Annual Report • Mar 8, 2023
Annual Report
Open in ViewerOpens in native device viewer
| Investorinformasjon | 3 |
|---|---|
| Egenkapitalbevis 3 | |
| Utbytte 3 | |
| Nøkkeltall4 | |
| Utvikling siste år5 | |
| Styrets beretning |
6 |
| Generelt 6 | |
| Om virksomheten6 | |
| Bærekraft og samfunnsansvar7 | |
| Økonomiske utviklingstrekk 2022 og forventning til 202310 | |
| Strategisk samarbeid og leverandørstrategi11 | |
| LOKALBANK – et nært samarbeid 11 | |
| Resultat og disponering av overskudd13 Balanse 16 |
|
| Virksomhetsstyring, intern kontroll og risikostyring16 | |
| Styrets arbeid 19 | |
| Organisasjon og arbeidsmiljø19 | |
| Fremtidsutsikter20 | |
| Årsregnskap 2022 | 21 |
| Resultat21 | |
| Balanse 21 | |
| Kontantstrømoppstilling – direkte metode23 | |
| Egenkapitaloppstilling24 | |
| Noter |
25 |
| Note 1 - Generelle regnskapsprinsipper25 | |
| Note 2 - Kredittrisiko 30 Note 3 - Bruks av estimater og skjønnsmessige vurderinger 33 |
|
| Note 4 - Kapitaldekning34 | |
| Note 5 - Risikostyring 36 | |
| Note 6 - Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet 38 | |
| Note 7 - Fordeling av utlån40 | |
| Note 8 - Misligholdte og tapsutsatte engasjement 40 | |
| Note 9 - Forfalte og tapsutsatte lån 41 | |
| Note 10 - Eksponering på utlån 41 | |
| Note 11 - Nedskrivninger, tap, finansiell risiko42 | |
| Note 12 - Store engasjement46 | |
| Note 13 - Sensitivitet46 | |
| Note 14 - Likviditetsrisiko 46 | |
| Note 15 - Valutarisiko47 | |
| Note 16 - Kursrisiko47 | |
| Note 17 - Renterisiko47 | |
| Note 18 - Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter48 | |
| Note 19 - Segmentinformasjon 48 | |
| Note 20 - Andre inntekter49 Note 21 - Lønn og andre personalkostnader 49 |
|
| Note 22 - Andre driftskostnader51 | |
| Note 23 - Transaksjoner med nærstående 51 | |
| Note 24 - Skatt52 | |
| Note 25 - Kategorier av finansielle instrumenter53 | |
| Note 26 - Virkelig verdi av finansielle instrumenter53 | |
| Note 27 - Sertifikater og obligasjoner 54 | |
| Note 28 - Aksjer/egenkapitalbevis til virkelig verdi over ordinært resultat55 | |
| Note 29 - Aksjer/egenkapitalbevis til virkelig verdi over utvidet resultat55 | |
| Note 30 - Finansielle derviat 56 | |
| Note 31 - Tilknyttet selskap 56 | |
| Note 32 - Varige driftsmidler 56 | |
| Note 33 - Andre eiendeler 56 | |
| Note 34 - Innlån fra kredittinstitusjoner 56 | |
| Note 35 - Innskudd fra kunder 57 |
| Note 36 - Verdipapirgjeld 57 Note 37 - Annen gjeld58 |
|
|---|---|
| Note 38 - Fondsobligasjonskapital58 | |
| Note 39 - Eierandelskapital og eierstruktur58 | |
| Note 40 - Resultat pr. egenkapitalbevis 60 | |
| Note 41 - Garantier60 | |
| Note 42 - Leieavtaler61 | |
| Note 43 - Hendelser etter balansedagen 62 | |
| Styrets erklæring |
63 |
| Revisjonsberetning |
64 |
Banken har utstedt egenkapitalbevis i tre emisjoner. Grunnfondsemisjonen ble gjort i 2015 og deretter er det gjort en fortrinnsrettet emisjon i 2017 og 2019. Bankens eierandelskapital er 111,9 millioner kroner fordelt på 1.128.571 egenkapitalbevis og 362 eiere per 31.12.2022.
De 20 største eiere av egenkapitalbevis i Nidaros Sparebank er som vist nedenfor:
| De 20 største egenkapitalbeviseierne | ||
|---|---|---|
| 31.12.2022 | ||
| Navn | Beholdning | Eierandel |
| A. R. HOLDING AS | 112 869 | 10,00 % |
| PER WULLUM | 55 736 | 4,94 % |
| BERIT WULLUM | 54 736 | 4,85 % |
| SHELTER AS | 43 000 | 3,81 % |
| LORD EIENDOM AS | 34 285 | 3,04 % |
| OLE DRAGSTEN INVEST AS | 28 486 | 2,52 % |
| LARS HØYEM | 27 840 | 2,47 % |
| HEIMDAL GRANITT OG BETONG AS | 25 181 | 2,23 % |
| J S HOLDING AS | 24 324 | 2,16 % |
| FORSET GRUS AS | 21 900 | 1,94 % |
| NIKLAUS HAUGRØNNING | 21 500 | 1,91 % |
| ARNE-JULIUS MASKE | 20 968 | 1,86 % |
| TRONDHEIM KONTORUTVIKLING HOLDING | 20 686 | 1,83 % |
| PETRONELLA AS | 20 000 | 1,77 % |
| E AARNES HOLDING AS | 19 800 | 1,75 % |
| VIER AS | 19 515 | 1,73 % |
| PERSONELLSERVICE TRØNDELAG | 14 173 | 1,26 % |
| Nordnet Bank AB | 13 159 | 1,17 % |
| TORSTEIN STORSVE | 13 000 | 1,15 % |
| ARILD-ARNE ANDERSEN | 10 395 | 0,92 % |
| Sum 20 største | 601 553 | 53,30 % |
| Øvrige egenkapitalbeviseiere | 527 018 | 46,70 % |
| Totalt antall egenkapitalbevis (pålydende kr 100) | 1 128 571 | 100,00 % |
Banken har som et langsiktig mål å levere et konkurransedyktig utbytte basert på at bankens egenkapitalbevis er å anse som et utbyttepapir.
Egenkapitalbeviset er notert på Euronext Growth på Oslo Børs. Noteringen ble gjennomført 14. juni 2019. Ticker-koden for egenkapitalbeviset på Oslo Børs er NISB. Pr. 31. desember 2022 var kursen på NISB kr. 110. Ligningsverdi er kr. 82,50 pr. egenkapitalbevis1.
Nidaros Sparebank har som mål å forvalte bankens kapital og ressurser på en måte som gir egenkapitalbeviseierne en tilfredsstillende langsiktig avkastning. Banken har som målsetting å levere konkurransedyktig avkastning i forhold til sammenlignbare sparebanker.
Banken ønsker å ligge på en kontantandel av egenkapitalbeviseiernes utbytte på 60-80 prosent. Den delen av utbytte som ikke blir utbetalt til egenkapitalbeviseierne skal tilfalle utjevningsfondet eventuelt utgjøre annen eierandelskapital. Innenfor gjeldende lovverk og hensyntatt bankens kapitaldekning kan styret disponere utjevningsfondet for å opprettholde utbytte på eierandelskapitalen. Banken har god kapitaldekning per 31.12.2022.
Det er for 2022 foreslått en kontantandel på 75 prosent. Dette tilsvarer et utbytte på 8,60 kr pr egenkapitalbevis (5,86 kr pr egenkapitalbevis), og det avsettes 3,2 millioner kroner til utjevningsfond (1,2 millioner kroner).
1 Ligningsverdien egenkapitalbevis fastsettes til 75 prosent av kursverdien 1. januar i skattefastsettingsåret, jfr. sktl. § 4-12 femte ledd.
Definisjon av nøkkeltall
verdipapirer i nevneren.
| Nøkkeltall er annualisert der ikke annet er spesifisert | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Resultat | ||
| Kostnader i % av inntekter | 63,1 % | 67,4 % |
| Kostnader i % av inntekter justert for verdipapir | 63,7 % | 70,3 % |
| Kostnadsvekst siste 12 mnd | 0,7 % | 16,6 % |
| Andre inntekter i % av totale inntekter (eks. verdipapir) | 11,3 % | 18,2 % |
| Netto rentemargin | 2,09 % | 1,74 % |
| Resultatførte tap i % av brutto utlån1 | 0,09 % | -0,12 % |
| Egenkapitalavkastning etter skatt på ordinært resultat | 5,50 % | 5,88 % |
| Innskudd og Utlån | ||
| Andel av utlån til BM av brutto utlån | 22,6 % | 22,4 % |
| Andel lån overført til boligkreditt - kun PM | 24,3 % | 17,4 % |
| Brutto utlånsvekst siste 12 mnd | 0,3 % | 10,5 % |
| Brutto utlånsvekst inklusiv boligkreditt siste 12 mnd | 6,5 % | 7,1 % |
| Innskuddsvekst siste 12 mnd | -1,1 % | 4,8 % |
| Innskuddsdekning | 78,3 % | 79,3 % |
| Tapsavsetning i % av brutto utlån | 0,23 % | 0,17 % |
| Soliditet2 | ||
| Kapitaldekning | 22,68 % | 22,84 % |
| Kjernekapitaldekning | 20,43 % | 20,61 % |
| Ren kjernekapitaldekning | 18,59 % | 18,84 % |
| Uvektet kjernekapitalandel | 9,23 % | 9,62 % |
| Likviditet | ||
| LCR | 225 | 164 |
| NSFR | 117 | 139 |
| 1 Negativt tall er inntektsføring |
||
| 2 Tall for samarbeidende gruppe |
Kostnadsvekst siste 12 måneder - beregnes som bankens driftskostnader i år i prosent av foregående år.
Andre inntekter i % av totale inntekter (eks. verdipapir) - beregnes ved å dividere andre inntekter på totale inntekter eks verdipapirer.
Kostnader i % av inntekter justert for VP - tilsvarende nøkkeltallet kostnader i % av inntekter, men justert for inntekter fra
Netto rentemargin - beregnes som netto renteinntekter dividert på årets gjennomsnittlige forvaltningskapital.
Kostnader i % av inntekter - beregnes ved å dividere sum driftskostnader på sum inntekter.
Resultatførte tap i % av brutto utlån - nøkkeltallet beregnes som summen av resultatførte tap dividert på bankens brutto utlån.
Egenkapitalavkastning etter skatt for ordinært resultat - egenkapitalavkastningen beregnes ved å dividere ordinært resultat med egenkapital 31.12 året før. Nøkkeltallet er inklusive renter på fondsobligasjon, mens egenkapital er eksklusiv fondsobligasjon.
Andel av utlån til BM av totale utlån på balansen - beregnes som sum utlån på balansen til bedriftsmarkedet dividert på totale utlån på balansen.
Andel lån overført til boligkredittselskaper, kun PM - nøkkeltallet beregnes ved å dividere utlån som er overført til Verd og EBK på brutto utlån i banken til privatmarkedet inklusiv Verd og EBK.
Brutto utlånsvekst siste 12 måneder - beregnes som bankens brutto utlån ved årsslutt i år i prosent av samme periode i fjor.
Brutto utlånsvekst inklusiv boligkreditt siste 12 måneder - tilsvarende beregning til brutto utlånsvekst siste 12 måneder, men inkludert utlån som er overført til Verd og EBK.
Innskuddsdekning - innskuddsdekningen beregnes ved å dividere sum innskudd på sum utlån.
Tapsavsetning i % av brutto utlån - nøkkeltallet beregnes som summen av balanseførte avsetninger i steg 1,2 og 3 tap dividert på bankens brutto utlån.
2022 var et år med store endringer i våre rammebetingelser. Første år i ny allianse (fra Eika til LOKALBANK), covid-19 pandemien tok slutt og Norges Bank forlot sin nullrente-politikk. I sum markerte dette et betydelig skille for oss, og ikke minst har det potensiale til å påvirke bankens inntjening positivt over tid. En bank som vår gjør det ikke best under en nullrente-politikk, av flere årsaker:
Bankens kunder har i sum klart seg godt gjennom pandemien. For banken har den negative innflytelsen på kundesiden først og fremst vært at enkelte prosjekter har blitt utsatt. Nytt for 2022, var en ekstrem kostnadsøkning på byggevarer, noe som førte til utsettelse og/eller avlysning av 4 byggeprosjekter som våre kunder skulle ha finansiert hos oss. Dette, kombinert med at noen prosjekter fra tidligere år er avsluttet og solgt, er hovedårsaken til at vi ikke nådde våre vekstmål på bedriftsmarkedet for året.
Årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift og denne forutsetningen bekreftes å være til stede. I årsberetningen er tall for 2021 angitt i parentes
Nidaros Sparebank er en selvstendig sparebank stiftet i 1858, med hovedkontor i Klæbu i Trondheim og et avdelingskontor i Trondheim sentrum. Klæbu kommune slo seg sammen med Trondheim kommune i 2020, og i mange år før det utviklet Trondheim seg over tid til å bli bankens største markedsområde. Som et resultat av dette er nå "nye" Trondheim vår hjemkommune. Som en del av dette har banken de siste årene byttet både navn og profil, og vedtatt å flytte kontoret i "gamle" Trondheim til en mer sentral adresse. Banken flyttet derfor i oktober i 2022 sitt "bykontor" fra Heimdal sentrum til "Gryta" på Brattøra. Flyttingen er godt mottatt i markedet.
Bankens forvaltningskapital var per 31.12.2022 på 4.373 millioner kroner (4.302 millioner kroner), en økning på 71 millioner kroner/ 1,6 prosent (143 millioner kroner/3 prosent). Bankens forretningskapital er 5.271 millioner kroner (4.936 millioner kroner).
Fordelingen mellom nærings- og privatkunder i egen balanse er på henholdsvis 23 prosent og 77 prosent. Bankens utlån er ved årsslutt 3.599 millioner kroner. Bankens kunder hadde i tillegg 898 millioner kroner i boliglån i Eika Boligkreditt AS (EBK) og Verd Boligkreditt AS (Verd). Bankens forretningskapital er 5.271 millioner kroner. I sum er 24 prosent av bankens boliglån overført til boligkredittselskap.
Banken har 27,6 årsverk hvorav 1,1 av disse på renhold og vaktmestertjenester.
Bankens verdier er:
Engasjert. Vi er løsningsorienterte og positive, og tar samfunnsansvaret vårt på alvor. Vi er aktivt til stede i lokalmiljøet.
Dyktig. Vi har lang erfaring og kan faget vårt. Vi er fremoverlent og opptatt av ny teknologi.
Tett på. Vi kjenner kundene våre og viser at vi bryr oss. Det er lett å komme i kontakt med oss.
Hovedmål for bankens strategi er økt attraktivitet; for kunder og investorer, som arbeidsgiver, samfunnsaktør, samarbeidspartner og som Trondheimsbank.
Målet er å øke Nidaros Sparebanks konkurransekraft og kundeappell i Trondheimsmarkedet. For å ta denne strategiske posisjonen har vi valgt slagordet Mer enn penger. Vi har knyttet opp 4 kundeløfter som gir innhold til slagordet:
Bankens samfunnsansvar er også noe styret er opptatt av, og banken har som mål å ta en aktiv rolle i nærmiljøet i forhold til bærekraft.
På sikt skal banken få større synlighet og økt preferanse i Trondheimsregionen. Banken tar fortsatt samfunnsansvar ved å øke engasjementet i nærmiljøet og berike lokalsamfunnene i Trondheim.
Det er styrets oppfatning at hovedtiltakene er realisert, og som en del av ny strategi arbeides det også med nye hovedtiltak. Fortsatt vekst på privat- og bedriftsmarkedet, ytterligere gevinstrealisering, forbedret kostnadsprosent, økt egenkapitalavkastning og økt søkelys på bærekraftig virksomhet er noe av hovedinnholdet i ny strategi og hovedtiltak.
Banken har over år arbeidet med å iverksette bærekraft (ESG) som en grunnpilar i drift og strategi. EU sin «Green Deal» har som mål at bank og finans skal være aktive medhjelpere for å omskape samfunnet fra sterkt avhengig av karbonutslipp til lavutslipp, sirkulærøkonomi og til slutt nullutslipp. Dette vil medføre mye arbeid, mange prosjekter, betydelig risiko, mange endringer og store investeringer over tiår. Som for nær sagt alle andre virksomheter har det lenge vært utfordrende å bli konkret nok på hva bærekraft vil bety både for banken og kundene i fremtiden. Med varslede økte krav fra myndigheter og investorer fra 2023 har 2021 og 2022 blitt benyttet til å løfte bankens bevissthet, kompetanse og rapportering til et vesentlig høyere nivå.
I 2021 gjorde banken et vedtak om å bli sertifisert som «miljøfyrtårn» (i regi av Stiftelsen Miljøfyrtårn) i samarbeid med de 9 andre bankene i LOKALBANK. Prosessen førte til at banken bedre har gjennomført bærekraft i sin strategi, det er utarbeidet ulike retningslinjer og rapporter og ikke minst har prosessen tilført banken økt kompetanse og bevissthet. For banker vil rådgivning om bærekraft til kunder være betydelig en del av virksomheten fremover, og da mener vi det er essensielt at vi selv har «feiet for egen dør».
I 2022 har det vært spesielt fokus på kompetansebygging, og sammen med LOKLBANK er det bl.a. foretatt felles opplæring rundt ESG for ansatte. Basis for dette var et felles undervisningsopplegg levert av BDO.
I 2023 vil det være spesielt søkelys på kompetanseheving for våre kunder, innhenting og bearbeiding av data, nye IT-prosesser vs. kunder og rapportering etter ulike krav og standarder. Bankens arbeid med bærekraft vil også bli mer tverrfaglig, med en faggruppe som spenner hele virksomheten.
Nedenfor gjengis utdrag fra noen av bankens retningslinjer og rammer som allerede er gjort gjeldende:
Banken skal ha et aktivt forhold til samfunn, klima og miljø i sin kredittgivning. Bankens kunder skal bidra til å skape en bærekraftig utvikling, gjennom å ha økt fokus på miljø-, samfunns- og styringsmessige forhold i egen virksomhet. Banken skal også sikre ansvarlig utlånsvirksomhet gjennom å øke bedriftenes egen bevissthet og praksis rundt temaer som miljø, etikk, samfunnsansvar, forretningsdrift og eierstyring.
Klimarisikoen er et resultat av hvordan bankens kunder påvirkes av både fysiske klimaendringer som kan gi økte kostnader (fysisk risiko) og økonomisk risiko knyttet til omstillingen til et lavutslippssamfunn (overgangsrisiko).
Bærekraft (ESG) og klimarisiko skal inngå som en fast del av bankens kredittvurdering knyttet til bedriftsengasjementer. I kredittsaker skal det for alle bedriftskunder vurderes både om kundens betjeningsevne og sikkerhetens verdi er utsatt for risiko som følge av endringer i klima og økt fokus på bærekraft. En separat vurdering av dette området i kredittsaken er nødvendig, siden denne form for risiko ikke, eller i liten grad, inngår som grunnlag i beregning av kundens risikoklasse. Det skal gjøres en vurdering av kundens bransje, panteobjekter samt leverandører og kunder. For kunder som tilhører spesielt bransjer som er ekstra utsatt i forhold til klima og bærekraft, kreves det en grundigere vurdering. Kundens egen vurdering av sin klimarisiko og sitt forhold til bærekraft skal også beskrives i kredittsaken. For kunder som ikke i tilstrekkelig grad har tatt på alvor klima og risiko knyttet til bærekraft, skal det vurderes å iverksette en tiltaksplan som kunden må forplikte seg til.
Banken har i sin policy for markedsrisiko lagt vekt på at banken i størst mulig grad skal etterstrebe og gjøre investeringer i selskaper som støtter FNs bærekraftsmål og menneskerettigheter. Banken skal benytte leverandører som er opptatt av samfunnsansvar, og som produserer varer og tjenester på en lønnsom, anstendig og bærekraftig måte. Det gjelder også for bankens leverandører av finansielle investeringer, som bankens beholdning av papirer for likviditetsformål.
Banken har inngått avtale med SpareBank1 Kapitalforvaltning AS om forvaltning av verdipapirer, herunder bankens LCR-portefølje og deler av øvrig overskuddslikviditet. Avtalen sikrer at banken gis mulighet til god kontroll og oppfølging, og at forvaltningsselskapet har innført arbeidsdeling og kontrollsystemer som tilfredsstiller bankens krav til dette. Som en del av SMNkonsernet og Sparebank 1 gruppen, er Sparebank1 Kapitalforvaltning del av et omfattende ESG-arbeid (Environmental, Social and Governance). Konsernet følger FNs bærekraftsmål og har sluttet seg til FNs prinsipper for ansvarlig bankdrift.
Banken bidrar til bærekraft gjennom tildeling av gavemidler og sponsorater. Utdeling av gaver har lenge vært en viktig del av Nidaros Sparebanks aktiviteter. Banken har gjennom mange år hatt et sterkt samfunnsengasjement, særlig knyttet til sitt lokalmiljø. Gavetildelingen skal bidra til likhet for alle, og fremme økt fysisk aktivitet, bedre psykisk helse og miljøbevissthet. Målgruppen er primært barn og unge, samt mindre ressurssterke grupper. Gavetildelingene skal skje på et fritt og uavhengig grunnlag, og gis ikke til politiske og religiøse organisasjoner, miljøskadelige formål, eller prosjekter som virker diskriminerende med hensyn til kjønn, etnisitet eller nasjonalitet.
Banken har i 2022 utdelt gaver gjennom gavetildeling og sponsor/samarbeidsavtaler til allmennyttige formål innenfor idrett, kultur, psykisk helse og kunnskapsbygging. Avtalene skal bidra til økt aktivitet og engasjement i nærmiljøet. Banken har samarbeidsavtaler med Kirkens Bymisjon og MOT Norge som understøtter bankens arbeid med bærekraft.
I 2022 ble bankene oppfordret til å være ekstra aktive med gavetildelinger Dette skyldtes at samfunnet "åpnet opp" etter flere år med pandemi. Som en følge av det hadde frivilligheten et ekstra behov for å komme i gang igjen med både etablerte og nye aktiviteter. Noe som også krevde ekstra midler.
Nidaros Sparebank hadde i 2022 et totalt klimagassutslipp på 19,3 tonn CO2-ekvivalenter (tCO2e). Dette er en økning på 4,8 tCO2e, tilsvarende 32,8 %, sammenlignet med 2021. Klimagassutslippene for 2022 hadde følgende fordeling:
Scope 1: Nidaros Sparebank har ingen direkte utslipp knyttet til sin virksomhet.
Scope 2: Elektrisitet - målt forbruk av elektrisitet i egeneide eller leide lokaler/bygg. Utslippet fra elektrisitetsforbruk har blitt redusert med 19,4 % fra 2021 til 2022, grunnet en reduksjon i forbruk av elektrisitet samt at utslippene knyttet til utslippsfaktoren for Nordisk miks har gått ned. Ettersom Nidaros Sparebank ikke har kjøpt opprinnelsesgarantier for sitt elektrisitetsforbruk i 2022 er faktoren Nordisk residualmiks brukt. I 2022 var utslipp fra elektrisitetsforbruk 103,1 tCO2e ved bruk av markedsbasert faktor.
Scope 3: Flyreiser - målt antall reiser per region. Nidaros Sparebank hadde i 2022 86 flyreiser som ble rapportert på et kontinentalt nivå. De totale utslippene fra flyreiser var 7,7 tCO2e hvilket er en økning på 681,8 % i forhold til 2021, da det ble rapportert inn 11 flyreiser. Økningen i flyreiser er i stor grad relatert til at et par av våre ansatte har representert LOKALBANK i noen felles IT prosjekter. Denne aktiviteten er nå betydelig redusert. Og dels skyldes det økt aktivitet etter avslutningen av pandemien.
Kilometer-godtgjørelse - i 2022 ble det gitt godtgjørelse for 7876,1 km med bensin/dieselbil, tilsvarende et utslipp på 0,6 tCO2e. Dette er en økning på 2369,3 km i forhold til 2021 og tilsvarer en økning på 9,5 % i tCO2e. Det ble også gitt godtgjørelse for 2764,5 km med elbil, hvor utslippet ligger på under 0,1 tCO2e.
Avfall - i 2022 ble det rapportert inn 1680 kg med restavfall som gikk til forbrenning (energigjenvinning) og 480 kg med papiravfall som gikk til resirkulering. Totalt utgjør dette et utslipp på 0,9 tCO2e, og er en økning på 89,5 % i forhold til 2021. Den store økningen i avfall er grunnet flytting av lokasjon i «gamle» Trondheim, fra Heimdal til Brattøra høsten 2022.
Banken er opptatt av å ha en god fordeling mellom kjønn ved ansettelser og i bankens styrende organer. Ansettelser og tildeling av ansvar er basert på egnethet, men vi tilstreber en god fordeling mellom kjønnene der hvor det ellers står likt mellom kandidater. Pr. 31.12.2022 er det 29 ansatte i banken, og av disse er 45 prosent kvinner og 55 prosent menn. Av de 29 ansatte er 1 kvinne deltidsansatt i 20 prosent stilling. Ledergruppen består av 60 prosent kvinner og styret består av 60 prosent kvinner. Styret har ikke avdekket forhold i bankens drift som kan vurderes som kjønnsdiskriminerende.
Banken deltar i Kredittforeningen for Sparebanker (KfS) sitt rammeverk for grønn obligasjonsfinansiering.
KfS har utarbeidet et grønt rammeverk for finansiering av lån i den enkelte sparebank knyttet til boliger, næringsbygg, fornybar energi, elektriske transportmidler og tiltak innen energieffektivisering. Banken deltar med 50 millioner kroner til finansiering av grønne leiligheter.
KfS sitt grønne rammeverk har blitt godkjent av Systainalytics og vurdert til å være «credible and impactful» og i tråd med Green Bond Principles 2018.
Banken ble i 2021 sertifisert som Miljøfyrtårn. Miljøfyrtårn er et tredjeparts sertifiseringssystem som ligger under «Stiftelsen Miljøfyrtårn». Kriterier for bank og finans er blant annet at virksomheten skal ha en klima- og miljøpolicy innenfor: Kredittgiving, finansiering, obligasjoner, spareprodukter/ plassering av kundenes innskudd og forvaltning av virksomhetens egne midler.
Åpenhetsloven er en ny lov vedtatt av Stortinget, og den trådte i kraft 1. juli 2022. Lovens intensjon er å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og tjenester. Som sertifisert miljøfyrtårn har vi som bank en uttalt policy at vi skal ta aktivt samfunnsansvar, og at du som kunde i Nidaros Sparebank skal få bærekraftige produkter og tjenester. For oss er det viktig at menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold ivaretas først og fremst i vår rolle som arbeidsgiver, leverandør av bank og finanstjenester, innkjøper av varer og tjenester og i forbindelse med vår utlånspraksis. Frem mot sommeren vil banken hovedsakelig gjennomføre og dokumenterer aktsomhetsvurderinger. Aktsomhetsvurderingene innebærer å kartlegge leverandørkjeder og andre forretningspartnere. Når arbeidet med kartlegging er utført kan jobben med å danne et risikobilde begynne. Det skal foretas en analyse av hvor stor risiko det foreligger for brudd på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i de ulike delene av virksomheten internt, i leverandørkjedene og hos øvrige forretningspartnere.
Vi har lagt bak oss et ekstraordinært år preget av krigen i Ukraina, sterk prisvekst og svært høye energikostnader for husholdninger og bedrifter. Aktiviteten i norsk økonomi tiltok kraftig etter nedtrappingen av myndighetspålagte restriksjoner i møte med koronapandemien. Rekordlav arbeidsledighet, høy etterspørselsvekst og svak tilbudsside førte til den høyeste prisveksten på varer og tjenester siden 1980-tallet. Det er vår oppfatning at omfanget av salg av ulike typer kapitalvarer (fritidsbåter, campingbiler, hytter osv.) var unaturlig høyt under pandemien, og at vi står foran en nedgang både etterspørsels- og prismessig i 2023. Dette er en type varer som folk gjerne vil ha i et «positivt sentiment», men det er ikke nødvendighetsvarer, og vil ofte prioriteres ned eller bort når man forventer trangere økonomiske tider.
Samtidig som aktiviteten i norsk økonomi tok seg kraftig opp etter pandemien, har utviklingen i husholdningenes forventninger til egen og landets økonomi falt til rekordlave nivåer gjennom 2022. Finans Norges Forventningsbarometer i fjerde kvartal 2022 viste det laveste nivået i denne stemningsindikatoren siden første måling i 1992. En kombinasjon av økende renteutgifter, generelt høy prisvekst og rekordhøye strømpriser har ført til en bratt nedgang i husholdningenes disponible realinntekter i forhold til tiden under pandemien. Krigen i Ukraina har antakeligvis påvirket forventningene negativt i tillegg.
I Norges Banks Pengepolitiske rapport fra desember 2022 anslår sentralbanken at norsk økonomi har nådd konjunkturtoppen, og at aktiviteten kommer til å avta gjennom vinteren. Norges Bank forventer at lavere konsum vil føre til at aktiviteten i fastlandsøkonomien avtar i 2023. Imidlertid er det en forventning om at økte investeringer innen petroleumsnæringen, aktivitet relatert til klimaomstilling og utbygging innen strømnettet og strømproduksjon vil løfte veksten på en del områder i årene fremover. Vi er usikre på i hvilken grad det vil påvirke våre kunder.
Boligprisene steg betydelig i perioden 2020 til 2021, særlig drevet av et svært lavt rentenivå og gode statlige støtteordninger til næringslivet igjennom pandemien. Fra høsten 2022 var det et omslag i boligmarkedet med fallende boligpriser. For året sett under ett økte prisene i landet med 1,5 prosent. Statistisk sentralbyrå (SSB) anslår i deres siste Økonomiske analyser at den negative boligprisveksten i andre halvdel av 2022 vil fortsette inn i 2023. Samtidig peker SSB på at lavere boliginvesteringer isolert sett vil presse boligprisene opp på lengre sikt.
I egen bank opplevde vi at fire større boligprosjekter ble avlyst eller utsatt fra 1. til og med 3. kvartal 2022. Dette skyldtes primært en veldig sterk prisøkning på entrepriser og byggematerialer. Vi antar at utsettelser av byggeprosjekter er en mer generell trend, og at det vil begrense utbudet av nybygde boliger betydelig i 2023 og 2024. Dette vil videre bidra til et lavere prisfall på bruktboliger. I tillegg vil økt antall flyktninger fra Ukraina trolig bidra til økt etterspørsel etter utleieboliger, samtidig som et redusert tilbud av nye boliger trolig vil presse leieprisene opp. Basert på dette har vi forventninger om at prisnedgangen på boliger i trondheimsregionen ikke blir så stor.
Det er forventet at sterk kostnadsvekst, høyere renter på ny finansiering og avtakende lønnsomhet for mange bedrifter vil bidra til å dempe foretaksinvesteringene i 2023. Norges Bank anslår at store investeringer innen batterier, hydrogen og karbonhåndtering kan føre til at industriinvesteringene øker betydelig i årene fremover. Utsikter til høy etterspørsel etter elektrisk kraft vil trolig også bidra til økte kraftinvesteringer fra og med 2024. Petroleumsinvesteringene er også forventet å ta seg opp igjen de neste årene.
I møte med konjunkturnedgangen som følge av pandemien økte den statlige oljepengebruken kraftig for å finansiere ekstraordinære støtte- og permitteringsordninger. Krigen i Ukraina har også ført til høyere ekstraordinære utgifter knyttet til flyktninger og bistand. I statsbudsjettet for 2023 er det anslått at offentlige utgifter nå utgjør i overkant av 60 prosent av samlet verdiskaping for Fastlands-Norge, ned fra over 65 prosent i 2020.
Den svært ekspansive pengepolitikken begynte å avta i september 2021 da Norges Bank satte opp styringsrenten fra null prosent. Siden da har styringsrenten i raskt tempo blitt satt opp til 2,75 prosent. Sentralbankens prognoser indikerer en topp på 3 prosent i løpet av første kvartal 2023, og deretter en litt lavere styringsrente fra midten av året. Det er vår oppfatning at dette ikke er særlig høyt over snittet siden «finanskrisen», men selvsagt et betydelig løft fra de unormale lave rentene under pandemien. Det er derfor bankens oppfatning at høyere renter har en betydelig negativ psykologisk effekt, og i tillegg står for en betydelig inndragelse av kjøpekraft i forhold til rentenivået under pandemien. Samtidig er vi av den oppfatning at rentenivået nå i seg selv ikke er langt over det man kan forvente over tid.
Bankenes utlånstap har vært lave gjennom en periode med stor usikkerhet. Tidligere tapsnedskrivninger har i stor grad blitt tilbakeført, og det gjelder også vår bank. Bankenes lønnsomhet er forventet opprettholdt fremover som følge av økte netto renteinntekter. For vår banks del forventer vi i tillegg at et mer normalt nivå på renten gir økt avkastning på fri/opptjent egenkapital. I tillegg vil det igjen være kostnadsdekning på brukskonti og dagligbanktjenester, som bidrar sterkt negativt når det i en periode ikke har vært marginer, spesielt på brukskonti.
Soliditeten i norske banker er høy, og kapitalkravene opprettholdes med god margin. Slik er det også i Nidaros Sparebank.
I 2022 fortsatt boligprisene å stige i en periode, før de som en kombinasjon av negativt markedssentiment og høyere renter snudde nedover. Året sett under ett endret boligprisene seg lite i vårt markedsområde.
For en liten aktør som Nidaros Sparebank, er det flere smådriftsulemper sammenlignet med store banker. Dette er forsøkt kompensert for gjennom samarbeid med mange andre banker i samme situasjon, samtidig som vi tar vare på smådriftsfordeler som korte beslutningsveier, flat organisasjonsstruktur, lite byråkrati, evne til å snu seg raskt og generelt sett bedre kundeopplevelser og høyere kundetilfredshet.
De 10 bankene som utgjør LOKALBANK Alliansen, sammen med vårt selskap LB Selskapet AS, er Aasen Sparebank, Askim & Spydeberg Sparebank, Drangedal Sparebank, Nidaros Sparebank, Selbu Sparebank, Sparebanken DIN, Sparebank 68° Nord, Stadsbygd Sparebank, Tolga – Os Sparebank og Ørland Sparebank.
Vi har undertegnet samarbeidsavtaler med de øvrige bankene i LOKALBANK og etablert et selskap, LB Selskapet AS, hvis formål er å realisere LOKALBANK´s alliansestrategi. LB Selskapet har sin forretningsadresse i Trondheim og ivaretar spisskompetanse og støttefunksjoner for bankene.
LOKALBANK skal ved bruk av bankenes ressurser, ansatte i LB Selskapet og kontinuerlig kunnskapsinnhenting skape et utviklingsorientert fagmiljø som evner å skape merverdi for lokalbanker og lokalsamfunn over hele landet. LOKALBANK vil arbeide for et økt samarbeid mellom norske banker og vil etablere samarbeid med produktselskaper og leverandører på tvers av andre allianser og samarbeidskonstellasjoner.
Det har gjennom 2022 vært gjennomført grundige strategiprosesser i alliansen og vi står ved inngangen til 2023 enda bedre rustet til å møte de utfordringer vår bank står foran.
Bankene i LOKALBANK stiftet LB Selskapet AS 22. oktober 2019. Selskapet er alliansens verktøy for realisering av alliansestrategien. Selskapet har rekruttert medarbeidere med spisskompetanse. Disse skal støtte bankenes medarbeidere innenfor utvalgte fagområder. I tillegg skal selskapet levere fellestjenester så som depot-tjenester og økonomistøttefunksjoner til de bankene i alliansen som ønsker slik tjenester.
Ny administrerende direktør i selskapet tiltrådte 1. september 2022. Selskapet hadde ved årsskiftet 17 medarbeidere (16,5 årsverk) og noen innleide ressurser.
Denne staben vil bli utvidet i løpet av 2023. Dette som resultat av den reviderte alliansestrategien og myndighetenes stadig økende krav til bankene for etterlevelse innenfor en rekke virksomhets- og risiko-områder.
Banken har sammen med de øvrige bankene i LOKALBANK inngått en rammeavtale med Skandinavisk Datacentral AS (SDC) for levering av IT-infrastruktur for en direkteløsning fra 25.10.2021.Dette er samme hovedleverandør av IT som tidligere, men avtalen er nå direkte med selskapet alliansebankene og ikke via Eika gruppen AS. Avtalen har, som tidligere, en rullerende 3 års varighet.
SDC er bankens hovedleverandør av både datadrift og datasystemer for bankdrift. Selskapet eies og brukes av nordiske banker i Norge, Danmark, Sverige og Færøyene. Bankene i LOKALBANK er direkte eiere i selskapet.
Systemer som mobilappen, nettbank og bankens reskontrosystem leveres av SDC. Eika Gruppen vil flytte sine banker over på finske Tieto sine løsninger i løpet av 2023.
LOKALBANK´s IT-strategi er å satse på flest mulig fellesløsninger og minst mulig egenutvikling. Dette for å holde kostnadene lavest mulig. IT-kompetanse skal styrkes i alliansebankene, samtidig som LB Selskapet AS innehar medarbeidere med spisskompetanse innenfor IT-området.
De 10 bankene i LOKALBANK har inngått avtale med de 8 sparebankene som eier Verd Boligkreditt AS om et samarbeid på like vilkår ved eierskap i boligkredittselskapet. Vårt eierskap i Eika boligkreditt AS vil reduseres i takt med naturlig reduksjon av utlånsvolum ved avtalt nedbetaling av lånene gjennom dette selskapet. Begge selskapene praktiserer dynamisk eierskapsprinsipp og eierskapet er avhengig av utlånsvolum i de respektive selskapene.
Utfasingen fra Eika Boligkreditt AS og innfasingen i Verd Boligkreditt AS vil skje gradvis. Banken har sikret sitt fremtidige behov for OMF-finansiering ved sine avtaler med Verd Boligkreditt AS.
Nidaros Sparebank og de 9 andre bankene i LOKALBANK-samarbeidet har signert avtale om distribusjon for Frende Forsikring fra 25.10.2021 eierskap i morselskapet Frende Holding AS.
Banken har inngått avtale med Brage Finans AS vedrørende leasing til bedriftsmarkedet og salgspantelån til privatmarkedet. Bankene i LOKALBANK er medeiere i Brage Finans AS.
Banken har inngått samarbeide med Balder Betaling AS. Bankene i LOKALBANK har lagt sine eierandeler i Vipps inn i dette selskapet. Gjennom dette indirekte eierskapet er vi med på å videreutvikle Vipps sammen med øvrige eiere og selskapet. Balder Betaling AS har en koordinerende rolle overfor bankene knyttet til opplæring og distribusjon av produkter og tjenester, samt bistand med kompetanse innen betaling og ID-området.
Banken har inngått avtale med Nordea Liv og Norne Securities for liv, pensjon- og spareområdet.
Innen spareområdet er Norne Securities en solid aktør som kan tilby et bredt investeringsunivers. Nordea Liv og pensjon ble valgt bl.a. på grunn av at de har meget gode tekniske løsninger.
DSS, De Samarbeidende Sparebankene, ble opprettet i 2008, og er et samarbeid mellom 8 banker på Sør og Sør-Vestlandet.
Vi har gjennom 2022 videreutviklet vårt gode samarbeid med bankene i DSS. DSS har stor grad av interesselikhet på tilsvarende måte som interesselikhet er en viktig forutsetning for det gode samarbeidet i LOKALBANK. De åtte bankene i DSS og de ti bankene i LOKALBANK eier sammen Verd Boligkreditt AS.
Banken har i flere år hatt avtale med DnB om kontokreditt, avregning og utenlandsbetalinger. Denne avtalen er fornyet i løpet av 2022.
Ordinært resultat etter skatt ble 27,1 millioner kroner (27,8 millioner kroner).
Banken har i 2022 inntektsført verdiendringer på aksjer med til sammen 2,3 millioner kroner (2,2 millioner kroner) over utvidet resultat. Verdiendringen er i hovedsak knyttet til bankens beholdning av aksjer i Eika Boligkreditt AS. Totalresultater er 29,4 millioner kroner (29,9 millioner kroner).
For de som er interessert i mer detaljer fra bankregnskapet, har vi god erfaring med å forklare større forskjeller mellom de ulike år. Dels for å bedre forståelsen av regnskapet for det enkelte år og dels for å kunne forklare mer langsiktige og/eller varige forskjeller over tid. I 2022 er det til dels betydelige forskjeller på ulike områder, selv om totalresultatet er nesten identisk med året før. Dette skyldes dels at det er første hele regnskapsår med ny allianse og nye produktselskaper, og dels uvanlig store endringer i markedsrenten og Norges Bank sin rente gjennom året. Her vil vi redegjøre for de største forskjellene og i tillegg forklare om forskjellene er midlertidige eller av mer langvarig art.
Rentenetto er økt med 16 millioner kroner i 2022 sammenlignet med året før. Det skyldes i hovedsak et stigende rentenivå gjennom året som har forbedret inntjeningen spesielt på innskudd. På både privat- og bedriftsmarkedet er utlånsvolumet rimelig flatt i bankens balanse, men for utlån inklusiv boligkreditt den samlede utlånsveksten på 277 millioner kroner. Mangelen på vekst innenfor bedriftsmarked skyldes i betydelig grad en del utsatte/ kansellerte boligprosjekter, samt avtagende aktivitetsnivå innenfor ulike næringer gjennom året.
Da Norges Bank la om til «nullrente», førte det til at bankens løpende inntjening ble redusert med rundt 1 millioner kroner per måned. Dette fordi mange bruksrelaterte innskuddskonti allerede var ved/nær null før Norges bank innførte nullrente. Siden vi ikke har noen kultur for negative renter eller for konti- og bruksgebyrer i Norge, medførte det en sterk kryss-subsidiering av «brukskonti» og svekket inntjening i banken så lenge renten var kunstig lav. Den renteoppgangen vi har sett spesielt i siste halvår 2022, har over tid gjort det mulig å reversere denne utviklingen. Det vil si at man nå har kostnadsdekning for brukskonti og dagligbanktjenester igjen.
Renteoppgangen har også ført til økt margin på en del andre typer innskudd, men det opplever vi er mer flyktig og allerede under press.
Investeringsporteføljen oppnådde en gjennomsnittlig avkastning på 1,34 % i 2022 mot 0,74 % i 2021. Vi tror den vil ligge enda høyere i 2023, som følge av et høyere rentenivå i snitt enn i 2022. Bankens investeringsportefølje har hatt et verdifall på 2,0 millioner kroner i 2022 på grunn av høyere kredittmarginer på nye lån av samme type. Etter hvert som lånene i porteføljen går mot forfall anser vi det som sannsynlig at mye av verdifallet vil kommer tilbake gitt at banken ikke selger obligasjonene.
At bankene opererer med provisjon på boligkreditt skyldes regnskapsmessige regler, for alle praktiske formål kan det anses som en form for rentenetto fra kunder. Det skiller seg derfor på mange måter ut fra andre provisjoner. Og utlånsvekst i bankens portefølje overført til et boligkredittselskap krever egenkapital cirka på linje med vekst i egne bøker.
Provisjonen ble 4,9 millioner kroner i 2021 og 2,3 millioner kroner i 2022. Gjennom året har banken lagt nye lån i Verd (mot EBK tidligere år), og i Verd kommer bankens fortjeneste for 2022 ut med cirka halvparten fordelt som utbytte i 2023 og halvparten som provisjon. Fra Verd er det forventet ca. 0,6 millioner kroner i utbytte utbetalt i 1. kvartal 2023.
Hovedforskjellen til reduksjonen i provisjon fra boligkredittselskaper er imidlertid en annen:
Banken får en «innpris» fra boligkredittforetaket, og banken provisjon er i hovedsak en funksjon av hva banken får av innpris (i hovedsak basert på løpende 3 måneders NIBOR) og hva kundene har som lånerente. I 2021 lå bankens provisjoner på ca. 0,4 millioner kroner per måned basert på et flatt rentenivå. Da markedsrentene begynte å stige utover 2022, steg foretakets fundingkostnad raskere enn varslingsfristen på 6 uker mot utlånskunder. Dette ga en synkende månedlig provisjon. Og i de 4 siste månedene av 2022, hadde banken i sum negativt bidrag fra boliglån finansiert via boligkreditter. Det skyldtes at foretakets fundingkostnad lå opptil flere renteendringer foran rentehevingene ut mot kunder. Vi forventer at forskjellen i fundingkostnad og kunderente gradvis bedres tidlig i 2023 som følge av færre økninger i styringsrenten fra Norges Bank, og at provisjonsnivået i 2023 stabiliserer seg på et mer tradisjonelt nivå, med positivt regnskapsbidrag.
Eierskapet i EBK rebalanseres i 2. kvartal hvert år, primært basert på tilført eller redusert volum. Banken planlegger et fallende utlånsvolum, og forventer at en del egenkapital frigjort gjennom dette. Normalt overføres da de underliggende sikkerheter til Verd, hvor det stilles krav om cirka like mye egenkapital i forhold til tilført volum.
Da banken gikk ut av Eika Gruppen AS, ønsket ikke selskapet lenger å tilby flere av sine produkter/produktselskaper til våre kunder via oss. Vi har derfor byttet mange produktleverandører i slutten av 2021, med et mål om å ta tilbake det meste av forretningen først og deretter ytterligere vekst. Dette går i varierende tempo innenfor ulike produktområder, men vi opplever å være i god fart mot målet. Våre kunder har fortsatt en langt større lojalitet mot banken enn mot våre underleverandører og kundene opplever ikke minst at vi har fått på plass minst like gode erstatningsprodukter.
Porteføljene bygges gradvis opp, og banken oppnår typisk 6/12 av porteføljeprovisjon år 1, mens man får en kumulativ effekt fra år 2 av med 12/12 provisjon på inngående portefølje og 6/12 av porteføljevekst gjennom året.
I 2021 mottok banken 3,8 millioner kroner i utbytte, mens banken i 2022 mottok 2,8 millioner kroner. Forskjellen utgjøres dels av at EBK har gått over på en modell med mer provisjon og mindre utbytte og dels at Eika Gruppen AS hadde en ekstra runde med utbytter i 2021. Banken solgte sine aksjer i Eika Gruppen AS i 2022, og vil ikke motta mer utbytte derfra - se ytterligere kommentar nedenfor under overskriften Ekstraordinære inntekter fra salg av aksjene i Eika Gruppen AS. Deler av salgssummen er reinvestert iblant annet Frende Forsikring AS og Brage Finans AS. Fra Frende Holding AS fikk banken 1,8 millioner kroner i utbytte allerede i 2022, og styret er meget godt fornøyd med å ha fått replassert pengene fra Eika Gruppen AS i andre strategiske utbyttepapirer så raskt. Brage Finans AS er foreløpig i en oppbyggingsfase, og har ikke prioritert utbytter så lenge sterk vekst krever stadig mer egenkapital. Selskapet hadde gode resultater og god vekst i 2022.
Vi antar at det ikke vil være veldig store forskjeller på utbytter innenfor "Frende-familien" versus Eika alliansen over tid, bortsett fra naturlige markedssvingninger.
Andre driftskostnader er uforandret fra 2021 til 2022, det skyldes i hovedsak at banken hadde doble alliansekostnader i mye av 2021. De store, underliggende forskjellene i 2022 er bortfall av alliansekostnader til Eika Gruppen AS og 2,5 millioner kroner i økte lønnskostnader. Økte lønnskostnader skyldes i hovedsak retur av ett tidligere utleid årsverk og ansettelse av 3 traineer i 2022.
Med den inflasjonen vi har sett i 2022 og som antakeligvis fortsetter i 2023, anser vi det som sannsynlig at det kan komme en betydelig kostnadsvekst i 2023 og kanskje i 2024. Dette søkes oppveid dels med vekst i balansen og dels med vekt i inntekter. Veksten i inntekter forventes dog å være vesentlig bedre enn veksten i kostnader fremover, spesielt for 2023.
I 2022 er det ført 3,4 millioner kroner i tapskostnader. Av dette er 1,2 millioner kroner konstaterte tap og 2,2 millioner kroner endring i estimerte tap og tapsavsetninger. I 2021 hadde banken inntektsføringer på tap på 4,3 millioner kroner, slik at samlet forskjell i tap mellom de to regnskapsårene er hele 7,7 millioner kroner.
Det er en usikkerhet relatert til fremtidige tap, gitt global usikkerhet i økonomien. Vi kan derfor forvente en økning i tapsavsetningene de kommende år. Se avsnittet «Mislighold, tapsavsetninger og tapsvurderinger» på side 15 for ytterligere kommentarer knyttet til makroøkonomiske forventninger.
Nidaros Sparebank valgte, sammen med de øvrige bankene i LOKALBANK, å selge hele aksjeposten i Eika Gruppen AS i første tertial 2022. Oppnådd salgspris var NOK 242,50 pr. aksje. Den samlede aksjeposten for bankene i LOKALBANK utgjorde 11,88 prosent av aksjene i Eika Gruppen AS og det samlede salgsprovenyet var på NOK 712,3 mill.
Nidaros Sparebank hadde en eierandel på 0,52 prosent, noe som ga et salgsproveny var på 31,5 millioner kroner og en realisert gevinst på 25,3 millioner kroner.
Ordinært resultat etter skatt for 2022 er 27,1 millioner (27,8 millioner kroner). Overskudd til disponering fordeles som vist nedenfor:
| Disponering av årsresultat | 31.12.2022 | 31.12.2021 |
|---|---|---|
| Utbytte | 9 702 | 6 612 |
| Utjevningsfond | 3 234 | 1 155 |
| Sparebankens fond | 32 669 | 17 394 |
| Gavefond | 4 500 | 3 300 |
| Renter fondsobligasjoner | 2 147 | 1 824 |
| Fond for urealiserte gevinster | -25 120 | -2 533 |
| Sum overføringer og disponeringer | 27 132 | 27 752 |
Bankens egenkapital øker med 18 millioner kroner til 551 millioner kroner i 2022. Dette kommer av årets resultat som er disponert til gavefond, utjevningsfond, sparebankens fond og fond for urealiserte gevinster.
Sum ren kjernekapital ved utgangen av 2022 er 424 millioner kroner (430 millioner kroner). Reduksjonen forklares av økte investeringer i andre selskaper i finansiell sektor.
Bankens kjernekapital er ved utgangen av 2021 er 464 millioner kroner (470 millioner kroner). Bankens ansvarlige kapital er 512 millioner kroner (520 millioner kroner).
Banken har lavt nivå på misligholdte lån og misligholdsandelen er 0,9% av brutto utlån. Betalingsmislighold over 90 dager er 3,7 millioner kroner. Det har vært på et lavt nivå i hele 2022. Misligholdte engasjement etter nedskrivninger i steg 3 er 23,3 millioner kroner (16,4 millioner kroner).
Det er balanseført 8,5 millioner kroner til forventet tap. Styret forventer at tapsavsetningene i årene fremover vil ligge på et fortsatt lavt nivå gitt at vi ikke får store, negative konjunkturendringer.
Avsetningen på kredittforringede engasjementer (steg 3) på utlån er 2,5 millioner kroner (1,7 millioner kroner). Tapsavsetninger i steg 1 og 2 er økt med 1,4 millioner kroner sammenlignet med i fjor, noe som hovedsakelig forklares av økt makroøkonomisk usikkerhet. Bankens tapsavsetninger er et estimat, og det foreligger usikkerhet med hensyn til både tidspunkt og størrelse på de fremtidige kontantstrømmene. Banken har derfor satt av til sammen 3,0 millioner kroner ekstra for usikkerhet i modellberegnede tapsavsetninger og økt makroøkonomisk usikkerhet.
Styret antar at misligholdet fremover vil øke noe fra de meget lave nivåene de siste årene, men forventer ikke mislighold på et betydelig nivå. Det er en klar tendens til at kunder velger å overholde forpliktelsene til banken i forhold til andre forpliktelser, og i noen grad selv går til oppbud før de misligholder sine forpliktelser til banken.
Forvaltningskapitalen er per 31.12.22 på 4.373 millioner kroner (4.302 millioner kroner), dette er en økning på 71 millioner kroner og 2 prosent (143 millioner kroner og 3 prosent).
Banken har opplevd god etterspørsel etter utlån til privatmarkedet i 2022, og hadde inklusivt utlån overført til boligkreditt en samlet vekst på 269 millioner kroner/7,9%. Brutto utlån til privatmarkedet i egen balanse er 2.787 millioner kroner (2.783 millioner kroner).
Banken har per 31.12.22 overført 414 millioner kroner til Verd Boligkreditt. I tillegg er det ved utløpet av året overført 484 millioner kroner til eika Boligkreditt AS. Lån plassert i EBK er under nedtrapping, og var ved inngangen av året på 623 millioner kroner:
Brutto utlån til bedriftsmarkedet (BM) er på 812 millioner kroner (804 millioner kroner). Bankens BM-andel er 23% per 31.12.22.
I 2022 har det vært en høy kostnadsøkning på byggevarer, noe som førte til utsettelse og/eller avlysning av fire byggeprosjekter som våre kunder skulle ha finansiert hos oss. Dette, kombinert med at noen prosjekter fra tidligere år er avsluttet og solgt, er hovedårsaken til at vi ikke nådde våre vekstmål på bedriftsmarkedet for året.
Innskudd fra kunder endte i 2022 på 2.812 millioner kroner (2.843 millioner kroner), en reduksjon på 31 millioner kroner. Innskudd fra privatmarkedet utgjør 63 prosent av totale innskudd. Innskuddsdekningen er 78,3 %.
Bankens obligasjonsgjeld er per 31.12.2022 på 818 millioner kroner (792 millioner kroner) inklusive påløpte, ikke forfalte renter. Durasjon på bankens obligasjonsgjeld er 2,4 år som er på nivå med fjoråret.
Banken jobber kontinuerlig med å forbedre styring og kontroll, og har gradvis iverksatt en forbedret rapportering av styring og kontroll de siste årene. Omfanget av nye lover, forskrifter og rapporter har vært sterkt økende de siste årene, og å gi styret bedre styringsverktøy har vært viktig. Det siste året har det blant annet vært arbeidet mye med tilpasninger innenfor anti-hvitvask (AHV), åpenhetsloven, forberedelser til ny finansavtalelov og tilpasning av virksomhetsstyringen som følge av at banken nå er en del av LOKALBANK.
Banken skal kjennetegnes ved kvalitet på sine produkter og tjenester. Dette skal oppnås gjennom gode, effektive og hensiktsmessige systemer og rutiner for internkontroll med god kvalitetssikring.
Gjennom ICAAP2 vurderer styret hvor mye egenkapital banken må ha for å håndtere de ulike risikoene gjennom en lengre nedgangskonjunktur. Hensikten med denne prosessen er å gå gjennom de ulike risiko- og aktivitetsnivåer i banken, og tilordne nødvendig risikokapital ut over det generelle kapitaldekningskravet.
Nedenfor redegjøres for kreditt-, marked, likviditet- og operasjonell risiko. Se note 5 - Risikostyring for mer detaljer av bankens risikostyring.
Kredittrisiko er historisk sett den største risiko i bankdrift og utgjøres primært av 2 forhold:
Begge forhold må foreligge samtidig dersom det skal påføre banken tap. Kredittrisikoen i banken er primært knyttet til utlåns- og garantiportefølje og delvis til verdipapirbeholdningen.
Bankens aktivitet på kredittområdet styres av en kredittpolicy, som gir rammer for eksponering i ulike segmenter, kompetansekrav, geografisk markedsområde, organisering mv.
Styret har delegert en utlånsfullmakt til banksjef, som igjen har delegert dette videre ned i organisasjonen basert på kompetanse og risiko innenfor ulike segmenter og produkter.
Banken bruker et risikoklassifiseringssystem som beregner forventet sannsynlighet for mislighold.
Per 31.12.22 er andelen av brutto utlånsportefølje i høy risikoklasse på 3 prosent (3 prosent) for personmarkedet og andelen i næringsporteføljen i høy risikoklasse er 8 prosent (4 prosent).
Videre har det som i tidligere år vært jobbet aktivt mot de lånekunder som etter vår oppfatning medfører vesentlig risiko. Bankens kredittrisiko anses som middels.
Konsentrasjonsrisiko i utlånsporteføljen kan arte seg på flere vis. Banken er eksponert for
Banken har 4 store engasjement målt etter regelverket for store engasjement3. Bankens største engasjement er 18 prosent av kjernekapital. Banken var eksponert for 4 store engasjement på samme tidspunkt i fjor. Banken ønsker å ha et begrenset omfang av store næringskunder.
En annen form for konsentrasjonsrisiko er høy eksponering mot enkelte sektorer. Innenfor bedriftsmarkedet er utlån til næringseiendom den største bransjen med 379 millioner kroner, og tilsvarer 11 prosent av bankens utlån (483 millioner kroner og 13 prosent av bankens utlån).
Banken er ikke eksponert mot bedrifter som er avhengige av olje- og gass-sektoren i vesentlig grad. Banken har heller ikke noen hjørnestensbedrift i vårt marked som en stor del av kundene er avhengige av.
Banken har en geografisk konsentrasjonsrisiko gjennom at det aller meste av utlån er relatert til virksomheter i Trondheim med randkommuner. Det er styrets oppfatning at det medfører høyere risiko å orientere seg mot andre geografiske områder som vi ikke kjenner enn å holde oss til det vi oppfatter som lokalmarkedet vårt.
2 Foretak som er underlagt kapitaldekningsregelverket skal i tillegg til å oppfylle minstekrav til ansvarlig kapital etter pilar 1, regelmessig gjennomføre en intern kapitalvurderingsprosess (Internal Capital Adequacy Assessment Process - ICAAP) for å ta stilling til kapitalbehov. 3
Et stort engasjement er i regelverket definert som engasjement større enn 10% av bankens kjernekapital.
Markedsrisiko er risikoen for tap og gevinst forårsaket av endringer i markedsparametere som rente, valutakurs og aksje- eller råvarepriser. Markedsrisiko som banken står overfor er hovedsakelig renterisiko og inkluderer potensielle svingninger i verdien av fastrenteinstrumenter eller finansielle instrumenter knyttet til en markedsbenchmark (NIBOR flytende pengemarkedsrente) som følge av endringer i markedsrenter, og i fremtidige kontantstrømmer for finansielle instrumenter til flytende rente. Prisrisiko kommer av endringer i markedspriser, enten forårsaket spesifikke faktorer knyttet til et individuelt finansielt instrument eller utsteder, eller faktorer som påvirker alle instrumenter handlet i et marked. Bankens samlede markedsrisiko vurderes basert på stresscenarier utarbeidet i tråd med anbefalinger fra Finanstilsynet og Baselkomiteen.
Banken har pr. definisjon ikke en handelsportefølje, og følgelig ikke en vesentlig markedsrisiko som definert i pilar 1. Bankens eksponering i anleggsaksjer og obligasjoner representerer likevel en markedsrisiko for større vedvarende fall i det finansielle markedet.
Bankens markedsrisiko vurderes som lav.
Bankens operasjonelle risiko er risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser, samt juridisk risiko. Denne type risiko og tapskilder ligger i den løpende driften av banken. Banken har utarbeidet policyer, rutinebeskrivelser, fullmaktstrukturer med videre, og dette, sammen med veldefinerte og klare ansvarsforhold, er tiltak som reduserer den operasjonelle risikoen. Det er videre tegnet hensiktsmessige forsikringsordninger, samt utarbeidet relevante beredskapsplaner for å håndtere krisesituasjoner.
Årlig gjøres det risikoanalyse innenfor de vesentlige områdene i banken for å avdekke bankens viktigste risikoområder. I 2022 er det ikke registrert saker som har medført vesentlige kostnader for banken.
Banken har p.t. ikke noen rettslige tvister eller klagesaker gående som forventes å kunne gi vesentlige tap eller juridiske kostnader.
Bankens operasjonelle risiko vurderes som lav.
Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke klarer å innfri sine forpliktelser ved forfall uten at det oppstår store kostnader i form av dyr refinansiering eller behov for realisering av eiendeler. Bankens eksponering for likviditetsrisiko er hovedsakelig knyttet til finansiering i kapitalmarkedet og tap av innskudd.
Bankens utlånsportefølje har stort sett lang restløpetid, mens det meste av innskuddene enten ikke har eller har kort oppsigelsestid. Dette innebærer i seg selv en likviditetsrisiko. Innskuddene er fordelt på mange innskytere, banken er solid og driften går bra. Styret anser det derfor som lite sannsynlig at store mengder kundeinnskudd skal forsvinne raskt ut, og ser kundeinnskudd som langsiktig finansiering.
I tillegg til kundeinnskudd finansieres det aller meste av bankens likviditetsbehov gjennom obligasjonsmarkedet. Banken har definert rammer for forfallsstruktur på markedsfinansiering, som tilsier at vi skal ha en spredt forfallsstruktur.
Boligkredittfinansiering er en svært viktig finansieringskilde for bankene. Gjennom slike selskap finansierer bankene boliglån ved innlån med lengre gjennomsnittlig løpetid og til bedre betingelser enn bankenes egen pengemarkedsfinansiering. Vi har tidligere organisert denne finansieringskilden gjennom vårt medeierskap i Eika Boligkreditt AS. I 2022 har denne finansieringen skjedd gjennom Verd AS, som er et selskap eid av 10 banker i LOKALBANK og 8 sparebanker innenfor DSS (De Samarbeidende Sparebanker).
LCR er en likviditetsindikator. Per 31.12.22 er LCR 225 prosent (164 prosent). Minstekravet til LCR er 100 prosent per 31.12.22. Banken skal tilstrebe å til enhver tid ha en likviditetsbeholdning på 12 prosent av forvaltningskapitalen.
Det er styrets oppfatning at bankens likviditetsrisiko er lav.
Etter styrets vurdering er ICAAP en viktig prosess i banken. Konsentrasjonsrisiko og spreadrisiko på investeringsporteføljen er de områdene med høyest pilar 2-tillegg. I tillegg er risikovurderinger knyttet til antihvitvask og likviditet sentralt.
Finanstilsynet har vedtatt at bankens konsoliderte pilar2-krav utover minstekrav og bufferkrav skal være 2,9 prosent av beregningsgrunnlaget for pilar 1, dog minimum 64,5 millioner kroner. Bankens langsiktige egendefinerte minimums-nivå for ren kjernekapitaldekning er 17,7 prosent. Det er styrets syn at banken er tilstrekkelig kapitalisert.
Banken har et kapitalmål på 17,2% på ren kjernekapital for samarbeidende gruppe for 2022.
Styret har avholdt 10 styremøter i 2022, i tillegg til 2-dagers strategisamling og 6 møter pr. e-post. Møtene skjer etter fast årsplan. Styret har i løpet av året blitt redusert med ett styremedlem, og består nå av 5 styremedlemmer og 2 varamedlemmer.
I 2022 har styret blant annet lagt stor vekt på risikostyring og finansiell utvikling av banken. Som for tidligere år har også kredittområdet fått stor oppmerksomhet, herunder arbeidet med å redusere konsentrasjonsrisiko i bedriftsporteføljen og risikoen i utlånsporteføljen for både privat- og bedriftsmarkedet sett i lys av den makroøkonomiske utviklingen som har vært i 2022 og forventet fremover.
Styret er av den oppfatning at banken er tilstrekkelig kapitalisert i forhold til både gjeldende og varslede krav til bankenes egenkapital.
Styret mottar regelmessig statusrapporter og analyser for de ulike risikoer. I tillegg utarbeider risk manager kvartalsvise risikorapporter som gjennomgås i styremøtene.
Fellesmøte mellom revisor og styret er avholdt i desember 2022. Styret vil karakterisere samarbeidet med revisor som åpent og godt. Revisor mottar de samme sakspapirer som styret.
Styret fungerer også som risiko- og revisjonsutvalg i banken.
Nidaros Sparebank har tegnet styreansvarsforsikring for styrets medlemmer og daglig leder for deres mulige ansvar overfor foretak og tredjepersoner.
Banken har 27,6 årsverk (24,7 årsverk) per 31.12.22. I løpet av 2022 har banken ansatt 3 traineer og en tidligere utleid ressurs er tilbake i banken.
Banken har en bedriftshelsetjeneste for alle ansatte. Som en del av denne foretas det en årlig HMS-gjennomgang sammen med verneombud og banksjef. Banken bruker en bedriftshelsetjeneste som leverer en egen årsrapport.
Sykefraværet har samlet sett vært på 2,69 prosent (1,85 prosent). Sykefraværet har etter styrets vurdering ikke bakgrunn i arbeidsmiljøet eller andre interne forhold i banken. Det har ikke forekommet ulykker med personskade i banken i løpet av 2022.
Det er sjeldent stor usikkerhet knyttet til økonomi og geopolitiske forhold i 2023. Vi forventer videre at arbeidsledighet ikke øker vesentlig eller at boligprisene utsettes for et massivt fall. I tillegg tror vi at bankens rentenetto vil være vesentlig større i 2023 enn i 2022 og at bankens provisjonsinntekter også vil øke vesentlige.
Tapene kan bli høyere enn vi har sett på en del år, men vi tror ikke på noen stor nedgang i eiendomsmarkedet i vårt markedsområde. Vi tror det kan komme utfordringer innenfor deler av fritidsboligmarkedet, innenfor deler av kapitalvarer og for enkelte markedsområder berørt av lavere fremtidstro og/eller forbrukslyst. Banken planlegger også for utlånsvekst i utlånene i 2023-2025, både innenfor privat- og bedriftsmarkedet.
I det mer langsiktige perspektivet, tror vi ikke at styringsrentene skal mye mer opp fra dagens styringsrente på 2,75 prosent, med en topp rundt 3,5 % slik verden ser ut p.t. Vi forventer videre at inflasjonen dempes, men det er vanskelig å anslå hvor mye av prisveksten som er importert, hva som kan dempes med renten og hvordan internasjonale konflikter vil påvirke dette videre. Det kanskje største usikkerhetsmomentet nasjonalt over tid antas å være strømpriser, hvor vi i Norge ikke bruker alternative kilder fra hydrokarboner eller kjernekraft og hvor det norske samfunnet er mye mer avhengig av elektrisk strøm som energikilde enn øvrige europeiske land. Når det i tillegg planlegges med en langt større forbruksvekst enn produksjonsvekst, kan dette over tid bli utfordrende både for privat- og deler av bedriftsmarkedet. I tillegg har Norge og mange norske selskaper eksepsjonelt gode tider på grunn av høye priser på spesielt gass, det er usikkert hvor lenge dette vil vare.
Banken har vedtatt å selge både «bedriftshytten» (Agdenes Fyrstasjon) og bankens hovedkontor i Klæbu. For bankens hovedkontor i Klæbu vil det bli inngått en langsiktig leieavtale. Salg av hovedkontoret er noe mange banker allerede har gjort, som en tilpasning til endrede regnskapsregler. Basert på innhentede verdivurderinger har vi en forventning om at vi kan få en samlet resultatmessig gevinst på 10 - 20 millioner kroner når disse salgene er gjennomført.
Styret vil til slutt rette en spesiell takk til kunder, ansatte, tillitsvalgte, eiere og samarbeidspartnere for god innsats og godt samarbeid i året som har gått.
Trondheim, 08. mars 2023 Styret for Nidaros Sparebank
Bente Haugrønning Rune Johnsen Per Hangerhagen Styrets leder Styrets nestleder Styremedlem
Camilla Wadseth Hege Skaufel Bjørn Riise Styremedlem Ansattevalgt styremedlem Banksjef
| Ordinært resultat - Tall i tusen kroner | Noter | 2022 | 2021 |
|---|---|---|---|
| Renteinntekter fra eiendeler vurdert til amortisert kost og virkelig verdi | Note 18 | 129 086 | 95 330 |
| Renteinntekter fra øvrige eiendeler | Note 18 | 11 284 | 5 881 |
| Rentekostnader og lignende kostnader | Note 18 | 49 789 | 26 672 |
| Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter | 90 582 | 74 538 | |
| Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester | Note 20 | 12 340 | 18 539 |
| Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester | Note 20 | 2 267 | 2 401 |
| Utbytte og andre inntekter av egenkapitalinstrumenter | 2 807 | 3 841 | |
| Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter | Note 20 | -1 970 | 58 |
| Andre driftsinntekter | Note 20 | 559 | 416 |
| Netto andre driftsinntekter | Note 20 | 11 470 | 20 452 |
| Lønn og andre personalkostnader | Note 21 | 32 876 | 30 371 |
| Andre driftskostnader | Note 22 | 28 820 | 31 401 |
| Avskrivninger og nedskrivninger på varige og immaterielle eiendeler | 2 736 | 2 240 | |
| Sum driftskostnader | 64 432 | 64 011 | |
| Resultat før tap | 37 620 | 30 979 | |
| Kredittap på utlån, garantier mv. og rentebærende verdipapirer | 3 352 | -4 292 | |
| Resultat før skatt | 34 268 | 35 271 | |
| Skattekostnad | Note 24 | 7 137 | 7 518 |
| Resultat av ordinær drift etter skatt | 27 131 | 27 753 | |
| Utvidet resultat - Tall i tusen kroner | |||
| Verdiendring egenkapitalinstrument til virkelig verdi over utvidet resultat | 2 271 | 2 158 | |
| Sum poster som ikke vil bli klassisifert over resultatet | 2 271 | 2 158 | |
| Totalresultat | 29 402 | 29 911 | |
| Totalresultat per egenkapitalbevis | 6,25 | 6,81 |
Resultat etter skatt per egenkapitalbevis Note 40 5,73 6,29
| Tall i tusen kroner | 31.12.2022 | 31.12.2021 | |
|---|---|---|---|
| Kontanter og kontantekvilvalenter | 63 024 | 62 814 | |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og fordringer på sentralbanker | 139 572 | 68 931 | |
| Utlån til og fordringer på kunder til virkelig verdi | Note 6, 7, 10-11 | 2 787 108 | 2 779 063 |
| Utlån til og fordringer på kunder til amortisert kost | Note 6, 7, 10 | 803 680 | 801 563 |
| Rentebærende verdipapirer | Note 27 | 421 012 | 460 529 |
| Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter | Note 28, 29 | 126 988 | 103 567 |
| Eierinteresser i konsernselskaper | Note 23 | 6 328 | 6 328 |
| Varige driftsmiddler | Note 32, 42 | 19 585 | 11 036 |
| Andre eiendeler | Note 33 | 5 584 | 8 213 |
| Sum eiendeler | 4 372 881 | 4 302 043 |
| Tall i tusen kroner | 31.12.2022 | 31.12.2021 | |
|---|---|---|---|
| Innlån fra kredittinstitusjoner | Note 34 | 111 051 | 62 529 |
| Innskudd fra kunder | Note 35 | 2 812 078 | 2 843 426 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | Note 36 | 817 681 | 791 714 |
| Annen gjeld | Note 37 | 23 132 | 14 071 |
| Betalbar skatt | Note 24 | 7 641 | 7 144 |
| Ansvarlig lånekapital | Note 36 | 50 184 | 50 094 |
| Sum gjeld | 3 821 767 | 3 768 979 | |
| Aksjekapital/Eierandelskapital | Note 39 | 112 857 | 112 857 |
| - Egne aksjer/egenkapitalbevis | -936 | -936 | |
| Fondsobligasjonskapital | Note 38 | 40 000 | 40 000 |
| Sum innskutt egenkapital | 151 922 | 151 922 | |
| Fond for urealiserte gevinster | 6 879 | 29 729 | |
| Sparebankens fond | 358 316 | 325 594 | |
| Gavefond | 16 621 | 14 768 | |
| Utjevningsfond | 7 674 | 4 440 | |
| Annen egenkapital | Note 39 | 9 702 | 6 612 |
| Sum opptjent egenkapital | 399 193 | 381 143 | |
| Sum egenkapital | 551 114 | 533 064 | |
| Sum gjeld og egenkapital | 4 372 881 | 4 302 043 | |
| Poster utenom balansen | |||
| Utlån formidlet til Eika Boligkreditt AS | Note 7 | 484 418 | 623 117 |
| Utlån formidlet til Verd Boligkreditt AS | Note 7 | 414 023 | 10 604 |
| Garantiansvar mot kunder | Note 41 | 10 603 | 12 490 |
| Garantiansvar til Eika Boligkreditt | Note 41 | 5 000 | 41 249 |
Trondheim, 08. mars 2023 Styret for Nidaros Sparebank
Bente Haugrønning Rune Johnsen Per Hangerhagen Styrets leder Styrets nestleder Styremedlem
Camilla Wadseth Hege Skaufel Bjørn Riise Styremedlem Ansattevalgt styremedlem Banksjef
| Tall i tusen kroner | 31.12.2022 | 31.12.2021 |
|---|---|---|
| Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter | ||
| Netto utbetaling av lån til kunder | -13 514 | -347 259 |
| Renteinnbetalinger på utlån til kunder | 126 732 | 94 756 |
| Netto inn-/utbetaling av innskudd fra kunder | -31 348 | 128 822 |
| Renteutbetalinger på innskudd fra kunder | -24 232 | -13 410 |
| Netto inn-/utbetaling av lån fra kredittinstitusjoner/innskudd i kredittinstitusjoner | 48 521 | -53 697 |
| Renteutbetalinger på gjeld til kredittinstitusjoner/renteinnbetalinger på innskudd kredittinstitusjoner | 703 | -282 |
| Kjøp og salg av sertifikat og obligasjoner | 39 517 | 137 225 |
| Renteinnbetalinger på sertifikat og obligasjoner | 11 284 | 5 881 |
| Netto provisjonsinnbetalinger | 10 073 | 16 138 |
| Netto inn-/utbetaling kortsiktige investeringer i verdipapirer | -4 016 | -2 729 |
| Utbetalinger til drift | -48 414 | -68 367 |
| Betalt skatt | -8 344 | -7 031 |
| Utbetalte gaver | - | - |
| Annet | -7 773 | - |
| A Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter | 99 189 | -109 951 |
| Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter | ||
| Utbetaling ved investering i varige driftsmidler | -740 | -740 |
| Innbetaling fra salg av varige driftsmidler | - | - |
| Utbetaling ved kjøp av langsiktig investering i verdipapirer | -56 220 | -306 |
| Innbetaling fra salg av langsiktige investeringer i verdipapirer | 35 070 | 7 386 |
| Utbytte fra langsiktige investeringer i aksjer | 2 807 | 3 841 |
| B Netto kontantstrøm fra investeringsaktivitet | -19 083 | 10 181 |
| Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter | ||
| Netto inn-/utbetaling ved utstedelse/forfall gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 25 967 | 40 326 |
| Renteutbetalinger på gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | -22 028 | -11 192 |
| Netto inn-/utbetaling ved utstedelse/forfall ansvarlige lån | 90 | 14 |
| Renteutbetalinger på ansvarlige lån | -1 878 | -1 215 |
| Netto inn-/utbetaling ved utstedelse/forfall fondsobligasjonskapital | - | - |
| Renter på fondsobligasjon | -2 146 | -1 824 |
| Kjøp og salg av egne aksjer | - | - |
| Utbetalinger fra gavefond | -2 647 | -1 513 |
| Emisjon av egenkapitalbevis | - | - |
| Utbytte til egenkapitalbeviseierne | -6 612 | -6 165 |
| C Netto kontantstrøm fra finansieringsaktivitet | -9 253 | 18 432 |
| A + B + C Netto endring likvider i perioden | 70 853 | -81 339 |
| Likviditetsbeholdning 1.1 | 131 744 | 213 083 |
| Likviditetsbeholdning 31.12 | 202 597 | 131 744 |
| Likvidetsbeholdning spesifisert: | ||
| Kontanter og kontantekvivalenter | 63 024 | 62 814 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og fordringer på sentralbanker | 139 572 | 68 931 |
| Likviditetsbeholdning | 202 596 | 131 744 |
Avvik mellom kontantstrøm av operasjonelle aktiviteter og driftsresultat før skatt forklares av utlånsvekst, innskuddsvekst, kjøp og salg av obligasjoner og avskrivninger.
| Tall i tusen kroner | Egenkapital bevis |
Egne egenkapitalbevis |
Hybrid kapital |
Sparebankens | fond Utjevningsfond | Utbytte | Gavefond Fond for vurderings forskjeller |
Fond for urealiserte gevinster |
Annen opptjent egenkapital |
Sum egenkapital |
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Egenkapital 31.12.2021 | 112 857 | -936 | 40 000 | 325 595 | 4 440 | 6 612 | 14 768 | - | 29 728 | - | 533 064 |
| Resultat etter skatt | - | - | 2 146 | 32 669 | 3 234 | 9 702 | 4 500 | - | -25 119 | 27 132 | |
| Utvidet resultat | - | - | - | - | - | - | - | - | 2 271 | - | 2 271 |
| Totalresultat 31.12.2022 | - | - | 2 146 | 32 669 | 3 234 | 9 702 | 4 500 | - | -22 848 | - | 29 403 |
| Transaksjoner med eierne: | |||||||||||
| Utbetalt utbytte/gaver | -6 612 | -2 647 | - | -9 259 | |||||||
| Utbetalte renter hybridkapital | -2 146 | -2 146 | |||||||||
| Andre egenkapitaltransaksjoner | 53 | 53 | |||||||||
| Egenkapital 31.12.2022 | 112 857 | -936 | 40 000 | 358 317 | 7 674 | 9 702 | 16 621 | - | 6 880 | - | 551 115 |
| Egenkapital 01.01.2021 | 112 857 | -936 | 40 000 | 308 152 | 3 285 | - | 12 981 | - | 30 103 | 6 062 | 512 504 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Resultat etter skatt | - | - | 1 824 | 17 394 | 1 155 | 6 612 | 3 300 | - | -2 533 | - | 27 752 |
| Utvidet resultat | - | - | - | - | - | - | - | - | 2 158 | - | 2 158 |
| Totalresultat 31.12.2021 | - | - | 1 824 | 17 394 | 1 155 | 6 612 | 3 300 | - | -375 | - | 29 910 |
| Transaksjoner med eierne: | |||||||||||
| Utbetalt utbytte/gaver | - | - | - | 49 | - | - | -1 513 | - | - | -6 062 | -7 526 |
| Utbetalte renter hybridkapital | -1 824 | -1 824 | |||||||||
| Egenkapital 31.12.2021 | 112 857 | -936 | 40 000 | 325 595 | 4 440 | 6 612 | 14 768 | - | 29 728 | - | 533 064 |
Regnskapet for 2022 ble godkjent av styret 08.03.2023.
Banken avlegger regnskapet i samsvar med IFRS som fastsatt av EU i tråd med § 1-4, 2. ledd b) i forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak. Tilleggskrav til noter som følger av lov og forskrift for norske banker er hensyntatt.
Regnskapsprinsippene som er beskrevet blir anvendt i utarbeidelsen av selskapets årsregnskap for 2022.
Nidaros Sparebank utarbeider ikke konsernregnskap. Banken har ett datterselskap som er Agdenes Fyr AS, se note 23 - Transaksjoner med nærstående for mer informasjon.
I forbindelse med implementeringen av IFRS i samsvar med årsregnskapsforskriften for banker har Nidaros Sparebank evaluert eksisterende konsolideringsprinsipper. Utgangspunktet etter IFRS 10 er at alle datterselskaper skal konsolideres. Datterselskaper som alene eller sammen med andre er uvesentlige kan unnlates fra konsolidering også etter IFRS. Nidaros Sparebank sin vurdering er at unnlatelse av konsolidering av de nevnte datterselskaper ikke vil påvirke de primære regnskapsbrukere sitt behov, herunder de beslutninger regnskapsbrukerne vil gjøre på bakgrunn av finansiell informasjon om Nidaros Sparebank.
Investering i datterselskap måles til kost i samsvar med IAS 27 punkt 10.
IFRS med unntak og forenklinger regulert gjennom årsregnskapsforskriften har vært gjeldende siden 01.01.2020, for periodene til og med 31.12.2019 har banken benyttet Regnskapsloven av 1998, forskrift om årsregnskap for banker, samt god regnskapsskikk.
Regnskapet er presentert i norske kroner, og alle tall er vist i hele tusen, med mindre annet er spesifikt angitt.
Renteinntekter for rentebærende finansielle eiendeler som klassifiseres og måles til amortisert kost eller virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader, resultatføres i samsvar med effektiv rentes metode. For et utlån innebærer dette at nominelle renter inntektsføres løpende etter hvert som de opptjenes og at etableringsgebyr blir periodisert over lånets forventede løpetid. Termingebyrer og andre løpende gebyrer samt provisjoner resultatføres etter hvert som inntektene blir opptjent. Dersom et lån er kredittforringet beregnes den effektive renten med bakgrunn i forventet fremtidig kontantstrøm. For lån som ikke er kredittforringet tar beregningen utgangspunkt i de kontraktfestede kontantstrømmene.
Utbytte fra investeringer resultatføres på tidspunkt utbyttet er vedtatt på generalforsamlingen. Leieinntekter fra operasjonelle leieavtaler inntektsføres med like beløp løpende, etter hvert som de opptjenes.
Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes når banken blir part i instrumentets kontraktsmessige vilkår. Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmer fra de finansielle eiendelene utløper, eller når foretaket overfører den finansielle eiendelen i en transaksjon hvor all eller tilnærmet all risiko og fortjenestemuligheter knyttet til eierskap av eiendelen overføres.
Finansielle forpliktelser fraregnes på det tidspunkt rettighetene til de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt.
Ved første gangs regnskapsføring blir finansielle instrumenter klassifisert i en av de følgende kategorier, avhengig av typen instrument og formålet med investeringen.
Finansielle eiendeler klassifiseres i gruppene:
Finansielle forpliktelser klassifiseres som:
Med tanke på klassifisering og måling krever IFRS 9 at alle finansielle eiendeler klassifiseres basert på en vurdering av banken forretningsmodell og kontantstrømmene knyttet til de ulike instrumentene. Alle utlån med flytende rente klassifiseres i utgangspunktet til amortisert kost. Lån som tilfredsstiller kravene til å kunne overføres til boligkredittselskaper er imidlertid klassifisert som virkelig verdi med verdiendringer over utvidet resultat. Virkelig verdi på disse lånene anses å være lik verdi etter amortisert kost.
Utlån med fast rente der banken har som formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer i form av renter og avdrag, kan sikres med derivater for å matche finansieringen til flytende rente. Banken benytter da opsjonen til å klassifisere disse utlånene til virkelig verdi med verdiendring over resultat for å unngå et regnskapsmessig misforhold på disse utlånene.
Bankens likviditetsportefølje er klassifisert til virkelig verdi over resultatet iht. til den forretningsmodellen som styrer forvaltningen av likviditetsporteføljen. Egenkapitalinstrumenter som er strategiske investeringer, er klassifisert til virkelig verdi over utvidet resultat uten resirkulering. Disse egenkapitalinstrumentene er ikke derivater eller holdt for handelsformål.
Finansielle forpliktelser måles til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode. I kategorien finansielle forpliktelser til amortisert kost inngår klassene innskudd fra og forpliktelser overfor kunder og rentebærende forpliktelser som sertifikat- og obligasjonsgjeld.
Nidaros Sparebank har formidlet lån til Verd Boligkreditt AS (Verd) og Eika Boligkreditt AS (EBK). Det formidles ikke nye lån til EBK med mindre det er avtalemessige forhold som skal oppfylles. Lån som overføres til Verd og EBK fraregnes i sin helhet ved overføring.
Virkelig verdi av finansielle instrumenter som omsettes i aktive markeder fastsettes med henvisning til noterte markedspriser eller kurser fra forhandlere av finansielle instrumenter. Markedet er aktivt dersom det er mulig å fremskaffe eksterne observerbare priser, kurser eller renter og disse prisene representerer faktiske og hyppige markedstransaksjoner.
For finansielle instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked, fastsettes den virkelige verdien ved hjelp av en egnet verdsettingsmetode. Slike verdsettingsmetoder omfatter bruk av nylig foretatte markedstransaksjoner på armlengdes avstand mellom velinformerte og frivillige parter, dersom slike er tilgjengelige, henvisning til virkelig verdi av et annet instrument som praktisk talt er det samme, diskontert kontantstrømsberegning eller andre verdsettelsesmodeller. I den grad observerbare markedspriser er tilgjengelig for variabler som inngår i verdsettelsesmodeller, så benyttes disse.
Det gjøres ikke fradrag for transaksjonskostnader ved fastsettelsen av virkelig verdi.
Finansielle instrumenter som ikke måles til virkelig verdi, måles til amortisert kost, og inntektene/kostnadene beregnes ved bruk av instrumentets effektive rente. Amortisert kost fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid. Kontantstrømmene inkluderer etableringsgebyrer og direkte, marginale transaksjonskostnader som ikke direkte betales av kunden, samt eventuell restverdi ved utløpet av forventet løpetid. Hvis forventede tap er inkludert ved beregningen av effektiv rente så inkluderes forventet tap i kontantstrømmene ved beregning av amortisert kost. Amortisert kost er nåverdien av slike kontantstrømmer neddiskontert med den effektive renten med fradrag for avsetning for forventede tap.
Utstedte finansielle garantier vurderes til virkelig verdi, som ved første gangs regnskapsføring anses å være mottatt vederlag for garantien. Ved etterfølgende måling vurderes utstedte finansielle garantier til det høyeste beløp av mottatt vederlag for garantien med fradrag for eventuelle resultatførte amortiseringer og forventet tap beregnet etter reglene for nedskrivning av finansielle eiendeler.
Under IFRS 9 skal tapsavsetningene innregnes basert på forventet kredittap. Den generelle modellen for nedskrivninger av finansielle eiendeler omfatter finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over utvidet resultat. I tillegg er også lånetilsagn som ikke måles til virkelig verdi over resultatet, finansielle garantikontrakter, kontraktseiendeler og fordringer på leieavtaler omfattet.
Et finansielt instrument som ikke er kreditforringet vil ved førstegangs balanseføring få en avsetning for tap tilsvarende 12 måneders forventet tap, og klassifiseres i steg 1. 12-måneders forventet tap er nåverdien, bestemt ved bruk av den effektive renten, av det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til mislighold som inntreffer de første 12 månedene.
Dersom kredittrisikoen, vurdert som sannsynligheten for mislighold over gjenværende levetid for en eiendel eller gruppe av eiendeler, er ansett å ha økt vesentlig siden første gangs innregning skal, det gjøres en tapsavsetning tilsvarende nåverdien, bestemt ved bruk av den effektive renten, av det tapet som er forventet å inntreffe over hele den forventede levetiden til instrumentet hele den forventede levetiden til eiendelen, og eiendelen skal reklassifiseres til steg 2.
For utlån klassifisert i henholdsvis steg 1 og 2 beregnes renten basert på brutto balanseført verdi og avsetningen for tap er normalt modellbasert.
Dersom det oppstår en kredittforringelse skal instrumentet flyttes til steg 3. Renteinntekter innregnes da basert på amortisert kost og tapsavsetningen settes normalt på individuell basis.
For ytterligere detaljer henvises det til IFRS 9.
Forventet kredittap (ECL) i steg 1 og 2 beregnes som EAD x PD x LGD, neddiskontert med effektiv rente. Banken avsetter for tap i steg 3 dersom kunden er kredittforringet. Avsetning for forventet kredittap for kredittforringede engasjementer beregnes som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdiene av de forventede fremtidig kontantstrømmene neddiskontert med effektiv rente.
Banken bruker modeller for beregning av sannsynlighet for mislighold (PD) fra Skandinavisk Data Center (SDC) og Experian og tap gitt mislighold (LGD) fra SDC. SDC har utviklet løsning for beregning av eksponering ved mislighold (EAD), beregning av tap og modell for vurdering om et engasjement har hatt vesentlig økning i kredittrisiko siden første gangs innregning, som banken har valgt å benytte.
Nedskrivningsmodellen er ytterligere beskrevet i NOTE 2 - KREDITTRISIKO.
Eiendeler som overtas i forbindelse med oppfølging av misligholdte og nedskrevne engasjementer, verdsettes ved overtagelsen til virkelig verdi. Slike eiendeler klassifiseres i balansen etter sin art. Etterfølgende verdivurdering og klassifisering av resultateffekter følger prinsippene for den aktuelle eiendelen.
Realiserte gevinster/(tap) samt endringer i estimerte verdier på finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet, inkludert utbytte, medtas i regnskapet under "Netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter" i den perioden de oppstår.
Nidaros Sparebank benytter ikke sikringsbokføring.
Finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser motregnes og presenteres bare når banken har en juridisk håndhevbar rett til å motregne og når banken har til hensikt å gjøre opp på nettogrunnlag.
Inntekter og kostnader motregnes ikke med mindre det kreves eller tillates i henhold til IFRS.
Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved å benytte balansedagens kurs. Ikke-pengeposter som måles til historisk kurs uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til norske kroner ved å benytte valutakursen på transaksjonstidspunktet. Ikke-pengeposter som måles til virkelig verdi uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til valutakursen fastsatt på balansetidspunktet. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden.
Regnskapet presenteres i norske kroner, som er bankens funksjonelle valuta.
Varige driftsmidler omfatter bygninger, tomter og driftsløsøre, og er vurdert til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger. Anskaffelseskost for varige driftsmidler er kjøpspris, inkludert avgifter /skatter og kostnader direkte knyttet til å sette anleggsmiddelet i stand for bruk. Utgifter påløpt etter at driftsmidlet er tatt i bruk, slik som løpende vedlikehold, resultatføres, mens øvrige utgifter som forventes å gi fremtidige økonomiske fordeler, blir balanseført. Det er benyttet lineære avskrivninger for å allokere kostpris over driftsmidlenes brukstid.
Immaterielle eiendeler vil innregnes når kravene til balanseføring er til stede. Immaterielle eiendeler ervervet separat balanseføres til kost. Økonomisk levetid er enten bestemt eller ubestemt. Immaterielle eiendeler med bestemt levetid avskrives over økonomisk levetid og testes for nedskrivning ved indikasjoner på dette. Avskrivningsmetode og – periode vurderes minst årlig.
Goodwill oppstår ved kjøp av virksomhet og er forskjellen mellom anskaffelseskost og virkelig verdi av netto identifiserbare eiendeler i virksomheten på oppkjøpstidspunktet. Goodwill ved kjøp av andel i tilknyttede selskaper vil være inkludert i investeringer i tilknyttede selskaper. Goodwill avskrives ikke, men den er gjenstand for en årlig nedskrivningstest med sikte på å avdekke et eventuelt verdifall, i samsvar med IAS 36. Ved vurdering av verdifall foregår vurderingen på det laveste nivå der det er mulig å identifisere kontantstrømmer.
Ved hvert rapporteringstidspunkt og dersom det foreligger indikasjoner på fall i varige driftsmidler og immaterielle eiendelers verdi, vil eiendelenes gjenvinnbare beløp estimeres for å beregne eventuell nedskrivning. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av eiendelens virkelige verdi med fratrekk av salgskostnader og bruksverdi.
Eiendelens balanseførte verdi nedskrives dersom balanseført verdi er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp.
En leieavtale klassifiseres som finansiell leieavtale dersom den i det vesentlige overfører risiko og avkastning forbundet med eierskap. Øvrige leieavtaler klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Fra 2021 har banken fulgt prinsippene i IFRS 16 for regnskapsføring av leieavtaler, se note 42 for ytterligere detaljer.
Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld, samt underskudd til fremføring.
Utsatt skattefordel er regnskapsført når det er sannsynlig at banken vil ha tilstrekkelige skattemessige overskudd i senere perioder til å nyttiggjøre skattefordelen. Banken regnskapsfører tidligere ikke regnskapsført utsatt skattefordel i den grad det har blitt sannsynlig at banken kan benytte seg av den utsatte skattefordelen. Likeledes vil selskapet redusere utsatt skattefordel i den grad banken ikke lenger anser det som sannsynlig at det kan nyttiggjøre seg av den utsatte skattefordelen.
Utsatt skatt og utsatt skattefordel er målt basert på forventet fremtidige skattesatser og skatteregler som gjelder på balansedagen, eller som med overveiende sannsynlighet ventes vedtatt, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten skal gjøres opp.
Betalbar skatt og utsatt skatt er regnskapsført direkte mot egenkapitalen i den grad skattepostene relaterer seg til egenkapitaltransaksjoner, med unntak av fondsobligasjoner hvor skatteeffekten av rentekostnaden føres i ordinært resultat og konsernbidrag fra mor- eller søsterselskap som blir resultatført.
Pensjonskostnader og - forpliktelser følger IAS 19. Banken har innskuddsbasert ordning for alle ansatte. I tillegg har banken AFP ordning. For innskuddsordningen betaler banken innskudd til privat administrerte livs- og pensjonsforsikringsselskap. Banken har ingen ytterligere betalingsforpliktelser etter at innskuddene er betalt. Innskuddene kostnadsføres fortløpende og regnskapsføres som lønnskostnad. AFP- ordningen behandles regnskapsmessig som innskuddsordningen.
Utstedte fondsobligasjoner oppfyller ikke definisjonen av en finansiell forpliktelse og klassifiseres følgelig som egenkapital i balansen når begge betingelsene i a) og b) er oppfylt:
a) Instrumentet inneholder ingen kontraktsmessig plikt til å:
b) Dersom instrumentet vil eller kan bli gjort opp i utstederens egne egenkapitalinstrumenter, må det være:
Renter presenteres som en reduksjon av annen egenkapital, mens skatteeffekten av rentene presenteres som skattekostnad.
Ny informasjon etter balansedagen om selskapets finansielle stilling på balansedagen er tatt hensyn til i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker selskapets finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke selskapets finansielle stilling i fremtiden er opplyst om dersom dette er vesentlig.
Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet med utgangspunkt i kontantstrømmer fra operasjonelle -, investerings-, og finansieringsaktiviteter etter direkte metode. Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter er definert som alle inn- og utbetalinger knyttet til utlåns- og innskuddsvirksomheten mot kunder og kredittinstitusjoner, inn- og utbetalinger fra kortsiktige verdipapirer, samt utbetalinger generert fra omkostninger knyttet til den ordinære operasjonelle virksomheten. Investeringsaktiviteter er definert som kontantstrømmer fra langsiktige verdipapirtransaksjoner, - samt investeringer i driftsmidler og eiendommer. Kontantstrømmer fra opptak og nedbetaling av ansvarlige lån og obligasjonsgjeld og egenkapital er definert som finansieringsaktiviteter. Likvider omfatter kontanter og fordringer på Norges Bank.
Kredittrisiko er risiko for tap som skyldes at kunder/motparter ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser overfor banken. Kredittrisiko vedrører alle fordringer på kunder/motparter, utlån, kreditter, garantier, uoppgjorte handler, ubenyttede kreditter, samt motpartsrisiko som oppstår gjennom derivater. Kredittrisiko avhenger av blant annet fordringens størrelse, tid for forfall, sannsynlighet for mislighold og eventuelle sikkerheters verdi. Kredittrisiko er bankens vesentligste risiko.
Som sikkerhet for bankens utlånsportefølje benyttes i hovedsak:
Kredittrisiko styres gjennom bankens kredittstrategi. Det er utarbeidede kreditthåndbøker med policyer og rutiner samt fullmaktsstruktur for styring av kredittrisiko, herunder klargjøring av krav til dokumentasjon og betjeningsevne for kunder som innvilges kreditt, og krav til sikkerhet i engasjementene. Risiko i porteføljen blir kontinuerlig overvåket for å avdekke sannsynlighet for mislighold og for å kalkulere tap dersom mislighold inntreffer.
Se note 6-13 for vurdering av kredittrisiko.
I 2021 ble det innført ny definisjon av mislighold, det følger av disse reglene at en kunde vil bli klassifisert som misligholdt dersom minst ett av følgende kriterier er oppfylt:
Dersom betalingsmisligholdet gjøres opp, og det er sannsynlig at kunden vil innfri sine betalingsforpliktelser, vil kunden friskmeldes etter en karensperiode på 90 dager.
Eksponering ved mislighold (EAD) beregnes av SDC og avhenger av type produkt, engasjementene deles inn i tre hovedprodukter:
For lån benyttes fremtidige terminbeløp til å beregne EAD hvor det er summen av de neddiskonterte terminbeløpene som utgjør EAD. EAD avhenger av hvorvidt lånet er i steg 1 eller 2. EAD i steg 1 tilsvarer den neddiskonterte verdien av fremtidige avdrag og renter neste 12 måneder, hvor restgjelden legges til kontantstrømmen om 12 måneder. EAD i steg 2 tilsvarer den neddiskonterte verdien av fremtidige avdrag og renter frem til forventet utløpsdato, hvor restgjelden legges til kontantstrømmen ved lånets forventede utløp.
For kreditter er EAD bestemt ut ifra benyttet kreditt, innvilget kreditt og tilhørende konverteringsfaktor på uutnyttet kreditt (Innvilget kreditt – Benyttet ramme). EAD for kredittprodukter beregnes som:
EAD_kreditt = Benyttet ramme + Konverteringsfaktor x (Innvilget kreditt – Benyttet ramme). Konverteringsfaktoren på kredittprodukter er satt lik 1 og EAD_kreditt vil dermed alltid være lik innvilget kreditt.
For garantier er EAD bestemt av garantirammen og tilhørende konverteringsfaktor. Konverteringsfaktorene som benyttes i beregningen av EAD for garantier er de samme som brukes i kapitaldekningsregelverket. EAD for garantier beregnes som følger:
EAD_garantier= Konverteringsfaktor x Garantiramme
PD-modellen estimerer sannsynlighet for mislighold ved å estimere statistiske sammenhenger mellom mislighold og kundens finansielle stilling, demografiske data og betalingsadferd.
Modellen skiller mellom personkunder og bedriftskunder, og måler sannsynlighet for mislighold de neste 12 måneder (PD_12). Totalmodellen består videre av to undermodeller, en adferdsmodell og en generisk modell, som vektes ulikt basert på varighet av kundeforhold og antall måneder siden siste kredittøkning.
Den generiske modellen angir PD-verdier basert på offentlig informasjon. For bedriftskunder består den generiske modellen av følgende undermodeller:
For personkunder består den generiske modellen av:
Adferdsmodellen angir PD-verdier basert på observert adferd fra kundenes konto, transaksjoner og produktfordeling. Følgelig benytter denne modellen seg av informasjon om kundens adferd i banken og krever derfor en gitt tidshorisont med kundedata før den trer i kraft. Modellen er bygd slik at kunden vurderes etter en rekke variabler.
Modellene blir validert årlig, og rekalibreres ved behov. Ved forringelse av modellenes kvalitet blir det utviklet nye modeller.
PD_liv er sannsynligheten for at kunden går i mislighold over hele engasjementets forventede løpetid. PD_liv beregnes basert på en migrasjonsbasert framskrivning for å estimere forventet mislighold fram i tid. PD_liv beregnes på bakgrunn av en kundes risikoklasse, som bestemmes av kundens PD_12 og engasjementets forventede løpetid. Kunder med flere engasjement kan ha flere ulike PD_liv-verdier da engasjementene kan ha ulik forventet løpetid.
For engasjement i steg 1 beregnes det en modellberegnet nedskrivning (ECL) med sannsynlighet for mislighold kommende 12 måneder (PD_12). For alle engasjement i steg 2 gjøres det en modellberegnet nedskrivning (ECL) tilsvarende hele den forventede løpetiden til engasjementet, herunder ved bruk av sannsynlighet for mislighold i løpet av forventet løpetid (PDliv). Det foreligger imidlertid enkelte tilfeller hvor PD_liv erstattes med PD_12:
Ved opprettelse av et engasjement, plasseres engasjementet i steg 1. Engasjementet forblir i steg 1, med mindre det skjer en vesentlig økning i kredittrisikoen siden innregningen. Dersom kreditt-risikoen for et engasjement eller gruppe av engasjement er ansett å ha økt vesentlig siden innregningen, skal engasjementet plasseres i steg 2.
Vesentlig økning i kredittrisiko måles basert på utvikling i PD siden innregning, herunder PD for neste 12 måneder (PD_12_ini) og/eller PD for forventet løpetid (PD_liv_ini). Følgende kriterier gjelder for vesentlig økning i kredittrisiko:
Videre er det i tillegg to absolutte kriterier som alltid definerer en vesentlig økning i kredittrisiko:
Et engasjement som går i mislighold enten på grunn av mer enn 90 dagers betalingsmislighold eller at banken markerer låntakeren som «unlikely to pay», vil automatisk overføres til steg 3. Avsetning til tap blir da beregnet med PD lik 1 med mindre banken gjennomfører en manuell tapsberegning.
I bankens ECL-modell benyttes en makrofaktor som skal hensynta forventet kredittap basert på forventning til fremtiden (FtF). Det har vist seg vanskelig å utvikle gode makromodeller som ivaretar kompleksiteten i makroøkonomien og effekten på tap i bankene. Det er derfor valgt en enkel og robust tilnærming til modellering av makroeffekter basert på spesifikasjon av tre scenarioer og sannsynlighetsvekting av disse. Vektene vil endres avhengig av banken sitt framtidssyn.
Forventningene til fremtiden (FtF) påvirkes blant annet av arbeidsledighet, lønnsvekst, inflasjon, økte strømpriser, økte drivstoffpriser, økte priser på konsumvarer, boligpriser, priser på næringsbygg, rentekostnader og gjeldsbelastning i norske husholdninger.
Beregningen av FtF tar utgangspunkt i konstatert og bokført tap i perioden 1990-2020. Basert på disse beregningen har man estimert en lav-, høy- og normal konjunktur, der en lavkonjunktur er definert som et tidspunkt der bokførte/konstaterte tap er større er enn gjennomsnittet og motsatt for høykonjunktur. Per 31.12.2022 er det lagt til grunn følgende sannsynlighet for scenarioene:
For banken har dette gitt en makrofaktor på 1,96 i 2022 og 2023 og deretter faller den mot 1,10 fra og med 2026.
Ved estimering av nedskrivning på enkelt kunder vurderes både aktuell og forventet fremtidig finansiell stilling, og for engasjementer i bedriftsmarkedet også markedssituasjonen for kunden, aktuell sektor og markedsforhold generelt. Muligheten for rekapitalisering, restrukturering og refinansiering vurderes også. Samlet vurdering av disse forholdene legges til grunn for estimering av fremtidig kontantstrøm. Kontantstrømmene estimeres som hovedregel over en periode tilsvarende forventet løpetid for den aktuelle kunden, eller gruppe av kunder dersom dette er likhetstrekk knyttet til kundene.
Banken avsetter for tap i steg 3 dersom kunden er kredittforringet. Ved vurdering av tapsavsetningen hefter det usikkerhet ved estimering av tidspunkt og beløp for fremtidige kontantstrømmer inkludert verdsettelse av sikkerhetsstillelse.
Nedskrivningsbeløpene i steg 3 beregnes som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer, neddiskontert med effektiv rente. Det utarbeides tre ulike scenarioer – et positivt, et negativt og et normalt scenario – som skal sannsynlighetsvektes for å reflektere fremtidige kontantstrømmer fra engasjementet. Estimerte fremtidige kontantstrømmer inkluderer kontraktsfestede renter og avdrag redusert med kredittap som er forårsaket av inntrufne tapshendelser. Når det blir aktuelt med overtakelse av tilhørende sikkerheter, skal disse inkluderes i kontantstrømmene og vurderes til påregnelig salgspris fratrukket salgskostnader.
Tap gitt mislighold (LGD) beregnes basert på historisk observerte tap for norske kunder i SDC. Følgende formel benyttes for å beregne LGD:
LGD = LGD_B × Blancofaktoren
Blancofaktoren beregner andelen av en eksponering som ikke dekkes av sikkerheter. Faktoren beregnes på alle eksponeringer ved hver beregning av nedskrivningsbehovet ut fra nedenstående formel, hvor EAD er eksponeringen og CLT er sikkerheten:
Blancofaktoren = (EAD−CLT) / EAD
LGD_Blanco (LGD_B) blir beregnet for hvert land og kundesegment (privat og bedrift), og er basert på de faktiske eksponeringer (EAD), sikkerheter (CLT) og tap (LOSS) på den misligholdte porteføljen. Den beregnes ved å akkumulere på den misligholdte portefølje for den observerte perioden og deretter beregne den andel tapet utgjør av den ikke-sikrede eksponeringen.
LGD_B = LOSS / (EAD−CLT)
For å unngå at enkelte engasjement ender med en LGD på 0%, har banken valgt å legge inn et gulv for LGD på 2,5% for PM-kunder og 8,0% for BM-kunder.
Banken foretar risikoklassifisering av alle engasjementer som en del av bankens kredittvurdering og saksgangsprosess. Risikoklassifiseringen er basert på en modell som avdekker forventet sannsynlighet for mislighold. Overvåking skjer med bakgrunn i engasjementsstørrelse, risikoklasse og evt. mislighold. I forbindelse med vurderingen av kvalitet samt migrasjon i bankens utlånsportefølje benyttes et risikoklassifiseringssystem basert på 10 friske risikoklasser og 1 klasse for misligholdte engasjement. Risikoklasse 1 til 10 akkumuleres til tre risikogrupper.
Risikoklassifiseringssystem bidrar til at endringer (migrasjon) på kundenivå vil være synlig på et tidligst mulig tidspunkt. Dette vil også bidra til et godt totalbilde av utviklingen av kvaliteten i bankens utlån. Bankens portefølje inndelt etter risikogrupper og steg er presentert i Note 6 - Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet.
Tabellen nedenfor viser grupperingen av PD i lav-, middels- og høy risikogruppe for både PM og BM:
| Sansynlighet for Sansynlighet for | ||
|---|---|---|
| Risikogruppe | mislighold fra | mislighold til |
| Lav | 0,00 % | 0,49 % |
| Middels | 0,50 % | 2,99 % |
| Høy | 3,00 % | 99,99 % |
| Misligholdt | 1,00 % |
Estimater og skjønnsmessige vurderinger vurderes løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer. For regnskapsformål benytter banken estimater og antagelser om fremtiden.
Regnskapsestimatene kan avvike fra de oppnådde resultater, men de er basert på beste estimat på tidspunktet for regnskapsavleggelsen. Estimatene og antagelsene som har betydelig risiko for vesentlig å påvirke balanseført verdi av eiendeler eller forpliktelser er behandlet nedenfor. Nedenfor gjennomgås de mest vesentlige skjønnsmessige vurderingene, som bankens ledelse legger til grunn ved avleggelse av regnskapet.
Banken gjennomgår utvalgte terskelverdier av bedriftsmarkedsporteføljen årlig, i henhold til kredittpolicy. Store og spesielt risikable, samt misligholdte og tapsutsatte engasjementer gjennomgås kvartalsvis. Lån til privatpersoner gjennomgås når de er misligholdt og senest etter 90 dager, eller dersom de har dårlig betalingshistorikk.
Bankens systemer for risikoklassifisering er omtalt under risikostyring. Banken foretar individuell vurdering av nedskrivningsbehovet dersom det foreligger kredittforringelse som kan identifiseres på enkeltengasjement, og kredittforringelsen medfører redusert fremtidig kontantstrøm til betjening av engasjementet. Eksempler på kredittforringelse vil være mislighold, konkurs, likviditet eller andre vesentlige finansielle problemer.
Nedskrivninger i steg 3 beregnes som forskjellen mellom lånets bokførte verdi og nåverdien av diskontert forventet kontantstrøm basert på effektiv rente.
Øvrige nedskrivninger i steg 1 og 2 baserer seg på tapsestimat beregnet med grunnlag på 12 måneders og livslang sannsynlighet for mislighold, tap ved mislighold og eksponering ved mislighold. Se note 13 - Sensitivitet for sensitivitetsberegninger.
Virkelig verdi på finansielle instrumenter som ikke er notert i et aktivt marked (nivå 2 og 3) er verdsatt ved bruk av verdsettelsesteknikker, slike verdsettelser vil være beheftet med usikkerhet. Verdsettelsesteknikker (for eksempel modeller) som er benyttet for å bestemme virkelig verdi er vurderes periodisk opp mot utvikling i verdi av lignende instrumenter, og gjennomførte transaksjoner i samme papir. I den grad det er praktisk mulig benyttes observerbare data, men på områder som kredittrisiko volatilitet og korrelasjoner må det benyttes estimater. Endring i forutsetningene om disse faktorene kan påvirke virkelig verdi på finansielle instrumenter.
Se note 26 - Virkelig verdig av finansielle instrumenter for sensitivitetsberegninger.
Kravet til kapitaldekning er at ren kjernekapital skal minst utgjøre 12,0 prosent og netto ansvarlig kapital skal minst utgjøre 15,5 prosent per 31.12.22. I tillegg har Finanstilsynet fastsatt et pilar 2-krav for banken på 2,9 prosent, dog minimum 64,5 millioner kroner. Bankens langsiktige konsoliderte kapitalmål til ren kjernekapital er 17,7 prosent. I fastsettelse av dette målet har banken lagt til grunn full motsyklisk buffer.
Bokført verdi av eiendelspostene og omregnet verdi av poster utenom balansen tilordnes en eksponeringskategori og gis en risikovekt etter den antatte kredittrisiko de representerer.
Banken rapporterer kapitaldekning konsolidert med eierandel i samarbeidsgrupper. Banken har en eierandel på 0,68 prosent i Eika Boligkreditt AS, 2,51 prosent i Verd Boligkreditt AS og 0,53 prosent i Brage Finans AS per 31.12.2022.
| Morbank | Konsolidert kapitaldekning inkl. andel samarb.gruppe |
|||
|---|---|---|---|---|
| Tall i tusen kroner | 31.12.2022 | 31.12.2021 | 31.12.2022 | 31.12.2021 |
| Sparebankens fond/Opptjent egenkapital | 358 316 | 325 594 | 286 456 | 284 082 |
| Overkursfond | - | - | 36 842 | 40 905 |
| Utjevningsfond | 7 674 | 4 440 | - | - |
| Annen egenkapital | - | - | 7 795 | 30 103 |
| Egenkapitalbevis | 111 922 | 111 922 | 152 372 | 130 063 |
| Gavefond | 16 621 | 14 768 | 16 621 | 14 768 |
| Fond for urealiserte gevinster | 6 879 | 29 729 | - | - |
| Sum egenkapital | 501 412 | 486 452 | 500 085 | 499 921 |
| Immaterielle eiendeler | - | - | -293 | -333 |
| Fradrag for forsvarlig verdsetting | -554 | -570 | -720 | -778 |
| Fradrag i ren kjernekapital | -77 171 | -55 749 | -7 456 | -6 027 |
| Ren kjernekapital | 423 686 | 430 133 | 491 617 | 492 783 |
| Fondsobligasjoner | 40 000 | 40 000 | 48 510 | 46 384 |
| Fradrag i kjernekapital | - | - | - | - |
| Sum kjernekapital | 463 686 | 470 133 | 540 127 | 539 167 |
| Tilleggskapital - ansvarlig lån | 50 000 | 50 000 | 59 503 | 58 145 |
| Fradrag i tilleggskapital | -1 194 | - | - | - |
| Netto ansvarleg kapital | 512 492 | 520 133 | 599 629 | 597 312 |
| Eksponeringskategori (vektet verdi) | ||||
| Stater | - | - | - | 31 |
| Lokale og regionale myndigheter (herunder kommuner) | 26 106 | 21 265 | 37 244 | 30 112 |
| Offentlige eide foretak | - | - | 2 | 2 |
| Institusjoner | 32 235 | 34 822 | 43 131 | 56 150 |
| Foretak | 200 197 | 252 728 | 240 591 | 294 872 |
| Massemarked | 175 763 | - | 215 878 | 44 358 |
| Engasjementer med pantesikkerhet i eiendom | 1 274 157 | 1 500 729 | 1 641 094 | 1 784 624 |
| Forfalte engasjementer | 22 236 | 17 807 | 22 984 | 18 986 |
| Høyrisiko-engasjementer | 87 534 | 51 059 | 87 534 | 51 059 |
| Obligasjoner med fortrinnsrett | 13 317 | 14 280 | 21 648 | 20 597 |
| Fordring på institusjoner og foretak med kortsiktig rating | 19 976 | 13 246 | 19 976 | 13 246 |
| Andeler i verdipapirfond | - | - | 30 | 535 |
| Egenkapitalposisjoner | 57 913 | 56 741 | 75 538 | 60 742 |
| Øvrige engasjement | 34 701 | 46 096 | 35 775 | 36 953 |
| Sum beregningsgrunnlag for kredittrisiko | 1 944 136 | 2 008 773 | 2 441 425 | 2 412 268 |
| CVA-tillegg | - | - | 9 530 | 15 550 |
| Beregningsgrunnlag fra operasjonell risiko | 182 341 | 175 245 | 193 333 | 187 753 |
| Sum beregningsgrunnlag | 2 126 477 | 2 184 018 | 2 644 287 | 2 615 571 |
| Kapitaldekning i % | 24,10 % | 23,82 % | 22,68 % | 22,84 % |
| Kjernekapitaldekning | 21,81 % | 21,53 % | 20,43 % | 20,61 % |
| Ren kjernekapitaldekning i % | 19,92 % | 19,69 % | 18,59 % | 18,84 % |
| Uvektet kjernekapitalandel i % | 10,37 % | 10,56 % | 9,23 % | 9,62 % |
Bankens rammeverk for risikostyring og kontroll definerer risikovilje og prinsipper for styring av risiko og kapital. Banken er pålagt risikogjennomgang i henhold til kapitalkravsforskriften og internkontrollforskriften. Bankens forretningsaktiviteter fører til at virksomheten er eksponert for en rekke finansielle risikoer. Bankens målsetting er å oppnå en balanse mellom konkurransedyktig egenkapitalavkastning og risiko, og å minimere mulige negative virkninger på bankens finansielle resultat. Bankens risikostyring er etablert for å identifisere og analysere disse risikoene, etablere passende risikorammer og -kontroller, og å overvåke overholdelsen. Banken vurderer jevnlig de etablerte retningslinjene for risikostyring og systemet som er etablert for å sikre at endringer i produkter og markeder blir reflektert i risikorammene.
Figuren nedenfor viser de viktigste policyene bankens styre har vedtatt:
| Policy for virksomhets- og risikostyring | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Policy for kredittrisiko Policy for markedsrisiko |
Policy for likviditetsrisiko | ||||||
| Policy for operasjonell risiko | |||||||
| Policy for IT beredskap |
Policy for antihvitvask (AHV) |
Policy/Retningslinjer for bærekraft og klimarisiko (ESG) |
Policy for behandling av personopplysninger (GDPR) |
I tillegg til risikoene vist i figuren ovenfor er bankens strategiske risiko og forretningsrisiko. Innenfor alle områder vurderes risiko etter en skala med tre nivåer: lav, moderat og høy.
Ansvaret for bankens risikostyring og kontroll er delt mellom bankens styre og ledelsen. Styret vedtar bankens mål og rammestruktur innenfor alle risikoområder. Banksjef har ansvaret for bankens samlede risikostyring og alle beslutninger knyttet til risiko og risikostyring blir normalt fattet av banksjef i samråd med bankens ledergruppe.
Alle ledere i banken har ansvar for å styre risiko og sikre god intern kontroll innenfor eget område i tråd med banken sin vedtatte risikoprofil.
Kredittrisiko er risiko for tap som skyldes at kunder/motparter ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser overfor banken. Kredittrisiko vedrører alle fordringer på kunder/motparter, utlån, kreditter, garantier, uoppgjorte handler, ubenyttede kreditter, samt motpartsrisiko som oppstår gjennom derivater. Kredittrisiko avhenger av blant annet fordringens størrelse, tid for forfall, sannsynlighet for mislighold og eventuelle sikkerheters verdi.
Kredittrisiko er omhandlet i Note 2 - Kredittrisiko og Note 6 - Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet.
Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke klarer å innfri sine forpliktelser ved forfall uten at det oppstår store kostnader i form av dyr refinansiering eller behov for realisering av eiendeler. Bankens eksponering for likviditetsrisiko er hovedsakelig knyttet til finansiering i kapitalmarkedet og tap av innskudd.
Likviditetsrisiko er omhandlet i Note 14 - Likviditetsrisiko.
Markedsrisiko er risikoen for tap og gevinst forårsaket av endringer i markedsparametere som rente, valutakurs og aksje- eller råvarepriser. Markedsrisiko som banken står overfor er hovedsakelig renterisiko og inkluderer potensielle svingninger i verdien av fastrenteinstrumenter eller finansielle instrumenter knyttet til en markedsbenchmark (NIBOR flytende pengemarkedsrente) som følge av endringer i markedsrenter, og i fremtidige kontantstrømmer for finansielle instrumenter til flytende rente. Prisrisiko kommer av endringer i markedspriser, enten forårsaket spesifikke faktorer knyttet til et individuelt finansielt instrument eller utsteder, eller faktorer som påvirker alle instrumenter handlet i et marked. Bankens samlede markedsrisiko vurderes basert på stresscenarier utarbeidet i tråd med anbefalinger fra Finanstilsynet og Baselkomiteen.
Markedsrisiko er omhandlet i note 17 og note 25 - 30.
Banken har et ansvar for å unngå å medvirke til miljøødeleggelser, korrupsjon eller brudd på grunnleggende menneske- og arbeidstakerrettigheter. For banken handler samfunnsansvar særlig om å ivareta disse hensynene i investeringer og lån. Tillit fra omverdenen og godt omdømme er viktig for banken. Det å skape verdier og være lønnsom er en del av bankens samfunnsrolle, og banken vil på denne måten bidra til vekst og utvikling i samfunnet. Men det er ikke likegyldig hvordan banken tjener sine penger, valg av produkter og tjenester skal ikke gå på bekostning av mennesker, etikk eller miljø.
Bankens operasjonelle risiko er risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser, samt juridisk risiko. Denne type risiko og tapskilder ligger i den løpende driften av banken. Banken har utarbeidet policyer, rutinebeskrivelser, fullmaktstrukturer med videre, og dette, sammen med veldefinerte og klare ansvarsforhold, er tiltak som reduserer den operasjonelle risikoen. Det er videre tegnet hensiktsmessige forsikringsordninger, samt utarbeidet relevante beredskapsplaner for å håndtere krisesituasjoner.
Strategisk risiko er risiko for tap eller sviktende inntjening på grunn av feilslåtte strategiske satsninger, herunder vekstambisjoner, inntreden i nye markeder og/eller oppkjøp.
Forretningsrisiko er risikoen for uventede inntektssvingninger ut fra andre forhold enn kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. Risikoen kan opptre i ulike forretnings- og/eller produktsegmenter og være knyttet til konjunktursvingninger, endret kundeadferd og endret konkurransesituasjon.
Compliancerisiko er risikoen for at banken pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter eller økonomiske tap som følge av manglende etterlevelse av lover og forskrifter. Banken vektlegger gode prosesser for å sikre etterlevelse av gjeldende lover og forskrifter. Styret vedtar bankens compliancepolicy som beskriver hovedprinsippene for ansvar og organisering. Det arbeides kontinuerlig med å vurdere beste tilpasning til nye reguleringer og nytt regelverk for både å ivareta etterlevelse og effektivitet i organisasjonen. Nye reguleringer og nytt regelverk som påvirker driften skal fortløpende inkluderes i rutiner og retningslinjer.
Banken har implementert spesifikke rutiner og retningslinjer for å sikre etterlevelse, og jobber aktivt for å opprettholde og videreutvikle de ansattes kompetanse på området.
| Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet |
Banken | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Pr. klasse finansielt instrument: | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Herav utlån til virkelig verdi |
Sum utlån |
| Lav risiko (PD 0-0,49%) | 2 482 420 | 64 449 | - | 2 356 917 | 2 546 869 |
| Middels risiko (PD 0,5-2,99%) | 612 787 | 277 425 | - | 338 569 | 890 212 |
| Høy risiko (PD 3,00-99,99%) | 33 289 | 103 531 | - | 75 041 | 136 820 |
| Misligholdt | - | 1 | 25 167 | 16 581 | 25 168 |
| Sum brutto utlån | 3 128 496 | 445 406 | 25 167 | 2 787 108 | 3 599 069 |
| Nedskrivninger | -1 169 | -4 621 | -2 489 | - | -8 279 |
| Sum utlån til balanseført verdi | 3 127 327 | 440 785 | 22 678 | 2 787 108 | 3 590 790 |
| Utlån til kunder fordelt på nivå for | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| kredittkvalitet | Personmarkedet | ||||
| Pr. klasse finansielt instrument: | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Herav utlån til virkelig verdi |
Sum utlån |
| Lav risiko (PD 0-0,49%) | 2 294 310 | 62 607 | - | 2 356 917 | 2 356 917 |
| Middels risiko (PD 0,5-2,99%) | 204 313 | 134 256 | - | 338 569 | 338 569 |
| Høy risiko (PD 3,00-99,99%) | 6 848 | 68 193 | - | 75 041 | 75 041 |
| Misligholdt | - | 1 | 16 580 | 16 581 | 16 581 |
| Sum brutto utlån | 2 505 471 | 265 057 | 16 580 | 2 787 108 | 2 787 108 |
| Nedskrivninger | -383 | -1 880 | -961 | -3 224 | -3 224 |
| Sum utlån til bokført verdi | 2 505 088 | 263 177 | 15 619 | 2 783 884 | 2 783 884 |
| Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet |
Bedriftsmarkedet | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Herav utlån til | |||||
| Pr. klasse finansielt instrument: | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | virkelig verdi | Sum utlån |
| Lav risiko (PD 0-0,49%) | 188 110 | 1 842 | - | - | 189 952 |
| Middels risiko (PD 0,5-2,99%) | 408 474 | 143 169 | - | - | 551 643 |
| Høy risiko (PD 3,00-99,99%) | 26 441 | 35 338 | - | - | 61 779 |
| Misligholdt | - | - | 8 587 | - | 8 587 |
| Sum brutto utlån | 623 025 | 180 349 | 8 587 | - | 811 961 |
| Nedskrivninger | -786 | -2 741 | -1 528 | - | -5 055 |
| Sum utlån til bokført verdi | 622 239 | 177 608 | 7 059 | - | 806 906 |
| Ubenyttede kreditter og garantier fordelt på nivå for kredittkvalitet |
Banken | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Ubenyttede kreditter og garantier til virkelig |
|||||
| (Pr. klasse finansielt instrument: ) | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | verdi | Sum eksponering |
| Lav risiko (PD 0-0,49%) | 243 863 | 2 985 | - | - | 246 848 |
| Middels risiko (PD 0,5-2,99%) | 72 711 | 5 158 | - | - | 77 869 |
| Høy risiko (PD 3,00-99,99%) | 505 | 1 600 | - | - | 2 105 |
| Misligholdt | - | - | 608 | - | 608 |
| Sum ubenyttede kreditter og garantier | 317 079 | 9 743 | 608 | - | 327 430 |
| Nedskrivninger | -161 | -36 | -15 | - | -212 |
| Netto ubenyttede kreditter og garantier | 316 918 | 9 707 | 593 | - | 327 218 |
| Utlån til kunder fordelt på nivå for | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| kredittkvalitet | Banken | ||||
| Herav utlån til | |||||
| Pr. klasse finansielt instrument: | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | virkelig verdi | Sum utlån |
| Lav risiko (PD 0-0,49%) | 2 560 912 | 944 | - | 2 305 215 | 2 561 856 |
| Middels risiko (PD 0,5-2,99%) | 812 206 | 78 877 | - | 387 107 | 891 083 |
| Høy risiko (PD 3,00-99,99%) | 39 649 | 76 026 | - | 84 631 | 115 675 |
| Misligholdt | - | - | 18 142 | 2 110 | 18 142 |
| Sum brutto utlån | 3 412 767 | 155 847 | 18 142 | 2 779 063 | 3 586 756 |
| Nedskrivninger | -1 587 | -2 823 | -1 721 | -1 242 | -6 131 |
| Sum utlån til balanseført verdi | 3 411 180 | 153 024 | 16 421 | 2 777 821 | 3 580 625 |
| Utlån til kunder fordelt på nivå for | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| kredittkvalitet | Personmarkedet | ||||
| Herav utlån til | |||||
| Pr. klasse finansielt instrument: | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | virkelig verdi | Sum utlån |
| Lav risiko (PD 0-0,49%) | 2 297 224 | - | - | 2 305 215 | 2 297 224 |
| Middels risiko (PD 0,5-2,99%) | 312 404 | 74 949 | - | 387 107 | 387 353 |
| Høy risiko (PD 3,00-99,99%) | 19 628 | 65 593 | - | 84 631 | 85 221 |
| Misligholdt | - | - | 12 770 | 2 110 | 12 770 |
| Sum brutto utlån | 2 629 256 | 140 542 | 12 770 | 2 779 063 | 2 782 568 |
| Nedskrivninger | -480 | -301 | -475 | -1 242 | -1 256 |
| Sum utlån til bokført verdi | 2 628 776 | 140 241 | 12 295 | 2 777 821 | 2 781 312 |
| Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet |
Bedriftsmarkedet | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Herav utlån til | |||||
| Pr. klasse finansielt instrument: | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | virkelig verdi | Sum utlån |
| Lav risiko (PD 0-0,49%) | 263 688 | 944 | - | - | 264 632 |
| Middels risiko (PD 0,5-2,99%) | 499 802 | 3 928 | - | - | 503 730 |
| Høy risiko (PD 3,00-99,99%) | 20 021 | 10 433 | - | - | 30 454 |
| Misligholdt | - | - | 5 372 | - | 5 372 |
| Sum brutto utlån | 783 511 | 15 305 | 5 372 | - | 804 188 |
| Nedskrivninger | -1 107 | -2 522 | -1 246 | -4 875 | |
| Sum utlån til bokført verdi | 782 404 | 12 783 | 4 126 | - | 799 313 |
| Ubenyttede kreditter og garantier fordelt på nivå for kredittkvalitet |
Banken | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| (Pr. klasse finansielt instrument: ) | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Ubenyttede kreditter og garantier til virkelig verdi |
Sum eksponering |
| Lav risiko (PD 0-0,49%) | 348 064 | - | - | 205 145 | 348 064 |
| Middels risiko (PD 0,5-2,99%) | 55 250 | 1 931 | - | 9 767 | 57 181 |
| Høy risiko (PD 3,00-99,99%) | 52 | 9 | - | - | 61 |
| Misligholdt | - | - | 5 | - | 5 |
| Sum ubenyttede kreditter og garantier | 403 366 | 1 940 | 5 | 214 912 | 405 311 |
| Nedskrivninger | -141 | -2 | - | -38 | -143 |
| Netto ubenyttede kreditter og garantier | 403 225 | 1 938 | 5 | 214 874 | 405 168 |
| Utlån fordelt på fordringstyper | 31.12.2022 | 31.12.2021 |
|---|---|---|
| Kasse-, drifts- og brukskreditter | 364 952 | 415 988 |
| Byggelån | 107 313 | 71 806 |
| Nedbetalingslån | 3 126 804 | 3 098 963 |
| Brutto utlån og fordringer på kunder | 3 599 069 | 3 586 757 |
| Nedskrivning steg 1 | -1 169 | -1 587 |
| Nedskrivning steg 2 | -4 622 | -2 823 |
| Nedskrivning steg 3 | -2 489 | -1 721 |
| Netto utlån og fordringer på kunder | 3 590 788 | 3 580 626 |
| Utlån formidlet til Eika Boligkreditt AS | 484 418 | 623 117 |
| Utlån formidlet til Verd Boligkreditt AS | 414 023 | 10 604 |
| Utlån inkl. boligkreditt | 4 489 229 | 4 214 347 |
| Brutto utlån og fordringer på kunder fordelt på geografi | 31.12.2022 | 31.12.2021 |
|---|---|---|
| Trondheim | 3 275 354 | 2 809 371 |
| Andre | 323 715 | 777 386 |
| Sum | 3 599 069 | 3 586 757 |
Banken har ingen lån i steg 3 hvor det ikke er foretatt nedskriving grunnet verdien på sikkerhetsstillelsen.
| 31.12.2022 Fordelt etter sektor/næring | Brutto nedskrevne engasjement |
Nedskrivning steg 3 | Netto nedskrevne engasjement |
|---|---|---|---|
| Personmarkedet | 17 188 | 976 | 16 212 |
| Næringssektor fordelt: | |||
| Bygg, anlegg | 3 687 | 1 063 | 2 624 |
| Varehandel | 1 587 | 200 | 1 387 |
| Omsetning og drift av fast eiendom | 3 313 | 265 | 3 048 |
| Sum | 25 775 | 2 504 | 23 271 |
| 31.12.2021 Fordelt etter sektor/næring | Brutto nedskrevne engasjement |
Nedskrivning steg 3 | Netto nedskrevne engasjement |
|---|---|---|---|
| Personmarkedet | 12 762 | 475 | 12 287 |
| Næringssektor fordelt: | |||
| Bygg, anlegg | 3 392 | 778 | 2 614 |
| Varehandel | 1 979 | 468 | 1 511 |
| Sum | 18 133 | 1 721 | 16 412 |
| Kredittforringede lån | 31.12.2022 | 31.12.2021 |
|---|---|---|
| Brutto misligholdte lån - over 90 dager | 3 710 | 18 |
| Nedskrivning steg 3 | 1 071 | 7 |
| Netto kredittforringet misligholdte lån over 90 dager | 2 639 | 11 |
| Andre kredittforringede lån | 22 065 | 18 116 |
| Nedskrivning steg 3 | 1 433 | 1 714 |
| Netto kredittforringede ikke misligholdte lån | 20 632 | 16 402 |
| Netto misligholdt og kredittforingede engasjement | 23 271 | 16 413 |
| Brutto kredittforringede lån fordelt etter sikkerheter | ||||
|---|---|---|---|---|
| 31.12.2022 | 31.12.2021 | |||
| Tall i tusen kroner | Beløp | Andel | Beløp | Andel |
| Utlån med pant i bolig | 14 714 | 57 % | 14 078 | 78 % |
| Utlån med pant i annen sikkerhet | 11 038 | 43 % | 4 038 | 22 % |
| Utlån til offentlig sektor | - | 0 % | - | 0 % |
| Utlån uten sikkerhet | 23 | 0 % | 18 | 0 % |
| Ansvarlig lånekapital | - | 0 % | - | 0 % |
| Sum kredittforringede utlån | 25 775 | 100 % | 18 134 | 100 % |
Sikkerhetene er vurdert til markedsverdi, og er i all hovedsak sikkerhet i fast eiendom.
| Ikke forfalte lån | Under 1 mnd. | Over 1 t.o.m. 3 mnd |
Over 3 t.o.m. 6 mnd. |
Over 6 t.o.m. 12 mnd. |
Over 1 år | Sum forfalte lån | Kredittforringede lån |
Sikkerhet for forfalte lån |
Sikkerhet for kredittforringede lån |
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 31.12.2022 | ||||||||||
| Privatmarkedet | 2 768 584 | 12 366 | 3 685 | 0 | 0 | 2 473 | 18 524 | 17 188 | 26 690 | 21 183 |
| Bedriftsmarkedet | 806 687 | 0 | 0 | 0 | 0 | 5 274 | 5 274 | 8 587 | 3 605 | 4 831 |
| Totalt brutto utlån | 3 575 271 | 12 366 | 3 685 | 0 | 0 | 7 747 | 23 798 | 25 775 | 30 295 | 26 014 |
| 31.12.2021 | ||||||||||
| Privatmarkedet | 2 775 272 | 7 295 | 0 | 1 | 0 | 0 | 7 296 | 12 762 | 8 616 | 17 144 |
| Bedriftsmarkedet | 803 724 | 464 | 0 | 1 | 0 | 0 | 464 | 5 372 | 0 | 4 004 |
| Totalt brutto utlån | 3 578 996 | 7 758 | 0 | 2 | 0 | 0 | 7 760 | 18 134 | 8 616 | 21 148 |
| 31.12.2022 | Nedskrivinger | Nedskrivinger | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Tall i tusen kroner | Brutto utlån | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Ubenyttede kreditter |
Garantier | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Maks kreditt eksponering |
| Personmarkedet | 2 787 108 | -383 | -1 881 | -961 | 206 451 | 5 150 | -28 | -12 | -15 | 2 995 429 |
| Næringssektor fordelt: | ||||||||||
| Jordbruk, skogbruk og fiske | 47 895 | -10 | -190 | - | 6 386 | 90 | -8 | -14 | - | 54 149 |
| Industri | 18 770 | -22 | -7 | - | 1 161 | - | -5 | - | - | 19 897 |
| Bygg, anlegg | 252 026 | -301 | -293 | -1 063 | 56 530 | 2 931 | -96 | -4 | - | 309 730 |
| Varehandel | 9 701 | -19 | - | -200 | 1 096 | 941 | -1 | - | - | 11 518 |
| Transport og lagring | 5 804 | -7 | - | - | 725 | 2 500 | -1 | -1 | - | 9 020 |
| Omsetning og drift av fast eiendom | 379 865 | -365 | -1 839 | -265 | 35 045 | 465 | -22 | -4 | - | 412 880 |
| Annen næring | 97 900 | -62 | -412 | - | 4 434 | 3 526 | - | -1 | - | 105 385 |
| Sum | 3 599 069 | -1 169 | -4 622 | -2 489 | 311 828 | 15 603 | -161 | -36 | -15 | 3 918 008 |
| 31.12.2021 | Nedskrivinger | Nedskrivinger | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Tall i tusen kroner | Brutto utlån | steg 1 | steg 2 | steg 3 | Ubenyttede kreditter |
Garantier | steg 1 | steg 2 | steg 3 | Maks kreditt eksponering |
| Personmarkedet | 2 782 568 | -480 | -301 | -475 | 214 926 | 41 449 | -38 | - | - | 3 037 649 |
| Næringssektor fordelt: | ||||||||||
| Jordbruk, skogbruk og fiske | 57 937 | -235 | - | - | 11 454 | - | - | - | - | 69 156 |
| Industri | 14 389 | -21 | - | - | 2 281 | - | - | - | - | 16 649 |
| Bygg, anlegg | 216 144 | -280 | -77 | -778 | 48 858 | 2 647 | - | - | - | 266 514 |
| Varehandel | 15 474 | -14 | - | -468 | 2 682 | 1 152 | - | - | - | 18 826 |
| Transport og lagring | 6 148 | -3 | - | - | 794 | 2 531 | - | - | - | 9 470 |
| Eiendomsdrift og tjenesteyting | 482 199 | -539 | -2 417 | - | 69 773 | 3 279 | -103 | -2 | - | 552 190 |
| Annen næring | 11 897 | -15 | -28 | - | 804 | 2 681 | - | - | - | 15 339 |
| Sum | 3 586 756 | -1 587 | -2 823 | -1 721 | 351 572 | 53 739 | -141 | -2 | - | 3 985 793 |
Etter IFRS 9 er bankens utlån til kunder, ubenyttede kreditter og garantier gruppert i tre steg basert på misligholdssannsynlighet på innregningstidspunktet sammenlignet med misligholdssannsynlighet på balansedagen. Fordeling mellom steg foretas for det enkelte lån eller engasjement. Tabellene under spesifiserer endringene i periodens nedskrivinger og brutto balanseførte utlån, garantier og ubenyttede trekkrettigheter for hvert steg, og inkluderer følgende element:
| 31.12.2022 Personmarked | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
|---|---|---|---|---|
| Nedskrivninger på utlån til kunder - personmarked | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Nedskrivinger pr. 01.01.2022 | 481 | 301 | 475 | 1 257 |
| Overføringer mellom steg: | ||||
| Overføringer til steg 1 | 5 | -62 | - | -56 |
| Overføringer til steg 2 | -34 | 216 | - | 182 |
| Overføringer til steg 3 | - | -93 | 138 | 45 |
| Nedskrivninger på nye utlån utbetalt i året | 115 | 0 | 2 | 117 |
| Utlån som er fraregnet i perioden | -84 | -36 | -62 | -182 |
| Andre justeringer | -100 | 1 553 | 408 | 1 861 |
| Nedskrivinger personmarkedet pr. 31.12.2022 | 383 | 1 880 | 961 | 3 223 |
| 31.12.2022 Personmarked | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
|---|---|---|---|---|
| Brutto utlån til kunder - personmarked | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Brutto utlån pr. 01.01.2022 | 2 629 251 | 140 547 | 12 771 | 2 782 569 |
| Overføringer mellom steg: | ||||
| Overføringer til steg 1 | 52 803 | -52 803 | - | - |
| Overføringer til steg 2 | -115 232 | 115 232 | - | - |
| Overføringer til steg 3 | - | -5 523 | 5 523 | - |
| Nye utlån utbetalt | 1 082 379 | 106 480 | 618 | 1 189 477 |
| Utlån som er fraregnet i perioden | -1 143 729 | -38 876 | -2 333 | -1 184 938 |
| Brutto utlån til personmarkedet pr. 31.12.2022 | 2 505 471 | 265 057 | 16 580 | 2 787 108 |
| 31.12.2022 Bedriftsmarked | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
|---|---|---|---|---|
| Nedskrivninger på utlån til kunder - bedriftsmarked | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Nedskrivinger pr. 01.01.2022 | 1 106 | 2 522 | 1 246 | 4 874 |
| Overføringer mellom steg: | ||||
| Overføringer til steg 1 | 8 | -110 | - | -101 |
| Overføringer til steg 2 | -88 | 710 | - | 622 |
| Overføringer til steg 3 | -3 | - | 265 | 262 |
| Nedskrivninger på nye utlån utbetalt i året | 55 | -700 | 51 | -594 |
| Utlån som er fraregnet i perioden | -745 | -4 | -268 | -1 017 |
| Andre justeringer | 454 | 323 | 234 | 1 012 |
| Nedskrivinger bedriftsmarkedet pr. 31.12.2022 | 786 | 2 742 | 1 528 | 5 057 |
| 31.12.2022 Bedriftsmarked | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
|---|---|---|---|---|
| Brutto utlån til kunder - bedriftsmarked | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Brutto utlån pr. 01.01.2022 | 783 509 | 15 306 | 5 373 | 804 188 |
| Overføringer mellom steg: | ||||
| Overføringer til steg 1 | 5 093 | -5 093 | - | - |
| Overføringer til steg 2 | -122 266 | 122 266 | - | - |
| Overføringer til steg 3 | -3 322 | - | 3 322 | - |
| Nye utlån utbetalt | 162 069 | 50 337 | - | 212 405 |
| Utlån som er fraregnet i perioden | -202 058 | -2 468 | -107 | -204 632 |
| Brutto utlån til bedriftsmarkedet pr. 31.12.2022 | 623 025 | 180 349 | 8 587 | 811 961 |
| 31.12.2022 Banken | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
|---|---|---|---|---|
| Nedskrivninger på ubenyttede kreditter og garantier | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Nedskrivinger pr. 01.01.2022 | 141 | 2 | 0 | 143 |
| Overføringer mellom steg: | ||||
| Overføringer til steg 1 | 0 | -0 | - | -0 |
| Overføringer til steg 2 | -14 | 27 | - | 12 |
| Overføringer til steg 3 | - | - | 3 | 3 |
| Nedskrivninger på nye kreditter og garantier | 22 | 0 | - | 22 |
| Nedskrivninger på ubenyttede kreditter og garantier som er fraregnet i perioden | -102 | 1 | -0 | -101 |
| Andre justeringer | 114 | 6 | 12 | 132 |
| Nedskrivinger pr. 31.12.2022 | 161 | 36 | 15 | 212 |
| 31.12.2022 Banken | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
|---|---|---|---|---|
| Ubenyttede kreditter og garantier | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Brutto eksponering pr. 01.01.2022 | 408 366 | 1 940 | 5 | 410 311 |
| Overføringer mellom steg: | ||||
| Overføringer til steg 1 | 203 | -203 | - | - |
| Overføringer til steg 2 | -5 337 | 5 337 | - | - |
| Overføringer til steg 3 | - | -128 | 128 | - |
| Nedskrivninger på nye kreditter og garantier | 106 424 | - | - | 106 424 |
| Nedskrivninger på ubenyttede kreditter og garantier som er fraregnet i perioden | -192 577 | 2 797 | 475 | -189 305 |
| Andre justeringer | - | - | - | - |
| Brutto balanseførte engasjement pr. 31.12.2022 | 317 079 | 9 743 | 608 | 327 430 |
| 31.12.2022 Banken | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
|---|---|---|---|---|
| Akkumulerte nedskrivninger for balanse- og utenombalanseposter per 01.01.2022 | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Nedskrivinger pr. 01.01.2022 | 1 728 | 2 825 | 1 721 | 6 274 |
| Overføringer mellom steg: | ||||
| Overføringer til steg 1 | 14 | -172 | - | -158 |
| Overføringer til steg 2 | -136 | 953 | - | 817 |
| Overføringer til steg 3 | -3 | -93 | 407 | 310 |
| Nedskrivninger på nye utlån utbetalt i året | 170 | -699 | 52 | -477 |
| Utlån som er fraregnet i perioden | -829 | -40 | -330 | -1 199 |
| Andre justeringer | 467 | 1 883 | 654 | 3 004 |
| Nedskrivninger på nye kreditter og garantier | 22 | 0 | - | 22 |
| Nedskrivninger på ubenyttede kreditter og garantier som er fraregnet i perioden | -102 | 1 | -0 | -101 |
| Akkumulerte nedskrivinger pr. 31.12.2022 | 1 330 | 4 658 | 2 504 | 8 492 |
| 31.12.2022 Banken | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
|---|---|---|---|---|
| Akkumulerte brutto eksponeringer balanse-/utenombalanseposter pr. 31.12.2022 | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Brutto eksponeringer pr. 01.01.2022 | 3 821 126 | 157 793 | 18 148 | 3 997 068 |
| Overføringer mellom steg: | ||||
| Overføringer til steg 1 | 58 098 | -58 098 | - | - |
| Overføringer til steg 2 | -242 835 | 242 835 | - | - |
| Overføringer til steg 3 | -3 322 | -5 651 | 8 973 | - |
| Nye utlån utbetalt | 1 244 448 | 156 816 | 618 | 1 401 882 |
| Utlån som er fraregnet i perioden | -1 345 787 | -41 343 | -2 440 | -1 389 570 |
| Nye/endrede ubenyttede kreditter og garantier | 106 424 | - | - | 106 424 |
| Engasjement som er fraregnet i perioden | -192 577 | 2 797 | 475 | -189 305 |
| Akkumulerte brutto eksponeringer pr. 31.12.2022 | 3 445 575 | 455 149 | 25 775 | 3 926 499 |
| 2021 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
|---|---|---|---|---|
| Endring i forventet kredittap - personmarked | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Avsetning til tap pr. 01.01.2021 | 260 | 4 4 0 6 | 1 | 4668 |
| Overføringer mellom steg: | ||||
| Overføringer til steg 1 | 5 | $-166$ | × | $-161$ |
| Overføringer til steg 2 | $-11$ | 138 | $\sim$ | 127 |
| Overføringer til steg 3 | $-3$ | $-137$ | 252 | 112 |
| Avsetning på nye engasjementer | 356 | 136 | 235 | 726 |
| Avgang | $-36$ | $-172$ | $\sim$ | $-208$ |
| Konstaterte tap | $\sim$ | $\sim$ | $-11$ | $-11$ |
| Endring avsetning uten migrering | $-51$ | $-3905$ | $-1$ | $-3958$ |
| Avsetning til tap pr. 31.12.2021 | 519 | 301 | 476 | 1296 |
| Bokført som reduksjon av brutto utlån | 481 | 301 | 475 | 1257 |
| Bokført som avsetning på garantier og ubenyttede kreditter | 39 | $\circ$ | $\circ$ | 39 |
| 2021 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
|---|---|---|---|---|
| Endring i totalengasjement - personmarked | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Samlet engasjementer pr. 01.01.2021 | 2 5 6 7 7 2 3 | 57 374 | $\blacksquare$ | 2625096 |
| Overføringer mellom steg: | ||||
| Overføringer til steg 1 | 16 473 | $-16473$ | $\blacksquare$ | $\blacksquare$ |
| Overføringer til steg 2 | -81 363 | 81 363 | $\blacksquare$ | $\sim$ |
| Overføringer til steg 3 | $-4099$ | $-7727$ | 11825 | $\blacksquare$ |
| Nye engasjementer | 878 571 | 43 523 | 950 | 923045 |
| Endring utlån uten migrering, inkl avgang | -532 338 | $-16678$ | $\blacksquare$ | $-549016$ |
| Samlet engasjement pr. 31.12.2021 | 2844968 | 141381 | 12776 | 2999125 |
| 2021 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
|---|---|---|---|---|
| Endring i forventet kredittap - bedriftsmarked | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Avsetning til tap pr. 01.01.2021 | 2 3 7 8 | 3 2 6 5 | 2851 | 8 4 9 4 |
| Overføringer mellom steg: | ||||
| Overføringer til steg 1 | 169 | $-2015$ | $\sim$ | $-1847$ |
| Overføringer til steg 2 | $-8$ | 46 | $\sim$ | 38 |
| Overføringer til steg 3 | $-7$ | $-45$ | ۰ | $-52$ |
| Avsetning på nye engasjementer | 589 | $\circ$ | 978 | 1567 |
| Avgang | $-1329$ | $-1061$ | $-2.389$ | |
| Konstaterte tap | $\overline{\phantom{a}}$ | $\;$ | $-2722$ | $-2722$ |
| Endring avsetning uten migrering | $-584$ | 2 3 3 4 | 138 | 1888 |
| Avsetning til tap pr. 31.12.2021 | 1209 | 2523 | 1246 | 4978 |
| Bokført som reduksjon av brutto utlån | 1106 | 2 5 2 2 | 1246 | 4874 |
| Bokført som avsetning på garantier og ubenyttede kreditter | 102 | $\overline{2}$ | $\circ$ | 104 |
| 2021 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
|---|---|---|---|---|
| Endring i totalengasjement - bedriftsmarked | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Samlet engasjementer pr. 01.01.2021 | 599 898 | 287 684 | 3958 | 891 541 |
| Overføringer mellom steg: | ||||
| Overføringer til steg 1 | 153 311 | $-153.311$ | $\overline{\phantom{a}}$ | $\blacksquare$ |
| Overføringer til steg 2 | -6869 | 6869 | $\overline{\phantom{0}}$ | $\blacksquare$ |
| Overføringer til steg 3 | $-1560$ | $-3.391$ | 4 9 5 1 | $\blacksquare$ |
| Nye engasjementer | 485 636 | 43 | $\blacksquare$ | 485 679 |
| Endring utlån uten migrering, inkl avgang | $-259251$ | $-121489$ | $-3537$ | $-384278$ |
| Samlet engasjement pr. 31.12.2021 | 971165 | 16 4 06 | 5371 | 992942 |
| Individuelle nedskrivninger (steg 3) på utlån og garantier | 31.12.2022 | 31.12.2021 |
|---|---|---|
| Individuelle nedskrivninger ved begynnelsen av perioden | 1 721 | 2 852 |
| Økte individuelle nedskrivninger i perioden | 686 | - |
| Nye individuelle nedskrivninger i perioden | 434 | 1 390 |
| Tilbakeføring av individuelle nedskrivninger fra tidligere perioder | -5 | -92 |
| Konstaterte tap på lån som tidligere er nedskrevet | -347 | -2 429 |
| Individuelle nedskrivninger ved slutten av perioden | 2 489 | 1 721 |
| Resultatførte tap på utlån, kreditter og garantier | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Endring i periode steg 1 | 398 | 910 |
| Endring i periode steg 2 | -1 832 | 4 846 |
| Endring i periode steg 3 | -783 | 1 258 |
| Konstaterte tap i perioden, der det tidligere er foretatt nedskrivinger | -1 135 | -2 747 |
| Konstaterte tap i perioden, der det ikke er foretatt nedskrivninger | - | - |
| Periodens inngang på tidligere perioders nedskrivinger | - | 25 |
| Tapskostnader i perioden | -3 352 | 4 292 |
Brutto engasjement inkluderer utlån til kunder før nedskrivning, ubenyttede kredittrammer, garantier og ubenyttede garantirammer. Pr. 31.12.2022 utgjorde de 10 største konsoliderte utlånene i banken 12,6 % av brutto engasjement. Banken har 4 konsoliderte engasjement som blir rapportert som store engasjement, mer enn 10,0 % av ansvarlig kapital. Det største konsoliderte utlånet er på 18,4 % av kjernekapital.
| 31.12.2022 | 31.12.2021 | |
|---|---|---|
| 10 største engasjement | 454 642 | 556 761 |
| Totalt brutto engasjement | 3 599 069 | 3 586 757 |
| i % brutto engasjement | 12,6 % | 15,5 % |
| Kjernekapital | 463 686 | 470 133 |
| i % kjernekapital | 98,0 % | 118,4 % |
| Største engasjement i % av kjernekapital | 18,4 % | 18,0 % |
Beskrivelse av scenarioene:
Basis: Balanseførte nedskrivninger i steg 1 og 2.
Scenario 1 - Ingen påvirkning fra makromodell: Scenarioet beskriver hvordan nedskrivningene vil bli med en makrofaktor som er lik 1. Det betyr at senarioet beskriver en forventning om "ingen endringer i økonomien" frem i tid.
Scenario 2 - Full løpetid på alle avtaler: Scenarioet behandler alle avtaler med full løpetid og simulerer hvordan nedskrivingen vil bli hvis alle avtaler anvender kontraktuell løpetid.
Scenario 3 - PD_12 øker med 10 %: Scenario viser effekten av at PD_12 øker med 10%. Senarioet gjenberegner ikke PD liv som avledet faktor for ikke å ødelegge effekten ved isolert endringer av PD_12.
Scenario 4 – PD_12 redusert med 10 %: Scenario viser effekten av at PD_12 reduseres med 10%. Scenarioet gjenberegner ikke PD_liv som avledet faktor for ikke å ødelegge effekten ved isolert endringer av PD_12.
| Avsatte tap på utlån, kreditter og garantier | Basis | Scenario 1 | Scenario 2 | Scenario 3 | Scenario 4 |
|---|---|---|---|---|---|
| Steg 1 | 1 330 | 806 | 1 581 | 1 442 | 1 296 |
| Steg 2 | 4 658 | 3 849 | 4 345 | 4 655 | 4 246 |
Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser ved forfall, samt risikoen for at banken ikke klarer å møte sine likviditetsforpliktelser uten at kostnaden øker drastisk. Ut ifra et bredere perspektiv inneholder likviditetsrisiko også risiko for at banken ikke er i stand til å finansiere økninger i eiendeler etter hvert som refinansieringsbehovet øker. Likviditetsstyringen tar utgangspunkt i bankens overordnede likviditetspolicy vedtatt av styret. Likviditetspolicyen gjennomgås minimum årlig. Bankens rammer og retningslinjer for likviditetsrisiko gjenspeiler bankens konservative risikoprofil på området.
Trekkrettighet med DNB ASA og obligasjons-/sertifikatlån i finansmarkedet er nødvendige kapitalkilder for å fylle likviditetsgapet mellom utlån og normale kundeinnskudd.
Banken har også en egen modell for stresstesting av likviditet. Denne modellen tar for seg tre scenarier hvor banken estimerer hvordan likviditetsbehovet blir frem i tid.
Av nøkkeltall per 31.12.22 kan nevnes:
| 31.12.2022 | 0-1 mnd | 1-3 mnd | 3 mnd-1 år | 1-5 år | Over 5 år | Uten løpetid | Totalt |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Avtalt løpetid for hovedposter i balansen | |||||||
| Kontanter og kontantekvivalenter | - | - | - | - | - | 63 024 | 63 024 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og sentralbanker | - | - | - | - | - | 139 572 | 139 572 |
| Netto utlån til og fordringer på kunder | - | 19 564 | 264 207 | 238 381 | 3 068 636 | - | 3 590 788 |
| Obligasjoner, sertifikat og lignende | - | - | 50 650 | 370 362 | - | - | 421 012 |
| Øvrige eiendeler | - | - | - | - | - | 158 485 | 158 485 |
| Sum eiendeler | - | 19 564 | 314 857 | 608 743 | 3 068 636 | 361 081 | 4 372 881 |
| Gjeld til kredittinstitusjoner | - | - | - | 70 000 | - | 41 051 | 111 051 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 59 918 | 20 572 | 198 922 | - | - | 2 532 666 | 2 812 078 |
| Obligasjonsgjeld | - | 63 236 | - | 754 445 | - | - | 817 681 |
| Øvrig gjeld | - | - | - | - | - | 30 773 | 30 773 |
| Ansvarlig lånekapital | - | - | - | 50 184 | - | - | 50 184 |
| Sum gjeld | 59 918 | 83 808 | 198 922 | 874 629 | - | 2 604 490 | 3 821 767 |
| Netto | -59 918 | -64 244 | 115 935 | -265 886 | 3 068 636 | -2 243 409 | 551 114 |
| 31.12.2021 | 0-1 mnd | 1-3 mnd | 3 mnd-1 år | 1- 5 år | Over 5 år | Uten løpetid | Totalt |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Avtalt løpetid for hovedposter i balansen | |||||||
| Kontanter og kontantekvivalenter | - | - | - | - | 62 814 | 62 814 | |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og sentralbanker | - | - | - | - | - | 68 931 | 68 931 |
| Netto utlån til og fordringer på kunder | 34 449 | 30 267 | 347 876 | 368 559 | 2 799 475 | - | 3 580 626 |
| Obligasjoner, sertifikat og lignende | - | - | 5 047 | 455 482 | - | - | 460 529 |
| Øvrige eiendeler | - | - | - | - | - | 129 144 | 129 144 |
| Sum eiendeler | 34 449 | 30 267 | 352 923 | 824 041 | 2 799 475 | 260 888 | 4 302 043 |
| Gjeld til kredittinstitusjoner | - | - | - | - | - | 62 529 | 62 529 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 39 922 | 658 028 | 53 789 | 2 158 | - | 2 089 529 | 2 843 426 |
| Obligasjonsgjeld | - | 50 000 | 200 000 | 541 714 | - | - | 791 714 |
| Øvrig gjeld | - | - | - | - | - | 21 216 | 21 216 |
| Ansvarlig lånekapital | - | - | - | 50 094 | - | - | 50 094 |
| Sum gjeld | 39 922 | 708 028 | 253 789 | 593 966 | - | 2 173 274 | 3 768 979 |
| Netto | -5 473 | -677 761 | 99 134 | 230 075 | 2 799 475 | -1 912 385 | 533 065 |
Banken har ingen aktiva- eller passivaposter i utenlandsk valuta pr. 31.12.2022.
Kursrisiko på verdipapir er risikoen for tap som oppstår ved endringer i verdien på obligasjoner og egenkapitalpapirer som banken har investert i. Banken har etablert rammer for investeringer. Investeringer ut over ramme skal godkjennes av bankens styre.
Renterisiko oppstår som følge av at bankens utlåns- og innlånsvirksomhet ikke har sammenfallende rentebinding. Dette betyr at når markedsrenten endrer seg, kan banken først foreta renteendringer på sine balanseposter med utgangspunkt i regelverk og avtaler. En endring i markedsrenten vil derfor bety økning eller reduksjon av netto renteinntekter i resultatregnskapet.
Bankens maksimale ramme for renterisiko er fastsatt til 3 millioner kroner. Ved årets slutt utgjorde bankens renterisiko 1,4 millioner kroner. Renterisikoen beregnes som resultateffekten av +/- 1 % renteendring på bankens flytende rentebærende eiendeler og gjeld. Bankens renterisiko vurderes samlet som lav, og er godt innenfor fastsatte rammer.
Tid fram til renteregulering for bankens eiendeler og forpliktelser er vist i tabellen nedenfor.
| 31.12.2022 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Tidspunkt fram til endring av rentevilkår | |||||||
| Tall i tusen kroner | 0-1 mnd | 1-3 mnd | 3 mnd-1 år | 1-5 år | Over 5 år | Uten rente eksponering |
Sum |
| Kontanter og kontantekvivalenter | 60 421 | - | - | - | - | 2 603 | 63 024 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 139 572 | - | - | - | - | - | 139 572 |
| Netto utlån til og fordringer på kunder | 359 957 | 3 196 820 | 2 549 | 31 462 | - | - | 3 590 788 |
| Obligasjoner, sertifikat og lignende | 134 820 | 286 192 | - | - | - | - | 421 012 |
| Øvrige eiendeler | - | - | - | - | - | 158 484 | 158 484 |
| Sum eiendeler | 694 770 | 3 483 012 | 2 549 | 31 462 | - | 161 087 | 4 372 880 |
| -herav i utanlandsk valuta | - | - | - | - | - | - | - |
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 12 681 | 70 255 | - | - | - | 28 115 | 111 051 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 198 786 | 2 424 117 | 189 175 | - | - | - | 2 812 078 |
| Obligasjonsgjeld | 500 000 | 317 681 | - | - | - | - | 817 681 |
| Øvrig gjeld | - | - | - | - | - | 30 774 | 30 774 |
| Ansvarlig lånekapital | - | 50 184 | - | - | - | - | 50 184 |
| Sum gjeld | 711 467 | 2 862 237 | 189 175 | - | - | 58 889 | 3 821 768 |
| - herav i utanlansk valuta | - | - | - | - | - | - | - |
| 31.12.2021 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Tidspunkt fram til endring av rentevilkår | Uten rente | ||||||
| Tall i tusen kroner | 0-1 mnd | 1-3 mnd | 3 mnd-1 år | 1- 5 år | Over 5 år | eksponering | Sum |
| Kontanter og kontantekvivalenter | - | - | - | - | - | 62 814 | 62 814 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | - | - | - | - | - | 68 931 | 68 931 |
| Netto utlån til og fordringer på kunder | - | - | 428 264 | 31 817 | - | 3 120 545 | 3 580 626 |
| Obligasjoner, sertifikat og lignende | 82 064 | 378 465 | - | - | - | -0 | 460 529 |
| Finansielle derivater | - | - | - | - | - | - | - |
| Øvrige eiendeler | - | - | - | - | - | 129 144 | 129 144 |
| Sum eiendeler | 82 064 | 378 465 | 428 264 | 31 817 | - | 3 381 433 | 4 302 043 |
| -herav i utanlandsk valuta | - | - | - | - | - | - | - |
| Gjeld til kredittinstitusjoner | - | - | - | - | - | 62 529 | 62 529 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 39 922 | 5 856 | 53 789 | 2 158 | - | 2 741 701 | 2 843 426 |
| Obligasjonsgjeld | 265 000 | 526 714 | - | - | - | 0 | 791 714 |
| Finansielle derivater | - | - | - | - | - | - | - |
| Øvrig gjeld | - | - | - | - | - | 21 216 | 21 216 |
| Ansvarlig lånekapital | 30 000 | 20 094 | - | - | - | -0 | 50 094 |
| Sum gjeld | 334 922 | 552 664 | 53 789 | 2 158 | - | 2 825 446 | 3 768 979 |
| - herav i utanlansk valuta | - | - | - | - | - | - | - |
| 2022 | 2021 | |||
|---|---|---|---|---|
| Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 2 354 | 574 | ||
| Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder vurdert til virkelig verdi | 77 605 | 57 379 | ||
| Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder vurdert til amortisert kost | 49 127 | 37 377 | ||
| Renter og lignende inntekter av sertifikat, obligasjoner og andre rentebærende verdipapir (virkelig verdi) | 11 284 | 5 881 | ||
| Andre renteinntekter og lignende inntekter | 0 | - | ||
| Sum renteinntekter og lignende inntekter | 140 370 | 101 211 | ||
| Gjenomsnittlig | Gjenomsnittlig | |||
| rentesats* | rentesats* | |||
| 2022 | 2021 | 2022 | 2021 | |
| Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner | 1 651 | 855 | 1,86 % | 0,84 % |
| Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder | 22 717 | 11 982 | 0,81 % | 0,43 % |
| Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer | 22 028 | 11 192 | 2,65 % | 1,45 % |
| Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital | 1 878 | 1 215 | 3,74 % | 2,43 % |
| Andre rentekostnader og lignende kostnader | 1 515 | 1 429 | 0,00 % | 0,00 % |
| Sum rentekostnader og lignende kostnader | 49 789 | 26 672 | ||
Banken utarbeider ikke resultat etter skatt per segment (Privat/Bedrift) eller geografi. Utlån og innskudd til kunder følges opp per segment som vist i tabellen nedenfor:
| 31.12.2022 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| PM | BM | Totalt | PM | BM | Totalt | |
| Brutto utlån til og fordringer på kunder inklusiv boligkreditt | 3 685 549 | 811 961 | 4 497 510 | 3 416 289 | 804 188 | 4 220 477 |
| Innskudd fra kunder | 1 780 310 | 1 031 767 | 2 812 077 | 1 714 353 | 1 129 072 | 2 843 425 |
| Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Garantiprovision | 326 | 306 |
| Provisjoner fra boligkredittselskaper | 2 266 | 4 884 |
| Betalingsformidling | 4 925 | 4 489 |
| Verdipapirforvaltning | 105 | 1 892 |
| Provisjon ved salg av forsikringstjenester | 2 350 | 4 900 |
| Andre provisjons- og gebyrinntekter | 2 368 | 2 069 |
| Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester | 12 340 | 18 539 |
| Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester | 2022 | 2021 |
| Betalingsformidling | 1 194 | 1 460 |
| Andre gebyr- og provisjonskostnader | 1 073 | 941 |
| Sum provisjonskostnader med mer | 2 267 | 2 401 |
| Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter | 2022 | 2021 |
| Netto gevinst/tap på utlån og fordringer | - | - |
| Netto gevinst/tap på sertifikat og obligasjoner | -5 049 | -713 |
| Netto gevinst/tap på aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning | 2 046 | 2 786 |
| Netto gevinst/tap på derivater | - | - |
| Netto gevinst/tap på valuta | 1 033 | -2 016 |
| Netto gevinst/tap på finansielle instrument | -1 970 | 58 |
| Andre driftsinntekter | 2022 | 2021 |
| Driftsinntekter faste eindommer | 329 | 303 |
| Andre driftsinntekter | 230 | 113 |
| Sum andre driftsinntekter | 559 | 416 |
| Utbytte | 2022 | 2021 |
| Inntekter av aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter | 2 807 | 3 841 |
| Utbytte og andre inntekter av egenkapitalinstrumenter | 2 807 | 3 841 |
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| Lønn | 24 073 | 21 997 |
| Arbeidsgiveravgift og finansskatt | 5 285 | 4 881 |
| Pensjoner | 2 756 | 2 833 |
| Sosiale kostnader | 762 | 661 |
| Sum lønn og andre personalkostnader | 32 876 | 30 371 |
| Antall årsverk 31.12.22 | 27,6 | 24,7 |
| Gjennomsnittlig antall årsverk i 2022 | 27,4 | 25,2 |
| Kostnader til rentesubsidiering av lån til ansatte | 325 | 481 |
| Pensjonskostnad | 2022 | 2021 |
| Pensjonskostnad kollektiv ordning | 2 319 | 1 749 |
| Kostnader AFP inkl arbeidgiveravgift | 437 | 334 |
Pensjonsavtale adm. banksjef - 750
Sum pensjonskostnad 2 756 2 833
| 2022 Banksjef |
Lønn m.v. | Opptjent bonus |
Pensjons kostnad |
Lån | |
|---|---|---|---|---|---|
| Bjørn Riise | 1 802 | - | 208 | 3 609 | |
| 2022 Ledende ansatte |
Lønn m.v. | Opptjent bonus |
Pensjons kostnad |
Lån | |
| Bård Einar Brenne, kredittsjef / banksjefs stedfortreder | 1 533 | 12 | 212 | 6 290 |
| 2022 Styret |
Ordinært honorar |
Tilleggs honorar |
Lån | |
|---|---|---|---|---|
| Bente Haugrønning, styrets leder | 135 | - | 5 386 | |
| Rune Johnsen, styrets nestleder | 91 | - | - | |
| Øvrige styremedlemmer | 427 | - | 9 075 |
| 2021 Banksjef |
Lønn m.v. | Opptjent bonus |
Pensjons kostnad |
Lån | |
|---|---|---|---|---|---|
| Bjørn Riise | 1 753 | - | 202 | 3 148 | |
| 2021 Ledende ansatte |
Lønn m.v. | Opptjent bonus |
Pensjons kostnad |
Lån | |
| Bård Einar Brenne, kredittsjef / banksjefs stedfortreder | 1 523 | - | 192 | 6 385 | |
| 2021 Styret |
Ordinært honorar |
Tilleggs honorar |
Lån | ||
| Bente Haugrønning, styrets leder | 168 | - | - | ||
| Leif Lihaug, styrets nestleder | 180 | - | - | ||
| Øvrige styremedlemmer | 674 | - | 18 783 |
Det er ikke avtalt sluttvederlag for banksjef, andre ansatte eller medlemmer av styret. Det er ikke utbetalt bonus eller foreligger avtaler om bonusutbetaling til banksjef, kredittsjef, risk manager eller medlemmer av styret. Banksjefen inngår i den innskuddsbaserte pensjonsordningen.
Avtalen innebærer at banksjefen har rett til Top-hat pensjon ved fratreden fra fylte 67 år, og en eventuell førtidspensjon ved fratreden fra fylte 64 år.
Ansatte og banksjef kan som en del av ansettelsesavtalen få lån på gunstige vilkår gitt etter særskilte regler vedtatt av styret, og ytes til subsidiert rente. Denne fordelen er skattepliktig, ut fra normalrentesats som fastsettes av skattemyndighetene. I bankens inntekter er kun tatt inn de faktiske inntekter. Ut fra retningslinjene subsidierer banken utlån til sine ansatte, som i 2022 utgjorde 325 tusen kroner (inkl. utlån via Eika Boligkreditt AS og/eller Verd Boligkreditt AS). Beregningen tar utgangspunkt i differansen mellom normalrentesats og ansattes rentevilkår.
Lån / kreditter til styrets medlemmer og medlemmer av kontrollkomiteen og forstanderskapet er gitt på ordinære kundevilkår. Det er ikke stilt garantier for tillits- og tjenestemenn.
Banken er pliktig til å ha obligatorisk tjenestepensjon i henhold til lov om obligatorisk innskuddspensjon, og bankens pensjonsordning tilfredsstiller kravene i loven.
Det er gjort avtale med adm. banksjef om gjensidig oppsigelsesfrist på 12 mnd. Ut over dette er det ikke avtalt noen form for opphørsvederlag eller lignende, verken til adm. banksjef eller styrets leder. Banksjefen inngår ikke i noen bonusordning.
Banken inngikk i 2019 en særskilt pensjonsavtale for banksjefen. Pensjonsavtalen er en innskuddsbasert ordning, som er definert som en driftspensjonsavtale, og som utbetales over bankens drift. Pensjonsinnskuddene innbetales til et eget fond iht. inngått avtale. Banken har ingen ytterligere forpliktelse ut over de innbetalinger som gjøres til fondet.
Den kollektive innskuddspensjonen har følgende satser: 7 % av brutto lønn fra 0-7,1 G og 25,1 % for brutto lønn mellom 7,1 – 12 G. For regnskapsåret 2022 er det kostnadsført 2,1 millioner kroner i ordinær innskuddspensjon.
Banken deltar også i en AFP-ordning som er en ytelsesbasert flerforetaksordning. AFP-ordningen er en ordning som gir et livslangt tillegg på den ordinære pensjonen. De ansatte kan velge å ta ut AFP-ordningen fra og med fylte 62 år, også ved siden av å stå i jobb, og den gir ytterligere opptjening ved arbeid fram til 67 år. AFP-ordningen er en ytelsesbasert flerforetakspensjonsordning, og finansieres gjennom premier som fastsettes som en prosent av lønn. Foreløpig foreligger ingen pålitelig måling og allokering av forpliktelse og midler i ordningen. I 2021 har premiesatsen vært 2,5 %. Det betales premie av den ansattes lønn mellom 1 og 7,1 G. Regnskapsmessig blir ordningen behandlet som en innskuddsbasert pensjonsordning hvor premiebetalinger kostnadsføres løpende, og ingen avsetninger foretas i regnskapet. Det er ikke fondsoppbygging i ordningen.
| Andre driftskostnader | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| LOKALBANK (felleskostnader og kjøpte tjenester) | 3 372 | 2 976 |
| Andre eksterne tjenester | 6 465 | 9 059 |
| IT-kostnader | 9 704 | 13 238 |
| Leide lokaler | 647 | 290 |
| Eide lokaler | 935 | 878 |
| Kontorrekvisita, porto, telekostnader | 564 | 410 |
| Reiser | 378 | 277 |
| Markedsføring | 3 643 | 2 421 |
| Andre driftskostnader | 3 112 | 1 851 |
| Sum andre driftskostnader | 28 820 | 31 401 |
| Honorar til ekstern revisor | ||
| Lovpålagt revisjon | 657 | 654 |
| Tjenester utenfor revisjon | 206 | 439 |
| Sum honorar til ekstern revisor | 863 | 1 093 |
Banken har ett heleid datterselskap, Agdenes Fyr AS. Banken har avgitt lån til selskapet på 8,3 millioner kroner per 31.12.2022.
Det er ikke utarbeidet konsernregnskap siden datterselskapet ikke har betydning for å bedømme konsernets stilling og resultat. I tillegg driver datterselskapet virksomhet som er vesentlig forskjellig fra virksomheten i Nidaros Sparebank.
| Selskapets navn | Agdenes Fyr AS |
|---|---|
| Kontorkommune | Trondheim |
| Selskapskapital | 200 000 |
| Antall aksjer | 79 100 |
| Eier/stemmeandel | 100 % |
| Egenkapital 31.12.21 (tusen kr) | -2 127 |
| Resultat etter skatt for 2021 (tusen kr) | -651 |
| Bokført verdi 31.12.22 (tusen kr) | 6 328 |
| Betalbar inntektsskatt | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Resultat før skattekostnad | 34 268 | 35 271 |
| Permanente forskjeller | -3 574 | -3 404 |
| Renter på hybridkapital ført direkte mot egenkapitalen | -2 147 | -1 824 |
| Endring i midlertidige forskjeller | 2 018 | -1 467 |
| Sum skattegrunnlag | 30 566 | 28 577 |
| Betalbar skatt | 7 641 | 7 144 |
| Årets skattekostnad | ||
| Betalbar inntektsskatt | 8 178 | 7 600 |
| Skatteeffekt av renter på hybridkapital ført mot egenkapitalen | -537 | -456 |
| Endring utsatt skatt over resultatet | -505 | 367 |
| For lite/(mye) avsatt skatt forrige år | -0 | 7 |
| Årets skattekostnad | 7 136 | 7 518 |
| Resultat før skattekostnad 25 % skatt av: |
34 268 | 35 271 |
| Resultat før skattekostnad | 8 567 | 8 818 |
| Permanente forskjeller | -893 | -851 |
| Betalbar skatt på hybridkapital ført mot egenkapitalen | -537 | -456 |
| Skatteeffekt på andre poster ført direkte mot egenkapitalen | - | - |
| For lite/(mye) avsatt skatt forrige år | -0 | 7 |
| Andre poster | - | |
| Skattekostnad | 7 136 | 7 518 |
| Effektiv skattesats (%) | 20,8 % | 21,3 % |
| Endring balanseført utsatt skatt | ||
| Balanseført utsatt skatt 01.01 | 3 941 505 |
4 307 -367 |
| Resultatført i perioden Skatt på verdiendringer over utvidet resultat |
- | |
| Balanseført utsatt skatt 31.12 | 4 445 | - 3 941 |
| Utsatt skatt | ||
| Driftsmidler | -2 956 | -2 916 |
| Leieavtaler | -50 | -15 |
| Gevinst- og tapskonto | -7 | -9 |
| Avsetning til forpliktelser | -89 | -357 |
| Rentebærende verdipapirer | -1 343 | -643 |
| Sum utsett skatt | -4 445 | -3 941 |
| Resultatført utsatt skatt | ||
| Driftsmidler | 40 | -96 |
| Leieavtaler | 35 | -15 |
| Gevinst- og tapskonto | -2 | 2 |
| Avsetning til forpliktelser | -269 | 691 |
| Rentebærende verdipapir til virkelig verdi over resultat | 700 | -215 |
| Sum endring utsatt skatt | 505 | 367 |
| 31.12.2022 | ||||
|---|---|---|---|---|
| Tall i tusen kroner | Amortisert kost | Virkelig verdi over resultatet |
Virkelig verdi over utvidet resultat |
Totalt |
| Finansielle eiendeler | ||||
| Kontanter og kontantekvivalenter | 63 024 | - | - | 63 024 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og sentralbanken | 139 572 | - | - | 139 572 |
| Utlån til og fordringer på kunder | 803 680 | - | 2 787 108 | 3 590 788 |
| Sertifikat, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning | - | 421 012 | - | 421 012 |
| Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning | 72 000 | 54 987 | 126 988 | |
| Sum finansielle eiendeler | 1 006 277 | 493 013 | 2 842 095 | 4 341 385 |
| Finansiell gjeld | ||||
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 111 051 | - | - | 111 051 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 2 812 078 | - | - | 2 812 078 |
| Gjeld ved utstedelse av verdipapirer | 817 681 | - | - | 817 681 |
| Ansvarlig lånekapital | 50 184 | - | - | 50 184 |
| Sum finansiell gjeld | 3 790 993 | - | - | 3 790 993 |
| 31.12.2021 | ||||
|---|---|---|---|---|
| Tall i tusen kroner | Amortisert kost | Virkelig verdi over resultatet |
Virkelig verdi over utvidet resultat |
Totalt |
| Finansielle eiendeler | ||||
| Kontanter og kontantekvivalenter | 62 814 | - | - | 62 814 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og sentralbanken | 68 931 | - | - | 68 931 |
| Utlån til og fordringer på kunder | 801 563 | - | 2 779 063 | 3 580 626 |
| Sertifikat, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning | - | 460 529 | - | 460 529 |
| Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning | - | 16 156 | 87 412 | 103 568 |
| Sum finansielle eiendeler | 933 307 | 476 685 | 2 866 475 | 4 276 467 |
| Finansiell gjeld | ||||
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 62 529 | - | - | 62 529 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 2 843 426 | - | - | 2 843 426 |
| Gjeld ved utstedelse av verdipapirer | 791 714 | - | - | 791 714 |
| Ansvarlig lånekapital | 50 094 | - | - | 50 094 |
| Sum finansiell gjeld | 3 747 763 | - | - | 3 747 763 |
| Virkelig verdi og bokført verdi av finansielle eiendeler og gjeld | 31.12.2022 | 31.12.2021 | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Balanseført verdi | Virkelig verdi | Balanseført verdi | Virkelig verdi | ||
| Eiendeler bokført til amortisert kost | |||||
| Kontanter | 63 024 | 63 024 | 62 814 | 62 814 | |
| Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og sentralbanker | 139 572 | 139 572 | 68 931 | 68 931 | |
| Utlån til kunder (vurdert til amortisert kost) | 803 680 | 803 680 | 801 563 | 801 563 | |
| Sum eiendeler vurdert til amortisert kost | 1 006 277 | 1 006 277 | 933 307 | 933 307 | |
| Gjeld bokført til amortisert kost | |||||
| Innlån fra kredittinstitusjoner | 111 051 | 110 095 | 62 529 | 62 529 | |
| Innskudd fra kunder | 2 812 078 | 2 812 078 | 2 843 426 | 2 843 426 | |
| Gjeld stiftet ved utsedelse av verdipapirer | 817 681 | 806 591 | 791 714 | 794 548 | |
| Ansvarlig lånekapital | 50 184 | 49 533 | 50 094 | 50 533 | |
| Sum gjeld vurdert til amortisert kost | 3 790 993 | 3 778 296 | 3 747 763 | 3 751 036 |
Utlån til kunder er utsatt for markedskonkurranse. Dette vil si at mulige merverdier i utlånsporteføljen ikke vil kunne opprettholdes over lengre tid. Videre foretas det løpende nedskrivninger for tap på porteføljen. Virkelig verdi av utlån til kunder vurderes derfor å samsvare med amortisert kost.
Virkelig verdimålinger og -opplysninger er klassifisert etter nivå 1-3. Verdsettelsesnivåene angir verdsettelsesmetoden som er brukt for å fastsette virkelig verdi. I nivå 1 er verdien fastsatt ut fra kvoterte priser i aktive markeder. I nivå 2 er verdien utledet fra kvoterte priser, eller beregnede markedsverdier. Nivå 3 er verdier som ikke er basert på observerbare markedsdata. Eika Boligkreditt AS, med en virkelig verdi på 41,5 millioner kroner, er den største enkeltposten av verdien i nivå 3. Verdivurderingen av Eika Boligkreditt AS er basert på egenkapitalen i selskapet.
| Nivåfordeling finansielle instrumenter | ||||
|---|---|---|---|---|
| NIVÅ 1 | NIVÅ 2 | NIVÅ 3 | ||
| Verdsettings- | Verdsettings | |||
| Kvoterte | teknikk | teknikk | ||
| priser i | basert på | basert på ikke | ||
| aktive | observerbare | observerbare | ||
| 31.12.2022 | markeder | markedsdata | markedsdata | Total |
| Verdipapirer til virkelig verdi over ordinært resultat | - | 421 012 | 72 000 | 493 013 |
| Verdipapirer til virkelig verdi over utvidet resultat | - | - | 54 987 | 54 987 |
| Sum eiendeler | - | 421 012 | 126 988 | 548 000 |
| Virkelig verdi | Virkelig verdi | |
|---|---|---|
| over | over | |
| 31.12.2022 Avstemming av nivå 3 |
utvidet resultat | ordinært resultatet |
| Inngående balanse | 87 412 | 16 156 |
| Realisert gevinst resultatført | - | - |
| Urealisert gevinst og tap resultatført | - | - |
| Urealisert gevinst og tap i andre resultatkomponenter | 1 471 | - |
| Investering | 2 061 | 55 844 |
| Salg | -35 957 | - |
| Utgående balanse | 54 987 | 72 000 |
| 31.12.2021 | NIVÅ 1 Kvoterte priser i aktive markeder |
NIVÅ 2 Verdsettings- teknikk basert på observerbare markedsdata |
NIVÅ 3 Verdsettings teknikk basert på ikke observerbare markedsdata |
Total |
|---|---|---|---|---|
| Verdipapirer til virkelig verdi over ordinært resultat | - | 460 529 | - | 460 529 |
| Verdipapirer til virkelig verdi over utvidet resultat | - | - | 87 412 | 87 412 |
| Sum eiendeler | - | 460 529 | 87 412 | 547 941 |
| 31.12.2021 | Virkelig verdi over utvidet resultat |
Virkelig verdi over resultatet |
|---|---|---|
| Avstemming av nivå 3 | ||
| Inngående balanse | 92 334 | - |
| Realisert gevinst resultatført | - | - |
| Urealisert gevinst og tap resultatført | 58 | - |
| Urealisert gevinst og tap i andre resultatkomponenter | 2 100 | - |
| Investering | 306 | - |
| Salg | -7 386 | - |
| Utgående balanse | 87 412 | - |
| 31.12.2022 Kursendring |
||||
|---|---|---|---|---|
| Sensitivitetsanalyse for verdsettelse i nivå 3 | -20 % | -10 % | 10 % | 20 % |
| Verdipapir til virkelig verdi over ordinært resultat | 57 600 | 64 800 | 79 200 | 86 400 |
| Verdipapir til virkelig verdi over utvidet resultat | 43 989 | 49 488 | 60 485 | 65 984 |
| Sum eiendeler | 101 589 | 114 288 | 139 685 | 152 384 |
| 31.12.2021 | ||||
|---|---|---|---|---|
| Kursendring | ||||
| Sensitivitetsanalyse for verdsettelse i nivå 3 | -20 % | -10 % | 10 % | 20 % |
| Verdipapir til virkelig verdi over resultatet | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Verdipapir til virkelig verdi over utvidet resultat | 74 992 | 84 366 | 103 113 | 112 487 |
| Sum eiendeler | 74 992 | 84 366 | 103 113 | 112 487 |
Bankens obligasjoner er klassifisert til virkelig verdi over ordinært resultat. Obligasjonsporteføljen er verdsatt til virkelig verdi og løpende endring i verdiene samt realiserte kursgevinster/-tap blir bokført over ordinært resultat.
Banken skal ha en moderat risikotoleranse. Instrumentene skal først og fremst sikre at banken har en tilfredsstillende likviditetsbeholdning av lett omsettelige verdipapirer (LCR-kvalitet). Det er inngått avtale med Sparebank 1 Kapitalforvaltning AS om aktiv forvaltning av bankens sertifikat- og obligasjonsportefølje. Styret i banken har fastsatt maksimumsrammer for bankens aktiviteter i verdipapirmarkedet, og mandatavtalen med kapitalforvalter er i tråd med disse rammene. Løpende kontroller foretas for å sikre at eksponeringen holdes innenfor vedtatte rammer.
| 31.12.2022 | Kostpris | Virkelig verdi | Bokført verdi |
|---|---|---|---|
| Obligasjonsportefølje | |||
| Stat / statsgaranterte | 79 654 | 77 703 | 77 703 |
| Kommune / fylke | 126 120 | 125 781 | 125 781 |
| Bank og finans | 83 306 | 82 276 | 82 276 |
| Obligasjoner med fortrinsrett | 135 418 | 135 252 | 135 252 |
| Sum obligasjonsportefølje | 424 498 | 421 012 | 421 012 |
| Herav børsnoterte verdipapir | 424 498 | 421 012 | 421 012 |
| 31.12.2021 | Kostpris | Virkelig verdi | Bokført verdi |
|---|---|---|---|
| Obligasjonsportefølje | |||
| Stat / statsgaranterte | 78 899 | 76 403 | 76 403 |
| Kommune / fylke | 106 176 | 106 325 | 106 325 |
| Bank og finans | 134 747 | 135 002 | 135 002 |
| Obligasjoner med fortrinsrett | 142 630 | 142 799 | 142 799 |
| Sum obligasjonsportefølje | 462 452 | 460 529 | 460 529 |
| Herav børsnoterte verdipapir | 462 452 | 460 529 | 460 529 |
| 31.12.2022 | 31.12.2021 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| ISIN | Antall | Kostpris | Bokført verdi | Antall | Kostpris | Bokført verdi | |
| Sum sertifikat og obligasjoner | 424 498 | 421 012 | 462 452 | 460 529 | |||
| Aksjer | |||||||
| Frende Holding AS | NO0540070054 | 32 706 | 19 733 | 19 747 | |||
| Brage Finans AS | NO0540069908 | 742 935 | 12 576 | 14 614 | 718 907 | 10 000 | 10 554 |
| Verd Boligkreditt | NO0540069999 | 27 894 | 29 635 | 30 184 | 5 273 | 5 602 | 5 602 |
| Balder Betaling AS | NO0540070062 | 222 647 | 7 456 | 7 456 | |||
| Sum aksjer og andeler til virkelig verdi over resultatet | 69 401 | 72 000 | 15 602 | 16 156 | |||
| Sum verdipapirer til virkelig verdi over resultatet | 493 899 | 493 012 | 478 054 | 476 685 |
| 31.12.2022 | 31.12.2021 | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| ISIN | Antall | Kostpris | Bokført verdi | Mottatt utbytte | Antall | Kostpris | Bokført verdi | Mottatt utbytte | |
| Aksjer til virkelig verdi over utvidet resultat | |||||||||
| Eika Boligkreditt | NO0010647167 | 9 326 496 | 40 299 | 41 530 | 422 | 9 570 012 | 40 299 | 40 221 | 1 142 |
| Eiendomskreditt | NO0540000036 | 22 510 | 2 302 | 3 764 | 150 | 22 510 | 2 302 | 3 602 | 122 |
| SDC AF 1993 H. | DK0183232751 | 6 879 | 893 | 3 912 | - | 2 000 | 893 | 1 055 | - |
| Kredittforeningen for Sparebanker | NO0010232754 | 920 | 948 | 1 076 | - | 920 | 948 | 948 | - |
| Lokalmegler Trondheim | NO0540068587 | 630 | 1 800 | 375 | - | ||||
| North Bridge | NO0010661028 | 8 083 | 391 | 279 | - | 8 083 | 391 | 297 | - |
| LB Samarbeidet | NO0540069726 | 2 000 | 100 | 200 | - | 1 000 | 100 | 100 | - |
| Spama AS | NO0540000028 | 50 | 5 | 78 | 26 | 50 | 5 | 80 | 10 |
| Norsk Gjeldsinformasjon | NO0540069833 | 486 | 8 | 35 | - | 108 | 8 | 34 | - |
| Bankenes ID-tjenester | NO0540069965 | 6 700 | 7 | 7 | - | 6 700 | 7 | 7 | - |
| Visa-C | US92826C3007 | 474 | 149 | 3 298 | - | 332 | 149 | 2 596 | 4 |
| Visa-A | US92826C8394 | - | 64 | - | - | 142 | 64 | 1 111 | - |
| VN Norge AS | NO0540069593 | 1 | - | 435 | 377 | - | - | 774 | - |
| Eika Gruppen AS | NO0003110207 | 129 774 | 6 126 | 31 470 | 2 563 | ||||
| Eika VBB AS | NO0540069643 | 1 078 | 3 437 | 4 487 | - | ||||
| Trondheim Aktiv Eiendomsmegling | NO0540068587 | 630 | 1 800 | 630 | - | ||||
| Sum | 46 965 | 54 987 | 975 | 56 527 | 87 412 | 3 841 |
| 31.12.2022 | 31.12.2021 | |
|---|---|---|
| Balanseført verdi 01.01. | 87 412 | 92 333 |
| Tilgang | 375 | 306 |
| Avgang | -35 070 | -7 386 |
| Utvidet resultat | 2 271 | 2 158 |
| Nedskriving | - | - |
| Netto urealisert gevinst ved verdiregulering | - | - |
| Balanseført verdi 31.12. | 54 988 | 87 412 |
Banken har ingen finansielle derivater pr. 31.12.2022.
Banken har ingen tilknyttede selskaper pr. 31.12.2022.
| Fast eiendom | Bruksrettighet | Driftsmidler | Kunst | Tomt | Sum | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Kostpris pr. 01.01.21 | 20 533 | 5 396 | 18 319 | 1 293 | 374 | 45 915 |
| Tilgang | - | - | 740 | - | - | 740 |
| Avgang til kostpris | - | - | - | - | - | - |
| Kostpris pr. 31.12.21 | 25 929 | 5 396 | 19 059 | 1 293 | 374 | 52 051 |
| Akkumulerte av- og nedskrivingar pr. 31.12.21 | 22 587 | 967 | 17 462 | - | - | 41 016 |
| Bokført verdi pr. 31.12.21 | 3 342 | 4 429 | 1 597 | 1 293 | 374 | 11 036 |
| Kostpris pr. 01.01.22 | 25 929 | 5 396 | 19 059 | 1 293 | 374 | 52 051 |
| Tilgang | 478 | 9 757 | 1 049 | - | - | 11 284 |
| Avgang til kostpris | - | - | - | - | - | - |
| Kostpris pr. 31.12.22 | 26 407 | 15 153 | 20 109 | 1 293 | 374 | 63 336 |
| Akkumulerte av- og nedskrivingar pr. 31.12.22 | 23 506 | 2 402 | 17 843 | - | - | 43 751 |
| Bokført verdi pr. 31.12.22 | 2 901 | 12 751 | 2 266 | 1 293 | 374 | 19 585 |
| Akkumulerte avskrivinger 2021 | 22 587 | 967 | 18 762 | - | - | 42 316 |
| Akkumulerte avskrivinger 2022 | 23 505 | 2 402 | 17 843 | - | - | 43 750 |
| Avskrivingsprosent | 5% - 10% | 10% - 33% |
| 31.12.2022 | 31.12.2021 | |
|---|---|---|
| Eiendeler ved utsatt skatt | 4 445 | 3 941 |
| Opptjente, ikke motatte inntekter | - | 1 095 |
| Andre forskuddsbetalte, ikke påløpne kostnader | -687 | 1 361 |
| Andre eiendeler | 1 825 | 1 816 |
| Sum andre eiendeler | 5 583 | 8 213 |
Rentesatsen er nominell rente beregnet på avkastning gjennom året fordelt på gjennomsnittlig beholdning.
Banken hadde ingen innskudd fra låneformidlere pr. 31.12.22 eller 31.12.21.
| 31.12.2022 | Rente | 31.12.2021 | Rente | |
|---|---|---|---|---|
| Innlån fra kredittinstitusjoner til amortisert kost | 111 051 | 1,99 % | 12 413 | 0,84 % |
| Markedsinnlån KfS (Kredittforeningen for Sparebanker) | - | - | 50 116 | 1,14 % |
| Sum innlån fra kredittinstitusjonar | 111 051 | 62 529 |
| 31.12.2022 | 31.12.2021 | |
|---|---|---|
| Innskudd fra og gjeld til kunder til amortisert kost | 2 812 078 | 2 843 426 |
| Sum innskudd kunder | 2 812 078 | 2 843 426 |
| Innskuddt fordelt på geografiske områder | ||
| Trondheim | 1 996 274 | 2 028 376 |
| Andre | 815 804 | 815 050 |
| Sum innskudd | 2 812 078 | 2 843 426 |
| Innskuddsfordeling | ||
| Lønnstakere | 1 780 310 | 1 714 353 |
| Jordbruk, skogbruk og fiske | 40 404 | 46 292 |
| Industri | 48 788 | 15 512 |
| Bygg, anlegg, utvikling av bygg | 101 438 | 165 524 |
| Varehandel | 33 919 | 37 039 |
| Transport og lagring | 80 626 | 61 761 |
| Omsetning og drift av fast eiendom | 238 006 | 188 749 |
| Annen næring | 488 587 | 614 195 |
| Sum innskudd | 2 812 078 | 2 843 426 |
| Bokført verdi | Rente | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Lånetype/ISIN | Låneopptak | Siste forfall | Pålydende | 31.12.2022 | 31.12.2021 | vilkår |
| Sertifikat- og obligasjonslån | ||||||
| NO0010809247 | 31.10.2017 | 31.10.2022 | 100 000 | - | 100 298 3m Nibor + 0,97% | |
| NO0010811383 | 27.11.2017 | 27.05.2022 | 100 000 | - | 100 160 3m Nibor + 0,90% | |
| NO0010814718 | 02.02.2018 | 01.03.2023 | 100 000 | 63 236 | 100 145 3m Nibor + 0,92% | |
| NO0010850043 | 11.04.2019 | 11.02.2022 | 100 000 | - | 50 094 3m Nibor + 0,56% | |
| NO0010864945 | 03.10.2019 | 03.10.2024 | 100 000 | 100 912 | 100 336 3m Nibor + 0,78% | |
| NO0010873466 | 20.01.2020 | 20.04.2026 | 100 000 | 100 849 | 100 261 3m Nibor + 0,87% | |
| NO0010874217 | 31.01.2020 | 30.04.2025 | 100 000 | 100 781 | 65 176 3m Nibor + 0,75% | |
| NO0010886211 | 19.06.2020 | 19.06.2024 | 75 000 | 75 107 | 75 047 3m Nibor + 1,05% | |
| NO0010928450 | 09.02.2021 | 09.02.2024 | 100 000 | 100 565 | 100 197 3m Nibor + 0,53% | |
| NO0011199382 | 10.01.2022 | 12.10.2026 | 100 000 | 100 838 | - | 3m Nibor + 0,66% |
| NO0012496704 | 12.04.2022 | 12.04.2027 | 100 000 | 100 904 | - | 3m Nibor + 0,98% |
| NO0012654450 | 25.08.2022 | 25.08.2025 | 75 000 | 75 330 | - | 3m Nibor + 0,92% |
| Over/Underskurs | -841 | - | ||||
| Sum gjeld ved utstedte verdipapirer | 817 681 | 791 714 |
| Bokført verdi | Rente | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Lånetype/ISIN | Låneopptak | Siste forfall | Pålydende | 31.12.2022 | 31.12.2021 | vilkår |
| Ansvarlig lånekapital | ||||||
| NO0010818313 | 15.03.2018 | 15.03.2028 | 30 000 | 30 075 | 30 040 3m Nibor + 2,05 % | |
| NO0010891443 | 26.08.2020 | 26.08.2030 | 20 000 | 20 109 | 20 054 3m Nibor + 1,90 % | |
| Sum ansvarlig lånekapital | 50 184 | 50 094 |
| Endringer i verdipapirgjeld i perioden | Balanse 31.12.2021 |
Emitert | Forfalte/ innløste |
Andre endringer | Balanse 31.12.2022 |
|---|---|---|---|---|---|
| Obligasjonsgjeld | 791 714 | 277 072 | -250 553 | -553 | 817 681 |
| Ansvarlige lån | 50 094 | 0 | 0 | 90 | 50 184 |
| Annen gjeld | 31.12.2022 | 31.12.2021 |
|---|---|---|
| Påløpte kostnader | 835 | 244 |
| Bankremisser | 160 | 181 |
| Arbeidsgiveravgift, finansskatt, formueskatt og merverdiavgift | 2 977 | 1 656 |
| Skattetrekk | 1 599 | 1 806 |
| Forpliktelser knyttet til leieavtaler | 12 951 | 4 505 |
| Øvrig gjeld | 4 610 | 5 680 |
| Sum annen gjeld | 23 132 | 14 071 |
Avtalevilkårene for fondsobligasjonene tilfredsstiller kravene i EUs CRR-regelverk, og fondsobligasjonene inngår i bankens kjernekapital for kapitaldekningsformål. Banken har som følge av dette en ensidig rett til å ikke betale tilbake renter eller hovedstol til investorene. Dette medfører at fondsobligasjonene ikke tilfredsstiller vilkårene til finansielle forpliktelser i IAS 32 Finansielle instrumenter og presenteres derfor i bankens egenkapital. Dette medfører videre at rentene knyttet til fondsobligasjonene ikke presenteres på regnskapslinjen Sum rentekostnader, men som en reduksjon i opptjent egenkapital. Fordelen av skattefradraget for rentene presenteres som en reduksjon av skattekostnaden i resultatregnskapet.
| Første | Bokført verdi | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| ISIN | Låneopptak | tilbakekallingsdato | Pålydende | Rentevilkår | 2022 | 2021 |
| NO0010833791 | 09.10.2018 | 09.10.2023 | 40 000 3m Nibor + 415 bp | 40 000 | 40 000 | |
| Endringer i fondsobligasjonskapital i perioden | Balanse 31.12.2021 |
Emitert | Innløste | Balanse 31.12.2022 |
||
| Fondsobligasjonskapital | 40 000 | - | - | 40 000 |
Første tilbakekallingsdato er tidspunkt for utsteders rett til å førtidig innløse fondsobligasjonen.
Bankens eierandelskapital er 111,9 millioner kroner fordelt på 1.128.571 egenkapitalbevis og 362 eiere. Banken har utstedt egenkapitalbevis i tre emisjoner.
| Eierandelsbrøk | 31.12.2022 | 31.12.2021 |
|---|---|---|
| Eierandelskapital fratrukket bankens egenbeholdning | 111 922 | 111 922 |
| Overkursfond | 0 | 0 |
| Utjevningsfond | 7 674 | 4 440 |
| Sum eierandelskapital (A) | 119 595 | 116 361 |
| Sparebankens fond | 358 316 | 325 594 |
| Gavefond | 16 621 | 14 768 |
| Grunnfondskapital (B) | 374 937 | 340 362 |
| Fond for urealisert gevinst | 6 879 | 29 729 |
| Fond for vurderingsforskjeller | 0 | 0 |
| Fondsobligasjon | 40 000 | 40 000 |
| Annen opptjent egenkapital | 0 | 0 |
| Avsatt utbytte | 9 702 | 6 612 |
| Sum egenkapital | 551 114 | 533 064 |
| Eiernandelsbrøk A/(A+B) | 24,18 % | 25,48 % |
| Utbytte | ||
| Antall egenkapitalbevis | 1 128 571 | 1 128 571 |
| Avsatt utbytte per egenkapitalbevis (i hele kr.) | 8,60 | 5,86 |
| Samlet utbytte | 9 702 | 6 612 |
| De 20 største egenkapitalbeviseierne | ||
|---|---|---|
| 31.12.2022 | ||
| Navn | Beholdning | Eierandel |
| A. R. HOLDING AS | 112 869 | 10,00 % |
| PER WULLUM | 55 736 | 4,94 % |
| BERIT WULLUM | 54 736 | 4,85 % |
| SHELTER AS | 43 000 | 3,81 % |
| LORD EIENDOM AS | 34 285 | 3,04 % |
| OLE DRAGSTEN INVEST AS | 28 486 | 2,52 % |
| LARS HØYEM | 27 840 | 2,47 % |
| HEIMDAL GRANITT OG BETONG AS | 25 181 | 2,23 % |
| J S HOLDING AS | 24 324 | 2,16 % |
| FORSET GRUS AS | 21 900 | 1,94 % |
| NIKLAUS HAUGRØNNING | 21 500 | 1,91 % |
| ARNE-JULIUS MASKE | 20 968 | 1,86 % |
| TRONDHEIM KONTORUTVIKLING HOLDING | 20 686 | 1,83 % |
| PETRONELLA AS | 20 000 | 1,77 % |
| E AARNES HOLDING AS | 19 800 | 1,75 % |
| VIER AS | 19 515 | 1,73 % |
| PERSONELLSERVICE TRØNDELAG | 14 173 | 1,26 % |
| Nordnet Bank AB | 13 159 | 1,17 % |
| TORSTEIN STORSVE | 13 000 | 1,15 % |
| ARILD-ARNE ANDERSEN | 10 395 | 0,92 % |
| Sum 20 største | 601 553 | 53,30 % |
| Øvrige egenkapitalbeviseiere | 527 018 | 46,70 % |
| Totalt antall egenkapitalbevis (pålydende kr 100) | 1 128 571 | 100,00 % |
| De 20 største egenkapitalbeviseiere: | ||
|---|---|---|
| 31.12.2021 | ||
| Navn | Beholdning | Eierandel |
| A. R. HOLDING AS | 112 869 | 10,00 % |
| PER WULLUM | 55 736 | 4,94 % |
| BERIT WULLUM | 54 736 | 4,85 % |
| SHELTER AS | 43 000 | 3,81 % |
| LORD EIENDOM AS | 34 285 | 3,04 % |
| OLE DRAGSTEN INVEST AS | 28 486 | 2,52 % |
| LARS HØYEM | 27 840 | 2,47 % |
| J S HOLDING AS | 24 324 | 2,16 % |
| FORSET GRUS AS | 21 900 | 1,94 % |
| NIKLAUS HAUGRØNNING | 21 500 | 1,91 % |
| ARNE-JULIUS MASKE | 20 968 | 1,86 % |
| HEIMDAL GRANITT OG BETONG AS | 20 800 | 1,84 % |
| TRONDHEIM KONTORUTVIKLING HOLDING | 20 686 | 1,83 % |
| PETRONELLA AS | 20 000 | 1,77 % |
| E AARNES HOLDING AS | 19 800 | 1,75 % |
| VIER AS | 19 515 | 1,73 % |
| PERSONELLSERVICE TRØNDELAG | 14 173 | 1,26 % |
| TORSTEIN STORSVE | 13 000 | 1,15 % |
| ARILD-ARNE ANDERSEN | 10 395 | 0,92 % |
| ARVE NYHUS AS | 10 349 | 0,92 % |
| Sum 20 største | 594 362 | 52,67 % |
| Øvrige egenkapitalbeviseiere | 534 209 | 47,33 % |
| Totalt antall egenkapitalbevis (pålydende kr 100) | 1 128 571 | 100,00 % |
| Egenkapitalbeviseiere | 31.12.2022 | 31.12.2021 |
|---|---|---|
| Bjørn Riise | 2 188 | 2 188 |
| Bård Einar Brenne | 2 437 | 2 437 |
| Ledende ansatte | 4 625 | 4 625 |
| Bente Haugrønning | 200 | 200 |
| Hege Skaufel | 181 | 181 |
| Styret | 381 | 381 |
| Finn Harald Bye | 500 | 500 |
| Grethe Naalsund | 6 610 | 6 610 |
| Arne Andreas Grendstad | 1 845 | 1 845 |
| Arne Julius Maske | 20 968 | 20 968 |
| Per Magne Tronvoll | 3 070 | 3 070 |
| Torgrim Schnitler | 2 384 | 2 384 |
| Turi G. Johnsen | 220 | 220 |
| Eirik Ulseth | 1 304 | 1 304 |
| Torill Tveit | 320 | 320 |
| Bente Elise Hovdar Storrø | 113 | 113 |
| Asbjørn Taranrød Braa | 462 | 462 |
| Lars Høyem | 27 840 | 27 840 |
| Forstanderskap | 65 636 | 65 636 |
| Tall i tusen kroner | 31.12.2022 | 31.12.2021 |
|---|---|---|
| Resultat av ordinær drift etter skatt | 27 131 | 27 753 |
| Renter på fondsobligasjon ført mot egenkapitalen | -2 147 | -1 824 |
| Resultat som fordeles mellom eierandelskapital og grunnfondskapital | 24 985 | 25 929 |
| Eierbrøk disponering1 | 25,8 % | 27,3 % |
| Resultat som er tilordnet banken sine egenkapitalbeviseiere | 6 451 | 7 076 |
| Veid gjennomsnitt av antall utstedt egenkapitalbevis | 1 125 871 | 1 125 871 |
| Resultat som er tilordnet banken sine egenkapitalbeviseiere pr egenkapitalbevis | 5,73 | 6,29 |
1) Årets overskudd fordeles mellom etter forholdet mellom eierandelskapitalen med tillegg av overkursfondet og grunnfondskapitalen med tillegg av kompensasjonsfondet. Ved endringer i egenkapitalen i løpet av året, skal den nye egenkapitalen vektes ut fra gjenstående del av inntektsåret regnet fra innbetalingstidspunktet.
Banken stiller garanti for lån som kundene har i Eika Boligkreditt AS (EBK). EBK har som vilkår at lånet er innenfor 75 % av panteobjektet. Bankens kunder har pr 31.12.22 lån for 484 mill. kroner hos EBK. Garantibeløpet til EBK er todelt:
Saksgaranti: Banken garanterer for hele lånebeløpet i perioden fra utbetaling til pantesikkerhet for lånet har oppnådd rettsvern. Saksgarantien er oppad begrenset til hele lånets hovedstol med tillegg av renter og omkostninger.
Tapsgaranti. Banken garanterer for ethvert tap som EBK blir påført som følge av misligholdte lån, med de begrensninger som følger nedenfor. Med «tap» menes restkravet mot lånekunden under det aktuelle lånet etter at alle tilhørende pantesikkerheter er realisert, og skal anses konstatert på det tidspunktet hvor alle tilhørende pantesikkerheter for et misligholdt lån er realisert og utbetalt til EBK. Bankens tapsgaranti dekker inntil 80 prosent av det tap som konstateres på hvert enkelt lån. Samlet tapsgaranti er begrenset oppad til 1 prosent av bankens til enhver tid samlede låneportefølje i EBK, likevel slik at (i) for låneporteføljer opp til 5 millioner kroner er tapsgarantien lik verdien av låneporteføljen og (ii) for låneporteføljer som overstiger 5 millioner kroner utgjør tapsgarantien minimum 5 millioner kroner, i alle tilfeller beregnet over de siste 4 kvartaler på rullerende basis. Dette betyr at dersom bankens andel av de tap som konstateres på hvert enkelt lån i sum overstiger nevnte grense, dekker EBK det overstigende. Bankens andel av tapet dekket av tapsgarantien kan derfor maksimalt bli 80 prosent, men dersom de samlede konstaterte tap overstiger rammen, blir andelen i sum lavere enn 80 prosent.
Rett til motregning i bankens provisjon: Bankens ansvar for saksgaranti og tapsgaranti forfaller til betaling etter påkrav, men EBK kan også velge å motregne kravet i bankens fremtidige og forfalte, men ikke utbetalte provisjoner i henhold til provisjonsavtalen. Retten til motregning gjelder for en periode på inntil fire etterfølgende kvartaler fra den dato tapet ble konstatert.
Likviditetsstøtte til EBK er regulert i avtale datert 10. mai 2012 om kjøp av obligasjoner med fortrinnsrett. Hovedtrekkene i avtalen er at eierbankene, så lenge de har utlånsportefølje i selskapet, under gitte forutsetninger er forpliktet til å tilføre EBK likviditet. Likviditetsforpliktelsen er begrenset til forfall på selskapets obligasjoner med fortrinnsrett utstedt under Euro Medium Term Covered Note Programme (EMTCN – Programme) og tilhørende swapavtaler de kommende tolv måneder. I den grad eierbankene har kjøpt obligasjoner med fortrinnsrett under likviditetsavtalen, uten at disse er tilbakebetalt, kommer de til fratrekk ved beregning av eierbankens gjenstående likviditetsforpliktelse. Den enkelte eierbanks likviditetsforpliktelse er primært begrenset til dens prorata andel av utstedelsesbeløpet, som beregnes på grunnlag av hver eierbanks andel av selskapets utlånsportefølje. Dersom en eller flere eierbanker unnlater å oppfylle sine likviditetsforpliktelser under avtalen, kan likviditetsforpliktelsen for øvrige eierbanker økes til inntil det dobbelte av deres opprinnelige pro-rata andel. Avtalen om kjøp av OMF kan under visse vilkår termineres. Det er knyttet betingelser til långiver i forhold til overpantsettelse. For obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) som er tilordnet foretakets sikkerhetsmasse gjelder krav om overpantsettelse på 5 prosent for lån som inngår EMTCN- Programme. Dette innebærer at selskapet til enhver tid skal ha verdier i sin sikkerhetsmasse som utgjør minst 105 prosent av sum utestående OMF.
| 31.12.2022 | 31.12.2021 | |
|---|---|---|
| Betalingsgarantier | 7 813 | 8 348 |
| Kontraktsgarantier | 2 465 | 4 142 |
| Andre garantier | 325 | - |
| Sum garantier overfor kunder | 10 603 | 12 490 |
| Garantier Eika Boligkreditt | ||
| Saksgaranti | - | 35 018 |
| Tapsgaranti | 5 000 | 6 231 |
| Sum garantier overfor Eika Boligkreditt | 5 000 | 41 249 |
Sum garantier 15 603 53 740
Garantier fordelt geografisk Tkr Andel Tkr Andel Trondheim 14 817 95,0 % 52 825 95,4 % Andre 786 5,0 % 914 4,6 % Sum garantier 15 603 100 % 53 740 100 % 31.12.2022 31.12.2021
Banken iverksatte IFRS16 fra 01.01.2021. Standarden gjelder for alle leieavtaler. Ved implementeringen av IFRS16 måles leieforpliktelsen til nåverdien av fremtidige leiebetalinger og bruksrettseiendelen settes lik leieforpliktelsen. Bruksrettseiendelen avskrives over leieperioden, og rentene innregnes i resultatregnskapet som rentekostnader.
Bankens bruksrettseiendeler består av leiekontrakt på Heimdal og i Trondheim sentrum. Leiekontrakten på Heimdal har utløp 30.09.2026 og i Trondheim sentrum 31.12.2027. Diskonteringsrente som er benyttet ved beregning av leieforpliktelse er 1,38 % på Heimdal og 4,34 prosent i Trondheim sentrum. Som diskonteringsrente brukes bankens marginale innlånsrente på beregningstidspunktet.
| Bruksretteiendeler | Bruksrettigheter | Totalt |
|---|---|---|
| Anskaffelseskost 1. januar 2022 | 5 396 | 5 396 |
| Tilgang av bruksretteiendeler | 9 757 | 9 757 |
| Avhendinger | - | - |
| Overføringer og reklassifiseringer | - | - |
| Omregningsdifferanser | - | - |
| Anskaffelseskost 31. desember 2022 | 15 153 | 15 153 |
| Akkumulerte av-og nedskrivninger 1. januar | 967 | - |
|---|---|---|
| Avskrivninger | 1 436 | 1 436 |
| Nedskrivninger i perioden Avhendinger |
- - |
- |
| Overføringer og reklassifiseringer | - | - - |
| Omregningsdifferanser | - | - |
| Akkumulerte av- og nedskrivninger 31. desember 2022 | 2 402 | 2 402 |
| Balanseført verdi av bruksretteiendeler 31. desember 2022 | 12 750 | 12 750 |
| Laveste av gjenstående leieperiode eller økonomisk levetid Avskrivningsmetode |
3,7 år Lineær |
|
| Leieforpliktelser | ||
| Udiskonterte leieforpliktelser og forfall av betalinger | ||
| Mindre enn 1 år | 2 955 | |
| 1-2 år | 3 005 | |
| 2-3 år | 3 056 | |
| 3-4 år | 2 869 | |
| 4-5 år | 2 203 | |
| Mer enn 5 år | - | |
| Totale udiskonterte leieforpliktelser 31. desember 2022 | 14 088 | |
| Endringer i leieforpliktelser | ||
| Leieforpliktelser per 1. januar 2022 | 4 505 | |
| Nye/endrede leieforpliktelser innregnet i perioden | 9 757 | |
| Betaling av hovedstol | -1 475 | |
| Betaling av renter | - | |
| Rentekostnad tilknyttet leieforpliktelser | 160 | |
| Omregningsdifferanser | 4 | |
| Totale leieforpliktelser 31. desember 2022 | 12 951 | |
| Utgående kontantstrøm fra leieforpliktelser | -1 475 |
Ny informasjon etter balansedagen om bankens finansielle stilling på balansedagen, er tatt hensyn til i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker bankens finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke bankens finansielle stilling i fremtiden er opplyst om dersom dette er vesentlig.
Det har ikke forekommet hendelser etter utløpet av perioden som medfører justeringer av, eller tilleggsopplysninger i regnskapet eller i noter i regnskapet.
Vi erklærer etter beste overbevisning at årsregnskapet for 2022 er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsregelverk og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av bankens eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet.
Vi erklærer også, etter beste overbevisning, at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over viktige begivenheter i regnskapsperioden og deres innflytelse på årsregnskapet, de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer banken står ovenfor i neste regnskapsperiode samt vesentlige transaksjoner med nærstående.
Trondheim, 08. mars 2023 Styret for Nidaros Sparebank
Bente Haugrønning Rune Johnsen Per Hangerhagen Styrets leder Styrets nestleder Styremedlem
Camilla Wadseth Hege Skaufel Bjørn Riise Styremedlem Ansattevalgt styremedlem Banksjef
| C KPMG AS, a Norwegian limited liability company and a member firm of the KPMG global organization of independent member firms affiliated with KPMG International Limited, a private English company limited by quarantee. All rights reserved, |
Oslo Alta Arendal |
Elverum Finnsnes Hamar |
Mo i Rana Molde Sandefiord |
Tromsø Trondheim Tynset |
|---|---|---|---|---|
| Statsautoriserte revisorer - medlemmer av Den norske Revisorforening | Bergen Bodø Drammen |
Haugesund Knarvik Kristiansand |
Stavanger Stord Straume |
Ulsteinvik Alesund |
| Beskrivelse av forholdet | Vår revisjonsmessige tilnærming |
|---|---|
| Bankens samlede forventede kredittap på utlån | Vi har dannet oss en forståelse av bankens |
| og garantier som ikke er kredittforringet utgjør | definisjoner, metoder og kontrollaktiviteter for |
| MNOK 5,9 per 31.12.2022, hvorav | innregning og måling av forventet kredittap for |
| bedriftsmarkedet utgjør MNOK 3,7. Forventet | bedriftsmarkedet. |
| kredittap på utlån og garantier som er | |
| kredittforringet utgjør MNOK 2,5 per 31.12.2022, | Vi har innhentet attestasjonsuttalelser med |
| hvorav bedriftsmarkedet utgjør MNOK 1,5. | betryggende sikkerhet (ISAE 3000) fra |
| uavhengig revisor som har vurdert: | |
| For utlån og garantier krever IFRS 9 at banken | at beregningen av PD, LGD og EAD |
| beregner forventet kredittap for de neste 12 | som inngår i ECL-modellen er korrekt, |
| måneder for lån som ikke har vesentlig økning i | at datagrunnlaget som benyttes i ECL- ۰ |
| kredittrisiko (trinn 1), og forventet kredittap over lånets løpetid for lån som har vesentlig økning i |
modellen er korrekt, og |
| kredittrisiko (trinn 2). Banken anvender modeller | at ECL-modellen beregner tap i |
| for beregning av forventet kredittap i trinn 1 og 2. | overenstemmelse med kravene i IFRS 9 |
| Modellverket er komplekst og omfatter store | |
| mengder data. Samtidig innebærer beregningen | Vi har vurdert uavhengig revisors kompetanse og objektivitet. Vi har videre, med bistand fra vår |
| at ledelsen utøver skjønn, spesielt knyttet til | spesialist på kredittmodeller, evaluert |
| følgende parametere; | resultatene i disse attestasjonsuttalelsene for å |
| definisjon av vesentlig økning i ۰ |
vurdere mulige avvik og konsekvenser for vår |
| kredittrisiko (SICR), | revisjon. Vi har videre utført egne handlinger for |
| sannsynlighet for mislighold (PD), ۰ |
å påse at det ikke foreligger avvik i |
| tap ved mislighold (LGD), ۰ |
datagrunnlaget som kan medføre vesentlige feil i |
| eksponering ved mislighold (EAD), ۰ |
modellberegnet ECL. |
| fastsetting og vekting av ulike ۰ |
|
| forventede framtidsrettede | For å vurdere rimeligheten av ledelsens |
| makroøkonomiske scenarioer | vurderinger lagt til grunn i beregningene av |
| forventet kredittap for steg 1 og 2 har vi blant | |
| For utlån og garantier hvor det er vesentlig | annet: |
| økning i kredittrisiko, og hvor det foreligger | evaluert bankens benyttede definisjon ۰ |
| indikasjoner på at engasjementet er | av vesentlig økning i kredittrisiko og |
| kredittforringet (trinn 3), foretar banken en | bankens vekting av ulike scenarioer |
| individuell vurdering av forventet kredittap over | vurdert modellberegnede forventede ۰ |
| hele engasjementets løpetid. Fastsettelse av forventet kredittap innebærer bruk av skjønn fra |
kredittap mot sammenlignbare banker og vår kjennskap til bransjen. |
| ledelsens side. Sentrale momenter i ledelsens | |
| vurderinger er: | Vi har dannet oss en forståelse av hvordan |
| banken identifiserer og følger opp | |
| identifisering av kredittforringede | engasjementer som er kredittforringet (steg 3). |
| engasjementer, | For et utvalg engasjementer i steg 3 har vi |
| fastsettelsen av forventede framtidige ۰ |
vurdert rimeligheten av ledelsens estimater, |
| kontantstrømmer, herunder estimert | samt evaluert størrelsen av forventede |
| verdi av underliggende sikkerheter. | kontantstrømmer ved å teste sikkerhetsverdier |
| mot interne og eksterne verdsettelser. | |
| På bakgrunn av størrelsen av brutto utlån, | |
| iboende kredittrisiko, kompleksiteten i | For å utfordre banken på om det er andre |
| modellberegningene og graden av ledelsens | engasjementer som skulle vært individuelt |
| skjønn ved utarbeidelse av estimatene, anser vi | tapsvurdert i trinn 3, har vi dannet vårt eget syn |
| forventet kredittap for bedriftsmarkedet som et sentralt forhold ved revisjonen. |
på om det foreligger indikasjoner på |
| engasjementer i bedriftsmarkedsporteføljen som | |
| er kredittforringet, ved bruk av eksterne | |
| kredittopplysninger og annen offentlig |
| Beskrivelse av forholdet | Vår revisjonsmessige tilnærming |
|---|---|
| Nidaros Sparebank er avhengig av at IT- infrastrukturen i banken fungerer som tilsiktet. |
I forbindelse med vår revisjon av IT-systemet i banken har vi opparbeidet oss en forståelse av kontrollmiljøet og testet at utvalgte generelle IT |
| Banken benytter et standard kjernesystem levert og driftet av ekstern tjenesteleverandør. God styring og kontroll med IT-systemene er av |
kontroller fungerer som forutsatt og understøtter viktige applikasjonskontroller. Vi har i våre kontroller hatt hovedfokus på tilgangsstyring. |
| vesentlig betydning for å sikre nøyaktig, fullstendig og pålitelig finansiell rapportering. |
Uavhengig revisor hos tjenesteleverandøren har vurdert og testet internkontroller knyttet til IT systemene hos ekstern tjenesteleverandør. Vi |
| Videre understøtter IT-systemene regulatorisk etterlevelse av rapportering til myndigheter, noe som er sentralt for konsesjonspliktige virksomheter |
har innhentet attestasjonsuttalelse (ISAE 3402) fra uavhengig revisor for å vurdere om tjenesteleverandøren har tilfredsstillende internkontroll på områder av vesentlig betydning for Nidaros Sparebank. Vi har vurdert revisorens kompetanse og objektivitet og gjennomgikk |
| Systemet beregner blant annet rente på innskudd og utlån, og bankens interne |
rapportene for å vurdere mulige avvik og konsekvenser for vår revisjon. |
| kontrollsystemer bygger på systemgenererte rapporter. |
Vi har kontrollberegnet kjernesystemets renteberegning. |
| På bakgrunn av IT-systemenes betydning for bankens virksomhet har vi identifisert dette området som et sentralt forhold ved vår revisjon. |
Vi har forespurt ledelsen om deres evaluering og oppfølging av uavhengig revisors rapport hos tjenesteleverandørene for å påse at eventuelle funn er hensiktsmessig fulgt opp. |
| I vårt arbeid med å forstå kontrollmiljøet, teste kontroller og gjennomgå rapportene har vi benyttet vår spesialister innen IT-revisjon. |
Building tools?
Free accounts include 100 API calls/year for testing.
Have a question? We'll get back to you promptly.