Annual Report • Mar 2, 2023
Annual Report
Open in ViewerOpens in native device viewer
ÅRSRAPPORT 2022
Aasen Sparebank
| LOKALBANKEN i regionen - Aasen Sparebank |
3 |
|---|---|
| Investorinformasjon |
4 |
| Nøkkeltall 2022 |
5 |
| Styrets årsberetning for 2022 | 6 |
| Virksomhetens art | 6 |
| Organisering | 6 |
| Redegjørelse for årsregnskapet |
7 |
| Eierstyring og selskapsledelse |
7 |
| Selskapskapital og utbytte | 8 |
| Strategiske samarbeidspartnere og eierskap | 9 |
| Risiko og kapitalstyring11 | |
| Økonomiske utviklingstrekk 14 |
|
| Bærekraft og samfunnsansvar (ESG)16 | |
| Samfunnsrolle17 | |
| RESULTATREGNSKAPET20 | |
| BALANSEN21 | |
| KONTANTSTRØM23 | |
| EGENKAPITALOPPSTILLING24 | |
| NOTER 25 |
|
| Note 1 - Generell info - rettvisende bilde 25 |
|
| Note 2 - Regnskapsprinsipper 25 |
|
| Note 3 - Anvendelse av estimater og skjønnsmessige vurderinger |
32 |
| Note 4 – Risikostyring33 |
|
| Note 5 – Kapitaldekning 35 |
|
| Note 6 – Eksponering på utlån36 |
|
| Note 7 – Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet39 |
|
| Note 8 – Kredittforringede lån40 |
|
| Note 9 – Forfalte og kredittforringede lån 46 |
|
| Note 10 – Fordeling utlån 46 |
|
| Note 11 – Nedskrivninger, tap, finansiell risiko46 |
|
| Note 12 – Sensitivitet 49 |
|
| Note 13 – Store engasjement 50 |
| Note 14 - Likviditetsrisiko 51 |
|
|---|---|
| Note 15 - Renterisiko 52 |
|
| Note 16 – Markedsrisiko og valutarisiko54 |
|
| Note 17 – Kategorier av finansielle instrumenter54 |
|
| Note 18 – Virkelig verdi finansielle instrumenter55 |
|
| Note 19 – Obligasjonsportefølje til virkelig verdi56 |
|
| Note 20 – Aksjer og egenkapitalbevis til virkelig verdi over resultatet57 |
|
| Note 21 – Aksjer og egenkapitalbevis til virkelig verdi over utvidet resultat |
57 |
| Note 22 – Datterselskap58 |
|
| Note 23 – Varige driftsmidler 58 |
|
| Note 24 – Andre eiendeler59 |
|
| Note 25 – Innlån fra kredittinstitusjoner 59 |
|
| Note 26 – Innskudd fra kunder59 |
|
| Note 27 – Obligasjonsgjeld og ansvarlig lånekapital60 |
|
| Note 28 – Fondsobligasjonskapital60 |
|
| Note 29 – Annen gjeld og pensjon 61 |
|
| Note 30 – Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter62 |
|
| Note 31 - Segmentinformasjon 63 |
|
| Note 32 – Andre inntekter 64 |
|
| Note 33 – Lønn og andre personalkostnader64 |
|
| Note 34 - Skatt 66 |
|
| Note 35 – Andre driftskostnader67 |
|
| Note 36 – Eierandelskapital og eierstruktur 68 |
|
| Note 37 – Garantier og finansielle forpliktelser70 |
|
| Note 38 – Hendelser etter balansedagen 72 |
|
| Note 39 – Leieavtaler (hvor banken er leietaker) 72 |
Vi ønsker å være med deg hele livet og være en støttespiller i små og store økonomiske valg.
Vi er fleksibel med å finne gode løsninger for deg
Vi er tilgjengelig for deg både fysisk og digitalt
Vi er engasjerti deg som kunde, ansatt, eier og i vårt lokalsamfunn
Vi er nær – der du er og har behov for oss
| AASEN SPAREBANK har sterk vekst • Vi er tilgjengelig Meget sterk kundevekst og attraktiv som lokal sparebank ٠ Høyt aktivitetsnivå og sterk vekst i alle forretningsområder ٠ • En foretrukken økonomisk partner for lokalsamfunnets innbyggere og bedrifter |
SOLIDITETEN er styrket gjennom emisjon Banken er et godt investeringsobjekt Mange ønsker å være eiere i banken • Kapitalen er styrket med over 71 MNOK gjennom emisjon Lønnsom vekst og gode forutsetninger for langsiktig verdiskapning |
|---|---|
| ANSATTE og organisasjonen når felles mål gjennom en god prestasions og VI-kultur Kompetanseutvikling og kompetansearbeidsplasser i banken – kjernekompetanse bygges i banken • Felles prestasjoner og måloppnåelser |
LOKALBANK-alliansen styrker bankens selvstendighet Eierstyring og kompetanse tas tilbake til banken Et strategisk samarbeid med en banksentrisk strategi ٠ Samarbeid lokalt og på tvers i sparebanksektoren ٠ |
Aasen Sparebank utstedte egenkapitalbevis for første gang i 2013 med påfølgende nye emisjoner i 2016 og 2017. I 2022 har banken gjennomført en vellykket fortrinnsrettsemisjon hvor bankens eierandelskapital har styrket seg med 71,6 MNOK. Eierandelskapitalen er pr 31.12.2022 på 173 MNOK. Banken har per 31.12.2022 utstedt 1.729.764 EK-bevis til pålydende kr 100.
Aasen Sparebank har en målsetning om å levere en egenkapitalavkastning som ligger over snitt i forhold til sammenlignbare banker. Banken vektlegger en forutsigbar utbyttepolitikk, med mål om å forvalte bankens kapital og ressurser på en måte som gir egenkapitalbeviseierne en tilfredsstillende langsiktig avkastning. Ved fastsettelse av størrelsen på utdelingene blir det tatt hensyn til bankens soliditet, hva som er forenlig med god forretningsskikk og eksterne rammebetingelser. Markedskursen for Aasen Sparebank sine egenkapitalbevis var ved årsskiftet 116 kr pr bevis. Kursutviklingen og børsmeldinger som publiseres, kan følges på Euronext Growth Oslo sine nettsider.
Børsnoteringen på Euronext Growth gir investorer tilgang til en markedsplass hvor egenkapitalbevisene enkelt og transparent kan kjøpes og selges. Dette gjør våre egenkapitalbevis mer likvide og forenkler kjøps- og salgsprosess for alle interessenter.
Bankens avkastning på egenkapitalen ble i 2022 på 8,4 %, mot 7,4% i 2021. Resultat pr. egenkapitalbevis i 2022 er på kr 6,6, mot kr 9,0 i 2021. Banken gjennomførte en emisjon i 2022 som medførte at antall egenkapitalbevis økte 1.013.913 til 1.729.764 bevis som betyr en økning i antall bevis med 70,6%. Styret foreslår overfor generalforsamlingen et kontantutbytte på kr 6,5 pr egenkapitalbevis for 2022, som gir en direkteavkastning på 5,6% pr 31.12.22. Bokført verdi pr. egenkapitalbevis er pr. 31.12.22 kr 111 etter foreslåtte utbytteavsetning, mot kr 117 etter utdelt utbytte for 2021.
| Egenkapitalbevis | 31.12.2022 | 31.12.2021 | 31.12.2020 |
|---|---|---|---|
| Antall utstedte bevis | 1 729 764 | 1 013 913 | 1 013 913 |
| Utbytte pr bevis | 6,5 | 7,0 | 6,0 |
| Totalt utbytte (MNOK) | 11,2 | 7,1 | 6,1 |
| Eierbrøk etter foreslåtte utdelinger | 30,44 % | 22,89 % | 23,96 % |
| Bokført egenkapital pr bevis etter utbytte | 111 | 118 | 115 |
| Resultat pr bevis | 6,6 | 9,0 | 8,7 |
| Realiserte gevinster omdisponert fra fond for urealisert gevinster til utjevningsfond | 3,4 | ||
| Siste omsatte kurs | 116 | 143 | 146 |
| P/B | 1,04 | 1,22 | 1,27 |
| Direkteavkastning | 5,6 % | 4,9 % | 4,1 % |
| Resultat og lønnsomhet | 31.12.2022 | 31.12.2021 | 31.12.2020 |
|---|---|---|---|
| Kostnadsindeks (K/I) | 47,99 % | 53,16 % | 48,68 % |
| Kostnadsindeks eks verdipapirer | 49,43 % | 56,04 % | 50,83 % |
| Driftskostnader i % av GFK | 1,18 % | 1,40 % | 1,41 % |
| Driftsresultat i % av GFK | 1,28 % | 1,23 % | 1,49 % |
| Andre inntekter i % av totale inntekter (eks verdipapirer) | 14,21 % | 22,90 % | 23,51 % |
| Rentemargin | 2,06 % | 1,93 % | 2,12 % |
| Egenkapitalavkastning resultat etter skatt | 8,40 % | 7,39 % | 7,99 % |
| Egenkapitalavkastning totalresultat eksl. fondsobligasjon | 9,36 % | 8,05 % | |
| Innskudd og utlån | 31.12.2022 | 31.12.2021 | 31.12.2020 |
| Andel utlån til BM (eks borettslag ) av totale utlån i balansen | 27,20 % | 26,30 % | 29,97 % |
| Andel lån overført til boligkredittforetak (PM og BRL) | 31,94 % | 30,66 % | 36,55 % |
| Utlånsvekst ink. overført til boligkreditt | 16,53 % | 12,18 % | 3,41 % |
| Innskuddsvekst | 14,63 % | 20,70 % | 5,06 % |
| Innskuddsdekning 1 | 81,03 % | 81,06 % | 80,08 % |
| Innskuddsdekning 2 | 60,40 % | 61,40 % | 57,07 % |
| Tap og mislighold | 31.12.2022 | 31.12.2021 | 31.12.2020 |
| Nettotap i % av brutto utlån | 0,10 % | 0,10 % | 0,30 % |
| Misligholdte engasjement i % av totale utlån inkl BK | 1,19 % | 1,33 % | 1,12 % |
| ECL stage 1 og 2 i % av utlån inkl BK | 0,24 % | 0,26 % | 0,36 % |
| ECL stage 3 | 0,29 % | 0,35 % | 0,24 % |
| Soliditet | 31.12.2022 | 31.12.2021 | 31.12.2020 |
| Kapitaldekning konsolidert | 21,46 % | 21,10 % | 21,71 % |
| Kjernekapitaldekning konsolidert | 19,36 % | 18,81 % | 19,24 % |
| Ren kjernekapitaldekning konsolidert | 17,76 % | 17,12 % | 17,42 % |
| Leverage ratio | 8,28 % | 8,07 % | 8,71 % |
| Likviditet | 31.12.2022 | 31.12.2021 | 31.12.2020 |
| LCR | 219 | 142 | 137 |
| NSFR | 135 | 135 | 131 |
| Egenkapitalbevis | 31.12.2022 | 31.12.2021 | 31.12.2020 |
| Antall utstedte bevis | 1 729 764 | 1 013 913 | 1 013 913 |
| Utbytte pr bevis | 6,5 | 7,0 | 6,0 |
| Totalt utbytte (MNOK) | 11,2 | 7,1 | 6,1 |
| Eierbrøk etter foreslåtte utdelinger | 30,44 % | 22,89 % | 23,96 % |
| Bokført egenkapital pr bevis etter utbytte | 111 | 118 | 115 |
| Resultat pr bevis | 6,6 | 9,0 | 8,7 |
| Realiserte gevinster omdisponert fra fond for urealisert gevinster til utjevningsfond | 3,4 | ||
| Siste omsatte kurs | 116 | 143 | 146 |
| P/B | 1,04 | 1,22 | 1,27 |
| Direkteavkastning | 5,6 % | 4,9 % | 4,1 % |
Aasen Sparebank er etablert 1.februar 1862, og har i dag avdelinger i Åsen, Levanger og Verdal. Bankens visjon er å være lokalbanken – i gode og andre dager. Banken har en sterk markedsposisjon i regionen.
Aasen Sparebank skal sikre en bærekraftig vekst og utvikling av lokalsamfunnet, til fordel for kunder, eiere og ansatte. Banken tilbyr fullverdige finansielle produkter og tjenester innenfor finansiering, sparing og forsikring mot både privat- og næringssegmentet.
Aasen Sparebank sin rolle som regional bank og samfunnsstruktur skal utvikles gjennom LOKALBANK-alliansen sammen med 9 andre banker.
Eiendomsmeglertjenester tilbys gjennom datterselskapet Lokalmegleren NT AS, hvor banken eier 100 % av aksjene. Lokalmegleren er samlokalisert med bankens avdelinger på Verdal, Levanger og Åsen.
Banken hadde ved årets slutt 33 ansatte, fordelt på 32,5 årsverk. Bankens administrative ledelse består av Adm. Banksjef, Leder Salg og Marked og Leder Økonomi og Drift.
Aasen Sparebank oppnådde i 2022 et resultat etter skatt på kr 49,6 (40,7) MNOK og en egenkapitalavkastning på 8,4 (7,4) %.
Resultatført verdiendring over utvidet resultat på 5,5 MNOK gjelder verdiøkning på finansielle instrumenter, vurdert til virkelig verdi over utvidet resultat.
Aasen Sparebank har i 2022 en sterk utlånsvekst, og stigende rentemargin. Rentenetto er 19,4 MNOK høyere enn 2021, og en endring i rentemargin fra 1,93% til 2,06%. Året 2022 og utviklingen i økonomien og pengepolitikken har medført flere rentehevinger på kort tid. Økningen i styringsrente og markedsrente har medført at banken har fulgt Norges Bank sine beslutninger om renteøkninger. Økning i Nibor-rente medfører økte kostnader fra bankens obligasjonslån og innskudd mot Nibor. Disse økningene kommer noen måneder før utlånsrentene settes opp. Dette trekker rentenettoen noe ned isolert sett i 2022. Forventningene fremover er en økning i rentenetto og margin, da de siste renteøkningene vil få full effekt i regnskapet i 2023.
Banken opprettholder i stor grad tilleggsavsetningene som er satt av gjennom 2020 og 2021 som følge av de usikre økonomiske utsiktene knyttet til ringvirkninger fra krigen i Ukraina, høy inflasjon og sårbarheter i norsk økonomi.
Banken har i 2022 hatt sitt første hele driftsår som en av ti banker i LOKALBANK-alliansen. Gjennom LOKALBANK står banken godt rustet i et strategisk og finansielt perspektiv, med fokus på kostnadseffektive løsninger og kompetanseheving i bankene knyttet til bankens kjernedrift og virksomhetsstyring.
Banken opplever sterk vekst spesielt i privatsegmentet, noe som har styrket bankens markedsposisjon. Total utlånsvekst i 2022 utgjorde 16,5 % inkl. lån i boligkredittforetak. Fordelingen av utlån på privat (inkl. utlån til
borettslag) og næring utgjorde hhv. 73 og 27 % mot 74 og 26 % i 2021. Soliditeten i form av egenkapitalandel endte på 12,2 (11,5) %. Bankens kjernekapitaldekning på foretaket utgjorde 19,2 (18,9) % pr 31.12.2022.
Aasen Sparebank sine prinsipper og policy for eierstyring og selskapsledelse bygger på gjeldende anbefaling fra NUES (Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse) og gjeldende regulering. Formålet er å styrke tilliten og bidra til størst mulig verdiskapning over tid, til fordel for bankens interessenter.
Bankens øverste organ er generalforsamlingen, som består av 16 medlemmer. Bankens innskytere velger 7 medlemmer, egenkapitalbeviseierne velger 4 medlemmer, Levanger Kommune velger 1. medlem og ansatte i banken velger 4 medlemmer. Bankens vedtekter fastsettes av generalforsamlingen, og generalforsamlingen velger styre og revisor. Generalforsamlingen godkjenner også bankens årsregnskap, beslutter egenkapitalemisjoner, erverv egne egenkapitalbevis, opptak og refinansiering av fondsobligasjonslån og ansvarlig kapital. Generalforsamlingen har i 2022 hatt 4 møter.
Finansforetaksloven og bankens vedtekter regulerer valgkomitearbeidet. Det er fastsatt retningslinjer for valgkomiteen som vedtas i generalforsamlingen.
Styret er generalforsamlingens organ for å lede og utøve den strategiske retningen for banken. Styret består av 5 medlemmer, av disse er to kvinner og tre menn.
Styret har i 2022 avholdt 20 styremøter som inkluderer sirkulasjonssaker og styreseminar. Det er utarbeidet en egen styreinstruks, samt vedtatt egen årsplan for styret. Styret fører videre løpende kontroll med bankens drift og risikoeksponering gjennom kvartalsvis rapportering innenfor alle bankens virksomhetsområder.
Styret har et eget risiko- og revisjonsutvalg, og utvalget skal bidra til at styret på en bedre måte overvåker og styrer bankens samlede risiko. Utvalget skal jevnlig vurdere om bankens styrings- og kontrollordninger er tilpasset risikonivået og omfanget av virksomheten i banken. Utvalget velges blant medlemmer i styret.
Banken har en egen uavhengig risiko- og compliancefunksjon som rapporterer direkte til styret. Viktigste oppgaver er knyttet til risikostyring, overvåkning og kontroll av etterlevelse på risikoområdene i banken. Risk- & Compliance manager har møterett i alle møter med kredittutvalg og ledelsen.
Bankens administrative ledelse består av Adm. Banksjef, Leder Salg og Marked og Leder Økonomi og Drift. Banken har en utvidet ledergruppe som inkluderer leder bedriftsmarked, leder personmarked, leder AHV/kunde – og kompetansesenter og kredittansvarlig BM.
Aasen Sparebank har som mål å forvalte bankens kapital og ressurser på en måte som gir egenkapitalbeviseierne en tilfredsstillende langsiktig avkastning. Bankens årsoverskudd vil bli fordelt mellom egenkapitalbeviseierne og grunnfondskapitalen i samsvar med egenkapitalbeviseiernes andel av bankens egenkapital. Banken har utformet en utbyttepolitikk som skal gi eierne en god direkteavkastning gjennom årlig utbytteutdeling. Ved fastsettelse av størrelsen på utbytte vil det bli tatt hensyn til bankens soliditet, hva som er forenlig med god forretningsskikk og eksterne rammebetingelser.
Egenkapitalbevisene utstedt av banken har alle samme klasse. Hvert egenkapitalbevis gir en stemme i egenkapitalbeviseiermøte og gir samme rett til utbytte.
Banken legger ut finansiell kalender på Oslo Børs/Euronext Growth. Slik får alle lik informasjon om når finansiell informasjon offentliggjøres og viktige datoer. Banken offentliggjør rapporter og investorinformasjon på bankens hjemmesider.
Aasen Sparebank er en av 10 banker som utgjør LOKALBANK-alliansen. Sammen med vårt selskap LB Selskapet AS, utgjør Aasen Sparebank LOKALBANK-alliansen sammen med Askim & Spydeberg Sparebank, Drangedal Sparebank, Nidaros Sparebank, Selbu Sparebank, Sparebanken DIN, Sparebank 68° Nord, Stadsbygd Sparebank, Tolga – Os Sparebank og Ørland Sparebank.
Banken har undertegnet samarbeidsavtaler med de øvrige bankene i LOKALBANK og etablert et selskap, LB Selskapet AS, hvor formålet er å realisere LOKALBANK sin alliansestrategi. LB Selskapet har sin forretningsadresse i Trondheim og ivaretar spisskompetanse og støttefunksjoner for bankene.
LOKALBANK skal ved bruk av bankenes ressurser, ansatte i LB Selskapet og kontinuerlig kunnskapsinnhenting, skape et utviklingsorientert fagmiljø som evner å skape merverdi for lokalbanker og lokalsamfunn over hele landet. LOKALBANK vil arbeide for et økt samarbeid innenfor norsk sparebanksektor, og vil etablere samarbeid med produktselskaper og leverandører på tvers av andre allianser og samarbeid.
Det har gjennom 2022 vært gjennomført reviderte strategiprosesser i alliansen for perioden 2023-2025, og vi står ved inngangen til 2023 godt rustet for å styrke bankene og til å møte de utfordringer og muligheter vår bank står foran. Dette er styrket gjennom et formalisert og godt samarbeid, kunnskapsutvikling, likeverd mellom bankene samt god eierstyring i våre strategiske eierskap.
LB Selskapet er alliansens verktøy for realisering av alliansestrategien. Selskapet har rekruttert medarbeidere med spisskompetanse. Disse skal støtte bankenes medarbeidere innenfor utvalgte fagområder. I tillegg skal selskapet levere fellestjenester så som depot-tjenester og økonomistøttefunksjoner til de bankene i alliansen som ønsker slike tjenester.
Ny administrerende direktør i selskapet tiltrådte 1. september 2022. Selskapet hadde ved årsskiftet 17 medarbeidere (16,5 årsverk) og noen innleide ressurser.
Denne staben vil bli utvidet i løpet av 2023. Dette som resultat av den reviderte alliansestrategien og myndighetenes stadig økende krav til bankene for etterlevelse innenfor en rekke virksomhets- og risiko-områder.
Banken har sammen med de øvrige bankene i LOKALBANK inngått en rammeavtale med Skandinavisk Datacentral AS (SDC) for levering av IT-infrastruktur for en direkteløsning fra 25.10.2021. Avtalen har en varighet på 3 år. SDC er bankens hovedleverandør av både datadrift og datasystemer for bankdrift. Selskapet eies og brukes av nordiske banker i Norge, Danmark, Sverige og Færøyene. Bankene i LOKALBANK er direkte eiere i selskapet.
LOKALBANK sin IT-strategi er å tilstrebe mest mulig fellesløsninger og minst mulig egenutvikling. Dette for å holde kostnadene lavest mulig. IT-kompetanse skal styrkes i alliansebankene, samtidig som LB Selskapet AS innehar medarbeidere med spisskompetanse innenfor IT-området.
Bankene i LOKALBANK har gjennom strategisk samarbeid tatt eierposisjoner i produktselskap for å kunne levere gode produkter og tjenester til våre kunder. Alliansebankene utøver eierskap i produktselskapene i samarbeid med De Samarbeidende Sparebankene (DSS), samt frittstående norske sparebanker. Bankene har gjennom 2022 videreutviklet vårt gode samarbeid med bankene i DSS. Våre banker har stor grad av interesselikhet på tilsvarende måte som interesselikhet er en viktig forutsetning for det gode samarbeidet i LOKALBANK. De åtte bankene i DSS og de ti bankene i LOKALBANK eier sammen Verd Boligkreditt AS.
De 10 bankene i LOKALBANK har inngått avtale med bankene som eier Verd boligkreditt AS om et samarbeid på like vilkår ved eierskap i boligkredittselskapet. Vårt eierskap i Eika Boligkreditt AS vil reduseres i takt med naturlig reduksjon av utlånsvolum ved avtalt nedbetaling av lånene gjennom dette selskapet. Begge selskapene praktiserer dynamisk eierskapsprinsipp og eierskapet er avhengig av utlånsvolum i de respektive selskapene.
Utfasingen fra Eika Boligkreditt AS og innfasingen i Verd Boligkreditt AS skjer dermed gradvis. Banken har sikret sitt fremtidige behov for OMF-finansiering ved sin avtale med Verd Boligkreditt AS.
Aasen Sparebank og de 9 andre bankene i LOKALBANK-samarbeidet har inngått avtale om distribusjon for Frende Forsikring og er eiere i morselskapet Frende Holding AS.
Banken har inngått avtale med Brage Finans AS vedrørende leasing til bedriftsmarkedet og salgspantelån til privatmarkedet. Bankene i LOKALBANK er medeiere i Brage Finans AS.
Banken har inngått samarbeid og er eier i Balder Betaling AS. Bankene i LOKALBANK har lagt sine eierandeler i VIPPS i dette selskapet. Gjennom dette eierskapet er vi med på å videreutvikle Vipps sammen med øvrige eiere. Balder Betaling har en koordinerende rolle overfor bankene knyttet til opplæring og distribusjon av produkter og tjenester, samt bistand med kompetanse innen betaling og IDområdet.
Banken har inngått avtale med Nordea Liv og Norne Securities for liv, pensjon- og spareområdet.
Banken har i flere år hatt avtale med DNB om kontokreditt, avregning og utenlandsbetalinger. Denne avtalen er fornyet i løpet av 2022.
Aasen Sparebank valgte, sammen med de øvrige bankene i LOKALBANK, å selge aksjeposten i Eika Gruppen AS i første tertial 2022. Oppnådd salgspris var NOK 242,50 pr. aksje. Den samlede aksjeposten for bankene i LOKALBANK utgjorde 11,88% av aksjene i Eika Gruppen AS. Aasen Sparebank hadde en eierandel på 0,45%, noe som ga et salgsproveny på kr 27,1 MNOK og en bokført gevinst på kr 22,3 MNOK i 2022. Denne gevinsten ble inntektsført som en urealisert verdiøkning over utvidet resultat i 2021. Ved realisasjonen i 2022 er gevinsten tilført bankens utdelingsgrunnlag og omdisponert fra fond for urealiserte gevinster.
Aasen Sparebank eier 100% av datterselskapet Lokalmegleren NT AS som brandes som LOKALMEGLEREN & Partners. Formålet med samarbeidet er å tilby bankens kunder eiendomsmeglertjenester. Lokalmegleren & Partners har en sterk posisjon i markedet med høy markedsandel. Lokalmegleren har som
banken, en samarbeidsavtale med Boligbyggelaget Midt (BoMidt AS).
Ved utgangen av 2022 hadde selskapet 12 ansatte.
Aasen Sparebank og BoMidt AS som samfunnsaktører har gjennom samarbeid ambisjon om å videreutvikle boligmarkedet i regionen. Samarbeidet mellom bank, megler og boligforvaltning har som mål å gi en økt verdiskapning i regionen og bidra til bærekraftig boligutvikling.
Bankens virksomhets- og risikostyring omfatter i hovedsak:
Styret har det overordnede ansvaret for at banken har en god virksomhetsstyring, gjennom å fastsette mål og risikotoleranse på ulike forretningsområder. Ut fra disse målene blir det laget retningslinjer og rammer som banken skal etterleve. Adm. banksjef er ansvarlig for realiseringen av de mål som styret har fastsatt.
Mål og rammer som styret fastsetter blir målt i gjennomføringsfasen, og måloppnåelsen blir rapportert til styret periodisk.
Policy for virksomhets- og risikostyring gir en overordnet beskrivelse av virksomhets-styringen i banken. Dokumentet er forankret og vedtatt av bankens styre, og skal også ses i sammenheng med bankens strategi og vedtekter.
Banken har en egen Risk & Compliance Manager (RCM) som overvåker risikostyringen i banken.
Aasen Sparebank benytter innskudd, senior obligasjonslån og boligkredittfinansiering ved obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) for å finansiere bankens virksomhet. Banken har definert likviditetsrisiko som risikoen for at Aasen Sparebank ikke klarer å møte sine betalingsforpliktelser. Likviditetsrisiko oppstår som en følge av at bankens utlåns- og innlånsvirksomhet har ulik forfallsstruktur. Likviditetsrisikoen styres gjennom løpetid på kundeinnskudd, forfallsstruktur på ekstern finansiering, bankens kredittverdighet, plassering av verdipapirer og den generelle likviditeten i markedet.
Bankens likviditetsrisiko skal være lav. Dette innebærer at banken skal være forsvarlig og langsiktig finansiert, i hovedsak med innskudd (min 75%). Banken skal være i stand til å kunne klare seg i minst 12 måneder uten ny ekstern finansiering i et stresscenario som er en kombinasjon av en generell krise og en bankspesifikk krise.
Ved utgangen av 2022 er innskuddsdekningen målt i forhold til utlån på 81,0 % (81,0 %). Innskuddsdekning inkl. lån i Eika Boligkreditt er 60,4 % (61,4 %).
I tillegg til kundeinnskudd finansieres det aller meste av likviditetsbehovet gjennom
obligasjonsmarkedet. Ved årsskiftet hadde banken en diversifisert forfallsstruktur på sine utstedte obligasjoner.
Banken har fastsatt rammer på hvor store innskudd som kan komme fra enkeltkunder, eller grupper av kunder. Dette reduserer finansieringsrisikoen for flytting av større kundeinnskudd.
Banken har en kredittramme fra oppgjørsbanken DNB på 140 MNOK. Denne er underlagt årlig fornyelse. Denne kreditten inngår ikke i bankens beregning av nøkkeltall for likviditet og inngår heller ikke i bankens langsiktige kapitalplanlegging.
Banken har ved årsskiftet verdipapirer som er deponerbare i Norges Bank til en bokført verdi av 269 MNOK.
Liquidity Coverage Ratio (LCR) er et nøkkeltall på bankens netto likviditetsstrøm de nærmeste 30 dager ved en stressituasjon. Regulatorisk minstekrav pr 31.12.22 er 100. Banken har en LCR indikator på 219 ved utgangen av 2022. Net Stable Funding Ratio (NSFR) er på 135. Nivåene er over både interne og eksterne krav med god margin. LCR og NSFR gir et bilde på likviditeten på henholdsvis kort og lang sikt.
Banken er gjennom eierskapet i Eika Boligkreditt AS forpliktet seg til å kjøpe OMFer ved et finansieringsbehov i Eika Boligkreditt AS, hvis disse ikke kjøpes av øvrige investorer. Ved årsskiftet er denne forpliktelsen kr 0, da Eika Boligkreditt AS har en større likviditet enn forpliktelse som forfaller de neste 12 mnd.
Policy for markedsrisiko beskriver bankens overordnede retningslinjer, krav og rammer knyttet til investering i verdipapirer. Med markedsrisiko forstås risiko for tap som følge av svingninger i aksjekurser, kredittspreader, renter og valutakurser. Policyen er underordnet bankens policy for virksomhets- og risikostyring. Banken har en lav/moderat risikotoleranse
innenfor området og reguleres via fastsatte rammer.
Gjennom markedsinvesteringene ønsker banken å oppnå en meravkastning på lang sikt utover plasseringer i norske statspapirer.
Banken har investeringer i strategiske aksjer målt til virkelig verdi som utgjør 191 MNOK pr 31.12.22.
Obligasjonsporteføljen forvaltes av Sparebank1 Kapitalforvaltning AS gjennom en forvaltningsavtale. Denne gir rammer på hvordan midlene kan forvaltes, innenfor rammen av bankens markedspolicy. Bankens obligasjonsportefølje er en plassering banken har gjort for å være likvid til enhver tid. En del av denne porteføljen kan pantsettes i Norges Bank for å tilføre banken likviditet på kort varsel.
Bokført verdi av obligasjoner til virkelig verdi ved årsskiftet er på 382 MNOK.
Når det gjelder valuta har banken en beskjeden risiko. Banken har ikke lån i valuta. Eiendeler i valuta består av kontanter holdt til kundeformål og strategiske aksjer i SDC. Pr. 31.12.22 har banken en netto eksponering i valuta på 3,5 MNOK (5,6 MNOK).
Kredittrisiko er risikoen for at banken påføres tap på grunn av at bankens låne- og kredittkunder ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser iht. avtaler.
Kredittrisiko representerer det største risikoområdet for banken og vedrører alle fordringer på kunder noe som i hovedsak er utlån. Også andre utstedte kreditter, garantier, rentebærende verdipapirer og innvilgede ikke trukne kreditter er forbundet med kredittrisiko. Motpartsrisiko som oppstår gjennom derivater og valutakontrakter innebærer også kredittrisiko. Bankens styre mottar kvartalsvis oversikt over kredittkvaliteten på bankens kredittportefølje.
Banken har etablert rammer på
porteføljefordelingen med hensyn på kvalitet og hvilke eksponeringer man kan ha mot enkelte næringer. Banken skal ha en moderat risikotoleranse innenfor kredittområdet.
Strukturen i bankens utlånsportefølje er stabil, og banken har sterk vekst. Ved årets utgang utgjør personmarkedet inkl. borettslag 73% av porteføljen, og 27% utlån til bedriftsmarkedet.
Bankens kredittpolicy revideres årlig sammen med tilhørende retningslinjer. Kredittinnvilgelse i banken skjer etter en delegert fullmaktstruktur. Banken har et risikoklassifiseringssystem som deler alle kredittengasjement inn i 11 risikogrupper,1-11.
Kredittforringede lån (herunder misligholdte og tapsutsatte utlån) utgjorde samlet 57,6 MNOK og 1,19 % av porteføljen pr 31.12.22 (1,33% i 2021)
Bankens avsetninger for forventet tap i trinn 1-3 utgjør 33 MNOK og 0,69% av brutto utlån pr 31.12.22 (mot 33 MNOK og 0,81% pr 31.12.21)
I kredittpolicyen har banken definert primærmarkedet til å omfatte kommunene fra Stjørdal til Steinkjer.
Kredittpolicyen setter rammer for maksimal eksponering mot privatmarked og bedriftsmarked, herunder sektoreksponeringer.
Operasjonell risiko er risiko for tap som følge av utilstrekkelige/sviktende interne prosesser, systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. Bankens policy for operasjonell risiko er underordnet bankens policy for virksomhetsog risikostyring. Styring av operasjonell risiko ivaretas også gjennom bankens øvrige policyer og retningslinjer. Banken skal ha en lav risikotoleranse innenfor det operasjonelle området.
Aasen Sparebank har valgt å inngå forretningsavtaler med Sparebank1 Kapitalforvaltning AS knyttet til forvaltning av
verdipapirer og LB Selskapet AS for å ivareta støttefunksjoner og leveranser knyttet til depot, offentlig rapportering og virksomhetsstyring. Gjennom disse tjenestene ønsker man å redusere den operasjonelle risikoen, samt tilføre banken økt kvalitet på virksomhetsstyringen.
Bankens prosess for årlig risikovurdering innebærer kartlegging av risiko, kontroller og tiltak på alle områder i banken og oppsummeres i styret med tiltak og handlingsplan.
Klimarisiko er risiko knyttet til klimaendringer som kan føre til økt kredittrisiko og finansielle tap, samt omdømmerisiko og konsekvenser for finansiering. Overgangsrisiko vurderes som mest relevant risiko for banken, da det gjelder risiko knyttet til samfunnets tilpasning til klimaendringer, nye reguleringer, ny teknologi og endret etterspørsel fra investorer og forbrukere. Banken har gjennom strategiprosessen definert 3 bærekraftsmål som banken skal sette fokus på og bidra til, og det har blitt utledet og gjennomført aktiviteter innenfor kima- og bærekraftsområdet.
Banken har siden 2021 vært sertifisert gjennom ordningen Miljøfyrtårn.
Risiko og kapitalstyring understøtter bankens strategiske utvikling og mål. Styret fastsetter bankens risiko- og kapitaltoleranse og konkretiserer dette gjennom mål og rammer. Bankens prosess for risiko- og kapitalvurderinger (ICAAP) fastsetter kapitalbuffere og mål for å sikre bankens drift også under stressede markedsforhold. I prosessen vurderes det om banken har tilstrekkelig med ansvarlig kapital for å oppfylle bankens kapitalbehov frem i tid. Banken har en vedtatt kapitalplan som hensyntar utvikling i regulatoriske krav til kapital og bankens strategi for perioden til og med 2022- 24. Det nødvendige kapitalbehovet beregnes etter en metodikk der man ser på alle risikoområder i banken og bankens totale kapitalbehov.
Når man foretar en beregning av det fremtidige kapitalbehovet, foretar man også en stresstest for alvorlig økonomisk tilbakeslag. Bankens ansvarlige kapital skal være tilstrekkelig for å møte dette tilbakeslaget. Prosessen inkluderer også analyse av bankens likviditetsbehov og risikoprofil (ILAAP).
Beregningene i ICAAP-prosessen vil være førende for bankens strategi og sentrale policy dokumenter. Ut fra dette vedtar banken nødvendige kapitalmål som har nødvendige marginer ned mot de regulatoriske minstekravene.
Ved årsskiftet har banken følgende konsoliderte kapitaldekningstall:
Målene på kapitaldekningen er målt etter alle årsoppgjørsdisposisjoner og hensyntatt foreslåtte utdelinger. Banken gjennomførte i slutten av 2022 en emisjon på netto 71 MNOK.
Myndighetene har varslet økt motsyklisk buffer med 0,5%-poeng fra 31.03.2023. Den tidligere varslede økningen på systemrisikobufferen på 1,5%-poeng ble i 4. kvartal 2022 utsatt fra 31.12.22 til 31.12.23.
Banken gjennomfører årlig ICAAP for å oppdatere og sette videre nødvendige kapitalmål. Banken er pr 31.12.22 tilstrekkelig kapitalisert i forhold til utviklingen i nye regulatoriske krav.
I tillegg til å rapportere kapitaldekningen, som er en vekting av bankens risikoeksponering, skal banken også beregne den uvektede kjernekapitalandelen (Leverage Ratio, LR). Banken har en konsolidert uvektet kjernekapitalandel på 8,3% pr 31.12.22.
Året 2022 var preget av krig i Ukraina, sterk prisvekst og svært høye energikostnader for husholdninger og bedrifter i deler av landet. I etterkant av nedtrappingen av myndighetspålagte restriksjoner i møte med koronapandemien tiltok aktiviteten i norsk økonomi kraftig. Lav arbeidsledighet, høy vekst i etterspørsel og svak tilbudsside førte til en høy prisvekst på varer og tjenester.
Verdensøkonomien preges av høy aktivitet og lite ledige ressurser. Utsiktene for verdensøkonomien er svært usikre. Forstyrrelser i forsyningskjedene, blant annet som følge av koronapandemien og krigen i Ukraina, har svekket vekstutsiktene og bidratt til kraftig økning i prisveksten globalt. Sentralbanker i flere land har satt opp styringsrentene og varslet ytterligere rente-økninger. Utsikter til svakere
økonomisk vekst i kombinasjon med vedvarende høy inflasjon har skapt frykt for stagflasjon.
Samtidig som aktiviteten i norsk økonomi tok seg kraftig opp etter pandemien, har utviklingen i husholdningenes forventninger til egen og landets økonomi falt til rekordlave nivåer. En kombinasjon av økende renteutgifter og generelt høy prisvekst har ført til en bratt nedgang i husholdningenes disponible realinntekter.
I Norges Banks Pengepolitiske rapport fra desember anslår sentralbanken at norsk økonomi har nådd konjunkturtoppen, og at aktiviteten kommer til å avta gjennom vinteren. Norges Bank forventer at lavere konsum vil føre til at aktiviteten i fastlandsøkonomien avtar i 2023. Imidlertid er det en forventning om at økte investeringer innen petroleumsnæringen og
aktivitet relatert til klimaomstilling vil løfte veksten i årene fremover.
Det er forventet at sterk kostnadsvekst, høyere renter på ny finansiering og avtakende lønnsomhet for mange bedrifter vil bidra til å dempe foretaksinvesteringene i år. Norges Bank anslår at store investeringer innen batterier, hydrogen og karbonhåndtering vil føre til at industriinvesteringene øker markert i årene fremover. Utsikter til høy etterspørsel etter elektrisk kraft vil trolig bidra til økte kraftinvesteringer fra og med neste år.
Boligprisene steg betydelig i perioden 2020 til 2021, særlig drevet av et svært lavt rentenivå og gode statlige støtteordninger til næringslivet igjennom pandemien. Fra høsten 2022 var det et omslag i boligmarkedet med fallende boligpriser. For året sett under ett økte prisene i landet med 1,5 prosent. Statistisk sentralbyrå anslår i deres siste Økonomiske analyser at den negative boligprisveksten i andre halvdel av 2022 vil fortsette inn i 2023. Samtidig peker SSB på at lavere boliginvesteringer isolert sett vil presse boligprisene opp på lengre sikt.
Den svært ekspansive pengepolitikken begynte å avta i september 2021 da Norges Bank satte opp styringsrenten fra null prosent. Siden da har styringsrenten i raskt tempo blitt satt opp til 2,75 prosent. Sentralbankens prognoser indikerer en topp på 3,5% prosent i løpet av 2023.
Bankenes utlånstap har vært lave gjennom en periode med stor usikkerhet. Tidligere tapsnedskrivninger har i stor grad blitt tilbakeført. Bankenes lønnsomhet er forventet opprettholdt fremover som følge av økte netto renteinntekter. Soliditeten i norske banker er høy, og kapitalkravene opprettholdes med god margin.
Man opplever at andel konkurser i 2022 er økende og 11,7% høyere i 2022 enn i 2021.I 4 kvartal 2022 økte antall konkurser og tallet er stigende inn i 4 kvartal med 13,2% Sammenlignet med tiden før pandemien er tallene på konkurs lav og vi må tilbake til 2008 for å finne et lavere tall på konkurser.
Vår region består av en diversifisert næring med høy grad av offentlig virksomhet, industrivirksomhet og landbruk. Aker Solutions Verdal som er en viktig hjørnesteinsbedrift på Innherred, har satset på omstilling innenfor hav og vind, og har lyktes med å sikre store kontrakter som gir gode fremtidsmuligheter og ansettelser i regionen. Dette påvirker regionen vår positivt og gir stabilitet, og styrker grunnlaget for ytterligere befolkningsvekst, verdiskapning og dertil ringvirkninger i regionen i flere år fremover.
Aasen Sparebank er attraktiv som en tilstedeværende lokal sparebank, gjennom å være en solid og trygg bank som er tilgjengelig for kundene. I 2022 har banken befestet sin posisjon som LOKALBANK i enda sterkere grad, gjennom at kundene våre har hatt en rådgiver som er tilgjengelig og nær, i både gode og andre dager. Dette vises ved en sterk kundevekst innen både privat- og bedriftssegmentet.
Aasen Sparebank som en LOKALBANK har gjennom 2022 fått bekreftet at forretningsmodellen med nærhet, tilgjengelighet, tilstedeværelse og høy grad av kundeservice er attraktivt og vår signatur.
Aasen Sparebank skal sikre bærekraftig vekst og utvikling av lokalsamfunnet, som en ansvarlig bank, samarbeids- og alliansepartner. Dette gjenspeiles i bankens strategi og balansert målstyring. Banken har etablert og vedtatt policy for bærekraft og samfunnsansvar, og omhandler hvordan vår virksomhet påvirker mennesker, samfunn og miljø. Banken har definert fire bærekraftsmål som skal prioriteres i bankens arbeid med bærekraft for å oppfylle bankens strategiske målsettinger.
Banken har siden 2021 vært sertifisert som Miljøfyrtårn (i regi av Stiftelsen Miljøfyrtårn). Banken publiserer en egen klima- og miljørapport.
Banken har definert handlingsregler for bærekraftig virksomhet og samfunnsansvar. I dette inngår
retningslinjer for etikk og
samfunnsansvar. Disse omhandler hvordan bankens verdiskaping baseres på lønnsom, ansvarlig og bærekraftig drift. Retningslinjene omfatter finansielle, miljømessige, sosiale spørsmål og risiko.
Banken skal vise ansvarlighet i utøvelsen av sin virksomhet, med målsetting om å skape langsiktige resultater og løsninger for bankens kunder og samfunnet.
Banken skal ha en aktiv holdning til sitt samfunnsansvar i produkttilbudet til kundene og i kredittvurderingen. Banken har grønne produkter som tilbys kundene, og har hentet grønne innlån gjennom Kredittforeningen for Sparebanker (KfS) som finansierer slik virksomhet.
Banken skal ha høy etisk bevissthet, og bankens etiske retningslinjer skal være kjent for alle ansatte. Konsekvensen av brudd på de etiske
retningslinjene skal være tydelig kommunisert ut i organisasjonen.
Banken driver en virksomhet som i liten grad forurenser det ytre miljø, da innsatsfaktorer hovedsakelig består av kapital og de ansattes kompetanse.
Fysisk avfall kildesorteres og blir hentet av Retura IR. Retura IR er sertifisert i henhold til kvalitets- og miljøstandard.
De ansattes reiser er den isolerte faktoren som står for den største delen av bankens forurensing. Reiser holdes på et minimum, og i 2022 er en stor andel av møtevirksomhet gjennomført digitalt.
Banken har etablert ladestasjoner på bankens eiendom på Åsen med ønske om å oppfordre og legge til rette for miljøvennlig og bærekraftige avgjørelser. Bruk av elbil vil redusere klimagassutslipp ifm. transport. Disse er tilgjengelig for alle.
Pr 31.12.2022 var det 33 ansatte i Aasen Sparebank, av disse er 61% kvinner og 39% menn. Banken ledergruppe besto av 67% kvinneandel. Banken tilstreber å gi kvinner og menn like muligheter for utvikling, karriere og lønn. Banken ønsker å skape et positivt, motiverende og utviklende arbeidsmiljø. Dette bestrebes oppnådd gjennom gjensidig tillit. Samarbeid og åpenhet er grunnlaget for å nå dette målet. Bankens ansatte forventes å omgås hverandre og kunder med respekt, og å tilstrebe personlige relasjoner som underbygger den enkeltes integritet.
Arbeidsmiljøet i banken anses som godt. Banken hadde et sykefravær på 4,8 % i 2022.
Aasen Sparebank legger vekt på å være en ansvarlig bank gjennom ansvarlig
investeringer og kredittrådgivning. Banken bidrar til å sikre økonomisk trygghet, utvikling og livskraftige lokalsamfunn. Gjennom god og trygg bredderådgivning finansierer banken bosetting og lokalt næringsliv med en målsetning om trygg og god bruk av bank- og forsikringstjenester for alle.
Aasen Sparebank bidrar til næringsutvikling i regionen gjennom blant annet eierskap og medlemskap i næringsforening og vekstselskap.
I samarbeid med Kredittforeningen for Sparebanker (KfS) har banken hentet finansiering i form av grønne innlån. Disse finansierer bærekraftig og klimaeffektive utlånsengasjement. Bankens finansering av grønne utlånsportefølje på 50 MNOK bidrar til å redusere klimagassutslipp.
Forebyggende arbeid – hvitvasking, terrorfinansiering og korrupsjon
Banken har et viktig samfunnsansvar i å begrense mulighetene for økonomisk kriminalitet i form av hvitvasking og terrorfinansiering. Bankens arbeid på dette området har stort fokus med en risikobasert og virksomhetsrettet.
Nærhet, tilgjengelighet og personlig engasjement for kundene og lokalsamfunnet, kombinert med inngående kunnskap om kundenes behov og bedriftenes lokale marked, er bankens viktigste konkurransefortrinn. Aasen Sparebank som en lokal sparebank er en viktig bidragsyter til vekst og utvikling.
tilnærming, og er en del av bankens helhetlige risikostyring. Gjennom etablerte rutiner og kontroller vil man kunne avdekke hvitvasking, korrupsjon og terrorfinansiering. Ansatte får jevnlig opplæring på området. Funn som blir gjort rapporteres til Økokrim.
Bankens etiske retningslinjer som alle ansatte og tillitsvalgte skal tilslutte seg og etterleve, sier at diskriminering ikke skal finne sted basert på alder, kjønn, rase, nasjonalitet eller sivil status.
Våre kunder og ansatte skal ha tillit til at personopplysningene er trygge og behandles iht. lovkrav og GDPR. Vi behandler alle personopplysninger i tråd med gjeldende lovkrav og GDPR, EUs forordning for personvern. Banken har etablert policy og retningslinjer for sikkerhet og personvern, og gjennomfører egne fellesmøter med fokus på sikkerhet, personvern og HMS i banken for å holde fokus på en god sikkerhetskultur.
Den nye åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022. Loven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Banken vil publisere sin redegjørelse for bankens aktsomhetsvurderinger på bankens hjemmesider i tråd med gjeldende regelverk.
Aasen Sparebank har med tilstedeværelse på kontorer på Åsen, Levanger og Verdal en nærhet til lokalsamfunnet.
Den viktigste samfunnsrollen Aasen Sparebank har er å utvikle banken i takt med regionen. Dette gjøres best gjennom en ansvarlig, profesjonell forretningsmessig drift og utvikling. Verdiene som skapes sammen med bankens
interessenter kommer innbyggere, næringsliv, fellesskapet og samfunnet til gode på ulike måter. Banken skal være en robust og trygg bank for lokalsamfunnet og vil bidra til videre vekst.
Banken har også som mål å ta del i samfunnsutviklingen gjennom ulike strukturer og yte midler til lokalsamfunnet gjennom gaver og allmennyttige formål.
Hvert år deler banken ut en del av overskuddet i form av gaver til allmennyttige formål. Gavene deles ut til lag og foreninger i markedsområdet, og skal bidra til økt engasjement og bærekraftig utvikling i lokalsamfunnet vårt.
I 2022 ble det gitt prosjektmidler til Vuku IL og Vuku velforening til utvikling av tursti og
tilhørende aktivitetsområde. I tillegg fikk både Verdal Teaterlag og Vinne Musikkorps midler til sine oppsetninger.
Nytt av året var at ansatte i banken fikk en pott på kr 30 000,- hvor ansatt fikk nominere et lag eller en forening som betyr mye for dem. Etter tre trekninger fikk ansatte dele ut kr 10 000 til Gå på tur 4H, IL Aasguten Ski og Paintballklubben Stjørdal Waves.
I 2022 delte vi også ut to talentstipend. Ett av stipendene ble delt ut under Drømmeaften i Trønderhallen hvor Emma Wik fikk sitt talentstipend. I tillegg fikk langrennstalentet Vemund Totsås Johnsborg tildelt et talentstipend. Talentstipendet er et bidrag som gjør det mulig for dem å satse videre innenfor sin gren.
Styret takker bankens ledelse, medarbeidere og tillitsvalgte for en solid innsats. Året 2022 viser at banken står styrket som bank for videre vekst og utvikling gjennom alliansen LOKALBANK.
Styret vil videre takke bankens kunder, eiere og samarbeidspartnere for oppslutning om Aasen Sparebank også i 2022.
Vi erklærer etter beste overbevisning at regnskapet for 2022 er utarbeidet i samsvar med IFRS i tråd med gjeldende årsregnskapsforskrift, og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av
foretakets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet og beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer for banken.
Styret bekrefter at forutsetningen for fortsatt drift er til stede og at dette er lagt til grunn ved utarbeidelse av årsregnskapet.
Styret ser frem til å videreføre det gode samspillet med bankens ledelse og medarbeidere inn i 2023 med fokus på utvikling for å realisere bankens strategi til felles beste for kunder, ansatte, eiere og samfunn.
Åsen, 2 mars 2023
Johan Petter Skogseth Torhild Aarbergsbotten Anders Eggen Styrets leder Nestleder Styremedlem
Margunn Ebbesen Ragnar Ørdal Bjørn Asle Hynne Styremedlem Styremedlem Adm. banksjef
| Ordinært resultat - Tall i tusen kroner | Noter | 2022 | 2021 |
|---|---|---|---|
| Renteinntekter fra eiendeler vurdert til amortisert kost | 168 776 | 118 264 | |
| Renteinntekter fra øvrige eiendeler | 8 626 | 3 256 | |
| Rentekostnader og lignende kostnader | 70 054 | 33 615 | |
| Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter | 30 | 107 348 | 87 905 |
| Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester | 22 112 | 30 134 | |
| Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester | 4 659 | 4 349 | |
| Utbytte og andre inntekter av egenkapitalinstrumenter | 3 918 | 5 283 | |
| Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter | -171 | 894 | |
| Andre driftsinntekter | 329 | 324 | |
| Netto andre driftsinntekter | 21 529 | 32 286 | |
| Lønn og andre personalkostnader | 33 | 34 400 | 32 203 |
| Andre driftskostnader | 35 | 23 825 | 28 326 |
| Avskrivninger og nedskrivninger på varige og immaterielle eiendeler | 3 627 | 3 365 | |
| Sum driftskostnader | 61 851 | 63 894 | |
| Resultat før tap | 67 026 | 56 297 | |
| Kredittap på utlån, garantier mv. og rentebærende verdipapirer | 4 705 | 4 196 | |
| Resultat før skatt | 62 321 | 52 102 | |
| Skattekostnad | 34 | 12 706 | 11 383 |
| Resultat av ordinær drift etter skatt | 49 616 | 40 719 | |
| Utvidet resultat - Tall i tusen kroner | |||
| Verdiendring egenkapitalinstrument til virkelig verdi over utvidet resultat | 5 524 | 1 665 | |
| Sum poster som ikke vil bli klassisifert over resultatet | 5 524 | 1 665 | |
| Verdiendring utlån til virkelig verdi over utvidet resultat | 0 | 410 | |
| Skatt på utlån til virkelig verdi | 0 | -102 | |
| Sum poster som vil bli klassisifert over resultatet | 0 | 308 | |
| Sum utvidet resultat | 5 524 | 1 973 | |
| Totalresultat | 55 140 | 42 692 | |
| Resultat etter skatt per egenkapitalbevis | 6,61 | 9,00 | |
| Disponering av årsresultat | |||
| Renter fondsobligasjoner | 2 118 | 1 752 | |
| Overført fond for urealiserte gevinster | -1 173 | 696 | |
| Utbytte egenkapitalbeviskapital | 11 243 | 7 097 | |
| Overført utjevningsfond | 185 | 2 072 | |
| Avsatt gaver | 600 | 300 | |
| Avsatt næringsfond | 400 | 200 | |
| Overført sparebankens fond | 36 243 | 28 601 | |
| Sum overføringer og disponeringer | 49 616 | 40 719 |
| Tall i tusen kroner | Noter | 2022 | 2021 |
|---|---|---|---|
| Kontanter og kontantekvilvalenter (fordringer på sentralbank) | 69 088 | 12 062 | |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 193 619 | 240 827 | |
| Utlån til og fordringer på kunder til virkelig verdi | 6-11 | 2 121 407 | 2 106 281 |
| Utlån til og fordringer på kunder til amortisert kost | 6-11 | 2 592 245 | 2 000 226 |
| Rentebærende verdipapirer | 19 | 381 858 | 376 707 |
| Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter | 20-21 | 190 676 | 136 908 |
| Eierinteresser i konsernselskaper | 22 | 6 298 | 8 600 |
| Varige driftsmiddler | 23 | 24 883 | 27 841 |
| Andre eiendeler | 24 | 33 196 | 29 969 |
| Sum eiendeler | 5 613 272 | 4 939 421 |
| Tall i tusen kroner | Noter | 2022 | 2021 |
|---|---|---|---|
| 25 | 73 044 | 87 956 | |
| Innlån fra kredittinstitusjoner Innskudd fra kunder |
26 | 3 845 967 | 3 355 195 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 25 | 895 297 | 822 031 |
| Annen gjeld | 29 | 35 962 | 29 727 |
| Pensjonsforpliktelser | 29 | 4 685 | 3 879 |
| Betalbar skatt | 34 | 12 966 | 11 183 |
| Andre avsetninger | 4 728 | 5 990 | |
| Ansvarlig lånekapital | 27 | 55 206 | 55 098 |
| Sum gjeld | 4 927 856 | 4 371 059 | |
| Aksjekapital/Eierandelskapital | 36 | 172 976 | 101 391 |
| Overkursfond | 1 224 | 1 189 | |
| Kompensasjonsfond | 966 | 966 | |
| Fondsobligasjonskapital | 28 | 40 000 | 40 000 |
| Annen innskutt egenkapital | 35 | 35 | |
| Sum innskutt egenkapital | 215 201 | 143 581 | |
| Fond for urealiserte gevinster | 8 288 | 28 775 | |
| Sparebankens fond | 434 439 | 379 189 | |
| Utjevningsfond | 16 040 | 10 023 | |
| Annen egenkapital | 11 448 | 6 793 | |
| Sum opptjent egenkapital | 470 214 | 424 781 | |
| Sum egenkapital | 685 416 | 568 362 | |
| Sum gjeld og egenkapital | 5 613 272 | 4 939 421 | |
| Poster utenom balansen | |||
| Utlån i boligkredittforetak | 3 | 1 620 890 | 1 325 361 |
| Garantiansvar | 37 | 13 797 | 12 384 |
Garantier ovenfor Eika Boligkreditt 37 10 665 12 726
Åsen, 2.mars 2023
Johan Petter Skogseth Torhild Aarbergsbotten Anders Eggen Styrets leder Nestleder Styremedlem
Margunn Ebbesen Ragnar Ørdal Bjørn Asle Hynne Styremedlem Styremedlem Adm. banksjef
| Tall i tusen kroner | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter | ||
| Netto utbetaling av lån til kunder | -611 850 | -667 923 |
| Renteinnbetalinger på utlån til kunder | 165 286 | 117 508 |
| Overtatte eiendeler | 0 | 0 |
| Netto inn-/utbetaling av innskudd fra kunder | 490 773 | 498 409 |
| Renteutbetalinger på innskudd fra kunder | -42 764 | -20 163 |
| Avgifter til Bankenes Sikringsfond og renter skatteoppgjøret | -1 822 | -2 145 |
| Netto inn-/utbetaling av lån fra kredittinstitusjoner/innskudd i kredittinstitusjoner | -14 911 | 112 411 |
| Renteutbetalinger på gjeld til kredittinstitusjoner/renteinnbetalinger på innskudd kredittinstitusjoner | 1 845 | -329 |
| Kjøp og salg av sertifikat og obligasjoner | -5 151 | -53 594 |
| Renteinnbetalinger på sertifikat og obligasjoner | 8 626 | 3 069 |
| Netto provisjonsinnbetalinger | 17 453 | 25 785 |
| Netto inn-/utbetaling kortsiktige investeringer i verdipapirer | -2 893 | 0 |
| Utbetalinger til drift | -54 731 | -55 272 |
| Betalt skatt | -12 215 | -13 529 |
| A Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter | -62 354 | -55 773 |
| Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter | ||
| Utbetaling ved investering i varige driftsmidler | -675 | -1 214 |
| Innbetaling fra salg av varige driftsmidler | 0 | 0 |
| Utbetaling ved kjøp av langsiktig investering i verdipapirer | -85 597 | -6 872 |
| Innbetaling fra salg av langsiktige investeringer i verdipapirer | 42 413 | 0 |
| Utbytte fra langsiktige investeringer i aksjer | 6 220 | 5 283 |
| B Netto kontantstrøm fra investeringsaktivitet | -37 639 | -2 804 |
| Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter | ||
| Netto inn-/utbetaling ved utstedelse/forfall gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 73 266 | 225 870 |
| Renteutbetalinger på gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | -21 947 | -8 721 |
| Renter på gjeld til kredittinstitusjonar | -1 645 | -1 085 |
| Netto inn-/utbetaling ved utstedelse/forfall ansvarlige lån | 108 | 0 |
| Renteutbetalinger på ansvarlige lån | -1 876 | -1 501 |
| Renter på fondsobligasjon | -2 118 | -1 752 |
| Utbetalinger fra gavefond | 0 | -275 |
| Emisjon av egenkapitalbevis | 71 621 | 0 |
| Utdelinger til egenkapitalbeviseierne og utdeling gaver | -7 597 | -6 083 |
| C Netto kontantstrøm fra finansieringsaktivitet | 109 812 | 206 454 |
| A + B + C Netto endring likvider i perioden | 9 819 | 147 877 |
| Likviditetsbeholdning 1.1 | 252 889 | 105 013 |
| Likviditetsbeholdning 31.12 | 262 708 | 252 890 |
| Likvidetsbeholdning spesifisert: | ||
| Kontanter og fordringer på Sentralbanken | 69 088 | 12 062 |
| Fordringer på kredittinstitusjoner uten oppsigelsestid | 193 619 | 240 827 |
| Likviditetsbeholdning | 262 708 | 252 889 |
| Innskutt egenkapital | Opptjent egenkapital | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Tall i tusen kroner | Egenkapita lbevis |
Annen innskutt EK |
Overkursf ond |
Kompensasjon sfond |
Hybridkapi tal |
Sparebankens fond |
Utjevning sfond |
Fond for urealiserte gevinster |
Annen opptjent egenkapital |
Sum egenkapital |
| Egenkapital 31.12.2021 | 101 391 | 35 | 1 189 | 966 | 40 000 | 379 189 10 023 | 28 775 | 6 793 | 568 362 | |
| Resultat etter skatt | 2 118 | 36 243 | 185 | -1 173 | 12 243 | 49 616 | ||||
| Verdiendring finansielle eiendeler over utvidet resultat | 5 524 | 5 524 | ||||||||
| Totalresultat 31.12.2022 | 0 | 0 0 |
0 | 2 118 | 36 243 | 185 | 4 350 | 12 243 | 55 140 | |
| Utbetalt utbytte og utdelinger | -7 597 | -7 597 | ||||||||
| Utstedelse av ny hybridkapital | 0 | |||||||||
| Utbetalte renter hybridkapital | -2 118 | -2 118 | ||||||||
| Realisert gevinst/tap omfordelt fra fond for urealiserte gevinster | 19 006 | 5 832 | -24 838 | 0 | ||||||
| Egenkapitalemisjon | 71 585 | 35 | 71 621 | |||||||
| Andre egenkapitaltransaksjoner | 9 | 9 | ||||||||
| Egenkapital 31.12.2022 | 172 976 | 35 1 224 | 966 40 000 | 434 439 | 16 040 | 8 288 | 11 449 | 685 416 |
Fond for urealiserte gevinster består av verdiendring knyttet til strategiske aksjer vurdert til virkelig verdi.
Foreslått utbytte for 2022 utgjør 6,50 kr pr. egenkapitalbevis
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| Foreslått utbytte | 11 243 | 7 097 |
Banken avlegger regnskap i samsvar med IFRS som fastsatt av EU i tråd med § 1-4, 1. ledd b) i forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak. Tilleggskrav til noter som følger av lov og forskrift for norske banker er hensyntatt.
Regnskapsprinsippene som er beskrevet blir anvendt i utarbeidelsen av selskapets årsregnskap for 2022. Under enkelte noter er det inntatt ytterligere forklaring og henvisning til poster i resultatregnskap og balanse.
I henhold til forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak har selskapet valgt å regnskapsføre utbytte og konsernbidrag fra datterselskap i samsvar med regnskapslovens bestemmelser.
IFRS med unntak og forenklinger regulert gjennom årsregnskapsforskriften har vært gjeldende siden 01.01.2020, for periodene til og med 31.12.2019 har banken benyttet Regnskapsloven av 1998, forskrift om årsregnskap for banker, samt god regnskapsskikk.
Regnskapet er presentert i norske kroner, og alle tall er vist i hele tusen, med mindre annet er spesifikt angitt.
Aasen Sparebank har ikke utarbeidet konsernregnskap. Banken har ett datterselskap (jfr. note 22). Utgangspunktet etter IFRS 10 er at alle datterselskaper skal konsolideres. Investering i datterselskap som alene eller sammen med andre vurderes som uvesentlig, kan unnlates konsolidering. Banken vurderer eierskapet i datterselskapet som uvesentlig for gruppens finansielle stilling, inntjening og kontantstrømmer, og dermed ikke vil påvirke de primære regnskapsbrukernes behov, herunder beslutninger på bakgrunn av finansiell informasjon. Banken vurderer kriteriene for unnlatelse av konsolidering på hvert rapporteringstidspunkt.
Ledelsen har brukt estimater og forutsetninger som har påvirket resultatregnskapet og verdsettelse av eiendeler og gjeld, samt usikre eiendeler og forpliktelser på balansedagen under utarbeidelse av regnskapet i henhold til IFRS.
Driftssegmenter rapporteres slik at de er i overensstemmelse med rapporterbare segmenter i henhold til den interne rapporteringen i Aasen Sparebank.
Renteinntekter inntektsføres ved bruk av effektiv rentemetode på utlån vurdert til amortisert kost. Dette innebærer løpende inntektsføring av renter med tillegg av amortisering av etableringsgebyrer. For rentebærende balanseposter som vurderes til virkelig verdi resultatføres den nominelle renten løpende, mens verdiendringer over utvidet resultat ved periodeslutt. Renteinntekter på engasjementer som er kredittforringet beregnes ved bruk av effektiv rente på nedskrevet verdi. Renteinntekter på engasjementer som ikke er kredittforringet beregnes ved bruk av effektiv rente på brutto amortisert kost (amortisert kost før avsetning for forventede tap).
Aasen Sparebank beregner effektiv rente på to ulike måter avhengig av om instrumentet (lånet) er, eller ikke er, kredittforringet ved første gangs balanseføring. Den effektive renten er den renten som får nåverdien av fremtidige kontantstrømmer innenfor lånets forventede løpetid til å bli lik bokført verdi av lånet ved første gangs balanseføring. Kontantstrømmene inkluderer etableringsgebyrer, samt eventuelt restverdi ved utløpet av forventet løpetid. For lån som ikke er kredittforringet ved første gangs balanseføring benyttes kontraktsfestede kontantstrømmer uten justering for forventede tap. For lån som er kredittforringet ved første gangs balanseføring korrigeres kontraktsfestede kontantstrømmer for forventede tap. Den effektive renten betegnes da som en kredittjustert effektiv rente.
Renteinntekter på finansielle instrumenter klassifisert som utlån inkluderes på linjen for netto renteinntekter.
Gebyrer og provisjoner resultatføres etter hvert som tjenesten ytes. Gebyrer for etablering av låneavtaler inngår i kontantstrømmene ved beregning av amortisert kost og inntektsføres under netto renteinntekter etter effektiv rentemetode. I andre driftsinntekter inngår blant annet gebyrer og provisjoner knyttet til betalingsformidling, kredittformidling og verdipapirtjenester.
Resultatføringen skjer når tjenestene er levert.
Utbytte fra investeringer resultatføres på tidspunkt utbyttet er vedtatt på generalforsamlingen.
Leieinntekter fra operasjonelle leieavtaler inntektsføres med like beløp løpende, etter hvert som de opptjenes.
Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes når banken blir part i instrumentets kontraktsmessige vilkår. Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmer fra de finansielle eiendelene utløper, eller når foretaket overfører den finansielle eiendelen i en transaksjon hvor all eller tilnærmet all risiko og fortjenestemuligheter knyttet til eierskap av eiendelen overføres.
Finansielle forpliktelser fraregnes på det tidspunkt rettighetene til de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt.
Ved første gangs regnskapsføring blir finansielle instrumenter klassifisert i en av de følgende kategorier, avhengig av typen instrument og formålet med investeringen.
Med tanke på klassifisering og måling krever IFRS 9 at alle finansielle eiendeler klassifiseres basert på en vurdering av banken forretningsmodell og kontantstrømmene knyttet til de ulike instrumentene. Utlån er klassifisert til amortisert kost. Banken har anledning til å overføre utlån med pant i boligeiendom til boligkredittforetak som har belåningsgrad under 75 %. Banken har klassifisert utlån med pant i bolig som kan overføres til Verd Boligkreditt til virkelig verdi over utvidet resultat.
Bankens likviditetsportefølje er klassifisert til virkelig verdi over resultatet iht. til den forretningsmodellen som styrer forvaltningen av likviditetsporteføljen. De egenkapitalinstrumenter som er definert som strategiske investeringer og foretatt i 2021 og 2022, er klassifisert til virkelig verdi over resultatet. Øvrige aksjer er klassifisert over utvidet resultat uten resirkulering. Disse egenkapitalinstrumentene er ikke derivater eller holdt for handelsformål.
Finansielle forpliktelser måles til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode. I kategorien finansielle forpliktelser til amortisert kost inngår klassene innskudd fra og forpliktelser overfor kunder og rentebærende forpliktelser som sertifikat- og obligasjonsgjeld.
Virkelig verdi av finansielle instrumenter som omsettes i aktive markeder fastsettes med henvisning til noterte markedspriser eller kurser fra forhandlere av finansielle instrumenter. Markedet er aktivt dersom det er mulig å fremskaffe eksterne observerbare priser, kurser eller renter og disse prisene representerer faktiske og hyppige markedstransaksjoner.
For finansielle instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked, fastsettes den virkelige verdien ved hjelp av en egnet verdsettingsmetode. Slike verdsettingsmetoder omfatter bruk av nylig foretatte markedstransaksjoner på armlengdes avstand mellom velinformerte og frivillige parter, dersom slike er tilgjengelige, henvisning til virkelig verdi av et annet instrument som praktisk talt er det samme, diskontert kontantstrømsberegning eller andre verdsettelsesmodeller. I den grad observerbare markedspriser er tilgjengelig for variabler som inngår i verdsettelsesmodeller, så benyttes disse.
Det gjøres ikke fradrag for transaksjonskostnader ved fastsettelsen av virkelig verdi.
Finansielle instrumenter som ikke måles til virkelig verdi, måles til amortisert kost, og inntektene/ kostnadene beregnes ved bruk av instrumentets effektive rente. Amortisert kost fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid. Kontantstrømmene inkluderer etableringsgebyrer og direkte, marginale transaksjonskostnader som ikke direkte betales av kunden, samt eventuell restverdi ved utløpet av forventet løpetid. Hvis forventede tap er inkludert ved beregningen av effektiv rente så inkluderes forventet tap i kontantstrømmene ved beregning av amortisert kost. Amortisert kost er nåverdien av slike kontantstrømmer neddiskontert med den effektive renten med fradrag for avsetning for forventede tap.
Utstedte finansielle garantier vurderes til virkelig verdi, som ved første gangs regnskapsføring anses å være mottatt vederlag for garantien. Ved etterfølgende måling vurderes utstedte finansielle garantier til det høyeste beløp av mottatt vederlag for garantien med fradrag for eventuelle resultatførte amortiseringer og forventet tap beregnet etter reglene for nedskrivning av finansielle eiendeler.
Under IFRS 9 skal tapsavsetningene innregnes basert på forventet kredittap. Den generelle modellen for nedskrivninger av finansielle eiendeler omfatter finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over utvidet resultat. I tillegg er også lånetilsagn som ikke måles til virkelig verdi over resultatet, finansielle garantikontrakter, kontraktseiendeler og fordringer på leieavtaler omfattet.
Et finansielt instrument som ikke er kreditforringet vil ved førstegangs balanseføring få en avsetning for tap tilsvarende 12-måneders forventet tap, og klassifiseres i steg 1.
12-måneders forventet tap er nåverdien, bestemt ved bruk av den effektive renten, av det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til mislighold som inntreffer de første 12 månedene.
Dersom kredittrisikoen, vurdert som sannsynligheten for mislighold over gjenværende levetid for en eiendel eller gruppe av eiendeler, er ansett å ha økt vesentlig siden første gangs innregning skal, det gjøres en tapsavsetning tilsvarende nåverdien, bestemt ved bruk av den effektive renten, av det tapet som er forventet å inntreffe over hele den forventede levetiden til instrumentet. Hele den forventede levetiden til eiendelen, og eiendelen skal reklassifiseres til steg 2.
For utlån klassifisert i henholdsvis steg 1 og 2 beregnes renten basert på brutto balanseført verdi og avsetningen for tap er normalt modellbasert.
Dersom det oppstår en kredittforringelse, skal instrumentet flyttes til steg 3. Renteinntekter innregnes da basert på amortisert kost og tapsavsetningen settes normalt på individuell basis.
Forventet kredittap (ECL) i steg 1 og 2 beregnes som EAD x PD x LGD, neddiskontert med effektiv rente. Bankens PD-modell er utviklet av SDC og Experian. Nedskrivningsmodellen er ytterligere beskrevet i note 3-6.
Eiendeler som overtas i forbindelse med oppfølging av misligholdte og nedskrevne engasjementer, verdsettes ved overtagelsen til virkelig verdi. Slike eiendeler klassifiseres i balansen etter sin art. Etterfølgende verdivurdering og klassifisering av resultateffekter følger prinsippene for den aktuelle eiendelen. Banken har ikke overtatte eiendommer per utgangen av regnskapsåret.
Presentasjon av resultatposter knyttet til finansielle eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi Realiserte gevinster/(tap) samt endringer i estimerte verdier på finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet, inkludert utbytte, medtas i regnskapet under «Netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter» i den perioden de oppstår.
Aasen Sparebank benytter ikke sikringsbokføring.
Finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser motregnes og presenteres bare når banken har en juridisk håndhevbar rett til å motregne og når banken har til hensikt å gjøre opp på nettogrunnlag.
Inntekter og kostnader motregnes ikke med mindre det kreves eller tillates i henhold til IFRS.
Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved å benytte balansedagens kurs. Ikke-pengeposter som måles til historisk kurs uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til norske kroner ved å benytte valutakursen på transaksjonstidspunktet. Ikke-pengeposter som måles til virkelig verdi uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til valutakursen fastsatt på balansetidspunktet. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden.
Regnskapet presenteres i norske kroner, som er bankens funksjonelle valuta.
Varige driftsmidler omfatter bygninger, tomter og driftsløsøre, og er vurdert til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger. Anskaffelseskost for varige driftsmidler er kjøpspris, inkludert avgifter /skatter og kostnader direkte knyttet til å sette anleggsmiddelet i stand for bruk. Utgifter påløpt etter at driftsmidlet er tatt i bruk, slik som løpende vedlikehold, resultatføres, mens øvrige utgifter som forventes å gi fremtidige økonomiske fordeler, blir balanseført. Det er benyttet lineære avskrivninger for å allokere kostpris over driftsmidlenes brukstid.
Ved hvert rapporteringstidspunkt og dersom det foreligger indikasjoner på fall i varige driftsmidler og immaterielle eiendelers verdi, vil eiendelenes gjenvinnbare beløp estimeres for å beregne eventuell nedskrivning. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av eiendelens virkelige verdi med fratrekk av salgskostnader og bruksverdi.
Eiendelens balanseførte verdi nedskrives dersom balanseført verdi er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp.
Banken prinsippene i IFRS 16 for regnskapsføring av leieavtaler, se note 39 for ytterligere detaljer. En leieavtale klassifiseres som finansiell leieavtale dersom den i det vesentlige overfører risiko og avkastning forbundet med eierskap. For å fastsette om en kontrakt inneholder en leieavtale er det vurdert om kontrakten overfører retten til å kontrollere bruken av en identifisert eiendel. Standarden medfører at husleiekostnader ikke regnskapsføres som driftskostnad, men som avskrivning på bruksrett eiendel og rentekostnad på tilhørende leieforpliktelse i resultatregnskapet. Balansen økes av foretakets innregnede eiendeler (bruksrettigheter) og leieforpliktelser. Bankens IT-avtaler er ikke vurdert å falle inn under IFRS 16 siden disse er basert på kjøp av kapasitet som ikke er fysisk adskilt og dermed ikke identifiserbare. Leieperioden blir beregnet basert på avtalens varighet tillagt eventuelle opsjonsperioder dersom disse med rimelig sikkerhet vil bli utøvet. Banken innregner ikke den variable kostnaden knyttet til indeksjustering da dette utgjør små endringer. Banken har innregnet sine leieforpliktelser til nåverdien av de gjenværende leiebetalingene diskontert med marginal lånerente på tidspunktet for førstegangsanvendelse, samt innregnet tilhørende bruksrettighet til et beløp som reflekterer verdien av eiendelen ved førstegangsanvendelse. Øvrige leieavtaler klassifiseres som operasjonelle leieavtaler.. Banken benytter unntaksbestemmelsen for kortsiktige leieavtaler under 12 mnd og leie av eiendeler med lav verdi (ikke balanseføring, men løpende kostnadsføring).
Pensjonskostnader og - forpliktelser følger IAS 19. Banken omdannet i 2014 den kollektive ytelsesbaserte ordningen til innskuddsbasert ordning for alle ansatte. I tillegg har banken AFP ordning. For innskuddsordningen betaler banken innskudd til privat administrerte livs- og pensjonsforsikringsselskap. Banken har ingen ytterligere betalingsforpliktelser etter at innskuddene er betalt. Innskuddene kostnadsføres fortløpende og regnskapsføres som lønnskostnad. AFP ordningen behandles regnskapsmessig som innskuddsordningen.
Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt. Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld, samt underskudd til fremføring. Formuesskatt presenteres som driftskostnad i 2021 og 2022.
Utsatt skattefordel er regnskapsført når det er sannsynlig at banken vil ha tilstrekkelige skattemessige overskudd i senere perioder til å nyttiggjøre skattefordelen. Banken regnskapsfører ikke regnskapsført utsatt skattefordel i den grad det har blitt sannsynlig at banken kan benytte seg av den utsatte skattefordelen. Likeledes vil selskapet redusere utsatt skattefordel i den grad banken ikke lenger anser det som sannsynlig at det kan nyttiggjøre seg av den utsatte skattefordelen.
Utsatt skatt og utsatt skattefordel er målt basert på forventet fremtidige skattesatser og skatteregler som gjelder på balansedagen, eller som med overveiende sannsynlighet ventes vedtatt, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten skal gjøres opp.
Betalbar skatt og utsatt skatt er regnskapsført direkte mot egenkapitalen i den grad skattepostene relaterer seg til egenkapitaltransaksjoner, med unntak av fondsobligasjoner hvor skatteeffekten av rentekostnaden føres i ordinært resultat.
Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert til kursen pr 31.12.22.
Obligasjonsgjeld blir oppført til nominelt beløp med justering av over- eller underkurs. Over- /underkursen inntektsføres eller kostnadsføres lineært som en justering til løpende renter over lånets løpetid. Eventuell beholdning av egne obligasjoner kommer til fradrag på obligasjonsgjelden og presenteres på egen linje i balansen.
Utstedte fondsobligasjoner hvor banken ikke er forpliktet til å utbetale renter tilfredsstiller ikke definisjonen av en finansiell forpliktelse og klassifiseres følgelig som egenkapital i balansen. Renter presenteres som en reduksjon av annen egenkapital, mens skatteeffekten av rentene presenteres som skattekostnad.
Foreslått utbytte klassifiseres som en del av egenkapitalen inntil det er besluttet i generalforsamling. Foreslått utbytte blir hensyntatt i bankens beregning av kapitaldekning etter gjeldende regelverk.
Ny informasjon etter balansedagen om selskapets finansielle stilling på balansedagen er tatt hensyn til i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker selskapets finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke selskapets finansielle stilling i fremtiden er opplyst om dersom dette er vesentlig.
Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet med utgangspunkt i kontantstrømmer fra operasjonelle -, investerings-, og finansieringsaktiviteter. Kontantstrømmer fra operasjonell drift av banken er definert som løpende renter fra utlåns- og innskuddsvirksomheten mot kunder, netto inn- og utbetalinger fra utlåns- og innskuddsvirksomheten, samt utbetalinger generert fra omkostninger knyttet til bankens ordinære virksomhet. Investeringsaktiviteter er definert som kontantstrømmer fra verdipapirtransaksjoner. I tillegg medtas kontantstrømmer knyttet til investeringer i driftsmidler og eiendommer. Finansieringsaktiviteter (funding) inneholder kontantstrømmer fra opptak og nedbetaling av obligasjonsgjeld og markedsinnlån.
Estimater og skjønnsmessige vurderinger vurderes løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer. For regnskapsformål benytter banken estimater og antagelser om fremtiden.
Regnskapsestimatene kan avvike fra de oppnådde resultater, men de er basert på beste estimat på tidspunktet for regnskapsavleggelsen. Estimatene og antagelsene som har betydelig risiko for vesentlig å påvirke balanseført verdi av eiendeler eller forpliktelser er behandlet nedenfor. Nedenfor gjennomgås de mest vesentlige skjønnsmessige vurderingene, som bankens ledelse legger til grunn ved avleggelse av regnskapet.
Banken gjennomgår utvalgte terskelverdier av bedriftsmarkedsporteføljen årlig. Store og spesielt risikable, samt misligholdte og tapsutsatte engasjementer gjennomgås kvartalsvis. Lån til privatpersoner gjennomgås når de er misligholdt og senest etter 90 dager, eller dersom de har en særdeles dårlig betalingshistorikk.
Bankens systemer for risikoklassifisering er omtalt under risikostyring. Banken foretar individuell vurdering av nedskrivningsbehovet dersom det foreligger kredittforringelse som kan identifiseres på enkeltengasjement, og kredittforringelsen medfører redusert fremtidig kontantstrøm til betjening av engasjementet. Eksempler på kredittforringelse vil være mislighold, konkurs, likviditet eller andre vesentlige finansielle problemer.
Nedskrivninger i steg 3 beregnes som forskjellen mellom lånets bokførte verdi og nåverdien av diskontert forventet kontantstrøm basert på effektiv rente.
Øvrige nedskrivninger i steg 1 og 2 baserer seg på tapsestimat beregnet med grunnlag på 12 måneders og livslang sannsynlighet for mislighold (probability of default – PD), tap ved mislighold (loss given default – LGD) og eksponering ved mislighold (exposure at default – EAD).
Banken beregner tapsavsetning etter IFRS-regelverket herunder ECL-modellens statistiske predikering av tap. Aasen Sparebank har i tillegg en toppavsetning i regnskapet som første gang ble avsatt i forbindelse med utbruddet av covid19 i mars 2020, etter anbefalinger fra myndighet og tilsyn. Tilleggsavsetningen er vurdert kvartalsvis gjennom året basert på samme metodikk, hvor det er foretatt vurderinger knyttet til økonomisk usikkerhet fremover kvantitativt basert på en metodikk og kunnskap vedr. bankens portefølje, herunder bransjer og risikoeksponering. Den økonomiske utviklingen i 2022 og videre utsikter er preget av krig i Ukraina, ustabilitet i leveranser fra utlandet, prispress og høy inflasjon. Økte renter og nedgang i boligpriser kan medføre en risiko for redusert konsum, svekket inntjening og tap for husstander og foretak. Bankens vurdering er at tilleggsavsetningen opprettholdes på et nivå på 7,4 MNOK pr 31.12.22.
Virkelig verdi på finansielle instrumenter som ikke er notert i et aktivt marked (nivå 2 og 3) er verdsatt ved bruk av verdsettelsesteknikker, slike verdsettelser vil være beheftet med usikkerhet. Verdsettelsesteknikker (for eksempel modeller) som er benyttet for å bestemme virkelig verdi er vurderes periodisk opp mot utvikling i verdi av lignende instrumenter, og gjennomførte transaksjoner i samme papir. I den grad det er praktisk mulig benyttes observerbare data, men på områder som kredittrisiko volatilitet og korrelasjoner må det benyttes estimater. Endring i forutsetningene om disse faktorene kan påvirke virkelig verdi på finansielle instrumenter.
Aasen Sparebank sitt rammeverk for risikostyring og kontroll definerer risikovilje og prinsipper for styring av risiko og kapital. Bankens resultatmål er en konkurransedyktig egenkapitalavkastning og resultatvekst. Risikostyringen skal bidra til at dette målet oppnås, både ved at forretningsmessige muligheter utnyttes, og at potensielt negative resultatutslag begrenses.
Ansvaret for bankens risikostyring og kontroll er delt mellom bankens styre og ledelsen. Styret vedtar bankens mål og rammestruktur innenfor alle risikoområder, herunder retningslinjer for styring av risiko.
Administrerende banksjef har ansvaret for bankens samlede risikostyring. Alle beslutninger knyttet til risiko og risikostyring blir normalt fattet av administrerende banksjef i samråd med øvrige medlemmer i bankens ledelse.
Alle ledere i banken har ansvar for å styre risiko og sikre god intern kontroll innenfor eget område i tråd med banken sin vedtatte risikoprofil.
Det er utviklet rutiner og instrukser i forbindelse med risikogjennomgangen, som skal sikre at risikofaktorene håndteres på en tilfredsstillende måte. Det overvåkes periodisk at risikohåndteringen etterleves og fungerer som forutsatt.
Banken er eksponert for følgende risikoer; kredittrisiko, likviditetsrisiko, markedsrisiko (herunder markedsrisiko, renterisiko), operasjonell risiko og bærekrafts- og miljørisiko i tillegg til bankens overordnede forretningsrisiko (herunder strategisk- og omdømmerisiko). Risiko vurderes etter en skala bestående av fire nivåer: lav, middels, høy og ikke klassifisert risiko.
Kredittrisiko er omhandlet i note 6, likviditetsrisiko i note 12, renterisiko i note 14 og markedsrisiko i note 16.
Bankens operasjonelle risiko er risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser, samt juridisk risiko. Denne type risiko og tapskilder ligger i den løpende driften av banken. Banken har utarbeidet policyer, rutinebeskrivelser, fullmaktstrukturer, mv, og dette, sammen med veldefinerte og klare ansvarsforhold, er tiltak som reduserer den operasjonelle risikoen. Det er videre tegnet hensiktsmessige forsikringsordninger, samt utarbeidet relevante beredskapsplaner for å håndtere krisesituasjoner. Det foretas løpende rapportering av operasjonelle tapshendelser og internkontrollavvik til ledelse og styret.
Risiko for at banken ikke skal "overleve". Den fundamentale risiko for styret og toppledelsen. Risiko for at verdiene av gjeld og eiendeler endres på grunn av faktorer i markedet. Dette fordrer en kontinuerlig vurdering av konkurransesituasjonen, bankens produkter og endringer i bankens rammevilkår.
Compliancerisiko er risikoen for at banken pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter eller økonomiske tap som følge av manglende etterlevelse av lover og forskrifter. Banken vektlegger gode prosesser for å sikre etterlevelse av gjeldende lover og forskrifter. Det arbeides kontinuerlig med å vurdere beste tilpasning til nye reguleringer og nytt regelverk for både å ivareta etterlevelse og effektivitet i organisasjonen. Nye reguleringer og nytt regelverk som påvirker driften skal fortløpende inkluderes i rutiner og retningslinjer.
Aktiviteten på compliance-området har vært stor i senere år, og vil også øke fremover. Banken implementerer rutiner og retningslinjer løpende for å sikre etterlevelse, og jobber aktivt for å opprettholde og videreutvikle de ansattes kompetanse på området.
Risiko for tap på grunn av endringer i eksterne forhold som markedssituasjon eller myndighetenes reguleringer. Risikoen inkluderer også omdømmerisiko. Omdømmerisiko er risiko for at banken påføres tap eller kostnader som følge av at bankens omdømme svekkes ved manglende kontrollrutiner. Bankens risikovurdering er foretatt etter samme prinsipp som foregående år. Det er foretatt systematisk gjennomgang av alle tiltak som banken har iverksatt for å redusere risiko. Styring og kontroll med bankens forretningsskikkrisiko er basert på bankens styrefastsatte policy. Det påligger alle ansatte å bidra til at kundenes behov og rettigheter ivaretas på en tilfredsstillende måte, herunder
gjennom en faglig god og redelig kundehåndtering som sikrer at bankens kunder kan ta bevisste og velinformerte valg.
Klimarisiko er risiko knyttet til klimaendringer som kan føre til økt kredittrisiko og finansielle tap, samt omdømmerisiko og konsekvenser for finansiering. Overgangsrisiko vurderes som mest relevant risiko for banken, da det gjelder risiko knyttet til samfunnets tilpasning til klimaendringer, nye reguleringer, ny teknologi og endret etterspørsel fra investorer og forbrukere.
Summen av minstekravet til ren kjernekapital og bufferkrav er regulert av regulatoriske krav. Banken har selv en prosess for å vurdere det samlede kapitalbehovet, hvilket bygger på bankens risikoprofil (ICAAP-prosessen). Banken fikk fastsatt pilar-2 krav på 2,6% på konsolidert nivå. Vedtaket ble gjeldendende fra 31.05.2022. Styret har i bankens ICAAP-prosess satt følgende minimumskrav for bankens kapitaldekning(konsolidert) i 2022:
| Ren kjernekapital: | 16,1% |
|---|---|
| -------------------- | ------- |
Kjernekapitaldekning: 17,6%
Kapitaldekning: 19,6%
| Tall i tusen kroner | Morbank | Konsolidert kapitaldekning inkl. andel samarb.gruppe |
|
|---|---|---|---|
| 2022 | 2021 | 2022 | |
| Grunnfond/Sparebankens fond | 434 439 | 379 189 | |
| Fond for urealiserte gevinster (FUG) | 8 288 | 28 775 | |
| Overkursfond | 1 224 | 1 189 | |
| Utjevningsfond | 16 040 | 10 023 | |
| Kompensasjonsfond | 966 | 966 | |
| Annen egenkapital | -760 | -770 | |
| Egenkapitalbevis | 172 976 | 101 391 | |
| Sum egenkapital | 633 172 | 520 763 | 630 180 |
| Immaterielle eiendeler | -401 | ||
| Fradrag for forsvarlig verdsetting | -579 | -522 | -866 |
| Fradrag i ren kjernekapital | -129 390 | -86 262 | -7 437 |
| Ren kjernekapital | 503 203 | 433 979 | 621 477 |
| Fondsobligasjoner | 40 000 | 40 000 | 55 675 |
| Sum kjernekapital | 543 203 | 473 979 | 677 152 |
| Ansvarlig lån (tilleggskapital) | 55 000 | 55 000 | 73 705 |
| Fradrag for ikke vesentlige investeringer | -1 347 | ||
| Netto ansvarlig kapital | 596 856 | 528 980 | 750 857 |
| Eksponeringskategori (vektet verdi) | |||
|---|---|---|---|
| Stater | 0 | 0 | 0 |
| Lokale og regionale myndigheter (herunder kommuner) | 24 238 | 21 843 | 46 728 |
| Offentlige eide foretak | 0 | 0 | 3 |
| Institusjoner | 42 243 | 38 625 | 58 558 |
| Foretak | 252 447 | 229 827 | 304 414 |
| Massemarked | 264 583 | 179 219 | 315 963 |
| Engasjementer med pantesikkerhet i eiendom | 1 534 694 | 1 392 395 | 2 248 109 |
| Forfalte engasjementer | 57 536 | 55 270 | 58 602 |
| Høyrisiko-engasjementer | 52 107 | 49 674 | 52 107 |
| Obligasjoner med fortrinnsrett | 9 242 | 7 872 | 19 900 |
| Fordring på institusjoner og foretak med kortsiktig rating | 26 252 | 33 653 | 26 290 |
| Andeler i verdipapirfond | 0 | 0 | |
| Egenkapitalposisjoner | 77 481 | 73 794 | 37 619 |
| Øvrige engasjement | 67 082 | 8 945 | 68 740 |
| CVA-tillegg | 0 | 0 | 19 622 |
| Sum beregningsgrunnlag for kredittrisiko | 2 407 905 | 2 091 117 | 3 256 655 |
| Beregningsgrunnlag fra operasjonell risiko | 224 612 | 203 325 | 241 753 |
| Sum beregningsgrunnlag | 2 632 516 | 2 294 442 | 3 498 408 |
| Kapitaldekning i % | 22,67 % | 23,05 % | 21,46 % |
| Kjernekapitaldekning | 20,63 % | 20,66 % | 19,36 % |
| Ren kjernekapitaldekning i % | 19,11 % | 18,91 % | 17,76 % |
| Uvektet kjernekapitalandel i % | 9,61 % | 9,52 % | 8,28 % |
| Beregningsgrunnlag i % av forvaltningskapitalen | 46,90 % | 46,45 % |
Fra 01.01.2018 skal alle banker rapportere kapitaldekning konsolidert med eierandeler i samarbeidsgrupper.
Aasen Sparebank har samarbeidsavtaler med Verd Boligkreditt og Brage Finans. I tillegg løper bankens samarbeid med Eika Boligkreditt videre i tråd med bankens forfallsprofil.
Banken har pr 31.12.22 en eierandel på 4,27% i Verd Boligkreditt AS og på 0,68% i Brage Finans AS. I tillegg har banken en eierandel på 1,39% i EBK.
Kredittrisiko er risikoen for at banken påføres tap på grunn av at motparten ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser ved forfall.
Kredittrisiko representerer det største risikoområdet for banken og vedrører alle fordringer på kunder som i hovedsak er utlån. Også andre utstedte kreditter, garantier, rentebærende verdipapirer, innvilgede ikke trukne kreditter er forbundet med kredittrisiko. Motpartrisiko som oppstår gjennom derivater og valutakontrakter innebærer også kredittrisiko.
Beløpet som best representerer bankens maksimale eksponering for kredittrisiko overfor kunder, uten å ta hensyn til sikkerhetsstillelser eller andre kredittforbedringer, er bokført verdi av netto utlån tillagt garantier og ikke opptrukne kredittrammer.
| 2022 | Ned- skriving |
Ned- skriving |
Ned- | skriving Ubenyttede | Ned- | Ned- skriving skriving skriving |
Ned | Maks kreditt | ||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Tall i tusen kroner | Brutto utlån | steg 1 | steg 2 | steg 3 | kreditter | Garantier | steg 1 | steg 2 | steg 3 | eksponering |
| Personmarkedet | 2 741 474 | -433 | -1 085 | -6 479 | 116 561 | 660 | -23 | -145 | - 1 | 2 850 529 |
| Næringssektor fordelt: | ||||||||||
| Jordbruk, skogbruk og fiske | 429 287 | -834 | -801 | -3 500 | 24 138 | 254 | -33 | -27 | 448 483 | |
| Industri | 4 449 | 0 | - 8 | 0 | 4 317 | 3 492 | - 1 | 0 | 12 248 | |
| Bygg, anlegg | 278 894 | -378 | -4 936 | -7 630 | 99 606 | 3 445 | -121 | -232 | 368 649 | |
| Varehandel | 28 801 | -25 | -349 | 0 | 3 332 | 1 225 | - 2 | 0 | 32 981 | |
| Transport og lagring | 10 535 | - 5 | 0 | 0 | 3 714 | 1 728 | - 2 | 15 970 | ||
| Eiendomsdrift og tjenesteyting | 1 154 820 | -1 773 | -3 795 | -350 | 118 450 | 2 644 | -54 | -33 | 1 269 909 | |
| Annen næring | 98 295 | -159 | -62 | -301 | 24 000 | 349 | - 8 | -31 | - 1 | 122 084 |
| Sum | 4 746 555 | -3 607 | -11 035 | -18 260 | 394 119 | 13 797 | -245 | -469 | -2 | 5 120 853 |
| 2021 Tall i tusen kroner |
Brutto utlån | Ned- skriving steg 1 |
Ned- skriving steg 2 |
Ned- steg 3 |
skriving Ubenyttede kreditter |
Garantier | Ned- steg 1 |
Ned- skriving skriving skriving steg 2 |
Ned steg 3 |
Maks kreditt eksponering |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Personmarkedet | 2 528 190 | -557 | -805 | -5 802 | 31 224 | 765 | - 1 | 2 553 014 | ||
| Næringssektor fordelt: | ||||||||||
| Jordbruk, skogbruk og fiske | 431 965 | -750 | -918 | -3 500 | 20 566 | 246 | -31 | -39 | 447 539 | |
| Industri | 10 591 | 0 | -44 | 800 | 1 040 | - 1 | 12 386 | |||
| Bygg, anlegg | 268 785 | -958 | -4 037 | -5 550 | 124 718 | 3 689 | -503 | - 2 | 386 142 | |
| Varehandel | 22 527 | -30 | -348 | 6 041 | 2 159 | 0 | 1 | 30 350 | ||
| Eiendomsdrift og tjenesteyting | 765 565 | -587 | -1 511 | 61 034 | 2 644 | -10 | -42 | 827 093 | ||
| Annen næring | 111 346 | -120 | -1 349 | -4 300 | 10 405 | 2 606 | -61 | -176 | - 2 | 118 351 |
| Avsetning knyttet til modellusikkerhet | -1 300 | |||||||||
| Sum | 4 138 969 | -3 002 | -10 312 | -19 152 | 254 788 | 13 149 | -607 | -258 | -2 | 4 374 875 |
Banken benytter sikkerheter for å redusere kredittrisikoen.
Som sikkerhet for bankens utlånsportefølje benyttes i hovedsak:
Generelt kreves sikkerhet for alle typer lån, med unntak av lønnskontokreditt.
Sikkerhetens verdi fastsettes til virkelig verdi med forhåndsbestemt % - fradrag, avhengig av type sikkerhet. Ved vurdering av sikkerhetens verdi legges i utgangspunktet til grunn en forutsetning om fortsatt drift, med unntak for de tilfeller der det allerede er foretatt en nedskrivning.
Sannsynlighet for mislighold brukes som mål på kredittkvalitet. Banken deler porteføljen inn i ti risikoklasser, basert på PD for hvert kredittengasjement. se den underliggende tabellen. Kredittforringede engasjementer (steg 3) er gitt en PD på 100 prosent. Bankens portefølje inndelt etter risikoklasser.
Alle kunder med kreditteksponering risikoklassifiseres. Risikoklassifiseringen er en integrert del av kredittvurderingsprosessen. Systemet muliggjør en god overvåkning av risikoutviklingen i bankens utlånsportefølje.
Utlånsvolumet er delt i 10 risikoklasser, hvor gruppe 1-3 representerer liten risiko og hvor 8-10 er lån med høy risiko. Banken vektlegger risiko ved prising av sine engasjementer. Det er således normalt med en relativ sammenheng mellom risikoklassifisering og prising av lån. De lån som har lavest rente har også tilsvarende lav risiko.
Banken deler engasjementene inn i risikoklasser med bakgrunn i kundens PD. I tillegg har banken risikoklasser for misligholdte engasjementer. Tabellen under viser intervaller for de ulike risikoklassene for henholdsvis privat og bedrift:
| Risiko klasse |
Risikogruppe | Misligholdssannsynlighet i % (PD) - Privat |
|---|---|---|
| 1 | $0,0000 - 0,0799$ | |
| $\overline{\mathbf{2}}$ | $0,0800 - 0,1599$ | |
| $\overline{\mathbf{3}}$ | Lav risiko | $0,1600 - 0,2299$ |
| 4 | $0,2300 - 0,2499$ | |
| 5 | $0.2500 - 0.3099$ | |
| 6 | $0,3100 - 0,4999$ | |
| 7 | Middels risiko | $0,5000 - 0,9399$ |
| 8 | $0,9400 - 2,9999$ | |
| 9 | Høy risiko | $3,0000 - 17,860$ |
| 10 | 17,8700 - 99,9999 | |
| 11 | Misligholdt | Kunden er i mislighold |
| Risiko klasse |
Risikogruppe | Misligholds-sannsynlighet i % (PD) - Bedrift |
|---|---|---|
| 1 | $0,0000 - 0,1799$ | |
| $\overline{2}$ | Lav risiko | $0,1800 - 0,3699$ |
| 3 | $0,3700 - 0,4999$ | |
| 4 | $0,5000 - 0,8399$ | |
| 5 | $0,8400 - 1,2099$ | |
| 6 | Middels risiko | $1,2100 - 1,4599$ |
| 7 | $1,4600 - 1,8699$ | |
| 8 | 1,8700 - 2,9999 | |
| 9 | Høy risiko | $3,0000 - 9,5199$ |
| 10 | $9,5200 - 99,9999$ | |
| 11 | Misligholdt | Kunden er i mislighold |
| Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet | Brutto utlån | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Herav utlån til | |||||
| Pr. klasse finansielt instrument: | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | virkelig verdi | Sum utlån |
| Lav risiko (PD 0,0 - 0,49) | 1 000 707 | 41 734 | 0 | 1 905 092 | 2 947 533 |
| Middels risiko (PD 0,5 - 2,99) | 1 010 333 | 311 326 | 0 | 216 315 | 1 537 974 |
| Høy risiko (PD 3,00 - 99,99) | 71 432 | 113 712 | 0 | 0 | 185 144 |
| Misligholdt | 0 | 0 | 75 903 | 0 | 75 903 |
| Sum brutto utlån | 2 082 472 | 466 772 | 75 903 | 2 121 407 | 4 746 554 |
| Nedskrivninger | -3 607 | -11 035 | -18 260 | -32 902 | |
| Sum utlån til balanseført verdi | 2 078 865 | 455 737 | 57 643 | 2 121 407 | 4 713 652 |
| Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet | Personmarkedet | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Herav utlån til | ||||||
| Pr. klasse finansielt instrument: | Steg 1 Steg 2 |
Steg 3 | virkelig verdi | Sum utlån | ||
| Lav risiko (PD 0,0 - 0,49) | 314 353 | 32 879 | 0 | 1 905 092 | 2 252 324 | |
| Middels risiko (PD 0,5 - 2,99) | 7 944 | 174 565 | 0 | 216 315 | 398 824 | |
| Høy risiko (PD 3,00 - 99,99) | 4 659 | 61 983 | 0 | 66 642 | ||
| Misligholdt | 0 | 0 | 23 684 | 23 684 | ||
| Sum brutto utlån | 326 956 | 269 427 | 23 684 | 2 121 407 | 2 741 474 | |
| Nedskrivninger | -433 | -1 085 | -6 481 | -7 998 | ||
| Sum utlån til bokført verdi | 326 523 | 268 342 | 17 203 | 2 121 407 | 2 733 476 |
| Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet | Bedriftsmarkedet | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Pr. klasse finansielt instrument: | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | virkelig verdi | Sum utlån |
| 686 354 | 8 855 | 0 | 695 209 | ||
| Lav risiko (PD 0,0 - 0,49) | |||||
| Middels risiko (PD 0,5 - 2,99) | 1 002 389 | 136 761 | 0 | 1 139 150 | |
| Høy risiko (PD 3,00 - 99,99) | 66 773 | 51 729 | 0 | 118 502 | |
| Misligholdt | 0 | 0 | 52 219 | 52 219 | |
| Sum brutto utlån | 1 755 516 | 197 345 | 52 219 | 0 | 2 005 080 |
| Nedskrivninger | -3 175 | -9 950 | -11 779 | 0 | -24 904 |
| Sum utlån til bokført verdi | 1 752 341 | 187 395 | 40 440 | 0 | 1 980 176 |
Brutto utlån - totalt
| kreditter og garantier til |
Sum | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| (Pr. klasse finansielt instrument: ) | Steg 1 | Steg 3 | virkelig verdi | eksponering | |
| Lav risiko (risikoklasse 1-3) | 224 847 | 18 605 | 0 | 243 453 | |
| Middels risiko (risikoklasse 4-7) | 83 082 | 37 278 | 0 | 120 360 | |
| Høy risiko (risikoklasse 8-10) | 99 | 7 554 | 3 329 | 10 982 | |
| Misligholdt og tapsutsatt (risikoklasse 11-12) | 19 324 | 0 | 0 | 19 324 | |
| Sum ubenyttede kreditter og garantier | 327 353 | 63 437 | 3 329 | 0 | 394 119 |
| Nedskrivninger | -245 | -469 | -18 | 0 | -732 |
| Netto ubenyttede kreditter og garantier | 327 108 | 62 968 | 3 311 | 0 | 393 387 |
Privatmarked
Bedriftsmarked
| Herav utlån til | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Pr. gruppe finansielt instrument: | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | virkelig verdi | Sum utlån |
| Lav risiko (PD 0,0 - 0,49) | 479 530 | 0 | 0 | 479 530 | |
| Middels risiko (PD 0,5 - 2,99) | 921 513 | 24 193 | 0 | 945 706 | |
| Høy risiko (PD 3,00 - 99,99) | 70 397 | 59 574 | 0 | 129 972 | |
| Misligholdt | 0 | 0 | 52 984 | 52 984 | |
| Sum brutto utlån | 1 471 440 | 83 768 | 52 984 | 0 | 1 608 191 |
| Nedskrivninger | -2 445 | -9 506 | -13 348 | 0 | -25 298 |
| Sum utlån til bokført verdi | 1 468 995 | 74 262 | 39 636 | 0 | 1 582 893 |
Ubenyttede kreditter og garantier - totalt
| Sum | ||||
|---|---|---|---|---|
| Pr. gruppe finansielt instrument: | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | eksponering |
| Lav risiko (PD 0,0 - 0,49) | 152 780 | 128 | 152 908 | |
| Middels risiko (PD 0,5 - 2,99) | 88 281 | 13 196 | 101 477 | |
| Høy risiko (PD 3,00 - 99,99) | 5 363 | 6 597 | 11 960 | |
| Misligholdt | 0 | 1 593 | 1 593 | |
| Sum ubenyttede kreditter og garantier | 246 423 | 19 921 | 1 593 | 267 937 |
| Nedskrivninger | -606 | -258 | - 2 | -867 |
| Netto ubenyttede kreditter og garantier | 245 817 | 19 663 | 1 590 | 267 071 |
Mislighold er definert som overtrekk på minimum 1.000 kroner i mer enn 90 sammenhengende dager. En kundes engasjement vil også bli klassifisert som misligholdt dersom banken vurderer at kundens økonomiske situasjon gjør det sannsynlig at kundens finansielle forpliktelser overfor banken ikke vil bli oppfylt. I slike tilfeller vil kunden bli tapsmarkert og det blir gjennomført en individuell vurdering av nedskrivningsbehovet.
En kunde vil bli klassifisert som misligholdt dersom minst ett av følgende kriterier er oppfylt:
o For BM-kunder er den absolutte grensen lik 2.000 kroner
Det er vurdert som sannsynlig at kunden ikke vil kunne innfri sine kredittforpliktelser overfor banken eller er i karens etter tidligere mislighold (unlikely to pay – UTP).
Øvrige kredittforringede engasjement er engasjementer som ikke er misligholdt etter definisjonen over, men hvor det foreligger objektive bevis for tapsrisiko.
Eksponering ved mislighold (EAD) er utviklet og beregnes av SDC og avhenger av type produkt, engasjementene deles inn i tre hovedprodukter:
For lån benyttes fremtidige terminbeløp til å beregne EAD hvor det er summen av de neddiskonterte terminbeløpene som utgjør EAD. EAD avhenger av hvorvidt lånet er i steg 1 eller 2. EAD i steg 1 tilsvarer den neddiskonterte verdien av fremtidige avdrag og renter neste 12 måneder, hvor restgjelden legges til kontantstrømmen om 12 måneder. Ubenyttede kreditter har EAD lik utestående ubenyttet kreditt på rapporteringstidspunktet.
Konverteringsfaktoren for kredittprodukter og lånegarantier er lik 100 %, mens den er lik 50 % for betalingsgarantier, kontraktsgarantier og andre garantier
Forventet levetid på en avtale beregnes ut fra lignende avtalers historiske gjennomsnittlige levetid.
Avtaler som modifiseres måles fra opprinnelig innvilgelsestidspunkt selv om avtalen får nye betingelser.
Tap gitt mislighold (LGD) er utviklet i SDC og beregnes basert på historiske observerte tap som SDC har samlet. Datagrunnlaget oppdateres med tapshistorikk for nye perioder. Modellene skiller mellom person- og bedriftskunder.
Verdien av sikkerheter er hensyntatt og baserer seg på estimerte realisasjonsverdier.
Banken benyttet ny PD-modell i oktober 2021 etter uttreden fra Eika. Bankens PD-modell er utviklet av SDC og Experian. PD-modellen estimerer sannsynlighet for mislighold ved å estimere statistiske sammenhenger mellom mislighold og kundens finansielle stilling, demografiske data og betalingsadferd.
Modellen skiller mellom personkunder og bedriftskunder, og måler sannsynlighet for mislighold de neste 12 måneder (PD12mnd). Totalmodellen består videre av to undermodeller, en adferdsmodell og en generisk modell, som vektes ulikt basert på varighet av kundeforhold og påløpt tid siden siste kredittsøk. Totalmodellen består utelukkende av den generiske modellen ved opprettelse av nytt kundeforhold og kunden ikke har hatt kundeforhold i banken tidligere, samt eksisterende kunder hvor kundeforholdet er kortere enn to måneder. Det vil kun bli benyttet adferdsmodell for eksisterende kunder hvor det har gått mer enn 13 måneder siden seneste generiske score. I alle andre tidshorisonter vil en kombinasjon av modellene benyttes.
Generisk modell angir PD12mnd basert på offentlig informasjon. For bedriftskunder består den generiske modellen av fire undermodeller, herunder enkeltpersonsforetak (ENK), foretak der eier direkte hefter for gjeld (ANS/DA), øvrige foretak med innlevert regnskap og øvrige foretak uten regnskap. For personkunder består den generiske modellen av fem undermodeller, hvorav fire er delt opp etter kundens alder (18-26 år, 27-42 år, 43-65 år og 66+ år) og den siste består av personer, uansett alder, med minst en aktiv betalingsanmerkning.
Adferdsmodellen angir PD12mnd basert på observert adferd fra kundenes konto, transaksjoner og produktfordeling.
PDliv er sannsynligheten for at kunden går i mislighold over hele engasjementets forventede løpetid. PDliv beregnes basert på en migrasjonsbasert framskrivning for å estimere forventet mislighold fram i tid. PDliv beregnes på bakgrunn av en kundes risikoklasse, herunder bestemt av kundens PD12MND, og engasjementets forventede løpetid.
Hvert år valideres henholdsvis PD- og LGD-modellen, hvor Experian utfører valideringen av den generiske PD-modellen, mens SDC utfører valideringen av atferdsmodellen under PD og LGDmodellen. Vektet PD valideres av SDC.
Vesentlig økning i kredittrisiko måles basert på utvikling i PD. PD slik den ble estimert å være på rapporteringstidspunktet den gangen eiendelen for første gang ble innregnet (PD ini), sammenlignes med det PD faktisk er på rapporteringstidspunktet. Dersom PD er høyere enn forventet på rapporteringstidspunktet må det vurderes om det har forekommet en vesentlig økning i kredittrisiko.
For engasjement som hadde opprinnelig PD 12 mnd. mindre enn 1 %, er vesentlig økning definert som: PD 12 mnd > PD 12 mnd. ini + 0,5 % og PD liv > PD liv ini * 2
For å fange opp den ulike sensitiviteten for kredittrisiko i de ulike endene av risikoskalaen er det satt minimumsgrenser som må overskrides for at økingen skal være definert som vesentlig. Dersom eiendelen hadde en opprinnelig PD på mindre enn 1 % er en vesentlig økning definert som PD 12 mnd. > PD 12 mnd. ini + 0,5 % kombinert med en endring i PD liv med en faktor på 2 eller høyere. For engasjementer med opprinnelig PD over 1% er en vesentlig økning definert som PD 12 mnd. > PD 12 mnd. ini + 2 % eller dersom endring i PD liv har overskredet en faktor på 2.
Det foreligger ingen spesifikke karenskriterier med tanke på migrering, følgelig vil engasjementet bli tilbakeført til steg 1 dersom tilhørende PD endringer ikke lenger oppfyller kravene til vesentlig økning i kredittrisiko.
Det er i tillegg to absolutte kriterier som alltid definerer en vesentlig økning i kredittrisiko:
Etter IFRS 9-standarden skal det tas høyde for flere mulige fremtidsscenarioer som kan påvirker tapene framover i tid. Det er ikke spesifisert en konkret tilnærming til dette utover at det skal gi et mest mulig forventningsrett resultat og at kostnad og kompleksitet i modelleringen må avveies mot den mulige forbedringen i presisjon.
I SDC sin ECL-modell benyttes en makrofaktor som skal hensynta denne effekten (faktoren for forventninger til fremtiden (FtF)). Denne kan spesifiseres på bransjer. Det er utfordrende å utvikle gode makromodeller som ivaretar kompleksiteten i makroøkonomien og effekten på tap i bankene. LOKALBANK har derfor valgt en enkel og robust tilnærming til modellering av makroeffekter basert på spesifikasjon av tre scenarioer. Disse representerer hhv. lav-, normal- og høykonjunktur.
Beregningen av markedsrisiko tar utgangspunkt i konstatert og bokført tap tilbake til 1990, frem til 2020(misligholdt- og tapsutsatte engasjement). Basert på disse beregningen har man estimert seg frem til lav, høy og normalkonjektur, der en lavkonjunktur er definert og som et tidspunkt der bokførte/konstaterte tap er større er enn gjennomsnittet og motsatt for høykonjuktur.
Banken gjennomgår bedriftsporteføljen årlig, og store og spesielt risikable engasjementer gjennomgås løpende. Lån til privatpersoner gjennomgås når de er misligholdt eller dersom de har dårlig betalingshistorikk. Ved estimering av nedskrivning på enkelt kunder vurderes både aktuell og forventet fremtidig finansiell stilling, og for engasjementer i bedriftsmarkedet også markedssituasjonen for kunden, aktuell sektor og markedsforhold generelt. Muligheten for rekapitalisering, restrukturering og refinansiering vurderes også. Samlet vurdering av disse forholdene legges til grunn for estimering av
fremtidig kontantstrøm. Kontantstrømmene estimeres som hovedregel over en periode tilsvarende forventet løpetid for den aktuelle kunden, eller gruppe av kunder dersom dette er likhetstrekk knyttet til kundene. Banken avsetter for tap i steg 3 dersom kunden er kredittforringet. Ved vurdering av tapsavsetningen hefter det usikkerhet ved estimering av tidspunkt og beløp for fremtidige kontantstrømmer inkludert verdsettelse av sikkerhetsstillelse.
| Kredittforringede lån | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Brutto misligholdte lån - over 90 dager | 20 008 | 18 220 |
| Nedskrivning steg 3 | 8 376 | 5 376 |
| Netto misligholdte lån | 11 632 | 12 844 |
| Andre kredittforringede lån | 55 895 | 54 630 |
| Nedskrivning steg 3 | 9 886 | 13 776 |
| Netto kredittforringede ikke misligholdte lån | 46 009 | 40 854 |
| Netto misligholdt og kredittforingede engasjement | 57 641 | 53 698 |
| 2022 | ||||
|---|---|---|---|---|
| Tall i tusen kroner | Beløp | % | Beløp | % |
| Utlån med pant i bolig | 40 208 | 53,0 % | 35 727 | 49,0 % |
| Utlån med pant i annen sikkerhet | 35 695 | 47,0 % | 37 123 | 51,0 % |
| Utlån til offentlig sektor | 0,0 % | 0,0 % | ||
| Utlån uten sikkerhet | 0,0 % | 0,0 % | ||
| Ansvarlig lånekapital | 0,0 % | 0,0 % | ||
| Sum kredittforringede utlån | 75 903 | 100 % | 72 850 | 100 % |
2022
| Brutto kredittforingede | Netto kreditforrinede | ||
|---|---|---|---|
| Fordelt etter sektor/næring | engasjement | Nedskrivning steg 3 | engasjement |
| Personmarkedet | 23 684 | 6 481 | 17 203 |
| Næringssektor fordelt: | |||
| Jordbruk, skogbruk og fiske | 22 093 | 3 500 | 18 593 |
| Industri | 0 | ||
| Bygg, anlegg | 26 534 | 7 630 | 18 904 |
| Varehandel | 0 | ||
| Transport og lagring | 0 | ||
| Eiendomsdrift og tjenesteyting | 3 173 | 350 | 2 823 |
| Annen næring | 420 | 301 | 119 |
| Sum | 75 903 | 18 262 | 57 641 |
| 2021 | |||
|---|---|---|---|
| Brutto kredittforingede | Netto kreditforrinede | ||
| Fordelt etter sektor/næring | engasjement | Nedskrivning steg 3 | engasjement |
| Personmarkedet | 23 540 | 5 802 | 17 738 |
| Næringssektor fordelt: | |||
| Jordbruk, skogbruk og fiske | 21 980 | 3 500 | 18 480 |
| Industri | 0 | ||
| Bygg, anlegg | 24 253 | 9 850 | 14 403 |
| Varehandel | 0 | ||
| Transport og lagring | 0 | ||
| Eiendomsdrift og tjenesteyting | 3 078 | 0 | 3 078 |
| Annen næring | 0 | ||
| Sum | 72 851 | 19 152 | 53 699 |
Banken har i 2022 ingen lån i steg 3 som er misligholdt hvor det ikke er foretatt nedskriving grunnet verdien på sikkerhetsstillelsen. Tilsvarende tall for 2021 var på 3,08 MNOK.
| Ikke forfalte lån | Over 1 t.o.m. 3 | Over 3 t.o.m. 12 | Over 1 år | Sum forfalte lån | Kredittforringe de lån |
Sikkerhet for kredittforringed e lån |
||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Under 1 mnd. | mnd | mnd. | ||||||
| 2022 | ||||||||
| Privatmarkedet | 2 717 880 | 0 | 1 472 | 5 977 | 16 145 | 23 594 | 17 203 | 17 203 |
| Bedriftsmarkedet | 1 952 771 | 420 | 0 | 0 | 51 889 | 52 309 | 40 438 | 40 438 |
| Totalt | 4 670 651 | 420 | 1 472 | 5 977 | 68 034 | 75 903 | 57 641 | 57 641 |
| 2021 | ||||||||
| Privatmarkedet | 2 505 144 | 1 845 | 0 | 2 430 | 21 359 | 25 634 | 12 528 | 12 886 |
| Bedriftsmarkedet | 1 528 696 | 0 | 0 | 7 677 | 71 818 | 79 495 | 41 170 | 51 479 |
| Totalt | 4 033 841 | 1 845 | 0 | 10 107 | 93 177 | 105 129 | 53 699 | 64 365 |
| Utlån fordelt på fordringstyper | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Kasse-, drifts- og brukskreditter | 152 130 | 153 844 |
| Byggelån | 184 131 | 161 069 |
| Nedbetalingslån | 4 410 294 | 3 824 056 |
| Brutto utlån og fordringer på kunder | 4 746 555 | 4 138 969 |
| Nedskrivning steg 1 | -3 607 | -3 002 |
| Nedskrivning steg 2 | -11 035 | -10 311 |
| Nedskrivning steg 3 | -18 260 | -19 150 |
| Netto utlån og fordringer på kunder | 4 713 652 | 4 106 507 |
| Utlån formidlet til Verd Boligkreditt AS | 554 358 | 52 731 |
| Utlån formidlet til Eika Boligkreditt AS | 1 066 532 | 1 272 630 |
| Utlån inkl. lån i boligkreditt | 6 334 542 | 5 431 868 |
| Brutto utlån fordelt på geografi | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Levanger | 1 699 873 | 1 509 770 |
| Verdal | 1 799 189 | 1 497 409 |
| Frosta | 212 542 | 211 768 |
| Inderøy | 231 173 | 203 953 |
| Trondheim | 339 576 | 254 853 |
| Stjørdal | 98 906 | 102 392 |
| Steinkjer | 81 963 | 66 105 |
| Andre | 283 333 | 292 719 |
| Sum | 4 746 555 | 4 138 970 |
Etter IFRS 9 er bankens utlån til kunder, ubenyttede kreditter og garantier gruppert i tre steg basert på misligholdssannsynlighet (PD) på innregningstidpunktet sammenlignet med misligholdssansynlighet på balansedagen. Fordeling mellom steg foretas for det enkelte lån eller engasjement.
Tabellene under spesifiserer endringene i periodens nedskrivinger og brutto balanseførte utlån, garantier og ubenyttede trekkrettigheter for hvert steg, og inkluderer følgende element:
Bankens totale avsetning til tap på utlån og ubenyttede kreditter i steg 1, 2 og 3 er på 33,6 MNOK pr 31.12.22 (33,4 MNOK pr 31.12.201).
| 2022 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
|---|---|---|---|---|
| Nedskrivninger på utlån til kunder - personmarkedet | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Nedskrivinger pr. 01.01.2022 | 557 | 806 | 5 800 | 7 163 |
| Overføringer mellom steg: | ||||
| Overføringer til steg 1 | 30 | -145 | -53 | -167 |
| Overføringer til steg 2 | -48 | 568 | 0 | 520 |
| Overføringer til steg 3 | 0 | -19 | 257 | 238 |
| Nedskrivninger på nye utlån utbetalt i året | 72 | 2 | -217 | -143 |
| Utlån som er fraregnet i perioden | -174 | -350 | -259 | -784 |
| Konstaterte tap | 0 | |||
| Endet eksponering eller endringer i modell eller risikoparametre | -124 | 40 | 554 | 470 |
| Andre justeringer | 120 | 183 | 397 | 700 |
| Nedskrivinger personmarkedet pr. 31.12.2022 | 432 | 1 085 | 6 479 | 7 996 |
| 2022 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
|---|---|---|---|---|
| Brutto utlån til kunder - personmarkedet | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Brutto utlån pr. 01.01.2022 | 2 360 004 | 152 569 | 18 270 | 2 530 843 |
| Overføringer mellom steg: | ||||
| Overføringer til steg 1 | 43 484 | -41 780 | -1 704 | 0 |
| Overføringer til steg 2 | -118 946 | 118 946 | 0 | 0 |
| Overføringer til steg 3 | -2 665 | -191 | 2 855 | 0 |
| Nye utlån utbetalt | 1 174 015 | 107 554 | 0 | 1 281 569 |
| Utlån som er fraregnet i perioden | -1 004 556 | -70 465 | 4 084 | -1 070 937 |
| Konstaterte tap | 0 | |||
| Brutto utlån til personmarkedet pr. 31.12.2022 | 2 451 336 | 266 633 | 23 505 | 2 741 475 |
| 2022 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
|---|---|---|---|---|
| Nedskrivninger på utlån til kunder - bedriftsmarkedet | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Nedskrivinger pr. 01.01.2022 | 2 444 | 9 505 | 13 350 | 25 299 |
| Overføringer mellom steg: | ||||
| Overføringer til steg 1 | 37 | -60 | 0 | -23 |
| Overføringer til steg 2 | -167 | 1 334 | 0 | 1 167 |
| Overføringer til steg 3 | 0 | - 2 | 300 | 298 |
| Nedskrivninger på nye utlån utbetalt i året | -159 | 1 837 | 3 239 | 4 917 |
| Utlån som er fraregnet i perioden | -508 | -221 | -5 721 | -6 450 |
| Konstaterte tap | 0 | |||
| Endet eksponering eller endringer i modell eller risikoparametre | 347 | 96 | 912 | 1 355 |
| Andre justeringer | 1 182 | -2 539 | -302 | -1 659 |
| Nedskrivinger bedriftsmarkedet pr. 31.12.2022 | 3 175 | 9 950 | 11 779 | 24 904 |
| 2022 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
|---|---|---|---|---|
| Brutto utlån til kunder - bedriftsmarkedet | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Brutto utlån pr. 01.01.2022 | 1 470 895 | 83 917 | 52 905 | 1 607 717 |
| Overføringer mellom steg: | ||||
| Overføringer til steg 1 | 6 090 | -6 090 | 0 | 0 |
| Overføringer til steg 2 | -97 663 | 97 663 | 0 | 0 |
| Overføringer til steg 3 | -291 | -113 | 404 | 0 |
| Nye utlån utbetalt | 619 774 | 50 194 | 0 | 669 969 |
| Utlån som er fraregnet i perioden | -240 436 | -27 840 | -4 330 | -272 605 |
| Konstaterte tap | 0 | |||
| Brutto utlån til bedriftsmarkedet pr. 31.12.2022 | 1 758 369 | 197 732 | 48 979 | 2 005 080 |
| 2022 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
|---|---|---|---|---|
| Nedskrivninger på ubenyttede kreditter og garantier | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Nedskrivinger pr. 01.01.2022 | 606 | 258 | 2 | 867 |
| Overføringer: | ||||
| Overføringer til steg 1 | 6 | -11 | - 2 | - 7 |
| Overføringer til steg 2 | -26 | 278 | 0 | 252 |
| Overføringer til steg 3 | 0 | 0 | 1 | 0 |
| Nedskrivninger på nye kreditter og garantier | 103 | 8 | 0 | 111 |
| Nedskrivninger på ubenyttede kreditter og garantier som er fraregnet i perioden -517 | -235 | 0 | -752 | |
| Endret eksponering eller endringer i modell eller risikoparametre | 3 | - 1 | 0 | 2 |
| Andre justeringer | 69 | 171 | 17 | 258 |
| Nedskrivinger pr. 31.12.2022 | 245 | 469 | 18 | 732 |
| 2022 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
|---|---|---|---|---|
| Totalt | ||||
| Ubenyttede kreditter og garantier | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | |
| Brutto balanseførte engasjement pr. 01.01.2021 | 271 200 | 4 168 | 1 593 | 276 960 |
| Overføringer: | ||||
| Overføringer til steg 1 | 3 107 | -3 056 | -50,2131 | 0 |
| Overføringer til steg 2 | -38 168 | 38 168 | - 7 | - 7 |
| Overføringer til steg 3 | - 9 | - 7 | -16 | -31 |
| Nye/endrede ubenyttede kreditter og garantier | 179 131 | 17 033 | 57 | 196 221 |
| Engasjement som er fraregnet i perioden | -87 908 | 7 131 | 1 752 | -79 025 |
| Brutto balanseførte engasjement pr. 31.12.2022 | 327 353 | 63 436 | 3 329 | 394 118 |
| Individuelle nedskrivninger på utlån og garantier - Steg 3 | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Individuelle nedskrivninger ved begynnelsen av perioden | 19 152 | 12 011 |
| Økte individuelle nedskrivninger i perioden | 3 026 | 3 250 |
| Nye individuelle nedskrivninger i perioden | 757 | 5 803 |
| Tilbakeføring av individuelle nedskrivninger fra tidligere perioder | -65 | -1 251 |
| Konstaterte tap på lån som tidligere er nedskrevet | -4 610 | -661 |
| Steg 3 - Individuelle nedskrivninger ved slutten av perioden | 18 260 | 19 152 |
| Endring i forventet tap på utlån (inkuderer garantier) | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Steg 3 - Periodens endring på utlån | -874 | 7 141 |
| Steg 3 - Periodens endring på garantier | 0 | 0 |
| Steg 1 - Periodens endring i forventet tap | 218 | -281 |
| Steg 2 - Periodens endring i forventet tap | 935 | -2 903 |
| Steg 3 - Periodens konst. tap som det tidligere er foretatt nedskr for | 4 615 | 661 |
| Steg 3 - Periodens konst. tap som det tidligere ikke er foretatt nedskr for | 82 | 125 |
| Renter på individuelt nedskrevne lån | -191 | -305 |
| Periodens inngang på tidligere perioders konstaterte tap | -79 | -243 |
| Tapskostnader i perioden | 4 705 | 4 196 |
Nedskrivninger i steg 1 og 2 som beregnet i nedskrivningsmodellen.
Senarioet beskriver hvordan nedskrivningene vil se ut med en konstant "forventning til fremtiden". Det betyr at senarioet beskriver en forventning om "ingen endringer i økonomien" frem i tid. Senarioet kan med fordel benyttes til å vurdere konsekvensene av framtidsforventningene i de geografiske områder eller bransjer, som har større justeringer.
Senarioet behandler alle fasiliteter med full løpetid og simulere hvordan nedskrivingen vil endres hvis alle fasiliteter anvender kontraktuell løpetid. Nedskrivningsmodellen benytter ellers for steg 1 ett års løpetid og for steg 2 en gjennomsnittlig forventet løpetid ved beregning av nedskrivninger.
Endringen, som følge av en 10 % stigning i sannsynligheten for default senarioet, viser effekten ved en isolert stigning i 12 mnd. PD. Effekten er en mulig endring i stegfordeling og justering av ratingbånd til beregning på PD liv-kurven for kunder i steg 2. Senarioet gjenberegner ikke PD liv som avledet faktor for ikke å ødelegge effekten ved isolert endringer av PD 12 mnd.
Endringen, som følge av et 10% fall i sannsynligheten for default senarioet, viser effekten ved et isolert fall i 12 mnd. PD. Effekten er en mulig endring i stegfordelingen og justering av ratingbånd til beregning på PD liv-kurven for kunder i steg 2. Senarioet gjenberegner ikke PD liv som avledet faktor for ikke å ødelegge effekten ved isolert endringer av PD 12 mnd.
| Avsatte tap på utlån, kreditter og | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| garantier | Basis | Scenario 1 | Scenario 2 | Scenario 3 | Scenario 4 |
| Steg 1 | 3 329 | 1 999 | 3 600 | 3 277 | 3 086 |
| Steg 2 | 4 104 | 2 367 | 5 040 | 4 595 | 3 284 |
Pr. 31.12.2022 utgjorde de 10 største konsoliderte kredittengasjementene i morbank 9,6 % (2021: 8,9 %) av brutto engasjement.
Banken har ett konsolidert engasjement som blir rapportert som store engasjement, mer enn 10,00 % av ansvarlig kapital til og med 1. kvartal 2022. Fra 2. kvartal 2022 rapporteres store engasjement som er større enn 10% av kjernekapital. Det største konsoliderte kredittengasjementet er på 12,88% av kjernekapital.
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| 10 største engasjement | 457 022 | 368 419 |
| Totalt brutto engasjement | 4 746 555 | 4 138 969 |
| i % brutto engasjement | 9,63 % | 8,90 % |
| Kjernekapital i 2022/ansvarlig kapital i 2021 | 543 203 | 528 980 |
| i % kjernekapital 2022 / ansvarlig kapital i 2021 | 84,13 % | 69,65 % |
| Største engasjement utgjør | 12,88 % | 10,58 % |
Engasjementene inkluderer utlån til kunder før nedskrivning, ubenyttede kredittrammer og garantier.
Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke skal kunne gjøre opp sine forpliktelser på forfall og ikke være i stand til å refinansiere seg. Bankens innskuddskunder kan i praksis på kort varsel disponere sin innskuddskapital. Derimot vil bankens lånekunder ønske langsiktig finansiering og kredittrammer. Risikoen ved markedsfinansiering er også tilstede ift. likviditet i markedet og bankens kredittverdighet og rating. På denne måten eksponeres banken for likviditetsrisiko.
Det er i hovedsak 3 områder som har innvirkning på bankens likviditetsrisiko; :
Banken har interne måltall for likviditet, herunder likviditetsbuffer, som periodisk legges frem for styret. Banken har i likviditetspolicy en innskuddsdekning 1 på minimum 75 %, og er ved årets utgang 81,03 % (81,06 %).
For å dekke finansieringsbehovet finansierer banken seg også gjennom langsiktige innlån fra pengeog kapitalmarked. Det er etablert en trekkrettighet i DNB på 140 MNOK, for å sikre seg mot kortsiktige likviditetsmessige svingninger. Kreditten benyttes bare kortsiktig og inngår ikke i bankens langsiktige finansiering eller likviditetsbuffer.
Banken benytter også boligkredittfinansiering som en viktig finansieringskilde. Gjennom boligkredittforetak finansierer banken boliglån ved innlån med lengre gjennomsnittlig løpetid og til bedre betingelser enn bankenes egen pengemarkedsfinansiering. Banken benytter Verd Boligkreditt. Banken tar eierskap i selskapet iht. en balansert eierskapsmodell. Bankens portefølje i Eika Boligkreditt trappes ned i henhold til forfallsprofilen til banken for de lånene som ligger i selskapet.
Bankens LCR (likviditetsreserve) er pr 31.12.22 på 219. Krav fra Finanstilsynet er 100. Dette innebærer at bankene skal ha en likviditetsreserve på 100 prosent av det potensielle likviditetsbehov de kommende 30 dager under stressede forutsetninger.
Bankens NSFR (stabil langsiktig finansiering) er pr 31.12.22 på 135. Minstekrav fra Finanstilsynet ble fastsatt i endringene i CRR-regelverket som ble innført 1. juni 2022.
I tabellen nedenfor er benyttede kasse-/driftskreditter tatt med under kolonne 0-1 mnd. på linjen for utlån til kunder. Innskudd fra kunder er rapportert i kolonnen uten løpetid. Dette er i tråd med Finanstilsynets forskrift for slik rapportering.
Nedskrivninger på lån/kreditter er fordelt på engasjement uten løpetid. Over og underkurser på verdipapir er satt til samme løpetid som hovedstolen har.
| Avtalt løpetid for hovedposter i balansen | Uten | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 0- 1 mnd | 1-3 mnd | 3 mnd-1 år | 1- 5 år | Over 5 år | løpetid | Totalt | |
| Kontanter og kontantekvivalenter | 69 088 | 69 088 | |||||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og sentralbanker | 193 619 | 193 619 | |||||
| Netto utlån til og fordringer på kunder | 2 727 | 41 400 | 202 338 | 120 704 | 4 304 985 | 41 498 | 4 713 652 |
| Obligasjoner, sertifikat og lignende | 0 | 0 | 15 025 | 364 792 | 2 041 | 0 | 381 858 |
| Øvrige eiendeler | 255 054 | 255 054 | |||||
| Sum eiendeler | 2 727 | 41 400 | 217 363 | 485 496 | 4 307 026 | 559 260 | 5 613 272 |
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 73 044 | 73 044 | |||||
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 162 100 | 336 465 | 3 347 402 | 3 845 967 | |||
| Obligasjonsgjeld | 230 000 | 610 000 | 50 000 | 5 297 | 895 297 | ||
| Øvrig gjeld | 58 341 | 58 341 | |||||
| Ansvarlig lånekapital | 55 206 | 55 206 | |||||
| Sum gjeld | 0 | 162 100 | 566 465 | 665 206 | 50 000 | 3 484 084 | 4 927 855 |
| Netto | 2 727 | - 120 700 | - 349 102 | - 179 710 | 4 257 026 | -2 924 824 | 685 417 |
| Avtalt løpetid for hovedposter i balansen | Uten | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 0- 1 mnd | 1-3 mnd | 3 mnd-1 år | 1- 5 år | Over 5 år | løpetid | Totalt | |
| Kontanter og kontantekvivalenter | 12 062 | 12 062 | |||||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og sentralbanker | 240 827 | 240 827 | |||||
| Netto utlån til og fordringer på kunder | 34 549 | 44 396 | 160 667 | 427 755 | 3 330 000 | 109 140 | 4 106 507 |
| Obligasjoner, sertifikat og lignende | 10 000 | 366 707 | 376 707 | ||||
| Øvrige eiendeler | 203 318 | 203 318 | |||||
| Sum eiendeler | 34 549 | 44 396 | 170 667 | 794 462 | 3 330 000 | 565 347 | 4 939 421 |
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 87 956 | 87 956 | |||||
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 3 355 195 | 3 355 195 | |||||
| Obligasjonsgjeld | 170 000 | 652 031 | 0 | 822 031 | |||
| Finansielle derivater | 0 | ||||||
| Øvrig gjeld | 50 780 | 50 780 | |||||
| Ansvarlig lånekapital | 55 098 | 55 098 | |||||
| Sum gjeld | 0 | 0 | 170 000 | 652 031 | 55 098 | 3 493 931 | 4 371 060 |
| Netto | 34 549 | 44 396 | 667 | 142 431 | 3 274 902 | -2 928 584 | 568 361 |
Renterisiko oppstår som en følge av at bankens utlåns- og innlånsvirksomhet ikke har sammenfallende rentebinding. Dette betyr at når markedsrenten endrer seg, kan banken først foreta renteendring på sine balanseposter med utgangspunkt i regelverk og avtaler. En endring av markedsrentene vil derfor bety økning eller reduksjon av netto renteinntekter i resultatregnskapet.
Banken har en lav renteeksponering på sine utlån, der fastrentelån utgjør 73 MNOK ved årets utgang. Disse fastrenteutlånene forfaller i perioden 2023-2029.
Fastrenteinnskudd utgjør ved utgangen av året 449 MNOK, med en løpetid mindre enn 12 mnd. Netto renterisiko knyttet til utlånsvirksomheten betraktes som lav.
Bankens renterisiko vurderes samlet som lav, og er innenfor fastsatt ramme på 2 MNOK.
Tid frem til renteregulering for bankens eiendeler og forpliktelser fremgår av tabellen nedenfor.
| Rentebindin | Rentebindin | Rentebindin | Rentebindin | Rentebindin | Uten rente | ||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Tall i tusen kroner | g 0 - 1 mnd. | g1 - 3 mnd. | g 3 mnd. - | g 1 - 5 år | g over 5 år | eksponering | Sum |
| Kontanter og kontantekvivalenter | 69 088 | 69 088 | |||||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og sentralbanker | 193 619 | 193 619 | |||||
| Netto utlån til og fordringer på kunder | 10 833 | 56 822 | 5 360 | 4 640 637 | 4 713 652 | ||
| Obligasjoner, sertifikat og lignende | 381 858 | 381 858 | |||||
| Finansielle derivater | 0 | ||||||
| Øvrige eiendeler | 255 054 | 255 054 | |||||
| Sum eiendeler | - | - | 10 833 | 438 680 | 5 360 | 5 158 399 | 5 613 272 |
| -herav i utanlandsk valuta | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 73 044 | 73 044 | |||||
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 160 281 | 289 148 | 3 396 538 | 3 845 967 | |||
| Obligasjonsgjeld | 895 297 | 895 297 | |||||
| Finansielle derivater | 0 | ||||||
| Øvrig gjeld | 58 341 | 58 341 | |||||
| Ansvarlig lånekapital | 55 206 | 55 206 | |||||
| Sum gjeld | - | 160 281 | 1 239 651 | - | - | 3 527 924 | 4 927 856 |
| - herav i utanlansk valuta | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Netto renteeksponering eiendeler og gjeld | 0 | - 160 281 | -1 228 818 | 438 680 | 5 360 | 1 630 475 | 685 416 |
| 2021 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Rentebindin | |||||||
| Rentebindin | Rentebindin | g 3 mnd. - | Rentebindin | Rentebindin | Uten rente | ||
| Tall i tusen kroner | g 0 - 1 mnd. | g1 - 3 mnd. | 1år | g 1 - 5 år | g over 5 år | eksponering | Sum |
| Kontanter og kontantekvivalenter | 12 062 | 12 062 | |||||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og sentralbanker | 240 827 | 240 827 | |||||
| Netto utlån til og fordringer på kunder | 5 217 | 42 443 | 5 376 | 4 053 470 | 4 106 506 | ||
| Obligasjoner, sertifikat og lignende | 376 707 | 376 707 | |||||
| Finansielle derivater | |||||||
| Øvrige eiendeler | 203 318 | 203 318 | |||||
| Sum eiendeler | - | - | 5 217 | 419 150 | 5 376 | 4 509 677 | 4 939 420 |
| -herav i utanlandsk valuta | 0 | 0 | |||||
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 87 956 | 87 956 | |||||
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 249 020 | 207 400 | 2 898 775 | 3 355 195 | |||
| Obligasjonsgjeld | 822 031 | 822 031 | |||||
| Finansielle derivater | |||||||
| Øvrig gjeld | 50 780 | 50 780 | |||||
| Ansvarlig lånekapital | 55 098 | 55 098 | |||||
| Sum gjeld | - | 249 020 | 1 084 529 | - | - | 3 037 511 | 4 371 059 |
| - herav i utanlansk valuta | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Netto renteeksponering eiendeler og gjeld | 0 | - 249 020 | -1 079 312 | 419 150 | 5 376 | 1 472 166 | 568 361 |
| Eiendeler | Eksponering Renteløpetid Renterisiko ved 1% endring |
||
|---|---|---|---|
| Utlån til kunder med flytende rente | 4 672 625 | 0,12 | (5 373,5) |
| Utlån til kunder med rentebinding | 73 520 | 2,55 | (1 874,8) |
| Rentebærende verdipapirer | 381 858 | 0,14 | (534,6) |
| Øvrige rentebærende eiendeler | 136 923 | 0,00 | (4,1) |
| Gjeld | |||
| Innskudd med rentebinding | 449 430 | 0,41 | 1 842,7 |
| Flytende innskudd | 3 396 537 | 0,15 | 5 230,7 |
| Verdipapirgjeld | 895 297 | 0,13 | 1 119,1 |
| Sum renterisiko | 405,5 |
Ved endring i markedsrentene kan ikke banken foreta renteendringer for alle balanseposter samtidig dersom disse har ulik bindingstid. En endring av markedsrentene vil derfor bety økning eller reduksjon av netto renteinntekter i resultatregnskapet. Renterisikoen omfattes også av den direkte effekt en renteendring vil ha på balanseposter med og uten rentebinding. En renteendring på 1 % vil gi en årlig effekt på resultatregnskapet på 0,4 MNOK.
Markedsrisiko oppstår som følge av åpne posisjoner i rente-, valuta eller egenkapitalinstrumenter. Risikoen er knyttet til resultatsvingninger som følge av endringer i markedspriser og kurser.
Aasen Sparebank har pr 31.12.22 ingen aktive avtaler på finansielle derivater eller andre instrumenter.
Valutarisiko er risikoen for tap som følge av endringer i valutakurser.
Bankens balanseposter i utenlandsk valuta består av kontanter samt aksjer i SDC. Eiendeler i utenlandsk valuta er omregnet til norske kroner med kursen på balansetidspunktet.
| 2022 |
|---|
| Virkelig verdi | ||||
|---|---|---|---|---|
| Virkelig verdi | over utvidet | |||
| Tall i tusen kroner | Amortisert kost | over resultatet | resultat | Totalt |
| Finansielle eiendeler | ||||
| Kontanter og kontantekvivalenter (Norges Bank) | 69 088 | 69 088 | ||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 193 619 | 193 619 | ||
| Utlån til og fordringer på kunder | 2 592 245 | 2 121 408 | 4 713 653 | |
| Sertifikat, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning | 381 858 | 381 858 | ||
| Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning | 96 772 | 100 202 | 196 974 | |
| Sum finansielle eiendeler | 2 854 953 | 478 630 | 2 221 610 | 5 555 193 |
| Finansiell gjeld | ||||
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 73 044 | 73 044 | ||
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 3 845 967 | 3 845 967 | ||
| Gjeld ved utstedelse av verdipapirer | 895 297 | 895 297 | ||
| Ansvarlig lånekapital | 55 206 | 55 206 | ||
| Finansielle derivater | 0 | 0 | ||
| Sum finansiell gjeld | 4 869 515 | 0 | 0 | 4 869 515 |
| Tall i tusen kroner | Amortisert kost | Virkelig verdi over resultatet |
Virkelig verdi over utvidet resultat |
Totalt |
|---|---|---|---|---|
| Finansielle eiendeler | ||||
| Kontanter og kontantekvivalenter (Norges Bank) | 12 062 | 12 062 | ||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 240 827 | 240 827 | ||
| Utlån til og fordringer på kunder | 2 032 279 | 2 074 228 | 4 106 507 | |
| Sertifikat, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning | 376 707 | 376 707 | ||
| Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning | 18 277 | 127 231 | 145 508 | |
| Finansielle derivater | 0 | 0 | ||
| Sum finansielle eiendeler | 2 285 168 | 394 984 | 2 201 459 | 4 881 612 |
| Finansiell gjeld | ||||
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 87 956 | 87 956 | ||
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 3 355 195 | 3 355 195 | ||
| Gjeld ved utstedelse av verdipapirer | 822 031 | 822 031 | ||
| Ansvarlig lånekapital | 55 098 | 55 098 | ||
| Finansielle derivater | 0 | 0 | ||
| Sum finansiell gjeld | 4 320 279 | 0 | 0 | 4 320 279 |
Virkelig verdimålinger og -opplysninger klassifisert etter nivå.
Verdsettelsesnivå angir nivået på verdsettelsesmetoden som er brukt for å fastsette virkelig verdi:
| Virkelig verdi og bokført verdi av finansielle eiendeler og gjeld | 2022 | 2021 | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Balanseført verdi | Virkelig verdi | Balanseført verdi | Virkelig verdi | ||
| Eiendeler bokført til amortisert kost | |||||
| Kontanter og kontantekvivalenter (Norges Bank) | 69 088 | 69 088 | 12 062 | 12 062 | |
| Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner | 193 619 | 193 619 | 240 827 | 240 827 | |
| Utlån til kunder | 2 591 836 | 2 121 817 | 1 999 817 | 1 999 817 | |
| Sum eiendeler vurdert til amortisert kost | 2 854 543 | 2 384 524 | 2 252 706 | 2 252 706 | |
| Gjeld bokført til amortisert kost | |||||
| Innskudd fra kunder | 3 845 967 | 3 845 967 | 3 355 195 | 3 355 195 | |
| Gjeld stiftet ved utsedelse av verdipapirer | 895 297 | 881 026 | 822 031 | 821 608 | |
| Ansvarlig lånekapital | 55 206 | 52 974 | 55 098 | 54 837 | |
| Sum gjeld vurdert til amortisert kost | 4 796 471 | 4 779 967 | 4 232 324 | 4 231 640 |
Utlån til kunder er utsatt for markedskonkurranse. Dette vil si at mulige merverdier i utlånsporteføljen ikke vil kunne opprettholdes over lengre tid. Videre foretas det løpende nedskrivninger for tap på porteføljen. Virkelig verdi av utlån til kunder vurderes derfor å samsvare med amortisert kost.
| Nivåfordeling finansielle instrumenter | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| NIVÅ 1 | NIVÅ 2 | NIVÅ 3 | |||
| Verdsettings- | Verdsettings | ||||
| Kvoterte priser i |
teknikk basert på |
teknikk basert på ikke |
|||
| aktive | observerbare | observerbare | |||
| 2022 | markeder | markedsdata | markedsdata | Total | |
| Verdipapirer til virkelig verdi over resultatet | 381 858 | 96 772 | 478 630 | ||
| Verdipapirer til virkelig verdi over utvidet resultat | 100 202 | 100 202 | |||
| Sum eiendeler | 0 | 381 858 | 196 974 | 578 832 | |
| Virkelig verdi | Virkelig verdi | ||||
| over | over | ||||
| utvidet resultat | resultatet | ||||
| Avstemming av nivå 3 | |||||
| Inngående balanse | 127 121 | 18 369 | |||
| Realisert gevinst resultatført | 4 356 | 0 | |||
| Urealisert gevinst og tap resultatført | -4 781 | 8 708 | |||
| Urealisert gevinst og tap i andre resultatkomponenter | 0 | 0 | |||
| Investering | 15 902 | 69 695 | |||
| Salg | -42 413 | 0 | |||
| Utgående balanse | 100 185 | 96 772 |
| NIVÅ 1 Kvoterte priser i |
NIVÅ 2 Verdsettings- teknikk basert på |
NIVÅ 3 Verdsettings teknikk basert på ikke |
||
|---|---|---|---|---|
| aktive | observerbare | observerbare | ||
| 2021 | markeder | markedsdata | markedsdata | Total |
| Verdipapirer til virkelig verdi over resultatet | 376 707 18 277 |
394 984 | ||
| Verdipapirer til virkelig verdi over utvidet resultat | 127 231 | 127 231 | ||
| Sum eiendeler | 0 | 376 707 145 508 |
522 215 | |
| Virkelig verdi | Virkelig verdi | |||
| over | over | |||
| utvidet resultat | resultatet | |||
| Avstemming av nivå 3 | ||||
| Inngående balanse | 118 312 | 17 699 | ||
| Realisert gevinst resultatført | -1 021 | 0 | ||
| Urealisert gevinst og tap resultatført | 1 693 | 670 | ||
| Urealisert gevinst og tap i andre resultatkomponenter | 0 | |||
| Investering | 22 312 | 0 | ||
| Salg | -14 175 | 0 | ||
| Utgående balanse | 127 121 | 18 369 |
| 2022 | ||||
|---|---|---|---|---|
| Kursendring | ||||
| Sensitivitetsanalyse for verdsettelse i nivå 3 | -20 % | -10 % | 10 % | 20 % |
| Verdipapir til virkelig verdi over resultatet | 77 417 | 87 094 | 106 449 | 116 126 |
| Verdipapir til virkelig verdi over utvidet resultat | 80 148 | 90 166 | 110 203 | 120 222 |
| Sum eiendeler | 157 565 | 177 261 | 216 652 | 236 348 |
| 2021 | ||||
|---|---|---|---|---|
| Kursendring | ||||
| Sensitivitetsanalyse for verdsettelse i nivå 3 | -20 % | -10 % | 10 % | 20 % |
| Verdipapir til virkelig verdi over resultatet | 14 695 | 16 532 | 20 205 | 22 042 |
| Verdipapir til virkelig verdi over utvidet resultat | 101 697 | 114 409 | 139 833 | 152 545 |
| Sum eiendeler | 116 392 | 130 941 | 160 039 | 174 588 |
| 2022 | Kostpris | Virkelig verdi | Bokført verdi |
|---|---|---|---|
| Obligasjonsportefølje | |||
| Stat / statsgaranterte | 69 607 | 69 414 | 69 414 |
| Kommune / fylke | 114 179 | 113 612 | 113 612 |
| Bank og finans | 105 219 | 106 419 | 106 419 |
| Obligasjoner med fortrinsrett | 92 507 | 92 414 | 92 414 |
| Industri | 0 | ||
| Sum obligasjonsportefølje | 381 512 | 381 858 | 381 858 |
| Herav børsnoterte verdipapir | |||
| 2021 | Kostpris | Virkelig verdi | Bokført verdi |
| Obligasjonsportefølje | |||
| Stat / statsgaranterte | 83 295 | 83 133 | 83 133 |
| Kommune / fylke | 109 192 | 109 213 | 109 213 |
| Bank og finans | 105 185 | 105 641 | 105 641 |
| Obligasjoner med fortrinsrett | 78 512 | 78 719 | 78 719 |
| Industri | 0 | ||
| Sum obligasjonsportefølje | 376 184 | 376 707 | 376 707 |
Bankens obligasjonsportefølje er klassifisert til virkelig verdi over resultatet.
Banken har pr 31.12.2022 en obligasjonsportefølje på 269 MNOK etter «haircut» som kan pantsettes i Norges Bank. Adgangen til pantsettelse er ikke benyttet pr 31.12.22.
| 2022 | 2021 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Orgnummer | Antall | Kostpris | Bokført verdi | Antall | Kostpris | Bokført verdi | |
| Sum sertifikat og obligasjoner (overført fra forrige tabell) | 381 512 | 381 858 | 376 184 | 376 707 | |||
| Aksjer | |||||||
| Brage Finans | 995610760 | 934 646 | 17 027 | 18 384 | 904 405 | 12 580 | 13 277 |
| Verd Boligkreditt AS | 994322427 | 47 412 | 50 372 | 51 203 | 4 793 | 5 092 | 5 092 |
| Frende Holding AS | 991410325 | 32 706 | 19 733 | 19 747 | |||
| Balder Betaling AS | 918693009 | 221 193 | 7 406 | 7 437 | |||
| Sum aksjer | 94 538 | 96 772 | 17 673 | 18 369 | |||
| Sum aksjer og andeler til virkelig verdi over resultatet | 94 538 | 96 772 | 17 673 | 18 369 | |||
| Sum verdipapirer til virkelig verdi over resultatet | 476 049 | 478 630 | 393 856 | 395 076 |
Aksjene er verdsatt til virkelig verdi pr 31.12.22, og urealiserte gevinst og tap føres over resultatet. Bankens strategiske aksjeposter verdsettes på nivå 3. Bankens andel av egenkapitalen i de underliggende selskapene danner grunnlaget for kursfastsettelsen pr aksje. Aksjene i Brage Finans verdsettes til P/B 1 og det respektive selskapets foregående kvartalsregnskap benyttes som grunnlag. Konkrete transaksjoner knyttet til aksjene i de respektive selskap vil kunne medføre en revurdering av bankens verdsettelse.
| 2022 | 2021 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Antall | Kostpris | Bokført verdi Mottatt utbytte | Antall | Kostpris | Bokført verdi Mottatt utbytte | |||
| Aksjer til virkelig verdi over utvidet | ||||||||
| resultat | ||||||||
| SDC | 6 699 | 3 529 | 3 809 | 0 | 1 946 | 882 | 1 026 | 0 |
| Eika Gruppen AS | 0 | 0 | 0 | 0 | 111 965 | 4 854 | 27 152 | 2 211 |
| Grong Sparebank | 5 571 | 581 | 613 | 50 | 5 571 | 581 | 769 | 33 |
| Eika Boligkreditt AS | 19 202 632 | 81 334 | 85 508 | 862 | 19 256 462 | 81 038 | 80 931 | 2 298 |
| LB Selskapet AS | 2 000 | 200 | 200 | 0 | 1 000 | 100 | 100 | 0 |
| Spama AS | 25 | 0 | 38 | 13 | 25 | 0 | 38 | 5 |
| Eiendomskreditt AS | 13 800 | 1 380 | 2 307 | 92 | 13 800 | 1 380 | 2 208 | 75 |
| Markedsplassen L | 4 | 4 | 4 | 0 | 4 | 4 | 4 | 0 |
| Fiborgtangen Vekst AS | 25 000 | 100 | 0 | 0 | 25 000 | 100 | 0 | 0 |
| VN Norge AS | 338 | 1 | 0 | 807 | 660 | |||
| Eika VBB AS | - | - | - | - | 1 071 | 3 410 | 4 458 | 0 |
| Tidligfasefondet Nord-Trøndelag | 70 | 403 | 403 | - | 70 | 403 | 403 | 0 |
| Norsk Gjeldsinformasjon | 8 590 | 50 | 169 | - | 8 590 | 50 | 625 | 0 |
| VN Norge Forvaltning AS | 1 | - | 836 | - | ||||
| Sum aksjer til virkelig verdi over utvidet resultat (OCI) | 87 580 | 93 887 | 1 355 | 92 801 | 118 521 | 5 283 |
Aksjene og egenkapitalbevisene er verdsatt til virkelig verdi pr 31.12.22, og urealiserte gevinst og tap føres over utvidet resultat.
Bankens strategiske aksjeposter verdsettes på nivå 3.
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| Balanseført verdi 01.01. | 118 521 | 132 997 |
| Tilgang | 18 204 | 340 |
| Avgang | -42 413 | -16 509 |
| Utvidet resultat (OCI) | -425 | 1 693 |
| Balanseført verdi 31.12. | 93 887 | 118 521 |
| Selskapets navn | Org. nr. | Antall aksjer | Eierandel | Utgående balanse |
Anskaffelses kost |
|---|---|---|---|---|---|
| Lokalmegleren NT AS | 996 956 512 | 100 | 100 % | 6 298 | 11 104 |
| Sum investeringer i datterselskap | 6 298 | ||||
| 2021 | Utgående | Anskaffelses | |||
| Selskapets navn | Org. nr. | Antall aksjer | Eierandel | balanse | kost |
| Lokalmegleren NT AS | 996 956 512 | 100 | 100 % | 8 600 | 11 104 |
| Sum investeringer i datterselskap | 8 600 |
Aasen Sparebank eier 100% av selskapet Lokalmegleren NT AS og markedsføres som Lokalmegleren & Partners. Aksjene verdsettes i nivå 3. Banken har mottatt et utbytte på 3 MNOK i 2022, hvor kr 0,7 MNOK er resultatført som utbytte basert på opptjent resultat i eierperioden. Resterende 2,3 MNOK har gått til reduksjon av bokført verdi av investeringen som følge av tilbakebetaling av kapital.
| Tomt | Kontorbygg Åsen |
Driftsmidler | Inventar | Annen fast eiendom |
Bruksrettighet finansiell leieavtale |
Sum | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Kostpris 01.01.2022 | 1 317 | 24 133 | 7 316 | 8 453 | 6 614 | 7 450 | 55 283 |
| Tilgang | 575 | 9 9 | 675 | ||||
| Avgang | - | ||||||
| Kostpris 31.12.2022 | 1 317 | 24 133 | 7 891 | 8 552 | 6 614 | 7 450 | 55 958 |
| Akkumulerte avskrivinger 01.01.2022 | 122 | 12 217 | 6 750 | 5 940 | 8 8 | 2 332 | 27 449 |
| Tilbakeførte avskrivninger på | - | ||||||
| utrangerte driftsmidler | - | ||||||
| Ordinære avskrivinger | 2 1 | 1 115 | 525 | 670 | 261 | 1 034 | 3 626 |
| Akkumulerte avskrivinger 31.12.2022 | 143 | 13 332 | 7 275 | 6 610 | 349 | 3 366 | 31 075 |
| Bokført verdi 31.12.2022 | 1 174 | 10 801 | 616 | 1 943 | 6 265 | 4 084 | 24 883 |
| Økonomisk levetid | 13 år*** | 25 år* | 5 år | 3-10 år** | 25år | 3-5 år | |
| Avskrivningsplan | lineær | lineær | lineær | lineær | lineær | lineær |
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| Utsatt skattefordel | 2 309 | 2 049 |
| Forskuddsbetalte, ikke påløpne kostnader | 9 007 | 10 486 |
| Andre eiendeler | 21 880 | 17 433 |
| Sum forskuddsbetalte, ikke påløpte kostnader og opptjente, ikke motatte inntekter | 33 196 | 29 968 |
| 2022 | Rente | 2021 | Rente | |
|---|---|---|---|---|
| Innlån fra kredittinstitusjoner til amortisert kost | 22 716 | 1,68 % | 37 875 | 1,23 % |
| Innlån fra KfS til amortisert kost | 50 329 | 2,03 % | 50 081 | 1,01 % |
| Sum innlån fra kredittinstitusjonar | 73 044 | 87 956 |
Rentesatsen vist som vektet effektiv beregnet ift. beholdning.
Banken hadde ingen innskudd fra låneformidlere pr. 31.12.22 eller 31.12.21.
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| Innskudd fra og gjeld til kunder til amortisert kost | 3 845 967 | 3 355 195 |
| Sum innskudd kunder | 3 845 967 | 3 355 195 |
| Innskuddt fordelt på geografiske områder | ||
| Levanger | 1 226 782 | 1 220 290 |
| Verdal | 853 432 | 822 682 |
| Trondheim | 246 501 | 219 273 |
| Frosta | 119 207 | 112 015 |
| Steinkjer | 148 815 | 143 117 |
| Stjørdal | 55 755 | 46 750 |
| Andre | 1 195 475 | 791 068 |
| Sum innskudd | 3 845 967 | 3 355 195 |
| Innskuddsfordeling | ||
| Lønnstakere | 2 170 881 | 1 901 742 |
| Jordbruk, skogbruk og fiske | 59 175 | 61 812 |
| Industri | 57 338 | 41 096 |
| Bygg, anlegg | 45 626 | 31 422 |
| Varehandel | 50 395 | 48 996 |
| Transport og lagring | 25 306 | 26 485 |
| Eiendomsdrift og tjenesteyting | 352 499 | 350 403 |
| Annen næring | 1 084 748 | 893 238 |
| Sum innskudd | 3 845 967 | 3 355 195 |
| Bokført verdi | Rente | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Lånetype/ISIN | Låneopptak | Siste forfall | Pålydende | 2022 | 2021 | vilkår |
| Sertifikat- og obligasjonslån | ||||||
| NO0010860521 | 23.08.2019 | 23.08.2023 | 75 000 | 130 000 | 75 000 3m Nibor + 90 | |
| NO0010873243 | 16.01.2020 | 16.04.2024 | 110 000 | 110 000 | 110 000 3m Nibor + 60 | |
| NO0010783343 | 03.02.2017 | 03.02.2022 | 100 000 | - | 100 000 3m Nibor + 105 | |
| NO0010853583 | 29.05.2019 | 29.11.2022 | 70 000 | - | 70 000 3m Nibor + 55 | |
| NO0010886484 | 24.06.2020 | 24.04.2023 | 75 000 | 100 000 | 75 000 3m Nibor + 84 | |
| NO0010950231 | 05.03.2021 | 10.10.2024 | 105 000 | 105 000 | 105 000 3m Nibor + 54 | |
| NO0010975667 | 09.04.2021 | 09.09.2025 | 105 000 | 115 000 | 105 000 3m Nibor + 60 | |
| NO0011091282 | 03.09.2021 | 03.09.2026 | 80 000 | 100 000 | 80 000 3m Nibor + 60 | |
| NO0011155236 | 17.11.2021 | 03.02.2026 | 50 000 | 70 000 | 50 000 3m Nibor + 55 | |
| NO0011155244 | 17.11.2021 | 03.02.2025 | 50 000 | 110 000 | 50 000 3m Nibor + 44 | |
| NO0012424086 | 24.01.2022 | 24.02.2027 | 50 000 | 50 000 | 0 3m Nibor + 65 | |
| Påløpt rente og over-/underkurs | 5 297 | 2 031 | ||||
| Sum gjeld ved utstedte verdipapirer | 870 000 | 895 297 | 822 031 |
| Bokført verdi | Rente | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Lånetype/ISIN | Låneopptak | Siste forfall | Pålydende | 2022 | 2021 | vilkår |
| Ansvarlig lånekapital | ||||||
| NO0010891948 | 03.09.2020 | 03.09.2030 | 30 000 | 30 000 | 30 000 3m Nibor + 170 | |
| NO0011089690 | 08.09.2021 | 08.09.2031 | 25 000 | 25 000 | 25 000 3m Nibor + 145 | |
| Påløpt rente og over-/underkurs | 206 | 98 | ||||
| Sum ansvarlig lånekapital | 55 000 | 55 206 | 55 098 | |||
| Endringer i verdipapirgjeld i | Forfalte/ | Balanse | |||
|---|---|---|---|---|---|
| perioden | Balanse 31.12.2021 | Emitert | innløste | Andre endringer | 31.12.2022 |
| Obligasjonsgjeld | 822 031 | 240 000 | 170 000 | 3 266 | 895 297 |
| Sum gjeld ved utstedte verdipapirer | 822 031 | 240 000 | 170 000 | 3 266 | 895 297 |
| Ansvarlige lån | 55 098 | 0 | 0 | 108 | 55 206 |
| Sum ansvarlige lån | 55 098 | 0 | 0 | 108 | 55 206 |
| Første | Bokført verdi | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| ISIN | Låneopptak | tilbakekalling | Pålydende | Rentevilkår | 2022 | 2021 |
| NO0010805344 | 19.09.2017 | 19.09.2022 | 40 000 3 mnd. NIBOR + 3,75 % | 0 | 40 000 | |
| NO0012643339 | 30.08.2022 | 01.09.2027 | 40 000 3 mnd. NIBOR + 4,20 % | 40 000 | - | |
| Fondsobligasjonskapital | 40 000 | 40 000 |
"Avtalevilkårene for fondsobligasjonene tilfredsstiller kravene i EUs CRR-regelverk, og fondsobligasjonene inngår i bankens kjernekapital for kapitaldekningsformål.
Banken har som følge av dette en ensidig rett til å ikke betale tilbake renter eller hovedstol til investorene. Dette medfører at fondsobligasjonene ikke tilfredsstiller vilkårene til finansielle forpliktelser i IAS 32 Finansielle instrumenter - presentasjon og presenteres derfor i bankens egenkapital. Dette medfører videre at rentene knyttet til fondsobligasjonene ikke presenteres på regnskapslinjen sum rentekostnader, men som en reduksjon i opptjent egenkapital. Fordelen av skattefradraget for rentene presenteres som en reduksjon av skattekostnaden i resultatregnskapet.
| Balanse | Balanse | |||
|---|---|---|---|---|
| Endringer i fondsobligasjonskapital i perioden | 31.12.2021 | Emitert | Innløste | 31.12.2022 |
| Fondsobligasjonskapital | 40 000 | 40 000 | 40 000 | 40 000 |
| Sum fondsobligasjonskapital | 40 000 | 40 000 | 40 000 | 40 000 |
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| Annen gjeld | ||
| Påløpte kostnader | 3 669 | 5 014 |
| Bankremisser | 337 | 338 |
| Skattetrekk | 1 045 | 1 184 |
| Øvrig gjeld | 30 912 | 23 191 |
| Sum annen gjeld | 35 963 | 29 727 |
| 2022 | 2021 | |
| Pensjonsforpliktelser |
Førtidspensjon adm.banksjef 4 685 3 879 Sum pensjonsforpliktelser 4 685 3 879
Banken er pliktig til å ha obligatorisk tjenestepensjon i henhold til lov om obligatorisk innskuddspensjon, og bankens pensjonsordning tilfredsstiller kravene i loven.
Den kollektive innskuddspensjonen har følgende satser: 7 % av brutto lønn fra 0-7,1 G og 25,1 % for brutto lønn mellom 7,1 – 12 G. For regnskapsåret 2022 er det kostnadsført 2.068 TNOK.
AFP- ordning er etablert med virkning fra 01.01.2011. Ordningen er, i motsetning til den forrige, ikke en førtidspensjonering, men en ordning som gir et livslangt tillegg på den ordinære pensjonen. De ansatte kan velge å ta ut den nye AFP- ordningen fra og med fylte 62 år, også ved siden av å stå i jobb, og den gir ytterligere opptjening ved arbeid fram til 67 år.
AFP- ordningen er en ytelsesbasert flerforetakspensjonsordning, og finansieres gjennom premier som fastsettes som en prosentsats av lønn. Foreløpig foreligger ingen pålitelig måling og allokering av forpliktelse og midler i ordningen. Regnskapsmessig blir ordningen behandlet som en innskuddsbasert pensjonsordning hvor premiebetalinger kostnadsføres løpende, og ingen avsetning foretas i regnskapet. Det er ikke fondsoppbygging i ordningen og det forventes at premienivået vil øke for de kommende år. Det er kostnadsført 386 TNOK på denne ordningen i 2022.
Adm.banksjef har en innskuddsbasert førtidspensjonsordning fra fylte 62 år med pensjonsinnskudd på 15% årlig. Det er bokført en forpliktelse på 4.304 TNOK pr 31.12.2022. Da dette er en innskuddsbasert driftspensjonsavtale har Aasen Sparebank tilsvarende beløp på eiendelssiden et innskudd i pensjonsfond på samme størrelse. Regnskapsmessig kostnadsføres et avsetningsbeløp basert på andel av lønnen etter de vanlige prinsipper for innskuddspensjon. Alle beløp inkluderer AGA. Det er for 2022 kostnadsført kr 326 TNOK på denne ordningen.
Adm.banksjef har en supplerende pensjon «top-hat» på innskuddspensjon som gir rett på pensjonsinnskudd på lønn over 12G. Årlig avtalt pensjonsinnskudd er 25,1% på lønn over 12G. Dette dekkes over bankens drift og det er innbetalt kr 177 TNOK på denne ordningen i 2022.
Det er inngått avtale om supplerende innskuddspensjon til ledergruppen. Avtalen er knyttet til lederens stilling og dersom leder trer ut av ledergruppen vil pensjonsinnskudd etter avtalen opphøre. Pensjonen utbetales fra og med måneden etter fylte 62 år og over en periode på 10 år. Da dette er en innskuddsbasert pensjonsavtale har Aasen Sparebank på eiendelssiden et innskudd i pensjonsfond på samme størrelse. Regnskapsmessig kostnadsføres et årlig avsetningsbeløp basert på andel av lønn etter de vanlige prinsipper for innskuddspensjon. Alle beløp inkluderer AGA. Det er for 2022 kostnadsført kr 320 TNOK på denne ordningen. Disse har ikke bonusordning på linje med øvrige ansatte.
| Gjenomsnittlig | Gjenomsnittlig | |||
|---|---|---|---|---|
| rentesats* | rentesats* | |||
| 2022 | 2021 | 2022 | 2021 | |
| Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner (amortisert kost) | 3 490 | 756 | 1,61 % | 0,97 % |
| Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder (amortisert kost) | 97 120 | 66 526 | 4,17 % | 3,70 % |
| Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder (virkelig verdi) | 68 166 | 50 982 | 3,22 % | 0,00 % |
| Renter og lignende inntekter av sertifikat, obligasjoner og andre rentebærende verdipapir (virkelig verdi) | 8 626 | 3 069 | 2,27 % | 1,36 % |
| Andre renteinntekter og lignende inntekter | 0 | 187 | ||
| Sum renteinntekter og lignende inntekter | 177 402 | 121 520 | ||
| Gjenomsnittlig | Gjenomsnittlig | |||
| rentesats* | rentesats* | |||
| 2022 | 2021 | |||
| Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner | 1 645 | 1 085 | 2,04 % | 0,66 % |
| Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder | 42 764 | 20 163 | 1,19 % | 0,99 % |
| Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer | 21 947 | 8 721 | 2,56 % | 1,88 % |
| Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital | 1 876 | 1 501 | 3,40 % | 3,33 % |
| Renter og lignende kostnader på fondsobligasjonskapital | 0 | 0 | ||
| Andre rentekostnader og lignende kostnader | 1 822 | 2 145 | ||
| Sum rentekostnader og lignende kostnader | 70 054 | 33 615 | ||
| Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter | 107 348 | 87 905 |
*Gjennomsnittlig rentesats er beregnet for nominell rente
| Andre rentekostnader og lignende kostnader 2022 |
2021 |
|---|---|
| Bankenes Sikringsfond - Bidrag til innskuddsgarantifondet 1 550 |
1 851 |
| Bankenes Sikringsfond - Bidrag til krisetiltaksfondet 150 |
150 |
| Sum andre rentekostnader og lignende kostnader 1 700 |
2 001 |
Aasen Sparebank utarbeider p.t ikke egne segmentregnskap for hhv. privatmarked (PM) og bedriftsmarked (BM), men det vurderes forløpende om banken skal iverksette slik rapportering.
Utlån til kunder og innskudd fra kunder følges imidlertid opp på segmentene PM, borettslag og BM:
| 31.12.2022 | 31.12.2021 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| BALANSETALL | PM | B M | BRL | Totalt | PM | B M | BRL | Totalt |
| Utlån til og fordringer på kunder - egen balanse | 2 741 474 | 1 292 956 | 712 124 | 4 746 554 | 2 528 190 | 1 088 516 | 522 263 | 4 138 969 |
| Utlån til og fordringer på kunder - via EBK | 750 532 | 316 000 | 1 066 532 | 1 272 630 | 0 | 1 272 630 | ||
| Utlån til og fordringer på kunder - via VERD | 463 962 | 90 396 | 554 358 | 52 731 | 0 | 52 731 | ||
| Sum utlån til og fordringer på kunder | 3 955 968 | 1 292 956 | 1 118 520 | 6 367 444 | 3 853 551 | 1 088 516 | 522 263 | 5 464 330 |
| Innskudd fra kunder | 2 179 457 | 1 533 114 | 133 397 | 3 845 967 | 1 901 742 | 1 325 529 | 3 227 271 |
Etter bankens vurdering foreligger det ikke vesentlige forskjeller i risiko og avkastning på produkter og tjenester som inngår i bankens hovedmarkeder. Banken opererer i et definert geografisk område, og rapportering på geografiske segmenter vil gi liten tilleggsinformasjon.
| Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester | ||
|---|---|---|
| 2022 | 2021 | |
| Garantiprovision | 269 | 316 |
| Formidlingsprovisjoner | 217 | 240 |
| Provisjoner fra Eika Boligkreditt + Verd Boligkreditt | 7 740 | 13 379 |
| Betalingsformidling | 7 129 | 6 395 |
| Verdipapirforvaltning | 574 | 1 417 |
| Provisjon ved salg av forsikringstjenester | 3 209 | 5 612 |
| Andre provisjons- og gebyrinntekter | 2 975 | 2 776 |
| Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester | 22 113 | 30 134 |
| Provisjonskostnader | ||
| 2022 | 2021 | |
| Garantiprovisjon | 0 | 0 |
| Betalingsformidling | 2 709 | 2 802 |
| Andre gebyr- og provisjonskostnader | 1 950 | 1 547 |
| Sum provisjonskostnader med mer | 4 659 | 4 349 |
| Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter | ||
| 2022 | 2021 | |
| Netto gevinst/tap på utlån og fordringer | 0 | 0 |
| Netto gevinst/tap på sertifikat og obligasjoner | - 3 419 | 5 |
| Netto gevinst/tap på aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning | 2 721 | - 2 244 |
| Netto gevinstt/tap på derivater | - 32 | - 2 |
| Netto gevinstt/tap på valuta | 559 | 3 136 |
| Netto gevinst/tap på finansielle instrument | -171 | 895 |
| Andre driftsinntekter | ||
| 2022 | 2021 | |
| Driftsinntekter faste eindommer | 17 | 296 |
| Andre driftsinntekter | 312 | 28 |
| Sum andre driftsinntekter | 329 | 324 |
| Utbytte | ||
| 2022 | 2021 | |
| Inntekter av aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter | 3 219 | 5 283 |
| Inntekter av eierinteresser i konsernselskaper | 698 | - |
| Utbytte og andre inntekter av egenkapitalinstrumenter | 3 918 | 5 283 |
| Sum netto driftsinntekter | 21 529 | 32 287 |
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| Lønn | 25 000 | 23 555 |
| Arbeidsgiveravgift og finansskatt | 5 272 | 4 948 |
| Pensjoner | 3 257 | 2 691 |
| Sosiale kostnader | 870 | 1 008 |
| Sum lønn og andre personalkostnader | 34 400 | 32 203 |
| Pensjons | |||
|---|---|---|---|
| Banksjef | Lønn m.v. | Andre ytelser | kostnad |
| Adm. banksjef | 2 047 | 237 | 705 |
| Leder Salg og Marked | 1 281 | 46 | 304 |
| Leder Økonomi og Drift | 1 061 | 50 | 236 |
| Sum ledende ansatte | 4 389 | 333 | 1 245 |
| 2022 | Ordinært | Tilleggs |
|---|---|---|
| Styret | honorar | honorar |
| Styrets leder | 90 | 9 |
| Styrets øvrige medlemmer | 315 | 12 |
| Sum styret | 405 | 21 |
| 2022 | Ordinært | Tilleggs |
|---|---|---|
| Generalforsamlingen | honorar | honorar |
| Generalforsamlingens medlemmer | 92 | 38 |
| Sum generalforsamlingen | 92 | 38 |
* Banken utbetaler styrehonorar for perioden mai foregående år og frem til og med april inneværende år. Det er dermed styret og generalforsamling som fikk utbetalt honorar i 2022 som er oppgitt i noten.
Enkelte medlemmer i styret og generalforsamlingen er dermed avgått eller byttet roller, og erstattet av nye medlemmer fra 01.05.2022.
| Lån og sikk. | |
|---|---|
| 2022 | still. |
| Banksjef | |
| Adm. banksjef | 6 094 |
| Leder Salg og Marked | 5 463 |
| Leder Økonomi og Drift | 5 393 |
| Sum ledende ansatte | 16 950 |
| 2022 | Lån og sikk. still. |
|---|---|
| Styret | |
| Styrets leder | 2 913 |
| Styrets øvrige medlemmer | 20 967 |
| Sum styret | 23 880 |
| 2022 | Lån og sikk. still. |
| Generalforsamlingen | |
|---|---|
| Generalforsamlingens medlemmer | 27 190 |
| Sum generalforsamlingen | 27 190 |
| 2021 | Pensjons | Lån og sikk. | ||
|---|---|---|---|---|
| Banksjef | Lønn m.v. | Andre ytelser | kostnad | still. |
| Adm.banksjef | 2 050 | 71 | 510 | 4 654 |
| Leder Salg og Marked | 1 240 | 30 | 200 | 5 463 |
| Leder Økonomi og Drift | 1 028 | 31 | 148 | 5 134 |
| Sum ledende ansatte | 4 318 | 132 | 858 | 15 251 |
| 2021 | Ordinært | |||
| Tilleggs | Lån og sikk. | |||
| Styret | honorar | honorar | still. | |
| Styreleder | 90 | 17 | 11 552 | |
| Styrets øvrige medlemmer | 319 | 22 | 13 343 | |
| Sum styret | 409 | 39 | 0 | 24 895 |
| 2021 | Ordinært | Tilleggs | Lån og sikk. | |
| Generalforsamlingen | honorar | honorar | still. | |
| Generalforsamlingens medlemmer | 93 | 38 | 22 310 | |
| Sum generalforsamlingen | 93 | 38 | 0 | 22 310 |
Leder i valgkomiteen får en godtgjørelse på kr 15 000,- pr år.
Medlem i valgkomiteen får en godtgjørelse på kr 7 500,- pr år.
Varamedlem får en godtgjørelse på kr 1 500,- pr møte.
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| Antal årsverk i banken pr. 31.12.2022 | 32,5 | 32,7 |
| Kostnader til rentesubsidiering av lån til ansatte i regnskapsåret | 291,7 | 286,0 |
Det er inngått særskilt innskuddsbasert avtale med banksjef om mulighet til å fratre stillingen ved fylte 62 år. Dersom Aasen Sparebank går til oppsigelse av adm.banksjef, har han rett til sluttvederlag/etterlønn tilsvarende grunnlønn i inntil 12 måneder fra oppsigelse ble meddelt skriftlig av styret forutsatt at adm.banksjef ikke bestrider gyldigheten av oppsigelsen. Tidspunkt for fratreden skal fastsettes av styret. Lønn utbetalt i eventuell oppsigelsestid (inntil 6 måneder) går til fradrag i sluttvederlaget/ etterlønnen. Utover dette er det ingen avtaler som gir ansatte, styrets medlemmer eller andre tillitsvalgte særskilte vederlag ved opphør eller endring av ansettelsesforholdet/vervet.
Bankens styre har vedtatt retningslinjer for godtgjørelse.
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| Betalbar inntektsskatt | ||
| Resultat før skattekostnad | 62 321 | 52 102 |
| Permanente forskjeller | - 10 604 | -4 900 |
| Renter på hybridkapital ført direkte mot egenkapitalen | - 2 118 | -1 752 |
| Formuesskatt | 1 223 | |
| Endring i midlertidige forskjeller | 1 039 | - 717 |
| Sum skattegrunnlag | 51 861 | 44 733 |
| Betalbar skatt | 12 965 | 11 183 |
| Årets skattekostnad | 2022 | 2021 |
| Betalbar inntektsskatt | 12 965 | 11 183 |
| Endring utsatt skatt over resultatet | - 260 | 179 |
| For lite/(mye) avsatt skatt forrige år | 0 | 20 |
| Årets skattekostnad | 12 706 | 11 382 |
| Resultat før skattekostnad | 62 321 | 52 102 |
| 25 % skatt av: | ||
| Resultat før skattekostnad | 15 886 | 13 218 |
| Permanente forskjeller | - 2 651 | - 1 418 |
| Betalbar skatt på hybridkapital ført mot egenkapitalen | - 530 | - 438 |
| Skatteeffekt på andre poster ført direkte mot egenkapitalen | 0 | 0 |
| For lite/(mye) avsatt skatt forrige år | 0 | 20 |
| Skattekostnad | 12 706 | 11 382 |
| Effektiv skattesats (%) | 20 % | 22 % |
| Endring balanseført utsatt skattefordel | 2022 | 2021 |
| Balanseført utsatt skatt 01.01 | 2 050 | 2 331 |
| Resultatført i perioden | 259 | - 179 |
| Skatt på verdiendringer over utvidet resultat | 0 | - 102 |
| Balanseført utsatt skattefordel 31.12 | 2 309 | 2 050 |
| Utsatt skattefordel | 31.12.2022 | 31.12.2021 |
| Driftsmidler | - 4 839 | - 4 240 |
| Pensjonsforpliktelse | - 4 685 | - 3 879 |
| Gevinst og tapskonto | - 620 | - 774 |
| Amortiserte gebyrer fra 01.01.20 | 0 | - 332 |
| Rentebærende verdipapir tilgjegelig for salg | 371 | 523 |
| Utlån til virkelig verdi over utvidet resultat (ECL 12 mnd) | 410 | |
| Balanseførte leieavtaler | 125 | 93 |
| Sum midlertidige forskjeller | -9 647 | -8 199 |
| Resultatført utsatt skatt | 2022 | 2021 |
| Driftsmidler | 598 | 169 |
| Pensjonsforpliktelse | 806 | 391 |
| Amortiserte gebyrer | - 332 | - 1 228 |
| Rentebærende verdipapirer | 153 | 238 |
| Gevinst og tapskonto | - 155 | - 193 |
| Balanserførte leieavtaler | - 31 | - 94 |
| Sum endring utsatt skatt | 1 039 | -717 |
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| Kjøp eksterne tjenester | 8 358 | 7 219 |
| IT kostnader | 8 612 | 13 660 |
| Kostnader leide lokaler | 97 | 153 |
| Kontorrekvisita, porto, telekostnader | 977 | 1 684 |
| Reiser | 410 | 107 |
| Markedsføring | 1 188 | 957 |
| Ekstern revisor | 194 | 698 |
| Andre driftskostnader | 3 990 | 3 848 |
| Sum andre driftskostnader | 23 825 | 28 326 |
| Honorar til ekstern revisor | ||
| Lovpålagt revisjon | 704 | 570 |
| Andre attestasjonstjenester | 104 | 175 |
| Andre tjenester og bistand | 90 | 126 |
Beløpene er inkl. mva.
Aasen Sparebanks eierandelskapital utgjør 173 MNOK og består av 1.729.764 EK-bevis hvert pålydende kr 100. Eierandelskapitalen er tatt opp med 40 MNOK i 2013, 44 MNOK i 2016, 19,3 MNOK i 2017 og 71 MNOK i 2022.
Det finnes kun en klasse av EK-bevisene og alle EK-bevis har lik stemmerett.
Aasen Sparebank har pr 31.12.2022 ingen egne EK-bevis.
| Eierandelsbrøk | 31.12.2022 | 31.12.2021 |
|---|---|---|
| EK-bevis | 172 976 | 101 391 |
| Overkursfond | 1 224 | 1 189 |
| Utjevningsfond | 16 040 | 10 023 |
| Sum eierandelskapital (A) | 190 240 | 112 603 |
| Sparebankens fond | 434 439 | 379 189 |
| Kompensasjonsfond | 966 | 966 |
| Annen egenkapital | - 737 | - 737 |
| Grunnfondskapital (B) | 434 668 | 379 419 |
| Fond for urealiserte gevinster | 8 288 | 28 775 |
| Fondsobligasjon | 40 000 | 40 000 |
| Avsatt utbytte og gaver | 12 243 | 7 597 |
| Sum egenkapital | 685 439 | 568 395 |
| Eiernandelsbrøk A/(A+B) | 30,44 % | 22,89 % |
| Utbytte | 2022 | 2021 |
| Resultat pr egenkapitalbevis | 6,61 | 9,0 |
| Realiserte gevinster omdisponert fra fond for urealiserte gevinster | 3,37 | |
| Foreslått utbytte per egenkapitalbevis (i hele kr.) | 6,5 | 7,0 |
| Samlet utbytte (i hele 1000 kr.) | 11 243 | 7 097 |
| Bokført egenkapital pr EK-bevis | 111,4 | 117,6 |
| 31.12.2022 | 31.12.2021 | |
|---|---|---|
| Ordinært resultat etter skatt | 49 616 | 40 719 |
| Urealiserte verdiendringer i ordinært resultat | 1 173 | -696 |
| Renter på fondsobligasjoner | -2 118 | -1 752 |
| Sum andel av resultatet til egenkapitalbeviseierne og sparebankens fond | 48 671 | 38 271 |
| Eierandelsbrøk tidsvektet 2022 ift .emisjon | 23,48 % | 23,96 % |
| Andel av resultatet som er tilordnet bankens egenkapitalbeviseiere | 11 428 | 9 170 |
| Antall utstedte egenkapitalbevis | 1 729 764 | 1 013 913 |
| Resultat pr egenkapitalbevis | 6,61 | 9,04 |
| Realiserte gevinster omdisponert fra fond for urealiserte gevinster | 3,37 |
Foreslått utbytte for 2022 utgjør kr 6,5 pr egenkapitalbevis, total 11,2MNOK og er iht. IFRS ikke definert som gjeld på årsavslutningstidspunktet, men inngår i bankens egenkapital pr 31.12.22.
I tillegg er det foreslått utdeling til gaver og næringsfond med hhv. 600 TNOK og 400 TNOK for 2022. Dette inngår på samme måten i bankens egenkapital pr 31.12.22.
Foreslåtte utdelinger klassifiseres som gjeld på vedtakstidspunktet i generalforsamling.
Hensyntatt overnevnte utdelinger utgjør eierbrøken pr vedtakstidspunktet hhv. 30,44 % som eies av egenkapitalbeviseierne, og 69,56% eies av sparebankens fond.
| 31.12.2022 | ||
|---|---|---|
| Navn | Beholdning | Eierandel |
| ØRLAND SPAREBANK | 47 000 | 2,72 % |
| SNOTA AS | 45 055 | 2,60 % |
| SVEIN EGGEN HOLDING AS | 42 573 | 2,46 % |
| KOMMUNAL LANDSPENSJONSKASSE GJENSI | 42 446 | 2,45 % |
| BERGEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE | 40 000 | 2,31 % |
| 4 For 3 AS | 35 000 | 2,02 % |
| SOH INVEST AS | 33 591 | 1,94 % |
| Skive Invest AS | 32 172 | 1,86 % |
| BENGTSEN INVEST AS | 29 262 | 1,69 % |
| BJARTNES ROAR | 27 958 | 1,62 % |
| SELBU SPAREBANK | 26 168 | 1,51 % |
| HI-SK INVEST AS | 25 000 | 1,45 % |
| AFFA HOLDING AS | 22 382 | 1,29 % |
| REITAN GUNNAR | 22 367 | 1,29 % |
| WISETH INVEST AS | 22 191 | 1,28 % |
| HYNNE BJØRN ASLE | 21 453 | 1,24 % |
| GILINVEST AS | 18 941 | 1,10 % |
| HAGNES EIENDOM AS | 18 695 | 1,08 % |
| HAGNES ERLING | 18 695 | 1,08 % |
| ELRIK AS | 17 195 | 0,99 % |
| Sum 20 største | 588 144 | 34,00 % |
| Øvrige egenkapitalbeviseiere | 1 141 620 | 66,00 % |
| Totalt antall egenkapitalbevis (pålydende kr 100) | 1 729 764 | 100,00 % |
| 31.12.2021 | ||
|---|---|---|
| 20 største egenkapitalbeviseiere pr 31.12.2021 | Beholdning | Eierandel |
| SOH INVEST AS | 28 591 | 2,82 % |
| OPAL MARITIME AS | 27 547 | 2,72 % |
| BURMO VIDAR | 27 000 | 2,66 % |
| SNOTA AS | 26 300 | 2,59 % |
| SVEIN EGGEN HOLDING AS | 25 075 | 2,47 % |
| 4 For 3 AS | 25 000 | 2,47 % |
| HI-SK INVEST AS | 25 000 | 2,47 % |
| Skive Invest AS | 23 059 | 2,27 % |
| REITAN GUNNAR | 22 367 | 2,21 % |
| BENGTSEN INVEST AS | 19 262 | 1,90 % |
| STJØRDAL GJENSIDIG BRANNKASSE | 16 668 | 1,64 % |
| BJARTNES ROAR | 16 467 | 1,62 % |
| KOLSTAD GEIR | 16 466 | 1,62 % |
| SELBU SPAREBANK | 15 413 | 1,52 % |
| WISETH INVEST AS | 13 054 | 1,29 % |
| HYNNE BJØRN ASLE | 12 359 | 1,22 % |
| GILINVEST AS | 11 941 | 1,18 % |
| HALLSET ODDVAR | 11 209 | 1,11 % |
| SELVIG JAN | 10 890 | 1,07 % |
| HANSEN BJØRN HELGE | 10 301 | 1,02 % |
| Sum 20 største | 383 969 | 37,87 % |
| Øvrige egenkapitalbeviseiere | 629 944 | 62,13 % |
| Totalt antall egenkapitalbevis (pålydende kr 100) | 1 013 913 | 100,00 % |
| 31.12.2022 | 31.12.2021 | |
|---|---|---|
| Betalingsgarantier | 3 124 | 3 238 |
| Kontraktsgarantier | 10 542 | 9 014 |
| Lånegarantier | 0 | 0 |
| Andre garantier | 132 | 132 |
| Sum garantier overfor kunder | 13 797 | 12 384 |
| Garantiansvar (lånegarantier) Eika Boligkreditt | ||
| Tapsgaranti | 10 665 | 12 726 |
| Sum garantier overfor Eika Boligkreditt | 10 665 | 12 726 |
| Sum garantier | 24 462 | 25 110 |
| 31.12.2022 | 31.12.2021 | |||
|---|---|---|---|---|
| Garantier ovenfor kunder fordelt geografisk | Kr. | % | Kr. | % |
| Levanger | 4 880 | 35,4 % | 2 473 | 20 % |
| Verdal | 3 856 | 27,9 % | 5 080 | 41 % |
| Frosta | 75 | 0,5 % | 75 | 1 % |
| Inderøy | 554 | 4,0 % | 206 | 2 % |
| Trondheim | 3 473 | 25,2 % | 3 473 | 28 % |
| Stjørdal | 738 | 5,3 % | 946 | 8 % |
| Steinkjer | 221 | 1,6 % | 131 | 1 % |
| Andre | 0 | 0,0 % | 0 | 0 % |
| Sum garantier | 13 797 | 100 % | 12 384 | 100 % |
Banken stiller garanti for lån som våre kunder har i Eika Boligkreditt (EBK). EBK har som kriterie at lånet er innenfor 60 % av panteobjektet.
Den samlede tapsgaranti er begrenset til 1 % av bankens utlånsportefølje i EBK, minimum 5 millioner kroner eller 100 % av låneporteføljen hvis den er lavere enn 5 millioner kroner. Banken plikter å dekke 80 % av konstaterte tap på lån i portefølje formidlet til EBK, og EBK kan motregne overskytende del på 20 % i ubetalte provisjoner til alle eierbanker, proratarisk fordelt ut fra den enkelte banks andel av utlånsporteføljen på det tidspunkt tapet konstateres, i en periode på inntil 12 måneder fra tap konstateres.
Gjelder for hele lånebeløpet fra banken anmoder om utbetaling til pantesikkerheter har oppnådd rettsvern.
Banken har en likviditetsforpliktelse mot EBK. EBK har i sin risikostrategi krav om at overskuddslikviditeten minst skal dekke 75 % av likviditetsbehovet de nærmeste 12 måneder. I tillegg skal EBKs overskuddslikviditet være minst 6 % av innlånsvolumet. Likviditetsforpliktelsen er inngått i en avtale om kjøp av OMF (Note Purchase agreement). Forpliktelsen om kjøp av OMF fra EBK utløses kun hvis markedssituasjonen er slik at EBK ikke kan finansiere likviditetsbehovet i OMF-markedet, og derfor må utstede obligasjoner direkte til eierbankene.
Pr. 31.12.2022 var likviditetsforpliktelsen til EBK beregnet til 0.
Aasen Sparebank inngått avtale om juridisk salg av utlån med høy sikkerhet og pant i eiendom til Verd Boligkreditt AS (Verd). Verd Boligkreditt eies og brukes av bankene i DSS-samarbeidet (De samarbeidende sparebankene) samt fra 2021 også bankene i LOKALBANK. I henhold til inngått forvaltningsavtale med Verd står banken for forvalting av utlånene og opprettholder også kundekontakten. Banken mottar et vederlag i form av provisjon for de plikter som følger med forvaltningen av lånene. Banken har vurdert de regnskapsmessige konsekvensene slik at det vesentligste av risiko og fordeler ved eierskap knyttet til de solgte utlånene er overført, og det innebærer full fraregning. Mottatt vederlag for lån som er overført til Verd tilsvarer bokført verdi av hovedstol inkl. påløpte renter og vurderes å samsvare med lånenes virkelige verdi på overføringstidspunktet.
Banken har gjennom aksjonæravtale et eierskap i Verd som reflekterer den andelen banken har tilført den samlede utlånsporteføljen. Eierbankene i Verd innregner alle rettigheter og plikter som skapes eller beholdes ved overføringen separat som eiendeler eller forpliktelser.
Hvis Verd får tap på overtatte lån har de en viss motregningsrett i provisjoner fra samtlige banker som har overført lån. Det foreligger dermed en begrenset gjenværende involvering knyttet til solgte utlån ved mulig begrenset avregning av tap mot provisjon. Denne motregningsadgangen anses imidlertid ikke å være av en slik karakter at den endrer på konklusjonen om at det vesentligste av risiko og fordeler ved eierskap er overført. Banken plikter imidlertid å finansiere 10 % av det lånevolumet banken har overført Verd, og pr 31.12.22 utgjør denne finansieringen 55,4 MNOK. Beløpet inngår i balanseposten «utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak til amortisert kost».
Det har ikke forekommet hendelser etter utløpet av perioden som medfører justeringer av, eller tilleggsopplysninger i regnskapet eller i noter til regnskapet.
Bankens avdelingskontorer på Levanger og Verdal holder til i leide lokaler. Bankens bruksretteiendeler er kategorisert og presentert i note varige driftsmidler. Det er ikke fremleieavtaler knyttet til disse avtalene. Banken har for øvrig ingen vesentlige leieavtaler utover 1 år.
| Årlig leie | Utløp leieperiode | Leierettighet UB | Leieforpliktelser UB |
|
|---|---|---|---|---|
| Moafjæra 8, Levanger | 536 | 01.09.2025 | 1 322 | 1 279 |
| Jernbanegata 9L, Verdal | 639 | 01.12.2027 | 2 763 | 2 681 |
| Bruksretteiendeler | Bygninger | Totalt |
|---|---|---|
| Anskaffelseskost 1. januar 2022 | 7 450 | 7 450 |
| Tilgang av bruksretteiendeler | - | |
| Avhendinger | - | |
| Overføringer og reklassifiseringer | - | |
| Omregningsdifferanser | - | |
| Anskaffelseskost 31. desember 2022 | 7 450 | 7 450 |
| Akkumulerte av-og nedskrivninger 1. januar 2022 | 2331 | 2 331 |
| Avskrivninger | 1 034 | 1 034 |
| Akkumulerte av- og nedskrivninger 31. desember 2022 | 3 365 | 3 365 |
| Balanseført verdi av bruksretteiendeler 31. desember 2021 | 4 085 | 4 085 |
| Laveste av gjenstående leieperiode eller økonomisk levetid | 3-5 år | |
| Avskrivningsmetode | Lineær | |
| Endringer i leieforpliktelser | ||
| Ved førstegangsanvendelse 01.01.2021 | 6 153 | |
| Betaling av hovedstol | -2 458 | |
| Rentekostnad tilknyttet leieforpliktelser | 266 | |
| Totale leieforpliktelser 31. desember 2022 | 3 961 |
Årlig leie inkluderer felleskostnader. Det er benyttet en diskonteringsrente på 2,5%.
Husleie betales løpende og bokføres som avskrivning og rentekostnad.
| Adresse | Stasjonsvegen 1, 7630 Åsen |
|---|---|
| Postadresse | Postboks 33, 7631 Åsen |
| Telefon | 74 08 63 00 |
| E-post | [email protected] |
| Hjemmeside | www.aasen-sparebank.no |
Dokument Årsrapport - Aasen Sparebank 2022 er signert elektronisk av:
| Signert 02.03.23 av Skogseth, Johan Petter med BankID. |
Signert 02.03.23 av Aarbergsbotten, Torhild Saltvik med BankID. |
Signert 02.03.23 av Ebbesen, Margunn Helen med BankID. |
|---|---|---|
| Johan Petter Skogseth | Torhild Aarbergsbotten | Margunn Ebbesen |
| Styrets leder | Styrets nestleder | Styremedlem |
| signerid:ds5229 | signerid:ds5228 | signerid:ds5232 |
| Signert 02.03.23 av Eggen, | Signert 02.03.23 av Johansen, | Signert 02.03.23 av Hynne, |
| Anders med BankID. | Ragnar Ansnes med BankID. | Bjørn Asle med BankID. |
| Anders Eggen | Ragnar Johansen Ørdal | Bjørn Asle Hynne |
| Styremedlem | Styremedlem ansatte | Adm. Banksjef |
KPMG AS Sjøgangen 6 N-7010 Trondheim Telephone +47 45 40 40 63 Internet www.kpmg.no Enterprise 935 174 627 MVA
Til generalforsamlingen i Aasen Sparebank
Vi har revidert årsregnskapet for Aasen Sparebank som består av balanse per 31. desember 2022, resultatregnskap, egenkapitaloppstilling og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper.
Etter vår mening
Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.
Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av banken i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel 5 nr. 1.
Vi har vært revisor for Aasen Sparebank sammenhengende i 6 år fra valget på generalforsamlingen den 25. april 2017 for regnskapsåret 2017.
Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2022. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene.
Det vises til Note 2 Regnskapsprinsipper, Note 3 Anvendelse av estimater og skjønnsmessige vurderinger, Note 6 Eksponering på utlån, Note 7 Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet, Note 8 Kredittforringede lån, Note 9 Forfalte og kredittforingede lån, Note 11 Nedskrivning, tap og finansiell risiko, Note 12 Sensitivitet og styrets årsberetning, avsnitt Økonomiske utviklingstrekk.
| Beskrivelse av forholdet | Vår revisjonsmessige tilnærming |
|---|---|
| Bankens samlede forventede kredittap på utlån og garantier som ikke er kredittforringet utgjør MNOK 15,4 per 31.12.2022, hvorav bedriftsmarkedet utgjør MNOK 13,7. Forventet kredittap på utlån og garantier som er |
Vi har dannet oss en forståelse av bankens definisjoner, metoder og kontrollaktiviteter for innregning og måling av forventet kredittap for bedriftsmarkedet. |
| kredittforringet utgjør MNOK 18,3 per 31.12.2022, hvorav bedriftsmarkedet utgjør MNOK 11,8. For utlån og garantier krever IFRS 9 at banken |
Vi har innhentet attestasjonsuttalelser med betryggende sikkerhet (ISAE 3000) fra uavhengig revisor som har vurdert: • at beregningen av PD, LGD og EAD som inngår i ECL-modellen er korrekt, |
| beregner forventet kredittap for de neste 12 måneder for lån som ikke har vesentlig økning i kredittrisiko (trinn 1), og forventet kredittap over lånets løpetid for lån som har vesentlig økning i kredittrisiko (trinn 2). Banken anvender modeller |
• at datagrunnlaget som benyttes i ECL modellen er korrekt, og • at ECL-modellen beregner tap i overenstemmelse med kravene i IFRS 9 |
| for beregning av forventet kredittap i trinn 1 og 2. Modellverket er komplekst og omfatter store mengder data. Samtidig innebærer beregningen at ledelsen utøver skjønn, spesielt knyttet til følgende parametere; • definisjon av vesentlig økning i kredittrisiko (SICR), • sannsynlighet for mislighold (PD), • tap ved mislighold (LGD), |
Vi har vurdert uavhengig revisors kompetanse og objektivitet. Vi har videre, med bistand fra vår spesialist på kredittmodeller, evaluert resultatene i disse attestasjonsuttalelsene for å vurdere mulige avvik og konsekvenser for vår revisjon. Vi har videre utført egne handlinger for å påse at det ikke foreligger avvik i datagrunnlaget som kan medføre vesentlige feil i modellberegnet ECL. |
| • eksponering ved mislighold (EAD), • fastsetting og vekting av ulike forventede framtidsrettede makroøkonomiske scenarioer |
For å vurdere rimeligheten av ledelsens vurderinger lagt til grunn i beregningene av forventet kredittap for steg 1 og 2 har vi blant annet: |
| For utlån og garantier hvor det er vesentlig økning i kredittrisiko, og hvor det foreligger indikasjoner på at engasjementet er kredittforringet (trinn 3), foretar banken en individuell vurdering av forventet kredittap over hele engasjementets løpetid. Fastsettelse av |
• evaluert bankens benyttede definisjon av vesentlig økning i kredittrisiko og bankens vekting av ulike scenarioer • vurdert modellberegnede forventede kredittap mot sammenlignbare banker og vår kjennskap til bransjen. |
| forventet kredittap innebærer bruk av skjønn fra ledelsens side. Sentrale momenter i ledelsens vurderinger er: |
Vi har dannet oss en forståelse av hvordan banken identifiserer og følger opp |
| • identifisering av kredittforringede engasjementer, • fastsettelsen av forventede framtidige kontantstrømmer, herunder estimert verdi av underliggende sikkerheter. |
engasjementer som er kredittforringet (steg 3). For et utvalg engasjementer i steg 3 har vi vurdert rimeligheten av ledelsens estimater, samt evaluert størrelsen av forventede kontantstrømmer ved å teste sikkerhetsverdier mot interne og eksterne verdsettelser. |
| På bakgrunn av størrelsen av brutto utlån, iboende kredittrisiko, kompleksiteten i modellberegningene og graden av ledelsens skjønn ved utarbeidelse av estimatene, anser vi forventet kredittap for bedriftsmarkedet som et sentralt forhold ved revisjonen. |
For å utfordre banken på om det er andre engasjementer som skulle vært individuelt tapsvurdert i trinn 3, har vi dannet vårt eget syn på om det foreligger indikasjoner på engasjementer i bedriftsmarkedsporteføljen som er kredittforringet, ved bruk av eksterne |
kredittopplysninger og annen offentlig tilgjengelig informasjon. Vi har vurdert om noteopplysninger knyttet til IFRS 9 og ECL er tilstrekkelig etter kravene i IFRS 7.
Det vises til Note 4 Risikostyring, avsnitt om operasjonell risiko.
| Beskrivelse av forholdet | Vår revisjonsmessige tilnærming |
|---|---|
| Aasen Sparebank er avhengig av at IT infrastrukturen i banken fungerer som tilsiktet. |
I forbindelse med vår revisjon av IT-systemet i banken har vi opparbeidet oss en forståelse av kontrollmiljøet og testet at utvalgte generelle IT |
| Banken benytter et standard kjernesystem levert og driftet av ekstern tjenesteleverandør. God styring og kontroll med IT-systemene er av |
kontroller fungerer som forutsatt og understøtter viktige applikasjonskontroller. Vi har i våre kontroller hatt hovedfokus på tilgangsstyring. |
| vesentlig betydning for å sikre nøyaktig, fullstendig og pålitelig finansiell rapportering. |
Uavhengig revisor hos tjenesteleverandøren har vurdert og testet internkontroller knyttet til IT systemene hos ekstern tjenesteleverandør. Vi |
| Videre understøtter IT-systemene regulatorisk etterlevelse av rapportering til myndigheter, noe som er sentralt for konsesjonspliktige virksomheter. |
har innhentet attestasjonsuttalelse (ISAE 3402) fra uavhengig revisor for å vurdere om tjenesteleverandøren har tilfredsstillende internkontroll på områder av vesentlig betydning for Aasen Sparebank. Vi har vurdert revisorens kompetanse og objektivitet og gjennomgikk |
| Systemet beregner blant annet rente på innskudd og utlån, og bankens interne |
rapportene for å vurdere mulige avvik og konsekvenser for vår revisjon. |
| kontrollsystemer bygger på systemgenererte rapporter. |
Vi har kontrollberegnet kjernesystemets renteberegning. |
| På bakgrunn av IT-systemenes betydning for bankens virksomhet har vi identifisert dette området som et sentralt forhold ved vår revisjon. |
Vi har forespurt ledelsen om deres evaluering og oppfølging av uavhengig revisors rapport hos tjenesteleverandørene for å påse at eventuelle funn er hensiktsmessig fulgt opp. |
| I vårt arbeid med å forstå kontrollmiljøet, teste kontroller og gjennomgå rapportene har vi benyttet vår spesialister innen IT-revisjon. |
Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig informasjon som er publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om årsregnskapet ovenfor dekker verken informasjonen i årsberetningen eller annen øvrig informasjon.
I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen øvrig informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom årsberetningen, annen øvrig informasjon og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen og annen øvrig informasjon ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen eller annen øvrig informasjon fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.
Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen
Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelsen om samfunnsansvar og bærekraft.
Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge. Ledelsen er også ansvarlig for slik internkontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.
Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til bankens evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet så lenge det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet.
Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon er å anse som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet.
Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:
Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte innholdet i og tidspunkt for revisjonsarbeidet og eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i intern kontroll som vi
avdekker gjennom revisjonen.
Vi avgir en uttalelse til revisjonsutvalget om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og kommuniserer med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår uavhengighet, og, der det er relevant, om tilhørende forholdsregler.
Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi beskriver disse forholdene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av forholdet, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at forholdet ikke skal omtales i revisjonsberetningen siden de negative konsekvensene ved å gjøre dette med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at forholdet blir omtalt.
Trondheim, 2. mars 2023 KPMG AS
Sverre Einersen Statsautorisert revisor
Building tools?
Free accounts include 100 API calls/year for testing.
Have a question? We'll get back to you promptly.