Annual Report (ESEF) • Mar 2, 2023
Preview not available for this file type.
Download Source FileUntitled Årsrapport Årsrapport Sparebanken Møre Redaksjon: Sparebanken Møre Layout: Havnevik AS Foto: Stig Petter Driveklepp (forside, Maudekollen), Marius Beck Dahle, Tony Hall, Tone Molnes, Kristin Støylen, Einar Engdal. Illustrasjoner: Havnevik AS Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Innhold Innhold Leder Virksomheten Tilbakeblikk Hovedtall konsern Organisasjon og ledelsesstruktur Styret Konsernledelsen Datterselskap Eierstyring og selskapsledelse Redegjørelse og resultater Styrets årsberetning Resultat Balanse Egenkapitaloppstilling Kontantstrømoppstilling Noter Erklæring i henhold til verdipapir- handellovens § - Uavhengig revisors beretning Bærekraft og samfunnsansvar En pådriver for bærekraftig utvikling Interessentdialog og vesentlighetsanalyse Våre forpliktelser Strategiske mål Vesentlige temaer Rapportering iht. Aktivitets- og Redegjørelsesplikten Åpenhetsloven Vedlegg Revisors erklæring Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Sparebankmodellen står sterkt Leder Sparebankmodellen står sterkt Nok et uvanlig år er historie. Året hvor vi skulle tilnærme oss en ny normal etter pandemien, ble preget av det utenkelige – krig i Europa. Grunnleggende verdier som nær og trygg har fått en sterkere betydning for folk flest. Det verdensomspennen de virusutbruddet i med- førte mange ringvirkninger for både privatpersoner, næringslivsaktører, nasjoner og verdenssamfunn. Ved starten av ble de siste covidrestriksjonene opp - hevet og samfunnet forberedte seg på en mer normal hverdag. I stedet skjedde det utenkelige. Russland invaderte Ukraina og krig i Europa var et faktum. Konsekvensene for det ukrainske folket er ubeskrive- lige, og vi har blitt påmint hvor viktig det er med sam- arbeid og samhold. Ikke minst internasjonalt, men også i vårt eget lokalmiljø der vi har tatt godt imot og inkludert krigens ofre i samfunnet. Sammen er vi sterkere. Leder VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Sparebankmodellen står sterkt Leder Krigen har også fått ringvirkninger for store deler av verden. Varemangel, energikrise og prisstigning har preget hele Europa. Det siste året har det vært en mar - kant nedgang i norske husholdningers økonomi – en nedgang som er større enn under pandemien. Nesten alle husholdninger har fått merke at levekostnadene har økt gjennom . På tross av dette opplever vi at både privatpersoner og næringsliv har vilje og evne til å tilpasse seg nye forutsetninger. Engasjert, nær og handlekraftig Sparebankmodellen er år gammel og er basert på troen om at fellesskapet står sterkere enn enkelt- personer. Vi har et skjebnefellesskap med alle som bor og driver næringsvirksomhet her, og vårt langsiktige mål er å styrke framtidig verdiskaping i regionen. Samfunnsengasjementet vårt har vel aldri vært vikti - gere enn det er akkurat nå. En sentral del av bankens samfunnsoppdrag er å være finansieringskilde for privat personer og næringsliv. Samfunnsutviklingen er helt avhengig av et velfungerende næringsliv som evner å tenke nytt og tilpasse seg, og som skaper arbeidsplasser i både bygd og by. Næringsteft er et av våre bidrag for å stimulere til nærings utvikling i regionen. Det er et akselerator - program for gründere med nyskapende idéer, og ar- rangeres nå for . gang. Gjennom en rekke samlinger får deltagerne en unik kompetansereise innen alt fra kunde forståelse til bærekraftige forretningsmodeller, juss, pitch, merkevare med mer. Årets vinner av Næringsteft mottar million kroner, og blir kåret under vårt investorseminar Børs og Bacalao i mars. Gjennom arbeidet vårt med tildeling av midler til all - mennyttige formål, blir samfunnsansvaret vårt aktu- alisert. Tall fra Sparebankforeningen viser at landets sparebanker og sparebankstiftelser delte ut hele , milliarder kroner til samfunnsnyttige formål i . Dette gjør sparebanknæringen til en av Norges største private bidragsytere innen idrett, kul tur og frivillig het. De siste årene har Sparebanken Møre bidratt med godt over milliard kroner til små og store tiltak som har bidratt til å bevare og bygge Nordvestlandet. En viktig del av samfunnsansvaret vårt er å bidra til akti viteter og initiativ som kommer barn og unge til gode. Av enkelttildelinger i er vi spesielt glade og stolte for å ha bidratt til å realisere byggingen av Varde senteret ved sykehuset i Ålesund. Med senteret får fylket vårt et fullverdig krefttilbud. Vi ønsker heller ikke et samfunn hvor noen unge er utenfor og noen innenfor. Derfor er det veldig hygge - lig å kunne bidra til at Dale Oen Academy blir etablert i Ålesund. Dette er et alternativt skoleår for ungdom mellom og år, som har falt utenfor skolen, ønsker et modningssår før videregående, eller som forbered- else til arbeidslivet. På akademiet handler det om real forskning, teknologi og friluftsliv. Mellom og prosent av elevene fullfører Dale Oen Academy. prosent av disse går til videregåend eopplæring i skole, som lærlinger eller ut i jobber. Sunn bankdrift, dyk tige medarbeidere – og ikke minst det faktum at man ge har valgt Sparebanken Møre som sin bankforbin delse har gjort dette mulig. Uten kunder hadde vi ikke skapt resultater, og uten resul- tater hadde vi ikke hatt overskudd å dele ut. En tillitserklæring Banken har hatt god vekst og positiv utvikling gjen- nom . Mange nye kunder har vist oss tillit og ut - lånsveksten ble på , prosent. For personmarkedet , prosent og , prosent for næringslivs markedet. Dette vitner om et godt aktivitetsnivå i regionen. Samtidig vitner få konkurser og lave misligholds - tall om et tilpasningsdyktig næringsliv med sterke bedrifts kulturer, omstil lingsdyktige ansatte og frem - tidsrettede bedriftslede re. Jeg tar dette som en bekreftelse på at vi har en robust kundeportefølje og en sterk drivkraft for å skape verdier. Ikke minst bekrefter det styrken i bankens for - retningsmodell som bygger på nærhet og lokalkunn- skap, tett oppfølging og høy kompetanse. For oss i Sparebanken Møre har det alltid vært viktig å være gode sparringspartnere for kundene våre. Å kunne være diskusjonspartner for alt fra gründere, enkeltpersonforetak og hjørnesteinsbedrifter. Hver dag er vi i kontakt med et bredt spekter av virksom heter, noe som gir oss en unik bransjekompetanse som igjen kommer næringslivet til gode. Med etablering av Næringsbasen i , samlet vi en gjeng dyktige rådgivere med ulik spisskompetanse for å bistå små og mellomstore bedriftskunder med alt fra etablering til finansiering og forsikring. Dette har kundene våre satt stor pris på. I ble det etablert Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Sparebankmodellen står sterkt Leder nye AS i Møre og Romsdal. Hele prosent av disse valgte Sparebanken Møre som sin bank. Digitalisering og god rådgivning Konkurransen om bankkundene er tøffere enn noen gang, men konkurranse er bra. Vi må levere varene og til - føre verdi for å være kundenes første valg. De siste årene har det vært det man kan kalle et generasjons skifte i banken. I fikk vi nye medarbeidere og i løpet av de siste tre årene er tallet over . Vi kan trygt si at vi har investert i ressurser, og det gleder meg at vi stadig tiltrekker oss skarpe hoder som kan bidra i arbeidet med å ska pe gode opplevelser for kundene våre. For å være en attraktiv arbeidsgiver, både for eksis - terende og fremtidige medarbeidere, legger vi til rette for at hver enkelt medarbeider blir involvert, respektert og får mulighet til å påvirke og utvikle seg. Vi opplever et sterkt kollegialt fellesskap som vi skal ta godt vare på. Det er selve kjernen i Team Møre. I Norge har vi en godt utviklet digital infrastruktur, og be - folkningen har en svært høy digital kompetanse. Denne digitale kompetanse har gjort at vi har tatt i bruk løsnin - ger få andre land har vært i stand til. Bank- og finans- sektoren er blant de mest digitaliserte næringene, og sparebankene ligger helt i tet når det gjelder den tekno - logiske utviklingen. Digitaliseringen fort setter i høy fart. I har vi lansert en rekke nye selvbetjente tjenes - ter, spesielt har det vært gjort et godt stykke arbeid innenfor finansieringsområdet for personkunde- markedet. Et annet spennende prosjekt er det vi kaller for familiebanken. Første leveranse her er en løsning som gjør det mulig å etablere sparekonto for barna sine på en-to-tre, rett fra mobilen. Samtidig er det viktig å legge til rette og synli ggjøre bankens tjenestetilbud for ikke-digitale kunder. Ifølge en undersøkelse fra Kompetanse Norge er det av de over år som ikke bruker internett, og som har svake digitale ferdigheter. Nå skal en ny bransjenorm tydeliggjøre hvordan bankene skal møte de ikke-digitale kundene. Å lytte er å lære Gjennom vår tette dialog med kundene får vi god kunde innsikt. I tillegg er undersø kelser utført av ek - sterne aktører viktige kilder til innsikt. I april ble kunde senteret til Sparebanken Møre kåret til Nor - ges beste i kategorien bank, for imponerende fjerde år på rad. EPSI sin undersøkelse viste også at Spare - banken Møre havnet i øverste sjikt i sin årlige måling av kunde tilfredshet blant norske bankkunder, og fikk høyest score av alle på spørsmål relatert til bære kraft og samfunnsansvar for andre år på rad. Slike resultat gjør oss både stolte og glade, og bekref - ter at vi er en relevant og attraktiv bankpartner. Like fullt er vi takknemlige for alle konstruktive innspill som kan bidra til å løfte oss ytter ligere. Vi setter aldri utviklingsarbeidet vårt på pause. Alle må bidra til grønn omstilling Norge har som mål å redusere klimagassutslipp med - prosent innen sammenlignet med - nivå, og finansnæringen har en sentral rolle i dette ar beidet. Det er liten tvil om at dette vil kreve en betyde lig innsats fra oss alle. At alle bidrar, er viktig for oss når det gjelder bankens innsats for å bidra til et mer bærekraftig samfunn. I gjorde vi flere grep som kan bidra til å aksele- rere omstillingstakten. I februar fulgte vi opp med lansering av en bærekraftportal for bedrifter. I portalen finner de skreddersydd informasjon sortert etter bransje, og med den nye portalen ønsker vi å bidra til at bærekraftsarbeidet blir enklere og mer mål - rettet for bedriftene. I desember bekreftet Stiftelsen Miljøfyrtårn at Sparebankens Møres hovedkontor har fått godkjent Miljøfyrtårnsertifisering. Vi har et uttalt mål om å være en pådriver for bære- kraftig utvikling av regionen vår, og som bank kan vi tilrettelegge for at midler og muligheter møtes. Det er et ansvar vi tar på største alvor. Vi ruster oss for fremtiden Organisasjonen er verktøyet og folkene er suksess- faktoren og kraften i organisasjonen. For å ruste oss for videre vekst og utvikling har vi gjennom strategi- arbeidet vurdert og evaluert organisasjonen. Dette endte i en omorganisering som har som mål å bygge en enda mer effektiv organisasjon som er fremtids - rettet, markedsdrevet og utviklingsorientert. Den nye organiseringen vil tre i kraft fra . februar . Med god likviditet, soliditet og ny organisasjon er vi klar for å fortsette den år lange historien. Vår sterke regionale tilknytning gir oss fortrinn som vi skal dyrke, mens sparebankmodellen skaper mulig heter som vi skal gripe. Dette gjør meg trygg på at også de neste kapitlene i Sparebanken Møres historie skal fylles med godt innhold og at vi skal fortsette å være en pådriver for skaperglede både i og årene som kommer. TROND LARS NYDAL ADM. DIREKTØR VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Sparebankmodellen står sterkt Leder Sparebanken Møre Årsrapport 2022 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Virksomheten Sparebanken Møre Årsrapport 2022 – Tilbakeblikk Virksomheten – Tilbakeblikk Resultat mill. NOK Antall årsverk Nye ansatte Ren kjernekapital , % Egenkapital- avkastning ,% Vekst i eiendoms- megling (TNOK) Miljøfyrtårn - sertifisert Sparebanken Møre ble Miljøfyrtårnsertifisert etter hovedkontormodellen med de nye bank- og finanskriteriene. + % VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre Årsrapport 2022 – Tilbakeblikk Virksomheten – Tilbakeblikk Kundetilfredshet Svært fornøyde bedriftskunder og personkunder. Sparebanken Møre leverer et sterkt resultat, langt over bransjestandarden både sammenlagt og på viktige individuelle parametre. ESG risk rating: Low , Sustainalytics ESG Risk Rating report Rekordmange nye kunder Innskuddsvekst: , %Utlånsvekst: , % For fjerde året på rad! Kundeservice best i test Norges beste kundesenter i kategorien bank for fjerde år på rad. Kundeserviceprisen deles ut av SeeYou. PrivatNæringsliv SBM , Snitt , SBM , Snitt , Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Hovedtall konsern Virksomheten Resultat Mill. kroner % Mill. kroner % Mill. kroner % Mill. kroner % Mill. kroner % Netto renteinntekter 1 517 1,78 1 266 1,57 1 227 1,57 1 314 1,79 1 179 1,70 Netto provisjons- og andre driftsinntekter 246 0,29 218 0,27 206 0,27 219 0,30 207 0,30 Netto avkastning på finansielle instrumenter -7 -0,01 43 0,05 74 0,09 74 0,10 41 0,06 Sum inntekter 1 756 2,06 1 527 1,89 1 507 1,93 1 607 2,19 1 427 2,06 Sum driftskostnader 747 0,87 645 0,80 624 0,80 646 0,88 607 0,87 Resultat før tap 1 009 1,19 882 1,09 883 1,13 961 1,31 820 1,19 Tap på utlån, garantier m.v -4 0,00 49 0,06 149 0,19 50 0,07 16 0,02 Resultat før skatt 1 013 1,19 833 1,03 734 0,94 911 1,24 804 1,17 Skattekostnad 236 0,28 191 0,24 167 0,21 200 0,27 199 0,28 Resultat for regnskapsåret 777 0,91 642 0,79 567 0,73 711 0,97 605 0,89 Balanse (Mill. kroner) .. .. .. .. .. Forvaltningskapital 89 501 82 797 79 486 74 875 71 040 Gjennomsnittlig forvaltningskapital 85 436 80 941 78 450 73 496 69 373 Utlån til kunder 76 078 69 925 66 850 64 029 60 346 Brutto utlån til personkunder 50 818 47 557 45 592 43 847 41 917 Brutto utlån til næringsliv og offentlig sektor 25 575 22 697 21 534 20 441 18 616 Innskudd fra kunder 43 881 41 853 39 023 36 803 34 414 Innskudd fra personkunder 26 344 24 667 23 366 21 685 20 624 Innskudd fra næringsliv og offentlig sektor 17 537 17 186 15 657 15 118 13 790 Utlånsvekst i % 3) 8,8 4,6 4,4 6,1 6,1 Innskuddsvekst i % 3) 4,8 7,3 6,0 6,9 4,9 Hovedtall konsern VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Hovedtall konsern Virksomheten Nøkkeltall Egenkapitalavkastning 1) 3) 10,9 9,5 8,6 11,7 10,6 Kostnader i prosent av inntekter 3) 42,5 42,2 41,4 40,2 42,5 Tap i % av utlån og garantier 1.1. 3) -0,01 0,07 0,23 0,08 0,03 Brutto kredittforringede engasjement i % av utlån/garantiforpliktelser 1,44 1,52 1,53 1,48 0,62 Netto kredittforringede engasjement i % av utlån/garantiforpliktelser 1,19 1,16 1,22 1,12 0,42 Innskuddsdekning i % 3) 57,4 59,6 58,1 57,2 57,0 Likviditetsindikator (Liquidity Coverage Ratio - LCR) 185 122 138 165 158 NSFR (Net Stable Funding Ratio) 123 Ansvarlig kapital i % 22,1 20,9 20,8 21,7 19,6 Kjernekapital (T1) i % 19,7 18,9 18,7 19,5 17,6 Ren kjernekapital (CET1) i % 17,9 17,2 17,0 17,7 16,0 Uvektet kjernekapitalandel (Leverage Ratio, LR) 7,6 7,7 7,7 8,1 8,1 Årsverk 374 364 346 357 361 Egenkapitalbevis: Resultat per egenkapitalbevis (konsern) (kroner) 2) 7,50 31,10 27,10 34,50 29,60 Resultat per egenkapitalbevis (morbank) (kroner) 2) 8,48 30,98 26,83 32,00 28,35 Utbytte per egenkapitalbevis (kroner) 4) 4,00 16,00 13,50 14,00 15,50 Egenkapitalbevisbrøken i % 1.1. (morbank) 49,7 49,7 49,6 49,6 49,6 Kurs på Oslo Børs 84,41 444 296 317 283 Bokført egenkapital pr EKB 3) (konsern, inkl. avsatt utbytte) 74,8 350 332 320 303 Pris/Bokført verdi (P/B) (konsern) 3) 1,13 1,27 0,89 0,99 0,93 1) Beregnet med utgangspunkt i andel av resultatet som tilfaller egenkapitaleierne. 2) Beregnet med utgangspunkt i egenkapitalbeviseiernes andel (49,7 %) av årets resultat som tilfaller egenkapitaleierne. 3) Definert som alternativt resultatmål (APM), se www.sbm.no/IR 4) EKB ble splittet 1:5 i april 2022. Omarbeidet utbytte pr EKB for 2021 vil dermed være kr 3,20 Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Organisasjon og ledelsesstruktur Virksomheten Organisasjon og ledelsesstruktur Sparebanken Møres generalforsamling er bankens øverste organ. Hovedoppgavene til generalforsamlingen er å fastsette resultatregnskapet og balansen, og velge et styre på 8 medlemmer. Generalforsamlingen har medlemmer med vara - medlemmer. Den er sammensatt av fire grupperinger med følgende fordeling: • medlemmer og varamedlemmer velges av og blant bankens kunder • medlemmer og varamedlemmer velges av eierne av egenkapitalbevis • medlemmer og varamedlemmer velges av og blant de ansatte • medlemmer og varamedlemmer, velges av generalforsamlingen til å representere samfunnsfunksjonen Styret i Sparebanken Møre består av medlemmer, med varamedlemmer. To av medlemmene er valgt blant de ansatte. Se organisasjonskart på neste side. Konsernledelsen pr. . desember består av medlemmer; administrerende direktør, leder divisjon Personmarked, leder divi sjon Næringslivsmarked og seksjonsledere. Leder for seksjon Kapitalforvaltning er ikke medlem av konsernledelsen, men rapporterer direkte til administrerende direktør på lik linje med øvrige seksjons- og divisjonsledere. Divisjon Personmarked består av avdelingskon- tor på Nordvestlandet. Kontorene ledes av bank sjefer som rapporterer til divisjonslederen. Divisjon Næringslivsmarked består av avdelingene Næringsliv Sunnmøre, Næringsliv Romsdal og Nord- møre og Næringsliv Søre Sunnmøre. Nærings - liv Sunnmøre er igjen organisert i bransjegrupper ( marin, offshore & supply, industri, eiendom, handel & tjeneste yting). Lederne for disse enhetene rapporterer til divisjonslederen. VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Organisasjon og ledelsesstruktur Virksomheten Generalforsamling Jan Kåre Aurdal (leder) Adm. direktør Trond Lars Nydal Ekstern revisjon KPMG Valgkomitéen Mette Brit Bjordal (leder) Intern revisjon EY Revisjonsutvalg Jill Aasen Kåre Øyvind Vassdal Signy Starheim Risikoutvalg Kåre Øyvind Vassdal Jill Aasen Signy Starheim Godtgjørelsesutvalg Leif-Arne Langøy Henrik Grung Therese Monsås Langset Bjørn Følstad EKB-eiere , % Kunder , % Samfunnsutbytte , % Ansatte % Styret Leif-Arne Langøy (styreleder), Henrik Grung (styrets nestleder) Jill Aasen, Kåre Øyvind Vassdal, Therese Monsås Langset, Signy Starheim, Marie Rekdal Hide, Bjørn Følstad Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Organisasjon og ledelsesstruktur Virksomheten Administrerende direktør Trond Lars Nydal Kommunikasjon og Konsernstøtte Tone Skotheim Gjerdsbakk (fram til .) Risikostyring og Compliance Erik Røkke Divisjon Personmarked Elisabeth Blomvik Økonomi og Finans John Arne Winsnes Organisasjonsutvikling Kjetil Hauge Divisjon Næringslivsmarked Terje Krøvel Kapitalforvaltning Trond Moldskred Kundeopplevelse Arild Sulebakk Forretningsstøtte Ove Skjeret VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Organisasjon og ledelsesstruktur Virksomheten Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Styret Virksomheten Styret Leif-Arne Langøy Styreleder | EKB: Leif-Arne Langøy () er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen. Han er bosatt i Brattvåg i Ålesund kommune og er i dag eier og daglig leder i Lapas AS. I perioden - var Langøy konsernsjef i Aker ASA, og i - var han også styreleder i selskapet. Tidligere har Langøy blant annet. vært konsernsjef i Aker Yards ASA og Aker Brattvaag. Han har hatt og har en rekke styreverv, blant annet er han styreleder i Aker Solutions ASA og nestleder i TRG AS. Langøy ble valgt som styreleder i Sparebanken Møre i . Han var også styreleder i banken i perioden fra til . Langøy har deltatt på av styremøter i . Henrik Grung Nestleder | EKB: Henrik Grung () er partner og advokat i advokat- firmaet KVALE. Grung arbeider med eierstyring og sel - skapsledelse, bedriftsstrategi og industriell utvikling med hovedvekt på virksomheter som i ulike faser er knyttet til oppkjøp, fusjoner, fisjoner, og allianser. Grung er spesiali - sert innenfor selskapsrett, kommersielle forhandlinger og kontrakter og jobber mot ulike sektorer, herunder industri, finans, fiskeri og fast eiendom. Han er utdannet cand. jur. ved Universitetet i Bergen. Grung har vært styremedlem i Sparebanken Møre siden . Han ledet frem til Risiko utvalget og i en periode også Revisjonsutvalget i Sparebanken Møre og er nå også i Godgjørelsesutvalget for banken. Han har deltatt på av styremøter i . Bjørn Følstad, Jill Aasen, Henrik Grung, Leif-Arne Langøy, Therese Monsås Langset, Marie Rekdal Hide, Kåre Øyvind Vassdal, Signy Starheim VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Styret Virksomheten Therese Monsås Langset Styremedlem | EKB: Therese Monsås Langset () er Chief Our People og Operational Excellence (CPOO) i Axess Group. Langset jobber med strategi og organisasjonsutvikling i Axess AS, og har styreerfaring fra blant annet Axess, Reser AS og iKuben. Hun er utdannet sivilingeniør i Produktutvikling og produksjon, og har videreutdanning innen vedlikeholds- og risikostyring. Langset er bosatt i Molde kommune. Hun har vært styremedlem i Sparebanken Møre siden april og deltatt på av styremøter i . Marie Rekdal Hide Styremedlem | EKB: Marie Rekdal Hide () er ansatt i Sparebanken Møre som autorisert finansiell rådgiver for Næringsliv Sunnmøre, avd. Handel og Tjenesteytende. Represen - tant i styret siden mars . Har en Master of Busi- ness Administration fra Edinburgh Business School. Ansatt i Sparebanken Møre siden , og har er - faring fra personmarkedet og næringslivsmarkedet. Hun er bosatt i Sula kommune. Hide har deltatt på av styremøter i . Bjørn Følstad Styremedlem | EKB: Bjørn Følstad () er ansatt i Sparebanken Møre som autorisert finansiell rådgiver for personmarked i Molde. Han har utdanning innen fagområder i bank og har eksamen fra Handelshøyskolen BI, Bank og Finans . Følstad har vært ansatt i Sparebanken Møre siden , og har lang erfaring fra personmarkedet. Han er tillitsvalgt og verneombud. Følstad har vært styremedlem i Sparebanken Møre siden og er bosatt i Molde kommune. Han har deltatt på av styremøter i . Antall egenkapitalbevis i Sparebanken Møre per 31.12.22, inklusive egenkapitalbevis tilhørende nærmeste familie og selskaper der vedkommende har bestemmende innflytelse (jf. regnskapsloven § 7-26). Signy Starheim Styremedlem | EKB: Signy Starheim () er HR- og økonomisjef i H.I. Giørtz Sønner AS. Hun har utdannelse i økonomi og administra - sjon fra Høgskolen i Molde, merkantil tysk og internasjo- nal handel fra Østfold Distriktshøyskole, med etterutdan- nelse i økonomiske fag. Hun har tidligere vært ansatt i Scanvest Ring Data, Siemens og Tafjord Kraft. Starheim ble valgt som . varamedlem til styret i Sparebanken Møre i , og som styremedlem i . Hun har også andre styreverv innen eiendom, investeringsselskap, start-up- selskap og leverandørindustri. Starheim er bosatt i Åle - sund kommune. Hun har deltatt på av styremøter i . Kåre Øyvind Vassdal Styremedlem | EKB: Kåre Øyvind Vassdal () er konsernsjef i Brunvoll. Han har tidligere erfaring som CFO i samme konsern, og har også hatt ulike stillinger i Vard Group. Vassdal er ut - dannet sivi l økonom fra Handelshøyskolen BI Sandvika og har i tillegg en Master of Tech nology Management på NTNU/Cambridge. Han har styreerfaring fra Vard Promar SA og sitter i styret i en rekke selskaper i Brun - voll konsernet. Vassdal er bosatt i Aukra kommune. Han har deltatt på av styre møter i . Jill Aasen Styremedlem | EKB: Jill Aasen () er Finance Manager i Jets Vacuum AS. Hun er utdannet revisor fra Høgskolen i Molde, og har tidligere jobbet som CFO/økonomisjef i Havila AS, revisor i BDO i Ulsteinvik og som controller i Tussa Kraft AS. Aasen har styreerfaring fra Havila Shipping ASA , er styremedlem i Ervik & Sævik AS, og har flere frivillige verv innen idrett og kultur. Hun har vært varamedlem i styret i Sparebanken Møre siden , og styremedlem fra . Aasen er bosatt i Herøy kommune. Hun har deltatt på av styremøter i . Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Konsernledelsen Virksomheten Konsernledelsen Trond Lars Nydal Født: | EKB: Administrerende direktør fra april . Tidligere leder for divisjon Personmarked. Ansatt i Sparebanken Møre i . Han har hatt flere ledende stillinger i banken, som blant annet regionbanksjef og personalsjef. Nydal har vært medlem av bankens ledergruppe siden . Siviløkonom fra NHH. John Arne Winsnes Født: | EKB: CFO fra november . Tidligere erfaring som CFO i Olympic Subsea ASA og adm. banksjef i Sparebank Søre Sunnmøre. Før dette hadde han ledende roller i Aker Yards ASA, ABB Financial Services og GE Capital. Ut - danning: Siviløkonom fra Universite- tet Mannheim i Tyskland (). Elisabeth Blomvik Født: | EKB: Leder divisjon Personmarked fra ... Tidligere erfaring fra Nordea (-). Her hadde hun flere lederstillinger, sist som avde - lingssjef for Nordea Ålesund. Mas- ter i ledelse fra BI Oslo, og har vært både deltaker og mentor i ulike leder- utviklingsprogram. Terje Krøvel Født: | EKB: Leder divisjon Næringslivsmarked fra ... Tidligere banksjef Næ - ringsliv Sunnmøre. Ansatt i Spare- banken Møre i . Har hatt ledende stillinger innenfor ulike bransjegrup - per i banken, har vært regionbanksjef Næringsliv for Ålesund og Sula regi - on. Økonomi og administrasjon ved M&R Distriktshøyskole (). VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Konsernledelsen Virksomheten Kjetil Hauge Født: | EKB: Leder seksjon Organisasjonsutvik- ling fra ... Ansatt i Spare- banken Møre i . Har hatt ulike ledende stillinger i banken, blant annet regionbanksjef, seksjonsleder Informasjon og Compliance, banksjef Møreskolen og daglig leder i Møre Boligkreditt AS. Siviløkonom fra NHH (). Ove Skjeret Født: | EKB: Leder seksjon Forretningsstøtte fra oktober . Tidligere markedssjef og leder for strategisk markedsføring, og siden har han vært leder for avdelingen Digitale kundeflater. An - satt i Sparebanken Møre i perioden - og fra . Utdanning: Siviløkonom fra NHH (). Han har også en Executive Master of Techno - logy Management fra NTNU, NHH og University of Cambridge (). Erik Røkke Født: | EKB: Leder seksjon Risikostyring og Compliance fra ... Tidlige - re leder seksjon Kreditt og Juridisk. Ansatt i Sparebanken Møre i . Jobbet tidligere som revisor i PWC (-) og som banksjef i Ør - skog Sparebank (-). Sivilø- konom fra NHH () og statsauto- risert revisor. Arild Robert Sulebakk Født: | EKB: Leder seksjon Kundeopplevelse fra ... Ansatt i Sparebanken Møre i . Har tidligere vært leder for Møre Finans AS, regionbanksjef for indre region og leder for NL-stab. Jobbet tidligere i PAB Consulting og Norsk Hydro. Elektroingeniør fra Møre og Romsdal Ingeniørhøgskole () og Bedriftsøkonom fra BI (). Antall egenkapitalbevis i Sparebanken Møre per 31.12.22, inklusive egenkapitalbevis tilhørende nærmeste familie og selskaper der vedkommende har bestemmende innflytelse (jf. regnskapsloven § 7-26). Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Datterselskap Virksomheten Datterselskap Konsernet Sparebanken Møre er sammensatt av morbanken og fire heleide datterselskaper. Dette er Møre Boligkreditt AS, Møre Eiendomsmegling AS, Sparebankeiendom AS og Storgata 41-45 Molde AS. De to sistnevnte er eiendomsselskap som eier og driver bankens egne forretningseiendommer. VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Datterselskap Virksomheten Møre Boligkreditt AS – et heleid datterselskap av Sparebanken Møre. Selskapet har som formål å erverve lån med pant i bolig fra Sparebanken Møre og finan- siere disse gjennom utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett (OMF premium). OMF er blant de mest omsatte private obligasjonene på Oslo Børs, og regnes for å være et av de sikreste verdipapirene i det norske markedet, etter statsobligasjoner. Møre Bolig- kreditt AS er Sparebanken Møres viktigste kilde til langsiktig markedsfinansiering, og har utestående OMF både i norske kroner og i euro. OMF utstedt av Møre Boligkreditt AS er notert på regulert handelsplass. Daglig leder er Ole Andre Kjerstad. Nøkkeltall - tall i NOK mill. Møre Eiendomsmegling AS Selskapet ble etablert i 1992 og kjøpt av Sparebanken Møre i 2005. Møre Eiendomsmegling AS benytter Møremegling som markedsføringsnavn. Selskapet tilbyr meglertjenester innen kjøp og salg av bolig, fritidseiendom, prosjektmegling og næringsmegling. De er blant de største og mest erfarne meglermiljøene i Møre og Romsdal med ansatte og kontor i Ålesund, Ulsteinvik og Molde. Selskapet omsatte eiendommer i . Daglig leder er Bendik Tangen. Nøkkeltall - tall i NOK mill. , Netto utlån Omsetning , Netto renteinntekter Egenkapital Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapir (OMF) , Resultat etter skatt Resultat etter skatt Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse Virksomheten Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse Sparebanken Møre gir i det følgende en redegjørelse for foretakets prinsipp og praksis for eierstyring og selskapsledelse i henhold til regnskapslovens § 3-3b og Oslo Børs regelbok II punkt 4.4. 1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse Sparebanken Møre følger Norsk anbefaling for eier- styring og selskapsledelse av . oktober («An- befalingen») så langt den passer for sparebanker som har utstedt egenkapitalbevis. Anbefalingen er tilgjen- gelig på www.nues.no. Anbefalingen henvender seg i første rekke mot selska - per med aksjer notert på regulerte markeder i Norge. Den gjelder også, så langt den passer, for spareban - ker med noterte egenkapitalbevis. Finansforetakslo- ven inneholder bestem melser som gjelder for spare- banker som har utstedt egenkapitalbevis som i noen tilfeller avviker fra bestemmelser i allmennaksjeloven. Dette medfører at Anbefalingen på enkelte punkt ikke passer fullt ut. Det er under redegjort for hvordan Sparebanken Møre har innrettet seg etter hvert punkt i Anbefalingen. Der anbefalingen ikke er fulgt, gis det en begrunnelse for det. Det er likevel ingen vesentlige avvik mellom Anbe- falingen og hvordan denne etterleves i Sparebanken Møre. Banken har i også fulgt det Europeiske bank- tilsynets Guidelines on Internal Governance GL / så langt de passer for norske sparebanker. Retningslinjene er tilgjengelig på www.eba.europa.eu. Det redegjøres i det videre ikke for etterlevelsen av GL /. Avvik fra Anbefalingen: Ingen 2. Virksomhet Sparebanken Møre ble dannet . april ved en sammenslutning av en rekke banker i Møre og Roms - dal. Senere har flere banker i Møre og Romsdal slut- tet seg til Sparebanken Møre. Bankvirksomheten i de sammen sluttede sparebankene kan spores tilbake til . Sparebanken Møres vedtekter angir tydelig den virk- somhet som skal drives. Sparebanken Møre sitt for - mål er å utføre forretninger og tjenester som det er vanlig el ler naturlig at sparebanker utfører, og som er innenfor rammen av den lovgivning som til enhver tid gjelder, og de til enhver tid gitte konsesjoner. Spare- banken Møre kan herunder yte investeringstjenester og til knyttede tjenester i samsvar med bestemmel - sene i verdipapir handelloven. Vedtektene finnes i sin helhet på Sparebanken Møres internettside. Konsernet er totalleverandør av finansielle tjenester innen områdene finansiering, innskudd og plasserin- ger, betalingsformidling, økonomisk rådgivning, for- muesforvaltning, forsikringsformidling og eiendoms- megling. Styret i Sparebanken Møre sørger for at det årlig gjen- nomføres en omfattende strategiprosess som define- rer konsernets mål, strategier og risikoprofil. Gjelden- de strategiske plan, «Møre », ble vedtatt av styret i desember . Her er det definert fem strategiske satsingsområder, hvorav ett er at Sparebanken Møre skal være en pådriver for bærekraftig utvikling. Styret har videre vedtatt et sett av ulike strategier og styringsdokumenter som skal danne basis for god og effektiv intern risikostyring. Dokumentene bygger på risikoek sponering, samt retningslinjer for overordnet styring og kontroll av de risikoområdene som Spare - banken Møre er eksponert for. ESG-faktorer er innar- VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse Virksomheten beidet i do kumentene for å sikre at hensynet til bære- kraft knyttes tett opp mot bankens virksomhet og verdiskaping. Styret har vedtatt en overordnet bærekraftstrategi for Sparebanken Møre som skal ligge til grunn for både strategiske beslutninger og løpende operativt arbeid. Konsernet støtter videre opp om initiativer og prinsip - per som innebærer forpliktelser til å tilpasse forret- ningsstrategien til FNs bærekraftsmål og Pari savtalen. Det vises til eget kapittel i årsrapporten for ytterligere redegjørelse for Sparebanken Møres utø velse av sam - funnsansvar. Mål og strategier er innenfor rammen av virksomhets- bestemmelsen i Sparebanken Møres vedtekter. Styret i Sparebanken Møre har vedtatt retningslin - jer for likestilling, mangfold og ikke-diskriminering. Retningslinjene gjelder for alle ansatte, og skal leg - ge til rette for at banken arbeider aktivt for likestilling, mangfold og ikke-diskriminering i egen virksomhet og overfor kunder, leverandører og samarbeidspartnere. Sparebanken Møre har blant annet en ambisjon om at det skal være minst prosent av hvert kjønn på alle nivå i banken. I årsrapporten er det inntatt en egen re - degjørelse som inneholder opplysninger om retnings- linjene for likestilling, mangfold og ikke-diskrimine- ring, tilstanden for kjønnslikestilling og arbeidet for likestilling og mot diskriminering. Styrets sammensetning oppfyller allmennaksje lovens krav om representasjon av begge kjønn i styret. I Spare banken Møres styre er hvert kjønn representert med prosent. Det er fastsatt i vedtektene at styret skal være allsidig sammensatt. Nærmere opplysninger om styrets sammensetning fremgår av punkt under. Sparebanken Møre skal opprettholde sin posisjon som førstevalget på Nordvestlandet for personkun- der, samt små og mellomstore bedrifter. Sparebanken Møre skal også være en attraktiv partner for større be- drifter og offentlig sektor. Det skal arbeides for en sunn finansiell struktur og so liditet, samt god lønnsomhet. De økonomiske måltallene er gjengitt i Sparebanken Møres årsrapport, samt i Sparebanken Møres Pilar -dokument som er tilgjengelig på bankens internett- side. Gjennom året får markedet og andre interessen- ter informasjon om de strategiske målsettingene og utvikling i forhold til disse gjennom børsmeldinger og regnskapspresentasjoner. Avvik fra Anbefalingen: Ingen 3. Selskapskapital og utbytte Sparebanken Møres kapital er sammensatt ut fra flere hensyn. De viktigste er konsernets størrelse, virksom- het og risiko, det internasjonalt rettede næringslivet i Møre og Romsdal, et stabilt marked for langsiktig finan- siering ved behov og mål i langsiktig strategisk plan. Gjennom en årlig prosess for evaluering av styring og kontroll, herunder kapitalbehovsvurderinger, har sty- ret fokus på at kapitalen er tilpasset mål, strategier, risikoprofil og regulatoriske krav. Kapitalsituasjonen følges kontinuerlig i året gjennom interne beregninger og rapporteringer. Sparebanken Møre har et langsiktig mål for ren kjer - nekapital (CET) som skal utgjøre summen av Pilar -kravet, Pilar -kravet og kapitalkravsmarginen. Kapitaldekningen ligger ved utgangen av over de regulatoriske og interne minimumskravene til kapi- tal. Ansvarlig kapital utgjør , prosent, kjernekapital , prosent og ren kjernekapital , prosent. Sparebanken Møres utbyttepolitikk er offentliggjort, og gjort tilgjengelig på Sparebanken Møres internett- sider. Utbyttepolitikken er som følger: ”Sparebanken Møre har som målsetting å oppnå øko- nomiske resultater som gir god og stabil avkastning på bankens egenkapital. Resultatene skal sikre eierne av egenkapitalen en konkurransedyktig langsiktig av- kastning i form av utbytte og verdistigning på egen- kapitalen. Utbytte består av kontantutbytte til egenkapitalbe- viseierne og samfunnsutbytte. Andelen av overskud- det som avsettes til utbytte tilpasses bankens solidi- tet. Om ikke soliditeten tilsier noe annet, tas det sikte på at om lag prosent av årets overskudd samlet sett kan utdeles som utbytte. Sparebanken Møres resultatdisponering skal påse at alle egenkapitaleierne sikres likebehandling.” Sparebanken Møres ordinære generalforsamling ved - tok i møte . mars en splitt av foretakets egen- kapitalbevis der gammelt egenkapitalbevis gir nye egenkapitalbevis. Ex dato ble satt til . april . Sparebanken Møres vedtekter § - . ledd ble vedtatt endret i tråd med ovenstående. Styret kan få fullmakt fra generalforsamlingen til å foreta kapitalforhøyelser til nærmere definerte formål. Styret ble på generalforsamlingen den . mars gitt fullmakt til å øke eierandelskapitalen med inntil Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse Virksomheten kroner dersom den finansielle situasjonen skulle tilsi det. Fullmakten gjelder frem til ordinær ge- neralforsamling i , men likevel ikke lenger enn . mars . Pr. årsskiftet er fullmakten ikke benyttet da det ikke har vært behov for det. Styret kan videre få fullmakt fra generalforsamlingen til kjøp av egne egenkapitalbevis innenfor lovens ram- mer. Styret ble på generalforsamlingen den . mars gitt fullmakt til å erverve/etablere pant i egne egenkapitalbevis med inntil , mill. kroner. Fullmak - ten gjelder til ordinær generalforsamling i , og er godkjent av Finanstilsynet. Avvik fra Anbefalingen: Ingen 4. Likebehandling av egenkapitalbeviseiere Alle egenkapitalbeviseierne likebehandles og har sam- me mulighet for innflytelse. Alle egenkapitalbevis har lik stemmerett. Ved forhøyelse av eierandelskapitalen skal eksis- terende egenkapitalbeviseiere ha fortrinnsrett med mindre særskilte forholder tilsier at dette fravikes. Slik fravikelse vil i så fall bli begrunnet, og begrunnelsen skal offentliggjøres i børsmelding i forbindelse med kapitalforhøyelsen. Styret ble på generalforsamlingen den . mars gitt fullmakt til å øke eierandelskapitalen med inntil kroner dersom den finansielle situasjonen skulle tilsi det. Fullmakten gjelder frem til ordinær ge- neral forsamling i , men likevel ikke lenger enn . mars . Pr. årsskiftet er fullmakten ikke benyttet da det ikke har vært behov for det. Fullmakten inne - holder bestemmelse om at egen kapitalbeviseiernes fortrinnsrett kan fravikes. Dersom det blir aktuelt å benytte fullmakten må det likevel, på det aktuelle tidspunkt, foreligge særskilt grunn for å fravike for - trinnsretten Begrunnelsen skal offentliggjøres i børs- melding i forbindelse med kapitalforhøyelsen. Sparebanken Møres transaksjoner i egne egenkapital- bevis foretas på børs. Tilbakekjøp av egne egenkapi- talbevis gjøres til gjeldende kurs i markedet. For å sikre egenkapitalbeviseierne økt innflytelse ved beslutninger som gjelder eierandelskapitalen, er det inntatt bestemmelser i vedtektene om at nærmere an- gitte saker av betydning for eierandelskapitalen ikke kan vedtas av generalforsamlingen med mindre det også oppnås / flertall av stemmene avgitt av ge- neralforsamlingens medlemmer valgt av egen kapital- beviseierne. En angivelse av hvilke saker dette gjelder for er angitt i vedtektene som finnes på Sparebanken Møres internettside. Avvik fra Anbefalingen: Ingen 5. Fri omsettelighet Sparebanken Møres egenkapitalbevis er notert på Oslo Børs med ticker MORG, og er fritt omsettelige. Vedtektene inneholder ingen begrensninger på om- setteligheten. Ved erverv av kvalifiserte eierandeler i finansfore- tak (% eller mer av kapitalen) gjelder det særskil - te regler om tillatelse fra Finanstilsynet. Jf. finansfore- takslovens kap. . Avvik fra Anbefalingen: Ingen, med unntak av de sær- regler som følger av finansforetaksloven om erverv av kvalifiserte eierandeler. 6. Generalforsamling Egenkapitalen i sparebanker som har utstedt egenka- pitalbevis består av eierandelskapital, grunnfondska- pital og opptjent egenkapital. Grunnfondskapitalen er selveiende kapital. Det gjelder derfor andre krav til blant annet sammensetningen av generalforsam- lingen enn det som gjelder for allmennaksjeselskap. Kravene er fastsatt i finansforetakslovens kap. . Spa- rebanken Møre etterlever de lovpålagte kravene. An- befalingen punkt passer derfor ikke fullt ut for spa- rebanker. Sparebankens øverste organ er generalforsamlingen. Ved sammensetning av generalforsamlingen skal det legges vekt på at de valgte medlemmene samlet av - speiler finansforetakets kundestruktur og andre in- teressegrupper, samt samfunnsfunksjonen, jf. finans- foretaksloven § - (). Egenkapitalbeviseiernes representasjonsrett er regulert av finansforetaklovens § -. Gene ralforsamlingen i Sparebanken Møre har medlem mer med varamedlemmer, hvorav med - lemmer og varamedlemmer velges av eierne av egenkapital bevis, medlemmer og varamedlem - mer velges av og blant bankens kunder, medlem- mer og vara medlemmer velges av og blant de an- satte og med lemmer og varamedlemmer velges av generalfor samlingen til å representere samfunnsfunk - sjonen. VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse Virksomheten Kravene til sammensetning følger av Sparebanken Møres vedtekter. Oversikt over de valgte medlem mene er tilgjengelig på Sparebanken Møres internettside. Generalforsamlingens medlemmer er personlig valgt, og kan ikke møte ved fullmektig. Det er valgt varamed- lemmer som møter ved fravær. Innkalling og saksdokument til generalforsamlingens møter gjøres tilgjengelig på Sparebanken Møres inter- nettsider senest dager før møtet. I tillegg offentlig- gjøres innkalling og saksdokumenter på Oslo Børs, og innkalling sendes via post. Et medlem i generalforsam- lingen, eller andre som etter loven skal motta slike do- kument, kan likevel kreve å få dokumentene tilsendt. Saksdokumentene skal være utførlige og presise nok til at generalforsamlingens medlemmer kan ta stilling til de saker som skal behandles. Styrets leder, administrerende direktør og revisor plikter å møte i general forsamlingen. Det er inntatt be - stemmelse i styreinstruksen om at styremedlemmer bør møte i generalforsamlingen. Medlemmene av valg - komiteen er medlemmer av generalforsamlingen, og møter på generalforsamlingens møter. Generalforsamlingen velger leder og nestleder blant medlemmene i generalforsamlingen som ikke er an- satt i Sparebanken Møre. Generalforsamlingens leder er mø teleder, eller ved dennes fravær, nestlederen. Avvik fra Anbefalingen: Anbefalingen punkt passer ikke fullt ut for sparebanker som har utstedt egen ka- pitalbevis. 7. Valgkomiteer Det er inntatt bestemmelser i Sparebanken Møres vedtekter om valgkomiteer. Generalforsamlingen har fastsatt instruks for generalforsamlingens valgkomite. Generalforsamlingens valgkomite velges av general- forsamlingen. Leder av generalforsamlingens valg- komite velges av generalforsamlingen ved særskilt valg. Gene ralforsamlingen fastsetter valgkomiteens godtgjørelse. Generalforsamlingens valgkomite har kontakt både med styrets leder, styrets medlemmer og adm. direk - tør i arbeidet med å foreslå kandidater til styret. Valg- komiteen mot tar styrets evaluering av eget arbeid. Generalforsamlingens valgkomite består av med - lemmer, valgt blant medlemmene i generalforsam- lingen. Valgkomiteen har representanter fra alle inter es se gruppene som er representert i generalfor - samlingen, og sammensetningen avspeiler general- forsamlingens sammensetning, se punkt over. Det legges videre vekt på rimelig representasjon med hen - syn til kjønn, bakgrunn, geografi og alder. Valgkomiteene er uavhengig av styret og øvrige leden - de ansatte. Hverken styremedlemmer eller ledende ansatte er medlemmer av komiteene. Med lemmer av valgkomiteene velges for år av gangen, og ingen kan ha vervet i mer enn år sammenhengende. Generalforsamlingens valgkomite skal avgi innstilling til generalforsamlingen om valg av generalforsam - lingens medlemmer og varamedlemmer som skal re- presentere samfunnsfunksjonen, leder og nestleder i general forsamlingen, leder, nestleder og øvrige med - lemmer til styret, samt leder og medlemmer av gene- ralforsamlingens valgkomite. Valgkomiteen foreslår også honorarsatser til de nevnte tillitsvalgte, og til le - der og øvrige medlemmer av øvrige valgkomiteer. Valgkomiteens innstilling begrunnes. Egenkapitalbeviseierne velger en egen valgkomite som forbereder egenkapitalbeviseiernes valg av med- lemmer til generalforsamlingen. Denne komiteen har medlemmer. De kundevalgte medlemmene av general- forsamlingen velger en egen valgkomite som forbere- der kundenes valg av medlemmer til generalforsamlin- gen. Denne komiteen har medlemmer. Oversikt over hvem som er medlemmer av de ulike valg komiteene finnes på Sparebanken Møres inter - nettsider. Avvik fra Anbefalingen: Ingen 8. Styre, sammensetning og uavhengighet Styret består av medlemmer. av medlemmene vel- ges av generalforsamlingen. av medlemmene, med varamedlemmer, velges blant de ansatte. Styret skal være allsidig sammensatt. Ved valg av styrets medlemmer foretas det en vurdering av om medlemmet er egnet til å inneha vervet. Momenter i egnethetsvurderingen er blant annet kompetanse, ka - pasitet, uavhengighet, skikkethet/vandel, mangfold og at styret skal fungere som et kollegialt organ. Lov - givingen stiller krav til egnethetsvurdering av styre- medlemmer i finansforetak. Egnethetsvurderingen meldes Finanstilsynet for hvert styremedlem. Styrets Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse Virksomheten sammensetning oppfyller allmennaksjelovens krav om representasjon av begge kjønn i styret. Hvert kjønn er representert i styret med prosent. Flertallet av styremedlemmene er uavhengig av leden- de ansatte, vesentlige forretningsforbindelser og stør- ste eiere av egenkapitalbevis. Ingen ledende ansatte er medlem av styret. Styrets leder og nestleder er valgt av generalforsam - lingen ved særskilte valg. Vedtektene fastsetter at styremedlemmer velges for år. Av de valgte medlemmer er på valg det ene året, og medlemmer på valg påfølgende år. Medlemmer som er på valg kan gjenvelges. Det er fastsatt ved - tektsbestemmelser om at et valgt medlem av styret ikke kan ha tillitsvervet i et sammenhengende tidsrom lengre enn år, eller i mer enn år sammenlagt. Årsrapporten inneholder opplysninger om hvem som er styremedlemmer, styremedlemmenes kompetanse, hvor mange egenkapitalbevis det enkelte medlem eier, deltagelse på styremøter og andre forhold. . Avvik fra Anbefalingen: Ingen 9. Styrets arbeid Styret har det overordnede ansvaret for forvaltningen av foretaket og for å føre tilsyn med den daglige ledel- sen og foretakets virksomhet. Styret skal gjennom administreren de direktør sørge for forsvarlig organise - ring av virk somheten. Styret har fastsatt instruks for styret og den daglige ledelsen med særlig vekt på klar intern ansvars- og oppgavefordeling. Styreinstruksen har regler om styrets arbeid og saks- behandling, herunder hvilke saker som skal styre be- handles, administrerende direktørs arbeidsop pgaver og plikter overfor styret og regler om innkalling og møt e behandling. Styret utarbeider en årlig plan for sitt arbeid som dek- ker oppgaver som er fastsatt i lover, forskrifter, myn- dighetsvedtak, vedtekter og vedtak i generalforsam- lingen. Styret vedtar de overordnede langsiktige økonomiske målene for Sparebanken Møre. Disse er nedfelt i kon- sernets strategidokument. Dokumentet revideres årlig i en felles prosess mellom styret og topple dergruppen. Styret sikrer på denne måten at Spareban ken Møre le - des slik at de fastsatte overordnede mål nås. Styret holder seg orientert om Sparebanken Møres økonomiske stilling og utvikling gjennom godkjenning av kvartals- og årsrapporter og månedlig gjennom- gang av finansiell stilling og utvikling. Styret skal videre påse at virksomheten er gjenstand for betryggende kontroll og at konsernets kapitalsitu- asjon er forsvarlig ut fra omfanget av og risikoen ved virksomheten. Styrets ansvar knyttet til gjennomgang og rapporte- ring av risikostyring og internkontroll er beskrevet i punkt nedenfor. Finansforetaksloven fastsetter strengere regler om inhabilitet enn det som følger av allmennaksjeloven. Styret har i styreinstruksen fastsatt retningslinjer om inhabilitet som på enkelte punkt er strengere enn de lovpålagte kravene. Styreinstruksen angir hvordan styret og den daglige ledelsen skal behandle avtaler med tilknyttede parter. Styret sørger for at styremedlemmer og ledende an- satte gjør banken kjent med vesentlige interesser de måtte ha i saker som styret skal behandle. Årsregnskapet inneholder nærmere opplysninger om transaksjoner mellom nærstående parter. Dersom det skulle forekomme ikke-uvesentlige trans- aksjoner mellom Sparebanken Møre og egenkapital- beviseierne, styremedlemmer, ledende ansatte eller nærstående av disse, skal styret sørge for at det fore- ligger verdivurdering fra uavhengig tredjepart med mindre det gjelder saker som behandles av generalfor- samlingen. Uavhengig verdivurdering skal også foreligge ved transaksjoner mellom foretak i samme konsern der det er minoritetsaksjonærer. Datterselskaper i Spare- banken Møre pr. .. er alle heleide av Spareban - ken Møre. I saker av vesentlig karakter hvor styreleder selv er el ler har vært aktivt engasjert, ledes styrets behand - ling av styrets nestleder eller annet styremedlem. Det er etablert revisjonsutvalg, risikoutvalg og godt- gjørelsesutvalg. Styreutvalgenes medlemmer velges av og blant styrets medlemmer. Revisjonsutvalget og risiko utval get har tre medlemmer, hvorav alle er uav- hen gige av virksomheten. Godtgjørelsesutvalget har fire med lem mer, hvorav ett medlem fra de ansatte. VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse Virksomheten Alle utvalgsmedlemmene er uavhengige av ledende ansatte. Styret har vedtatt instrukser for styreutvalgene som beskriver utvalgenes oppgaver og saksbehandling. Godtgjørelsesutvalget er nærmere omtalt i punkt nedenfor. Styret evaluerer årlig sitt arbeid og sin kompetanse med sikte på forbedringstiltak. Avvik fra Anbefalingen: Ingen 10. Risikostyring og internkontroll Sparebanken Møre legger til grunn en helhetlig risi- kostyringsprosess som grunnlag for sin internkontroll. For å utøve en helhetlig risikostyring i Sparebanken Møre benyttes den globale internkontrollstandarden COSO-modellen. Styrevedtatte ”Overordnede retningslinjer for styring og kontroll i Sparebanken Møre” har nedfelt som ut- gangspunkt at den enkelte leder i konsernet skal sørge for å ha tilstrekkelig kunnskap om alle vesentlige risiko- er innen eget ansvarsområde, slik at risikoen kan forval- tes på en økonomisk og administrativ forsvarlig måte. I ”Instruks for styret i Sparebanken Møre” er styrets rolle, styrearbeidets betydning, form, innhold og gjen- nomføring definert. Inkludert her er også risikostyring, både gjennom styringsfunksjonen og tilsynsfunksjo- nen. Videre er det utarbeidet egen instruks for revi- sjonsutvalget og risikoutvalget i konsernet, samt egen instruks for godtgjørelsesutvalget. Styret påser at risikostyringen og internkontrollen i Sparebanken Møre er tilstrekkelig og systematisk, og at disse prosessene er etablert i samsvar med lover og forskrifter, vedtekter, etiske retningslinjer, pålegg, og eksterne og interne retningslinjer. Styret fastset- ter prinsippene og retningslinjer for risikostyring og internkontroll for de ulike aktivitetsnivåene i samsvar med bankens og konsernets risikobærende evne, og forsikrer seg om at strategier og retningslinjer blir for- midlet til de ansatte. Styret vurderer systematisk og jevnlig strategier og retningslinjer for risikostyringen. Styret overvåker og periodisk vurderer effektiviteten av konsernets overordnede styring og kontroll, her- under tar hensyn til interne og eksterne påvirknings- forhold. Siste gjelder særlig ved endringer i konjunktu- rer og makroøkonomiske rammebetingelser. For å påse at Sparebanken Møre utfører tilfreds stil- lende risikostyring og internkontroll, mottar styret lø - pende gjennom året flere typer rapporter fra Spare- banken Møres kontrollfunksjoner, herunder avdeling Risikostyring, avdeling Compliance, avdeling Opera- sjonell risiko, intern og ekstern revisor. Styret er selv aktiv i årlig ICAAP og Gjenopprettingsplanen gjennom implementering av disse i langsiktig strategisk plan. Styret reviderer og vedtar minst årlig alle bankens overordnede risikostyringsdokument. Administreren- de direktørs rapportering om hvorledes oppbygning og effektiviteten er i konsernets internkontroll gjen- nomføres hvert år i fjerde kvartal. Banken er organisert i tre forsvarslinjer som bidrar til styring og kontroll av konsernets virksomhet og til- strekkelig ansvarsdeling mellom foretakets virksom - hetsområder. Dette skal forhindre interessekonflikter, samt sikre etterlevelse av gjeldende anbefalinger for organisering av finansforetak. Forsvarslinjene rapporterer direkte til ledelsen og/ eller styret. Innenfor alle tre forsvarslinjer skal hensikts- messige interne kontrollprosedyrer, mekanismer og pro - sesser utformes, utvikles, vedlikeholdes og evalu eres. Både styrets årsrapport og årsregnskapet for øvrig inneholder ytterligere informasjon om Sparebanken Møres risikostyring og internkontroll. Avvik fra Anbefalingen: Ingen 11. Godtgjørelse til styret Godtgjørelse til styrets medlemmer, og styreutvalge- nes medlemmer, fastsettes av generalforsamlingen etter forslag fra valgkomiteen. Ved fastsettelsen leg - ges det vekt på at godtgjørelsen bør reflektere styrets ansvar, kompetanse, tidsbruk og virksomhetens kom - pleksitet. Styremedlemmenes honorar er ikke resultatavhengi- ge. Det utstedes ikke opsjoner til styremedlemmer. Det er inntatt bestemmelser i styreinstruksen som fastsetter at styrets medlemmer, eller selskap som de er tilknyttet, ikke bør påta seg oppgaver for Spareban- ken Møre i tillegg til styrevervet. Dersom de likevel gjør det, skal hele styret informeres. Honorar for slike tje- nester skal godkjennes av styret. Dersom det har vært gitt godtgjørelser utover vanlig styre honorar blir disse opplyst om i noter i årsrap porten. Avvik fra Anbefalingen: Ingen Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse Virksomheten 12. Lønn og annen godtgjørelse til ledende personer Styret reviderer årlig retningslinjer for lønn og godt- gjørelse til ledende personer. Retningslinjene blir fore- lagt generalforsamlingen for godkjenning i samsvar med bestemmelser i allmennaksjeloven. Styrets rapport om lederlønn fremlegges årlig for ge- neralforsamlingen for rådgivende avstemming. For godtgjørelsesordninger i finansforetak gjelder det særskilte regler fastsatt i finansforetaksforskriftens kap. . Styret har valgt et godtgjørelsesutvalg blant styrets medlemmer. Lønn og annen godtgjørelser i Sparebanken Møre skal bidra til konsernets måloppnåelse og fremme ønsket adferd. Videre skal lønn og annen godtgjørelse være et virkemiddel for god styring og kontroll med konser- nets risiko, motvirke uønsket risikotaking og bidra til å unngå interessekonflikter. Praktisering av godtgjørelsesordningen gjennomgås minst en gang i året av internrevisor som fremlegger rapport fra gjennomgangen til styret. Sparebanken Møre har ingen fastsatt årlig bonusord- ning, men i år med gode resultat og god måloppnåelse vil bankens styre vurdere en bonus til alle bankens an- satte, herunder ledende personer med unntak av adm. direktør. Det ble i utbetalt bonus til bankens an - satte (med unntak av adm. direktør) for regnskapsåret med kr .,- i fast beløp og i tillegg prosent av den enkeltes bruttolønn. Den enkelte ansatte kan utover dette motta et en- gangstillegg som en påskjønnelse for ekstraordinær innsats. Engangstillegg til ledende personer, ansat- te med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for bankens risikoeksponering, og ansatte med kontrol- loppgaver skal som et generelt krav baseres på en kombinasjon av vurdering av vedkommende person, vedkommende sin forretningsenhet og banken som helhet. Utgangspunktet for fastsetting av variabel en - gangsgodtgjørelse skal være risikobasert resultat. For ledende personer mv. som nevnt i avsnittet over, og som ikke innehar stillinger som er direkte knyttet til resultatgenererende enheter, legges det i større grad til grunn oppfyllelse av den enkeltes avdelings/sek- sjons måloppnåelse i etablerte lederavtaler, hva angår resultat i forhold til endring av arbeidsmåter og opp- nåelse av person- og saksresultat. Det legges i disse vurderingene til grunn de resultater som er oppnådd også, så langt det er mulig, Sparebanken Møres totale egenkapitalavkastning de siste år. For ledende personer mv. som arbeider i resultatge- nererende enheter skal de finansielle måltallene de- finert i Sparebanken Møres BMS (balansert mål sty- ring), og oppfyllelse av disse de siste år, legges til grunn i større grad enn for personer som ikke arbeider i direkte resultatgenererende enheter. Også for disse personene skal oppfyllelse av den enkeltes og avde - lingens/seksjonens måloppnåelse i etablerte lederav- taler utover de finansielle tallstørrelsene i BMS legges til grunn i vurderingene. BMS inneholder flere måltall som er direkte relatert til risikorelaterte resultater. For begge typer variabel godtgjørelse er det satt tak. Minst halvparten av den generelle bonusen til alle an- satte gis i form av Sparebanken Møres egenkapitalbe- vis. Tildelingen gis fra Sparebanken Møres beholdning av egne egenkapitalbevis tilsvarende markedsverdi på oppgjørstidspunktet. Den ansatte kan ikke avhende egenkapitalbevisene tidligere enn år etter tildeling (se under vedrørende spesielle regler for ledende an- satte mv.). Til ledende personer mv. skal minimum halvparten av den generelle bonusen gis i form av egenkapitalbevis. Egenkapitalbevisene kan ikke avhendes av den enkel- te tidligere enn jevnt fordelt over en periode på år. Dersom det er negativ utvikling i Sparebanken Møres resultater, eller særskilt i den ansattes forretningsen- het, kan den innvilgede variable godtgjørelsen kreves tilbakeført helt eller delvis de påfølgende årene et- ter mottatt variabel godtgjørelse. Adferd som gir sak- lig oppsigelsesgrunn, kan også føre til at den innvilge- de variable godtgjørelsen kreves tilbakeført helt eller delvis. Variabel godtgjørelse skal kun utbetales dersom det er forsvarlig ut fra foretakets samlede økonomiske stilling. Ledende personer mv. skal ikke ha avtaler eller forsik- ringer som sikrer bortfall av prestasjonsbetinget godt- gjørelse. Avvik fra Anbefalingen: Ingen VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse Virksomheten 13. Informasjon og kommunikasjon Sparebanken Møre følger Oslo Børs’ IR-anbefaling av . mars . Styret har fastsatt retningslinjer for rapportering av fi nansiell og annen investorinformasjon. Retnings linje- ne legger vekt på at korrekt, tydelig, relevant og samti- dig informasjon om konsernets utvikling og resultater skal skape tillit og ivareta kravet til likebehandling av aktørene i verdipapirmarkedet. Retningslinjene om- handler også konsernets kontakt med egenkapital- beviseiere utenom generalforsamlingen. Det utarbeides en årlig plan for hvilke interessen - ter som skal oppsøkes, og når og hvordan dette skal fore gå. Gjennom årsrapporten og kvartalsrapportene søker banken å oppnå den nødvendige åpenhet om de ve- sentlige faktorene knyttet til bankens utvikling. Det- te gjøres for at markedsaktørene skal ha mest mulig korrekt bilde av bankens situasjon. Ledelsen gjen- nomfører presentasjoner i tilknytning til fremleggel- se av Sparebanken Møres års- og kvartalsresultater. Rapportene og presentasjonene gjøres tilgjengelig for markedet via Sparebanken Møres internettsider, herunder presentasjoner via webcast, og ved offent- liggjøring på Oslo Børs. Års- og kvartalsrapporter samt kvartalspresentasjo- ner av regnskapet blir utarbeidet i engelsk utgave. Bankens bankforbindelser og investorer i utlandet blir også orientert jevnlig, blant annet gjennom oppsøken- de aktiviteter der Sparebanken Møres regnskap og ut- vikling er blant temaene. Informasjon om bankens egenkapitalbevis, utbytte- poli tikk og finanskalender finnes på Sparebanken Møres internettsider. Avvik fra Anbefalingen: Ingen 14. Selskapsovertakelse Egenkapitalen i sparebanker som har utstedt egen - kapitalbevis består av eierandels kapital, grunnfonds- ka pital og opptjent egenkapital. Grunnfondskapital er selveiende kapital som ikke kan overtas av andre ved oppkjøp. Finansforetaksloven fastsetter krav om tillatelse fra Finanstilsynet ved erverv av eierandeler som utgjør prosent eller mer av kapitalen i finansforetak. Loven fastsetter videre krav om tillatelse fra Finansdeparte- mentet ved sammenslåing av finansforetak, deling av finansforetak og avhendelse av hele eller vesentlig de ler av et finansforetaks virksomhet. Avvik fra Anbefalingen: Anbefalingen punkt passer ikke for sparebanker som har utstedt egenkapitalbevis 15. Revisor Revisjonsutvalget sørger for at revisor hvert år utar- beider en plan for gjennomføring av revisjonsarbeidet, og at revisor presenterer planen for revisjonsutvalget. Styret og revisjonsutvalget innkaller revisor til møte der årsregnskapet behandles. I møtene gjennomgår revisor bl.a. sentrale forhold ved revisjonen, herunder vesentlige forhold hvor det har vært uenighet mellom revisor og administrasjonen. Vi dere gjennomgås også revisors syn på bankens risiko områder, interne kontrollrutiner, regnskapsprin - sipper mv. Revisor påpeker dessuten eventuelle om- råder der det bør gjennomføres kvalitetsheving, og fremmer for slag til forbedringstiltak der det er behov for det. Styrets årsplan inneholder ett årlig møte med revisor hvor bankens ledelse ikke er til stede. Styret har fastsatt retningslinjer for den daglige ledel- sens adgang til å benytte revisor til andre tjenester enn revisjon. Avvik fra Anbefalingen: Ingen Sparebanken Møre Årsrapport 2022 32 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre Årsrapport 2022 33 Redegjørelse og resultater Sparebanken Møre Årsrapport 2022 34 Redegjørelse og resultater Redegjørelse og resultater 35 Styrets årsberetning 54 Resultat 56 Balanse 58 Egenkapitaloppstilling 60 Kontantstrømoppstilling 61 Noter 147 Erklæring i henhold til verdipapir- handellovens § 5-5 148 Uavhengig revisors beretning Noter Overordnet informasjon 61 1 Regnskapsprinsipper 64 2 Risikostyring 72 3 Kapitaldekning 75 4 Driftssegmenter Kredittrisiko 78 5 Utlån fordelt på kundegrupper 80 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk 81 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser 83 8 Utlån fordelt på sikkerhetsnivå 85 9 Tap på utlån og garantier 97 10 Kredittforringede engasjementer Markedsrisiko 99 11 Markedsrisiko 100 12 Renterisiko 101 13 Valutarisiko Likviditetsrisiko 103 14 Likviditetsrisiko Resultatregnskap 106 15 Netto renteinntekter 107 16 Netto provisjons- og andre inntekter 109 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter 110 18 Lønn 113 19 Driftskostnader ekskl. personal 114 20 Pensjon 117 21 Skatt Balansen 119 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter 122 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost 123 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi 127 25 Finansielle derivater 130 26 Verdipapirgjeld 131 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån 132 28 Innskudd fra kunder 133 29 Datterselskap 135 30 Leieavtaler 137 31 Varige driftsmidler 140 32 Immaterielle eiendeler 141 33 Andre eiendeler Øvrige noteopplysninger 142 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur 146 35 Transaksjoner med nærstående parter 146 36 Hendelser etter balansedagen VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Styrets årsberetning Redegjørelse og resultater 35 Styrets årsberetning Regnskapet er rapportert i henhold til IFRS. Samtlige tallstørrelser er knyttet til konsernet. Tall i parentes gjelder tilsvarende periode i 2021. Virksomhetens art Sparebanken Møre er et uavhengig og børsnotert finans konsern som består av morbanken, kredittfore- taket Møre Boligkreditt AS, eiendomsmeglersel skapet Møre Eiendomsmegling AS og eiendomsselskapene Sparebankeiendom AS og Storgata 41-45 Molde AS. Sparebanken Møre ble etablert i 1985 gjennom en sammenslutning av en rekke lokale sparebanker. Den eldste i denne sammenslutningen var Herrøe og Røvde Sparebank, som ble etablert i 1843. I alle disse årene har sterk lokal tilstedeværelse vært selve grunnmuren i bankens virksomhet, og i dag er Sparebanken Møre det ledende finanshuset på Nord - vestlandet. Ved utgangen av 2022 hadde banken 374 årsverk fordelt på 26 kontorer i Møre og Romsdal. Hovedkontoret ligger i Ålesund. Banken har over mange år bygget opp et stort kompe- tansemiljø relatert til person- og næringslivsmarkedet, samt aksje-, rente- og valutamarkedet. Sammen med datterselskapet Møre Eiendomsmegling AS er Sparebanken Møre en fullservicebank for personer, bedrifter og det offentlige på Nordvestlandet. Sparebanken Møre er totalleverandør av finansielle tjenester innen følgende områder: • Finansiering • Innskudd og plasseringer • Formuesforvaltning • Økonomisk rådgivning • Betalingsformidling • Valuta- og rentehandel • Forsikring • Eiendomsmegling Nøkkeltall 2022 Hovedtall konsern (Sammenlignbare tall for 2021 i parentes) • Resultat etter skatt: 777 mill. kroner (642 mill. kroner) • Egenkapitalavkastning etter skatt: 10,9 prosent, (9,5 prosent) • Utlånsvekst siste 12 mnd.: 8,8 prosent (4,6 prosent) • Innskuddsvekst siste 12 mnd.: 4,8 prosent (7,3 prosent) • Ansvarlig kapital utgjør 22,1 prosent (20,9 prosent), kjernekapital 19,7 prosent (18,9 prosent), hvorav ren kjernekapital utgjør 17,9 prosent (17,2 prosent) • Resultat pr. egenkapitalbevis: 7,50 kroner (6,22 kroner) • Styret foreslår ovenfor generalforsamlingen å utbetale et kontantutbytte på 4,00 kroner pr. egenkapitalbevis, samt avsette 200 mill. kroner til utbyttemidler til lokalsamfunnet. Hovedtall morbank (Sammenlignbare tall for 2021 i parentes) • Resultat etter skatt: 875 mill. kroner (639 mill. kroner) • Ansvarlig kapital utgjør 24,4 prosent (22,7 prosent), kjernekapital 21,7 prosent (20,5 prosent), hvorav ren kjernekapital utgjør 19,7 prosent (18,6 prosent) • Resultat pr. egenkapitalbevis: kr 8,48 (kr 6,20) Noter Overordnet informasjon 61 1 Regnskapsprinsipper 64 2 Risikostyring 72 3 Kapitaldekning 75 4 Driftssegmenter Kredittrisiko 78 5 Utlån fordelt på kundegrupper 80 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk 81 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser 83 8 Utlån fordelt på sikkerhetsnivå 85 9 Tap på utlån og garantier 97 10 Kredittforringede engasjementer Markedsrisiko 99 11 Markedsrisiko 100 12 Renterisiko 101 13 Valutarisiko Likviditetsrisiko 103 14 Likviditetsrisiko Resultatregnskap 106 15 Netto renteinntekter 107 16 Netto provisjons- og andre inntekter 109 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter 110 18 Lønn 113 19 Driftskostnader ekskl. personal 114 20 Pensjon 117 21 Skatt Balansen 119 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter 122 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost 123 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi 127 25 Finansielle derivater 130 26 Verdipapirgjeld 131 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån 132 28 Innskudd fra kunder 133 29 Datterselskap 135 30 Leieavtaler 137 31 Varige driftsmidler 140 32 Immaterielle eiendeler 141 33 Andre eiendeler Øvrige noteopplysninger 142 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur 146 35 Transaksjoner med nærstående parter 146 36 Hendelser etter balansedagen Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Styrets årsberetning Redegjørelse og resultater 36 Strategi og mål Visjon og verdier Sparebanken Møres visjon er å være den fremste på- driveren for skaperglede på Nordvestlandet. Hver dag. Som regional sparebank er Sparebanken Møre sterkt knyttet til omgivelsene. Bankens utvikling er avhengig av bærekraftig utvikling av regionen, og regionen er avhengig av en solid og fremtidsrettet bank. Visjonen reflekterer dette samspillet og innebærer at vi skal bidra til å skape bl.a.: • resultater og overskudd • gode kundeopplevelser • bærekraftig utvikling • nye og bedre produkter • nye samarbeid • nye lag på vei mot toppen • engasjement og stolthet for Nordvestlandet Bankens kjerneverdier er engasjert, nær og handle - kraftig. Forretningsmodell Sparebanken Møre skal være en selvstendig bank som er førstevalget for personkunder og små og mellom - store bedrifter på Nordvestlandet. Banken skal i til- legg være en attraktiv partner for større bedrifter og offentlig sektor. Konsernets produkter og tjenester skal totalt sett være konkurransedyktige, bærekraftige og lønn- somme, og de skal bidra til verdiskaping i regionen. Sparebanken Møre baserer seg på en contract- banking- modell, som innebærer at konsernet kan velge drift og utvikling i egen regi, eller sammen med partnere/ leverandører der dette er formålstjenlig. Konsernet skal samarbeide med de beste partnerne. Sparebanken Møre skal videre tiltrekke seg de beste med arbeiderne, og kulturen skal være preget av samar - beid, læring, arbeidsglede og motivasjon. Hol dningene og arbeidsmåtene skal skape økono miske, sosiale og miljømessige verdier for både banken og interes- sentene. Gjennom et godt samspill mellom bankens kontornett, digitale kanaler, spesialistfunksjoner og kundeservice skal banken legge til rette for høy kvalitet i kundeopp - levelsen. Økonomiske målsettinger De økonomiske målsettingene for strategiperioden 2023-2026 er en egenkapitalavkastning som over- stiger 11 prosent, og en kostnadsandel i prosent av inntekter som er lavere enn 40 prosent. Det er vide - re en målsetting at tapsnivået er lavere enn gjennom- snittet blant norske banker. 0 200 400 600 800 1000 1200 20222021202020192018 0 4 8 12 16 20 Egenkapital- avkastning % Resultat før skatt Resultat og egenkapital avkastning MNOK % VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Styrets årsberetning Redegjørelse og resultater 37 Pådriver for bærekraftig utvikling Som regional sparebank har Sparebanken Møre en unik mulighet til å legge til rette for at midler og bære- kraftige mål møtes, og banken har en klar målsetting om å være en pådriver for bærekraftig utvikling. I 2022 er det gjennom ført en rekke tiltak innenfor dimen - sjonene miljø, sosiale forhold og virksomhets styring (ESG) som er nærmere beskrevet i eget kapittel om bærekraft og samfunnsansvar i årsrapporten. Sentrale rammebetingelser Svakere vekst og usikre utsikter Høy inflasjon, renteøkninger og geopolitisk usikkerhet preger fortsatt de økonomiske utsiktene ute og hjem - me. Vekstutsiktene for 2023 er derfor usikre og svake. Flere regioner og land, blant annet eurosonen, vil kunne oppleve en mild resesjon i år. I Kina skaper den økte smittespredningen av Korona-viruset ytterligere usikkerhet. Her hjemme er det boligprisene og antall konkurser som er de viktigste risikofaktorene. En nær - mere gjennomgang av de realøkonomiske ramme- betingelsene er gitt i kapittelet Utsikten fremover. Styringsrenten Prisveksten i Norge ligger klart over målet. For å bidra til å stabilisere inflasjonen rundt målet på 2 prosent har Norges Bank hevet styringsrenten i flere omgan - ger det siste året. Siste renteendring i 2022 ble fore- tatt 14. desember da sentralbanken vedtok å sette styringsrenten opp fra 2,50 prosent til 2,75 prosent. Slik komiteen vurderte utsiktene vil det være behov for å øke renten noe videre for å bringe inflasjonen ned mot målet. Fortsatt høyt press i norsk økonomi kan bidra til å holde prisveksten oppe. Det kunne tilsi å øke renten på dette møtet. På den annen side er det utsik - ter til lavere energipriser enn tidligere lagt til grunn, og de internasjonale prisimpulsene ser ut til å avta. Ren - ten er hevet mye på kort tid, og pengepolitikken har begynt å virke innstrammende på økonomien. Det kan tilsi å gå mer gradvis frem i rentesettingen. Sentralbanken framholdt etter rentemøtene både i desember i fjor og januar i år at styringsrenten mest sannsynlig vil bli hevet i mars 2023. Det videre rente- forløp vil avhenge av den økonomiske utviklingen, men det er nå sannsynlig at styringsrenten blir liggende rundt 3 prosent inneværende år. Utvikling i finansmarkedene Innskudd er konsernets viktigste finansieringskilde. Innskuddsdekningen på 57,4 prosent pr. 31. desember 2022 er høy og bidrar både til å redusere Sparebanken Møres avhengighet av finansieringsmarkedet samt til å beskytte rentenettoen i tider med renteoppgang. Norske banker har god tilgang til markedsfinansiering. 2022 startet med margininngang for alle gjelds- instrumenter, fra februar har alle marginer trukket ut, dog med en liten pause i april før en ny og markert utgang. Med unntak for noen uker rundt utbruddet av pandemien i 2020, må vi tilbake til 2016 for å finne til - svarende høye innlånsmarginer. Mot slutten av året falt marginene noe tilbake, men ligger fortsatt markert over nivået ved inngangen til 2022. For Sparebanken Møre har diversifisering av finan- sieringskilder hatt fokus de siste årene. Et viktig in - strument har vært Møre Boligkreditt ASsemi bench- mark Public Issues i det europeiske markedet. Møre Boligkreditt AS hadde ved utgangen av 2022 ute- stående obligasjoner for NOK 26,8 milliarder, hvorav oppunder 40 prosent er utstedt i annen valuta enn NOK. To av euroemisjonene til selskapet er utstedt under det grønne rammeverket som er etablert for ut - stedelser fra banken og kredittforetaket. Tidlig i 2022 emitterte Sparebanken Møre sin første grønne senior etterstilte obligasjon (SNP med første transje på NOK 1,0 mrd.). Sparebanken Møres høye kredittverdighet ble bekref - tet i juli i fjor, da Moodys Investor Service videre førte bankens langsiktige rating på A1 med stabile utsik - ter. Alle utstedelsene fra Møre Boligkreditt AS er ratet Aaa. MREL Finanstilsynet har fastsatt Sparebanken Møres effek- tive MREL-krav pr 1. januar 2023 til 32,4 prosent og minstekravet til etterstillelse til 23,5 prosent. Beregnet med fastsatte kapitalkrav samt kjente endringer som trer i kraft innen 1. januar 2024, styrer Spare banken Møre etter et effektivt MREL-krav på 35,9 prosent og et krav til etterstillelse på 28,9 prosent ved utgangen av 2023. Sparebanken Møre har utstedt 2 000 mill. kroner i etterstilt obligasjonsgjeld ved utgangen av 2022. Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Styrets årsberetning Redegjørelse og resultater 38 Bærekraftig finans EUs handlingsplan for bærekraftig finans består av en rekke reguleringer som skal omdirigere kapitalflyten til bærekraftige investeringer. Planen er en viktig brikke for EU i å nå målet om «net zero» klimautslipp innen 2050. En sentral del av handlingsplanen er innføring av et klassifiseringssystem som definerer hvilke typer ak - tiviteter som kan kalles bærekraftige (EUs klassifise- ringsforordning). Det er i tillegg vedtatt en forordning som fastsetter krav til offentliggjøring av bærekrafts - informasjon i finan ssektoren (EUs offentliggjørings- forordning). I Norge vil de to forordningene bli implementert gjen - nom «Lov om offentliggjøring av bærekraftsinforma- sjon i finans sektoren og et rammeverk for bærekraf- tige investeringer», som ble vedtatt av Stortinget i desember 2021. Loven er innlemmet i EØS-avtalen, og den trådte i kraft fra 1. januar 2023. Sparebanken Møre har iverksatt tiltak for å tilpasse seg disse endringene. «Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeids forhold (Åpenhetsloven)» trådte i kraft 1. juli 2022. I tillegg til en statusbeskrivelse i kapittel om bær ekraft og samfunnsansvar i årsrapporten, vil en redegjørelse gjøres tilgjengelig på bankens nettsider sbm.no/berekraft innen fristen 30. juni 2023. Mer informasjon om arbeidet med bærekraftig finans finnes i kapitel om bærekraft og samfunnsansvar. Redegjørelse for årsregnskapet Årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med internasjonale regnskapsstandarder, International Finan cial Reporting Standards (IFRS), som fastsatt av International Accounting Standards Board, og godkjent av EU pr. 31. desember 2022. Rentenetto Netto renteinntekter endte på 1 517 mill. kroner (1 266 mill. kroner) og som andel av gjennomsnittlig forvalt - ningskapital utgjorde dette 1,78 prosent (1,57 pro- sent). Innen personkundemarkedet er det en reduksjon i rentemarginen på utlån, mens det er en økning i inn - skuddsmarginen sammenlignet med 2021. Innen nærings livsmarkedet er rentemarginen på utlån på samme nivå som i 2021, mens rentemarginen på inn - skudd er noe høyere. Et stigende og høyere rentenivå gjennom 2022 har gitt økte fundingkostnader, men også en markert økning i netto rentebidrag fra bankens egenkapital. Bankens høye innskuddsdekning har i tillegg – og sammen med veksten i utlån spesielt mot slutten av året - bidratt til høyere rentenetto både i prosent og i kroner. Andre inntekter Andre inntekter var i 2022 på 239 mill. kroner (0,28 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital). Dette er en reduksjon på 22 mill. kroner i forhold til 2021. Utbytte utgjør 11 mill. kroner mot 3 mill. kroner i 2021. Kurstap fra obligasjonsbeholdningen utgjør 75 mill. kroner mot et tap på 23 mill. kroner i 2021. Kursgevinst på aksjer utgjør 24 mill. kroner mot en gevinst på 18 mill. kroner i 2021. Inntekter fra øvrige finansielle in - strumenter viser en økning på 16 mill. kroner sammen- lignet med 2021. Andre inntekter utenom finansielle instrumenter viser en økning på 28 mill. kroner sammenlignet med 2021. Se note 16 for spesifikasjon av andre inntekter. 0 500 1000 1500 2000 20222021202020192018 Rentenetto % Rentenetto MNOK Rentenetto 0 1 2 3 4 5 MNOK % VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Styrets årsberetning Redegjørelse og resultater 39 Kostnader Totale kostnader ble 747 mill. kroner som er 102 mill. kroner høyere enn i 2021. Personalkostnadene er økt med 70 mill. kroner sammenlignet med 2021 og utgjør 430 mill. kroner. Bemanningen er økt med 10 årsverk de siste 12 månedene til 374 årsverk. Øvrige kost nader er 32 mill. kroner høyere enn i 2021. Se note 18 og 19 for spesifikasjon av kostnader. Kostnader som andel av inntekter utgjorde 42,5 pro - sent i 2022 som er en økning i forhold til 2021 på 0,3 prosentenheter. Avsetning for forventet tap og mislighold Regnskapet er i 2022 godskrevet med en tilbake føring på 4 mill. kroner i tap på utlån og garantier, mens regnskapet for 2021 var belastet med 49 mill. kroner, tilsvarende hhv. 0,00 prosent av gjennomsnittlig for - valtningskapital og 0,06 prosent. Ved utgangen av 2022 utgjør avsetning for forventet tap totalt 341 mill. kroner, tilsvarende 0,44 prosent av brutto utlån og garantiforpliktelser (368 mill. kroner og 0,51 prosent). Av total avsetning for forventet tap er 12 mill. kroner knyttet til kredittforringede engasje - menter med mislighold over 90 dager (15 mill. kroner), noe som utgjør 0,02 prosent av brutto utlån og garan - tiforpliktelser (0,02 prosent). 186 mill. kroner er relatert til øvrige kredittforringede engasjementer (248 mill. kroner), tilsvarende 0,24 prosent av brutto utlån og garanti forpliktelser (0,34 prosent). Netto kredittforringede engasjement (engasjement med mislighold over 90 dager og øvrige engasjement i steg 3) har de siste 12 månedene hatt en økning på 92 mill. kroner. Per utgangen av 2022 fordeler netto kreditt forringede engasjement seg med 770 mill. kroner på næringslivsmarkedet og 155 mill. kroner på perso nmarkedet. Totalt utgjør dette 1,19 prosent av brutto utlån og garantiforpliktelser (1,16 prosent). 0 50 100 150 200 250 300 20222021202020192018 I % av gj. forvaltningskap. Andre inntekter Andre inntekter 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 1,0 MNOK % 0 20 40 60 80 20222021202020192018 I % av gj. forvaltningskap. Kostnader i % av inntekter Kostnader 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 % % -30 0 30 60 90 120 150 20222021202020192018 I % av gj. forvaltningskap. Tap Tap -0,2 -0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 1,0 MNOK % Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Styrets årsberetning Redegjørelse og resultater 40 Forvaltningskapital Forvaltningskapitalen ved utgangen av 2022 var 89 501 mill. kroner. Dette er en økning på 6 704 mill. kroner og 8,1 prosent sammenlignet med året før. Endringen i forvaltningskapitalen skyldes hoved- sakelig økning i utlån. Utlån til kunder Ved utgangen av 2022 utgjorde utlån til kunder 76 078 mill. kroner (69 925 mill. kroner). De siste 12 må - nedene har det vært en økning på utlån til kunder på totalt 6 153 mill. kroner, tilsvarende 8,8 prosent. Utlån til personkunder økte med 6,9 prosent mens utlån til næringslivskunder har økt med 12,7 prosent siste 12 måneder. Personmarkedsandelen av utlån er ved ut - gangen av 2022 på 66,5 prosent (67,7 prosent). Endringene i risikoklassifisert portefølje (målt med PD) har vært moderate i 2022. Samlet volumandel innenfor de tre beste risikoklassene (A, B og C) er redusert for næringslivsporteføljen fra 50,2 prosent ved forrige årsskifte til 49,7 prosent ved utgangen av 2022. Andelen i høyrisikoklassene (H, I og J) har i sam - me periode blitt redusert fra 10,6 prosent til 6,5 pro- sent. For personkundeporteføljen har andelen i de tre beste risikoklassene blitt redusert fra 92,9 prosent til 91,4 prosent. Andelen i høyrisikoklassene (H, I og J) har i samme periode økt fra 1,0 prosent til 1,5 prosent. Andelen kredittforringede engasjement (risikoklasse K, M og N) har økt i 2022. Risikoklasse K er friskmeldte engasjement som har inntil 12 måneders karantenetid. I karanteneperioden er engasjementene definert som kredittforringet. Netto kredittforringede engasjement i prosent av utlån/ garantiforpliktelser har for næringslivsporteføljen blitt redusert fra 3,12 prosent ved utgangen av 2021 til 2,86 prosent ved utgangen av 2022. For personkunde porte- føljen har netto kredittforringede engasjement i pro - sent av utlån/garantiforpliktelser økt fra 0,15 prosent ved utgangen av 2021 til 0,30 prosent ved utgangen av 2022. Brutto engasjementer i risikoklasse K (karantene) ut - gjør i prosent av brutto kredittforringede engasjemen- ter 48 prosent for næringslivsporteføljen og 33 prosent for personkundeporteføljen ved utgangen av 2022. Innskudd fra kunder Innskudd fra kunder har de siste 12 månedene økt med 2 028 mill. kroner og 4,8 prosent. Ved utgangen av 2022 utgjør innskuddene 43 881 mill. kroner (41 853 mill. kroner). Innskudd fra personmarkedet har økt med 6,8 prosent de siste 12 månedene, innskudd fra næ - ringsliv har økt med 3,9 prosent og innskudd fra det offentlige er redusert med 29,3 prosent. Personmarke - dets relative andel av innskuddene utgjør 60,0 prosent (58,9 prosent), innskudd fra næringslivsmarkedet ut - gjør 38,5 prosent (38,8 prosent) og det offentliges an- del av innskuddene utgjør 1,5 prosent (2,3 prosent). Innskudd som andel av utlån utgjør 57,4 prosent ved utgangen av 2022 (59,6 prosent). Kapitaldekning Sparebanken Møre er godt kapitalisert. Ved utgangen av 2022 var ren kjernekapitaldekning 17,9 prosent (17,2 prosent). Dette er 2,95 prosentpoeng høyere enn det samlede regulatoriske minstekravet og Finanstilsy - nets forventninger til margin på totalt 14,95 prosent. Ansvarlig kapital utgjør 22,1 prosent (20,9 prosent), og kjernekapital utgjør 19,7 prosent (18,9 prosent). 20000 40000 60000 80000 100000 20222021202020192018 Utlån Forvaltningskap. Innskudd Balanse- utvikling MNOK 0 25 50 75 100 20222021202020192018 Årsverk Forvaltning (mrd. kr.) Forvaltnings- kapital og antall årsverk 0 100 200 300 400 MRD.NOK % VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Styrets årsberetning Redegjørelse og resultater 41 «Bankpakken» ble innført i Norge 1. juni 2022 og med- førte flere endringer som utvidelse av SMB-rabatten og innføring av et minimumskrav for NSFR. Spare- banken Møre søkte Finanstilsynet 21. desember 2021 om endringer i IRB-modellene og i kalibreringsramme - verket. Banken mottok foreløpig svar på søknaden 13. juli 2022 og besvarte dette 14. desember 2022. Styret avventer endelig svar fra Finanstilsynet på den inn - sendte søknaden. Sparebanken Møre har et samlet krav for ren kjerne- kapitaldekning på 13,7 prosent. Kravet består av et minstekrav på 4,5 prosent, bevaringsbuffer på 2,5 prosent, systemrisikobuffer på 3,0 prosent og motsy - klisk kapitalbuffer på 2,0 prosent. I tillegg har Finans- tilsynet fastsatt et individuelt Pilar 2-krav for Spare - banken Møre på 1,7 prosent, samt en forventning om en kapitalkravsmargin på 1,25 prosent. Finanstilsynet har meddelt banken at de planlegger å gjennom føre SREP i 2023. Kapitalen som skal inngå i nytt Pilar 2 krav som følge av ovennevnte SREP skal bestå av mi - nimum 56,25 prosent ren kjernekapital og 75 prosent kjernekapital. Uvektet kjernekapitalandel (Leverage Ratio, LR) er ved utgangen av 2022 på 7,6 prosent (7,7 prosent). Det regulatoriske minimumskravet (3 prosent) overholdes med god margin. Verdipapirer Beholdningen av plasseringer i verdipapirer (LCR- porte føljen med tillegg av overskuddslikviditetsporte - føljen) var ved utgangen av 2022 på 11 013 mill. kroner mot 10 185 mill. kroner ved utgangen av 2021. Volumet på porteføljen er i hovedsak tilpasset LCR-kravet, men også bankens generelle likviditetssituasjon. Banken har ingen handelsportefølje ved utgangen av 2022. Bankens fondsobligasjoner består av 2 lån, til sammen pålydende 600 mill. kroner. Begge lånene er utstedt til flytende rente. Forslag til disponering av årets overskudd I henhold til reglene knyttet til egenkapitalbevis m.m. og i samsvar med utbyttepolitikken til Sparebanken Møre legger styret opp til å foreslå at 53,4 prosent av overskuddet i konsernet (47,2 prosent i morbanken) tilordnet egenkapitaleierne avsettes til kontant ut- bytte og utbyttemidler til lokalsamfunnet. Ut fra den regnskapsmessige fordelingen av egen- kapitalen i morbanken mellom eierandelskapitalen og grunnfondet tilfaller 49,65 prosent av overskuddet eierne av egenkapitalbevis og 50,35 prosent tilfaller grunnfondet. Resultat pr. egenkapitalbevis i konsernet i 2022 ble kr 7,50 (kr 8,48 i morbanken). Styret legger opp til å fore - slå overfor generalforsamlingen at kontantutbytte pr. egenkapitalbevis for regnskapsåret 2022 settes til kr 4,00, totalt 198 mill. kroner. Tilsvarende avsetning for utbyttemidler til lokalsamfunnet vil utgjøre 200 mill. kroner. Forslag til resultatdisponering (tall i mill. kroner): Årets overskudd 875 Andel tilordnet fondsobligasjonseierne 31 Utbyttemidler (53,4 %) Til kontantutbytte 198 Til samfunnsutbytte 200 398 Styrking av egenkapitalen (46,6 %) Til utjevningsfondet 221 Til grunnfondet 225 446 Sum disponert 875 0 5 10 15 20 20222021202020192018 Fondsobligasjoner Ren kjernekapital Kapital- dekning % Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Styrets årsberetning Redegjørelse og resultater 42 Egenkapitalbevis og utbytte Ved utgangen av 2022 var det 6 145 eiere av Spare- banken Møres egenkapitalbevis. Andelen egenkapital- bevis som er eid av utenlandske statsborgere utgjor- de 2,6 prosent ved utgangen av året. Antall utstedte egenkapitalbevis er 49 434 770. Eierandelskapitalen utgjør 49,65 prosent av bankens totale egenkapital. De 20 største eierne er notert med 54,1 prosent av eier andelskapitalen ved årsskiftet. Av disse er 9 hjem - mehørende i Møre og Romsdal, med en relativ eier- andel blant de 20 største på 53,1 prosent (57,3 pro - sent). I note 34 finnes en oversikt over de 20 største eierne av bankens egenkapitalbevis. Sparebanken Møre oppmuntrer til at alle ansatte skal eie egenkapitalbevis i Sparebanken Møre, og bidrar til dette gjennom belønningsordninger. Ved årsskif - tet eide ansatte 1 097 497 egenkapitalbevis, noe som i sum plasserer ansatte som den tiende største MORG-eieren. Pr. 31. desember 2022 eide banken 150 927 egne egenkapitalbevis. Disse er anskaffet via Oslo Børs til markeds kurs. Egenkapitalbevisene er fritt omsettelige i markedet. Sparebanken Møres utbyttepolitikk fastslår at banken har som målsetting å oppnå økonomiske resultater som gir god og stabil avkastning på bankens egen- kapital. Resultatene skal sikre eierne av egenkapitalen en konkurransedyktig langsiktig avkastning i form av utbytte og verdistigning på egenkapitalen. Utbytte består av kontantutbytte til egenkapital- beviseierne og samfunnsutbytte. Andelen av over - skuddet som avsettes til utbytte tilpasses bankens soliditet. Om ikke soliditeten tilsier noe annet, tas det sikte på at om lag 50 prosent av årets overskudd samlet sett kan utdeles som utbytte. Sparebanken Møres resultatdisponering skal påse at alle egenkapitaleierne sikres likebehandling. Forretningsområder Personmarked Sparebanken Møre er markedsleder på Nordvest- landet og har sterk tilstedeværelse med 150 autori - serte finansielle rådgivere i kontornettet og 20 auto- riserte rådgivere i kundeservice. Tilgjengelighet og et sterkt kompetansemiljø har vært viktig for kundene i et år med høy prisvekst og stigende rentenivå. Banken har hatt rekordhøy vekst i nye personkunder i 2022, noe som gir en god bekreftelse på bankens forret - ningsmodell. Veksten har vært særlig sterk i prioriter- te markedsområder. Utlånsveksten til personmarke- det var økende gjennom året og endte på hele 3,3 mrd. kroner. Dette er den sterkeste kroneveksten i bankens historie, og veksten var spesielt sterk i årets tre sis - te kvartal. Utlånsbalansen endte på 50,8 mrd. kroner ved utgangen av året, og dette tilsvarer en vekst på 6,9 prosent. Innskuddsveksten har vært sterk de siste årene, og dette fortsatte i 2022 der innskuddsbalan - sen økte med 1,7 mrd. kroner (6,8 prosent). Innskudds- balansen viste 26,3 mrd. kroner for personmarkedet ved årsskiftet. Også innenfor andre forretningsom- råder som forsikring, aktiv forvaltning, eiendomsmeg - ling og kredittkort har veksten vært sterk i 2022. Sparebanken Møre legger stor vekt på tilgjengelig - het, god kundeservice og kompetanse. Banken ble for fjerde året på rad kåret til Norges beste kundeservice i kategorien bank. Rask responstid og god kompe tanse blir lagt merke til fra omgivelsene og satt pris på av kundene. I løpet av 2022 lanserte vi heldigital boliglånsløype via vår nettside. Her kan kundene søke og få innvilget nye boliglån eller finansieringsbevis digitalt. Dette er et viktig supplement til rådgiverkanalen og gir kunder som ønsker å bruke digitale løsninger mulighet til det. Det er også mulig å gjøre endringer på egne lån selv - betjent. Dette gir rom for å bruke mer tid og ressurser på god rådgivning, som banken opplever stor etter - spørsel etter. Mange kunder har fått strammere likvidi- tet mot slutten av året som følge av sterk prisstigning og økt rentenivå. De fleste kundene håndterer ren - 0 10 20 30 40 50 60 20222021202020192018 Utlånsvekst Totalt utlån Utlån til personmarked 0 3 6 9 12 15 18 NOK MRD. % VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Styrets årsberetning Redegjørelse og resultater 43 teøkningene godt, men noen flere kunder har behov for å justere nedbetalingstid eller få avdragsfritak på sine lån. Tilgjengelighet og sterke kompetansemiljø har derfor vært et enda viktigere konkurransefortrinn i året som har gått. Sparebanken Møre skal være en pådriver for bære- kraftig utvikling. I rollen som rådgiver for mange person kunder, er det viktig å aktivt påvirke kundene til å ta bærekraftige valg. Høyere energikostnader og et generelt høyere prisnivå medfører at mange kun - der må redusere forbruket sitt. God rådgivning som sikrer at kunden har en sunn og bærekraftig økonomi er viktigere enn noen gang. Det å ha en rådgiver som kjenner deg, og som det er lav terskel for å ta kontakt med har derfor vært viktig for mange kunder. God rådgivningskompetanse kombinert med produk - ter som er godt egnet til å dekke kundenes behov er viktige bidrag for å skape gode kundeopplevelser. Alle ansatte i kundeposisjon gjennomfører FinAut sine autorisa sjonsordninger. I tillegg gjennomføres løpende oppdateringer i markedsutvikling, systemopp læring og trening i utøvelse av god kunderådgiving. Banken er opptatt av langsiktige og gode relasjoner til kundene. Tilgjengelighet og kompetanse har vært vik - tige satsingsområder for banken i flere år, og i 2022 har arbeidet gitt resultater gjennom gode tilbakemel - dinger fra eksisterende kunder, sterk tilvekst av nye kunder og gode resultater fra eksterne undersøkelser. Næringslivsmarked Divisjon Næringslivsmarked er Nordvestlandets stør- ste finansielle næringslivsmiljø, og oppnådde også i 2022 meget god vekst. Utlån til næringslivsmarkedet økte med ca. 2,9 mrd. kroner til totalt 25,6 mrd. kroner, tilsvarende en vekst på 12,7 prosent. Veksten er høyere enn de to foregåen - de årene, da volumøkningen utgjorde i overkant av 5 prosent. Innskuddsutviklingen var mer moderat, med en samlet vekst på ca. 350 mill. kroner. Dette tilsva - rer 2,0 prosent, og innskudd fra næringslivskunder og offentlig sektor utgjorde totalt 17,5 mrd. kroner. De største enkeltbransjene målt i utlån er nærings- eiendom og fiskeri, og begge disse sektorene viste god vekst også i 2022. Kvaliteten i utlånsporteføljen er god, og både misligholdsnivå og tap er fortsatt lavt i de fles - te bransjer. Svært lite nye tap, samt forbedring av situa- sjonen for aktørene innen offshore medførte i -22 netto tilbakeføring av nedskrivninger med 26 mill. kroner. Tilveksten av nye kunder er fortsatt god, og tilgangen i 2022 er tilnærmet på nivå med 2021. Totalt 541 nye næringslivskunder valgte i 2022 å etablere et aktivt kundeforhold i Sparebanken Møre. Veksttakten de tre siste årene har vært vesentlig høyere enn de foregå - ende årene. Hovedtyngden av nye kunder er bedrifter i SMB-segmentet. Etablering av Næringsbasen som en del av Kunde- service i 2021 sikrer et komplett tilbud med spisskom - petanse til alle næringslivskundene våre. Tjenesten er særlig rettet mot mindre bedrifter innen alle bransjer, og skal gjøre det enklere både å starte og drive bedrift. I EPSI’s kundetilfredshetsundersøkelse for bedrifts - markedet høsten 2022 havnet Sparebanken Møre igjen på medaljeplass, med en poengscore på 72,4 (71,4 i -21) mot et bransjesnitt på 67,0. Banken får svært gode tilbakemeldinger innen områdene bran - sjekunnskap, proaktiv rådgivning, tett oppfølging og samfunnsansvar. Innenfor bærekraft rangeres Spare - banken Møre høyest av alle banker, med en score på 76,9 mot bransjesnitt 62,9. Bærekraft er et sentralt tema i kundekontakt og i forbindelse med finansier - ing av nye investeringer i bedriftene, og den nye Bære- kraftsportalen, som gir kundene bransjespesifikk råd - givning i sitt bærekraftsarbeid, er også utslags givende for den gode rangeringen. Undersøkelsen bekrefter på nytt at kompetente råd - givere er utslagsgivende for kundetilfredsheten, og videreutvikling av medarbeidernes kompetanse er et viktig satsingsområde. De kundeansvarlige i divisjon Nærings livsmarked er autoriserte finansielle råd givere, og gjennomfører årlige tester for fornyelse av autori - seringen. For å skape merverdi for kundene gjennom solid rådgivningskompetanse arbeides det også mål - 0 5 10 15 20 25 30 20222021202020192018 Utlånsvekst Totalt utlån Utlån til næringslivs- marked 0 3 6 9 12 15 18 NOK MRD. % Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Styrets årsberetning Redegjørelse og resultater 44 rettet for å videreutvikle spisset, opp datert og relevant bransjekompetanse og kunnskap om lokale markeds - forhold. Samtidig som vi videreutvikler og styrker rådgivernes kompetanse arbeides det med digitalisering og effektivi sering av interne prosesser og forbed rede selvbetjente løsninger. Dette gjelder både kunde- og pro duktetablering, samt effektive, digitaliserte og selv betjente kredittløsninger. Dette vil bidra til at bankens kundeansvarlige i enda større grad kan prioritere direkte kundekontakt med rådgivning som gir merverdi for kundene. Etter to års pandemiutfordringer som la sterke be - grensninger i fysisk møteaktivitet ble 2022 i så måte et etterlengtet normalisert år. I tillegg til solid kompe - tanse, er nærhet til kundene og tett dialog gjennom personlige kundemøter og tilstedeværelse på ulike bransje arenaer viktige elementer. Disse aktivitetene har vært sterkt prioritert det siste året for å forsterke de gode relasjonene til kundene våre. Pandemien medførte betydelig negativ påvirkning på rammebetingelser for enkelte bransjer. Selv om de fleste bransjer i vårt markedsområde klarer seg godt ser vi at geopolitisk uro, renteøkninger, energi krise, andre kostnadsøkninger og forslag til nye skatte- belastninger på nytt skaper et usikkert fremtidsbilde. Fra bankens side vil det bli lagt stor vekt på å bistå kun - dene med gode finansielle løsninger som kan avhjelpe en krevende økonomisk situasjon for mange bedrifter. Kapitalmarkedet Sparebanken Møres konsesjon som verdipapirforetak blir forvaltet av Seksjon Økonomi og Finans og Seksjon Kapitalforvaltning. I Seksjon Økonomi og Finans følger avdeling Treasury opp tjenester knyttet til finansiering og forvaltning for konsernet, mens avdeling Markets forvalter de kunderettede tjenestene gjennom kunde - handel i valuta, renter og aksjer. Seksjon Kapitalforvalt- ning følger opp tjenesten Aktiv Forvaltning. Sparebanken Møre skal ha lav til moderat risiko totalt for bankens og konsernets virksomhet. Inntjeningen skal være et resultat av kunderelaterte aktiviteter, og ikke finansiell risikotakning, bankens markedsrisiko skal være lav. De to seksjonenes kunderettede tjenester ga inntek - ter på 102 mill. kroner i 2022, dette utgjør over 42 pro- sent av bankens andre inntekter i 2022, noe høyere enn i 2021. Valuta- og rentehandel samt Aktiv Forvalt - ning er de viktigste inntektsområdene. Etter fratrekk av kostnader blir inntektene allokert til kundestedene i divisjon Næringslivsmarked og divisjon Person marked. Datterselskaper Samlet resultat i bankens tre datterselskaper ble 143 mill. kroner etter skatt i 2022 (240 mill. kroner). Møre Boligkreditt AS Møre Boligkreditt AS er etablert som et ledd i konser- nets langsiktige finansieringsstrategi, og kredittfore- takets hovedmålsetting er å utstede obligasjoner med fortrinnsrett rettet mot nasjonale og internasjonale investorer. Selskapet har ved utgangen av 2022 ute- stående obligasjoner for 26,8 mrd. kroner, hvorav op - punder 40 prosent er utstedt i annen valuta enn NOK. Ved årsskiftet hadde ikke morbanken beholdning i obligasjoner utstedt av selskapet. Møre Boligkreditt AS har gitt 138 mill. kroner i resultatbidrag til konser - net i 2022 (239 mill. kroner). Møre Eiendomsmegling AS Møre Eiendomsmegling AS tilbyr tjenester innen eien- domsomsetning til både personkunder og nærings- livet. Selskapet har gitt et resultatbidrag på 1 mill. kroner i 2022 (0 mill. kroner). Det var ved utgangen av året 18 årsverk i selskapet. Eiendomsselskap Sparebankeiendom AS og Storgata 41-45 Molde AS har som formål å eie og forvalte bankens egne for - retningseiendommer. Selskapene har gitt et resultat- bidrag på 4 mill. kroner i 2022 (1 mill. kroner). Det er ingen ansatte i selskapene. Forskning og utvikling Banken arbeider målrettet med ulike utviklings- prosjekt der hensikten er å fremskaffe forbedrede produkter og tjenester for kundene, eller som et ledd i å effektivisere og styrke kvaliteten i interne arbeids- prosesser. Noen av prosjektene gjennomføres i samarbeid med partnere, blant annet gjennom TEFT-lab, som er et forskningssamarbeid med NTNU i Ålesund. Her del - tar banken aktivt i utdanning, forskning, nyskaping og formidling i skjæringspunktet økonomi og teknologi. VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Styrets årsberetning Redegjørelse og resultater 45 Konsernet driver ikke egen forskningsvirksomhet utover det, men er en sterk bidragsyter til FoU-akti - viteter på Nordvestlandet via kunnskapsparker og bransje klynger. Eierstyring og selskapsledelse Eierstyring og selskapsledelse i Sparebanken Møre omfatter de mål og overordnede prinsipper som kon - sernet styres og kontrolleres etter for å ivareta egen- kapitalbeviseiernes, kundenes og andre gruppers interesser i konsernet. God eierstyring og selskaps- ledelse er en forutsetning for langsiktig og bærekraf - tig verdiskaping. Konsernets eierstyring og selskapsledelse bygger på «Norsk anbefaling for eierstyring og selskaps- ledelse», sist oppdatert 14. oktober 2021. Spareban - ken Møre vurderer prinsippene årlig, og avlegger en redegjørelse i samsvar med anbefalingen og regn - skapsloven § 3-3b. Sparebanken Møres redegjørelse for eierstyring og sel - skapsledelse finnes som en egen del av årsrapporten. Risiko- og kapitalstyring Et grunnleggende element med å drive bankvirksom- het er å ta risiko. Risikostyring og risikokontroll er fo- kusområder for styret. Overordnet formål med risiko- styring og risikokontroll er å sikre at man oppnår de fastsatte mål, sikre effektiv drift, håndtere risikoer som kan hindre oppnåelse av forretningsmessige mål, sikre intern og ekstern rapportering av høy kvalitet og sikre at konsernet opererer i samsvar med relevante lover, regler og interne retningslinjer. Styret i Sparebanken Møre har vedtatt en målsetting om at konsernet skal ha lav til moderat risiko i sin virk - somhet. Inntjeningen skal være et produkt av kundere- laterte aktiviteter, ikke finansiell risikotaking. Det skal kontinuerlig arbeides for å ha kontroll på de risikoer som foreligger. I de tilfeller hvor risikoen er vurdert større enn det som anses akseptabelt, skal det straks settes i gang tiltak for å redusere denne risikoen. De overordnede rammene for Sparebanken Møres risiko styring vurderes årlig av styret i forbindelse med utarbeidelse og revidering av strategisk plan. Styret vedtok i desember 2022 ny strategisk plan, «Møre 2026». Årlig vedtar også styret overordnede retnings - linjer for styring og kontroll i konsernet, og dattersel- skaper vedtar individuelle risikostrategier tilpasset sin virksomhet. Det er vedtatt egne retningslinjer for hvert vesentlige risikoområde, herunder blant annet kredit - trisiko, motpartsrisiko, markedsrisiko, konsentrasjons- risiko, operasjonell risiko og likviditetsrisiko. De ulike retningslinjene danner rammeverk for konser - nets ICAAP. Styret tar aktivt del i årlig prosess og eta- blerer eierskap til vurderingene og beregningene som fremkommer, blant annet gjennom ICAAP sin sentrale rolle i langsiktig strategisk plan. Som en del av ICAAP inngår ILAAP, som er bankens vurdering av likviditets- og finansieringsrisiko. Gjennomførte beregninger i ICAAP viser at konsernets kapitaldekning er robust for å kunne møte vesentlig mer negativ økonomisk ut - vikling enn det som ligger til grunn i langsiktig strate- gisk plan. Dette er understøttet både av økono miske beregninger, samt av simuleringer ved bruk av ulike stresstester. Sparebanken Møre har etablert en oppfølgings- og kontrollstruktur som skal sørge for at strategisk plans overordnede rammeverk blir overholdt. Konsernets risiko eksponering og risikoutvikling følges overordnet opp ved periodiske rapporter til ledelsen, risikoutval - get og styret. Ett av risikoutvalgets hovedformål er å påse at Sparebanken Møres risikohåndtering blir godt ivaretatt. Styret vurderer Sparebanken Møres samlede risiko - eksponeringer å ligge innenfor konsernets målsatte risiko profil. Det er styrets oppfatning at konsernets og bankens risikostyring er god. EUs kapitalkravregelverk er gjort gjeldende i Norge, og Sparebanken Møre rapporterer blant annet kapital- dekningskrav og likviditetskrav i henhold til dette regel verket. «Bankpakken» ble innført i Norge 1. juni 2022 og medførte flere endringer som utvidelse av SMB-rabatten og innføring av et minimumskrav for NSFR. Sparebanken Møre søkte Finanstilsynet 21. de - sember 2021 om endringer i IRB-modellene og i kali- breringsrammeverket. Banken mottok foreløpig svar på søknaden 13. juli 2022 og besvarte dette 14. desem - ber 2022. Styret avventer endelig svar fra Finans til- synet på den innsendte søknaden. Basert på kapitaldekningsregelverket består mini - mumskravet for kapitaldekning av et Pilar 1- og et Pilar 2 krav. Pilar 2-tillegget gjelder for risikoer som ikke er dekket eller bare delvis er dekket av Pilar 1. Finans tilsynet fastsatte bankens Pilar 2-krav til 1,7 prosent gjeldende fra 30. april 2022. Finanstilsynet vurderer at Sparebanken Møre skal ha en margin over Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Styrets årsberetning Redegjørelse og resultater 46 det sam lede kravet til ren kjernekapitaldekning på 1,25 prosentpoeng. Finanstilsynet har meddelt banken at de planlegger å gjennomføre SREP i 2023. Kapitalen som skal inngå i nytt Pilar 2 krav som følge av oven - nevnte SREP skal bestå av minimum 56,25 prosent ren kjernekapital og 75 prosent kjernekapital. For Sparebanken Møre utgjør det totale minimums- kravet til ren kjernekapital 13,7 prosent pr. 31. desem - ber 2022. Norges Bank har besluttet å øke kravet til motsyklisk kapitalbuffer til 2,5 prosent fra og med 31. mars 2023. Finansdepartementet har fastsatt at system risikobufferkravet skal holdes uendret på 3,0 prosent frem til 31. desember 2023 for banker som be - nytter standardmetoden og IRB grunnleggende. Sparebanken Møre har tillatelse fra Finanstilsynet til å bruke grunnleggende IRB-metode for beregning av kapitalkrav for kredittengasjement. Beregninger knyt - tet til operasjonell risiko gjøres ut fra basismetoden. Ved utgangen av 2022 har Sparebanken Møre en kapital dekning godt over de regulatoriske kapital- kravene og den internt satte minimumsmålsettingen for ren kjernekapital på 16,95 prosent. Ansvarlig kapital utgjør 22,1 prosent (20,9 prosent), kjerne kapital 19,7 prosent (18,9 prosent), hvorav ren kjernekapital utgjør 17,9 prosent (17,2 prosent). Minstekravet til uvektet kjernekapitalandel er fastsatt til 3 prosent. Ved utgangen av 2022 var uvektet kjerne- kapitalandel for Sparebanken Møre 7,6 prosent (7,7 prosent), som gir en god margin til det totale kravet. Styret har løpende oppfølging av kapitaldekningen, og konsernet skal ha et kapitaliseringsnivå som sam - svarer med den aksepterte risikotoleransen. I ban- kens gjenopprettingsplan klargjøres alternativer som konsernet kan gjennomføre dersom kapitaldekningen kommer under stress. Alternativene listes i prioritert rekkefølge, med beskrivelse av tiltak, samt angivelse av planlagt iverksettelse om nødvendig. Kredittrisiko Kredittrisiko (eller motpartsrisiko) er risiko for tap knyt- tet til at kunder eller andre motparter ikke kan gjøre opp for seg til avtalt tid og i henhold til skrevne avtaler, og at mottatte sikkerheter ikke dekker utestående krav. Kredittrisiko omfatter også konsentrasjonsrisiko, her - under risiko knyttet til store engasjement med samme kunde, konsentrasjon innenfor geografiske områder eller næringer eller med likeartede grupper av kunder. Kredittrisiko representerer Sparebanken Møres stør - ste risikoområde. Konsernet har en moderat risiko- profil for kredittrisiko, slik denne er definert gjennom konsernets kredittrisikostrategi. Strategien gir blant annet rammer for konsentrasjon knyttet til bransjer og engasjementstørrelser, geografisk eksponering, vekstmål og risikonivå. Etterlevelse av styrets vedtak innenfor kredittområdet overvåkes av seksjon Risikostyring og Compliance, som er uavhengig av kundeenhetene. Styret mottar gjennom året løpende rapportering om utviklingen i kredittrisikoen presentert i månedlig risikorapport. I tillegg gjennomføres det egne periodiske gjen - nomganger av kredittområdet i revisjons- og risiko- utvalgene. I henhold til boliglånsforskriften og ut - lånsforskriften mottar styret kvartalsvise rapporter. Sparebanken Møres interne retningslinjer er tilpasset i henhold til Finanstilsynets retningslinjer om utlån til boligformål. Sparebanken Møre har som en del av IRB-systemet egne risikoklassifiseringsmodeller som kundene klassi fiseres etter: • Forventet misligholdsfrekvens (PD) brukes som mål på kvalitet. Kunden klassifiseres i risikoklasse ut fra sannsynlighet for mislighold • Forventet engasjement ved mislighold (EAD) er en beregnet størrelse hvor trukket engasjement eller utlån, lånetilsagn og en andel av bevilgede, utrukne rammer inngår. • Tap gitt mislighold (LGD) angir hvor mye konsernet forventer å tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Modellene tar hensyn til sikkerhetene kunden har stilt, fremtidig kontantstrøm og andre relevante faktorer Disse modellene er et vesentlig bidrag i den interne styringen av kredittrisiko. Det gjennomføres månedlig scoring av kundene, og dette gir grunnlag for løpende overvåkning av utviklingen i Sparebanken Møres kreditt risiko. Egne søknadsscoremodeller benyttes i kredittbevilgningsprosessen. Gjennom konsernets rapporteringsportal har hver enkelt medarbeider med kundeansvar tilgang til rap - porter som viser utviklingen i sin porteføljes kredittri- siko. Portalen er hierarkisk oppbygd slik at lederne i Sparebanken Møre kan følge utviklingen innenfor sine respektive ansvarsområder. Rapporteringen benyttes blant annet til analyser av kunder, porteføljer og bran - sjer. Portalen gir også kundeansvarlige oversikt over kunders posisjoner og rammer relatert til eksponering i finansielle instrument. VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Styrets årsberetning Redegjørelse og resultater 47 Avdeling Spesialengasjement utgjør en del av seksjon Risikostyring og Compliance. Målsettingen med den - ne avdelingen er å effektivisere taps- og misligholds- prosessen. Gjennom dette øker man kvaliteten og profesjonaliseringen i håndteringen av utsatte enga - sjement, og man sikrer objektivitet og uavhengig be- handling. Avdelingen rapporterer oppover i ledelses- hierarkiet uavhengig av linjen. Styret vurderer Sparebanken Møres samlede kreditt- risiko å være innenfor den vedtatte risikotoleransen i konsernet. Eksponeringen mot store engasjement er godt innenfor vedtatte rammer, og oppfølging og kon - troll på dette området er god. Styret mener at Spare- banken Møre er godt rustet til å håndtere eventuell økt kredittrisiko i utlånsporteføljen, og konsernet har et godt grunnlag for økt satsing mot gode utlånsprosjekt i Sparebanken Møres virkeområde fremover. Klimarisiko Klimarisiko er konsekvenser som følge av klima- endringer. Klimarisiko vil også påvirke bankens kre- dittrisiko. Det er derfor avgjørende at banken forstår hvordan klimarisiko vil påvirke næringslivskundenes forretningsmodeller og lønnsomhet. Samtidig skal ban - ken være pådriver for at kundene ikke påvirker klimaet negativt, men går i en grønnere retning (lavutslipp). I vurderingen av klimarisiko skal særlig to risikoer vur - deres; fysisk risiko og overgangsrisiko: • Fysisk klimarisiko oppstår som følge av hyppigere og mer alvorlige episoder med tørke, flom, nedbør, stormer, ras og stigende havnivå. • Overgangsrisiko er risiko knyttet til endringer og opptrapping av klimapolitikken/reguleringer, utviklingen av ny teknologi og endrede kundepreferanser (forbrukere) og investorkrav som kan føre til brå endringer i markedsverdien til finansielle aktiva og særlig eiendeler knyttet til karbonintensiv virksomhet (høyt forbruk av energi fra fossilt brensel; kull, olje, naturgass, oljeskifer og tjæresand). Banken rapporterer klimarisiko i henhold til Task Force on Climate related Financial Disclosures (TCFD). Rap - porten kartlegger og vurderer bankens klima relaterte trusler og muligheter. For å identifisere klima relaterte ri - sikoer og muligheter har banken vurdert hvordan fysisk risiko og overgangsrisiko vil påvirke bankens arbeid i person- og næringslivsmarkedet med særlig fokus på kredittrisiko, samt bankens håndtering av markeds-, likviditets- og operasjonell risiko/omdømmerisiko. TCFD-rapporten er integrert i bankens årsrapport. I tillegg gjennomføres det ESG-risikoanalyse på alle næringslivskunder med engasjement over et gitt terskel nivå. I analysen gjennomføres det vurdering av selskapene innenfor de tre ESG-dimensjonene miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring, men med hoved vekt på miljø- og klimarisiko. Analysen gjennom - føres i en egen ESG-risikomodul, og kunden scores med lav, moderat eller høy ESG-risiko. Overordnet resultat av analysene rapporteres til styret gjennom kvartalsvis risikorapportering. Det er styrets oppfatning at bankens drift er innrettet slik at klimarisiko er innenfor bankens risikotoleranse. Markedsrisiko Markedsrisiko i Sparebanken Møre fremkommer i hoved sak som følge av de aktiviteter som utføres for å understøtte konsernets daglige drift. I dette ligger konsernets finansiering, obligasjonsporteføljen som holdes for å kunne møte likviditetsbehov og sikre låne- adgang i Norges Bank, samt kundegenerert rente- og valutahandel. I markedsrisikostrategien fastsetter styret rammer for konsernets markedsrisiko. Rammene overvåkes av seksjon Risikostyring og Compliance. Rammestør- relsene fastsettes med bakgrunn i analyser av ne - gative markedsbevegelser. Basert på evaluering av risiko profil, styring og kontroll legges det til grunn at banken aksepterer lav risiko innenfor markeds risiko- området. Rapportering av markedsaktiviteten inn - går i Sparebanken Møres periodiske Risikorapport til ledelse, risikoutvalg og styre. Månedlig rapporteres re - sultatutvikling, samt faktisk risikoeksponering innen- for hver portefølje enkeltvis og aggregert. De rammer som gjelder for markedsrisiko er konservative, og sam - let utgjør markedsrisikoen en liten andel av konser- nets totale risiko. Banken arbeider for å sikre etterlevelse av EBAs nye retningslinjer for renterisiko i bankboken (IRRBB) og spreadrisiko i bankboken (CSRBB) som trer i kraft henholdsvis 30. juni og 31. desember 2023. Styret mener at konsernets risikoeksponering innen - for markedsrisikoområdet er innenfor de vedtatte risiko toleransegrensene. Likviditetsrisiko Styringen av Sparebanken Møres finansierings struktur er fastsatt i en overordnet finansierings strategi. Strate gien gjenspeiler det moderate risikonivået som Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Styrets årsberetning Redegjørelse og resultater 48 aksepteres for dette risikoområdet. Her beskrives de mål Sparebanken Møre har for å bevare sin finansiel - le styrke. Det er definert konkrete rammer på ulike om- råder for konsernets likviditetsstyring. I Sparebanken Møres gjenopprettingsplan er det beskrevet hvordan likviditetssituasjonen skal håndteres i urolige finans - markeder. Det er etablert to sentrale kvantitative krav til likviditet: • Krav til likviditetsdekning under stress: Liquidity Coverage Ratio (LCR) • Krav til langsiktig stabil finansiering: Net Stable Funding Ratio (NSFR) LCR måler institusjonens evne til å overleve en stressperiode på 30 dager. LCR øker betydningen av likvide eiendeler med høy kvalitet. NSFR måler langsik - tigheten i institusjonens finansiering. NSFR medfører at institusjonene i større grad må finansiere illikvide eiendeler ved hjelp av stabil og langsiktig finansiering. Regulatorisk minimumskrav til LCR og NSFR er begge på 100 prosent. Konsernet har etablert en intern mini - mumsmålsetting for LCR på 110 og på 105 for NSFR: Rapporteringen viser at Sparebanken Møre ligger med god margin til begge kravene. Generelt innebærer strengere likviditetskrav en vesent lig rentekostnad for banken. I tillegg gjør det banken mer utsatt for endringer i kredittspread. For å sørge for at konsernets likviditetsrisiko holdes på et lavt nivå, skal utlån til kunder i hovedsak finan- sieres ved kundeinnskudd og langsiktig verdipapir - gjeld. Konsernets innskuddsdekning ved utgangen av 2022 utgjør 57,4 prosent. Møre Boligkreditt AS har som formål å erverve lån med pant i bolig fra Sparebanken Møre og finansiere disse gjennom utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett (OMF premium) og gir konsernet økt diversifisering av finansieringskildene. Ved utgangen av 2022 er 40 pro - sent av konsernets totale utlån (ca. 59 prosent av lån til personmarkedet) overført til boligkredittforetaket. Sparebanken Møre vil fortsette å overføre lån til Møre Boligkreditt AS i samsvar med finansieringsstrategi - ens planer. For ytterligere å få tilgang til nye finansieringskilder, og for å søke stabilisert tilgang til finansieringen fra eksterne kilder, er både Sparebanken Møre og Møre Bolig kre ditt AS sine utstedelser ratet av ratingbyrået Moody’s. Ratingbyrået Moody’s opprettholdt i juli 2022 Spare - banken Møres langsiktige rating A1 med stabile ut- sikter. Obligasjoner utstedt av Møre Boligkreditt AS er ratet Aaa av Moody’s. I sammensetningen av den eksterne finansieringen er det prioritert å ha relativ høy andel med løpetid over ett år. Total markedsfinansiering endte på netto 35,2 mrd. kroner ved årsskiftet – vel 86 prosent av denne finansieringen har restløpetid ut over ett år. Mor- bankens utestående seniorobligasjoner, med løpetid over ett år, har ved utgangen av 2022 en vektet gjen - stående løpetid på 2,17 år, mens finansieringen fra obligasjoner med fortrinnsrett tilsvarende har en gjen - stående løpetid på 3,13 år. Sparebanken Møre har implementert styrerappor- tering knyttet til likviditetsområdet basert på rappor - teringsstrukturen i Finanstilsynets modul for likvidi- tetsrisiko. Styret får hver måned en gjennomgang av bankens likviditets status og faktiske kostnader ved markedslån, utvikling i marginalkostnad og gjennomsnittlige inn- låns kostnader – samt prognoser for likviditetsbehov og kommentarer til refinansiering i perioden framover. Styret mottar også månedlig status i Risikorap porten om likviditetssituasjonen, og umiddelbart hvis det skjer viktige endringer som kan påvirke nåværende eller framtidig likviditetssituasjon. I rapporteringen inngår flere ulike nøkkeltall knyttet til utvikling i soli - ditet, balanse- og resultatutvikling, tap/mislighold og utvikling i cost of funds. Rapporteringen søker å iden - tifisere likviditetssituasjon under normal drift, avdek- ke tidlige «faresignaler» og vurdere bankens stress- kapasitet. Det er styrets vurdering at likviditetssituasjonen ved utgangen av året er god. Styret mener også at den løpende likviditetsstyringen i konsernet er god. Operasjonell risiko Styring av Sparebanken Møres operasjonelle risiko er fastsatt i en strategi som blir evaluert og vedtatt av styret årlig. Strategien presiserer risikotoleransen som aksepteres for dette risikoområdet. Operasjonell risiko defineres som risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne proses - ser eller systemer, menneskelige feil, eller eksterne hendelser. Operasjonell risiko er et omfattende risiko- område, og inkluderer blant annet juridisk risiko og VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Styrets årsberetning Redegjørelse og resultater 49 omdømmerisiko i prosessene, cyber-/IT-risiko, tredje- partsrisiko, adferds risiko, antihvitvask og personvern med mer. Prosessen for styring av operasjonell risiko skal sik - re at ingen enkelthendelse kan skade Sparebanken Møres finansielle stilling i alvorlig grad. Styret har ved - tatt interne retningslinjer for området, og det gjen- nomføres risikovurderinger basert på eksterne og in- terne hendelser som banken er eksponert for. Det har ikke forekommet enkelthendelser i løpet av 2022 med betydelige konsekvenser. Operasjonell risiko er i stor endring. Økt digitalisering har gitt større avhengighet til teknologi og kompe- tanse, både hos kunde og bankens ansatte. I både privat- og jobbsammenheng stilles det større krav til årvåkenhet innen informasjonssikkerhet, bl.a. mot trusselen for løsepengevirus og hacking. Digitale banktjenester og øvrige IT-tjenester var preget av god kvalitet og stabilitet i 2022. Godt samarbeid mel - lom aktørene i næringen gir et viktig bidrag i arbeidet med å redusere konsekvensene av målrettede angrep mot banker og andre finansinstitusjoner. Sparebanken Møre har stort fokus på informasjonssikkerhet, også blant bankens ansatte og hos bankens leverandører. Det gjennomføres jevnlige obligatoriske e-læringskurs i informasjonssikkerhet for alle ansatte i banken. Bankens forretningsmodell med datterselskap, tilknyt - tede selskap gjennom utkontraktering av flere kritis- ke prosesser og økende krav til regulatorisk regelverk vil få konsekvenser for den operasjonelle risikoen. Co - vid-19 og krigen i Ukraina har også bidratt til en endring i risiko bildet, og dette samlet understreker viktigheten av å ha styring og kontroll på den operasjonelle risikoen. Banken vurderer arbeidet mot hvitvasking og terror - finansiering som svært viktig. Hvitvaskingsansvarlig rapporterer tett til styret, og det er i løpet av året tilført ressurser til dette arbeidet i banken. Det jobbes kontinuerlig med etterlevelse av person - vernregelverket i organisasjonen gjennom løpende vurderinger i enkeltsaker og involvering i prosjek - ter. Personvernavvik følges tett og er gjennom året rapportert til Datatilsynet. De regulatoriske kravene og føringene for styring og kontroll av operasjonell risiko er økende, og banken er i gang med å profesjonalisere dette området. Selv om styring og kontroll er gjennomført i mange år, ser banken behov for en bred inngang til forbedringsar - beidet. Banken er i gang med et omfattende prosjekt for å designe og implementere et rammeverk for sty - ring og kontroll av operasjonell risiko på en struk turert måte for å sikre at risikoeksponeringen er innenfor risiko toleranse, ivaretar regulatoriske krav og forvent - ninger og bidrar til kontinuerlig forbedring. Gjennom dette arbeidet er det i 2022 identifisert og kvantifisert operasjonelle risikoer som banken er eksponert for. Sparebanken Møre legger stor vekt på utadrettede aktiviteter der kunden står i fokus. God kompetanse hos medarbeidere og produkter som er godt egnet til å dekke kundenes behov er viktige bidrag for å redu - sere den operasjonelle risikoen, og samtidig gi kun- dene en god opplevelse. Alle ansatte i kundeposisjon er autorisert i FinAut sine autorisasjonsordninger. De får også løpende oppdateringer i lovverk, markedsut - vikling, systemopplæring og trening i utøvelse av god kunderådgiving. Sparebanken Møres operative og etablerte intern- kontroll er et viktig hjelpemiddel for å redusere den operasjonelle risikoen, både gjennom avdekking og oppfølging. Styret mottar kvartalsvise risikorapporter som inkluderer risikoen knyttet til vesentlige avvik og hendelser som måtte oppstå. Styret mener at bankens samlede risikoeksponering knyttet til operasjonell risiko er forsvarlig. Compliancerisiko Compliancerisiko er løpende og fremtidig risiko med hensyn til inntjening og kapital knyttet til konsernets brudd på eller manglende etterlevelse av krav fastsatt i eller i medhold av lov og forskrift. Compliancerisiko kan medføre offentlige sanksjoner (tap av konsesjon eller bøter), privatrettslig kompen - sasjon, og/eller erstatning for skade ved kontrakts- brudd. Compliancerisiko kan også medføre tap av om- dømme, begrense forretningsmuligheter og redusere ekspansjonspotensial. Sparebanken Møres overordnede mål for compliance er å sikre at konsernet opererer i samsvar med lov og forskrift, og toleranse for avvik skal være lav. Hovedprinsippet for etterlevelse av de regulatoriske krav som Sparebanken Møre er eksponert for, er en ar - beids- og ansvarsdeling. Det innebærer at de ulike di- visjoner, seksjoner, avdelinger og forretningsen heter har et selvstendig ansvar for å påse at lover og for - skrifter følges i det daglige. Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Styrets årsberetning Redegjørelse og resultater 50 Alle ansatte har et selvstendig ansvar for å etterleve rutiner og retningslinjer etablert i samsvar med lov og forskrift, herunder gi tilbakemelding ved eventuelle avvik. Konsernets compliancefunksjon skal påse etterlevelse av krav fastsatt i lov eller forskrift, og rapporterer direkte til administrerende direktør og styret. Funk - sjonen har ansvar for å identifisere, vurdere, overvåke, rapportere og gi råd om compliancerisiko. Styret vedtar årlig instruks for compliancefunksjo - nen og mottar kvartalsvis compliancerapporter. Det er styrets oppfatning at bankens drift er innrettet slik at compliancerisiko er innenfor vedtatt risikotoleranse. Internkontroll knyttet til regnskaps- rapporteringsprosessen Formålet med internkontrollen knyttet til regnskaps- rapporteringsprosessen er å sørge for at avlagt regn- skap er uten vesentlig feil. Videre skal internkontrollen sørge for at de eksterne regnskapskravene oppfylles, samt at den informasjonen som publiseres til analyti - kere, tilsynsmyndigheter, investorer, kunder og andre interessenter er fullstendig og gir et rettvisende bilde av konsernets finansielle situasjon. Ansvar for regnskapsrapporteringsprosessen er til - lagt seksjon Økonomi og Finans. Registrering av transaksjoner skjer i kjernesystemene til banken, og det gjennomføres daglige avstem - minger mellom disse systemene og regnskapssys- temet (BGL). Det tas ut periodiske styringsrapporter fra regnskapssystemet som kvalitetssjekkes. Eventu- elle registrerte avvik korrigeres fortløpende. Måned - lig utarbeides ulike styringsrapporter; BMS, analyser, risiko rapporter mv., og regnskapsmessig konsolide - ring med tilhørende internregnskap gjennomføres både månedlig og kvartalsvis. Både resultat-, balanse- poster og noteopplysninger avstemmes mot regn - skapssystem og tidligere rapporteringer. Et ledd i internkontrollen knyttet til rapporteringen av årsregnskapet er samarbeidet med ekstern revisor og deres revisjon av konsernets regnskap. Kvartalsregnskapene og årsregnskap behandles av bankens konsernledelse og revisjonsutvalget, før endelig behandling i styret. Årsregnskapet behandles i tillegg av generalforsamlingen. Rapportering av internkontroll Rapportering av internkontroll i Sparebanken Møre er organisert desentralt med avdeling Compliance som koordinerende enhet. Det gjennomføres årlig leder- bekreftelse av internkontrollen hvor alle ledere på nivå 1, 2 og 3 deltar. Administrerende direktør har videre avlagt årlig rapport til styret som gjelder en samlet vurdering av risiko- situasjonen, og en vurdering av om de etablerte intern - kontrollene fungerer. Styret har mottatt løpende rapportering om driften og risikosituasjonen gjennom året. Basert på mottatte rapporteringer mener styret at internkontrollen er for - svarlig ivaretatt i Sparebanken Møre. Bærekraft og samfunnsansvar Sparebanken Møre har en klar målsetting om å være en pådriver for bærekraftig utvikling. Styret har ved - tatt konsernets bærekraftstrategi, og det er etablert egne handlingsplaner og tiltak i bankens seksjoner/ divisjoner for å integrere bærekraft og samfunns- ansvar i konsernets virksomhet. Bærekraft er videre løftet frem som ett av fem hovedområder i konsern - strategien for perioden 2023-2026. Sparebanken Møre har gjennom sin tilslutning til UNEP FIs Principles for responsible banking forpliktet seg til å tilpasse forretningsstrategien til FNs bærekraftsmål, Parisavtalen og relevante nasjonale rammeverk. Konsernet avlegger en årlig redegjørelse om sam - funnsansvar i samsvar med regnskapsloven § 3-3c. Det rapporteres i henhold til rapporteringsstandarden GRI (Global Reporting Initiativ) TCFD (Task force for Climate Related Disclosures). Rapporteringen inneholder beskrivelser av mål, status og planer for bærekraftstemaer som er definert som de mest vesentlige for Sparebanken Møre. Rappor - teringen inkluderer informasjon om hvordan Spare- banken Møre jobber for og ivaretar sitt ansvar innen menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og sosi - ale forhold, det ytre miljø og bekjempelse av korrup- sjon i forretningsstrategier, daglig drift og i forholdet til interessenter. Bankens redegjørelse for bærekraft og samfunns- ansvar finnes i eget kapittel i årsrapporten. VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Styrets årsberetning Redegjørelse og resultater 51 Medarbeidere og arbeidsmiljø Sparebanken Møre skal være en svært attraktiv arbeids giver, og medarbeiderne skal trives, være i ut - vikling og bidra til et godt arbeidsmiljø for alle. Dette skal blant annet oppnås gjennom personalpolitiske tiltak, involvering og utvikling av medarbeiderne og reflekterte tilbakemeldinger. Medarbeidernes tilfredshet måles årlig, og både arbeids miljø, engasjement, ledelse og kommunikasjon samt risikokulturen i Sparebanken Møre kartlegges. For 2022 ble AMU-score 8,2 på en skala fra 1-10, noe som gjenspeiler et svært godt arbeidsmiljø. Det er en økning på 0,3 poeng fra 2021. Undersøkelsen, inkludert alle an - sattes kommentarer, er nøye gjennomgått, systema- tisert og har resultert i en konkret handlingsplan. Sparebanken Møre skal gjennom systematisk HMS- arbeid, god ledelse og godt arbeidsmiljø bidra til lavt jobbrelatert sykefravær. Sykefraværet har vært lavt over tid, og i 2022 var det på 2,59 prosent. Les mer om bankens arbeid med kompetanseutvik - ling, samt om arbeidsforhold, likestilling og mangfold i kapittelet om bærekraft og samfunnsansvar. Styreansvarsforsikring Sparebanken Møre har tegnet styreansvarsforsikring i forsikringsselskapet AIG. Sikrede er tidligere, nåvæ - rende eller fremtidige styremedlemmer, daglig leder og medlem av tilsvarende styreorgan i konsernet med datterselskaper. Kontinuitetsdato 1. januar 2008. Intern revisjon Internrevisjonens mandat er å gi en uavhengig vurde- ring av kvaliteten og effektiviteten av styring og kon- troll, risikostyring og internkontroll, samt etterlevelse av relevante lover og forskrifter. Konsernets internrevisjon har i 2022 vært utkontrak - tert til EY. Internrevisjonen rapporterer til risikoutvalget og styret. Det er utarbeidet plan for internrevisors ar - beid som er vedtatt av styret. Risikoutvalget og styret har i 2022 mottatt regelmessige rapporter fra intern- revisor i henhold til denne planen, og det er ikke avdek - ket vesentlige brudd på relevante lover eller forskrifter. Fortsatt drift I samsvar med krav i norsk regnskapslovgivning be- krefter styret at forutsetningen for fortsatt drift er til stede, og at årsregnskapet er avlagt under forutset - ning om fortsatt drift. Til grunn for dette ligger konser- nets langsiktige prognoser for de kommende år. Hendelser etter balansedagen Det har ikke vært vesentlige hendelser etter balanse- dato som påvirker det avlagte årsregnskapet. Utsiktene fremover Gjennom 2022 har økonomiene i vestlige industriland vært preget av en stadig sterkere prisvekst. Dette har blitt møtt med høyere styringsrenter fra sentral- bankene både ute og her hjemme. Som følge av Russ - lands invasjon av Ukraina og vestlige sanksjoner, har russiske eksportinnstramminger bidratt til en ener - gikrise i Europa. Dette er en sentral årsak til at vekst- utsiktene for våre viktigste handelspartnere har blitt nedjustert. Sammen med høyere renter, et svakt innenlandsk boligmarked og større usikkerhet vil dette i sum føre til en markert lavere økonomisk vekst i Norge i 2023 sammenlignet med 2022. Bruttonasjonalprodukt i Fastlands-Norge økte med 3,8 prosent i 2022 sammenlignet med 2021. Vekst- takten var noe avtakende gjennom året og tall fra Statis tisk sentralbyrå viser en vekst i 4. kvartal 2022 på 0,8 prosent. Ved inngangen til 2023 er det fortsatt et høyt aktivitetsnivå i norsk økonomi. Som følge av at etterspørselen etter varer og tjenester har holdt seg høy ligger arbeidsledigheten i fylket fort - satt på et lavt nivå. Ved utgangen av desember utgjor- de antall helt ledige i Møre og Romsdal 1,5 prosent av arbeidsstyrken. På landsbasis var ledighetsprosenten 1,6 prosent. Her hjemme økte Norges Bank styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 2,75 prosent i forbindelse med rentebeslutningen 15. desember. Tidlig i mars viser markedet vesentlige endringer i renteforventningene sammenlignet med årsskiftet. Om forventningene blir reflektert i Norges Banks rentesetting vil styrings- renten toppe ut på 3,75 prosent ved utgangen av året. Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Styrets årsberetning Redegjørelse og resultater 52 Konsumprisene i Norge – som internasjonalt – har steget raskt og inflasjonen ligger fortsatt klart høyere enn målet på 2 prosent. Også lønnsveksten har økt og ventes å stige videre inneværende år. Høy inflasjon og økte renter vil bidra til å dempe et - terspørselen framover. Boligprisene har falt de siste månedene og alle tegn tyder på at husholdningene vil redusere konsumet. Investeringene i Fastlands - Norge vil trolig falle fra høye nivåer. Arbeidsledigheten ventes å stige noe fra dagens lave nivå. De finansielle forholdene strammet seg til gjennom 2022. Høyere styringsrente har bidratt til høyere bolig- lånsrente og rente på lån til foretakssektoren. Høyere rentepåslag i obligasjonsmarkedet har ført til ytter- ligere høyere utlånsrente, spesielt for bedriftslån. I sum vil dette kunne gi boliglånsrenter på over 5 pro- sent i løpet av året. Rentenivå og svakere utvikling i bolig markedet gjør at vi trolig vil se lavere kreditt - vekst til husholdningene både inneværende og neste år. Den generelle usikkerheten trekker i samme retning. Sammen med lav markedsvekst hos handels partnere og lavere investeringstakt vil det kunne føre til at også utlånsetterspørselen fra bedriftene vil falle. Banken har en solid kapitalbase og god likviditet, og vil også framover være en sterk og engasjert støtte - spiller for våre kunder. Fokus er hele tiden å ha god drift og lønnsomhet. Egenkapitalavkastningen for året under ett endte på 10,9 prosent. Kostnader i prosent av inntekter lå under 40 for desember 2022, men for 2022 endte den på 42,2. Sparebanken Møres strategiske finan - sielle resultatmål er en egenkapitalavkastning som overstiger 11 prosent og en kostnadsandel under 40 prosent. De finansielle målsettingene forventes opp - nådd i 2023. Takk Styret vil takke de ansatte og tillitsvalgte i konsernet for deres gode bidrag i 2022. Styret vil også takke Spare banken Møres kunder, investorer og øvrige for - bindelser for det gode samarbeidet gjennom året. Trond Lars Nydal ADM. DIREKTØR Ålesund, 1. mars 2023 I STYRET FOR SPAREBANKEN MØRE Leif-Arne Langøy STYRELEDER Kåre Øyvind Vassdal Henrik Grung STYRETS NESTLEDER Therese Monsås Langset Jill Aasen Bjørn Følstad Signy Starheim Marie Rekdal Hide VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre Årsrapport 2022 53 KONSERN MORBANK 2021 2022 (Mill. kroner) Note 2022 2021 1 723 2 730 Renteinntekter 1 970 1 168 457 1 213 Rentekostnader 715 261 1 266 1 517 Netto renteinntekter 15 1 255 907 226 248 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 247 226 34 34 Provisjonskostnader og kostnader fra banktjenester 34 34 26 32 Andre driftsinntekter 45 45 218 246 Netto provisjons- og andre driftsinntekter 16 258 237 43 - 7 Netto resultat fra finansielle instrumenter 17 255 284 261 239 Sum andre inntekter 513 521 1 527 1 756 Sum inntekter 4 1 768 1 428 360 430 Lønn m.v. 18 20 406 340 45 46 Av- og nedskrivninger på ikke-finansielle eiendeler 30 31 32 53 50 240 271 Andre driftskostnader 19 29 30 35 257 225 645 747 Sum driftskostnader 716 615 882 1 009 Resultat før tap 1 052 813 49 - 4 Tap på utlån, garantier m.v. 9 10 - 18 50 833 1 013 Resultat før skatt 4 1 070 763 191 236 Skattekostnad 21 195 124 642 777 Resultat for regnskapsåret 875 639 619 746 Tilordnet egenkapitaleiere 844 616 23 31 Tilordnet fondsobligasjonseiere 31 23 160 200 Overført til utbyttemidler for lokalsamfunnet 1) 200 160 158 198 Utbytte på egenkapitalbevis 1) 198 158 150 225 Overført til grunnfond 225 150 148 221 Overført til utjevningsfond 221 148 3 - 98 Overført til annen egenkapital 0 0 619 746 Sum foreslåtte disponeringer 844 616 31,10 7,50 Resultat pr. egenkapitalbevis (kroner) 2) 34 8,48 30,98 31,10 7,50 Utvannet resultat pr. egenkapitalbevis (kroner) 2) 34 8,48 30,98 1) Overføres til annen egenkapital inntil endelig vedtak foreligger. 2) Beregnet med utgangspunkt i egenkapitalbeviseiernes andel (49,7 %) av årets resultat som tilfaller egenkapitaleierne. Resultat Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 54 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR KONSERN MORBANK 2021 2022 (Mill. kroner) Note 2022 2021 642 777 Resultat for regnskapsåret 875 639 Andre inntekter/kostnader som reverseres over ordinært resultat: 3 30 Verdiendring basisspreader 0 0 - 1 - 6 Skatteeffekt av verdiendring basisspreader 21 0 0 Andre inntekter/kostnader som ikke reverseres over ordinært resultat: 12 46 Estimatavvik pensjon 20 46 12 - 3 - 12 Skatteeffekt av estimatavvik pensjon 21 - 12 - 3 653 835 Totalresultat for regnskapsåret 909 648 630 804 Tilordnet egenkapitaleiere 878 625 23 31 Tilordnet fondsobligasjonseiere 31 23 Utvidet resultat Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 55 Balanse KONSERN MORBANK 31.12.2021 31.12.2022 (Mill. kroner) Note 31.12.2022 31.12.2021 428 394 Kontanter og fordringer på Norges Bank 394 428 355 324 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid 324 354 512 37 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpetid 3 541 3 914 867 361 Sum utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 29 3 865 4 268 69 925 76 078 Utlån til og fordringer på kunder 4 5 6 7 8 9 10 18 29 45 723 41 067 10 185 11 013 Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 22 24 10 892 10 030 810 987 Finansielle derivater 25 643 278 204 246 Aksjer og andre verdipapirer 22 24 246 204 0 0 Eierinteresser i kredittinstitusjoner (datterselskap) 1 550 1 550 0 0 Eierinteresser i andre datterselskap 21 21 0 0 Sum eierinteresser i datterselskap 29 1 571 1 571 0 0 Utsatt skattefordel 21 0 9 51 56 Immaterielle eiendeler 32 55 51 14 12 Maskiner, inventar og transportmidler 31 12 14 190 190 Bygninger og andre faste eiendommer 30 31 139 142 204 202 Sum varige driftsmidler 151 156 0 47 Overfinansiering ytelsespensjonsordning 47 0 123 117 Andre eiendeler 33 117 117 82 797 89 501 Sum eiendeler 11 12 13 14 22 23 24 63 704 58 179 Eiendeler Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 56 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Ålesund, 1. mars 2023 I STYRET FOR SPAREBANKEN MØRE Trond Lars Nydal ADM. DIREKTØR Leif-Arne Langøy STYRELEDER Kåre Øyvind Vassdal Henrik Grung STYRETS NESTLEDER Therese Monsås Langset Jill Aasen Bjørn Følstad Signy Starheim Marie Rekdal Hide KONSERN MORBANK 31.12.2021 31.12.2022 (Mill. kroner) Note 31.12.2022 31.12.2021 180 436 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid 1 819 1 077 800 150 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid 150 800 980 586 Sum lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 29 1 969 1 877 30 865 31 611 Innskudd fra kunder uten avtalt løpetid 31 697 30 882 10 988 12 270 Innskudd fra kunder med avtalt løpetid 12 270 10 988 41 853 43 881 Sum innskudd fra kunder 4 6 18 28 29 43 967 41 870 30 263 34 236 Utstedte obligasjoner 22 23 24 26 7 429 5 174 336 752 Finansielle derivater 25 579 264 80 90 Påløpte kostnader og mottatt ikke opptjente inntekter 86 80 35 26 Pensjonsforpliktelser 20 26 35 334 210 Betalbar skatt 21 180 200 39 26 Avsetninger på garantiansvar 9 26 39 61 106 Forpliktelse ved utsatt skatt 21 17 0 543 629 Andre forpliktelser 30 651 626 1 092 1 087 Sum avsetninger og andre forpliktelser 986 980 703 857 Ansvarlig lånekapital 23 27 857 703 75 227 81 399 Sum forpliktelser 11 12 13 14 22 23 24 26 55 787 50 868 989 989 Egenkapitalbevis 34 989 989 - 2 -3 Beholdning av egne egenkapitalbevis 34 - 3 - 2 357 358 Overkurs 358 357 599 650 Fondsobligasjoner 27 650 599 1 943 1 994 Sum innskutt egenkapital 1 994 1 943 3 094 3 334 Grunnfondskapital 3 334 3 094 125 125 Gavefond 125 125 1 831 2 066 Utjevningsfond 2 066 1 831 - 8 16 Kredittrisikoreserve finansielle forpliktelser 0 0 585 567 Annen egenkapital 398 318 5 627 6 108 Sum opptjent egenkapital 5 923 5 368 7 570 8 102 Sum egenkapital 3 7 917 7 311 82 797 89 501 Sum forpliktelser og egenkapital 63 704 58 179 Forpliktelser og egenkapital Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 57 Egenkapitaloppstilling KONSERN 31.12.2022 Sum egen- kapital Egen- kapital- bevis Over- kurs Fonds- obliga sjon Grunn- fond Gave- fond Utjev- nings- fond Kredittrisiko- reserve finansielle forpliktelser Annen egen- kapital Egenkapital pr 31.12.2021 (note 3 og 34) 7 570 987 357 599 3 094 125 1 831 - 8 585 Endring egne egenkapitalbevis - 5 - 1 1 - 2 - 3 Utdelt utbyttemidler til egenkapitalbeviseierne - 158 - 158 Utdelt utbyttemidler til lokalsamfunnet - 160 - 160 Utstedt fondsobligasjon 400 400 Innfridd fondsobligasjon - 349 - 349 Renter på utstedt fondsobligasjon - 31 - 31 Egenkapital før årets resultatdisponering 7 267 986 358 650 3 092 125 1 828 - 8 236 Tilført grunnfondet 225 225 Tilført utjevningsfondet 221 221 Tilført fondsobligasjonseiere 31 31 Tilført annen egenkapital - 98 - 98 Foreslått utbyttemidler til egenkap.beviseierne 198 198 Foreslått utbyttemidler til lokalsamfunnet 200 200 Resultat for regnskapsåret 777 0 0 0 225 0 221 0 331 Verdiendring basisspreader 30 30 Skatteeffekt av verdiendring basisspreader - 6 - 6 Estimatavvik pensjoner 46 23 23 Skatteeffekt av estimatavvik pensjoner - 12 - 6 - 6 Sum andre inntekter og kostnader fra utvidet resultat 58 0 0 0 17 0 17 24 0 Totalresultat for regnskapsåret 835 0 0 0 242 0 238 24 331 Egenkapital pr 31.12.2022 (note 3 og 34) 8 102 986 358 650 3 334 125 2 066 16 567 KONSERN 31.12.2021 Sum egen- kapital Egen- kapital- bevis Over- kurs Fonds- obliga sjon Grunn- fond Gave- fond Utjev- nings- fond Kredittrisiko- reserve finansielle forpliktelser Annen egen- kapital Egenkapital pr 31.12.2020 (note 3 og 34) 7 208 987 357 599 2 939 125 1 679 - 10 532 Endring egne egenkapitalbevis 0 Utdelt utbyttemidler til egenkapitalbeviseierne - 133 - 133 Utdelt utbyttemidler til lokalsamfunnet - 135 - 135 Renter på utstedt fondsobligasjon - 23 - 23 Egenkapital før årets resultatdisponering 6 917 987 357 599 2 939 125 1 679 - 10 241 Tilført grunnfondet 150 150 Tilført utjevningsfondet 148 148 Tilført fondsobligasjonseiere 23 23 Tilført annen egenkapital 3 3 Foreslått utbyttemidler til egenkap.beviseierne 158 158 Foreslått utbyttemidler til lokalsamfunnet 160 160 Resultat for regnskapsåret 642 0 0 0 150 0 148 0 344 Verdiendring basisspreader 3 3 Skatteeffekt av verdiendring basisspreader - 1 - 1 Estimatavvik pensjoner 12 6 6 Skatteeffekt av estimatavvik pensjoner - 3 - 1 - 2 Sum andre inntekter og kostnader fra utvidet resultat 11 0 0 0 5 0 4 2 0 Totalresultat for regnskapsåret 653 0 0 0 155 0 152 2 344 Egenkapital pr 31.12.2021 (note 3 og 34) 7 570 987 357 599 3 094 125 1 831 - 8 585 Konsern Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 58 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR MORBANK 31.12.2022 Sum egen- kapital Egen- kapital- bevis Over- kurs Fonds- obliga sjon Grunn- fond Gave- fond Utjev- nings- fond Annen egen- kapital Egenkapital pr 31.12.2021 (note 3 og 34) 7 311 987 357 599 3 094 125 1 831 318 Endring egne egenkapitalbevis - 5 - 1 1 - 2 - 3 Utdelt utbyttemidler til egenkapitalbeviseierne - 158 - 158 Utdelt utbyttemidler til lokalsamfunnet - 160 - 160 Utstedt fondsobligasjon 400 400 Innfridd fondsobligasjon - 349 - 349 Renter på utstedt fondsobligasjon - 31 - 31 Egenkapital før årets resultatdisponering 7 008 986 358 650 3 092 125 1 828 - 31 Tilført grunnfondet 225 225 Tilført utjevningsfondet 221 221 Tilført fondsobligasjonseiere 31 31 Foreslått utbyttemidler til egenkapitalbeviseierne 198 198 Foreslått utbyttemidler til lokalsamfunnet 200 200 Resultat for regnskapsåret 875 0 0 0 225 0 221 429 Verdiendring basisspreader 0 Skatteeffekt av verdiendring basisspreader 0 Estimatavvik pensjoner 46 23 23 Skatteeffekt av estimatavvik pensjoner - 12 - 6 - 6 Sum andre inntekter og kostnader fra utvidet resultat 34 0 0 0 17 0 17 0 Totalresultat for regnskapsåret 909 0 0 0 242 0 238 429 Egenkapital pr 31.12.2022 (note 3 og 34) 7 917 986 358 650 3 334 125 2 066 398 MORBANK 31.12.2021 Sum egen- kapital Egen- kapital- bevis Over- kurs Fonds- obliga sjon Grunn- fond Gave- fond Utjev- nings- fond Annen egen- kapital Egenkapital pr 31.12.2020 (note 3 og 34) 6 954 987 357 599 2 939 125 1 679 268 Endring egne egenkapitalbevis 0 Utdelt utbyttemidler til egenkapitalbeviseierne - 133 - 133 Utdelt utbyttemidler til lokalsamfunnet - 135 - 135 Renter på utstedt fondsobligasjon - 23 - 23 Egenkapital før årets resultatdisponering 6 663 987 357 599 2 939 125 1 679 - 23 Tilført grunnfondet 150 150 Tilført utjevningsfondet 148 148 Tilført fondsobligasjonseiere 23 23 Foreslått utbyttemidler til egenkapitalbeviseierne 158 158 Foreslått utbyttemidler til lokalsamfunnet 160 160 Resultat for regnskapsåret 639 0 0 0 150 0 148 341 Verdiendring basisspreader 0 0 Skatteeffekt av verdiendring basisspreader 0 0 Estimatavvik pensjoner 12 6 6 Skatteeffekt av estimatavvik pensjoner - 3 - 1 - 2 Sum andre inntekter og kostnader fra utvidet resultat 9 0 0 0 5 0 4 0 Totalresultat for regnskapsåret 648 0 0 0 155 0 152 341 Egenkapital pr 31.12.2021 (note 3 og 34) 7 311 987 357 599 3 094 125 1 831 318 Morbank Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 59 KONSERN MORBANK 2021 2022 (Mill. kroner) Note 2022 2021 Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter 1 884 2 807 Renteinnbetalinger, provisjonsinnbetalinger og gebyrer 15 16 2 059 1 341 - 277 - 580 Renteutbetalinger, provisjonsutbetalinger og gebyrer 15 16 - 590 - 280 94 213 Renteinnbetalinger på sertifikater, obligasjoner og andre verdipapirer 210 100 3 11 Innbetalinger av utbytte og konsernbidrag 17 242 240 - 531 - 630 Driftsutbetalinger 18 19 20 30 - 577 - 482 - 104 - 334 Utbetalinger av skatt 21 - 200 - 109 299 506 Netto inn-/utbetaling på utlån til og fordringer på andre finansinstitusjoner 403 1 657 - 3 037 - 5 169 Netto inn-/utbetaling av nedbetalingslån/leasing til kunder - 3 874 - 3 045 - 90 - 966 Netto inn-/utbetaling av benyttede rammekreditter - 750 - 144 2 829 2 028 Netto inn-/utbetaling av innskudd fra kunder 2 097 2 821 6 286 13 502 Innbetaling ved salg av sertifikater, obligasjoner og andre verdipapirer 10 087 7 404 - 10 013 - 14 687 Utbetaling ved kjøp av sertifikater, obligasjoner og andre verdipapirer - 11 104 - 8 655 - 2 657 - 3 299 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter - 1 997 848 Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter 0 0 Innbetaling ved salg av driftsmidler m.v. 31 32 0 0 - 17 - 35 Utbetaling ved tilgang av driftsmidler m.v. 31 32 - 35 - 15 135 86 Netto inn-/utbetaling av øvrige eiendeler 32 33 86 635 118 51 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter 51 620 Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter - 268 - 702 Renteutbetalinger på utstedte verdipapirer og ansvarlig lånekapital - 186 - 66 - 1 229 - 394 Netto inn-/utbetaling av innskudd fra Norges Bank og andre finansinstitusjoner 92 - 1 235 6 346 8 224 Innbetaling ved utstedelse av verdipapirgjeld 26 27 3 305 1 000 - 2 150 - 3 546 Utbetaling ved innløsning av verdipapirgjeld 26 27 - 897 - 1 067 - 133 - 158 Utbetalinger av utbytte 34 - 158 - 133 - 118 - 230 Netto inn-/utbetaling av øvrig gjeld 4 20 - 264 - 58 0 - 349 Utbetaling ved innløsning av fondsobligasjon - 349 0 0 400 Innbetaling ved utstedelse av fondsobligasjon 400 0 - 23 - 31 Betalte renter på utstedt fondsobligasjon 27 - 31 - 23 2 425 3 214 Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter 1 912 - 1 582 - 114 - 34 Netto endring likvider - 34 - 114 542 428 Likviditetsbeholdning 01.01 428 542 428 394 Likviditetsbeholdning 31.12 394 428 Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen viser innbetalinger og utbetalinger av kontanter og kontantekvivalenter gjennom året. Oppstillingen er utarbeidet i henhold til direktemetoden. Kontantstrømmene er klassifisert som operasjonelle aktiviteter, investeringsaktiviteter eller finansieringsaktiviteter. Balansepostene er justert for effekter av valutakursendringer. Kontanter er definert som kontanter og fordringer på Norges Bank. For spesifikasjon av konsernets finansieringsaktiviteter, se note 26 og 27. Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 60 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR 1.1 GENERELLE OPPLYSNINGER Sparebanken Møre, som er konsernets morselskap, er en sparebank registrert i Norge. Bankens egenkapitalbevis er notert på Oslo Børs. Konsernet består av morbanken Sparebanken Møre, samt datterselskapene Møre Boligkreditt AS, Møre Eiendomsmegling AS, Sparebankeiendom AS og Storgata 41-45 Molde AS. Konsernet Sparebanken Møre tilbyr banktjenester for personmarked og næringsliv, samt eiendomsmegling gjennom et utstrakt kontornett på Nordvestlandet, som er definert som geografisk hjemmemarked. Selskapets hovedkontor er lokalisert i Kipervikgata 6, 6003 Ålesund, Norge. Tall presenteres i MNOK dersom ikke annet er angitt. Foreløpig årsregnskap ble godkjent for publisering av styret 25. januar 2023. Endelig årsregnskap er avlagt av styret 1. mars 2023. Konsernets virksomhet er beskrevet i note 4. 1.2 REGNSKAPSPRINSIPPER Årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med internasjonale regnskapsstandarder, International Financial Repor- ting Standards (IFRS), som fastsatt av International Accounting Standards Board, og godkjent av EU pr 31. desember 2022. Hvordan konsernets regnskapsprinsipper skal leses: Sparebanken Møre beskriver regnskapsprinsipper og prinsippvalg i tilknytning til de aktuelle notene som prinsippene om- handler. Se tabellen under for oversikt over i hvilken note de ulike prinsippene er beskrevet, samt henvisning til aktuelle og viktige IFRS-standarder. Regnskapsprinsipp Note IFRS-standard Nedskrivninger Note 9 Tap på utlån og garantier IFRS 9, IFRS 7 Finansielle derivater Note 25 Finansielle derivater IFRS 9, IFRS 7, IFRS 13 Sikring Note 26 Verdipapirgjeld IFRS 9, IFRS 7 Klassifisering av fin.instr. Note 22 Klassifikasjon av finansielle instrument IFRS 9, IFRS 7 Amortisert kost Note 23 Finansielle instrument til amortisert kost IFRS 9, IFRS 7 Virkelig verdi Note 24 Finansielle instrument til virkelig verdi IFRS 9, IFRS 13, IFRS 7 Driftssegmenter Note 4 Driftssegmenter IFRS 8 Inntektsføring Note 16 Netto provisjons- og andre inntekter IFRS 15, IFRS 9 Leieavtaler Note 30 Leieavtaler IFRS 16 Pensjon Note 20 Pensjon IAS 19 Varige driftsmidler Note 31 Varige driftsmidler IAS 16, IAS 36 Immaterielle eiendeler Note 32 Immaterielle eiendeler IAS 38, IAS 36 Skatt Note 21 Skatt IAS 12 Egenkapital Note 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur IAS 1 Hendelser etter balansedagen Note 36 Hendelser etter balansedagen IAS 10 1 Regnskapsprinsipper Noter Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 61 Målegrunnlag Målegrunnlaget for utarbeidelse av finansregnskapet er historisk kost, med unntak av følgende poster (AC = amortisert kost. FVPL = virkelig verdi over ordinært resultat): EIENDELER Kategori Kontanter og fordringer på Norges Bank AC Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner AC Utlån til og fordringer på kunder AC/FVPL Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer FVPL Finansielle derivater FVPL Aksjer og andre verdipapirer FVPL GJELD Kategori Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner AC Innskudd fra kunder AC/FVPL Utstedte obligasjoner AC Finansielle derivater FVPL Ansvarlig lånekapital AC Konsolideringsprinsipper Konsernregnskapet omfatter Sparebanken Møre og alle selskap der Sparebanken Møre har kontroll. Et foretak er kontrollert når eier er eksponert for eller har rettigheter til avkastningen fra foretaket og har mulighet til å påvirke denne avkastningen gjennom sin innflytelse over foretaket. Dette gjelder datterselskaper spesifisert i note 29. Selskaper som kjøpes eller selges i løpet av året inkluderes i konsernregnskapet fra det tidspunktet kontroll oppnås og inntil kontroll opphører. Konsernregnskapet utarbeides som om konsernet var en økonomisk enhet. Alle transaksjoner mellom selskap som inngår i konsernet er eliminert i konsolideringen av konsernregnskapet. Det er brukt ensartede regnskapsprinsipper for alle selskap som inngår i konsernregnskapet. Investeringer i datter selskaper er i morbankens regnskap vurdert til kost. Oppkjøps- metoden brukes ved regnskapsføring av oppkjøpte enheter. Anskaffelses kost ved et oppkjøp måles som virkelig verdi av avgitte eiendeler, utstedte egenkapitalinstrumenter og overtatt gjeld. Identi fiserbare kjøpte eiendeler og overtatt gjeld og gjeldsforpliktelser måles til virkelig verdi på oppkjøps dato. Anskaffelseskost utover virkelig verdi av konsernets eierandel av identifiserte netto eiendeler klassifiseres i tråd med IFRS 3 som goodwill. Transaksjonskostnader ved oppkjøp resultatføres etter hvert som de påløper. Endringer i regnskapsprinsipper og presentasjon (klassifiseringer) Det foreligger ingen vesentlige endringer i regnskapsprinsipper eller presentasjon for 2022. Nye eller endrede standarder Konsernet har ikke implementert noen nye eller endrede standarder i 2022. Fremtidige standarder På tidspunkt for avleggelse av konsernregnskapet er det ikke vedtatt noen standarder eller fortolkninger hvor ikraft- tredelses tidspunkt er frem i tid med vesentlig betydning for den finansielle stilling eller resultat for konsernet Sparebanken Møre. Årlig forbedringsprosjekt IASB har i sine årlige forbedringsprosjekter gjort mindre endringer i en rekke standarder. Ingen av disse endringene er vurdert å ha vesentlige betydning for den finansielle stilling eller resultat for konsernet Sparebanken Møre. Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 62 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR 1.3 VALUTA Konsernet presenterer sitt regnskap i norske kroner (NOK). Morbanken med datterselskaper har NOK som funksjonell valuta. Alle pengeposter i utenlandsk valuta er omregnet til funksjonell valuta (NOK) etter kurser fra Norges Bank pr. 31.12.2022. Løpende inntekter og utgifter er omregnet til transaksjonstidspunktenes valutakurs, og valutakursendringer er resultatført løpende i regnskapsperioden. 1.4 SKJØNNSMESSIGE VURDERINGER VED BRUK AV REGNSKAPSPRINSIPP Finansielle eiendeler og forpliktelser henføres til ulike kategorier i IFRS 9 som etterfølgende styrer målingen i balansen. Konsernet har klare rutiner for denne kategoriseringen, og prosessen krever normalt bare begrenset bruk av skjønn. Det vises til note 22 for måleprinsippene. Konsernet foretar således ingen vesentlige skjønnsmessige vurderinger ved bruk av regnskapsprinsipp. 1.5 BRUK AV ESTIMATER VED UTARBEIDELSEN AV ÅRSREGNSKAPET Enkelte regnskapsprinsipper anses som spesielt viktige for å belyse konsernets finansielle stilling fordi det kreves at ledelsen gjør vanskelige eller subjektive vurderinger og fastsetter estimater som i hovedsak relaterer seg til saker som er usikre i utgangspunktet. Ledelsen vurderer at de viktigste områdene som det er knyttet kritiske estimater og forutsetninger til er: Forventet tap på utlån Måling av ECL (Expected Credit Loss – forventet kredittap) i henhold til IFRS 9 krever vurdering av når det har vært en vesentlig økning i kredittrisiko og ved fastsettelse av nivået på verdifall, særlig med hensyn til estimeringen av beløp og tidspunkt for fremtidige kontantstrømmer og sikkerhetsverdier. Disse estimatene er drevet av en rekke faktorer, der endringer kan resultere i ulike nivåer av avsetninger for forventet tap. Sparebanken Møre har utviklet en ECL-modell basert på IRB parameterne i konsernet. ECL-beregningene er output fra modeller med flere underliggende forutsetninger knyttet til valg av variable inputs og avhengighetsforholdet mellom disse. Elementer av ECL-modellen som inneholder vurderinger og estimater inkluderer: • Den interne kredittmodellen, som beregner PD’er (PD = sannsynlighet for mislighold) • Kriteriene for vurdering om det har vært en vesentlig økning i kredittrisiko, slik at det beregnes livstids ECL • Utviklingen av ECL-modellen, inkludert ulike formler og valg av inputs • Valg av tilknytning mellom makroøkonomiske scenarioer og økonomiske inputs, for eksempel arbeidsledighetsnivå og verdi på sikkerhetsstillelse, og effekten på PD, eksponering og LGD (tap ved mislighold) • Valg av fremtidsskuende makroøkonomiske scenarioer og vekting av sannsynlighet Ytterligere informasjon om kosernets tapsmodell, foretatte tapsberegninger og tilknyttede sensitiviteter fremgår av note 9. Virkelig verdi på finansielle instrumenter – herunder derivater For finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked benyttes ulike verdsettelsesmetoder for å fastsette virkelig verdi. Ytterligere informasjon, samt beskrivelse av teknikkene gis i note 24. Det henvises også til notene 11-14 og 22-27 som omhandler finansielle instrumenter. Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 63 2 Risikostyring Strategi Sparebanken Møres langsiktige strategiske utvikling og måloppnåelse støttes ved god risiko- og kapitalstyring. Overordnet formål med risikostyring og kontroll er å sikre at man oppnår fastsatte mål, sikre effektiv drift, håndtering av risikoer som kan hindre oppnåelse av forretningsmessige mål, sikre intern og ekstern rapportering av høy kvalitet, og sikre at konser- net opererer i samsvar med relevante lover, regler og interne retningslinjer. Å ta risiko er et grunnleggende trekk ved å drive bankvirksomhet, og risikostyring er således et sentralt område i den daglige driften og i styrets løpende fokus. Styret i Sparebanken Møre har vedtatt overordnede retningslinjer for styring og kontroll i konsernet. Konsernet skal ha lav til moderat risikoprofil, hvor inntjeningen skal være et produkt av kunderelaterte aktiviteter, og ikke finansiell risikotaking. Det er videre vedtatt egne strategier for hvert vesentlige risikoområde; kredittrisiko, motpartsrisiko, markedsrisiko, likvidi- tetsrisiko og operasjonell risiko. Risikostrategiene vedtas av styret, og revideres minimum årlig eller når spesielle forhold skulle tilsi det. Konsernet har etablert en oppfølgings- og kontrollstruktur som skal sørge for at strategisk plans over- ordnede rammeverk blir overholdt. Bedriftskultur, organisering og ansvar Risikostyringsprosessen er fundert på bankens og konsernets bedriftskultur. Denne inkluderer ledelsesfilosofi, lederstil og menneskene i organisasjonen. De ansattes integritet, verdigrunnlag og etiske holdninger er fundamentale elementer i en velfungerende bedriftskultur. Velutviklede kontroll- og styringstiltak kan ikke kompensere for en dårlig bedriftskultur. Med bakgrunn i dette har Sparebanken Møre etablert klare etiske retningslinjer og et tydelig verdigrunnlag som er godt kommunisert i hele organisasjonen. Sparebanken Møre legger vekt på uavhengighet i risikostyringen. Ansvaret for, og gjennomføringen av risikostyring og kontroll er derfor delt mellom styret, ledelsen og ulike forretningsenheter/operative ledere. Styret i Sparebanken Møre har det overordnede ansvaret for å påse at banken og konsernet har en kapitaldekning som er tilstrekkelig ut fra ønsket risiko og konsernets virksomhet, samt sørge for at Sparebanken Møre er tilstrekkelig kapitalisert ut fra regulatoriske krav. Styret skal videre påse at risikostyringen og internkontrollen er god og systematisk, og at dette er etablert i samsvar med lover og forskrifter, vedtekter, eksterne og interne retningslinjer. Styret fastsetter videre prinsippene og retningslinjene for risikostyring og internkontroll for de ulike aktivitetsnivåene. Revisjons- og risikoutvalgene velges av og blant styrets medlemmer. Utvalgene er underutvalg av styret, hvis formål er å foreta mer grundige vurderinger av utpekte saksområder og rapportere resultatet til styret. Revisjons- og risikoutvalgene skal se til at institusjonen har en uavhengig og effektiv ekstern og intern revisjon og en tilfredsstillende regnskaps- rapportering og risikohåndtering i samsvar med lover og forskrifter. Administrerende direktør har ansvar for at det er etablert en forsvarlig risikostyring og internkontroll på basis av vurde- ringer, prinsippfastsettelse og retningslinjer fastsatt av styret. Administrerende direktør er ansvarlig for at det etableres et godt kontrollmiljø på alle nivå i banken, og skal gjennomføre en løpende oppfølging av endringer i bankens risikoer, og påse at disse er forsvarlig ivaretatt i samsvar med styrets retningslinjer. Administrerende direktør skal sørge for at bankens risikostyring og internkontroll er dokumentert i henhold til gjeldende lover, regler, forskrifter og vedtekter, og skal minst én gang i året utarbeide en samlet vurdering av risikosituasjonen, som skal forelegges styret til behandling. Avdeling Risikostyring har ansvar for å utarbeide systemer, retningslinjer og prosedyrer for å identifisere, måle, rapportere og følge opp bankens viktigste iboende risikoer. Avdelingen har ansvaret for å sørge for at Sparebanken Møres totale risiko- eksponering blir rapportert til administrerende direktør og styret, herunder resultater av gjennomførte stresstester. Videre har avdelingen det koordinerende hovedansvaret for konsernets IRB-system. Funksjonen er en sentral premissleverandør og rådgiver i strategiprosessen knyttet til risikovurderinger, risikotoleranse og operasjonalisering av bankens over ordnede mål med hensyn til risikoer. Avdelingen har også ansvar for arbeidet med ICAAP og Gjenopprettingsplanen. Avdelingen inngår i Seksjon Risikostyring og Compliance som rapporterer direkte til administrerende direktør. I henhold til krav i finansforetaksloven har Sparebanken Møre en compliance-funksjon. Sparebanken Møres styre vedtar årlig egen complianceinstruks, og det utarbeides en årlig arbeids- og handlingsplan for funksjonen. Avdelingen har ansvar for å koordinere årlig internkontrollbekreftelser fra de operative lederne. Compliance-ansvarlig rapporterer til Sparebanken Møres administrerende direktør, men er organisatorisk underlagt leder for Seksjon Risikostyring og Compliance. Avdeling Økonomi og Regnskap har ansvaret for konsernets samlede økonomistyring/-rapportering og regnskaps- rapportering, og inngår i Seksjon Økonomi og Finans. Sparebanken Møres operative ledere på vesentlige virksomhetsområder skal aktivt engasjere seg i prosessen rundt vurderingen av om etablert risikostyring og internkontroll blir gjennomført som forutsatt. Det legges til grunn at ledere på alle plan i organisasjonen overvåker vedtatte kontrolltiltak innenfor sitt ansvarsområde. Sparebanken Møres kredittkomité behandler større engasjement og saker av spesiell karakter, og skal avgi en uavhengig innstilling til fullmaktshaver. Kredittkomiteen legger særskilt vekt på å avdekke risiko i tilknytning til den enkelte søknad og gjennomfører en egen vurdering av kredittrisiko. I tillegg til dette vurderes det om det enkelte engasjement er i henhold til konsernets kredittrisikostrategi, kredittpolitikk, bevilgningsreglement og kredittbehandlingsrutiner. Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 64 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Internrevisor er en overvåkningsinstitusjon som, uavhengig av administrasjonen for øvrig, foretar systematiske risikovur- deringer, kontroller og undersøkelser av Sparebanken Møres internkontroll for å vurdere om den virker hensiktsmessig og betryggende. Bankens styre godkjenner internrevisjonens ressurser og årsplaner. Internrevisor skal også diskutere plan og omfang av revisjonsarbeidet med revisjons- og risikoutvalget. Internrevisjonen i Sparebanken Møre er utkontraktert til EY. Kapitalstruktur Sparebanken Møres kapital er sammensatt ut fra flere hensyn. De viktigste er konsernets størrelse, det internasjonalt rettede næringslivet på Nordvestlandet og et stabilt marked for langsiktig funding. Videre er konsernets langsiktige strategiske plan, og dens innvirkning, vesentlig i forhold til hvilken kapitalstruktur Sparebanken Møre skal ha. Vurdering av risikoprofil, kapitalbehov og lønnsomhet bygger til en hver tid på Sparebanken Møres langsiktige strategiske plan. Det gjennomføres en beregning av konsernets kapitalbehov minst ved årlig ICAAP. Sparebanken Møre skal ha et kapitaliseringsnivå som samsvarer med konsernets aksepterte risikotoleranse. I Gjenopprettingsplanen klargjøres sam- tidig alternativer som konsernet kan gjennomføre dersom kapitaldekningen kommer under stress. Alternativene listes i prioritert rekkefølge, med beskrivelse av tiltak, samt angivelse av planlagt iverksettelse om nødvendig. Sparebanken Møre har som målsetting å oppnå økonomiske resultater som gir god og stabil avkastning på egenkapitalen. Resultatene skal sikre eierne av egenkapitalen en konkurransedyktig langsiktig avkastning i form av utbytte og verdistig- ning på egenkapitalen. Egenkapitaleiernes andel av nettoresultatet som avsettes til utbyttemidler, tilpasses egenkapital- situasjonen. Sparebanken Møres resultatdisponeringer skal påse at alle egenkapitaleierne sikres likebehandling. Kapitaldekningsregelverket Kapitaldekningsregelverket har som formål å styrke stabiliteten i det finansielle systemet gjennom mer risikosensitivt kapitalkrav, bedre risikostyring og kontroll, tettere tilsyn og mer informasjon til markedet. Kapitaldekningsforskriften bygger på tre pilarer: • Pilar I – Minimumskrav til ansvarlig kapital • Pilar II – Vurdering av samlet kapitalbehov og tilsyns messig oppfølging (ICAAP) • Pilar III – Offentliggjøring av informasjon Sparebanken Møres kapitaldekning er beregnet i henhold til grunnleggende IRB-metode for kredittrisiko. Beregninger knyttet til markedsrisiko baseres på standardmetoden og for operasjonell risiko på basismetoden. Styret i Sparebanken Møre legger til grunn at konsernet skal være godt kapitalisert, både under lavkonjunkturer og høykonjunkturer. Kapital- vurderinger (ICAAP) gjennomføres årlig, og konsernets kapitalstrategi er basert på risiko i virksomheten, hvor effekten av ulike stresscenarioer er tatt hensyn til. Det vises også til note 3 Kapitaldekning for ytterligere beskrivelser, samt kommentarer relatert til endringer i regelverket. Risikoeksponering og strategisk risikostyring Sparebanken Møre eksponeres for flere ulike typer risikoer. De viktigste risikoområdene er: • Kredittrisiko: Konsernets største risikoområde. Kredittrisiko defineres som risiko for tap knyttet til at kunder eller andre motparter ikke kan gjøre opp for seg til avtalt tid og i henhold til skrevne avtaler, og at mottatte sikkerheter ikke dekker utestående krav. Inkludert i dette risikoområdet er også motpartsrisiko og konsentrasjonsrisiko • Markedsrisiko: Risiko for tap i markedsverdier knyttet til porteføljer av finansielle instrumenter som følge av svingninger i aksjekurser, valutakurser og renter • Likviditetsrisiko: Risiko for at konsernet ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser og/eller finansiere økninger i eiendelene uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av prisfall på eiendeler som må realiseres, eller i form av ekstra dyr finansiering. Nivået på institusjonens kapital vil være en sentral forutsetning for å kunne tiltrekke seg nødvendig fun- ding til enhver tid • Operasjonell risiko: Risiko for tap som skyldes utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser, svikt hos mennesker og i systemer eller eksterne hendelser Sparebanken Møre forsøker å ta hensyn til samspillet mellom de ulike risikoområdene ved fastsettelse av risikotoleranse for de ulike risikoområdene. Overordnet er det de interne forhold, rammebetingelser, kundegrunnlag mv. i konsernet som dan- ner grunnlag for hvilken overordnet risikoeksponering man ønsker å legge til grunn. Basert på evaluering av risikoprofil, styring og kontroll legger Sparebanken Møre følgende overordnet risikotoleranse til grunn for de ulike risikoområdene: • Kredittrisiko: Det aksepteres moderat risiko • Markedsrisiko: Det aksepteres lav risiko • Likviditetsrisiko: Det aksepteres moderat risiko • Operasjonell risiko: Det aksepteres lav til moderat risiko Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 65 Kredittrisiko Kredittrisiko representerer Sparebanken Møres største risikoområde. Inkludert i dette risikoområdet inngår også motparts- risiko og konsentrasjonsrisiko. Konsernet eksponeres for denne risikoformen gjennom utlån til privatmarkeds- og nærings- livskunder, samt gjennom aktiviteter i Sparebanken Møres Seksjon Økonomi og Finans. Kredittrisikostrategien fokuserer på risikosensitive rammer som er satt sammen slik at de på en mest hensiktsmessig og effektiv måte styrer konsernets risikoprofil på kredittområdet. Videre er det etablert rammer, retningslinjer og fullmakts- reglement som bygger opp under Sparebanken Møres kredittrisikostrategi og langsiktige strategiske plan. Sparebanken Møres kjerneverdier er” Nær, Engasjert og Handlekraftig”. Disse verdiene skal reflekteres i alle kontaktpunkt med markedet, skape merverdi for kundene og bidra til å skape en positiv oppfatning av Sparebanken Møre. Kreditt- politikken skal videre fremme en kredittkultur der kredittverdighet sees i et langsiktig perspektiv, der generelle og bransje- messige konjunktursvingninger tas hensyn til. Sparebanken Møre skal fremstå med høy etisk standard, og skal ikke bli forbundet med aktiviteter, kunder eller bransjer med tvilsomt renommé. Konsernet er åpent for alle typer kunder innenfor definerte markedsområder, og det skal ikke finne sted diskriminering basert på kundens alder, kjønn, nasjonalitet, religion eller sivil status. Sparebanken Møres geografiske kjerneområde er Nordvestlandet. Det er likevel adgang til å gi finansiell bistand til investeringer/etableringer utenfor kjerneområdet når dette eiermessig er knyttet til enkeltpersoner eller selskaper i/fra Nordvestlandet. Som et ledd i en bevisst diversifisering av porteføljen i forhold til bransje eller geografisk eksponering vil det også kunne vurderes engasjement utenfor konsernets markedsområde. Ved slike tilfeller stiller konsernets strategi klare rammer for maksimalt risikonivå ved det enkelte engasjement. Avdeling Risikostyring har etablert månedlige porteføljestyringsrapporter som sikrer at eventuelle avvik fra de strategiske målene fastsatt i kredittrisikostrategien blir avdekket. Ledere for henholdsvis næringsliv og personmarked har et selv- stendig ansvar for den løpende overvåkningen av status, for å avdekke avvik i forhold til de samme strategiske målene, og for å iverksette tiltak ved eventuelle avvik. Styret er ansvarlig for konsernets innvilgelse av lån og kreditter. Innenfor visse rammer delegeres fullmakt til admini- strerende direktør for det operasjonelle ansvaret for beslutning i kredittsakene. Innenfor sine fullmakter kan igjen adminis- trerende direktør videre delegere fullmakter. Bevilgningsfullmaktene er personlige og er gradert etter kriterier som størrelse på bevilgning, engasjementsgrense (næringsliv), kundens totale lånegjeld (personmarked), samt risikoklasse. Fullmaktene er videre knyttet til stillingsnivå. Sparebanken Møre benytter aktivt interne rapporter for å overvåke nivå og utvikling av konsernets kredittportefølje. Hver enkelt medarbeider med kundeansvar har tilgang til rapporter som viser status og utvikling i sin porteføljes kreditt- risiko. Rapportene er hierarkisk oppbygd slik at ledelsen i banken kan følge utviklingen innenfor sitt ansvarsområde. Rapporteringene benyttes også til analyser av kunder, porteføljer og bransjer. Konsernet har utarbeidet egne risikomodeller for næringslivssegmentet og personmarkedet som benyttes i månedlig måling og rapportering av kredittrisiko. Det er også utviklet egne søknadsscoremodeller for de to kundesegmentene som benyttes i kredittinnvilgelsesprosessen. Det er hovedsakelig tre sentrale parametere innenfor kredittrisiko som modelleres: 1. Sannsynlighet for mislighold (PD): PD beregnes pr kunde og angir sannsynlighet for at kunden skal misligholde sitt en- gasjement i løpet av de neste 12 måneder. Hver kunde får beregnet sin PD basert på statistiske modeller som benytter variabler av både ekstern og bankintern informasjon, i form av både finansielle nøkkeltall og ikke-finansielle kriterier. 2. Tapsgrad ved mislighold (LGD): LGD angir hvor stor andel av engasjementet som forventes tapt ved mislighold. Vurderin- gene tar hensyn til verdier på kundens stilte sikkerheter, og de kostnader som vil oppstå ved inndrivelse av misligholdte engasjementer. 3. Forventet eksponering ved mislighold (EAD): EAD angir hvilken eksponering som forventes på et engasjement hvis og når dette går i mislighold. De omtalte parameterne danner grunnlag for beregning av forventet tap (EL) og inngår i beregningen av økonomisk kapital. Ved å klassifisere kundene etter sannsynlighet for mislighold, samt beregne forventet tap og behovet for økonomisk kapital på kundenivå, får konsernet informasjon om nivået og utviklingen i den samlede kredittrisikoen i totalporteføljen. Egne migrasjonsanalyser viser utviklingen av antall kunder og EAD mellom ulike risikoklasser i ulike perioder. Treasuryrisiko Treasuryrisiko er en del av den totale kredittrisikoen i Sparebanken Møre. Det er definert styrevedtatte rammer for hvilken kreditteksponering konsernet kan ha innen dette området. Kreditteksponering er knyttet til obligasjoner og sertifikat i konsernets likviditetsreserveportefølje, kortsiktige utlån til andre banker, herunder kontohold i utenlandske banker, og eksponering i forbindelse med finansielle derivater som er inngått for å nøytralisere en allerede aktuell rente- og valutarisiko banken har påtatt seg. Porteføljen består av velrenommerte relasjoner i inn- og utland. Kredittkvaliteten er vurdert å være høy, hovedsakelig som følge av eksponeringer mot utstedere med høy rating og lav kapitalvekt. Det vises til note 7 for en oversikt over kredittkvaliteten på konsernets likviditetsportefølje. Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 66 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre sin policy er at spesielt i forhold til plasseringer i internasjonale banker og andre debitorer utenom Norge, skal konsernet legge til grunn vurderinger utført av de offisielle ratingbyråene. Kredittrisikoen skal være på et minimum, og om motparter blir satt på ”negative outlook” eller får nedgradert rating gjennomføres det en ny vurdering i Sparebanken Møre knyttet til eksisterende kredittlinjer. Om nødvendig skal kredittlinje, og eventuell eksponering, reduseres eller fjernes. Treasuryrisiko sees også i sammenheng med likviditetsindikatorene LCR og NSFR. Regelverket for LCR har medført en vridning mot lavere risikovektede motparter, slik som blant annet stats- og statsgaranterte papirer, samt obligasjoner med fortrinnsrett (OmF). I preklassifiseringen av motpartsbanker legges det vekt på å vurdere de som Sparebanken Møre har et gjensidig (resi prositet) og langt forretningsmessig forhold til. Det er i tillegg behov for å ha tilstrekkelig konkurranse om de produkter og instrumenter det handles i, samt at konsernet skal være markedsmessig og geografisk diversifisert. Dersom det skjer endringer i rammebetingelser, marked, økonomisk utvikling eller i Sparebanken Møres aktiviteter som har vesentlig innvirkning på konsernets risikoposisjon skal det vurderes og eventuelt settes begrensninger for investerings- mulighetene. I dette ligger for eksempel å ikke investere i enkeltland, grupper av land, enkeltmotparter, motparter med visse karakteristika mv. Sparebanken Møre og Møre Boligkreditt AS stiller krav om inngåelse av CSA-avtale (Credit Support Annex) før derivat- handel mot enhver motpart. CSA-avtaler er en del av en ISDA-avtale og bidrar til å regulere motpartsrisiko knyttet til endringer i markedsforhold. Dette gir Sparebanken Møre sikkerhet for en gitt eksponering, og avtalen med motpart defi- nerer når pant skal overføres mellom partene. Sparebanken Møre praktiserer kontantpant mot sine motparter. Markeds- verdien av alle derivater inngått mellom Sparebanken Møre og motparten avregnes i henhold til de ulike CSA-avtalene, og motpartsrisikoen vil da i stor grad elimineres. EMIR – European Market Infrastructure Regulation – skal sikre regulering og kontroll med markedet for derivater som handles utenfor regulerte markeder gjennom krav til innberetning til transaksjons- registre og krav til avregning (clearing) gjennom sentrale motparter (CCP). Sparebanken Møre har inngått avtale med SEB som clearing broker, og clearer derivat gjennom London Clearing House. Markedsrisiko Sparebanken Møres markedsrisiko styres gjennom definerte posisjonsrammer for hvert risikoområde. Styring av markeds- risiko er nedfelt i Sparebanken Møres markedsrisikostrategi. Strategien vedtas av styret, og gir de overordnede føringene for konsernets aktiviteter i kapitalmarkedet, herunder rammer for Sparebanken Møres samlede eksponeringer innenfor valuta, renter og aksjer. Konsernets markedsrisiko kan splittes i følgende elementer: • Renterisiko: Består av markedsrisiko knyttet til posisjoner i rentebærende finansielle instrumenter, herunder derivater med renteinstrumenter som underliggende. Renterisiko knyttet til likviditetsporteføljen, samt sikringsforretninger knyttet til denne, vurderes særskilt og har egen risikoramme. Det vises til note 12 for konsernets renterisiko. • Aksjerisiko: Består av markedsrisiko knyttet til posisjoner i egenkapitalinstrumenter. Aksjer i datterselskap er ikke inkludert. Sparebanken Møre har ingen handelsportefølje. Sparebanken Møres finansielle risiko vurderes å være lav. Det vises til note 24 for konsernets aksjerisiko. • Valutarisiko: Består av risikoen for tap når valutakursene endres. Alle finansielle instrumenter og øvrige posisjoner med valutarisiko blir inkludert i vurderingen. Valutarisiko knyttet til bankporteføljen, det vil si valutarisiko som oppstår som et resultat av sikring av kundehandler, herunder utlån-/innskuddsvirksomhet, vurderes særskilt og har et eget sett av risikorammer. Sparebanken Møres eksponering for valutarisiko fremkommer som følge av mismatch mellom underliggende forretnin- ger og sikringsforretninger, samt nødvendig beholdning på konsernets arbeidskonti i utenlandske banker. Endringer i markeds kurser medfører endringer i verdien av Sparebanken Møres valutaposisjon. Valutaposisjonen inneholder også Spare banken Møres kassabeholdning av sedler i utenlandsk valuta. Sparebanken Møre har ikke handelsportefølje i FX- kontrakter. Sparebanken Møres valutarisiko er lav og godt innenfor de grenser som er angitt i forskrift. Det vises til note 13 for konsernets valutarisiko. • Spreadrisiko: Defineres som risikoen for endringer i markedsverdi av obligasjoner og engasjementer som følge av generelle endringer i kredittspreader. • Total markedsrisiko: Den samlede risikovurderingen fremkommer ved å sammenstille vurderingene fra områdene renter, aksjer og valuta. Finanstilsynets metodikk på dette området legges til grunn for å vurdere det samlede markedsrisiko- området. Vurderingene baseres på tre ulike risikofaktorer: • Eksponering • Risikospredning • Markedslikviditet Det tas ikke hensyn til eventuelle diversifiseringseffekter mellom aktivaklassene. Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 67 Styret godkjenner hvert år en totalramme for Sparebanken Møres markedsrisiko. Rammene er tilpasset konsernets aktivitetsnivå og risikotoleranse. Ved behov kan totalrammen bli endret hyppigere enn den årlige gjennomgangen. Total markedsrisikoramme defineres som maksimalt tap ved et stresscenario der Finanstilsynets metodikk legges til grunn. Den godkjente overordnede markedsrisikorammen delegeres til administrerende direktør. Leder seksjon Økonomi og Finans har ansvar for at forvaltningen av rammene innenfor ulike underporteføljer blir overholdt til enhver tid. Seksjon Økonomi og Finans har et selvstendig ansvar for den løpende overvåkningen av posisjoner innenfor de ulike porte- føljene og følger dette opp daglig eller med den frekvens som er nødvendig i forhold til aktivitetsnivå. Avdeling Risikostyring har hovedansvaret for måling, rapportering og kontroll av markedsrisikoområdet. Dersom aktiviteter overskrider rammer eller strategi er det nedfelt skriftlige rapporteringsinstrukser. Back-office har ansvaret for transaksjonskontroll og proses- sering av betalingstransaksjoner. SimCorp Dimension er det bærende risk management systemet i Sparebanken Møre knyttet til markedsrisikoområdet. Systemet gir løpende status på markedsutviklingen. Alle finansielle instrumenter blir registrert i systemet og overvåket kontinuerlig. Avdeling Risikostyring er ansvarlig for at verdivurderingen av finansielle instrument er god og relevant. Rapportering av markedsaktiviteten inngår i Sparebanken Møres periodiske ”Risikorapport” til ledelse, risikoutvalg og styre. Månedlig rapporteres resultatutvikling, samt faktisk risikoeksponering innenfor hver portefølje enkeltvis og aggregert. Rapportene blir sammenholdt mot maksimal aktivitetsramme og total markedsrisikoramme (stressramme). Styret blir også hvert kvartal gitt logg over eventuelle brudd på rammer, strategi eller lov og forskrift. Det er ikke knyttet resultatbasert avlønning til noen personer som arbeider innen markedsrisikoområdet utover det som inngår i Sparebanken Møres generelle bonusordning som omhandler, og er lik for, alle ansatte i konsernet. Likviditetsrisiko Likviditet kan defineres som konsernets evne til å finansiere økninger i eiendelene og innfri sine forpliktelser etter hvert som finansieringsbehovet oppstår. Sparebanken Møre er likvid når banken er i stand til å innfri gjelden sin etter hvert som den forfaller. Styring av konsernets likviditetsrisiko tar utgangspunkt i konsernets overordnede finansieringsstrategi som blir gjennom- gått og vedtatt av styret minimum en gang årlig. Strategien gjenspeiler det moderate risikonivået som aksepteres for dette risiko området. Konsernets likviditetsrisiko krever særskilt oppfølging. Dette skyldes konsernets særstilling som forvalter av innskudds- midler for små og uprofesjonelle aktører, og konsernets sentrale rolle i betalingsformidlingen. Bankers forpliktelse til å motta innskudd fra en ubestemt krets av innskytere, og det forhold at disse innskuddene normalt er disponible på dagen, medfører at de står ovenfor en vesentlig større likviditetsrisiko enn andre finansforetak. Myndighetenes låneordninger og sikkerhetsnett for bankene er begrunnet nettopp i disse forholdene. Kostnadene ved å redusere likviditetsrisikoen må sees i sammenheng med de fordeler lavere likviditetsrisiko gir. En grunnleggende forutsetning for å opprettholde innskyteres og andre långiveres tillit er at institu sjonene alltid har tilstrekkelig likviditet til å dekke løpende forpliktelser. LCR måler bankens evne til å overleve en stressperiode på 30 dager. LCR har økt betydningen av likvide eiendeler med høy kvalitet. NSFR måler langsiktigheten i bankens finansiering, og har medført en større grad av stabil og langsiktig finansiering. I den sammenheng er innskudd ikke sett på som en like stabil finansieringskilde, noe som har medført at kvaliteten på innskuddene har fått økt betydning. Dette betyr at banken i større grad har finansiert seg gjennom lengre obligasjonslån. Konsernet rapporterer også regelmessig, i henhold til rapporteringskrav, til tilsynsmyndighetene om utviklingen knyttet til likviditetsindikatorene. Gjennom konsernets Finansieringsstrategi er det lagt føringer som ivaretar struktur og volum for LCR og NSFR. Spareban- ken Møre har fastsatt interne mål for LCR på 110 prosent og for NSFR på 105 prosent. Myndighetens krav til LCR og NSFR utgjør 100 prosent. Ved utgangen av 2022 utgjorde LCR-indikatoren for konsernet 185 % og NSFR 123 %. I sammensetningen av den eksterne finansieringen er det prioritert å ha en relativt høy andel med løpetid over ett år. Likviditetsfunksjonen i Sparebanken Møre er organisert i Seksjon Økonomi og Finans. Seksjonen styrer således dag til dag flyten av likvider, og har ansvaret for å dekke finansieringsbehovet i Sparebanken Møre. Utnyttelsen av boligkreditt- selskapet, Møre Boligkreditt AS, er herunder sentralt. Likviditetskontrollen ivaretas både gjennom Seksjon Økonomi og Finans og avdeling Risikostyring. Det skilles i denne sammenheng mellom overordnet og daglig operasjonell likviditetsstyring og -kontroll. Den daglige operasjonelle styringen ivaretas av Seksjon Økonomi og Finans, mens den overordnede risikostyringen, herunder kontroll mot strategier og rammer, ivaretas av avdeling Risikostyring. Når det oppstår unormale likviditetssituasjoner enten i markedet eller i Sparebanken Møre, skal bankens beredskapsgrup- pe komme sammen. Gruppen består av følgende personer: Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 68 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR • Administrerende direktør • Leder Seksjon Økonomi og Finans • Kommunikasjonssjef • Leder Seksjon Risikostyring og Compliance • Leder avdeling Risikostyring Styret mottar månedlige rapporter om likviditetssituasjonen hvor det inngår flere ulike nøkkeltall. I tillegg rapporteres tidlige faresignaler gjennom utvikling i soliditet, balanse- og resultatutvikling, tap/mislighold og utviklingen i cost of funds. Likviditetsrisikoen forsøkes redusert ved en spredning av innlånene på markeder, kilder, instrumenter og løpetider. For å sørge for at konsernets likviditetsrisiko holdes på et lavt nivå skal utlån til kunder i hovedsak finansieres ved kundeinnskudd, samt lang- siktig verdipapirgjeld. Arbeidet med å øke ordinære innskudd er sterkt fokusert i kundearbeidet i alle deler av Sparebanken Møre. Konsernets innskuddsdekning, innskudd fra kunder i forhold til utlån til kunder, var ved utgangen av året på 57,4 %. Styret skal informeres om bankens likviditetssituasjon på månedsbasis, og umiddelbart hvis det skjer viktige endringer som kan påvirke nåværende eller framtidig likviditetssituasjon. Rapporteringen søker å identifisere likviditetssituasjon under normal drift, avdekke tidlige «faresignaler» og vurdere bankens stresskapasitet. Møre Boligkreditt AS har konsesjon fra Finanstilsynet til å drive som kredittforetak, og selskapet gir konsernet en økt diversi- fisering av dets fundingkilder. Operasjonell risiko I operasjonell risiko ligger alle de potensielle tapskilder som er knyttet til den løpende driften av Sparebanken Møre. Konsernet har definert ulike typer operasjonell risiko inn i følgende hovedkategorier: • Internt bedrageri • Eksternt bedrageri • Ansettelsesvilkår og sikkerhet på arbeidsplassen • Kunder, produkter og forretningspraksis • Skade på fysiske eiendeler • Avbrudd i drift og/eller systemer • Oppgjør, levering eller annen transaksjonsbehandling Styret i Sparebanken Møre har vedtatt at det aksepteres en lav risikoprofil knyttet til operasjonell risiko. Det er utarbeidet en egen overordnet strategi for risikoområdet, og det foreligger flere dokumenter som underbygger konsernets risikohånd- tering. Disse dokumentene omhandler blant annet IKT-området, beredskapsplaner for personell og eiendom, sikkerhets- håndbok, fullmakts strukturer, etiske retningslinjer og forsikringsstrategi. For Compliance er det etablert styrevedtatt instruks, arbeidsplaner og handlingsplaner. Det operative ansvaret for styring og kontroll av operasjonell risiko, og således også kvaliteten i Sparebanken Møres drift, ligger hos den enkelte leder. Dette ansvaret følger av stillingsinstrukser og ulike retningslinjer og rutiner. Alle ledere avgir årlig en bekreftelse til administrerende direktør på kvalitet og etterlevelse av internkontroller innenfor de risiko- områdene som er gjengitt i dette dokumentet. Det angis også forbedringsområder som går inn i egne handlingsplaner, og administrerende direktør legger rapporten frem for risikoutvalget og styret. Årlig ICAAP medfører også en gjennomgang av konsernets vesentlige risikoområder, inklusive operasjonell risiko. Konsernets etablerte internkontroll er et viktig hjelpemiddel for å redusere den operasjonelle risikoen, både for avdekking og oppfølging. Klimarisiko Klimarisiko er konsekvenser som følge av klimaendringer. Klimarisiko vil også påvirke bankens kredittrisiko. Det er derfor avgjørende at banken forstår hvordan klimarisiko vil påvirke næringslivskundenes forretningsmodell og lønnsomhet. Samtidig skal banken være pådriver for at kunden ikke påvirker klima negativt og at den går i en grønnere retning (lavutslipp). I vurderingen av klimarisiko skal særlig to risikoer vurderes; fysisk risiko og overgangsrisiko: • Fysisk klimarisiko oppstår som følge av hyppigere og mer alvorlige episoder med tørke, flom, nedbør, stormer, ras og stigende havnivå. • Overgangsrisiko er risiko knyttet til endringer og opptrapping av klimapolitikken/reguleringer, utviklingen av ny teknologi og endrede kundepreferanser (forbrukere) og investorkrav som kan føre til brå endringer i markedsverdien til finansielle aktiva og særlig eiendeler knyttet til karbonintensiv virksomhet Det vises for øvrig til bankens rapport om Bærekraft og samfunnsansvar. Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 69 Internkontroll Internkontroll skal utformes for å gi rimelig sikkerhet vedrørende måloppnåelse innen områdene strategisk utvikling, målrettet og effektiv drift, pålitelig rapportering og overholdelse av lover og regler, herunder også etterlevelse av konsern- interne retningslinjer og policyer. En velfungerende internkontroll skal videre sikre at konsernets risikoeksponering er innenfor vedtatt risikoprofil. Internkontroll i Sparebanken Møre er organisert desentralt med Seksjon Risikostyring og Compliance som koordinerende enhet og ansvarlig for den årlige rapporteringen til risikoutvalget og styret. Compliance overvåker hvordan konsernet operasjonaliserer lover og regler i virksomheten, og hvordan ansatte overholder relevante regler, herunder lover, forskrifter, konsesjoner, avtaler, bransjestandarder, interne instrukser mv. i den daglige driften. Avdeling Risikostyring har ansvar for å utarbeide systemer, retningslinjer og prosedyrer for å identifisere, måle, rapportere og følge opp konsernets viktigste iboende risikoer. Det rapporteres løpende til konsernets risikoutvalg og styre om driften og risikosituasjonen gjennom året. Admini strerende direktør avlegger årlig en samlet vurdering til styret av risikosituasjonen, og om de etablerte internkontrollene fungerer tilfredsstillende. Denne rapporten baserer seg på bekreftelser fra ledere på ulike nivå i Sparebanken Møre. Sparebanken Møres internrevisor rapporterer regelmessig til konsernets risikoutvalg og styret vedrørende konsernets internkontroll. Aktiv Forvaltning Konsernet tilbyr aktiv forvaltning ovenfor kunder. Forvaltningen utføres på vegne av kunder, og tilhørende eiendeler er kundens og ikke konsernets eiendeler. Aktiv Forvaltning er organisert i seksjon Kapitalforvaltning. Finansielle derivater Sparebanken Møre benytter finansielle derivater for å håndtere risiko som oppstår som følge av bankens ordinære virk- somhet. Som hovedprinsipp skal alle kundeforretninger omgående dekkes med en motgående forretning i markedet. Følgende derivater benyttes i Sparebanken Møre: • Valutaterminer En avtale om kjøp eller salg av et bestemt beløp i en valuta, mot et fastsatt beløp i en annen valuta til en på forhånd avtalt kurs, med oppgjør på et bestemt tidspunkt senere enn to virkedager etter avtalens inngåelse. • Swapper En byttehandel hvor to parter bytter kontantstrømmer for et avtalt beløp over en periode. Ved en renteswap byttes rente- betingelsene. Ved en rente- og valutaswap byttes både valuta- og rentebetingelser. Risikoen til disse instrumentene er knyttet til kredittrisiko mot avdekkingsmotparter som er kredittmessig klarert av styret, samt operasjonell risiko. Disse instrumentene benyttes i hovedsak til å gi bankens kunder en sikker cash-flow samt en ønsket risikoposisjon i de ulike markeder. Rammer for finansielle instrumenter mot kunder er etablert av de respektive kundeansvarlige. Rammene skal sette maksimumsgrense for bankens eksponering mot hver enkelt kunde knyttet til kundens forretningsvolum i finansielle instrumenter og den markedsmessige utviklingen av disse. Det er den enkelte kundeansvarlige som har ansvar for etableringen av rammen og for at den har gjennomgått nødvendig formell kredittbehandling, samt at det er etablert tilstrekkelig sikkerhet for rammen. Videre har kundeansvarlig, sammen med utøvende megler, ansvar for at kredittrisiko som følge av kunders eksponering i finansielle instrumenter til enhver tid ligger innenfor innvilgede rammer. For alle kunder som handler med finansielle instrument, skal det innhentes motregningsavtale. Denne avtalen har som formål å redusere bankens kreditteksponering mot kunden ved at alle kontrakter nettes og banken oppnår kun en nettoeksponering mot kunden. Det er den enkelte kundeansvarlig som er ansvarlig for etablering av motregningsavtale med aktuelle kunder og at alle kunder som handler denne typen instrumenter gjøres kjent med bankens alminnelige forretningsvilkår. Avdeling Risikostyring har ansvar for oppfølging, samt all internrapportering og rapportering til myndighetene vedrørende bankens eksponering mot ulike motparter som følge av handel med finansielle instrument. Rapportering Sparebanken Møre har fokus på korrekt, fullstendig og tidsriktig rapportering av risiko- og kapitalforhold. Med bakgrunn i dette er det etablert flere ulike periodiske rapporteringer som er rettet mot bankens ledergruppe og styret, samt rappor- teringer som er rettet ut mot de enkelte segmenter og avdelinger, herunder også mot kundeansvarlige. De mest vesentlige rapporteringene som utarbeides gjennom året angis nedenfor: ICAAP gjennomføres og rapporteres minst årlig. Styret tar aktivt del i gjennomgangen og etablerer eierskap til prosessen, blant annet gjennom ICAAP sin sentrale rolle i langsiktig strategisk plan. Det er utarbeidet egne retningslinjer for arbeidet med ICAAP i Sparebanken Møre. ICAAP gjennomgås i bankens ledergruppe, risikoutvalget og i styret. Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 70 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Balansert Målstyringsrapport (BMS) utarbeides hver måned og synliggjør status og utvikling på de viktigste faktorene for Sparebanken Møres måloppnåelse. Rapporten oversendes til banksjefene og bankens ledergruppe, og er en integrert del av den økonomiske rapporteringen til styret. Risikorapport utarbeides månedlig. Denne er et sentralt element i Sparebanken Møres løpende oppfølging av risikobildet. Risikorapport etter påfølgende kvartalsslutt er også utvidet med utfyllende kommentarer fra ulike fagmiljø i konsernet. Rapporten behandles i bankens ledergruppe, risikoutvalg og i styret. Internkontrollrapportering utarbeides årlig. I denne gjennomføres det en vurdering av om internkontrollen er tilstrekkelig i forhold til risikotoleransen som omfatter vurdering og kommentarer til eget arbeid med internkontrollen, gjennomgang av alle viktige risikoområder, vurdering av egen etterlevelse av eksternt og internt regelverk, samt foreslåtte og planlagte forbedringstiltak. Internkontrollrapporteringen behandles i bankens ledergruppe, risikoutvalg og i styret. Compliancerapporter utarbeides periodisk, og inneholder elementer knyttet til vurdering av compliancerisiko og kon- troll, testing av etterlevelse og resultat av tester, revurderinger og plan for implementering av retningslinjer, oppfølging av merknader fra ekstern og intern revisor, oppfølging av merknader fra Finanstilsynet, avvikshåndtering internkontroll mv. Compliancerapporter behandles i bankens ledergruppe, risikoutvalg og i styret. Rapporter fra ekstern og intern revisor behandles av bankens ledergruppe, revisjons- og risikoutvalgene og styret. Både intern og ekstern revisor har jevnlige møter med utvalgene. En intern rapporteringsportal er etablert i Sparebanken Møre hvor hver enkelt medarbeider med kundeansvar har tilgang til rapporter som viser status og utvikling i sin porteføljes kredittrisiko. Portalen er hierarkisk oppbygd slik at ledelsen i Sparebanken Møre kan følge utviklingen innenfor sitt ansvarsområde. Rapporteringene benyttes også til analyser av kunder, porteføljer og bransjer. Portalen gir videre kundeansvarlige oversikt over kunders posisjoner og rammer relatert til eksponering i finansielle instrument. Økonomi- og regnskapsrapporter utarbeides månedlig og inneholdende kontroller mot budsjett og prognoser. Rapporteringen behandles i bankens ledergruppe, revisjonsutvalg og i styret. Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 71 Kapitaldekningen er beregnet og rapportert i henhold til EUs kapitalkrav for banker og verdipapirforetak – CRD /CRR. Sparebanken Møre har tillatelse fra Finanstilsynet til å benytte interne målemetoder, IRB grunnleggende metode for kreditt- risiko. Beregninger knyttet til markedsrisiko baseres på standardmetoden og for operasjonell risiko på basismetoden. «Bankpakken» ble innført i Norge 1. juni 2022 og medførte flere endringer som utvidelse av SMB-rabatten og innføring av et minimumskrav for NSFR. Sparebanken Møre søkte Finanstilsynet 21. desember 2021 om endringer i IRB-modellene og i kalibrerings rammeverket. Banken mottok foreløpig svar på søknaden 13. juli 2022 og besvarte dette 14. desember 2022. Styret avventer endelig svar fra Finanstilsynet på den innsendte søknaden. Ved utgangen av 2022 har Sparebanken Møre en kapitaldekning godt over de regulatoriske kapitalkravene og den internt satte minimumsmålsettingen for ren kjernekapital. Ansvarlig kapital utgjør 22,1 prosent (20,9 prosent), kjernekapital 19,7 prosent (18,9 prosent), hvorav ren kjernekapital utgjør 17,9 prosent (17,2 prosent). Uvektet kjernekapitalandel for Sparebanken Møre var 7,6 prosent (7,7 prosent). Kravet til ren kjernekapital for Pilar 1 er 12,0 prosent. Kravet består av et minstekrav på 4,5 prosent, bevaringsbuffer på 2,5 prosent, systemrisikobuffer på 3,0 prosent og motsyklisk kapitalbuffer på 2,0 prosent. I tillegg har Finanstilsynet fast- satt et individuelt Pilar 2-krav for Sparebanken Møre på 1,7 prosent, samt en forventning om en kapitalkravsmargin på 1,25 prosent. Finanstilsynet har meddelt banken at de planlegger å gjennomføre SREP i 2023. Kapitalen som skal inngå i nytt Pilar 2 krav som følge av ovennevnte SREP skal bestå av minimum 56,25 prosent ren kjernekapital og 75 prosent kjernekapital. Norges Bank har besluttet å øke kravet til motsyklisk kapitalbuffer til 2,5 prosent med virkning fra 31. mars 2023. Finans- departementet har besluttet at systemrisikobuffer¬kravet skal økes fra 3,0 til 4,5 prosent med virkning fra 31. desember 2023 for banker som benytter standardmetoden og IRB grunnleggende. Sparebanken Møre har et internt mål for ren kjernekapitaldekning som skal utgjøre summen av Pilar 1, Pilar 2 og kapitalkravsmarginen. Konsernets Pilar 3-dokument, som ligger tilgjengelig på Sparebanken Møres internettsider, gir ytterligere informasjon. MREL Et sentralt element i krisehåndteringsregelverket er at kapitalinstrumenter og gjeld kan nedskrives og/eller konverteres til egenkapital (bail-in). Finansforetaksloven krever derfor at banken til enhver tid skal oppfylle et minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (MREL – minimum requirement for own funds and eligible liabilities) slik at banken har tilstrekkelig ansvarlig kapital og konvertibel gjeld for å kunne krisehåndteres uten bruk av offentlige midler. MREL-kravet må dekkes av ansvarlig kapital eller gjeldsinstrumenter med lavere prioritet enn ordinær, usikret, uprioritert gjeld (seniorgjeld). Kravet om etterstillelse (lavere prioritet) skal i sin helhet være oppfylt innen 1. januar 2024. Fram til dette tidspunktet kan seniorgjeld med gjenværende løpetid på mer enn ett år, bidra til oppfyllelsen av kravet om etterstillelse. Det samlede kravet til etterstillelse skal som et minimum fases lineært inn. Fra 1. januar 2022 er det effektive kravet til etter- stillelse 20 prosent av justert risikovektet beregningsgrunnlag. Finanstilsynet har fastsatt Sparebanken Møres effektive MREL-krav pr 01.01.2023 til 32,4 % og minstekravet til etter- stillelse til 23,5 %. Beregnet med fastsatte kapitalkrav samt kjente endringer som trer i kraft innen 1. januar 2024, styrer Sparebanken Møre etter et effektivt MREL-krav på 35,9 % og et krav til etterstillelse på 28,9 %. Sparebanken Møre har utstedt 2 000 mill. kroner i etterstilt obligasjonsgjeld ved utgangen av 2022. 3 Kapitaldekning Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 72 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR KONSERN MORBANK 31.12.2021 31.12.2022 (Mill. kroner) 31.12.2022 31.12.2021 989 989 Egenkapitalbevis 989 989 -2 -3 - egne egenkapitalbevis -3 -2 357 358 Overkursfond 358 357 599 650 Fondsobligasjoner (AT1) 650 599 1 831 2 066 Utjevningsfond 2 066 1 831 125 125 Gavefond 125 125 3 094 3 334 Grunnfondskapital 3 334 3 094 158 198 Foreslått utbytte 198 158 160 200 Foreslått utbyttemidler for lokalsamfunnet 200 160 -8 16 Kredittrisikoreserve finansielle forpliktelser 0 0 267 169 Annen egenkapital 0 0 7 570 8 102 Sum balanseført egenkapital 7 917 7 311 Kjernekapital (T1) -51 -91 Goodwill, immaterielle eiendeler og andre fradrag -91 -51 -16 -17 Verdijustering av fin. eiendeler og forpliktelser verdsatt til virkelig verdi -20 -17 -599 -650 Fondsobligasjoner (AT1) -650 -599 -498 -518 Forventet tap iht IRB utover beregnet ECL iht IFRS 9 -471 -444 -158 -198 Fradrag for foreslått utbytte -198 -158 -160 -200 Fradrag for foreslått utbyttemidler til lokalsamfunnet -200 -160 6 088 6 428 Sum ren kjernekapital (CET1) 6 287 5 882 599 650 Fondsobligasjoner - klassifisert som egenkapital 650 599 0 0 Fondsobligasjoner - klassifisert som gjeld 0 0 6 687 7 078 Sum kjernekapital (T1) 6 937 6 481 Tilleggskapital (T2) 703 857 Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital 857 703 703 857 Sum tilleggskapital (T2) 857 703 7 390 7 935 Netto ansvarlig kapital 7 794 7 184 Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 73 RISIKOVEKTEDE EIENDELER (RWA) FORDELT ETTER ENGASJEMENTSKATEGORIER KONSERN MORBANK 31.12.2021 31.12.2022 (Mill. kroner) 31.12.2022 31.12.2021 Kredittrisiko - standardmetoden 336 296 Lokale og regionale myndigheter 296 330 195 203 Offentlig foretak 203 195 434 245 Institusjoner 1 208 1 329 0 0 Foretak 109 113 486 526 Obligasjoner med fortrinnsrett 519 479 173 198 Egenkapitalposisjoner 198 173 655 738 Øvrige engasjement 2 302 2 184 2 279 2 206 Sum kredittrisiko, standardmetoden 4 835 4 803 Kredittrisiko - grunnleggende IRB-metode 10 409 11 307 Massemarked pant i fast eiendom 5 205 4 970 359 304 Massemarked øvrige engasjementer 304 359 19 138 18 874 Foretak 18 625 18 818 29 906 30 485 Sum kredittrisiko, grunnleggende IRB-metode 24 134 24 147 225 236 Risiko for svekket kredittverdighet hos motpart (CVA-tillegg) - markedsrisiko 68 13 2 903 2 996 Operasjonell risiko (basismetoden) 2 880 2 704 35 313 35 923 Risikovektede eiendeler (RWA) 31 917 31 667 1 589 1 617 Minimumskrav ren kjernekapital, 4,5 prosent 1 436 1 425 Bufferkrav 883 898 Bevaringsbuffer, 2,5 prosent 798 792 1 059 1 078 Systemrisikobuffer, 3,0 prosent 958 950 353 718 Motsyklisk kapitalbuffer, 2,0 prosent (1,0 prosent pr 31.12.2021) 638 317 2 295 2 694 Sum bufferkrav til ren kjernekapital 2 394 2 058 2 204 2 117 Tilgjengelig ren kjernekapital etter bufferkrav 2 457 2 399 Kapitaldekning i prosent av beregningsgrunnlaget 20,9 22,1 Ansvarlig kapital 24,4 22,7 18,9 19,7 Kjernekapital 21,7 20,5 17,2 17,9 Ren kjernekapital 19,7 18,6 Uvektet kjernekapitalandel (Leverage ratio LR) 86 890 93 218 Beregningsgrunnlag 33 247 65 307 7,7 7,6 Uvektet kjernekapitalandel i prosent 9,9 9,9 Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 74 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Virksomheten i konsernet er inndelt i tre strategiske driftssegmenter etter tjenestespekter/produkttilbud og type kunde, som også er rapporteringssegmenter etter IFRS 8. Inndelingen tilsvarer strukturen i rapporteringen som løpende skjer til administrerende direktør og bankens styre, som øverste beslutningstakere. De forskjellige driftssegmentene selger til dels forskjellige produkter, har noe ulik risikoprofil, men retter seg mye mot de samme kundegruppene. Inndeling i driftssegmenter og finansiell informasjon vedrørende segmenter er presentert i tabell nedenfor. Det vesentligste av inntekter og kostnader er fordelt på konsernets driftssegmenter etter reelt forbruk eller aktivitetsbaserte fordelings- nøkler. Sentrale fordelingsnøkler er årsverk, aktivitetskapital, utlån, innskudd, antall kunder og kundetransaksjoner som eks. brukes ved belastning av seksjonenes kostnader. Kundeinntekter som inntektsføres på hovedkontoret og er generert av segmentene (eks. valutaagio, rentesikringsinntekter, inntekter fra aktiv forvaltning m.m.) viderefordeles til segmentene etter kundetilhørighet. Disse kundeinntektene fordeles på segmentene netto (fratrukket tilhørende kostnader) og vises under interne inntekter. Kostnadene blir liggende igjen på hovedkontoret under «Annet» og bidrar til et negativt resultat. Konsernet driver ikke med trading på egen bok, slik at alle inntekter er resultat av eksterne kundeforretninger. Utbytte fra verdipapir, verdiendring på aksjer, obligasjoner og finansielle derivat fordeles ikke på kundesegment. Det definerte segmentresultatet er resultat før skatt. Skattekostnaden fordeles ikke ut på segmentene. Transaksjoner mellom driftssegmentene gjøres til markedsverdier, tilsvarende som for transaksjoner med datterselskaper. Se note 29 for ytterligere informasjon om vilkår. Konsernet er delt inn i følgende tre rapporteringssegment: Rapporteringssegment Selskapsnavn Produkt/Virksomhet Næringsliv Sparebanken Møre Finansiering, betalingsformidling, sparing/plassering, rådgivning mv. Personmarked Sparebanken Møre Finansiering, betalingsformidling, sparing/plassering, rådgivning mv. Møre Boligkreditt AS 1) Finansiering (lån med pant i bolig) Eiendomsmegling Møre Eiendomsmegling AS Meglertjenester innen kjøp og salg av bolig- og næringseiendommer 1) Utlån til borettslag fra Møre Boligkreditt AS er innregnet i næringslivssegmentet. Geografisk fordeling Konsernets aktiviteter er i all hovedsak begrenset til Nordvestlandet som er definert som konsernets hjemmemarked. Resultat- og balansetall rapporteres derfor ikke geografisk fordelt. Aktiviteter utenom fylket skiller seg ikke fra konsernets andre aktiviteter mht. risiko eller avkastning. Se note 2 og note 6 for mer informasjon. Resultat - 2022 Konsern Eliminer- inger Annet 2) Næringsliv Person- marked 1) Eiendoms- megling Netto renteinntekter 1 517 2 45 647 823 0 Andre driftsinntekter 239 -63 45 107 117 33 Sum inntekter 1 756 -61 90 754 940 33 Driftskostnader 747 -61 208 135 433 32 Resultat før tap 1 009 0 -118 619 507 1 Tap på utlån -4 0 0 -26 22 0 Resultat før skatt 1 013 0 -118 645 485 1 Skattekostnad 236 Resultat etter skatt 777 4 Driftssegmenter Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 75 Nøkkeltall 31.12.2022 Konsern Eliminer- inger Annet 2) Næringsliv Person- marked 1) Eiendoms- megling Brutto utlån til kunder 1) 76 393 -229 1 352 24 524 50 746 0 Avsetning for forventet tap utlån -315 0 0 -226 -89 0 Netto utlån til kunder 76 078 -229 1 352 24 298 50 657 0 Innskudd fra kunder 1) 43 881 -86 844 14 627 28 496 0 Garantiforpliktelser 1 362 0 0 1 359 3 0 Avsetning for forventet tap garantiforpliktelser 26 0 0 26 0 0 Innskuddsdekning 57,4 37,6 62,4 59,6 56,2 0,0 Antall årsverk 374 0 172 44 140 18 Resultat - 2021 Konsern Eliminer- inger Annet 2) Næringsliv Person- marked 1) Eiendoms- megling Netto renteinntekter 1 266 2 -24 526 762 0 Andre driftsinntekter 261 -64 97 98 103 27 Sum inntekter 1 527 -62 73 624 865 27 Driftskostnader 645 -62 149 123 408 27 Resultat før tap 882 0 -76 501 457 0 Tap på utlån 49 0 0 45 4 0 Resultat før skatt 833 0 -76 456 453 0 Skattekostnad 191 Resultat etter skatt 642 Nøkkeltall 31.12.2021 Konsern Eliminer- inger Annet 2) Næringsliv Person- marked 1) Eiendoms- megling Brutto utlån til kunder 1) 70 254 -113 1 221 21 939 47 207 0 Avsetning for forventet tap utlån -329 0 0 -262 -67 0 Netto utlån til kunder 69 925 -113 1 221 21 677 47 140 0 Innskudd fra kunder 1) 41 853 -17 611 14 957 26 302 0 Garantiforpliktelser 1 732 0 0 1 728 4 0 Avsetning for forventet tap garantiforpliktelser 39 0 0 39 0 0 Innskuddsdekning 59,6 15,0 50,0 68,2 55,7 0,0 Antall årsverk 364 0 175 40 132 17 1) Datterselskapet Møre Boligkreditt AS er en del av segmentet Personmarked. Kredittforetakets hovedmålsetning er å utstede obligasjoner med fortrinnsrett rettet mot nasjonale og internasjonale investorer, og selskapet er et ledd i Sparebanken Møres langsiktige finansierings- strategi. Hovedtall for selskapet vises i egen tabell. 2) Består av hovedkontorsaktiviteter som ikke fordeles på rapportsegment, kundeengasjement ansatte, samt datterselskapene Sparebankeiendom AS og Storgata 41-45 Molde AS som forvalter konsernets eide bygg. Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 76 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR MØRE BOLIGKREDITT AS Resultat 2022 2021 Netto renteinntekter 263 360 Andre driftsinntekter -29 -3 Sum inntekter 234 357 Driftskostnader 51 51 Resultat før tap 183 306 Tap på utlån, garantier m.v. 6 0 Resultat før skatt 177 306 Skattekostnad 39 67 Resultat for perioden 138 239 Balanse 31.12.2022 31.12.2021 Utlån til kunder 30 464 28 971 Egenkapital 1 712 1 791 Land-for-land rapportering KONSERN (Mill.kroner) 31.12.2021 31.12.2021 Navn på foretak Sparebanken Møre Sparebanken Møre Virksomhetsområde Norge Norge Geografisk beliggenhet Norge Norge Omsetning/sum inntekter 1 756 1 527 Antall årsverk 374 364 Resultat før skatt 1 013 833 Skatt 236 191 Mottatte offentlige tilskudd/subsidier Ingen mottatt Ingen mottatt Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 77 5 Utlån fordelt på kundegrupper Utlånsporteføljen med avtalt flytende rente er målt til amortisert kost, mens utlånsporteføljen med fast rente er målt til virkelig verdi. Se for øvrig note 22 for ytterligere informasjon om klassifisering og måling. 2022 KONSERN Sektor/næring Brutto utlån til amortisert kost ECL Steg 1 ECL Steg 2 ECL Steg 3 Utlån til virkelig verdi Netto utlån Jordbruk og skogbruk 636 0 -1 -4 46 677 Fiske og fangst 4 594 -3 -2 0 2 4 591 Industri 2 671 -5 -8 -10 7 2 655 Bygg og anlegg 1 040 -3 -5 -1 6 1 037 Varehandel og hotell 1 298 -2 -3 -3 8 1 298 Supply/Offshore 1 518 0 -4 -129 0 1 385 Eiendomsdrift 8 764 -8 -8 -5 281 9 024 Faglig/finansiell tjenesteytelse 936 -1 -2 -1 14 946 Transport, privat/offentlig tjenesteytelse/utland 3 717 -5 -9 0 37 3 740 Sum næringsliv 25 174 -27 -42 -153 401 25 353 Personkunder 47 804 -11 -56 -26 3 014 50 725 Sum utlån og fordringer på kunder 72 978 -38 -98 -179 3 415 76 078 2021 KONSERN Sektor/næring Brutto utlån til amortisert kost ECL Steg 1 ECL Steg 2 ECL Steg 3 Utlån til virkelig verdi Netto utlån Jordbruk og skogbruk 623 0 -2 -3 53 671 Fiske og fangst 3 480 -4 -2 -1 2 3 475 Industri 3 142 -6 -2 -12 10 3 132 Bygg og anlegg 1 006 -2 -1 -3 5 1 005 Varehandel og hotell 1 065 -1 0 -1 5 1 068 Supply/Offshore 1 258 -1 -10 -181 0 1 066 Eiendomsdrift 7 694 -5 -2 -4 197 7 880 Faglig/finansiell tjenesteytelse 785 -1 -1 0 16 799 Transport, privat/offentlig tjenesteytelse/utland 3 319 -5 -9 -3 37 3 339 Sum næringsliv 22 372 -25 -29 -208 325 22 435 Personkunder 43 925 -7 -39 -21 3 632 47 490 Sum utlån og fordringer på kunder 66 297 -32 -68 -229 3 957 69 925 Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 78 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR 2022 MORBANK Sektor/næring Brutto utlån til amortisert kost ECL Steg 1 ECL Steg 2 ECL Steg 3 Utlån til virkelig verdi Netto utlån Jordbruk og skogbruk 594 0 -1 -4 40 629 Fiske og fangst 4 575 -3 -2 0 2 4 572 Industri 2 647 -5 -8 -10 5 2 629 Bygg og anlegg 965 -3 -5 -1 - 956 Varehandel og hotell 1 237 -2 -3 -3 7 1 236 Supply/Offshore 1 518 - -4 -129 0 1 385 Eiendomsdrift 8 635 -8 -8 -5 188 8 802 Faglig/finansiell tjenesteytelse 853 -1 -2 -1 4 853 Transport, privat/offentlig tjenesteytelse/utland 3 454 -4 -8 - 7 3 449 Sum næringsliv 24 478 -26 -41 -153 253 24 511 Personkunder 13 987 -7 -40 -25 7 297 21 212 Sum utlån og fordringer på kunder 38 465 -33 -81 -178 7 550 45 723 2021 MORBANK Sektor/næring Brutto utlån til amortisert kost ECL Steg 1 ECL Steg 2 ECL Steg 3 Utlån til virkelig verdi Netto utlån Jordbruk og skogbruk 591 0 -2 -3 47 633 Fiske og fangst 3 466 -4 -2 -1 2 3 461 Industri 3 123 -6 -2 -12 7 3 110 Bygg og anlegg 938 -2 -1 -3 2 934 Varehandel og hotell 1 019 -1 - -1 5 1 022 Supply/Offshore 1 258 -1 -10 -181 0 1 066 Eiendomsdrift 7 504 -5 -2 -4 95 7 588 Faglig/finansiell tjenesteytelse 722 -1 -1 0 6 726 Transport, privat/offentlig tjenesteytelse/utland 3 117 -5 -8 -3 15 3 116 Sum næringsliv 21 738 -25 -28 -208 179 21 656 Personkunder 13 936 -5 -34 -21 5 535 19 411 Sum utlån og fordringer på kunder 35 674 -30 -62 -229 5 714 41 067 Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 79 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk Møre og Romsdal Landet ellers Utlandet Sum KONSERN pr 31.12. 2022 2021 2022 2021 2022 2021 2022 2021 Brutto utlån til kunder 59 192 54 988 16 881 14 950 319 316 76 392 70 254 Andel i % 77,5 78,3 22,1 21,3 0,4 0,4 100,0 100,0 Innskudd fra kunder 35 195 33 574 8 194 7 919 492 360 43 881 41 853 Andel i % 80,2 80,2 18,7 18,9 1,1 0,9 100,0 100,0 Møre og Romsdal Landet ellers Utlandet Sum MORBANK pr 31.12. 2022 2021 2022 2021 2022 2021 2022 2021 Brutto utlån til kunder 39 849 36 241 5 880 4 856 286 291 46 015 41 388 Andel i % 86,6 87,6 12,8 11,7 0,6 0,7 100,0 100,0 Innskudd fra kunder 35 281 33 591 8 194 7 919 492 360 43 967 41 870 Andel i % 80,2 80,2 18,6 18,9 1,1 0,9 100,0 100,0 Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 80 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser Kundeengasjement (EAD) fordelt etter konsernets risikoklassifisering (PD): KONSERN 2022 0-0,5 % 0,5-2,5 % 2,5-5 % 5-99,9 % Kredittforringede engasjement Avsetning for forventet tap Sum Personkunder (PM) 50 860 3 573 638 428 181 - 93 55 587 Næringslivskunder (NL) 13 250 10 164 1 854 428 942 - 248 26 390 Sum kundeengasjement 64 110 13 737 2 492 856 1 123 - 341 81 977 KONSERN 2021 0-0,5 % 0,5-2,5 % 2,5-5 % 5-99,9 % Kredittforringede engasjement Avsetning for forventet tap Sum Personkunder (PM) 48 139 2 879 373 360 92 -67 51 776 Næringslivskunder (NL) 12 293 8 071 1 756 1 386 1 004 -301 24 209 Sum kundeengasjement 60 432 10 950 2 129 1 746 1 096 -368 75 985 MORBANK 2022 0-0,5 % 0,5-2,5 % 2,5-5 % 5-99,9 % Kredittforringede engasjement Avsetning for forventet tap Sum Personkunder (PM) 21 381 1 773 364 289 163 - 72 23 898 Næringslivskunder (NL) 13 022 9 801 1 838 426 942 - 246 25 783 Sum kundeengasjement 34 403 11 574 2 202 715 1 105 - 318 49 681 MORBANK 2021 0-0,5 % 0,5-2,5 % 2,5-5 % 5-99,9 % Kredittforringede engasjement Avsetning for forventet tap Sum Personkunder (PM) 20 050 1 412 199 214 85 -60 21 900 Næringslivskunder (NL) 12 170 7 671 1 756 1 385 1 004 -300 23 686 Sum kundeengasjement 32 220 9 083 1 955 1 599 1 089 -360 45 586 Kredittkvalitet på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer KONSERN 2022 AAA AA+ AA AA- A- Sum Offentlig forvaltning 1 662 788 88 2 538 Kredittinstitusjoner 5 830 687 111 6 628 Øvrige finansielle foretak 1 749 98 1 847 Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapir 9 241 1 573 88 111 - 11 013 KONSERN 2021 AAA AA+ AA AA- A- Sum Offentlig forvaltning 2 023 752 99 2 874 Kredittinstitusjoner 5 405 343 92 5 840 Øvrige finansielle foretak 1 420 51 1 471 Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapir 8 848 1 146 99 92 - 10 185 Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 81 MORBANK 2022 AAA AA+ AA AA- A- Sum Offentlig forvaltning 1 662 788 87 2 537 Kredittinstitusjoner 5 760 687 111 6 558 Øvrige finansielle foretak 1 699 98 1 797 Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapir 9 121 1 573 87 111 - 10 892 MORBANK 2021 AAA AA+ AA AA- A- Sum Offentlig forvaltning 1 993 752 99 2 844 Kredittinstitusjoner 5 280 343 92 5 715 Øvrige finansielle foretak 1 420 51 1 471 Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapir 8 693 1 146 99 92 - 10 030 Total kredittrisiko KONSERN MORBANK 31.12.2021 31.12.2022 31.12.2022 31.12.2021 369 345 Fordringer på Norges Bank 345 369 867 361 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 3 865 4 268 69 925 76 078 Utlån til og fordringer på kunder 45 723 41 067 10 185 11 013 Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 10 892 10 030 810 987 Finansielle derivater 643 278 82 156 88 784 Kredittrisiko balanseposter 61 468 56 012 1 693 1 336 Garantiansvar overfor kunder 1 336 1 693 5 553 5 380 Ubenyttede trekkfasiliteter kunder 5 210 5 692 7 246 6 716 Sum garantiansvar og ubenyttede trekkfasiliteter kunder 6 546 7 385 89 402 95 500 Total kredittrisiko 68 014 63 397 * Tallene er netto etter avsetning for forventet tap Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 82 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR 8 Utlån fordelt på sikkerhetsnivå Sikkerheter og andre risikoreduserende tiltak I tillegg til vurdering av gjeldsbetjeningsevne, benytter konsernet ulike sikkerheter for å redusere kredittrisiko avhengig av marked og type transaksjon. Hovedprinsippet for verdivurdering av sikkerheter er at realisasjonsverdien, slik den antas å være når banken har behov for sikkerheten, legges til grunn. Med unntak av engasjement hvor det er foretatt individuell tapsvurdering i steg 3 er sikker- hetenes verdi beregnet under forutsetning om fortsatt drift. Ved vurdering av sikkerheter tas det hensyn til estimerte salgskostnader. I årets beregninger av forventet tap på utlån er bankens verdsettelse av sikkerhetsobjekter hensyntatt. Banken bruker IRB-systemet som et utgangspunkt for å utvikle modellen som beregner forventet tap (ECL-modellen) iht IFRS 9. I modellen er det forutsatt at banken bruker interne- og eksterne kostnader for å følge opp engasjement som går i mislighold og kostnader ved realisering av sikkerheter (LGD modellen). Selv om engasjementet har full sikkerhets dekning vil det innebære at alle kunder har et beregnet forventet tap. Se note 9 for ytterligere informasjon. Hovedtyper av pant som benyttes er pant i fast eiendom (bolig/næringsbygg), garantier, kausjoner, registrerbart løsøre, varelager, driftstilbehør, konsesjoner eller avtaler om motregning. Garantier utgjør en liten del av bankens risikoeksponering og det benyttes garantister fra privatpersoner (forbrukerkausjoner), foretak (profesjonelle), garantiinstitutter og banker. Sikkerheter oppdateres minimum årlig eller ved ny sak for personmarked. For næringslivskunder oppdateres sikkerheter ved ny sak eller engasjementsoppfølgning. Verdivurdering er en del av kredittbeslutningen. Banken foretar ikke motregning av eksponeringer i eller utenfor balansen ved beregning av kapitalkrav for kredittrisiko. I tillegg til en vurdering av gjeldsbetjeningsevne og framtidig realisasjonsverdi av sikkerheter, er finansielle engasjements- vilkår (covenants) tatt inn i de fleste kredittavtaler for større næringslivskunder. Disse vilkårene er et supplement for å redusere risiko og sikre god oppfølging og styring av engasjementene. Se note 33 for informasjon om sikkerheter som er tiltrådt. Tabellen nedenfor viser den prosentvise fordelingen av utlån knyttet til ulike nivåer for sikkerhetsstillelse. Eksempelvis betyr linjen 0-60 % at utlån er lavere enn 60 % av verdien på sikkerhetsobjektet. Over 100 % betyr at lånebeløpet overstiger verdien på sikkerhetsobjektet. Bankens retningslinjer for verdifastsettelse av sikkerhetsobjekter er benyttet. Dette inne- bærer at sikkerhetsobjektene er forsiktig vurdert sett i forhold til markedsverdier. Sikkerhetsnivå KONSERN - 31.12.2022 Personkunder volum i mill Personkunder andel i % Næringsliv volum i mill Næringsliv andel i % Volum i mill totalt Andel i % totalt 0 % - 60 % 25 083 49,36 11 629 45,47 36 712 48,06 60 % - 70 % 10 298 20,26 4 918 19,23 15 216 19,92 70 % - 80 % 9 625 18,94 3 303 12,91 12 928 16,92 80 % - 90 % 2 749 5,41 1 056 4,13 3 805 4,98 90 % - 100 % 1 110 2,18 1 113 4,35 2 223 2,91 Over 100 % 1 756 3,46 3 061 11,97 4 817 6,31 Usikret 197 0,39 495 1,94 692 0,91 Totalsum 50 818 100,00 25 575 100,00 76 393 100,00 KONSERN - 31.12.2021 Personkunder volum i mill Personkunder andel i % Næringsliv volum i mill Næringsliv andel i % Volum i mill totalt Andel i % totalt 0 % - 60 % 22 514 47,34 11 249 49,56 33 763 48,06 60 % - 70 % 10 362 21,79 2 694 11,87 13 056 18,58 70 % - 80 % 8 567 18,01 3 069 13,52 11 636 16,56 80 % - 90 % 2 649 5,57 1 265 5,57 3 914 5,57 90 % - 100 % 1 286 2,70 1 010 4,45 2 296 3,27 Over 100 % 1 959 4,12 2 994 13,19 4 953 7,05 Usikret 220 0,46 416 1,83 636 0,91 Totalsum 47 557 100,00 22 697 100,00 70 254 100,00 Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 83 Sikkerhetsmassens fyllingsgrad er en størrelse som viser nivået av overpantsettelse i forhold til utestående volum av obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). Sikkerhetsmasse knyttet til utstedte obligasjoner i Møre Boligkreditt AS 31.12.2022 31.12.2021 Brutto utlån sikret med pant i bolig (bolighypoteklån) 30 431 28 778 Fordringer som utgjør fyllingssikkerhet 1 503 1 455 Sum sikkerhetsmasse 1) 31 934 30 233 1) NOK 91 millioner av totale brutto utlån er på balansedagen ikke kvalifisert til den tellende sikkerhetsmasse (NOK 193 millioner i 2021). Utstedte obligasjoner med fortrinnsrett 31.12.2022 31.12.2021 Utstedte obligasjoner med fortrinnsrett (nominell) 26 582 25 058 Sikkerhetsmassens overpantsettelse i % (nominell beregning) 31.12.2022 31.12.2021 Sikkerhetsmassens overpantsettelse i % 20,1 20,7 Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 84 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR 9 Tap på utlån og garantier Metodikk for måling av forventet tap (ECL) i henhold til IFRS 9 Sparebanken Møre har utviklet en ECL-modell med utgangspunkt i konsernets IRB parametere og fordeler engasjementene i 3 steg ved beregning av forventet tap (ECL) på utlån og garantier som omfattes av nedskrivningsreglene i IFRS 9: Steg 1: Ved førstegangs innregning og hvis kredittrisikoen ikke har økt vesentlig, skal engasjementet plasseres i steg 1 og det avsettes for 12-måneders forventet tap. Steg 2: Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig siden første gangs innregning, og det ikke foreligger en tapshendelse, skal engasjementet overføres til steg 2 og det avsettes for forventet tap over hele Steg 3: Hvis kredittrisikoen øker ytterligere, herunder at det foreligger tapshendelser, blir engasjementet overført til steg 3 og det avsettes for forventet tap over hele levetiden. Engasjementet anses for å være kredittforringet eller misligholdt. Misligholdsdefinisjonen er lik den som benyttes i kapitaldekningsregelverket (risikoklasse M, N og K). I motsetning til steg 1 og 2 blir effektiv rente i steg 3 beregnet på netto nedskrevet engasjement (brutto engasjement redusert for forventet tap) istedenfor brutto engasjement. Stegtildeling gjøres på avtalenivå og innebærer at to eller flere avtaler mot samme kunde kan ha ulik stegtildeling. Dersom kunden har en avtale i steg 3 (risikoklasse M og N), vil det føre til at samtlige avtaler migrerer til steg 3. En kunde som er i risikoklasse M eller N og som blir friskmeldt, vil først havne i en karanteneperiode på 3 eller 12 måneder i steg 3 og får risikoklasse K. En økning i kredittrisiko reflekterer både kundespesifikke omstendigheter og utvikling i relevante makrofaktorer for det aktuelle kundesegmentet. Vurderingen av hva som betraktes for å være en vesentlig økning i kredittrisiko er basert på en kombinasjon av kvantitative og kvalitative indikatorer, samt «backstops» (se eget avsnitt for «backstops»). Beregningen av forventet tap er basert på følgende prinsipper: • Tapsnedskrivning for engasjement som ikke vurderes individuelt beregnes som nåverdien av EAD multiplisert med sannsynligheten for mislighold (PD) multiplisert med tapsgrad ved mislighold (LGD). For parameterne PD, LGD og EAD benyttes IRB-rammeverket som et utgangspunkt («proxy»), men de konverteres til å gjelde for et gitt tidspunkt og være framoverskuende, i motsetning til å gjelde for en konjunktursyklus og være konservative. • Historisk, dagsaktuell og framoverskuende informasjon benyttes for å estimere forventet tap. Bankens datavarehus har historikk for observert PD og LGD på kredittporteføljene. Dette danner grunnlag for å lage estimater på fremtidige verdier for PD. I tråd med IFRS 9 grupperer banken sine utlån i tre steg. For dette formålet er porteføljen til Sparebanken Møre delt inn i 4 segment (PM porteføljen og 3 bransjespesifikke NL porteføljer). Alle kunder innenfor et segment antas å være eksponert for de samme risikodriverne. Lån til PM er hovedsakelig sikret med pant i fast eiendom og volumet av usikrede lån er marginalt. • For avtaler hvor det eksisterer tapshendelser blir det foretatt individuell vurdering av forventet tap, og hele kundens engasjement blir tilordnet steg 3. Modellen som benyttes for beregning av forventet tap (ECL) følger fire steg: segmentering, migrering, fastsettelse av makrojusteringer og kalkulering av forventet tap. Segmentering og makrojusteringer Vurderingen av vesentlig økning i kredittrisiko og beregningen av forventet tap tar hensyn til historisk, dagsaktuell og fram- overskuende informasjon. Hvert segment er gjenstand for ulike makrojusteringer. Det er gjennomført regresjonsanalyser av endring i misligholdsandel på endring i aktuelle makrotidsserier. Regresjons- analyser er statistiske analysemetoder for å beskrive sammenhengen mellom én eller flere uavhengige og en avhengig variabel (mislighold). Det er tatt utgangspunkt i de etablerte subpopulasjoner i ECL-modellen og de makrotidsseriene som brukes p.t. Regresjonsanalysene er basert på bankens kundedatagrunnlag og historiske observasjoner av PD og utvalgte makroøkonomiske størrelser publisert av Statistisk Sentralbyrå og Norges Bank. Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 85 Det er utviklet fire makromodeller for bruk i ECL-modellen, en modell for personkundeporteføljen og tre bransjemodeller (eiendom, industri og øvrig) for næringslivsporteføljen. Følgende makroøkonomiske størrelser har vært brukt for å utvikle makrofaktorer for hhv personkunder og næringslivskunder: Personkunder: • Arbeidsledighet • Konsumprisindeks • Husholdningenes rentebelastning Næringslivskunder: • Pengemarkedsrente • Euro-kurs • Eksportmarkedsindikator • Bruttoinvestering i boliger • Arbeidsledighet Sannsynlighet for mislighold (PD) Sparebanken Møre benytter flere ulike modeller for å fastsette kundenes PD. Valg av modell avhenger av kundetype. PD-modeller er nøkkelkomponenter, både for å kalkulere ECL og for å vurdere hvorvidt en økning i kredittrisiko har vært vesentlig. Disse modellene tilfredsstiller kravet i IFRS 9 om at estimatet av forventet tap skal være objektivt og sannsynlig- hetsvektet. Sparebanken Møre har fått tillatelse til å benytte interne modeller (IRB) for fastsettelse av PD for kapitaldek- ningsformål. For å kunne benytte disse PD’ene for IFRS 9-formål har det blitt foretatt modifiseringer slik at PD som benyttes i IFRS 9 skal reflektere ledelsens nåværende syn på forventede konjunkturendringer. Tap ved mislighold (LGD) LGD angir hvor stor prosentandel av eksponeringen banken forventer å tape hvis kunden unnlater å oppfylle sine forpliktelser, hensyntatt sikkerhetsstillelser, forventede framtidige kontantstrømmer og andre relevante forhold. Tilsvarende som for PD, benytter Sparebanken Møre IRB LGD til kapitaldekningsberegninger (gjelder ikke for foretaks- porteføljen). For å kunne konvertere IRB LGD til IFRS LGD har det blitt gjort modifikasjoner for å fjerne sikkerhetsmarginer for å kunne produsere objektive framskrivninger istedenfor nedgangsjusterte framskrivninger, samt for å fjerne effekten av regulatoriske gulv. Disse modifikasjonene innebærer at LGD benyttet i IFRS 9 skal reflektere ledelsens nåværende syn og at alle LGD-estimater er forventningsrette. Eksponering Eksponering er den andelen av den godkjente kreditten som er forventet å være trukket på tidspunktet for et eventuelt fremtidig mislighold. Eksponering er justert for å reflektere kontraktuelle betalinger av avdrag og renter. Andelen av utrukne bevilgninger som forventes å være opptrukket på tidspunktet for mislighold er reflektert i kredittkonverteringsfaktoren. Vesentlig økning i kredittrisiko Vurderingen av om det har oppstått en vesentlig økning i kredittrisiko er basert på en kombinasjon av kvantitative og kvalitative indikatorer, samt «backstops». En vesentlig økning i kredittrisiko har oppstått når en eller flere av kriteriene er tilstede: Kvantitative kriterier Om en økning i kredittrisiko er å anse som vesentlig bestemmes ved å sammenligne PD på rapporteringstidspunktet med PD ved første gangs innregning. Dersom PD har økt gjøres det en vurdering av om økningen er vesentlig. Vesentlig økning i kredittrisiko etter første gangs innregning anses å ha inntrådt når enten • PD har økt med 100 % eller mer og økningen i PD er på mer enn 0,5 prosentpoeng, eller • PD har økt med mer enn 2,0 prosentpoeng Det benyttes vektet, makrojustert PD i år 1 for sammenligning mot PD ved første gangs innregning for å avgjøre om risiko har økt vesentlig. Kvalitative kriterier I tillegg til den kvantitative vurderingen av endring i PD gjøres det en kvalitativ vurdering av hvorvidt engasjementet har vesentlig økt kredittrisiko, for eksempel dersom engasjementet er gjenstand for særskilt overvåking. Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 86 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR «Backstops» Kredittrisiko anses alltid for å ha økt vesentlig dersom følgende hendelser, «backstops», har inntruffet: • Kundens avtalte betalinger er forfalt med mer enn 30 dager • Kunden har fått innvilget betalingslettelser som følge av betalingsvansker, selv om denne hendelsen ikke medfører individuell tapsvurdering i steg 3. Migrering til steg 1 - friskmelding En konto migrerer fra steg 2 til 1 hvis: • Kriteriene for migrasjon fra steg 1 til steg 2 ikke lenger er til stede, og • Dette tilfredsstilles for minst 1 etterfølgende måned (totalt 2 måneder) En konto migrerer fra steg 3 til steg 1 eller 2 hvis kunden ikke lenger oppfyller vilkårene for migrering til steg 3. Kontier som ikke omfattes av ovennevnte migreringsregler antas ikke å ha vesentlig endring i kredittrisiko, og beholder stegtilhørighet fra forrige måned. Når en kunde skal migrere fra steg 3 (klassifisert som kredittforringet eller misligholdt) til steg 2 og steg 1 (friskmeldt), vil kunden havne først i en karanteperiode på 3 eller 12 måneder i steg 3 (risikoklasse K). Kunden kan flyttes til steg 2 ved overstyring, dersom det vurderes å være beste estimat for forventet tap. Scenarier Det utvikles tre scenarier; Basis, Best og Worst. For hvert av scenariene angis forventede verdier av ulike parametere for hvert av de nærmeste fem år. Det angis også en forventet sannsynlighet for at hvert av de tre scenariene skal inntreffe. Etter fem år forventes det at scenariene konvergerer til et langsiktig stabilt nivå. a) I basisscenarioet legges det til grunn at utviklingen i norsk økonomi følger prognosene til Statistisk sentralbyrå i ”Konjunkturtendensene 2022/4” og til Norges Bank i ”Pengepolitisk rapport 4/22”. Siden 3. kvartal 2022 har prisveksten vært høyere enn ventet, og den ser ut til å holde seg høy lenger enn tidligere anslått. I tillegg er arbeidsmarkedet litt s trammere. Samlet anslår Norges Bank en årsvekst i BNP for Fastlands-Norge på 3,6 prosent i 2022. Forventet lavere konsum i 2023 vil føre til at BNP for Fastlands-Norge avtar med 0,2 prosent. I 2024 og 2025 anslås det at den økonomiske aktiviteten vil ta seg gradvis opp. Økte investeringer innen petroleumsnæringen og aktivitet relatert til klimaomstilling løfter veksten i årene fremover, ifølge Norges Bank. Arbeidsledigheten ventes å øke gradvis de nærmeste årene og deretter stabilisere seg nær nivåene ledigheten var på de siste par årene før pandemien. De neste årene venter Norges Bank at boliglåns- renten vil øke, men noe mindre enn oppgangen i styringsrenten. De anslår at renten på boliglån vil stige til rundt 4,3% i løpet av 2023. Høy konsumprisvekst og økte renter bidrar til å dempe etterspørselen, og Norges Bank anslår at norsk økonomi har nådd konjunkturtoppen. Boligprisene har falt de siste månedene, og det ventes at husholdningene vil redu- sere sitt konsum fremover. Fra neste år venter Norges Bank at lavere kapasitetsutnytting, lavere prisimpulser fra utlandet og fall i energiprisene bidrar til at prisveksten avtar og nærmer seg inflasjonsmålet på noe sikt. Bankens misligholdsnivå (fremtidig PD) forventes å øke før det faller mot slutten av perioden. Samlet sett forventes det et lavere misligholdsnivå for industri og personmarked (tabell 1). Tabell 1 Sparebanken Møres forventede misligholdsnivå (rate) for basisscenarioet År Personmarked Eiendomsbransjen Industri Øvrige bransjer 0 (2022) 0,53 % 1,62 % 1,22 % 1,82 % 1 (2023) 1,38 % 2,06 % 1,77 % 2,30 % 2 (2024) 1,45 % 2,06 % 1,53 % 2,30 % 3 (2025) 1,25 % 2,61 % 1,42 % 2,92 % 4 (2026) 1,03 % 2,46 % 1,36 % 2,75 % Bankens forventede tap (ECL) under dette scenarioet (100% vekting) estimeres til 141 mill. kroner. Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 87 b) I bankens best case-scenario legges det til grunn at norsk økonomi opplever en utvikling på linje med basisscenarioet, men at man i mindre grad møter kapasitetsproblemer og prisvekst som igjen resulterer i færre rentehevninger og lavere markedsrenter enn i basisscenarioet. Det medfører at markedsrentene og husholdningenes rentebelastning først avtar noe, for så å stige mot slutten av prognoseperioden. Arbeidsledigheten forventes å ligge gjennomgående noe lavere enn i basisscenarioet. Bankens misligholdsnivå (fremtidig PD) forventes å øke for personmarked gjennom framskrivingsperioden, mens det samlet sett forventes et noe lavere misligholdsnivå for eiendom, industri og øvrige bransjer i perioden, jf. tabell 2. Tabell 2 Sparebanken Møres forventede misligholdsnivå (rate) for best case-scenarioet År Personmarked Eiendomsbransjen Industri Øvrige bransjer 0 (2022) 0,53% 1,62 % 1,22 % 1,82 % 1 (2023) 0,32% 0,87 % 0,73 % 1,35 % 2 (2024) 0,49% 1,16 % 0,95 % 1,52 % 3 (2025) 0,73% 1,41 % 1,00 % 1,71 % 4 (2026) 0,60% 1,38 % 0,97 % 1,61 % Bankens forventede tap (ECL) under dette scenarioet (100% vekting) estimeres til 64 mill. kroner. c) Bankens worst case-scenario bygger på Finanstilsynets stresstest av norsk banker beskrevet i «Finansielt utsyn juni 2022», der det forutsettes at leveringsproblemene forverres, særlig ved at russisk eksport av olje og gass til andre europeiske land stopper helt, og at eksport av korn og andre viktige matvarer fra Ukraina og Russland blir kraftig redusert. Dette vil svekke den realøkonomiske utviklingen, og bidra til ytterligere inflasjonspress både internasjonalt og i Norge. Sentralbankene antas å sette styringsrentene markant opp for å dempe prisstigningen. Det gir høyere markedsrenter, økte risikopremier, reprising i finans og eiendomsmarkedene og realøkonomisk omslag både internasjonalt og i Norge. Høyere renter, økt usikkerhet blant investorene og uro i finansmarkedene fører i stresscenarioet til fall i prisene på aksjer, rentepapirer og eiendom. Styrings- og markedsrenter forblir høye gjennom framskrivingsperioden fordi prisstigningen forutsettes å bli liggende over sentralbankenes inflasjonsmål. I Norge er det forventet en inflasjon på 5,8 prosent i 2022 og deretter vil inflasjonen gradvis gå ned. Husholdningenes rentebelastning øker fra 6,59 prosent i 2022 til 10 prosent i 2023. Dette er noe lavere enn Finanstilsynet spår i stresstesten. Rentebelastningen forblir høy, selv om den synker til 8,0 prosent i 2026. Høy gjeld, økt rente og svak inntektsvekst blant husholdningene fører til kraftig innstramming i det private konsu- met, som faller med til sammen 9 prosent fra 2022 til 2025. Dette bidrar sammen med svak utvikling i realinvesterin- ger og eksport av tradisjonelle varer og tjenester til svært svak utvikling i den økonomiske aktiviteten i Norge. BNP for Fastlands-Norge faller 3,5 prosent fra 2022 til 2025. Bankens misligholdsnivå (fremtidig PD) forventes å øke markant de første årene, både i personmarkedet og i bedriftsmarkedet, for deretter å avta noe mot slutten av perioden, jf. tabell 3. Tabell 3 Sparebanken Møres forventede misligholdsnivå (rate) for worst case-scenarioet År Personmarked Eiendomsbransjen Industri Øvrige bransjer 0 (2022) 0,53 % 1,62 % 1,22 % 1,82 % 1 (2023) 4,71 % 4,76 % 2,71 % 4,95 % 2 (2024) 2,92% 3,43 % 1,99 % 3,70 % 3 (2025) 2,38 % 3,37 % 1,91 % 3,70 % 4 (2026) 1,92 % 2,15 % 1,82 % 3,49 % Bankens forventede tap (ECL) under dette scenarioet (100 % vekting) estimeres til 301 mill. kroner. Endringer i PD som følge av scenarier vil også kunne påvirke stegtildelingen. Definisjon av mislighold, kredittforringet (credit-impaired) og forbearance Misligholdsdefinisjonen er endret fra 1.1.2021 og er utvidet til å kunne omfatte brudd på særskilte engasjementsvilkår (covenantsbrudd etter en konkret vurdering) og avtalte betalingslettelser (forbearance). Den nye misligholdsdefinisjonen har ikke endret konsernets vurdering av kredittrisikoen knyttet til de enkelte eksponeringene, og det er derfor ingen effekt av betydning i konsernets tap. Et engasjement defineres som misligholdt og kredittforringet (non-performing) dersom et Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 88 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR krav er forfalt med mer enn 90 dager og beløpet det høyeste av 1 % av balanseført eksponering (lån og uttrukket kreditt) og 1 000 kroner for masse marked og 2 000 kr for foretak. Brudd på covenants kan også utløse mislighold. Misligholdsdefinisjo- nen er lik den som benyttes i kapitaldekningsregelverket. For å vurdere beste estimat for tapsberegning iht IFRS 9 kan det være behov for å gjennomføre overstyring av misligholdte engasjement iht kapitaldekningsregelverket. Andelen overstyrte engasjement vil fremgå av tabeller i note 9. Et engasjement anses også for å være kredittforringet (non-performing) dersom engasjementet på grunn av svekket kredittverdighet hos debitor har blitt gjenstand for en individuell vurdering som har resultert i en livstids-ECL i steg 3. En finansiell eiendel er kredittforringet når én eller flere hendelser som har en negativ innvirkning på den finansielle eiendelens estimerte framtidige kontantstrømmer, har funnet sted. Indikasjoner på at en finansiell eiendel er kredittforringet, omfatter observerbare data om følgende hendelser: a) vesentlige finansielle vanskeligheter hos utsteder eller låntaker, b) kontraktsbrudd, for eksempel mislighold eller forfalte betalinger, En finansiell eiendel blir vurdert som misligholdt dersom låntakeren ikke betaler forfalte terminer, eller overtrekk ikke er dekt inn, maksimalt innen 90 dager c) når låntakers långiver av økonomiske eller kontraktsmessige grunner knyttet til låntakers finansielle vanskeligheter har gitt låntaker innrømmelser som långiver ellers ikke ville ha vurdert, d) når det blir sannsynlig at låntaker vil gå konkurs eller utsettes for en annen form for finansiell omorganisering, e) når et aktivt marked for den finansielle eiendelen forsvinner på grunn av finansielle vanskeligheter, eller f) kjøp eller opprettelse av en finansiell eiendel med en betydelig rabatt som gjenspeiler påløpte kredittap. Et engasjement skal vurderes som antesipert misligholdt dersom det er sannsynlig at låntaker ikke vil ha gjeldsbetjenings- evne for sine totale gjeldsforpliktelser innenfor sin ordinære drift (unlikeliness til pay). Det er kanskje ikke mulig å identifisere en enkelt separat hendelse - isteden kan den samlede virkningen av flere hendelser ha vært årsak til at finansielle eiendeler blir kredittforringet. Det blir foretatt avsetning for garantiforpliktelser dersom det er sannsynlig at forpliktelsen vil komme til oppgjør og forplik- telsen kan estimeres pålitelig. Beste estimat er lagt til grunn ved estimering av avsetningen. Regresskrav knyttet til garanti hvor det er foretatt avsetning er balanseført som eiendel maksimalt lik avsetning. Et engasjement er gjenstand for forbearance (betalingslettelse som følge av betalingsvansker) hvis banken innvilger endringer i engasjementsvilkårene som en følge av at skyldneren har problemer med å innfri sine betalingsforpliktelser. En performing (ikke-misligholdt) forbearance vil ligge i steg 2, mens en non-performing (misligholdt) forbearance vil ligge i steg 3. I forbindelse med innvilgelse av en betalingslettelse gjennomføres det en individuell og konkret vurdering av om søknaden om betalingslettelse er «forbearance» og om lånet dermed skal migrere til steg 2 (performing) eller steg 3 (non-performing) i konsernets ECL-modell. Sensitivitetsanalyser Makrofaktorer og vekting av scenarier er viktige inputfaktorer i bankens tapsmodell som kan bidra til vesentlige endringer i tapsestimatet og er gjenstand for stor grad av skjønn. Det er utarbeidet et rammeverk for fastsettelse av makrofaktorer og scenarier i ECL-modellen for å tilfredsstille kravet om forventningsrettede og fremadskuende estimater. Endringer i PD som følge av scenarier vil også kunne påvirke stegtildelingen. Måling av forventet kredittap for hvert trinn krever både informasjon om inntrufne hendelser og nåværende forhold, samt forventede hendelser og fremtidige økonomiske forhold. Estimering og bruk av framoverskuende informasjon krever stor grad av skjønn. Hvert makroøkonomiske scenario som benyttes, inkluderer en projeksjon i en femårsperiode. For basis scenariet, og som grunnlag for makrobaner, tas det utgangspunkt i prognoser fra SSB/Norges bank, supplert med egne prognoser utover dette. Engasjement med ECL i steg 3 som er beregnet individuelt utgjør en relativt stor andel av samlet ECL. I sensitivitets- analysen er det foretatt individuelle vurderinger av scenarier og vektinger for disse engasjementene basert på bankens beste estimat. Makrofaktorer og valg av scenarier får konsekvenser for migrering mellom stegene i ECL-modellen i sensi- tivitetsanalysen. Scenariene vektes med utgangspunkt i vårt beste estimat på sannsynlighet for de ulike utfallene representert. Estimatene oppdateres kvartalsvis og var slik ved vurderingene pr. 31. desember 2022. Både best- og worst case er vurdert til å inn- treffe hvert 25 år. Med «best» og «worst» menes her den sterkeste og svakeste konjunkturutviklingen. Regnskapsført ECL pr 31.12.2022 er basert på en scenariovekting med 70 % vekt på basis-scenariet (normal utvikling), 20 % vekt på worst case-scenariet og 10 % vekt på best case-scenariet. Tapsavsetningene i 2022 er fortsattpreget av den markeds messige og økonomiske utviklingen i offshorenæringen. Markedsutsiktene har forbedret seg gjennom 2022 som følge av høyere energipriser og høyere aktivitetsnivå. For offshore-porteføljen er det gjort særskilte vurderinger med hensyn til sannsynlighet for mislighold under ulike scenarioer og tilhørende realisasjonsverdier. Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 89 Overstyring Det gjennomføres kvartalsvis ECL-kvalitetssikringsmøter som gjennomgår grunnlag for bokføring av forventet tap. Dersom det foreligger vesentlige hendelser eller andre svakheter i modellen som vil påvirke et forventingsrett tap og som modellen ikke har hensyntatt, blir det foretatt en overstyring av relevante variabler i ECL-modellen. Det foretas en vurdering av nivået på langsiktig PD og LGD i steg 2 og steg 3 under ulike scenarier. Validering Konsernet driver kontinuerlig videreutvikling og etterprøving av risikostyringssystemet og kredittinnvilgelsesprosessen for å sikre at dette holder en høy kvalitet over tid. Det utføres en uavhengig kvantitativ og kvalitativ validering av konsernets IRB-modell og ECL-modell. Den kvantitative valideringen skal sikre at de benyttede estimater for misligholdssannsynlighet, eksponering ved mislighold og tapsgrad ved mislighold holder en tilstrekkelig god kvalitet. Det gjennomføres analyser som vurderer modellenes evne til å rangere kundene etter risiko (diskrimineringsevne), og evnen til å fastsette riktig nivå på risikoparameterne. I tillegg analyseres stabiliteten i modellenes estimater og modellenes konjunkturfølsomhet. Den kvantitative valideringen vil i enkelte tilfeller suppleres med mer kvalitative vurderinger. Dette gjelder særlig dersom tilfanget av statistiske data er begrenset. Resultatet fra valideringsprosessene inngår arbeidet med videreutvikling av ECL-modellen. Individuelle tapsvurderinger i steg 3 Når det foreligger indikasjoner på at et utlån er kredittforringet blir det foretatt en individuell tapsvurdering i steg 3. Ved individuell vurdering av tap i steg 3 beregnes tapsavsetningen som forskjellen mellom balanseført verdi (hovedstol + påløpte renter på vurderingstidspunktet) og nåverdien av fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med effektiv rente over lånets forventede levetid. Det benyttes 3 (best, basis og worst case) vektede scenarier med forventede kontantstrømmer som neddiskonteres til nåverdi. For utlån med flytende rente er diskonteringsrenten lik den effektive rente på måletidspunktet. For utlån med fastrente er diskonteringsrenten lik opprinnelig effektiv rente. For utlån med endret rentesats som følge av finansielle problemer hos debitor er det brukt effektiv rente som gjaldt før lånets rente ble endret. Ved estimering av fremtidige kontantstrømmer er eventuell overtakelse og salg av tilhørende sikkerheter hensyntatt, herunder også utgifter ved overtakelse og salg. Avsetning for forventet tap på utlån er resultatført som tap på utlån. Nullstilling av tapsavsetning vil medføre en rever- sering av amortisert kost og denne reverseringen føres under tap. Estimering av fremtidige kontantstrømmer fra et utlån skal også hensynta overtakelse og salg av tilhørende sikkerheter. Ved vurdering av sikkerhetsdekning skal det foretas en kvalifisert vurdering av panteobjektets beskaffenhet og reelle omsetningsverdi hensyntatt utgifter ved overtakelse og salg. Realisasjonsverdier for ulike panteobjekter i en realisasjonssituasjon fastsettes etter beste skjønn. Tidspunkt for avvikling av utlån med tapsavsetning er basert på skjønnsmessige vurderinger og erfaringer fra tilsvarende avviklingsengasjement og konkursavviklinger. Konstatering av tap Når alle sikkerheter er realisert og det er utvilsomt at banken ikke får flere innbetalinger på engasjementet blir tapet konstatert. Kravet mot kunden vil likevel bestå og bli fulgt opp, med mindre det er inngått avtale om gjeldsettergivelse med kunden. Konstatering av tap på finansielle eiendeler (delvis eller fullt) gjennomføres også når det ikke er noen forventning om å gjen- vinne eiendelen, enten delvis eller i sin helhet. Dette er vanligvis tilfellet når konsernet fastslår at låntaker ikke har eiendeler eller inntektspotensiale til å generere tilstrekkelige kontantstrømmer for å kunne betale tilbake det tapsutsatte beløpet. Vurderingen gjennomføres på individuelt nivå. Inntektsføring av tidligere konstaterte tap er inkludert i «Tap på utlån, garan- tier m.v.» i resultatoppstillingen. Tidligere konstaterte tap kan bli gjenstand for innfordringsaktiviteter i tråd med konsernets prosedyrer. Engasjement som er underlagt innfordringsaktiviteter utgjør pr 31.12.2022 5 mill. kroner (6 mill. kroner). Klimarisiko og beregning av forventet tap Banken er i en prosess for å kartlegge og synliggjøre klimarisiko i bankens utlånsportefølje og innenfor de ulike bransjene. TCFD-rapportering (Task Force on Climate related Financial Disclosure) for 2021 var et startpunkt for dette arbeidet og vurderingene er en kvalitativ analyse. Mangel på data og varierende kvalitet på data og erfaring gjør den kvantitative og objektive vurderingen utfordrende. ECL-modellen skal være forventningsrettet og banken har så langt vurdert at de kvalitative klimarisikoanalysene er beheftet med stor grad av usikkerhet og dermed ikke hensyntatt i vurdering av forventet kredittap. Banken vil tilstrebe å finne god metodikk for å implementere klimarisiko i modell for forventet kredittap på foretaksporteføljen. Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 90 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Tap på utlån og garantier KONSERN MORBANK 2021 2022 Spesifikasjon av periodens tapskostnad 2022 2021 0 6 Endring i ECL Steg 1 4 -1 -12 32 Endring i ECL Steg 2 21 -11 -1 9 Endring i ECL Steg 3 7 0 64 -47 Endring i tapsavsetning - individuelt vurderte -46 64 7 2 Konstaterte tap hvor det tidligere ikke er foretatt individuell vurdering 2 7 -9 -6 Inngang på tidligere konstaterte tap -6 -9 49 -4 Tap på utlån og garantier -18 50 Endring i ECL i perioden KONSERN 2022 Steg 1 Steg 2 Steg 3 Sum ECL 01.01.2022 33 72 263 368 Tilgang av nye engasjement 19 38 3 60 Avgang av engasjement og overføring til steg 3 (individuell vurdering) -9 -23 -5 -37 Endret ECL i perioden for engasjement som ikke har migrert 0 -8 1 -7 Migrering til steg 1 1 -18 0 -17 Migrering til steg 2 -6 45 0 39 Migrering til steg 3 1 -2 10 9 Endring steg 3 (individuelt vurdert) - - -74 -74 ECL 31.12.2022 39 104 198 341 - herav avsetning for forventet tap på utlån PM 11 56 26 93 - herav avsetning for forventet tap på utlån NL 27 42 153 222 - herav avsetning for forventet tap på garantiforpliktelser 1 6 19 26 KONSERN 2021 Steg 1 Steg 2 Steg 3 Sum ECL 01.01.2021 33 84 209 326 Tilgang av nye engasjement 13 12 0 25 Avgang av engasjement og overføring til steg 3 (individuell vurdering) -8 -20 -4 -32 Endret ECL i perioden for engasjement som ikke har migrert -5 -5 -1 -11 Migrering til steg 1 1 -18 -2 -19 Migrering til steg 2 -1 22 0 21 Migrering til steg 3 0 -3 6 3 Endring steg 3 (individuelt vurdert) - - 55 55 ECL 31.12.2021 33 72 263 368 - herav avsetning for forventet tap på utlån PM 7 39 21 67 - herav avsetning for forventet tap på utlån NL 25 29 208 262 - herav avsetning for forventet tap på garantiforpliktelser 1 4 34 39 Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 91 MORBANK 2022 Steg 1 Steg 2 Steg 3 Sum ECL 01.01.2022 31 66 263 360 Tilgang av nye engasjement 16 32 4 52 Avgang av engasjement og overføring til steg 3 (individuell vurdering) -9 -24 -5 -38 Endret ECL i perioden for engasjement som ikke har migrert 0 -7 0 -7 Migrering til steg 1 1 -14 0 -13 Migrering til steg 2 -5 36 0 31 Migrering til steg 3 0 -2 9 7 Endring steg 3 (individuelt vurdert) - - -74 -74 ECL 31.12.2022 34 87 197 318 - herav avsetning for forventet tap på utlån PM 7 40 25 72 - herav avsetning for forventet tap på utlån NL 26 41 153 220 - herav avsetning for forventet tap på garantiforpliktelser 1 6 19 26 MORBANK 2021 Steg 1 Steg 2 Steg 3 Sum ECL 01.01.2021 32 76 208 316 Tilgang av nye engasjement 12 11 2 25 Avgang av engasjement og overføring til steg 3 (individuell vurdering) -8 -20 -4 -32 Endret ECL i perioden for engasjement som ikke har migrert -5 -3 -1 -9 Migrering til steg 1 1 -15 -1 -15 Migrering til steg 2 -1 19 0 18 Migrering til steg 3 0 -2 4 2 Endring steg 3 (individuelt vurdert) - - 55 55 ECL 31.12.2021 31 66 263 360 - herav avsetning for forventet tap på utlån PM 5 34 21 60 - herav avsetning for forventet tap på utlån NL 25 28 208 261 - herav avsetning for forventet tap på garantiforpliktelser 1 4 34 39 Endring i ECL i perioden gruppert på PM og NL KONSERN 2022 Steg 1 Steg 2 Steg 3 PM NL PM NL PM NL Sum ECL 01.01.2022 7 26 39 33 21 242 368 Tilgang av nye engasjement 5 14 17 22 1 3 62 Avgang av engasjement og overføring til steg 3 (individuell vurdering) -2 -7 -10 -14 -4 0 -37 Endret ECL i perioden for engasjement som ikke har migrert 3 -2 -7 -3 -1 -1 -11 Migrering til steg 1 0 1 -8 -9 0 0 -16 Migrering til steg 2 -2 -4 26 19 0 0 39 Migrering til steg 3 0 0 -1 0 8 2 9 Endring steg 3 (individuelt vurdert) - - - - 1 -74 -73 ECL 31.12.2022 11 28 56 48 26 172 341 Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 92 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR KONSERN 2022 Steg 1 Steg 2 Steg 3 PM NL PM NL PM NL Sum ECL 01.01.2021 6 27 34 50 20 189 326 Tilgang av nye engasjement 3 10 8 4 0 0 25 Avgang av engasjement og overføring til steg 3 (individuell vurdering) -2 -6 -9 -12 -4 0 -33 Endret ECL i perioden for engasjement som ikke har migrert 0 -5 1 -7 -1 0 -12 Migrering til steg 1 0 1 -8 -8 -1 -1 -17 Migrering til steg 2 0 -1 16 6 0 0 21 Migrering til steg 3 0 0 -3 0 6 0 3 Endring steg 3 (individuelt vurdert) - - - - 1 54 55 ECL 31.12.2021 7 26 39 33 21 242 368 MORBANK 2022 Steg 1 Steg 2 Steg 3 PM NL PM NL PM NL Sum ECL 01.01.2022 5 26 34 32 21 242 360 Tilgang av nye engasjement 3 14 11 21 1 3 53 Avgang av engasjement og overføring til steg 3 (individuell vurdering) -2 -7 -9 -15 -4 0 -37 Endret ECL i perioden for engasjement som ikke har migrert 2 -3 -5 -3 -1 -1 -11 Migrering til steg 1 0 1 -7 -7 0 0 -13 Migrering til steg 2 -1 -4 17 19 0 0 31 Migrering til steg 3 0 0 -1 0 7 2 8 Endring steg 3 (individuelt vurdert) - - - - 1 -74 -73 ECL 31.12.2022 7 27 40 47 25 172 318 MORBANK 2021 Steg 1 Steg 2 Steg 3 PM NL PM NL PM NL Sum ECL 01.01.2021 4 27 27 50 19 189 316 Tilgang av nye engasjement 2 10 7 4 2 0 25 Avgang av engasjement og overføring til steg 3 (individuell vurdering) -1 -6 -8 -12 -4 0 -31 Endret ECL i perioden for engasjement som ikke har migrert 0 -5 4 -8 -1 0 -10 Migrering til steg 1 0 1 -7 -8 0 -1 -15 Migrering til steg 2 0 -1 13 6 0 0 18 Migrering til steg 3 0 0 -2 0 4 0 2 Endring steg 3 (individuelt vurdert) - - - - 1 54 55 ECL 31.12.2021 5 26 34 32 21 242 360 Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 93 Endring i eksponering i perioden KONSERN 2022 Steg 1 Steg 2 Steg 3 PM NL PM NL PM NL Sum Eksponering 01.01.2022 45 925 23 660 1 838 1 454 92 1 004 73 973 Tilgang av nye engasjement 14 030 7 885 2 320 670 1 218 25 124 Avgang av engasjement -10 582 -5 112 -437 -769 -17 -1 -16 918 Migrering til steg 1 345 0 -39 0 0 0 306 Migrering til steg 2 -5 398 -4 410 5 248 3 281 0 0 -1279 Migrering til steg 3 -38 -6 -25 -6 56 11 -8 Engasjement som er skjønnsmessig overstyrt migrering 0 276 9 175 -9 -451 0 Andre endringer -1 057 -737 416 -18 -10 0 -1 406 Eksponering 31.12.2022 43 225 21 556 9 330 4 787 113 781 79 792 KONSERN 2022 Steg 1 Steg 2 Steg 3 PM NL PM NL PM NL Sum Eksponering 01.01.2021 43 087 20 241 1 519 2 042 111 939 67 939 Tilgang av nye engasjement 13 761 9 011 292 219 1 0 23 284 Avgang av engasjement -9 691 -4 720 -377 -697 -26 -1 -15 512 Migrering til steg 1 552 577 -566 -593 -12 -10 -52 Migrering til steg 2 -1 052 -552 1 013 536 -2 0 -57 Migrering til steg 3 -11 0 -27 0 36 0 -2 Andre endringer -721 -897 -16 -53 -16 76 -1 627 Eksponering 31.12.2021 45 925 23 660 1 838 1 454 92 1 004 73 973 MORBANK 2022 Steg 1 Steg 2 Steg 3 PM NL PM NL PM NL Sum Eksponering 01.01.2022 14 898 22 883 991 1 350 92 1 004 41 218 Tilgang av nye engasjement 4 226 7 654 705 625 6 218 13 434 Avgang av engasjement -4 279 -4 984 -260 -726 -16 -1 -10 266 Migrering til steg 1 172 0 -197 0 0 0 -25 Migrering til steg 2 -1 594 -4 295 1 527 3 617 0 0 -745 Migrering til steg 3 -14 -6 -16 -6 27 11 -4 Engasjement som er skjønnsmessig overstyrt migrering 0 276 9 175 -9 -451 0 Andre endringer -260 -718 296 -14 -5 0 -701 Eksponering 31.12.2022 13 149 20 810 3 055 5 021 95 781 42 911 MORBANK 2021 Steg 1 Steg 2 Steg 3 PM NL PM NL PM NL Sum Eksponering 01.01.2021 12 976 19 584 759 1 966 111 939 36 335 Tilgang av nye engasjement 5 842 8 786 246 214 11 0 15 099 Avgang av engasjement -3 812 -4 669 -204 -693 -26 -1 -9 405 Migrering til steg 1 234 563 -244 -578 -9 -10 -44 Migrering til steg 2 -484 -507 464 492 -2 0 -37 Migrering til steg 3 -5 0 -17 0 21 0 -1 Andre endringer 147 -874 -13 -51 -14 76 -729 Eksponering 31.12.2021 14 898 22 883 991 1 350 92 1 004 41 218 ) Tabellene over tar utgangspunkt i eksponering (inkl ubenyttede trekkfasiliteter og garantier) på rapporteringstidspunktet. Tabellene inklu- derer ikke utlån vurdert til virkelig verdi. Tallene vil dermed ikke være avstembare mot balansen. Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 94 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Engasjement (eksponering) fordelt på risikogrupper basert på sannsynligheten for mislighold KONSERN 2022 Steg 1 Steg 2 Steg 3 SUM 31.12.2022 Lav risikoklasse (0 % - < 0,5 %) 55 472 5 630 0 61 102 Middels risikoklasse (0,5 % - < 3 %) 8 281 6 106 0 14 387 Høy risikoklasse (3 % - <100 %) 1 028 1 932 0 2 960 PD = 100 % 0 0 674 674 Engasjement med overstyrt migrering 0 449 220 669 Brutto engasjement før ECL 64 781 14 117 894 79 792 - Forventet tap (ECL) -39 -104 -198 -341 Netto engasjement ) 64 742 14 013 696 79 451 KONSERN 2021 Steg 1 Steg 2 Steg 3 SUM 31.12.2021 Lav risikoklasse (0 % - < 0,5 %) 57 093 339 0 57 432 Middels risikoklasse (0,5 % - < 3 %) 10 186 2 024 0 12 210 Høy risikoklasse (3 % - <100 %) 1 974 1 261 0 3 235 PD = 100 % 0 0 1 096 1 096 Brutto engasjement før ECL 69 253 3 624 1 096 73 973 - Forventet tap (ECL) -33 -72 -263 -368 Netto engasjement ) 69 220 3 552 833 73 605 MORBANK 2022 Steg 1 Steg 2 Steg 3 SUM 31.12.2022 Lav risikoklasse (0 % - < 0,5 %) 25 005 2 348 0 27 353 Middels risikoklasse (0,5 % - < 3 %) 7 938 3 803 0 11 741 Høy risikoklasse (3 % - <100 %) 1 016 1 476 0 2 492 PD = 100 % 0 0 656 656 Engasjement med overstyrt migrering 0 449 220 669 Brutto engasjement før ECL 33 959 8 076 876 42 911 - Forventet tap (ECL) -34 -87 -197 -318 Netto engasjement ) 33 925 7 989 679 42 593 MORBANK 2021 Steg 1 Steg 2 Steg 3 SUM 31.12.2021 Lav risikoklasse (0 % - < 0,5 %) 26 588 273 0 26 861 Middels risikoklasse (0,5 % - < 3 %) 9 005 1 263 0 10 268 Høy risikoklasse (3 % - <100 %) 1 860 1 133 0 2 993 PD = 100 % 0 0 1 096 1 096 Brutto engasjement før ECL 37 453 2 669 1 096 41 218 - Forventet tap (ECL) -31 -66 -263 -360 Netto engasjement ) 37 422 2 603 833 40 858 ) Tabellene over tar utgangspunkt i eksponering (inkl. bl.a. ubenyttede trekkfasiliteter) på rapporteringstidspunktet. Tabellene inkluderer ikke utlån vurdert til virkelig verdi. Tallene vil dermed ikke være avstembare mot balansen. Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 95 Sensitivitetsanalyse KONSERN 2022 Scenariovekter Personkunder Foretak Sum konsern Worst Basis Best Beregnet ECL (MNOK) Beregnet ECL (MNOK) Beregnet ECL (MNOK) Normal utvikling 20 % 70 % 10 % 84 77 161 Negativ utvikling 70 % 20 % 10 % 127 117 244 Positiv utvikling 10 % 20 % 70 % 54 47 101 Worst Basis Best Beregnet ECL (MNOK) Beregnet ECL (MNOK) Beregnet ECL (MNOK) 100 % vekting av basis scenario 0 % 100 % 0 % 72 69 141 100 % vekting av worst case scenario 100 % 0 % 0 % 160 141 301 100 % vekting av best case scenario 0 % 0 % 100 % 34 30 64 I 2022 er ECL-modellen endret slik at migrering er påvirket av makrojustert PD. Forbearance fordelt på ECL steg KONSERN/MORBANK 2022 Steg 1 Steg 2 Steg 3 Sum Forbearance PM 0 396 52 448 Forbearance NL 0 917 461 1 378 Sum forbearance 31.12.2022 0 1 313 513 1 826 KONSERN/MORBANK 2021 Steg 1 Steg 2 Steg 3 Sum Forbearance PM 0 394 47 441 Forbearance NL 0 482 810 1 292 Sum forbearance 31.12.2021 0 876 857 1 733 Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 96 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR 10 Kredittforringede engasjementer Regnskapsprinsippene for måling av utlån er redegjort for i note 9. Forfalte engasjementer og overtrekk blir løpende overvåket. Engasjementer hvor det identifiseres en sannsynlig svekkelse i kundens betalingsevne, blir ansett som kredittforringet og overført til steg 3 hvor det avsettes for forventet tap i hele levetiden. Kredittforringede engasjement Tabellen viser summen av engasjementer med mislighold over 90 dager og øvrige kredittforringede engasjementer (uten mislighold over 90 dager). Kunder som har vært i mislighold må være i «karantene» med 100 % PD i minst tre måneder før de igjen kan scores som «friske». Disse kundene inngår i brutto kredittforringede engasjementer. 31.12.2022 31.12.2021 KONSERN Sum PM NL Sum PM NL Brutto engasjementer med betalingsmislighold over 90 dager 47 35 12 46 41 5 Brutto øvrige kredittforringede engasjementer 1 076 146 930 1 050 51 999 Brutto kredittforringede engasjementer 1 123 181 942 1 096 92 1 004 Tapsavsetning på engasjementer med betalingsmislighold over 90 dager 12 6 6 15 11 4 Tapsavsetning på øvrige kredittforringede engasjementer 186 20 166 248 10 238 Tapsavsetning knyttet til kredittforringede engasjementer 198 26 172 263 21 242 Netto engasjementer med betalingsmislighold over 90 dager 35 29 6 31 30 1 Netto øvrige kreditforringede engasjementer 890 126 764 802 41 761 Netto kredittforringede engasjementer 925 155 770 833 71 762 Brutto utlån konsern 76 393 50 818 25 575 70 254 47 557 22 697 Garantier konsern 1 362 3 1 359 1 732 4 1 728 Brutto kredittforringede engasjementer i % av utlån/garantier 1,44 % 0,36 % 3,50 % 1,52 % 0,19 % 4,11 % Netto kredittforringede engasjementer i % av utlån/garantier 1,19 % 0,30 % 2,86 % 1,16 % 0,15 % 3,12 % Engasjementer i karantene 31.12.2022 KONSERN Sum PM NL Brutto engasjementer i karantene 508 59 449 Brutto engasjementer i karantene i % av brutto kredittforringede engasjementer 45 % 33 % 48 % Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 97 MORBANK Sum PM NL Sum PM NL Brutto engasjementer med betalingsmislighold over 90 dager 45 33 12 44 39 5 Brutto øvrige kredittforringede engasjementer 1 060 130 930 1 045 46 999 Brutto kredittforringede engasjementer 1 105 163 942 1 089 85 1 004 Tapsavsetning på engasjement med betalingsmislighold over 90 dager 12 6 6 15 11 4 Tapsavsetning på øvrige kredittforringede engasjement 185 19 166 248 10 238 Tapsavsetning knyttet til kredittforringede engasjement 197 25 172 263 21 242 Netto engasjementer med betalingsmislighold over 90 dager 33 27 6 29 28 1 Netto øvrige kreditforringede engasjementer 875 111 764 797 36 761 Netto kredittforringede engasjementer 908 138 770 826 64 762 Brutto utlån morbank 46 015 21 273 24 742 41 387 19 469 21 918 Garantier morbank 1 362 3 1 359 1 732 4 1 728 Brutto kredittforringede engasjementer i % av utlån/garantier 2,33 % 0,77 % 3,61 % 2,53 % 0,44 % 4,25 % Netto kredittforringede engasjementer i % av utlån/garantier 1,92 % 0,65 % 2,95 % 1,92 % 0,34 % 3,22 % Engasjementer i karantene 31.12.2022 MORBANK Sum PM NL Brutto engasjementer i karantene 500 51 449 Brutto engasjementer i karantene i % av brutto kredittforringede engasjementer 45 % 31 % 48 % Kredittforringede engasjementer med kvantitative opplysninger om sikkerhetsstillelse og andre kredittforbedringer KONSERN 2022 Kredittforringede engasjement Avsetning for forventet tap Vurdert verdi sikkerheter Personkunder (PM) 181 -26 147 Næringslivskunder (NL) 942 -172 689 Sum 1 123 -198 836 KONSERN 2021 Kredittforringede engasjement Avsetning for forventet tap Vurdert verdi sikkerheter Personkunder (PM) 92 -21 119 Næringslivskunder (NL) 1 004 -242 702 Sum 1 096 -263 821 Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 98 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR 11 Markedsrisiko Styret i banken fastsetter de langsiktige målene for bankens risikoprofil. Disse gjøres operasjonelle gjennom de fullmakter og rammer som er delegert i organisasjonen. Sparebanken Møre styrer markedsrisiko og håndterer fullmakter, rammer og retningslinjer knyttet til finansielle instrument basert på styrevedtatte strategidokument. Strategidokumentene er under- lagt periodisk gjennomgang ved at de revideres/vedtas en gang i året av styret i banken. Dokumentene skal utover dette være videreformidlet, godkjent og forstått av de operative enhetene, bankens kontrollfunksjoner og administrasjon. For å sikre en nødvendig kvalitet og uavhengighet er utviklingen av risikostyringsverktøy og utføring av risikorapporteringen organisert i en enhet uavhengig av de operative virksomhetene. Konsernets markedsrisiko måles og overvåkes med bakgrunn i konservative rammer som fornyes og godkjennes av styret minimum årlig. Renterisiko fremgår av note 12, valutarisiko av note 13 og finansielle derivat er beskrevet i note 25. Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 99 12 Renterisiko Renterisiko oppstår ved at konsernet kan ha ulik rentebindingstid på sine eiendeler og forpliktelser. Sparebanken Møre måler renterisikoen ved analyser som gir effekten på balansen av en renteendring på 1 prosentpoengs parallellskift i ren- tekurven. På denne måten kan en kvantifisere hvilken risiko banken har påtatt seg og hvilken effekt denne har på balan- sepostene ved endringer i markedsrenten. Analysen legger til grunn gjenværende løpetid på den rentebærende delen av balansen. Desto lenger midler bindes opp ved en plassering, jo større er det potensielle tap/gevinst ved en stigning/et fall i markedsrenten. Konsernet har en kort rentebinding og renterisikoen vurderes som lav. Tabellen nedenfor viser potensiell effekt av verdiendringer på rentebærende finansielle eiendeler og forpliktelser for konsernet ved en økning i rentenivået på ett prosentpoeng. Beregningen er foretatt basert på gjeldende posisjoner og markedsrenter pr 31. desember. De foretatte beregningene bekrefter bankens lave risikotoleranse for verdiendringer grunnet renteutviklingen. Renterisiko KONSERN MORBANK 2021 2022 Løpetidsbånd 2022 2021 8 12 Inntil 1 mnd 1 -3 13 4 1 - 3 mnd 5 15 9 13 3 - 12 mnd 11 7 -7 2 1 - 5 år -3 6 -1 -18 Over 5 år -5 0 22 13 Totalt 9 25 -17 -16 Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer -16 -16 -13 -20 Utlån til og fordringer på kunder med fast rente -7 7 -83 -57 Øvrige utlån -26 -53 82 51 Innskudd fra kunder 51 82 50 52 Utstedte obligasjoner 4 4 3 2 Øvrige balanseposter 1 1 22 13 Totalt 9 25 Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 100 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR 13 Valutarisiko Sparebanken Møre måler valutarisikoen ut fra nettoposisjonene i de ulike valutaene. Det er et hovedprinsipp at alle forret- ninger mot kunder omgående skal dekkes med motgående forretning i markedet slik at valutakursrisikoen reduseres til et minimum. Banken har ingen egenhandel innenfor valutainstrumenter. Alle balanseposter i utenlandsk valuta er omregnet til NOK etter kurs på balansedagen. For sedler og mynter er det brukt tilnærmet kjøpskurser. Løpende inntekter og utgifter er omregnet til NOK etter kurser på det tidspunkt de oppsto. Netto realiserte og urealiserte gevinster/tap er resultatført. Den utilsiktede valutarisikoen har vært på et minimum gjennom året. KONSERN - 2022 Totalt Norske kroner Valuta Herav: USD EUR CHF DKK Øvrige Kontanter og fordringer på Norges Bank 394 394 0 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 361 123 238 9 95 1 61 72 Utlån til og fordringer på kunder 76 078 72 892 3 186 1 925 337 382 390 152 Sertifikater og obligasjoner 11 013 10 191 822 606 216 Øvrige eiendeler 1 655 1 617 38 16 9 3 7 3 Sum eiendeler 89 501 85 217 4 284 1 950 1 047 386 458 443 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 586 572 14 9 4 1 Innskudd fra kunder 43 881 43 297 584 137 319 60 68 Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer 34 236 23 582 10 654 10 654 Øvrige forpliktelser 1 839 1 688 151 8 131 12 Ansvarlig lånekapital 857 857 0 Egenkapital 8 102 8 102 0 Sum forpliktelser og egenkapital 89 501 78 098 11 403 154 11 104 0 64 81 Valutakontrakter 7 123 -1 811 10 060 -383 -390 -353 Netto valutaeksponering 4 -15 3 3 4 9 Effekt ved 10 % kursendring 1 KONSERN - 2021 Totalt Norske kroner Valuta Herav: USD EUR JPY CHF Øvrige Kontanter og fordringer på Norges Bank 428 428 0 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 867 661 206 33 89 2 23 59 Utlån til og fordringer på kunder 69 925 67 057 2 868 1 508 348 405 435 172 Sertifikater og obligasjoner 10 185 9 237 948 640 101 207 Øvrige eiendeler 1 392 1 364 28 14 6 2 2 4 Sum eiendeler 82 797 78 747 4 050 1 555 1 083 409 561 442 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 980 969 11 8 1 2 Innskudd fra kunder 41 853 41 382 471 130 281 5 55 Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer 30 263 19 617 10 646 10 646 Øvrige forpliktelser 1 428 1 405 23 5 18 Ansvarlig lånekapital 703 703 0 Egenkapital 7 570 7 570 0 Sum forpliktelser og egenkapital 82 797 71 646 11 151 143 10 927 0 24 57 Valutakontrakter 7 117 -1 401 9 844 -407 -536 -383 Netto valutaeksponering 16 11 0 2 1 2 Effekt ved 10 % kursendring 2 Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 101 MORBANK - 2022 Totalt Norske kroner Valuta Herav: USD EUR CHF DKK Øvrige Kontanter og fordringer på Norges Bank 394 394 0 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 3 865 3 627 238 9 95 1 61 72 Utlån til og fordringer på kunder 45 723 42 537 3 186 1 925 337 382 390 152 Sertifikater og obligasjoner 10 892 10 070 822 606 216 Øvrige eiendeler 2 830 2 792 38 16 9 3 7 3 Sum eiendeler 63 704 59 420 4 284 1 950 1 047 386 458 443 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 1 969 1 955 14 9 4 1 Innskudd fra kunder 43 967 43 383 584 137 319 60 68 Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer 7 429 7 429 0 Øvrige forpliktelser 1 565 1 414 151 8 131 12 Ansvarlig lånekapital 857 857 0 Egenkapital 7 917 7 917 0 Sum forpliktelser og egenkapital 63 704 62 955 749 154 450 0 64 81 Valutakontrakter -3 531 -1 811 -594 -383 -390 -353 Netto valutaeksponering 4 -15 3 3 4 9 Effekt ved 10 % kursendring 1 MORBANK - 2021 Totalt Norske kroner Valuta Herav: USD EUR JPY CHF Øvrige Kontanter og fordringer på Norges Bank 428 428 0 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 4 268 4 062 206 33 89 2 23 59 Utlån til og fordringer på kunder 41 067 38 199 2 868 1 508 348 405 435 172 Sertifikater og obligasjoner 10 030 9 082 948 640 101 207 Øvrige eiendeler 2 386 2 358 28 14 6 2 2 4 Sum eiendeler 58 179 54 129 4 050 1 555 1 083 409 561 442 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 1 877 1 866 11 8 1 2 Innskudd fra kunder 41 870 41 399 471 130 281 5 55 Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer 5 174 5 174 0 Øvrige forpliktelser 1 244 1 221 23 5 18 Ansvarlig lånekapital 703 703 0 Egenkapital 7 311 7 311 0 Sum forpliktelser og egenkapital 58 179 57 674 505 143 281 0 24 57 Valutakontrakter -3 529 -1 401 -802 -407 -536 -383 Netto valutaeksponering 16 11 0 2 1 2 Effekt ved 10 % kursendring 2 Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 102 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR 14 Likviditetsrisiko Styringen av Sparebanken Møres finansieringsstruktur er fastsatt i en overordnet finansieringsstrategi som blir evaluert og vedtatt av styret minimum en gang i året. Her beskrives de mål banken har for å bevare sin finansielle styrke, og det er definert konkrete rammer på ulike områder for bankens likviditetsstyring. Likviditetsstyringen inneholder også stress- tester hvor en simulerer likviditetseffekten av ulike scenarier ved å kvantifisere sannsynligheten for refinansiering fra de ulike likviditetskildene. Banken har inkludert i sin strategi å spre finansieringen på flere kilder, både hva gjelder markeder, instrumenter og løpetider, for å redusere risikoen. For å sørge for at konsernets likviditetsrisiko holdes på et lavt nivå skal utlån til kunder i hovedsak finansieres ved kunde- innskudd, samt langsiktig verdipapirgjeld. Likviditetsrisikoen styres gjennom både kortsiktige rammer som begrenser netto refinansieringsbehov, og et langsiktig styringsmål. Innskuddsdekningen i konsernet, beregnet inklusive overførte boliglån til Møre Boligkreditt AS, utgjorde 57,4 % ved utgangen av 2022, mot 59,6 % ved utgangen av 2021. Gjennomsnittlig restløpetid på porteføljen av senior obligasjonslån og obligasjoner med fortrinnsrett var henholdsvis 2,2 år og 3,1 år ved utgangen av 2022, mot 2,6 år og 3,5 år ett år tidligere. Banken har også beholdning av verdipapirer, som inngår som et ledd i den løpende likviditetsstyringen. Se ytterligere infor- masjon i note 22 og 24. Tabellene nedenfor viser kontraktsmessige ikke-diskonterte kontantstrømmer. Tallstørrelsene kan således ikke avstemmes mot balansen. Likviditetsrisiko 31.12.2022 KONSERN Inntil 1 mnd 1-3 mnd 3-12 mnd 1-5 år Over 5 år Totalt Eiendeler Kontanter og fordringer på Norges Bank 394 394 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 361 361 Utlån til og fordringer på kunder 13 219 837 4 742 24 656 64 174 107 628 Sertifikater og obligasjoner 95 426 1 564 9 449 623 12 157 Sum eiendeler 14 069 1 263 6 306 34 105 64 797 120 540 Forpliktelser Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 586 586 Innskudd fra kunder 41 269 327 1 835 508 43 939 Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer 40 147 6 049 29 636 2 323 38 195 Ansvarlige lån og fondsobligasjoner 4 6 531 408 949 Sum forpliktelser 41 899 480 8 415 30 552 2 323 83 669 Finansielle derivat Kontantstrømmer inn 29 103 516 1 612 443 2 703 Kontantstrømmer ut 43 224 581 1 980 431 3 259 Sum finansielle derivat -14 -121 -65 -368 12 -556 Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 103 Likviditetsrisiko 31.12.2021 KONSERN Inntil 1 mnd 1-3 mnd 3-12 mnd 1-5 år Over 5 år Totalt Eiendeler Kontanter og fordringer på Norges Bank 428 428 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 867 867 Utlån til og fordringer på kunder 8 221 322 2 997 18 027 53 892 83 459 Sertifikater og obligasjoner 299 600 1 475 6 969 1 118 10 461 Sum eiendeler 9 815 922 4 472 24 996 55 010 95 215 Forpliktelser Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 980 980 Innskudd fra kunder 40 567 432 843 17 41 859 Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer 10 1 042 3 465 25 077 1 620 31 214 Ansvarlige lån og fondsobligasjoner 3 1 210 512 726 Sum forpliktelser 41 560 1 475 4 518 25 606 1 620 74 779 Finansielle derivat Kontantstrømmer inn 9 57 271 811 234 1 382 Kontantstrømmer ut 16 96 285 900 214 1 511 Sum finansielle derivat -7 -39 -14 -89 20 -129 Likviditetsrisiko 31.12.2022 MORBANK Inntil 1 mnd 1-3 mnd 3-12 mnd 1-5 år Over 5 år Totalt Eiendeler Kontanter og fordringer på Norges Bank 394 394 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 3 865 3 865 Utlån til og fordringer på kunder 8 756 642 3 859 19 617 31 008 63 882 Sertifikater og obligasjoner 95 375 1 562 9 373 623 12 028 Sum eiendeler 13 110 1 017 5 421 28 990 31 631 80 169 Forpliktelser Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 1 969 1 969 Innskudd fra kunder 41 355 327 1 835 508 44 025 Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer 40 12 2 680 4 339 1 010 8 081 Ansvarlige lån og fondsobligasjoner 4 6 531 408 949 Sum forpliktelser 43 368 345 5 046 5 255 1 010 55 024 Finansielle derivat Kontantstrømmer inn 29 161 526 1 847 428 2 991 Kontantstrømmer ut 21 175 488 1 817 421 2 922 Sum finansielle derivat 8 -14 38 30 7 69 Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 104 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Likviditetsrisiko 31.12.2021 MORBANK Inntil 1 mnd 1-3 mnd 3-12 mnd 1-5 år Over 5 år Totalt Eiendeler Kontanter og fordringer på Norges Bank 428 428 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 4 268 4 268 Utlån til og fordringer på kunder 4 031 228 2 501 15 476 25 900 48 136 Sertifikater og obligasjoner 298 610 1 061 7 231 1 118 10 318 Sum eiendeler 9 025 838 3 562 22 707 27 018 63 150 Forpliktelser Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 1 877 1 877 Innskudd fra kunder 40 584 432 843 17 41 876 Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer 10 1 754 4 637 5 402 Ansvarlige lån og fondsobligasjoner 3 1 210 512 726 Sum forpliktelser 42 474 434 1 807 5 166 0 49 881 Finansielle derivat Kontantstrømmer inn 8 37 160 478 157 840 Kontantstrømmer ut 9 50 150 507 164 880 Sum finansielle derivat -1 -13 10 -29 -7 -40 Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 105 15 Netto renteinntekter Renteinntekter inntektsføres ved bruk av effektiv rentemetode. Dette innebærer løpende inntektsføring av renter med tillegg av amortisering av etableringsgebyrer. Den effektive renten fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrøm- mer innenfor forventet løpetid. Inntektsføring av renter etter effektiv rentemetode benyttes både for balanseposter som vurderes til amortisert kost, og balanseposter som vurderes til virkelig verdi over resultatet, med unntak av etableringsgebyrer på utlån til virkelig verdi som inntektsføres når de opptjenes. Renteinntekter på nedskrevne engasjementer beregnes ved bruk av effektiv rente av ned- skrevet verdi. Renteinntekter på finansielle instrumenter inkluderes på linjen for ”Netto renteinntekter”. Netto renteinntekter KONSERN 2022 MORBANK 2022 Vurdert til virkelig verdi Vurdert til amortisert kost Totalt Totalt Vurdert til amortisert kost Vurdert til virkelig verdi Renteinntekter av: 10 10 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 89 89 115 2 376 2 491 Utlån til og fordringer på kunder 1 656 1 614 42 229 229 Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 225 225 344 2 386 2 730 Sum renteinntekter 1 970 1 703 267 Rentekostnader på: 10 10 Gjeld til kredittinstitusjoner 32 32 0 452 452 Innskudd fra og gjeld til kunder 452 452 0 675 675 Utstedte sertifikater og obligasjoner 158 158 27 27 Ansvarlig lånekapital 28 28 49 49 Andre rentekostnader 45 45 0 1 213 1 213 Sum rentekostnader 715 715 0 344 1 173 1 517 Netto renteinntekter 1 255 988 267 KONSERN 2021 MORBANK 2021 Vurdert til virkelig verdi Vurdert til amortisert kost Totalt Totalt Vurdert til amortisert kost Vurdert til virkelig verdi Renteinntekter av: 2 2 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 33 33 67 1 581 1 648 Utlån til og fordringer på kunder 1 056 1 032 24 73 73 Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 79 79 140 1 583 1 723 Sum renteinntekter 1 168 1 065 103 Rentekostnader på: 4 4 Gjeld til kredittinstitusjoner 15 15 140 140 Innskudd fra og gjeld til kunder 140 140 254 254 Utstedte sertifikater og obligasjoner 52 52 14 14 Ansvarlig lånekapital 14 14 45 45 Andre rentekostnader 40 40 0 457 457 Sum rentekostnader 261 261 0 140 1 126 1 266 Netto renteinntekter 907 804 103 Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 106 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR 16 Netto provisjons- og andre inntekter Garantiprovisjoner inntektsføres løpende, tilsvarende som for renteinntekter. Alle gebyrer relatert til betalingstransaksjoner inntektsføres når transaksjonen skjer. Honorarer og gebyrer fra salg eller formidling av aksjer, aksjefond, forsikring, eiendom eller andre investeringsobjekter som ikke genererer balanseposter i bankens regnskaper, inntektsføres når den inntekts- genererende aktiviteten er utført. Kundehandler med finansielle instrumenter vil generere inntekter i form av marginer og kurtasje, som inntektsføres når handelen er gjennomført. Utbytte på aksjer inntektsføres når utbyttet er endelig vedtatt. Renterisiko KONSERN MORBANK 2021 2022 2022 2021 39 44 Garantiprovisjon 44 39 26 27 Inntekter fra forsikringssalg (skade/person) 27 26 15 15 Inntekter fra fondssalg/verdipapirer 15 15 42 43 Inntekter fra aktiv forvaltning 43 42 79 90 Inntekter fra betalingsformidling 90 79 25 29 Andre gebyrer og provisjonsinntekter 28 25 226 248 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 247 226 -34 -34 Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester -34 -34 25 31 Inntekter eiendomsmegling 0 0 1 1 Øvrige driftsinntekter 45 45 26 32 Andre driftsinntekter 45 45 218 246 Netto provisjons- og andre driftsinntekter 258 237 Tabellen nedenfor viser provisjonsinntekter og -kostnader omfattet av IFRS 15 brutt ned på de største hovedpostene og fordelt pr segment. Netto provisjons og andre driftsinntekter - 2022 Konsern Annet Nærings- liv Person- marked Eiendoms- megling Garantiprovisjon 44 0 44 0 0 Inntekter fra forsikringssalg (skade/person) 27 2 2 23 0 Inntekter fra fondssalg/verdipapirer 15 2 1 12 0 Inntekter fra aktiv forvaltning 43 2 21 19 0 Inntekter fra betalingsformidling 90 9 18 63 0 Andre gebyrer og provisjonsinntekter 29 1 9 19 0 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 248 16 95 136 0 Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester -34 -7 -3 -24 0 Inntekter eiendomsmegling 31 0 0 0 31 Øvrige driftsinntekter 1 1 0 0 0 Andre driftsinntekter 32 1 0 0 31 Netto provisjons- og andre driftsinntekter 246 10 92 112 31 Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 107 Netto provisjons og andre driftsinntekter - 2021 Konsern Annet Nærings- liv Person- marked Eiendoms- megling Garantiprovisjon 39 3 36 0 0 Inntekter fra forsikringssalg (skade/person) 26 4 2 20 0 Inntekter fra fondssalg/verdipapirer 15 4 1 10 0 Inntekter fra aktiv forvaltning 42 2 21 19 0 Inntekter fra betalingsformidling 79 9 18 52 0 Andre gebyrer og provisjonsinntekter 25 -1 8 18 0 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 226 21 86 119 0 Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester -34 -9 -2 -23 0 Inntekter eiendomsmegling 25 0 0 0 25 Øvrige driftsinntekter 1 1 0 0 0 Andre driftsinntekter 26 1 0 0 25 Netto provisjons- og andre driftsinntekter 218 13 84 96 25 Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 108 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter KONSERN MORBANK 2021 2022 Note 2022 2021 12 15 Renteforretninger (for kunder) 18 10 35 42 Valutaforretninger (for kunder) 42 35 3 11 Mottatt utbytte 29 252 240 18 24 Kursgevinst/-tap aksjer 24 18 -23 -75 Kursgevinst/-tap obligasjoner -71 -21 -107 -121 Verdiendring på fastrenteutlån 24 -45 -40 113 107 Derivat knyttet til fastrenteutlån 35 43 771 371 Verdiendring på utstedte obligasjoner 36 49 -777 -380 Derivat knyttet til utstedte obligasjoner -27 -49 -2 -1 Resultateffekt ved tilbakekjøp av utstedte obligasjoner -1 -1 0 0 Øvrig verdiendring -8 0 43 -7 Netto resultat fra finansielle instrumenter 255 284 Resultatførte verdiendringer på finansielle instrument i virkelig verdisikring KONSERN MORBANK 2021 2022 2022 2021 765 459 Verdisikret verdipapirgjeld med verdiendringer over resultatet 36 60 -769 -472 Finansielle derivater benyttet i sikringsbokføring -38 -62 -4 -13 Totalt -2 -2 Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 109 18 Lønn KONSERN MORBANK 2021 2022 (Mill. kroner) 2022 2021 252 297 Lønn, feriepenger og andre kontantytelser 277 235 2 3 Honorarer styret 3 2 8 14 Bonus/overskuddsdeling 1) 14 8 23 23 Pensjonskostnad (note 20) 23 23 42 49 Arbeidsgiveravgift 46 40 14 17 Arbeidsgiveravgift (finansskatt) 17 14 19 27 Andre personalkostnader 26 18 360 430 Sum lønn m.v. 406 340 2021 2022 Bemanning: 2022 2021 364 374 Årsverk pr. 31.12 356 347 355 369 Antall årsverk sysselsatt i regnskapsåret 352 341 1) Deler av bonusen (ca 50 %) for 2022 og 2021 ble gitt i form av egenkapitalbevis (MORG). Egenkapitalbevisene ble kjøpt i markedet til børskurs, totalt 55 900 i 2022 og ca 9 100 EKB i 2021. Banken har pr. 31.12.2022 ikke forpliktelser overfor adm. direktør, medlemmer av styret eller andre ansatte til å gi spesielt vederlag ved opphør eller endring av ansettelsesforholdet eller vervet, foruten en etterlønnsavtale på 6 måneder for adm. direktør. Det eksisterer ingen ordninger eller regnskapsmessige forpliktelser vedr. overskuddsdelinger, opsjoner, tegnings retter og lignende for noen av de nevnte personene. Vedrørende konsernets bonusordninger vises det til omtale i NUES- dokumentet punkt 12, samt omtale i bankens godtgjørelsesrapport. Administrerende direktør har kontraktsfestet 6 måneders oppsigelsestid. Det vises for øvrig til note 20 for beskrivelse av pensjonsordninger. All lønn og annen godtgjørelse til ansatte i konsernet og nærstående parter er kostnadsført ved regnskapsårets slutt. Pensjonskostnader er regnskaps messig kostnad for banken inkl. premiebetaling ved de ulike pensjonsordningene. KONSERN - Lønn, annen godtgjørelse, pensjon Lønn til adm.direktør utgjorde 2 720 379 kroner i 2022 (2021: 2 575 845 kroner). Beregnet fordel av naturalytelser utgjor- de 351 696 kroner (2021: 215 411 kroner). I tillegg er det i bankens regnskap kostnadsført årets kostnader vedrørende adm. direktørs pensjonsavtale med 144 941 kroner (2021: 136 826 kroner) (jfr. note 20). Adm.direktør har en pensjonsalder på 65 år og det vil i perioden fra 65 til 67 år bli utbetalt en årlig pensjon som utgjør 70 % av sluttlønn. Forøvrig inngår adm. direktør i bankens ordinære innskuddspensjonsordning. Honorar til styret KONSERN (Tall i tusen kroner) 2022 2021 Styret 2 169 1 766 Utlån, innskudd og garantier KONSERN (Tall i tusen kroner) 31.12.2022 31.12.2021 Utlån Innskudd Utlån Innskudd Styret 15 3 19 6 Ansatte 1 227 172 1 084 148 Utlån og andre forretningsmessige forhold til medlemmer av styret er gitt til ordinære kundevilkår. Det er ikke utstedt garantier for noen av medlemmene i styret eller ansatte. Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 110 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Rentesubsidiering av lån til ansatte Fordelen av lån gitt til en rentesats som er lavere enn den rentesatsen (gjennomsnittlig 1,77 % i 2022) som gir grunnlag for fordelsbeskatning av ansatte er beregnet til 6 855 851 kroner i 2022 (2021: 2 243 429 kroner) Renteinntekter og rentekostnader knyttet til styre (Mill. kroner) 2022 2021 Renteinntekter 211 407 Rentekostnader 32 11 Lønn, annen godtgjørelse MORBANK (Tall i tusen kroner) Lønn/honorar Annen godtgjørelse 2022 2021 2022 2021 Styret Leif-Arne Langøy, styreleder 472 416 Henrik Grung, styrets nestleder 242 230 Kåre Øyvind Vassdal 286 191 Jill Aasen 286 224 Therese Monsås Langset 215 132 Signy Starheim 179 - Marie Rekdal Hide, ansattes representant 181 170 Bjørn Følstad, ansattes representant 159 - Tidligere styremedlemmer: Ann Magritt Bjåstad Vikebakk 90 221 Helge Karsten Knudsen, ansattes representant 59 182 Sum ytelser til styret 2 169 1 766 0 0 Administrerende direktør Trond Lars Nydal 2 720 2 576 352 215 Konsernledelsen Leder divisjon Næringslivsmarked Terje Krøvel 1 707 1 447 292 211 Leder divisjon Personmarked Elisabeth Blomvik 1 350 1 244 333 214 Leder seksjon Økonomi og Finans John Arne Winsnes 1) 1 807 325 28 2 Leder seksjon Risikostyring og Compliance Erik Røkke 1) 1 239 1 147 265 199 Leder seksjon Organisasjonsutvikling Kjetil Hauge 1 117 1 056 254 197 Leder seksjon Kundeopplevelse Arild Sulebakk 1 129 1 068 258 199 Leder seksjon Forretningsstøtte Ove Skjeret 972 - 168 - Tidligere medlemmer av konsernledelsen: Leder seksjon Forretningsstøtte Perdy Lunde 1 435 1 361 247 199 Leder seksjon Kommunikasjon og Konsernstøtte Tone S. Gjerdsbakk 1 131 1 055 259 203 Sum ytelser til konsernledelsen 11 887 8 701 2 104 1 423 Øvrige ansatte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for foretakets risikoeksponering Daglig leder Møre Boligkreditt AS Ole Kjerstad 945 898 240 185 Leder avdeling Treasury Ove Ness 987 942 224 187 Leder avdeling Kreditt Signe Lade Sølvik 924 842 238 171 Øvrige ansatte med kontrolloppgaver Leder avdeling Compliance Olav Heggheim 769 674 189 165 Leder avdeling Risikostyring Leif Kylling 940 889 239 191 Leder avdeling Operasjonell risiko Laila Hurlen 987 962 35 17 1) Ansatte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for foretakets risikoeksponering Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 111 Utlån (Tall i tusen kroner) UTLÅN 31.12.2022 31.12.2021 Styret Leif-Arne Langøy, styreleder 0 0 Henrik Grung, styrets nestleder 0 0 Kåre Øyvind Vassdal 4 023 4 051 Jill Aasen 0 0 Therese Monsås Langset 5 340 0 Signy Starheim 0 - Marie Rekdal Hide, ansattes representant 5 140 5 290 Bjørn Følstad, ansattes representant 0 - Tidligere styremedlem Ann Magritt Bjåstad Vikebakk - 6 551 Helge Karsten Knudsen, ansattes representant - 3 577 Administrerende direktør Trond Lars Nydal 2 817 2 234 Ansatte 1 226 806 1 083 603 Utlån og andre forhold til medlemmer av styret er gitt til ordinære kundevilkår. Det er ikke utstedt garantier for noen av medlemmene i styret, adm. direktør eller bankens ansatte. Lån til adm.direktør og ansattes representanter i styret er gitt til ansattevilkår. Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 112 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR 19 Driftskostnader ekskl. personal Tabellen gir en oversikt over sentrale kostnadsposter KONSERN MORBANK 2021 2022 (Mill. kroner) 2022 2021 19 15 Driftskostnader egne og leide lokaler 15 15 7 7 Vedlikehold driftsmidler 7 7 128 150 IT-kostnader 147 126 28 37 Markedsføringskostnader 37 28 22 25 Kjøp av eksterne tjenester (inkl. honorar til ekstern revisor) 21 20 7 9 Porto, telefon, aviser m.v. 9 7 2 5 Reisekostnader 4 2 5 8 Formuesskatt 8 5 22 15 Andre driftskostnader 9 15 240 271 Sum andre driftskostnader 257 225 Spesifikasjon av honorar til ekstern revisor (inkl. merverdiavgift) KONSERN MORBANK 2021 2022 (Mill. kroner) 2022 2021 1 372 2 360 Honorar for lovpålagt revisjon 1 881 1 054 304 317 Honorar andre attestasjonstjenester 83 18 68 0 Honorar skatterådgivning 0 10 808 1 343 Honorar andre tjenester utenfor revisjon 946 771 2 552 4 020 Honorar ekstern revisor (inkl. merverdiavgift) 2 910 1 853 Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 113 20 Pensjon Konsernet har to pensjonsordninger, en ytelsesbasert pensjonsordning og en innskuddsbasert pensjonsordning. Konsernet er for øvrig med i Fellesordningen for avtalefestet pensjon, AFP. Konsernets pensjonsordninger oppfyller kravene i lov om tjenestepensjon. Ytelsesbasert pensjonsordning ved egen pensjonskasse Den eksisterende ytelsesbaserte pensjonsordningen ble lukket for nye medlemmer pr 31.12.2009. Med virkning fra 31.12.2015 ble ytelsesordningen ytterligere lukket ved at alle ansatte født i 1959 eller senere ble overført fra ytelsespensjon til innskuddspensjon. Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser knyttet til den ytelsesbaserte ordningen regnskapsføres i henhold til IAS 19. Pensjonsforpliktelsene er vurdert av aktuar årlig, basert på forutsetninger fastsatt av banken. Pensjonsforpliktelsene beregnes som nåverdien av fremtidige, sannsynlige pensjonsutbetalinger og bygger på økonomiske og aktuarmessige beregninger og forutsetninger. Differansen mellom beregnet påløpt forpliktelse og verdien av pensjons- midlene er ført i balansen. Aktuarielle gevinster og tap som skyldes endrede forutsetninger eller avvik mellom forventet og faktisk avkastning på pensjonsmidlene, innregnes i andre inntekter og kostnader i utvidet resultatregnskap i den perioden de oppstår. Diskonteringsrenten baseres på renten på foretaksobligasjoner med høy kredittverdighet. Det norske markedet for obliga- sjoner med fortrinnsrett vurderes å inneha de egenskaper som tilsier at det kan legges til grunn i beregningen av diskonte- ringsrenten. Forventet avkastning på pensjonsmidler beregnes med samme rente som er benyttet for diskontering av pensjons- forpliktelsene. Avkastning utover diskonteringsrenten innregnes i andre inntekter og kostnader i utvidet resultatregnskap. Den delen av konsernets pensjonsordning som er ytelsesbasert gir de ansatte rett til avtalte fremtidige pensjonsytelser på differansen mellom 70 % av sluttlønn ved opptjeningsalder 67 år og beregnet ytelse fra Folketrygden, forutsatt full opptje- ning (30 år). Forpliktelsen omfatter 13 (2021: 20) aktive medlemmer og 290 (2021: 290) pensjonister ved utgangen av 2022. Innskuddsbasert pensjonsordning For innskuddsbaserte pensjonsordninger innbetales det en prosentvis andel av inntekt, avhengig av den enkelte ansattes inntektsnivå. Det er inngått avtale med DNB, og innbetalingene utgiftsføres løpende. Innskuddsordningen er vedtatt å ha innskuddssatser på 7 % for lønn i intervallet opp til 7,1 ganger folketrygdens Grunnbeløp (G) og 15 % for lønn i intervallet 7,1 til 12 G. Pensjonspremien kostnadsføres når den påløper og presenteres under Lønn m.v. Bankens datterselskap Møre Eiendomsmegling AS har ytet innskuddsbasert pensjonsordning til sine ansatte. Tilskuddet blir fastsatt som 3 % av den ansattes lønn. Konsernets kostnad knyttet til innskuddspensjon utgjør 18 mill. kroner i 2022 (16 mill. kroner i 2021). Pensjonsavtale adm. direktør Adm.direktør har en pensjonsalder på 65 år og det vil i perioden fra 65 til 67 år bli utbetalt en årlig pensjon som utgjør 70 % av sluttlønn. Forøvrig inngår adm. direktør i bankens ordinære innskuddspensjonsordning. Avtalefestet pensjon (AFP) AFP-ordningen er ikke en førtidspensjonsordning, men en ordning som gir et livslangt tillegg på den ordinære pensjonen. De ansatte som er omfattet av ordningen og som oppfyller vilkårene for AFP, kan velge å ta ut AFP fra og med fylte 62 år, også ved siden av å stå i jobb, og den gir ytterligere opptjening ved arbeid fram til 67 år. AFP-ordningen er en ytelsesbasert flerforetakspensjonsordning, og finansieres gjennom premier som fastsettes som en prosent av lønn. Premien for 2022 ble fastsatt til 2,6 % av samlede utbetalinger mellom 1 G og 7,1 G til bedriftens arbeidstakere i aldersgruppen 13 til 61 år. For 2023 er premien fastsatt til 2,6 %. Det er ikke fondsoppbygging i ordningen og det forventes at premienivået vil øke for de kommende årene. Foreløpig foreligger ingen pålitelig måling og allokering av forpliktelse og midler i ordningen. Regnskaps- messig blir ordningen behandlet som en innskuddsbasert pensjonsordning hvor premiebetalinger kostnadsføres løpende, og ingen avsetninger foretas i regnskapet. Kostnadsførte premiebetalinger utgjør 4 mill. kroner i 2022 (4 mill. kroner i 2021). Tallene i tabellene under er like for morbanken og konsernet. Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 114 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Økonomiske og aktuarmessige forutsetninger Forpliktelser Kostnader 31.12.2022 31.12.2021 2022 2021 Diskonteringsrente/forventet avkastning på midlene 3,75 2,00 2,00 1,50 Lønnsregulering 3,75 2,50 2,50 2,00 Pensjonsregulering 0 0 0 0 Regulering av folketrygdens grunnbeløp 3,50 2,25 2,25 1,75 Arbeidsgiveravgift 19,10 19,10 19,10 19,10 Dødelighetsrisiko mv. K 2013BE K 2013BE K 2013BE K 2013BE Uføretariff IR02 IR02 IR02 IR02 Pensjonskostnader i ordinært resultat 2022 2021 Nåverdi av pensjonsopptjening i året inklusive administrasjonskostnader 2 2 Rentekostnad av påløpte pensjonsforpliktelser 6 5 Forventet avkastning av pensjonsmidler -6 -4 Periodens netto pensjonskostnad fra pensjonskassen 2 3 Endring nåverdi pensjonsopptjening øvrige pensjonsordninger -2 -2 Pensjonskostnader over bankens drift, inkl. kostnader til innskuddspensjon og AFP-ordningene 23 22 Totale pensjonskostnader 23 23 Spesifikasjon av estimatavvik i utvidet resultat 2022 2021 Endring i diskonteringsrenten 60 21 Endring i andre økonomiske forutsetninger -14 -9 Estimatavvik på pensjonsmidler 0 0 Sum estimatavvik (positivt tall er inntekt og negativt tall er kostnad) 46 12 Totale pensjonsforpliktelser/-midler 31.12.2022 31.12.2021 Pensjonsforpliktelse 253 317 Verdi av pensjonsmidler -300 -311 Netto pensjonsforpliktelser/-midler pensjonskassen -47 6 Netto pensjonsforpliktelser toppledere/banksjefer 26 29 Sum netto pensjonsforpliktelser/-midler -21 35 - Herav presentert under eiendeler: "Overfinansiering ytelsespensjonsordning" -47 0 - Herav presentert under gjeld: "Pensjonsforpliktelser" 26 35 Sensitivitetsanalyse Endring i diskonterings- renten i % Effekt på bruttoforpliktelsen i % pr 31.12.2022 Effekt på pensjonskostnaden i % i 2022 Sikret ordning (Pensjonskassen) 0,5 -5,2 -4,9 Sikret ordning (Pensjonskassen) -0,5 5,6 5,3 Usikrede ordninger (øvrige ordninger) 0,5 -5,0 -4,9 Usikrede ordninger (øvrige ordninger) -0,5 5,5 5,2 Sensitivitetsanalysen over er basert på endring i diskonteringsrenten, gitt at alle andre forutsetninger holdes konstante. Sensitivitetsberegningen er utført ved bruk av samme metode som aktuarberegningen for beregning av pensjonsforpliktelsen i balansen. Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 115 Forvaltning av Pensjonskassens midler Sparebanken Møre har egen pensjonskasse som håndterer pensjonsytelsene ved en opptjeningsalder på 67 år. Kapitalen skal forvaltes under hensyn til sikkerhet, risikospredning, avkastning og likviditet. Pensjonskassen skal drive kapital forvaltningen slik at riktig oppfyllelse av forsikringsforpliktelsene sikres. Forvaltningen skal særlig ivareta sikkerhet over tid på bakgrunn av pensjonskassens langsiktige forpliktelser. Pensjonskassen har investert i 11 127 (1 950) egenkapitalbevis utstedt av Sparebanken Møre. Utover dette har ikke Pensjonskassen investert i finansielle instrument utstedt av Sparebanken Møre eller i eiendommer som eies eller benyttes av banken. Pensjonskassen har et innskudd i Sparebanken Møre på 6 mill. kroner i 2022 (10 mill. kroner). Investeringsprofil pensjonsmidler 31.12.2022 31.12.2021 Virkelig verdi Andel i % Virkelig verdi Andel i % Aksjer 77 13,6 83 14,2 Fondsandeler 69 12,2 76 13,0 Obligasjoner/sertifikat 381 67,3 387 66,2 Bankinnskudd 39 6,9 39 6,7 Sum pensjonsmidler 566 100,0 585 100,0 Av de totale pensjonsmidlene på 566 mill. kroner (585 mill. kroner) er 300 mill. kroner (311 mill. kroner) knyttet til ytelsesordningen i Sparebanken Møre. Øvrige pensjonsmidler (eksklusiv Pensjonskassens kapitalinnskudd på 79 mill.kroner) er knyttet til utstedte fripoliser, som administreres av Sparebanken Møres Pensjonskasse. Verdijustert kapitalavkastning i % 31.12.2022 31.12.2021 Sum pensjonsmidler -2,55 3,84 Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 116 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR 21 Skatt Skattekostnad består av betalbar skatt og endring utsatt skatt. Utsatt skatt/eiendel ved utsatt skatt er utregnet på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regn- skapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld ved utgangen av regnskapsåret. Midlertidige negative og positive forskjeller som blir reversert eller kan reverseres i samme periode, er utlignet og nettoført. Eiendel ved utsatt skatt blir regnskapsført når det er sannsynlig at konsernet vil ha tilstrekkelige skattemessige overskudd til å nyttiggjøre eiendelen. På hver balansedato foretar konsernet en gjennomgang av regnskapsført eiendel ved utsatt skatt og dets regnskapsførte verdi. Konsernet vil eventuelt redusere eiendelen i den grad konsernet ikke lenger kan nyttig- gjøre seg den. Betalbar skatt, utsatt skatt og eiendel ved utsatt skatt er regnskapsført over utvidet resultat i den grad dette relaterer seg til forhold som er regnskapsført over utvidet resultat. Midlertidige forskjeller, herunder tilhørende beregnet utsatt skatt knyttet til estimatavvik på pensjoner er således ført over utvidet resultat, samt betalbar skatt knyttet til verdiendring på basisspreader som er regnskapsført i utvidet resultat. Utsatt skatt og eiendel ved utsatt skatt er målt basert på forventet fremtidig skattesats til de selskapene i konsernet hvor det har oppstått midlertidige forskjeller. Utsatt skatt og eiendel ved utsatt skatt er regnskapsført uavhengig av når forskjel- lene vil reverseres. Eiendel ved utsatt skatt er ført opp til nominell verdi. Sparebanken Møre er gjenstand for finansskatt og har derfor en skattesats på 25 %, både for 2022 og 2021. Datterselska- pene har imidlertid en skattesats på 22 % for både 2022 og 2021. For morbanken er dermed både betalbar skatt og utsatt skatt beregnet med en skattesats på 25 % for alle årene, mens det for datterselskapene er benyttet en skattesats på 22 %. Hele skattekostnaden er knyttet til Norge. Skattekostnad i resultatregnskapet KONSERN MORBANK 2021 2022 2022 2021 333 204 Betalbar skatt på periodens resultat 180 200 -142 32 Endring i utsatt skatt mot ordinært resultat 15 -76 0 0 For mye/lite kostnadsført tidligere år 0 0 191 236 Skattekostnad 195 124 22,9 23,3 Effektiv skattesats (skattekostnad i % av resultat før skatt) 18,2 16,3 Skattekostnad i utvidet resultat KONSERN MORBANK 2021 2022 2022 2021 3 12 Endring i utsatt skatt som følge av estimatavvik på pensjon 12 3 1 6 Effekt på skatt av verdiendring på basisspreader 0 0 4 18 Skattekostnad i utvidet resultat 12 3 Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 117 Specification of the difference between the pre-tax profit and the income subject to tax GROUP PARENT BANK 2021 2022 2022 2021 833 1 013 Pre tax profit 1 070 763 -21 -32 Non-taxable income and non-deductable costs related to shares -273 -258 -23 -31 Deductable interests on Additional Tier 1 capital treated as equity -31 -23 13 16 Other non-taxable income and non-deductable costs 16 12 604 -142 Changes in temporary differences -61 307 1 406 824 Taxable income 721 801 333 204 Tax payable on ordinary profit (25 % for the parent bank and 22 % for the subsidiaries) 180 200 1 6 Tax payable on comprehensive income (25 % for the parent bank and 22 % for the subsidiaries) 0 0 334 210 Tax payable 180 200 Specification of temporary differences and the computation of deferred tax GROUP PARENT BANK 31.12.2021 31.12.2022 31.12.2022 31.12.2021 Temporary differences relating to: -24 -18 Fixed assets -20 -28 237 247 Pension liabilities 247 237 337 463 Other temporary differences 63 20 550 692 Net negative (-) / positive differences recognised in the income statement 290 229 -272 -226 Share of net pension liability recognised in other comprehensive income -226 -272 6 5 Limited partnerships 5 6 284 471 Total negative (-) / positive differences 69 -37 0 0 Loss carried forward 0 0 61 106 Deferred tax asset (-) or liability (25 % for the parent bank and 22 % for the subsidiaries) 17 -9 Reconciliation of tax expense and pre-tax profit GROUP PARENT BANK 2021 2022 2022 2021 199 248 25 % of pre-tax profit (22 % for the subsidiaries) 267 191 -5 -8 Equities 25 % (22 %) -68 -65 -3 -4 Other non-taxable income and non-deductable costs 25 % (22 %) -4 -3 0 0 Changes in estimates related to prior years 0 0 191 236 Total taxes 195 124 Sparebanken Møre Annual Report 2022 Statement and results 118 OPERATIONS STATEMENT AND RESULTS RESPONSIBILITY AND SUSTAINIBILITY 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter Finansielle eiendeler og forpliktelser balanseføres på det tidspunkt konsernet blir part i instrumentenes kontraktsmessige betingelser. En finansiell eiendel fraregnes når de kontraktsmessige rettene til kontantstrømmene fra den finansielle eien- delen utløper, eller selskapet overfører den finansielle eiendelen på en slik måte at risiko- og fortjenestepotensialet ved den finansielle eiendelen i det alt vesentlige blir overført. Finansielle forpliktelser fraregnes på det tidspunkt rettighetene til de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt. KLASSIFISERING OG MÅLING Konsernets beholdning av finansielle instrument klassifiseres ved første gangs regnskapsføring i henhold til IFRS 9. Finan- sielle eiendeler klassifiseres i en av følgende kategorier: • amortisert kost • virkelig verdi med verdiendringer over resultatet Klassifiseringen av de finansielle eiendelene er avhengig av to faktorer: • formålet ved anskaffelsen av det finansielle instrumentet • de kontraktsmessige kontantstrømmene til de finansielle eiendelene Finansielle eiendeler vurdert til amortisert kost Kategoriseringen av eiendelene forutsetter at følgende krav er oppfylt: • eiendelen er anskaffet for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer • kontantstrømmene består utelukkende av hovedstol og renter Alle utlån og fordringer i konsernregnskapet, men med unntak av fastrenteutlån, er vurdert til amortisert kost med utgangs- punkt i forventede kontantstrømmer. Forskjell mellom opptakskost og oppgjørsbeløpet ved forfall blir amortisert over lånets løpetid. UTLÅN OG FORDRINGER Alle utlån og fordringer balanseføres til virkelig verdi ved første gangs innregning, med tillegg av direkte henførbare trans- aksjonskostnader for instrumenter som ikke måles til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. Virkelig verdi ved førstegangs innregning vil normalt være lik transaksjonsprisen. Ved fastsettelse av utlånets verdi på transaksjonstidspunk- tet (transaksjonspris) kommer direkte transaksjonskostnader til fradrag og periodiseres over utlånets løpetid som en del av utlånets effektive rente. Utlån måles etterfølgende til amortisert kost ved anvendelse av effektiv rentemetode. Den effektive renten er den renten på inngåelsestidspunktet som nøyaktig diskonterer estimerte framtidige kontantstrømmer over utlå- nets forventede levetid, til netto balanseført verdi av utlånet. Ved gjennomføring av denne beregningen estimeres kontant- strømmene, og alle kontraktsmessige vilkår ved utlånet blir tatt i betraktning. Finansielle forpliktelser vurdert til amortisert kost Verdipapirgjeld, herunder verdipapirgjeld som inngår i virkelig verdisikring, lån og innskudd fra kredittinstitusjoner og innskudd fra kunder, er vurdert til amortisert kost med utgangspunkt i forventede kontantstrømmer. Beholdning av egne obligasjoner føres som reduksjon av gjelden. Finansielle instrument vurdert til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet Konsernets beholdning av obligasjoner i likviditetsporteføljen er klassifisert til virkelig verdi med verdiendringer over resul- tatet. Porteføljen holdes utelukkende for likviditetsstyring og porteføljen omsettes for å optimalisere avkastningen innenfor gjeldende kvalitetskrav til likviditetsporteføljen. Beholdningen av fastrenteutlån er klassifisert til virkelig verdi for å unngå regnskapsmessig misforhold sett i forhold til un- derliggende renteswapper. Fastrenteinnskudd fra kunder med løpetid utover ett år er klassifisert til virkelig verdi og sikret med renteswapper. Finansielle derivater er kontrakter som er inngått for å nøytralisere en allerede aktuell rente- eller valutarisiko banken har påtatt seg. Finansielle derivater bokføres til virkelig verdi med verdiendring over resultatet, og balanseføres brutto pr. kon- trakt som henholdsvis eiendel eller gjeld. Aksjeporteføljen bokføres til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Tap og gevinst som følge av verdiendringer på de eiendeler og gjeld som måles til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet blir regnskapsført i den perioden de oppstår. Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 119 KONSERN - 31.12.2022 Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet Finansielle derivater som sikrings - instrument Finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost Sum bokført verdi Kontanter og fordringer på Norges Bank 394 394 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 361 361 Utlån til og fordringer på kunder 3 415 72 663 76 078 Sertifikater og obligasjoner 11 013 11 013 Aksjer og andre verdipapirer 246 246 Finansielle derivater 609 378 987 Sum finansielle eiendeler 15 283 378 73 418 89 079 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 586 586 Innskudd fra kunder 48 43 833 43 881 Finansielle derivater 333 419 752 Verdipapirgjeld 34 236 34 236 Ansvarlige lån 857 857 Sum finansielle forpliktelser 381 419 79 512 80 312 KONSERN - 31.12.2021 Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet Finansielle derivater som sikrings - instrument Finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost Sum bokført verdi Kontanter og fordringer på Norges Bank 428 428 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 867 867 Utlån til og fordringer på kunder 3 957 65 968 69 925 Sertifikater og obligasjoner 10 185 10 185 Aksjer og andre verdipapirer 204 204 Finansielle derivater 269 541 810 Sum finansielle eiendeler 14 615 541 67 263 82 419 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 980 980 Innskudd fra kunder 41 853 41 853 Finansielle derivater 241 95 336 Verdipapirgjeld 30 263 30 263 Ansvarlige lån og fondsobligasjoner 703 703 Sum finansielle forpliktelser 241 95 73 799 74 135 Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 120 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR MORBANK - 31.12.2022 Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet Finansielle derivater som sikrings - instrument Finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost Sum bokført verdi Kontanter og fordringer på Norges Bank 394 394 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 3 865 3 865 Utlån til og fordringer på kunder 7 550 38 173 45 723 Sertifikater og obligasjoner 10 892 10 892 Aksjer og andre verdipapirer 246 246 Finansielle derivater 643 643 Sum finansielle eiendeler 19 331 0 42 432 61 763 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 1 969 1 969 Innskudd fra kunder 48 43 919 43 967 Finansielle derivater 458 121 579 Verdipapirgjeld 7 429 7 429 Ansvarlige lån 857 857 Sum finansielle forpliktelser 506 121 54 174 54 801 MORBANK - 31.12.2021 Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet Finansielle derivater som sikrings - instrument Finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost Sum bokført verdi Kontanter og fordringer på Norges Bank 428 428 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 4 268 4 268 Utlån til og fordringer på kunder 5 714 35 353 41 067 Sertifikater og obligasjoner 10 030 10 030 Aksjer og andre verdipapirer 204 204 Finansielle derivater 269 9 278 Sum finansielle eiendeler 16 217 9 40 049 56 275 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 1 877 1 877 Innskudd fra kunder 41 870 41 870 Finansielle derivater 221 43 264 Verdipapirgjeld 5 174 5 174 Ansvarlige lån og fondsobligasjoner 703 703 Sum finansielle forpliktelser 221 43 49 624 49 888 Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 121 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost Utlån måles til virkelig verdi ved første gangs måling med tillegg av direkte transaksjonskostnader. Ved fastsettelse av utlånets verdi på transaksjonstidspunktet (transaksjonspris) kommer direkte transaksjonskostnader til fradrag og pe- riodiseres over utlånets løpetid som en del av utlånets effektive rente. Utlån måles etterfølgende til amortisert kost ved anvendelse av effektiv rentemetode. Den effektive renten er den renten på inngåelsestidspunktet som nøyaktig diskon- terer estimerte framtidige kontantstrømmer over utlånets forventede levetid, til netto balanseført verdi av utlånet. Ved gjennomføring av denne beregningen estimeres kontantstrømmene, og alle kontraktsmessige vilkår ved utlånet blir tatt i betraktning. Virkelig verdi på instrumentene som handles i et aktivt marked er basert på omsatt kurs på balansedagen. For de finansielle instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked benyttes egne verdivurderinger basert på gjeldende markedsforhold, alternativt verdivurdering fra annen markedsaktør. KONSERN 31.12.2021 31.12.2020 Virkelig verdi Bokført verdi Virkelig verdi Bokført verdi Kontanter og fordringer på Norges Bank 394 394 428 428 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 361 361 867 867 Utlån til og fordringer på kunder 72 663 72 663 65 968 65 968 Sum finansielle eiendeler 73 418 73 418 67 263 67 263 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 586 586 980 980 Innskudd fra kunder 43 833 43 833 41 853 41 853 Verdipapirgjeld 34 175 34 236 30 387 30 263 Ansvarlige lån og fondsobligasjoner 848 857 710 703 Sum finansielle forpliktelser 79 442 79 512 73 930 73 799 MORBANK 31.12.2021 31.12.2020 Virkelig verdi Bokført verdi Virkelig verdi Bokført verdi Kontanter og fordringer på Norges Bank 394 394 428 428 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 3 865 3 865 4 268 4 268 Utlån til og fordringer på kunder 38 173 38 173 35 353 35 353 Sum finansielle eiendeler 42 432 42 432 40 049 40 049 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 1 969 1 969 1 877 1 877 Innskudd fra kunder 43 919 43 919 41 870 41 870 Verdipapirgjeld 7 364 7 429 5 197 5 174 Ansvarlige lån og fondsobligasjoner 848 857 710 703 Sum finansielle forpliktelser 54 100 54 174 49 654 49 624 Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 122 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR NIVÅER Verdsettelsen av finansielle instrumenter innplasseres i ulike nivåer basert på kvaliteten på markedsdata for den enkelte type instrument. Nivå 1 – Verdsettelse basert på priser i et aktivt marked I nivå 1 innplasseres finansielle instrumenter som verdsettes ved bruk av noterte priser i aktive markeder for identiske eien- deler eller forpliktelser. I kategorien inngår blant annet børsnoterte aksjer og fondsandeler, samt obligasjoner og sertifikater på LCR-nivå 1. Nivå 2 – Verdsettelse basert på observerbare markedsdata I nivå 2 innplasseres finansielle instrumenter som verdsettes ved bruk av informasjon som ikke er noterte priser, men hvor priser er direkte eller indirekte observerbare for eiendelene eller forpliktelsene, inkludert noterte priser i ikke aktive marke- der for identiske eiendeler eller forpliktelser. I kategorien inngår i hovedsak verdipapirgjeld, derivat og obligasjoner som ikke er på LCR-nivå 1. Nivå 3 – Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata I nivå 3 innplasseres finansielle instrumenter som ikke kan verdsettes basert på direkte eller indirekte observerbare priser. I kategorien inngår i hovedsak utlån til kunder, samt aksjer. Tilnærming til verdivurdering av finansielle instrumenter på nivå 3 i verdsettelseshierarkiet: Fastrenteutlån Det har ikke vært vesentlige endringer i tilnærmingen til verdivurdering av fastrenteutlån i 2022. Virkelig verdi beregnes ba- sert på kontraktsfestede kontantstrømmer neddiskontert med en markedsrente som er avstemt mot de priser som gjelder for tilsvarende fastrenteutlån på balansedagen. Verdiendringen fremkommer i resultatlinjen Netto resultat fra finansielle instrumenter i resultatoppstillingen. En endring i diskonteringsrenten på 10 basispunkt vil gi et utslag på ca 9,1 mill. kroner på fastrenteutlånene. Aksjer Aksjene på nivå 3 i verdsettelseshierarkiet er hovedsakelig bankens eierinteresse i Vipps AS (89 mill. kroner) samt investe- ringen i Eksportfinans ASA (79 mill. kroner). Tabellene under viser finansielle instrumenter til virkelig verdi. KONSERN - 31.12.2022 Verdsettelse basert på priser i et aktivt marked Verdsettelse basert på observerbare markedsdata Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Totalt Kontanter og fordringer på Norges Bank - Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner - Utlån til og fordringer på kunder 3 415 3 415 Sertifikater og obligasjoner 8 239 2 774 11 013 Aksjer 39 207 246 Finansielle derivat 987 987 Sum finansielle eiendeler 8 278 3 761 3 622 15 661 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner - Innskudd fra kunder 48 48 Verdipapirgjeld - Ansvarlige lån og fondsobligasjoner - Finansielle derivat 752 752 Sum finansielle forpliktelser - 752 48 800 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 123 KONSERN - 31.12.2021 Verdsettelse basert på priser i et aktivt marked Verdsettelse basert på observerbare markedsdata Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Totalt Kontanter og fordringer på Norges Bank - Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner - Utlån til og fordringer på kunder 3 957 3 957 Sertifikater og obligasjoner 7 082 3 103 10 185 Aksjer 10 194 204 Finansielle derivat 810 810 Sum finansielle eiendeler 7 092 3 913 4 151 15 156 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner - Innskudd fra kunder - Verdipapirgjeld - Ansvarlige lån og fondsobligasjoner - Finansielle derivat 336 336 Sum finansielle forpliktelser - 336 - 336 MORBANK - 31.12.2022 Verdsettelse basert på priser i et aktivt marked Verdsettelse basert på observerbare markedsdata Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Totalt Kontanter og fordringer på Norges Bank - Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner - Utlån til og fordringer på kunder 7 550 7 550 Sertifikater og obligasjoner 8 148 2 744 10 892 Aksjer 39 207 246 Finansielle derivat 643 643 Sum finansielle eiendeler 8 187 3 387 7 757 19 331 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner - Innskudd fra kunder 48 48 Verdipapirgjeld - Ansvarlige lån og fondsobligasjoner - Finansielle derivat 579 579 Sum finansielle forpliktelser - 579 48 627 Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 124 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR MORBANK - 31.12.2021 Verdsettelse basert på priser i et aktivt marked Verdsettelse basert på observerbare markedsdata Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Totalt Kontanter og fordringer på Norges Bank - Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner - Utlån til og fordringer på kunder 5 714 5 714 Sertifikater og obligasjoner 6 509 3 521 10 030 Aksjer 10 194 204 Finansielle derivat 278 278 Sum finansielle eiendeler 6 519 3 799 5 908 16 226 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner - Innskudd fra kunder - Verdipapirgjeld - Ansvarlige lån og fondsobligasjoner - Finansielle derivat 264 264 Sum finansielle forpliktelser - 264 - 264 KONSERN - Nivå 3 utvikling Utlån til og fordringer på kunder Aksjer Innskudd fra kunder Balanseført verdi pr 31.12.21 3 957 194 0 Kjøp/økning 546 20 48 Salg/reduksjon -957 -2 0 Overført til Nivå 3 0 0 0 Overføring ut av Nivå 3 0 0 0 Gevinst/tap i perioden -131 -5 0 Balanseført verdi pr 31.12.22 3 415 207 48 MORBANK - Nivå 3 utvikling Utlån til og fordringer på kunder Aksjer Balanseført verdi pr 31.12.21 5 714 194 Kjøp/økning 2 204 20 Salg/reduksjon -323 -2 Overført til Nivå 3 0 0 Overføring ut av Nivå 3 0 0 Gevinst/tap i perioden -45 -5 Balanseført verdi pr 31.12.22 7 550 207 Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 125 Aksjer, egenkapitalbevis og andeler KONSERN/MORBANK 2022 Eierandel Antall aksjer/ andeler Anskaffelses- kost Bokført verdi/ markedsverd Vipps AS 1,00 % 17 022 40 89 Eksportfinans ASA 1,35 % 3 551 46 79 Solstad Offshore ASA 1,27 % 978 598 22 34 Novela Kapital I AS 15,00 % 11 10 VN Norge AS 1,55 % 9 Sparebank 1 Søre-Sunnmøre 4,81 % 48 070 5 7 Sparebank 1 Nordmøre 0,42 % 37 756 4 5 Øvrige 21 13 Totalt 149 246 Sertifikater og obligasjoner KONSERN MORBANK 31.12.2021 31.12.2022 31.12.2022 31.12.2021 Offentlig forvaltning 2 867 2 566 Anskaffelsesverdi 2 566 2 836 2 874 2 538 Bokført verdi 2 538 2 844 Kredittinstitusjoner 5 824 6 656 Anskaffelsesverdi 6 586 5 692 5 840 6 628 Bokført verdi 6 558 5 715 Øvrige finansielle foretak 1 478 1 891 Anskaffelsesverdi 1 840 1 478 1 471 1 847 Bokført verdi 1 796 1 471 Sum sertifikater og obligasjoner 10 169 11 113 Anskaffelsesverdi 10 992 10 006 10 185 11 013 Bokført verdi 10 892 10 030 Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 126 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Finansielle derivat er kontrakter som er inngått for å nøytralisere en allerede aktuell rente- eller valutarisiko banken har påtatt seg. Finansielle derivat bokføres til virkelig verdi med verdiendring over resultatet, og balanseføres brutto pr. kontrakt som henholdsvis eiendel eller gjeld. Verdiendringer på basisswapper under sikringsbokføring som skyldes endringer i basisspreader regnskapsføres i utvidet resultat som en sikringskostnad. Den estimerte virkelige verdien av finansielle OTC-derivat justeres for motpartens kredittrisiko (CVA) eller for konsernets egen kredittrisiko (DVA). Beregning av virkelig verdi for finansielle derivat baseres på verdivurderingsmodeller der prisen på underliggende, rente og valuta, innhentes i markedet. Tabellen viser de finansielle derivatenes nominelle verdier og markedsverdier. Derivathandler presenteres brutto i balansen som eiendel eller gjeld avhengig av hvorvidt derivatet har en positiv eller negativ verdi Oversikten viser verdien av derivatkontrakter som er omfattet av motregningsavtaler eller er sikret med kontanter under Credit Support Annex (CSA). For kundeforretninger etableres det rammer basert på nødvendig formell kreditt behandling hvor det stilles tilstrekkelig sikkerhet for rammen. For bankmotparter reguleres motpartsrisikoen knyttet til endringer i markedsforhold gjennom CSA-avtaler. Sparebanken Møre stiller krav om inngåelse av CSA-avtale før derivathandel mot enhver interbankmotpart. Dette gir Sparebanken Møre sikkerhet for en gitt eksponering. Avtalen med motpart definerer når pant skal overføres mellom partene. Sparebanken Møre praktiserer kontantpant mot sine motparter. Markedsverdien av alle derivater inngått mellom Sparebanken Møre og motparten avregnes i henhold til den enkelte CSA-avtale. Pr. 31.12.2022 har Sparebanken Møre stilt kontantpant for både ikke-clearede og clearede derivater for 275 mill.kroner (948 mill. kroner) og mottatt kontantpant for 274 mill kroner. Datterselskapet Møre Boligkreditt har mottatt kontantpant for 281 mill.kroner (146 mill.kroner). KONSERN 2022 2021 Nominell verdi Eiendel Forpliktelse Nominell verdi Eiendel Forpliktelse Renteinstrumenter Rentebytteavtaler 13 335 162 212 11 967 137 195 Sum renteinstrumenter 13 335 162 212 11 967 137 195 Valutainstrumenter Valutabytteavtaler 1 625 288 64 1 701 0 15 Valutaterminer 9 672 158 57 8 280 132 31 Sum valutainstrumenter 11 297 446 121 9 981 132 46 Sikringsinstrumenter Rentebytteavtaler 4 275 379 170 4 775 186 43 Valutabytteavtaler 10 494 0 249 10 107 355 52 Sum sikringsinstrumenter 14 769 379 419 14 882 541 95 Sum finansielle derivater 39 401 987 752 36 830 810 336 25 Finansielle derivater Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 127 MORBANK 2022 2021 Nominell verdi Eiendel Forpliktelse Nominell verdi Eiendel Forpliktelse Renteinstrumenter Rentebytteavtaler 15 909 449 337 14 440 133 145 Sum renteinstrumenter 15 909 449 337 14 440 133 145 Valutainstrumenter Valutabytteavtaler 6 523 36 64 1 391 4 25 Valutaterminer 9 672 158 57 8 280 132 51 Sum valutainstrumenter 16 195 194 121 9 671 136 76 Sikringsinstrumenter Rentebytteavtaler 2 225 - 121 1 725 9 43 Valutabytteavtaler - - - - - - Sum sikringsinstrumenter 2 225 - 121 1 725 9 43 Sum finansielle derivater 34 329 643 579 25 836 278 264 Pr 31.12.2022 ble følgende swapper benyttet i virkelig verdisikring av renterisiko. KONSERN - 2022 Valuta Inntil 1 mnd 1-3 mnd 3-12 mnd 1-5 år Over 5 år Nominelt beløp NOK 725 2 550 1 000 Gjennomsnittlig fast rente 2,4 % 2,7 % 2,8 % Nominelt beløp EUR 250 750 25 Gjennomsnittlig fast rente 0,4 % 1,1 % 2,8 % KONSERN - 2021 Valuta Inntil 1 mnd 1-3 mnd 3-12 mnd 1-5 år Over 5 år Nominelt beløp NOK 1 000 2 775 1 000 Gjennomsnittlig fast rente 1,5 % 2,9 % 2,8 % Nominelt beløp EUR 250 750 25 Gjennomsnittlig fast rente 0,1 % 0,1 % 2,8 % MORBANK - 2022 Valuta Inntil 1 mnd 1-3 mnd 3-12 mnd 1-5 år Over 5 år Nominelt beløp NOK 725 1 500 Gjennomsnittlig fast rente 2,4 % 1,3 % MORBANK - 2021 Valuta Inntil 1 mnd 1-3 mnd 3-12 mnd 1-5 år Over 5 år Nominelt beløp NOK 1 725 Gjennomsnittlig fast rente 1,7 % Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 128 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Forfallstidspunkt finansielle derivater, nominell verdi KONSERN 2022 2021 Forfall Rente- og valutaswapper Termin- kontrakter Rente- og valutaswapper Termin- kontrakter 2022 5 109 8 185 2023 5 444 9 480 5 181 34 2024 3 944 136 3 853 20 2025 4 510 19 3 994 10 2026 4 801 16 4 694 11 2027 4 738 11 698 11 2028 1 895 7 1 788 6 2029 894 3 907 3 2030 1 175 1 199 2031 1 327 776 2032 780 350 2033 55 2037 166 29 729 9 672 28 549 8 280 MORBANK 2022 2021 Forfall Rente- og valutaswapper Termin- kontrakter Rente- og valutaswapper Termin- kontrakter 2022 1 680 8 185 2023 2 942 9 480 2 747 34 2024 1 381 136 1 357 20 2025 3 460 19 2 944 10 2026 2 212 16 2 172 11 2027 7 028 11 388 11 2028 663 7 563 6 2029 894 3 907 3 2030 1 175 3 673 2031 1 327 776 2032 3 354 350 2033 55 2037 166 24 657 9 672 17 557 8 280 Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 129 Morbankens verdipapirgjeld består av obligasjonslån kvotert i norske kroner. Møre Boligkreditt AS har utstedt obligasjoner med fortrinnsrett kvotert i norske kroner og i Euro. Innlån med flytende rente vurderes til amortisert kost. For de med fastrentebetingelser benyttes virkelig verdisikring med verdiendringer over resultatet for endringer i virkelig verdi som skyldes endringer i markedsrenten. Banken verdisikrer rente- og valutarisiko på individuelt nivå. Det eksisterer en entydig, direkte og dokumentert sammenheng mellom verdi- endringer på sikringsinstrumentet og sikringsobjektet. Sammenhengen dokumenteres ved en test av sikringseffektivitet ved inngåelse av transaksjonen og gjennom sikringsforholdets løpetid. Sikringsgevinster og -tap medfører en justering i den balanseførte verdien av sikrede lån. Disse sikringsjusteringene i balanseført verdi amortiseres over gjenværende sikringsperiode ved en justering i lånets effektive rente dersom sikringen ikke lenger er effektiv, dersom sikring avbrytes eller ved annen opphør av sikring. Ved å benytte nevnte prinsipp gir det en riktig regnskapspresentasjon som er i samsvar med bankens rente- og valutastyring og reelle økonomiske utvikling. Endringer i verdipapirgjeld KONSERN Balanse 31.12.21 Emittert Forfalt/ innløst Øvrige endringer Balanse 31.12.22 Obligasjoner og sertifikater, nominell verdi 29 673 6 971 -4 042 32 602 Opptjente renter 62 47 109 Verdijusteringer 528 997 1 525 Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 30 263 6 971 -4 042 1 044 34 236 MORBANK Balanse 31.12.21 Emittert Forfalt/ innløst Øvrige endringer Balanse 31.12.22 Obligasjoner og sertifikater, nominell verdi 5 195 3 000 -695 7 500 Opptjente renter 15 15 30 Verdijusteringer -36 -65 -101 Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 5 174 3 000 -695 -50 7 429 Forfallstidspunkt for forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer, nominell verdi KONSERN MORBANK NOK Valuta Sum Forfall NOK Valuta Sum 2 500 2 375 4 875 2023 2 500 2 500 4 500 2 498 6 998 2024 1 500 1 500 8 550 8 550 2025 1 500 1 500 5 000 2 550 7 550 2026 1 000 2 908 3 908 2027 1 000 1 000 2 000 201 2 201 2028 1 000 1 000 23 550 10 532 34 082 Sum 7 500 0 7 500 Oversikt over kontraktsmessige ikke-diskonterte kontantstrømmer fremgår av note 14. 26 Verdipapirgjeld Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 130 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR KONSERN OG MORBANK ISIN.NR. Valuta Låneopptak Innløsningsrett Rente 31.12.2022 NO0010809304 NOK 31.10.2017 2023 3 mnd NIBOR + 1,55 504 NO0012490012 NOK 06.04.2022 2027 3 mnd NIBOR + 1,60 353 Ansvarlige lån 857 ISIN.NR. Valuta Låneopptak Innløsningsrett Rente 31.12.2022 NO0012526286 NOK 19.05.2022 2027 3 mnd NIBOR + 3,50 400 NO0010856495 NOK 12.06.2019 2024 3 mnd NIBOR + 3,50 250 Fondsobligasjoner 650 Fondsobligasjonen NO0012526286 og NO0010856495 er klassifisert som egenkapital i balansen og inngår i kjernekapita- len. Basert på at banken har en ensidig rett til ikke å betale renter eller hovedstol til investorene kvalifiserer den ikke som gjeld etter IAS 32. Rentekostnadene presenteres ikke på linjen rentekostnader i resultatregnskapet, men som en reduksjon av opptjent egenkapital. Kostnadene innregnes ved betaling. Det er betalt 31 mill. kroner i renter i 2022 (23 mill. kroner). 31 mill. kroner (23 mill. kroner) av resultatet etter skatt i 2022 er dermed tilordnet fondsobligasjonseierne. Det foreligger ingen rett til konvertering av ansvarlige lån/fondsobligasjoner til egenkapitalbeviskapital. Konsernet har ikke investeringer i ansvarlig lånekapital i andre foretak (inkl. kredittinstitusjoner) ved utgangen av 2022. Verdipapirdokument og låneavtaler er gjort tilgjengelig på bankens hjemmeside. Endringer i ansvarlige lån KONSERN OG MORBANK Balanse 31.12.21 Emittert Forfalt/innløst Øvrige endringer Balanse 31.12.22 Ansvarlige lån, nominell verdi 700 350 - 200 850 Opptjente renter 3 4 7 Verdijusteringer 0 0 Sum ansvarlige lån 703 350 - 200 4 857 Endringer i fondsobligasjoner (klassifisert som egenkapital) KONSERN OG MORBANK Balanse 31.12.21 Emittert Forfalt/innløst Øvrige endringer Balanse 31.12.22 Fondsobligasjoner, nominell verdi 600 400 - 350 650 Opptjente renter 0 0 Verdijusteringer -1 1 0 Sum fondsobligasjoner (klassifisert som egenkapital) 599 400 - 350 1 650 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 131 Innskudd med avtalt flytende rente er målt til amortisert kost, innskudd med fast rente med løpetid under ett år er målt til amortisert kost og innskudd med fast rente med løpetid utover ett år er klassifisert til virkelig verdi og er sikret med rente- swapper. Se for øvrig note 22 for ytterligere informasjon om klassifisering og måling. Innskudd fra kunder KONSERN MORBANK 31.12.2021 31.12.2022 Sektor/næring 31.12.2022 31.12.2021 234 262 Jordbruk og skogbruk 262 234 1 679 1 950 Fiske og fangst 1 950 1 679 2 600 3 516 Industri 3 516 2 600 836 867 Bygg og anlegg 867 836 1 682 1 183 Varehandel og hotell 1 183 1 682 2 306 2 324 Eiendomsdrift 2 410 2 306 4 400 4 628 Transport, privat/offentlig tjenesteytelse 4 628 4 417 946 669 Offentlig forvaltning 669 946 3 12 Utlandet 12 3 2 500 2 126 Andre 2 126 2 500 17 186 17 537 Sum næringsliv/offentlig 17 623 17 203 24 667 26 344 Personkunder 26 344 24 667 41 853 43 881 Sum 43 967 41 870 28 Innskudd fra kunder Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 132 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Konsernstruktur MORSELSKAP Hjemland Hovedvirksomhet Sparebanken Møre Norge Bank Eierinteresser i kredittinstitusjoner SELSKAP Hjemland Hovedvirksomhet Eierandel Stemmeandel Bokført verdi 2022 Bokført verdi 2021 Møre Boligkreditt AS Norge Finansiering 100 % 100 % 1 550 1 550 Eierinteresser i andre datterselskap SELSKAP Hjemland Hovedvirksomhet Eierandel Stemmeandel Bokført verdi 2022 Bokført verdi 2021 Møre Eiendomsmegling AS Norge Eiendomsmegling 100 % 100 % 9 9 Sparebankeiendom AS Norge Eiendomsforvaltning 100 % 100 % 9 12 Storgata 41-45 Molde AS 1) Norge Eiendomsforvaltning 100 % 100 % 3 - Sum eierinteresser i andre datterselskap 21 21 Sum eierinteresser i datterselskap 1 571 1 571 1) Storgata 41-45 Molde AS ble utfisjonert fra Sparebankeiendom AS med virkning fra 1.1.2022 Transaksjoner med datterselskaper Dette er transaksjoner mellom morbanken og 100 % eide datterselskap som er foretatt på armlengdes avstand og til armlengdes priser. Avregning av finansieringskostnader/-inntekter mellom segmentene gjøres løpende til morbankens fundingkostnad. Internrenten for dette defineres som effektiv 3 måneders NIBOR + et påslag for lang finansiering (2,84 % i 2022 og 1,23 % i 2021). Husleie fordeles etter bruksareal på det enkelte segment basert på de samme prinsipper og til de samme priser som for morbanken, til markedsleie. Andre tjenester (kontorrekvisita, IT-utstyr m.m.) kjøpes av det enkelte segment fra morbanken til samme pris som morbanken oppnår hos eksterne leverandører. Det vil være transaksjoner mellom Sparebanken Møre og Møre Boligkreditt AS knyttet til overføring av utlånsportefølje til Møre Boligkreditt AS, og ved at Sparebanken Møre yter lån og kreditter ovenfor kredittforetaket. De økonomiske vilkår for overføring av lån fra Sparebanken Møre skal være til markedsverdi. Dersom det kjøpes boliglån med fast rente skal prisen justeres for over-/underkurs. Sparebanken Møre er ansvarlig for at de lån som skal overføres til Møre Boligkreditt AS er korrekt etablert og i samsvar med de krav som er nedfelt i avtale mellom kredittforetak og morbank. I tilfelle brudd på disse krav, vil banken være erstatnings- ansvarlig for de tap som foretaket måtte få som følge av feilen. Sparebanken Møre og Møre Boligkreditt AS har formalisert renteoppgjør for transaksjonsdager fra tidspunkt for overføring av portefølje av utlån til tidspunkt for oppgjør av vederlaget. For å sikre rettidig betaling til eiere av obligasjonslån med fortrinnsrett (OMF) og tilhørende derivatavtaler, er det etablert en rullerende kredittfasilitet («Revolving Credit Facility Agreement») mellom Sparebanken Møre og Møre Boligkreditt AS. 29 Datterselskap Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 133 Sparebanken Møre garanterer for rettidig kupongbetaling og betalinger knyttet til derivatavtaler på utestående OMF-lån fra Møre Boligkreditt AS, samt tilbakebetaling av hovedstol på de OMF-lån som forfaller de løpende neste 12 måneder. I tillegg til den rullerende kredittfasiliteten har Møre Boligkreditt AS en rammekreditt i Sparebanken Møre med bevilget ramme på 5 mrd. kroner. I prising av tjenester Sparebanken Møre yter overfor Møre Boligkreditt AS skilles det mellom faste og variable kostnader for kredittforetaket. Faste kostnader defineres som kostnader kredittforetaket må bære uavhengig av aktiviteten knyttet til utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett, erverv av portefølje mv. Variable kostnader defineres som kostnader knyttet til størrelse på portefølje ervervet fra Sparebanken Møre og det arbeidet som må utøves fra bankens ansatte for å levere tilfredsstillende tjenester gitt antall kunder i porteføljen. De vesentligste transaksjonene som er foretatt og eliminert i konsernregnskapet er som følger: MORBANK 2022 2021 Resultat Netto renter og kredittprovisjoner fra datterselskaper 68 32 Mottatt utbytte fra datterselskap 241 237 Forvaltningshonorar fra Møre Boligkreditt AS 43 44 Betalt husleie til Sparebankeiendom AS og Storgata 41-45 Molde AS 14 14 Balanse pr 31.12. Fordring på datterselskap 3 614 3 514 Obligasjoner med fortrinnsrett 0 514 Gjeld til datterselskap 1 747 1 061 Konsernintern bruksrett til eiendommer i Sparebankeiendom AS og Storgata 41-45 Molde AS 76 85 Konsernintern sikring 125 8 Akkumulert overført låneportefølje til Møre Boligkreditt AS 30 474 28 975 Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 134 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Leie av forretningslokaler Banken leier 26 av sine forretningslokaler fra eksterne utleiere, samt 2 fra bankens heleide eiendomsselskap Sparebank- eiendom AS og Storgata 41-45 Molde AS. For informasjon om kontorenes lokaliteter og areal, se note 31. MORBANK 2022 2021 Husleie betalt til: Sparebankeiendom AS og Storgata 41-45 Molde AS 16 16 Andre eksterne utleiere 10 10 Varighet leieavtaler Leieavtaler med eksterne utleiere er i hovedsak av 5 og 10 års varighet (noen på 1 år) med 12 måneder gjensidig oppsigel- sesfrist og til markedspriser. Leieavtaler med datterselskapene Sparebankeiendom AS og Storgata 41-45 Molde AS har 10 års varighet. Leiebetalingen er markedspris. Leieavtaler iht. IFRS 16 Konsernet implementerte IFRS 16 Leieavtaler i 2019. Standarden krever at leietaker innregner eiendeler og forpliktelser for de fleste leieavtaler. Standarden påvirker konsernets bokføring av leid eiendom. Sparebanken Møre har benyttet seg av muligheten til å ikke balanseføre leieavtaler knyttet til eiendeler av lav verdi og/ eller kort levetid (under 1 år). Dette omfatter eksempelvis kontormaskiner og kaffeautomater. Benyttet diskonteringsrente tilsvarer bankens marginale lånerente. Bruksrett presenteres i balansen under regnskapslinjen «Varige driftsmidler», mens tilhørende leieforpliktelse presenteres under regnskapslinjen «Andre forpliktelser». Bruksrett ihht IFRS 16 KONSERN MORBANK 2021 2022 2022 2021 53 39 Bruksrett IB 124 149 0 13 Justeringer 17 1 1 5 Tilganger 5 1 3 0 Avganger 0 3 12 13 Avskrivninger 26 24 39 44 Bruksrett UB 120 124 Leieforpliktelse ihht IFRS 16 KONSERN MORBANK 2021 2022 2022 2021 53 39 Leieforpliktelse IB 127 152 0 13 Justeringer 17 1 1 5 Tilganger 5 1 3 0 Avganger 0 3 13 14 Leiebetalinger 28 26 1 1 Renter 2 2 39 44 Leieforpliktelse UB 123 127 30 Leieavtaler Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 135 Forfallsanalyse, udiskontert kontantstrøm MORBANK 2022 Mindre enn 1 år 29 1-2 år 25 2-3 år 24 3-4 år 22 4-5 år 20 Mer enn 5 år 18 Totalt udiskontert kontantstrøm 138 Andre vesentlige avtaler Konsernet har outsourcet det vesentligste av driften innen IT-området. Sparebanken Møre har en avtale med TietoEVRY om levering av IT-tjenester for sin bankvirksomhet. Avtalen har en årlig fastpris på NOK 68 millioner kroner og avtalen blir fornyet årlig. Sparebanken Møre viderefører samarbeidet om en komplett portefølje av bankløsninger og driftstjenester fra TietoEVRY. TietoEVRY leverer løsninger som understøtter sentrale banktjenester som innskudd, finansiering, kort og betalings- formidling, regnskap og rapportering, meldingsdistribusjon og kundedialogtjenester, selvbetjeningskanaler og løsninger for bankkontor. I tillegg leverer TietoEVRY sikkerhetsløsninger og drift av samtlige bankløsninger og bankens infrastruktur. Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 136 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Anleggsmidler er vurdert til historisk kostpris inkl. direkte henførbare kostnader fratrukket akkumulerte av- og nedskriv- ninger. Når eiendeler blir solgt eller avhendet blir kostprisen og akkumulerte avskrivninger tilbakeført i regnskapet, og evt. gevinst eller tap fra salget/avhendingen blir resultatført. Kostprisen for anleggsmidler er kjøpsprisen, inkludert avgifter og direkte oppkjøpskostnader knyttet til å sette anleggsmiddelet i stand for bruk. Utgifter påløpt etter at anleggsmiddelet er tatt i bruk, reparasjon og vedlikehold, blir kostnadsført. Det blir foretatt dekomponering av vesentlige varige driftsmidler for avskrivningsformål når komponentens anskaffelse- skost er betydelig i forhold til total anskaffelseskost og brukstid er vesentlig forskjellig. Avskrivning er beregnet ved bruk av lineær metode med følgende tidsprofil, hensyntatt restverdi: Driftsmiddel Tidsprofil avskrivning Tomter Avskrives ikke Fritidseiendommer Avskrives ikke Bygninger 50 år Tekniske installasjoner 10 år Inventar 8-10 år Biler 5 år Kontormaskiner 5 år IT-utstyr 3-5 år Det foretas årlig en revurdering av resterende levetid og restverdier for hvert driftsmiddel. Ved hvert rapporteringstids- punkt vurderes hvorvidt det foreligger indikasjoner på fall i materielle eiendelers verdi. Dersom slike indikasjoner foreligger, beregnes eiendelens gjenvinnbare beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi med fradrag av salgskostna- der og bruksverdi. Ved vurdering av verdifall, grupperes anleggsmidlene på det laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige kontantstrømmer (kontantgenererende enheter). En kontantgenererende enhet er den minste identifiserbare gruppe som genererer inngående kontantstrøm, som i alt vesentlig er uavhengig fra andre eiendeler eller grupper. Eiende- lens balanseførte beløp nedskrives umiddelbart til gjenvinnbart beløp, om bokført verdi er høyest. Tilsvarende vurderes det hvorvidt grunnlaget for tidligere nedskrivninger er til stede. Dersom grunnlaget for tidligere års nedskrivninger ikke lenger er tilstede, reverseres tidligere års nedskrivninger over resultatet. Varige driftsmidler presente- res således til historisk kost fratrukket akkumulerte avskrivninger og akkumulerte tap ved verdifall. Driftsmidler som hver for seg er av mindre betydning, eksempelvis PC-er og annet kontorutstyr, vurderes ikke individuelt for restverdier, levetid eller varig verdifall, men vurderes som grupper. Gevinst eller tap ved salg av varige driftsmidler resultatføres løpende. Fullt nedskrevne anleggsmidler i bruk består av inventar og kontormaskiner. Bygninger og tomter er i sin helhet eid av bankens to datterselskaper, Sparebankeiendom AS og Storgata 41-45 Molde AS. Byggene er kun beregnet til eget bruk i operasjonell drift av banken, og er derfor ikke definert som investeringseiendommer. Bygningsmassen består også av fritidsboliger som disponeres av ansatte. Byggene til bankvirksomheten er lokalisert i kon- sernets geografiske hjemmemarked, Nordvestlandet. Samlet kontorareal er ca. 7 800 kvm. Bare mindre deler av lokalene er ledige, og det er kun næringslokaler i byggene. Byggene er bokført til historisk kost fratrukket akkumulerte av- og nedskriv- ninger. Det er ingen indikasjoner på verdifall i konsernets bygningsmasse. 31 Varige driftsmidler Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 137 KONSERN 31.12.2022 Sum Bygg, inkl. tekn. install., tomter/hytter Biler, IT og kontormaskiner Inventar Anskaffelseskost 01.01 390 292 31 67 Tilgang 11 5 4 2 Avgang 1 0 0 1 Anskaffelseskost 31.12 400 297 35 68 Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01 231 141 28 61 Årets avskrivninger 14 10 2 2 Årets nedskrivninger 0 0 0 0 Avgang 1 0 0 1 Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12 244 151 29 62 Regnskapsført verdi 31.12 157 146 6 6 Lineær avskrivningstid (år) 10-50 3-5 8-10 Kostpris på fullt nedskrevne anleggsmidler i bruk 133 51 26 56 KONSERN 31.12.2021 Sum Bygg, inkl. tekn. install., tomter/hytter Biler, IT og kontormaskiner Inventar Anskaffelseskost 01.01 385 288 30 67 Tilgang 5 4 1 0 Avgang 0 0 0 0 Anskaffelseskost 31.12 390 292 31 67 Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01 215 130 27 58 Årets avskrivninger 16 11 2 3 Årets nedskrivninger 0 0 0 0 Avgang 0 0 0 0 Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12 231 141 28 61 Regnskapsført verdi 31.12 160 151 3 6 Lineær avskrivningstid (år) 10-50 3-5 8-10 Kostpris på fullt nedskrevne anleggsmidler i bruk 102 20 26 56 Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 138 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR MORBANK 31.12.2022 Sum Bygg, inkl. tekn. install., tomter/hytter Biler, IT og kontormaskiner Inventar Anskaffelseskost 01.01 139 43 30 66 Tilgang 10 4 5 1 Avgang 0 0 0 0 Anskaffelseskost 31.12 149 47 35 67 Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01 111 24 28 59 Årets avskrivninger 7 4 1 2 Årets nedskrivninger 0 0 0 0 Avgang 0 0 0 0 Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12 118 28 29 61 Regnskapsført verdi 31.12 31 19 6 6 Lineær avskrivningstid (år) 10-50 3-5 8-10 Kostpris på fullt nedskrevne anleggsmidler i bruk 91 9 26 55 MORBANK 31.12.2021 Sum Bygg, inkl. tekn. install., tomter/hytter Biler, IT og kontormaskiner Inventar Anskaffelseskost 01.01 136 41 29 66 Tilgang 2 1 1 0 Avgang 0 0 0 0 Anskaffelseskost 31.12 139 43 30 66 Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01 102 20 26 56 Årets avskrivninger 9 4 2 3 Årets nedskrivninger 0 0 0 0 Avgang 0 0 0 0 Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12 111 24 28 59 Regnskapsført verdi 31.12 28 19 2 7 Lineær avskrivningstid (år) 10-50 3-5 8-10 Kostpris på fullt nedskrevne anleggsmidler i bruk 80 0 26 54 Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 139 32 Immatrielle eiendeler Immaterielle eiendeler består av aktiverte kostnader knyttet til kjøp av programvare, lisenser og lignende. Balanseførte immaterielle eiendeler regnskapsføres til kost, redusert for eventuell av- og nedskrivning. Immaterielle eien- deler avskrives lineært over forventet brukstid. Forventet brukstid er normalt fem år. Kjøpt programvare balanseføres til anskaffelseskost med tillegg av utgifter for å bringe programvaren klar til bruk. Vurde- ring av nedskrivningsbehov gjennomføres årlig. Utgifter knyttet til vedlikehold av programvare og IT-systemer kostnads- føres løpende over resultatregnskapet. KONSERN MORBANK 2021 2022 (Mill. kroner) 2022 2021 192 205 Anskaffelseskost 01.01 204 191 13 24 Tilgang 23 13 0 0 Avgang 0 0 205 229 Anskaffelseskost 31.12 227 204 135 154 Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01 153 134 19 19 Avskrivninger 19 18 0 0 Nedskrivninger 0 0 0 0 Avgang 0 0 154 173 Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12 172 153 56 51 Bokført verdi 01.01 51 56 51 56 Bokført verdi 31.12 55 51 20 20 Lineære avskrivningssatser i prosent 20 20 5 5 Økonomisk levetid i antall år 5 5 Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 140 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR 33 Andre eiendeler KONSERN MORBANK 31.12.2021 31.12.2022 31.12.2022 31.12.2021 8 5 Overtatte eiendeler 5 8 69 79 Kapitalinnskudd i Sparebanken Møres Pensjonskasse 79 69 46 33 Øvrige fordringer 33 40 123 117 Sum andre eiendeler 117 117 Som ledd i behandlingen av misligholdte lån og garantier, overtar banken i en del tilfeller eiendeler som har vært stilt som sikkerhet for slike engasjementer. Ved overtakelse verdsettes eiendelene til antatt realisasjonsverdi. Eventuelt avvik fra balanseført verdi av misligholdt eller nedskrevet engasjement ved overtakelsen klassifiseres som nedskrivning på utlån. Overtatte eiendeler utgjør totalt 5 mill. kroner (8 mill. kroner i 2021). Dette består av eiendommer 1 mill. kroner (2 mill. kroner) og tomter 4 mill. kroner (6 mill. kroner). Disse eiendommene er i hovedsak ervervet som ledd i realisering av bankens pant. Det er ikke noe mål for Sparebanken Møre å sitte som eier av overtatte eiendommer. I de tilfeller der akseptabel pris ikke blir oppnådd, blir eiendommene forsøkt utleid. Kapitalinnskudd i Sparebanken Møres Pensjonskasse inngår ikke som en del av pensjonsmidlene i ytelsesordningen. Dette er egenkapital som Sparebanken Møre som sponsor har skutt inn for å tilfredsstille Pensjonskassens soliditetskrav. Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 141 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur Resultat pr. egenkapitalbevis (EKB) er beregnet som forholdet mellom årets resultat som tilfaller eierne av egenkapital- bevis iht. egenkapitalbevisbrøken i morselskapet 01.01, og antall utstedte egenkapitalbevis ved utgangen av året, justert for evt. emisjoner som ikke gir rett til fullt utbytte. Utvannet resultat pr. egenkapitalbevis avviker ikke fra resultatet pr. egenkapitalbevis. KONSERN 2022 2021 Resultat pr egenkapitalbevis (kroner) 1) ) 7,50 31,10 Utvannet resultat pr egenkapitalbevis (kroner) ) 7,50 31,10 Årets resultat som tilfaller egenkapitalbeviseierne: Årets resultat 746 619 Egenkapitalbeviseiernes andel av resultatet iht EKB-brøken 2) 371 307 Veid antall EKB egenbeholdning ) 130 741 22 111 Antall egne EKB 31.12 ) 150 927 22 111 Antall egne EKB 01.01 22 111 22 111 Veid gjennomsnittlig EKB i markedet ) 49 304 029 9 864 843 Antall EKB i markedet 31.12 ) 49 283 843 9 864 843 Antall EKB i markedet 01.01 9 864 843 9 864 843 Veid gjennomsnittlig antall EKB utstedt ) 49 434 770 9 886 954 Antall EKB 31.12 ) 49 434 770 9 886 954 Antall EKB 01.01 9 886 954 9 886 954 ) Etter gjennomført splitt (1:5) datert 01.04.2022, økte antall egenkapitalbevis fra 9.886.954 til 49.434.770. 1) Resultat pr. egenkapitalbevis er beregnet som egenkapitalbeviseiernes andel av resultatet som tilordnes egenkapitaleierne delt på antall utstedte egenkapitalbevis ved utgangen av året, justert for emisjoner som ikke gir rett til fullt utbytte. 2) Egenkapitalbevisbrøken som danner grunnlaget for fordeling av overskuddet til egenkapitalbeviseierne er utregnet basert på tall for mor- bank. Brøken beregnes som summen av egenkapitalbeviskapitalen, overkursfondet og utjevningsfondet, dividert på morbankens totale egenka- pital eksklusive fondsobligasjoner og forslag til utbytte- og gavemidler (annen egenkapital). Egenkapitalbevisbrøken var 49,7 % i 2022 (49,7 %) Egenkapitalbevis Sparebanken Møre hadde ved utgangen av 2022 egenkapitalbevis pålydende 989 mill. kroner, fordelt på 49 434 770 egen- kapitalbevis, hvert pålydende 20 kroner. Utover dette består egenkapitalbeviseiernes kapital av utjevningsfondet på 2 066 mill. kroner og overkurs på 358 mill. kroner. Det er ingen begrensninger i stemmeretten etter vedtektene. Det eksisterer heller ikke rettigheter som kan medføre at det blir utstedt nye egenkapitalbevis. Etter gjennomført splitt (1:5) datert 01.04.2022, økte antall egenkapitalbevis fra 9.886.954 til 49.434.770. Egne egenkapitalbevis Pålydende av egne egenkapitalbevis er presentert i balansen på egen linje, som reduksjon til utstedte egenkapitalbevis. Kjøpspris utover pålydende er ført mot grunnfondet og utjevningsfondet i henhold til historisk vedtatt fordeling. Tap eller gevinst på transaksjoner med egne egenkapitalbevis blir bokført direkte mot grunnfondet og utjevningsfondet i henhold til deres innbyrdes forhold. Kostnader ved egenkapitaltransaksjoner Transaksjonskostnader knyttet til en egenkapitaltransaksjon blir regnskapsført direkte mot egenkapitalen. Utbyttepolitikk Sparebanken Møre har som målsetting å oppnå økonomiske resultater som gir god og stabil avkastning på bankens egenkapital. Resultatene skal sikre eierne av egenkapitalen en konkurransedyktig langsiktig avkastning i form av utbytte og verdistigning på egenkapitalen. Utbytte består av kontantutbytte til egenkapitalbeviseierne og samfunnsutbytte. Andelen av overskuddet som avsettes til utbytte tilpasses bankens soliditet. Om ikke soliditeten tilsier noe annet, tas det sikte på at om lag 50 prosent av årets overskudd samlet sett kan utdeles som utbytte. Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 142 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møres resultatdisponering skal påse at alle egenkapitaleierne sikres likebehandling. Det eksisterer ingen særavtaler mellom banken og eiere. Styret kan ikke nekte kjøp eller salg av egenkapitalbevis utover det som fremgår av bestemmelsene i aksjeloven. Klassifisering av utbytte Utbytte på egenkapitalbevis og avsetning til utbyttemidler for lokalsamfunnet klassifiseres som annen egenkapital frem til det er vedtatt av bankens generalforsamling. Egenkapitalbeviskapital Sparebanken Møres egenkapitalbeviskapital utgjør 988 695 400 kroner fordelt på 49 434 770 egenkapitalbevis, hvert pålydende 20 kroner. Egenkapitalbeviskapitalen er tatt opp i ni omganger: År Emisjonstype Endring i egenkapitalbeviskapital Total egenkapitalbeviskapital Antall egenkapitalbevis 1988 Offentlig emisjon 100,0 100,0 1 000 000 1993 Offentlig emisjon 100,0 200,0 2 000 000 1994 Offentlig emisjon 150,0 350,0 3 500 000 1996 Offentlig emisjon 100,0 450,0 4 500 000 1996 Ansatte emisjon 1,7 451,7 4 516 604 1998 Offentlig emisjon 100,0 551,7 5 516 604 1998 Ansatte emisjon 0,9 552,6 5 526 154 2008 Utbytteemisjon 42,3 594,9 5 949 153 2009 Rettet emisjon 58,5 653,4 6 534 264 2010 Fondsemisjon 130,7 784,1 7 841 116 2013 Rettet emisjon 148,6 932,7 9 327 603 2013 Reparasjonsemisjon 54,1 986,8 9 868 144 2013 Ansatte emisjon 1,9 988,7 9 886 954 2022 Splitt ) 0,0 988,7 49 434 770 ) Etter gjennomført splitt (1:5) datert 01.04.2022, økte antall egenkapitalbevis fra 9.886.954 til 49.434.770. Egenkapitalbeviseiernes andel av resultatet Fortjeneste pr. egenkapitalbevis beregnes ved å dividere resultatet som tilfaller eierne av egenkapitalbevisene med antall utstedte egenkapitalbevis pr. 31.12, justert for eventuelle emisjoner i løpet av året som ikke gir rett til fullt utbytte. Egen- kapitalbeviseiernes andel av resultatet tilsvarer egenkapitalbeviskapitalens, utjevningsfondets og overkursfondets andel av bankens totale egenkapital eksklusive fondsobligasjoner og forslag til utbytte- og gavemidler (annen egenkapital) ved begynnelsen av året. Ved en utvidelse av egenkapitalbeviskapitalen i løpet av året i form av en emisjon, medtas en tidsveiet andel av økningen fra og med innbetalingstidspunktet. Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 143 20 største eierne pr 31.12.2022 (gruppet) Antall Andel av EKB i % Cape Invest AS 4 913 706 9,94 Sparebankstiftelsen Tingvoll 4 910 776 9,93 Spesialfondet Borea utbytte 2 455 103 4,97 Verdipapirfondet Eika egenkapital 2 081 419 4,21 Wenaasgruppen AS 1 900 000 3,84 MP Pensjon 1 698 905 3,44 Verdipapirfond Pareto Aksje Norge 1 369 168 2,77 Verdipapirfond Nordea Norge Verdi 1 211 011 2,45 Kommunal Landspensjonskasse 1 148 104 2,32 Wenaas EFTF AS 1 000 000 2,02 Beka Holding AS 750 500 1,52 Lapas AS (Leif-Arne Langøy) 617 500 1,25 Pareto Invest Norge AS 565 753 1,14 Forsvarets personellservice 459 000 0,93 Stiftelsen Kjell Holm 419 750 0,85 BKK Pensjonskasse 378 350 0,77 U Aandahls Eftf AS 250 000 0,51 PIBCO AS 229 500 0,46 Morgan Stanley & Co. International 201 456 0,41 Borghild Hanna Møller 201 363 0,41 Sum 20 største 26 761 364 54,13 Totalt 49 434 770 100,00 Andelen egenkapitalbevis som er eid av utenlandske statsborgere utgjorde 2,6 prosent ved utgangen av 2022. I løpet av 4. kvartal 2022 har Sparebanken Møre kjøpt 30 000 egne EKB. Nøkkeltall (MORBANK) 2022 2021 2020 2019 2018 Børskurs 84,41 444 296 317 283 Antall utstedte egenkapitalbevis ) 49 434 770 9 886 954 9 886 954 9 886 954 9 886 954 Egenkapitalbeviskapital (mill. kroner) 988,70 988,70 988,70 988,70 988,70 Egenkapitalbevisbrøk - årlig gjennomsnitt 49,7 49,7 49,6 49,6 49,6 Egenkapitalbevisbrøk 31.12 49,7 49,7 49,6 49,6 49,6 Kontantutbytte pr egenkapitalbevis ) 4,00 16,00 13,50 14,00 15,50 Kontantutbytte pr egenkapitalbevis i prosent av børskurs 31.12 4,7 3,6 4,6 4,4 5,5 Effektiv avkastning (prosent) 2) -1,3 54,6 -2,2 17,0 13,4 Kontantutbytte i prosent av egenkapitalbevis - eiernes andel av årsoverskudd 47,2 51,6 50,2 43,6 54,7 Resultat pr egenkapitalbevis (kroner) ) 8,48 30,98 26,83 32,00 28,35 Bokført egenkapital pr egenkapitalbevis (kroner) 1) ) 74,8 350 332 320 303 P/E (børskurs/fortjeneste) 3) 11,3 14,3 10,9 9,2 9,5 P/BV (børskurs/bokført egenkapital) 1) 1,13 1,27 0,89 0,99 0,93 ) Tallene for 2022 er beregnet basert på gjennomført splitt (1:5) datert 01.04.2022 hvor antall egenkapitalbevis økte fra 9.886.954 til 49.434.770. 1) Konserntall, inkl. avsatt utbytte 2) Beregnet som summen av årets endring i børskurs og utbetalt utbytte i året, dividert på børskurs ved utgangen av foregående år. 3) Beregnet basert på konsernets resultat Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 144 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Antall EKB EKB kapital Overkurs 2022 2021 2022 2021 2022 2021 Endring i EKB og overkurs: Ordinære EKB 01.01 9 886 954 9 886 954 989 989 357 357 Endringer 0 0 0 0 1 0 Ordinære EKB 31.12 ) 49 434 770 9 886 954 989 989 358 357 Egne EKB: Egne EKB 01.01 22 111 22 111 2 2 Endringer 0 0 1 0 Egne EKB 31.12 ) 150 927 22 111 3 2 ) Etter gjennomført splitt (1:5) 01.04.2022, økte antall egenkapitalbevis fra 9.886.954 til 49.434.770. Utbetalt og foreslått utbytte Totalt beløp (Tall i tusen kroner) Utbetalt utbytte EKB NOK 15,50 pr EKB i 2019 153 248 NOK 14,00 pr EKB i 2020 138 417 NOK 13,50 pr EKB i 2021 133 474 NOK 16,00 pr EKB i 2022 158 191 Foreslått utbytte NOK 14,00 pr EKB i 2019 138 417 NOK 13,50 pr EKB i 2020 133 474 NOK 16,00 pr EKB i 2021 158 191 NOK 4,00 pr EKB i 2022 ) 197 739 ) Etter gjennomført splitt datert 01.04.2022, økte antall egenkapitalbevis fra 9.886.954 til 49.434.770, dvs 1 gammelt egenkapitalbevis tilsvarer 5 egenkapitalbevis etter splitten. Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 145 35 Transaksjoner med nærstående parter 36 Hendelser etter balansedagen Sparebanken Møre har ikke utbetalt honorar for annet arbeid enn styrevervet til styremedlemmer i 2022. Styrets nestleder Henrik Grung er partner i Kvale Advokatfirma DA. For 2022 har Kvale Advokatfirma DA fakturert Sparebanken Møre for juridiske tjenester, totalt 214 125 kroner. Transaksjonen ble inngått på ordinære markedsmessige vilkår som om de var gjennomført mellom uavhengige parter. For informasjon om transaksjoner mellom morbanken og datterselskaper, se note 29. For informasjon om ytelser til ledende ansatte og tillitsvalgte, se note 18. Eventuell ny informasjon om konsernets posisjoner på balansedagen blir hensyntatt i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker konsernets posisjon på balansedagen, men som vil påvirke konsernets posisjon i fremtiden opplyses om dersom dette er vesentlig. Det har ikke oppstått hendelser etter balansedagen, som vil påvirke presenterte tall vesentlig, pr. 31.12.2022. Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Regnskap og Noter 146 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Vi bekrefter at konsernets og bankens årsregnskap for perioden 1. januar til 31. desember 2022 etter vår beste overbevisning er utarbeidet i samsvar med gjel - dende regnskapsstandarder og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av konsernets og bankens eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet. Vi erklærer også at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til konsernet og banken, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer kon - sernet og banken står overfor. Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Erklæring i henhold til verdipapirhandellovens § 5-5 Redegjørelse og resultater 147 Erklæring i henhold til verdipapirhandellovens § 5-5 Trond Lars Nydal ADM. DIREKTØR Ålesund, 1. mars 2023 I STYRET FOR SPAREBANKEN MØRE Leif-Arne Langøy STYRELEDER Kåre Øyvind Vassdal Henrik Grung STYRETS NESTLEDER Therese Monsås Langset Jill Aasen Bjørn Følstad Signy Starheim Marie Rekdal Hide Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Revisors beretning Redegjørelse og resultater 148 Revisors beretning KPMG AS Sørkedalsveien 6 P.O. Box 7000 Majorstuen N -0306 Oslo Telephone +47 45 40 40 63 Internet www.kpmg.no Enterprise 935 174 627 MVA Til generalforsamlingen i Sparebanken Møre Uavhengig revisors beretning Uttalelse om årsregnskapet Konklusjon Vi har revidert årsregnskapet for Sparebanken Møre, som består av: • selskapsregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2022, resultatregnskap, oppstilling over endringer i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper, og • konsernregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2022, resultatregnskap, oppstilling over endringer i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper. Etter vår mening • oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav, • gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2022 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU, og • gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2022 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU. Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget. Grunnlag for konklusjonen Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel 5 nr. 1. Vi har vært revisor for Sparebanken Møre sammenhengende i 5 år fra valget på generalforsamlingen den 21. mars 2018 for regnskapsåret 2018. VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Revisors beretning Redegjørelse og resultater 149 2 Sentrale forhold ved revisjonen Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2022. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene. 1. Forventet kredittap på utlån og garantier innenfor driftssegmentet næringsliv Det vises til Note 2 Risikostyring, Note 5 Utlån fordelt på kundegrupper, Note 9 Tap på utlån og garantier, Note 10 Kredittforringede engasjement og styrets årsberetning, avsnitt kredittrisiko. Beskrivelse av forholdet Vår revisjonsmessige tilnærming Konsernets samlede forventede kredittap på utlån og garantier som ikke er kredittforringet utgjør MNOK 143 per 31.12.2022. Forventet kredittap på utlån og garantier som er kredittforringet utgjør MNOK 198 per 31.12.2022. For utlån og garantier krever IFRS 9 at konsernet beregner forventet kredittap for de neste 12 måneder for lån som ikke har vesentlig økning i kredittrisiko (steg 1), og forventet kredittap over hele lånets løpetid for lån som har vesentlig økning i kredittrisiko (steg 2). Konsernet anvender modeller for beregning av forventet kredittap i steg 1 og 2. Modellverket er komplekst og omfatter store mengder data. Samtidig innebærer beregningen at ledelsen utøver skjønn, spesielt knyttet til følgende parametere; o Sannsynlighet for mislighold (PD), o Tap ved mislighold (LGD), o Eksponering ved mislighold (EAD), o Definisjon av vesentlig økning i kredittrisiko o Vekting av ulike fremtidsrettede scenarioer. Som IRB-bank har Sparebanken Møre utviklet egne modeller for fastsettelse av PD, LGD og EAD. Basert på disse godkjente IRB-modellene har konsernet utviklet en egen modell for beregning av forventet kredittap (ECL). For utlån og garantier hvor det er vesentlig økning i kredittrisiko og hvor det foreligger indikasjoner på at engasjementet er kredittforringet (steg 3), foretar konsernet en individuell vurdering av forventet kredittap over hele engasjementets løpetid. Fastsettelse av forventet kredittap innebærer stor grad av skjønn fra ledelsens side. Sentrale momenter i ledelsens vurderinger er: o identifisering av kredittforringede engasjementer, o forutsetninger for fastsettelsen av forventede kontantstrømmer Vi har dannet oss en forståelse av konsernets definisjoner, metoder og kontrollaktiviteter for innregning og måling av forventet kredittap samt kontrollert om de er i tråd med standardens krav. Vi har blant annet; o vurdert om konsernets validering av IRB-modeller og ECL-modell er utført på en faglig forsvarlig måte, o vurdert og testet om konsernets dokumentasjon av modell for beregning av forventede tap er i overenstemmelse med IFRS 9, o vurdert om ECL-modellens resultater er en god prediksjon på de erfarte tapene konsernet til slutt konstaterer, o testet fullstendighet og nøyaktighet av datagrunnlaget i ECL-modellen, o vurdert vekting av ulike scenarioer og sensitiviteten ved ulike vektinger, o etterkontrollert ECL-modellens matematiske nøyaktighet. I vårt arbeid med vurdering av valideringer og modelldokumentasjon knyttet til ECL steg 1 og 2 har vi benyttet vår spesialist. For å utfordre ledelsens skjønnsmessige vurderinger lagt til grunn i beregningene av forventet kredittap for steg 1 og 2, har vi blant annet; o vurdert og testet ledelsens kontroll med modellens beregninger, o utført analyser av sentrale nøkkeltall, o vurdert modellberegnede forventede kredittap opp mot sammenlignbare banker, Vi har dannet oss en forståelse av hvordan konsernet identifiserer og følger opp engasjementer som er kredittforringet (steg 3). For et utvalg av kredittforringede engasjementer har vi etterberegnet forventet tap, samt vurdert ledelsens forutsetninger til forventede Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Revisors beretning Redegjørelse og resultater 150 3 inkludert verdsettelse av sikkerheter. På bakgrunn av størrelsen på brutto utlån, iboende kredittrisiko, nedskrivningenes størrelse og estimatene som ligger til grunn for ledelsens vurderinger, anser vi forventet kredittap som et sentralt forhold ved revisjonen kontantstrømmer mot eksterne verdivurderinger. For å utfordre banken på hvorvidt det skulle vært andre engasjementer under individuell tapsvurdering, har vi, basert på offentlig tilgjengelig informasjon, dannet vårt eget syn på om det foreligger indikasjoner på at engasjementer i næringslivsporteføljen er kredittforringet. Vi vurderte om noteopplysninger knyttet til IFRS 9 og ECL var tilstrekkelig etter kravene i IFRS 7. 2. It-systemer og applikasjonskontroller Det vises til note 30 Leieavtaler, avsnitt om Andre vesentlige avtaler. Beskrivelse av forholdet Vår revisjonsmessige tilnærming Sparebanken Møre er avhengig av at IT- infrastrukturen i banken fungerer som tilsiktet. Banken benytter et standard kjernesystem levert og driftet av ekstern tjenesteleverandør. God styring og kontroll med IT-systemene er av vesentlig betydning for å sikre nøyaktig, fullstendig og pålitelig finansiell rapportering. Videre understøtter IT-systemene regulatorisk etterlevelse av rapportering til myndigheter, noe som er sentralt for banken som konsesjonspliktig virksomhet. Systemet beregner blant annet rente på innlån og utlån (såkalte applikasjonskontroller) og bankens interne kontrollsystemer bygger på systemgenererte rapporter. På bakgrunn av IT-systemenes betydning for bankens virksomhet har vi identifisert dette området som et sentralt forhold ved vår revisjon. I forbindelse med vår revisjon har vi opparbeidet oss en forståelse av kontrollmiljøet og testet at utvalgte generelle IT kontroller fungerer som forutsatt og understøtter viktige applikasjonskontroller. Vi har i våre kontroller hatt hovedfokus på tilgangsstyring. Uavhengig revisor hos tjenesteleverandøren har vurdert og testet internkontroller knyttet til IT-systemene hos ekstern tjenesteleverandør. Vi har innhentet attestasjonsuttalelse (ISAE 3402) fra uavhengig revisor for å vurdere om tjenesteleverandøren har tilfredsstillende internkontroll på områder av vesentlig betydning for Sparebanken Møre. Vi har vurdert revisorens kompetanse og objektivitet, og vi gjennomgikk rapportene for å vurdere mulige avvik og konsekvenser for vår revisjon. Vi har bedt uavhengig revisor hos tjenesteleverandøren om å teste et utvalg standard rapporter og nøkkelfunksjonaliteter i kjernesystemet for å vurdere: o om utvalgte standardrapporter fra systemet inneholder all relevant data, og o om nøkkelfunksjonalitetene, herunder kontroller knyttet til renteberegninger, annuiteter og gebyrer fungerer som forutsatt. Vi har forespurt ledelsen om deres evaluering og oppfølging av uavhengig revisors rapport hos tjenesteleverandørene for å påse at eventuelle funn er hensiktsmessig fulgt opp. I vårt arbeid med å forstå kontrollmiljøet, teste kontroller og gjennomgå rapportene har vi benyttet våre spesialister innen IT-revisjon. 4 Øvrig informasjon Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig informasjon som er publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om årsregnskapet ovenfor dekker verken informasjonen i årsberetningen eller annen øvrig informasjon. I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen øvrig informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom årsberetningen, annen øvrig informasjon og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen og annen øvrig informasjon ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen eller annen øvrig informasjon fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende. Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen • er konsistent med årsregnskapet og • inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav. Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelser om foretaksstyring og samfunnsansvar. Ledelsens ansvar for årsregnskapet Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Ved utarbeidelsen av årsregnskapet er ledelsen ansvarlig for å ta standpunkt til selskapets og konsernets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle konsernet eller å legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette. Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon er å anse som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet. Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg: • identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i regnskapet, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av internkontroll. • opparbeider vi oss en forståelse av intern kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll. • evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige. • konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er hensiktsmessig, og, VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Revisors beretning Redegjørelse og resultater 151 4 Øvrig informasjon Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig informasjon som er publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om årsregnskapet ovenfor dekker verken informasjonen i årsberetningen eller annen øvrig informasjon. I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen øvrig informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom årsberetningen, annen øvrig informasjon og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen og annen øvrig informasjon ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen eller annen øvrig informasjon fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende. Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen • er konsistent med årsregnskapet og • inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav. Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelser om foretaksstyring og samfunnsansvar. Ledelsens ansvar for årsregnskapet Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Ved utarbeidelsen av årsregnskapet er ledelsen ansvarlig for å ta standpunkt til selskapets og konsernets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle konsernet eller å legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette. Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon er å anse som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet. Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg: • identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i regnskapet, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av internkontroll. • opparbeider vi oss en forståelse av intern kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll. • evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige. • konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er hensiktsmessig, og, Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Revisors beretning Redegjørelse og resultater 152 5 basert på innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets og konsernets evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet og konsernet ikke kan fortsette driften. • evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde. • innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle informasjonen til enhetene eller forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en mening om konsernregnskapet. Vi er ansvarlige for å lede, følge opp og gjennomføre konsernrevisjonen. Vi har eneansvar for vår konklusjon om konsernregnskapet. Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte innholdet i og tidspunkt for revisjonsarbeidet og eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i intern kontroll som vi avdekker gjennom revisjonen. Vi avgir en uttalelse til revisjonsutvalget om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og kommuniserer med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår uavhengighet, og, der det er relevant, om tilhørende forholdsregler. Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi beskriver disse forholdene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av forholdet, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at forholdet ikke skal omtales i revisjonsberetningen siden de negative konsekvensene ved å gjøre dette med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at forholdet blir omtalt. Uttalelse om andre lovmessige krav Uttalelse om etterlevelse av krav om felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF) Konklusjon Som en del av revisjonen av årsregnskapet for Sparebanken Møre har vi utført et attestasjonsoppdrag for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som inngår i årsrapporten med filnavn 5967007LIEEXZX5PU005-2022-12-31-no i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/815 om et felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF-regelverket) etter forskrift gitt med hjemmel i verdipapirhandelloven § 5-5, som inneholder krav til utarbeidelse av årsrapporten i XHTML-format og iXBRL-markering av konsernregnskapet. Etter vår mening er årsregnskapet som inngår i årsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket. Ledelsens ansvar Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsrapporten i overensstemmelse ESEF-regelverket. Ansvaret omfatter en hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig. Revisors oppgaver og plikter Vår oppgave er, på grunnlag av innhentet revisjonsbevis, å gi uttrykk for en mening om årsregnskapet som inngår i årsrapporten, i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF- regelverket. Vi utfører vårt arbeid i samsvar med internasjonal attestasjonsstandard (ISAE) 3000 – «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon». Standarden krever at vi planlegger og utfører handlinger for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket. VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Revisors beretning Redegjørelse og resultater 153 5 basert på innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets og konsernets evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet og konsernet ikke kan fortsette driften. • evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde. • innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle informasjonen til enhetene eller forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en mening om konsernregnskapet. Vi er ansvarlige for å lede, følge opp og gjennomføre konsernrevisjonen. Vi har eneansvar for vår konklusjon om konsernregnskapet. Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte innholdet i og tidspunkt for revisjonsarbeidet og eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i intern kontroll som vi avdekker gjennom revisjonen. Vi avgir en uttalelse til revisjonsutvalget om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og kommuniserer med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår uavhengighet, og, der det er relevant, om tilhørende forholdsregler. Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi beskriver disse forholdene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av forholdet, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at forholdet ikke skal omtales i revisjonsberetningen siden de negative konsekvensene ved å gjøre dette med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at forholdet blir omtalt. Uttalelse om andre lovmessige krav Uttalelse om etterlevelse av krav om felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF) Konklusjon Som en del av revisjonen av årsregnskapet for Sparebanken Møre har vi utført et attestasjonsoppdrag for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som inngår i årsrapporten med filnavn 5967007LIEEXZX5PU005-2022-12-31-no i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/815 om et felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF-regelverket) etter forskrift gitt med hjemmel i verdipapirhandelloven § 5-5, som inneholder krav til utarbeidelse av årsrapporten i XHTML-format og iXBRL-markering av konsernregnskapet. Etter vår mening er årsregnskapet som inngår i årsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket. Ledelsens ansvar Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsrapporten i overensstemmelse ESEF-regelverket. Ansvaret omfatter en hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig. Revisors oppgaver og plikter Vår oppgave er, på grunnlag av innhentet revisjonsbevis, å gi uttrykk for en mening om årsregnskapet som inngår i årsrapporten, i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF- regelverket. Vi utfører vårt arbeid i samsvar med internasjonal attestasjonsstandard (ISAE) 3000 – «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon». Standarden krever at vi planlegger og utfører handlinger for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket. 6 Som et ledd i vårt arbeid utfører vi handlinger for å opparbeide forståelse for selskapets prosesser for å utarbeide årsregnskapet i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Vi kontrollerer om årsregnskapet foreligger i XHTML-format. Vi utfører kontroller av fullstendigheten og nøyaktigheten av iXBRL-markeringen av konsernregnskapet, og vurderer ledelsens anvendelse av skjønn. Vårt arbeid omfatter kontroll av samsvar mellom markeringene av data i iXBRL og det reviderte årsregnskapet i menneskelig lesbart format. Vi mener at innhentet bevis er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Oslo, 1. mars 2023 KPMG AS Svein Arthur Lyngroth Statsautorisert revisor Sparebanken Møre Årsrapport 2022 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Bærekraft og samfunnsansvar Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Bærekraft og samfunnsansvar Bærekraft og samfunnsansvar Bærekraft og samfunnsansvar En pådriver for bærekraftig utvikling Interessentdialog og vesentlighetsanalyse Våre forpliktelser Strategiske mål Vesentlige temaer Påvirkning på næringsutvikling (GRI) Støttespiller for lokalsamfunnet ESG-kompetanse og kompetansedeling med kunder (GRI) Ansvarlig utlån og rådgivning (GRI) Klimagassutslipp (GRI) Endring i utlånsetterspørsel Økte regulatoriske krav til aktører i bank- og finansnæringen Klimarisiko (TCFD) Rapportering iht. Aktivitets- og Redegjørelsesplikten Åpenhetsloven Vedlegg GRI-indeks TCFD indeks PRB Self Assessment Energi & klimaregnskap Revisors erklæring VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre Årsrapport 2022 En pådriver for bærekraftig utvikling Bærekraft og samfunnsansvar En pådriver for bærekraftig utvikling I tiden som kommer står både Norge og verdenssamfunnet overfor en betydelig omstilling for å nå klimamålene for 2030 og 2050. Som regional sparebank har vi påvirkningskraft, både gjennom bankdrift og prosjektene vi engasjerer oss i. Det gir oss et ansvar og muligheter som vi tar på største alvor. Sparebanken Møre ble etablert i gjennom en sammenslutning av en rekke lokale sparebanker. Den eldste i denne sammenslutningen var Herrøe og Røvde Sparebank, som ble etablert i . Helt siden de første bankene så dagens lys, har sam - funnsrollen stått sterkt i de ulike lokalsamfunnene. Det gjør den også i dag. Sparebankmodellen har i seg selv både styrke og kraft til å bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling. Spa - rebanken Møre har i tillegg forpliktet seg til å være en pådriver i dette arbeidet gjennom bankens visjon om å være den fremste pådriveren for skaperglede på Nord - vestlandet. Hver dag. Visjonen innebærer at vi skal ta en ledende rolle i å ut - vikle regionen vår. Gjennom kunnskap, engasjement og et betydelig bidrag tilbake til samfunnet, skal vi skape verdier som kommer både personer, næringsliv og samfunnet til gode. Som en regional aktør på Nordvestlandet er vi opptatt av bærekraft, vekst og utvikling i omgivelsene som Sparebanken Møre Årsrapport 2022 En pådriver for bærekraftig utvikling Bærekraft og samfunnsansvar banken er en del av, og dette vil være vårt fokusområ- de. Vi skal også se bankens bærekraftarbeid i et nasjo- nalt og globalt perspektiv. En integrert del av strategien Bærekraft er et prioritert satsingsområde i bankens konsernstrategi for perioden -. Den over - ordnede målsettingen er at Sparebanken Møre skal være en pådriver for bærekraftig utvikling. Målsettin - gen er konkretisert gjennom egne handlingsplaner og tiltak i alle bankens seksjoner/divisjoner. Vi skal stille krav til både oss selv, kunder og leverandører, vi har betydelige midler som er avsatt til å bygge en sterke - re region og vi både initierer og deltar i en rekke sam- arbeid med mål om å gjøre Nordvestlandet mer bæ- rekraftig. I tillegg til å komme det lokale, nasjonale og globale samfunn til gode, vil en kollektiv innsats og en systematisk tilnærming også skape nye forretnings - muligheter og bedre rammebetingelsene for banken. Sparebanken Møre vil fortsette arbeidet med full styr - ke i – både i og utenfor banken. Vi skal ta vår del av ansvaret for en felles framtid gjennom å være en pådriver for bærekraftig utvikling på Nordvestlandet. Rapporteringsstandard Banken redegjør årlig for sitt arbeid med bærekraft og samfunnsansvar i forbindelse med årsrapporten, i henhold til regnskapslovens §-c. Denne stiller krav til rapportering knyttet til menneskerettigheter, ar - beidstakerrettigheter og sosiale forhold, det ytre miljø og bekjempelse av korrupsjon i forretningsstrategier, daglig drift og i forholdet til interessenter. For å sikre en systematisk og strukturert tilnærming, rapporterer banken i henhold til GRI-standard . Dette innebærer også rapportering av konsernets CO -utslipp i henhold til Greenhouse Gas Protocol Initiative (GHG-protokollen). Banken tilsluttet seg UNEP FI Principles for Respon - sible Banking (PRB) i og rapporterer årlig status innenfor de seks prinsippene som del av årsrapporten. Vi rapporterer også i henhold til Task Force on Climate- related Financial Disclosures (TCFD). Sparebanken Møre skal videre følge markeds praksis samt relevante anbefalinger. Den rapporterte infor- masjonen skal være presis, balansert, forståelig, sammenlignbar, rettidig og pålitelig. Bankens bære - kraftrapportering inngår i årsrapporten. Den vil også fungere som et selvstendig dokument som publiseres på bankens internettside. Organisering av arbeidet Styret har ansvar for å fastsette retningslinjer og strategi for bankens bærekraftarbeid og administre - rende direktør har ansvaret for implementering av strategien. Banken etablerte i en egen bærekraftkomite, som består av bærekraftansvarlige som represente - rer ulike fagområder i banken. Komiteen har ansvar for utarbeidelse og oppfølging av bankens bærekraftstra - tegi, og rapporterer til konsernledelsen. Komiteen vil med sin tverrfaglige organisering bidra til å bringe bærekraft ut til alle ansatte. Det har vært gjort mindre endringer i komiteens medlemmer i løpet av året. Fra .. etableres det også en egen bærekraftav - deling som organisatorisk blir plassert under seksjon Risikostyring & Compliance. Bærekraftkomiteen skal videreføres, og vil bli ledet av leder for avd. Bærekraft. I tilknytning til etablering av Grønt rammeverk for ut - stedelse av obligasjoner, er det også etablert en Green Bond Committee som skal sikre oppfølging og etter- levelse av rammeverket. VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre Årsrapport 2022 En pådriver for bærekraftig utvikling Bærekraft og samfunnsansvar Bærekraftsansvarlig Kreditt Signe Lade Sølvik Bærekraftsansvarlig Risikostyring Monika Valderhaug Larsen Bærekraftskomité ADLGGreen Bond comittee Ansvarlig for koordinering av bærekraftsarbeidet Signe Sølvik og Cecilie Myrstad Bærekraftsansvarlig Finansiering og investering Ole Andre Kjerstad Bærekraftsansvarlig Produkter og tjenester Marlene Fjørtoft Bærekraftsansvarlig Organisasjon/HR Guro Klubbenes Bærekraftsansvarlig Partnere/leverandører Lilian Thomas Bærekraftsansvarlig Kommunika sjon og samfunnsansvar Cecilie Myrstad Bærekraftsansvarlig Personmarked Nancy F. Rogne / Marius Berg Bærekraftsansvarlig Næringslivsmarked Mette Kolvik Bærekraftsansvarlig Plassering Kjersti Blomvik Bærekraftsansvarlig Sikkerhet og Eiendomsforvaltning Arnt Rennan AD Styret Ansvarsforhold Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Interessentdialog og vesentlighetsanalyse Bærekraft og samfunnsansvar Våre viktigste interessenter: Interessentdialog og vesentlighetsanalyse Sparebanken Møre har valgt FNs bærekraftmål nr. 17 Samarbeid for å nå målene, som et sentralt fokusområde i bærekraftarbeidet. Vi har en bred og sammensatt interessentgruppe, og opplever at alle gruppene i økende grad er opptatt av hvordan banken ivaretar samfunnsoppdraget sitt og hvordan vi sammen kan nå målene. Eiere Lag og organisa sjoner Långivere MedarbeidereKunder Kapitalmarkedet Lokalsamfunn Samarbeidspartnere Konkurrenter Leverandører Forskning og akademia Bransje- og interesse- organisasjoner Ratingbyråer og analytikere Myndigheter Media VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Interessentdialog og vesentlighetsanalyse Bærekraft og samfunnsansvar Dobbel vesentlighet Vesentlighetsanalyse I 2022 er det gjennomført en ny vesentlighetsanalyse for å avdekke bærekrafttemaer hvor det vurderes at banken har høy grad av påvirkning på miljø, samfunn og økonomi. Analysen viser hvor banken kan forsterke sin positive påvirkning, og hvor den kan redusere sin negative påvirk- ning. Analysen har i år blitt utvidet til også å inkludere et fokus på dobbel vesentlighet, noe som handler om at vi har sett på både hvordan banken påvirker miljø og samfunn samt hvordan miljø og samfunn påvirker Spare- banken Møre i form av risikoer og muligheter. Dette blir et krav under EUs kommende Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) og er således med på å forberede banken til rapporteringsregulativet som inntrer om noen få år. En grafisk fremstilling av dobbel vesentlighet er presentert under. Samfunns- og miljømessig vesentlighet Finansiell og strategisk vesentlighet Hvordan påvirker SBM miljø og samfunn? Hvordan påvirker miljø og samfunn SBM? SBM sin påvirkning på miljø og samfunn kan bli finansiellt vesentlig Miljø og samfunn SBM Miljø og samfunn SBM Metode for vesentlighetsanalyse: Valg av vesentlige tema ble gjennomført basert på en rangering av tema fra en liste over emner relatert til Sparebanken Møres sin faktiske og potensielle virk - ninger på miljø og samfunn. I tillegg inneholdt tema- listen emner som fokuserer på hvordan Sparebanken Møre påvirkes av miljø- og samfunnsendringer. De to dimensjonene ble inkludert for å dekke konseptet av dobbel vesentlighet, som nevnt ovenfor, som krever at banken ikke bare vurderer hvordan vi påvirke miljø- og samfunnet rundt oss, men også hvordan banken på - virkes finansielt og strategisk. Rangeringeringen ble utført av bankens bærekraft- komité, konsulentselskapet Position Green Advisory samt gjennom dybdeintervju med aktører som re - presenterer bankens interessenter (akademia, kapi- talmarkedet, kunde, bransje- og interesseorganisasjo- ner, samarbeidspartnere). Resultatet av rangeringene ble samlet, og de temaene som ble rangert høyest ut - gjør bankens vesentlige tema. De vesentlige temaene er forankret og besluttet av bankens ledergruppe. Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Interessentdialog og vesentlighetsanalyse Bærekraft og samfunnsansvar Basert på en samlet vurdering ble følgende temaer definert som de mest vesentlige for bærekraftarbeidet i Sparebanken Møre: Temaene under samfunns- og miljømessig vesent - lighet skal rapporteres i henhold til GRI-standard. Dobbel vesentlighet er ikke et krav i GRI selv om det er anbefalt også der å hensynta både påvirkning og risi - koer og muligheter. Temaene under finansiell og stra- tegisk vesentlighet rapporteres derfor ikke under GRI direkte, men omtales i bærekraftrapporten som ve - sentlig tema. Samfunns- og miljømessig vesentlighet GRI Miljø Sosiale forhold Økonomi og styring • Klimautslipp • Påvirkning på lokalsamfunn og næringsutvikling – bidrar til å skape sterke, attraktive og levende lokalsamfunn • Interne ESG kompetanse og kompetansedeling med kunder • Ansvarlig utlån og rådgiving Finansiell og strategisk vesentlighet Miljø Sosiale forhold Økonomi og styring • Klimarisiko • Endring i utlånsetterspørsel • Økte regulatoriske krav til aktører i bank- og finans- næringen VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Interessentdialog og vesentlighetsanalyse Bærekraft og samfunnsansvar Interessentdialog i Dialog med omgivelsene prioriteres høyt i Sparebanken Møre, og gjennom 2022 har vi hatt kontakt med interessentene våre på ulike måter. Her følger en skjematisk oppsummering av hovedtrekkene i interessentdialogen (ikke uttømmende): Interessent Dialog/ møteplass Viktigste temaer for interessent Relevante tiltak Kunder Kundemøter/ kunde- kontakt Kontakt med Kunde- service Sosiale medier Arrangement • Nærhet, tempo og lokalkunnskap • Brukervennlige produkter og tjenester • Kompetanse og omstilling • Bidrag til næringsutvikling • Dialog knyttet til hvordan bærekraft påvirker den enkelte bransje • Etablering/videreutvikling av digitale og selvbetjente løsninger • Invitert til og gjennomført forretnings- og rådgivningssamtaler • Tett oppfølging og økonomisk rådgivning som følge av markedsendringer, økte renter og levekostnader • Styrket kundeservice med etablering av avdeling Næringsbasen • Arrangert bærekraftkonferanser • Deltakelse i vekstgarantiordning • Gjennomføring av Næringsteft • Lansert bærekraftportal på sbm.no • Bærekraft er en del av bransjeanalysene • ESG scoring i kredittarbeidet på næringsliv Medarbeidere Arbeidsmiljø- undersøkelse Medarbeider utvikling Lederutvikling Møter med Konserntil- litsutvalg og arbeids- miljø utvalget Faglige og sosiale samlinger • Likestilling og mangfold • Attraktiv arbeidsplass • Kultur for læring og utvikling • Arbeidsrett og arbeidsmiljø • Bærekraft i SBM • Involvering og tverrfaglige samarbeid • Nasjonal autorisasjonsordning for finansielle rådgivere (AFR) • Resultater fra arbeidsmiljøundersøkelse ble fulgt opp av ledelsen • Kommunikasjon fra bærekraftkomite og ulike bærekraftworkshops • Gjennomføring av en rekke kurs, workshops og kompetansetiltak • Tilrettelegging for kurs og videreutdanninger • Tverrfaglig forberedelse og involvering til strategisamling Kapital markedet, ratingbyråer og analytikere Børsmeldinger og kvar- talsrapporter Generalforsamling Andre arrangement i in- tern eller ekstern regi • Økonomiske resultater • Åpen og etisk forretningsførsel • Konkurransedyktig avkastning • Bærekraft i SBM • Fokus på tett oppfølging, transparens og likebehandling • ESG-informasjon ytterligere utvidet og gjort tilgjengelig i bankens kanaler • Årlig oppdatering av ESG-rating • Investormøter i tilknytning til utstedelse av obligasjon • Gjennomføring av kvartalspresentasjoner Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Interessentdialog og vesentlighetsanalyse Bærekraft og samfunnsansvar Interessent Dialog/ møteplass Viktigste temaer for interessent Relevante tiltak Leverandører Jevnlige opp- følgingsmøter Kompetanse hevende arrangement/ webinar • Åpen og etisk forretningsførsel • Krav til leverandører • Kompetanse og omstilling • Bærekraft, prinsipper, materialvalg, transport, klima • Flere partnermøter gjennom året, der bærekraft er et av flere temaer på agendaen • Bærekraft inngår som vurderingskriterium ved anskaffelser • Aktsomhetsvurderinger i tråd med Åpenhetsloven • Etablert retningslinjer for bærekraft i leverandørleddet Samarbeids- partnere Prosjektmøter Kompetansehevende arrangement/webinar • Støtte til forskning på bærekrafttemaer • Bidrag til næringsutvikling • Støtte til lokalsamfunnet • Åpen og etisk forretningsførsel • Kompetanse og omstilling på bærekraft • EU Green Deal og taksonomien • Bærekraftig finans • Støtte til flere forskningsprosjekter med Møreforskning og NTNU TEFT Lab • Samarbeid om seminar og konferanser der bærekraft er gjennomgående tema, blant annet GATH, The Next Wave, Bærekraft- konferansen etc. • Deltakelse og faglige bidrag i ulike nett- verksgrupper og forum, for eksempel næringsforeningen og kunnskapsparker i fylket • Tett samarbeid med partnere ved gjennomføring av Næringsteft Konkurrenter Utveksling av erfaring og kunnskap gjennom deltakelse i tverrfaglige referansegrupper, blant annet i regi av Finans Norge og Sparebank- foreningen • Kompetanse og omstilling • Bærekraftige forretningsmodeller • Bærekrafts rapportering • Samarbeid om utviklingsarbeid • Utveksling av erfaring og muligheter knyttet til ulike bærekraftforpliktelser-/ initiativ • Felles bærekraftkonferanse med Nordea Myndigheter Deltakelse i ulike råd og utvalg • Risikovurderinger i et bærekraftperspektiv • Ansvarlig utlånspraksis • Antihvitvaskarbeid • Forhindre korrupsjon og økonomisk kriminalitet • God virksomhets styring • Stabile og sikre IT-løsninger • Personvern og informasjonssikkerhet • Implementering av EUs bærekraftregel verk • Innarbeiding av ESG-faktorer i kredittarbeidet. • Innhenting av gyldig legitimasjon og løpende oppdatering av kunder • Rapportering i henhold til krav og forventninger • Gjennomføring av IKT-tiltaksplan • Implementering av ESG-faktorer i interne overordene retningslinjer og rammeverk • Møter med politiet i forbindelse med svindelsaker VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Interessentdialog og vesentlighetsanalyse Bærekraft og samfunnsansvar Interessent Dialog/ møteplass Viktigste temaer for interessent Relevante tiltak Lag og organisasjoner (støtte gjennom allmennyttige midler) Deltakelse på arrange- ment og i styremøter hos enkelte Kontakt med det lokale bank ko ntoret • Støtte til lokalsamfunnet • Kompetanse og omstilling • Utenforskap • Likestilling og mangfold • Bærekraft i sponsoravtaler • Støtte til lag og organisasjoner • Tildeling av stipend til unge talent på Nordvestlandet • Diverse miljøtiltak, bla. knyttet til granulatfangere ved kunstgress • Styrket løft for kvinneidretten Forskning og akademia Deltakelse på arrange- ment Styreverv Studieprogramråd Gjesteforele sninger • Kompetanse og omstilling • Støtte til forskning • Bærekraftige forretningsmodeller • Studieprogramråd NTNU • Gjesteforelesning ved universitet og høgskoler • Betydelig bidragsyter til forskningsaktiviteter • Hovedsamarbeidspartner for Ungt Entreprenørskap i Møre og Romsdal • Støtte til ungdoms- og studentbedrifter • Aktiv bidragsyter til aktivitet i TEFT-lab • Summer internship TEFT-lab Bransje- og interesse- organisasjoner Deltakelse på arrange- ment Deltakelse i nettverks-/ referansegrupper • Åpen og etisk forretningsførsel • Kompetanse og omstilling • Bærekraftrisiko • Bærekraftig finans • Deltakelse i referansegruppe for bærekraft og klimagruppe i regi av Finans Norge • Deltager i FNs Framtidslab • Jevnlige møter med NHO Møre og Romsdal • Tett samarbeid med næringsforeningene i fylket. • Styremedlem i Molde Næringsforum Media Løpende dialog gjennom digitale og fysiske møter • Åpen og etisk forretningsførsel • Kompetanse og omstilling • Fokus på åpenhet, tilgjengelighet, presis informasjon og rask respons • Tips om aktuelle saker • Tilrettelegging av relevant informasjon Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Våre forpliktelser Bærekraft og samfunnsansvar Våre forpliktelser Banken har sluttet seg til flere nasjonale og globale bærekraft- initiativer, målsettinger og rammeverk, som alle legger føringer for bankens arbeid innen bærekraft. FNs bærekraftmål Sparebanken Møre støtter opp om alle FNs bære- kraftmål. Basert på innsiktsarbeid, dialog med interes- sentene og funn fra tidligere gjennomført vesentlig- hetsanalyse () har vi valgt fem bærekraftmål (SDG-profil) som vi mener banken har særskilte mulig heter til å påvirke. I tillegg har vi identifisert mål , , , og som delmål som vi også vil ha fokus på gjennom vår rolle både som arbeidsgiver, samfunns- aktør, investor, långiver, tilrettelegger og leverandør av finan sielle tjenester. Vi vil arbeide med å forsterke posi tiv påvirkning og redusere negativ påvirkning innenfor disse målene. Våre hovedmål Våre delmål VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Våre forpliktelser Bærekraft og samfunnsansvar Mål : Anstendig arbeid og økonomisk vekst Som regional sparebank og det største finan- sielle miljøet mellom Bergen og Trondheim er Sparebanken Møre en viktig kilde til finansiell informasjon og finansielle tjenester for både mennesker og næringsliv på Nordvestlandet. Vi jobber målrettet med entreprenørskap og inno- vasjon for å styrke verdiskapingen og syssel - setting i området vårt, og bidrar inn mot aktivi- teter som styrker dette. Mål : Innovasjon og infrastruktur For at Nordvestlandet skal være en attraktiv region også fremover, er det viktig at vi jobber aktivt med å bygge solid infrastruktur, fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og bidra til innovasjon. Sparebanken Møre øn - sker å være både en pådriver og støttespiller for slike aktiviteter. Mål : Bærekraftige byer og samfunn Helt siden starten i har Sparebanken Møre bidratt til å gjøre byer og lokalsamfunn inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bære kraftige. Dette er sentralt for både livs - kvalitet, innovasjonsevne, befolkningsutvikling og verdiskaping. Samfunnet vårt trenger ster - ke lokal miljø for å utvikle seg, og Sparebanken Møre skal være en støttespiller for lokalsamfun - net også fremover. Mål : Ansvarlig forbruk og produksjon For å kunne bidra til en bærekraftig regions- utvikling, må både det offentlige, næringslivet og enkeltmennesker endre sitt forbruk. Som samfunn forbruker vi i dag mer enn det som er miljømessig bærekraftig. Sparebanken Møre vil bidra til å snu dette ved å øke kunnskap og be - vissthet, stille krav og gi råd til kunder og leve- randører, bidra til forskning på området og selv gjøre grep i egen organisasjon. Mål : Samarbeid for å nå målene For å lykkes med bærekraftmålene trengs det sterke og gode partnerskap. Myndigheter, næ - ringslivet og lokalsamfunn må samarbeide for å oppnå en bærekraftig utvikling. Sparebanken Møre kan som en stor regional aktør utgjøre en forskjell. Vi vil oppmuntre til samarbeid og bidra til å knytte kunnskap og relasjoner på tvers av fag og bransjer gjennom å skape og støtte ulike møteplasser. Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Våre forpliktelser Bærekraft og samfunnsansvar Finans Norge «Veikart for grønn konkurransekraft i finansnæringen» Finans Norge har utviklet et Veikart for grønn konkur- ransekraft i finansnæringen. Dette uttrykker følgende visjon: «Finansnæringen i er lønnsom og bære - kraftig. Vi finansierer, forvalter og forsikrer med kunn- skap om klima. Slik skaper vi verdier og bidrar til grønn konkurransekraft». Sparebanken Møre støtter opp om veikartet, og vil bi - dra i arbeidet for å nå både nasjonale og globale bæ- rekraftmål. Finans Norge har også arbeids- og refe- ransegrupper relatert til bærekraft og klimarisiko. Sparebanken Møre har vært delaktig i disse gjennom . EUs handlingsplan for bærekraftig finans EU har utarbeidet en handlingsplan for bærekraf- tig finans, der EUs taksonomi er et av virkemidler. For å bidra til målet om «net zero» klimautslipp innen , vil Sparebanken Møre tilpasse seg og følge opp forventinger og krav som følge av dette overfor våre interessenter. Vi har tatt rollen som pådriver i vårt nedslagsfelt. EUs handlingsplan for bærekraftig finans gjenspei - ler at finanssektorens rolle i utviklingen av samfunnet vil endres for å støtte agendaen for global bærekraft. Sparebanken Møre kan og vil være en viktig aktør når det gjelder å støtte og legge til rette for en bærekraftig utvikling av samfunnet. Dette innebærer innarbeidel - se av klima- og miljøhensyn så vel som sosiale hensyn, respekt for menneskerettigheter og økonomisk ansvar i forretningsaktiviteter. VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Våre forpliktelser Bærekraft og samfunnsansvar Miljøfyrtårn Sparebanken Møres hovedkontor har i blitt Mil- jøfyrtårnsertifisert. Banken har startet arbeidet med forberedelse for sertifisering av avdelingskontorene som skal gjennomføres i løpet av . Miljøfyrtårnsertifiseringen er et ledd i det kontinuer - lige arbeidet med å være en pådriver for bærekraftig utvikling. Sertifiseringen bekrefter at banken bidrar til reduksjon av miljøbelastning og stimulerer til en posi - tiv omstilling. Sparebanken Møre har et mål om å kutte egne CO utslipp med % i perioden - , og at ban- ken skal bli en klimanøytral bedrift i tråd med FN in- itiativet Climate Neutral Now. Sparebanken Møre har gjennomført noen CO -reduserende tiltak, og ved å bli Miljøfyrtårn vil banken ha et system som.øker sann - synligheten for at banken også når målsettingen om ”net zero” innen . Green Bond Framework I ble bankens andre Covered Bond (MEUR ) ustedt under det grønne rammeverket. I tillegg er det utstedt en Senior non preferred (MNOK ). Det grønne rammeverket innbefatter både Sparebanken Møre og det heleide datterselskapet Møre Boligkreditt AS. Midler under det grønne rammeverket anvendes til å finansiere og/eller refinansiere lån knyttet til energi- effektive boliger og næringsbygg, fornybar energi, samt lån til miljøeffektive og sirkulær økonomisk til - passede produkter og tjenester og prosesser innen- for havbruksnæringen. Swedbank har bidratt i utar- beidelsen av rammeverket, Multiconsult har levert sin tekniske rapport og rammeverket har en uavhengig vurdering av Sustainalytics. Det henvises til informa - sjon om Green Bond Framework gjort tilgjengelig på bankens nettsider (sbm.no/esg). FNs prinsipper for ansvarlig bankvirksomhet (PRB) FNs miljøprogram (UNEP) har et partnerskap med finan ssektoren kalt United Nations Environment Pro - gramme – Finance Initiative (UNEP FI). Program- met består av prinsipper, som har som mål å gjøre banknæringen i stand til å ta en lederrolle i å nå bære - kraftmålene og oppfylle Parisavtalen. Sparebanken Møre sluttet seg til UNEP FIs «Principles for Responsible Banking» i oktober . Dette inne - bærer en forpliktelse til å implementere og gjennom- føre tiltak som støtter opp om de seks prinsip pene frem til utgangen av . Rapportering gjenno m- føres i sammenheng med årlig bærekraftrapportering i årsrapporten. UN Guidelines for Business and Human Rights/ OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper Retningslinjene handler om hvilket ansvar nærings- livsaktører forventes å påta seg for mennesker, sam- funn og miljø som påvirkes av virksomheten. Regjerin- gen forventer at alle norske selskaper forholder seg til og etterlever FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UN Guidelines for Business and Human Rights – UNGP) og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Sparebanken Møre jobber for å etterleve retningslinjene, blant annet gjennom bankens Retningslinjer for Etikk og Samfunnsansvar. Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Strategiske mål Bærekraft og samfunnsansvar Strategiske mål Basert på bankens målsetting om å være en pådriver for bærekraftig utvikling, FNs bærekraftmål 8, 9, 11, 12 og 17 og avdekte vesentlige temaer, har Sparebanken Møre følgende strategiske mål for strategiperioden: Oss selv: • Vi skal redusere egne klimautslipp (CO ) med minst prosent for perioden til . • Sparebanken Møre har en langsiktig ambisjon om minst % av hvert kjønn på alle nivå i banken. • Bærekraft er en integrert del av alle innovasjons- og utviklingsprosesser. • Vi vektlegger åpenhet og transparens i vår kommunikasjon. Kunder og leverandører: • Vi tilbyr personmarked og næringslivskunder et utvalg av bærekraftige produkter og tjenester. • Ansatte har kompetanse til å gi kundene råd om bærekraftige valg som bidrar til omstilling og mulige nye forretningsmuligheter. • For næringslivskunder med kreditteksponering over MNOK skal det minimum årlig gjennomføres ESG-vurdering. Utvikling måles årlig. • Alle våre leverandører skal periodisk levere ESG- leverandørerklæring. Samfunnet: • Bærekraft skal være et fast vurderingskriterium ved tildeling av samfunnsutbytte. • Bærekraft inngår som eget punkt i alle sponsoravtaler. • Vi tar initiativ til og støtter gode bærekraftprosjekter på Nordvestlandet. • Vi bidrar aktivt til å redusere økonomisk kriminalitet, hvitvasking og korrupsjon. De strategiske målene dekker områder innenfor både miljø (Environmental), samfunn (Social) og styrings - messige forhold (Governance). Årlig etableres nye delmål og KPIer som skal bidra til at banken når de strategiske målene. VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Vesentlige temaer Bærekraft og samfunnsansvar Vesentlige temaer Som følge av gjennomført vesentlighetsanalyse (se eget kapittel «Vesentlighetsanalyse» for beskrivelse av prosessen), våre valgte bærekraftmål og langsiktige strategi er det definert 8 temaer som er særlig viktige for både banken og interessentene våre. De mest vesentlige temaene er: Påvirkning på næringsutvikling (GRI) Støttespiller for lokalsamfunnet (GRI) ESG-kompetanse og kompetansedeling med kunder (GRI) Ansvarlig utlån og rådgivning (GRI) Klimagassutslipp (GRI) Endring i utlånsetterspørsel Økte regulatoriske krav til aktører i bank- og finansnæringen Klimarisiko (TCFD) 2022 I beskrivelsene av de første temaene som rapporteres i tråd med GRI finnes informasjon om • Hvorfor temaet er viktig • Gjennomførte tiltak i • Planlagte tiltak fremover • Måling og evaluering • Ansvarlig enhet • Viktigste styrende dokumenter • GRI-indikatorer Vesentlige tema som ikke videreføres fra forrige rapportering: • Krav til leverandører • Likestilling og mangfold • Åpen og etisk forretningsførsel • Økonomiske resultater • Forhindre korrupsjon og økonomisk kriminalitet At temaene ikke lenger omtales som vesentlige be - tyr ikke at Sparebanken Møre mener at disse temae- ne er uviktig. Disse temaene er viktige og noe banken har på agendaen til enhver tid. Når det gjelder bankens arbeid rundt likestilling og mangfold henvises det til rapportering av aktivitets- og redegjørelsesplikten. Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Vesentlige temaer Bærekraft og samfunnsansvar Påvirkning på næringsutvikling Utvikling av lokalsamfunnet og næringslivet på Nordvestlandet er viktig både for verdiskaping og sysselsetting. Sparebanken Møre samarbeider og gir støtte til all- mennyttige tiltak. På denne måten kan vi bidra til å skape sterke, attraktive og levende lokalsamfunn og til næringsutviklingen på Nordvestlandet. Vi påvirker gjennom blant annet utlånsvirksomhet og rådgivning, akseleratorprogram, deltakelse i Vekstga - rantiordningen, tjenester som Bærekraftportalen, sam- arbeid med næringsforeninger, forskning og akademia. Nordvestlandet har et konkurransedyktig næringsliv, og mange av bedriftene er ledende innen sine bran - sjer. Bankens næringslivsrådgivere er lokale, og har spesialisert seg innenfor enkeltbransjer. Dette har vi gjort for å forstå behov, og for å kunne være ak - tive samtalepartnere i bedriftens utvikling. Samtidig ønsker banken å bidra gjennom å skape møteplas - ser der bedrifter innenfor ulike bransjer og fagmiljø- er møtes. Dette motiverer og er utviklende for innova- sjon og samarbeid. Gjennomførte tiltak i Sparebanken Møre har aktive næringslivs kunder fordelt på geografiske enheter og forskjellige bransjer. I har våre rådgivere på nærings - liv og rådgivere på Næringsbasen invitert og hatt samtale med ca. kunder. Dette kommer i tillegg til den daglig oppfølging via næringslivsrådgivere og Næringsbasen. I har bærekraft og ESG vært tema i forretnings - samtaler med kunder. Det er utarbeidet en råd giving- sguide for næringslivsrådgiverne. Formålet med guiden er å gjøre rådgiverne tryggere i rollen som sparringspartner for kundene slik at de kan være en pådriver for bærekraftig utvikling. I lanserte vi bærekraftportalen på sbm.no. Dette er et praktisk hjelpeverktøy for alle bedrifter uav hengig om de er kunder i banken. I portalen får bedri ftene råd og tips om hvordan de kan arbeide med bærekraft. Portalen er bransjeinndelt og ble først etablert med bransjene eiendom, entreprenør, vare handel, reise- liv og landbruk. Innen hver bransje finnes bl.a. bære - kraftmål valgt av bransjeorganisasjoner, prak tiske tips og råd om sertifiseringer. I første halvår ble portalen videreutviklet og lansert med bransjene fiskeri og in - dustri. Portalen er tilgjengelig for alle og kan nås på bankens nettside; sbm.no/bedrift. VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Vesentlige temaer Bærekraft og samfunnsansvar Portalen ble lansert i januar . Totalt har be- drifter og interessenter brukt Bærekraftportalen ved utgangen av året. Vi registrerer at bruken har en sti - gende tendens og mest mest brukt i årets siste kvartal. Innovasjon Norges Vekstgarantiordning Innovasjon Norge har siden testet vekstgaranti- ordningen i samarbeid med utvalgte banker. Spareban- ken Møre ble tatt opp i programmet i , og fikk da en ramme på mill. kroner som var øremerket kapital til vekstbedrifter i tidlig fase på Nordvestlandet. Spare - banken Møre fikk i økt bevilgningen med mill. kroner. bedrifter har fått innvilget lån i Sparebanken Møre gjennom Vekstgarantiordningen siden . Næringsteft - program for gründere Et viktig arbeid for banken er også å bidra til å skape nye bedrifter. Gjennom programmet Næringsteft mobi - liserer vi bredt for å motivere til knoppskyting og skape nye levedyktige bedrifter. I startet gjennomføring av den sjette runden med deltagere, og totalt bedrifter har vært deltagere i programmet siden opp - start i . Dette har bidratt til å skape nye arbeids- plasser gjennom flere selskaper på Nordvestlandet. Næringsteft er en kompetansereise og konkurranse i regi av Sparebanken Møre for tidlig fase bedrifter. Vi gir disse entreprenørene tilgang til mentorer fra aka - demia, offentlig virkemiddelapparat, etablert nærings- liv og investormiljø. På denne måten gis de muligheter til å utvikle seg med større kraft og fart enn de kanskje hadde hatt mulighet til på egenhånd. Gjennomgående skal bærekraft være en integrert del av forretningsideen til bedriftene som er med i Næringsteft. Næringsteft har som formål å bidra til bredde i nyska - pingen på Nordvestlandet. Vi jobber også målrettet med dette i representasjon blant mentorer, foredrags - holdere og jury. Møteplasser Næringsrelaterte møteplasser er viktig for å inspirere til innovasjon, samarbeid og bærekraftig omstilling. Møteplasser blir svært relevante når de spisses inn mot enkeltbransjer. Sparebanken Møre har i vært samarbeidspartner på næringsrelaterte kon - feranser og møteplasser. En ny samarbeidspartner i er GATH (Global Aqua - culture Tech Hub). GATH har som formål å etablere et samarbeid for private og offentlige aktører med virksom - het innenfor aquakultur. De sikter mot å skape en inter- nasjonal kompetanse-hub for akvakultur som driver mar- kedsrettet innovasjon og gjør regionen globalt attraktivt. Bærekraft har vært på agendaen på bransjekonferan - sene i og fokuset har vært hvordan de påvirkes og muligheter i det grønne skiftet. På flere av konfe - ransene bidrar SBM som foredragsholdere. Bærekraftkonferansen; Bærekraft i praksis for bedrif - ter, ble for første gang arrangert i i et samarbeid mellom Sparebanken Møre, Wattn, Nordea og NTNU. Konferansen ble godt mottatt med fysiske delta - gere i Ålesund og ca. digitalt. I år har vi også vært aktivt med i tre konferanser og ett lederforum som retter seg mot kvinner i arbeidslivet og ledelse. Dette er arrangementer som «Kvinner midt i» i Kristiansund, «Lederforum for kvinner» og «Rekk opp handa jenter» i Molde, og «Damene Først» i Åle - sund. Dette er et samarbeid med næringsforeningene i regionen. Som fylkets største finansinstitusjon er Sparebanken Møre opptatt av at Nordvestlandet skal være et at - traktivt sted å bo, leve og jobbe for alle – uavhengig av kjønn. Kvinner er fortsatt underrepresentert i lederstil - linger, og vi mener derfor at møteplasser er viktig. Kvin- ners perspektiv på liv, lederskap og næringsliv, samt re- lasjonsbygging står i fokus på disse møteplassene. Banken er også delaktig i «CoWork på Sunnmøre» i samarbeid med Næringsforeningen, PIR, Avento, Spare bank SMN og PwC. Her inviteres de som jobber og bor utenfor Sunnmøre til to arbeidsdager hvor en kan jobbe med eget arbeid, mingle og bli kjent med re - gionens muligheter. Ønsket er å tiltrekke seg utflyttet kompetanse tilbake til regionen vår. Samarbeid I har vi forlenget vårt samarbeid med NCE iKuben i Molde. NCE iKuben er en tverrfaglig industri- klynge og et nasjonalt kompetansesenter. Klyngen jobber for bærekraftig eksport og det å styrke klynge- bedriftenes konkurransekraft og innovasjonsevne i globale markeder. Det er virksomheter innenfor produksjon, teknologi, akademia, forskning og offent - lig sektor som deltar i klyngens aktiviteter. Prosjektet Medvind er et samarbeid mellom Brisk Kompetansesenter, AaFK og banken. Prosjektet, som er på sitt andre år, har som mål å bistå ungdom som trenger hjelp til å bli en del av arbeidslivet. Ungdom som står utenfor får en arbeidsplass i AaFK, med fag - lig oppfølging gjennom Brisk Kompetansesenter. I har nye ungdommer startet i programmet og totalt ungdommer har være aktivt med i program - met i . Etter at Medvind programmet har vært i drift i , år er det svært god resultatoppnåelse med hensyn til hovedmålsettingen om å få unge personer Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Vesentlige temaer Bærekraft og samfunnsansvar i arbeid eller utdanning. Hele % har gått til arbeid eller utdanning. I har banken bidratt til og vært støttespiller for etablering av Dale Oen Academy. Akademiet skal eta - bleres på Stafsethneset i Ålesund og starter opp i au- gust . Akademiet skal forebygge frafall i skolen og gi ungdom, som føler seg utenfor, troen på seg selv. Akademiet ble etablert i og er til stede i Oslo, Bergen og i Øygarden utenfor Bergen. Akademiet kan vise til svært gode resultater der av begynner på skole etter de har gått ett år på Dale Oen Academy, og bidrar til en betydelig samfunnsøkonomisk gevinst i tillegg til verdien dette utgjør for den enkelte. Planlagte tiltak Vi fortsetter med programmet Næringsteft, og . run- de avsluttes i mars . Da annonseres de tre fina- listene og vinneren av million kroner. Ny runde av Næringsteft planlegges med oppstart høsten . I vil banken utvide Bærekraftportalen med in - formasjon for lag og foreninger på sbm.no. Vi ønsker å tilby mer spisset informasjon samt råd og tips til hvordan lag og foreninger kan arbeide praktisk med bærekraft. Målsetningen er at det blir enklere å gjen - nomføre gode tiltak for lag og foreninger på eget bære kraftarbeid. Vi vil fortsette arbeidet med bidrag til møteplasser og konferanser. I tråd med bærekraftmål er bidrag til møteplasser og konferanser viktig for utviklingen av regionen, og for kompetansedeling og nettverksbyg - ging både innad og på tvers av bransjene. Støtte og samarbeid om disse konferansene er viktig og plan - legges gjennomført i . Bærekraftkonferansen . vil arrangeres i første halvår . Hovedtemaer for konferansen blir Åpenhets- loven og verdikjede samt mangfold. Konferansen vil ar - rangeres i samarbeid med Sparebanken Møre, Wattn, Nordea og NTNU. Det sterke og gode samarbeidet med næringsforenin - gene fortsettes og utvides til å inkludere flere felles aktiviteter i . Vekstgarantiordningen viser seg å være en god støtte- ordning for vekstbedriftene. Vi har ambisjoner om å videreføre denne ordningen i samarbeid med Innova - sjon Norge for en ny periode. Ordningen er forlenget ut første halvår . Måling og evaluering Vi opplever god interesse og deltagelse på arrange- mentene våre. I tillegg gjør vi alltid evalueringer og tar med oss de tilbakemeldinger vi får fra deltagere og samarbeidspartnere i det videre arbeidet. Vårt mål med aktivitetene er at det skal bidra til næringsutvik - ling i regionen. Økt kunnskap om bærekraft, innova- sjon og omstillingsevne har derfor vært viktige ele- ment. Ansvarlig enhet Divisjon Næringslivsmarked og avdeling Kommunika- sjon og Samfunnsansvar Styrende dokumenter • Møre (konsernstrategi) • Retningslinjer for bruk av samfunnsutbytte • Kredittrisikostrategi GRI-indikatorer -, -, -, -, - VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Vesentlige temaer Bærekraft og samfunnsansvar Støttespiller for lokalsamfunnet Sparebanken Møre har engasjert seg sterkt i arbeidet med å bygge attraktive og bærekraftige lokalsamfunn gjennom en årrekke. I tillegg til bankens sponsoravtaler med et hundretalls klubber i regionen, yter Sparebanken Møre støtte til små og store prosjekter i regionen gjennom tildeling av samfunnsutbytte. Det er bankens eierstruktur som gjør utdelingen av samfunnsutbytte mulig. Sparebanken Møre har to grupper av eiere; egenkapitalbeviseiere og lokalsam- funnet, og bankens utbyttepolitikk legger til grunn at gruppene skal likebehandles. Ettersom lokalsamfun- nene i Møre og Romsdal eier ca. prosent av Spa- re banken Møre, fases halvparten av bankens utdelte overskudd tilbake til regionen gjennom samfunnsut- bytte til allmennyttige formål. Som følge av dette er banken en betydelig bidragsyter til gode tiltak innen kultur, idrett, nærmiljø, infrastruktur, kompetanse og næringsutvikling på Nordvestlandet. Banken har valgt å dele samfunnsutbyttet inn i konseptene TEFT-mid- ler, TEFT-stipend og Næringsteft. Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Vesentlige temaer Bærekraft og samfunnsansvar Gjennomførte tiltak i Sponsorområdet Sparebanken Møre er en stor sponsor på Nordvest- landet, og vi har avtaler med rundt store og små samarbeidspartnere innen idrett og kultur i nedslags - feltet vårt. Alle nye sponsoravtaler som er inngått har et eget avsnitt som omhandler bærekraft der vi vekt - legger bærekraftig økonomistyring, tiltak for likestil- ling og mangfold og reduksjon av klima- og miljøut- slipp i vår oppfølging. Vi opplever at det er forskjeller på kompetanse og engasjement knyttet til området, spesielt i en tid der flertallet har hatt utfordringer som følge av covid. TEFT-midler Lag og organisasjoner i Møre og Romsdal kan søke om TEFT-midler til allmennyttige formål. Banken mottar årlig rundt søknader om støtte til gode formål i vår region. Banken er gjennom dette en viktig støtte - spiller for utviklingen av bærekraftige lokalsamfunn i tråd med bærekraftmål . I tillegg omhandler mange av prosjektene tiltak relatert til god helse og livskvali - tet, like muligheter, god utdanning, mindre ulikhet og utenforskap. Søknadene favner bredt, og det søkes blant annet om støtte til nærmiljøtiltak som bygging og utbedring av turstier, bygging av gapahuker og andre trivselsska - pende tiltak knyttet til turmål i regionen. Idrettslagene søker om støtte til vedlikehold og nybygg av anlegg og utstyr, samt om støtte til gjennomføring av arrange - ment. Kulturorganisasjoner søker i stor grad om støtte til gjennomføring av arrangement og til innkjøp av in - strument, kostymer og tilsvarende. Banken har tidlige- re støttet organisasjoner som driver med ulike former for hjelpearbeid innad i fylket, og banken har forma - lisert flere slike større samarbeid med mellom annet Kirkens Bymisjon, Røde Kors Hjelpekorps og Kirkens SOS. Dette gjorde vi for å hjelpe de som faller utenfor, samt støtte de som setter fokus på psykisk helse og utenforskap. I ble det inngått flere større bære - kraftprosjekt som vil pågå også fremover, og som der- for også nevnes i rapporten for . EKSEMPLER PÅ BÆREKRAFTS PROSJEKTER SOM SPAREBANKEN MØRE ER INVOLVERT I: Prosjektstøtte til humanitære organisasjoner som jobber i regionen Frelsesarmeens Varmestue, Kirkens SOS, Landsfore- ningen for Pårørende innen Psykisk helse, Funksjons- hemmede Barns Familieforening, Ålesund Kommunes satsing på tilrettelagt e-sport, Suppebilen, Sykehus - klovnene, ulike hjelpegrupper, Lokallag av Røde Kors hjelpekorps og lignende organisasjoner. Reduksjon av svinn av gummigranulat fra kunstgressbaner I kom det nye regelverk for kunstgressbaner som skal forhindre at gummigranulat forsvinner fra kunst - gressbanene og havner i naturen. Sparebanken Møre støtter inntil prosent av kostnadene til gjennomfø - ring av nødvendige tiltak for kunstgressbaner eid av klubber som banken har samarbeidsavtale med. Dette prosjektet ble videreført i . Banken gir også støt - te til miljøvennlig sanering av gamle kunstgressbaner. Prosjektene gjennomføres i samarbeid med Sunnmø - re Fotballkrets og Nordmøre og Romsdal Fotballkrets som står for kvalitetssikring og oppfølging av tiltakene. Sparebanken Møre er partner for FN Futurelab Ålesund Laben er etablert i Ålesund, og er den andre framtidsla- ben for utvikling av bærekraftige byer og lokalsamfunn i tråd med FN-programmet for smart og bærekraftig re - gionsutvikling (United for Smart and Sustainable Cities - USSC). FN Futurelab Ålesund har partnere fra en rek - ke ulike bransjer, og fra ulike deler av Norge. Målet er at laben skal fungere som et økosystem for grønn omstil - ling. Sparebanken Møre sitter i Framtidsrådet sammen med andre partnere, og har engasjert seg i flere pro - sjekter i samarbeid med andre partnere i laben. Styrker løftet for kvinneidretten i fylket Sparebanken Møre har i flere år samarbeidet med idretten om konkret satsning på kvinneidretten. De gode samarbeidene og dialogene har blitt videreført, utviklet og ytterligere forsterket i . Flere nye av - taler og prosjekter har blitt inngått hvor kvinneidret- ten har fått et betydelig økonomisk løft og satsning. I ny avtale med Molde FK har banken doblet sitt bidrag til kvinnene. Med klubbene AaFK Fortuna og Volda Handball har banken inngått nye langsiktige avtaler som i tillegg til betydelig økonomisk løft bidrar til lang - siktig fundament for klubbene å drive sine idretter. SunnmørsAkademiet er blitt etablert som er en ny satsning for gutte- og jentefotballspillere i Sunn- møre Fotballkrets. Satsningen er et samarbeid mel - lom Sunnmøre Fotballkrets, AaFK, AaFK Fortuna, Hødd VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Vesentlige temaer Bærekraft og samfunnsansvar Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Vesentlige temaer Bærekraft og samfunnsansvar og Spare banken Møre. Det er gjennomført tiltak i kret- ser, breddeklubber og toppklubber, som alle er med på å bidra til å utligne forskjeller. Disse tiltakene treffer blant annet på bærekraftmål om likestilling og mål om mindre ulikhet. Samarbeid med akademia og forskning TEFT-lab TEFT-lab er et forskningssamarbeid med NTNU i Åle- sund, og et knutepunkt for forskning og utvikling innen tjenesteinnovasjon, entreprenørskap, finans og tekno - logi. Her utforskes mulighetene det teknologiske skiftet byr på, og banken deltar aktivt i utdanning, forskning, ny - skaping og formidling i skjæringspunktet økonomi og teknologi. Sommeren gjennomførte vi TEFT sum - mer internship i samarbeid med NTNU i Ålesund med ulike prosjekter med bærekraft i fokus. Totalt var det studenter involvert i de ulike prosjektene. Undervisning i personlig økonomi og entreprenørskap Som hovedsamarbeidspartner for Ungt Entreprenør- skap Møre og Romsdal bidrar vi til økt kompetanse innen personlig økonomi for elever både i grunnskolen og på videregående skole. Hvert skoleår får nærmere elever opplæring gjennom programmene «Økonomi og Karrierevalg» og «Sjef i eget liv». Rundt autoriserte fi - nansielle rådgivere bidrar med undervisning i skolene. Sparebanken Møre er også med som veileder og jury knyttet til entreprenørskapsprogrammene til Ungt En - treprenørskap. Øke interessen for realfag Gjennom støtte til etablering av Newtonrom og flere skaperverksteder, samt First Lego League, verdens stør - ste teknologiturnering for barn, ønsker vi å bidra til læ- reglede og kompetanse knyttet til realfag. Vi er i tillegg jevnlig ute i skolene med foredrag om både samfunns - økonomi og makroøkonomi. Næringsteft Næringsteft er en kompetansereise og konkurranse for gründere, med mål om å bidra til et større mangfold av gründere og vekstbedrifter i regionen. I er gründerteam med. Se ellers utdypende informasjon om Næringsteft i temaavsnittet «Påvirkning på næringsut - vikling». TEFTstipend Unge talenter er gode forbilder, og gjennom TEFT- stipendet gir vi ungdommer muligheten til å satse vide - re på sitt talent innen kategoriene idrett, kultur og åpen klasse. Stipendene var i på . kroner, og ungdommer fikk tildelt totalt . kroner. Vi opple - ver at stipendet har stor betydning for mottakernes ut- vikling, og vi har tett dialog med blant annet fotball-, frii- dretts- og skikretsene i fylket i juryarbeidet. Mottakerne selv uttrykker stor glede av å bli sett, og formidler at det - te gir motivasjon til videre arbeid utover stipendet. Siden starten i har mer enn lokale talenter mottatt TEFT-stipend. Eksempler på tidligere mottakere er Sigrid Raabe, Karsten Warholm og Sebastian Foss Solevåg. Planlagte tiltak Sparebanken Møre planlegger å videreføre en rekke av tiltakene som er nevnt over, og vurderer også fortløpen - de nye tiltak som er direkte relatert til prioriterte bære- kraftmål. Vi vektlegger også prosjekter der flere aktører jobber sammen for å nå målene. Vi har startet arbeidet med å øke kompetansen på bærekraftområdet for lag/ organisasjoner i samarbeid med krets og forbund, det - te arbeidet vil konkretiseres og videreføres i . Vi vil også se nærmere på prosjekter og tiltak knyttet til so - siale forhold i vår region, og samarbeide med profesjo- nelle aktører for langsiktige og varige resultater. Ansvarlig enhet Seksjon Kommunikasjon og Konsernstøtte ved avde- ling Kommunikasjon og samfunnsansvar har ansvar for strategi, oppfølging og rapportering. Måling og evaluering Bærekraft er tema i møter med bankens sponsorater, og det gjennomføres minst ett møte årlig. For sam - funnsutbytte gjennomføres det halvårlig rapporte- ring til konsernledelse og styret. For samfunnsutbytte har vi fordelt alle tildelinger i tråd med nye kategorier fra Sparebankforeningen. Alle prosjekter som tildeles midler er gjenstand for evaluering både underveis og i forkant av ev. forlengelse av støtte. For de større pro - sjektene er det tett dialog, og Sparebanken Møre er også selv delaktig i flere av prosjektene. Viktigste styrende dokumenter • Møre (konsernstrategi) • Retningslinjer for bruk av samfunnsutbytte • Retningslinjer for etikk og samfunnsansvar • Rutiner for sponsorarbeid GRI indikator -, -, -, -, - VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Vesentlige temaer Bærekraft og samfunnsansvar ESG-kompetanse og kompetansedeling med kunder ESG-kompetanse skal bidra til å utvikle intern bevissthet rundt bærekraft og bygge ESG-kompetanse på tvers av banken for å bli en bedre sparringspartner for næringslivskunder og personmarkedskunder. Ekstern påvirkning gjennom kompetansedeling med kunder og gjennom rådgivning bidrar til at kundene får kunnskap om både utfordringer og muligheter re - latert til klimarisiko og bærekraft. Gjennomførte tiltak i Alle ansatte De siste årene har det vært gjennomført et kompe- tanseløft innen grunnleggende kunnskap om bæ- rekraft og antihvitvask for alle ansatte. Det har vært gjennomført e-læringskurs i EU’s taksonomi og kli - marelatert risiko, og morgenmøte med status på ban- kens bærekraftarbeid, gjennomgang av bankens bæ- rekraftportal, klimarisikovurdering og informasjon om Miljøfyrtårnsertifisering. Opplæring i Åpenhetsloven gjennomføres som e-læring for bankens rådgivere innen næringsliv, fagroller innen kreditt, bærekraftko - mité og bankens fagpersoner som har et leverandør- ansvar. Frist for gjennomføring er satt til januar . Nyansatte deltar i workshop med bærekraft som tema som en del av introduksjonskurset ved oppstart i banken. Alle bankens ansatte har gjennomført trening i anti - hvitvask-regelverk ved bruk av egen kompetanseapp. Denne årlige kompetansetreningen er obligatorisk for alle ansatte i konsernet. Det er i tillegg gjennomført workshop rundt interne antihvitvask-retningslinjer og arbeidsmåter for alle bankens rådgivere og utvalgte fagpersoner. Personmarked I hadde vi i samarbeid med BDO en serie webi- narer med innføring i hva som bør inngå i bærekraftig rådgivning på personmarkedet. Vi har i bygget videre på dette, og energimerking av bolig har vært et Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Vesentlige temaer Bærekraft og samfunnsansvar sentralt tema. Det har blitt gjennomført casetrening med fokus på hva som bør inngå i bærekraftig rådgiv - ning på personmarkedet og trening på rådgivning til kunder i ulike livssituasjoner og behov. Caset ble se - nere gjennomgått i plenum i digitalt fellesmøte for alle rådgivere der det var åpent for å stille spørsmål. Eno - va var også en sentral del i denne gjennomgangen der det ble gjennomgått muligheter som ligger der. Det ble gjort opptak fra denne gjennomgangen som kan benyttes for de som trenger oppfriskning, samt for ny - ansatte. Det har i år også blitt gjennomført eget fel- lesmøte til rådgiverne med energimerke og Grønt bo- liglån som tema. Personmarkedet har gjennomført rådgiverforum der alle rådgiverne samles en hel dag med ulike tema på agenda. I år har bærekraft vært et av temaene på sam - lingen der det også ble gjennomført gruppearbeid om bærekraft. Rådgivere i kundeposisjon autoriseres innen ulike fag - områder definert av FinAut. For PM gjelder dette ska- deforsikring, personforsikring, kreditt og investering. Den enkelte autorisasjon vedlikeholdes gjennom år - lig oppdatering og ESG er en sentral del av disse oppdateringene. Bankens autoriserte rådgivere har gjennomført oppdateringer for . Vi har flere nye autoriserte innenfor hvert emne. Totalt for banken er det i gjennomført nye autoriseringer inklu - dert nyansatte med autorisasjon fra før. Vi benytter også en intern chatbot som skal gjøre det enklere å finne intern informasjon. I har chatbo - ten blant annet fått kompetanse om energimerke og grønne lån som støtteverktøy for våre rådgivere. Banken samarbeider med Ungt Entreprenørskap Møre og Romsdal om ulike programmer i skolen. To av pro - grammene går direkte på personlig økonomi og våre rådgivere er veiledere og underviser i disse program - mene. Se også beskrivelse under tema «Lokalsamfun- net». Gjennom disse programmene tilfører vi kompe- tanse til de unge om personlig økonomi som bidrar til økt bevissthet rundt økonomiske konsekvenser av valg man tar og økt kunnskap om egen personlig øko - nomi. På lang sikt kan dette gi en positiv effekt i denne generasjonens egen økonomi gjennom økt kunnskap om budsjettering, effekt av renter og økonomiske kon - sekvenser. Næringsliv Det er gjennomført flere kompetansetiltak for å styr- ke ESG kompetansen for rådgiverne på næringsliv. ESG analysen i kredittprosessen ble utviklet i med tilhørende opplæring. ESG analyse, fysisk risiko og overgangsrisiko var temaer i opplæringen som ble gjennomført via webinar og med bistand fra BDO. Ca - setrening i grupper på tvers av bransjer var en sentral del av opplæringen. I utviklet vi en rådgivingsguide for næringslivs - rådgiverne. Rådgivingsguiden gir en veiledning til bankens ESG- og klimarisikoanalysen. Formålet er å bidra til økt kvalitet og mest mulig objektivitet i ana - lysene. Guiden gir en veiledning på hva som forven- tes ved en høy score på hvert enkelt spørsmål og vur- deringspunkt, og hva som bør gi en svak score på det samme spørsmålet/vurderingspunktet. Rådgivings - guiden ble lansert og gjennomgått for rådgiverne i et næringslivsforum. I ble Bærekraftportalen ferdig utviklet og lan - sert. Rådgivere og ledere innen bransjene var med i ut- viklingen av portalen, og ble også kjent med portalen gjennom utviklingsarbeidet. Opplæring i portalen ble gjennomført i Teams-møte der formål og innhold ble gjennomgått for alle rådgiverne. Åpenhetsloven trådte i kraft juli . I den forbin - delse har banken tilrettelagt et opplæringskurs gjen- nom Spama som er rettet mot bedriftsrådgivere. Kurset har vært gjennomført i og forlenges ut januar i . Bærekraftportalen benyttes også direkte i møte med næringslivskunder. Den har også vist seg å være et godt verktøy i forretningssamtalene der rådgiver kan dele kunnskap med kundene. Slik kan banken bidra til at kundene får kunnskap om forventninger, utfordrin - ger og muligheter relatert til klimarisiko og bærekraft. Banken har fått utarbeidet en film om Bærekraftporta - len som benyttes til å fortelle om portalen for bedrifter og interessenter. Ledelse og styret Økende regulatoriske krav og mer komplekse lovre- guleringer har skapt behov for mer kompetanse innen ESG også for konsernets ledelse og styremedlemmer. Gjennomgang av bankens bærekraftstrategi er tema i innføringskurs for nye styremedlemmer i banken. Årlig kompetansetrening i antihvitvask-regelverk er også obligatorisk for konsernets styremedlemmer. VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Vesentlige temaer Bærekraft og samfunnsansvar Planlagte tiltak Alle ansatte Antihvitvask og bærekraft vil fortsatt få et løpende fo- kus fremover, gjennom morgenmøter og andre kom- petansetiltak. Ducky klimakonkurranse skal gjennom- føres for alle bankens ansatte. Kompetanseapp innen ESG vurderes for å øke bevisstgjøringen rundt ban - kens bærekraftstrategi og hva denne betyr i vår prak- tiske arbeidshverdag. Kompetansetrening i antihvitvask-regelverk ved bruk av kompetanseapp videreføres. Spesifikke opp - læringstiltak gjennomføres innen antihvitvask-områ- det, avhengig av hvilken rolle og tilhørende kompe- tansekrav som gjelder for ulike roller. Det er utarbeidet egen opplæringsplan innen antihvitvask for å dekke dette behovet. Gjennom digital prebording vil nyansatte få en kort innføring i hva bærekraft betyr for dem når de starter i banken, og en grundigere gjennomgang med work- shop ved oppstart. Personmarked Det er viktig at banken videreutvikler rådgivernes kompetanse på bærekraft. . Dette for å gi våre kun - der gode råd for en sunn økonomi på kort og lang sikt, samt gi råd rundt bærekraftige valg i forbindelse med eksempelvis renovering eller boligbytte. Vi har i møte med kunden stor mulighet til å dele vår kunnskap og påvirke i riktig retning. Alle bankens kunder har egen personlig rådgiver, noe som gjør terskelen for kon - takt lavere. Gjennom tett oppføling får rådgiver bidratt med kunnskap på området og skreddersy gode råd for den enkelte kunde. For skal det utvikles en konkret handlingsplan med tiltak for ytterligere økt bærekraftkompetanse for personmarkedet. Det vil blant annet bli gjennom - ført felles digitale møter og casetrening også dette året og vi bygger videre på det vi har lært så langt med mål om å kunne snakke med våre kunder kon - kret på dette området i enda større grad enn i dag. Vi benytter et rådgivningsverktøy, MØTE-lab, i råd - givningssamtalene med våre kunder. I blir dette videre utviklet for bedre brukervennlighet og med opp - datert innhold som blir mer spisset mot bærekraft og totaløkonomi. På denne måten blir verktøyet mer søm - løst å bruke, og bærekraft, samt kundens bevisste og ubevisste behov blir enklere en naturlig del av rådgiv - ningsmøter. Det skal også gjennomføres ytterligere undervisnin - ger i «Sjef i eget liv» og «Økonomi og Karrierevalg» i for å fortsatt bidra til økt kompetanse rundt per - sonlig økonomi for de unge her i fylket. Planen for un- dervisningen for året blir lagt i starten av . Næringsliv I vil Næringslivsdivisjonen etablere en bære- kraftgruppe sammensatt av rådgivere fra hver bran- sjegruppe og geografisk avdeling. Vi ønsker at våre rådgivere skal ha kjennskap til viktige mål og ramme - betingelser innen sin bransje og på denne måten kun- ne aktivt veilede kunden. Formålet med gruppen er å diskutere temaer for å øke kompetansen internt og prioritere kompetansetiltak fremover. Banken har utviklet og vil lansere grønne lån for eien - dom i januar . I den forbindelse planlegges det opplæring i de ulike låneformålene og hvilke KPI’er som må ligge til grunn for å kvalifisere til grønne lån. I tillegg blir energieffektivitet satt på agendaen og støt - teordninger for næringslivet i forbindelse med å forbe- redelse av grønne aktiviteter for næringslivet. Utvidelse av bærekraftportalen for lag og foreninger er planlagt gjennomført i (se tema «Påvirkning på Næringsutvikling»). Lag og foreninger har mange med - lemmer og har gode muligheter til å påvirke i riktig ret- ning. Vi vil derfor utvikle lag og foreninger som en egen bransje i Bærekraftportalen. Dette gjøres i samarbeid med to studenter fra NTNU i Ålesund. Lag og foreninger planlegges oppdatert i portalen innen . halvår . Portalen vil være et viktig verktøy for alle bankens råd - givere. Ledelse og styret For å sikre at styret og ledelsen er tilstrekkelig kvalifi- sert, er det innført omfattende krav til innførings- og etterutdanningskurs i guidelines fra EBA og ESMA. Disse kravene vil det bli knyttet tiltak til når man vet omfanget av dette. Innføringskurs for nye styremedlemmer vil inneholde bærekraft også neste år. Årlig kompetansetrening i antihvitvask-regelverk er også obligatorisk for konser - nets styremedlemmer. Måling og evaluering Kompetansearbeidet synliggjøres og måles ved bruk av Møreskolens årshjul. Dette er et praktisk oppføl - gingsverktøy for planlegging, gjenno mføring og do- kumentasjon av kompetansetiltakene. Kompetanse- arbeidet måles også gjennom oppnådde autoriseringer og gjennomførte kompetanseoppdateringer, e-lærin - Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Vesentlige temaer Bærekraft og samfunnsansvar ger og andre kompetansetiltak. Andre obligatoriske kurs følges opp av Møreskolen, og det tas ut rapporter på gjennomføring av sentrale kompetansetiltak. Gjennom bærekraftportalen deles relevant ESG-kom - petanse til bedrifter. Dette måles gjennom antall klikk og tidsbruk på nettsiden. Totalt har bedrifter og interessenter brukt bærekraftportalen i . Ansvarlig enhet i banken Kompetansearbeid styres av styringsgruppen i Møre- skolen, gjennom vedtak av årlig kompetanseplan og oppfølging i styringsgruppemøter bestående av med - lemmer fra bankens seksjoner og divisjoner. Avdeling Compliance gjør en gjennomgang og rapporterer til FinAut årlig mht. autorisasjonsløp og påkrevde opp - dateringer. Adm.dir. sin ledergruppe og bankens styre evaluerer og vedtar kompetansebudsjett og strategi innen organisasjonsutvikling. Styrende dokument Styrende dokument er bankens overordnede strategi- dokument og årlig kompetanseplan inkl. kompetanse- budsjett. Bærekraftmål Sparebanken Møre skal være en attraktiv arbeidsgiver med kompetente medarbeidere. Et viktig mål er moti - verte medarbeidere med riktig kompetanse til å møte kundenes allsidige og fremtidige behov. FN’s bære - kraftmål nr. ’God utdanning’ er derfor et viktig delmål vi ønsker å knytte tiltak og handlinger til. Samtidig er bærekraftmål nr. ‘Samarbeid for å nå målene’ vik - tig i forbindelse med samarbeid mot akademia og in- teressenter som for eksempel Ungt Entreprenørskap. GRI Index -, -, -, -, SBM-N Estimert tidsbruk ESG-opplæring pr ansatt, basert på type program og målgruppe: Åpenhetsloven: min (ansatte med leverandøran - svar, ansatte næringsliv, i kredittavdeling, medlemmer i bærekraftkomitéen) Antihvitvask kompetanse-app: min (alle ansatte) Workshop antihvitvask: min (Personmarked), min (Næringslivmarked) Casetrening bærekraft (Personmarked): min Workshop bærekraft nyansatte: min VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Vesentlige temaer Bærekraft og samfunnsansvar Ansvarlig utlån og rådgivning Sparebanken Møre har en utlånsportefølje som fordeles ca. 70 prosent til personkunder og 30 prosent til næringslivsmarkedet. Utlån til kunder er bankens kjernevirksomhet. Vår langsiktige lønnsomhet er avhengig av at våre kunder tar ansvarlige valg. Som långiver har vi påvirknings - kraft til å bidra til bærekraftige initiativ og løsninger. For kundene vil god rådgivning også innenfor bære - kraft kunne føre til trygghet, tillit, bedre vilkår og kon- kret individuell innsats i omstillingsarbeidet. Ansvarlig utlån og rådgivning til næringslivsmarkedet Næringslivsporteføljen er bredt differensiert innen- for næringene handel/ tjenesteytende, industri, marin, eien dom og offshore/supply. Selv om næringslivspor - teføljen kun utgjør prosent av bankens totale utlåns portefølje, er det mot næringslivs kundene ban ken vil ha størst påvirkningskraft mht. miljø og samfunn. Banken kan ha påvirkning gjennom klare kriterier for hva den finansierer og ikke finansierer og gjennom krav som stilles til kundene. Dette gjøres blant annet gjennom analyser av kundenes bærekraft- og klima - risiko ved behandling av søknader om lån og kreditter samt i oppfølgingsarbeidet av eksisterende kunder. Banken kan videre påvirke gjennom å tilby produkter og tiltak som stimulerer til grønn omstilling, i tillegg til å stille krav om dokumentasjon av energieffektivitet og/eller klimagassutslipp. Flere bedrifter som banken har utlån til, driver virk - somhet som vil ha påvirkning på miljøet. Gjennom kre- dittgivningen har banken indirekte påvirkningsmulig- heter på det ytre miljøet. Bankens kredittrisikostrategi vektlegger at kundens kredittverdighet skal sees i et langsiktig perspektiv. Sparebanken Møre skal fremstå med høy etisk stan - dard, og skal ikke bli forbundet med aktiviteter, kunder eller bransjer som har et tvilsomt renommé. I henhold til bankens kredittpolicy skal det ikke ytes finansiering til kunder: • som er involvert i utvikling, testing, produksjon, lagring eller transport av kontroversielle våpen, eller produksjon av komponenter eksklusivt beregnet på kontroversielle våpen. Kriteriet omfatter blant annet landminer, klasevåpen, atomvåpen og biologiske og kjemiske våpen. • som er involvert i pornografi og tobakk. • med vesentlig virksomhet rettet mot utvinning av energi fra fossilt brensel; kull, oljeskifer og tjæresand. • med vesentlig del av virksomheten og inntekten knyttet til kryptovaluta. Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Vesentlige temaer Bærekraft og samfunnsansvar • vi har grunn til å tro ikke følger bankens etiske retnings linjer eller som på andre måter driver virk- som het som strider med allmennhetens oppfatning av god etisk atferd • har opptrådt uredelig overfor banken eller det er kjent at har opptrådt uredelig overfor andre aktører eller hvor det er kjent at selskapet eller eiere har vært involvert i kriminell virksomhet • som driver i strid med offentlige lover, forskrifter og pålagte miljøkrav Gjennomførte tiltak i • Gjennomført vårt andre år med ESG-score av kunder over MNOK – utvikling måles • Lansert bærekraftportal som er tilgjengelig via sbm.no • Utarbeidet en egen bærekraftveileder som skal gi bankens kunderådgivere ytterligere støtte i sine bærekraftvurderinger i kredittprosessen • Flere kunderådgiver og andre ansatte har fortalt om bærekraft på ulike konferanser/arenaer • Gjennomført diverse arrangement, det henvises til tema «ESG-kompetanse og kompetansedeling med kunder» • Deltakelse i brukergruppe i regi av Finans Norge for å se på hvordan beregne CO-utslipp i bankenes utlåns- og investeringsporteføljer • Kartlegging av bankens fysiske risiko i næringseiendomsportefølje (se TCFD-rapportering for detaljer) • Utviklet låneprodukt for næringseiendommer som er sterkt knyttet opp mot kriterier innenfor taksonomien (klar for implementering i Q) Produkter og aktiviteter med sosial profil • Vekstgarantiordning (se mer beskrivelse under temaet «Påvirkning på næringslivet» • Lån med statlig lånegaranti (covid-) – totalt bevilget lån fra ordningens start til slutt er MNOK fordelt på kunder. Innvilget under ordningen i er MNOK , fordelt på kunder. Produkter og aktiviteter med miljømessig gevinst • Egne låneprodukt for næringseiendommer er ut- vik let og vil bli implementert/lansert i Q . Produktene er relatert til nærings eiendommenes energi effektivitet (kriterier for lån er knyttet opp mot kriterier i taksonomi forord ningen). Bærekraft i kredittprosessen I henhold til etablerte retningslinjer blir følgende ESG-vurderinger gjennomført i kredittprosessen: • ESG-scoring av kunder med engasjement over millioner kroner. Scoringen gjennomføres i et eget analyseverktøy som består av en rekke vur- derings spørsmål innenfor de tre ESG-dimen- sjonene. Resultat fra analysen gir en score som indikerer lav, moderat eller høy risiko. Vurderingen skal gjennomføres i tett dialog med kundene. Selv om alle dimensjonene er inkludert, er likevel hovedvekten av vurderingene rettet mot klima- og miljø. Analyser og vurderinger skal doku men teres og inngå i beslutningsgrunnlaget ved innvilgelse eller årlige engasjementsgjennomganger av kreditt- engasjement. Det betyr at kundene scores minimum årlig. Scoringene følges opp og rappor teres på porteføljenivå i bankens porte følje styrings system. • I tillegg til ovennevnte skal det i tilknytning til kredittsak gjennomføres en analyse mht. klimarisiko (herunder fysisk og overgangsrisiko). Her skal det vurderes hvordan kunden/ bransjen påvirkes av fysisk- og overgangsrisiko og hvordan dette igjen kan ha påvirkning på kundenes kostnader og inntekter (og kundens gjeldsbetjeningsevne) samt på verdi av objekter som banken har pant i (eksempelvis eiendommer og driftsmidler). Videre skal det drøftes hvordan kunden påvirker miljøet, sett opp mot kundens drift og forretningsmodell. For eksempel forurensing av grunn, vann, luft samt bruk av ikke nedbrytbare materialer/ emballasjer. • Vurdering av eiere/ styret skal også vurderes ut ifra et bærekraftperspektiv, mht. AHV, compliance, transparens, likestilling, mangfold, sirkulær øko- nomi, etisk policy etc. • I har kunder vært gjenstand for ESG- scoring (dette utgjør % av kunder med engasje- ment over MNOK ). Planlagte tiltak • Vi vil fortsette opplæringstiltak mot både egne ansatte og kunder i • Endelig implementering av låneprodukt rettet mot næringseiendommer som gjennomfører eller har gjennomført energieffektiviseringstiltak • Videreutvikling av bærekraftportalen med bla. utvidelse mot lag og foreninger • Sette mer konkrete måltall (KPIer) mht. bankens næringslivsportefølje og da spesielt mål for klimagassutslipp. I tillegg må det etableres gode målemetoder for disse utslippene. • Kategorisere bankens næringslivsportefølje i henhold taksonomiforordningen VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Vesentlige temaer Bærekraft og samfunnsansvar • Resultat fra ESG-score skal analyseres ytterligere og flere og mer konkrete tiltak mot kundene skal etableres • Bankens næringslivsportefølje skal ytterligere kartlegges mht. klimarisiko. Vi skal forstå mer og helst kvantifisere den klimarisikoen som ligger i porteføljen. Det jobbes videre med ulike tiltak for å forsøke å kvantifisere og måle denne risikoen. • Det skal utvikles og etableres ytterligere nærings- livs produkt og -tjenester. Måling og evaluering Sparebanken Møre sine kunder som har kundeansvar- lig skal følges opp med en samtale minst en gang årlig. Øvrige kunder får hjelp og rådgivning ved behov gjen - nom bankens kontornett og kundeservice. I tillegg er det ekstra tett oppfølging av mer risikoutsatte enga - sjementer. Banken har også i bistått enkeltkunder ved be - hov som følge av covid-. I tillegg har det vært tett kundeoppfølging mot enkeltbransjer som har vært spesielt rammet som følge av krig i Ukraina og sank - sjoner mot Russland. Basert på ESG-score og det arbeidet som er gjort i for - bindelse med kredittprosessen på næringsliv vil vi i gå mer i dybden på resultatene og se ytterlige - re på hvilke tiltak som bør iverksettes på både kort og lang sikt. De vesentligste styringsdokumentene for ansvarlig ut - lånspraksis er kredittrisikostrategi og kreditthåndbo- ken. Kredittrisikostrategien revideres årlig. Målrammer i strategien og status for kredittrisiko følges bl.a. opp gjennom bankens månedlige risikorapporter. Kreditt - håndboken oppdateres/ revideres løpende. Ansvarlig enhet Seksjon Risikostyring og Compliance. Viktigste styrende dokumenter • Bankens overordnet strategidokument Møre • Bærekraftstrategi • Kredittrisikostrategi • Kreditthåndbok • Risikorapporter GRI-indikatorer -, -, -, FS, FS Ansvarlig utlån og rådgivning til personmarkedet Innenfor personmarked er også målsettingen at banken skal være en pådriver for bærekraftig utvik - ling. Dette skal bla. gjøres gjennom god kunderåd- givning og som pådriver til at våre kunder tar gode og bærekraftige valg. Sparebanken Møre er åpen for alle typer kunder innen - for definerte markedsområder, og vil ikke diskriminere kunder basert på alder, kjønn, nasjonalitet, religion el - ler sivil status. Personmarked har som fokus at bærekraftkompetan - sen skal komme kundene, samfunnet og banken til gode ved å utøve god kunderådgivning og bærekraf - tig engasjement. Banken jobber for at bærekraft skal være en naturlig del av kundesamtalen. Vi skal gi kun - dene gode råd som bidrar til at de kan ta gode og bæ- rekraftige valg, om det gjelder oppgradering av bolig eller plassering av midler. Personmarked skal videre oppfordre til lokal handel, benytte samfunnsutbytte på en smart og bærekraftig måte, drive opplæring og ansvarliggjøring av kunder, skoleelever og samfunnet rundt oss. Det å sørge for at kundene har god oversikt og kontroll med eget for - bruk er også en viktig oppgave for banken. Banken kan utøve påvirkning gjennom bla: • Kundemøter. Kunden eller kundene i fokus med tilpasset rådgivning. Vi har mulighet til å påvirke kundens økonomi positivt samt påvirke kunden til å ta mer bærekraftige valg gjennom å vise til gode løsninger og støtteordninger (eksempelvis gjennom Enova). • Personlig rådgivere. Det å ha personlig rådgiver gjør banken mer tilgjengelig for kunden gjennom direkte telefonnummer og epost. Våre kontor er lokalisert over hele fylket, noe som er en stor fordel for både banken og kunden. Det er lett å oppnå kontakt med oss, vi kjenner kunden og vi kan raskt komme til gode løsninger sammen. • I skolen gjennom samarbeidet med Ungt Entreprenørskap • På kundearrangement eller andre åpne arrangement der vi deltar. Deltakelse bidrar til økt kunnskap om økonomi og god rådgivning for å ta bærekraftige valg. • Artikler fra lokale banksjefer i lokale aviser og generell deltakelse i lokale aviser, radio og tv- sendinger. Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Vesentlige temaer Bærekraft og samfunnsansvar • Engasjert-artikler (via sbm.no). Her publiseres artikler med relevante tema. Eksempler fra artikler/tema i er: hvordan unngå svindel, fremtidsfullmakt, makrorapport, plastrydding, bankID, konto for mindreårige og forsikring. • Tilby grønne produkter og tjenester I tillegg har kundene på personmarked egen person - lig rådgiver som årlig følger opp kunden med totalråd- givning. Våre rådgivere på personmarked er autorisert i hele bredden, dvs. innenfor investering og sparing, skadeforsikring, personforsikring og kreditt. For kun - den betyr dette at en rådgiver kan bistå med et hel- hetsperspektiv. Gjennomførte tiltak i • Vi har utviklet rådgivernes kompetanse ytterligere slik at de kan gi god kunderådgivning og bærekraftig engasjement (se også eget vesentlig tema «ESG-kompetanse og kompetansedeling med kunder») • Det er utviklet egne kundecase for rådgiverne for å få erfaring i å snakke med kunder om bærekraft • Bærekrafttema er integrert i bankens møtelab (presentasjonsmateriell til bruk i kundemøter) Kredittvurderingsprosessen Banken har opplevd sterk vekst i utlånsvolum. Banken er svært bevisst på at sterk volumvekst ikke skal gå på bekostning av kredittkvalitet og risiko. Gode kre - dittvurderinger og god rådgivning er høyt prioritert og gagner både kunder og banken. Det gjennomføres også aktsomhetsvurderinger i alle nye kundeetable - ringer i tråd med gjeldende krav om etterlevelse av in- terne retningslinjer og lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering. Vurdering av hvitvaskingsrisiko er også en integrert del av kredittinnvilgelsesprosessene i banken. Banken har og vil ha ekstra fokus på effekter av økte renter, økte kostnader og økt arbeidsledighet i kredittvurderingene fremover. Produkter og aktiviteter med sosial profil Banken tilbyr flere produkter og tjenester med sosial profil for kundene: • Studentlån (forbrukslån til studieformål med lavere pris) • Førstehjemslån • Møre Ung boliglån (rimeligere boliglån for kunder mellom - år) • Justify: digitale juridiske tjenester som er kvalitetssikret av advokat (samboerkontrakt, fremtidsfullmakt, testament) Utvikling i utlånsvolum for disse produktene: • Møre Ung boliglån : . mill kr • Møre Ung boliglån : . mill kr • Økning på mill • Førstehjemslån : . mill kr • Førstehjemslån : . mill kr • Økning på mill kr • Studentlån : , mill • Studentlån : , mill kr. Samlet tall for denne porteføljen var ved utgangen av rett i underkant av milliarder kroner, ca. prosent av totalt utlån for personmarked. Utlånsforskriften Ifølge forskriften (gjeldende for ) kunne bankene avvike med % på kunder utenfor Oslo og % på kun - der i Oslo. Banken har interne retningslinjer for bruk av avvik og dette går blant annet på prioritering av unge kunder og kjøp av primærbolig. I var % av av - vikene gitt til kunder mellom og år. For var denne andelen %. Produkter og aktiviteter med miljømessig gevinst Banken tilbyr to typer lån som skal stimulere til omstil- ling hos privatkunder: • Boliger med energiklasse A og B • Kjøp av null-utslippsbiler (ikke hybrid) Samlet volum for lån til boliger med energiklasse A og B var ved utgangen av på millioner kroner (: millioner kroner). Samlet volum for lån til nullutslippsbiler var ved utgangen av på mil - lioner kroner (: millioner kroner). Det forventes økt volum fremover både som følge av økt kompetanse hos rådgiverne samt økt bevissthet fra kundenes side. Det er gjort videre kompetanseløft på bærekraft med vekt på bærekraftig rådgivning inkludert kompetanse på energimerke og energirapport. Det er gjennomført teamsmøte for alle rådgivere med vekt på energimer - king, samt casetrening i alle avdelinger med vekt på energimerke og hva som inngår i bærekraftig rådgiv - ning. Caset og tema ble så gjennomgått for alle i eget felles møte. Dette er også kommentert under vesentlig tema «ESG-kompetanse og kompetansedeling med kunder». VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Vesentlige temaer Bærekraft og samfunnsansvar Sparing Fordeling mellom kjønn på totalbeholdning i fond (basert på volum i beholdning) Kvinner 43 % Menn 57 % Kvinner 38 % Menn 62 % Fordeling mellom kjønn på totale spareavtaler i fond (basert på volum spart): Fordeling mellom kjønn på totalbeholdning i fond (basert på volum i beholdning) Kvinner 43 % Menn 57 % Kvinner 38 % Menn 62 % Fordeling mellom kjønn på totale spareavtaler i fond (basert på volum spart): Denne fordelingen er ganske lik i alderssegment - år og for de over år. Planlagte tiltak • Bærekraft som en naturlig del av kundesamtalen skal videreføres og forsterkes • Ytterligere kompetanseøkning (se eget vesentlig tema «ESG-kompetanse og kompetansedeling med kunder») • Utvikle retningslinjer for bærekraft i kredittprosessen • Videreutvikle Møte-lab til å bli enda mer spisset mot bærekraftige tema som vil være viktig for kunden • Sette konkrete målsettinger for utvikling av produkt-porteføljen • Personmarked skal fortsatt oppfordre til lokal handel, benytte samfunnsutbytte på en smart og bærekraftig måte, drive opplæring og ansvarliggjøring av kunder, skoleelever og samfunnet rundt oss. Å sørge for at kundene har god oversikt og kontroll med eget forbruk vil også fortsatt være viktig oppgave for banken. Dette behovet er ytterligere forsterket nå i et marked med økte renter, økte kostnader og forventet økt arbeidsledighet. • Fortsette å undervise i «Sjef i eget liv» og «Økonomi og Karrierevalg» i skolene (Ungt Entreprenørskap) • Fortsette å invitere kundens partner/samboer/ ektefelle til møter. Det er viktig å invitere og tilby begge partene rådgivning. • Gjennomføre kundearrangement/åpne arrangement på tvers av fylket med vesentlige tema • Gjennomføre Rådgiverforum (samling rådgivere) der invitasjon til kundemøter og kvalitet på rådgivningsmøtene står i fokus. Måling og evaluering I Sparebanken Møre er det fordelt fast rådgiver på ca. personkunder, og disse skal følges opp av kun - deansvarlig med samtale minst en gang årlig. Øvri- ge kunder får hjelp og rådgivning ved behov gjennom bankens kontornett og kundeservice. I tillegg er det ekstra tett oppfølging av mer risikoutsatte engasje - menter. Banken har oversikt over volum på boliglån til boliger med energiklasse A og B samt lån til nullutslippsbi - ler. I tillegg har vi oversikt over volum på lån til sosiale produkter som angitt ovenfor. Banken har p.t. ikke satt konkrete mål for volum fremover. Vi har også målinger på antall kunder som er invitert til kundemøter. Banken vil utvikle målinger på hvor mange kundemøter som faktisk gjennomføres. Banken har også i hatt noe oppfølging av kunde- portefølje som følge av covid-. Kundeoppfølging har også vært viktig i et marked med økte renter og økte kostnader. De vesentligste styringsdokumentene for ansvarlig ut - lånspraksis er kredittrisikostrategi og kreditthåndbo- ken. Kredittrisikostrategien revideres årlig. Målrammer i strategien og status for kredittrisiko følges bl.a. opp gjennom bankens månedlige risikorapporter. Kreditt - håndboken oppdateres/ revideres løpende. Ansvarlig enhet Seksjon Risikostyring og Compliance. Viktigste styrende dokumenter • Bankens overordnet strategidokument Møre • Bærekraftstrategi • Kredittrisikostrategi • Kreditthåndbok • Risikorapporter GRI indikator -, -, -, FS, FS Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Vesentlige temaer Bærekraft og samfunnsansvar Klimagassutslipp Som et ansvarlig finanskonsern har Sparebanken Møre et aktivt forhold til miljø- og klimautfordringen. Konsernet har en overordnet målsetting for bærekraftarbeidet gjennom å «være en pådriver for bærekraftig utvikling». Det forplikter konsernet til å bidra i omstillingsarbeidet som kreves av samfunnet for å nå klimamålene for Norge fastsatt i Paris-avtalen. Sparebanken Møre har mål om å redusere egne klimautslipp (CO 2 ) med minst 25 % for perioden 2019 til 2025. I tillegg skal vi stille krav til både kunder, leverandører og samarbeidspartnere. Slik kan vi bidra til å nå uttalte klimamål, både direkte og indirekte. For å redusere miljøbelastningen både bruker og in- vesterer vi i teknologi, blant annet for å redusere beho- vet for reisevirksomhet. Ansatte skal ha kompetanse til å selv ta miljøvennlige valg, og påvirke interessentene våre til å gjøre det samme. Gjennomførte tiltak i 2022 Sparebanken Møre utarbeider energi- og klimaregn- skap basert på den internasjonale standarden A Cor- porate Accounting and Reporting Standard som er utviklet av The Greenhouse Gas Protocol Initiative - GHG- protokollen. Klimaregnskapet viser tonn CO som er direkte og indirekte utslipp relatert til konser- net, og det gis informasjon om blant annet klimagass- utslipp som følge av forbruk fra reiser, avfallshåndte- ring og energiforbruk. Banken har etablert konkrete mål for å redusere klimagassutslippet i egen drift. Et viktig ledd i dette arbeidet har vært Miljøfyrtårn- sertifiseringen som kom på plass i . kvartal . I tillegg gjennomføres det ESG-analyser av vår næ - ringslivsportefølje. Dette er et viktig verktøy for å iden- tifisere og redusere klimarisiko i den eksisterende por- teføljen, samt kartlegge hvilke sektorer og prosjekter som bidrar til omstilling og nye inntjeningsmuligheter. Det vises til omtale av dette under tema «Ansvarlig ut - lån og rådgivning for næringslivsmarkedet». Klimaregnskapet for viser % økning fra til . Dette skyldes i all hovedsak økt reisevirk - somhet etter covid. Konsernet hadde et utslipp på , tonn CO -ekvivalenter (tCO e) i . Til sam- menligning hadde konsernet et utslipp på tonn CO -ekvivalenter i (baseline) som er det sis- te «normale» året pre covid. Sett opp mot har konsernet hatt en nedgang i tCO e på %. Banken har redusert sine utslipp innenfor scope fra til . Klimagassutslippene hadde følgende fordeling i : Fordeling av klimagassutslipp i Scope , direkte utslipp: , tCO e (, %) Scope , indirekte utslipp: , tCO e (, %) Scope , andre indirekte egne utslipp: , tCO e (, %) Sammenligning mot baseåret : Kategori Endring Scope utslipp , , % Scope utslipp , , % Scope utslipp , , % Totale utslipp (Scope + + ) , , % VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Vesentlige temaer Bærekraft og samfunnsansvar Merknader: • Vi har tall fra avfall levert av hovedkontoret og lokal kontoret i Spjelkavik men ikke for de øvrige lokal kontorene. Bakgrunnen for dette er at avfalls- hånd teringen er en del av felleskostnadene ihht. leie kontraktene og derfor håndteres av utleierne. Fellesutgiftene fordeles etter en fordelingsnøkkel basert på andel av eksklusivt areal. De ulike renova- tørene/kommunene har også svært varierende grad av vektregistreringer. • Strømforbruk på Midsund og på Digernes er ikke med i beregningene da lokalene mangler egne målere der. • Utslipp knyttet til produksjon av betalingskort og kredittkort er ikke inkludert i klimaregnskapet. For flere detaljer se fullstendig klimaregnskap som vedlegg til slutt i bærekraftrapporten. Planlagte tiltak I skal lokalkontorene også Miljøfyrtårnsertifi seres. Gjennom arbeidet med ESG-analyser av vår nærings - livsportefølje har vi fått ytterligere økt kunnskap om porteføljen vår. Gjennom vil vi evaluere dette og konkretisere tiltak/ målsettinger for enkeltbransjer. Vi vil også stille tydeligere ESG-krav til våre leverandører og sørge for at kravene i Åpenhetsloven og Lov om of - fentliggjøring av bærekraftinformasjon i finansnærin- gen og et rammeverk for bærekraftige investeringer er ivaretatt i dette arbeidet. Vi vil i også gjennomføre en pendlerunder- søkelse blant bankens ansatte for å kartlegge hvilke tiltak som kan ha effekt i denne sammenhengen. Den - ne undersøkelsen skulle vært gjennomført i men er utsatt til . Hjemmekontor og bruk av digitale plattformer har bidratt til å øke ansattes fleksibilitet, kunnskap om og erfaring med digitale møter. Selv om fysiske møter foretrekkes i flere sammenhenger, har disse erfaring- ene bidratt til redusert reisevirksomhet både innad i fylket og nasjonalt/ internasjonalt. Ved oppgradering av kontorlokaler vil det tas hensyn til gjenbruk og miljøvennlig materialvalg i tråd med bærekraftmål om ansvarlig forbruk og produksjon og bærekraftmål om klimaendringer. I vil vi starte utskiftningen av bankkort og mas - tercard til kort laget med resirkulert plast. Dette vil gi en betydelig besparelse i klimautslipp da de nye kortene er produsert på % resirkulert plast. Ansvarlig enhet Avd. Økonomi, avd. Sikkerhet og eiendomsforvaltning og avd. HR og har ansvaret for bankens klimaregn - skap. Bankens bærekraftkomite har et felles ansvar for å utarbeide konkret tiltaksplan for å redusere bankens CO -utslipp. De ulike tiltakene skal spesifiseres med ansvarlig avdeling. Måling og evaluering Det er for etablert et klimaregnskap i tråd med The Greenhouse Gas Protocol Initiative. Siden også var delvis påvirket av covid- tiltak, vil vi se til - bake på basisåret når vi vurderer tiltak som kan bidra til å redusere utslippene ytterligere. Viktigste styrende dokumenter • Retningslinjer for etikk og samfunnsansvar • Overordnet bærekraftstrategi GRI indikator -, -, -, -, -, -, -, -, -, -. Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Vesentlige temaer Bærekraft og samfunnsansvar Endring i utlånsetterspørsel Politiske, markedsrelaterte og samfunnsrelaterte endringer, herunder høyere priser og inflasjon, kan føre til endringer i privat- og bedriftsøkonomien til Sparebanken Møre sine kunder. Dette kan igjen påvirke videre veksttakt og etterspørsel etter lån. Påvirkning på endring i utlånsetterspørsel til næringsliv Historiske inflasjonssammenhenger undervurderer trolig prisutviklingen i dagens helt spesielle situasjon. Inflasjonen er langt høyere nå enn hva man skulle for - vente ut fra etablerte sammenhenger mellom pris- vekst, kapasitetsutnyttelse og ledighet. Den høye inflasjonen skyldes spesielle forhold un - der pandemien som høy etterspørsel etter varer grun- net nedstengningene av tjenestesektoren, betydelige overføringer til husholdningene og i tillegg svært høye energipriser. I Norge har vi begrenset med tilgang til data som gjør at vi kan forutse inflasjonsutviklingen tilstrekkelig nøyaktig i en så spesiell situasjon. Det er også grunn til å tro at inflasjons- og kostnads - forventningene har økt. Husholdninger og bedrifter kan tenkes å anta at inflasjonen har økt på mer varig basis. Dette trekker i retning av høyere lønnsvekst. I tillegg kan det argumenteres for at høy prisvekst innenfor enkelte varegrupper da lettere kan spre seg til andre varegrupper. Også dette trekker i retning av høyere prisvekst i forhold til historiske sammenhenger der inflasjonsforventningene i stor grad har vært for - ankret rundt inflasjonsmålet. I lys av dette er det usikkerhet rundt hvor høy inflasjo - nen vil bli og hvor lenge den vil bli værende høy. His- toriske inflasjonssammenhenger undervurderer pri- simpulsene i perioden – i forhold til dagens inflasjonssammenhenger. Norges Bank sin prognose for KPI er på ca. ,% for . Regjeringen venter også svakere vekst i norsk øko - nomi i og anslår at fastlandsøkonomien vil kun vokse med ,% i . Både NHO, SSB og Norges Bank varsler at dårligere tider er på vei som følge av høy prisvekst, kraftige rentehopp og reduksjon i den internasjonale økonomien. Dette vil påvirke forbrukerne og næringslivet både na - sjonalt og regionalt. I vår region har etterspørselen et- ter utlån til næringslivet vært god i . Banken kan registrere en høy utlånsvekst på næringsliv på over % i . Vi har hatt god vekst spesielt innenfor bransjene fiskeri, eiendom og maritime næringer. Vi forventer at utlånsveksten blir svakere i . Vi re - gistrerer at boligbyggeprosjekt blir satt på vent. Både økt kostnadsnivå og reduserte boligpriser på landsba - sis gjør at det er usikkerhet i etterspørselen etter bo- lig. I tillegg er det kommet politiske signaler vedr. skat- teøkninger som er ugunstige for noen næringer. Dette gjør at flere prosjekter i vår region er satt på vent. VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Vesentlige temaer Bærekraft og samfunnsansvar Samtidig vil det være betydelige investeringskost- nader knyttet til det grønne skiftet fremover. FNs klimapanel anslår at investeringsbehovet i fornybar ligger på - prosent av verdens BNP. En del av utlånsveksten til banken i knytter seg til fornybare prosjekter. Denne etterspørselen vil tro - lig fortsette i . Omstillingen til det grønne skiftet vil føre til nye mar - kedsmuligheter for en rekke næringer blant annet bygge- og anleggsnæringen, industrien, maritime næ - ringer og finansnæringen. Samlet sett vil det grønne skiftet bidra til å øke låneetterspørselen på lang sikt. Påvirkning på endring i utlåns - etterspørsel for personmarkedet Vi står i en tid med mange endringer både politisk, markeds- og samfunnsrelatert. Denne uroen i marke - det har medført høyere priser og inflasjon som igjen kan føre til endringer i privatøkonomien til SBM sine kunder. Dette kan påvirke bankens utlånsvekst, og vi ser her nærmere på våre betraktninger rundt dette og eventuelle konsekvenser det kan gi banken. har vært preget av høyere inflasjon enn foregå - ende år og prisene øker på flere fronter. SIFOs referan- sebudsjett viser til økte husholdningsutgifter. Det er også energikrise og strømprisene har steget betrak - telig. Bankens største markedsområde er på Nord- vestlandet. Dette området har frem til årsskiftet / vært mindre preget av økte strømpriser sammenlig - net med Sør-Norge. Dette bildet er i ferd med å snu og prisene på strøm er blitt høyere også i Midt-Norge. Strømpriser, kombinert med andre økte priser og lå - nerenter gjør at forbrukernes økonomi nå har blitt mer presset enn tidligere. Det ser så langt ikke ut til at dette har påvirket våre kunder i stor grad. Vi ser at antall betalingsutsettel - ser har økt noe de siste månedene av sammen- lignet med året før, men det er ingen markant økning. Det forventes at prisene vil holde seg høye eller øke yt - terligere i løpet av , og søknader om betalingsut- settelser kan derfor øke noe ut over neste år. Kundene våre har fast rådgiver som gir løpende oppfølging over tid. Denne oppfølgingen kan bidra til at kundene lette - re kan ta gode økonomiske valg, planlegge økonomien sin bedre og ruste seg for eksempelvis økte kostnader. Boligprisene går nedover og det forventes å fortset - te ut i . Konsekvenser av dette kan være at bolig- bytte kan ta lenger tid enn normalt, da det ligger større usikkerhet rundt verdi på salg av bolig. Høyere renter fører til dyrere mellomfinansieringsperioder. Om pri - sene skulle fortsette å gå nedover kan en ytterst kon- sekvens være at færre bytter bolig og det igjen kan medføre videre reduserte boligpriser. Det er viktig at banken fortsetter å hensynta vesentlige risikoer gjen - nom ansvarlig rådgivning og utlånspraksis. Sparebanken Møre er en sparebank med en forret - ningsmodell vi mener er en fordel med tanke på vekst. Dette kan vi se av utviklingen til banken siste tiden. I hadde personmarkedet en god innskudds- og utlånsvekst med et vekstresultat godt over mål på begge områder. Vi tar markedsandeler fra de større bankene som i mindre grad tilbyr skreddersydd råd - givning til sine kunder. Vi er lokale og bygger på nær- het til kunden. Vi har fysiske bankkontor fordelt i M&R fylke og kjenner også derfor nærområdene, lokalt næringsliv og kundene våre godt. Banken forventer, og har forberedt seg på en noe la - vere kredittvekst i , men ser ikke på dette som en trussel for utlånsveksten i det korte bildet med bak - grunn i forretningsmodellen vår. SSB sier at det på kort sikt ventes en moderat nedgang i økonomien sam - menlignet med utviklingen i . Arbeidsledigheten er fortsatt lav, men forventes å øke noe det neste året. Prognosene ved årsskiftet viser også at styringsrenta vil fortsette å stige, men at det vil snu mot slutten av der beregningene viser at renta muligens vil sen - kes igjen. Prognosene er mer usikre enn normalt. Boliglånsrentene er helt klart en viktig faktor da denne gir stort utslag i lånekundens økonomi. I urolige tider er det grunn til å tro at flere vil søke etter en rådgiver å snakke med og vi har også derfor tro på at vi vil fort - sette utlånsveksten også på lengre sikt. Det grønne skiftet vil ikke påvirke låneetterspørselen negativt etter vårt syn. Det grønne skiftet brer mer og mer om seg og kundene kommer heller ikke utenom dette. Fremover har bankene og kundene gode mulig - heter til å spille på lag for å ivareta både egne og sam- funnets interesser. På kort sikt må banken jobbe mot økt kompetanse på området til de ansatte for å kun - ne forstå kundens behov. Skal en bolig oppgraderes må banken ha kunnskap og gi råd om bærekraftige valg. Dette vil etter hvert bli et sentralt område ansat - te må ha innsikt i slik at kapitalen dirigeres til prosjek- ter som når klimamålene. Politiske påtrykk og støtte fra myndigheter gir trolig det grønne skiftet økte for - retningsmuligheter også innenfor PM-området. Vi ser derfor positivt på innvirkningene dette har for banken på kort og lang sikt. Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Vesentlige temaer Bærekraft og samfunnsansvar Økte regulatoriske krav til aktører i bank- og finansnæringen Nytt regelverk i Hovedtrekk i regelverket Konsekvenser for Sparebanken Møre Åpenhetsloven Se beskrivelse i eget tema «Vår tilnærming til åpenhetsloven» Se beskrivelse i eget tema «Vår tilnærming til åpenhetsloven» NFRD EUs direktiv om ikke- finansiell rapportering (Redegjørelse av samfunnsansvar) Implementeringen av NFRD innebærer mer omfattende rapporteringskrav på bærekraftområdet. Med endringene i regnskapsloven implementeres EUs «double materiality» tankegang. Dvs. at man må både rapportere om hvordan foretaket påvirker samfunnet/ omgivelsene mht. bærekraft, men også hvordan ulike bærekraftfaktorer og bærekraftrisiko ventes å påvirke foretaket. Trådte i kraft ved endringer i regnskapsloven 3.3.c. Gjelder fra rapporteringsåret 2022. Fremtidige regelverksendringer Hovedtrekk i regelverket Konsekvenser for Sparebanken Møre Ny finansavtalelov Trer i kraft fra 01.01.2023. Sentrale hensyn bak loven er styrket forbrukervern, forebygging av gjeldsproblemer, regulering av flere tjenester og en samlet regulering slik at kunden kan gå til samme lov for å finne alle sine rettigheter og plikter. Bankens avslag-, veiledning- og informasjonsplikt blir ytterligere skjerpet. Økt forbrukervern. Loven gjør det enklere for banken å gjennomføre elektronisk kommunikasjon med kundene. Lov om bærekraftig finans Loven gjennomfører EU’s Taksonomiforordning og offentliggjøringsforordning. Vedtatt i EØS, innføres i Norge fra 01.01.2023 Taksonomiforordning: For banken innebærer dette en plikt til å rapportere og offentligjøre informasjon om omfanget av økonomiske aktiviteter og investeringer som er å anse som bære kraftig i forhold til definisjon gitt i taksonomiforordningen. EUs taksonomi vil ikke omfatte banker med under 500 ansatte p.t. Det er ventet at flere foretak vil omfattes av taksonomien når EUs nye regelverk for bærekraftrapportering (Corporate Sustainability Reporting Directive - CSRD) trer i kraft i EU fra 01.01.2025 Offentlighetsforordning (SFDR): Forordningen pålegger foretak i finansiell sektor som har porteføljeforvaltning som del av sin virksomhet («finansmarkeds deltagere»), og finansrådgivere å opplyse om hvordan hensynet til bærekraftrisiko er integrert i risikovurderinger og investeringsrådgivning. VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Vesentlige temaer Bærekraft og samfunnsansvar Endringer i CRR/CRD Hovedtrekk i regelverket Konsekvenser for Sparebanken Møre CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive): Nytt rappor- terings direktiv for bærekraft- informasjon Økte rapporteringskrav på bærekraftsområdet. CSRD vil erstatte NFRD (direktiv om ikke-finansiell rapportering). Krav om revisjon/attestasjon av bankens bærekraftrapportering. Virkeområdet vil omfatte alle store foretak (250 ansatte< ++) og alle foretak med noterte verdipapirer. Krav til bruk av europeiske standarder for rapportering (ESRS) Krav til elektronisk/maskinlesbar informasjon 01.01.2026 (for rapporteringsåret 2025) ICAAP SREP Pilar 3 ESG skal inkluderes i bankenes interne risikostyring (ICAAP) og i myndighetens tilsynsvirksomhet (SREP) Pilar 3 rapportering - krav til at offentliggjøring av informasjon om kapital og risikoforhold skal også inkludere ESG-risiko Pilar 1 - justering av bankers kapitalkrav som følge av miljømessige og sosiale faktorer i form av grønne kapitalkravrabatter (alternativt kapitalpåslag for miljøskadelige aktiviteter) Inkludering av ESG-risiko i bankens interne risikostyring og i tilsynsmyndighetenes tilsynsvirksomhet (pilar 2) MIFID II Endringene i det delegerte MiFID II-direktivet vil tre i kraft i januar 2023 og vil kreve: • at kundene får informasjon om bærekraftpreferanser, slik at man avklarer forskjellen mellom produkter med og uten bærekraftsegenskaper • at det samles inn informasjon om kundenes preferanse for å investere i bærekraftige produkter og preferanser mellom forskjellige bærekraftige produkter • at man vurderer og identifiserer de produktene som oppfyller kundenes bærekraftpreferanser • at man sikrer at de ansatte har tilstrekkelig opplæring i bærekraft og holder oversikt over kundenes bærekraftpreferanser De nye retningslinjene inneholder skjerpede krav til kartlegging av kundenes bærekraftpreferanser og til å hjelpe de med å gjøre informerte investeringsbeslutninger. For eksempel skal prosessen rundt nye kunder oppdateres slik at den oppfyller de nye kravene. Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Vesentlige temaer Bærekraft og samfunnsansvar Klimarisiko (TCFD) Arbeid med klimarisiko i Sparebanken Møre Sparebanken Møres klimarisikorapport er utarbeidet i henhold til TCFDs (Task Force on Climate Related Finan - cial Disclosure) rammeverk, og med særlig fokus på an- befalingene fra Finans Norge. Sparebanken Møre legger til grunn alle dimensjonene av ESG begrepet i sitt bære - kraftsarbeid, der klimarelaterte spørsmål inngår i dette. Dette nevnes flere steder i rapporten. Der klima relaterte vurderinger gjennomføres som et eget, selvstendig ar - beid utdypes dette i teksten. Videre benytter banken ESG og bærekraft som to likeverdige begreper. Virksomhetsstyring Styrets oppsyn om klimarelaterte trusler og muligheter Styret i Sparebanken Møre sørger for at det årlig gjen- nomføres en omfattende strategiprosess som define- rer konsernets mål, strategier og risikoprofil. Gjelden- de strategiske plan, «Møre », ble vedtatt av styret i desember . Her er det definert fem strategiske sat - singsområder, hvorav ett er at Sparebanken Møre skal være en pådriver for bærekraftig utvikling. Styret opp - dateres jevnlig om status. Styret har videre vedtatt et sett av ulike strategier og styringsdokumenter som skal danne basis for god og effektiv intern risikostyring. ESG-faktorer er innarbei - det i dokumentene for å sikre at hensynet til bære kraft knyttes tett opp mot bankens virksomhet og verdi- skaping. Det er utarbeidet en egen bærekraftstrate - gi som ligger til grunn for både strategiske beslutnin- ger og løpende operativt arbeid. Her slås det fast at Spare banken Møre skal rapportere klimarisiko iht. anbefalingene i Task Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD). Det er etablert en egen kompetanseplan for styret som inkluderer bærekraftsområdet generelt, og klimarisiko spesielt. ESG-risiko/klimarisiko inngår i bankens kvartals vise risiko rapporter som legges frem for styret. Videre får styrets risikoutvalg presentasjon av status fra bankens bærekraftskomite. ESG-faktorer inngår også som del av saksgrunnlaget i en rekke enkeltsaker som frem- legges for styrebehandling. Ledelsens rolle i vurdering og styring av klimarelaterte trusler og muligheter Bankens konsernledelse er drivere av den årlige strate- giprosessen, og sørger for at det utarbeides en helhet- lig plan som skal forelegges styret. Ledelsen følger opp vårt strategiske mål om å være en pådriver for bære - kraftig utvikling. Konsernledelsen påser at det utarbei- des avdelingsplaner som reflekterer de ulike fagmiljøe- nes bidrag, og videre at det utarbeides medarbeider- og lederavtaler med konkrete tiltak på individnivå. Bankens håndtering av ESG-risiko og -muligheter dis - kuteres regelmessig i ledelsen i forbindelse med ban- kens løpende strategioppfølging. Videre blir relevante styringsdokumenter og bærekraftstrategi diskutert og behandlet i konsernledelsen før de forelegges styret. ESG-faktorer inngår også som del av saksgrunn laget i en rekke enkeltsaker som behandles av bankens ledelse. Konsernledelsen får oppdatering av status for bære - kraftstiltak som gjennomføres i ulike deler av organi- sasjonen fra bankens bærekraftskomite. Komiteen be- står av medlemmer fra ulike områder i banken, som har et særskilt ansvar for gjennomføring av tiltak innenfor sine respektive områder. Les mer om organisering av bærekraftsarbeidet i av - snitt «Organisering av arbeidet» i rapporten. Det utarbeides kvartalsvise risikorapporter hvor ESG- risiko/klimarisiko inngår, og rapportene gjennomgås av konsernledelsen. VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Vesentlige temaer Bærekraft og samfunnsansvar Strategi Klimarelaterte risikoer og muligheter banken har identifisert på kort, mellomlang og lang sikt Sparebanken Møre har kartlagt og vurdert klima- relaterte trusler og muligheter på kort, mellomlang og lang sikt. For å identifisere klimarelaterte risikoer og mulig heter har banken vurdert hvordan fysisk risiko og overgangs- risiko vil påvirke bankens arbeid i person- og nærings - livsmarkedet med særlig fokus på kredittrisiko, samt bankens håndtering av markeds- likviditets- og ope - rasjonell risiko/omdømmerisiko. Overordnet vurde- rer banken at overgangsrisiko vil påvirke sterkere enn fysisk risiko på kort til mellomlang sikt. Tidshorisonter benyttet av banken er satt på bak - grunn av bankens strategiperiode, samt nasjonale og internasjonale mål satt for klimareduksjon. Benyttede faser Tidshorisont Begrunnelse for valg av tidshorisont Kort sikt 1-5 år Tidshorisonten er i tråd med bankens strategiperiode Mellomlang sikt 5-10 år Tidshorisonten er i tråd med perioden som er satt for Norges mål om å redusere utslippet av klimagasser med 50 til 55 prosent innen 2030. Lang sikt 10-30 år Tidshorisonten er i tråd med perioden som er satt for Parisavtalens mål om nullutslipp innen 2050. Fysisk klimarisiko Utlån til privatkunder utgjør nesten % av bankens utlånsportefølje, og er hovedsakelig lån med pant i fast eiendom. Utlån til næringseiendom utgjør i over - kant av % av bankens totale utlånsportefølje, og er den enkeltstående bransjen som banken har størst utlån til. Når det gjelder fysisk risiko for boligbygg og næringseiendommer har vi tilgang til data via Eien - domsverdi. Med bakgrunn i dette har vi valgt å kart- legge denne klimarisikoen for henholdsvis boliger og næringsbygg som banken har pant i. Banken vil bruke denne kartleggingen til videre arbeid med identifise - ring av klimarisiko i egen utlånsportefølje. Banken bruker klimarisikodata fra Eiendomsverdi, som identifiserer hvilke norske eiendommer som er ek - sponert for fysisk risiko knyttet til endring i havnivå, flomrisiko, kvikkleire, og ulike former for skred. Eien - domsverdi henter data fra offentlig tilgjengelige kilder som Kartverket, Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) og Norges geotekniske institutt (NGI). For havnivå, flomsoner og skred er det utarbeidet uli - ke scenarier med ulike gjentakelsesintervall. I de tilfel- lene hvor det er angitt år i faresonekartene, angis det hvor ofte bygninger i disse sonene rammes av den ak - tuelle risikoen. Sannsynligheten for å rammes av en -års stormflo i et gitt år er eksempelvis , prosent. Aktsomhetsområder viser potensielle fareområder, og utgjør ikke nødvendigvis en reell risiko. Selv om deler av porteføljen er utsatt for fysisk klima - risiko, er dette først og fremst relatert til forsikringsri- siko, da bygg som blir rammet av naturskade vil være dekket av Norsk Naturskadepool. Hvis sannsynlighe - ten for at skade gjentar seg er stor, vil det likevel kun- ne påvirke verdien av bygg i et utsatt område. Klimarelaterte risikoer og mulig- heter i personmarkedet (PM) Fysisk risiko Vi har sammenstilt klimarisikodata fra Eiendomsverdi for å få oversikt over andel boliger vi har pant i som er utsatt for fysisk klimarisiko. Analysene viser at risikoene tilknyttet havnivå/storm - flo og skred er de hyppigste risikoene for boliger som banken har pant i. Andel boliger i områder med risiko er imidlertid lav. , % av boliger som banken har pant i er utsatt for risiko for -års stormflo. Ande - len øker til , % i . % av boligene er i områder som berøres av risiko for «Fjell/skred faresone år». Risikoen for boliger i porteføljen vurderes som lav både på kort, mellomlang og lang sikt. Overgangsrisiko Det er identifisert relativt lav overgangsrisiko for per- sonmarkedsporteføljen. På kort og mellomlang sikt kan det oppstå omdømmerisiko knyttet til rådgivning. Bærekraft og klimarisiko er et tema i stadig utvikling, ny Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Vesentlige temaer Bærekraft og samfunnsansvar kunnskap kommer til og innebærer risiko for at bankens rådgivning viser seg å være mangelfull i ettertid. På mel - lomlang sikt kan verdivurderinger av boliger i bankens kredittarbeid være utsatt for risiko på grunn av drei - ing i etterspørsel mot mer energieffektive hus. Nye EU- regler kan pålegge norske boligeiere store energiopp - graderinger i egen bolig. Målet er at alle boliger, både nye og eksisterende, skal ha nullutslipp innen . Dette vil kunne gi økte kostnader til boligeiere. Det kan i tillegg oppstå risiko for svakere betjenings - evne og evne til sparing hos kunder dersom nærings- livet i markedsområdet ikke evner å omstille seg til- strekkelig til en lavutslippsøkonomi. Muligheter Banken forventer at fysisk risiko og overgangsrisiko vil påvirke bankens privatkunder i deres økonomiske valg. Dette gir banken nye rådgivnings- og produkt - muligheter som blant annet grønne lån og ytterligere integrasjon av bærekraft som et element i kunderåd - givningen, eksempelvis rådgivning mht. energibespa- rende tiltak knyttet til rehabilitering og kjøp av bolig. Klimarelaterte risikoer og mulig- heter i næringslivsmarkedet (NL) Fysisk risiko Vi har sammenstilt klimarisikodata fra Eiendomsverdi for å få oversikt over andel næringsbygg vi har pant i som er utsatt for fysisk klimarisiko. Risikoene tilknyttet havnivå/stormflo, skred og usta - bilt fjell er de hyppigste risikoene for næringsbygg som banken har pant i. I dag ligger , prosent av næ - ringseiendommene bankene har pant i innfor «-års stormflo». Med den havstigningen som er forventet til vil denne andelen som ligger i «-årssonen», øke til , prosent. Til sammenligning henvises det til Norges Bank kartlegging av fysisk klimarisiko for de største bankene i Norge . Deres beregninger viser at omtrent , prosent av bankenes eiendomsmasse lig - ger innenfor en «-års risikosone» for stormflo, som øker til , prosent i . Aktsomhetsområde flom vi - ser potensielle fareområder, og utgjør , prosent av pantobjekt som Sparebanken Møre har pant i. Norges bank har gjort beregninger som viser at prosent av pant i de største bankene ligger innenfor. Det er store forskjeller mellom bankene i Norge. Banker med hovedvekt av sine lån i innlandet har naturlig nok liten eksponering mot -års stormflo. Banker med utlån til næringseiendom sentralt i byer i kystnære strøk kan derimot ha mer pant i eiendom som er utsatt for slik ri - siko. Sparebanken Møre har også pantobjekt som er eksponert for risiko tilknyttet ustabilt fjell (Åkernes). Sprekkdannelsen i fjellet har vært under kontinuerlig overvåkning siden -tallet. Skredfaren fra Åkernes legger begrensinger på hvilke byggetiltak som er tillatt i utsatt område. Den fysiske risikoen tilknyttet næringsbygg vurderes som lav på kort sikt. På mellomlang og lang sikt kan enkelte områder i større grad være utsatt for akutt eller kronisk fysisk klimarisiko. Men selv om et bygg ligger i en risikosone, behøver ikke dette å utgjøre en risiko dersom det er tatt nødvendige forhåndsregler for å unngå skade. Andelen bygg utsatt for risiko, kom - binert med lav sannsynlighet for at hendelsen finner sted, gjør at fysisk risiko for næringsbygg som banken har pant i totalt sett vurderes som lav. Øvrige bransjer: For verftsindustrien kan fysisk klimarisiko opptre på mellomlang sikt på grunn av værutsatt beliggenhet. Videre er det identifisert fysisk risiko for fiskeribran - sjen knyttet til økt vandring, sykdom og redusert fiske- bestand på lang sikt. Overgangsrisiko Generelt for bankens næringslivportefølje er det iden- tifisert lav til moderat overgangsrisiko på kort sikt og moderat risiko på mellomlang og lang sikt. Banken for - venter at denne overgangsrisikoen vil gjelde de fleste bransjer i bankens portefølje. Omfanget av risikoen vil være avhengig av aktivitet, bransje og bedrifts- størrelse. Banken ser blant annet en særskilt over - gangsrisiko hos små og mellomstore bedrifter på grunn av knappe ressurser og redusert mulighet for kompe tanse bygging. Det forventes overgangsrisiko for kundegrupper som omfattes av EUs taksonomi i den grad de ikke tilpas - ser sine forretningskonsepter tilstrekkelig til nye krav og forventninger. For kunder i bransjer som ikke direk - te er omfattet av taksonomien, kan det forventes en viss grad av overgangsrisiko, ved at det kan blir stilt nye krav både fra kunder og banker. For eiendom er det identifisert risiko for strengere krav til energieffektivisering på kort sikt, etterfulgt av risiko for større prisdifferensiering mellom klimavenn - lige bygg og andre, på mellomlang sikt. Det er også en risiko for at det norske regelverket som bransjen må forholde seg til ikke oppdateres raskt nok, slik at til - gjengelige omstillingsløsninger ikke kan benyttes. 1) https://www.huseierne.no/nyheter/nye-krav-om-energieffektivisering-av-boliger---desember-2022/ 2) https://www.norges-bank.no/contentassets/244023305b474ca4a7fc4f82d766b46f/staff-memo-7-2021_no.pdf?v=12/17/2021133156&ft=.pdf VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Vesentlige temaer Bærekraft og samfunnsansvar Generelt forventes det risiko innen offshore, fiskeri og annen transport grunnet økte CO -avgifter på kort og mellomlang sikt. For fiskeri er det identifisert risiko for økte krav til MSC-sertifisering og fangstmetoder på kort sikt. På mellomlang sikt er det identifisert økt risi - ko knyttet til trål som utfordrende fangstmetode, som følge av negativ påvirkning på klima. For offshore er det identifisert risiko på kort og mellomlang sikt som følge av redusert eller dyrere olje/gass-aktivitet. Det er og risiko for begrenset kapitaltilgang til omstilling for denne næringen. For verftsindustrien er det identi - fisert overgangsrisiko på mellomlang sikt på grunn av nye krav eller endret etterspørsel. Generelt forventes en viss overgangsrisiko for de fles - te bransjer knyttet til sterkere krav og forventninger til overgang til sirkulærøkonomi i de ulike bransjene. Muligheter Banken forventer at fysisk risiko og overgangsrisi- ko vil kreve handling fra bankens næringslivskunder. Dette gir banken nye muligheter for både produkter og rådgivning, men det er også ventet at dette vil varie - re med aktivitet, bransje og størrelse. Som et bidrag inn mot kunderådgivning, har banken utviklet en bæ - rekraftportal for bedrifter. Denne utvikles fortløpende. Banken vil i Q etablere låneprodukt rettet mot næringseiendommer som gjennomfører eller har gjen - nomført energieffektiviseringstiltak. Videre ser banken muligheter innen fiskerisektoren. Trender tilsier at vi trolig vil få et skifte i matvaner bort fra kjøttkonsum til økt etterspørsel etter fisk på mel - lomlang sikt. Dette kan føre til vekst i bransjen og økt behov for bankens produkter og tjenester. For kunder innen energi forventer banken vekst innen havvind og andre innovative energiløsninger. Disse endringene vil være viktig å følge med på og kan danne grunnlag for utvikling av nye produkter og tjenester tilpasset nevn - te kundegrupper. Markedsrisiko Det er identifisert lav fysisk klimarisiko på kort, mel- lomlang og lang sikt, jamfør tabell under avsnitt «Uli- ke scenariers potensielle påvirkning av bankens for- retninger, strategi og finansielle planlegging, inkludert et C-scenario». Det er identifisert overgangsrisiko knyttet til potensiell svakere avkastning for bankens investeringer i likviditetsportefølje dersom banken ikke hensyntar klimarelaterte kriterier i tilstrekkelig grad ved investeringsbeslutninger. Overgangsrisiko - en vurderes høyere på kort sikt enn på mellomlang og lang sikt. Dette forklares med at det foreløpig man - gler en entydig og innarbeidet ESG-merking av obli- gasjoner, og fordi det vil ta tid å etablere kompetanse og rutiner for identifisering av ESG-risiko. Tilsvarende er det identifisert muligheter dersom banken hensyn - tar klima kriterier på en spesielt hensiktsmessig måte. Likviditetsrisiko Det er identifisert lav fysisk klimarisiko for likviditet på kort, mellomlang og lang sikt, jamfør tabell under av - snitt «Ulike scenariers potensielle påvirkning av ban- kens forretninger, strategi og finansielle planlegging, inkludert et C-scenario» Det er identifisert relativt lav overgangsrisiko knyttet til likviditet på kort, mel - lomlang og lang sikt. Det er identifisert risiko knyt- tet til endrede krav til refinansiering ved utstedelse av grønne obligasjoner, som kan svekke bankens til - gang til likviditet og/eller gi økt kostnad. Det er også identifisert overgangsrisiko som følge av utilstrekke - lig vurdering av klimarisiko i banken og/eller dårlig kli- mahåndtering hos kunder. Begge deler kan føre til økt omdømmerisiko, svekket tilgang og høyere kostnad på likviditet. Tilsvarende er det identifisert muligheter for banken å videreutvikle og tilpasse egne krav til grønne obliga - sjoner og samtidig bedre tilgang til grønne objekt som sikkerhet for disse, og på den måten sikre eller styrke grønn finansiering. Det er også identifisert muligheter for bedre likviditet, eller redusert likviditetspåslag ved tilstrekkelig intern vurdering og håndtering av klima - risiko. Operasjonell risiko Det er identifisert lav fysisk klimarisiko for bankens drift, da bankens drift i all vesentlighet er sikret gjen - nom klimastabile IT-leveranser og fleksibel kunde- betjening og drift av banken uavhengig av fysiske lo- kaler. Tilsvarende gjelder for overgangsrisiko. Banken forventer lav risiko som følge av generelt lave egne kli - mautslipp og sitt systematiske arbeid for å redusere disse ytterligere. Klimarelaterte trusler og mulig- heter og dens betydning for bankens forretninger, strategi og finansielle planlegging Sparebanken Møres identifiserte klimarisikoer og muli gheter har påvirket banken på flere måter. For å redusere risikoen knyttet til klima i bankens kreditt- arbeid har banken utviklet og implementert ESG - vurderinger i sin kredittprosess for næringslivskunder. I dette inngår eksplisitte vurderinger av om kreditt - kunden kan påvirkes av fysisk risiko og overgangs- risiko. Vurderingene gjelder alle næringslivskunder Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Vesentlige temaer Bærekraft og samfunnsansvar med engasjement over fastsatt terskelgrense og opp- dateres ved årlig gjennomgang av kredittengasjemen- tene, samt ved vurdering av nytt kredittbehov. I privat- kundemarkedet tilbyr banken grønne bolig- og billån, og har implementert bærekraft som eget tema i ban - kens kunde rådgivning. Banken har definert bærekraftig utvikling som et stra - tegisk område. I dette inngår blant annet videreutvik- ling av grønne produkter og ESG-vurderinger i kreditt- prosessen og sette klimamål for egen drift. Banken stiller overordnede miljøkrav til sine leverandører. Banken arbeider videre med innarbeidelse av bære - kraft som en risikofaktor i alle relevante risikostrate- gier som markeds- og motpartsrisiko, likviditetsrisiko, operasjonell risiko og kredittrisiko. Banken har identi- fisert kvalitativ påvirkning fra klimarisiko og mulig - heter på bankens finansielle størrelse som inntekter, kostnader, eiendeler og kapital. Ulike scenariers potensielle påvirkning av bankens forret- ninger, strategi og finansielle planlegging, inkludert et C-scenario Sparebanken Møre gjennomførte i en kvalitativ vurdering av to scenarioer og deres betydning på ulike områder i banken. Scenariene har tatt utgangspunkt i NGFS (Network for Greening the Financial System), der det ene har sett på virkninger av høy fysisk risiko hvor det forutsettes at temperaturen øker med gra - der eller mer. Det andre scenariet går ut ifra høy over- gangsrisiko på grunn av sterke reguleringer for å hin- dre økte temperaturer. Med dette ønsker banken å se nærmere på antatte ytterpunkter i scenariene. De kvalitative vurderingene har tatt utgangspunkt i hvor robust bankens forretninger, strategi og finan - sielle planlegging vil være når det gjelder endringene som vil komme av scenarioene. Banken har også vur - dert hvor svakheter kan forventes, og dette vil danne grunnlag for videre vurderinger av behov for tiltak. Funnene fra bankens analyser er gitt i tabellen neden - for og oppdatert med endringer i . Scenario Områder Eksisterende tiltak som sikrer robusthet i bankens forretninger, strategi og finansielle planlegging. Potensielle svakheter som kan svekke robustheten i bankens forretninger, strategi og finansielle planlegging. Høy fysisk risiko Person- marked Banken har gjennomført analyser for å avdekke særlig utsatte geografiske områder for fysisk risiko, og potensielle konsekvenser for bankens sikkerheter. Banken gjennomfører rådgivning rettet mot bærekraftig økonomi, hvor fysisk risiko inngår. Banken gjennomfører kompetansetiltak for å sikre grunnleggende forståelse for betydningen av fysisk risiko i kredittprosessen. Les mer i kapittel ”Intern ESG-kompetanse og kompetansedeling med kunder” Banken har ikke satt mål for reduksjon av klimautslipp eller krav til energiklasse for sin boliglåns- eller bilfinansieringsportefølje. Banken må ytterligere styrke kompetansen relatert til betydningen av fysisk risiko i kundeforholdet . VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Vesentlige temaer Bærekraft og samfunnsansvar Scenario Områder Eksisterende tiltak som sikrer robusthet i bankens forretninger, strategi og finansielle planlegging. Potensielle svakheter som kan svekke robustheten i bankens forretninger, strategi og finansielle planlegging. Høy fysisk risiko Næringslivs- marked Banken har gjennomført analyser for å avdekke særlig utsatte geografiske områder for fysisk risiko, og potensielle konsekvenser for bankens sikkerheter. Banken gjennomfører ESG-vurderinger i sine kredittprosesser hvor betydningen av fysisk risiko vurderes eksplisitt. Vurdering skjer i tett dialog med kundene. Banken har som strategisk mål om å fortsette utvikling av disse vurderingene. Banken vil i Q12023 etablere låneprodukt rettet mot næringseiendommer som gjennomfører eller har gjennomført energieffektiviseringstiltak. Banken gjennomfører kompetansetiltak for å sikre grunnleggende forståelse for betydningen av fysisk risiko i kredittprosessen. Les mer i kapittel ”Intern ESG-kompetanse og kompetansedeling med kunder” Vurderinger av fysisk risiko reflekteres foreløpig ikke i bankens risikoprising i kreditt. Banken har ikke satt mål for reduksjon av klimautslipp i sin kredittportefølje. Høy overgangs- risiko Person- marked Banken gir i dag tilbud på grønne lån som tar hensyn til overgangen til lavutslippsbiler og energieffektive boliger. Banken gjennomfører rådgivning rettet mot bærekraftig økonomi, hvor overgangsrisiko inngår. Banken har ikke gjennomført analyser av boliglånsporteføljen mht. overgangsrisiko. Banken har ikke satt mål for reduksjon av klimautslipp eller krav til energiklasse for sin boliglånsportefølje. Høy overgangs- risiko Næringslivs- marked Banken gjennomfører ESG-vurderinger i sine kredittprosesser hvor betydningen av overgangsrisiko vurderes eksplisitt. Vurdering skjer i tett dialog med kundene. Banken har som strategisk mål å fortsette utvikling av disse vurderingene. Banken vil i Q12023 etablere låneprodukt rettet mot næringseiendommer som gjennomfører eller har gjennomført energieffektiviseringstiltak. Banken gjennomfører kompetansetiltak for å sikre grunnleggende forståelse for betydningen av overgangsrisiko i kredittprosessen. Les mer i kapittel ”Intern ESG-kompetanse og kompetansedeling med kunder” Vurderinger av overgangsrisiko reflekteres foreløpig ikke i bankens risikoprising i kreditt. Banken har ikke satt mål for reduksjon av klimautslipp i sin kredittportefølje. Banken har ikke innført obligatoriske covenant på rapportering av klimautslipp og handlingsplan for at kunden skal redusere utslipp. Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Vesentlige temaer Bærekraft og samfunnsansvar Scenario Områder Eksisterende tiltak som sikrer robusthet i bankens forretninger, strategi og finansielle planlegging. Potensielle svakheter som kan svekke robustheten i bankens forretninger, strategi og finansielle planlegging. Høy fysisk risiko eller høy overgangs- risiko Markeds- risiko, likviditets- risiko og operasjonell risiko Bankens risikostrategier innen disse områdene formulerer forventning om at ESG-relatert risiko inngår i vurderinger og beslutninger. I dette inngår også vurdering av fysisk risiko og overgangsrisiko. ESG-vurderinger er innarbeidet i relevante strategier som omfatter markeds- og likvi- ditets risiko. Disse strategiene definerer en målsetning for banken om å opprettholde en ESG-rating fra Sustainalytics under 20 (Lav risk), ved valg av motparter skal ESG-forhold kartlegges og ved likestilte egenskaper skal motpart eller investering med best ESG- rating velges. Det er videre en målsetning at likviditetsporteføljen skal ha en vektet ESG-rating fra Sustainalytics som er lavere enn 20, eventuelt tilsvarende metodikk der Sustainalytics ikke er tilgjengelig. Banken er i dialog med 3. part om leveranse av ESG-data på alle investeringer og vil søke å systematisere og anvende dette data- grunn laget for løpende måling, oppfølging og rapportering av ESG-status på bankens samlede investeringer. Banken utsteder i dag grønne obligasjonslån under et grønt rammeverk. Videreutvikling av dette grønne rammeverket samt tilrettelegging for vekst i bærekraftige kundeprodukter vil kunne styrke bankens tilgang på kapital og redusere kostnader ved markedsfinansiering. Vi skal redusere egne klimautslipp (CO 2 ) med minst 25 prosent for perioden 2019 til 2025. Banken ble Miljøfyrtårnsertifisert i 2022 for hovedkontoret. Lokalkontorene vil bli sertifisert i løpet av 2023. Banken har behov for å øke helhetlig og gjennomgående fokus på bærekraft ytterligere. Banken arbeider videre med å systematisere og automatisere innhenting og lagring av klimarelevant datagrunnlag, for økt innsikt i egen risikosituasjon. Bankens scenariovurdering avdekker styrker og po - tensielle svakheter i bankens strategi og drift. Banken vil fortsette sine analyser i og definere hensikts - messige målsettinger og tiltak på bakgrunn av sine vurderinger. VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Vesentlige temaer Bærekraft og samfunnsansvar Risikostyring Beskriv prosessene banken benytter for å identifisere og vurdere klimarelatert risiko Sparebanken Møre følger TCFD-rammeverket for en helhetlig identifikasjon av klimarelatert risiko. Utover dette har banken flere prosesser for å identifisere og vurdere klimarelatert risiko. Banken har utviklet et verktøy for å vurdere ESG-risiko, inkludert klimarisiko, i kredittprosessen for næringslivskunder. I dette ar - beidet blir relevante klimarelaterte risikofaktorer iden- tifisert og vurdert gjennom prosjektets diskusjon med interne og eksterne fageksperter. Identifikasjon og vurdering knyttet til ESG- og klima - risiko inngår i bankens ICAAP. Det gjennomføres også eksplisitte ESG- og klimarisikovurderinger i bankens tjeneste- og produktutvikling. Videre rapporterer ban - ken kvartalsvis ESG-risiko, hvor klimarisiko inngår, i sin risikorapport. I tillegg arbeides det videre med im - plementering av ESG-risiko i relevante risikostrategi- er med utgangspunkt i ECB-retningslinjen for helhet- lig risikostyring . Banken inkluderer i stor grad klimarisikovurderinger i sine ESG-vurderinger. Banken har et særlig fokus på klimarisiko i ESG-vurderingene knyttet til kredittpro - sessen for næringslivskunder. I denne vurderingen vektes klimarisiko høyere enn de øvrige ESG-faktore - ne. Banken vil også ha et særlig fokus på klimarisiko i videreutviklingen av egen risikostyring med utgangs - punkt i den nevnte ECB-retningslinjen. Utover dette betrakter banken klimarisiko som en av flere risikofak - torer for sitt strategiske arbeid. Banken blir omfattet av flere nye retningslinjer og krav, noe som blant annet vil øke kravene til bankens risi - kostyring. Se for øvrig oversikt i kapittel for regulato- riske endringer. Les mer i kapittel «Økte regulatoriske krav til aktører i bank- og finansnæringen» Bankens prosesser for håndtering av klimarelatert risiko Sparebanken Møre har flere prosesser for å motvirke, omstille, akseptere eller kontrollere klimarelatert risi - ko. Banken gjør som nevnt en ESG- og klimarisikovur- dering på kundenivå for næringslivskunder ved låne- opptak etterfulgt av en årlig revurdering. Kreditter med høy ESG-risiko eskaleres i kredittbeslutninger og krever særlige vurderinger og oppfølging. Vurderinge - ne ble innført i løpet av første halvår og banken gjennomførte disse for prosent av alle saker/kre - dittkunder i . Kartleggingen skal benyttes som grunnlag for videre utvikling av egen risikostyring. Fysisk risiko og overgangsrisiko vurderes i alle utlån - saker. Les mer i kapittel «Ansvarlig utlån og rådgiv- ning Næringsliv». Prosesser for å identifisere, vurdere og håndtere klimarelatert risiko er integrert i bankens helhetlige risikostyring Banken har fulgt TCFD sitt rammeverk for helhetlig identifikasjon og vurdering av klimarelatert risiko. Bæ - rekraft skal inn i alle relevante risikostrategiområder til banken. Bærekraftkomiteen har klimarisiko på sin agenda og sikrer på den måte en helhetlig håndtering av denne risikoen i de ulike områdene i banken. Fra får vi også en egen bærekraftsansvarlig organi - sert inn under seksjon for Risikostyring- og Complian- ce, som vil bidra til å sikre økt fokus og bærekraftkom- petanse i relevante fagområder og avdelinger. Mål og metode Metoden banken bruker for å vurdere klimarelaterte trusler og muligheter i lys av dens strategi og prosesser for risikostyring Næringslivskunder Banken vurderer klimarelaterte risikoer og muligheter gjennom sine ESG-vurderinger og klimarisikoanalyser i kredittprosessen for næringslivskunder. Rådgiverne vurderer hver enkelt kunde individuelt. Vurderingene tar for seg både fysisk risiko og overgangsrisiko knyttet til kunders betjeningsevne, sikkerheter og prosjekter. Gjennom vurderingene beregnes det en score og kun - den tildeles en risikoklasse. Vurderingene oppdateres ved opprettelsen av nye kredittsaker. Vurderingene av de enkelte risikofaktorene, samlet score og risikoklasse lagres i databaser og benyttes som grunnlag for porte - føljevurderinger. Banken følger utviklingen i ESG-risiko i næringslivsporteføljen og vil i det videre arbeidet ut - arbeide konkrete mål og styringsparametere. 3) https://www.bankingsupervision.europa.eu/ecb/pub/pdf/ssm.202011finalguideonclimate-relatedandenvironmentalrisks~58213f6564.en.pdf Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Vesentlige temaer Bærekraft og samfunnsansvar Personkunder Sparebanken Møre tilbyr grønne bolig- og billån, og følger opp salgsvolum regelmessig. Det er p.t. ikke satt konkrete mål for andel grønne bolig- og billån. Les mer i kapittel «Ansvarlig utlån og rådgivning for person - marked». I har vi utført en beregning av CO -utslipp i bo- liglånsporteføljen (jf. avsnitt «Klimagassutslipp per- sonmarked» i TCFD-rapporten), som gir grunnlag for å måle endringer fremover i tid. Egen drift Banken måler eget klimagassutslipp i henhold til GHG-protokoll. Banken har gjennomført disse målin - gene siden , og tallet for viser en økning ut- slipp av CO -ekvivalenter på % i forhold til året før, hovedsakelig på grunn av økt reisevirksomhet. I for - hold til baseline-året er nedgangen imidlertid på %. Banken ble Miljøfyrtårnsertifisert på hovedkon - toret i . Lokalkontorene vil bli sertifisert i løpet av . Banken rapporterer eget klimagassutslipp (GHG- ut - slipp). Analysen er basert på den internasjonale stan- darden utviklet av «the Greenhouse Gas Protocol In- itiative». Utregningen er gjort av CEMAsys. Les mer i kapittel «Energi – og klimaregnskap for » Scope – indirekte utslipp Sparebanken Møre har siden målt og rapportert eget klimagassutslipp i henhold til GHG-protokollen. Dette gjelder i all hovedsak utslipp i henhold til scope , og oppstrøms scope utslipp fra innkjøpte varer og tjenester. For banker vil indirekte utslipp i all ho - vedsak kommer fra utlånsporteføljen (nedstrøms sco- pe ), og vil utgjøre størsteparten av de totale utslip- pene til bransjen, der anslaget ligger mellom - % . Sparebanken Møre følger prinsippet om å rappor - tere scope -utslipp basert på tilgjengelige data og datakvalitet, men anerkjenner at dette er et områ - de hvor det fremdeles er krevende å samle pålitelige og konsistente data. Finans Norge vil komme med en bransjestandard i løpet av for måling av CO i utlåns- og investeringsporteføljen. Dette vil gi ban - kene føringer for hvordan måling skal gjennomfø- res, samt bidra til at bankene kan sette relevante mål for reduksjon av klimaavtrykket frem mot . Banken vil arbeide videre med å forbedre datakvalitet og metodikk for beregning av utslipp, med særlig fo - kus på scope utslipp. Rapportering på scope , scope og scope klimagassutslipp og de relaterte risikofaktorene Klimagassutslipp personmarked Utlån til privatkunder utgjør nesten % av bankens utlånsportefølje, der de fleste er lån med pant i fast ei - endom. Banken har fått bistand fra Multiconsult til å beregne utslipp for boliglånsporteføljen. Fritidsboliger og eiendom registrert som tilleggspant er utelatt fra analysen, da det blant annet ikke er histo - riske energikrav knyttet denne typen boliger. For detaljer knyttet til beregning av klimaavtrykk på utlånsporteføljen (bolig) vises det til egen rapport ut - arbeidet av Multiconsult. Byggene i bankens boliglånsportefølje har et esti - mert årlig energibehov på GWh. Justert for ban- kens finansierte andel i forhold til verdien av boligene, representerer dette et energibehov for porteføljen på GWh. Totale utslipp i boliglånsporteføljen er estimert til følgende tabell: Scenario CO -faktor Årlig utslipp CO -ekviva lenter for boliglånsporteføljen Tonn CO - ekvivalenter per MNOK utlånt Europeisk energimiks g/kWh tonn CO e , Norsk energimiks g/kWh tonn CO e , Tabellen: Boliglånsporteføljens utslipp av CO 2 e (justert for bankens andel lån i forhold til sist kjente verdi på boligen) 4) https://www.sbm.no/samfunnsansvar/barekraft-og-samfunnsansvar/ VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Vesentlige temaer Bærekraft og samfunnsansvar Måling av klimaavtrykket for boliglånsporteføljen et første skritt mot en ambisjon om å over tid redusere klimaavtrykket for boligene vi finansierer. Tall for ut - slipp kan i neste omgang legges til grunn for å set- te mål for boligporteføljen knyttet eksempelvis andel boliger med energiklasse A og B. EU ønsker at alle bygg, også boliger skal være nullut - slippsboliger innen . EU-reglene vil kunne på- legge norske boligeiere store energioppgraderinger i egen bolig . Dette vil igjen medføre fokus på bolige- nes energiklasse, der både boligeiere og bankene som finansierer disse vil ha motivasjon til å forbedre denne. Klimagassutslipp næringsliv Banken har også i år målt utslipp i næringslivsporte- føljen ved hjelp karbonrelatert kreditteksponering i Karbonrelatert kreditteksponering henhold til SSB-ekvivalenter. Resultatet av denne må- lingen vises i nedenstående tabell. Næring Totalt utlån til næring i Norge (MNOK) Totalt utslipp til luft ( tonn CO -ekviva- lenter) Utslipps- intensivitet: tonn CO - ekvivalenter per MNOK utlånt Næringslivs - portefølje i SBM - andel av totalt utlån i Norge Næringslivs- portefølje i SBM - beregnede utslipp ( CO ekviva lenter) Jordbruk og skogbruk , , % , Havbruk, fiske og fangst , , % , Bergverksdrift og utvinning , , % , Industri , , % , El-, gass-, damp- og varmtvanns - forsyning , , % , Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet , , % , Bygge- og anleggsvirksomhet** , , % , Varehandel, reparasjon av motorvogn , , % , Utenriks sjøfart og rørtransport , , % , Transport og lagring , , % , Overnattings – og serverings - virksomhet , , % , Omsetning og drift av fast eiendom , , % , Tjenesteytende næringer ellers , , % , Tabell 1 Bransjevis beregning av karbonrelatert kreditteksponering. Kilde; SSB - tabell 08116, tabell 09288 * Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri er ikke tatt med, da banken ikke har utlån i næringen. ** Utvikling av byggeprosjekter og bygg- og anleggsvirksomhet ellers er samlet i en kategori. Metode: Beregningen er basert på Sparebanken Møres andel av norske bankers og finansforetaks ut - lån fordelt på ulike bransjer. Denne beregningen viser at banken er mest eksponert for klimautslipp i bran - sjene «Industri», «Utenriks sjøfart og rørtransport» samt «Transport og lagring». Beregnet klimautslipp fra disse bransjene utgjør ca. prosent av de totale utslipp i næringslivsporteføljen til Sparebanken Møre. Bankens utlån til disse bransjene utgjør ca. prosent av bankens totale utlån til næringslivskunder ( % i fjor). Sum beregnet utslipp er på , tusen tonn CO e og er en nedgang på % i forhold til tilsvarende beregning i fjor. 5) https://www.huseierne.no/nyheter/nye-krav-om-energieffektivisering-av-boliger---desember-2022/ Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Vesentlige temaer Bærekraft og samfunnsansvar Metodens begrensinger: Modellen går ut ifra et be- regnet samlet utslipp for en gitt sammensetning av en rekke underliggende bransjer innen en bransjeklasse. Banken kan være både underrepresentert og overre - presentert i enkelte underbransjer. Slike avvik er ikke hensyntatt i modellen. Modellen tar heller ikke hensyn til eventuelle regionale forskjeller av utslippsintensivi - tet i bransjen generelt eller individuelle forskjeller mel- lom selskap i en bransje. Ekvivalentene som legges til grunn uttrykker et gjennomsnitt for hele Norge og kan avvike fra gjennomsnittlig utslippsintensitet i bankens region. Metoden og data som er brukt er videre behef - tet med en del usikkerhet, da sammenhengen mellom utlån og klimautslipp kan variere. Dersom lån blir be - nyttet til særskilte utslippsreduserende tiltak, blir ikke dette hensyntatt i modellen. Modellen legger samtli - ge aktiviteter i bransjen til grunn for sine beregninger. Metoden gjør det derfor vanskelig å sammenlikne ban - kers faktiske karboneksponering. Modellen gir kun et estimat på karbonrelatert kreditteksponering i Spare - banken Møre. Banken vil jobbe videre med å forbedre datakvalitet og beregningsmetoder. Beskriv målene virksomheten bruker for å håndtere klima- relaterte trusler og muligheter og resultater i forhold til målene Banken planlegger å utvikle nøkkelmåltall for å styrke håndteringen av klimarelaterte risikoer og muligheter i tråd med Finans Norge sin veiledning på KPI ytterlige - re gjennom . Ved utgangen av var status på området som følger; • Egne utslipp er redusert med % i forhold til (Målsetning: Reduksjon med % i perioden - ). Sparebanken Møre vil kjøpe klimakvoter i for å bli klimanøytral i tråd med FN initiativet Climate Neutral Now. • Av alle næringslivsengasjement hvor det skal gjennomføres ESG analyser er måloppnåelse pr. .. på prosent. • Det er i utstedt en grønn obligasjon pålydende EUR mill. • Banken planlegger for å definere andel av kredittporteføljen som er i tråd med EUs taksonomi for bærekraftige aktiviteter. Dette arbeidet var ment å gjennomføres i , men er utsatt til som følge av forsinket implementering av taksonomien i EØS. I tillegg vil det gjennomføres ytterligere analyse av bankens utlånsportefølje hva gjelder overgangs- og fysisk risiko. VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Rapportering iht. Aktivitets- og Redegjørelsesplikten Bærekraft og samfunnsansvar Rapportering iht. Aktivitets- og Redegjørelsesplikten Del : Tilstand for kjønnslikestilling Vi jobber for likestilling og mot diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adop - sjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funk- sjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønns identitet og kjønnsuttrykk og kombinasjoner av disse grunn- lagene. Av totalt medarbeidere i banken ved utgangen av var det kvinner (, %) og menn (, %). Tabellen under viser kjønnsfordeling per stil - lingsnivå oppgitt i %. Andel kjønn fordelt på stillingsnivå Kvinner Menn Nivå , % , % Nivå , % , % Nivå , % , % Nivå , % , % Nivå , % , % Nivå , % , % Andel i bankens styre , % , % Stillingsnivåene er basert på inndeling iht. Bedrifts- avtalen, inngått mellom arbeidsgiver og bankens tillitsvalgte. Tabellen under viser kvinners lønn i % av menns ved % stilling fordelt på stillingsnivå. Fastlønn Kontante ytelser Natural- ytelser Nivå NA NA NA Nivå , % , % , % Nivå , % , % , % Nivå , % , % , % Nivå , % , % , % Nivå , % , % , % Totalt , % 82,3 % 91,1 % Kontante ytelser inkluderer utbetalt bonus, bilordning, fordel egenkapitalbevis og engangstillegg. Natural- ytelser inkluderer personalforsikringer, mobiltelefon, kompensa sjon fri avis/ tidsskrift og rentefordel funk- sjonær lån. Tabellen under viser legemeldt sykefravær og uttak av foreldrepermisjon i %. Sykefravær (%) Foreldrepermisjon (%) Menn , % , % Kvinner , % , % Totalt , % , % Tabellen under viser ansettelser fordelt på kontraktstype fordelt på morbank og Møremegling. Fast heltidsansatte Fast deltidsansatte Totalt fast ansatte Midlertidig ansatte Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Morbank Møremegling Fast ansatte er inkludert ev. permisjoner og sykmeldte. Kartlegging av ufrivillig deltid ble foretatt i og i , ved at det ble sendt e-post til samtlige som ar - beider i deltidsstillinger. Ingen av de spurte har gitt til- bakemelding om at de arbeider ufrivillig deltid. Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Rapportering iht. Aktivitets- og Redegjørelsesplikten Bærekraft og samfunnsansvar Del : Vårt arbeid for likestilling og mot diskriminering Prinsipper, prosedyrer og standarder for likestilling og mot diskriminering Sparebanken Møre har gjennom egne retningslin- jer forpliktet seg til å sikre at virksomheten opere- rer i samsvar med de til enhver tid gjeldende regel- og lovverk som omhandler likestilling, mangfold og ikke-diskriminering. Retningslinjene gir også føringer for hvordan banken skal være en pådriver for likestil - ling, mangfold og ikke-diskriminering i egen virksom- het, samt overfor kunder, leverandører og øvrige sam- arbeidspartnere. I tillegg til «Retningslinjer for likestilling, mangfold og ikke-diskriminering» styres vilkår for ansatte av hoved- avtalen mellom Finans Norge og Finansforbundet, Be - driftsavtalen mellom ledelsen og tillitsvalgte, Perso- nalhåndboken, Retningslinje for godtgjørelsesordning i Sparebanken Møre, Retningslinje for godtgjørelses - ordning for ledende personer i Sparebanken Møre, In- struks for ansettelsesutvalget, Retnings linjer for etikk og samfunnsansvar og årlig (bærekraft-) strategi. Slik jobber vi for å sikre likestilling og ikke- diskriminering i praksis Tiltak for å sikre likestilling og ikke-diskriminering føl- ges i praksis opp av Personalavdelingen, i samarbeid med bankens tillitsvalgte. Det benyttes blant annet et kartleggingsverktøy utviklet av Likestillings- og Dis - krimineringsombudet, med formål å kartlegge risi- ko for diskriminering og hindre for likestilling knyttet til rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter, tilrettelegging eller mulighet for å kombinere arbeid og familieliv. Personalavdelingen analyserer funnene, vurderer årsaker til identifiserte ri - sikoer og beslutter tiltak i samarbeid med tillitsvalgte. Større endringer i rettigheter som berører ansatte skal godkjennes av ledelsen og tillitsvalgte og ev. besluttes av styret i banken. Sparebanken Møre har også en rekke interne utvalg som i praksis er med på å sikre likestilling og ikke-dis - kriminering av bankens ansatte. Godtgjørelsesutval- get er valgt av, og blant, styrets medlemmer, og skal bidra til grundig og uavhengig behandling av saker som gjelder godtgjørelser til ansatte. Ansettelsesut - valget er etablert i henhold til hovedavtale mellom Fi- nans Norge og Finansforbundet og behandler lønns- og arbeidsvilkår ved ansettelser, samt årlig vurdering av medarbeideres lønnsvilkår. Begge de to omtalte ut - valg skal ivareta hensynet til likestilling, mangfold og ikke-diskriminering knyttet til lønns- og arbeidsbe - tingelser. Sparebanken Møre har også et arbeidsmiljøutvalg som har ansvar for å sikre at arbeidsmiljøet i banken gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon for ansatte, for å legge til rette for tilpasninger i arbeidsforholdet knyttet til den enkelte arbeidstakers forutsetninger og livssituasjon, samt å sikre trygge ansettelsesforhold og likebehandling på arbeidsplassen. Nedenfor presenteres tiltak som er integrert i daglig drift, tiltak som ble gjennomført i som følge av faktisk tilstand og risikokartlegging, samt noen plan - lagte tiltak for . Arbeidsmiljø Det gjennomføres årlige arbeidsmiljøundersøkel- ser, der blant annet arbeidsmiljø, engasjement, ledel- se, kommunikasjon og risikokultur kartlegges. Det er også egne spørsmål knyttet til mobbing og trakasse - ring. Arbeidsmiljøundersøkelsen fra viser økning både i medarbeidertilfredshet og lojalitet fra . Si - den fjorårets undersøkelse har det bl.a. blitt mulig med fysiske møter og samlinger, det er arrangert flere fy - siske medarbeider- og lederutviklingssamlinger, det er etablert egne karrieresider på bankens intranett, og det er gjennomført en omfattende tiltaksplan knyttet til tilbakemeldinger fra fjorårets arbeidsmiljøundersø - kelse. Spørsmålet om «mine meninger blir lyttet til» var blant de med størst økning i årets arbeidsmiljøun - dersøkelse. Undersøkelsen viser at det fortsatt er for- bedringspotensial knyttet til blant annet det fysiske arbeidsmiljøet, lønn og teamarbeidet på tvers i orga - nisasjonen, og her er det igangsatt tiltak som vil vide- reføres i . Rekruttering Sparebanken Møre har utarbeidet og benytter en re- krutteringsprosess basert på DNV-sertifisert mo- dell. Personalavdelingen er i førersetet i alle rekrutte- ringsprosesser, men øvrige involverte blir orientert om tema som spørreforbud og implisitt bias. Det blir også orientert om at alle intervjukandidater skal stilles de samme spørsmålene, noe som skal sørge for en mest mulig rettferdig og objektiv vurdering av kandidater. I stillingsannonser har det vært en prioritering å få frem at banken ønsker å være en mangfoldig virksom - het, blant annet ved å bruke en inviterende og inklu- derende tone. Det er fremhevet at vi ser etter medar- beidere med ulike bakgrunner, erfaringer, egenskaper og perspektiv, og at dette er noe vi mener gir bedre løsninger for våre kunder. På bankens karrieresider er det som standard blitt oppført en kvinnelig og mann - lig kontaktperson, og det har gjennom bevisst bruk av medier vært et formål å forsøke å nå ut til flere søker - grupper. VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Rapportering iht. Aktivitets- og Redegjørelsesplikten Bærekraft og samfunnsansvar I har banken hatt økt deltakelse på rekrutte- ringsarenaer og arrangement, med formål å nå ut til et bredere spekter av kandidater. Vi har vært aktive i sosiale medier med å dele både jobbmuligheter og historier som underbygger det gode og inkluderen - de arbeidsmiljøet til banken. Det er gjennomført pre- sentasjon til bankens ledere om potensialet som lig- ger i økt mangfoldrekruttering. I har det vært ny rekord i antall rekrutteringsprosesser og nyansattes bakgrunn oppleves som mer variert enn tidligere. Det har i de siste to årene vært arbeidet etter et prinsipp om minst % av hvert kjønn på hvert nivå i organisa - sjonen, noe som har ført til en gradvis jevnere kjønns- balanse på de fleste nivå. Gjennomførte tiltak knyttet til økt mangfoldrekruttering, samt prinsipp om % av hvert kjønn på hvert nivå videreføres derfor til . Lønns- og arbeidsvilkår Godtgjørelser i Sparebanken Møre skal bidra til kon- sernets måloppnåelse og fremme ønsket adferd. Videre skal godtgjørelser være et virkemiddel for god styring og kontroll med konsernets risiko, motvirke uønsket risikotaking og bidra til å unngå interesse- konflikter. Ansatte i Sparebanken Møre får sin godtgjørelse fast - satt ved individuelle avtaler, kollektive avtaler (tariff- avtaler) eller ved administrativ beslutning. Ordninger som kan inngå i Sparebanken Møres godt - gjørelser er fast lønn, variabel engangsgodtgjø- relse basert på leveranser og prestasjoner, bonus, pensjonsordning, personalforsikringer, inkl. helse - forsikring, funksjonærlån og andre felles goder. Ansatte som er i foreldrepermisjon i minimum må - neder har tariffestet rett til å gå opp minst ett lønn- strinn ved gjeninntreden. Formålet med denne be- stemmelsen er å sikre at arbeidstakere som er ute i foreldrepermisjon over lengre tid ikke sakker akter - ut lønnsmessig, og å motivere til uttak av lengre per- misjon. Sparebanken Møre har i endret kriterier for utbetaling av bonus, slik at blant annet alt fravær som følge av graviditet, fødsel og amming, herunder lov festet foreldrepermisjon, fravær etter arbeidsmil - jøloven ifm. svangerskapskontroll, svangerskapsper- misjon, omsorgs permisjon etter fødsel, fødselspermi- sjon og ammefri gir grunnlag for bonus. Gjennom bankens årlige lønnsvurdering skal vi jobbe for å minske lønnsgapet mellom kvinner og menn. Det har i de siste årene blitt satt av egne midler til utjev - ning av større lønnsforskjeller i lønnsoppgjør, et tiltak som videreføres til . I tillegg er det igangsatt et større prosjekt med bruk av ekstern leverandør i for - bindelse med benchmarking av lønn med formål å sikre intern rettferdighet og ekstern konkurranse- dyktighet. Forfremmelse og utviklingsmuligheter Sparebanken Møre er avhengig av at våre ansatte sta- dig utvikler seg og sin kompetanse for å møte framti- dens behov. Det gjennomføres minimum en årlig med- arbeidersamtale der kompetanse og utvikling er en del av standard mal. Arbeidsmiljøundersøkelsen viste at % av de spurte gjennomførte medarbeidersamta - ler i løpet av . Det er et hovedprinsipp at alle stillinger lyses ut internt i tillegg til eventuell ekstern utlysning. Det er også eta - blert en intern karriereportal der ansatte har mulighet til å fremme karriereønsker. Sparebanken Møre har en egen kompetanseavdeling som i løpet av gjen - nomførte en rekke kurs og kompetansetiltak for ban- kens ansatte innen våre prioriterte kompetanseom- råder; fag og autorisasjoner, digitale kompetanser, personlige egenskaper, nettverk, samarbeid og ram - meverk. Alle ansatte har også mulighet til å søke om støtte til videreutdanning. Det foretas årlig gjennomgang av stedfortredere og mulige etterfølgere av ledende ansatte i bankens godtgjørelsesutvalg. Det arbeides etter et prinsipp om minst % av hvert kjønn på lister for etterfølgere og stedfortredere for ledende ansatte. Til tross for nevn - te tiltak er det fortsatt en skjevfordeling med hensyn til kjønn og nivå i organisasjonen, med en større andel menn på de øverste nivåene. Det vil i derfor vur - deres nye tiltak med formål å bedre kjønnsbalansen også på de øverste nivåene i organisasjonen. Tilrettelegging og Balanse arbeidsliv og familie Sparebanken Møre arbeider for å være en inkluderen- de arbeidsplass for medarbeidere i alle aldersgrup- per og livsfaser. Banken er tilsluttet «IA-ordningen» (Inkluderende arbeidsliv), og som IA-bedrift er målet å stadig arbeide for å forbedre arbeidsmiljøet, fore - bygge og redusere sykefravær og hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. Det skal legges til rette for til - pasning av arbeidsplass og arbeidsinnhold når helse eller andre årsaker tilsier det. Sparebanken Møre har avtale med Bedriftshelse- tjeneste, som inkluderer blant annet helsekontroll, til - gang til arbeidsmedisinsk klinikk og oppfølging av/ tilrettelegging for ansatte som er sykmeldt, eller som står i fare for å bli det. Leverandør av bedriftshelse - tjenester rapporterer årlig forslag til eventuelle for- bedringsområder med hensyn til arbeidssituasjon/ ergonomi. Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Rapportering iht. Aktivitets- og Redegjørelsesplikten Bærekraft og samfunnsansvar Som et supplement til bedriftshelsetjenesten har an- satte tilgang til psykologbistand og helse- / behand- lingsforsikring. Andre goder inkluderer eget bedrift- sidrettslag, støtteordning til treningsabonnement, personalforsikringer, mulighet for fleksitid og firma - hytter/leiligheter som ansatte med familie kan benyt- te seg av. I ble det innført en prøveordning for bruk av hjemmekontor, med mulighet til å arbeide hjemmefra inntil én dag per uke. Det ble sendt ut et evaluerings - skjema etter prøveperioden og tilbakemeldingene fra organisasjonen var generelt veldig positive. I samråd med tillitsvalgte ble hjemmekontor innført som en per - manent ordning i løpet av . I planlegges det å sende ut en ny spørreunder - søkelse knyttet til bruk av hjemmekontor. Det skal også gjennomføres en befaring av hovedkontoret ift. om arbeidsplassen er tilstrekkelig tilrettelagt for rulle - stolbrukere og synshemmede. Varsling Sparebanken Møre ønsker å legge til rette for en åpen ytringskultur. Et godt ytringsklima er viktig for ar - beidsmiljøet, den enkeltes trivsel og for at virksomhe- ten skal kunne drives på best mulig måte. Det er viktig at ulovlige og kritikkverdige forhold og andre avvik av - dekkes og følges opp så tidlig som mulig. Spareban- ken Møre har fokus på at ansatte skal føle seg trygg på at det å ta opp kritikkverdige forhold er en naturlig del av den enkeltes ansvar på arbeidsplassen. Sparebanken Møres varslingsrutiner skal legge til ret - te for en trygg og forsvarlig varsling. I tillegg til inter- ne varslingsmottagere er det etablert et eksternt vars- lingsmottak gjennom avtale med advokatfirma. Det er også mulig å drøfte eventuelle varslingssaker med bankens bedriftshelsetjeneste. Varslingsrutinene er gjort tilgjengelig for ansatte via intranett, og alle an - satte får jevnlig opplæring i varslingsrutinene via e-læringskurs. VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Åpenhetsloven Bærekraft og samfunnsansvar Åpenhetsloven Åpenhetsloven er det korte navnet på «lov om virk- somheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold». Loven ble vedtatt i Stortinget juni og trådte i kraft ... Hovedforpliktelsene i loven er tredelt: • Gjennomføre aktsomhetsvurderinger i tråd med OECD sine retningslinjer for flernasjonale selskap. Dette innebærer å kartlegge faktisk og potensiell risiko for negativ påvirkning av menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i egen virksomhet og i leverandørkjeder eller hos forretningspartnere • Offentliggjøre redegjørelse for aktsomhetsvurderingene • Informasjonsplikt som gjør at enhver kan kreve å få informasjon om hvordan virksomheten håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser Sparebanken Møre er en alliansefri og selvstendig sparebank og står fritt til å velge de partnerne vi øn - sker. Konsernets produkter og tjenester skal totalt sett være konkurransedyktige, bærekraftige og bi - dra til konsernets lønnsomhet. Dette gir fleksibilitet til å velge drift og utvikling av tjenester i egen regi, eller sammen med partnere der det anses for å være mest hensiktsmessig. Sparebanken Møre har i dag ca små og store partnere og leverandører. Bankens tilnærming til Åpenhetsloven Forankre ansvarlighet i retningslinjer og styringssystemer Plan for arbeidet med Åpenhetsloven ble forankret og vedtatt av bankens ledelse og styre i juni . Gjennom året har vi jobbet med å identifisere behov for endring og tilpasning av styrende dokumenter i banken for å sikre: • Håndtering av risikoer knyttet til menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold • Plassering av ansvar for håndtering av risiko • Plassering av ansvar for gjennomføring av aktsomhetsvurderinger og offentliggjøre redegjørelse i tråd med Åpenhetsloven Banken har fra før av etablert styringssystem som ivare - tar eller vil utvides til å ivareta kravene i Åpenhetsloven: • Styringssystem for IKT med rutine for oppfølging av leverandører • Kriterier for valg og vurdering av partnere (Partnerstrategi) • Retningslinjer for etikk og samfunnsansvar • Retningslinjer for likestilling, mangfold og ikke- diskriminering I forbindelse med dette arbeidet har vi i tillegg eta - blert Retningslinjer for Bærekraft i leverandørleddet og Rutine for informasjonsplikt – Åpenhetsloven Gjennomføring av aktsomhetsvurderinger Prosess Banken har startet en risikovurdering med hensikt å avdekke risiko for brudd på anstendige arbeidsforhold og menneskerettigheter i egen virksomhet, og overfor partnere og leverandører. Vi har prioritert å starte med partnere og leverandører basert på en overordnet vurdering av hvor risikoen er høyest. Når det gjelder egen virksomhet er banken under - lagt Aktivitets- og redegjørelsesplikten og vi har vur- dert at det ikke foreligger nye risikoer, utover det som er rapportert i denne aktivitets- og redegjørelsesplik - ten. Viser derfor til rapportering av Aktivitets- og rede- gjørelsesplikt vedlagt i bærekraftrapporten for mer in- formasjon knyttet til egen virksomhet. Bankens partnere og leverandører er delt inn i ulike kate gorier basert på type leveranse. De seks katego - riene er: • Produkt • System og tjenester • Egen- og fremmedkapital • Kompetanse og nettverk • Eiendom og vedlikehold • Marked- og forbruksmateriell Først ble det utført overordnet vurdering på kategori - nivå for å kartlegge hvor risikoen er høyest. Vi vurderte da blant annet bransje, type tjeneste/leveranse/pro - dukter, geografi og type virksomhet. Basert på den- ne overordnede risikovurdering prioriterte vi de ulike kate goriene og gjorde vurderinger på enkelt-leveran - dører. Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Åpenhetsloven Bærekraft og samfunnsansvar Funn Banken vurderer at det jevnt over er lav risiko blant våre leverandører og partnere. De opererer i stor grad i et transparent og regulert arbeidsmarked i Norge. I den grad de benytter underleverandører som opere - rer i andre arbeidsmarked opplever vi at leverandøre- ne har klare retningslinjer for ivaretakelse av mennes- kerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Vi har vurdert at enkelte leverandører har en viss grad av risiko for negativ påvirkning på menneskerettighe - ter og anstendige arbeidsforhold. Men det er verdt å nevne at det i disse tilfellene som regel skyldes man - gel på tilgjengelig informasjon om retningslinjer, po- licy og øvrige styrende dokumenter som beskriver leverandørens forhold til menneskerettigheter og an - stendige arbeidsforhold. Veien videre med aktsomhetsvurderinger Vi vil innhente ytterligere informasjon fra leverandøre- ne som ikke har tilstrekkelig dokumentasjon offentlig- gjort. Dersom leverandøren ikke kan svare tilfreds - stillende må vi gå i dialog, sikre at nødvendige tiltak blir iverksatt og følge opp leverandørene på gjennom- føring og resultater Når vi er ferdig med de høyest prioriterte leverandør - kategoriene går vi videre på neste kategori. Funnene og iverksatte tiltak vil dokumenteres og of - fentliggjøres i en redegjørelse innen fristen ... Kompetanse Banken har tilrettelagt et e-læringskurs om Åpenhets- loven via Spama. Kurset er tilgjengeliggjort og gjen - nomført av rådgivere innenfor Næringsliv, alle medlemmer i bankens bærekraftkomité, alle med leve - randøransvar og alle i avdeling Kreditt. Banken skal også gjennomføre nødvendig opplæring i nye og endrede retningslinjer og rutiner. Informasjonsplikten Informasjonsplikten gjelder fra loven trådte i kraft ... Dette innebærer at banken må kunne ta imot skriftlige forespørsler om informasjon, fordele ansva - ret for behandling av forespørsler, og svare på hen- vendelser innen fristen på tre uker. I forbindelse med dette ble Rutine for informasjonsplikt - Åpenhets- loven utarbeidet. Banken legger til rette for at hvem som helst kan henvende seg via skjema på våre nettsider. Avdeling Compliance tar imot og koordinerer henvendelsen mot relevante fagmiljø i banken og sikrer svar innen - for frist. Alle bankens ansatte er informert om ny rutine og hvor eventuelle henvendelser skal stilles. Offentliggjøre redegjørelse En viktig del av Åpenhetslovens hovedforpliktelser er å offentliggjøre en redegjørelse for aktsomhetsvurde - ringene. Denne redegjørelsen skal etter loven som et minimum inneholde: • En generell beskrivelse av virksomhetens organisering, driftsområde, retningslinjer og rutiner for å håndtere potensielle og faktiske negative konsekvenser • Opplysninger om risiko for og faktiske negative konsekvenser som virksomheten har avdekket gjennom sine aktsomhetsvurderinger • Opplysninger om tiltak som virksomheten har iverksatt eller planlegger å iverksette Redegjørelsen vil ligge offentlig tilgjengelig på bankens nettsider i bærekraftbiblioteket innen fristen angitt i loven. VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Vedlegg/indeks Bærekraft og samfunnsansvar Bærekraft og samfunnsansvar Vedlegg/indeks GRI-indeks TCFD indeks PRB Self Assesment Energi & klimaregnskap Sparebanken Møre Årsrapport 2022 GRI-indeks Bærekraft og samfunnsansvar GRI-indeks Global Reporting Initiative (GRI) er den ledende stan- darden for bærekraftrapportering. GRI-retningslinjene består av prinsipper, veiledning og resultatindikato - rer som kan brukes av selskaper til å måle og rap- portere på økonomiske, miljømessige og sosiale for- hold. Spare banken Møre har siden rapportert i henhold til GRI-standard. Mer informasjon om GRI finnes på global reporting.org. Generell informasjon GRI- indikator Beskrivelse Bære- kraftmål (SDG) Sparebanken Møre – rapportering 2022 Kommentar/direkte rapportering 1. Organisasjonen og dens rapporteringspraksis 2-1 Detaljer om organisa- sjonen Sparebanken Møre. Hovedkontoret er lokalisert i Kipervikgata 6 i Ålesund. Banken driver virksomhet bare i Norge. Årsrapport: Organisasjon og ledelsesstruktur. Redegjørelse for eierstyring og selskaps- ledelse. Note 1 «Generelle opplysninger». 2-2 Enheter inkludert i organi- sasjonens bærekraftrap- portering Årsrapport – Redegjørelse og resultater – «Styrets årsberetning» og avsnittet «Virksomhetens art». Årsrapport: Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse, note 1 «Generelle opplys- ninger» og note 29 «Datterselskap». 2-3 Rapporteringsperiode, hyppighet og kontakt- person 2022, årlig. Publikasjonsdato 30.03.2023. Kontaktperson: [email protected] 2-4 Endring av historiske data fra tidligere rapporter Ingen endringer. 2-5 Gjeldende praksis for ekstern verifikasjon av rapporteringen Verifisert av KPMG, bankens ekstern- revisor. Se revisjonsberetning samt uavhengig attestasjonsuttalelse om bære- kraftrapport for 2022. 2. Aktiviteter og ansatte 2-6 Aktiviteter, verdikjede og andre forretningsforbin- delser Årsrapport – Virksomheten inkludert «Rede gjørelse for eierstyring og selskaps- ledelse». Note 4 og Note 5. Årsrapport – Redegjørelse og resultater – « Styrets årsberetning» og avsnittene «Virksom hetens art», «Strategi og mål» og «Forretningsmodell». Det er videre ingen vesentlige enderinger av virksomhetens aktiviteter, produkt og tjenester, leverandørkjede i løpet av rapporterings perioden. VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre Årsrapport 2022 GRI-indeks Bærekraft og samfunnsansvar GRI- indikator Beskrivelse Bære- kraftmål (SDG) Sparebanken Møre – rapportering 2022 Kommentar/direkte rapportering 2-7 Ansatte SDG 5, 8, 10 Årsrapport – Bærekraft og samfunnsan- svar – «Rapportering iht. Aktivitets- og Rede gjørelsesplikten» samt note 18 «Lønn». Antall ansatte (headco- unt) rapporteres under aktivitets og redegjø- relsesplikten. Årsverk rapporteres under note 18 lønn. Rapportering per 31.12.2022. Ingen vesent- lige endringer i løpet av rapporteringsperioden. Alle bankens ansatte pr 31.12.2022 er tilhørende i Møre og Romsdal. 2-8 Arbeidere som ikke er ansatte SDG 5, 8, 10 Årsrapport – Bærekraft og samfunns- ansvar – «Rapportering iht. Aktivitets- og Redegjørelsesplikten». Konsernet har et fåtall arbeidere som ikke er ansatte, deriblant 5 interns fra NTNU (headcount). Ingen vesentlige endringer i rapporteringsperioden. Banken har flere under- leverandører som utfører ulike typer oppdrag for banken. Banken har ikke rapporteringsoversikt over hvor mange arbeidere dette innebærer p.t. 3. Styring 2-9 Styringsstruktur og sammensetning Årsrapport, «Organisasjon og ledelses- struktur», «Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse» Årsrapport – Bærekraft og samfunnsan- svar – «Organisering av arbeidet». Årsrapport – Redegjørelse og resulta- ter – «Styrets årsberetning» og avsnitt «Strategi og mål». Retningslinjer for etikk og samfunnsansvar samt retningslinjer for interessekonflikter https://www.sbm.no/samfunnsansvar/ barekraft-og-samfunnsansvar/ 2-10 Nominering og utvelgelse av øverste beslutnings- organ Årsrapport – «Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse» - kapitlene 7 og 8. 2-11 Informasjon om styreleder Årsrapport – Virksomheten – «Styret». 2-12 Styrets og konsernledel- sens oversikt over håndte- ringen av organisasjonens påvirkning Årsrapport – Virksomheten «Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse», bla. kap. 2 «Virksomhet». 2-13 Delegering av ansvar for å håndtere organisasjonens påvirkning Årsrapport – Virksomheten - «Redegjør- else for eierstyring og selskapsledelse» Årsrapport – Bærekraft og samfunnsan- svar – «En pådriver for bærekraftig utvik- ling» samt «Strategiske mål» Styret har besluttet orga- nisering av bankens bæ- rekraftarbeid. Fra og med 01.02.2023 har banken etablert en egen bære- kraftavdeling organisert under seksjon Risikosty- ring og Compliance. Sparebanken Møre Årsrapport 2022 GRI-indeks Bærekraft og samfunnsansvar GRI- indikator Beskrivelse Bære- kraftmål (SDG) Sparebanken Møre – rapportering 2022 Kommentar/direkte rapportering 2-14 Styrets godkjenning av bærekraftrapportering Årsrapport – Redegjørelse og resultater – «Styrets årsberetning». Styret beslutter bære- kraftrapport sammen med øvrig finansiell årsrappor- tering. Samlet årsrapport. 2-15 Interessekonflikter Retningslinjer for etikk og samfunnsansvar samt retningslinjer for interessekonflikter https://www.sbm.no/samfunnsansvar/ barekraft-og-samfunnsansvar/ 2-16 Kommunikasjon av kritis- ke bekymringer til styret Årsrapport – Bærekraft og samfunnsan- svar – «Aktivitets og redegjørelsesplikt (ARP)». Bankens rutine for varsling samt klage- håndtering er gjort tilgjengelig på bankens nettsider, https://www.sbm.no/sam- funnsansvar/barekraft-og-samfunnsan- svar/ Bankens styret får infor- masjon om alle klagesaker gjennom kvartalsvis rap- portering fra Compliance, uavhengig av om de er kritiske eller ikke. Det har ikke vært behov for rapportering av varslinger eller kritiske bekymringer i rapporteringsperioden. 2-17 Styrets samlede kunnskap Årsrapport – Bærekraft og samfunnsan- svar – vesentlig tema «ESG-kompetanse og kompetanse-deling med kunder» TCFD-klimarisikorapport – Virksomhets- styring – «Styrets oppsyn om klimarelater- te trusler og muligheter». Årsrapport – Virksomheten – «Styret». Årsrapport – Virksomheten - «Redegjørelse for eierstyring og selskaps- ledelse» - kap. 8 og referanse til egnet- hetsvurdering av styremedlemmer. 96,5% av medarbeidere er dekket av kollektive tariffavtaler 2-18 Evaluering av styrets arbeid Årsrapport – Virksomheten – «Redegjør- else for eierstyring og selskapsledelse», kap. 9 «Styrets arbeid». Evalueres årlig. Resultat foreleggs valgkomiteen. 2-19 Retningslinje for godtgjø- relse Årsrapport – Virksomheten – «Redegjørel- se for eierstyring og selskapsledelse», kap. 7, 11 og 12. «Retningslinje for godtgjørelsesordning i Sparebanken Møre» «Rapport om lønn og annen godtgjørelse til ledende personer i 2022» Rapport om lønn og annen godtgjørelse til ledende personer vedtas årlig. Retningslinjer og rapport for 2022 er publisert på bankens nettside: https://www.sbm.no/ investor-relations/ ars--og-delarsrappor- ter/2022-ars--og-del- arsrapporter/ 2-20 Prosess for å ta beslutnin- ger om avlønning Blir beslutte i generalforsamlingen. Årsrapport – Virksomheten – «Redegjørel- se for eierstyring og selskapsledelse», kap. 9, 11 og 12. «Retningslinje for godtgjørelsesordning i Sparebanken Møre» «Rapport om lønn og annen godtgjørelse til ledende personer i 2022» Retningslinje og rapport er tilgjengelig på bankens nettside: https://www.sbm.no/ investor-relations/ ars--og-delarsrappor- ter/2022-ars--og-del- arsrapporter/ 2-21 Årlig total kompen sa- sjonsratio Banken rapporterer ikke på dette p.t. VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre Årsrapport 2022 GRI-indeks Bærekraft og samfunnsansvar GRI- indikator Beskrivelse Bære- kraftmål (SDG) Sparebanken Møre – rapportering 2022 Kommentar/direkte rapportering 4. Strategiutforming og -utførelse 2-22 Uttalelse om bære- kraftstrategi Årsrapport - Leder Årsrapport- Styrets årsberetning Årsrapport – Bærekraft og Samfunnsan- svar – «En pådriver for bærekraftig utvik- ling», «Vesentlighetsanalyse», «Vesentlige tema» samt «Bankens håndtering av åpenhetsloven». Retningslinje for etikk og samfunnsansvar og Bærekraftstrategi. Disse er offentlig tilgjengelig på bankens nettsider: https:// www.sbm.no/samfunnsansvar/bare- kraft-og-samfunnsansvar/ 2-23 Bankens retningslinjer SDG 8 og 16 Årsrapport – Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse, særlig kap. 10 Risi- kostyring og internkontroll. Årsrapport – Bærekraft og Samfunnsan- svar – «En pådriver for bærekraftig utvik- ling», «Vesentlighetsanalyse», «Vesentlige tema» samt «Bankens håndtering av åpenhetsloven». Retningslinje for etikk og samfunnsansvar og Bærekraftstrategi. Disse er offentlig tilgjengelig på bankens nettsider sammen med flere retningslinjer tilgjengeliggjort i bankens bærekraftbibliotek: https://www.sbm.no/samfunnsansvar/ barekraft-og-samfunnsansvar/ 2-24 Innarbeidelse av policy- forpliktelser i aktiviteter og samarbeid med andre bedrifter Årsrapport – Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse, særlig kap. 10 Risi- kostyring og internkontroll. Årsrapport – Bærekraft og Samfunnsan- svar – Vesentlige tema – «Påvirkning på næringsutvikling», «Støttespiller for lokal- samfunn» samt «Åpenhetsloven». Årsrapport – Bærekraft og Samfunnsan- svar – «Interessentdialog». Bankens bærekraftprofil og bærekraftstra- tegi: https://www.sbm.no/samfunnsan- svar/barekraft-og-samfunnsansvar/ 2-25 Klageordninger og prosesser for å utbedre negative påvirkninger Årsrapport – Bærekraft og samfunnsan- svar – «Interessentdialog», «Vesentlig- hetsanalyse» samt «Vesentlige tema». En klageordning er tilgjengelig på bankens nettsider. Hver klage behandles løpende. Basert på mottatt klager vurderer banken minst årlig behov for utbedring av enkelte prosesser. 2-26 Ordninger for å søke råd og sende bekymrings- meldinger Årsrapport – Bærekraft og Samfunnsan- svar – «Rapportering - Aktivitets- og redegjørelsesplikt». Se bankens retningslinjer for etikk og samfunnsansvar samt rutiner for varsling – tilgjengelig i bankens bærekraftbibliotek. https://www.sbm.no/samfunnsansvar/ barekraft-og-samfunnsansvar/ Sparebanken Møre Årsrapport 2022 GRI-indeks Bærekraft og samfunnsansvar GRI- indikator Beskrivelse Bære- kraftmål (SDG) Sparebanken Møre – rapportering 2022 Kommentar/direkte rapportering 2-27 Etterlevelse av lover og reguleringer SDG 13.3, 16.6 Årsrapport, Styrets årsberetning, « Compliance-risiko» Årsrapport, Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse, pkt. 10 «Risikostyring og internkontroll». Banken jobber kontinuer- lig for å sikre etterlevelse av lover og reguleringer. 2-28 Medlemskap i bransjeor- ganisasjoner eller andre sammenslutninger Finans Norge. Årsrapport – Bærekraft og samfunnsan- svar – «Våre forpliktelser». Interessenter 2-29 Tilnærming til interessent- samarbeid SDG 17 Årsrapport – Bærekraft og Samfunns- ansvar – Interessentdialog. 2-30 Tariffavtaler SDG 8 100% av medarbeiderne er dekket av kollektive tariffavtaler. GRI 3 3-1 Prosessen for å avgrense vesentlige tema Årsrapport – Bærekraft og Samfunns- ansvar – «Vesentlighetsanalyse» samt «Vesentlige tema» 3-2 Liste over vesentlige tema 3-3 Håndtering av vesentlige tema VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre Årsrapport 2022 GRI-indeks Bærekraft og samfunnsansvar Spesifikk informasjon GRI- indikator Beskrivelse Bærekraftmål (SDG) Sparebanken Møre – rapportering 2022 Kommentar/ direkte rappor- tering ØKONOMI OG STYRING Ansvarlig utlån og rådgiving 3-3 Håndtering av vesentlige tema SDG 8, 9, 12, 13, 14 og 17 Årsrapport – Bærekraft og Samfunnsansvar – «Vesentlige tema» og «Ansvarlig utlån og rådgivning» FS7 Pengeverdien av produkter og tjenester designet for å levere en spesifikk sosial fordel for hver virksomhetslinje fordelt på formål. Årsrapport – Bærekraft og Samfunnsansvar – «Vesentlige tema» og «Ansvarlig utlån og rådgivning» FS8 Pengeverdien av produkter og tjenester designet for å levere en spesifikk sosial fordel for hver virksomhetslinje fordelt på formål. Årsrapport – Bærekraft og Samfunnsansvar – «Vesentlige tema» og «Ansvarlig utlån og rådgivning» Påvirkning på næringsutvikling (Indirekte økonomisk påvirkning) 3-3 Håndtering av vesentlige tema SDG 8, 9, 13, 17 Årsrapport – Bærekraft og Samfunnsansvar – «Vesentlige tema» og «Påvirkning på næringsutvikling» 203-1 Investeringer i infrastruktur og andre tjenester Årsrapport – Bærekraft og Samfunnsansvar – «Vesentlige tema» og «Påvirkning på næringsutvikling» 203-2 Betydelige indirekte konse- kvenser Årsrapport – Bærekraft og Samfunns ansvar – «Vesentlige tema» og «Påvirkning på næringsutvikling» MILJØ Klimagassutslipp 3-3 Håndtering av vesentlige tema SDG 12, 13, 14, 17 Årsrapport – Bærekraft og Sam- funnsansvar – «Vesentlige tema» og «Klimagassutslipp» 305-1 Direkte utslipp av klima - gasser (Scope 1) Årsrapport – Bærekraft og Sam - funnsansvar – «Vesentlige tema» og «Klimagassutslipp» - Vedlegg «Energi og klimaregnskap». Årsrapport – Bærekraft og Sam - funnsansvar – Klimarisiko (TCFD) Utslipp som vises i klima - regnskapet og scope 3 inkluderer bare bankens egne utslipp. 305-2 Indirekte utslipp av klimagas- ser knyttet til energiforbruk (Scope 2) 305-3 Andre indirekte utslipp av klimagasser (Scope 3) 305-4 Intensitet på klimagassut- slipp 305-5 Reduksjon av klimagasser 305-6 Utslipp av ozonreduseren - de stoffer (ODS) Ikke vesentlig. Ikke spe - sifikt målt. Bankvirksom - het vurderes å ikke ha vesentlige direkte utslipp av dette. Sparebanken Møre Årsrapport 2022 GRI-indeks Bærekraft og samfunnsansvar GRI- indikator Beskrivelse Bærekraftmål (SDG) Sparebanken Møre – rapportering 2022 Kommentar/ direkte rappor- tering 305-7 Nitrogenoksider (NOX), svovel-oksider (SOX) og andre betydelige luftut - slipp Ikke vesentlig. Ikke spe - sifikt målt. Bankvirksom - het vurderes å ikke ha vesentlige direkte utslipp av dette. SAMFUNN Støttespiller for lokalsamfunnet 3-3 Håndtering av vesentlige temaer SDG 3, 4, 5, 6, 9, 11, 13, 14, 17 Årsrapport – Bærekraft og Samfunns- ansvar – «Vesentlige tema» og «Støtte - spiller for lokalsamfunnet» 413-1 Aktivitet rundt lokalsam - funnets engasjement, konsekvensanalyser og utviklingsprogram. Årsrapport – Bærekraft og Samfunns- ansvar – «Vesentlige tema» og «Støtte - spiller for lokalsamfunnet» 413-2 Aktiviteter med betydelige faktiske og mulige negative konsekvenser for lokal - samfunnet. Årsrapport – Bærekraft og Samfunns- ansvar – «Vesentlige tema» og «Støtte - spiller for lokalsamfunnet» ESG-kompetanse og kompetansedeling med kunder 3-3 Håndtering av vesentlige temaer SDG 4, 11, 12, 13, 14, 17 Årsrapport – Bærekraft og Samfunns- ansvar – «Vesentlige tema» og «ESG-kompetanse og kompetansede - ling med kunder» 404-1 Gjennomsnittlig antall timer med opplæring per år per ansatt Årsrapport – Bærekraft og Samfunns- ansvar – «Vesentlige tema» og «ESG-kompetanse og kompetansede - ling med kunder» SBM-N1 Beskrivelse av tiltak/ kompe tanseløft som er gjennomført for alle ansat - te, spesifikt for PM-råd- givere og NL-rådgivere, kunder samt ledelse og styret. Årsrapport – Bærekraft og Samfunns- ansvar – «Vesentlige tema» og «ESG-kompetanse og kompetanse- deling med kunder» VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre Årsrapport 2022 TCFD indeks Bærekraft og samfunnsansvar Område Beskrivelse Kryss referanse til hvor informasjonen finnes tilgjengelig i rapporten styring a) En beskrivelse av styrets oppsyn med klimarelaterte trusler og muligheter TCFD rapport – avsnitt styring, del 1 b) Beskriv ledelsens rolle i vurdering og styring av klimarelaterte trusler og muligheter TCFD rapport – avsnitt styring, del 2 Strategi a) Beskriv klimarelaterte trusler og muligheter virksomheten har identifisert på kort, mellomlang og lang sikt TCFD rapport – avsnitt strategi del 1 b) Betydningen av klimarelaterte trusler og muligheter for virksomhetens forretninger, strategi og finansielle planlegging. TCFD rapport – avsnitt strategi del 2 c) Beskriv den potensielle betydningen av ulike scenarioer, inkludert et 2C-scenario, på virksomhetens forretninger, strategi og finansielle planlegging. TCFD rapport – avsnitt strategi del 3 Risikostyring a) Beskriv prosessene virksomheten benytter for å identifisere og vurdere klimarelatert risiko. TCFD rapport – avsnitt risikostyring del 1 b) Beskriv virksomhetens prosesser for håndtering av klimarelatert risiko TCFD rapport – avsnitt risikostyring del 2 c) Beskriv hvordan prosesser for å identifisere, vurdere og håndtere klimarelatert risiko er integrert i virksomhetens helhetlige risikostyring. TCFD rapport – avsnitt risikostyring del 3 Mål og metode a) Beskriv metodene virksomheten bruker for å vurdere klimarelaterte trusler og muligheter i lyd av dens strategi og prosesser for risikostyring. TCFD rapport – avsnitt mål og metode del 1 b) Virksomheter bør rapportere på scope 1, scope 2 og hvis hensiktsmessig scope 3-klimagassutslipp, og de relaterte risikofaktorene. TCFD rapport – avsnitt mål og metode del 2 c) Beskriv målene virksomheten bruker for å håndtere klimarelaterte trusler og muligheter og resultater i forhold til målene. TCFD rapport – avsnitt mål og metode del 3 TCFD indeks Denne indeksen viser hvor i rapporten du finner svar på anbefalingene i TCFD rammeverket. Sparebanken Møre Årsrapport 2022 PRB reporting and self assesment for Sparebanken Møre Bærekraft og samfunnsansvar PRB reporting and self assesment for Sparebanken Møre The table sets out the reporting and self-assessment require- ments for signatories of the Principles of Responsible Banking. This is where we provide our response and self-assessment in relation to the principles and provide reference and links to where in our existing reporting and publicly available documents. Principle 1: Alignment We will align our business strategy to be consistent with and contribute to individuals’ needs and society’s goals, as expressed in the Sustainable Development Goals, the Paris Climate Agreement and relevant national and regional frameworks. Business model Describe (high-level) your bank’s business model, including the main customer segments served, types of products and services provided, the main sectors and types of activities across the main geographies in which your bank operates or provides products and services. Please also quantify the information by disclosing e.g. the distribution of your bank’s portfolio (%) in terms of geographies, segments (i.e. by balance sheet and/or off-balance sheet) or by disclosing the number of customers and clients served. Response Sparebanken Møre is an independent, listed financial services group, which consists of the Parent Bank, the mortgage company Møre Boligkreditt AS, the estate agency Møre Eiendomsmegling AS, and the property company Sparebankeiendom AS. Today Sparebanken Møre is the leading financial services group in Nordvestlandet with 27 branches in Møre og Romsdal. Its head office is in Ålesund. Over many years, the Bank has built up a large expert environment in relation to the retail and corporate markets, as well as the equity, interest rate and currency markets. Together with its subsidiary Møre Eiendomsmegling AS, Sparebanken Møre is a full-service bank for retail customers, businesses and the public sector in Nordvestlandet. Sparebanken Møre offers a full range of financial services within the following areas: Financing, Deposits and investments, Wealth management, Financial advice, Money-transfer services, Currency and interest rate trading, Insurance and Estate agency. Sparebanken Møre has a lending portfolio which is distributed approx. 70 per cent to retail customers and 30 per cent to the corporate customers. The business portfolio is broadly differentiated within the trade/service, industry, marine, property and offshore/supply industries. Although the corporate portfolio only makes up 30 per cent of the bank’s total lending portfolio, it is towards the corporate customers that the bank will have the greatest influence regarding environment and society. Links and references Årsrapport 2022 - styrets årsberetning - avsnitt ”Virksomhetens art” - avsnitt ”Forretningsområder” - avsnitt ”organisasjon og ledelsesstruktur” - avsnitt ”strategi og mål” - avsnitt ”Eierstyring og selskapsledelse” - avsnitt ”Forretningsområder” VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre Årsrapport 2022 PRB reporting and self assesment for Sparebanken Møre Bærekraft og samfunnsansvar Strategy alignment Does your corporate strategy identify and reflect sustainability as strategic priority/ies for your bank? e Yes w No Please describe how your bank has aligned and/or is planning to align its strategy to be consistent with the Sustainable Development Goals (SDGs), the Paris Climate Agreement, and relevant national and regional frameworks. Does your bank also reference any of the following frameworks or sustainability regulatory reporting requirements in its strategic priorities or policies to implement these? e UN Guiding Principles on Business and Human Rights e International Labour Organization fundamental conventions w UN Global Compact e UN Declaration on the Rights of Indigenous Peoples e Any applicable regulatory reporting requirements on environmental risk assessments, e.g. on climate risk - please specify which ones: TCFD e Any applicable regulatory reporting requirements on social risk assessments, e.g. on modern slavery - please specify which ones: ”Åpenhetsloven” w None of the above Response Sustainability is one of the five strategic priorities in Sparebanken Møre long term strategy. The overarching objective for our sustainability work for this strategy period is “Sparebanken Møre will be a driving force behind sustainable development”. The objective has been firmed up through special action plans and measures in all the Bank’s sections/ divisions. The work is still in its early years and there will be a high level of activity within the area throughout the strategy period. Our strategic goals in the area are linked to the UN SDG to be part of the solution in reaching the Paris Climate agreement and working with the principles for responsible banking. Guidelines for ESG in the supply chain (in norwegian) Guidelines for responsible investments (in norwegian) Guidelines for equality, diversity and non-discrimination (in norwegian) Guidelines for ethics and social responsibility (Code of Conduct) Links and references Årsrapport 2022, del ”Bærekraft og samfunnsansvar”, avsnitt ”En pådriver for bærekraftig utvikling” , ”Våre forpliktelser” og ”Strategiske mål” Våre policy dokument og retningslinjer er tilgjengelig på nettsiden sbm.no/berekraft Principle 2: Impact and Target Setting We will continuously increase our positive impacts while reducing the negative impacts on, and managing the risks to, people and environment resulting from our activities, products and services. To this end, we will set and publish targets where we can have the most significant impacts. . Impact Analysis (Key Step ) Show that your bank has performed an impact analysis of its portfolio/s to identify its most significant impact areas and determine priority areas for target-setting. The impact analysis shall be updated regularly and fulfil the following requirements/elements (a-d): a) Scope: What is the scope of your bank’s impact analysis? Please describe which parts of the bank’s core business areas, products/services across the main geographies that the bank operates in (as described under 1.1) have been considered in the impact analysis. Please also describe which areas have not yet been included, and why. 1 That means that where the initial impact analysis has been carried out in a previous period, the information should be updated accordingly, the scope expanded as well as the quality of the impact analysis improved over time. 2 Further guidance can be found in the Interactive Guidance on impact analysis and target setting. Sparebanken Møre Årsrapport 2022 PRB reporting and self assesment for Sparebanken Møre Bærekraft og samfunnsansvar Response The finalizing of our overall impact analysis is delayed, and will be carried out in 2023, not 2022 as originally planned. The delay is due to changes made in the organization and available resources. We conducted our initial materiality analysis in 2020. In 2022, a new materiality analysis has been carried out to uncover sustainability themes where it is assessed that the bank has a high degree of impact on the environment, society and the economy. The analysis shows where the bank can strengthen its positive impact, and where it can reduce its negative impact. In 2022 the analysis has been expanded to also include a focus on double materiality, which means that we have looked at both how the bank affects the environment and society as well as how the environment and society affect Sparebanken Møre in terms of risks and opportunities. Our analysis includes both business activities as well as our role in society. An important part for us being a savingsbank. Our sustainability strategy is coherent with the findings in both materiality analysis, and thus there are no changes in the choosen SDGs at this point. Sparebanken Møre has a lending portfolio which is distributed approx. 70 per cent to private customers and 30 per cent to the business market. The business portfolio is broadly differentiated within the trade/service, industry, marine, property and offshore/supply industries. Although the business portfolio only makes up 30 per cent of the bank’s total lending portfolio, it is towards the business customers that the bank will have the greatest influence regarding environment and society. Through 2022 we have conducted an impact analysis of the retail portfolio, and used SSB numbers to analyse the impact of our corporate portfolio. Both of these analysis will Finally, we need to consider if any part of our portfolio needs further deep dives to clarify our possible impact. This is an ongoing process that needs our constant attention. Links and references Årsrapport, del om Bærekraft og samfunnsansvar, avnsitt ”vesentlige tema” Årsrapport, del om Bærekraft og samfunnsansvar, avsnitt ”Klimarisiko - TCFD” Impact analysis utført av Multiconsult - tilgjengelig i vårt bærekraftsbibliotek på sbm.no/berekraft b) Portfolio composition: Has your bank considered the composition of its portfolio (in %) in the analysis? Please provide proportional composition of your portfolio globally and per geographical scope i) by sectors & industries for business, corporate and investment banking portfolios (i.e. sector exposure or industry breakdown in %), and/or ii) by products & services and by types of customers for consumer and retail banking portfolios. If your bank has taken another approach to determine the bank’s scale of exposure, please elaborate, to show how you have considered where the bank’s core business/major activities lie in terms of industries or sectors. Response Sparebanken Møre has a lending portfolio which is distributed approx. 70 per cent to private customers and 30 per cent to the business market. The business portfolio is broadly differentiated within the trade/service, industry, marine, property and offshore/supply industries. Although the business portfolio only makes up 30 per cent of the bank’s total lending portfolio, it is towards the business customers that the bank will have the greatest influence regarding environment and society. Through 2022 we have conducted an impact analysis of the retail portfolio, and used SSB numbers to analyse the impact of our corporate portfolio. Finally, we need to consider if any part of our portfolio needs further deep dives to clarify our possible impact. This is an ongoing process that needs our constant attention. In line with our reporting on climate risk (TCFD), we have carried out various scenario analysis. Furthermore we have mapped the emissions of the various industries in the business portfolio of the bank. Emissions in the business portfolio is conducted using carbon-related credit exposure in accordance with Norwegian Statistical Institute equivalents. Links and references Årsrapport 2022, del om Bærekraft og samfunnsansvar, avsnitt for ”Klimarisiko - TCFD” “Impact report – available in our sustainability library on sbm.no/ESG c) Context: What are the main challenges and priorities related to sustainable development in the main countries/ regions in which your bank and/or your clients operate? Please describe how these have been considered, including what stakeholders you have engaged to help inform this element of the impact analysis. This step aims to put your bank’s portfolio impacts into the context of society’s needs. 3 ‘Key sectors’ relative to different impact areas, i.e. those sectors whose positive and negative impacts are particularly strong, are particularly relevant here. 4 Global priorities might alternatively be considered for banks with highly diversified and international portfolios. VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre Årsrapport 2022 PRB reporting and self assesment for Sparebanken Møre Bærekraft og samfunnsansvar Response As a result of the materiality analysis carried out, our chosen sustainability targets and long- term strategy, 8 themes have been defined which are particularly important for both the bank and our stakeholders. The most important topics are • Impact on business development • Supporting player for the local community • ESG expertise and expertise sharing with customers • Responsible lending and advice • Greenhouse gas emissions • Climate risk • Change in lending demand • Regulatory requirements for players in the banking and finance industry The first five are themes where Sparebanken Møre has a high degree of influence, whilst the three last ones are themes where the bank is influenced by climate and society. Significant themes that are not carried over from the previous reporting: • Requirements for suppliers • Equality and diversity • Open and ethical business conduct • Financial results • Prevent corruption and financial crime The fact that the topics are no longer referred to as important topics does not mean that Sparebanken Møre believes that these topics are unimportant. These topics are important and something the bank has on the agenda at all times. Links and references Årsrapport, del på Bærekraft og samfunnsansvar, avsnitt ”vesentlige tema” Based on these first 3 elements of an impact analysis, what positive and negative impact areas has your bank identified? Which (at least two) significant impact areas did you prioritize to pursue your target setting strategy (see 2.2) ? Please disclose. Response The work with the materiality analysis so far helped us identify a total of ten SDGs, of which five are defined as main goals for Sparebanken Møre. Based on our SDGs and our latest materiality analysis we have defined 12 strategic goals. Our strategic goals are divided into the categories 1) our self, 2) customers and suppliers and 3) society. The strategic goals are connected to targets to be fulfilled by the end of 2025. When our overall impact analysis is conducted we will choose the two significant impact areas to prioritize our target setting. As of now we have 8 material topics and 12 strategic goals. Links and references Årsrapport, del på Bærekraft og samfunnsansvar, avsnitt ”strategiske mål” og avsnitt ”vesentlige tema” d) For these (min. two prioritized impact areas): Performance measurement: Has your bank identified which sectors & industries as well as types of customers financed or invested in are causing the strongest actual positive or negative impacts? Please describe how you assessed the performance of these, using appropriate indicators related to significant impact areas that apply to your bank’s context. In determining priority areas for target-setting among its areas of most significant impact, you should consider the bank’s current performance levels, i.e. qualitative and/or quantitative indicators and/or proxies of the social, economic and environmental impacts resulting from the bank’s activities and provision of products and services. If you have identified climate and/or financial health&inclusion as your most significant impact areas, please also refer to the applicable indicators in the Annex. If your bank has taken another approach to assess the intensity of impact resulting from the bank’s activities and provision of products and services, please describe this. The outcome of this step will then also provide the baseline (incl. indicators) you can use for setting targets in two areas of most significant impact. 5 To prioritize the areas of most significant impact, a qualitative overlay to the quantitative analysis as described in a), b) and c) will be important, e.g. through stakeholder engagement and further geographic contextualisation. Sparebanken Møre Årsrapport 2022 PRB reporting and self assesment for Sparebanken Møre Bærekraft og samfunnsansvar Response NA at this time due to delay on overall impact analysis. Links and references Self-assessment summary: Which of the following components of impact analysis has your bank completed, in order to identify the areas in which your bank has its most significant (potential) positive and negative impacts ? Scope: w Yes e In progress w No Portfolio composition: w Yes e In progress w No Context: w Yes e In progress w No Performance measurement: w Yes e In progress w No Which most significant impact areas have you identified for your bank, as a result of the impact analysis? Climate change mitigation, climate change adaptation, resource efficiency & circular economy, biodiversity, financial health & inclusion, human rights, gender equality, decent employment, water, pollution, other: please specify How recent is the data used for and disclosed in the impact analysis? w Up to 6 months prior to publication w Up to 12 months prior to publication w Up to 18 months prior to publication w Longer than 18 months prior to publication Open text field to describe potential challenges, aspects not covered by the above etc.: (optional) As we have not concluded our overall impact analysis yet, we cannot comment on the data. . Target Setting (Key Step ) Show that your bank has set and published a minimum of two targets which address at least two different areas of most significant impact that you identified in your impact analysis. The targets have to be Specific, Measurable (qualitative or quantitative), Achievable, Relevant and Time-bound (SMART). Please disclose the following elements of target setting (a-d), for each target separately: a) Alignment: which international, regional or national policy frameworks to align your bank’s portfolio with have you identified as relevant? Show that the selected indicators and targets are linked to and drive alignment with and greater contribution to appropriate Sustainable Development Goals, the goals of the Paris Agreement, and other relevant international, national or regional frameworks. You can build upon the context items under 2.1. 6 You can respond “Yes” to a question if you have completed one of the described steps, e.g. the initial impact analysis has been carried out, a pilot has been conducted. 7 Operational targets (relating to for example water consumption in office buildings, gender equality on the bank’s management board or business-trip related greenhouse gas emissions) are not in scope of the PRB. 8 Your bank should consider the main challenges and priorities in terms of sustainable development in your main country/ies of operation for the purpose of setting targets. These can be found in National Development Plans and strategies, international goals such as the SDGs or the Paris Climate Agreement, and regional frameworks. Aligning means there should be a clear link between the bank’s targets and these frameworks and priorities, therefore showing how the target supports and drives contributions to the national and global goals. VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre Årsrapport 2022 PRB reporting and self assesment for Sparebanken Møre Bærekraft og samfunnsansvar Response The work with the materiality analysis so far helped us identify a total of ten SDGs, of which five are defined as main goals for Sparebanken Møre. Based on our SDGs and our latest materiality analysis we have defined 12 strategic goals for our strategic period 2023-2026. Our strategic goals on sustainabilty are divided into the categories 1) our self, 2) customers and suppliers and 3) society. The strategic goals are connected to targets to be fulfilled by the end of 2026. The 12 targets are Ourselves: • We must reduce our own climate emissions (co2) by at least 25 per cent for the period 2019 to 2025. • Sparebanken Møre has a long-term ambition of at least 40% of each gender at all levels in the bank. • Sustainability is an integral part of all innovation and development processes. • We emphasize openness and transparency in our communication. Customers and suppliers: • We offer the private market and business customers a selection of sustainable products and services. • Employees have the skills to advise customers on sustainable choices that contribute to restructuring and possible new business opportunities. • For business customers with credit exposure over NOK 8 million, an ESG assessment must be carried out at least annually. Development is measured annually. • All our suppliers must periodically submit an ESG supplier declaration. The community: • Sustainability must be a fixed assessment criterion when awarding social benefits. • Sustainability is included as a separate point in all sponsorship agreements. • We take the initiative for and support good sustainability projects in Nordvestlandet in Norway. • We actively contribute to reducing financial crime, money laundering and corruption. Links and references Årsrapport, del om Bærekraft og samfunnsansvar, avsnitt på ”strategiske mål” b) Baseline: Have you determined a baseline for selected indicators and assessed the current level of alignment? Please disclose the indicators used as well as the year of the baseline. You can build upon the performance measurement undertaken in 2.1 to determine the baseline for your target. A package of indicators has been developed for climate change mitigation and financial health & inclusion to guide and support banks in their target setting and implementation journey. The overview of indicators can be found in the Annex of this template. If your bank has prioritized climate mitigation and/or financial health & inclusion as (one of) your most significant impact areas, it is strongly recommended to report on the indicators in the Annex, using an overview table like below including the impact area, all relevant indicators and the corresponding indicator codes: Impact area Indicator code Response Climate … change … mitigation … Impact area Indicator code Response Financial … health & … inclusion … In case you have identified other and/or additional indicators as relevant to determine the baseline and assess the level of alignment towards impact driven targets, please disclose these. Sparebanken Møre Årsrapport 2022 PRB reporting and self assesment for Sparebanken Møre Bærekraft og samfunnsansvar Response NA at this point. Links and references c) SMART targets (incl. key performance indicators (KPIs) ): Please disclose the targets for your first and your second area of most significant impact, if already in place (as well as further impact areas, if in place). Which KPIs are you using to monitor progress towards reaching the target? Please disclose. Response As our impact analysis is not finished, we have not limited our strategic goals to two areas, but have established KPI indicators for all 12 strategic goals at mentioned. Links and references d) Action plan: which actions including milestones have you defined to meet the set targets? Please describe. Please also show that your bank has analysed and acknowledged significant (potential) indirect impacts of the set targets within the impact area or on other impact areas and that it has set out relevant actions to avoid, mitigate, or compensate potential negative impacts. Response NA at this point, as our impact analysis is finished in 2023. Links and references Self-assessment summary Which of the following components of target setting in line with the PRB requirements has your bank completed or is currently in a process of assessing for your… … first area of most significant impact: … (please name it) … second area of most significant impact: … (please name it) (If you are setting targets in more impact areas) …your third (and subsequent) area(s) of impact: … (please name it) Alignment w Yes e In progress w No w Yes e In progress w No w Yes e In progress w No Baseline w Yes e In progress w No w Yes e In progress w No w Yes e In progress w No SMART targets w Yes e In progress w No w Yes e In progress w No w Yes e In progress w No Action plan w Yes w In progress e No w Yes w In progress e No w Yes w In progress e No . Target implementation and monitoring (Key Step ) For each target separately: Show that your bank has implemented the actions it had previously defined to meet the set target. Report on your bank’s progress since the last report towards achieving each of the set targets and the impact your progress resulted in, using the indicators and KPIs to monitor progress you have defined under 2.2. Or, in case of changes to implementation plans (relevant for 2nd and subsequent reports only): describe the potential changes (changes to priority impact areas, changes to indicators, acceleration/review of targets, introduction of new milestones or revisions of action plans) and explain why those changes have become necessary. 9 Key Performance Indicators are chosen indicators by the bank for the purpose of monitoring progress towards targets. VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre Årsrapport 2022 PRB reporting and self assesment for Sparebanken Møre Bærekraft og samfunnsansvar Response The 12 targets are Ourselves: • We must reduce our own climate emissions (co2) by at least 25 per cent for the period 2019 to 2025. Result: Reduction is already at 40% decrease from 2019, in spite of an increase from 2021- 2022. • Sparebanken Møre has a long-term ambition of at least 40% of each gender at all levels in the bank. Result:All levels apart from level 2 (c-cuite) and level 5 are inline with our target. • Sustainability is an integral part of all innovation and development processes. Result: Sustainability is included in most policydocument and work instructions. Furthermore all c-suite managers have goals on sustainability in their management agreement. • We emphasize openness and transparency in our communication. Result; ESG risk assessment of Sparebanken Møre from Sustainalytics changed from medium to low risk, our annual report on sustainability is assured by third party Customers and suppliers: • We offer the private market and business customers a selection of sustainable products and services. Result: Several sustainability products have been launched for the retail market over the last two years, and a new loan product for the corporate market will ble launched in Q1 2023. • Employees have the skills to advise customers on sustainable choices that contribute to restructuring and possible new business opportunities. Result: Several courses on different sustainability themes have been conducted for employees, for our corporate advisor team several work shops are conducted and an ESG guide is developed to assist advisors. The retail advisors have had workshops and address topic in advisory meetings with customers. • For business customers with credit exposure over NOK 8 million, an ESG assessment must be carried out at least annually. Development is measured annually. Result; 99% of all corporate customers in the segment have had their ESG assessment in 2022, giving us the possibility to analyse results. • All our suppliers must periodically submit an ESG supplier declaration. Result: A new ESG policy for suppliers is applied, and is included in new and updated agreements. Furthermore sustainability is on the agenda in follow-up meetings with . The community: • Sustainability must be a fixed assessment criterion when awarding social benefits. Result: Overall, the bank is concerned with contributing to the sustainable development of cities and local communities thus contrinutes to initiatives in culture, sports, the local environment, infrastructure, competence and business development in Northwestern Norway. • Sustainability is included as a separate point in all sponsorship agreements. At the end of 2022 most all sponsorship agreements are updated with the sustainability section, furthermore tools to help teams and organizations in their work are under development and will be launched in 2023. • We take the initiative for and support good sustainability projects in Nordvestlandet in Norway. Result: Sparebanken Møre plans to continue a number of the existing measures, and will continuously consider new measures directly related to prioritized SDGs. We also emphasize projects where several actors work together to achieve the goals. We will also look more closely at projects and measures related to social conditions in our region, and collaborate with professional actors for long-term and lasting results. • We actively contribute to reducing financial crime, money laundering and corruption. Result; we monitor and work closely with other banks and financial actors to secure our customers and reduce attacks and exploitation of the bank related to financial crime Links and references Årsrapport, del på Bærekraft og samfunnsansvar, avsnitt ”strategiske mål” og avsnitt ”vesentlige tema” Underliggende resultat kan finnes i avsnitt for ”vesentlige tema” under hvert enkelt tema. Sparebanken Møre Årsrapport 2022 PRB reporting and self assesment for Sparebanken Møre Bærekraft og samfunnsansvar Principle 3: Clients and Customers We will work responsibly with our clients and our customers to encourage sustainable practices and enable economic activities that create shared prosperity for current and future generations. . Client engagement Does your bank have a policy or engagement process with clients and customers in place to encourage sustainable practices? e Yes w In progress w No Does your bank have a policy for sectors in which you have identified the highest (potential) negative impacts? w Yes e In progress w No Describe how your bank has worked with and/or is planning to work with its clients and customers to encourage sustainable practices and enable sustainable economic activities ). It should include information on relevant policies, actions planned/implemented to support clients’ transition, selected indicators on client engagement and, where possible, the impacts achieved. This should be based on and in line with the impact analysis, target-setting and action plans put in place by the bank (see P2). Response We have worked with our clients and customers to encourage sustainable practices by - Includes sustainabilty as a topic on the agenda in advisory meetings - ESG score corporate clients every year - Developed a sustianbilty portal for corporate clients, avaialable for both customers and non-customers on our website sbm.no. The portal has a general part on sustaibanabilty, a part on strategy and a specific part divided into 7 different branches – making it as relevant and concret as possible. - We have been engaged in conferenses and courses to increase knowledge on sustainable matters - We are planning more seminars and courses for both our retail and corporate customers - In addition we constantly work to increase knowledge for our advisors, making them better partners for our customers. This work will be further developed through 2023. Links and references Årsrapport 2022, del på Bærekraft og samfunnsansvar avsnitt ”Strategiske mål” Underliggende resultat kan finnes i avsnitt for ”vesentlige tema” under hvert enkelt tema. . Business opportunities Describe what strategic business opportunities in relation to the increase of positive and the reduction of negative impacts your bank has identified and/or how you have worked on these in the reporting period. Provide information on existing products and services, information on sustainable products developed in terms of value (USD or local currency) and/or as a % of your portfolio, and which SDGs or impact areas you are striving to make a positive impact on (e.g. green mortgages – climate, social bonds – financial inclusion, etc.). Response As mentioned our overall impact analysis is yet to be finished, however we have worked on several business opportunities in the period. This is mentioned in detail in our sustinability report, but in short this is Green loan for retail customers Product with social profile for retail customers Issued green bonds Sustainable savings – both in terms of product offerings and increasing women share of savings Increased knowledge for employees and customers – eg. Though our Sustainability portal Financial inclusion - Personel advisoros for retail customers and corporate customers - For the smaller corporate customers we have established Næringsbasen, their own customer service with highly experienced advisors The SDG we are working to have an positive impact on are SDG 8, SDG 9, SDG 11, SDG 12 and SDG17 Links and references Årsrapport 2022, del på Bærekraft og samfunnsansvar, avsnitt ”Strategiske mål”. Underliggende resultat kan finnes i avsnitt for ”vesentlige tema” under hvert enkelt tema. 10 A client engagement process is a process of supporting clients towards transitioning their business models in line with sustainability goals by strategically accompanying them through a variety of customer relationship channels. 11 Sustainable economic activities promote the transition to a low-carbon, more resource-efficient and sustainable economy. VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre Årsrapport 2022 PRB reporting and self assesment for Sparebanken Møre Bærekraft og samfunnsansvar Principle 4: Stakeholders We will proactively and responsibly consult, engage and partner with relevant stakeholders to achieve society’s goals. . Stakeholder identification and consultation Does your bank have a process to identify and regularly consult, engage, collaborate and partner with stakeholders (or stakeholder groups ) you have identified as relevant in relation to the impact analysis and target setting process? e Yes w In progress w No Please describe which stakeholders (or groups/types of stakeholders) you have identified, consulted, engaged, collaborated or partnered with for the purpose of implementing the Principles and improving your bank’s impacts. This should include a high-level overview of how your bank has identified relevant stakeholders, what issues were addressed/ results achieved and how they fed into the action planning process. Response We conduct and consult with stakeholders on a regular basis as described in our stakeholder dialoge in our sustainability report. Links and references Årsrapport 2022, del på Bærekraft og samfunnsansvar, avsnitt ”Intressentdialog og vesentlighetsanalyse” Principle 5: Governance & Culture We will implement our commitment to these Principles through effective governance and a culture of responsible banking . Governance Structure for Implementation of the Principles Does your bank have a governance system in place that incorporates the PRB? e Yes w In progress w No Please describe the relevant governance structures, policies and procedures your bank has in place/is planning to put in place to manage significant positive and negative (potential) impacts and support the effective implementation of the Principles. This includes information about • which committee has responsibility over the sustainability strategy as well as targets approval and monitoring (including information about the highest level of governance the PRB is subjected to), • details about the chair of the committee and the process and frequency for the board having oversight of PRB implementation (including remedial action in the event of targets or milestones not being achieved or unexpected negative impacts being detected), as well as • remuneration practices linked to sustainability targets. Response Our comittement to PRB is included in our overall sustainability work and has been overseen by the Sustainability comitte, they also propose and monitor targets and reports to the bank management and board of directors, at a minimum once quarterly and in detail annualy. It is the banks CEO wich is the owner of the strategy. From 2023 a dedicated department on sustainability is in place, increasing the capacity in the area. The sustainbilty department will will work closely with the sustianbilty committee with will continue to ensure the anchoring in the organization. There are no remuneration practies linked to sustaibilty targets as off today. Links and references Årsrapport 2022, del på Bærekraft og samfunnsansvar, avsnitt ”Organisering av arbeidet” 12 Such as regulators, investors, governments, suppliers, customers and clients, academia, civil society institutions, communities, representatives of indigenous population and non-profit organizations Sparebanken Møre Årsrapport 2022 PRB reporting and self assesment for Sparebanken Møre Bærekraft og samfunnsansvar . Promoting a culture of responsible banking: Describe the initiatives and measures of your bank to foster a culture of responsible banking among its employees (e.g., capacity building, e-learning, sustainability trainings for client-facing roles, inclusion in remuneration structures and performance management and leadership communication, amongst others). Response As earlier mentioned sustainability is one of the top 5 battles in the banks strategy, thus making this a high priority for all employees and departements/ divisions. To foster a culture of responsible banking, Sparebanken Møre has - Established a multidisciplinary sustainability committee – ensuring that all parts of the organisastion can see their role and act upon it. - Training is done through several workshops, e-learning, sustainability training for advisors in client facing roles, - Our chatbot used internally can assist advisors with information on our sustainable products/ loans - Quarterly updates internally on the banks sustainability work - CEO adresses sustainability in all external presentations - As of 01.02.2023 sustainability department is established For more detailed information see our section “ESG expertise and expertise sharing with customers” in our Annual report – chapter on Sustainability. Links and references Årsrapport 2022, del for Bærekraft og samfunnsansvar, avsnitt ”ESG-kompetanse og kompetansedeling med kunder” . Policies and due diligence processes Does your bank have policies in place that address environmental and social risks within your portfolio? Please describe. Please describe what due diligence processes your bank has installed to identify and manage environmental and social risks associated with your portfolio. This can include aspects such as identification of significant/salient risks, environmental and social risks mitigation and definition of action plans, monitoring and reporting on risks and any existing grievance mechanism, as well as the governance structures you have in place to oversee these risks. Response This is thoroughly described in our TCFD report, and will be further developed thoughout 2023. Links and references Årsrapport 2022, del på Bærekraft og samfunnsansvar, avsnitt ”Klimarisiko - TCFD” Self-assessment summary Does the CEO or other C-suite officers have regular oversight over the implementation of the Principles through the bank’s governance system? e Yes w No Does the governance system entail structures to oversee PRB implementation (e.g. incl. impact analysis and target setting, actions to achieve these targets and processes of remedial action in the event targets/milestones are not achieved or unexpected neg. impacts are detected)? e Yes w No Does your bank have measures in place to promote a culture of sustainability among employees (as described in 5.2)? e Yes w In progress w No 13 Applicable examples of types of policies are: exclusion policies for certain sectors/activities; zero-deforestation policies; zero-tolerance policies; gender-related policies; social due diligence policies; stakeholder engagement policies; whistle-blower policies etc., or any applicable national guidelines related to social risks. VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre Årsrapport 2022 PRB reporting and self assesment for Sparebanken Møre Bærekraft og samfunnsansvar Principle 6: Transparency & Accountability We will periodically review our individual and collective implementation of these Principles and be transparent about and accountable for our positive and negative impacts and our contribution to society’s goals. . Assurance Has this publicly disclosed information on your PRB commitments been assured by an independent assurer? e Yes w Partially w No If applicable, please include the link or description of the assurance statement. Response Our information on PRB is assured by KPMG as part of our annual report which includes our sustainability report. Links and references Tilgjenglig via Årsrapport 2022, del på Bærekraft og samfunnsanvar, avsnitt ”Revisors beretning” og på våre nettsider sbm.no/berekraft eller sbm.no/ESG for engelsk versjon. . Reporting on other frameworks Does your bank disclose sustainability information in any of the listed below standards and frameworks? e GRI w SASB w CDP w IFRS Sustainability Disclosure Standards (to be published) e TCFD e Other: Miljøfyrtårn (Environmental lighthouse) Response Our sustainbilty report is built on these frameworks. Links and references Årsrapport 2022, del på Bærekraft og samfunnsansvar, avsnitt ”Organisering av arbeidet” og ”Våre forpliktelser” . Outlook What are the next steps your bank will undertake in next 12 month-reporting period (particularly on impact analysis , target setting and governance structure for implementing the PRB)? Please describe briefly. Response We will finish our work on impact analysis and adjust our goals and plans accordingly to the six PRB principles. Links and references 14 For example outlining plans for increasing the scope by including areas that have not yet been covered, or planned steps in terms of portfolio composition, context and performance measurement. 15 For example outlining plans for baseline measurement, developing targets for (more) impact areas, setting interim targets, developing action plans etc. Sparebanken Møre Årsrapport 2022 PRB reporting and self assesment for Sparebanken Møre Bærekraft og samfunnsansvar . Challenges Here is a short section to find out about challenges your bank is possibly facing regarding the implementation of the Principles for Responsible Banking. Your feedback will be helpful to contextualise the collective progress of PRB signatory banks. What challenges have you prioritized to address when implementing the Principles for Responsible Banking? Please choose what you consider the top three challenges your bank has prioritized to address in the last 12 months (optional question). If desired, you can elaborate on challenges and how you are tackling these: e Embedding PRB oversight into governance e Customer engagement w Gaining or maintaining momentum in the bank w Stakeholder engagement w Getting started: where to start and what to focus on in the beginning e Data availability e Conducting an impact analysis w Data quality e Assessing negative environmental and social impacts w Access to resources w Choosing the right performance measurement methodology/ies w Reporting w Setting targets w Assurance w Other: … w Prioritizing actions internally If desired, you can elaborate on challenges and how you are tackling these: VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Energi & klimaregnskap Bærekraft og samfunnsansvar Energi & klimaregnskap Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet med å identifisere konkrete tiltak for å redusere sitt energi - forbruk og tilhørende GHG-utslipp. Denne årlige rap- porten gjør organisasjonen i stand til å måle nøkkeltall og dermed evaluere seg selv over tid. Rapporten omfatter alt av registrert datagrunnlag re - latert til klimagassutslipp for Sparebanken Møre. Informasjonen som benyttes i et klimaregnskap stam - mer både fra eksterne og interne kilder, og blir omreg- net til tonn CO-ekvivalenter. Analysen er basert på den internasjonale standarden ”A Corporate Accoun - ting and Reporting Standard”, som er utviklet av ”the Greenhouse Gas Protocol Initiative” - GHG protokol - len. Dette er den mest anvendte metoden verden over for å måle sine utslipp av klimagasser. ISO standard -I er basert på denne. Rapporteringsår Energi og GHG-utslipp Utslippskilde Forklaring Forbruk Enhet Energi (MWh) Utslipp tCO 2 e Utslipps- andel (%) Transport total 21,7 4,3 2,5 DIESEL (NO) 2 084,0 liters 21,7 4,3 2,5 Scope 1 total 21,7 4,3 2,5 Elektrisitet total 2 612,1 67,9 39,1 Elektrisitet Nordisk miks 2 612 086,0 kWh 2 612,1 67,9 39,1 Fjernvarmested total 648,9 1,8 1,0 Fjernvarme Ålesund 648 929,0 kWh 648,9 1,8 1,0 Scope 2 total 3 267,0 69,7 40,1 Tjenestereiser total , , Kontinental/Nordisk, inkl. RF Norden 5 172,0 pkm - 0,8 0,5 Kontinental/Nordisk, inkl. RF Europa 51 319,0 pkm - 7,9 4,5 Interkontinental, RF Interkon- tinental - pkm - - - Innenlands, RF Innenlands 111 011,0 pkm - 27,3 15,7 Km-godtgj.bil (NO) 617 741,0 km - 46,3 26,6 Hotellnetter, Europe 12,0 nights - 0,2 0,1 Avfall total , , Restavfall, brent 22 580,0 kg - 11,3 6,5 Papiravfall, resirkulert 8 957,0 kg - 0,2 0,1 Glassavfall, resirkulert 40,0 kg - - - Metallavfall, resirkulert 2 600,0 kg - 0,1 - Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Energi & klimaregnskap Bærekraft og samfunnsansvar Utslippskilde Forklaring Forbruk Enhet Energi (MWh) Utslipp tCO 2 e Utslipps- andel (%) Pappavfall, resirkulert 460,0 kg - - - Sortert avfall, resirkulert 5 500,0 kg - 0,1 0,1 EE avfall, resirkulert 1 000,0 kg - - - Scope 3 total - 99,8 57,4 Total 3 282,7 173,8 100,0 KJ 11 817 603 936,0 Markedsbaserte utslipp i rapporteringsåret Kategori Enhet Elektrisitet Sum (Scope 2) med Markedsbaserte beregninger tCO 2 e - Scope 2 Sum med Markedsbaserte strømberegninger tCO 2 e 1,8 Scope 1+2+3 Totalt med Markedsbaserte strømberegninger tCO 2 e 105,9 Klimaregnskap I løpet av hadde Sparebanken Møre et totalt klimagassutslipp på , tonn CO -ekvivalenter (tCO e). Sammenlignet med er dette en økning av utslipp på ,%. Klimagassutslippene fordeler seg på følgende måte for : Klimagassutslippene fordeler seg på følgende måte for : • Scope : , tCO 2 e (, %) • Scope : , tCO 2 e (, %) • Scope : , tCO 2 e (, %) Scope Transport: Forbruk av drivstoff for egeneide og lease- de biler. Utslippet fra drivstoff i var på , tCO e, som er en økning på % fra . Scope Elektrisitet: Målt forbruk av elektrisitet i eide og leide bygg for Sparebanken Møre. Tabellen over viser klima - gassutslipp fra elektrisitet utregnet ved bruk av den lo- kasjonsbaserte utslippsfaktoren Nordisk miks. Bankens kontorer hadde et forbruk på kWh i løpet av , noe som tilsvarer et utslipp på , tCO e. Forbru- ket av elektrisitet sank fra , hvilket bidrar til en ned- gang i utslippet. Utslippsfaktoren Nordisk Miks har en- dret seg noe, og fått et mindre forbruk av fossile brensler, samt økt andelen av fornybare ressurser. Endringen i utslippsfaktoren bidrar også til nedgangen i utslipp fra elektrisitet. Klimagassutslipp beregnet med markedsbasert fak - tor finnes i tabellen ”Markedsbaserte utslipp i rappor- teringsåret”. Praksisen med å presentere utslippene fra elektrisitetsforbruk med to ulike utslippsfaktorer er vi - dere forklart under Scope i ”Metodikk og kilder ”. Spa- rebanken Møre kjøpte opprinnelsesgarantier (OG/REC) for % av sitt forbruk av elektrisitet i , og utslipp med en markedsbasert utslippsfaktor er derfor beregnet til tCOe. Fjernvarme: Forbruk av fjernvarme i eide og leide bygg. Banken brukte kWh fjernvarme i sine kontorer i løpet av . Dette tilsvarer et utslipp på , tCO e. Dette er steget fra , tCO e fra . Scope Forretningsreiser: De totale utslippene fra forretnings- reiser (flyreiser, hotellovernattinger og kilometergodt- gjørelse) for var , tCO e. Til sammenligning var utslipp fra forretningsreiser i ,tCO e. Flyreiser: Antall reiste personkilometer (pkm). I løpet av reiste de ansatte i Sparebanken Møre pkm innenlands med fly, noe som er en markant øk - ning fra , hvor det ble registrert pkm. Det har også vært en økning i antall pkm reist i Norden og Europa, hvor det i ikke ble registrert noen reiser. I ligger utslippet på , tCO e fra flyreiser i Norden og Europa, mens det totale utslippet fra flyreiser er på tCO e. VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Energi & klimaregnskap Bærekraft og samfunnsansvar Hotellovernattinger: Antall netter på hotell økte fra netter i til netter i . Dette tilsvarer en økning i utslipp på , %. Kilometergodtgjørelse: Bruk av privat bil i tjeneste rap - portert i kilometer kjørt. Totalt antall kilometer kjørt i var km, noe som resulterte i et utslipp på , tCO e. Avfall: Rapportert avfall i kg fordelt på ulike avfallsfrak - sjoner, samt behandlingsmetode (resirkulert, til forbren- ning og energigjenvunnet). Rapportere avfallsfraksjoner i løpet av var restavfall til forbrenning, papiravfall til resirkulering, metallavfall til resirkulering, elektronisk av - fall til resirkulering, pappavfall til resirkulering og sortert avfall til resirkulering . Totalt avfall i løpet av var kg. Klimagass- utslipp fra avfall tilsvarer , tCO e i og er en reduksjon på ,% sammenlignet med . KPI Utslipp per årsverk er steget med ,% fra til . I samme periode er antall årsverk redusert med ,% og totale utslipp økt med ,%. Årlige klimagassutslipp Utslippskilde Forklaring % endring fra Transport total 6,4 3,0 4,3 46,1 DIESEL (NO) 6,4 3,0 4,3 46,1 Bensin - - - -100,0 Stasjonær forbrenning total - - - - Lett fyringsolje - - - -100,0 Scope 1 total 6,4 3,0 4,3 46,1 Elektrisitet total 118,5 89,4 67,9 -24,0 Elektrisitet Nordisk miks 118,5 89,4 67,9 -24,0 Fjernvarmested total 2,2 0,6 1,8 211,0 Fjernvarme Ålesund 2,2 0,6 1,8 211,0 Scope 2 total 120,8 89,9 69,7 -22,5 Tjenestereiser total , , , , Kontinental/Nordisk, inkl. RF Norden 0,7 - 0,8 - Kontinental/Nordisk, inkl. RF Europa 1,3 - 7,9 - Interkontinental, RF Inter konti nental - - - - Innenlands, RF Innenlands 11,7 7,7 27,3 253,0 Km-godtgj.bil(NO) 29,7 17,0 46,3 172,8 Km-godtgj.el-bil Nordisk - - - -100,0 Hotelnetter, Europa 1,8 6,0 0,2 -97,1 Taxi - - - -100,0 Hotelnetter, Norden 1,8 6,0 5,6 100,0 % Avfall total 12,6 11,9 11,7 -1,6 % Restavfall, brent 12,2 11,6 11,3 -2,6 % Papiravfall, resirkulert 0,3 0,2 0,2 -7,0 % Glassavfall, resirkulert - - - - Metallavfall, resirkulert 0,1 0,1 0,1 -10,3 % Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Energi & klimaregnskap Bærekraft og samfunnsansvar Utslippskilde Forklaring % endring fra Organisk avfall, resirkulert - - - -100,0 % Plastikk avfall, resirkulert - - - -100,0 % EE avfall, resirkulert 0,1 - - 163,2 % Pappavfall, resirkulert - - - 100,0 % Sortert avfall, resirkulert - - 0,1 100,0 % Innkjøpt papir total - - - - Papir avfall, resirkulert - - - Scope 3 total 42,6 99,8 134,4 % Total 135,5 173,8 28,3 % Prosentvis endring -26,8 % 28,3 % 2021 2020 2022 0 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500 Scope2Scope1 Årlig energi- forbruk Scope 1 & 2 MWh VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Energi & klimaregnskap Bærekraft og samfunnsansvar Årlige markedsbaserte utslipp Kategori Enhet Elektrisitet Sum (Scope 2) med Markedsbaserte beregninger tCO 2 e 32,7 17,5 - Scope 2 Sum med Markedsbaserte strømberegninger tCO 2 e 34,9 18,1 1,8 Scope 1+2+3 Totalt med Markedsbaserte strømberegninger tCO 2 e 99,2 63,7 105,9 Prosentvis endring % 100,0 -35,8 66,4 Årlige nøkkeltall og klimaindikatorer Navn % Endring fra forrige år scope 1 + 2 utslipp (tCO 2 e) 127,2 92,9 74,0 -20,3 Totale utslipp(S1+S2+S3) (tCO 2 e) 185,0 135,5 173,8 28,3 Totalt energiforbruk Scope 1+2 (MWh) 3 389,2 3 331,5 3 282,7 -1,5 Sum energforbruk per lokasjon (MWh) 3 358,8 3 316,7 3 261,0 -1,7 Sum kvadratmeter(m 2 ) - 19 437,0 19 437,0 - Sum kWh/m 2 - 170,6 167,8 -1,7 kgCO 2 e (S1+S2+S2) / Årsverk 501,4 363,3 466,3 28,4 Årsverk (antall) 369,0 373,0 372,8 -0,1 Metodikk og kilder GHG-protokollen er utviklet av «World Resources In- stitute» (WRI) og «World Business Council for Sustai- nable Development» (WBCSD). Analysen i denne rap- porten er utført iht. “A Corporate Accounting and Reporting Standard Revised edition”, én av fire regn - skapsstandarder under GHG-protokollen. Standar- den omfatter følgende klimagasser, som omregnes til CO-ekvivalenter: CO , CH (metan), N O (lystgass), SF, NF, HFK og PFK gasser. Denne analysen er basert på operasjonell kontroll as - pektet, som dermed definerer hva som skal inngå i klimaregnskapet av en organisasjons driftsmidler, så vel som fordeling mellom de ulike scopene. I metoden skilles det mellom operasjonell kontroll og finansiell kontroll. Hvis operasjonell kontrollmetoden benyttes så inkluderes utslippskilder som organisasjonen fysisk kontrollerer, men ikke nødvendigvis eier. Man rappor - terer dermed heller ikke over utslippskilder som man eier, men ikke har kontroll (f.eks. det er leietaker som rapporterer strømforbruket i scope , ikke utleier). Klimaregnskapet er inndelt i tre nivåer (scopes) som består av både direkte og indirekte utslippskilder. Scope Obligatorisk rapportering inkluderer alle ut - slippskilder knyttet til driftsmidler der organisasjonen har operasjonell kontroll. Dette inkluderer all bruk av fossilt brensel for stasjonær bruk eller transportbehov (egeneide, leiede eller leasede kjøretøy, oljekjeler etc.). Videre inkluderes eventuelle direkte prosessutslipp (av de seks klimagassene). Scope Obligatorisk rapportering av indirekte utslipp knyttet til innkjøpt energi; elektrisitet eller fjernvar - me/-kjøling. Dette gjelder f.eks. for bygg som man leier og ikke nødvendigvis eier. Utslippsfaktorene som be - nyttes i CEMAsys for elektrisitet er basert på nasjona- le brutto produksjonsmikser fra International Energy Agency’s statistikk (IEA Stat). Den nordiske miksfak - toren dekker produksjonen i Sverige, Finland, Norge og Danmark og reflekterer det felles nordiske mar - kedsområdet (Nord Pool Spot). I forhold til utslipps- faktorer på fjernvarme benyttes enten faktisk produk- sjonsmiks basert på innhentet informasjon fra den enkelte produsent, eller gjennomsnittsmikser basert på IEA statistikk (se kildehenvisning). I januar ble GHG Protokollens () nye ret - ningslinjer for beregning av utslipp fra elektrisitetsfor- bruk publisert. Her åpnes det for todelt rapportering av elektrisitetsforbruk. Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Energi & klimaregnskap Bærekraft og samfunnsansvar I praksis betyr det at virksomheter som rapporterer sine klimagassutslipp skal synliggjøre både reelle kli - magassutslipp som stammer fra produksjonen av elektrisitet, og de markedsbaserte utslippene knyt - tet til kjøp av opprinnelsesgarantier. Hensikten med denne endringen er på den ene siden å vise effekten av energieffektivisering og sparetiltak (fysisk), og på den annen siden å vise effekten av å inngå kjøp av for - nybar elektrisitet gjennom opprinnelsesgaranti (mar- ked). Dermed belyses effekten av samtlige tiltak som en virksomhet kan gjennomføre knyttet til forbruk av elektrisitet. Fysisk perspektiv (lokasjonsbasert metode): Denne utslippsfaktoren er basert på faktiske utslipp knyttet til elektrisitetsproduksjon innenfor et spesifikt områ - de. Innenfor dette området er det ulike energiprodu- senter som benytter en miks av energibærere, der de fossile energibærerne (kull, gass, olje) medfører direk - te utslipp av klimagasser. Disse klimagassene reflek- teres gjennom utslippsfaktoren og fordeles dermed til hver enkelt forbruker. Markedsbasert perspektiv: Beregningen av utslipps - faktor baseres på om virksomheten velger å kjøpe opprinnelsesgarantier eller ikke. Ved kjøp av opprin - nelsesgarantier dokumenterer leverandøren at kjøpt elektrisitet kommer fra kun fornybare kilder, som gir en utslippsfaktor på gram CO e per kWh. Elektrisitet som ikke er knyttet til opprinnelsesgaranti - er får en utslippsfaktor basert på produksjonen som er igjen etter at opprinnelsesgarantiene for fornybar an - del er solgt. Dette kalles residual miks, og er normalt signifikant høyere enn den lokasjonsbaserte faktoren. Scope Frivillig rapportering av indirekte utslipp knyttet til innkjøpte varer eller tjenester. Dette er ut - slipp som indirekte kan knyttes til organisasjonens ak- tiviteter, men som foregår utenfor deres kontroll (der- av indirekte). Typisk scope rapportering vil inkludere flyreiser, logistikk/transport av varer, avfall, forbruk av ulike råstoff etc. Generelt bør et klimaregnskap inkludere nok relevant informasjon slik at det kan brukes som beslutnings - støtteverktøy for virksomhetens ledelse. For å få til dette er det viktig å inkludere de elementer som har økonomisk relevans og tyngde, og som det er mulig å gjøre noe med. Referanser: Department for Business, Energy & Industrial Strategy (). Government emission conversion factors for greenhouse gas company reporting (DEFRA) IEA (). CO emission from fuel combustion, In- ternational Energy Agency (IEA), Paris. IEA (). Electricity information, International Energy Agency (IEA), Paris. IMO (). Reduction of GHG emissions from ships - Third IMO GHG Study (Final report). Inter- national Maritime Organisation, IPCC (). IPCC fifth assessment report: Climate change (AR updated version November ). AIB, RE-DISS (). Reliable disclosure systems for Europe – Phase : European residual mixes. WBCSD/WRI (). The greenhouse gas protocol. A corporate accounting and reporting standard (revised edition). World Business Council on Sustainable De - velopment (WBCSD), Geneva, Switzerland /World Re- source Institute (WRI), Washington DC, USA, pp. WBCSD/WRI (). Corporate value chain (Scope ) accounting and reporting standard: Supplement to the GHG Protocol corporate accounting and reporting standard. World Business Council on Sustainable De - velopment (WBCSD), Geneva, Switzerland /World Re- source Institute (WRI), Washington DC, USA, pp. WBCSD/WRI (). GHG protocol Scope guidan - ce: An amendment to the GHG protocol corportate standard. World Business Council on Sustainable De - velopment (WBCSD), Geneva, Switzerland /World Re- source Institute (WRI), Washington DC, USA, pp. Referanselisten over er ikke komplett, men inneholder de viktigste referansene som benyttes i CEMAsys. I til - legg vil det være en rekke lokale/nasjonale kilder som kan være aktuelle, avhengig av hvilke utslippsfaktorer som benyttes. VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Revisors erklæring Bærekraft og samfunnsansvar KPMG AS Postboks 7000 Majorstuen Telefon +47 45 40 40 63 Sørkedalsveien 6 Internett www.kpmg.no 0306 Oslo Enterprise 935 174 627 MVA © KPMG AS, a Norwegian limited liability company and a member firm of the KPMG global organization of independent member firms affiliated with KPMG International Limited, a private English company limited by guarantee. All rights reserved. Statsautoriserte revisorer - medlemmer av Den norske Revisorforening KPMG Confidential Offices in: Oslo Alta Arendal Bergen Bodø Bryne Drammen Elverum Finnsnes Hamar Haugesund Knarvik Kristiansand Mo i Rana Molde Tromsø Trondheim Skien Sandnessjøen Stavanger Stord Straume Tynset Ulsteinvik Sandefjord Ålesund Til Styret i Sparebanken Møre Uavhengig revisors attestasjonsuttalelse om Sparebanken Møre Bærekraftsrapport 2022 Om attestasjonsoppdraget Vi har blitt engasjert av styret i Sparebanken Møre («selskapet») til å avgi en attestasjonsuttalelse om bærekraftsrapporten inntatt i selskapets årsrapport for året som ble avsluttet 31. desember 2022 («Rapporten»). Vi har utført attestasjonsoppdraget for å oppnå moderat sikkerhet for at Rapporten i alt det vesentlige er utarbeidet i samsvar med UN Principles for Responsible Banking («UN PRB») og Global Reporting Initiative («GRI») Standards. Omfanget av vårt arbeid omfatter ikke framtidige hendelser eller selskapets overholdelse av formål og oppnåelse av målsettinger og forventninger. Vårt arbeid omfatter heller ikke informasjon på nettsider som Rapporten refererer til, med mindre dette er spesifisert i denne attestasjonsuttalelsen. Konklusjon Vår konklusjon er formet på bakgrunn av, og er underlagt, de forhold som er angitt i denne attestasjonsuttalelsen. Etter vår mening er innhentet bevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Basert på utførte handlinger og innhentet bevis, er vi ikke blitt oppmerksomme på noe som gir oss grunn til å tro at Rapporten ikke i alt det vesentlige er utarbeidet i samsvar med UN PRB og GRI, som forklart under seksjon «Bærekraft og samfunnsansvar», side 154 i årsrapporten. Ledelsens ansvar Styret og daglig leder («ledelsen») er ansvarlig for utarbeidelsen av Rapporten, og for informasjonen i den, i samsvar med UN PRB og GRI, som forklart under seksjon «Bærekraft og samfunnsansvar», side 154 i årsrapporten. Ledelsen er også ansvarlig for slik internkontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide en Rap- port som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Videre er ledelsen ansvarlig for å forhindre og avdekke misligheter, samt for å identifisere og sikre at sel- skapet overholder de lover og forskrifter som er relevante for selskapets aktiviteter. Revisors erklæring Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Revisors erklæring Bærekraft og samfunnsansvar 2 Vår uavhengighet og kvalitetskontroll Vi er uavhengige av selskapet slik det kreves i lov, forskrift og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av the International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Vi anvender den internasjonale standarden for kvalitetskontroll (ISQC 1) og opprettholder følgelig et omfattende system for kvalitetskontroll, herunder dokumenterte retningslinjer og rutiner for etterlevelse av etiske krav, faglige standarder og gjeldende lovmessige og regulatoriske krav. Revisors oppgaver og plikter Vår oppgave er å utføre et attestasjonsoppdrag som skal gi moderat sikkerhet, og avgi en konklusjon på grunnlag av de handlinger vi har utført. Vi har utført vårt attestasjonsoppdrag i samsvar med internasjonal attestasjonsstandard (ISAE) 3000 (revidert) – «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», utgitt av International Auditing and Assurance Standards Board. Denne standarden krever at vi planlegger og gjennomfører oppdraget for å oppnå moderat sikkerhet for hvorvidt Rapporten ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Utførte handlinger Et attestasjonsoppdrag innebærer forespørsler, hovedsakelig til personer som er ansvarlig for å utarbeide informasjonen i Rapporten, samt analytiske kontrollhandlinger og andre hensiktsmessige handlinger. Utførte handlinger avhenger av vår forståelse av Rapporten og andre omstendigheter ved oppdraget, og vår vurdering av hvilke områder det er sannsynlig at vesentlig feilinformasjon kan oppstå. Våre handlinger omfattet: • Sammenlignet informasjonen i Rapporten mot de kriterier som stilles av UN PRB og GRI. • En risikovurdering, inkludert et mediesøk, for å identifisere forhold som kan ha betydning for sel- skapet i rapporteringsperioden. • Forespørsler til ledelsen for å opparbeide en forståelse av selskapets prosesser for å identifisere vesentlige forhold for selskapets sentrale brukergrupper. • Intervjuer med ledelsen og utvalgte ansatte, om bærekraftstrategi og retningslinjer for vesentlige forhold, samt implementering av disse i virksomheten. Intervjuene ble utført både på konsernnivå og i enkelte forretningsområder. • Intervjuer av aktuelle ansatte, både på hovedkontoret og forretningsområder, som er ansvarlige for å fremskaffe informasjonen i Rapporten. • Gjennomgang av et begrenset utvalg av relevant intern og ekstern dokumentasjon for å vurdere påliteligheten av Rapporten. • Sammenlignet informasjonen som er presentert i Rapporten med tilsvarende informasjon i rele- vante underliggende kilder for å vurdere om all relevant informasjon i slike underliggende kilder er inkludert i Rapporten. • Lest informasjonen i Rapporten for å vurdere hvorvidt den er i tråd med vår overordnede kjenn- skap til, og erfaring med selskapets bærekraftarbeid. • Vurdert informasjonen i GRI indeksen som presentert i selskapets bærekraftsrapport som ved- legg 1. • Vurdert informasjonen i selskapets egenerklæring til UN PRB som presentert i selskapets bære- kraftsrapport som vedlegg 3 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre Årsrapport 2022 Revisors erklæring Bærekraft og samfunnsansvar 3 Handlingene som utføres på et attestasjonsoppdrag som skal gi moderat sikkerhet, varierer i type og tids- punkt fra, og er i mindre omfang enn, et attestasjonsoppdrag som skal gi betryggende sikkerhet. Følgelig er graden av sikkerhet som oppnås ved et attestasjonsoppdrag som skal gi moderat sikkerhet, betydelig lavere enn ved et attestasjonsoppdrag som skal gi betryggende sikkerhet. Iboende begrensninger Det foreligger en generell mulighet for at det oppstår feil og mangler som ikke avdekkes av internkontrollen knyttet til utarbeidelsen av Rapporten. Vårt attestasjonsoppdrag er ikke utformet for å avdekke alle svakheter i denne internkontrollen. Våre handlinger er utført på utvalgte deler av dokumentasjonen som ligger til grunn for Rapporten og handlingene er ikke utført gjennom hele rapporteringsperioden. Oslo, 1. mars 2023 KPMG AS Svein Arthur Lyngroth Statsautorisert revisor 5967007LIEEXZX5PU0052021-01-012021-12-315967007LIEEXZX5PU0052022-01-012022-12-315967007LIEEXZX5PU0052022-01-012022-12-31ifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052021-01-012021-12-31ifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052021-12-315967007LIEEXZX5PU0052022-12-315967007LIEEXZX5PU0052022-12-31ifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052021-12-31ifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052021-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember5967007LIEEXZX5PU0052022-01-012022-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember5967007LIEEXZX5PU0052022-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember5967007LIEEXZX5PU0052021-12-31ifrs-full:SharePremiumMember5967007LIEEXZX5PU0052022-01-012022-12-31ifrs-full:SharePremiumMember5967007LIEEXZX5PU0052022-12-31ifrs-full:SharePremiumMember5967007LIEEXZX5PU0052021-12-31SPA:AdditionalTier1CapitalMember5967007LIEEXZX5PU0052022-01-012022-12-31SPA:AdditionalTier1CapitalMember5967007LIEEXZX5PU0052022-12-31SPA:AdditionalTier1CapitalMember5967007LIEEXZX5PU0052021-12-31SPA:PrimaryCapitalReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052022-01-012022-12-31SPA:PrimaryCapitalReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052022-12-31SPA:PrimaryCapitalReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052021-12-31SPA:GiftReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052022-12-31SPA:GiftReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052022-01-012022-12-31SPA:GiftReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052021-12-31SPA:DividendEqualisationReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052022-01-012022-12-31SPA:DividendEqualisationReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052022-12-31SPA:DividendEqualisationReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052021-12-31ifrs-full:ReserveOfChangeInFairValueOfFinancialLiabilityAttributableToChangeInCreditRiskOfLiabilityMember5967007LIEEXZX5PU0052022-12-31ifrs-full:ReserveOfChangeInFairValueOfFinancialLiabilityAttributableToChangeInCreditRiskOfLiabilityMember5967007LIEEXZX5PU0052022-01-012022-12-31ifrs-full:ReserveOfChangeInFairValueOfFinancialLiabilityAttributableToChangeInCreditRiskOfLiabilityMember5967007LIEEXZX5PU0052021-12-31ifrs-full:MiscellaneousOtherReservesMember5967007LIEEXZX5PU0052022-01-012022-12-31ifrs-full:MiscellaneousOtherReservesMember5967007LIEEXZX5PU0052022-12-31ifrs-full:MiscellaneousOtherReservesMember5967007LIEEXZX5PU0052020-12-315967007LIEEXZX5PU0052020-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember5967007LIEEXZX5PU0052021-01-012021-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember5967007LIEEXZX5PU0052020-12-31ifrs-full:SharePremiumMember5967007LIEEXZX5PU0052021-01-012021-12-31ifrs-full:SharePremiumMember5967007LIEEXZX5PU0052020-12-31SPA:AdditionalTier1CapitalMember5967007LIEEXZX5PU0052021-01-012021-12-31SPA:AdditionalTier1CapitalMember5967007LIEEXZX5PU0052020-12-31SPA:PrimaryCapitalReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052021-01-012021-12-31SPA:PrimaryCapitalReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052020-12-31SPA:GiftReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052021-01-012021-12-31SPA:GiftReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052020-12-31SPA:DividendEqualisationReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052021-01-012021-12-31SPA:DividendEqualisationReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052020-12-31ifrs-full:ReserveOfChangeInFairValueOfFinancialLiabilityAttributableToChangeInCreditRiskOfLiabilityMember5967007LIEEXZX5PU0052021-01-012021-12-31ifrs-full:ReserveOfChangeInFairValueOfFinancialLiabilityAttributableToChangeInCreditRiskOfLiabilityMember5967007LIEEXZX5PU0052020-12-31ifrs-full:MiscellaneousOtherReservesMember5967007LIEEXZX5PU0052021-01-012021-12-31ifrs-full:MiscellaneousOtherReservesMember5967007LIEEXZX5PU0052021-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052022-01-012022-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052022-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052021-12-31ifrs-full:SharePremiumMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052022-01-012022-12-31ifrs-full:SharePremiumMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052022-12-31ifrs-full:SharePremiumMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052021-12-31SPA:AdditionalTier1CapitalMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052022-01-012022-12-31SPA:AdditionalTier1CapitalMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052022-12-31SPA:AdditionalTier1CapitalMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052021-12-31SPA:PrimaryCapitalReserveMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052022-01-012022-12-31SPA:PrimaryCapitalReserveMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052022-12-31SPA:PrimaryCapitalReserveMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052021-12-31SPA:GiftReserveMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052022-12-31SPA:GiftReserveMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052022-01-012022-12-31SPA:GiftReserveMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052021-12-31SPA:DividendEqualisationReserveMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052022-01-012022-12-31SPA:DividendEqualisationReserveMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052022-12-31SPA:DividendEqualisationReserveMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052021-12-31ifrs-full:MiscellaneousOtherReservesMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052022-01-012022-12-31ifrs-full:MiscellaneousOtherReservesMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052022-12-31ifrs-full:MiscellaneousOtherReservesMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052020-12-31ifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052020-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052021-01-012021-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052020-12-31ifrs-full:SharePremiumMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052021-01-012021-12-31ifrs-full:SharePremiumMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052020-12-31SPA:AdditionalTier1CapitalMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052021-01-012021-12-31SPA:AdditionalTier1CapitalMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052020-12-31SPA:PrimaryCapitalReserveMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052021-01-012021-12-31SPA:PrimaryCapitalReserveMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052020-12-31SPA:GiftReserveMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052021-01-012021-12-31SPA:GiftReserveMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052020-12-31SPA:DividendEqualisationReserveMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052021-01-012021-12-31SPA:DividendEqualisationReserveMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052020-12-31ifrs-full:MiscellaneousOtherReservesMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052021-01-012021-12-31ifrs-full:MiscellaneousOtherReservesMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052020-01-012020-12-315967007LIEEXZX5PU0052019-01-012019-12-31iso4217:NOKiso4217:NOKxbrli:shares
Building tools?
Free accounts include 100 API calls/year for testing.
Have a question? We'll get back to you promptly.