Annual Report • Mar 6, 2023
Annual Report
Open in ViewerOpens in native device viewer
| Kort om Sparebank 1 Ringerike Hadeland | s. 4 |
|---|---|
| Konsernsjefen har ordet | s. 6 |
| Tilbakeblikk 2022 | s. 9 |
| Historikk | s. 10 |
| Hoved-/nøkkeltall | s. 12 |
| Finansielle-, markeds- og organisasjonsmål | s. 14 |
| Bankens strategi og satsingsområder | s. 18 |
| Forretningsområder | s. 20 |
| SpareBank 1-alliansen | s. 26 |
| Organisasjonskart | s. 28 |
| Presentasjon av konsernledelsen | s. 30 |
| Presentasjon av styret | s. 32 |
| Våre medarbeidere | s. 34 |
| Styrets årsberetning 2021 | s. 36 |
| Resultatregnskap | s. 51 |
|---|---|
| Utvidet resultatregnskap | s. 52 |
| Balanse | s. 53 |
| Endring i egenkapital | s. 54 |
| Kontantstrømoppstilling | s. 56 |
| Noter til regnskapet | s. 58 |
| Erklæring i henhold til verdipapirhandellovens § 5-5 | s. 131 |
| Eierstyring og selskapsledelse | s. 132 |
| Aktivitet- og redegjørelsesplikten (ARP) | s. 138 |
| Bankens tillitsvalgte 2022 | s. 142 |
| Revisjonsberetning | s. 144 |
| Bærekraftrapportering | s. 152 |
|---|---|
| ----------------------- | -------- |
SpareBank 1 Ringerike Hadeland er regionens ledende finanskonsern og deltaker i SpareBank 1-alliansen. Hovedkontoret ligger i Hønefoss og konsernet med sine datterselskap har i alt 227 ansatte. SpareBank 1 Ringerike Hadeland er en regional, selvstendig sparebank med lokal forankring. Nærhet og dyktighet kjennetegner forholdet til markedet.
Vi tilbyr våre tjenester gjennom lokal tilstedeværelse, digital flater og kundesenter. Gjennom å levere tjenester også gjennom datterselskaper og deleideselskaper, er banken et komplett finanshus for folk og bedrifter i bygd og by i markedsområdet.
35 900 kunder nettbank (privat)
33 750 kunder mobilbank (privat)
3 200 kunder nettbank (bedrift)
1 025 kunder mobilbank (bedrift)
117 000 henvendelser til kundesenteret
TRANSAKSJONER
2022 ble sterkt preget av krig og usikkerhet. I hele Europa førte dette til at prisene økte raskt. Maten ble dyrere. Strøm og drivstoff ble dyrere. Varer og tjenester ble dyrere. For å dempe inflasjonen gjennomførte Norges Bank hele seks renteøkninger. Styringsrenten ble økt fra 0,50 til 2,75 prosent gjennom året. Dette førte til vesentlig høyere rentekostnader for alle som har lån – på toppen av annen prisvekst. Aktiviteten i boligmarkedet ble lavere gjennom året. Summen av usikkerhet og prisvekst forventes å påvirke aktivitetsnivå og investeringslyst inn i 2023. Vi lever i mer usikre tider. Vi må igjen tilpasse oss, slik vi gjorde under pandemien.
Til tross for utfordringene, har banken stått stødig i lokalmarkedet i 2022. Er det noe de siste årene har lært oss, er det viktigheten av å stå sammen med våre kunder, og jobbe frem gode løsninger.
Vi er i et skjebnefellesskap med regionen og kundene våre. Som lokalbank står vi skulder ved skulder med våre kunder, i både gode og vanskelige tider. For oss vil det si å støtte både mennesker og bedrifter, og være nær samarbeidspartner gjennom mer usikre tider. Som et konkret eksempel på dette har banken etablert likviditetslån for landbruket, for å avhjelpe effekter av høye råvarepriser.
Gjennom det siste året har svindel blitt et voksende problem. Kriminelle er aktive i sine forsøk på å få kunder til å oppgi sensitive opplysninger, som innloggings- og bankkontodetaljer. Dette utnytter de for å ta kontroll over kundenes økonomi. Banken arbeider proaktivt for å beskytte kundene. Vi har økt innsatsen på flere områder. Vi informerer aktivt om hvordan kundene kan bli utsatt for ulike typer svindel, og hvordan de kan hindre at de blir lurt. Vi overvåker mistenkelige transaksjoner, og vi gjør det vanskeligere for svindlere å ta styring på sine ofres bankløsninger.
Mot slutten av 2022 ble det etablert en ny konsernledergruppe for å styrke samhandlingen og sikre bedre samlet tilbud til kundene i konsernet. Bankkonsernet inngikk på slutten av 2022 avtale om å kjøpe de to regnskapsvirksomhetene BS Regnskap AS og Fokus Økonomi AS med overtakelse fra 1. februar 2023. Selskapene vil innfusjoneres i SpareBank 1 Økonomihuset AS, som med disse kjøpene styrker sin kompetanse og sterke markedsposisjon. Dette støtter strategien om økt vekst og utvikling innenfor rådgivningstjenester til bedriftene.
I løpet av året tydeliggjorde vi fire strategiske områder som retter seg mot våre kunder og utvikling av regionen banken er til stede i. Gjennom disse strategiske områdene jobber vi målrettet for å bidra til en bærekraftig fremtid, samtidig som vi vil opprettholde fokus på å tilby våre kunder de beste løsningene for deres behov.
Bankens rolle for å fremme attraktive lokalsamfunn: Vi arbeider målrettet for å bidra til utviklingen av lokalsamfunn som gir muligheter for vekst, trivsel, arbeidsplasser og næringsvirksomhet. Gjennom våre tjenester og samarbeid med sparebankstiftelsene og andre lokale aktører ønsker vi å støtte opp om dette viktige målet.
Bærekraftig omstilling: Vi er opptatt av å spille en aktiv rolle i den grønne omstillingen til et lavutslippssamfunn. Banken har i 2022 etablert grønt rammeverk, og vi har utstedt de første grønne obligasjonene. Banken har utvidet tilbudet av finansieringsløsninger som støtter opp om bærekraftige investeringer og bærekraftig utvikling. Vi har satt konkrete mål for bærekraftarbeidet, og vi bruker vår mulighet til å påvirke bærekraftig omstilling i samarbeid med kundene våre. Vi er stolte av at sparebankmodellen og organisasjonen vår allerede er godt rigget for helhetlig tekning rundt et bærekraftig samfunnsoppdrag.
Bruk av teknologi: Vi er pådrivere for å utvikle og tilby digitale løsninger som gir våre kunder en mer effektiv, relevant og praktisk nytte av banktjenester. Forventningene til våre kunder er i endring, og teknologiutvikling er en viktig del av vår strategi for å møte disse forventningene.
Vi skal være relasjonsbanken: Vi legger stor vekt på å være en bank som bygger lange og solide relasjoner til våre kunder. Vi ønsker å være nær våre kunder, og tilby rådgivning kundene trenger for å nå sine mål, både personlig og økonomisk.
Vi opplever at digitaliseringen har fortsatt hos våre kunder etter pandemien. Banken fortsetter å utvikle løsninger som kundene ønsker. Kombinert med tilstedeværelse og høy kompetanse hos våre medarbeidere gjør dette oss til en fortsatt attraktiv samarbeidspartner for våre eksisterende og nye kunder.
Banken leverer et godt resultat i 2022. De gode resultatene kommer lokalsamfunnene i Ringerike, Hadeland og Nittedal til gode. I 2022 har frivilligheten, lag, foreninger og allmennyttig næringsutvikling mottatt til sammen 115 mill. kroner fra banken og sparebankstiftelsene. Gjennom dette er vi langt mer enn en bank for vår region.
Jeg startet jobben som konsernsjef 1. oktober 2022, og overtok med det stafettpinnen etter Steinar Haugli. Han gikk over i pensjonistenes rekker ved årsslutt. Gjennom årets siste kvartal har jeg møtt alle ansatte for å snakke om strategi og utviklingsområder for banken. Jeg ser frem til en spennende fortsettelse sammen med nærmere 250 medarbeidere i konsernet – medarbeidere som hver dag arbeider for å være våre kunders førstevalg.
Jeg tror på menneskelig samhandling for å oppnå resultater, og vil rette en stor takk til kunder, eiere og samarbeidspartnere. Og en ekstra stor takk til våre ansatte som har vist «stå på»-vilje, endringsevne og fleksibilitet gjennom året som har gått. Vi legger sammen et godt grunnlag for å ta ytterligere steg i 2023, og i årene fremover.
Bjørn Rune Rindal Konsernsjef
Januar: Banken etablerer grønt rammeverk og utsteder sin første grønne obligasjon. Banken utvider tilbudet av låneprodukter innenfor både bedrifts- og personmarkedet.
Januar: Nye bankkort introduseres, laget av 75% resirkulert plast.
Januar: Det etableres spareordning i egenkapitalbevis for konsernets ansatte.
Februar: Det bryter ut krig i Ukraina, og bankvirksomheten tilpasses omfattende sanksjonsregler og etter hvert flyktningestrøm.
Mars: Norges Bank øker styringsrenten fra 0,50 til 0,75%
April: Korona-pandemien er over. Forsterket smittevern avvikles.
April: Maria Rosenberg tiltrer nyopprettet stilling som fagsjef bærekraft
April: Vekstbarometeret for Ringeriksregionen 2022 presenteres.
April: SpareBank 1 kjøper seg inn i bilabonnementstjenesten Fleks
April: BankID på mobil besluttes faset ut, og skal erstattes med Engangskode-app
Mai: SpareBank 1 Ringerike Hadeland øker eierandelen i SpareBank 1 Finans Østlandet til 9,9%
Mai: Svindelaktivteten øker merkbart, og banken intensiverer kundeinformasjonsaktivitet
Juni: Norges Bank øker styringsrenten fra 0,75 til 1,25%
Juni: Bankkort med bilde fases ut av hensyn til risiko for ID-tyveri
Juli: Åpenhetsloven trer i kraft
August: Norges Bank øker styringsrenten fra 1,25 til 1,75%
August: Banken etablerer likviditetslån for landbruket, for å avhjelpe kortsiktige effekter av høye råvarepriser September: Ny ledelse i SpareBank 1 Økonomihuset AS. Bjørn Kristian Bentzen er ny daglig leder.
September: Norges Bank øker styringsrenten fra 1,75 til 2,25%
Oktober: Lederskifte i banken. Bjørn Rune Rindal er ny administrerende direktør.
Oktober: Banken inviterte til barnas bankdager med teaterforestilling i Nittedal, Gran og Hønefoss. November: Lars Erik Refsahl ansettes som leder for bedriftsmarkedet i banken.
November: Norges Bank øker styringsrenten fra 2,25 til 2,50%
November: Omkring 800 kvinner deltok på seminaret «Bedre råd».
Desember: SpareBank 1 Økonomihuset AS inngår avtale om kjøp av Fokus Økonomi AS og BS Regnskap AS
Desember: Norges Bank øker styringsrenten fra 2,50 til 2,75%
Desember: Banken tilpasser seg ny finansavtalelov.
Historien til dagens bank går tilbake til 4. august 1833, da Ringerikes Sparebank ble etablert som Norges første landssparebank og bank nummer syv i landet. Banken skulle stimulere til sparing, orden og edruelighet blant tjeneste- og arbeidsfolk. I dag er SpareBank 1 Ringerike Hadeland et moderne bankkonsern som tilbyr et bredt spekter av banktjenester, eiendomsmeglervirksomhet samt økonomiske rådgivning og regnskapstjenester overfor kunder.
Før formannskap og kommunestyrer kom på plass i 1837, var de såkalte sogneselskapene viktige fellesinstitusjoner i mange bygder. Norderhoug Sogneselskab stod bak opprettelsen av landets første bygdebank, Ringerikes Sparebank, som mottok sine første innskudd i 1833.
Gran Sparebank ble stiftet i 1857. Kunngjøringen var på kirkebakken på Granavollen hvor også banken tok imot innskudd. Formålet var å medvirke til verdiskapning for bygden. Jordbruket stod sterkt og bøndene trengte meieri og moderne redskaper for å øke matproduksjonen.
Jevnaker Sparebank ble stiftet i 1862. Omsorg for bygdesamfunnets velferd og trivsel var viktige momenter. Pengeforbruket var økende og det var, da som nå, viktig med kommunikasjon som veibygging, Randsfjordbanen og båttrafikk på fjorden.
Dette året var alle de tre tidligere bankene med å etablere SpareBank 1-alliansen, som er et bank- og produktsamarbeid. Gjennom deltakelsen i Alliansen er konsernet knyttet sammen i et samarbeid mellom selvstendige, lokalt forankrede banker. På denne måten blir hensynet til effektivitet og stordriftsfordeler forenet med fordelene det er å være nær kunder og markedet.
En annen viktig begivenhet i 1996 var at Ringerikes Sparebank ble børsnotert. Banken ønsket å knytte kundene enda tettere til seg gjennom å skape et godt investeringsalternativ. I tillegg ville man oppnå økt oppmerksomhet fra finansmiljøene ved å være børsnotert.
Som en av Norges eldste sparebanker, feiret Ringerikes Sparebank 175 årsjubileum. Steinar Haugli ble tilsatt som adm. banksjef.
En annen historisk milepæl i de tre bankenes historie er 17. desember 2009, da henholdsvis representantskapet og forstanderskapene i Ringerikes Sparebank, Gran Sparebank og Sparebanken Jevnaker Lunner enstemmig vedtok en sammenslutningsavtale mellom bankene. Dette var et offensivt tiltak for å etablere en selvstendig, fremtidsrettet og konkurransedyktig bank i regionen. Ønsket er det samme som grunnleggerne hadde: En sterk og solid bank med god kjennskap til markedet og sine kunder, samfunnsengasjert og med godt omdømme.
Bankene ble juridisk fusjonert fra 1. juli 2010 med tidligere Ringerikes Sparebank som overtakende bank. Samme dato ble navnet på banken endret til SpareBank 1 Ringerike Hadeland.
Samtidig med fusjonen ble det etablert tre lokale sparebankstiftelser; Sparebankstiftelsen Ringerike, Sparebankstiftelsen Gran og Sparebankstiftelsen Jevnaker Lunner Nittedal. Den opptjente egenkapitalen ble overført til stiftelsene som igjen investerte denne i egenkapitalbevis i banken.
Banken foretok en egenkapitalbevis-emisjon på 313 millioner kroner slik at virksomheten ble rigget for ytterligere vekst.
Året brakte med seg bankens første digitale roboter, såkalt digitale assistenter. Disse utfører oppgaver som tidligere har vært utført manuelt, og reduserer tidsbruken samtidig som de opprettholder kvaliteten.
Bjørn Rune Rindal tilsettes som konsernsjef. Spare-Bank 1 Ringerike Hadeland er et moderne, børsnotert bankkonsern som tilbyr et bredt spekter av finanstjenester.
| 31.12.2022 | 31.12.2021 | |||
|---|---|---|---|---|
| (Beløp i mnok) | kr | % | kr | % |
| Netto renteinntekter | 559 | 1,94 | 461 | 1,67 |
| Netto provisjons- og andre inntekter | 334 | 1,16 | 357 | 1,29 |
| Netto avkastning på finansielle investeringer | 55 | 0,19 | 103 | 0,37 |
| Sum inntekter | 949 | 3,29 | 921 | 3,34 |
| Sum driftskostnader | 395 | 1,37 | 369 | 1,34 |
| Driftsresultat før tap | 554 | 1,92 | 552 | 2,00 |
| Tap på utlån og garantier | 19 | 0,06 | -6 | -0,02 |
| Resultat før skatt | 535 | 1,86 | 558 | 2,02 |
| Skattekostnad | 114 | 0,40 | 112 | 0,40 |
| Periodens resultat | 421 | 1,46 | 446 | 1,62 |
| Sum øvrige resultatposter ført mot egenkapitalen | - 12 | -0,04 | -9 | -0,05 |
| Totalresultat | 409 | 1,42 | 437 | 1,57 |
| NØKKELTALL | 31.12.2022 | 31.12.2021 |
|---|---|---|
| Lønnsomhet | ||
| Egenkapitalavkastning | 9,9 % | 11,0 % |
| Egenkapitalavkastning (totalresultat) | 9,6 % | 10,8 % |
| Kostnadsprosent (morbank) | 33,0 % | 33,0 % |
| Kostnadsprosent (konsern) | 41,6 % | 40,0 % |
| Balansetall | ||
| Brutto utlån til kunder | 24 574 | 23 131 |
| Brutto utlån til kunder inkl. overført til kredittforetak | 36 958 | 34 361 |
| Innskudd fra kunder | 19 118 | 17 990 |
| Innskuddsdekning | 77,8 % | 77,8 % |
| Utlånsvekst siste 12 måneder | 6,2 % | 5,1 % |
| Utlånsvekst siste 12 måneder inkl. overført til kredittforetak | 7,6 % | 7,4 % |
| Innskuddsvekst siste 12 måneder | 6,3 % | 5,4 % |
| Gjennomsnittlig forvaltningskapital | 28 797 | 27 612 |
| Forvaltningskapital | 29 610 | 27 984 |
| Forvaltningskapital inkl. overført kredittforetak | 41 994 | 39 214 |
| Tap og mislighold i % av brutto utlån | ||
| Tapsprosent utlån | 0,1 % | 0,0 % |
| Misligholdte engasjement i % av brutto utlån | 0,0 % | 0,0 % |
| Andre tapsutsatte engasjement i % av brutto utlån | 0,4 % | 0,6 % |
| Soliditet (forholdsmessig konsolidert) | ||
| Kapitaldekningsprosent | 19,6 % | 19,5 % |
| Kjernekapitaldekningsprosent | 18,1 % | 18,0 % |
| Ren kjernekapitalprosent | 18,0 % | 17,8 % |
| Ren kjernekapitalprosent Morbank | 18,1 % | 17,8 % |
| Netto ansvarlig kapital | 4 234 | 4 037 |
| Kjernekapital | 3 918 | 3 718 |
| Ren kjernekapital | 3 876 | 3 674 |
| Uvektet kjernekapitalandel (Leverage ratio) | 8,6 % | 8,8 % |
| Kontor og bemanning | ||
| Antall kontor | 4 | 4 |
| Antall årsverk | 228 | 218 |
| Egenkapitalbevis | ||
| Egenkapitalbevisbrøk | 97,34 % | 97,34 % |
| Børskurs (NOK) | 324,00 | 330,00 |
| Børsverdi (mnok) | 5 071 | 5 165 |
| Bokført egenkapital per egenkapitalbevis (NOK) | 268,91 | 260,06 |
| Resultat pr egenkapitalbevis (NOK) (morbank) | 28,20 | 27,65 |
| Resultat pr egenkapitalbevis (NOK) (konsern) | 26,16 | 27,72 |
| Utbytte pr egenkapitalbevis (NOK) | 13,10 | 16,20 |
| Pris / Resultat per egenkapitalbevis annualisert | 12,38 | 11,91 |
| Pris / Bokført egenkapital | 1,20 | 1,27 |
Alle alternative resultatmål er definert i eget vedlegg til finansiell rapportering tilgjengelig på bankens hjemmesider, www.rhbank.no.
De finansielle, markeds- og organisasjonsmålene som er valgt er et uttrykk for at styret anser at banken fortsatt har lønnsomme vekstmuligheter gjennom sin posisjonering i en spennende vekstregion med sentral beliggenhet i Stor-Oslo nord. Styret har fokus på å balansere soliditet, lønnsomhet og vekst til det beste for regionen, eiere, kunder og ansatte.
| Finansielle mål og oppnåelse | 2023 | 2022 | 2021 | 2020 | 2019 | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Lønnsomhet Egenkapitalavkastning |
Målsetting | 11,0 % | 11,0 % | 10,0 % | 10,0 % | 10,0 % |
| Oppnåelse | 9,9 % | 11,0 % | 9,5 % | 11,6 % | ||
| Kostnader Kostnadsprosent |
Målsetting | < 43,0 % | < 43,0 % | < 43,0 % | C/I <43 % innen 2020 |
|
| Oppnåelse | 41,6 % | 40,0 % | 41,9 % | 40,9 % | ||
| Utdeling Minst 50 % av konsernets resultat |
Målsetting | 50 % | 50 % | 50 % | 50 % | 50 % |
| Oppnåelse | 50,1 % | 58,4 % | 50,1 % | 50,1 % | ||
| Soliditet Ren kjernekapitaldekning |
Målsetting | Myndighetskrav* + 100 bsp |
Myndighetskrav* + 100 bsp |
15,5 % | 15,5 % | 15,5 % |
| Oppnåelse | 18,1 % | 17,8 % | 18,9 % | 18,7 % |
*) Myndighetskrav per 31.12.2022 var 13.7 %. Kapitalplanleggingen hensyntar forventede endringer i regulatoriske krav. Forutsatt et pilar 2-krav på 1,7 % vil kravet til ren kjernekapital økte til 15,7 % med fullt påskrudd kapitalbuffere
Egenkapitalbeviset til SpareBank 1 Ringerike Hadeland er notert på Oslo Børs med tickeren RING Ved utgangen av 2022 var forretningskapitalen til SpareBank 1 Ringerike Hadeland på 42 milliarder kroner. Markedsverdien på egenkapitalbevisene var 5,1 milliarder kroner basert på en sluttkurs på 324 kroner. Kursen på egenkapitalbeviset tilsvarer en pris/bok på 1,21.
| Nøkkeltall for egenkapitalbeviset | 2022 | 2021 | 2020 | 2019 | 2018 |
|---|---|---|---|---|---|
| Børskurs per 31.12, kroner | 324 | 328 | 236 | 229 | 192 |
| - Lav | 306 | 232 | 184 | 192 | 186 |
| - Høy | 370 | 342 | 238 | 229 | 219 |
| Antall utstedte bevis per 31.12 (l 1000) | 1 565 | 1 565 | 1 565 | 1 565 | 1 565 |
| Antall egenkapitalbeviseiere per 31.12 | 1 897 | 1 897 | 1 844 | 1 774 | 2 233 |
| Børsverdi per 31.12 (mill. kr) | 5 071 | 5 165 | 3 725 | 3 600 | 3 021 |
| Eierandelsbrøk per 31.12. I (%) | 97,34 % | 97,34 % | 97,34 % | 97,34 % | 97,34 % |
| Snitt daglig handelsvolum (I 1000) | 2 | 2 | 2 | 3 | 6 |
| Årlig handelsvolum (l 1000) | 402 | 397 | 434 | 482 | 1 130 |
| Snitt daglig handelsvolum (I 1000 kr) | 516 | 429 | 373 | 410 | 944 |
| Årlig handelsvolum (I 1000 kr) | 133 168 | 111 224 | 95 110 | 97 721 | 217 556 |
| Resultat per egenkapitalbevik (kr) | 25,32 | 27,72 | 22,77 | 26,45 | 21,10 |
| Utbytte per egenkapitalbevis (kr) | 13,10 | 16,20 | 11,40 | 13,30 | 10,60 |
| Utbyttegrad i % | 50,1 % | 58,4 % | 50,1 % | 50,3 % | 50,2 % |
| Direkteavkastning i % | -1,2 % | 38,7 % | 3,5 % | 19,2 % | 1,0 % |
| Totalavkastning i % | 3,8 % | 43,5 % | 9,3 % | 24,7 % | 6,5 % |
| Bokført egenkapital per EKB (kr) | 268,06 | 260,06 | 244,70 | 235,39 | 219,99 |
| Pris/bokført egenkapital (P/B) | 1,21 | 1,27 | 0,97 | 0,98 | 0,88 |
| Pris/resultat per EKB (P/E) | 12,80 | 11,91 | 10,45 | 8,70 | 9,15 |
Totalavkastningen for RING-beviset i 2022 inkludert utbytte var 3,8 (43,5), mot minus 6,7 % for totalindeksen på Oslo Børs (OSEBX) og minus 1,0 prosent for egenkapitalindeksen (OSEEX).
Totalt ble det handlet 0,4 millioner RING-egenkapitalbevis i 2022
SpareBank 1 Ringerike Hadeland skal til enhver tid ha en klar og forutsigbar utbyttepolitikk. Det er et mål å forvalte bankens ressurser på en slik måkte at egenkapitalbeviseierne oppnår en avkastning i form av utbytte og kursstigning som over tid er konkurransedyktig i forhold til sammenlignbare plasseringer.
Ved fastsettelse av størrelsen på gaver og årlig utbytte skal det tas hensyn til konsernets kapitalbehov, herunder kapitaldekningskrav, samt konsernets mål og strategiske planer. Med mindre kapitalbehovet tilsier noe annet, er styrets mål at minst halvparten av eierkapitalens andel av overskuddet i konsernet utbetales som kontantutbytte til egenkapitalbeviseierne. Det er videre et mål om at eierbrøken opprettholdes.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har et mål om å levere en egenkapitalavkastning på over 11 prosent over tid.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland hadde ved utgangen av 2022 en egenkapitalbeviskapital på 1.565 mill. kroner fordelt på 15,7 millioner egenkapitalbevis hvert pålydende 100 kroner. Banken hadde ved utgangen av året 1.897 private og institusjonelle eiere, hvorav 60 prosent har tilhørighet (bosted/forretningsadresse) i bankens kjerneområde.
De største eiere er Sparebankstiftelsen Ringerike, Sparebankstiftelsen Gran og Sparebankstiftelsen Jevnaker Lunner som til sammen eier 64,3 prosent av egenkapitalbevisene. Banken hadde ingen egenbeholdning av
egenkapitalbevis ved utgangen av året.
I 2022 satte banken i gang et spareprogram i egenkapitalbevis for ansatte i konsernet. Programmet videreføres i 2023. Gjennom programmet kan ansatte investere inntil 2 000 kroner i bankens egenkapitalbevis per måned gjennom året. To år etter hver tildeling vil ansatte som ikke har solgt egenkapitalbevis kjøpt gjennom spareprogrammet motta et kostnadsfritt egenkapitalbevis for hvert annet kjøpte bevis. Gjennom 2022 deltok 72 prosent av konsernets wansatte i dette spareprogrammet.
| Antall egenkapitalbevis | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| De 20 største egenkapitalbeviseierne | 2022 | Andel | 2021 | Andel | |
| 1 | SPAREBANKSTIFTELSEN RINGERIKE | 4 634 470 | 29,61 % | 4 629 938 | 4 532 |
| 2 | SPAREBANKSTIFTELSEN GRAN | 3 086 627 | 19,72 % | 3 086 627 | - |
| 2 | SPAREBANKSTIFTELSEN JEVNAKER LUNNE | 2 347 840 | 15,00 % | 2 347 840 | - |
| 4 | VPF EIKA EGENKAPITALBEVIS | 466 732 | 2,98 % | 458 819 | 7 913 |
| 5 | TRONRUD AS | 314 690 | 2,01 % | 307 690 | 7 000 |
| 6 | FRES AS | 255 000 | 1,63 % | 395 000 | (140 000) |
| 7 | MP PENSJON PK | 246 222 | 1,57 % | 246 222 | - |
| 8 | WENAASGRUPPEN AS | 232 000 | 1,48 % | 232 000 | - |
| 9 | KOMMUNAL LANDSPENSJONSKASSE GJENSI | 190 003 | 1,21 % | 63 320 | 126 683 |
| 10 | AKA AS | 148 531 | 0,95 % | 123 531 | 25 000 |
| 11 | DNB BANK ASA | 99 900 | 0,64 % | 96 013 | 3 887 |
| 12 | SPAREBANK 1 MARKETS AS | 89 000 | 0,57 % | - | 3 887 |
| 13 | ALLUMGÅRDEN AS | 77 311 | 0,49 % | 77 311 | 89 000 |
| 14 | XPND AS | 60 000 | 0,38 % | - | - |
| 15 | THORSTEIN KVALE AS | 58 570 | 0,37 % | 58 570 | 60 000 |
| 16 | G.A.S. HOLDING AS | 50 679 | 0,32 % | 50 679 | - |
| 17 | PENSJONSORDNINGEN | 45 643 | 0,29 % | 45 643 | - |
| 18 | SPAREBANK 1 SØRØST-NORGE | 43 380 | 0,28 % | 43 380 | - |
| 19 | RG HOLDING AS | 41 338 | 0,26 % | 41 338 | - |
| 20 | LUNNER ALMENNING | 40 322 | 0,26 % | 40 322 | - |
| Sum 20 største eiere | 12 528 258 | 80,05 % | 12 344 243 | 184 015 | |
| Øvrige eiere | 3 122 147 | 19,95 % | 3 306 162 | (184 015) | |
| Utstedte egenkapitalbevis | 15 650 405 | 100 % | 15 650 405 | - |
SpareBank 1 Ringerike Hadeland skal bidra til bærekraftig vekst i, og utvikling av, vår region. Vi skal gjøre det gjennom å levere et bredt spekter av finansielle tjenester, eiendomsmegling og regnskapstjenester, og gjennom relevant økonomisk rådgivning til personer og bedrifter.
Vår ambisjon er at folk og bedrifter flest i vår region skiller Sparebank 1 Ringerike Hadeland fra konkurrentene fordi de opplever oss som en nær og relasjonell lokalbank. For å sette våre dyktige medarbeidere i stand til å innfri våre kunders behov og forventinger, utnytter vi mulighetene som ligger i både effektivisering og nye forretningsmuligheter, samt i digitalisering og automatisering. Vi bygger relasjonell kapasitet når vi evner å utnytte kraften i data og teknologi.
Vi er en drivkraft for bærekraftig vekst og utvikling i vår region. Vår visjon har siden fusjonen i 2010 vært å være «den anbefalte banken». Som markedsleder er vi det. For å tydeliggjøre vår visjon, og løfte ambisjonen for banken som en hjørnesteinsbedrift i våre lokalmiljøer, vedtok vi i 2021 en mer aktiv visjon. Den understreker også en differensiering i markedet, hvor vi viser at vi er mer enn en bank i vår region.
For vi vet: Går det godt i våre lokalsamfunn, kan det gå godt for vår bank
Lønnsom og bærekraftig vekst er resultatet av å hjelpe kundene og samfunnet til å lykkes. Vi gjør det gjennom å være nære og dyktige rådgivere, benytte fremtidsrettede digitale muligheter, og å engasjere oss i positiv utvikling. Vi skal være en offensiv og god samarbeidspartner.
Vår strategi for perioden 2022 til 2024 er bygget for å svare opp tre megatrender. Digitalisering, endrede kundeforventninger, og bærekraft/det grønne skiftet.
Samfunnsengasjement: Vi er en aktiv pådriver for utvikling av samfunnet. Sammen gjør vi regionen mer attraktiv, slik at flere mennesker og bedrifter lever godt, og etablerer seg her.
Relasjon: Vi begeistrer kundene. Vi forstår hva de trenger, og vet hva som skaper sterke relasjoner.
Digital: Vi utnytter digitale muligheter. Vi gir kundene merverdi og forenkler hverdagen.
Når vi lykkes med dette, vokser vi mer enn konkurrentene.
Vi har slått rot, men bidrar til videre vekst med nær og dyktig rådgivning. Vi benytter fremtidsrettede digitale løsninger, og engasjerer oss i utviklingen av lokalsamfunnet
Volum utlån
%Vekst utlån Volum Innskudd
682 mnok 5,8 %
Volumvekst Innskudd %Vekst innskudd
65 Kundetilfredshet
62.272 Antall kunder
Sparebank 1 Ringerike Hadeland skal være en drivkraft for bærekraftig vekst og utvikling i vår region. For privatmarkedet betyr det at vi skal hjelpe kundene med å lykkes i sin privatøkonomi, bygge og trygge verdier som varer, slik at de kan realisere drømmer og leve et godt liv. Våre 62.272 personkunder betjenes av kompetente rådgivere ved vårt kundesenter, på våre fire fysiske kontorer og gjennom digitale kanaler.
Digitalisering i samfunnet fikk ekstra fart under pandemien og har også påvirket forventningene kundene har til oss. For å levere de beste kundeopplevelsene til våre kunder forventes raske svar, høy kvalitet i rådgivning og personlig kundebehandling i alle kanaler. Effektiv bruk av teknologi mener vi kan gi nødvendig hjelp til å frigjøre tid til å levere på den personlige servicen.
Gjennom det siste året har banken gjort endringer for å tilpasse oss den nye hverdagen.
Spesialisering og oppgaveorganisering: Kundene krever i økende grad raske svar. Det var krevende å imøtekomme med rådgivere som skulle løse alle oppgaver. I 2022 har vi organisert vår virksomhet slik at rådgivere kan spesialisere seg, og dermed løse oppgaver både raskere og med høy kvalitet. Tiltaket har tatt ned både responstid og behandlingstid betydelig.
Nytt kunderelasjonssystem (CRM): for å kunne gi våre kunder relevant rådgivning har vi i 2022 innført et nytt kunderelasjonssystem, som skal hjelpe oss å samle all informasjon på ett sted. Systemet hjelper oss også med å rute oppgaver til spesialiserte rådgivere, som kan løse oppgaven raskt. slik at vi blir i stand til å gi relevante råd og løse behov raskt og effektivt.
Bedre råd: 2022 var et turbulent år, med høy prisvekst. Vi skal være gode rådgivere i både gode og vanskelige tider. Det er utviklet et bredt kompetanseprogram
for å yte relevant rådgivning i tider hvor det å tilpasse økonomien til strammere rammer er nødvendig for mange. Vi gjennomførte også en seminarturné rettet mot kvinner. Vi ønsket å bygge økonomikompetansen, og sette kvinner i stand til å gjøre kloke valg i egen økonomi. Omkring 800 kvinner deltok, og resultatene kom særlig til syne i økte spareavtaler.
Produktutvikling: banken har gjennom året utvidet produktspekteret innenfor kredittområdet med miljølån.
Kompetanse: banken har jobbet systematisk med kompetanse og utvikling av våre medarbeidere gjennom året. De 3 viktigste løftene som er gjort er:
For å kunne gi de beste kundeopplevelsene til våre kunder har vi etablert et eget prosjekt for å styrke kundefront. Kundene skal oppleve at de får raskere og bedre hjelp i førstelinje, uavhengig om de møter oss fysisk, via telefon eller digitale kanaler. Videre vil PM videreutvikle sitt betjeningskonsept, hvor et samspill mellom det digitale og det relasjonelle vil være viktig. Teknologi skal frigjøre kapasitet slik at vi kan skape enda bedre relasjoner.
Volum utlån Volumvekst utlån
8,1 % %Vekst utlån
Volumvekst Innskudd %Vekst innskudd
74/98 Kundetilfredshet*
5.572 Antall kunder
Sparebank 1 Ringerike Hadeland har en sterk posisjon og har ambisjon om å være det fortrukne bankkonsernet for regionens næringsliv. På bedriftsmarkedet er vi 30 rådgivere og fagspesialister som jobber for at regionens små og mellomstore bedrifter skal lykkes. Vi er rådgiver og støttespiller for næringslivet i regionen vår, og bidrar med kunnskap, kapital og nettverk til videreutvikling av næringslivet.
Til bedriftskundene våre tilbyr vi tjenester innenfor bank, forsikring, regnskapstjenester og eiendomsmegling. Hos oss har vi korte beslutningsprosesser og lokale beslutningstakere, som er trygt og forutsigbart for kundene våre.
Vi kombinerer personlig rådgivning med gode digitale løsninger. Vi har stordriftsfordeler gjennom SpareBank 1-alliansen, men samtidig har vi en sterk lokal forankring og tilstedeværelse som gjør at kundene blir kjent med oss som jobber her.
2022 har vært delvis preget av effekter etter koronapandemien med en gradvis normalisering, etterfulgt av en oppskalering av konflikten mellom Russland og Ukraina, som har medført store utfordringer for global handel og logistikk. Dette har gitt utslag i økte energi og råvarepriser, som sammen med økt inflasjon og stigende rentenivå har utfordret rammevilkårene for store deler av næringslivet.
Hovedfokuset vårt har vært å ta vare på kundene våre, og vi har sørget at de har klart seg gjennom pandemien og effektene av krig og økte geopolitiske spenninger. Sterke relasjoner og en solid lokal forankring bidrar til at vi finner gode løsninger sammen med kundene våre, og vi
EiendomsMegler 1 Ringerike Hadeland har meglerkontorer sentralt i bankens tre regioner: Nittedals-, Hadelands, og Ringeriksregionen. Selskapet har 23 meglere som kjenner lokalsamfunnet godt. I tillegg til å ha solid lokal forankring, jobber EiendomsMegler 1 hver dag med å tilføre kompetanse og trygghet i eiendomshandelen.
Kjøp og salg av bolig er et stort valg og en viktig handel. Vi er en megler som ivaretar både kjøper og selger gjennom hele prosessen. Vi kan legge til rette for samhandling med banken for å gi en trygg og forutsigbar boligreise for alle parter.
Gjennom en totalpakke av tjenester fra hele finanshuset SpareBank 1 Ringerike Hadeland, er vi også med på å bidra i handler innenfor bedriftsmarkedet.
Selskapet har over flere år levert gode resultater og har høy kundetilfredshet. Regnskapsbransjen er i stor endring. Dette møtes offensivt med tilpasninger av drift og utnyttelse av teknologi. Vedtatt strategi inkluderer videre satsing på vekst og kunderekruttering, samt videreutvikling av rådgivningsområdet.
I løpet av høsten har selskapet gjort betydelige endringer i intern drift, samt gjort avtale om kjøp av to lokale regnskapskontorer. BS Regnskap AS og Fokus
Økonomi AS vil innfusjoneres i løpet av 2023. Bakgrunnen for transaksjonene er å øke konkurransekraften innen økonomisk rådgivning, regnskap og lønnstjenester, samt styrke kompetansemiljøet i selskapet. Etter den planlagte fusjonen vil SpareBank 1 Økonomihuset AS få en samlet omsetning på om lag 80 mill. kroner med 80 medarbeidere.
Datterselskap IT-Nett AS leverer IT-tjenester. SpareBank 1 Økonomihuset har besluttet å rendyrke kjernevirksomheten, og det er derfor inngått salgsavtale med NorIT AS om salg av IT-Nett AS, med gjennomføring i 2023.
Andres Lundesgaard, Bjørn Kristian Bentzen, Marianne Odden Strande, Steinar Haugli, Eli Ullern, Hans Erik Flatla, Gerd Kristin Svarverud og Even Schjong.
SpareBank 1 Alliansen er et bank- og produktsamarbeid der SpareBank 1 bankene i Norge samarbeider gjennom de felleseide selskapene SpareBank 1 Gruppen AS og SpareBank 1 Utvikling DA, deres datterselskaper og andre felleseide selskaper. SpareBank 1 Alliansen er Norges nest største finansgruppering – målt i forvaltningskapital. Alliansen består i dag av 14 selvstendige sparebanker som er fullverdige leverandører av finansielle produkter og tjenester til privatpersoner, bedrifter og organisasjoner. Alliansen har etablert en nasjonal markedsprofil og utviklet en felles strategi for merkevarebygging og kommunikasjon. Den markedsstrategiske plattformen danner også basis for felles produkt- og konseptutvikling. Markedsinnsatsen er i hovedsak rettet mot privatmarkedet,- små og mellomstore bedrifter samt forbund tilknyttet LO. Både bankene og produktområdene hevder seg godt i konkurransebildet, og resultatutviklingen er god.
Kundene skal oppleve at SpareBank 1-alliansen er den beste på nærhet, lokal forankring og kompetanse. Hensikten med Alliansesamarbeidet er å levere attraktive produkter og tjenester med fokus på gode kundeopplevelser for å bidra til SpareBank 1-bankenes konkurransekraft og lønnsomhet, slik at de forblir sterke og selvstendige. Alliansen har totalt ca. 7.000 ansatte, hvorav ca. 1.200 er tilknyttet SpareBank 1 Gruppen AS og SpareBank 1 Utvikling DA med datterselskaper.
Alliansesamarbeidets visjon er: Attraktiv for kundene og bankene.
SpareBank 1 Gruppen AS er morselskap til 9 datterselskaper, som alle utvikler og leverer produkter til alliansebankene, som igjen tilbyr disse til kunder i sine kunder.
Hovedkontorene til regionbankene i SpareBank 1 alliansen
Hovedkontorene til de samarbeidende lokalbankene (SamSpar) i SpareBank 1-alliansen
SpareBank 1 Utvikling DA leverer forretningsplattformer og felles forvaltnings- og utviklingstjenester til alliansebankene, og bidrar til felles utvikling og felles aktiviteter gir bankene stordrifts- og kompetansefordeler. Selskapet eier og forvalter også alliansens immaterielle rettigheter under det felles merkevarenavnet SpareBank 1.
SpareBank 1 Utvikling DA utvikler og leverer felles IT/ mobilløsninger, merkevare- og markedsføringskonsepter, forretningskonsepter, kompetanse, analyser, prosesser, beste-praksis-løsninger og innkjøp.
SpareBank 1 Sørøst-Norge SpareBank 1 Gudbrandsdal SpareBank 1 Hallingdal Valdres SpareBank 1 Lom og Skjåk SpareBank 1 Modum SpareBank 1 Nordmøre SpareBank 1 Østlandet
SpareBank 1 Helgeland SpareBank1 Ringerike Hadeland SpareBank 1 SMN SpareBank 1 SR Bank SpareBank 1 Søre Sunnmøre SpareBank 1 Østfold Akershus SpareBank 1 Nord-Norge
Høgskolekandidat (1997-1999) innen økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Buskerud. Grunn- og mellomfagstudier i matematikk (1999- 2000) fra Universitetet i Oslo. Delutdanning hovedfagsstudier (2002- 2007) innen bedriftsøkonomisk analyse fra Høgskolen i Buskerud. Tidligere erfaring som Banksjef Bedriftsmarked fra 2010 til 2022. Ansatt som adm. direktør og konsernsjef fra 1. oktober 2022.
Utdannet Siviløkonom fra Handelshøyskolen BI, og pågående MBA-studier ved Norges Handelshøyskole. Arbeidserfaring fra Handelsbanken, og som leder av BM avdelingene ved Nittedal og Ringerike i SpareBank 1 Ringerike Hadeland fra 2012 til 2022. Banksjef Bedriftsmarked fra 1. desember 2022.
Master of Management fra BI i 2017. Arbeidserfaring fra bank siden 2003, som rådgiver for personmarked og bedriftsmarked i Sparebanken Jevnaker Lunner, og som leder personmarked i Hønefoss Sparebank fra 2011 til 2019. Banksjef Personmarked fra august 2019.
Bachelor i Økonomi og administrasjon ved BI i 2001. Arbeidserfaring fra Sykehuspartner HR som blant annet prosjektleder, og avdelingsleder for Rådgivningstjenester og for regionale HR-tjenester. Banksjef Organisasjon og utvikling fra august 2019.
Utdannet statsautorisert revisor og jurist med advokatbevilgning. Hun er utdannet med master i regnskap og revisjon fra Norges Handelshøyskole og master i rettsvitenskap i Bergen. Hennes arbeidserfaring er fra 11 år i KPMG, herunder 3 år som revisor og åtte år som advokat i KPMG Law Advokatfirma. Banksjef Risikostyring og compliance fra 1. november 2021.
Profesjonsstudiet i Samfunnsøkonomi fra Universitetet i Oslo (2005), fordypningsstudiet i Porteføljeforvaltning, NFF/NHH 2012. Arbeidserfaring fra Finanstilsynet og kredittsjef i SpareBank 1 Ringerike Hadeland fra 2014 til 2017. Banksjef Risikostyring/Compliance fra 2017 til 2021, og Banksjef økonomi og finans fra 2021.
Høgskolekandidat fra Høgskolen i Hedmark i 1999. Arbeidserfaring fra mediebransjen, ansvarlig redaktør og daglig leder i Hadeland fra 2007-2011, og ansvarlig redaktør/daglig leder i Ringerikes Blad fra 2012 til 2019. Banksjef Marked og kommunikasjon siden august 2019.
Utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole (NHH). Olav Fjell har omfattende ledererfaring i norske og utenlandske selskaper, som tidligere konsernsjef i Statoil (Equinor), adm. direktør i Postbanken og konsernsjef i Lindorff Group. Valgt inn i styret i mars 2019.
Utdannet sivilingeniør ved NTNU Trondheim. Har tidligere vært adm. direktør ved Norske Skog Follum og Store Norske Spitsbergen, Kulkompani AS. Er i dag adm. direktør ved Smurfit Kappa Norge AS i Hønefoss. Valgt inn i styret i mars 2018.
Utdannet Diplom Eksportøkonom NMH. Jobber i dag som Executive Vice President of the Würth Group. Ble valgt inn i styret i 2013.
Utdannet Ph.d. i strategi og ledelse fra NHH. Har vært tilknyttet og ansatt som rektor og dekan ved Høgskolen i Buskerud de senere årene, og er i dag dekan ved Universitetet i Sørøst-Norge. Valgt inn i styret i mars 2018.
Utdannet siviløkonom med høyere revisorstudier (statsautorisert revisor). Har arbeidserfaring fra blant annet PwC og som banksjef økonomi/finans i SpareBank 1 Ringerike Hadeland. Er i dag adm. direktør i AKA AS. Ble valgt inn i styret i 2018.
Bakgrunn som Finansrådgiver fra Postbanken og kunderådgiver i Sparebanken Jevnaker Lunner. Hovedtillitsvalgt og varamedlem i styret siden juli 2010. Innvalgt som styremedlem i mars 2012.
Utdannelse fra BI, Executive Master of Management. Har allsidig erfaring fra banken siden 2007, blant annet som kunderådgiver, leder av avdeling Produksjonsstøtte, og i dag kundereiseansvarlig for personkundemarkedet. Innvalgt i styret i mars 2022.
I SpareBank 1 Ringerike Hadeland er vi opptatt av å støtte hverandre, dele kompetanse og bidra til at banken skal gjøre det bra. Vi er her for hverandre, for våre kunder og for lokalsamfunnet. Det skal vi være i fremtiden også. Derfor er vi avhengig av engasjerte og dedikerte medarbeider. Dyktige og engasjerte medarbeidere er bankens viktigste ressurs.
Banken har som mål å være en trygg og god arbeidsplass med hensyn til fysisk og psykososialt arbeidsmiljø. Arbeidstakerrettigheter ivaretas gjennom etterlevelse av lov og tariffavtaleverk og i jevnlig dialog med medarbeidernes tillitsvalgte og verneombud i flere faste møte- og samarbeidsarenaer.
2022 har i mindre grad vært preget av koronasituasjonen. I april 2022 innførte vi prinsipper for hjemmekontor, hvor vårt mål med en hybrid arbeidshverdag er å være en attraktiv arbeidsgiver og tilpasse oss arbeidsmarkedet og eksterne rammebetingelser. Prinsippene ble utarbeidet av et prosjekt som var sammensatt av HR, verneombud og tillitsvalgte, samt en referansegruppe blant ansatte.
Vi har erfart at vi klarer å opprettholde produktivitet med ansatte på hjemmekontor, og særlig der vi løser mer komplekse oppgaver og oppgaver som krever konsentrasjon over lengre tid. Samtidig bidrar utstrakt bruk av hjemmekontor til færre uformelle møter, som har stor betydning for utveksling av mer fri informasjon, idégenerering og vedlikehold av det sosiale miljøet på arbeidsplassen. Flere opplever at fleksibilitet bidrar til en bedre balanse mellom jobb og fritid, samtidig som vår tilgjengelighet 24/7 utfordrer dette.
I forbindelse med prosjektet som førte frem til prinsipper for hjemmekontor har vi også gjennomført en rekke tiltak for utvikling av vår bedriftskultur. Et tiltak, som vil ferdigstilles i 2023, er en felles lederplattform for konsernet, samt utarbeidelse av medarbeiderprinsipper. Vi har også utviklet arenaer for å bygge bedriftskultur og blant annet gjennomført vår første Høydesamling for alle ansatte. Målet med Høydesamlingen er å bygge en sterk felles kultur ved å bli bedre kjent, skape trygghet i relasjoner og lære/trene sammen.
Sparebank 1 Ringerike Hadeland jobber systematisk med HMS. Banken gjør risikovurderinger med hensyn til helse, miljø og sikkerhet, i samarbeid med verneombud, ledere og medarbeidere. Samarbeids – og arbeidsmiljøutvalget har flere faste møte – og samarbeidsarenaer gjennom året, og blir enige om tiltak for å sikre at vi har et trygt og godt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø. Fokus for 2022 har vært smittevern, utarbeidelse av AKAN-policy, samt oppfølging av arbeidstid, fleksitid og overtid – for å ha et blikk på hva fleksibilitet og en hybrid arbeidshverdag gjør med vår tilgjengelighet.
Vi legger til rette for fysisk aktivitet for våre ansatte og støtter utgifter til trening og konkurranser. Vi har avtale med bedriftshelsetjeneste med periodisk oppfølging av ansattes helsesituasjon. Vi legger til rette for å redusere fysiske arbeidsbelastninger blant våre ansatte og investerer i hjelpemidler for å sikre gode arbeidsstillinger på kontoret. Hovedarbeidsplassen vår er kontoret, og alle har sin egen ergonomisk tilpassede arbeidsplass i lokalene våre. Den enkelte har på frivillig basis inngått en skriftlig avtale (i henhold til Forskrift av 05.07.2002 nr. 715 om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem –med endringer som er vedtatt og trer i kraft 01.07.22) om hjemmekontor.
I 2022 var sykefraværet i banken 5,18 prosent, som er en økning fra 4,35 prosent i 2021. Sykefraværet har i liten grad vært arbeidsrelatert. Langtidsfravær utgjør den største andelen av sykefraværet. Banken arbeider aktivt med sykefraværsoppfølgingen, med vekt på å komme tidlig i gang med oppfølgingsplaner og aktuelle tilretteleggingstiltak.
Det er i 2022 rapportert om én arbeidsulykke med personskader.
| Kvinner | 6,38 % |
|---|---|
| Menn | 3,15 % |
| Fravær pga. syke barn (samlet antall dagsverk) | |
| Kvinner | 86 |
| Menn | 26 |
Etter to år med pandemi og gjenåpning av samfunn og kontorer, har vi hatt søkelys på å utvikle vår bedriftskultur, læring og organisasjonsutvikling.
Flere team har vært gjennom teamutvikling, med workshop og coaching fra Organisasjon og Utvikling. Det skjer også mange endringer som følge av virksomhetsstrategien, og etablering og utvikling av team var en viktig oppgave for OU gjennom 2022.
Ny strategi har også ført til en gjennomgang av vårt arbeid på kompetanseutvikling, og vi har etablert et nytt rammeverk med tilhørende planer for læring og kompetanse i banken. Vi må sikre at vi har riktig kompetanse til å nå målene satt i strategien.
Et viktig verktøy for å sikre at strategien forankres hos hver medarbeider, samt at vi får kartlagt kompetanse – og utviklingsbehov er de årlige utviklingssamtalene. På bakgrunn av samtalene, og målene for strategien, så utvikles tiltaksplaner for individer og på virksomhetsnivå. Kompetanseutvikling er et prioritert område, og skal bidra til at den enkelte medarbeider opplever mestring og utvikling i sitt arbeid, samtidig som banken sikrer nødvendig fremtidig kompetanse.
Opplæring, kurs og utdanning skjer i samarbeid med både interne og eksterne partnere. Vi har hatt ulike eksterne foredragsholdere til å holde webinar, vi har flere ansatte som gjennomfører kurs på NTNU om Digital transformasjon, noen som tar videreutdanning via Handelshøyskolen BI, og flere som deltar på eksterne kurs spesifikke for sin rolle.
I tillegg er det en rekke kurs som må tas i forbindelse med opprettholdelse av autorisasjoner for rådgivere. Bærekraftkompetanse har vært et prioritert område for banken i 2022, hvor vi har gjennomført etikkuke med søkelys på Åpenhetsloven, grønnvasking og ulike dilemmaer. Vi har også holdt workshop/foredrag for alle ansatte i banken om bærekraft, hvor målet var å forankre vårt arbeid med bærekraft i hele banken, gi en grunnleggende innføring, samt skape et engasjement som vi trenger inn i 2023 og fremover.
Et annet prioritert område for banken i 2022 var digital kompetanse, fortrinnsvis på vårt nye CRM-system IVER. Dette ble implementert i 2022, med omfattende opplæring for store deler av bankens ansatte. Ledere og superbrukere fikk en inngående opplæring av erfaren konsulent først. Deretter fikk rundt 85 personer opplæring med bruk av senior superbrukere. Opplæringen bestod av en full dag med bruk av forelesning, demoer og praktiske oppgaver.
For å kontinuerlig måle og ta pulsen på vår organisasjon, gjennomfører vi løpende organisasjonsundersøkelser ved bruk av Winningtemp. Dette systemet ble introdusert i 2022, og er et viktig verktøy for å kontinuerlig måle og justere hvordan vårt arbeidsmiljø er, og hvordan våre medarbeidere har det.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland er et finanskonsern som opererer i en attraktiv vekstregion med positiv tilflytting, lav arbeidsledighet og optimisme i næringslivet. Det gjennomføres store investeringer knyttet til infrastruktur for å knytte regionen enda nærmere Oslo. Forventet langsiktig utvikling vil sannsynligvis føre til langt flere innbyggere og bedrifter i regionen, noe som vil gjøre at banken har gode muligheter for fremtidig lønnsom vekst.
Vår visjon er å være «en drivkraft for bærekraftig vekst og utvikling i vår region». Vi skal bygge videre på våre konkurransefortrinn som en sterk bank med solid lokal forankring. Vi har en forretningsmodell som står seg også gjennom utfordrende tider, og vi har fortsatt ambisjon om å skille oss klart ut i markedet som banken som er den beste og mest personlige samarbeidspartneren i både gode og vanskelige tider.
Banken har hatt god pågang både fra nye og eksisterende kunder innenfor person- og bedriftsmarkedet. Vi opplever at flere kunder ønsker seg en bank der de får kombinasjonen av lokal tilstedeværelse, korte beslutningslinjer, konkurransedyktige priser og gode digitale løsninger. Konsernet har kompetente medarbeidere som leverer et bredt tjenestetilbud og opplever høy kundetilfredshet.
Konsernet leverte et resultat etter skatt i 2022 på 421 (446) mill. kroner og en egenkapitalavkastning på 9,9 (11,0) prosent. Resultatnedgangen skyldes primært lavere finansinntekter fra felleskontrollert virksomhet og skyldes svakere resultater i SpareBank 1 Gruppen. Resultatet fra den underliggende bankvirksomheten1 ble 475 (439) mill. kroner. Styret er godt fornøyd med resultatet fra den underliggende bankdriften i 2022.
Konsernet SpareBank 1 Ringerike Hadeland omfatter per 31. desember 2022 morbanken, to datterselskaper og to felleskontrollerte virksomheter.
Den 8. desember 2022 vedtok generalforsamlingen i
1 Morbankens resultat etter tap eksklusive verdipapireffekter og utbytte Samarbeidende Sparebanker AS at aksjene i Sparebank 1 SamSpar AS deles ut som tingsutbytte til eierbankene som et ledd i forenkling av selskapsstrukturen. Begge selskap er felleskontrollert virksomhet og bokføres i henhold til egenkapitalmetoden. Transaksjonen gir samlet ingen resultat- eller balanseeffekt i konsernregnskapet. Mottatt tingsutbytte er verdsatt til 28,1 mill. kroner i morbank.
Regnskapene til datterselskapene konsolideres fullt ut i konsernregnskapet til SpareBank 1 Ringerike Hadeland, mens resultatene fra tilknyttede og felleskontrollerte selskaper resultatføres i bankens konsernregnskap tilsvarende bankens eierandel etter egenkapitalmetoden. For direkte eide selskaper inntektsføres utbytte i morbank.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har hovedkontor i Hønefoss og til sammen fire kontorer i Ringerike- og Hadelandsregionen, samt Nittedal.
Konsernets hovedvirksomhet er salg og formidling av finansielle produkter og tjenester, samt eiendomsmegling og regnskapstjenester/økonomisk rådgivning For mer informasjon om konsernet vises til eget kapittel «Om SpareBank 1 Ringerike Hadeland».
miljøet i selskapet. Etter den planlagte fusjonen vil selskapet vil få en samlet omsetning på ca. 80 mill. kroner med 80 medarbeidere.
• Bjørn Rune Rindal ble tilsatt som ny administrerende direktør i banken og konsernsjef fra 1. oktober 2022.
Konsernresultat før skatt ble 535 (558) mill. kroner. Resultatnedgangen på 23 mill. kroner fra i fjor skyldes lavere bidrag fra felleskontrollerte virksomheter i SpareBank 1 Alliansen, samt nettotap på finansielle instrumenter. Uroen i finansmarkedene preger både forsikringsselskapene i alliansen og bankens portefølje direkte. Dette trekker resultatene ned, og spesielt sammenlignet med et meget sterkt resultat i 2021.
| 2021 | 2022 | Endring | |
|---|---|---|---|
| Netto renteinntekter | 461 | 559 | 98 |
| Netto provisjons- og andre inntekter | 357 | 334 | -22 |
| Netto resultat fra finansielle eiendeler | 103 | 55 | -48 |
| Sum inntekter | 921 | 949 | 28 |
| Sum driftskostnader | 369 | 395 | 26 |
| Resultat før tap | 552 | 554 | 2 |
| Tap på utlån og garantier | -6 | 19 | 24 |
| Resultat før skatt | 558 | 535 | -23 |
| Skattekostnad | 112 | 114 | 2 |
| Periodens resultat | 446 | 421 | -25 |
Konsernet legger vekt på å ha en diversifisert inntektssammensetning og har som ambisjon at minst 40 prosent av inntektene skal komme fra annet enn tradisjonelle balanseprodukter. I 2022 utgjør rentenetto inkludert provisjonsinntekter fra kredittforetakene 67 (62) prosent av totale inntekter eks. utbytte og verdireguleringer.
Netto renteinntekter ble 559 (461) mill. kroner, mens provisjonsinntekter fra utlån overført til SpareBank 1 Bolig-/ Næringskreditt beløp seg til 59 (105) mill. kroner. Samlet økte netto renteinntekter inkludert provisjonsinntekter fra kredittforetak med 9 prosent og beløp seg til 618 (566) mill. kroner. Økningen fra fjoråret skyldes utlånsvekst, reprising av portefølje som følge av økte styringsrenter og bedrede innskuddsmarginer. Netto renteinntekter målt mot gjennomsnittlig forvaltningskapital inkl. kredittforetakene har styrket seg gjennom året og var på 1,59 (1,48) prosent.
Netto øvrige provisjonsinntekter ble på 155 (133) mill. kroner. Økningen på 22 mill. kroner (17 prosent) kan
hovedsakelig tilskrives økte provisjoner fra betalingsformidling -og forsikringsområdet.
Provisjonsinntektene fra betalingsformidling ble på 75 (59) mill. kroner. Økningen på 16 mill. kroner (26 prosent) skyldes økt reiseaktivitet hos våre kunder som gir økte provisjonsinntekter fra VISA og kredittkort.
Provisjonsinntekter fra forsikring utgjorde 51 (46) mill. kroner. Økningen på 5 mill. kroner (13 prosent) skyldes både økt salg, god bestandsutvikling og lav skadeprosent.
Provisjonsinntektene fra spare- og plasseringsområdet ble på 15 (15) mill. kroner. Uro i aksjemarkeder med verdifall i investeringsporteføljer og lavere i nettotegninger demper resultatutviklingen.
Netto resultat fra finansielle investeringer var 55 (103) mill. kroner. Resultatnedgangen på 48 mill. kroner skyldes reduserte inntekter fra eierinteresser og verdiendring på finansielle eiendeler.
SamSpar-bankene eier 19,5 prosent av SpareBank 1 Gruppen og SpareBank 1 Ringerike Hadeland mottar resultatbidrag fra SpareBank 1 Gruppen gjennom sin eierandel i SamSpar. SpareBank 1 Gruppen leverte et svakt resultat i 2022 mot et historisk godt resultat i 2021. SpareBank 1 Gruppen fikk et resultat på 1.398 (4.105) mill. kroner før skatt og 1.137 (3.250) etter skatt.
Egenkapitalavkastning var 7,6 (21,9) prosent. Sammenlignet med fjoråret er finansinntektene i forsikringsselskapene betydelig lavere i år grunnet svake aksjemarkeder og økte renter, samt nedskriving av investeringseiendommer. Et dårligere forsikringsresultat i Fremtind som følge av økte skadeprosenter bidrar også negativt. Vår banks del av resultatet i SpareBank 1 Gruppen utgjør 27 (72) mill. kroner.
Resultatbidraget fra SamSpar beløper seg til 27 (89) mill. kroner. Foruten svakere resultater i SpareBank 1 Gruppen, så resultatførte konsernet i fjor en gevinst på 18 mill. kroner i forbindelse med etablering av Spare-Bank 1 Forvaltning AS.
Utbytte fra døtre, felleskontrollert virksomhet og tilknyttet virksomhet fremkommer som «Inntekter av eierinteresser» i morbank. I konsernet inntektsføres andel av resultatet løpende.
Mottatt utbytte fra andre investeringer utgjør 31 (15) mill. kroner.
Banken har resultatført en gevinst på 4 mill. kroner knyttet til verdijustering av eierandelen i SpareBank 1 Markets AS. Selskapet har de siste årene styrket sin markedsposisjon og hatt en betydelig topplinjevekst. Bankens eierandel i SpareBank 1 Markets AS er 1,47 prosent.
Banken resultatførte i 2. kvartal en gevinst på 15 mill. kroner knyttet til verdijustering av eierandelen i Spare-Bank 1 Finans Østlandet AS. Verdijusteringen ble fortatt i forbindelse med at banken økte sin eierandel i selskapet fra 5 prosent til 9,9 prosent gjennom kjøp av aksjer i selskapet.
Banken resultatførte i 4. kvartal en gevinst på 12 mill. kroner som følge av en oppdatert verdivurdering av felleskontrollerte virksomheter i forbindelse med regnskapsmessig behandling av eierposten.
Verdiendring på fastrenteporteføljen med tilhørende sikring og obligasjonsporteføljen har påført banken et nettotap på 31 mill. kroner.
Som følge av uro i finansmarkedet har banken et nettotap fra andre finansielle investeringer på 3 mill. kroner.
Sum driftskostnader ble 395 (369) mill. kroner og utgjorde 42 (40,0) prosent av netto inntekter. Økningen i driftskostnader fra i fjor skyldes dels økte personal- og driftskostnader i morbank, dels økte alliansekostnader knyttet til drift, forvaltning og utvikling, og dels pågående strategiprosess i datterselskapet SpareBank 1 Økonomihuset.
Kredittrisiko knyttet til utlånsporteføljen er bankens største risikoområde. Kreditter besluttes i henhold til bankens bevilgningsreglement og banken følger aktivt opp løpende engasjementer. Overvåking av kredittrisikoen skjer gjennom et risikoklassifiseringssystem utviklet i samarbeid med SpareBank 1 Alliansen. Tapsutviklingen er avhengig av den økonomiske utviklingen i Norge generelt og i bankens markedsområde spesielt.
72 (75) prosent av bankens utlån inkl. overført til kredittforetak er klassifisert i svært lav eller lav risikoklasse.
Bankens kredittportefølje består av 67 (67) prosent utlån til personmarkedet og 33 (33) prosent utlån til bedriftsmarkedet.
Utlån til personmarkedet består hovedsakelig av lån med sikkerhet i boligeiendom og belåningen er gjennomgående moderat sett opp mot sikkerhetsverdiene.
Dette tilsier begrenset tapspotensiale. Gjennomsnittlig belåningsgrad for personmarkedsporteføljen er på 54 prosent inkludert utlån overført til kredittforetak og 61 prosent ekskludert utlån overført til kredittforetak. Belåningsgrad beregnes på innvilget ramme. Utviklingen i belåningsgrad avhenger av kundenes avdragsprofil og utviklingen i markedsverdien på eiendommene som er stilt som sikkerhet. Markedsverdien på sikkerhet i boligeiendom oppdateres hovedsakelig hvert kvartal.
Bankens utlånsportefølje til bedriftsmarkedet gjenspeiler i stor grad næringsstrukturen i bankens region. Av bankens kredittportefølje mot bedriftskunder er 58 (58) prosent av utlånene knyttet til omsetning og drift av eiendom, 12 (13) prosent til bygg og anleggsvirksomhet, 10 (10) prosent til primærnæring, hovedsakelig landbruk, og 8 (7) prosent til forretningsmessig tjenesteyting. Banken har en gjennomsnittlig belåningsgrad i eiendomsporteføljen på under over 60 prosent.
Bankens eksponering mot hotell-, restaurant- og reiselivsbransjen er lav og utgjør kun 1 (2) prosent av porteføljen. Banken har også en lav eksponering mot energiintensive næringer som utgjør 2 prosent av bedriftsmarkedsporteføljen. Banken sitter på en godt diversifisert portefølje med næringseiendom, hvor hovedregelen er langsiktige leietaker eller eiendom til eget bruk.
Banken har ingen direkte engasjementer med kunder som er berørt av økonomiske sanksjoner som følge av Russlands invasjon av Ukraina.
Det gjøres kvartalsvis en individuell gjennomgang av samtlige større engasjementer i bedriftsmarkeds-porteføljen. Trekk på kreditter, avdragsutsettelser og misligholdsutvikling i hele utlånsporteføljen følges løpende opp. Tilsvarende er det innført tett oppfølging av de største kredittengasjementene på personmarkedet samt engasjementer i høy og høyeste risikoklasse.
Kredittrisikoen i bankens utlånsportefølje er lav til mo-
derat. Mislighold og tap er på et lavt nivå sett opp mot total portefølje.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har ved utgangen av året et resultatført tap på utlån og garantier på 19 (inntektsføring 6) mill. kroner.
Modellmessige tapsavsetninger (trinn 1 og 2) har økt med 9 mill. kroner som følge negativ migrering av enkeltengasjementer, samt volumvekst nye kunder. Det har ikke blitt ikke gjort individuelle nedskrivninger (trinn 3) på enkeltengasjement av vesentlige størrelser i 2022. Periodens netto konstaterte tap var 0 (0) mill. kroner.
Det er fortsatt ingen direkte indikasjoner på kredittforverring i bankens utlånsportefølje, og misligholdet er lavt. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til økonomiske utsikter fremover. Kombinasjonen av økte renter, problemer med vareleveranser og økte råvarepriser øker risikoen knyttet til bolig- og eiendomsutvikling, samt innenfor næringseiendom. Effekter av den økte usikkerheten er forventet å slå inn i bankens kredittmodeller med forsinkelse. Banken gjorde en tilleggsavsetning for økt usikkerhet på grunn av dette i 2. kvartal på 8 mill. kroner og har valgt å øke avsetningen i 4. kvartal med 2 mill. kroner. Samlet har banken avsatt 10 mill. kroner i ledelsesbuffer for å dekke økt usikkerhet.
Brutto misligholdte utlån var 0 mill. kroner (9 mill. kroner) ved utgangen av 4. kvartal, tilsvarende 0,00 (0,04) prosent av brutto utlån. Bankens tette oppfølging av mislighold over en årrekke har sørget for vedvarende lave mislighold.
Brutto utlån til kunder, inklusive utlån overført til kredittforetakene økte med 2,6 (2,4) mrd. kroner, og var 37 (34) mrd. kroner ved utgangen av året. Tolvmånedersveksten i brutto utlån var 7,6 (7,4) prosent. Banken arbeider strukturert og proaktivt overfor nye kunder og prosjekter og har god effekt av dette arbeidet.
| Brutto utlån inkl. kredittforetak | 4.kvartal 2021 | 1.kvartal 2022 | 2.kvartal 2022 | 3.kvartal 2022 | 4.kvartal 2022 |
|---|---|---|---|---|---|
| Utlånsvekst i kvartalet, i mill. kroner | 269 | 600 | 699 | 792 | 505 |
| Utlånsvekst i kvartalet, i % | 0,8 % | 1,7 % | 2,0 % | 2,2 % | 1,4 % |
Bankens innskudd har økt med 6,3 (5,4) prosent siste 12 måneder til 19 (18) mrd. kroner. Innskuddsdekningen var på 78 (78) prosent.
Resultat før skatt fordelt på forretningsområder:
| (Hele mill. kroner) | 2022 | 2021 | Endring |
|---|---|---|---|
| Netto renteinntekter og provisjon BK | 287 | 325 | -38 |
| Netto andre provisjonsinntekter | 106 | 90 | 15 |
| Netto andre inntekter | 1 | -0 | 1 |
| Driftskostnader | 188 | 179 | 9 |
| Resultat før tap | 205 | 236 | -31 |
| Tap på utlån og garantier | -1 | -1 | -0 |
| Resultat før skatt | 206 | 237 | -31 |
Privatkundemarkedet leverer et svakere resultat med en inntektsnedgang på 22 mill. kroner, og resultatnedgang på 13 prosent.
Netto renteinntekter gikk ned med 38 mill. kroner til 287 (325) mill. kroner, som følge av lavere provisjonsinntekter fra utlån overført til kredittforetak. Lavere provisjonsinntekter skyldes økningen i pengemarkedsrenten og forsinkelser i renteendring ut til kunde, som gir lavere marginer på overførte lån til boligkredittforetaket. Økte utlånsrenter, volumvekst og bedrede innskuddsmarginer trekker i motsatt retning.
Det generelle marginpresset oppleves som vedvarende på grunn av stor konkurranse om boliglånskundene, mens det ventes å bedres noe når de varslede renteendringene trer i kraft i utlånsporteføljen.
| Brutto utlån inkl. kredittforetak, PM | 4.kvartal 2021 | 1.kvartal 2022 | 2.kvartal 2022 | 3.kvartal 2022 | 4.kvartal 2022 |
|---|---|---|---|---|---|
| Utlånsvekst i kvartalet, i mill. kroner | 219 | 224 | 460 | 560 | 440 |
| Utlånsvekst i kvartalet, i % | 1,0 % | 1,0 % | 2,0 % | 2,4 % | 1,8 % |
Brutto utlån til personkunder, inklusive utlån overført til SpareBank 1 Boligkreditt, økte med 1,7 (1,4) mrd. kroner. Tolvmånedersveksten i brutto utlån var 7,3 (6,5) prosent. Banken arbeider strukturert og proaktivt overfor nye kunder blant annet ved samarbeid mellom banken og eiendomsmeglerselskapet og har hatt god effekt av dette arbeidet.
Innskudd fra personkunder har økt 682 (740) mill. kroner, tilsvarende 5,8 (6,8) prosent.
| (Hele mill. kroner) | 2022 | 2021 | Endring |
|---|---|---|---|
| Netto renteinntekter og provisjon BK | 326 | 268 | 58 |
| Netto andre provisjonsinntekter | 50 | 40 | 10 |
| Netto andre inntekter | 1 | 1 | 0 |
| Driftskostnader | 97 | 91 | 6 |
| Resultat før tap | 280 | 219 | 62 |
| Tap på utlån og garantier | 19 | -5 | 24 |
| Resultat før skatt | 261 | 223 | 38 |
Bedriftskundemarkedet leverer et godt resultat med en resultatforbedring på 38 mill. kroner (28 prosent). Netto renteinntekter økte med 58 mill. kroner til 326 (268) mill. kroner, som følge av økte utlånsrenter og volumvekst.
Volumvekst og bedrede innskuddsmarginer kompenserer for lavere utlånsmarginer.
Brutto utlån til bedriftsmarkedskunder, inklusive utlån overført til SpareBank 1 Næringskreditt, økte med 0,92 (0,98) mrd. kroner. Tolvmånedersveksten i brutto utlån var 8,1 (9,5) prosent. Banken arbeider strukturert og proaktivt overfor nye næringslivskunder og byggeprosjekter, og har hatt god effekt av dette arbeidet.
| Brutto utlån inkl. kredittforetak, BM | 4.kvartal 2021 | 1.kvartal 2022 | 2.kvartal 2022 | 3.kvartal 2022 | 4.kvartal 2022 |
|---|---|---|---|---|---|
| Utlånsvekst i kvartalet, i mill. kroner | 66 | 412 | 245 | 232 | 28 |
| Utlånsvekst i kvartalet, i % | 0,6 % | 3,6 % | 2,1 % | 1,9 % | 0,2 % |
Innskudd fra bedriftsmarkedskunder økte med 0,43 (0,18) mrd. kroner, tilsvarende 6,8 (3,0) prosent. Veksten kan tilskrives enkelte nye større innskuddskunder.
| (Hele mill. kroner) | 2022 | 2021 | Endring |
|---|---|---|---|
| Netto inntekter | 53 | 57 | -5 |
| Driftskostnader | 45 | 47 | -2 |
| Resultat før skatt | 8,6 | 10,7 | -2,1 |
EiendomsMegler 1 Ringerike Hadeland AS oppnådde et resultat før skattekostnad på 9 (11) mill. kroner. Resultatet er preget av den lave aktiviteten i boligmarkedet gjennom 1. kvartal og 4. kvartal. På tross av færre solgte boliger, økte selskapet økte sin markedsandel til 44 (39) prosent.
Meglerselskapet er samlokalisert med banken på Hønefoss, Gran og Nittedal. Det jobbes systematisk med samhandling mellom bank og eiendomsmegler. Dette gjør at konsernet kan gi et bredere tilbud til kundene, samtidig som det gir et bedre inntjeningsgrunnlag for konsernets samlede virksomhet.
Inntektene fra forretningsområdet er naturlig sykliske med normalt høyeste inntekter i 2. og 3. kvartal.
| (Hele mill. kroner) | 2022 | 2021 | Endring |
|---|---|---|---|
| Netto inntekter | 63 | 60 | 3 |
| Driftskostnader | 64 | 54 | 10 |
| Resultat før skatt | -0,9 | 6,3 | -7,2 |
SpareBank 1 Økonomihuset AS oppnådde et negativt resultat før skattekostnad på 1 (6) mill. kroner. Året har vært preget av store endringer. Iverksettelse av strategiplan og ansettelse av ny ledergruppe som har gitt høyere kostnader samt skapt bevegelse i organisasjonen. Ny daglig leder var på plass 15. august. Fullt bemannet ledergruppe var virksom fra 1. oktober.
I løpet av høsten så har selskapet gjort betydelige endringer på intern drift, samt at man har kjøpt to lokale regnskapskontorer – BS Regnskap AS og Fokus Økonomi AS, der prosessene og kostnadene er tatt igjennom drift. Selve oppkjøpene skjer i 2023. Selskapet har også hatt prosess med å finne en exit-strategi for sitt datterselskap IT-Nett AS. Det er inngått salgsavtale med NorIT AS og selskapet vil bli solgt i 2023. Det er foretatt en nedskrivning av innregnet goodwill fra transaksjon i 2015 på Økonomihuset IT-Nett på 5 mill. kroner slik at årsresultatet viser etter et underskudd etter skatt på 1,8 mill. kroner.
Regnskapsbransjen er i stor endring og selskapet må endre mye vedrørende drift og utnyttelse av teknologi. Dette er prosesser som selskapet er godt i gang med, og man digitaliserer stadig nye kunder sammen med effektivisering vedrørende bruk av ressurser. I henhold til vedtatt strategiplan så vil man fortsette dette arbeidet fremover med økt hastighet. I tillegg skal det jobbes aktivt med implementering av de kjøpte virksomhetene, kunderekruttering samt styrking av rådgivningsområdet.
Selskapet har en sterk markedsposisjon i regionen og er en driver for videre vekst i konsernet.
Bankkonsernet eier andeler i SpareBank 1 Gruppen AS indirekte gjennom Samarbeidende Sparebanker AS. Bankens indirekte eierandel i SpareBank 1 Gruppen AS utgjør 2,97 %. Innregnet resultat fra felleskontrollert virksomheter utgjorde totalt 27 (89) mill. kroner.
Se omtale over under avsnitt «Inntekter fra eierinteresser, Samarbeidende Sparebanker (SamSpar)».
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har en vel-diversifisert finansieringsportefølje som er spredt på ulike markeder, innlånskilder, instrumenter og løpetider.
Bankens primære finansieringskilde er innskudd fra kunder. Bankens innskuddsdekning er på et tilfredsstillende nivå med 78 (78) prosent eksklusive kredittforetak og 52 (52) prosent inkl. kredittforetak.
SpareBank 1 Bolig- og Næringskreditt er også viktige finansieringskilder for banken. Volum overført til kredittforetakene var 12,3 (11,2) mrd. kroner ved utgangen av 4. kvartal 2022.
Bankens øvrige finansiering består hovedsakelig av verdipapirgjeld og ansvarlig kapital. Konsernets samlede verdipapirgjeld utgjorde 5,5 (5,3) mrd kroner ved utgangen av 4. kvartal 2022. Gjennomsnittdurasjonen i innlånsporteføljen var på 3,3 (2,9) år.
Kapitalmarkedene har vært velfungerende, men økt markedsuro har gitt betydelig spreadutgang på kredittpåslagene gjennom året.
Banken publiserte 15. februar 2022 et ambisiøst grønt obligasjonsrammeverk som grunnlag for utstedelse av grønne obligasjoner. Den første utstedelsen under det nye grønne obligasjonsrammeverket ble gjort 23. februar 2022 og var på 500 mill. kroner. Det grønne obligasjonsrammeverket er en del av bankens satsning på bærekraft og utstedelsen ble meget godt mottatt i markedet. Banken utstede en ytterligere grønn obligasjon i 4. kvartal på 200 mill. kroner.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland er ratet med en innskudds-/gjeldsrating fra Moodys på A2 med stabile utsikter. Ratingen har hatt en positiv effekt på bankens tilgang på markedsfinansiering.
LCR (Liquidity Coverage Ratio) per 4. kvartal 2022 utgjør 201 (199) prosent.
Styret vurderer likviditetssituasjonen som god, samtidig som finansieringsmarkedet er velfungerende.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland er godt kapitalisert. Ved utgangen av 4. kvartal hadde banken en ren kjernekapitaldekning forholdsmessig konsolidert på 18,0 (17,8) prosent, en kjernekapitaldekning på 18,1 (18,0) prosent og en kapitaldekning på 19,6 (19,5) prosent. Uvektet kjernekapitaldekning var på 8,6 (8,8) prosent.
Tilsvarende tall for morbank var henholdsvis 18,1 (17,8), 18,1 (17,8) og 19,4 (19,1) prosent. Uvektet kjernekapitaldekning var på 10,4 (10,8) prosent.
Finanstilsynet ferdigstilte 2. februar 2018 sin første SREP-vurdering av SpareBank 1 Ringerike Hadeland. Pilar 2-kravet er satt til 1,7 prosent av risikovektet volum. Dette kravet er knyttet til risikofaktorer som ikke er dekket av Pilar 1 og må dekkes av ren kjernekapital. Pilar 2-kravet kommer i tillegg til minimumskravene og bufferkravene i Pilar 1. Kravet trådte i kraft 31. mars 2018. Styret forventer at Finanstilsynet vil komme med en ny SREP-vurdering i løpet av 1. halvår 2023.
Finansdepartementet besluttet 16. desember 2022 å utsette innføring av økt systemrisikobufferkrav på 1,5 prosentpoeng for standardmetodebanker til utgangen av 2023.
Regulatoriske krav til ren kjernekapitaldekning var på 13,7 prosent ved utgangen av 4. kvartal 2022, hensyntatt gjeldede krav til motsyklisk kapitalbuffer på 2,0 prosent og systemrisikobuffer på 3,0 prosent. Norges Bank besluttet i mars 2022 å øke kravet til motsyklisk kapitalbuffer til 2,5 prosent med virkning fra 31.03.23. Styret har fastsatt mål for ren kjernekapitaldekning for banken og konsernet på regulatorisk minstekrav (pilar 1 og 2) + 1 prosentpoeng3 . Minimumsmål på uvektet kjernekapital er 4,0 prosent. Målene innfris med god margin på alle nivåer ved utgangen av 4. kvartal 2022.
EUs bankpakke tråde i kraft i Norge 1. juni 2022. Den viktigste effekten av dette regelverket var implementeringen av utvidet SMB-rabatt, som for konsernet bidro til en økning i ren kjernekapitaldekning (for.h.m. konsolidert) på om lag 1,0 prosentpoeng isolert sett per 30.06.2022.
Det vises ellers til redegjørelse om kapitaldekning i note 5.
Moody's Investors Service (Moody's) videreførte bankens innskudds- og gjeldsrating på A2 med stabile utsikter i 2022. Dette begrunnes i god kredittkvalitet, lave tap, sterk kapitalisering og gode økonomiske prestasjoner over tid.
Moody's tildelte samtidig banken en ESG rating CIS-2 (nøytral til lav), noe som innebærer at ESG-risiko ikke påvirker Moody's vurderinger av banken i positiv eller negativ retning.
Med mindre kapitalbehovet tilsier noe annet, er styrets mål om at minst 50 prosent av konsernets årsresultat deles ut som utbytte. Konsernet har et langsiktig mål om egenkapitalavkastning på 11 prosent.
En oversikt over bankens 20 største egenkapitalbeviseiere fremgår av note 39.
Kursen på bankens egenkapitalbevis har holdt et relativt stabilt nivå og var 324 (328) kroner ved utgangen av året. Det tilsvarer en kursnedgang på 1 prosent. Til sammenligning falt Oslo Børs Hovedindeks og Oslo Børs Egenkapitalindeks med hhv. 7 og 1 prosent i samme periode.
3 Kapitalplanleggingen hensyntar forventede endringer i regulatoriske krav. Forutsatt et pilar 2-krav på 1,7 % vil kravet til ren kjernekapital øke til 15,7 % med fullt påskrudd kapitalbuffere. Kapitalmål til ren kjernekapital er myndighetskrav + 1 prosentpoeng
Ved utgangen av 2022 var SpareBank 1 Ringerike Hadeland priset til pris/bok 1,21 (1,27).
Totalavkastningen for RING-beviset inkl. utbytte var 3,8 (43,5) prosent.
Konsernet etablerte i 2022 en egen spareordning for egenkapitalbevis. Alle fast ansatte i konsernet fikk anledning til å kjøpe egenkapitalbevis for et gitt sparebeløp, maksimalt begrenset til 22.000 kroner per ansatt. Egenkapitalbevisene kjøpes til markedspris. To år etter oppstart av spareperioden tildes et gratis egenkapitalbevis kjøpt gjennom spareperioden. Totalt 72 prosent av konsernets ansatte deltok i spareprogrammet i 2022.
Styret har vedtatt å videreføre spareordningen for ansatte i konsernet i 2023. Totalt 72 prosent av konsernets ansatte deltar i spareprogrammet som går fra januar 2023 til desember 2023.
Styret foreslår overfor bankens representantskap et ordinært kontantutbytte for 2022 på 13,10 kroner per egenkapitalbevis. I 2021 ble det utbetalt et ordinært utbytte på 13,90 kroner og et ekstraordinært utbytte på 2,30 kroner, i sum 16,20 kroner per egenkapitalbevis. Utdelingsgraden totalt er 50,1 (58,4) prosent for regnskapsåret 2022 av egenkapitalbeviseiernes andel av konsernets resultat.
Det er morbankens resultat som danner grunnlag for disponering av årsoverskuddet. Årsoverskudd til disponering fremkommer etter endringer i fond for urealiserte gevinster på -26 mill. kroner. Samlet beløp til disponering er 427 mill. kroner. Resultatet er fordelt mellom grunnfondet og egenkapitalbeviseierne i henhold til deres respektive andel av egenkapitalen.
| Overskuddsdisponering | 2022 |
|---|---|
| Årsoverskudd i morbank | 453 |
| Overført fond for urealiserte gevinster | -26 |
| Årsoverskudd til disponering | 427 |
| Utbytte (13,10 kr/EKB) | 205 |
| Overført til utjevningsfond | 211 |
| Grunnfondskapital | 6 |
| Gaver | 6 |
| Sum disponert | 427 |
| Utdelingens andel av morbankens årsoverskudd til disponering |
49,3 % |
| Utdelingens andel av konsernets årsoverskudd til | |
| disponering | 50,1 % |
Kjernevirksomheten til SpareBank 1 Ringerike Hadeland er å skape verdier gjennom å ta bevisst og akseptabel risiko. Konsernet bruker betydelige ressurser på å utvikle gode risikostyringssystemer og -prosesser.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland skal ha en moderat risikoprofil. Risiko- og kapitalstyring skal støtte opp under konsernets strategiske målbilde og bidra til opprettholdelse av ønsket risikoprofil. Risiko- og kapitalstyringen skal videre sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. Dette skal oppnås gjennom:
Banken har etablert en struktur som på en systematisk måte identifiserer, vurderer, kommuniserer og håndterer risiko gjennom hele konsernet, og det foretas en løpende overvåking. Risikostyring tar utgangspunkt i fastsatt visjon, strategi og mål, samt de rammer for risikoeksponering som er fastsatt av styret. Beredskaps- og kontinuitetsplaner skal sikre at driften kan videreføres og tap begrenses ved vesentlige, uforutsette hendelser.
Konsernets risikostyring er nærmere beskrevet i note 6.
Compliancerisiko er risikoen for at konsernet pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter eller økonomiske tap som følge av manglende etterlevelse av lover og forskrifter. SpareBank 1 Ringerike Hadeland vektlegger gode prosesser for å sikre etterlevelse av gjeldende lover og forskrifter. Styret vedtar konsernets compliance policy som beskriver hovedprinsippene for ansvar og organisering. Det arbeides kontinuerlig med å vurdere beste tilpasning til nye reguleringer og nytt regelverk for både å ivareta etterlevelse og effektivitet i organisasjonen. Nye reguleringer og nytt regelverk som påvirker driften skal fortløpende inkluderes i rutiner og retningslinjer.
Styret understreker at konsernet har lav toleranse for compliancerisiko, og det er nulltoleranse for bevisste brudd på regelverk. Ingen compliancehendelser skal kunne skade konsernets soliditet, resultat eller omdømme i vesentlig grad. Konsernets forretningsdrift skal utføres på en måte som hindrer bøter og sanksjoner.
Det er ikke gjennom internkontroll eller internrevisjon identifisert alvorlige compliancebrudd i konsernet i 2022.
Konsernets risikostyring inkludert compliancerisiko er nærmere beskrevet i note 6.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland med datterselskaper har sammen med de andre selskapene i SpareBank 1-alliansen tegnet forsikring til styrets medlemmer og daglig leder for deres mulige ansvar overfor foretaket og tredjepersoner. Forsikringsdekningen for styreansvar er 800 mill. kroner per skade og samlet per år, mens forsikringsdekningen for profesjonsansvar- og kriminalitetsforsikringen er 1 200 mill. kroner per skade og samlet per år.
Eierstyring og selskapsledelse i SpareBank 1 Ringerike Hadeland omfatter de verdier, mål og overordnede prinsipper som konsernet styres og kontrolleres etter for å sikre egenkapitalbeviseiernes, kundenes, medarbeidernes, innskyternes og andre gruppers interesser i banken.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland følger den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse av 14. oktober 2021, og retter seg etter de anbefalinger som er relevante for en sparebank med egenkapitalbevis. Det foreligger ingen vesentlige avvik mellom anbefalingen og implementeringen i SpareBank 1 Ringerike Hadeland. En nærmere beskrivelse av konsernets eierstyring og selskapsledelse, herunder informasjon om styring og kontroll knyttet til finansiell rapportering i henhold til regnskapslovens §3-3b, finnes i eget kapittel i årsrapporten.
Verdiskaping skal skje i tråd med god rådgivningsskikk og innenfor rammer der den enkelte medarbeider ikke bryter etiske retningslinjer for å tilfredsstille økonomiske mål. Det gjennomføres jevnlige e-læringer og læringstiltak for å opprettholde bevisstheten rundt etiske problemstillinger inkludert kjennskap til varslingsplakat med rutiner for varsling av kritikkverdige forhold. Retningslinjene skal bidra til at medarbeiderne overholder taushetsplikten, unngår opptreden som kan skade bankens omdømme, ivaretar sin habilitet og håndterer interessekonflikter. Videre beskriver retningslinjene hvordan medarbeiderne skal forholde seg til gaver, kunder og representasjon. Styret gjennomgår reviderte retningslinjer årlig.
Nærmere redegjørelse er gitt i konsernets bærekraftrapport for 2022.
Vårt konsern er avhengig av høy tillit fra kunder, og våre
kunder skal ha tillit til at personopplysningene deres er trygge hos oss. Sikkerhetskultur og etterlevelse av personvernregelverket har høyt fokus i SpareBank 1 Ringerike Hadeland. Det er etablert et internt rammeverk for å ivareta personvernet til kunder, ansatte og andre som inkluderer personvernerklæring og policy for behandling av personopplysninger med tilhørende retningslinjer. Styret gjennomgår revidert policy og overordnede retningslinjer årlig. Gjennom 2022 har det vært gjennomført flere opplæringstiltak og e-læringskurs for å styrke kompetansen knyttet til personvern.
Personvern og informasjonssikkerhet henger tett sammen. Tilgjengelighet, integritet og konfidensialitet for bankens og kundens data og informasjon er et vesentlig element i bankens virksomhet. Cyberangrep er en alvorlig og økende risiko. Beskyttelse av infrastruktur og sikkerhetsrutiner er sammen med oppdaterte varslingssystemer og løpende håndtering av hendelser i SpareBank 1-alliansen og banken kritisk for å ivareta IKT-sikkerhet og stabile IT-systemer. Det er etablert et felles rammeverk for å ivareta informasjonssikkerheten i alliansen og som er implementert i egen bank. Styret gjennomgår revidert policy og overordnede retningslinjer årlig.
Sikring og overvåking av system og IKT-utstyr inkl. tilgangssystem, er sammen med opplæring og rutiner viktige elementer knyttet til beredskap og kontinuitet, både for forebygging og hendelseshåndtering for å gjennomrette normal drift. Det gjennomføres jevnlige e-læringer og læringstiltak for å opprettholde bevisstheten rundt informasjonssikkerhet i organisasjonen Tiltak for å ivareta informasjonssikkerhet og forsvar mot cyberangrep har svært høy prioritet og styret holdes løpende orientert om trusselbildet.
Nærmere redegjørelse er gitt i konsernets bærekraftrapport for 2022
Gjennom etterlevelse av plikter og regelverk bidrar konsernet til å ruste det finansielle systemet slik at kriminelle aktører erfarer at økonomisk kriminalitet blir slått ned på. Vi arbeider for å forebygge, avdekke og avverge at banken benyttes til kriminelle formål. Arbeidet er risikobasert og styres av en overordnet retningslinje, rammeverk og operative rutiner for etterlevelse av hvitvaskingsregelverket. Styret gjennomgår reviderte risikoanalyser og overordnede retningslinjer årlig. Det er gjennomført årlig kompetanseoppdatering av ansatte, ledelse og styret slik at samtlige har en forståelse for bankens samfunnsansvar og hvorfor arbeidet mot økonomisk kriminalitet er viktig.
Nærmere redegjørelse er gitt i konsernets bærekraftrapport for 2022
Våre viktigste ressurser er engasjerte og dyktige medarbeidere som hver dag bidrar til å skape resultatene til konsernet. Å skape en kontinuerlig forbedringskultur hvor ansatte søker etter og innfører nye og bedre løsninger til det beste for våre kunder og banken, er viktig i en tid med raske endringer i kundeadferd og hvor våre kunder forventer raske svar, høy kvalitet i rådgivingen og personlig kundebehandling i alle kanaler. Omstillingsevne og kontinuerlig utvikling er avgjørende for å være relevante for kundene i fremtiden og dermed bankens konkurransekraft. Banken har jobbet aktivt gjennom 2022 med å gå fra organisering rundt kontorer, til spesialisering -og oppgaveorganisering. Dette arbeidet vil videreføres i 2023 og ut strategiperioden fram mot 2024.
Vi har som mål å være en trygg og god arbeidsplass med hensyn til fysisk og psykososialt arbeidsmiljø. Arbeidstakerrettigheter ivaretas gjennom etterlevelse av lov og tariffavtaleverk og i jevnlig dialog med medarbeidernes tillitsvalgte og verneombud i flere faste møte- og samarbeidsarenaer. Konsernet har i 2022 jobbet med å innføre et nytt verktøy for organisasjonsundersøkelser, Winningtemp. Verktøyet vil regelmessig måle hvordan den enkelte ansatte i organisasjonen har det, og vil bidra til at organisasjonen mer effektivt kan jobbe med tiltak for å bedre arbeidsmiljøet ytterligere. Foreløpige resultater fra den nye organisasjonsundersøkelsen understøtter tidligere medarbeiderundersøkelser som viser arbeidsmiljøet er godt og at konsernet har engasjerte medarbeidere. Sykefraværet er lavt og var 5,2 (4,4) prosent i 2022. Det er i 2022 rapportert om en arbeidsulykker med mindre personskade.
Selskapet har en ambisjon om å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, etnisitet, nasjonal opprinnelse, hudfarge, språk, religion og livssyn. Lønnsforskjeller skal kunne begrunnes med objektive kriterier. Nærmere redegjørelse er gitt i kapittel "Aktivitets- og redegjørelsesplikten" i årsrapporten
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har et stort samfunnsengasjement og støtter lokale initiativ innenfor kultur, idrett og utdanning. Dette har skjedd ved sponsorvirksomhet, gjennom opprettet næringsstiftelse og talentstipend og ikke minst ved godt samspill med sparebankstiftelsene. Utbytte fra banken og avkastning på stiftelsenes investeringer danner grunnlag for gaver til allmennyttige formål fra stiftelsene. Stiftelsenes formål er å videreføre sparebanktradisjonene i sine respektive lokalsamfunn samt forvalte kapital og eierinteresser i banken.
Vår visjon er å være en drivkraft for bærekraftig vekst og utvikling i vår region. Visjonen peker retning for arbeidet vårt og etablerer bærekraft som en sentral del av vår virksomhet. Med utviklingen av nye samfunnsutfordringer innen klima, miljø og voksende sosiale og økonomiske forskjeller, blir det viktig for oss å tenke nytt, innovativt og langsiktig rundt utøvelsen av vårt samfunnsansvar. Gjennom å finansiere, investere og bidra til rådgiving i vår region, kan vi som bank være en pådriver for omstilling og lede bedrifter og privatpersoner i en bærekraftig retning slik at vi når klimamålene om et lavutslippssamfunn. Satsingen på bærekraft er godt forankret i konsernets virksomhetsstrategi fram mot 2024.
Nærmere redegjørelse er gitt i konsernets bærekraftrapport for 2022.
Bankens største eiere er tre lokale sparebankstiftelser; SpareBankstiftelsen Ringerike, SpareBankstiftelsen Jevnaker Lunner Nittedal og SpareBankstiftelsen Gran. Til sammen eier disse tre sparebankstiftelsene 64 prosent av egenkapitalbevisene i banken. Utbytte fra, og avkastning på investeringen i banken danner grunnlag for gaver til allmennyttige formål fra sparebankstiftelsene. Deres formål er å utvise stort samfunnsengasjement i sine respektive lokalsamfunn samt forvalte kapital og eierinteresser i banken.
Samspillet med sparebankstiftelsene bidrar til å bygge opp under bankens sterke samfunnsengasjement. Banken anser eierstrukturen og sparebankstiftelsenes lokale engasjement for å være et viktig konkurransefortrinn.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland er underlagt åpenhetsloven. Det betyr at vi skal gjennomføre aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs prinsipper for ansvarlig næringsliv. Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger etter åpenhetsloven skal publiseres på våre websider innen 30.6.2023 i tråd med kravene som følger av åpenhetsloven.
Banken følger anskaffelsesstrategien i SpareBank 1 som stiller krav til våre leverandører for å sikre etisk forretningsvirksomhet og redusere negativ påvirkning på miljø og sosiale forhold. Ved avtaleinngåelser skal leverandøren forplikte seg til SpareBank 1s standard om bærekraft i innkjøp. Kravene bygger på sentrale FN-konvensjoner, ILO-konvensjoner og nasjonal arbeidslovgivning på produksjonsstedet.
En stor andel av våre leverandøravtaler forvaltes gjennom samarbeidet i SpareBank 1-alliansen. Allianseinnkjøps handlingsplan for bærekraftige anskaffelser tar utgangspunkt i en bred risikovurdering av leverandørmassen og spisser leverandøroppfølgingen mot et utvalg leverandører, bl.a. med tanke på leverandørers etterlevelse av åpenhetsloven. Faktiske og mulige negative konsekvenser for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold følges opp av allianseinnkjøp. Nærmere redegjørelse er gitt i konsernets bærekraftrapport for 2022.
Konsernets eksterne revisor er Deloitte AS. Ekstern revisor rapporterer til representantskapet i banken.
Konsernets internrevisor er PwC AS. Internrevisjonen rapporterer til styret i banken.
Morbanken og konsernet er solid med en tilfredsstillende kapitaldekning og driften er lønnsom. Det er gode forutsetninger for fortsatt framgang for konsernet i 2023. Styret bekrefter herved, i samsvar med regnskapsloven, at årsregnskapet for 2022 er avlagt under forutsetning om fortsatt drift.
Gjenåpningen av Norge etter pandemien ble avløst med krig i Europa, høy inflasjon og stigende renter. Aktiviteten i vår region har imidlertid holdt seg høy gjennom hele 2022. Arbeidsledigheten er fortsatt lav, men den høye prisveksten og de stigende rentene har medført at myndighetene har satt inn tiltak for å dempe den innenlandske etterspørselen.
Vår region er fortsatt preget av vekst, lav arbeidsledighet og et offensivt næringsliv. Det foregår stadig byggearbeider knyttet til infrastrukturprosjekter for å knytte regionen enda nærmere Oslo. Forventet langsiktig utvikling vil sannsynligvis føre til flere innbyggere og bedrifter i regionen, noe som vil gjøre at banken har gode muligheter for fremtidig lønnsom vekst.
Vår visjon er å være «en drivkraft for bærekraftig vekst og utvikling i vår region». Vi skal bygge videre på våre konkurransefortrinn som en sterk bank med solid lokal forankring.
Overskriften for vår offensive strategi er «Digitalt først, slik at vi kan skille oss ut som relasjonelle». I dette ligger det at vi skal utnytte potensialet i digitalisering. Effektiv drift gir grunnlag for konkurransedyktige kundebetingelser. Bransjeledende digitalbanktjenester innfrir kundenes forventninger til en fremtidsrettet og moderne bank. Dette er i sum fundamentet som setter oss i stand til å tydeliggjøre og videreutvikle vår rolle som en nær og personlig lokalbank. Vi har fortsatt som ambisjon å skille oss klart ut i markedet som banken som er den beste og mest personlige samarbeidspartneren i både gode og vanskelige tider. Dette kan bli særlig viktig i tiden framover, når utsiktene for makroøkonomien tyder på økt pris- og kostnadsnivå for både private husholdninger og bedriftsmarkedet. Våre dyktige rådgivere, som bor i og kjenner godt regionen, er godt forberedt. Vi har stått sammen med våre kunder, i motgang og medgang, siden 1833. Det skal vi fortsette med. Spare-Bank 1 Ringerike Hadeland er mer enn en bank, og skal skille seg ut som nær og relasjonell. Vi skal bidra til å bygge verdier som varer, for både kunder, samfunn og bankens eiere.
Banken kjennetegnes av lønnsom og solid bankdrift, og den er tilstrekkelig godt kapitalisert. Gjennom sterk markedsposisjon, nære kunderelasjoner og effektiv utnyttelse av digitale muligheter anser styret at banken har gode vekstmuligheter i en attraktiv region. Styret vil takke konsernets ansatte og tillitsvalgte for god innsats og positivt samarbeid.
Styret vil også rette en takk til de tre sparebankstiftelsene for samarbeidet gjennom året, og ser frem til å fortsette samspillet til glede for, og utvikling av, regionen.
Samspillet mellom innbyggere, næringsliv og bank er viktig for å sikre en god utvikling i regionen. Styret takker konsernets kunder, eiere og samarbeidspartnere ellers, og vil legge vekt på å videreføre dette samspillet i 2023.
Hønefoss, 14. februar 2023 I styret for SpareBank 1 Ringerike Hadeland
Olav Fjell Leder
Jane K. Gravbråten
Espen Gundersen
Wenche Ravlo Nestleder
Svein Oftedal
Liv Bente Kildal
Bjørn Rune Rindal Adm. direktør
Hans Anton Stubberud
| MORBANK | KONSERN | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 2021 | 2022 | (beløp i mnok) | Note | 2022 | 2021 |
| 563 | 867 | Renteinntekter effektiv rentes metode | 2, 17 | 867 | 562 |
| 42 | 41 | Andre renteinntekter | 2, 17 | 41 | 42 |
| 143 | 348 | Rentekostnader | 17 | 349 | 143 |
| 461 | 560 | Netto renteinntekter | 559 | 461 | |
| 250 | 224 | Provisjonsinntekter | 18 | 224 | 250 |
| 12 | 10 | Provisjonskostnader | 18 | 10 | 12 |
| 4 | 7 | Andre driftsinntekter | 18 | 121 | 119 |
| 242 | 221 | Netto provisjons- og andre inntekter | 334 | 357 | |
| 15 | 31 | Utbytte | 19, 37 | 31 | 15 |
| 96 | 62 | Inntekter av eierinteresser | 19, 37 | 27 | 89 |
| 2 | - 2 | Netto resultat fra andre finansielle investeringer | 19 | - 2 | - 1 |
| 113 | 90 | Netto resultat fra finansielle eiendeler | 55 | 103 | |
| 816 | 871 | Sum inntekter | 949 | 921 | |
| 131 | 141 | Personalkostnader | 20, 22 | 227 | 215 |
| 138 | 147 | Andre driftskostnader | 16, 21 | 168 | 154 |
| 269 | 287 | Sum driftskostnader | 395 | 369 | |
| 547 | 583 | Resultat før tap | 554 | 552 | |
| - 6 | 19 | Tap på utlån og garantier | 10 | 19 | - 6 |
| 552 | 565 | Resultat før skatt | 535 | 558 | |
| 108 | 111 | Skatt | 23 | 114 | 112 |
| 445 | 453 | Resultat for regnskapsåret | 421 | 446 | |
| - | - | Minoritetsinteresser | 0,4 | 0,5 | |
| 27,65 | 27,65 | Resultat per egenkapitalbevis (majoritet) | 25,32 | 27,72 |
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2021 | 2022 (Beløp i mnok) | 2022 | 2021 | |
| 445 | 453 Resultat for regnskapsåret | 421 | 446 | |
| Poster som ikke vil bli reklassifisert til resultat | ||||
| -13 | -16 Aktuarielle gevinster og tap vedrørende ytelsespensjon | -16 | -13 | |
| Andre inntekter og kostnader tilknyttede foretak og | ||||
| 0 | 0 felleskontrollert virksomhet | 0 | 1 | |
| 3 | 4 Skatt | 4 | 3 | |
| Poster som vil bli reklassifisert til resultat | ||||
| Andre inntekter og kostnader tilknyttede foretak og | ||||
| 0 | 0 felleskontrollert virksomhet | 1 | 0 | |
| 0 | 0 Endring i virkelig verdi utlån PM | 0 | 0 | |
| 0 | 0 Skatteeffekt | 0 | 0 | |
| -10 | -12 Sum resultatposter ført mot egenkapitalen | -12 | -9 | |
| 435 | 441 Totaltresultat for regnskapsåret | 409 | 437 | |
| - | - Minoritetsinteresser | 0 | 1 |
| MORBANK | KONSERN | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 2021 | 2022 (Beløp i mnok) | 2022 | 2021 | ||
| EIENDELER | |||||
| 91 | 90 Kontanter og fordringer på sentralbanker | 90 | 91 | ||
| 1 104 | 1 143 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 7 | 1 143 | 1 103 | |
| 23 044 | 24 477 Netto utlån til kunder | 8, 9, 10 | 24 477 | 23 043 | |
| 2 197 | 2 041 Sertifikater og obligasjoner | 26 | 2 041 | 2 197 | |
| 9 | 69 Finansielle derivater | 27 | 69 | 9 | |
| 866 | 1 093 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser | 28 | 1 094 | 866 | |
| 216 | 244 Investering i eierinteresser | 37 | 361 | 356 | |
| 61 | 61 Investering i konsernselskaper | 37 | 0 | 0 | |
| 97 | 91 Eiendom, anlegg og utstyr | 30,40 | 115 | 124 | |
| 29 | 36 Utsatt skattefordel | 23 | 36 | 29 | |
| 0 | 0 Goodwill og andre immaterielle eiendeler | 29 | 57 | 63 | |
| 82 | 97 Andre eiendeler | 31 | 126 | 104 | |
| 27 796 | 29 443 Sum eiendeler | 29 610 | 27 984 | ||
| GJELD | |||||
| 0 | 0 Gjeld til kredittinstitusjoner | 0 | 0 | ||
| 18 014 | 19 129 Innskudd fra og gjeld til kunder | 32 | 19 118 | 17 990 | |
| 5 252 | 5 549 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 33 | 5 549 | 5 252 | |
| 6 | 94 Finansielle derivater | 29 | 94 | 6 | |
| 252 | 218 Annen gjeld og balanseførte forpliktelser | 24, 35, 40 | 274 | 304 | |
| 251 | 251 Ansvarlig lånekapital | 34 | 251 | 251 | |
| 23 774 | 25 240 Sum gjeld | 25 285 | 23 802 | ||
| EGENKAPITAL | |||||
| 1 565 | 1 565 Egenkapitalbevis | 39 | 1 565 | 1 565 | |
| 492 | 492 Overkursfond | 491 | 492 | ||
| 1 580 | 1 779 Utjevningsfond | 1 779 | 1 580 | ||
| 254 | 205 Avsatt utbytte | 205 | 254 | ||
| 7 | 6 Avsatt til gaver | 6 | 7 | ||
| 94 | 100 Grunnfond | 100 | 94 | ||
| 5 | 5 Kompensasjonsfond | 5 | 5 | ||
| 25 | 52 Annen egenkapital | 173 | 184 | ||
| 0 | 0 Minoritetsandel | 1 | 1 | ||
| 4 022 | 4 203 Sum egenkapital | 4 324 | 4 182 | ||
| 27 796 | 29 443 Sum gjeld og egenkapital | 29 610 | 27 984 |
Hønefoss, 14. februar 2023 I styret for SpareBank 1 Ringerike Hadeland
Olav Fjell Leder
Jane K. Gravbråten
Wenche Ravlo Nestleder
Bjørn Rune Rindal Adm. Direktør
Hans Anton Stubberud
Svein Oftedal Liv Bente Kildal Espen Gundersen
| Eier | Ut | Grunn | Fond for | Annen | Sum | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| (Beløp i mnok) | andels kapital1 |
Overkurs fond |
jevnings fond |
fonds kapital |
Komp.- fond |
urealiserte gevinster |
egen kapital |
Avsatt utbytte |
Avsatt gaver |
egen kapital |
| Egenkapital 31.12.20 | 1.565 | 492 | 1.562 | 94 | 5 | 34 | -17 | 34 | 1 | 3.770 |
| Periodens resultat | 0 | 0 | 171 | 5 | 0 | 8 | 0 | 254 | 7 | 445 |
| Utvidede resultatposter Netto aktuarielle gevinster og tap |
0 | 0 | -9 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | -9 |
| Endring i virkelig verdi utlån PM |
0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Sum utvidede resultatposter | 0 | 0 | -9 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | -10 |
| Totalresultat | 0 | 0 | 162 | 4 | 0 | 8 | 0 | 254 | 7 | 435 |
| Transaksjoner med eierne | ||||||||||
| Utdelt ekstraordinært utbytte | 0 | 0 | -144 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | -144 |
| Utdelt gavefond ekstraordinært utbytte |
0 | 0 | 0 | -4 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | -4 |
| Besluttet utbytte for 2020 | 0 | 0 | -144 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | -144 |
| Utdelt gavefond 2020 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | -1 | -1 |
| Sum transaksjoner med eierne | 0 | 0 | -144 | -4 | 0 | 0 | 0 | -34 | -1 | -183 |
| Egenkapital 31.12.21 | 1 565 | 492 | 1 580 | 94 | 5 | 43 | -17 | 254 | 7 | 4 022 |
| Egenkapital 31.12.21 | 1 565 | 492 | 1 580 | 94 | 5 | 43 | -17 | 254 | 7 | 4 022 |
| Periodens resultat | 0 | 0 | 211 | 5 | 0 | 26 | 0 | 205 | 6 | 453 |
| Utvidede resultatposter | ||||||||||
| Netto aktuarielle gevinster og tap |
0 | 0 | -12 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | -12 |
| Endring i virkelig verdi utlån PM |
0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Totalresultat | 0 | 0 | 199 | 5 | 0 | 27 | 0 | 205 | 6 | 441 |
| Transaksjoner med eierne | ||||||||||
| Utdelt ekstraordinært utbytte | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Utdelt gavefond ekstraordinært utbytte |
0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Utdelt utbytte for 2021 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | -254 | 0 | -254 |
| Utdelt gavefond 2021 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | -7 | -7 |
| Sum transaksjoner med eierne | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | -254 | -7 | -260 |
| Egenkapital 31.12.22 | 1 565 | 492 | 1 779 | 101 | 5 | 69 | -17 | 205 | 6 | 4 203 |
| (Beløp i mnok) | Eier andels kapital1 |
Over kurs fond |
Ut jevnings fond |
Grunn fonds kapital |
Komp.- fond |
Fond for urealiserte gevinster |
Annen egen kapital |
Avsatt utbytte |
Avsatt gaver |
Sum | Mino ritets interesse |
Sum egen kapital |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Egenkapital 31.12.20 | 1 565 | 492 | 1 562 | 94 | 5 | 7 | 175 | 34 | 1 | 3 935 | 1 | 3 935 |
| Periodens resultat | 0 | 0 | 171 | 5 | 0 | 8 | 1 | 254 | 7 | 446 | 1 | 446 |
| Utvidede resultatposter | ||||||||||||
| Netto aktuarielle gevinster og tap |
0 | 0 | -9 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | -9 | 0 | -9 |
| Endring i virkelig verdi utlån PM |
0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Andre inntekter og kostnader tilknyttet felleskontrollert virksomhet |
0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 1 | 0 | 0 | 1 | 0 | 1 |
| Sum utvidede | ||||||||||||
| resultatposter | 0 | 0 | -9 | 0 | 0 | 0 | 1 | 0 | 0 | -9 | 0 | -9 |
| Totalresultat | 0 | 0 | 162 | 4 | 0 | 8 | 2 | 254 | 7 | 437 | 0 | 437 |
| Transaksjoner med eierne | ||||||||||||
| Andre føringer over EK 2) | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | -8 | 0 | 0 | -8 | 0 | -8 |
| Utdelt ekstraordinært utbytte | 0 | 0 | -144 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | -144 | 0 | -144 |
| Utdelt gavefond | ||||||||||||
| ekstraordinært utbytte | 0 | 0 | 0 | -4 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | -4 | 0 | -4 |
| Utdelt utbytte for 2021 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | -34 | 0 | -34 | 0 | -34 |
| Utdelt gavefond 2021 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | -1 | -1 | 0 | -1 |
| Sum transaksjoner med eierne |
0 | 0 | -144 | -4 | 0 | 0 | -8 | -34 | -1 | -191 | 0 | -191 |
| Egenkapital 31.12.22 | 1 565 | 492 | 1 580 | 94 | 5 | 16 | 169 | 254 | 7 | 4 181 | 1 | 4 182 |
| Egenkapital 31.12.21 | 1 565 | 492 | 1 580 | 94 | 5 | 16 | 169 | 254 | 7 | 4 181 | 1 | 4 182 |
| Periodens resultat | 0 | 0 | 211 | 5 | 0 | 26 | -33 | 205 | 6 | 421 | 0 | 421 |
| Utvidede resultatposter | ||||||||||||
| Netto aktuarielle gevinster og tap |
0 | 0 | -12 | -0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | -12 | 0 | -12 |
| Endring i virkelig verdi utlån PM |
0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Andre inntekter og kostnader tilknyttet felleskontrollert |
||||||||||||
| virksomhet | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 1 | 0 | 0 | 0 | 1 | 0 | 1 |
| Sum utvidede resultatposter |
0 | 0 | -12 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | -12 | 0 | -12 |
| Totalresultat | 0 | 0 | 199 | 5 | 0 | 27 | -33 | 205 | 6 | 409 | 0 | 409 |
| Transaksjoner med eierne | ||||||||||||
| Andre føringer over EK 2) | 0 | -1 | 0 | 0 | 0 | 0 | -5 | 0 | 0 | -6 | 0 | -6 |
| Utdelt ekstraordinært utbytte |
0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Utdelt gavefond ekstraordinært utbytte |
0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Utdelt utbytte for 2020 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | -254 | 0 | -254 | 0 | -254 |
| Utdelt gavefond 2020 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | -7 | -7 | 0 | -7 |
| Sum transaksjoner med | ||||||||||||
| eierne | 0 | -1 | 0 | 0 | 0 | 0 | -5 | -254 | -7 | -267 | 0 | -267 |
| Egenkapital 31.12.22 | 1 565 | 491 | 1 779 | 100 | 5 | 42 | 131 | 205 | 6 | 4 323 | 0,98 | 4 324 |
Pr 31.12.2022 består eierandelskapitalen av 15.650.405 egenkapitalbevis à NOK 100.
Poster ført direkte mot egenkapital i FKV
| MORBANK | KONSERN | ||
|---|---|---|---|
| 2021 | 2022 (Beløp i mnok) | 2022 | 2021 |
| -1 160 | -1 456 Netto utlån til kunder | -1 456 | -1 161 |
| 591 | 804 Renteinnbetalinger på utlån til kunder | 804 | 591 |
| 926 | 1 115 Innskudd fra kunder | 1 113 | 922 |
| -66 | -202 Renteutbetalinger på innskudd fra kunder | -202 | -66 |
| 304 | -39 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | -39 | 304 |
| 4 | 16 Renter på utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 16 | 4 |
| 119 | 141 Sertifikater og obligasjoner | 141 | 119 |
| 20 | 52 Renteinnbetalinger på sertifikater og obligasjoner | 52 | 20 |
| 2 | 1 Renteutbetaling derivater | 1 | 2 |
| 238 | 221 Provisjonsinnbetalinger | 337 | 378 |
| -183 | -186 Utbetalinger til lønn | -274 | -256 |
| -136 | -205 Andre utbetalinger til drift | -225 | -196 |
| -92 | -111 Betalt skatt | -115 | -97 |
| -20 | 7 Andre tidsavgrensninger | 4 | -17 |
| 547 | 157 A Netto likviditetsendring fra operasjonelle aktiviteter | 157 | 547 |
| -5 | 2 Investering i varige driftsmidler | 2 | -5 |
| 9,13 | 9 Innbetaling fra salg av varige driftsmidler | 9 | 9 |
| -97 | -235 Utbetaling til investeringer i aksjer og fond | -235 | -97 |
| 32 | 39 Innbetaling fra salg av aksjer og fond | 39 | 32 |
| 111 | 64 Utbytte fra investeringer i aksjer | 64 | 111 |
| 50 | -121 B Netto likviditetsendring investering | -121 | 50 |
| 820 | 1 750 Opptak av gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 1 750 | 820 |
| -656 | -1 405 Tilbakebetaling - utstedelse av verdipapirer | -1 405 | -656 |
| 60 | - Opptak av ansvarlig lånekapital | - | 60 |
| -60 | - Innfrielse ansvarlig lånekapital | - | -60 |
| -76 | -113 Renteutbetalinger på gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | -113 | -76 |
| -6 | -8 Renteutbetalinger på ansvarlig lånekapital | -8 | -6 |
| - | - Opptak av lån fra kredittinstitusjoner | - | - |
| -500 | - Tilbakebetaling av lån fra kredittinstitusjoner | - | -500 |
| -183 | -260 Utbetaling til utbytte og gavefond | -260 | -183 |
| -601 | -36 C Netto likviditetsendring finansiering | -36 | -601 |
| -4 | -0,6 A+B+C Netto endring likvider i året | -0,6 | -4 |
| 95 | 91 Likviditetsbeholdning 1.1. | 91 | 95 |
| 91 | 90 Likviditetsbeholdning 31.12 | 90 | 91 |
| Likviditetsbeholdning spesifisert | |||
| 91 | 90 Kontanter og fordringer på sentralbanken | 90 | 91 |
| 91 | 90 Likviditetsbeholdning sist i mnd | 90 | 91 |
| 1. Generell informasjon | s. 60 |
|---|---|
| 2. Regnskapsprinsipper IFRS | s. 60 |
| 3. Kritiske estimater og vurderinger vedrørende bruk av regnskapsprinsipper | s. 68 |
| 4. Segmentinformasjon | s. 70 |
| 5. Kapitaldekning | s. 72 |
| 6. Finansiell risikostyring | s. 74 |
| KREDITTRISIKO | |
| 7. Kredittinstitusjoner - fordringer og gjeld | s. 79 |
| 8. Utlån til og fordringer på kunder | s. 80 |
| 9. SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS | s. 83 |
| 10. Tap på utlån og garantier | s. 85 |
| 11. Maksimal kreditteksponering, ikke hensyntatt pantstillelser | s. 91 |
| 12. Finansielle instrumenter og motregning | s. 92 |
| 13. Kredittkvalitet per klasse av finansielle eiendeler | s. 93 |
| MARKEDSRISIKO | |
| 14. Markedsrisiko knyttet til renterisiko | s. 95 |
| LIKVIDITETSRISIKO | |
| 15. Likviditetsrisiko | s. 96 |
| 16. Forfallsanalyse av eiendeler og forpliktelser/likviditetsrisiko | s. 97 |
| RESULTATREGNSKAP | |
| 17. Netto renteinntekter | s. 101 |
| 18. Netto provisjons- og andre inntekter | s. 102 |
| 19. Netto resultat fra finansielle eiendeler | s. 102 |
| 20. Personalkostnader og ytelser til ledende ansatte og tillitsvalgte | s. 103 |
| 21. Adm. kostnader og andre driftskostnader | s. 104 |
| 22. Pensjoner | s. 104 |
| 23. Skatt | s. 107 |
| BALANSE | |
| 24. Vurdering av virkelig verdi på finansielle instrumenter | s. 109 |
| 25. Virkelig verdi på finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost | s. 112 |
| 26. Sertifikater og obligasjoner s | s. 114 |
| 27. Finansielle derivater | s. 115 |
| 28. Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter | s. 117 |
| 29. Goodwill og andre immaterielle eiendeler | s. 117 |
| 30. Eiendom, anlegg og utstyr | s. 118 |
| 31. Andre eiendeler | s. 119 |
| 32. Innskudd fra og gjeld til kunder | s. 119 |
| 33. Gjeld ved utstedelse av verdipapirer | s. 120 |
| 34. Ansvarlig lånekapital | s. 121 |
| 35. Annen gjeld og forpliktelser | s. 122 |
| 36. Bundne midler | s. 123 |
| 37. Investeringer i eierinteresser | s. 124 |
| ØVRIGE OPPLYSNINGER | |
| 38. Vesentlige transaksjoner med nærstående selskaper | s. 126 |
| 39. Eierandelskapital- og eierstruktur | s. 127 |
| 40. Leieavtaler | s. 129 |
| 41. Hendelser etter balansedagen | s. 129 |
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har til formål å fremme sparing ved å ta i mot innskudd fra en ubestemt krets av innskytere, levere finansielle tjenester til publikum, næringsliv og offentlig sektor, og å forvalte på trygg måte de midler den rår over i samsvar med de lovregler som til enhver tid gjelder for sparebanker. Bankens formål er å yte investeringstjenester og tilknyttede tjenester innenfor rammen av verdipapirhandelloven. Banken kan utføre alle vanlige bankforretninger og finansielle tjenester i samsvar med den til enhver gjeldende lovgivning.
Bankens forretningside er å være en solid, lønnsom og selvstendig sparebank i markedsområdene Ringeriksog Hadelandsregionen og i Nittedalsområdet. Banken skal tilby et bredt spekter av finansielle tjenester til personkunder, små og mellomstore bedrifter og offentlig sektor i bankens virkeområde.
Bankens visjon, verdier, mål og forretningside er vedtatt av styret og inntatt i årsrapporten.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har sitt hovedkontor på Hønefoss, Søndre Torv 6, i Ringerike kommune (morbank) og lokalbanker i kommunene Ringerike, Jevnaker, Nittedal og Gran. Hoveddelen av lokalbankene er samlokalisert med Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS.
Konsernet SpareBank 1 Ringerike Hadeland består av morbanken, datterselskapet Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS (94 % eierandel) og datterselskapet SpareBank 1 Økonomihuset AS (100 % eierandel).
SpareBank 1 Ringerike Hadeland er notert på Oslo Børs ("RING").
Årsregnskapet for 2022 ble vedtatt av styret 14. februar 2023.
Selskaps- og konsernregnskapet 2022 for SpareBank 1 Ringerike Hadeland er satt opp i overensstemmelse med Internasjonale standarder for finansiell rapportering (IFRS) som er gjort gjeldende i Norge. Dette omfatter også tolkninger fra Den internasjonale tolkningskomité for finansiell rapportering (IFRIC) og dens forgjenger, Den faste tolkningskomité (SIC). Regnskapet er avlagt basert på IFRS standarder og fortolkninger obligatoriske for årsregnskap som avlegges per 31. desember 2022.
Konsernregnskapet og selskapsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift.
Lovendringer som gjennomfører EUs bankpakke (CRR2, CRD5 og BRRD2) i norsk rett ble vedtatt i 2021, og loven trådte i kraft 1. juni 2022. Gjennomføringen av bankpakken innebar blant annet at SMB-rabatten
utvides. SMB-rabatten ble opprinnelig innført ved utgangen av 2019 og reduserer bankenes kapitalkrav for utlån til små og mellomstore bedrifter.
Fra å opprinnelig gjelde bare utlån opptil 1,5 mill. euro ble denne rabatten utvidet til å gjelde utlån til alle bedrifter i SMB-markedet, som blir definert som bedrifter med årlig omsetning inntil 50 mill. euro. Dette medførte at banken fikk en lettelse i kapitalkravet isolert sett.
Etter bankens vurderinger er det ingen IFRSer eller IFRIC-fortolkninger som ikke er trådt i kraft som forventes å ha en vesentlig påvirkning på regnskapet.
Presentasjonsvalutaen er norske kroner (NOK), som også er bankens funksjonelle valuta. Alle beløp er i millioner kroner med mindre annet er angitt.
Konsernregnskapet omfatter banken og datterselskap. Datterselskap konsolideres hvis de oppfyller kriteriene til konsolidering etter IFRS 10. IFRS 10 angir tre vilkår som må være oppfylt av banken for at det skal foreligge konsolideringsplikt:
Datterselskap er konsolidert fra det tidspunkt banken har overtatt slik kontroll, og det tas ut av konsolideringen fra det tidspunkt banken gir fra seg slik kontroll. Gjensidige balanseposter og alle vesentlige resultatelementer er eliminert. Minoritetens andel av konsernets resultat blir presentert i egen linje under resultat etter skatt i resultatregnskapet. I egenkapitalen vises minoritetens andel som en egen post.
En felleskontrollert virksomhet er en virksomhet der to eller flere parter har felles kontroll og er kjennetegnet ved at partene er bundet av en kontraktsregulert ordning som gir to eller flere av disse partene felles kontroll over den felleskontrollerte virksomheten.
SpareBank 1 Gruppen eies med 19,5 prosent hver av SpareBank 1 SR-Bank, SpareBank 1 SMN, SpareBank 1 Nord-Norge og Samarbeidende Sparebanker AS. Øvrige eiere er SpareBank 1 Østlandet (12,4 prosent) og LO (9,6 prosent).
Styringsstrukturen for SpareBank 1-samarbeidet er regulert i en avtale mellom eierne. Samspar regnskapsfører investeringer i felleskontrollert virksomhet etter egenkapitalmetoden. SpareBank 1 Ringerike Hadeland eier 15,21 prosent av Samarbeidende Sparebanker AS og Sparebank 1 SamSpar AS. Sparebank 1 SamSpar AS var tidligere et datterselskap av Samarbeidende Sparebanker AS, men eierskapet ble overført banken i slutten av 2022 gjennom et tingsutbytte. Styringsstrukturen i Samspar-samarbeidet er regulert i en avtale mellom eierne som tilfredsstiller kravene til felleskontrollert virksomhet. Bankens eierandel regnskapsføres etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet og kostmetoden i morbankregnskapet.
Kontanter består av kontanter i NOK og valuta, samt innskudd i Norges Bank.
Etter IFRS 9 skal finansielle eiendeler klassifiseres i tre målekategorier: virkelig verdi med verdiendring over resultatet, virkelig verdi med verdiendring over andre inntekter og kostnader (other comprehensive income - OCI) og amortisert kost. Målekategori bestemmes ved førstegangs regnskapsføring av eiendelen. For finansielle eiendeler skilles mellom gjeldsinstrumenter, derivater og egenkapitalinstrumenter, hvor gjeldsinstrumenter er alle finansielle eiendeler som ikke er derivater eller egenkapitalinstrumenter. Klassifiseringen av finansielle eiendeler bestemmes ut fra kontraktsmessige vilkår for de finansielle eiendelene og hvilken forretningsmodell som brukes for styring av porteføljen som eiendelene inngår i.
Gjeldsinstrumenter med kontraktfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell med formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer skal i utgangspunktet måles til amortisert kost. Instrumenter med kontraktfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell med formål både å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og salg, skal i utgangspunktet måles til virkelig verdi med verdiendringer over OCI, med renteinntekt, valutaomregningseffekter og eventuelle nedskrivninger presentert i det ordinære resultatet. Verdiendringer ført over OCI skal reklassifiseres til resultatet ved salg eller annen avhendelse av eiendelene.
Banken benytter seg av SpareBank 1 Boligkreditt AS som finansieringsverktøy (se Note 9 for øvrig beskrivelse). Banken overfører bare deler av de utlån som kvalifiserer for overføring til boligkredittselskapet. Utlån som inngår i forretningsmodeller (porteføljer) med utlån som kvalifiserer for overføring kan derfor sies å holdes både for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og for salg, en forretningsmodell som er konsistent med måling til virkelig verdi med verdiendringer over OCI i både morbankens og konsernets resultat.
Ut fra en vurdering av betingelser for utlån til person- og bedriftsmarkedskunder, er det derfor konkludert med at hele PM-porteføljen, med unntak av fastrenteutlån, klassifiseres til måling til virkelig verdi over OCI. BM-utlån, som ikke er fastrenteutlån, måles til amortisert kost. Kontanter og fordringer på sentralbanker samt utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner måles også til amortisert kost.
Øvrige gjeldsinstrumenter skal måles til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Dette gjelder instrumenter med kontantstrømmer som ikke bare er betaling av normal rente (tidsverdi av penger, kredittmargin og andre normale marginer knyttet til utlån og fordringer) og hovedstol, og instrumenter som holdes i en forretningsmodell hvor formålet i hovedsak ikke er mottak av kontraktfestede kontantstrømmer. Bankens investeringer i sertifikater og obligasjoner måles til virkelig verdi med verdiendring over resultat på grunn av bankens forretningsmodell. Instrumenter som i utgangspunktet skal måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendring over OCI kan måles til virkelig verdi med verdiendring over resultatet dersom dette eliminerer eller reduserer, med vesentlig grad, et regnskapsmessig misforhold.
Instrumenter som i utgangspunktet skal måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over OCI kan utpekes til måling til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet dersom dette eliminerer eller vesentlig reduserer et regnskapsmessig misforhold. Som følge av at vurdering av fastrenteutlån til amortisert kost ville medført et regnskapsmessig misforhold grunnet regnskapsføring av sikringsinstrumenter til virkelig verdi, har SpareBank 1 Ringerike Hadeland valgt å måle alle fastrenteutlån til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet.
Derivater og investeringer i egenkapitalinstrumenter Alle derivater skal i utgangspunktet måles til virkelig verdi med verdiendring over resultatet, men derivater som er utpekt som sikringsinstrumenter skal regnskapsføres i tråd med prinsippene for sikringsbokføring. Investeringer i egenkapitalinstrumenter skal måles i balansen til virkelig verdi med mindre man oppfyller kravene til måling til virkelig verdi over OCI og velger dette ved første gangs innregning. SpareBank 1 Ringerike Hadeland regnskapsfører alle egenkapitalinstrumenter til virkelig verdi over resultat. Renter knyttet til derivater som sikrer fastrentefinansiering presenteres under «Rentekostnader» sammen med rentekostnader fra sikringsobjektet. Renter knyttet til derivater hvor det ikke benyttes sikringsbokføring presenteres under «Andre renteinntekter». Verdiendring blir ført under «Netto resultat fra andre finansielle investeringer».
Banken benytter virkelig verdi sikring av sine fastrenteinnlån for å styre sin renterisiko. Banken vurderer og dokumenterer sikringens effektivitet, både ved førstegangs klassifisering og på løpende basis i samsvar med IFRS 9. I sin sikringsaktivitet sikrer banken seg mot bevegelser i swap renten. Endringer i kredittspread er derfor ikke hensyntatt i sikringseffektiviteten eller verdivurderingen. Ved virkelig verdi sikring blir sikringsinstrumentet regnskapsført til virkelig verdi og sikringsobjektet blir regnskapsført til amortisert kost justert for endring i virkelig verdi av den sikrede risiko. Endringer i disse verdiene fra inngående balanse blir resultatført.
Banken inngår sikringsforretninger med anerkjente banker for å redusere egen risiko. Derivatforretningene er knyttet til ordinær bankvirksomhet og gjennomføres for å redusere risiko knyttet til bankens innlån i finansmarkedene og for å avdekke og redusere risiko relatert til kunderettede aktiviteter. Kun sikringer knyttet til bankens innlånsvirksomhet defineres som "virkelig verdisikring" i henhold til IFRS 9. Banken har ingen kontrakter som kvalifiserer for kontantstrømsikring.
Den generelle modellen for nedskrivninger av finansielle eiendeler i IFRS 9 vil gjelde for finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller gjeldsinstrumenter til virkelig verdi med verdiendringer over OCI, og som ikke hadde inntrufne tap ved første gangs balanseføring. I tillegg er også lånetilsagn og finansielle garantikontrakter som ikke måles til virkelig verdi over resultatet omfattet.
Målingen av avsetningen for forventet tap i den generelle modellen avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden første gangs balanseføring. Ved førstegangs balanseføring og når kredittrisikoen ikke har økt vesentlig etter førstegangs balanseføring skal det avsettes for 12-måneders forventet tap. 12-måneders forventet tap er det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til begivenheter som inntreffer de første 12 månedene. Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig etter førstegangs innregning, skal det avsettes for forventet tap over hele levetiden. Forventet kredittap er beregnet basert på nåverdien av alle kontantstrømmer over gjenværende forventet levetid, det vil si forskjellen mellom de kontraktsmessige kontantstrømmer i henhold til kontrakten og den kontantstrømmen som banken forventer å motta, diskontert med effektiv rente på instrumentet.
Nærmere beskrivelse av bankens nedskrivningsmodell Tapsanslaget lages kvartalsvis, og bygger på historikk over konto- og kundedata for hele kredittporteføljen. Tapsestimatene blir beregnet basert på 12 måneders og livslang sannsynlighet for mislighold (probability of default – PD), tap ved mislighold (loss given default – LGD) og eksponering ved mislighold (exposure at default – EAD). Banken har historikk for observert PD og observert LGD, som danner grunnlag for estimater på fremtidige verdier for PD og LGD.
Modellen inneholder 3 ulike scenarier, «Base case», «Best case» og «Worst case», og det beregnes et forventet tap (expected credit loss – ECL) for hvert scenario. ECL for en kombinasjon av de tre scenariene er et vektet gjennomsnitt for de tre scenariene, hvor «Base case» vektes med 80 %, «Best case» vektes med 10 % og «Worst case» vektes med 10 %. Se «Note 3 –
Kritiske estimater og vurderinger vedrørende bruk av regnskapsprinsipper» for utfyllende informasjon om scenarioene.
I tråd med IFRS 9 grupperer banken sine utlån i tre trinn:
Dette er startpunkt for alle finansielle eiendeler omfattet av den generelle tapsmodellen. Alle eiendeler som ikke har vesentlig høyere kredittrisiko enn ved førstegangsinnregning får en avsetning for tap som tilsvarer 12 måneders forventet tap. I denne kategorien ligger alle eiendeler som ikke er overført til trinn 2 eller 3.
I trinn 2 i tapsmodellen er eiendeler som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning, men hvor det ikke er objektive bevis på tap. For disse eiendelene skal det avsettes for forventet tap over levetiden. I denne gruppen finner vi eiendeler med vesentlig grad av kredittforverring, men som på balansedato tilhører kunder som ikke er klassifisert som kredittforringet. Når det gjelder avgrensning mot trinn 1, definerer banken vesentlig grad av kredittforverring ved å ta utgangspunkt i hvorvidt et engasjements beregnede PD har økt vesentlig.
Følgende regler for kategorisering av trinn 2 gjelder:
Dersom de kvantitative eller kvalitative forholdene som medførte flytting til trinn 2 bedres tilstrekkelig, slik at de ikke lenger treffer de nevnte kriterier, vil engasjementet flyttes tilbake til trinn 1.
I trinn 3 i tapsmodellen er eiendeler som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden innvilgelse og hvor det er objektive bevis på kreditttap som medfører redusert fremtidig kontantstrøm til betjening av engasjementet. For disse eiendelene avsettes det for forventet tap over levetiden. Banken har definert at det er objektive bevis for tap når et utlån er i mislighold (klasse J og K). Etter IFRS 9 skal tapsavsetningene innregnes basert på forventet kredittap (expected credit loss - ECL). Dersom det er objektive bevis på at kredittap har inntruffet, beregnes størrelsen på tapet til differansen mellom eiendelens bokførte verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer diskontert med den finansielle eiendelens opprinnelige effektive rentesats.
Kredittapet må være et resultat av en eller flere hendelser inntruffet etter første gangs innregning (tapshendelse) og resultatet av tapshendelsen må også kunne måles pålitelig. Objektive bevis på kredittap omfatter observerbare data som blir kjent for konsernet om følgende tapshendelser:
Konsernet vurderer først om det eksisterer individuelle objektive bevis på kredittap for finansielle eiendeler som er individuelt signifikante. Bokført verdi av eiendelen reduseres ved bruk av en nedskrivningskonto og tapet innregnes i resultatregnskapet. En kunde som er klassifisert som misligholdt, og følgelig ligger i kategori 3 skal ha 3 eller 12 måneders karensperiode etter at misligholdet er gjort opp avhengig av hvorvidt det er gitt betalingslettelser, før kunden går inn i en prøveperiode på 12 eller 24 måneder.
Samlet engasjement fra en kunde regnes som misligholdt og tas med i bankens oversikt over misligholdte engasjementer når forfalte avdrag eller renter ikke er betalt innen 90 dager etter forfall eller rammekreditter er overtrukket i 90 dager eller mer. I tillegg kommer utlån og andre engasjementer som ikke er betalingsmisligholdte over 90 dager, men hvor kundens økonomiske situasjon gjør det sannsynlig at banken vil bli påført tap. Engasjementer som anses å ha underliggende verdier med pant i boliger som dekker engasjementet fullt ut nedskrives ikke. Misligholdte engasjement vil ligge i trinn 3 i tapsmodellen.
Forbearance er definert som endringer i tidligere avtalt rentenivå, betingelser eller nedbetalingsplan for kunder i økonomiske vanskeligheter, som banken ikke ville gitt til en kunde som ikke var i økonomisk vanskeligheter.
Engasjementer skal forbearance-merkes, forutsatt at kunden er i økonomiske vanskeligheter dersom det innvilges lettelser slik beskrevet over. Forbearancemerkede kunder vil ligge i kategori 2.
Konstatering av tap (fraregning av balanseført verdi) foretas når banken ikke har rimelige forventninger om å gjenvinne et engasjement i sin helhet eller en del av den. Kriterier når dette skal gjøres er blant annet:
Engasjementet vil normalt legges på langstidsovervåkning i tilfelle debitor igjen skulle bli søkegod. Innbetalinger på tidligere konstaterte lån framgår av note 10 og presenteres under «Tap på utlån og garantier» i resultatregnskapet.
Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes på handledagen, det vil si tidspunktet banken blir part i instrumentenes kontraktsmessige betingelser. Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmene fra den finansielle eiendelen er utløpt, eller når rettighetene til kontantstrømmene fra eiendelen er overført på en slik måte at risiko og avkastning knyttet til eierskapet i det alt vesentlige er overført.
Finansielle forpliktelser fraregnes når de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt.
Dersom det gjøres modifiseringer eller endringer i vilkårene til en eksisterende finansiell eiendel eller forpliktelse behandles instrumentet som en ny finansiell eiendel dersom de reforhandlede vilkårene er vesentlig forskjellige fra de gamle vilkårene. Dersom vilkårene er vesentlig forskjellig fraregnes den gamle finansielle eiendelen eller forpliktelsen, og en ny finansiell eiendel eller forpliktelse innregnes. Generelt vurderes et utlån til å være en ny finansiell eiendel
dersom det utstedes ny lånedokumentasjon, samtidig som det foretas ny kredittprosess med fastsettelse av nye lånevilkår.
Dersom det modifiserte instrumentet ikke vurderes å være vesentlig forskjellig fra det eksisterende instrumentet, anses instrumentet regnskapsmessig å være en videreføring av det eksisterende instrumentet. Ved en modifisering som regnskapsføres som en videreføring av eksisterende instrument, diskonteres de nye kontantstrømmene med instrumentets opprinnelige effektive rente og eventuell forskjell mot eksisterende balanseført beløp resultatføres.
Modifiserte lån der kunder er i en vanskelig økonomisk situasjon er gjenstand for individuell vurdering om behov for tapsavsetning.
Immaterielle eiendeler består av identifisert merverdi knyttet til oppkjøpte kunderelasjoner samt goodwill i konsernet SpareBank 1 Ringerike Hadeland. Goodwill oppstår som differanse mellom virkelig verdi av vederlaget ved kjøp av en virksomhet og virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og forpliktelser. Goodwill avskrives ikke, men er gjenstand for en årlig nedskrivningstest i samsvar med IAS 36 med sikte på å avdekke et eventuelt verdifall.
Eiendom, anlegg og utstyr førsteganginnregnes til anskaffelseskost og avskrives deretter lineært over forventet levetid. Ved fastlegging av avskrivningsplan splittes de enkelte eiendeler i nødvendig utstrekning opp i komponenter med forskjellig levetid, og det tas hensyn til estimert restverdi. Eiendom, anlegg og utstyr som hver for seg er av liten betydning, eksempelvis PC-er og annet kontorutstyr, vurderes ikke individuelt for restverdier, levetid eller verdifall, men vurderes som grupper.
Tomter avskrives ikke. Andre driftsmidler avskrives etter den lineære metode, slik at anleggsmidlenes anskaffelseskost, eller revaluert verdi, avskrives til restverdi over forventet utnyttbar levetid, som er:
| Bygninger | 20-50 år |
|---|---|
| Maskiner og IT-utstyr | 3-7 år |
| Transportmidler | 4-5 år |
| Inventar | 3-10 år. |
Eiendom, anlegg og utstyr som avskrives, er gjenstand for en nedskrivningstest i samsvar med IAS 36 når omstendighetene indikerer det.
Som ledd i behandlingen av misligholdte lån og garan-
tier overtar banken i enkelte tilfeller eiendeler som har vært stilt som sikkerhet for slike engasjementer. Ved overtakelse verdsettes eiendelene til antatt realisasjonsverdi. Overtatte eiendeler som skal realiseres, klassifiseres som beholdninger eller anleggsmidler holdt for salg og regnskapsføres etter henholdsvis IAS 2 eller IFRS 5. Eventuelle tap/gevinster ved avhendelse eller revurdering av verdi på slike eiendeler føres som tillegg eller fradrag i tap på utlån.
IFRS 16 Leieavtaler har ført til at vesentlige leieavtaler for konsernet og morbank er balanseført. Standarden krever innregning av en bruksrettseiendel (rett til å bruke den leide eiendelen) og en finansiell forpliktelse til å betale leie for vesentlige leiekontrakter.
IFRS 16 inneholder valgmulighet til å unnlate å innregne bruksretten og tilhørende leieforpliktelsen for en leieavtale dersom leieavtalen er kortsiktig (under 12 måneder) eller leie av eiendelen har lav verdi. Konsernet og morbank har benyttet seg av dette fritaket. Nåverdien av leieforpliktelsen beregnes ved å neddiskontere resterende leiebetalinger med bankens marginale lånerente (fundingrente). Opsjoner til å forlenge leieperioden tas med dersom de med rimelig sikkerhet forventes å bli benyttet. Nåverdien for opsjonen innregnes da i leieforpliktelsen og bruksretten.
Balanseført beløp av bankens eiendeler omfattet av IAS 36 (ikke-finansielle eiendeler), blir gjennomgått på balansedagen, for å vurdere om det foreligger indikasjoner på verdifall. Dersom det foreligger slike indikasjoner, estimeres eiendelens gjenvinnbare beløp. Nedskrivninger foretas når balanseført verdi av en eiendel eller kontantstrømgenererende enhet overstiger gjenvinnbart beløp. Nedskrivninger føres over resultatregnskapet under ordinære avskrivninger. Nedskrivning av goodwill reverseres ikke. For andre eiendeler reverseres nedskrivninger dersom det er en endring i estimater som er benyttet for å beregne gjenvinnbart beløp.
Renteinntekter og -kostnader knyttet til eiendeler og forpliktelser som måles til amortisert kost og virkelig verdi over utvidet resultat resultatføres løpende basert på en effektiv rente-metode. Alle gebyrer knyttet til rentebærende innlån og utlån inngår i beregningen av effektiv rente og amortiseres dermed over forventet løpetid.
For rentebærende instrumenter som måles til virkelig verdi vil endring i markedsverdien klassifiseres som netto resultat fra andre finansielle investeringer, mens renteelementet klassifiseres som renteinntekt.
For utlån overført til Trinn 3 er inntektsføring av renter på utlån basert på netto utlån, og inntektsføring av renter på utlån i Trinn 1 og 2 er basert på brutto utlån.
Provisjonsinntekter og –kostnader blir generelt periodisert i takt med at en tjeneste blir ytt. Gebyrer knyttet til rentebærende instrumenter blir ikke ført som provisjoner, men inngår i beregningen av effektiv rente og resultatføres tilsvarende. Garantiprovisjoner blir beregnet som et fastbeløp per garanti utstedt og inntektsføres i takt med opptjening. Honorar og gebyr ved omsetning eller formidling av finansielle instrumenter, eiendom eller andre investeringsobjekter som ikke genererer balanseposter i konsernets regnskap, resultatføres når transaksjonen sluttføres. Banken mottar provisjon fra SpareBank 1 Boligkreditt og Sparebank 1 Næringskreditt tilsvarende differansen mellom lånets rente og den finansieringskostnad Boligkreditt og Næringskreditt oppnår med tillegg av et administrativt påslag. I bankens regnskap fremkommer dette som provisjonsinntekter.
Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved transaksjonskursen på balansetidspunktet. Gevinst og tap knyttet til gjennomførte transaksjoner eller til omregning av beholdninger av pengeposter på balansedagen resultatføres.
Resultatført skatt består av periodeskatt (betalbar skatt) og utsatt skatt. Periodeskatt er beregnet skatt på årets skattepliktige resultat.
Utsatt skatt regnskapsføres etter gjeldsmetoden i samsvar med IAS 12. Det beregnes forpliktelse eller eiendel ved utsatt skatt på midlertidige forskjeller, som er differansen mellom balanseført verdi og skattemessig verdi på eiendeler og forpliktelser. Det beregnes likevel ikke forpliktelse eller eiendel ved utsatt skatt på goodwill som ikke gir skattemessige fradrag, og heller ikke på førstegangsinnregnede poster som verken påvirker regnskapsmessig eller skattepliktig resultat. Det beregnes en eiendel ved utsatt skatt på fremførbare skattemessige underskudd. Eiendel ved utsatt skatt innregnes bare i det omfang det forventes fremtidig skattepliktige resultater som gjør det mulig å utnytte den tilhørende skattefordelen.
Formueskatt blir presentert som driftskostnad i konsernets regnskap i samsvar med IAS 12.
Innskudd fra kunder vurderes til amortisert kost.
Lån innregnes førstegang til opptakskost. Dette er virkelig verdi av det mottatte vederlaget etter fradrag av transaksjonsutgifter. Lån måles deretter til amortisert kost. Enhver forskjell mellom opptakskost og oppgjørsbeløpet ved forfall blir dermed periodisert over lånetiden ved hjelp av lånets effektive rente. Lån med fastrente sikringsbokføres (virkelig verdi sikring). Det benyttes ikke virkelig verdi opsjon for konsernets gjeld.
Banken utsteder finansielle garantier som ledd i den ordinære virksomheten. Tapsvurderinger skjer som ledd i vurderingen av tap på utlån og etter de samme prinsipper og rapporteres sammen med disse. Det foretas avsetninger for andre usikre forpliktelser dersom det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen materialiserer seg og de økonomiske konsekvensene kan beregnes pålitelig. Det gis opplysninger om usikre forpliktelser som ikke fyller kriteriene for balanseføring dersom de er vesentlige.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland konsernet har etablert ulike pensjonsordninger for sine ansatte. Pensjonsordningene tilfredsstiller kravene om obligatorisk tjenestepensjon.
I en ytelsesbasert ordning er arbeidsgiver forpliktet til å yte pensjon av nærmere angitt størrelse. Utgangspunktet for beregning av pensjonskostnader er lineær fordeling av pensjonsopptjening mot sannsynlig akkumulert forpliktelse ved pensjoneringstidspunktet. Kostnadene beregnes ut fra årets påløpte pensjonsrettigheter og rentekostnader på tidligere påløpte rettigheter, fratrukket avkastning på pensjonsmidlene og periodisert arbeidsgiveravgift. Pensjonsforpliktelsene beregnes som nåverdien av estimerte fremtidige pensjonsytelser som regnskapsmessig anses opptjent på balansedagen. Ved beregning av pensjonsforpliktelsene benyttes aktuarmessige og økonomiske forutsetninger om blant annet levealder, lønnsvekst og uttakstilbøyelighet. Konsernet benytter økonomiske forutsetninger som anbefalt av Norsk Regnskapsstiftelse. Konsernet har benyttet K2013BE som tabell for levetidsalder utarbeidet av Gabler. Tabellen gir styrkede forutsetninger for levetid enn K2013, men er mer forsiktig enn finanstilsynets dødelighetsmodell K2013FT.
Endring i pensjonsplaner resultatføres ved planendringstidspunktet. Pensjonskostnaden er basert på forutsetninger fastsatt ved periodens begynnelse og klassifiseres som personalkostnader i regnskapet. Det avsettes arbeidsgiveravgift på pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser. Estimatavvik resultatføres over konsernets totalresultat.
Konsernets ytelsesbaserte ordninger er lukket for nye ansatte.
Innskuddsbaserte pensjonsordninger innebærer at konsernet ikke gir løfte om fremtidig pensjon av en gitt størrelse, men betaler et årlig tilskudd til de ansattes pensjonssparing. Den fremtidige pensjonen vil avhenge av størrelsen på tilskuddet og den årlige avkastningen på pensjonssparingen. Konsernet har ingen ytterligere forpliktelser knyttet til levert arbeidsinnsats etter at det årlige innskuddet er betalt. Det er ingen avsetning for påløpte pensjonsforpliktelser i slike ordninger. Innskuddsbaserte pensjonsordninger kostnadsføres direkte.
Konsernet har tilbudt innskuddsbasert pensjonsordning for sine ansatte siden 1. juli 2010.
Banken har også pensjonsavtaler finansiert direkte over driften. Basert på forsikringstekniske prinsipper beregnes nåverdien av antatt fremtidige pensjonsytelser. Disse pensjonsforpliktelsene er avsatt som langsiktig gjeld i regnskapet.
Bank- og finansnæringen har inngått avtale om avtalefestet pensjon (AFP). Ordningen dekker førtidspensjon fra 62 til 67 år. Bankens ansvar er 100 prosent av pensjonen som utbetales mellom 62 og 64 år og 60 prosent av pensjonen som utbetales mellom 65 og 67 år. Opptak av nye pensjonister opphørte med virkning fra 31. desember 2010.
Lov om statstilskudd til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskuddsloven) trådte i kraft 19. februar 2010. Arbeidstakere som tar ut AFP med virkningstidspunkt i 2011 eller senere, vil bli gitt ytelser etter den nye ordningen. Ny AFP-ordning utgjør et livsvarig påslag på Folketrygden og kan tas ut fra 62 år. Arbeidstakere tjener årlig opp rett til AFP med 0,314 % av pensjonsgivende inntekt opp til 7,1G frem til 62 år. Opptjening i ny ordning beregnes på bakgrunn av arbeidstakerens livsinntekt, slik at alle tidligere arbeidsår innregnes i opptjeningsgrunnlaget.
Den nye AFP-ordningen anses regnskapsmessig å være en ytelsesbasert flerforetaksordning. Dette innebærer at det enkelte foretaket skal regnskapsføre sin proporsjonale andel av ordningens pensjonsforpliktelse, pensjonsmidler og pensjonskostnad. Dersom det ikke foreligger beregninger av de enkelte komponentene i ordningen og et konsistent og pålitelig grunnlag for allokering, regnskapsføres den nye AFP-ordningen som en innskuddsordning. På det nåværende tidspunkt foreligger det ikke slikt grunnlag, og den nye
AFP-ordningen regnskapsføres derfor som en innskuddsordning. Regnskapsføring av ny AFP-ordning som ytelsesordning vil først skje når pålitelig måling og allokering kan foretas. Ny ordning skal finansieres ved at Staten dekker 1/3 av pensjonsutgiftene og 2/3 skal dekkes av arbeidsgiverne. Arbeidsgivernes premie skal fastsettes som en prosentandel av lønnsutbetalinger mellom 1G og 7,1G.
I tråd med anbefalingen fra Norsk Regnskapsstiftelse er det i regnskapsåret ikke foretatt avsetning for konsernets reelle AFP-forpliktelse. Dette skyldes at Felleskontoret for LO/NHO så langt ikke har foretatt de nødvendige beregninger.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har Privatmarked (privatkunder og mindre bedriftsengasjementer) og Bedriftsmarked (BM, større engasjementer), i tillegg til eiendomsmeglervirksomhet samt IT- og regnskapstjenester, som sitt primære rapporteringsformat. Konsernet presenterer en sektor- og næringsfordeling av utlån og innskudd som sitt sekundære rapporteringsformat, hvor «key decision maker» er definert som konsernets ledergruppe. Konsernets segmentrapportering er i samsvar med IFRS 8.
Foreslått utbytte på egenkapitalbevis og gaver pre-
senteres som egenkapital i perioden frem til det er vedtatt av bankens representantskap.
Regnskapet anses som godkjent for offentliggjøring når styret har behandlet regnskapet. Representantskap og regulerende myndigheter vil etter dette kunne nekte å godkjenne regnskapet, men ikke forandre dette.
Hendelser fram til regnskapet anses godkjent for offentliggjøring og som vedrører forhold på balansedagen, vil inngå i informasjonsgrunnlaget for fastsettelsen av regnskapsestimater og således reflekteres fullt ut i regnskapet. Hendelser som vedrører forhold etter balansedagen, vil bli opplyst om dersom de er vesentlige.
I kvartals- og årsrapporten presenteres det alternative resultatmål i tillegg til måltall som reguleres av IFRS. Dette vil kunne hjelpe brukere til å forstå virksomheten bedre og gi mer tydelig informasjon om hvordan konsernet har prestert eller forventer å prestere. For en nærmere beskrivelse av de alternative resultatmålene som benyttes henvises det til bankens hjemmeside: www.rhbank.no.
Ved utarbeidelse av selskaps- og konsernregnskapet foretar ledelsen estimater, skjønnsmessige vurderinger og forutsetninger som påvirker effekten av anvendelsen av regnskapsprinsipper og informasjon i noter. Dette vil derfor påvirke regnskapsførte beløp for eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader og noteopplysninger. Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og forventninger om fremtidige hendelser som anses å være sannsynlige på balansetidspunktet. Faktiske resultater vil avvike fra de estimerte størrelser. Postene omtalt under er utvalgte poster hvor det utvises størst grad av skjønn.
Det vises til note 2 for en detaljert beskrivelse av anvendt tapsmodell i henhold til IFRS 9. Modellen inneholder flere kritiske estimater. De viktigste er knyttet til definisjonen av vesentlig økt kredittrisiko og viktige forutsetninger i den generelle tapsmodellen.
Målingen av nedskrivingen for forventet tap i den generelle tapsmodellen avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden første gangs balanseføring. Kredittforverringen måles ved utviklingen i økonomisk PD. Økonomisk PD er bankens beste vurdering av kundens misligholdsrisiko. Banken definerer at en vesentlig grad av kredittforverring inntreffer når kundens PD har økt med over 150 prosent til et PD-nivå over 0,60 prosent. I tillegg anses kredittrisikoen å være vesentlig økt når en konto er i overtrekk eller har restanse på 30 dager eller mer, samt når kunden er satt til særlig oppfølging.
Banken har simulert effekter av å endre på forutsetningene for basisscenarioet. Det er simulert effekten av å øke PD- og LGD estimatene første år (andre forhold er holdt like). Simulering hvis PD øker med 100 prosent (andre forhold er holdt like) tilsier at nivået på forventet tap endres vesentlig. Forventet tap på utlån i morbanken øker med 49 mill. kroner (+49 prosent). Effekten av migrering er ikke inkludert her.
Tilsvarende simulering hvis LGD øker med 100 prosent (andre forhold er holdt like). Simuleringen tilsier at nivået på forventet tap endres vesentlig også her. Forventet tap på utlån i morbanken øker med 50 mill. kroner (+50 prosent).
| BM | PM | Totalt | |
|---|---|---|---|
| Endring av PD nivå med 100% | 41 | 8 | 49 |
| Endring av LGD-nivå med 100% | 40 | 10 | 50 |
| Totalt | 81 | 18 | 100 |
Den generelle tapsmodellen beregner forventet tap under tre scenarier for økonomisk utvikling; base case, best case og worst case. Scenarioene benytter ulike fremtidige nivåer for misligholdsrisiko (PD) og tap gitt mislighold (LGD) som er de viktigste forutsetningene for beregningene av forventet tap (ECL).
Base case er forventet utvikling, og de makroøkonomiske prognosene i Norges Bank Pengepolitisk rapport 4/22 er lagt til grunn. Utgangspunktet er observert nivå for mislighold og tap de siste tre år, men utgangspunktet er gjenstand for løpende, grundige vurderinger av hvorvidt historisk mislighold og tap er forventningsrett, og nivåene på framtidig PD og LGD i basecase justeres deretter.
Best case reflekterer at den spente geopolitiske situasjonen og de negative forstyrrelsene til tilbudssiden faller bort. Dette medfører normalisering av inflasjonsnivåer, samtidig med en konjunkturoppgang. Justeringsfaktorene for både PD og LGD er satt lavt, og gir PD og LGD-nivåer som er lik de nivåene vi så i årene før pandemien. Det antas en gradvis normalisering gjennom år 3-5.
Worst case reflekterer en kraftig forverring av de negative forstyrrelsene til tilbudssiden som vi har sett de siste årene. Dette gir høy inflasjon og høyere arbeidsledighet. Justeringsfaktoren for PD er satt høyt og gjør at vektet PD øker kraftig opp til nivåer som er høye historisk sett. Vi benytter downturn-estimat for LGD i år 1 og 2, før det antas en gradvis normalisering i år 3-5. Scenariovektingen er gjenstand for løpende vurdering basert på tilgjengelig informasjon.
Gjennom koronapandemien er scenariovekting på 80- 10-10 opprettholdt. Endringene i de makroøkonomiske prognosene er tatt høyde for gjennom modelloverstyring, som beskrevet under avsnittet «Faktisk utvikling».
En 10%-poengs reduksjon i sannsynlighet for basis-scenariet og tilsvarende 10%-poengs økning i sannsynligheten for stress-scenariet (worst case) resulterte i økte tapsavsetninger på ca. 26,7 mill.kr. Dette illustrerer sensitiviteten ved en høyere vekting av sannsynlighet for at worst-case scenariet slår til.
En 10%-poengs reduksjon i sannsynlighet for basis-scenariet og tilsvarende 10 %-poengs økning i sannsynlighet for det beste scenariet (best case) resulterer i reduserte tapsavsetninger på ca. 3,46 mill.kr. Dette illustrerer sensitiviteten ved en høyere vekting av sannsynlighet for at best-case scenariet slår til.
| BM | PM | Totalt |
|---|---|---|
| 64 | 13 | 77 |
| 277 | 68 | 344 |
| 37 | 6 | 43 |
| 83 | 18 | 101 |
| 104 | 23 | 127 |
| 80 | 17 | 97 |
Etter to år med pandemi som ble fulgt av Russlands invasjon av Ukraina og påfølgende energiknapphet, høye energipriser og økende rentenivå ser vi at det er usikkerhet rundt beregnede PD'er. Dette er knyttet både til den økonomiske utviklingen og usikkerhet rundt når effekten av momentene beskrevet vil bli synlig i modellene. Banken har derfor valgt å gjøre en skjønnsmessig tilleggsavsetning på 10 millioner kroner i 2022 for den forventete forsinkede inntreden av økt PD i tapsmodellene.
Bankens BM og PM avdelinger har i løpet av året, som i 2021, gjennomført kvartalsvis engasjementsgjennomgang med vurdering av kredittrisikoen som følge av dagens markedssituasjon - og fordi det er grunn til å tro at effekter av økte energipriser og rentenivå vil slå inn i kredittmodellene med forsinkelse. Metoden for modellmessig beregning av tapsavsetninger er derfor videreført fra 2021 ved at banken benyttet samme modellverk i 2022 som i 2021. Det er bankens oppfatning av at beregningene er beheftet med større usikkerhet enn tidligere, med en forventning om forsinket inntreden av økt PD i tapsmodellene, illustrert ved skjønnsmessig tilleggsavsetning på 10 mill. kr i 2022.
Måling av virkelig verdi på aksjer som ikke omsettes i et aktivt marked vil bestemmes ved å bruke en av følgende verdsettelsesmetoder: (i) siste kjente transaksjonskurs, (ii) resultat per aksje, (iii) utbytte per aksje, (iv) rapportert EBITDA for underliggende aksjeselskap og (v) siste kjente transaksjonskurs på sammenlignbare instrumenter. Slike verdsettelser vil være beheftet med usikkerhet.
Inndelingen i segmentene som beskrevet under er knyttet til den måten konsernet styres og følges opp på internt i virksomheten slik besluttet i konsernledelsen iht. IFRS 8. På balanseposter segmentrapporteres det i morbanken kun på utlån og innskudd. Øvrige balanseposter er klassifisert under øvrige.
Rapporteringen av segmenter er inndelt i følgende områder: Privatmarked inneholder privatkunder for hele banken, samt mindre bedriftskunder. Bedriftsmar-
Konsern 31.12.2022
ked inneholder større bedriftsengasjementer. Eiendomsmegling samt IT- og regnskapstjenester inneholder virksomhet i datterselskaper.
Segment PM og segment BM er definert som kunder håndtert av henholdsvis PM og BM avdelingene. Det vil være kunder med BM sektor som behandles av PM avdelingene, og motsatt. Segmentinformasjonen vil derfor ikke samsvare med sektorinndelingen i note 11.
IT- og regnskapstjenester
Øvrig virksomhet/ elimineringer
Totalt konsern
| (Beløp i mnok) | Privat marked |
Bedrifts marked |
Eiendoms megling |
|---|---|---|---|
| RESULTAT | |||
| RESULTAT | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Netto renteinntekter og provisjon kredittforetak | 287 | 326 | 1 | 0 | 4 | 618 |
| Netto andre provisjonsinntekter | 106 | 50 | 0 | 0 | -1 | 155 |
| Netto andre inntekter | 1 | 1 | 53 | 63 | 59 | 176 |
| Driftskostnader | 188 | 97 | 45 | 64 | 1 | 395 |
| Resultat før tap | 205 | 280 | 9 | -1 | 60 | 554 |
| Tap på utlån og garantier | -1 | 19 | 0 | 0 | 0 | 19 |
| Resultat før skatt | 206 | 261 | 9 | -1 | 60 | 535 |
| (Beløp i mnok) | Privat marked |
Bedrifts marked |
Eiendoms megling |
IT- og regnskaps tjenester |
Øvrig virksomhet/ elimineringer |
Totalt konsern |
|---|---|---|---|---|---|---|
| BALANSE | ||||||
| Utlån til kunder | 13 299 | 11 276 | 0 | 0 | 0 | 24 574 |
| Nedskrivning utlån | -15 | -86 | 0 | 0 | 0 | -102 |
| Verdiendring utover tapsnedskrivning | 5 | 0 | 0 | 0 | 0 | 5 |
| Andre eiendeler | 0 | 0 | 31 | 21 | 5 080 | 5 133 |
| Sum eiendeler pr segment | 13 288 | 11 189 | 31 | 21 | 5 080 | 29 610 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 12 352 | 6 774 | 0 | 0 | -8 | 19 118 |
| Annen gjeld og egenkapital | 0 | 0 | 31 | 21 | 10 440 | 10 492 |
| Sum egenkapital og gjeld pr segment | 12 352 | 6 774 | 31 | 21 | 10 431 | 29 610 |
| IT- og | Øvrig | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Privat | Bedrifts | Eiendoms | regnskaps | virksomhet/ | Totalt | |
| (Beløp i mnok) | marked | marked | megling | tjenester | elimineringer | konsern |
| RESULTAT | ||||||
| Netto renteinntekter og provisjon kredittforetak | 325 | 268 | 0 | 0 | -27 | 566 |
| Netto andre provisjonsinntekter | 90 | 40 | 0 | 0 | 2 | 133 |
| Netto andre inntekter | 0 | 1 | 57 | 60 | 104 | 222 |
| Driftskostnader | 179 | 91 | 47 | 54 | -1 | 369 |
| Resultat før tap | 236 | 219 | 11 | 6 | 80 | 552 |
| Tap på utlån og garantier | -1 | -5 | 0 | 0 | 0 | -6 |
| Resultat før skatt | 237 | 223 | 11 | 6 | 80 | 558 |
| (Beløp i mnok) | Privat marked |
Bedrifts marked |
Eiendoms megling |
IT- og regnskaps tjenester |
Øvrig virksomhet/ elimineringer |
Totalt konsern |
|---|---|---|---|---|---|---|
| BALANSE | ||||||
| Utlån til kunder | 12 379 | 10 751 | 0 | 0 | 1 | 23 131 |
| Nedskrivning utlån | -17 | -76 | 0 | 0 | 0 | -93 |
| Verdiendring utover tapsnedskrivning | 5 | 0 | 0 | 0 | 0 | 5 |
| Andre eiendeler | 0 | 0 | 35 | 27 | 4 879 | 4 941 |
| Sum eiendeler pr segment | 12 366 | 10 676 | 35 | 27 | 4 880 | 27 984 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 11 670 | 6 341 | 0 | 0 | -21 | 17 990 |
| Annen gjeld og egenkapital | 0 | 0 | 35 | 27 | 9 932 | 9 994 |
| Sum egenkapital og gjeld pr segment | 11 670 | 6 341 | 35 | 27 | 9 911 | 27 984 |
SpareBank 1 Ringerike Hadeland benytter standardmetoden for kredittrisiko og basismetoden for operasjonell risiko. Per 31.12.2021 er kravet til bevaringsbuffer 2,5 prosent,
systemrisikobuffer 3 prosent og motsyklisk kapitalbuffer 2,0 prosent. Disse kravene er i tillegg til kravet om ren kjernekapital på 4,5 prosent, slik at samlet minstekrav til ren kjernekapital er 12,0 prosent.
I tillegg har Finanstilsynets fastsatt et pilar 2-krav for SpareBank 1 Ringerike Hadeland på 1,7 prosent med virkning fra 31.03.2018. Totalt minstekrav til ren kjernekapital, inklusive pilar 2-kravet, er dermed 13,7 prosent.
Styret har fastsatt mål for ren kjernekapitaldekning for banken og konsernet på regulatorisk minstekrav + 1 prosentpoeng.
Bankens investering i datterselskapene Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland og SpareBank 1 Økonomihuset AS faller inn under størrelsesunntaket i CRR/CRD IV forskriftenes §17, og det utarbeides således ikke
kapitaldekning på konsolidert nivå. Finanstilsynet har imidlertid pålagt bankene utvidet konsolideringsplikt for eierforetak i samarbeidende gruppe for eierandeler under 10%. Bestemmelsen gjelder eierandeler i andre finansforetak som forestår den virksomheten som samarbeidet omfatter, jfr Finansforetaksloven § 17-13. Banken anvender regelen om forholdsmessig konsolidering av eierandeler i samarbeidende gruppe for SB1 Boligkreditt AS, SB1 Næringskreditt AS, SB1 Kredittkort AS og SB1 Finans Østlandet AS.
Banken har per 31.12.2022 gjort vurdering av risikoen i eiendomsutviklingsprosjekter i henhold til Finansdepartements konklusjon og har flyttet engasjementer der det ikke er inngått juridisk bindende kjøpsavtale som dekker mer enn halvparten av engasjementsbeløpet til 150% risikovekt.
Den endrede kapitalkravsforordninegn for banker (CRR2) trådte i kraft i Norge f.o.m 01.06.2022. Banken har utarbeidet beregningene etter den nye forordningen.
| (Beløp i mnok) | 31.12.2021 | 31.12.2022 |
|---|---|---|
| Ren kjernekapital | 3 674 | 3 876 |
| Kjernekapital | 3 718 | 3 918 |
| Ansvarlig kapital | 4 037 | 4 234 |
| Totalt beregningsgrunnlag | 20 698 | 21 588 |
| Ren kjernekapitaldekning | 17,8 % | 18,0 % |
| Kjernekapitaldekning | 18,0 % | 18,1 % |
| Kapitaldekning | 19,5 % | 19,6 % |
| Uvektet kjernekapitaldekning (Leverage ratio ) | 8,8 % | 8,6 % |
| MORBANK | ||
|---|---|---|
| (Beløp i mnok) | 31.12.2021 | 31.12.2022 |
| Egenkapitalbevis | 1 565 | 1 565 |
| Overkursfond | 492 | 497 |
| Utjevningsfond, grunnfond og kompensasjonsfond | 1 679 | 1 884 |
| Fond for urealiserte gevinster | 43 | 69 |
| Avsatt til gaver og utbytte | 260 | 211 |
| Annen egenkapital | -17 | -23 |
| Balanseført egenkapital | 4 022 | 4 203 |
| Balanseført egenkapital som ikke inngår i kjernekapital | -260 | -211 |
| Verdiendringer som følge av kravene om forsvarlig verdsettelse (AVA) | -16 | -17 |
| Fradrag for utsatt skatt, goodwill og andre immaterielle eiendeler | - | 0 |
| Fradrag for direkte og indirekte investeringer i selskaper i finansiell sektor 1) | -635 | -811 |
| Tilleggsfradrag i ren kjernekapital som institusjonen anser som nødvendige | -36 | -53 |
| Ren kjernekapital | 3 074 | 3 110 |
| Fondsobligasjoner | - | - |
| Fradrag for vesentlige og ikke vesentlige eierandeler i finansiell sektor | - | - |
| Kjernekapital | 3 074 | 3 110 |
| Tidsbegrenset ansvarlig kapital | 250 | 250 |
| Fradrag for direkte og indirekte investeringer i selskaper i finansiell sektor 1) | -22 | -23 |
| Ansvarlig kapital | 3 302 | 3 338 |
| Risikoveid beregningsgrunnlag: | ||
| Stater | 12 | 5 |
| Lokale og regionale myndigheter | 31 | - |
| Offentlige foretak | - | - |
| Institusjoner | 248 | 258 |
| Foretak | 5 752 | 4 780 |
| Massemarked | 2 336 | 2 440 |
| Pantsikkerhet i eiendom | 6 160 | 6 242 |
| Forfalte engasjementer | 115 | 148 |
| Høyrisikoengasjementer | 144 | 845 |
| Obligasjoner med fortrinnsrett 142 | 157 | 144 |
| Egenkapitalposisjoner | 528 | 570 |
| Øvrige engasjementer | 253 | 251 |
| Sum kredittrisiko | 15 736 | 15 684 |
| Operasjonell risiko | 1 489 | 1 480 |
| Motpartsrisiko derivater (CVA-risiko) | 42 | 26 |
| Totalt beregningsgrunnlag | 17 266 | 17 189 |
| Kapitaldekning | ||
| Ren kjernekapitaldekning | 17,8 % | 18,1 % |
| Kjernekapitaldekning | 17,8 % | 18,1 % |
| Kapitaldekning | 19,1 % | 19,4 % |
| Bufferkrav | ||
| Bevaringsbuffer (2,50%) | 432 | 430 |
| Motsyklisk buffer (1%) | 173 | 344 |
| Systemrisikobuffer (3,00 %) | 518 | 516 |
| Sum bufferkrav til ren kjernekapital | 1 122 | 1 289 |
| Minimumskrav til ren kjernekapital (4,50%) | 777 | 774 |
| Tilgjengelig ren kjernekapital | 1 175 | 1 048 |
| Uvektet kjernekapitaldekning (Leverage ratio ) | 10,8 % | 10,4 % |
Kjernevirksomheten til SpareBank 1 Ringerike Hadeland er å skape verdier gjennom å ta bevisst og akseptabel risiko. Konsernet bruker betydelige ressurser på å utvikle gode risikostyringssystemer og -prosesser.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland skal ha en moderat risikoprofil. Risiko- og kapitalstyring skal støtte opp under konsernets strategiske målbilde og bidra til opprettholdelse av ønsket risikoprofil. Risiko- og kapitalstyringen skal videre sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. Dette skal oppnås gjennom:
For å sikre en effektiv og hensiktsmessig prosess for risiko- og kapitalstyring er virksomhetsstyringen bygget på følgende rammeverk:
Styring og kontroll omfatter alle prosesser og kontrolltiltak som er iverksatt av konsernets ledelse for å sikre en effektiv forretningsdrift og gjennomføring av konsernets strategier. Konsernet legger vekt på en kontroll- og styringsstruktur som fremmer målrettet og uavhengig styring og kontroll.
Styret har ansvaret for å påse at konsernet har en ansvarlig kapital som er forsvarlig ut fra strategisk målbilde, vedtatt risikoprofil og myndighetspålagte krav. Styret fastsetter de overordnede målsettingene relatert til risikoprofil og avkastning. Styret fastlegger videre overordnede rammer, fullmakter og retningslinjer for risiko- og kapitalstyringen i konsernet, samt etiske retningslinjer som skal bidra til høy etisk standard. Videre skal styret påse at ledelsen sørger for en hensiktsmessig og effektiv risikostyringsprosess i samsvar med lover, forskrifter og myndighetenes forventinger, samt fastsette beredskaps- og kontinuitetsplaner for å sikre at driften kan videreføres og tap begrenses ved vesentlige uforutsette hendelser.
Styrets arbeid er nedfelt i en årsplan som oppdateres årlig. Dette sikrer at styret har tilstrekkelig tid og fokus på sentrale oppgaver.
Styret har egne utvalg for risikostyring, revisjon og godtgjøring. Utvalgene skal bistå styret i forberedelsen av saker, men beslutningen skal fastsettes av styret samlet. Instruks for utvalgene fastsettes av styret. Risikoutvalget er et forberedende organ for styret i saker som vedrører konsernets risikostyring og internkontroll, mens revisjonsutvalget forbereder saker som vedrører finansiell informasjon og internkontroll knyttet til denne. Utvalgene består av de samme tre medlemmene utgått av styret, men utvalgene har ikke samme leder. Godtgjøringsutvalget skal tilsvarende bistå styret i dets arbeid med ansettelsesvilkår for administrerende banksjef, samt når det gjelder hovedprinsipper og strategi for kompensasjon av det øverste ledersjikt i konsernet. Godtgjøringsutvalget består av tre styremedlemmer inklusive ansattrepresentant.
Administrerende banksjef har ansvaret for den overordnede risikostyringen. Det betyr at administrerende banksjef er ansvarlig for at det implementeres effektive risikostyringssystemer i konsernet og at risikoeksponeringen overvåkes. Administrerende banksjef er videre ansvarlig for delegering av fullmakter og rapportering til styret.
Ledere av forretnings- og støtteområdene har ansvaret for den daglige risikostyringen innenfor sine ansvarsområder, og skal påse at risikostyring –og eksponering er innenfor de rammer og fullmakter som er fastsatt av styret eller administrerende banksjef.
Avdeling for risikostyring og compliance er organisert uavhengig av linje- og stabsenhetene og rapporterer direkte til administrerende banksjef. I tillegg har avdelingen adgang til å rapportere direkte til styret. Avdelingen er ansvarlig for uavhengig oppfølging og rapportering av risikoeksponeringen og følger opp at konsernet etterlever gjeldende lover og forskrifter.
Internrevisjonen rapporterer til styret og er primært styrets, men også administrasjonens, redskap for overvåking av risikostyringsprosessens effektivitet og hensiktsmessighet. Internrevisjonens anbefalinger til forbedringer blir løpende gjennomgått og vurdert implementert.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland eksponeres for ulike typer risiko. Nedenfor er det gitt nærmere beskrivelse av finansiell risikostyring knyttet til kredittrisiko, likviditetsrisiko, markedsrisiko, ESG-risiko og operasjonell risiko. Utvidet markedsinformasjon (Pilar III) er beskrevet i eget dokument på bankens hjemmeside. Bankens har en egen utfyllende bærekraftsrapportering som er et vedlegg til årsrapporten.
Kredittrisiko utgjør bankens største risikoområde, og defineres som risiko for tap som kan oppstå som følge av at kunder ikke har evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser overfor banken.
Gjennom den årlige revisjonen av bankens kredittpolicy konkretiserer styret bankens risikoappetitt gjennom fastsettelse av mål og rammer for bankens kredittportefølje. Kredittpolicyen er forankret i bankens overordnede policy for risiko og kapitalstyring som legger forutsetningene for en moderat risikoprofil.
Bankens kredittpolicy inneholder retningslinjer for risikoprofilen, herunder maksimal misligholdssannsynlighet (PD) og maksimalt tap gitt mislighold (LGD) for privatmarkedet, bedriftsmarkedet og totalt. Kredittpolicyen inneholder også kredittstrategiske rammer som styrer bankens konsentrasjonsrisiko, herunder rammer for maksimal eksponering innenfor bransjer og på enkeltengasjement. Banken har videre som policy å avstå fra kredittgivning hvor bærekraftsrisikoen vurderes å være høy, og denne ikke er av forbigående karakter.
Etterlevelse av kredittpolicy og vedtatte rammer og måltall overvåkes løpende og rapporteres månedlig til styret.
Banken benytter standardmetoden for beregning av kredittrisiko i kapitalberegningen. Bankens risikoklassifiseringssystem er utviklet for å kunne styre bankens utlånsportefølje i tråd med bankens kredittpolicy og gjennom risikoklassifisering, risikoprising og porteføljestyring bidra til å sikre den risikojusterte avkastningen. Styret er ansvarlig for konsernets låne- og kredittinnvilgelser, men delegerer innen visse rammer kredittfullmaktene til administrerende banksjef, som igjen kan delegere disse videre innenfor egne fullmakter. Utlånsfullmaktene er gradert i forhold til engasjementsstørrelse og risikoprofil.
Kredittgivning og styring av kredittrisiko skal bidra og være i henhold til bankens overordnede strategi for bærekraft. Risiko knyttet til klima og miljø, sosiale forhold, eierskap og selskapsstyring (ESG), herunder AHV, vurderes i forbindelse med kredittbehandlingen. Vurderingen er risikobasert og tilpasset segmentet kunden tilhører. I alle kredittsaker skal det gjøres en vurdering av ESG -og klimarisiko. Vurderingen skal være risikobasert og tilpasset segmentet kunden tilhører. Hensikten er å vurdere hvordan kredittrisikoen påvirkes når det gjelder betjeningsevne, verdi av sikkerheter og omdømme.
Bankens kredittmodeller og risikoklassifisering bygger på tre sentrale komponenter:
Bankens kredittmodeller er basert på statistiske beregninger av misligholdssannsynlighet for alle kunder. Misligholdssannsynligheten beregnes på grunnlag av nøkkeltall knyttet til inntjening, tæring og adferd, og benyttes som grunnlag for nøkkeltall for risikoklassifisering av kunden. I tillegg benyttes risikoklassen for å klassifisere hver enkelt kunde i en risikogruppe. Modellene er basert på scoring av utlånsporteføljen hvor det tas hensyn til finansiell stilling samt interne og eksterne adferdsdata. Modellene reflekterer misligholdssannsynligheten i løpet av de neste tolv månedene under de gjeldende konjunkturforhold. Modellen benytter 11 risikoklasser (A-K) hvorav 2 risikoklasser (J-K) for kunder med misligholdte og/eller nedskrevne engasjement. Kundene re-scores månedlig i bankens porteføljestyringssystem basert på objektive kriterier.
Modellene valideres jevnlig både med hensyn på evne til å rangere kundene samt å estimere PD-nivå. Den kvantitative valideringen skal sikre at de benyttede
estimater for misligholdssannsynlighet, eksponering ved mislighold og tapsgrad ved mislighold holder en tilstrekkelig god kvalitet. Det gjennomføres analyser som vurderer modellenes evne til å rangere kundene etter risiko (diskrimineringsevne), og evnen til å fastsette riktig nivå på risikoparameterne. Resultatene fra validering av bankens kredittmodeller bekrefter at modellens treffsikkerhet er innenfor interne mål og internasjonale anbefalinger.
"Eksponering ved mislighold" EAD er en beregnet størrelse som angir eksponering mot kunden ved et fremtidig misligholdstidspunkt. Denne eksponeringen består av henholdsvis utlånsvolum, garantier og innvilgede, men ikke trukne rammer. For trekkrettigheter og garantier benyttes en konverteringsfaktor på 0,5 (50 prosent) for å anslå hvor mye av ubenyttede trekkrettigheter og avgitte garantier som blir trukket og gjort gjeldende ved et fremtidig misligholdstidspunkt
For nærmere spesifikasjon av utlånsvolum, garantier og innvilgede, men ikke trukne rammer vises til note 11.
"Tap gitt mislighold" angir hvor mye konsernet potensielt kan tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Banken estimerer tapsgrad for hvert lån basert på forventet realisasjonsverdi (RE-verdi) på underliggende sikkerheter, gjenvinningsgrad på usikret del av lånene samt kostnadene konsernet har ved å drive inn misligholdte engasjement. RE-verdi beregnes med utgangpunkt i en realisasjonsverdi i en nedgangskonjunktur (downturn-estimat) iht. krav til LGD beregning for interne risiko- og kapitalstyringmodeller (IRBA modeller).
Majoriteten av bankens utlån er sikret gjennom fysisk sikkerhet (pant), garantier eller avtaler om motregning. Hovedtypene av pant som benyttes er pant i bolig-
| PD/Sikkerhetsdekning | 1 [0-60%> | 2 [60-70%> | 3 [70-75%> | 4 [75-80%> | 5 [80-90%> | 6 [90-100%> | 7 [100%- |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| A [0,0 - 0,10 %> | Laveste | Laveste | Laveste | Laveste | Laveste | Laveste | Lav |
| B [0,1 - 0,25 %> | Laveste | Laveste | Laveste | Lav | Lav | Middels | Middels |
| C [0,25 - 0,50 %> | Laveste | Laveste | Laveste | Lav | Lav | Middels | Middels |
| D [0,50 - 0,75 %> | Laveste | Laveste | Lav | Middels | Middels | Middels | Middels |
| E [0,75 - 1,25 %> | Lav | Lav | Middels | Middels | Middels | Middels | Middels |
| F [2,25 - 2,50 %> | Middels | Middels | Middels | Middels | Middels | Høy | Høy |
| G [2,50 - 5,00 %> | Middels | Middels | Middels | Middels | Høy | Høyest | Høyest |
| H [5,00 - 10,00 %> | Høy | Høy | Høy | Høy | Høyest | Høyest | Høyest |
| I [10,00 - 99,99 %> | Høyest | Høyest | Høyest | Høyest | Høyest | Høyest | Høyest |
| J [100 %> | Misligholdt | Misligholdt | Misligholdt | Misligholdt | Misligholdt | Misligholdt | Misligholdt |
| K [100 %> | Misligholdt og nedskrevet | Misligholdt og nedskrevet | Misligholdt og nedskrevet | Misligholdt og nedskrevet | Misligholdt og nedskrevet | Misligholdt og nedskrevet | Misligholdt og nedskrevet |
eiendom, næringseiendom og annen fast eiendom, fordringer, varelager og driftsmidler. Fysisk sikkerhet skal som hovedregel være forsikret. Pantsatte eiendeler befinner seg hovedsakelig i bankens definerte markedsområde, samt Oslo.
Bankens risikoklassifiseringssystem klassifiserer hvert engasjement i risikogruppene laveste, lav, middels, høy, høyeste og misligholdt/nedskrevet basert på kundens misligholdssannsynlighet (PD) og sikkerhetsdekning (sikkerhetsklasse). Underliggende portefølje viser positiv utvikling, både gjennom høyere andeler lån i gode risikoklasser og lavere andeler lån i misligholdte- og risikoutsatte klasse.
Likviditetsrisiko er risiko for ikke være i stand til å innfri forpliktelser på forfall eller ikke evne til å finansiere eiendeler, herunder ønsket vekst, uten vesentlig økte kostnader.
Styring av likviditetsrisiko skjer gjennom styrevedtatte rammer, og fastsettes årlig gjennom revisjon av likviditetspolicyen. Rammene ligger godt innenfor de minimumsgrenser fastsatt av regulatoriske myndigheter og konsernets konservative risikoprofil innen området. Policyen setter blant annet rammer for størrelse og kvalitet på likviditetsreserver og lengden på den tidsperioden som banken skal være uavhengig av ny markedsfinansiering.
Styring av likviditetsrisiko skal bidra og bygge opp under bankens overordnede strategi for bærekraft. Risiko knyttet til miljø, sosiale forhold, eierskap og selskapsstyring (ESG) skal vurderes i forbindelse med bankens fundingstrategi. Vurderingen skal være i tråd med bankens grønne rammeverk, og bidra til å bygge opp under bærekraftsmålene som banken har vedtatt.
I tilknytning til styringsdokumentene er det etablert egen beredskapsplan for håndtering av likviditetssituasjonen i perioder med urolige finansmarkeder. I tillegg til likviditets-prognoser benyttes stresstester som analyserer konsernets likviditetsmessige sårbarhet i perioder uten tilgang på ekstern finansiering.
Avdeling for Økonomi/Finans er ansvarlig for bankens finansiering -og likviditetsstyring. Risikoeksponering- og utvikling overvåkes løpende og rapporteres periodisk til konsernets styre og ledelse av avdeling for risikostyring og compliance.
For ytterligere informasjon vises til note 15 og 16
Markedsrisiko er en felles betegnelse for risikoen for tap som oppstår som følge av endringer i kurser eller priser på finansielle instrumenter. Markedsrisiko oppstår hovedsakelig i forbindelse med bankens investeringer i obligasjoner, sertifikater, aksjer, egenkapitalbevis og aksjefond, og posisjoner i rente- og valutamarkedene.
Styring av markedsrisiko skjer gjennom styrevedtatte rammer, og fastsettes årlig gjennom revisjon av markedsrisikopolicyen. Rammene ligger godt innenfor de maksimalgrenser fastsatt av regulatoriske myndigheter, og konsernets konservative risikoprofil innen området. Risikoeksponering- og utvikling overvåkes løpende og rapporteres periodisk til konsernets styre og ledelse.
Styret har blant annet vedtatt rammer for renterisiko, speadrisiko, kursrisiko og valutarisiko
For ytterligere informasjon vises det til note 14.
Konsentrasjoner av risiko oppstår når finansielle instrumenter med tilsvarende kjennetegn påvirkes på samme måte ved endringer i økonomiske eller andre forhold. Identifiseringen av konsentrasjoner innebærer utøvelsen av skjønn. SpareBank 1 Ringerike Hadeland kontrollerer risikokonsentrasjon gjennom rammesetting på ulike områder. For kredittrisiko begrenses større risikokonsentrasjoner gjennom rammer for store engasjementer, høyrisikoengasjementer og bransjeeksponering. Faktisk eksponering fordelt på risikogrupper, sektor og næring samt geografiske områder presenteres i note 8. For markedsrisiko begrenses konsentrasjonsrisikoen gjennom rammer for maksimal spreadrisiko, renterisiko, valutarisiko, og aksjeeksponering. Konsentrasjon av renterisiko er presentert i note 15. Konsernets eksponering i valuta består av valutabeholdning i bankens minibanker. Aksjeeksponering er spesifisert i note 28. Konsernet har ikke identifisert betydelige risikoer utover de som fremkommer i nevnte noter.
All virksomhet i konsernet er i større eller mindre grad utsatt for operasjonell risiko, som defineres som risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser.
Operasjonell risiko styres gjennom policy for operasjonell risiko som fastsettes minimum årlig av styret. Policyen tar utgangspunkt i Finanstilsynets tilnærming til operasjonell risiko definert i «Modul for vurdering av operasjonell risiko» som igjen bygger på COSO, et internasjonalt akseptert rammeverk for helhetlig risikostyring. Rammeverket består av åtte innbyrdes relaterte komponenter; internt miljø, etablering av målsettinger, identifisering av hendelser, risikovurdering, risikohåndtering, kontrollaktiviteter, informasjon og kommunikasjon og oppfølging.
Etterlevelse av rammer og risikotoleranse overvåkes av avdeling for risikostyring, og status rapporteres kvartalsvis til styret. Vurdering av internkontroll innenfor sentrale områder innenfor operasjonell risiko rapporteres til styret kvartalsvis som del av bankens risikorapport.
Compliancerisiko er risikoen for at konsernet pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter, økonomisk tap og/ eller svekket omdømme som følge av manglende etterlevelse av lover/forskrifter, standarder og/eller interne retningslinjer og verdier (strategier, policyer, fullmaktsreglement, rutiner og etiske retningslinjer). Compliancerisiko styres gjennom policy for compliance som fastsettes minimum årlig av styret
Bankens krise- og kontinuitetsplan beskriver beslutningsstruktur og organisering av en krise der en eller flere avdelinger er involvert. Planen bygger på Spare-Bank 1-alliansens «Krise- og kontinuitetsplan for selskaper i SpareBank 1 –alliansen» og ivaretar bankens rolle i en eventuell krise som omfatter flere enheter i Alliansen. Overordnet Krise- og beredskapsplan er utarbeidet og godkjent av styret. Bankens kriseledelse gjennomfører jevnlig kriseøvelser både i egen regi og i samarbeid med SpareBank 1 Alliansen.
IT-virksomheten er en vesentlig faktor for at konsernet skal nå sine forretningsmessige mål. Bankens ITvirksomhet er også sentral for regnskapsføringen og den finansielle rapporteringen. SpareBank 1 Alliansen har inngått avtale med IT-leverandøren EVRY om drift og videreutvikling av kjerneløsningen til Alliansebankene. SpareBank 1 Alliansen har også avtaler med andre leverandører om ulike IT-løsninger. Gjennom avtalen banken har med SpareBank 1 Alliansen om deltakelse i sammenslutningen, tiltrer banken som part i de utkontrakteringsavtaler SpareBank 1 Alliansen gjør med underleverandører av IT-tjenester. Det er etablert databehandleravtaler mellom de leverandørene og bankene som blant annet sikrer håndtering av taushetsbelagt informasjon. Alle viktige beslutninger i IT-virksomheten er forankret hos ledelsen i banken. Bankens internkontrollarbeid innenfor IT har særlig fokus på driftsstabilitet, endringshåndtering og informasjonssikkerhet.
Det foretas kartlegging av den operasjonelle risiko i forbindelse med oppfyllelse av internkontroll- og IKT-forskriftene. Det gjennomføres videre særskilte risikoanalyser av prosesser og forretningsområder der dette anses nødvendig.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland legger vekt på fullmaktsstrukturer, gode rutinebeskrivelser, definerte
ansvarsforhold og en kultur som stimulerer til organisatorisk læring for å håndtere den operasjonelle risikoen.
ESG-risiko er risiko for tap som følge av
ESG-risikoen vil bli implementert i alle fag og prosesser så langt det lar seg gjøre. ESG-risiko er en underliggende risikodriver, spesielt til kredittrisiko, markedsrisiko, likviditetsrisiko og operasjonell risiko. Det er foretatt risikokartlegging som ligger til grunn for bankens ambisjoner innen bærekraftsområdet og som danner grunnlaget for den årlige revideringen av policy for styring og kontroll av bærekraftrisiko. Policydokumentet angir bankens risikotoleranse og -håndtering, roller og ansvar, rapportering og overvåking, samt prosess for kontinuerlig forbedring og mål for bankens bærekraftsarbeid. ESG-risiko vil bli inkludert i alle øvrige overordnede styringsdokumenter og retningslinjer til konsernet.
Konsernets visjon er å være en drivkraft for bærekraftig vekst og utvikling. Det er i 2022 gjort tiltak for å håndtere ESG-risikoen som nevnt over. Det er blant annet nedfelt en komité «Green Bond Committee» som skal følge opp grønn finansiering, samt at banken har ansatt en ansvarlig for bærekraft i 2022. Videre er det vedtatt at alle konsernets ansatte skal igjennom en obligatorisk kompetanseplan på bærekraftsområdet i 2023. Banken har byttet ut tidligere fossil bilpark med elbiler, samt kjøpt opprinnelsesgarantier som garanterer at strømforbruk i 2022 er produsert 100% fornybart. Banken har besluttet å legge solcellepanel på taket på hovedkontoret, samt vedtatt Miljøfyrtårn-sertifisering. Videre henvises det til bærekraftsrapporten for ytterligere beskrivelse av bankens aktiviteter.
Banken fikk i 2021 gjennomført en vesentlighetsanalyse, bygget på grundig interessentdialog, bred intern kartlegging blant ansatte, analyse av andre markedsaktører, myndighetskrav, og faglige ekspertråd.
På bakgrunn av analysen har vi definert våre mest vesentlige temaer innenfor bærekraft og samfunn slik:
Når det gjelder klimarisiko viser tilgjengelige data at utlånsporteføljen i relativt liten grad er utsatt for fysisk klimarisiko. Av bankens panteobjekter er om lag 6 prosent av pantesikkerhetene utsatt for økt risiko knyttet til kvikkleire, hvilket er den største fysiske klimarisikoen tilknyttet bankens portefølje. Det gjøres oppmerksom på at 52% av bankens sikkerheter ikke er kartlagt av offentlige myndigheter for kvikkleirerisiko. Utfyllende beskrivelse av klimarisiko finnes i bærekraftsrapporten.
Norges Bank har identifisert næringer som er særlig utsatte for overgangsrisikoer; skipsfart, jordbruk, annen transport, prosessindustrien og utvinning av olje og gass. Banken har en lav andel av sine utlån til disse næringene. Banken har størst eksponering innen følgende tre næringer; omsetning og drift av eiendommer, primærnæring og bygg og anlegg.
Det er gitt en nærmere omtale av de ovennevnte mest vesentlige teamene innenfor bærekraft og samfunn i bankens bærekraftsrapportering.
| Note 8: | Utlån til og fordringer på kunder |
|---|---|
| Note 11: | Maksimal kredittrisikoeksponering, |
| ikke hensyntatt pantstillelser | |
| Note 14: | Markedsrisiko knyttet til renterisiko |
| Note 15: | Likviditetsrisiko |
| Note 26: | Sertifikater og obligasjoner |
| Note 28: | Aksjer, andeler og andre |
| egenkapitalinteresser |
| MORBANK | Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | KONSERN | ||
|---|---|---|---|---|
| 2021 | 2022 | (Beløp i mnok) | 2022 | 2021 |
| 959 | 988 | Utlån og fordringer uten avtalt løpetid eller oppsigelsestid | 988 | 958 |
| 145 | 155 | Utlån og fordringer med avtalt løpetid eller oppsigelsestid | 155 | 145 |
| 1 104 | 1 143 | Sum | 1 143 | 1 103 |
| 0,4 % | 1,4 % | Gjennomsnittlig rente | 1,4 % | 0,4 % |
Innskudd og utlån til kredittinstitusjoner er i NOK og har i hovedsak flytende rente.
Gjennomsnittlig rente er beregnet på grunnlag av faktisk renteinntekt/-kostnad i året i prosent av gjennomsnittlig fordring og gjeld til kredittinstitusjoner.
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2021 | 2022 (Beløp i mnok) | 2022 | 2021 | |
| Utlån fordelt på fordringstype | ||||
| 2 035 | 2 426 Kasse-/drifts- og brukskreditter | 2 426 | 2 035 | |
| 588 | 559 Byggelån | 559 | 588 | |
| 20 466 | 21 513 Nedbetalingslån | 21 513 | 20 466 | |
| 42 | 77 Påløpte renter | 77 | 42 | |
| 23 132 | 24 574 Brutto utlån og fordringer på kunder | 24 574 | 23 131 | |
| Nedskrivninger fordelt på fordringstype | ||||
| -76 | -86 Tap på utlån til amortisert kost | -86 | -76 | |
| -17 | -15 Tap på på utlån til virkelig verdi over utvidet resultat | -15 | -17 | |
| 5 | 5 Verdiendring utover tapsnedskrivning | 5 | 5 | |
| 23 044 | 24 477 Netto utlån og fordringer på kunder | 24 477 | 23 043 | |
| Utlån fordelt på markeder | ||||
| 12 279 | 13 050 Lønnstakere | 13 050 | 12 279 | |
| 10 811 | 11 447 Næringsfordelt | 11 447 | 10 810 | |
| 0 | 0 Offentlig | 0 | 0 | |
| 42 | 77 Påløpte renter | 77 | 42 | |
| 23 132 | 24 574 Brutto utlån og fordringer på kunder | 24 574 | 23 131 | |
| Nedskrivninger fordelt på markeder | ||||
| -17 | -15 Nedskrivninger lønnstakere | -15 | -17 | |
| -76 | -86 Nedskrivninger næring | -86 | -76 | |
| 5 | 5 Verdiendring utover tapsnedskrivning | 5 | 5 | |
| 23 044 | 24 477 Netto utlån og fordringer på kunder | 24 477 | 23 043 | |
| Av nedbetalingslån utgjør lån utpekt til virkelig verdi over resultatet (FVO): |
||||
| 1 280 | 1 247 - Fastrentelån til kunder, bokført verdi | 1 247 | 1 280 | |
| 1 288 | 1 304 - Fastrentelån til kunder, pålydende verdi | 1 304 | 1 288 |
I bankens interne risikoklassifiseringssystem klassifiseres alle engasjementer med individuelle nedskrivninger på utlån og garantier som misligholdt uavhengig av ekstern definisjon på mislighold (jf. note 2). De fordeles ikke på ulike risikogrupper slik som øvrige engasjement. Fordeling på risikogrupper er basert på at banken beregner misligholdssannsynlighet for alle kunder i utlånsporteføljen basert på objektive historiske data. Misligholdssannsynligheten benyttes deretter sammen med sikkerhetsverdier til å klassifisere kundene i ulike risikogrupper. Kundene rescores månedlig i bankens porteføljesystem basert på objektive kriterier.
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2021 | 2022 Totalt engasjement fordelt på sektor og næring | 2022 | 2021 | |
| 13 415 | 14 236 Lønnstakere o.l | 14 236 | 13 415 | |
| 1 | 1 Offentlig forvaltning | 1 | 1 | |
| 1 360 | 1 396 Primærnæringer | 1 396 | 1 360 | |
| 346 | 438 Industri | 438 | 346 | |
| 2 026 | 1 888 Bygg og anleggsvirksomhet | 1 888 | 2 026 | |
| 620 | 589 Varehandel | 589 | 620 | |
| 122 | 103 Transport og lagring | 103 | 122 | |
| 175 | 163 Hotell- og restaurantdrift | 163 | 175 | |
| 870 | 998 Forretningsmessig tjenesteyting | 993 | 868 | |
| 6 947 | 7 395 Omsetning/drift eiendommer | 7 385 | 6 936 | |
| 389 | 419 Diverse næringer | 419 | 389 | |
| 26 273 | 27 626 Sum totalt engasjement fordelt på sektor og næring | 27 611 | 26 260 | |
| 23 132 | 24 574 Brutto utlån og fordringer på kunder | 24 574 | 23 131 |
| MORBANK | KONSERN | ||
|---|---|---|---|
| 2021 | 2022 Brutto utlån fordelt på sektor og næring | 2022 | 2021 |
| 12 279 | 13 050 Lønnstakere o.l | 13 050 | 12 279 |
| 1 131 | 1 183 Primærnæringer | 1 183 | 1 131 |
| 235 | 299 Industri | 299 | 235 |
| 1 436 | 1 393 Bygg og anleggsvirksomhet | 1 393 | 1 436 |
| 365 | 386 Varehandel | 386 | 365 |
| 100 | 80 Transport og lagring | 80 | 100 |
| 159 | 142 Hotell- og restaurantdrift | 142 | 159 |
| 745 | 879 Forretningsmessig tjenesteyting | 879 | 745 |
| 6 318 | 6 722 Omsetning/drift eiendommer | 6 722 | 6 318 |
| 322 | 362 Diverse næringer | 362 | 322 |
| 42 | 77 Påløpte renter, ikke sektorfordelt | 77 | 42 |
| 23 132 | 24 574 Sum brutto utlån fordelt på sektor og næring | 24 574 | 23 131 |
| 23 132 | 24 574 Brutto utlån og fordringer på kunder | 24 574 | 23 131 |
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2021 | 2022 Brutto utlån fordelt på geografiske områder | 2022 | 2021 | |
| 2 580 | 2 672 Innlandet | 2 672 | 2 580 | |
| 17 184 | 18 290 Viken | 18 290 | 17 183 | |
| 2 848 | 3 124 Oslo | 3 124 | 2 848 | |
| 496 | 469 Landet for øvrig | 469 | 496 | |
| 24 | 19 Utlandet | 19 | 24 | |
| 23 132 | 24 574 Sum brutto utlån fordelt på geografiske områder | 24 574 | 23 131 |
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2021 | 2022 Utlån til ansatte | 2022 | 2021 | |
| 317 | 384 Utlån til ansatte | 384 | 424 | |
| 173 | 186 Herav lån i SpareBank 1 Boligkreditt | 186 | 173 | |
| 2 | 3 Rentesubsidiering ansatte | 4 | 2 |
Nedbetalingslån til ansatte gis med inntil 30 års nedbetalingstid og månedlige terminer. Rentesats for nedbetalingslån og flexilån til ansatte tilsvarer 60 % av laveste rentesats for nedbetalingslån over 2 MNOK i privatkundemarkedet dersom belåningen ligger innenfor henholdsvis 85 % av forsvarlig verdi for nedbetalingslån og innenfor 60 % av forsvarlig verdi for flexilån. Totalt lånebeløp innenfor disse betingelsene kan ikke overstige 3,5 millioner kroner for den enkelte ansatte.
Tabellen viser kredittrisiko fremstilt i bruttoverdier på finansielle eiendeler vurdert til amortisert kost, virkelig verdi over OCI ,finansielle garantikontrakter og lånetilsagn. Bankens risikoklassifiseringssystem klassifiserer hvert engasjement i risikogruppene lavest, lav, middels, høy, høyeste og misligholdt/nedskrevet basert på kundens misligholdssannsynlighet (PD) og sikkerhetsdekning (sikkerhetsklasse). Se for øvrig note 6 for ytterligere informasjon om bankens risikostyring og risikoklassifisering.
| 2021 | 2022 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Utlån og forskudd til kunder totalt | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total |
| Lavest | 8 763 | 42 | 3 | 8 809 | 9 756 | 21 | 0 | 9 777 |
| Lav | 5 823 | 87 | 0 | 5 910 | 5 386 | 130 | 0 | 5 516 |
| Middels | 5 944 | 1 223 | 38 | 7 205 | 6 309 | 1 274 | 0 | 7 583 |
| Høy | 479 | 207 | 0 | 687 | 851 | 271 | 0 | 1 122 |
| Høyest | 229 | 235 | 8 | 471 | 243 | 210 | 1 | 453 |
| Misligholdt | 0 | 0 | 50 | 50 | 0 | 0 | 122 | 122 |
| Bruttoverdi | 21 238 | 1 794 | 100 | 23 131 | 22 545 | 1 906 | 122 | 24 574 |
| Verdiendring utover tapsnedskrivning | 5 | - | - | 5 | 5 | 0 | 0 | 5 |
| Sum avsetning | (35) | (28) | (30) | (93) | (49) | (24) | (29) | (102) |
| Nettoverdi | 21 208 | 1 766 | 69 | 23 043 | 22 501 | 1 882 | 94 | 24 477 |
| 2021 | 2022 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Utlån og forskudd til kunder til virkelig verdi over utvidet resultat (PM) |
Trinn 2 | Trinn 3 | Total | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | |
| Lavest | 7 244 | 42 | - | 7 286 | 7 699 | 21 | - | 7 720 |
| Lav | 3 810 | 77 | - | 3 886 | 4 090 | 71 | - | 4 162 |
| Middels | 1 932 | 642 | - | 2 574 | 1 835 | 639 | - | 2 474 |
| Høy | 35 | 104 | - | 139 | 67 | 117 | - | 184 |
| Høyest | 42 | 127 | - | 169 | 15 | 141 | - | 156 |
| Misligholdt | - | - | 28 | 28 | - | - | 40 | 40 |
| Bruttoverdi | 13 062 | 992 | 28 | 14 082 | 13 707 | 989 | 40 | 14 736 |
| 2021 | 2022 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Utlån og forskudd til kunder til amorti sert kost (BM) |
Trinn 2 | Trinn 3 | Total | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | |
| Lavest | 1 519 | 0 | 3 | 1 522 | 2 057 | 0 | - | 2 057 |
| Lav | 2 013 | 11 | - | 2 024 | 1 296 | 59 | - | 1 354 |
| Middels | 4 012 | 580 | 38 | 4 631 | 4 474 | 635 | - | 5 109 |
| Høy | 444 | 104 | - | 548 | 784 | 155 | - | 938 |
| Høyest | 187 | 107 | 8 | 302 | 228 | 69 | 1 | 298 |
| Misligholdt | - | - | 22 | 22 | - | - | 82 | 82 |
| Bruttoverdi | 8 175 | 802 | 71 | 9 048 | 8 839 | 917 | 82 | 9 838 |
SpareBank 1 Boligkreditt AS er eid av sparebanker som inngår i SpareBank 1-alliansen og er samlokalisert med SpareBank 1 Næringskreditt AS i Stavanger. Banken har en eierandel på 4,61 prosent pr 31.12.2022 (4,87 prosent pr 31.12.2021). Hensikten med kredittforetaket er å sikre bankene i alliansen stabil og langsiktig finansiering av boliglån til konkurransedyktige priser. Obligasjonene til SpareBank 1 Boligkreditt har en rating på Aaa fra Moody's. SpareBank 1 Boligkreditt erverver utlån med pant i boliger og utsteder obligasjoner med fortrinnsrett innenfor regelverket for dette som ble etablert i 2007. Som en del av alliansen kan banken overføre utlån til foretaket, og som en del av bankens finansieringsstrategi er det overført utlån til foretaket. Lån overført til SpareBank 1 Boligkreditt AS er sikret med pant i bolig innenfor 75 prosent av takst. Overførte utlån er juridisk eid av SpareBank 1 Boligkreditt AS og banken har, utover forvaltningsrett og rett til å overta helt eller delvis nedskrevne lån, ingen rett til bruk av lånene. Ved utgangen av desember 2022 er bokført verdi av overførte utlån 11,7 milliarder kroner. Banken forestår forvaltningen av overførte utlån og mottar en provisjon basert på nettoen av avkastningen på utlånene banken har overført og kostnadene i foretaket.
Mottatt vederlag for lån overført fra banken til Spare-Bank 1 Boligkreditt AS tilsvarer nominell verdi på overførte utlån og vurderes tilnærmet sammenfallende med lånenes virkelige verdi per utgangen av 2022 og 2021. De lånene som er overført til SpareBank 1 Boligkreditt AS er svært godt sikret og har en svært liten tapssannsynlighet.
Banken har også inngått en aksjonæravtale med aksjonærene i SpareBank 1 Boligkreditt AS. Denne innebærer blant annet at banken skal bidra til at SpareBank 1 Boligkreditt AS til enhver tid har en ren kjernekapitaldekning (Core Tier 1) som tilsvarer de krav som myndigheter fastsetter (inkludert krav til bufferkapital og Pilar 2 beregninger), og eventuelt å tilføre kjernekapital om den faller til et lavere nivå. SpareBank 1 Boligkreditt AS har interne retningslinjer om kjernekapitaldekning som overstiger myndighetenes krav, samt management buffer på 0,4%. Ut fra en konkret vurdering har banken valgt ikke å holde kapital for denne forpliktelsen, fordi risikoen for at banken skal bli tvunget til å bidra anses som svært liten. Det vises i den forbindelse også til at det finnes en rekke handlingsalternativer som også kan være aktuelle dersom en slik situasjon skulle inntreffe.
Banken har, sammen med de andre eierne av Spare-Bank 1 Boligkreditt AS, inngått avtaler om etablering av likviditetsfasilitet til SpareBank 1 Boligkreditt AS. Dette innebærer at bankene har forpliktet seg til å kjøpe obligasjoner med fortrinnsrett for det tilfellet at SpareBank 1 Boligkreditt AS ikke kan refinansiere sin virksomhet i markedet. Kjøp av obligasjonene forutsetter at foretakets sikkerhetsmasse ikke har innført betalingsstans, slik at den faktisk er i stand til å utstede slike obligasjoner. Det foreligger derfor ingen kredittgaranti som kan påberopes i tilfelle at foretaket eller sikkerhetsmassen er insolvent. Kjøpet er begrenset til en samlet verdi av de til enhver tid neste tolv måneders forfall i foretaket. Tidligere kjøp under denne avtalen trekkes fra fremtidige kjøpsforpliktelser. Hver eier hefter prinsipalt for sin andel av behovet, subsidiært for det dobbelte av det som er det primære ansvaret i henhold til samme avtale. Obligasjonene kan deponeres i Norges Bank og medfører således ingen vesentlig økning i risiko for banken. SpareBank 1 Boligkreditt AS holder etter sin interne policy likviditet for de neste 6 måneders forfall. Denne trekkes fra ved vurderingen av bankenes ansvar. Det er derfor kun dersom SpareBank 1 Boligkreditt AS ikke har likviditet for de neste 12 måneders forfall at banken vil rapportere noe engasjement her mht. kapitaldekning eller store engasjementer.
De lånene som er overført til SpareBank 1 Næringskreditt AS er svært godt sikret og har en svært liten tapssannsynlighet.
SpareBank 1 Næringskreditt AS ble etablert i 2009 og har konsesjon fra Finanstilsynet til å drive som kredittforetak. Banken har en eierandel på 7,96 prosent pr 31.12.2022 (3,68 prosent pr 31.12.2021). Obligasjonene til SpareBank1 Næringskreditt har en Aaa rating fra Moody's. Foretaket er eid av sparebanker som inngår i SpareBank1-alliansen og er samlokalisert med Spare-Bank 1 Boligkreditt i Stavanger. Hensikten med kredittforetaket er å sikre bankene i alliansen stabil og langsiktig finansiering av næringseiendom til konkurransedyktige priser. SpareBank1 Næringskreditt erverver utlån med pant i næringseiendom og utsteder obligasjoner med fortrinnsrett innenfor regelverket for dette som ble etablert i 2007. Som en del av bankens finansieringsstrategi er det overført utlån til foretaket. Lån overført til Sparebank 1 Næringskreditt er sikret med pant i næringseiendom innenfor 60 prosent av takst. Overførte lån er juridisk eid av Sparebank 1 Næringskreditt og banken har, utover forvaltningsrett og rett til å overta helt eller
delvis nedskrevne lån (til nedskrevet verdi), ingen rett til bruk av lånene. Ved utgangen av desember 2022 er bokført verdi av solgte utlån til SpareBank 1 Næringskreditt AS 688 mill. kr. Banken forestår forvaltningen av overførte utlån og mottar en provisjon basert på nettoen av avkastningen på utlånene banken har overført og kostnadene i foretaket.
Mottatt vederlag for lån overført fra banken til SpareBank 1 Næringskreditt AS tilsvarer nominell verdi på overførte utlån og vurderes tilnærmet sammenfallende med lånenes virkelige verdi per utgangen av 2022 og 2021.
De lånene som er overført til SpareBank 1 Næringskreditt AS er svært godt sikret og har en svært liten tapssannsynlighet.
Banken har også inngått en aksjonæravtale med aksjonærene i SpareBank 1 Næringskreditt AS. Denne innebærer blant annet at banken skal bidra til at Spare-Bank 1 Næringskreditt kjernekapitaldekningen minst er på 11,0 prosent, og eventuelt å tilføre kjernekapital om den faller til et lavere nivå. SpareBank 1 Næringskreditt AS har interne retningslinjer om kjernekapitaldekning som overstiger myndighetenes krav, samt management buffer på 0,4%. Ut fra en konkret vurdering har banken valgt ikke å holde kapital for denne forpliktelsen, fordi risikoen for at banken skal bli tvunget til å bidra anses som svært liten. Det vises i den forbindelse også til at det finnes en rekke handlingsalternativer som også kan være aktuelle dersom en slik situasjon skulle inntreffe.
Banken har, sammen med de andre eierne av Spare-Bank 1 Næringskreditt AS, inngått avtaler om etablering av likviditetsfasilitet til SpareBank 1 Næringskreditt AS. Dette innebærer at bankene har forpliktet seg til å kjøpe obligasjoner med fortrinnsrett for det tilfellet at SpareBank 1 Næringskreditt AS ikke kan refinansiere sin virksomhet i markedet. Kjøp av obligasjonene forutsetter at foretakets sikkerhetsmasse ikke har innført
betalingsstans, slik at den faktisk er i stand til å utstede slike obligasjoner. Det foreligger derfor ingen kredittgaranti som kan påberopes i tilfelle at foretaket eller sikkerhetsmassen er insolvent. Kjøpet er begrenset til en samlet verdi av de til enhver tid neste tolv måneders forfall i foretaket. Tidligere kjøp under denne avtalen trekkes fra fremtidige kjøpsforpliktelser. Hver eier hefter prinsipalt for sin andel av behovet, subsidiært for det dobbelte av det som er det primære ansvaret i henhold til samme avtale. Obligasjonene kan deponeres i Norges Bank og medfører således ingen vesentlig økning i risiko for banken. SpareBank 1 Næringskreditt AS holder etter sin interne policy likviditet for de neste 6 måneders forfall. Denne trekkes fra ved vurderingen av bankenes ansvar. Det er derfor kun dersom Spare-Bank 1 Næringskreditt AS ikke har likviditet for de neste 12 måneders forfall at banken vil rapportere noe engasjement her mht. kapitaldekning eller store engasjementer.
SpareBank 1 Kreditt AS er eid av sparebanker som inngår i SpareBank 1-alliansen, og har som formål å være felles kredittkortselskap for bankenes kunder. Spare-Bank 1 Ringerike Hadeland har inngått en aksjonæravtale med aksjonærene i SpareBank 1 Kreditt AS og med Sparebank 1 Kreditt AS. Avtalen innebærer blant annet at banken er forpliktet til å bidra med egenkapital slik at SpareBank 1 Kreditt AS har en forsvarlig ansvarlig kapital, og til enhver tid oppfyller de minstekrav til ansvarlig kapital som følger av lovgivning og/eller anbefalinger fra Finanstilsynet og som er nødvendig for en forsvarlig drift av Sparebank 1 Kreditt AS. Banken er også forpliktet til å bidra med funding av egen portefølje (total balanse). Banken mottar provisjon fra Sparebank 1 Kreditt AS tilsvarende bankens andel av renteinntekter fratrukket fundingkostnader og konstaterte tap, bankens andel av transaksjonsinntekter samt nysalgsprovisjon.
Alle beløp er like for morbank og konsern bortsett fra en konsolidering fra en datter for brutto og netto utlån, se note 5. Beløp i mnok. Utlån til privatmarkedet er vurdert til virkelig verdi over utvidet resultat. Tapsvurdering etter IFRS 9 inngår som en del av grunnlaget for virkelig verdivurdering.
| MORBANK/KONSERN 2021 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Tap på utlån og garantier | 01.01.2021 | Endring avsetning for tap |
Netto konstatert/ innbetalt tidligere konstatert |
31.12.2021 | |||
| Avsetning til tap etter amortisert kost - bedriftsmarkedet | 78 | -3 | -2 | 74 | |||
| Virkelig verdi over utvidet resultat (OCI) - Privatmarked | 20 | 0 | 0 | 19 | |||
| Sum avsetning til tap på utlån og garantier | 98 | -3 | -2 | 93 |
| MORBANK/KONSERN 2022 | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Tap på utlån og garantier | 01.01.2022 | Endring avsetning for tap |
Netto konstatert/ innbetalt tidligere konstatert |
31.12.2022 | ||||
| Avsetning til tap etter amortisert kost - bedriftsmarkedet | 74 | 18 | - | 92 | ||||
| Virkelig verdi over utvidet resultat (OCI) - Privatmarked | 19 | 0 | 0 | 19 | ||||
| Sum avsetning til tap på utlån og garantier | 93 | 18 | - | 111 |
Bankens BM og PM avdelinger har i løpet av de siste kvartalene gjennomført engasjementsgjennomgang med vurdering av kredittrisikoen som følge av dagens markedssituasjon.
Ultimo februar 2022 invaderte Russland Ukraina, som sammen med koronapandemien har blitt fulgt av økte priser på energi og andre varer. Dette har videre ført til økte priser på varer og tjenester produsert i Norge. Samtidig som innsatsfaktorer har blitt dyrere, er det lav ledighet og høy aktivitet i norsk økonomi. Dette medfører høy lønns- og prisvekst. På bakgrunn av dette justerte Norges Bank i rentemøtet 15. desember 2022 styringsrenten med 25 basispunkter til 2,75 proset, og signaliserte at styringsrenten skal settes videre opp til 3,0 prosent i første kvartal 2023. På rentemøte 19. januar 2023 vedtok Norges Bank å holde styringsrenten uendret, men signaliserte at antagelsen om at styringsrenten skal settes videre opp til 3,0 prosent i første kvartal 2023 fortsatt var gjeldende. Prognosene er i dag mer usikre enn normalt, men anslagene fra Norges Bank tilsier en styringsrente på rundt 3,0 prosent i 2023.
Banken avsatte i Q1 en skjønnsmessig tilleggsavsetning på 8,0 mill. kr. som følge av økt usikkerhet i forbindelse med effektene av krigen i Ukraina, som på det tidspunktet ikke var synliggjort i kredittmodellene. Effektene av omtalt usikkerhet vil ikke være synlig i modellverket på en stund, og banken har per Q4 ikke observerer en vesentlig forverring av kunders atferd i form av økte restanser. Banken ser imidlertid en økning i etterspørsel etter avdragsfrihet på lån, samt noe økning i utnyttelse av dette. Banken har derfor besluttet å øke den skjønnsmessige avsetningen for modellusikkerhet med 2,0 mill. kr.. Total skjønnsmessig avsetning for modellusikkerhet er ved utløpet av Q4 10,0 mill. kr..
Tabellene under avstemmer inngående og utgående balanse per trinn. Avstemmingsposter inkluderer:
| MORBANK/KONSERN 2021 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Totalt balanseført tapsavsetning på utlån og garantier | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | ||
| 01.01.2021 | 33 | 51 | 14 | 98 | ||
| Avsetning til tap | ||||||
| Overført til (fra) trinn 1 | 7 | -7 | - | - | ||
| Overført til (fra) Trinn 2 | -1 | 1 | - | - | ||
| Overført til (fra) Trinn 3 | -0 | -2 | 3 | - | ||
| Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler | 18 | 9 | 0 | 27 | ||
| Økning i trekk på eksisterende lån | 4 | 7 | 17 | 28 | ||
| Reduksjon i trekk på eksisterende lån | -13 | -14 | -1 | -28 | ||
| Utlån som har blitt fraregnet | -9 | -17 | -0 | -26 | ||
| Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) | -0 | - | -2 | -2 | ||
| Skjønnsmessig gruppevis tapsavsetning | -5 | - | - | -5 | ||
| 31.12.2021 | 35 | 28 | 30 | 93 |
| MORBANK/KONSERN 2022 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Totalt balanseført tapsavsetning på utlån og garantier | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | |
| 01.01.2022 | 35 | 28 | 30 | 93 | |
| Avsetning til tap | |||||
| Overført til (fra) trinn 1 | 6 | -6 | - | - | |
| Overført til (fra) Trinn 2 | -1 | 1 | - | - | |
| Overført til (fra) Trinn 3 | -0 | -0 | 0 | - | |
| Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler | 22 | 7 | 0 | 30 | |
| Økning i trekk på eksisterende lån | 7 | 9 | 2 | 18 | |
| Reduksjon i trekk på eksisterende lån | -12 | -3 | -1 | -16 | |
| Utlån som har blitt fraregnet | -11 | -10 | -2 | -22 | |
| Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) | -0 | -0 | -1 | -1 | |
| Skjønnsmessig gruppevis tapsavsetning | 10 | - | - | 10 | |
| 31.12.2022 | 56 | 26 | 29 | 111 |
| MORBANK/KONSERN 2021 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Totalt balanseført tapsavsetning på utlån til virkelig verdi over utvidet resultat (PM) |
Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | ||
| 01.01.2021 | 5 | 9 | 5 | 18 | ||
| Avsetning til tap | ||||||
| Overført til (fra) trinn 1 | 2 | -2 | - | - | ||
| Overført til (fra) Trinn 2 | 0 | 0 | - | - | ||
| Overført til (fra) Trinn 3 | - | 0 | 0 | - | ||
| Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler | 3 | 4 | 0 | 6 | ||
| Økning i trekk på eksisterende lån | 0 | 2 | 1 | 3 | ||
| Reduksjon i trekk på eksisterende lån | -3 | -2 | -0 | -5 | ||
| Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet | -2 | -2 | -0 | -4 | ||
| Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) - | - | - | -1 | -1 | ||
| 31.12.2021 | 5 | 9 | 5 | 18 |
| MORBANK/KONSERN 2022 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Totalt balanseført tapsavsetning på utlån til virkelig verdi over utvidet resultat (PM) |
Trinn1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | |||
| 01.01.2022 | 5 | 9 | 5 | 18 | |||
| Avsetning til tap | |||||||
| Overført til (fra) trinn 1 | 3 | -3 | - | - | |||
| Overført til (fra) Trinn 2 | -0 | 0 | - | - | |||
| Overført til (fra) Trinn 3 | -0 | -0 | 0 | - | |||
| Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler | 3 | 3 | 0 | 6 | |||
| Økning i trekk på eksisterende lån | 0 | 4 | 2 | 5 | |||
| Reduksjon i trekk på eksisterende lån | -4 | -1 | -1 | -6 | |||
| Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet | -2 | -2 | -1 | -5 | |||
| Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) | -0 | -0 | -1 | -1 | |||
| 31.12.2022 | 5 | 9 | 4 | 17 |
| MORBANK/KONSERN 2021 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Totalt balanseført tapsavsetning på utlån til amortisert kost (BM) | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | ||
| 01.01.2021 | 26 | 39 | 8 | 73 | ||
| Avsetning til tap | ||||||
| Overført til (fra) trinn 1 | 4 | -4 | - | - | ||
| Overført til (fra) Trinn 2 | -1 | 1 | - | - | ||
| Overført til (fra) Trinn 3 | -0 | -2 | 2 | - | ||
| Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler | 12 | 5 | 0 | 18 | ||
| Økning i trekk på eksisterende lån | 3 | 4 | 15 | 22 | ||
| Reduksjon i trekk på eksisterende lån | -8 | -11 | -0 | -20 | ||
| Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet | -6 | -14 | - | -20 | ||
| Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) | 0 | - | -1 | -1 | ||
| Skjønnsmessig gruppevis tapsavsetning | -5 | - | - | -5 | ||
| 31.12.2021 | 24 | 18 | 25 | 67 |
| MORBANK/KONSERN 2022 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Totalt balanseført tapsavsetning på utlån til amortisert kost (BM) | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | ||
| 01.01.2022 | 24 | 18 | 25 | 67 | ||
| Avsetning til tap | ||||||
| Overført til (fra) trinn 1 | 2 | -2 | - | - | ||
| Overført til (fra) Trinn 2 | -1 | 1 | - | - | ||
| Overført til (fra) Trinn 3 | - | -0 | 0 | - | ||
| Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler | 15 | 4 | 0 | 20 | ||
| Økning i trekk på eksisterende lån | 7 | 5 | 0 | 13 | ||
| Reduksjon i trekk på eksisterende lån | -7 | -3 | -0 | -9 | ||
| Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet | -7 | -8 | -0 | -15 | ||
| Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) | - | - | -0 | -0 | ||
| Skjønnsmessig gruppevis tapsavsetning | 10 | - | - | 10 | ||
| 31.12.2022 | 44 | 16 | 25 | 85 |
| MORBANK/KONSERN 2021 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Totalt balanseført tapsavsetning på ubenyttet/ garantier | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | |||
| 01.01.2021 | 3 | 4 | 0 | 7 | |||
| Avsetning til tap | |||||||
| Overført til (fra) trinn 1 | 1 | 1 | - | - | |||
| Overført til (fra) Trinn 2 | 0 | 0 | - | - | |||
| Overført til (fra) Trinn 3 | 0 | 0 | 0 | - | |||
| Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler | 3 | 0 | - | 3 | |||
| Økning i trekk på eksisterende lån | 2 | 1 | 1 | 3 | |||
| Reduksjon i trekk på eksisterende lån | 2 | 1 | 0 | 3 | |||
| Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet | 1 | 1 | - | 2 | |||
| Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) | 0 | - | 1 | 1 | |||
| 31.12.2021 | 6 | 2 | 0 | 8 |
| MORBANK/KONSERN 2022 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Totalt balanseført tapsavsetning på ubenyttet/ garantier | Trinn1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | ||
| 01.01.2022 | 6 | 2 | 0 | 8 | ||
| Avsetning til tap | ||||||
| Overført til (fra) trinn 1 | 0 | -0 | - | - | ||
| Overført til (fra) Trinn 2 | -0 | 0 | - | - | ||
| Overført til (fra) Trinn 3 | -0 | -0 | 0 | - | ||
| Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler | 4 | 0 | - | 4 | ||
| Økning i trekk på eksisterende lån | 1 | 0 | 0 | 1 | ||
| Reduksjon i trekk på eksisterende lån | -2 | -0 | -0 | -2 | ||
| Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet | -2 | -0 | -0 | -2 | ||
| Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) | - | - | - | - | ||
| 31.12.2022 | 7 | 1 | 0 | 9 |
| Brutto utlån totalt | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total |
|---|---|---|---|---|
| 01.01.2021 | 19 913 | 2 037 | 59 | 22 009 |
| Avsetning til tap overført til Trinn 1 | 433 | -433 | -0 | -0 |
| Avsetning til tap overført til Trinn 2 | -431 | 434 | -3 | -0 |
| Avsetning til tap overført til Trinn 3 | -19 | -42 | 61 | - |
| "Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler | 9 732 | 743 | 11 | 10 486 |
| Økning i trekk på eksisterende lån | 258 | 11 | 0 | 270 |
| Reduksjon i trekk på eksisterende lån | -1 442 | -148 | -16 | -1 605 |
| Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet | -7 206 | -810 | -10 | -8 026 |
| Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) | 0 | - | -2 | -2 |
| 31.12.2021 | 21 238 | 1 794 | 100 | 23 131 |
| Avsetning til tap i % av brutto utlån | 0,16 % | 1,55 % | 30,33 % | 0,21 % |
| MORBANK/KONSERN 2022 | ||||
|---|---|---|---|---|
| Brutto utlån totalt | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total |
| 01.01.2022 | 24 | 18 | 25 | 67 |
| Avsetning til tap overført til Trinn 1 | 21 238 | 1 794 | 100 | 23 131 |
| Avsetning til tap overført til Trinn 2 | 551 | -551 | - | - |
| Avsetning til tap overført til Trinn 3 | -732 | 732 | - | - |
| "Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler | -1 | -19 | 20 | - |
| Økning i trekk på eksisterende lån | 8 960 | 646 | 7 | 9 613 |
| Reduksjon i trekk på eksisterende lån | 433 | 36 | 3 | 471 |
| Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet | -900 | -58 | -7 | -965 |
| Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) | -7 004 | -658 | -10 | -7 672 |
| 31.12.2022 | -0 | -0 | -4 | -4 |
| Avsetning til tap i % av brutto utlån | 0,25 % | 1,34 % | 26,81 % | 0,45 % |
| MORBANK/KONSERN 2021 | ||||
|---|---|---|---|---|
| Brutto utlån PM | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total |
| 01.01.2021 | 12 772 | 720 | 37 | 13 529 |
| Avsetning til tap overført til Trinn 1 | 224 | -223 | -0 | -0 |
| Avsetning til tap overført til Trinn 2 | -298 | 302 | -3 | -0 |
| Avsetning til tap overført til Trinn 3 | - | -5 | 5 | - |
| "Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler | 6 318 | 527 | 1 | 6 846 |
| Økning i trekk på eksisterende lån | 126 | 3 | 0 | 130 |
| Reduksjon i trekk på eksisterende lån | -1 024 | -95 | -2 | -1 121 |
| Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet | -5 055 | -238 | -8 | -5 300 |
| Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) | - | - | -1 | -1 |
| 31.12.2021 | 13 062 | 992 | 28 | 14 082 |
| Avsetning til tap i % av brutto utlån | 0,04 % | 0,86 % | 17,13 % | 0,13 % |
| MORBANK/KONSERN 2022 | ||||
|---|---|---|---|---|
| Brutto utlån PM | Trinn1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total |
| 01.01.2022 | 13 062 | 992 | 28 | 14 082 |
| Avsetning til tap | 551 | -551 | - | - |
| Overført til (fra) trinn 1 | -732 | 732 | - | - |
| Overført til (fra) Trinn 2 | -1 | -19 | 20 | - |
| Overført til (fra) Trinn 3 | 8 298 | 516 | 10 | 8 824 |
| Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler | 433 | 36 | 3 | 471 |
| Økning i trekk på eksisterende lån | -900 | -58 | -7 | -965 |
| Reduksjon i trekk på eksisterende lån | -7 004 | -658 | -10 | -7 672 |
| Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet | -0 | -0 | -4 | -4 |
| 31.12.2022 | 13 707 | 989 | 40 | 14 736 |
| Avsetning til tap i % av brutto utlån | 0,04 % | 0,87 % | 9,84 % | 0,12 % |
| Brutto utlån BM | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total |
|---|---|---|---|---|
| 01.01.2021 | 7 141 | 1 318 | 22 | 8 481 |
| Avsetning til tap overført til Trinn 1 | 209 | -209 | - | - |
| Avsetning til tap overført til Trinn 2 | -133 | 133 | - | - |
| Avsetning til tap overført til Trinn 3 | -19 | -37 | 56 | - |
| "Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler | 3 414 | 216 | 10 | 3 640 |
| Økning i trekk på eksisterende lån | 132 | 8 | - | 140 |
| Reduksjon i trekk på eksisterende lån | -417 | -53 | -14 | -484 |
| Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet | -2 151 | -573 | -2 | -2 726 |
| Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) | -0 | - | -1 | -1 |
| 31.12.2021 | 8 176 | 802 | 71 | 9 049 |
| Avsetning til tap i % av brutto utlån | 0,30 % | 2,22 % | 35,69 % | 0,74 % |
| MORBANK/KONSERN 2022 | ||||
|---|---|---|---|---|
| Brutto utlån BM | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total |
| 01.01.2022 | 8 176 | 802 | 71 | 9 049 |
| Avsetning til tap overført til Trinn 1 | 222 | -222 | - | - |
| Avsetning til tap overført til Trinn 2 | -306 | 306 | - | - |
| Avsetning til tap overført til Trinn 3 | - | -1 | 1 | - |
| "Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler | 3 028 | 336 | 3 | 3 367 |
| Økning i trekk på eksisterende lån | 281 | 22 | 1 | 304 |
| Reduksjon i trekk på eksisterende lån | -374 | -33 | -3 | -410 |
| Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet | -2 189 | -279 | -4 | -2 472 |
| Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) | - | - | -0 | -0 |
| 31.12.2022 | 8 838 | 932 | 68 | 9 838 |
| Avsetning til tap i % av brutto utlån | 0,50 % | 1,69 % | 37,44 % | 0,86 % |
| MORBANK/KONSERN 2021 | ||||
|---|---|---|---|---|
| Ubenyttet kreditter | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total |
| 01.01.2021 | 1 901 | 157 | 1 | 2 059 |
| Avsetning til tap overført til Trinn 1 | 14 | -14 | -0 | -0 |
| Avsetning til tap overført til Trinn 2 | -80 | 80 | - | - |
| Avsetning til tap overført til Trinn 3 | -1 | -0 | 1 | - |
| "Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler | 802 | 60 | - | 862 |
| Økning i trekk på eksisterende lån | 222 | 23 | 0 | 245 |
| Reduksjon i trekk på eksisterende lån | -306 | -42 | -0 | -348 |
| Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet | -393 | -4 | -0 | -398 |
| Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) | - | - | -2 | -2 |
| 31.12.2021 | 2 158 | 260 | 0 | 2 418 |
| MORBANK/KONSERN 2022 | ||||
|---|---|---|---|---|
| Ubenyttet kreditter | Trinn1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total |
| 01.01.2022 | 2 158 | 260 | 0 | 2 418 |
| Avsetning til tap overført til Trinn 1 | 37 | -37 | - | - |
| Avsetning til tap overført til Trinn 2 | -35 | 35 | - | - |
| Avsetning til tap overført til Trinn 3 | -0 | -1 | 1 | - |
| "Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler | 755 | 4 | - | 759 |
| Økning i trekk på eksisterende lån | 200 | 9 | 0 | 209 |
| Reduksjon i trekk på eksisterende lån | -536 | -20 | -1 | -557 |
| Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet | -484 | -19 | - | -504 |
| Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) | - | - | - | - |
| 31.12.2022 | 2 095 | 231 | -0 | 2 326 |
| MORBANK/ KONSERN | ||
|---|---|---|
| Periodens tap på utlån og garantier | 31.12.2021 | 31.12.2022 |
| Endring i nedskrivning Trinn 1 & 2 | -17 | 9 |
| Endring i nedskrivning Trinn 3 | 17 | -0 |
| Effekt skjønnsmessig nedskrivning | -5 | 10 |
| Konstaterte tap med tidligere nedskrivninger | 1 | 1 |
| Konstaterte tap uten tidligere nedskrivninger | 0 | 0 |
| Inngang på tidligere konstaterte nedskrivninger | -1 | -1 |
| Andre korreksjoner / amortisering av nedskrivninger | -1 | -1 |
| Sum tap på utlån og garantier | -6 | 19 |
Etter gitte instrukser blir misligholdte lån/ kreditter og overtrukne konti overført til Modhi Collect AS (inkasso). Pr 31.12.2022 utgjorde konstaterte tap, som banken fortsatt har juridisk rett på, 5,8 mill. kroner.
| MORBANK/ KONSERN | |||
|---|---|---|---|
| 31.12.2021 | 31.12.2022 | ||
| Periodens tap på utlån og garantier | |||
| Brutto misligholdte engasjement over 90 dager | 9 | 0 | |
| Trinn 3 nedskriving | - 1 | 0 | |
| Netto misligholdte engasjement | 8 | 0 | |
| Avsetningsgrad | 13 % | 4 % | |
| Brutto misligholdte engasjement i % av brutto utlån | 0 % | 0 % | |
| Øvrig tapsutsatte engasjement | 91 | 108 | |
| Trinn 3 nedskriving | - 29 | - 27 | |
| Netto tapsutsatte engasjement | 62 | 80 | |
| Avsetningsgrad | 32 % | 18 % | |
| Øvrig tapsutsatte engasjement i % av brutto utlån | 1 % | 1 % |
| MORBANK/ KONSERN | |||
|---|---|---|---|
| Trinn 2 | Trinn 3 | Sum | |
| Lån med betalingslettelser *) | |||
| Lån med betalingslettelser | 0 | 0 | 259 |
| Lån med betalingslettelser | 0 | 0 | 259 |
*) Tabellen viser lån hvor det er innvilget betalinslettelse for å avhjelpe finansielle problemer hos kunden (blir etter IFRS 9 klassifisert enten i trinn 2 eller trinn 3). Lån som har en vesentlig økt kredittrisiko siden førstegangsinnregning, skal klassifiseres i trinn 2, mens kredittforringede lån skal klassifiseres i trinn 3.
**) I de tilfeller hvor engasjementene antas å ha underliggende verdier i pantet, bekreftet av takst eller verdivurdering fra eksterne kilder det eksisterer takster eller verdivurderinger, som overstiger engasjementets størrelse er det ikke gjort tapsavsetninger.
Tabellen nedenfor viser maksimal eksponering mot kredittrisiko i balansen, inkludert derivater. Eksponeringen er vist brutto før eventuelle pantstillelser og tillatte motregninger.
| MORBANK | Brutto eksponering | KONSERN | ||
|---|---|---|---|---|
| 2021 | 2022 (Beløp i mnok) | 2022 | 2021 | |
| Eiendeler | ||||
| 91 | 90 Kontanter og fordringer på sentralbanker | 90 | 91 | |
| 1 104 | 1 143 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 1 143 | 1 104 | |
| 23 132 | 24 574 Brutto utlån til og fordringer på kunder 1 ) |
24 574 | 23 131 | |
| 2 197 | 2 041 Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi | 2 041 | 2 197 | |
| 9 | 69 Derivater | 69 | 9 | |
| 82 | 97 Andre eiendeler (note 32) | 126 | 104 | |
| 26 615 | 28 014 Sum eiendeler | 28 043 | 26 635 | |
| Forpliktelser | ||||
| 710 | 712 Betingede forpliktelser (stilte garantier) | 712 | 710 | |
| 2 430 | 2 341 Ubenyttede kreditter | 2 326 | 2 418 | |
| 485 | 337 Lånetilsagn | 337 | 485 | |
| 3 626 | 3 390 Sum finansielle kredittforpliktelser | 3 375 | 3 614 | |
| 30 240 | 31 404 Sum total kredittrisikoeksponering | 31 418 | 30 248 |
1) Netto utlån til og fordringer på kunder målt til virkelig verdi over resultatet utgjør kr 1.247 mill. kr. pr 31.desember 2022 (1.280mill kr.) for morbank og konsern.
| MORBANK | Kredittrisikoeksponering knyttet til finansielle eiendeler fordelt på land | KONSERN | ||
|---|---|---|---|---|
| 2021 | 2022 (Beløp i mnok) | 2022 | 2021 | |
| Kreditteksponering knyttet til utlån inkl. ubenyttede kreditter | ||||
| 30 216 | 31 387 Norge | 29 090 | 30 224 | |
| 24 | 19 Utlandet | 19 | 24 | |
| 30 240 | 31 404 Totalt fordelt på geografiske områder | 31 418 | 30 248 |
Det er kun posten utlån som fordeles etter geografiske områder, ref. note 8. Andre eiendeler er kun eksponert i Norge. For mer informasjon av sikkerhetens beregning og estimater henvises leseren til note 3.
Tabellen under viser total verdi av sikkerheter fordelt pr. sikkerhetsklasse i bankens risikoklassifiseringssystem. Risikoklasseinndeling skjer ved at det beregnes misligholdssannsynlighet for alle kunder i utlånsporteføljen basert på objektive data og scores på månedlig basis. Banken reduserer kredittrisikoen ved å ta sikkerhet i pant, og den vanligste formen for sikkerhet er pant i fast eiendom, men det benyttes også andre typer sikkerheter. Verdien av sikkerheten er beregnet som omsetningsverdi på de respektive sikkerhetstypene. Omsentingsverdi for andre sikkerheter enn eiendom er vanligvis satt som bokført verdi i siste avlagte årsregnskap. Sikkerhetsdekning er beregnet som verdi av sikkerheten delt på exposure at default (EAD). Verdiene er beregnet ut i fra et gjennomsnitt av sikkerhetsdekningsintervallene innenfor hver klasse.
| MORBANK OG KONSERN | Prosentvis snitt pr klasse | 2022 | 2021 |
|---|---|---|---|
| Sikkerhetsklasse 1 | 120 % | 2 847 | 2 595 |
| Sikkerhetsklasse 2 | 110 % | 4 947 | 4 207 |
| Sikkerhetsklasse 3 | 90 % | 5 906 | 6 124 |
| Sikkerhetsklasse 4 | 70 % | 7 323 | 6 480 |
| Sikkerhetsklasse 5 | 50 % | 2 026 | 1 818 |
| Sikkerhetsklasse 6 | 30 % | 410 | 336 |
| Sikkerhetsklasse 7 | 10 % | 523 | 529 |
| Sum sikkerheter fra risikoklassifisering | 23 982 | 22 088 |
I henhold til IFRS 7 skal det opplyses om hvilke finansielle instrumenter banken anser å oppfylle kravene til nettoføring ihht. IAS 32.42, samt hvilke finansielle instrumenter man har inngått motregningsavtaler på. Begge ihht. IFRS 7.13 A-F.
I den finansielle oppstillingen har banken ingen finansielle instrumenter som bokføres netto.
Sparebank 1 Ringerike Hadeland har avtaler som regulerer motpartsrisiko og netting av derivater. Mot kunder i person- og bedriftsmarkedet anvendes rammeavtaler med krav om sikkerhetsstillelse.
Mot finansielle institusjoner inngår konsernets standardiserte og hovedsaklig bilaterale ISDA-avtaler. Under ISDA har konsernet inngått tilleggsavtale om kontant sikkerhetsstillelse (CSA) mot institusjonelle motparter. Kunder i person- og bedriftsmarkedet som driver tradingvirksomhet henvises til Sparebank 1 SMN for utøvelse av virksomheten.
Eiendelene og forpliktelsene nedenfor kan motregnes.
| 2022 | Brutto finansielle eiendeler/ forpliktelser |
Nettoført | Netto finansi elle eiendeler/ forpliktelser i balansen |
Avgitt/mottatt kontant sikkerhet |
|---|---|---|---|---|
| Derivater som eiendeler | 69 | 0 | 69 | 7 |
| Derivater som forpliktelser | -94 | 0 | -94 | 42 |
| 2021 | Brutto finansielle eiendeler/ forpliktelser |
Nettoført | Netto finansi elle eiendeler/ forpliktelser i balansen |
Avgitt/mottatt kontant sikkerhet |
|---|---|---|---|---|
| Derivater som eiendeler | 9 | 0 | 9 | -12 |
| Derivater som forpliktelser | -6 | 0 | -6 | 3 |
| MORBANK | Risikoklasse | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2022 (Beløp i mnok) | Noter | Laveste risiko |
Lav risiko | Middels risiko |
Høy risiko | Høyeste risiko |
Misligholdt | Sum |
| Utlån til og fordringer på kredit tinstitusjoner |
7 | 1 143 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 1 143 |
| Brutto utlån til og fordringer på kunder |
||||||||
| Privatmarked | 8 | 7 507 | 3 995 | 2 395 | 177 | 154 | 39 | 14 267 |
| Bedriftsmarked | 8 | 1 346 | 1 298 | 5 097 | 938 | 312 | 67 | 9 060 |
| Brutto utlån til og fordring på kunder og kredittinstitusjoner klassifisert som finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet |
||||||||
| Privatmarked | 8 | 584 | 167 | 79 | 7 | 2 | 1 | 840 |
| Bedriftsmarked | 8 | 340 | 56 | 12 | 0 | 0 | 0 | 407 |
| Sum brutto utlån | 10 920 | 5 516 | 7 583 | 1 122 | 468 | 107 | 25 717 | |
| Finansielle investeringer | ||||||||
| Sertifikater og obligasjoner | 27 | 2 001 | 41 | 0 | 0 | 0 | 0 | 2 041 |
| Sum finansielle investeringer | 2 001 | 41 | 0 | 0 | 0 | 0 | 2 041 | |
| Totalt utlånsrelaterte eiendeler | 12 921 | 5 556 | 7 583 | 1 122 | 468 | 107 | 27 758 |
| Risikoklasse | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2021 (Beløp i mnok) | Noter | Laveste risiko |
Lav risiko | Middels risiko |
Høy risiko | Høyeste risiko |
Misligholdt | Sum |
| Utlån til og fordringer på kreditt institusjoner |
7 | 1 104 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 1 104 |
| Brutto utlån til og fordringer på kunder |
||||||||
| Privatmarked | 8 | 6 675 | 3 748 | 2 462 | 136 | 169 | 28 | 13 217 |
| Bedriftsmarked | 8 | 1 313 | 1 871 | 4 580 | 548 | 302 | 22 | 8 635 |
| Brutto utlån til og fordring på kunder og kredittinstitusjoner klassifisert som finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet |
||||||||
| Privatmarked | 8 | 611 | 138 | 112 | 3 | 0 | 1 | 865 |
| Bedriftsmarked | 8 | 211 | 153 | 51 | 0 | 0 | 0 | 415 |
| Sum brutto utlån | 9 913 | 5 910 | 7 205 | 687 | 471 | 50 | 24 236 | |
| Finansielle investeringer | ||||||||
| Sertifikater og obligasjoner | 27 | 2 155 | 41 | 0 | 0 | 0 | 0 | 2 197 |
| Sum finansielle investeringer | 2 155 | 41 | 0 | 0 | 0 | 0 | 2 197 | |
| Totalt utlånsrelaterte eiendeler | 12 068 | 5 952 | 7 205 | 687 | 471 | 50 | 26 433 |
| KONSERN | Risikoklasse | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2022 (Beløp i mnok) | Noter | Laveste risiko |
Lav risiko | Middels risiko |
Høy risiko | Høyeste risiko |
Misligholdt | Sum |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner |
7 | 1 143 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 1 143 |
| Brutto utlån til og fordringer på kunder |
||||||||
| Privatmarked | 8 | 7 507 | 3 995 | 2 395 | 177 | 154 | 39 | 14 267 |
| Bedriftsmarked | 8 | 1 346 | 1 298 | 5 097 | 938 | 312 | 67 | 9 060 |
| Brutto utlån til og fordring på kunder og kredittinstitusjoner klassifisert som finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet |
||||||||
| Privatmarked | 8 | 584 | 167 | 79 | 7 | 2 | 1 | 840 |
| Bedriftsmarked | 8 | 340 | 56 | 12 | 0 | 0 | 0 | 407 |
| Sum brutto utlån | 10 920 | 5 516 | 7 583 | 1 122 | 468 | 107 | 25 717 | |
| Finansielle investeringer | ||||||||
| Sertifikater og obligasjoner | 27 | 2 001 | 41 | 0 | 0 | 0 | 0 | 2 041 |
| Sum finansielle investeringer | 2 001 | 41 | 0 | 0 | 0 | 0 | 2 041 | |
| Totalt utlånsrelaterte eiendeler | 12 921 | 5 556 | 7 583 | 1 122 | 468 | 107 | 27 758 |
| Risikoklasse | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2021 (Beløp i mnok) | Noter | Laveste risiko |
Lav risiko | Middels risiko |
Høy risiko | Høyeste risiko |
Misligholdt | Sum |
| Utlån til og fordringer på kreditt institusjoner |
7 | 1 103 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 1 103 |
| Brutto utlån til og fordringer på kunder |
||||||||
| Privatmarked | 8 | 6 675 | 3 748 | 2 462 | 136 | 169 | 28 | 13 217 |
| Bedriftsmarked | 8 | 1 313 | 1 871 | 4 579 | 548 | 302 | 22 | 8 634 |
| Brutto utlån til og fordring på kunder og kredittinstitusjoner klassifisert som finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet |
||||||||
| Privatmarked | 8 | 611 | 138 | 112 | 3 | 0 | 1 | 865 |
| Bedriftsmarked | 8 | 211 | 153 | 51 | 0 | 0 | 0 | 415 |
| Sum brutto utlån | 9 913 | 5 910 | 7 204 | 687 | 471 | 50 | 24 235 | |
| Finansielle investeringer | ||||||||
| Sertifikater og obligasjoner | 27 | 2 155 | 41 | 0 | 0 | 0 | 0 | 2 197 |
| Sum finansielle investeringer | 2 155 | 41 | 0 | 0 | 0 | 0 | 2 197 | |
| Totalt utlånsrelaterte eiendeler | 12 068 | 5 952 | 7 204 | 687 | 471 | 50 | 26 432 |
Bankens risikoklassifiseringssystem klassifiserer hvert engasjement i risikogruppene laveste, lav, middels, høy, høyeste og misligholdt/ nedskrevet basert på kundens misligholdssannsynlighet (PD) og sikkerhetsdekning (sikkerhetsklasse). Se for øvrig note 6 for ytterligere informasjon om bankens risikostyring og risikoklassifisering.
Bankens renterisiko beregnes ved at det simuleres et parallelt renteskift på 2 prosentpoeng for hele rentekurven for alle relevante balanseposter per 31.12.22.
Renterisiko er sannsynligheten for at endringer i markedsrenten vil påvirke kontantstrømmer eller virkelig verdi av bankens finansielle instrumenter. Styret har fastsatt rammer for bankens renteeksponering.
Det foretas løpende overvåking og rapportering av bankens renteeksponering. Banken benytter instrumenter for å sikre at eksponering er innenfor fastsatte rammer.
Risikoen for ikke parallelle skift er dekket gjennom at det er satt begrensninger på maksimal eksponering per løpetidsbånd.
| Basisrisiko konsern (Beløp i mnok) | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Obligasjoner og sertifikater | -5 | -5 |
| Fastrenteutlån til kunder | -82 | -97 |
| Derivater relatert til fastrenteutlån til kunder | 70 | 77 |
| Øvrige utlån og innskudd | -2 | -5 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer (hensyntatt sikringsderivater) | 18 | 17 |
| Annet | 6 | -3 |
| Total renterisiko, effekt på resultat før skatt | 4 | -16 |
| Renterisiko, 2 % økning | ||
|---|---|---|
| Rentekurverisiko konsern (Beløp i mnok) | 2022 | 2021 |
| 0-3 mnd | 0 | -4 |
| 3-12 mnd | 8 | 5 |
| 12-36 mnd | -2 | -2 |
| 36-60 mnd | -2 | -3 |
| >60 mnd | 1 | -12 |
| Total renterisiko, effekt på resultat før skatt | 4 | -16 |
Negativt fortegn indikerer at banken taper på en renteoppgang.
Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke kan overholde sine betalingsforpliktelser når disse forfaller, eller erstatte innskudd når disse trekkes ut, med den konsekvens at konsernet misligholder forpliktelsene til å innfri innskudd og gi lån. Likviditetsrisiko blir styrt og målt ved hjelp av flere metoder. Se for øvrig omtale under note 6.
Tabellen under viser bankens forventede fremtidige kontantstrømmer knyttet til forpliktelser. I tabellen er det lagt til grunn nominelle verdier, samt rentenivå
slik det foreligger per 31.12.22. Løpetid på innskudd til fastrente er satt til utløpet av fastrenteperioden. Løpetid på øvrige innskudd er ansett å være på forespørsel noe som også medfører at fremtidige renteelementer ikke er lagt til. Løpetid på derivater er satt til utgangen av kontraktsperioden. Løpetid på verdipapirgjeld og ansvarlig lånekapital er satt til første avtalte forfallstidspunkt. Sannsynligheten for at eventuelle call-muligheter blir benyttet er ikke hensyntatt. Løpetiden på øvrige forpliktelser er satt til forfallstidspunktet.
| MORBANK Per 31.12.2022 (Beløp i mnok) | På forespørsel |
Under 3 måneder |
3-12 måneder |
1 - 5 år | over 5 år | Totalt |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Kontantstrømmer knyttet til forpliktelser | ||||||
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 18 271 | 214 | 602 | 42 | 0 | 19 129 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 0 | 491 | 673 | 3 913 | 1 303 | 6 381 |
| Derivater | 0 | 27 | -14 | 59 | 27 | 99 |
| Annen gjeld og balanseførte forpliktelser | 0 | 46 | 88 | 0 | 0 | 134 |
| Ansvarlig lånekapital | 0 | 0 | 15 | 60 | 277 | 351 |
| Sum kontantstrøm forpliktelser | 18 271 | 778 | 1 364 | 4 074 | 1 607 | 26 093 |
| KONSERN Per 31.12.2022 (Beløp i mnok) | På forespørsel |
Under 3 måneder |
3-12 måneder |
1 - 5 år | over 5 år | Totalt |
| Kontantstrømmer knyttet til forpliktelser | ||||||
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 18 260 | 214 | 602 | 42 | 0 | 19 118 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 0 | 491 | 673 | 3 913 | 1 303 | 6 381 |
| Derivater | 0 | 27 | -14 | 59 | 27 | 99 |
| Annen gjeld og balanseførte forpliktelser | 0 | 95 | 95 | 0 | 1 | 190 |
| Ansvarlig lånekapital | 0 | 0 | 15 | 60 | 277 | 351 |
| Sum kontantstrøm forpliktelser | 18 260 | 827 | 1 371 | 4 074 | 1 607 | 26 139 |
| MORBANK Per 31.12.2021 (Beløp i mnok) | På forespørsel |
Under 3 måneder |
3-12 måneder |
1 - 5 år | over 5 år | Totalt |
| Kontantstrømmer knyttet til forpliktelser | ||||||
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 17 183 | 376 | 407 | 48 | 0 | 18 014 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 0 | 232 | 689 | 3 828 | 770 | 5 519 |
| Derivater | 0 | 0 | 11 | 27 | 1 | 39 |
| Annen gjeld og balanseførte forpliktelser | 0 | 97 | 79 | 0 | 75 | 252 |
| Ansvarlig lånekapital | 0 | 1 | 5 | 24 | 264 | 294 |
| Sum kontantstrøm forpliktelser | 17 183 | 706 | 1 191 | 3 928 | 1 110 | 24 117 |
| På | Under 3 | 3-12 | ||||
| KONSERN Per 31.12.2021 (Beløp i mnok) | forespørsel | måneder | måneder | 1 - 5 år | over 5 år | Totalt |
| Kontantstrømmer knyttet til forpliktelser | ||||||
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 17 159 | 376 | 407 | 48 | 0 | 17 990 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 0 | 232 | 689 | 3 828 | 770 | 5 519 |
| Derivater | 0 | 0 | 11 | 27 | 1 | 39 |
| Annen gjeld og balanseførte forpliktelser | 0 | 97 | 131 | 0 | 75 | 304 |
| Ansvarlig lånekapital | 0 | 1 | 5 | 24 | 264 | 294 |
| MORBANK Per 31.12.2022 (Beløp i mnok) | På forespørsel |
Under 3 måneder |
3-12 måneder |
1 - 5 år | over 5 år | Totalt |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Eiendeler | ||||||
| Kontanter og fordringer på sentralbanker | 90 | 0 | 0 | 0 | 0 | 90 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 988 | 0 | 0 | 155 | 0 | 1 143 |
| Netto utlån til og fordringer på kunder | 2 831 | 65 | 64 | 883 | 20 634 | 24 477 |
| Sertifikater, obligasjoner og rentefond | 0 | 9 | 156 | 1 877 | 0 | 2 041 |
| Finansielle derivater | 0 | 0 | 1 | 39 | 29 | 69 |
| Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser | 0 | 0 | 0 | 0 | 1 093 | 1 093 |
| Investering i eierinteresser | 0 | 0 | 0 | 0 | 244 | 244 |
| Investering i konsernselskaper | 0 | 0 | 0 | 0 | 61 | 61 |
| Eiendom, anlegg og utstyr | 0 | 0 | 0 | 0 | 88 | 88 |
| Goodwill og andre immaterielle eiendeler | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Eiendel ved utsatt skatt | 0 | 0 | 0 | 36 | 0 | 36 |
| Andre eiendeler | 39 | 28 | 0 | 0 | 33 | 99 |
| Eiendeler | 3 948 | 102 | 220 | 2 990 | 22 182 | 29 443 |
| Gjeld | ||||||
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 18 270 | 214 | 602 | 42 | 0 | 19 129 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 0 | 255 | 495 | 3 513 | 1 286 | 5 549 |
| Finansielle derivater | 0 | 0 | 0 | 69 | 25 | 94 |
| Annen gjeld og balanseført forpliktelse | 0 | 46 | 88 | 0 | 84 | 218 |
| Ansvarlig lånekapital | 0 | 0 | 0 | 0 | 251 | 251 |
| Sum gjeld | 18 270 | 515 | 1 185 | 3 623 | 1 647 | 25 240 |
| KONSERN Per 31.12.2022 (Beløp i mnok) | På forespørsel |
Under 3 måneder |
3-12 måneder |
1 - 5 år | over 5 år | Totalt |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Eiendeler | ||||||
| Kontanter og fordringer på sentralbanker | 90 | 0 | 0 | 0 | 0 | 90 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 988 | 0 | 0 | 155 | 0 | 1 143 |
| Netto utlån til og fordringer på kunder | 2 831 | 65 | 64 | 883 | 20 634 | 24 477 |
| Sertifikater, obligasjoner og rentefond | 0 | 9 | 156 | 1 877 | 0 | 2 041 |
| Finansielle derivater | 0 | 0 | 1 | 39 | 29 | 69 |
| Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser | 0 | 0 | 0 | 0 | 1 094 | 1 094 |
| Investering i eierinteresser | 0 | 0 | 0 | 0 | 361 | 361 |
| Investering i konsernselskaper | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Eiendom, anlegg og utstyr | 0 | 0 | 0 | 0 | 112 | 112 |
| Goodwill og andre immaterielle eiendeler | 0 | 0 | 0 | 0 | 57 | 57 |
| Eiendel ved utsatt skatt | 0 | 0 | 0 | 36 | 0 | 36 |
| Andre eiendeler | 39 | 57 | 0 | 0 | 33 | 128 |
| Eiendeler | 3 948 | 131 | 220 | 2 990 | 22 320 | 29 610 |
| Gjeld | ||||||
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 18259 | 214 | 602 | 42 | 0 | 19118 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 0 | 255 | 495 | 3513 | 1286 | 5549 |
| Finansielle derivater | 0 | 0 | 0 | 69 | 25 | 94 |
| Annen gjeld og balanseført forpliktelse | 0 | 95 | 95 | 0 | 85 | 274 |
| Ansvarlig lånekapital | 0 | 0 | 0 | 0 | 251 | 251 |
| Sum gjeld | 18 259 | 564 | 1 192 | 3 623 | 1 647 | 25 285 |
Utlån og innskudd til fast rente er fordelt ut fra løpetiden på engasjementet. Innskudd til flytende rente er i sin helhet vurdert å forfalle på forespørsel grunnet at kunden her står fritt til å løse ut engasjementet på et hvert ønskelig tidspunkt.
| MORBANK Per 31.12.2021 (Beløp i mnok) | På forespørsel |
Under 3 måneder |
3-12 måneder |
1 - 5 år | over 5 år | Totalt |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Eiendeler | ||||||
| Kontanter og fordringer på sentralbanker | 91 | 0 | 0 | 0 | 0 | 91 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 959 | 0 | 0 | 145 | 0 | 1 104 |
| Netto utlån til og fordringer på kunder | 2 533 | 7 | 88 | 1 187 | 19 230 | 23 044 |
| Sertifikater, obligasjoner og rentefond | 0 | 330 | 406 | 1 430 | 31 | 2 197 |
| Finansielle derivater | 0 | 0 | 0 | 1 | 8 | 9 |
| Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser | 0 | 0 | 0 | 0 | 866 | 866 |
| Investering i eierinteresser | 0 | 0 | 0 | 0 | 216 | 216 |
| Investering i konsernselskaper | 0 | 0 | 0 | 0 | 61 | 61 |
| Eiendom, anlegg og utstyr | 0 | 0 | 0 | 0 | 97 | 97 |
| Goodwill og andre immaterielle eiendeler | 0 | 0 | 0 | 0 | 0,0 | 0,0 |
| Eiendel ved utsatt skatt | 0 | 0 | 0 | 29 | 0 | 29 |
| Andre eiendeler | 33 | 17 | 0 | 0 | 33 | 82 |
| Eiendeler | 3 615 | 354 | 494 | 2 791 | 20 541 | 27 796 |
| Gjeld | ||||||
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 17 183 | 376 | 407 | 48 | 0 | 18 014 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 0 | 232 | 616 | 3 653 | 751 | 5 252 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 0 | 0 | 1 | 0 | 4 | 6 |
| Finansielle derivater | 0 | 97 | 79 | 0 | 75 | 252 |
| Annen gjeld og balanseført forpliktelse | 0 | 1 | 0 | 0 | 250 | 251 |
| Ansvarlig lånekapital | 17 183 | 706 | 1 102 | 3 702 | 1 081 | 23 774 |
| Sum gjeld | 18 259 | 564 | 1 192 | 3 623 | 1 647 | 25 285 |
| KONSERN Per 31.12.2021 (Beløp i mnok) | På forespørsel |
Under 3 måneder |
3-12 måneder |
1 - 5 år | over 5 år | Totalt |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Eiendeler | ||||||
| Kontanter og fordringer på sentralbanker | 91 | 0 | 0 | 0 | 0 | 91 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 958 | 0 | 0 | 145 | 0 | 1 103 |
| Netto utlån til og fordringer på kunder | 2 533 | 7 | 88 | 1 187 | 19 229 | 23 043 |
| Sertifikater, obligasjoner og rentefond | 0 | 330 | 406 | 1 430 | 31 | 2 197 |
| Finansielle derivater | 0 | 0 | 0 | 1 | 8 | 9 |
| Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser | 0 | 0 | 0 | 0 | 866 | 866 |
| Investering i eierinteresser | 0 | 0 | 0 | 0 | 356 | 356 |
| Investering i konsernselskaper | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Eiendom, anlegg og utstyr | 0 | 0 | 0 | 0 | 124 | 124 |
| Goodwill og andre immaterielle eiendeler | 0 | 0 | 0 | 0 | 63 | 63 |
| Eiendel ved utsatt skatt | 0 | 0 | 0 | 29 | 0 | 29 |
| Andre eiendeler | 33 | 38 | 0 | 0 | 33 | 104 |
| Eiendeler | 3 615 | 375 | 494 | 2 791 | 20 709 | 27 984 |
| Gjeld | ||||||
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 17159 | 376 | 407 | 48 | 0 | 17 990 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 0 | 232 | 616 | 3653 | 751 | 5 252 |
| Finansielle derivater | 0 | 0 | 1 | 0 | 4 | 6 |
| Annen gjeld og balanseført forpliktelse | 0 | 97 | 131 | 0 | 75 | 304 |
| Ansvarlig lånekapital | 0 | 1 | 0 | 0 | 250 | 251 |
| Sum gjeld | 17 159 | 706 | 1 155 | 3 702 | 1 081 | 23 802 |
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2021 | 2022 (Beløp i mnok) | 2022 | 2021 | |
| Renteinntekter | ||||
| 4 | 17 Renter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 17 | 4 | |
| 593 | 839 Renter av utlån til og fordringer på kunder | 839 | 593 | |
| 7 | 53 Renter av sertifikater, obligasjoner og derivater | 53 | 7 | |
| 604 | 908 Sum renteinntekter | 908 | 604 | |
| Rentekostnader | ||||
| 0 | 0 Renter på gjeld til kredittinstitusjoner | 0 | 0 | |
| 66 | 202 Renter på innskudd fra og gjeld til kunder | 203 | 66 | |
| 64 | 134 Renter på utstedte verdipapirer | 134 | 64 | |
| 12 | 12 Renter på annen gjeld | 12 | 12 | |
| 143 | 348 Sum rentekostnader | 349 | 143 | |
| 461 | 560 Sum netto renteinntekter | 559 | 461 |
Renter på annen gjeld inkluderer avgift til Bankenes Sikringsfondet med 12 mill. kroner i 2022.
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2021 | 2022 (Beløp i mnok) | 2022 | 2021 | |
| Provisjonsinntekter | ||||
| 6 | 6 Garantiprovisjon | 6 | 6 | |
| 17 | 17 Verdipapiromsetning | 17 | 17 | |
| 69 | 83 Betalingsformidling | 83 | 69 | |
| 46 | 51 Forsikringstjenester | 51 | 46 | |
| 105 | 59 Boligkreditt | 59 | 105 | |
| 8 | 7 Andre provisjonsinntekter | 7 | 8 | |
| 250 | 224 Sum provisjonsinntekter | 224 | 250 | |
| Provisjonskostnader | ||||
| 10 | 8 Betalingsformidling | 8 | 10 | |
| 2 | 2 Andre provisjonskostnader | 2 | 2 | |
| 12 | 10 Sum provisjonskostnader | 10 | 12 | |
| Andre driftsinntekter | ||||
| 1 | 1 Driftsinntekter fast eiendom | 1 | 1 | |
| 0 | 0 Meglerprovisjon | 114 | 115 | |
| 2 | 6 Andre driftsinntekter | 6 | 2 | |
| 461 | 560 Sum andre driftsinntekter | 121 | 119 | |
| 242 | 221 Sum netto provisjons- og andre driftsinntekter | 334 | 357 |
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2021 | 2022 (Beløp i mnok) | 2022 | 2021 | |
| 15 | 31 Sum utbytte | 31 | 15 | |
| 96 | 62 Inntekt fra eierinteresser i felleskontrollert virksomhet | 27 | 89 | |
| (10) | (18) Sertifikater og obligasjoner målt til virkelig verdi over resultatet | (18) | (10) | |
| (1) | (4) | Netto verdiendring på derivater og sikringsobjekt knyttet til sikring av verdipapirgjeld |
(4) | (1) |
| (1) | (13) | Netto verdiendring på derivater og sikringsobjekt knyttet til fastrenteutlån |
(13) | (1) |
| 15 | 33 | Netto verdiendring på egenkapitalinstrumenter til virkelig verdi over resultatet |
33 | 11 |
| 0 | 0 Netto gevinst/ tap på valutabeholdning | 0 | 0 | |
| - | - Netto verdiendring på garantiforpliktelser | - | - | |
| 2 | (2) Sum netto resultat fra andre finansielle investeringer | (2) | (1) | |
| 113 | 90 Netto resultat fra finansielle eiendeler | 55 | 103 |
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2021 | 2022 (Beløp i mnok) | 2022 | 2021 | |
| 92 | 99 Lønn | 167 | 159 | |
| 13 | 13 Pensjonskostnader (note 23) | 17 | 16 | |
| 27 | 28 Sosiale kostnader | 42 | 40 | |
| 131 | 141 Sum personalkostnader | 227 | 215 | |
| 140 | 146 Antall årsverk pr 31.12. | 231 | 218 |
| Navn | Lønn og andre kortsiktige ytelser 2 |
Herav utbetalt bonus 2021 |
Opptjente pensjons rettigheter siste år |
Innbe taling innskudds pensjon |
Styre honorar i døtre og lignende |
Lån | Antall egen kapital bevis 1 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Ledergruppen | 10 494 | 0 | 388 | 1 024 | 0 | 34 587 | 25 980 |
| Styret | 1 502 | 0 | 0 | 0 | 0 | 10 885 | 7 697 |
2021 (hele tusen kroner)
| Navn | Lønn og andre kortsiktige ytelser 2 |
Herav utbetalt bonus 2020 |
Opptjente pensjons rettigheter siste år |
Innbe taling innskudds pensjon |
Styre honorar i døtre og lignende |
Lån | Antall egenkapi tal bevis 1 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Ledergruppen | 8 713 | 118 | 354 | 846 | 0 | 22 405 | 0 |
| Styret | 1 502 | 0 | 0 | 0 | 0 | 8 854 | 0 |
1 Antall egenkapitalbevis vedkommende eier i SpareBank 1 Ringerike Hadeland pr 31.12. Det er også tatt med egenkapitalbevis tilhørende den nærmeste familie og foretak hvor vedkommende selv eller nærmeste familie har bestemmende innflytelse, jf regnskapsloven § 1-3, 2. ledd.
2 Kun honorarer er inkludert i godtgjørelse til ansattevalgte styre- og representantskapsmedlemmer
Tall i 2022 inkluderer også medlemmer av ledergruppen som har sluttet i løpet av året. Tall i 2021 viser kun medlemmer ved utløp av året, og er ikke omarbeidet. Det vises til "Rapport godtgjørelse til ledende personer" på bankens nettsider for nærmere beskrivelse.
I 2022 startet konsernet et ettårig spareprogram for sine ansatte. For annethvert egenkapitalbevis den ansatte kjøper gjennom spareordningen gir Sparebank 1 Ringerike Hadeland konsern den ansatte ett bonus-egenkapitalbevis. Tildelingen av "bonusbevis" skjer to år etter kjøp av egenkapitalbevis i spareprogrammet og forutsetter at den ansatte fortsatt eier de opprinnelige oppsparte egenkapitalbevisene, samt fortsatt er ansatt i konsernet. Av konsernets ansatte valgte 165 å delta ved oppstart av spareprogrammet i februar 2022. Ved utgangen av året hadde 3 ansatte trådt ut av ordningen grunnet at arbeidsforholdet var avsluttet. Konsernets balanseførte forpliktelse knyttet til kjøp av fremtidige bonusbevis var 1,3 mill. kroner per 31.12.2022.
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2021 | 2022 (Beløp i mnok) | 2022 | 2021 | |
| 61 | 61 IT-kostnader | 66 | 66 | |
| 13 | 17 Markedsføring | 19 | 13 | |
| 13 | 10 Ordinære avskrivinger ( note 30 og 31) | 11 | 13 | |
| 1 | 1 Formuesskatt | 1 | 1 | |
| 10 | 11 Driftskostnader faste eiendommer | 11 | 10 | |
| 6 | 8 Eksterne honorarer | 10 | 8 | |
| 34 | 38 Øvrige driftskostnader | 51 | 42 | |
| 138 | 147 Sum adm. kostn. og andre driftskostnader | 168 | 154 | |
| Godtgjørelse til ekstern revisor | ||||
| 1,1 | 1,5 Lovpålagt revisjon | 1,7 | 1,1 | |
| 0,1 | 0,1 Teknisk bistand | 0,1 | 0,1 | |
| 0,3 | 0,3 Andre tjenester | 0,3 | 0,3 | |
| 1,5 | 1,8 Sum (inklusiv merverdiavgift) | 2,1 | 1,5 |
Konsernet er pliktig å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk ytelsespensjon. Konsernets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne lov. Konsernet benytter IAS 19 ved beregning av sine pensjonsforpliktelser.
Det eksisterer tre ulike ytelsesbaserte pensjonsordninger for bankens ansatte, som stammer fra de tre bankene, SpareBank 1 Gran, SpareBank 1 Ringerike og SpareBank 1 Jevnaker Lunner før fusjonen i 2010. YTP-ordningene administreres av hhv Storebrand, Ringerike Pensjonskasse og SpareBank 1 Forsikring. De kollektive ytelsespensjonsordningene er lukket, og ansatte som ikke er omfattet av disse inngår i en innskuddspensjonsordning. Alle som er ansatt etter 1. juli 2010 inngår i innskuddspensjonsordningen.
Styret i banken besluttet i april 2017 å gjennomføre en 2. gangslukking av bankens ytelsesbaserte pensjonsordninger med virkning fra 1. juli 2017. Pensjonister og ansatte født til og med 1960 har blitt værende i ytelsesordningene, mens yngre årsklasser er overført
bankens innskuddspensjonsordning og kompensert for forskjellen mellom ordningene.
I tillegg kommer AFP (Avtalefestet Førtidspensjon) som gjelder alle ansatte. Banken har også udekkede pensjonsforpliktelser som finansieres over driften.
Ny AFP-ordning gjeldende fra 2011 skal regnskapsføres som en ytelsesbasert foretaksordning og finansieres gjennom en årlig premie som fastsettes som en prosent av lønn. Det foreligger foreløpig ikke tilgjengelig informasjon for innregning av den nye forpliktelsen og ordningen er derfor foreløpig behandlet som en innskuddspensjonsordning.
Ansatte i Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS Alle ansatte (26) er tilsluttet ITP.
Ansatte i Sparebank 1 Økonomihuset AS Alle ansatte (61) er tilsluttet ITP.
| Lukkede ytelsespensjoner | MORBANK | KONSERN |
|---|---|---|
| Ansatte | 11 | 11 |
| Pensjonister | 109 | 109 |
| Innskuddspensjon | MORBANK | KONSERN |
| Ansatte | 142 | 229 |
| Økonomiske forutsetninger | 01.01.2023 | 01.01.2022 |
|---|---|---|
| Diskonteringsrente | 3,00 % | 1,90 % |
| Forventet avkastning på midlene | 3,00 % | 1,90 % |
| Forventet fremtidig lønnsutvikling | 3,50 % | 2,75 % |
| Forventet G-regulering | 3,25 % | 2,50 % |
| Forventet pensjonsregulering | 0,0%/3,25% | 0,0%/2,5% |
| Arbeidsgiveravgift | 14,10 % | 14,10 % |
| Finansskatt | 5,00 % | 5,00 % |
| Forventet frivillig avgang | 5% nedtrappes til 0% fra 50 år |
5% nedtrappes til 0% fra 50 år |
| Forventet AFP-uttak fra 62 år | Ulike for de ulike "ordningene" |
Ulike for de ulike "ordningene" |
| Benyttet uførhetstabell | IR73 | IR73 |
| Benyttet dødelighetstabell | K2013BE | K2013BE |
De tidspunkt som er angitt ovenfor angir fra hvilket tidspunkt forpliktelsen beregnes med endrede forutsetninger. Dette innebærer eksempelvis at pensjonsforpliktelsen per 31.12.2022 er neddiskontert med de forutsetninger som gjelder 01.01.2022, mens årskostnaden for 2022 er basert på de forutsetninger som gjaldt ved årets begynnelse.
| MORBANK/KONSERN | 31.12.2022 | 31.12.2021 | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| (Beløp i mnok) | Sikret | Usikret | Sum | Sikret | Usikret | Sum | |
| Påløpte pensjonsforpliktelser | -247 | -63 | -310 | -254 | -70 | -324 | |
| Verdi pensjonsmidlene | 226 | - | 226 | 248 | 0 | 248 | |
| Netto pensjonsforpliktelser | -21 | -63 | -84 | -6 | -70 | -76 | |
| Arbeidsgiveravgift | - | 0 | 0 | - | 0 | 0 | |
| Balanseførte pensjonsforpliktelser | -21 | -63 | -84 | -6 | -70 | -75 |
| MORBANK | 31.12.2022 | 31.12.2021 | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| (Beløp i mnok) | Sikret | Usikret | Sum | Sikret | Usikret | Sum |
| Nåverdi av årets pensjonsopptjening | 2 | 0 | 2 | 2 | 0 | 2 |
| Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen | 5 | 1 | 6 | 4 | 1 | 5 |
| Forventet avkastning på pensjonsmidlene | -5 | 0 | -5 | -4 | 0 | -4 |
| Arbeidsgiveravgift | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Sum ytelsesbaserte ordninger | 3 | 1 | 4 | 2 | 1 | 4 |
| Innskuddsbaserte pensjonsordninger | 0 | 9 | 9 | 0 | 9 | 9 |
| Netto pensjonskostnader | 3 | 11 | 13 | 2 | 10 | 13 |
| KONSERN | 31.12.2022 | 31.12.2021 | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| (Beløp i mnok) | Sikret | Usikret | Sum | Sikret | Usikret | Sum | |
| Nåverdi av årets pensjonsopptjening | 2 | 0 | 2 | 2 | 0 | 2 | |
| Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen | 5 | 1 | 6 | 4 | 1 | 5 | |
| Forventet avkastning på pensjonsmidlene | -5 | 0 | -5 | -4 | 0 | -4 | |
| Arbeidsgiveravgift | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | |
| Sum ytelsesbaserte ordninger | 3 | 1 | 4 | 2 | 1 | 4 | |
| Innskuddsbaserte pensjonsordninger | 0 | 13 | 13 | 0 | 13 | 13 | |
| Netto pensjonskostnader | 3 | 15 | 17 | 2 | 14 | 16 |
(Beløp i mnok)
| Sikret ordning PBO | -1,0 % | +1,0% |
|---|---|---|
| Diskonteringsrente | 278 | 215 |
| Lønnsregulering | 241 | 246 |
| Pensjonsregulering | 216 | 276 |
| Sikret ordning PBO (%) | ||
| Diskonteringsrente | 14,1 % | -11,5 % |
| Lønnsregulering | -0,9 % | 0,9 % |
| Pensjonsregulering | -11,1 % | 13,3 % |
| Usikret ordning PBO | -1,0 % | +1,0% |
| Diskonteringsrente | 59 | 48 |
| Lønnsregulering | 52 | 53 |
| Pensjonsregulering | 48 | 58 |
| Usikret ordning PBO (%) | ||
| Diskonteringsrente | 11,3 % | -9,6 % |
| Lønnsregulering | -0,5 % | 0,5 % |
| Pensjonsregulering | -9,9 % | 10,9 % |
(Beløp i mnok)
| Sikret ordning PBO | -1,0 % | +1,0% |
|---|---|---|
| Diskonteringsrente | 286 | 220 |
| Lønnsregulering | 247 | 254 |
| Pensjonsregulering | 222 | 284 |
| Sikret ordning PBO (%) | ||
| Diskonteringsrente | 14,2 % | -12,2 % |
| Lønnsregulering | -1,4 % | 1,4 % |
| Pensjonsregulering | -11,3 % | 13,5 % |
| Usikret ordning PBO | -1,0 % | +1,0% |
| Diskonteringsrente | 65 | 53 |
| Lønnsregulering | 58 | 59 |
| Pensjonsregulering | 53 | 65 |
| Usikret ordning PBO (%) | ||
| Diskonteringsrente | 11,8 % | -9,9 % |
| Lønnsregulering | -0,6 % | 0,6 % |
| Pensjonsregulering | -9,5 % | 11,4 % |
| MORBANK | ||||
|---|---|---|---|---|
| 2021 | 2022 (Beløp i mnok) | 2022 | 2021 | |
| 552 | 551 Resultat før skattekostnad | 521 | 558 | |
| -121 | -107 +/-permanente forskjeller * | -107 | -121 | |
| 24 | 28 +/- endring midlertidige forskjeller i henhold til spesifikasjon | 33 | 25 | |
| -13 | -16 - herav ført direkte mot egenkapitalen | -16 | -13 | |
| 442 | 456 Årets skattegrunnlag/skattepliktig inntekt | 431 | 449 | |
| 111 | 114 Herav betalbar skatt 25 % | 117 | 115 | |
| 111 | 114 Betalbar skatt i balansen | 117 | 115 | |
| 111 | 114 Betalbar skatt av årets overskudd | 117 | 115 | |
| -6 | -7 +/- endring i utsatt skatt | -7 | -6 | |
| 3 | 4 +/- øvrige endringer utsatt skatt | 4 | 3,2 | |
| 0 | 0 +/- for mye/lite avsatt betalbar skatt tidligere år | 0 | 0 | |
| 0 +/- andre endringer | 0 | 0 | ||
| 108 | 111 Årets skattekostnad | 114 | 112 |
| 2021 | 2022 | Utsatt skattefordel og utsatt skatt i balansen vedrører følgende midlertidige forskjeller |
2022 | 2021 |
|---|---|---|---|---|
| 5 | 7 - Gevinst-/tapskonto | 10 | 5 | |
| 5 | 5 - Andre poster | 5 | 5 | |
| 10 | 12 Sum positive skatteøkende midlertidige forskjeller | 14 | 10 | |
| 2 | 3 Utsatt skatt | 3 | 2 | |
| 26 | 28 - Driftsmidler | 28 | 28 | |
| 75 | 84 - Netto pensjonsforpliktelse | 84 | 75 | |
| 26 | 45 - Finansielle instrumenter | 44 | 26 | |
| 127 | 157 Sum negative skattereduserende midlertidige forskjeller | 156 | 130 | |
| 32 | 39 Utsatt skattefordel | 38 | 32 | |
| 29 | 36 Netto bokført utsatt skattefordel | 36 | 29 |
| 2021 | 2022 | Utsatt skatt i resultatregnskapet vedrører endring i følgende midlertidige forskjeller |
2022 | 2021 |
|---|---|---|---|---|
| 0 | 1 - Gevinst-/tapskonto | 0 | 0 | |
| 3 | 5 - Finansielle instrumenter | 5 | 3 | |
| 1 | 1 - Varige driftsmidler | 1 | 1 | |
| 1 | 2 - Netto pensjonsforpliktelse | 2 | 1 | |
| 0 | 0 - Andre midlertidige forskjeller | 0 | 0 | |
| 6 | 7 Netto endring utsatt skatt | 7 | 6 |
| 2021 | 2022 Avstemming av resultatført periodeskatt med resultat før skatt | 2022 | 2021 |
|---|---|---|---|
| 138 | 141 25 % av resultat før skatt | 143 | 144 |
| -3 | -12 Ikke skattepliktige resultatposter (permanente forskjeller) * | -12 | -6 |
| -28 | -23 Aksjeutbytte | -23 | -28 |
| -3 | 0 Gevinst verdipapirer under fritaksmetoden | 0 | -3 |
| 1 | 0 Tilbakeføring av 3% av skattefrie inntekter etter fritaksmodellen | 1 | 1 |
| 0 | 0 Effekt av endret skattesats | 0 | 0 |
| 3 | 4 Andre endringer | 5 | 3 |
| 0 | 0 For mye/lite avsatt betalbar skatt tidligere år | 0 | 0 |
| 108 | 111 Resultatført periodeskatt | 114 | 112 |
20 % 20 % Effektiv skattesats i % 22 % 20 %
* Inkluderer ikke skattepliktige resultatposter samt fradrag for resultatandel knyttet til tilknyttede og felleskontrollerte selskaper (resultatandeler trekkes ut ettersom de allerede er skattlagt hos det enkelte selskap).
I henhold til IFRS 7 skal finansielle instrumenter som regnskapsføres til virkelig verdi klassifiseres i ulike nivåer:
Verdsettelse basert på noterte priser i aktivt marked Virkelig verdi av finansielle instrumenter som handles i aktive markeder er basert på markedspris på balansedagen. Et marked er betraktet som aktivt dersom markedskursene er enkelt og regelmessig tilgjengelige. Instrumenter inkludert i nivå 1 omfatter kun egenkapitalinstrumenter notert på Oslo Børs.
Verdsettelse basert på observerbare markedsdata Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked (for eksempel
enkelte OTC derivater) bestemmes ved å bruke verdsettelsesmetoder. Disse verdsettelsesmetodene maksimerer bruken av observerbare data der det er tilgjengelig, og belager seg minst mulig på konsernets egne estimater. Dersom alle vesentlige data som kreves for å fastsette virkelig verdi av et instrument er observerbare data, er instrumentet inkludert i nivå 2. Instrumenter inkludert i nivå 2 omfatter renteswapper, obligasjoner og sertifikater som inngår i likviditetsporteføljen, samt egenkapitalinstrumenter notert på utenlandsk børs.
Verdsettelse basert på annet enn observerbare data Dersom fastsettelsen av verdi ikke er tilgjengelig i forhold til nivå 1 og 2, benyttes verdsettelsesmetoder som baserer seg på ikke-observerbar informasjon.
Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke er basert på observerbare markedsdata, er fastsatt på grunnlag av verdianslag innhentet fra eksterne parter eller SpareBank 1 Gruppen. Verdivurdering er basert på et gjennomsnitt av fem ulike metoder:
Instrumenter inkludert i nivå 3 som verdsettes etter dissse verdsettelsesmetoder omfatter unoterte egenkapitalinstrumenter, som vurderes til virkelig verdi over resultatet.
Strategiske eierposter i SpareBank 1 selskapene verdsettes i hovedsak til gjennomsnittlig emisjonskurs. Ved verdifall som ikke anses å være forbigående, nedskrives eierposten til vår andel av bokført egenkapital i selskapet.
Fastrentelån klassifisert i nivå 3 verdivurderes kvartalsvis basert på en neddiskontert nåverdi av fremtidige kontanstrømmer fra porteføljen. Diskonteringsrenten settes lik en stipulert markedsrente for porteføljen. Verdien tilsvarer bankens beste estimat på prisen en markedsdeltaker vil være villig til å betale for fastrenteutlånsporteføljen i et annenhåndsmarked for fastrenteutlån.
| Eiendeler (beløp i mnok) | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Total |
|---|---|---|---|---|
| Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet | ||||
| - Derivater | 0 | 69 | 0 | 69 |
| - Obligasjoner og sertifikater | 0 | 2 041 | 0 | 2 041 |
| - Egenkapitalinstrumenter og verdipapirfond | 0 | 2 | 1 092 | 1 094 |
| - Fastrentelån | 0 | 0 | 1 247 | 1 247 |
| Finansielle eiendeler til virkelig verdi over OCI | ||||
| - Utlån klassifisert til virkelig verdi over OCI | 0 | 13 287 | 0 | 13 287 |
| Sum eiendeler | 0 | 15 400 | 2 339 | 17 739 |
| Forpliktelser (beløp i mnok) | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Total |
| Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet | ||||
| - Derivater | 0 | 94 | 0 | 94 |
| Sum forpliktelser | 0 | 94 | 0 | 94 |
| Eiendeler (beløp i mnok) | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Total |
|---|---|---|---|---|
| Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet | ||||
| - Derivater | 0 | 9 | 0 | 9 |
| - Obligasjoner og sertifikater | 0 | 2 197 | 0 | 2 197 |
| - Egenkapitalinstrumenter og verdipapirfond | 0 | 3 | 863 | 866 |
| - Fastrentelån | 0 | 0 | 1 280 | 1 280 |
| Finansielle eiendeler til virkelig verdi over OCI | ||||
| - Utlån klassifisert til virkelig verdi over OCI | 0 | 12 362 | 0 | 12 362 |
| Sum eiendeler | 0 | 14 571 | 2 143 | 16 714 |
| Forpliktelser (beløp i mnok) | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Total |
| Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet | ||||
| - Derivater | 0 | 6 | 0 | 6 |
| Sum forpliktelser | 0 | 6 | 0 | 6 |
| Egenkapital | |||
|---|---|---|---|
| Fastrentelån | instrumenter | Sum | |
| Inngående balanse | 1 280 | 863 | 2 143 |
| Investeringer i perioden | 0 | 181 | 181 |
| Tilbakebetaling av kapital | 0 | 0 | 0 |
| Salg i perioden (til bokført verdi) | 0 | -40 | -40 |
| Netto volumendring i perioden | 16 | 54 | 70 |
| Gevinst eller tap ført i resultatet | -48 | 0 | -49 |
| Gevinst eller tap ført direkte mot utvidet resultat | 0 | 35 | 35 |
| Overført til nivå 3 | 0 | ||
| Utgående balanse | 1 247 | 1 092 | 2 339 |
Verdsettelsen av fastrentelånene er basert på endringer i markedsrenten og endringer i porteføljens kunderente hensyntatt gjennomsnitlig gjenværende løpetid på porteføljen. Gjennomført sensitivitetsanalyse indikerer at en økning i markedsrenten på 10 basispunkter ville medført en brutto negativ resultateffekt på 4,7 mill kroner. Tilsvarende ville en reduksjon i markedsrenten på 10 basispunkter medført en brutto positiv resultateffekt på 4,7 mill kroner.
| MORBANK (Beløp i mnok) | Bokført verdi | Virkelig verdi | Bokført verdi | Virkelig verdi |
|---|---|---|---|---|
| 31.12.22 | 31.12.22 | 31.12.21 | 31.12.21 | |
| EIENDELER | ||||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 1 143 | 1 143 | 1 104 | 1 104 |
| Netto utlån til og fordringer på kunder: | ||||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner (BM) | 10 788 | 10 788 | 10 187 | 10 187 |
| Sum finansielle eiendeler | 11 931 | 11 931 | 11 290 | 11 290 |
| FORPLIKTELSER | ||||
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 19 129 | 19 129 | 18 014 | 18 014 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer til amortisert kost | 3 036 | 3 017 | 2 958 | 2 974 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer, virkelig verdi-sikret | 2 513 | 2 513 | 2 294 | 2 294 |
| Ansvarlig lånekapital | 251 | 248 | 251 | 253 |
| Sum finansielle forpliktelser | 24 928 | 24 906 | 23 517 | 23 536 |
| KONSERN (Beløp i mnok) | Bokført verdi | Virkelig verdi | Bokført verdi | Virkelig verdi |
|---|---|---|---|---|
| 31.12.22 | 31.12.22 | 31.12.21 | 31.12.21 | |
| EIENDELER | ||||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 1 143 | 1 143 | 1 103 | 1 103 |
| Netto utlån til og fordringer på kunder: | ||||
| Utlån (BM) | 10 788 | 10 788 | 10 186 | 10 187 |
| Sum finansielle eiendeler | 11 931 | 11 931 | 11 290 | 11 290 |
| FORPLIKTELSER | ||||
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 19 118 | 19 118 | 17 990 | 17 990 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer til amortisert kost | 3 036 | 3 017 | 2 958 | 2 974 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer, virkelig verdi-sikret | 2 513 | 2 513 | 2 294 | 2 294 |
| Ansvarlig lånekapital | 251 | 248 | 251 | 253 |
| Sum finansielle forpliktelser | 24 917 | 24 895 | 23 493 | 23 512 |
Virkelig verdivurdering av poster ført til amortisert kost Ved virkelig verdivurdering av poster ført til amortisert kost har vi delt inn i følgende: utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner, utlån til kunder bedriftsmarked, innskudd fra og gjeld til kunder, gjeld til kredittinstitusjoner og gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer.
Utlån til kunder og kredittinstitusjoner prises på ulike måter. Her følger en oversikt over ulike prismodeller fordelt på de ulike kategoriene:
Banken vurderer at lån til bedriftsmarkedet med flytende rente har en riktig markedspris på balansetidspunktet. Begrunnelsen for dette er at den flytende renten kontinuerlig vurderes og justeres i henhold til rentenivået i kapitalmarkedet og endringer i konkurransesituasjonen.
NIBOR-lån på til sammen 5.810 mill kroner (hovedsakelig bedriftsmarkedet) per 31.12.2022 er inngått med forskjellige marginer og med ulike tidsintervall for renteregulering. Alle disse NIBOR-lånene kan reforhandles kontinuerlig. Banken tilstreber at disse lånene har rett markedspris til enhver tid.
For innskudd til kunder og gjeld til kredittinstitusjoner estimeres virkelig verdi lik bokført verdi siden disse i all hovedsak har flytende rente. Basert på overnevnte vurderinger blir det ingen forskjell mellom bokført verdi og virkelig verdi i tabellen over.
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer og ansvarlig lånekapital blir verdivurdert ved teoretisk markedsverdivurering basert på rente- og spreadkurve fra Verdipapirfondenes forening.
| MORBANK | Sertifikater og obligasjoner fordelt på utstedersektor | KONSERN | ||
|---|---|---|---|---|
| 2021 | 2022 | (beløp i mnok) | 2022 | 2021 |
| Stat- og statsgarantert | ||||
| 355 | 540 | - pålydende verdi | 540 | 355 |
| 364 | 559 | - virkelig verdi | 559 | 364 |
| 0 | 0 | Annen offentlig utsteder | 0 | 0 |
| 410 | 85 | - pålydende verdi | 85 | 410 |
| 414 | 87 | - virkelig verdi | 87 | 414 |
| 0 | 0 | Finansielle foretak | 0 | 0 |
| 1 404 | 1 384 | - pålydende verdi | 1 384 | 1 404 |
| 1 414 | 1 387 | - virkelig verdi | 1 387 | 1 414 |
| 2 169 | 2 009 | Sum rentepapirer, pålydende verdi | 2 009 | 2 169 |
| 5 | 9 | - påløpte renter | 9 | 5 |
| 2 197 | 2 041 | Sum rentepapirer, virkelig verdi over resultatet | 2 041 | 2 197 |
| MORBANK Sertifikater og obligasjoner fordelt på risikoklasse |
KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2021 | 2022 | Virkelig verdi (beløp i mnok) | 2022 | 2020 |
| 1 890 | 1 992 | Risikoklasse 1 (Rating AAA til AA-) | 1 992 | 2 151 |
| 302 | 41 | Risikoklasse 3 (Rating BBB+ til BBB- og rentepapirer uten rating) | 41 | 170 |
| 2 192 | 2 033 | Sum sertifikater og obligasjoner | 2 033 | 2 321 |
| 5 | 9 | - påløpte renter | 9 | 2 |
| 2 197 | 2 041 | Sum rentepapirer, virkelig verdi over resultatet | 2 041 | 2 323 |
Rating av sertifikater og obligasjoner er hentet fra Standard & Poor's. Risikoklassene er i henhold til Finanstilsynets grupperinger og kapitalkravsforskriften.
Oppstillingen nedenfor viser virkelig verdi av bankens finansielle derivater bokført som eiendeler og gjeld samt nominelle verdier av kontraktene. Positiv markedsverdi av kontrakter blir bokført som eiendel, mens negativ markedsverdi blir bokført som gjeld. Kontraktsvolumet, oppført brutto, viser størrelsen av derivatenes underliggende eiendeler, og er grunnlaget for måling
av endringer i virkelig verdi av bankens derivater. Det oppgitte volumet viser utestående volum av transaksjoner ved årets slutt og gir ingen indikasjon på markedsrisiko eller kredittrisiko.
Banken har ingen kontrakter som kvalifiserer for kontantstrømsikring.
Alle beløp er like for morbank og konsern (beløp i mnok).
| Til virkelig verdi over resultatet | 2022 | 2021 | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Virkelig verdi | Virkelig verdi | |||||
| Kontraktssum Kontraktssum Eiendeler Forpliktelser |
Eiendeler | Forpliktelser | ||||
| Renteinstrumenter | ||||||
| Renteswapper fastrente utlån | 1 146 | 37 | 2 | 1 127 | 7 | 7 |
| Sum renteinstrumenter | 1 146 | 37 | 2 | 1 127 | 7 | 7 |
| Sikring av innlån | ||||||
| Rentebytteavtaler (inkl. renteswap) | 2 524 | 32 | 92 | 2 250 | 2 | -1 |
| Sum renteinstrumenter sikring | 2 524 | 32 | 92 | 2 250 | 2 | -1 |
| Sum finansielle derivater | ||||||
| Sum renteinstrumenter | 3 670 | 69 | 94 | 3 377 | 9 | 6 |
| Sum finansielle derivater | 3 670 | 69 | 94 | 3 377 | 9 | 6 |
Konsernet har gjennomført en verdisikring av fastrenteinnlån med en balanseverdi på 2.524 mill. kroner. Innlånene sikres 1:1 gjennom eksterne kontrakter hvor det er samsvar mellom løpetid og fastrenten i sikringsobjektet og sikringsforretningen. Konsernet utarbeider kvartalsvis dokumentasjon på at sikringsobjektet og sikringsinstrumentet er sikringseffektivt. Det var ikke ineffektivt resultat på sikringsinstrumenter i 2022. Det forventes at sikringen vil være effektiv også i fremtiden. Ved bruk av sikringsbokføring sikrer konsernet seg mot bevegelser i markedsrenten. Endringer i kredittspread mot
markedsrenten er ikke en del av sikret risiko og påvirker derfor ikke effektiviteten i sikringsbokføringen.
Endring i virkelig verdi av sikringsinstrumentet i 1:1 sikringen var -33,5 mill. kroner i 2022 (-74,8 mill. kroner), mens endring i virkelig verdi av sikringsobjektet i 1:1 sikringen var 31,1 mill. kroner (74,9 mill.kroner). Sikringsineffektiviteten innregnet i resultatet utgjorde dermed -2,4 mill.kroner (0,1 mill.kroner). Resultateffektene er inkludert i resultatlinjen "netto resultat fra andre finansielle investeringer".
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2021 | 2022 | (Beløp i mnok) | 2022 | 2021 |
| Aksjer og andeler | ||||
| 866 | 1 093 Til virkelig verdi over resultat | 1 094 | 866 | |
| - | - - Børsnoterte egenkapitalbevis | - | - | |
| 866 | 1 093 - Unoterte selskaper | 1 094 | 866 | |
| 0,04 | 0,02 - Unoterte fond | 0,02 | 0,04 | |
| 866 | 1 093 Sum aksjer og andeler | 1 094 | 866 | |
| - | - Sum børsnoterte selskaper | 0 | - | |
| 866 | 1 093 Sum unoterte selskaper | 1 094 | 866 |
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2021 | 2022 | (Beløp i mnok) | 2022 | 2021 |
| - | - | Goodwill | 50 | 50 |
| - | - | Andre imaterielle eiendeler | 7 | 12 |
| - | - | Sum goodwill og andre immaterielle eiendeler 31.12 | 57 | 63 |
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2021 | 2022 | (Beløp i mnok) | 2022 | 2021 |
| Goodwill | ||||
| - | - | Anskaffelsekost 01.01 | 50 | 50 |
| - | - | Avgang | - | - |
| - | - | Tilgang | - | - |
| - | - | Anskaffelsekost 31.12 | 50 | 50 |
| - | - | Balanseført goodwill 31.12 | 50 | 50 |
Balanseført goodwill i konsernet knytter seg til goodwill tilknyttet Eiendomsmegler 1 Ringerike Hadeland AS i forbindelse med morbankfusjonen mellom tidligere Ringerike Sparebank, Sparebanken Jevnaker Lunner og Gran Sparebank i 2010 (16,2 mill. kroner) samt goodwill ved oppkjøp av SpareBank 1 Økonomihuset AS og SpareBank1 Økonomihuset IT-Nett AS i 2015 (33,6 mill. kroner). Rest goodwill knytter seg til oppkjøpet av datterdatter (Eiendomsmegler 1 Gjøvik AS) i 2010 som samme år ble fusjonert inn i Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS (datterselskap).
Det er ikke foretatt nedskrivning av goodwill i 2022 da det ikke har forekommet hendelser som tilsier et ikke forbigående verdifall.
| MORBANK | KONSERN | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 2021 | 2022 | (Beløp i mnok) | 2022 | 2021 | |
| Andre immaterielle eiendeler | |||||
| 40 | 40 | Anskaffelsekost 01.01 | 52 | 52 | |
| - | - | Tilgang | - | - | |
| - | - | Avgang | - | - | |
| 40 | 40 | Anskaffelsekost 31.12 | 52 | 52 | |
| 39 | 40 | Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01 | 40 | 40 | |
| - | - | Avgang akkumulerte av- og nedskrivninger | - | - | |
| 0,3 | - | Årets av- og nedskrivninger | 6 | - | |
| 40 | 40 | Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12 | 45 | 40 | |
| - | - | Andre immaterielle eiendeler 31.12 | 7 | 12 |
Andre immaterielle eiendeler i konsern består i tillegg av identifisert og beregnet merverdi på kunde portefølje og merkevare ved oppkjøpet av SpareBank 1 Økonomihuset AS og SpareBank 1 Økonomihuset IT-nett AS i 2015 samt ervervede lisenser i EiendomsMegler 1 Ringerike Hadeland AS. Det er nedskrevet 5 mill i SpareBank 1 Økonomihuset AS i 2022 ifm salg av datterselskapet SpareBank 1 Økonomihuset IT-Nett i 2023.
| MORBANK KONSERN |
||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Bygg, tomter og annen fast eiendom |
Maskiner, inventar og transport midler |
Anlegg under utførelse |
IFRS 16 bruksrett |
Totalt | (Beløp i mnok) | Bygg, tomter og annen fast eiendom |
Maskiner, inventar og transport midler |
Anlegg under utførelse |
IFRS 16 bruksrett |
Totalt |
| 159 | 41 | - | 8 | 209 | Anskaffelseskost 01.01.2021 | 165 | 47 | - | 39 | 251 |
| 1 | 0 | - | - | 1 | Tilgang | 1 | 0 | - | - | 1 |
| 8 | 2 | - | - | 9 | Avgang | 8 | 2 | - | - | 9 |
| 153 | 40 | - | 8 | 201 | Anskaffelseskost 31.12.2021 | 158 | 46 | - | 39 | 243 |
| Akkumulert av-og | ||||||||||
| 68 | 29 | - | 2 | 98 | nedskrivning 01.01.2018 | 70 | 34 | - | 6 | 110 |
| 9 | 2 | - | 1 | 12 | Årets avskrivning | 9 | 3 | - | 4 | 16 |
| - | - | - | 2 | 2 | Årets nedskrivning | 0 | 0 | - | 2 | 2 |
| 6 | 2 | - | - | 8 | Årets avgang | 6 | 2 | - | - | 8 |
| 70 | 29 | - | 4 | 104 | Akkumulert avskrivning og nedskrivning 31.12.2021 |
73 | 35 | - | 12 | 119 |
| 82 | 11 | - | 4 | 97 | Balanseført verdi 31.12.2021 | 86 | 11 | - | 27 | 124 |
| 153 | 40 | - | 8 | 201 | Anskaffelseskost 01.01.2022 | 158 | 46 | - | 39 | 243 |
| 1 | 2 | 3 | - | 6 | Tilgang | 1 | 2 | 3 | - | 6 |
| 7 | 3 | - | - | 9 | Avgang | 7 | 3 | - | - | 9 |
| 147 | 40 | 3 | 8 | 197 | Anskaffelseskost 31.12.2022 | 153 | 45 | 3 | 39 | 240 |
| 70 | 29 | - | 4 | 104 | Akkumulert av-og nedskrivning 01.01.2018 |
73 | 35 | - | 12 | 119 |
| 7 | 2 | - | 1 | 10 | Årets avskrivning | 7 | 3 | - | 4 | 13 |
| - | - | - | - | - | Årets nedskrivning | - | - | - | - | - |
| 6 | 2 | - | - | 8 | Årets avgang | 6 | 2 | - | - | 8 |
| 72 | 29 | - | 5 | 106 | Akkumulert avskrivning og nedskrivning 31.12.2022 |
74 | 35 | - | 16 | 125 |
| 75 | 10 | 3 | 3 | 91 | Balanseført verdi 31.12.2022 | 79 | 11 | 3 | 23 | 115 |
Prosentsats for ordinære avskrivninger er 2-5 % for bankbygg og annen fast eiendom, tomter 0 %, innredning og inventar 10-30 %, maskiner- og IT-utstyr 15-30 % og transportmidler 20-25 %.
Banken har ikke pantsatt eller akseptert andre rådighetsbegrensninger for sine anleggsmidler.
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2021 | 2022 | (Beløp i mnok) | 2022 | 2021 |
| 41 | 50 | Forskuddsbet. ikke påløpte kostnader og opptj. ikke mottatte innt. | 79 | 43 |
| 41 | 47 | Andre eiendeler | 47 | 61 |
| 82 | 97 | Sum andre eiendeler | 126 | 104 |
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2021 | 2022 | (Beløp i mnok) | 2022 | 2021 |
| 15 068 | 15 468 Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid | 15 457 | 15 045 | |
| 2 946 | 3 660 Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid | 3 660 | 2 946 | |
| 18 014 | 19 129 | Sum innskudd fra og gjeld til kunder | 19 118 | 17 990 |
| 2021 | 2022 | Innskudd fordelt på sektor og næring | 2022 | 2021 |
| 11 468 | 12 080 Lønnstakere o.l | 12 080 | 11 468 | |
| 732 | 730 Offentlig sektor | 730 | 732 | |
| 360 | 400 Primærnæringen | 400 | 360 | |
| 242 | 213 Industri | 213 | 242 | |
| 777 | 999 Bygg- og anleggsvirksomhet | 999 | 777 | |
| 502 | 458 Varehandel | 458 | 502 | |
| 124 | 149 Transport og lagring | 149 | 124 | |
| 115 | 110 Hotell og restaurantdrift | 110 | 115 | |
| 1 800 | 1 949 Forretningsmessig tjenesteyting | 1 945 | 1 794 | |
| 1 241 | 1 239 Omsetning/drift eiendommer | 1 232 | 1 224 | |
| 650 | 794 Diverse næringer | 794 | 650 | |
| 3 | 5 Påløpte renter | 5 | 3 | |
| 18 014 | 19 129 | Sum innskudd fordelt på sektor og næring | 19 118 | 17 990 |
| 2021 | 2022 | Innskudd fordelt på geografiske områder | 2022 | 2021 |
| 3 179 | 3 347 Innlandet | 3 347 | 3 179 | |
| 12 879 | 13 625 Viken | 13 613 | 12 855 | |
| 1 446 | 1 568 Oslo | 1 568 | 1 446 | |
| 385 | 432 Landet for øvrig | 432 | 385 | |
| 125 | 158 Utlandet | 158 | 125 | |
| 18 014 | 19 129 | Sum innskudd fordelt på geografiske områder | 19 118 | 17 990 |
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2021 | 2022 | (Beløp i mnok) | 2022 | 2021 |
| Obligasjonsgjeld | ||||
| 5 204 | 5 549 - pålydende verdi | 5 549 | 5 204 | |
| 5 252 | 5 549 - bokført verdi | 5 549 | 5 252 | |
| 5 204 | 5 549 Sum gjeld ved utstedelse av verdipapirer, pålydende verdi | 5 549 | 5 204 | |
| 5 252 | 5 549 Sum gjeld ved utstedelse av verdipapirer, bokført verdi | 5 549 | 5 252 | |
| 2021 | 2022 | Obligasjonsgjeld fordelt på forfallstidspunkt | 2022 | 2021 |
| 804 | - | 2022 | 0 | 804 |
| 1 300 | 699 | 2023 | 699 | 1 300 |
| 1 100 | 1 100 | 2024 | 1 100 | 1 100 |
| 900 | 900 | 2025 | 900 | 900 |
| 350 | 750 | 2026 | 750 | 350 |
| 300 | 800 | 2027 | 800 | 300 |
| 450 | 950 | 2028 | 950 | 450 |
| 0 | 350 | 2029 | 350 | 0 |
| 5 204 | 5 549 | Sum obligasjonsgjeld, pålydende verdi | 5 549 | 5 204 |
| 2021 | 2022 | Verdipapirgjeld fordelt på vesentlige valutaer | 2022 | 2021 |
| 5 204 | 5 549 | NOK | 5 549 | 5 204 |
| 5 204 | 5 549 | Sum verdipapirgjeld fordelt på vesentlige valutaer | 5 549 | 5 204 |
| Forfalt/ | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Endring i verdipapirgjeld | 31.12.2022 | Emittert | innløst | Tilbakekjøp | 31.12.2021 |
| Obligasjonsgjeld, nominell verdi | 5 549 | 1 750 | -321 | -1 084 | 5 204 |
| Påløpte renter | 58 | - | - | - | 43 |
| Verdijusteringer | -58 | - | - | - | 5 |
| Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 5 549 | 1 750 | -321 | -1 084 | 5 252 |
| Forfalt/ | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Endring i verdipapirgjeld | 31.12.2021 | Emittert | innløst | Tilbakekjøp | 31.12.2020 |
| Obligasjonsgjeld, nominell verdi | 5 204 | 820 | 137 | 519 | 5 040 |
| Påløpte renter | 43 | - | - | - | 35 |
| Verdijusteringer | 5 | - | - | - | 61 |
| Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 5 252 | 820 | 137 | 519 | 5 135 |
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2021 | 2022 | (Beløp i mnok) | 2022 | 2021 |
| Ansvarlig lånekapital | ||||
| 250 | 250 - tidsbegrenset ansvarlig lånekapital 1) | 250 | 250 | |
| 1 | 1 - påløpte renter | 1 | 1 | |
| 251 | 251 | Sum ansvarlig lånekapital | 251 | 251 |
1) Ansvarlig lån har en løpetid på 10 år med mulighet for call etter 5 år. Pr 31.12.2022 har banken utstedt totalt 250 mill. kroner i ansvarlig lånekaptial, med tidspunkt for «call» 20.11.2023 (200 mill kr) og 30.09.2026 (50 mill kr).
| Forfalt/ | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Endring i ansvarlig lånekapital | 31.12.2022 | Emittert | innløst | Tilbake-kjøp | 31.12.2021 |
| Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital, nominell verdi | 250 | - | - | - | 250 |
| Påløpte renter | 1 | - | - | - | 1 |
| Sum ansvarlig lånekapital | 251 | - | - | - | 251 |
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2020 | 2021 | (Beløp i mnok) | 2021 | 2020 |
| Ansvarlig lånekapital | ||||
| 250 | 250 - tidsbegrenset ansvarlig lånekapital 1) | 250 | 250 | |
| 1 | 1 - påløpte renter | 1 | 1 | |
| 251 | 251 | Sum ansvarlig lånekapital | 251 | 251 |
| Forfalt/ | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Endring i ansvarlig lånekapital | 31.12.2021 | Emittert | innløst | Tilbake-kjøp | 31.12.2020 |
| Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital, nominell verdi | 250 | 50 | 10 | 40 | 250 |
| Påløpte renter | 1 | - | - | - | 1 |
| Sum ansvarlig lånekapital | 251 | - | - | - | 251 |
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2021 | 2022 | (Beløp i mnok) | 2022 | 2021 |
| Annen gjeld og balanseførte forpliktelser | ||||
| 19 | 22 | Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter | 79 | 71 |
| 75 | 84 | Pensjonsforpliktelser (note 23) | 84 | 75 |
| 157 | 111 | Annen gjeld | 111 | 157 |
| 252 | 218 | Sum annen gjeld og balanseførte forpliktelser | 274 | 304 |
| Stilte garantier mv. (avtalte garantibeløp) | ||||
| 134 | 131 | Betalingsgarantier | 131 | 134 |
| 191 | 173 | Kontraktsgarantier | 173 | 191 |
| 0 | 0 | Lånegarantier | 0 | 0 |
| 0,1 | 0 | Garantier for skatter | 0 | 0,1 |
| 385 | 407 | Annet garantiansvar | 308 | 385 |
| 710 | 712 | Sum stilte garantier (ikke balanseført) | 612 | 710 |
| Andre ikke balanseførte forpliktelser | ||||
| 2 430 | 2 341 | Ubenyttede kreditter | 2 341 | 2 418 |
| 485 | 337 | Innvilgede lånetilsagn (ikke diskontert) | 337 | 485 |
| 2 915 | 2 678 | Sum andre ikke balanseførte forpliktelser | 2 678 | 2 903 |
| 3 877 | 3 607 | Totale forpliktelser | 3 564 | 3 917 |
| Bygg | Verdipapir 1) | Sum Pantstillelser | Bygg | Verdipapir 1) | Sum | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Pantstillelse 2022 | ||||||
| 0 | 1 899 | 1 899 | Tilhørende forpliktelse 2022 | 0 | 1 899 | 1 899 |
| Pantstillelse 2021 | ||||||
| 0 | 1 990 | 0 | Tilhørende forpliktelse 2021 | 0 | 1 990 | 1 990 |
1) Verdipapirer stilt som sikkerhet for låneadgang i Norges Bank
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2021 | 2022 | (Beløp i mnok) | 2022 | 2021 |
| Bundne midler | ||||
| 5 | 5 | Skattetrekk | 9 | 9 |
| 5 | 5 | Sum bundne midler | 9 | 9 |
Datterselskapet Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS oppbevarer klientmidler på egne bankkonti og har klientansvar i forbindelse med eiendomsmeglingen. I konsernregnskapet fremkommer dette som en netto fordring knyttet til provisjon.
| MORBANK | KONSERN | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 2021 | 2022 | (Beløp i mnok) | 2022 | 2021 | |
| 0 | 0 | Bokført klientansvar per 31.12. | -103 | -131 | |
| 0 | 0 | Innestående klientmidler bank per 31.12. | 121 | 144 | |
| 0 | 0 | Avsetning til tap på fordringer | 0 | 0 | |
| 0 | 0 | Bokførte klientfordringer per 31.12. | 18 | 13 |
| Firma | Anskaffelseskost. | Forretningskontor | Eierandel i prosent |
|---|---|---|---|
| Investering i datterselskaper Aksjer eid av morbanken |
|||
| Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS | 13 | Hønefoss | 94 % |
| Sparebank 1 Økonomihuset AS | 48 | Hønefoss | 100 % |
| 61 | |||
| Investeringer i felleskontrollert virksomhet | |||
| Samarbeidende Sparebanker AS | 216 | Oslo | 15,21 % |
| SpareBank 1 SamSpar AS | 28 | Oslo | 15,21 % |
| 244 |
Investeringer er bokført til anskaffelseskost i morbanken. Det foretas full konsolidering i konsernregnskapet.
| 2022 | Sel skapets aksje kapital |
Antall aksjer |
Pålyd ende verdi |
Eien deler |
Gjeld | Sum inntek ter |
Sum kost nader |
Sel skapets års resultat |
Bokført verdi 2022 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS | 562 | 700 | 803 | 31 | 22 | 53 | 45 | 9 | 13 |
| Sparebank 1 Økonomihuset AS | 2 000 | 1 000 | 2 000 | 21 | 15 | 63 | 64 | (1) | 48 |
| Sum investering i datterselskaper | 61 | ||||||||
| Sum investeringer i konsernselskap morbank |
61 |
| Sel | Sel | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| skapets | Pålyd | Sum | Sum | skapets | Bokført | ||||
| aksje | Antall | ende | Eien | inntek | kost | års | verdi | ||
| 2021 | kapital | aksjer | verdi | deler | Gjeld | ter | nader | resultat | 2022 |
| Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS | 562 | 700 | 803 | 35 | 26 | 58 | 49 | 8 | 13 |
| Sparebank 1 Økonomihuset AS | 2 000 | 1 000 | 2 000 | 27 | 14 | 60 | 55 | 5 | 48 |
| Sum investering i datterselskaper | 61 | ||||||||
| Sum investeringer i konsernselskap | |||||||||
| morbank | 61 |
| Inntekter fra investering i datterselskap | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Utbytte fra Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS | 8 | 8 |
| Utbytte fra Sparebank 1 Økonomihuset AS | 5 | 6 |
Tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet er bokført til anskaffelseskost i morbanken. Konserntall er presentert etter egenkapitalmetoden.
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2021 | 2022 | (Beløp i mnok) | 2022 | 2021 |
| 218 | 216 | Balanseført verdi per 01.01. | 356 | 362 |
| -2 | 28 | Tilgang/avgang | 4 | -2 |
| - | - | EK-endringer | -1 | -10 |
| - | - | Resultatandel | 51 | 89 |
| - | - | Utbetalt utbytte | -49 | -83 |
| 216 | 244 | Balanseført verdi per 31.12. | 361 | 356 |
| MORBANK | KONSERN | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 2021 | 2022 | (Beløp i mnok) | 2022 | 2021 | |
| - | - | Resultatandel fra Samarbeidende Sparebanker AS | 51 | 89 | |
| - | - | Resultatandel fra Sparebank 1 SamSpar AS | - | - | |
| 83 | 49 | Utbytte fra Samarbeidende Sparebanker AS | - | - | |
| - | - | Utbytte fra SpareBank 1 SamSpar AS | - | - | |
| 83 | 49 | Sum inntekt | 51 | 89 |
| (Beløp i mnok) | Bokført | Antall | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2022 | Eiendeler | Gjeld | Inntekter | Kostnader | Resultat | verdi | Eierandel | aksjer |
| Samarbeidende SpareBanker AS | 349 | 0 | 51 | 0 | 51 | 357 | 15,21 % | 134 953 |
| SpareBank 1 SamSpar AS | 0 | 11 | 7 | 7 | (0) | 4 | 15,21 % | 134 953 |
| 350 | 12 | 58 | 8 | 51 | 361 |
| Bokført | Antall | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2021 | Eiendeler | Gjeld | Inntekter | Kostnader | Resultat | verdi | Eierandel | aksjer |
| Samarbeidende SpareBanker AS | 352 | 3 | 95 | 6 | 89 | 356 | 15,2 % | 134 953 |
Transaksjoner mellom nærstående parter. Med nærstående parter menes her tilknyttede selskaper, felleskontrollerte virksomheter og datterselskaper. Se note 37 for investeringer i eierinteresser. Bankens mellomværende med ansatte og tillitsvalgte vises i note 21.
| Nærstående selskaper | Felleskontrollerte virksomheter |
|||
|---|---|---|---|---|
| Lån (Beløp i mnok) | 2022 | 2021 | 2022 | 2021 |
| Lån utestående pr 1.1. | 1 | 1 | - | - |
| Lån innvilget i perioden | - | - | 20 | - |
| Tilbakebetaling | -1 | 0 | -4 | - |
| Utestående lån per 31.12. | - | 1 | 16 | - |
| Renteinntekter | 0 | 0 | 1 | - |
| Tap ved utlån | - | - | - | - |
| Innskudd (Beløp i mnok) | ||||
| Innskudd per 1.1. | 25 | 21 | - | - |
| Nye innskudd i perioden | - | 5 | - | - |
| Uttak | -13 | - | - | - |
| Innskudd per 31.12. | 12 | 25 | - | - |
| Rentekostnader | 0 | 0 | - | - |
Alle lån til nærstående parter er bokført i morbanken.
Den 8. desember 2022 vedtok generalforsamlingen i Samarbeidende Sparebanker AS at aksjene i Sparebank 1 SamSpar AS deles ut som tingsutbytte til eierbankene som et ledd i forenkling av selskapsstrukturen. Begge selskap er felleskontrollert virksomhet og bokføres i henhold til egenkapitalmetoden. Transaksjonen gir samlet ingen resultat eller balanseeffekt i konsernregnskapet. Mottatt tingsutbytte er verdsatt til 28,1 mill. kroner i morbank.
Bankens egenkapitalbeviskapital utgjør 1.565.040.500 kroner fordelt på 15.650.405 egenkapitalbevis, hvert pålydende 100 kroner. Per 31.12.2022 var det 2008 egenkapitalbeviseiere (1.897 per 31.12.2021). Eierandelskapitalen er tatt opp på følgende måte:
| Endring i | ||||
|---|---|---|---|---|
| År | Endring | egenkapitalbeviskapital | Total eierandelskapital | Antall egenkapitalbevis |
| 1996 | Emisjon ifbm børsnotering | 50 000 000 | 50 000 000 | 500 000 |
| 2010 | Kapitalutvidelse ifbm fusjon | 1 344 665 200 | 1 394 665 200 | 13 446 652 |
| 2017 | Emisjon | 170 375 300 | 1 565 040 500 | 1 703 753 |
| (Beløp i mnok) | 31.12.2022 | 31.12.2021 | 31.12.2020 |
|---|---|---|---|
| Egenkapitalbeviskapital | 1 565 | 1 565 | 1 565 |
| Overkursfond | 492 | 492 | 492 |
| Utjevningsfond eksklusive utbytte og fond for urealiserte gevinster | 1 580 | 1 580 | 1 562 |
| A. Sum egenkapitalbeviseierenes kapital | 3 637 | 3 637 | 3 619 |
| Grunnfondskapital eksklusive gaver og fond for urealiserte gevinster | 94 | 94 | 94 |
| Kompensasjonsfond | 5 | 5 | 5 |
| B. Sum samfunnseid kapital | 99 | 99 | 99 |
| Egenkapital eksklusiv utbytte og fond for urealiserte gevinster | 3 736 | 3 736 | 3 718 |
| Eierandelsbrøk (A/(A+B)) | 97,35 % | 97,34 % | 97,34 % |
| Antall | |||
|---|---|---|---|
| De 20 største egenkapitalbeviseierne | egenkapitalbevis | Andel | |
| 1 | SPAREBANKSTIFTELSEN RINGERIKE | 4 634 470 | 29,61 % |
| 2 | SPAREBANKSTIFTELSEN GRAN | 3 086 627 | 19,72 % |
| 2 | SPAREBANKSTIFTELSEN JEVNAKER LUNNE | 2 347 840 | 15,00 % |
| 4 | VPF EIKA EGENKAPITALBEVIS | 466 732 | 2,98 % |
| 5 | TRONRUD AS | 314 690 | 2,01 % |
| 6 | FRES AS | 255 000 | 1,63 % |
| 7 | MP PENSJON PK | 246 222 | 1,57 % |
| 8 | WENAASGRUPPEN AS | 232 000 | 1,48 % |
| 9 | KOMMUNAL LANDSPENSJONSKASSE GJENSI | 190 003 | 1,21 % |
| 10 | AKA AS | 148 531 | 0,95 % |
| 11 | DNB BANK ASA | 99 900 | 0,64 % |
| 12 | SPAREBANK 1 MARKETS AS | 89 000 | 0,57 % |
| 13 | ALLUMGÅRDEN AS | 77 311 | 0,49 % |
| 14 | XPND AS | 60 000 | 0,38 % |
| 15 | THORSTEIN KVALE AS | 58 570 | 0,37 % |
| 16 | G.A.S. HOLDING AS | 50 679 | 0,32 % |
| 17 | PENSJONSORDNINGEN | 45 643 | 0,29 % |
| 18 | SPAREBANK 1 SØRØST-NORGE | 43 380 | 0,28 % |
| 19 | RG HOLDING AS | 41 338 | 0,26 % |
| 20 | LUNNER ALMENNING | 40 322 | 0,26 % |
| Sum 20 største eiere | 12 528 258 | 80,05 % | |
| Øvrige eiere | 3 122 147 | 19,95 % | |
| Utstedte egenkapitalbevis | 15 650 405 | 100 % |
| Intervall | Antall eiere | % | Antall EKB | % |
|---|---|---|---|---|
| 10.001- | 98 | 5 % | 13 822 887 | 89 % |
| 5.001-10.000 | 90 | 4 % | 604 332 | 4 % |
| 1.000-5.000 | 414 | 21 % | 844 591 | 5 % |
| 201-1.000 | 718 | 36 % | 325 568 | 2 % |
| 0-200 | 688 | 34 % | 53 027 | 0 % |
| 2 008 | 100 % | 15 650 405 | 100 % | |
| Kommune | Antall eiere | % | Antall EKB | % |
|---|---|---|---|---|
| RINGERIKE | 722 | 36 % | 6 633 713 | 42 % |
| GRAN | 167 | 8 % | 3 326 685 | 22 % |
| JEVNAKER | 171 | 9 % | 2 608 031 | 17 % |
| OSLO | 187 | 10 % | 1 405 442 | 9 % |
| HOLE | 147 | 7 % | 294 499 | 2 % |
| BÆRUM | 68 | 3 % | 337 134 | 2 % |
| DRAMMEN | 17 | 1 % | 104 115 | 1 % |
| Sum | 1 479 | 74 % | 14 709 619 | 94 % |
| Øvrige | 529 | 26 % | 940 786 | 6 % |
| Totalt | 1 897 | 100 % | 15 650 405 | 100 % |
IFRS 16 Leieavtaler fører til at vesentlige leieavtaler for konsernet balanseføres. Bruksrett er presentert i balansen som en del av ""Eiendom, anlegg og utstyr"", mens leieforpliktelsen presenteres som ""Annen gjeld og balanseført forpliktelser"". SpareBank 1 Ringerike Hadeland har benyttet seg av fritak som finnes for kortsiktige leieavtaler (under 12 måneder) og leieavtaler med lav verdi. Disse leiekostnadene utgjorde 0,76 mill. kroner for morbank og 0,84 mill. kroner for konsernet i 2022.
Alle beløp er i millioner kroner.
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 31.12.2021 | 31.12.2022 | Balansen | 31.12.2022 | 31.12.2021 |
| 4 | 3 Leieforpliktelser | 27 | 30 | |
| 4 | 3 Bruksrett | 22 | 27 |
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 31.12.2021 | 31.12.2022 | Resultatregnskap | 31.12.2022 | 31.12.2021 |
| 1 | 1 Avskrivninger | 4 | 4 | |
| 0 | 0 | Renter | -0 | 1 |
| 1 | 1 Sum | 3 | 5 |
Det har ikke inntruffet vesentlige hendelser etter balansedagen som påvirker konsernets regnskap.
Vi erklærer, etter beste overbevisning, at årsregnskapet for SpareBank 1 Ringerike Hadeland for 2022 er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder, og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av morbankens og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet.
Vi erklærer også, etter beste overbevisning, at årsberetningen gir en rettvisende:
Hønefoss, 14. februar 2023 I styret for SpareBank 1 Ringerike Hadeland
Olav Fjell Leder Wenche Ravlo
Jane K. Gravbråten Liv Bente Kildal Hans Anton Stubberud
Espen Gundersen Bjørn Rune Rindal
Nestleder
Adm. direktør
Svein Oftedal
Styret og ledelsen i SpareBank 1 Ringerike Hadeland vurderer årlig prinsippene for eierstyring og selskapsledelse og hvordan de fungerer i konsernet. De formelle kravene for denne følger av regnskapslovens § 3-3b og Oslo Børs krav om å følge og forklare eventuelle avvik fra Norsk anbefaling for eierskapsstyring og selskapsledelse (NUES) .1
1 Vurderingen tar utgangspunkt i sist oppdaterte anbefaling fra NUES pr. 14. oktober 2021. Det er ingen endringer i 2022.
God virksomhetsstyring i SpareBank 1 Ringerike Hadeland omfatter de verdier, mål og overordnede prinsipper som konsernet styres og kontrolleres etter for å sikre egenkapitalbeviseiernes, kundenes, medarbeidernes og andre gruppers interesser i konsernet. SpareBank 1 Ringerike Hadeland følger den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse og retter seg etter dens anbefalinger som er relevante for en sparebank med egenkapitalbevis. Det foreligger ingen vesentlige avvik mellom anbefalingen og hvordan denne etterleves i SpareBank 1 Ringerike Hadeland.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland er i dag et moderne, børsnotert bankkonsern som tilbyr alle typer finanstjenester. Styret vedtok igjennom strategiarbeid i 2021 ny visjon for banken. Bankens vedtatte visjon er «Vi er en drivkraft for bærekraftig vekst og utvikling i vår region».
Bankens overordnede strategiske mål er å være et lønnsomt, bærekraftig og solid bankkonsern som er attraktiv for kunder, egenkapitalbeviseiere, medarbeidere og lokalsamfunnet. Den overordnede strategien skal gjenspeile disse ambisjonene. Som følge av dette skal bankkonsernet
kontinuerlig forbedring
• Selvstendig og offensiv eier i SpareBank 1-alliansen
Styret evaluerer løpende konsernets strategiske målbilde og fastsetter de overordnede mål-setningene relatert til risikoprofil og avkastning. Videre fastsetter styret overordnede rammer og retningslinjer for risikoog kapitalstyringen i konsernet, samt etiske retningslinjer som skal bidra til høy etisk standard.
Bankens vedtekter finnes på bankens nettside.
Samfunnsansvar er en integrert del av SpareBank 1 Ringerike Hadeland sin virksomhet og uttrykkes gjennom strategier, tiltak og aktiviteter banken gjennomfører i lokalsamfunnet. Et aktivt samfunns¬engasjement er direkte verdiskapende ved at det reduserer risiko, gir nye forretningsmuligheter, skaper motiverte medarbeidere og ikke minst bidrar til å opprettholde bankens gode omdømme.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har egne nettsider for samfunnsansvar. Det vises ellers til eget kapittel om bærekraft i årsrapporten.
Banken har en viktig rolle som utviklingsaktør og ønsker å være et forbilde på god forretningsdrift, også når det gjelder ESG-relaterte (Environmental, Social and Governance) spørsmål. Konsernets mål er at all forretningsdrift, investeringer og økonomisk verdiskaping skal være bærekraftig og ivareta hensynet til etikk, miljø, sosiale forhold samt arbeidstaker- og menneskerettigheter. SpareBank 1 Ringerike Hadeland skal
kjennetegnes av høy etisk standard, god eierstyring og selskapsledelse.
Styret har vedtatt etikkregler for konsernet, og etikk er fast tema på kurs for alle nyansatte. I tillegg gjennomføres årlig en etikkuke med fokus på aktuelle områder hvor ansatte deltar i diskusjoner rundt utvalgte tema. Dette skal bidra til at bevisstgjøring av konsernets verdigrunnlag og at etiske retningslinjer blir godt kommunisert og gjort kjent i hele organisasjonen. Det er etablert varslingsrutiner dersom ansatte får kunnskap om forhold som er i strid med eksterne eller interne bestemmelser eller andre forhold som kan være med på å skade selskapets omdømme eller finansielle situasjon.
Styret foretar løpende en vurdering av kapitalsituasjonen i lys av selskapets mål, strategi og ønsket risikoprofil, samt regulatoriske krav. SpareBank 1 Ringerike Hadeland har et langsiktig mål for ren kjernekapital på myndighetskrav + 1,0 prosentpoeng . Styret vurderer kapitaldekningen å være tilfredsstillende.
2 Myndighetskrav per 31.12.2022 var 13,7%. Kapitalplanleggingen hensyntar forventede endringer i regulatoriske krav. Forutsatt et pilar 2-krav på 1,7% vil kravet til ren kjernekapital øke til 14,2% med fullt påskrudd kapitalbuffere.
Merk at kapitaldekningen ren kjernekapital per 31.12.2022 er 17,95 forholdsmessig konsolidert.
For detaljert informasjon om kapitaldekningen, se note 5 i årsrapporten. For en nærmere omtale av reglene om kapitaldekning og hvilke prinsipper SpareBank 1 Ringerike Hadeland legger til grunn for å vurdere kapitalbehovet, vises det til konsernets Pilar 3-rapportering som er publisert på bankens nettside.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland skal til enhver tid ha en klar og forutsigbar utbyttepolitikk som er fastsatt av styret. Utbyttepolitikken gir grunnlag for de utbytteforslagene som fremmes av styret for representantskapet.
Ved fastsettelse av størrelsen på årlig utbytte skal det tas hensyn til konsernets kapitalbehov, resultatutvikling og eksterne rammevilkår. Styret legger til grunn at minst 50 prosent av konsernets resultat etter skatt utbetales som kontantutbytte. Årsoverskuddet blir fordelt mellom egenkapital¬beviseierne og sparebankens fond i samsvar med deres andel av bankens egenkapital. Konsernets investor- og utbyttepolitikk er tilgjengelig på bankens nettside.
Styret i SpareBank 1 Ringerike Hadeland har per 31.12.2022 tillatelse fra Finanstilsynet til å erverve og ta pant i egne egenkapitalbevis for samlet pålydende inntil 50 mill. kr. Tillatelsen er gyldig frem til neste representantskapsmøte senest 30.04.2023, eller inntil Finanstilsynet ut fra hensynet til konsernets soliditet tilbakekaller tillatelsen.
Styrefullmakter til kapitalforhøyelser gis på bakgrunn av konkrete og definerte formål. Per 31.12.2022 foreligger det ingen styrefullmakter til å foreta kapitalforhøyelser i SpareBank 1 Ringerike Hadeland.
Avvik fra anbefalingen: Ingen.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har en egenkapitalbevisklasse og alle egenkapitalbevis har lik stemme¬rett. Styret og ledelsen legger vekt på at alle egenkapital¬ beviseierne skal likebehandles og ha samme mulighet for innflytelse. Ved aksjekapitalforhøyelser skal eksisterende aksjonærer gis for¬trinns¬rett, med mindre særskilte forhold tilsier at dette kan fravikes. Slik fravikelse vil i så fall bli begrunnet.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland forholder seg til finansforetakslovens regler for eier- og stemme¬retts¬ begrensninger så langt bestemmelsene gjelder for sparebanker med egenkapitalbevis.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
Bankens egenkapitalbevis er notert på Oslo Børs med ticker RING og er fritt omsettelige. Vedtektene inneholder ingen begrensninger på omsetteligheten.
Avvik fra anbefalingen 5: Ingen
En sparebank er i utgangspunktet en selveid institusjon og styringsstrukturen og sammensetningen av styringsorganene skiller seg fra aksjeselskaper, jfr. finansforetaksloven kapittel 8 om hvilke organer en sparebank skal ha. SpareBank 1 Ringerike Hadeland forholder seg til finansforetakslovens bestemmelser om finansforetaks organer.
Representantskapet er konsernets øverste organ. Representantskapet skal se til at sparebanken virker etter sitt formål i samsvar med lov, vedtekter og representantskapets vedtak. Etter lovgivingen legges det vekt på at de valgte medlemmer skal sammen avspeile sparebankens kundestruktur, andre interessegrupper og samfunnsfunksjon. Egenkapitalbeviseierne og innskyterne har ni representanter hver, mens ansatte har seks representanter.
Representantskapet fastsetter konsernets årsregnskap, gir styret fullmakt til å ta opp ansvarlig lån og til å foreta kapitalforhøyelser, samt velge medlemmene til bankkonsernets styre og valgkomité.
Ordinært representantskapsmøte skal i henhold til vedtektene avholdes innen utgangen av mars måned hvert år. Styret kan velge å gjennomføre representantskapsmøtet som fysisk eller elektronisk møte3 . Innkalling og saksdokumenter sendes medlemmene og er tilgjengelig på bankens nettside senest 21 dager før møtet avholdes. Ved forfall innkalles varamedlemmer. Det er ikke anledning til å møte ved fullmektig eller med rådgiver. På representantskapsmøtet deltar styreleder, minst en representant fra valgkomiteen og ekstern revisor. Andre styremedlemmer kan stille. Fra administrasjonen deltar adm. banksjef og banksjef økonomi/finans. Øvrige medlemmer av konsern¬ledelsen kan stille. Det er kun medlemmer av representantskapet som har stemmerett og generelt fattes beslutninger med alminnelig flertall. Protokoll fra møtene i representantskapet er tilgjengelig på bankens nettside.
3 Dersom representantskapsmøtet blir avholdt elektronisk, må det foreligge systemer som sikrer at lovens krav er oppfylt, samt krav til bekreftelse av elektronisk stemmegivning.
En oversikt over representantskapets medlemmer finnes på bankens nettside.
Det avholdes årlig ett valgmøte for egenkapitalbeviseierne hvor representanter til representant-skapet velges og hvor det informeres om selskapets finansielle stilling. Egenkapitalbeviseierne innkalles til valgmøte senest 14 dager før valgmøtet avholdes. Innkallingen inkluderer valgkomiteens innstilling til representanter til representantskapet samt andre relevante sakspapirer. Hver egen¬kapital¬bevis gir rett til en stemme. Den som har stemmerett er valgbar. Alle egenkapitalbeviseiere kan delta på møtet, og det er anledning til å stemme med fullmakt.
Avvik fra anbefalingen: SpareBank 1 Ringerike Hadeland forholder seg til lover og forskrifter som regulerer finansforetak i sammensetningen av styrende organer. Avvikene vurderes ikke å ha noen reell forskjell fra anbefalingen.
I samsvar med SpareBank 1 sine vedtekter er det etablert en valgkomité for innskyterne og en valgkomite for egenkapitalbeviseierne. I tillegg har de ansatte et valgstyre for sine representanter.
Representantskapet i SpareBank 1 Ringerike Hadeland velger en valgkomité blant representant-skapets medlemmer. Valgkomiteen består av fem medlemmer, hvor det minst er en representant fra henholdsvis egenkapitalbeviseierne, innskyterne og de ansatte, samt ett uavhengig medlem av interessegruppene som ikke er medlem av representantskapet. Det er ikke adgang for styrets medlemmer eller ledende ansatte i SpareBank 1 Ringerike Hadeland å være medlem av valgkomiteen. Komitéen ledes av representantskapets leder. Valget gjelder for to år om gangen.
Valgkomitéen avgir begrunnet innstilling representantskapet for valg av styrets leder og medlemmer, samt medlemmer av valgkomiteen. Innstillingen skal gi relevant informasjon om kandidatens bakgrunn og uavhengighet. Valgkomiteen tilstreber å gjennomføre individuelle samtaler med styrets medlemmer i denne forbindelse. Valgkomiteen har også som oppgave å gjennomgå og foreslå eventuelle endringer i honorarstrukturen for selskapets tillitsvalgte.
Valgkomitéen skal forberede innskyternes valg av representantskapsmedlemmer og varamedlemmer til representantskapet. Valgkomiteens innstilling skal foreligge senest to uker før innskytervalget skal gjennomføres.
Informasjon om valgkomiteen finnes på bankens nettside.
Valgkomiteen skal forberede egenkapitalbeviseiernes valg av medlemmer og varamedlem til representant¬ skapet, samt leder og medlemmer til valgkomiteen. Valgene gjennomføres på egenkapitalbeviseiernes valgmøter.
Valg av ansatte som medlemmer av representantskapet foretas av og blant de ansatte i selskapet i henhold til egen instruks.
Avvik fra anbefalingen: Ingen.
Styret velges av representantskapet for inntil to år av gangen. Styret består av syv medlemmer, hvorav to er ansatte representanter. Styret skal være sammensatt slik at de ivaretar bankens behov for kompetanse, kapasitet og mangfold. Ved valg av styrets medlemmer foretas en egnethets¬vurdering som blant annet tar hensyn til behovet for både kontinuitet og uavhengighet. De valgte styremedlemmene skal til sammen oppfylle alle nødvendige lovpålagte kompetansekrav. Begge kjønn skal være representert ved minst 40 prosent i styret.
Ingen av styremedlemmene som er valgt av representantskapet har noen ansattes- eller oppdrags¬forhold til selskapet utover sine verv som tillitsvalgte. De enkelte styremedlemmenes bakgrunn er beskrevet i årsrapporten på selskapets nettsider.
Ingen i konsernledelsen er medlem av styret.
Styret har minimum 9 møter i året og medlemmenes deltakelse på styremøtene er beskrevet i årsrapporten.
Avvik fra anbefalingen: Et styremedlem er ansatt som adm. direktør i en av bankens største kunder. Styremedlemmets uavhengighet er vurdert av valgkomiteen. Utover dette har selskapet ingen avvik fra anbefalingen
Styrets oppgaver reguleres av en egen styreinstruks vedtatt av representantskapet og det utarbeides årsplaner for styrets arbeid. Instruksen regulerer blant annet styrets ansvar og plikter, saks¬behandling og hvilke saker som skal styrebehandles, samt regler for innkalling og møtebehandling. Instruksen angir også retningslinjer for behandling av avtaler med nærstående parter.
Styret leder konsernets virksomhet i samsvar med lover, forskrifter, vedtekter og vedtak fattet i representantskapet. Styret er ansvarlig for at midler konsernet rår over forvaltes på en trygg og hensiktsmessig måte, samt å påse at bokføring og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. I tillegg fastsetter styret konsernets strategi, budsjett og markeds- og organisasjonsmessige mål. Det er styret som ansetter og avsetter adm. banksjef. Styret har også fastsatt styringsinstruks for adm. banksjef.
Styremedlemmer tar ikke del i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål som har særlig betydning for vedkommende selv eller noen av sine nærstående. Styrets nestleder leder diskusjonen dersom styreleder erklærer seg inhabil. Se for øvrig punkt 4 hvor interessekonflikter og inhabilitet omtales nærmere.
Styret mottar periodisk rapportering av resultatutvikling, markedsutvikling, ledelses-, personal- og organisasjonsmessig utvikling og utvikling i risikobildet og risikoeksponeringen for selskapet. Styret foretar årlig en egenevaluering av sitt virke med henblikk på arbeidsform, saksbehandling, møte¬struktur og prioritering av oppgaver, og dette gir grunnlag for endringer og tiltak. I tillegg foretas en evaluering av hvilken kompetanse styret besitter.
Styret har opprettet tre faste styreutvalg som består av medlemmer av styret, som er nærmere beskrevet nedenfor. Utvalgene er forberedende og rådgivende arbeidsutvalg for styret, med formål å foreta vurderinger av utpekte saksområder og derved forbedre styrebehandlingen. Styret fastsetter instruks for utvalgene.
Styreinstruksen i SpareBank 1 Ringerike Hadeland angir at styremedlemmer og adm. banksjef ikke må delta i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål som har slik særlig betydning for egen del eller for noen nærstående at vedkommende må anses for å ha personlig eller
økonomisk særinteresse i saken. Det samme følger av konsernets etiske retningslinjer. Den enkelte plikter selv å påse at han ikke er inhabil ved behandlingen av en sak.
Styreinstruksen angir videre at styremedlemmer på eget initiativ skal opplyse om enhver interesse den enkelte eller vedkommendes nærstående kan ha i avgjørelsen av et spørsmål. Med mindre styremedlemmet selv velger å fratre ved behandlingen eller avgjørelsen av en sak, skal styret beslutte om vedkommende skal fratre. Ved vurderingen skal det legges vekt på alle former for personlige, økonomiske eller andre interesser hos styremedlemmet og behovet for allmennhetens tillit til bankens virksomhet. Styrets vurderinger av habilitetsspørsmål protokolleres.
Godtgjørelsesutvalget består av tre medlemmer, inkludert en ansattrepresentant fra konsernets styre, som møtes minimum to ganger årlig. Utvalget skal forberede styrets behandling av blant konsernets godtgjørelsesordning og forberede behandling av adm. banksjefs kontrakt og vilkår for årlig behandling av et samlet styret.
Godgjøringsutvalget er regulert i finansforetakslovens § 15-4 (2)
Risikoutvalget består av tre medlemmer fra konsernets styre, og møtes normalt fem ganger i året. Risikoutvalget skal forberede behandlingen av saker knyttet til styrets styring og kontroll av konsernets samlede risiko, samt jevning vurdere om konsernets styring- og kontrollordninger er tilpasset risikonivå og omfang av virksomheten. Utvalget skal videre overvåke systemene for internkontroll, herunder konsernets interne revisjon.
Risikoutvalgets oppgaver er regulert i finansforetaksloven § 13-6 (4).
Revisjonsutvalg består av tre medlemmer fra konsernets styre, og møtes normalt fem ganger i året. Utvalgets sammensetning oppfyller anbefalingens krav til uavhengighet og kompetanse. Revisjons¬utvalget skal forberede styrets oppfølging av regnskapsrapporteringsprosessen, samt avgi uttalelse for valg av revisor. Utvalget skal ha løpende kontakt med revisor om årsregnskapet og vurdere og overvåke revisors uavhengighet og objektivitet, herunder i hvilken grad andre tjenester enn revisjon som er levert av revisor som kan ha betydning for revisors uavhengighet og objektivitet.
Revisjonsutvalgets sammensetning og oppgaver er regulert i finansforetakslovens § 8-18 – 8-20
Avvik fra anbefalingen: Ingen
Styret i SpareBank 1 Ringerike Hadeland har fokus på risikostyring og internkontroll, og at det er en integrert del av styrets arbeid. God risiko- og kapitalstyring er sentralt i konsernets langsiktige verdiskaping. Internkontroll skal bidra til å sikre effektiv drift og forsvarlig håndtering av risikoer av betydning for å oppnå konsernets forretningsmessige mål
Bankkonsernets pilar 3-rapport, inneholder en beskrivelse av risiko- og kapitalstyring og er tilgjengelig på bankens nettsider.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har som mål å opprettholde en moderat risikoprofil og ha så høy kvalitet i risikooppfølgingen at ingen enkelthendelser skal kunne skade konsernets finansielle stilling i alvorlig grad. Selskapets risikoprofil er fastsatt gjennom styringsdokumenter for ulike risikoområder og er kvantifisert gjennom styrefastsatte rammer.
Konsernets overordnede risikoeksponering og risikoutvikling følges opp gjennom periodiske risiko¬rapporter til konsernets ledelse og styret. Overordnet risikoovervåking og rapportering foretas av avdeling for risikostyring og compliance som er uavhengig av forretningsenhetene.
Bankens avdeling for økonomi og finans utarbeider finansiell rapportering i SpareBank 1 Ringerike Hadeland og påser at rapporteringen skjer i samsvar med gjeldende lovgivning, regnskapsstandarder og konsernets regnskapsprinsipper. Banksjef økonomi og finans rapporterer direkte til adm. banksjef.
Ekstern revisor foretar hvert kvartal begrenset revisjon av selskapets delårsregnskap i tillegg til full revisjon av selskapets årsregnskap.
Internrevisor er et redskap for styret og administrasjonen for overvåking av at risiko¬styrings-prosessene er målrettede, effektive og fungerer som forutsatt. Det er PwC som står for leveransen av internrevisortjenester til konsernet, og omfatter morbanken og datterselskaper underlagt forskrift om risikostyring og internkontroll.
Internrevisjonen rapporterer halvårlig til styret, som vedtar årsplaner og budsjett for intern-revisjonen. Internrevisjonens rapporter og anbefalinger blir løpende gjennomgått og vurdert implementert.
Avvik fra anbefalingens: Ingen
Styrets medlemmer mottar en årlig kompensasjon fastsatt av representantskapet. Styre-medlemmenes honorar er ikke resultatavhengige og det utstedes ikke opsjoner til styre-medlemmene. Ingen av styrets medlemmer valgt av representantskapet har oppgaver for selskapet utover styrevervet eller verv avledet av dette.
Nærmere informasjon om kompensasjon for styret fremgår av note til årsregnskapet.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
Fastsetting av lønn og annen godtgjørelse til adm. banksjef foretas av styret. Styret har etablert et godt¬ gjørelsesutvalg som velges av og blant styrets medlemmer. Utvalget skal forberede alle saker om godtgjørelsesordninger som skal avgjøres av styret.
Nærmere informasjon om kompensasjon for ledende ansatte fremgår av note til årsregnskapet.
Styrets erklæring om lederlønn er eget saksdokument til representantskapet.
Det er ingen aksjeverdibasert godtgjørelse i konsernet.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
SpareBank 1 Ringerike Hadeland legger betydelig vekt på at korrekt, relevant og tidsriktig informasjon om konsernets utvikling og resultater skal skape tillit overfor investormarkedet.
Informasjon til markedet formidles gjennom investorpresentasjoner, hjemmesider på internett, pressemeldinger og regnskapsrapporter. Det avholdes regelmessige presentasjoner overfor investorer, långivere og andre samarbeidspartnere.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
SpareBank 1 Ringerike Hadeland er en selveiende institusjon som ikke kan bli overtatt av andre gjennom oppkjøp. Eierstrukturen i en sparebank er lovregulert og det må gis tillatelse fra Finanstilsynet for eierandel over 10 prosent av eierandelskapitalen.
Oversikt over de største egenkapitalbeviseiere i Spare-Bank 1 Ringerike Hadeland fremkommer av årsregnskap og kvartalsrapporter.
Avvik fra anbefalingen: Lovpålagt eierbegrensning
Ekstern revisor velges av representantskapet etter anbefaling fra revisjonsutvalget og innstilling fra styret. Revisors hovedoppgave er å vurdere hvorvidt årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter, og foretar den lovbestemte bekreftelsen av den økonomiske informasjon konsernet gir i sine offentlige regnskap. Ekstern revisor deltar i styremøtene som behandler årsregnskapet. I tillegg møter revisor i revisjonsutvalgets møter som behandler regnskapet.
Styret har fastsatt retningslinjer for den daglige ledelsens adgang til å benytte ekstern revisor til andre tjenester enn revisjon.
Ekstern revisor presenterer årlig en plan for revisjonsarbeidet for revisjonsutvalget og styret. Revisor gir revisjonsutvalget en beskrivelse av hovedelementene i revisjonen foregående regnskapsår, herunder om det er identifisert vesentlige svakheter i selskapets interne kontroll knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen, samt eventuelle forbedringsforslag.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
Konsernet har satt målsettingene for likestilling og mangfold i virksomheten. Målsetningene gjengis under:
• I SpareBank 1 Ringerike Hadeland vet vi at ulikheter i de ansattes egenskaper komplementerer og beriker. Vårt mangfold av ansatte skal speile det samfunnet vi er en del av. Derfor tilstreber vi mangfold og bredde når team og avdelinger formes og utvikles.
• Uansett hvem du er, har du som jobber i SpareBank 1 Ringerike Hadeland de samme spennende mulighetene som dine kolleger.
| 2022 | 2021 | 2020 | |
|---|---|---|---|
| Andel kvinner totalt | 63% | 65% | 64% |
| Andel kvinner i ulike stillingskategorier | |||
| Nivå 3-leder | 69% | 46% | 54% |
| Nivå 2-ledere | 33% | 33,% | 33% |
| Andel kvinner i styret | 43% | 43% |
Vi har 145 fast ansatte i banken, og av disse er 63 prosent kvinner og 37% menn. Vi har 10 midlertidig ansatte, hvorav 6 kvinner og 4 menn. Vi har ingen innleide konsulenter utover dette.
Andelen kvinner i lederstillinger med personalansvar (Nivå 3-leder) har økt fra 50% i 2020, til 70% i 2022. Det har i 2022 vært betydelig endringer i ledergrupper i banken, der målsetningen om 60/40 balanse har vært et vesentlig tema i rekrutteringsprosessene. Pr 31.12.2022 er ikke samtlige besluttede endringer gjort gjeldende.
Andelen kvinner i administrerende direktør sin ledergruppe har vært uendret siden 2022. Det har vært endringer i ledergruppen i året som har gått, hvor kjønnslikestilling var et vesentlig fokus i rekrutteringsprosessen. Det ble gjennom prosessen sikret et balansert utvalg av kandidater frem til beslutning, der den best egnede kandidaten basert på kvalifikasjonsprinsippet ble valgt.
| Andel deltid | 2022 | 2021 | 2020 |
|---|---|---|---|
| Kvinner | 9,7% | 12,6 % | 10,5% |
| Menn | 1,4% | 2,1 % | 2,0% |
Av 145 ansatte jobber 16 deltid. Årsaken til søknader om redusert stiling på grunn av omsorgsoppgaver, alder eller arbeidsevne. Banken har god oversikt over de deltidsansatte, og har ingen indikasjon på at det forekommer ufrivillig deltid. Ved ønske om økt stillingsprosent, har banken etterkommet samtlige søknader, noe utviklingen over deltidsarbeid viser.
| Gjennomsnittslønn | 2022 | 2021 | 2020 |
|---|---|---|---|
| Gjennomstnittslønn totalt | Kr 713 122 | Kr 671 554 | Kr 613 152 |
| Kvinner | Kr 643.007 | Kr 607.867 | Kr 553.003 |
| Menn | Kr 830.863 | Kr 793.621 | Kr 719.831 |
| Kvinners lønn som andel av menns i ulike stillingskategorier | 2022 | 2021 | 2020 |
|---|---|---|---|
| Rådgivere personmarked | 93% | 95% | 92% |
| Rådgivere bedriftsmarked | 99% | 97% | 99% |
| Kundebehandlere/saksbehandlere | 102% | 101% | 104% |
| Stab | 82% | 79% | 81% |
| Mellomledere | 106% | 104% | 103% |
I forbindelse med årlig lønnsjustering, er spesielt balanse mellom kjønn lagt vekt på, slik at lønnsforskjeller kan forklares med objektive kriterier. De største lønnsforskjellene mellom kjønn finner vi i stabsfunksjoner, mens det i linjefunksjoner er mindre forskjeller. Utviklingen der forskjellene er størst går i en positiv retning mot balanse.
| Uttak av foreldrepermisjon (samlet antall dagsverk) | |
|---|---|
| Kvinner | 583 |
| Menn | 273 |
I kalenderåret 2022 tok medarbeidere ut foreldrepermisjon som reflekterer sine lovmessige rettigheter. Alle var fortsatt ansatt etter endt permisjon.
I bankens bærekraftsambisjoner og -mål har vi satt mål for arbeidet med kjønnslikestilling og krav til likelønn. Kjønnsbalanse er viktig for virksomheten, både ledelsen og andre roller. Det er derfor satt et mål om minimum 40/60 balanse av kjønn på alle ledernivåer. Lik lønn for likt arbeid vurderes og praktiseres så lang som mulig basert på objektive kriterier.
I bankens rekrutteringsprosess stilles det krav til vurderinger for å sikre mangfold i prosessen, og avdelingen man skal rekruttere til. Intern mobilitet er ønskelig, og et måltall som følges opp.
I våre etiske retningslinjer har vi nedfelt nulltoleranse for diskriminering, trakassering, seksuell trakassering og mobbing. Videre forplikter vi oss til å ikke krenke menneskeverdet og vise respekt for grunnleggende menneskerettigheter.
I bankens livsfasepolitikk er det satt som et underliggende mål å kunne tilrettelegge for spesielle utfordringer den enkelte ansatte kan komme til å møte i løpet av en yrkeskarriere i banken. Fokus på fortsatt kompetanseheving gjennom hele ansettelsesforholdet er uttalt. Livsfasepolitikken gjelder for samtlige ansatte, uavhengig av kjønn, alder, utdanning, bakgrunn og opprinnelse.
Likestilling, mangfolds- og diskrimineringsarbeidet er stadig viktigere i daglig drift. Dette viser seg i rekrutteringsarbeid, lønnsvurderinger og medarbeiderundersøkelser. Vårt likestilling- og mangfolds arbeid er økende grad forankret i virksomhetens strategier, verktøy og retningslinjer.
SAMU (partssammensatt utvalg) har temaet likestilling/
mangfold og diskriminering som fast tema gjennom året, for å avdekke løpende utfordringer og mulige tiltak.
Med utgangspunkt i kartlegginger, undersøkelser og løpende tilbakemeldinger, iverksettes ulike tiltak. Tiltakene diskuteres i partssammensatte utvalg, ledelsen og HR, avhengig av størrelse og omfang på tiltakene.
Gjennom årlige kartlegging og analyser av resultatene, samt gjennomgang av resultatene i partssammensatte utvalg, evalueres arbeidet.
Konkrete tiltak det ble arbeidet med i 2022 presenteres nedenfor.
I den årlige lønnsjusteringsprosessen er det rettet spesielt søkelys på å avdekke lønnsforskjeller som ikke kan begrunnes med objektive kriterier. Videre er likebehandling knyttet til lønn et sentralt tema i rekrutteringsprosessene.
Videre har det vært et viktig fokus med likebehandling mellom kjønn, ved ekstraordinære lønnsvurdering og forfremmelse.
Videre har det vært flere prosesser, der medarbeidere uavhengig av kjønn og alder, har fått innvilget permisjoner som følge av omsorgsoppgaver, nedsatt funksjonsevne, sykdom og alder.
Følgende tiltak er en del av det kontinuerlige utviklingsarbeidet for våre medarbeidere:
I 2022 ble flere større kompetanse- og utviklingsmuligheter gitt. På program med begrensede plasser er det kjørt en prosess for utvelgelse som hensyntar likestilling og mangfold:
Banken har omfattende velferdsordninger som skal sikre tilrettelegging av særlig tyngende omsorgsoppgaver, sykdom og nedsatt funksjonsevne.
Vi har følgende tiltak som en del av det daglige arbeidet:
I 2022 har det vært særlig søkelys på utarbeidelse av ordninger for en hybrid arbeidshverdag, som sikrer fleksibilitet og bruk av hjemmekontor.
Banken tilrettelegger så langt det lar seg gjøre for mulighet for å kombinere jobb og familieliv.
• Fleksible arbeidstidsløsninger
I 2022 har vi utarbeidet prinsipper og inngått individuelle avtaler om hjemmekontor, slik at denne ordningen er satt tydeligere i system.
Trakassering, seksuell trakassering og kjønnsbasert vold I våre etiske retningslinjer har vi nedfelt nulltoleranse for enhver form for trakassering.
Følgende tiltak er iverksatt for å sikre profesjonell håndtering av trakassering, seksuell trakassering og kjønnsbasert vold:
I 2022 har vi hatt følgende fokusområder:
Følgende tiltak utover lovfestede rettigheter er:
Steinar Aasnæss (nestleder) Lill Heidi Tinholt Lise Kihle Gravermoen (repr. samf. funksjon) Harald Myhre Ann Kristin Bakke John Vestengen Kari-Anne Jønnes (leder) Kjetil Gulbrandsen Roy S. Torheim
Erik Schjerven Mette Sønsteby Jane Dahl Sogn (repr. samf. funksjon)
Frederik W. Skarstein Ellen Grønlund Tor Eid Helge A. Hagelsteen Vik Guro Cathrine Thoresen Tore Berg Kjell Eddie Wang Lars Torgeir Dahl Torgeir Brørby
Randi Irene Roa Liv Grinna Emil Lundberg Heidi Brusveen Hanne Dahl Molden Katrine Mathiesen
Mona Andersen Nils Kjetil Tronrud Thorstein Kvale
Varamedlemmer Lars Petter Elsrud Anne Kari Hvamstad
Olav Fjell (leder) Wenche Ravlo (nestleder) Jane K. Gravbråten Svein Oftedal Hans Anton Stubberud Liv Bente Kildal (ansatt repr.) Espen Gundersen (ansatt repr.)
Kari Anne Jønnes (leder) Peer Veiby Ann Kristin Bakke Tor Eid Randi Irene Roa
| Beskrivelse av sentrale forhold | Hvordan vår revisjon adresserte sentrale forhold |
|---|---|
| SpareBank 1 Ringerike Hadelands IT-systemer er helt sentrale for regnskapsføringen og rapporteringen av gjennomførte transaksjoner, for å fremskaffe grunnlag for viktige estimater og beregninger, og for å fremskaffe relevant tilleggsinformasjon. |
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har etablert en overordnet styringsmodell og kontrollaktiviteter knyttet til sine IT-systemer. Vi har opparbeidet oss en forståelse for SpareBank 1 Ringerike Hadelands overordnede styringsmodell for IT- systemene som er relevant for den finansielle rapporteringen. |
| IT-systemene er standardiserte, og forvaltningen og driften er i stor grad utkontraktert til tjenesteleverandører. God styring og kontroll med IT-systemene både i SpareBank 1 Ringerike Hadeland og hos |
Vi har vurdert og testet utformingen av utvalgte kontrollaktiviteter tilknyttet kjernebanksystemet relevante for den finansielle rapporteringen knyttet til tilgangsstyring. For et utvalg av disse kontrollaktivitetene testet vi om de hadde fungert i perioden. |
| tjenesteleverandørene er av vesentlig betydning for å sikre nøyaktig, fullstendig og pålitelig finansiell rapportering og er derfor et sentralt forhold i revisjonen. |
Vi vurderte tredjepartsbekreftelsen (ISAE 3402-rapport) fra SpareBank 1 Ringerike Hadelands tjenesteleverandør av kjernebanksystemet med hensyn til om denne hadde tilfredsstillende internkontroll på IT-områder som kan ha betydning for SpareBank 1 Ringerike Hadelands finansielle rapportering. |
| Vi vurderte også tredjepartsbekreftelsen (ISRS 4400 Avtalte kontrollhandlinger) knyttet til tjenesteleverandøren av kjernebanksystemet med hensyn til om utvalgte automatiserte kontrollaktiviteter i IT-systemene, herunder blant annet knyttet til beregning av renter og gebyrer og systemgenererte rapporter, var tilfredsstillende utformet og om de hadde fungert i perioden. |
|
| Vi benyttet egne IT-spesialister i arbeidet med å forstå den overordnede styringsmodellen for IT- systemer og i vurderingen og testingen av kontrollaktiviteter. |
| Beskrivelse av sentrale forhold | Hvordan vår revisjon adresserte sentrale forhold |
|---|---|
| SpareBank 1 Ringerike Hadeland har utlån til bedriftsmarkedet, se note 3, 6, 8 og 10 for en omtale om kredittrisiko og nedskrivninger på utlån og garantier. |
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har etablert ulike kontrollaktiviteter knyttet til nedskrivninger på utlån innen bedriftsmarkedet. |
| SpareBank 1 Ringerike Hadeland har foretatt en vurdering av behovet for nedskrivninger for forventet tap på utlån og garantier. Det er knyttet betydelig skjønn til bankens vurderinger av størrelsen på nedskrivningene innen bedriftsmarkedet. |
Vi vurderte og testet utformingen av utvalgte kontrollaktiviteter knyttet til individuelle nedskrivninger på kredittforringede utlån. Kontrollaktivitetene vi vurderte og testet utformingen av var knyttet til identifikasion av kredittforringede utlån og vurdering av kontantstrømmer fra disse utlånene. For et utvalg av disse kontrollaktivitetene testet vi om de hadde fungert i perioden. |
| Beskrivelse av sentrale forhold | Hvordan vår revisjon adresserte sentrale forhold |
|---|---|
| Skjønnsutøvelsen knytter seg til framoverskuende vurderinger benyttet i estimeringen av forventet tap, inkludert vurderinger av hvordan forventet tap påvirkes av usikkerheten om den økonomiske |
For et utvalg av kredittforringede utlån testet vi om disse var tidsriktig identifisert og vurderte de kontantstrømmer som banken hadde estimert fra utlånene. |
| utviklingen. SpareBank 1 Ringerike Hadeland benytter modeller og informasjon fra en tjenesteleverandør i beregningen av forventet tap. |
For øvrige nedskrivninger på utlån beregnet ved bruk av modeller og informasjon fra SpareBank 1 Ringerike Hadelands sin tienesteleverandør, vurderte vi tredjepartsbekreftelse knyttet til utvalgte deler av |
| Forutsetningene og estimatene som benyttes i vurderingene er avgjørende for størrelsen på nedskrivningene, og nedskrivninger på utlån i |
modellen som banken benytter for beregning av forventet tap og grunnlagsdata som benyttes i beregningene. |
| bedriftsmarkedet er derfor et sentralt forhold i vår revisjon. |
Vi rimelighetsvurderte utvalgte framoverskuende vurderinger benyttet i estimeringen av forventet tap. |
| Vi vurderte om noteopplysningene om nedskrivninger på utlån innen bedriftsmarkedet tilfredsstiller kravene i IFRS 7. |
| Innhold | s. 153 |
|---|---|
| 1. Prinsipper for bærekraftrapportering | s. 154 |
| 2. Rammeverk og mål | s. 154 |
| Eksterne rammeverk, forpliktelser og medlemskap | s. 154 |
| Våre bærekraftmål | s. 156 |
| 3. Forankring og organisering av bærekraftarbeidet | s. 157 |
| Forankring i visjon, verdier og virksomhetsstrategi | s. 157 |
| Policy og behandling i styrende organer | s. 157 |
| Slik organiserte vi bærekraftarbeidet i 2022 | s. 157 |
| 4. Interessenter og vesentlighetsanalyse | s. 158 |
| 5. Vesentlige bærekrafttemaer | s. 160 |
| Arbeid mot økonomisk kriminalitet og hvitvasking | s. 160 |
| Ansvarlige utlån, bærekraft i kredittprosesser og produkter med fokus på bærekraft | s. 163 |
| Ansvarlig forvaltning i fond | s. 166 |
| Etikk og antikorrupsjon | s. 169 |
| Bankens rolle i lokalsamfunnet | s. 170 |
| Klimarisiko | s. 172 |
| 6. Øvrig arbeid med bærekraft i 2022 | s. 179 |
| Miljø og klima (E) | s. 179 |
| Sosiale forhold (S) | s. 187 |
| Ansvarlig og etisk forretningsdrift (G) | s. 192 |
| 7. GRI-indeks | s. 193 |
| 8. Oppsummert TCFD-rapportering | s. 196 |
Hensikten med vår bærekraftrapportering er å vise hvordan vår virksomhet bidrar til en bærekraftig utvikling og hvilken påvirkning vi har på klima, miljø og samfunnet rundt oss.
Bærekraftrapporten redegjør blant annet for våre mål og ambisjoner, vesentlige tema vi jobber med, hva vi har gjort i 2022 og hva vi skal jobbe med fremover.
Vi jobber for at vår rapportering om bærekraft i størst mulig grad skal være:
En forutsetning for god rapportering etter disse prinsippene er gode bærekraftdata. Per nå har vi svak datakvalitet på flere punkter. Derfor legger vi vekt på å vise hvilke forutsetninger, antakelser og estimater vi har brukt, og også fortelle om tiltak vi iverksetter for å forbedre datakvaliteten fremover.
Vi rapporterer årlig i forbindelse med årsrapporten. Dersom ikke annet er spesifisert, gjelder vår rapport for morbankens virksomhet.
Bærekraftrapporteringen er utarbeidet etter rapporteringsstandardene Global Reporting Initiative (GRI) og Task Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD), og dekker både vår påvirkning på utviklingen mot et bærekraftig samfunn, og den finansielle betydningen for banken som følge av utviklingen særlig knyttet til klimaendringer.
Beregningene av klimagassutslipp fra vår egen virksomhet er basert på den internasjonale standarden «A Corporate Accounting and Reporting Standard», som er utviklet av «The Greenhouse Gas Protocol Initiative», også kalt GHG-protokollen. Dette er den mest anvendte metoden globalt for å måle egne utslipp av klimagasser.
Bankens bærekraftarbeid bygger på prinsippene i FNs bærekraftmål, FNs Global Compacts ti prinsipper for ansvarlig næringsliv og FNs prinsipper for bærekraftig bankdrift (UNEP FI). I tillegg bygger arbeidet på bankens sparebanktradisjoner, gjeldende virksomhetsstrategi og på anbefalingene fra bransjeorganisasjonen Finans Norge i «Veikart for grønn konkurransekraft i finanssektoren».
bærekraftig bankdrift, FNs Global Compact og bli medlem i PCAF (Partnership for Carbon Accounting Financials). Banken vedtok også å gjennomføre Miljøfyrtårnsertifisering med oppstart i 2023.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland støtter FNs 17 bærekraftmål, og tar lokalt ansvar for det globale arbeidet med å bremse klimaendringene, og bygge bærekraftige samfunn. Vi har valgt ut fem av målene som vårt hovedfokus. Disse er:
I 2022 vedtok banken å signere FNs prinsipper for
Vi skal videreføre vår stolte tradisjon for å støtteallmennyttige initiativ og virksomheter som forbedrer oppvekstsvilkår i vår region. Vi legger vekt på mosjon og barne- og breddeidrett.
Vi skal legge til rette for at alle medarbeidere kan utvikle seg. Vi bidrar til å styrke utdanningsmiljøet lokalt gjennom samarbeid og økonomisk støtte. Vi skal være lokal kompetansebygger på økonomi.
Vi skal fremme inkludering og mangfold gjennom vår forretningsdrift, ha en bedriftskultur som er preget av åpenhet, respekt og å ville hverandre vel. Vi skal bruke vår rolle som finansiell samarbeidspartner til å skape økt bevissthet om bærekraft, og bidra til sunn vekst i form av bærekraftige arbeidsplasser og økonomi.
Vi vil gjennom bærekraftig rådgivning bidra til å styrke enkeltpersoners, virksomheters og institusjoners evne til å motvirke, tilpasse seg og redusere konsekvensene av klimaendringer og deres evne til tidlig varsling, samt styrke kunnskapen og bevisstgjøringen om dette.
Vi bygger også vårt bærekraftarbeid på mål 17, som er samarbeid for å nå målene. Vi er overbevist om at samarbeid er den beste strategien for å nå felles mål.
Vi skal være en drivkraft og rådgiver for kundene våre i omstilling til et bærekraftig samfunn. Våre bærekraftmål skal bidra til å realisere FNs bærekraftmål og
Styret i SpareBank 1 Ringerike Hadeland har vedtatt 12 ambisjoner for vår organisasjon, våre produkter og tjenester og vårt samfunnsansvar:
I 2023 vil vi jobbe for å skape større sammenheng mellom strategi, ambisjoner og mål innen bærekraftområdet, og i enda større grad rette innsatsen inn mot de områdene som er mest vesentlige. Vi vil også jobbe
Erfaringene våre hittil viser at manglende data eller svak datakvalitet særlig er en utfordring når det gjelder målene våre innen klima og miljø og grønn omstilling. Arbeidet med å sette gode mål blir dermed et
Finans Norges «Veikart for grønn konkurransekraft i finanssektoren». Målene ble vedtatt i 2022.
• Vi har nulltoleranse knyttet til økonomisk kriminalitet
• Konsernet skal kjennetegnes av høy etisk standard
Ambisjonene er basert på en risikokartlegging av bærekraftrisiko som banken står ovenfor.
videre med å utvikle hensiktsmessige nøkkeltall og indikatorer for å kunne måle status og fremgang for målene vi har satt oss.
arbeid som vil fortsette i 2023, samtidig som vi jobber med å øke datatilfanget og datakvaliteten, og suksessivt tilslutter oss etablerte bransjestandarder.
Formålet med vårt bærekraftarbeid er å opprettholde økonomisk lønnsomhet, solid omdømme, god risikohåndtering og attraktivitet som investeringsobjekt og arbeidsplass. Vi ønsker å merkbart forsterke vår positive, og redusere vår negative, påvirkning på mennesker, miljø og samfunn. Hovedfokus for bærekraftarbeidet er bankens kjernevirksomhet innen personmarked, bedriftsmarked og distribusjon av fond, men alle bankens virksomhetsområder inngår i arbeidet.
Vår visjon er å være en drivkraft for bærekraftig vekst og utvikling i vår region. Visjonen peker retning for arbeidet vårt og etablerer bærekraft som en sentral del av vår virksomhet.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har fire grunnverdier: Nær, dyktig, engasjert og framtidsrettet. Verdiene bygger på sparebanktradisjonen og innebærer å ta et utvidet ansvar for utviklingen av samfunnet. Bærekraft er slik solid forankret i bankens verdigrunnlag.
I 2021 vedtok SpareBank 1 Ringerike Hadeland en ny virksomhetsstrategi for perioden fram til 2024. Strategien er et verktøy for å møte de viktigste megatrendene vi står overfor, blant annet det grønne skiftet. Bærekraft er et strategisk satsingsområde for banken. Vår ambisjon var i 2022 å utvikle oss i takt med bransjen på dette området.
I 2023 vil vi jobbe for å skape større sammenheng mellom strategi, ambisjoner og mål innen bærekraftområdet, og i enda større grad rette innsatsen inn mot de områdene som er mest vesentlige.
Policy for styring og kontroll av bærekraftrisiko er bankens øverste styrende dokument for arbeidet med bærekraft. Retningslinjen gjelder for hele konsernet så langt det er relevant. Retningslinjen fastsettes av styret og oppdateres årlig, blant annet basert på risikokartlegging av bærekraftområdet.
I 2022 har styret behandlet en rekke saker knyttet til bankens bærekraftarbeid, og bærekraft var tema på styrets strategiseminar. Det ble gjennomført en uavhengig internrevisjon av bærekraftarbeidet i banken, som også ble behandlet i styret. Bankens representantskap har også hatt bankens bærekraftarbeid som tema på ett av sine to årlige møter.
I 2023 vil vi jobbe med å innarbeide bærekraft i enda større grad i konsernets retningslinjer og fortsette å sette bærekrafttemaer på agendaen i bankens styre.
Arbeidet med bærekraft er forankret i bankens konsernledergruppe. Frem til april 2022 lå bærekraftansvaret hos banksjef for marked og kommunikasjon. I april startet fagsjef bærekraft i en nyopprettet stilling i banken. Ansvaret for bærekraft ble samtidig flyttet til banksjef for organisasjon og utvikling som den nye fagsjefen rapporterer til.
Det er etablert et bærekraftforum i banken som skal være en arena for orientering, diskusjon, prioritering og samarbeid rundt bærekraftarbeidet som skal gjennomføres i de ulike seksjonene og fagområdene. Forumet skal sikre at vi drar koordinert i samme retning, og at framdrift skjer i tråd med vedtatte ambisjoner og uttrykte forventninger. En rekke ulike deler av bankens organisasjon er representert i forumet, som møtes om lag en gang i måneden.
I tillegg ble det i 2022 etablert grupper av dedikerte rådgivere innen både avdeling for bedriftskundemarked og personkundemarkedet. Disse skal bidra til å sette søkelys på bærekraft i sine respektive avdelinger, bidra til kompetanseheving og til videreutvikling av produkter og tjenester.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland forholder seg til omgivelsene, der utvikling og forvaltning av verdier skjer i samspill med kunder, eiere, medarbeidere, myndigheter, media, lokalsamfunn med flere. Alle disse aktørene har forventninger til oss knyttet til bærekraft. Vi vil skille oss positivt ut – og arbeider for å oppfylle forventningene hver dag.
Årlige kundeundersøkelser/posisjonsmålinger gir konsernet signaler om tilfredshet, omdømme og markedsandel. På bakgrunn av dette prioriterer banken tiltak for stadig å forbedre både finansielle og ikke-finansielle resultater.
Bærekraft favner bredt, og det er nødvendig å gjøre en prioritering av fokusområder. Banken fikk i 2021 gjennomført en vesentlighetsanalyse, bygget på grundig interessentdialog, bred intern kartlegging blant ansatte, analyse av andre markedsaktører, myndighetskrav, og faglige ekspertråd. Figuren nedenfor oppsummerer vesentlighetsanalysen.
Våre interessenter (oversikten er ikke uttømmende).
| Viktigere | • Transport • Avfall/matsvinn • Klimagassutslipp • Fornybar energi og energieffektivisering |
• Økonomisk kriminalitet og antihvitvasking • Ansvarlig utlån – bærekraftige kredittprosesser • Etikk og antikorrupsjon • Bankens rolle i lokalsamfunnet • Grønne produkter • Klimarisiko • Ansvarlig forvaltning (fond) • HMS • Mangfold, likestilling, likelønn • Innovasjon og digitalisering • Kompetanse |
||
|---|---|---|---|---|
| Klima- og miljøkrav til • Viktig leverandører og samarbeidspartnere |
Innovasjon og digitalisering • Sirkulær økonomi • Ansvarlig markedsføring • Naturmangfold • |
|||
| Viktig | Viktigere | |||
| Strategisk viktighet for banken | ||||
Blå tekst – bærekrafttemaer i egen drift
Sort tekst – bærekrafttemaer i bankens kjernevirksomhet
På bakgrunn av analysen har vi definert våre mest vesentlige temaer innenfor bærekraft og samfunn slik:
Økonomisk kriminalitet er et samfunnsproblem som rammer både enkeltpersoner og næringslivet. Det undergraver det finansielle systemets integritet og er en trussel mot velferdssamfunnet og et sunt næringsliv. Kanalisering av midler som stammer fra kriminell virksomhet gjennom banken er en vedvarende trussel som må avverges. Vi og andre banker har plikt til å gjennomføre tiltak for å forebygge, avdekke og avverge svindel, hvitvasking, sanksjonsomgåelse og terrorhandlinger. Kundene spesielt og samfunnet generelt skal ha tillit til at SpareBank 1 Ringerike Hadeland jobber aktivt på dette feltet og til enhver tid etterlever gjeldene lover og retningslinjer på området. Slik kan vi gi et positivt bidrag til et sunt næringsliv i vårt markedsområde. Banken har som en del av bærekraftmålene nedfelt at «Vi har nulltoleranse knyttet til økonomisk kriminalitet» og at «Konsernet skal kjennetegnes av høy etisk standard».
Kampen mot økonomisk kriminalitet er en del av vårt bærekraftarbeid. Gjennom etterlevelse av plikter og regelverk bidrar konsernet til å ruste det finansielle systemet slik at kriminelle aktører erfarer at økonomisk kriminalitet blir slått ned på. Vi arbeider for å forebygge, avdekke og avverge at banken benyttes til kriminelle formål. Arbeidet er risikobasert og styres av en overordnet retningslinje, rammeverk og operative rutiner for etterlevelse av hvitvaskingsregelverket. Banken har opprettet en egen avdeling for arbeidet mot økonomisk kriminalitet med 3.5 årsverk.
Banken har etter hvitvaskingsregelverket en vid undersøkelsesplikt om kundeforhold. Kontinuerlig arbeid med løpende kundeoppfølging av bankens privat- og bedriftskunder er et prioriteringsområde. Dette sørger for at kundene bruker banken i tråd med opplysninger de har gitt og at forsøk på økonomisk kriminalitet blir fulgt opp og rapportert.
Banken har gjennom 2022 arbeidet med forebygging, hendelseshåndtering og bevisstgjøring av kunder. Vi har gjennomført en egen risikovurdering på området. Denne er behandlet i bankens styre og legger grunnlag for tiltak som er nødvendig å ha fokus på videre i 2023.
Vi har også innført kvartalsvis rapportering til bankens ledelse og styre, revidert policy og rammeverk samt forbedret flere av bankens operative rutiner for etterlevelse av hvitvaskingsregelverket. I 2022 ble det også gjennomført en uavhengig internrevisjon av anti-hvitvasking og anti-terrorfinansieringsarbeidet i banken. Banken opprettet i 2022 en egen Avdeling Økonomisk kriminalitet og økte antall operative ressurser på området til 3,5 årsverk.
Vi har lært at svindelforebygging er et krevende arbeid og at det må arbeides i fellesskap med SpareBank 1-Alliansen for å videreutvikle systemer som detekterer og fanger opp forsøk på svindel mot bankens kunder. Det er gjennomført årlig kompetanseoppdatering av ansatte, ledelse og styret slik at samtlige har en forståelse for bankens samfunnsansvar og hvorfor arbeidet mot økonomisk kriminalitet er viktig. Området økonomisk kriminalitet og antihvitvasking har blitt oppdelt i 8 ulike e-læringskurs med forskjellige temaer tilpasset den enkeltes ansvar og stilling for å bygge kompetansen som kreves i de ulike rollene. Enkelte kurs tildeles kun et mindre antall ansatte, mens andre kreves gjennomført av alle ansatte (inkludert ledergruppe og styre). Gjennomsnittlig fullføringsgrad på kursene er 96 prosent.
I tillegg gjennomførte Avdeling Økonomisk kriminalitet jevnlige informasjons- og opplæringsrunder i avdelingene. Det er også gjennomført en egen workshop med kompetanseselskapet Vega Integrity med hovedfokus på hvitvaskingsrisikoen på bedriftskundesegmentet. Alle ansatte innenfor bankens bedriftsavdeling, avdeling økonomisk kriminalitet og backofficefunksjoner deltok.
I 2022 så vi en betydelig økning i antall forsøk på svindel og reelle svindelsaker. Det siste året har vi erfart at flere kunder benytter sin konto i banken til å svindle andre eller operere som muldyr. Et pengemuldyr er en person som stiller bankkontoen til disposisjon, mottar penger fra én person og overfører dem videre til en annen (digitalt eller i kontanter) mot betaling. Dette er hvitvasking og blir slått hardt ned på. Disse kundene får sitt kundeforhold avviklet for ulovlig bruk av kontoen.
I 2022 ble totalt 5 504 transaksjoner identifisert for videre kontroll. Dette er flagginger i bankens transaksjonsovervåkning samt flagginger på kunder som benytter seg av kontant-i-butikk-tilbudet (innskudd og uttak av kontanter i Norgesgruppen-butikkene). Det er en utfordring at antallet falske positive flagginger
(flagginger som ikke er mistenkelige) er relativt høyt. Et de treffer bedre og utvikling av mer avansert systemer Saker til ytterligere
flagginger
Kontant i butikk flagginger
2 110 4 077 5 866 4 644 0 2000 4000 6000 8000 2019 2020 2021 2022 2 110 4 077 0 2000 4000 6000 8000 2019 2020 2021 2022
Banken gjorde utvidete undersøkelser i 356 saker. Dette er saker hvor det granskes, vurderes og følges ytterligere opp for å avverge at banken benyttes til ulovlige formål. Saker sendt til Økokrim
viktig utviklingsområde er spissing av regelsett slik at for å fange opp modus.
flagginger
138 536 860 2020 2021 2022 138 536 860 0 200 400 600 800 1000 2020 2021 2022 389 292 2021 2022 Under arbeid Fullført 7 65
De ytterligere undersøkelsene resulterte i 99 meldinger om mistenkelige transaksjoner meldt til Økokrim. En slik melding blir bearbeidet, beriket og analysert av Økokrim og eventuelt videreformidlet til politi, tilsyns og kontrollmyndigheter, samt utenlandske samarbeidene tjenester.
7
136 60 80 100 120 140 160 Avviklede kundeforhold Banken avviklet 77 kundeforhold i 2022 fordi vi ikke kunne gjennomføre nødvendig oppfølging av kundeforholdet i tråd med regelverket. Eksempelvis skjer dette dersom en kunde ikke kan redegjøre for pengers opprinnelse eller ved manglende svar på bankens henvendelser. 96 prosent av de avviklede kundene i 2022 er innenfor personmarkedet. Avvikling av kundeforhold kan være inngripende for kundene, og vi avvikler bare dersom vi har saklige og legitime grunner til det.
I 2023 skal banken øke kunnskapen og ha fokus på effektiv og god opplæring på området økonomisk kriminalitet. Dette gjelder for ansatte på alle nivåer i banken. Avdeling Økonomisk kriminalitet skal i 2023 styrkets med ytterligere 2 årsverk.
Det skal gjøres løpende vurderinger av bankens etterlevelse av hvitvaskingsregelverket basert på rundskriv og veiledninger fra Finanstilsynet og aktuelle tilsynsrapporter. Bankens ansatte skal følge med på lokale og nasjonale utviklingstrekk som kan relateres til kriminelle handlinger.
Banken har etter hvitvaskingsregelverket en vid undersøkelsesplikt om kundeforhold. Kontinuerlig arbeid med løpende kundeoppfølging av bankens privat- og bedriftskunder er et prioriteringsområde. Dette sørger for at kundene bruker banken i tråd med opplysninger de har gitt og at forsøk på økonomisk kriminalitet blir fulgt opp og rapportert.
Videre arbeid med effektive og gode rutiner for svindeloppfølging og svindelforebygging er et prioriteringsområde i 2023.
Kampen mot økonomisk kriminalitet
A3: Vi skal ha rådgivere med kompetanse på bærekraft
A7: Vi skal ikke finansiere kunder som opererer i strid med bærekraftprinsipper
Det er en forutsetning at all lovgivning som selskapet er underlagt følges.
Risikoprofilen til banken skal være lav innenfor hvitvaskingsområdet og blant annet følge prinsippet om; En god og sunn risikokultur hvor organisasjonen har god kunnskap om hva hvitvasking og terrorfinansiering er, og hvordan identifisere, forebygge og håndtere slike straffbare handlinger.
Risiko for hvitvasking og terrorfinansiering skal identifiseres og håndteres på en god måte. Selskapet søker aktivt å avdekke og forhindre å bli brukt som et middel i hvitvaskingsaktivitet og finansiering av terror.
Finansbransjen er strengt regulert, og gjennom sin virksomhet påvirker bransjen i liten grad miljø og samfunn negativt. Vi har likevel en svært sentral rolle i arbeidet med bærekraft og grønn omstilling. Gjennom kredittgivning og finansiering er finansbransjen en premissgiver for utviklingen av både næringsliv og private husholdninger. Vi tar dette ansvaret, og vil gjennom styring av våre engasjementer bidra til det grønne skiftet og en bærekraftig utvikling i vårt markedsområde.
Å gi lån til personkunder og bedriftskunder er bankens kjernevirksomhet. Ansvarlige utlån har vært en del av vårt samfunnsoppdrag som lokal sparebank i snart 200 år. Bankens posisjon knyttet til finansiering av investeringer, virksomheter og prosjekter gir banken en mulighet til å påvirke og understøtte en bærekraftig samfunnsutvikling.
Banken har i overkant av 60.000 personkunder og 5.000 bedriftskunder. Daglig har våre rådgivere gode samtaler med mange av våre kunder rundt spørsmål om dagens og fremtidige økonomiske verdier for person og selskap. Vi ønsker å jobbe sammen med våre kunder for å nå bærekraftmålene, og bidra til høyere bevissthet, kompetanse og endringshastighet.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har i samarbeid med SEB utviklet et grønt rammeverk som dannet basis for at det i 2022 ble innhentet til sammen 700 mill. kroner gjennom grønne obligasjoner. Rammeverket spesifiserer hvilke prosjekter og objekter pengene kan brukes til å finansiere og dekker følgende områder:
Det grønne rammeverket danner utgangspunkt for utvikling av produkter med fokus på bærekraft i banken. Rammeverket er klassifisert «Medium green» i tredjepartsattesteringen fra Cicero. Karakteren gis når rammeverket er vurdert å bidra til prosjekter og løsninger som er i tråd med FNs langsiktige bærekraftmål. En nærmere rapportering på rammeverket vil publiseres på bankens websider.
Som samfunnsaktør skal banken bidra til bærekraftig forbruk, ansvarlige utlån og økonomi for våre personkunder. Vi skal være her for våre kunder i både gode og dårlige tider. Etter en periode med pandemi, har dette fokuset fortsatt i 2022, med økte kostnader for våre kunder gjennom høyere strømpriser, økte matvarepriser og seks rentehevinger. Med god og personlig rådgivning, hjelper vi våre kunder med å legge til rette for en sunn hverdagsøkonomi.
Banken har etablert et grønt rammeverk med tilhørende produkter. Produktene som er etablert og videreutviklet for personkundemarkedet er miljølån og grønt boliglån. Banken tilbyr i tillegg lån til el-bil. Produktene har blitt tilpasset og videreutviklet i takt med utviklingen gjennom året.
Gjennom tjenesten Mitt Klimaspor i digitalbanken bidrar vi til bevisstgjøring hos våre kunder om sammenhengen mellom personlig forbruk og CO2-utslipp.
I løpet av året 2022 er det etablert en egen «grønn gruppe» i avdelingen av dedikerte rådgivere som har til hensikt å komme med forslag til forbedringer og justeringer av dagens produkter og dokumentasjonskrav innenfor bærekraftområdet.
Gjennom ulike initiativer i 2022 har banken bidratt til sosial bærekraft. Satsningen 'Bedre råd' hadde et spesielt søkelys på kvinner og sparing. Gjennom tre arrangementer spredt utover vårt markedsområde, ga vi til sammen om lag 800 deltakere to foredrag som handlet om sparing og kloke privatøkonomiske valg.
Barnas sparedag var et annet initiativ, med søkelys på barn og sparing. Sparedagen ble markert med arrangementer ved bankens fire lokasjoner, med gratis kino og teaterforestillinger for barna. Til sammen ble det gjennomført 4 forestillinger med totalt om lag 1000 deltakere (barn og foresatte).
Banken markerte verdensdagen for psykisk helse, med foredrag om sammenhengen mellom privatøkonomi og psykisk helse for alle bankens ansatte, etterfulgt av refleksjonsoppgaver blant rådgiverne.
Det er gjort et arbeid i banken knyttet til ny bransjenorm for finansiell inkludering, hvor målgruppen var ikke-digitale kunder og deres pårørende.
Gjennom 2022 har det vært ulike type kompetansetiltak, for å sette våre rådgivere i stand til å forstå og hjelpe kundene med å ta bærekraftige valg. Det har vært opplæring knyttet til de ulike produktene, men også kompetanseheving gjennom e-læring, møter og interne og eksterne foredragsholdere.
Det vil i 2023 bli etablert tydelige nøkkeltall for aktuelle produkter innenfor personmarkedsområdet, slik at vi kan måle og rapportere vår fremgang på området. Det vil i 2023 bli gjennomført et kompetanseløft skreddersydd for rådgivere i personmarkedet. Vi vil også starte med innarbeidelse av flere bærekraftvurderinger i kredittsaker på personmarkedsområdet.
Vårt grønne rammeverk har vært utgangspunktet for utvikling av produkter med fokus på bærekraft innen bedriftsmarkedet. Vi tilbyr grønne bygge- og nedbetalingslån til virksomheter, prosjekter og tiltak som bidrar til det grønne skiftet i vår region. Grønt bedriftslån tilfredsstiller kravene til kvaliteter og dokumentasjon for hver bransje i vårt grønne rammeverk, og er finansiert gjennom en grønn obligasjon, der vi som bank vil dokumentere at midlene benyttes til formål som er bærekraftige. Aktiviteter som kan kvalifisere er:
I tillegg tilbyr vi miljølån til bankes privatkunder, som vi har som målsetting å distribuere via våre bedriftskunder som leverer produkter og tjenester som kvalifiserer for miljølånet.
Banken har tatt i bruk et internt verktøy «Bærekraft - en enkel guide for bedrifter» som benyttes i rådgivning mot bedriftskundene våre. Vi kan også gi bedriftene tilgang til verktøyet direkte slik at de kan jobbe videre med det selv.
Vi finansierer ikke prosjekter knyttet til våpen, kull, pornografi eller uregulert kryptovaluta. Våre kunder skal operere innenfor norske lover, og i bærekraftperspektivet vektlegges særskilt lover knyttet til beskatning, arbeidsmiljø, diskriminering og forurensning. Kunder som opererer i strid med lover eller allment etisk problematisk virksomhet, skal ikke innvilges kreditt.
I alle kredittsaker skal det gjøres en vurdering av ESG -og klimarisiko. Vurderingen skal være risikobasert og tilpasset segmentet kunden tilhører. Hensikten er å vurdere hvordan kredittrisikoen påvirkes når det gjelder betjeningsevne, verdi av sikkerheter og omdømme. Banken benytter en egen modul for vurdering av ESGog klimarisiko i kredittsaker for kredittengasjementer av en viss størrelse. For mindre kunder gjør rådgiverne en overordnet vurdering av om virksomheten er utsatt for negative effekter som følge av klimarelaterte endringer, brudd på menneske -og arbeidstakerrettigheter eller økonomisk kriminalitet.
Vi jobber for å innarbeide praksis for innhenting av energiklasse og energiattest for eiendomsobjekter som finansieres av banken, og dette er dokumentasjon som innhentes i forbindelse med innvilgelse av grønne lån. Energiklasse og energitiltak diskuteres med kunder som finansierer nybygg og oppgraderinger og påkostninger på eksisterende eiendommer.
Vi har som policy at vi skal delta og være en pådriver i samarbeid med Sparebank1-Alliansen om implementering av hensiktsmessig verktøy for vurdering av klima -og miljørisiko, herunder overgangsrisiko, i våre kredittsaker.
Bedriftsmarkedsavdelingen har i 2022 jobbet for å ta en tydeligere rolle i arbeidet rundt bærekraft. Vi har prioritert tiltak for kompetanseheving og bevisstgjøring internt for alle ansatte, og introdusert bærekraft som tema i kundesamtaler.
Vi har innarbeidet bærekraftområdet som fast punkt i alle interne presentasjoner og produktgjennomganger for å øke bevisstheten rundt bærekraft for hele virksomhetsområdet.
Det er gjennomført tre faglige orienteringer med fagsjef Bærekraft for alle ansatte i bedriftsmarked. Banken er også deltaker i prosjektet Bærekraft Hadeland, som har som mål at næringslivet på Hadeland skal gå bærekraftig og lønnsomt inn i fremtiden. Prosjektet, som organiseres av Hadelandshagen, startet i 2022 og varer i tre år med deltakere fra lokalt næringsliv og andre aktører i regionen. Det settes fokus på både miljøog klima, sosiale forhold og økonomi. Utfordringen til deltakerne er å omstille sin forretningsmodell slik at den både er lønnsom og bærekraftig.
Oppsummert følger noen av tiltakene som har vært prioritert:
I 2023 skal vi jobbe videre med kompetanseheving internt og sette tydeligere mål for hvordan vi skal påvirke våre kunder og samarbeidspartnere for å bidra til å nå FN's bærekraftmål generelt og våre bærekraftmål spesielt. Vi har blant annet besluttet følgende:
Grønn omstilling
Fondssparing er et viktig spareprodukt for våre kunder. Fondene vi tilbyr er investert i selskaper innen svært mange ulike sektorer, både i Norge og globalt. Det er krevende å få oversikt over selskapenes ansvarlighet og bærekraftprestasjoner, både innen miljø, klima, menneske- og arbeidstakerrettigheter, økonomisk kriminalitet og virksomhetsstyring. Ved å gi god informasjon og rådgivning har vi mulighet til å hjelpe våre kunder som er opptatt av bærekraft med å gjøre ansvarlige investeringer som kan bidra til å skape en bærekraftig fremtid.
Vi formidler fond fra ulike fondsforvaltere videre til våre kunder. For å sikre en ansvarlig forvaltning, stiller vi krav til fondsforvalterne som vi distribuerer fond fra. Når vi samarbeider om dette i SpareBank1 Alliansen er vi en stor aktør som kan påvirke.
Ved utgangen av 2022 har kundene til SpareBank1 Ringerike Hadeland plassert om lag 3 mrd. kroner i ulike fond- og spareprodukter (verdipapirfond, spareforsikringer og aktiv forvaltning). Banken er tilknyttet agent for ODIN og kan i medhold av ODINs konsesjon yte investeringsrådgivning på verdipapirfond.
Som forutsetning for distribusjon i våre kanaler skal alle verdipapirfondsforvaltere skriftlig bekrefte at de er kjent med og følger våre retningslinjer for ansvarlig distribusjon av verdipapirfond i SpareBank 1. De må minimum årlig oppdatere SpareBank 1 på hvordan ESG-oppfølging av investeringer skjer gjennom innrapportering av data som danner grunnlaget for merkeordningen av fondene vi formidler.
ESG-faktorer vektlegges i kombinasjon med finansielle kriterier når SpareBank 1 utarbeider oversikt over anbefalte fond. SpareBank 1 stiller krav om at fondsforvalterne vi har distribusjonsavtale med ikke investerer i virksomheter som selv, eller gjennom enheter de kontrollerer, investerer i kontroversielle våpen i tråd med bestemmelsene til Statens pensjonsfond utland. Fondenes portefølje screenes opp mot oljefondets liste for
utelukkelse av selskaper under kriteriene produksjon av kjernevåpen og statsobligasjonsunntaket. Gjennomgangen skjer minimum årlig gjennom produktrevisjonen og som del av godkjennelsesprosessen for nye produkter.
Dersom SpareBank 1 gjennom spørreskjemaet til merkeordningen, årlig revisjonsprosess eller på annen måte identifiserer at fondsforvaltere er i brudd med kravene fra retningslinjene vil forholdet først tas opp med fondsforvalteren det gjelder. SpareBank 1 vil deretter følge opp at fondsforvalteren foretar målrettede tiltak for å bringe forholdet i tråd med disse retningslinjer. Ettersom SpareBank 1-bankene ikke er fondsforvalter selv vil dette ofte skje gjennom samarbeid mellom flere aktører. I tilfeller der SpareBank 1 ikke vurderer forvalters tiltak som tilfredsstillende innen rimelig tid skal den enkelte bank stanse nysalg av det aktuelle fondet.
Bærekraft er tatt inn som en naturlig del av det løpende kurs- og kompetansehevingsopplegget for våre rådgivere innen sparing – og investering, herunder den årlige oppdateringen av AFR autoriserte rådgivere.
SpareBank 1 har, sammen med Position Green, utarbeidet en merkeordning som gir kundene informasjon knyttet til bærekraft for det enkelte fond som tilbys i fondsoversikten i nettbanken og mobilbanken. Det er laget et spørreskjema som alle fondsforvaltere må svare på for å kartlegge fondenes ESG-forhold. Svarene hentes inn årlig og er med på å bestemme bærekraftscoren. Fondene får karakter fra A til F basert på hvordan de scorer på kriteriene negativ screening, positiv screening og aktivt eierskap. Ordningen er nærmere beskrevet i faktaboksen nedenfor.
Merkeordningen skal vise fondenes karakter for bærekraft, basert på poenggivning. Et fond kan få til sammen fem poeng, på de tre kriteriene: negativ screening, positiv screening og aktivt eierskap. Fondene får deretter en karakter fra A til F, basert på hvor mange poeng som er oppnådd. Et fond med karakter A eller B er vurdert mer bærekraftig enn et fond med karakter C.
Et fond får poeng for negativ screening ved å utelukke enkelte selskaper som ikke er ønsket, for eksempel selskaper som driver med miljøødeleggelser, våpenproduksjon eller korrupsjon. Fond som investerer i olje og gass kan ikke oppnå maks poengsum. Fond som får den nest beste karakteren B kan imidlertid inneholde investeringer i olje og gass. Fond som ikke utelukker selskaper som investerer i kontroversielle våpen, får 0 poeng.
Et fond får poeng for positiv screening ved å inkludere selskaper som tar hensyn til miljø, samfunnsansvar og eierstyring på en mer bærekraftig måte enn andre selskaper i sin bransje. Den høyeste poengsummen et fond kan oppnå i denne kategorien, er ett poeng. Det følger EU-regelverket om bærekraftig finans (SFDR, artikkel 9). Det kan likevel hende at fondene med karakter A investerer i noe som ikke er bærekraftig, til tross for at de har bærekraft som formål.
Aktivt eierskap handler om forvalters rolle og engasjement på vegne av fondet. Her kan en fondsforvalter få inntil to poeng. Fond som utøver aktivt eierskap, ivaretar selskapenes bærekraftspørsmål og benytter sin stemmerett aktivt på alle generalforsamlinger. Fond som ivaretar aktivt eierskap er åpne om avstemmingsprosesser, inkludert resultatene. Det er også en forventning om at rapporter fra generalforsamlinger skal offentliggjøres.
| Markering | Maks poeng |
Poeng | Karakter |
|---|---|---|---|
| Negativ screening | 2 | 5 | A |
| Positiv screening | 1 | 4 | B |
| Aktivt eierskap | 2 | 3 | C |
| Totalsum | 5 | 2 | D |
| 1 | E | ||
| 0 | F |
| ESG karakter | Antall fond 2021 |
Antall fond 2022 |
Nye fond 2022 |
|---|---|---|---|
| A | 8 | 9 | 2 |
| B | 163 | 171 | 7 |
| C | 15 | 17 | 2 |
| D | 2 | 4 | |
| E | 2 | 0 | |
| F | 1 | 1 | |
| Sum | 191 | 202 | 11 |
Scoringen av fondene oppdateres årlig. Tabellen under viser fordelingen av karakterene for årene 2021 og 2022 for fondene:
5 av fondene forbedret sin score fra 2021 til 2022, mens 4 fond fikk dårligere score. 182 fond hadde uendret score fra 2021 til 2022. De fleste fondene får karakter B. Vi mener dette er fond som har en god tilnærming til miljø- og samfunnsmessige forhold og i tillegg er porteføljeforvalterne aktive eiere. Det er det samme fondet som har fått karakter F ved begge gjennomgangene. Dette fondet er det ikke mulig å kjøpe i noen av SpareBank 1-bankene. Fondet er fortsatt med i gjennomgangen for å undersøke om de har forbedret seg.
Vårt konsern er avhengig av høy tillit fra kunder, interessenter og samfunnet ellers. Profesjonalitet og integritet skal prege ansatte som jobber hos oss. Korrupsjon er straffbart og vi har nulltoleranse for økonomisk kriminalitet. Arbeidet med etikk og antikorrupsjon er viktig for å opprettholde tilliten til oss som finanskonsern. Ved å gå foran som gode eksempler kan vi også bidra positivt til samfunnet rundt oss.
Verdiskaping skal skje i tråd med god rådgivningsskikk og innenfor rammer der den enkelte medarbeider ikke bryter etiske retningslinjer for å tilfredsstille økonomiske mål. Banken har nulltoleranse for korrupsjon og aksepterer ikke handlinger som kan oppfattes som bestikkelser eller forsøk på å påvirke saksbehandlingen på en utilbørlig måte.
Ansatte i konsernet SpareBank 1 Ringerike Hadeland skal under ingen omstendighet benytte sin stilling til å oppnå personlige fordeler eller opptre på en slik måte at det kan skade konsernets omdømme eller være i strid med norsk lov.
Arbeidet med etikk og anti-korrupsjon er forankret i bankens etiske retningslinjer, som revideres årlig. Retningslinjene skal bidra til at medarbeiderne overholder taushetsplikten, unngår opptreden som kan skade bankens omdømme, ivaretar sin habilitet og håndterer interessekonflikter. Videre beskriver retningslinjene hvordan medarbeiderne skal forholde seg til gaver, kunder og representasjon. Det gjennomføres årlige etikkuker for å sikre kontinuerlig oppdatering på området.
Vårt interne arbeid er også forankret i retningslinje om interne misligheter. I tråd med denne, gjennomfører vi en rekke tiltak for å forebygge, avdekke og håndtere risiko for interne misligheter. Vårt interne arbeid knyttet til sikkerhet underbygger også en organisasjonskultur som kjennetegnes av høy etisk standard.
Vi stiller også krav til våre leverandører gjennom vårt standard vedlegg om bærekraft som skal benyttes ved alle avtaleinngåelser. Vi orienterer om at vi ikke godtar at ansatte i SpareBank 1 Ringerike Hadeland tilbys eller mottar gaver eller andre fordeler som kan oppfattes som bestikkelser. Leverandøren skal heller ikke akseptere slik praksis i forhold til sine egne ansatte. Leverandøren skal aktivt sikre at SpareBank 1 Ringerike Hadeland ikke blir medskyldig i korrupsjon. Leverandøren skal ikke betale bestikkelser på vegne av SpareBank 1 Ringerike Hadeland, og skal også påse at SpareBank 1 Ringerike Hadeland ikke nyter godt av korrupsjon utført bakover i verdikjeden.
Det er ikke avdekket tilfeller av korrupsjon i konsernet i 2022.
Kampen mot økonomisk kriminalitet
Vi har identifisert tre utviklingstrekk som vår virksomhetsstrategi skal møte. Én av disse er bærekraft, herunder omstilling til lavutslippssamfunnet. Temaet er vurdert vesentlig av flere årsaker:
SpareBank 1 Ringerike Hadelands visjon er å være drivkraft for bærekraftig vekst og utvikling i vår region. Derfor er en av våre viktigste oppgaver å bidra til et sterkt lokalsamfunn. Dette fordrer lokalt engasjement - av mennesker, for mennesker og mellom mennesker. Banken har vært til stede i lokalsamfunnets økonomiske liv i snart 200 år. Og vi vet at når menneskene trives, bor godt, har utdanningsmuligheter, trygge arbeidsplasser og meningsfulle fritidsaktiviteter, vil banken også kunne gå godt.
Banken, sammen med våre tre sparebankstiftelser, er regionens største bidragsyter til allmennyttige formål. I 2022 var samlet bidrag 114,8 millioner kroner. Gjennom disse bidragene har vi mulighet til å påvirke vårt lokalsamfunn i en bærekraftig retning.
Vi skal bruke vår sterke posisjon i regionen til merkbart
å bidra til bærekraftig utvikling, med vekt på disse utvalgte FN-mål:
Mål 3: God helse og livskvalitet: Vi skal videreføre vår stolte tradisjon for å støtte allmennyttige initiativ og virksomheter som forbedrer oppvekstsvilkår i vår region. Vi legger vekt på mosjon og barne- og breddeidrett. Vi har etablert over 100 samarbeidsavtaler med lokale lag, foreninger og virksomheter, der vårt bidrag både er kompetanse, samarbeid og økonomi.
Mål 4: God utdanning: I lokalsamfunnene skal vi bidra til å styrke utdanningsmiljøet lokalt gjennom samarbeid og økonomisk støtte. Vi skal være lokal kompetansebygger på økonomi. Vi har et bredt samarbeid med Ungt Entreprenørskap, der vi bidrar til både økonomiutdanning for ungdomsskoleelever, og gründerskap på videregående skole. Vi har i tillegg en omfattende partnerskapsavtale med Universitetet i Sørøst-Norge, som blant annet muliggjør lokal utdanning på doktogradsnivå, og som bidrar til regional forskning og kunnskapsbygging.
Mål 8: Anstendig arbeid og økonomisk vekst: Vi skal bruke vår rolle som finansiell samarbeidspartner og rådgiver til å skape økt bevissthet om bærekraft som både en risiko og en forretningsmulighet, og bidra til sunn vekst i form av bærekraftige arbeidsplasser og verdiskapning.
Mål 13: Stoppe klimaendringene: Vi vil gjennom bærekraftig rådgivning bidra til å styrke enkeltpersoners, virksomheters og institusjoners evne til å motvirke, tilpasse seg og redusere konsekvensene av klimaendringer og deres evne til tidlig varsling, samt styrke kunnskapen og bevisstgjøringen om dette.
Mål 17: Samarbeid om å nå målene: Samarbeid er en av våre viktigste strategier, enten det handler om våre mer enn 100 samarbeidsavtaler med lokale aktører innenfor lag- og foreningsliv, våre samarbeidsavtaler
med utdanningsaktører, sparebankstiftelsene, eller samarbeid med våre kunder for å nå FN-målene. #BedreSammen
I kundetilfredshetsundersøkelsen for privatmarkedet i 2022 scorer vi 85 i TRIM på kvalitetselementet «Lokal støttespiller». Gjennomsnittet for sammenlignbare SpareBank 1-banker er 77. Tilsvarende tall for kundetilfredshet blant små og mellomstore bedrifter (SMB) i vår region er hele 102. Gjennomsnittet for sammenlignbare SpareBank 1-banker er 83.
Kjernen og hovedaktivitetene i bankens bærekraftarbeid i regionen er etablerte og langsiktige engasjementer og tiltak, som nevnt over. Herunder ligger også:
I 2022 nevnes følgende nye, gjennomførte tiltak:
• Sponsorstrategien er tilpasset bærekraft- og virksomhetsstrategien. Dette innebærer at alle nye sponsoravtaler forutsetter ESG-kartlegging av samarbeidspartnere, og konkrete tiltak som bidrar til enten sosial eller miljømessig bærekraft
regionen. Omkring 800 kvinner deltok, og målet var å bidra til økt likestilling og mindre ulikhet, gjennom økt økonomi-kompetanse blant kvinner. Resultatet var at mange søkte ytterligere rådgivning, og at et betydelig antall tok grep i egen økonomi gjennom eksempelvis sparing til pensjon
I 2023 skal vi videreføre ambisjonsnivået i kjerneaktivitetene til banken. Vi vil jobbe med videre utvikling av tiltak, og gjennom ytterligere strukturering og målstyring av aktiviteter, bidra til bærekraftig vekst og utvikling. Ett større tiltak er vedtatt: Vi ønsker å bidra til å gi oppmerksomhet og anerkjennelse til våre gode samarbeidspartnere – de som er avgjørende for at vi kan bidra til sterke og gode lokalsamfunn. Vi har igangsatt prosjektet «100 historier om 100 millioner». Ambisjonen er å fortelle 100 historier om hva våre samarbeid fører til, som resultat av at bank og eierstiftelser bidrar med om lag 100 millioner kroner i lokalsamfunnene i året.
• Vi har gjennomført «Bedre råd» - en seminarturne i
Bankens rolle i lokalsamfunnet Dette gjorde vi i 2022:
Vi er en drivkraft for bærekraftig vekst og utvikling i vår region
Samfunnsengasjement og bærekraft er to av fire strategiske prioriteringer
Vi skal særlig jobbe for følgende av FNs bærekraftmål: 3, 4, 8, og 13
• Sponsorstrategi
Begrepet beskriver usikkerheten som klimaendringene skaper, og hvilken betydning denne usikkerheten kan få for økonomien. Klimarisiko handler både om hvordan de fysiske konsekvensene av klimaendringer vil påvirke natur og samfunn (fysisk klimarisiko), og hva overgangen til et samfunn med netto null utslipp vil innebære (overgangsrisiko).
Risiko knyttet til konsekvensene av fysiske endringer i miljøet.
Kilder til fysisk klimarisiko kan for eksempel være økt nedbør, flom, ras og stigende havnivå.
Risiko knyttet til konsekvensene av klimapolitikken og den teknologiske utviklingen ved overgang til et lavutslippssamfunn.
Kilder til overgangsrisiko kan for eksempel være strengere klimakrav og inntreden av ny teknologi.
Fysisk klimarisiko oppstår fordi det er usikkerhet om fremtidige klimaendringer, mens overgangsrisiko oppstår fordi det er usikkerhet knyttet til fremtidig samfunnsutvikling, klimapolitikk og teknologiutvikling.
SpareBank1 Ringerike Hadelands eksponering mot klimarisiko tar særlig form av mulig økt kredittrisiko; altså faren for tap som følge av at kunder ikke klarer å betale renter og avdrag eller oppfylle andre forpliktelser overfor banken. Dette kan knyttes både til fysisk risiko og overgangsrisiko. Klimarisiko kan også påvirke banken på andre måter. Det er derfor viktig for banken å kartlegge og styre klimarisikoen i våre porteføljer. Vi har også ambisjon om å bidra til at våre kunder har en aktiv holdning til klimarisiko og bærekraft. Gjennom å gjøre våre kunder mer bevisste på klimarisiko kan vi ha en positiv påvirkning og bidra til klimatilpasning i vårt markedsområde.
Vi følger anbefalingene fra Task-Force for Climate related Financial Disclosures (TCFD) når det gjelder rapportering av klimarisiko. Det innebærer å rapportere på styring, strategi, risikostyring og mål.
SpareBank1 Ringerike Hadeland gjennomfører årlig en risikokartlegging av bærekraftrisikoene som banken er utsatt for. Identifiserte risikofaktorer tildeles en faktor basert på vurdering av konsekvens og sannsynlighet for hendelsen. Risikokartleggingen skal bidra til at det foretas en kvalifisert og strukturert vurdering og dokumentasjon av de kontroll- og styringstiltak som er etablert, og om disse tiltakene er forsvarlig ivaretatt. Risikokartleggingen ligger til grunn for bankens ambisjoner innen bærekraftområdet og danner grunnlaget for den årlige revideringen av policy for styring og kontroll av bærekraftrisiko.
Policydokumentet angir bankens risikotoleranse og -håndtering, roller og ansvar, rapportering og overvåking, samt prosess for kontinuerlig forbedring og mål for bankens bærekraftarbeid. Policy for styring og kontroll av bærekraftrisiko er en konsernovergripende policy som også påvirker policyene innen de ulike risikoområdene i bankens virksomhet.
Styrets innsikt i klimarelaterte risikoer og muligheter:
• Styret behandler årlig forslag til revidering av policyen for styring og kontroll av bærekraftrisiko.
Ledelsens rolle i vurdering og styring av klimarelaterte trusler og muligheter:
I alle kredittsaker i bedriftsmarkedet skal det gjøres en vurdering av ESG -og klimarisiko. Vurderingen skal være risikobasert og tilpasset segmentet kunden tilhører. Hensikten er å vurdere hvordan kredittrisikoen påvirkes når det gjelder betjeningsevne, verdi av sikkerheter og omdømme. I kredittsaker over en viss størrelse benyttes en egen ESG-modul som støtte for vurderingene.
Bankens hovedmarkedsområde er innenfor de seks kommunene, Ringerike, Gran, Jevnaker, Nittedal, Hole og Lunner.
Norsk klimaservicesenter har laget klimaprofiler som oppsummerer hvilke konkrete utslag klimaendringene kan gi fram mot slutten av århundret i norske fylker
etter gammel fylkesstruktur. Profilene er basert på et scenario der de globale klimagassutslippene fortsetter i samme takt som de har gjort de siste tiårene.
Norsk klimaservicesenter peker på følgende fysiske klimarisikoer for kommunene i vårt markedsområde: (Kilde: Norsk Klimaservicesenter)
| Sannsynlig økning | |
|---|---|
| Ekstrem nedbør (Buskerud, Oppland, Akershus) |
Det forventes at episoder med kraftig nedbør øker ve sentlig både i intensitet og hyppighet. Dette vil også føre til mer overvann. |
| Regnflom (Buskerud, Oppland, Akershus) |
Det forventes flere og større regnflommer, og i mindre bekker og elver må man forvente en økning i flomvann føringen. |
| Jord- flom- og sørpeskred (Buskerud, Oppland, Akershus) |
Økt fare som følge av økte nedbørmengder |
| Mulig sannsynlig økning | |
| Tørke (Buskerud, Oppland, Akershus) |
Det forventes små endringer i sommernedbør i Buske rud og Akershus, og noe økt sommerned-bør i Opp land. Høyere temperaturer og økt fordamping gir økt fare for tørke om sommeren i alle fylkene. |
| Isgang (Buskerud, Oppland) |
Kortere isleggingssesong, hyppigere vinteris-ganger samt isganger høyere opp i vassdragene enn i dag. |
| Snøskred (Buskerud, Oppland) |
Med varmere og våtere klima vil det oftere regne på snødekt underlag. Dette kan redusere faren for tørr snøskred og øke faren for våtsnøskred i skredutsatte områder. |
| Kvikkleireskred (Buskerud og Akershus) |
Økt erosjon som følge av kraftig nedbør, og økt flom i elver og bekker, kan utløse flere kvikkleireskred. |
I neste delkapittel kan du lese om hvordan vår utlånsportefølje er påvirket av disse kildene til fysisk klimarisiko.
Ifølge Miljødirektoratets beregninger, var det direkte utslippet fra bankens markedsområde i 2021 på 361.492 tonn CO2-ekvivalenter, opp 5 prosent fra 2020. Utslippene stammer hovedsakelig fra veitrafikk som står for
om lag 57 prosent av utslippene. Utslipp fra landbruket står for 24 prosent
Utslippene sier både noe om mulige overgangsrisikoer for næringslivet i vårt område, men viser også en mulighetsside; i hvilke bransjer kan endringstiltak ha størst utslippsreduserende effekt.
Kilde: Sammenligne klimagassutslippene i flere kommuner - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)
Bankens utlånsportefølje inkl. kredittselskaper består av 67 prosent utlån til personmarkedet og 33 prosent utlån til bedriftsmarkedet, jf. note 8 til årsregnskapet. Utlån til personmarkedet er hovedsakelig til boligformål. Banken har startet arbeidet med å identifisere klimarisikoutsatte pantesikkerheter i utlånsporteføljen. Tabellen nedenfor gir en status per 31.12.22, basert på informasjon fra Norkart som har sammenstilt offentlig tilgjengelig data.
Samlet viser tilgjengelige data at utlånsporteføljen i relativt liten grad er utsatt for fysisk klimarisiko. Om lag 6 prosent av pantesikkerhetene er utsatt for økt risiko knyttet til kvikkleire. Om lag 5 prosent av bankens panteobjekter ligger innenfor soner med fare for snøskred, mens om lag 3 prosent av pantesikkerhetene er utsatt for økt flomfare.
| Fysisk klimarisiko | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Fysisk klimarisiko | Totalt risikobilde | Andel av totalt antall panteob jekter som er utsatt for den fysiske klimari sikoen |
Andel panteobjekter som er vurdert å ikke ha økt risiko |
Andel panteobjekter som ikke er kartlagt |
|
| Kvikkleire | Om lag 6 % (942 stykk) av bankens panteobjekter er utsatt for økt risiko knyttet til kvikkleire. Dette omfatter eiendommer med lav, middels og høy faregrad, og også eiendommer med kvikkleirefare innen 200 meter. |
5,7 % | 42,4 % | 51,8 % | |
| Snøskred | Om lag 5 % (796 stykk) av bankens panteobjekter ligger innenfor soner med fare for snøskred. |
4,9 % | 95,1 % | 0,0 % | |
| Flom | Om lag 3 % (507 stykk) av bankens panteobjekter er utsatt for økt flomfa-re. Dette omfatter 10, 20, 50, 100, 200 og 500-årsflom. |
3,1 % | 9,0 % | 87,9 % | |
| Steinsprang | Om lag 1,5 % (252 stykk) av ban kens panteobjekter ligger innenfor soner med fare for steinsprang. |
1,5 % | 98,5 % | 0,0 % | |
| Stormflo | Kun 0,5 % (87 stykk) av bankens pan-teobjekter ligger innenfor stormfloso-ner i kartet. |
0,5 % | 99,5 % | 0,0 % | |
| Antall skredhendelser på eiendommen |
En veldig liten andel, 0,2 % (30 stykk) av bankens panteobjekter har vært utsatt for skredhendelser innenfor eiendommen. |
0,2 % | 99,8 % | 0,0 % |
Vi har per nå ikke fullgod kvalitet på datagrunnlaget for vurdering av fysisk klimarisiko i våre porteføljer. For eksempel er om lag 52 prosent av pantesikkerhetene ikke kartlagt for kvikkleirefare, og 88 prosent er ikke kartlagt for flomfare. Vi er i stor grad avhengige av at offentlige myndigheter utfører flere kartlegginger om fysisk klimarisiko for at datakvaliteten skal bli bedre.
Bankens boliglånsportefølje består hovedsakelig av finansieringer innen bankens geografiske markedsområde. Fysisk klimarisiko i bankens boliglånsportefølje samsvarer derfor i stor grad med de identifiserte klimarisikoene for de seks kommunene i bankens markedsområde. Overgangsrisiko for boliglånsporteføljen er blant annet knyttet til energieffektivitet. I kapittelet om utslipp fra bankens porteføljer omtales dette nærmere.
Vi ønsker å bidra til mindre klimarisiko og har derfor flere produkter rettet mot våre privatmarkedskunder, som for eksempel Miljølån. I kapittelet om vårt arbeid med ansvarlige utlån, bærekraft i kredittprosesser og produkter med fokus på bærekraft står det mer om dette.
Bankens utlånsportefølje i bedriftsmarkedet består i hovedsak av lån til små og mellomstore foretak lokalisert i Ringerike og Hadelandsregionen innenfor bransjene eiendom og eiendomsutvikling, bygg- og anleggsvirksomhet, og landbruk og varehandel.
Bankens utlån til næringsdrivende (inkludert lån overført til SpareBank 1 Næringskreditt) utgjør 12,1 mrd. kroner, hvor utlån til omsetning og drift av eiendommer utgjør 61,1 prosent av porteføljen, jf. note 8 i regnskapet.
Norges Bank har identifisert næringer som er særlig utsatte for overgangsrisikoer; skipsfart, jordbruk, annen transport, prosessindustrien og utvinning av olje og gass. Banken har en lav andel av sine utlån til disse næringene.
Nedenfor omtales bærekraftrisikoen innen de tre næringene hvor banken har størst eksponering; omsetning og drift av eiendommer, primærnæring og bygg og anlegg.
Kundenes virksomhet innen omsetning og drift av eiendommer påvirkes blant annet av følgende bærekraftrisiko:
Banken har i sitt arbeid mot kunder innen næringen et særlig fokus på etterlevelse av arbeidsrettsregler, skatteog avgiftsregler, og forebygging av hvitvasking.
Bankens portefølje innen primærnæringen består hovedsakelig av utlån til landbruk og skogbruk. Kundenes virksomhet innen næringen påvirkes blant annet av følgende bærekraftrisiko:
Banken har i sitt arbeid mot kunder innen næringen et særlig fokus på etterlevelse av arbeidsrettsregler, skatteog avgiftsregler, og forebygging av hvitvasking.
Kundenes virksomhet innen bygg og anlegg påvirkes blant annet av følgende bærekraftrisiko:
Banken har i sitt arbeid mot kunder innen næringen særlig oppmerksomhet på etterlevelse av arbeidsrettsregler, skatte- og avgiftsregler, og forebygging av hvitvasking.
I kapittelet om vårt arbeid med ansvarlige utlån, bærekraft i kredittprosesser og produkter med fokus på bærekraft står det mer om hvordan vi ønsker å bidra til omstilling hos våre kunder. Blant annet har vi utarbeidet et rammeverk for utstedelse av grønne obligasjoner. Energieffektive boliger og næringsbygg, samt skogbruk og jordbruk er blant bransjene som dekkes av rammeverket.
Grønn omstilling
Vi jobber for å redusere utslipp fra vår virksomhet. Vi har satt mål om at egen virksomhet skal være klimanøytral in 2030. Vi ønsker å være gode forbilder gjennom å redusere eget forbruk, avfall og CO2-avtrykk.
I 2022 har vi erstattet våre to fossilbiler med elektriske biler. Det er ble vedtatt og bestilt solceller til taket på hovedkontoret. Disse vil bli levert i løpet av 2023. Vi har også vedtatt å gjennomgå Miljøfyrtårnsertifisering med oppstart i 2023. Dette vil gi oss et viktig styringsverktøy i det videre arbeidet mot målet om klimanøytralitet i 2030.
Vi utarbeider klimaregnskap for vår egen virksomhet ved hjelp av Cemasys. Informasjonen som benyttes i vårt klimaregnskap stammer både fra eksterne og interne kilder, og blir omregnet til tonn CO2-ekvivalenter. Analysen er basert på den internasjonale standarden "A Corporate Accounting and Reporting Standard", som er utviklet av "the Greenhouse Gas Protocol Initiative" - GHG protokollen. Dette er den mest anvendte metoden verden over for å måle sine utslipp av klimagasser. Klimaregnskapet er inndelt i tre nivåer (scopes) som består av både direkte og indirekte utslippskilder.
Scope 1 Obligatorisk rapportering inkluderer alle utslippskilder knyttet til driftsmidler der organisasjonen har operasjonell kontroll. Dette inkluderer all bruk av fossilt brensel for stasjonær bruk eller transportbehov (egeneide, leiede eller leasede kjøretøy, oljekjeler etc.). Videre inkluderes eventuelle direkte prosessutslipp (av de seks klimagassene).
Scope 2 Obligatorisk rapportering av indirekte utslipp knyttet til innkjøpt energi; elektrisitet eller fjernvarme/-kjøling. Dette gjelder f.eks. for bygg som man leier og ikke nødvendigvis eier. Utslippsfaktorene som benyttes i Cemasys for elektrisitet er basert på nasjonale brutto produksjonsmikser fra International Energy Agency's statistikk (IEA Stat). Den nordiske miksfaktoren dekker produksjonen i Sverige, Finland, Norge og Danmark og reflekterer det felles nordiske markedsområdet (Nord Pool Spot). I forhold til utslippsfaktorer på fjernvarme benyttes enten faktisk produksjonsmiks basert på innhentet informasjon fra den enkelte produsent, eller gjennomsnittsmikser basert på IEA statistikk.
Scope 3 Frivillig rapportering av indirekte utslipp knyttet til innkjøpte varer eller tjenester. Dette er utslipp som indirekte kan knyttes til organisasjonens aktiviteter, men som foregår utenfor deres kontroll (derav indirekte). Typisk scope 3 rapportering vil inkludere flyreiser, logistikk/ transport av varer, avfall, forbruk av 8 ulike råstoff etc.
| Energi- og klimaregnskap (tCO2e) |
2018 | 2019 | 2020 | 2021 | 2022 |
|---|---|---|---|---|---|
| Scope 1 Utslipp fra egne driftsmidler |
6,3 | 6,6 | 2,6 | 3,3 | 2,1 |
| Scope 2 Utslipp fra innkjøpt energi i egeneide og leide bygg *) |
66,1 | 56,0 | 44,9 | 34,1 | 24,3 |
| Scope 3 Indirekte utslipp fra innkjøpte varer og tjenester **) |
24,2 | 11,6 | 3,9 | 1,7 | 20,0 |
| Sum | 96,6 | 74,2 | 51,4 | 39,1 | 46,4 |
*) Fra og med 2022 inkluderer også scope 2-rapporteringen elektrisitet brukt i bankens firmahytter og leiligheter.
**) Fra og med 2022 inkluderer også scope 3-rapporteringen effekten av avfall, brensel- og energirelaterte aktiviteter og vannforbruk.
Sparebank 1 Ringerike Hadeland hadde i 2022 et totalt klimagassutslipp på 46,4 tonn CO2-ekvivalenter (tCO2e). Det er en økning på 7,3 tCO2e, tilsvarende i underkant av 19 prosent sammenlignet med 2021. Økningen ligger i scope 3 og skyldes hovedsakelig at vi for 2022 har rapportert om flere utslipp enn tidligere år. Særlig avfall og brensel- og energirelaterte aktiviteter drar opp samlede utslipp i scope 3. Økningen skyldes ikke nye aktiviteter, men en mer utfyllende rapportering. I scope 1 er utslippene redusert fordi dieselbiler er byttet ut
med elbiler. I scope 2 er strømforbruket redusert i forhold til foregående år.
Datagrunnlaget for utslippene er fra hovedkontoret i Hønefoss samt tilhørende avdelinger lokalisert på Jevnaker, Nittedal og Gran. I tillegg har vi i 2022 også inkludert utslipp fra strømbruk i våre hytter og ferieleilighet som er tilgjengelige for våre ansatte og pensjonister i scope 2.
Tabellen nedenfor gir mer detaljer og forklaring til vårt klimaregnskap for 2022.
| Scope 1 | ||
|---|---|---|
| 2,1 tCO2e | Transport | Banken eide to dieselbiler som i løpet av året ble erstattet med elbiler. Til sammen ble de to dieselbilene brukt i elleve måneder i løpet av 2022. Totalt forbruk av diesel lå på 1000 liter, hvilket tilsvarer et utslipp på 2,1 tCO2e. Det te er en reduksjon på 36 prosent sammenlignet med 2021, og kommer av at dieselbilene ble byttet ut med elbiler. |
| 2,1 tCO2e | Sum scope 1 |
| Scope 2 | ||
|---|---|---|
| 23,9 tCO2e | Elektrisitet | Regnskapet viser klimagassutslipp fra elektrisitet utregnet med den loka sjonsbaserte utslippsfaktoren 'Nordisk miks', samt utslippsfaktoren 'Elektri sitet Spania'. Utslippene knyttet til elektrisitet viste en total på 23,9 tCO2e i 2022. Dette er en reduksjon på 29 prosent i forhold til året før. Forbruket av elektrisitet sank med 205 771 kWh, selv om Sparebank 1 Ringerike Hadeland i 2022 har inkludert flere lokasjoner i sin rapportering. I tillegg har klimagass utslippene knyttet til utslippsfaktoren 'Nordisk miks' sunket med 16,1 prosent fra 2021 til 2022, hvilket bidrar til et lavere utslipp. Hovedårsakene til lavere strømbruk i 2022 er at banken har redusert sine arealer og byttet ut enkelte lokaler. Det er også benyttet mindre varmekabler for snøsmelting i 2022. |
| 0,4 tCO2e | Fjernvarme | Totale utslipp fra fjernvarme var i 2022 0,4 tCO2e. Dette er en reduksjon på 17,8 prosent sammenlignet med året før. |
| 0 tCO2e | El-bil | I 2022 har Sparebank 1 Ringerike Hadeland valgt å inkludere forbruk av elek trisitet for lading av elbil i sitt totale strømforbruk. Så godt som all lading av bedriftens elbiler skjer på egen tomt og strømforbruket knyttet til ladingen inngår derfor i det totale strømforbruket. |
| 24,3 tCO2e | Sum scope 2 |
| Scope 3 | ||
|---|---|---|
| 3,2 tCO2e | Tjenestereiser | Bruk av privatbil i tjeneste rapportert i kilometer kjørt. Totale utslipp fra kilometergodtgjørelse var 3,2 tCO2e i 2022, hvor 0,1 tCO2e kom fra kilome tergodtgjørelse for elbil, mens resterende 3,1 tCO2e kom fra diesel/bensin biler. Dette er en økning på 95,5 prosent i forhold til 2021. Antall kilometer kjørt økte fra 20 294 km i 2021 til 65 293 km i 2022, hvilket utgjør en økning på 221,7 prosent. Grunnen til at prosentøkningen i utslipp ikke tilsvarer prosen tøkningen i km kjørt er at klimagassutslippene knyttet til utslippsfaktoren 'Mileage all. car (NO)' gikk ned med 23,5 prosent fra 2021 til 2022, hvilket gjør at prosentendringene ikke blir identiske. Økningen i kjøring i 2022 skyldes hovedsakelig at aktiviteten er normalisert etter meget lav mobilitet under pandemien. |
| 10,1 tCO2e | Avfall | Utslipp knyttet til avfallshåndtering lå i 2022 på 10,1 tCO2e. Det fordelte seg mellom papir og restavfall, hvor papir hadde et utslipp på 4,8 tCO2e og restavfall hadde et utslipp tilsvarende 5,4 tCO2e. Sparebank 1 Ringerike Hadeland rapporterte ikke på avfall de senere årene, og derfor ser det ut som at utslippene har økt sammenlignet med foregående år, mens dette handler om en utvidelse av hva som rapporteres. |
| 6,4 tCO2e | Brensel- og energirelaterte aktiviteter |
Denne kategorien tar for seg utslipp relatert til produksjon, pro-sessering, og transport av brensel og energi. Utslipp knyttet til brensel- og energirela terte aktiviteter lå i 2022 på 6,4 tCO2e. Dette er en kategori som Sparebank 1 Ringerike Hadeland ikke har rapportert på før, og vil derfor bidra til at de totale, rappor-terte klimagassutslippene går opp. Utslippene i denne katego-rien lå på 0,6 tCO2e for diesel og 5,8 tCO2e for elektrisitet. Det-te rapporteres for å få med hele miljøeffekten av diesel- og strømforbruk som er rapportert i Sope 1 og 2. |
| 0,2 tCO2e | Innkjøpte varer og tjenester |
Utslipp knyttet til innkjøp av varer og tjenester lå i 2022 på 0,2 tCO2e og stammer fra vannforbruket på alle Sparebank 1 Ringe-rike Hadelands ban keiendommer. Dette er ikke rapportert tidli-gere år, og bidrar isolert sett til økte rapporterte utslipp i 2022. |
| 20,0 | Sum scope 3 |
Vi har i 2022 investert i underkant av 3 mill. kroner i eiendom, anlegg og utstyr, jf. note 30 i årsregnskapet. Dette er ikke tatt inn i vårt klimaregnskap, men har generert utslipp i 2022.
For 2022 er det ikke rapportert utslipp fra tjenestereiser med fly eller opphold på hotell. Dette ønsker vi å rapportere neste år.
Banken eier en ferieleilighet i Spania og flere hytter som stilles til disposisjon for bankens ansatte og pensjonister. I vårt klimaregnskap er strømforbruket for disse tatt med. Reisene til og fra leiligheten og hyttene er imidlertid ikke regnet inn, da dette er privatreiser.
Hittil i rapporten har vi fremstilt våre utslipp basert
på et fysisk perspektiv, eller lokasjonsbasert metode. I dette avsnittet skal vi vise våre utslipp basert på et markedsbasert perspektiv. Beregningen av utslippsfaktor baseres da på om virksomheten velger å kjøpe opprinnelsesgarantier eller ikke. Ved kjøp av opprinnelsesgarantier dokumenterer leverandøren at kjøpt elektrisitet kommer fra kun fornybare kilder, som gir en utslippsfaktor på 0 gram CO2e per kWh.
Elektrisitet som ikke er knyttet til opprinnelsesgarantier får en utslippsfaktor basert på produksjonen som er igjen etter at opprinnelsesgarantiene for fornybar andel er solgt. Dette kalles residual miks, og er normalt signifikant høyere enn den lokasjonsbaserte faktoren.
Sparebank 1 Ringerike Hadeland har kjøpt 100 prosent opprinnelsesgarantier for sine banklokasjoner for elektrisitetsforbruket i 2022, og det markedsbaserte
utslippet for elektrisitet er derfor redusert til 7 tCO2e i 2022. Det totale markedsbaserte utslippet for Sparebank 1 Ringerike Hadeland (scope 1, 2 og 3) lå på 29,5 tCO2e i 2022. Dette er en reduksjon på 88,6 prosent
sammenlignet med 2021, og kommer av at Sparebank 1 Ringerike Hadeland ikke har kjøpt opprinnelsesgarantier tidligere år.
| Kategori | Enhet | 2020 | 2021 | 2022 |
|---|---|---|---|---|
| Elektrisitet scope 2 med markedsbaserte be-regninger | tCO2e | 284,1 | 252,8 | 7,0 |
| Scope 1+2+3 med markedsbaserte strømbe-regninger | tCO2e | 291,3 | 258,3 | 29,5 |
For å lage et fullgodt klimaregnskap trengs det flere data om vår virksomhet og vi må planlegge i forkant slik at data er tilgjengelig for rapportering etterpå. For eksempel må vi i større grad veie materialer og be om underlagsinformasjon fra våre leverandører gjennom året. Vi har i år rapportert flere typer utslipp enn tidligere, og vil fortsette med å forbedre vår rapportering om egne klimagassutslipp. Et viktig tiltak som skal gjennomføres, og som vil hjelpe oss til å videreutvikle kvaliteten i vårt klimaregnskap, er at vår virksomhet skal Miljøfyrtårn-sertifiseres med oppstart i 2023.
Vi har kjøpt klimakreditter for å kompensere klimagassutslippene fra vår egen virksomhet på 46,4 tonn Co2-ekvivalenter i 2022. Kredittene er betalt i 2023 og utgiften vil inngå i årsregnskapet for 2023. Klimakredittene skal bidra til å balansere våre klimagassutslipp med en tilsvarende mengde unngått eller fjernet utslipp et annet sted (klimakompensering). Vi ser på dette som et bidrag til klimafinansering. Samtidig må vi selv fortsette arbeidet med å redusere våre egne utslipp. Oppstart av Miljøfyrtårnsertifiseringsprosess i 2023 er et viktig tiltak i dette arbeidet.
CO2-avtrykket på bankens boliglånsportefølje beregnes basert på antatt strømforbruk for boligen. 126 gram CO2-ekvivalenter per kWh benyttes som beste estimat på klimagassutslippet. Dette baserer seg på en europeisk strøm-mix, og således et prinsipp om fri flyt av kraft på tvers av landegrenser i Europa. Anslaget om strømforbruk baserer seg på byggestandard og størrelse på boligen (BRA). Byggestandard settes lik byggeår minus 2 år. Altså vil et hus bygd i 2010 klassifiseres til TEK07 og ikke TEK10.
Det beregnes klimagassutslipp for bankens sikkerhetsmasse innen sikkerhetsklassene enebolig, delt bolig og leilighet, med tilhørende finansiering innenfor privatmarkedet. Uttrekket korrigeres for duplikate oppføringer, sekundærboliger eller tilleggssikkerheter, samt for manglende og/eller misvisende dataregistreringer. Der det
mangler byggeår tillegges gjennomsnittlig byggeår for de sikkerhetene som har data på byggeår. Framgangsmåten er lik som tidligere beregnede år, men resultatet av beregningen er ikke egnet til sammenligning mellom banker.
Uttrekket representerer om lag 85 prosent av totale antall boliglån til privatmarkedet. Gjennomsnittlig byggeår i uttrekket er 1975,89 (1974,96 per 2021) og gjennomsnittlig størrelse på boligen (BRA) er 166 kvm (167 per 2021). Estimatet er angitt i tonn CO2-ekvivalenter (tCO2e).
Utslipp i boliglånsporteføljen er estimert til 58.054 tCO2e (56.976 per 2021) tilsvarende 5,02 tCO2e per bolig (5,08 per 2021). Økningen i samlet utslipp tilegnes økte utlånsvolum. Et lavere avtrykk per bolig skyldes marginal lavere gjennomsnittlig størrelse på boligene i porteføljen.
| Hva | 2020 | 2021 | 2022 |
|---|---|---|---|
| tCO2e utslipp i boliglånsportefølje | 56.053 | 56.976 | 58.054 |
| Gjennomsnittlig tCO2e per enhet | 5,11 | 5,08 | 5,02 |
| Gjennomsnittlig byggeår | 1.975,31 | 1.974,96 | 1.975,89 |
| Gjennomsnittlig bruksareal (BRA) | 168 | 167 | 166 |
| Antall sikkerheter | 10.966 | 11.211 | 11.574 |
Det estimerte CO2-avtrykket for bankens boliglånsportefølje er beheftet med usikkerhet og beregnet gitt tilgjengelige data. Særlig er det et problem at vi mangler energikarakter for en rekke boliger. Dette er en utfordring vi deler med flere banker i Norge. Vi jobber både internt og eksternt for å forbedre vårt datagrunnlag.
CO2-avtrykket på bankens utlånsportefølje til næringsdrivende baserer seg på hvor stor andel av norske bankers og finansforetaks utlån banken står for i de enkelte bransjene. Denne andelen er deretter multiplisert med totalt utslipp (CO2-ekvivalenter) fra den enkelte bransje. Metodikken forutsetter at lånebehovet og utslippsintensiteten i de ulike næringene er likt fordelt i landet.
Et viktig tiltak er arbeid overfor norske myndigheter gjennom Finans Norge slik at energimerking av boliger kan bli mer utbredt og data om dette med tilstrekkelig kvalitet kan gjøres tilgjengelig for bankene. Et annet tiltak er vår beslutning om å tilslutte oss PCAF, noe som vil kunne gi oss bedre grunnlag for å beregne utslipp fra bankens portefølje.
Modellen tar derfor ikke hensyn til regionale forskjeller når det gjelder lånebehov og utslippsintensitet. Banken kan både være underrepresentert og overrepresentert i enkelte bransjer.
Utvinning av råolje og naturgass med tilhørende tjenester, lufttransport og utenlands sjøfart er ekskludert, da banken ikke er eksponert i disse næringene.
| Sektor | Totale utlån Nor ge (MNOK)1 |
Bankens utlån (MNOK) per 31.12 |
Bankens andel av totale utlån Norge |
Totale utslipp til luft (tusen tonn CO2-ekv/år)1 |
Utslipps intensitet (tonn CO2-ekv. per MNOK utlån) |
Bankens utlåns porteføljes beregnede utslipp (tusen tonn CO2-ekv.) |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Omsetning og drift av fast eiendom | 775 672 | 6 722 | 0,9 % | 91 | 0,12 | 0,8 |
| Jordbruk og skogbruk | 159 593 | 1 183 | 0,7 % | 5 054 | 31,67 | 37,5 |
| Foretning og finansiell tjenesteyting | 160 677 | 879 | 0,5 % | - | - | - |
| Varehandel, reparasjon av motorvogner | 93 878 | 386 | 0,4 % | 1 096 | 11,67 | 4,5 |
| Industri * | 106 441 | 299 | 0,3 % | 8 431 * | 79,21 | 23,7 |
| Bygge- og anleggsvirksomhet ellers | 161 949 | 1 393 | 0,9 % | 2 170 | 13,40 | 18,7 |
| Tjenesteytende næringer ellers | 48 519 | 257 | 0,5 % | 354 | 7,30 | 1,9 |
| Overnattings - og serveringsvirksomhet | 21 554 | 142 | 0,7 % | 102 | 4,73 | 0,7 |
| Transport ellers og lagring ** | 60 646 | 80 | 0,1 % | 3 696 ** | 60,94 | 4,9 |
| El-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning | 67 245 | 96 | 0,1 % | 1 719 | 25,56 | 2,4 |
| Informasjon og kommunikasjon | 19 640 | 10 | 0,0 % | 61 | 3,11 | 0,0 |
| Total | 1 675 814 | 11 447 | 0,7 % | 22 774 | 13,59 | 95,1 |
1) Kilde; SSB-tabell 08116 (2022-11), 09288 (2021-tall)
Estimert CO2-avtrykk for bankens utlånsportefølje til næringsdrivende utgjør 95.100 tCO2e, noe som representerer en økning på 3 prosent sett i forhold til 2021. Dette skyldes to faktorer; totale utslipp til luft i Norge økte fra 2020 til 2021, som er sist oppdaterte grunnlagsdata, samt at banken økte sin relative eksponering til industri noe.
Bankens modell for beregning av utslipp i bedriftsporteføljen gir et grovt estimat på karbonrelatert kreditteksponering og karbonintensivitet i de bransjene banken har utlån til. Banken benytter data fra SSB for utslipp fra 2021, da 2022 ikke er tilgjengeliggjort på
beregningstidspunktet. Vi kombinerer SSB-data med bankens relative andel av totale utlån til bedrifter per 31.12.2022. Metoden er ikke presis nok til å benyttes som sammenligningsgrunnlag mot andre banker eller brukes som grunnlag til målsetninger.
Totalt beregnet utslipp i banken tilsvarer 153.200 tCO2e (148.915 per 2021), som tilsvarer en økning på 2,9 prosent fra 2021. Videre har banken beregnet et nøkkeltall for beregnet utslipp tCO2e per millioner kroner omsetning. I dette nøkkeltallet har inntekter fra verdipapirporteføljen ikke blitt hensyntatt, da banken ikke har estimater på beregnet utslipp i denne. Utslipp tCO2e per MNOK omsetning synker fra 211,9 tCO2e i 2021 til 196,3 tCO2e i 2022. Dette tilsvarer en nedgang på 7,4 prosent.
| Utslipp tCO2e per omsetning (MNOK) | 2020 | 2021 | 2022 |
|---|---|---|---|
| Netto renteinntekter | 437,4 | 461,2 | 559,8 |
| Netto provisjons- og andre inntekter | 207 | 241,6 | 220,8 |
| Sum inntekter | 644,4 | 702,8 | 780,6 |
| Klimaregnskap scope 1, 2 og 3 | 51,4 | 39,1 | 46,4 |
| Utslipp i boliglånsporteføljen | 56.053 | 56.976 | 58.054 |
| Utslipp i utlånsporteføljen til næringsdrivende | 98.200 | 91.900 | 95.100 |
| Samlet utslipp tCO2e | 154.304 | 148.915 | 153.200 |
| Beregnet utslipp tCO2e per MNOK i omsetning | 239,5 | 211,9 | 196,3 |
Vi har som ambisjon at vi skal jobbe aktivt for mangfold i ledende stillinger. Vi har satt følgende mål om likestilling og mangfold som del av vårt bærekraftarbeid:
I SpareBank 1 Ringerike Hadeland vet vi at ulikheter i de ansattes egenskaper komplementerer og beriker. Vårt mangfold av ansatte skal speile det samfunnet vi er en del av. Derfor tilstreber vi mangfold og bredde når team og avdelinger formes og utvikles. Uansett hvem
du er, skal du som jobber i SpareBank 1 Ringerike Hadeland ha de samme spennende mulighetene som dine kolleger. Vi har nulltoleranse for diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne
Vi har 145 fast ansatte i banken, og av disse er 63 prosent kvinner og 37 prosent menn. Andelen kvinner i lederstillinger med personalansvar (Nivå 3-leder) har økt fra om lag 50 prosent i 2020, til om lag 70 prosent i 2022. På nivå 2 er kjønnssammensetningen uendret. Det er nærmere redegjort for arbeidet med kjønnslikestilling i kapittelet om aktivitet- og redegjørelsesplikten i årsrapporten.
| Tilstand for kjønnslikestilling | 2022 | 2021 | 2020 |
|---|---|---|---|
| Andel kvinner totalt | 63% | 65% | 64% |
| Andel kvinner i ulike stillingskategorier | |||
| Nivå 3-leder | 69% | 46% | 54% |
| Nivå 2-ledere | 33% | 33% | 33% |
| Andel kvinner i styret | 43% | 43% |
Vi har som mål å være en trygg og god arbeidsplass med hensyn til fysisk og psykososialt arbeidsmiljø. Arbeidstakerrettigheter ivaretas gjennom etterlevelse av lov og tariffavtaleverk og i jevnlig dialog med medarbeidernes tillitsvalgte og verneombud i flere faste møte- og samarbeidsarenaer. Det er nærmere redegjort for hvordan vi ivaretar våre egne ansatte i kapittelet om aktivitet- og redegjørelsesplikten i årsrapporten.
Vår ambisjon er at vi skal ha rådgivere med kompetanse på bærekraft. Som et ledd i kompetansehevingen har vi i 2022 etablert et rammeverk for hvordan vi jobber med kompetanse med tilhørende planer for læring og utvikling i banken. Bærekraftkompetanse har vært ett av de prioriterte områdene.
Vi har gjennomført etikkuke med e-læring på Åpenhetsloven og grønnvasking, samt dilemmatrening for ulike roller i banken. Vi har også holdt workshop for alle ansatte i banken om bærekraft, hvor målet var å forankre vårt arbeid med bærekraft i hele banken, gi en grunnleggende innføring, samt skape et engasjement som vi trenger inn i 2023 og fremover.
Alle nyansatte tar, som del av onboardingen, e-læringskurset Bærekraftig finans. Vi har også hatt opplæring i vårt produkt grønt boliglån, med webinar til alle personmarkedsrådgivere om energieffektivisering i bygg og hvordan vi kan få til en god kundedialog om dette. I tillegg har vi satt fokus på sosial bærekraft, og gjennomført webinar på Verdensdagen for psykisk helse om sammenhengen mellom psykisk uhelse og økonomiske problemer blant kunder.
I mai gjennomførte vi Klimakonkurransen som Ducky AS organiserer. Hensikten med konkurransen var å skape oppmerksomhet rundt bærekraft og «starte med oss selv», i tillegg til å lære mer om personlige klimafotavtrykk og hvilke klimagrep som har effekt. Det var totalt 111 medarbeidere i banken vår som deltok, og til sammen sparte vi 4 181 kg CO2-ekvivalenter, som tilsvarer like mye som 419 trær absorberer på et år.
Vi jobber også med å forbedre vår kompetanse om bærekraftrapportering. Derfor deltok økonomisjef og fagsjef bærekraft på første kull i Akademiet for bærekraftrapportering, høsten 2022. Dette er et samarbeid mellom Revisorforeningen og flere store revisjonsfirmaer, og gir opplæring i temaer som vil inkluderes
i de kommende obligatoriske standardene for bærekraftrapportering i Europa (ESRS). Vi deltok også på webinarer om bærekraftrapportering i SB1 Alliansen.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland skal være en organisasjon som har et aktivt forhold til bærekraft, og tar ansvar for miljøutfordringene samfunnet står ovenfor. Vi skal ikke, hverken direkte eller indirekte, medvirke til krenkelse av menneske- og arbeidstakerrettigheter, økonomisk kriminalitet, hvitvasking, korrupsjon, alvorlig miljøskade eller andre handlinger som kan oppfattes som uetiske. Dette gjelder både internt og i forhold til samfunnet ellers.
Våre etiske retningslinjer slår fast at den enkelte ansatte hos oss skal vise respekt for de grunnleggende menneskerettighetene, slik disse er beskrevet i sentrale menneskerettighetskonvensjoner, i utførelsen av sitt arbeid eller verv i konsernet. Våre ansatte skal aktivt medvirke til at konsernets leverandørkjede, forretningsforbindelser og de selskapene som vi investerer i, respekterer menneskerettighetene. Våre etiske retningslinjer er vedtatt av styret og gjelder for hele konsernet. Vi støtter FNs 17 bærekraftmål, og tar lokalt ansvar for det globale arbeidet med å bremse klimaendringene og bygge bærekraftige samfunn. Mål nummer 8 om anstendig arbeid og økonomisk vekst er ett av målene vi har satt fokus på i vår bærekraftstrategi. Dette handler om å fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland støtter UN Global Compacts ti prinsipper for ansvarlig næringsliv, gjennom ansvarlig drift innen menneskerettigheter, arbeidsliv, antikorrupsjon og miljø. I 2022 vedtok vi å signere UN Global Compact sine prinsipper. Dette skal gjennomføres i 2023.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland er underlagt åpenhetsloven. Det betyr at vi skal gjennomføre aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDS prinsipper for ansvarlig næringsliv. Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger etter åpenhetsloven vil publiseres på våre websider innen 30.6.2023.
Banken følger anskaffelsesstrategien i SpareBank 1 som stiller krav til våre leverandører for å sikre etisk forretningsvirksomhet og redusere negativ påvirkning på miljø og sosiale forhold. Ved avtaleinngåelser skal leverandøren forplikte seg til SpareBank 1s standard om bærekraft i innkjøp. Kravene bygger på sentrale FN-konvensjoner, ILO-konvensjoner og nasjonal arbeidslovgivning på produksjonsstedet. En stor andel av våre innkjøp gjøres gjennom Allianse-innkjøp. En nærmere omtale av bærekraft i innkjøp følger nedenfor.
Bærekraft i innkjøp omhandler leverandørenes bevissthet om sin leverandørkjede og arbeidet de gjør for å redusere negativ påvirkning på miljø, sosiale forhold og etisk forretningsvirksomhet i hele sin leverandørkjede. SpareBank 1 Ringerike Hadeland stiller krav om at leverandørene forplikter seg til vår standard om bærekraft i innkjøp ved avtaleinngåelse. Enhver anskaffelse skal gjennomføres slik at det ikke er tvil om innkjøperens og/eller bankens habilitet.
En stor andel av bankens leverandøravtaler forvaltes gjennom samarbeidet i SpareBank 1 Alliansen. Spare-Bank 1 forventer av sine leverandører og forretningspartnere at de har et bevisst forhold til bærekraftrisiko i sin egen virksomhet og leverandørkjede, samt at de aktivt og målrettet jobber for å redusere negativ påvirkning på klima, miljø og sosiale- og forretningsetiske forhold. SpareBank 1 stiller krav til leverandørene om at de har retningslinjer innen bærekraft, og at disse skal omsettes til handling.
SpareBank 1 har tidligere gjort en kategorivis risikovurdering av 249 eksisterende leverandører. De fant ved denne gjennomgangen at 91 av leverandørene har noe eller økt risiko for negativ påvirkning av miljø, sosiale forhold og etisk forretningsvirksomhet. Disse 91 leverandørene ble nærmere fulgt opp i 2021, og 43 av disse ble identifisert som aktuelle for ytterlige oppfølging. Av de 43 leverandører ble tre hovedkategorier valgt til nærmere oppfølging:
I prioriteringen av kategoriene og utvelgelse av enkeltleverandører innenfor disse ble følgende vektlagt:
SpareBank 1 har et antall leverandøravtaler innen de nevnte anskaffelseskategoriene. I den videre oppfølgingen ble det vurdert som formålstjenlig å gå i dybden til de enkelte leverandørkjedene fremfor å ta for seg bredden av porteføljen. Det innebar at 12 enkeltleverandører innenfor følgende innkjøpsområder ble valgt ut og prioritert for oppfølging i 2021-2022:
Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022. Som følge av dette ble fokuset i oppfølgingen av de 12 leverandørene rettet mot etterlevelse av loven og deres arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i egne leverandørkjeder. Oppfølgingen ble gjennomført som kombinasjon av skriftlige dybdeundersøkelser og 1:1 møter. For å danne et overordnet bilde av det samme hos resten av leverandørene med høyere risiko, ble det igangsatt en breddeundersøkelse mot 36 leverandører.
Leverandører innen IT-hardware og IT-systemer fikk først tilsendt undersøkelser i Cemasys ESG Survey modul. Senere ble de fulgt opp med 1:1 møter på Teams. Med leverandører for kontormøbler, samt konsulent- og bemanningsselskaper ble det gjennomført kun 1:1 møter da dette hadde vist seg å være mest effektivt og nyttig. I forkant av møtene fikk leverandørene tilsendt spørsmål som SpareBank 1 hadde en forventning om at ble svart ut på møtene. Ikke alle leverandører klarte det, og med flere ble det gjennomført oppfølgingsmøter. Spørsmålene handlet om:
Funn ved første kontakt:
Resultat etter oppfølging:
Resultatene fra dybdeundersøkelsene som SpareBank 1 utførte er presentert i tabellen under.
| Måleparameter for 12 leverandører | Mål: alle svarer tilfredsstillende |
Resultat ved undersøkelse |
Resultat etter avtalt forbedring |
|---|---|---|---|
| Mål og strategier for bærekraft | 12 | 12 | 12 |
| Prosess for leverandøroppfølging | 12 | 10 | 12 |
| Praktisk leverandøroppfølging | 12 | 8 | 12 |
| Igangsatt arbeid med åpenhetsloven | 12 | 6 | 12 |
Breddeundersøkelsen ble gjennomført av SpareBank 1 i CemasysESG Survey modul der 36 leverandører måtte svare på spørsmål om de har strategi og mål for selskapets bærekraftarbeid, retningslinjer for sine leverandører og arbeidet med åpenhetsloven. Det ble mottatt svar fra 18 leverandører, resten vil bli fulgt opp i 2023.
Svarene fra breddeundersøkelsen viser at de fleste har strategi og mål for selskapets bærekraftarbeid, og noen færre har prosess for leverandøroppfølging. Vel halvparten av leverandørene som svarte har utført eller påbegynt arbeidet med aktsomhetsvurderinger.
Tabellen under viser resultatene fra breddeundersøkelsen.
| Nr. | Spørsmål | Svar | ||
|---|---|---|---|---|
| JA | NEI | DELVIS | ||
| 1 | Har dere strategi og mål for selskapets bærekraftarbeid? |
17 | 1 | NA |
| 2 | Har dere etablert en prosess for bærekraftoppfølging av selskapets underleverandører, inkludert rutine for avvikshåndtering? |
13 | 5 | NA |
| 3 | Gjelder åpenhetsloven for din virksomhet? | 17 | 1 | NA |
| 4 | Har dere utført aktsomhetsvurdering i henhold til åpenhetsloven? |
3 | 7 | 8 |
| Resultat | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Måleparameter 249 eksisterende leverandører | Mål | 2019 | 2020 | 2021 | 2022 |
| Risikovurdering av leverandører | 249 | 249 | |||
| Oppfølging av leverandører med økt risiko | 91 | 16 | 91 | ||
| Leverandører for ytterligere oppfølging | 43 (48) | ||||
| Dybdeundersøkelser, antall leverandører | 12 | 6 | 12 | ||
| Leverandører med avtalt forbedring | n/a | 6 | |||
| Leverandører med oppsagt avtale | 0 | 0 | |||
| Breddeundersøkelse, leverandører som svarte | 36 | 18 |
og IT-sikkerhet.
| Mål for 2022 | Resultat 2022 | Mål for 2023 | Mål for 2023-2025 |
|---|---|---|---|
| • Etterleve Åpenhetsloven • Oppfølging av leverandører med høyere risiko • Styrke oppfølging av nye leverandører |
• Etterlever åpenhetsloven • Gjennomført dybdeundersøkelser med oppfølging • Igangsatt breddeundersøkelse • Iverksatt tiltak i innkjøpsprosesser før avtalesignering, herunder innføring av kvalifikasjonskrav, kontraktskrav og evalueringskriterier relatert til bærekraft • Forbedringsarbeid relatert til styringsdokumenter |
• Etterleve Åpenhetsloven • Ferdigstille breddeundersøkelse • Gjennomføre flere dybdeundersøkelser med andre høyrisiko leverandører • Styrke oppfølging av nye leverandører • Støtte og veilede internt i både innkjøpsprosesser og leverandøroppfølging |
• Etterleve Åpenhetsloven og evt. andre kommende reguleringer • Fortsette arbeidet med leverandøroppfølging innen bærekraft • Forbedre rutiner og prosesser relatert til bærekraft i innkjøp • Samarbeide med andre interne fagmiljøer og bankene for en helhetlig risikobasert leverandøroppfølging der bærekraft likestilles med andre risikoområder som eksempel personvern |
Eierstyring og selskapsledelse i SpareBank 1 Ringerike Hadeland omfatter de mål og overordnede prinsipper som banken styres og kontrolleres etter for å sikre egenkapitalbeviseiernes, kundenes, medarbeidernes og andre gruppers interesser i banken. SpareBank 1 Ringerike Hadeland følger den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse av 2021 og retter seg etter dens anbefalinger så langt det passer for en sparebank med egenkapitalbevis. Formålet med anbefalingene for eierstyring og selskapsledelse er at selskaper notert på regulerte markeder skal ha eierstyring og selskapsledelse som klargjør rolledeling mellom egenkapitalbeviseiere, styret og daglig ledelse utover det som følger av lovgivningen. Konsernet følger i all hovedsak alle prinsippene.
Nærmere redegjørelse finnes i vedlegget til årsrapporten om eierstyring og selskapsledelse.
Det er viktig for banken å drive etisk markedsføring som gjør tjenestene og produktene våre transparente og forståelige. Dette er for å sikre at kunden er godt informert og kan ta gode finansielle beslutninger. Det har ikke vært noen tilfeller av manglende overholdelse av krav knyttet til informasjon, merking av produkter og tjenester, eller til kommunikasjon og markedsføring i 2022.
Det er viktig for oss at kundene er fornøyd. Hvis noe ikke er som det skal, setter vi pris på at kunden forteller det til oss, enten ved å ringe oss eller sende inn klage via vår klageservice. Kunden kan også gå videre med sin sak til Finansklagenemda dersom kunden opplever at klagen ikke løses av SpareBank 1 Ringerike Hadeland.
Banken jobber strukturert med å øke distribusjonskraften gjennom tilpassing av kontornettet og økt betjenings- og salgsevne i digitale kanaler. Målsettingen er en effektiv distribusjonsmodell som gir konkurransekraft gjennom lavere kostnader og høyere lønnsomhet. Å sikre gode digitale løsninger med rådgiving og veiledning er avgjørende for å sikre at kundene tar gode økonomiske valg og har all nødvendig informasjon tilgjengelig i kjøpsøyeblikket. Dette har høy oppmerksomhet i utviklingen av våre felles løsninger i SpareBank 1 Utvikling.
SpareBank 1 Ringerike Hadelands investeringer utøves på en slik måte at de oppfyller krav og regelverk i bankens bærekraftstrategi. Dette betyr at banken ikke skal investere i selskaper som bidrar til krenkelser av menneske- og arbeidstakerrettigheter, som for eksempel tvangsarbeid og barnearbeid. Bankens investeringer skal heller ikke bidra til alvorlig miljøskade eller korrupsjon.
Våre kunder skal ha tillit til at personopplysningene deres er trygge hos oss.
Vi behandler alle personopplysninger i tråd med gjeldende lovkrav og GDPR, EUs forordning for personvern som ble innført i Norge i 2018. Dette gjøres ved at personopplysninger:
Avvik rapporteres til tilsynsmyndigheter og er grunnlag for systematisk forbedrings-arbeid. For 2022 ble det levert 1 avvik fra Sparebank 1 Ringerike Hadeland, samt 3 avvik fra Sparebank 1 sentralt og andre tilknyttede selskap på vegne av Sparebank 1 Ringerike Hadeland. Ingen av disse sakene fikk noen konsekvenser for banken, men avvik er fulgt opp og lukket fortløpende, samt at opplæring og forbedringer utføres.
| Bruk av GRI | SpareBank 1 Ringerike Hadeland har rapportert i henhold til GRI-standardene for perio |
|---|---|
| den 1.1.2022-31.12.2022. | |
| GRI 1 vi har brukt | GRI 1: Foundation 2021 |
| Relevante GRI Sektor standarder |
| Generell informasjon (GRI 2: Generell informasjon (General Disclosures) 2021) | ||||
|---|---|---|---|---|
| GRI-indi kator |
Beskrivelse | Delvis rapporte ring 2022 |
Rapportering 2022 | |
| 1. Organisasjonen og dens rapporteringspraksis | ||||
| 2-1 | Detaljer om organisasjonen: Navn på virksomhet; eierskap og juridisk selskapsform; hovedkontor; land virksomheten opererer i |
Navn: SpareBank 1 Ringerike Hadeland Vi er en sparebank med egenkapitalbevis notert på Oslo Børs. Eierskap: Bankens største eiere er tre lokale sparebank stiftelser; SpareBankstiftelsen Ringerike, SpareBank stiftelsen Jevnaker Lunner Nittedal og SpareBankstiftel sen Gran Hovedkontor: Hønefoss Virksomheten opererer i Norge |
||
| 2-2 | Enheter inkludert i organisasjonens bærekraft rapportering |
Dersom ikke annet er spesifisert, gjelder vår rapport for morbankens virksomhet. |
||
| 2-3 | Rapporteringsperiode, hyppighet og kontaktperson | Rapporteringsperiode er 1.1.2022-31.12.2022 Vi rapporterer årlig Kontaktperson: [email protected] |
||
| 2-4 | Endring av historiske data fra tidligere rapporter | Ingen | ||
| 2-5 | Gjeldende praksis for ekstern verifikasjon av rapportering |
Rapporten er behandlet i bankens ledergruppe og vedtatt i bankens styre. Rapporten er ikke verifisert av ekstern revisor. |
||
| 2. Aktiviteter og ansatte | ||||
| 2-6 | Aktiviteter, verdikjede og andre forretningsforbindelser |
Årsrapport: Kort om SpareBank 1 Ringerike Hadeland (lenke) Årsrapport: Forretningsområder Personmarkedet (lenke) Årsrapport: Forretningsområder Bedriftsmarkedet (lenke) Årsrapport: SpareBank1-alliansen (lenke) Årsrapport: Organisasjonskart 2022 (lenke) Årsrapport: Styrets årsberetning 2022 (lenke) Det er ingen vesentlige endringer av virksomhetens størrelse, struktur, eierskap eller leverandørkjede i løpet av rapporteringsperioden. |
||
| 2-7 | Ansatte | Årsrapport: Våre medarbeidere (lenke) Årsrapport: Aktivitet- og redegjørelsesplikten (ARP) (lenke) Bærekraftrapport: Sosiale forhold (S) (lenke) |
||
| 2-8 | Arbeidere som ikke er ansatte | Årsrapport: Våre medarbeidere (lenke) Årsrapport: Aktivitet- og redegjørelsesplikten (ARP) (lenke) Bærekraftrapport: Sosiale forhold (S) (lenke) |
||
| 3. Styring | ||||
| 2-9 | Styringsstruktur og sammensetning | Årsrapport: Eierstyring og selskapsledelse/Punkt 8 Styret, sammensetning og uavhengighet (lenke) Årsrapport: Eierstyring og selskapsledelse/Punkt 9 Sty rets arbeid (lenke) Årsrapport: Styret i SpareBank 1 Ringerike Hadeland (lenke) Årsrapport: Styrets årsberetning 2022 (lenke) Bærekraftrapport: Sosiale forhold (s)/Likestilling og mang fold (lenke) |
||
| 2-10 | Nominering og utvelgelse av øverste beslutningsorgan |
Årsrapport: Eierstyring og selskapsledelse/Punkt 7 Valgkomiteer og Punkt 8 Styret, sammensetning og uavhengighet (lenke) |
||
| 2-11 | Informasjon om styreleder | Årsrapport: Eierstyring og selskapsledelse/Punkt 8 Styret, sammensetning og uavhengighet (lenke) Årsrapport: Styret i SpareBank 1 Ringerike Hadeland (lenke ) |
| GRI-indi kator |
Beskrivelse | Delvis rapporte ring 2022 |
Rapportering 2022 |
|---|---|---|---|
| 2-12 | Styrets og konsernledelsens oversikt over håndteringen av organisasjonens påvirkning |
Bærekraftrapport: kap 3 Forankring og organisering av bærekraftarbeidet (lenke) Bærekraftrapport: Vår styring av klimarelaterte risikoer og muligheter (lenke) |
|
| 2-13 | Delegering av ansvar for å håndtere organisasjonens påvirkning |
Bærekraftrapport: kap 3 Forankring og organisering av bærekraftarbeidet (lenke) Bærekraftrapport: Vår styring av klimarelaterte risikoer og muligheter (lenke) |
|
| 2-14 | Styrets rolle i bærekraftrapporteringen | Styret har behandlet bankens bærekraftrapport. | |
| 2-15 | Interessekonflikter | Årsrapport: Eierstyring og selskapsledelse/Punkt 4 Like behandling av egenkapitalbeviseiere og transaksjoner med nærstående (lenke) Årsrapport: Eierstyring og selskapsledelse/Punkt 9 Sty rets arbeid (lenke) |
|
| 2-16 | Kommunikasjon av kritiske hensyn | Årsrapport: Eierstyring og selskapsledelse (lenke) | |
| 2-17 | Styrets samlede kunnskap om bærekraftstrategien | Årsrapport: Styrets årsberetning 2022 (lenke) Bærekraftrapport: kap 3 Forankring og organisering av bærekraftarbeidet (lenke) Bærekraftrapport: Vår styring av klimarelaterte risikoer og muligheter (lenke) |
|
| 2-18 | Evaluering av styret | Årsrapport: Eierstyring og selskapsledelse/Punkt 9 Styrets arbeid (lenke) |
|
| 2-19 | Retningslinjer for godtgjørelse | Årsrapport: Eierstyring og selskapsledelse/Punkt 11 Godt gjørelse til styret (lenke til det kapittelet i årsrapporten) Årsrapport: Note 20. Personalkostnader og ytelser til ledende ansatte og tillitsvalgte (lenke) Årsrapport: Note 22 Pensjoner (lenke) Rapport om godtgjørelse til ledende personer: https://www.sparebank1.no/nb/ringerike-hadeland/om oss/investor/finansiell-info/rapporter.html |
|
| 2-20 | Prosessen rundt å fastsette godtgjørelse | Årsrapport: Eierstyring og selskapsledelse/Punkt 11 Godt gjørelse til styret (lenke til det kapittelet i årsrapporten) Årsrapport: Eierstyring og selskapsledelse/Punkt 12 Godt gjørelse til ledende ansatte (lenke) Rapport om godtgjørelse til ledende personer: https:// www.sparebank1.no/nb/ringerike-hadeland/om-oss/inves tor/finansiell-info/rapporter.html |
|
| 2-21 | Årlige totale kompensasjonsforhold | Årsrapport: Note 20. Personalkostnader og ytelser til ledende ansatte og tillitsvalgte (lenke) Årsrapport: Note 22 Pensjoner (lenke) Rapport om godtgjørelse til ledende personer: https:// www.sparebank1.no/nb/ringerike-hadeland/om-oss/inves tor/finansiell-info/rapporter.html |
|
| 4. Strategiutforming og utførelse | |||
| 2-22 | Uttalelse om bærekraftstrategi | Årsrapport: Konsernsjefen har ordet (lenke) Årsrapport: Styrets årsberetning /Bærekraft og sam funnsansvar (lenke) |
|
| 2-23 | Bedriftens retningslinjer for ansvarlig forretningsdrift | Bærekraftrapport: kap. 2 Rammeverk og mål (lenke) Bærekraftrapport: kap 5 Vesentlige bærekrafttemaer/ Etikk og antikorrupsjon (lenke) Bærekraftrapport: kap 6 Øvrig arbeid med bærekraft i 2022/Sosiale forhold (s)/Menneskerettigheter (lenke) |
|
| 2-24 | Innarbeidelse av bedriftens retningslinjer | Bærekraftrapport: kap 3 Forankring og organisering av bærekraftarbeidet (lenke) Bærekraftrapport: kap 5 Vesentlige bærekrafttemaer/ Etikk og antikorrupsjon (lenke) Bærekraftrapport: kap 6 Øvrig arbeid med bærekraft i 2022/Sosiale forhold (s)/Menneskerettigheter (lenke) Bærekraftrapport: kap 6 Øvrig arbeid med bærekraft i 2022/Sosiale forhold (s)/Bærekraft i innkjøp (lenke) Bærekraftrapport: kap 6 Øvrig arbeid med bærekraft i 2022/Sosiale forhold (s)/Kompetanse om bærekraft blant våre ansatte (lenke) |
|
| 2-25 | Klageordninger og prosessen for å utbedre negativ påvirkning |
Årsrapport: Våre medarbeidere (lenke) Årsrapport: Aktivitet- og redegjørelsesplikten (ARP) (lenke) Bærekraftrapport kap. 4 Interessenter og vesentlig hetsanalyse (lenke) Bærekraftrapport: kap 6 Øvrig arbeid med bærekraft i 2022/Ansvarlig og etisk forretningsdrift (G)/Markedsfø ring (lenke) Bærekraftrapport: kap 6 Øvrig arbeid med bærekraft i 2022/Ansvarlig og etisk forretningsdrift (G)/Behandling av personopplysninger (lenke) |
| GRI-indi kator |
Beskrivelse | Delvis rapporte ring 2022 |
Rapportering 2022 |
|---|---|---|---|
| 2-26 | Varsling og andre ordninger for å søke råd og sende bekymringsmeldinger |
Årsrapport: Våre medarbeidere (lenke) Årsrapport: Aktivitet- og redegjørelsesplikten (ARP) (lenke) Bærekraftrapport kap. 4 Interessenter og vesentlig hetsanalyse (lenke) Bærekraftrapport: kap 6 Øvrig arbeid med bærekraft i 2022/Ansvarlig og etisk forretningsdrift (G)/Markedsfø ring (lenke) Bærekraftrapport: kap 6 Øvrig arbeid med bærekraft i 2022/Ansvarlig og etisk forretningsdrift (G)/Behandling av personopplysninger (lenke) |
|
| 2-27 | Etterlevelse av lover og reguleringer | Ingen manglende etterlevelse som banken er kjent med. | |
| 2-28 | Medlemskap i bransjeorganisasjoner eller andre sammenslutninger |
Medlem i Finans Norge | |
| 5. Interessenter | |||
| 2-29 | Tilnærming til interessentdialog | Bærekraftrapport kap. 4 Interessenter og vesentlig hetsanalyse (lenke) |
|
| 2-30 | Tariffavtaler | Fullt dekket av kollektive tariffavtaler. | |
| Spesifikk informasjon (GRI 3: Vesentlig tema (Material topics) 2021) | |||
| 3-1 | Prosess for å identifisere vesentlige tema | Bærekraftrapport kap. 4 Interessenter og vesentlig hetsanalyse (lenke) |
|
| 3-2 | Liste over vesentlige tema | • Arbeid mot økonomisk kriminalitet og antihvitvasking (lenke) • Ansvarlig utlån, bærekraft i kredittprosesser og produkter med fokus på bærekraft (lenke) • Etikk og antikorrupsjon (lenke) • Bankens rolle i lokalsamfunnet (lenke) • Klimarisiko (lenke) • Ansvarlig forvaltning (fond) Bærekraftrapport kap. 5 Vesentlige bærekrafttemaer (lenke) |
|
| Arbeid mot økonomisk kriminalitet og antihvitvasking | |||
| GRI 3-3 | Håndtering av vesentlige tema | Bærekraftrapport: Arbeid mot økonomisk kriminalitet og | |
| SB1RH1 | Arbeid mot økonomisk kriminalitet og antihvitvasking | antihvitvasking (lenke) | |
| Ansvarlig utlån, bærekraft i kredittprosesser og produkter med fokus på bærekraft | |||
| GRI 3-3 | Håndtering av vesentlige tema | Bærekraftrapport: Ansvarlig utlån, bærekraft i kreditt prosesser og produkter med fokus på bærekraft (lenke) |
|
| SB1RH2 | Ansvarlig utlån, bærekraft i kredittprosesser og produkter med fokus på bærekraft |
||
| Etikk og antikorrupsjon | |||
| GRI 3-3 | Prosessen rundt å fastsette godtgjørelse | Bærekraftrapport: Etikk og antikorrupsjon (lenke) | |
| 205-1 | Transaksjoner som er risikovurdert | Bærekraftrapport: Arbeid mot økonomisk kriminalitet og hvitvasking (lenke) |
|
| 205-2 | Kommunikasjon og opplæring om policyer og prosedyrer knyttet til anti-korrupsjon |
Bærekraftrapport: Arbeid mot økonomisk kriminalitet og hvitvasking (lenke) Bærekraftrapport: Etikk og antikorrupsjon (lenke) |
|
| 205-3 | Bekreftede tilfeller av korrupsjon og korrigerende tiltak |
Bærekraftrapport: Etikk og antikorrupsjon (lenke) | |
| Bankens rolle i lokalsamfunnet | |||
| GRI 3-3 | Håndtering av vesentlige tema | Bærekraftrapport: Bankens rolle i lokalsamfunnet (lenke) | |
| SB1RH3 | Bankens rolle i lokalsamfunnet | ||
| Klimarisiko | |||
| GRI 3-3 | Håndtering av vesentlige tema | Bærekraftrapport: Klimarisiko (lenke) | |
| 201-1 | Direkte økonomisk verdi generert og distribuert | Årsrapport: Økonomisk utvikling i SpareBank 1 Ringerike Hadeland(lenke) |
|
| 201-2 | Finansielle konsekvenser og andre risikoer og mulig heter som følge av klimaendringer |
Bærekraftrapport: Klimarisiko (lenke) Bærekraftrapport: Vår påvirkning på ytre miljø (lenke) Bærekraftrapport: Oppsummert TCFD-rapportering (lenke) Årsrapport: Note 6 Finansiell risikostyring (lenke) |
|
| 201-3 | Pensjonsforpliktelser og andre ytelser | Ikke vesentlige tema, jf. oversikten over. | |
| 201-4 | Offentlige støtteordninger | ||
| Ansvarlig forvaltning i fond | |||
| GRI 3-3 | Håndtering av vesentlige tema | Bærekraftrapport: Ansvarlig forvaltning i fond (lenke) | |
| SB1RH4 | Ansvarlig forvaltning i fond |
| Område | Lenke til vår rapportering | ||
|---|---|---|---|
| Styring | |||
| Virksomhetens styring av klimarelaterte trusler og muligheter | |||
| a) Beskrivelse av styrets oppsyn med klimarelaterte trusler og muligheter |
|||
| b) Ledelsens rolle i vurdering og styring av klimarelaterte trusler og muligheter |
Vår styring av klimarelaterte risikoer og muligheter (lenke) | ||
| Strategi | |||
| Aktuelle og potensielle virkninger av klimarelaterte trusler og muligheter på virksomhetens forretninger, strategi og finansielle planlegging | |||
| a) Klimarelaterte trusler og muligheter virksomheten har identifisert på kort, mellomlang og lang sikt |
Klimarisiko i bankens markedsområde (lenke) | ||
| Klimarisiko i bankens utlånsportefølje (lenke) | |||
| b) Betydningen av klimarelaterte trusler og muligheter for virksomhetens forretninger, strategi og finansielle planlegging |
Ansvarlige utlån, bærekraft i kredittprosesser og produkter med fokus på bærekraft (lenke) |
||
| c) Den potensielle betydningen av ulike scenarioer på virk | Årsrapport: Note 6 Finansiell risikostyring (lenke) | ||
| somhetens forretninger, strategi og finansielle planlegging | Vi har ikke gjort kvantitative scenarioanalyser. | ||
| Risikostyring | |||
| Hvordan virksomheten identifiserer, vurderer og håndterer klimarelatert risiko | |||
| a) Prosessene virksomheten benytter for å identifisere og vurdere klimarelatert risiko |
|||
| b) Virksomhetens prosesser for håndtering av klimarelatert risiko |
Vår styring av klimarelaterte risikoer og muligheter (lenke) | ||
| c) Hvordan prosesser for å identifisere, vurdere og håndtere klimarelatert risiko er integrert i virksomhetens helhetlige risikostyring |
|||
| Mål og metoder | |||
| Metoder, mål og parametere som brukes for å vurdere og håndtere relevante klimarelaterte trusler og muligheter | |||
| a) Metodene som virksomheten bruker for å vurdere klima relaterte trusler og muligheter i lys av dens strategi og prosesser for risikostyring |
Vi benytter bankens ordinære systematikk for risikokartlegging. For kartlegging av fysisk klimarisiko benytter vi data fra Norkart. For kartlegging av utslipp i vår utlånsportefølje benytter vi anslag på karbonrelatert kreditteksponering basert på tall fra SSB m.m. Vi har vedtatt å bli medlem av PCAF for å få bedre grunnlag for beregningene. |
||
| b) Scope 1, scope 2 og scope 3 klimagassutslipp, og de relaterte risikofaktorene. |
Vår påvirkning på ytre miljø (lenke) | ||
| c) Målene virksomheten bruker for å håndtere klimarelaterte trusler og muligheter og resultater i forhold til målene |
Våre bærekraftmål (lenke) |
Building tools?
Free accounts include 100 API calls/year for testing.
Have a question? We'll get back to you promptly.