Årsrapport 2022

DNB skal være en pådriver for bærekraftig omstilling

Innhold

Dette er oss

Hovedtall	4
Styreleder har ordet	8
Konsernsjefen har ordet	11
Konsernsjefens kundeprat	14
Kort om vår virksomhet	16
Viktige hendelser i året som gikk	18
DNB-aksjen	20

Dette er vår strategi

Verden omkring oss	26
Strategiske ambisjoner	27 33
Vesentlighetsanalyse
Vårt arbeid med FNs bærekraftsmål	38
EUs handlingsplan for bærekraftig finans	39

Vår ambisjon er at kunden velger oss

Innovative og brukervennlige produkter og tjenester	43
Ansvarlig kunderådgivning og markedsføring	49
Intervju: Celsia	52
Ansvarlige utlån til personkunder	54
Intervju: Øyvind Thomassen	56

Vi skal levere bærekraftig verdiskaping

Klimaomstilling og bærekraftig verdiskaping

61
68

70
84
86
98
101
102
106
108
118
122

Mangfold både i og utenfor konsernet

Mangfold og inkludering	125
Intervju: Wenche Fredriksen	130

Bekjempe økonomisk kriminalitet og bidra til en trygg digital økonomi

Informasjonssikkerhet og stabile IT-systemer	133
Personvern	137
Forebygge økonomisk kriminalitet og hvitvasking	140
Ansvarlig skattepraksis og vårt skattebidrag	143

Vi skal finne løsningene sammen

DNB skal være en attraktiv arbeidsplass	149
Intervju: Klimato	152

Virksomhetsstyring

Styret i DNB Bank ASA	156
Organisering	159
Konsernledelsen	161
Styrets rapport om eierstyring
og selskapsledelse	164
Ansvarlige innkjøp	169

Redegjørelse og resultater

Styrets årsberetning	174
Årsregnskap DNB-konsernet	187
Årsregnskap DNB Bank ASA	275
Revisors beretning	322
Revisors uttalelse vedrørende
bærekraftsrapportering	329

Vedlegg

Faktabok bærekraft

Om rapporten

I denne integrerte årsrapporten for 2022 viser vi hvordan vi arbeider for å skape verdier på kort og lang sikt for ansatte, aksjonærer og samfunnet som helhet. Vi bruker rammeverket fra IIRC (International Integrated Reporting Council) og oppfyller kravene i standarden for rapportering av bærekraftsdata som er utarbeidet av GRI (Global Reporting Initiative). Bærekraftsdataene er verifisert av ekstern revisor.

Bakerst i rapporten finnes Faktabok bærekraft, som inneholder en oversikt over relevante nøkkeltall for alle temaene som er identifisert i vesentlighetsanalysen. Indikatorene som er brukt i faktaboken, er hentet fra GRI-standarden der det er relevant, og i tillegg er det fastsatt egne DNB-indikatorer.

Under «Om oss» på våre nettsider dnb.no finner du flere aktuelle nyheter, og på dnb.no/bærekraftsrapporter ligger rapporter og resultater, nøkkeltall og andre nyttige dokumenter.

Årsrapporten finnes på engelsk og norsk og kan lastes ned som PDF fra våre investorsider ir.dnb.no. Her ligger også vår pilar 3-rapport, som inneholder mer informasjon om risiko- og kapitalstyring, samt årsrapporten i maskinlesbart format i henhold til ESEF.

Hovedtall

Utvikling i DNB-konsernets markedsverdi og egenkapital Milliarder kroner, ved utgangen av året

Resultat per aksje:

Kundetilfredshet (KTI) personkunder:

72,8 poeng

Aksjeutbytte og utdelingsgrad Kroner per aksje Prosent

0 3 6 9 12 15 18 2018 2019 2020 2021 2022 Mål Tilbakekjøp (kroner)2) Utbytte (kroner) Total utdelingsgrad (prosent) >50 % 73 % 72 % 75 % 62 % 65 % 12,50 0,93 8,40 9,00 9,75 3,09 8,25 2,43 0 20 40 60 80 1)

1) Styret foreslår et utbytte på 12,50 kroner per aksje for 2022.

2) Tilbakekjøp av aksjer godkjent av både generalforsamlingene og Finanstilsynet basert på regnskapet for året før. For 2022 er utdelingsgraden basert på at tilbakekjøpsprogrammet på 0,5 prosent er fullført før generalforsamlingen i 2023.

Resultatregnskap

Beløp i millioner kroner

Resultatregnskap	2022	2021	2020	2019	2018
Netto renteinntekter	48 294	38 690	38 623	39 202	36 822
→ Netto provisjoner og gebyrer	11 453	11 011	9 500	9 716	9 310
→ Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi	4 147	3 621	5 902	3 183	1 342
→ Netto finans- og risikoresultat, livsforsikring	368	790	659	1 129	969
→ Netto forsikringsresultat, skadeforsikring					622
→ Andre driftsinntekter	1 854	1 803	1 714	1 628	1 302
Netto andre driftsinntekter, totalt	17 821	17 225	17 776	15 655	13 546
Sum inntekter	66 115	55 915	56 399	54 857	50 368
Driftskostnader	(26 335)	(23 834)	(22 759)	(22 608)	(21 490)
Restruktureringskostnader og engangseffekter	(176)	(200)	(643)	(525)	(567)
Driftsresultat før nedskrivninger og skatt	39 605	31 881	32 998	31 724	28 311
Netto gevinster varige og immaterielle eiendeler	(24)	(82)	767	1 703	529
Nedskrivninger på finansielle instrumenter	272	868	(9 918)	(2 191)	139
Driftsresultat før skatt	39 854	32 667	23 847	31 235	28 979
Skattekostnad	(7 262)	(7 462)	(4 229)	(5 465)	(4 493)
Resultat virksomhet holdt for salg, etter skatt	270	150	221	(49)	(204)
Resultat for regnskapsåret	32 861	25 355	19 840	25 721	24 282

Balanser

Beløp i millioner kroner, ved utgangen av året

Balanser	2022	2021	2020	2019	2018
Sum eiendeler	3 236 431	2 919 244	2 918 943	2 793 294	2 634 903
Utlån til kunder	1 961 464	1 744 922	1 693 811	1 667 189	1 597 758
Innskudd fra kunder	1 396 630	1 247 719	1 105 574	969 557	927 092
Egenkapital	259 098	243 912	248 396	242 255	223 966
Gjennomsnittlige totale eiendeler	3 506 927	3 404 104	3 230 354	2 906 775	2 771 998
Totale forvaltede midler	3 729 817	3 463 482	3 363 166	3 176 655	2 950 748

Egenkapitalavkastning Prosent

Prosent, ved utgangen av året

1) Forventning fra tilsynsmyndighetene, inkludert motsyklisk bufferkrav på samme nivå som før pandemien (fra 31. mars 2023). på samme nivå som (fra 31. mars 2023). 1) Forventning fra motsyklisk bufferkrav på som

Kostnadsgrad Prosent

18,3>17,06,83,0Uvektet kjernekapitalandel Prosent, ved utgangen av året

Nøkkeltall og alternative resultatmål

Nøkkeltall og alternative resultatmål	2022	2021	2020	2019	2018
Egenkapitalavkastning (%)1)	13,8	10,7	8,4	11,7	11,7
Resultat per aksje (kroner)	20,65	15,74	12,04	15,54	14,56
Sum gjennomsnittlige rentemarginer, volumvektet (%)1)	1,21	1,17	1,27	1,33	1,30
Gjennomsnittlig rentemargin på ordinære utlån til kunder (%)1)	1,47	1,94	2,04	1,84	1,94
Gjennomsnittlig rentemargin på innskudd fra kunder (%)1)	0,88	0,14	0,12	0,51	0,29
Kostnadsgrad (%)1)	40,1	43,0	41,5	42,2	43,8
Innskuddsdekning ved utgangen av perioden, justert (%)1)	73,5	74,2	67,3	57,5	57,4
Netto gruppe 2-lån målt til amortisert kost og finansielle garantier og utrukne rammer, i prosent av netto utlån målt til amortisert kost1)	9,28	8,30	10,51	6,88	7,14
Netto gruppe 3-lån målt til amortisert kost og finansielle garantier og utrukne rammer, i prosent av netto utlån målt til amortisert kost1)	1,25	1,55	1,55	1,13	1,51
Nedskrivninger i prosent av gjennomsnittlige netto utlån til kunder målt til amortisert kost1)	0,01	0,05	(0,60)	(0,14)	0,01
Ren kjernekapitaldekning (%)	18,3	19,4	18,7	18,6	17,2
Uvektet kjernekapitalandel (%)	6,8	7,3	7,1	7,4	7,5
Aksjekurs ved utgangen av perioden (kroner)	194,45	202,00	168,00	164,00	138,15
Bokført verdi per aksje (kroner)	156,61	146,21	148,30	137,20	130,32
P/B (pris/bokført verdi)1)	1,24	1,38	1,13	1,20	1,06
Utbytte per aksje (kroner)2)	12,50	9,75	9,00	8,40	8,25
Bærekraft:
Finansiere og tilrettelegge for bærekraftige aktiviteter (milliarder kroner, akkumulert)3)	390,9	220,6	74,0
Forvaltningskapital i fond med bærekraftstema (milliarder kroner)	27,4	28,4	19,1
Skår fra Tractions omdømmeundersøkelse i Norge (poeng)	60,0	63,0
Kundetilfredshetsindeks for personkunder, KTI (poeng)	72,8	73,3	73,6	72,8	74,7
Andel kvinner på ledernivå 1–4 (%)	38,3	39,8	39,5	38,0	38,1
Antall årsverk	10 351	9 410	9 050	9 020	9 225

For flere nøkkeltall og definisjoner, se Factbook på ir.dnb.no.

¹⁾ Definert som alternative resultatmål (APM). APMer er beskrevet på ir.dnb.no.

²⁾ Styret foreslår et utbytte på 12,50 kroner per aksje for 2022.

³⁾ DNB oppdaterte i fjerde kvartal 2022 sin beregningsmetode for konvertering av transaksjoner i utenlandsk valuta. I tillegg ble det gjort noen endringer i historiske volumer på grunn av forbedret datakvalitet.

Styreleder har ordet

«DNB bistår kunder og skaper verdier for aksjonærer både på kort og lang sikt, i medgang og i motgang.»

Styreleder Olaug Svarva.

Veien ut av pandemien ble annerledes enn mange hadde sett for seg. Etter en lang periode med lave renter har utviklingen snudd, og verden står overfor nye utfordringer som treffer både bedrifter og privatpersoner. For styret er det viktig at DNB fortsetter å utøve sitt samfunnsoppdrag, slik at kundene får dekket sine behov.

Et omstillingsdyktig næringsliv kombinert med beslutningsdyktige myndigheter gjorde at Norge klarte seg godt gjennom pandemien.

Den økonomiske aktiviteten tok seg raskt opp igjen da samfunnet gjenåpnet, og arbeidsledigheten i 2022 var historisk lav.

Det tok likevel ikke lang tid før vi ble møtt av nye utfordringer: krig i Europa, økonomisk usikkerhet og det som har utviklet seg til å bli en global energikrise. Samtidig som vi skal løse vår tids største utfordring: klimakrisen.

Hvordan alle disse faktorene vil utvikle seg i praksis, er det for tidlig å si noe om. Likevel

er Norge bedre rustet enn de aller fleste til å møte utfordringene. Vi har høy grad av tillit til våre myndigheter og hverandre, en velutviklet, digital finansnæring og gode finansielle stabilisatorer som myndighetene kan benytte seg av dersom det blir nødvendig.

2022 ble også et spesielt år for DNB, der banken markerte sine første 200 år i bransjen. Slike jubileer gir grunn til å reflektere over bankens rolle i samfunnet, og hvordan denne har utviklet seg gjennom tidene.

Selv om det meste har endret seg de siste 200 årene, er fortsatt det viktigste likt: Kundene er fremdeles navet i alt banken gjør og grunnen til dens eksistens, banken skal ha en positiv påvirkning på omgivelsene sine, og kjernen av bankvirksomheten – godt bankhåndverk – er bankens viktigste oppgave.

Da Christiania Sparebank åpnet dørene for første gang en vårdag i 1822, var bankens primære hensikt å sikre at arbeiderne satte av tilstrekkelige sparemidler til dårlige tider. Denne rollen har tålt tidens tann. Gjennom kriser og oppgangstider er banken en viktig rådgiver for kundene. En som bidrar til å bygge motstandsdyktighet, og som muliggjør drømmer.

Samtidig har digitalisering av banktjenester fundamentalt endret måten banken møter kundene på. Vi har gått fra personlige besøk i skranken til å ha banken rett i lomma. Og forventningene til utvikling av nye digitale

tjenester blir stadig høyere. Som bank må DNB fortsette å utvikle seg sammen med og til det beste for kundene, ved å fortsette å skape innovative produkter og finne løsninger som møter kundenes behov der de oppstår.

Å ha en positiv påvirkning på omgivelsene blir avgjørende for å løse de utfordringene vi nå står overfor. Et eksempel er kampen mot økonomisk kriminalitet. De kriminelles metoder blir stadig mer avanserte, og banken må til enhver tid fortsette å videreutvikle forsvarsverket. Bare i 2022 stoppet DNB forsøk på digitale bedragerier til en verdi av 1 067 millioner kroner. I tillegg rapporterte banken 1 870 mistenkelige transaksjoner. Dette arbeidet har ingen målstrek. Det handler om systemer og rutiner og om å stille nye og store krav til de ansattes kompetanse. Det krever også at banken evner å samarbeide

«Bare i 2022 stoppet DNB forsøk på digitale bedragerier til en verdi av 1 067 millioner kroner.»

«Også i arbeidet med bærekraft har finansnæringen fått en stadig viktigere rolle.»

med andre aktører på tvers av bransjer. Det er et arbeid styret prioriterer svært høyt.

Også i arbeidet med bærekraft har finansnæringen fått en stadig viktigere rolle. Størrelsen på estimatene varierer, men det er en omforent oppfattelse at overgangen til et lavutslippssamfunn vil kreve enorme investeringer. Dette er en oppgave ingen kan løse alene – vi må jobbe sammen for å komme fram til de beste løsningene. DNB er opptatt av rollen banken har i dette arbeidet og jobber sammen med kundene for å utvikle nye, gode løsninger.

DNB skal være en pådriver for bærekraftig omstilling. Banken gjør dette gjennom å utvikle nye produkter, ved å fortsette å bygge kompetanse sammen med kundene, og ved å sette mål som hjelper kundene i en mer bærekraftig retning. I 2021 satte DNB et mål om å bidra med 1 500 milliarder kroner til finansiering av bærekraftige aktiviteter fram mot 2030, og ved utgangen av 2022 hadde banken allerede bidratt med finansiering verdt 391 milliarder. I tillegg skal konsernet øke forvaltningskapitalen i fond med bærekraftstema med 200 milliarder kroner fram mot 2025, og redusere utslippsintensiteten i porteføljene for olje og gass, shipping og næringseiendom fram mot 2030.

Digitalisering, arbeid mot økonomisk kriminalitet og innsats på bærekraftsområdet – en utvidelse av bankens rolle stiller helt

andre krav til kompetanse enn for bare noen få år siden. For å sikre tilførsel av ny kompetanse og å tiltrekke seg de beste hodene er det viktig at DNB anses som en attraktiv arbeidsplass der folk trives. Styret er glad for at DNB har beholdt posisjonen som en attraktiv arbeidsplass, og at stadig flere ønsker seg til DNB. De ansatte er DNBs aller viktigste ressurs, og deres trivsel og utvikling er avgjørende for at DNB skal lykkes også framover. En stor takk til alle ansatte som gjennom nok et år har stått på til det beste for kundene og DNB!

På vegne av konsernet ønsker styret å takke for tilliten som er vist oss både gjennom året og de siste 200 år. Vår tid er kun en liten etappe på veien. Som bankens styre er det vårt ansvar å gjøre det vi kan for at banken videreføres i god stand, rustet for neste etappe.

DNB bistår kunder og skaper verdier for aksjonærer både på kort og lang sikt, i medgang og i motgang. En 200-åring som har blitt formet i takt med utviklingen i Norges nærings- og samfunnsliv til å bli en solid, innovativ og moderne norsk kompetansebedrift. En 200-åring som er klar for neste etappe.

Olaug Svarva Styreleder

Konsernsjefen har ordet

«Vi står sterkt rustet til å støtte både privatpersoner og bedrifter gjennom usikre tider.»

Å oppsummere 2022 med ett ord synes konsernsjef Kjerstin R. Braathen er en krevende øvelse. Om hun likevel må gi det et forsøk, er kontrastfylt ordet hun trekker fram.

– Vi ser tilbake på et helt ekstraordinært år med gjenåpning, geopolitisk uro og uvanlig høy prisvekst. I et urolig finansmarked har norsk økonomi nok en gang vist robusthet, og norske bedrifter har virkelig imponert meg med sin omstillingsevne, sier konsernsjef Kjerstin Braathen.

ØKONOMISK RÅDGIVER I EN OMSKIFTELIG VERDEN

Med to millioner privatpersoner og hver tredje norske bedrift som kunde er det få som kjenner pulsen på norsk næringsliv bedre enn DNB. Et ansvar konsernsjefen mener forplikter og gir store muligheter.

Aldri før har vi snakket med så mange kunder som i 2022 – både digitalt og fysisk, og behovene deres har vært svært ulike. Enten det er kunder som hopper i det og starter for seg selv, kunder som skal investere i aksjemarkedet eller unge kunder som skal realisere boligdrømmen. Vi er takknemlige for at kunder og eiere fortsetter å vise oss sin tillit gjennom 2022, sier hun.

I møte med den nye økonomiske hverdagen opplever Kjerstin at kundene generelt gjør

«Samarbeid på tvers av næringer og mellom det offentlige og private er noe av årsaken til at norsk finansnæring har noen av de beste digitale løsningene i verden.»

nødvendige justeringer og er i kontakt med banken for å være i forkant.

– Vår erfaring så langt er at kundene tar kontakt og søker sparring med oss der de har behov. Vi står sterkt rustet til å støtte både privatpersoner og bedrifter gjennom usikre tider og er opptatt av å finne løsninger sammen med kundene våre.

UTVIKLE ENDA BEDRE LØSNINGER FOR KUNDENE I FELLESSKAP

Etter at DNB la inn bud på alle Sbankenaksjene i 2021, har det vært flere steg på vei mot godkjenning. I mars 2022 kom avklaringen som betyr at DNB er ny eier av Sbanken.

Våren 2022 begynte Sbanken og DNB arbeidet med å bli bedre kjent og med å utforske hvordan vi kan utvikle enda bedre løsninger for kundene i fellesskap. DNB har en lang og stolt historie i Bergen, og sammen med nye kollegaer fra Sbanken vil vi satse enda mer på tilstedeværelsen i byen.

– Vi har stor tro på hva våre kompetansemiljøer innen teknologi og innovasjon kan få til i fellesskap. Sammen skal vi finne ut av hvordan vi kan bygge videre på det beste fra to verdener til fordel for kundene. Vi får til mye mer sammen enn hver for oss. Det er vi allerede i gang med, og det er imponerende

å dykke inn i alt Sbanken har bygget opp over 20 år. Samtidig er vi stolte over at Sbanken fortsatte å vokse gjennom 2022 med DNB som eier.

FRA LØRDAGSÅPENT BANKKONTOR TIL BANK I SKYEN

Mye har skjedd siden Christiania Sparebank ble stiftet i 1822 og 200 år senere er blitt DNB slik vi kjenner banken i dag.

– Hver dag går verdier tilsvarende nesten to norske statsbudsjetter gjennom betalingssystemene våre, mer enn en fjerdedel av Norges innbyggere over 16 år bruker mobilbanken, og dnb.no er en av de mest besøkte norske nettsidene. Kundene forventer at vi er mye mer digitalt tilgjengelige enn tidligere, og at vi byr på samme brukervennlighet som de er vant til hos andre teknologiselskaper.

Kjerstin forteller at de store digitale endringene stiller nye krav til hvilke tjenester vi utvikler, og hvilken kompetanse banken trenger.

– DNB skal være en arbeidsplass der man får utfordre og utvikle seg. Vi jobber hardt for å tiltrekke oss og utvikle de beste hodene. Derfor er det veldig gledelig at vi i 2022 igjen ble kåret til den mest attraktive arbeidsplassen blant yrkesaktive og studenter med økonomibakgrunn. Vi ligger også høyt

blant både jurister og teknologer, som har kompetanse vi trenger enda mer av framover.

PÅDRIVER FOR BÆREKRAFTIG OMSTILLING

DNB jobber både med de helt små virksomhetene gjennom oppstarts- og akseleratorsatsingene, de store industribedriftene som står midt i omstillingen og de virksomhetene som er i posisjon til å vokse videre.

– Vi har forpliktet oss til å være en pådriver for bærekraftig omstilling og har ambisiøse mål. Det starter med å jobbe sammen med kundene for å utgjøre en forskjell i fellesskap, sier Kjerstin.

Til tross for pandemi, krig i Europa og energikrise har tempoet så langt holdt seg oppe. Her skiller Norden seg spesielt positivt ut.

I en tøff internasjonal konkurranse om å lede an i omstillingen åpner det seg mange muligheter for norske bedrifter. Kjerstin forteller at DNB i mange tilfeller kan fungere som en bro til de internasjonale markedene, og henter kapital fra internasjonale investorer.

– Jeg er imponert over omstillingsevnen norske bedrifter over hele landet viser. Både små oppstartsselskaper og store industriselskaper står midt i omstillingen. Samtidig vet vi at tempoet må opp framover, og da trengs det mer kapital til de gode løsningene. Vi skal ta vår del av ansvaret for at prosjektene får tilgang til den kapitalen.

Gjennom fjoråret merket DNB en sterk etterspørsel etter finansiering av bærekraftige initiativer. Det harmonerer godt med et av bankens mål, som er å være en pådriver for bærekraftig omstilling og finansiere og tilrettelegge for bærekraftige aktiviteter til en verdi av 1 500 milliarder kroner fram mot 2030. – Vi er på god vei mot målet, og status ved utgangen av fjoråret ble totalt 391 milliarder kroner til slike formål. Her spiller DNB på hele bredden i banken, og aktivitetene er godt fordelt på produkter og tjenester.

TILLIT OG SAMARBEID SOM KONKURRANSEFORTRINN FOR NORSK NÆRINGSLIV

Konsernsjefen er først og fremst opptatt av å fokusere på det DNB kan gjøre noe med når vi nå er inne i et nytt år preget av usikkerhet.

– Det er mye vi ikke kan kontrollere, men tross alt er det uendelig mye vi kan gjøre noe med. Det er der vi skal ha vårt fokus som bank, sånn at vi er best mulig rigget for å hjelpe kundene våre. Norge og norsk næringsliv har et solid utgangspunkt å bygge videre på, til tross for uroligheter rundt oss. Denne robustheten fikk vi erfare senest gjennom pandemien, der Norge kom ut som et av de landene som klarte seg best.

Kjerstin trekker fram tillit og samarbeid som to sterke konkurransefortrinn for Norge, og som man må verne om og bygge videre på. Spesielt i en tid hvor mange store oppgaver skal løses samtidig og nye arbeidsplasser skal skapes.

– Samarbeid på tvers av næringer og mellom det offentlige og private er noe av årsaken til at norsk finansnæring har noen av de beste digitale løsningene i verden. Samarbeid blir også viktig når vi skal løse klimakrisen og skape nye innovative løsninger. Her har Norge og norsk næringsliv de beste forutsetningene for å lykkes, og vi skal ta vår del av ansvaret, avslutter hun.

Kjerstin R. Braathen Konsernsjef

Konsernsjefens kundeprat

Utålmodige pragmatikere

De har som mål å doble omsetningen samtidig som de øker lønnsomheten, og ser på seg selv som «tankeledere» og teknologiske innovatører innenfor den sirkulære økonomien. Og utålmodigheten er tydelig hos virksomheten, som er overbevist om at når det sirkulære skyter fart, så vil det bidra til vekst i økonomien.

Fra venstre: Tove Andersen, Kjerstin Braathen og Eva Sagemo.

Det norske industrieventyret som nå heter Tomra Systems ASA startet med å løse et flaskeproblem. Siden Asker-brødrene Petter og Tore Planke laget den første panteautomaten basert på fotoceller i 1971, har selskapet utviklet seg til en markedsledende teknologibedrift med mer enn 100 000 installasjoner i 80 globale markeder. I Norge er de fortsatt mest kjent for panteteknologien, men det utgjør «bare» halvparten av virksomheten.

SORTERE OG RESIRKULERE

Under et besøk ved Tomras hovedkontor i Asker møter Kjerstin Braathen Tomras CEO, Tove Andersen, og CFO, Eva Sagemo. De forteller at de ser på selskapet som en teknologisk innovatør innenfor sirkulær økonomi, ved at de bruker spydspissteknologi for innsamling, sortering og resirkulering.

– Kjøper du en boks blåbær, er sjansen stor for at bærene er sortert ved hjelp av vår teknologi, forteller Tove.

REGNESTYKKER SOM MONNER

Teknologien ligger til grunn når Tomra analyserer markedene for områder der de kan gjøre en forskjell. Selskapet har store ambisjoner, både med eksisterende og nye løsninger.

– Hadde verden tatt i bruk beste praksis for avfallshåndtering, inkludert sortering og resirkulering på global basis, kunne vi spart

utslipp av 3 milliarder tonn CO₂ årlig – av totalt cirka 50 milliarder tonn. Her har vi som ambisjon å gjøre en forskjell der vi kan, både ved å selv drifte innsamling og sortering, og ved å selge installasjoner til andre aktører, sier Tove.

Avansert teknologi som brukes til plast-, metall- og matsortering vil over tid følges av løsninger for legerings- og trevirkesortering. I tillegg ser selskapet på mulige løsninger for en av de store utfordringene på verdensbasis – resirkulering av tekstilavfall.

FØRSTE GRØNNE OBLIGASJON

Tomra har jevnlig hentet finansiering fra det norske obligasjonsmarkedet. På slutten av 2022 la de for første gang ut en grønn obligasjon på 1 milliard kroner. DNB har vært en viktig bankforbindelse for selskapet i mange år, og ressurser fra bankens bedriftskundeområde, Corporate Banking, og DNB Markets var med som rådgivere og tilretteleggere av obligasjonen. Den fikk veldig god mottakelse i markedet og er et eksempel på hva kunder kan få til sammen med banken.

DET TOMRA ØNSKER SEG AV BANKEN

Tove Andersen understreker overfor Kjerstin at forholdet til banken er viktig på flere felt. – Dere sitter tettere på pengemarkedene, og vi ønsker oss råd fra dere om både timing og hvordan vi skal få den nødvendige finansieringen, både i det korte og lange perspektivet. At DNB tilrettela for at vi lykkes med vår første grønne obligasjon viser litt av hva vi kan få til sammen.

– Dessuten spiller DNB en viktig rolle som vår cash management-bank. Vi trenger en bank som kjenner oss godt og kan levere cash management-tjenester i de markedene vi er i, sier Eva.

– Jeg er imponert over jobben Tomra gjør og glad for at de opplever at vi forstår dem. Det at vi sitter på dybdekunnskap og rådgivere

innenfor flere felt som kan jobbe sammen, er en av våre største styrker. Skal vi være en nyttig partner for selskaper i energitransisjonen, er kunnskapen vår viktigere enn noen gang, sier Kjerstin.

HVORDAN SKAL TOMRA LYKKES FRAMOVER?

Tomra har en visjon om en verden uten avfall, der bruk og gjenbruk blir avgjørende. Selskapet arbeider langsiktig med investeringer på framtidige satsingsområder. De bruker også 10 prosent av omsetningen til forskning og utvikling som basis for å vokse i de segmentene der de har en posisjon i dag, og for å utvikle nye forretningsmodeller i verdikjeden. – Vi er både en utøver og en pådriver for det grønne skiftet, sier Tove.

Mens de i noen markeder har hatt utfordringer med å tiltrekke seg medarbeidere med riktig kompetanse, opplever selskapet nå at mange aktivt velger dem som arbeidsgiver på grunn av rollen de tar i transisjonen.

Kort om vår virksomhet

Som Skandinavias største finanskonsern, tilbyr vi et komplett utvalg av finansielle tjenester gjennom mobil, nettbank, kundesenter, bankkontorer og internasjonale kontorer, samt eiendomsmegling. Gjennom vår sterke posisjon har vi en unik mulighet og et særlig ansvar for å bidra positivt til samfunnet.

Vi er Norges ledende finansforetak med 229 000 bedriftskunder og 2,0 millioner personkunder.

Nesten 1,5 millioner personkunder er aktive brukere av nettbanken vår, og over 1,1 millioner personkunder bruker mobilbanken aktivt.

64 194 selskaper brukte DNB Bedrift-appen ved årsslutt i 2022.

Det ble gjennomført 304 millioner betalingstransaksjoner i 2022, og daglig passerte summer tilsvarende nesten 2 ganger statsbudsjettet gjennom våre systemer.

I alt ble 18 958 boliger solgt gjennom DNB Eiendom i 2022, noe som tilsvarer en gjennomsnittlig markedsandel på 15 prosent.

Spare er den mest populære spareappen i Norge, og ved utgangen av 2022 var over 5,5 milliarder kroner plassert i fond via appen.

Totalt 4 256 oppstarts- og vekstselskaper fikk i 2022 hjelp og råd fra DNBs Oppstartslos. Ideer møtte kapital gjennom 12 små og store digitale arrangementer i regi av DNB NXT.

Ved utgangen av 2022 hadde vi bidratt med 391 milliarder kroner til finansiering og tilrettelegging av bærekraftige aktiviteter.

DNB Markets deltok i tilrettelegging av obligasjons- og sertifikatlån til kunder for 655 milliarder kroner i 2022. Av dette utgjorde 41 milliarder kroner bærekraftige obligasjoner.

DNB Asset Management forvaltet fond og aksjer for 809 milliarder kroner ved utgangen av 2022, og hadde en markedsandel på 38,4 prosent i det norske personmarkedet.

Ved utgangen av 2022 hadde DNB Livsforsikring rundt 1,3 millioner personkunder med individuelle og kollektive avtaler, og omtrent 33 000 avtaler med bedrifter.

Kundesentrene

Antall telefoner mottatt: Personkunder: 3 375 tusen Bedriftskunder: 370 tusen

Antall samtaler på chat: Personkunder: 347 tusen Bedriftskunder: 88 tusen

Besvart av chatbot: Personkunder: 1 522 tusen Bedriftskunder: 94 tusen

Markedsandeler i Norge

Personmarkedet per 31. desember 2022

Utlån fra finansinstitusjoner:	27 %
Innskudd:	32 %
Boliglån:	26 %

Bedriftsmarkedet per 31. desember 2022

Utlån fra finansinstitusjoner:	23 %
Innskudd:	37 %

Kilde: Statistisk Sentralbyrå

Viktige hendelser i året som gikk

DNB øker beredskapen etter utbruddet av krigen i Ukraina og får på plass nye rutiner for finansiell inkludering, blant annet for å gi flyktninger raskere tilgang til bankog forsikringstjenester.

Q1

Sbanken blir et heleid datterselskap av DNB 30. mars 2022 og blir konsolidert i DNB-konsernet.

DNB går fra AA til AAA i MSCIs oppdaterte ESG-rangering fra mai 2022, og oppnår dermed toppskåren.

DNB blir rangert som landets mest attraktive arbeidsgiver innen økonomi i Universumundersøkelsen for studenter.

DNB Ung-programmet blir kåret til Årets Sosiosponsor for sitt arbeid med Mental Helse Ungdom, og DNB får prisene Årets idrettssponsor og Årets sponsorkampanje for sitt arbeid med paraidretten.

DNB Markets blir kåret til Norway M&A Financial Adviser of the Year 2022 ved prisutdelingen Mergermarket European M&A Awards i London.

Konsernet lanserer ny skattestrategi som fastsetter DNBs tilnærming til skatteforhold i alle jurisdiksjoner der konsernet driver virksomhet eller har kunder, investorer eller andre interessenter.

DNB feirer 200 år som en viktig aktør i det norske samfunnet.

DNB Markets oppnår førsteplass i Prosperarangeringen for 2021, i kategorien Back Office FI, FX & Derivatives, både i Norge og i Norden.

DNB oppnår topplasseringen i Boston Consulting Groups likestillingsundersøkelse i den europeiske banksektoren i 2022.

DNB lanserer et nytt bærekraftig produkt: grønne garantier.

DNB blir partner i Partnership for Biodiversity Accounting Financials (PBAF) og forplikter seg til å vurdere og offentliggjøre sine lån og investeringers påvirkning på og avhengighet av naturmangfold.

På kapitalmarkedsdagen (CMD) presenteres konsernets nye, overordnede finansielle mål (egenkapitalavkastning over 13 prosent, opp fra over 12 prosent).

DNB får toppskår fra CDP for rapportering om arbeidet med klimapåvirkning, klimamål og klimarisikoanalyse.

DNB blir tildelt Stockman-prisen1) i to kategorier: åpen klasse og beste Investor Relations-team.

Q3

DNB signerer Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF) og forplikter seg til å vurdere og offentliggjøre klimagassutslippene fra finansporteføljen i samsvar med PCAF-metodene.

1) Stockman-prisen deles ut til børsnoterte selskaper i Norge som utmerker seg når det gjelder løpende informasjon om virksomheten og finansiell rapportering

DNB-aksjen

Totalavkastningen, inkludert reinvestert utbytte, ble 1,3 prosent i 2022.

I DNB har vi som overordnet mål å skape langsiktige verdier for våre eiere, dels gjennom en positiv aksjekursutvikling og dels gjennom en forutsigbar utbyttepolitikk.

Ved utgangen av 2022 var DNB det nest største primærnoterte selskapet ved Oslo Børs og det største finanskonsernet i Skandinavia, med en markedsverdi på 301 milliarder kroner. For utfyllende informasjon om DNB-aksjen se ir.dnb.no.

Nøkkeltall	2022	2021
Totalavkastning DNB-aksjen inkludert utbytte (prosent)	1,31	31,8
DNBs aksjekurs ved utgangen av året (kroner)	194,45	202,00
Høyeste sluttkurs (kroner)	217,40	215,60
Laveste sluttkurs (kroner)	169,30	157,85
P/B (pris/bokført verdi)1)	1,2	1,4
Gjennomsnittlig totalavkastning for de andre nordiske finanskonsernene2) (prosent)	7,97	43,5
OSEBX3) (prosent)	(1,03)	23,4
OSEFX4) (prosent)	(7,09)	21,1

Kilde: DNB, Bloomberg, Oslo Børs

Årlig totalavkastning per 31. desember 2022 Prosent

Kilde: Bloomberg

¹⁾ Definert som alternative resultatmål (APM). APMer er beskrevet på ir.dnb.no.

²⁾ Nordiske finanskonsern: uvektet gjennomsnitt i lokal valuta av nordiske bankaksjer (Danske bank, Nordea, SEB, Svenska Handelsbanken og Swedbank).

³⁾ Oslo Børs Hovedindeks (Oslo Stock Exchange Benchmark Index).

⁴⁾ Oslo Børs Fondsindeks (Oslo Stock Exchange Mutual Fund Index).

Utvikling i DNBs aksjekurs Kroner

OMSETNING

Verdien av alle omsatte DNB-aksjer i 2022

Gjennomsnittlig omsetningsverdi per dag:

573 millioner kroner

DNB-aksjens vekting på sentrale indekser:

OSEBX

10,7 %

OSEFX

9,6 %

UTBYTTE

Vår utbyttepolitikk er å ha en utdelingsgrad på mer enn 50 prosent av overskuddet som kontantutbytte, forutsatt at konsernets kapitaldekning er på et tilfredsstillende nivå. Vi har som ambisjon å øke nominelt utbytte per aksje hvert år. Overskuddskapital utbetales til eierne som en kombinasjon av kontantutbytte og tilbakekjøp av aksjer.

AKSJEKAPITAL OG

AKSJONÆRSAMMENSETNING Ved utgangen av 2022 var DNBs aksjekapital 19 379 millioner kroner fordelt på 1 550 365 021 aksjer pålydende 12,50 kroner.

De to største aksjonærene er staten v/Nærings- og fiskeridepartementet og Sparebankstiftelsen DNB. For nærmere omtale av statens eierskap, se Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse på ir.dnb.no.

Aksjeutbytte og utdelingsgrad Kroner per aksje Prosent

1) Styret foreslår et utbytte på 12,50 kroner per aksje for 2022.

Største aksjonærer Per 31. desember 20221)

Største aksjonærer	Antall aksjer i tusen	Andel i prosent
Staten v/Nærings- og fiskeridepartementet	527 124	34,00
Sparebankstiftelsen DNB	130 001	8,39
The Capital Group Companies	112 580	7,26
Folketrygdfondet	88 232	5,69
BlackRock	58 294	3,76
The Vanguard Group	37 895	2,44
Deutsche Bank	31 076	2,00
T. Rowe Price Group	20 934	1,35
Storebrand Kapitalforvaltning	19 791	1,28
State Street Corporation	19 073	1,23
Totalt største aksjonærer	1 045 000	67,40
Andre aksjonærer	505 365	32,60
Totalt	1 550 365	100,00

Kilde: DNB, Nasdaq

Antall aksjonærer

RATING

DNB Bank ASA og obligasjoner med fortrinnsrett utstedt av DNB Boligkreditt AS blir kredittvurdert av ratingselskapene Moody's og S&P Global. Per 8. mars 2023 hadde DNB følgende kredittvurderinger:

DNB-selskap	Ratingselskap	Kredittvurdering	Outlook
	Moody's	Aa2	Stable
DNB Bank ASA	S&P Global	AA-	Stable
	Moody's	AAA	i.a.
DNB Boligkreditt AS	S&P Global	Aaa	Stable

Dette er vår strategi

Verden omkring oss	26
Strategiske ambisjoner	27
Vesentlighetsanalyse	33
Vårt arbeid med FNs bærekraftsmål	38
EUs handlingsplans for bærekraftig finans	39

Kundene velger oss, vi leverer bærekraftig verdiskaping og løsningene finner vi sammen. Slik blir DNB et sted der vi gir gode vekstvilkår for kunder, samfunn og våre medarbeidere.

Verden omkring oss

I 2022 lanserte vi ny konsernstrategi. En strategi som gir retning til konsernet og som fungerer som et verktøy for å tenke nytt og skape endring. Vår evne til å forstå og tilpasse oss endringene som skjer i verden, er spesielt viktig i dagens makrobilde, som preges av usikkerhet og uro.

Ved inngangen til året lå verdensøkonomien an til en av de kraftigste gjeninnhentingsfasene på om lag 80 år. Men i stedet opplevde vi stigende inflasjon, økt rentenivå, en spent geopolitisk situasjon og vedvarende energikrise. Det er for tidlig å si hvilke langsiktige konsekvenser dette vil få, både for verdensøkonomien og det geopolitiske klimaet, men det er et faktum at våre omgivelser er mer volatile enn tidligere.

Utviklingstrendene vi har opplevd innen bankog finansområdet de siste årene, gjør seg også gjeldende framover. Digitaliseringen har akselerert og er nå noe kundene og om givelsene tar for gitt. Verdikjeder brytes opp,

nye aktører kommer på banen og kundenes forventninger øker. Betaling fortsetter å være et område med høy endringstakt, og innovative betalingsløsninger bidrar til forbedret kundeopplevelse, økt salg og framvekst av nye utlånsprodukter.

I tillegg fanger kryptovaluta interessen til sentralbanker, privatpersoner og investorer.

Behovet for kompetanse endrer seg også, og et allerede presset arbeidsmarked vil oppleve ytterligere knapphet på nøkkelkompetanse.

Samtidig vil hensynet til bærekraft og behovet for å redusere klimaendringene kreve betydelige endringer i samfunnet. Bærekraftig finans er et innsatsområde som vil ha stor betydning for næringslivet og finansnæringen i Europa framover. Ved å stille krav til finanssektoren ønsker EU å oppnå at kapitalflyten dreies mot bærekraftige investeringer. Les mer om nytt regelverk på side 39.

• Strategic ambitions

Strategiske ambisjoner THE CUSTOMER CHOOSES US Every time we make a choice, we SUSTAINABLE VALUE CREATION We will create profi table growth and make

WE DELIVER

choices that will stand the test of time.

DNB – Where people and business thrive

Konsernstrategien skal guide oss i møte med kravene fra verden omkring oss. Den tar utgangspunkt i at vi lykkes best når vi bygger på våre styrker og utnytter mulighetsrommet rundt oss. • Sustainable ambitions

consider the customer's needs fi rst.

Ved å oppnå gode finansielle resultater har vi større mulighet til å investere i bedre tjenester for kundene våre. Vårt arbeid med å identifisere og håndtere risiko som kan påvirke måloppnåelsen vår, og med å sikre god etterlevelse, bidrar også til dette. Slik • Our values: Curios, bold and responsible DNB fi nances the climate transition and is a driving force for sustainable value creation

Our efforts to deliver sustainable value creation are concretised through our sustainable ambitions bevarer vi tillit fra kunder, eiere, myndigheter, ansatte og samfunnet. Dette arbeidet sikrer også et stabilt fundament på veien mot langsiktig bærekraftig verdiskaping.

WE FIND THE SOLUTIONS TOGETHER

Our team is diverse and inclusive, and we create positive change together.

DNB is a driving force for diversity and inclusion DNB combats fi nancial crime and contributes to a secure digital economy Vi jobber som ett DNB-lag, bygger på hverandres styrker og lærer av hverandre. Vi har etterlevelse i ryggmargen, driver innovasjon med kunden i fokus, og søker etter forbedring og forenkling hver dag. Slik skaper vi mer verdi i fellesskap enn vi får til alene.

DNB – Where people and business thrive

• Strategiske ambisjoner
KUNDEN VELGER OSS Hver gang vi tar et valg, tar vi hensyn til kundens behov først.	VI LEVERER BÆREKRAFTIG VERDISKAPING Vi skal skape lønnsom vekst og ta valg som står seg, også når vi ser i bakspeilet.	LØSNINGENE FINNER VI SAMMEN Laget vårt er mangfoldig og inkluderende, og vi skaper positive endringer sammen.
Vårt bidrag til bærekraftig verdiskaping er konkretisert gjennom våre bærekraftsambisjoner
• Bærekraftsambisjoner DNB fi nansierer klimaomstillingen og er en pådriver for bærekraftig verdiskaping	DNB er en pådriver for mangfold og inkludering	DNB bekjemper økonomisk kriminalitet og bidrar til en trygg digital økonomi

• Våre verdier: Nysgjerrig, modig og ansvarlig

KUNDEN VELGER OSS

Vi strekker oss for at kunden skal velge oss. Kundene skal oppleve oss som proaktive og nyskapende, og samtidig trygge og lyttende. Vi skal utforske nye forretningsmodeller som bygger på data og digitale løsninger. Teknologien vi bruker skal gi oss mulighet til å være tettere på kundene våre og mer relevant i hverdagen deres. DNB er først og fremst en distributør av egne produkter og tjenester som er utviklet med kundene i tankene. Hver gang vi tar et valg, tar vi hensyn til kundens behov først.

Vi skal styrke langsiktige relasjoner og være en trygg partner for kunden. Vi må hele tiden jobbe for å opprettholde høy tillit og godt omdømme, og vi skal begeistre og engasjere kunden i hvert møte.

VI LEVERER BÆREKRAFTIG VERDISKAPING

Vi bygger lønnsomhet ved å utnytte styrkene våre og tar valg som forbedrer oss på lang sikt. Vi skal sikre at morgendagens digitale arkitektur er basert på robust og effektiv håndtering av data. Innovasjonsmulighetene våre utvides gjennom modernisering av prosesser og mer effektive IT-systemer. Slik får vi bærekraftige systemer og tjenester uten at det går på kompromiss med stabilitet, sikkerhet eller eksisterende løsninger. Vi er pådrivere for bærekraftig omstilling, og vi skal aktivt hjelpe kundene i en mer bærekraftig retning. Gjennom å nå våre finansielle mål skal vi skape lønnsom vekst og ta valg som står seg, også når vi ser i bakspeilet.

LØSNINGENE FINNER VI SAMMEN

DNB formes av oss som jobber her. Vi løfter hverandre fram og jobber som ett lag for å levere de beste produktene og tjenestene til kundene. Vi er til enhver tid avhengig av å ha riktig kompetanse på rett sted, og våre ansatte skal få rom til å utvikle seg her og bli her. Laget vårt er mangfoldig og inkluderende, og vi skal tiltrekke og utvikle ny kompetanse.

WHERE PEOPLE AND BUSINESS THRIVE

Dette beskriver hvordan vi vil ha det i DNB. Et sted med gode vekstvilkår for kunder, samfunn, våre medarbeidere og hele DNB. For oss betyr «thrive» at vi er i et miljø hvor vi strekker og utvikler oss. Hvor vi får støtte, men også motstand. Et godt miljø å utvikle seg i. «People» omfatter kundene våre, folkene som jobber her – og andre folk. «Business» handler om kundenes forretninger, våre forretninger, og samfunnet rundt oss.

VÅRE VERDIER

Verdiene nysgjerrig, modig og ansvarlig er våre ledestjerner. Vi er nysgjerrige når vi er interesserte, engasjerte og søker innsikt. På denne måten forbedrer vi hverdagen til kunder og kollegaer. Vi er modige når vi går foran som et godt eksempel. Vi tør å satse, feile og lære. Vi tør å si ifra og utfordre. Vi er ansvarlige når vi gjør det som er rett og samarbeider for å få ting gjort. Vi gir råd til kundene slik at de kan ta gode valg.

DNB-MERKEVAREN

DNB-merkevaren er en av de sterkeste i Norge. Vi rangeres høyt i kåringer av Norges mest attraktive arbeidsgivere. Og vi skal fortsette å være en attraktiv arbeidsgiver. Hvert kundemøte skal gi kunden verdifulle råd og nye smarte løsninger, og det skal lønne seg å ha alt på ett sted. Dette skaper tillit. Kundene skal kunne stole på DNB som tilbyder av finansielle tjenester, og på at vi ivaretar deres verdier og leverer på deres forventninger. Vi bidrar aktivt til positiv samfunnsutvikling, og valgene vi tar skal være i tråd med verdiene våre og bygge på styrkene i DNB-merkevaren.

Finansielle ambisjoner

Egenkapital avkastning (ROE)

Ren kjernekapitaldekning

Kostnadsgrad

Utdelingsgrad

Ambisjoner Oppnådd 2022 Oppnådd 2021

(Overordnet mål) > 13,0 % 13,8 % 10,7 %

(Key performance indicator) < 40,0 % 40,1 % 43,0 %

(Kapitaliseringsnivå) > 17,0 %1) 18,3 % 19,4 %

(Utbyttepolicy) > 50 % 65 %2) 62 %

1) Forventning fra tilsynsmyndighetene, inkludert motsyklisk bufferkrav på samme nivå som før pandemien (med effekt fra 31. mars 2023).

2) Utbyttegraden er basert på at tilbakekjøpsprogrammet på 0,5 prosent er fullført før generalforsamlingen i 2023.

Finansielle ambisjoner

	Ambisjoner	Oppnådd 2022	Oppnådd 2021
Egenkapital avkastning (ROE) (Overordnet mål)	> 13,0 %	13,8 %	10,7 %
Kostnadsgrad (Key performance indicator)	< 40,0 %	40,1 %	43,0 %
Ren kjernekapitaldekning (Kapitaliseringsnivå)	> 17,0 %1)	18,3 %	19,4 %
Utdelingsgrad (Utbyttepolicy)	> 50 %	65 %2)	62 %

1) Forventning fra tilsynsmyndighetene, inkludert motsyklisk bufferkrav på samme nivå som før pandemien (med effekt fra 31. mars 2023).

2) Utbyttegraden er basert på at tilbakekjøpsprogrammet på 0,5 prosent er fullført før generalforsamlingen i 2023.

Bærekraftsambisjoner

DNB finansierer klimaomstillingen og er en pådriver for bærekraftig verdiskaping

Bærekraftsambisjoner	Ambisjoner1)	Oppnådd1) 2022	Oppnådd1) 2021	Kobling til FNs bærekraftsmål	Kobling til vesentlig tema
Redusere CO₂-utslippsintensiteten relatert til oppstrømsselskaper i olje- og gassporteføljen med 25 prosent i perioden fra 2019 til 2030	75 % i 2030	125,0 %	91,4 %	STOPPE KLIMAENDRINGENE	Redusere klimagassutslipp
Redusere utslippsintensiteten i shippingporteføljen med 1/3 fra 2019 til 2030	66,7 % i 2030	n.a.	106,6 %	STOPPE KLIMAENDRINGENE	Redusere klimagassutslipp
Redusere utslippsintensiteten relatert til energiforbruk i næringseiendomsporteføljen med 25–35 prosent fra 2019 til 2030	65–75 % i 2030	98,0 %	n.a.	STOPPE KLIMAENDRINGENE	Redusere klimagassutslipp
Redusere utslippsintensiteten i livsforsikringsporteføljen med 55 prosent innen 2030, med 2019 som baseline-år	45 % i 2030	72,5 %	66,4 %	STOPPE KLIMAENDRINGENE	Redusere klimagassutslipp
Finansiere og tilrettelegge 1 500 milliarder kroner til bærekraftige aktiviteter fram mot 2030	1 500 milliarder kroner i 2030	391 milliarder kroner	221 milliarder kroner	LIKESTILLING REN ENERGI ANSTENDIG ARBEID MELLOM KJØNNENE TIL ALLE OG ØKONOMISK VEKST STOPPE LIVET I KLIMAENDRINGENE HAVET	Finansiere klimaomstillingen gjennom bære kraftige aktiviteter
Øke forvaltningskapitalen i fond med bærekraftstema til 200 milliarder kroner i 2025	200 milliarder kroner i 2025	27 milliarder kroner	28 milliarder kroner	LIKESTILLING REN ENERGI ANSTENDIG ARBEID TIL ALLE OG ØKONOMISK MELLOM KJØNNENE VEKST LIVET I STOPPE KLIMAENDRINGENE HAVET	Finansiere klimaomstillingen gjennom bære kraftige aktiviteter
I 2025 skal 50 prosent av nettoflyten av forvaltningskapital gå til fond med bærekraftstema	50 % i 2025	n.a.2)	18,4 %	LIKESTILLING REN ENERGI ANSTENDIG ARBEID MELLOM KJØNNENE TIL ALLE OG ØKONOMISK VEKST STOPPE LIVET I KLIMAENDRINGENE HAVET	Finansiere klimaomstillingen gjennom bære kraftige aktiviteter

1) Ambisjoner er uttrykt i prosentandel av porteføljens indeks. Porteføljene ble indeksert til 100 i 2019, som var baseline-året.

Oppnådd angir hvor stor porteføljen er sammenliknet med porteføljens indeks på 100 i 2019.

2) I 2022 var nettoflyten av forvaltningskapital -21,5 milliarder kroner, mens for fond med bærekraftstema var nettoflyten +0,5 milliarder.

DNB er en pådriver for mangfold og inkludering

Ambisjoner	Kobling til FNs bærekraftsmål	Kobling til vesentlig tema
DNB skal ha kjønnsbalanse (40/60) i lederstillinger på alle nivåer	SDG 5: Likestilling mellom kjøn LIKESTILLING ANSTENDIG ARBEID MINDRE MELLOM KJØNNENE OG ØKONOMISK ULIKHET VEKST nene, SDG 8: Anstendig arbeid og økonomisk vekst, SDG 10: Mindre ulikhet	Mangfold og inkludering
DNB skal være mangfoldig og inkluderende	SDG 5: Likestilling mellom kjøn LIKESTILLING ANSTENDIG ARBEID MINDRE OG ØKONOMISK ULIKHET MELLOM KJØNNENE VEKST nene, SDG 8: Anstendig arbeid og økonomisk vekst, SDG 10: Mindre ulikhet	Mangfold og inkludering
DNB skal gjennom produkter, tjenester og dialog bidra til å fremme likestilling blant våre kunder	SDG 5: Likestilling mellom kjøn LIKESTILLING ANSTENDIG ARBEID MINDRE MELLOM KJØNNENE OG ØKONOMISK ULIKHET VEKST nene, SDG 8: Anstendig arbeid og økonomisk vekst, SDG 10: Mindre ulikhet	Ansvarlig kunde rådgivning og markedsføring
DNBs største leverandører innen IT-tjenester, konsulentvirksomhet og juridiske tjenester skal arbeide systematisk med likestilling og mangfold i egen organisasjon	SDG 5: Likestilling mellom kjøn ANSTENDIG ARBEID MINDRE LIKESTILLING MELLOM KJØNNENE OG ØKONOMISK ULIKHET VEKST nene, SDG 8: Anstendig arbeid og økonomisk vekst, SDG 10: Mindre ulikhet	Ansvarlige innkjøp

DNB bekjemper økonomisk kriminalitet og bidrar til en trygg digital økonomi

Ambisjoner	Kobling til FNs bærekraftsmål	Kobling til vesentlig tema
DNB melder alle mistenkelige transaksjoner	FRED, RETTFERDIGHET OG VELFUNGERENDE INSTITUSJONER SDG 16: Fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner	Forebygge økonomisk kriminalitet og hvit vasking
DNB skal være aktøren med størst tillit til å levere banktjenester i en moderne, digital økonomi	INDUSTRI, FRED, RETTFERDIGHET INNOVASJON OG OG VELFUNGERENDE INSTITUSJONER INFRASTRUKTUR SDG 9: Industi, innovajson og infra struktur, SDG 16: Fred, rettferdig het og velfungerende institusjoner	Innovative produkter og brukervennlige tjenester og Informasjonssikkerhet og stabile IT-systemer
DNB er forpliktet til å behandle og benytte data og KI (kunstig intelligens) på en måte som sikrer et rettferdig, demokratisk og inkluderende samfunn	FRED, RETTFERDIGHET INDUSTRI, OG VELFUNGERENDE INNOVASJON OG INSTITUSJONER INFRASTRUKTUR SDG 9: Industi, innovajson og infra struktur, SDG 16: Fred, rettferdig het og velfungerende institusjoner	Personvern

DNB skal være en pådriver for bærekraftig omstilling

I arbeidet med bærekraft har vi tre hovedprioriteringer som tar utgangpunkt i områder hvor DNB har påvirkningskraft. Disse er beskrevet under.

Klimaomstilling og bærekraftig verdiskaping

DNB finansierer klimaomstillingen og er en pådriver for bærekraftig verdiskaping. Vi har blant annet satt et mål om å nå netto nullutslipp fra vår finansierings- og investeringsvirksomhet innen 2050. Det betyr at vi ikke skal finansiere og investere i aktiviteter som skaper mer utslipp enn det som tas opp av naturen og framtidig karbonfangst og -lagring.

Målet om å redusere våre finansierte utslipp i bransjer som olje og gass, shipping og næringseiendom skal vi nå i perioden fram mot 2030. For å ta rollen som pådriver skal DNB også fram mot 2030 tilrettelegge for og låne ut 1 500 milliarder kroner til bærekraftige aktiviteter som fornybar energi, energieffektivisering og lavutslippstiltak. Vi skal også ta en tydeligere posisjon innen naturmangfold og sirkulær økonomi.

Les mer fra side 60.

Mangfold både i og utenfor konsernet

DNB er en pådriver for mangfold og inkludering. Vi skal arbeide for at alle ansatte føler seg inkludert og akseptert og sikre at vi har kjønnsbalanse i ledergruppene. Gjennom samarbeid og kommunikasjon med leverandører og kunder skal vi også fremme mangfold og inkludering utenfor DNB.

Les mer fra side 124.

Bekjempe økonomisk kriminalitet og bidra til en trygg digital økonomi

DNB bekjemper økonomisk kriminalitet og bidrar til en trygg digital økonomi. Vi skal sikre et solid antihvitvaskingsarbeid i hele konsernet blant annet gjennom å rapportere alle mistenkelige transaksjoner. Vi skal være den banken kunder har høyest tillit til når det gjelder å levere finansielle tjenester. I tillegg skal vi behandle og bruke data og kunstig intelligens på en måte som sikrer et rettferdig, demokratisk og inkluderende samfunn.

Les mer fra side 132.

Vesentlighetsanalyse

Bærekraft handler grunnleggende sett om langsiktig verdiskaping, men som begrep kan det oppleves som generelt og lite konkret, spesielt i mangel av felles definisjoner. Det er også krevende å sammenlikne selskapers faktiske resultater, og hvorvidt et selskap arbeider godt med bærekraft. Det er ikke slik at alle bærekraftsutfordringer er like relevante for alle selskaper. Hvert enkelt selskap må prioritere hvilke bærekraftstemaer som er

viktigst for sin virksomhet. Det vil si temaene virksomheten har størst innvirkning på, enten det gjelder å redusere negativ påvirkning eller bidra positivt ved å levere løsninger på verdens utfordringer. Disse kaller vi ofte «vesentlige temaer».

En vesentlighetsanalyse er et etablert verktøy for å identifisere bærekraftstemaer av betydning for et selskaps interessenter, langsiktige

Figuren illustrerer prinsippet om «dobbel vesentlighet» som er beskrevet i direktivet om ikke-fi nansiell rapportering (Non-Financial Reporting Directive, NFRD), og vil også gjelde i CSRD.

verdiskaping og påvirkning på samfunn og miljø. Prinsippet om vesentlighet er sentralt i de viktigste internasjonale rapporteringsstandardene, som GRI (Global Reporting Initiative) og SASB (Sustainability Accounting Standards Board), og utgjør en etablert del av beste praksis innenfor bærekraft. Det er også stadig oftere et etablert prinsipp i lovverk knyttet til bærekraftsrapportering og et framtidig krav i CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive, se mer side 39).

DNBS VESENTLIGHETSANALYSE

For å sikre at vi prioriterer de temaene som er mest vesentlige for vår virksomhet, og at vi er rigget for å møte ESG-relaterte risikoer og muligheter, gjennomgikk vi DNBs vesentlighetsanalyse i løpet av høsten 2022. Gjennomgangen viste at temaene som ble identifisert i 2021 på bakgrunn av en interessentdialog,

fortsatt er de mest vesentlige. Vi vil i løpet av 2023 gjennomføre en ny og grundig dobbel vesentlighetsanalyse hvor alle områder som DNB har påvirkning på, vil være en del av vurderingen.

Analysen bygger på hvilke bærekraftstemaer som påvirker konsernets utvikling, finansielle posisjon og resultater (finansiell vesentlighet), og hvilke bærekraftstemaer konsernet påvirker eksternt gjennom sin virksomhet, enten negativt eller positivt (sosial og miljømessig/

Vesentlighetsanalysen som ble utført i 2021, resulterte i en oversikt over hvilke temaer som er vesentlige for DNB. Disse gjenspeiler både hva interessentene våre er opptatt av og hva som har finansiell, sosial og miljømessig vesentlighet for DNB. Over 1 200 interessenter ble involvert i analysen, som viste at samtlige av de vesentlige temaene er svært viktige for DNBs interessenter. Analyseresultatene sier noe om hvor DNB har påvirkningskraft, enten direkte i egen drift eller indirekte overfor

Temaene kan også ha stor innvirkning på konsernets langsiktige verdiskaping, finansielle posisjon og resultater. Særlig de vesentlige temaene knyttet til økonomisk kriminalitet og trygg digital økonomi kan sees på som «grunnleggende verdidrivere», da de enten innebærer en klar forventning fra interessentene om at DNB leverer godt på området, eller er et

Noen av temaene skiller seg ut ved at de i tillegg viser potensielle strategiske fortrinn og mulighetsrom for konsernet, særlig innenfor det prioriterte området «DNB finansierer klimaomstillingen og er en pådriver for bærekraftig verdiskaping». De temaene som er identifisert som potensielle strategiske fortrinn, skaper ikke bare muligheter for oss i DNB, men også for kundene. De siste årene har det vært en betydelig økning i etterspørselen etter bærekraftig finansiering. Bedriftskundene etterspør i økende grad rådgivning

samfunnsmessig vesentlighet).

Vesentlige temaer i DNB

spørsmål om etterlevelse.

kundene.

Bærekraftstemaene gjenspeiler hvilke områder som har størst betydning for konsernets langsiktige verdiskaping, og hvor DNB har størst påvirkningskraft.

Vesentlighetsanalysen danner grunnlaget for DNBs tre prioriterte fokusområder:

→ DNB finansierer klimaomstillingen og er en pådriver for bærekraftig verdiskaping
→ DNB er en pådriver for mangfold og inkludering
→ DNB bekjemper økonomisk kriminalitet og bidrar til en trygg digital økonomi

¹⁾ Dobbel vesentlighetsperspektivet i forbindelse med rapportering av klimarelaterte risikoer og muligheter, som anbefalt av TCFD, se side 108.

Vesentlige temaer i DNB

1) Dobbel vesentlighetsperspektivet i forbindelse med rapportering av klimarelaterte risikoer og muligheter, som anbefalt av TCFD, se side 108.

TCFD-anbefalingene

NFRD), og vil også gjelde i CSRD.

Klimaendringenes påvirkning

Primært relevant for: Investorer og eiere Primært relevant for:

Klima

Kunder, ansatte, investorer, eiere og samfunnet for øvrig

på DNB DNB Klima

DNBs klimapåvirkning kan ha fi nansiell betydning

Figuren illustrerer prinsippet om «dobbel vesentlighet» som er beskrevet i direktivet om ikke-fi nansiell rapportering (Non-Financial Reporting Directive,

på klimaet DNB

… og påvirkningen på miljøet av våre aktiviteter. Miljømessig vesentlighet

DNBs påvirkning

Finansiell vesentlighet I den grad informasjonen er nødvendig for å forstå DNBs utvikling, resultater og posisjon …

knyttet til sin egen omstilling og relevante regelverk, og ser etter muligheter til å mobilisere kapital til å finansiere denne omstillingen. Etterspørselen etter bærekraftig sparing øker på samme måte blant personkundene.

Listen på side 37 gir en oversikt over bærekraftstemaene som ble identifisert gjennom vesentlighetsanalysen. Listen angir hvor de er beskrevet i årsrapporten. Vi har også på bakgrunn av vår rolle som en viktig samfunnsaktør, og fordi vi både kjøper inn varer og tjenester og betaler skatt for betydelige summer hvert år, valgt å ta med teamene «Ansvarlige innkjøp» og «Ansvarlig skattepraksis og vårt skattebidrag». Faktabok bærekraft bakerst i denne rapporten inneholder en kortfattet

«Bærekraftstemaene gjenspeiler hvilke områder som har størst betydning for konsernets langsiktige verdiskaping, og hvor DNB har størst påvirkningskraft.»

beskrivelse av alle temaene. Ekstern revisor har verifisert det innholdet i faktaboken som det refereres til i DNBs GRI-indeks for 2022 (se rapporten GRI Index 2022 på dnb.no/ bærekraftsrapporter).

Påvirkningsanalyse

I 2021 supplerte vi funnene fra interessentdialogen og de interne vurderingene med en avgrenset påvirkningsanalyse. Påvirkningsanalyser hjelper oss å oppfylle forventningene om å identifisere sosial og miljømessig vesentlighet, samt forpliktelsene vi har tatt på oss ved å signere prinsippene for ansvarlig bankdrift (Principles for Responsible Banking, PRB, se faktaboken side 8). Analysen vi gjennomførte i 2021 kartla DNBs indirekte påvirkning gjennom utlånsporteføljen til bankens bedriftskundeområde, Corporate Banking. Vi tok utgangspunkt DNBs sektoreksponering og identifiserte hvilke bærekraftstemaer som er mest vesentlige i sektorene Corporate Banking har høyest eksponering mot. Vi la til grunn flere datakilder for å identifisere bærekraftstemaer i de ulike sektorene, blant annet SASB Materiality Map, Sustainalytics Sector Reports, GRIs bransjestandardveiledning og Corporate Bankings Corporate Responsibility Risk Assessment. Temaene som ble identifisert i 2021, ble vurdert i 2022 og videreført. Vi vil gjennomføre en ny påvirkningsanalyse i 2023.

DNB har indirekte påvirkning på følgende bærekraftstemaer:

→ Sirkulær økonomi
→ Helse, miljø og sikkerhet for ansatte
→ Økologisk påvirkning/naturmangfold
→ Energieffektivitet
→ Vann og avløpsvann
→ Etikk
→ Klimagassutslipp
→ Produktsikkerhet og -kvalitet

De temaene som ble identifisert i påvirkningsanalysen, er vektet opp i vesentlighetsanalysen.

Framover vil vi arbeide for å gjøre påvirkningsanalysen mer presis, i takt med at metodikken og regelverkene utvikler seg og datatilgjengeligheten blir bedre. Vi har også som mål å utvide påvirkningsanalysen til å inkludere vår påvirkning gjennom utlånsporteføljen i personkundesegmentet. Investeringsporteføljen til kapitalforvaltningsselskapet vårt (DNB Asset Management) er foreløpig ikke inkludert i påvirkningsanalysen, da den er så stor og sammensatt at en analyse basert på sektoreksponering er lite hensiktsmessig.

Vesentlige temaer

Kunden velger oss

→ Innovative og brukervennlige produkter og tjenester	Les mer side 43
→ Ansvarlig kunderådgivning og markedsføring	Les mer side 49

→ Ansvarlige utlån til personkunder Les mer side 54

Vi leverer bærekraftig verdiskaping

Klimaomstilling og bærekraftig verdiskaping

→ ESG-vurderinger i kredittanalyser og kapitalforvaltning	Les mer side 61
→ Finansiere klimaomstillingen gjennom bærekraftige
aktiviteter	Les mer side 70
→ Redusere klimagassutslipp	Les mer side 86

→ Sirkulær økonomi Les mer side 101 → Naturmangfold Les mer side 102

Mangfold både i og utenfor konsernet

	→ Mangfold og inkludering			Les mer side 125
--	---------------------------	--	--	------------------	--	--

Bekjempe økonomisk kriminalitet og bidra

til en trygg digital økonomi

→ Informasjonssikkerhet og stabile IT-systemer	Les mer side 133
→ Personvern	Les mer side 137

→ Forebygge økonomisk kriminalitet og hvitvasking Les mer side 140

Løsningene finner vi sammen

→ DNB skal være en attraktiv arbeidsplass Les mer side 149

Andre temaer der DNB har stor påvirkning

→ Ansvarlige innkjøp Les mer side 169 → Ansvarlig skattepraksis og vårt skattebidrag Les mer side 143

Vårt arbeid med FNs bærekraftsmål

FNs bærekraftsmål ble vedtatt i 2015 og er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og begrense klimaendringer innen 2030. Planen består av 17 mål, som igjen er inndelt i flere delmål som adresserer de viktigste områdene som må håndteres på en god måte for å oppnå de overordnede målene. Bærekraftsmålene setter rammene for vårt arbeid med bærekraft, og er en veiviser i vår dialog med kunder.

DNB støtter alle 17 av FNs bærekraftsmål, samtidig som vi har identifisert mål som er spesielt relevante for vår virksomhet i henhold til vesentlighetsanalysen og DNBs bærekraftige strategi. Vi har identifisert tre hovedmål som reflekterer strategiens tre prioriterte områder. Det er her vi mener at vi har særlig stor mulighet til å påvirke positivt:

→ Mål 5: Oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling i samfunnet.
→ Mål 8: Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle.
→ Mål 13: Handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem.

Ytterligere mål vi har fokus på, og som reflekterer vår vesentlighetsanalyse, er mål 7, 9, 10, 12, 14, 15 og 16. Vi arbeider med å bidra positivt til og redusere negativ innvirkning på disse målene gjennom vår rolle som arbeidsgiver, investor, långiver, tilrettelegger og leverandør av finansiell infrastruktur.

I Faktabok bærekraft (bakerst i rapporten) og på vår nettside dnb.no/om-oss/barekraft, kan du lese mer om hvordan vi jobber med bærekraftsmålene.

FNs bærekraftsmål

DNBs hovedmål

Andre prioriterte mål

FNs øvrige bærekraftsmål

EUs handlingsplan for bærekraftig finans

EUs handlingsplan for bærekraftig finans har som mål å omdirigere kapitalflyt til bærekraftige aktiviteter, å håndtere finansiell risiko knyttet til klimaendringer og miljøutfordringer, og å fremme transparens og langsiktighet i finansmarkedet. De siste årene har det vært sterk vekst i markedet for bærekraftig finans og et ønske fra investorer om å investere i bærekraftige aktiviteter og prosjekter. Ved å skape et rammeverk for bærekraftig finans kan man øke finansieringen av bærekraftige løsninger, motvirke såkalt «grønnvasking» og gjøre det enklere å få tilgang til informasjon om hvilke økonomiske aktiviteter som er bærekraftige. EUs tiltak for å fremme bærekraftig økonomisk aktivitet kan deles i tre:

1. Økt transparens og økte rapporterings
2. krav: For foretak innenfor finans- og banksektoren, samt større selskaper, vil det bli innført økte krav til bærekraftsrapportering. EU har blant annet vedtatt et nytt regelverk for bærekraftsrapportering (Corporate Sustainability Reporting Directive, CSRD), som framover vil omfatte alle store selskaper. I tillegg kommer det egne rapporteringskrav for bank- og finanssektoren, herunder forordningen om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren (Sustainable Finance Disclosure Regulation, SFDR), og nye rapporteringskrav i eksisterende finansregelverk.
1. Integrering av bærekraft i regelverkene for bank og finans: Bærekraft vil bli en integrert del av regelverkene for bank- og finanssektoren framover. Finansforetak må blant annet inkludere bærekraft i sin finansielle rådgivning, i informasjon om finansielle produkter, i sin risikorapportering og i sin risiko- og virksomhetsstyring. Regelverksendringene kan også medføre endringer i kapitalkravene til disse aktørene.
Klassifisering av bærekraft: For å bidra til felles definisjoner og økt transparens innen bærekraftig finans har EU innført et klassifiseringssystem for bærekraftige aktiviteter, kjent som EU-taksonomien. Taksonomien inneholder rapporteringskrav for de største finansielle og ikke-finansielle aktørene. De største ikke-finansielle selskapene må framover gi informasjon om andelen av selskapets omsetning, kostnader og investeringer som kommer fra bærekraftige aktiviteter. Aktører innen bank og finans må på sin side gi informasjon om andelen av utlån og investeringer kan defineres som bærekraftige etter taksonomiens definisjoner. Les mer om DNBs arbeid med taksonomien på side 118.

EU-regelverkene innenfor bærekraftig finans vil gjennomføres i norsk lov via EØS-avtalen. En ny norsk lov om bærekraftig finans ble vedtatt i desember 2021. Loven trådte i kraft i Norge 1. januar 2023 og gjennomfører to sentrale EU-regelverk om bærekraftig finans i Norge: EU-taksonomien og offentliggjøringsforordningen (SFDR). På samme dato trådte kravene som følger av disse to EU-regelverkene i kraft for norske aktører.

Vår ambisjon er at kunden velger oss

Innovative og brukervennlige produkter og tjenester	43
Ansvarlig kunderådgivning og markedsføring	49
Ansvarlige utlån til personkunder	54

Vår ambisjon er at kunden velger oss

Hver gang vi tar et valg, tar vi hensyn til kundens behov først.

DNB M obilbank

Innovative og brukervennlige produkter og tjenester

Dnb.no er bygget på en ny, skybasert arkitektur, som blant annet sikrer høyere driftsstabilitet.

Digitaliseringen akselererer og det stilles stadig nye krav i forbindelse med det grønne skiftet. Verdikjeder brytes opp og kunder handler fra flere tilbydere og i flere kanaler enn tidligere. Tilbydere beveger seg ut av sine opprinnelige nisjer og er til stede i flere bransjer. Vi ser at kunder i økende grad sammenlikner opplevelser og bygger forventninger på tvers av bransjer, og de finner stadig nye veier til å få dekket behovene sine. Nye aktører kommer på banen med tjenester og løsninger som forenkler kundereiser, øker salg og fører til nyutvikling av produkter. Da blir det ekstra viktig å opprettholde konkurranseevnen. Som Norges største bank må vi også ta ansvar for at våre produkter og tjenester ikke bidrar til finansiell ekskludering, og vi må sikre at alle har tilgang til grunnleggende banktjenester.

HVA BLE GJORT I 2022?

Visjonen for våre digitale flater er å skape kundeopplevelser i verdensklasse. Ambisjonen er å få flere og mer fornøyde kunder. I dette ligger en kraftig satsing på modernisering, effektivisering og produksjon av personalisert og relevant innhold.

De viktigste forbedringene i våre digitale kanaler:

→ Vårt nettsted dnb.no har de siste par årene gjennomgått en stor moderniseringsprosess. Dette er vår største digitale flate, hvor kundene finner hele produktutvalget på tvers av forretningsområder. Dnb.no er bygget på en ny, skybasert arkitektur, som blant annet sikrer høyere driftsstabilitet, bedre sikkerhet og ikke minst bedre kundeopplevelser ved at vi kontinuerlig innDNBs personkunder er godt fornøyd med de digitale kanalene, noe som bekreftes av KTI-målinger1)

fører ny funksjonalitet. Nettsidene våre er universelt utformet og er blitt mindre komplekse. Vi jobber kontinuerlig med å analysere nettrafikken for å optimalisere innhold og funksjonalitet. Vårt digitale møtebestillingssystem har gitt gode resultater, med mer enn 55 000 avtalte møter for personkunder i 2022. I Cicero Consultings SMB-markedsrapport for bankbransjen høsten 2022 var DNB den eneste banken som fikk topp skår for sine åpne nettsider når det gjelder veiledning, råd og verktøy knyttet til det å starte, utvide og drive en bedrift.

→ Nettbanken for personkunder hadde i 2022 nesten 1,5 millioner aktive brukere. Gjennom året fortsatte vi arbeidet med å utvikle skybaserte nettbanker for både personkunder og bedrifter, samtidig som vi jobbet med å modernisere de eksisterende nettbankene for disse kundene.
→ Mobilbanken for personkunder hadde i 2022 over 1,1 million aktive brukere, og en AppStore-rating på 4,7 av 5. Forbedring av mobilbanken er et kontinuerlig arbeid. Et eksempel Pengebruk-funksjonen, som nesten 1 million kunder har tatt i bruk. Denne funksjonen gir personkunder innsikt i eget forbruk og gir dem muligheten til å ta smartere valg i hverdagen. Nytt i 2022 var blant annet funksjoner for å sette opp budsjett, søke i transaksjoner og overføre penger fra rammelån.
→ Spare-appen gir kundene oversikt over egen sparing. I appen kan de blant annet se oppspart pensjon og hvor mye arbeidsgiver sparer for dem, i tillegg til enkelt å kunne kjøpe fond og aksjer. I 2022 ble det lansert to nye funksjoner i Spare-appen: oversikt over egen aksjebeholdning og en ny «Oppdag-fane» som gir brukeren tilgang til siste nytt av både artikler og podkaster. Vi er i ferd med å samle Spare-appen og mobilbanken på én felles plattform, noe som gir bedre samspill mellom appene, og dermed bedre kundeopplevelser.
→ DNBs aksjehandelsløsning videreutvikles kontinuerlig i samarbeid med kundene. Kundene ønsker mer beslutningsstøtte for å gjøre dem i bedre stand til å lykkes med sine investeringer. Eksempler på ny funksjonalitet i 2022 er gratis tilgang til sanntidskurser på Oslo Børs til alle våre kunder, våre morgenrapporter – et estimat på hvordan analytikerne tror børsene går denne dagen, og en oversikt over anbefalte aksjer og selskapsanalyser. I tillegg til muligheter for handel av aksjer har løsningen forbedret visning og filtrering av børsnoterte fond. For de mest aktive kundene har vi utviklet en mer kompakt visning vi kaller «Trader». Dette er en oversiktsside som gir mer samlet markedsinformasjon. Siden gir oversikt over portefølje, ordre og handler, slik at kunden kan holde seg løpende oppdatert

1) Kilde: KTI-måling gjennomført av Norstat på vegne av DNB.

«For mange unge er det vanskelig å komme seg inn på boligmarkedet alene, og i 2022 lanserte vi konseptet Vennelån.»

på markedsutviklingen uten å måtte veksle mellom flere sider.

→ DNB Bedrift-appen (tidligere «Puls») er et verktøy som gir bedrifter mulighet til å ha bedre kontroll og oversikt over egen økonomi. I 2022 økte antall selskaper som brukte appen fra 38 800 ved årsslutt 2021 til 64 194 ved årsslutt 2022. Det betyr en økning på 65 prosent. Over 20 prosent av selskapene bruker appen daglig. Appen har en Appstore-rating på 4,7 av 5. DNB har som mål å gjøre hverdagen enklere for bedriftskundene. Gjennom vår digitale bestillingsløsning kan bedriftene bestille bankintegrasjon som kobler sammen bank og regnskap. Dette sparer kundene for tid brukt på arbeid med utbetalinger og avstemming av konti. I løpet av 2022 etablerte vi ca. 17 650 nye bankintegrasjoner digitalt. Gjennom å digitalisere bestilling av slik bankintegrasjon har vi økt salget betraktelig, samtidig som vi har redusert antallet manuelle prosesser.
→ Vi er midt i en betydelig modernisering av betalingssystemene våre for bedriftsmarkedet. I 2022 leverte vi en ny plattform som gir kundene bedre og mer utfyllende kontoinformasjon, noe som reduserer behovet for manuell oppfølgning. Vi jobber nå med å flytte kunder over på den nye plattformen.

NYE PRODUKTER

I tråd med vår bærekraftige strategi ble det lansert flere nye, grønne produkter i løpet av 2022. Les mer om dette i kapittelet Finansiere klimaomstillingen gjennom bærekraftige aktiviteter.

For mange unge er det vanskelig å komme seg inn på boligmarkedet alene, og i oktober 2022 lanserte vi konseptet Vennelån, hvor vi tilrettelegger for at venner kan kjøpe bolig sammen (les mer om dette i kapittelet Ansvarlige utlån til personkunder). I dette konseptet har vi etablert en ny kundefordel i form av tjenester fra Ally Advokater som gir kunden blant annet mulighet for hjelp til å sette opp sameieavtaler, og et gratis møte med advokat.

I januar utvidet vi vårt populære supertilbud for programkunder. Kundene kan nå få rabatt ved bruk av Visa-kort i tillegg til Mastercard, og rabatten trekkes fra i kjøpsøyeblikket.

OMDØMME

Omdømmemålinger viser at DNB var på et stabilt middels godt nivå i 2022 når det gjelder verdiene «innovativ» og «moderne bank». Omdømmeundersøkelsen Traction (ny undersøkelse tatt i bruk i 2022), tar for seg seks underliggende dimensjoner, deriblant innovasjon. Her fikk DNB henholdsvis 63, 62, 60 og 60 poeng gjennom kvartalene i 2022 – alle middels gode tall. DNB er flere ganger kåret

til en av Norges mest innovative bedrifter av innovasjonsmagasinet Innomag.

SAMARBEID MED ANDRE

Norske banker har lange tradisjoner når det gjelder å samarbeide om infrastruktur, noe som har bidratt til at vi har gode kundeløsninger på mange områder. Eierskap i og samarbeid med Vipps, BankID, BankAxept, Fremtind Forsikring, Uni Micro og Svea er eksempler på dette. Ettersom kundenes forventninger øker, blir det stadig viktigere å velge ut hvor vi mener vi kan skape gode resultater alene, og hvor det lønner seg å samarbeide med andre.

Betaling: Vipps

For å ytterligere styrke sin posisjon innen betaling, slo Vipps seg sammen med danske MobilePay til èn felles digital lommebok i 2022. De to selskapene representerer til sammen nærmere 11 millioner forbrukere og 400 000 bedrifter, og brukes 900 millioner

«Ettersom kundenes forventninger øker, blir det stadig viktigere å velge ut hvor vi mener vi kan skape gode resultater alene, og hvor det lønner seg å samarbeide med andre.»

ganger i året. Sammenslåingen vil åpne for mobilbetaling på tvers av landegrensene og bidra til en enda bedre løsning for brukere og bedrifter i Danmark, Finland og Norge.

Factoring: Svea

Svea og DNB inngikk i 2022 en avtale om factoring, der Svea blir leverandør av factoring-tjenester til DNBs bedriftskunder. Factoring-løsninger inkluderer tjenester som fakturaadministrasjon, finansiering og kredittsikring. Med Svea som leverandør får vi en moderne og framtidsrettet factoring-løsning som vil gi bedriftene full oversikt over utestående regninger til enhver tid, og som gir god integrasjon med regnskapssystemene.

Oppstart

Over flere år har DNB utviklet et godt samarbeid med StartupLab, Norges fremste teknologi-inkubator. I 2022 var vi pådriver for det nye bransjeprogrammet «StartupLab Fintech», som vi nå er partner i sammen med Fremtind, SpareBank 1, Schibsted og Microsoft. Målsettingen er å skape flere vekstkraftige teknologiselskaper med globale ambisjoner innen finansbransjen.

Sammen med StartupLab arrangerer vi også et felles akseleratorprogram, DNB NXT Accelerator. I 2022 etablerte vi samarbeid med alle de fem selskapene som var med i 2021-akseleratoren: Celsia (les mer side 52), Vilda, Kvist (les mer side 84), Kosli (tidligere Merkely) og Mitigrate (les mer side 106). DNB Ventures investerte i Celsia i september 2022, og banken har et prosjekt for bærekraftsrapportering for bedrifter sammen med oppstartsselskapet. I samarbeid med Vilda har vi hatt et pilotprosjekt knyttet til grønne boliglån i personmarkedet. Kvist jobber med utviklingen av et skybasert prosjektstyringsverktøy for miljøsertifisering og miljøledelse i bygg- og anleggsbransjen. Løsningen Kvist utvikler er relevant for eiendomskundene i DNB.

Venture-investeringer

DNB Ventures er et heleid datterselskap av DNB som investerer i lovende oppstartsselskaper som har bekreftede forretningsmodeller og betalende kunder. Gjennom aktivt eierskap skal DNB Ventures være en pådriver for gjensidig utveksling av læring og innsikt mellom DNB og selskapene, og samtidig bidra til selskapenes utvikling.

DNB Ventures hadde i 2022 eierandeler i FundingPartner, Unite Living, Quantfolio og Celsia, og i februar var selskapet med på en emisjon i FundingPartner. Quantfolio kom inn i porteføljen gjennom oppkjøpet av Sbanken, og DNB Ventures var hovedinvestor da Celsia i september hentet 20 millioner kroner for videre vekst.

Digitalisering og ny teknologi

Sammen med andre selskaper som Telenor, Equinor, KONGSBERG, Statkraft og SINTEF, samarbeider vi med NTNU om ulike temaer, blant annet kunstig intelligens (AI) og kvanteberegning (quantum computing).

Vi er deleier i – og samarbeider med – Digital Norway for å få fart på digitaliseringen av Norge og sikre samarbeid og læringsutveksling mellom små og store bedrifter. Sammen med Digital Norway har vi laget et bærekraftskurs for små og mellomstore bedrifter som ble lansert i juni 2022.

DNB har et høyt ambisjonsnivå når det gjelder digitale fellesprosjekter som innebærer samarbeid mellom finansnæringen og offentlig sektor, synliggjort for eksempel gjennom DSOP (Digital Samhandling Offentlig Privat).

I tillegg til å utføre egne eksperimenter innen blokkjedeteknologi bidrar DNB i Norges Banks prosjekt for å utrede om digitale sentralbankpenger (DSP) bør innføres. Prosjektet er nå i en fase der sentralbanken blant annet driver eksperimentell testing.

Testingen innebærer at Norges Bank både finansierer utviklingsprosjekter og samarbeider med alliansepartnere som ønsker og har kapasitet til å delta i testingen.

Open Banking

Open Banking legger til rette for at vi på en standardisert, skalerbar og sikker måte kan gi tredjeparter tilgang til DNBs infrastruktur og våre tjenester i samsvar med betalingsdirektivet PSD2. Samtidig utnytter vi muligheten til å hente kontoinformasjon fra andre banker for å gi våre kunder bedre totaloversikt i DNBs egne løsninger. I 2022 fikk vi også på plass kontoaggregering fra de andre nordiske landene, slik at kundene nå kan bruke kontoer fra over 130 svenske, danske og finske banker i mobilbanken.

Nye tjenester lansert i 2022

I 2022 ble følgende nye tjenester ble lansert i markedet i samarbeid med andre aktører:

→ DNB Regnskap er en viktig satsing i bedriftsmarkedet, som har satt fart på visjonen om at bank- og regnskapstjenester

I 2022 slo Vipps seg sammen med danske MobilePay til èn felles digital lommebok.

skal smelte sammen – enkelt og rimelig for kundene. Vi opplevde en god vekst i antall kunder som bruker dette systemet i 2022, og kundene ga oss positive tilbakemeldinger. I tillegg lanserte vi en pilotløsning for salg av pensjon i systemet, som også har oppnådd gode resultater. Videre jobbet vi med integrasjoner med egne tjenester og tjenester fra tredjepartsleverandører innen eksempelvis kassasystemer, terminaler, inkassosystemer og bransjesystemer. Et annet eksempel er en pilotløsning hvor bedriften kan se sitt klimaavtrykk via DNB Regnskap. I samarbeid med selskapet Energi.AI vil vi tilby fullautomatiserte karbonregnskaper for kunder som benytter DNB Regnskap. Ambisjonen er å styrke både Uni Micro og DNBs markedsposisjon ytterligere.

→ I 2022 inngikk DNB Markets et partnerskap med Redeye om aksjeanalyse. DNB Markets' ambisjon er å ha bredest mulig nordisk aksjeanalysedekning, for å støtte investorenes beslutninger. I mer enn et tiår har DNB Markets investert i aksjeanalyse for å innovere og videreutvikle egne produkter. Partnerskapet vil gjøre det mulig for oss å utnytte Redeyes kompetanse ved å presentere deres relevante aksjeanalyser under DNBs varemerke («white labelling»), og dermed kunne tilby analyser av selskaper som DNB Markets ellers ikke dekker.

VEIEN VIDERE

I DNB satser vi på smidig og fleksibel forretningsutvikling gjennom å teste nye løsninger og raskt gjøre endringer. Det gjør oss bedre i stand til å øke farten i innovasjonsarbeidet. Ved å ha et sterkt brukerfokus og tverrfaglige team bestående av designere, teknologer og forretningsutviklere kan vi skape bedre tjenester som løser brukerens behov, utnytter teknologiske muligheter bedre og skaper forretningsmessig verdi.

De neste årene vil vi fortsette å modernisere IT-systemene våre for langsiktig, bærekraftig utvikling som både gir raskere innovasjonstakt og stabile løsninger. Vi har allerede kommet langt i moderniseringen av betalingsområdet, og vi har startet med kundeområdet. Det sikrer én felles kilde for kundeinformasjon, og det har allerede gitt effekter ved at 225 000 mindreårige ble relegitimert ved hjelp av informasjon fra Folkeregisteret. Dette var ikke mulig med eldre systemer. Vi jobber også med nye og bedre kredittsystemer som skal gi raskere og mer effektiv kredittbehandling.

Som en av Nordens største aktører innenfor bilfinansiering jobber vi tett med ulike innovasjonsmiljøer og kommersielle samarbeidspartnere for å tilegne oss ny kunnskap og teknologi som kan støtte framveksten av nye og mer bærekraftige mobilitetstjenester.

Ansvarlig kunderådgivning og markedsføring

Kundenes behov skal alltid være utgangspunktet for produktene og tjenestene vi leverer, og kundene skal ha tillit til oss. Dette er en av hovedpilarene i DNBs konsernstrategi. Våre etiske prinsipper beskriver hvordan vi skal opptre, og vår konsernpolicy for bærekraft er retningsgivende for produktutviklingen. Vi skal ivareta kundenes interesser i forbindelse med salg og rådgivning gjennom åpen, tydelig og ærlig kommunikasjon, og i tillegg skal vi ivareta kundenes informasjon på en god og trygg måte. For å sikre at vi alltid har gode og ansvarlige rådgivere, har vi systematisk kompetansebygging. Og for at kundene skal velge oss må vi gi de mest verdifulle rådene til både våre personkunder og våre bedriftskunder. Dette kapittelet omhandler personkundesegmentet, mens bedriftskundene omtales på side 61.

HVA BLE GJORT I 2022? Kundetilfredshet

Vi følger kontinuerlig med på kundetilfredsheten blant egne kunder, men også i bankmarkedet generelt. Tilfredsheten i det norske bankmarkedet er god, og tilliten til bankene er høy. Antall bankforbindelser per person i 2022 holdt seg i stor grad uendret fra 2021, og de fleste kundene hadde kun én foretrukket bank.

Gjennom det meste av 2022 var tilfredsheten blant våre personkunder stabil, men vi så en liten nedgang ved utgangen av 2022. Ved utgangen av 2022 var tilfredshetsskåren

på 72,8 poeng, som er en liten reduksjon sammenliknet med 2021. For 2022 oppga 57 prosent av kundene at de var «veldig godt fornøyd» med DNB, mens 16 prosent oppga at de var «lite fornøyd».

Tilfredsheten med DNBs kontaktpunkter er god. Nettbanken er fortsatt den kanalen som brukes mest, foretrekkes av flest og har høyest skår på tilfredshet (82 poeng). Mobilbanken oppnådde i løpet av 2022 sitt høyeste målte tilfredshetsnivå (82 poeng), og tangerte dermed tilfredshetsnivået som nettbanken har hatt over tid. Dette viser at mobilbanken stadig forbedres, og at dette kommer kundene våre til gode. Både nettbanken og mobilbanken leverer spesielt godt på at de er trygge og sikre i bruk, at det er lett å finne tjenester man bruker regelmessig, samt at de begge har et enkelt og lettfattelig språk.

Vår kundeservice, på telefon og på chat, oppnådde jevnt over god kundetilfredshet også i 2022, men tilfredshetsnivået var noe lavere i perioder med lengre ventetider i prosessen med relegitimering. Dette bedret seg igjen mot slutten av året.

Synet på DNBs priser er tett knyttet til oppfattelsen av DNB og ønsket om å bli og forbli kunde i DNB. Prisoppfattelsen er også tett knyttet til kundetilfredshet og hvorvidt våre kunder anbefaler banken til andre.

Vi skal ivareta kundenes informasjon på en god og trygg måte.

Vi tilbyr økonomisk rådgiving som passer for alle, uansett alder og økonomisk situasjon.

Saker behandlet i finansklagenemda

Finansklagenemnda Bank behandler tvister som gjelder privatpersoners kontraktsforhold med banker, finansieringsselskaper, kredittforetak og fondsforvaltningsselskaper. Antall saker i Finansklagenemnda er en indikator på om DNB klarer å levere produkter og tjenester i tråd med kundenes forventninger og behov.

I 2022 registrerte Finansklagenemnda totalt 353 saker som gjaldt DNB. Av disse, var kun 34 saker gjenstand for nemndsbehandling, hvor 26 gikk i vår favør og 7 i kundens favør. 1 sak ble avvist fra behandling. Sett i lys av DNBs store antall personkunder, antall saker i Finansklagenemnda tidligere år og antall

saker som gjaldt andre finanskonsern, var antallet saker i Finansklagenemnda i 2022 og resultatet av disse, som forventet. Dette bekrefter at vi leverer produkter og tjenester av god kvalitet og i tråd med kundenes forventninger.

Etterlevelse

Gjennom året var det kontinuerlig fokus på kvalitet, etterlevelse og minimering av operasjonell risiko knyttet til markedsaktiviteter. For å sikre god kvalitet i produktene, tjenestene og markedsaktivitetene som vi leverer, gjennomføres det alltid en produktsjekk og/eller aktivitetsjekk før lansering. Formålet er å identifisere potensielle risikoer «Også framover vil vi bidra til utjevning av sosiale forskjeller gjennom aktiviteter som gir befolkningen økt kompetanse om personlig økonomi.»

og iverksette tiltak for å redusere, fjerne eller minimere disse risikoene.

For å sikre økt kvalitet i markedsarbeidet avholdes det også jevnlige interne kurs og møteplasser for faglig påfyll innen eksempelvis ulike lovverk, veiledninger, prosesser og rutiner. Ved avvik knyttet til manglende etterlevelse av eksterne lovverk eller interne regler og prosesser, registreres disse i vårt interne rapporteringsverktøy for å sikre god oppfølging, forbedring og kontinuerlig læring.

Økonomisk kompetanse

Gjennom hele 2022 har vi hatt fokus på å øke kunnskapen og kompetansen om personlig økonomi i den norske befolkningen. Vi tilbyr økonomiske rådgiving som passer for alle, uansett alder og økonomisk situasjon, gjennom digitale verktøy eller samtaler med våre rådgivere. Eksternt har vi gjort dette gjennom reklamekampanjer, internt gjennom kompetanseløft av alle våre rådgivere. Vi har opprettet et eget konsept, Din Samtale, som består i at et team rådgivere med ekstra kompetanse hjelper kunder som, av ulike årsaker, befinner seg i en utfordrende økonomisk situasjon.

I løpet av 2022 ble det gjennomført til sammen 24 #huninvesterer-arrangementer rundt om i hele Norge. Hensikten med

konseptet er å invitere kvinner til å møtes og lære mer om økonomi og investeringer. Årets arrangementer har fått meget høy skår fra de inviterte og vi jobber kontinuerlig med utvikling og forbedring både i fagaksen og i arrangementsaksen. Evaluering viser at arrangementene bidrar positivt til kundeforholdet.

Reaksjoner fra myndighetene

Vi mottok i 2022 ingen reaksjoner eller bøter fra tilsynsmyndigheter knyttet til markedsføring mot personkunder.

VEIEN VIDERE

Også framover vil vi bidra til utjevning av sosiale forskjeller gjennom aktiviteter som gir befolkningen økt kompetanse om personlig økonomi i en tid da vi vet at dette vil bli enda viktigere. I tillegg vil vi fortsette jobben med å øke kunnskapen og kompetansen blant ansatte som utøver markedsføringsarbeid for å sikre etterlevelse av eksterne lovverk og interne prosesser og rutiner.

DNB NXT Accelerator Der gode ideer og kapital møtes

Fra rapportering til handling

Altfor mye tid og energi går med til å lage lekre bærekraftsrapporter. Nå må fokuset rettes inn mot å skape reell endring, mener gründerne bak programvareselskapet Celsia.

Celsia leverer skybaserte systemer der bedrifter kan plotte inn, håndtere og rapportere sine bærekraftsdata, i samsvar med regulatoriske krav.

– Vi vil gi bedriftene verktøyene som gjør sporing, samarbeid, prosessering av data og rapportering mer effektivt. Da er det også enklere å ta gode beslutninger. Dette er vårt bidrag til det grønne skiftet, sier Petter Reistad, daglig leder og en av gründerne i Celsia. Selskapet startet opp i 2021, og er allerede ledende i Nord-Europa innen programvare for lovpålagt bærekraftsrapportering.

Det lille oppstartsselskapet dukket opp tidlig på DNBs radar, og ble tatt inn i DNB NXT Accelerator samme år som det ble etablert. I dag har DNB også investert i Celsia gjennom DNB Ventures. Akseleratorprogrammet var en god drahjelp, forteller Reistad.

– Selv om DNB er vant til å jobbe med store selskaper, er de også overraskende agile. De fulgte vårt tempo og var ambisiøse med tanke på hva vi kunne få til i løpet av akseleratoren. På tre måneder fikk vi på plass en pilotløsning, og så ble den rullet ut til en rekke DNB-kunder, som tok løsningen i bruk i løpet av våren 2022. Det var utrolig verdifullt for oss, sier Reistad.

Han mener DNB og andre finansinstitusjoner har en svært viktig rolle å spille i det grønne skiftet. Men skal vi sikre at pengestrømmene går riktig vei, trengs det gode bærekraftsdata.

– Vi trenger enorme investeringer for å nå målene. Men da er det også viktig at bærekraftsarbeidet blir mer kvantifiserbart, slik at vi er sikre på at pengene faktisk går dit de har mest effekt. Da trenger man sammenlignbare nøkkeltall (KPI-er), og ikke hundresiders bærekraftsrapporter der man har shoppet blant KPI-ene og valgt å rapportere på det som tar seg best ut. Den praksisen er dessverre litt for utbredt i dag, sier Reistad.

Han mener at mye ligger til rette for at DNB kan ta posisjonen som verdens mest bærekraftsorienterte bank. Intet mindre.

– DNB har allerede vist vei på svært mange områder, og jeg håper de vil være like ambisiøse på vegne av seg selv og kundene sine også i fremtiden. Kanskje kan DNB være banken som lager den enkleste veien til et grønt lån? Det skal ikke være enkelt å få et grønt lån, men det bør være enkelt å forstå hvordan man kan kvalifisere for det. Det er en kul ambisjon, som også gir forretningsmessig mening, sier Reistad.

Takeaways

01

Ha riktig fokus. Finn ut hvor ditt selskap har mest negativ påvirkning eller størst mulighet til å utgjøre en positiv forskjell. Kanskje skal dere ikke fokusere på karbonutslipp, men heller på den sosiale dimensjonen av bærekraft?

02

Vi er forbi stadiet der man bare kan si at man jobber med FNs bærekraftsmål. Sett kvantifiserbare KPI-er og vær transparente på måloppnåelsen.

03

Ikke se på bærekraftsarbeidet som noe som sinker selskapet, men heller som en kilde til forretningsmuligheter. Knytter du selskapet opp mot en større mening, vil det dessuten kunne gi positive ringvirkninger på alt fra rekruttering til omdømme og kundetilfang.

«Det er viktig at bærekraftsarbeidet blir mer kvantifiserbart, slik at vi er sikre på at pengene faktisk går dit de har mest effekt».

Petter Reistad, daglig leder i Celsia

Altfor mye tid og energi går med til å lage lekre bærekraftsrapporter.

Nå må fokuset rettes inn mot å skape reell endring, mener gründerne

bak programvareselskapet Celsia.

Ansvarlige utlån til personkunder

DNB er en ansvarlig tilbyder av sikrede lån og usikret kreditt til personkunder. Med sikrede lån mener vi utlån til kjøp av privat bolig og eiendom. Med usikret kreditt mener vi kredittkortgjeld og forbrukslån som dekker kundens midlertidige behov for likviditet.

Enhver kredittbeslutning skal baseres på et forsvarlig beslutningsgrunnlag, som skal dokumenteres og registreres i henhold til gjeldende retningslinjer. De bærende prinsippene er vurdering av betjeningsevne, betalingsvilje og sikkerhet, og at banken vet hvor midlene kommer fra.

Den viktigste vurderingsparameteren i kredittvurderinger av personkunder er betjeningsevne. Kredittvurderingen for alle ansvarlige utlån skal være basert på utfyllende informasjon om kundens inntekt og samlede gjeld samt alle løpende utgifter til livsopphold, inkludert renter og avdrag på lån. I tillegg er verdien på panteobjektet som stilles som sikkerhet en viktig del av vurderingen for et sikret lån.

HVA BLE GJORT I 2022?

Strategien om å tilby forbruksfinansiering på en ansvarlig måte står fast. Gjennom året fortsatte vi å oppfordre kundene våre til å samle lånene sine i DNB, for å få bedre oversikt over økonomien med alt samlet på ett sted.

For forbrukslån videreførte vi individuell, risikobasert prising, og vi opprettholdt en lavere rente på grønne forbrukslån. I 2022 introduserte vi konseptet «Din økonomiske rådgiver» med formål om å tilby bredere økonomisk rådgivning til våre kunder og å styrke kompetansen til våre kunderådgivere. Det er et viktig virkemiddel når vi skal hjelpe kundene å gjøre gode økonomiske valg ved gjeldsopptak.

Vi ga også våre kunder bedre verktøy for å håndtere egen hverdagsøkonomi gjennom «Ditt økonomiske DNA» og ulike forbrukskalkulatorer. Videre forbedret vi funksjonen «Min økonomi» i mobilbanken.

Gjennom hele 2022 var det en nedgang i andel misligholdte lån, usikrede så vel som sikrede. Dette er et område som vi har oppmerksomhet på og arbeider med for å sikre at kundene har evne til å betjene sine gjeldsforpliktelser.

Prisene i boligmarkedet er en av de største driverne for økonomisk ulikhet. For å motvirke dette og bidra til finansiell inkludering satte vi i 2022 søkelys på å utforske nye eierkonstellasjoner, som deleie og vennelån. Disse eierkonstellasjonene legger til rette for at flere kan få muligheten til å eie bolig sammen med eksempelvis venner, familie eller Oslo kommune gjennom OsloBolig1). Målet er å bidra til at flere kommer inn på boligmarkedet, og å bedre speile utviklingen i samfunnet.

For å sikre at kredittvirksomhet rettet mot personkunder praktiseres forsvarlig og med høy kvalitet, overvåkes og utvikles kreditt-

1) OsloBolig ble startet opp sommeren 2022 av Oslo kommune, OBOS, Bane NOR Eiendom og NREP. DNB er med som samarbeidspartner.

I 2022 opprettet vi spesialrådgivning for kunder som befinner seg i en økonomisk sårbar situasjon.

prosessen kontinuerlig. I 2022 jobbet vi også med å forbedre prosessen etter merknader fra Finanstilsynet i 2021.

VEIEN VIDERE

På bakgrunn av den generelle makroøkonomiske utviklingen ser vi at betalingsevnen til flere av kundene våre er svekket som følge av økte levekostnader. DNB har over flere år ansett en ansvarlig utlånspraksis som en viktig del av vårt samfunnsansvar, og vi vil i tiden framover jobbe for at vi tilbyr riktige verktøy og rådgivningstjenester for å hjelpe kunder med å ta gode økonomiske valg. Et eksempel er at vi på slutten av 2022 opprettet spesialrådgivning for kunder som befinner seg i en økonomisk sårbar situasjon gjennom konseptet «Din Samtale».

Vi skal videre vurdere hvordan tjenester og produkter for personkunder kan bidra til å

sikre finansiell inkludering gjennom blant annet å utforske boligmodeller som ligger mellom det kommersielle markedet og de kommunale tilbudene. Et eksempel på dette er leie til eie-boliger, der husleien er nedbetaling av boligen og hvor målet er at leietaker blir eier.

«Gjennom hele 2022 var det en nedgang i andel misligholdte lån, usikrede så vel som sikrede.»

Øyvind Thomassen

Administrerende direktør i Sbanken

Den vennlige rebellen

Det sies at Sbanken ikke har kunder – de har fans. Det er da heller ikke helt uten grunn at banken har tronet på toppen av kundetilfredshetsbarometeret i 22 år, omtrent like lenge som den har eksistert. Nå blir Sbanken en del av DNB.

Da nyheten om at DNB ønsket å kjøpe Sbanken ble kjent i april 2021, var det duket for en real finansthriller. Først sa Konkurransetilsynet «kanskje», deretter sa de et bestemt «nei» til oppkjøp. Hovedbegrunnelsen var at en sammenslåing ville kunne gi DNB en for sterk posisjon innen fondssparing. Men etter ny behandling i Konkurranseklagenemda, kom det endelig et «ja» til fusjonen i mars 2022.

Sbankens leder, Øyvind Thomassen, medgir mer enn gjerne at perioden fram til avklaring var ganske krevende, både for ham og bankens øvrige ansatte.

Thomassen ser fram til å finne løsningene sammen med DNB.

– Først og fremst kom det som en stor overraskelse på alle at DNB ønsket å kjøpe Sbanken. Vi var jo en gang David som kjempet mot Goliat, og nå skulle vi bli kjøpt av Goliat. Det var vanskelig å svelge for mange, både ansatte og kunder, sier Thomassen.

Sbankens ledelse holdt fokus på de ansatte – og på kundene. Det ble mange informasjonsmøter, forteller Thomassen. Kritiske spørsmål kom på bordet, men det gjorde også diskusjoner om hvilke muligheter som lå i det å bli en del av Norges største bank, med internasjonal tilstedeværelse og store ressurser.

Sammenslåingen gir oss en utrolig sterk eier med mye kompetanse. Vi utfyller hverandre svært godt – der DNB er banken fra A til Å, retter vi oss inn mot et spissere segment, sier Thomassen med ettertrykk.

Øyvind Thomassen var Sbankens, den gang Skandiabankens, aller første kunde – og dessuten aller første sjef. Vi er tilbake i år 2000. Svenske Skandiabanken etablerer seg i Norge, med Thomassen ved roret. Ambisjonen var ikke å bli Norges bank nummer 155, men en bank ingen hadde sett før. En nummer 1-bank i sitt segment.

– Målet helt fra starten av var å utfordre det etablerte. Banktjenester skulle gjøres enklere,

mer transparente og tilgjengelige for kundene. Nå skulle kundene være sin egen banksjef og fikse bankgreiene sine selv, akkurat hvor og når det passet dem. Og det gjelder jo fortsatt – hundre prosent selvbetjent, men med verdens beste kundeservice når det trengs, forteller Thomassen.

Det sies at Sbanken ikke har kunder – de har fans. Det er da heller ikke helt uten

grunn at banken har tronet på toppen av kundetilfredshetsbarometeret i 22 år,

omtrent like lenge som den har eksistert. Nå blir Sbanken en del av DNB.

Banksjefen snakker med innlevelse om en bedriftskultur der alt dreier seg om å sette kunden i sentrum.

– Vi skal være en vennlig rebell, en som stiller spørsmål på vegne av kundene. Ett eksempel er da vi innførte digital signatur for alle avtaler med banken, lenge før myndighetene tilrettela for det. Vi tok risikoen, men har ikke tapt en krone på det. Et annet eksempel er da vi skulle fornye mobilbanken og kontaktet 500 av de mest misfornøyde kundene. Bedre, nyttigere og ærligere tilbakemeldinger kunne vi ikke fått, forteller Thomassen.

Mange av Sbankens blodfans har ytret bekymring i sosiale medier, nå når «rebellbanken» blir en del av DNB. De er redde for at nettopp

«Nå kan vi ta de aller beste byggeklossene fra begge bankene og sette dem sammen på nye måter.»

Øyvind Thomassen

Sbankens kjerneverdier, og med dem bankens sjel, skal drukne under vekta av storbanken. Banksjefen selv er ikke bekymret, selv om størrelsesforholdet er som det er.

– Vi er 340 ansatte i Bergen, mens DNB har mer enn 10 000 ansatte over hele verden. Likevel tror jeg vi har noe å tilføre, og jeg opplever DNB som både lyttende og åpen. Innenfor bedriftskundesegmentet er jo de vært sterke, men når det gjelder privatkundene tror jeg vi kan bidra med noen viktige perspektiver. Vi er dessuten by default digitale, og det tror jeg er en styrke. Nå skal vi finne løsningene sammen. Vi skal gi kundene grunn til å velge oss – igjen og igjen.

Vi skal levere bærekraftig verdiskaping

Klimaomstilling og bærekraftig verdiskaping	60
Mangfold både i og utenfor konsernet	124
Bekjempe økonomisk kriminalitet og bidra til en trygg digital økonomi	132

Klimaomstilling og bærekraftig verdiskaping

For å klare å nå målet om nullutslipp fra vår finansierings- og investeringsvirksomhet innen 2050 har vi satt delmål om å redusere utslippene vi finansierer fram mot 2030, samt finansieringsmål for bærekraftige aktiviteter. Målene gjenspeiler at klimaendringene ikke bare kan utgjøre en risiko for banken, men også representerer en rekke muligheter for oss og kundene våre. Vi har stor indirekte påvirkning på klima og miljø gjennom selskapene vi finansierer. Dermed er DNB også eksponert mot risiko gjennom disse selskapenes evne til å tilpasse seg klimaendringer og overgangen til et lavutslippssamfunn. Samtidig har vi en betydelig mulighet til å være med å støtte og finansiere kundenes omstilling.

Delmål for å klare målet om netto nullutslipp innen 2050:

DNB skal være en pådriver for bærekraftig omstilling ved å finansiere, investere i og tilrettelegge for bærekraftige aktiviteter til en verdi av 1 500 milliarder kroner fram mot 2030.
DNB skal øke forvaltningskapital i fond med bærekraftstema til 200 milliarder kroner fram mot 2025, og samme år skal 50 prosent av nettoflyt gå til fond med bærekraftstema.
DNB skal redusere utslippsintensiteten i porteføljene for utvalgte sektorer fram mot 2030:
- • Olje og gass: 25 prosent
- • Shipping: 1/3
- • Næringseiendom: 25–35 prosent
- • DNB Livsforsikring: 55 prosent

ESG-vurderinger i kredittanalyser og kapitalforvaltning Utlån til bedriftskunder

Vi har jobbet med å heve kompetansen til våre ansatte på menneskerettigheter og anstendig arbeidsliv.

Forventningene til arbeidet med ESG-faktorer (miljø og klima, sosiale forhold og eierstyring) fra ulike interessenter, som tilsynsmyndigheter, investorer og kunder, er økende.

Bærekraftsrelaterte temaer er en viktig del av kundedialogene vi gjennomfører årlig, og vi erfarer at engasjement og modenhet blant våre bedriftskunder fortsetter å øke. Gjennom kundedialogen bidrar vi til høyere bevissthet rundt risikoer og muligheter knyttet til bærekraft, og vi er en konstruktiv samtalepartner for våre kunder rundt temaer som ESG-strategi og bærekraftsrapportering.

Sterkt fokus på kunders håndtering av ESG-faktorer

ESG-faktorer (miljø og klima, sosiale forhold og virksomhetsstyring) er integrert i vår risikostyring. I henhold til konserninstruksen for bærekraft i DNB Bank ASAs kredittvirksomhet, skal aktiviteter hos låntaker som påvirker ESG-risiko analyseres i kredittsaker på lik linje med andre mulige relevante risikodrivere. Vi måler og følger opp gjennomsnittlig ESG-risikonivå for låntakerne, fordeling av vurdert overordnet ESG-risikonivå på kategoriene lav, medium og høy risiko, samt andel høy risiko knyttet til E-, S- og G-faktorer.

«I løpet av 2022 har vi også hatt betydelig fokus på den sosiale dimensjonen i ESG. Dette skyldes delvis innføringen av åpenhetsloven, men også den økte oppmerksomheten på den sosiale dimensjonen».

Ved samlet kredittengasjement på over 8 millioner kroner skal ESG-risiko vurderes og kommenteres i kredittsaken. For kunder med kredittengasjement på over 50 millioner kroner skal det i tillegg gjøres en risikoklassifisering med hjelp av et ESG-risikovurderingsverktøy som er utviklet internt. Våre egne ESG-vurderinger suppleres med ESG-analyser av tredjeparter. DNB abonnerer på tjenester fra RepRisk, Sustainalytics og MSCI ESG Ratings. Våre kunders ESG-relaterte risikofaktorer er et viktig diskusjonstema i våre kredittkomiteer.

Målsetningen med risikovurderingene er å avdekke om våre kunder:

→ er forberedt på ESG-risikobildet, og har satt seg mål og planer for å redusere risiko og utnytte muligheter
→ overholder relevante lover og regler, tilpasser seg nye som kommer og tilfredsstiller DNBs konserninstruks for bærekraft i kredittvirksomhet og DNBs bransjeretningslinjer for kreditt
→ har kompetanse og kapasitet til å følge opp egne bærekraftsrelaterte mål
→ har etablert relevante måleparametere for bærekraft og viser en positiv utvikling på disse.

HVA BLE GJORT I 2022? ESG-risikovurderingsverktøy

Fra 2022 ble ESG-risikoen i kredittporteføljen inkludert i bankens risikorapportering til styret og ledelsen. I løpet av året ble i overkant av 2 500 risikoklassifiseringer utført ved hjelp av ESG-risikovurderingsverktøyet. I løpet av året ble verktøyet utstyrt med flere nye funksjoner og utvidet med to nye bransjespesifikke moduler: en modul for finansinstitusjoner og en modul for næringseiendom for små og mellomstore bedriftskunder. Modulene kommer i tillegg til de generelle modulene for store og små bedriftskunder, samt de bransjespesifikke modulene for bygg og anlegg, shipping, næringseiendom, olje og gass og Private Equity. Verktøyet ble også oppdatert for å bedre datakvaliteten og øke brukervennligheten. I tillegg utvidet vi omfanget av ESG-risikovurderingene til å inkludere en vurdering av om selskapets eiere er involvert i kontroversielle aktiviteter.

Ansatte fikk opplæring i oppdateringene knyttet til ESG-risikovurderingsverktøyet, i tillegg til at vi utviklet mer detaljerte støtteog veiledningsdokumenter.

I løpet av 2022 har vi også hatt betydelig fokus på den sosiale dimensjonen i ESG. Dette skyldes delvis innføringen av åpenhetsloven, men også den økte oppmerksomheten på den sosiale dimensjonen (S) gjennom de kommende rapporteringsdirektivene CSRD og CSDD fra EU. I lys av dette har vi jobbet med å heve kompetansen til våre ansatte på menneskerettigheter og anstendig arbeidsliv. I tillegg har vi oppdatert vårt ESG-risikovurderingsverktøy med spesifikke spørsmål til våre kunder for å danne oss et bilde av deres arbeid for å sikre ansvarlighet i egen virksomhet og i leverandørkjeden generelt, samt deres etterlevelse av åpenhetsloven spesielt. I veilednings- og dialogverktøy knyttet til ESG-risikovurderingsverktøyet, samt i spesifikke opplæringssesjoner på ESG-risikovurderingsverktøyet, er praktisk bruk og fortolkning av de S-relaterte kriteriespørsmålene viet særskilt oppmerksomhet. Dette betyr at samtaler om menneskerettigheter, anstendige arbeidsforhold, likestilling og mangfold inngår i alle kundedialoger for kunder med kredittengasjementer på over 50 millioner kroner.

Prosjekter finansiert etter ekvatorprinsippene

Ekvatorprinsippene (EP) er et globalt samarbeid mellom banker for å vurdere og styre risiko relatert til miljø og sosiale forhold gjennom prosjektfinansiering og prosjektrelaterte selskapslån. Prosjektene som er finansiert etter ekvatorprinsippene har foregått i USA, Chile, Sverige, Polen og Australia.

I 2022 ble 16 prosjekter finansiert i samsvar med ekvatorprinspippene. Prosjektene for 2022 var innenfor sektorer som solkraft, vindkraft, kraftnettverk og batterilagring.

VEIEN VIDERE

Vi vil fortsette å utvikle og tilpasse vårt risikovurderingsverktøy, blant annet ved å lage flere bransjespesifikke moduler. Vi vil også se nærmere på hvordan risikovurderingen i større grad kan ta hensyn til spesifikke prestasjonskriterier og våre kunders transisjonsplaner1). Videre ønsker vi å utvikle bedre støtte til ESG-risikovurderinger i transaksjoner og fortsette arbeidet med å systematisere ESG-vurderingene.

Det er fortsatt utfordringer knyttet til kvaliteten på og tilgjengeligheten av ESG-relaterte data, som for eksempel utslippsdata. Med større klarhet i regulatoriske rapporteringskrav forventer vi at både målemetoder og relevante måleparametere i ulike bransjer vil standardiseres over tid. Dette vil gi høyere kvalitet og bedre konsistens i risikovurderingene og muliggjøre bedre sammenlikning av risiko mellom bransjer.

Vi har også som mål å etablere mer relevante måleparametere for ESG-risiko i kredittporteføljen. Videre vil vi videreutvikle vår plattform for overvåking og rapportering av ESG-risiko og tilgjengeliggjøre dette som et porteføljerisikostyringsverktøy for ledere.

1) En transisjonsplan for klima er et verktøy som viser hvordan investorer og/eller selskaper skal bidra til å nå målene i Parisavtalen, herunder å begrense oppvarming til 1,5°C og oppnå netto nullutslipp av klimagasser innen 2050.

ESG-vurderinger i kredittanalyser og kapitalforvaltning

Investeringer

Vi forvalter betydelige verdier på vegne av våre kunder gjennom forvaltning av verdipapirfond og aktive porteføljer i vårt kapitalforvaltningsselskap DNB Asset Management (DAM), og gjennom konsernets egenkapitalinvesteringer. Ansvarlige og bærekraftige investeringer innebærer å ivareta ESGfaktorer (miljø og klima, sosiale forhold og virksomhetsstyring) i forvaltningen av investeringene, samt å bidra til bærekraftig utvikling. Å hensynta bærekraft i investeringsbeslutningene gir et bedre informasjonsgrunnlag for porteføljeforvalterne, reduserer risiko og bidrar til å synliggjøre de mange mulighetene som ligger i det å investere bærekraftig.

Virkemidlene i arbeidet med ansvarlige og bærekraftige investeringer er fordelt over følgende pilarer:

→ Standardsetting
→ Aktivt eierskap
→ Eksklusjoner
→ ESG-integrering

HVA BLE GJORT I 2022?

I tillegg til de fire pilarene definerer vi fokusområder som vi mener bør vektlegges hos selskapene vi investerer i. De forskjellige fokusområdene representerer utfordringer og problemstillinger som berører driften til

mange av selskapene. Vi har også utviklet en rekke forventningsdokumenter knyttet til flere av disse områdene.

Langsiktige fokusområder

Langsiktige fokusområder er områder vi jobber med over tid og som er de overordnede målene vi organiserer vårt arbeid rundt. Disse er:

→ menneskerettigheter
→ klimaendringer
→ vann

Tematiske fokusområder

I tillegg til de langsiktige fokusområdene har vi også noen utvalgte tematiske fokusområder. Disse kan endres fra år til år og gjenspeiler endringer i markedstrender og ny forskning. I 2022 endret vi to av fokusområdene vi hadde i 2021. Avskoging og arealbruk ble inkludert i naturmangfold, og leverandørkjeder i ut viklingsland ble integrert som tematikk i flere av våre fokusområder. I 2022 hadde vi dermed disse fokusområdene:

→ produktsikkerhet og -kvalitet
→ bærekraftig hav
→ helse og bærekraftige matsystemer
→ naturmangfold (inkl. avskoging og arealbruk)

Ambisjoner og måloppnåelse innenfor hvert av disse fokusområdene er beskrevet i DAMs årsrapport for ansvarlige investeringer på dnb.no/bærekraftsrapporter.

Standardsetting

Vurderinger av ESG-faktorer er en del av konsernets investeringsanalyser og -beslutninger, og er underlagt konserninstruksen for ansvarlige investeringer, som er publisert på dnb.no/ bærekraftsrapporter. Ut over dette kan kunder som ønsker utvidede eksklusjonskriterier velge fond som utelukker konvensjonelle våpen, alkoholproduksjon og kommersiell spillvirksomhet. Vi tilbyr også fond med bærekraftstema hvor tilleggskriterier er benyttet. Et eksempel er DNB Future Waves, som både følger de utvidede eksklusjonskriteriene og aktivt velger inn selskaper basert på fire fokusområder knyttet til FNs bærekraftsmål. Et annet eksempel er DNB Miljøinvest, som investerer i selskaper som bidrar til å redusere klimagassutslipp.

Aktivt eierskap

Som aktiv eier har vi mål om å påvirke selskaper i en positiv retning gjennom dialog og stemmegivning. Vi gjennomfører reaktive dialoger når det er avdekket hendelser knyttet til selskapenes aktiviteter, mens vi bruker proaktive dialoger for å avdekke og håndtere ESG-risikoer og -muligheter hos selskapene. Disse møtene er gode muligheter for gjensidig forbedring og tydeliggjøring av våre forventninger til selskaper. I 2022 hadde vi 309 dialoger med 208 selskaper for å diskutere ulike ESG-relaterte temaer. Dialogene er strukturerte prosesser med tydelige mål om ønsket utfall, og med vurdering av milepæloppnåelse underveis. I dette arbeidet benytter vi dokumenter som formidler krav og forventninger til selskapene vi investerer i.

Naturmangfold er et eksempel på et tematisk fokusområde der vi har hatt en

gradvis økning i antall dialoger. Dette arbeidet er tett knyttet sammen med andre fokusområder som for eksempel klima, bærekraftig hav og helse og bærekraftige matsystemer. Les mer om dialogene vi har hatt i kapittelet Naturmangfold.

I 2022 justerte vi vår milepælsplan for å bedre reflektere beste praksis. Les mer om vårt nye oppsett for milepæler i DAMs årsrapport for ansvarlige investeringer på dnb.no/ bærekraftsrapporter.

I løpet av året økte vi også ambisjonen for hvilke generalforsamlinger vi skulle stemme ved. Vi har som mål å stemme ved alle norske selskapers generalforsamlinger, ved generalforsamlinger til globale selskaper vi har i aktivt forvaltede fond, og ved generalforsamlinger der det fremmes aksjonærforslag. I 2022 nådde vi målet vårt.1)

Beslutninger om stemmegivning tas basert på våre retningslinjer og policydokumenter, og dialoger vi har hatt med de aktuelle selskapene. Vi har løpende dialog med selskapenes

styre, ledelse og valgkomiteer for å medvirke til at sakene som fremmes på generalforsamlingene er i samsvar med god virksomhetsstyring og ivaretar ESG. Tabellen under inneholder en oversikt over våre stemmegivninger i 2021 og 2022.

En annen viktig del av påvirkningsarbeidet vårt er deltakelse i globale investorsamarbeid. I 2022 fortsatte vi vårt investorsamarbeid innen «Climate Action 100+», der målet er å få verdens største bidragsytere av klimagassutslipp til å redusere sitt karbonavtrykk. Et annet eksempel på et initiativ som har vært sentralt i 2022, er dialogsamarbeidet med FAIRR Initiative2). FAIRR organiserer dialogmøter med selskaper innenfor en rekke temaer. Her har særlig FAIRR-gruppen som har dialog med fiskeprodusenter om bærekraftig fiskefôr, bidratt til å utvikle vår forståelse av og arbeid med mer bærekraftige matsystemer.

Eksklusjon

Selskaper som bryter med vår instruks for ansvarlige investeringer, og som ikke viser vilje til endring, kan bli ekskludert fra investeringsuniverset vårt. Ved årsslutt 2022 var totalt 210 selskaper ekskludert. Se fullstendig oversikt på dnb.no/ bærekraftsrapporter.

ESG-integrering

I 2022 fortsatte vi arbeidet med å videreutvikle integreringen av ESG-faktorer i våre informasjons- og porteføljesystemer for investeringsbeslutninger. Vi utarbeidet en egen database for å samle alle typer bærekraftsdata og informasjon. Dette arbeidet har særlig vært viktig i forbindelse med økte reguleringskrav, samt krav til offentliggjøring av opplysninger og rapportering. Gjennom året samarbeidet vi med en rekke leverandører og gjennomførte flere interne prosjekter for å

Stemmegivninger	2022	2021
Antall generalforsamlinger hvor vi stemte	1 267	337
Andel av forslag hvor vi stemte for selskapets anbefaling	91 %	90 %
Antall ordinære saker vi stemte på	17 454	4 119
Antall aksjonærforslag vi stemte på	819	228
Totalt behandlede forslag	18 273	4 347

2) FAIRR Initiative er et investornettverk som fokuserer på ESG-risikoer og muligheter i den globale matvaresektoren.

«Som aktiv eier har vi mål om å påvirke selskaper i en positiv retning gjennom dialog og stemmegivning.»

tette hull i datasettene våre. De siste årene har DAM også fulgt opp norske utstedere i rentemarkedet for å kunne gjøre bedre vurderinger av ESG-risikoer og -muligheter for vår portefølje. Dette arbeidet fortsatte i 2022, ved at vi utførte en vurdering av utstederne for tredje år på rad. Dataene viser en bred forbedring hos selskapene vi har undersøkt. Vi ser spesielt økt engasjement blant banker, som kan vise til positiv utvikling innen ESG-vurderinger og -mål for sin virksomhet. Resultatene fra årets analyse er integrert i våre systemer, og vi følger opp de selskapene som er markert på grunn av sin skår i undersøkelsen.

Den årlige evalueringen av resultatene av arbeidet med ansvarlige og bærekraftige investeringer viser også god framgang. I den årlige evalueringen vurderes både retningslinjer og resultater av aktiv eierskapsutøvelse ved dialog og stemmegivning. Evalueringen presenteres i DAMs årsrapport for ansvarlige investeringer, som legges fram for Rådet for ansvarlige investeringer i DNB, samt styret og ledelsen i DAM. Rapporten er tilgjengelig på dnb.no/bærekraftsrapporter.

VEIEN VIDERE

Vi vil fortsette å systematisk integrere vesentlige ESG-risikoer og -muligheter i våre investeringsbeslutninger. Samtidig vil vi videreføre arbeidet med datainnhenting for å gjøre beslutningsgrunnlaget enda bedre. EUs taksonomiforordning for bærekraftige aktiviteter og EUs forordning om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren (Sustainable Finance Disclosure Regulation, SFDR) vil også legge føringer for vårt videre arbeid med ansvarlige og bærekraftige investeringer. Vi vil søke å tilpasse oss beste praksis i tråd med anbefalinger og retningslinjer fra både europeiske og norske myndigheter.

Vi kommer fremdeles til å rette oppmerksomhet mot våre langsiktige og tematiske fokusområder i tiden framover, i tillegg til at området «sirkulærøkonomi» kommer til å få en større plass i vårt arbeid innen standardsetting og aktivt eierskap. Klima, vann og menneskerettigheter vil fortatt være våre langsiktige fokusområder. Fra 2023 vil også naturmangfold være et langsiktig fokusområde for oss, mens vi blant de tematiske områdene vil avvikle produktsikkerhet og kvalitet som fokusområde, og introdusere humankapital som nytt fokusområde.

Isabelle Juillard Thompsen

Leder av fondssatsingen DNB Future Waves

Bærekraftsveteranen

Siden våren 2021 har Isabelle Juillard Thompsen ledet DNBs globale fondssatsing på hav- og vannressurser – DNB Future Waves. Hun har mer enn ti års erfaring med bærekraftige investeringer i ulike stillinger. Det hun ikke vet om ESG og investeringer, er knapt verdt å vite.

Thompsen er i tillegg medforfatter av boken NORSIF Guide to ESG integration in fundamental equity valuation, som er en guide for integrering av ESG-hensyn aksjeverdsettelser. Bakteppet er en grunnfestet tro på at bærekraft også er bra for langsiktig verdiskaping.

– Jeg har alltid ment at et selskaps arbeid med bærekraft gir et godt bilde av kvaliteten på selskapet. Hvor langsiktig de tenker og hvordan de forvalter sine ressurser, sine verdier og sin humankapital. Det sto ganske tidlig klart for meg at bedrifter med bærekraft som en del av strategien ville få et fortrinn, sier Thompsen.

Det blir raskt tydelig at Thompsen ikke bare mener at bærekraft lønner seg – hun har helt åpenbart et personlig engasjement for saken. Hun vil kunne se sine barn i øynene og si at hun har bidratt i det grønne skiftet.

– Vi kan jo rett og slett ikke fortsette med klimautslipp på samme måte som i dag! Det betyr at vi i mye større grad må tenke langsiktig. Derfor er det viktig for meg at vi investerer i selskaper som faktisk bidrar til å løse problemene. Finansindustrien spiller en viktig rolle når det gjelder å allokere midler til å støtte denne typer selskaper, og jeg er glad for å være en del av dette. Jobben min gir mening, sier hun med ettertrykk.

Fra 2013 til 2017 analyserte Thompsen bærekraftige investeringer i Oljefondet. Her fattet hun særlig interesse for havog vannressurser.

– Havet spiller en veldig viktig rolle for klimaet. Havet står jo for eksempel for den største naturlige karbonfangsten, og det har en regulerende effekt på kloden. I tillegg er det en enorm økonomisk ressurs. OECD mener at den blå økonomien vil vokse dobbelt så raskt som resten av økonomien fram mot 2030. Likevel er det fortsatt for lite finansiering som kanaliseres til satsing knyttet til hav- og vannressurser, sier hun.

Isabelle Juillard Thompsen er opprinnelig fransk, men hadde jobbet noen år i USA da hun kom til Norge i 2000. Hennes første jobb her til lands var faktisk som aksjeanalytiker i DNB, og etter flere år i stillinger utenfor banken, er hun nå svært godt fornøyd med å være tilbake som leder av fondssatsingen DNB Future Waves.

Thompsen ønsker å kunne se sine barn i øynene og si at hun har bidratt i det grønne skiftet.

– DNB har jo jobbet med havindustrien i mange år og har kjernekompetanse på området. Den blå økonomien er en del av det norske DNA-et, med alt det innebærer av kompetanse og erfaring. Derfor har vi som finansinstitusjon en unik mulighet til å bidra til omstillingen av aktivitetene til sjøs – ikke bare i Norge, men i hele verden.

Leder av fondssatsingen DNB Future Waves

– Det er krevende å ta bærekraftige investeringsbeslutninger – og veldig spennende! Vi ønsker å basere oss på objektiv informasjon, men den tilgjengelige informasjonen er ofte av kvalitativ art. Dessuten dukker det opp mange dilemmaer. En løsning som på den ene siden bidrar til lavere klimautslipp, kan på den andre siden være negativ for biomangfoldet, forklarer hun.

Byråer som vurderer ESG-faktorer kan derfor ofte ha stikk motsatte konklusjoner, og dette er en hovedårsak til at DNB Asset Management har utviklet sin egen database, DNB ESG Lab. Den mener Thompsen er svært verdifull.

– Med databasen kan vi også måle utvikling over tid. Det er viktig i de tilfellene der selskapene er i ferd med å gå over til en grønnere modell. I dag har for eksempel selv de beste shippingselskapene store CO₂-utslipp. Men vi

Tre interessante områder knyttet til den blå økonomien

01

For å nå målene i Paris-avtalen vil vi trenge mer offshoreprodusert fornybar energi. Produksjonen må gjøres på en bærekraftig måte der det tas hensyn til biomangfold.

02

89 prosent av verdens handel er avhengig av sjøtransport. Vi trenger en grønnere shippingindustri, gjennom hele verdikjeden.

03

Det er svært høyt tempo på innovasjonen innen marin bioteknologi. Her utvikles både nye medisiner, nye løsninger for å begrense forurensning, og mye mer.

vil fange opp de som er villige til å endre seg og gjøre de investeringene som må til. Det er disse som vil få et konkurransefortrinn på sikt, sier hun.

DNB Future Waves-sjefen mener bærekraftige investeringer fremdeles er et umodent felt, men ser tegn til at interessen for denne typen fond øker.

– Mange tenker fortsatt at de gir bort avkastning hvis de investerer i bærekraft og ny, innovativ teknologi. Jeg mener det er viktig å støtte de selskapene som er i omstilling, det er de som har potensial til å skape mest avkastning. Vår tids største samfunnsutfordringer kan ikke løses ved å bare gjøre mer av det samme. Nye utfordringer og økt kompleksitet krever nytenking og innovasjon. Det handler om å våge å gå ut av komfortsonen, sier Isabelle Juillard Thompsen.

«Vi kan jo rett og slett ikke fortsette med klimautslipp på samme måte som i dag!»

Isabelle Juillard Thompsen

Finansiere klimaomstillingen gjennom bærekraftige aktiviteter

Som Norges største finanskonsern har DNB en betydelig påvirkningskraft på den bærekraftige omstillingen i Norge og internasjonalt. I 2021 lanserte vi en oppdatert bærekraftig strategi for konsernet der et prioritert område er at DNB skal finansiere klimaomstillingen og være pådriver for bærekraftig verdiskaping. Vi har en indirekte påvirkning på klima og miljø gjennom selskapene vi finansierer og investerer i, og dermed er vi også eksponert mot risiko gjennom disse selskapenes evne til å tilpasse seg klimaendringer og overgangen til et lavutslippssamfunn. Samtidig skaper behovet for omstilling muligheter for oss og kundene våre. Vi i DNB ønsker å bidra til å identifisere mulighetene og være en proaktiv rådgiver og støttespiller for våre kunder. Dette gjelder også våre personkunder, da vi har en betydelig mulighet til å være med å støtte og finansiere deres omstilling. Målet vårt er å være en pådriver for at også disse kundene går i en mer klimavennlig retning.

Disse målene, sammen med målet vårt om å være en netto nullutslippsbank innen 2050, bidrar både til å redusere DNBs risiko i kreditt- og investeringsporteføljen, og til å påvirke kundene i retning av en bærekraftig omstilling. Gjennom rådgivning, finansiering, kompetansedeling og tydelige krav skal vi bidra til at selskaper blir mer framtidsrettede og vinner fram med bærekraftige løsninger. Det sikrer også konsernets konkurransekraft i en mer bærekraftig økonomi.

BÆREKRAFTIG FINANSIERING

For å nå målet om å finansiere og tilrettelegge for bærekraftige aktiviteter til en verdi av 1 500 milliarder kroner fram mot 2030 er det

viktig at DNB gir kundene tilgang til de rette produktene og tjenestene for å støtte dem i investeringene som kreves i overgangen til et mer bærekraftig samfunn.

Finansieringsmålet omfatter produktene og kriteriene som er beskrevet på neste side. Målet er dynamisk og vil kunne justeres løpende for å gjenspeile til enhver tid gjeldende markedspraksis. I tillegg gjelder følgende:

→ Måleperioden er fra 1. januar 2020 til 31. desember 2029.
→ Målet gjelder det akkumulerte volumet av finansieringer gjennom perioden, ikke utlånene ved periodens utløp.
→ DNBs kommitterte andel av lån vil telle med i måltallet, i tillegg til den relevante andelen av syndikerte lån.
→ DNBs volum innen obligasjoner og rådgivning. Tidligere har hele volumet for alle syndikerte transaksjoner blitt telt med, men beregningsmetodikken ble endret i andre kvartal 2022, og inkluderer nå kun vår andel av alle syndikerte transaksjoner.

«Gjennom rådgivning, finansiering, kompetansedeling og tydelige krav skal vi bidra til at selskaper vinner fram med bærekraftige løsninger.»

1) Disse aktivitetene baserer seg ikke på taksonomiforordningens definisjon eller klassifiseringssystem.

Finansieringsmålet

Produktkategori	Produktbeskrivelse	Kriterier for inkludering2)
Obligasjoner	→ Grønne, sosiale og bærekrafti ge obligasjonstransaksjoner	Obligasjoner som er merket grønne, sosiale, bærekraftige og/ eller bærekraftslinkede i samsvar med ICMA-prinsippene og som har en ekstern verifisering som bekrefter en slik tilpasning.
Obligasjoner	→ Bærekraftslinkede obligasjoner	Obligasjoner som er tilpasset i tråd med ICMAs prinsipper for bærekraftslinkede obligasjoner hvor inntekter omfatter ordinære selskapsformål, og hvor de finansielle egenskapene til omsetningen av denne typen obligasjoner er knyttet til utstedernes realisering av bærekraftsrelaterte resultatmål. Underlagt ekstern verifisering som bekrefter tilpasning.
Obligasjoner	→ Ordinære obligasjoner til finansiering av bærekraftig virksomhet	Obligasjoner utstedt av selskaper som primært driver med fornybar energi og/eller tilhørende infrastruktur og tjenester, eller der finansieringsinntektene er spesielt øremerket slike aktiviteter. Underlagt en intern vurderingsprosess for å sikre konsistens og integritet.
Rådgivning	→ Rådgivning knyttet til bærekraftig gjeld	Lån som er i tråd med prinsippene for grønne lån fra LMA/ LSTA prinsippene for bærekraftslinkede lån fra LMA/LSTA eller lån som oppfyller kriteriene angitt ovenfor for «ordinære lån til finansiering av bærekraftige aktiviteter».3)
Rådgivning	→ Rådgivning som omhandler egenkapitalfinansiering til bærekraftige aktiviteter/ selskaper	Rådgivning for tilrettelegging av noterte/unoterte egen kapitalmarkedstransaksjoner, rettede emisjoner eller salg/kjøp av prosjektrettigheter/aksjer og M&A-transaksjoner, for sel skaper som primært driver med fornybar energi og tilhørende infrastruktur og tjenester, eller der avkastningen av finansierin gen er spesielt øremerket slik virksomhet.
Grønne lån	→ Grønne lån	Grønne lån som er i tråd med DNBs rammeverk for bære kraftige produkter med en tredjepartsvurdering. Ordinære lån til bedriftsformål kan også kvalifisere dersom minst 90 prosent av mottakerens forventede inntekt kommer fra aktiviteter som er kvalifisert i henhold til rammeverket.
Grønne lån	→ Grønne garantier	Grønne garantier for nye prosjekter/investeringer som er i tråd med DNBs rammerverk for bærekraftige produkter, eller som er knyttet til fornybar energi og tilhørende infrastruktur.
Bærekraftslinkede lån	→ Bærekraftslinkede lån (SLL)	Generelle bedriftslån som er i tråd med LMAs prinsipper for bærekraftslinkede lån og har lånemarginer knyttet til mål for resultater innen bærekraft.
Finansiering av fornybar energi og andre bærekrafti ge aktiviteter	→ Ordinære lån til finansiering av bærekraftig virksomhet	Lån til selskaper som har fornybar energi og/eller tilhørende infrastruktur som hovedaktivitet, eller hvor inntekter er spesielt øremerket slik virksomhet.
Miljøvennlig transport	→ Finansiering levert av DNB Finans til person-, transport	• Lån til elektriske eller hydgrogendrevne personbiler, eller andre typer personbiler med null direkte utslipp
	og anleggskjøretøy	• Lån til transport- og anleggskjøretøy med null direkte utslipp. Kjøretøy som brukes til transport av fossilt brensel er ikke inkludert.

Ytterligere bærekraftige finansieringsprodukter kan inkluderes i framtiden i samsvar med markedsutviklingen og beste praksis.

2) Transaksjoner som oppfyller kriteriene, kan fortsatt utelukkes fra beregningen på grunnlag av en intern vurderingsprosess. Kriteriene kan utvides til å omfatte flere bærekraftige aktiviteter i framtiden.

3) ICMA: International Capital Market Association. LMA: Loan Market Association. LSTA: Loan Syndications and Trading Association.

HVA BLE GJORT I 2022?

I 2022 videreutviklet vi våre eksisterende produkter som inngår i finansieringsmålet, og styrket kompetansen på disse. Samtidig jobbet vi med å utvikle nye produkter. Målet er at flere av våre kunder skal ha tilgang til produkter som er med på å finansiere klimaomstillingen, tilpasset bransjen de opererer innen. Grønne innskudd og grønne garantier er eksempler på nye produkter som vi utviklet for å understøtte allokering av midler til bærekraftige formål. Samtidig arbeidet vi videre med produktideer for å hjelpe kundene med egen omstilling, blant annet transisjonslån og programmer for bærekraftslinket finansiering av leverandørkjeder. Nedenfor følger en beskrivelse av tiltakene som ble gjennomført i 2022.

Grønn eiendom

Våren 2021 lanserte vi Grønn Eiendomkampanjen, med mål om å påvirke bransjen i en grønnere retning og redusere porteføljens klimafotavtrykk. Gjennom grønne lån ønsket vi å stimulere til grønne nybygg og forbedring av eksisterende bygg. Dette gjorde vi i kombinasjon med å uttrykke tydelige krav og forventninger gjennom ESG-retningslinjene for næringseiendom og bygg- og anlegg.

Dette arbeidet ble videreført i 2022 med ytterligere kompetansebygging og utvikling av grønne produkter, eksempelvis tilrettelegging for grønne lån til energitiltak i bygg. I løpet av 2022 utstedte DNB grønne lån knyttet til grønne næringseiendommer for mer enn 13,5 milliarder kroner.

Rammeverk for bærekraftige produkter

Rammeverket for bærekraftige produkter viser hvilke aktiviteter, med tilhørende kriterier, som kan finansieres med grønne lån i DNB. Grønn finansiering verifiseres av en tredjepart og kan føre til at kundene får gunstigere betingelser. I januar 2022 oppdaterte vi rammeverket i samarbeid med ESG-ratingbyrået Sustainalytics, for å sikre at det er i samsvar med beste markedspraksis. For å legge til rette for finansiering av enkelttiltak innen energieffektivisering gjorde vi også en mindre oppdatering i eiendomskategorien. Vi planlegger en ny oppdatering av rammeverket i løpet av første halvår 2023, hvor vi vil etterstrebe ytterligere harmonisering mot EU-taksonomien. Det er viktig å påpeke at rammeverket ikke er en ytre ramme for hvilke aktiviteter DNB teller med i finansieringsmålet, men gir kriterier spesifikt for produktene grønne lån og grønne garantier.

Rammeverket for bærekraftige produkter

Omfatter kategorier med definerte, bærekraftige aktiviteter og kriterier:

→ Grønne bygg: Kommersielle og offentlige bygg, samt boliger – eksisterende eller under oppføring – der spesifikke sertifiseringskrav og kriterier for energiytelse er oppfylt.
→ Energieffektivitet: Aktiviteter og investeringer som gir en betydelig forbedring i energiytelsen til bygg, industrielle prosesser og utstyr, på tvers av sektorer.
→ Fornybar energi: Produksjon av fornybar kraft og varme, samt utvikling og produksjon av teknologi og utstyr til bruk innen fornybar energi.
→ Ren transport: Utvikling og finansiering av bilflåter og kjøretøy for persontransport, kjøretøy for godstransport og urbane transportsystemer og infrastruktur, alle med null direkte utslipp. Kategorien omfatter også shipping: nybygging og ombygging av skip for å møte definerte utslippskriterier, FoU rettet mot løsninger innen lavkarbonteknologi og aktiviteter knyttet til fartøy for person- og godstransport som oppfyller definerte utslippskriterier
→ Bærekraftig mat, landbruk og skogbruk: Utvikling av nye eller eksisterende anlegg til sjømat- og fiskerinæringen i samsvar med godkjente sertifiseringsordninger. Forbedring av landbruksprosesser, herunder reduksjon av klimagassutslipp og energieffektivisering. I tillegg vil konkrete prosjekter for å redusere negativ miljøpåvirkning falle inn under dette punktet. Undertemaet skogbruk omfatter nyplanting og gjenplanting av skog og skogforvaltningsaktiviteter.
→ Avfallshåndtering: Prosjekter, prosesser og utstyr som forenkler eller effektiviserer prosessene for å redusere, resirkulere og gjenbruke avfall og avløpsvann.
→ Reduksjon av klimagassutslipp: Forbedring av prosesser på tvers av sektorer for å bidra til en betydelig reduksjon av klimagassutslipp. Dette omfatter utvikling av systemer og prosesser for fangst og/ eller lagring av karbon og metan, samt utskifting av teknologi basert på fossilt brensel med teknologi som gir nær null utslipp.
→ Aktiviteter på tvers av sektorer: Utvikling av policyer, regelverk og utdanning/ opplæring rettet mot ordninger som muliggjør begrensning av klimaendringer og klimatilpasning, og utvikling av bærekraftig energi. Kategorien omfatter også karbonfinansiering som er i tråd med visse kriterier. Underkategorien bærekraftig vannforvaltning dekker produkter, tjenester og prosjekter som bidrar til å forbedre kvaliteten på og tilgangen til vann, sikre mer effektiv bruk av vann og utvikle teknologier for avsalting. Finansiering av aktiviteter knyttet til klimatilpasning er også inkludert som et eget undertema.

Oppdatert prosess for bærekraftslinkede lån

Bærekraftslinkede lån er et produkt som tilbys på tvers av alle industrier, hvor lånebetingelser knyttes til kundens måloppnåelse på en eller flere avtalte bærekraftsindikatorer (KPI-er). KPI-ene må være vesentlige for selskapet og sektoren det opererer i, og kan være knyttet til alle dimensjonene av bærekraft, inkludert miljø og klima, sosiale forhold og virksomhetsstyring. Samtidig må målene som settes være ambisiøse, målbare og i tråd med selskapets overordnede bærekraftsstrategi. Produktet har hatt sterk vekst i DNB de siste par årene, og vi ser det som et sentralt virkemiddel i vårt arbeid med å være en pådriver for bærekraftig omstilling.

For å sikre kvalitet i arbeidet og redusere risiko for grønnvasking ble det i løpet av 2022 dannet en egen faggruppe på tvers av forretningsområdene Corporate Banking og DNB Markets. Faggruppen skal bistå kundeteam som er involvert i komplekse bærekrafts transaksjoner. I tillegg ble det utarbeidet støttemateriell, og det ble arbeidet med å heve kompetansen til kunderådgiverne for å sikre en god intern prosess og god rådgivning til kunden. Vi har også satt i gang en prosess for å integrere sentrale elementer av prinsippene til bærekraftslinkede lån i kredittbeslutningsprosessen.

Rådgivningstjenester knyttet til bærekraftig gjeld og egenkapital

DNB Markets tilbyr rådgivning til selskaper og institusjoner om grønne, sosiale og bærekraftslinkede obligasjoner og lån, samt rådgivning knyttet til fusjoner og oppkjøp (M&A), for å finansiere og fremme overgangen til en bærekraftig framtid. I tillegg produserer DNB Markets egne ESG-analyser som en del av aksjeanalysetilbudet. Det blir stadig

viktigere for kundene våre å ivareta ESGfaktorer for å sikre fortsatt tilgang til kapital, og ESG-aktivitetene til DNB Markets nådde nye høyder i 2022.

DNB Markets er ledende på det norske markedet for bærekraftige obligasjoner, og har også en ledende posisjon i Norden når det gjelder fusjoner og oppkjøpstransaksjoner innen fornybar energi og infrastruktur myntet på å muliggjøre energiomstillingen.

Investeringsbanktjenester – sterkere fokus på fornybar energi

2022 var et år preget av betydelig volatilitet i markedene, spesielt i råvaremarkedene, som merket den kombinerte effekten av press på tilbudssiden grunnet krigen i Ukraina og en vesentlig økning i den globale etterspørselen etter energi etter to år med svekket økonomisk sentiment som følge av pandemien. Dette førte til rekordhøye europeiske og globale strømpriser, noe som forårsaket en rask økning i verdiverdsettelser og fusjons- og oppkjøpsaktivitet for produsenter av fornybar energi.

Tidlig i 2020 etablerte vi et team for fornybar energi, infrastruktur og ESG i divisjonen for investeringsbanktjenester (Investment Banking Division). Dette teamet har lyktes i å bruke en globalt koordinert tilnærming for å dekke de ulike sektorene, og dermed øke grenseoverskridende aktivitet ved å koble våre amerikanske og asiatiske plattformer tettere på DNBs hovedvirksomhet i Norden. Vi ser at alle produkter bidrar til veksten, men at området fusjoner og oppkjøp utmerker seg som en særlig stor bidragsyter. Dette understøtter DNBs evne til å kapre en uforholdsmessig stor andel av ikke-lånerelaterte provisjonsinntekter i tillegg til kapitalen som er tildelt sektoren.

Kundecase: Boliden

Foto: Boliden

I september 2022 utstedte det nordiske metallselskapet Boliden AB (notert på NASDAQ OMX Stockholm) sine første grønne obligasjoner til en verdi av 2 milliarder svenske kroner. Inntektene fra disse obligasjonene vil bli brukt til å finansiere selskapets investeringer i fabrikken på Odda, med mål om å øke lavutslippsproduksjonen av sink. DNB fungerte som hovedansvarlig (bookrunner) for transaksjonen, som inkluderte opprettelsen av et rammeverk for grønn finansiering. Dette rammeverket omfatter alle relevante investeringer Boliden trenger å gjøre for å nå sine klimamål. Boliden har som mål å bli verdens mest klimavennlige og respekterte metalleverandør.

Leting, utvinning og smelting av metaller blir ofte betraktet som kontroversielt fra et bærekraftsperspektiv. Metaller spiller imidlertid en avgjørende rolle i overgangen til et bærekraftig samfunn. Kobber er viktig for produksjon, overføring og lagring av fornybar energi, og påføring av et tynt lag sink – kjent som galvanisering – forlenger levetiden til stålkonstruksjoner ved å forhindre korrosjon. Å øke tilgangen på metaller samtidig som man reduserer den negative klima- og miljøpåvirkningen av produksjonen, vil være en viktig faktor i arbeidet med å forhindre at den globale oppvarmingen overstiger 1,5 grader Celsius.

Obligasjonsutstedelsen vakte sterk etterspørsel fra investorsamfunnet og er et stjerneeksempel på hvordan en klar bærekraftsstrategi, ambisiøse mål og tydelig virksomhetsstyring kan resultere i vellykket kapitalmarkedsfinansiering.

«Å støtte klimaomstillingen er en sentral del av strategien vår. Målet vårt er å skaffe metallene som trengs for å gjøre samfunnet til et bedre sted for kommende generasjoner, og vi opplever en økt etterspørsel etter metaller som er avgjørende for samfunnets klimaomstilling, for eksempel i forbindelse med elektrifisering. I tillegg har gruvene og smelteverkene våre markedsledende klimaytelse, og vi har ambisiøse mål for avkarbonisering. Det er naturlig å knytte Bolidens finansiering til vårt veikart for bærekraft, og vi er stolte av å være i teten når det gjelder grønne obligasjoner i uedle metaller.» - Håkan Gabrielsson, CFO.

Bærekraftige obligasjoner

2022 var et utfordrende år for fremmedkapitalmarkedene generelt, med høy volatilitet og usikkerhet forårsaket av krigen i Ukraina, problemstillinger knyttet til energisikkerhet og stigende inflasjon og renter. Etter et rekordår i markedet for bærekraftige obligasjoner4) i 2021 falt aktiviteten i 2022, og på globalt plan var det en nedgang i utstedelser på rundt 15 prosent. I Norden var det imidlertid fortsatt en økning i utstedelser, og DNBs virksomhet innen bærekraftige obligasjoner nådde en ny topp da transaksjonsvolumet økte mer enn 40 prosent sammenliknet med 2021. Totalt deltok DNB i 51 transaksjoner, verdt til sammen 41 milliarder kroner, sammenliknet med 29 milliarder kroner i 2021. DNB er markedsleder i det norske markedet for bærekraftige obligasjoner, med en markedsandel på 19 prosent.

Veksten i både grønne og bærekraftslinkede obligasjoner og interessen fra selskaper på tvers av sektorer og regioner fortsetter å øke. Kombinasjonen av investorer som sikter mot netto nullutslipp på tvers av porteføljene sine og regelverk som fører til strengere krav til åpenhet og rapportering, gjør at vi forventer fortsatt vekst i markedet for bærekraftige obligasjoner og lån i årene framover.

ESG-analyser – analyser av markedsrisiko og -muligheter

ESG-relaterte trender, risikoer og regelverk har fortsatt en innvirkning på finansmarkedene. I 2022 bygde DNBs ESG-analyser videre på den sterke førsteplassen som banken fikk i Prosperas undersøkelse av norske aksjeanalysetilbydere i 2021, og det ble utarbeidet flere ESG-spesifikke rapporter. I tillegg var det økt dialog mellom den nordiske og den europeiske kundebasen. Dette førte til en ytterligere styrking av DNB Markets' posisjon som ledende i Norden på området aksje- og makroanalysestjenester.

Klimavennlige produkter til personkunder

I 2022 ble det gjennomført flere pilotprosjekter i samarbeid med leverandører for å utvide tjenestetilbudet og utvikle nye produkter, tjenester og konsepter på boliglånsområdet for å hjelpe kundene å ta mer klimavennlige valg. Et eksempel på dette er leverandører som gir skreddersydd rådgivning til kunder på hvilke tiltak som kan gjennomføres i egen bolig for å gjøre den mer energieffektiv.

Vi opprettholdt også ekstra gode betingelser på alle våre grønne finansieringsprodukter gjennom året for å gi kundene våre et insentiv til å ta mer klimavennlige valg. Det er en økende interesse for grønn finansiering av solceller og elsykler blant våre kunder. Videre doblet vi den faste rabatten på lading av elbil, og vi jobber videre med å gjøre det totale tilbudet av fordeler i våre kundeprogrammer og kredittkort mer klimavennlig. En viktig prioritet fremover er å utvikle produkter som kan finansiere en større variasjon av energibesparende tiltak i kundens bolig og i starten av 2023 gikk DNB ut i markedet med miljølånet. Totalt sett ser vi at det var en positiv utvikling i våre grønne finansieringsprodukter gjennom 2022, og vi kan vise til vekst fra 2021 når det gjelder grønne boliglån på 181 prosent og grønne billån på 31 prosent.

Fremtind forsikring

Fremtind, som er DNBs forsikringsleverandør, har også gjort grep i en mer bærekraftig retning. I 2022 satt selskapet sirkulærforsikring høyt på agendaen. Det handler om å få verksteder til å benytte brukte deler i reparasjon etter forsikringsskade. I tillegg gjennomførte Fremtind et pilotprosjekt med selskapet Mitigrate, som gjør det enklere for kundene å forebygge skader forbundet med klimarisiko, for eksempel store nedbørsmengder.

Bærekraftig pensjonssparing

Pensjonsprofilen «Neste generasjon» gir personkundene mulighet til selv å styre kapital

«Totalt hadde vi bidratt med 391 milliarder kroner til finansiering og tilrettelegging av bærekraftige aktiviteter ved utgangen av 2022, dette er en økning på 77 prosent fra 2021.»

mot investeringer med ekstra fokus på klima og miljø. I 2022 ble Neste generasjon videreutviklet for å tydeliggjøre bærekraftstematikken ytterligere, og framover skal pensjonsprofilen prioritere investeringer i det grønne skiftet basert på definisjonen av grønne aktiviteter i EU-taksonomien (se egen sak side 118).

Kompetanse

Kontinuerlig utvikling av vår kompetanse er essensielt for at vi skal kunne gi god og riktig rådgivning. I løpet av året styrket vi kompetansen til våre ansatte gjennom grunnleggende kurs i ESG. For kunderådgiverne våre utarbeidet vi i tillegg handlingsplaner for å øke kompetansen ytterligere.

I bedriftskundeområdet har over 70 prosent av våre ansatte gjennomført kurs i EUs handlingsplan for ESG, EU-taksonomien og åpenhetsloven. Høsten 2022 ble det også gjennomført andre kompetansehevende tiltak, som blant annet en ESG-workshop for kundeansvarlige og interne kurs i grønn eiendom.

I tillegg lanserte DNB i samarbeid med Digital Norway et digitalt bærekraftskurs for små og mellomstore bedrifter, med mål om å hjelpe kundene med å heve kompetansen på bærekraft. Kurset ble godt mottatt og skåret høyt på læringsverdi med en gjennomsnittlig skår på 4,4 av 5 fra kursdeltakerne.

Måloppnåelse i 2022

Det var en sterk økning i bærekraftig finansiering i de globale markedene i 2021, og veksten fortsatte inn i 2022 før et krevende makrobilde bidro til å dempe veksten utover året. I sum gikk volumene for bærekraftig finansiering i de globale markedene noe ned i 2022, men nedgangen var mindre enn i det generelle lånemarkedet. For DNB fulgte utviklingen en liknende trend gjennom året, men vi endte likevel på en netto økning i volum. Volumdriverne var i hovedsak rådgivning, obligasjoner og bærekraftslinkede lån.

Finansiere og tilrettelegge for bærekraftige aktiviteter fordelt på produkt

2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030

DNB oppdaterte i fjerde kvartal sin beregningsmetode for konvertering av transaksjoner i utenlandsk valuta. I tillegg ble det gjort noen endringer i historiske volumer på grunn av forbedret datakvalitet.

Akkumulert volum Mål 2030

Bærekraftslinkede lån

Miljøvennlig transport Obligasjoner Rådgivning

1 500

Finansiering av fornybar energi og andre bærekraftige aktiviteter

Grønne lån

Milliarder kroner

500

1 000

1 500

2020 2021 2022

Finansiere og tilrettelegge for bærekraftige aktiviteter

391

Milliarder kroner (akkumulert)

74 147 170

100

150

200

Totalt hadde vi bidratt med 391 milliarder kroner til finansiering og tilrettelegging av bærekraftige aktiviteter ved utgangen av 2022. Dette er en økning på 77 prosent fra 2021, da volumet var på 221 milliarder kroner. Det viser at vi er godt på vei mot målet om å finansiere og tilrettelegge for bærekraftige aktiviteter til en verdi av 1 500 milliarder kroner fram mot 2030.

I 2022 gjorde vi en endring i metodikken for hvordan vi beregner volumet vårt innen obligasjoner og rådgivning. Tidligere har vi talt hele volumet for alle syndikerte transaksjoner, men beregningsmetodikken ble endret i andre kvartal, og inkluderer nå kun vår andel av alle syndikerte transaksjoner.

Vi vil arbeide videre med å rulle ut grønne garantier for å tilrettelegge for investeringer i ny kapasitet og infrastruktur innen fornybar energi.

Måloppnåelse i 2022

kroner fram mot 2030.

syndikerte transaksjoner.

Finansiere og tilrettelegge for bærekraftige aktiviteter fordelt på produkt Milliarder kroner

Finansiere og tilrettelegge for bærekraftige aktiviteter Milliarder kroner (akkumulert)

VEIEN VIDERE

For å kunne hjelpe våre kunder i den grønne omstillingen er vi avhengig av å tilby riktige og relevante produkter i et marked som utvikler seg i høyt tempo. I det videre arbeidet vil vi jobbe langs flere akser.

Vi ønsker å kunne tilby grønn finansiering til flere av våre bedriftskunder. Vi vil prioritere å tilrettelegge for investeringer i energieffektiviseringstiltak for bygg, særlig innen SMB-segmentet. For å lykkes med dette jobber vi med å forenkle prosessen for enkelte typer grønne lån og undersøker muligheter for samarbeid med eksterne aktører for å løfte dette ytterligere. Vi vil arbeide videre med å rulle ut grønne garantier for å tilrettelegge for investeringer i ny kapasitet og infrastruktur innen fornybar energi. I tillegg vil vi videreføre utviklingen av transisjonslån for å sikre finansiering av effektive tiltak for å redusere utslipp i tradisjonelle ikke-grønne bransjer som shipping, olje og gass og tungindustri. Vi

«Vi vil sette delmål og finansieringsmål for bærekraftige aktiviteter rettet mot personkunder i løpet av 2023.»

vil også samarbeide videre med våre kunder i utviklingen av bærekraftslinket finansiering av leverandørkjeder. Her kan kundene bruke sin betydelige innkjøpsmakt til å påvirke sine leverandører i en mer bærekraftig retning, gjennom å knytte prising til forhåndsdefinerte bærekrafts-KPI-er.

Overfor våre personkunder vil vi jobbe kontinuerlig med klimavennlige produkter, tjenester og konsepter, både internt og i samarbeid med nye partnere. Vi vil også fokusere på at våre grønne konsepter skal ivareta både miljømessige og sosiale hensyn, eksempelvis gjennom hvordan vi priser tjenestene. Innenfor kredittkortvirksomheten har vi startet et arbeid for å se hvordan vi kan forsterke bærekraftige fordeler og sikre at det totale tilbudet av fordeler gjør at kunden velger mer klimavennlige alternativer.

Vi vil også sette delmål og finansieringsmål for bærekraftige aktiviteter rettet mot personkunder i løpet av 2023, og vi vil prioritere å utvikle produkter som kan finansiere energibesparende tiltak i kundens bolig. Å hjelpe kunden å gjennomføre slike tiltak er et område hvor vi så langt ikke har tatt en tydelig posisjon. Behovet for å legge til rette for energibesparende tiltak er forsterket av en høyere økonomisk sårbarhet i befolkningen og høye strømpriser. Vi utforsker også muligheter knyttet til hvordan vi kan øke bevissthet og kompetanse blant våre kunder når det gjelder å ta mer klimavennlige valg.

Ettersom DNB Markets-teamet for fornybar energi, infrastruktur og ESG-spørsmål har blitt en ledende bidragsyter til provisjonsinntekter for IBD-divisjonen, vurderer vi en rekke investeringsinitiativer for å utvide tilbudet vårt ytterligere, med tanke på både kapasitet og produkter. Vi forventer også å utvikle produkttilbudet vårt innen bærekraftslinkede derivater, ettersom dette markedet fortsetter å modnes og bli mer standardisert globalt.

Finansiere klimaomstillingen gjennom fond med bærekraftstema

Vi øker stadig integrasjonen av bærekraft i vår investeringsvirksomhet og i våre produkter. Klimaomstillingen byr på store utfordringer for investorer, og modeller for verdiskaping og økonomisk vekst er i endring. Klima har vært et av de langsiktige fokusområdene til DNBs kapitalforvaltningsselskap DNB Asset Management (DAM) i mange år.

HVA BLE GJORT I 2022?

I DAM er utvikling av fond med bærekraftstema et viktig bidrag for å nå ambisjonen om å øke forvaltningskapitalen i fond med slike egenskaper til 200 milliarder kroner i 2025. Målet er også at halvparten av nettoflyt i 2025 skal gå til slike fond. For å lykkes med dette må DAM endre hvordan selskapet jobber med fondsmandater. Flere endringer ble gjort i 2022, og DAM jobber videre med å konkretisere dette arbeidet. Endringene støtter opp om arbeidet som er gjort i foregående år.

Viktige endringer i 2022:

→ Aksjefondet DNB Grønt Skifte Norge ble lansert i juni 2022. Fondet investerer i selskaper med lav karbonintensitet eller selskaper som tar initiativer i retning av det grønne skiftet i det norske aksjemarkedet.
→ Aksjefondet DNB Global Emerging Markets skiftet i begynnelsen av 2023 navn til DNB Fund Brighter Future med definerte fokusområder knyttet til FNs bærekraftsmål.
→ DNB økte ambisjonen om forvaltningskapital i fond med bærekraftstema fra 100 milliarder kroner til 200 milliarder kroner i 2025.
→ Gjennom året hadde DAM økt fokus på innhenting av selskapers data om bærekraft for å møte økte rapporteringskrav,

men også for å bruke dataene som grunnlag i investeringsbeslutninger som kan bidra til klimaomstillingen. Disse dataene er integrert i DAMs interne ESG-data.

→ For fond som er registrert i Luxembourg, gjorde DAM endringer i prospekter for å imøtekomme de nye opplysningskravene fra EU.

Det er ikke kun de aktivt forvaltede fondene som bidrar til klimaomstillingen. Vi tilbyr også indeksfond med fokus på klima og miljø, blant annet DNB Klima Indeks som følger en referanseindeks som er i tråd med Paris-avtalen.

Måloppnåelse

Ved årsslutt 2022 utgjorde forvaltningskapitalen i fond med bærekraftstema 27,4 milliarder kroner, av 809,4 milliarder som DAM forvalter. Når det gjelder målet om at halvparten av nettoflyt av forvaltningskapital skal gå til fond med bærekraftstema i 2025, var det en positiv utvikling i 2021, men i 2022 ble det en reduksjon som følge av makrobildet. I 2022 var nettoflyten for DAM i helhet negativ, men samtidig har det vært en svak positiv nettoflyt inn til fond med bærekraftstema.

VEIEN VIDERE

Krav til offentliggjøring av og rapportering på bærekraft i virksomhet og produkter har økt de seneste årene og flere regelverk er på trappene. EUs taksonomi for bærekraftige aktiviteter og offentliggjøringsforordning (Sustainable Finance Disclosure Regulation, SFDR) er nylig vedtatt. Det ble vedtatt av

1 500

Akkumulert volum Mål 2030

2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030

DNB oppdaterte i fjerde kvartal sin beregningsmetode for konvertering av transaksjoner i utenlandsk valuta.

I tillegg ble det gjort noen endringer i historiske volumer på grunn av forbedret datakvalitet.

391

«Vi i DNB mener at det er positivt at det kommer nye regelverk for bærekraftsinformasjon for finansielle produkter, fordi klimaomstillingen krever at også fondsforvaltere holdes ansvarlig.»

Stortinget i 2021 at disse regelverkene blir en del av norsk rett gjennom «Lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer».

Vi i DNB mener at det er positivt at det kommer nye regelverk for bærekraftsinformasjon for finansielle produkter, fordi klimaomstillingen krever at også fondsforvaltere holdes ansvarlig. Vi ser også at de nye regelverkene gjør at fond med bærekraftstema får mer oppmerksomhet fra våre kunder og fra europeiske og nasjonale myndigheter. DAM har jobbet lenge med klimautfordringer i utøvelsen av aktivt eierskap, samt med ESG-integrasjonen i fond med bærekraftstema for våre kunder. Men det er fortsatt behov for å forbedre dette arbeidet.

For å imøtekomme kravene i den nye loven om bærekraftig finans som trådte i kraft ved inngangen til 2023, oppdaterte vi i 2022 våre fondsdokumenter og la til rette for rapportering i samsvar med kravene. Også for våre norskregistrerte fond som fremmer bærekraft, eller som har bærekraft som formål, såkalte Artikkel 8- og 9-fond under SFDR, er rapporteringen tilrettelagt. DNB Miljøinvest og DNB Grønt Skifte Norden er to slike fond. Framover må DAM, i henhold til kravene, rapportere andel fond med investeringer i miljømessig bærekraftige («grønne») aktiviteter i henhold til EUs taksonomiforordning. Flere av DAMs fond vil bruke taksonomidata i investeringsbeslutninger. DAM må også vurdere eventuelle negative påvirkninger investeringene har. I tillegg krever SFDR at forvalter leverer dokumentasjon på hvordan bærekraftshensyn er integrert i forvaltningen, samt hvordan selskapene i DAMs fond bidrar til oppnåelsen av både miljømessige og sosiale bærekraftsmål.

For å levere på 2025-målet om forvaltningskapital på 200 milliarder kroner i fond med bærekraftstema, kreves det både endringer i eksisterende produkter og innovasjon i nye produkter, i tillegg til økt tilgang til bærekraftsdata til bruk i investeringsbeslutninger og rapportering, og arbeid på tvers i konsernet.

Samtlige av DAMs investeringsbeslutninger er i tråd med DNBs konserninstruks for ansvarlige investeringer. DAM vil videreføre og utvikle arbeidet med å samle og analysere informasjon om DAMs investeringers negative påvirkninger på miljømessige og sosiale bærekraftsmål, slik at disse påvirkningene kan reduseres. Fondene som er klassifisert i henhold til artikkel 8 og 9 i SFDR vil undersøkes nøye og velger selskaper gjennom positiv seleksjon basert på definerte miljø- og sosialindikatorer i aktive fond, eller basert på en indeks med de samme kravene i passive fond. Andelen av DAMs samlede midler under forvaltning som er gjenstand for positiv seleksjon og vurdering er 3,4 prosent.

DNB NXT Accelerator Der gode ideer og kapital møtes

Superenkel miljøsertifisering

Folkene bak Kvist Solutions vil senke terskelen for miljøsertifisering og være en pådriver for en grønnere retning innen bygg- og eiendomsbransjen. Gründerbedriften ble tidlig «oppdaget» av DNB og er nå en del av DNB NXT-akseleratoren.

I 2018 hadde Fabian Utigard sommerjobb hos en entreprenør der han skulle bistå med bedriftens miljøsertifisering. Da oppdaget den unge sivilingeniørstudenten hvor ekstremt tidkrevende og tungvint sertifiseringsprosessen var.

Det slo meg at dette var en stor barriere for selskaper som har høye miljøambisjoner. De drukner i dokumentasjon. Det måtte da være mulig å forenkle og digitalisere prosessen, sier Utigard.

Tilbake på NTNU fikk han med seg medstudent Mathias Engevik, og i 2020 startet de to Kvist Solutions. Bedriften tilbyr kort fortalt en plattform der byggherrer, entreprenører og konsulenter kan gjennomføre BREEAM-sertifisering1) på en mer kostnadseffektiv måte, og samtidig fange opp viktige miljødata fra byggene. Og de fant raskt ut at de hadde truffet et behov.

Interessen var stor! Byggebransjen står for en stor andel av klimautslippene i verden, og byggene vi bor og jobber i bruker dessuten enorme mengder energi. Det er helt nødvendig at bransjen tar grep for å få ned utslippene. For å lykkes med det må vi forbedre både datafangst og dataflyt for å vite at vi gjør de riktige miljøtiltakene.

Inngangsporten til DNB var inkubatoren StartupLab. Her satt det DNB-folk i panelet som vurderte de ulike ideene, og i 2021 ble Kvist en del av DNB NXT-akseleratoren.

DNB koblet på alle mulige slags ressurser, både sentralt i banken og i DNB Næringseiendom. Da fikk vi virkelig prøvd brillene til de brukerne vi skal hjelpe, i alle ledd av verdikjeden. DNB har også gitt oss mye taletid i ulike fora, og det har gitt oss nye kunder. Etter EU-taksonomiens2) inntog blir det stadig viktigere for banken at kundene i byggebransjen også kan dokumentere miljøkvaliteter, og banken tilbyr derfor grønne lån til de som miljøsertifiserer sine bygg. Da er en fordel at de kan tilby en leverandørkjede som gjør sertifisering enkelt, sier Utigard, som mener DNB er en helt sentral pådriver for det grønne skiftet i byggebransjen.
Vi har snakket med svært mange eiendomsutviklere og -forvaltere, og nettopp dette at DNB tilbyr grønn finansiering til miljøambisiøse bygg, er helt avgjørende. DNB stiller krav, men har også en gulrot til dem som mener alvor med miljøambisjonene sine. Jeg håper de fortsetter å pushe kundene sine og gi bedre vilkår til dem som går foran, sier Utigard.

1) BREEAM: Verdens ledende vitenskapsbaserte sett med validerings- og sertifiseringssystemer for et bærekraftig bygd miljø. BREEAM-NOR er en norsk tilpasning av systemet og er i dag Norges fremste miljøsertifiseringssystem for bygg. 2) Se egen sak om EU-taksonomien på side 118.

Superenkel miljøsertifisering

sertifisering og være en pådriver for en grønnere retning innen

«oppdaget» av DNB og er nå en del av DNB NXT-akseleratoren.

Folkene bak Kvist Solutions vil senke terskelen for miljø-

bygg- og eiendomsbransjen. Gründerbedriften ble tidlig

De startet Kvist Solutions. Mathias Engevik (til venstre) og Fabian Utigard (til høyre).

Takeaways til bransjen

01

Det vil bli strengere krav til bærekraftsrapportering framover, så det vil lønne seg å posisjonere seg tidlig for å oppfylle disse kravene. Det er bare å komme i gang!

02

Klimarisiko blir stadig viktigere ved vurdering av byggs attraktivitet. Vi ønsker å utfordre bransjen til å tenke enda mer langsiktig i sine investeringer. Grønne bygg vil både lønne seg og være viktige for miljøet.

03

Bransjen trenger å fange data om hvilke miljøtiltak som faktisk fungerer. Aktører som satser på teknologi, vil alltid ligge et hestehode foran resten.

«Etter EU-taksonomiens inntog blir det stadig viktigere for banken at kundene i byggebransjen også kan dokumentere miljøkvaliteter».

Fabian Utigard, Kvist Solutions

Redusere klimagassutslipp

Som en ledende nordisk finansinstitusjon, er DNB sterkt engasjert i temaer som er vesentlige for at våre kunder, samfunnet rundt oss og vår egen virksomhet skal lykkes. Ett tema som har fått stadig mer oppmerksomhet er klimaendringer, og rollen finansinstitusjoner kan ha i å muliggjøre overgangen til et lavutslippssamfunn.

DNB har stor indirekte påvirkning på klima og miljø gjennom selskapene vi finansierer, og vår oppdaterte bærekraftige strategi fra 2021 skal sikre at DNB bidrar til å at kundene reduserer sin medvirkning til klimaendringene og sin klimarelaterte risiko. I den bærekraftige strategien har vi satt oss mål om å nå netto nullutslipp fra våre utlåns- og investeringsporteføljer innen 2050.

For å understøtte dette målet har vi satt tallfestede mål for utslipp fra vår kredittog investeringsvirksomhet. Målene er dynamiske og følger utviklingen i samfunnet og markedet, graden av datatilgjengelighet og sektorenes egen modenhet. Foreløpig er det kun enkelte sektorer som er identifisert for vår utlånsportefølje, og ett mål som er satt for DNBs livsforsikringsportefølje. Vi har satt mål om å redusere utslippsintensiteten fram mot 2030 (sammenliknet med 2019-nivåene) i sektorene olje og gass, shipping og næringseiendom. Det er disse sektorene hvor vi har størst mulighet til å påvirke, der datatilgjengeligheten er best og utslippsintensiteten størst. Det er også disse sektorene som er vesentlige for DNB og norsk næringsliv. Målene omfatter kundenes Scope 1- og

Scope 2-utslipp1) der det er mulig å måle disse og dataene er tilgjengelige.

→ DNB har som mål å redusere CO₂-utslippsintensiteten relatert til oppstrømsselskaper i olje- og gassporteføljen med 25 prosent i perioden fra 2019 til 2030
→ DNB har som mål å redusere utslippsintensiteten i shippingporteføljen med 1/3 fra 2019 til 2030
→ DNB har som mål om å redusere utslippsintensiteten i næringseiendomsporteføljen i perioden fra 2019 til 2030 med 25–35 prosent
→ DNB har som mål å redusere utslippsintensiteten i livsforsikringsporteføljen med 55 prosent innen 2030.

Målene forplikter oss til å sette klima på dagsordenen i møte med kunden, og vi har flere virkemidler for å understøtte denne omstillingen: tydelige krav og forventninger i tillegg til rådgivning.

Vi har fulgt utviklingen innenfor klimaområdet tett, og i tråd med utviklingen planlegger vi å utarbeide og publisere en transisjonsplan2) i løpet av 2023. Planen vil ta utgangspunkt i våre eksisterende målsettinger og strategi, men vil tydeliggjøre hvilke steg vi vil ta for å oppnå vår netto null-ambisjon. I dette arbeidet vil vi blant annet tilpasse våre mål slik at de blir vitenskapsbaserte og i tråd med Parisavtalen.

Nedenfor følger status og utvikling på utslippsmålene våre satt i 2021.

2) En transisjonsplan for klima er et verktøy som demonstrerer hvordan investorer og/eller selskaper skal bidra til å nå målene i Parisavtalen om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5°C, og å oppnå netto null-klimagassutslipp på verdensbasis innen 2050.

¹⁾ Delmålene inkluderer kunders Scope 1- og 2-utslipp. Det er usikkerhet knyttet til datagrunnlaget, men datakvaliteten er forventet å forbedres over måleperioden. Utgangspunktet for målene er 2019, men ved store svingninger fra år til år benyttes et vektet snitt for perioden 2017–2019. Les mer om beregningsmetodikk for målene her: dnb.no/portalfront/nedlast/en/ about-us/corporate-responsibility/2021/DNB\_climate\_targets\_explanations.pdf

Redusere klimagassutslipp i utlånsporteføljen

HVA BLE GJORT I 2022? Olje og gass

DNB har som mål å redusere CO₂-utslippsintensiteten relatert til oppstrømsselskapene i olje- og gassporteføljen med 25 prosent i perioden fra 2019 til 2030. Utslippsintensiteten beregnes basert på CO₂-utslippsdata per selskap (CO₂-utslippsdata i Scope 1 levert av konsulentselskapet Rystad Energy) og DNBs eksponering mot de respektive selskapene. CO₂-utslippsdataene baseres på selskapenes og operatørenes rapporterte utslipp for foregående rapporteringsår (2021), samt et estimat for inneværende år (2022). Fordi det er mangelfull tilgang på rapporterte data for selskaper i enkelte geografiske områder, er dataene i disse tilfellene basert på estimater. For å jevne ut kortsiktige endringer benyttes et glidende snitt over tre år. Porteføljens utslippsintensitet ble indeksert til 100 i 2019.

I 2020 gikk indeksen ned med 14 prosent, fra 100 i 2019 til 86. I 2021 gikk den opp til 91,4. Dette var en økning på 6 prosent sammenliknet med 2020, men samtidig en reduksjon på nesten 9 prosent fra indeksstart i 2019. Reduksjonen skyldes hovedsakelig nedgang i porteføljens underliggende vektede utslipp.

Mål for utslippsintensitet, olje og gass

2019 20201) 2021 2022E

125,0

Olje og gass justert Olje og gass 2)

Prosent. Indeks, 2019 = 100.

Mål 2030

Det foreløpige estimatet for 2022 viser at indeksen var på 125, som tilsvarer en økning på 37 prosent fra 2021. Dette skyldes den ekstraordinære økningen i europeiske gasspriser, noe som har ført til at DNBs eksponering knyttet til råvareprissikring også har økt betraktelig. Merk at prissikringer inngått av bankens kunder er et risikoreduserende tiltak, og dette er eksponering som vil bli redusert relativt raskt grunnet korte løpetider. Vi rapporterer derfor indeksen både med og uten eksponering knyttet til råvaresikring. Sistnevnte gir et riktigere bilde på den underliggende trenden i porteføljen som helhet.

Justert for eksponeringen knyttet til råvaresikring, har det vært en reduksjon på 29 prosent i perioden fra 2019 til 2022. Den justerte indeksen er estimert til 71,4 i 2022. På grunn av kortsiktige og midlertidige endringer må det forventes at indeksen vil kunne bevege seg i både positiv og negativ retning. Videre forventer vi at kunders annonserte initiativer for å redusere utslipp først vil reflekteres i faktiske utslippsreduksjoner om noen år.

DNB har besluttet å avvikle målet om at minst 75 prosent av syndikerte lån i olje- og gassporteføljen skal ha en klausul knyttet til bærekraft innen 2025. Selv om vi har sett vekst i bruken av denne typen klausuler for olje- og gasselskaper, har vi valgt å fjerne målet fordi det ikke har vært noen enhetlig tilnærming til slike klausuler i låneavtalene. Dette har igjen vanskeliggjort sammenlikning.

Uavhengig av dette, vil DNB fortsette å være en pådriver for reduksjon i utslipp fra oppstrøms olje- og gassaktiviteter, blant annet gjennom dialog og prioritering av kunder som strategisk og proaktivt posisjonerer virksomheten sin for energitransisjonen og setter klare mål for reduksjon av utslipp. Vi har sett en sterkt økende bevissthet hos oppstrømsselskapene de seneste årene når det gjelder klimarisiko og energitransisjonen, og selskapene utarbeider nå detaljerte planer for utslippskutt og klimakompenserende tiltak. DNB ønsker å støtte kundene gjennom energitransisjonen både i forbindelse med olje- og gassaktiviteter, og i forbindelse med nye næringer som karbonfangst og -lagring, havvind, hydrogenproduksjon og havbunnsmineraler.

Shipping

tiske utslippsreduksjoner om noen år.

vanskeliggjort sammenlikning.

DNB er en av initiativtakerne og grunnleggerne av Poseidon Principles, et frivillig initiativ hvor internasjonale shippingbanker måler og offentliggjør klimatilpasningen av sine skipsfinansieringsporteføljer. Initiativet er i stor grad bygget rundt den internasjonale sjøfartsorganisasjonens (IMOs) målsettinger, etablerte beregningsmetoder og rapporteringsrammeverk. Initiativet teller nå 30 banker fra USA, Europa og Asia, og i desember 2022 rapporterte 28 av bankene sine tall for 2021. Dette er rapportering i ettertid som følger IMOs rapporteringssyklus.

Vi måler karbonintensitet (Scope 1) for alle skip i porteføljen og sammenligner med IMOs mål om 50 prosent reduksjon av totale utslipp innen 2050. DNBs shippingportefølje hadde et lånevektet avvik fra målet på 13,8 prosent3).

Hovedårsaken til avviket er ‒ som for 2020 ‒ situasjonen, hvor mange skip i cruisenæringen lå i «varmt opplag» mesteparten av året som

Mål for utslippsintensitet, olje og gass Prosent. Indeks, 2019 = 100.

følge av pandemien. I vår cruiseportefølje var mindre enn 20 prosent av kapasiteten i drift gjennom året som helhet, slik at de totale utslippene lå langt under normalen mens de relative utslippene (karbonintensiteten, det vil si utslipp i forhold til distanse og vekt) forble høye. Noe av resultatet kan også tilskrives markedsforhold i skipsfarten for øvrig. Høy etterspørsel kombinert med forsinkelser og kapasitetsproblemer i verdikjedene medførte for flere segmenter både høyere fart og økte køer i havn, som igjen bidro til høyere utslippsintensitet (målt som CO₂-utslipp per transportarbeid, uttrykt som tonn-mil). Resten av flåten (uten cruiseporteføljen) hadde et låne-

3) Porteføljetallet representerer det lånevektede gjennomsnittsavviket fra det relevante måltallet (i henhold til reduksjonsbane, eller «trajectory»), for alle skip i porteføljen (57 ulike reduksjonsbaner tilpasset ulike skipstyper og størrelser i henhold til IMOs definisjoner).

vektet avvik på pluss 4,5 prosent, om lag på linje med de fleste shippingbanker uten cruiseportefølje. Se for øvrig kommentarer under, om KPI for utslippsintensitet.

Tallene for endring i utslippsintensiteten i perioden fra 2019 til 2020 er korrigert som følge av en gjennomgang av historiske utslippstall etter at IMO endret regnemetoden for karbonintensitet for enkelte undersegmenter. Gjennomgangen medførte korreksjon på et undersegment. De nye tallene for utslippsintensiteten i DNBs shippingportefølje i 2020 er pluss 3,9 prosent (tidligere rapportert pluss 2,9 prosent), og minus 1,7 prosent for porteføljen uten cruiseporteføljen (tidligere rapportert minus 2,7 prosent).

DNB har som mål å redusere utslippsintensiteten i shippingporteføljen med 1/3 fra 2019 til 2030. Utslippsintensiteten beregnes per skip basert på data rapportert til den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO), i ettertid, som for Poseidon Principles. Porteføljen ble indeksert til 100 i 2019. Rapporterte tall for 2022 gjelder data for foregående år (2021), hvor den lånevektede

Mål for utslippsintensitet, shipping

Prosent. Indeks, 2019 = 100.

gjennomsnittlige karbonintensiteten gikk opp med 2,6 prosentpoeng. Årsakene til oppgangen er de samme som nevnt over i forbindelse med Poseidon Principles, det vil si lav aktivitet innen cruiseporteføljen med mange skip i opplag og kombinasjonen av høyere fart og forsinkelser i havn for flere andre segmenter.

Det var også en økning i utslippsintensiteten for den øvrige delen av flåten (utenom cruiseporteføljen) på 0,5 prosent. To år med målinger viser at utslippsintensiteten (og skåren i Poseidon Principles) på kort sikt er mer følsom for ytre (eksogene) faktorer og markedsforhold enn de løpende effektiviseringstiltakene vi ser hos kundene. Vi ser et taktskifte med hensyn til både ambisjonsnivå og faktiske forbedringstiltak som ennå ikke fullt ut reflekteres i tallene.

For shipping er det forventet at de største utslippsreduksjonene vil komme nærmere 2030 som følge av innfasing av karbonpris, utslippsreguleringer, investeringstakt og teknologisk utvikling. IMO-reguleringer krever gradvis forbedret effektivitet og reduserte utslipp fra alle nybygg – minst 10 prosent reduksjon hvert femte år – og fra 2023 gjelder tilsvarende krav til stadig lavere utslipp også for alle skip i drift. Vi prioriterer i økende grad kunder med tydelige strategier og målsettinger for utslippsreduksjon, samt langsiktige planer for flåtefornyelse og avkarbonisering av flåten.

Mål om bærekraftsklausuler i 80 prosent av låneavtaler i shipping innen 2025

DNB har i flere år allerede inkludert obligatoriske klausuler med hensyn til ansvarlig resirkulering av skip i alle nye låneavtaler (for nye og refinansierte lån) med pant i skip, i tillegg til krav om rapportering av utslipp i henhold til Poseidon Principles. Resirkuleringsklausulene ble gradvis innført fra 2017 og ble obligatoriske fra 2020. Slike klausuler fantes i nærmere 90 prosent av nye avtaler i 2019, og i 100 prosent av alle nye avtaler i årene 2020, 2021

og 2022. Generelt har over 90 prosent av nye låneavtaler en løpetid på inntil 5‒6 år, og refinansieres etter 4‒5 år. Omløpshastigheten gjør derfor at de fleste avtalene i porteføljen fornyes i løpet av en femårsperiode, med noen få unntak med lengre løpetider, slik at målet om bærekraftsklausuler i 80 prosent av låneavtaler er innen rekkevidde.

Av nye lån som inngås ser vi også en fortsatt økning i bærekraftslinkede lån. Marginen på disse justeres etter måloppnåelse på avtalte KPI-er for bærekraft. Nesten uten unntak er disse KPI-ene knyttet til reduksjonsbaner for utslippsintensitet, for eksempel fra Poseidon Principles.

Målet vil bli vurdert endret og fornyet i forbindelse med arbeidet med bankens transisjonsplan.

NÆRINGSEIENDOM

DNB har satt mål om å redusere utslippsintensiteten i næringseiendomsporteføljen i perioden 2019 til 2030 med 25–35 prosent. Utslippsintensiteten for næringseiendomsporteføljen viser relative utslipp finansiert av DNB, målt i kg CO₂-ekvivalenter (CO₂e) per kvadratmeter. Utslippene er en funksjon av byggenes energibruk og utslippsfaktor det siste året og utgjør utslipp fra Scope 1 og 2. Porteføljen er indeksert til 100 i 2019 og utviklingen måles basert på lokasjonsbasert utslippsintensitet. Under er det forklart hvordan vi er kommet fram til utslippsintensiteten for 2022.

Utslippsintensitet

I 2022 sluttet DNB seg til Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF), som er et globalt samarbeid mellom finansinstitusjoner om å harmonisere måling og rapportering av klimagassutslipp finansiert av lån og investeringer (finansierte utslipp). Målemetoden for utslippsintensiteten til næringsbyggsporteføljen er basert på denne standarden.

Våre finansierte utslipp beregnes basert på belåningsgrad (trukket beløp over markedsverdi) multiplisert med utslipp per bygg. Utslipp per bygg er beregnet basert på estimert energiforbruk per bygg multiplisert med en utslippsfaktor. PCAF angir også en kvalitetsskår fra 1 til 5 basert på hvilke data som er benyttet for å beregne byggenes energibruk, der 1 er best.

Utvalget for beregningene er DNBs utlån til næringseiendomskunder i Norge der bygg DNB har pant i, benyttes til å frambringe leieinntekter. Det kan for eksempel være bygg innen segmenter som kontor, kjøpesenter, logistikk og utleieboliger. Porteføljen i Norge utgjør ca. 95 prosent av DNBs totale utlånsportefølje innen næringseiendom.

Forklaring til beregning av utslipp per bygg Beregning av energiforbruk

Energiforbruk er den første viktige innsatsfaktoren i beregning av utslipp. Data for reelt energibruk for et bygg gir det beste grunnlaget for å estimere utslipp, men per i dag er det begrenset tilgang på slik data. I mangel av forbruksdata er byggets energimerke brukt som indikator for energibruk. Utfordringen er at en stor del av norske næringsbygg mangler energimerke, og i porteføljen vår er det kun en mindre andel av byggene som har det. For størstedelen av porteføljen har vi derfor beregnet energiforbruk basert på estimater4). Bruk av slike estimater gjør det imidlertid utfordrende å direkte fange opp reduksjon i energiforbruk i den finansierte porteføljen.

Beregning av utslippsfaktor

Energikildens utslippsfaktor er den andre viktige innsatsfaktoren. I Norge har vi stor tilgang

4) Estimatene på energiforbruk er beregnet på bakgrunn av antall kvadratmeter, bygningstype og nasjonale data basert på referansedata for Norge (2020) fra databasen til Carbon Risk Real Estate Monitor (CRREM) med estimerte energiforbrukstall: Risk Assessment Tool - CRREM Project – CRREM pathway v2.

I 2022 sluttet DNB seg til PCAF, et globalt samarbeid om måling og rapportering av finansierte utslipp.

til fornybar energi med lave klimagassutslipp, som gjør at ved bruk av en lokasjonsbasert utslippsfaktor vil vi ha en lav utslippsintensitet. De siste tre årene har vannkraft, vindkraft og annen fornybar energi dekket 94–98 prosent av den fysisk leverte strømmen i Norge5).

Med Norges tilknytning til det europeiske strømnettet og deltakelse i systemet for bruk av opprinnelsesgarantier er det relevant å også beregne utslippsintensitet ved bruk av en markedsbasert utslippsfaktor6). Her vil alle selskaper som kjøper strøm uten opprinnelsesgaranti benytte en utslippsfaktor basert på en kombinasjon av norsk strøm hvor produsenten ikke har solgt opprinnelsesgaranti, og en utslippsfaktor for europeisk strømmiks. For perioden 2019–2021 var over 96 prosent av norsk strømproduksjon knyttet til salg av opprinnelsesgarantier, som gir selskapene uten opprinnelsesgaranti en utslippsfaktor forholdsvis lik det europeiske nivået for perioden. De siste tre årene har omtrent 20 prosent av strømmen levert til Norge hatt opprinnelsesgarantier, men vi har ikke informasjon om

hvilke bygg dette gjelder og har derfor ikke hensyntatt dette i beregningen.

Strøm utgjør nesten 90 prosent av energiforbruket innen næringseiendom, men utslippsfaktoren for porteføljen tar også hensyn til bruken av andre energikilder, som fjernvarme7), samt andre energibærere8). Basert på ovenstående har vi beregnet gjennomsnittlig utslippsfaktor både for en lokasjons- og en markedsbasert utslippsfaktor. Spesielt for lokasjonsbasert utslipp vil selv de små svingningene i utveksling av elektrisitet med Europa ha en stor relativ påvirkning på utslippsfaktoren fra år til år, siden de europeiske utslippene er mye høyere. For å redusere volatiliteten velger vi derfor å benytte et treårs glidende gjennomsnitt, hvor den første rapporteringen benytter snittet for perioden 2019–2021.

Basert på ovenstående har vi beregnet utslippsintensitet for baseline 2019 og status for 2022 for den norske næringseiendomsporteføljen, se tabell på neste side.

5) Norges vassdrags- og energidirektorats klimadeklarasjon for fysisk levert strøm: Hvor kommer strømmen fra? NVE.
6) Norges vassdrags- og energidirektorats varedeklarasjon for strømleverandører som ikke kjøper opprinnelsesgaranti: Varedeklarasjon for strømleverandører – NVE.
7) Fjernkontrollen.no og 2020_06_01_klimaregnskap_for_fjernvarme_2020.pdf (fjernkontrollen.no).
8) ssb.no/statbank/table/11562/tableViewLayout1 og miljodirektoratet.no.

Beregnet utslippsintensitet for 2022 viser en indeks på 98, noe som indikerer en nedgang i energiintensitet på 2 prosent fra 2019 siden utslippsfaktoren er konstant for begge årene. Det bemerkes at det er stor usikkerhet knyttet til tallene.

Vi forventer også at målt utslippsintensitet per år vil variere framover både på grunn av relative store endringer i utslippsfaktoren fra et år til et annet og på grunn av bedre tilgang på data for beregning av energiforbruk. På bakgrunn av dette vil vi også følge utviklingen i energiintensitet (kWh/m²).

VEIEN VIDERE

Næringseiendom

DNB jobber aktivt for økt datatilgang med mål om forbedret datakvalitet og dermed et bedre bilde av de reelle utslippskuttene oppnådd over tid innen næringseiendom. Gjennom DNBs vilkår om gyldig energiattest ved finansiering, øker gradvis andelen av porteføljen med et gyldig energimerke. I tillegg er vi i dialog med våre kunder om deres innsats for å energieffektivisere sine bygg og våre forventninger om reduserte

utslipp framover. DNB vil løpende vurdere eget mål for reduksjon i utslippsintensitet etter hvert som ny informasjon og data blir tilgjengelige.

Boliglånsporteføljen og personmarkedet

I 2023 vil vi arbeide med hvordan vi kan måle og rapportere finansierte klimagassutslipp i boliglånsporteføljen vår. I 2022 startet vi på et arbeid med å utarbeide en transisjonsplan for denne porteføljen, i tillegg til å sikre bedre datafangst og datagrunnlag for klimagassutslipp. Dette er noe vi vil fortsette med gjennom 2023, og i arbeidet vil vi ta utgangspunkt i PCAF-standarden. Vi vil også fortsette å tilby finansiering av grønne formål på sikrede og usikrede lån gjennom utvalgte samarbeidspartnere. Vi vil videre se på hvordan vi kan redusere klimaavtrykket gjennom nye og eksisterende fordeler i våre kredittkort, og vi skal fortsette å innovere på boliglånsområdet med fokus på å skape de beste kundeopplevelsene. Framover legges det stor vekt på å introdusere rådgivning, produkter og tjenester som kan bidra til energieffektivisering av egen bolig.

Utslippsintensitet for den norske næringseiendomsporteføljen

Portefølje med energimerke:	Eksponering (millioner kroner)	Kg CO₂e/m² - lokasjonsbasert	Kg CO₂e/m² - markedsbasert	PCAF datakvalitetsskår
2019	26 254	2,15	61,98	3,00
2022	44 824	2,18	62,81	3,00
Portefølje uten energimerke:	Eksponering (millio ner kroner)	Kg CO₂e/kvm - loka sjonsbasert	Kg CO₂e/kvm - mar kedsbasert	PCAF datakvalitetsskår
2019	131 898	2,56	73,69	4,64
2022	151 622	2,53	72,77	4,53
Porteføljen samlet:	Eksponering (millio ner kroner)	Kg CO₂e/kvm - loka sjonsbasert	Kg CO₂e/kvm - mar kedsbasert	PCAF datakvalitetsskår
2019 (baseline)	158 152	2,52	72,60	4,37
2022	196 446	2,47	71,17	4,18

Redusere klimagassutslipp i investeringsporteføljen

Bekjempelse av klimaendringer og reduksjon av klimagassutslipp danner en bærebjelke i DNBs arbeid, og er ett av fire langsiktige fokusområder for DAMs bærekraftsarbeid. Som investor er vår oppgave både å styre kapital mot selskapene og teknologiene som muliggjør utslippsreduksjon, og å påvirke selskaper i positiv retning i overgangen til et lavutslippssamfunn. Vårt kapitalforvaltningsselskap DNB Asset Management (DAM) har et særlig ansvar for å bidra i denne omstillingen. For å nå målet om netto nullutslipp i vår investeringsportefølje innen 2050, mener DAM at løsningen ikke er å selge seg ut av selskaper med høyt karbonavtrykk, men heller at alle selskaper, særlig de som har de største karbonavtrykkene, omstiller sine forretningsmodeller. Beregning av klimagassutslipp er komplekst, men vi bruker karbonutslipp som vår viktigste indikator innenfor tematikken.

DAM har lenge hatt klima som et av sine fokusområder, men må stadig videreutvikle sin kompetanse og styrke sitt arbeid på området for å forbli en viktig driver og støttespiller for selskaper i årene framover.

HVA BLE GJORT I 2022?

2022 var et viktig år for DAMs arbeid med utslippsreduksjon. Ambisjonen om netto nullutslipp, som ble satt i 2021, ble integrert i arbeidet med aktivt eierskap, og har i stor grad lagt føringene for utviklingen av fond med bærekraftstema. Vi gjentok også fjorårets kartlegging av utslippsintensiteten i DAMs porteføljer og videreførte arbeidet med å hente inn data for å ytterligere forbedre integreringen av ambisjonen om netto nullutslipp i våre investeringsprosesser. Årets kartlegging kunne vise til en reduksjon i utslippsintensiteten i flere av fondene,

men for porteføljen som helhet var det en økning i utslippsintensiteten. Se rapporten om Montreal Carbon Pledge på dnb.no/bære kraftsrapporter. Se også Måling av karbon avtrykket til fond på side 98.

I 2022 jobbet DAM videre med å kartlegge utslippsintensiteten i sine porteføljer. Resultatet av kartleggingen brukes i utvelgelsen av selskaper det etableres dialog med. DAM har også:

→ ytterligere styrket sin deltakelse i Climate Action 100+
→ fått DNB Future Waves og DNB Renewable Energy godkjent som Artikkel 9-fond under offentliggjøringsforordningen (Sustainable Finance Disclosure Regulation, SFDR)
→ kartlagt utslippsintensiteten i store deler av porteføljen og jobbet med å tette datahull ved hjelp av anerkjente metoder og verktøy (se beskrivelse på side 99)
→ økt antallet fond som har kriterier i fondsmandatet for å investere i selskaper med god miljømessig og sosial profil
→ hatt 53 dialoger med selskaper om klima
→ gjennomført en undersøkelse av norske utstedere av rentefond, der mål om utslippsreduksjon var et eget tema.

VEIEN VIDERE

Vi ser positivt på at flere andre investorer også har bidratt til å sette mål om netto nullutslipp på selskapers agendaer, og vi forventer at denne utviklingen vil fortsette i årene som kommer. I 2022 publiserte Norges Bank Investment Management (NBIM), som forvalter oljefondet (statens pensjonsfond utland), sin klimahandlingsplan mot 2025. Planen inkluderer flere elementer DAM har jobbet med, men videre harmonisering av kapitalforvalteres forventninger til selskapers utslippsreduksjon er viktig. At andre aktører – som NBIM – retter ytterligere oppmerksomhet mot tematikken understreker viktigheten av arbeidet DAM allerede gjør med selskapene

i sitt investeringsunivers. Dialoger og andre former for aktivt eierskap vil fortsatt være avgjørende verktøy for påvirkning, men i årene som kommer vil DAMs utvelgelsesprosesser og arbeid med ESG-integrering videreutvikles. Dette vil kreve bedre informasjonsgrunnlag om selskapers utslippsintensitet og strategier. Datainnhenting vil også bli stadig viktigere, og DAM forventer å bidra med både kartlegging og harmonisering av standarder gjennom investorsamarbeid. Les mer om datainnhenting i kapittelet om EU-taksonomien.

Redusere utslippsintensiteten i livsforsikringsporteføljen

Vi har som mål å redusere utslippsintensiteten i livsforsikringsporteføljen med 55 prosent innen 2030, sammenliknet med 2019-nivå. Vi bruker metoden Weighted Average Carbon Intensity og data fra MSCI ESG Research for å måle utslippsintensitet. Utslippene baseres på Scope 1 og 2. Indirekte utslipp, Scope 3, knyttet til innkjøpte varer og tjenester, samt bruk og avhending av produkter, er ikke inkludert da det mangler rapporterte data fra selskapene. Vår rapportering er basert på aksjefond ettersom datakvaliteten for andre aktivaklasser har vært svak.

I 2022 økte utslippsintensiteten med 9 prosent fra årsslutt 2021, men fra 2019 er utslippsintensiteten redusert med 28 prosent. Dette viser en positiv utvikling mot å oppnå målsettingen om 55 prosent reduksjon innen 2030.

Økningen i utslippsintensitet i 2022 er i stor grad drevet av at andelen investeringer i energi har økt i underliggende fond, som et resultat av energikrise og høyere inntjeningsforventninger i sektoren. 2022 var et år preget av store svingninger i verdens finansmarkeder, og utviklingen i utslippsintensiteten gjennom året gjenspeilet dette bildet. Det forventes

fortsatt volatilitet framover, noe de historiske svingningene også har vist.

For å bidra til målsetningen om utslippsreduksjon ønsker DNB Livsforsikring å fremme selskapers bærekraftige omstilling i stedet for å ekskludere dem. Vårt viktigste virkemiddel er å bruke aktivt eierskap for å påvirke fondsforvaltere og selskaper til å sette tydelige mål og planer for utslippsreduksjon. Vi forventer at fond som inngår i våre investeringsporteføljer skal vurdere og måle klimarisiko og selskapers transisjonsplaner. Videre forventer vi at fondsforvalter skal påvirke selskaper med høy klimarisiko til å sette målsetninger for transisjon og utslippsreduksjon, etablere tydelige planer for hvordan det skal oppnås, og rapportere åpent om utviklingen underveis.

Redusere klimagassutslipp i eget hus

Vi arbeider målrettet med å minimere vår miljøpåvirkning og våre klimagassutslipp, og er blant annet sertifisert etter miljøledelsessystemet ISO 14001:2015. Klimagassutslipp fra egen drift kommer blant annet fra energiforbruk i bygg, ansattreiser, innkjøp og avfallshåndtering.

Vi har siden 2014 vært karbonnøytrale gjennom kjøp av klimakvoter for alle direkte og indirekte utslipp (som fra eksempelvis flyreiser og avfallshåndtering), og gjennom kjøp av opprinnelsesgarantier for elektrisitetsforbruket. Samtidig jobber vi kontinuerlig med å redusere utslippene våre til et minimum, og vi oppretter årlige handlingsplaner med tiltak.

RAPPORTERING AV EGNE UTSLIPP

Vi rapporterer årlig på egne klimagassutslipp, som inkluderer Scope 1, Scope 2 og utvalgte kategorier av Scope 3. Vi følger GHGprotokollen (GHG Protocol Corporate Standard og Scope 2 Guidance) for måling og rapportering av både markedsbasert og lokasjonsbasert klimagassutslipp i Scope 2.

For mer detaljert informasjon, se vårt årlige klima- og energiregnskap på dnb.no/ bærekraftsrapporter.

Beskrivelse av Scope-ene:

→ Scope 1 er alle direkte utslippskilder der organisasjonen har operasjonell kontroll.
→ Scope 2 er alle indirekte utslipp relatert til innkjøpt energi, elektrisitet og fjernvarme/ kjøling der organisasjonen har operasjonell kontroll.
→ Scope 3 er valgfri rapportering av indirekte utslipp fra innkjøpte varer og tjenester i verdikjeden. Scope 3-utslippene inneholder ikke utslipp fra investeringsporteføljen.

I 2022 var vårt totale utslipp på 6 663 tCO₂e. Dette er en økning på om lag 2 760 tCO₂e fra 2021. Det økte utslippet skyldes delvis at det har vært mer reising i 2022 sammenlignet med 2021 hvor det fortsatt var reiserestriksjoner i forbindelse med koronapandemien, og delvis fordi vi har inkludert mer data i vårt Scope 3-utslipp.

For 2021-utslippene våre, som ikke var dekket av opprinnelsesgarantier, kjøpte vi klimakvoter for 2 270 tCo₂e, hvorav 1 270 tCO₂e

Utslipp av tCO₂e	2020	2021	2022
Sum direkte utslipp, Scope 1	282	242	186
Sum Scope 2 (lokasjonsbasert)	3 159	1 914	1 626
Sum Scope 2 (markedsbasert)	198	118	119
Avfall	202	159	228
Forretningsreiser	1 508	1 014	3 813
Annet	1 125	576	811
Sum indirekte utslipp, Scope 3	2 835	1 749	4 851
Sum totalt utslipp Scope 1-3	6 276	3 904	6 663

i et prosjekt sertifisert etter Gold Standard og 1 000 tCO₂e i et prosjekt sertifisert med Verified Carbon Standard (Verra).

HVORDAN VI JOBBER MED Å REDUSERE UTSLIPP

Redusere klimagassutslipp

i eget hus

og avfallshåndtering.

handlingsplaner med tiltak.

RAPPORTERING AV EGNE UTSLIPP

Vi har hatt oppmerksomhet rettet mot å redusere klimagassutslipp i egen drift over flere år, og i 2014 opprettet vi blant annet et energioppfølgingssystem for å overvåke forbruket vårt. Dette har resultert i en reduksjon i energiforbruk på 24 prosent per kvadratmeter i perioden fra 2014 til 2022. Vi har også over tid jobbet sammen med Norsk Gjenvinning for å optimalisere avfallshåndteringen. Vi har økt sorteringsgraden fra 41 prosent i 2014 til 63 prosent i 2022.

I 2022 fortsatte vi arbeidet med å redusere klimagassutslipp ved blant annet å:

→ innføre styring av teknisk anlegg i Bjørvika (Oslo)
→ oppdatere teknisk anlegg i Beddingen (Trondheim)
→ fortsette den systematiske oppfølgingen av energiforbruket med en årlig handlingsplan
→ følge opp reisevirksomheten i de ulike forretnings- og støtteområdene

Sammen med leverandør av kantinetjenester arbeides det også med å redusere matsvinn per gjest, samt at kantinene i Solheimsviken (Bergen) og Bjørvika klimaberegner lunsjrettene for å gi ansatte mulighet til å velge mer bærekraftig.

VEIEN VIDERE

Fordi vi har hatt oppmerksomhet rettet mot energiforbruket over flere år, er det utfordrende å innføre tiltak som reduserer forbruket ytterligere. Men vi vil fortsette å kartlegge avtrykket vårt og se hvor det er mulig å innføre nye tiltak. I 2023 vil vi blant annet jobbe med å etablere komplett energimåling på flere av DNBs lokaler, fortsette å ha oppmerksomhet på energireduserende tiltak i eksisterende lokaler, samt fortsette det aktive oppfølgingsarbeidet av energiforbruket med årlige handlingsplaner.

I 2021 reviderte vi også retningslinjene for reising, og vi ser at dette er et område hvor vi har forbedringspotensial. I året som kommer vil vi fortsette å følge reisevirksomheten tett sammen med de ulike forretnings- og støtteområdene i banken for å bevisstgjøre og søke å redusere reisevirksomheten.

Måling av karbonavtrykket til fond

MÅLING

Som en del av arbeidet med å måle og redusere eksponering mot selskaper med høy klimarisiko, måler vårt kapitalforvaltningsselskap DNB Asset Management (DAM) karbonavtrykket til alle aksjefond. I tillegg rapporterer vi karbonavtrykket på rentefond der det er tilstrekkelig data tilgjengelig. Karbonavtrykket, målt ved karbonintensiteten, viser hvor høye klimagassutslipp et selskap har i forhold til omsetning. Dette er en av flere faktorer som kan si noe om et selskaps klimarisiko og -påvirkning. Å identifisere karbonintensiteten til investeringsporteføljene er blant annet viktig for å vurdere klimarisiko knyttet opp mot økte karbonpriser, samt for å sette utslippsreduksjonsmål.

DNB er eksponert mot klimarisiko, og dermed økonomisk risiko, gjennom investeringsporteføljen og porteføljeselskapenes evne til å tilpasse seg klimaendringer og omstillingen til et lavutslippssamfunn. Risikoen deles ofte inn

i to områder: fysisk- og overgangsrisiko. Den fysiske risikoen handler om hvordan endringer i klima- og værforhold kan påvirke produksjon, av for eksempel produkter, naturressurser eller strøm. Overgangsrisiko handler om endringene som kommer som følge av klimapolitikk. Begge vil ha stor påvirkning på de fleste næringer i Norge og resten av verden. Vurderinger av klimarisikoen er derfor av høy viktighet for alle selskaper i DAMs portefølje.

Selv om høy karbonintensitet vil medføre overgangsrisiko, så tar dagens måling av utslipp i kategoriene Scope 1 og 2 (se under) ikke hensyn til framoverskuende vurderinger og hvordan selskaper bidrar til reduserte utslipp gjennom sine produkter og tjenester. Det er derfor viktig å ha god kunnskap om selskapene og en individuell vurdering av om virksomheten deres bidrar til det grønne skiftet. En måte vi jobber med dette på er å beregne potensielle unngåtte utslipp fra selskaper i fondet DNB Miljøinvest. Se rapporten om mulige unngåtte utslipp1).

INNSAMLING AV DATA

I DAM bruker vi data fra MSCI ESG Research om selskapers klimagassutslipp. I tillegg samler vi klimagassutslippsdata i våre nordiske renteinvesteringer. Utslippsdata er enten data rapportert av selskaper eller estimater utarbeidet av MSCI ESG Research, eventuelt estimater utarbeidet av DAM internt der det ikke finnes andre tilgjengelige data. For selskaper det ikke finnes data for, er porteføljesnittet for selskaper som har utslippstall blitt brukt i beregningen. I 2022 samlet vi inn data fra

1) Lenke til rapporten fra DNB Miljøinvest om mulige unngåtte utslipp: https://s3.eu-north-1.amazonaws.com/dnb-asset management/DNB\_Renewable-Energy-Report-2022.pdf.

sektorene bank, eiendom, kraft, kjemikalier, transport og logistikk, samt mat og matproduksjon da selskaper i disse sektorene utgjør størstedelen av renteporteføljen. Flertallet av selskapene rapporterte på sine karbonutslipp. For selskapene som ikke måler eller rapporterer offentlig på sine utslipp har vi, basert på et sektorgjennomsnitt, estimert egne utslippstall for å øke dekningsgraden for norske og nordiske rentefond. Selskapenes karbonintensitet vektes i samsvar med markedsverdiandelen i porteføljene, samtidig som tilsvarende gjøres for indeksen. I beregningene har eventuelle kontanter i porteføljene blitt fordelt forholdsmessig på selskapene.

RAPPORTERING

Vår rapportering av utslipp i aksjefond og rentefond er CO₂-ekvivalenter, som definert av Greenhouse Gas Protocol, den mest brukte standarden for rapportering av klimagassutslipp. Utslippene baseres på Scope 1 og 2. Indirekte utslipp, Scope 3, knyttet til innkjøpte varer og tjenester, samt bruk og avhending av produkter, er ikke inkludert da det mangler rapporterte data fra selskapene på dette området. Potensielle unngåtte utslipp, som sier noe om hvordan selskapets produkter eller tjenester bidrar til reduserte utslipp, er heller ikke inkludert, ettersom det er metodeog datarelaterte utfordringer knyttet til dette. Metoden for klimagassutslippsmåling er under utvikling og vil kunne bli endret.

Grafene på neste side viser våre aksjefond og deres respektive referanseindekser, samt våre rentefond.

KARBONAVTRYKK FOR RENTEFOND

Vi benytter i hovedsak samme metode for å måle karbonavtrykk for rentefond som for aksjefond, nemlig Weighted Average Carbon Intensity, metoden som anbefales av Task Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD). En viktig forskjell er at «grønne obligasjoner» ikke er tatt med i beregningen av karbonavtrykket til rentefond. Selv om vi mener at grønne obligasjoner kan bidra til utslippsreduksjoner, eller bidra til «unngåtte» utslipp, inkluderes ikke disse i beregningen, grunnet mangler i dagens metodikk. Denne tilnærmingen er i tråd med beste praksis i markedet i dag.

DATA FOR KLIMAGASSUTSLIPP

Det er betydelig usikkerhet knyttet til data for klimagassutslipp. Dette skyldes ikke bare at det benyttes estimerte data der selskaper ikke rapporterer, men også regionale forskjeller i praksis for rapportering, som har vist seg å variere betydelig etter geografi og selskapsstørrelse. Til tross for dette mener vi at det er viktig å inkludere utslippsdata som én av flere faktorer i analysen av selskapers klimarisiko og -påvirkning.

I arbeidet med å øke kvaliteten på og dekningen av rapporterte utslipp støtter vi TCFD, CDP (tidligere Carbon Disclosure Project) og Science Based Targets Initiative. Som en del av vårt arbeid med TCFD, benytter vi scenarioanalyser for å vurdere de finansielle effektene for våre fond under ulike klimascenarier, se egen sak om TCFD på side 108 for mer informasjon. Scenarioanalyser gir et mer dynamisk og framoverskuende bilde av selskapene og porteføljene.

«Vurdering av klimarisiko er av høy viktighet for alle selskaper i DAMs portefølje.»

Klimagassutslipp i DNBs fond sammenliknet med referanseindekser Tonn CO₂-ekvivalenter per million amerikanske dollar i omsetning

RENTEFOND

DNB-fond Referanseindekser

Certain Information ©2023 MSCI ESG Research LLC. Reproduced by permission

Although DNB Asset Management's information providers, including without limitation, MSCI ESG Research LLC and its affiliates (the "ESG Parties"), obtain information (the "Information") from sources they consider reliable, none of the ESG Parties warrants or guarantees the originality, accuracy and/or completeness, of any data herein and expressly disclaim all express or implied warranties, including those of merchantability and fitness for a particular purpose. The Information may only be used for your internal use, may not be reproduced or redisseminated in any form and may not be used as a basis for, or a component of, any financial instruments or products or indices. Further, none of the Information can in and of itself be used to determine which securities to buy or sell or when to buy or sell them. None of the ESG Parties shall have any liability for any errors or omissions in connection with any data herein, or any liability for any direct, indirect, special, punitive, consequential or any other damages (including lost profits) even if notified of the possibility of such damages.

Sirkulær økonomi

Sirkulær økonomi er et viktig grunnprinsipp for bærekraftig utvikling, og vi i DNB har en indirekte påvirkning på temaet gjennom våre utlån, investeringer og dialoger med selskaper. Sirkulær økonomi innebærer å effektivisere bruk av ressurser og redusere avfallsmengde ved å gjenbruke produkter og materialer så lenge som mulig, samt å reparere og resirkulere ressurser framfor å bruke nye råvarer i produksjon. Verdens naturressurser er under press, og det er derfor viktig å redusere råvarebruken.

Temaet er også viktig fordi tilgangen på naturressurser er viktig for verdiskapingen til flere av selskapene i vår utlåns- og investeringsportefølje. Det er viktig at vi vurderer om selskapene tar høyde for risikoer knyttet til tap av naturressurser og søker å omstille seg til en mer sirkulær forretningsmodell. Dersom de ikke gjør dette, kan det ha en negativ påvirkning både på DNBs verdiskaping og på klima og miljø.

Sirkularitet er i økende grad på selskapers og investorers agenda og inkluderes stadig oftere i strategier. Vårt kapitalforvaltningsselskap DNB Asset Management (DAM) har vært med på flere initiativer og investorsamarbeid på dette området. DAM har også hatt flere dialoger med selskaper om deres strategier knyttet til sirkularitet, særlig innenfor bruk av naturressurser som treverk og vann, samt mineraler som benyttes i produksjon av fornybare energikilder. DNB har i tillegg gjennomført dialoger med aktører innen spesifikke sektorer, for eksempel tekstilbransjen, om både ressursbruk, resirkuleringsgrad og materialvalg. Dette arbeidet vil fortsette i 2023. DNBs målsetting om å inkludere en klausul om ansvarlig resirkulering av skip i låneavtaler har blitt standard praksis for vårt arbeid med nye avtaler. I 2022 inneholdt alle nye og refinansierte shippinglån og nye offshorelån en klausul om ansvarlig resirkulering. Omløpshastigheten er likevel lang på denne typen låneavtaler, og det blir derfor viktig å fortsette arbeidet for å få etablert klausuler i hele porteføljen i de kommende årene.

I vårt ESG risikovurderingsverktøy vurderer vi også ulike forhold relatert til sirkulering, reduksjon av avfall og gjenbruk overfor våre bedriftskunder. I henhold til vår konserninstruks for bærekraft i DNBs kredittvirksomhet, finansier vi ikke emballasjeindustriselskaper hvor en vesentlig del av deres produkter ikke kan resirkuleres. I våre bransjeretningslinjer for næringseiendom, bygg, anlegg og boligutvikling har vi også blant annet forventninger knyttet til å redusere/minimere mengde avfall og øke andelen ombruksmaterialer.

Gjennom 2021 og 2022 jobbet vi også med å gjøre bankkortene våre mer klimavennlige ved å produsere dem i resirkulert plast. Framover vil alle kort som DNB utsteder være laget av resirkulert plast. Avfall som blir produsert i forbindelse med egen drift blir også resirkulert, se side 96 for informasjon om utslipp i egen drift.

Gjennom året jobbet vi videre med å heve våre ansattes kompetanse på sirkulær økonomi, i tillegg til å se på hvordan DNB kan være en naturlig pådriver på dette området. Vi vil fortsette å arbeide med temaet i tiden framover, særlig sett opp mot EUs taksonomi for bærekraftige aktiviteter og målet om omstilling til en sirkulær økonomi.

Verdens naturressurser er under press, og det er derfor viktig å redusere råvarebruken.

Naturmangfold

En rekke økosystemer og dyrearter er truet som følge av menneskelig påvirkning og klimaendringer. Vern av naturmangfold – også kalt biologisk mangfold – er viktig, ikke bare fordi det danner grunnlaget for vårt liv på denne planeten, men også fordi det bidrar til å redusere global oppvarming. Tap av naturmangfold og klimaendringer er tett sammenkoblet. Naturen absorberer store mengder klimagasser og demper de skadelige effektene av klimaendringer1). Derfor er det å fremme naturmangfold en viktig del av løsningen på klimautfordringene, og en forutsetning for å oppnå FNs bærekraftsmål.

Vern av natur og naturmangfold er også viktig for selskapers verdiskaping. Rundt halvparten av verdens verdiskaping er basert på ulike naturressurser, og ifølge World Economic Forum (WEF) er tap av naturmangfold en av de alvorligste risikoene verdensøkonomien står overfor de neste ti årene2). I en rapport fra 2020 anslo WEF at halvparten av verdens totale bruttonasjonalprodukt er utsatt for denne risikoen på grunn av næringslivets avhengighet av naturen og dens tjenester.

DNB har en innvirkning på natur og naturmangfold gjennom våre utlåns- og investeringsaktiviteter. Dersom vi ikke klarer å ta vare på naturmangfoldet og vurdere natur- og klimarisiko på en tilfredsstillende måte, kan

det påvirke vår evne til å oppfylle målene i DNBs bærekraftige strategi. Temaet er også viktig for DNB fordi naturressurser er nøkkelen til verdiskaping for en rekke selskaper i våre investerings- og utlånsporteføljer. Redusert tilgang på naturressurser vil påvirke disse selskapenes levedyktighet og lønnsomhet, noe som igjen vil påvirke DNBs verdiskaping. Selskapene bør derfor vurdere risikoene knyttet til sin påvirkning på og avhengighet av naturen, og forsøke å omstille seg fra en lineær til en sirkulær forretningsmodell.

Naturmangfold ble i 2020 definert som et tematisk fokusområde for vårt kapitalforvaltningsselskap DNB Asset Management (DAM). DAM har i lengre tid jobbet med relaterte temaer som bærekraftig hav, vann, avskoging og arealbruk. Arbeidet har blant annet fokusert på bærekraftig landbruk og fiskeoppdrett, sporing av råvarer og innsatsfaktorer i produksjonen av kjøtt, palmeolje og soya, gruvedrift, avskogingsproblematikk i bilindustrien og sårbar natur. Se side 64 (Ansvarlige investeringer) for mer informasjon om de tematiske fokusområdene.

HVA BLE GJORT I 2022?

Det er økt fokus på naturmangfold og selskapers påvirkning på natur- og artsmangfold, og i 2022 vedtok vi en ny

1) Rapport fra IPBES-IPCC (2021): IPBES-IPCC co-sponsored workshop on biodiversity and climate change Scientific outcome.
2) Rapport fra World Economic Forum (2023): Global Risks 2023.

DNB skal fremme naturmangfold og redusere naturrisiko.

posisjonserklæring for naturmangfold, som slår fast at DNB skal fremme naturmangfold og redusere naturrisiko. For å oppfylle posisjonserklæringen startet vi arbeidet med å inkludere temaet i våre strategidokumenter og styrende dokumenter. Naturmangfold er også en del av vår vurderingsprosess for ESG-risiko forbundet med kunder, og i vurderingsverktøyet for ESG-risiko er det en egen del for dette temaet. Vi forventer at våre kunder iverksetter tiltak for å minimere sin påvirkning på naturen.

I 2022 ble vi også partner i Partnership for Biodiversity Accounting Financials (PBAF). Dette vil gjøre det enklere for oss å vurdere og offentliggjøre våre lån og investeringers påvirkning på og avhengighet av naturmangfoldet.

Videre er håndtering av naturrisiko en viktig del av vårt arbeid med ansvarlige investerin-

ger. I 2021 signerte DAM det flerårige, globale initiativet Finance for Biodiversity Pledge. Ved å signere dette initiativet har vi forpliktet oss til å jobbe med mange ulike aspekter ved naturmangfold, inkludert målsetting, utvikling av måleparametre, dialogarbeid, samhandling og framdriftsrapportering. For å supplere dette arbeidet sluttet vi oss til UNEP FIs Sustainable Blue Economy i 2022. Initiativet har som mål å fremme en bærekraftig, havbasert økonomi. Det var høy aktivitet innen dialogarbeidet i 2022, mens det gjenstår fortsatt en del når det gjelder å finne de riktige måleparametrene og målemetodene for naturmangfold.

I 2021 lanserte DAM et forventningsdokument for naturmangfold som fremmer beste praksis og støtter oppunder DAMs dialogarbeid på området naturmangfold. Basert på forventningsdokumentet gjennomførte DAM 30 dialoger med fokus

«Naturressurser er nøkkelen til verdiskaping for en rekke selskaper i våre investerings- og utlånsporteføljer.»

på naturmangfold (inkludert avskoging og arealbruk) i 2022. På møter med selskaper ber vi ofte om tilbakemelding på om de opplever forventningsdokumentet som relevant, samt informasjon om eventuelle avvik i selskapenes praksis (se dnb.no/ bærekraftsrapporter og kvartals- og årsrapportene som publiseres av DAM på dnbam.com/en/responsible-investments/ guidelines-and-exclusions).

DAM gjennomførte også en rekke dialoger i 2022, både individuelt og gjennom ulike investorsamarbeid og initiativer, inkludert FAIRR-initiativet. Samarbeidet med FAIRR omfatter dialogarbeid knyttet til bærekraftige proteiner og sporing av råvarer og innsatsfaktorer i produksjonen av kjøtt, samt bærekraftig fiskeoppdrett. På slutten av 2022 ble "tap av naturmangfold som skyldes avfall og forurensning" lagt til som et nytt dialoginitiativ, med involvering av produsenter av svine- og kyllingkjøtt, samt gjødselprodusenter. Her er fokuset på bedre håndtering av husdyrgjødsel og animalsk avfall, og på å minimere de negative påvirkningene av eutrofiering – det vil si forurensning som skyldes økt tilførsel av næringsstoffer – på naturmangfold og økosystemer. Andre eksempler på dialogaktiviteter er de to initiativene knyttet til gruvedrift som vi har sluttet oss til (Responsible Mining og Investor Mining & Tailings Safety Initiative) og arbeidsgruppen Investor Working Group for a Deforestationfree Automotive Industry.

Flere av EUs regulatoriske initiativer, inkludert taksonomien for bærekraftige aktiviteter, direktivet for bedrifters bærekraftsrapportering (Corporate Sustainability Reporting Directive, CSRD) og offentliggjøringsforordningen (Sustainable Finance Disclosures Regulation, SFDR) inneholder også elementer av naturmangfold og måleparametre knyttet til disse (les mer om EUs lovgivning om bære kraftig finans på side 118). I DAM er det lagt ned en betydelig innsats for å produsere relevante data og støtte bærekraftstemaet til sentrale fond som DNB Renewable Energy, DNB Future Waves og DNB Nordic Equities, som alle omfatter elementer av naturmangfold.

Samlet sett fortsatte vi i 2022 å bygge et godt grunnlag for arbeidet vårt med naturmangfold. Det gjenstår imidlertid viktig arbeid med å finne bedre måleparametre, videreutvikle arbeidet med målsetting, evaluere konsekvenser og avhengigheter og forbedre rapporteringen. Et sentralt element her vil være hvordan rammeverket Taskforce on Nature-related Financial Disclosures (TNFD) kan brukes som en veileder i denne prosessen.

VEIEN VIDERE

I desember 2022 markerte FN-konferansen om biologisk mangfold (COP15, også kalt det 15. naturtoppmøtet) en viktig milepæl for det økte globale fokuset på å stoppe og reversere tap av natur. Regjeringer fra hele verden ble enige om et nytt sett med naturmål for det neste tiåret gjennom å

vedta et rammeverk for globalt biologisk mangfold etter 2020 under FNs konvensjon om biologisk mangfold3). Dette rammeverket vil senere bli integrert i nasjonale planer, og målene fra COP15 vil også påvirke og gi form til ytterligere lovgivning og DNBs arbeid med naturmangfold.

I 2022 la regjeringen fram den nye stortingsmeldingen om statlig eierskap, Meld. St. 6 (2022–2023) Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap — Statens direkte eierskap i selskaper (Statens eierskapsmelding). I stortingsmeldingen innfører regjeringen nye forventninger til selskaper knyttet til natur og økosystemer. Regjeringen forventer at selskapene setter mål og innfører tiltak for å redusere sin negative påvirkning – og øke sin positive påvirkning – på natur og naturmangfold, og rapporterer om måloppnåelse. Natur og naturmangfold vil også være et tema det er påkrevd å rapportere om når de kommende kravene i CSRD trer i kraft, i tillegg til å være et viktig element i EUs krav i SFDR og taksonomien. Vi vil i året som kommer jobbe med hvordan vi best kan sikre etterlevelse av disse forventningene og kravene, blant annet gjennom å finne og sette gode mål.

Vi forventer at 2023 vil bli et avgjørende år for DAM når det gjelder å jobbe mot å oppfylle våre forpliktelser under Finance for Biodiversity Pledge. Sentrale elementer vil være bruk av TNFD-rammeverket, bedre

måleparametre og data for naturmangfold, samt dialoginitiativer – blant annet vårt engasjement i Nature Action 100. I et lengre perspektiv vil det kommende CSRD være en viktig inspirasjon for DAMs arbeid med naturmangfold4). Til slutt bør forbedret harmonisering av diverse rammeverk for naturmangfold og klima utforskes.

Dette arbeidet vil bidra til DNBs overordnede mål om å sette naturrisiko høyere på agendaen gjennom kundedialog, forventninger og bransjeretningslinjer for relevante sektorer.

3) UNEP (2022): COP15 ends with landmark biodiversity agreement.

4) Rapport fra EFRAG (2022): ESRS 4 Biodiversity and ecosystems April 2022.

DNB NXT Accelerator Der gode ideer og kapital møtes

Med naturen selv på laget

Overvann etter styrtregn gjør stadig mer skade på bygninger og infrastruktur i Norge. Det vil det lille selskapet Mitigrate gjøre noe med, og stikkordet er klimatilpassing. Grunnleggerne av

Mitigrate. Aleksander Lund, daglig leder, og Laurent Feuilleaubois.

«Regnet kommer på nye steder og i større mengder, og eiendomsmassen er ikke tilpasset det nye klimaet.»

Aleksander Lund, Mitigrate

Da økonomen Aleksander Lund og geologen Laurent Feuilleaubois møtte hverandre gjennom akseleratorprogrammet Antler, var det en match made in heaven. Feuilleaubois' kjennskap til klima og geologiske prosesser og Lunds kunnskap om økonomi og business, var den heldige kombinasjonen som skulle legge grunnlaget for Mitigrate. I dag tilbyr selskapet løsninger for klimatilpassing av eiendom.

– Vi bruker geografiske data for å beregne eiendommens klimarisiko. Deretter ser vi på hvilke tiltak man kan iverksette for å redusere risikoen, forteller daglig leder Aleksander Lund.

Han forklarer at skader knyttet til overvann og styrtregn har økt med hele 200 prosent siste 20 årene. Dette er skader som ikke dekkes gjennom forsikringsordninger

– Regnet kommer på nye steder og i større mengder, og eiendomsmassen er ikke tilpasset det nye klimaet. I dag utgjør skader fra overvann 60 prosent av naturskadene i Norge, og dette vil sannsynligvis bare øke, sier Lund.

Det er dermed ikke overraskende at alle de fire store forsikringsselskapene i Norge raskt ble interessert i det lille oppstartsselskapet. Mitigrate hadde blant annet flere møter med DNBs forsikringspartner Fremtind, som har særlig fokus på nettopp skader etter overvann. I 2022 ble Mitigrate tatt opp i DNB NXT Accelerator, der Fremtind valgte selskapet som sin

eneste samarbeidspartner. I løpet av våren og sommeren 2022 ble pilotløsningen rullet ut, og neste steg er nå å signere en kommersiell avtale med Fremtind.

– Samarbeidet med Fremtind har vært veldig bra for oss, sier Lund med ettertrykk, og fortsetter: – Vi har fått tilgang til deres kompetanse og fagressurser – ja, vi har sikkert intervjuet 50–60 personer. Vi har også fått presentere oss for hele Fremtind, og har blitt omtalt av konsernsjefen i podcaster. Slike ting er viktige for et lite selskap i startgropa.

Lund forteller at Mitigrate fokuserer mest på naturbaserte løsninger, det vil si å forsinke vannet når det kommer styrtregn eller å styre det til steder der det ikke gjør skade.

– Først når dette ikke er nok for å beskytte en bygning, ser vi på det vi kaller grå løsninger. Det kan være å sette opp barrierer, gjøre dreneringer og så videre. Per nå har vi modellert 48 ulike løsninger i systemet.

Så langt har Mitigrate konsentrert seg om forsikringsbransjen, men de er også i diskusjon med DNB om hvordan selskapet kan være aktuelt for banker.

– Banksegmentet er interessant, det samme gjelder eiendomsutviklere, kommuner, eiendomsmeglere, ja, alle som driver med eiendom. Klimaendringene er dessverre i gang, og vi må tilpasse oss, sier Lund.

Tre tips til andre oppstartsselskaper

01

Det kan være vanskelig å navigere i en stor bedrift. For oss ble det veldig viktig å ha en kontaktperson som holdt oss i hånden og åpnet døren til de rette personene i Fremtind.

02

Du må være veldig sikker på at det du gjør er virkelig interessant for bedriften du ønsker å samarbeide med, ellers er det vanskelig å få ressurser og prioritet. Det er viktig at timingen er god.

03

Som oppstartsselskap må man jobbe med å finne balansen mellom å være tålmodig og å være pushy. Med for mye tålmodighet får du ikke oppfylt ambisjonene dine, men er du for pågående, blir folk fort lei. De har jo også annet å gjøre enn å hjelpe din bedrift.

Rapportering av klimarelaterte risikoer og muligheter

Med utgangspunkt i anbefalingene fra G20-landenes Task Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD)1) gir vi her en oppsummering av DNBs framdrift når det gjelder å forstå og tilpasse virksomheten til risikoer og muligheter som følger av klimaendringene og overgangen til et lavutslippssamfunn. Se også vår TCFD-indeks som gir en oversikt over DNBs rapportering i henhold til TCFD-anbefalingene i vår faktabok om bærekraft.

Anbefalingene fra TCFD har etablert seg som det sentrale rammeverket for hvordan selskaper bør gjøre vurderinger av, og rapportere om, klimarelaterte risikoer og muligheter. For noen av temaene som omtales i dette kapittelet, viser vi til andre steder i rapporten der disse er beskrevet i mer detalj.

Klimarisiko kan medføre betydelige finansielle konsekvenser for finansforetak. Både fysisk klimarisiko og overgangsrisiko kan påvirke finansforetak gjennom eksempelvis mislighold av lån og investeringstap.

→ Fysisk risiko: Risiko fra klima- og værrelaterte hendelser, f.eks. hetebølger, tørke, flom og storm. Slike hendelser kan potensielt føre til store finansielle tap og redusere verdien av eiendeler og kredittverdigheten til kunder.
→ Overgangsrisiko: Risiko som følge av samfunnets overgang til et lavkarbonsamfunn. Endringer i politikk, teknologi og etterspørsel kan føre til endringer i verdien av mange eiendeler. På kort til mellomlang sikt vurderes overgangsrisiko som mest vesentlig for DNB2).

I DNBs kredittvirksomhet er klimarisiko mest vesentlig i utlånsporteføljen til bedrifter, men det er også klimarisiko knyttet til DNBs boliglånsportefølje. For investeringsporteføljene er vårt kapitalforvaltningsselskap DNB Asset Management (DAM) eksponert mot klimarisiko gjennom investeringsporteføljen og porteføljeselskapenes evne til å tilpasse seg klimaendringer og omstillingen til et lavutslippssamfunn. For å kunne vurdere og håndtere klimarisikoen DNB står overfor, er vi derfor avhengig av presis og sammenliknbar informasjon om våre kunders klimagassutslipp og klimarisiko. Dersom selskapene ikke tar høyde for klimarisiko, kan deres levedyktighet og lønnsomhet påvirkes, noe som igjen vil påvirke DNBs verdiskaping.

I dag finnes det ikke en universelt anerkjent rapporteringsstandard for bærekraft på samme måte som det finnes for finansiell rapportering. Kommende lovkrav til bærekraftsrapportering i EU og internasjonalt vil imidlertid bidra til økt harmonisering framover. I EU/EØS vil EUs nye bærekraftsrapporteringsdirektiv (Corporate Sustainability Reporting

1) Lenke til anbefalingene fra TCFD: https://assets.bbhub.io/company/sites/60/2021/07/2021-TCFD-Implementing\_ Guidance.pdf.
2) Basert på klimarisikovurderinger av DNBs kredittportefølje gjennomført i 2019 og 2020.

I 2022 etablerte vi en egen seksjon for innsamling og strukturering av ESG-data.

Directive – CSRD) stille omfattende og standardiserte krav til selskapers bærekraftsrapportering fra 2024 og utover. Les mer om EUs regelverk på side 39. Samtidig utvikler International Sustainability Standards Board (ISSB) egne internasjonale rapporteringsstandarder for bærekraft. EU og ISSB arbeider med å koordinere sitt arbeid med nye standarder, noe som kan forenkle sammenlikning og samarbeid på tvers av regioner.

Økte rapporteringskrav på bærekraft vil gi DNB bedre tilgang til presis, kvantitativ og sammenliknbar informasjon om klimarisikoen i våre utlåns- og investeringsporteføljer. Vi arbeider intensivt med å innhente informasjon om våre kunders klimarisikoeksponering, både fra kundene selv og fra eksterne kilder.

De viktigste leveransene i 2022:

→ Etableringen av en egen seksjon for innsamling og strukturering av ESG-data, ESG Data Hub, som har ansvaret for utviklingen

av en skybasert, sentralisert datahub for å møte alle konsernets behov relatert til bærekraftsdata.

→ Etablering av en egen ESG-enhet i bedriftskundeområdet, og videreutvikling av verktøyet for å vurdere ESG-risikoen til kunder innenfor dette segmentet.
→ Opprettelsen av en egen ESG-enhet innenfor personkundeområdet, samt iverksettelse av et prosjekt for å kartlegge fysisk klimarisikoeksponering for eiendomsporteføljen i Norge.
→ Deltakelse i et initiativ i regi av Finans Norge for å utarbeide en anbefaling for hvordan norske banker beregner finansierte utslipp og arbeider for å tilgjengeliggjøre aktuelle datakilder.
→ Tilslutning til PCAF (Partnership for Carbon Accounting Financials) ‒ framover vil vi legge PCAF-metodikken til grunn for beregning og rapportering av finansierte utslipp.

«Det er viktig for DNBs risikostyring å bygge et system for å overvåke og kartlegge DNBs klimarisiko.»

VIRKSOMHETSSTYRING

DNB har en konsernpolicy for bærekraft, som er det overordnede styrende dokumentet for bærekraft i konsernet. Konsernpolicyen skal være retningsgivende for DNBs arbeid med bærekraft, og skal støtte medarbeidere og ledere i deres strategiske beslutninger og daglige arbeid.

Konsernpolicyen klargjør følgende roller og ansvar:

→ Konserndirektør for Kommunikasjon og bærekraft kan fatte beslutninger knyttet til bærekraft på konsernovergripende nivå. Saker med stor betydning eller som det er uenighet om løftes til beslutning av Konsernsjefen.
→ Group Sustainability Committee (GSC) er et rådgivende organ for konserndirektør for Kommunikasjon og bærekraft i DNB. GSC skal sikre framdrift og måloppnåelse i bærekraftsarbeidet, og vurdere konsernets ambisjonsnivå og langsiktige konkurransekraft i lys av markedsutviklingen. Komiteen skal i tillegg følge opp konsernets implementering av lover og regelverk innen klima, miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring.
→ Divisjon Samfunn og bærekraft veileder og gir råd om bærekraftsarbeidet i konsernet og forretningsområdene, og har ansvaret for å utvikle konsernets bærekraftige strategi og målbilde for bærekraft.

Divisjonen har også ansvaret for selve strategiimplementeringen.

→ Risikostyring Konsern har det overordnede ansvaret for å overvåke og rapportere risiko knyttet til klima, miljø og sosiale forhold. Forretningsområdene bidrar også til å identifisere og begrense risikofaktorer knyttet til klima og miljø og sosiale forhold gjennom risikokartlegging i kredittprosessen. Rapportering skjer i form av kvartalsvis risikorapportering til konsernledelsen og styret.
→ Alle ledere har ansvar for å bidra til å nå målene i DNBs bærekraftige strategi. Ledere har også ansvar for å gjennomføre vedtatte tiltak og sikre at alle medarbeidere innen eget ansvarsområde har kjennskap til disse.

Det finnes egne konserninstrukser for ansvarlige investeringer samt for bærekraft i kredittvirksomheten, hvor roller og ansvar er ytterligere spesifisert.

Det er viktig for DNBs risikostyring å bygge et system for å overvåke og kartlegge DNBs klimarisiko, samt sikre strategisk måloppnåelse og møte rapporteringskrav. Framgang på dette arbeidet rapporteres til og forankres regelmessig i konsernledelsen og styret. Det er styret som har det overordnede ansvaret for å sikre etterlevelse av den bærekraftige strategien, og som også beslutter rammene for risikoappetitt og setter grenser for hvor

mye risiko DNB er villig til å akseptere for å nå fastsatte mål og ambisjoner. Bærekraft og ESG-faktorer er stadig viktigere temaer i styrets arbeid, og styreleder deltar i styrenettverket til Institute of International Finance (IIF), hvor ESG og klimarisiko jevnlig er på agendaen. Styreleder er ofte innleder knyttet til bærekraftstema i disse møtene og har derfor jevnlig dialog med fageksperter på bærekraft i administrasjonen.

I 2021 lanserte DNB en oppdatert bærekraftig strategi med ambisiøse mål og delmål (se side 30). Målsettingene i konsernets bærekraftige strategi bidrar til å redusere klimarelatert risiko på tvers av konsernet, og danner grunnlaget for å gripe forretningsmulighetene som ligger i omstillingen til et lavutslippssamfunn. Framgang på målene i strategien rapporteres kvartalsvis til konsernledelsen og styret.

Det var noen endringer i virksomhetsstyringen knyttet til bærekraft og klimarisiko i løpet av 2022.

→ Mot slutten av 2022 ble det gjennomført en omorganisering i området Risikostyring Konsern. Området, som ledes av konserndirektør risikostyring, tok med dette et tydelig overordnet ansvar for ESG-risiko, herunder klimarisiko. Den nye organiseringen skal sikre at ESG-risiko er tydelig integrert i alle risikostyringsaktiviteter. ESGrisiko har blitt et integrert ansvarsområde i alle divisjoner i Risikostyring Konsern. Dette innebærer at alle divisjoner enten har eller planlegger initiativer for å integrere ESGrisiko i sine daglige risikostyringsprosesser.
→ I løpet av 2022 ble det opprettet egne bærekraftsenheter i bedriftskundeområdet. Enhetene ble etablert for å styrke og legge til rette for arbeidet som gjøres innen blant annet strategi, kompetanseheving, risikovurdering, rapportering og kunderettet bærekraftsoppfølging, samt utvikling av produkter for bærekraftig finansiering.

For mer informasjon om konsernets virksomhetsstyring, se Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse på dnb.no/ bærekraftsrapporter.

STRATEGI

Den bærekraftige strategien, som er beskrevet i kapittelet Dette er vår strategi, setter retningen for hvordan vi skal nå vårt langsiktige mål om å ha både utlåns- og forvaltningsporteføljer med netto nullutslipp av klimagasser innen 2050. DNB skal være en pådriver for bærekraftig omstilling, noe som innebærer at vi arbeider aktivt for å hjelpe kundene med klimaomstilling og har satt konkrete vekstmål for å finansiere og tilrettelegge for bærekraftige aktiviteter. Les mer om dette i kapittelet Finansiere klimaomstillingen gjennom bærekraftige aktiviteter. Strategien skal sikre at DNB bidrar til at kunder reduserer sin medvirkning til klimaendringene og sin klimarelaterte risiko. DNBs mål om å redusere utslippsintensiteten i utlånsporteføljen fokuserer derfor på de sektorene som er mest eksponert mot klimarisiko og som samtidig er vesentlige for DNB og norsk næringsliv, nemlig næringseiendom, olje og gass og shipping.

Sektor	Klimarisiko – viktigste risikofaktorer	Andel av bedrifts utlånsporteføljen målt i eksponering ved mislighold (EAD, prosent)
Nærings- og boligeiendom	1. Markedsrisiko (mest framtredende for næringseiendom), f.eks. energistandard og -effektivitet, oppgraderingsbehov 2. Regulatoriske endringer (mest framtredende for boligeiendom), f.eks. endring i krav til byggestandard, krav om avfallshåndtering/resirkulering	33,5
Olje, gass og offshore	1. Regulatoriske endringer, f.eks. knyttet til CO₂-utslipp, skatt og rammebetingelser 2. Markedsrisiko, f.eks. reduksjon i tilgang til kreditt og lavere interesse fra egenkapitalin vestorer 3. Fysisk risiko, f.eks. ekstremvær	8,3
Shipping	1. Regulatoriske endringer, f.eks. utslippskrav 2. Teknologi, f.eks. reduksjon av CO₂ i drivstoff, myndighetsstøtte 3. Markedsrisiko (varierer i ulike undersektorer), f.eks. etterspørselsvridning mot skip med lavere utslipp, transport av varer med høyt CO₂-innhold	3,9
Fornybar energi	1. Markedsrisiko (stor variasjon mellom risikodriverne innen solkraft, vindkraft, vannkraft og kraftdistribusjon), f.eks. utviklingstakt nasjonalt og globalt, infrastruktur, eksportka pasitet 2. Regulatoriske endringer, f.eks. stabilitet i rammebetingelser, myndighetsstøtte	7,6
Bygg og anlegg	1. Markedsrisiko (mest framtredende innen næringseiendom), f.eks. skjerpede krav til reduserte utslipp på byggeplass, oppgradering av maskinpark 2. Regulatoriske endringer, f.eks. økte tekniske krav, utslipps- og rapporteringskrav for verdikjeden med påfølgende kostnadsøkninger	2,2

Klimarisiko- og muligheter i utlånsporteføljen for bedrifter

Tabellen over lister opp de sektorene hvor DNB vurderes å ha størst klimarisiko. For hver av sektorene er det oppgitt hvilke risikofaktorer som er de viktigste, samt andel av bedriftsutlånsporteføljen.

Det er også store muligheter knyttet til bedriftsmarkedsporteføljen. Det grønne skiftet vil kreve store mengder kapital. Dette innebærer både muligheter for DNB og et ansvar for å støtte opp om omstillingen gjennom finansiering, rådgivning og krav. Vårt arbeid med å være en pådriver for klimaomstillingen er ytterligere beskrevet i kapittelet Klimaomstilling og bærekraftig verdiskaping fra side 60.

ANALYSE AV KLIMARISIKO I UTLÅNS-OG INVESTERINGSPORTEFØLJEN

For å utføre kvantitative analyser av vår klimarisikoeksponering, er DNB helt avhengig av gode verktøy og metoder for måling av finansierte klimagassutslipp. I 2022 sluttet derfor DNB seg til PCAF (Partnership for Carbon Accounting Financials). PCAF er et globalt samarbeid mellom finansinstitusjoner internasjonalt for å harmonisere måling og rapportering av klimagassutslipp finansiert av lån og investeringer, såkalte finansierte utslipp. Måling av finansierte utslipp er en krevende øvelse, men samarbeidet i PCAF vil gi DNB tilgang til nyttige verktøy og metoder inn i dette arbeidet.

For å analysere klimarisiko i utlåns- og kapitalforvaltningsvirksomheten, har DNB gjennom flere år deltatt i en rekke pilotprosjekter og arbeidsgrupper for klimarisiko, herunder scenarioanalyser i regi av UNEP FI.

Analyse av klimarisiko i utlånsporteføljen

I kredittsaker vurderes ESG-risiko ved hjelp av ulike ESG-analyseverktøy (MSCI, Sustainalytics og RepRisk) i tillegg til egne vurderinger. I arbeidet brukes et ESG-

skårdiagram, der E-, S- og G-kriteriene er rangert som lav, middels eller høy risiko. Dette diagrammet er sektorspesifikt slik at vi adresserer de mest vesentlige risikoene.

I tillegg, for å følge TCFDs anbefalinger, er DNB involvert i arbeidsgrupper og pilotprosjekter i regi av UNEP FI relatert til klimarisiko i utlånsporteføljen. Risikostyring Konsern har vært tett involvert og har gjennomført scenario-stresstestene for DNBs kredittvirksomhet. Analyse av klimarisiko er et felt i stadig utvikling, men som i dag har lite modenhet i metodene. Dette medfører begrenset nøyaktighet og robusthet i analysene, som gjør det utfordrende å ta forretningsmessige beslutninger basert på funnene. Vi gjennomførte derfor ikke nye scenario-stresstester i 2022, men vil fortsette å delta i arbeidsgruppene til UNEP FI for å følge utviklingen.

Erfaringer med deltakelsen og analysene i disse prosjektene er omtalt i tidligere årsrapporter, se blant annet DNBs årsrapport for 2021 på dnb.no/bærekraftsrapporter.

Analyse av klimarisiko i investeringsporteføljen Kapitalforvaltning

Innen kapitalforvaltning fortsatte vi i 2022 arbeidet med å kartlegge og måle klimarelaterte risikoer og muligheter på selskaps- og porteføljenivå. I tråd med TCFDanbefalingene brukte vi scenarioanalyser for å identifisere mulige utfall av klimarelaterte risiko- og mulighetsfaktorer. Vi kartla og målte klimarelaterte risikoer og muligheter på bedrifts- og porteføljenivå, i tråd med regulatoriske krav til klimarapportering.

DAM bruker flere måleparametre og verktøy for å måle, overvåke og håndtere klimarelaterte risikoer og muligheter og de finansielle konsekvensene av disse. Vi bruker følgende elementer i vår tilnærming:

→ Scenarioanalyser, som gjennomføres på selskaps- og porteføljenivå for å få en bedre forståelse av og vurdere hvordan klimarelaterte fysiske risikoer, samt overgangsrisikoer og -muligheter kan påvirke investeringene våre over tid, gitt ulike scenarioer.
→ Måling av porteføljens karbonavtrykk, som innebærer måling av den forbigående klimaresponsen på kumulative utslipp av karbondioksid (transient climate response to cumulative CO₂ emissions, TCRE), og gir en indikasjon på sammenhengen mellom CO₂-utslipp og økende temperaturer globalt. DAMs vurdering av karbonutslipp knyttet til investeringer muliggjør en rekke måleparametre som kan brukes til å beregne klimapåvirkningen av våre investeringer, inkludert investeringenes vektede gjennomsnittlige karbonintensitet (weighted average carbon intensity, WACI), våre finansierte utslipp og vår eksponering mot karbonintensive sektorer.

I arbeidet med scenarioanalyser bruker DAM verktøyet Climate Value-at-Risk (CVaR) fra MSCI ESG Research, og har egne fond med bærekraftstema. I tillegg gjøres en samlet vurdering av karbonavtrykket til hele DAMs beholdning ved å bruke scenariorammeverket utviklet av Network for Greening the Financial System, NGFS. Disse scenarioene omfatter scenarioer for netto nullutslipp i 2050, temperaturstigning under 2°C og NDC (Nationally Determined Contributions). Rammeverket har i økende grad blitt en standard for scenarioanalyser i det finansielle systemet.

I MSCIs ESG-tilnærming vurderes overgangsrisikoer og -muligheter og fysiske risikoer og muligheter hver for seg, og resultatet er et framtidsrettet mål for risikoutsatte klimaverdier (Climate Value-at-Risk, CVaR) som kombinerer en vurdering av politisk risiko, omstillingsmuligheter og fysiske risikoer. CVaR-vurderingen tar sikte på å måle den potensielle påvirkningen av ulike klima-

Innen kapitalforvaltning fortsatte vi i 2022 arbeidet med å kartlegge og måle klimarelaterte risikoer og muligheter

«Utviklingen i klimarisiko rapporteres kvartalsvis til konsernledelsen og styret.»

scenarioer på verdsettelsen av enkeltstående verdipapirer, og gir en verdi i prosent for den potensielle effekten av klimaendringer for hvert scenario. Resultatene på verdipapirnivå aggregeres deretter opp til fondsnivå for å gi en CVaR-verdi på fondsnivå. En positiv CVaRverdi innebærer at den totale effekten på porteføljenivå vil resultere i fortjeneste i det aktuelle scenarioet, mens en negativ CVaRverdi innebærer at det på porteføljenivå vil være kostnader forbundet med scenarioet.

Resultatene av scenarioanalysen viser at alle sektorer og fond vil bli påvirket av overgangen til et lavutslippssamfunn. I DAMs beholdning er material- og energisektorene de sektorene som i gjennomsnitt har størst negativ påvirkning i NGFS-scenarioene som vurderes. Dette er også sektorene som har størst overgangsrisiko i DAMs beholdning. Når det gjelder fysisk risiko, er det sektorene forsyning og stabilt konsum som er mest eksponert.

I tillegg til scenarioene som presenteres i rapporten, ble fondene vurdert i henhold til de uordnede scenarioene som er skissert ovenfor. På samme måte som for disse scenarioene, kom de økte overgangsrisikoene som følge av høyere politisk risiko tydelig fram i resultatene. For nesten alle DNBs fond med bærekraftstemaer, MSCI World Index og DAMs beholdninger ga de uordnede scenarioene betydelig mer negative CVaR-verdier enn de ordnede scenarioene.

Vi ser på disse resultatene som et viktig utgangspunkt for dialog med selskaper vi investerer i for å få en bedre forståelse av hvordan de håndterer disse risikoene. I mange tilfeller ser vi at selskapene allerede har gode og solide planer og strategier for å håndtere disse potensielle risikoene.

For mer informasjon om vår TCFD-rapportering i kapitalforvaltningen, se DNB Asset Management Annual Report på dnb.no/ bærekraftsrapporter.

DNB Livsforsikring

I 2022 startet vi opp med interne analyser av ulike klimascenarier ved hjelp av verktøyet MSCI ESG Manager, for å få en bedre forståelse av klimarisikoen i investeringsporteføljen. Resultatene så langt viser at den største finansielle risikoen er forbundet med overgangen til et lavutslippssamfunn, såkalt overgangsrisiko. Analysene viser også at en forsinket og plutselig klimaregulering vil gi høyere tap enn en gradvis tilpasning av politikk og klimaregulering for å være i tråd med målsetningen om netto nullutslipp. DNB Livsforsikrings investeringer drar derfor nytte av forutsigbare og umiddelbare globale tiltak for å redusere utslipp.

Fysisk klimarisiko knyttet til økonomisk skade som følge av klimaendringer spiller en mindre sentral rolle i våre likvide aktivaklasser som aksjer og obligasjoner, men får større betydning i eiendomsporteføljen.

Virkemidler for å begrense klimarisiko og fremme bærekraftig omstilling:

→ Begrense og overvåke klimarisiko: Redusere eksponering mot selskaper med høy overgangsrisiko og/eller fysisk risiko som ikke har uttalte planer for å redusere denne.
→ Bidra til bærekraftig omstilling: Kanalisere kapital mot selskaper som har en tydelig omstillingsplan og er godt posisjonert for et lavutslippssamfunn. Bruke aktivt eierskap for å påvirke fondsforvaltere og selskaper til bærekraftig omstilling ved å sette tydelige målsetninger og planer for utslippsreduksjon.
→ Søke etter grønne investeringsmuligheter: Finne investeringer som kan klassifiseres som klimarelaterte eller miljørelaterte i henhold til klassifikasjoner og taksonomier.
→ Praktisere aktivt eierskap: DNB Livsforsikring setter gjennom aktivt eierskap krav til oppfølging og påvirkning framfor å ekskludere ikke-fossilfrie selskaper. Vi forventer at fond som inngår i våre porteføljer skal vurdere og måle klimarisiko og selskapers transisjonsplaner. Forvalter skal påvirke selskaper med høy klimarisiko til å sette målsetninger for transisjon og utslippsreduksjon, etablere tydelige planer for hvordan det skal oppnås, og rapportere åpent om utviklingen underveis. Fondsforvaltere med vesentlige avvik fra DNB Livsforsikrings forventninger til bærekraftig omstilling vil følges opp tettere, og det vil settes tydelige krav til forbedring. Dersom det ikke vises tegn til forbedring eller vilje til endring skal fondet ekskluderes.

RISIKOSTYRING

Vi arbeider kontinuerlig for å bedre integrere klimarisiko i risikostyringen vår. Utviklingen i klimarisiko rapporteres kvartalsvis til konsernledelsen og styret. Les mer om dette i pilar 3-rapportens kapittel 4 om kredittrisiko og kapittel 8 om klimarisiko.

For utlånsporteføljen i DNBs kredittvirksomhet har vi jobbet med systematisering, både internt og ut mot kundene. For alle kunder med et samlet kredittengasjement på over 8 millioner kroner, skal ESG-risiko vurderes og kommenteres i kredittsaken. Er kredittengasjementet på over 50 millioner kroner, skal en ESG-risikoklassifisering tildeles ved bruk av eget ESG-risikovurderingsverktøy. I løpet av 2022 ble i overkant av 2 500 risikoklassifiseringer utført ved hjelp av ESG-risikovurderingsverktøyet. I løpet av året ble verktøyet også utstyrt med flere nye funksjoner og utvidet med ytterligere bransjespesifikke moduler.

ESG-risiko er likestilt med kredittrisiko i kredittprosessen. Høy ESG-risiko overstyrer kredittrisiko og gjør at en eventuell kredittsak løftes til bankens høyeste kredittbeslutningsnivå, uavhengig av kredittrisikoprofil. For kunder med høy ESG-risiko må det utarbeides en intern handlingsplan for oppfølging av temaer som er årsaken til at risikoen vurderes som høy. Planen skal inneholde milepæler og spesifisere personen som er ansvarlig over en 12-måneders periode.

ESG-vurderingene på transaksjonsnivå gir videre et godt grunnlag for dialog med kundene om hvordan de utnytter muligheter og håndterer iboende ESG-risiko i bransjen de er virksomme i, og hvordan dette kan påvirke selskapets finansielle styrke over tid. Informasjonen vi henter inn fra disse ESG-vurderingene gir oss også kunnskap om klimarisikoen på porteføljenivå, og vi arbeider løpende med å videreutvikle vårt ESG-porteføljestyringssystem.

Ved gjennomføring av stresstester på kredittporteføljer, skal klima alltid vurderes i forbindelse med utviklingen av stresscenarioer. For øvrig arbeidet vi i 2022 videre med å etablere et mål for risikoappetitt for klimarisiko. Over-

I tråd med utviklingen innenfor klimaområdet, planlegger vi å utarbeide og publisere en transisjonsplan i løpet av 2023.

«I DNB støtter vi målene for klimagassutslipp i Parisavtalen, og vi har en målsetting om å nå netto nullutslipp fra våre utlåns- og investeringsporteføljer, samt egen drift, innen 2050.»

gangsrisiko og fysisk klimarisiko er også i ferd med å bli innlemmet i DNBs risikoappetittrammeverk. Eksponering mot overgangsrisiko kvantifiseres ved å kombinere eksponeringsdata med UNEP FIs «heatmap»-metodikk3), mens det for fysisk risiko kombineres eksponeringsdata med geografisk klimadata for Norge fra Eiendomsverdi.

En viktig del av DNBs ambisjon om å være en pådriver for bærekraftig omstilling er å hjelpe kundene gjennom deres omstilling og fremme globale initiativer for beste praksis. Som en ledende shippingbank har DNB, sammen med andre banker og klima- og bransjeeksperter, utarbeidet Poseidon Principles. Dette er et globalt rammeverk for ansvarlig finansiering av skip, som påvirker bransjen til å redusere klimarisiko og karbonintensitet.

I 2022 fortsatte påvirkningsarbeidet i DAM rettet mot norske selskaper på området klimarisikoer og -muligheter. Dialogene som ble holdt med de fleste større, børsnoterte selskapene styrket gjensidig klimarisikoforståelse og fremmet overgangen til lavutslippssamfunnet.

Det arbeides kontinuerlig med å redusere utslipp fra egen drift gjennom målrettede tiltak. En oversikt over DNBs Scope 1- og Scope 2-utslipp, samt utvalgte kategorier fra Scope 3-utlipp, rapporteres årlig i vårt klimagassregnskap. Se dnb.no/bærekraftsrappor ter for detaljert informasjon.

For ytterligere informasjon om konsernets risikostyring, se pilar 3-rapporten på ir.dnb.no.

MÅL OG TILTAK

I DNB støtter vi målene for klimagassutslipp i Parisavtalen, og vi har en målsetting om å nå netto nullutslipp fra våre utlåns- og investeringsporteføljer, samt egen drift, innen 2050. Vi har satt delmål om å redusere utslippsintensiteten i utlånsporteføljene for de sektorene hvor DNB har størst mulighet til å påvirke (næringseiendom, oppstrøms olje og gass og shipping) med mellom 25 og 35 prosent fram mot 2030. For å sikre god framdrift skal vi være en pådriver for omstilling. Dette forplikter oss til å sette klima og bærekraft på dagsordenen i dialoger med kundene våre. I disse dialogene skal vi gjøre dem kjent med våre målsetninger og tydeliggjøre våre forventninger om at utslippene fra prosjektene og kundene vi finansierer reduseres over tid. Vi vil også styre forvaltningskapitalen mot mer bærekraftige alternativer, og vi har et delmål om å redusere utslippsintensiteten i DNB Livsforsikrings portefølje med 55 prosent fram mot 2030. Målene skal bidra til å redusere DNBs risiko og drive kundene mot en bærekraftig omstilling.

3) Les om heatmap-metodikken her: unepfi.org/industries/banking/beyond-the-horizon/.

Det krever betydelige investeringer å bygge nye næringer og omstille eksisterende. Derfor har vi satt følgende mål for å kanalisere kapital til bærekraftige aktiviteter:

→ DNB skal finansiere og tilrettelegge for bærekraftige aktiviteter til en verdi av 1 500 milliarder kroner fram mot 2030.
→ DNB skal øke forvaltningskapital i fond med bærekraftstema til 200 milliarder kroner fram mot 2025.
→ 50 prosent av nettoflyt av forvaltningskapital skal gå til fond med bærekraftstema i 2025.

Mer informasjon om utslipps- og finansieringsmålene, inkludert beskrivelser av måloppnåelse, finnes tidligere i rapporten, i kapittelet Finansiere klimaomstillingen gjennom bærekraftige aktiviteter.

DNBs egne utslipp er relativt små sammenliknet med utslippene knyttet til utlåns- og forvaltningsporteføljene, men vi jobber med å redusere utslippene. Les mer om dette i Faktabok Bærekraft bakerst i rapporten.

Vi vil i takt med forbedringer i datagrunnlaget gjennom blant annet kunders bærekraftsrapportering videreutvikle våre måleparametere og oppfølging av disse i samsvar med anbefalingene fra TCFD.

VEIEN VIDERE

Bærekraftsarbeidet i DNB holder god fart inn i 2023, drevet av tydelige bærekraftsmål og tilhørende oppfølging, sammen med økte rapporteringskrav og et marked for bærekraftig finansiering i vekst. Som en ledende nordisk finansinstitusjon, er DNB dypt engasjert i temaer som er vesentlige for at våre kunder, samfunnet rundt oss og vår egen virksomhet skal lykkes. Et tema som har fått stadig mer oppmerksomhet er klimaendringer og rollen finansinstitusjoner kan spille i å muliggjøre overgangen til et lavutslippssamfunn.

I tråd med utviklingen innenfor klimaområdet, planlegger vi å utarbeide og publisere en transisjonsplan i løpet av 2023. Planen vil ta utgangspunkt i våre eksisterende målsettinger og strategi, men vil tydeliggjøre hvilke steg vi vil ta for å oppnå vår ambisjon om netto nullutslipp.

I tillegg til å utarbeide en transisjonsplan vil vi også arbeide med blant annet å:

→ bygge videre på arbeidet med klimarisiko i både utlåns- og forvaltningsporteføljen, blant annet ved å videreutvikle rammeverket for sektorspesifikke klimarisikoer og -muligheter. I forbindelse med dette vil vi også fortsette arbeidet med å vurdere tilgjengelige metoder, sammen med internasjonale partnere innen finans og bærekraft
→ videreføre arbeidet i ESG Data Hub, som har som mål om å effektivisere og øke kvaliteten på innhenting, validering og lagring av ESG-data. Hovedformålet er å konvertere ustrukturerte interne og eksterne ESGdata til strukturerte data, som kan brukes som grunnlag for vår framtidige rapportering, risikovurdering og kundeoppfølging.
→ videreutvikle rutiner og rammeverk for oppfølging og rapportering av bærekraftsrisiko.
→ utvide arbeidet med påvirkningsdialog med selskaper om deres omstilling og målsettinger for å bidra til et samfunn med netto nullutslipp innen 2050.

EUs taksonomi for bærekraftige aktiviteter

Med sin strategi «Europas grønne giv» (European Green Deal) har EU satt ambisiøse mål for overgangen til lavutslippssamfunnet og et klimanøytralt Europa i 2050. For å nå disse målene er EU helt avhengig av privat kapital til å investere i den grønne omstillingen. EU har derfor lansert en egen handlingsplan for bærekraftig finans som inkluderer flere omfattende nye regelverk, og EU-taksonomien for bærekraftige aktiviteter er selve grunnmuren i dette arbeidet. Les mer om EUs handlingsplan for bærekraftig finans på side 39.

EU-taksonomien for bærekraftige aktiviteter (taksonomiforordningen) er et klassifiseringssystem som definerer krav til hvilke økonomiske aktiviteter som er miljømessig bærekraftige for investeringsformål. Hensikten er at kapitalen skal styres mot grønne investeringer, og at investorer og banker lettere skal finne de reelt grønne og bærekraftige investeringsmulighetene. Tilhørende standarder og merkeordninger for finansielle produkter og instrumenter er under utvikling. Disse vil kobles opp mot EU-taksonomien og redusere risikoen for grønnvasking innen finans.

HVORDAN TREFFES DNB AV EU-TAKSONOMIEN?

Taksonomien er et verktøy for å klassifisere miljømessig bærekraftige økonomiske aktiviteter i forbindelse med investeringer

og finansielle produkter. Regelverket inneholder rapporteringskrav for store børsnoterte selskaper og finansinstitusjoner. DNB er i dag underlagt krav til offentliggjøring av ikke-finansiell informasjon etter regnskapsloven. I henhold til loven om bærekraftig finans som trådte i kraft i Norge 1. januar 2023, vil DNB være pålagt å rapportere taksonomiinformasjon først fra regnskapsåret 2023. Men banken har, som i 2021, valgt å rapportere utvalgte data for 2022 på frivillig basis.

Dersom vi klarer å identifisere kategorier av grønne utlån hvor vi har tilstrekkelig data til å konkludere om utlånene oppfyller kravene i taksonomien, helt eller delvis, kan utlånene også benyttes i forbindelse med vår eksterne finansiering. Det betyr at det kan utstedes flere grønne obligasjoner som møter grønne investorers krav og forventninger til slike obligasjoner, og som også tilfredsstiller kravene i EUs rammeverk for grønne obligasjoner (European Green Bond Standard).

Taksonomien har foreløpig noe begrenset omfang, men vil videreutvikles og utvides i årene framover. Det er derfor viktig å være oppmerksom på at dagens taksonomi ikke er fasiten på hva som kan bidra positivt til omstillingen. Den er heller et viktig første steg i retning av en meningsfull, felles forståelse av hvilke aktiviteter som kan klassifiseres

Taksonomiens seks miljømål:

som miljømessig bærekraftige. EU arbeider også med en sosial taksonomi, som skal klassifisere sosialt bærekraftige aktiviteter, og en utvidet taksonomi, som vil fokusere på ulike kategorier av aktiviteter som vil være sentrale for bærekraftig omstilling. Signalene fra EU er imidlertid at disse nye taksonomiene ikke vil prioriteres i de nærmeste årene.

Gjennom våre bærekraftige produkter bidrar vi i DNB til å kanalisere kapital inn i bærekraftige aktiviteter. Les mer om vårt rammeverk for bærekraftige produkter, herunder grønne utlån, i kapittelet Finansiere klimaomstillingen gjennom bærekraftige aktiviteter på side 70. Rammeverket oppdateres jevnlig for sikre at våre kriterier for grønne lån i stor grad harmoniseres med utviklinger i beste markedspraksis og taksonomiens betingelser og anvendelse.

SLIK ARBEIDER DNB MED EUS TAKSONOMI

Taksonomien inneholder rapporteringskrav, nøkkelindikatorer og maler for både finansielle og ikke-finansielle selskaper. For oss som finansinstitusjon er «den grønne brøken» (Green Asset Ratio, GAR) den mest sentrale nøkkelindikatoren. Kort fortalt skal denne vise hvor stor andel av bankens utlån med videre som er gitt til aktiviteter som defineres som grønne etter taksonomien. Taksonomien legger opp til en stegvis utvidelse av rapporteringskravene knyttet til GAR. Detaljgraden, og dermed omfanget av plikten til å innhente informasjon, vil gradvis øke fram mot 2026, gitt EUs nåværende implementeringstidslinje:

1. I første fase skal bankers taksonomirapportering kun inneholde opplysninger om hvor stor andel av bankens utlån med videre som er gitt til aktiviteter som er omfattet av taksonomiregelverket (Taxonomy Eligible).
1. I andre fase skal bankers taksonomirapportering omfatte den grønne brøken, altså GAR. Denne vil gi opplysninger om hvor stor andel av bankens utlån med videre som er gitt til aktiviteter som tilfredsstiller taksonomiens kriterier for miljømessig bærekraftige aktiviteter (Taxonomy Aligned). Disse kriteriene er:
2. a. kundens økonomiske aktivitet bidrar vesentlig til minst ett av taksonomiens seks miljømål (Substantial Contribution)
3. b. kundens økonomiske aktivitet har ikke vesentlig negativ påvirkning på noen av de resterende fem miljømålene (Do No Significant Harm, DNSH)
4. c. kundens økonomiske aktivitet oppfyller minstekravene til sosiale og styringsmessige forhold (Minimum Safeguards)

Behovet for kundedata er betydelig, og mye av dataene en finansinstitusjon er avhengig av, er ikke tilgjengelig. For å tette dette datagapet har vi igangsatt en rekke initiativer, hvorav det viktigste er etableringen av ESG Data Hub, en konsernomfattende systemløsning som vil muliggjøre innhenting, kvalitetssikring, behandling og rapportering av bærekraftsdata fra et bredt utvalg eksterne og interne kilder. Dette er en skybasert, fleksibel og robust systemløsning som vil gi oss et solid utgangspunkt for videre arbeid med bærekraftsdata og integrering mot finansielle data.

I tillegg til taksonomirapportering har vi jobbet spesifikt med datainnsamling knyttet til klimarisiko og finansierte utslipp i vår utlånsportefølje. Les mer om arbeidet vårt med klimadata under Rapportering av klimarelaterte risikoer og muligheter på side 108.

FORELØPIGE RESULTATER AV ARBEIDET

I løpet av 2022 fortsatte vi arbeidet med å kartlegge både interne og eksterne datakilder og forbedre datakvalitet for å estimere hvor stor andel av våre totale utlån som er omfattet av taksonomiregelverket. Dette gjorde vi for å kunne beregne DNBs grønne brøk (GAR) samt tilrettelegge for ytterligere regulatorisk rapportering i samsvar med regelverket fra EBA (se tabellen for taksonomirapportering under).

Utlån til personkunder utgjorde om lag 32 prosent av totalporteføljen vår ved utgangen av 2022 (se tabell under). Det meste av dette vil være omfattet av taksonomiregelverket (Taxonomy Eligible). Datagrunnlaget knyttet til boliglån og lån til elbiler er relativt pålitelig, og foreløpige beregninger viser at utlån i vår portefølje som er definert som bærekraftige, er anslått til rundt 138 milliarder kroner. Dette tilsvarer omtrent 6 prosent av porteføljen, noe som da blir et anslag for DNBs grønne brøk, GAR.

Vår frivillige rapportering i henhold til taksonomiforordningens artikkel 8:

	Andel av bære
	Brutto	Andel av total	kraftige eiendeler
	balanseført verdi	porteføljen	i totalporteføljen
Eiendeler og aktiva per 31. desember 2022	(milliarder kroner)	(prosent)	(prosent)
Husholdninger	920	31	37
Ikke-finansielle foretak (omfattet av NFRD)	1	0	0
Økonomisk aktivitet omfattet av taksonomien (Taxonomy Eligible)	921	31	37
Finansielle foretak1)	481	16	19
Ikke-finansielle foretak (omfattet av NFRD)	3	0	0
Husholdninger	21	1	1
Økonomisk aktivitet ikke omfattet av taksonomien (Taxonomy Non-Eligible)	505	17	20
Ikke-finansielle foretak (ikke omfattet av NFRD)	811	28	33
Derivater	192	7	8
Kortsiktige lån og innskudd fra finansielle institusjoner	7	0	0
Kontanter og kontantrelaterte eiendeler	0	0	0
Andre eiendeler (eks. goodwill, varer etc.)	40	1	2
Bærekraftige eiendeler i totalporteføljen (Covered Assets)	2 476	84	100
Sentralbanker, stater og handelsporteføljen	454	16
Totalporteføljen	2 931	100

1) Noen finansielle foretak kan være definert som «ikke omfattet av taksonomien», fordelingen er foreløpig ikke beregnet.

«Datagrunnlaget knyttet til boliglån og lån til elbiler er relativt pålitelig, og foreløpige beregninger viser at utlån i vår portefølje som er definert som bærekraftige, er anslått til rundt 138 milliarder kroner.»

RAPPORTERINGSPRINSIPPER

Rapportering i henhold til taksonomiforordningens artikkel 8 er basert på en konsolidering av DNB Bank ASA og vesentlige datterselskap.

I rapportering på boliglån er boliger bygget før 2021 som er pantsatt som sikkerhet for et boliglån og er blant de 15 prosent mest energieffektive boligene i Norge, definert som bærekraftige (Taxonomy Aligned). Imidlertid har vi ikke vurdert boligporteføljen vår opp mot kravene om å ikke ha en vesentlig negativ påvirkning på miljømålene (Do No Significant Harm, DNSH), og dermed er andelen boliglån som er i samsvar med taksonomien (Taxonomy Aligned) kun et estimat.

For bedriftskundesegmentet (kunder utenfor finanssektoren) er det vanskeligere å gjøre vurderinger fordi datagrunnlaget er svakere. Dette skyldes at kundene ennå ikke er pålagt å rapportere disse dataene. Ettersom en veldig liten andel av DNBs utlånseksponering er mot selskaper med rapporteringskrav etter direktivet for ikke-finansiell rapportering (Non-Financial Reporting Directive, NFRD), er DNBs taksonomipotensiale for selskaper uten NFRD-forpliktelser vesentlig større. Dette skyldes hovedsakelig at veldig få norske selskaper er store nok til å kvalifisere i henhold til NFRD-kravene. Dermed utelukkes alle små og mellomstore norske selskaper, og til og med mange store selskaper, som både utgjør en stor del av vår utlånsportefølje og er en viktig del av den bærekraftige omstillingen i norsk næringsliv. Innføringen av det nye regelverket for bærekraftsrapportering (Corporate Sustainability Reporting Directive, CSRD) fra og med regnskapsåret 2024, med tilhørende utvidet omfang, vil bedre situasjonen noe, både ved at antall norske selskaper som må rapportere etter taksonomien øker fra rundt 100 til rundt 1 700, og ved at dataen skal rapporteres i maskinlesbart format. Det vil gjøre datainnsamling lettere.

På grunn av mangelfull datakvalitet, spesielt tilknyttet næringskoder på selskaper utenfor Norden, er estimatet for eksponering mot selskaper som er omfattet av taksonomien et konservativt estimat som kan stige betydelig. Datagrunnlaget for å kvantifisere DNBs eksponering mot selskaper som både har aktiviteter som er omfattet av taksonomien (Taxonomy Eligible) og som samtidig tilfredsstiller taksonomiens kriterier (Taxonomy Aligned) er også veldig mangelfullt. Kommende rapporteringskrav for ikke-finansielle kunder vil imidlertid bedre datagrunnlaget betydelig.

Vi jobber videre med datainnhenting og analyse for å kunne vurdere samsvar med taksonomien (Taxonomy Alignment) for en større andel av porteføljen.

Aiko Yamashita

Seksjonsleder for ESG Data Hub i Risikostyring Konsern

Forelsket i data

Da Aiko Yamashita så hvordan data og teknologi kan brukes i samfunnsutviklingen, ble hun etter eget utsagn «forelsket i data». I dag leder hun ekspertgruppen som henter inn og sikrer ESG-data og -innsikt i DNB.

– ESG-data er ikke-finansielle data, for eksempel klimadata, energibruksdata eller data som sier noe om risiko knyttet til det ytre miljøet, forklarer Aiko Yamashita. Dette er viktige faktorer når man skal gjøre vurderinger knyttet til blant annet lån og investeringer.

– Disse dataene er det ikke vi som skaper, derfor innhenter vi dem fra troverdige tredjeparter. Vi samler disse store mengdene data i en enorm, skybasert hub som hele DNB-konsernet kan bruke. Hensikten med arbeidet vårt er å sikre at DNB følger konsernets vedtatte bærekraftige strategi, og dermed bidra til å nå bankens bærekraftsmål. Samtidig handler det om risikostyring og om å legge grunnlaget for rapportering på regulatoriske krav, forteller hun.

Ved siden av jobben i DNB er Yamashita førsteamanuensis ved OsloMet, hvor hun underviser i datavitenskap og er veileder for master- og bachelorstudenter. Hun er vokst opp dels i Japan og dels i USA, men mesteparten av utdanningen sin tok hun i farens hjemland Costa Rica. Det er med andre ord en tungvekter med mangslungen og sammensatt erfaring vi har å gjøre med her.

– I utgangspunktet valgte jeg utdannelse for å få en trygg og god jobb, men da jeg tok mastergraden min i Gøteborg, fikk jeg øynene opp for hvordan data og teknologi kan brukes innen medisin og forskning. Jeg ble mer og

Tre tips til bærekraftsarbeidet

01

blant annet lån og investeringer.

toriske krav, forteller hun.

erfaring vi har å gjøre med her.

02

Jobb strukturert, sørg for å ha sammenliknbare data, lær og juster underveis.

03

Ikke sitt stille i båten bare fordi dere ikke vet hvor dere skal begynne eller er bekymret for å gjøre noe feil og bli beskyldt for grønnvasking. Vi kan ikke ikke jobbe med bærekraft. Det er ikke et alternativ. mer opptatt av hvordan jeg kunne bruke mine kunnskaper for å bidra til samfunnsnyttig og meningsfylt arbeid. Jeg ble nysgjerrig på vitenskap. Og ja, jeg ble forelsket i data, sier Yamashita med en hjertelig latter.

I 2007 flyttet hun til Norge for å ta doktorgraden sin. Hun lærte seg norsk, jobbet som gründer og konsulent, og i 2018 begynte hun i DNB. Dette var helt i starten av det Yamashita kaller bankens «datareise», for på denne tiden var det blitt klart hvor viktig det var at DNB tok skikkelig kontroll over egne data for å kunne tilby kundene bedre tjenester.

– Jeg ble med i en nystartet divisjon som skulle etablere en ny styringsramme for hvordan skal DNB jobbe med data, sier Yamashita, som kaller prosjektet «en 180-graders kulturell endringsreise for banken».

Da Yamashita begynte å jobbe innen ESG, oppdaget hun snart at data ikke var en integrert del av den bærekraftige strategien. Det ønsket hun å gjøre noe med det.

– I mange tilfeller hadde vi ingen typer ESGdata, og i andre tilfeller kunne noe ligge i Excel-ark og noe i en database. Ja, det var litt forskjellig. Men skal du kunne analysere og trekke ut kunnskap fra data, må du ha skikkelige verktøy og god infrastruktur. Vi begynte derfor å samle alle ESG-dataene i en hub, som vi kalte ESG Data Hub. Dette er noe jeg er stolt av at vi

Aiko underviser i datavitenskap og er veileder for master- og bachelorstudenter.

har fått til. I tillegg er jeg stolt av at vi i løpet av disse årene har jobbet med ansvarlig praksis for bruk av kunstig intelligens i DNB, i samarbeid med Stanford-universitetet, sier hun.

Og nå blir det litt ekstra farge i kinnene til Aiko Yamashita, for her er vi inne på et av hennes favoritt-temaer: etisk og ansvarlig bruk av data og kunstig intelligens. Det er ikke uten grunn at mange kaller henne en ildsjel på dette området.

– Like viktig som å samle inn data, er det at de som skal nyttiggjøre seg av dataene har kunnskap nok til å bruke dem riktig. Stordata gir enorme muligheter til å berike samfunnet, men vi har jo også sett eksempler på hvordan de kan misbrukes. Som bank har vi et veldig stort ansvar, og dette perspektivet blir enda viktigere når vi snakker om ESG-data, sier Yamashita med ettertrykk, og gir et eksempel:

– Vår utlånsportefølje skal være grønnest mulig. Men skal vi øke vår såkalte «grønne brøk» (Green Asset Ratio, eller GAR) gjennom å kun gi lån til personer som kjøper leilighet med energiklasse A eller B+? Da kan man risikere å utelukke mennesker i en sårbar økonomisk posisjon. Som du skjønner, er dette en ganske kompleks problematikk.

Yamashita forteller at det er mye DNB ønsker å bruke stordata innen ESG til, men så langt har fokus vært på regulatoriske forhold.

– Deretter vil vi jobbe fokusert med ulike initiativer, for eksempel å muliggjøre nye produkter og tjenester for kundene, sier Yamashita, som ikke legger skjul på at hun er stolt av arbeidet hun og teamet hennes har gjort med huben for ESG-data.

– Prosjektet viser dessuten at når DNB mener noe er viktig, så har vi både kompetansen, viljen og fleksibiliteten til å gjennomføre slike store løft. Etter min mening er det ingen annen finansiell institusjon i Norden som har kommet så langt som DNB innen sikring og tilgjengeliggjøring av ESG-data, sier hun.

Mangfold både i og utenfor konsernet

DNB skal ha kjønnsbalanse (40/60) i lederstillinger på alle nivåer.
DNB skal være mangfoldig og inkluderende.
DNB skal gjennom produkter, tjenester og dialog bidra til å fremme likestilling blant våre kunder.
DNBs største leverandører innen IT-tjenester, konsulentvirksomhet og juridiske tjenester skal arbeide systematisk med likestilling og mangfold i egen organisasjon.

Mangfold og inkludering

For oss betyr mangfold alt som gjør mennesker og grupper unike og forskjellige fra hverandre. Det kan være synlige trekk som alder, kjønn, etnisitet og funksjonsnedsettelse, eller usynlige trekk som seksuell orientering, kjønnsidentitet, religion, kompetanse, livserfaringer, personlighet og interesser.

Inkludering omfatter initiativer og praksis for å gi alle like muligheter til å bidra i organisasjonen og til å være seg selv uansett bakgrunn. Inkludering er avgjørende for å forløse potensialet som ligger i mangfoldet. Mangfold og inkludering lønner seg og er i tråd med vårt etiske fundament.

Det at våre ansatte er forskjellige gjør DNB til et bedre selskap. Dersom vi skal nå våre mål om langsiktig verdiskaping, fornøyde kunder

og å være en attraktiv arbeidsplass, må vi speile samfunnet vi er en del av. Variasjon i perspektiv og bakgrunn bidrar til å skape verdier for kundene våre og gjør oss sterkere rustet til å løse våre utfordringer framover.

DNB skal være en pådriver for mangfold og inkludering, og det er knyttet høye forventninger til Norges største bank på dette området. Gjennom langsiktig og strategisk jobbing er DNB i dag et av verdens beste selskaper når det gjelder likestilling, og vi ønsker å ha en tydelig posisjon i samfunnsdebatten på dette området. Vi tar også arbeidet lenger enn til egne ansatte – i tillegg til å bidra til økt likestilling, mangfold og inkludering for våre kunder gjennom våre produkter og tjenester, ønsker vi å bidra til det samme hos våre leverandører.

HVA BLE GJORT I 2022? Strategi for mangfold og inkludering

I løpet av året utarbeidet vi en ny strategi for mangfold og inkludering i god dialog med tillitsvalgte. Vi har i etterkant brukt mye tid på å kommunisere strategien i organisasjonen gjennom informasjon, opplæring og ulike arrangementer.

I den nye strategien vektlegger vi at mangfold i DNB handler om mer enn kjønn. Etter en helhetlig vurdering ut fra et samfunns-, kunde- og organisasjonsperspektiv har vi valgt å prioritere flerkulturell bakgrunn (kultur og etnisitet) som nytt satsingsområde i tillegg til kjønn. Vår langsiktige målsetning er å øke andelen ledere med flerkulturell bakgrunn. Vi skal også jobbe videre med seksuell orientering og kjønnsidentitet, psykisk helse, alder og funksjonsevne.

Et annet viktig mål i strategien er å mobilisere organisasjonen og ansvarliggjøre våre ledere i arbeidet med likestilling, mangfold og inkludering. Vi har utpekt mangfolds- og inkluderingsansvarlige i alle støtte- og forretningsområder. Disse er ansvarlige for å sikre lederforankring, sette mangfold og inkludering på agendaen i eget område og sikre at denne tematikken kobles til produkt- og tjenesteutvikling. I løpet av året etablererte vi også nettverk for likestilling, flerkulturelt mangfold og kjønnsog seksualitetsmangfold (LHBT+). Disse skal drives av engasjerte medarbeidere som skal organisere arrangementer, bidra til kompetanseheving og promotere rollemodeller på tvers av hele organisasjonen (også internasjonalt).

For å sikre at vi er i stand til å hente ut potensialet som ligger i mangfoldet i konsernet, gjennomførte vi et pilotprosjekt i mangfoldsledelse for utvalgte enheter. På bakgrunn av innspill fra en undersøkelse i forbindelse med pilotprosjektet, jobbet vi fram et oppdatert program i inkluderende ledelse og startet utrullingen av dette til våre ledergrupper. Vi utarbeidet også en times grunnleggende opplæring i mangfold og inkludering for ansatte, og i tillegg utviklet vi en ny opplæringsmodul i vår interne opplæringsportal Motimate.

Kjønnsbalanse på ledernivåene Prosent

Kvinner Menn Mål

KJØNNSBALANSE 40/60

Målet om kjønnsbalanse (40/60) på alle ledernivåer står fast, og på ett av fem ledernivåer nådde vi målet i 2022. Se graf nedenfor.

Ved årsslutt 2022 hadde vi en gjennomsnittlig kvinneandel på 38,3 prosent på ledernivåene 1-4, mot 39,8 prosent i 2021. Nedgangen skyldtes at antall ledere på disse nivåene er relativt få, slik at små endringer kan gi store utslag. I DNBs konsernledelse og styre var kjønnsbalansen 50/50.

For å oppnå målet om kjønnsbalanse på ledernivå jobber vi systematisk og målrettet med å bedre balansen i de enhetene hvor kvinneandelen er under 40 prosent. Vi har flere tiltak for å sikre kjønnsbalanse og tilstrekkelig tilgang på kvinnelige ledertalenter:

→ minimum 50 prosent kvinneandel på interne lederutviklings- og talentprogrammer
→ minimum 40 prosent kvinnelige kandidater på lister for etterfølgerplanlegging
→ identifisering av best kvalifiserte kvinne og mann i rekrutteringsprosesser til lederstillinger før endelig valg av kandidat tas
→ mangfold som et av innplasseringskriteriene i omstillingsprosesser
→ særskilt vektlegging av forbedring av kjønnsbalansen ved endringer i sammensetning av ledergrupper

Vi jobber også med å engasjere menn i vårt arbeid for likestilling, mangfold og inkludering. Vi har etablert et eget nettverk for menn i DNB (Men@Work) som skal jobbe med problemstillinger knyttet til mannsrollen, maskulinitet, mangfold og inkludering. På kort tid rekrutterte nettverket over 40 medlemmer og organiserte en samling i anledning den internasjonale mannsdagen der menn og psykisk helse ble satt på agendaen.

Aktivitets- og redegjørelsesplikten

DNB skal være pådriver for mangfold og inkludering, og i 2022 arbeidet vi videre med å sikre etterlevelse av likestillings-

«Vi har utpekt mangfoldsog inkluderingsansvarlige i alle støtte- og forretningsområder.»

og diskrimineringslovens krav til arbeidsgivers aktivitetsplikt når det gjelder å fremme likestilling og hindre diskriminering. Vi utarbeidet en arbeidsmetodikk for å analysere risiko for diskriminering og barrierer for mangfold i sentrale HR-prosesser. Vi gjennomførte også en risikovurdering for rekrutteringsprosessen i samarbeid med tillitsvalgte, verneombud og linjeledere. For en fullstendig redegjørelse se vår rapport "Aktivitets- og redegjørelsesplikten for DNB 2022" på dnb.no/ bærekraftsrapporter.

Det er nulltoleranse for mobbing og trakassering i DNB. I den årlige HMS-undersøkelsen svarte 273 ansatte «ja» på spørsmålet «Har du blitt utsatt for mobbing eller trakassering fra kunde eller kollega i løpet av de siste tolv månedene?». Det tilsvarer 3 prosent av de som svarte, og i underkant av 49 prosent av tilfellene skjedde i forbindelse med kundekontakt. Andelen er lav sammenliknet med andre liknende selskaper, men vi jobber likevel systematisk og målrettet for å forebygge og håndtere uønskede hendelser.

Inkludering

Inkludering i DNB måles og følges opp basert på svar på spørsmål om opplevd inkludering i konsernets medarbeiderundersøkelse. Målet er å ha et resultat på minst 5 på en skala fra 1 til 6, og ved utgangen av 2022 var resultatet 5,4, blant de 84 prosent av fast ansatte som svarte på undersøkelsen. Dette viser at ansatte i DNB i stor grad opplever at de blir inkludert, at de blir respektert og verdsatt for den de er og at de trygt kan uttrykke egne meninger.

DNB skåret også meget bra på ulike rangeringer i 2022. Vi ble rangert som det 7. beste selskapet i Europa når det gjelder mangfold, i en rangering som ble gjennomført på vegne av Financial Times blant 850 selskaper fra 24 ulike næringer i 16 europeiske land. I kategorien Banking and Financial Services nådde vi topplasseringen. I mars rangerte Equileap igjen DNB som et av verdens beste selskap når det gjelder likestilling. Undersøkelsen inkluderer om lag 4 000 selskaper globalt, og DNB ble rangert som nr. 2. Blant de norske selskapene i denne undersøkelsen gikk DNB helt til topps. I SHE Index kom DNB på 7. plass, noe som er en forbedring på 11 plasser fra 2021.

MANGFOLD OG INLKUDERING PÅ ANDRE OMRÅDER Leverandører

Som stor samfunnsaktør har vi mulighet til å påvirke mangfold og likestilling hos våre leverandører. Ved anskaffelser der likestilling vurderes som et vesentlig bærekraftstema, jobber vi for å integrere spørsmål om mangfold og inkludering i anbudsforespørsler, som et tema i kontrakter og i oppfølgingsmøter.

Bedriftskunder

Ved vurdering av bedriftslån på over 50 millioner kroner ser vi på faktorer som andelen kvinner i ledende posisjoner, og hvorvidt selskapet har mangfolds- og anti-diskrimineringspolicyer.

Rente- og aksjeforvaltningen

For selskapene i rente- og aksjeporteføljene våre stiller vi forventninger til mangfold og inkludering gjennom et forventningsdokument som brukes som utgangspunkt for dialoger med disse selskapene, der mangfold og inkludering er et viktig tema. For selskapene i aksjeporteføljene stemte vi i 2022 på flere aksjonærforslag som gjaldt mangfoldsog likestillingsproblematikk. Vi tok også opp kjønnsbalanse i styret med flere selskaper.

Fondsvirksomheten

I fondsvirksomheten fortsatte vi arbeidet med den systematiske tilnærmingen til å integrere vesentlige risikofaktorer innen miljø og klima, sosiale forhold og virksomhetsstyring (ESG-faktorer) i investeringsbeslutninger, også på rentesiden. Vi videreutviklet og sendte ut et spørreskjema til norske rentepapirutstedere for å kartlegge en rekke av disse faktorene, og for å forbedre våre datagrunnlag. Et viktig formål med spørreskjemaene er å forstå hvordan selskapene jobber med mangfold og inkludering, samt å belyse hva som vurderes som beste praksis. Målet er å påvirke selskapene i en positiv retning og å måle framgang over tid.

Finansiell inkludering

DNB skal tilby ansvarlige og innovative finansielle produkter og tjenester som bidrar til økt finansiell inkludering1). For å etterleve dette vurderer vi løpende om våre produkter og tjenester bidrar til finansiell inkludering, eller om vi må endre eller opprette nye produkter og tjenester. Produktene «Vennelån» og «OsloBolig» er eksempler på nye produkter som er lansert for å bidra til finansiell inkludering. Les mer om dette på side 45. Et annet eksempel er kundekonseptet «Enkel bankhverdag» som legger til rette for at ikke-digitale kunder skal få tilgang til grunnleggende banktjenester. Ikke-digitale kunder har vært et fokusområde i mange år, og vi har derfor valgt å beholde ikke-digitale tjenestetilbud som brevgiro, avtalegiro og kontofon. I tillegg får kundene tilgang til rådgivning via et eget direktenummer.

Temaet finansiell inkludering har blitt ytterligere aktualisert av pandemien, krigen i Ukraina, energikrisen og økt inflasjon, som har forverret situasjonen for mange. Våren 2022 justerte vi bankens praksis og tjenestetilbud for å sikre at flere etter en individuell vurdering vil kunne bli

1) I DNB handler finansiell inkludering om å gi tilgang til grunnleggende finansielle produkter og tjenester for alle, i tillegg til å hjelpe kunden med å håndtere økonomien sin effektivt.

bankkunde, selv om de ikke kan framvise gyldig legitimasjon. Praksisen skal samtidig etterleve hvitvaskingsloven, og vi må fortsatt foreta nødvendig kontroll av identiteten til den enkelte gjennom individuelle vurderinger. I oktober 2021 ble vi klaget inn for Diskrimineringsnemnda basert på tidligere praksis, og i oktober 2022 kom nemnda til at praksisen brøt forbudet mot diskriminering på grunn av etnisitet.

Vi har videre innført punktskrift på bankkortene for å sikre at kunder med nedsatt synsevne enklere kan få tilgang til kortinformasjon. I tillegg til har vi utarbeidet tiltak som rådgivning, betalingsutsettelse og nedbetalingsordninger for å kunne hjelpe våre kunder i en tid preget av høyere økonomisk sårbarhet.

#Hunivesterer

Gjennom #huninvesterer-kampanjen jobbet vi også i 2022 med å bevisstgjøre kvinner om kapitalgapet mellom kvinner og menn. Ambisjonen for #huninvesterer har vært å synliggjøre at alle kan investere og eie en større del av sin verden, uavhengig av økonomisk utgangspunkt.

VEIEN VIDERE

Vårt langsiktige og systematiske arbeid med mangfold og inkludering har gitt gode resultater, og vi er stolte av det vi har oppnådd i DNB. Framover vil vi fortsette arbeidet med å implementere vår nye strategi og de veivalgene og prioriteringene som ligger i den. Vi skal videreføre arbeidet med likestilling og følge opp utviklingen av kjønnsbalansen på ledernivå tett, samt styrke menns engasjement i arbeidet med likestilling, mangfold og inkludering. Som et ledd i vårt videre arbeid med aktivitets- og redegjørelsesplikten, vil vi fortsette vårt systematiske arbeid med å risikovurdere flere av våre HR-prosesser.

Vi skal også styrke vår kompetanse om flerkulturelt mangfold, samt jobbe med å tiltrekke, utvikle og beholde medarbeidere med flerkulturell bakgrunn. Vi skal utvide vårt LHBT+-nettverk til å omfatte våre ulike lokasjoner også internasjonalt. Videre skal vi fortsette med opplæring i inkluderende ledelse og bygging av grunnleggende kompetanse om mangfold og inkludering blant alle våre ansatte.

For å bidra til engasjement og driv i organisasjonen, skal vi jobbe for at våre mangfoldsnettverk kommer godt i gang med arbeidet. Vi skal også jobbe videre med våre mangfolds- og inkluderingsansvarlige, slik at de får den støtten de trenger for å utøve rollen godt. Arbeidet med å konkretisere hvordan DNB skal ta en tydeligere rolle i inkluderingsarbeidet i samfunnet, samt styrke rollen som pådriver for inkludering og mangfold gjennom produkt-, tjeneste- og leverandøraksen, er også noe vi skal fortsette å jobbe med i 2023.

DNB skal løpende identifisere grupper som, på grunnlag av bestemte sosioøkonomiske karakteristikker, antas å trenge ekstra støtte for å oppnå finansiell inkludering. Eksempler på slike karakteristikker er lav inntekt eller vedvarende finansielt stress, samt liten eller ingen tilgang til digitale verktøy.

«Vi vurderer løpende om våre produkter og tjenester bidrar til finansiell inkludering, eller om vi må endre eller opprette nye produkter og tjenester.»

Wenche Fredriksen

Fagleder for mangfold og inkludering i DNB

Mangfoldsgeneralen

Bærekraft rommer mye, også det å skape et arbeidsliv med plass til alle. Derfor er mangfold og inkludering en svært viktig del av DNBs bærekraftsstrategi.

Wenche Fredriksen har både møtt veggen, blitt langtidssykmeldt og vært delvis ufør. Hun ble selv en del av utenforskapet, men valgte å eie sin historie og bruke den aktivt i sin videre karriere. Etter 30 år i konsulentbransjen tok hun spranget ut i det ukjente. Det skulle vise seg å være det smarteste hun har gjort.

I januar 2022 startet Fredriksen som ny fagleder for mangfold og inkludering i DNB, 58 år gammel og med mye livserfaring.

– Når du selv har møtt den berømte veggen, og i tillegg er mamma til adopterte barn fra Colombia, opplever du fort at verden ikke er kommet helt dit man ønsker den skal være. Samtidig har jeg jo aldri vært mer erfaren, mer relevant og tryggere enn jeg er nå, og jeg setter stor pris på at DNB valgte meg. Det var modig å satse på meg, sier Fredriksen. Hun bruker gjerne sine egne historier og sin bakgrunn til å inspirere andre, og for å fremme en mer inkluderende arbeidsplass.

– Jeg tror DNB trenger en som meg. En som snakker litt høyt om saker som kan være uvante og vanskelige å snakke åpent om. Vi må jo kunne være hele mennesker i all vår prakt og utilstrekkelighet – også på jobb. Hvis jeg tør å åpne opp om mine erfaringer, åpner andre seg lettere også, sier Fredriksen. Hun har rett og slett kjøpt seg en flott tøyelefant, og den tar hun gjerne med seg inn i møter når det er nødvendig. En helt fysisk elefant i rommet.

Tre gode råd for økt mangfold og inkludering

01

I januar 2022 startet Fredriksen som ny fagleder for mangfold og inkludering i DNB, 58 år

gammel og med mye livserfaring.

mer inkluderende arbeidsplass.

i rommet.

Ikke vær så redd for å gjøre feil. Det er når det er ubehagelig at vi lærer. Vi kommer alle til å gjøre feil. Og når det skjer, la oss være rause med hverandre!

02 Det er ingen snarvei til mangfold og inkludering. Vær tålmodig. Dette er en reise. Endring tar tid.

03 Mangfold og inkludering er større enn oss alle. Det er ingen konkurranse. La oss dele erfaringer med hverandre.

– Alle mennesker bærer på sine historier og livserfaringer hvor de har kjent på skam og fordommer, men mange er redde for å være hele seg på jobb. Vi skjuler at vi har dysleksi, at vi har en kjæreste av samme kjønn eller at vi sliter psykisk. Men dette er jo viktig mangfoldskompetanse som gjør at vi kan møte andre på en mer inkluderende måte.

DNB har gjennom mange år jobbet for å øke kvinnerepresentasjonen, også i ledende stillinger. Her har DNB oppnådd imponerende resultater, påpeker Fredriksen. Nå brenner hun for at menn skal få mer oppmerksomhet.

– Også menn er påvirket av kjønnsnormene. Menn er forventet å gjøre karriere, forsørge familien og ikke snakke så mye om problemer eller bekymringer. Mange menn sliter, og de kommer dessverre dårlig ut på mange statistikker. Vi må lytte til mennenes stemmer også, sier Fredriksen. Hun har derfor tatt initiativ til jobbnettverket «Men@Work», som skal jobbe med problemstillinger menn sliter med i arbeidslivet.

Men mangfold handler om mye mer enn kjønn, understreker Fredriksen. Nå vil DNB jobbe mer målrettet for å sikre en sterkere flerkulturell representasjon.

– Vi har gjort en vurdering av ulike diskrimineringsgrunnlag, og vi skal ha sterkere fokus på det flerkulturelle, i tillegg til kjønnsdimensjonen. Ofte er mangfoldet synlig på lavere nivåer i organisasjonen, så blir det «hvitere

Wenche tar gjerne med seg elefanten inn i møter når det er nødvendig.

og hvitere» oppover på karrierestigen. Dette gjelder ikke bare i DNB, men på veldig mange norske arbeidsplasser. Vi vet hvor viktig det er å ha rollemodeller man kan identifisere seg med, derfor skal vi jobbe systematisk med å rekruttere og utvikle ledere med flerkulturell bakgrunn.

Hun mener det er mange små ting som kan skape en mer inkluderende arbeidsplass. Det kan være snakk om ganske enkle tiltak, men symbolverdien kan likevel være stor og bidra til at flere føler seg inkludert.

Fredriksen har derfor jobbet for at det nå er halalkjøtt på menyen i kantina. DNB har dessuten fått et eget rom for tro og tanke, der folk kan trekke seg tilbake, meditere eller be i arbeidstiden. Det er også etablert et nettverk som skal jobbe for å fremme kulturelt mangfold.

Wenche Fredriksen er så langt positivt overrasket over i hvor stor grad banken har omfavnet hennes mange innspill.

– Det var mange ting jeg trodde skulle være veldig vanskelig å få gjennomslag for, men modningen var allerede i gang. Jeg har nok bare forløst noe. Jeg er imponert over engasjementet jeg har møtt, og alle de flotte folkene som er mer enn klare til å bidra. Jeg føler meg rett og slett både heldig og veldig takknemlig.

«Alle mennesker bærer på sine historier og livserfaringer hvor vi har kjent på skam og fordommer.»

Wenche Fredriksen

Bekjempe økonomisk kriminalitet og bidra til en trygg digital økonomi

DNB melder alle mistenkelige transaksjoner.
DNB skal være aktøren med størst tillit til å levere banktjenester i en moderne, digital økonomi.
DNB er forpliktet til å behandle og benytte data og KI (kunstig intelligens) på en måte som sikrer et rettferdig, demokratisk og inkluderende samfunn.

Informasjonssikkerhet og stabile IT-systemer

DNB M obilbank Download Det er viktig for DNB at vi leverer sikre, stabile og brukervennlige tjenester til våre kunder. Som en vesentlig samfunnsaktør må vi bidra til å opprettholde tilliten til finansiell infrastruktur også i en tid med geopolitisk uro. Krigen i Ukraina har vist at krigshandlingene ikke lenger foregår kun i det fysiske domenet, men også i cyberdomenet. Systematisk og målrettet arbeid for å forhindre cyberangrep og andre sikkerhetshendelser blir viktig også framover. Godt sikkerhetsarbeid fortsetter å være avgjørende for å kunne bevare kundenes og samfunnets tillit til oss, og for å opprettholde vår konkurransekraft over tid.

HVA BLE GJORT I 2022?

Stabil og sikker drift fortsetter å være et av våre viktigste fokusområder. Velfungerende IT-tjenester er avgjørende for at vi skal ha fornøyde kunder, og for at vi skal kunne ivareta vår samfunnskritiske rolle på en god måte. Systematisk jobbing over flere år har gitt gode resultater når det gjelder driftsstabilitet, som nå ligger på et tilfredsstillende nivå godt innenfor konsernets risikoappetitt. I 2022 økte antall dager med vesentlige driftshendelser til 21, opp fra 13 i 2021. Det jobbes kontinuerlig med å identifisere underliggende årsaker og tiltak blir iverksatt fortløpende.

2022 var et svært aktivt år for banken hvor det ble gjennomført nesten 25 700 store og små endringer i IT-systemene, en økning på litt over 35 prosent sammenliknet med 2021.

Økningen i bruk av verktøy for overvåking og automatisering av endringer fortsatte å gi resultater gjennom året. Automatiserte endringer gir færre feil, de gjennomføres raskere, krever mindre innsats og bidrar til god etterlevelse av våre driftsprosesser. I tillegg til dette fortsatte vi vårt gode arbeid knyttet til utbedring av sårbare områder.

I 2022 bygget vi videre på viktige lærdommer fra koronapandemien og tiden etterpå, for å skape en mer fleksibel arbeidshverdag. I 2021 uttrykte våre ansatte et sterkt ønske om å fortsette bruken av fleksible arbeidsordninger, og erfaringen har vært god. Vi ser at både de risikovurderingene vi gjorde for å sikre at informasjonssikkerheten blir ivaretatt på kontorene og på hjemmekontorene, og de kompetanse«Stabil og sikker drift fortsetter å være et av våre viktigste fokusområder.»

hevende tiltakene vi iverksatte for å sikre at de ansatte ivaretar DNBs, kundenes og de ansattes sikkerhet, har hatt god effekt.

Den nye leveransemodellen for IT som ble lansert i 2021 ga et godt grunnlag for videre arbeid gjennom klarere fordeling av ansvarsområder, standardisering og effektivisering av oppgaver. Formaliseringen av roller og ansvar gjøres gjennom konsernets virksomhetsstyring og tilhørende styrende dokumenter. Det er konsernpolicy for sikkerhet og konsernpolicy for informasjonsteknologi som dekker gjeldende områder.

I 2022 var det naturlig for sikkerhetsmiljøene å se på hvordan IT-teamene bedre kan støttes. Forbedringer innen sikkerhetsstyring med fokus på etterlevelse og økt grad av automatisering var viktige leveranser. Videre i 2022 så vi god effekt av Security Championprogrammet rettet inn mot konsernets IT-team. Dette ble lansert høsten 2021 for å plassere sikkerhetskompetanse tettere på konsernets ulike fagmiljøer. Med tanke på de raske teknologiske endringene og det stadig skjerpede trusselbildet, er dette et viktig

bidrag for at sikkerhet skal inngå som en naturlig del av vår virksomhet også framover.

I DNB har vi et sterkt fokus på å vedlikeholde og øke de ansattes sikkerhetskompetanse, og i 2022 bygget vi videre på det gode arbeidet med opplæringsprogram og -tiltak for ulike målgrupper. All sikkerhetsopplæring er strukturert og lagt inn under Security Academy. Her inngår all målrettet opplæring, samt det bredere spekteret av kurs for alle ansatte. Alle i DNB er viktige for å øke sikkerheten og gjøre det trygt å være kunde og ansatt hos oss. Det kreves derfor at alle nyansatte gjennomfører en grunnopplæring med fokus på sikkerhet. I tillegg skal alle ansatte gjennomføre obligatorisk e-læring hvert år. I likhet med tidligere år var gjennomføringsgraden god også i 2022. Ved utgangen av desember hadde 96 prosent av alle ansatte gjennomført grunnopplæringen, og 83 prosent hadde tatt de obligatoriske kursene for 2022. Dette er en liten forbedring fra 2021. Gjennom året ble det gjennomført en rekke interne og eksterne tiltak og aktiviteter for å øke bevisstheten rundt datasikkerhet. Vi gjennomførte blant annet phishing-tester i hele konsernet. Dette

engasjerte de ansatte og bidro til å øke forståelsen for angrepsmetoder som ofte benyttes av trusselaktører. Det var stor aktivitet internt gjennom Sikkerhetsmåneden, med aktiviteter ved alle store lokasjoner. I tillegg publiserte vi, som tidligere, vår årlige trusselvurdering eksternt.

Globale trender de siste årene viser en stor økning i antall destruktive cyberangrep, som for eksempel løsepengevirus, men også målrettede leverandørkjedeangrep. Angrepene har fått samfunnsmessige konsekvenser for

sentrale tjenesteytende sektorer som finans, helse og transport. Ifølge rapporten Allianz Risk Barometer 2022, rangeres forretningsrisiko ved cyberangrep høyere enn naturkatastrofer, pandemi, klimaendringer og forstyrrelser i leverandørkjeden. Cyberangrep har dermed blitt en av de største samfunnsutfordringene i vår tid. Dette er en risiko som også DNB har et særlig fokus på. Vi blir på lik linje med alle finansinstitusjoner ofte utsatt for cyberangrep, og vi må daglig beskytte våre tjenester mot forsøk på å bryte seg inn i vår digitale infrastruktur. I 2022 registrerte vi 19 852 cyberangrep og IT-sikkerhetshendelser, som er en økning fra 14 470 i 2021. Ingen av de registrerte hendelsene har imidlertid hatt alvorlige konsekvenser for kunder eller konsernet.

Krigen i Ukraina startet i 2022, og vi var tidlig ute med å øke beredskapen i konsernet, og da spesielt innenfor IT da det tidlig kom signaler om at krigsinnsatsen også ville legges i cyberdomenet. Vi iverksatte en rekke tiltak, som blant annet økt monitorering av våre tjenester, styrking av konsernets digitale tjenester og generell sikkerhetsstøtte til IT-teamene. Til tross for krigen var det færre alvorlige cyberangrep enn i 2021. En mulig årsak er at trusselaktørene ønsket å støtte krigføringen, og dermed i større grad enn før hadde politiske mål for sine angrep, framfor økonomiske.

VEIEN VIDERE

I en verden med geopolitisk ustabilitet, kontinuerlig digitalisering og et dynamisk trusselbilde er endrings- og tilpasningsevne viktige egenskaper for å understøtte sikker og stabil drift. Gjennom flere år har vi sett forbedring

i IT-driften vår, noe vi vil videreføre ved å fortsette arbeidet med automatisering, samt bruk av prediktiv analyse og kunstig intelligens.

I et digitalt samfunn blir risikoen for cyberangrep en stadig større samfunnsutfordring. Angrepene kan ha store samfunnsmessige konsekvenser, noe som fører til et mer krevende regulatorisk landskap, både nasjonalt og internasjonalt. For at DNB skal kunne opprettholde sikre og stabile løsninger, og samtidig etterleve nye reguleringer og lovkrav, er det derfor avgjørende at vi fortsetter å ha et sterkt fokus på sikkerhet og etterlevelse som en naturlig del av våre prosesser, produkter og løsninger.

I DNB satser vi mye på å bygge kompetanse hos egne ansatte, og vi er opptatt av cybersikkerhet for å øke bevisstheten og kunnskapen om trusler og sårbarheter, samt om bakgrunnen for ulike sikkerhetstiltak. Alle ansatte gjør en viktig innsats for at vi skal ha en trygg og sikker bank. Sikkerhet er noe alle jobber med, bevisst og ubevisst, og i DNB er vi opptatt av at sikkerhet er innlemmet i alt vi gjør.

Antall registrerte cyberangrep og IT-sikkerhetshendelser

Personvern

Vi strekker oss for at kunden skal velge oss. Kunden skal oppleve oss som proaktive og nyskapende, og samtidig trygge og lyttende. Vi skal utvikle oss videre for å sørge for innebygd personvern i alt vi gjør, og være åpne om hvordan vi behandler personopplysninger. Personvern handler ikke bare om å etterleve personvernregler, men også om å forstå og vektlegge menneskers rettigheter og friheter i møte med teknologien. Som en viktig samfunnsaktør, er det avgjørende at DNB tar hensyn til kundenes personvern som en verdi. Dette er i tråd med uttrykte anbefalinger i utredningen fra Personvernkommisjonen1).

Når vi utvikler nye produkter og tjenester, er det viktig at vi integrerer personvern i de teknologiske løsningene, og sikrer at de ivaretar personvern på best mulig måte (innebygget personvern). Vi skal bygge tillit ved å gi kunden mest mulig kontroll over egne opplysninger. Denne tilliten må forvaltes og vedlikeholdes.

HVA BLE GJORT I 2022?

God etterlevelse av personvernregelverket er et kontinuerlig og dynamisk arbeid. For å bli enda bedre på personvern i DNB, etablerte vi i 2022 nye – og forbedret eksisterende –

prosesser. Videre jobbet vi med å etterleve kravene for lovlig overføring av opplysninger til tredjestater. Disse kravene kom med Schrems II-dommen.

En ny og mer effektiv prosess for gjennomføring av en personvernkonsekvensvurdering (Data Protection Impact Assessment, eller DPIA), ble innført i 2022. En DPIA er en vurdering av konsekvenser for personvernet til enkeltindivider, og er viktig for å identifisere og håndtere personvernrisikoer. En DPIA vil som hovedregel måtte gjennomføres når vi skal ta i bruk ny teknologi som innebærer behandling av personopplysninger. Vi gjennomførte flere DPIAer i 2022, blant annet en som tok for seg bruk av biometri i forbindelse med relegitimering av kunder for antihvitvaskingsformål.

I 2022 mottok DNB totalt 996 innsynsforespørsler. Vi mottok også 258 anmodninger om overføring av personopplysninger i et maskinlesbart format (dataportabilitet) og 464 anmodninger om sletting av personopplysninger. Tallene vitner om at våre kunder er opptatt av personvern, og at de benytter seg av sine rettigheter. Et fokusområde i 2022 har vært å legge til rette for at ansatte og kunder – på en mer åpen og forståelig måte – får informasjon om hvordan DNB behandler personopplysninger. Dette vil forbli et prioritert område i året som kommer. I 2022 lanserte vi nye og reviderte personvernerklæringer for kunder. Med de nye personvernerklæringene gir vi blant annet informasjon om de registrertes rettigheter. På den måten setter vi den enkelte i stand til å benytte seg av sine rettigheter og ivareta sine interesser i større grad enn før. Vi tror at mer åpenhet vil gjøre det enda enklere for den enkelte å benytte seg av rettighetene sine, samtidig som det bygger tillit.

«Vi skal framover fortsette å jobbe mot målet om å gi kunder bedre kontroll over egne personopplysninger ved at de enklere skal kunne administrere egne samtykker og reservasjoner.»

Opplæring i grunnleggende krav til personvern er obligatorisk for alle ansatte. I tillegg er det utarbeidet kurs for viderekomne brukere, som kun er obligatoriske for noen utvalgte grupper av ansatte. Vi ser imidlertid at ansatte utenom disse gruppene tar kursene frivillig. Totalt 98 prosent av de fast ansatte i DNB har gjennomført de fire kursene som inngår i den grunnleggende, obligatoriske opplæringen innen personvern. For å styrke personvernkompetansen i konsernet arrangerte vi dessuten en «personvernmåned», med en rekke opplæringsaktiviteter.

Når uønskede hendelser skjer, må de håndteres raskt og effektivt. Vi har fortsatt en lav terskel for å melde brudd på personopplysningssikkerheten, slik GDPR krever, og vi sendte 111 avviksmeldinger til Datatilsynet i 2022. DNB ble ikke ilagt noen overtredelsesgebyr eller pålegg fra Datatilsynet i 2022.

I 2022 har vi også styrket internkontrollen på personvern, blant annet knyttet til data management og informasjonssikkerhet. Vi utarbeidet videre nye metoder for risikovurdering som brukes for å få en bedre oversikt over personvernrisiko og tiltaksarbeid innen personvern. De nye metodene gjør det enklere for ansatte i ulike roller å samhandle om personvern på tvers i DNB.

VEIEN VIDERE

Samfunnet blir stadig mer digitalisert, og prosesser blir mer automatiserte. I tillegg ser vi økende bruk av kunstig intelligens.

Personvernkommisjonen1) mener at viktige samfunnsaktører kontinuerlig må styrke åpenhet ved bruk av digital teknologi. I DNB jobber vi fortløpende med å bli bedre på åpenhet. Åpenhet er avgjørende for at kundene skal ha tillit til oss. Vi skal framover fortsette å jobbe mot målet om å gi kunder bedre kontroll over egne personopplysninger ved at de enklere skal kunne administrere egne samtykker og reservasjoner.

Å etterleve krav til innebygd personvern og personvern som standardinnstilling kan være krevende dersom man ikke har et solid internt rammeverk å støtte seg til. Vi vil derfor videreutvikle eksisterende prosesser, og utvikle støtteverktøy for å sikre at personvernet er integrert i tjenester, systemer, produkter og prosesser.

Vår behandling av personopplysninger skal være sikker, gjennomsiktig og forståelig. For å gi våre kunder og ansatte et godt personvern vil vi derfor fortsette det gode og kontinuerlige arbeidet for å sikre at DNB etterlever regelverket på området.

1) Personvernkommisjonens mandat var å kartlegge situasjonen for personvern i Norge, og trekke fram de viktigste utfordringene og utviklingstrekkene på området, samt å vurdere hvordan personvernet kan sikres. Utredningen ble lagt fram den 26. september 2022 som NOU 2022: 11.

Forebygge økonomisk kriminalitet og hvitvasking

Økonomisk kriminalitet er et alvorlig samfunnsproblem og en trussel mot velferdssamfunnet og næringslivet. I DNB prioriterer vi arbeidet med å forebygge og avdekke økonomisk kriminalitet, hvitvasking og terrorfinansiering høyt. Et overordnet mål med arbeidet er å redusere økonomisk tap for samfunnet, kundene og DNB, og å opprettholde tilliten til våre produkter og tjenester. Arbeidet er en viktig del av vårt samfunnsansvar.

Profittmotivert kriminalitet rammer DNB og kundene direkte, og vi bruker store ressurser på å hindre for eksempel bedragerier. I tillegg kan kriminelle misbruke våre tjenester og produkter til å hvitvaske utbytte

fra kriminelle handlinger og til å finansiere terror. Hvitvasking kan knyttes til mange typer kriminalitet, eksempelvis menneskehandel, overgrep og narkotikaforbrytelser. Vi jobber kontinuerlig for å forebygge og avdekke hvitvasking og sikre god etterlevelse av hvitvaskingsregelverket.

HVA BLE GJORT I 2022?

Mange av trendene som startet i 2021, fortsatte inn i 2022. Spesielt automatisering og målrettede angrep har preget bedragerilandskapet som treffer oss og våre kunder. Dette har ført til en betydelig vekst i antall bedrageriforsøk. Den store økningen i phishing-angrep som startet sommeren 2021, viser ingen tegn til å avta, og de kriminelle har i økende grad flyttet phishing bort fra e-post og over på SMS,

Messenger, Whatsapp og telefon.

krete saker.

I mange av angrepene brukes åpent tilgjengelig informasjon om ofrene og deres virksomhet. Sammen med forbedret språk og format fra de kriminelles side har dette ført til at det i mange tilfeller er svært vanskelig å unngå å bli lurt. Gjennom 2022 hadde vi et tett samarbeid med Kripos, Økokrim og politidistriktene, både med tanke på forebygging av økonomisk kriminalitet og hvordan vi best kan strukturere framtidig samarbeid, og i kon-

Vi bruker store ressurser på antihvitvaskingsarbeid i DNB, og jobber kontinuerlig med å

Totalverdi av bedragerier mot kundene og konsernet

Digitale bedragerier 2022 2021

Antall saker mot kunder 9 343 6 391

Antall kunder som ble rammet 4 625 4 290

Antall saker vi håndterte 12 671 8 840

Antall saker vi anmeldte 28 73

som ble stoppet (millioner kroner) 1 067 734

Trusselbildet endrer seg også stadig, og vi jobber kontinuerlig med å tilpasse våre tiltak i takt med utviklingen. Arbeidet er utfordrende, ressurskrevende og krever høy tverrfaglig kompetanse. Vi deler vår kunnskap med andre finansinstitusjoner og det offentlige, og vi hjelper kundene med å bli mer årvåkne, slik at de unngår å bli utsatt for bedrageri.

HVA BLE GJORT I 2022?

Vi bruker store ressurser på antihvitvaskingsarbeid i DNB, og jobber kontinuerlig med å

tilpasse oss endringer og styrke etterlevelsen av hvitvaskingsregelverket. I dette arbeidet er vi i avhengige av gode elektroniske verktøy, og videreutvikling av modellen for risikoskåring og styrking av det elektroniske overvåkingssystemet har derfor hatt høy prioritet. Vi vurderer fortløpende nye teknologiske løsninger og har tatt i bruk avanserte nettverksanalyser for lettere å avdekke blant annet organisert kriminalitet og korrupsjon.

Programmet for å sikre forbedring og framdrift i antihvitvaskingsarbeidet som vi innførte i 2021, preget arbeidet i 2022, og det har nå blitt etablert som en varig struktur. Som et ledd i å sikre god framdrift i antihvitvaskingsarbeidet ble det styrende og sentraliserte fagmiljøet styrket for AML. Vi utarbeidet også flere konsernrutiner og -prosesser.

For å forstå og håndtere hvitvaskingsrisikoen vi står overfor, jobber vi kontinuerlig med å holde kundeinformasjon oppdatert. DNB ble 1. september 2022 ilagt tvangsmulkt på 50 000 kroner per virkedag for å ikke ha oppfylt pålegg om relegitimering av kundemassen.

Digitale bedragerier	2022	2021
Antall saker mot kunder	9 343	6 391
Antall kunder som ble rammet	4 625	4 290
Antall saker vi håndterte	12 671	8 840
Antall saker vi anmeldte	28	73
Totalverdi av bedragerier mot kundene og konsernet som ble stoppet (millioner kroner)	1 067	734

Samarbeid og kunnskapsdeling mellom banker og det offentlige er viktig i kampen mot kriminalitet.

Ved utgangen av 2022 var over 97 prosent av kundene relegitimert, og vi jobber målrettet for å håndtere de resterende kundene.

DNB sendte i 2022 totalt 1 870 rapporter til Enheten for finansiell etterretning (EFE) i Økokrim grunnet mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering. En enkeltsak kan omfatte flere kundeforhold og transaksjoner, og totalt utredet vi 4 793 forhold.

Riktig og tilstrekkelig kompetanse er en sentral faktor for å lykkes i å avdekke økonomisk kriminalitet. Alle fast ansatte og alle styremedlemmer har derfor fra 2022 vært pålagt å ta årlige kurs i antihvitvasking og -terrorfinansiering, antikorrupsjon, internasjonale sanksjoner og avsløringsforbudet. Ved årsslutt hadde 95 prosent av de ansatte gjennomført opplæring i antikorrupsjon, antihvitvasking og -terrorfinansiering. Utover grunnkursnivå er opplæringen basert på den enkeltes ansvar, roller og funksjon. I 2022 ble det også gjennomført et konsernfelles opplæringsprogram for kompetanseheving innenfor risikoforståelse knyttet til antihvitvasking. Programmet inkluderte både medarbeidere og ledere innenfor antihvitvaskingsområdet.

«For å forstå og håndtere hvitvaskingsrisikoen vi står overfor, jobber vi kontinuerlig med å holde kundeinformasjon oppdatert».

Bevisstgjøring og kompetanseheving er også viktig i et samfunnsperspektiv. I DNB bidrar vi til dette gjennom å holde presentasjoner i ulike fora, og å arrangere webinarer for kundene om sikkerhetskultur og gode betalingsrutiner. Vi publiserer også råd og anbefalinger, DNBs trusselvurdering og andre rapporter på DNBs nettsider slik at de er tilgjengelige for alle.

Samarbeid og kunnskapsdeling mellom banker og det offentlige er viktig i kampen mot kriminalitet. I 2022 videreførte vi samarbeidet i Nordic Financial CERT og Invidem. DNB har også sammen med andre finansinstitusjoner, Bits og Finans Norge, vært med på å etablere møteplassen Offentlig Privat Samarbeid – anti-hvitvasking og terrorfinansiering (OPS AT), der hvitvaskingsansvarlig i DNB er leder av styringsgruppen.

VEIEN VIDERE

Kampen mot økonomisk kriminalitet, hvitvasking og terrorfinansiering fortsetter med full styrke også i 2023.

DNB har en god struktur for forbedringsarbeid på antihvitvaskingsområdet som sikrer felles prioritering og framdrift. I 2023 vil vi fortsette arbeidet med vår konsernfelles risikoklassifiseringsmetode, samt standardiserte rutiner og prosesser. Videre vil vi jobbe med en felles struktur for kompetanseheving i førstelinjen, og vi vil fortsette å forbedre det elektroniske overvåkingssystemet. I tillegg har vi igangsatt flere prosjekter der vi vurderer ny teknologi som kan forbedre og forenkle arbeidet med å bekjempe kriminalitet.

Ansvarlig skattepraksis og vårt skattebidrag

Et selskaps skattebidrag er en viktig del av samfunnsansvaret, og DNB bidrar med betydelige skattebeløp hvert år. I 2022 utgjorde vårt samlede skattebidrag 12 737 millioner kroner. I tråd med våre overordnede mål og verdier har vi en ansvarlig skattepraksis som ivaretar og balanserer konsernets interesser med behovene til kunder, aksjonærer, ansatte og samfunnet for øvrig. Vår tilnærming til skatt er forankret i våre overordnede verdier og etiske prinsipper (Code of Conduct), og i 2021 godkjente styret en ny og oppdatert global skattestrategi. Les mer om skattestrategien og vårt skattebidrag i dokumentet DNBs skattebidrag 2022 på dnb.no/bærekaftsrapporter.

DNB er utsatt for skatterisiko som følge av sin komplekse forretningsmodell og fordi banken har virksomhet i mange land. Vi definerer skatterisiko som både risiko for feilanvendelse av skatteregler knyttet til DNBs egne skattebidrag, som igjen fører til feil skattekostnad, og skattemessige forhold knyttet til DNBs kunder og andre tredjeparter som fører til sanksjoner fra skattemyndighetene eller tap av omdømme for DNB. Risikoen styres innenfor rammene av konsernets risikostyring, og på samme måte som annen type risiko konsernet er utsatt for (les mer om risikostyring i eierstyringskapittelet på side 164). Skatterisikoen styres i henhold til modellen med tre forsvarslinjer:

→ Første forsvarslinje omfatter alle konsernets operative funksjoner (forretnings-, stabs- og støtteområder). Den operative ledelsen har ansvar for å etablere, styre og følge opp internkontroll, herunder risikostyring og etterlevelse, innenfor eget

ansvarsområde. All risiko eies av førstelinjen. Ansatte har ansvar for å ivareta god internkontroll i sine daglige arbeidsoppgaver. Alle konsernets operative funksjoner (forretnings-, stabs- og støtteområder), har en lokal skattefunksjon. Disse støttes igjen av den sentrale skattefunksjonen Group Tax, som består av DNB-ansatte som har en kombinasjon av skattemessig, juridisk og regnskapsmessig kompetanse. Group Tax identifiserer og håndterer skatterisiko med utgangspunkt i hensiktsmessige retningslinjer, standarder og verktøy.

→ Andre forsvarslinjelinje består av risikostyringsfunksjonen og compliancefunksjonen. Risikostyring og compliance skal være uavhengige kontrollfunksjoner som rapporterer til daglig leder, og skal ha mulighet til å rapportere sine vurderinger til styret. Funksjonene skal involveres i og bidra til å vurdere risiko ved innføring av nye strategier, organisatoriske endringer og andre endringer i virksomheten, så framt slike endringer i virksomheten er å anse som vesentlige.
→ Tredje forsvarslinje er Konsernrevisjonen, som bistår styret i å påse at det er tilstrekkelig kvalitet i alle vesentlige elementer i konsernets internkontroll, herunder for risikostyring og etterlevelse. Konsernrevisjonen har sitt mandat fra styret i DNB Bank ASA, som også godkjenner revisjonens årlige planer og budsjetter. Konsernrevisjonen skal se etter at det er etablert og gjennomføres tilstrekkelig og effektiv internkontroll og risikostyring.

Vår ansvarlige tilnærming til skatt medfører at vi skal ha en lav skatterisiko og være transparente. Vi skal også følge skatteregler og internasjonale konvensjoner i alle land hvor vi har virksomhet, og søke å opptre i samsvar med reglenes formål. DNB skal ikke legge til rette for eller på annen måte bidra til skatteunndragelse eller aggressiv skatteplanlegging for kunder som vil føre til en negativ innvirkning på samfunnet.

Alle produktene vi tilbyr gjennomgår en omfattende godkjenningsprosedyre for å sikre at de blant annet ikke bidrar til skatterisiko. Produkter som kan påvirkes av skatteregler eller være forbundet med skatterisiko bør vurderes av Group Tax og våre lokale skattefunksjoner etter behov. Våre relasjoner med tredjepartsleverandører er også gjenstand for vurdering av skatterisiko.

Styret fører tilsyn med skattespørsmål og skatterisiko gjennom revisjonsutvalget og risikostyringsutvalget. Disse mottar jevnlige rapporter og oppdateringer om vesentlig skatterisiko, skattetvister og skattepolitisk utvikling.

I 2022 lanserte vi vårt skattekontrollrammeverk (Tax Control Framework, TCF), som bidrar til det pågående arbeidet med å implementere skattestrategien i organisasjonen. TCF er ment å bidra til at DNB møter forventingen om å håndtere skattesaker effektivt.

For å sikre at skattestrategien er forstått og forankret i organisasjon har vi også digitale kurs om DNBs skattestrategi, skatterisiko

og skattestyring for ansatte. En annen viktig faktor for å sikre at skatterisikostyring er integrert i organisasjonen, er den aktive involveringen av risikostyringsfunksjonen innenfor eksisterende risiko- og kontrollrammer.

Vi søker å være åpne, ærlige og transparente overfor skattemyndighetene i alle landene vi opererer i. Vårt mål er derfor å gi tilstrekkelig og tydelig informasjon i skattemeldingen og i våre svar til skattemyndighetenes henvendelser. Skattesaker skal behandles profesjonelt og effektivt i samsvar med DNBs verdigrunnlag. I Norge har vi jevnlige møter med skattemyndighetene for å diskutere deres henvendelser og vesentlige spørsmål i forhold til våre skattesaker. Deres tilbakemeldinger og revisjoner brukes for å redusere vår skatterisiko.

I tillegg til at skatteetaten utfører skatterevisjoner på ulike områder, gjennomgår også ekstern revisor skattekostnaden, samt at vår internrevisjon gjennomfører revisjoner på spesifikke områder vedrørende skatt.

En viktig del av arbeidet vårt er å overvåke og implementere regulatoriske endringer innen skatt, og vi arbeider kontinuerlig med å ha en systematisk tilnærming til dette. I arbeidet har vi definerte roller og ansvar.

Skatt er et av områdene hvor vi gir vesentlige verdier tilbake til samfunnet, og i land-forland-rapporten vises betalt skatt i de landene der konsernet har virksomhet (se oversikten i DNBs skattebidrag 2022). På neste side vises skatt betalt av konsernet samt skatt krevd inn på vegne av myndighetene i 2022.

HVOR MYE SKATT BETALTE DNB-KONSERNET I 2022?

Betalt skatt utgjør en kostnad for konsernet og inkluderer følgende:

Inntektsskatt

Konsernet betaler skatt på inntekt generert i de enkelte land hvor de respektive enhetene er skattemessig hjemmehørende eller driver virksomhet. Skatten beregnes ut ifra landets skatteregler. Betalt inntektskatt er faktisk betalt skatt i løpet av året, uavhengig av hvilket inntektsår skatten gjelder.

Ikke fradragsberettiget merverdiavgift

DNB betaler merverdiavgift på kjøp av varer og tjenester. Konsernet får bare delvis fradrag for inngående merverdiavgift, slik at store deler av avgiften er en kostnad for konsernet. Beløpet omfatter all inngående merverdiavgift på kjøp av varer og tjenester som det ikke gis fradrag for.

Arbeidsgiveravgift

Som arbeidsgiver er DNB pålagt å betale arbeidsgiveravgift og andre sosiale avgifter basert på lønn og andre ytelser til de ansatte.

Finansskatt

Finansskatt er en tilleggsskatt som pålegges selskaper innen finanssektoren. Skatten består av to elementer: forhøyet inntektsbeskatning av finansforetak (3 prosentpoeng) og en ekstraskatt for arbeidsgivere i finansbransjen basert på lønnsgrunnlaget (5 prosentpoeng).

Annen skatt

Dette kan for eksempel være kildeskatt på renter og utbytte betalt til land hvor konsernets kunder eller investorer er hjemmehørende, og som DNB ikke kan trekke fra i annen skatt.

HVOR MYE SKATT KREVDE DNB-KONSERNET INN PÅ VEGNE AV MYNDIGHETENE I 2022?

I tillegg til skatt betalt av konsernet selv krever DNB gjennom sin forretningsvirksomhet inn følgende skatt på vegne av myndighetene:

Skattetrekk ansatte

I mange land er det påkrevd at arbeidsgiver tilbakeholder skatt og andre sosiale avgifter ved utbetaling av lønn til ansatte.

Merverdiavgift innbetalt til myndighetene

DNB skal innberette og kreve inn merverdiavgift på omsetning av avgiftspliktige varer og tjenester. I tillegg beregner og betaler DNB merverdiavgift på kjøp av varer og tjenester fra utlandet. Netto oppkrevd avgift etter fradrag for avgift på konsernets kjøp av varer og tjenester innberettes og innbetales til lokale skattemyndigheter i de enkelte land.

Annen skatt

Dette kan for eksempel være kildeskatt trukket på renteutbetalinger og utbytte som kreves inn på vegne av myndighetene.

Vi skal finne løsningene sammen

DNB skal være en attraktiv
arbeidsplass	149

Vi skal finne løsningene sammen

Laget vårt er mangfoldig og inkluderende, og vi skaper positive endringer sammen.

DNB skal være en attraktiv arbeidsplass

Våre ansatte er hjertet i organisasjonen og vår aller viktigste ressurs, og deres trivsel og utvikling er avgjørende for at DNB skal lykkes. Vi tror på kontinuerlig læring, en god tilbakemeldingskultur og en mangfoldig og inkluderende organisasjon.

HVA BLE GJORT I 2022? Rekruttering

Arbeidsmarkedet i Norge i 2022 var preget av lav arbeidsledighet, samtidig som antall ledige stillinger var rekordhøyt gjennom året. DNB opprettholdt sin posisjon som en høyt rangert arbeidsgiver på tvers av ulike fagområder og kåringer. Til tross for at flere nye aktører klatret høyt opp på listene, spesielt innenfor IT, ansatte vi i 2022 over 200 IT-ingeniører. I tillegg har over 50 prosent av DNBs graduates de siste årene kommet fra tekniske utdanninger. Innen økonomi toppet vi listene både for studenter og yrkesaktive, og for yrkesaktive

jurister ble vi rangert som nummer fem totalt og nest høyest blant private aktører.

I 2022 hadde vi 1 468 nyansettelser, som var en økning på 29 prosent sammenlignet med 2021. Dette skyldtes primært en ønsket styrking av enkelte områder og økt turnover. Turnover i konsernet var på 8,0 prosent. Dette er noe høyere enn i 2021 (7,4 prosent), og en forventet trend i etterkant av pandemien. Likevel har vi fortsatt relativt lav turnover i konsernet, noe som viser at vi klarer å holde på kompetansen vi trenger. En forutsetning for lav turnover er at DNB har et godt arbeidsmiljø.

Arbeidsmiljø

DNB jobber systematisk for å opprettholde et godt arbeidsmiljø og et høyt engasjement. Gjennom året gjennomførte vi to målinger for å kartlegge resultater for sentrale faktorer

Attraktiv arbeidsgiver blant studenter1) (vår 2022):

→ Nr. 1 blant økonomistudentene
→ Nr. 4 blant IT-studentene
→ Nr. 11 blant jusstudentene

Attraktiv arbeidsgiver blant yrkesaktive1) (høst 2022):

→ Nr. 1 innen økonomi
→ Nr. 8 innen IT
→ Nr. 5 blant jurister

som engasjement og ledelse. I tillegg gjennomførte vi en HMS-/arbeidsmiljøkartlegging som dekket arbeidsmiljøet generelt, og som var mer målrettet mot mulige risikofaktorer. Det er et mål at indeksen for engasjement skal ligge på en skår over 5, og resultatet for fjerde kvartal var på 5,1 blant de 84 prosentene av fast ansatte som svarte på undersøkelsen. Denne indeksen ligger stabilt høyt og det samme gjelder utsagnet «jeg er stolt av å jobbe i DNB», der skåren økte fra 5,3 i 2021 til 5,4 i 2022. Kartleggingen viste også stabilt høye resultater for viktige arbeidsmiljøfaktorer som sosial støtte og autonomi, samt opplevelse av mening og mestring. Resultatene fra arbeidsmiljøkartleggingen i fjerde kvartal har gitt grunnlag for tiltak og aktiviteter på et overordnet nivå, i tillegg til at alle ledere i samarbeid med verneombudstjenesten følger opp resultatene og vurderer tiltak i egen enhet.

Sykefraværet for DNB i Norge var i gjennomsnitt på 4,4 prosent i 2022, mot 3,4 prosent i 2021. Dette er en normalisering av sykefraværet etter et uvanlig lavt nivå under pandemien.

Ifølge arbeidsmiljøloven har ansatte rett til å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, og i DNB skal vi ha en åpenhetskultur der det er lav terskel for å si fra. Dersom varsel til leder, HR eller verneombud/tillitsvalgt ikke fører fram, eller en ansatt ikke er komfortabel med å ta opp saker i noen av disse kanalene, er det mulig å varsle via DNBs varslingskanaler. I 2022 ble det innrapportert 64 varslingssaker i DNBs varslingskanaler, mot 18 i 2021. Hovedårsaken til økningen er at tredjeparter nå har fått mulighet til å varsle via dnb.no, som følge av EUs varslingsdirektiv. Dette ble iverksatt fra august 2022 og betyr blant annet at også leverandører, aksjonærer, samt personer som er i en rekrutteringsprosess eller har et avsluttet arbeidsforhold i DNB, kan varsle om kritikkverdige forhold.

som tillater det, i gjennomsnitt kan jobbe to dager i uken utenfor kontoret. Den enkelte leder har likevel fleksibilitet til å vurdere hvordan tilstedeværelse best løses for sin enhet, i tråd med områdets og teamets oppgaver og behov, og alltid til det beste for både kunder og eiere. Som ledd i tilretteleggingen for en fleksibel arbeidshverdag har DNB innført en fornyet ordning for økonomisk støtte til

I siste del av 2022 hadde vi fokus på å styrke samhandling gjennom bedre bruk av våre digitale samhandlingsverktøy og å legge til rette for mer effektiv bruk av våre arbeidslokaler. I tillegg jobbet vi aktivt med kultur, ledelse og atferd i forbindelse med nye fleksible arbeidsmåter, med fortløpende evaluering og justering av arbeidet. Medarbeiderundersøkelser har vist at ansatte i DNB er svært tilfredse med ordningene som er innført.

Vi skal sammen skape utviklingstilbud som medarbeiderne opplever er framtidsrettede, attraktive og relevante, i tillegg til at de støtter opp om våre strategiske mål. Det forutsetter en behovsdrevet og innsiktsbasert tilnærming til kompetanseheving, der vi tilbyr rett tiltak til rett tid. Vi skal legge til rette for, samt motivere til, livslang læring slik at ansatte holder seg relevante nå og i framtiden gjennom både mindre og større upskill- og reskill-initiativer. Et eksempel på en viktig leveranse i 2022 var utvikling og gjennomføring av et større upskill-program innenfor AML. Målgruppene var ansatte i kundenære roller og deres nærmeste ledere. Læringsinnholdet var tilpasset den enkeltes rolle, og gjennomføringen av kursene baserte seg på samarbeid mellom kollegaer og ledere.

Alle fast ansatte har tilgang til, og over 98 prosent er aktive brukere av, vår digitale læringsplattform Motimate. Her finner de mer enn 900 internt produserte kurs. I tillegg til dette har våre ansatte tilgang til over 16 000 læringsressurser via LinkedIn Learning.

hjemmekontorutstyr.

Fleksibel arbeidshverdag

I første del av 2022 jobbet vi aktivt med overgangen fra en arbeidshverdag preget av pandemi, til en ny arbeidshverdag som legger til rette for arbeid både på og utenfor kontoret. I DNB har vi kalt dette fleksibel arbeidshverdag. Retningslinjene i DNB åpner som hovedregel opp for at ansatte med oppgaver

I en verden i kontinuerlig endring og med stadig nye kompetansekrav, er det viktig med en god prosess for prestasjonsledelse. Vår mål- og utviklingsprosess bidrar til løpende dialog mellom medarbeider og leder for å sikre utvikling og gode prestasjoner i tråd med DNBs strategi og mål. Av de som responderte på årets medarbeiderundersøkelser, svarte 88 prosent at de har gjennomført minst én mål- og utviklingssamtale i 2022, og 89 prosent av disse svarte at dette var nyttige samtaler. Vi har også et tilbud for de ansatte der de har mulighet for å få prestasjonscoaching fra våre sertifiserte, interne coacher.

VEIEN VIDERE

Det er stor konkurranse om kvalifisert arbeidskraft. For å lykkes i denne konkurransen skal vi finne klare svar på hvorfor folk skal ønske å jobbe i DNB. Dette skal bygge på innsikt, og være spesielt rettet mot målgrupper vi anser som ekstra krevende å rekruttere.

I 2023 vil vi videreføre arbeidet med en bredere kartlegging av arbeidsmiljøet. Dette vil danne grunnlaget for ny innsikt og flere målrettede tiltak.

Vi fortsetter å støtte de ansattes utvikling. Det er viktig at vi fremmer det som er strategisk viktig for DNB, for den enkelte enhet og for den ansatte. Både lokalt i den enkelte enhet, via våre samarbeidspartnere og på nettet generelt, finnes det et nesten overveldende utvalg av muligheter for utvikling og læring. Vi vil samle flere av utviklingstilbudene på ett felles sted, slik at det blir enklere for den enkelte ansatte å finne de mulighetene som passer.

Det er vårt ansvar å hjelpe de ansatte i riktig retning slik at de oppnår faglig utvikling og læring, nå og i framtiden. Vi vil derfor styrke kvaliteten i dialogen mellom leder og ansatt ytterligere, og sikre at bruk av tid på utvikling er enda tettere knyttet til behovene til både DNB og den ansatte selv.

DNB jobber systematisk for å opprettholde et godt arbeidsmiljø og et høyt engasjement.

$$\text{NAT} <$$

DNB NXT Accelerator Der gode ideer og kapital møtes

Én tallerken av gangen

I 2014 møter en idealistisk, norsk student på to likesinnede i Buenos Aires. Dette ble starten på en merkeordning som nå inntar restauranter verden over.

Den norske studenten heter Erik Olsen. Han er i dag vekstsjef i gründerselskapet Klimato. Gjengen fra Buenos Aires skal nemlig senere slå seg sammen med en svensk kompis som skriver oppgave om utslipp fra skolemat. Denne bacheloroppgaven blir på mange måter utspringet til Klimato.

– Vi var alle enige om at man er født med en gullbillett i hånda, når man kommer fra Norge og Sverige. Vi ville benytte denne muligheten til å gjøre verden til et bedre sted.

Klimato har som mål å kutte matrelaterte utslipp i matindustrien, i første omgang i restaurantbransjen. Vennegjengen har blant annet utviklet en kalkulator som regner ut utslippene fra maten man serverer, og en klimamerking som enkelt framstiller og sammenlikner utslippene fra måltidene som står på menyen. Slik kan også restaurantgjestene få mulighet til å ta utslippsvennlige valg.

– Utslipp fra mat er ikke noe man har snakket om før de siste par årene. Men mat står for en tredjedel av verdens klimautslipp, konstaterer Erik Olsen.

For å nå FNs bærekraftsmål er det beregnet at utslippene fra lunsjen eller middagen vår ikke burde overskride 0,5 kg CO₂-ekvivalenter (CO₂e). I dag ligger en gjennomsnittlig lunsj eller middag i Nord-Europa på 1,7 kg CO₂e.

– Vi ble sjokkerte. Og det var da vi fant ut at det var her vi ville bidra, sier han.

Tre år på rad har Klimato deltatt i finalen til Norges største pitchekonkurranse, 100 Pitches, under Oslo Innovation Week. I 2022, tredje gang de deltok, vant de endelig.

DNB, som er med på å arrangere pitchekonkurransen, ble også Klimatos første norske kunde i 2019, gjennom Sodexo som står for matserveringen.

– DNB var først ut med klimamerking av mat i Norge, og vi ser allerede gode resultater fra dette. Siden 2019 har DNB redusert utslippene sine fra mat i kantinene i Oslo (Bjørvika) og Bergen (Solheimsviken) med 25 prosent, slår Erik Olsen fast, før han fortsetter:

– Kantinen til DNB i Bjørvika var et veldig kult stede å starte. Der er det i gjennomsnitt ca. 2 500 personer som spiser mat hver dag.

Klimato har i dag kunder over hele verden. Fra Storbritannia og Tyskland helt til Hong Kong og De forente arabiske emirater. Nå ekspanderer de til Frankrike.

– Klimakrisen er et globalt problem som man må se på med globale øyne. I London og omegn alene, er det fem ganger flere restauranter enn det er i Skandinavia totalt.

«Klimakrisen er et globalt problem som man må se på med globale øyne.»

Erik Olsen, Klimato

I 2014 møter en idealistisk, norsk student på to likesinnede

i Buenos Aires. Dette ble starten på en merkeordning som

nå inntar restauranter verden over.

I diskusjonen om mat og bærekraft har vi lenge fokusert på utslipp av klimagasser. Nå ønsker Klimato å inkludere andre bærekraftsindikatorer i tillegg, som vannforbruk, naturmangfold, arealbruk og produksjonsmetode.

– Det er en stor myte at lokalmat er det beste for klimaet. Man tror at transport er den største bidragsyteren til utslipp, men i snitt står transport og prosessering for bare 20 prosent av utslippene, mens produksjonen står for 80 prosent.

Det er nesten rart at ingen har gjort det Klimato gjør før. Folk har prøvd, men det er først nå at markedet er modent og man begynner å snakke om mat i bærekraftssammenheng. Før 2022 hadde for eksempel mat aldri stått på agendaen på FNs klimatoppmøte. Tradisjonelt hadde fokuset heller vært på elektrifisering og kutt i oljeindustrien. Men det var fram til 2021, da Klimato gjorde sitt inntog på COP26.

– Jeg må nesten skryte litt av oss, sier Erik Olsen ydmykt. I 2021 klimamerket vi all maten på COP26 i Glasgow. Mat sto ikke på agendaen den gangen, men slik fikk likevel alle presidenter, statsministere og andre beslutningstakere med seg budskapet.

Dagen etter at COP26 var over, sendte FN ut en spesialmelding om at mat skulle stå øverst på agendaen for COP27. Det ble altså første gang mat ble et tema på klimatoppmøtet.

– Jeg tror vi hadde en liten finger med i spillet der, smiler Erik Olsen.

Erik Olsen er vekstsjef i Klimato.

Tre tips til deg som jobber med mat:

01

Finn ut hvor du står i dag, begynn å kalkulere utslippene dine og følg dem over tid. Den eneste måten å bli bedre på, er å vite hvor man er i dag og prøve å følge veien videre dit man skal.

02

Beregninger indikerer at svin og kylling slipper ut nesten 50 prosent mindre klimagasser enn eksempelvis storfekjøtt, så begynn med å bytte ut storfekjøtt med andre typer kjøtt. Du trenger ikke gå rett over til vegetarmat.

03

Driver du med matservering hver dag, vit at maten du serverer står for mellom 60 og 95 prosent av restaurantens totale utslipp. Å fokusere på lyspærer, plast og bestikk er et godt tiltak, men i det store og hele har det liten effekt. Skal du redusere utslippene dine, er det maten du serverer som du må jobbe med.

Virksomhetsstyring

Styret i DNB Bank ASA	156
Organisering	159
Konsernledelsen	161
Styrets rapport om eierstyring og selskapsledelse	164
Ansvarlige innkjøp	169

Styret i DNB Bank ASA

Per 8. mars 2023

Styret er konsernets øverste ansvarlige organ og skal gjennom konsernsjefen sørge for forsvarlig organisering av virksomheten. Styret har tre underutvalg: risikoutvalget, revisjonsutvalget og kompensasjons- og organisasjonsutvalget.

Olaug Svarva Født 1957 | Kvinne | Norsk

Rolle i styret: Styreleder i DNB siden 2018. Leder av kompensasjons- og organisasjonsutvalget.

Bakgrunn: Bachelor- og mastergrad fra University of Denver, høgskolekandidat fra Trondheim Økonomiske høgskole. Administrerende direktør i Folketrygdfondet (2006–2018). Administrerende direktør i SpareBank 1 Aktiv Forvaltning og investeringsdirektør i SpareBank 1 Livsforsikring. Finansanalytiker i Carnegie og DNB. Styremedlem i arbeidsgiverforeningen Spekter, Oslo Børs og Norsk Institutt for Styremedlemmer. Leder av valgkomiteen i Equinor og medlem av valgkomiteene i Telenor, Veidekke, Storebrand og Yara. Erfaring fra bedriftsforsamlinger i Telenor, Equinor og Orkla.

Andre sentrale roller: Styreleder i Norfund og styremedlem i Investinor AS, Institute of International Finance (IIF), Freyr Battery og Alfred Nobels norske minnestiftelse.

Antall styremøter: 14 av 14 Antall aksjer: 14 5001)

Svein Richard Brandtzæg Født 1957 | Mann | Norsk

Rolle i styret: Nestleder av styret i DNB siden 2020. Medlem av revisjonsutvalget og risikoutvalget.

Bakgrunn: Sivilingeniør og doktorgrad i kjemi fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU. Bedriftsøkonom fra Handelshøyskolen BI. Konsernsjef i Norsk Hydro (2009– 2019), leder av ulike forretningsområder i Norsk Hydro og andre stillinger i selskapet fra 1985. Leder av energi- og klimautvalget i European Round Table for Industry. Leder av regjeringens Distriktsnæringsutvalg (2019–2020). Styreleder ved NTNU (2014–2020). Styremedlem i Eramet Norway AS (2019–2022) og Sibelco i Belgia (2019–2021). Styreleder i Veidekke (2019–2022).

Andre sentrale roller: Styremedlem i Swiss Steel og Dormakaba i Sveits og Mondi plc. i Storbritannia. Nestleder i Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland.

Antall styremøter: 14 av 14 Antall aksjer: 5561)

1) Antall aksjer i DNB per 31. desember 2022. Det er også tatt med aksjer tilhørende den nærmeste familie og selskaper der vedkommende har avgjørende innflytelse.

Gro Bakstad Født 1966 | Kvinne | Norsk

Rolle i styret: Styremedlem i DNB siden 2017. Leder av revisjonsutvalget og medlem av risikoutvalget.

Bakgrunn: Siviløkonom og statsautorisert revisor fra Norges Handelshøyskole. Bred erfaring innenfor økonomi, finans og strategiarbeid. Konserndirektør for divisjon Nettverk Norge og divisjon Post i Posten Norge AS. Finansdirektør i Posten Norge AS. Finansiell rådgiver i Procorp. Økonomidirektør i Ocean Rig. Styremedlem i Farstad Shipping ASA og Arbeidsgiverforeningen Spekter.

Andre sentrale roller: Styreleder i Veidekke ASA. Konsernsjef i Vygruppen AS siden 2020.

Antall styremøter: 14 av 14 Antall aksjer: 4 0001)

Julie Galbo Født 1971 | Kvinne | Dansk

Rolle i styret: Styremedlem i DNB siden 2020. Medlem av risikoutvalget og revisjonsutvalget.

Bakgrunn: Juridisk embedseksamen fra universitetet i København og Executive Management Programme fra Insead. Ansvar for Legal Structure Programme i Nordea og medlem av konsernledelsen i Nordea, blant annet som Head of Group Business Risk Management og Chief Risk Officer. Medlem av Senior Executive Management i Nordea Asset Management. Visedirektør i det danske Finanstilsynet og leder for statlige kapitalinnskudd.

Andre sentrale roller: Styre-

leder i Trifork Holding AG og styremedlem i Velliv, Pension & Livsforsikring A/S og Commonwealth Bank of Australia.

Antall styremøter: 14 av 14 Antall aksjer: 7551)

Lillian Hattrem Født 1972 | Kvinne | Norsk

Rolle i styret: Ansattvalgt styremedlem i DNB siden 2016. Medlem av revisjonsutvalget, risikoutvalget og kompensasjons- og organisasjonsutvalget.

Bakgrunn: Økonomiutdannelse fra Handelshøyskolen BI. Ansatt i DNB siden 1999 i flere roller og verv, blant annet i det tidligere representantskapet i DNB.

Andre sentrale roller: Konsernhovedtillitsvalgt og styreleder i Finansforbundet DNB. Medlem av forbundsstyret i Finansforbundet sentralt.

Antall styremøter: 12 av 14 Antall aksjer: 1 9771)

Jens Petter Olsen Født 1961 | Mann | Norsk

Rolle i styret: Styremedlem i DNB siden 2019. Leder av risikoutvalget og medlem av revisjonsutvalget.

Bakgrunn: Siviløkonom og høyere avdeling fra Norges Handelshøyskole, samt Master of Philosophy i Finans og deltakelse på PhD-program ved London Business School. Ansatt i Norges Bank og Norges Bank Investment Management, NBIM (1997– 2008) og ledet kontoret i New York (2000–2008). Ansatt i Danske Bank, blant annet som leder av Markets Norge (2011–2014) og Capital Markets (2014–2018).

Antall styremøter: 14 av 14 Antall aksjer: 6 0001)

Stian Tegler Samuelsen Født 1964 | Mann | Norsk

Rolle i styret: Ansattvalgt styremedlem i DNB siden 2020 (tidligere ansattvalgt varamedlem).

Bakgrunn: Flere roller og verv, blant annet styremedlem i Sparebanken NOR Buskerud.

Andre sentrale roller: Konserntillitsvalgt i Finansforbundet DNB. Leder av geografisk avdeling Buskerud i Finansforbundet. Styremedlem/kasserer i Svelvik museumsforening.

Antall styremøter: 13 av 14 Antall aksjer: 1 4661)

Jaan Ivar Semlitsch Født 1971 | Mann | Norsk

Rolle i styret: Styremedlem i DNB siden 2014. Medlem av kompensasjons- og organisasjonsutvalget.

Bakgrunn: Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole. Konsernsjef i Orkla, Dixons Carphone International og Elkjøp Nordic AS. Chief Operating Officer for Statoil Retail Europe. Administrerende direktør for Rema Industrier AS. Associate Partner i McKinsey. Styreleder i Elkjøp Norge AS og Statoil Norge AS. Styreleder eller -medlem i en rekke andre norske bedrifter.

Andre sentrale roller:

Konsernsjef i Komplett ASA. Styreleder i Norli AS og konsulentselskapet Scilla AS. Administrerende direktør og eier av Scilla AS.

Antall styremøter: 14 av 14 Antall aksjer: 5 7001)

Jannicke Skaanes Født 1978 | Kvinne | Norsk

Rolle i styret: Ansattvalgt styremedlem i DNB siden 2022. Tidligere observatør.

Bakgrunn: Bachelor og Master of Management fra Handelshøyskolen BI. Rådgiver i Nordea og Kelly Financial Services. Ulike stillinger innenfor storkundesegmentet og IT i DNB. Ansatt siden 2006.

Andre sentrale roller:

Konserntillitsvalgt og styreleder i Fagforbundet Finans & Teknologi.

Antall styremøter: 13 av 14 Antall aksjer: 01)

Kim Wahl Født 1960 | Mann | Norsk

Rolle i styret: Styremedlem i DNB siden 2013 (tidligere nestleder). Medlem av kompensasjons- og organisasjonsutvalget.

Bakgrunn: MBA fra Harvard University. Styreleder og eier av det private investeringsselskapet Strømstangen AS. En av grunnleggerne av og i 20 år partner og nestleder i det europeiske Private Equity-selskapet IK Partners. Erfaring fra den amerikanske investeringsbanken Goldman Sachs i London og New York. En rekke norske og europeiske styreverv innen ulike bransjer.

Andre sentrale roller: Styreleder og en av grunnleggerne av stiftelsen Voxtra. Styremedlem i UPM Kymmene Corporation og i European Advisory Board, samt Board of Dean's Advisors ved Harvard Business School.

Antall styremøter: 14 av 14 Antall aksjer: 25 0001)

Organisering

Operasjonell struktur

Vår organisering og operasjonelle struktur skal sikre at vi raskt og effektivt tilpasser oss endringer i kundeatferd og utvikler produkter og tjenester som møter kundenes behov.

KUNDEOMRÅDER Personmarked (PM)

PM betjener personkundene. Vi er markedsleder i det norske personmarkedet og har 2,0 millioner personkunder i Norge. Kundene tilbys et bredt tjenestespekter gjennom et moderne distribusjonsnett, som omfatter mobile løsninger, kundesenter og nettbank, bankkontorer og eiendomsmegling. Vår ambisjon er at flertallet av norske personkunder skal bruke DNB som inngang til hverdagsbanken, og vi skal utnytte vår sterke digitale plattform for å øke inntektene. Med vår posisjon i boligmarkedet skal vi få boliglånskundene til å velge DNB for å dekke flere behov. Kundene skal betjenes raskt, enkelt, trygt og personlig.

Corporate Banking (CB)

CB betjener bedriftskundene i DNB og omfatter konsernets norske næringslivskunder, offentlig sektor, alle internasjonale kunder samt finansielle institusjoner. Vår ambisjon er å opprettholde vår nummer én-posisjon i Norge og å styrke vår ledende stilling innenfor utvalgte bransjer internasjonalt for de største kundene, samtidig som vi fortsetter å styrke satsingen på små og mellomstore bedriftskunder og oppstartsbedrifter. Bedriftskundeområdet kjennetegnes av sterke kunderelasjoner og solid bank- og bransjekompetanse. God betjening av kundene sikres gjennom vår finansielle styrke, et bredt internasjonalt nettverk, konkurransedyktige tjenester og en evne til å snu oss rundt når nye kundebehov oppstår.

PRODUKTOMRÅDER Markets

Markets er Norges ledende verdipapirforetak og tilbyr våre kunder investeringsbanktjenester, herunder risikostyrings-, investerings- og finansieringsprodukter i kapitalmarkedene. Gjennom samarbeid i kundeteam og gode digitale tjenester gir medarbeiderne råd og utvikler skreddersydde løsninger for de ulike kundesegmentene. Markets' egenhandelsvirksomhet støtter opp om den øvrige kundebetjeningen med produkter og priser.

Wealth Management (WM)

WM betjener velstående privatpersoner og investeringsselskaper gjennom Private Banking-satsingen. DNB er ledende på pensjon, og WM er ansvarlig (gjennom datterselskapene DNB Asset Management og DNB Livsforsikring) for konsernets spare-, investerings- og pensjonsprodukter. I tillegg leverer området innskuddspensjonsordninger til våre kunder i nært samarbeid med kundeområdene. WM har også ansvaret for alle fondsproduktene i konsernet samt videreutvikling av spare-, investerings- og pensjonsproduktene.

Products & Innovation (P&I)

P&I er ansvarlig for konsernets bil- og gjenstandsfinansieringsvirksomhet samt leasingvirksomhet i Norden gjennom DNB Finans. Området har også ansvar for konsernets arbeidskapital-, betalings- og open banking-produkter. I tillegg er P&I ansvarlig for konsernfunksjoner knyttet til identifisering av kunder, håndtering av kundedata, robotics (prosessautomatisering), design, innovasjon og strategiske partnerskap. Områdets ambisjon er å beskytte og videreutvikle DNBs sterke posisjon innen finansiering og betaling, og samtidig utforske nye posisjoner innen datadrevet kreditt, mobilitet og integrert finans.

STABS- OG STØTTEOMRÅDER

Konsernets stabs- og støtteområder er ansvarlige for operasjonelle oppgaver og konserntjenester og sørger for infrastruktur og kostnadseffektive tjenester for virksomheten.

Segmentrapportering

Rapporteringsstrukturen er tilpasset kundesegmentene, og alle konsernets kunder er knyttet til et kundesegment. Kundesegmentene er personkunder og bedriftskunder, og rapporteringen omfatter totale inntekter, kostnader, balanseposter og kapitalbehov knyttet til betjening av kundene. Tall for segmentene gjenspeiler dermed konsernets totale salg av produkter og tjenester. Segmentrapporteringen er grunnleggende i den finansielle styringen. Oppfølging av totale kundeforhold og lønnsomhet i kundesegmentene er viktige dimensjoner ved strategiske prioriteringer og fordeling av konsernets ressurser. Segmentrapporteringen er nærmere presentert i note K3 til årsregnskapet.

Juridisk struktur

Den 15. april 2021 annonserte DNB en avtale med Sbanken ASA om å kjøpe 100 prosent av aksjene i Sbanken. Etter godkjenning fra regulatoriske myndigheter ble transaksjonen gjennomført 30. mars 2022. En fusjonsprosess er startet og Sbanken vil fusjoneres inn i DNB Bank ASA 2. mai 2023. Se for øvrig note K2 til årsregnskapet. Foruten Sbanken ASA eier DNB Bank ASA blant annet datterselskapene DNB Livsforsikring AS og DNB Asset Management Holding AS, med underliggende selskaper.

Hvert av datterselskapene har egne styrer. For en oversikt over konsernets juridiske struktur, se dnb.no/om-oss/ om-konsernet/organisasjonskart.html

Operasjonell struktur

Per 8. mars 2023

Segmentrapportering

Per 31. desember 2022

Konsernledelsen

Per 8. mars 2023

Technology & Services Maria Ervik Løvold

Corporate Center Thomas Midteide (konst.)

DNB-konsernet Kjerstin R. Braathen

Forretningsområder

People Anne Sigrun Moen

Kommunikasjon og bærekraft Thomas Midteide

Corporate Banking Harald Serck-Hanssen

Operasjonell struktur Per 8. mars 2023

Wealth Management Håkon Hansen

Markets Alexander Opstad

Products & Innovation Benjamin Golding

Konsernfi nans Ida Lerner

Group Compliance Fredrik Berger

Risikostyring Konsern Sverre Krog

Personmarked Ingjerd Blekeli Spiten

Stabs- og støtteområder

Personkunder Bedriftskunder Øvrig virksomhet Elimineringer

DNB

Produktområder Kundeområder

Konsernledelsen er konsernsjefens kollegium for overordnet ledelse i DNB. Alle vesentlige beslutninger fattes i samråd med konsernledelsen.

Kjerstin R. Braathen Født 1970 | Kvinne | Norsk

Konsernsjef (CEO) siden 2019.

Bakgrunn: Master i Management fra Ecole Supérieure de Commerce de Nice-Sophia Antipolis. Erfaring fra Norsk Hydro ASA og Hydro Agri International. Kom til DNB i 1999 og har blant annet hatt følgende roller i konsernet: konserndirektør for Konsernfinans (CFO) og for Bedriftsmarked Norge. Mange års erfaring fra Shipping, Offshore og Logistics (SOL) i Oslo.

Sentrale verv: Styreleder i Vipps, i Vipps Holding og i BankID BankAxept. Styremedlem i Fremtind Forsikring og i Finans Norges hovedstyre. Medlem i bedriftsforsamlingen i Equinor.

Ida Lerner Født 1975 | Kvinne | Svensk

Finansdirektør (CFO) siden 2021.

Bakgrunn: Bachelor i samfunnsvitenskap med vekt på samfunnsøkonomi fra Universitetet i Stockholm. Global Relationship Manager hos HSBC. Kunderådgiver og aksjemegler hos Nordea. Kom til DNB i 2007 og har hatt følgende roller i konsernet: konserndirektør for Risikostyring, leder for DNB CEMEA (kontoret for Sentral-Europa, Midtøsten og Afrika) i London og sjef for kundeanalyse i Nord-Europa, Midtøsten og Afrika.

Antall aksjer: 8 02611)

Anne Sigrun Moen Født 1964 | Kvinne | Norsk

Konserndirektør for People siden 2021.

Bakgrunn: Cand.polit. med hovedfag i pedagogikk fra Universitetet i Oslo. Enkeltfag innen ledelse og administrasjon ved University of California. Ulike roller i norsk skoleverk. Ulike stillinger i Det Norske Veritas, blant annet personalsjef i DNV Maritime og rådgiver i DNV Veritasskolen. Kom til DNB i 2007, med et avbrekk fra 2018 til 2021, da hun var HR-direktør i Skatteetaten. Har hatt følgende roller i konsernet: seniorrådgiver og ulike stillinger som divisjonsdirektør innen strategisk HR.

Antall aksjer: 1 7041)

Benjamin Golding Født 1980 | Mann | Norsk

Konserndirektør for Products & Innovation siden 2021.

Bakgrunn: Master of Technology innen kybernetikk fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Ulike stillinger i McKinsey & Company, Orkla, Aker Solutions og Akastor. Kom til DNB i 2016 og har hatt følgende roller i konsernet: divisjonsdirektør for Payments, Open banking og Identitet og leder for Konsernstrategi.

Sentrale verv: Styreleder i Bits AS og styremedlem i BankID BankAxept AS og i Vipps AS.

Antall aksjer: 2 0221)

Antall aksjer: 70 2901)

1) Antall aksjer i DNB per 31. desember 2022. Det er også tatt med aksjer tilhørende den nærmeste familie og selskaper der vedkommende har avgjørende innflytelse.

Fredrik Berger Født 1981 | Mann | Norsk

Konserndirektør for Group Compliance siden 2023.

Bakgrunn: Cand.jur. fra Universitetet i Oslo. Advokat hos advokatfirmaet Hjort. Kom til DNB i 2011 og har hatt følgende roller i konsernet: direktør for Corporate Center, leder for CEO Office og seksjonsleder og advokat hos DNB-advokatene.

Antall aksjer: 9 5231)

Håkon Hansen Født 1966 | Mann | Norsk

Konserndirektør for Wealth Management siden 2019.

Bakgrunn: Diplomøkonom fra Handelshøyskolen BI. Management Program i Financial Investments (Master of Management) fra samme sted. Banksjef i Gjensidige Bank, Parat24 og DNB. Assisterende banksjef i Sparebanken Øst. Distriktssjef i Forenede Forsikring. Kom til DNB i 1987 og har hatt følgende roller i konsernet: konserndirektør for Wealth Management and Insurance, leder for Private Banking og leder for DNB Luxembourg gjennom ti år.

Sentrale verv: Styreleder i DNB Livsforsikring og DNB Luxembourg. Styremedlem i Fremtind Forsikring.

Antall aksjer: 25 1441)

Sverre Krog Født 1976 | Mann | Norsk

Konserndirektør for Risikostyring Konsern siden 2021.

Bakgrunn: Siviløkonom fra Handelshøyskolen BI. Kom til DNB i 1999 og har hatt følgende roller i konsernet: divisjonsdirektør for Strategic Risk Intelligence, seksjonsleder for henholdsvis aktiv porteføljeforvaltning og kundeanalyse i bedriftssegmentet, samt ulike roller i Markets og i områdene for bedrifts- og personkunder.

Antall aksjer: 2 8201)

Maria Ervik Løvold Født 1979 | Kvinne | Norsk

Konserndirektør for Technology & Services siden 2019.

Bakgrunn: Cand. jur. fra Universitetet i Oslo. Advokat hos Brækhus Advokatfirma. Kom til DNB i 2010 og har hatt følgende roller i konsernet: divisjonsdirektør for produkt, pris og kvalitet i Personmarked og seksjonsleder og assisterende juridisk direktør hos DNB-advokatene.

Antall aksjer: 10 1891)

1) Antall aksjer i DNB per 31. desember 2021. Det er også tatt med aksjer tilhørende den nærmeste familie og selskaper der vedkommende har avgjørende innflytelse.

Thomas Midteide Født 1974 | Mann | Norsk

Konserndirektør for Kommunikasjon og bærekraft siden 2019.

Bakgrunn: Journalist fra Høgskolen i Oslo. Mellomfag i statsvitenskap og kriminologi fra Universitetet i Oslo. Kommunikasjonsdirektør i SAS. Informasjonssjef i VISA Norge. Journalist i NRK. Kom til DNB i 2009 og har hatt følgende roller i konsernet: konserndirektør for Communications, Media & Marketing og Kommunikasjon og Marked, og informasjonsdirektør.

Antall aksjer: 32 3101)

Alexander Opstad Født 1981 | Mann | Norsk

Konserndirektør for Markets siden 2019.

Bakgrunn: Siviløkonom fra Handelshøyskolen BI. Kom til DNB i 2005 og har hatt følgende roller i konsernet: Ulike stillinger innenfor Markets, herunder leder for aksjedesken i London og global leder for aksjedivisjonen.

Sentrale verv: Styreleder DNB Markets Inc. og styremedlem i Verdipapirforetakenes Forbund (VPFF).

Antall aksjer: 47 2941)

Harald Serck-Hanssen Født 1965 | Mann | Norsk

Konserndirektør for Corporate Banking siden 2019.

Bakgrunn: Siviløkonom fra University of Stirling. Advanced managementprogram fra INSEAD i Fontainebleau. Erfaring fra Stolt-Nielsen Shipping og Odfjell Group. Kom til DNB i 1998 og har hatt følgende roller i konsernet: konserndirektør for Storkunder og internasjonal (2013–2019), samt divisjonsdirektør for og seksjonsleder i Shipping, Offshore og Logistics (SOL).

Sentrale verv: Styremedlem i Digital Norway og medlem av rådet og nominasjonskomiteen i Veritas.

Antall aksjer: 53 7071)

Ingjerd Blekeli Spiten Født 1971 | Kvinne | Norsk

Konserndirektør for Personmarked siden 2018.

Bakgrunn: Siviløkonom fra Handelshøyskolen BI. SVP Global Products i Telenor. Viseadministrerende direktør i Microsoft. Diverse lederstillinger i Ericsson. Flere års erfaring fra styrearbeid i ulike bransjer. Ansatt i DNB fra 2007 til 2015, kom tilbake i 2018 og har hatt følgende roller i konsernet: leder for mobil- og kontofontjenester, seksjonsleder for mobil- og nettbank og divisjonsdirektør for eBusiness.

Sentrale verv: Styreleder i DNB Eiendom og i Sbanken. Styremedlem i Fremtind Forsikring.

Antall aksjer: 16 6121)

Styrets rapport om eierstyring og selskapsledelse

DNBs viktigste strategiske ambisjoner er: «kunden velger oss, vi leverer bærekraftig verdiskaping og løsningene finner vi sammen». Eierstyring og selskapsledelse handler om hvordan styret, ledelsen og de ansatte i DNB utøver sine roller for å forvalte konsernets verdier på en bærekraftig måte til det beste for kundene, eierne, de ansatte og øvrige interessenter. God eierstyring og selskapsledelse bidrar til å styrke tilliten til DNB og til at konsernet når ambisjonene sine.

Styret har følgende struktur for sin samlede rapportering av eierstyring og selskapsledelse:

→ Dette kapittelet beskriver styrets hovedprioriteringer og vesentlige endringer i eller avvik fra den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse (NUES-anbefalingen).
→ Dokumentet «Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse» beskriver og redegjør for DNBs eierstyring og selskapsledelse og er utarbeidet i samsvar med regnskapslovens paragraf 3-3b, annet ledd, og NUES-anbefalingen. Redegjørelsen er tilgjengelig på ir.dnb.no.

STYRETS OVERORDNEDE VURDERING AV EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE

DNB følger i hovedsak NUES-anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse. Styret har vurdert at det er følgende avvik i punkt 6 Generalforsamling og punkt 14 Selskapsovertakelse:

Punkt 6 Generalforsamling:

→ Aksjeeierne bør kunne stemme i hver enkelt sak, herunder stemme på enkeltkandidater ved valg. Det er så langt ikke åpnet for å stemme på enkeltkandidater ved valg, ettersom hensynet til samlet kompetansesammensetning har vært tillagt størst vekt.

Punkt 14 Selskapsovertakelse:

→ Styret bør ha utarbeidet hovedprinsipper for hvordan det vil opptre ved eventuelle overtakelsestilbud. Styret har valgt å ikke utarbeide eksplisitte hovedprinsipper for håndtering av overtakelsestilbud. Bakgrunnen for dette unntaket er at den norske stat eier 34 prosent av selskapet. Statens formål med eierskapet i DNB er blant annet å sikre et norsk hovedkontor, noe som gjør det lite relevant å ha slike hovedprinsipper.

Det ble ikke identifisert tilfeller av betydelig kontrollsvikt i 2022. Etter styrets vurdering har DNB tilstrekkelige systemer, rutiner og tiltak for å sikre god selskapsledelse og internkontroll.

STYRETS HOVEDPRIORITERINGER – VIRKSOMHETSSTYRING OG ETTERLEVELSE

Arbeidet med strategiske prioriteringer og konsernets finansielle ambisjoner var blant styrets viktigste oppgaver også i 2022. Sentralt sto i tillegg arbeidet med å få kontinuerlig god risikoforståelse, inkludert oppfølging av de regulatoriske rammevilkårene, og å sikre god etterlevelse.

Blant styrets hovedprioriteringer knyttet til virksomhetsstyring og etterlevelse var:

→ oppfølging av antihvitvaskingsarbeidet, og å støtte myndighetene i kampen mot økonomisk kriminalitet
→ oppfølging av sikkerhet, herunder tiltak for å redusere cyberrisiko
→ godkjenning av DNBs nye strategi, herunder teknologistrategi
→ oppfølging av arbeidet med fusjonen mellom DNB og Sbanken
→ oppfølging av implementering og etterlevelse av eksterne og interne krav i organisasjonen
→ godkjenning av nytt styringshierarki for virksomhetsstyringsdokumenter og revidering av prinsippdokumentene DNBs styringsprinsipper, Code of Conduct og Prinsipper for internkontroll, risikostyring og etterlevelse
→ vurdering av tiltak for organisasjon og ansatte, blant annet gjennom sykefraværs-

oppfølging og etterfølgerplanlegging for konsernledelsen

Nedenfor utdypes styrets oppfølging av antihvitvaskingsarbeidet, veikartet for cybersikkerhet og strategien.

Oppfølging av antihvitvaskingsarbeidet

Styret hadde også i 2022 et sterkt fokus på antihvitvaskingsarbeidet, med blant annet oppfølging av status og tiltak for å redusere etterlevelsesrisiko. Det å bekjempe økonomisk kriminalitet er blant DNBs viktigste oppgaver og har høyeste prioritet hos både styret og administrasjonen.

Kriminelle aktører bruker stadig mer sofistikerte metoder, noe som betyr at DNB hele tiden må jobbe for å forbedre rutiner, kompetanse og systemer for å bekjempe økonomisk kriminalitet. I tillegg kommer stadig økende regulatoriske krav og forventninger

fra kundene. Med dette bakteppet ble antihvitvaskingsarbeidet ytterligere styrket i 2022 gjennom følgende tiltak:

→ oppdatering av den konsernovergripende vurderingen av hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisiko, de enkelte forretningsområdenes risikovurderinger og en samlet konsernovergripende restrisikovurdering
→ oppdatering av DNBs globale hvitvaskingsrammeverk og DNBs konserninstruks på området, samt oppdatering av en rekke standardiserte rutiner for konsernet
→ ytterligere styrking av det omfattende arbeidet med å oppdatere kundeinformasjon og risikoklassifisering av kundeforhold i DNB
→ videreutvikling av det konsernovergripende programmet for antihvitvasking, eller AML (anti-money laundering): AML Acceleration. Dette programmet skal bidra til økt etterlevelse av hvitvaskingsregelverket og mer effektiv håndtering av hvitvaskingsrisikoen ved å forsterke pågående tiltak og samordne arbeidet på tvers i konsernet
→ videreutvikling av konsernfelles føringer for hvordan hvitvaskingsregelverket skal operasjonaliseres i DNB, i tillegg til kontinuerlig arbeid med å videreutvikle prosesser og systemer for elektronisk overvåking, konsernfelles risikoklassifiseringsmetode og screening
→ styrking av prosessen for internkontroller innenfor antihvitvaskingsarbeidet i førstelinjen

Les mer om dette temaet på side 140.

Fra og med 1. september 2022 ble DNB ilagt en tvangsmulkt på 50 000 kroner per virkedag for å ikke ha oppfylt pålegg om relegitimering av kundemassen. Ved utgangen av 2022 var over 97 prosent av kundene relegitimert, og DNB jobber målrettet for å håndtere de resterende kundene.

Styret følger antihvitvaskingsarbeidet tett og vurderer løpende behov for ytterligere tiltak.

Veikart for cybersikkerhet

DNB har et målrettet arbeid knyttet til cyberrisiko. DNBs «Veikart for cybersikkerhet» er utarbeidet i tråd med et internasjonalt rammeverk for cybersikkerhet, og definerer en rekke aktiviteter som skal bidra til redusert cyberrisiko og økt modenhet innen området. Aktivitetene som er definert i veikartet løper fra 2021 til 2023.

DNBs strategi for perioden 2022–2027

I 2022 vedtok styret en ny konsernstrategi. Strategien peker ut retningen for konsernet i en tid med økt makroøkonomisk usikkerhet, økende regulatoriske krav og endret kundeatferd og konkurransebilde. Konsernets finansielle mål, planen for teknologimodernisering og ambisjonene innen bærekraft setter premissene og er en integrert del av strategien. Det er etablert et samlet dashbord for oppfølging av strategien, som inkluderer strategiske KPI-er for klima og for engasjement og mangfold.

Teknologistrategien kombinerer arbeid med viktige forretningsmål og teknologiske markedstrender. DNB skal fortsette moderniseringen av IT-prosesser og kjernesystemer, videreutvikle sikkerhetsløsninger og kontinuerlig styrke forsvaret mot cyberangrep. Strategien setter også retningen for organisering og sikker håndtering av data i DNB.

Gjennom 2022 fulgte styret arbeidet med implementeringen av den nye strategien.

Les mer om strategien fra side 26.

Styrets aktiviteter i 2022

Styrende organer i DNB Bank ASA Per 31. desember 2022

Antall aksjer eid i DNB Bank ASA inklusive aksjer tilhørende den nærmeste familie og selskaper der vedkommende har avgjørende innflytelse. Jf. regnskapslovens paragraf 7-26.

Styre

Medlemmer	31.12.22	31.12.21
Olaug Svarva, Oslo (leder)	14 500	14 500
Svein Richard Brandtzæg, Oslo (nestleder)	556	556
Gro Bakstad, Oslo	4 000	4 000
Julie Galbo, Danmark	755	755
Lillian Hattrem, Langhus1)	1 977	1 578
Jens Petter Olsen, Oslo	6 000	6 000
Stian Tegler Samuelsen, Svelvik1)	1 466	1 067
Jaan Ivar Semlitsch, Stabekk	5 700	200
Jannicke Skaanes, Oslo1)	0	0
Kim Wahl, Oslo	25 000	12 000

Varamedlemmer for de ansattes representanter	31.12.22	31.12.21
Haakon Christopher Sandven, Jar1)	617	617
Eli Solhaug, Oslo1)	3 442	3 127
Ann-Mari Sæterlid, Horten1)	431	343

Valgkomité

Medlemmer	31.12.22	31.12.21
Camilla Grieg, Bergen (leder)	0	0
Jan Tore Føsund, Oslo	0	0
Ingebret Hisdal, Oslo	0	0
André Støylen, Oslo	17 900	16 750

Styrets risikoutvalg

Medlemmer	31.12.22	31.12.21
Jens Petter Olsen, Oslo (leder)	6 000	6 000
Gro Bakstad, Oslo	4 000	4 000
Svein Richard Brandtzæg, Oslo	556	556
Julie Galbo, Danmark	755	755
Lillian Hattrem, Langhus1)	1 977	1 578

Styrets revisjonsutvalg

Medlemmer	31.12.22	31.12.21
Gro Bakstad, Oslo (leder)	4 000	4 000
Svein Richard Brandtzæg, Oslo	556	556
Julie Galbo, Danmark	755	755
Lillian Hattrem, Langhus1)	1 977	1 578
Jens Petter Olsen, Oslo	6 000	6 000

Styrets kompensasjons- og organisasjonsutvalg

Medlemmer
Olaug Svarva, Oslo (leder)	14 500	14 500
Lillian Hattrem, Langhus1)	1 977	1 578
Jaan Ivar Semlitsch, Stabekk	5 700	200
Kim Wahl, Oslo	25 000	12 000

Konsernledelse

Medlemmer	31.12.22
Konsernsjef (CEO) Kjerstin R. Braathen	70 290	60 062
Finansdirektør (CFO) Ida Lerner	8 026	7 072
Konserndirektør Personmarked Ingjerd Blekeli Spiten	16 612	14 060
Konserndirektør Corporate Banking Harald Serck-Hanssen	53 707	50 382
Konserndirektør Wealth Management Håkon Hansen	25 144	22 603
Konserndirektør Markets Alexander Opstad	47 294	38 639
Konserndirektør Products & Innovation Benjamin Golding	2 022	0
Konserndirektør People Anne Sigrun Moen	1 704	744
Konserndirektør Risikostyring Konsern Sverre Krog	2 820	2 421
Konserndirektør Technology & Services Maria Ervik Løvold	10 189	7 383
Konserndirektør Group Compliance Mirella E. Grant	2 274	1 875
Konserndirektør Kommunikasjon og bærekraft Thomas Midteide	32 310	29 872

Medlemmer	31.12.22	31.12.21
Tor Steenfeldt-Foss	0	0

Ekstern revisor

Medlemmer	31.12.22	31.12.21
Ernst & Young AS (EY)	0	0

Ansvarlige innkjøp

DNB kjøper inn varer og tjenester for betydelige summer hvert år. Vi er opptatt av å velge leverandører som opererer i henhold til våre forventninger og krav, også når det gjelder menneskerettigheter, miljø og etikk, og som kan bidra til ansvarlige og mer bærekraftige løsninger for DNB. Gode leverandører gjør DNB bedre og vårt mål er å være en kunde som også bidrar til forbedring hos våre leverandører.

I 2022 kjøpte DNB i Norge varer og tjenester for ca. 10,2 milliarder kroner. Av rundt 4 930 leverandører, sto 131 for 80 prosent av innkjøpskostnadene. Viktige innkjøpskategorier er utvikling og drift av IT-løsninger, markedsførings- og konsulenttjenester samt varer og tjenester relatert til eiendommer og kontorutstyr. 87 prosent av våre leverandører (i antall) kommer fra Norden, Storbritannia eller USA.

Hvor kommer DNBs kontraktsleverandører fra?

Danmark Finland Andre

Norge Sverige Storbritannia USA

ÅPENHETSLOVEN

Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022, og innføringen preget arbeidet vårt gjennom året. Som en del av forberedelsene gjennomførte vi høsten 2021 en kartlegging av eksisterende praksis sett opp mot den nye loven. Resultatet viste at vi var godt forberedt, men at det også var rom for forbedringer. Vi har derfor på bakgrunn av kartleggingen forbedret interne prosesser og deler av styringssystemet knyttet til bærekraft i leverandørkjeden.

Arbeidet med Åpenhetsloven er en integrert del av DNBs generelle arbeid med bærekraft i leverandørkjeden. Vi har fokus på hvor det er bærekraftsrelatert risiko, dvs. høyere risiko for brudd på arbeids- og menneskerettigheter eller negativ miljøpåvirkning, både med tanke på risiko for andre (eksempelvis ansatte i leverandørkjeden) og/eller risiko for at dette kan ha en negativ påvirkning på DNB. Videre fokuserer vi på hvor vi kan ha en positiv påvirkning, spesielt gjennom arbeidet med våre strategiske leverandører. Hvordan vi har integrert arbeidet med åpenhetsloven i praksis omtales delvis i teksten som følger. For utfyllende informasjon henvises det til DNBs nettside om menneskerettigheter (dnb. no/om-oss/barekraft/menneskerettigheter), samt en egen redegjørelse om åpenhetsloven som vil bli tilgjengeliggjort senest 30. juni 2023.

VIRKSOMHETSTYRING

Vi har en rekke retningslinjer, rutiner og verktøy som støtter oss i arbeidet med ansvarlige innkjøp.

Forpliktelsen til å hensynta ansvarlighet i innkjøp er integrert i relevante styrende dokumenter, som DNBs konsernpolicy for bærekraft og konsernpolicy for innkjøp og utkontraktering. Styringsgruppen for arbeidet med bærekraft i leverandørkjeden er ansvarlig for å godkjenne strategisk retning, overordnede prioriteringer og fremdrift i arbeidet.

RISIKOVURDERING

Alle leverandører som inngår kontrakt med DNB risikovurderes i DNBs TPRM-system (Third Party Risk Management) før kontraktsinngåelse, og deretter regelmessig i løpet av kontraktsperioden. Bærekraft, inkludert overholdelse av menneskerettigheter, er ett av risikoområdene leverandørene vurderes på. Systemet gir en oversikt over alle DNBs direkte leverandører samt hvilke av disse som er i bransjer og/eller land med høyere risiko for brudd på menneskerettigheter, miljøkrav eller etiske retningslinjer. For leverandører med høyere «iboende» risiko, må det gjøres en grundigere vurdering før godkjenning. Det kan dreie seg om innhenting av ytterligere informasjon fra leverandør eller eksterne kilder eller at beslutning om kontraktinngåelse tas på et høyere ledelsesnivå i DNB.

I 2022 styrket vi risikokartleggingen av bærekraft i TPRM ytterligere. Vi utvidet med flere bærekrafts-relaterte spørsmål, oppdaterte listen for bransjerisiko, og innførte tiltak for å innhente mer informasjon om leverandørledd utover vår direkte kontraktspartner der dette vurderes som mer vesentlig. Av 346 leverandørvurderinger ferdigstilt i 2022, ble 8 prosent vurdert å ha en høyere iboende risiko, og disse måtte gjennom en grundigere vurdering før endelig beslutning ble tatt.

VIDERE UNDERSØKELSER, RISIKO-REDUKSJON OG FORBEDRINGSTILTAK I LEVERANDØRKJEDEN

Med et stort antall leverandører må vi prioritere hvilke vi vier særskilt oppmerksomhet. Her tar vi hensyn til både:

→ vurderingen fra TPRM kombinert med forholdsmessighet, det vil si kontekst og leverandørens forbindelse til DNB, hvor nært vi er tilknyttet leverandøren eller leverandørens aktivitet, og
→ leverandørens strategiske betydning eller avtalens størrelse, som ofte har betydning for vår mulighet til å utøve positiv påvirkning.

Standard og temaspesifikke krav

→ DNBs etiske retningslinjer for forretningspartnere skal som regel inngå som et vedlegg til leverandørkontraktene. Retningslinjene er basert på internasjonale rammeverk1), og stiller tydelige krav når det gjelder menneskerettigheter og arbeidsstandarder, miljøstyring og etisk utøvelse av egen virksomhet. De inneholder også krav om videreformidling av tilsvarende prinsipper i leverandørens egen leverandørkjede. 84 prosent av nåværende leverandører registrert i DNBs kontraktsdatabase har forpliktet seg til å etterleve disse retningslinjene. Vårt mål er at dokumentet skal være en del av alle kontrakter, men i noen tilfeller, eksempelvis kontrakter med større selskap som har et stort antall standardiserte kundeforhold, lykkes vi ikke med dette. Da vurderer vi i hvilken grad unntak er akseptabelt, og hvordan temaet best mulig kan dekkes i kontrakten, for eksempel ved å inkludere leverandørens egne etiske retningslinjer. DNBs etiske retningslinjer for forretningspartnere ble oppdatert i 2022.
→ I tillegg til de etiske retningslinjene, kan vi også stille krav som er spesifikke for tjenesten eller varen som kjøpes. Eksempelvis har vi en ambisjon om å inkludere temaet mangfold og likestilling i rammeavtaler for tjenesteleveranser der arbeidskraft representerer hoveddelen av leveransen. I 2022 stilte vi spesifikke krav til mangfold og likestilling i en anbudsprosess for nye rammeavtaler for advokattjenester, både med tanke på leverandørens egen organisasjon og på teamene som skal arbeide med DNB. Kontraktene inneholder også spesifikke mål for likestillingsarbeidet.

Revisjoner er et

godt verktøy for å bli kjent med leverandørens arbeid og for å kunne jobbe sammen for å oppnå forbedringer.

¹⁾ F.eks. FNs Global Compact, OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper, FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og ILOs kjernekonvensjoner.

Bærekraftsanalyse

For leverandører som er vurdert å representere høyere risiko, samt for våre mer strategiske leverandører, bruker vi EcoVadisplattformen2) for å analysere og følge leverandørenes arbeid med bærekraft. I plattformen får både leverandørene og kundene tilbakemelding på hva som er bra og hva som kan forbedres i egen virksomhet. Ved utgangen av 2022 hadde leverandører som til sammen representerer 63 prosent av DNBs relevante leverandørkostnader, en gjennomsnittsskår på 62/100, noe som er bedre enn snittet på 45 på plattformen generelt. Gjennomsnittsskåren vil alltid variere noe, avhengig av hvilke leverandører som har en gyldig vurdering på måletidspunktet. DNB oppmuntrer til og forventer at leverandørene oppnår en skår som viser at selskapet jobber proaktivt og strukturert med bærekraft. Resultatene fra EcoVadis følges opp i dialog, og vi kan på den måten påvirke positivt.

Revisjoner og tilsyn

Vi velger hvert år ut et mindre antall leverandører for stedlige tilsyn, enten i form av større revisjoner der vi vurderer etterlevelse av DNBs etiske retningslinjer for forretningspartnere, eller i form av mer tematiske tilsyn der dette er spesielt påkrevd, eksempelvis som en del av påseplikten3) eller HMS-tilsyn. I 2022 utførte DNB på konsernnivå to stedlige leverandørrevisjoner i samarbeid med en ekstern revisor. Vi reviderte en leverandør av profilvarer som bærer DNBs logo, med fokus på etterlevelse av åpenhetsloven, og vi reviderte en leverandør av elektrotjenester med fokus på arbeidsforhold. Vi har dialog med leverandørene etter gjennomført revisjon, for å følge opp at eventuelle avvik og forbedringsforslag blir håndtert på en tilfredsstillende måte. Vi opplever at revisjoner er et godt verktøy for å bli kjent med leverandørens arbeid og for å kunne jobbe sammen for å oppnå forbedringer.

Dialog og samarbeid

I noen leverandørrelasjoner er bærekraft regelmessig på agendaen. Det kan være i form av en gjennomgang av leverandørens bærekraftsarbeid eller en oppdatering på vesentlige temaer i leverandørrelasjonen, som arbeid med likestilling og mangfold eller – spesielt relevant i 2022 ‒ leverandørens arbeid med åpenhetsloven. Andre ganger har vi dialog i forbindelse med hendelser eller utfordringer knyttet til leverandørens virksomhet eller bransje som vi er blitt kjent med, og som vi ønsker å få bedre innsikt i. Mye av DNBs eget miljøavtrykk avhenger av samarbeidet med leverandørene. Spesifikke eksempler fra 2022 inkluderer arbeidet med å redusere matsvinn i samarbeid med vår leverandør av kantinetjenester, og reduksjon av energiforbruk i samarbeid med vår energileverandør.

Arbeidet med ansvarlige innkjøp vil fortsette i 2023. Vi vil ha fokus på etterlevelse av regelverk, valg av ansvarlige leverandører og positiv påvirkning gjennom våre innkjøp og leverandørrelasjoner.

«Mye av DNBs eget miljøavtrykk avhenger av samarbeidet med leverandørene.»

3) Påseplikten: En lovpålagt plikt til å sjekke at lønns- og arbeidsvilkår hos virksomhetens underleverandører er i overensstemmelse med gjeldende allmenngjøringsforskrifter. https://www.arbeidstilsynet.no/regelverk/forskrifter/ forskrift-om-informasjons--og-paseplikt-mv/2/6/

²⁾ EcoVadis: Delt plattform for vurdering av virksomheters arbeid med bærekraft. www.ecovadis.com

Redegjørelse og resultater

Styrets årsberetning	174
Årsregnskap DNB-konsernet	187
Årsregnskap DNB Bank ASA	275
Revisors beretning	322
Revisors uttalelse vedrørende bærekraftsrapportering	329

Styrets årsberetning

Strategi og mål

DNB har sin hovedvirksomhet i Norge, men har også internasjonal virksomhet gjennom datterselskaper, filialer og representasjonskontorer. DNBs overordnede mål er å skape de beste kundeopplevelsene og å levere på finansielle mål. Strategien gir retning til konsernet og kan brukes som et verktøy for å tenke nytt og skape endring. Videre fungerer strategien som en veileder i møte med kravene fra omverdenen. Grunntanken er at DNB lykkes best når konsernet bygger på sine styrker og utnytter mulighetene som finnes. Det er definert tre strategiske ambisjoner for å sikre måloppnåelse og støtte konsernets konkurranseevne, både i dag og i et langsiktig perspektiv: kunden velger oss, vi leverer bærekraftig verdiskaping, og løsningene finner vi sammen.

Les mer om strategien fra side 26 og utover.

Bærekraft og åpenhet

Som Norges største finansinstitusjon har DNB et stort ansvar og muligheten til å bidra positivt til samfunnsutviklingen. På grunn av sin størrelse har DNB dessuten betydelig innflytelse. I DNB handler bærekraft om hvordan konsernet skaper verdier for alle sine interessenter gjennom å vurdere både risikoer og muligheter i et langsiktig perspektiv. En av DNBs viktigste strategiske ambisjoner er å levere bærekraftig verdiskaping ved å skape lønnsom vekst og ta valg som står seg over tid. Konsernet skal være en pådriver for bærekraftig omstilling og aktivt hjelpe kundene i en mer bærekraftig retning. DNB mener åpenhet er avgjørende for alle interessenter, og at åpen, transparent og konsistent kommunikasjon utgjør kjernen i konsernets rapportering. Miljø og klima, sosiale forhold og virksomhetsstyring (ESG-faktorer) er integrert i strategien og i konsernets virksomhetsstyring, og gjennom en integrert årsrapport og rapportering i henhold til

GRI-standardene (Global Reporting Initiative), tilfredsstiller DNB myndighetenes krav til bærekraftsrapportering. Konsernets skattestrategi, samt informasjon om ansvarlige skattepraksis og skattebidrag finnes på dnb.no/bære kraftsrapporter, og rapportering i henhold til åpenhetsloven vil bli publisert senest 30. juni 2023 (se også dnb.no/ om-oss/barekraft/menneskerettigheter).

Les mer om DNBs bærekraftsambisjoner fra side 30 og utover. Mer detaljert informasjon finnes i Faktabok bærekraft bakerst i rapporten.

Virksomheten i 2022

Konsernet leverte jevnt over stabil drift for alle tjenester gjennom året, og var tilgjengelig både via filialer, på nett og per telefon.

DNB oppnådde et resultat på 32 861 millioner kroner i 2022, opp 7 506 millioner kroner, eller 29,6 prosent, fra 2021. Egenkapitalavkastningen var på 13,8 prosent, sammenliknet med 10,7 prosent i 2021, og resultatet per aksje endte på 20,65 kroner, opp fra 15,74 kroner i 2021.

Kjernekapitaldekningen var 18,3 prosent, som er en nedgang fra 19,4 prosent i 2021, men fortsatt 1,75 prosentpoeng over myndighetenes gjeldende forventninger. Som følge av konsernets sterke resultater og kapitalposisjon har styret foreslått å utbetale et utbytte på 12,50 kroner per aksje for 2022.

Netto renteinntekter økte med 9 604 millioner kroner sammenliknet med 2021. Lønnsom vekst, høyere rente på egenkapital, oppkjøpet av Sbanken og reprisingseffekter bidro positivt. Netto andre driftsinntekter økte med 596 millioner kroner, eller 3,5 prosent, fra 2021. Netto provisjons- og gebyrinntekter viste en sterk utvikling til tross for markedsuro, og økte med 442 millioner kroner, eller 4,0 prosent, sammenliknet med 2021.

De samlede driftskostnadene økte med 2 476 millioner kroner fra 2021 på grunn av høyere aktivitet og en styrking av kjernekompetanse innen teknologi og etterlevelse.

Netto tilbakeføringer av nedskrivninger på finansielle instrumenter utgjorde 272 millioner kroner, en nedgang fra netto tilbakeføringer på 868 millioner kroner i 2021. 2022 ble påvirket både av forbedrede makroprognoser i kjølvannet av pandemien, og av økt usikkerhet med hensyn til krigen i Ukraina og stigende renter globalt. Det var netto

tilbakeføringer i gruppe 2 og 3, mens det i gruppe 1 var en liten økning i nedskrivninger for året.

Redegjørelse for årsregnskapet

I samsvar med krav i norsk regnskapslovgivning bekrefter styret at betingelsene for å avlegge regnskapet ut fra forutsetningen om fortsatt drift er til stede.

DNB avlegger i samsvar med regnskapslovens paragraf 3–9 årsregnskap for konsernet i overensstemmelse med IFRS, International Financial Reporting Standards, godkjent av EU. DNB Bank ASAs selskapsregnskap avlegges etter årsregnskapsforskriften for banker.

NETTO RENTEINNTEKTER

Beløp i millioner kroner

Netto renteinntekter	2022	2021
Utlånsmarginer, kundesegmenter	25 767	30 890
Innskuddsmarginer, kundesegmenter	11 842	1 694
Amortiseringseffekter og gebyrer	4 197	3 870
Operasjonell leasing	2 467	2 192
Bidrag til innskuddsgaranti og krisetiltaksfondene	(1 231)	(1 091)
Andre netto renteinntekter	5 251	1 134
Netto renteinntekter	48 294	38 690

Netto renteinntekter økte med 9 604 millioner kroner, eller 24,8 prosent, fra 2021, hovedsakelig på grunn av økte volumer, positive effekter fra reprising og høyere rente på egenkapital. Den friske utlånsporteføljen økte i gjennomsnitt med 165,6 milliarder kroner, eller 10,4 prosent, fra 2021. I samme periode økte gjennomsnittlig innskuddsvolum med 157,9 milliarder kroner, eller 13,2 prosent. Den volumvektede marginen økte med 4 basispunkter sammenliknet med 2021. Gjennomsnittlig utlånsmargin for kundesegmentene ble redusert med 47 basispunkter, mens gjennomsnittlig innskuddsmargin økte med 73 basispunkter.

NETTO ANDRE DRIFTSINNTEKTER

Beløp i millioner kroner

Netto andre driftsinntekter	2022	2021
Netto provisjoner og gebyrer	11 453	11 011
Basisswapper	822	(310)
Valutakurseffekter på hybridkapital	794	487
Netto gevinster på andre finansielle instru menter
til virkelig verdi	2 531	3 444
Netto finans- og risikoresultat, livsforsikring	368	790
Netto overskudd fra tilknyttede selskaper	617	524
Andre driftsinntekter	1 237	1 279
Netto andre driftsinntekter	17 821	17 225

Netto provisjons- og gebyrinntekter viste en sterk utvikling og økte med 441 millioner kroner, eller 4,0 prosent, drevet av solide resultater på tvers av produktområder, særlig innen betalingsformidling og banktjenester, som hadde høyere inntekter enn før pandemien. I tillegg bidro valutakurseffekter på hybridkapital og basisswapper positivt. Nedgangen i inntekter fra finansielle instrumenter kan tilskrives effekter av markedsverdijusteringer for overtatte eiendeler.

DRIFTSKOSTNADER

Beløp i millioner kroner

Driftskostnader	2022	2021
Lønn og andre personalkostnader	(14 854)	(13 684)
Omstillingskostnader	(18)	(142)
Andre kostnader	(8 098)	(6 845)
Avskrivning av varige og immaterielle eiendeler	(3 531)	(3 361)
Nedskrivning av varige og immaterielle eiendeler	(10)	(3)
Driftskostnader	(26 510)	(24 034)

De samlede driftskostnadene økte med 2 476 millioner kroner i 2022, på grunn av økt aktivitet som gjenspeilet høyere lønns- og personalkostnader, oppkjøpet av Sbanken og en ytterligere styrking av kompetanse innen etterlevelse og teknologi.

Kostnadsgraden endte på 40,1 prosent i 2022, ned fra 43,0 prosent i 2021.

NEDSKRIVNINGER PÅ FINANSIELLE INSTRUMENTER

Beløp i millioner kroner

Nedskrivinger på finansielle instrumenter	2022	2021
Personkunder	(413)	(75)
Næringseiendom	(212)	81
Shipping	64	402
Olje, gass og offshore	1 558	323
Andre næringssegmenter	(724)	138
Totale nedskrivninger på finansielle
instrumenter	272	868

Netto tilbakeføringer av nedskrivninger på finansielle instrumenter utgjorde 272 millioner kroner i 2022, en nedgang fra netto tilbakeføringer på 868 millioner kroner i 2021. Året 2022 ble påvirket både av at rentene steg raskt fra historisk lave nivåer og av en anspent geopolitisk situasjon. Enkelte av segmentene som opplevde utfordrende tider under pandemien, hadde en positiv utvikling etter at koronarestriksjonene ble opphevet, og vendte tilbake til en mer normalisert kredittsyklus.

Næringssegmentet personkunder hadde nedskrivninger på 413 millioner kroner i 2022, sammenliknet med nedskrivninger på 75 millioner kroner i 2021. Det var en økning

i nedskrivninger i alle tre grupper, men først og fremst i gruppe 3, drevet av forbrukslån. Forklaringen bak økningen i gruppe 1 og 2 var økt usikkerhet i makroprognosene.

I næringssegmentet næringseiendom utgjorde nedskrivningene 212 millioner kroner i 2022, mot netto tilbakeføringer på 81 millioner kroner i 2021. Det var økte nedskrivninger i alle tre grupper, hovedsakelig drevet av økt usikkerhet i makroprognosene.

Næringssegmentet shipping hadde netto tilbakeføringer på 64 millioner kroner, fordelt på alle tre grupper, sammenliknet med netto tilbakeføringer på 402 millioner kroner i 2021. Tilbakeføringene kunne hovedsakelig tilskrives kunder i gruppe 2.

Netto tilbakeføringer for næringssegmentet olje, gass og offshore utgjorde 1 558 millioner kroner i 2022, en økning på 1 235 millioner kroner sammenliknet med 2021. Det var netto tilbakeføringer i alle tre grupper, men gruppe 3 hadde den største økningen, knyttet til en positiv restrukturering av spesifikke kunder innen offshore. Innen gruppe 1 og 2 kunne tilbakeføringene tilskrives forbedrede makroutsikter for dette segmentet.

Andre næringssegmenter hadde netto tilbakeføringer på 724 millioner kroner i 2022, fordelt på alle tre grupper, sammenliknet med netto tilbakeføringer på 138 millioner kroner i 2021. Økningen i nedskrivninger var drevet av svakere økonomiske utsikter og usikkerhet i makroprognosene for enkelte segmenter. Det var også en negativ utvikling for spesifikke kunder i gruppe 3 på tvers av ulike bransjer.

Netto gruppe 3-lån og finansielle forpliktelser utgjorde 24 milliarder kroner ved utgangen av desember 2022, noe som var en nedgang på 2 milliarder fra utgangen av 2021.

SKATT

DNB-konsernets skattekostnad for året 2022 er anslått til 7 262 millioner kroner, eller 18,2 prosent av driftsresultatet før skatt, sammenliknet med en skattekostnad på 7 462 millioner kroner i 2021. Den lave skattekostnaden i 2022 skyldes hovedsakelig avviklingen av datterselskapet i Asia i fjerde kvartal. Når utenlandske virksomheter selges eller avvikles, omklassifiseres de akkumulerte gevinstene eller tapene på sikringsinstrumentene som er innregnet i egenkapitalen til det ordinære resultatregnskapet. Flere nøkkeltall har blitt påvirket av dette. Forventet skattesats framover forblir på 23,0 prosent.

Finansiering, likviditet og balanse

Markedene for kort finansiering har vært preget av sterk uro gjennom hele 2022 som følge av geopolitisk turbulens, økt inflasjonsfrykt og raskt stigende korte renter i alle bankens markeder. Markedsuroen skapte noen utfordringer knyttet til prising og førte til betydelig variasjon i interessen vist av investorer. Banken opererte derfor med store likviditetsbuffere som gir fleksibilitet i timingen av nye, kortsiktige innlån. DNB har likevel opplevd økende interesse fra investorer, sammenliknet med andre utstedere. Med høyere renter i EUR og GBP har det også vært mulig for DNB å spre bankens kortsiktige finansiering i større grad enn vanlig. USD er fortsatt bankens viktigste valuta for kortsiktig finansiering, men utstedelser under konsernets europeiske sertifikatprogram er raskt økende og nærmet seg ved årsskiftet 40 prosent av utestående volum. Dette er positivt for diversifiseringen og gjør at banken sikrer en gunstig prising og økt tilgang til finansiering ved at kredittrammene hos våre investorer etableres og oppdateres. Kort sagt var tilgangen til kortsiktig finansiering god gjennom hele året. På grunn av høyere europeiske renter er det imidlertid økende interesse for EUR og GBP.

Kredittpåslagene for langsiktig finansiering økte betydelig gjennom 2022 for utstedere generelt, og volatiliteten i kredittpåslagene var høy gjennom året. Etter en stabil start på året og inn i februar ble finansmarkedene preget av økt markedsuro på bakgrunn av geopolitisk usikkerhet etter utbruddet av krigen i Ukraina i slutten av februar, samt betydelig økte rentenivåer i toneangivende økonomier globalt for å bekjempe stigende inflasjon. Finansmarkedenes frykt knyttet til økte renter var relatert til om sentralbankene gikk for raskt fram og om betydelig høyere renter ville lede til et økonomisk tilbakeslag. Etter en svak utvikling i finansmarkedene umiddelbart etter utbruddet av krigen, hentet markedene seg noe inn fram mot midten av april, før en svak periode fram til utgangen av juni. På tross av et noe bedre risikosentiment mot slutten av 2022 var kredittpåslagene på et betydelig høyere nivå ved årsslutt sammenliknet med inngangen til året. Aktiviteten i kredittmarkedene gjennom 2022 fulgte risikosentimentet, og på bakgrunn av høy volatilitet i kredittpåslagene forsøkte aktørene å benytte seg av perioder med bedret risikosentiment for å foreta nye utstedelser. DNB gjorde utstedelser i SEK-, JPY-, NOK-, GBP-, EUR-, USD- og CHF-markedene for rett i underkant av 100 milliarder kroner i 2022, sammenliknet med omtrent 80 milliarder i 2021. I fjerde kvartal utstedte DNB langsiktig finansiering for 18 milliarder kroner. Utstedelser i 2022 var i hovedsak konsentrert rundt utstedelser av gjeldsinstrumenter som oppfylte regulatoriske krav knyttet til minstekravet til ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (minimum requirement for own funds and eligible liabilities, MREL). På bakgrunn av behovet for utstedelse av konvertibel gjeld og god innskuddsdekning har det ikke vært behov for å utstede obligasjoner med fortrinnsrett. Løpetidene på nye utstedelser har vært relativt korte (3–5 år) gitt de høye kredittpåslagene og fordi renter

på korte innlån har steget mindre enn lange innlån.

Konsernets samlede langsiktige verdipapirgjeld hadde en nominell verdi på 537 milliarder kroner ved årsslutt 2022, sammenliknet med 560 milliarder ett år tidligere. Gjennomsnittlig restløpetid på langsiktig verdipapirgjeld var 3,5 år, det samme som ett år tidligere.

Det kortsiktige likviditetsrisikomålet (Liquidity Coverage Ratio, LCR) holdt seg stabilt på over 100 prosent gjennom 2022 og utgjorde 149 prosent ved utgangen av 2022. Graden av langsiktig, stabil finansiering (Net Long-term Stable Funding Ratio, NSFR) var på 114 prosent, noe som var godt over minstekravet på 100 prosent for stabil og langsiktig finansiering.

DNB-konsernet forvaltet totalt 3 730 milliarder kroner ved utgangen av 2022, en økning fra 3 463 milliarder ett år tidligere. Eiendelene i konsernets balanse utgjorde 3 236 milliarder kroner, mot 2 919 milliarder ved utgangen av 2021.

Utlån til kunder økte med 216,5 milliarder kroner, eller 12,4 prosent, fra utgangen av 2021 til utgangen av 2022. Innskudd fra kunder økte med 148,9 milliarder kroner, eller 11,9 prosent, i samme periode. Innskuddsdekningen, målt som kundeinnskudd i prosent av netto utlån til kunder, utgjorde 73,5 prosent ved utgangen av året, en nedgang fra 74,2 prosent ett år tidligere.

Kapital

DNBs kapitalposisjon holdt seg sterk og var godt over de regulatoriske kravene og forventningene fra myndighetene gjennom hele 2022.

DNB-konsernets rene kjernekapitaldekning var 18,3 prosent og kapitaldekningen var 21,8 prosent ved utgangen av 2022, ned fra henholdsvis 19,4 prosent og 24,0 prosent ved utgangen av 2021.

Den rene kjernekapitalen økte med 4,8 milliarder kroner til 194,1 milliarder i 2022. Opptjent egenkapital, om enn noe redusert som følge av foreslått utbytte og annonsert tilbakekjøp av aksjer, bidro til en økning i den rene kjernekapitalen på om lag 10,8 milliarder kroner. I tillegg var det en økning i fradragene fra ren kjernekapital, hvorav goodwill, hovedsakelig drevet av oppkjøpet av Sbanken, økte med 4,9 milliarder kroner.

Risikovektet beregningsgrunnlag (REA) økte med 88,6 milliarder kroner fra 2021 til 1 062,0 milliarder kroner i 2022. Risikovektet beregningsgrunnlag for kredittrisiko, inkludert motpartsrisiko, økte med 82,7 milliarder kroner, eller 9,6

prosent, fra 2021 som følge av volumvekst. Av dette bidro oppkjøpet av Sbanken med 45,4 milliarder kroner.

DNBs sterke kapitalposisjon gir et solid grunnlag for å fortsette å levere på konsernets utbyttepolicy, og styret har foreslått et utbytte på 12,50 kroner per aksje for 2022, for utbetaling 5. mai.

Uvektet kjernekapitalandel var på 6,8 prosent ved utgangen av 2022, ned fra 7,3 prosent året før. DNB oppfyller minstekravet på 3 prosent med god margin.

KAPITALKRAV

Kapitalkravsregelverket angir et minstekrav til ansvarlig kapital basert på risikovektet beregningsgrunnlag som inkluderer kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. I tillegg til å oppfylle minstekravet må DNB tilfredsstille diverse bufferkrav (pilar 1- og pilar 2-krav).

Kapitalkravet for DNB var 15,0 prosent ved utgangen av 2022, mens tilsynsmyndighetenes forventning til ren kjernekapitaldekning var på 16,5 prosent, inkludert en egenbuffer (pilar 2-buffer). Konsernets rene kjernekapitaldekning var 1,75 prosentpoeng over myndighetenes gjeldende kapitalforventning.

DNBs kapitalposisjon	2022	2021
Ren kjernekapitaldekning, prosent	18,3	19,4
Kjernekapitaldekning, prosent	19,6	21,0
Kapitaldekning, prosent	21,8	24,0
Ren kjernekapital, milliarder kroner	194,1	189,3
Risikovektet beregningsgrunnlag, milliarder kroner	1 062	973
Uvektet kjernekapitalandel, prosent	6,8	7,3

Ettersom DNB-konsernet består av både en kredittinstitusjon og et forsikringsselskap, må DNB tilfredsstille en tverrsektoriell beregningstest for å vise at konsernet overholder sektorkravene: kapitaldekningskravene i henhold til CRR/ CRD og Solvens II-kravet. Ved utgangen av 2022 overholdt DNB disse kravene med god margin, med overskytende kapital på 30,2 milliarder kroner.

Les mer om kapitalisering i konsernets pilar 3-rapport på ir.dnb.no.

Segmenter

Finansiell styring i DNB er tilpasset de ulike kundesegmentene. Oppfølging av totale kundeforhold og lønnsomhet i kundesegmentene er viktige dimensjoner ved strategiske prioriteringer og fordeling av konsernets ressurser. Rapporterte tall gjenspeiler fordelingen av konsernets samlede salg av produkter og tjenester på de aktuelle segmentene.

Driftsresultat før skatt

Millioner kroner

Tallene er netto etter nedskrivninger.

PERSONKUNDER

Segmentet omfatter konsernets mer enn 2 millioner personkunder i Norge. Personkundesegmentet viste solid lønnsomhet i 2022 med et resultat før skatt på 10 911 millioner kroner og en avkastning på allokert kapital på 14,5 prosent. Lønnsomheten ble hovedsakelig drevet av en økning i netto renteinntekter.

830 481 913 564

Resultatregnskap i millioner kroner	2022	2021
Netto renteinntekter	15 907	12 444
Netto andre driftsinntekter	5 580	5 235
Sum inntekter	21 487	17 680
Driftskostnader 15.9 12.4	(10 289)	(9 050)
Driftsresultat før nedskrivninger og skatt	11 198	8 630
Netto gevinst på varige og immaterielle eiendeler 2021	2022	1
Nedskrivninger på finansielle instrumenter	(288)	135
Driftsresultat før skatt	10 911	8 766
Resultat for regnskapsåret Net loans to customers (average per year)	8 183	6 575
Customer deposits (average per year) Gjennomsnittlige balanseposter i milliarder kroner
Net interest income Netto utlån til kunder	912,9	829,8
Innskudd fra kunder	563,5	480,8
Nøkkeltall i prosent
Avkastning på allokert kapital	14,5	13,7

Utvikling i utlån, innskudd og netto renteinntekter

Milliarder kroner

24.3 30.7 Netto renteinntekter økte med 3 463 millioner kroner fra 2021, der lønnsomheten flyttet seg fra utlån til innskudd på grunn av den trinnvise økningen i norske pengemarkedsrenter og lag-effekter fra reprising av kundeutlån og -innskudd. Den volumvektede marginen var stabil sammenliknet med året før. Inkludert utlånsporteføljen i Sbanken økte gjennomsnittlige utlån til kunder med 10,0 prosent fra 2021. Veksten i den friske boliglånsporteføljen var på 10,4 prosent i samme periode. Innskudd fra kunder økte med 17,2 prosent fra 2021, og innskuddsdekningen økte med 3,8 prosentpoeng til 61,7 prosent i gjennomsnitt.

782 714 866 791

2021 2022 Netto andre driftsinntekter økte med 6,6 prosent fra 2021, hovedsakelig drevet av oppkjøpet av Sbanken og høyere inntekter fra betalingstjenester som følge av økt forbruk og reiseaktivitet.

Net loans to customers (average per year) Customer deposits (average per year) Driftskostnadene økte med 13,7 prosent, hovedsakelig drevet av programmet for relegitimering av kunder og oppkjøpet av Sbanken.

Net interest income

Netto nedskrivninger på finansielle instrumenter utgjorde 288 millioner kroner i 2022, tilsvarende 0,03 prosent av totale utlån til kunder. I 2021 var det netto tilbakeføringer, som i hovedsak var knyttet til Private Banking-segmentet.

782 714 866 791 Markedsandelen for kreditt til husholdninger var 24,2 prosent ved utgangen av desember 2022. Markedsandelen av husholdningenes samlede sparing utgjorde 31,9 prosent, mens markedsandelen for sparing i verdipapirfond utgjorde 38,4 prosent ved utgangen av desember. DNB Eiendom hadde en gjennomsnittlig markedsandel på 15,2 prosent i 2022, en nedgang fra 16,5 prosent året før.

24,3 30,7 DNB har en ambisjon om fortsatt lønnsom vekst i personkundesegmentet og fortsetter arbeidet med å tilpasse produkter, løsninger, kundebetjening og kostnadsnivå til framtidens konkurransesituasjon. Rådgivning til kunder om det grønne skiftet vil fortsatt ha høy prioritet i DNB.

Netto utlån til kunder (gjennomsnitt per år) Innskudd fra kunder (gjennomsnitt per år) Netto renteinntekter

2021 2022

BEDRIFTSKUNDER

Til tross for geopolitiske utfordringer og makroøkonomisk usikkerhet var det høy kundeaktivitet i bedriftssektoren gjennom hele året. Bedriftskundesegmentet hadde et solid overskudd og en avkastning på allokert kapital på 19,2 prosent, opp fra 16,1 prosent i 2021. Lønnsomheten var i hovedsak drevet av en betydelig økning i netto renteinntekter fra innskudd, økte inntekter fra Markets-aktiviteter, økte netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi og netto tilbakeføringer av nedskrivninger på finansielle instrumenter. 830 481 913 564

Net loans to customers (average per year) Customer deposits (average per year)

12.4 15.9

2021 2022

830 481 913 564

Resultatregnskap i millioner kroner	2022	2021
Netto renteinntekter	30 748	24 344
Netto andre driftsinntekter	10 821	9 147
Sum inntekter	41 569	33 491
Driftskostnader	(15 060)	(13 384)
Driftsresultat før nedskrivninger og skatt	26 509	20 107
12,4 15,9 Netto gevinst på varige og immaterielle eiendeler	1	0
Nedskrivninger på finansielle instrumenter	560	730
2021 Resultat overtatt virksomhet	2022 348	309
Driftsresultat før skatt	27 418	21 147
Resultat for regnskapsåret	20 563	15 860
Netto utlån til kunder (gjennomsnitt per år) Gjennomsnittlige balanseposter i milliarder kroner
Innskudd fra kunder (gjennomsnitt per år) Netto utlån til kunder	865,6	781,6
Netto renteinntekter Innskudd fra kunder	790,6	714,0
Nøkkeltall i prosent
Avkastning på allokert kapital	19,2	16,1

Utvikling i utlån, innskudd og netto renteinntekter Milliarder kroner

24.3 30.7

782 714 866 791

Net loans to customers (average per year) Customer deposits (average per year) Net interest income

2021 2022

Innskudd fra kunder (gjennomsnitt per år) Netto renteinntekter

Utlån til kunder økte med 10,7 prosent i løpet av 2022. Den underliggende volumveksten, justert for valutakurseffekter, var på 13,9 prosent. Utlånsmarginene gikk i gjennomsnitt ned fra 2021. Dette kan i hovedsak tilskrives lag-effekter fra implementeringen av økte renter i SMB-segmentet og i DNB Finans-porteføljen. Innskudd fra kunder økte med 10,7 prosent i løpet av 2022, noe som førte til en innskuddsdekning på 91,3 prosent ved utgangen av året. Innskuddsdekningen holdt seg høy i 2022, men forventes å gradvis gå ned mot et mer normalisert nivå. I løpet av siste halvår ble innskuddsmarginene positivt påvirket av stigende norske pengemarkedsrenter.

Netto andre driftsinntekter økte med solide 18,3 prosent fra 2021, og utgjorde 10 821 millioner kroner i 2022. Økningen var hovedsakelig drevet av netto provisjoner og gebyrer og netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi.

Driftskostnadene økte med 12,5 prosent fra 2021, hovedsakelig på grunn av høyere aktivitet, økte gebyrer og en ytterligere styrking av kjernekompetansen, i tillegg til engangskostnader knyttet til avviklingen av virksomheten i Polen.

Det var netto tilbakeføringer på finansielle instrumenter på 560 millioner kroner i 2022, sammenliknet med 730 millioner i netto tilbakeføringer året før. Mot slutten av året var det en økning i nedskrivningene i næringssegmentene næringseiendom, varehandel og tjenesteyting på grunn av en liten nedjustering av de økonomiske prognosene. Ocean Industries-porteføljen ble positivt påvirket av redusert usikkerhet i makroutsiktene.

DNB er godt posisjonert for å oppnå fortsatt lønnsom vekst i bedriftskundesegmentet og for å bygge videre på sin markedsledende posisjon i SMB-segmentet, samt for å utforske nye og eksisterende lønnsomme muligheter knyttet til den grønne omstillingen. Bedriftskundesegmentet har implementert rammeverket og metodikken for å måle finansierte utslipp og har integrert DNBs nullutslippsambisjon i sentrale sektorstrategier. Et forum for bærekraftig finans ble etablert i fjerde kvartal 2022 sammen med DNB Markets for å øke ESG-kompetansen hos kundeteamene.

ØVRIG VIRKSOMHET

Segmentet øvrig virksomhet omfatter forretningsaktivitetene i risikostyringsvirksomheten i Markets og tradisjonelle pensjonsprodukter i DNB Livsforsikring, i tillegg til spesifikke resultatposter og enheter som ikke er allokert til segmentene, men som er beholdt på konsernnivå.

Resultatregnskap i millioner kroner	2022	2021
Netto renteinntekter	1 638	1 901
Netto andre driftsinntekter	1 598	6 282
Sum inntekter	3 236	8 183
Driftskostnader	(1 338)	(5 040)
Driftsresultat før nedskrivninger og skatt	1 897	3 143
Netto gevinst på varige og immaterielle
eiendeler	(24)	(83)
Nedskrivninger på finansielle instrumenter	0	2
Resultat overtatt virksomhet	(348)	(309)
Driftsresultat før skatt	1 525	2 753
Skattekostnad	2 320	16
Resultat virksomhet holdt for salg, etter
skatt	270	150
Årets resultat	4 115	2 920
Gjennomsnittlige balanseposter i milliarder kroner
Netto utlån til kunder	105,8	119,9
Innskudd fra kunder	52,0	106,7

Resultatet i segmentet øvrig virksomhet påvirkes av flere konsernposter som varierer fra år til år.

Driftsresultatet før skatt var på 1 525 millioner kroner i 2022.

Inntektene fra risikostyringsvirksomheten gikk opp fra 555 millioner kroner i 2021 til 1 123 millioner kroner i 2022. Inntektsøkningen skyldtes hovedsakelig rentehandel som kompenserte for et lavere inntektsbidrag fra motpartsrisiko (XVA) og verdipapirhandel sammenliknet med 2021.

For tradisjonelle pensjonsprodukter med garantert avkastning nådde netto andre driftsinntekter et nivå på 1 028 millioner kroner i 2022, ned 569 millioner fra 2021, hovedsakelig på grunn av lavere inntjening både i selskapsporteføljen og i kollektivporteføljen. Netto risikoresultat økte med 99 millioner kroner til 473 millioner i 2022, noe som gjenspeiler en økning i overskudd fra fripoliser. Netto provisjoner og gebyrer økte med 107 millioner kroner til 744 millioner kroner i 2022, hovedsakelig på grunn av en reduksjon i forvaltningskostnader for fond på 85 millioner kroner sammenliknet med 2021.

DNBs andel av overskuddet i tilknyttede selskaper (primært Luminor, Vipps og Fremtind) er også inkludert i dette segmentet.

Virksomhetsstyring

Styringen av DNB bygger blant annet på regnskapsloven og Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (NUES-anbefalingen). God selskapsledelse og virksomhetsstyring er DNBs «licence to operate» og en forutsetning for å skape langsiktige verdier for aksjonærene, og for å sikre at virksomheten er bærekraftig over tid. Videre er styret det øverste organet i banken, og sørger for at ledelsen forvalter selskapet på en forsvarlig måte. Ved valg av styrets aksjonærvalgte medlemmer skal aksjonærfelleskapets interesser og DNBs behov for kompetanse, kapasitet og mangfold vektlegges. Les mer om dette i Styrets rapport om eierstyring og selskapsledelse på side 164 og i dokumentet Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse på ir.dnb.no.

Det er tegnet styreansvarsforsikring som dekker det rettslige erstatningsansvaret som styremedlemmer og ledende ansatte kan komme i. Forsikringen omfatter personlig ansvar som styremedlemmer, varamedlemmer og ansatte i DNB Bank ASA, inkludert alle datterselskaper, kan komme i. Forsikringen dekker i tillegg kostnader knyttet til å håndtere skadekravet og dokumentere fakta knyttet til krav som gjøres gjeldende.

Risikostyring og internkontroll

Risikostyringen i DNB har som hovedmål å optimalisere forholdet mellom risiko og inntjening i et langsiktig perspektiv. Gjennom god risikostyring skal konsernet til enhver tid være i stand til å identifisere, håndtere, overvåke og rapportere risiko som er relevant for DNBs måloppnåelse.

Ettervirkningene av pandemien og utbruddet av krigen i Ukraina gjorde at 2022 ble nok et år preget av stor usikkerhet. Høye og volatile energipriser har vært spesielt utfordrende for husholdningene i Norge, selv om effekten har blitt dempet av tiltak innført av regjeringen. Usikkerhet om den geopolitiske utviklingen og vedvarende utfordringer knyttet til globale forsyningskjeder har bidratt til høy inflasjon og stigende renter. Til tross for dette holdt DNBs portefølje stabil kvalitet gjennom året, og porteføljen anses som robust. Analyser og stresstester som er gjort gjennom året, både av spesifikke porteføljer og konsernet som helhet, har vist at DNB har god soliditet og evne til å tåle langt større tap enn det tapsprognosene tilsier.

Internkontroll i DNB består av følgende hovedkomponenter: styringsmiljø, risikovurdering, kontrollaktiviteter, informasjon og kommunikasjon, og overvåkingsaktiviteter. Denne modellen bygger på European Banking Authority's Guidelines on Internal Governance og rammeverket fra Committee of Sponsoring Organizations of the Treadway Commission, COSO. Les mer om internkontroll og risikostyring knyttet til den finansielle rapporteringsprosessen i Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse 2022 på ir.dnb.no.

Les mer om utviklingen i 2022 og om hvordan DNB styrer, måler og rapporterer risiko i konsernets rapport om risikoog kapitalstyring (pilar 3-rapporten) samt i Styrets rapport om eierstyring og selskapsledelse på side 164 og i dokumentet Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse på ir.dnb.no.

Etterlevelse

Vi jobber kontinuerlig med å sikre god etterlevelse, og kampen mot hvitvasking og økonomisk kriminalitet er blant konsernets viktigste samfunnsoppgaver.

Les mer om hva konsernet gjorde på dette området i 2022 i kapittelet Bekjempe økonomisk kriminalitet og bidra til en trygg digital økonomi fra side 133, i Styrets rapport om eierstyring og selskapsledelse på side 164 og i dokumentet Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse på ir.dnb.no.

Medarbeidere og kompetanse

De ansatte er hjertet i organisasjonen og konsernets aller viktigste ressurs, og deres trivsel og utvikling er avgjørende for at DNB skal lykkes. DNB jobber systematisk for å opprettholde et godt arbeidsmiljø og et høyt engasjement. I løpet av 2022 jobbet konsernet aktivt med overgangen fra en arbeidshverdag preget av pandemi, til en ny arbeidshverdag som legger til rette for arbeid både på og utenfor kontoret. Banken har som mål å skape utviklingstilbud som medarbeiderne opplever er framtidsrettede, attraktive og relevante, i tillegg til at de støtter opp om konsernets strategiske mål. Det forutsetter en behovsdrevet og innsiktsbasert tilnærming til kompetanseheving, der rett tiltak tilbys til rett tid. Det ble jobbet videre for å sikre at konsernet har den rette kompetansen og for å fremme endringsevne, tilpasningskapasitet og medarbeiderengasjement.

Sykefraværet i den norske delen av virksomheten var i gjennomsnitt 4,4 prosent i 2022.

Les mer om hvilke prioriteringer som ses på som viktigst for å sikre den rette kompetansen på side 149, om arbeids forhold på side 150 og om likestilling og mangfold på side 125. Mer detaljert informasjon finnes i note K22 Lønn og andre personalkostnader i årsregnskapet.

Nye rammebetingelser

ØKT MOTSYKLISK KAPITALBUFFER OG STYRINGSRENTE

Norges Bank fastsetter nivået på motsyklisk kapitalbuffer, som er et tidsvarierende kapitalkrav for banker.

Norges Bank besluttet 24. mars 2022 å øke kravet til 2,5 prosent med virkning fra 31. mars 2023, i tråd med tidligere signaler. Det hadde tidligere blitt besluttet at bufferkravet skulle økes fra 1,0 prosent til 1,5 prosent med virkning fra 30. juni 2022, og til 2,0 prosent med virkning fra 31. desember 2022.

Finansdepartementet satte i mars 2020 ned bufferkravet fra 2,5 til 1 prosent. Dette hadde sammenheng med smitteverntiltakene i forbindelse med koronapandemien, som førte til et kraftig fall i aktiviteten i norsk økonomi. Aktiviteten i norsk økonomi fortsatte å øke etter at smitteverntiltakene ble fjernet vinteren 2022. Det var derfor ventet at bufferkravet skulle økes tilbake til 2,5 prosent, og dette er innarbeidet i DNBs kapitalplanlegging.

FINANSTILSYNETS PRAKSIS FOR VURDERING AV RISIKO OG KAPITALBEHOV

Finanstilsynet publiserte 9. september 2022 et rundskriv som redegjør for tilsynets vurdering av foretakenes samlede risikonivå og kapitalbehov (Supervisory Review and Evaluation Process, SREP), og gir informasjon knyttet til hvilke metoder og vurderingskriterier tilsynet bruker i prosessen. Rundskrivet ble oppdatert som følge av nye retningslinjer fra den europeiske banktilsynsmyndigheten (European Banking Authority, EBA) og endringer i kapitalkravsdirektivet (CRD V) om fastsettelse av pilar 2-krav.

Finanstilsynet har tidligere krevet at pilar 2-kravet kun skulle oppfylles med ren kjernekapital (CET1). Det nye rundskrivet slår imidlertid fast at deler av pilar 2-kravet kan oppfylles med kjernekapital (Tier 1) og tilleggskapital (Tier 2). Dette er i tråd med reglene i CRD V.

NY FINANSAVTALELOV TRÅDTE I KRAFT 1. JANUAR 2023

Den nye finansavtaleloven skal erstatte gjeldende finansavtalelov av 1999 og angrerettloven på finansområdet. Loven trådte i kraft 1. januar 2023. Høsten 2022 fastsatte Justis- og beredskapsdepartementet finansavtaleforskriften med utfyllende regler. I tillegg publiserte departementet en tolkningsuttalelse og fastsatte overgangsregler blant annet knyttet til den nye lovens bestemmelser om endring av rentevilkår i kredittavtaler.

Formålet med loven, som er den viktigste loven for forholdet mellom banken og kundene, er å styrke kundens forbrukervern og ta hensyn til den digitale utviklingen i samfunnet.

UTLÅNSFORSKRIFTEN VIDEREFØRES

Finansdepartementet har fastsatt enkelte endringer i utlånsforskriften som blant annet innebærer at kravet til rentestresstest justeres for å tilpasse kravene til den økonomiske situasjonen. Bankene skulle tidligere ta høyde for en renteøkning på minst 5 prosentpoeng i vurderingen av kundens betjeningsevne. Dette kravet ble endret fra 1. januar 2023 slik at bankene nå kan legge til grunn en renteøkning på minst 3 prosentpoeng. Bankene skal uansett legge til grunn en rente på minst 7 prosent når de vurderer betjeningsevnen. Fra 1. juli 2023 vil også lån med annen pant enn bolig, som bil- og båtlån, være omfattet av forskriftens generelle krav til gjeldsgrad og betjeningsevne.

RAMMENE FOR FASTSETTELSE AV PILAR 2-KRAV SKAL TYDELIGGJØRES

Finanstilsynet publiserte 1. november 2022 en redegjørelse om norsk og internasjonal praksis for fastsettelse av pilar 2-krav. Tilsynet lagde også et utkast til høringsnotat med forslag til gjennomføringen av kapitalkravdirektivets (CRD V) bestemmelser om pilar 2 i norske regelverk. Forslaget innebærer først og fremst en klargjøring og presisering av Norges EØS-forpliktelser etter CRD V.

Utkastet til forskrift er i tråd med kapitalkravdirektivets bestemmelse om at pilar 2-kravet skal møtes med minst 56,25 prosent ren kjernekapital og minst 75 prosent kjernekapital, og at eventuelle krav til høyere kapitalkvalitet må være begrunnet i særlige, foretaksspesifikke forhold.

Finansdepartementet har sendt forslaget på offentlig høring. Departementet har tidligere framhevet at rettssikkerhetshensyn kan tilsi at rammene for pilar 2-prosessen i større grad enn i dag bør framgå av lover og forskrifter.

BÆREKRAFTSHENSYN OG NYTT PRINSIPP FOR AVLØNNING AV TOPPLEDERE INKLUDERT I REGJERINGENS STORTINGSMELDING OM STATLIG EIERSKAP

Tilrettelegging for bærekraftig omstilling og økt verdiskaping er innført som en ny begrunnelse for statlig eierskap. Videre er hensynet til bærekraft tydeliggjort og forsterket i statens mål som eier. For selskaper som opererer i konkurranse med andre, slik som DNB, er målet høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

I stortingsmeldingen lanseres også et nytt prinsipp for lederlønninger. Blant annet innføres en forventning om at selskapene særskilt begrunner høyere lønnsjustering for ledende ansatte enn for selskapets øvrige ansatte. Staten forventer også at selskapene reduserer maksimal oppnåelig variabel belønning for ledende ansatte fra 50 til 25 prosent av full lønn.

Makroøkonomisk utvikling

Den sterke stigningen i inflasjon i 2022 førte til en markant omlegging av pengepolitikken i mange land, og renteøkningene fortsatte gjennom året. I USA ble det øvre intervallet for styringsrenten økt til 4,50 prosent i desember, opp fra 3,25 prosent ved utgangen av september og opp fra 0,25 prosent ved inngangen til 2022. I eurosonen ble sentralbankens innskuddsrente økt fra 0,50 prosent ved inngangen til året til 2,00 prosent i desember 2022. I Europa har høye energipriser dempet husholdningenes og bedriftenes forventninger til den økonomiske aktiviteten på kort sikt. For å dempe effektene av høye energipriser for næringsliv og husholdninger har myndighetene i mange land innført til dels massive støtteordninger tilpasset det enkelte lands særtrekk. I 2022 falt aksjeindeksene for mange markeder. I USA endte S&P 500-indeksen med en nedgang på 19,4 prosent, etter en viss innhenting i fjerde kvartal. Hovedindeksen på Oslo Børs falt kun med 1 prosent, godt hjulpet av kursutviklingen for energiselskaper. Den norske indeksen steg tydelig gjennom fjerde kvartal. I rentemarkedene steg 10-års statsrenter markert gjennom året, med en oppgang på 2,4 prosentpoeng i USA, 2,7 prosentpoeng i Tyskland og 1,5 prosentpoeng i Norge.

Det var sterk vekst i norsk økonomi i 2022, til tross for at første kvartal ble påvirket av nedstengninger og utbruddet av krigen i Ukraina, som førte til et fall i aktiviteten. Gjenåpningen av samfunnet ga sterk vekst i andre kvartal, og veksten fortsatte å øke gjennom året, men i noe lavere tempo i fjerde kvartal. Nasjonalregnskapstallene til og med november viste store svingninger i aktiviteten for enkeltnæringer, men sett i sammenheng og over tid viste tallene en videre økning i aktiviteten gjennom tredje kvartal og inn i fjerde kvartal. En markant oppgang i husholdningenes kjøp av biler bidro til forbruksvekst i fjerde kvartal, men også annet privat forbruk steg. Norges Banks regionale nettverk fra november viste en tydelig svekkelse av aktiviteten de foregående månedene, og kontaktene forventet nedgang det nærmeste halve året. Forventningsundersøkelser for både husholdninger og bedrifter viste tydelig lave forventninger til aktiviteten framover. I sin pengepolitiske rapport fra desember i fjor anslo Norges Bank et fall i fastlands-BNP på 0,2 prosent for 2023. Statistisk sentralbyrå anslo uken før at veksten i 2023 ville bli 1,2 prosent. Forskjellen i anslagene viser at det er stor usikkerhet rundt det økonomiske bildet inn i 2023.

I desember 2022 steg konsumprisene med 5,9 prosent fra samme måned året før. Prisveksten var på sitt høyeste i oktober med 7,5 prosent. Beregnet uten strømstøtteordningen ville 12-månedersendringen for KPI total vært 7,1 prosent i desember, ifølge Statistisk sentralbyrå. Kjerneinflasjonen, målt ved KPI-JAE, steg til 5,8 prosent i desember. For hele året under ett steg konsumprisene i alt med 5,8 prosent, mens kjerneinflasjonen ble 3,9 prosent. Boligprisene, justert for sesongvariasjoner, var 1,8 prosent lavere i fjerde kvartal enn i tredje kvartal. Det var et tydelig prisfall i september, oktober og november, men en liten oppgang i desember. Husholdningenes kredittvekst avtok videre i tredje og inn i fjerde kvartal, og var på 4,2 prosent i desember, år over år. Ved utgangen av 2021 var husholdningenes kredittvekst 5,0 prosent.

Høy kapasitetsutnyttelse og inflasjon tilsier at pengepolitikken strammes til. I desember 2022 hevet Norges Bank renten med 0,25 prosentpoeng til 2,75 prosent. Også i november økte renten med 0,25 prosentpoeng etter at hevingene hadde vært på 0,50 prosentpoeng på hvert av de tre foregående møtene. Norges Bank signaliserte

i desember at styringsrenten kan bli økt med 0,25 prosentpoeng til 3,00 prosent i første kvartal. Den framlagte rentebanen er et utslag av Norges Banks avveiinger om å dempe inflasjonen på den ene siden og å unngå en for stor oppgang i arbeidsledigheten på den andre siden.

Utsiktene framover

DNB skal være en bærebjelke i samfunnet, og konsernet skal fortsette å skape verdi for eiere, kunder og samfunnet, og være en trygg og stabil finansinstitusjon. Samtidig skal DNB være den banken som er best på å utnytte mulighetene som ligger i ny teknologi, nye reguleringer og endrede kundebehov. DNB skal også være den banken som er best på endring.

På DNBs kapitalmarkedsdag i november ble det kunngjort at konsernets overordnede finansielle mål er en egenkapitalavkastning (ROE) over 13 prosent, opp fra over 12 prosent.

Norges Banks trinnvise økning av styringsrenten, fra 0,50 prosent til 2,75 prosent i løpet av 2022, etterfulgt av DNBs rentejusteringer, vil få full årlig effekt i 2023. I tillegg til positive effekter fra fra økt kronerente og reprising, vil følgende faktorer bidra til at konsernet når egenkapitalavkastningsmålet: vekst i utlån og innskudd, vekst i provisjoner og gebyrer fra kapitallette produkter og innføring av kostnadstiltak. Den årlige organiske utlånsveksten forventes å være mellom 3 og 4 prosent over tid, samtidig som det opprettholdes en god innskuddsdekning. I samme periode har DNB en ambisjon om å øke netto provisjoner og gebyrer med 4 til 5 prosent årlig, og å oppnå en kostnadsgrad på under 40 prosent.

Skattesatsen forventes å være 23,0 prosent framover.

Tilsynsmyndighetenes forventning til ren kjernekapitaldekning for DNB er 16,5 prosent, inkludert en egenbuffer (pilar 2-buffer) på 1,5 prosent. Norges Bank har varslet en økning i det motsykliske bufferkravet fra 2 prosent til 2,5 prosent fra mars 2023. I sin kapitalplanlegging har DNB tatt hensyn til fullt motsyklisk bufferkrav på 2,5 prosent i Norge, som vil øke myndighetenes forventning til ren kjernekapitaldekning til 17,0 prosent. Denne forventede verdien pluss noe slingringsmonn vil utgjøre målet for DNBs kapitaldekning. Slingringsmonnet vil gjenspeile forventet framtidig kapitalbehov, inkludert markedsdrevne svingninger i den rene kjernekapitaldekningen. Den faktiske dekningen som ble oppnådd i 2022 var 18,3 prosent.

Det er påkrevd å bruke de nye regnskapsreglene for innregning, måling og presentasjon av forsikringskontrakter (IFRS 17) for rapporteringsperioder som begynner 1. januar 2023, med krav om sammenliknbare tall for 2022. DNB-konsernet vil rapportere i tråd med IFRS 17 fra og med første kvartal 2023. IFRS 17-reglene får kun effekt for DNB-konsernets regnskap, det vil si at reglene ikke innføres i selskapsregnskapet til DNB Livsforsikring. Overgangen til IFRS 17 påvirker derfor ikke DNB Livsforsikrings soliditet, skattegrunnlag eller utbyttekapasitet. Det er ingen endringer i underliggende forretningsmodell, drift eller strategi som følge av innføringen av IFRS 17. Overgangen til IFRS 17 påvirker ikke DNB-konsernets rene kjernekapital (CET1) og dermed ikke kapitaldekning, uvektet kjernekapitalandel (Leverage Ratio), maksimalt disponeringsbeløp eller utbyttekapasitet. Full implementeringseffekt av IFRS 17, samt effekten av endret måling av finansielle instrumenter, er estimert til å være i størrelsesorden 10 milliarder kroner etter skatt, og vil redusere konsernets egenkapital på overgangstidspunktet. Sammenliknet med situasjonen under de tidligere reglene, vil engangseffekten mot egenkapitalen bli kompensert for gjennom positive resultater i framtidige perioder.

Utbytte og disponeringer

UTBYTTE

DNBs styre har vedtatt en utbyttepolitikk som skal gi en attraktiv og konkurransedyktig avkastning for aksjonærene gjennom en kombinasjon av verdistigning på aksjen og utbetaling av utbytte. Konsernet skal ha en utdelingsgrad på over 50 prosent i kontantutbytte og har en ambisjon om økende nominelt utbytte per aksje hvert år. I tillegg til utbetaling av utbytte vil tilbakekjøp av egne aksjer bli brukt som et fleksibelt verktøy for å allokere overskuddskapital til DNBs eiere.

Konsernet er godt kapitalisert og har et komfortabelt slingringsmonn på 1,75 prosentpoeng over tilsynsmyndighetenes gjeldende kapitalforventning. Styret har derfor foreslått et utbytte på 12,50 kroner per aksje for 2022, for utbetaling 5. mai 2023. Det foreslåtte utbyttet for 2022 gir en direkteavkastning på 6,4 prosent basert på en børskurs på 194,45 kroner per 31. desember 2022, og innebærer at DNB Bank ASA vil utbetale til sammen 19 316 millioner kroner i utbytte for 2022. Dette tilsvarer en utdelingsgrad på 65 prosent av konsernets overskudd, inkludert tilbakekjøpsprogrammet på 0,5 prosent.

DISPONERINGER

DNB Bank ASA hadde et overskudd på 30 768 millioner kroner i 2022, mot et overskudd på 22 342 millioner i 2021.

Styret foreslår et konsernbidrag til DNB Boligkreditt AS på 13 050 millioner kroner, og samtidig vil DNB Boligkreditt AS betale 17 160 millioner (etter skatt) i konsernbidrag til DNB Bank ASA.

Beløp i millioner kroner	2022
Resultat for regnskapsåret	30 768
Andel tilordnet aksjonærer i DNB Bank ASA	30 026
Andel tilordnet hybridkapitalinvestorer	743
Utbytteforslag per aksje (kroner)	12,50
Aksjeutbytte	19 316
Overføring til annen egenkapital	10 709
Totalt disponert	30 768

Det er styrets vurdering at DNB-konsernet, etter utbetaling av utbytte på 12,50 kroner per aksje for 2022, har tilfredsstillende finansiell styrke og fleksibilitet til å støtte opp om virksomheten i datterselskap og møte konsernets behov for vekst og endringer i rammebetingelser på en god måte.

Oslo, 8. mars 2023 Styret i DNB Bank ASA

Olaug Svarva (styreleder)

Svein Richard Brandtzæg (nestleder)

Gro Bakstad Julie Galbo Lillian Hattrem

Jens Petter Olsen Stian Tegler Samuelsen Jaan Ivar Semlitsch

Jannicke Skaanes Kim Wahl

Kjerstin R. Braathen (konsernsjef, CEO)

Årsregnskap DNB-konsernet

Resultatregnskap	188
Totalresultat	188
Balanser	189
Endring i egenkapital	190
Kontantstrømoppstilling	191

NOTER TIL REGNSKAPET

Innledende noter

Note K1	Regnskapsprinsipper	192
Note K2	Oppkjøp	203
Note K3	Segmenter	204
Note K4	Kapitalstyring og kapitaldekning	206

Kredittrisiko

Note K5	Styring av kredittrisiko	209
Note K6	Måling av forventet kredittap	211
Note K7	Kreditteksponering og sikkerheter	218
Note K8	Kreditteksponering per risikoklasse	220
Note K9	Nedskrivninger på finansielle instrumenter	221
Note K10	Utvikling i brutto balanseført verdi og
	maksimal eksponering	222
Note K11	Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av
	finansielle instrumenter	223
Note K12	Utlån og finansielle garantier og utrukne
	rammer til kunder etter næringssegment	225

Markedsrisiko

Note K13	Markedsrisiko	227
Note K14	Rentefølsomhet	227
Note K15	Valutaposisjoner	228
Note K16	Finansielle derivater og sikringsbokføring	229

Likviditetsrisiko

Note K17 Likviditetsrisiko 232
--------------------------------------	--	--	--	--	--

Forsikringsrisiko

Note K18	Forsikringsrisiko	234
----------	-------------------	-----	--	--

Resultatregnskap

Note K19	Netto renteinntekter	239
Note K20	Netto provisjonsinntekter	239
Note K21	Netto gevinster på finansielle instrumenter
	til virkelig verdi	240
Note K22	Lønn og andre personalkostnader	240
Note K23	Andre kostnader	241
Note K24	Avskrivninger og nedskrivninger varige og
	immaterielle eiendeler	241
Note K25	Pensjoner	241
Note K26	Skatt	243
Note K27	Land-for-land rapprtering	246

Balanse

Note K28	Klassifikasjon av finansielle instrumenter	248
Note K29	Virkelig verdi av finansielle instrumenter
	til amortisert kost	249
Note K30	Finansielle instrumenter til virkelig verdi	251
Note K31	Motregning	254
Note K32	Aksjer	254
Note K33	Overførte eiendeler eller eiendeler med
	andre restriksjoner	255
Note K34	Mottatte verdipapirer som kan selges eller
	pantsettes	256
Note K35	Finansielle eiendeler og forsikringsforpliktelser,
	kunder bærer risikoen	256
Note K36	Investeringseiendommer	256
Note K37	Investeringer etter egenkapitalmetoden	258
Note K38	Immaterielle eiendeler	259
Note K39	Varige driftsmidler	261
Note K40	Leieavtaler	262
Note K41	Andre eiendeler	263
Note K42	Innskudd fra kunder fordelt på næringssegment 263
Note K43	Verdipapirgjeld	264
Note K44	Etterstilte seniorobligasjoner	265
Note K45	Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån	266
Note K46	Annen gjeld	267
Note K47	Egenkapital	267

Øvrige opplysninger

Note K48	Godtgjørelser og liknende	268
Note K49	Opplysninger om nærstående parter	271
Note K50	Resultat per aksje	271
Note K51	Betingede utfall	271
Note K52	Overgang til IFRS 17	272

Resultatregnskap

K – Resultatregnskap K – Resultatregnskap Beløp i millioner kroner Note 2022 2021

K –

Renteinntekter, amortisert kost	K19	75 241	43 997
Beløp i millioner kroner	Note	2022	2021
Andre renteinntekter	K19	4 751	2 890
Renteinntekter, amortisert kost	K19	75 241	43 997
Rentekostnader, amortisert kost	K19	(29 080)	(4 693)
Andre renteinntekter	K19	4 751	2 890
Andre rentekostnader	K19	(2 619)	(3 504)
Rentekostnader, amortisert kost	K19	(29 080)	(4 693)
Netto renteinntekter	K19	48 294	38 690
Andre rentekostnader	K19	(2 619)	(3 504)
Provisjonsinntekter m.v.	K20	15 343	14 992
Netto renteinntekter	K19	48 294	38 690
Provisjonskostnader m.v.	K20	(3 890)	(3 981)
Provisjonsinntekter m.v.	K20	15 343	14 992
Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi	K21	4 147	3 621
Provisjonskostnader m.v.	K20	(3 890)	(3 981)
Netto finansresultat, livsforsikring	K21	(119)	581
Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi		4 147	3 621
Netto risikoresultat, livsforsikring		487	210
Netto finansresultat, livsforsikring		(119)	581
Resultat investeringer etter egenkapitalmetoden	K37	617	524
Netto risikoresultat, livsforsikring		487	210
Netto gevinster på investeringseiendommer	K36	(7)	91
Resultat investeringer etter egenkapitalmetoden	K37	617	524
Andre inntekter	K36	1 244	1 188
Netto gevinster på investeringseiendommer		(7)	91
Netto andre driftsinntekter		17 821	17 225
Andre inntekter		1 244	1 188
Sum inntekter		66 115	55 915
Netto andre driftsinntekter		17 821	17 225
Lønn og andre personalkostnader	K22	(14 871)	(13 826)
Sum inntekter		66 115	55 915
Andre kostnader	K23	(8 098)	(6 845)
Lønn og andre personalkostnader	K22	(14 871)	(13 826)
Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler	K24	(3 541)	(3 363)
Andre kostnader	K23	(8 098)	(6 845)
Sum driftskostnader	K24	(26 510)	(24 034)
Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler		(3 541)	(3 363)
Driftsresultat før nedskrivninger og skatt		39 605	31 881
Sum driftskostnader		(26 510)	(24 034)
Netto gevinster varige og immaterielle eiendeler		(24)	(82)
Driftsresultat før nedskrivninger og skatt		39 605	31 881
Nedskrivninger på finansielle instrumenter	K9	272	868
Netto gevinster varige og immaterielle eiendeler		(24)	(82)
Driftsresultat før skatt	K9	39 854	32 667
Nedskrivninger på finansielle instrumenter		272	868
Skattekostnad	K26	(7 262)	(7 462)
Driftsresultat før skatt		39 854	32 667
Resultat virksomhet holdt for salg, etter skatt	K26	270	150
Skattekostnad		(7 262)	(7 462)
Resultat for regnskapsåret		32 861	25 355
Resultat virksomhet holdt for salg, etter skatt		270	150
Andel tilordnet aksjonærer		32010	24407
Resultat for regnskapsåret		32 861	25 355
Andel tilordnet minoritetsinteresser		82	26
Andel tilordnet aksjonærer		32 010	24 407
Andel tilordnet hybridkapitalinvestorer		769	922
Andel tilordnet minoritetsinteresser		82	26
Resultat for regnskapsåret		32 861	25 355
Andel tilordnet hybridkapitalinvestorer		769	922
Resultat/utvannet resultat per aksje (kroner)	K50	20,65	15,74
Resultat for regnskapsåret		32 861	25 355
Resultat for regnskapsåret i prosent av forvaltningskapitalen (totale eiendeler)	K50	0,94	0,74
Resultat/utvannet resultat per aksje (kroner)		20,65	15,74
Resultat for regnskapsåret i prosent av forvaltningskapitalen (totale eiendeler)		0,94	0,74

K – Totalresultat K – Totalresultat

188 / DNB

-KONSERNET

– ÅRSRAPPORT 20

2 2

K – Totalresultat Beløp i millioner kroner	2022	2021
Resultat for regnskapsåret	32 861	25 355
Beløp i millioner kroner	2022	2021
Aktuarielle gevinster og tap	414	(183)
Resultat for regnskapsåret	32 861	25 355
Verdiregulering eiendom	165	212
Aktuarielle gevinster og tap	414	(183)
Totalresultat allokert til kunder (livsforsikring)	(160)	(193)
Verdiregulering eiendom	165	212
Finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi over resultatet, endringer i kredittrisiko	140	29
Totalresultat allokert til kunder (livsforsikring)	(160)	(193)
Skatt	(131)	41
Finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi over resultatet, endringer i kredittrisiko	140	29
Øvrige resultatelementer som ikke vil bli reklassifisert til resultatregnskapet	428	(93)
Skatt	(131)	41
Valutakurseffekt ved omregning av utenlandsk virksomhet	3 275	(1 018)
Øvrige resultatelementer som ikke vil bli reklassifisert til resultatregnskapet	428	(93)
Valutaomregningsreserve reklassifisert til resultatregnskapet	(5 213)	0
Valutakurseffekt ved omregning av utenlandsk virksomhet	3 275	(1 018)
Sikring av nettoinvestering	(2 878)	680
Valutaomregningsreserve reklassifisert til resultatregnskapet Sikringsreserve reklassifisert til resultatregnskapet	(5 213) 5 137	0
Sikring av nettoinvestering	(2 878)	680
Finansielle eiendeler regnskapsført til virkelig verdi gjennom øvrige resultatelementer	(704)	(101)
Sikringsreserve reklassifisert til resultatregnskapet Skatt	5 137 900	(148)
Finansielle eiendeler regnskapsført til virkelig verdi gjennom øvrige resultatelementer Skatt reklassifisert til resultatregnskapet	(704) (1 284)	(101)
Skatt	900	(148)
Øvrige resultatelementer som senere kan bli reklassifisert til resultatregnskapet	(767)	(587)
Skatt reklassifisert til resultatregnskapet Øvrige resultatelementer for regnskapsåret	(1 284) (340)	(681)
Øvrige resultatelementer som senere kan bli reklassifisert til resultatregnskapet	(767)	(587)
Totalresultat for regnskapsåret	32 522	24 674
Øvrige resultatelementer for regnskapsåret	(340)	(681)

Totalresultat for regnskapsåret 32 522 24 674

K – Balanser K – Balanser

188 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

K – Totalresultat

K – Resultatregnskap

Beløp i millioner kroner Note 2022 2021 Renteinntekter, amortisert kost K19 75 241 43 997 Andre renteinntekter K19 4 751 2 890 Rentekostnader, amortisert kost K19 (29 080) (4 693) Andre rentekostnader K19 (2 619) (3 504) Netto renteinntekter K19 48 294 38 690 Provisjonsinntekter m.v. K20 15 343 14 992 Provisjonskostnader m.v. K20 (3 890) (3 981) Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi K21 4 147 3 621 Netto finansresultat, livsforsikring (119) 581 Netto risikoresultat, livsforsikring 487 210 Resultat investeringer etter egenkapitalmetoden K37 617 524 Netto gevinster på investeringseiendommer K36 (7) 91 Andre inntekter 1 244 1 188 Netto andre driftsinntekter 17 821 17 225 Sum inntekter 66 115 55 915 Lønn og andre personalkostnader K22 (14 871) (13 826) Andre kostnader K23 (8 098) (6 845) Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler K24 (3 541) (3 363) Sum driftskostnader (26 510) (24 034) Driftsresultat før nedskrivninger og skatt 39 605 31 881 Netto gevinster varige og immaterielle eiendeler (24) (82) Nedskrivninger på finansielle instrumenter K9 272 868 Driftsresultat før skatt 39 854 32 667 Skattekostnad K26 (7 262) (7 462) Resultat virksomhet holdt for salg, etter skatt 270 150 Resultat for regnskapsåret 32 861 25 355 Andel tilordnet aksjonærer 32 010 24 407 Andel tilordnet minoritetsinteresser 82 26 Andel tilordnet hybridkapitalinvestorer 769 922 Resultat for regnskapsåret 32 861 25 355 Resultat/utvannet resultat per aksje (kroner) K50 20,65 15,74 Resultat for regnskapsåret i prosent av forvaltningskapitalen (totale eiendeler) 0,94 0,74

Beløp i millioner kroner 2022 2021 Resultat for regnskapsåret 32 861 25 355 Aktuarielle gevinster og tap 414 (183) Verdiregulering eiendom 165 212 Totalresultat allokert til kunder (livsforsikring) (160) (193) Finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi over resultatet, endringer i kredittrisiko 140 29 Skatt (131) 41 Øvrige resultatelementer som ikke vil bli reklassifisert til resultatregnskapet 428 (93) Valutakurseffekt ved omregning av utenlandsk virksomhet 3 275 (1 018) Valutaomregningsreserve reklassifisert til resultatregnskapet (5 213) 0 Sikring av nettoinvestering (2 878) 680

Andel tilordnet aksjonærer 3201024407Andel tilordnet minoritetsinteresser ⁸² ²⁶ Andel tilordnet hybridkapitalinvestorer 769 922 Resultat for regnskapsåret 32 861 25 355 Resultat/utvannet resultat per aksje (kroner) K50 20,65 15,74 Resultat for regnskapsåret i prosent av forvaltningskapitalen (totale eiendeler) 0,94 0,74

Finansielle eiendeler regnskapsført til virkelig verdi gjennom øvrige resultatelementer (704) (101) Skatt 900 (148)

Øvrige resultatelementer som senere kan bli reklassifisert til resultatregnskapet (767) (587) Øvrige resultatelementer for regnskapsåret (340) (681) Totalresultat for regnskapsåret 32 522 24 674

Finansielle eiendeler regnskapsført til virkelig verdi gjennom øvrige resultatelementer (704) (101) Skatt 900 (148)

Sikringsreserve reklassifisert til resultatregnskapet 5 137

Skatt reklassifisert til resultatregnskapet (1 284)

Sikringsreserve reklassifisert til resultatregnskapet 5 137

Skatt reklassifisert til resultatregnskapet (1 284)

Beløp i millioner kroner	Note	31.12.22	31.12.21
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanker		309 988	296 727
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner		20 558	44 959
Utlån til kunder	K10, K11, K12	1 961 464	1 744 922
Sertifikater og obligasjoner		488 087	425 267
Aksjer	K32	33 350	35 297
Finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen	K35	138 259	138 747
Finansielle derivater	K16	185 687	135 400
Investeringseiendommer	K36	14 651	17 823
Investeringer etter egenkapitalmetoden	K37	19 257	19 549
Immaterielle eiendeler	K38	10 273	5 804
Utsatt skattefordel	K26	510	649
Varige driftsmidler	K39	21 254	21 430
Eiendeler holdt for salg		1 767	2 245
Andre eiendeler	K41	31 324	30 423
Sum eiendeler		3 236 431	2 919 244
Gjeld og egenkapital
Gjeld til kredittinstitusjoner		177 298	149 611
Innskudd fra kunder	K42	1 396 630	1 247 719
Finansielle derivater	K16	190 142	114 348
Verdipapirgjeld	K43	737 886	702 759
Forsikringsforpliktelser, kunder bærer risikoen	K18, K35	138 259	138 747
Forpliktelser til livsforsikringstakere	K18	191 059	199 379
Betalbar skatt	K26	4 057	3 054
Utsatt skatt	K26	5 136	1 571
Annen gjeld	K46	34 200	39 718
Forpliktelser holdt for salg		541	896
Avsetninger		977	1 642
Pensjonsforpliktelser	K25	4 657	5 073
Etterstilte seniorobligasjoner	K44	59 702	37 769
Ansvarlig lånekapital	K45	36 788	33 047
Sum gjeld		2 977 332	2 675 332

Hybridkapital		16 089	16 974
Minoritetsinteresser		227	266
Aksjekapital		19 378	19 379
Overkurs		18 733	18 733
Annen egenkapital		204 672	188 559
Sum egenkapital Sum gjeld og egenkapital	K47	259 098 3 236 431	243 912 2 919 244

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022 / 189

K – Endring i egenkapital K – Endring i egenkapital

190 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

						Kredittrisiko
					Netto valuta-	reserve	Opptjent	Sum
Beløp i millioner kroner	Minoritets- interesser	Aksje- kapital	Overkurs	Hybrid- kapital	omregnings- reserve	finansielle forpliktelser	egen- kapital	egen kapital
Balanse per 31. desember 2020	119	15 503	22 609	18 362	5 952	23	185 829	248 396
Resultat for regnskapsåret	26			922			24 407	25 355
Aktuarielle gevinster og tap							(183)	(183)
Verdiregulering eiendom							19	19
Finansielle eiendeler regnskapsført til virkelig verdi gjennom øvrige resultatelementer							(101)	(101)
Finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi, endring i kredittrisiko						29		29
Valutaomregning av utenlandsk virksomhet	1				(1 018)			(1 018)
Sikring av nettoinvesteringer					680			680
Skatt på øvrige resultatelementer					(170)	(7)	70	(107)
Totalresultat for regnskapsåret	27			922	(509)	22	24 212	24 674
Utbetalte renter hybridkapital				(926)				(926)
Valutakurseffekter utbetalte renter av hybridkapital				17			(11)	6
Innfridd hybridkapital				(1 400)				(1 400)
Minoritetsinteresser	120						(3)	117
Endring i beholdning av egne aksjer		1					19	20
Fusjon DNB ASA		3 876	(3 876)
Utbetalt utbytte for 2019 (8,40 kr per aksje)							(13 023)	(13 023)
Utbetalt utbytte for 2020 (9,00 kr per aksje)							(13 953)	(13 953)
Balanse per 31. desember 2021	266	19 379	18 733	16 974	5 444	45	183 071	243 912
Resultat for regnskapsåret	82			769			32 010	32 861
Aktuarielle gevinster og tap							414	414
Verdiregulering eiendom							5	5
Finansielle eiendeler regnskapsført til virkelig verdi gjennom øvrige resultatelementer							(704)	(704)
Finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi, endring i kredittrisiko						140		140
Valutaomregning av utenlandsk virksomhet					3 275			3 275
Sikring av nettoinvesteringer					(2 878)			(2 878)
Skatt på øvrige resultatelementer					719	(35)	84	768
Reklassifisert til resultatregnskapet ved avvikling av utenlandsk virksomhet					(1 360)			(1 360)
Totalresultat for regnskapsåret	82			769	(243)	105	31 809	32 522
Utbetalte renter hybridkapital				(1 056)				(1 056)
Innfridd hybridkapital				(6 548)				(6 548)
Valutakurseffekter utbetalte renter og innfrielse av hybridkapital				447			(428)	19
Utstedt hybridkapital				4 800				4 800
Endring i beholdning av egne aksjer		(1)					(14)	(15)
Minoritetsinteresser	(120)							(120)
Oppkjøp Sbanken				702				702
Utbetalt utbytte for 2021 (9,75 kr per aksje)							(15 116)	(15 116)
Balanse per 31. desember 2022	227	19 378	18 733	16 089	5 200	150	199 322	259 098

K – Kontantstrømoppstilling K – Kontantstrømoppstilling

Kredittrisiko-

Minoritets- Aksje- Hybrid- omregnings- finansielle egen- egen-

Beløp i millioner kroner interesser kapital Overkurs kapital reserve forpliktelser kapital kapital Balanse per 31. desember 2020 119 15 503 22 609 18 362 5 952 23 185 829 248 396 Resultat for regnskapsåret 26 922 24 407 25 355 Aktuarielle gevinster og tap (183) (183) Verdiregulering eiendom 19 19

verdi gjennom øvrige resultatelementer (101) (101)

til virkelig verdi, endring i kredittrisiko 29 29 Valutaomregning av utenlandsk virksomhet 1 (1 018) (1 018) Sikring av nettoinvesteringer 680 680 Skatt på øvrige resultatelementer (170) (7) 70 (107) Totalresultat for regnskapsåret 27 922 (509) 22 24 212 24 674 Utbetalte renter hybridkapital (926) (926) Valutakurseffekter utbetalte renter av hybridkapital 17 (11) 6 Innfridd hybridkapital (1 400) (1 400) Minoritetsinteresser 120 (3) 117 Endring i beholdning av egne aksjer 1 19 20

Utbetalt utbytte for 2019 (8,40 kr per aksje) (13 023) (13 023) Utbetalt utbytte for 2020 (9,00 kr per aksje) (13 953) (13 953) Balanse per 31. desember 2021 266 19 379 18 733 16 974 5 444 45 183 071 243 912 Resultat for regnskapsåret 82 769 32 010 32 861 Aktuarielle gevinster og tap 414 414 Verdiregulering eiendom 5 5

verdi gjennom øvrige resultatelementer (704) (704)

til virkelig verdi, endring i kredittrisiko 140 140 Valutaomregning av utenlandsk virksomhet 3 275 3 275 Sikring av nettoinvesteringer (2 878) (2 878) Skatt på øvrige resultatelementer 719 (35) 84 768

av utenlandsk virksomhet (1 360) (1 360) Totalresultat for regnskapsåret 82 769 (243) 105 31 809 32 522 Utbetalte renter hybridkapital (1 056) (1 056) Innfridd hybridkapital (6 548) (6 548)

innfrielse av hybridkapital 447 (428) 19 Utstedt hybridkapital 4 800 4 800 Endring i beholdning av egne aksjer (1) (14) (15) Minoritetsinteresser (120) (120) Oppkjøp Sbanken 702 702 Utbetalt utbytte for 2021 (9,75 kr per aksje) (15 116) (15 116) Balanse per 31. desember 2022 227 19 378 18 733 16 089 5 200 150 199 322 259 098

Netto valuta- reserve Opptjent Sum

Beløp i millioner kroner	2022	2021
Operasjonelle aktiviteter
Netto utbetaling av lån til kunder	(108 632)	(58 083)
Innbetaling av renter fra kunder	63 361	42 060
Netto innbetaling av innskudd fra kunder	57 382	143 754
Utbetaling av renter til kunder	(13 406)	(3 475)
Netto inn-/utbetaling av lån til og fra kredittinstitusjoner	53 607	(25 144)
Netto inn-/utbetaling av renter til og fra kredittinstitusjoner	2 383	(1 023)
Netto utbetaling ved salg av finansielle eiendeler til investerings- eller tradingformål	(55 399)	(42 985)
Innbetaling av renteinntekter, verdipapirer	4 917	2 832
Netto innbetaling av provisjonsinntekter	10 672	10 974
Utbetaling til drift	(22 701)	(19 807)
Betalt skatt	(3 645)	(7 119)
Innbetaling av premier	17 357	15 761
Netto innbetaling ved flytting av premiereserver	666	444
Utbetaling av erstatninger	(14 528)	(14 278)
Annen utbetaling	(11 854)	(2 326)
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter	(19 820)	41 585
Investeringsaktiviteter
Netto utbetaling ved kjøp og avhendelse av varige driftsmidler	(3 513)	(4 486)
Netto innbetaling, investeringseiendommer	3 952	375
Netto utbetaling ved kjøp av langsiktige investeringer i aksjer	(9 081)	(627)
Utbytte fra langsiktige investeringer i aksjer	993	344
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter	(7 649)	(4 393)
Finansieringsaktiviteter
Innbetaling ved utstedelse av obligasjons- og sertifikatgjeld (se note K43)	1 773 567	3 205 879
Utbetaling ved forfall av obligasjons- og sertifikatgjeld (se note K43)	(1 732 556)	(3 213 010)
Utbetaling av renter på obligasjons- og sertifikatgjeld	(11 123)	(9 446)
Innbetaling ved utstedelse av etterstilte seniorobligasjoner (se note K44)	21 584	29 421
Utbetaling av renter på etterstilte seniorobligasjoner	(527)	(184)
Innbetaling ved opptak av ansvarlig lånekapital (se note K45)	13 227	4 845
Tilbakebetaling av ansvarlig lånekapital (se note K45)	(10 767)	(2 947)
Utbetaling av renter på ansvarlig lånekapital	(589)	(440)
Netto utbetaling ved utstedelse og forløsning av hybridkapital (se note K47)	(1 748)	(1 400)
Utbetaling av renter på hybridkapital	(1 056)	(926)
Leiebetalinger	(629)	(580)
Netto inn-/utbetaling ved kjøp og salg av egne aksjer	(15)	20
Utbetaling av utbytte	(15 116)	(26 976)
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter	34 253	(15 744)
Valutakurseffekt på kontanter og kontantekvivalenter	2 603	(2 805)
Sum kontantstrøm	9 387	18 643
Kontanter per 1. januar	307 735	289 092
Netto innbetaling av kontanter	9 387	18 643
Kontanter per 31. desember *)	317 123	307 735
*) Herav: Kontanter og fordringer på sentralbanker	309 988	296 727
Fordringer på kredittinstitusjoner uten oppsigelsesfrist 1)	7 135	11 008

1) Balanseført som "Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner".

190 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

K – Endring i egenkapital

Finansielle eiendeler regnskapsført til virkelig

Finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført

Finansielle eiendeler regnskapsført til virkelig

Finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført

Reklassifisert til resultatregnskapet ved avvikling

Valutakurseffekter utbetalte renter og

Fusjon DNB ASA 3 876 (3 876)

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022 / 191

NOTE K1 Regnskapsprinsipper Note K1 Regnskapsprinsipper

1. Selskapsinformasjon
1. Grunnlag for utarbeidelse av regnskapet
1. Endringer i regnskapsprinsipper
1. Konsolidering
1. Segmentinformasjon
1. Inntektsføring i resultatregnskapet og i totalresultatet
1. Finansielle instrumenter
1. Investeringseiendommer og varige driftsmidler
1. Immaterielle eiendeler
1. Nedskrivning av materielle og immaterielle eiendeler
1. Forpliktelser til forsikringstakere
1. Pensjoner
1. Inntektsskatt
1. Avsetninger
1. Leieavtaler
1. Kontantstrømoppstilling
1. Utbytte
1. Vedtatte, ikke ikrafttrådte standarder og fortolkninger
1. Viktige regnskapsestimater, skjønn og forutsetninger

192 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

1. Selskapsinformasjon

DNB Bank ASA er et norsk allmennaksjeselskap notert på Oslo Børs. Konsernregnskapet for 2022 ble godkjent av styret 8. mars 2023.

DNB-konsernet tilbyr banktjenester, verdipapir- og investeringstjenester, eiendomsmegler tjenester og forsikrings- og forvaltningstjenester for person- og bedriftsmarkedet i Norge og internasjonalt.

Konsernets hovedkontor har besøksadresse Dronning Eufemias gate 30, Bjørvika, Oslo, Norge.

2. Grunnlag for utarbeidelse av regnskapet

DNB har avlagt konsernregnskapet for 2022 i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRSs), som er utgitt av International Accounting Standards Board (IASB) og godkjent av den europeiske unionen (EU).

Konsernregnskapet er basert på historisk kost-prinsippet med unntak av finansielle eiendeler og forpliktelser målt til virkelig verdi og investeringseiendommer. Konsernregnskapet er presentert i norske kroner. Om ikke annet er angitt, avrundes verdiene til nærmeste million.

Konsernets balanseoppstilling er i hovedsak basert på en vurdering av balansepostenes likviditet.

3. Endringer i regnskapsprinsipper

Det har ikke vært endringer i rengskapsprinsipper gjennom året.

4. Konsolidering

I konsernregnskapet for DNB Bank («DNB» eller «konsernet») inngår DNB Livsforsikring AS og DNB Asset Management Holding AS, alle med underliggende datterselskaper.

Regnskapsprinsippene anvendes konsistent ved innarbeiding av eierinteresser i datterselskaper og er basert på de samme rapporteringsperiodene som for morselskapet.

Ved utarbeidelse av konsernregnskapet elimineres konserninterne transaksjoner, balanser og gevinster og tap på transaksjoner mellom enheter i konsernet.

Datterselskaper

Datterselskaper defineres som selskaper hvor DNB, direkte eller indirekte, har kontroll. Kontroll over et selskap påvises gjennom konsernets evne til å utøve sin makt for å påvirke den variable avkastningen som konsernet er eksponert for gjennom sin involvering. Konsernets vurdering av hvorvidt et selskap skal konsolideres er basert på en rekke forhold, inkludert:

formålet ved og utformingen av selskapet
relevante aktiviteter og hvordan disse besluttes
hvorvidt konsernets rettigheter gir mulighet til å styre de relevante aktivitetene
hvorvidt konsernet er eksponert mot eller har rett til variabel avkastning, og
hvorvidt konsernet har mulighet til å bruke sin makt til å påvirke sin avkastning

Når stemmerettigheter er relevante antas DNB å ha kontroll når konsernet direkte eller indirekte har mer enn halvparten av eierinteressene i et annet selskap, med mindre DNB gjennom avtaler ikke har tilsvarende stemmerett i relevante besluttende organer. For selskaper hvor konsernet har mindre enn halvparten av eierandelen gjør DNB en vurdering av om andre forhold tilsier at det foreligger faktisk kontroll.

Datterselskaper konsolideres fra det tidspunkt kontroll oppnås og inntil kontroll opphører.

Ikke-kontrollerende eierinteresser som ikke tilfredsstiller definisjonen av egenkapital, klassifiseres som finansiell gjeld i balansen (Annen gjeld).

Konsolidering av strukturerte enheter

Konsernet er involvert i variert forretningsaktivitet med bruk av strukturerte enheter som er utformet for å oppnå et spesifikt forretningsmessig formål. En strukturert enhet er et selskap utformet slik at stemmerettigheter eller liknende rettigheter ikke er den dominerende faktoren for å avgjøre hvem som kontrollerer selskapet. Et eksempel på dette er når stemmerettigheter kun gjelder administrative oppgaver og de relevante aktivitetene avgjøres gjennom kontraktsmessige avtaler.

DNB (representert ved DNB Livsforsikring) investerer både i investeringsfond der DNB Asset Management er fondsforvalter og i fond som forvaltes av uavhengige forvaltere. Strukturerte enheter brukes hovedsakelig for å skaffe kunder tilgang til spesifikke porteføljer av eiendeler, spesielt innen forsikringsbransjen. Fondsforvaltere anvender ulike investeringsstrategier for å oppnå sine respektive mål. De fleste investeringsfondene finansierer sin drift ved å utstede innløselige aksjer, som kan innløses etter innehavers valg og som gir innehaveren rett til en forholdsmessig andel av netto eiendeler i det aktuelle fondet. DNBs investeringsstrategi medfører regelmessig handel i fond der målet er å oppnå langsiktig kapitalvekst.

Strukturerte enheter konsolideres når relasjonen mellom konsernet og den strukturerte enheten i substans indikerer at den strukturerte enheten er kontrollert av konsernet som følge av kontraktsmessige avtaler.

Virksomhetssammenslutninger

Overtakelsesmetoden anvendes ved oppkjøp av selskaper. Utgifter ved overtakelsen blir regnskapsført som kostnad og inkludert i konsernets driftskostnader.

De identifiserbare anskaffede eiendelene, de overtatte forpliktelsene og de betingede forpliktelsene måles ved førstegangsinnregning til deres virkelig verdi på overtakelsestidspunktet. Se avsnitt 9 Immaterielle eiendeler for måling av goodwill ved oppkjøp.

Tilknyttede selskaper og felleskontrollerte ordninger

Tilknyttede selskaper er selskaper der DNB har betydelig innflytelse, dvs. kan påvirke finansielle og operasjonelle beslutninger i selskapet, men uten å ha kontroll, alene eller sammen med andre, over selskapet. DNB har som utgangspunkt at man har betydelig innflytelse i selskaper hvor konsernet har en investering med eierandel på mellom 20 og 50 prosent. Tilknyttede selskaper innregnes etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet.

Felleskontrollerte ordninger klassifiseres enten som felleskontrollert virksomhet eller felleskontrollert driftsordning. For regnskapsføring av felleskontrollert virksomhet anvendes egenkapitalmetoden. Ved regnskapsføring av felleskontrollert driftsordning skal partene innregne sine rettigheter til eiendeler og gjeld i balansen og innregne i sitt resultatregnskap sin andel av inntekter og kostnader pådratt i felleskap. DNB sine felleskontrollerte ordninger er vurdert til å være felleskontrollerte virksomheter.

Ved bruk av egenkapitalmetoden innregnes investeringen til anskaffelseskost på kjøpstidspunktet. Eventuell goodwill inngår i anskaffelseskost. Konsernets andel av over- eller underskudd, netto etter skatter, tillegges anskaffelseskostnad av investeringene sammen med egenkapitalendringer som ikke er resultatført. Investeringen blir også justert for amortisering og eventuell nedskrivning av konsernets bokførte verdi, basert på kostnaden på overtakelsestidspunktet. Konsernets andel av underskudd resultatføres

192 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Note K1 Regnskapsprinsipper

Grunnlag for utarbeidelse av regnskapet

1. Selskapsinformasjon

Eufemias gate 30, Bjørvika, Oslo, Norge.

den europeiske unionen (EU).

dering av balansepostenes likviditet.

4. Konsolidering

3. Endringer i regnskapsprinsipper

AS, alle med underliggende datterselskaper.

rapporteringsperiodene som for morselskapet.

deres er basert på en rekke forhold, inkludert: formålet ved og utformingen av selskapet relevante aktiviteter og hvordan disse besluttes

sjoner mellom enheter i konsernet.

relevante aktivitetene

påvirke sin avkastning

avkastning, og

foreligger faktisk kontroll.

Datterselskaper

2023.

internasjonalt.

meste million.

DNB Bank ASA er et norsk allmennaksjeselskap notert på Oslo Børs. Konsernregnskapet for 2022 ble godkjent av styret 8. mars

DNB-konsernet tilbyr banktjenester, verdipapir- og investeringstjenester, eiendomsmegler tjenester og forsikrings- og forvaltningstjenester for person- og bedriftsmarkedet i Norge og

Konsernets hovedkontor har besøksadresse Dronning

2. Grunnlag for utarbeidelse av regnskapet DNB har avlagt konsernregnskapet for 2022 i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRSs), som er utgitt av International Accounting Standards Board (IASB) og godkjent av

Konsernets balanseoppstilling er i hovedsak basert på en vur-

Det har ikke vært endringer i rengskapsprinsipper gjennom året.

I konsernregnskapet for DNB Bank («DNB» eller «konsernet») inngår DNB Livsforsikring AS og DNB Asset Management Holding

Regnskapsprinsippene anvendes konsistent ved innarbeiding av eierinteresser i datterselskaper og er basert på de samme

Ved utarbeidelse av konsernregnskapet elimineres konserninterne transaksjoner, balanser og gevinster og tap på transak-

hvorvidt konsernets rettigheter gir mulighet til å styre de

hvorvidt konsernet har mulighet til å bruke sin makt til å

hvorvidt konsernet er eksponert mot eller har rett til variabel

Inntektsføring i resultatregnskapet og i
Investeringseiendommer og varige driftsmidler
Nedskrivning av materielle og immaterielle
Vedtatte, ikke ikrafttrådte standarder og
Viktige regnskapsestimater, skjønn og
Forpliktelser til forsikringstakere
Endringer i regnskapsprinsipper
Selskapsinformasjon
Segmentinformasjon

totalresultatet

Finansielle instrumenter
Immaterielle eiendeler

eiendeler

Pensjoner
Inntektsskatt
Avsetninger
Leieavtaler
Utbytte
Kontantstrømoppstilling

fortolkninger

forutsetninger

Konsolidering

ikke hvis balanseført verdi av investeringen blir negativ, med mindre konsernet har pådratt seg forpliktelser eller avgitt garantier for det tilknyttede selskapets og den felleskontrollerte ordningens forpliktelser.

Konsernet vurderer på hvert rapporteringstidspunkt om det foreligger objektive indikasjoner på verdifall. Hvis det foreligger slike indikasjoner, testes investeringen for nedskrivning. Investeringens balanseførte verdi blir sammenliknet med gjenvinnbart beløp (det høyeste av virkelige verdi med fratrekk av salgskostnader og bruksverdi) og om nødvendig vil den balanseførte verdi nedskrives til gjenvinnbart beløp.

Konsernets andel av urealisert fortjeneste på transaksjoner mellom konsernet og dets tilknyttede selskaper eller felleskontrollerte virksomheter elimineres. Det samme gjelder for urealiserte tap med mindre transaksjonen tilsier en nedskrivning av den overførte eiendelen.

Omregning av transaksjoner i utenlandsk valuta

Presentasjonsvaluta for konsernets konsoliderte regnskap er norske kroner. Morselskapet i konsernet, DNB Bank ASA, har norske kroner som sin funksjonelle valuta. Utenlandske filialers og datterselskapers balanser i annen funksjonell valuta omregnes til presentasjonsvalutaen norske kroner etter valutakurs på balansedagen. Resultatene omregnes etter valutakurser på transaksjonstidspunktene. Endringer i netto eiendeler som følge av valutakursendringer regnskapsføres som øvrige resultatelementer i totalresultatet.

Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til selskapenes funksjonelle valuta til kurs på balansedagen. Verdiendringer for slike poster som følge av endret kurs mellom transaksjons- og balansedag, resultatføres under «Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi» i resultatregnskapet.

5. Segmentinformasjon

Finansiell styring i DNB er orientert mot de ulike kundesegmentene. Oppfølging av det totale kundeforholdet og lønnsomhet i kundesegmentene er viktige dimensjoner ved strategiske prioriteringer og allokering av ressursene. Rapporterte tall for de ulike segmentene reflekterer konsernets samlede salg av produkter og tjenester til de relevante kundesegmentene.

Segmentinformasjon er basert på den interne finansielle rapporteringen til konsernledelsen (øverste beslutningsorgan) for å vurdere utvikling og allokere ressurser. Rapporteringen av driftssegmentene baseres på DNBs styringsmodell og konsernets regnskapsprinsipper. Tallene bygger på en rekke forutsetninger, estimater og skjønnsmessige fordelinger.

I henhold til styringsmodellen for DNB har driftssegmentene fullstendig resultatansvar etter skatt og for oppnåelse av mål for avkastning i forhold til allokert kapital. Alle konsernets kunderettede aktiviteter er fordelt til driftssegmentene med tilhørende balanseposter, inntekter og kostnader.

Over- eller underskuddslikviditet fra driftssegmentene plasseres i eller lånes fra konsernets likviditetsfunksjon til markedsbetingelser, hvor rentevilkårene er tilpasset bindingstiden og konsernets finansieringssituasjon.

Når driftssegmentene samarbeider om levering av finansielle tjenester til kunder, prises de interne leveransene til markedsvilkår.

Tjenester levert fra fellesfunksjoner og staber belastes driftssegmentene basert på leveranseavtaler. Felleskostnader som er indirekte knyttet til driftssegmentenes virksomhet, belastes de ulike driftssegmentene på bakgrunn av fordelingsnøkler.

En del sentrale funksjoner og resultat av virksomhet som ikke er knyttet til driftssegmentene strategiske oppgaver, er regnskapsmessig samlet i Øvrig virksomhet. Dette omfatter inntekter og kostnader ved konsernets likviditetsstyring, inntekter fra posisjonering i egenkapitalinstrumenter utenom handelsporteføljen og

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022 / 193

renteinntekter tilordnet konsernets uallokerte kapital, eierrelaterte kostnader og forvaltningsresultatet fra bankens eiendomsportefølje.

Resultat fra overtatt virksomhet som er fullt konsolidert i DNBkonsernet, er presentert netto på linjen «Resultat overtatt virksomhet» i den interne rapporteringen av segmentene. Effekten av konsolideringen av overtatt virksomhet er presentert i Øvrig virksomhet.

Kapitalavkastning estimeres på grunnlag av intern måling av risikojustert kapitalbehov. Se note K3 Segmenter for en nærmere beskrivelse av prinsipper for allokering av kapital.

6. Inntektsføring i resultatregnskapet og i totalresultatet

Den effektive renten fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid. Kontantstrømmene inkluderer etableringsgebyrer og direkte transaksjonskostnader som ikke betales direkte av kunden.

Inntektsføring av renter etter effektiv rentemetode benyttes både for balanseposter som måles til amortisert kost, og balanseposter som måles til virkelig verdi over resultatet, med unntak av etableringsgebyrer på utlån til virkelig verdi, som inntektsføres når de opptjenes. Renteinntekter på nedskrevne engasjementer («gruppe 3») beregnes som effektiv rente av netto nedskrevet verdi.

I «Netto andre driftsinntekter» inngår blant annet gebyrer og provisjoner knyttet til betalingsformidling, finansielle garantier, kapitalforvaltningstjenester inklusive suksesshonorarer, kredittformidling, eiendomsmegling, corporate finance, verdipapirtjenester og salg av forsikringsprodukter. Kredittformidlingsinntekter omfatter syndikeringsinntekter i form av gebyrer og provisjoner fra transaksjoner hvor DNB arrangerer lånene uten selv å beholde noen del av lånet eller deltar i lånesyndikatet og mottar en kompensasjon utover den effektive renten som tilfaller øvrige deltakere. Gebyrer som ikke inngår i effektiv renteberegning samt provisjoner, inntektsføres over tid etter hvert som tjenesten leveres eller på det tidspunktet når oppdraget er fullført.

Variable suksesshonorarer resultatføres kun i den grad det er svært sannsynlig at en betydelig reversering av kumulative inntekter ikke finner sted.

Honorarer knyttet til kredittformidling, eiendomsmegling og corporate finance-tjenester inklusive emisjonstjenester, resultatføres når transaksjonene er fullført.

Utbytte fra investeringer resultatføres på det tidspunktet utbyttet er vedtatt på generalforsamlingen.

Inntekter fra finansielle instrumenter målt til virkelig verdi over resultatet er beskrevet under 7. Finansielle instrumenter og netto inntekter fra investeringseiendom under 8. Investeringseiendommer og varige driftsmidler.

Elementer som presenteres i oppstillingen over øvrige resultatelementer i totalresultatet, grupperes med utgangspunkt i om postene kan reklassifiseres til resultatregnskapet på et framtidig tidspunkt eller ikke.

7. Finansielle instrumenter

194 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Innregning og fraregning Førstegangsinnregning

Finansielle eiendeler balanseføres enten på avtaletidspunktet eller på oppgjørstidspunktet. Avtaletidspunktet brukes for finansielle eiendeler balanseført til virkelig verdi over resultatet, mens oppgjørstidspunktet brukes for finansielle eiendeler balanseført til amortisert kost.

Finansielle forpliktelser balanseføres på det tidspunktet når konsernet blir part i instrumentenes kontraktsmessige betingelser.

Fraregning av finansielle eiendeler

Finansielle eiendeler fraregnes når retten til å motta og beholde kontantstrømmene fra den finansielle eiendelen har utløpt eller er overført, samt hvis endringer fører til fraregning. Konsernet inngår transaksjoner som innebærer at balanseførte eiendeler overføres til motpart, men hvor deler av eller all risiko og avkastning knyttet til eierskapet av den overførte eiendelen beholdes av konsernet. Hvis det vesentligste av risiko og avkastning er beholdt, fraregnes ikke den finansielle eiendelen.

Fraregning av finansielle forpliktelser

Finansielle forpliktelser fraregnes når de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt.

Endringer

Vurderingen av om endringer av en finansiell eiendel fører til fraregning og innregning av en ny eiendel er basert på følgende overveielser:

Skille mellom endringer i kontantstrømmene eller andre vesentlige betingelser i henhold til vilkårene i den gjeldende kontrakten og endringer som ikke dekkes av kontrakten.
Vurderingen av om endringen er vesentlig eller ikke. En vesentlig endring er definert som en full kredittprosess, beslutning av ny pris og signering av ny kontrakt.
Vurderingen av om endringen skyldes finansielle vanskeligheter eller er gjort på forretningsmessige vilkår.
Vurderingen av om nåverdien av kontantstrømmene etter endring, diskontert med den originale effektive renten, er endret mer enn 10 prosent sammenliknet med den diskonterte verdien av kontraktens opprinnelige kontantstrømmer.

En endring som knytter seg til restrukturering av en kunde i finansielle problemer vil i de fleste tilfeller ikke resultere i fraregning og innregning av et nytt finansielt instrument ettersom de endrede kontantstrømmene normalt reflekterer de forventede kontantstrømmene før restrukturering.

Gjenkjøps- og salgsavtaler

Verdipapirer som er kjøpt basert på en avtale om tilbakesalg, er som hovedregel ikke innregnet i regnskapet, siden konsernet ikke har tatt over risiko og avkastning. Dette er gjort uavhengig av hvorvidt konsernet har rett til å selge eller pantsette verdipapiret. Ved salg av mottatte verdipapirer regnskapsfører konsernet en forpliktelse i balansen. For mer informasjon se note K34 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes.

Verdipapirer som er solgt basert på en avtale om tilbakekjøp, er som hovedregel ikke fraregnet i regnskapet, siden risiko og avkastning normalt ikke er overført. Dette er gjort uavhengig av hvorvidt mottakeren har rett til å selge eller pantsette verdipapirene. Disse verdipapirene er presentert som verdipapirer i konsernets balanse og spesifisert i note K33 Overførte eiendeler eller eiendeler med andre restriksjoner.

Verdipapirinnlån og -utlån

Transaksjonene omfatter i hovedsak innlån eller utlån av aksjer. Avtaler om verdipapirinnlån og -utlån inngås som regel med sikkerhet i kontanter eller verdipapirer.

Aksjer som er mottatt eller overført i slike transaksjoner, innregnes eller fraregnes i hovedsak ikke, da risiko og avkastning forbundet med eierskapet til eiendelen normalt ikke er overtatt eller overført.

Mottatte aksjer, inkludert sikkerhetsstillelse, registreres utenfor balansen uavhengig av om konsernet har lov til å selge eller pantsette verdipapirene på nytt. Ved salg av mottatte verdipapirer vil konsernet regnskapsføre en forpliktelse i balansen. For mer informasjon se note K34 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes.

Overførte aksjer og sikkerhetsstillelser som mottaker har rett til å selge eller pantsette, presenteres som aksjer eller verdipapirer i konsernets balanse og er spesifisert i note K33 Overførte eiendeler eller eiendeler med andre restriksjoner.

Klassifisering og presentasjon

Finansielle eiendeler klassifiseres i en av følgende målekategorier:

amortisert kost
virkelig verdi over totalresultatet
virkelig verdi over resultatet

Klassifiseringen av finansielle eiendeler er avhengig av to faktorer:

virksomhetsmodellen for porteføljen som den finansielle eiendelen hører til
kjennetegnene til den finansielle eiendelens kontraktsregulerte kontantstrømmer

Når virksomhetsmodellen utarbeides, vurderer konsernet for hver portefølje hvordan virksomheten styres, salgsaktiviteter, risikostyring samt hvordan informasjon formidles til ledelsen. Virksomhetsmodellen er blitt vurdert for hvert forretningsområde. Porteføljene som tilhører kundeområdene har en virksomhetsmodell der formålet er å holde eiendelene for å motta de kontraktsregulerte kontantstrømmene, mens det er flere ulike virksomhetsmodeller for porteføljene som hører til produktområdet Markets og støtteområdet konserntreasury.

Ved førstegangsinnregning av finansielle eiendeler blir det utført en test av kjennetegnene til de kontraktsregulerte kontantstrømmene. Finansielle eiendeler med kontantstrømmer som bare er betaling av hovedstol og rente, består testen hvis renten kun er kompensasjon for tidsverdien av penger, kredittrisiko, likviditetsrisiko, vedlikehold og administrative kostnader samt en fortjenestemargin.

Finansielle forpliktelser klassifiseres til amortisert kost med unntak av finansielle forpliktelser som må måles til virkelig verdi over resultatet eller er bestemt regnskapsført til virkelig verdi over resultatet.

Finansielle eiendeler kan ugjenkallelig bli bestemt regnskapsført til virkelig verdi over resultatet ved førstegangsinnregning hvis følgende kriterium er oppfylt:

Klassifiseringen eliminerer eller i vesentlig grad reduserer en uoverensstemmelse i måling eller innregning som ellers ville ha oppstått ved måling av eiendeler eller ved regnskapsføring av tilhørende gevinster eller tap på ulikt grunnlag.

Finansielle forpliktelser kan også ugjenkallelig bli bestemt regnskapsført til virkelig verdi over resultatet ved førstegangsinnregning hvis kriteriet ovenfor eller en av følgende er oppfylt:

De finansielle instrumentene er en del av en portefølje som styres og vurderes på bakgrunn av virkelig verdi i samsvar med en dokumentert risikohåndterings- eller investeringsstrategi.
Vertskontrakten inneholder et eller flere innebygde derivater.

194 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

renteinntekter tilordnet konsernets uallokerte kapital, eierrelaterte kostnader og forvaltningsresultatet fra bankens eiendomsporte-

Finansielle forpliktelser balanseføres på det tidspunktet når konsernet blir part i instrumentenes kontraktsmessige betingelser.

Finansielle forpliktelser fraregnes når de kontraktsmessige

Vurderingen av om endringer av en finansiell eiendel fører til fraregning og innregning av en ny eiendel er basert på følgende over-

Skille mellom endringer i kontantstrømmene eller andre vesentlige betingelser i henhold til vilkårene i den gjeldende kontrakten og endringer som ikke dekkes av kontrakten. Vurderingen av om endringen er vesentlig eller ikke. En vesentlig endring er definert som en full kredittprosess, beslutning av ny pris og signering av ny kontrakt. Vurderingen av om endringen skyldes finansielle vanskeligheter eller er gjort på forretningsmessige vilkår. Vurderingen av om nåverdien av kontantstrømmene etter endring, diskontert med den originale effektive renten, er endret mer enn 10 prosent sammenliknet med den diskonterte verdien av kontraktens opprinnelige

Transaksjonene omfatter i hovedsak innlån eller utlån av aksjer. Avtaler om verdipapirinnlån og -utlån inngås som regel med sik-

Aksjer som er mottatt eller overført i slike transaksjoner, innregnes eller fraregnes i hovedsak ikke, da risiko og avkastning forbundet med eierskapet til eiendelen normalt ikke er overtatt eller

Fraregning av finansielle eiendeler

ikke den finansielle eiendelen.

kontantstrømmer.

strømmene før restrukturering.

Gjenkjøps- og salgsavtaler

verdipapirer som kan selges eller pantsettes.

eller eiendeler med andre restriksjoner.

kerhet i kontanter eller verdipapirer.

Verdipapirinnlån og -utlån

overført.

Endringer

veielser:

Fraregning av finansielle forpliktelser

betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt.

Kapitalavkastning estimeres på grunnlag av intern måling av risikojustert kapitalbehov. Se note K3 Segmenter for en nærmere

beskrivelse av prinsipper for allokering av kapital.

kostnader som ikke betales direkte av kunden.

eller på det tidspunktet når oppdraget er fullført.

tekter ikke finner sted.

mer og varige driftsmidler.

Innregning og fraregning Førstegangsinnregning

tidspunkt eller ikke.

amortisert kost.

føres når transaksjonene er fullført.

utbyttet er vedtatt på generalforsamlingen.

7. Finansielle instrumenter

totalresultatet

6. Inntektsføring i resultatregnskapet og i

Renteinntekter inntektsføres ved bruk av effektiv rentemetode. Dette innebærer løpende inntektsføring av renter med tillegg av amortisering av etableringsgebyrer og eventuelt andre gebyrer som er å anse som en integrert del av den effektive renten. Den effektive renten fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid. Kontantstrømmene inkluderer etableringsgebyrer og direkte transaksjons-

Variable suksesshonorarer resultatføres kun i den grad det er svært sannsynlig at en betydelig reversering av kumulative inn-

Honorarer knyttet til kredittformidling, eiendomsmegling og corporate finance-tjenester inklusive emisjonstjenester, resultat-

Utbytte fra investeringer resultatføres på det tidspunktet

Inntekter fra finansielle instrumenter målt til virkelig verdi over resultatet er beskrevet under 7. Finansielle instrumenter og netto inntekter fra investeringseiendom under 8. Investeringseiendom-

Elementer som presenteres i oppstillingen over øvrige resultatelementer i totalresultatet, grupperes med utgangspunkt i om postene kan reklassifiseres til resultatregnskapet på et framtidig

følje.

het.

verdi.

Finansielle eiendeler balanseført til amortisert kost Investeringer i finansielle eiendeler, som ikke er bestemt regnskapsført til virkelig verdi over resultatet, er balanseført til amortisert kost hvis begge følgende kriterier er oppfylt:

Eiendelene omfattes av en virksomhetsmodell der formålet er å holde eiendelene for å motta de kontraktsregulerte kontantstrømmene
De kontraktsregulerte kontantstrømmene består kun av betaling av hovedstol og renter.

Finansielle eiendeler balanseført til amortisert kost regnskapsføres ved førstegangsinnregning til virkelig verdi pluss direkte henførbare transaksjonskostnader. Etterfølgende verdimåling følger effektiv rente-metode, redusert med eventuelle nedskrivninger. Nedskrivninger og tilbakeføringer av nedskrivninger blir målt basert på en modell hvor forventede kredittap fordeles på tre grupper. Denne modellen er beskrevet under Måling av forventede kredittap.

En endring i avsetning til forventede kredittap for gjeldsinstrumenter balanseført til amortisert kost på balansedagen blir presentert under «Nedskrivninger på finansielle instrumenter» i resultatregnskapet.

Renteinntekter fra finansielle instrumenter klassifisert i denne kategorien presenteres under «Renteinntekt, amortisert kost» ved bruk av effektiv rente-metoden.

Denne kategorien består i hovedsak av utlån til kunder, kontanter og innskudd, fordringer, gjensalgsavtaler og obligasjonsinvesteringer.

Finansielle forpliktelser balanseført til amortisert kost

Finansielle forpliktelser balanseført til amortisert kost er ved førstegangsinnregning regnskapsført til virkelig verdi minus eventuelle direkte henførbare transaksjonskostnader. Tilhørende rentekostnader presenteres som «Rentekostnad, amortisert kost» ved bruk av effektiv rentemetoden.

Denne kategorien omfatter innskudd fra kunder og kredittinstitusjoner, gjenkjøpsavtaler, utstedte sertifikater og obligasjoner, ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån.

Finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over totalresultatet Investeringer i finansielle eiendeler, som ikke er bestemt regnskapsført til virkelig verdi over resultatet eller amortisert kost, måles til virkelig verdi over totalresultatet hvis begge følgende kriterier er oppfylt:

Eiendelene omfattes av en virksomhetsmodell der formålet både er å holde eiendelene for å motta de kontraktsregulerte kontantstrømmene samt å selge eiendelen.
De kontraktsregulerte kontantstrømmene består kun av betaling av hovedstol og renter.

Finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over totalresultatet regnskapsføres ved førstegangsinnregning til virkelig verdi pluss direkte henførbare transaksjonskostnader. Etterfølgende verdimåling er virkelig verdi over totalresultatet. Endringer i virkelig verdi regnskapsføres i totalresultatet og akkumuleres i en separat komponent i egenkapitalen. Nedskrivninger og tilbakeføringer av nedskrivninger, renteinntekter samt gevinster eller tap som følge av valutaomregning regnskapsføres i resultatet. Ved fraregning av den finansielle eiendelen resirkuleres gevinsten eller tapet, som er akkumulert i totalresultatet, i resultatet og presenteres på linjen «Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi». Nedskrivninger og tilbakeføringer av nedskrivninger blir målt basert på en modell hvor forventede kredittap fordeles på tre grupper. Denne modellen er beskrevet under Måling av forventede kredittap.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022 / 195

Denne kategorien omfatter en portefølje med obligasjonsinvesteringer.

Finansielle instrumenter balanseført til virkelig verdi over resultatet Følgende instrumenter hører til denne kategorien:

derivater
egenkapitalinstrumenter
finansielle trading instrumenter
finansielle instrumenter som styres til virkelig verdi
finansielle instrumenter bestemt regnskapsført til virkelig verdi over resultatet ved førstegangsinnregning
finansielle eiendeler med kontraktsregulerte kontantstrømmer som ikke kun representerer hovedstol og rente

Instrumenter i denne kategorien regnskapsføres ved førstegangsinnregning til virkelig verdi. Tilhørende transaksjonskostnader innregnes i resultatregnskapet når de oppstår. Etterfølgende måling er virkelig verdi med gevinster og tap regnskapsført i resultatregnskapet.

Endringer i virkelig verdi på de finansielle instrumentene inngår i «Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi» i resultatregnskapet. Endringer i virkelig verdi på finansielle instrumenter innenfor livsforsikring inngår i «Netto finansresultat, livsforsikring». Finansielle derivater presenteres som en eiendel når virkelig verdi er positiv og som en forpliktelse når virkelig verdi er negativ.

Renteinntekter og -kostnader for rentebærende instrumenter inklusive finansielle derivater inngår i «Netto renteinntekter», med unntak av renteinntekter og-kostnader fra finansielle instrumenter som hører til tradingporteføljen.

Tradingporteføljen omfatter instrumenter, som i hovedsak er anskaffet for å selges eller kjøpes tilbake på kort sikt. Dette omfatter finansielle derivater, aksjer og obligasjonsporteføljer. Renteinntekter og -kostnader for finansielle instrumenter i tradingporteføljen inngår i «Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi».

Finansielle eiendeler bestemt regnskapsført til virkelig verdi over resultatet ved førstegangsinnregning, omfatter i hovedsak obligasjoner og boliglån med fast rente i norske kroner.

Finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi over resultatet ved førstegangsinnregning, omfatter i hovedsak innlån med rentebinding i norske kroner. Endringen i virkelig verdi som kan henføres til konsernets kredittrisiko er beregnet gjennom å bruke kredittspreadkurver fra Nordic Bond Pricing. Endringen i virkelig verdi som kan henføres til kredittrisiko på øvrige finansielle forpliktelser er begrenset på grunn av instrumentenes kortsiktige natur. Endringer i kredittrisiko på konsernets langsiktige innlån i norske kroner som er bestemt regnskapsført til virkelig verdi over resultatet verken skaper eller forverrer et regnskapsmessig misforhold og er derfor skilt ut og regnskapsført i totalresultatet. Se endring i egenkapital for en presentasjon av effektene.

Omklassifiseringer

Finansielle eiendeler omklassifiseres kun hvis det er en vesentlig endring i virksomhetsmodell for eiendelene. Det er forventet at slike endringer er svært sjeldne. Finansielle forpliktelser omklassifiseres ikke.

Utstedte finansielle garantier

196 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Kontrakter som medfører at konsernet må godtgjøre innehaveren for et tap som følge av at en spesifikk debitor unnlater å betale i samsvar med betingelsene, klassifiseres som utstedte finansielle garantier.

Ved førstegangsinnregning av utstedte finansielle garantier balanseføres garantiene til mottatt vederlag for garantien. Ved etterfølgende måling vurderes utstedte finansielle garantier til det høyeste beløp av størrelsen på tapsavsetningen og beløpet som ble regnskapsført ved førstegangsinnregning med fradrag for eventuelle kumulative inntekter som er innregnet i resultatregnskapet.

Ved utstedelse av finansielle garantier balanseføres vederlaget for garantien under «Avsetninger» i balansen. Inntekter fra utstedte finansielle garantier og kostnader knyttet til kjøpte finansielle garantier amortiseres over durasjonen til instrumentet og presenteres som «Provisjonsinntekter» eller «Provisjonskostnader».

Endring i forventet kredittap inngår i linjen «Nedskrivninger på finansielle instrumenter» i resultatregnskapet.

Lånetilsagn

Forventede kredittap beregnes for lånetilsagn og presenteres som «Avsetninger» i balansen. Endringer i avsetningen til forventet tap presenteres på linjen «Nedskrivninger på finansielle instrumenter» i resultatet.

For instrumenter som har både en trukket del og en ubenyttet ramme blir forventede kredittap fordelt pro rata mellom avsetning til tap på utlån og avsetninger i balansen basert på den relative andelen av eksponeringen.

Finansielle instrumenter med egenskaper som egenkapital

Utstedte hybridkapitalinstrumenter i konsernet er instrumenter der DNB har en ensidig rett til ikke å betale tilbake renter eller hovedstolen til investorene. Som følge av disse vilkårene tilfredsstiller ikke instrumentene kravene til forpliktelse og innregnes i konsernets egenkapital på linjen «Hybridkapital». Transaksjonskostnader og påløpte renter presenteres som en reduksjon i «Annen egenkapital».

Egenkapital i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner med kursen fra transaksjonsdatoen og er ikke gjenstand for senere revaluering.

Motregning

Finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser motregnes og presenteres med et nettobeløp i balansen når konsernet har en juridisk håndhevbar rett til å motregne, samt har til hensikt å gjøre opp eiendeler og forpliktelser på nettogrunnlag eller å realisere eiendelen og gjøre opp forpliktelsen under ett. Masternettingavtaler eller tilsvarende avtaler gir rett til motregning ved mislighold. En slik avtale reduserer konsernets eksponering ved mislighold, men er ikke på egen hånd tilstrekkelig for å tilfredsstille kravene etter IFRS for motregning i balansen, siden det også er et krav om at man løpende har til hensikt å gjøre opp kontraktsmessige kontantstrømmer netto. Se note K31 Motregning for detaljer om finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser omfattet av motregning.

Fastsettelse av virkelig verdi

Virkelig verdi er den pris som ville blitt oppnådd ved salg av en eiendel eller betalt for å overføre en forpliktelse i en velordnet transaksjon mellom markedsdeltakere på måletidspunktet. Finansielle eiendeler og forpliktelser i aktive markeder verdsettes til den prisen som er innenfor kjøpskurs-salgskurs-marginen, og som er mest representativ for virkelig verdi på måletidspunktet. I de fleste tilfeller utgjør kjøps- og salgskurser for disse instrumentene den mest representative prisen for henholdsvis eiendeler og forpliktelser. Derivater som vurderes netto, verdsettes til midtkurser på balansedagen.

Finansielle instrumenter som måles til virkelig verdi, verdsettes på daglig basis med unntak av noen finansielle instrumenter som

verdsettes på måneds- eller kvartalsbasis. Direkte observerbare priser i markedet brukes i så stor utstrekning som mulig. Verdsettelsene for de ulike typene finansielle instrumenter er basert på anerkjente metoder og modeller. Prisene og inputparameterne som benyttes, kontrolleres og vurderes basert på etablerte rutiner og kontrollprosedyrer.

Kontrollmiljøet knyttet til virkelig verdimåling av finansielle instrumenter er en integrert del av selskapets regnskapsrapportering. Det utføres en rekke kontroller på daglig basis, herunder kontroll av dag en-resultat på handlede posisjoner samt kontroll av inputparameter som er sentrale i verdsettelsen. Ved måneds og kvartalsslutt blir det utført utvidede kontroller for å sikre at verdsettelsene er i tråd med prinsippene for måling av virkelig verdi inklusive endringsanalyser. Det gis spesiell oppmerksomhet til verdsettelser i nivå 3 i verdsettelseshierarkiet der effektene kan være vesentlige eller særlig utfordrende.

Instrumenter som omsettes i et aktivt marked

For instrumenter som handles i et aktivt marked, benyttes den noterte prisen innhentet fra enten en børs, en megler eller et prissettingsbyrå.

Markedet er aktivt dersom det er mulig å framskaffe eksterne observerbare priser, kurser eller renter og disse prisene representerer faktiske og hyppige markedstransaksjoner.

Enkelte investeringer i aksjer, sertifikater og obligasjoner handles i aktive markeder.

Instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked

Finansielle instrumenter som ikke omsettes i aktive markeder, verdsettes basert på ulike verdsettelsesteknikker og deles inn i to kategorier:

Verdsettelse basert på observerbare markedsdata:

nylig observerte transaksjoner i det aktuelle instrumentet mellom informerte, villige og uavhengige parter
instrumenter handlet i et aktivt marked som substansielt er likt det instrumentet som verdsettes
andre verdsettelsesteknikker hvor de vesentligste parametrene er basert på observerbare markedsdata

Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata:

estimerte kontantstrømmer
vurdering av eiendeler og gjeld i selskaper
modeller hvor vesentlige parameter ikke er basert på observerbare markedsdata
eventuelle bransjestandarder

196 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Denne kategorien omfatter en portefølje med obligasjons-

Endring i forventet kredittap inngår i linjen «Nedskrivninger på

For instrumenter som har både en trukket del og en ubenyttet ramme blir forventede kredittap fordelt pro rata mellom avsetning til tap på utlån og avsetninger i balansen basert på den relative

Finansielle instrumenter med egenskaper som egenkapital Utstedte hybridkapitalinstrumenter i konsernet er instrumenter der DNB har en ensidig rett til ikke å betale tilbake renter eller hovedstolen til investorene. Som følge av disse vilkårene tilfredsstiller ikke instrumentene kravene til forpliktelse og innregnes i konsernets egenkapital på linjen «Hybridkapital». Transaksjonskostnader og påløpte renter presenteres som en reduksjon i «Annen

Egenkapital i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner med kursen fra transaksjonsdatoen og er ikke gjenstand for senere

Finansielle instrumenter som måles til virkelig verdi, verdsettes på daglig basis med unntak av noen finansielle instrumenter som

finansielle instrumenter» i resultatregnskapet.

skapet.

nader».

Lånetilsagn

i resultatet.

egenkapital».

revaluering. Motregning

fattet av motregning.

balansedagen.

Fastsettelse av virkelig verdi

andelen av eksponeringen.

Finansielle instrumenter balanseført til virkelig verdi over resultatet

finansielle instrumenter bestemt regnskapsført til virkelig verdi

finansielle eiendeler med kontraktsregulerte kontantstrømmer

Renteinntekter og -kostnader for rentebærende instrumenter inklusive finansielle derivater inngår i «Netto renteinntekter», med unntak av renteinntekter og-kostnader fra finansielle instrumenter

Finansielle eiendeler bestemt regnskapsført til virkelig verdi over resultatet ved førstegangsinnregning, omfatter i hovedsak obligasjoner og boliglån med fast rente i norske kroner.

Finansielle eiendeler omklassifiseres kun hvis det er en vesentlig endring i virksomhetsmodell for eiendelene. Det er forventet at slike endringer er svært sjeldne. Finansielle forpliktelser omklas-

Kontrakter som medfører at konsernet må godtgjøre innehaveren for et tap som følge av at en spesifikk debitor unnlater å betale i samsvar med betingelsene, klassifiseres som utstedte finansielle

Følgende instrumenter hører til denne kategorien:

finansielle instrumenter som styres til virkelig verdi

som ikke kun representerer hovedstol og rente

over resultatet ved førstegangsinnregning

investeringer.

derivater

regnskapet.

negativ.

virkelig verdi».

Omklassifiseringer

Utstedte finansielle garantier

sifiseres ikke.

garantier.

som hører til tradingporteføljen.

egenkapitalinstrumenter finansielle trading instrumenter

I verdsettelsen av OTC derivater er det en justering av virkelig verdi for motpartens kredittrisiko (CVA) og for konsernets egen kredittrisiko (DVA). I tillegg er det en justering for den forventede finansieringskostnaden (FVA). Justeringer er foretatt basert på nettoeksponeringen mot hver motpart for CVA og DVA, samt mot finansieringsgrupper for FVA.

Konsernet estimerer CVA som en funksjon av en simulert forventet positiv eksponering, sannsynligheten for motpartens mislighold (PD) og tapsgrad gitt mislighold (LGD). De fleste av konsernets derivatmotparter har ingen markedsbasert kredittspread og ingen ekstern rating. Intern rating er derfor kombinert med historiske spreader fra credit default-swapper (CDS), samt gjeldende CDS-indekspriser for å estimere motpartens CDSspread. Dette betyr at konsernet utnytter sine egne kredittmodeller og deres rangeringsevne, men kalibrerer mot prisnivåer for tilsvarende kredittrisiko i markedet. For kunder klassifisert i gruppe 3 på grunn av forventet kredittap, er CVA beregnet som om derivatene var gjenstand for nedskrivning som følge av kredittap. DVA er

basert på samme tilnærming som CVA, der en vurdering av DNBs kredittspread er brukt.

FVA gjenspeiler nåverdien av forventet framtidig finansieringskostnad knyttet til eksponeringen for usikrede derivater. Den beregnes ved å anvende en finansieringsmargin over den forventede eksponeringen. Det beregnes ikke finansieringsfordel for de posisjoner det er beregnet DVA for.

For finansielle instrumenter som måles ved bruk av en verdsettelsesteknikk, kan en gevinst eller et tap fra tid til annen oppstå når den estimerte virkelige verdien er forskjellig fra transaksjonsprisen. Når målingen er basert på ikke-observerbare inputparameter (nivå 3), er gevinsten eller tapet utsatt og derfor ikke innregnet på dag én. Endringer i virkelig verdi på et senere tidspunkt er kun innregnet i den grad dette skyldes forhold som markedsaktører ville tatt i betraktning.

Forventet kredittap (expected credit loss, ECL)

ECL modellen beregner nedskrivninger på følgende instrumenter som ikke er balanseført til virkelig verdi over resultatet:

finansielle eiendeler som er gjeldsinstrumenter
leasingfordringer
utstedte finansielle garantier
utstedte lånetilsagn

Konsernet måler ECL på hver rapporteringsdato for disse instrumentene på en måte som reflekterer:

et objektivt og sannsynlighetsveid beløp som fastsettes ved å vurdere en rekke mulige utfall
tidsverdien av penger
rimelige og dokumenterbare opplysninger som er tilgjengelige uten urimelige kostnader eller overdreven innsats på rapporteringstidspunktet om tidligere hendelser, aktuelle forhold og prognoser om framtidige økonomiske forhold

I konsernet måles tapsavsetningen som ECL over levetiden for alle instrumenter som har opplevd vesentlig endring i kredittrisiko siden førstegangsinnregning. For instrumenter som ikke har opplevd vesentlig endring i kredittrisiko innregnes 12-måneders forventet tap.

Se note K6 Måling av forventet kredittap, for mer informasjon vedrørende metoden for å estimere forventede kredittap.

Overtagelse av eiendeler

Eiendeler som overtas i forbindelse med oppfølging av misligholdte engasjementer, verdsettes ved overtagelsen til virkelig verdi. Slike eiendeler klassifiseres i balansen etter sin art. Eventuelle differanser mellom balanseført verdi på engasjementet og virkelig verdi av eiendelen resultatføres under «Nedskrivninger på utlån og garantier». Etterfølgende verdivurdering og klassifisering av resultateffekter følger prinsippene for den aktuelle balanseposten.

Sikringsbokføring

Konsernet anvender sikringsbokføring i henhold til IFRS 9 Finansielle instrumenter.

I DNB-konsernet brukes både derivater og ikke-derivative instrumenter til å håndtere eksponeringen for renterisiko og valutarisiko. Sikringsbokføring brukes på økonomiske sikringsforhold for å minske eller eliminere en uoverensstemmelse i måling. Virkelig verdi-sikring brukes til sikring av renterisiko på utstedt gjeld i valuta og en portefølje med obligasjonsinvesteringer. Nettoinvesteringssikring brukes til sikring av valutaomregning av investeringer i utenlandske datterselskaper. Se note K16 Finansielle derivater og sikringsbokføring for mer informasjon.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022 / 197

Virkelig verdi-sikring av renterisiko

DNB bruker renteswapper til å sikre endringer i virkelig verdi knyttet til bevegelser i markedsrente på utstedte obligasjoner og ansvarlig lån med fast rente notert i utenlandsk valuta, samt en portefølje med obligasjonsinvesteringer. Verdipapirer og forpliktelser sikres 1:1 gjennom eksterne kontrakter hvor det er samsvar mellom valuta og rentestrømmen og sikringsforretningen. Sikringen blir inngått på samme tidspunkt som gjelden blir utstedt for å oppnå samsvar i kontraktbetingelsene for derivatet og gjeldsinstrumentet. For obligasjonsinvesteringer inngås også sikringen på samme tidspunkt som investeringen skjer.

Virkelig verdi-sikring brukes på økonomiske sikringsforhold som kvalifiserer til sikringsbokføring. Når sikringsbokføring brukes, foretas det en kvalitativ vurdering av det økonomiske sikringsforholdet mellom gjeldsinstrumentet eller obligasjonsinvesteringen og derivatet, hvilket dokumenteres ved inngåelsen av sikringsforholdet. Det blir deretter vurdert periodisk hvorvidt derivater, øremerket som sikringsinstrument, har vært effektive til å utlikne endringene i virkelig verdi på sikringsobjektet. Kumulativ endring i virkelig verdi knyttet til renterisiko på gjeldsinstrumentet sammenliknes med kumulativ endring i virkelig verdi på renteswappen.

DNBs virkelig verdi-sikringer av renterisiko på utstedt gjeld og obligasjonsinvesteringer forventes å være svært effektive. Sikringsineffektivitet kan dog oppstå hvis vilkårene for derivatet og gjeldsinstrumentet ikke samsvarer fullt ut.

Sikringsinstrumentene måles til virkelig verdi i regnskapet og endringene i virkelig verdi presenteres under «Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi» i resultatregnskapet. Renteinntekter og -kostnader fra finansielle instrumenter som er øremerket som sikringsinstrumenter presenteres under «Netto renteinntekter». Derivater brukt for sikring er ytterligere spesifisert som «Finansielle derivater, sikring» i note K21 Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi.

For sertifikater, obligasjoner og finansiell gjeld som er sikret, måles den sikrede risikoen til virkelig verdi. For instrumenter målt til virkelig verdi over totalresultatet, blir resultatet av sikret risiko presentert under «Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi». Risikoen som ikke er sikret presenteres i totalresultatet. Endring i virkelig verdi for sikret risiko for forpliktelser målt til amortisert kost er presentert under «Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi».

Dersom sikringsforholdet avbrytes eller tilstrekkelig sikringseffektivitet ikke kan verifiseres, amortiseres den kumulative verdiendringen tilknyttet sikringsobjektet over den gjenværende løpetiden.

Referanserentereform (IBOR-reform)

Den pågående Interest Rate Benchmark Reform (kalt IBORreformen) erstatter eksisterende interbankrenter (IBOR) med alternative risikofrie renter. IASB har gjort endringer i IFRS 9, IAS 39, IFRS 7, IFRS 4 og IFRS 16 som følge av den pågående reformen. Endringene er gjort for å oppveie potensielle effekter av usikkerheten forårsaket av IBOR reformen for spesifikke sikringsbokføringskrav. Det er krav om at selskapene gir tilleggsinformasjon til investorene om berørte sikringsforhold og effektene på finansregnskapene når gamle referanserenter erstattes av en alternativ referanserente som følge av reformen. DNB har fortsatt betydelige volum av utlån og derivater i USD som vil bli påvirket av IBOR reformen.

Endringene omhandler virkningene på regnskapet når eksisterende referanserenter erstattes med alternative referanserenter grunnet reformen. Fase 2-endringene introduserer en praktisk løsning for å redegjøre for endring i grunnlaget for fastsettelse av kontantstrømmer når referanserentene endres. For å kunne benytte denne løsningen må den aktuelle endringen i

198 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

grunnlaget oppfylle to betingelser: (a) endringen er nødvendig som en direkte konsekvens av IBOR-reformen, og (b) det nye grunnlaget for fastsettelse av kontantstrømmer skjer på tilsvarende økonomiske vilkår som før endringen. Med denne praktiske løsningen blir endringer som oppfyller disse betingelsene behandlet som endringer i den flytende renten, og vil således ikke resultere i en modifikasjon av lånet med effekter i resultatregnskapet.

Endringene introduserer ytterligere lempelser knyttet til sikringsbokføring, som tillater videreføring av sikringsforhold, under samme betingelser som listet opp over.

DNB anvender sikringsbokføring for fastrenteinnlån i utenlandsk valuta og investeringer i utenlandsk valuta med fast rente klassifisert som investeringer til virkelig verdi over totalresultatet. Referanserentereformen er ikke ventet å ha vesentlig effekt på sikringseffektivitet, markedsverdi av sikringsinstrumentene eller virkelig verdi av sikret renterisiko i sikringsobjektene. De fleste sikringsforholdene videreføres.

Endringene blir relevante og obligatoriske for DNB når kontrakter oppdateres med nye referanserenter.

Nettoinvesteringssikring av investeringer i utenlandske datterselskaper

DNB foretar sikring av investeringer i utenlandske datterselskaper for å eliminere valutarisikoen som oppstår når et datterselskap har en annen funksjonell valuta enn konsernet. Størrelsen på investeringen varierer som følge av svingninger i spot valutakurs mellom datterselskapets funksjonelle valuta og konsernets funksjonelle valuta. Denne risikoen sikres ettersom den kan ha en vesentlig økonomisk innvirkning på konsernregnskapet.

Innlån i utenlandsk valuta blir brukt som sikringsinstrument. Ved inngåelse av sikringen foretas det en kvalitativ vurdering av sikringseffektiviteten. Utpeking av sikringsforhold vurderes på nytt på kvartalsvis basis. Sikringseffektiviteten blir vurdert periodisk ved å sammenlikne endringer i balanseført verdi på innlån i utenlandsk valuta knyttet til endringer i spot valutakurs, med endringer i investeringer i datterselskapet knyttet til endringer i spot valutakurs. Sikringene forventes å være svært effektive ettersom investeringene normalt sikres med instrumenter i samme valuta og med et beløp tilsvarende størrelsen på investeringen.

Gevinst eller tap etter skatt på sikringsinstrumentene blir regnskapsført direkte i konsernets egenkapital og presenteres i endring i egenkapital som «Nettoinvesteringssikringsreserve» og i totalresultatet som «Sikring av nettoinvestering».

Hvis et utenlandsk datterselskap blir solgt eller nedlagt, omklassifiseres sikringsinstrumentenes kumulative gevinster eller tap fra egenkapitalen til resultatregnskapet.

8. Investeringseiendommer og varige driftsmidler

Eiendommer som eies for å oppnå avkastning gjennom leieinntekter og verdistigning, presenteres som investeringseiendommer i balansen. Eiendom som i hovedsak benyttes til egen virksomhet, presenteres som eierbenyttet eiendom.

Øvrige materielle eiendeler klassifiseres som varige driftsmidler.

Investeringseiendommer og eierbenyttet eiendom måles ved førstegangs balanseføring til kostpris inkludert anskaffelsesutgifter.

I etterfølgende perioder måles investeringseiendommer til virkelig verdi ved å diskontere forventede fremtidige netto kontantstrømmer til nåverdi. Det foretas derfor ikke årlige avskrivninger av investeringseiendommer. Det benyttes intern og ekstern eiendomsekspertise til verdivurderingene. Det innhentes et utvalg av eksterne takster som sammenholdes med interne verdivurderinger for kontrollformål. Det gjøres i tillegg analyser av endringer fra forrige periode, samt sensitivitetsvurderinger for ulike anslag på

parameterverdier som inngår i en totalvurdering av virkelig verdimålingen. Verdsettelsesleverandører følges også opp løpende gjennom dialog og forespørsler knyttet til verdsettelsene av enkelteiendommer. Verdiendring for investeringseiendommer innen livsforsikring resultatføres under «Netto finansresultat, livsforsikring». Verdiendring for øvrige investeringseiendommer i konsernet framkommer på linjen «Netto gevinster på investeringseiendom» i resultatet.

Bygninger som eies av DNB Livsforsikring i kollektivporteføljen, og som benyttes til egen virksomhet av konsernet, vurderes etter verdireguleringsmodellen.

Øvrige materielle eiendeler måles til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte lineære avskrivninger og nedskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer utgifter direkte relatert til anskaffelsen av eiendelen. Etterfølgende utgifter balanseføres på relevante eiendeler når det er sannsynlig at det er knyttet framtidige økonomiske fordeler til utgiften som tilfaller konsernet og disse kan måles pålitelig. Reparasjoner og vedlikehold kostnadsføres løpende i resultatregnskapet. Eiendelenes restverdier og brukstider revurderes årlig og justeres om nødvendig.

Gevinst og tap ved salg av varige driftsmidler inngår i «Netto gevinster på varige og immaterielle eiendeler».

9. Immaterielle eiendeler Goodwill

Goodwill innregnes første gang på oppkjøpstidspunktet, med det beløpet som summen av overført vederlag og innregnet beløp knyttet til ikke-kontrollerende eierinteresser overstiger virkelig verdi av oppkjøpte identifiserbare eiendeler og forpliktelser overtatt i en virksomhetssammenslutning. Goodwill ved oppkjøp allokeres til hver kontantgenererende enhet eller gruppe av kontantgenererende enheter som forventes å dra nytte av synergieffektene av sammenslutningen. Etter førstegangsinnregning måles goodwill til kostpris med fradrag for eventuelle akkumulerte nedskrivninger.

Utvikling av IT-systemer og programvare

Kjøpt programvare balanseføres til anskaffelseskost med tillegg av utgifter for å gjøre programvaren klar til bruk. Identifiserbare utgifter til egenutviklet programvare, som kontrolleres av konsernet og der det er sannsynlig at økonomiske fordeler dekker utviklingsutgiftene på balansetidspunktet, balanseføres som immaterielle eiendeler. Ved vurdering av balanseføring evalueres de økonomiske fordelene på bakgrunn av lønnsomhetsanalyser. Utviklingsutgifter inkluderer utgifter til ansatte som er direkte involvert i programutviklingen, materiell og en andel av direkte henførbare fellesutgifter. Utgifter knyttet til vedlikehold av programvare og IT-systemer kostnadsføres løpende over resultatregnskapet. Balanseførte programvareutgifter avskrives lineært over forventet økonomisk levetid, som normalt er fem år. Vurdering av hvorvidt det foreligger en indikasjon for nedskrivninger følger de prinsipper som beskrevet nedenfor.

10. Nedskrivning av materielle og immaterielle eiendeler

Dersom det foreligger indikasjoner på verdifall for materielle eller immaterielle eiendeler, vil eiendelenes gjenvinnbare beløp estimeres for å beregne eventuell nedskrivning. Goodwill og immaterielle eiendeler med ubestemt levetid testes for verdifall minimum årlig. DNB har valgt å gjennomføre den årlige testen i fjerde kvartal.

Gjenvinnbart beløp er det høyeste av eiendelens virkelige verdi med fratrekk av salgskostnader og dens bruksverdi. Eiendelenes balanseførte verdi nedskrives til gjenvinnbart beløp dersom balanseført verdi er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp. Se note K38 Immaterielle eiendeler, for en beskrivelse av nedskrivningstest.

198 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Virkelig verdi-sikring av renterisiko

på samme tidspunkt som investeringen skjer.

gjeldsinstrumentet ikke samsvarer fullt ut.

finansielle instrumenter til virkelig verdi.

Referanserentereform (IBOR-reform)

tiden.

IBOR reformen.

grunnlaget oppfylle to betingelser: (a) endringen er nødvendig som

grunnlaget for fastsettelse av kontantstrømmer skjer på tilsvarende økonomiske vilkår som før endringen. Med denne praktiske løsningen blir endringer som oppfyller disse betingelsene behandlet som endringer i den flytende renten, og vil således ikke

Endringene introduserer ytterligere lempelser knyttet til sikringsbokføring, som tillater videreføring av sikringsforhold,

Endringene blir relevante og obligatoriske for DNB når

Nettoinvesteringssikring av investeringer i utenlandske datter-

Gevinst eller tap etter skatt på sikringsinstrumentene blir regnskapsført direkte i konsernets egenkapital og presenteres i endring i egenkapital som «Nettoinvesteringssikringsreserve» og

Hvis et utenlandsk datterselskap blir solgt eller nedlagt, omklassifiseres sikringsinstrumentenes kumulative gevinster eller tap

en direkte konsekvens av IBOR-reformen, og (b) det nye

resultere i en modifikasjon av lånet med effekter i

under samme betingelser som listet opp over.

kontrakter oppdateres med nye referanserenter.

lig økonomisk innvirkning på konsernregnskapet.

et beløp tilsvarende størrelsen på investeringen.

i totalresultatet som «Sikring av nettoinvestering».

8. Investeringseiendommer og varige

virksomhet, presenteres som eierbenyttet eiendom.

Eiendommer som eies for å oppnå avkastning gjennom leieinntekter og verdistigning, presenteres som investeringseiendommer i balansen. Eiendom som i hovedsak benyttes til egen

Øvrige materielle eiendeler klassifiseres som varige drifts-

Investeringseiendommer og eierbenyttet eiendom måles ved førstegangs balanseføring til kostpris inkludert anskaffelsesutgifter. I etterfølgende perioder måles investeringseiendommer til virkelig verdi ved å diskontere forventede fremtidige netto kontantstrømmer til nåverdi. Det foretas derfor ikke årlige avskrivninger av investeringseiendommer. Det benyttes intern og ekstern eiendomsekspertise til verdivurderingene. Det innhentes et utvalg av eksterne takster som sammenholdes med interne verdivurderinger for kontrollformål. Det gjøres i tillegg analyser av endringer fra forrige periode, samt sensitivitetsvurderinger for ulike anslag på

fra egenkapitalen til resultatregnskapet.

driftsmidler

midler.

sikringsforholdene videreføres.

resultatregnskapet.

selskaper

Dersom sikringsforholdet avbrytes eller tilstrekkelig sikringseffektivitet ikke kan verifiseres, amortiseres den kumulative verdiendringen tilknyttet sikringsobjektet over den gjenværende løpe-

Endringene omhandler virkningene på regnskapet når eksisterende referanserenter erstattes med alternative

referanserenter grunnet reformen. Fase 2-endringene introduserer en praktisk løsning for å redegjøre for endring i grunnlaget for fastsettelse av kontantstrømmer når referanserentene endres. For å kunne benytte denne løsningen må den aktuelle endringen i

Konsernet benytter blant annet følgende relevante kriterier for å vurdere om det foreligger indikasjoner på at en eiendel har falt i verdi:

fall i eiendelens markedsverdi
endringer i langsiktig avkastningskrav som kan påvirke diskonteringsrenten som benyttes ved beregning av eiendelens bruksverdi
planer om restrukturering eller avvikling
eiendelens inntjening er lavere enn forventet

Ved beregning av bruksverdi tar man utgangspunkt i historiske resultater samt plantall som er godkjent av ledelsen. Med basis i plantall for vurderingsenhetene beregnes en framtidig kontantstrøm, definert som mulig utbytte til eier. Mulig utbytte består av resultat fra vurderingsenhetene korrigert for behov for å bygge tilstrekkelig kapital for å dekke forventede kapitalkrav. Økt kapitalbehov som følge av vekst i vurderingsenhetene kan medføre behov for å holde tilbake deler av resultatet, eller eventuelt tilføre mer kapital fra eier dersom resultatet i vurderingsenhetene ikke er tilstrekkelig til å bygge nødvendig kapital. Utover planperioden, som er tre år, er det lagt til grunn en utvikling i kontantstrøm i samsvar med markedsforventninger for den type virksomhet som inngår i vurderingsenheten. Det etableres framtidige kontantstrømmer for en periode på til sammen ti år, mens det for den etterfølgende perioden benyttes Gordons vekstformel for beregning av terminalverdien som inngår.

Avkastningskravet er basert på en vurdering av hva som er markedets avkastningskrav til den type virksomhet som inngår i vurderingsenheten. Avkastningskravet reflekterer risikoen i virksomheten.

11. Forpliktelser til forsikringstakere

DNB Livsforsikrings produkter består av kollektiv pensjonsforsikring, kollektiv foreningsforsikring, individuell kapitalforsikring, individuell rente- og pensjonsforsikring, produkter med investeringsvalg, gruppelivsforsikring og skadeforsikring knyttet til liv og helse.

Forsikringstekniske avsetninger i livsforsikring

Forsikringstekniske avsetninger i henhold til Forsikringsvirksomhetsloven består av premiereserve, tilleggsavsetninger, kursreguleringsfond, erstatningsavsetning, risikoutjevningsfond og andre tekniske avsetninger. I tillegg inngår premiefond, innskuddsfond og pensjonistenes overskuddsfond i de forsikringsmessige avsetningene. Foruten risikoutjevningsfondet, som klassifiseres som egenkapital, er samtlige av de forsikringsmessige avsetningene klassifisert som kundeforpliktelse.

Premiereserve er avsetning for å sikre framtidige forsikringsmessige forpliktelser overfor forsikringstakere og forsikrede. Premiereserven er beregnet som forsikringsteknisk kontantverdi, det vil si nåverdien av selskapets totale forsikringsforpliktelser inklusive kostnader, med fradrag av kontantverdien av framtidig avtalt premie.

Tilleggsavsetningene er en betinget kundetildelt avsetning hvor årets endring føres i resultatregnskapet. Forsikringsvirksomhetsloven gir bestemmelser om anvendelse av og størrelse på tilleggsavsetningene. Den maksimale avsetningen per kontrakt kan etter de nevnte bestemmelser ikke utgjøre mer enn 12 prosent av premiereserven for kontrakten. Den faktiske avsetningen for det enkelte år vurderes i forbindelse med årsoppgjørsdisposisjonene. Tilleggsavsetninger kan anvendes til dekning av renteunderskudd når årets avkastning er lavere enn den garanterte renten.

Kursreguleringsfondet tilsvarer summen av urealiserte gevinster på finansielle omløpsmidler som inngår i kollektivporteføljen. Dersom porteføljen av finansielle omløpsmidler viser et

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022 / 199

netto urealisert tap, settes kursreguleringsfondet til null. Urealiserte gevinster og tap knyttet til valutakursendringer på derivater brukt til valutasikring av eiendommer, utlån og obligasjoner i utenlandsk valuta, inngår ikke i kursreguleringsfondet.

Erstatningsavsetningen skal dekke selskapets forventede erstatningsutbetalinger for forsikringstilfeller som ved regnskapsårets utgang ikke er oppgjort av eller meldt til selskapet. Erstatningsavsetningen tilsvarer bare midler som ville ha kommet til utbetaling i regnskapsåret dersom erstatningstilfellet var ferdigbehandlet.

Risikoutjevningsfond kan benyttes til å dekke underskudd på risikoresultatet og styrking av premiereserver ved endring av demografiske forutsetninger i beregningsgrunnlaget. Hvert år kan det avsettes inntil 50 prosent av selskapets samlede risikoresultat for produktene kollektiv pensjon og fripoliser til risikoutjevningsfondet. Den årlige avsetningen vurderes i forbindelse med årsoppgjørsdisposisjonene. Risikoutjevningsfondet klassifiseres som egenkapital i balansen.

Premiefondet inneholder forskuddsbetalte premier fra forsikringstakere i individuell og kollektiv pensjonsforsikring. Pensjonistenes overskuddsfond tilføres andel av årets overskudd og benyttes til styrking av premiereserven for pensjonister i forbindelse med regulering av pensjonsutbetalinger.

Forpliktelser, kunder bærer risikoen

Avsetninger knyttet til forsikringsforpliktelser der kunden bærer risikoen, representerer markedsverdien av investerte kundemidler til enhver tid. Avsetningen dekker andelen av overskudd på risikoresultatet og dekning av avkastningsgaranti. Dekning av avkastningsgaranti gjelder for relevante kontrakter i særskilt investeringsvalgportefølje der avsetningene skal tilsvare faktisk underdekning på balansetidspunktet, det vil si når verdien av innskudd er høyere enn saldo.

Vurdering av forpliktelser til forsikringstakere

Forpliktelsene skal stå i rimelig forhold til den risiko som overtas. Dette sikres gjennom kontinuerlig oppfølging og overvåking av eksisterende bestand. Videre skal alle tariffer som selskapet utarbeider, meldes til Finanstilsynet, som har overordnet kontrollansvar for å påse at premiene som benyttes, er tilstrekkelige. Det gjøres en løpende vurdering av beregningsgrunnlagene som benyttes.

Grunnlagene for beregning av uførerisiko er av nyere dato og tar hensyn til økningen av uførhet som er observert i samfunnet generelt. Grunnlagsrenten brukes til beregning av nåverdien av framtidige premier, ytelser og forsikringsmessige avsetninger. Finanstilsynet setter til enhver tid høyeste nivå på grunnlagsrenten vurdert med basis i langsiktige statsobligasjonsrenter. Høyeste grunnlagsrente for ny opptjening innen pensjonsprodukter er 2,0 prosent.

Tilstrekkelighetstest

Konsernet gjennomfører en kvartalsvis tilstrekkelighetstest for å kontrollere at nivået på premiereservene står i forhold til forpliktelsene overfor kundene. Testen er nærmere beskrevet i note K18 Forsikringsrisiko.

Resultatføring av endring i forpliktelser til forsikringstakere Forsikringspremier og erstatninger regnskapsføres med de beløp som opptjenes og påløper i året. Periodisering av opptjent premie ivaretas ved avsetning til premiereserve i forsikringsfondet.

Regnskapsføring ved flytting av forsikringskontrakter skjer på det tidspunktet forsikringsrisikoen overføres. Ved overføring av risiko per 31. desember regnskapsføres dette i påfølgende år. Flyttebeløpene inkluderer kontraktenes andel av tilleggsavsetninger, kursreguleringsfond og årets resultat.

200 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Resultatføring i livsforsikring

I «Netto finansresultat, livsforsikring» inngår avkastning og gevinster, fratrukket alle tap og justert for avsetning til eller oppløsning av kursreguleringsfond. I tillegg inngår selskapets garanterte rente til kundene samt kundenes andel av overskudd inklusive endringer i tilleggsavsetninger. I den grad det under øvrige resultatelementer i totalresultatet er ført verdiendringer på eierbenyttet eiendom i konsernet, eid av DNB Livsforsikring i kollektivporteføljen, regnskapsføres tilsvarende andel av endring i forpliktelsen til forsikringstakere i totalresultatet.

I «Netto risikoresultat, livsforsikring» inngår risikopremier og erstatningskostnader for egen regning, samt skadebehandlingskostnader. Erstatningskostnadene består av utbetalte bruttoerstatninger og endring i brutto erstatningsavsetninger, fratrukket gjenforsikringsandel.

Kundene belastes administrasjonskostnader gjennom premieinnbetaling, avkastning og frigjøring av reserver, og inngår i «Provisjonsinntekter m.v.». Driftskostnader og provisjonskostnader inngår etter art i konsernets resultat.

12. Pensjoner

DNB har landspesifikke pensjonsordninger for sine ansatte. I Norge har DNB innskuddspensjon. Se note K25 Pensjoner for mer informasjon.

Innskuddsbasert ordning

Innskuddsbasert pensjonsordning innebærer at konsernet ikke gir løfte om framtidig pensjon av en gitt størrelse, men betaler et årlig innskudd til de ansattes pensjonssparing. Den framtidige pensjonen vil avhenge av størrelsen på innskuddet og den årlige avkastningen på pensjonssparingen. Konsernet har ingen ytterligere forpliktelse knyttet til levert arbeidsinnsats etter at det årlige innskuddet er betalt. Kostnaden knyttet til innskuddsbaserte pensjonsordninger blir innregnet i resultatregnskapet.

Ytelsesbasert ordning

Pensjonskostnader beregnes etter en lineær fordeling av pensjonsopptjening mot sannsynlig akkumulert forpliktelse ved pensjoneringstidspunktet. Pensjonsforpliktelser vurderes mot pensjonsmidler i ordningen. Pensjonsforpliktelsene beregnes som nåverdien av de estimerte framtidige pensjonsytelsene som regnskapsmessig anses opptjent på balansedagen. Ved beregning av pensjonsforpliktelsene benyttes aktuarmessige og økonomiske forutsetninger om blant annet levealder, lønnsvekst og førtidspensjonering. Diskonteringsrenten er fastsatt ut fra renten på obligasjoner med fortrinnsrett på balansedagen med et tillegg for å reflektere løpetid for forpliktelsene.

13. Inntektsskatt

Årets skattekostnad omfatter betalbar skatt for inntektsåret, eventuell betalbar skatt for tidligere år samt endring i utsatt skatt på midlertidige forskjeller. Midlertidige forskjeller er forskjeller mellom balanseført verdi av en eiendel eller en forpliktelse og eiendelens eller forpliktelsens skattemessige verdi.

De vesentligste midlertidige forskjellene er knyttet til verdiendringer på finansielle eiendeler og gjeld, verdiendringer på investeringseiendom, pensjoner, avskrivninger på driftsmidler og eiendommer og nedskrivning på goodwill. Utsatt skatt på investeringseiendommer er basert på en forventning om at eiendomsverdier vil gjenvinnes ved salg av eiendommen. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skatteregler som gjelder på balansedagen, eller som med overveiende sannsynlighet ventes vedtatt, og som antas å være gjeldende når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten skal gjøres opp.

Konsernet innregner skatteforpliktelser knyttet til framtidige avgjørelser i skattesaker basert på estimater for endret inntektsskatt. Ved vurdering av innregning av usikre skatteforpliktelser gjøres en vurdering av hvorvidt forpliktelsen er sannsynlig.

Utsatt skattefordel blir balanseført i den utstrekning det er sannsynlig at den vil kunne utnyttes mot framtidig skattepliktig inntekt. Utsatt skatt og utsatt skattefordel i samme skattekonsern blir presentert netto i balansen.

Betalbar og utsatt skatt knyttet til øvrige resultatelementer blir presentert netto sammen med tilhørende inntekt eller kostnad i totalresultatet.

14. Avsetninger

Avsetninger innregnes når det er sannsynlig at banken må gjøre opp en eksisterende plikt, som er et resultat av en tidligere hendelse, og forpliktelsen kan estimeres pålitelig.

Dersom det vedtas og kommuniseres planer til berørte ansatte for restrukturering som endrer omfanget av bankens virksomhet eller måten bankens virksomhet drives på, vurderes behov for avsetninger til omstillingstiltak. Dette inkluderer avsetninger for avtale om sluttpakker med ansatte når dette er virkemiddel som benyttes i restruktureringen. Avsetningene vurderes på hvert rapporteringstidspunkt og tilbakeføres etter hvert som utgiftene påløper.

Avsetninger innregnes til beste estimat. Estimatet gjennomgås ved hver rapportering og justeres ved behov.

15. Leieavtaler DNB som utleier

En leieavtale klassifiseres som finansiell leieavtale dersom den i det vesentlige overfører risiko og avkastning forbundet med eierskap. Øvrige leieavtaler klassifiseres som operasjonelle leieavtaler.

Operasjonelle leieavtaler

Operasjonelle leieavtaler er leieavtaler hvor en ikke uvesentlig andel av risiko og avkastning ved investering i leieobjektet tilfaller DNB ved utløpet av leieperioden. Driftsmidlene balanseføres som varige driftsmidler. Leieinntekt fra operasjonelle leieavtaler innregnes i inntekten på lineært grunnlag i leieperioden og presenteres på regnskapslinjen «netto renteinntekter» i resultatregnskapet. Regnskapsmessige avskrivninger av de varige driftsmidlene klassifiseres som ordinære avskrivninger.

Finansielle leieavtaler

Finansielle leieavtaler presenteres som utlån og verdien på oppstartstidspunktet settes lik nettoinvesteringen i leieavtalen. Nettoinvesteringen tilsvarer minimumsleie, ikke-garantert restverdi og utleiers eventuelle direkte utgifter til avtaleinngåelse neddiskontert med internrenten. Leieinntekter inntektsføres etter et annuitetsprinsipp, hvor renteelementet inngår i «Netto renteinntekter», mens avdrag reduserer balanseverdien av utlån.

DNB som leietaker

200 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

setninger, kursreguleringsfond og årets resultat.

Resultatføring i livsforsikring

gjenforsikringsandel.

12. Pensjoner

Innskuddsbasert ordning

Ytelsesbasert ordning

å reflektere løpetid for forpliktelsene.

13. Inntektsskatt

skal gjøres opp.

informasjon.

inngår etter art i konsernets resultat.

Kundene belastes administrasjonskostnader gjennom premie-

innbetaling, avkastning og frigjøring av reserver, og inngår i «Provisjonsinntekter m.v.». Driftskostnader og provisjonskostnader

DNB har landspesifikke pensjonsordninger for sine ansatte. I Norge har DNB innskuddspensjon. Se note K25 Pensjoner for mer

sannsynlighet ventes vedtatt, og som antas å være gjeldende når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten

eiendelens eller forpliktelsens skattemessige verdi. De vesentligste midlertidige forskjellene er knyttet til verdiendringer på finansielle eiendeler og gjeld, verdiendringer på investeringseiendom, pensjoner, avskrivninger på driftsmidler og eiendommer og nedskrivning på goodwill. Utsatt skatt på investeringseiendommer er basert på en forventning om at eiendomsverdier vil gjenvinnes ved salg av eiendommen. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skatteregler som gjelder på balansedagen, eller som med overveiende

i forpliktelsen til forsikringstakere i totalresultatet.

Konsernet gjennomfører en kvartalsvis tilstrekkelighetstest for å kontrollere at nivået på premiereservene står i forhold til forpliktelsene overfor kundene. Testen er nærmere beskrevet i note

bindelse med regulering av pensjonsutbetalinger.

Forpliktelser, kunder bærer risikoen

innskudd er høyere enn saldo.

benyttes.

prosent.

Tilstrekkelighetstest

K18 Forsikringsrisiko.

Vurdering av forpliktelser til forsikringstakere

valuta, inngår ikke i kursreguleringsfondet.

behandlet.

egenkapital i balansen.

Ved inngåelse av en kontrakt vurderes det om kontrakten inneholder en leieavtale. En leieavtale medfører at DNB får kontroll over en identifiserbar eiendel i en gitt periode mot vederlag og mottar det aller vesentligste av de økonomiske fordelene fra eiendelen i denne perioden. Ved inngåelse av kontrakten gjøres det også en vurdering av hvilke deler av kontrakten som gjelder ikke-leiekomponenter. For DNB vil dette primært være felleskostnader og skatter knyttet til leie av næringseiendom. Videre har DNB valgt ikke å innregne leieavtaler med lav verdi. Dette gjelder i hovedsak kontorutstyr.

På leiekontraktens iverksettelsestidspunkt innregnes en rett til å bruke eiendelen og en leieforpliktelse. Rett til å bruke eiendelen innregnes ved førstegangsinnregning til kost. Kost tilsvarer leieforpliktelsen ved førstegangsinnregning justert for betalinger gjort før leieavtalens starttidspunkt, direkte kostnader knyttet til avtaleinngåelse, mottatte insentiver knyttet til leieavtalen og eventuelle kostnader knyttet til å tilbakeføre eiendelen til sin opprinnelige stand.

Etter førstegangsinnregning avskrives rett til å bruke eiendelen lineært over den korteste perioden av leieperioden og estimert økonomisk levetid. Det gjøres også periodevise vurderinger av indikatorer på verdifall for rett til å bruke eiendelen. Rett til å bruke eiendelen vil også bli justert for enkelte endringer i leieforpliktelsen og primært ved årlig indeksjusteringen av leiebetalinger.

Ved førstegangsinnregning måles leieforpliktelsen til nåverdien av framtidige leiebetalinger i leieperioden diskontert med den marginale lånerenten. Leiebetalinger består av faste betalinger og variable betalinger som knytter seg til indeksjustering av leien. Ved fastsettelse av leieperioden vurderes det om det med rimelig sikkerhet vurderes at eventuelle forlengelses- eller termineringsopsjoner i kontrakten vil bli utøvd. Den marginale lånerenten tar hensyn til leiebetalingenes valuta og lengden på kontrakten. DNB har valgt å bruke den samme marginale lånerenten for leiekontrakter med like egenskaper som for eksempel lik eiendelstype, lik leieperiode og i samme økonomiske miljø.

Etter førstegangsinnregning måles leieforpliktelsen til amortisert kost ved hjelp av effektiv rente-metode. Leieforpliktelsen måles på nytt ved endringer i leiebetalinger som følge av indeksjusteringer, eller hvis DNB endrer vurderingen av sannsynligheten for å utøve en forlengelses- eller termineringsopsjon. Justeringer i leieforpliktelsen som følge av ny måling vil også justeres rett til å bruke eiendelen. Dersom rett til å bruke eiendelens bokførte verdi er null, føres justeringen mot resultatet.

Rett til å bruke eiendelen presenteres som en del av varige driftsmidler i balanseoppstillingen, mens leieforpliktelsen presenteres som en del av andre forpliktelser. I resultatregnskapet presenteres avskrivninger fra bruksrettseiendelen på linjen «Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler». Rentekostnaden fra leieforpliktelsen er inkludert i linjen «Rentekostnader, amortisert kost». Framleide bruksrettseiendeler klassifisert som operasjonelle leieavtaler er klassifisert og målt som investeringseiendom i balansen med endringer i virkelig verdi inkludert i linjen «Netto gevinster på investeringseiendom i resultatet».

16. Kontantstrømoppstilling

Kontantstrømoppstillingene viser kontantstrømmene gruppert etter kilder og anvendelsesområder. Kontantstrømmene er presentert som operasjonelle aktiviteter, investeringsaktiviteter eller finansieringsaktiviteter. Kontanter er definert som kontanter, fordringer på sentralbanker og fordringer på kredittinstitusjoner uten oppsigelsesfrist. Kontantstrømoppstillingen utarbeides etter direktemetoden.

17. Utbytte

Foreslått utbytte inngår som en del av egenkapitalen inntil det er besluttet på generalforsamlingen, fra det tidspunktet presenteres utbytte som gjeld i regnskapet. Foreslått utbytte inngår ikke i beregningen av kapitaldekningen.

18. Vedtatte, ikke ikrafttrådte standarder og fortolkninger

IASB hadde ved utgangen av 2022 publisert en rekke endringer til dagens regler som ikke er trådt i kraft. I det følgende vil vi omtale de endringer som kan påvirke konsernets framtidige rapportering.

IFRS 17 Forsikringskontrakter

I mai 2017 publiserte IASB den nye standarden IFRS 17 Forsikringskontrakter, som erstatter IFRS 4 Forsikringskontrakter.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022 / 201

Standarden er gjeldende fra 1. januar 2023, med krav om sammenliknbare tall. IFRS 17 regnskapsprinsippene og opplysningene om overgang er presentert i note K52 «Overgang til IFRS 17».

19. Viktige regnskapsestimater, skjønn og forutsetninger

Utarbeidelse av konsernregnskapet medfører at ledelsen utarbeider estimater, gjør skjønnsmessige vurderinger og tar forutsetninger som påvirker anvendelsen av regnskapsprinsipper, herunder regnskapsførte beløp for eiendeler, forpliktelser, inntekter, kostnader og informasjon om potensielle forpliktelser. Estimater og forutsetninger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer, inklusive forventninger om framtidige hendelser som anses å være sannsynlige på balansetidspunktet.

Nedskrivninger på finansielle instrumenter

Se note K5 Styring av kredittrisiko for informasjon om styring og oppføling av kredittrisiko og note K6 Måling av forventet kredittap for informasjon om metodikk for å estimere nedskrivninger inkludert en vurdering av estimatusikkerhet.

Virkelig verdi på finansielle derivater og andre finansielle instrumenter

Virkelig verdi på finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked fastsettes ved å benytte ulike verdsettelsesteknikker. Konsernet vurderer og velger metoder og forutsetninger som så langt som mulig er basert på observerbare markedsdata som representerer markedsforholdene på balansedagen. Ved måling av finansielle instrumenter hvor observerbare markedsdata ikke er tilgjengelig, gjør konsernet antagelser om hva markedsaktører vil legge til grunn ved verdsettelse av tilsvarende finansielle instrumenter. I verdsettelsene kreves det utstrakt bruk av skjønn blant annet ved beregning av likviditetsrisiko, kredittrisiko og volatilitet. En endring i de nevnte faktorene vil påvirke fastsatt virkelig verdi på konsernets finansielle instrumenter. For mer informasjon se note K30 Finansielle instrumenter til virkelig verdi.

Måling av forpliktelser fra forsikringskontrakter i DNB Livsforsikring

202 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

For forsikringsmessige avsetninger i DNB Livsforsikring er de vesentligste risikoer og usikkerheter knyttet til hendelser som dødsfall, uførhet og varierende rentenivå. For mer informasjon, se note K18 Forsikringsrisiko.

Verdivurdering av eiendommer i DNB Livsforsikring

Investeringseiendom måles til virkelig verdi ved å diskonterte framtidige forventede netto kontantstrømmer til sin nåverdi. Fastsettelse av de framtidige kontantstrømmene krever anvendelse av betydelig skjønn og de virkelige verdiene avhenger i betydelig grad av forutsetninger om framtiden, eksempelvis avkastningskrav og nivå på framtidig markedsleie. Se note K36 Investeringseiendommer for forutsetninger som er lagt til grunn ved beregning av virkelig verdi av eiendomsporteføljen i DNB Livsforsikring.

Inntektsskatt, herunder utsatt skattefordel og usikre skatteforpliktelser

Konsernet skattlegges for inntekt innenfor mange jurisdiksjoner. Betydelig bruk av skjønn er påkrevd for å fastsette inntektsskatten i konsernregnskapet, herunder vurderinger av innregning av utsatt skattefordel og usikre skatteforpliktelser.

For mange transaksjoner og beregninger vil det være usikkerhet knyttet til den endelige skatteforpliktelsen. Konsernet innregner skatteforpliktelser knyttet til framtidige avgjørelser i skattesaker basert på estimater for endret inntektsskatt. Ved vurdering av innregning av usikre skatteforpliktelser gjøres en vurdering av hvorvidt forpliktelsen er sannsynlig. Hvis det endelige utfall av sakene avviker fra opprinnelig avsatt beløp innregnet i balansen, vil avviket påvirke regnskapsført skattekostnad i resultatregnskapet den perioden avviket fastslås.

For mer informasjon se note K26 Skatt.

Avsetninger

Det anvendes skjønn når det skal avgjøres hvorvidt en eksisterende plikt er identifisert, og når sannsynlighet, oppgjørstidspunkt og beløp for strømmen av økonomiske fordeler ut av konsernet skal estimeres. Avsetninger for krav i rettsaker og i regulatoriske forhold vil typisk kreve et høyere nivå av skjønnsanvendelse enn andre typer avsetninger. For mer informasjon se note K51 Betingede utfall.

NOTE K2 Oppkjøp Note K2 Oppkjøp

202 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Standarden er gjeldende fra 1. januar 2023, med krav om sammenliknbare tall. IFRS 17 regnskapsprinsippene og

19. Viktige regnskapsestimater, skjønn og

som anses å være sannsynlige på balansetidspunktet.

Se note K5 Styring av kredittrisiko for informasjon om styring og oppføling av kredittrisiko og note K6 Måling av forventet kredittap for informasjon om metodikk for å estimere nedskrivninger

Virkelig verdi på finansielle derivater og andre finansielle

Nedskrivninger på finansielle instrumenter

note K30 Finansielle instrumenter til virkelig verdi.

Måling av forpliktelser fra forsikringskontrakter i

For forsikringsmessige avsetninger i DNB Livsforsikring er de vesentligste risikoer og usikkerheter knyttet til hendelser som dødsfall, uførhet og varierende rentenivå. For mer informasjon,

inkludert en vurdering av estimatusikkerhet.

IFRS 17».

instrumenter

DNB Livsforsikring

se note K18 Forsikringsrisiko.

forutsetninger

opplysningene om overgang er presentert i note K52 «Overgang til

Verdivurdering av eiendommer i DNB Livsforsikring Investeringseiendom måles til virkelig verdi ved å diskonterte framtidige forventede netto kontantstrømmer til sin nåverdi. Fastsettelse av de framtidige kontantstrømmene krever anvendelse av betydelig skjønn og de virkelige verdiene avhenger i betydelig grad av forutsetninger om framtiden, eksempelvis avkastningskrav og nivå på framtidig markedsleie. Se note K36 Investeringseiendommer for forutsetninger som er lagt til grunn ved beregning av virkelig verdi av eiendomsporteføljen i DNB

Inntektsskatt, herunder utsatt skattefordel og usikre

skattefordel og usikre skatteforpliktelser.

skapet den perioden avviket fastslås.

Avsetninger

note K51 Betingede utfall.

For mer informasjon se note K26 Skatt.

Konsernet innregner utsatt skattefordel med det beløp som sannsynlig vil kunne benyttes mot framtidig skattepliktig inntekt. Omfattende vurderinger må gjøres for å fastsette beløpet som kan innregnes, herunder forventet tidspunkt for utnyttelse, nivået på skattemessig positivt resultat så vel som strategier for skatteplanlegging og eksistensen av skattepliktige midlertidige forskjeller. For mange transaksjoner og beregninger vil det være usikkerhet knyttet til den endelige skatteforpliktelsen. Konsernet innregner skatteforpliktelser knyttet til framtidige avgjørelser i skattesaker basert på estimater for endret inntektsskatt. Ved vurdering av innregning av usikre skatteforpliktelser gjøres en vurdering av hvorvidt forpliktelsen er sannsynlig. Hvis det endelige utfall av sakene avviker fra opprinnelig avsatt beløp innregnet i balansen, vil avviket påvirke regnskapsført skattekostnad i resultatregn-

Livsforsikring.

skatteforpliktelser

april 2021 offentliggjorde DNB en avtale med Sbanken ASA om å lansere et anbefalt frivillig kontanttilbud på 100 prosent av Sbankenaksjene til kurs 103,85 kroner per aksje. Tilbudsprisen ble senere justert til NOK 108,85 per aksje. 1. oktober 2021 kunngjorde Sbanken at de hadde besluttet å dele ut et utbytte på 4,40 kroner per aksje. Som følge av dette ble prisen per aksje justert til 104,45 kroner i henhold til vilkårene i tilbudsdokumentet.

Etter de nødvendige regulatoriske godkjenningene ble transaksjonen fullført 30. mars 2022. DNB Bank ASA eide 10,53 prosent av aksjene kjøpt direkte i markedet. Etter godkjenningen hadde DNB totalt 91,78 prosent av aksjene og stemmeberettigede eierandeler i Sbanken. DNB varslet umiddelbart at selskapet ville gjennomføre et tvungent oppkjøp av de resterende aksjene i Sbanken. Vederlaget som ble tilbudt under det tvungne oppkjøpet var 104,45 kroner per aksje, og sluttoppgjøret ble gjort i april 2022, hvoretter DNB eide 100 prosent av aksjene og stemmeberettigede eierandeler i Sbanken. Etter gjennomføring av oppkjøpet har DNB startet prosessen med å slå sammen de to juridiske enhetene Sbanken ASA, Sbanken ASA og Sbanken Boligkreditt AS, med DNBs juridiske enheter, henholdsvis DNB Bank ASA og DNB Boligkreditt AS. Fusjonen mellom DNB Bank ASA og Sbanken ASA gjennomføres 2. mai 2023.

Sbanken ble etablert i 2000 som den første rendyrkede digitale banken i Norge og ble notert på Oslo Børs i 2015. På oppkjøpstidspunktet var banken posisjonert som en av de ledende digitale retailbankene i Norge med 484 000 personkunder ved utgangen av 2021. Selskapet har hatt de mest fornøyde bankkundene i Norge de siste 20 årene. I tillegg til en sterk posisjon innen brukskonti og boliglån, har Sbanken også hatt en god posisjon i sparemarkedet, med 33 milliarder kroner i kundemidler investert i verdipapirfond, og har lansert flere vellykkede produkter i SMBsegmentet, noe som resulterte i 10 000 kunder ved utgangen av 2021.

DNBs posisjon innen personmarkedet har blitt styrket gjennom oppkjøpet av Sbanken. I tillegg vil Sbanken supplere DNB innenfor spareområdet, som er et vekstområde for DNB, og tilføre DNB høyt kvalifisert teknologipersonell. Transaksjonen forventes å ha positiv innvirkning på resultat per aksje og avkastning på egenkapitalen for DNB. Synergier forventes å bli realisert både i Sbanken og DNB.

Ettersom DNB hadde eierandeler i Sbanken på oppkjøpstidspunktet var dette en trinnvis virksomhetssammenslutning. Virkelig verdi av DNB Banks eierandel på 10,53 prosent var 1,2 milliarder kroner på oppkjøpstidspunktet.

Samlet transaksjonsvederlag for 100 prosent av aksjene utgjorde 11,2 milliarder kroner. I DNB-konsernet er Sbanken en del av personkundesegmentet.

Virkelig verdi av Sbankens identifiserbare eiendeler og forpliktelser på overtakelsestidspunktet 30. mars 2022 er presentert i følgende tabell.

Beløp i millioner kroner	30. mars 2022
Eiendeler
Utlån til kunder	89 095
Andre finansielle eiendeler	14 243
Andre ikke-finansielle eiendeler	731
Sum eiendeler	104 069
Passiva
Innskudd fra kunder	64 933
Verdipapirgjeld og etterstilte seniorobligasjoner	29 368
Andre finansielle forpliktelser	1 649
Andre ikke-finansielle forpliktelser	216
Sum gjeld	96 166

Netto identifiserbare eiendeler anskaffet	7 903

Goodwill	4 026
Hybridkapital utstedt av Sbanken ASA	(702)
Samlet vederlag for 100 prosent av aksjene, gjort opp kontant	11 228

På oppkjøpstidspunktet hadde Sbanken ASA utstedt hybridkapital for 702 millioner kroner. Dette er instrumenter som på særskilte vilkår ikke oppfyller definisjonen av forpliktelse og som derfor presenteres som egenkapital i Sbankens konsernregnskap. I kjøpesumsallokeringen ble disse instrumentene behandlet som om de var ikke-kontrollerende eierinteresser. I DNB-konsernets konsoliderte egenkapital presenteres disse instrumentene på linjen hybridkapital.

DNB har identifisert immaterielle eiendeler og regnskapsført disse separat i den endelige kjøpesumsallokeringen. Dette omfatter 227 millioner kroner knyttet til merkevare og 161 millioner kroner knyttet til innskuddskunder som gir finansiering til lavere rente enn annen finansiering. De immaterielle eiendelene er presentert under Andre ikke-finansielle eiendeler i tabellen over. Amortisering av merkevaren vil bli gjennomført over en periode på 8 år, og immaterielle eiendeler knyttet til kunder vil bli amortisert over en periode på 10 år.

Goodwill på 4,0 milliarder kroner består av verdien av forventede synergieffekter som følge av oppkjøpet, samlet arbeidsstyrke og utsatt skatt på merverdier. Goodwill forventes ikke å være fradragsberettiget for skatteformål.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022 / 203

NOTE K2 Oppkjøp (forts.) Note K2 Oppkjøp (forts.) Note K2 Oppkjøp (forts.)

DNB benyttet eksterne rådgivere i prosessen med å kjøpe Sbanken, og det ble resultatført 43,3 millioner kroner for oppkjøpsrelaterte kostnader ved utgangen av desember 2022. Av dette ble 32,9 millioner kroner regnskapsført i 2021. Ettersom oppkjøpet fant sted 30. mars 2022, var det ingen bidrag fra Sbanken til DNB-konsernets resultatregnskap i første kvartal 2022. Dersom virksomhetssammenslutningen hadde funnet sted ved inngangen av året, ville konsernets netto renteinntekter vært 48 671 millioner kroner, og driftsresultatet før skatt for konsernet ville vært 40 080 millioner kroner ved utgangen av desember 2022. DNB benyttet eksterne rådgivere i prosessen med å kjøpe Sbanken, og det ble resultatført 43,3 millioner kroner for oppkjøpsrelaterte kostnader ved utgangen av desember 2022. Av dette ble 32,9 millioner kroner regnskapsført i 2021. Ettersom oppkjøpet fant sted 30. mars 2022, var det ingen bidrag fra Sbanken til DNB-konsernets resultatregnskap i første kvartal 2022. Dersom virksomhetssammenslutningen hadde funnet sted ved inngangen av året, ville konsernets netto renteinntekter vært 48 671 millioner kroner, og driftsresultatet før skatt for konsernet ville vært 40 080 millioner kroner ved utgangen av desember 2022.

NOTE K3 Segmenter Note K3 Segmenter

Note K3 Segmenter

204 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

I henhold til DNBs styringsmodell er driftssegmentene selvstendige resultatenheter som har fullstendig ansvar for resultat etter skatt og for oppnåelse av mål for avkastning på allokert kapital. DNB har følgende driftssegmenter: Personkunder, Bedriftskunder, Risk management og Tradisjonelle pensjonsprodukter. Segmentene Risk management og Tradisjonelle pensjonsprodukter er inkludert i Øvrig virksomhet. DNBs andel av overskuddet i tilknyttede selskaper (primært Luminor, Vipps og Fremtind) er også inkludert i Øvrig virksomhet. I henhold til DNBs styringsmodell er driftssegmentene selvstendige resultatenheter som har fullstendig ansvar for resultat etter skatt og for oppnåelse av mål for avkastning på allokert kapital. DNB har følgende driftssegmenter: Personkunder, Bedriftskunder, Risk management og Tradisjonelle pensjonsprodukter. Segmentene Risk management og Tradisjonelle pensjonsprodukter er inkludert i Øvrig virksomhet. DNBs andel av overskuddet i tilknyttede selskaper (primært Luminor, Vipps og Fremtind) er også inkludert i Øvrig virksomhet.

Personkunder omfatter konsernets samlede tilbud av produkter og tjenester til personmarkedet i alle kanaler, både elektroniske og fysiske med unntak av boliglån i Tradisjonelle pensjonsprodukter hvor avkastningen tilfaller forsikringstakerne. DNB tilbyr et bredt spekter av produkter gjennom Norges største distribusjonsnett, som omfatter mobilbank, nettbank, bankkontorer, kundesentre og eiendomsmegling. I tillegg inngår ekstern distribusjon av kredittkort og bilfinansiering i Sverige i forretningsområdet. Personkunder - omfatter konsernets samlede tilbud av produkter og tjenester til personmarkedet i alle kanaler, både elektroniske og fysiske med unntak av boliglån i Tradisjonelle pensjonsprodukter hvor avkastningen tilfaller forsikringstakerne. DNB tilbyr et bredt spekter av produkter gjennom Norges største distribusjonsnett, som omfatter mobilbank, nettbank, bankkontorer, kundesentre og eiendomsmegling. I tillegg inngår ekstern distribusjon av kredittkort og bilfinansiering i Sverige i forretningsområdet.
Bedriftskunder omfatter alle konsernets næringslivskunder både i Norge og i utlandet. Kunder i segmentet inkluderer alt fra småbedrifter og nystartede selskaper til store norske og internasjonale konsernkunder. Produkttilbudet er tilpasset kundenes ulike behov. DNBs betjening av kunder i segmentet er basert på solid bransjekunnskap og langsiktige kunderelasjoner. Kundene betjenes gjennom kontorer i både Norge og utlandet. I tillegg tilbys kundene nettbank, mobilbank og andre digitale tjenester. Bedriftskunder - omfatter alle konsernets næringslivskunder både i Norge og i utlandet. Kunder i segmentet inkluderer alt fra småbedrifter og nystartede selskaper til store norske og internasjonale konsernkunder. Produkttilbudet er tilpasset kundenes ulike behov. DNBs betjening av kunder i segmentet er basert på solid bransjekunnskap og langsiktige kunderelasjoner. Kundene betjenes gjennom kontorer i både Norge og utlandet. I tillegg tilbys kundene nettbank, mobilbank og andre digitale tjenester.

Resultatregnskap og balanseoppstilling for segmentene er basert på en sammenstilling av intern finansiell rapportering for den funksjonelle organiseringen av DNB-konsernet i segmenter, slik den rapporteres til konsernledelsen (øverste beslutningstaker), for å vurdere utvikling og allokere ressurser. Tallene for segmentene er basert på konsernets regnskapsprinsipper og DNBs styringsmodell. Allokering av kostnader og kapital mellom områdene bygger på en rekke forutsetninger, estimater og skjønnsmessige fordelinger. Resultatregnskap og balanseoppstilling for segmentene er basert på en sammenstilling av intern finansiell rapportering for den funksjonelle organiseringen av DNB-konsernet i segmenter, slik den rapporteres til konsernledelsen (øverste beslutningstaker), for å vurdere utvikling og allokere ressurser. Tallene for segmentene er basert på konsernets regnskapsprinsipper og DNBs styringsmodell. Allokering av kostnader og kapital mellom områdene bygger på en rekke forutsetninger, estimater og skjønnsmessige fordelinger.

DNB allokerer kapital til virksomheten beregnet på basis av konsernets rene kjernekapital og langsiktige kapitaliseringsambisjon. Forsikringsvirksomheten er underlagt særskilte kapitaldekningsregler, og allokert kapital tilsvarer regnskapsført egenkapital i selskapene. Grunnlaget for allokering av kapital til øvrig virksomhet i konsernet er en tilnærming til Basel III, med kapitalkrav relatert til kredittrisiko, markedsrisiko, operasjonell risiko og goodwill. For allokering av kredittrisiko er konsernets interne måling av risikojustert kapitalbehov for kreditt benyttet. Kapitalbehov for markedsrisiko er fordelt direkte i henhold til risikovektet beregningsgrunnlag, og operasjonell risiko er fordelt i forhold til områdenes totale inntekter. DNB allokerer kapital til virksomheten beregnet på basis av konsernets rene kjernekapital og langsiktige kapitaliseringsambisjon. Forsikringsvirksomheten er underlagt særskilte kapitaldekningsregler, og allokert kapital tilsvarer regnskapsført egenkapital i selskapene. Grunnlaget for allokering av kapital til øvrig virksomhet i konsernet er en tilnærming til Basel III, med kapitalkrav relatert til kredittrisiko, markedsrisiko, operasjonell risiko og goodwill. For allokering av kredittrisiko er konsernets interne måling av risikojustert kapitalbehov for kreditt benyttet. Kapitalbehov for markedsrisiko er fordelt direkte i henhold til risikovektet beregningsgrunnlag, og operasjonell risiko er fordelt i forhold til områdenes totale inntekter.

NOTE K3 Segmenter (forts.) Note K3 Segmenter (forts.)

Resultatregnskap

			Øvrig					DNB
	Personkunder		Bedriftskunder		virksomhet		Elimineringer		konsernet
Beløp i millioner kroner	2022	2021	2022	2021	2022	2021	2022	2021	2022	2021
Netto renteinntekter	15 907	12 444	30 748	24 344	1 638	1 901			48 294	38 690
Netto andre driftsinntekter	5 580	5 235	10 821	9 147	1 598	6 282	(177)	(3 439)	17 821	17 225
Sum inntekter	21 487	17 680	41 569	33 491	3 236	8 183	(177)	(3 439)	66 115	55 915
Driftskostnader	(10 045)	(8 888)	(12 688)	(11 176)	(413)	(4 047)	177	3 439	(22 969)	(20 671)
Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler	(244)	(162)	(2 372)	(2 208)	(925)	(993)			(3 541)	(3 363)
Sum driftskostnader	(10 289)	(9 050)	(15 060)	(13 384)	(1 338)	(5 040)	177	3 439	(26 510)	(24 034)
Driftsresultat før nedskrivninger og skatt	11 198	8 630	26 509	20 107	1 897	3 143			39 605	31 881
Netto gevinster varige og immaterielle eiendeler		1	1	0	(24)	(83)			(24)	(82)
Nedskrivninger på finansielle instrumenter 1)	(288)	135	560	730	0	2			272	868
Resultat overtatt virksomhet			348	309	(348)	(309)
Driftsresultat før skatt	10 911	8 766	27 418	21 147	1 525	2 753			39 854	32 667
Skattekostnad	(2 728)	(2 192)	(6 854)	(5 287)	2 320	16			(7 262)	(7 462)
Resultat virksomhet holdt for salg, etter skatt					270	150			270	150
Resultat for regnskapsåret	8 183	6 575	20 563	15 860	4 115	2 920			32 861	25 355

1) Se note K11 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter for analyse av bruttoendring i nedskrivningene for konsernet.

Balanser

		Øvrig						DNB
	Personkunder		Bedriftskunder		virksomhet		Elimineringer		konsernet
Beløp i milliarder kroner	31.12.22	31.12.21	31.12.22	31.12.21	31.12.22	31.12.21	31.12.22	31.12.21	31.12.22	31.12.21
Netto utlån til kunder 1)	953	839	910	804	106	110	(8)	(8)	1 961	1 745
Eiendeler holdt for salg				(0)	2	2	(0)		2	2
Andre eiendeler	67	46	280	302	1 996	1 775	(1 069)	(950)	1 273	1 172
Sum eiendeler	1 020	885	1 190	1 106	2 104	1 886	(1 078)	(958)	3 236	2 919
Midler til forvaltning	177	189	316	355		0			493	544
Sum forvaltede midler	1 197	1 074	1 506	1 461	2 104	1 886	(1 078)	(958)	3 730	3 463
Innskudd fra kunder 1)	584	493	815	754	6	9	(8)	(7)	1 397	1 248
Forpliktelser holdt for salg				(0)	1	1	(0)		1	1
Annen gjeld	373	344	265	253	2 011	1 781	(1 069)	(951)	1 580	1 427
Sum gjeld	957	837	1 080	1 006	2 018	1 790	(1 078)	(958)	2 977	2 675
Allokert kapital 2)	63	48	110	100	86	96			259	244
Sum gjeld og egenkapital	1 020	885	1 190	1 106	2 104	1 886	(1 078)	(958)	3 236	2 919

1) Utlån til kunder inkluderer påløpte renter, nedskrivninger og verdijusteringer. Tilsvarende inkluderer innskudd fra kunder påløpte renter.

2) Allokert kapital er for segmentene beregnet på grunnlag av eksternt kapitalkrav (Basel III/Solvency II) til virksomheten. Allokert kapital i 2022 tilsvarer en ren kjernekapitaldekning på 18,0 prosent sammenliknet med 17,6 prosent i 2021. Allokert kapital for konsernet er bokført egenkapital.

Nøkkeltall

204 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Note K2 Oppkjøp (forts.)

Note K3 Segmenter

områdenes totale inntekter.

40 080 millioner kroner ved utgangen av desember 2022.

forretningsområdet.

digitale tjenester.

Personkunder - omfatter konsernets samlede tilbud av produkter og tjenester til personmarkedet i alle kanaler, både elektroniske og

Bedriftskunder - omfatter alle konsernets næringslivskunder både i Norge og i utlandet. Kunder i segmentet inkluderer alt fra småbedrifter

fysiske med unntak av boliglån i Tradisjonelle pensjonsprodukter hvor avkastningen tilfaller forsikringstakerne. DNB tilbyr et bredt spekter av produkter gjennom Norges største distribusjonsnett, som omfatter mobilbank, nettbank, bankkontorer,

kundesentre og eiendomsmegling. I tillegg inngår ekstern distribusjon av kredittkort og bilfinansiering i Sverige i

og nystartede selskaper til store norske og internasjonale konsernkunder. Produkttilbudet er tilpasset kundenes ulike behov. DNBs betjening av kunder i segmentet er basert på solid bransjekunnskap og langsiktige kunderelasjoner. Kundene betjenes gjennom kontorer i både Norge og utlandet. I tillegg tilbys kundene nettbank, mobilbank og andre

andel av overskuddet i tilknyttede selskaper (primært Luminor, Vipps og Fremtind) er også inkludert i Øvrig virksomhet.

kapital mellom områdene bygger på en rekke forutsetninger, estimater og skjønnsmessige fordelinger.

			Øvrig						DNB
	Personkunder		Bedriftskunder		virksomhet		Elimineringer		konsernet
Prosent	2022	2021	2022	2021	2022	2021	2022	2021	2022	2021
Kostnadsgrad 1)	47,9	51,2	36,2	40,0					40,1	43,0
Innskuddsdekning per 31. desember 2)	61,2	58,7	89,6	93,7					71,2	71,5
Avkastning allokert kapital 3)	14,5	13,7	19,2	16,1					13,8	10,7

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022 / 205

1) Sum driftskostnader dividert på sum inntekter.

2) Innskudd fra kunder dividert på netto utlån til kunder.

3) Allokert kapital er for segmentene beregnet på grunnlag av eksternt kapitalkrav (Basel III/Solvency II) til virksomheten. For konsernet er regnskapsført kapitalavkastning benyttet.

NOTE K4 Kapitalstyring og kapitaldekning Note K4 Kapitalstyring og kapitaldekning

206 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Kapitaldekningen er beregnet i henhold til EUs kapitaldekningsregelverk for banker og verdipapirforetak (CRR/CRD) som ble innført i Norge 1. juni 2022.

Regulatorisk kapital målt mot risikovektet beregningsgrunnlag (REA) bestemmer kapitaldekningen. Minstekravet til total ansvarlig kapital er 8 prosent av REA for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. REA er også grunnlag for beregningen av bevaringsbuffer, systemrisikobuffer, buffer for systemviktige foretak og motsyklisk kapitalbuffer.

Finanstilsynet skal vurdere om det er behov for kapital for risikoforhold som ikke, eller bare delvis, er dekket av kapitalkravene i pilar 1. Dette omtales som pilar 2-krav. Pilar 2-kravet fastsettes på årlig basis av Finanstilsynet på grunnlag av en samlet vurdering av risiko og kapitalbehov (Supervisory Review and Evaluation Process, SREP). Pilar 2-kravet for DNB er 2,1 prosent av beregningsgrunnlaget og må dekkes med minimum 56,25 prosent ren kjernekapital og minimum 75 prosent kjernekapital.

Finanstilsynets forventer i tillegg at DNB holder en kapitalkravsmargin (Pillar 2 Guidance) i form av ren kjernekapital på 1,5 prosent av risikovektet beregningsgrunnlag. Ved utgangen av 2022 var det samlede regulatoriske kravet til ren kjernekapitaldekning på 15,0 prosent mens den regulatoriske forventningen til ren kjernekapitaldekning var på 16,5 prosent (inkludert kapitalkravsmarginen). Kravet vil variere på grunn av motsyklisk buffer og systemrisikobuffer som bestemmes ut fra engasjementsstørrelse per land og de gjeldende buffersatsene.

Ved utgangen av 2022 hadde DNB-konsernet en ren kjernekapitaldekning på 18,3 prosent og en kapitaldekning på 21,8 prosent, mot henholdsvis 19,4 og 24,0 prosent ett år tidligere. Risikovektet beregningsgrunnlag var 1 062 milliarder kroner ved utgangen av 2022, mot 973 milliarder kroner året før.

DNB Bank ASA hadde en ren kjernekapitaldekning på 21,1 prosent ved slutten av 2022, mot 21,9 prosent i 2021. Kapitaldekningen utgjorde 25,9 prosent i 2022 mot 28,1 prosent i 2021.

DNB Boligkreditt AS hadde ved utgangen av 2022, en ren kjernekapitaldekning på 18,7 prosent, og en kapitaldekning på 21,5 prosent.

Uvektet kjernekapitalandel, eller «leverage ratio», ble etter den globale finanskrisen introdusert som et supplement til kapitaldekningsregelverket. Kapitalstørrelsen er kjernekapital (Tier 1), som i tillegg til ren kjernekapital inkluderer hybridkapital (Additional Tier 1). Beregningsgrunnlaget består av eiendeler, med tillegg av poster utenom balansen, som omregnes med konverteringsfaktorene fra standardmetoden for ordinær kapitaldekning. I tillegg benyttes særskilte metoder for beregning av eksponeringsbeløp for derivater og add-on for gjenkjøpsavtaler.

Ved utgangen av 2022 var uvektet kjernekapitalandel for DNB-konsernet 6,8 prosent mot 7,3 prosent ett år tidligere. DNB oppfyller kravet på 3 prosent med god margin.

NOTE K4 Kapitalstyring og kapitaldekning (forts.) Note K4 Kapitalstyring og kapitaldekning (forts.)

Kapitaldekningen er beregnet i henhold til EUs kapitalkravs-regelverk for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak (CRR/CRD). Den regulatoriske konsolideringen avviker fra den regnskapsmessige konsolideringen, og består av morsselskap, datterselskaper og tilknyttede selskaper innen finansiell sektor, unntatt forsikringsselskaper. Tilknyttede selskap er konsolidert pro rata.

Ansvarlig kapital
Beløp i millioner kroner	31.12.22	31.12.21
Egenkapital	259 098	243 912
Effekt av regulatorisk konsolidering	(7 015)	(6 605)
Hybridkapital inkludert i egenkapital	(15 974)	(16 595)
Netto påløpte renter på hybridkapital inkludert i egenkapital	(114)	(285)
Egenkapital som inngår i ren kjernekapital	235 994	220 427
Fradrag
Goodwill	(9 555)	(4 794)
Utsatt skattefordel som ikke skyldes midlertidige forskjeller	(415)	(439)
Andre immaterielle eiendeler	(2 165)	(1 814)
Avsatt utbytte 1)	(19 316)	(15 116)
Tilbakekjøpsprogram aksjer	(1 437)
Vesentlige investeringer i selskaper i finansiell sektor 2)	(4 677)	(5 242)
Justert forventet tap, IRB-porteføljer	(2 694)	(2 540)
Verdijustering som følge av krav om forsvarlig verdsettelse (AVA)	(1 194)	(1 002)
Problemlån som ikke er tilstrekkelig nedskrevet	(90)	(42)
Justering for urealisert tap/(gevinst) på gjeld målt til virkelig verdi	(150)	(45)
Justering for urealisert tap/(gevinst) på derivatforpliktelser målt til virkelig verdi (DVA)	(214)	(88)
Ren kjernekapital	194 088	189 305
Hybridkapital	15 974	16 595
Fradrag for beholdning av hybridkapital i forsikring 3)	(1 500)	(1 500)
Ikke-tellende kjernekapital, DNB-konsernet 4)	(117)
Hybridkapital instrumenter	14 357	15 095
Kjernekapital	208 445	204 400
Evigvarende ansvarlig lånekapital		5 752
Ordinær ansvarlig lånekapital	28 729	29 237
Fradrag for beholdning av ansvarlig kapital i forsikring 3)	(5 588)	(5 588)
Ikke-tellende tilleggskapital, DNB-konsernet 4)	(123)
Tilleggskapital	23 018	29 401
Tellende ansvarlig kapital	231 463	233 801

Risikovektet beregningsgrunnlag	1 061 993	973 431
Minimumskrav ansvarlig kapital	84 959	77 875
Ren kjernekapitaldekning (%)	18,3	19,4
Kjernekapitaldekning (%)	19,6	21,0
Kapitaldekning (%)	21,8	24,0

1) Styret i DNB Bank ASA har foreslått et utbytte på 12,50 kroner for 2022.

206 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Note K4 Kapitalstyring og kapitaldekning

risikobuffer, buffer for systemviktige foretak og motsyklisk kapitalbuffer.

mum 56,25 prosent ren kjernekapital og minimum 75 prosent kjernekapital.

juni 2022.

arder kroner året før.

3 prosent med god margin.

25,9 prosent i 2022 mot 28,1 prosent i 2021.

Kapitaldekningen er beregnet i henhold til EUs kapitaldekningsregelverk for banker og verdipapirforetak (CRR/CRD) som ble innført i Norge

DNB Bank ASA hadde en ren kjernekapitaldekning på 21,1 prosent ved slutten av 2022, mot 21,9 prosent i 2021. Kapitaldekningen utgjorde

DNB Boligkreditt AS hadde ved utgangen av 2022, en ren kjernekapitaldekning på 18,7 prosent, og en kapitaldekning på 21,5 prosent. Uvektet kjernekapitalandel, eller «leverage ratio», ble etter den globale finanskrisen introdusert som et supplement til kapitaldekningsregelverket. Kapitalstørrelsen er kjernekapital (Tier 1), som i tillegg til ren kjernekapital inkluderer hybridkapital (Additional Tier 1). Beregningsgrunnlaget består av eiendeler, med tillegg av poster utenom balansen, som omregnes med konverteringsfaktorene fra standardmetoden for ordinær kapitaldekning. I tillegg benyttes særskilte metoder for beregning av eksponeringsbeløp for derivater og add-on for gjenkjøpsavtaler. Ved utgangen av 2022 var uvektet kjernekapitalandel for DNB-konsernet 6,8 prosent mot 7,3 prosent ett år tidligere. DNB oppfyller kravet på

syklisk buffer og systemrisikobuffer som bestemmes ut fra engasjementsstørrelse per land og de gjeldende buffersatsene.

2) Fradrag for vesentlige investeringer i andre selskaper i finansiell sektor når sum engasjement overstiger 10 prosent av ren kjernekapital. Beløp som ikke kommer til fradrag i ren kjernekapital, risikovektes 250 prosent.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022 / 207

3) Investeringer i ansvarlig lånekapital i forsikring kommer til fradrag i konsernets kjerne- og tilleggskapital.

4) Kjerne- og tilleggskapital i Sbanken ASA som i henhold til Articles 85-88 i CRR, ikke kan medregnes i konsolidert kapital.

NOTE K4 Kapitalstyring og kapitaldekning (forts.) Note K4 Kapitalstyring og kapitaldekning (forts.)

De fleste låneporteføljene rapporteres i henhold til IRB-metoden. Eksponeringer mot stater og sentralbanker, regionale myndigheter, institusjoner, egenkapitalposisjoner og øvrige eiendeler rapporteres etter standardmetoden.

Spesifikasjon av risikovektet beregningsgrunnlag og kapitalkrav

			Gjennom snittlige	Risiko
	Eksponering,		risikovekter	vektet
	nominelt	EAD 1)	i prosent	volum	Kapitalkrav	Kapitalkrav
Beløp i millioner kroner	31.12.22	31.12.22	31.12.22	31.12.22	31.12.22	31.12.21
IRB-metode
Foretak	1 149 338	938 161	43,5	408 028	32 642	30 188
Herav spesialiserte foretak (SL)	9 839	8 996	46,4	4 174	334	278
Herav små og mellomstore foretak (SMB)	223 263	198 608	43,3	86 047	6 884	7 057
Herav øvrige foretak	916 236	730 558	43,5	317 807	25 425	22 852
Massemarked	1 010 799	995 544	22,3	222 405	17 792	17 294
Herav sikret med pant i fast eiendom	923 329	923 329	21,7	200 096	16 008	15 503
Herav massemarked, øvrige engasjementer	87 471	72 215	30,9	22 309	1 785	1 791
Sum kredittrisiko, IRB-metode	2 160 138	1 933 705	32,6	630 434	50 435	47 481
Standardmetode
Stater og sentralbanker	418 634	417 912	0,0	1	0	49
Regionale og lokale myndigheter	45 185	38 892	1,9	757	61	93
Offentlige foretak	62 226	60 668	0,1	52	4	29
Multilaterale utviklingsbanker	41 892	41 812
Internasjonale organisasjoner	455	455
Institusjoner	87 488	61 928	30,9	19 120	1 530	1 701
Foretak	191 884	168 652	69,1	116 578	9 326	9 143
Massemarked, øvrige engasjementer	143 937	66 130	74,6	49 332	3 947	3 527
Massemarked, sikret med pant i fast eiendom	144 923	129 678	39,7	51 465	4 117	1 186
Misligholdte engasjementer	2 900	1 975	133,8	2 643	211	238
Høyrisiko	906	904	150,0	1 355	108	79
Obligasjoner med fortrinnsrett	43 888	43 888	10,0	4 389	351	268
Fond	1 089	1 089	21,3	232	19	18
Egenkapitalposisjoner	24 573	24 572	222,2	54 602	4 368	4 251
Andre eiendeler	24 949	24 949	46,4	11 581	926	724
Sum kredittrisiko, standardmetoden	1 234 931	1 083 504	28,8	312 107	24 969	21 304
Sum kredittrisiko	3 395 069	3 017 209	31,2	942 540	75 403	68 785
Markedsrisiko
Posisjons- og generell risiko for gjeldsinstrumenter				8 590	687	621
Posisjons- og generell risiko for egenkapitalinstrumenter				509	41	53
Valutarisiko				151	12	2
Varerisiko				3	0	0
Sum markedsrisiko				9 253	740	677
Risiko for svekket kredittverdighet hos motpart, CVA-risiko				4 782	383	542
Operasjonell risiko				105 418	8 433	7 870
Sum risikovektet beregningsgrunnlag og kapitalkrav				1 061 993	84 959	77 875

1) Eksponering ved mislighold, exposure at default.

208 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

NOTE K5 Styring av kredittrisiko Note K5 Styring av kredittrisiko

Kredittrisiko eller motpartsrisiko er risiko for økonomisk tap som skyldes at konsernets kunder/motparter ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser overfor DNB. Kredittrisiko vedrører alle fordringer på kunder/motparter, i hovedsak utlån, men også forpliktelser til andre kreditter, garantier, rentebærende verdipapirer, ubenyttede kreditter, derivathandel og interbankplasseringer. Kredittrisiko omfatter også restverdirisiko og konsentrasjonsrisiko. Restverdirisiko er risikoen for at verdien av å sikre en eksponering er lavere enn forventet. Konsentrasjonsrisiko er risiko knyttet til store engasjementer med samme kunde eller konsentrasjon innenfor geografiske områder, bransjer eller med likeartede grupper av kunder.

Styring og måling av kredittrisiko er beskrevet i rapporten Risiko- og kapitalstyring (Pilar 3). Konsernstandarden for kredittvirksomhet er vedtatt av styret i DNB Bank ASA. Det overordnede målet for kredittvirksomheten er å ha en engasjementsportefølje med en kvalitet og sammensetning som sikrer konsernets lønnsomhet på kort og lang sikt. Porteføljen skal ha en kvalitet som er forenlig med DNBs mål om en lav risikoprofil.

Styret i DNB Bank ASA setter langsiktige mål for risikoprofilen gjennom rammeverket for risikoappetitt. Formålet med rammeverket er å sikre at risikoen er styrt og integrert med konsernets prosess for virksomhetsstyring. Rammeverket for risikoappetitt skal danne et helhetlig og balansert syn på risikoen i virksomheten og definerer maksimale grenser for kreditteksponering. Det er satt grenser for årlig vekst i utlån, risiko-konsentrasjon, total kredittrisikoeksponering og forventet kredittap. En øvre grense for vekst, målt gjennom eksponering ved mislighold (EAD), er fastsatt for hvert forretningsområde. For å begrense konsentrasjonsrisiko er det satt grenser for eksponering på individuelle kunder og visse bransjer. Grensen for forventede tap gjelder alle typer kredittrisiko og er målt ved hjelp av konsernets interne kredittmodeller. Rammeverket for risikoappetitt er operasjonalisert gjennom kredittstrategier for hvert kundesegment. I tillegg er det etablert risikoindikatorer som benyttes for å overvåke ledere på alle nivåer.

Kreditteksponering

Den maksimale kreditteksponeringen vil være balanseført beløp for de finansielle eiendeler, samt ikke balanseført eksponering som i all hovedsak omfatter garantier, udisponerte kredittrammer og lånetilbud. Konsernets maksimale eksponering for kredittrisiko og tilhørende sikkerheter ved årsslutt framgår av note K7 kreditteksponering og sikkerheter.

Klassifisering

DNBs interne modeller for risikoklassifisering av enkeltkunder er under kontinuerlig forbedring og etterprøving. Modellene er tilpasset bransjer og segmenter og oppdateres dersom etterkontroller viser at forklaringskraften har falt over tid. Internal ratings based advanced (IRBA)-modellen er benyttet for de fleste kunder i bedrifts- og kundeporteføljene hvor DNB har eksponering. IRBA innebærer at interne modeller for PD, LGD og EAD brukes til å beregne bankens kapitalbehov. Den standardiserte framgangsmåten benyttes for borettslag, nyetablerte virksomheter og eksponeringer i Polen.

Alle bedriftskunder med kredittengasjement skal risikoklassifiseres ved hver kredittbevilgning av vesentlig størrelse og minst en gang årlig, med mindre annet er bestemt. Innenfor personmarkedet, hvor det er et stort antall kunder, blir de fleste sakene besluttet ved hjelp av automatiserte måle- og beslutningsstøttesystemer. Risikoklassifiseringen skal reflektere den langsiktige risikoen ved kunden og engasjementet.

Risikoklassifiseringssystemene anvendes for beslutningsstøtte, overvåking og rapportering. Risikoparameterne fra klassifiseringssystemene inngår som en integrert del av kredittprosessen og i risikooppfølgingen, herunder oppfølging av kredittstrategiene.

Sannsynlighet for mislighold (probability of default, PD), brukes som mål på kredittkvalitet. Konsernet deler porteføljen inn i ti risikoklasser. Risikoklasse tildeles, basert på IRB PD for hvert kredittengasjement. Dette er presentert i tabellen nedenfor. Kredittforringede engasjementer (gruppe 3) gis en PD på 100 prosent. Konsernets portefølje inndelt etter risikoklasser og IFRS 9-grupper er presentert i note K8 Kreditteksponering per risikoklasse.

		DNBs risikoklassifisering 1)
--	--	------------------------------	--

208 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

1) Eksponering ved mislighold, exposure at default.

Note K4 Kapitalstyring og kapitaldekning (forts.)

Spesifikasjon av risikovektet beregningsgrunnlag og kapitalkrav

IRB-metode

Standardmetode

Markedsrisiko

institusjoner, egenkapitalposisjoner og øvrige eiendeler rapporteres etter standardmetoden.

Multilaterale utviklingsbanker 41 892 41 812 Internasjonale organisasjoner 455 455

De fleste låneporteføljene rapporteres i henhold til IRB-metoden. Eksponeringer mot stater og sentralbanker, regionale myndigheter,

Beløp i millioner kroner 31.12.22 31.12.22 31.12.22 31.12.22 31.12.22 31.12.21

Foretak 1 149 338 938 161 43,5 408 028 32 642 30 188 Herav spesialiserte foretak (SL) 9 839 8 996 46,4 4 174 334 278 Herav små og mellomstore foretak (SMB) 223 263 198 608 43,3 86 047 6 884 7 057 Herav øvrige foretak 916 236 730 558 43,5 317 807 25 425 22 852 Massemarked 1 010 799 995 544 22,3 222 405 17 792 17 294 Herav sikret med pant i fast eiendom 923 329 923 329 21,7 200 096 16 008 15 503 Herav massemarked, øvrige engasjementer 87 471 72 215 30,9 22 309 1 785 1 791 Sum kredittrisiko, IRB-metode 2 160 138 1 933 705 32,6 630 434 50 435 47 481

Stater og sentralbanker 418 634 417 912 0,0 1 0 49 Regionale og lokale myndigheter 45 185 38 892 1,9 757 61 93 Offentlige foretak 62 226 60 668 0,1 52 4 29

Institusjoner 87 488 61 928 30,9 19 120 1 530 1 701 Foretak 191 884 168 652 69,1 116 578 9 326 9 143 Massemarked, øvrige engasjementer 143 937 66 130 74,6 49 332 3 947 3 527 Massemarked, sikret med pant i fast eiendom 144 923 129 678 39,7 51 465 4 117 1 186 Misligholdte engasjementer 2 900 1 975 133,8 2 643 211 238 Høyrisiko 906 904 150,0 1 355 108 79 Obligasjoner med fortrinnsrett 43 888 43 888 10,0 4 389 351 268 Fond 1 089 1 089 21,3 232 19 18 Egenkapitalposisjoner 24 573 24 572 222,2 54 602 4 368 4 251 Andre eiendeler 24 949 24 949 46,4 11 581 926 724 Sum kredittrisiko, standardmetoden 1 234 931 1 083 504 28,8 312 107 24 969 21 304 Sum kredittrisiko 3 395 069 3 017 209 31,2 942 540 75 403 68 785

Posisjons- og generell risiko for gjeldsinstrumenter 8 590 687 621 Posisjons- og generell risiko for egenkapitalinstrumenter 509 41 53 Valutarisiko 151 12 2 Varerisiko 3 0 0 Sum markedsrisiko 9 253 740 677 Risiko for svekket kredittverdighet hos motpart, CVA-risiko 4 782 383 542 Operasjonell risiko 105 418 8 433 7 870 Sum risikovektet beregningsgrunnlag og kapitalkrav 1 061 993 84 959 77 875

Gjennom-

Eksponering, risikovekter vektet

snittlige Risiko-

nominelt EAD 1) i prosent volum Kapitalkrav Kapitalkrav

DNBs risikoklassifisering 1) Sannsynlighet for mislighold (prosent) Ekstern rating Risikoklasse Fra og med Til Moody's S&P Global 0,01 0,10 Aaa – A3 AAA – A- 0,10 0,25 Baa1 – Baa2 BBB+ – BBB 0,25 0,50 Baa3 BBB- 0,50 0,75 Ba1 BB+ 0,75 1,25 Ba2 BB 1,25 2,00 2,00 3,00 Ba3 BB- 3,00 5,00 B1 B+ 5,00 8,00 B2 B 8,00 misligholdt B3, Caa/C B-, CCC/C

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022 / 209

1) Basert på DNBs risikoklassifiseringssystem, hvor 1 representerer lavest og 10 høyest risiko.

NOTE K5 Styring av kredittrisiko (forts.) Note K5 Styring av kredittrisiko (forts.)

Retningslinjer for kredittvirksomhet

DNBs retningslinjer og prosesser for kredittgivning er beskrevet i konsernstandarden for kredittvirksomhet. Retningslinjene fastsetter hvordan DNB skal yte og følge opp kreditt innenfor de ulike segmentene. Vurdering av nye kunder, oppfølging av friske kredittengasjementer, oppfølging av kunder i finansielle vanskeligheter og rutiner for håndtering av nedskrevne engasjementer er beskrevet i detalj. I standarden finnes det også veiledning for å sikre at all kredittgivning skal ta hensyn til og støtte opp om DNBs styringsprinsipper for samfunnsansvar for å sikre langsiktig og bærekraftig finansiell verdiskaping, og for å hindre at det finansielle systemet misbrukes til hvitvasking og terrorfinansiering.

Kredittgivningen i DNB er basert på fullmakts- og godkjennelsesmatriser. Et grunnleggende prinsipp er at det alltid kreves både en innstiller og en beslutter. Matrisene er differensiert på volum, risiko og eventuelt næring. Der hvor en lavrisikoeksponering til boligfinansiering kan være begrenset til to involverte (innstiller og beslutter), vil innstillingen for større/kompliserte engasjementer også tiltredes av senior kredittsjef. I tillegg vil det søkes rådgivning fra kredittkomiteer med eventuelt krav om involvering av spesialister fra en spesifikk bransje.

Utgangspunktet for kredittgivningen er kundens gjeldsbetjeningsevne basert på forventet framtidig kontantstrøm, for eksempel lønnsinntekter eller inntekter fra forretningsvirksomheten som finansieres. Bankens risiko for framtidig tap søkes ytterligere redusert igjennom krav om sikkerhetstillelse. Sikkerheter kan for eksempel være i form av fysisk sikkerhet (pant), garantier, kontantdepot eller avtaler om motregning. Fysisk sikkerhet skal som hovedregel være forsikret. Negativ pantsettelse, hvor kunden forplikter seg til å holde sine aktiva heftelsesfrie vis-à-vis andre långivere, benyttes også som risikoreduserende element.

I tillegg til sikkerheter vil finansielle klausuler være inkludert i de fleste kredittavtaler for bedrifter. Disse klausulene er et ytterligere risikoreduserende element som sikrer at DNB tidlig blir oppmerksom på og involvert i eventuelle finansielle utfordringer. Eksempler på finansielle klausuler er krav om minimum netto kontantstrøm og egenkapitalgrad.

Bærekraft i kredittvirksomheten

Vurderinger av bærekraft er intergrert i DNBs kredittprosess. DNB har tatt i bruk en modell for vurdering av selskapenes ESG-risiko basert på anerkjent markedspraksis som oppdateres år for år. Modellen dekker fire temaområder: klima, miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring, og særlig vurdering av sosiale forhold har blitt forsterket i 2022. ESG-klassifiseringen er også et svært viktig ledd i beslutningsprosessen for etablering av nye bedriftslån, og vurderes på lik linje med andre risikofaktorer. Ved høy ESG-risiko eskaleres kredittbeslutningen til høyeste beslutningsnivå under styret.

For kunder med samlet kredittengasjement over 8 millioner kroner vurderes og kommenteres ESG-risikoen i kredittoppsettet. For kunder med samlet kredittengasjement over 50 millioner kroner brukes DNBs ESG-risikovurderingsverktøy for å klassifisere kunden innenfor kategoriene standard, moderat og høy ESG-risiko. Våre egne ESG-vurderinger suppleres med ESG-analyser av tredjeparter. ESG-klassifiseringen brukes aktivt i dialog med kunden.

Oppfølging av kredittrisiko

Friske kunder

Den årlige oppdaterte risikoklassifiseringen av kunder er en fullstendig gjennomgang av alle de risikoer DNB avdekker knyttet til hver kunde. En ny verdivurdering av alle mottatte sikkerheter er en integrert del av denne vurderingen. Beslutnings- og fullmaktsmatrisene gjelder også ved alle fornyelser av eksisterende kreditter. Dette sikrer involvering av personell med riktig kompetanse på alle større og kompliserte engasjementer. Friske kunder inkluderer også kunder som har opplevd vesentlig øning i kredittrisiko.

Personkunder følges opp løpende gjennom et porteføljestyringssystem. For spesielt identifiserte engasjement med økt kredittrisiko gjøres det oppfølging på individuelt nivå.

Watchlist

Watchlist er konsernets viktigste verktøy for oppfølging av bedriftskunder hvor kredittrisiko har økt. Kunder som er i brudd med finansielle klausuler eller hvor det har oppstått en tapshendelse vurderes for oppføring på watchlist. Tapshendelser kan for eksempel være vesentlige finansielle problemer eller vesentlige endringer i markedsforhold. I tillegg er det en integrert del av kredittprosessen å vurdere hvorvidt høyrisikokunder (klasse 8-10) skal settes på watchlist. Watchlistkunder følges opp ekstra tett. Det stilles krav til en hyppigere, ofte kvartalsvis, risikovurdering med oppdatert verdivurdering av sikkerheter. I tillegg skal DNB utarbeide en handlingsplan for å håndtere den risikosituasjonen som har oppstått. Denne ekstra tette oppfølgingen av kunder med økte utfordringer er basert på bankens erfaring med at tett oppfølging både reduserer risikoen for at det oppstår tap og minimerer de tap som faktisk oppstår. Ved hver gjennomgang av engasjementer på watchlist vil det bli gjort en individuell vurdering av behovet for nedskrivning.

Betalingslettelser

210 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Dersom en kunde kommer i finansielle vanskeligheter kan DNB i enkelte tilfeller innvilge lettelser i form av mindre strenge finansielle klausuler eller reduserte/utsatte rente- og avdragsbetalinger. Denne typen virkemidler ytes i samsvar med konsernets kredittretningslinjer. Hensikten er å bistå kunden gjennom økonomisk krevende perioder når man forventer at kunden vil kunne møte sine forpliktelser på et senere tidspunkt. Dette er en del av DNBs strategi for å begrense tap.

NOTE K5 Styring av kredittrisiko (forts.) Note K5 Styring av kredittrisiko (forts.) Note K5 Styring av kredittrisiko (forts.)

DNB-konsernets samlede eksponering med innvilgede betalingslettelser, i henhold til CRD-definisjon av «forbearance», er vist i tabellen under. DNB-konsernets samlede eksponering med innvilgede betalingslettelser, i henhold til CRD-definisjon av «forbearance», er vist i tabellen under.

Forbearance Forbearance

31. desember 2022 31. desember 2021
Beløp i millioner kroner	31. desember 2022 Gruppe 2 Gruppe 3 Total			31. desember 2021 Gruppe 2 Gruppe 3 Total
Beløp i millioner kroner	Gruppe 2	Gruppe 3	Total	Gruppe 2	Gruppe 3	Total
Brutto bokført verdi og uttrukne rammer Brutto bokført verdi og uttrukne rammer Forventet kredittap	20 233 20 233 123	13 689 13 689 3 143	33 922 33 922 3 266	29 807 29 807 309	17 926 17 926 5 263	47 733 47 733 5 572
Forventet kredittap	123	3 143	3 266	309	5 263	5 572

Kredittforringet portefølje Kredittforringet portefølje

Ved kredittforringelse er det svært tett oppfølging av kundene og det er konsernets erfaring at oppfølging i denne fasen krever ekstra ressurser. Kundeengasjement som faller inn i denne kategorien vil enten i sin helhet bli overført til egen enhet med spisskompetanse eller kundeteamet vil bli utvidet med personer fra samme enhet. Ved kredittforringelse er det svært tett oppfølging av kundene og det er konsernets erfaring at oppfølging i denne fasen krever ekstra ressurser. Kundeengasjement som faller inn i denne kategorien vil enten i sin helhet bli overført til egen enhet med spisskompetanse eller kundeteamet vil bli utvidet med personer fra samme enhet.

Overtatte selskaper og eiendeler Overtatte selskaper og eiendeler

I forbindelse med oppfølging av misligholdte engasjementer vil DNB i noen tilfeller overta eiendeler som er stilt som sikkerhet for lån og garantier. Alle overtatte eiendeler følges vanligvis opp av enheten Konserninvesteringer, som har som hovedmål å sikre/gjenvinne verdier for aksjonærene i DNB gjennom finansiell restrukturering ved overtakelse av selskaper og eiendeler som følge av mislighold. På overtakelsestidspunktet verdsettes slike eiendeler til antatt realisasjonsverdi. Avvik fra balanseført verdi av eksponeringene på oppkjøpstidspunktet blir klassifisert som nedskrivninger på utlån og garantier i resultatregnskapet. Overtatte eiendeler innregnes i balansen og måles etter førstegangsinnregning i henhold til reglene som gjelder for eiendelen som er overtatt. I forbindelse med oppfølging av misligholdte engasjementer vil DNB i noen tilfeller overta eiendeler som er stilt som sikkerhet for lån og garantier. Alle overtatte eiendeler følges vanligvis opp av enheten Konserninvesteringer, som har som hovedmål å sikre/gjenvinne verdier for aksjonærene i DNB gjennom finansiell restrukturering ved overtakelse av selskaper og eiendeler som følge av mislighold. På overtakelsestidspunktet verdsettes slike eiendeler til antatt realisasjonsverdi. Avvik fra balanseført verdi av eksponeringene på oppkjøpstidspunktet blir klassifisert som nedskrivninger på utlån og garantier i resultatregnskapet. Overtatte eiendeler innregnes i balansen og måles etter førstegangsinnregning i henhold til reglene som gjelder for eiendelen som er overtatt.

Motpartsrisiko for derivater Motpartsrisiko for derivater

DNB inngår derivathandler på bakgrunn av kundeetterspørsel og for å sikre posisjoner som oppstår ved slik aktivitet. I tillegg benyttes derivater til sikring av posisjoner i handelsporteføljen og til å ta posisjoner i rente-, valuta-, råvare-, og aksjemarkedet. Derivater benyttes også for å sikre valuta- og renterisiko som oppstår i forbindelse med inn- og utlån. Derivatkontrakter handles oftest «over the counter» (OTC), som innebærer at enkeltkontrakter er individuelt bestemt mellom partene. Kredittrisikoen som oppstår i forbindelse med handel i derivater inngår i målingen av kredittrisiko i DNB. DNB inngår derivathandler på bakgrunn av kundeetterspørsel og for å sikre posisjoner som oppstår ved slik aktivitet. I tillegg benyttes derivater til sikring av posisjoner i handelsporteføljen og til å ta posisjoner i rente-, valuta-, råvare-, og aksjemarkedet. Derivater benyttes også for å sikre valuta- og renterisiko som oppstår i forbindelse med inn- og utlån. Derivatkontrakter handles oftest «over the counter» (OTC), som innebærer at enkeltkontrakter er individuelt bestemt mellom partene. Kredittrisikoen som oppstår i forbindelse med handel i derivater inngår i målingen av kredittrisiko i DNB.

Motregningsavtaler og bilaterale sikkerhetsavtaler benyttes som et virkemiddel for å minimere motpartsrisikoen ved enkeltmotparter. Slike avtaler gjør det mulig å motregne alle positive og negative markedsverdier knyttet til kontrakter med individuelle motparter. En annen type risikoreduserende tiltak er etablering av CSA-avtaler (Credit Support Annex). Slike avtaler er inngått med de fleste store bankmotpartene og andre finansielle motparter, samt et stadig økende antall ikke-finansielle motparter. En CSA-avtale innebærer at markedsverdien av alle derivatkontrakter inngått mellom DNB og motparten avregnes daglig eller ukentlig, noe som i stor grad eliminerer motpartsrisikoen. I all hovedsak er avregningen av disse transaksjonene i kontanter, men også statsobligasjoner og obligasjoner med fortrinnsrett blir benyttet. Avtalene er normalt ikke avhengig av motpartens kredittkvalitet, men noen avtaler stipulerer at nivået for maksimal eksponering før sikkerheter kreves (grenseverdien) skal reduseres hvis motparten blir nedgradert. Motregningsavtaler og bilaterale sikkerhetsavtaler benyttes som et virkemiddel for å minimere motpartsrisikoen ved enkeltmotparter. Slike avtaler gjør det mulig å motregne alle positive og negative markedsverdier knyttet til kontrakter med individuelle motparter. En annen type risikoreduserende tiltak er etablering av CSA-avtaler (Credit Support Annex). Slike avtaler er inngått med de fleste store bankmotpartene og andre finansielle motparter, samt et stadig økende antall ikke-finansielle motparter. En CSA-avtale innebærer at markedsverdien av alle derivatkontrakter inngått mellom DNB og motparten avregnes daglig eller ukentlig, noe som i stor grad eliminerer motpartsrisikoen. I all hovedsak er avregningen av disse transaksjonene i kontanter, men også statsobligasjoner og obligasjoner med fortrinnsrett blir benyttet. Avtalene er normalt ikke avhengig av motpartens kredittkvalitet, men noen avtaler stipulerer at nivået for maksimal eksponering før sikkerheter kreves (grenseverdien) skal reduseres hvis motparten blir nedgradert.

Ulike renteprodukter (renteswapper og Forward Rate Agreements (FRAs) i ulike valutaer) motregnes via såkalte clearingsentraler, som for eksempel LCH Clearnet. På denne måten flyttes motpartsrisikoen for DNB fra en enkeltmotpart til clearingsentralen. Aksjeterminer, verdipapirlån og valutatrading for privatkunder følges opp og verdiendringer avregnes daglig. Ulike renteprodukter (renteswapper og Forward Rate Agreements (FRAs) i ulike valutaer) motregnes via såkalte clearingsentraler, som for eksempel LCH Clearnet. På denne måten flyttes motpartsrisikoen for DNB fra en enkeltmotpart til clearingsentralen. Aksjeterminer, verdipapirlån og valutatrading for privatkunder følges opp og verdiendringer avregnes daglig.

Note K6 Måling av forventet kredittap NOTE K6 Måling av forventet kredittap Note K6 Måling av forventet kredittap

210 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

er en del av DNBs strategi for å begrense tap.

gjort en individuell vurdering av behovet for nedskrivning.

Note K5 Styring av kredittrisiko (forts.)

Personkunder følges opp løpende gjennom et porteføljestyringssystem. For spesielt identifiserte engasjement med økt kredittrisiko gjøres det

bærekraftig finansiell verdiskaping, og for å hindre at det finansielle systemet misbrukes til hvitvasking og terrorfinansiering.

vil det søkes rådgivning fra kredittkomiteer med eventuelt krav om involvering av spesialister fra en spesifikk bransje.

Retningslinjer for kredittvirksomhet

långivere, benyttes også som risikoreduserende element.

Bærekraft i kredittvirksomheten

beslutningsnivå under styret.

aktivt i dialog med kunden.

Oppfølging av kredittrisiko

oppfølging på individuelt nivå.

Friske kunder

Watchlist

Betalingslettelser

klausuler er krav om minimum netto kontantstrøm og egenkapitalgrad.

Friske kunder inkluderer også kunder som har opplevd vesentlig øning i kredittrisiko.

DNB har en modell for beregning av forventede kredittap hvor lån til kunder, lånetilsagn, finansielle garantikontrakter og andre finansielle DNB har en modell for beregning av forventede kredittap hvor lån til kunder, lånetilsagn, finansielle garantikontrakter og andre finansielle instrumenter som er innenfor virkeområdet for nedskrivningsreglene i IFRS 9, fordeles i tre grupper:

instrumenter som er innenfor virkeområdet for nedskrivningsreglene i IFRS 9, fordeles i tre grupper: Et finansielt instrument som ikke er kredittforringet ved førstegangsinnregning, er klassifisert i gruppe 1 med 12-måneders ECL.
Et finansielt instrument som ikke er kredittforringet ved førstegangsinnregning, er klassifisert i gruppe 1 med 12-måneders ECL. Dersom det er vesentlig økning i kredittrisiko etter førstegangsinnregning, flyttes det finansielle instrumentet til gruppe 2 og måles til ECL i levetiden til instrumentet. Endringer i kredittrisiko reflekterer både kundespesifikke omstendigheter og utvikling i relevante makrofaktorer for det segmentet kunden tilhører. Vurderingen av hva som utgjør vesentlig økning i risiko er basert på en kombinasjon av kvantitative og Dersom det er vesentlig økning i kredittrisiko etter førstegangsinnregning, flyttes det finansielle instrumentet til gruppe 2 og måles til ECL i levetiden til instrumentet. Endringer i kredittrisiko reflekterer både kundespesifikke omstendigheter og utvikling i relevante makrofaktorer for det segmentet kunden tilhører. Vurderingen av hva som utgjør vesentlig økning i risiko er basert på en kombinasjon av kvantitative og kvalitative indikatorer i tillegg til absolutte kriterier.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022 / 211

kvalitative indikatorer i tillegg til absolutte kriterier. Dersom kredittrisikoen svekkes ytterligere, og det finansielle instrumentet er vurdert å være kredittforringet, blir instrumentet flyttet til gruppe 3, og ECL måles for instrumentets levetid. I motsetning til gruppe 1 og 2 beregnes effektiv rente på amortisert kost i stedet for brutto balanseført verdi. For definisjon av kredittforringet, se nærmere beskrivelse nedenfor. Dersom kredittrisikoen svekkes ytterligere, og det finansielle instrumentet er vurdert å være kredittforringet, blir instrumentet flyttet til gruppe 3, og ECL måles for instrumentets levetid. I motsetning til gruppe 1 og 2 beregnes effektiv rente på amortisert kost i stedet for brutto balanseført verdi. For definisjon av kredittforringet, se nærmere beskrivelse nedenfor.

Måling av forventet kredittap bygger på følgende prinsipper:

12-måneders ECL måles som den delen av ECL som utgjør forventede kredittap som kan oppstå som følge av mislighold i løpet av de neste 12 månedene.
Tapsavsetningen for finansielle instrumenter i gruppe 1 og 2 er beregnet som nåverdien av eksponering ved mislighold (eksponering ved mislighold, EAD) multiplisert med sannsynlighet for mislighold (probability of default, PD) multiplisert med tapsgrad ved mislighold (loss given default, LGD), og diskontert ved å anvende den effektive rente-metoden (effective interest rate, EIR). PD, LGD og EAD tar utgangspunkt i IRB-rammeverket, men er konvertert til å bli forventningsrett og fremadskuende, i motsetning til konservativ og konjunkturuavhengig.
Relevant og tilgjengelig historisk, aktuell og fremadskuende informasjon er brukt for å estimere ECL. Til dette formålet er DNBs portefølje delt inn i 20 segmenter basert på geografi og bransje. Alle kunder innenfor samme segment er eksponert mot de samme risikodriverne.
For finansielle instrumenter som er kredittforringet i gruppe 3, foretas det enten individuelle vurderinger eller modellberegninger av ECL avhengig av portefølje.
For gruppe 1 og 2 anvendes en modell for å beregne ECL.

De viktigste komponentene for måling av forventet kredittap

IFRS 9-
gruppe	Utvikling i kredittrisiko	Kundestatus	ECL-måling	ECL-målemetode	Effektiv renteberegning
Gruppe 1	Ikke vesentlig økning	Frisk	12 måneder	ECL-modell	Brutto balanseført verdi
Gruppe 2	Vesentlig økning	Frisk	Levetid	ECL-modell	Brutto balanseført verdi
Gruppe 3	Misligholdt	Kredittforringet	Levetid	Individuell måling per kunde / ECL-modell	Amortisert kost

Måling av forventet kredittap i ECL-modell

Modellen som benyttes følger fem steg: segmentering, bestemme makroscenarier, bestemme kredittsyklus, beregning av forventet tap og vesentlig endring i kredittrisiko. I det etterfølgende vil hvert enkelt steg bli beskrevet i mer detalj.

Segmentering, makroscenarier og kredittsyklusindeks

Vurderingen av vesentlig økning i kredittrisiko og beregning av ECL tar hensyn til tilgjengelig og relevant historisk, aktuell og fremadskuende informasjon.

For å reflektere effekten av makrodrivere på en rimelig og dokumenterbar måte har DNB delt opp porteføljen med finansielle instrumenter i 20 segmenter med sammenfallende risikodrivere. Segmenteringen er gjort på grunnlag av kundens bransje og geografiske tilhørighet. Omtrent halvparten av bransjene opererer i et globalt marked hvor det påvirkes av globale risikofaktorer.

På grunnlag av en statistisk regresjonsanalyse er viktige risikodrivere med påvirkning på PD identifisert for de ulike segmentene. Vurderingene som er benyttet til utvelgelsen av de ulike risikodriverne, baserer seg på flere kriterier: den statistiske modellens forklaringskraft, en kvalitativ rimelighetssjekk (for eksempel om det er fornuftig å inkludere risikodriveren) og et mål om ikke å ha for mange faktorer siden det vil øke kompleksiteten unødvendig. Relevante makrodrivere er vist i tabellen nedenfor. Deres påvirkning på ECL vil variere fra instrument til instrument. Prognoser for hver av de relevante risikodriverne (grunnleggende økonomisk scenario) blir primært utarbeidet kvartalsvis og utgjør beste estimat på utviklingen i risikodrivere i prognoseperioden. Prognoseperiodene som er innarbeidet i segmentene varierer mellom tre og fire år og prognosene utarbeides for hvert år i prognoseperioden. Makroprognosene innhentes vanligvis fra DNB Markets med interne kilder som supplement, og benchmarkes mot ulike eksterne kilder.

Makroprognosene innarbeides i kredittsyklusindeksen (credit cycle index, CCI). CCI viser sammenhengen mellom historisk observerte mislighold og relevante makrofaktorer. Plasseringen på indeksen indikerer om den nåværende tilstanden i økonomien for et gitt segment er bedre eller verre enn normalt. Prognosene blir brukt til å framskrive utviklingen for indeksen i prognoseperioden. Etter prognoseperioden antas CCI å konvergere tilbake til det langsiktige gjennomsnittet. Dette innebærer at kredittsyklusen returnerer til en normal tilstand (det langsiktige gjennomsnittet).

CCI blir videre brukt til å utlede en grunnlinje for PD-kurven for hvert instrument som følger utviklingen i CCI. Når CCI går mot bedre tider, vil PD alt annet like bli lavere og motsatt.

Når de oppdaterte makroprognosene medfører at kredittsyklusindeksen ikke representerer ledelsens syn på de forventede forretningsmessige og finansielle utviklingene, vil det utøves profesjonelt skjønn for å sikre at ledelsens syn blir bedre reflektert i den benyttede kredittsyklusindeksen.

Skjønnsmessige ekspertvurderinger (expert credit judgement)

212 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Vurderingene av makroprognosene og effekten av de framskrevne kredittsyklusindeksene (credit cycle index, CCI) er viktige skjønnsmessige vurderinger, og DNB har etablert et rådgivende forum for konsernets finansdirektør som skal ta for seg disse vurderingene. Forumets oppgave er å vurdere om framskreven CCI for hvert segment gjenspeiler ledelsens syn på den forventede framtidige økonomiske utviklingen. Når framskrivningene for kredittsyklusen ikke gjenspeiler ledelsens syn på de forventede forretningsmessige og økonomiske effektene, har profesjonelt skjønn blitt anvendt for å sikre at ledelsens syn er bedre reflektert i CCI-en som brukes.

De norske bedriftssegmentene, inkludert næringseiendom, anses å være preget av betydelig usikkerhet knyttet til den makroøkonomiske utviklingen. ECJ-forumet vurderte at de forventede effektene på økonomien, særlig fra pris- og renteutvikling, ikke fullt ut er reflektert i konsernets ECL-modell. Det ble derfor foretatt en modelljustering som medførte en økning i ECL på 587 millioner kroner per 31. desember 2022.

Flere scenarier

For å reflektere det ikke-lineære forholdet mellom negativ utvikling i kredittrisiko og ECL inkluderes flere scenarier i vurderingen av vesentlig økning i kredittrisiko og i målingen av ECL. DNB bruker det grunnleggende scenariet for hver risikodriver som utgangspunkt, og derfra er CCIog PD-kurver utledet som beskrevet over. Alternative scenarier modelleres som linjer i en sannsynlighetsfordeling rundt grunnlinjen. Denne metoden innebærer at hvert scenario representerer en persentil på sannsynlighetsfordelingen hvor hvert persentil representerer en mulig utvikling i kredittrisiko avhengig av den makroøkonomiske utviklingen.

Sannsynlighetsfordelingens bredde for det enkelte segment avhenger av den historiske volatiliteten i sammenhengen mellom utviklingen i risikodrivere og utviklingen i kredittrisiko og ECL. Dette resulterer i en sammenheng hvor høyere volatilitet i et segment, som følge av endring i relevante risikodrivere, gir et relativt sett større gap mellom grunnlinjen og de ytre persentilene i fordelingen.

Sensitiviteter

212 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Note K6 Måling av forventet kredittap (forts.)

12-måneders ECL måles som den delen av ECL som utgjør forventede kredittap som kan oppstå som følge av mislighold i løpet av de

Tapsavsetningen for finansielle instrumenter i gruppe 1 og 2 er beregnet som nåverdien av eksponering ved mislighold (eksponering ved mislighold, EAD) multiplisert med sannsynlighet for mislighold (probability of default, PD) multiplisert med tapsgrad ved mislighold (loss given default, LGD), og diskontert ved å anvende den effektive rente-metoden (effective interest rate, EIR). PD, LGD og EAD tar utgangspunkt i IRB-rammeverket, men er konvertert til å bli forventningsrett og fremadskuende, i motsetning til konservativ og

Relevant og tilgjengelig historisk, aktuell og fremadskuende informasjon er brukt for å estimere ECL. Til dette formålet er DNBs portefølje delt inn i 20 segmenter basert på geografi og bransje. Alle kunder innenfor samme segment er eksponert mot de samme risikodriverne. For finansielle instrumenter som er kredittforringet i gruppe 3, foretas det enten individuelle vurderinger eller modellberegninger av ECL

gruppe Utvikling i kredittrisiko Kundestatus ECL-måling ECL-målemetode Effektiv renteberegning Gruppe 1 Ikke vesentlig økning Frisk 12 måneder ECL-modell Brutto balanseført verdi Gruppe 2 Vesentlig økning Frisk Levetid ECL-modell Brutto balanseført verdi Gruppe 3 Misligholdt Kredittforringet Levetid Individuell måling per kunde / ECL-modell Amortisert kost

Modellen som benyttes følger fem steg: segmentering, bestemme makroscenarier, bestemme kredittsyklus, beregning av forventet tap og

Vurderingen av vesentlig økning i kredittrisiko og beregning av ECL tar hensyn til tilgjengelig og relevant historisk, aktuell og fremadskuende

CCI blir videre brukt til å utlede en grunnlinje for PD-kurven for hvert instrument som følger utviklingen i CCI. Når CCI går mot bedre tider, vil PD

Måling av forventet kredittap bygger på følgende prinsipper:

For gruppe 1 og 2 anvendes en modell for å beregne ECL.

Måling av forventet kredittap i ECL-modell

supplement, og benchmarkes mot ulike eksterne kilder.

Skjønnsmessige ekspertvurderinger (expert credit judgement)

skjønn blitt anvendt for å sikre at ledelsens syn er bedre reflektert i CCI-en som brukes.

Segmentering, makroscenarier og kredittsyklusindeks

De viktigste komponentene for måling av forventet kredittap

vesentlig endring i kredittrisiko. I det etterfølgende vil hvert enkelt steg bli beskrevet i mer detalj.

halvparten av bransjene opererer i et globalt marked hvor det påvirkes av globale risikofaktorer.

neste 12 månedene.

konjunkturuavhengig.

avhengig av portefølje.

IFRS 9-

informasjon.

snittet).

indeksen.

alt annet like bli lavere og motsatt.

For å beregne forventet kredittap etter modell bruker DNB en rekke makroøkonomiske variabler hvor hver variabel blir tilordnet flere alternative sannsynlighetsscenarioer.

Makroøkonomiske variabler påvirker hverandre i den forstand at endring i prognosene til en variabel sannsynligvis vil påvirke prognosene til de andre variablene. Videre vil en svekking av makroprognoser normalt medføre at flere kunder vil migrere fra gruppe 1 og 2 til gruppe 2 og 3. Komparative sensitivitetsanalyser for hver makroøkonomiske variabel, isolert sett, vil derfor ikke bidra med relevant sensitivitetsinformasjon.

DNB har simulert et alternativt nedsidescenario for relevante makroprognoser. Scenarioet skal beskrive en mulig nedside i forhold til scenarioet som brukes for å beregne det forventete kredittapet som er innregnet i regnskapet. Hver makrovariabel blir tilordnet en alternativ lavere forventning for hver periode i prognoseperioden. Tabellen nedenfor viser den gjennomsnittlige endringen i makrovariablene i det alternative scenarioet, sammenliknet med basisscenarioet i prognoseperioden, uttrykt i prosent. I det simulerte alternative scenarioet vil forventet kredittap øke med om lag 19 prosent sammenliknet med kredittap i som er innregnet i regnskapet per 31. desember 2022.

Følgende tabell viser utvalgte makroøkonomiske variabler som utgjør basis-scenarioet for perioden 2022 til 2024 benyttet i DNBs modell for å beregne kredittapet som er innregnet i regnskapet, sammenliknet med basis-scenarioet i det alternative scenarioet. Alle variablene representerer et årlig estimat.

Utvalgte makrovariabler benyttet for å beregne ECL innregnet i regnskapet og alternativt scenario

					Basis-scenario i det
	Basis-scenario i regnskapet			alternative regnskapet
	2022	2023	2024	2022	2023	2024
Global BNP, årlig vekst	2,5	1,8	2,8	2,5	(0,4)	1,0
Fremvoksende økonomier BNP, årlig vekst	2,7	3,2	4,0	2,7	0,0	2,0
Svensk BNP, årlig vekst	1,8	0,3	1,5	1,8	(1,5)	(0,4)
Oljepris per fat	101	105	95	101	95	86
Norske bruktboligpriser, årlig vekst	4,9	(3,5)	2,1	4,9	(13,0)	(12,0)
Norskregistrert arbeidsledighet, prosent	1,8	2,2	2,7	1,8	3,2	4,0
3-måneders NIBOR rente	2,1	3,6	3,0	2,1	4,6	4,0

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022 / 213

Følgende tabell viser en oversikt over makroprognosene som er inkludert i tapsmodellen. Tabellen inkluderer den gjennomsnittlige nedsiden som er innarbeidet i hver makrovariabel i det alternative scenarioet.

Endring fra gjennomsnittlig nivå på basis-scenario benyttet for å beregne kredittap innregnet i regnskap, til gjennomsnittlig nivå på basis-scenario benyttet i det alternative scenarioet

	Endring
Global BNP (prosentpoeng)	(1,2)
Framvoksende økonomier BNP (prosentpoeng)	(1,6)
Oljepris (prosentpoeng)	(7,4)
BNP Fastlands-Norge (prosentpoeng)	(0,8)
Norsk konsumprisindeks (prosentpoeng)	(0,9)
Bruktboligpriser (prosentpoeng)	(5,9)
Norskregistrert arbeidsledighet (prosentpoeng)	0,8
3-måneders NIBOR rente (prosentpoeng)	0,7
3-måneders STIBOR rente (prosentpoeng)	0,8
Svensk BNP (prosentpoeng)	(0,9)
Leiepriser norske forretningsbygg (prosent)	(10,3)
Laksepriser (prosent)	(7,9)
Flytende halvt nedsenkbare borerigger og boreskip (prosent)	(19,2)
Total utnyttelsesgrad flytende halvt nedsenkbare borerigger (prosent)	(19,7)
VLCC spotrate (prosent)	(42,2)
Capesize spotrate (prosent)	(27,8)
VLCC spotrate (prosent)	(16,2)

En av de største eksponeringene er utlån til privatkunder. Dette omfatter boliglån, kredittkort og forbruksfinansiering. I tillegg til spesifikke kundeparameter er porteføljens ECL estimert basert på norsk boligprisindeks, norske renter til husholdninger, gjeldsgrad til husholdninger og arbeidsledighetsrate. I det simulerte alternative scenarioet, hvor alle disse parameterne har mindre gunstige prognoser, vil ECL øke med om lag 23 prosent for privatkundeporteføljen, sammenliknet med ECL målt per 31. desember 2022 på den samme portefølje.

DNB har videre undersøkt effekten av ikke-linearitet i ECL. Hvis bare basisscenarioet blir benyttet til å beregne forventede kredittap, og man dermed ekskluderer sannsynlighetsfordelingens alternative scenarioer, vil ECL per 31. desember 2022 minske med 2 prosent.

Beregning av forventet kredittap

Vurderingen av en vesentlig endring i kredittrisiko og målingen av ECL baserer seg på parametere som allerede er i bruk i oppfølgingen av kredittrisiko og i målingen av kapitalbehov: PD, LGD og EAD. Parameterne er justert og brukt i beregningen av et forventningsrett ECL-estimat.

Sannsynlighet for mislighold (PD)

DNB anvender en rekke ulike modeller for å bestemme en kundes PD. Valg av modell avhenger av om det er en privat- eller bedriftskunde og hvilken bransje kunden opererer innenfor. Utviklingen i kundens PD er en nøkkelkomponent i DNBs overvåkning av kredittrisiko i porteføljen, se note K5 Styring av kredittrisiko, og en tilpasset IRB PD benyttes både i målingen av ECL og i vurderingen av om det har vært vesentlig økning i kredittrisiko etter førstegangsinnregning. For å fastsette PD i beregninger av kapitaldekning har DNB fått innvilget tillatelse til å benytte interne kredittmodeller (Internal Ratings Based, IRB). Disse modellene er konservative og reflekterer i liten grad konjunkturfølsomheten. For ECLmålingen er det behov for å generere en PD som er fremadskuende og tar hensyn til all tilgjengelig relevant informasjon.

Dette er avgjørende for å kunne gi et forventningsrett og sannsynlighetsvektet estimat av ECL. For å kunne bruke PD i ECL-målingen er det gjort fire tilpasninger i PD:

makroøkonomiske scenarier er reflektert

214 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

konvertering til forventningsrettet, fremadskuende PD
konvertering av 12-måneders PD til levetids-PD
fjerning av sikkerhetsmarginen for konservatisme i PD-estimatet

Disse tilpasningene innebærer at PD-er som brukes i ECL-beregningene, reflekterer ledelsens syn på endringer i konjunkturene, og at alle PDestimater er forventningsrette.

To typer PD-er (IFRS modifisert) er generert og brukt i beregningen av ECL:

En 12-måneders PD er sannsynligheten for at mislighold inntreffer i løpet av de neste 12 månedene (eller over gjenstående levetid hvis denne er kortere enn 12 måneder). Denne er brukt til å beregne 12-måneders ECL.
En PD over instrumentets levetid er sannsynligheten for mislighold beregnet på årsbasis for den resterende levetiden til et finansielt instrument. Denne brukes til å vurdere om det har vært vesentlig økning i risiko siden førstegangsinnregning og til å beregne ECL over forventet levetid.

Tapsgrad ved mislighold (LGD)

Endring

LGD er den andel av EAD som forventes tapt dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Beregningen tar blant annet hensyn til sikkerheter knyttet til engasjementet, framtidig kontantstrøm og andre relevante faktorer.

På samme måte som for PD-er bruker DNB IRB LGD-er i kapitaldekningen. For å konvertere IRB LGD-er til IFRS LGD-er er det gjort fire justeringer:

makroøkonomiske scenarier er reflektert
effektiv rente er brukt til å diskontere estimerte framtidige kontantstrømmer
fjernet konservatisme for å generere nøytrale forventningsrette framskrivninger i stedet for nedgangskonjunktur og myndighetspålagte gulv
fjernet estimerte indirekte kostnader knyttet til realisasjon av sikkerheter

Disse justeringene innebærer at LGD-ene som brukes for ECL-målingen, reflekterer ledelsens forventninger til endringer i konjunkturene og at alle LGD-estimater er forventningsrette.

Eksponering ved mislighold (EAD)

EAD angir andel av bevilget engasjement som forventes å være trukket ved et eventuelt framtidig mislighold. EAD er justert for å reflektere kontraktsfestede innbetalinger av hovedstol, rente og forventet førtidig innbetaling. Kredittkonverteringsfaktoren som brukes i EAD, gir et anslag på hvor stor andel av ubenyttet kredittbevilgning som forventes å ha blitt trukket på tidspunkt for mislighold.

Vesentlig økning i kredittrisiko (gruppering)

Vurderingen av en vesentlig økning i kredittrisiko er basert på en kombinasjon av kvantitative og kvalitative indikatorer og absolutte kriterier. En vesentlig økning i kredittrisiko har inntruffet når en eller flere av forutsetningene nedenfor er oppfylt.

Kvantitative kriterier

Fastsettelsen av en vesentlig økning i kredittrisiko blir gjort ved å sammenlikne det man på tidspunktet for første gangs innregning forventet at levetids-PD skulle være på rapporteringstidspunktet med det levetids PD faktisk er på rapporteringstidspunktet. Dersom faktisk levetids-PD på rapporteringstidspunktet er høyere enn det man forventet at den skulle være, vurderes det om økningen er vesentlig.

En økning i levetids-PD med en faktor på 2,5 eller mer fra førstegangsinnregning er vurdert å være en vesentlig økning i kredittrisiko. Denne grensen er satt på grunnlag av hvor stor økning i kredittrisiko som vil medføre tettere oppfølging av kunden for å sikre at det tas hensiktsmessige kreditt- og forretningsbeslutninger.

I tillegg må endringen i PD utgjøre minimum 0,6 prosentpoeng for at økningen i kredittrisiko skal anses å være vesentlig. I den øvre enden av risikoskalaen kreves en endring på 7,5 prosentpoeng eller mer for at økningen i kredittrisiko skal være vesentlig selv om endringen er mindre enn 2,5 ganger levetids-PD. Disse grensene reflekterer den høyere sensitiviteten for økt kredittrisiko i den nedre enden av risikoskalaen og den lavere sensitiviteten i den øvre enden av risikoskalaen.

Som en del av DNBs kredittrisikostyring bruker konsernet en risikoklassifisering hvor alle kunder er klassifisert på en koherent skala. Dette innebærer at en risikoklasse har samme forklaringskraft uavhengig av segment, geografi og produkt. DNB bruker derfor en felles grense for alle finansielle instrumenter på hva som utgjør en vesentlig økning i kredittrisiko. For ytterligere informasjon om DNBs risikoskala og -klassifisering henvises det til note K5 Styring av kredittrisiko.

Det er ingen automatikk i at en låntaker som innvilges forlengelser eller utsettelse av innbetalinger blir ansett å ha en vesentlig økning i kredittrisiko. Det blir nøye vurdert hvorvidt kredittrisikoen har økt vesentlig og det er usannsynlig at låntakeren vil gjenvinne sin kredittverdighet og dermed er innvilget betalingslettelse (forbearance), eller hvorvidt låntakeren bare opplever en midlertidig likviditetsbegrensning. Som utgangspunkt vil en endring i de makroøkonomiske prognosene påvirke vurderingen av vesentlig økning i kundens kredittrisiko, da dette vil påvirke det overordnede synet på den økonomiske situasjonen for det relevante.

Kvalitative kriterier

Kvalitativ informasjon er normalt reflektert gjennom PD-modellene for de enkelte kundegruppene.

Absolutte kriterier

Absolutte kriterier blir brukt, og en vesentlig økning i kredittrisiko har inntruffet hvis:

kunden er 30 dager over forfall på kontraktens betalingsforpliktelser
det er gitt betalingslettelser (forbearance) til en kunde i finansielle vanskeligheter som ikke er alvorlig nok til at kunden er klassifisert som kredittforringet

Sensitiviteter

214 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Beregning av forventet kredittap

Sannsynlighet for mislighold (PD)

gjort fire tilpasninger i PD:

estimater er forventningsrette.

forventet levetid.

makroøkonomiske scenarier er reflektert

konvertering til forventningsrettet, fremadskuende PD konvertering av 12-måneders PD til levetids-PD

fjerning av sikkerhetsmarginen for konservatisme i PD-estimatet

To typer PD-er (IFRS modifisert) er generert og brukt i beregningen av ECL:

denne er kortere enn 12 måneder). Denne er brukt til å beregne 12-måneders ECL.

Note K6 Måling av forventet kredittap (forts.)

som er innarbeidet i hver makrovariabel i det alternative scenarioet.

nivå på basis-scenario benyttet i det alternative scenarioet

Følgende tabell viser en oversikt over makroprognosene som er inkludert i tapsmodellen. Tabellen inkluderer den gjennomsnittlige nedsiden

Endring fra gjennomsnittlig nivå på basis-scenario benyttet for å beregne kredittap innregnet i regnskap, til gjennomsnittlig

Global BNP (prosentpoeng) (1,2) Framvoksende økonomier BNP (prosentpoeng) (1,6) Oljepris (prosentpoeng) (7,4) BNP Fastlands-Norge (prosentpoeng) (0,8) Norsk konsumprisindeks (prosentpoeng) (0,9) Bruktboligpriser (prosentpoeng) (5,9) Norskregistrert arbeidsledighet (prosentpoeng) 0,8 3-måneders NIBOR rente (prosentpoeng) 0,7 3-måneders STIBOR rente (prosentpoeng) 0,8 Svensk BNP (prosentpoeng) (0,9) Leiepriser norske forretningsbygg (prosent) (10,3) Laksepriser (prosent) (7,9) Flytende halvt nedsenkbare borerigger og boreskip (prosent) (19,2) Total utnyttelsesgrad flytende halvt nedsenkbare borerigger (prosent) (19,7) VLCC spotrate (prosent) (42,2) Capesize spotrate (prosent) (27,8) VLCC spotrate (prosent) (16,2)

DNB har videre undersøkt effekten av ikke-linearitet i ECL. Hvis bare basisscenarioet blir benyttet til å beregne forventede kredittap, og man

Dette er avgjørende for å kunne gi et forventningsrett og sannsynlighetsvektet estimat av ECL. For å kunne bruke PD i ECL-målingen er det

Disse tilpasningene innebærer at PD-er som brukes i ECL-beregningene, reflekterer ledelsens syn på endringer i konjunkturene, og at alle PD-

En 12-måneders PD er sannsynligheten for at mislighold inntreffer i løpet av de neste 12 månedene (eller over gjenstående levetid hvis

En PD over instrumentets levetid er sannsynligheten for mislighold beregnet på årsbasis for den resterende levetiden til et finansielt instrument. Denne brukes til å vurdere om det har vært vesentlig økning i risiko siden førstegangsinnregning og til å beregne ECL over

23 prosent for privatkundeporteføljen, sammenliknet med ECL målt per 31. desember 2022 på den samme portefølje.

dermed ekskluderer sannsynlighetsfordelingens alternative scenarioer, vil ECL per 31. desember 2022 minske med 2 prosent.

målingen er det behov for å generere en PD som er fremadskuende og tar hensyn til all tilgjengelig relevant informasjon.

DNB har utført en sensitivitetsanalyse på terskelverdien til vesentlig økning i kredittrisiko som er benyttet til å måle ECL i gruppe 1 og 2. Hvis det brukes en terskelverdi på 1,5 ganger levetids-PD for å fastsette den vesentlige økning i kredittrisikoen, som alternativ til terskelverdien på 2,5, vil flere eksponeringer migrere fra gruppe 1 til gruppe 2 og ECL i gruppe 1 og 2 vil øke med 4 prosent sammenliknet med ECL ved årsslutt 2022. Hvis i stedet en terskelverdi på 3,5 ganger levetids-PD blir benyttet, vil ECL reduseres med 2 prosent sammenliknet med ECL ved årsslutt 2022.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022 / 215

Definisjonen av mislighold og kredittforringede eksponeringer i gruppe 3

Definisjonen av kredittforringet er sammenstilt med definisjonen av mislighold brukt for kapitalstyring.

Et finansielt instrument skal anses som misligholdt dersom et krav er forfalt med mer enn 90 dager hvor forfalt beløp er større enn 2 000 kroner og mer enn 1 prosent av debitorens totale engasjement, og hvor misligholdet ikke skyldes forsinkelser eller tilfeldige forhold hos motparten.

Et engasjement skal også anses som misligholdt dersom DNB:

som følge av svekket kredittverdighet hos motparten foretar nedskrivning, og beløpet ikke er uvesentlig
avtaler endringer i vilkårene som følge av betalingsproblemer hos motparten, og det må antas at dette reduserer verdien av kontantstrømmen med et ikke uvesentlig beløp
som følge av svekket kredittverdighet hos motparten avhender en fordring til underkurs og underkursen ikke er uvesentlig
har grunnlag for å anta at det vil bli åpnet gjeldsforhandling, konkurs eller offentlig administrasjon hos motparten
av andre grunner antar at forpliktelsen ikke vil bli oppfylt

216 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Et engasjement skal vurderes som antesipert misligholdt dersom det er sannsynlig at kunden ikke vil ha betjeningsevne for sine samlede gjeldsforpliktelser innenfor sin ordinære drift (unlikeliness to pay).

Når en kunde skal overføres fra gruppe 3, klassifisert som kredittforringet eller misligholdt, til gruppe 1 og 2, friskmeldt, vil kunden bli presentert i gruppe 3 i en karensperiode på 3 eller 12 måneder. Kunden vil likevel ha ECL-levetidsavsetninger i gruppe 2 fra ECL-modellen i denne perioden.

Måling av forventet kredittap for kredittforringede finansielle instrumenter

Når en kunde er kredittforringet (gruppe 3), blir sannsynligheten for mislighold satt til 100 prosent. I DNB er hovedprinsippet at forventet kredittap (ECL) for kredittforringede finansielle instrumenter blir beregnet individuelt per kunde og uten bruk av modell. For porteføljen av små og mellomstore bedrifter med engasjementer på under 50 millioner kroner benyttes som hovedregel modell for beregning av ECL. ECL for eksponeringer i gruppe 3 i Sbanken-porteføljen blir beregnet ved bruk av modell.

Den individuelt beregnete ECL-avsetningen er estimert som forskjellen mellom balanseført verdi og netto nåverdi av de estimerte framtidige kontantstrømmene, diskontert med den opprinnelige effektive renten. De estimerte framtidige kontantstrømmene er basert på utviklingen i kundens eksponering, tidligere erfaring med kunden, det sannsynlige resultatet av forhandlinger og forventet makroøkonomisk utvikling som vil påvirke kundens forventede kontantstrøm. Dersom eksponeringen er sikret, vil verdien av sikkerheten i et fortsatt drift-scenario bli inkludert i de estimerte framtidige kontantstrømmene, uavhengig om overtakelse er sannsynlig eller ikke.

ECL blir estimert basert på vektet ECL fra de ulike scenarioene. Scenarioene skal representere de faktiske scenarioene for en kunde i finansielle problemer, men generelt skal tre ulike scenarioer vurderes.

Fortsatt drift: Hva er sannsynligheten for en utvikling hvor all gjeld blir tilbakebetalt uten ettergivelser gjennom gjeldskonvertering eller konstatering av nedskrivninger. ECL i dette scenarioet er null.
Restrukturering: Hva er sannsynligheten for en utvikling hvor kunden må restrukturere kapitalstrukturen for å kunne opprettholde fortsatt drift, og hva er ECL for DNB i en slik restrukturering?
Likvidasjon: Hva er sannsynligheten for at selskapet blir likvidert gjennom konkurs, styrt avvikling osv., og hva er ECL for DNB i dette scenarioet?

ECL innenfor restruktureringsscenarioet vil avhenge av diskontert nåverdi av kundens framtidige kontantstrømmer, i tillegg til det forventede gjeldsnivået som de ulike interessentene kan bli enige om i en restrukturering. ECL i likvidasjonsscenarioet vil avhenge av forventet realisasjonsverdi fra sikkerheter gitt et salg av eiendeler som følge av konkurs eller en gjennom en styrt avvikling.

Per 31. desember 2022 ble det innført en modellbasert beregning av ECL for små og mellomstore bedrifter i gruppe 3 med engasjementer på under 50 millioner kroner. Det er fortsatt mulig å beregne ECL individuelt på kundenivå. ECL-modellen for eksponeringer i gruppe 3 baserer seg på samme prinsipper som ECL-modellen for gruppe 1 og 2, men modellen bruker en gjenvinningsrate og beregner ECL basert på sannsynligheten av at et engasjement ikke friskmeldes. ECL estimeres basert på en sikkerhetsindeks og framoverskuende makroprognoser. Sikkerheter grupperes i næringseiendom, private boliger og andre sikkerheter etter relevant eksponering. Den nye metoden er vurdert å ikke gi vesentlig effekt på konsernets ECL-estimat per årsslutt 2022.

For kredittforringede personkunder med engasjementer på over 5 millioner kroner gjør man en individuell vurdering av sikkerheter og gjeldsbetjeningsevne for å fastsette ECL. For kredittforringede kunder med engasjementer på under 5 millioner kroner anvender man en porteføljetilnærming for å fastsette ECL. Estimatet beregnes ved å finne diskonterte verdier av sikkerheter for et representativt utvalg kunder i mislighold. Den forventede gjenvinningsgraden blir deretter anvendt på kunder med tilsvarende egenskaper som kundene i utvalget.

Når en kunde er i en 3- eller 12-måneders karensperiode etter mislighold, vil kunden fortsatt bli presentert i gruppe 3, men med forventet kredittap som for i gruppe 2 fra ECL-modellen.

Sensitiviteter

DNB har utført en sensitivitetsanalyse på de individuellt berenete engasjementene i gruppe 3 med høyest ECL. Hvis sannsynlighetsvektingen av det mest negative scenarioet økte med 10 prosent, ville verdien av ECL knyttet til gruppe 3 øke med 9 prosent.

DNBs prosedyrer for konstatering av tap

DNB konstaterer og reduserer dermed balanseført verdi av en finansiell eiendel når det ikke er rimelige forventninger om gjenvinning. Det kan for eksempel være tilfelle når en rettsinstans har kommet til en endelig beslutning, en beslutning om ettergivelse av gjeld er tatt eller en overenskomst om gjeldssanering er inngått. Konstatering kan gjelde hele eiendelen eller en andel av eiendelen og kan utgjøre en fraregningshendelse. DNB opprettholder det rettslige kravet mot kunder selv om konstateringen er gjennomført. For bedriftskunder er det en forskjell mellom interne konstateringer og gjeldsettergivelse. I sistnevnte tilfelle opprettholder DNB ikke det rettslige kravet.

Usikkerhet ved måling

Måling av forventet kredittap innebærer økt kompleksitet, og ledelsen må vise profesjonelt skjønn for mange av de viktigste forutsetningene som er brukt som input i målingen. For modellbasert måling er estimatusikkerhet i ECL-beregningen relatert til fastsettelsen av PD, LGD og EAD. Dette gjelder både ved benyttelse av historiske data i utviklingen og kalibreringen av modeller og ved utøvelse av skjønn ved fastsettelsen av disse parameterne som del av kredittprosessen. Videre, beslutningen om hvordan segmenteringen av låneporteføljen skal gjøres, identifisering av relevante risikodrivere for hvert segment og prognosene for hver risikodriver skaper også estimatusikkerhet.

Andre områder med vesentlig estimatusikkerhet er fastsettelsen av flere framtidige økonomiske scenarier, estimering av forventet levetid, vurdering av vesentlig økning i kredittrisiko og beslutning om kriteriet for mislighold er oppfylt.

For eksponeringer i gruppe 3 hvor ECL er målt individuelt per kunde, anvendes betydelig skjønn ved fastsettelse av forutsetningene som er benyttet for kundens framtidige kontantstrøm og forutsetninger relatert til verdsettelsen av sikkerheter, inkludert tidspunktet for den potensielle overtakelsen av sikkerheter.

Sensitiviteter er vist separat ovenfor.

216 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

effekt på konsernets ECL-estimat per årsslutt 2022.

Note K6 Måling av forventet kredittap (forts.)

Et engasjement skal også anses som misligholdt dersom DNB:

av andre grunner antar at forpliktelsen ikke vil bli oppfylt

forpliktelser innenfor sin ordinære drift (unlikeliness to pay).

strømmen med et ikke uvesentlig beløp

perioden.

scenarioet?

Definisjonen av mislighold og kredittforringede eksponeringer i gruppe 3 Definisjonen av kredittforringet er sammenstilt med definisjonen av mislighold brukt for kapitalstyring.

Måling av forventet kredittap for kredittforringede finansielle instrumenter

eksponeringer i gruppe 3 i Sbanken-porteføljen blir beregnet ved bruk av modell.

finansielle problemer, men generelt skal tre ulike scenarioer vurderes.

konstatering av nedskrivninger. ECL i dette scenarioet er null.

drift, og hva er ECL for DNB i en slik restrukturering?

estimerte framtidige kontantstrømmene, uavhengig om overtakelse er sannsynlig eller ikke.

som følge av svekket kredittverdighet hos motparten foretar nedskrivning, og beløpet ikke er uvesentlig

Et engasjement skal vurderes som antesipert misligholdt dersom det er sannsynlig at kunden ikke vil ha betjeningsevne for sine samlede gjelds-

ECL blir estimert basert på vektet ECL fra de ulike scenarioene. Scenarioene skal representere de faktiske scenarioene for en kunde i

Fortsatt drift: Hva er sannsynligheten for en utvikling hvor all gjeld blir tilbakebetalt uten ettergivelser gjennom gjeldskonvertering eller

Likvidasjon: Hva er sannsynligheten for at selskapet blir likvidert gjennom konkurs, styrt avvikling osv., og hva er ECL for DNB i dette

realisasjonsverdi fra sikkerheter gitt et salg av eiendeler som følge av konkurs eller en gjennom en styrt avvikling.

Den forventede gjenvinningsgraden blir deretter anvendt på kunder med tilsvarende egenskaper som kundene i utvalget.

Restrukturering: Hva er sannsynligheten for en utvikling hvor kunden må restrukturere kapitalstrukturen for å kunne opprettholde fortsatt

ECL innenfor hvert scenario, og sannsynligheten for at det enkelte scenario inntreffer, vil avhenge av både markedsforhold og kundespesifikke faktorer. Summen av scenariovektene skal alltid være 100 prosent. Hvis et scenario er høyst usannsynlig, kan sannsynligheten settes til null. ECL innenfor restruktureringsscenarioet vil avhenge av diskontert nåverdi av kundens framtidige kontantstrømmer, i tillegg til det forventede gjeldsnivået som de ulike interessentene kan bli enige om i en restrukturering. ECL i likvidasjonsscenarioet vil avhenge av forventet

avtaler endringer i vilkårene som følge av betalingsproblemer hos motparten, og det må antas at dette reduserer verdien av kontant-

som følge av svekket kredittverdighet hos motparten avhender en fordring til underkurs og underkursen ikke er uvesentlig

har grunnlag for å anta at det vil bli åpnet gjeldsforhandling, konkurs eller offentlig administrasjon hos motparten

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022 / 217

NOTE K7 Kreditteksponering og sikkerheter Note K7 Kreditteksponering og sikkerheter

Tabellen under inkluderer balanseposter og poster utenfor balansen med kredittrisiko, og vurdert verdi av tilhørende sikkerheter. Der markedsverdier er tilgjengelig er disse benyttet. I hovedsak er det foretatt estimering av markedsverdier basert på ulike teknikker avhengig av sikkerhetstype. Innenfor eiendom er det benyttet modeller som estimerer verdien av sikkerhetene basert på markedsparametere for tilsvarende eiendommer. Tilsvarende teknikker er benyttet på øvrige ikke-finansielle sikkerheter. Markedsverdien av sikkerheter inkludert i tabellen er begrenset til maksimal kreditteksponering på det enkelte utlån eller engasjement for å gi uttrykk for effektiv tilgjengelig sikkerhetsverdi.

Øvrig sikkerhet inkluderer blant annet vurdert markedsverdi av løsøre, kausjon, skip samt kontanter i tillegg til andre kredittforbedringer som nettingavtaler og mottatte garantier.

Kreditteksponering og sikkerheter per 31. desember 2022

218 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

	Maksimal					Netto
	eksponering	Sikkerhet i	Sikkerhet i	Øvrig	Total	eksponering
Beløp i millioner kroner	for kredittrisiko	eiendom	verdipapirer	sikkerhet	sikkerhet	for kredittrisiko
Fordringer på sentralbanker	309 661		9 470		9 470	300 191
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	20 558		11 732	2	11 734	8 825
Utlån til kunder	1 961 464	1 132 946	91 209	340 923	1 565 078	396 385
Sertifikater og obligasjoner	488 087					488 087
Finansielle derivater	185 687		163	101 342	101 505	84 182
Andre eiendeler	29 855					29 855
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
i balansen	2 995 313	1 132 946	112 575	442 267	1 687 787	1 307 525
Garantier	10 772	15		5 103	5 118	5 654
Udisponerte kredittrammer og tilbud	646 179	161 295		99 369	260 664	385 516
Andre forpliktelser	106 763	5 568		15 841	21 408	85 355
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
utenfor balansen	763 714	166 877		120 313	287 189	476 525
Totalt	3 759 027	1 299 823	112 575	562 579	1 974 977	1 784 050
Herav gjenstand for forventet kredittap:
Fordringer på sentralbanker	309 661					309 661
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	20 558			2	2	20 557
Utlån til kunder	1 912 358	1 092 549	569	340 867	1 433 985	478 373
Sertifikater og obligasjoner	266 810					266 810
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
i balansen	2 509 388	1 092 549	569	340 869	1 433 987	1 075 401
Garantier	10 772	15		5 103	5 118	5 654
Udisponerte kredittrammer og tilbud	646 179	161 290		99 847	261 137	385 042
Andre forpliktelser	106 763	5 568		15 841	21 408	85 355
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen	763 714	166 872		120 791	287 663	476 051
Totalt	3 273 102	1 259 421	569	461 660	1 721 650	1 551 452

Herav gruppe 3:
Utlån til kunder	20 955	5 679		15 192	20 871	83
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko i balansen	20 955	5 679		15 192	20 871	83
Garantier	1 539			1 259	1 259	280
Udisponerte kredittrammer og tilbud	659	232		149	381	277
Andre forpliktelser	793	45		590	635	158
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
utenfor balansen	2 990	277		1 998	2 275	715
Totalt	23 945	5 957		17 190	23 147	798

Det er ikke innregnet tapsavsetning for finansielle eiendeler på 2,1 milliarder kroner i gruppe 3 på grunn av sikkerhetsstillelsen.

NOTE K7 Kreditteksponering og sikkerheter (forts.) Note K7 Kreditteksponering og sikkerheter (forts.)

Nedenfor er det gitt kommentarer til de vesentligste postene per 31. desember 2022:

Fordringer på sentralbanker: Fordringer på Norges Bank utgjør 1 581 millioner kroner. Forretninger med sentralbanker utenfor Norge er kortsiktige og gjøres hovedsakelig med OECD-land.
Utlån til kunder: Se omtale under avsnittet "Retningslinjer for kredittvirksomhet" i note K5 Styring av kredittrisiko.
Sertifikater og obligasjoner: Konsernets investeringer i sertifikater og obligasjoner gjøres innenfor rammer for markedsrisiko godkjent av styret.
Finansielle derivater: Øvrige sikkerheter representerer adgangen til netting mot annet mellomværende med kundene og mottatt kontantsikkerhet.
Garantier: Se omtale under avsnittet "Retningslinjer for kredittvirksomhet" i note K5 Styring av kredittrisiko.
Udisponerte kredittrammer og tilbud: Tilbud om lån, kreditter eller kredittrammer inngår med 95 634 millioner kroner i maksimal kreditteksponering. For slik eksponering er det ikke etablert formelle sikkerheter, og vurdert verdi av disse inngår ikke i tabellen. Etablering av sikkerheter gjøres i sammenheng med kundens eventuelle aksept av tilbudet. Vurderingen av verdi av eventuelle sikkerheter i forbindelse med tilbud følger prosedyre og kriterier omtalt under avsnittet "Retningslinjer for kredittvirksomhet" i note K5 Styring av kredittrisiko.

Kreditteksponering og sikkerheter per 31. desember 2021

218 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Note K7 Kreditteksponering og sikkerheter

Kreditteksponering og sikkerheter per 31. desember 2022

nettingavtaler og mottatte garantier.

Sum maksimal eksponering for kredittrisiko

Herav gjenstand for forventet kredittap:

Sum maksimal eksponering for kredittrisiko

Herav gruppe 3:

Øvrig sikkerhet inkluderer blant annet vurdert markedsverdi av løsøre, kausjon, skip samt kontanter i tillegg til andre kredittforbedringer som

Beløp i millioner kroner for kredittrisiko eiendom verdipapirer sikkerhet sikkerhet for kredittrisiko Fordringer på sentralbanker 309 661 9 470 9 470 300 191 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 20 558 11 732 2 11 734 8 825 Utlån til kunder 1 961 464 1 132 946 91 209 340 923 1 565 078 396 385 Sertifikater og obligasjoner 488 087 488 087 Finansielle derivater 185 687 163 101 342 101 505 84 182 Andre eiendeler 29 855 29 855

i balansen 2 995 313 1 132 946 112 575 442 267 1 687 787 1 307 525 Garantier 10 772 15 5 103 5 118 5 654 Udisponerte kredittrammer og tilbud 646 179 161 295 99 369 260 664 385 516 Andre forpliktelser 106 763 5 568 15 841 21 408 85 355

utenfor balansen 763 714 166 877 120 313 287 189 476 525 Totalt 3 759 027 1 299 823 112 575 562 579 1 974 977 1 784 050

Fordringer på sentralbanker 309 661 309 661 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 20 558 2 2 20 557 Utlån til kunder 1 912 358 1 092 549 569 340 867 1 433 985 478 373 Sertifikater og obligasjoner 266 810 266 810

i balansen 2 509 388 1 092 549 569 340 869 1 433 987 1 075 401 Garantier 10 772 15 5 103 5 118 5 654 Udisponerte kredittrammer og tilbud 646 179 161 290 99 847 261 137 385 042 Andre forpliktelser 106 763 5 568 15 841 21 408 85 355

utenfor balansen 763 714 166 872 120 791 287 663 476 051 Totalt 3 273 102 1 259 421 569 461 660 1 721 650 1 551 452

Utlån til kunder 20 955 5 679 15 192 20 871 83

i balansen 20 955 5 679 15 192 20 871 83 Garantier 1 539 1 259 1 259 280 Udisponerte kredittrammer og tilbud 659 232 149 381 277 Andre forpliktelser 793 45 590 635 158

utenfor balansen 2 990 277 1 998 2 275 715 Totalt 23 945 5 957 17 190 23 147 798

Det er ikke innregnet tapsavsetning for finansielle eiendeler på 2,1 milliarder kroner i gruppe 3 på grunn av sikkerhetsstillelsen.

Maksimal Netto eksponering Sikkerhet i Sikkerhet i Øvrig Total eksponering

maksimal kreditteksponering på det enkelte utlån eller engasjement for å gi uttrykk for effektiv tilgjengelig sikkerhetsverdi.

	Maksimal					Netto
	eksponering	Sikkerhet i	Sikkerhet i	Øvrig	Total	eksponering
Beløp i millioner kroner	for kredittrisiko	eiendom	verdipapirer	sikkerhet	sikkerhet	for kredittrisiko
Fordringer på sentralbanker	296 125		22 600		22 600	273 524
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	44 959		28 023		28 023	16 936
Utlån til kunder	1 744 922	1 104 277	84 547	297 395	1 486 218	258 704
Sertifikater og obligasjoner	425 267					425 267
Finansielle derivater	135 400		48	79 553	79 601	55 798
Andre eiendeler	29 481					29 481
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
i balansen	2 676 154	1 104 277	135 218	376 948	1 616 443	1 059 711
Garantier	10 514	4		5 035	5 039	5 475
Udisponerte kredittrammer og tilbud	668 207	149 256		91 554	240 810	427 397
Andre forpliktelser	95 904	3 351		8 807	12 158	83 746
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
utenfor balansen	774 624	152 611		105 396	258 007	516 617
Totalt	3 450 778	1 256 888	135 218	482 344	1 874 450	1 576 328
Herav gjenstand for forventet kredittap:
Fordringer på sentralbanker	296 125		22 600		22 600	273 524
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	44 959		28 023		28 023	16 936
Utlån til kunder	1 698 721	1 046 765	84 547	297 336	1 428 647	270 073
Sertifikater og obligasjoner	198 230					198 230
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
i balansen	2 238 034	1 046 765	135 170	297 336	1 479 271	758 764
Garantier	10 514	4		5 035	5 039	5 475
Udisponerte kredittrammer og tilbud	668 207	149 251		91 537	240 788	427 419
Andre forpliktelser	95 904	3 351		8 807	12 158	83 746
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
utenfor balansen Totalt	774 624 3 012 659	152 606 1 199 371	135 170	105 379 402 715	257 985 1 737 256	516 639 1 275 403

Herav gruppe 3:
Utlån til kunder	21 752	5 181		13 119	18 300	3 452
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko i balansen	21 752	5 181		13 119	18 300	3 452
Garantier	1 292			1 292	1 292	1
Udisponerte kredittrammer og tilbud	2 472	194		997	1 190	1 281
Andre forpliktelser	897	93		360	453	444
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
utenfor balansen	4 661	287		2 648	2 935	1 726
Totalt	26 413	5 468		15 767	21 235	5 178

Det er ikke innregnet tapsavsetning for finansielle eiendeler på 4,4 milliarder kroner i gruppe 3 på grunn av sikkerhetsstillelsen.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022 / 219

NOTE K8 Kreditteksponering per risikoklasse Note K8 Kreditteksponering per risikoklasse

Utlån per 31. desember 2022

	Lån til
Beløp i millioner kroner Gruppe 1	Gruppe 2 Gruppe 3 virkelig verdi	Totalt
Risikoklasse basert på sannsynlighet for mislighold
1 400 212	23 575 40 381	1 464 168
324 615	84 544 8 291	417 450
25 734	34 155 364	60 252
Kredittforringet	27 499 69	27 568
1 750 560	142 273 27 499 49 105	1 969 438

Utlån per 31. desember 2021

				Lån til
Beløp i millioner kroner	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	virkelig verdi	Totalt
Risikoklasse basert på sannsynlighet for mislighold
1 - 4	1 227 580	13 002		37 023	1 277 606
5 - 7	316 745	57 596		8 731	383 073
8 - 10	21 824	41 501		344	63 669
Kredittforringet			30 453	104	30 557
Totalt	1 566 150	112 099	30 453	46 202	1 754 904

Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2022

Beløp i millioner kroner	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	Totalt
Risikoklasse basert på sannsynlighet for mislighold
1 - 4	587 847	7 157		595 004
5 - 7	89 979	18 529		108 508
8 - 10	8 296	10 442		18 737
Kredittforringet			3 194	3 194
Totalt	686 122	36 127	3 194	725 444

Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2021

220 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Beløp i millioner kroner	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	Totalt
Risikoklasse basert på sannsynlighet for mislighold
1 - 4	591 318	7 616		598 934
5 - 7	102 192	12 574		114 766
8 - 10	8 960	9 865		18 825
Kredittforringet			5 330	5 330
Totalt	702 470	30 054	5 330	737 854

220 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Note K8 Kreditteksponering per risikoklasse

Utlån per 31. desember 2022

Utlån per 31. desember 2021

Risikoklasse basert på sannsynlighet for mislighold

Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2022

Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2021

Beløp i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 virkelig verdi Totalt

Beløp i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt

1 - 4 591 318 7 616 598 934 5 - 7 102 192 12 574 114 766 8 - 10 8 960 9 865 18 825 Kredittforringet 5 330 5 330 Totalt 702 470 30 054 5 330 737 854

1 - 4 587 847 7 157 595 004 5 - 7 89 979 18 529 108 508 8 - 10 8 296 10 442 18 737 Kredittforringet 3 194 3 194 Totalt 686 122 36 127 3 194 725 444

1 - 4 1 227 580 13 002 37 023 1 277 606 5 - 7 316 745 57 596 8 731 383 073 8 - 10 21 824 41 501 344 63 669 Kredittforringet 30 453 104 30 557 Totalt 1 566 150 112 099 30 453 46 202 1 754 904

1 - 4 1 400 212 23 575 40 381 1 464 168 5 - 7 324 615 84 544 8 291 417 450 8 - 10 25 734 34 155 364 60 252 Kredittforringet 27 499 69 27 568 Totalt 1 750 560 142 273 27 499 49 105 1 969 438

Lån til

NOTE K9 Nedskrivninger på finansielle instrumenter Note K9 Nedskrivninger på finansielle instrumenter

	2022					2021
Beløp i millioner kroner	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	Totalt	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	Totalt
Opprettede og kjøpte	(3)	(14)	(7)	(24)	(45)	(3)		(48)
Økt forventet kredittap	(664)	(1 106)	(3 497)	(5 266)	(694)	(1 559)	(4 123)	(6 375)
Redusert forventet kredittap	566	1 179	3 863	5 608	859	2 070	4 337	7 266
Fraregning	84	97	274	454	187	215	80	482
Konstateringer			(627)	(627)			(611)	(611)
Inngått på tidligere konstaterte tap			127	127			155	155
Totale nedskrivninger	(18)	158	132	272	307	723	(162)	868

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022 / 221

NOTE K10 Utvikling i brutto balanseført verdi og maksimal eksponering Note K10 Utvikling i brutto balanseført verdi og maksimal eksponering

Tabellen under avstemmer inngående mot utgående balanse for brutto balanseført verdi og maksimal eksponering for utlån til kunder til amortisert kost og finansielle garantier og utrukne rammer. Maksimal eksponering er brutto balanseført verdi av utlån til kunder pluss ikke balanseført eksponering, som hovedsakelig omfatter finansielle garantier, utrukne rammer og tilbud. Avstemmingspostene inkluderer følgende:

Overføringer mellom grupper som følge av vesentlig endring i kredittrisiko.
Endringer som skyldes fraregning av lån og finansielle garantier og utrukne rammer i løpet av perioden.
Endringer som skyldes opprettelse av nye finansielle instrumenter i løpet av perioden.
Valutakursendringer og andre endringer som påvirker brutto bokført verdi og maksimal eksponering.

Utlån til amortisert kost

222 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Annet

Beløp i millioner kroner	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	Totalt
Brutto balanseført verdi per 1. januar 2021	1 482 987	137 450	32 020	1 652 457
Overføring til gruppe 1	104 192	(101 960)	(2 232)
Overføring til gruppe 2	(115 732)	117 598	(1 867)
Overføring til gruppe 3	(3 418)	(7 828)	11 246
Opprettede og kjøpte	463 222	6 271	1 447	470 941
Fraregning	(359 494)	(39 066)	(10 168)	(408 728)
Valutakursendringer	(5 609)	(366)	7	(5 968)
Annet
Brutto balanseført verdi per 31. desember 2021	1 566 150	112 099	30 453	1 708 702
Overføring til gruppe 1	94 566	(89 918)	(4 647)
Overføring til gruppe 2	(155 298)	158 089	(2 792)
Overføring til gruppe 3	(3 100)	(5 190)	8 290
Opprettede og kjøpte	505 979	8 247	2 897	517 123
Fraregning	(336 825)	(45 214)	(7 581)	(389 620)
Oppkjøp av Sbanken	77 255	3 309	826	81 390
Valutakursendringer	1 833	851	53	2 737
Annet
Brutto balanseført verdi per 31. desember 2022	1 750 560	142 273	27 499	1 920 333

Finansielle garantier og utrukne rammer
Beløp i millioner kroner	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	Totalt
Maksimal eksponering per 1. januar 2021	657 434	36 478	6 024	699 937
Overføring til gruppe 1	26 055	(25 348)	(706)
Overføring til gruppe 2	(27 413)	28 631	(1 218)
Overføring til gruppe 3	(449)	(445)	894
Opprettede og kjøpte	479 454	3 451	336	483 241
Fraregning	(430 467)	(12 766)		(443 233)
Valutakursendringer	(2 144)	54		(2 091)
Annet
Maksimal eksponering per 31. desember 2021	702 470	30 054	5 330	737 854
Overføring til gruppe 1	25 758	(23 939)	(1 818)
Overføring til gruppe 2	(38 436)	38 554	(117)
Overføring til gruppe 3	(638)	(349)	988
Opprettede og kjøpte	382 671	2 057	1 283	386 011
Fraregning	(419 648)	(10 664)	(2 468)	(432 780)
Oppkjøp av Sbanken	28 435			28 435

Maksimal eksponering per 31. desember 2022 686 122 36 127 3 194 725 444

NOTE K11 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter Note K11 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter

Tabellen under avstemmer inngående mot utgående balanse for akkumulerte nedskrivninger på utlån til kunder til amortisert kost og finansielle garantier og utrukne rammer. Avstemmingspostene inkluderer følgende:

Overføringer mellom grupper som følge av vesentlig endring i kredittrisiko. Overføringen antas å skje før den etterfølgende nye målingen av avsetningen.
Endringer som skyldes overføring mellom 12-måneders forventet kredittap i gruppe 1 og forventet kredittap i levetiden i gruppene 2 og 3.
Endringer i avsetning som skyldes opprettelse av nye finansielle instrumenter i løpet av perioden.
Økninger og nedganger i forventet kredittap som følge av endringer i parametre og forutsetninger, inkludert makroframskrivninger, i tillegg til effekten av delvis tilbakebetaling på eksisterende fasiliteter og tilbakeføring av tidsverdien av diskonterte verdier grunnet tidsforløp.
Endringer i avsetning som skyldes fraregning av finansielle garantier og utrukne rammer i løpet av perioden.
Konstateringer, valutakursendringer og andre endringer som påvirker det forventede kredittapet.

Utlån til amortisert kost

222 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Note K10 Utvikling i brutto balanseført verdi og maksimal eksponering

Endringer som skyldes fraregning av lån og finansielle garantier og utrukne rammer i løpet av perioden.

Valutakursendringer og andre endringer som påvirker brutto bokført verdi og maksimal eksponering.

Overføringer mellom grupper som følge av vesentlig endring i kredittrisiko.

Utlån til amortisert kost

Annet

Finansielle garantier og utrukne rammer

Endringer som skyldes opprettelse av nye finansielle instrumenter i løpet av perioden.

Beløp i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Brutto balanseført verdi per 1. januar 2021 1 482 987 137 450 32 020 1 652 457

Opprettede og kjøpte 463 222 6 271 1 447 470 941 Fraregning (359 494) (39 066) (10 168) (408 728) Valutakursendringer (5 609) (366) 7 (5 968)

Brutto balanseført verdi per 31. desember 2021 1 566 150 112 099 30 453 1 708 702

Opprettede og kjøpte 505 979 8 247 2 897 517 123 Fraregning (336 825) (45 214) (7 581) (389 620) Oppkjøp av Sbanken 77 255 3 309 826 81 390 Valutakursendringer 1 833 851 53 2 737

Brutto balanseført verdi per 31. desember 2022 1 750 560 142 273 27 499 1 920 333

Beløp i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Maksimal eksponering per 1. januar 2021 657 434 36 478 6 024 699 937

Opprettede og kjøpte 479 454 3 451 336 483 241 Fraregning (430 467) (12 766) (443 233) Valutakursendringer (2 144) 54 (2 091)

Maksimal eksponering per 31. desember 2021 702 470 30 054 5 330 737 854

Opprettede og kjøpte 382 671 2 057 1 283 386 011 Fraregning (419 648) (10 664) (2 468) (432 780) Oppkjøp av Sbanken 28 435 28 435 Valutakursendringer 5 510 414 (1) 5 924

Maksimal eksponering per 31. desember 2022 686 122 36 127 3 194 725 444

Overføring til gruppe 1 104 192 (101 960) (2 232) Overføring til gruppe 2 (115 732) 117 598 (1 867) Overføring til gruppe 3 (3 418) (7 828) 11 246

Overføring til gruppe 1 94 566 (89 918) (4 647) Overføring til gruppe 2 (155 298) 158 089 (2 792) Overføring til gruppe 3 (3 100) (5 190) 8 290

Overføring til gruppe 1 26 055 (25 348) (706) Overføring til gruppe 2 (27 413) 28 631 (1 218) Overføring til gruppe 3 (449) (445) 894

Overføring til gruppe 1 25 758 (23 939) (1 818) Overføring til gruppe 2 (38 436) 38 554 (117) Overføring til gruppe 3 (638) (349) 988

Beløp i millioner kroner	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	Totalt
Akkumulerte nedskrivninger per 1. januar 2021	(765)	(1 214)	(12 039)	(14 018)
Overføring til gruppe 1	(364)	359	5
Overføring til gruppe 2	185	(212)	27
Overføring til gruppe 3	2	78	(80)
Opprettede og kjøpte	(312)	(130)		(441)
Økt forventet kredittap	(350)	(1 022)	(3 908)	(5 280)
Redusert (reversert) forventet kredittap	878	926	4 036	5 840
Konstatering			3 192	3 192
Fraregning	188	466	80	733
Valutakursendringer	6	(1)	(12)	(7)
Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2021	(533)	(749)	(8 700)	(9 982)
Overføring til gruppe 1	(269)	248	21
Overføring til gruppe 2	89	(114)	25
Overføring til gruppe 3	3	27	(30)
Opprettede og kjøpte	(230)	(136)	(4)	(370)
Økt forventet kredittap	(443)	(846)	(3 688)	(4 978)
Redusert (reversert) forventet kredittap	672	526	2 881	4 079
Konstatering			2 943	2 943
Fraregning	87	313	316	716
Oppkjøp av Sbanken	(9)	(44)	(275)	(328)
Valutakursendringer	(3)	(17)	(33)	(54)
Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2022	(637)	(793)	(6 544)	(7 974)

For forklarende kommentarer om nedskrivninger på finansielle instrumenter, se styrets årsberetning.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022 / 223

224 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

NOTE K11 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter (forts.) Note K11 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter (forts.)

Finansielle garantier og utrukne rammer
Beløp i millioner kroner	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	Totalt
Akkumulerte nedskrivninger per 1. januar 2021	(284)	(566)	(601)	(1 451)
Overføring til gruppe 1	(111)	110	1
Overføring til gruppe 2	46	(49)	3
Overføring til gruppe 3		17	(17)
Opprettede og kjøpte	(194)	(23)		(216)
Økt forventet kredittap	(93)	(240)	(446)	(778)
Redusert (reversert) forventet kredittap	408	288	391	1 087
Fraregning	16	134		150
Valutakursendringer	1	(2)		(1)
Annet
Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2021	(211)	(330)	(669)	(1 209)
Overføring til gruppe 1	(125)	119	7
Overføring til gruppe 2	29	(30)	1
Overføring til gruppe 3		4	(5)
Opprettede og kjøpte	(147)	(76)		(223)
Økt forventet kredittap	(64)	(158)	(22)	(244)
Redusert (reversert) forventet kredittap	317	171	476	965
Fraregning	10	114	9	134
Oppkjøp av Sbanken	(2)	(2)	(1)	(5)
Valutakursendringer	(2)	(8)		(10)
Annet
Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2022	(194)	(195)	(204)	(593)

For forklarende kommentarer om nedskrivninger på finansielle instrumenter, se styrets årsberetning.

NOTE K12 Utlån og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder etter næringssegment næringssegment

Note K12 Utlån og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder etter

Utlån til kunder per 31. desember 2022

		Akkumulerte nedskrivninger
	Brutto
Beløp i millioner kroner	balanseført verdi Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	Lån til virkelig verdi	Totalt

Bank, forsikring og porteføljeforvaltning	92 789	(21) (15)	(71)		92 681
Næringseiendom	233 467 (133)	(57)	(393)	85	232 969
Shipping	36 537	(27) (1)	(189)		36 321
Olje, gass og offshore	41 849	(10) (12)	(2 557)		39 270
Kraft og fornybar energi	52 211	(20) (12)	(596)		51 583
Helsetjenester	26 367	(8) (6)	(0)		26 354
Offentlig sektor	5 951	(0) (0)	(0)		5 951
Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk	71 194	(15) (30)	(133)	95	71 111
Varehandel	48 293	(39) (49)	(279)	2	47 929
Industri	43 275	(24) (33)	(92)		43 126
Teknologi, media og telekom	29 348	(11) (5)	(26)	0	29 307
Tjenesteyting	80 424	(70) (95)	(363)	18	79 913
Boligeiendom	123 628	(54) (29)	(241)	194	123 498
Privatpersoner	965 045 (146)	(259)	(688)	48 703	1 012 655
Øvrige næringer	69 955	(59) (191)	(917)	8	68 796
Totalt 1)	1 920 333 (637)	(793)	(6 544)	49 105	1 961 463

1) Herav 56 872 millioner kroner i repo handelsvolumer.

Utlån til kunder per 31. desember 2021

		Akkumulerte nedskrivninger
	Brutto
	balanseført				Lån til
Beløp i millioner kroner	verdi	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	virkelig verdi	Totalt
Bank, forsikring og porteføljeforvaltning	78 430	(11)	(12)	(100)	28	78 335
Næringseiendom	209 241	(98)	(43)	(255)	63	208 908
Shipping	36 060	(40)	(40)	(167)		35 813
Olje, gass og offshore	49 821	(55)	(191)	(4 980)		44 595
Kraft og fornybar energi	41 096	(28)	(2)	(505)		40 561
Helsetjenester	16 294	(4)	(0)			16 290
Offentlig sektor	9 699	(3)	(0)	(0)		9 696
Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk	56 772	(36)	(42)	(107)	102	56 689
Varehandel	36 966	(27)	(26)	(317)	3	36 599
Industri	38 140	(21)	(17)	(91)		38 011
Teknologi, media og telekom	23 810	(12)	(5)	(24)	(0)	23 769
Tjenesteyting	75 411	(52)	(48)	(658)	17	74 671
Boligeiendom	106 354	(34)	(14)	(145)	203	106 364
Privatpersoner	857 957	(65)	(118)	(335)	45 777	903 216
Øvrige næringer	72 651	(48)	(191)	(1 016)	10	71 406
Totalt 1)	1 708 702	(533)	(749)	(8 700)	46 202	1 744 922

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022 / 225

1) Herav 54 779 millioner kroner i repo handelsvolumer.

224 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Finansielle garantier og utrukne rammer

Annet

Note K11 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter (forts.)

Overføring til gruppe 1 (111) 110 1 Overføring til gruppe 2 46 (49) 3 Overføring til gruppe 3 17 (17)

Overføring til gruppe 1 (125) 119 7 Overføring til gruppe 2 29 (30) 1 Overføring til gruppe 3 4 (5)

For forklarende kommentarer om nedskrivninger på finansielle instrumenter, se styrets årsberetning.

Beløp i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Akkumulerte nedskrivninger per 1. januar 2021 (284) (566) (601) (1 451)

Opprettede og kjøpte (194) (23) (216) Økt forventet kredittap (93) (240) (446) (778) Redusert (reversert) forventet kredittap 408 288 391 1 087 Fraregning 16 134 150 Valutakursendringer 1 (2) (1)

Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2021 (211) (330) (669) (1 209)

Opprettede og kjøpte (147) (76) (223) Økt forventet kredittap (64) (158) (22) (244) Redusert (reversert) forventet kredittap 317 171 476 965 Fraregning 10 114 9 134 Oppkjøp av Sbanken (2) (2) (1) (5) Valutakursendringer (2) (8) (10)

Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2022 (194) (195) (204) (593)

NOTE K12 Utlån og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder etter næringssegment (forts.) Note K12 Utlån og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder etter næringssegment (forts.)

Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2022

		Akkumulerte nedskrivninger
	Maksimal
Beløp i millioner kroner	eksponering	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	Totalt
Bank, forsikring og porteføljeforvaltning	33 334	(9)	(1)	(0)	33 324
Næringseiendom	32 575	(18)	(2)	(2)	32 553
Shipping	9 056	(7)	(0)		9 049
Olje, gass og offshore	58 322	(9)	(14)	(20)	58 278
Kraft og fornybar energi	53 564	(15)	(11)		53 539
Helsetjenester	24 848	(5)	(3)		24 840
Offentlig sektor	11 960	(0)	(0)		11 960
Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk	24 685	(5)	(2)	(0)	24 678
Varehandel	33 700	(19)	(20)	(9)	33 652
Industri	52 821	(21)	(16)	(2)	52 782
Teknologi, media og telekom	20 735	(6)	(8)	(1)	20 721
Tjenesteyting	26 753	(24)	(35)	(9)	26 685
Boligeiendom	36 367	(19)	(7)	(7)	36 334
Privatpersoner	269 806	(9)	(23)	(4)	269 769
Øvrige næringer	36 918	(28)	(54)	(150)	36 687
Totalt	725 444	(194)	(195)	(204)	724 851

Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2021

226 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

	Akkumulerte nedskrivninger
	Maksimal
Beløp i millioner kroner	eksponering	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	Totalt
Bank, forsikring og porteføljeforvaltning	34 419	(7)	(1)	(0)	34 411
Næringseiendom	38 866	(17)	(3)	(1)	38 845
Shipping	12 383	(8)	(3)		12 373
Olje, gass og offshore	64 188	(41)	(150)	(435)	63 561
Kraft og fornybar energi	46 641	(16)	(1)		46 624
Helsetjenester	30 630	(5)	(0)		30 625
Offentlig sektor	9 424	(0)		(0)	9 424
Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk	23 302	(14)	(7)	(12)	23 269
Varehandel	36 792	(16)	(5)	(5)	36 765
Industri	52 431	(18)	(16)	(1)	52 397
Teknologi, media og telekom	20 026	(7)	(3)	(0)	20 015
Tjenesteyting	28 705	(20)	(44)	(6)	28 635
Boligeiendom	38 434	(14)	(2)	(6)	38 412
Privatpersoner	267 249	(12)	(16)	(0)	267 220
Øvrige næringer	34 365	(16)	(78)	(202)	34 070
Totalt	737 854	(211)	(330)	(669)	736 645

NOTE K13 Markedsrisiko Note K13 Markedsrisiko

Note K14 Rentefølsomhet NOTE K14 Rentefølsomhet

226 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Note K12 Utlån og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder etter

Maksimal

Beløp i millioner kroner eksponering Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Bank, forsikring og porteføljeforvaltning 34 419 (7) (1) (0) 34 411 Næringseiendom 38 866 (17) (3) (1) 38 845 Shipping 12 383 (8) (3) 12 373 Olje, gass og offshore 64 188 (41) (150) (435) 63 561 Kraft og fornybar energi 46 641 (16) (1) 46 624 Helsetjenester 30 630 (5) (0) 30 625 Offentlig sektor 9 424 (0) (0) 9 424 Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk 23 302 (14) (7) (12) 23 269 Varehandel 36 792 (16) (5) (5) 36 765 Industri 52 431 (18) (16) (1) 52 397 Teknologi, media og telekom 20 026 (7) (3) (0) 20 015 Tjenesteyting 28 705 (20) (44) (6) 28 635 Boligeiendom 38 434 (14) (2) (6) 38 412 Privatpersoner 267 249 (12) (16) (0) 267 220 Øvrige næringer 34 365 (16) (78) (202) 34 070 Totalt 737 854 (211) (330) (669) 736 645

Beløp i millioner kroner eksponering Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Bank, forsikring og porteføljeforvaltning 33 334 (9) (1) (0) 33 324 Næringseiendom 32 575 (18) (2) (2) 32 553 Shipping 9 056 (7) (0) 9 049 Olje, gass og offshore 58 322 (9) (14) (20) 58 278 Kraft og fornybar energi 53 564 (15) (11) 53 539 Helsetjenester 24 848 (5) (3) 24 840 Offentlig sektor 11 960 (0) (0) 11 960 Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk 24 685 (5) (2) (0) 24 678 Varehandel 33 700 (19) (20) (9) 33 652 Industri 52 821 (21) (16) (2) 52 782 Teknologi, media og telekom 20 735 (6) (8) (1) 20 721 Tjenesteyting 26 753 (24) (35) (9) 26 685 Boligeiendom 36 367 (19) (7) (7) 36 334 Privatpersoner 269 806 (9) (23) (4) 269 769 Øvrige næringer 36 918 (28) (54) (150) 36 687 Totalt 725 444 (194) (195) (204) 724 851

Akkumulerte nedskrivninger

næringssegment (forts.)

Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2022

Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2021

Rentefølsomhet per tidsperiode Rentefølsomhet per tidsperiode

Markedsrisiko er risiko for tap eller reduserte fremtidige inntekter som følge av endringer i markedspriser eller kurser. Risikoen oppstår som Markedsrisiko er risiko for tap eller reduserte fremtidige inntekter som følge av endringer i markedspriser eller kurser. Risikoen oppstår som følge av bankens usikrede transaksjoner og eksponering i valuta-, eiendoms-, rente-, råvare-, kreditt- og egenkapitalmarkedene. Risikonivået følge av bankens usikrede transaksjoner og eksponering i valuta-, eiendoms-, rente-, råvare-, kreditt- og egenkapitalmarkedene. Risikonivået blir bestemt av volatilitet i markedsprisene og posisjonenes størrelse. blir bestemt av volatilitet i markedsprisene og posisjonenes størrelse.
DNB kvantifiserer risiko ved å beregne økonomisk kapital for de enkelte risikoformene og for konsernets samlede risiko, se note K5 Styring av DNB kvantifiserer risiko ved å beregne økonomisk kapital for de enkelte risikoformene og for konsernets samlede risiko, se note K5 Styring av kredittrisiko. Økonomisk kapital for markedsrisiko skal med en sannsynlighet på 99,9 prosent dekke alle potensielle tap knyttet til markedsrisiko i kredittrisiko. Økonomisk kapital for markedsrisiko skal med en sannsynlighet på 99,9 prosent dekke alle potensielle tap knyttet til markedsrisiko i løpet av de kommende tolv månedene. Eksponeringene som inngår i modellen,kan være faktisk eksponering eller rammer. løpet av de kommende tolv månedene. Eksponeringene som inngår i modellen, kan være faktisk eksponering eller rammer.
Økonomisk kapital for samlet markedsrisiko i DNB-konsernet ved utgangen av 2022 var på 10,1 milliarder kroner, mot 10,6 milliarder i 2021. Økonomisk kapital for samlet markedsrisiko i DNB-konsernet ved utgangen av 2022 var på 10,1 milliarder kroner, mot 10,6 milliarder i 2021. Reduksjonen skyldes lavere beregnet økonomisk kapital for egenkapitalinvesteringer. Reduksjonen skyldes lavere beregnet økonomisk kapital for egenkapitalinvesteringer.
Markedsrisiko, ekskludert strategisk eierskap, utgjorde 6,9 prosent av total økonomisk kapital ved utgangen av 2022, hvilket er innenfor rammen Markedsrisiko, ekskludert strategisk eierskap, utgjorde 6,9 prosent av total økonomisk kapital ved utgangen av 2022, hvilket er innenfor rammen for konsernets risikoappetitt. for konsernets risikoappetitt.
NOTE K14 Rentefølsomhet Note K14 Rentefølsomhet
Rentefølsomhet per tidsperiode Rentefølsomhet per tidsperiode Verdien av poster på og utenfor balansen påvirkes av endringer i rentenivået. Tabellen viser potensielt tap for DNB-konsernet eksklusive Verdien av poster på og utenfor balansen påvirkes av endringer i rentenivået. Tabellen viser potensielt tap for DNB-konsernet eksklusive DNB Livsforsikring AS, DNB Bank Polska S.A og Sbanken ved en endring i rentenivået på ett prosentpoeng. Beregningene tar utgangspunkt i DNB Livsforsikring AS, DNB Bank Polska S.A og Sbanken ved en endring i rentenivået på ett prosentpoeng. Beregningene tar utgangspunkt i en tenkt situasjon hvor renteendringene for samtlige valutaslag går i DNBs disfavør i forhold til konsernets posisjoner. Likeledes antas rente en tenkt situasjon hvor renteendringene for samtlige valutaslag går i DNBs disfavør i forhold til konsernets posisjoner. Likeledes antas rente endringene innenfor samtlige tidsintervaller hver for seg å være ufordelaktige for konsernet. Tallene vil således reflektere maksimalt tap for endringene innenfor samtlige tidsintervaller hver for seg å være ufordelaktige for konsernet. Tallene vil således reflektere maksimalt tap for DNB. DNB. Beregningene er gjort med utgangspunkt i konsernets posisjoner per 31. desember og markedsrentene på samme tidspunkt. Tabellen omfatter Beregningene er gjort med utgangspunkt i konsernets posisjoner per 31. desember og markedsrentene på samme tidspunkt. Tabellen omfatter ikke administrativ renterisiko og renterisiko knyttet til ikke-rentebærende eiendeler. ikke administrativ renterisiko og renterisiko knyttet til ikke-rentebærende eiendeler.
	Inntil Inntil	Fra 1 Fra 1 måned inntil måned inntil	Fra 3 Fra 3 måneder måneder	Fra 1 år Fra 1 år
Beløp i millioner kroner Beløp i millioner kroner	1 måned 1 måned	3 måneder 3 måneder	inntil 1 år inntil 1 år	inntil 5 år inntil 5 år	Over 5 år Over 5 år	Totalt Totalt
31. desember 2022
NOK	491	388	82	27	29	78
USD USD	30 30	63 63	63 63	21 21	9 9	19 19
EUR EUR	9 9	103 103	29 29	13 13	29 29	139 139
GBP GBP	16 16	8 8	3 3	1 1	2 2	27 27
SEK Annen valuta Annen valuta	19 3 3	25 33 33	28 9 9	2 4 4	8 4 4	66 44 44
31. desember 2021 31. desember 2021
NOK NOK	798 798	357 357	196 196	153 153	344 344	55 55
USD USD	63 63	11 11	63 63	105 105	35 35	256 256
EUR	17	55	35	8	24	41
GBP GBP	3 3	0 0	16 16	0 0	1 1	19 19
SEK SEK	13 13	70 70	14 14	5 5	14 14	62 62
Annen valuta Annen valuta	9 9	31 31	6 6	4 4	4 4	42 42

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022 / 227

NOTE K14 Rentefølsomhet (forts.) Note K14 Rentefølsomhet (forts.) Note K14 Rentefølsomhet (forts.)

Rentefølsomhet per tidsperiode – DNB Livsforsikring Rentefølsomhet per tidsperiode – DNB Livsforsikring

Tabellen viser rentefølsomhet knyttet til DNB Livsforsikrings finansielle eiendeler eksklusive sertifikater og obligasjoner som holdes til forfall. Et verdipapirs rentefølsomhet viser den mulige endringen i verdipapirets verdi ved en renteendring på ett prosentpoeng. Tabellen viser rentefølsomhet knyttet til DNB Livsforsikrings finansielle eiendeler eksklusive sertifikater og obligasjoner som holdes til forfall. Et verdipapirs rentefølsomhet viser den mulige endringen i verdipapirets verdi ved en renteendring på ett prosentpoeng.

	Inntil Inntil	Fra 1 Fra 1 måned inntil måned inntil	Fra 3 Fra 3 måneder måneder	Fra 1 år Fra 1 år
Beløp i millioner kroner	1 måned	3 måneder	inntil 1 år	inntil 5 år	Over 5 år	Totalt
Beløp i millioner kroner	1 måned	3 måneder	inntil 1 år	inntil 5 år	Over 5 år	Totalt
31. desember 2022 31. desember 2022
NOK	6	11	74	249	276	616
NOK	6	11	74	249	276	616
USD	1	2	30	30	144	145
USD	1	2	30	30	144	145
EUR	5	3	2	10	53	60
GBP	0	0	1	0	17	17
GBP	0	0	1	0	17	17
Annen valuta	1	1	4	0	9	4
Annen valuta	1	1	4	0	9	4
31. desember 2021 31. desember 2021
NOK	6	40	76	552	1022	1696
NOK	6	40	76	552	1 022	1 696
USD	0	11	24	91	414	475
EUR	2	12	6	46	98	136
EUR	2	12	6	46	98	136
GBP	0	0	1	3	46	48
GBP	0	0	1	3	46	48
Annen valuta	0	2	14	0	24	8
Annen valuta	0	2	14	0	24	8

Rentefølsomhet – forpliktelser til forsikringstakere Rentefølsomhet –forpliktelser til forsikringstakere

DNB Livsforsikring bærer risikoen for å oppfylle de forpliktelsene selskapet har i avtalene med kundene. Finansavkastningen må være stor nok til å møte den garanterte avkastningen som selskapet har forpliktet seg til overfor kunden. I motsatt fall må den manglende avkastningen dekkes ved bruk av kursreguleringsfond, tilleggsavsetninger, egenkapital eller ansvarlige lån. DNB Livsforsikring bærer risikoen for å oppfylle de forpliktelsene selskapet har i avtalene med kundene. Finansavkastningen må være stor nok til å møte den garanterte avkastningen som selskapet har forpliktet seg til overfor kunden. I motsatt fall må den manglende avkastningen dekkes ved bruk av kursreguleringsfond, tilleggsavsetninger, egenkapital eller ansvarlige lån.

Rentegarantien skal oppfylles på årlig basis. Målt i forhold til kundefond har selskapet en gjennomsnittlig rentegaranti på 3 prosent. Rentegarantien skal oppfylles på årlig basis. Målt i forhold til kundefond har selskapet en gjennomsnittlig rentegaranti på 3 prosent.

I note K18 Forsikringsrisiko beskrives en tilstrekkelighetstest utarbeidet i samsvar med IFRS 4 Forsikringskontrakter i forhold til forpliktelser til forsikringstakere per 31. desember 2022. I note K18Forsikringsrisiko beskrivesen tilstrekkelighetstest utarbeidet i samsvar med IFRS 4 Forsikringskontrakter i forhold til forpliktelser til forsikringstakere per 31. desember 2022.

Note K15 Valutaposisjoner NOTE K15 Valutaposisjoner

228 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Tabellen angir netto valutaeksponering per 31. desember medregnet finansielle derivater i henhold til definisjon gitt av Norges Bank. Valutarisiko vedrørende investeringer i konsernselskaper inngår i valutaposisjonen med balanseført beløp. Tabellen angir netto valutaeksponering per 31. desember medregnet finansielle derivater i henhold til definisjon gitt av Norges Bank.

Valutarisiko i DNB Livsforsikring oppstår som følge av at selskapet investerer deler av sin verdipapirportefølje og eiendomsportefølje i det internasjonale verdipapirmarkedet. Inneværende valutasikringsstrategi for DNB Livsforsikring innebærer at samlet valutarisiko reduseres til et minimum. Valutarisiko i DNB Livsforsikring oppstår som følge av at selskapet investerer deler av sin verdipapirportefølje og eiendomsportefølje i det internasjonale verdipapirmarkedet. Inneværende valutasikringsstrategi for DNB Livsforsikring innebærer at samlet valutarisiko reduseres til et minimum.

				DNB-konsernet
		DNB Livsforsikring DNB Livsforsikring		ekskl. DNB Livsforsikring ekskl. DNB Livsforsikring
	Netto valutaeksponering		Netto valutaeksponering
Beløp i millioner kroner	31.12.22	31.12.21	31.12.22	31.12.21
USD	46	192	1 350	292
USD	46	192	1 350	292
EUR	230	183	(1 036)	2 048
EUR	230	183	(1 036)	2 048
GBP	11	(7)	(40)	(77)
GBP	11	(7)	(40)	(77)
SEK	101	150	(29)	(93)
DKK	(5)	13	8	260
DKK	(5)	13	8	260
CHF	(3)	7	(4)	3
CHF	(3)	7	(4)	3
JPY	(10)	4	(1)	(2)
JPY	(10)	4	(1)	(2)
Øvrige	500	372	141	(34)
Sum utenlandsk valuta	870	914	389	2 397
Sum utenlandsk valuta	870	914	389	2 397

NOTE K16 Finansielle derivater og sikringsbokføring Note K16 Finansielle derivater og sikringsbokføring

Mesteparten av derivattransaksjonene i DNB relaterer seg til kundehandel, hvilket innebærer at DNB tilrettelegger for at kunder kan overføre, modifisere, ta eller redusere nåværende eller forventet risiko. Derivater brukes også til å sikre valuta- og renterisiko som oppstår i forbindelse med finansiering og långivning. I tillegg bedriver Markets egenhandel med derivater og opptrer også som "market maker". En "market maker" er forpliktet til å stille både salgs- og kjøpspriser med en maksimal forskjell mellom salgs- og kjøpskursen samt minimum volum. En "market maker" handler alltid for egen regning.

DNB benytter et spekter av finansielle derivater både til trading og sikring. OTC-derivater ("Over the counter") er kontrakter som aktørene inngår seg imellom utenfor børs, der vilkårene forhandles direkte med motpartene. OTC-derivater handles som regel under standardiserte ISDAhovedavtaler (International Swaps and Derivatives Association) mellom DNB og motpartene. Børsomsatte derivater er derivatkontrakter med standardiserte vilkår for beløp og oppgjørsdatoer, som kjøpes og selges på regulerte børser.

	31. desember 2022		31. desember 2021
	Nominelle	Positiv	Negativ	Nominelle	Positiv	Negativ
	verdier	markeds-	markeds-	verdier	markeds-	markeds
Beløp i millioner kroner	totalt	verdi	verdi	totalt	verdi	verdi
Derivater trading
Renterelaterte kontrakter
FRA-kontrakter	819 818	2 467	2 121	821 055	1 166	915
Swapper	3 309 026	62 629	62 667	2 780 754	34 213	35 270
OTC-opsjoner	106 245	1 780	1 759	45 350	509	528
Sum renterelaterte kontrakter	4 235 089	66 875	66 547	3 647 159	35 888	36 713
Valutarelaterte kontrakter
Terminer	62 921	7 962	7 923	61 863	5 096	5 219
Swapper	1 653 067	24 467	18 591	1 414 858	20 734	12 833
OTC-opsjoner	26 968	1 632	1 370	28 164	1 333	1 077
Sum valutarelaterte kontrakter	1 742 956	34 061	27 883	1 504 884	27 163	19 129
Egenkapitalrelaterte kontrakter
Terminer	1 623	1 125	1 142	2 978	1 506	1 133
Annet	2 893	468	367	3 773	394	459
Sum OTC-derivater	4 515	1 593	1 509	6 750	1 900	1 591
Futures	3 631	0	0	2 078	0	0
Annet	2 751	33	36	3 919	37	22
Sum børsomsatte kontrakter	6 382	33	36	5 997	37	23
Sum egenkapitalrelaterte kontrakter	10 897	1 626	1 546	12 747	1 937	1 614
Varerelaterte kontrakter
Swapper og opsjoner	79 631	21 905	20 842	81 654	24 831	24 379
Sum varerelaterte kontrakter	79 631	21 905	20 842	81 654	24 831	24 379
Sum finansielle derivater trading	6 068 573	124 468	116 818	5 246 444	89 819	81 835
Derivater sikringsbokføring
Virkelig verdi-sikring av renterisiko
Renteswapper	578 996	13 286	37 094	560 999	18 012	3 447
Sum finansielle derivater sikringsbokføring	578 996	13 286	37 094	560 999	18 012	3 447
Sikkerhetsstillelser avgitt/mottatt for finansielle derivater
Sum sikkerhetsstillelser avgitt/mottatt		47 933	36 231		27 569	29 066
Sum finansielle derivater	6 647 570	185 687	190 142	5 807 443	135 400	114 348

Risiko knyttet til finansielle derivater

DNB-konsernet

DNB Livsforsikring ekskl. DNB Livsforsikring Netto valutaeksponering Netto valutaeksponering

DNB Livsforsikring ekskl. DNB Livsforsikring

228 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Note K14 Rentefølsomhet (forts.)

31. desember 2022

31. desember 2021

et minimum.

Rentefølsomhet per tidsperiode – DNB Livsforsikring

Rentefølsomhet – forpliktelser til forsikringstakere

Rentefølsomhet –forpliktelser til forsikringstakere

forsikringstakere per 31. desember 2022.

Note K15 Valutaposisjoner

ved bruk av kursreguleringsfond, tilleggsavsetninger, egenkapital eller ansvarlige lån.

Tabellen viser rentefølsomhet knyttet til DNB Livsforsikrings finansielle eiendeler eksklusive sertifikater og obligasjoner som holdes til forfall.

Beløp i millioner kroner 1 måned 3 måneder inntil 1 år inntil 5 år Over 5 år Totalt

NOK 6 11 74 249 276 616 USD 1 2 30 30 144 145 EUR 5 3 2 10 53 60 GBP 0 0 1 0 17 17 Annen valuta 1 1 4 0 9 4

NOK 6 11 74 249 276 616 USD123030144145 GBP 0 0 1 0 17 17 Annen valuta 1 1 4 0 9 4

NOK 6 40 76 552 1 022 1 696 USD 0 11 24 91 414 475 EUR 2 12 6 46 98 136 GBP 0 0 1 3 46 48 Annen valuta 0 2 14 0 24 8

NOK6407655210221696 EUR 2 12 6 46 98 136 GBP 0 0 1 3 46 48 Annen valuta02140248

I note K18 Forsikringsrisiko beskrives en tilstrekkelighetstest utarbeidet i samsvar med IFRS 4 Forsikringskontrakter i forhold til forpliktelser til

I note K18Forsikringsrisiko beskrivesen tilstrekkelighetstest utarbeidet i samsvar med IFRS 4 Forsikringskontrakter i forhold til forpliktelser til forsikringstakere per 31. desember 2022.

Rentegarantien skal oppfylles på årlig basis. Målt i forhold til kundefond har selskapet en gjennomsnittlig rentegaranti på 3 prosent.

Tabellen angir netto valutaeksponering per 31. desember medregnet finansielle derivater i henhold til definisjon gitt av Norges Bank.

Beløp i millioner kroner 31.12.22 31.12.21 31.12.22 31.12.21 USD 46 192 1 350 292 EUR 230 183 (1 036) 2 048 GBP 11 (7) (40) (77) SEK 101 150 (29) (93) DKK (5) 13 8 260 CHF (3) 7 (4) 3 JPY (10) 4 (1) (2) Øvrige 500 372 141 (34) Sum utenlandsk valuta 870 914 389 2 397

USD 46 192 1 350 292 EUR 230 183 (1 036) 2 048 GBP 11(7)(40)(77) DKK (5) 13 8 260 CHF (3) 7 (4) 3 JPY (10)4(1)(2)

Sum utenlandsk valuta 870 914 389 2 397

Valutarisiko vedrørende investeringer i konsernselskaper inngår i valutaposisjonen med balanseført beløp.

Fra 1 Fra 3 Inntil måned inntil måneder Fra 1 år

Et verdipapirs rentefølsomhet viser den mulige endringen i verdipapirets verdi ved en renteendring på ett prosentpoeng.

Derivater handles i porteføljer der balanseprodukter også handles. Markedsrisikoen på derivatene blir håndtert, overvåket og kontrollert som en integrert del av disse porteføljenes markedsrisiko. Se note K13 Markedsrisiko. Derivater handles med mange ulike motparter, og de fleste av disse gjør også andre typer forretninger med DNB. Kredittrisikoen som oppstår i forbindelse med handel i derivater inngår i den totale kredittrisikoen i DNB-konsernet. For mange motparter er det inngått nettingavtaler eller bilaterale avtaler om sikkerhetsstillelse, og på den måten reduseres kredittrisikoen. Myndighetenes kapitalkrav tar hensyn til slike avtaler ved at kapitalkravet reduseres. Se note K5 Styring av kredittrisiko for omtale av motpartsrisiko.

DNB benytter basisswapper og rente- og valutaswapper til å konvertere innlån i valuta til ønsket valuta. Et typisk eksempel er at banken tar opp et lån i euro som byttes til dollar gjennom en basisswap. I dette tilfellet vil banken betale en dollarrente basert på en swapkurve og motta en eurorente som er redusert eller økt med en margin. Disse derivatene føres til virkelig verdi. Det kan være betydelige endringer i verdien på basisswappene fra dag til dag, på grunn av endringer i marginer. Denne risikoen er usikret og medfører urealiserte gevinster og tap. I 2022 var det en økning i verdien på 822 millioner kroner (positiv resultateffekt), sammenliknet med en reduksjon i verdien på 310 millioner kroner i 2021.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022 / 229

NOTE K16 Finansielle derivater og sikringsbokføring (forts.) Note K16 Finansielle derivater og sikringsbokføring (forts.)

Bruk av finansielle derivater i DNB Livsforsikring

Formålet med bruk av finansielle derivater i DNB Livsforsikring er å kunne investere i og allokere midler i samsvar med selskapets forventninger til markedsutviklingen, gjennom en rask og kostnadseffektiv eiendels- og markedseksponering. Videre gir bruk av derivater mulighet til å foreta aktiv risikostyring, herunder å endre aksje-, rente- og valutarisiko. Se nærmere beskrivelse i note K14 Rentefølsomhet og K15 Valutaposisjoner.

Sikringsbokføring

DNB benytter virkelig verdi-sikring av renterisiko på investeringer i sertifikater og obligasjoner i valuta med fast rente, utstedte obligasjoner og ansvarlige lån med fast rente i valuta og nettoinvesteringssikring på utenlandske datterselskaper for å minske eller eliminere en uoverensstemmelse i måling eller innregning. Både derivater og ikke-derivative instrumenter øremerkes som sikringsinstrumenter i sikringsforholdene som kvalifiserer for sikringsbokføring.

I virkelig verdi-sikring av renterisiko konverteres renterisikoeksponeringen på investeringer og gjeld fra fast til flytende rente. Kun renterisiko beregnet som virkelig verdi av endringer i interbank swap-renten er sikret.

De sentrale vilkårene for sikringsinstrumentene og sikringsobjektene er satt slik at de samsvarer ved inngåelsen av sikringen og sikringsgraden er 1:1. Dermed var det ingen vesentlig sikringsinneffektivitet for året.

Virkelig verdi-sikring av renterisiko per 31. desember 2022

			Kumulativ virkelig	Verdiendringer
			verdijustering av	brukt til å beregne
Beløp i millioner kroner	Balansepost	Bokført verdi	sikringsobjektet	sikringsineffektivitet
Sikret eksponering
Investering i	Sertifikater og obligasjoner
obligasjoner	til virkelig verdi	82 853	(5 786)	(5 680)
Utstedte obligasjoner	Verdipapirgjeld	382 755	(27 210)	38 185
Etterstilte seniorobligasjoner	Etterstilte seniorobligasjoner	55 574	(5 721)	4 011
Ansvarlig lån	Verdipapirgjeld	18 036	(314)	(83)
Sikringsinstrument
Renteswapper	Finansielle derivater			(36 406)

Virkelig verdi-sikring av renterisiko per 31. desember 2021

230 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

			Kumulativ virkelig	Verdiendringer
			verdijustering av	brukt til å beregne
Beløp i millioner kroner	Balansepost	Bokført verdi	sikringsobjektet	sikringsineffektivitet
Sikret eksponering
Investering i	Sertifikater og obligasjoner
obligasjoner	til virkelig verdi	72 975	(245)	(1 740)
Utstedte obligasjoner	Verdipapirgjeld	452 572	11 708	12 786
Etterstilte seniorobligasjoner	Etterstilte seniorobligasjoner	35 691	(799)	664
Ansvarlig lån	Verdipapirgjeld	17 584	52	131
Sikringsinstrument
Renteswapper	Finansielle derivater			(12 125)

Det akkumulerte beløpet for justeringer av virkelig verdi-sikring i balanseoppstillingen for sikringsobjekter som ikke lenger justeres for sikringsgevinster og -tap var 24 millioner kroner per 31. desember 2022.

NOTE K16 Finansielle derivater og sikringsbokføring (forts.) Note K16 Finansielle derivater og sikringsbokføring (forts.)

Restløpetid for renteswapper brukt som sikringsinstrumenter per 31. desember 2022

	Løpetid
	Inntil	Fra 1 mnd.	Fra 3 mnd.	Fra 1 år
Beløp i millioner kroner	1 mnd.	inntil 3 mnd.	inntil 1 år	inntil 5 år	Over 5 år
Virkelig verdi-sikring av renterisiko, nominelle verdier
Investeringer i obligasjoner	1 914	1 082	4 192	72 927	9 466
Sikring av utstedte obligasjoner	17 480	10 234	99 581	259 487	85 139
Sikring av ansvarlig lån	1 867	6 594		473	8 560

Restløpetid for renteswapper brukt som sikringsinstrumenter per 31. desember 2021

Løpetid
Inntil	Fra 1 mnd.	Fra 3 mnd.	Fra 1 år
1 mnd.	inntil 3 mnd.	inntil 1 år	inntil 5 år	Over 5 år

	1 085	8 383	54 868	7 982
31 108	37 687	34 493	261 230	107 126
1 855	6 493		8 201	487

I nettoinvesteringssikring av utenlandske datterselskaper brukes innskudd i valuta og innlån i valuta som sikringsinstrumenter. Disse instrumentene presenteres som innskudd fra kunder og verdipapirgjeld i balansen. Instrumenter i EUR, USD, GBP og SEK brukes til å sikre investeringene i konsernets datterselskaper med funksjonell valuta EUR, USD, GBP, SEK og DKK.

Total sikret eksponering i nettoinvesteringssikringer utgjorde 67 945 millioner kroner per 31. desember 2022. Det var ingen vesentlig sikringsinneffektivitet for året, ettersom valutagevinster og -tap på sikringsobjektetene ble motvirket av valutagevinster og -tap på sikringsinstrumentene. Effektene av nettoinvesteringssikringen vises i endring i egenkapital.

Omklassifiseringer fra nettoinvesteringssikringsreserve til resultatet, på grunn av for eksempel salg av datterselskaper, vises i totalresultatet og i endring i egenkapital.

IBOR-reformen

230 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Note K16 Finansielle derivater og sikringsbokføring (forts.)

Sertifikater og obligasjoner

I virkelig verdi-sikring av renterisiko konverteres renterisikoeksponeringen på investeringer og gjeld fra fast til flytende rente. Kun renterisiko

De sentrale vilkårene for sikringsinstrumentene og sikringsobjektene er satt slik at de samsvarer ved inngåelsen av sikringen og sikringsgraden

Beløp i millioner kroner Balansepost Bokført verdi sikringsobjektet sikringsineffektivitet

Utstedte obligasjoner Verdipapirgjeld 382 755 (27 210) 38 185 Etterstilte seniorobligasjoner Etterstilte seniorobligasjoner 55 574 (5 721) 4 011 Ansvarlig lån Verdipapirgjeld 18 036 (314) (83)

Renteswapper Finansielle derivater (36 406)

Beløp i millioner kroner Balansepost Bokført verdi sikringsobjektet sikringsineffektivitet

Utstedte obligasjoner Verdipapirgjeld 452 572 11 708 12 786 Etterstilte seniorobligasjoner Etterstilte seniorobligasjoner 35 691 (799) 664 Ansvarlig lån Verdipapirgjeld 17 584 52 131

Renteswapper Finansielle derivater (12 125)

Det akkumulerte beløpet for justeringer av virkelig verdi-sikring i balanseoppstillingen for sikringsobjekter som ikke lenger justeres for sikrings-

til virkelig verdi 82 853 (5 786) (5 680)

til virkelig verdi 72 975 (245) (1 740)

Kumulativ virkelig Verdiendringer verdijustering av brukt til å beregne

Bruk av finansielle derivater i DNB Livsforsikring

beregnet som virkelig verdi av endringer i interbank swap-renten er sikret.

er 1:1. Dermed var det ingen vesentlig sikringsinneffektivitet for året.

Virkelig verdi-sikring av renterisiko per 31. desember 2022

Virkelig verdi-sikring av renterisiko per 31. desember 2021

gevinster og -tap var 24 millioner kroner per 31. desember 2022.

Sikringsbokføring

Sikret eksponering Investering i obligasjoner

Sikringsinstrument

Sikret eksponering Investering i obligasjoner

Sikringsinstrument

som kvalifiserer for sikringsbokføring.

Som følge av Interest Rate Benchmark Reform (IBOR-reformen) og introduksjonen av nye referanserenter har det vært lagt ned et betydelig arbeid for å oppdatere IT-systemer og ordlyden i eksisterende og nye kontrakter om bruk av erstatningsrenter når de opprinnelige referanserentene ikke lenger er tilgjengelige. Overgangen til nye referanserenter er gjennomført for britiske pund, japanske yen og sveitsiske franc.

DNB har betydelige volum av utlån og derivater knyttet til referanserenter i amerikanske dollar, som er påvirket av referanserentereformen.

Tabellen nedenfor inkluderer ikke eksponeringer i amerikanske dollar som vil utløpe før en overgang til ny referanserente er påkrevd 30. juni 2023. For utlån til kunder i amerikanske dollar viser tabellen eksponeringen mot IBOR renter per 31. desember 2022.

Beløp i millioner kroner	USD Libor
Utlån til kunder (balanseført verdi)	95 347
Finansielle eiendeler ekslusiv derivater	95 347

Derivater – mottar Libor (nominell verdi)	397 751
Derivater – avgir Libor (nominell verdi)	500 392

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022 / 231

232 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

NOTE K17 Likviditetsrisiko Note K17 Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser, eller ikke klarer å møte sine likviditetsforpliktelser uten en vesentlig økning i kostnadene forbundet med dette.

Konsernets rammeverk for risikoappetitt definerer grensene for likviditetsstyring i DNB. DNB har det siste tiåret utarbeidet interne risikoappetittutsagn for det kortsiktige likviditetsrisikomålet (Liquidity Coverage Ratio, LCR), det langsiktige likviditetsrisikomålet (Net Stable Funding Ratio, NSFR) og innskuddsdekningen for konsernet. I 2022 ble det også innført et nytt risikoappetittutsagn for minstekravet til ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (Minimum Requirement for own funds and Eligible Liabilities, MREL). Risikoappetitten operasjonaliseres gjennom DNBs likviditetsstrategi og som gjennomgås minst en gang i året av styret. Likviditetsstrategien inneholder også interne rammer som begrenser kortsiktig løpetid på forpliktelser innenfor ulike tidsrammer. Det foretas stresstesting på ulike løpetider med hensyn til en bankspesifikk krise, en systemkrise og en kombinasjon av disse, og det er etablert en beredskapsplan for håndtering av markedshendelser. I tillegg er det etablert rammer for strukturell likviditetsrisiko, noe som innebærer at utlån til kunder hovedsakelig bør finansieres gjennom kundeinnskudd, ansvarlig kapital og langsiktig finansiering. Ordinære senior obligasjonslån og obligasjoner med fortrinnsrett er hovedkildene til langsiktig finansiering.

Prinsippene for styring og kontroll av konsernets likviditetsrisiko er fastsatt i konsernets risikopolicy og utdypes nærmere i konsernets instruks for styring av likviditetsrisiko, som inneholder detaljerte krav til styring, ansvarlighet og ansvar knyttet til overvåking, måling, kontroll og rapportering av likviditetsrisiko. Group Treasury styrer likviditetsrisikoen i det daglige, mens Group Risk Management er den uavhengige risikostyringsfunksjonen i andrelinjen.

Det kortsiktige likviditetsrisikomålet (LCR) holdt seg stabilt på over 100 prosent gjennom året og utgjorde 148,6 prosent ved utgangen av desember 2022.

NOTE K17 Likviditetsrisiko (forts.) Note K17 Likviditetsrisiko (forts.)

Tabellen inkluderer ikke nominelle framtidige rentebetalinger, utover påløpt rente på balansedagen.

Restløpetid per 31. desember 2022

232 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Note K17 Likviditetsrisiko

risikostyringsfunksjonen i andrelinjen.

desember 2022.

vesentlig økning i kostnadene forbundet med dette.

Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser, eller ikke klarer å møte sine likviditetsforpliktelser uten en

risikoappetittutsagn for det kortsiktige likviditetsrisikomålet (Liquidity Coverage Ratio, LCR), det langsiktige likviditetsrisikomålet (Net Stable Funding Ratio, NSFR) og innskuddsdekningen for konsernet. I 2022 ble det også innført et nytt risikoappetittutsagn for minstekravet til ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (Minimum Requirement for own funds and Eligible Liabilities, MREL). Risikoappetitten operasjonaliseres gjennom DNBs likviditetsstrategi og som gjennomgås minst en gang i året av styret. Likviditetsstrategien inneholder også interne rammer som begrenser kortsiktig løpetid på forpliktelser innenfor ulike tidsrammer. Det foretas stresstesting på ulike løpetider med hensyn til en bankspesifikk krise, en systemkrise og en kombinasjon av disse, og det er etablert en beredskapsplan for håndtering av markedshendelser. I tillegg er det etablert rammer for strukturell likviditetsrisiko, noe som innebærer at utlån til kunder hovedsakelig bør finansieres gjennom kundeinnskudd, ansvarlig kapital og langsiktig finansiering. Ordinære senior obligasjonslån og obligasjoner med fortrinnsrett er hovedkildene til langsiktig finansiering. Prinsippene for styring og kontroll av konsernets likviditetsrisiko er fastsatt i konsernets risikopolicy og utdypes nærmere i konsernets instruks for styring av likviditetsrisiko, som inneholder detaljerte krav til styring, ansvarlighet og ansvar knyttet til overvåking, måling, kontroll og rapportering av likviditetsrisiko. Group Treasury styrer likviditetsrisikoen i det daglige, mens Group Risk Management er den uavhengige

Det kortsiktige likviditetsrisikomålet (LCR) holdt seg stabilt på over 100 prosent gjennom året og utgjorde 148,6 prosent ved utgangen av

Konsernets rammeverk for risikoappetitt definerer grensene for likviditetsstyring i DNB. DNB har det siste tiåret utarbeidet interne

	Inntil	Fra 1 mnd.	Fra 3 mnd.	Fra 1 år		Uten
Beløp i millioner kroner	1 mnd.	inntil 3 mnd.	inntil 1 år	inntil 5 år	Over 5 år	forfall	Totalt
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanker	295 242	5 596	9 150				309 988
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	11 656	6 583	1 567	31	721		20 558
Utlån til kunder	290 237	115 782	136 670	422 547	1 000 800		1 966 037
Sertifikater og obligasjoner	84 653	9 772	39 496	234 240	85 400	43 529	497 089
Aksjer						48 281	48 281
Sum	681 789	137 733	186 882	656 818	1 086 920	91 810	2 841 953
Gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner	114 078	24 952	38 233	35			177 298
Innskudd fra kunder	1 396 630						1 396 630
Verdipapirgjeld	51 995	95 200	145 267	448 701	89 963		831 127
Annen gjeld m.v.	23 409	1 522	49	317	1 550		26 847
Ansvarlig lånekapital	1 867	8 065		12 344	14 866		37 142
Sum	1 587 979	129 739	183 549	461 397	106 380		2 469 043

Finansielle derivater
Finansielle derivater brutto oppgjør
Innstrømmer	623 759	390 358	414 194	423 057	118 387		1 969 756
Utstrømmer	627 977	387 914	413 269	425 785	122 535		1 977 478
Finansielle derivater netto oppgjør	173	(667)	726	(1 990)	(1 655)		(3 413)
Sum finansielle derivater	(4 044)	1 778	1 651	(4 718)	(5 802)		(11 135)

Kredittrammer, lånetilsagn og remburs	277 622	80 700	16 273	231 268	151 829		757 692


Restløpetid per 31. desember 2021
Beløp i millioner kroner	Inntil 1 mnd.	Fra 1 mnd. inntil 3 mnd.	Fra 3 mnd. inntil 1 år	Fra 1 år inntil 5 år	Over 5 år	Uten forfall	Totalt

Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanker	295 708		1 019				296 727
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	27 111	12 731	274	4 312	532		44 960
Utlån til kunder	238 725	109 030	119 413	323 508	956 353		1 747 029
Sertifikater og obligasjoner	51 670	58 668	45 278	132 222	74 564	63 821	426 224
Aksjer						51 017	51 017
Sum	613 215	180 428	165 983	460 043	1 031 449	114 838	2 565 957
Gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner	121 911	12 704	14 599	22	374		149 611
Innskudd fra kunder	1 247 723						1 247 723
Verdipapirgjeld	81 028	82 229	155 027	299 571	111 797		729 653
Annen gjeld m.v.	22 028	1 787	2 785	5 581	339		32 519
Ansvarlig lånekapital		174		27 073	5 752		32 999
Sum	1 472 690	96 894	172 411	332 246	118 263		2 192 504
Finansielle derivater
Finansielle derivater brutto oppgjør
Innstrømmer	387 030	330 463	322 273	446 675	131 957		1 618 397
Utstrømmer	384 271	327 945	321 872	456 059	132 473		1 622 621
Finansielle derivater netto oppgjør	1 114	874	3 060	9 438	7 609		22 096
Sum finansielle derivater	3 873	3 392	3 461	53	7 093		17 872

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022 / 233

NOTE K18 Forsikringsrisiko Note K18 Forsikringsrisiko

Forsikringsrisiko i livsforsikring

Risiko i DNB Livsforsikring AS består av finansiell risiko og forsikringsrisiko i tillegg til operasjonell risiko og forretningsrisiko. Finansiell risiko består av kreditt- og markedsrisiko, som er risikoen for at finansavkastningen ikke vil være tilstrekkelig til å dekke forpliktelsene selskapet har avtalt med kundene, se beskrivelse i note K13-K15. Forsikringsrisikoen er relatert til endringer i framtidige utbetalinger på grunn av endringer i forventet levealder og uførhet. DNB Livsforsikring har sin hovedvirksomhet i Norge. Alle tall i denne noten gjelder DNB Livsforsikring.

Analyse av forsikringsforpliktelser, kunder bærer risikoen, og forpliktelser til forsikringstakere

	Forsikrings
	forpliktelser
	der kunder	Forpliktelser til
Beløp i millioner kroner	bærer risikoen	forsikringstakere
Balanse per 31. desember 2020	116 729	200 422
Innskudd	11 851	2 833
Avkastning	14 663	8 939
Mottatte reserver	30 752	437
Avgitte reserver	(31 999)	(145)
Forsikringsytelser	(1 734)	(12 750)
Øvrige endringer	(1 516)	(357)
Balanse per 31. desember 2021	138 747	199 379
Innskudd	13 338	2 765
Avkastning	(12 254)	1 892
Mottatte reserver	13 843	338
Avgitte reserver	(13 253)	(147)
Forsikringsytelser	(1 754)	(12 960)
Øvrige endringer	(408)	(208)
Balanse per 31. desember 2022	138 259	191 059

Beskrivelse av forsikringsproduktene

Selskapet tilbyr tradisjonell livs- og pensjonsforsikring, fondsforsikring og skadeforsikring. I de tradisjonelle produktene benyttes en beregningsrente for å fastsette avsetninger og premier. Beregningsrenten er kundens årlige rentegaranti. I de fleste fondsforsikringer bærer kunden den finansielle risikoen. Skadeforsikringene er produkter med utbetaling relatert til forsikredes liv og helse. Dette er produkter uten overskuddsdeling og med årlig reprising.

Kollektive kontrakter

Kollektiv ytelsespensjon er utbetalinger av pensjoner fra avtalt alder og så lenge den forsikrede lever. Det kan også avtales at pensjonen opphører ved en bestemt alder. Ytelsespensjon kan omfatte alderspensjon, uførepensjon, ektefellepensjon, samboerpensjon og barnepensjon. Kunden betaler forskuddsvis en årlig premie for renterisiko, forsikringsrisiko og administrasjon. Selskapet har mulighet til å endre premien årlig. Renteoverskudd ut over rentegarantien tildeles kunden i sin helhet. Ved renteresultat fra null prosent og opp til kundens rentegaranti, kan selskapet anvende tilleggsavsetninger for å innfri rentegarantien, ellers skal selskapet dekke underskuddet. Overskudd på risikoresultatet kan enten brukes til å øke risikoutjevningsfondet eller tildeles kundene. Det kan ikke avsettes mer enn 50 prosent av et års overskudd fra risikoresultatet til risikoutjevningsfondet. Underskudd etter bruk av risikoutjevningsfondet skal dekkes av selskapet. Administrasjonsresultatet tilfaller i sin helhet selskapet. For ettårige avtaler med uføre- og etterlattepensjoner uten oppsparing, avregnes risikoresultatet direkte mot selskapet.

Fripoliser oppstår når et medlem trer ut av en pensjonsavtale eller pensjonsavtalen opphører. Opptjente rettigheter på utmeldings- eller opphørstidspunktet videreføres i fripoliser. Fripoliser har en egen overskuddsmodell der kunden skal tildeles minimum 80 prosent av renteoverskuddet. Overskudd på risikoresultatet kan enten brukes til å øke risikoutjevningsfondet eller tildeles kundene. Det kan ikke avsettes mer enn 50 prosent av et års overskudd fra risikoresultatet til risikoutjevningsfondet. Administrasjonsresultatet tilfaller i sin helhet selskapet.

Kollektiv foreningsforsikring er pensjonsforsikring som foreninger tegner for sine medlemmer. Foreningsforsikringer kan omfatte alders-, uføre-, ektefelle- og barnepensjon. Rente-, risiko- og administrasjonsresultatet inngår som samlet resultat til fordeling mellom kunde og selskap. Kunden skal minimum ha 65 prosent av samlet overskudd.

Individuelle kontrakter

234 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Individuelle rente- og pensjonsforsikringer er spareavtaler hvor selskapet skal utbetale månedlige beløp så lenge en person lever, eller til personen når en bestemt alder. Dette omfatter vanligvis alders-, uføre-, ektefelle- og barnepensjon.

Individuell kapitalforsikring er kontrakter hvor selskapet ved forsikredes død eller ved oppnådd avtalt alder skal utbetale avtalt beløp. Individuell kapitalforsikring kan også omfatte uførekapital, som er en engangsstønad ved varig uførhet.

For individuelle kontrakter solgt før 1. januar 2008 fordeles samlet resultat mellom kunder og selskap. Rente-, risiko- og administrasjonsresultat inngår som resultat til fordeling mellom kunde og selskap. Kunden skal ha minimum 65 prosent av samlet overskudd. For kontrakter solgt etter 1. januar 2008 gjelder virksomhetsreglene med årlig prising av hvert resultatelement, tilsvarende regler som innen kollektiv ytelsespensjon.

Kontrakter i investeringsvalgporteføljen

Innskuddspensjon er kollektive pensjonsavtaler der den ansatte bærer den finansielle risikoen. Det kan kjøpes helt eller delvis sikring på innbetalt beløp. Dersom medlemmet trer ut av pensjonsavtalen, utstedes det et pensjonskapitalbevis som ivaretar kapitalen tilknyttet alderspensjonen.

Individuelle fondsforsikringer er kapital- eller renteforsikringer der kunden bærer den finansielle risikoen.

Andre bransjer

Gruppeliv er dødsrisikoforsikringer som arbeidsgiver eller foreninger tegner for sine arbeidstakere eller medlemmer, eventuelt også for deres ektefeller og barn. Forsikringssum utbetales ved forsikredes død. Gruppeliv kan også omfatte uførekapital, som er en engangsstønad ved varig uførhet.

Personalforsikring er ettårige risikoprodukter som bedrifter knytter til sin pensjonsavtale. Det kan være bedriftsgruppeliv eller ulykkesforsikringer. Yrkesskadeforsikringen er lovpålagt for alle bedrifter.

Spesifikasjon av balanseførte forpliktelser til forsikringstakere per 31. desember 2022

	Kollektive forsikrings- ordninger - ytelsespensjon		Individuell rente- og pensjonsforsikring
			Rente- og		Gruppe
		Forenings-	pensjons-	Kapital-	livs-	Skade-	Totalt	Totalt
Beløp i millioner kroner	Privat	forsikring	forsikring	forsikring	forsikring	forsikring	2022	2021
Premiereserver	275 037	2 450	15 434	26 034	273		319 227	324 221
Tilleggsavsetninger	4 799	31	301	432			5 562	7 351
Kursreguleringsfond	681		79	33	1	14	808	3 204
Premiefond	418	2		29			450	469
Innskuddsfond	560						560	512
Andre tekniske avsetninger						2 768	2 768	2 391
Forpliktelser til forsikringstakere	281 496	2 483	15 814	26 528	273	2 782	329 376	338 149

Merverdier rentebærende papirer til amortisert kost, inngår ikke i balanseførte verdier (3 342) 4 169

Forsikringsrisiko

234 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Kunden skal minimum ha 65 prosent av samlet overskudd.

Note K18 Forsikringsrisiko

Beløp i millioner kroner bærer risikoen forsikringstakere Balanse per 31. desember 2020 116 729 200 422 Innskudd 11 851 2 833 Avkastning 14 663 8 939 Mottatte reserver 30 752 437 Avgitte reserver (31 999) (145) Forsikringsytelser (1 734) (12 750) Øvrige endringer (1 516) (357) Balanse per 31. desember 2021 138 747 199 379 Innskudd 13 338 2 765 Avkastning (12 254) 1 892 Mottatte reserver 13 843 338 Avgitte reserver (13 253) (147) Forsikringsytelser (1 754) (12 960) Øvrige endringer (408) (208) Balanse per 31. desember 2022 138 259 191 059

50 prosent av et års overskudd fra risikoresultatet til risikoutjevningsfondet. Administrasjonsresultatet tilfaller i sin helhet selskapet.

Individuelle rente- og pensjonsforsikringer er spareavtaler hvor selskapet skal utbetale månedlige beløp så lenge en person lever, eller til

personen når en bestemt alder. Dette omfatter vanligvis alders-, uføre-, ektefelle- og barnepensjon.

Forsikringsforpliktelser

der kunder Forpliktelser til

Analyse av forsikringsforpliktelser, kunder bærer risikoen, og forpliktelser til forsikringstakere

Forsikringsrisiko i livsforsikring

Beskrivelse av forsikringsproduktene

og med årlig reprising.

Kollektive kontrakter

Individuelle kontrakter

Innen livsforsikring er de vesentligste forsikringsrisikoer knyttet til hendelsene dødsfall og uførhet.

Forsikringsrisikoen i DNB Livsforsikring er i varierende grad delt mellom kunder og selskap. For skadeforsikringsproduktene Personalforsikring og enkelte rene risikoprodukter er selskapet eksponert for forsikringsrisiko. For individuelle pensjons- og kapitalforsikringsprodukter solgt etter 1. januar 2008 og kollektive pensjonsavtaler er selskapets risiko inndekking av et eventuelt negativt risikoresultat. Selskapet godskrives derimot inntil 50 prosent dersom det blir et positivt risikoresultat gjennom avsetning til risikoutjevningsfond.

Risikoresultatet oppstår som følge av at erfaringer knyttet til dødelighet, uførhet og erstatninger avviker fra det som er forutsatt i beregningsgrunnlag for premier og avsetninger. Ved overskudd på risikoresultatet kan overskuddet avsettes til risikoutjevningsfond. Risikoutjevningsfondet kan ikke overstige 150 prosent av selskapets samlede risikopremier i regnskapsåret. Ved underskudd på risikoresultatet kan risikoutjevningsfondet anvendes. Risikoutjevningsfondet gjelder ikke risikoforsikringer av høyst ett års varighet, uføre- og etterlattepensjoner uten opptjening eller individuelle kontrakter solgt før 1. januar 2008.

Risiko for DNB Livsforsikring knyttet til endring i dødelighet er todelt. For dødsrisikodekninger, i hovedsak ektefelle- og barnepensjon, vil redusert dødelighet gi forbedret risikoresultat og lavere avsetningsbehov. For pensjoner under utbetaling vil redusert dødelighet gi lengre utbetalingstid og dermed høyere avsetningsbehov, kalt opplevelsesrisiko. Oppreserveringsbehov knyttet til forsikringsrisiko vil kunne finansieres av overskudd på framtidig avkastningsresultat. Opplevelsesrisiko, sammen med uførerisiko, dominerer forsikringsrisikoen i selskapet.

Uførerisiko er i større grad utsatt for endringer over kortere tidsperioder. Avsetninger for inntrufne, ikke oppgjorte skader vurderes fortløpende. Utover det er det ikke identifisert behov for styrking av eksisterende avsetninger knyttet til uførepensjon eller andre uføreprodukter.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022 / 235

For eksisterende kontrakter overvåkes forsikringsrisikoen kontinuerlig gjennom analyse og oppfølging av risikoresultatene innen hver bransje. Selskapet benytter også reassuranse som et instrument for å redusere forsikringsrisikoen. Selskapet har for tiden reassuranseavtaler som dekker katastrofer og store enkeltrisikoer innen kollektiv og individuell forsikring. Reassuranseavtalene innebærer at DNB Livsforsikring står ansvarlig for risiko opp til et fastsatt nivå, og reassurandør dekker overskytende risiko opp til en øvre definert grense.

For å redusere forsikringsrisikoen ved tegning gjennomføres det ved salg av individuelle risikoprodukter en helsevurdering av forsikrede. Individuell helsevurdering gjennomføres også for mindre, kollektive ordninger. For salg av uførepensjoner skjer det en innplassering i risikoklasser etter konkret vurdering av risikoen for den enkelte kunde.

Risikoresultat

Tabellen viser effekten på risikoresultatet for 2022 ved gitte endringer i dødelighets- eller uføreerfaringene.

		Kollektive forsikrings- ordninger - ytelsespensjon		Individuell rente og pensjonsforsikring
				Rente- og
	Beløp i millioner kroner	Privat	Forenings- forsikring	pensjons- forsikring	Kapital- forsikring	Andre bransjer	Totalt 2022	Totalt 2021
Risikoresultat
Risikoresultat i 2022		435	3	32	18	(1)	487
Herav:	Dødsrisiko	(4)	16	0	17		30	77
	Opplevelsesrisiko	108	(19)	6	(3)	(1)	91	(11)
	Uførhet	304	4	20	(1)		326	115
	Personalforsikring	(50)					(50)	(153)
	Annet	76	2	6	6		90	181
Risikoresultat i 2021		126	6	48	32	(1)		210
	Sensitiviteter - effekt på risikoresultatet i 2022
	5 prosent reduksjon i dødelighet	(35)	(1)	(11)	1	(2)	(48)	(48)
	10 prosent økning i uførhet	(196)	(0)	(8)	(2)		(205)	(220)

Varige endringer i beregningsforutsetningene vil medføre behov for endringer i premier og avsetninger. Økt premiereservekrav kan finansieres av årets risikoresultat, risikoutjevningsfond eller av årets og framtidig avkastningsresultat. Ved omlegging av beregningsforutsetninger skal Finanstilsynet godkjenne selskapets finansieringsplan.

Beregningsforutsetning

Tabellen viser hvilken effekt endringer i sentrale beregningsforutsetninger har på brutto premiereserve.

Beløp i millioner kroner	Endring i prosent	Effekt på brutto premiereserve
Dødelighet	(5)	+1 522
Uførhet	10	+672

Dødelighet og uførhet

Tabellen viser netto årlig risikopremie for en forsikringssum på 100 000 kroner. For ektefellepensjon er det premien for en årlig ektefellepensjon på 10 000 kroner fra hovedforsikredes død fram til ektefelle er 77 år som er angitt. For uførepensjon er det premien for en årlig uførepensjon med 12 måneders karens på 10 000 kroner fram til 67 år som er angitt.

	Menn			Kvinner
Beløp i kroner	30 år	45 år	60 år	30 år	45 år	60 år
Ektefellepensjon innen kollektiv pensjon	16	119	492	13	69	197
Uførepensjon innen kollektiv pensjon	211	425	1 296	301	1 049	2 209

Rentefølsomhet – forpliktelser til forsikringstakere

236 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

DNB Livsforsikring bærer risikoen for å oppfylle renteforpliktelsen selskapet har i avtalene med kundene. Finansavkastningen må være stor nok til å møte den garanterte avkastningen som selskapet har forpliktet seg til overfor kunden. I motsatt fall må den manglende avkastningen dekkes ved bruk av kursreguleringsfond, tilleggsavsetninger, egenkapital eller ansvarlig lån.

Tabellen viser hvordan gjennomsnittlig rentegaranti for hver bransje har utviklet seg over tid. Rentegarantien er angitt i prosent av premiereserve, premiefond og tilleggsavsetninger og er målt per 31. desember.

Prosent	2022	2021	2020	2019
Kollektiv pensjon, privat sektor	2,9	2,9	3,0	3,0
Individuell pensjon	3,3	3,2	3,2	3,3
Individuell kapital	2,1	2,1	2,1	2,1
Kollektiv foreningspensjon	3,9	3,8	3,8	3,9
Totalt	3,0	2,9	3,0	3,0

Tilstrekkelighetstest

Selskapet gjennomfører kvartalsvis en tilstrekkelighetstest etter IFRS 4 fase 1, der avsetningene vurderes i tråd med forsikringsvirksomhetsloven kapittel 3. Selskapets forsikringstekniske avsetninger er vurdert til å være tilstrekkelige per 31. desember 2022.

Soliditetskapital

Soliditetskapitalen består av kursreguleringsfond, tilleggsavsetninger, risikoutjevningsfond, egenkapital, ansvarlige lån og merverdier på finanseille instrumenter til amortisert kost. Alle disse elementene, med unntak av risikoutjevningsfondet, kan benyttes for å oppfylle avkastningsgarantien på forsikringsmidlene.

Beløp i millioner kroner	31.12.22	31.12.21
Kursreguleringsfond	808	3 204
Tilleggsavsetninger	5 562	7 351
Risikoutjevningsfond	1 128	929
Egenkapital	24 249	24 413
Ansvarlige lån	7 000	7 000
Merverdier på finansielle instrumenter til amortisert kost	(3 342)	4 169
Sum soliditetskapital	35 405	47 067
Avkastningsgaranti på forsikringsmidlene, knyttet til kontrakter ved utgangen av perioden	5 584	5 740

Kapitalkrav og solvenskapital

236 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Note K18 Forsikringsrisiko (forts.)

klasser etter konkret vurdering av risikoen for den enkelte kunde.

Sensitiviteter - effekt på risikoresultatet i 2022

Finanstilsynet godkjenne selskapets finansieringsplan.

med 12 måneders karens på 10 000 kroner fram til 67 år som er angitt.

ved bruk av kursreguleringsfond, tilleggsavsetninger, egenkapital eller ansvarlig lån.

Rentefølsomhet – forpliktelser til forsikringstakere

Beregningsforutsetning

Dødelighet og uførhet

Risikoresultat

Kollektive forsikrings- Individuell renteordninger - ytelsespensjon og pensjonsforsikring

Beløp i millioner kroner Privat forsikring forsikring forsikring bransjer 2022 2021

Herav: Dødsrisiko (4) 16 0 17 30 77

Risikoresultat i 2021 126 6 48 32 (1) 210

5 prosent reduksjon i dødelighet (35) (1) (11) 1 (2) (48) (48) 10 prosent økning i uførhet (196) (0) (8) (2) (205) (220)

Beløp i millioner kroner Endring i prosent Effekt på brutto premiereserve Dødelighet (5) +1 522 Uførhet 10 +672

Beløp i kroner 30 år 45 år 60 år 30 år 45 år 60 år Ektefellepensjon innen kollektiv pensjon 16 119 492 13 69 197 Uførepensjon innen kollektiv pensjon 211 425 1 296 301 1 049 2 209

Menn Kvinner

Opplevelsesrisiko 108 (19) 6 (3) (1) 91 (11) Uførhet 304 4 20 (1) 326 115 Personalforsikring (50) (50) (153) Annet 76 2 6 6 90 181

Risikoresultat i 2022 435 3 32 18 (1) 487

Rente- og

Forenings- pensjons- Kapital- Andre Totalt Totalt

ansvarlig for risiko opp til et fastsatt nivå, og reassurandør dekker overskytende risiko opp til en øvre definert grense.

Tabellen viser effekten på risikoresultatet for 2022 ved gitte endringer i dødelighets- eller uføreerfaringene.

Tabellen viser hvilken effekt endringer i sentrale beregningsforutsetninger har på brutto premiereserve.

Regulatoriske krav til kapital for europeiske forsikringsselskaper framkommer av Solvens II-direktivet som trådte i kraft 1. januar 2016. Direktivet er gjennomført i norsk rett i finansforetaksloven og Solvens II-forskriften. I tillegg til å omfatte kapital og kapitalkrav omfatter regelverket også regler for risikostyring og internkontroll, tilsynsmessig kontroll og overvåking samt markedsdisiplin gjennom informasjonsplikt til offentligheten og rapporteringsplikt overfor tilsynsmyndigheter.

Solvens II regelverket stiller krav til ansvarlig kapital som skal dekke solvenskapitalkravet (SCR) og minstekapitalkravet (MCR).

Solvenskapitalkravet beregnes slik at sannsynligheten er 99,5 prosent for at samlet tap, herunder forsikringsmessig og finansielle tap, over en periode på 12 måneder ikke overstiger det beregnede kapitalkravet. Ved beregningen tas det hensyn til risikoreduserende tiltak og ordninger. Minstekravet beregnes slik at sannsynligheten er 85 prosent for at samlet tap over en periode på 12 måneder ikke overstiger det beregnede kapitalkravet.

Kapitalen inndeles i tre kapitalgrupper etter kapitalens kvalitet. Minimum 50 prosent av SCR må dekkes av kapitalgruppe 1. Kapitalgruppe 3 kan ikke dekke mer enn 15 prosent av solvenskapitalkravet. Av MCR-kravet må kapitalgruppe 1 utgjøre minimum 80 prosent.

Regelverket åpner for å anvende overgangsregler ved beregning av solvenskapital. DNB Livsforsikring fikk i desember 2015 godkjennelse av Finanstilsynet til å anvende overgangsregler for forsikringsmessige avsetninger. Dette gir selskapet anledning til å anvende bokførte forsikringsmessige avsetninger i stedet for markedsverdi av forpliktelsene. Overgangsregelen gjelder i 16 år med lineær nedtrapping av effekten, første gang per 1. januar 2017.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022 / 237

DNB Livsforsikring hadde per 31. desember 2022 en solvensmargin etter overgangsregler på 187 prosent. Uten overgangsregler var solvensmarginen 187 prosent.

Ansvarlig kapital
Beløp i millioner kroner	31.12.22	31.12.21
Kapitalgruppe 1
Aksjekapital	1 641	1 641
Overkursfond	6 016	6 016
Ansvarlige lån	1 500	1 500
Avstemmingsreserve 1)	14 416	19 030
Inkludert effekt av overgangsreglene		6 431
Sum kapitalgruppe 1	23 573	28 187
Kapitalgruppe 2
Ansvarlige lån	5 500	5 500
Risikoutjevningsfond	1 128	929
Sum kapitalgruppe 2	6 628	6 429
Kapitalgruppe 3
Utsatt skatt	152	0
Sum kapitalgruppe 3	152	0
Sum ansvarlig kapital	30 354	34 617

Sum ansvarlig kapital uten overgangsregler	30 354	28 186

1) Annen opptjent egenkapital inngår i avstemmingsreserven. I tillegg vil endring i kapital som følge av overgang til markedsverdier for eiendeler og forpliktelser være en del av avstemmingsreserve.

Solvenskapitalkrav

Beløp i millioner kroner	31.12.22	31.12.21
Markeds- og motpartsrisiko	28 654	30 221
Forsikringsrisiko	10 872	10 490
Operasjonell risiko	1 053	1 091
Diversifisering mellom markeds-og motpartsrisiko og forsikringsrisiko	(7 119)	(7 115)
Tapsabsorbering i utsatt skatt	(5 232)	(4 428)
Tapsabsorbering i forsikringstekniske avsetninger	(12 024)	(12 121)
Solvenskapitalkrav	16 204	18 138
Minstekapitalkrav	7 292	7 723

Solvensmargin

238 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Tall i prosent	31.12.22	31.12.21
Solvensmargin med overgangsregler	187	191
Solvensmargin uten overgangsregler	187	155

NOTE K19 Netto renteinntekter Note K19 Netto renteinntekter Note K19 Netto renteinntekter

	Målt til	2022 2022 Målt til			Målt til	Målt til	2021 2021
	Målt til virkelig verdi	Målt til virkelig verdi	Målt til		Målt til virkelig verdi	Målt til virkelig verdi	Målt til
	virkelig verdi over	virkelig verdi over total-	Målt til amortisert		virkelig verdi over	virkelig verdi over total-	Målt til amortisert
Beløp i millioner kroner	over resultatet	over total- resultatet 1)	amortisert kost 2)	Totalt	over resultatet	over total- resultatet 1)	amortisert kost 2)	Totalt
Beløp i millioner kroner Renter av utlån til og fordringer på Renter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	resultatet 22	resultatet 1)	kost 2) 6 387	Totalt 6 409	resultatet 1	resultatet 1)	kost 2) (929)	Totalt (928)
kredittinstitusjoner Renter av utlån til kunder	22 1 257		6 387 61 431	6 409 62 688	1 1 205		(929) 39 225	(928) 40 429
Renter av utlån til kunder Renter av sertifikater og obligasjoner Renter av sertifikater og obligasjoner	1 257 2 598 2 598	2 855 2 855	61 431	62 688 5 454 5 454	1 205 2 185 2 185	371 371	39 225 0 0	40 429 2 556 2 556
Etableringsprovisjoner m.v. Etableringsprovisjoner m.v.	2 2		449 449	451 451	2 2		448 448	451 451
Andre renteinntekter	398		4 592	4 990	312		4 067	4 379
Andre renteinntekter Sum renteinntekter	398 4 277	2 855	4 592 72 860	4 990 79 992	312 3 706	371	4 067 42 811	4 379 46 887
Sum renteinntekter Renter på gjeld til kredittinstitusjoner Renter på gjeld til kredittinstitusjoner	4 277 (26) (26)	2 855	72 860 (4 422) (4 422)	79 992 (4 448) (4 448)	3 706 (0) (0)	371	42 811 (69) (69)	46 887 (69) (69)
Renter på innskudd fra kunder Renter på innskudd fra kunder	(219) (219)		(13 088) (13 088)	(13 307) (13 307)	(104) (104)		(2 298) (2 298)	(2 402) (2 402)
Renter på verdipapirgjeld Renter på verdipapirgjeld	(248) (248)		(9 623) (9 623)	(9 871) (9 871)	(602) (602)		(804) (804)	(1 407) (1 407)
Renter på ansvarlig lånekapital Renter på ansvarlig lånekapital	(12) (12)		(618) (618)	(629) (629)	0 0		(334) (334)	(334) (334)
Bidrag til innskuddsgaranti- og Bidrag til innskuddsgaranti- og krisetiltaksfondene krisetiltaksfondene			(1 231) (1 231)	(1 231) (1 231)			(1 091) (1 091)	(1 091) (1 091)
Andre rentekostnader 3) Andre rentekostnader 3)	(2 114) (2 114)		(98) (98)	(2 213) (2 213)	(2 798) (2 798)		(97) (97)	(2 895) (2 895)
Sum rentekostnader	(2 619)		(29 080)	(31 698)	(3 504)		(4 693)	(8 197)
Sum rentekostnader Netto renteinntekter Netto renteinntekter	(2 619) 1 658 1 658	2 855 2 855	(29 080) 43 780 43 780	(31 698) 48 294 48 294	(3 504) 202 202	371 371	(4 693) 38 117 38 117	(8 197) 38 690 38 690

1) Inkluderer 474 millioner kroner (sammenliknet med minus 815 millioner kroner i 2021) i rente på derivater som i resultatregnskapet er presentert som andre renteinntekter. 1) Inkluderer 474 millioner kroner (sammenliknet med minus 815 millioner kroner i 2021) i rente på derivater som i resultatregnskapet er presentert som andre

2) Inkluderer sikrede poster. renteinntekter.

238 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Note K18 Forsikringsrisiko (forts.)

Beløp i millioner kroner 31.12.22 31.12.21

Aksjekapital 1 641 1 641 Overkursfond 6 016 6 016 Ansvarlige lån 1 500 1 500 Avstemmingsreserve 1) 14 416 19 030 Inkludert effekt av overgangsreglene 6 431 Sum kapitalgruppe 1 23 573 28 187

Ansvarlige lån 5 500 5 500 Risikoutjevningsfond 1 128 929 Sum kapitalgruppe 2 6 628 6 429

Utsatt skatt 152 0 Sum kapitalgruppe 3 152 0 Sum ansvarlig kapital 30 354 34 617

Sum ansvarlig kapital uten overgangsregler 30 354 28 186 1) Annen opptjent egenkapital inngår i avstemmingsreserven. I tillegg vil endring i kapital som følge av overgang til markedsverdier for eiendeler og forpliktelser

Beløp i millioner kroner 31.12.22 31.12.21 Markeds- og motpartsrisiko 28 654 30 221 Forsikringsrisiko 10 872 10 490 Operasjonell risiko 1 053 1 091 Diversifisering mellom markeds-og motpartsrisiko og forsikringsrisiko (7 119) (7 115) Tapsabsorbering i utsatt skatt (5 232) (4 428) Tapsabsorbering i forsikringstekniske avsetninger (12 024) (12 121) Solvenskapitalkrav 16 204 18 138 Minstekapitalkrav 7 292 7 723

Tall i prosent 31.12.22 31.12.21 Solvensmargin med overgangsregler 187 191 Solvensmargin uten overgangsregler 187 155

Ansvarlig kapital

Kapitalgruppe 1

Kapitalgruppe 2

Kapitalgruppe 3

Solvenskapitalkrav

Solvensmargin

være en del av avstemmingsreserve.

3) Andre rentekostnader inkluderer rentejusteringer som følge av renteswapper. Derivater er målt til virkelig verdi over resultatet. 2) Inkluderer sikrede poster. 3) Andre rentekostnader inkluderer rentejusteringer som følge av renteswapper. Derivater er målt til virkelig verdi over resultatet.

Note K20 Netto provisjonsinntekter NOTE K20 Netto provisjonsinntekter Note K20 Netto provisjonsinntekter

Beløp i millioner kroner	2022	2021
Beløp i millioner kroner	2022	2021
Betalingsformidling og interbankprovisjoner	3 534	2 687
Betalingsformidling og interbankprovisjoner	3 534	2 687
Garantiprovisjoner	968	886
Garantiprovisjoner	968	886
Fondsforvaltning	2 655	2 557
Fondsforvaltning	2 655	2 557
Verdipapirtjenester	716	545
Verdipapirtjenester	716	545
Verdipapiromsetning	778	688
Verdipapiromsetning	778	688
Emisjonsinntekter	1 629	2 201
Emisjonsinntekter	1 629	2 201
Kredittformidling	308	618
Kredittformidling	308	618
Salg av forsikringsprodukter	2 620	2 677
Salg av forsikringsprodukter	2 620	2 677
Eiendomsomsetning	1 067	1 258
Eiendomsomsetning	1 067	1 258
Andre provisjonsinntekter	1 067	876
Andre provisjonsinntekter	1 067	876
Sum provisjonsinntekter	15 343	14 992
Sum provisjonsinntekter	15 343	14 992
Betalingsformidling og interbankprovisjoner	(1 413)	(1 282)
Betalingsformidling og interbankprovisjoner	(1 413)	(1 282)
Garantiprovisjoner	(36)	(33)
Garantiprovisjoner	(36)	(33)
Fondsforvaltning	(786)	(784)
Fondsforvaltning	(786)	(784)
Verdipapirtjenester	(354)	(288)
Verdipapirtjenester	(354)	(288)
Verdipapiromsetning	(175)	(133)
Verdipapiromsetning	(175)	(133)
Emisjonskostnader	(176)	(374)
Emisjonskostnader	(176)	(374)
Salg av forsikringsprodukter	(115)	(195)
Salg av forsikringsprodukter	(115)	(195)
Andre provisjonskostnader	(834)	(893)
Andre provisjonskostnader	(834)	(893)
Sum provisjonskostnader	(3 890)	(3 981)
Sum provisjonskostnader	(3 890)	(3 981)
Netto provisjonsinntekter	11 453	11 011
Netto provisjonsinntekter	11 453	11 011

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022 / 239

NOTE K21 Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi Note K21 Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi Note K21 Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi

Beløp i millioner kroner	2022	2021
Beløp i millioner kroner	2022	2021
Valuta og finansielle derivater	6 984	6 129
Valuta og finansielle derivater	6 984	6 129
Sertifikater og obligasjoner	(1 381)	(1 291)
Sertifikater og obligasjoner	(1 381)	(1 291)
Aksjer	1 123	978
Aksjer	1 123	978
Finansiell gjeld	13	37
Finansiell gjeld	13	37
Netto gevinster på finansielle instrumenter, obligatorisk til virkelig verdi	6 738	5 854
Netto gevinster på finansielle instrumenter, obligatorisk til virkelig verdi	6 738	5 854
Utlån til virkelig verdi 1)	(1 744)	(1 265)
Utlån til virkelig verdi 1)	(1 744)	(1 265)
Sertifikater og obligasjoner 2)	(1 409)	(1 282)
Sertifikater og obligasjoner 2)	(1 409)	(1 282)
Finansiell gjeld	478	615
Finansiell gjeld	478	615
Netto gevinster på finansielle instrumenter, bestemt regnskapsført til virkelig verdi	(2 674)	(1 932)
Netto gevinster på finansielle instrumenter, bestemt regnskapsført til virkelig verdi	(2 674)	(1 932)
Finansielle derivater, sikring	(36 406)	(12 125)
Finansielle derivater, sikring	(36 406)	(12 125)
Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi over totalresultatet, sikret	(5 680)	(1 740)
Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi over totalresultatet, sikret	(5 680)	(1 740)
Finansiell gjeld, sikret	42 113	13 582
Finansiell gjeld, sikret	42 113	13 582
Netto gevinster sikrede poster	26	(282)
Netto gevinster sikrede poster	26	(282)
Netto realiserte gevinster på finansielle eiendeler til virkelig verdi over totalresultatet 3)	(82)	(62)
Netto realiserte gevinster på finansielle eiendeler til virkelig verdi over totalresultatet 3)	(82)	(62)
Mottatt utbytte	139	43
Mottatt utbytte	139	43
Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi	4 147	3 621
Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi	4 147	3 621

1) Endringen i virkelig verdi knyttet til kredittrisiko utgjorde en gevinst på 20 millioner kroner i løpet av året og et tap på 51 millioner kumulativt. Kredittrisiko hensyntatt ved måling av virkelig verdi er basert på normaliserte tap og endring i normaliserte tap i den aktuelle porteføljen. 1) Endringen i virkelig verdi knyttet til kredittrisiko utgjorde en gevinst på 20 millioner kroner i løpet av året og et tap på 51 millioner kumulativt. Kredittrisiko hensyntatt ved måling av virkelig verdi er basert på normaliserte tap og endring i normaliserte tap i den aktuelle porteføljen.

2) Endringen i virkelig verdi knyttet til endringer i kredittspreader utgjorde et tap på 155 millioner kroner i løpet av året og et tap på 90 millioner kumulativt. 2) Endringen i virkelig verdi knyttet til endringer i kredittspreader utgjorde et tap på 155 millioner kroner i løpet av året og et tap på 90 millioner kumulativt.

3) Reklassifisert fra totalresultatet. 3) Reklassifisert fra totalresultatet.

Note K22 Lønn og andre personalkostnader NOTE K22 Lønn og andre personalkostnader Note K22 Lønn og andre personalkostnader

Beløp i millioner kroner	2022	2021
Beløp i millioner kroner	2022	2021
Lønnskostnader *)	(10 768)	(9 555)
Lønnskostnader *)	(10 768)	(9 555)
Arbeidsgiveravgift	(2 014)	(1 743)
Arbeidsgiveravgift	(2 014)	(1 743)
Pensjonskostnader	(1 389)	(1 631)
Pensjonskostnader	(1 389)	(1 631)
Omstillingskostnader	(18)	(142)
Omstillingskostnader	(18)	(142)
Andre personalkostnader	(683)	(755)
Andre personalkostnader	(683)	(755)
Sum lønn og andre personalkostnader	(14 871)	(13 826)
Sum lønn og andre personalkostnader	(14 871)	(13 826)
) Herav: Ordinær lønn ) Herav: Ordinær lønn Resultatbasert lønn Resultatbasert lønn	(8 662) (8 662) (1 629) (1 629)	(7 702) (7 702) (1 529) (1 529)

Antall ansatte/årsverk Antall ansatte/årsverk

240 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

	2022 2022	2021 2021
Antall ansatte per 31. desember	10 625	9 659
Antall ansatte per 31. desember	10 625	9 659
- herav antall ansatte i utlandet	1 438	1 349
- herav antall ansatte i utlandet	1 438	1 349
Antall årsverk per 31. desember	10 351	9 410
Antall årsverk per 31. desember	10 351	9 410
- herav antall årsverk i utlandet	1 422	1 328
- herav antall årsverk i utlandet	1 422	1 328
Gjennomsnittlig antall ansatte	10 255	9 448
Gjennomsnittlig antall ansatte	10 255	9 448
Gjennomsnittlig antall årsverk	9 977	9 205
Gjennomsnittlig antall årsverk	9 977	9 205

Sbanken er inkludert i tallene for 2022 og utgjorde 329 årsverk ved utgangen av 2022. Sbanken er inkludert i tallene for 2022 og utgjorde 329 årsverk ved utgangen av 2022.

NOTE K23 Andre kostnader Note K23 Andre kostnader Note K23 Andre kostnader Note K23 Andre kostnader

Beløp i millioner kroner	2022	2021
Beløp i millioner kroner	2022	2021
Beløp i millioner kroner	2022	2021
Honorarer	(789)	(640)
Honorarer	(789)	(640)
Honorarer	(789)	(640)
IT-kostnader	(4 372)	(3 923)
IT-kostnader	(4 372)	(3 923)
IT-kostnader	(4 372)	(3 923)
Porto og telekommunikasjon	(155)	(132)
Porto og telekommunikasjon	(155)	(132)
Porto og telekommunikasjon	(155)	(132)
Rekvisita	(28)	(40)
Rekvisita	(28)	(40)
Rekvisita	(28)	(40)
Markedsføring og informasjon	(841)	(675)
Markedsføring og informasjon	(841)	(675)
Markedsføring og informasjon	(841)	(675)
Reisekostnader	(186)	(55)
Reisekostnader	(186)	(55)
Reisekostnader	(186)	(55)
Opplæring	(75)	(53)
Opplæring	(75)	(53)
Opplæring	(75)	(53)
Driftskostnader eiendommer og lokaler 1)	(431)	(409)
Driftskostnader eiendommer og lokaler 1)	(431)	(409)
Driftskostnader eiendommer og lokaler 1)	(431)	(409)
Driftskostnader maskiner, transportmidler og inventar	(32)	(59)
Driftskostnader maskiner, transportmidler og inventar	(32)	(59)
Driftskostnader maskiner, transportmidler og inventar	(32)	(59)
Øvrige driftskostnader	(1 190)	(858)
Øvrige driftskostnader	(1 190)	(858)
Øvrige driftskostnader	(1 190)	(858)
Sum andre kostnader	(8 098)	(6 845)
Sum andre kostnader	(8 098)	(6 845)
Sum andre kostnader	(8 098)	(6 845)
1) Kostnader for leide lokaler utgjorde 748 millioner kroner i 2022 og 773 millioner i 2021.

1) Kostnader for leide lokaler utgjorde 748 millioner kroner i 2022 og 773 millioner i 2021. 1) Kostnader for leide lokaler utgjorde 748 millioner kroner i 2022 og 773 millioner i 2021.

Note K24 Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler NOTE K24 Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler Note K24 Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler Note K24 Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler

Beløp i millioner kroner	2022	2021
Beløp i millioner kroner	2022	2021
Beløp i millioner kroner	2022	2021
Avskrivninger maskiner, inventar og transportmidler	(2 226)	(2 131)
Avskrivninger maskiner, inventar og transportmidler	(2 226)	(2 131)
Avskrivninger maskiner, inventar og transportmidler	(2 226)	(2 131)
Avskrivninger av bruksrettseiendeler	(542)	(524)
Avskrivninger av bruksrettseiendeler	(542)	(524)
Avskrivninger av bruksrettseiendeler	(542)	(524)
Øvrige avskrivninger materielle og immaterielle eiendeler	(763)	(706)
Øvrige avskrivninger materielle og immaterielle eiendeler	(763)	(706)
Øvrige avskrivninger materielle og immaterielle eiendeler	(763)	(706)
Nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler	(10)	(3)
Nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler	(10)	(3)
Sum avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler	(3 541)	(3 363)
Nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler	(10)	(3)
Sum avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler	(3 541)	(3 363)
Sum avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler	(3 541)	(3 363)

Se note K38 Immaterielle eiendeler og note K39 Varige driftsmidler. Se note K38 Immaterielle eiendeler og note K39 Varige driftsmidler. Se note K38 Immaterielle eiendeler og note K39 Varige driftsmidler.

NOTE K25 Pensjoner Note K25 Pensjoner

Note K25 Pensjoner

Note K25 Pensjoner Beskrivelse av pensjonsordningene Beskrivelse av pensjonsordningene

Beskrivelse av pensjonsordningene DNB-konsernet har innskuddspensjon for alle medarbeidere i Norge, med unntak av de om lag 205 ansatte fra tidligere Postbanken som er DNB-konsernet har innskuddspensjon for alle medarbeidere i Norge, med unntak av de om lag 205 ansatte fra tidligere Postbanken som er dekket gjennom en lukket, kollektiv pensjonsavtale i Statens Pensjonskasse. DNB-konsernet har innskuddspensjon for alle medarbeidere i Norge, med unntak av de om lag 205 ansatte fra tidligere Postbanken som er dekket gjennom en lukket, kollektiv pensjonsavtale i Statens Pensjonskasse.

dekket gjennom en lukket, kollektiv pensjonsavtale i Statens Pensjonskasse. Innskuddssatsene er: Innskuddssatsene er:

240 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

3) Reklassifisert fra totalresultatet.

Antall ansatte/årsverk

Note K21 Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi

hensyntatt ved måling av virkelig verdi er basert på normaliserte tap og endring i normaliserte tap i den aktuelle porteføljen.

Note K22 Lønn og andre personalkostnader

Sbanken er inkludert i tallene for 2022 og utgjorde 329 årsverk ved utgangen av 2022.

2) Endringen i virkelig verdi knyttet til endringer i kredittspreader utgjorde et tap på 155 millioner kroner i løpet av året og et tap på 90 millioner kumulativt.

Beløp i millioner kroner 2022 2021 Lønnskostnader *) (10 768) (9 555) Arbeidsgiveravgift (2 014) (1 743) Pensjonskostnader (1 389) (1 631) Omstillingskostnader (18) (142) Andre personalkostnader (683) (755) Sum lønn og andre personalkostnader (14 871) (13 826) *) Herav: Ordinær lønn (8 662) (7 702)

Antall ansatte per 31. desember 10 625 9 659 - herav antall ansatte i utlandet 1 438 1 349 Antall årsverk per 31. desember 10 351 9 410 - herav antall årsverk i utlandet 1 422 1 328 Gjennomsnittlig antall ansatte 10 255 9 448 Gjennomsnittlig antall årsverk 9 977 9 205

Resultatbasert lønn (1 629) (1 529)

2022 2021

Beløp i millioner kroner 2022 2021 Valuta og finansielle derivater 6 984 6 129 Sertifikater og obligasjoner (1 381) (1 291) Aksjer 1 123 978 Finansiell gjeld 13 37 Netto gevinster på finansielle instrumenter, obligatorisk til virkelig verdi 6 738 5 854 Utlån til virkelig verdi 1) (1 744) (1 265) Sertifikater og obligasjoner 2) (1 409) (1 282) Finansiell gjeld 478 615 Netto gevinster på finansielle instrumenter, bestemt regnskapsført til virkelig verdi (2 674) (1 932) Finansielle derivater, sikring (36 406) (12 125) Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi over totalresultatet, sikret (5 680) (1 740) Finansiell gjeld, sikret 42 113 13 582 Netto gevinster sikrede poster 26 (282) Netto realiserte gevinster på finansielle eiendeler til virkelig verdi over totalresultatet 3) (82) (62) Mottatt utbytte 139 43 Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi 4 147 3 621 1) Endringen i virkelig verdi knyttet til kredittrisiko utgjorde en gevinst på 20 millioner kroner i løpet av året og et tap på 51 millioner kumulativt. Kredittrisiko

Innskuddssatsene er: Lønn tilsvarende 0 til 7,1 ganger G: 7 prosent Lønn tilsvarende 0 til 7,1 ganger G: 7 prosent
Lønn tilsvarende 0 til 7,1 ganger G: 7 prosent Lønn tilsvarende 7,1 til 12 ganger G: 15 prosent Lønn tilsvarende 7,1 til 12 ganger G: 15 prosent
Lønn tilsvarende 7,1 til 12 ganger G: 15 prosent Konsernet har ikke innskuddspensjonsordning for lønn over 12G (utover lukket ordning for ansatte fra før 2008). Konsernet har ikke innskuddspensjonsordning for lønn over 12G (utover lukket ordning for ansatte fra før 2008). Konsernet har ikke innskuddspensjonsordning for lønn over 12G (utover lukket ordning for ansatte fra før 2008).

Ansatte som var omfattet av de tidligere ytelsesbaserte pensjonsordningene (avviklet i perioden 2015 til 2017) har i tillegg en kompensasjons-Ansatte som var omfattet av de tidligere ytelsesbaserte pensjonsordningene (avviklet i perioden 2015 til 2017) har i tillegg en kompensasjonsordning som er utformet som en supplerende innskuddsbasert driftspensjonsordning. Ansatte som var omfattet av de tidligere ytelsesbaserte pensjonsordningene (avviklet i perioden 2015 til 2017) har i tillegg en kompensasjonsordning som er utformet som en supplerende innskuddsbasert driftspensjonsordning.

ordning som er utformet som en supplerende innskuddsbasert driftspensjonsordning. Spareplanen i kompensasjonsordningen har etter forutsetninger som ble besluttet på omdanningstidspunktene, som mål å gi den enkelte ansatte ved fylte 67 år en samlet pensjonskapital tilsvarende det den ansatte ville hatt dersom ytelsespensjonsavtalene hadde blitt videreført. Spareplanen i kompensasjonsordningen har etter forutsetninger som ble besluttet på omdanningstidspunktene, som mål å gi den enkelte ansatte ved fylte 67 år en samlet pensjonskapital tilsvarende det den ansatte ville hatt dersom ytelsespensjonsavtalene hadde blitt videreført. Både opptjening og avkastning finansieres over driften. Spareplanen i kompensasjonsordningen har etter forutsetninger som ble besluttet på omdanningstidspunktene, som mål å gi den enkelte ansatte ved fylte 67 år en samlet pensjonskapital tilsvarende det den ansatte ville hatt dersom ytelsespensjonsavtalene hadde blitt videreført. Både opptjening og avkastning finansieres over driften.

Både opptjening og avkastning finansieres over driften. DNB-konsernet har uførepensjon for alle medarbeidere i Norge. Uførepensjonsordningen er: DNB-konsernet har uførepensjon for alle medarbeidere i Norge. Uførepensjonsordningen er:

DNB-konsernet har uførepensjon for alle medarbeidere i Norge. Uførepensjonsordningen er: 3 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 12G 3 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 12G
3 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 12G 25 prosent av G, maksimalt 6 prosent av pensjonsgrunnlaget, opp til 12G 25 prosent av G, maksimalt 6 prosent av pensjonsgrunnlaget, opp til 12G
25 prosent av G, maksimalt 6 prosent av pensjonsgrunnlaget, opp til 12G 66 prosent av pensjonsgrunnlaget i intervallet 6-12G 66 prosent av pensjonsgrunnlaget i intervallet 6-12G 66 prosent av pensjonsgrunnlaget i intervallet 6-12G

Konsernets norske selskaper er med i Fellesordningen for avtalefestet pensjon, AFP. Det er i tillegg avtale om AFP etter regler for statlig sektor Konsernets norske selskaper er med i Fellesordningen for avtalefestet pensjon, AFP. Det er i tillegg avtale om AFP etter regler for statlig sektor for ansatte med medlemskap i Statens Pensjonskasse. Konsernets norske selskaper er med i Fellesordningen for avtalefestet pensjon, AFP. Det er i tillegg avtale om AFP etter regler for statlig sektor for ansatte med medlemskap i Statens Pensjonskasse.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022 / 241

for ansatte med medlemskap i Statens Pensjonskasse. Den private AFP-ordningen vil bli finansiert gjennom en årlig premie som fastsettes som en prosent av lønn mellom 1 og 7,1G. Den private AFP-ordningen vil bli finansiert gjennom en årlig premie som fastsettes som en prosent av lønn mellom 1 og 7,1G. Den private AFP-ordningen vil bli finansiert gjennom en årlig premie som fastsettes som en prosent av lønn mellom 1 og 7,1G.

NOTE K25 Pensjoner (forts.) Note K25 Pensjoner (forts.)

Pensjonskostnader og -forpliktelser inkluderer arbeidsgiveravgift og finansskatt.

Datterselskaper og filialer utenfor Norge har egne ordninger for sine ansatte, som i hovedsak er innskuddsbaserte pensjonsordninger. Pensjonskostnaden for ansatte utenfor Norge utgjorde 344 millioner kroner.

Økonomiske forutsetninger som er benyttet ved beregning av pensjonskostnader og -forpliktelser er gjort i samsvar med veiledningen fra Norsk regnskapsstiftelse per 31. desember 2022.

Pensjonskostnader
Beløp i millioner kroner	2022	2021
Nåverdi av årets pensjonsopptjening	(101)	(595)
Rentekostnad på pensjonsforpliktelsene	(52)	(48)
Beregnet avkastning på pensjonsmidlene	23	22
Salg 1)	(136)
Overgang til innskuddspensjon/avkortning
Administrasjonskostnader	(1)	(1)
Sum ytelsesbaserte ordninger	(266)	(622)
Avtalefestet pensjon, ny ordning	(135)	(118)
Risikopremie	(50)	(55)
Innskuddsbaserte ordninger	(938)	(836)
Netto pensjonskostnader	(1 389)	(1 631)

Pensjonsforpliktelser
Beløp i millioner kroner	2022	2021
Inngående balanse	7 222	6 578
Tilgang gjennom oppkjøp	90	20
Årets opptjening	101	595
Årets rentekostnad	52	48
Aktuarielt tap/(gevinst), netto	(264)	238
Planendring	(125)	(83)
Overgang til innskuddspensjon/avkortning

Utbetaling til pensjonister (279) (257) Valutakurseffekter (113) 84 Utgående balanse 6 684 7 222

Pensjonsmidler

Beløp i millioner kroner	2022	2021
Inngående balanse	2 149	2 102
Tilgang gjennom oppkjøp	68	23
Beregnet avkastning	23	22
Aktuariell gevinst/(tap), netto	46	96
Overgang til innskuddspensjon/avkortning
Innbetaling premier	76	20
Utbetaling pensjoner	(100)	(100)
Administrasjonskostnader	(1)	(1)
Valutakurseffekter	(234)	(13)
Utgående balanse	2 027	2 149

Netto pensjonsforpliktelser 4 657 5 073

242 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

1) I 2022 ble regnskapet belastet med 136,2 millioner kroner i pensjonskostnad før skatt som følge av avtale om overdragelse av ytelsespensjons-ordningen i London-filialen til DNB Bank ASA. Effekten på egenkapitalen (netto etter skatt) var negativ med 14,4 millioner kroner. Forskjellen skyldes at den overdratte ordningen var overfinansiert og dermed ikke regnskapsført som en netto eiendel i banken. Den overfinansierte delen regnskapsføres direkte i egenkapitalen. I tillegg kommer skatteeffekt.

NOTE K25 Pensjoner (forts.) Note K25 Pensjoner (forts.) Note K25 Pensjoner (forts.)

Sensitivitetsanalyse pensjonsberegning Sensitivitetsanalyse pensjonsberegning

Følgende estimater er basert på fakta og omstendigheter per 31. desember 2022, forutsatt at alle andre parametre er konstante. Faktiske resultater kan i vesentlig grad avvike fra disse estimatene. Følgende estimater er basert på fakta og omstendigheter per 31. desember 2022, forutsatt at alle andre parametre er konstante. Faktiske resultater kan i vesentlig grad avvike fra disse estimatene.

		Årlig lønnsvekst/ Årlig lønnsvekst/ Diskonteringsrente grunnbeløp Diskonteringsrente		grunnbeløp	Årlig regulering Årlig regulering av pensjoner av pensjoner			Levealder Levealder
Endring i prosentpoeng	+1%	-1%	+1%	-1%	+1%	0%	+1 år	-1 år
Endring i prosentpoeng	+1%	-1%	+1%	-1%	+1%	0%	+1 år	-1 år
Prosentvis endring i pensjon Prosentvis endring i pensjon
Pensjonsforpliktelse (PBO)	10-17	10-21	20-25	20-22	12-14	0	3	3
Pensjonsforpliktelse (PBO)	10-17	10-21	20-25	20-22	12-14	0	3	3
Periodens netto pensjonskostnader	16-17	20-21	22-25	20-22	12-14	0	3	3
Periodens netto pensjonskostnader	16-17	20-21	22-25	20-22	12-14	0	3	3

Note K26 Skatt NOTE K26 Skatt Note K26 Skatt

Skattekostnad på driftsresultat før skatt Skattekostnad på driftsresultat før skatt

Beløp i millioner kroner	2022	2021
Beløp i millioner kroner	2022	2021
Betalbar skatt	(3 462)	(2 215)
Betalbar skatt	(3 462)	(2 215)
Endring utsatt skatt	(3 800)	(5 247)
Endring utsatt skatt	(3 800)	(5 247)
Sum skattekostnad	(7 262)	(7 462)
Sum skattekostnad	(7 262)	(7 462)

Avstemming av skattekostnad mot driftsresultat før skatt Avstemming av skattekostnad mot driftsresultat før skatt

39 854	32 667 32 667
(8 768)	(7 187) (7 187)
(829)	(716) (716)
31	13 13
505	60 60
216 216	267 267
592 592	396 396
1 284 1 284
(4) (4)	18 18
(289)	(313) (313)
(7 262)	(7 462) (7 462)
18 % 18 %	23 % 23 %
	39 854 (8 768) (829) 31 505 (289) (7 262)

Inntektskatt på øvrige resultatelementer i totalresultat Inntektskatt på øvrige resultatelementer i totalresultat

Beløp i millioner kroner Beløp i millioner kroner
Resultatelementer som ikke vil bli reklassifisert til resultatregnskapet	52	56
Resultatelementer som ikke vil bli reklassifisert til resultatregnskapet	52	56
Sikring av nettoinvestering i utenlandsk enhet	720	(170)
Sikring av nettoinvestering i utenlandsk enhet	720	(170)
Sum inntektsskatt på øvrige resultatelementer i totalresultat	772	(114)
Sum inntektsskatt på øvrige resultatelementer i totalresultat	772	(114)

1) I Norge er et selskaps inntekter fra aksjeinvesteringer normalt unntatt skatteplikt. Som hovedregel gjelder dette investeringer i selskaper hjemmehørende i EU/EØS. Skattefritaket gjelder både utbytte og gevinster (tap) ved realisasjon. 3 prosent av utbytte fra slike skattefritatte investeringer inngår dog likevel i skattepliktig inntekt. 1) I Norge er et selskaps inntekter fra aksjeinvesteringer normalt unntatt skatteplikt. Som hovedregel gjelder dette investeringer i selskaper hjemmehørende i EU/EØS. Skattefritaket gjelder både utbytte og gevinster (tap) ved realisasjon. 3 prosent av utbytte fra slike skattefritatte investeringer inngår dog likevel i skattepliktig inntekt.

Finansskatt i Norge Finansskatt i Norge

242 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Note K25 Pensjoner (forts.)

regnskapsstiftelse per 31. desember 2022.

Overgang til innskuddspensjon/avkortning

I tillegg kommer skatteeffekt.

Pensjonskostnader

Pensjonsforpliktelser

Pensjonsmidler

Pensjonskostnader og -forpliktelser inkluderer arbeidsgiveravgift og finansskatt.

Pensjonskostnaden for ansatte utenfor Norge utgjorde 344 millioner kroner.

Datterselskaper og filialer utenfor Norge har egne ordninger for sine ansatte, som i hovedsak er innskuddsbaserte pensjonsordninger.

Salg 1) (136)

Økonomiske forutsetninger som er benyttet ved beregning av pensjonskostnader og -forpliktelser er gjort i samsvar med veiledningen fra Norsk

Beløp i millioner kroner 2022 2021 Nåverdi av årets pensjonsopptjening (101) (595) Rentekostnad på pensjonsforpliktelsene (52) (48) Beregnet avkastning på pensjonsmidlene 23 22

Administrasjonskostnader (1) (1) Sum ytelsesbaserte ordninger (266) (622) Avtalefestet pensjon, ny ordning (135) (118) Risikopremie (50) (55) Innskuddsbaserte ordninger (938) (836) Netto pensjonskostnader (1 389) (1 631)

Beløp i millioner kroner 2022 2021 Inngående balanse 7 222 6 578 Tilgang gjennom oppkjøp 90 20 Årets opptjening 101 595 Årets rentekostnad 52 48 Aktuarielt tap/(gevinst), netto (264) 238 Planendring (125) (83)

Utbetaling til pensjonister (279) (257) Valutakurseffekter (113) 84 Utgående balanse 6 684 7 222

Beløp i millioner kroner 2022 2021 Inngående balanse 2 149 2 102 Tilgang gjennom oppkjøp 68 23 Beregnet avkastning 23 22 Aktuariell gevinst/(tap), netto 46 96

Innbetaling premier 76 20 Utbetaling pensjoner (100) (100) Administrasjonskostnader (1) (1) Valutakurseffekter (234) (13) Utgående balanse 2 027 2 149

Netto pensjonsforpliktelser 4 657 5 073 1) I 2022 ble regnskapet belastet med 136,2 millioner kroner i pensjonskostnad før skatt som følge av avtale om overdragelse av ytelsespensjons-ordningen i London-filialen til DNB Bank ASA. Effekten på egenkapitalen (netto etter skatt) var negativ med 14,4 millioner kroner. Forskjellen skyldes at den overdratte ordningen var overfinansiert og dermed ikke regnskapsført som en netto eiendel i banken. Den overfinansierte delen regnskapsføres direkte i egenkapitalen.

Finansskatt er en tilleggsskatt som pålegges norske selskaper innen finanssektoren. Skatten er en forhøyet inntektsbeskatning av finansforetak med 3 prosentpoeng. Finansskatt er en tilleggsskatt som pålegges norske selskaper innen finanssektoren. Skatten er en forhøyet inntektsbeskatning av finansforetak med 3 prosentpoeng.

Skatteeffekt omklassifisert fra totalresultatet Skatteeffekt omklassifisert fra totalresultatet

DNB sikrer investeringer i utenlandske datterselskaper for å kompensere for valutaeksponeringen som oppstår når et datterselskap har en annen funksjonell valuta enn konsernet har. Gevinst eller tap etter skatt på sikringsinstrumentene blir regnskapsført direkte i konsernets egenkapital og presenteres i endring i egenkapital som «Nettoinvesteringssikringsreserve» og i totalresultatet som «Sikring av nettoinvestering». På grunn av avviklingen av konsernets datterselskap i Singapore ble sikringsinstrumentets kumulative gevinster eller tap, og tilsvarende skatteeffekt regnskapsført i egenkapitalen, omklassifisert til resultatregnskapet. Dermed ble skattekostnaden redusert med 1 284 millioner kroner i 2022. DNB sikrer investeringer i utenlandske datterselskaper for å kompensere for valutaeksponeringen som oppstår når et datterselskap har en annen funksjonell valuta enn konsernet har. Gevinst eller tap etter skatt på sikringsinstrumentene blir regnskapsført direkte i konsernets egenkapital og presenteres i endring i egenkapital som «Nettoinvesteringssikringsreserve» og i totalresultatet som «Sikring av nettoinvestering». På grunn av avviklingen av konsernets datterselskap i Singapore ble sikringsinstrumentets kumulative gevinster eller tap, og tilsvarende skatteeffekt regnskapsført i egenkapitalen, omklassifisert til resultatregnskapet. Dermed ble skattekostnaden redusert med 1 284 millioner kroner i 2022.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022 / 243

NOTE K26 Skatt (forts.) Note K26 Skatt (forts.)

Skatteeffekt av gjeldsrentefordeling mellom DNB Bank ASA i Norge og utenlandske filialer

Etter norsk skattelovgivning skal eksterne renteutgifter fordeles proporsjonalt mellom DNB Bank ASAs virksomhet i Norge og enkelte av de internasjonale kontorene på grunnlag av de respektive enhetenes samlede eiendeler. Dette kan føre til tillegg eller fradrag i selskapets inntekt i Norge.

DNB Bank ASA mottok i andre halvdel av 2021 et vedtak fra de norske skattemyndighetene om fradraget av eksterne renteutgifter. Etter norsk skattelovgivning skal eksterne renteutgifter fordeles proporsjonalt mellom DNB Bank ASAs virksomhet i Norge og enkelte av de internasjonale kontorene på grunnlag av de respektive enhetenes samlede eiendeler. Dette kan føre til tillegg eller fradrag i bankens inntekt i Norge. Vedtaket dekker regnskapsårene 2015–2019 og innebærer at begrensningen i rentefradraget beregnes ved å inkludere interne fordringer. Vedtaket innebærer en skatteeksponering på 1,7 milliarder kroner for den aktuelle perioden. Den anslåtte skatteeffekten for årene 2020–2022 utgjør til sammen om lag 80 millioner kroner.

DNB er uenig i skattemyndighetenes tolkning av regelverket. En rettslig prosess ble i igangsatt i 2021, og rettsprosessen på første nivå fant sted i begynnelsen av mai 2022. Rettsavgjørelsen på første nivå som ble gitt 4. juni 2022, gikk ikke i DNBs favør, og DNB har anket avgjørelsen. En rettsprosess på andre nivå er planlagt til oktober 2023. DNB mener fortsatt at banken har en sterk sak i rettsprosessen, og det er ikke regnskapsført noen avsetninger.

Skatteeffekt av omorganiseringen av utlånsvirksomheten i Sverige og Storbritannia i 2015

DNB Bank ASA mottok i andre kvartal 2022 et varsel fra de norske skattemyndighetene knyttet til en omorganisering av utlånsvirksomheten i Sverige og Storbritannia i 2015. Skattemyndighetene stilte spørsmål ved verdsettelsen og beregningen av skattepliktige gevinster/tap knyttet til utlånsporteføljer som ble solgt fra filialer av DNB Bank ASA til datterselskaper i Sverige og Storbritannia. Konsernets maksimale skatteeksponering er beregnet til om lag 1,1 milliarder kroner. DNB er uenig i skattemyndighetenes tilnærming. Det er DNBs oppfatning at banken har en sterk sak, og det er ikke regnskapsført noen avsetninger.

Varsel om endring av skattefastsettelsen for DNB Bank ASA for 2019 og 2020

DNB Bank ASA mottok 27. februar 2023 varsel om endring av skattefastsetting av utbytte mottatt i 2019 og 2020 fra datterselskapet i USA. DNB har behandlet mottatte utbytter som omfattet av fritaksmetoden og behandlet 3 prosent av utbyttene som skattepliktig inntekt. De norske skattemyndighetene varsler om at de vil vurdere om utbyttene skal anses skattepliktige, basert på at datterselskapet ikke er et eget skattesubjekt i USA, og at USA i dette tilfellet må anses som et lavskatteland, noe som innebærer at utbytter ikke omfattes av fritaksmetoden. Datterselskapet blir sambeskattet med bankens filial i New York. Ved lavskattelandvurderingen sammenlikner skattemyndighetene virksomheten til og skattereglene for datterselskapet og bankens filial samlet, og ikke for datterselskapet isolert. Sammenlikningen gir etter skattemyndighetenes syn en effektiv beskatning på under to tredjedeler av norsk beskatning, og skattemyndighetene anser derfor USA som et lavskatteland. Skattemyndighetene har også varslet at betalinger fra datterselskapet som gjelder selskapets andel av skattebetalingen i sambeskatningen skal anses som et skattepliktig utbytte. Varselet innebærer en skatteeksponering for DNB for perioden på 1,6 milliarder kroner. DNB er verken enig i at USA skal anses som et lavskatteland eller at det er grunnlag for å anse skattebetalingene som et utbytte, og har derfor ikke regnskapsført noen avsetninger.

Vedtak om endring av skattefastsettelsen for DNB Livsforsikring for 2018

Det ble for inntektsåret 2018 innført nye skatteregler for livsforsikrings- og pensjonsforetak, med tilhørende overgangsregler. Ved utarbeidelse av regnskapet og skattemeldingen for DNB Livsforsikring i 2018 var det uklart hvordan overgangsreglene skulle tolkes og DNB Livsforsikring var ikke enig i Skatteetatens tolkning av lovens opprinnelige ordlyd. Basert på en helhetsvurdering ble netto skatteeffekt knyttet til overgangsreglene tatt inn som en skatteinntekt på 880 millioner kroner for konsernet. I skattemeldingen for 2018 krevde DNB Livsforsikring et større skattemessig fradrag enn den regnskapsførte skatteeffekten.

I januar 2022 mottok DNB Livsforsikring et endelig vedtak om endring av skattefastsettelsen for 2018. DNB Livsforsikring vil oversende en klage på vedtaket til Skatteklagenemnda innenfor klagefristen. På bakgrunn av en fornyet gjennomgang ble det i 2021 regnskapsført en skattekostnad på 299 millioner kroner knyttet til overgangseffekten i 2018. Det er knyttet usikkerhet til utfallet av saken, hvor det både kan bli lavere og høyere skattefradrag enn det som er lagt til grunn i konsernregnskapet. Dersom selskapet ikke vinner fram på noen av punktene vil dette gi en ytterligere økt skattekostnad på 460 millioner kroner knyttet til overgangseffekten i 2018.

Forventninger til effektiv skattesats

244 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Nominell skattesats i Norge var 22 prosent for inntektsåret 2022. Virksomhet utenfor Norge skattlegges etter lokale skattesatser i det land hvor virksomheten utøves og nominelle skattesatser varierer fra 17 til 27 prosent. Den effektive beskatningen av virksomhet utenfor Norge avhenger både av lokale skatteregler samt muligheten for å unngå dobbeltbeskatning. Skattefrie aksjeinntekter bidrar isolert sett til at effektiv skattesats forventes lavere enn 22 prosent. I perioder har unnlatt balanseføring av utsatt skattefordel fra framførbare underskudd medført variasjoner i effektiv skattesats. I perioder med unnlatt balanseføring har effektiv skattesats vært høyere enn den langsiktige forventningen, mens den har vært lavere enn langsiktig forventning i perioder hvor ikke balanseførte underskudd likevel har blitt benyttet.

NOTE K26 Skatt (forts.) Note K26 Skatt (forts.)

Utsatt skattefordel/(utsatt skatt)
Beløp i millioner kroner	2022	2021
Årets bevegelser i utsatt skattefordel/(utsatt skatt)
Utsatt skattefordel/(utsatt skatt) per 1. januar	(922)	4 328
Endring ført mot ordinært resultat	550	(1 747)
Endring ført mot øvrige resultatelementer	52	45
Omregningsdifferanser på utsatt skatt	49	(5)
Tilgang gjennom oppkjøp	(5)	(43)
Endring som følge av konsernbidrag	(4 350)	(3 500)
Utsatt skattefordel/(utsatt skatt) per 31. desember	(4 626)	(922)

Utsatt skattefordel og utsatt skatt i balansen vedrører følgende

midlertidige forskjeller		Utsatt skattefordel	Utsatt skatt
Beløp i millioner kroner	31.12.22	31.12.21	31.12.22	31.12.21
Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler	(107)	(106)	3 133	2 487
Sertifikater og obligasjoner	140	223	(1 071)	(228)
Verdipapirgjeld			8 578	(2 731)
Finansielle derivater		15	(4 098)	4 712
Netto pensjonsforpliktelser	47	51	(1 093)	(1 200)
Netto andre skattereduserende midlertidige forskjeller	55	69	847	1 139
Framførbart underskudd/ubenyttet kreditfradrag	375	397	(1 160)	(2 608)
Sum utsatt skattefordel/utsatt skatt	510	649	5 136	1 571

En betydelig del av finansielle instrumenter blir i finansregnskapet målt til markedsverdi, mens i skatteregnskapet behandles de etter realisasjonsprinsippet. Det kan gi store forskjeller mellom regnskapsmessig resultat og beregnet skattemessig resultat for det enkelte regnskapsår, spesielt i år med store bevegelser i rente- og kursnivåer. Forskjellene utliknes over tid.

Store endringer i valutakursnivåer i 2022 og 2021 har medført at konsernet har fått betydelige endringer i verdien av urealiserte mer-/mindreverdier på finansielle instrumenter som brukes i forbindelse med styring av konsernets valuta- og renterisiko. Finansielle instrumenter behandles etter realisasjonsprinsippet, mens fordringer og gjeld i valuta behandles etter dagskursprinsippet. Disse forskjellene forventes reversert i løpet av kort tid.

Oversikt over skattefordeler fra underskudd og kreditfradrag til framføring

	31. desember 2022			31. desember 2021
	Samlede	Herav	Balanseført	Samlede	Herav	Balanseført
Beløp i millioner kroner	framførbare	grunnlag for	utsatt	framførbare	grunnlag for	utsatt
Underskudd til framføring	underskudd	balanseføring	skattefordel	underskudd	balanseføring	skattefordel
Norge	725	559	123	6 448	6 284	1 571
Singapore	139	139	24	148	148	25
Danmark	1 603	1 603	351	1 691	1 691	372
Sum framførbare underskudd og
utsatt skattefordel	2 467	2 301	498	8 287	8 123	1 968

Kreditskatt til framføring 1)			1 037			1 037
Sum utsatt skattefordel fra underskudd og kreditfradrag til framføring			1 535			3 005
Herav presentert under netto utsatt skattefordel			375			397

Herav presentert under netto utsatt skatt			1 160			2 608

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022 / 245

1) All kreditskatt til framføring vedrører norske skattesubjekter.

244 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

fradrag enn den regnskapsførte skatteeffekten.

Forventninger til effektiv skattesats

Note K26 Skatt (forts.)

sammen om lag 80 millioner kroner.

har en sterk sak, og det er ikke regnskapsført noen avsetninger.

skapsført noen avsetninger.

avsetninger.

Norge.

Skatteeffekt av gjeldsrentefordeling mellom DNB Bank ASA i Norge og utenlandske filialer

Skatteeffekt av omorganiseringen av utlånsvirksomheten i Sverige og Storbritannia i 2015

Varsel om endring av skattefastsettelsen for DNB Bank ASA for 2019 og 2020

Vedtak om endring av skattefastsettelsen for DNB Livsforsikring for 2018

ytterligere økt skattekostnad på 460 millioner kroner knyttet til overgangseffekten i 2018.

mens den har vært lavere enn langsiktig forventning i perioder hvor ikke balanseførte underskudd likevel har blitt benyttet.

NOTE K27 Land-for-land rapprtering Note K27 Land-for-land rapprtering

I henhold til CRD-regelverket må en finansinstitusjon offentliggjøre informasjon om inntekt, antall ansatte og driftsresultat før skatt for hvert land der den har operasjoner gjennom et datterselskap eller en filial. DNB har ikke mottatt offentlige tilskudd knyttet til konsernets virksomhet som finansinstitusjon. Tabellen under inneholder konsoliderte tall per land hentet fra konsernregnskapet.

Beløp i millioner kroner			2022				2021
Land	Virksomhets- områder 1)	Sum inntekter 2)	Resultat før skatt	Skatte- kostnad 3)	Antall årsverk 4)	Sum inntekter 2)	Resultat før skatt	Skatte- kostnad 3)	Antall årsverk 4)
Norge	CB, M, WM, PM, A	55 346	32 071	5 708	9 187	46 141	26 303	6 210	8 310
Danmark	CB, A	917	426	61	56	734	253	30	51
Luxembourg	WM	461	280	70	61	370	207	52	62
Polen	CB, PM	358	(8)	20	134	295	(67)	28	163
Singapore	CB, M	134	(123)	1	33	117	19	24	33
Sverige	CB, M, WM, PM, A	5 542	3 138	614	456	4 805	2 710	550	419
Storbritannia	CB, M	2 292	1 484	277	160	1 745	1 503	307	140
USA	CB, M	3 210	2 589	516	176	2 476	1 754	255	157
Latvia	A	161	(8)		296	150	11		270
Tyskland	CB	51			12	47	6	4	9
Finland	CB, A	146	(10)	(1)	41	97	(14)		33
Chile	CB	40	4	1	10	39	5	1	9
Kina	CB	11	10	(6)	3	12	(23)		7
Totalt før elimineringer		68 668	39 854	7 262	10 625	57 027	32 667	7 462	9 659
Elimineringer		(2 553)				(1 112)
Totalt		66 115	39 854	7 262	10 625	55 915	32 667	7 462	9 659

1) Fordelingen er basert på DNBs forretningsområder/operassjonelle struktur og ikke på DNBs segmentrapportering. CB = Corporate Banking, PM = Personmarked, WM = Wealth Management, M = Markets, A = Annet.

2) Totale inntekter er definert som summen av netto renteinntekter og netto andre driftsinntekter

3) Skattekostnad består av både betalbar skatt og utsatt skatt.

4) Antall årsverk er beregnet basert på fulltidsansatte.

2 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

NOTE K27 Land-for-land rapprtering (forts.) Note K27 Land-for-land rapportering (forts.)

I tabellen nedenfor fremkommer navnene på konsernets datterselskaper, tilknyttede selskaper og filialer for hvert land der DNB er etablert. Vær oppmerksom på at representasjonskontorer og enheter som holdes for salg ikke er tatt med i denne tabellen. I note M31 Investeringer i datterselskaper og note K37 Investeringer etter egenkapitalmetoden oppgis også selskapsnavnene til konsernets vesentlige datterselskaper og tilknyttede selskaper.

DNB Bank ASA DNB Bank ASA, filial i Singapore DNB Boligkreditt AS DNB Gjenstandsadministrasjon AS Sverige: DNB Asset Management Holding (inkludert datterselskaper) DNB Bank ASA, filial i Sverige DNB Livsforsikring AS (inkludert datterselskaper) DNB Sweden AB DNB Næringseiendom AS DNB Asset Management AB DNB Eiendom AS DNB Invest AB DNB Næringsmegling AS DNB Baltic Invest AB (inkludert tilknyttede selskaper) Sbanken ASA (inkludert datterselskaper) Töcksfors Handelspark AB DNB Invest Holding AS DNB Ventures AS Storbritannia: DNB Eiendomsutvikling AS DNB Bank ASA, filial i London Godfjellet AS DNB (UK) Limited Mosetertoppen Hafjell AS Ocean Holding AS USA: Godgata AS DNB Bank ASA, filial i New York RQ Invest AS DNB Bank ASA, filial på Cayman Islands Skandinaviske Handelsparker AS DNB Markets Inc. UniMicro AS (inkludert datterselskaper) DNB Capital LLC Vipps Holding AS Eksportfinans AS Latvia: Eiendomsverdi AS DNB Bank ASA, filial i Latvia Fremtind Forsikring AS Norsk Gjeldsinformasjon AS Tyskland:

Danmark: Finland:

DNB Invest Denmark A/S DNB Auto Finance OY

Luxembourg: Chile: DNB Luxembourg S.A. DNB Bank ASA, filial i Chile DNB Asset Management S.A.

DNB Bank Polska S.A.

2 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Note K27 Land-for-land rapprtering

Personmarked, WM = Wealth Management, M = Markets, A = Annet.

3) Skattekostnad består av både betalbar skatt og utsatt skatt. 4) Antall årsverk er beregnet basert på fulltidsansatte.

2) Totale inntekter er definert som summen av netto renteinntekter og netto andre driftsinntekter

finansinstitusjon. Tabellen under inneholder konsoliderte tall per land hentet fra konsernregnskapet.

Elimineringer (2 553) (1 112)

Land områder 1) inntekter 2) før skatt kostnad 3) årsverk 4) inntekter 2) før skatt kostnad 3) årsverk 4) Norge CB, M, WM, PM, A 55 346 32 071 5 708 9 187 46 141 26 303 6 210 8 310 Danmark CB, A 917 426 61 56 734 253 30 51 Luxembourg WM 461 280 70 61 370 207 52 62 Polen CB, PM 358 (8) 20 134 295 (67) 28 163 Singapore CB, M 134 (123) 1 33 117 19 24 33 Sverige CB, M, WM, PM, A 5 542 3 138 614 456 4 805 2 710 550 419 Storbritannia CB, M 2 292 1 484 277 160 1 745 1 503 307 140 USA CB, M 3 210 2 589 516 176 2 476 1 754 255 157 Latvia A 161 (8) 296 150 11 270 Tyskland CB 51 12 47 6 4 9 Finland CB, A 146 (10) (1) 41 97 (14) 33 Chile CB 40 4 1 10 39 5 1 9 Kina CB 11 10 (6) 3 12 (23) 7 Totalt før elimineringer 68 668 39 854 7 262 10 625 57 027 32 667 7 462 9 659

Totalt 66 115 39 854 7 262 10 625 55 915 32 667 7 462 9 659

1) Fordelingen er basert på DNBs forretningsområder/operassjonelle struktur og ikke på DNBs segmentrapportering. CB = Corporate Banking, PM =

Virksomhets- Sum Resultat Skatte- Antall Sum Resultat Skatte- Antall

Beløp i millioner kroner 2022 2021

Norge: Singapore:

Rental Group Mobility Group AS DNB Bank ASA, filial i Tyskland

DNB Bank ASA, filial i Danmark DNB Bank ASA, filial i Finland

Kina: Polen: DNB Bank ASA, filial i Shanghai (oppløst i 2022)

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022 / 247

NOTE K28 Klassifikasjon av finansielle instrumenter Note K28 Klassifikasjon av finansielle instrumenter

Per 31. desember 2022

	Obligatorisk virkelig verdi		Bestemt
			regnskaps- ført til virkelig	Virkelig verdi over	Amortisert	Bokført
Beløp i millioner kroner	Trading	Øvrig 1)	verdi 2)	totalresultatet	kost 3)	verdi
Kontanter og fordringer på sentralbanker					309 988	309 988
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner					20 558	20 558
Utlån til kunder			49 105	0	1 912 358	1 961 464
Sertifikater og obligasjoner	38 554		182 723	145 172	121 638	488 087
Aksjer	3 073	30 277				33 350
Finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen		138 259				138 259
Finansielle derivater	172 401	13 286				185 687
Andre eiendeler					12 235	12 235
Sum finansielle eiendeler	214 028	181 823	231 828	145 172	2 376 778	3 149 628
Gjeld til kredittinstitusjoner					177 298	177 298
Innskudd fra kunder			25 459		1 371 171	1 396 630
Finansielle derivater	153 048	37 094				190 142
Verdipapirgjeld			6 929		730 957	737 886
Annen gjeld	3 394				8 872	12 266
Etterstilte seniorobligasjoner			973		58 729	59 702
Ansvarlig lånekapital			420		36 368	36 788
Sum finansiell gjeld 4)	156 442	37 094	33 781		2 383 394	2 610 712

1) Inkluderer derivater brukt som sikringsinstrumenter.

2) For finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi er endringen i kredittrisiko presentert i totalresultatet.

3) Inkluderer sikret gjeld.

4) Kontraktsmessig forpliktelse av finansiell gjeld bestemt regnskapsført til virkelig verdi utgjorde til sammen 34 445 millioner kroner.

Per 31. desember 2021

	Obligatorisk virkelig verdi		Bestemt
			regnskaps-	Virkelig
			ført til virkelig	verdi over	Amortisert	Bokført
Beløp i millioner kroner	Trading	Øvrig 1)	verdi 2)	totalresultatet	kost 3)	verdi
Kontanter og fordringer på sentralbanker					296 727	296 727
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner					44 959	44 959
Utlån til kunder		5	46 197	(0)	1 698 721	1 744 922
Sertifikater og obligasjoner	52 851		174 187	103 997	94 233	425 267
Aksjer	4 568	30 728				35 297
Finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen		138 747				138 747
Finansielle derivater	117 388	18 012				135 400
Andre eiendeler					8 755	8 755
Sum finansielle eiendeler	174 807	187 492	220 384	103 997	2 143 395	2 830 074
Gjeld til kredittinstitusjoner					149 611	149 611
Innskudd fra kunder			9 810		1 237 908	1 247 719
Finansielle derivater	110 901	3 447				114 348
Verdipapirgjeld			12 405		690 354	702 759
Annen gjeld	4 834				9 869	14 704
Etterstilte seniorobligasjoner			1 077		36 691	37 769
Ansvarlig lånekapital			454		32 593	33 047
Sum finansiell gjeld 4)	115 735	3 447	23 746		2 157 027	2 299 956

1) Inkluderer derivater brukt som sikringsinstrumenter.

248 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

2) For finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi er endringen i kredittrisiko presentert i totalresultatet.

3) Inkluderer sikret gjeld.

4) Kontraktsmessig forpliktelse av finansiell gjeld bestemt regnskapsført til virkelig verdi utgjorde til sammen 23 788 millioner kroner.

NOTE K29 Virkelig verdi av finansielle instrumenter til amortisert kost Note K29 Virkelig verdi av finansielle instrumenter til amortisert kost

	31. desember 2022		31. desember 2021
	Balanseført	Virkelig	Balanseført	Virkelig
Beløp i millioner kroner	verdi	verdi	verdi	verdi
Kontanter og fordringer på sentralbanker	309 988	309 988	296 727	296 727
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	20 558	20 558	44 959	44 959
Utlån til kunder	1 912 358	1 914 111	1 698 721	1 702 014
Sertifikater og obligasjoner	121 638	118 364	94 233	98 387
Sum finansielle eiendeler	2 364 543	2 363 022	2 134 640	2 142 087
Gjeld til kredittinstitusjoner	177 298	177 298	149 611	149 611
Innskudd fra kunder	1 371 171	1 371 173	1 237 908	1 237 925
Verdipapirgjeld	730 957	730 478	690 354	692 724
Etterstilte seniorobligasjoner	58 729	58 716	36 691	36 949
Ansvarlig lånekapital	36 368	36 033	32 593	32 577
Sum finansiell gjeld	2 374 522	2 373 698	2 147 158	2 149 785

Beløp i millioner kroner	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3	Totalt
Eiendeler per 31. desember 2022
Kontanter og fordringer på sentralbanker		309 988		309 988
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner		20 558		20 558
Utlån til kunder		792 959	1 121 152	1 914 111
Sertifikater og obligasjoner		118 364		118 364
Gjeld per 31. desember 2022
Gjeld til kredittinstitusjoner		177 298		177 298
Innskudd fra kunder		1 371 173		1 371 173
Verdipapirgjeld		730 478		730 478
Etterstilte seniorobligasjoner		58 716		58 716
Ansvarlig lånekapital		19 251	16 783	36 033

Eiendeler per 31. desember 2021
Kontanter og fordringer på sentralbanker		296 727		296 727
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner		44 959		44 959
Utlån til kunder		780 494	921 519	1 702 014
Sertifikater og obligasjoner		89 653	8 734	98 387

Gjeld per 31. desember 2021
Gjeld til kredittinstitusjoner		149 611		149 611
Innskudd fra kunder		1 237 925		1 237 925
Verdipapirgjeld		692 724		692 724
Etterstilte seniorobligasjoner		36 949		36 949
Ansvarlig lånekapital		23 526	9 051	32 577

Se note K30 Finansielle instrumenter til virkelig verdi for en generell definisjon av nivåene i virkelig verdi hierarkiet.

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner (nivå 2)

Virkelig verdi av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner er vurdert å være lik amortisert kost. Rentebindingstiden er relativt kort.

Utlån til kunder (nivå 2 og 3)

248 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

1) Inkluderer derivater brukt som sikringsinstrumenter.

3) Inkluderer sikret gjeld.

Note K28 Klassifikasjon av finansielle instrumenter

2) For finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi er endringen i kredittrisiko presentert i totalresultatet.

4) Kontraktsmessig forpliktelse av finansiell gjeld bestemt regnskapsført til virkelig verdi utgjorde til sammen 23 788 millioner kroner.

4) Kontraktsmessig forpliktelse av finansiell gjeld bestemt regnskapsført til virkelig verdi utgjorde til sammen 34 445 millioner kroner.

Obligatorisk virkelig verdi Bestemt

Beløp i millioner kroner Trading Øvrig 1) verdi 2) totalresultatet kost 3) verdi Kontanter og fordringer på sentralbanker 296 727 296 727 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 44 959 44 959 Utlån til kunder 5 46 197 (0) 1 698 721 1 744 922 Sertifikater og obligasjoner 52 851 174 187 103 997 94 233 425 267 Aksjer 4 568 30 728 35 297 Finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen 138 747 138 747 Finansielle derivater 117 388 18 012 135 400 Andre eiendeler 8 755 8 755 Sum finansielle eiendeler 174 807 187 492 220 384 103 997 2 143 395 2 830 074 Gjeld til kredittinstitusjoner 149 611 149 611 Innskudd fra kunder 9 810 1 237 908 1 247 719 Finansielle derivater 110 901 3 447 114 348 Verdipapirgjeld 12 405 690 354 702 759 Annen gjeld 4 834 9 869 14 704 Etterstilte seniorobligasjoner 1 077 36 691 37 769 Ansvarlig lånekapital 454 32 593 33 047 Sum finansiell gjeld 4) 115 735 3 447 23 746 2 157 027 2 299 956

Obligatorisk virkelig verdi Bestemt

Beløp i millioner kroner Trading Øvrig 1) verdi 2) totalresultatet kost 3) verdi Kontanter og fordringer på sentralbanker 309 988 309 988 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 20 558 20 558 Utlån til kunder 49 105 0 1 912 358 1 961 464 Sertifikater og obligasjoner 38 554 182 723 145 172 121 638 488 087 Aksjer 3 073 30 277 33 350 Finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen 138 259 138 259 Finansielle derivater 172 401 13 286 185 687 Andre eiendeler 12 235 12 235 Sum finansielle eiendeler 214 028 181 823 231 828 145 172 2 376 778 3 149 628 Gjeld til kredittinstitusjoner 177 298 177 298 Innskudd fra kunder 25 459 1 371 171 1 396 630 Finansielle derivater 153 048 37 094 190 142 Verdipapirgjeld 6 929 730 957 737 886 Annen gjeld 3 394 8 872 12 266 Etterstilte seniorobligasjoner 973 58 729 59 702 Ansvarlig lånekapital 420 36 368 36 788 Sum finansiell gjeld 4) 156 442 37 094 33 781 2 383 394 2 610 712

regnskaps- Virkelig

ført til virkelig verdi over Amortisert Bokført

Per 31. desember 2022

1) Inkluderer derivater brukt som sikringsinstrumenter.

3) Inkluderer sikret gjeld.

Per 31. desember 2021

Utlån til kunder i nivå 2 består i hovedsak av personmarkedslån med flytende rente som er målt til amortisert kost. På grunn av den svært korte rentebindingstiden er amortisert kost vurdert å være et godt estimat på virkelig verdi. Alle andre utlån som er målt til amortisert kost er klassifisert i nivå 3.

Vurderingen av lån i nivå 3 har tatt utgangspunkt i gjennomsnittsmarginene i desember, og disse er vurdert opp mot beste anslag på hva marginkravet ville vært ved utgangen av 2022 dersom lånene hadde vært gitt på det tidspunktet. Det er beregnet differensierte marginkrav for hver utlånsportefølje.

For marginlånene kalkuleres et marginkrav, og forskjellen mellom marginkravet og avtalt margin neddiskonteres over gjennomsnittlig forventet tid til reprising.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022 / 249

NOTE K29 Virkelig verdi av finansielle instrumenter til amortisert kost (forts.) Note K29 Virkelig verdi av finansielle instrumenter til amortisert kost (forts.)

Sertifikater og obligasjoner (nivå 2 og 3)

Verdivurderinger i nivå 2 baserer seg i hovedsak på observerbar markedsinformasjon i form av rentekurver, valutakurser og kredittmarginer til den enkelte kreditt og det enkelte sertifikatets eller obligasjonens karakteristika. For papirer klassifisert i nivå 3 baserer verdsettelsen seg på modeller.

Gjeld til kredittinstitusjoner (nivå 2)

250 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

For disse kortsiktige instrumentene er virkelig verdi vurdert å være lik amortisert kost.

Innskudd fra kunder (nivå 2)

For innskudd fra kunder vurderes virkelig verdi å være lik amortisert kost.

Verdipapirgjeld, etterstilte seniorobligasjoner og ansvarlig lånekapital (nivå 2 og 3)

Verdivurderingen i nivå 2 baseres på observerbar markedsinformasjon i form av rentekurver og kredittmarginer der det er tilgjengelig, mens verdsettelsen i nivå 3 er basert på modeller. Postene består i hovedsak av innlån i valuta og verdipapirgjeld i norske kroner med flytende rente.

NOTE K30 Finansielle instrumenter til virkelig verdi Note K30 Finansielle instrumenter til virkelig verdi

Beløp i millioner kroner	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3	Totalt
Eiendeler per 31. desember 2022
Utlån til kunder			49 105	49 105
Sertifikater og obligasjoner	34 754	330 848	847	366 449
Aksjer	4 458	12 149	16 744	33 350
Finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen		138 259		138 259
Finansielle derivater	1 674	180 582	3 431	185 687
Gjeld per 31. desember 2022
Innskudd fra kunder		25 459		25 459
Verdipapirgjeld		6 929		6 929
Etterstilte seniorobligasjoner		973		973
Ansvarlig lånekapital		420		420
Finansielle derivater	4 929	182 083	3 129	190 142
Annen finansiell gjeld 1)	3 394			3 394

Eiendeler per 31. desember 2021
Utlån til kunder			46 202	46 202
Sertifikater og obligasjoner	65 055	265 629	351	331 034
Aksjer	6 693	15 801	12 802	35 297
Finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen		138 747		138 747
Finansielle derivater	2 663	130 879	1 858	135 400
Gjeld per 31. desember 2021
Innskudd fra kunder		9 810		9 810
Verdipapirgjeld		12 405		12 405
Etterstilte seniorobligasjoner		1 077		1 077
Ansvarlig lånekapital		454		454
Finansielle derivater	2 411	110 332	1 605	114 348
Annen finansiell gjeld 1)	4 834			4 834

1) Short-posisjoner knyttet til tradingvirksomhet.

Nivåene

250 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Note K29 Virkelig verdi av finansielle instrumenter til amortisert kost (forts.)

Verdipapirgjeld, etterstilte seniorobligasjoner og ansvarlig lånekapital (nivå 2 og 3)

Sertifikater og obligasjoner (nivå 2 og 3)

For disse kortsiktige instrumentene er virkelig verdi vurdert å være lik amortisert kost.

For innskudd fra kunder vurderes virkelig verdi å være lik amortisert kost.

Gjeld til kredittinstitusjoner (nivå 2)

Innskudd fra kunder (nivå 2)

modeller.

Finansielle instrumenter innplasseres i ulike nivåer basert på kvaliteten på markedsdata for den enkelte type instrument. Overføringer mellom nivåene i virkelig verdi hierarkiet anses å ha skjedd ved utgangen av hvert kvartal. For finansielle instrumenter i nivå 2 kan kvaliteten på markedsdata variere avhengig av hvorvidt det har vært omsetning for det aktuelle instrumentet. Det vil derfor være naturlig at noen instrumenter flyttes mellom nivå 2 og 3. Dette gjelder i hovedsak sertifikater og statsobligasjoner.

Nivå 1: Verdsettelse basert på noterte priser i aktivt marked

I nivå 1 innplasseres finansielle instrumenter som verdsettes ved bruk av noterte priser i aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser. I kategorien inngår blant annet børsnoterte aksjer og fondsandeler, samt sertifikater og statsobligasjoner som omsettes i aktive markeder.

Nivå 2: Verdsettelse basert på observerbare markedsdata

I nivå 2 innplasseres finansielle instrumenter som verdsettes ved bruk av informasjon som ikke er noterte priser, men hvor priser er direkte eller indirekte observerbare for eiendelene eller forpliktelsene, inkludert noterte priser i ikke aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser.

I kategorien inngår blant annet interbankderivater som renteswapper, valutaswapper og terminkontrakter med prisnoteringer på Reuters eller Bloomberg, basisswapper mellom valutaslagene NOK, EUR, USD og GBP og rente- og valutaderivater mot kunder med uvesentlig kredittmargin. Børsnoterte opsjoner innplasseres i nivå 2 dersom det er mulig å avlese eller inter-/ekstrapolere implisitt volatilitet med utgangspunkt i observerbare priser.

Nivå 3: Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata

I nivå 3 innplasseres finansielle instrumenter som ikke kan verdsettes basert på direkte eller indirekte observerbare priser. For slike instrumenter benyttes blant annet vurdering av eiendeler og gjeld i selskaper, estimerte kontantstrømmer og andre verdsettelsesmodeller der vesentlige parametere bygger på ikke-observerbar input.

I kategorien inngår blant annet utlån til kunder og instrumenter hvor kredittmarginer utgjør en vesentlig del av justeringen til markedsverdi.

Gevinst eller tap som oppstår når estimert virkelig verdi er forskjellig fra transaksjonsprisen (dag-en gevinst/ tap) har ikke hatt vesentlig effekt i regnskapet for hverken 2022 eller 2021.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022 / 251

NOTE K30 Finansielle instrumenter til virkelig verdi (forts.) Note K30 Finansielle instrumenter til virkelig verdi (forts.)

Instrumentene i de ulike nivåene

Utlån til kunder (nivå 3)

Utlånene består i hovedsak av fastrenteutlån i norske kroner. Verdien av fastrenteutlånene fastsettes ved at avtalte kontantstrømmer neddiskonteres over løpetiden med en diskonteringsfaktor som er justert for marginkrav. Diskonteringsfaktoren som benyttes tar utgangspunkt i en swaprente med en løpetid som tilsvarer gjennomsnittlig gjenværende bindingstid på de aktuelle fastrenteutlånene. Forutsetninger for beregning av marginkravet er basert på en vurdering av markedsforholdene på balansedagen og på en vurdering av hva en ekstern investor ville lagt til grunn ved investering i tilsvarende portefølje. Fastrentelån målt til virkelig verdi utgjorde 49 105 millioner kroner ved utgangen av 2022.

Sertifikater og obligasjoner (nivå 2 og 3)

Verdivurderingen i nivå 2 baseres i hovedsak på observerbar markedsinformasjon i form av rentekurver, valutakurser og kredittmarginer til den enkelte kreditt og obligasjonens eller sertifikatets karakteristika. For papirer vurdert under nivå 3 baseres verdsettelsen på indikative priser fra tredjepart eller sammenliknbare papirer. Investeringene i nivå 3 består i hovedsak av selskapsobligasjoner med begrenset likviditet.

Aksjer inklusive andeler i fond (nivå 2 og 3)

Aksjer i nivå 2 omfatter aksjefond hvor de underliggende investeringene er noterte aksjer, samt et mindre volum av andre fondsandeler. Investeringene i nivå 3 består av Private Equity-fond, eiendomsfond, KS-andeler, ikke børsnoterte hedgefond og ikke børsnoterte aksjer. Felles for disse investeringene er at det er etterslep i tilgangen på informasjon fra enhetene. I tider med uro i finansmarkedene, vil det kunne være betydelig usikkerhet knyttet til verdsettelsen av disse investeringene.

Ved fastsettelse av virkelig verdi for Private Equity-investeringer, PE, benyttes en bransjestandard utarbeidet av European Private Equity & Venture Capital Association, EVCA. Metoden vurderes å representere beste grunnlag for beste estimat for virkelig verdi for investeringer i lite likvide egenkapitalinstrumenter. Rapportering fra forvalterne om verdien av PE-fond på balansedagen mottas etter at konsernet har avlagt regnskap. Verdivurderingene i konsernregnskapet er derfor basert på verdsettelser for tidligere perioder, justert for tidsetterslep i rapporteringen på om lag tre måneder. Tidsetterslepet fastsettes med utgangspunkt i utviklingen i en vektet indeks bestående av en parameter for aksjemarkedet representert ved MSCI World som referanseindeks, og et parameter for forventet langsiktig avkastning på PE-investeringer.

Finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen (nivå 2)

Posten gjelder unit linked produkter i DNB Livsforsikring. Verdiutviklingen på de underliggende fondene er tilgjengelig på daglig basis.

Finansielle derivater (nivå 2 og 3)

Finansielle derivater i nivå 2 omfatter i hovedsak valutaterminer og rente- og valutaswapper. Verdsettelsen er basert på swapkurver, og kredittmarginer utgjør en mindre del av verdien. I tillegg omfatter posten derivater knyttet til råvarer og FRAer. Disse er verdsatt med utgangspunkt i observerbare priser i markedet. Derivater klassifisert i nivå 2 omfatter også aksjederivater knyttet til Markets' market-making aktiviteter. Hoveddelen av disse derivatene er knyttet opp mot de mest omsatte aksjene på Oslo Børs, og verdsettelsen baseres på kursutviklingen på den aktuelle/underliggende aksjen og observerbar eller beregnet volatilitet. Finansielle derivater i nivå 3 består i det vesentligste av valutaopsjoner, renteopsjoner i norske kroner samt indeksderivater. Verdsettelsen er basert på indikative priser fra tredjepart.

Innskudd fra kunder (nivå 2)

Verdsettelsen av innskudd som vurderes til virkelig verdi omfatter i hovedsak innskudd med fast rente. Verdsettelsen er i hovedsak basert på måling mot en swapkurve, og effekten av endringer i kredittmarginer i målingen er liten.

Verdipapirgjeld og etterstilte seniorobligasjoner (nivå 2)

Verdivurderingen baseres i hovedsak på observerbar markedsinformasjon i form av rentekurver og kredittmarginer. Posten består i hovedsak av innlån i norske kroner. For fastrenteinnlån i valuta benyttes sikringsbokføring dersom slike forretninger er inngått. For øvrige verdipapirinnlån og etterstilte seniorobligasjoner baseres verdsettelsen på amortisert kost.

Ansvarlig lånekapital (nivå 2)

252 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Ansvarlige innlån som måles til virkelig verdi består av ett innlån i norske kroner, og verdsettelsen baseres på observerbare rentekurver og kredittmarginer.

NOTE K30 Finansielle instrumenter til virkelig verdi (forts.) Note K30 Finansielle instrumenter til virkelig verdi (forts.)

Finansielle instrumenter til virkelig verdi, nivå 3

	Finansielle eiendeler
		Sertifikater			Finansiell gjeld
	Utlån til	og		Finansielle	Finansielle
Beløp i millioner kroner	kunder	obligasjoner	Aksjer	derivater	derivater
Balanseført verdi per 31. desember 2020	55 372	283	10 787	1 877	1 513
Netto resultatførte gevinster	(1 280)	(28)	1 758	(474)	(372)
Tilgang/kjøp	7 960	626	3 403	1 211	1 199
Avhending		(568)	(2 052)
Forfalt	(15 666)	(11)		(756)	(734)
Overført fra nivå 1 eller 2		917
Overført til nivå 1 eller 2		(859)	(2)
Annet 1)	(184)	(9)	(1 092)
Balanseført verdi per 31. desember 2021	46 202	351	12 802	1 858	1 605
Netto resultatførte gevinster	(1 877)	(104)	1 543	827	916
Oppkjøp av Sbanken	8 033		144
Tilgang/kjøp	7 258	626	3 749	1 927	1 799
Avhending		(358)	(1 447)
Forfalt	(10 473)		(47)	(1 177)	(1 193)
Overført fra nivå 1 eller 2		763
Overført til nivå 1 eller 2		(561)	(0)
Annet	(39)	131	0	(3)	2
Balanseført verdi per 31. desember 2022	49 105	847	16 744	3 431	3 129

1) DNB Livsforsikring reklassifiserte 1 092 millioner kroner fra aksjer til virkelig verdi til investeringer i tilknyttede selskaper i 2021.

Spesifikasjon av virkelig verdi, nivå 3

	31. desember 2022			31. desember 2021
	Sertifikater			Sertifikater
	Utlån til	og		Utlån til	og
Beløp i millioner kroner	kunder	obligasjoner	Aksjer	kunder	obligasjoner	Aksjer
Nominell verdi/kostpris	51 207	868	12 949	46 153	353	10 377
Virkelig verdi justering	(2 166)	(31)	3 795	(11)	(9)	2 425
Påløpte renter	64	11		60	7
Balanseført verdi	49 105	847	16 744	46 202	351	12 802

Spesifikasjon av aksjer, nivå 3

				Private
	Eiendoms-	Hedge-	Unoterte	Equity (PE)
Beløp i millioner kroner	fond	fond	aksjer	investeringer	Annet	Totalt
Balanseført verdi per 31. desember 2022	11	1 539	2 905	4 229	8 059	16 744
Balanseført verdi per 31. desember 2021	29	1 111	1 626	3 814	6 222	12 802

Sensitivitetsanalyse, nivå 3

252 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Note K30 Finansielle instrumenter til virkelig verdi (forts.)

tredjepart eller sammenliknbare papirer. Investeringene i nivå 3 består i hovedsak av selskapsobligasjoner med begrenset likviditet.

representert ved MSCI World som referanseindeks, og et parameter for forventet langsiktig avkastning på PE-investeringer.

renteopsjoner i norske kroner samt indeksderivater. Verdsettelsen er basert på indikative priser fra tredjepart.

måling mot en swapkurve, og effekten av endringer i kredittmarginer i målingen er liten.

Posten gjelder unit linked produkter i DNB Livsforsikring. Verdiutviklingen på de underliggende fondene er tilgjengelig på daglig basis.

Verdsettelsen av innskudd som vurderes til virkelig verdi omfatter i hovedsak innskudd med fast rente. Verdsettelsen er i hovedsak basert på

Ansvarlige innlån som måles til virkelig verdi består av ett innlån i norske kroner, og verdsettelsen baseres på observerbare rentekurver og

Instrumentene i de ulike nivåene

Sertifikater og obligasjoner (nivå 2 og 3)

Aksjer inklusive andeler i fond (nivå 2 og 3)

betydelig usikkerhet knyttet til verdsettelsen av disse investeringene.

Finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen (nivå 2)

Verdipapirgjeld og etterstilte seniorobligasjoner (nivå 2)

og etterstilte seniorobligasjoner baseres verdsettelsen på amortisert kost.

Finansielle derivater (nivå 2 og 3)

Innskudd fra kunder (nivå 2)

Ansvarlig lånekapital (nivå 2)

kredittmarginer.

Utlån til kunder (nivå 3)

		31. desember 2022		31. desember 2021
	Effekt av mulige			Effekt av mulige
	Balanseført	alternative	Balanseført	alternative
Beløp i millioner kroner	verdi	forutsetninger	verdi	forutsetninger
Utlån til kunder	49 105	(128)	46 202	(145)
Sertifikater og obligasjoner	847		351	0
Aksjer	16 744		12 802

For å vise sensitiviteten i utlånsporteføljen er diskonteringsrenten på fastrentelån økt med 10 basispunkter.

Obligasjoner i nivå 3 er i hovedsak investeringer i norske industri-, offshore- og kraftselskaper, kredittinstitusjoner og eiendomsselskaper. En økning av diskonteringsrenten med 10 basispunkter har gitt kun små utslag.

Aksjer klassifisert i nivå 3 omfatter til sammen 14 332 millioner kroner i Private Equity-investeringer, eiendomsfond, hedgefond og unoterte aksjer i DNB Livsforsikring per 31. desember 2022. Verdsettelsene er i all hovedsak basert på rapportering fra forvaltere av fondene, som benytter kontantstrømbaserte modeller eller multipler ved fastsettelse av virkelig verdi. Konsernet har ikke full tilgang til informasjon om alle elementene i disse verdsettelsene og har derfor ikke grunnlag for å fastsette alternative forutsetninger. Effekten på konsernets resultat av alternative verdier vil imidlertid være begrenset da investeringene i hovedsak eies av DNB Livsforsikring i kollektivporteføljen.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022 / 253

NOTE K31 Motregning Note K31 Motregning Note K31 Motregning

Tabellen viser potensiell effekt av konsernets motregningsavtaler på finansielle eiendeler og gjeld. Tabellen viser potensiell effekt av konsernets motregningsavtaler på finansielle eiendeler og gjeld.

Beløp i millioner kroner Beløp i millioner kroner	Brutto Brutto balanse- balanse- ført verdi ført verdi	Balanse- Balanse- ført verdi ført verdi	Netting- Netting- avtaler avtaler	Øvrig Øvrig sikkerhet 1) sikkerhet 1)	Beløp etter Beløp etter mulige mulige nettooppgjør nettooppgjør
Eiendeler per 31. desember 2022
Eiendeler per 31. desember 2022 Kontanter og fordringer på sentralbanker 2)	9 470	9 470		9 470
Kontanter og fordringer på sentralbanker 2) Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 2)	9 470 11 732	9 470 11 732		9 470 11 732
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 2) Utlån til kunder 2)	11 732 90 640	11 732 90 640		11 732 90 640
Utlån til kunder 2) Finansielle derivater 3) Finansielle derivater 3)	90 640 185 687	90 640 185 687	17 178	90 640 84 327	84 182
Gjeld per 31. desember 2022	185 687	185 687	17 178	84 327	84 182
Gjeld per 31. desember 2022 Gjeld til kredittinstitusjoner	78 140	78 140		78 140
Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra kunder 2)	78 140 3 911	78 140 3 911		78 140 3 911
Innskudd fra kunder 2) Finansielle derivater 3) Finansielle derivater 3)	3 911 190 142	3 911 190 142	17 178	3 911 84 681	88 283
	190 142	190 142	17 178	84 681	88 283
Eiendeler per 31. desember 2021
Eiendeler per 31. desember 2021 Kontanter og fordringer på sentralbanker 2)	22 600	22 600		22 600
Kontanter og fordringer på sentralbanker 2) Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 2)	22 600 28 023	22 600 28 023		22 600 28 023
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 2) Utlån til kunder 2)	28 023 84 042	28 023 84 042		28 023 84 042
Utlån til kunder 2) Finansielle derivater 3) Finansielle derivater 3)	84 042 135 400	84 042 135 400	22 617	84 042 56 984	55 798
Gjeld per 31. desember 2021	135 400	135 400	22 617	56 984	55 798
Gjeld per 31. desember 2021 Gjeld til kredittinstitusjoner	50 727	50 727		50 727
Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra kunder 2)	50 727 6 766	50 727 6 766		50 727 6 766
Innskudd fra kunder 2) Finansielle derivater 3) Finansielle derivater 3)	6 766 114 348 114 348	6 766 114 348 114 348	22 617 22 617	6 766 57 037 57 037	34 694 34 694

1) Inkluderer kontanter og verdipapirer som er mottatt/overført fra/til motpart og verdipapirer som er mottatt/avgitt som sikkerhet i depoter i Clearstream eller Euroclear. 1) Inkluderer kontanter og verdipapirer som er mottatt/overført fra/til motpart og verdipapirer som er mottatt/avgitt som sikkerhet i depoter i Clearstream eller

2) Inkluderer gjenkjøpsavtaler og gjensalgsavtaler, verdipapirinnlån og utlån med sikkerhet i verdipapirer. Euroclear.

3) Brutto balanseført verdi av finansielle derivater viser markedsverdien av derivatkontrakter omfattet av motregningsavtaler eller sikret med kontanter og verdipapirer under Credit Support Annex. 2) Inkluderer gjenkjøpsavtaler og gjensalgsavtaler, verdipapirinnlån og utlån med sikkerhet i verdipapirer. 3) Brutto balanseført verdi av finansielle derivater viser markedsverdien av derivatkontrakter omfattet av motregningsavtaler eller sikret med kontanter og verdipapirer under Credit Support Annex.

Note K32 Aksjer NOTE K32 Aksjer Note K32 Aksjer

254 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Beløp i millioner kroner	31.12.22	31.12.21
Beløp i millioner kroner	31.12.22	31.12.21
Investeringer i aksjer, andeler, fond og egenkapitalbevis, ekskl. DNB Livsforsikring	7 969	8 954
Investeringer i aksjer, andeler, fond og egenkapitalbevis, ekskl. DNB Livsforsikring	7 969	8 954
Investeringer i aksjer, andeler, fond og egenkapitalbevis, DNB Livsforsikring	25 381	26 342
Investeringer i aksjer, andeler, fond og egenkapitalbevis, DNB Livsforsikring	25 381	26 342
Sum aksjer	33 350	35 297
Sum aksjer	33 350	35 297

NOTE K33 Overførte eiendeler eller eiendeler med andre restriksjoner Note K33 Overførte eiendeler eller eiendeler med andre restriksjoner

Overførte eiendeler som fortsatt balanseføres
Beløp i millioner kroner	31.12.22	31.12.21
Gjenkjøpsavtaler
Sertifikater og obligasjoner	11 856	15 808
Andre pantesikrede innskudd enn gjenkjøpsavtaler
Sertifikater og obligasjoner	20 881
Derivater
Sertifikater og obligasjoner		22 315
Verdipapirutlån
Aksjer	701	996
Sum gjenkjøpsavtaler, derivater og verdipapirutlån	33 438	39 119
Forpliktelser tilknyttet eiendelene
Beløp i millioner kroner	31.12.22	31.12.21
Gjenkjøpsavtaler	11 872	15 834
Andre pantesikrede innskudd enn gjenkjøpsavtaler	20 881
Derivater		22 315
Verdipapirutlån	736	1 046
Sum forpliktelser	33 489	39 194

Restriksjoner for konsernets adgang til å bruke eiendeler

Norske kapitaldekningskrav kan medføre at DNB-konsernet ikke kan disponere eller overføre eiendeler og gjøre opp gjeld fritt mellom enhetene i konsernet.

Det foreligger følgende restriksjoner for konsernets adgang til å bruke eiendeler:

Konsernet har stilt eiendeler som sikkerhet for sine forpliktelser og utstedte obligasjoner med fortrinnsrett (sikkerhetsmasse). Konsernet har stilt sikkerhet for forpliktelser i finansielle derivater. Se note K16 Finansielle derivater og sikringsbokføring for mer informasjon.
Eiendelene i konsoliderte strukturerte enheter (investeringsfond) forvaltes på vegne av andre parter som har kjøpt andeler i fondene. Minoritetens eiendeler i slike fond utgjorde henholdsvis 14 509 millioner og 17 767 millioner kroner ved utgangen av 2022 og 2021. Det er innregnet en tilsvarende forpliktelse på balansen.
Eiendelene som forvaltes av DNB Livsforsikring AS, dekker hovedsakelig forpliktelser til selskapenes forsikringskunder. Ved utgangen av 2022 utgjorde de samlede eiendelene i DNB Livsforsikring 366 184 millioner kroner, mot 375 175 millioner ved utgangen av 2021. Eiendelene inkluderer Finansielle eiendeler, kunden bærer risikoen.
Sbanken Boligkreditt AS hadde ved utgangen av 2022 utstedt sikrede obligasjoner for NOK 30 056 millioner.

Sikkerhetsmasse

254 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Note K31 Motregning

Eiendeler per 31. desember 2022

Gjeld per 31. desember 2022

Eiendeler per 31. desember 2021

Gjeld per 31. desember 2021

papirer under Credit Support Annex.

Note K32 Aksjer

Euroclear.

Tabellen viser potensiell effekt av konsernets motregningsavtaler på finansielle eiendeler og gjeld.

2) Inkluderer gjenkjøpsavtaler og gjensalgsavtaler, verdipapirinnlån og utlån med sikkerhet i verdipapirer.

Beløp i millioner kroner ført verdi i balansen ført verdi avtaler sikkerhet 1) nettooppgjør

Finansielle derivater 3) 185 687 185 687 17 178 84 327 84 182

Finansielle derivater 3) 190 142 190 142 17 178 84 681 88 283

Finansielle derivater 3) 135 400 135 400 22 617 56 984 55 798

Finansielle derivater 3) 114 348 114 348 22 617 57 037 34 694 1) Inkluderer kontanter og verdipapirer som er mottatt/overført fra/til motpart og verdipapirer som er mottatt/avgitt som sikkerhet i depoter i Clearstream eller

3) Brutto balanseført verdi av finansielle derivater viser markedsverdien av derivatkontrakter omfattet av motregningsavtaler eller sikret med kontanter og verdi-

Beløp i millioner kroner 31.12.22 31.12.21 Investeringer i aksjer, andeler, fond og egenkapitalbevis, ekskl. DNB Livsforsikring 7 969 8 954 Investeringer i aksjer, andeler, fond og egenkapitalbevis, DNB Livsforsikring 25 381 26 342 Sum aksjer 33 350 35 297

Kontanter og fordringer på sentralbanker 2) 9 470 9 470 9 470 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 2) 11 732 11 732 11 732 Utlån til kunder 2) 90 640 90 640 90 640

Gjeld til kredittinstitusjoner 78 140 78 140 78 140 Innskudd fra kunder 2) 3 911 3 911 3 911

Kontanter og fordringer på sentralbanker 2) 22 600 22 600 22 600 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 2) 28 023 28 023 28 023 Utlån til kunder 2) 84 042 84 042 84 042

Gjeld til kredittinstitusjoner 50 727 50 727 50 727 Innskudd fra kunder 2) 6 766 6 766 6 766

Brutto Beløp som Beløp etter balanse- motregnes Balanse- Netting- Øvrig mulige

Beløp i millioner kroner	31.12.22	31.12.21
Lån sikret ved pant i bolig, atkomstdokument til bolig eller borettslagsandel (bolighypoteklån)	683 646	687 034
Fordringer i form av derivatavtaler		279
Sikkerhetsmasse	683 646	687 313

Verdipapirgjeld, bokført verdi	365 316	440 950
Verdivurderingsendringer som kan henføres til kredittrisiko på gjeld bokført til virkelig verdi	33	(30)
Gjeld i form av derivatavtaler	9 599
Verdipapirgjeld, verdi i henhold til forskrift 1)	374 948	440 920

Sikkerhetsmassens fyllingsgrad (prosent) 182,3 155,9

1) Utstedt verdipapirgjeld er obligasjoner med fortrinnsrett i den tilhørende sikkerhetsmassen. Sammensetningen og verdiberegningen i sikkerhetsmassen er definert i paragraf 11-8 og 11-11 i finansforetaksloven med tilhørende forskrifter.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022 / 255

NOTE K34 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes Note K34 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes Note K34 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes Note K34 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes

Mottatte verdipapirer
Mottatte verdipapirer Mottatte verdipapirer Beløp i millioner kroner	31.12.22	31.12.21
Beløp i millioner kroner	31.12.22	31.12.21
Beløp i millioner kroner	31.12.22	31.12.21
Gjensalgsavtaler Gjensalgsavtaler Gjensalgsavtaler Sertifikater og obligasjoner	130 062	141 026
Sertifikater og obligasjoner	130 062	141 026
Sertifikater og obligasjoner	130 062	141 026
Verdipapirinnlån Verdipapirinnlån Verdipapirinnlån Aksjer	37 672	18 495
Aksjer	37 672	18 495
Aksjer	37 672	18 495
Sum mottatte verdipapirer	167 734	159 521
Sum mottatte verdipapirer	167 734	159 521
Sum mottatte verdipapirer	167 734	159 521
Herav mottatte verdipapirer som er solgt eller pantsatt: Herav mottatte verdipapirer som er solgt eller pantsatt: Herav mottatte verdipapirer som er solgt eller pantsatt: Sertifikater og obligasjoner	20 307	35 424
Sertifikater og obligasjoner	20 307	35 424
Sertifikater og obligasjoner	20 307	35 424
Aksjer	31 052	12 085
Aksjer	31 052	12 085
Aksjer	31 052	12 085

NOTE K35 Finansielle eiendeler og forsikringsforpliktelser, kunder bærer risikoen Note K35 Finansielle eiendeler og forsikringsforpliktelser, kunder bærer risikoen

Note K35 Finansielle eiendeler og forsikringsforpliktelser, kunder bærer risikoen
Note K35 Finansielle eiendeler og forsikringsforpliktelser, kunder bærer risikoen Beløp i millioner kroner	31.12.22	31.12.21
Beløp i millioner kroner	31.12.22	31.12.21
Beløp i millioner kroner	31.12.22	31.12.21
Aksjefond	76 458	76 381
Aksjefond	76 458	76 381
Aksjefond	76 458	76 381
Obligasjonsfond	37 679	37 664
Obligasjonsfond	37 679	37 664
Obligasjonsfond	37 679	37 664
Pengemarkedsfond	13 396	13 361
Pengemarkedsfond	13 396	13 361
Pengemarkedsfond	13 396	13 361
Kombinasjonsfond	5 251	5 752
Kombinasjonsfond	5 251	5 752
Kombinasjonsfond	5 251	5 752
Bankinnskudd	1 812	1 349
Bankinnskudd	1 812	1 349
Bankinnskudd	1 812	1 349
Investeringseiendommer	3 663	4 240
Investeringseiendommer	3 663	4 240
Investeringseiendommer	3 663	4 240
Sum finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen	138 259	138 747
Sum finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen	138 259	138 747
Sum finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen	138 259	138 747
Sum forsikringsforpliktelser, kunder bærer risikoen	138 259	138 747
Sum forsikringsforpliktelser, kunder bærer risikoen	138 259	138 747
Sum forsikringsforpliktelser, kunder bærer risikoen	138 259	138 747

Note K36 Investeringseiendommer Note K36 Investeringseiendommer NOTE K36 Investeringseiendommer Note K36 Investeringseiendommer

		DNB-konsernet DNB-konsernet DNB-konsernet
Beløp i millioner kroner	31.12.22	31.12.21
Beløp i millioner kroner	31.12.22	31.12.21
Beløp i millioner kroner	31.12.22	31.12.21
DNB Livsforsikring	20 520	23 749
DNB Livsforsikring	20 520	23 749
DNB Livsforsikring	20 520	23 749
Eiendommer til eget bruk	(6 424)	(6 592)
Eiendommer til eget bruk	(6 424)	(6 592)
Eiendommer til eget bruk	(6 424)	(6 592)
Øvrige investeringseiendommer 1)	555	666
Øvrige investeringseiendommer 1)	555	666
Øvrige investeringseiendommer 1)	555	666
Sum investeringseiendommer	14 651	17 823
Sum investeringseiendommer	14 651	17 823
Sum investeringseiendommer	14 651	17 823

1) Øvrige investeringseiendommer er i hovedsak knyttet til overtatte selskaper. 1) Øvrige investeringseiendommer er i hovedsak knyttet til overtatte selskaper. 1) Øvrige investeringseiendommer er i hovedsak knyttet til overtatte selskaper.

Investeringseiendom i DNB Livsforsikring Investeringseiendom i DNB Livsforsikring Investeringseiendom i DNB Livsforsikring

256 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Investeringseiendommene i DNB Livsforsikring inngår som en del av midlene i kollektivporteføljen og holdes med tanke på å oppnå langsiktig avkastning for kundene. Eiendomsporteføljen måles til virkelig verdi på balansedagen. Den norske delen av porteføljen verdsettes ved hjelp av en intern verdivurderingsmodell, og er dermed på nivå 3 i verdsettelseshierarkiet. I tillegg innhentes eksterne takster for et utvalg av eiendommer på rullerende basis gjennom året. Utvalget utgjør nærmere 95 prosent av porteføljeverdien. Den svenske delen av porteføljen, samt deleide eiendommer, verdsettes på grunnlag av eksterne takster. Investeringseiendommene i DNB Livsforsikring inngår som en del av midlene i kollektivporteføljen og holdes med tanke på å oppnå langsiktig avkastning for kundene. Eiendomsporteføljen måles til virkelig verdi på balansedagen. Den norske delen av porteføljen verdsettes ved hjelp av en intern verdivurderingsmodell, og er dermed på nivå 3 i verdsettelseshierarkiet. I tillegg innhentes eksterne takster for et utvalg av eiendommer på rullerende basis gjennom året. Utvalget utgjør nærmere 95 prosent av porteføljeverdien. Den svenske delen av porteføljen, samt deleide eiendommer, verdsettes på grunnlag av eksterne takster. Investeringseiendommene i DNB Livsforsikring inngår som en del av midlene i kollektivporteføljen og holdes med tanke på å oppnå langsiktig avkastning for kundene. Eiendomsporteføljen måles til virkelig verdi på balansedagen. Den norske delen av porteføljen verdsettes ved hjelp av en intern verdivurderingsmodell, og er dermed på nivå 3 i verdsettelseshierarkiet. I tillegg innhentes eksterne takster for et utvalg av eiendommer på rullerende basis gjennom året. Utvalget utgjør nærmere 95 prosent av porteføljeverdien. Den svenske delen av porteføljen, samt deleide eiendommer, verdsettes på grunnlag av eksterne takster.

Den interne modellen beregner virkelig verdi som nåverdi av framtidige kontantstrømmer i og etter utløp av kontraktsperioden. Avkastningskravet i modellen reflekterer markedsrisikoen. Ved utgangen av 2022 ble det i all hovedsak benyttet et avkastningskrav på 7,9 prosent. Det gjøres noen individuelle vurderinger av avkastningskravet på segmentnivå. Modellen benytter samme avkastningskrav for kontantstrømmer både i og utenfor kontraktsperioden. Den interne modellen beregner virkelig verdi som nåverdi av framtidige kontantstrømmer i og etter utløp av kontraktsperioden. Avkastningskravet i modellen reflekterer markedsrisikoen. Ved utgangen av 2022 ble det i all hovedsak benyttet et avkastningskrav på 7,9 prosent. Det gjøres noen individuelle vurderinger av avkastningskravet på segmentnivå. Modellen benytter samme avkastningskrav for kontantstrømmer både i og utenfor kontraktsperioden. Den interne modellen beregner virkelig verdi som nåverdi av framtidige kontantstrømmer i og etter utløp av kontraktsperioden. Avkastningskravet i modellen reflekterer markedsrisikoen. Ved utgangen av 2022 ble det i all hovedsak benyttet et avkastningskrav på 7,9 prosent. Det gjøres noen individuelle vurderinger av avkastningskravet på segmentnivå. Modellen benytter samme avkastningskrav for kontantstrømmer både i og utenfor kontraktsperioden.

Spesifikk eiendomsrisiko tas hensyn til i kontantstrømmen blant annet gjennom kontraktsfestet leie og framtidig markedsleie, driftskostnader, nødvendige investeringer, leietakertilpasninger ved kontraktsutløp, sannsynlighet for ledighet og justering av vekstfaktor (Norges Banks inflasjonsmål). Spesifikk eiendomsrisiko tas hensyn til i kontantstrømmen blant annet gjennom kontraktsfestet leie og framtidig markedsleie, driftskostnader, nødvendige investeringer, leietakertilpasninger ved kontraktsutløp, sannsynlighet for ledighet og justering av vekstfaktor (Norges Banks inflasjonsmål). Spesifikk eiendomsrisiko tas hensyn til i kontantstrømmen blant annet gjennom kontraktsfestet leie og framtidig markedsleie, driftskostnader, nødvendige investeringer, leietakertilpasninger ved kontraktsutløp, sannsynlighet for ledighet og justering av vekstfaktor (Norges Banks inflasjonsmål).

Gjennom 2022 gikk samlet kontraktsleie for den 100 prosent eide porteføljen i Norge opp med 55 millioner kroner til 1 007 millioner. I samme periode gikk vurdert markedsleie for den samme porteføljen opp med 22 millioner kroner til 1 024 millioner. Gjennom 2022 gikk samlet kontraktsleie for den 100 prosent eide porteføljen i Norge opp med 55 millioner kroner til 1 007 millioner. I samme periode gikk vurdert markedsleie for den samme porteføljen opp med 22 millioner kroner til 1 024 millioner. Gjennom 2022 gikk samlet kontraktsleie for den 100 prosent eide porteføljen i Norge opp med 55 millioner kroner til 1 007 millioner. I samme periode gikk vurdert markedsleie for den samme porteføljen opp med 22 millioner kroner til 1 024 millioner.

Ved utgangen av 2022 var den økonomiske ledigheten i porteføljen 3,2 prosent mot 4,9 prosent ved utgangen av 2021. Ved utgangen av 2022 var den økonomiske ledigheten i porteføljen 3,2 prosent mot 4,9 prosent ved utgangen av 2021. Ved utgangen av 2022 var den økonomiske ledigheten i porteføljen 3,2 prosent mot 4,9 prosent ved utgangen av 2021.

NOTE K36 Investeringseiendommer (forts.) Note K36 Investeringseiendommer (forts.)

Verdivurderingene har samlet ført til oppskriving av eiendomsporteføljen med 850 millioner kroner i 2022.

Verdivurderingene er særlig sensitive for endring i avkastningskrav og forutsetninger om framtidig inntektsstrøm. 0,25 prosentpoeng reduksjon i avkastningskrav vil isolert sett endre verdien av eiendomsporteføljen med ca. 5,7 prosent eller 1 254 millioner kroner. En endring i framtidige kontraktsleier på 5 prosent vil tilsvarende endre verdien av eiendomsporteføljen med ca. 4,3 prosent eller 929 millioner kroner.

Øvrige investeringseiendommer

Øvrige investeringseiendommer i konsernet er i hovedsak knyttet til overtatte selskaper og det er vurdert at disse tilhører nivå 3 i verdsettelseshierarkiet.

Investeringseiendommer fordelt på geografiske områder			DNB Livsforsikring
			Brutto	Gjennomsnittlig
		Virkelig verdi	leieareal	leietid
Type eiendom	Beliggenhet	Millioner kroner	m2	Antall år
Kontorbygg	Østlandet	11 260	154 113	4,9
Kontorbygg	Norge for øvrig	3 563	82 826	3,8
Kjøpesentre	Norske byer	4 920	129 995	3,5
Hoteller	Norske byer	2 089	63 118	6,7
Tomter	Norske byer	1 312	0	0,0
Utlandet	Stockholm/Gøteborg	1 040	14 143	6,7
Sum investeringseiendommer per 31. desember 2022		24 183	444 195	5,6

Sum investeringseiendommer per 31. desember 2021		27 988	469 752	5,6
Endring i 2022		(3 805)	(25 557)	0,0
Sum investeringseiendommer per 31. desember 2022		24 183	444 195	5,6

Prosjekter, forventet ferdigstillelse				DNB Livsforsikring
Beløp i millioner kroner		2023	2024	2025
Kontraktsmessige forpliktelser til kjøp og utvikling av eiendom		177	25	0

Beløp inkludert i resultatregnskapet				DNB-konsernet
Beløp i millioner kroner			2022	2021
Leieinntekter fra investeringseiendommer			715	750
Direkte kostnader knyttet til investeringseiendommer			(94)	(125)
Sum 1)			622	625
Verdiendringer investeringseiendommer				DNB-konsernet
Beløp i millioner kroner
Balanseført verdi per 31. desember 2020				18 087
Tilgang, kjøp av nye eiendommer				(15)
Tilgang, aktivering av investeringer				179
Tilgang, overtatte selskaper				3 442
Netto gevinst				993
Avhendelser				(360)
Annet 2)				(4 248)
Valutakursendringer				(255)
Balanseført verdi per 31. desember 2021				17 823
Tilgang, kjøp av nye eiendommer				37
Tilgang, aktivering av investeringer				258
Tilgang, overtatte selskaper				0
Netto gevinst 3)
				725
Avhendelser				(3 990)
Annet				(97)
Valutakursendringer				(106)
Balanseført verdi per 31. desember 2022				14 651

1) Resultatført under "Netto finansresultat, livsforsikring".

256 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

både i og utenfor kontraktsperioden.

inflasjonsmål).

Note K34 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes

Beløp i millioner kroner 31.12.22 31.12.21

Sertifikater og obligasjoner 130 062 141 026

Aksjer 37 672 18 495 Sum mottatte verdipapirer 167 734 159 521

Sertifikater og obligasjoner 20 307 35 424 Aksjer 31 052 12 085

Beløp i millioner kroner 31.12.22 31.12.21 Aksjefond 76 458 76 381 Obligasjonsfond 37 679 37 664 Pengemarkedsfond 13 396 13 361 Kombinasjonsfond 5 251 5 752 Bankinnskudd 1 812 1 349 Investeringseiendommer 3 663 4 240 Sum finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen 138 259 138 747 Sum forsikringsforpliktelser, kunder bærer risikoen 138 259 138 747

Beløp i millioner kroner 31.12.22 31.12.21 DNB Livsforsikring 20 520 23 749 Eiendommer til eget bruk (6 424) (6 592) Øvrige investeringseiendommer 1) 555 666 Sum investeringseiendommer 14 651 17 823

Gjennom 2022 gikk samlet kontraktsleie for den 100 prosent eide porteføljen i Norge opp med 55 millioner kroner til 1 007 millioner. I samme

periode gikk vurdert markedsleie for den samme porteføljen opp med 22 millioner kroner til 1 024 millioner.

Ved utgangen av 2022 var den økonomiske ledigheten i porteføljen 3,2 prosent mot 4,9 prosent ved utgangen av 2021.

DNB-konsernet

Note K35 Finansielle eiendeler og forsikringsforpliktelser, kunder bærer risikoen

Mottatte verdipapirer

Herav mottatte verdipapirer som er solgt eller pantsatt:

Note K36 Investeringseiendommer

1) Øvrige investeringseiendommer er i hovedsak knyttet til overtatte selskaper.

deleide eiendommer, verdsettes på grunnlag av eksterne takster.

Investeringseiendom i DNB Livsforsikring

Gjensalgsavtaler

Verdipapirinnlån

2) Investeringseiendommer på 4 240 millioner kroner er fra tredje kvartal 2021 flyttet til investeringer under Investeringsvalgportefølje i DNB Livsforsikring, og presenteres således under Finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen. Se note K35.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022 / 257

3) Netto tap på investeringseiendommer utenfor DNB Livsforsikring utgjorde 4 millioner kroner.

NOTE K37 Investeringer etter egenkapitalmetoden Note K37 Investeringer etter egenkapitalmetoden

Resultatregnskap

		Luminor		Fremtind		Vipps	Eksportfinans		Andre 1)		Totalt
Beløp i millioner kroner	2022	2021	2022	2021	2022	2021	2022	2021	2022	2021	2022	2021
Inntekter 2)	4 152	3 565	14 471	13 514	1 147	333	77	118
Resultat etter skatt 2)	1 257	757	859	2 386	477	(304)	(9)	(156)
Andel av resultat etter skatt	251	151	301	835	223	(137)	(3)	(62)
Avskrivninger og nedskrivninger av merverdier etter skatt 3)			(243)	(243)	(2)	(3)
Andre justeringer 3)	0	(28)	(14)	(16)	34	13
Konsernets andel av resultat etter skatt	251	123	44	577	256	(127)	(3)	(62)	70	14	617	524

Balanser

		Luminor		Fremtind		Vipps		Eksportfinans	Andre 1)		Totalt
Beløp i millioner kroner	31.12.22	31.12.21	31.12.22	31.12.21	31.12.22	31.12.21	31.12.22	31.12.21	31.12.22	31.12.21	31.12.22	31.12.21
Finansielle instrumenter 2)	153 124	132 375	22 815	23 057	2 202	44	8 172	9 988
Goodwill og immaterielle eiendeler 2)	661	100	2 779	2 823	2 161	2 439	5	6
Andre eiendeler 2)	1 404	1 046	5 210	4 956	319	469	852	703
Gjeld 2)	138 531	118 044	21 471	20 062	237	493	2 917	4 607
Egenkapital 2) 4)	16 658	15 477	9 333	10 773	4 446	2 459	6 112	6 089
Konsernets andel av egenkapital	3 323	3 088	3 267	3 771	2 083	1 106	2 445	2 436
Goodwill 3)			1 467	1 467
Merverdier etter skatt 3)			1 434	1 676	0	2
Elimineringer 3)	(0)	(1)	8	14	(190)	(266)	1	3
Balanseført verdi	3 323	3 087	6 176	6 929	1 893	842	2 445	2 439	5 420	6 253	19 257	19 549

				Eierandel i prosent	Balanseført verdi
Beløp i millioner kroner	Hovedkontor	Bransje	31.12.22	31.12.21	31.12.22	31.12.21
Luminor Holding AS	Tallinn	Finanstjenester	20,0	20,0	3 323	3 087
Fremtind Forsikring AS	Oslo	Forsikring	35,0	35,0	6 176	6 929
Vipps Holding AS	Oslo	Betalingstjenester	46,9	45,0	1 893	842
Eksportfinans AS	Oslo	Finanstjenester	40,0	40,0	2 445	2 439
Andre tilknyttede selskaper					5 420	6 253
Sum					19 257	19 549

1) Andre investeringer inkluderer investeringer i eiendomsselskaper i DNB Livsforsikring på 5 076 millioner kroner (5 785 millioner i 2021), eid i kollektiv- /kundeporteføljen.

2) Verdier i tilknyttede selskapers regnskaper. Foreløpige og ureviderte regnskaper er benyttet.

3) Omfatter latente skatteposisjoner og mer-/mindreverdier som ikke er reflektert i selskapets balanse.

4) Egenkapitalen inkluderer utbytte.

Transaksjoner 2022

Den 1. november 2022 ble selskapene Vipps AS og MobilePay AS fusjonert. I forkant av fusjonen ble Vipps Holding AS etablert, og DNB Bank ASA mottok aksjer i Vipps Holding AS i bytte mot aksjene i Vipps AS. Som ledd i disse transaksjonene har DNB Bank ASA deltatt i emisjoner knyttet til Vipps Holding AS i 2022. Forut for fusjonen eide Vipps Holding AS 100 prosent av aksjene i Vipps-konsernet. Etter gjennomføring av fusjonen eier Vipps Holding AS 72,22 prosent av aksjene i Vipps AS og Danske Bank eier 27,78 prosent. Som følge av dette har DNBkonsernet fått en lavere indirekte eierinteresse i Vipps AS, som utgjorde 33,84 prosent ved utgangen av året. I Vipps Holding AS er det beregnet en gevinst som følge av transaksjonen på 851 millioner kroner, som utgjør 400 millioner i DNB-konsernet og inngår i konsernets andel av resultat etter skatt i 2022.

I 2022 økte DNB-konsernets eierandel i Vipps Holding AS fra 45,0 prosent til 46,9 prosent som ledd i oppkjøpet av Sbanken i mars 2022. I tillegg skjedde det noen mindre endringer som følge av at ikke alle norske banker deltok i kapitalutvidelser i forbindelse med fusjonen mellom Vipps AS og MobilePay AS.

Det var ingen vesentlige transaksjoner i 2021.

258 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

NOTE K38 Immaterielle eiendeler Note K38 Immaterielle eiendeler

		Utvikling av	Øvrige immaterielle
Beløp i millioner kroner	Goodwill	IT-systemer	eiendeler	Totalt
Anskaffelseskost per 1. januar 2021	8 514	5 967	852	15 333
Tilgang		377	21	398
Tilgang gjennom oppkjøp/etablering av andre selskaper	139	109	105	353
Fraregning og avhendelser	(792)	(1 317)	(54)	(2 162)
Reklassifisering		(23)	23
Valutakursendring	(40)	(1)	(36)	(77)
Anskaffelseskost per 31. desember 2021	7 820	5 114	911	13 845
Samlede av- og nedskrivninger per 1. januar 2021	(4 212)	(4 879)	(744)	(9 836)
Avskrivninger		(346)	(35)	(381)
Nedskrivninger	(7)			(7)
Fraregning og avhendelser	792	1 317	46	2 155
Tilgang gjennom oppkjøp/etablering av andre selskaper		(3)	(2)	(4)
Reklassifisering		4	(4)	(0)
Valutakursendring	2	(0)	30	32
Samlede av- og nedskrivninger per 31. desember 2021	(3 425)	(3 907)	(708)	(8 041)
Balanseført verdi per 31. desember 2021	4 395	1 206	203	5 804

Anskaffelseskost per 1. januar 2022	7 820	5 114	911	13 845
Tilgang		474	23	497
Tilgang gjennom oppkjøp	4 026	228	425	4 679
Fraregning og avhendelser	(41)	(0)	(52)	(93)
Reklassifisering	10			10
Valutakursendring	(17)	(5)	3	(18)
Anskaffelseskost per 31. desember 2022	11 799	5 811	1 311	18 920
Samlede av- og nedskrivninger per 1. januar 2022	(3 425)	(3 907)	(708)	(8 041)
Avskrivninger		(371)	(88)	(459)
Nedskrivninger		(9)		(9)
Fraregning og avhendelser		0	51	51
Tilgang gjennom oppkjøp		(147)	(37)	(184)
Reklassifisering	(10)	(0)	1	(9)
Valutakursendring	1	3	0	4
Samlede av- og nedskrivninger per 31. desember 2022	(3 434)	(4 432)	(782)	(8 647)
Balanseført verdi per 31. desember 2022	8 364	1 380	529	10 273

Goodwill

258 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Note K37 Investeringer etter egenkapitalmetoden

Goodwill 3) 1 467 1 467

2) Verdier i tilknyttede selskapers regnskaper. Foreløpige og ureviderte regnskaper er benyttet. 3) Omfatter latente skatteposisjoner og mer-/mindreverdier som ikke er reflektert i selskapets balanse.

Inntekter 2) 4 152 3 565 14 471 13 514 1 147 333 77 118 Resultat etter skatt 2) 1 257 757 859 2 386 477 (304) (9) (156) Andel av resultat etter skatt 251 151 301 835 223 (137) (3) (62)

Finansielle instrumenter 2) 153 124 132 375 22 815 23 057 2 202 44 8 172 9 988 Goodwill og immaterielle eiendeler 2) 661 100 2 779 2 823 2 161 2 439 5 6 Andre eiendeler 2) 1 404 1 046 5 210 4 956 319 469 852 703 Gjeld 2) 138 531 118 044 21 471 20 062 237 493 2 917 4 607 Egenkapital 2) 4) 16 658 15 477 9 333 10 773 4 446 2 459 6 112 6 089 Konsernets andel av egenkapital 3 323 3 088 3 267 3 771 2 083 1 106 2 445 2 436

Elimineringer 3) (0) (1) 8 14 (190) (266) 1 3

etter skatt 3) (243) (243) (2) (3) Andre justeringer 3) 0 (28) (14) (16) 34 13

Merverdier etter skatt 3) 1 434 1 676 0 2

Luminor Fremtind Vipps Eksportfinans Andre 1) Totalt

Eierandel i prosent Balanseført verdi

Beløp i millioner kroner 2022 2021 2022 2021 2022 2021 2022 2021 2022 2021 2022 2021

Konsernets andel av resultat etter skatt 251 123 44 577 256 (127) (3) (62) 70 14 617 524

Beløp i millioner kroner 31.12.22 31.12.21 31.12.22 31.12.21 31.12.22 31.12.21 31.12.22 31.12.21 31.12.22 31.12.21 31.12.22 31.12.21

Balanseført verdi 3 323 3 087 6 176 6 929 1 893 842 2 445 2 439 5 420 6 253 19 257 19 549

Beløp i millioner kroner Hovedkontor Bransje 31.12.22 31.12.21 31.12.22 31.12.21 Luminor Holding AS Tallinn Finanstjenester 20,0 20,0 3 323 3 087 Fremtind Forsikring AS Oslo Forsikring 35,0 35,0 6 176 6 929 Vipps Holding AS Oslo Betalingstjenester 46,9 45,0 1 893 842 Eksportfinans AS Oslo Finanstjenester 40,0 40,0 2 445 2 439 Andre tilknyttede selskaper 5 420 6 253 Sum 19 257 19 549

1) Andre investeringer inkluderer investeringer i eiendomsselskaper i DNB Livsforsikring på 5 076 millioner kroner (5 785 millioner i 2021), eid i kollektiv-

konsernet fått en lavere indirekte eierinteresse i Vipps AS, som utgjorde 33,84 prosent ved utgangen av året. I Vipps Holding AS er det beregnet en gevinst som følge av transaksjonen på 851 millioner kroner, som utgjør 400 millioner i DNB-konsernet og inngår i konsernets andel av

Resultatregnskap

Balanser

/kundeporteføljen.

Transaksjoner 2022

resultat etter skatt i 2022.

Vipps AS og MobilePay AS.

Det var ingen vesentlige transaksjoner i 2021.

4) Egenkapitalen inkluderer utbytte.

Avskrivninger og nedskrivninger av merverdier

Risikofri rente er satt til 2,75 prosent, markedets risikopremie er satt til 5,0 prosent og vekstfaktor på lang sikt er satt til 2,0 prosent. Disse forutsetningene er like for alle vurderingsenheter, mens beta-verdier er estimert for hver vurderingsenhet. Avkastningskravet er før skatt. For en detaljert beskrivelse av metode og forutsetninger som DNB anvender i beregningen av gjenvinnbart beløp for goodwill henvises det til note K1 Regnskapsprinsipper.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022 / 259

NOTE K38 Immaterielle eiendeler (forts.) Note K38 Immaterielle eiendeler (forts.)

Goodwill fordelt på enheter

	31. desember 2022		31. desember 2021
	Avkastningskrav Balanseført		Avkastningskrav	Balanseført
	Prosent	Millioner kroner	Prosent	Millioner kroner
Personkunder	12,0	5 008	12,0	982
DNB Asset Management	12,0	1 679	12,0	1 679
Små og mellomstore bedriftskunder	12,0	483	12,0	483
DNB Finans – bilfinansiering	12,0	753	12,0	766
Øvrige	12,0	441	12,0	485
Sum goodwill		8 364		4 395

Personkunder

Enheten vedrører bankvirksomheten (utlån og innskudd) i kontornettet i Norge relatert til personmarkedet. Tilgang i 2022 består av oppkjøp av Sbanken 30. mars 2022, se note K2. Resten av goodwill gjelder fusjonen mellom DnB og Gjensidige NOR, oppkjøpspremie ved overtakelse av Nordlandsbanken samt noe goodwill fra tidligere overtatte kontorer i Gjensidige NOR. De viktigste forutsetningene for kontantstrømmene i planperioden er utvikling i marginer, volumer og nedskrivning på utlån.

DNB Asset Management

Enheten omfatter kapitalforvaltningsvirksomhet, hovedsakelig i Norge og Sverige. Samlet goodwill fra enheter som inngår i virksomhetsområdet er vurdert under ett, og vurderingsenheten er hele DNB Asset Management. Virksomheten er integrert, blant annet ved at synergiog rasjonaliseringseffekter er tatt ut i hele organisasjonen. De mest kritiske forutsetningene for kontantstrømmene i planperioden er utvikling i verdipapirmarkedene, netto salg av fond og marginer.

Små og mellomstore bedriftskunder

260 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Enheten vedrører bankvirksomheten (utlån og innskudd) i kontornettet i Norge relatert til bedriftsmarkedet, og balanseført goodwill består vesentlig av goodwill fra fusjonen mellom DnB og Gjensidige NOR. De viktigste forutsetningene for kontantstrømmene i planperioden er utvikling i marginer, volumer og nedskrivning på utlån.

DNB Finans – bilfinansiering

Enheten omfatter DNBs bilfinansieringsvirksomhet i Norge og Sverige, og goodwill stammer fra DNBs kjøp av Skandiabankens bilfinansieringsvirksomhet. Virksomheten ble overtatt i 2008. Kritiske forutsetninger for kontantstrømmene i planperioden er nivået på bilsalget i Norge og Sverige, DNB Finans' evne til å beholde kundeforholdet med viktige bilforhandlere samt langsiktig marginutvikling og nivået på nedskrivning på utlån.

NOTE K39 Varige driftsmidler Note K39 Varige driftsmidler

	til historisk	Fast eiendom Fast eiendom til virkelig	Maskiner, inventar og transport-	Driftsmidler operasjonell	Andre varige	Bruks retts
Beløp i millioner kroner	kost	verdi	midler	leasing	driftsmidler	eiendeler	Totalt
Akkumulert anskaffelseskost per 31. des. 2020	159	6 619	4 424	13 136	60	4 120	28 519
Justeringer	(0)					(13)	(13)
Tilgang	1	15	332	4 119	3	129	4 600
Verdiregulering		443			(0)	757	1 200
Avhendelser			(531)	(2 317)	(2)	(968)	(3 819)
Valutakursendringer	1		(5)	(367)	(6)	20	(357)
Anskaffelseskost per 31. des. 2021	161	7 077	4 220	14 572	55	4 044	30 130
Samlede av- og nedskrivninger per 31. des. 2020	(77)	(410)	(3 116)	(3 321)	(39)	(1 082)	(8 045)
Justeringer						(753)	(753)
Avhendelser			422	1 064	2	974	2 462
Avskrivninger 1)	(12)	(76)	(389)	(1 959)	(5)	(536)	(2 977)
Nedskrivning						(0)	(0)
Valutakursendringer	(1)		9	604	2	(1)	613
Samlede av- og nedskrivninger per 31. des. 2021	(90)	(486)	(3 075)	(3 613)	(40)	(1 397)	(8 700)
Balanseført verdi per 31. des. 2021	72	6 592	1 145	10 959	15	2 647	21 430
Verdi av eiendom klassifisert til virkelig verdi etter historisk kost-prinsippet		4 590
Akkumulert anskaffelseskost per 31. des. 2021	161	7 077	4 220	14 572	55	4 044	30 130
Justeringer						(12)	(12)
Tilgang	0	(2)	253	2 947	7	262	3 468
Tilgang gjennom oppkjøp			41			151	192
Verdiregulering		(90)			(0)	37	(54)
Avhendelser	(1)		(90)	(2 059)		(72)	(2 223)
Valutakursendringer	(0)		10	(23)	(2)	1	(15)
Anskaffelseskost per 31. des. 2022	160	6 985	4 434	15 436	60	4 412	31 487
Samlede av- og nedskrivninger per 31. des. 2021	(90)	(486)	(3 075)	(3 613)	(40)	(1 397)	(8 700)
Justeringer						(2)	(2)
Tilgang gjennom oppkjøp			(32)			(78)	(110)
Avhendelser	2		6	1 592	5	68	1 673
Avskrivninger 1)	(10)	(76)	(325)	(2 111)	(4)	(549)	(3 074)
Valutakursendringer	0	(0)	(7)	(17)	(2)	7	(19)
Samlede av- og nedskrivninger per 31. des. 2022	(98)	(562)	(3 433)	(4 149)	(41)	(1 950)	(10 232)
Balanseført verdi per 31. des. 2022	62	6 424	1 001	11 287	18	2 462	21 254
Verdi av eiendom klassifisert til virkelig verdi etter historisk kost-prinsippet		4 513

1) Med utgangspunkt i anskaffelseskost fratrukket eventuell restverdi avskrives eiendelene lineært over forventet brukstid innenfor følgende rammer: Tekniske anlegg 10 år Maskiner 3-10 år

Inventar m.v. 5-10 år IT-utstyr 3-5 år Transportmidler 5-7 år

260 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Note K38 Immaterielle eiendeler (forts.)

planperioden er utvikling i marginer, volumer og nedskrivning på utlån.

verdipapirmarkedene, netto salg av fond og marginer.

utvikling i marginer, volumer og nedskrivning på utlån.

desember 2022 31. desember 2021 Avkastningskrav Balanseført Avkastningskrav Balanseført Prosent Millioner kroner Prosent Millioner kroner

Personkunder 12,0 5 008 12,0 982 DNB Asset Management 12,0 1 679 12,0 1 679 Små og mellomstore bedriftskunder 12,0 483 12,0 483 DNB Finans – bilfinansiering 12,0 753 12,0 766 Øvrige 12,0 441 12,0 485 Sum goodwill 8 364 4 395

Goodwill fordelt på enheter

Personkunder

DNB Asset Management

Små og mellomstore bedriftskunder

DNB Finans – bilfinansiering

på utlån.

DNB-konsernet har ikke stilt sikkerheter for lån/funding av varige driftsmidler, herunder eiendom.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022 / 261

262 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

NOTE K40 Leieavtaler Note K40 Leieavtaler

DNB Finans tilbyr operasjonelle og finansielle leasingkontrakter, flåtestyring og lån til bedriftskunder, offentlig sektor og forbrukere i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Virksomheten drives gjennom leverandørpartnerskap og direktesalg, i nært samarbeid med kunderådgivere i DNB Bank der det er mulig. Fokus er på å finansiere kurante eiendeler der det er et eksisterende og fungerende bruktmarked. Den største aktivaklassen i porteføljen er personbiler og varebiler. Andre store aktivaklasser er busser, lastebiler og tilhengere og anleggsmaskiner.

Finansielle utleieavtaler
Beløp i millioner kroner	31.12.22	31.12.21
Bruttoinvestering i leieavtalen
Forfaller innen 1 år	1 299	1 407
Forfaller 1 - 5 år	64 784	49 517
Forfaller senere enn 5 år	8 124	16 068
Total bruttoinvestering i leieavtalen	74 206	66 992
Nåverdien av utestående minsteleie
Forfaller innen 1 år	1 253	1 357
Forfaller 1 - 5 år	52 142	39 853
Forfaller senere enn 5 år	4 917	10 165
Total nåverdi av utestående minsteleie	58 312	51 375
Ikke opptjent finansinntekt	15 894	15 617
Ikke garanterte restverdier som tilfaller utleier	216	176
Akkumulert tapsavsetning	3 418	5 121
Variabel leie innregnet som inntekt i perioden	92	138
Operasjonelle utleieavtaler
Beløp i millioner kroner	31.12.22	31.12.21
Framtidig minsteleie, ikke kansellerbare avtaler
Forfaller innen 1 år	216	150
Forfaller 1 - 5 år	7 245	6 981
Forfaller senere enn 5 år	62	814
Total framtidig minsteleie, ikke kansellerbare avtaler	7 523	7 945

Innleieavtaler
Beløp i millioner kroner	31.12.22	31.12.21
Minimum resterende leiebetalinger knyttet til ikke kansellerbare leieavtaler
Forfaller innen 1 år	137	80
Forfaller 1 - 5 år	1 497	586
Forfaller senere enn 5 år	1 182	2 431
Totalt minimum resterende leiebetalinger knyttet til ikke kansellerbare leieavtaler	2 816	3 097
Totalt minimum framtidige framleiebeløp som forventes mottatt knyttet til ikke kansellerbare framleieavtaler	106	121

Beløp i millioner kroner	Totale leieforpliktelser
Leieforpliktelser per 1. januar 2021	3 200
Rentekostnader	65
Tilgang	107
Revaluering av leieforpliktelse	806
Kanselleringer	(812)
Betalinger	(593)
Øvrig	23
Leieforpliktelser per 31. desember 2021	2 796
Rentekostnader	70
Tilgang	293
Tilgang gjennom oppkjøp	76
Revaluering av leieforpliktelse	(5)
Kanselleringer	(93)
Betalinger	(589)
Øvrig	57
Leieforpliktelser per 31. desember 2022	2 605

NOTE K41 Andre eiendeler Note K41 Andre eiendeler Note K41 Andre eiendeler

Beløp i millioner kroner	31.12.22	31.12.21
Beløp i millioner kroner	31.12.22	31.12.21
Tidsavgrensede poster	5 304	1 887
Tidsavgrensede poster	5 304	1 887
Tilgodehavende remburser og andre betalingstjenester	269	1 858
Tilgodehavende remburser og andre betalingstjenester	269	1 858
Uoppgjorte sluttsedler	1 609	2 518
Uoppgjorte sluttsedler	1 609	2 518
Forfalte, ikke betalte forsikringspremier	653	590
Forfalte, ikke betalte forsikringspremier	653	590
Fond eid av ikke-kontrollerende eierinteresser	14 509	17 767
Fond eid av ikke-kontrollerende eierinteresser	14 509	17 767
Andre tilgodehavender	8 979	5 802
Andre tilgodehavender	8 979	5 802
Sum andre eiendeler	31 324	30 423
Sum andre eiendeler	31 324	30 423

Andre eiendeler er i hovedsak kortsiktig. Andre eiendeler er i hovedsak kortsiktig.

262 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Note K40 Leieavtaler

Finansielle utleieavtaler

Bruttoinvestering i leieavtalen

Nåverdien av utestående minsteleie

Operasjonelle utleieavtaler

Innleieavtaler

Framtidig minsteleie, ikke kansellerbare avtaler

Minimum resterende leiebetalinger knyttet til ikke kansellerbare leieavtaler

Beløp i millioner kroner 31.12.22 31.12.21

Forfaller innen 1 år 1 299 1 407 Forfaller 1 - 5 år 64 784 49 517 Forfaller senere enn 5 år 8 124 16 068 Total bruttoinvestering i leieavtalen 74 206 66 992

Forfaller innen 1 år 1 253 1 357 Forfaller 1 - 5 år 52 142 39 853 Forfaller senere enn 5 år 4 917 10 165 Total nåverdi av utestående minsteleie 58 312 51 375 Ikke opptjent finansinntekt 15 894 15 617 Ikke garanterte restverdier som tilfaller utleier 216 176 Akkumulert tapsavsetning 3 418 5 121 Variabel leie innregnet som inntekt i perioden 92 138

Beløp i millioner kroner 31.12.22 31.12.21

Beløp i millioner kroner Totale leieforpliktelser Leieforpliktelser per 1. januar 2021 3 200 Rentekostnader 65 Tilgang 107 Revaluering av leieforpliktelse 806 Kanselleringer (812) Betalinger (593) Øvrig 23 Leieforpliktelser per 31. desember 2021 2 796 Rentekostnader 70 Tilgang 293 Tilgang gjennom oppkjøp 76 Revaluering av leieforpliktelse (5) Kanselleringer (93) Betalinger (589) Øvrig 57 Leieforpliktelser per 31. desember 2022 2 605

Forfaller innen 1 år 137 80 Forfaller 1 - 5 år 1 497 586 Forfaller senere enn 5 år 1 182 2 431 Totalt minimum resterende leiebetalinger knyttet til ikke kansellerbare leieavtaler 2 816 3 097 Totalt minimum framtidige framleiebeløp som forventes mottatt knyttet til ikke kansellerbare framleieavtaler 106 121

Forfaller innen 1 år 216 150 Forfaller 1 - 5 år 7 245 6 981 Forfaller senere enn 5 år 62 814 Total framtidig minsteleie, ikke kansellerbare avtaler 7 523 7 945

Note K42 Innskudd fra kunder fordelt på næringssegment NOTE K42 Innskudd fra kunder fordelt på næringssegment Note K42 Innskudd fra kunder fordelt på næringssegment

Beløp i millioner kroner	31.12.22	31.12.21
Beløp i millioner kroner	31.12.22	31.12.21
Bank, forsikring og porteføljeforvaltning	40 207	37 463
Bank, forsikring og porteføljeforvaltning	40 207	37 463
Næringseiendom	47 186	52 497
Næringseiendom	47 186	52 497
Shipping	102 581	70 131
Shipping	102 581	70 131
Olje, gass og offshore	100 301	70 055
Olje, gass og offshore	100 301	70 055
Kraft og fornybar energi	49 208	43 049
Kraft og fornybar energi	49 208	43 049
Helsetjenester	11 096	12 116
Helsetjenester	11 096	12 116
Offentlig sektor	61 869	57 130
Offentlig sektor	61 869	57 130
Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk	18 937	17 716
Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk	18 937	17 716
Varehandel	36 179	41 322
Varehandel	36 179	41 322
Industri	77 001	72 943
Industri	77 001	72 943
Teknologi, media og telekom	30 278	29 086
Teknologi, media og telekom	30 278	29 086
Tjenesteyting	122 464	127 764
Tjenesteyting	122 464	127 764
Boligeiendom	19 330	19 682
Boligeiendom	19 330	19 682
Privatpersoner	515 733	440 857
Privatpersoner	515 733	440 857
Øvrige næringer	164 261	155 910
Øvrige næringer	164 261	155 910
Innskudd fra kunder	1 396 630	1 247 719
Innskudd fra kunder	1 396 630	1 247 719

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022 / 263

NOTE K43 Verdipapirgjeld Note K43 Verdipapirgjeld

Endringer i verdipapirgjeld
			Forfalt/	Valutakurs-	Øvrige	Oppkjøp
	Balanse	Emittert	innløst	endring	endringer	Sbanken	Balanse
Beløp i millioner kroner	31.12.22	2022	2022	2022	2022	2022	31.12.21
Sertifikatgjeld, nominell verdi	292 462	1 704 322	(1 562 598)	(16 109)			166 847
Obligasjonsgjeld, nominell verdi 1)	159 111	64 292	(68 037)	11 455		4 034	147 367
Obligasjoner med fortrinnsrett, nominell verdi 1)	313 125	4 954	(101 922)	13 674		22 682	373 736
Verdijusteringer	(26 812)			1	(41 856)	234	14 809
Verdipapirgjeld	737 886	1 773 567	(1 732 556)	9 022	(41 856)	26 950	702 759

Forfallstidspunkt verdipapirgjeld per 31. desember 2022 1) 2)

Beløp i millioner kroner	Norske kroner	Valuta	Totalt
2023		292 462	292 462
Sertifikatgjeld, nominell verdi		292 462	292 462
2023	5 495	52 843	58 338
2024	1 980	48 983	50 964
2025	(6)	17 274	17 268
2026	5	17 386	17 391
2027	(32)	13 379	13 347
2028		1 277	1 277
2029 og senere		526	526
Obligasjonsgjeld, nominell verdi	7 442	151 668	159 111
2023	7 587	71 492	79 079
2024	12 362	36 064	48 426
2025	16 429	32 706	49 134
2026	8 436	38 356	46 792
2027	(4 813)	19 751	14 938
2028		15 597	15 597
2029 og senere	1 100	58 057	59 157
Obligasjoner med fortrinnsrett, nominell verdi	41 100	272 025	313 125

Verdijusteringer	405	(27 217)	(26 812)

Verdipapirgjeld 48 948 688 938 737 886

264 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

1) Fratrukket egne obligasjoner. Nominell verdi på utestående obligasjoner med fortrinnsrett i DNB Boligkreditt utgjorde 385,7 milliarder kroner per 31. desember 2022. Tilhørende markedsverdi på sikringsmassen var 683,6 milliarder kroner.

2) Første forfallstidspunkt er lagt til grunn i forfallsprofilen, det vil si DNBs første opsjon til å innløse obligasjonen (call date).

264 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Note K43 Verdipapirgjeld

Forfallstidspunkt verdipapirgjeld per 31. desember 2022 1) 2)

2022. Tilhørende markedsverdi på sikringsmassen var 683,6 milliarder kroner.

2) Første forfallstidspunkt er lagt til grunn i forfallsprofilen, det vil si DNBs første opsjon til å innløse obligasjonen (call date).

Forfalt/ Valutakurs- Øvrige Oppkjøp

Balanse Emittert innløst endring endringer Sbanken Balanse

Beløp i millioner kroner 31.12.22 2022 2022 2022 2022 2022 31.12.21 Sertifikatgjeld, nominell verdi 292 462 1 704 322 (1 562 598) (16 109) 166 847 Obligasjonsgjeld, nominell verdi 1) 159 111 64 292 (68 037) 11 455 4 034 147 367 Obligasjoner med fortrinnsrett, nominell verdi 1) 313 125 4 954 (101 922) 13 674 22 682 373 736 Verdijusteringer (26 812) 1 (41 856) 234 14 809 Verdipapirgjeld 737 886 1 773 567 (1 732 556) 9 022 (41 856) 26 950 702 759

Beløp i millioner kroner Norske kroner Valuta Totalt 292 462 292 462 Sertifikatgjeld, nominell verdi 292 462 292 462 5 495 52 843 58 338 1 980 48 983 50 964 (6) 17 274 17 268 5 17 386 17 391 (32) 13 379 13 347 1 277 1 277 2029 og senere 526 526 Obligasjonsgjeld, nominell verdi 7 442 151 668 159 111 7 587 71 492 79 079 12 362 36 064 48 426 16 429 32 706 49 134 8 436 38 356 46 792 (4 813) 19 751 14 938 15 597 15 597 2029 og senere 1 100 58 057 59 157 Obligasjoner med fortrinnsrett, nominell verdi 41 100 272 025 313 125

Verdijusteringer 405 (27 217) (26 812) Verdipapirgjeld 48 948 688 938 737 886 1) Fratrukket egne obligasjoner. Nominell verdi på utestående obligasjoner med fortrinnsrett i DNB Boligkreditt utgjorde 385,7 milliarder kroner per 31. desember

Endringer i verdipapirgjeld

NOTE K44 Etterstilte seniorobligasjoner Note K44 Etterstilte seniorobligasjoner

Endringer i etterstilte obligasjoner

	Balanse	Emittert	innløst	endring	endringer	Sbanken	Balanse
Beløp i millioner kroner	31.12.22	2022	2022	2022	2022	2022	31.12.21
Etterstilte seniorobligasjoner, nominell verdi	65 185	21 584		3 102		2 000	38 499
Verdijusteringer	(5 483)				(4 709)	(43)	(730)
Etterstilte seniorobligasjoner	59 702	21 584		3 102	(4 709)	1 957	37 769
Herav DNB Bank ASA 1)	57 746	21 561		3 102			37 769
Forfallstidspunkt etterstilte seniorobligasjoner per 31. desember 2022 2)

Forfalt/ Valutakurs- Øvrige Oppkjøp

Beløp i millioner kroner	Norske kroner	Valuta	Totalt
2023
2024
2025	1 224	21 532	22 756
2026		20 843	20 843
2027	800	7 380	8 180
2028	2 100	10 517	12 617
2029 og senere		789	789
Etterstilte seniorobligasjoner, nominell verdi	4 124	61 061	65 185

Verdijusteringer	(197)	(5 286)	(5 483)
Etterstilte seniorobligasjoner	3 927	55 775	59 702

1) Fusjonen mellom DNB Bank ASA og Sbanken ASA gjennomføres 2. mai 2023, se note K2.

2) I tabellen over er det første forfallstidspunkt som er lagt til grunn i forfallsprofilen, det vil si DNBs første opsjon til å innløse obligasjonen (call date).

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022 / 265

NOTE K45 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån Note K45 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån

Endring i ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån

	Balanse		Forfalt/	Valutakurs-	Øvrige	Oppkjøp	Balanse
	31. des.	Emittert	innløst	endring	endringer	Sbanken	31. des.
Beløp i millioner kroner	2022	2022	2022	2022	2022	2022	2021
Ordinær ansvarlig lånekapital, nominell verdi	30 596	13 227	(10 767)	163		900	27 073
Evigvarende ansvarlig lånekapital, nominell verdi	6 306			554			5 752
Verdijusteringer	(114)		3		(352)	12	223
Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån	36 788	13 227	(10 764)	717	(352)	912	33 047

Herav DNB Bank ASA 1)	35 877	13 227	(10 767)	717	(348)		33 047

Forfallstidspunkt ansvarlig lån per 31. desember 2022

					Første	Balanseført
		Balanseført verdi i			forfalls-	verdi i norske
Opptaksår		utenlandsk valuta	Rentesats	Forfall	tidspunkt	kroner
Ordinær ansvarlig lånekapital
2018	JPY	25 000	0,75 % p.a.	2028	2023	1 867
2018	SEK	300	1,61 % p.a.	2028	2023	284
2018	SEK	700	3-mnd STIBOR + 1,06 %	2028	2023	662
2018	EUR	600	1,125 % p.a.	2028	2023	6 310
2018	NOK	809	3-mnd NIBOR + 1,10 %	2028	2023	809
2019	NOK	125	3-mnd NIBOR + 1,60 %	2029	2024	125
2019	NOK	125	3-mnd NIBOR + 1,30 %	2029	2024	125
2020	NOK	350	3-mnd NIBOR + 1,60 %	2030	2025	350
2020	NOK	150	3-mnd NIBOR + 1,25 %	2030	2025	150
2020	NOK	2 500	3-mnd NIBOR + 2,30 %	2030	2025	2 500
2020	SEK	1 500	3-mnd STIBOR + 2,35 %	2030	2025	1 418
2021	NOK	450	2,72 % p.a.	2032	2027	450
2021	NOK	2 350	3-mnd NIBOR + 1,00 %	2032	2027	2 350
2021	SEK	500	1,598 % p.a.	2032	2027	473
2021	SEK	1 600	3-mnd NIBOR + 0,95 %	2032	2027	1 513
2022	NOK	150	3-mnd NIBOR + 1,08 %	2032	2027	150
2022	NOK	2 500	3-mnd NIBOR + 1,05 %	2032	2027	2 500
2022	EUR	750	4,625 % p.a.	2033	2028	7 888
2022	JPY	9 000	1,35 % p.a.	2033	2028	672
Ordinær ansvarlig, nominell verdi						30 596
Evigvarende ansvarlig lånekapital
1985	USD	215	3-mnd LIBOR + 0,25 %			2 116
1986	USD	200	6-mnd LIBOR + 0,13 %			1 968
1986	USD	150	6-mnd LIBOR + 0,15 %			1 476
1999	JPY	10 000	4,51 % p.a.		2029	747
Evigvarende ansvarlig lånekapital, nominell verdi						6 306

1) Fusjonen mellom DNB Bank ASA og Sbanken ASA gjennomføres 2. mai 2023, se note K2.

266 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

NOTE K46 Annen gjeld Note K46 Annen gjeld Note K46 Annen gjeld

Beløp i millioner kroner	31.12.22	31.12.21
Beløp i millioner kroner	31.12.22	31.12.21
Kortsiktige innlån	532	627
Kortsiktige innlån	532	627
Short-posisjoner trading	3 394	4 834
Short-posisjoner trading	3 394	4 834
Tidsavgrensede poster	4 502	4 174
Tidsavgrensede poster	4 502	4 174
Remburser, sjekker og andre betalingstjenester	565	558
Remburser, sjekker og andre betalingstjenester	565	558
Uoppgjorte sluttsedler	1 161	1 501
Uoppgjorte sluttsedler	1 161	1 501
Leverandørgjeld	3 456	1 828
Leverandørgjeld	3 456	1 828
Generell bonus til ansatte	310	276
Generell bonus til ansatte	310	276
Ikke-kontrollerende eierinteresser	14 509	17 767
Ikke-kontrollerende eierinteresser	14 509	17 767
Leieforpliktelse	2 605	2 796
Leieforpliktelse	2 605	2 796
Øvrig gjeld	3 166	5 354
Øvrig gjeld	3 166	5 354
Sum annen gjeld	34 200	39 718
Sum annen gjeld	34 200	39 718

Annen gjeld er i hovedsak kortsiktig. Annen gjeld er i hovedsak kortsiktig.

Note K47 Egenkapital NOTE K47 Egenkapital Note K47 Egenkapital

Aksjekapital Aksjekapital

Per 31. desember 2022 og 31. desember 2021 utgjorde DNB Bank ASAs aksjekapital 19 379 562 763 kroner fordelt på 1 550 365 021 aksjer pålydende 12,50 kroner. Per 31. desember 2022 og 31. desember 2021 utgjorde DNB Bank ASAs aksjekapital 19 379 562 763 kroner fordelt på 1 550 365 021 aksjer pålydende 12,50 kroner.

DNB Bank ASA har én aksjeklasse og alle aksjer har stemmerett. Aksjeeiere har rett på å motta det til enhver tid foreslåtte utbyttet og har en stemmerett per aksje ved selskapets generalforsamling. DNB Bank ASA har én aksjeklasse og alle aksjer har stemmerett. Aksjeeiere har rett på å motta det til enhver tid foreslåtte utbyttet og har en stemmerett per aksje ved selskapets generalforsamling.

Styret har foreslått et utbytte på 12,50 kroner per aksje for 2022, for utbetaling 5. mai 2023. Styret har foreslått et utbytte på 12,50 kroner per aksje for 2022, for utbetaling 5. mai 2023.

Egne aksjer Egne aksjer

På generalforsamlingen som ble avholdt 26. april 2022, ble styret gitt fullmakt til å kjøpe tilbake 3,5 prosent av aksjene i selskapet i et nytt tilbakekjøpsprogram. Per 31. desember 2022 var fullmakten ikke benyttet og det var ingen tilbakekjøp av aksjer i 2022. Et tilbakekjøpsprogram på 0,5 prosent ble presentert 9. februar 2023. På generalforsamlingen som ble avholdt 26. april 2022, ble styret gitt fullmakt til å kjøpe tilbake 3,5 prosent av aksjene i selskapet i et nytt tilbakekjøpsprogram. Per 31. desember 2022 var fullmakten ikke benyttet og det var ingen tilbakekjøp av aksjer i 2022. Et tilbakekjøpsprogram på 0,5 prosent ble presentert 9. februar 2023.

Tradingaksjer Tradingaksjer

266 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Note K45 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån

Beløp i millioner kroner 2022 2022 2022 2022 2022 2022 2021 Ordinær ansvarlig lånekapital, nominell verdi 30 596 13 227 (10 767) 163 900 27 073 Evigvarende ansvarlig lånekapital, nominell verdi 6 306 554 5 752 Verdijusteringer (114) 3 (352) 12 223 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån 36 788 13 227 (10 764) 717 (352) 912 33 047 Herav DNB Bank ASA 1) 35 877 13 227 (10 767) 717 (348) 33 047

Opptaksår utenlandsk valuta Rentesats Forfall tidspunkt kroner

JPY 25 000 0,75 % p.a. 2028 2023 1 867 SEK 300 1,61 % p.a. 2028 2023 284 SEK 700 3-mnd STIBOR + 1,06 % 2028 2023 662 EUR 600 1,125 % p.a. 2028 2023 6 310 NOK 809 3-mnd NIBOR + 1,10 % 2028 2023 809 NOK 125 3-mnd NIBOR + 1,60 % 2029 2024 125 NOK 125 3-mnd NIBOR + 1,30 % 2029 2024 125 NOK 350 3-mnd NIBOR + 1,60 % 2030 2025 350 NOK 150 3-mnd NIBOR + 1,25 % 2030 2025 150 NOK 2 500 3-mnd NIBOR + 2,30 % 2030 2025 2 500 SEK 1 500 3-mnd STIBOR + 2,35 % 2030 2025 1 418 NOK 450 2,72 % p.a. 2032 2027 450 NOK 2 350 3-mnd NIBOR + 1,00 % 2032 2027 2 350 SEK 500 1,598 % p.a. 2032 2027 473 SEK 1 600 3-mnd NIBOR + 0,95 % 2032 2027 1 513 NOK 150 3-mnd NIBOR + 1,08 % 2032 2027 150 NOK 2 500 3-mnd NIBOR + 1,05 % 2032 2027 2 500 EUR 750 4,625 % p.a. 2033 2028 7 888 JPY 9 000 1,35 % p.a. 2033 2028 672 Ordinær ansvarlig, nominell verdi 30 596

USD 215 3-mnd LIBOR + 0,25 % 2 116 USD 200 6-mnd LIBOR + 0,13 % 1 968 USD 150 6-mnd LIBOR + 0,15 % 1 476 JPY 10 000 4,51 % p.a. 2029 747 Evigvarende ansvarlig lånekapital, nominell verdi 6 306

Balanse Forfalt/ Valutakurs- Øvrige Oppkjøp Balanse 31. des. Emittert innløst endring endringer Sbanken 31. des.

Balanseført verdi i forfalls- verdi i norske

Første Balanseført

Endring i ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån

Forfallstidspunkt ansvarlig lån per 31. desember 2022

Ordinær ansvarlig lånekapital

Evigvarende ansvarlig lånekapital

1) Fusjonen mellom DNB Bank ASA og Sbanken ASA gjennomføres 2. mai 2023, se note K2.

Tabellen nedenfor viser beholdning av egne aksjer som ledd i Markets' tradingaktivitet. Tabellen nedenfor viser beholdning av egne aksjer som ledd i Markets' tradingaktivitet.

		Annen Annen	Sum Sum
	Aksje-	egen-	egen
	Aksje-	egen-	egen
Beløp i millioner kroner	kapital	kapital	kapital
Beløp i millioner kroner	kapital	kapital	kapital
Balanse per 31. desember 2020	(1)	(16)	(17)
Balanse per 31. desember 2020	(1)	(16)	(17)
Endring i beholdning av egne aksjer	1	19	20
Endring i beholdning av egne aksjer	1	19	20
Reversering av resultatførte markedsverdijusteringer		(3)	(3)
Reversering av resultatførte markedsverdijusteringer		(3)	(3)
Balanse per 31. desember 2021	(0)	(0)	(0)
Balanse per 31. desember 2021	(0)	(0)	(0)
Endring i beholdning av egne aksjer	(1)	(14)	(15)
Endring i beholdning av egne aksjer	(1)	(14)	(15)
Reversering av resultatførte markedsverdijusteringer		(5)	(5)
Reversering av resultatførte markedsverdijusteringer		(5)	(5)
Balanse per 31. desember 2022	(1)	(19)	(20)
Balanse per 31. desember 2022	(1)	(19)	(20)

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022 / 267

NOTE K47 Egenkapital (forts.) Note K47 Egenkapital (forts.)

Hybridkapital Note K47 Egenkapital (forts.)

Hybridkapitalen er utstedt av DNB Bank ASA og Sbanken ASA. Et hybridkapitalinstrument på 750 millioner amerikanske dollar, utstedt i 2016, ble innløst i 2022. Fire hybridkapitalinstrumenter ble utstedt i 2022, pålydende til sammen 4 800 millioner kroner. Gjennom oppkjøp av Sbanken ble ytterligere fem hybridkapitalinstrumenter pålydende til sammen 700 millioner kroner anskaffet. Hybridkapital Hybridkapitalen er utstedt av DNB Bank ASA og Sbanken ASA. Et hybridkapitalinstrument på 750 millioner amerikanske dollar, utstedt i 2016, ble innløst i 2022. Fire hybridkapitalinstrumenter ble utstedt i 2022, pålydende til sammen 4 800 millioner kroner. Gjennom oppkjøp av Sbanken

		Balanseført	ble ytterligere fem hybridkapitalinstrumenter pålydende til sammen 700 millioner kroner anskaffet.	Balanseført verdi
Opptaksår		verdi i valuta Balanseført	Rentesats	i norske kroner Balanseført verdi
2019 Opptaksår	NOK	100 verdi i valuta	3-mnd NIBOR + 3,60 % Rentesats	100 i norske kroner
2019	NOK	100 2 700	3,60 3-mnd NIBOR + 3,50 %	100 2 700
2019 2019	NOK USD	2 700 850	3-mnd NIBOR + 3,50 % 4,875 % p.a.	2700 7 774
2019	USD NOK	850 100	4,875 % p.a. 3-mnd NIBOR + 3,15 %	7 774 100
2019 2020	NOK	100 300	3,15 3-mnd NIBOR + 3,10 %	100 300
2020	NOK	300 100	3,10 3-mnd NIBOR + 3,00 %	300 100
2020 2022	NOK NOK	100 100	3-mnd NIBOR + 3,00 % 3-mnd NIBOR + 2,60 %	100 100
2022	NOK	100 2 750	2,60 3-mnd NIBOR + 3,75 %	100 2 750
2022	NOK	2 750 500	3-mnd NIBOR + 3,75 % 6,72 % p.a. til 18. februar 2028, deretter 3-mnd NIBOR + 3,75 %	2 750 500
2022	NOK	500 600	6,72 % p.a. til 18. februar 2028, deretter 3-mnd NIBOR + 3,75 % 3-mnd NIBOR + 4,00 %	500 600
2022 2022	NOK NOK	600 950	3-mnd NIBOR + 4,00 % 7,75 % p.a. til 4. mai 2028, deretter 3-mnd NIBOR + 4,00 %	600 950
2022 Sum, nominell verdi	NOK	950	7,75 % p.a. til 4. mai 2028, deretter 3-mnd NIBOR + 4,00 %	950 15 974
Sum, nominell verdi				15 974

For ytterligere informasjon om utstedt og innfridd AT1 kapital, se K – Endring i egenkapital. For ytterligere informasjon om utstedt og innfridd AT1 kapital, se K – Endring i egenkapital.

Netto valutaomregningsreserve

Tabellen nedenfor viser en spesifikasjon av netto valutaomregningsreserve. Netto valutaomregningsreserve

Tabellen nedenfor viser en spesifikasjon av netto valutaomregningsreserve.				Netto valuta
	Valutakurs-	Sikrings-		omregnings Netto valuta
Beløp i millioner kroner	reserve Valutakurs-	reserve Sikrings-	Skatt	reserve omregnings
Beløp i millioner kroner Balanse per 31. desember 2020	16 965 reserve	(14 684) reserve	3 671 Skatt	reserve 5 952
Valutaomregning av utenlandsk virksomhet og sikring av nettoinvesteringer Balanse per 31. desember 2020	(1 018) 16 965	(14 684) 680	3 671	5 952 (339)
Skatt på sikringsinstrumenter Valutaomregning av utenlandsk virksomhet og sikring av nettoinvesteringer	(1 018)	680	(170)	(170) (339)
Skatt på sikringsinstrumenter Balanse per 31. desember 2021	15 947	(14 004)	(170) 3 501	(170) 5 444
Valutaomregning av utenlandsk virksomhet og sikring av nettoinvesteringer Balanse per 31. desember 2021	15947 3 275	(14004) (2 878)	3 501	5 444 397
Valutaomregning av utenlandsk virksomhet og sikring av nettoinvesteringer Skatt på sikringsinstrumenter	3 275	(2 878)	719	397 719
Reklassifisert til resultatregnskapet ved avvikling av utenlandsk virksomhet Skatt på sikringsinstrumenter	(5 213)	5 137	(1 284) 719	(1 360) 719
Reklassifisert til resultatregnskapet ved avvikling av utenlandsk virksomhet Balanse per 31. desember 2022	(5 213) 14 009	5 137 (11 745)	(1 284) 2 936	(1 360) 5 200

Balanse per 31. desember 2022 14 009 (11 745) 2 936 5 200

Note K48 Godtgjørelser og liknende NOTE K48 Godtgjørelser og liknende Note K48 Godtgjørelser og liknende

268 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

av perioden. Godtgjørelser til konsernledelsen har i 2022 vært gjennomført i tråd med DNBs retningslinjer for godtgjørelser til ledende personer, som ble vedtatt på generalforsamlingen i 2022, og er publisert på dnb.no. I henhold til allmennaksjeloven § 6-16 (b) (2) og forskrift om retningslinjer og rapport om godtgjørelse for ledende personer, vil DNB publisere en Tabellen under viser godtgjørelser til konsernledelsen og styret ved årsslutt 2022. Tabellen er satt opp slik at de viser rettigheter opptjent i løpet av perioden. Godtgjørelser til konsernledelsen har i 2022 vært gjennomført i tråd med DNBs retningslinjer for godtgjørelser til ledende personer, som ble vedtatt på generalforsamlingen i 2022, og er publisert på dnb.no.

Tabellen under viser godtgjørelser til konsernledelsen og styret ved årsslutt 2022. Tabellen er satt opp slik at de viser rettigheter opptjent i løpet

separat lederlønnsrapport for framleggelse på generalforsamlingen 25. april 2023. I tillegg til detaljert informasjon om utbetalt og innestående godtgjørelser til ledende personer for regnskapsåret 2022, vil lederlønnsrapporten inneholde oversikt over prestasjonsmål som danner grunnlag for variable godtgjørelser. Aksjebeholdninger og tildelte aksjer vil også framkomme. I henhold til allmennaksjeloven § 6-16 (b) (2) og forskrift om retningslinjer og rapport om godtgjørelse for ledende personer, vil DNB publisere en separat lederlønnsrapport for framleggelse på generalforsamlingen 25. april 2023. I tillegg til detaljert informasjon om utbetalt og innestående godtgjørelser til ledende personer for regnskapsåret 2022, vil lederlønnsrapporten inneholde oversikt over prestasjonsmål som danner grunnlag for variable godtgjørelser. Aksjebeholdninger og tildelte aksjer vil også framkomme.

NOTE K48 Godtgjørelser og liknende (forts.) Note K48 Godtgjørelser og liknende (forts.)

Godtgjørelser og liknende i 2022

	Fast	Utbetalt	Utbetalt	Variabel godt- gjørelse	Fastlønns- aksjer	Natural ytelser og andre	Opptjent pensjons-	Totale godt
Beløp i tusen kroner	årslønn 31.12.22	honorar i 2022	lønn i 2022	opptjent i 2022 1)	opptjent i 2022 2)	ytelser i 2022	kostnad i 2022 3)	gjørelser i 2022	Utlån per 31.12.22 4)
Styret i DNB Bank ASA
Olaug Svarva (leder) 5)		1 147						1 147
Svein Richard Brandtzæg (nestleder) 6)		599						599
Gro Bakstad 6)		632						632
Julie Galbo 6)		713						713
Lillian Hattrem 5) 6) 7)		607						607	3 639
Jens Petter Olsen 6)		757						757	101
Stian Tegler Samuelsen 7)		423						423	1 831
Jaan Ivar Semlitsch 5)		476						476
Jannicke Telle Skaanes (fra 08.04.22) 7)		423						423	4 964
Eli Solhaug (til 08.04.22) 7)		171						171	1 509
Kim Wahl 5)		502						502	59
Konsernledelsen
Kjerstin R. Braathen, CEO	8 290		8 560	3 170	2 487	302	849	15 368	48
Ida Lerner, CFO	5 125		5 187	2 172		89	135	7 583	10 710
Benjamin Kristoffer Golding, konserndirektør	3 200		3 337	1 216		235	135	4 923	6 002
Mirella E. Grant, konserndirektør	4 185		4 263	26		89	135	4 513	7 406
Håkon Hansen, konserndirektør	3 960		4 129	1 389		104	291	5 913	7 414
Maria Ervik Løvold, konserndirektør	3 700		3 821	1 573		46	233	5 673	9 194
Sverre Krog, konserndirektør	4 150		4 118	26		91	208	4 443	11 480
Thomas Midteide, konserndirektør	3 525		3 638	1 463		28	305	5 434	1 852
Anne Sigrun Moen, konserndirektør	3 200		3 214	1 346		86	135	4 781	5
Alexander Opstad, konserndirektør	6 500		6 716	2 757	1 950	67	193	11 683	48 385
Harald Serck-Hanssen, konserndirektør	5 335		5 500	2 246		53	1 485	9 284
Ingjerd Blekeli Spiten, konserndirektør	4 015		4 188	1 443		89	135	5 855	6 628
Utlån til øvrige ansatte								25 387 043

1) Variabel godtgjørelse (eksklusiv feriepenger), opptjent i 2022. Beløpet inkluderer konsernbonus på 25,5 tusen kroner som etter egne kriterier utbetales til alle som var fast ansatt per 31. desember 2022.

2) Det er inngått avtale om fastlønnstillegg for enkelte medlemmer av konsernledelsen, som skal avsettes til aksjekjøp (se beskrivelse i Retningslinjer for godtgjørelse til ledende personer på dnb.no).

3) Årets opptjente pensjonsrettighet (SCC). Beregning av pensjonsopptjening er basert på de samme økonomiske og aktuarmessige forutsetninger som er benyttet i note K25 Pensjoner.

4) Utlån til aksjonærvalgte tillitsvalgte er gitt på ordinære kundevilkår. Utlån til ansatte i DNB er gitt på funksjonærbetingelser, som er nær ordinære kundevilkår.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022 / 269

5) Medlem også av styrets kompensasjons- og organisasjonsutvalg.

6) Medlem også av styrets revisjonsutvalg og styrets risikoutvalg.

7) Ansattvalgt styremedlem.

Netto valuta-

Valutakurs- Sikrings- omregnings-

268 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Note K47 Egenkapital (forts.)

Netto valutaomregningsreserve

Opptaksår verdi i valuta Rentesats i norske kroner NOK 100 3-mnd NIBOR + 3,60 % 100 NOK 2 700 3-mnd NIBOR + 3,50 % 2 700 USD 850 4,875 % p.a. 7 774 NOK 100 3-mnd NIBOR + 3,15 % 100 NOK 300 3-mnd NIBOR + 3,10 % 300 NOK 100 3-mnd NIBOR + 3,00 % 100 NOK 100 3-mnd NIBOR + 2,60 % 100 NOK 2 750 3-mnd NIBOR + 3,75 % 2 750 NOK 500 6,72 % p.a. til 18. februar 2028, deretter 3-mnd NIBOR + 3,75 % 500 NOK 600 3-mnd NIBOR + 4,00 % 600 NOK 950 7,75 % p.a. til 4. mai 2028, deretter 3-mnd NIBOR + 4,00 % 950 Sum, nominell verdi 15 974

Opptaksår verdi i valuta Rentesats i norske kroner 100 3,60 100

2019NOK2 7003-mnd NIBOR + 3,50 % 2700USD8504,875 % p.a. ⁷ 77420191003,15 100

2020NOK1003-mnd NIBOR + 3,00 %1001002,60 1002 7503-mnd NIBOR + 3,75 % ² ⁷⁵⁰

2022NOK6003-mnd NIBOR + 4,00 % ^6002022 NOK ⁹⁵⁰ 7,75 % p.a. til 4. mai 2028, deretter 3-mnd NIBOR + 4,00 % 950Sum, nominell verdi ¹⁵ ⁹⁷⁴

300 3,10 300

500 6,72 % p.a. til 18. februar 2028, deretter 3-mnd NIBOR + 3,75 % 500

Beløp i millioner kroner reserve reserve Skatt reserve Balanse per 31. desember 2020 16 965 (14 684) 3 671 5 952 Valutaomregning av utenlandsk virksomhet og sikring av nettoinvesteringer (1 018) 680 (339) Skatt på sikringsinstrumenter (170) (170) Balanse per 31. desember 2021 15 947 (14 004) 3 501 5 444 Valutaomregning av utenlandsk virksomhet og sikring av nettoinvesteringer 3 275 (2 878) 397 Skatt på sikringsinstrumenter 719 719 Reklassifisert til resultatregnskapet ved avvikling av utenlandsk virksomhet (5 213) 5 137 (1 284) (1 360) Balanse per 31. desember 2022 14 009 (11 745) 2 936 5 200

Beløp i millioner kroner reserve reserve Skatt reserve Balanse per 31. desember 2020 16 965 (14 684) 3 671 5 952 Valutaomregning av utenlandsk virksomhet og sikring av nettoinvesteringer (1 018) ⁶⁸⁰ (339)Skatt på sikringsinstrumenter (170) (170) Balanse per 31. desember 2021 15947(14004)3 501 5 444Valutaomregning av utenlandsk virksomhet og sikring av nettoinvesteringer 3 275 (2 878) 397 Skatt på sikringsinstrumenter 719 719 Reklassifisert til resultatregnskapet ved avvikling av utenlandsk virksomhet (5 213) 5 137 (1 284) (1 360) Balanse per 31. desember 2022 14 009 (11 745) 2 936 5 200

Tabellen under viser godtgjørelser til konsernledelsen og styret ved årsslutt 2022. Tabellen er satt opp slik at de viser rettigheter opptjent i løpet av perioden. Godtgjørelser til konsernledelsen har i 2022 vært gjennomført i tråd med DNBs retningslinjer for godtgjørelser til ledende personer,

I henhold til allmennaksjeloven § 6-16 (b) (2) og forskrift om retningslinjer og rapport om godtgjørelse for ledende personer, vil DNB publisere en separat lederlønnsrapport for framleggelse på generalforsamlingen 25. april 2023. I tillegg til detaljert informasjon om utbetalt og innestående godtgjørelser til ledende personer for regnskapsåret 2022, vil lederlønnsrapporten inneholde oversikt over prestasjonsmål som danner grunnlag

Balanseført Balanseført verdi

ble ytterligere fem hybridkapitalinstrumenter pålydende til sammen 700 millioner kroner anskaffet.

For ytterligere informasjon om utstedt og innfridd AT1 kapital, se K – Endring i egenkapital.

Tabellen nedenfor viser en spesifikasjon av netto valutaomregningsreserve.

Note K48 Godtgjørelser og liknende

som ble vedtatt på generalforsamlingen i 2022, og er publisert på dnb.no.

for variable godtgjørelser. Aksjebeholdninger og tildelte aksjer vil også framkomme.

Hybridkapital

Se også note K49 Opplysninger om nærstående parter for informasjon om utlån til og innskudd fra ledende personer.

NOTE K48 Godtgjørelser og liknende (forts.) Note K48 Godtgjørelser og liknende (forts.)

Godtgjørelser og liknende i 2021
				Variabel		Natural
				godt-	Fastlønns-	ytelser	Opptjent	Totale
	Fast årslønn	Utbetalt honorar	Utbetalt lønn	gjørelse opptjent	aksjer opptjent	og andre ytelser	pensjons- kostnad	godt gjørelser	Utlån per
Beløp i tusen kroner	31.12.21	i 2021	i 2021 1)	i 2021 2)	i 2021 3)	i 2021	i 2021 4)	i 2021	31.12.21 5)
Styret i DNB Bank ASA 6)
Olaug Svarva (leder) 7)		1 121						1 121
Svein Richard Brandtzæg (nestleder) 8)		577						577	11
Gro Bakstad 8)		609						609
Lillian Hattrem 7) 8)		585						585	3 784
Julie Galbo (fra 01.07.21) 8)		627						627
Jens Petter Olsen 8)		638						638	197
Stian Tegler Samuelsen		408						408	1 789
Jaan Ivar Semlitsch 7)		459						459
Eli Solhaug (fra 01.07.21)		408						408	1 595
Kim Wahl (fra 01.07.21) 7)		427						427	60
Konsernledelsen
Kjerstin R. Braathen, CEO	8 050		8 301	3 180	2 415	247	822	14 966	475
Ottar Ertzeid, CFO (til 31.10.21)			5 857	2 353	1 664	57	724	10 655
Ida Lerner, CFO (fra 01.11.21) 9)	5 000		4 760	370		1 968	22	7 120	32
Kari Bech-Moen, konserndirektør (til 18.04.21)			878	532		38	43	1 491
Rasmus Aage Figenschou, konserndirektør (til 15.08.21)			2 239	734		28	86	3 087
Benjamin Kristoffer Golding, konserndirektør
(fra 16.08.21)	3 125		1 173	510		27	54	1 764	6 000
Mirella E. Grant, konserndirektør	4 050		4 092	24		53	129	4 298	7 557
Håkon Hansen, konserndirektør	3 815		3 938	1 358		55	277	5 628	14 831
Maria Ervik Løvold, konserndirektør	3 570		3 683	1 523		85	222	5 512	9 095
Sverre Krog, konserndirektør (fra 13.09.21)	4 050		1 208	24		10	66	1 308	12 184
Thomas Midteide, konserndirektør	3 420		3 535	1 397		24	290	5 247	1 868
Anne Sigrun Moen, konserndirektør (fra 13.09.21)	3 125		938	390		0	40	1 367
Alexander Opstad, konserndirektør	6 325		6 635	2 641	1 898	73	184	11 430	45 295
Harald Serck-Hanssen, konserndirektør	5 175		5 343	2 036		33	1 438	8 851	3
Ingjerd Blekeli Spiten, konserndirektør	3 900		4 059	1 364		77	129	5 629	7 680
Øystein Torbal (fra 19.04.21 til 12.09.21)			838	370		29	54	1 291

1) Omfatter lønnsutbetalinger for den delen av året vedkommende var medlem av konsernledelsen.

2) Variabel godtgjørelse (eksklusiv feriepenger), opptjent i 2021 for den perioden vedkommende var medlem av konsernledelsen. Beløpet inkluderer

konsernbonus på 24 tusen kroner som etter egne kriterier utbetales til alle som var fast ansatt per 31. desember 2021.

3) Det er inngått avtale om fastlønnstillegg for enkelte medlemmer av konsernledelsen, som skal avsettes til aksjekjøp (se beskrivelse i Retningslinjer for godtgjørelse til ledende personer på dnb.no).

4) Årets opptjente pensjonsrettighet (SCC). Beregning av pensjonsopptjening er basert på de samme økonomiske og aktuarmessige forutsetninger som er benyttet i note K25 Pensjoner.

5) Utlån til aksjonærvalgte tillitsvalgte er gitt på ordinære kundevilkår. Utlån til ansatte i DNB er gitt på funksjonærbetingelser, som er nær ordinære kundevilkår.

6) Fusjonen mellom DNB ASA og DNB Bank ASA, med DNB Bank ASA som overtakende selskap, ble gjennomført 1. juli 2021, og styret ble utvidet med tre personer fra samme dato. Fusjonen ble gjennomført basert på kontinuitet. I tabellen over inngår den totale godtgjørelsen fra DNB-konsernet i perioden.

7) Medlem også av styrets kompensasjons- og organisasjonsutvalg.

8) Medlem også av styrets revisjonsutvalg og styrets risikoutvalg.

9) Ida Lerner var konserndirektør for Risikostyring fram til 13. september 2021 og utestasjonert fra Sverige til Norge fram til hun tok over som CFO. Se informasjon i 2020-tabellen for detaljer knyttet til utestasjoneringen.

Godtgjørelse til valgt revisor

Beløp i tusen kroner, eksklusive mva.	2022	2021
Lovpålagt revisjon 1)	(36 127)	(34 747)
Andre attestasjonstjenester	(4 461)	(3 562)
Skatte- og avgiftsrådgivning 2)	(1 559)	(4 780)
Andre tjenester utenfor revisjon	(383)	(2 035)
Sum godtgjørelse til valgt revisor	(42 530)	(45 124)

1) Inkluderer honorar for forenklet revisorkontroll.

270 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

2) I hovedsak knyttet til skatterådgivning for utstasjonerte medarbeidere.

NOTE K49 Opplysninger om nærstående parter Note K49 Opplysninger om nærstående parter Note K49 Opplysninger om nærstående parter Note K49 Opplysninger om nærstående parter

DNB-konsernets største eier er Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet som eier og kontrollerer 34 prosent av aksjene i morselskapet DNB Bank ASA. Se note M44 Største aksjeeiere. DNB-konsernets største eier er Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet som eier og kontrollerer 34 prosent av aksjene i morselskapet DNB Bank ASA. Se note M44 Største aksjeeiere. DNB-konsernets største eier er Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet som eier og kontrollerer 34 prosent av aksjene i morselskapet DNB Bank ASA. Se note M44 Største aksjeeiere. Et stort antall banktransaksjoner inngås med nærstående parter som del av de ordinære forretningstransaksjonene. Dette omfatter utlån,

Et stort antall banktransaksjoner inngås med nærstående parter som del av de ordinære forretningstransaksjonene. Dette omfatter utlån, innskudd og valutatransaksjoner. Transaksjonene inngås til markedsmessige betingelser. Tabellen nedenfor viser transaksjoner med nærstående parter som omfatter balanser per årsslutt og relaterte kostnader og inntekter for året. Nærstående selskaper er tilknyttede selskaper og Sparebankstiftelsen DNB. Se note K37 Investeringer etter egenkapitalmetoden for spesifikasjon av tilknyttede selskaper. Utlån til styremedlemmer og deres ektefeller/samboere og umyndige barn er gitt på ordinære kundevilkår. Utlån til konsernledelsen er, som for øvrige ansatte, gitt til funksjonærbetingelser som er nær ordinære kundevilkår. Et stort antall banktransaksjoner inngås med nærstående parter som del av de ordinære forretningstransaksjonene. Dette omfatter utlån, innskudd og valutatransaksjoner. Transaksjonene inngås til markedsmessige betingelser. Tabellen nedenfor viser transaksjoner med nærstående parter som omfatter balanser per årsslutt og relaterte kostnader og inntekter for året. Nærstående selskaper er tilknyttede selskaper og Sparebankstiftelsen DNB. Se note K37 Investeringer etter egenkapitalmetoden for spesifikasjon av tilknyttede selskaper. Utlån til styremedlemmer og deres ektefeller/samboere og umyndige barn er gitt på ordinære kundevilkår. Utlån til konsernledelsen er, som for øvrige ansatte, gitt til funksjonærbetingelser som er nær ordinære kundevilkår. innskudd og valutatransaksjoner. Transaksjonene inngås til markedsmessige betingelser. Tabellen nedenfor viser transaksjoner med nærstående parter som omfatter balanser per årsslutt og relaterte kostnader og inntekter for året. Nærstående selskaper er tilknyttede selskaper og Sparebankstiftelsen DNB. Se note K37 Investeringer etter egenkapitalmetoden for spesifikasjon av tilknyttede selskaper. Utlån til styremedlemmer og deres ektefeller/samboere og umyndige barn er gitt på ordinære kundevilkår. Utlån til konsernledelsen er, som for øvrige ansatte, gitt til funksjonærbetingelser som er nær ordinære kundevilkår.

Transaksjoner med nærstående parter Transaksjoner med nærstående parter Transaksjoner med nærstående parter

Beløp i millioner kroner	2022	Konsernledelse og styre 2021 Konsernledelse og styre	2022	Nærstående selskaper 2021 Nærstående selskaper
Beløp i millioner kroner	2022	2021	2022	2021
Beløp i millioner kroner	2022	2021	2022	2021
Utlån per 31. desember	141	128	421	467
Utlån per 31. desember	141	128	421	467
Utlån per 31. desember	141	128	421	467
Innskudd per 31. desember	174	170	5 297	2 735
Innskudd per 31. desember	174	170	5 297	2 735
Innskudd per 31. desember	174	170	5 297	2 735
Renteinntekter	3	2	5	4
Renteinntekter	3	2	5	4
Renteinntekter	3	2	5	4
Rentekostnader	(1)	(0)	19	(19)
Rentekostnader Rentekostnader Garantier 1)	(1) (1)	(0) (0)	19 19 0	(19) (19) 21
Garantier 1) Garantier 1)			0 0	21 21

1) DNB Bank ASA stillte garanti for utlån i Eksportfinans. Det samlede garantiansvaret inngår i tabellen ovenfor. 1) DNB Bank ASA stillte garanti for utlån i Eksportfinans. Det samlede garantiansvaret inngår i tabellen ovenfor. 1) DNB Bank ASA stillte garanti for utlån i Eksportfinans. Det samlede garantiansvaret inngår i tabellen ovenfor.

Det ble ikke foretatt nedskrivninger på utlån til nærstående parter i 2022 og 2021. Se note K48 for øvrige godtgjørelser og liknende til konsernledelse og styret. Transaksjoner med styrets varamedlemmer er ikke inkludert i tabellen ovenfor. Generelt gjelder at lån til ansatte i DNB skal løpe på etterskuddsvis, månedlige terminer med automatisk kontobelastning. Ansattes engasjementer ligger innenfor de rammene for løpetid som gjelder for vanlige kundeforhold, og det er stilt sikkerhet for slike lån i samsvar med lovkrav. Det ble ikke foretatt nedskrivninger på utlån til nærstående parter i 2022 og 2021. Se note K48 for øvrige godtgjørelser og liknende til konsernledelse og styret. Transaksjoner med styrets varamedlemmer er ikke inkludert i tabellen ovenfor. Generelt gjelder at lån til ansatte i DNB skal løpe på etterskuddsvis, månedlige terminer med automatisk kontobelastning. Ansattes engasjementer ligger innenfor de rammene for løpetid som gjelder for vanlige kundeforhold, og det er stilt sikkerhet for slike lån i samsvar med lovkrav. Det ble ikke foretatt nedskrivninger på utlån til nærstående parter i 2022 og 2021. Se note K48 for øvrige godtgjørelser og liknende til konsernledelse og styret. Transaksjoner med styrets varamedlemmer er ikke inkludert i tabellen ovenfor. Generelt gjelder at lån til ansatte i DNB skal løpe på etterskuddsvis, månedlige terminer med automatisk kontobelastning. Ansattes engasjementer ligger innenfor de rammene for løpetid som gjelder for vanlige kundeforhold, og det er stilt sikkerhet for slike lån i samsvar med lovkrav.

Note K50 Resultat per aksje NOTE K50 Resultat per aksje Note K50 Resultat per aksje Note K50 Resultat per aksje

	2022	2021
Resultat for regnskapsåret (millioner kroner)	2022 2022 32 861	2021 2021 25 355
Resultat for regnskapsåret (millioner kroner)	32 861	25 355
Resultat for regnskapsåret (millioner kroner)	32 861	25 355
Majoritetsandel av periodens resultat (millioner kroner)	32 010	24 407
Majoritetsandel av periodens resultat (millioner kroner)	32 010	24 407
Majoritetsandel av periodens resultat (millioner kroner)	32 010	24 407
Majoritetsandel av periodens resultat eksklusive virksomhet holdt for salg (millioner kroner)	31 740	24 257
Majoritetsandel av periodens resultat eksklusive virksomhet holdt for salg (millioner kroner)	31 740	24 257
Majoritetsandel av periodens resultat eksklusive virksomhet holdt for salg (millioner kroner)	31 740	24 257
Resultat virksomhet og anleggsmidler holdt for salg, etter skatt (millioner kroner)	270	150
Resultat virksomhet og anleggsmidler holdt for salg, etter skatt (millioner kroner)	270	150
Resultat virksomhet og anleggsmidler holdt for salg, etter skatt (millioner kroner)	270	150
Inngående balanse antall utestående aksjer (i hele 1000)	1 550 365	1 550 365
Inngående balanse antall utestående aksjer (i hele 1000) Inngående balanse antall utestående aksjer (i hele 1000) Gjennomsnittlig antall slettede aksjer (i hele 1000)	1 550 365 1 550 365	1 550 365 1 550 365
Gjennomsnittlig antall slettede aksjer (i hele 1000) Gjennomsnittlig antall slettede aksjer (i hele 1000) Gjennomsnittlig beholdning egne aksjer (i hele 1 000)	32	75
Gjennomsnittlig beholdning egne aksjer (i hele 1 000)	32	75
Gjennomsnittlig beholdning egne aksjer (i hele 1 000)	32	75
Gjennomsnittlig antall aksjer eks. beholdning av egne aksjer (i hele 1 000)	1 550 333	1 550 290
Gjennomsnittlig antall aksjer eks. beholdning av egne aksjer (i hele 1 000)	1 550 333	1 550 290
Gjennomsnittlig antall aksjer eks. beholdning av egne aksjer (i hele 1 000)	1 550 333	1 550 290
Gjennomsnittlig antall aksjer eks. beholdning av egne aksjer, utvannet (i hele 1 000)	1 550 333	1 550 290
Gjennomsnittlig antall aksjer eks. beholdning av egne aksjer, utvannet (i hele 1 000)	1 550 333	1 550 290
Gjennomsnittlig antall aksjer eks. beholdning av egne aksjer, utvannet (i hele 1 000)	1 550 333	1 550 290
Resultat/utvannet resultat per aksje (kroner)	20,65	15,74
Resultat/utvannet resultat per aksje (kroner)	20,65	15,74
Resultat/utvannet resultat per aksje (kroner)	20,65	15,74
Resultat/utvannet resultat per aksje eksklusive virksomhet holdt for salg (kroner)	20,47	15,65
Resultat/utvannet resultat per aksje eksklusive virksomhet holdt for salg (kroner)	20,47	15,65
Resultat/utvannet resultat per aksje eksklusive virksomhet holdt for salg (kroner)	20,47	15,65
Resultat/utvannet resultat per aksje, virksomhet holdt for salg (kroner)	0,17	0,10
Resultat/utvannet resultat per aksje, virksomhet holdt for salg (kroner)	0,17	0,10
Resultat/utvannet resultat per aksje, virksomhet holdt for salg (kroner)	0,17	0,10

Nøkkeltallet resultat per aksje har som hovedformål å vise avkastning til konsernets ordinære aksjonærer. Påløpte renter i perioden, som skal utbetales til hybridkapitalinvestorene, har derfor blitt trukket fra resultat for perioden i beregningen av periodens resultat per aksje. Nøkkeltallet resultat per aksje har som hovedformål å vise avkastning til konsernets ordinære aksjonærer. Påløpte renter i perioden, som skal utbetales til hybridkapitalinvestorene, har derfor blitt trukket fra resultat for perioden i beregningen av periodens resultat per aksje. Nøkkeltallet resultat per aksje har som hovedformål å vise avkastning til konsernets ordinære aksjonærer. Påløpte renter i perioden, som skal utbetales til hybridkapitalinvestorene, har derfor blitt trukket fra resultat for perioden i beregningen av periodens resultat per aksje.

Note K51 Betingede utfall NOTE K51 Betingede utfall Note K51 Betingede utfall

Note K51 Betingede utfall

270 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

1) Inkluderer honorar for forenklet revisorkontroll.

Note K48 Godtgjørelser og liknende (forts.)

Variabel Natural-

Fast Utbetalt Utbetalt gjørelse aksjer og andre pensjons- godtårslønn honorar lønn opptjent opptjent ytelser kostnad gjørelser Utlån per

Beløp i tusen kroner 31.12.21 i 2021 i 2021 1) i 2021 2) i 2021 3) i 2021 i 2021 4) i 2021 31.12.21 5)

Svein Richard Brandtzæg (nestleder) 8) 577 577 11

Lillian Hattrem 7) 8) 585 585 3 784

Jens Petter Olsen 8) 638 638 197 Stian Tegler Samuelsen 408 408 1 789

Eli Solhaug (fra 01.07.21) 408 408 1 595 Kim Wahl (fra 01.07.21) 7) 427 427 60

Kjerstin R. Braathen, CEO 8 050 8 301 3 180 2 415 247 822 14 966 475

Ida Lerner, CFO (fra 01.11.21) 9) 5 000 4 760 370 1 968 22 7 120 32

(fra 16.08.21) 3 125 1 173 510 27 54 1 764 6 000 Mirella E. Grant, konserndirektør 4 050 4 092 24 53 129 4 298 7 557 Håkon Hansen, konserndirektør 3 815 3 938 1 358 55 277 5 628 14 831 Maria Ervik Løvold, konserndirektør 3 570 3 683 1 523 85 222 5 512 9 095 Sverre Krog, konserndirektør (fra 13.09.21) 4 050 1 208 24 10 66 1 308 12 184 Thomas Midteide, konserndirektør 3 420 3 535 1 397 24 290 5 247 1 868

Alexander Opstad, konserndirektør 6 325 6 635 2 641 1 898 73 184 11 430 45 295 Harald Serck-Hanssen, konserndirektør 5 175 5 343 2 036 33 1 438 8 851 3 Ingjerd Blekeli Spiten, konserndirektør 3 900 4 059 1 364 77 129 5 629 7 680

Olaug Svarva (leder) 7) 1 121 1 121

Gro Bakstad 8) 609 609

Julie Galbo (fra 01.07.21) 8) 627 627

Jaan Ivar Semlitsch 7) 459 459

Ottar Ertzeid, CFO (til 31.10.21) 5 857 2 353 1 664 57 724 10 655

Kari Bech-Moen, konserndirektør (til 18.04.21) 878 532 38 43 1 491

(til 15.08.21) 2 239 734 28 86 3 087

(fra 13.09.21) 3 125 938 390 0 40 1 367

Øystein Torbal (fra 19.04.21 til 12.09.21) 838 370 29 54 1 291

2) Variabel godtgjørelse (eksklusiv feriepenger), opptjent i 2021 for den perioden vedkommende var medlem av konsernledelsen. Beløpet inkluderer

3) Det er inngått avtale om fastlønnstillegg for enkelte medlemmer av konsernledelsen, som skal avsettes til aksjekjøp (se beskrivelse i Retningslinjer for

4) Årets opptjente pensjonsrettighet (SCC). Beregning av pensjonsopptjening er basert på de samme økonomiske og aktuarmessige forutsetninger som er

5) Utlån til aksjonærvalgte tillitsvalgte er gitt på ordinære kundevilkår. Utlån til ansatte i DNB er gitt på funksjonærbetingelser, som er nær ordinære kundevilkår. 6) Fusjonen mellom DNB ASA og DNB Bank ASA, med DNB Bank ASA som overtakende selskap, ble gjennomført 1. juli 2021, og styret ble utvidet med tre personer fra samme dato. Fusjonen ble gjennomført basert på kontinuitet. I tabellen over inngår den totale godtgjørelsen fra DNB-konsernet i perioden.

9) Ida Lerner var konserndirektør for Risikostyring fram til 13. september 2021 og utestasjonert fra Sverige til Norge fram til hun tok over som CFO. Se informasjon

Beløp i tusen kroner, eksklusive mva. 2022 2021 Lovpålagt revisjon 1) (36 127) (34 747) Andre attestasjonstjenester (4 461) (3 562) Skatte- og avgiftsrådgivning 2) (1 559) (4 780) Andre tjenester utenfor revisjon (383) (2 035) Sum godtgjørelse til valgt revisor (42 530) (45 124)

konsernbonus på 24 tusen kroner som etter egne kriterier utbetales til alle som var fast ansatt per 31. desember 2021.

1) Omfatter lønnsutbetalinger for den delen av året vedkommende var medlem av konsernledelsen.

godt- Fastlønns- ytelser Opptjent Totale

Godtgjørelser og liknende i 2021

Styret i DNB Bank ASA 6)

Konsernledelsen

Rasmus Aage Figenschou, konserndirektør

Benjamin Kristoffer Golding, konserndirektør

Anne Sigrun Moen, konserndirektør

godtgjørelse til ledende personer på dnb.no).

7) Medlem også av styrets kompensasjons- og organisasjonsutvalg. 8) Medlem også av styrets revisjonsutvalg og styrets risikoutvalg.

2) I hovedsak knyttet til skatterådgivning for utstasjonerte medarbeidere.

i 2020-tabellen for detaljer knyttet til utestasjoneringen.

benyttet i note K25 Pensjoner.

Godtgjørelse til valgt revisor

DNB-konsernet vil, som en konsekvens av omfattende virksomhet i Norge og i utlandet, regelmessig være part i en rekke retts- og skatterelaterte tvister. Ingen av disse tvistene anses å ha vesentlig betydning for vurdering av konsernets finansielle stilling. DNB-konsernet vil, som en konsekvens av omfattende virksomhet i Norge og i utlandet, regelmessig være part i en rekke retts- og skatte-DNB-konsernet vil, som en konsekvens av omfattende virksomhet i Norge og i utlandet, regelmessig være part i en rekke retts- og skatterelaterte tvister. Ingen av disse tvistene anses å ha vesentlig betydning for vurdering av konsernets finansielle stilling.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022 / 271

Se note K26 Skatt for mer informasjon om skatterelaterte tvister. relaterte tvister. Ingen av disse tvistene anses å ha vesentlig betydning for vurdering av konsernets finansielle stilling. Se note K26 Skatt for mer informasjon om skatterelaterte tvister. Se note K26 Skatt for mer informasjon om skatterelaterte tvister.

Konsernledelse og styre Nærstående selskaper

NOTE K52 Overgang til IFRS 17 Note K52 Overgang til IFRS 17

I mai 2017 publiserte IASB den nye standarden IFRS 17 Forsikringskontrakter, som erstattet IFRS 4 Forsikringskontrakter og angir nye prinsipper for innregning, måling, presentasjon og opplysninger om forsikringskontrakter. I juni 2020 vedtok IASB enkelte endringer i standarden. Standarden ble godkjent av EU i november 2021, men med et valgfritt unntak for kravet om årlige kohorter («carve-out») for livsforsikringskontrakter som innehar visse egenskaper.

DNB har førstegangsanvendt IFRS 17 fra 1 januar 2023. Implementeringen av den nye standarden har medført betydelige endringer til konsernets regnskapsføring av forsikrings- og gjenforsikringskontrakter. IFRS 17 krever sammenliknbare tall for 2022. Samtidig vil DNBkonsernet endre klassifiseringen av enkelte finansielle instrumenter under IFRS 9.

De nye reglene innebærer en ny målemetode for DNB-konsernets forsikringsforpliktelser innenfor livsforsikring, hvor de estimerte framtidige kontantstrømmer i forsikringskontraktene skal neddiskonteres med en markedsrente. Dette påvirker overgangseffekten 1. januar 2022, regnskapsførte forpliktelser og framtidige resultater. Det blir også vesentlige endringer fra tidligere presentasjon i resultatregnskapet, hvor driftskostnader knyttet til forsikringskontrakter etter de nye reglene inngår under netto driftsinntekter i resultatregnskapet, mot tidligere presentasjon under driftskostnader.

Enkelte investeringskontrakter, inkludert unit link-kontrakter og innskuddspensjonsordninger, faller utenfor IFRS 17-reglene og vurderes under reglene for finansielle instrumenter i IFRS 9.

Den totale implementeringseffekten av IFRS 17, med tillegg av effekten av endret målemetode for finansielle instrumenter, er 9 823 millioner kroner etter skatt, og vil redusere konsernets egenkapital på implementeringstidspunktet 1. januar 2022 tilsvarende. Sammenliknet med IFRS 4-reglene, vil engangseffekten på egenkapital bli kompensert for med positive resultater i framtidige perioder.

Regnskapsprinsipper

Forsikringskontrakter er kontrakter der konsernet påtar seg en betydelig forsikringsrisiko fra en forsikringstaker ved å samtykke i å betale erstatning til forsikringstakeren dersom en angitt usikker framtidig hendelse påvirker forsikringstakeren negativt. Investeringskontrakter med skjønnsmessige deler er også klassifisert som forsikringskontrakter. I konsernet utstedes forsikringskontrakter av det heleide datterselskapet DNB Livsforsikring (et livsforsikringsselskap). Produkter som tilbys av DNB Livsforsikring og er klassifisert som forsikringskontrakter omfatter tradisjonelle garanterte produkter (ytelsesbasert pensjon, fripoliser, gamle individuelle produkter og garantikonto), risikopensjoner og personalforsikring. Forsikringskontrakter presenteres som «forsikringsforpliktelse» i balansen. I tillegg brukes gjenforsikringskontrakter for å redusere risikoeksponeringen. Disse kontraktene er presentert som «forsikringsforpliktelse» eller «andre eiendeler» i balansen.

Flere investeringskontrakter (herunder unit link-kontrakter) og innskuddspensjon i DNB Livsforsikring klassifiseres ikke som forsikringskontrakter. Disse kontraktene klassifiseres og måles som finansielle instrumenter (IFRS 9).

Målemetode

Hovedtrekkene i den generelle målemodellen (GMM) for måling av forsikringsforpliktelser er:

Kontantstrømmer for oppfyllelse måles som nåverdien av estimerte framtidige kontantstrømmer. Beregningene er gjort på gruppenivå for forsikringskontrakter.
Forpliktelsene inkluderer en estimert kontraktsregulert tjenestemargin (CSM), som utgjør ikke-opptjent gevinst-elementet i forsikringskontraktene. CSM resultatføres over forsikringskontraktenes dekningsperiode.
Visse endringer i estimatet for nåverdien av framtidige kontantstrømmer justeres mot CSM og regnskapsføres i resultatregnskapet over den gjenværende perioden som dekkes av de aktuelle kontraktene. Effekten av endringer i diskonteringsrente og andre finansielle effekter presenteres i resultatregnskapet. DNB har valgt å ikke benytte OCI-opsjonen som er tillatt etter IFRS 17.

Risikopensjoner måles i henhold til GMM.

272 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

«Variable fee»-tilnærmingen (VFA) er en variant av GMM og gjelder forsikringskontrakter med elementer av direkte deltakelse (kontrakter med et betydelig element av investeringsrelaterte tjenester knyttet til avkastningen på de underliggende postene). Underliggende poster består av spesifiserte porteføljer av investeringer som fastsetter beløp som skal tilfalle forsikringstakere. Ledelsen bruker skjønn for å vurdere om kriteriene for bruk av VFA er oppfylt, der relevante elementer av deltagelse, inkludert overskuddsdeling mellom kontrakter, tas i betraktning. Under VFA vil også estimert framtidig «variable fee», som inkluderer endringer i diskonteringsrente og noen andre finansielle effekter, justeres mot CSM. VFA-produktene har en investeringskomponent. Når man vurderer om produkter har en investeringskomponent, tas det hensyn til relevante elementer av deltagelse, inkludert overskuddsdeling mellom kontrakter.

VFA brukes for de fleste livsforsikringsproduktene, inkludert de tradisjonelle garanterte produktene.

Premiefordelingsmetoden (PAA) er en valgfri forenklet målemodell, i hovedsak for kortsiktige kontrakter med dekningsperiode på inntil 12 måneder. Denne metoden brukes for personalforsikring og gjenforsikring. DNB har for PAA valgt å kostnadsføre kontantstrømmer ved anskaffelse når de påløper. Forpliktelsen for inntrufne skader i PAA justeres for tidsverdien av penger og virkningen av finansiell risiko.

Målingen av forsikringsforpliktelser oppdateres basert på gjeldende forutsetninger ved utgangen av hver rapporteringsperiode, herunder oppdatert diskonteringsrente.

NOTE K52 Overgang til IFRS 17 (forts.) Note K52 Overgang til IFRS 17 (forts.)

Kontantstrømmer for oppfyllelse

Kontantstrømmer for oppfyllelse inkluderer beløp konsernet forventer å innhente fra premier og utbetalinger til krav, ytelser og kostnader. Estimatene hensyntar eksplisitt justering for risiko og er basert på forholdene på balansedagen. For å beregne framtidige kontantstrømmer for forsikringskontrakter benyttes kontantstrømmene i Solvens II-direktivet som grunnlag for beregningene, med enkelte justeringer. Estimatene vil blant annet omfatte stokastisk modellering (risikonøytrale metoder) for å måle finansielle opsjoner og garantier.

Risikojusteringene for ikke-finansiell risiko, hovedsakelig knyttet til risiko for uførhet og forventet levealder, beregnes etter samme metode som under Solvens II, men i noen grad med andre forutsetninger. Den beregnede risikojusteringen tilsvarer et konfidensnivå på 88 prosent.

Diskonteringsrente

Metoden som brukes for å beregne den markedsbaserte diskonteringsrenten er basert på en "bottom-up"-metode. Den risikofrie renten er avledet av den norske swaprenten de første ti årene. Kredittrisiko er justert for ved å benytte samme metode som ved fastsettelse av Solvens IIdirektivets rentekurve. Etter ti år ekstrapoleres rentekurven til en forward rate etter Smith-Wilson-metoden. Det legges til en illikviditetspremie for hele løpetiden under forutsetning av at forpliktelsene er illikvide gjennom hele perioden.

Aggregeringsnivå

Forsikringskontraktene er delt inn i grupper av kontrakter. En portefølje består av kontrakter som er underlagt lignende risiko og som forvaltes sammen. Porteføljen vil videre bli delt inn i lønnsomhetsgrupper og årganger (årlige kohorter). For kontrakter målt etter VFA gjelder "carve-out" unntaket godkjent av EU for årlige kohorter.

Kontraktens grense

272 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

oppdatert diskonteringsrente.

Note K52 Overgang til IFRS 17

livsforsikringskontrakter som innehar visse egenskaper.

presentasjon under driftskostnader.

Regnskapsprinsipper

forsikringskontrakter.

Risikopensjoner måles i henhold til GMM.

Målemetode

reglene for finansielle instrumenter i IFRS 9.

konsernet endre klassifiseringen av enkelte finansielle instrumenter under IFRS 9.

Enkelte investeringskontrakter, inkludert unit link-kontrakter og innskuddspensjonsordninger, faller utenfor IFRS 17-reglene og vurderes under

Flere investeringskontrakter (herunder unit link-kontrakter) og innskuddspensjon i DNB Livsforsikring klassifiseres ikke som forsikrings-

Kontantstrømmer for oppfyllelse måles som nåverdien av estimerte framtidige kontantstrømmer. Beregningene er gjort på gruppenivå for

Forpliktelsene inkluderer en estimert kontraktsregulert tjenestemargin (CSM), som utgjør ikke-opptjent gevinst-elementet i forsikrings-

Visse endringer i estimatet for nåverdien av framtidige kontantstrømmer justeres mot CSM og regnskapsføres i resultatregnskapet over den gjenværende perioden som dekkes av de aktuelle kontraktene. Effekten av endringer i diskonteringsrente og andre finansielle effekter

risikoeksponeringen. Disse kontraktene er presentert som «forsikringsforpliktelse» eller «andre eiendeler» i balansen.

presenteres i resultatregnskapet. DNB har valgt å ikke benytte OCI-opsjonen som er tillatt etter IFRS 17.

kontrakter. Disse kontraktene klassifiseres og måles som finansielle instrumenter (IFRS 9).

Hovedtrekkene i den generelle målemodellen (GMM) for måling av forsikringsforpliktelser er:

kontraktene. CSM resultatføres over forsikringskontraktenes dekningsperiode.

relevante elementer av deltagelse, inkludert overskuddsdeling mellom kontrakter.

VFA brukes for de fleste livsforsikringsproduktene, inkludert de tradisjonelle garanterte produktene.

Konsernet benytter begrepet kontraktens grense for å bestemme hvilke kontantstrømmer som skal inngå i målingen av grupper av forsikringskontrakter. For de fleste tradisjonelle garanterte produkter vurderes kontraktenes grenser å være langsiktige, noe som innebærer at alle framtidige premier inngår i kontantstrømmene. Risikopensjoner, garantikonto og personalforsikring har en kontraktsgrense på ett år. Gjenforsikringskontrakter har en kontraktsgrense på tre måneder.

Innregning i resultatregnskapet

Linjen «Netto forsikringsresultat» inkluderer både resultat fra forsikringstjenester og finansresultat, livsforsikring.

Resultat fra forsikringstjenester omfatter følgende komponenter:

Forsikringsinntekt, herunder frigivelse av CSM og risikojustering i perioden.
Kostnader for forsikringstjenester, herunder driftskostnader knyttet til forsikringskontrakter.
Netto inntekt / kostnad fra gjenforsikringskontrakter gjennom perioden.

Finansresultat, livsforsikring inkluderer følgende komponenter:

Investeringsinntekter fra underliggende eiendeler eller gruppe av eiendeler, målt til virkelig verdi.
Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader.
Finansielle gjenforsikringsinntekter eller -kostnader.

Frigivelsen av CSM i resultatregnskapet bestemmes av allokering av CSM ved utgangen av rapporteringsperioden for inneværende og forventede gjenværende dekningsperiode for gruppen av forsikringskontrakter, basert på dekningsenheter. Dekningsperioden er perioden foretaket yter forsikringskontrakttjenester. Forsikringskontrakttjenester inkluderer dekning for en forsikret hendelse, investeringsavkastningstjeneste og investeringsrelatert tjeneste der det er relevant. Dekningsenheter for gruppen av forsikringskontrakter fastsettes ved å vurdere mengden av ytelser for hver kontrakt og dens forventet dekningsperiode. Mengden av ytelser for investeringsavkastning og investeringsrelatert tjenester er eiendeler under forvaltning, og for forsikret hendelse er det forventede utbetalte ytelser. Den relative vektingen av ytelsene for hver rapporteringsperiode for tradisjonelle garanterte produkter er basert på det maksimale av garantert rente og forventet avkastning på eiendeler i perioden, sammenlignet med forventede utbetalte ytelser. Konsernet har valgt å diskontere dekningsenheter med samme diskonteringsrente som ved diskontering av kontantstrømmer.

For frigivelsen av CSM behandles hvert kvartal som en atskilt delårsrapporteringsperiode.

Endringer som er knyttet til nåværende eller tidligere tjenester, regnskapsføres i resultatregnskapet, og endringer som er knyttet til framtidige tjenester, innregnes ved balanseføring mot CSM.

Frigivelsen av risikojusteringen er basert på utviklingen i kapitalkostnaden for hver periode. Hele endringen av risikojusteringen, inkludert finanseffekten, inngår i resultat fra forsikringstjenester.

Forventet og faktisk tilbakebetaling av investeringskomponenten under VFA vil ikke være en del av forsikringsinntekter og kostnader for forsikringstjenester.

Tapsbringende kontrakter innregnes umiddelbart som tap under kostnader for forsikringstjenester.

For kontrakter målt under VFA vil finansresultatet være tilnærmet null, fordi forsikringsfinansinntekter eller -kostnader som omfatter endringer i virkelig verdi av underliggende poster (unntatt tillegg og uttak) vil være tilnærmet likt som investeringsinntektene fra underliggende eiendeler målt til virkelig verdi.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022 / 273

NOTE K52 Overgang til IFRS 17 (forts.) Note K52 Overgang til IFRS 17 (forts.)

Eierbenyttet eiendom

Bygninger som eies av DNB Livsforsikring i kollektivporteføljen, og som benyttes til egen virksomhet av konsernet, er tidligere vurdert etter verdireguleringsmodellen. Ved implementering av IFRS 17 har DNB valgt å måle eierbenyttet eiendom ved bruk av modellen med virkelig verdi i samsvar med IAS 40.

Viktige regnskapsestimater, skjønn og forutsetninger

Når det gjelder forsikringsforpliktelser, er risiko og usikkerhet hovedsakelig knyttet til rentenivå, samt sannsynligheten for død og uførhet. Økt forventet levealder påvirker framtidig forventede forsikringsutbetalinger og forpliktelser. Rentekurven som benyttes som utgangspunkt for måling av forsikringsforpliktelsene består av risikofri rente og en illikviditetspremie. Ledelsen bestemmer prinsippene for rentekurven. Illikviditetspremien avledes fra selskapsobligasjonsindekser.

Ved beregning av overgangseffekten 1. januar 2022, som følge av implementeringen av IFRS 17, ble en virkelig verdi-tilnærming benyttet for måling av de fleste forsikringskontrakter. I fastsettelsen av virkelig verdi på overgangstidspunktet ble det benyttet skjønn og forutsetninger, herunder forutsetningen om hvilken forventet avkastning en markedsdeltaker (kjøper) ville kreve.

Effekt av implementering

Overgangseffekten fra implementeringen av IFRS 17 per 1. januar 2022 er beregnet basert på en virkelig verdi måling for flesteparten av forsikringskontraktene. Det gjelder tradisjonelle garanterte produkter, inkludert ytelsespensjoner og fripoliser, samt for risikopensjoner. For personalforsikring og reassuranse er det brukt full retrospektiv anvendelse.

For de tradisjonelle garanterte produkter, inkludert kollektiv ytelsespensjoner og fripoliser, samt supplerende risikopensjoner, var full retrospektiv anvendelse av IFRS 17 reglene ikke praktisk mulig å anvende. Historiske kontantstrømmer, nødvendig informasjon til å allokere CSM og viktige forutsetninger er ikke tilgjengelig eller praktisk mulig å fastsette for tidligere perioder.

Ved beregningen av virkelig verdi på overgangstidspunktet, er grupper av kontrakter vurdert i henhold til reglene for virkelig verdi-måling i IFRS 13. På grunn av manglende relevante markedstransaksjoner, er målingen av virkelig verdi basert på diskonterte kontantstrømmer med et tillegg for den avkastningen en markedsaktør antas å ville kreve. Differansen mellom beregnet virkelig verdi og beregnet forsikringsforpliktelse under IFRS 17 utgjør CSM.

Sammenheng mellom IFRS 9 og IFRS 17

Finansielle instrumenter tilhørende IFRS 17 kontrakter målt til amortisert kost vil bli reklassifisert til virkelig verdi over resultatet som følge av implementering av IFRS 17. Reklassifiseringen følger av adgangen i IFRS 17 til å reklassifisere grunnet et regnskapsmessig misforhold. Forskjellen i måling mellom amortisert kost og virkelig verdi på overgangstidspunktet vil bli innregnet i egenkapitalen per 1. januar 2022. Effekten vil bli justert for utsatt skatt.

Framtidige resultater

Verdsettelsen av forpliktelsen etter IFRS 17 hensyntar finansiell risiko gjennom å anvende en markedsbasert diskonteringsrente. Over kontraktsperioden vil resultatene bli identiske til dem under IFRS 4-reglene, sett bort fra overgangseffektene. IFRS 17 angir forskjellige måleeffekter og periodisering av inntekter sammenliknet med IFRS 4. Som følge av bruk av markedsbaserte renter og innregning av tapskontrakter, forventes mer volatilitet i resultatene. Når VFA benyttes i målingene blir imidlertid volatiliteten i resultatene som følger av endring i renter dempet ved at endringer i fremtidige renter er inkludert i CSM og effekten er innregnet over livstiden til kontrakten. Sammenliknet med situasjonen under IFRS 4-reglene, vil engangseffekten på egenkapital 1. januar 2022 blir kompensert gjennom positive resultater i framtidige perioder.

Overgang 1. januar 2022

274 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Anvendelsen av regnskapsprinsipper under IFRS 17, samt reklassifisering av finansielle instrumenter under IFRS 9, har resultert i ny måling. Tabellen nedenfor viser balanseposter som har effekt av implementering av den nye standarden på overgangstidspunktet.

	Reklassifisering
Beløp i millioner kroner	31.12.21	og ny måling	01.01.22
Eiendeler
Utlån til kunder	1 744 922	49	1 744 971
Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi	425 267	4 177	429 444
Utsatt skattefordel	649	1 703	2 352
Andre eiendeler	30 423	(289)	30 134
Sum eiendeler	2 919 244	5 641	2 924 885
Gjeld og egenkapital
Forpliktelser til livsforsikringstakere	199 379	17 348	216 727
Utsatt skatt	1 571	(1 571)
Annen gjeld	39 718	(313)	39 405
Annen egenkapital	188 559	(9 823)	178 736
Sum gjeld og egenkapital	2 919 244	5 641	2 924 885

Årsregnskap DNB Bank ASA

Resultatregnskap	276
Totalresultat	276
Balanser	277
Endring i egenkapital	278
Kontantstrømoppstilling	279

NOTER TIL REGNSKAPET

Innledende noter

Note M1	Regnskapsprinsipper	280
Note M2	Kapitalstyring og kapitaldekning	281

Kredittrisiko

Note M3	Styring av kredittrisiko	283
Note M4	Måling av forventet kredittap	283
Note M5	Kreditteksponering og sikkerheter	284
Note M6	Kreditteksponering per risikoklasse	286
Note M7	Nedskrivninger på finansielle instrumenter	286
Note M8	Utvikling i brutto balanseført verdi og
	maksimal eksponering	287
Note M9	Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av
	finansielle instrumenter	288
	Note M10 Utlån og finansielle garantier og utrukne
	rammer til kunder etter næringssegment	290

Markedsrisiko

Note M11 Markedsrisiko	292
Note M12 Rentefølsomhet	292
Note M13 Valutaposisjoner	292
Note M14 Finansielle derivater og sikringsbokføring	293

Likviditetsrisiko

274 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Note K52 Overgang til IFRS 17 (forts.)

Viktige regnskapsestimater, skjønn og forutsetninger

herunder forutsetningen om hvilken forventet avkastning en markedsdeltaker (kjøper) ville kreve.

personalforsikring og reassuranse er det brukt full retrospektiv anvendelse.

forutsetninger er ikke tilgjengelig eller praktisk mulig å fastsette for tidligere perioder.

premien avledes fra selskapsobligasjonsindekser.

Sammenheng mellom IFRS 9 og IFRS 17

Effekten vil bli justert for utsatt skatt.

Effekt av implementering

IFRS 17 utgjør CSM.

Framtidige resultater

Overgang 1. januar 2022

Gjeld og egenkapital

Eiendeler

Anvendelsen av regnskapsprinsipper under IFRS 17, samt reklassifisering av finansielle instrumenter under IFRS 9, har resultert i ny måling.

Beløp i millioner kroner 31.12.21 og ny måling 01.01.22

Utlån til kunder 1 744 922 49 1 744 971 Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi 425 267 4 177 429 444 Utsatt skattefordel 649 1 703 2 352 Andre eiendeler 30 423 (289) 30 134 Sum eiendeler 2 919 244 5 641 2 924 885

Forpliktelser til livsforsikringstakere 199 379 17 348 216 727

Annen gjeld 39 718 (313) 39 405 Annen egenkapital 188 559 (9 823) 178 736 Sum gjeld og egenkapital 2 919 244 5 641 2 924 885

Utsatt skatt 1 571 (1 571)

Reklassifisering

IFRS 4-reglene, vil engangseffekten på egenkapital 1. januar 2022 blir kompensert gjennom positive resultater i framtidige perioder.

Tabellen nedenfor viser balanseposter som har effekt av implementering av den nye standarden på overgangstidspunktet.

Eierbenyttet eiendom

i samsvar med IAS 40.

	Note M15 Likviditetsrisiko	295
--	----------------------------	-----	--

Resultatregnskap

	Note M16 Netto renteinntekter	297
	Note M17 Netto provisjonsinntekter	297
	Note M18 Netto gevinster på finansielle instrumenter
	til virkelig verdi	298
	Note M19 Lønn og andre personalkostnader	298
	Note M20 Andre kostnader	299
	Note M21 Avskrivninger og nedskrivninger varige og
	immaterielle eiendeler	299
Note M22 Pensjoner		300
Note M23 Skatt		302

Balanse

Note M24 Klassifikasjon av finansielle instrumenter	304
Note M25 Virkelig verdi av finansielle instrumenter
til amortisert kost	305
Note M26 Finansielle instrumenter til virkelig verdi	306
Note M27 Motregning	308
Note M28 Overførte eiendeler eller eiendeler med
andre restriksjoner	308
Note M29 Mottatte verdipapirer som kan selges
eller pantsettes	309
Note M30 Investeringer i tilknyttede selskaper	309
Note M31 Investeringer i datterselskaper	310
Note M32 Immaterielle eiendeler	311
Note M33 Varige driftsmidler	312
Note M34 Leieavtaler	313
Note M35 Andre eiendeler	314
Note M36 Innskudd fra kunder fordelt på næringssegment 314
Note M37 Verdipapirgjeld	315
Note M38 Etterstilte seniorobligasjoner	315
Note M39 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån	315
Note M40 Annen gjeld	316
Note M41 Egenkapital	316

Øvrige opplysninger

Note M42 Godtgjørelser og liknende	317
Note M43 Opplysninger om nærstående parter	318
Note M44 Største aksjeeiere	319
Note M45 Aksjer i DNB Bank ASA eid av ledende personer	320
Note M46 Betingede utfall	320

M – Resultatregnskap M – Resultatregnskap M – Resultatregnskap

Beløp i millioner kroner	Note	2022	2021
Beløp i millioner kroner	Note	2022	2021
Renteinntekter, amortisert kost	M16	58 681	30 653
Renteinntekter, amortisert kost	M16	58 681	30 653
Andre renteinntekter	M16	5 136	2 247
Andre renteinntekter	M16	5 136	2 247
Rentekostnader, amortisert kost	M16	(27 755)	(5 240)
Rentekostnader, amortisert kost	M16	(27 755)	(5 240)
Andre rentekostnader	M16	2 499	1 057
Andre rentekostnader	M16	2 499	1 057
Netto renteinntekter	M16	38 562	28 718
Netto renteinntekter	M16	38 562	28 718
Provisjonsinntekter m.v.	M17	9 048	9 026
Provisjonsinntekter m.v.	M17	9 048	9 026
Provisjonskostnader m.v.	M17	(2 973)	(3 193)
Provisjonskostnader m.v.	M17	(2 973)	(3 193)
Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi	M18	2 246	3 247
Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi	M18	2 246	3 247
Andre inntekter		10 638	10 607
Andre inntekter		10 638	10 607
Netto andre driftsinntekter		18 959	19 687
Netto andre driftsinntekter		18 959	19 687
Sum inntekter		57 521	48 405
Sum inntekter		57 521	48 405
Lønn og andre personalkostnader	M19	(12 113)	(11 331)
Lønn og andre personalkostnader	M19	(12 113)	(11 331)
Andre kostnader	M20	(6 794)	(5 971)
Andre kostnader	M20	(6 794)	(5 971)
Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler	M21	(3 445)	(3 342)
Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler	M21	(3 445)	(3 342)
Sum driftskostnader		(22 352)	(20 643)
Sum driftskostnader		(22 352)	(20 643)
Driftsresultat før nedskrivninger og skatt		35 169	27 762
Driftsresultat før nedskrivninger og skatt		35 169	27 762
Netto gevinster varige og immaterielle eiendeler		175	28
Netto gevinster varige og immaterielle eiendeler		175	28
Nedskrivninger på finansielle instrumenter	M7	57	263
Nedskrivninger på finansielle instrumenter	M7	57	263
Driftsresultat før skatt		35 401	28 053
Driftsresultat før skatt		35 401	28 053
Skattekostnad	M23	(4 632)	(5 710)
Skattekostnad	M23	(4 632)	(5 710)
Resultat for regnskapsåret		30 768	22 342
Resultat for regnskapsåret		30 768	22 342
Andel tilordnet aksjonærer		30 026	21 420
Andel tilordnet aksjonærer		30 026	21 420
Andel tilordnet hybridkapitalinvestorer		743	922
Andel tilordnet hybridkapitalinvestorer		743	922
Resultat for regnskapsåret		30 768	22 342
Resultat for regnskapsåret		30 768	22 342
Resultat for regnskapsåret i prosent av forvaltningskapitalen (totale eiendeler)		1,08	0,82
Resultat for regnskapsåret i prosent av forvaltningskapitalen (totale eiendeler)		1,08	0,82

M – Totalresultat M – Totalresultat M – Totalresultat

276 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Beløp i millioner kroner	2022	2021
Beløp i millioner kroner	2022	2021
Resultat for regnskapsåret	30 768	22 342
Resultat for regnskapsåret	30 768	22 342
Aktuarielle gevinster og tap	408	(180)
Aktuarielle gevinster og tap	408	(180)
Finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi over resultatet, endringer i kredittrisiko	77	29
Finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi over resultatet, endringer i kredittrisiko	77	29
Skatt	(114)	40
Skatt	(114)	40
Øvrige resultatelementer som ikke vil bli reklassifisert til resultatregnskapet	371	(111)
Øvrige resultatelementer som ikke vil bli reklassifisert til resultatregnskapet	371	(111)
Valutakurseffekt ved omregning av utenlandsk virksomhet	(52)	(74)
Valutakurseffekt ved omregning av utenlandsk virksomhet	(52)	(74)
Valutaomregningsreserve reklassifisert til resultatregnskapet Valutaomregningsreserve reklassifisert til resultatregnskapet	3 3
Finansielle eiendeler regnskapsført til virkelig verdi gjennom øvrige resultatelementer	(732)	(44)
Finansielle eiendeler regnskapsført til virkelig verdi gjennom øvrige resultatelementer	(732)	(44)
Skatt	183	11
Skatt	183	11
Øvrige resultatelementer som senere kan bli reklassifisert til resultatregnskapet	(597)	(108)
Øvrige resultatelementer som senere kan bli reklassifisert til resultatregnskapet	(597)	(108)
Øvrige resultatelementer for regnskapsåret	(227)	(218)
Øvrige resultatelementer for regnskapsåret	(227)	(218)
Totalresultat for regnskapsåret	30 542	22 124
Totalresultat for regnskapsåret	30 542	22 124

M – Balanser M – Balanser

276 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

M – Resultatregnskap

M – Totalresultat

Beløp i millioner kroner Note 2022 2021 Renteinntekter, amortisert kost M16 58 681 30 653 Andre renteinntekter M16 5 136 2 247 Rentekostnader, amortisert kost M16 (27 755) (5 240) Andre rentekostnader M16 2 499 1 057 Netto renteinntekter M16 38 562 28 718 Provisjonsinntekter m.v. M17 9 048 9 026 Provisjonskostnader m.v. M17 (2 973) (3 193) Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi M18 2 246 3 247 Andre inntekter 10 638 10 607 Netto andre driftsinntekter 18 959 19 687 Sum inntekter 57 521 48 405 Lønn og andre personalkostnader M19 (12 113) (11 331) Andre kostnader M20 (6 794) (5 971) Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler M21 (3 445) (3 342) Sum driftskostnader (22 352) (20 643) Driftsresultat før nedskrivninger og skatt 35 169 27 762 Netto gevinster varige og immaterielle eiendeler 175 28 Nedskrivninger på finansielle instrumenter M7 57 263 Driftsresultat før skatt 35 401 28 053 Skattekostnad M23 (4 632) (5 710) Resultat for regnskapsåret 30 768 22 342 Andel tilordnet aksjonærer 30 026 21 420 Andel tilordnet hybridkapitalinvestorer 743 922 Resultat for regnskapsåret 30 768 22 342 Resultat for regnskapsåret i prosent av forvaltningskapitalen (totale eiendeler) 1,08 0,82

Beløp i millioner kroner 2022 2021 Resultat for regnskapsåret 30 768 22 342 Aktuarielle gevinster og tap 408 (180) Finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi over resultatet, endringer i kredittrisiko 77 29 Skatt (114) 40 Øvrige resultatelementer som ikke vil bli reklassifisert til resultatregnskapet 371 (111) Valutakurseffekt ved omregning av utenlandsk virksomhet (52) (74)

Finansielle eiendeler regnskapsført til virkelig verdi gjennom øvrige resultatelementer (732) (44) Skatt 183 11 Øvrige resultatelementer som senere kan bli reklassifisert til resultatregnskapet (597) (108) Øvrige resultatelementer for regnskapsåret (227) (218) Totalresultat for regnskapsåret 30 542 22 124

Valutaomregningsreserve reklassifisert til resultatregnskapet 3

Beløp i millioner kroner	Note	31.12.22	31.12.21
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanker		309 331	295 039
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner		471 949	417 777
Utlån til kunder	M8, M9, M10	1 010 029	898 584
Sertifikater og obligasjoner		413 878	312 638
Aksjer		5 575	7 078
Finansielle derivater	M14	213 665	157 085
Investeringer i tilknyttede selskaper	M30	10 232	9 436
Investeringer i datterselskaper	M31	133 360	119 228
Immaterielle eiendeler	M32	3 561	3 438
Utsatt skattefordel	M23	94	124
Varige driftsmidler	M33	15 434	15 580
Andre eiendeler	M35	31 107	29 091
Sum eiendeler		2 618 215	2 265 097
Gjeld og egenkapital
Gjeld til kredittinstitusjoner		275 556	246 335
Innskudd fra kunder	M36	1 322 995	1 235 125
Finansielle derivater	M14	206 820	136 311
Verdipapirgjeld	M37	441 903	316 238
Betalbar skatt	M23	1 719	189
Utsatt skatt	M23	2 325	3 752
Annen gjeld	M40	54 672	45 189
Avsetninger		656	1 229
Pensjonsforpliktelser	M22	4 095	4 514
Etterstilte seniorobligasjoner	M38	57 746	37 769
Ansvarlig lånekapital	M39	35 877	33 047
Sum gjeld		2 404 364	2 059 698

Hybridkapital		15 386	16 974
Aksjekapital		19 378	19 379
Overkurs		18 733	18 733
Annen egenkapital	M41	160 354	150 312
Sum egenkapital Sum gjeld og egenkapital		213 851 2 618 215	205 399 2 265 097

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022 / 277

M – Endring i egenkapital M – Endring i egenkapital

278 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

					Kredittrisiko
				Netto valuta-	reserve	Opptjent	Sum
	Aksje-		Hybrid-	omregnings-	finansielle	egen-	egen
Beløp i millioner kroner	kapital	Overkurs	kapital	reserve	forpliktelser	kapital	kapital
Balanse per 31. desember 2020	19 380	19 895	18 362	629	(29)	150 669	208 905
Resultat for regnskapsåret			922			21 420	22 342
Aktuarielle gevinster og tap						(180)	(180)
Finansielle eiendeler regnskapsført til virkelig verdi gjennom øvrige resultatelementer						(44)	(44)
Finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi, endring i kredittrisiko					29		29
Valutaomregning av utenlandsk virksomhet				(74)			(74)
Skatt på øvrige resultatelementer					(7)	58	51
Totalresultat for regnskapsåret			922	(74)	22	21 254	22 124
Utbetalte renter hybridkapital			(926)				(926)
Valutakurseffekter utbetalte renter av hybridkapital			17			(11)	6
Innfridd hybridkapital			(1 400)				(1 400)
Endring i beholdning av egne aksjer	0					9	10
Fusjon DNB ASA	(1)	(1 162)				6 914	5 751
Utbetalt utbytte for 2020 (9,00 kr per aksje)						(13 953)	(13 953)
Utbetalt utbytte for 2021 (9,75 kr per aksje)						(15 116)	(15 116)
Balanse per 31. desember 2021	19 379	18 733	16 974	554	(8)	149 765	205 399
Resultat for regnskapsåret			743			30 026	30 768
Aktuarielle gevinster og tap						408	408
Finansielle eiendeler regnskapsført til virkelig verdi gjennom øvrige resultatelementer						(732)	(732)
Finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi, endring i kredittrisiko					77		77
Valutaomregning av utenlandsk virksomhet				(49)			(49)
Skatt på øvrige resultatelementer					(19)	88	69
Totalresultat for regnskapsåret			743	(49)	58	29 790	30 542
Utbetalte renter hybridkapital			(1 030)				(1 030)
Innfridd hybridkapital			(6 548)				(6 548)
Valutakurseffekter utbetalte renter og innfrielse av hybridkapital			447			(428)	19
Utstedt hybridkapital			4 800				4 800
Endring i beholdning av egne aksjer	(1)					(14)	(15)
Utbytte for 2022 (foreslått 12,50 kr per aksje)						(19 316)	(19 316)
Balanse per 31. desember 2022	19 378	18 733	15 386	506	50	159 798	213 851

M – Kontantstrømoppstilling M – Kontantstrømoppstilling

Kredittrisiko-

Aksje- Hybrid- omregnings- finansielle egen- egen-

Beløp i millioner kroner kapital Overkurs kapital reserve forpliktelser kapital kapital Balanse per 31. desember 2020 19 380 19 895 18 362 629 (29) 150 669 208 905 Resultat for regnskapsåret 922 21 420 22 342 Aktuarielle gevinster og tap (180) (180)

verdi gjennom øvrige resultatelementer (44) (44)

til virkelig verdi, endring i kredittrisiko 29 29 Valutaomregning av utenlandsk virksomhet (74) (74) Skatt på øvrige resultatelementer (7) 58 51 Totalresultat for regnskapsåret 922 (74) 22 21 254 22 124 Utbetalte renter hybridkapital (926) (926) Valutakurseffekter utbetalte renter av hybridkapital 17 (11) 6 Innfridd hybridkapital (1 400) (1 400) Endring i beholdning av egne aksjer 0 9 10 Fusjon DNB ASA (1) (1 162) 6 914 5 751 Utbetalt utbytte for 2020 (9,00 kr per aksje) (13 953) (13 953) Utbetalt utbytte for 2021 (9,75 kr per aksje) (15 116) (15 116) Balanse per 31. desember 2021 19 379 18 733 16 974 554 (8) 149 765 205 399 Resultat for regnskapsåret 743 30 026 30 768 Aktuarielle gevinster og tap 408 408

verdi gjennom øvrige resultatelementer (732) (732)

til virkelig verdi, endring i kredittrisiko 77 77 Valutaomregning av utenlandsk virksomhet (49) (49) Skatt på øvrige resultatelementer (19) 88 69 Totalresultat for regnskapsåret 743 (49) 58 29 790 30 542 Utbetalte renter hybridkapital (1 030) (1 030) Innfridd hybridkapital (6 548) (6 548)

av hybridkapital 447 (428) 19 Utstedt hybridkapital 4 800 4 800 Endring i beholdning av egne aksjer (1) (14) (15) Utbytte for 2022 (foreslått 12,50 kr per aksje) (19 316) (19 316) Balanse per 31. desember 2022 19 378 18 733 15 386 506 50 159 798 213 851

Netto valuta- reserve Opptjent Sum

278 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

M – Endring i egenkapital

Finansielle eiendeler regnskapsført til virkelig

Finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført

Finansielle eiendeler regnskapsført til virkelig

Finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført

Valutakurseffekter utbetalte renter og innfrielse

Beløp i millioner kroner	2022	2021
Operasjonelle aktiviteter
Netto utbetaling av lån til kunder	(101 534)	(20 237)
Innbetaling av renter fra kunder	44 601	31 201
Netto innbetaling av innskudd fra kunder	62 499	149 636
Utbetaling av renter til kunder	(12 932)	(3 521)
Netto utbetaling av lån til kredittinstitusjoner	(12 549)	(120 779)
Netto inn-/utbetaling av renter til og fra kredittinstitusjoner	8 923	(252)
Netto utbetaling ved salg av finansielle eiendeler til investerings- eller tradingformål	(105 259)	(36 263)
Innbetaling av renteinntekter, verdipapirer	5 945	3 177
Netto innbetaling av provisjonsinntekter	5 173	5 890
Utbetaling til drift	(19 015)	(16 843)
Betalt skatt	(377)	(1 929)
Annen innbetaling	11 663	3 095
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter	(112 861)	(6 825)
Investeringsaktiviteter
Netto utbetaling ved kjøp og avhendelse av varige driftsmidler	(2 895)	(3 628)
Netto utbetaling ved kjøp av langsiktige investeringer i aksjer	(12 444)	(1 180)
Utbytte fra langsiktige investeringer i aksjer	5 196	1 120
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter	(10 143)	(3 688)
Finansieringsaktiviteter
Innbetaling ved utstedelse av obligasjons- og sertifikatgjeld (se note M37)	1 767 613	3 182 580
Utbetaling ved forfall av obligasjons- og sertifikatgjeld (se note M37)	(1 628 569)	(3 143 644)
Utbetaling av renter på obligasjons- og sertifikatgjeld	(8 399)	(3 501)
Innbetaling ved utstedelse av etterstilte seniorobligasjoner (se note M38)	21 561	29 421
Utbetaling av renter på etterstilte seniorobligasjoner	(452)	(184)
Innbetaling ved opptak av ansvarlig lånekapital (se note M39)	13 227	4 845
Tilbakebetaling av ansvarlig lånekapital (se note M39)	(10 767)	(2 947)
Utbetaling av renter på ansvarlig lånekapital	(565)	(436)
Netto utbetaling ved utstedelse og forløsning av hybridkapital (se note M41)	(1 748)	(1 400)
Utbetaling av renter på hybridkapital	(1 030)	(926)
Leiebetalinger	(751)	(742)
Netto inn-/utbetaling ved kjøp og salg av egne aksjer	(15)	9
Utbetaling av utbytte	(15 116)	(26 976)
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter	134 991	36 099
Valutakurseffekt på kontanter og kontantekvivalenter	3 987	(8 448)
Sum kontantstrøm	15 974	17 138
Kontanter per 1. januar	303 536	286 398
Netto innbetaling av kontanter	15 974	17 138
Kontanter per 31. desember *)	319 510	303 536
*) Herav: Kontanter og fordringer på sentralbanker	309 331	295 039
Fordringer på kredittinstitusjoner uten oppsigelsesfrist 1)	10 179	8 497

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022 / 279

NOTE M1 Regnskapsprinsipper Note M1 Regnskapsprinsipper

Grunnlag for utarbeidelse av regnskapet

DNB Bank ASA er morselskap i DNB-konsernet. DNB Bank ASA avlegger regnskap i samsvar med Finansdepartementets årsregnskapsforskrift. Dette innebærer at selskapets innregning og måling fullt ut er i samsvar med IFRS, med unntak av at årsregnskapsforskriften også gir adgang til å inntektsføre avsatt utbytte og konsernbidrag i datterselskaper og bokføre styrets forslag til utbytte og konsernbidrag som gjeld på balansedagen. Etter IFRS skal utbytte klassifiseres som egenkapital inntil det er besluttet på generalforsamlingen.

Forskjeller i morselskapets regnskapsprinsipper sammenliknet med konsernets regnskapsprinsipper

Investeringer i datterselskaper

Når stemmerettigheter er relevante, antas DNB Bank ASA å ha kontroll når selskapet direkte eller indirekte har mer enn halvparten av eierinteressene i et annet selskap, med mindre DNB Bank ASA gjennom avtaler ikke har tilsvarende stemmerett i relevante besluttende organer. For mer informasjon se note M31 Investeringer i datterselskaper per 31. desember 2022.

Investeringer i datterselskaper vurderes i selskapsregnskapet etter kostmetoden. Selskapet vurderer på hvert rapporteringstidspunkt om det foreligger objektive indikasjoner på verdifall. Hvis det foreligger slike indikasjoner, testes investeringen for nedskrivning.

Transaksjoner med konsernselskaper

280 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Transaksjoner med konsernselskaper gjennomføres basert på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper.

Utbytte og konsernbidrag

Utbytte og konsernbidrag fra konsernselskaper regnskapsføres i DNB Bank ASA samme år som avsetning skjer i givende selskap. Mottatt konsernbidrag klassifiseres som utbytte når det er å anse som avkastning på investert kapital. Styrets forslag til utbytte og konsernbidrag regnskapsføres som gjeld på balansedagen. Avsatt utbytte inngår under Annen gjeld og avsetninger i balansen.

Driftssegmenter

Morselskapets årsregnskap oppgir ikke informasjon om driftssegmenter. Denne informasjonen blir gitt i note K3 Segmenter i årsregnskapet til konsernet.

NOTE M2 Kapitalstyring og kapitaldekning Note M2 Kapitalstyring og kapitaldekning

Kapitaldekningen er beregnet i henhold til EUs kapitaldekningsregelverk for banker og verdipapirforetak (CRR/CRD) som ble innført i Norge 1. juni 2022.

Finanstilsynets forventer at DNB Bank ASA holder en kapitalkravsmargin (Pillar 2 Guidance) i form av ren kjernekapital på 1,5 prosent av risikovektet beregningsgrunnlag. Ved utgangen av 2022 var det samlede regulatoriske kravet til ren kjernekapitaldekning på 14,9 prosent mens den regulatoriske forventningen til ren kjernekapitaldekning var på 16,4 prosent (inkludert kapitalkravsmarginen). Kravet vil variere på grunn av motsyklisk buffer og systemrisikobuffer som bestemmes ut fra engasjementsstørrelse per land og de gjeldende buffersatsene.

Ved utgangen av 2022 hadde DNB Bank ASA en ren kjernekapitaldekning på 21,1 prosent og en kapitaldekning på 25,9 prosent, mot henholdsvis 21,9 og 28,1 prosent ett år tidligere. Risikovektet beregningsgrunnlag var 904 milliarder kroner ved utgangen av 2022, mot 834 milliarder kroner året før.

Ved utgangen av 2022 var uvektet kjernekapitalandel for DNB Bank ASA 7,6 prosent mot 8,3 prosent ett år tidligere. DNB oppfyller kravet på 3 prosent med god margin.

Kapitaldekningen er beregnet i henhold til EUs kapitalkravs-regelverk for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak (CRR/CRD).

Ansvarlig kapital

280 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Note M1 Regnskapsprinsipper

Datterselskaper defineres som selskaper hvor DNB Bank ASA, direkte eller indirekte, har kontroll. Kontroll over et selskap påvises gjennom DNB Bank ASAs evne til å utøve sin makt for å påvirke den variable avkastningen som selskapet er eksponert for gjennom sin involvering. Når stemmerettigheter er relevante, antas DNB Bank ASA å ha kontroll når selskapet direkte eller indirekte har mer enn halvparten av eierinteressene i et annet selskap, med mindre DNB Bank ASA gjennom avtaler ikke har tilsvarende stemmerett i relevante besluttende

Investeringer i datterselskaper vurderes i selskapsregnskapet etter kostmetoden. Selskapet vurderer på hvert rapporteringstidspunkt om det

Morselskapets årsregnskap oppgir ikke informasjon om driftssegmenter. Denne informasjonen blir gitt i note K3 Segmenter i årsregnskapet til

balansedagen. Etter IFRS skal utbytte klassifiseres som egenkapital inntil det er besluttet på generalforsamlingen.

Forskjeller i morselskapets regnskapsprinsipper sammenliknet med konsernets regnskapsprinsipper

foreligger objektive indikasjoner på verdifall. Hvis det foreligger slike indikasjoner, testes investeringen for nedskrivning.

Transaksjoner med konsernselskaper gjennomføres basert på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper.

regnskapsføres som gjeld på balansedagen. Avsatt utbytte inngår under Annen gjeld og avsetninger i balansen.

organer. For mer informasjon se note M31 Investeringer i datterselskaper per 31. desember 2022.

Grunnlag for utarbeidelse av regnskapet

Investeringer i datterselskaper

Transaksjoner med konsernselskaper

Utbytte og konsernbidrag

Driftssegmenter

konsernet.

Beløp i millioner kroner	31.12.22	31.12.21
Egenkapital	213 851	205 399
Hybridkapital inkludert i egenkapital	(15 274)	(16 595)
Netto påløpte renter på hybridkapital inkludert i egenkapital	(111)	(285)
Egenkapital som inngår i ren kjernekapital	198 465	188 520
Fradrag
Goodwill	(2 376)	(2 391)
Utsatt skattefordel som ikke skyldes midlertidige forskjeller	(24)	(25)
Andre immaterielle eiendeler	(1 020)	(1 047)
Forpliktede tilbakekjøp	(1 437)
Justert forventet tap, IRB-porteføljer	(1 412)	(1 427)
Verdijustering som følge av krav om forsvarlig verdsettelse (AVA)	(1 047)	(914)
Fradrag for problemlån som ikke er tilstrekkelig nedskrevet	(49)
Justering for urealisert tap/(gevinst) på gjeld målt til virkelig verdi	(50)	8
Justering for urealisert tap/(gevinst) på derivatforpliktelser målt til virkelig verdi (DVA)	(391)	(336)
Ren kjernekapital	190 659	182 386
Hybridkapital instrumenter	15 274	16 595
Kjernekapital	205 934	198 981
Evigvarende ansvarlig lånekapital		5 752
Ordinær ansvarlig lånekapital	27 829	29 237
Tilleggskapital	27 829	34 989
Tellende ansvarlig kapital	233 763	233 970

Risikovektet beregningsgrunnlag	904 035	833 707
Minimumskrav ansvarlig kapital	72 323	66 697

Ren kjernekapitaldekning (%)	21,1	21,9
Kjernekapitaldekning (%)	22,8	23,9
Kapitaldekning (%)	25,9	28,1

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022 / 281

NOTE M2 Kapitalstyring og kapitaldekning (forts.) Note M2 Kapitalstyring og kapitaldekning (forts.)

Spesifikasjon av risikovektet beregningsgrunnlag og kapitalkrav

			Gjennom
	Eksponering,		snittlige risikovekter	Risiko vektet
	nominelt	EAD 1)	i prosent	volum	Kapitalkrav	Kapitalkrav
Beløp i millioner kroner	31.12.22	31.12.22	31.12.22	31.12.22	31.12.22	31.12.21
IRB-metode
Foretak	923 385	753 301	42,9	322 799	25 824	24 205
Herav spesialiserte foretak (SL)	9 622	8 779	46,4	4 071	326	272
Herav små og mellomstore foretak (SMB)	223 181	198 526	43,3	85 983	6 879	7 053
Herav øvrige foretak	690 582	545 996	42,6	232 745	18 620	16 880
Massemarked	242 739	227 483	25,8	58 622	4 690	4 407
Herav sikret med pant i fast eiendom	155 268	155 268	23,4	36 313	2 905	2 616
Herav massemarked, øvrige engasjementer	87 471	72 215	30,9	22 309	1 785	1 791
Sum kredittrisiko, IRB-metode	1 166 124	980 784	38,9	381 421	30 514	28 612
Standardmetode
Stater og sentralbanker	408 030	406 971	0,0	1	0	49
Regionale og lokale myndigheter	39 251	34 990	1,2	403	32	36
Offentlige foretak	61 904	60 584	0,0	10	1	1
Multilaterale utviklingsbanker	40 036	39 956
Internasjonale organisasjoner	354	354
Institusjoner	652 397	577 210	21,0	121 264	9 701	8 260
Foretak	144 771	126 918	72,3	91 789	7 343	6 625
Massemarked, øvrige engasjementer	122 544	51 379	75,0	38 534	3 083	3 323
Massemarked, sikret med pant i fast eiendom	3 335	3 144	45,0	1 414	113	98
Misligholdte engasjementer	1 488	1 031	140,6	1 449	116	150
Høyrisiko	496	496	150,0	744	60	55
Obligasjoner med fortrinnsrett	135 257	135 257	10,0	13 526	1 082	692
Fond
Egenkapitalposisjoner	147 649	147 649	100,0	147 649	11 812	10 621
Andre eiendeler	12 693	12 693	67,7	8 599	688	592
Sum kredittrisiko, standardmetoden	1 770 205	1 598 629	26,6	425 381	34 030	30 502
Sum kredittrisiko	2 936 329	2 579 414	31,3	806 802	64 544	59 114
Markedsrisiko
Posisjons- og generell risiko for gjeldsinstrumenter				8 586	687	620
Posisjons- og generell risiko for egenkapitalinstrumenter				509	41	53
Valutarisiko				151	12	2
Varerisiko				3
Sum markedsrisiko				9 249	740	675
Risiko for svekket kredittverdighet hos motpart, CVA-risiko				4 265	341	506
Operasjonell risiko				83 719	6 697	6 401
Sum risikovektet beregningsgrunnlag og kapitalkrav				904 035	72 323	66 697

1) Eksponering ved mislighold, exposure at default.

282 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

NOTE M3 Styring av kredittrisiko Note M3 Styring av kredittrisiko Note M3 Styring av kredittrisiko

Se note K5. Se note K5.

Forbearance Forbearance

		31. desember 2022			31. desember 2021
Beløp i millioner kroner	31. desember 2022 Gruppe 2 Gruppe 3 Total			31. desember 2021 Gruppe 2 Gruppe 3 Total
Beløp i millioner kroner	Gruppe 2	Gruppe 3	Total	Gruppe 2	Gruppe 3	Total
Brutto bokført verdi og uttrukne rammer Brutto bokført verdi og uttrukne rammer Forventet kredittap	14 122 14 122 44	11 711 11 711 2 917	25 833 25 833 2 961	23 006 23 006 182	16 573 16 573 5 095	39 579 39 579 5 277
Forventet kredittap	44	2 917	2 961	182	5 095	5 277

NOTE M4 Måling av forventet kredittap Note M4 Måling av forventet kredittap

Note M4 Måling av forventet kredittap

Se note K6. Se note K6.

282 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

1) Eksponering ved mislighold, exposure at default.

Note M2 Kapitalstyring og kapitaldekning (forts.)

Spesifikasjon av risikovektet beregningsgrunnlag og kapitalkrav

IRB-metode

Standardmetode

Fond

Markedsrisiko

institusjoner, egenkapitalposisjoner og øvrige eiendeler rapporteres etter standardmetoden.

Multilaterale utviklingsbanker 40 036 39 956 Internasjonale organisasjoner 354 354

De fleste låneporteføljene rapporteres i henhold til IRB-metoden. Eksponeringer mot stater og sentralbanker, regionale myndigheter,

Beløp i millioner kroner 31.12.22 31.12.22 31.12.22 31.12.22 31.12.22 31.12.21

Foretak 923 385 753 301 42,9 322 799 25 824 24 205 Herav spesialiserte foretak (SL) 9 622 8 779 46,4 4 071 326 272 Herav små og mellomstore foretak (SMB) 223 181 198 526 43,3 85 983 6 879 7 053 Herav øvrige foretak 690 582 545 996 42,6 232 745 18 620 16 880 Massemarked 242 739 227 483 25,8 58 622 4 690 4 407 Herav sikret med pant i fast eiendom 155 268 155 268 23,4 36 313 2 905 2 616 Herav massemarked, øvrige engasjementer 87 471 72 215 30,9 22 309 1 785 1 791 Sum kredittrisiko, IRB-metode 1 166 124 980 784 38,9 381 421 30 514 28 612

Stater og sentralbanker 408 030 406 971 0,0 1 0 49 Regionale og lokale myndigheter 39 251 34 990 1,2 403 32 36 Offentlige foretak 61 904 60 584 0,0 10 1 1

Institusjoner 652 397 577 210 21,0 121 264 9 701 8 260 Foretak 144 771 126 918 72,3 91 789 7 343 6 625 Massemarked, øvrige engasjementer 122 544 51 379 75,0 38 534 3 083 3 323 Massemarked, sikret med pant i fast eiendom 3 335 3 144 45,0 1 414 113 98 Misligholdte engasjementer 1 488 1 031 140,6 1 449 116 150 Høyrisiko 496 496 150,0 744 60 55 Obligasjoner med fortrinnsrett 135 257 135 257 10,0 13 526 1 082 692

Egenkapitalposisjoner 147 649 147 649 100,0 147 649 11 812 10 621 Andre eiendeler 12 693 12 693 67,7 8 599 688 592 Sum kredittrisiko, standardmetoden 1 770 205 1 598 629 26,6 425 381 34 030 30 502 Sum kredittrisiko 2 936 329 2 579 414 31,3 806 802 64 544 59 114

Posisjons- og generell risiko for gjeldsinstrumenter 8 586 687 620 Posisjons- og generell risiko for egenkapitalinstrumenter 509 41 53 Valutarisiko 151 12 2

Sum markedsrisiko 9 249 740 675 Risiko for svekket kredittverdighet hos motpart, CVA-risiko 4 265 341 506 Operasjonell risiko 83 719 6 697 6 401 Sum risikovektet beregningsgrunnlag og kapitalkrav 904 035 72 323 66 697

Varerisiko 3

Gjennom-

Eksponering, risikovekter vektet

snittlige Risiko-

nominelt EAD 1) i prosent volum Kapitalkrav Kapitalkrav

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022 / 283

NOTE M5 Kreditteksponering og sikkerheter Note M5 Kreditteksponering og sikkerheter

Øvrig sikkerhet inkluderer blant annet vurdert markedsverdi av løsøre, kausjon, skip samt kontanter i tillegg til andre kredittforbedringer som nettingavtaler og mottatte garantier.

Kreditteksponering og sikkerheter per 31. desember 2022

284 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

	Maksimal					Netto
	eksponering	Sikkerhet i	Sikkerhet i	Øvrig	Total	eksponering
Beløp i millioner kroner	for kredittrisiko	eiendom	verdipapirer	sikkerhet	sikkerhet	for kredittrisiko
Fordringer på sentralbanker	309 004		9 470		9 470	299 534
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	471 949		11 732	2	11 734	460 215
Utlån til kunder	1 010 029	427 902	90 640	297 266	815 808	194 221
Sertifikater og obligasjoner	413 878					413 878
Finansielle derivater	213 665		163	101 555	101 718	111 947
Andre eiendeler	30 161					30 161
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko i balansen	2 448 687	427 902	112 006	398 823	938 730	1 509 957
Garantier	10 136	15		5 103	5 118	5 018
Udisponerte kredittrammer og tilbud	503 199	59 977		74 729	134 706	368 493
Andre forpliktelser	99 711	5 568		15 825	21 392	78 319
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen	613 046	65 559		95 657	161 216	451 830
Total	3 061 733	493 461	112 006	494 479	1 099 946	1 961 787
Herav gjenstand for forventet kredittap:
Fordringer på sentralbanker	309 004					309 004
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	471 949			2	2	471 947
Utlån til kunder	1 003 005	421 819		297 233	719 052	283 953
Sertifikater og obligasjoner	128 443					128 443
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko i balansen	1 912 402	421 819		297 235	719 054	1 193 348
Garantier	10 136	15		5 103	5 118	5 018
Udisponerte kredittrammer og tilbud	503 199	59 977		75 207	135 184	368 015
Andre forpliktelser	99 711	5 568		15 825	21 392	78 319
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen	613 046	65 559		96 135	161 694	451 352
Totalt	2 525 448	487 379		393 370	880 748	1 644 699
Herav gruppe 3:
Utlån til kunder	16 543	3 976		12 568	16 543	(0)
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko i balansen	16 543	3 976		12 568	16 543	(0)
Garantier	1 539			1 259	1 259	280
Udisponerte kredittrammer og tilbud	578	208		104	312	266
Andre forpliktelser	793	45		590	635	158
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen	2 909	253		1 953	2 206	703
Totalt	19 452	4 228		14 521	18 749	703

Det er ikke innregnet tapsavsetning for finansielle eiendeler på 1,4 milliarder kroner i gruppe 3 på grunn av sikkerhetsstillelsen.

NOTE M5 Kreditteksponering og sikkerheter (forts.) Note M5 Kreditteksponering og sikkerheter (forts.)

Nedenfor er det gitt kommentarer til de vesentligste postene per 31. desember 2022:

Fordringer på sentralbanker: Fordringer på Norges Bank utgjør 1 581 millioner kroner. Forretninger med sentralbanker utenfor Norge er kortsiktige og gjøres hovedsakelig med OECD-land.
Utlån til kunder: Se omtale under avsnittet "Retningslinjer for kredittvirksomhet" i note M3 Styring av kredittrisiko.
Sertifikater og obligasjoner: Konsernets investeringer i sertifikater og obligasjoner gjøres innenfor rammer for markedsrisiko godkjent av styret.
Finansielle derivater: Øvrige sikkerheter representerer adgangen til netting mot annet mellomværende med kundene og mottatt kontantsikkerhet.
Garantier: Se omtale under avsnittet "Retningslinjer for kredittvirksomhet" i note M3 Styring av kredittrisiko.
Udisponerte kredittrammer og tilbud: Tilbud om lån, kreditter eller kredittrammer inngår med 105 837 millioner kroner i maksimal kreditteksponering. For slik eksponering er det ikke etablert formelle sikkerheter, og vurdert verdi av disse inngår ikke i tabellen. Etablering av sikkerheter gjøres i sammenheng med kundens eventuelle aksept av tilbudet. Vurderingen av verdi av eventuelle sikkerheter i forbindelse med tilbud følger prosedyre og kriterier omtalt under avsnittet "Retningslinjer for kredittvirksomhet" i note M3 Styring av kredittrisiko.

Kreditteksponering og sikkerheter per 31. desember 2021

284 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Note M5 Kreditteksponering og sikkerheter

Kreditteksponering og sikkerheter per 31. desember 2022

nettingavtaler og mottatte garantier.

Sum maksimal eksponering for kredittrisiko

Herav gjenstand for forventet kredittap:

Sum maksimal eksponering for kredittrisiko

Herav gruppe 3:

Øvrig sikkerhet inkluderer blant annet vurdert markedsverdi av løsøre, kausjon, skip samt kontanter i tillegg til andre kredittforbedringer som

Beløp i millioner kroner for kredittrisiko eiendom verdipapirer sikkerhet sikkerhet for kredittrisiko Fordringer på sentralbanker 309 004 9 470 9 470 299 534 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 471 949 11 732 2 11 734 460 215 Utlån til kunder 1 010 029 427 902 90 640 297 266 815 808 194 221 Sertifikater og obligasjoner 413 878 413 878 Finansielle derivater 213 665 163 101 555 101 718 111 947 Andre eiendeler 30 161 30 161

i balansen 2 448 687 427 902 112 006 398 823 938 730 1 509 957 Garantier 10 136 15 5 103 5 118 5 018 Udisponerte kredittrammer og tilbud 503 199 59 977 74 729 134 706 368 493 Andre forpliktelser 99 711 5 568 15 825 21 392 78 319

utenfor balansen 613 046 65 559 95 657 161 216 451 830 Total 3 061 733 493 461 112 006 494 479 1 099 946 1 961 787

Fordringer på sentralbanker 309 004 309 004 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 471 949 2 2 471 947 Utlån til kunder 1 003 005 421 819 297 233 719 052 283 953 Sertifikater og obligasjoner 128 443 128 443

i balansen 1 912 402 421 819 297 235 719 054 1 193 348 Garantier 10 136 15 5 103 5 118 5 018 Udisponerte kredittrammer og tilbud 503 199 59 977 75 207 135 184 368 015 Andre forpliktelser 99 711 5 568 15 825 21 392 78 319

utenfor balansen 613 046 65 559 96 135 161 694 451 352 Totalt 2 525 448 487 379 393 370 880 748 1 644 699

Utlån til kunder 16 543 3 976 12 568 16 543 (0)

i balansen 16 543 3 976 12 568 16 543 (0) Garantier 1 539 1 259 1 259 280 Udisponerte kredittrammer og tilbud 578 208 104 312 266 Andre forpliktelser 793 45 590 635 158

utenfor balansen 2 909 253 1 953 2 206 703 Totalt 19 452 4 228 14 521 18 749 703

Det er ikke innregnet tapsavsetning for finansielle eiendeler på 1,4 milliarder kroner i gruppe 3 på grunn av sikkerhetsstillelsen.

Maksimal Netto eksponering Sikkerhet i Sikkerhet i Øvrig Total eksponering

maksimal kreditteksponering på det enkelte utlån eller engasjement for å gi uttrykk for effektiv tilgjengelig sikkerhetsverdi.

	Maksimal					Netto
	eksponering	Sikkerhet i	Sikkerhet i	Øvrig	Total	eksponering
Beløp i millioner kroner	for kredittrisiko	eiendom	verdipapirer	sikkerhet	sikkerhet	for kredittrisiko
Fordringer på sentralbanker	294 483		22 600		22 600	271 882
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	417 777		28 023		28 023	389 753
Utlån til kunder	898 584	384 186	84 042	256 154	724 381	174 203
Sertifikater og obligasjoner	312 638					312 638
Finansielle derivater	157 085		48	80 668	80 716	76 368
Andre eiendeler	28 358					28 358
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko i balansen	2 108 925	384 186	134 713	336 822	855 721	1 253 204
Garantier	9 948	4		5 035	5 039	4 909
Udisponerte kredittrammer og tilbud	552 058	55 187		71 964	127 151	424 907
Andre forpliktelser	86 636	3 351		8 695	12 046	74 589
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen	648 641	58 542		85 694	144 236	504 405
Totalt	2 757 566	442 728	134 713	422 516	999 957	1 757 609

Herav gjenstand for forventet kredittap:
Fordringer på sentralbanker	294 483		22 600		22 600	271 882
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	417 777		28 023		28 023	389 753
Utlån til kunder	892 439	379 110	84 042	256 105	719 256	173 183
Sertifikater og obligasjoner	95 688					95 688
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko i balansen	1 700 387	379 110	134 665	256 105	769 880	930 507
Garantier	9 948	4		5 035	5 039	4 909
Udisponerte kredittrammer og tilbud	552 058	55 187		71 946	127 133	424 924
Andre forpliktelser	86 636	3 351		8 695	12 046	74 589
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen	648 641	58 542		85 676	144 219	504 422
Totalt	2 349 028	437 652	134 665	341 781	914 098	1 434 930
Herav gruppe 3:
Utlån til kunder	18 930	3 527		11 847	15 375	3 555
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko i balansen	18 930	3 527		11 847	15 375	3 555
Garantier	1 292			1 292	1 292	1
Udisponerte kredittrammer og tilbud	2 376	176		950	1 126	1 250
Andre forpliktelser	896	93		359	452	444
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen	4 564	269		2 601	2 870	1 694
Totalt	23 494	3 796		14 448	18 245	5 249

Det er ikke innregnet tapsavsetning for finansielle eiendeler på 3,6 milliarder kroner i gruppe 3 på grunn av sikkerhetsstillelsen.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022 / 285

NOTE M6 Kreditteksponering per risikoklasse Note M6 Kreditteksponering per risikoklasse Note M6 Kreditteksponering per risikoklasse

Tabellen under viser utlån til kunder og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder per risikoklasse. Fordelingen mellom risikoklasser er basert på IRB PD som vist i tabellen DNBs Risikoklassifisering i note M4. Se også avsnittet Sannsynlighet for mislighold (PD) i note M5 for beskrivelse av sammenhengen mellom IRB PD og IFRS PD. Beløpene er brutto bokført verdi og maksimal eksponering før nedskrivninger. Tabellen under viser utlån til kunder og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder per risikoklasse. Fordelingen mellom risikoklasser er basert på IRB PD som vist i tabellen DNBs Risikoklassifisering i note M4. Se også avsnittet Sannsynlighet for mislighold (PD) i note M5 for beskrivelse av sammenhengen mellom IRB PD og IFRS PD. Beløpene er brutto bokført verdi og maksimal eksponering før nedskrivninger.

Utlån per 31. desember 2022 Utlån per 31. desember 2022

Beløp i millioner kroner Beløp i millioner kroner	Gruppe 1 Gruppe 1	Gruppe 2 Gruppe 2	Gruppe 3 Gruppe 3	Lån til Lån til virkelig verdi virkelig verdi	Totalt Totalt
Risikoklasse basert på sannsynlighet for mislighold Risikoklasse basert på sannsynlighet for mislighold
1 - 4 1 - 4	569 398 569 398	18 906 18 906		112 633 112 633	700 937 700 937
5 - 7 5 - 7	161 113 161 113	52 587 52 587		32 431 32 431	246 130 246 130
8 - 10 8 - 10	18 313 18 313	27 043 27 043		2 191 2 191	47 547 47 547
Kredittforringet Kredittforringet			21 696 21 696	713 713	22 409 22 409
Totalt Totalt	748 823 748 823	98 537 98 537	21 696 21 696	147 968 147 968	1 017 023 1 017 023

Utlån per 31. desember 2021 Utlån per 31. desember 2021

Beløp i millioner kroner Beløp i millioner kroner	Gruppe 1 Gruppe 1	Gruppe 2 Gruppe 2	Gruppe 3 Gruppe 3	Lån til Lån til virkelig verdi virkelig verdi	Totalt Totalt
Risikoklasse basert på sannsynlighet for mislighold Risikoklasse basert på sannsynlighet for mislighold
1 - 4	500 179	8 333		101 857	610 369
1 - 4	500 179	8 333		101 857	610 369
5 - 7	154 903	37 323		28 215	220 441
5 - 7	154 903	37 323		28 215	220 441
8 - 10	15 839	31 900		2 053	49 793
8 - 10	15 839	31 900		2 053	49 793
Kredittforringet	(0)		26 294	670	26 964
Kredittforringet	(0)		26 294	670	26 964
Totalt	670 921	77 556	26 294	132 795	907 567
Totalt	670 921	77 556	26 294	132 795	907 567

Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2022 Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2022

Beløp i millioner kroner	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	Totalt
Beløp i millioner kroner	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	Totalt
Risikoklasse basert på sannsynlighet for mislighold Risikoklasse basert på sannsynlighet for mislighold
1 - 4	379 888	7 141		387 028
1 - 4	379 888	7 141		387 028
5 - 7	65 196	13 751		78 947
5 - 7	65 196	13 751		78 947
8 - 10	5 819	8 582		14 401
8 - 10	5 819	8 582		14 401
Kredittforringet Kredittforringet			3 112 3 112	3 112 3 112
Totalt	450 903	29 474	3 112	483 489
Totalt	450 903	29 474	3 112	483 489

Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2021 Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2021

Beløp i millioner kroner	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	Totalt
Beløp i millioner kroner	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	Totalt
Risikoklasse basert på sannsynlighet for mislighold Risikoklasse basert på sannsynlighet for mislighold
1 - 4	425 602	3 997		429 599
1 - 4	425 602	3 997		429 599
5 - 7	73 780	7 675		81 455
5 - 7	73 780	7 675		81 455
8 - 10	8 407	8 327		16 734
8 - 10	8 407	8 327		16 734
Kredittforringet Kredittforringet			5 233 5 233	5 233 5 233
Totalt	507 789	19 998	5 233	533 020
Totalt	507 789	19 998	5 233	533 020

Note M7 Nedskrivninger på finansielle instrumenter NOTE M7 Nedskrivninger på finansielle instrumenter Note M7 Nedskrivninger på finansielle instrumenter

286 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

	2022			2021
Beløp i millioner kroner	Gruppe 1	2022 Gruppe 2	Gruppe 3	Totalt	Gruppe 1	2021 Gruppe 2	Gruppe 3	Totalt
Beløp i millioner kroner Opprettede og kjøpte	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	Totalt	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	Totalt
Opprettede og kjøpte Økt forventet kredittap	(556)	(962)	(3 014)	(4 533)	(549)	(1 240)	(3 892)	(5 681)
Økt forventet kredittap Redusert forventet kredittap	(556) 433	(962) 822	(3 014) 3 409	(4 533) 4 664	(549) 602	(1 240) 1 713	(3 892) 3 651	(5 681) 5 965
Redusert forventet kredittap Fraregning	433 73	822 88	3 409 244	4 664 405	602 138	1 713 212	3 651 62	5 965 412
Fraregning Konstateringer	73	88	244 (577)	405 (578)	138	212	62 (574)	412 (575)
Konstateringer Inngått på tidligere konstaterte tap			(577) 98	(578) 98			(574) 141	(575) 141
Inngått på tidligere konstaterte tap Totale nedskrivninger	(50)	(53)	98 160	98 57	191	684	141 (612)	141 263
Totale nedskrivninger	(50)	(53)	160	57	191	684	(612)	263

Kontraktsregulerte utestående beløp for finansielle eiendeler som ble nedskrevet i løpet av rapporteringsperioden, og som fremdeles er underlagt håndhevingsaktiviteter var 41 millioner kroner per 31. desember 2022 (39 millioner kroner per 31. desember 2021). Kontraktsregulerte utestående beløp for finansielle eiendeler som ble nedskrevet i løpet av rapporteringsperioden, og som fremdeles er underlagt håndhevingsaktiviteter var 41 millioner kroner per 31. desember 2022 (39 millioner kroner per 31. desember 2021).

NOTE M8 Utvikling i brutto balanseført verdi og maksimal eksponering Note M8 Utvikling i brutto balanseført verdi og maksimal eksponering

Overføringer mellom grupper som følge av vesentlig endring i kredittrisiko.
Endringer som skyldes fraregning av lån og finansielle garantier og utrukne rammer i løpet av perioden.
Endringer som skyldes opprettelse av nye finansielle instrumenter i løpet av perioden.
Valutakursendringer og andre endringer som påvirker brutto bokført verdi og maksimal eksponering.

Utlån til amortisert kost

Beløp i millioner kroner	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	Totalt
Brutto balanseført verdi per 1. januar 2021	639 323	104 177	26 189	769 690
Overføring til gruppe 1	75 629	(74 650)	(979)
Overføring til gruppe 2	(72 795)	74 400	(1 605)
Overføring til gruppe 3	(1 724)	(6 396)	8 120
Opprettede og kjøpte	243 669	7 110	1 534	252 313
Fraregning	(209 691)	(26 632)	(6 958)	(243 281)
Valutakursendringer	(3 489)	(454)	(7)	(3 950)
Annet
Brutto balanseført verdi per 31. desember 2021	670 921	77 556	26 294	774 772
Overføring til gruppe 1	57 506	(53 629)	(3 878)
Overføring til gruppe 2	(97 727)	99 823	(2 096)
Overføring til gruppe 3	(2 382)	(3 450)	5 832
Opprettede og kjøpte	287 675	11 214	2 042	300 932
Fraregning	(165 715)	(32 908)	(6 493)	(205 117)
Valutakursendringer	(1 456)	(69)	(6)	(1 531)
Annet
Brutto balanseført verdi per 31. desember 2022	748 823	98 537	21 696	869 056

Finansielle garantier og utrukne rammer

286 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Note M6 Kreditteksponering per risikoklasse

Utlån per 31. desember 2022

Utlån per 31. desember 2021

Risikoklasse basert på sannsynlighet for mislighold

Opprettede og kjøpte

Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2022

Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2021

Note M7 Nedskrivninger på finansielle instrumenter

Beløp i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 virkelig verdi Totalt

Beløp i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt

Beløp i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt

Økt forventet kredittap (556) (962) (3 014) (4 533) (549) (1 240) (3 892) (5 681) Redusert forventet kredittap 433 822 3 409 4 664 602 1 713 3 651 5 965 Fraregning 73 88 244 405 138 212 62 412 Konstateringer (577) (578) (574) (575) Inngått på tidligere konstaterte tap 98 98 141 141 Totale nedskrivninger (50) (53) 160 57 191 684 (612) 263

Kontraktsregulerte utestående beløp for finansielle eiendeler som ble nedskrevet i løpet av rapporteringsperioden, og som fremdeles er under-

lagt håndhevingsaktiviteter var 41 millioner kroner per 31. desember 2022 (39 millioner kroner per 31. desember 2021).

1 - 4 425 602 3 997 429 599 5 - 7 73 780 7 675 81 455 8 - 10 8 407 8 327 16 734 Kredittforringet 5 233 5 233 Totalt 507 789 19 998 5 233 533 020

2022 2021

1 - 4 379 888 7 141 387 028 5 - 7 65 196 13 751 78 947 8 - 10 5 819 8 582 14 401 Kredittforringet 3 112 3 112 Totalt 450 903 29 474 3 112 483 489

1 - 4 500 179 8 333 101 857 610 369 5 - 7 154 903 37 323 28 215 220 441 8 - 10 15 839 31 900 2 053 49 793 Kredittforringet (0) 26 294 670 26 964 Totalt 670 921 77 556 26 294 132 795 907 567

1 - 4 569 398 18 906 112 633 700 937 5 - 7 161 113 52 587 32 431 246 130 8 - 10 18 313 27 043 2 191 47 547 Kredittforringet 21 696 713 22 409 Totalt 748 823 98 537 21 696 147 968 1 017 023

Lån til

Beløp i millioner kroner	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	Totalt
Maksimal eksponering per 1. januar 2021	471 269	29 652	5 107	506 028
Overføring til gruppe 1	19 721	(19 514)	(207)
Overføring til gruppe 2	(18 636)	18 726	(90)
Overføring til gruppe 3	(388)	(454)	841
Opprettede og kjøpte	430 317	2 558	117	432 991
Fraregning	(393 747)	(10 907)	(531)	(405 185)
Valutakursendringer	(747)	(63)	(5)	(815)
Maksimal eksponering per 31. desember 2021	507 789	19 998	5 233	533 020
Overføring til gruppe 1	17 121	(15 315)	(1 806)
Overføring til gruppe 2	(31 267)	31 375	(107)
Overføring til gruppe 3	(623)	(338)	961
Opprettede og kjøpte	342 466	2 099	1 466	346 031
Fraregning	(386 988)	(8 386)	(2 636)	(398 009)
Valutakursendringer	2 406	41		2 447
Maksimal eksponering per 31. desember 2022	450 903	29 474	3 112	483 489

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022 / 287

NOTE M9 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter Note M9 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter

Overføringer mellom grupper som følge av vesentlig endring i kredittrisiko. Overføringen antas å skje før den etterfølgende nye målingen av avsetningen.
Endringer som skyldes overføring mellom 12-måneders forventet kredittap i gruppe 1 og forventet kredittap i levetiden i gruppene 2 og 3.
Endringer i avsetning som skyldes opprettelse av nye finansielle instrumenter i løpet av perioden.
Økninger og nedganger i forventet kredittap som følge av endringer i parametre og forutsetninger, inkludert makroframskrivninger, i tillegg til effekten av delvis tilbakebetaling på eksisterende fasiliteter og tilbakeføring av tidsverdien av diskonterte verdier grunnet tidsforløp.
Endringer i avsetning som skyldes fraregning av finansielle garantier og utrukne rammer i løpet av perioden.
Konstateringer, valutakursendringer og andre endringer som påvirker det forventede kredittapet.

Utlån til amortisert kost

288 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Beløp i millioner kroner	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	Totalt
Akkumulerte nedskrivninger per 1. januar 2021	(555)	(987)	(10 506)	(12 048)
Overføring til gruppe 1	(324)	320	4
Overføring til gruppe 2	134	(147)	13
Overføring til gruppe 3	2	74	(76)
Opprettede og kjøpte	(207)	(73)		(280)
Økt forventet kredittap	(294)	(781)	(3 495)	(4 570)
Redusert (reversert) forventet kredittap	666	688	3 169	4 522
Konstatering			2 852	2 852
Fraregning	143	410	62	615
Valutakursendringer	2	4	(2)	4
Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2021	(433)	(494)	(7 979)	(8 905)
Overføring til gruppe 1	(184)	165	19
Overføring til gruppe 2	71	(89)	18
Overføring til gruppe 3	2	24	(26)
Opprettede og kjøpte	(164)	(57)		(221)
Økt forventet kredittap	(335)	(701)	(3 255)	(4 291)
Redusert (reversert) forventet kredittap	492	323	2 501	3 316
Konstatering			2 669	2 669
Fraregning	67	211	244	523
Valutakursendringer			3	4
Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2022	(483)	(617)	(5 806)	(6 905)

For forklarende kommentarer om nedskrivninger på finansielle instrumenter, se styrets årsberetning.

NOTE M9 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter (forts.) Note M9 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter (forts.)

Finansielle garantier og utrukne rammer

288 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Note M9 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter

Endringer i avsetning som skyldes opprettelse av nye finansielle instrumenter i løpet av perioden.

Konstateringer, valutakursendringer og andre endringer som påvirker det forventede kredittapet.

For forklarende kommentarer om nedskrivninger på finansielle instrumenter, se styrets årsberetning.

Endringer i avsetning som skyldes fraregning av finansielle garantier og utrukne rammer i løpet av perioden.

garantier og utrukne rammer. Avstemmingspostene inkluderer følgende:

avsetningen.

Utlån til amortisert kost

Tabellen under avstemmer inngående mot utgående balanse for akkumulerte nedskrivninger på utlån til kunder til amortisert kost og finansielle

Overføringer mellom grupper som følge av vesentlig endring i kredittrisiko. Overføringen antas å skje før den etterfølgende nye målingen av

Økninger og nedganger i forventet kredittap som følge av endringer i parametre og forutsetninger, inkludert makroframskrivninger, i tillegg til effekten av delvis tilbakebetaling på eksisterende fasiliteter og tilbakeføring av tidsverdien av diskonterte verdier grunnet tidsforløp.

Beløp i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Akkumulerte nedskrivninger per 1. januar 2021 (555) (987) (10 506) (12 048)

Opprettede og kjøpte (207) (73) (280) Økt forventet kredittap (294) (781) (3 495) (4 570) Redusert (reversert) forventet kredittap 666 688 3 169 4 522 Konstatering 2 852 2 852 Fraregning 143 410 62 615 Valutakursendringer 2 4 (2) 4 Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2021 (433) (494) (7 979) (8 905)

Opprettede og kjøpte (164) (57) (221) Økt forventet kredittap (335) (701) (3 255) (4 291) Redusert (reversert) forventet kredittap 492 323 2 501 3 316 Konstatering 2 669 2 669 Fraregning 67 211 244 523 Valutakursendringer 3 4 Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2022 (483) (617) (5 806) (6 905)

Overføring til gruppe 1 (324) 320 4 Overføring til gruppe 2 134 (147) 13 Overføring til gruppe 3 2 74 (76)

Overføring til gruppe 1 (184) 165 19 Overføring til gruppe 2 71 (89) 18 Overføring til gruppe 3 2 24 (26)

Endringer som skyldes overføring mellom 12-måneders forventet kredittap i gruppe 1 og forventet kredittap i levetiden i gruppene 2 og 3.

Beløp i millioner kroner	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	Totalt
Akkumulerte nedskrivninger per 1. januar 2021	(231)	(438)	(601)	(1 270)
Overføring til gruppe 1	(91)	90
Overføring til gruppe 2	39	(41)	2
Overføring til gruppe 3		17	(17)
Opprettede og kjøpte	(156)	(20)		(176)
Økt forventet kredittap	(70)	(231)	(441)	(742)
Redusert (reversert) forventet kredittap	331	245	387	963
Fraregning	10	127		136
Valutakursendringer		1		1
Annet
Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2021	(169)	(250)	(669)	(1 087)
Overføring til gruppe 1	(117)	111	7
Overføring til gruppe 2	28	(29)	1
Overføring til gruppe 3		4	(5)
Opprettede og kjøpte	(127)	(16)		(144)
Økt forventet kredittap	(53)	(150)	(22)	(225)
Redusert (reversert) forventet kredittap	263	105	476	845
Fraregning	10	54	9	73
Valutakursendringer		(1)		(2)
Annet
Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2022	(165)	(173)	(203)	(540)

For forklarende kommentarer om nedskrivninger på finansielle instrumenter, se styrets årsberetning.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022 / 289

NOTE M10 Utlån og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder etter næringssegment næringssegment

Note M10 Utlån og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder etter

Utlån til kunder per 31. desember 2022

		Akkumulerte nedskrivninger
	Brutto
	balanseført				Lån til
Beløp i millioner kroner	verdi	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	virkelig verdi	Totalt
Bank, forsikring og porteføljeforvaltning	73 586	(17)	(15)	(71)	10	73 493
Næringseiendom	219 606	(129)	(53)	(391)	129	219 161
Shipping	22 120	(15)	(1)	(189)		21 916
Olje, gass og offshore	28 358	(5)	(8)	(2 339)		26 007
Kraft og fornybar energi	37 117	(12)	(12)	(596)		36 498
Helsetjenester	4 404	(1)	(1)			4 403
Offentlig sektor	5 947	(0)	(0)	(0)	2	5 948
Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk	64 933	(13)	(29)	(133)	187	64 945
Varehandel	44 700	(37)	(49)	(199)	5	44 420
Industri	37 614	(21)	(31)	(92)		37 470
Teknologi, media og telekom	13 226	(4)	(4)	(26)	0	13 192
Tjenesteyting	74 524	(62)	(92)	(349)	11	74 033
Boligeiendom	100 789	(53)	(28)	(241)	1 954	102 423
Privatpersoner	84 017	(58)	(176)	(265)	145 561	229 078
Øvrige næringer	58 115	(56)	(119)	(916)	19	57 044
Totalt 1)	869 056	(483)	(617)	(5 806)	147 879	1 010 029

1) Herav 56 872 millioner kroner i repo handelsvolumer.

Utlån til kunder per 31. desember 2021

		Akkumulerte nedskrivninger
	Brutto
	balanseført				Lån til
Beløp i millioner kroner	verdi	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	virkelig verdi	Totalt
Bank, forsikring og porteføljeforvaltning	65 722	(9)	(12)	(100)	30	65 633
Næringseiendom	195 156	(93)	(41)	(239)	111	194 894
Shipping	19 237	(23)	(29)	(167)		19 018
Olje, gass og offshore	36 195	(44)	(83)	(4 525)		31 542
Kraft og fornybar energi	29 931	(13)	(1)	(505)		29 412
Helsetjenester	1 149	(0)	(0)			1 149
Offentlig sektor	7 319	(0)	(0)	(0)	2	7 321
Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk	50 968	(31)	(37)	(107)	238	51 030
Varehandel	33 069	(23)	(17)	(202)	5	32 833
Industri	31 738	(17)	(17)	(91)		31 613
Teknologi, media og telekom	10 010	(3)	(4)	(24)	11	9 989
Tjenesteyting	69 037	(47)	(45)	(642)	16	68 318
Boligeiendom	82 460	(33)	(13)	(145)	2 019	84 289
Privatpersoner	81 359	(53)	(96)	(230)	130 270	211 251
Øvrige næringer	61 419	(43)	(98)	(1 002)	17	60 293
Totalt 1)	774 772	(433)	(494)	(7 979)	132 718	898 584

1) Herav 54 779 millioner kroner i repo handelsvolumer.

290 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

NOTE M10 Utlån og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder etter næringssegment (forts.) Note M10 Utlån og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder etter næringssegment (forts.)

Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2022

		Akkumulerte nedskrivninger
	Maksimal
Beløp i millioner kroner	eksponering	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	Totalt
Bank, forsikring og porteføljeforvaltning	23 307	(8)	(1)	(0)	23 298
Næringseiendom	31 522	(18)	(2)	(2)	31 501
Shipping	6 009	(4)	(0)		6 005
Olje, gass og offshore	35 759	(6)	(3)	(20)	35 730
Kraft og fornybar energi	45 992	(12)	(11)		45 970
Helsetjenester	2 372	(1)	(0)		2 371
Offentlig sektor	8 052	(0)	(0)		8 052
Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk	22 091	(4)	(2)	(0)	22 086
Varehandel	30 497	(17)	(20)	(9)	30 451
Industri	40 416	(19)	(13)	(2)	40 382
Teknologi, media og telekom	9 479	(4)	(8)	(1)	9 467
Tjenesteyting	23 727	(22)	(35)	(9)	23 661
Boligeiendom	35 687	(18)	(7)	(7)	35 654
Privatpersoner	140 526	(6)	(19)	(3)	140 498
Øvrige næringer	28 052	(26)	(53)	(150)	27 823
Totalt	483 489	(165)	(173)	(203)	482 948

Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2021

290 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

1) Herav 54 779 millioner kroner i repo handelsvolumer.

Note M10 Utlån og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder etter

Brutto

Beløp i millioner kroner verdi Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 virkelig verdi Totalt Bank, forsikring og porteføljeforvaltning 73 586 (17) (15) (71) 10 73 493 Næringseiendom 219 606 (129) (53) (391) 129 219 161 Shipping 22 120 (15) (1) (189) 21 916 Olje, gass og offshore 28 358 (5) (8) (2 339) 26 007 Kraft og fornybar energi 37 117 (12) (12) (596) 36 498 Helsetjenester 4 404 (1) (1) 4 403 Offentlig sektor 5 947 (0) (0) (0) 2 5 948 Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk 64 933 (13) (29) (133) 187 64 945 Varehandel 44 700 (37) (49) (199) 5 44 420 Industri 37 614 (21) (31) (92) 37 470 Teknologi, media og telekom 13 226 (4) (4) (26) 0 13 192 Tjenesteyting 74 524 (62) (92) (349) 11 74 033 Boligeiendom 100 789 (53) (28) (241) 1 954 102 423 Privatpersoner 84 017 (58) (176) (265) 145 561 229 078 Øvrige næringer 58 115 (56) (119) (916) 19 57 044 Totalt 1) 869 056 (483) (617) (5 806) 147 879 1 010 029

Brutto

Beløp i millioner kroner verdi Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 virkelig verdi Totalt Bank, forsikring og porteføljeforvaltning 65 722 (9) (12) (100) 30 65 633 Næringseiendom 195 156 (93) (41) (239) 111 194 894 Shipping 19 237 (23) (29) (167) 19 018 Olje, gass og offshore 36 195 (44) (83) (4 525) 31 542 Kraft og fornybar energi 29 931 (13) (1) (505) 29 412 Helsetjenester 1 149 (0) (0) 1 149 Offentlig sektor 7 319 (0) (0) (0) 2 7 321 Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk 50 968 (31) (37) (107) 238 51 030 Varehandel 33 069 (23) (17) (202) 5 32 833 Industri 31 738 (17) (17) (91) 31 613 Teknologi, media og telekom 10 010 (3) (4) (24) 11 9 989 Tjenesteyting 69 037 (47) (45) (642) 16 68 318 Boligeiendom 82 460 (33) (13) (145) 2 019 84 289 Privatpersoner 81 359 (53) (96) (230) 130 270 211 251 Øvrige næringer 61 419 (43) (98) (1 002) 17 60 293 Totalt 1) 774 772 (433) (494) (7 979) 132 718 898 584

Akkumulerte nedskrivninger

balanseført Lån til

næringssegment

Utlån til kunder per 31. desember 2022

1) Herav 56 872 millioner kroner i repo handelsvolumer.

Utlån til kunder per 31. desember 2021

		Akkumulerte nedskrivninger
Beløp i millioner kroner	Maksimal eksponering	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	Totalt
Bank, forsikring og porteføljeforvaltning	23 894	(6)	(1)	(0)	23 887
Næringseiendom	37 108	(16)	(3)	(1)	37 087
Shipping	7 553	(5)	(3)		7 545
Olje, gass og offshore	41 915	(27)	(77)	(435)	41 376
Kraft og fornybar energi	41 571	(12)	(1)		41 558
Helsetjenester	7 383	(1)	(0)		7 382
Offentlig sektor	6 590	(0)		(0)	6 590
Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk	22 130	(11)	(7)	(12)	22 100
Varehandel	31 268	(14)	(5)	(5)	31 243
Industri	40 095	(14)	(14)	(1)	40 066
Teknologi, media og telekom	10 047	(5)	(1)	(0)	10 041
Tjenesteyting	25 749	(18)	(44)	(6)	25 681
Boligeiendom	37 335	(14)	(2)	(6)	37 313
Privatpersoner	173 136	(12)	(15)	(0)	173 109
Øvrige næringer	27 248	(14)	(76)	(202)	26 956
Totalt	533 020	(169)	(250)	(669)	531 933

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022 / 291

NOTE M11 Markedsrisiko Note M11 Markedsrisiko Note M11 Markedsrisiko Note M11 Markedsrisiko

Se note K13. Se note K13. Se note K13.

Note M12 Rentefølsomhet NOTE M12 Rentefølsomhet Note M12 Rentefølsomhet Note M12 Rentefølsomhet

Se note K14. Se note K14. Se note K14.

Note M13 Valutaposisjoner NOTE M13 Valutaposisjoner Note M13 Valutaposisjoner

Note M13 Valutaposisjoner

investeringer i konsernselskaper inngår i valutaposisjonen med balanseført beløp.

292 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Tabellen angir netto valutaeksponering medregnet finansielle derivater i henhold til definisjon gitt av Norges Bank. Valutarisiko vedrørende Tabellen angir netto valutaeksponering medregnet finansielle derivater i henhold til definisjon gitt av Norges Bank. Valutarisiko vedrørende investeringer i konsernselskaper inngår i valutaposisjonen med balanseført beløp. Tabellen angir netto valutaeksponering medregnet finansielle derivater i henhold til definisjon gitt av Norges Bank. Valutarisiko vedrørende investeringer i konsernselskaper inngår i valutaposisjonen med balanseført beløp.

	Netto valutaeksponering
Beløp i millioner kroner	31.12.22	Netto valutaeksponering 31.12.21 Netto valutaeksponering
Beløp i millioner kroner	31.12.22	31.12.21
Beløp i millioner kroner	31.12.22	31.12.21
USD	1 350	290
USD	1 350	290
USD	1 350	290
EUR	(1 036)	1 883
EUR	(1 036)	1 883
EUR	(1 036)	1 883
GBP	(40)	(76)
GBP	(40)	(76)
GBP	(40)	(76)
SEK	(29)	(93)
SEK	(29)	(93)
SEK	(29)	(93)
DKK	8	261
DKK	8	261
DKK	8	261
CHF	(4)	3
CHF	(4)	3
CHF	(4)	3
JPY	(1)	(2)
JPY	(1)	(2)
JPY	(1)	(2)
Øvrige	141	5
Øvrige	141	5
Øvrige	141	5
Sum utenlandsk valuta	389	2 271
Sum utenlandsk valuta	389	2 271

Sum utenlandsk valuta 389 2 271

NOTE M14 Finansielle derivater og sikringsbokføring Note M14 Finansielle derivater og sikringsbokføring

	31. desember 2022			31. desember 2021
	Nominelle	Positiv	Negativ	Nominelle	Positiv	Negativ
	verdier	markeds-	markeds-	verdier	markeds-	markeds
Beløp i millioner kroner	totalt	verdi	verdi	totalt	verdi	verdi
Derivater trading
Renterelaterte kontrakter
FRA-kontrakter	819 818	2 467	2 121	821 055	1 166	915
Swapper	4 063 945	85 885	86 234	3 756 868	49 020	50 415
OTC-opsjoner	106 245	1 780	1 759	45 350	509	528
Sum renterelaterte kontrakter	4 990 008	90 132	90 114	4 623 273	50 695	51 857
Valutarelaterte kontrakter
Terminer	64 770	7 956	7 947	61 358	5 099	5 214
Swapper	1 916 814	29 664	34 897	1 752 647	40 440	20 308
OTC-opsjoner	29 053	1 632	1 370	28 164	1 333	1 077
Sum valutarelaterte kontrakter	2 010 637	39 252	44 215	1 842 169	46 873	26 599
Egenkapitalrelaterte kontrakter
Terminer	1 623	1 125	1 142	2 978	1 506	1 133
Annet	2 893	468	367	3 773	394	459
Sum OTC-derivater	4 515	1 593	1 509	6 750	1 900	1 591
Futures	3 631	0	0	2 078	0	0
Annet	2 479	33	36	3 919	31	22
Sum børsomsatte kontrakter	6 109	33	36	5 997	31	23
Sum egenkapitalrelaterte kontrakter	10 625	1 626	1 546	12 747	1 931	1 614
Varerelaterte kontrakter
Swapper og opsjoner	79 631	21 905	20 842	81 654	24 831	24 379
Sum varerelaterte kontrakter	79 631	21 905	20 842	81 654	24 831	24 379
Sum finansielle derivater trading	7 090 900	152 915	156 716	6 559 843	124 330	104 450
Derivater sikringsbokføring
Virkelig verdi-sikring av renterisiko
Renteswapper	308 798	11 520	14 958	242 580	4 113	2 754
Sum finansielle derivater sikringsbokføring	308 798	11 520	14 958	242 580	4 113	2 754
Sikkerhetsstillelser avgitt/mottatt for finansielle derivater
Sum sikkerhetsstillelser avgitt/mottatt		49 230	35 147		28 642	29 107
Sum finansielle derivater	7 399 698	213 665	206 820	6 802 422	157 085	136 311

Risiko knyttet til finansielle derivater

292 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Note M11 Markedsrisiko

Note M12 Rentefølsomhet

Note M13 Valutaposisjoner

investeringer i konsernselskaper inngår i valutaposisjonen med balanseført beløp.

Tabellen angir netto valutaeksponering medregnet finansielle derivater i henhold til definisjon gitt av Norges Bank. Valutarisiko vedrørende

Beløp i millioner kroner 31.12.22 31.12.21 USD 1 350 290 EUR (1 036) 1 883 GBP (40) (76) SEK (29) (93) DKK 8 261 CHF (4) 3 JPY (1) (2) Øvrige 141 5 Sum utenlandsk valuta 389 2 271

Netto valutaeksponering

Se note K13.

Se note K14.

DNB benytter basisswapper og rente- og valutaswapper til å konvertere innlån i valuta til ønsket valuta. Et typisk eksempel er at banken tar opp et lån i euro som byttes til dollar gjennom en basisswap. I dette tilfellet vil banken betale en dollarrente basert på en swapkurve og motta en eurorente som er redusert eller økt med en margin. Disse derivatene føres til virkelig verdi. Det kan være betydelige endringer i verdien på basisswappene fra dag til dag, på grunn av endringer i marginer. Denne risikoen er usikret og medfører urealiserte gevinster og tap. I 2022 var det en reduksjon i verdien på 761 millioner kroner (negativ resultateffekt), sammenliknet med en økning i verdien på 300 millioner kroner i 2021.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022 / 293

NOTE M14 Finansielle derivater og sikringsbokføring (forts.) Note M14 Finansielle derivater og sikringsbokføring (forts.)

Sikringsbokføring

Virkelig verdi-sikring av renterisiko per 31. desember 2022

			Kumulativ virkelig	Verdiendringer
			verdijustering av	brukt til å beregne
Beløp i millioner kroner	Balansepost	Bokført verdi	sikringsobjektet	sikringsineffektivitet
Sikret eksponering
Investering i	Sertifikater og obligasjoner
obligasjoner	til virkelig verdi	82 853	(5 786)	(5 680)
Utstedte obligasjoner	Verdipapirgjeld	134 416	(5 699)	6 949
Etterstilte seniorobligasjoner	Etterstilte seniorobligasjoner	54 827	(5 673)	4 011
Ansvarlig lån	Verdipapirgjeld	18 027	(322)	285
Sikringsinstrument
Renteswapper	Finansielle derivater			(5 666)

Virkelig verdi-sikring av renterisiko per 31. desember 2021

			Kumulativ virkelig	Verdiendringer
			verdijustering av	brukt til å beregne
Beløp i millioner kroner	Balansepost	Bokført verdi	sikringsobjektet	sikringsineffektivitet
Sikret eksponering
Investering i	Sertifikater og obligasjoner
obligasjoner	til virkelig verdi	72 975	(245)	(1 740)
Utstedte obligasjoner	Verdipapirgjeld	119 635	1 183	2 165
Etterstilte seniorobligasjoner	Etterstilte seniorobligasjoner	35 691	(799)	664
Ansvarlig lån	Verdipapirgjeld	17 584	52	131
Sikringsinstrument
Renteswapper	Finansielle derivater			(1 280)

Restløpetid for renteswapper brukt som sikringsinstrumenter per 31. desember 2022

	Løpetid
	Inntil	Fra 1 mnd.	Fra 3 mnd.	Fra 1 år
Beløp i millioner kroner	1 mnd.	inntil 3 mnd.	inntil 1 år	inntil 5 år	Over 5 år
Virkelig verdi-sikring av renterisiko, nominelle verdier
Investeringer i obligasjoner	1 914	1 082	4 192	72 927	9 466
Sikring av utstedte obligasjoner		8 509	42 899	137 306	13 009
Sikring av ansvarlig lån	1 867	6 594		473	8 560

Restløpetid for renteswapper brukt som sikringsinstrumenter per 31. desember 2021

294 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

	Løpetid
	Inntil	Fra 1 mnd.	Fra 3 mnd.	Fra 1 år
Beløp i millioner kroner	1 mnd.	inntil 3 mnd.	inntil 1 år	inntil 5 år	Over 5 år
Virkelig verdi-sikring av renterisiko, nominelle verdier
Investeringer i obligasjoner		1 085	8 383	54 868	7 982
Sikring av utstedte obligasjoner	11 087	2 447	20 235	99 592	19 863
Sikring av ansvarlig lån	1 855	6 493		8 201	487

NOTE M15 Likviditetsrisiko Note M15 Likviditetsrisiko

294 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Note M14 Finansielle derivater og sikringsbokføring (forts.)

Sertifikater og obligasjoner

Restløpetid for renteswapper brukt som sikringsinstrumenter per 31. desember 2022

Restløpetid for renteswapper brukt som sikringsinstrumenter per 31. desember 2021

beregnet som virkelig verdi av endringer i interbank swap-renten er sikret.

er 1:1. Dermed var det ingen vesentlig sikringsineffektivitet for året.

Virkelig verdi-sikring av renterisiko per 31. desember 2022

Virkelig verdi-sikring av renterisiko per 31. desember 2021

gevinster og -tap var 24 millioner kroner per 31. desember 2022.

Virkelig verdi-sikring av renterisiko, nominelle verdier

I virkelig verdi-sikring av renterisiko konverteres renterisikoeksponeringen på investeringer og gjeld fra fast til flytende rente. Kun renterisiko

De sentrale vilkårene for sikringsinstrumentene og sikringsobjektene er satt slik at de samsvarer ved inngåelsen av sikringen og sikringsgraden

Beløp i millioner kroner Balansepost Bokført verdi sikringsobjektet sikringsineffektivitet

Utstedte obligasjoner Verdipapirgjeld 134 416 (5 699) 6 949 Etterstilte seniorobligasjoner Etterstilte seniorobligasjoner 54 827 (5 673) 4 011 Ansvarlig lån Verdipapirgjeld 18 027 (322) 285

Renteswapper Finansielle derivater (5 666)

Beløp i millioner kroner Balansepost Bokført verdi sikringsobjektet sikringsineffektivitet

Utstedte obligasjoner Verdipapirgjeld 119 635 1 183 2 165 Etterstilte seniorobligasjoner Etterstilte seniorobligasjoner 35 691 (799) 664 Ansvarlig lån Verdipapirgjeld 17 584 52 131

Renteswapper Finansielle derivater (1 280)

Det akkumulerte beløpet for justeringer av virkelig verdi-sikring i balanseoppstillingen for sikringsobjekter som ikke lenger justeres for sikrings-

Beløp i millioner kroner 1 mnd. inntil 3 mnd. inntil 1 år inntil 5 år Over 5 år

Investeringer i obligasjoner 1 914 1 082 4 192 72 927 9 466 Sikring av utstedte obligasjoner 8 509 42 899 137 306 13 009 Sikring av ansvarlig lån 1 867 6 594 473 8 560

Beløp i millioner kroner 1 mnd. inntil 3 mnd. inntil 1 år inntil 5 år Over 5 år

Investeringer i obligasjoner 1 085 8 383 54 868 7 982 Sikring av utstedte obligasjoner 11 087 2 447 20 235 99 592 19 863 Sikring av ansvarlig lån 1 855 6 493 8 201 487

til virkelig verdi 82 853 (5 786) (5 680)

til virkelig verdi 72 975 (245) (1 740)

Løpetid Inntil Fra 1 mnd. Fra 3 mnd. Fra 1 år

Kumulativ virkelig Verdiendringer verdijustering av brukt til å beregne

Sikringsbokføring

Sikret eksponering Investering i obligasjoner

Sikringsinstrument

Sikret eksponering Investering i obligasjoner

Sikringsinstrument

som kvalifiserer for sikringsbokføring.

Det kortsiktige likviditetsrisikomålet (LCR) for DNB Bank ASA holdt seg stabilt på over 100 prosent gjennom året og utgjorde 151 prosent ved utgangen av desember 2022.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022 / 295

NOTE M15 Likviditetsrisiko (forts.) Note M15 Likviditetsrisiko (forts.)

Inkluderer ikke nominelle framtidige rentebetalinger, utover påløpt rente på balansedagen.

Restløpetid per 31. desember 2022

296 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

	Inntil	Fra 1 mnd.	Fra 3 mnd.	Fra 1 år		Uten
Beløp i millioner kroner	1 mnd.	inntil 3 mnd.	inntil 1 år	inntil 5 år	Over 5 år	forfall	Totalt
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanker	294 585	5 596	9 150				309 331
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	377 676	65 308	16 814	9 525	2 626		471 949
Utlån til kunder	266 502	100 735	122 970	308 560	212 963		1 011 730
Sertifikater og obligasjoner	83 008	7 781	35 228	275 396	20 579		421 991
Aksjer						148 014	148 014
Sum	1 021 771	179 421	184 161	593 480	236 168	148 014	2 363 015
Gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner	173 453	24 952	63 356	13 795			275 556
Innskudd fra kunder	1 322 995						1 322 995
Verdipapirgjeld	51 995	95 200	145 267	203 764	15 209		511 435
Annen gjeld m.v.	43 916	1 333	49	318	1 550		47 166
Ansvarlig lånekapital	1 867	8 065		11 442	14 866		36 240
Sum	1 594 226	129 550	208 672	229 319	31 625		2 193 392

Finansielle derivater
Finansielle derivater brutto oppgjør
Innstrømmer	628 444	384 859	463 352	560 864	197 209		2 234 729
Utstrømmer	632 188	382 399	459 647	557 713	201 049		2 232 995
Finansielle derivater netto oppgjør	600	468	2 150	1 689	525		5 432
Sum finansielle derivater	(3 144)	2 928	5 856	4 840	(3 315)		7 166

Kredittrammer, lånetilsagn og remburs	364 891	70 667	15 096	134 573	27 819		613 046
Restløpetid per 31. desember 2021
	Inntil	Fra 1 mnd.	Fra 3 mnd.	Fra 1 år		Uten
Beløp i millioner kroner	1 mnd.	inntil 3 mnd.	inntil 1 år	inntil 5 år	Over 5 år	forfall	Totalt


Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanker	294 020		1 019				295 039
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	328 671	57 257	20 311	9 182	2 355		417 777
Utlån til kunder	226 841	92 151	103 908	270 010	206 754		899 664
Sertifikater og obligasjoner	43 111	56 035	33 367	151 710	29 465		313 688
Aksjer						135 325	135 325
Sum	892 643	205 444	158 605	430 902	238 574	135 325	2 061 493
Gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner	176 623	17 370	17 020	35 322			246 335
Innskudd fra kunder	1 235 129						1 235 129
Verdipapirgjeld	61 007	40 710	121 667	108 389	22 059		353 833
Annen gjeld m.v.	32 509	1 787	2 653	171	339		37 459
Ansvarlig lånekapital		174		27 073	5 752		32 999
Sum	1 505 269	60 042	141 340	170 955	28 150		1 905 756
Finansielle derivater
Finansielle derivater brutto oppgjør
Innstrømmer	412 490	373 306	341 930	640 897	223 516		1 992 139
Utstrømmer	405 192	366 870	336 669	634 406	219 074		1 962 212
Finansielle derivater netto oppgjør	315	(270)	(135)	(1 249)	(1 232)		(2 571)
Sum finansielle derivater	7 612	6 166	5 126	5 241	3 210		27 356

NOTE M16 Netto renteinntekter Note M16 Netto renteinntekter Note M16 Netto renteinntekter

		2022					2021
	Målt til	2022 Målt til			Målt til	Målt til	2021
	Målt til virkelig verdi	Målt til virkelig verdi	Målt til		Målt til virkelig	Målt til virkelig verdi	Målt til
	virkelig verdi over	virkelig verdi over total-	Målt til amortisert		virkelig over	virkelig verdi over total-	Målt til amortisert
Beløp i millioner kroner	over resultatet	over total- resultatet 1)	amortisert kost 2)	Totalt	over resultatet	over total- resultatet 1)	amortisert kost 2)	Totalt
Beløp i millioner kroner	resultatet	resultatet 1)	kost 2)	Totalt	resultatet	resultatet 1)	kost 2)	Totalt
Renter av utlån til og fordringer på Renter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner kredittinstitusjoner	22 22		13 839 13 839	13 861 13 861	1 1		(86) (86)	(85) (85)
Renter av utlån til kunder Renter av utlån til kunder	192 192	3 563 3 563	32 762 32 762	36 517 36 517	179 179	2 218 2 218	21 869 21 869	24 266 24 266
Renter av sertifikater og obligasjoner Renter av sertifikater og obligasjoner	4 131 4 131	2 474 2 474		6 605 6 605	2 572 2 572	361 361	0 0	2 934 2 934
Etableringsprovisjoner m.v. Etableringsprovisjoner m.v.	0 0	2 2	405 405	407 407	0 0	3 3	415 415	418 418
Andre renteinntekter Andre renteinntekter	318 318		6 110 6 110	6 428 6 428	309 309		5 057 5 057	5 366 5 366
Sum renteinntekter Sum renteinntekter	4 662 4 662	6 040 6 040	53 116 53 116	63 818 63 818	3 062 3 062	2 582 2 582	27 256 27 256	32 900 32 900

Renter på gjeld til kredittinstitusjoner Renter på gjeld til kredittinstitusjoner	(26) (26)		(5 645) (5 645)	(5 670) (5 670)	(0) (0)		(148) (148)	(148) (148)
Renter på innskudd fra kunder Renter på innskudd fra kunder	(219) (219)		(12 571) (12 571)	(12 790) (12 790)	(104) (104)		(2 259) (2 259)	(2 363) (2 363)
Renter på verdipapirgjeld Renter på verdipapirgjeld	(36) (36)		(7 654) (7 654)	(7 690) (7 690)	(205) (205)		(1 202) (1 202)	(1 408) (1 408)
Renter på ansvarlig lånekapital Renter på ansvarlig lånekapital	(12) (12)		(591) (591)	(602) (602)	0 0		(331) (331)	(330) (330)
Bidrag til innskuddsgaranti- og Bidrag til innskuddsgaranti- og krisetiltaksfondene krisetiltaksfondene			(956) (956)	(956) (956)			(959) (959)	(959) (959)
Andre rentekostnader 3) Andre rentekostnader 3)	2 791 2 791		(340) (340)	2 451 2 451	1 366 1 366		(340) (340)	1 026 1 026
Sum rentekostnader Sum rentekostnader	2 499 2 499		(27 755) (27 755)	(25 256) (25 256)	1 057 1 057		(5 240) (5 240)	(4 183) (4 183)
Netto renteinntekter Netto renteinntekter	7 161 7 161	6 040 6 040	25 361 25 361	38 562 38 562	4 120 4 120	2 582 2 582	22 016 22 016	28 718 28 718

2) Inkluderer sikrede poster.

296 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Note M15 Likviditetsrisiko (forts.)

Restløpetid per 31. desember 2022

Eiendeler

Gjeld

Finansielle derivater Finansielle derivater brutto oppgjør

Eiendeler

Gjeld

Finansielle derivater Finansielle derivater brutto oppgjør

Restløpetid per 31. desember 2021

Inkluderer ikke nominelle framtidige rentebetalinger, utover påløpt rente på balansedagen.

Inntil Fra 1 mnd. Fra 3 mnd. Fra 1 år Uten

Beløp i millioner kroner 1 mnd. inntil 3 mnd. inntil 1 år inntil 5 år Over 5 år forfall Totalt

Kontanter og fordringer på sentralbanker 294 585 5 596 9 150 309 331 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 377 676 65 308 16 814 9 525 2 626 471 949 Utlån til kunder 266 502 100 735 122 970 308 560 212 963 1 011 730 Sertifikater og obligasjoner 83 008 7 781 35 228 275 396 20 579 421 991 Aksjer 148 014 148 014 Sum 1 021 771 179 421 184 161 593 480 236 168 148 014 2 363 015

Gjeld til kredittinstitusjoner 173 453 24 952 63 356 13 795 275 556 Innskudd fra kunder 1 322 995 1 322 995 Verdipapirgjeld 51 995 95 200 145 267 203 764 15 209 511 435 Annen gjeld m.v. 43 916 1 333 49 318 1 550 47 166 Ansvarlig lånekapital 1 867 8 065 11 442 14 866 36 240 Sum 1 594 226 129 550 208 672 229 319 31 625 2 193 392

Innstrømmer 628 444 384 859 463 352 560 864 197 209 2 234 729 Utstrømmer 632 188 382 399 459 647 557 713 201 049 2 232 995 Finansielle derivater netto oppgjør 600 468 2 150 1 689 525 5 432 Sum finansielle derivater (3 144) 2 928 5 856 4 840 (3 315) 7 166

Kredittrammer, lånetilsagn og remburs 364 891 70 667 15 096 134 573 27 819 613 046

Beløp i millioner kroner 1 mnd. inntil 3 mnd. inntil 1 år inntil 5 år Over 5 år forfall Totalt

Kontanter og fordringer på sentralbanker 294 020 1 019 295 039 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 328 671 57 257 20 311 9 182 2 355 417 777 Utlån til kunder 226 841 92 151 103 908 270 010 206 754 899 664 Sertifikater og obligasjoner 43 111 56 035 33 367 151 710 29 465 313 688 Aksjer 135 325 135 325 Sum 892 643 205 444 158 605 430 902 238 574 135 325 2 061 493

Gjeld til kredittinstitusjoner 176 623 17 370 17 020 35 322 246 335 Innskudd fra kunder 1 235 129 1 235 129 Verdipapirgjeld 61 007 40 710 121 667 108 389 22 059 353 833 Annen gjeld m.v. 32 509 1 787 2 653 171 339 37 459 Ansvarlig lånekapital 174 27 073 5 752 32 999 Sum 1 505 269 60 042 141 340 170 955 28 150 1 905 756

Innstrømmer 412 490 373 306 341 930 640 897 223 516 1 992 139 Utstrømmer 405 192 366 870 336 669 634 406 219 074 1 962 212 Finansielle derivater netto oppgjør 315 (270) (135) (1 249) (1 232) (2 571) Sum finansielle derivater 7 612 6 166 5 126 5 241 3 210 27 356

Kredittrammer, lånetilsagn og remburs 429 098 10 016 65 231 115 133 29 163 648 641

3) Andre rentekostnader inkluderer rentejusteringer som følge av renteswapper. Derivater er målt til virkelig verdi over resultatet. 3) Andre rentekostnader inkluderer rentejusteringer som følge av renteswapper. Derivater er målt til virkelig verdi over resultatet.

Note M17 Netto provisjonsinntekter NOTE M17 Netto provisjonsinntekter Note M17 Netto provisjonsinntekter

Beløp i millioner kroner	2022	2021
Beløp i millioner kroner	2022	2021
Betalingsformidling og interbankprovisjoner	3 307	2 689
Betalingsformidling og interbankprovisjoner	3 307	2 689
Garantiprovisjoner	916	841
Garantiprovisjoner	916	841
Fondsforvaltning	217	219
Fondsforvaltning	217	219
Verdipapirtjenester	636	575
Verdipapirtjenester	636	575
Verdipapiromsetning	716	651
Verdipapiromsetning	716	651
Emisjonsinntekter	1 329	1 970
Emisjonsinntekter	1 329	1 970
Kredittformidling	340	549
Kredittformidling	340	549
Salg av forsikringsprodukter	656	638
Salg av forsikringsprodukter	656	638
Andre provisjonsinntekter	929	894
Andre provisjonsinntekter	929	894
Sum provisjonsinntekter	9 048	9 026
Sum provisjonsinntekter	9 048	9 026
Betalingsformidling og interbankprovisjoner	(1 338)	(1 281)
Betalingsformidling og interbankprovisjoner	(1 338)	(1 281)
Garantiprovisjoner	(29)	(27)
Garantiprovisjoner	(29)	(27)
Fondsforvaltning	(37)	(39)
Fondsforvaltning	(37)	(39)
Verdipapirtjenester	(277)	(288)
Verdipapirtjenester	(277)	(288)
Verdipapiromsetning	(175)	(134)
Verdipapiromsetning	(175)	(134)
Emisjonskostnader	(176)	(374)
Emisjonskostnader	(176)	(374)
Salg av forsikringsprodukter	(147)	(161)
Salg av forsikringsprodukter	(147)	(161)
Andre provisjonskostnader	(794)	(889)
Andre provisjonskostnader	(794)	(889)
Sum provisjonskostnader	(2 973)	(3 193)
Sum provisjonskostnader	(2 973)	(3 193)
Netto provisjonsinntekter	6 075	5 833
Netto provisjonsinntekter	6 075	5 833

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022 / 297

NOTE M18 Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi Note M18 Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi Note M18 Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi

Beløp i millioner kroner	2022	2021
Beløp i millioner kroner	2022	2021
Valuta og finansielle derivater	4 838	5 545
Valuta og finansielle derivater	4 838	5 545
Sertifikater og obligasjoner	(1 385)	(1 297)
Sertifikater og obligasjoner	(1 385)	(1 297)
Aksjer	492	352
Aksjer	492	352
Finansiell gjeld	13	37
Finansiell gjeld	13	37
Netto gevinster på finansielle instrumenter, obligatorisk til virkelig verdi	3 958	4 638
Netto gevinster på finansielle instrumenter, obligatorisk til virkelig verdi	3 958	4 638
Utlån til virkelig verdi 1)	(362)	(194)
Utlån til virkelig verdi 1)	(362)	(194)
Sertifikater og obligasjoner 2)	(1 473)	(1 393)
Sertifikater og obligasjoner 2)	(1 473)	(1 393)
Finansiell gjeld	162	225
Finansiell gjeld	162	225
Netto gevinster på finansielle instrumenter, bestemt regnskapsført til virkelig verdi	(1 673)	(1 363)
Netto gevinster på finansielle instrumenter, bestemt regnskapsført til virkelig verdi	(1 673)	(1 363)
Finansielle derivater, sikring	(5 666)	(1 280)
Finansielle derivater, sikring	(5 666)	(1 280)
Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi over totalresultatet, sikret	(5 680)	(1 740)
Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi over totalresultatet, sikret	(5 680)	(1 740)
Finansiell gjeld, sikret	11 245	2 960
Finansiell gjeld, sikret	11 245	2 960
Netto gevinster sikrede poster	(101)	(59)
Netto gevinster sikrede poster	(101)	(59)
Netto realiserte gevinster på finansielle eiendeler til virkelig verdi over totalresultatet 3)	(16)	(1)
Netto realiserte gevinster på finansielle eiendeler til virkelig verdi over totalresultatet 3)	(16)	(1)
Mottatt utbytte	79	33
Mottatt utbytte	79	33
Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi	2 246	3 247
Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi	2 246	3 247

1) Endringen i virkelig verdi knyttet til kredittrisiko utgjorde en gevinst på 3 millioner kroner i løpet av året og et tap på 10 millioner kumulativt. Kredittrisiko hensyntatt ved måling av virkelig verdi er basert på normaliserte tap og endring i normaliserte tap i den aktuelle porteføljen. 1) Endringen i virkelig verdi knyttet til kredittrisiko utgjorde en gevinst på 3 millioner kroner i løpet av året og et tap på 10 millioner kumulativt. Kredittrisiko hensyntatt ved måling av virkelig verdi er basert på normaliserte tap og endring i normaliserte tap i den aktuelle porteføljen.

3) Reklassifisert fra totalresultatet. 3) Reklassifisert fra totalresultatet.

Note M19 Lønn og andre personalkostnader NOTE M19 Lønn og andre personalkostnader Note M19 Lønn og andre personalkostnader

298 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Beløp i millioner kroner	2022	2021
Beløp i millioner kroner	2022	2021
Lønnskostnader *)	(8 650)	(7 764)
Lønnskostnader *)	(8 650)	(7 764)
Arbeidsgiveravgift	(1 682)	(1 471)
Arbeidsgiveravgift	(1 682)	(1 471)
Pensjonskostnader	(1 198)	(1 411)
Pensjonskostnader	(1 198)	(1 411)
Omstillingskostnader	(10)	(13)
Omstillingskostnader	(10)	(13)
Andre personalkostnader	(574)	(672)
Andre personalkostnader	(574)	(672)
Sum lønn og andre personalkostnader	(12 113)	(11 331)
Sum lønn og andre personalkostnader	(12 113)	(11 331)
) Herav: Ordinær lønn ) Herav: Ordinær lønn	(7 249) (7 249)	(6 584) (6 584)
Resultatbasert lønn	(968)	(886)
Resultatbasert lønn	(968)	(886)
Antall ansatte/årsverk Antall ansatte/årsverk	2022	2021
Antall ansatte per 31. desember	2022 8 565	2021 7 930
Antall ansatte per 31. desember	8 565	7 930
- herav antall ansatte i utlandet	1 143	1 054

Gjennomsnittlig antall årsverk	8 055	7 602
Gjennomsnittlig antall årsverk	8 055	7 602
Gjennomsnittlig antall ansatte	8 241	7 769
Gjennomsnittlig antall ansatte	8 241	7 769
- herav antall årsverk i utlandet	1 132	1 037
- herav antall årsverk i utlandet	1 132	1 037
Antall årsverk per 31. desember	8 386	7 758
Antall årsverk per 31. desember	8 386	7 758
- herav antall ansatte i utlandet	1 143	1 054

NOTE M20 Andre kostnader Note M20 Andre kostnader Note M20 Andre kostnader

Beløp i millioner kroner	2022 2021
Beløp i millioner kroner Honorarer Honorarer	2022 2021 (591) (469) (591) (469)
IT-kostnader (3 994) IT-kostnader (3 994)	(3 699) (3 699)
Porto og telekommunikasjon Porto og telekommunikasjon	(114) (110) (114) (110)
Rekvisita Rekvisita	(23) (35) (23) (35)
Markedsføring og informasjon Markedsføring og informasjon	(574) (490) (574) (490)
Reisekostnader Reisekostnader	(142) (38) (142) (38)
Opplæring Opplæring	(61) (45) (61) (45)
Driftskostnader eiendommer og lokaler 1) Driftskostnader eiendommer og lokaler 1)	(442) (417) (442) (417)
Driftskostnader maskiner, transportmidler og inventar Driftskostnader maskiner, transportmidler og inventar	(25) (51) (25) (51)
Øvrige driftskostnader Øvrige driftskostnader	(827) (616) (827) (616)
Sum andre kostnader (6 794) Sum andre kostnader (6 794)	(5 971) (5 971)

1) Kostnader for leide lokaler utgjorde 988 millioner kroner i 2022 og 990 millioner i 2021. 1) Kostnader for leide lokaler utgjorde 988 millioner kroner i 2022 og 990 millioner i 2021.

Note M21 Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler NOTE M21 Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler Note M21 Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler

	2021
	2021
	(2 125) (2 125)
(693)	(675) (675)
(497)	(561) (561)
(7)	19 19
(3 445)	(3 342) (3 342)
	2022 2022 (2 248) (2 248) (693) (497) (7) (3 445)

Se note M32 Immaterielle eiendeler og note M33 Varige driftsmidler. Se note M32 Immaterielle eiendeler og note M33 Varige driftsmidler.

298 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

3) Reklassifisert fra totalresultatet.

Antall ansatte/årsverk

Note M18 Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi

hensyntatt ved måling av virkelig verdi er basert på normaliserte tap og endring i normaliserte tap i den aktuelle porteføljen.

Note M19 Lønn og andre personalkostnader

2) Endringen i virkelig verdi knyttet til endringer i kredittspreader utgjorde et tap på 155 millioner kroner i løpet av året og et tap på 90 millioner kumulativt.

Beløp i millioner kroner 2022 2021 Lønnskostnader *) (8 650) (7 764) Arbeidsgiveravgift (1 682) (1 471) Pensjonskostnader (1 198) (1 411) Omstillingskostnader (10) (13) Andre personalkostnader (574) (672) Sum lønn og andre personalkostnader (12 113) (11 331) *) Herav: Ordinær lønn (7 249) (6 584)

Antall ansatte per 31. desember 8 565 7 930 - herav antall ansatte i utlandet 1 143 1 054 Antall årsverk per 31. desember 8 386 7 758 - herav antall årsverk i utlandet 1 132 1 037 Gjennomsnittlig antall ansatte 8 241 7 769 Gjennomsnittlig antall årsverk 8 055 7 602

Resultatbasert lønn (968) (886)

2022 2021

Beløp i millioner kroner 2022 2021 Valuta og finansielle derivater 4 838 5 545 Sertifikater og obligasjoner (1 385) (1 297) Aksjer 492 352 Finansiell gjeld 13 37 Netto gevinster på finansielle instrumenter, obligatorisk til virkelig verdi 3 958 4 638 Utlån til virkelig verdi 1) (362) (194) Sertifikater og obligasjoner 2) (1 473) (1 393) Finansiell gjeld 162 225 Netto gevinster på finansielle instrumenter, bestemt regnskapsført til virkelig verdi (1 673) (1 363) Finansielle derivater, sikring (5 666) (1 280) Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi over totalresultatet, sikret (5 680) (1 740) Finansiell gjeld, sikret 11 245 2 960 Netto gevinster sikrede poster (101) (59) Netto realiserte gevinster på finansielle eiendeler til virkelig verdi over totalresultatet 3) (16) (1) Mottatt utbytte 79 33 Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi 2 246 3 247 1) Endringen i virkelig verdi knyttet til kredittrisiko utgjorde en gevinst på 3 millioner kroner i løpet av året og et tap på 10 millioner kumulativt. Kredittrisiko

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022 / 299

NOTE M22 Pensjoner Note M22 Pensjoner

Beskrivelse av pensjonsordningene

DNB-konsernet har innskuddspensjon for alle medarbeidere i Norge, med unntak av de om lag 205 ansatte fra tidligere Postbanken som er dekket gjennom en lukket, kollektiv pensjonsavtale i Statens Pensjonskasse.

Innskuddssatsene er:

Lønn tilsvarende 0 til 7,1 ganger G: 7 prosent
Lønn tilsvarende 7,1 til 12 ganger G: 15 prosent
Konsernet har ikke innskuddspensjonsordning for lønn over 12G (utover lukket ordning for ansatte fra før 2008).

Ansatte som var omfattet av de tidligere ytelsesbaserte pensjonsordningene (avviklet i perioden 2015 til 2017) har i tillegg en kompensasjonsordning som er utformet som en supplerende innskuddsbasert driftspensjonsordning.

Spareplanen i kompensasjonsordningen har etter forutsetninger som ble besluttet på omdanningstidspunktene, som mål å gi den enkelte ansatte ved fylte 67 år en samlet pensjonskapital tilsvarende det den ansatte ville hatt dersom ytelsespensjonsavtalene hadde blitt videreført. Både opptjening og avkastning finansieres over driften.

DNB-konsernet har uførepensjon for alle medarbeidere i Norge. Uførepensjonsordningen er:

3 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 12G

300 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

25 prosent av G, maksimalt 6 prosent av pensjonsgrunnlaget, opp til 12G
66 prosent av pensjonsgrunnlaget i intervallet 6-12G

Konsernets norske selskaper er med i Fellesordningen for avtalefestet pensjon, AFP. Det er i tillegg avtale om AFP etter regler for statlig sektor for ansatte med medlemskap i Statens Pensjonskasse.

Den private AFP-ordningen vil bli finansiert gjennom en årlig premie som fastsettes som en prosent av lønn mellom 1 og 7,1G.

Pensjonskostnader og -forpliktelser inkluderer arbeidsgiveravgift og finansskatt.

NOTE M22 Pensjoner (forts.) Note M22 Pensjoner (forts.)

Økonomiske forutsetninger som er benyttet ved beregning av pensjonskostnader og -forpliktelser er gjort i samsvar med veiledningen fra Norsk regnskapsstiftelse per 31. desember 2022.

Pensjonskostnader
Beløp i millioner kroner	2022	2021
Nåverdi av årets pensjonsopptjening	(94)	(529)
Rentekostnad på pensjonsforpliktelsene	(47)	(45)
Beregnet avkastning på pensjonsmidlene	22	23
Salg 1)	(136)
Overgang til innskuddspensjon/avkortning
Administrasjonskostnader	(1)	(1)
Sum ytelsesbaserte ordninger	(256)	(552)
Avtalefestet pensjon, ny ordning	(113)	(101)
Risikopremie	(50)	(55)
Innskuddsbaserte ordninger	(778)	(702)
Netto pensjonskostnader	(1 198)	(1 411)

Pensjonsforpliktelser

Beløp i millioner kroner	2022	2021
Inngående balanse	6 584	5 984
Tilgang gjennom oppkjøp		27
Årets opptjening	94	529
Årets rentekostnad	47	45
Aktuarielt tap/(gevinst), netto	(262)	235
Planendring	(125)	(83)
Overgang til innskuddspensjon/avkortning
Utbetaling til pensjonister	(257)	(236)
Valutakurseffekter	56	83
Utgående balanse	6 137	6 584

Pensjonsmidler

300 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Note M22 Pensjoner

Innskuddssatsene er:

Beskrivelse av pensjonsordningene

Lønn tilsvarende 0 til 7,1 ganger G: 7 prosent Lønn tilsvarende 7,1 til 12 ganger G: 15 prosent

Både opptjening og avkastning finansieres over driften.

66 prosent av pensjonsgrunnlaget i intervallet 6-12G

for ansatte med medlemskap i Statens Pensjonskasse.

3 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 12G

dekket gjennom en lukket, kollektiv pensjonsavtale i Statens Pensjonskasse.

ordning som er utformet som en supplerende innskuddsbasert driftspensjonsordning.

25 prosent av G, maksimalt 6 prosent av pensjonsgrunnlaget, opp til 12G

Pensjonskostnader og -forpliktelser inkluderer arbeidsgiveravgift og finansskatt.

Pensjonskostnaden for ansatte utenfor Norge utgjorde 344 millioner kroner.

DNB-konsernet har uførepensjon for alle medarbeidere i Norge. Uførepensjonsordningen er:

DNB-konsernet har innskuddspensjon for alle medarbeidere i Norge, med unntak av de om lag 205 ansatte fra tidligere Postbanken som er

Ansatte som var omfattet av de tidligere ytelsesbaserte pensjonsordningene (avviklet i perioden 2015 til 2017) har i tillegg en kompensasjons-

Konsernets norske selskaper er med i Fellesordningen for avtalefestet pensjon, AFP. Det er i tillegg avtale om AFP etter regler for statlig sektor

Den private AFP-ordningen vil bli finansiert gjennom en årlig premie som fastsettes som en prosent av lønn mellom 1 og 7,1G.

Datterselskaper og filialer utenfor Norge har egne ordninger for sine ansatte, som i hovedsak er innskuddsbaserte pensjonsordninger.

Konsernet har ikke innskuddspensjonsordning for lønn over 12G (utover lukket ordning for ansatte fra før 2008).

Beløp i millioner kroner	2022	2021
Inngående balanse	2 071	2 017
Tilgang gjennom oppkjøp		23
Beregnet avkastning	22	23
Aktuariell gevinst/(tap), netto	46	96
Overgang til innskuddspensjon/avkortning
Innbetaling premier	66	19
Utbetaling pensjoner	(99)	(100)
Administrasjonskostnader	(1)	(1)
Valutakurseffekter	(63)	(6)
Utgående balanse	2 042	2 071

Netto pensjonsforpliktelser	4 095	4 514

Sensitivitetsanalyse pensjonsberegning

Følgende estimater er basert på fakta og omstendigheter per 31. desember 2022, forutsatt at alle andre parametre er konstante. Faktiske resultater kan i vesentlig grad avvike fra disse estimatene.

			Årlig lønnsvekst/ grunnbeløp		Årlig regulering av pensjoner
		Diskonteringsrente						Levealder
Endring i prosentpoeng	+1%	-1%	+1%	-1%	+1%	0%	+1 år	-1 år
Prosentvis endring i pensjon
Pensjonsforpliktelse (PBO)	10-17	10-21	20-25	20-22	12-14	0	3	3
Periodens netto pensjonskostnader	16-17	20-21	22-25	20-22	12-14	0	3	3

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022 / 301

NOTE M23 Skatt Note M23 Skatt

Skattekostnad på driftsresultat før skatt
-------------------------------------------	--	--	--

Beløp i millioner kroner	2022	2021
Betalbar skatt	(5 952)	(479)
Endring utsatt skatt	1 321	(5 231)
Sum skattekostnad	(4 631)	(5 710)

Avstemming av skattekostnad mot driftsresultat før skatt

Beløp i millioner kroner
Driftsresultat før skatt	35 401	28 053
Forventet skattekostnad etter nominell skattesats 22 prosent	(7 788)	(6 172)
Skatteeffekt av finansskatt i Norge	(556)	(710)
Skatteeffekt av forskjellig skattesats i andre land	7	(13)
Skatteeffekt av gjeldsrentefordeling mot utenlandske filialer	505	60
Skatteeffekt av skattefrie aksjeinntekter 1)	2 891	650
Skatteeffekt av andre skattefrie inntekter og ikke fradragsberettigede kostnader	402	477
Skatt vedrørende tidligere år	(92)	(2)
Skattekostnad på driftsresultat før skatt	(4 631)	(5 710)
Effektiv skattesats	13 %	20 %

Inntektskatt på øvrige resultatelementer i totalresultat

Beløp i millioner kroner

Resultatelementer som ikke vil bli reklassifisert til resultatregnskapet	69	51
Sum inntektsskatt på øvrige resultatelementer i totalresultat	69	51

Finansskatt i Norge

302 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Finansskatt er en tilleggsskatt som pålegges norske selskaper innen finanssektoren. Skatten er en forhøyet inntektsbeskatning av finansforetak med 3 prosentpoeng.

Skatteeffekt av gjeldsrentefordeling mellom DNB Bank ASA i Norge og utenlandske filialer

Etter norsk skatterett skal eksterne rentekostnader fordeles mellom virksomheten i Norge og de utenlandske filialene forholdsmessig etter samlede eiendeler i de respektive enheter. Dette fører til et tillegg eller fradrag i norsk inntekt.

Skatteeffekt av omorganiseringen av utlånsvirksomheten i Sverige og Storbritannia i 2015

NOTE M23 Skatt (forts.) Note M23 Skatt (forts.)

Varsel om endring av skattefastsettelsen for DNB Bank ASA for 2019 og 2020

Utsatt skattefordel/(utsatt skatt)

Beløp i millioner kroner	2022	2021
Årets bevegelser i utsatt skattefordel/(utsatt skatt)
Utsatt skattefordel/(utsatt skatt) per 1. januar	(3 628)	5 058
Endring ført mot ordinært resultat	1 321	(5 231)
Endring ført mot øvrige resultatelementer	69	40
Omregningsdifferanser på utsatt skatt	7	5
Endring som følge av konsernbidrag		(3 500)
Utsatt skattefordel/(utsatt skatt) per 31. desember	(2 231)	(3 628)

Utsatt skattefordel og utsatt skatt i balansen vedrører følgende

midlertidige forskjeller	Utsatt skattefordel		Utsatt skatt
Beløp i millioner kroner	31.12.22	31.12.21	31.12.22	31.12.21
Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler	(3)	(3)	3 001	2 105
Sertifikater og obligasjoner			(678)	(196)
Verdipapirgjeld			3 039	(54)
Finansielle derivater		15	(1 453)	4 855
Netto pensjonsforpliktelser	34	39	(1 014)	(1 088)
Netto andre skattereduserende midlertidige forskjeller	39	48	467	673
Framførbart underskudd/ubenyttet kreditfradrag	24	25	(1 037)	(2 543)
Sum utsatt skattefordel/utsatt skatt	94	124	2 325	3 752

Oversikt over skattefordeler fra underskudd og kreditfradrag til framføring

	31. desember 2022			31. desember 2021
	Samlede	Herav	Balanseført	Samlede	Herav	Balanseført
Beløp i millioner kroner	framførbare	grunnlag for	utsatt	framførbare	grunnlag for	utsatt
Underskudd til framføring	underskudd	balanseføring	skattefordel	underskudd	balanseføring	skattefordel
Norge				6 024	6 024	1 506
Singapore	139	139	24	148	148	25
Sum framførbare underskudd og utsatt skattefordel	139	139	24	6 172	6 172	1 531
Kreditskatt til framføring 1)			1 037			1 037
Sum utsatt skattefordel fra underskudd og kreditfradrag til framføring			1 061			2 568

Herav presentert under netto utsatt skattefordel			24			25
Herav presentert under netto utsatt skatt			1 037			2 543

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022 / 303

1) All kreditskatt til framføring vedrører norske skattesubjekter.

302 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Note M23 Skatt

Beløp i millioner kroner

skattepliktig inntekt. Finansskatt i Norge

med 3 prosentpoeng.

sammen om lag 80 millioner kroner.

skapsført noen avsetninger.

Skattekostnad på driftsresultat før skatt

Avstemming av skattekostnad mot driftsresultat før skatt

Inntektskatt på øvrige resultatelementer i totalresultat

Beløp i millioner kroner 2022 2021 Betalbar skatt (5 952) (479) Endring utsatt skatt 1 321 (5 231) Sum skattekostnad (4 631) (5 710)

Driftsresultat før skatt 35 401 28 053 Forventet skattekostnad etter nominell skattesats 22 prosent (7 788) (6 172) Skatteeffekt av finansskatt i Norge (556) (710) Skatteeffekt av forskjellig skattesats i andre land 7 (13) Skatteeffekt av gjeldsrentefordeling mot utenlandske filialer 505 60 Skatteeffekt av skattefrie aksjeinntekter 1) 2 891 650 Skatteeffekt av andre skattefrie inntekter og ikke fradragsberettigede kostnader 402 477 Skatt vedrørende tidligere år (92) (2) Skattekostnad på driftsresultat før skatt (4 631) (5 710) Effektiv skattesats 13 % 20 %

Resultatelementer som ikke vil bli reklassifisert til resultatregnskapet 69 51 Sum inntektsskatt på øvrige resultatelementer i totalresultat 69 51 1) I Norge er et selskaps inntekter fra aksjeinvesteringer normalt unntatt skatteplikt. Som hovedregel gjelder dette investeringer i selskaper hjemmehørende i EU/EØS. Skattefritaket gjelder både utbytte og gevinster (tap) ved realisasjon. 3 prosent av utbytte fra slike skattefritatte investeringer inngår dog likevel i

Finansskatt er en tilleggsskatt som pålegges norske selskaper innen finanssektoren. Skatten er en forhøyet inntektsbeskatning av finansforetak

Etter norsk skatterett skal eksterne rentekostnader fordeles mellom virksomheten i Norge og de utenlandske filialene forholdsmessig etter

skatteeksponering er beregnet til om lag 1,1 milliarder kroner. DNB er uenig i skattemyndighetenes tilnærming. Det er DNBs oppfatning at

Skatteeffekt av gjeldsrentefordeling mellom DNB Bank ASA i Norge og utenlandske filialer

Skatteeffekt av omorganiseringen av utlånsvirksomheten i Sverige og Storbritannia i 2015

utlånsporteføljer som ble solgt fra filialer av DNB Bank ASA til datterselskaper i Sverige og Storbritannia. Konsernets maksimale

samlede eiendeler i de respektive enheter. Dette fører til et tillegg eller fradrag i norsk inntekt.

banken har en sterk sak, og det er ikke regnskapsført noen avsetninger.

NOTE M24 Klassifikasjon av finansielle instrumenter Note M24 Klassifikasjon av finansielle instrumenter

Per 31. desember 2022

	Obligatorisk virkelig verdi		Bestemt
			regnskaps-	Virkelig
			ført til virkelig	verdi over	Amortisert	Bokført
Beløp i millioner kroner	Trading	Øvrig 1)	verdi 2)	totalresultatet	kost 3)	verdi
Kontanter og fordringer på sentralbanker					309 331	309 331
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner					471 949	471 949
Utlån til kunder			7 024	140 854	862 151	1 010 029
Sertifikater og obligasjoner	39 288		246 148	128 443		413 878
Aksjer	3 073	2 502				5 575
Finansielle derivater	202 145	11 520				213 665
Investeringer i tilknyttede selskaper					10 232	10 232
Investeringer i datterselskaper					133 360	133 360
Andre eiendeler					27 290	27 290
Sum finansielle eiendeler	244 506	14 022	253 172	269 298	1 814 313	2 595 310
Gjeld til kredittinstitusjoner					275 556	275 556
Innskudd fra kunder			25 459		1 297 536	1 322 995
Finansielle derivater	191 863	14 958				206 820
Verdipapirgjeld			2 354		439 549	441 903
Annen gjeld	3 394				43 701	47 095
Etterstilte seniorobligasjoner			973		56 773	57 746
Ansvarlig lånekapital			420		35 457	35 877
Sum finansiell gjeld 4)	195 257	14 958	29 206		2 148 571	2 387 992

1) Inkluderer derivater brukt som sikringsinstrumenter.

2) For finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi er endringen i kredittrisiko presentert i totalresultatet.

3) Inkluderer sikret gjeld.

4) Kontraktsmessig forpliktelse av finansiell gjeld bestemt regnskapsført til virkelig verdi utgjorde til sammen 29 677 millioner kroner.

Per 31. desember 2021

		Obligatorisk virkelig verdi	Bestemt
			regnskaps-	Virkelig
			ført til virkelig	verdi over	Amortisert	Bokført
Beløp i millioner kroner	Trading	Øvrig 1)	verdi 2)	totalresultatet	kost 3)	verdi
Kontanter og fordringer på sentralbanker					295 039	295 039
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner					417 777	417 777
Utlån til kunder			6 145	126 573	765 866	898 584
Sertifikater og obligasjoner	53 160		163 790	95 688		312 638
Aksjer	4 568	2 510				7 078
Finansielle derivater	152 972	4 113				157 085
Investeringer i tilknyttede selskaper					9 436	9 436
Investeringer i datterselskaper					119 228	119 228
Andre eiendeler					25 596	25 596
Sum finansielle eiendeler	210 700	6 622	169 935	222 261	1 632 941	2 242 460
Gjeld til kredittinstitusjoner					246 335	246 335
Innskudd fra kunder			9 810		1 225 315	1 235 125
Finansielle derivater	133 557	2 754				136 311
Verdipapirgjeld			3 145		313 093	316 238
Annen gjeld	4 834				32 576	37 411
Etterstilte seniorobligasjoner			1 077		36 691	37 769
Ansvarlig lånekapital			454		32 593	33 047
Sum finansiell gjeld 4)	138 391	2 754	14 486		1 886 604	2 042 236

1) Inkluderer derivater brukt som sikringsinstrumenter.

304 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

2) For finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi er endringen i kredittrisiko presentert i totalresultatet.

3) Inkluderer sikret gjeld.

4) Kontraktsmessig forpliktelse av finansiell gjeld bestemt regnskapsført til virkelig verdi utgjorde til sammen 14 704 millioner kroner.

304 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

1) Inkluderer derivater brukt som sikringsinstrumenter.

3) Inkluderer sikret gjeld.

Note M24 Klassifikasjon av finansielle instrumenter

2) For finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi er endringen i kredittrisiko presentert i totalresultatet.

4) Kontraktsmessig forpliktelse av finansiell gjeld bestemt regnskapsført til virkelig verdi utgjorde til sammen 14 704 millioner kroner.

4) Kontraktsmessig forpliktelse av finansiell gjeld bestemt regnskapsført til virkelig verdi utgjorde til sammen 29 677 millioner kroner.

Obligatorisk virkelig verdi Bestemt

Beløp i millioner kroner Trading Øvrig 1) verdi 2) totalresultatet kost 3) verdi Kontanter og fordringer på sentralbanker 295 039 295 039 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 417 777 417 777 Utlån til kunder 6 145 126 573 765 866 898 584 Sertifikater og obligasjoner 53 160 163 790 95 688 312 638 Aksjer 4 568 2 510 7 078 Finansielle derivater 152 972 4 113 157 085 Investeringer i tilknyttede selskaper 9 436 9 436 Investeringer i datterselskaper 119 228 119 228 Andre eiendeler 25 596 25 596 Sum finansielle eiendeler 210 700 6 622 169 935 222 261 1 632 941 2 242 460 Gjeld til kredittinstitusjoner 246 335 246 335 Innskudd fra kunder 9 810 1 225 315 1 235 125 Finansielle derivater 133 557 2 754 136 311 Verdipapirgjeld 3 145 313 093 316 238 Annen gjeld 4 834 32 576 37 411 Etterstilte seniorobligasjoner 1 077 36 691 37 769 Ansvarlig lånekapital 454 32 593 33 047 Sum finansiell gjeld 4) 138 391 2 754 14 486 1 886 604 2 042 236

Obligatorisk virkelig verdi Bestemt

Beløp i millioner kroner Trading Øvrig 1) verdi 2) totalresultatet kost 3) verdi Kontanter og fordringer på sentralbanker 309 331 309 331 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 471 949 471 949 Utlån til kunder 7 024 140 854 862 151 1 010 029 Sertifikater og obligasjoner 39 288 246 148 128 443 413 878 Aksjer 3 073 2 502 5 575 Finansielle derivater 202 145 11 520 213 665 Investeringer i tilknyttede selskaper 10 232 10 232 Investeringer i datterselskaper 133 360 133 360 Andre eiendeler 27 290 27 290 Sum finansielle eiendeler 244 506 14 022 253 172 269 298 1 814 313 2 595 310 Gjeld til kredittinstitusjoner 275 556 275 556 Innskudd fra kunder 25 459 1 297 536 1 322 995 Finansielle derivater 191 863 14 958 206 820 Verdipapirgjeld 2 354 439 549 441 903 Annen gjeld 3 394 43 701 47 095 Etterstilte seniorobligasjoner 973 56 773 57 746 Ansvarlig lånekapital 420 35 457 35 877 Sum finansiell gjeld 4) 195 257 14 958 29 206 2 148 571 2 387 992

regnskaps- Virkelig

ført til virkelig verdi over Amortisert Bokført

Per 31. desember 2022

1) Inkluderer derivater brukt som sikringsinstrumenter.

3) Inkluderer sikret gjeld.

Per 31. desember 2021

NOTE M25 Virkelig verdi av finansielle instrumenter til amortisert kost Note M25 Virkelig verdi av finansielle instrumenter til amortisert kost

	31. desember 2022		31. desember 2021
	Balanseført	Virkelig	Balanseført	Virkelig
Beløp i millioner kroner	verdi	verdi	verdi	verdi
Kontanter og fordringer på sentralbanker	309 331	309 331	295 039	295 039
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	471 949	471 976	417 777	417 832
Utlån til kunder	862 151	864 522	765 866	770 318
Sertifikater og obligasjoner
Sum finansielle eiendeler	1 643 431	1 645 829	1 478 682	1 483 189
Gjeld til kredittinstitusjoner	275 556	275 556	246 335	246 335
Innskudd fra kunder	1 297 536	1 297 536	1 225 315	1 225 315
Verdipapirgjeld	439 549	438 425	313 093	313 175
Etterstilte seniorobligasjoner	56 773	56 759	36 691	36 949
Ansvarlig lånekapital	35 457	35 123	32 593	32 577
Sum finansiell gjeld	2 104 870	2 103 398	1 854 028	1 854 352
Beløp i millioner kroner	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3	Totalt
Eiendeler per 31. desember 2022
Kontanter og fordringer på sentralbanker		309 331		309 331
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner		466 735	5 241	471 976
Utlån til kunder			864 522	864 522
Sertifikater og obligasjoner
Gjeld per 31. desember 2022
Gjeld til kredittinstitusjoner		275 556		275 556
Innskudd fra kunder		1 297 536		1 297 536
Verdipapirgjeld		438 425		438 425
Etterstilte seniorobligasjoner		56 759		56 759
Ansvarlig lånekapital		18 340	16 783	35 123

Eiendeler per 31. desember 2021
Kontanter og fordringer på sentralbanker		295 039		295 039
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner		412 570	5 262	417 832
Utlån til kunder			770 318	770 318
Sertifikater og obligasjoner
Gjeld per 31. desember 2021
Gjeld til kredittinstitusjoner		246 335		246 335
Innskudd fra kunder		1 225 315		1 225 315
Verdipapirgjeld		313 175		313 175
Etterstilte seniorobligasjoner		36 949		36 949
Ansvarlig lånekapital		23 526	9 051	32 577

For informasjon om instrumentene, nivåene og verdsettelsesteknikkene som er benyttet, se note K30 i det konsoliderte regnskapet.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022 / 305

NOTE M26 Finansielle instrumenter til virkelig verdi Note M26 Finansielle instrumenter til virkelig verdi

Beløp i millioner kroner	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3	Totalt
Eiendeler per 31. desember 2022
Utlån til kunder		140 854	7 024	147 879
Sertifikater og obligasjoner	32 202	380 829	847	413 878
Aksjer	3 343	450	1 782	5 575
Finansielle derivater	1 674	208 560	3 431	213 665
Gjeld per 31. desember 2022
Innskudd fra kunder		25 459		25 459
Verdipapirgjeld		2 354		2 354
Etterstilte seniorobligasjoner		973		973
Ansvarlig lånekapital		420		420
Finansielle derivater	4 929	198 762	3 129	206 820
Annen finansiell gjeld 1)	3 394			3 394
Eiendeler per 31. desember 2021
Utlån til kunder		126 573	6 145	132 718
Sertifikater og obligasjoner	57 372	254 915	351	312 638
Aksjer	5 633	566	879	7 078
Finansielle derivater	2 663	152 564	1 858	157 085
Gjeld per 31. desember 2021
Innskudd fra kunder		9 810		9 810
Verdipapirgjeld		3 145		3 145
Etterstilte seniorobligasjoner		1 077		1 077
Ansvarlig lånekapital		454		454
Finansielle derivater	2 411	132 295	1 605	136 311
Annen finansiell gjeld 1)	4 834			4 834

1) Short-posisjoner knyttet til tradingvirksomhet.

Nivåene

For informasjon om nivåene i virkelig verdi hierarkiet, se note K30 i det konsoliderte regnskapet.

Instrumentene i de ulike nivåene

306 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Utlån til kunder (nivå 2 og 3)

Utlån i nivå 2 i DNB Bank ASA består i hovedsak av personmarkedslån med flytende rente som vurderes til virkelig verdi gjennom totalresultatet (FVOCI). Siden rentebindings-perioden er svært kort, anses amortisert kost å være et godt estimat på virkelig verdi. De samme lånene er vurdert til amortisert kost i konsernet, der de holdes i en forretningsmodell som har til formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer.

Utlån i nivå 3 består i hovedsak av fastrenteutlån i norske kroner. Verdien av fastrenteutlånene fastsettes ved at avtalte kontantstrømmer neddiskonteres over løpetiden med en diskonteringsfaktor som er justert for marginkrav. Diskonteringsfaktoren som benyttes tar utgangspunkt i en swaprente med en løpetid som tilsvarer gjennomsnittlig gjenværende bindingstid på de aktuelle fastrenteutlånene. Forutsetninger for beregning av marginkravet er basert på en vurdering av markedsforholdene på balansedagen og på en vurdering av hva en ekstern investor ville lagt til grunn ved investering i tilsvarende portefølje.

For informasjon om de øvrige finansielle instrumentene som inngår i tabellen, se note K30 i det konsoliderte regnskapet.

NOTE M26 Finansielle instrumenter til virkelig verdi (forts.) Note M26 Finansielle instrumenter til virkelig verdi (forts.)

Finansielle instrumenter til virkelig verdi, nivå 3

	Finansielle eiendeler
		Sertifikater			Finansiell gjeld
	Utlån til	og		Finansielle	Finansielle
Beløp i millioner kroner	kunder	obligasjoner	Aksjer	derivater	derivater
Balanseført verdi per 31. desember 2020	7 030	283	699	1 877	1 513
Netto resultatførte gevinster	(196)	(28)	187	(474)	(372)
Tilgang/kjøp	2 504	626	31	1 211	1 199
Avhending	(818)	(568)	(36)
Forfalt	(2 376)	(11)		(756)	(734)
Overført fra nivå 1 eller 2		917
Overført til nivå 1 eller 2		(859)	(2)
Annet		(9)
Balanseført verdi per 31. desember 2021	6 145	351	879	1 858	1 605
Netto resultatførte gevinster	(402)	(104)	110	827	916
Tilgang/kjøp	5 127	626	895	1 927	1 799
Avhending	(2 446)	(358)	(102)
Forfalt	(1 399)			(1 177)	(1 193)
Overført fra nivå 1 eller 2		763
Overført til nivå 1 eller 2		(561)
Annet		131		(3)	2
Balanseført verdi per 31. desember 2022	7 024	847	1 782	3 431	3 129

Spesifikasjon av virkelig verdi, nivå 3

	31. desember 2022			31. desember 2021
		Sertifikater			Sertifikater
	Utlån til	og		Utlån til	og
Beløp i millioner kroner	kunder	obligasjoner	Aksjer	kunder	obligasjoner	Aksjer
Nominell verdi/kostpris	7 494	868	1 328	6 212	353	500
Virkelig verdi justering	(480)	(31)	454	(76)	(9)	379
Påløpte renter	10	11		9	7
Balanseført verdi	7 024	847	1 782	6 145	351	879

Spesifikasjon av aksjer, nivå 3

		Private
	Unoterte	Equity (PE)
Beløp i millioner kroner	aksjer	investeringer	Annet	Totalt
Balanseført verdi per 31. desember 2022	1 637	140	5	1 782
Balanseført verdi per 31. desember 2021	702	171	6	879

Sensitivitetsanalyse, nivå 3

306 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Note M26 Finansielle instrumenter til virkelig verdi

For informasjon om nivåene i virkelig verdi hierarkiet, se note K30 i det konsoliderte regnskapet.

Eiendeler per 31. desember 2022

Gjeld per 31. desember 2022

Eiendeler per 31. desember 2021

Gjeld per 31. desember 2021

Nivåene

strømmer.

1) Short-posisjoner knyttet til tradingvirksomhet.

Instrumentene i de ulike nivåene

grunn ved investering i tilsvarende portefølje.

Utlån til kunder (nivå 2 og 3)

Beløp i millioner kroner Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Totalt

Utlån til kunder 140 854 7 024 147 879 Sertifikater og obligasjoner 32 202 380 829 847 413 878 Aksjer 3 343 450 1 782 5 575 Finansielle derivater 1 674 208 560 3 431 213 665

Innskudd fra kunder 25 459 25 459 Verdipapirgjeld 2 354 2 354 Etterstilte seniorobligasjoner 973 973 Ansvarlig lånekapital 420 420 Finansielle derivater 4 929 198 762 3 129 206 820 Annen finansiell gjeld 1) 3 394 3 394

Utlån til kunder 126 573 6 145 132 718 Sertifikater og obligasjoner 57 372 254 915 351 312 638 Aksjer 5 633 566 879 7 078 Finansielle derivater 2 663 152 564 1 858 157 085

Innskudd fra kunder 9 810 9 810 Verdipapirgjeld 3 145 3 145 Etterstilte seniorobligasjoner 1 077 1 077 Ansvarlig lånekapital 454 454 Finansielle derivater 2 411 132 295 1 605 136 311 Annen finansiell gjeld 1) 4 834 4 834

For informasjon om de øvrige finansielle instrumentene som inngår i tabellen, se note K30 i det konsoliderte regnskapet.

	31. desember 2022			31. desember 2021
		Effekt av mulige		Effekt av mulige
	Balanseført	alternative	Balanseført	alternative
Beløp i millioner kroner	verdi	forutsetninger	verdi	forutsetninger
Utlån til kunder	7 024	(25)	6 145	(25)
Sertifikater og obligasjoner	847		351	0
Aksjer	1 782		879

For å vise sensitiviteten i utlånsporteføljen er diskonteringsrenten på fastrentelån økt med 10 basispunkter.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022 / 307

NOTE M27 Motregning Note M27 Motregning Note M27 Motregning

Tabellen viser potensiell effekt av DNB Bank ASAs motregningsavtaler på finansielle eiendeler og gjeld. Tabellen viser potensiell effekt av DNB Bank ASAs motregningsavtaler på finansielle eiendeler og gjeld.

	Brutto Brutto balanse-	Beløp som Beløp som motregnes	Balanse-	Netting-	Øvrig	Beløp etter Beløp etter mulige
Beløp i millioner kroner Beløp i millioner kroner	balanse- ført verdi ført verdi	motregnes i balansen i balansen	Balanse- ført verdi ført verdi	Netting- avtaler avtaler	Øvrig sikkerhet 1) sikkerhet 1)	mulige nettooppgjør nettooppgjør
Eiendeler per 31. desember 2022 Eiendeler per 31. desember 2022
Kontanter og fordringer på sentralbanker 2) Kontanter og fordringer på sentralbanker 2)	9 470 9 470		9 470 9 470		9 470 9 470
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 2) Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 2)	11 732 11 732		11 732 11 732		11 732 11 732
Utlån til kunder 2) Utlån til kunder 2)	90 640 90 640		90 640 90 640		90 640 90 640
Finansielle derivater 3) Finansielle derivater 3)	213 665 213 665		213 665 213 665	17 178 17 178	84 540 84 540	111 947 111 947
Gjeld per 31. desember 2022 Gjeld per 31. desember 2022
Gjeld til kredittinstitusjoner 2) Gjeld til kredittinstitusjoner 2)	78 140 78 140		78 140 78 140		78 140 78 140
Innskudd fra kunder 2) Innskudd fra kunder 2)	3 911 3 911		3 911 3 911		3 911 3 911
Finansielle derivater 3) Finansielle derivater 3)	206 820 206 820		206 820 206 820	17 178 17 178	84 893 84 893	104 749 104 749

Eiendeler per 31. desember 2021 Eiendeler per 31. desember 2021
Kontanter og fordringer på sentralbanker 2) Kontanter og fordringer på sentralbanker 2)	22 600 22 600		22 600 22 600		22 600 22 600
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 2) Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 2)	28 023 28 023		28 023 28 023		28 023 28 023
Utlån til kunder 2) Utlån til kunder 2)	84 042 84 042		84 042 84 042		84 042 84 042
Finansielle derivater 3) Finansielle derivater 3)	157 085 157 085		157 085 157 085	22 617 22 617	58 099 58 099	76 369 76 369
Gjeld per 31. desember 2021 Gjeld per 31. desember 2021
Gjeld til kredittinstitusjoner 2) Gjeld til kredittinstitusjoner 2)	83 439 83 439		83 439 83 439		83 439 83 439
Innskudd fra kunder 2) Innskudd fra kunder 2)	6 766 6 766		6 766 6 766		6 766 6 766
Finansielle derivater 3) Finansielle derivater 3)	136 311 136 311		136 311 136 311	22 617 22 617	58 151 58 151	55 542 55 542

2) Inkluderer gjenkjøpsavtaler og gjensalgsavtaler, verdipapirinnlån og utlån med sikkerhet i verdipapirer.

3) Brutto balanseført verdi av finansielle derivater viser markedsverdien av derivatkontrakter omfattet av motregningsavtaler eller sikret med kontanter og verdipapirer under Credit Support Annex. 3) Brutto balanseført verdi av finansielle derivater viser markedsverdien av derivatkontrakter omfattet av motregningsavtaler eller sikret med kontanter og verdipapirer under Credit Support Annex.

Note M28 Overførte eiendeler eller eiendeler med andre restriksjoner NOTE M28 Overførte eiendeler eller eiendeler med andre restriksjoner Note M28 Overførte eiendeler eller eiendeler med andre restriksjoner

308 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Overførte eiendeler som fortsatt balanseføres
Overførte eiendeler som fortsatt balanseføres 31.12.22 Beløp i millioner kroner 31.12.22	31.12.21 31.12.21
Beløp i millioner kroner Gjenkjøpsavtaler
Gjenkjøpsavtaler Sertifikater og obligasjoner 43 297 Sertifikater og obligasjoner 43 297	30 582 30 582
Andre pantesikrede innskudd enn gjenkjøpsavtaler
Andre pantesikrede innskudd enn gjenkjøpsavtaler Sertifikater og obligasjoner 34 895 Sertifikater og obligasjoner 34 895
Derivater
Derivater Sertifikater og obligasjoner Sertifikater og obligasjoner	32 473 32 473
Verdipapirutlån
Verdipapirutlån Aksjer 701	996
Aksjer 701 Sum gjenkjøpsavtaler, derivater og verdipapirutlån 78 893 Sum gjenkjøpsavtaler, derivater og verdipapirutlån 78 893	996 64 051 64 051
Forpliktelser tilknyttet eiendelene
Forpliktelser tilknyttet eiendelene 31.12.22 Beløp i millioner kroner 31.12.22	31.12.21 31.12.21
Beløp i millioner kroner Gjenkjøpsavtaler 43 356 Gjenkjøpsavtaler 43 356	30 631 30 631
Andre pantesikrede innskudd enn gjenkjøpsavtaler 34 895 Andre pantesikrede innskudd enn gjenkjøpsavtaler 34 895
Derivater Derivater	32 473 32 473
Verdipapirutlån 736	1 046
Verdipapirutlån 736 Sum forpliktelser 78 986 Sum forpliktelser 78 986	1 046 64 149 64 149

NOTE M29 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes Note M29 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes Note M29 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes

Mottatte verdipapirer Mottatte verdipapirer
Beløp i millioner kroner	31.12.22	31.12.21
Beløp i millioner kroner	31.12.22	31.12.21
Gjensalgsavtaler Gjensalgsavtaler
Sertifikater og obligasjoner	127 317	141 046
Sertifikater og obligasjoner	127 317	141 046
Verdipapirinnlån Verdipapirinnlån
Aksjer	37 672	18 495
Aksjer	37 672	18 495
Sum mottatte verdipapirer	164 989	159 541
Sum mottatte verdipapirer	164 989	159 541
Herav mottatte verdipapirer som er solgt eller pantsatt: Herav mottatte verdipapirer som er solgt eller pantsatt: Sertifikater og obligasjoner Sertifikater og obligasjoner	39 304 39 304	63 102 63 102
Aksjer	31 052	12 085
Aksjer	31 052	12 085

Note M30 Investeringer i tilknyttede selskaper NOTE M30 Investeringer i tilknyttede selskaper Note M30 Investeringer i tilknyttede selskaper

			Eierandel i prosent Eierandel i prosent		Balanseført verdi Balanseført verdi
Beløp i millioner kroner	Hovedkontor	Bransje	31.12.22	31.12.21	31.12.22	31.12.21
Beløp i millioner kroner	Hovedkontor	Bransje	31.12.22	31.12.21	31.12.22	31.12.21
Fremtind Forsikring AS	Oslo	Forsikring	35,0	35,0	6 714	6 714
Fremtind Forsikring AS	Oslo	Forsikring	35,0	35,0	6 714	6 714
Vipps Holding AS 1)	Oslo	Betalingstjenester	46,9	45,0	2 663	1 867
Vipps Holding AS 1)	Oslo	Betalingstjenester	46,9	45,0	2 663	1 867
Eksportfinans AS	Oslo	Finanstjenester	40,0	40,0	719	719
Eksportfinans AS	Oslo	Finanstjenester	40,0	40,0	719	719
Andre tilknyttede selskaper Andre tilknyttede selskaper					136 136	136 136
Sum Sum					10 232 10 232	9 436 9 436

1) Se note K37 for informasjon om endringer knyttet til Vipps Holding AS. 1) Se note K37 for informasjon om endringer knyttet til Vipps Holding AS.

308 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Note M27 Motregning

Eiendeler per 31. desember 2022

Gjeld per 31. desember 2022

Eiendeler per 31. desember 2021

Gjeld per 31. desember 2021

papirer under Credit Support Annex.

Overførte eiendeler som fortsatt balanseføres

Andre pantesikrede innskudd enn gjenkjøpsavtaler

Forpliktelser tilknyttet eiendelene

Euroclear.

Gjenkjøpsavtaler

Derivater

Verdipapirutlån

Tabellen viser potensiell effekt av DNB Bank ASAs motregningsavtaler på finansielle eiendeler og gjeld.

Beløp i millioner kroner ført verdi i balansen ført verdi avtaler sikkerhet 1) nettooppgjør

Finansielle derivater 3) 213 665 213 665 17 178 84 540 111 947

Finansielle derivater 3) 206 820 206 820 17 178 84 893 104 749

Finansielle derivater 3) 157 085 157 085 22 617 58 099 76 369

Finansielle derivater 3) 136 311 136 311 22 617 58 151 55 542 1) Inkluderer kontanter og verdipapirer som er mottatt/overført fra/til motpart og verdipapirer som er mottatt/avgitt som sikkerhet i depoter i Clearstream eller

3) Brutto balanseført verdi av finansielle derivater viser markedsverdien av derivatkontrakter omfattet av motregningsavtaler eller sikret med kontanter og verdi-

Beløp i millioner kroner 31.12.22 31.12.21

Sertifikater og obligasjoner 43 297 30 582

Sertifikater og obligasjoner 32 473

Aksjer 701 996 Sum gjenkjøpsavtaler, derivater og verdipapirutlån 78 893 64 051

Beløp i millioner kroner 31.12.22 31.12.21 Gjenkjøpsavtaler 43 356 30 631

Derivater 32 473 Verdipapirutlån 736 1 046 Sum forpliktelser 78 986 64 149

Sertifikater og obligasjoner 34 895

Andre pantesikrede innskudd enn gjenkjøpsavtaler 34 895

Kontanter og fordringer på sentralbanker 2) 9 470 9 470 9 470 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 2) 11 732 11 732 11 732 Utlån til kunder 2) 90 640 90 640 90 640

Gjeld til kredittinstitusjoner 2) 78 140 78 140 78 140 Innskudd fra kunder 2) 3 911 3 911 3 911

Kontanter og fordringer på sentralbanker 2) 22 600 22 600 22 600 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 2) 28 023 28 023 28 023 Utlån til kunder 2) 84 042 84 042 84 042

Gjeld til kredittinstitusjoner 2) 83 439 83 439 83 439 Innskudd fra kunder 2) 6 766 6 766 6 766

Note M28 Overførte eiendeler eller eiendeler med andre restriksjoner

2) Inkluderer gjenkjøpsavtaler og gjensalgsavtaler, verdipapirinnlån og utlån med sikkerhet i verdipapirer.

Brutto Beløp som Beløp etter balanse- motregnes Balanse- Netting- Øvrig mulige

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022 / 309

NOTE M31 Investeringer i datterselskaper Note M31 Investeringer i datterselskaper

Beløp i 1 000 Verdier i norske kroner når ikke annet er angitt		Aksje- kapital	Antall aksjer	Eier andel i prosent	Bokført verdi
Datterselskaper utenfor Norge
DNB Invest Denmark	DKK	877 579	877 578 841	100	11 535 964
DNB Baltic Invest	EUR	5 000	1 000	100	3 253 433
DNB Bank Polska	PLN	1 257 200	1 257 200 000	100	1 773 563
DNB Auto Finance	EUR	100	100	100	1 373 970
DNB Capital 1)	USD			100	23 615 520
DNB Luxembourg	EUR	70 000	70 000	100	736 209
DNB Markets Inc.	USD	1	1 000	100	3 605
DNB Sweden	SEK	100 000	100 000 000	100	13 710 712
DNB (UK) Limited	GBP	1 154 200	1 154 200 000	100	13 715 967
Datterselskaper i Norge
DNB Livsforsikring		1 641 492	64 827 288	100	17 982 795
DNB Asset management		274 842	220 050	100	2 182 107
DNB Boligkreditt		4 527 000	1	100	30 334 000
DNB Eiendom		10 003	100 033	100	168 241
DNB Eiendomsutvikling		91 200	91 200 000	100	330 885
DNB Gjenstandsadministrasjon		3 000	30	100	3 000
DNB Invest Holding		1 000	200 000	100	22 703
DNB Næringsmegling		1 000	10 000	100	24 000
Sbanken		1 068 693	106 869 333	100	11 227 605
DNB Ventures		100	1 000	100	83 468
Ocean Holding		22 000	1 000	100	337 129
Godfjellet		9 636	8 030	100	721 600
UniMicro		1 100	600 000	60	223 200
Sum investeringer i datterselskaper per 31. desember 2022					133 359 676

1) Aksjeselskapet DNB Capital LLC (Limited Liability Company) har en innskutt egenkapital på 2,5 milliarder USD.

Sikring av investeringer i datterselskaper

310 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

DNB Bank ASA foretar virkelig verdi-sikring mot valutarisiko knyttet til investeringer i datterselskaper som er foretatt i utenlandsk valuta. Det mest brukte sikringsinstrumentet er verdipapirgjeld. Endringer i verdien av investeringene og sikringsinstrumentene som følge av valutakursendringer føres i resultatregnskapet.

NOTE M32 Immaterielle eiendeler Note M32 Immaterielle eiendeler

Eier-

		Utvikling av	Øvrige immaterielle
Beløp i millioner kroner	Goodwill	IT-systemer	eiendeler	Totalt
Anskaffelseskost per 1. januar 2021	2 894	3 297	501	6 692
Tilgang		356	7	362
Fraregning og avhendelser	(242)			(242)
Valutakursendring	(38)	(0)	(18)	(55)
Anskaffelseskost per 31. desember 2021	2 615	3 652	490	6 757
Samlede av- og nedskrivninger per 1. januar 2021	(467)	(2 286)	(498)	(3 250)
Avskrivninger		(326)	(3)	(329)
Fraregning og avhendelser	242			242
Valutakursendring	2	(0)	17	19
Samlede av- og nedskrivninger per 31. desember 2021	(224)	(2 612)	(483)	(3 318)
Balanseført verdi per 31. desember 2021	2 391	1 041	7	3 438

Anskaffelseskost per 1. januar 2022	2 615	3 652	490	6 757
Tilgang		452		452
Fraregning og avhendelser		(0)		(0)
Valutakursendring	(15)	(5)	(7)	(27)
Anskaffelseskost per 31. desember 2022	2 599	4 099	483	7 182
Samlede av- og nedskrivninger per 1. januar 2022	(224)	(2 612)	(483)	(3 318)
Avskrivninger		(311)	(1)	(313)
Fraregning og avhendelser		0	(1)	(0)
Valutakursendring	1	3	7	11
Samlede av- og nedskrivninger per 31. desember 2022	(223)	(2 920)	(478)	(3 621)
Balanseført verdi per 31. desember 2022	2 376	1 179	5	3 561

Goodwill

Goodwill fordelt på enheter

	31. desember 2022		31. desember 2021
	Avkastningskrav	Balanseført	Avkastningskrav	Balanseført
	Prosent	Millioner kroner	Prosent	Millioner kroner
Personkunder	12,0	982	12,0	982
Små og mellomstore bedriftskunder	12,0	483	12,0	483
DNB Finans – bilfinansiering	12,0	753	12,0	766
Øvrige	12,0	159	12,0	160
Sum goodwill		2 376		2 391

Personkunder

310 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Note M31 Investeringer i datterselskaper

Datterselskaper utenfor Norge

Datterselskaper i Norge

Beløp i 1 000 Aksje- Antall andel Bokført Verdier i norske kroner når ikke annet er angitt kapital aksjer i prosent verdi

DNB Invest Denmark DKK 877 579 877 578 841 100 11 535 964 DNB Baltic Invest EUR 5 000 1 000 100 3 253 433 DNB Bank Polska PLN 1 257 200 1 257 200 000 100 1 773 563 DNB Auto Finance EUR 100 100 100 1 373 970 DNB Capital 1) USD 100 23 615 520 DNB Luxembourg EUR 70 000 70 000 100 736 209 DNB Markets Inc. USD 1 1 000 100 3 605 DNB Sweden SEK 100 000 100 000 000 100 13 710 712 DNB (UK) Limited GBP 1 154 200 1 154 200 000 100 13 715 967

DNB Livsforsikring 1 641 492 64 827 288 100 17 982 795 DNB Asset management 274 842 220 050 100 2 182 107 DNB Boligkreditt 4 527 000 1 100 30 334 000 DNB Eiendom 10 003 100 033 100 168 241 DNB Eiendomsutvikling 91 200 91 200 000 100 330 885 DNB Gjenstandsadministrasjon 3 000 30 100 3 000 DNB Invest Holding 1 000 200 000 100 22 703 DNB Næringsmegling 1 000 10 000 100 24 000 Sbanken 1 068 693 106 869 333 100 11 227 605 DNB Ventures 100 1 000 100 83 468 Ocean Holding 22 000 1 000 100 337 129 Godfjellet 9 636 8 030 100 721 600 UniMicro 1 100 600 000 60 223 200 Sum investeringer i datterselskaper per 31. desember 2022 133 359 676

1) Aksjeselskapet DNB Capital LLC (Limited Liability Company) har en innskutt egenkapital på 2,5 milliarder USD.

Sikring av investeringer i datterselskaper

endringer føres i resultatregnskapet.

Enheten vedrører bankvirksomheten (utlån og innskudd) i kontornettet i Norge relatert til personmarkedet, og balanseført goodwill består vesentlig av goodwill fra fusjonen mellom DnB og Gjensidige NOR, oppkjøpspremie ved overtakelse av Nordlandsbanken samt noe goodwill fra tidligere overtatte kontorer i Gjensidige NOR. De viktigste forutsetningene for kontantstrømmene i planperioden er utvikling i marginer, volumer og nedskrivning på utlån.

Små og mellomstore bedriftskunder

DNB Finans – bilfinansiering

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022 / 311

NOTE M33 Varige driftsmidler Note M33 Varige driftsmidler

	Bank og annen	Maskiner, inventar og transport-	Driftsmidler operasjonell	Andre varige	Bruks retts
Beløp i millioner kroner	eiendom	midler	leasing	driftsmidler	eiendeler	Totalt
Akkumulert anskaffelseskost per 31. des. 2020	159	4 112	13 135	26	5 397	22 829
Tilgang	0	292	4 116	3	100	4 511
Verdiregulering					757	757
Avhendelser		(501)	(2 317)	(0)	(953)	(3 772)
Omorganisering		1				1
Valutakursendringer	1	(2)	(367)	(5)	13	(358)
Anskaffelseskost per 31. des. 2021	160	3 901	14 567	23	5 314	23 967
Samlede av- og nedskrivninger per 31. des. 2020	(77)	(2 869)	(3 321)	(7)	(1 337)	(7 610)
Justeringer					(757)	(757)
Avhendelser		394	1 064	0	950	2 408
Avskrivninger 1)	(12)	(376)	(1 959)	(3)	(685)	(3 035)
Valutakursendringer	(1)	5	604	0	(1)	607
Samlede av- og nedskrivninger per 31. des. 2021	(89)	(2 846)	(3 612)	(10)	(1 830)	(8 387)
Balanseført verdi per 31. des. 2021	71	1 055	10 955	14	3 485	15 580

Akkumulert anskaffelseskost per 31. des. 2021	160	3 901	14 567	23	5 314	23 967
Tilgang	0	231	2 936	7	300	3 473
Verdiregulering					37	37
Avhendelser	(1)	(65)	(2 059)		(2)	(2 127)
Valutakursendringer	(0)	15	(24)	1	43	35
Anskaffelseskost per 31. des. 2022	159	4 083	15 419	31	5 692	25 385
Samlede av- og nedskrivninger per 31. des. 2021	(89)	(2 846)	(3 612)	(10)	(1 830)	(8 387)
Justeringer					(2)	(2)
Avhendelser	1	1	1 592	1	2	1 597
Avskrivninger 1)	(10)	(310)	(2 109)	(4)	(697)	(3 130)
Valutakursendringer	0	(5)	(17)	(1)	(7)	(30)
Samlede av- og nedskrivninger per 31. des. 2022	(97)	(3 160)	(4 146)	(13)	(2 534)	(9 951)
Balanseført verdi per 31. des. 2022	62	923	11 273	18	3 158	15 434

1) Med utgangspunkt i anskaffelseskost fratrukket eventuell restverdi avskrives eiendelene lineært over forventet brukstid innenfor følgende rammer:

Tekniske anlegg 10 år Maskiner 3-10 år Inventar m.v. 5-10 år IT-utstyr 3-5 år Transportmidler 5-7 år

312 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

DNB-konsernet har ikke stilt sikkerheter for lån/funding av varige driftsmidler, herunder eiendom.

NOTE M34 Leieavtaler Note M34 Leieavtaler

312 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Tekniske anlegg 10 år Maskiner 3-10 år Inventar m.v. 5-10 år IT-utstyr 3-5 år Transportmidler 5-7 år

Note M33 Varige driftsmidler

Maskiner,

Beløp i millioner kroner eiendom midler leasing driftsmidler eiendeler Totalt Akkumulert anskaffelseskost per 31. des. 2020 159 4 112 13 135 26 5 397 22 829 Tilgang 0 292 4 116 3 100 4 511 Verdiregulering 757 757 Avhendelser (501) (2 317) (0) (953) (3 772) Omorganisering 1 1 Valutakursendringer 1 (2) (367) (5) 13 (358) Anskaffelseskost per 31. des. 2021 160 3 901 14 567 23 5 314 23 967 Samlede av- og nedskrivninger per 31. des. 2020 (77) (2 869) (3 321) (7) (1 337) (7 610) Justeringer (757) (757) Avhendelser 394 1 064 0 950 2 408 Avskrivninger 1) (12) (376) (1 959) (3) (685) (3 035) Valutakursendringer (1) 5 604 0 (1) 607 Samlede av- og nedskrivninger per 31. des. 2021 (89) (2 846) (3 612) (10) (1 830) (8 387) Balanseført verdi per 31. des. 2021 71 1 055 10 955 14 3 485 15 580

Akkumulert anskaffelseskost per 31. des. 2021 160 3 901 14 567 23 5 314 23 967 Tilgang 0 231 2 936 7 300 3 473 Verdiregulering 37 37 Avhendelser (1) (65) (2 059) (2) (2 127) Valutakursendringer (0) 15 (24) 1 43 35 Anskaffelseskost per 31. des. 2022 159 4 083 15 419 31 5 692 25 385 Samlede av- og nedskrivninger per 31. des. 2021 (89) (2 846) (3 612) (10) (1 830) (8 387) Justeringer (2) (2) Avhendelser 1 1 1 592 1 2 1 597 Avskrivninger 1) (10) (310) (2 109) (4) (697) (3 130) Valutakursendringer 0 (5) (17) (1) (7) (30) Samlede av- og nedskrivninger per 31. des. 2022 (97) (3 160) (4 146) (13) (2 534) (9 951) Balanseført verdi per 31. des. 2022 62 923 11 273 18 3 158 15 434

1) Med utgangspunkt i anskaffelseskost fratrukket eventuell restverdi avskrives eiendelene lineært over forventet brukstid innenfor følgende rammer:

DNB-konsernet har ikke stilt sikkerheter for lån/funding av varige driftsmidler, herunder eiendom.

Bank og inventar og Driftsmidler Andre Bruksannen transport- operasjonell varige rettsDNB Finans tilbyr operasjonelle og finansielle leasingkontrakter, flåtestyring og lån til bedriftskunder, offentlig sektor og forbrukere i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Virksomheten drives gjennom leverandørpartnerskap og direktesalg, i nært samarbeid med kunderådgivere i DNB Bank der det er mulig. Fokus er på å finansiere kurante eiendeler der det er et eksisterende og fungerende bruktmarked. Den største aktivaklassen i porteføljen er personbiler og varebiler. Andre store aktivaklasser er busser, lastebiler og tilhengere og anleggsmaskiner.

Finansielle utleieavtaler	31.12.22	31.12.21
Beløp i millioner kroner Bruttoinvestering i leieavtalen
Forfaller innen 1 år	1 298	1 405
Forfaller 1 - 5 år	64 109	49 051
Forfaller senere enn 5 år	7 531	15 431
Total bruttoinvestering i leieavtalen	72 938	65 887
Nåverdien av utestående minsteleie
Forfaller innen 1 år	1 258	1 361
Forfaller 1 - 5 år	51 619	39 498
Forfaller senere enn 5 år	5 032	10 270
Total nåverdi av utestående minsteleie	57 909	51 130
Ikke opptjent finansinntekt	15 029	14 757

Ikke garanterte restverdier som tilfaller utleier	116	175
Akkumulert tapsavsetning	3 389	5 093
Variabel leie innregnet som inntekt i perioden	91	137
Operasjonelle utleieavtaler
Beløp i millioner kroner	31.12.22	31.12.21
Framtidig minsteleie, ikke kansellerbare avtaler
Forfaller innen 1 år	198	134
Forfaller 1 - 5 år	7 216	6 955
Forfaller senere enn 5 år	61	812
Total framtidig minsteleie, ikke kansellerbare avtaler	7 475	7 902

Innleieavtaler
Beløp i millioner kroner	31.12.22	31.12.21
Minimum resterende leiebetalinger knyttet til ikke kansellerbare leieavtaler
Forfaller innen 1 år	121	80
Forfaller 1 - 5 år	2 217	547
Forfaller senere enn 5 år	1 437	3 660
Totalt minimum resterende leiebetalinger knyttet til ikke kansellerbare leieavtaler	3 775	4 287
Totalt minimum framtidige framleiebeløp som forventes mottatt knyttet til ikke kansellerbare framleieavtaler	228	260

Amounts in NOK million		Total lease liability
Leieforpliktelser per 1. januar 2021		4 432

Leieforpliktelser per 1. januar 2021	4 432
Rentekostnader	92
Tilgang	103
Revaluering av leieforpliktelse	820
Kanselleringer	(802)
Betalinger	(795)
Øvrig	15
Leieforpliktelser per 31. desember 2021	3 864
Rentekostnader	89
Tilgang	297
Revaluering av leieforpliktelse	37
Kanselleringer	(1)
Betalinger	(804)
Øvrig	57
Leieforpliktelser per 31. desember 2022	3 539

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022 / 313

NOTE M35 Andre eiendeler Note M35 Andre eiendeler

Note M35 Andre eiendeler

Beløp i millioner kroner	31.12.22	31.12.21
Beløp i millioner kroner	31.12.22	31.12.21
Tidsavgrensede poster	4 782	1 677
Tidsavgrensede poster	4 782	1 677
Tilgodehavende remburser og andre betalingstjenester	269	1 858
Tilgodehavende remburser og andre betalingstjenester	269	1 858
Uoppgjorte sluttsedler	1 588	2 492
Uoppgjorte sluttsedler	1 588	2 492
Konsernbidrag	17 917	18 708
Konsernbidrag	17 917	18 708
Andre tilgodehavender	6 551	4 355
Andre tilgodehavender	6 551	4 355
Sum andre eiendeler	31 107	29 091
Sum andre eiendeler	31 107	29 091

Andre eiendeler er i hovedsak kortsiktig. Andre eiendeler er i hovedsak kortsiktig.

314 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Note M36 Innskudd fra kunder fordelt på næringssegment NOTE M36 Innskudd fra kunder fordelt på næringssegment Note M36 Innskudd fra kunder fordelt på næringssegment

Beløp i millioner kroner	31.12.22	31.12.21
Beløp i millioner kroner	31.12.22	31.12.21
Bank, forsikring og porteføljeforvaltning	40 236	37 465
Bank, forsikring og porteføljeforvaltning	40 236	37 465
Næringseiendom	49 485	53 627
Næringseiendom	49 485	53 627
Shipping	102 504	68 745
Shipping	102 504	68 745
Olje, gass og offshore	100 347	70 024
Olje, gass og offshore	100 347	70 024
Kraft og fornybar energi	49 208	42 264
Kraft og fornybar energi	49 208	42 264
Helsetjenester	11 096	12 116
Helsetjenester	11 096	12 116
Offentlig sektor	61 869	56 677
Offentlig sektor	61 869	56 677
Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk	18 937	17 698
Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk	18 937	17 698
Varehandel	36 236	39 191
Varehandel	36 236	39 191
Industri	77 004	72 014
Industri	77 004	72 014
Teknologi, media og telekom	30 179	27 066
Teknologi, media og telekom	30 179	27 066
Tjenesteyting	122 403	127 229
Tjenesteyting	122 403	127 229
Boligeiendom	19 434	19 803
Boligeiendom	19 434	19 803
Privatpersoner	446 737	435 122
Privatpersoner	446 737	435 122
Øvrige næringer	157 321	156 085
Øvrige næringer	157 321	156 085
Innskudd fra kunder	1 322 995	1 235 125
Innskudd fra kunder	1 322 995	1 235 125

NOTE M37 Verdipapirgjeld Note M37 Verdipapirgjeld Note M37 Verdipapirgjeld

Endringer i verdipapirgjeld
Endringer i verdipapirgjeld			Forfalt/	Valutakurs-	Øvrige
	Balanse	Emittert	Forfalt/ innløst	Valutakurs- endring	Øvrige endringer	Balanse
Beløp i millioner kroner	Balanse 31.12.22	Emittert 2022	innløst 2022	endring 2022	endringer 2022	Balanse 31.12.21
Beløp i millioner kroner Sertifikatgjeld, nominell verdi	31.12.22 292 462	2022 1 704 322	2022 (1 562 598)	2022 (16 109)	2022	31.12.21 166 847
Sertifikatgjeld, nominell verdi Obligasjonsgjeld, nominell verdi 1) Obligasjonsgjeld, nominell verdi 1)	292 462 156 143 156 143	1 704 322 63 292 63 292	(1 562 598) (65 971) (65 971)	(16 109) 11 455 11 455		166 847 147 367 147 367
Verdijusteringer	(6 702)			1	(8 726)	2 023
Verdijusteringer Verdipapirgjeld	(6 702) 441 903	1 767 613	(1 628 569)	1 (4 652)	(8 726) (8 726)	2 023 316 238
Verdipapirgjeld	441 903	1 767 613	(1 628 569)	(4 652)	(8 726)	316 238

Forfallstidspunkt verdipapirgjeld per 31. desember 2022 1) 2) Forfallstidspunkt verdipapirgjeld per 31. desember 2022 1) 2)

Beløp i millioner kroner	Norske kroner	Valuta	Totalt
Beløp i millioner kroner	Norske kroner	Valuta	Totalt
2023		292 462	292 462
2023		292 462	292 462
Sertifikatgjeld, nominell verdi		292 462	292 462
Sertifikatgjeld, nominell verdi	4 343	292 462	292 462
2023		52 843	57 186
2023	4 343	52 843	57 186
2024	125	48 983	49 108
2024	125	48 983	49 108
2025	1	17 274	17 275
2025	1	17 274	17 275
2026	5	17 386	17 391
2026	5	17 386	17 391
2027		13 379	13 379
2027		13 379	13 379
2028		1 277	1 277
2028		1 277	1 277
2029 og senere		526	526
2029 og senere	4 474	526	526
Obligasjonsgjeld, nominell verdi		151 668	156 143
Obligasjonsgjeld, nominell verdi	4 474	151 668	156 143
Verdijusteringer	(242)	(6 459)	(6 702)
Verdijusteringer	(242)	(6 459)	(6 702)
Verdipapirgjeld	4 232	437 671	441 903

Verdipapirgjeld 4 232 437 671 441 903

1) Fratrukket egne obligasjoner.

2) Første forfallstidspunkt er lagt til grunn i forfallsprofilen, det vil si DNBs første opsjon til å innløse obligasjonen (call date). 1) Fratrukket egne obligasjoner. 2) Første forfallstidspunkt er lagt til grunn i forfallsprofilen, det vil si DNBs første opsjon til å innløse obligasjonen (call date).

Note M38 Etterstilte seniorobligasjoner NOTE M38 Etterstilte seniorobligasjoner Note M38 Etterstilte seniorobligasjoner

Se note K44. Se note K44.

Note M39 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån Note M39 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån NOTE M39 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån

Se note K45. Se note K45.

314 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Note M35 Andre eiendeler

Andre eiendeler er i hovedsak kortsiktig.

Beløp i millioner kroner 31.12.22 31.12.21 Tidsavgrensede poster 4 782 1 677 Tilgodehavende remburser og andre betalingstjenester 269 1 858 Uoppgjorte sluttsedler 1 588 2 492 Konsernbidrag 17 917 18 708 Andre tilgodehavender 6 551 4 355 Sum andre eiendeler 31 107 29 091

Beløp i millioner kroner 31.12.22 31.12.21 Bank, forsikring og porteføljeforvaltning 40 236 37 465 Næringseiendom 49 485 53 627 Shipping 102 504 68 745 Olje, gass og offshore 100 347 70 024 Kraft og fornybar energi 49 208 42 264 Helsetjenester 11 096 12 116 Offentlig sektor 61 869 56 677 Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk 18 937 17 698 Varehandel 36 236 39 191 Industri 77 004 72 014 Teknologi, media og telekom 30 179 27 066 Tjenesteyting 122 403 127 229 Boligeiendom 19 434 19 803 Privatpersoner 446 737 435 122 Øvrige næringer 157 321 156 085 Innskudd fra kunder 1 322 995 1 235 125

Note M36 Innskudd fra kunder fordelt på næringssegment

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022 / 315

NOTE M40 Annen gjeld Note M40 Annen gjeld Note M40 Annen gjeld

Beløp i millioner kroner	31.12.22	31.12.21
Beløp i millioner kroner	31.12.22	31.12.21
Kortsiktige innlån	532	627
Kortsiktige innlån	532	627
Short-posisjoner trading	3 394	4 834
Short-posisjoner trading	3 394	4 834
Tidsavgrensede poster	3 729	3 638
Tidsavgrensede poster	3 729	3 638
Remburser, sjekker og andre betalingstjenester	565	558
Remburser, sjekker og andre betalingstjenester	565	558
Uoppgjorte sluttsedler	1 150	1 501
Uoppgjorte sluttsedler	1 150	1 501
Konsernbidrag/utbytte (internt)	17 400	10 500
Konsernbidrag/utbytte (internt)	17 400	10 500
Leverandørgjeld	3 124	1 379
Leverandørgjeld	3 124	1 379
Generell bonus til ansatte	310	276
Generell bonus til ansatte	310	276
Leieforpliktelse	3 539	3 864
Leieforpliktelse	3 539	3 864
Eksternt utbytte	19 316	15 116
Eksternt utbytte	19 316	15 116
Øvrig gjeld	1 613	2 894
Øvrig gjeld	1 613	2 894
Sum annen gjeld	54 672	45 189
Sum annen gjeld	54 672	45 189

Annen gjeld er i hovedsak kortsiktig. Annen gjeld er i hovedsak kortsiktig.

Note M41 Egenkapital NOTE M41 Egenkapital Note M41 Egenkapital

Aksjekapital Aksjekapital

Per 31. desember 2021 og 31. desember 2020 utgjorde DNBs aksjekapital 19 379 562 763 kroner fordelt på 1 550 365 021 aksjer pålydende 12,50 kroner. Per 31. desember 2021 og 31. desember 2020 utgjorde DNBs aksjekapital 19 379 562 763 kroner fordelt på 1 550 365 021 aksjer pålydende 12,50 kroner.

Styret har foreslått et utbytte på 12,50 kroner per aksje for 2022, for utbetaling 5. mai 2023. Styret har foreslått et utbytte på 12,50 kroner per aksje for 2022, for utbetaling 5. mai 2023.

Fond for urealiserte gevinster Fond for urealiserte gevinster

316 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Bundet andel av opptjent egenkapital (fond for urealiserte gevinster) i DNB Bank ASA utgjorde 2 345 millioner kroner per 31. desember 2022 og 2 630 millioner per 31. desember 2021. Bundet andel av opptjent egenkapital (fond for urealiserte gevinster) i DNB Bank ASA utgjorde 2 345 millioner kroner per 31. desember 2022 og 2 630 millioner per 31. desember 2021.

Egne aksjer Egne aksjer

Tradingaksjer Tradingaksjer

Tabellen nedenfor viser beholdning av egne aksjer som ledd i Markets' tradingaktivitet. Tabellen nedenfor viser beholdning av egne aksjer som ledd i Markets' tradingaktivitet.

	Aksje-	Annen	Sum
	Aksje-	Annen	Sum
Beløp i millioner kroner	kapital	kapital	kapital
Beløp i millioner kroner	kapital	kapital	kapital
Balanse per 31. desember 2020	(1)	(16)	(17)
Balanse per 31. desember 2020	(1)	(16)	(17)
Endring i beholdning av egne aksjer	1	19	20
Endring i beholdning av egne aksjer	1	19	20
Reversering av resultatførte markedsverdijusteringer		(3)	(3)
Reversering av resultatførte markedsverdijusteringer		(3)	(3)
Balanse per 31. desember 2021	(0)	(0)	(0)
Balanse per 31. desember 2021	(0)	(0)	(0)
Endring i beholdning av egne aksjer	(1)	(14)	(15)
Endring i beholdning av egne aksjer	(1)	(14)	(15)
Reversering av resultatførte markedsverdijusteringer		(5)	(5)
Reversering av resultatførte markedsverdijusteringer		(5)	(5)
Balanse per 31. desember 2022	(1)	(19)	(20)
Balanse per 31. desember 2022	(1)	(19)	(20)

NOTE M41 Egenkapital (forts.) Note M41 Egenkapital (forts.) Note M41 Egenkapital (forts.)

Hybridkapital Hybridkapital

Hybridkapitalen er utstedt av DNB Bank ASA. Et hybridkapitalinstrument på 750 millioner amerikanske dollar, utstedt i 2016, ble innløst i 2022. Fire hybridkapitalinstrumenter ble utstedt i 2022 pålydende til sammen 4 800 millioner norske kroner. Hybridkapitalen er utstedt av DNB Bank ASA. Et hybridkapitalinstrument på 750 millioner amerikanske dollar, utstedt i 2016, ble innløst i 2022. Fire hybridkapitalinstrumenter ble utstedt i 2022 pålydende til sammen 4 800 millioner norske kroner.

		Balanseført Balanseført		Balanseført verdi Balanseført verdi
Opptaksår		verdi i valuta	Rentesats	i norske kroner
Opptaksår		verdi i valuta	Rentesats	i norske kroner
2019	NOK	2 700	3-mnd NIBOR + 3,50 %	2 700
2019	NOK	2 700	3-mnd NIBOR + 3,50 %	2 700
2019	USD	850	4,875 % p.a.	7 774
2019	USD	850	4,875 % p.a.	7 774
2022	NOK	2 750	3-mnd NIBOR + 3,75 %	2 750
2022	NOK	2 750	3-mnd NIBOR + 3,75 %	2 750
2022	NOK	500	6,72 % p.a. til 18. februar 2028, deretter 3-mnd NIBOR + 3,75 %	500
2022	NOK	500	6,72 % p.a. til 18. februar 2028, deretter 3-mnd NIBOR + 3,75 %	500
2022	NOK	600	3-mnd NIBOR + 4,00 %	600
2022	NOK	600	3-mnd NIBOR + 4,00 %	600
2022	NOK	950	7,75 % p.a. til 4. mai 2028, deretter 3-mnd NIBOR + 4,00 %	950
2022	NOK	950	7,75 % p.a. til 4. mai 2028, deretter 3-mnd NIBOR + 4,00 %	950
Sum, nominell verdi Sum, nominell verdi				15 274 15 274

For ytterligere informasjon om utstedt og innfridd AT1 kapital, se M – Endring i egenkapital. For ytterligere informasjon om utstedt og innfridd AT1 kapital, se M – Endring i egenkapital.

Note M42 Godtgjørelser og liknende NOTE M42 Godtgjørelser og liknende Note M42 Godtgjørelser og liknende

Se note K48. Se note K48.

316 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Note M40 Annen gjeld

Annen gjeld er i hovedsak kortsiktig.

Note M41 Egenkapital

Fond for urealiserte gevinster

2 630 millioner per 31. desember 2021.

på 0,5 prosent ble presentert 9. februar 2023.

stemmerett per aksje ved selskapets generalforsamling.

Styret har foreslått et utbytte på 12,50 kroner per aksje for 2022, for utbetaling 5. mai 2023.

Tabellen nedenfor viser beholdning av egne aksjer som ledd i Markets' tradingaktivitet.

Aksjekapital

12,50 kroner.

Egne aksjer

Tradingaksjer

Beløp i millioner kroner 31.12.22 31.12.21 Kortsiktige innlån 532 627 Short-posisjoner trading 3 394 4 834 Tidsavgrensede poster 3 729 3 638 Remburser, sjekker og andre betalingstjenester 565 558 Uoppgjorte sluttsedler 1 150 1 501 Konsernbidrag/utbytte (internt) 17 400 10 500 Leverandørgjeld 3 124 1 379 Generell bonus til ansatte 310 276 Leieforpliktelse 3 539 3 864 Eksternt utbytte 19 316 15 116 Øvrig gjeld 1 613 2 894 Sum annen gjeld 54 672 45 189

Per 31. desember 2021 og 31. desember 2020 utgjorde DNBs aksjekapital 19 379 562 763 kroner fordelt på 1 550 365 021 aksjer pålydende

DNB Bank ASA har én aksjeklasse og alle aksjer har stemmerett. Aksjeeiere har rett på å motta det til enhver tid foreslåtte utbyttet og har en

Bundet andel av opptjent egenkapital (fond for urealiserte gevinster) i DNB Bank ASA utgjorde 2 345 millioner kroner per 31. desember 2022 og

Beløp i millioner kroner kapital kapital kapital Balanse per 31. desember 2020 (1) (16) (17) Endring i beholdning av egne aksjer 1 19 20 Reversering av resultatførte markedsverdijusteringer (3) (3) Balanse per 31. desember 2021 (0) (0) (0) Endring i beholdning av egne aksjer (1) (14) (15) Reversering av resultatførte markedsverdijusteringer (5) (5) Balanse per 31. desember 2022 (1) (19) (20)

Aksje- Annen Sum

Godtgjørelse til valgt revisor Godtgjørelse til valgt revisor
Beløp i tusen kroner, eksklusive mva.	2022	2021
Beløp i tusen kroner, eksklusive mva.	2022	2021
Lovpålagt revisjon 1)	(17 642)	(16 901)
Lovpålagt revisjon 1)	(17 642)	(16 901)
Andre attestasjonstjenester	(3 404)	(2 550)
Andre attestasjonstjenester	(3 404)	(2 550)
Skatte- og avgiftsrådgivning 2)	(1 041)	(3 187)
Skatte- og avgiftsrådgivning 2)	(1 041)	(3 187)
Andre tjenester utenfor revisjon	(155)	(2 035)
Andre tjenester utenfor revisjon	(155)	(2 035)
Sum godtgjørelse til valgt revisor	(22 242)	(24 673)
Sum godtgjørelse til valgt revisor	(22 242)	(24 673)

1) Inkluderer honorar for forenklet revisorkontroll. 1) Inkluderer honorar for forenklet revisorkontroll.

2) I hovedsak knyttet til skatterådgivning for utstasjonerte medarbeidere. 2) I hovedsak knyttet til skatterådgivning for utstasjonerte medarbeidere.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022 / 317

NOTE M43 Opplysninger om nærstående parter Note M43 Opplysninger om nærstående parter

Et stort antall banktransaksjoner inngås med nærstående parter som en del av selskapets ordinære forretningstransaksjoner. Dette omfatter utlån, innskudd og valutatransaksjoner. Transaksjonene gjennomføres til markedsmessige betingelser. Tabellen nedenfor viser transaksjoner med nærstående parter som omfatter balanser per årsslutt og relaterte kostnader og inntekter for året. Se note K49 for transaksjoner med andre selskaper.

Transaksjoner med selskaper i DNB-konsernet

		Konsernselskaper
Beløp i millioner kroner	2022	2021
Utlån per 31. desember	453 649	381 729
Andre fordringer per 31. desember 1)	46 951	41 122
Innskudd per 31. desember	109 003	106 159
Annen gjeld per 31. desember 1)	35 992	32 830
Renteinntekter	10 201	2 831
Rentekostnader	(1 271)	(85)
Netto andre driftsinntekter 2)	9 550	10 195
Driftskostnader	(338)	(313)

1) Andre fordringer og annen gjeld per 31. desember 2022 og 2021 var i hovedsak konsernbidrag og finansielle derivatkontrakter med DNB Boligkreditt som motpart.

2) DNB Bank ASA regnskapsførte 9 070 millioner kroner og 6 510 millioner kroner i konsernbidrag fra datterselskaper i henholdsvis 2022 og 2021.

I tabellen inngår transaksjoner med datterselskaper og søsterselskaper. Investeringer i obligasjoner utstedt av nærstående parter er beskrevet nedenfor og inngår ikke i tabellen.

Viktigste transaksjoner og avtaler med nærstående parter

DNB Boligkreditt AS

DNB Boligkreditt AS (Boligkreditt) er 100 prosent eid av DNB Bank ASA. Som en del av selskapets ordinære forretningstransaksjoner gjennomføres det et stort antall banktransaksjoner mellom Boligkreditt og banken. Disse omfatter lån, innskudd og finansielle derivater som brukes i styring av valuta- og renterisiko. Transaksjoner gjennomføres til markedsmessige betingelser og reguleres i avtalen om overføring av låneporteføljen mellom DNB Bank ASA og DNB Boligkreditt AS (overføringsavtalen) og avtalen mellom DNB Bank ASA og DNB Boligkreditt AS om kjøp av forvaltningstjenester (forvaltningsavtalen).

Overføringsavtalen regulerer overføring av utlånsporteføljer som kvalifiserer som sikkerhet for utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett. I løpet av 2022 ble porteføljer på 10,7 milliarder kroner (26,0 milliarder i 2021) overført fra banken til DNB Boligkreditt

I henhold til forvaltningsavtalen kjøper DNB Boligkreditt tjenester fra banken, herunder tjenester knyttet til administrasjon, bankproduksjon, distribusjon, kundekontakt, IT-drift, finansiell styring og likviditetsstyring. DNB Boligkreditt betaler en årlig forvaltningsgodtgjørelse for disse tjenestene basert på utlånsvolumet under forvaltning og oppnådde utlånsmarginer. Forvaltningsavtalen sikrer imidlertid også DNB Boligkreditt en minimumsmargin på utlån til kunder. En margin under minimumsnivået vil være på DNB Banks risiko, noe som vil medføre et negativt forvaltningshonorar (betaling fra DNB Bank til DNB Boligkreditt). Forvaltningshonoraret som betales til banken for kjøpte tjenester føres som «Andre kostnader» i resultatregnskapet og utgjorde minus 1 442 millioner kroner i 2022 (pluss 1 843 millioner i 2021).

Ved utgangen av desember 2022 hadde banken investert 91,7 milliarder kroner (53,9 milliarder ved utgangen av desember 2021) i obligasjoner med fortrinnsrett utstedt av DNB Boligkreditt.

DNB Boligkreditt inngår omvendte gjenkjøpsavtaler (omvendt repo) med banken som motpart. Verdien av gjenkjøpsavtalene utgjorde 25,6 milliarder kroner ved utgangen av desember 2022 (32,7 milliarder ved utgangen av 2021).

DNB Boligkreditt har en langsiktig kontokreditt i DNB Bank ASA med en kredittgrense på 315 milliarder kroner.

Sbanken ASA and Sbanken Boligkreditt AS

318 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Ved utgangen av desember 2022 hadde banken investert til sammen 14 milliarder kroner i obligasjoner utstedt av Sbanken og Sbanken Boligkreditt.

DNB Livsforsikring AS

Boliglånsporteføljen i DNB Livsforsikring på 5,8 milliarder kroner ble i fjerde kvartal 2022 overført til DNB Bank ASA. Av dette ble 3,7 milliarder kroner overført fra DNB Bank til DNB Boligkreditt. Disse lånene inngår i overføringen på 10,7 milliarder kroner.

NOTE M44 Største aksjeeiere Note M44 Største aksjeeiere

Konsernselskaper

318 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Note M43 Opplysninger om nærstående parter

Viktigste transaksjoner og avtaler med nærstående parter

Transaksjoner med selskaper i DNB-konsernet

selskaper.

motpart.

nedenfor og inngår ikke i tabellen.

om kjøp av forvaltningstjenester (forvaltningsavtalen).

med fortrinnsrett utstedt av DNB Boligkreditt.

Sbanken ASA and Sbanken Boligkreditt AS

Boligkreditt.

DNB Livsforsikring AS

DNB Boligkreditt AS

Beløp i millioner kroner 2022 2021 Utlån per 31. desember 453 649 381 729 Andre fordringer per 31. desember 1) 46 951 41 122 Innskudd per 31. desember 109 003 106 159 Annen gjeld per 31. desember 1) 35 992 32 830 Renteinntekter 10 201 2 831 Rentekostnader (1 271) (85) Netto andre driftsinntekter 2) 9 550 10 195 Driftskostnader (338) (313) 1) Andre fordringer og annen gjeld per 31. desember 2022 og 2021 var i hovedsak konsernbidrag og finansielle derivatkontrakter med DNB Boligkreditt som

2) DNB Bank ASA regnskapsførte 9 070 millioner kroner og 6 510 millioner kroner i konsernbidrag fra datterselskaper i henholdsvis 2022 og 2021.

Overføringsavtalen regulerer overføring av utlånsporteføljer som kvalifiserer som sikkerhet for utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett. I

Ved utgangen av desember 2022 hadde banken investert 91,7 milliarder kroner (53,9 milliarder ved utgangen av desember 2021) i obligasjoner

DNB Boligkreditt inngår omvendte gjenkjøpsavtaler (omvendt repo) med banken som motpart. Verdien av gjenkjøpsavtalene utgjorde 25,6

Ved utgangen av desember 2022 hadde banken investert til sammen 14 milliarder kroner i obligasjoner utstedt av Sbanken og Sbanken

Boliglånsporteføljen i DNB Livsforsikring på 5,8 milliarder kroner ble i fjerde kvartal 2022 overført til DNB Bank ASA. Av dette ble 3,7 milliarder

løpet av 2022 ble porteføljer på 10,7 milliarder kroner (26,0 milliarder i 2021) overført fra banken til DNB Boligkreditt

«Andre kostnader» i resultatregnskapet og utgjorde minus 1 442 millioner kroner i 2022 (pluss 1 843 millioner i 2021).

DNB Boligkreditt har en langsiktig kontokreditt i DNB Bank ASA med en kredittgrense på 315 milliarder kroner.

kroner overført fra DNB Bank til DNB Boligkreditt. Disse lånene inngår i overføringen på 10,7 milliarder kroner.

milliarder kroner ved utgangen av desember 2022 (32,7 milliarder ved utgangen av 2021).

I tabellen inngår transaksjoner med datterselskaper og søsterselskaper. Investeringer i obligasjoner utstedt av nærstående parter er beskrevet

	Aksjer	Andel
Aksjonærstruktur i DNB Bank ASA per 31. desember 2022	i tusen	i prosent
Staten v/Nærings- og fiskeridepartementet	527 124	34,0
Sparebankstiftelsen DNB	130 001	8,4
The Capital Group Companies	112 580	7,3
Folketrygdfondet	88 232	5,7
BlackRock	58 294	3,8
Vanguard Group Holdings	37 895	2,4
Deutsche Bank AG Group	31 076	2,0
T. Rowe Price Group	20 934	1,4
Storebrand Kapitalforvaltning	19 791	1,3
State Street Corporation	19 073	1,2
DNB Asset Management	18 387	1,2
Kommunal Landspensjonskasse	16 743	1,1
Danske Bank Group	15 062	1,0
Crédit Agricole	14 851	1,0
Schroders	13 611	0,9
Nordea	13 173	0,8
Ameriprise Financials	11 336	0,7
BNP Paribas	10 636	0,7
Polaris Capital Management	10 418	0,7
Legal & General Group	9 615	0,6
Sum største aksjonærer	1 178 833	76,0
Øvrige aksjonærer	371 532	24,0
Totalt	1 550 365	100,0

Det reelle eierskapet bak nominee-kontoer er beregnet basert på analyser gjort av en tredjepart.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022 / 319

NOTE M45 Aksjer i DNB Bank ASA eid av ledende personer Note M45 Aksjer i DNB Bank ASA eid av ledende personer

	Antall aksjer tildelt i 20221)	Antall aksjer 31.12.22
Styret i DNB Bank ASA
Olaug Svarva, leder		14 500
Svein Richard Brandtzæg, nestleder		556
Gro Bakstad		4 000
Julie Galbo		755
Lillian Hattrem		1 977
Jens Petter Olsen		6 000
Stian Tegler Samuelsen		1 466
Jaan Ivar Semlitsch		5 700
Jannicke Skaanes
Kim Wahl		25 000
Konsernledelsen per 31. desember 2022
Kjerstin R. Braathen, konsernsjef (CEO)	9 829	70 290
Ida Lerner, finansdirektør (CFO)	555	8 026
Benjamin Golding, konserndirektør	1 623	2 022
Mirella E. Grant konserndirektør (GCCO)		2 274
Håkon Hansen, konserndirektør	2 142	25 144
Sverre Krog, konserndirektør (CRO)		2 820
Maria Ervik Løvold, konserndirektør	2 407	10 189
Thomas Midteide, konserndirektør	2 039	32 310
Anne Sigrun Moen, konserndirektør	561	1 704
Alexander Opstad, konserndirektør	8 256	47 294
Harald Serck-Hanssen, konserndirektør	2 926	53 707
Ingjerd Blekeli Spiten, konserndirektør	2 153	16 612
Konsernrevisjon

Tor Steenfeldt-Foss, konserndirektør

1) Inkludert fastlønnsaksjer. Se note K48 for mer informasjon.

Oversikten viser antall aksjer eid av vedkommende person samt nærmeste familie og selskaper der vedkommende har avgjørende innflytelse, jfr. regnskapslovens paragraf 7-26. Valgt revisor har ikke aksjer i DNB Bank ASA.

Note M46 Betingede utfall NOTE M46 Betingede utfall

320 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Se note K51.

Antall aksjer Antall aksjer tildelt i 20221) 31.12.22

ERKLÆRING I HENHOLD TIL VERDIPAPIRHANDELLOVENS PARAGRAF 5-5

Vi bekrefter at konsernets og selskapets årsregnskap for 2022 etter vår beste overbevisning er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av konsernets og selskapets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet.

Styrets årsberetning gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til konsernet og selskapet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer konsernet står overfor.

Oslo, 8. mars 2023 Styret i DNB Bank ASA

Olaug Svarva (styreleder)

Svein Richard Brandtzæg (nestleder)

Gro Bakstad Julie Galbo Lillian Hattrem

320 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2022

Note M45 Aksjer i DNB Bank ASA eid av ledende personer

Olaug Svarva, leder 14 500 Svein Richard Brandtzæg, nestleder 556 Gro Bakstad 4 000 Julie Galbo 755 Lillian Hattrem 1 977 Jens Petter Olsen 6 000 Stian Tegler Samuelsen 1 466 Jaan Ivar Semlitsch 5 700

Kim Wahl 25 000

Kjerstin R. Braathen, konsernsjef (CEO) 9 829 70 290 Ida Lerner, finansdirektør (CFO) 555 8 026 Benjamin Golding, konserndirektør 1 623 2 022 Mirella E. Grant konserndirektør (GCCO) 2 274 Håkon Hansen, konserndirektør 2 142 25 144 Sverre Krog, konserndirektør (CRO) 2 820 Maria Ervik Løvold, konserndirektør 2 407 10 189 Thomas Midteide, konserndirektør 2 039 32 310 Anne Sigrun Moen, konserndirektør 561 1 704 Alexander Opstad, konserndirektør 8 256 47 294 Harald Serck-Hanssen, konserndirektør 2 926 53 707 Ingjerd Blekeli Spiten, konserndirektør 2 153 16 612

Oversikten viser antall aksjer eid av vedkommende person samt nærmeste familie og selskaper der vedkommende har avgjørende innflytelse,

Styret i DNB Bank ASA

Jannicke Skaanes

Konsernrevisjon

Se note K51.

Tor Steenfeldt-Foss, konserndirektør

1) Inkludert fastlønnsaksjer. Se note K48 for mer informasjon.

Note M46 Betingede utfall

jfr. regnskapslovens paragraf 7-26. Valgt revisor har ikke aksjer i DNB Bank ASA.

Konsernledelsen per 31. desember 2022

Jens Petter Olsen Stian Tegler Samuelsen Jaan Ivar Semlitsch

Jannicke Skaanes Kim Wahl

Kjerstin R. Braathen (konsernsjef, CEO)

Ida Lerner (finansdirektør, CFO)

Statsautoriserte revisorer Ernst & Young AS

Dronning Eufemias gate 6a, 0191 Oslo Postboks 1156 Sentrum, 0107 Oslo

Foretaksregisteret: NO 976 389 387 MVA Tlf: +47 24 00 24 00

www.ey.no Medlemmer av Den norske revisorforening

UAVHENGIG REVISORS BERETNING

Til generalforsamlingen i DNB Bank ASA

Uttalelse om revisjonen av årsregnskapet Konklusjon

Vi har revidert årsregnskapet for DNB Bank ASA som består av selskapsregnskapet og konsernregnskapet. Selskapsregnskapet består av balanse per 31. desember 2022, resultatregnskap, totalresultat, endring i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper. Konsernregnskapet består av balanse per 31. desember 2022, resultatregnskap, totalresultat, endring i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper.

Etter vår mening

oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav,
gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2022 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge,
gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2022 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU.

Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.

Grunnlag for konklusjon

Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel 5 nr. 1.

Vi har vært DNB Bank ASAs revisor sammenhengende i 15 år fra valget på generalforsamlingen i 2008 for regnskapsåret 2008.

Sentrale forhold ved revisjonen

Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2022. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene. Vår beskrivelse av hvordan vi revisjonsmessig håndterte hvert forhold omtalt nedenfor, er gitt på den bakgrunnen.

Vi har også oppfylt våre forpliktelser beskrevet i avsnittet Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet når det gjelder disse forholdene. Vår revisjon omfattet følgelig handlinger utformet for å håndtere vår vurdering av risiko for vesentlige feil i årsregnskapet. Resultatet av våre revisjonshandlinger, inkludert handlingene rettet mot forholdene omtalt nedenfor, utgjør grunnlaget for vår konklusjon på revisjonen av årsregnskapet.

Nedskrivning av utlån, finansielle garantier og ubenyttede kredittrammer

Grunnlag for det sentrale forholdet

Utlån til kunder utgjør NOK 1 961 464 millioner (61 prosent) av konsernets samlede eiendeler per 31. desember 2022. Finansielle garantier og ubenyttede kredittrammer utgjør NOK 725 444 millioner per 31. desember 2022. Tilsvarende beløp i selskapsregnskapet er på henholdsvis NOK 1 010 029 millioner og NOK 483 489 millioner. Samlet forventet kredittap på utlån til kunder samt finansielle garantier og ubenyttede kredittrammer for konsernet utgjør NOK 8 567 millioner, hvorav NOK 1 819 millioner er basert på modellberegninger (gruppe 1 og 2) og NOK 6 748 millioner er basert på individuelle vurderinger (gruppe 3). Tilsvarende beløp i selskapsregnskapet er på NOK 7 445 millioner for samlet forventet kredittap på utlån til kunder samt finansielle garantier og ubenyttede kredittrammer, hvorav NOK 1 436 millioner er basert på modellberegninger (gruppe 1 og 2) og NOK 6 009 millioner er basert på individuelle vurderinger (gruppe 3).

Beregning av forventet kredittap krever bruk av modeller, men IFRS 9 foreskriver ikke en bestemt tilnærming. Derfor må ledelsen bruke skjønn for å oppnå et objektivt og sannsynlighetsvektet estimat som fastsettes ved å evaluere flere mulige utfall. I tillegg skal målingen av forventet kredittap gjenspeile tidsverdien av penger, samt rimelig og dokumenterbar informasjon om tidligere hendelser, nåværende forhold og prognoser for økonomiske forventninger, samt kriterier for betydelig økning i kredittrisiko på engasjements- eller porteføljenivå. For å beregne avsetningen må konsernet utarbeide estimater og forutsetninger, inkludert sannsynlighet for mislighold, eksponering og tapsgrad ved mislighold og prognoser for økonomisk utvikling. Lån som er gjenstand for individuelle vurderinger (gruppe 3) krever vurdering av ulike forutsetninger, inkludert forventede fremtidige kontantstrømmer og verdien av underliggende sikkerheter. På grunn av bruken av skjønn ved anvendelse av målekriteriene for forventet kredittap, beregningens kompleksitet og effekten på estimater, vurderer vi avsetningen for forventet kredittap til å være et sentralt forhold ved revisjonen.

Forventet kredittap omtales i note K5, K6, K7, K8, K9, K10, K11 og K12 i konsernregnskapet og note M3, M4, M5, M6, M7, M8, M9 og M10 i selskapsregnskapet. Våre revisjonshandlinger

Vi vurderte konsernets metodikk for beregning av forventet tap, inkludert kriteriene for å fastslå vesentlige økninger i kredittrisiko. Vi vurderte utformingen og testet effektiviteten av kontroller knyttet til forutsetninger, grunnlagsdata og beregning av forventet kredittap. Vi har også testet IT-generelle kontroller knyttet til tilgangsog endringsstyring for relaterte IT-systemer. Vi involverte spesialister på teamet vårt og vurderte ledelsens interne validering av modellene for forventet kredittap. Vi evaluerte modellens struktur, logikk og resultater fra validering så vel som ledelsens vurderinger av makroøkonomiske data som brukes til å utarbeide fremadskuende estimater anvendt i modellene for forventet kredittap for å utlede sannsynligheten for mislighold og tap gitt mislighold, inkludert parametere og konklusjoner fra ledelsens organ for skjønnsmessige ekspertvurderinger. Vi vurderte fullstendigheten av identifiseringen av eksponeringer med vesentlig økning i kredittrisiko. For et utvalg av engasjementer som er gjenstand for individuell vurdering fra ledelsen (gruppe 3), vurderte vi forutsetninger benyttet for å estimere forventet kredittap, inkludert forventede fremtidige kontantstrømmer og verdien av underliggende sikkerheter. Vi hadde økt fokus på usikkerheten i estimatene for fremtidige kontantstrømmer og verdi på underliggende sikkerheter for selskaper i bransjer som er negativt påvirket av den makroøkonomiske usikkerheten.

Verdsettelse av finansielle instrumenter

Grunnlag for det sentrale forholdet

Ikke-børsnoterte eller ikke-likvide finansielle instrumenter målt til virkelig verdi verdsettes på grunnlag av modeller med forutsetninger som ikke er observerbare i markedet. Verdsettelsen av disse instrumentene krever bruk av skjønn. Slike instrumenter omfatter eiendeler på NOK 70 127 millioner og gjeld på NOK 3 129 millioner målt til virkelig verdi i balansen i konsernregnskapet og klassifisert som nivå 3-instrumenter i verdsettelseshierarkiet. Tilsvarende beløp i selskapsregnskapet er på henholdsvis NOK 13 084 millioner og NOK 3 129 millioner i eiendeler og gjeld. Siden disse ikke-børsnoterte eller ikke-likvide instrumentene er vesentlige, og høyere risiko for feil, har vi ansett verdsettelsen for å være et sentralt forhold ved revisjonen.

Nivå 3-instrumenter målt til virkelig verdi omtales i note K30 i konsernregnskapet og i note M26 i selskapsregnskapet.

Våre revisjonshandlinger

Vi vurderte utformingen og testet effektiviteten av interne kontroller over verdsettelsesprosessen, herunder ledelsens valg og godkjennelse av forutsetninger og metodikker brukt i modellbaserte beregninger. Vurderingen omfattet også ledelsens kontroll av verdsettelser utført av interne eksperter. Vi kontrollerte metodikk for prissettingsmodeller mot bransjepraksis og retningslinjer for verdsettelser. I tillegg utførte vi uavhengige verdsettelser av utvalgte instrumenter og brukte eksterne kildedata når det var tilgjengelig, samt sammenliknet resultatene av våre verdsettelser med konsernets.

IT-miljø som understøtter finansiell rapportering

Grunnlag for det sentrale forholdet

Konsernet har et komplekst og automatisert IT-miljø og er avhengig av IT-prosesser for rapportering av finansiell informasjon. For å sikre fullstendig og nøyaktig behandling og rapportering av den finansielle informasjonen er det viktig at kontroller over tilgangsstyring og systemendringer er utformet og fungerer effektivt. Tilsvarende må kontroller over transaksjonsprosessering være utformet og fungere målrettet og effektivt. Driften av IT-miljøet er i stor grad utkontraktert til ulike tjenesteleverandører. IT-miljøet som understøtter den finansielle rapporteringen er vurdert å være et sentralt forhold ved revisjonen da IT-miljøet er kritisk for å sikre nøyaktig, fullstendig og pålitelig finansiell rapportering.

Våre revisjonshandlinger

Vi etablerte en forståelse for konsernets IT-systemer og IT-miljø, herunder utkontrakterte tjenester, og kontroller av betydning for den finansielle rapporteringen. Vi testet IT-generelle kontroller over tilgangsstyring, systemendringer og IT-drift. Videre testet vi automatiserte kontroller i IT-miljøet som understøtter finansiell rapportering. For IT-systemer utkontraktert til tjenesteleverandører evaluerte vi tredjepartsbekreftelser (ISAE 3402-rapporter) og vurderte og testet effektiviteten av kontroller. Vi involverte IT-spesialister i forståelsen av IT-miljøet og i å vurdere og teste effektiviteten av kontroller.

Øvrig informasjon

Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Styret og konsernsjef (ledelsen) er ansvarlig for den øvrige informasjonen. Vår konklusjon om revisjonen av årsregnskapet dekker ikke den øvrige informasjonen, og vi attesterer ikke den øvrige informasjonen.

I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese den øvrige informasjonen med det formål å vurdere om årsberetningen, redegjørelsen om foretaksstyring og redegjørelsen om samfunnsansvar inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav og hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom den øvrige informasjonen og årsregnskapet eller kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen, eller hvorvidt den tilsynelatende inneholder vesentlig feilinformasjon. Dersom vi konkluderer med at den øvrige informasjonen er vesentlig inkonsistent med årsregnskapet, inneholder vesentlig feilinformasjon eller at årsberetningen, redegjørelsen om foretaksstyring eller redegjørelsen om samfunnsansvar ikke inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav, er vi pålagt å rapportere det.

Vi har ingenting å rapportere i så henseende, og vi mener at årsberetningen, redegjørelsen om foretaksstyring og redegjørelsen om samfunnsansvar er konsistente med årsregnskapet og inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.

Ledelsens ansvar for årsregnskapet

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge for selskapsregnskapet, og i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU for konsernregnskapet. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil.

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til selskapets og konsernets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle selskapet, konsernet eller virksomheten, eller ikke har noe annet realistisk alternativ.

Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet

Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan skyldes misligheter eller feil og er å anse som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet.

Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:

identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i årsregnskapet, enten det skyldes misligheter eller feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av intern kontroll.
opparbeider vi oss en forståelse av den interne kontrollen som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll.
evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.
konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er hensiktsmessig, og, basert på innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape betydelig tvil om selskapets og konsernets evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet og konsernet ikke kan fortsette driften.

evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.
innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle informasjonen til enhetene eller forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en mening om konsernregnskapet. Vi er ansvarlige for å fastsette strategien for, samt å følge opp og gjennomføre konsernrevisjonen, og vi har et udelt ansvar for konklusjonen på revisjonen av konsernregnskapet.

Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte omfanget av og tidspunktet for revisjonsarbeidet og eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i den interne kontrollen som vi avdekker gjennom revisjonen.

Vi avgir en uttalelse til revisjonsutvalget om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og kommuniserer med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår uavhengighet, og der det er relevant, om tilhørende forholdsregler.

Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi beskriver disse forholdene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av forholdet, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at forholdet ikke skal omtales i revisjonsberetningen siden de negative konsekvensene ved å gjøre dette med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at forholdet blir omtalt.

Uttalelse om øvrige lovmessige krav

Uttalelse om etterlevelse av krav om felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF) Konklusjon

Som en del av revisjonen av årsregnskapet for DNB Bank ASA har vi utført et attestasjonsoppdrag for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som inngår i årsrapporten med filnavn dnbbankasa-2022-12-31-nb. zip i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/815 om et felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF-regelverket) etter forskrift gitt med hjemmel i verdipapirhandelloven § 5-5, som inneholder krav til utarbeidelse av årsrapporten i XHTML-format og iXBRLmarkering av konsernregnskapet.

Etter vår mening er årsregnskapet som inngår i årsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.

Ledelsens ansvar

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsrapporten i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Ansvaret omfatter en hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig.

Revisors oppgaver og plikter

Vår oppgave er, på grunnlag av innhentet revisjonsbevis, å gi uttrykk for en mening om årsregnskapet, som inngår i årsrapporten, i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket. Vi utfører vårt arbeid i samsvar med internasjonal attestasjonsstandard (ISAE) 3000 – «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon». Standarden krever at vi planlegger og utfører handlinger for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.

Som et ledd i vårt arbeid utfører vi handlinger for å opparbeide forståelse for selskapets prosesser for å utarbeide årsregnskapet i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Vi kontrollerer om årsregnskapet foreligger i XHTML-format. Vi utfører kontroller av fullstendigheten og nøyaktigheten av iXBRL-markeringen av konsernregnskapet, og vurderer ledelsens anvendelse av skjønn. Vårt arbeid omfatter kontroll av samsvar mellom markeringene av data i iXBRL og det reviderte årsregnskapet i menneskelig lesbart format. Vi mener at innhentet bevis er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Oslo, 8. mars 2023 ERNST & YOUNG AS

Revisjonsberetningen er signert elektronisk

Kjetil Rimstad statsautorisert revisor

Statsautoriserte revisorer Ernst & Young AS

Dronning Eufemias gate 6a, 0191 Oslo Postboks 1156 Sentrum, 0107 Oslo

Foretaksregisteret: NO 976 389 387 MVA Tlf: +47 24 00 24 00

www.ey.no Medlemmer av Den norske revisorforening

UAVHENGIG REVISORS ATTESTASJONSUTTALELSE OM FORETAKETS BÆREKRAFTSRAPPORTERING

Til styret i DNB Bank ASA

Omfang

Vi er engasjert av DNB Bank ASA for å utføre et attestasjonsoppdrag, som skal gi moderat sikkerhet slik det er definert i de internasjonale standardene for attestasjonsoppdrag for å avgi en uttalelse om DNB Bank ASAs bærekraftsrapportering som definert i DNB Bank ASA GRI-indeks (se dokument GRI Index 2022 på https://www.dnb.no/om-oss/barekraft/barekraftsrapporter) ("Saksforholdet") pr. 31. desember 2022 og for perioden fra 1. januar til 31. desember 2022.

Vi har ikke utført andre attestasjonshandlinger enn det som er nevnt i avsnittet over og som beskriver omfanget av vårt oppdrag, og vi uttaler oss følgelig ikke om øvrig informasjon inkludert i årsrapporten.

Kriterier brukt av DNB Bank ASA

I utarbeidelsen av bærekraftsrapporteringen har DNB Bank ASA brukt relevante kriterier fra rapporteringsstandardene for bærekraft utgitt av Global Reporting Initiative (GRI) ("Kriteriene"). Kriteriene ligger på globalreporting.org og er offentlig tilgjengelige. Disse kriteriene ble spesifikt utformet for selskaper og andre organisasjoner som ønsker å rapportere om sin bærekraft på en konsistent og troverdig måte, og denne informasjonen egner seg derfor trolig ikke for andre formål.

DNB Bank ASAs ansvar

Styret og konsernsjefen (ledelsen) er ansvarlig for valget av Kriteriene og for at Saksforholdet i det alt vesentlige er presentert i henhold til disse kriteriene. Dette ansvaret omfatter det å etablere og vedlikeholde interne kontroller, opprettholde tilstrekkelige journaler og lage estimater som er relevante for utarbeidelsen av Saksforholdet, slik at det ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som resultat av misligheter eller feil.

EYs ansvar

Vårt ansvar er å avgi en uttalelse om Saksforholdet basert på de bevisene vi har innhentet.

Vi har utført vårt arbeid i samsvar med ISAE 3000 - «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller begrenset revisjon av historisk finansiell informasjon». Standarden krever at vi planlegger og utfører handlinger for å oppnå moderat sikkerhet for at Saksforholdet i det vesentlige er presentert i henhold til kriteriene, og utarbeider en rapport. Type, tidspunkt for og omfang av handlingene er valgt ut fra vårt skjønn, herunder en vurdering av risikoen for vesentlig feilinformasjon, enten som resultat av misligheter eller feil.

Etter vår oppfatning er innhentet bevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår attestasjonsuttalelse.

Vår uavhengighet og kvalitetskontroll

Vi er uavhengige av selskapet og bekrefter at vi tilfredsstiller kravene i det internasjonal etiske regelverket for revisorer utgitt av the International Ethics Standards Board for Accountants. EY følger også ISQC 1 Kvalitetskontroll for revisjonsfirmaer som utfører revisjon og forenklet revisorkontroll av regnskaper samt andre attestasjonsoppdrag og beslektede tjenester, og har følgelig et omfattende system av kvalitetskontroll inkludert dokumenterte retningslinjer og prosedyrer for å overholde etiske krav, profesjonelle standarder og relevante lover og regler.

Beskrivelse av utførte handlinger

Handlingene som utføres på et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet varierer med hensyn til type og tidspunkt og er mindre omfattende enn for et tilsvarende oppdrag som skal gi betryggende sikkerhet. Sikkerheten i et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet er derfor vesentlige lavere enn hva som ville ha vært oppnådd i et oppdrag med betryggende sikkerhet. Våre handlinger ble utformet for å gi moderat sikkerhet som vi baserer vår uttalelse på og gir ikke alle de bevisene som påkreves for å gi en betryggende grad av sikkerhet.

Selv om vi har vurdert effektiviteten i ledelsens interne kontroller når vi har bestemt type og omfang av våre handlinger, er vårt attestasjonsoppdrag ikke utformet for å avgi sikkerhet for interne kontroller. Våre handlinger omfattet ikke tester av kontroller eller prosedyrer for å kontrollere korrekte summer eller beregninger av data i IT-systemer.

Et attestasjonsoppdrag som skal gi moderat sikkerhet omfatter forespørsler, primært til personer som er ansvarlige for å utarbeide Saksforholdet og relatert informasjon, og å bruke analyser og andre relevante handlinger.

Våre handlinger inkluderte:

Gjennomførte intervjuer for å forstå virksomheten og rapporteringsprosessen
Gjennomførte intervjuer med nøkkelpersoner for å forstå prosessen for å samle, utarbeide og rapportere Saksforholdet i rapporteringsperioden
Kontrollerte at beregningskriteriene er anvendt i samsvar med metodene skissert i Kriteriene
Foretatt analytiske handlinger for å støtte opp under rimeligheten til dataene
Identifisert og testet forutsetninger som støtter beregninger
Testet, på prøvebasis, underliggende kildedata for å sjekke nøyaktigheten til dataene
Sjekket at presentasjonskravene som er skissert i Kriteriene er anvendt

Etter vår mening gir våre handlinger tilstrekkelig grunnlag for vår uttalelse. Vi har også utført andre handlinger vi vurderte som nødvendige etter forholdene.

Uavhengig attestasjonsuttalelse – DNB Bank ASA 2022 A member firm of Ernst & Young Global Limited

Uttalelse

Basert på utførte handlinger og innhentet bevis kjenner vi ikke til vesentlige endringer som burde gjøres i Saksforholdet pr. 31. desember 2022 og for perioden fra 1. januar til 31. desember 2022 for at det skal være i henhold til Kriteriene.

Oslo, 08.03.2023 ERNST & YOUNG AS

Attestasjonsuttalelse er signert elektronisk

Kjetil Rimstad statsautorisert revisor

Uavhengig attestasjonsuttalelse – DNB Bank ASA 2022 A member firm of Ernst & Young Global Limited

FINANSKALENDER 2023

Generalforsamling	25. april
Utbetaling av utbytte	5. mai
1. kvartal	27. april
2. kvartal	12. juli
3. kvartal	19. oktober

GENERALFORSAMLING

Ordinær generalforsamling avholdes 25. april 2023 kl. 15.00.

Aksjonærer kan velge å delta fysisk i DNB Bank ASAs lokaler eller digitalt. Stemmeavgivningen vil foregå elektronisk både for de aksjeeierne som møter fysisk og for de som deltar digitalt. Informasjon om innkallingen og nærmere beskrivelse av dagsorden og påmelding, er tilgjengelig på dnb.no/ generalforsamling.

Alle aksjonærer kan motta innkalling til generalforsamlingen elektronisk. DNB Bank ASA oppfordrer alle sine aksjonærer til å registrere seg for elektronisk kommunikasjon i VPS Investortjenester. Dette kan gjøres via euronextvps.no.

FORBEHOLD OG ESTIMATUSIKKERHET

Denne rapporten inneholder uttalelser om DNBs framtidsutsikter, blant annet estimater, strategier og mål. Alle uttalelser om framtiden er forbundet med risiko og usikkerhet, og den faktiske utviklingen og resultatene vil derfor kunne avvike vesentlig fra det som er blitt uttalt eller antydet. I forbindelse med rapportering på bærekraftsmål og tilhørende KPI-er er det nødvendig å estimere tall der datagrunnlag er mangelfulle eller ikke tilgjengelige, eller blir utviklet over tid. Det er dermed særlig usikkerhet knyttet til disse parameterne.

KONTAKTPERSONER

Ida Lerner Finansdirektør (CFO) Telefon: 95 05 66 19 E-post: [email protected]

Rune Helland

Leder Investor Relations Telefon: 23 26 84 00 / 97 71 32 50 E-post: [email protected]

Anne Engebretsen

SVP Investor Relations Telefon: 23 26 84 08 / 45 22 43 74 E-post: [email protected]

KOLOFON

DNBs årsrapport for 2022 er produsert av DNB ved Konsernregnskap og rapportering og Samfunn og bærekraft.

Konsept og design: Hyper Layout regnskap og noter: DNB Papir omslag: Munken Kristall 300 g Papir innmat: Munken Kristall 100 g og Amber 70 g Opplag: 330 Trykk: RK Grafisk

Faktabok bærekraft 2022

Innhold

Bærekraft i DNB

Om faktabok bærekraft	3
→ Korrigering av tidligere rapporterte tall	4
Bærekraftig strategi	5
Finansielle ambisjoner	6
Bærekraftsambisjoner	6
Vårt arbeid med FNs bærekraftsmål	7
Prinsipper for ansvarlig bankdrift	8
EUs taksonomi for bærekraftige aktiviteter	9
TCFD-indeks	11

Vesentlige temaer og temaer der DNB har stor påvirkning

ESG-vurderinger i kredittanalyser og kapitalforvaltning	12
→ Ansvarlig utlån til bedriftskunder	12
→ Ansvarlige investeringer	13
Redusere klimagassutslipp	14
→ Utlåns- og investeringsporteføljen	14
→ Egen drift	16
Finansiere klimaomstillingen gjennom bærekraftige aktiviteter	17
Naturmangfold	19
Sirkulær økonomi	20
Mangfold og inkludering	21
Attraktiv arbeidsplass	23
Kompetanse- og medarbeiderutvikling	24
Forebygge økonomisk kriminalitet og hvitvasking	25
Informasjonssikkerhet og stabile IT-systemer	26
Personvern	27
Ansvarlig kunderådgivning og markedsføring	28
Innovative produkter og brukervennlige tjenester	29
Ansvarlige innkjøp	30
Ansvarlig skattepraksis og vårt skattebidrag	31

DNBs Faktabok bærekraft 2022 er produsert av DNB Samfunn og bærekraft

Om faktabok bærekraft

Faktaboken er et supplement til årsrapporten for 2022 og gir en kortfattet oversikt over de viktigste temaene knyttet til DNBs påvirkning på bærekraftig utvikling og bankens evne til langsiktig verdiskaping.

I 2021 gjennomførte vi en vesentlighetsanalyse, supplert med en påvirkningsanalyse, hvor vi identifiserte hvilke temaer som er strategisk viktige for DNB, sett i sammenheng med forventningene våre interessenter har til oss. I 2022 gikk vi gjennom disse analysene for å sikre at de identifiserte temaene fortsatt er gjeldende. I 2023 vil vi gjennomføre en ny dobbel vesentlighetsanalyse.

Vesentlighetsanalysen hjelper oss å identifisere områder der vi har stor påvirkningskraft og kan bidra til en positiv samfunnsutvikling. Vi har sammenfattet de viktigste temaene til disse tre hovedområdene som setter retningen for vårt bærekraftsarbeid og legger grunnlaget for DNBs bærekraftige strategi.

DNB finansierer klimaomstillingen og bærekraftig verdiskaping

DNB er en pådriver for mangfold og inkludering

DNB bekjemper økonomisk kriminalitet og bidrar til en trygg digital økonomi

Vesentlige temaer

Kunden velger oss

→ Innovative og brukervennlige produkter og tjenester
→ Ansvarlig kunderådgivning og markedsføring
→ Ansvarlige utlån til personkunder

Vi leverer bærekraftig verdiskaping

Klimaomstilling og bærekraftig verdiskaping
→ ESG-vurderinger i kredittanalyser og kapitalforvaltning
→ Finansiere klimaomstillingen gjennom bærekraftige aktiviteter
→ Redusere klimagassutslipp
→ Sirkulær økonomi
→ Naturmangfold

Mangfold både i og utenfor konsernet

→ Mangfold og inkludering

Bekjempe økonomisk kriminalitet og bidra til en trygg digital økonomi

→ Informasjonssikkerhet og stabile IT-systemer
→ Personvern
→ Forebygge økonomisk kriminalitet og hvitvasking

Løsningene finner vi sammen

→ DNB skal være en attraktiv arbeidsplass

Andre temaer der DNB har stor påvirkning

→ Ansvarlige innkjøp
→ Ansvarlig skattepraksis og vårt skattebidrag

Sammen med beskrivelsen av temaene i årsrapporten utgjør faktaboken DNBs årlige bærekraftsrapportering i henhold til rapportertingsstandarden GRI Standards, og er verifisert av bankens eksterne revisor. GRI-indeksen er tilgjengelig på dnb.no/bærekraftsrapporter.

DNB overtok alle aksjene i Sbanken i 2022, og selskapet er nå et heleid datterselskap av DNB Bank ASA. Det er igangsatt en fusjonsprosess som vil ferdigstilles i mai 2023. Sbanken vil ha sin egen bærekraftsrapportering for 2022 og er ikke inkludert i DNBs nøkkeltall for bærekraft, inkludert tallene i denne faktaboken, og heller ikke i GRIindeksen, karbonregnskap og nøkkeltallene som finnes på dnb.no/bærekraftsrapporter. Sbankens integrerte årsrapport ligger også på dnb.no/bærekraftsrapporter.

For øvrig er innholdet i denne faktaboken basert på det konsoliderte årsregnskapet og omfatter DNB Bank ASA og tilhørende heleide datterselskaper, med unntak av datterselskaper som er holdt for salg.

Reduksjonsmål i shippingporteføljen

Tallene for endringer i utslippsintensitet i perioden 2019– 2020 har blitt korrigert som følge av en gjennomgang av historiske utslippstall etter at IMO endret beregningsmetoden for karbonintensitet for enkelte undersegmenter. Gjennomgangen resulterte i en korrigering i ett undersegment. Tallene for 2020 ble rapportert i 2021. Les mer på side 89–90 i årsrapporten for 2022.

Korrigering

Prosentpoeng

Beskrivelse	2020
Tidligere rapporterte tall	+ 2,9 for hele shippingporteføljen og -1,7 for porteføljen uten cruiseporteføljen
Nye tall etter korrigering	+3,9 for hele shippingporteføljen og -2,7 uten cruiseporteføljen
Endring	1 prosentpoeng differanse for både hele shippingporteføljen og porteføljen uten cruiseporteføljen

Reduksjonsmål i olje- og gassporteføljen

Historisk rapporterte indekser er endret, ettersom tallene ble beregnet på nytt i 2022. Grunnen til dette er at dataleverandøren har gjort endringer i sine metoder for fordeling av utslipp mellom ulike felt og installasjoner. Les mer på side 88–89 i årsrapporten for 2022.

Korrigering

Prosentpoeng

2021	2020
96,9	88,9
91,4	86
5,5	2,9

Reduksjonsmål i livsforsikringsporteføljen

Tallene for endringer i utslippsintensitet i perioden 2019– 2021 har blitt korrigert som følge av forbedret datakvalitet. Les mer på side 95 i årsrapporten for 2022.

Korrigering

Prosentpoeng

Beskrivelse	2021	2020
Tidligere rapporterte tall	79,4	55
Nye tall etter korrigering	66	52
Endring	13,4	3

Korrigering i tidligere rapporterte tall

Mål for bærekraftig finansiering: 1 500 milliarder kroner

I andre kvartal 2022 oppdaterte DNB sin beregningsmetode for å være mer i tråd med beste praksis i markedet. Historiske volumer ble beregnet på nytt i samsvar med den nye metoden. I fjerde kvartal oppdaterte DNB sin beregningsmetode for konvertering av transaksjoner i utenlandsk valuta. I tillegg ble det gjort enkelte endringer i historiske volumer på grunn av forbedret datakvalitet. Les mer på side 78–79 i årsrapporten for 2022.

Korrigering

Beløp i milliarder kroner

Beskrivelse	2021	2020
Tidligere rapporterte tall (akkumulert)	313	96
Nye tall etter korrigering (akkumulert)	220,6	74,0
Finansiell effekt	-92,2	-21,6

Bærekraftig strategi

DNB skal være en pådriver for bærekraftig omstilling, og vi skal bruke vår posisjon og kompetanse til å aktivt hjelpe kundene i en mer bærekraftig retning gjennom rådgivning, finansiering og tydelige krav. Strategien setter søkelys på tre prioriterte områder hvor vi har størst mulighet til å påvirke og som reflekterer konsernets største risiko- og mulighetsområder:

→ DNB finansierer klimaomstillingen og er en pådriver for bærekraftig verdiskaping
→ DNB er en pådriver for mangfold og inkludering
→ DNB bekjemper økonomisk kriminalitet og bidrar til en trygg digital økonomi

Vi har tatt en tydelig posisjon som en pådriver for den bærekraftige omstillingen, og vi har satt oss et overordnet mål om å nå netto nullutslipp fra våre utlåns- og investeringsporteføljer og egen drift innen 2050. For å klare dette har vi satt delmål om å redusere utslippene vi finansierer fram mot 2030. I arbeidet med kunder skal vi primært bruke positiv påvirkning, men vi kan også velge å ikke finansiere, eller investere i, enkelte selskaper eller næringer som ikke er i tråd med vår strategi. Samtidig skal vi ha orden i eget hus og arbeide aktivt med bærekraft i egen drift, både som arbeidsgiver og som innkjøper.

I tillegg skal vi, fram mot 2030, tilrettelegge for og låne ut 1 500 milliarder kroner til bærekraftige aktiviteter som fornybar energi, energieffektivisering og lavutslippstiltak. Vi skal også videreføre og videreutvikle DNBs sterke posisjon innen mangfold og inkludering, og arbeidet med økonomisk kriminalitet og en trygg digital økonomi. I faktaboken vil vi gi en status på arbeidet og målene vi har satt oss.

Finansielle ambisjoner

Finansielle ambisjoner	Ambisjoner	Oppnådd 2022	Oppnådd 2021
Egenkapitalavkastning (ROE) (Overordnet mål)	> 13,0 %	13,8 %	10,7 %
Kostnadsgrad (Key performance indicator)	< 40,0 %	40,1 %	43,0 %
Ren kjernekapitaldekning (Kapitaliseringsnivå)	> 17,0 %1)	18,3 %	19,4 %
Utdelingsgrad (Utbyttepolicy)	> 50 %	65 %2)	62 %

1) Forventning fra tilsynsmyndighetene, inkludert motsyklisk bufferkrav på samme nivå som før pandemien (med effekt fra 31. mars 2023).

2) Utbyttegraden er basert på at tilbakekjøpsprogrammet på 0,5 prosent er fullført før generalforsamlingen i 2023.

Bærekraftsambisjoner

Klimaomstilling	Ambisjoner1)	Oppnådd1) 2022
Redusere CO2-utslippsintensiteten relatert til oppstrømsselskaper i olje- og gassporteføljen med 25 prosent i perioden fra 2019 til 2030	75 % i 2030	125,0 %
Redusere utslippsintensiteten i shippingporteføljen med 1/3 fra 2019 til 2030	66,7 % i 2030	i.a.
Redusere utslippsintensiteten relatert til energiforbruk i næringseiendomsporteføljen med 25–35 prosent fra 2019 til 2030	65–75 % i 2030	98,0 %
Redusere utslippsintensiteten i livsforsikringsporteføljen med 55 prosent innen 2030, med 2019 som baseline-år	45 % i 2030	72,5 %
Finansiere og tilrettelegge 1 500 milliarder kroner til bærekraftige aktiviteter fram mot 2030	1 500 milliarder kroner i 2030	391 milliarder kroner
Øke forvaltningskapitalen i fond med bærekraftstema til 200 milliarder kroner i 2025	200 milliarder kroner i 2025	27 milliarder kroner
I 2025 skal 50 prosent av nettoflyten av forvaltningskapital gå til fond med bærekraftstema	50 % i 2025	i.a.2)

Se alle våre bærekraftsambisjoner på side 30–31 i årsrapporten for 2022.

1) Ambisjoner er uttrykt i prosentandel av porteføljens indeks. Porteføljene ble indeksert til 100 i 2019, som var baseline-året. Oppnådd angir hvor stor porteføljen er sammenliknet med porteføljens indeks på 100 i 2019.

2) I 2022 var nettoflyten av forvaltningskapital -21,5 milliarder kroner, mens for fond med bærekraftstema var nettoflyten +0,5 milliarder.

Vårt arbeid med FNs bærekraftsmål

→ Mål 5: Oppnå likestilling mellom kjønnene og styrke jenters og kvinners stilling i samfunnet.
→ Mål 8: Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle.
→ Mål 13: Handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem.

Alle de 15 temaene i denne faktaboken er knyttet opp til ett eller flere av FNs bærekraftsmål.

Prinsipper for ansvarlig bankdrift

DNB signerte prinsippene for ansvarlig bankdrift (Principles for Responsible Banking, PRB) ved lansering i 2019. PRB ble lansert av FNs miljøprogram for finanssektoren (UNEP FI), og ble startet for at banksektoren skal arbeide for oppfyllelsen av FNs bærekraftsmål og Parisavtalens forpliktelser. Derfor har DNB forpliktet seg til de seks grunnleggende prinsippene som initiativet er basert på:

→ Tilpasning: Bankene skal ha forretningsstrategier som er i samsvar med enkeltmenneskers og samfunnets behov slik de er uttrykt i FNs bærekraftsmål, Parisavtalen og andre nasjonale og lokale rammeverk.
→ Påvirkning og målsetting: Bankene må øke sin positive påvirkning og redusere sin negative påvirkning på mennesker, klima og miljø, og sette mål for de områdene der de har størst påvirkningskraft.
→ Kunder: Bankene skal ha et ansvarlig samarbeid med kunder og oppmuntre til bærekraftig praksis og drift, samt legge til rette for økonomisk aktivitet som skaper velstand for nålevende og framtidige generasjoner.
→ Interessenter: Bankene skal ha et proaktivt samarbeid med interessenter for å oppnå samfunnets målsettinger knyttet til FNs bærekraftsmål og Parisavtalen.
→ Styring og kultur: Bankene skal bruke effektiv styring og kulturbygging rundt ansvarlig bankdrift for å innfri prinsippenes forpliktelser.
→ Åpenhet og ansvarlighet: Bankene skal jevnlig revidere implementeringen av prinsippene og rapportere åpent om deres positive og negative påvirkning og bidrag til å nå samfunnets målsettinger.

I 2021 lanserte vi DNBs oppdaterte bærekraftige strategi, og retningen for denne strategien er satt gjennom vesentlighetsanalysen, supplert av påvirkningsanalysen som også ble gjennomført i 2021. I 2022 gjennomgikk vi vesentlighetsanalysen for å sikre at temaene som er identifisert som vesentlige fortsatt er gjeldende.

I strategien er det blant annet satt mål om at DNB skal nå netto nullutslipp fra vår finansieringsog investeringsvirksomhet i 2050, og mål for utslippsreduksjon for sentrale bransjer vi er eksponert mot. Dermed har vi satt en klar kurs for å bidra til at målene i Parisavtalen nås.

I 2022 fortsatte vi arbeidet med å nå målsettingene i strategien. I tillegg begynte vi å se på hvordan vi kan styrke vårt arbeid med sosiale forhold. Det er særlig innen produkt- og tjenesteaksen vi ser at vi kan ha en rolle å spille for å bidra til økt finansiell inkludering. Vi ser også at vi kan styrke vår pådriverrolle for mangfold og inkludering i leverandøraksen.

I 2023 vil vi fortsette vårt arbeid som deltaker i arbeidsgrupper i PRB og ytterligere styrke vårt arbeid med sosiale forhold. Vi vil også gjennomføre en ny vesentlighetsanalyse og påvirkningsanalyse. Som følge av at metodene endrer seg og datatilgjengeligheten blir bedre, vil vi jobbe for at påvirkningsanalysen blir mer presis. Vi vil også styrke arbeidet med temaene natur og sirkulær økonomi, og hva DNBs rolle innen disse temaene kan være.

EUs taksonomi for bærekraftige aktiviteter

EU-taksonomien for bærekraftige aktiviteter (taksonomiforordningen) er et klassifiseringssystem som definerer krav til hvilke økonomiske aktiviteter som er miljømessig bærekraftige for investeringsformål. I henhold til loven om bærekraftig finans som trådte i kraft i Norge 1. januar 2023, vil DNB være pålagt å rapportere taksonomiinformasjon først fra regnskapsåret 2023. Men banken har, som i 2021, valgt å rapportere utvalgte data for 2022 på frivillig basis. Rapportering i henhold til taksonomiforordningens artikkel 8 er basert på en konsolidering av DNB Bank ASA og vesentlige datterselskap

Taksonomien inneholder rapporteringskrav, nøkkelindikatorer og maler for både finansielle og ikkefinansielle selskaper. For oss som finansinstitusjon er «den grønne brøken» (Green Asset Ratio, GAR) den mest sentrale nøkkelindikatoren. Kort fortalt skal denne vise hvor stor andel av bankens utlån med videre, som er gitt til aktiviteter som defineres som grønne etter taksonomien.

For å kunne rapportere i henhold til taksonomien er det et betydelig behov for kundedata, og mye av dataene en finansinstitusjon er avhengig av, er ikke tilgjengelig. For å tette dette datagapet har vi igangsatt en rekke initiativer, hvorav det viktigste er etableringen av ESG Data Hub, en konsernomfattende systemløsning som vil muliggjøre innhenting, kvalitetssikring, behandling og rapportering av bærekraftsdata fra et bredt utvalg eksterne og interne kilder.

I 2022 fortsatte vi også arbeidet med å kartlegge både interne og eksterne datakilder og å forbedre datakvalitet for å estimere hvor stor andel av våre totale utlån som er omfattet av taksonomiregelverket, for dermed å kunne beregne DNBs grønne brøk (GAR) samt tilrettelegge for ytterligere regulatorisk rapportering i samsvar med regelverket. På grunn av begrenset datatilgang er DNBs vurdering av «Taxonomy Alignment» for bolig og elbil kun basert på kriteriene for at kundens økonomiske aktiviteter bidrar vesentlig til minst ett av taksonomiens miljømål, og er ikke vurdert opp mot kravene om å ikke ha en vesentlig negativ påvirkning på miljømålene (Do No Significant Harm, DNSH). Basert på dette er derfor andelen boliglån som er i samsvar med taksonomien kun et estimat.

Utlån til personkunder utgjorde om lag 32 prosent av totalporteføljen vår ved utgangen av 2022 (se tabell på neste side). Det meste av dette vil være omfattet av taksonomiregelverket (Taxonomy Eligible). Datagrunnlaget knyttet til boliglån og lån til elbiler er relativt pålitelig. I henhold til taksonomien er boliger bygget før 2021, som er pantsatt som sikkerhet for et boliglån og er blant de 15 prosent mest energieffektive boligene i Norge, definert som bærekraftige (Taxonomy Aligned). Foreløpige beregninger viser at utlån i vår portefølje som er definnert som bærekraftige, er anslått til rundt 138 milliarder kroner. Dette tilsvarer omtrent 6 prosent av porteføljen, noe som da blir et anslag for DNBs grønne brøk, GAR.

For bedriftskundesegmentet (kunder utenfor finanssektoren) er det vanskeligere å gjøre vurderinger fordi datagrunnlaget er svakere. Dette skyldes at kundene ennå ikke er pålagt å rapportere disse dataene. Ettersom en veldig liten andel av DNBs utlånseksponering er mot selskaper med rapporteringskrav etter direktivet for ikke-finansiell rapportering (Non-Financial Reporting Directive, NFRD), er DNBs taksonomipotensiale for selskaper uten NFRDforpliktelser vesentlig større. Dette skyldes hovedsakelig at veldig få norske selskaper er store nok til å kvalifisere i henhold til NFRD-kravene. Dermed utelukkes alle små og mellomstore norske selskaper, og til og med mange store selskaper, som både utgjør en stor del av vår utlånsportefølje og er en viktig del av den bærekraftige omstillingen i norsk næringsliv. Innføringen av det nye regelverket for bærekraftsrapportering (Corporate Sustainability Reporting Directive, CSRD) fra og med regnskapsåret 2024, med tilhørende utvidet omfang, vil bedre situasjonen noe,

både ved at antall norske selskaper som må rapportere etter taksonomien øker fra rundt 100 til rundt 1 700, og ved at dataen skal rapporteres i maskinlesbart format. Det vil gjøre datainnsamling lettere.

Vår frivillige rapportering i henhold til taksonomiforordningens artikkel 8:

Eiendeler og aktiva per 31. desember 2022	Brutto balanseført verdi (milliarder kroner)	Andel av total porteføljen (prosent)	Andel av bærekraftige eiendeler i total porteføljen (prosent)
Husholdninger	920	31	37
Ikke-finansielle foretak (omfattet av NFRD)	1	0	0
Økonomisk aktivitet omfattet av taksonomien (Taxonomy eligible)	921	31	37
Finansielle foretak1)	481	16	19
Ikke-finansielle foretak (omfattet av NFRD)	3	0	0
Husholdninger	21	1	1
Økonomisk aktivitet ikke omfattet av taksonomien (Taxonomy non-eligible)	505	17	20
Ikke-finansielle foretak (ikke omfattet av NFRD)	811	28	33
Derivater	192	7	8
Kortsiktige lån og innskudd fra finansielle institusjoner	7	0	0
Kontanter og kontantrelaterte eiendeler	0	0	0
Andre eiendeler (eks. goodwill, varer etc.)	40	1	2
Bærekraftige eiendeler i totalporteføljen (Covered Assets)	2 476	84	100
Sentralbanker, stater og handelsporteføljen	454	16
Totalporteføljen	2 931	100

TCFD-indeks

TCFD-indeksen gir en oversikt over DNBs rapportering i henhold til TCFD-anbefalingene, og i hvilke offentlig tilgjengelige dokumenter informasjonen finnes.

Virksomhetsstyring Gi informasjon om DNBs styring med hensyn til klimarelaterte risikoer og muligheter.

Virksomhetsstyring	Henvisninger
a) Beskriv styrets tilsyn med klimarelaterte risikoer og muligheter.	DNBs konsernpolicy for bærekraft, Risiko- og kapitalstyring – Redegjørelse i henhold til pilar 3 2022, DNBs CDP svar 2022, C1.1a-b
b) Beskriv ledelsens rolle i vurdering og styring av klimarelaterte risikoer og muligheter.	DNBs konsernpolicy for bærekraft, Risiko- og kapitalstyring – Redegjørelse i henhold til pilar 3 2022, konserninstruks bærekraft i DNB Bank ASAs kredittvirksomhet, DNBs CDP svar 2022, C1.2

Strategi Gi informasjon om hvordan DNB identifiserer, vurderer og håndterer klimarelaterte risikoer.

Strategi	Henvisninger
a) Beskriv de klimarelaterte risikoene og mulighetene DNB har identifisert på kort, mellomlang og lang sikt.	Se kapitlene i årsrapporten 2022: Dette er vår strategi, Rapportering av klimarelaterte risikoer og muligheter. DNBs CDP-svar 2022, C2.1, C2.1a, C2.3, C2.3a, C2.4, C2.4a
b) Beskriv konsekvensene av klimarelaterte risikoer og muligheter for DNBs virksomhet, strategi og finansielle planlegging.	Se kapitlene i årsrapporten 2022: Dette er vår strategi, Rapportering av klimarelaterte risikoer og muligheter. DNBs CDP-svar 2022, C2.3a, C2.4a, C3.1, C3.2a-b, C3.3, C3.4, C-FS3.7, C-FS3.7a
c) Beskriv robustheten i DNBs strategi, under hensyntaken til ulike klimarelaterte scenarioer.	Risiko- og kapitalstyring – Redegjørelse i henhold til pilar 3 2022, DNB Asset Management Annual Report 2022 – kapittel om TCFD, DNB Livsforsikring AS årsrapport 2022 – kapittel om TCFD, DNBs CDP svar 2022, C3.2, C3.2a-b

Risikostyring Gi informasjon om hvordan DNB identifiserer, vurderer og håndterer klimarelaterte risikoer.

Risikostyring	Henvisninger
a) Beskriv DNBs prosesser for å identifisere og vurdere klimarelaterte risikoer.	Se kapitlene i årsrapporten 2022: ESG-vurderinger i kredittanalyser og kapitalforvaltning. Risiko og kapitalstyring – Redegjørelse i henhold til pilar 3 2022, DNBs CDP-svar 2022, C2.1, C2.1a, C2.2, C2.2a, CFS-2.2b-e, Vurderingsverktøy for CSR/ESG-risiko i kredittvirksomheten, DNB Asset Management Annual Report 2022 – kapittel om TCFD
b) Beskriv DNBs prosesser for å håndtere klimarelaterte risikoer.	Se kapitlene i årsrapporten 2022: ESG-vurderinger i kredittanalyser og kapitalforvaltning, Rapportering av klimarelaterte risikoer og muligheter. DNBs CDP-svar 2022, C2.1, C2.2, C-FS2.2d-e, Risiko- og kapitalstyring – Redegjørelse i henhold til pilar 3 2022, DNB Asset Management Annual Report 2022 – kapittel om TCFD
c) Beskriv hvordan prosesser for å identifisere, vurdere og håndtere klimarelaterte risikoer er integrert i DNBs overordnede risikostyring.	Risiko- og kapitalstyring – Redegjørelse i henhold til pilar 3 2022, DNBs CDP-svar 2022, C2.2, DNB Asset Management Annual Report 2022 – kapittel om TCFD, DNB Livsforsikring AS årsrapport 2022 – kapittel om TCFD

Måleparametere og mål Gi informasjon om parametere og mål som brukes til å vurdere og håndtere relevante klimarelaterte risikoer og muligheter der slik informasjon er vesentlig.

Måleparametere og mål	Henvisninger
a) Gi informasjon om måleparameterne DNB bruker til å vurdere klimarelaterte risikoer og muligheter i tråd med virksomhetens strategi og risikostyringsprosess.	Se kapitlene i årsrapporten 2022: Dette er vår strategi, Vi skal levere bærekraftig verdiskaping, Finansiere klimaomstillingen gjennom bærekraftige aktiviteter, Redusere klimagassutslipp, Måling av karbonavtrykket til fond, Rapportering av klimarelaterte risikoer og muligheter. DNBs CDP svar 2022, C4.2, C4.2a-b, DNB Asset Management Annual Report 2022, DNB Livsforsikring AS årsrapport 2022
b) Gi informasjon om scope 1-, scope 2- og scope 3-utslipp og relaterte risikoer.	Se kapitlene i årsrapporten 2022: Redusere klimagassutslipp, Måling av karbonavtrykket til fond. DNBs karbonregnskap 2022. DNBs CDP-svar 2022 C6.1, C6.3, C6.5, C-FS14.0, C-FS14.1b, DNB Asset Management Annual Report 2022, DNB Livsforsikring AS årsrapport 2022
c) Gi informasjon om målene DNB bruker for å håndtere klimarelaterte risikoer og muligheter, og om grad av måloppnåelse.	Se kapitlene i årsrapporten 2022: Vi skal levere bærekraftig verdiskaping, Finansiere klima omstillingen gjennom bærekraftige aktiviteter, Redusere klimagassutslipp, Måling av karbon avtrykket til fond, Rapportering av klimarelaterte risikoer og muligheter. Risiko- og kapitalstyring – Redegjørelse i henhold til pilar 3, DNBs CDP-svar 2022, C4.1, C4.1a, C4.2, C4.2a-b

Vesentlige temaer og nøkkeltall

ESG-vurderinger i kredittanalyser og kapitalforvaltning

Ansvarlige utlån til bedriftskunder

Hva betyr det/hvorfor er det viktig?

Forventningene til arbeidet med ESG-faktorer (miljø og klima, sosiale forhold og eierstyring) fra ulike interessenter, som tilsynsmyndigheter, investorer og kunder, er økende. Bærekraftsrelaterte temaer er en viktig del av kundedialogene vi gjennomfører årlig, og vi erfarer at engasjement og modenhet blant våre bedriftskunder fortsetter å øke. Gjennom kundedialogen bidrar vi til høyere bevissthet rundt risikoer og muligheter knyttet til bærekraft, og er en konstruktiv samtalepartner for våre kunder rundt temaer som ESG-strategi og bærekraftsrapportering.

Status 2022

→ ESG-risiko skal vurderes og kommenteres i alle kredittsaker med samlet kredittengasjement på over 8 millioner kroner.
→ ESG-risikovurderingsverktøyet skal benyttes på alle kredittengasjementer over 50 millioner kroner.
→ Våre egne ESG-vurderinger suppleres med ESG-analyser fra tredjeparter. DNB abonnerer på analysetjenestene RepRisk, Sustainalytics og MSCI ESG Ratings.
→ I 2022 ble i overkant av 2 500 risikoklassifiseringer utført ved hjelp av ESG-risikovurderingsverktøyet.
→ ESG-risikoen i kredittporteføljen ble inkludert i bankens risikorapportering til styret og ledelsen.
→ ESG-risikovurderingsverktøyet ble utstyrt med flere nye funksjoner og utvidet med to nye bransjespesifikke moduler – en modul for finansinstitusjoner og en modul for næringseiendom for små og mellomstore bedriftskunder.
→ I 2022 ble 16 prosjekter finansiert i henhold til ekvatorprinsippene. Prosjektene var innenfor sektorer som solkraft, vindkraft, kraftnettverk og batterilagring.
→ Vi oppdaterte også vårt ESG-risikovurderingsverktøy med spesifikke spørsmål til våre kunder om deres arbeid for å sikre ansvarlighet i egen virksomhet og i leverandørkjeden generelt, samt deres etterlevelse av åpenhetsloven spesielt.
→ Samtaler om menneskerettigheter, anstendige arbeidsforhold, likestilling og mangfold inngår i alle kundedialoger for kunder med kredittengasjementer på over 50 millioner kroner.

Måleparameter	2020	2021	2022	Mål (hvis relevant)	Kommentar
DNB 10: Antall nye	11	18	16
ekvatorprosjekter

Ansvarlig område

Corporate Banking

Styrende dokumenter

DNBs styringsprinsipper, konsernpolicy for bærekraft, konserninstruks for bærekraft i DNB Bank ASAs kredittvirksomhet

ESG-vurderinger i kredittanalyser og kapitalforvaltning

Ansvarlige investeringer

Hva betyr det/hvorfor er det viktig?

Vi forvalter betydelige verdier på vegne av våre kunder gjennom forvaltning av verdipapirfond og aktive porteføljer i vårt kapitalforvaltningsselskap DNB Asset Management (DAM), og gjennom konsernets egenkapitalinvesteringer. Ansvarlige og bærekraftige investeringer innebærer å ivareta ESG-faktorer (miljø og klima, sosiale forhold og virksomhetsstyring) i forvaltningen av investeringene, samt å bidra til bærekraftig utvikling. Å hensynta bærekraft i investeringsbeslutningene gir et bedre informasjonsgrunnlag for porteføljeforvalterne, reduserer risiko og bidrar til å synliggjøre de mange mulighetene som ligger i det å investere bærekraftig.

For full ESG-rapportering innen ansvarlige investeringer se DAMs årsrapport for ansvarlige investeringer på dnb.no/bærekraftsrapporter.

Status 2022

→ I løpet av 2022 ble det gjennomført 309 strukturerte dialoger med 208 selskaper for å diskutere ulike temaer innen ESG. Dialogene har tydelige mål om ønsket utfall, og inkluderer vurdering av milepælsoppnåelse.
→ I 2022 økte vi ambisjonen om hvilke generalforsamlinger vi skulle stemme ved. Målet er å stemme ved alle norske selskapers generalforsamlinger, generalforsamlinger til globale selskaper vi har i aktivt forvaltede fond og ved generalforsamlinger der det fremmes aksjonærforslag. I 2022 nådde vi målet vårt1), og det ble stemt på 1 267 generalforsamlinger.
→ Vi fortsatte med selskapsdialoger i ulike investorsamarbeid og initiativer, inkludert «Climate Action 100+» og FAIRR-initiativet2).
→ Gjennom året fortsatte vi arbeidet med å videreutvikle integreringen av ESG-faktorer i informasjons- og porteføljesystemer for investeringsbeslutninger. Vi utarbeidet en egen database for å samle alle type bærekraftsdata og -informasjon.
→ I 2022 endret vi to av fokusområdene våre sammenliknet med 2021. Avskoging og arealbruk ble inkludert i naturmangfold, og leverandørkjeder i utviklingsland ble integrert som tematikk i flere av våre fokusområder.
→ Selskaper som bryter med vår instruks for ansvarlige investeringer, og som ikke viser vilje til endring, kan bli ekskludert fra investeringsuniverset. Ved årsslutt 2022 var totalt 210 selskaper ekskludert

Måleparameter	2020	2021	2022	Mål (hvis relevant) Kommentar
GRI FS10: Dialog	229	241	309

1) På grunn av tekniske utfordringer var det et fåtall av våre stemmer som ikke ble registrert.

2) FAIRR er en ikke-statlig, frivillig organisasjon som hjelper investorer med å utøve sin innflytelse som ansvarlige kapitalforvaltere, samtidig som den langsiktige verdien av investeringsporteføljer ivaretas.

Ansvarlig område

Wealth Management

Styrende dokumenter

DNBs styringsprinsipper, konsernpolicy for bærekraft, konserninstruks for ansvarlige investeringer

Redusere klimagassutslipp

Utlåns- og investeringsporteføljen

Hva betyr det/hvorfor er det viktig?

DNB har stor indirekte påvirkning på klima og miljø gjennom selskapene vi finansierer, og vår oppdaterte bærekraftige strategi fra 2021 skal sikre at DNB bidrar til at kundene reduserer sin medvirkning til klimaendringene og sin klimarelaterte risiko. I den bærekraftige strategien har vi satt oss mål om å nå netto nullutslipp fra våre utlåns- og investeringsporteføljer innen 2050. For å understøtte dette målet har vi satt tallfestede mål for utslipp fra vår kreditt- og investeringsvirksomhet:

→ Olje og gass: DNB har som mål å redusere CO2-utslippsintensiteten relatert til oppstrøms olje- og gassporteføljen med 25 prosent i perioden fra 2019 til 2030.
→ Shipping: DNB har som mål å redusere utslippsintensiteten i shippingporteføljen med 1/3 fra 2019 til 2030.
→ Næringseiendom: DNB har som mål å redusere utslippsintensiteten relatert til energiforbruk i næringseiendomsporteføljen med 25–35 prosent fra 2019 til 2030.
→ Livsforsikring: Vi har som mål å redusere karbonintensiteten i livsforsikringsporteføljen med 55 prosent innen 2030, med baseline-år i 2019.

Samtidig har vi fulgt utviklingen innenfor klimaområdet tett, og i tråd med utviklingen planlegger vi å utarbeide og publisere en transisjonsplan1) i løpet av 2023. Planen vil ta utgangspunkt i våre eksisterende målsettinger og strategi, men vil tydeliggjøre hvilke steg vi vil ta for å oppnå vår netto nullambisjon. I dette arbeidet vil vi blant annet tilpasse våre mål slik at de blir vitenskapsbaserte og i tråd med Parisavtalen.

Status 2022

→ Olje og gass: Utslippsintensiteten for oppstrømsselskapene i porteføljen har svingt fra en reduksjon på om lag 9 prosent i perioden 2019 til 2021, til en økning på 37 prosent i 2022 fra 2021. Årsaken til disse svingningene er forklart i årsrapporten på s. 88. Justert for eksponering knyttet til råvaresikring har det vært en reduksjon på 29 prosent i perioden fra 2019 til 2022.
→ Shipping: Rapporterte tall for 2022 gjelder data for foregående år (2021), hvor den lånevektede gjennomsnittlige karbonintensiteten gikk opp med 2,6 prosent sammenliknet med foregående år.
→ Næringseiendom: Beregnet utslippsintensitet for 2022 viser en indeks på 98, noe som indikerer en nedgang i energiintensitet på 2 prosent fra 2019. Det bemerkes at det er stor usikkerhet knyttet til tallene.
→ Livsforsikring: I 2022 økte utslippsintensiteten med 9 prosent fra årsslutt 2021, men fra 2019 er utslippsintensiteten redusert med 28 prosent. Dette viser en positiv utvikling mot å oppnå målsettingen om 55 prosent reduksjon innen 2030.
→ DAMs kartlegging viste en reduksjon i utslippsintensiteten i flere av fondene, men for porteføljen som helhet var det en økning i utslippsintensiteten for 2022.
→ DAM hadde 53 dialoger med selskaper om klima.

Ansvarlig område

Corporate Banking, Wealth Management

Styrende dokumenter

Konsernpolicy for bærekraft, konserninstruks for bærekraft i DNB Bank ASAs kredittvirksomhet, konserninstruks for ansvarlige investeringer

Kobling til FNs bærekraftsmål

1) En transisjonsplan for klima er et verktøy som demonstrerer hvordan investorer og/eller selskaper skal bidra til å nå målene i Parisavtalen om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5°C, og å oppnå netto null-klimagassutslipp på verdensbasis innen 2050.

Måleparameter	2020	2021	2022	Mål (hvis relevant)	Kommentar
GRI 305-4: Olje og gass – utslippsintensitet	86,0 %	91,4 %	125,0 %	75 %	Se side 88–89 i årsrapporten for ytterligere informasjon, og side 4 i denne faktaboken for forklaring på endring i historiske data.
GRI 305-4: Shipping – utslippsintensitet	103,9 %	106,5 %	i.a.	66,7 %	Se side 89–90 i årsrapporten for ytterligere informasjon, og side 4 i denne faktaboken for forklaring på endring i historiske data.
GRI 305-4: Næringseiendom – utslippsintensitet	i.a.	i.a.	98 %	65–75 %	Se side 91–93 i årsrapporten for ytterligere informasjon.
GRI 305-4: Klimagassutslipp i fond (tCO2e/mUSD2) revenue, Scope 1 og 2)	i.a.	101,1	105,4		Se rapporten om karbonavtrykket til DAMs fond (Montréal Carbon Pledge, bare på engelsk) på dnb.no/bærekraftsrapporter for ytterligere informasjon.
GRI 305-4: DNB Livsforsikring – Karbonintensitet i portefølje	51,8 %	66,4 %	72,5 %	45 %	Se side 95 i årsrapporten for ytterligere informasjon, og side 4 i denne faktaboken for forklaring til endring i historiske data.

2) mUSD står for millioner USD

Redusere klimagassutslipp

Egen drift

Hva betyr det/hvorfor er det viktig?

Vi arbeider målrettet med å minimere miljøpåvirkning og klimagassutslipp, og er blant annet sertifisert etter miljøledelsessystemet ISO 14001:2015. Klimagassutslipp fra egen drift kommer blant annet fra energiforbruk i bygg, ansattreiser, innkjøp og avfallshåndtering.

Vi har siden 2014 vært karbonnøytrale gjennom kjøp av klimakvoter for alle direkte og indirekte utslipp (som eksempelvis flyreiser og avfallshåndtering), og opprinnelsesgarantier for elektrisitetsforbruket. Samtidig jobber vi med å redusere utslippene til et minimum, og vi oppretter årlige handlingsplaner med tiltak.

Status 2022

→ Vårt totale klimagassutslipp fra egen drift var i 2022 på 6 663 tCO2e. Dette er en økning på om lag 2 760 tCO2e fra 2021. Økningen skyldes delvis at det har vært mer reising i 2022, i tillegg til at vi har inkludert mer data i vårt Scope 3 utslipp sammenliknet med 2021.
→ Vi kjøpte klimakvoter for alle utslippene våre i 2021 som ikke var dekket av opprinnelsesgarantier. Det ble kjøpt kvoter for 2 270 tCo2e fordelt på to prosjekter, hvor 1 270 tCO2e ble kjøpt i ett prosjekt sertifisert etter Gold Standard og 1 000 tCO2 i et prosjekt sertifisert med Verified Carbon Standard (Verra).
→ Vi har i perioden fra 2014 til 2022 redusert energiforbruket i våre bygg med 24 prosent per kvadratmeter.
→ Sorteringsgraden har økt fra 41 prosent i 2014 til 63 prosent i 2022.
→ Sammen med leverandøren av kantinetjenester arbeides det for å redusere matsvinn per gjest, i tillegg til at lunsjrettene i byggene i Oslo og Bergen klimaberegnes for å gi ansatte mulighet til å velge mer bærekraftig.

Ansvarlig område

Technology & Services

Styrende dokumenter

DNBs bærekraftige strategi, konserninstruks for tjenestereiser, konsernpolicy for bærekraft

Måleparameter	2020	2021	2022	Kommentar
GRI 305-1: Klimagassutslipp Scope 1, tCO2e	282	242	186	Se karbonregnskapet til DNB på dnb.no/ bærekraftsrapporter.
GRI 305-2: Klimagassutslipp, Scope 2, tCO2e (lokasjonsbasert)	3 159	1 914	1 626	Se karbonregnskapet til DNB på dnb.no/ bærekraftsrapporter.
GRI 305-2: Klimagassutslipp, Scope 2, tCO2e (markedsbasert)	198	118	119	Se karbonregnskapet til DNB på dnb.no/ bærekraftsrapporter.
GRI 305-3: Klimagassutslipp, Scope 3, tCO2e	2 835	1 749	4 851	Se karbonregnskapet til DNB på dnb.no/ bærekraftsrapporter.

Finansiere klimaomstillingen gjennom bærekraftige aktiviteter

Hva betyr det/hvorfor er det viktig?

Som Norges største finanskonsern har DNB betydelig påvirkningskraft på den bærekraftige omstillingen i Norge og internasjonalt. I 2021 lanserte vi en oppdatert bærekraftig strategi for konsernet der et prioritert område er at DNB skal finansiere klimaomstillingen og være pådriver for bærekraftig verdiskaping. Behovet for omstilling skaper muligheter for oss og kundene våre og vi ønsker å bidra til å identifisere mulighetene og være en proaktiv rådgiver og støttespiller for kundene våre.

For å være en pådriver for bærekraftig omstilling har vi satt oss disse målene:

→ Vi skal finansiere og tilrettelegge for bærekraftige aktiviteter til en verdi av 1 500 milliarder kroner fram mot 2030.
→ I 2022 økte vi investeringsambisjonen fra 100 milliarder kroner til 200 milliarder kroner i fond med bærekraftstema fram mot 2025.
→ I 2025 skal 50 prosent av nettoflyt av forvaltningskapital gå til fond med bærekraftstema.

For å nå disse målene er det viktig at DNB gir kundene tilgang til de rette produktene og tjenestene som kan støtte investeringene som kreves i overgangen til et mer bærekraftig samfunn. Gjennom rådgivning, finansiering, kompetansedeling og tydelige krav skal vi bidra til å hjelpe framtidsrettede selskaper å vinne fram med bærekraftige løsninger.

Status 2022

→ Totalt har vi bidratt med 391 milliarder kroner til finansiering og tilrettelegging av bærekraftige aktiviteter ved utgangen av 2022. Det er en økning på 77 prosent fra 2021, da volumet var på 221 milliarder kroner.
→ I 2022 lanserte vi to nye produkter som understøtter allokering av midler til bærekraftige formål: grønne innskudd og grønne garantier.
→ DNB utstedte i løpet av 2022 grønne lån knyttet til grønne næringseiendommer for mer enn 13,5 milliarder kroner.
→ I januar 2022 oppdaterte vi rammeverket for bærekraftige produkter i samarbeid med ESG-ratingbyrået Sustainalytics for å sikre at det er i samsvar med beste markedspraksis. Vi planlegger en ny oppdatering av rammeverket i løpet av første halvår 2023, hvor vi vil etterstrebe ytterligere harmonisering mot EU-taksonomien.
→ DNBs virksomhet innen bærekraftige obligasjoner nådde en ny topp da transaksjonsvolumet økte mer enn 40 prosent sammenliknet med 2021. Totalt deltok DNB i 51 transaksjoner, verdt til sammen 41 milliarder kroner, sammenliknet med 29 milliarder kroner i 2021.
→ Ved årsslutt 2022 utgjorde forvaltningskapitalen i fond med bærekraftstema 27,4 milliarder kroner, av 809,4 milliarder som DAM forvalter.
→ Aksjefondet DNB Grønt Skifte Norge ble lansert i juni 2022. Fondet investerer i selskaper med lav karbonintensitet eller selskaper som tar initiativer i retning av det grønne skiftet i det norske aksjemarkedet.
→ I 2022 ble det gjennomført flere pilotprosjekter i samarbeid med leverandører for å utvide tjenestetilbudet og utvikle nye produkter, tjenester og konsepter på boliglånsområdet for å hjelpe personkunder å ta mer klimavennlige valg.
→ Vi hadde en positiv utvikling i våre grønne finansieringsprodukter for personkunder og kan vise til en øking i grønne boliglån og grønne billån på henholdsvis 181 og 31 prosent.

Ansvarlig område

Corporate Banking, Wealth Management, Personmarked

Styrende dokumenter

Konsernpolicy for bærekraft, konserninstruks for bærekraft i DNB Bank ASAs kredittvirksomhet, konserninstruks for ansvarlige investeringer

Måleparameter	2020	2021	2022	Mål (hvis relevant)	Kommentar
GRI FS8 ESG: Produkter og tjenester – Finansiering av fornybar energi og andre bærekraftige aktiviteter (milliarder kroner)	19,5	27,6	21,1		Direkte utlån til fornybar energi (sol-, vind- og vannkraft) i milliarder kroner
GRI FS8 ESG: Produkter og tjenester – Bærekraftig rådgivning (milliarder kroner)	8,3	31,1	38,7
GRI FS8 ESG: Produkter og tjenester – Bærekraftslinkede lån (milliarder kroner)	9,1	24,0	32,1
GRI FS8 ESG: Produkter og tjenester – Grønne lån (milliarder kroner)	8,2	20,4	19,2
GRI FS8 ESG: Produkter og tjenester – Miljøvennlig transport (milliarder kroner)	6,1	14,4	18,2
GRI FS8 ESG: Produkter og tjenester – Bærekraftsobligasjoner – Totalt beløp transaksjoner (milliarder kroner)	22,8	29,0	41,0
GRI FS8 ESG: Produkter og tjenester – Bærekraftsobligasjoner – Markedsandel Norge	35 %	14 %	19 %		Grønne, sosiale, bærekraftige og bærekrafts-linkede obligasjoner
GRI FS8 ESG: Produkter og tjenester – Forvaltningskapital plassert i fond med bærekraftstema (milliarder kroner)	19,1	28,4	27,4	200 milliarder kroner i 2025
GRI FS11: Andel av forvaltningskapital med negativ miljøscreening og/eller samfunnsmessig screening	100 %	100 %	100 %
GRI FS11: Andel av forvaltningskapital gjenstand for en kombinert negativ og positiv miljø- og/eller samfunnsmessig screening	2,5 %	3,1 %	3,4 %

Finansiere og tilrettelegge for bærekraftige aktiviteter

Milliarder kroner (akkumulert)

Milliarder kroner

Naturmangfold

Hva betyr det/hvorfor er det viktig?

En rekke økosystemer og dyrearter er truet som følge av menneskelig påvirkning og klimaendringer. Tap av naturmangfold og klimaendringer er tett sammenkoblet fordi naturen absorberer store mengder klimagasser og demper de skadelige effektene1) av dem. Derfor er det å fremme naturmangfold en viktig del av løsningen på klimautfordringene, og en forutsetning for å oppnå FNs bærekraftsmål.

DNB har en indirekte innvirkning på natur og naturmangfold gjennom utlåns- og investeringsaktivitetene. Dersom vi ikke klarer å ta vare på naturmangfoldet og vurdere natur- og klimarisiko på en tilfredsstillende måte, kan det påvirke vår evne til å oppfylle målene i DNBs bærekraftige strategi. Temaet er også viktig for DNB fordi naturressurser er nøkkelen til verdiskaping for en rekke selskaper i våre investerings- og utlånsporteføljer. Redusert tilgang på naturressurser vil påvirke disse selskapenes levedyktighet og lønnsomhet, noe som igjen vil påvirke DNBs verdiskaping. Selskapene bør derfor vurdere risikoene knyttet til sin påvirkning på og avhengighet av naturen, og forsøke å omstille seg fra en lineær til en sirkulær forretningsmodell.

Status 2022

→ I 2022 vedtok vi en ny posisjonserklæring for naturmangfold, som slår fast at DNB skal fremme naturmangfold og redusere naturrisiko. For å oppfylle posisjonserklæringen startet vi arbeidet med å inkludere temaet i våre strategidokumenter og styrende dokumenter.
→ Naturmangfold er også en del av ESG-risikovurderingen av våre bedriftskunder, og temaet har sin egen del i vurderingsverktøyet for ESG-risiko.
→ Vi ble partner i Partnership for Biodiversity Accounting Financials (PBAF) i 2022.
→ DAM sluttet seg til UNEP FIs Sustainable Blue Economy Initiative i 2022.
→ Basert på forventningsdokumentet for naturmangfold som DAM lanserte i 2021, førte DAM 30 dialoger med naturmangfold som tema i 2022. Totalt utførte DAM 309 samtaler om bærekraftstemaer.
→ Vi fortsatte å bygge et godt grunnlag for arbeidet med naturmangfold i 2022, men det gjenstår imidlertid viktig arbeid med å finne bedre måleparametre, videreutvikle arbeidet med målsetting, evaluere konsekvenser og avhengigheter og forbedre rapportering.

Måleparameter	2020	2021	2022
DNB 11: Antall engasjementer/	i.a.	23	30
dialoger med naturmangfold,
inkludert avskoging og arealbruk,
som tema

Ansvarlig område

Wealth Management, Corporate Banking

Styrende dokumenter

Konsernpolicy for bærekraft, konserninstruks for ansvarlige investeringer, Forventninger og analysekriterier – Naturmangfold, Forventninger og analysekriterier – Bærekraftig hav, konserninstruks for bærekraft i DNB Bank ASAs kredittvirksomhet

Kobling til FNs bærekraftsmål

1) Rapport fra IPBES-IPCC (2021): IPBES-IPCC co-sponsored workshop on biodiversity and climate change – Scientific outcome.

Sirkulær økonomi

Hva betyr det/hvorfor er det viktig?

Sirkulær økonomi er et viktig grunnprinsipp for bærekraftig utvikling, og vi i DNB har en indirekte påvirkning på temaet gjennom våre utlån, investeringer og dialoger med selskaper. Verdens naturressurser er under press, og det er derfor viktig å redusere råvarebruken. Temaet er også viktig fordi tilgang på naturressurser er av betydning for verdiskapingen til flere av selskapene i vår utlåns- og investeringsportefølje. Det er viktig at vi vurderer om selskapene tar høyde for risikoer knyttet til tap av naturressurser og søker å omstille seg til en mer sirkulær forretningsmodell. Dersom de ikke gjør dette, kan det ha en negativ påvirkning – både på DNBs verdiskaping og på klima og miljø.

Status 2022

→ DAM hadde gjennom året flere dialoger med selskaper om deres strategier knyttet til sirkularitet. Det er også gjennomført dialoger med spesifikke sektorer, som for eksempel tekstilbransjen, om både ressursbruk, resirkuleringsgrad og materialvalg.
→ DAM har vært med på flere initiativer og investorsamarbeid på området.
→ I vårt ESG-risikovurderingsverktøy vurderer vi ulike forhold relatert til resirkulering, reduksjon av avfall og gjenbruk overfor våre bedriftskunder.
→ Klausuler om ansvarlig resirkulering av skip var inkludert i alle nye låneavtaler (for nye og refinansierte lån) med pant i skip, i årene 2020 til 2022. I 2022 gjaldt det også alle nye offshorelån.
→ Gjennom året hevet vi de ansattes kompetanse om sirkulær økonomi.

Måleparameter	2020	2021	2022	Mål (hvis relevant)	Kommentar
DNB 17: Andel nye og refinansierte shippinglån, og nye offshorelån, som inneholder klausul om ansvarlig resirkulering	100 %	100 %	100 %	100 %	Fra 2022 inngikk også alle nye offshorelån i andelen som er rapportert.

Ansvarlig område

Wealth Management, Corporate Banking

Styrende dokumenter

DNBs styringsprinsipper, konsernpolicy for bærekraft, konserninstruks for bærekraft i DNB Bank ASAs kredittvirksomhet, konserninstruks for ansvarlige investeringer

Mangfold og inkludering

Hva betyr det/hvorfor er det viktig?

For oss betyr mangfold alt som gjør mennesker og grupper unike og forskjellige fra hverandre. Det at våre ansatte er forskjellige gjør DNB til et bedre selskap. Mangfold og inkludering lønner seg og er i tråd med vårt etiske fundament. Variasjon i perspektiv og bakgrunn bidrar til å skape verdier for kundene våre og gjør oss sterkere rustet til å løse våre utfordringer framover.

DNB skal være en pådriver for mangfold og inkludering, og vi tar arbeidet lenger enn til egne ansatte – i tillegg til å bidra til økt likestilling, mangfold og inkludering for våre kunder gjennom våre produkter og tjenester, ønsker vi å bidra til det samme hos våre leverandører.

Status 2022

→ I 2022 utarbeidet vi en ny strategi for mangfold og inkludering, hvor vi vektlegger at mangfold i DNB handler om mer enn kjønn.
→ Vi har utpekt mangfolds- og inkluderingsansvarlige i alle støtte- og forretningsområder. Disse er ansvarlige for å sikre lederforankring, sette mangfold og inkludering på agendaen i eget område og sikre at tematikken kobles til produkt- og tjenesteutvikling.
→ DNB skåret meget bra på ulike rangeringer i 2022. I mars ble vi rangert som nr. 2 i verden når det gjelder likestilling i en global undersøkelse utført av Equileap, og som det 7. beste selskapet i Europa når det gjelder mangfold.
→ Ved årsslutt 2022 hadde vi en gjennomsnittlig kvinneandel på 38,3 prosent på ledernivå 1–4, mot 39,8 prosent i 2021. Nedgangen skyldtes at antall ledere på disse nivåene er relativt få, slik at små endringer kan gi store utslag.
→ Inkludering i DNB måles gjennom konsernets medarbeiderundersøkelse, hvor målet er å ha et resultat på minst 5 på en skala fra 1 til 6. Ved utgangen av 2022 var resultatet 5,4 blant de 84 prosentene av faste ansatte som svarte på undersøkelsen.
→ «Vennelån» og «Oslobolig» er eksempler på nye produkter som ble lansert i 2022 for å bidra til finansiell inkludering.
→ Våren 2022 justerte vi bankens praksis og tjenestetilbud for å sikre at flere, etter en individuell vurdering, vil kunne bli bankkunde, selv om de ikke kan framvise gyldig legitimasjon.
→ Ved anskaffelser der likestilling vurderes som et vesentlig bærekraftstema, jobber vi for å integrere spørsmål om mangfold og inkludering i anbudsforespørsler, og som et tema i kontrakter og i oppfølgingsmøter.

Ansvarlig område

People, Konsernfinans, Corporate Banking, Wealth Management, Personmarked

Styrende dokumenter

Virksomhetsstyring i DNB, DNBs etiske prinsipper (Code of Conduct), DNBs strategi for mangfold og inkludering

Måleparameter	2020	2021	2022	Mål (hvis relevant)	Kommentar
GRI 405-2: Kvinners lønn i forhold til menns	83,9 %	85,0 %	86,5 %	100 %	Kvinners lønn som andel av menns (gjennomsnittlig fastlønn)
DNB 12.1: 40/60 på alle ledernivåer – uttrykt i andel kvinner/totalen på ledernivå 1–4	39,5 %	39,8 %	38,3 %	40 %
DNB 12.2: Opplevd inkludering blant ansatte	5,2	5,3	5,4		Opplevd inkludering måles på en skala fra 1–6 gjennom medarbeiderundersøkelsen.
GRI 405-1: Andel kvinner/menn i styret	43/57	50/50	50/50

Kjønnsbalanse på ledernivåene

Kvinner

Menn Mål

Prosent

Attraktiv arbeidsplass

Hva betyr det/hvorfor er det viktig?

Våre ansatte er hjertet i organisasjonen og vår viktigste ressurs, og deres trivsel og utvikling er avgjørende for at DNB skal lykkes. Vi tror på kontinuerlig læring, en god tilbakemeldingskultur og en mangfoldig og inkluderende organisasjon.

Status 2022

→ DNB opprettholder sin posisjon som en høyt rangert arbeidsgiver på tvers av ulike fagområder og kåringer. Innen økonomi ble vi rangert som nr. 1 blant både studenter og yrkesaktive.
→ DNB jobber systematisk for å opprettholde et godt arbeidsmiljø og et høyt engasjement. Det er et mål at indeksen for engasjement skal ligge på en skår over 5, og resultatet for fjerde kvartal var på 5,1 blant de 84 prosentene av fast ansatte som svarte på undersøkelsen. Denne indeksen ligger stabilt høyt og det samme gjelder utsagnet «jeg er stolt av å jobbe i DNB», der skåren økte fra 5,3 i 2021 til 5,4 i 2022.
→ Sykefraværet for DNB i Norge var i gjennomsnitt på 4,4 prosent i 2022 mot 3,4 prosent i 2021. Dette er en normalisering av sykefraværet etter et uvanlig lavt nivå under pandemien.
→ I 2022 hadde vi 1 468 nyansettelser, som var en økning på 29 prosent sammenliknet med 2021.
→ Turnover i konsernet var på 8,0 prosent, som er noe høyere enn i 2021 hvor den var på 7,4 prosent. Økningen er en forventet trend i etterkant av pandemien. Likevel har vi fortsatt relativt lav turnover i konsernet, noe som viser at vi klarer å holde på kompetansen vi trenger.
→ Som ledd i tilretteleggingen for en fleksibel arbeidshverdag har DNB innført en fornyet ordning for økonomisk støtte til hjemmekontorutstyr.

Ansvarlig område People

Styrende dokumenter

DNBs styringsprinsipper, konsernpolicy for bærekraft, DNBs etiske prinsipper (Code of conduct), konserninstruks for å tiltrekke og ansette ny medarbeider i DNB

Måleparameter	2020	2021	2022	Kommentar
DNB 13: Ansattes stolthet over å jobbe i DNB	5,4	5,3	5,4	Måles på en skala fra 1–6.
GRI 401-1: Nyansettelser og turnover*	697/660	1041/729	1 468/849	*Turnover er beregnet ut fra alle fast ansatte som har
	7,2/6,8 %	10,8/7,4 %	13,8/8,0 %	sluttet, uansett årsak (inkludert virkemiddelpakker med mer)

Kompetanse- og medarbeiderutvikling

Hva betyr det/hvorfor er det viktig?

For DNB er det viktig å kunne tiltrekke seg, beholde og utvikle den kompetansen som banken trenger i framtiden. Omstilling og kompetanse handler om å bygge opp en mangfoldig og kompetent arbeidsstyrke. Teknologi, reguleringer og kundeatferd er drivere for endringer vi ser rundt oss, og som gjør at banken må tilpasse seg. Det betyr at vi trenger en annen kompetansesammensetning enn før. I DNB ser vi stor verdi i å utvikle egne ansatte til å møte morgendagens muligheter og behov. Vi mener at alle trenger kompetanseløft, og investerer derfor mye i læring og utviklingstilbud for våre medarbeidere.

Status 2022

→ I 2022 gjennomførte vi et kompetanseløft innen AML. Målgruppene var ansatte i kundenære roller og deres nærmeste ledere. Læringsinnholdet var tilpasset den enkeltes rolle og baserte seg på samarbeid i gjennomføring og utvikling av kompetanse.
→ Alle fast ansatte i DNB har tilgang til, og over 98 prosent er aktive brukere av, vår digitale læringsplattform Motimate. Her er det mer enn 900 internt produserte kurs. I tillegg til dette har våre ansatte tilgang til over 16 000 læringsressurser via LinkedIn Learning.
→ Vår mål- og utviklingsprosess bidrar til løpende dialog mellom medarbeider og leder, og av de som responderte på årets medarbeiderundersøkelser, svarte 88 prosent at de har gjennomført minst én mål- og utviklingssamtale i 2022. 89 prosent av disse svarte at dette var nyttige samtaler.
→ Ansatte har også et tilbud om å få prestasjonscoaching fra våre sertifiserte, interne coacher.

Måleparameter	2020	2021	2022	Mål (hvis relevant)	Kommentar
GRI 404-2: Antall ansatte som har benyttet konsernets opplæringstilbud	9 141	9 778	10 669
GRI 404-2: Oppgradere ansattes kompetanse	i.a.	i.a.	i.a.		Omfatter flere indikatorer. Se side 133–142, 149–151 og 182 i årsrapport.

Ansvarlig område

People

Styrende

dokumenter DNBs styringsprinsipper

Forebygge økonomisk kriminalitet og hvitvasking

Hva betyr det/hvorfor er det viktig?

Økonomisk kriminalitet er et alvorlig samfunnsproblem og en trussel mot velferdssamfunnet og næringslivet. I DNB gir vi høy prioritet til arbeidet med å forebygge og avdekke økonomisk kriminalitet, hvitvasking og terrorfinansiering. Et overordnet mål med arbeidet er å redusere økonomisk tap for samfunnet, kundene og DNB, og å opprettholde tilliten til våre produkter og tjenester. Arbeidet er en viktig del av vårt samfunnsansvar.

Trusselbildet endrer seg stadig, og vi jobber kontinuerlig med å tilpasse våre tiltak i takt med utviklingen. Arbeidet er utfordrende, ressurskrevende og krever høy tverrfaglig kompetanse. Vi deler vår kunnskap med andre finansinstitusjoner og det offentlige, og vi hjelper kundene med å bli mer årvåkne, slik at de unngår å bli utsatt for bedrageri.

Status 2022

→ Vi stanset bedragerier mot kundene og konsernet for totalt 1 067 millioner kroner i 2022.
→ Vi registrerte en økning i antall saker mot kunder, fra 6 391 i 2021 til 9 343 i 2022.
→ Vi utredet 4 793 forhold og sendte i løpet av året 1 870 rapporter til Enheten for finansiell etterretning (EFE) i Økokrim grunnet mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering.
→ Vi jobber kontinuerlig med å holde kundeinformasjonen oppdatert, og ved utgangen av 2022 var over 97 prosent av kundene legitimert. Vi jobber målrettet for å håndtere legitimering av de resterende kundene.
→ Alle fast ansatte og alle styremedlemmer har fra 2022 vært pålagt å ta årlige kurs i antihvitvasking og -terrorfinansiering, antikorrupsjon, internasjonale sanksjoner og avsløringsforbudet. Ved årsslutt hadde 95 prosent av de ansatte gjennomført opplæring i antikorrupsjon, anti-hvitvasking og -terrorfinansiering.
→ Vi videreførte samarbeidet i Nordic Financial CERT og Invidem i 2022. DNB har også sammen med andre finansinstitusjoner, Bits og Finans Norge, vært med på å etablere møteplassen Offentlig Privat Samarbeid – anti-hvitvasking og terrorfinansiering (OPS AT), der hvitvaskingsansvarlig i DNB er leder av styringsgruppen.
→ I løpet av året arrangerte vi webinarer for kundene om sikkerhetskultur og gode betalingsrutiner. Vi publiserer også råd og anbefalinger, DNBs trusselvurdering og andre rapporter på DNBs nettsider slik at de er tilgjengelig for alle.

Måleparameter	2020	2021	2022	Mål (hvis relevant)	Kommentar
GRI 205-2: Opplæring i anti-korrupsjon	98,8 %	98,3 %	95,0 %	100 %	Gjelder alle fast ansatte
DNB 3: Opplæring i anti-hvitvasking og -terrorfinansiering	i.a.	98,2 %	95 %	100 %	Gjelder alle fast ansatte

Ansvarlig område

Hvert område er ansvarlig for å etterleve hvitvaskingsregelverket og andre regelverk som gjelder økonomisk kriminalitet i eget område. Group AML er ansvarlig for standardisering av rutiner og for å følge opp implementering av rutiner på antihvitvaskings- og sanksjonsområdet. Group Compliance er ansvarlig for å gi råd, kontrollere og rapportere på etterlevelse av regelverk.

Styrende dokumenter

Virksomhetsstyring i DNB, DNBs etiske prinsipper (Code of Conduct), konsernpolicy for etterlevelse, instruks for antikorrupsjon, instruks for AML/ CFT, instruks internasjonale sanksjoner, rutine for anonym internvarslingskanal

Informasjonssikkerhet og stabile IT-systemer

Hva betyr det/hvorfor er det viktig?

Det er viktig for DNB at vi leverer sikre, stabile og brukervennlige tjenester til våre kunder. Som en vesentlig samfunnsaktør må vi bidra til å opprettholde tilliten til finansiell infrastruktur også i en tid med geopolitisk uro. Systematisk og målrettet arbeid for å forhindre cyberangrep og andre sikkerhetshendelser blir viktig også framover. Godt sikkerhetsarbeid fortsetter å være avgjørende for å kunne bevare kundenes og samfunnets tillit til oss, og for å opprettholde vår konkurransekraft over tid.

Status 2022

→ Systematisk jobbing over flere år har gitt gode resultater når det gjelder driftsstabilitet, som nå ligger på et tilfredsstillende nivå, godt innenfor konsernets risikoappetitt. I 2022 økte antall dager med vesentlige driftshendelser til 21, opp fra 13 i 2021. Det jobbes kontinuerlig med å identifisere underliggende årsaker og tiltak blir iverksatt fortløpende.
→ I 2022 registrerte vi 19 852 cyberangrep og IT-sikkerhetshendelser, som er en økning fra 14 470 i 2021. Ingen av de registrerte hendelsene har imidlertid hatt alvorlige konsekvenser for kunder eller konsernet.
→ Vi gjennomførte nesten 25 700 store og små endringer i IT-systemene i løpet av året, en økning på litt over 35 prosent sammenliknet med 2021.
→ Gjennom året er det gjennomført en rekke interne og eksterne tiltak og aktiviteter for å øke bevisstheten rundt datasikkerhet. Vi gjennomførte blant annet phishing-tester i hele konsernet.
→ Ved utgangen av desember hadde 96 prosent av alle ansatte gjennomført grunnopplæringen på sikkerhet, og 83 prosent hadde tatt de obligatoriske kursene for 2022. Dette er en liten forbedring fra 2021.

Måleparameter	2020	2021	2022
DNB 7: Dager med hendelser som førte	17	13	21
til at tjenester var utilgjengelige eller
hadde lang responstid

Antall registrerte cyberangrep og IT-sikkerhetshendelser

Ansvarlig område

Technology & Services

Styrende dokumenter

DNBs styringsprinsipper, DNBs etiske prinsipper (Code of Conduct), DNBs prinsipper for internkontroll, risikostyring og etterlevelse, DNBs personvernerklæring, DNBs etiske retningslinjer for forretningspartnere, konsernpolicy for sikkerhet, konsernpolicy for informasjonsteknologi og flere konserninstrukser knyttet til begge nevnte konsernpolicyer

Personvern

Hva betyr det/hvorfor er det viktig?

Vi strekker oss for at kunden skal velge oss. Kunden skal oppleve oss som proaktive og nyskapende, og samtidig trygge og lyttende. Vi skal utvikle oss videre og være åpne om hvordan vi behandler personopplysninger. Personvern handler ikke bare om å etterleve personvernregler, men også om å forstå og vektlegge menneskets rettigheter og friheter i møte med teknologien. Som en viktig samfunnsaktør, er det avgjørende at DNB tar hensyn til kundenes personvern som en verdi.

Når vi utvikler nye produkter og tjenester, er det viktig at vi integrerer personvern i de teknologiske løsningene, og sikrer at de ivaretar personvern på best mulig måte. Vi skal bygge tillit ved å gi kunden mest mulig kontroll over egne opplysninger. Denne tilliten må forvaltes og vedlikeholdes.

Status 2022

→ En ny og mer effektiv prosess for gjennomføring av personvernkonsekvensvurdering (DPIA), ble implementert i 2022.
→ Vi har fortsatt en lav terskel for å melde brudd på personopplysningssikkerheten, og i 2022 sendte vi 111 avviksmeldinger til Datatilsynet. DNB ble ikke ilagt noen overtredelsesgebyr eller pålegg fra Datatilsynet i 2022.
→ Vi lanserte en ny og revidert personvernerklæring for kunder i 2022.
→ Gjennom året styrket vi internkontrollen på personvern, blant annet knyttet til data management og informasjonssikkerhet.
→ Vi utarbeidet nye metoder for risikovurdering som brukes for å få en bedre oversikt over personvernrisiko og tiltaksarbeid innen personvern.
→ I 2022 mottok DNB totalt 996 innsynsforespørsler. Vi mottok også 258 anmodninger om overføring av personopplysninger i et maskinlesbart format (dataportabilitet) og 464 anmodninger om sletting av personopplysninger.
→ Opplæring i grunnleggende krav til personvern er obligatorisk for alle ansatte. Totalt 98 prosent av de fast ansatte i DNB har gjennomført de fire kursene som inngår i den grunnleggende, obligatoriske opplæringen innen personvern.

Måleparameter	2020	2021	2022
GRI 418-1: Avviksmeldinger til Datatilsynet (meldte brudd på personopplysningssikkerheten)	i.a	76	111
GRI 418-1: Ilagt overtredelses gebyr av Datatilsynet for brudd på GDPR	0	0	0
GRI 418-1: Mottatt pålegg fra datatilsynet grunnet brudd på GDPR	0	0	0

Ansvarlig område

Alle forretnings-, stabs og støtteområder er ansvarlig for sin behandling av personopplysninger. Innen DNB-konsernet vil de av DNB Bank ASAs datterselskaper som behandler personopplysninger for eget formål anses som behandlingsansvarlig. Group Compliance og DNBs personvernombud er ansvarlig for å gi råd, kontrollere og rapportere på etterlevelsen av personvernregelverket.

Styrende dokumenter

Virksomhetsstyring i DNB, DNBs etiske prinsipper (Code of Conduct), konsernpolicy for etterlevelse, instruks for etterlevelse, instruks for personvern, DNBs globale rammeverk for personvern, DNBs rammeverk for personvernombudsfunksjonen, konserninstruks for behandling av personopplysninger om ansatte.

Ansvarlig kunderådgivning og markedsføring

Hva betyr det/hvorfor er det viktig?

Kundenes behov skal alltid være utgangspunktet for hvilke produkter og tjenester vi leverer, og kundene skal ha tillit til oss. Dette er en av hovedpilarene i DNBs konsernstrategi. Våre etiske prinsipper beskriver hvordan vi skal opptre og vår konsernpolicy for bærekraft er retningsgivende for produktutviklingen. Vi skal ivareta kundenes interesser i forbindelse med salg og rådgivning gjennom åpen, tydelig og ærlig kommunikasjon. I tillegg skal vi ivareta kundenes informasjon på en god og trygg måte. For å sikre at vi alltid har gode og ansvarlige rådgivere, har vi systematisk kompetansebygging.

Status 2022

→ Gjennom 2022 var tilfredsheten blant våre personkunder stabil, og ved utgangen av året var tilfredshetsskåren på 72,8 poeng. Dette er en liten nedgang sammenliknet med 2021. 57 prosent av kundene oppga at de var «veldig godt fornøyd» med DNB, og 16 prosent oppga at de var «lite fornøyd».
→ I løpet av året registrerte Finansklagenemnda totalt 353 saker som gjaldt DNB. Av disse var kun 34 saker gjenstand for nemndsbehandling, hvor 26 gikk i vår favør og 7 i kundens favør. Én sak ble avvist fra behandling.
→ I 2022 holdt vi 24 #huninvesterer-arrangementer over hele landet.
→ Vi har utarbeidet tiltak som rådgivning, betalingsutsettelse og nedbetalingsordninger for å kunne hjelpe våre kunder i en tid preget av høyere økonomisk sårbarhet.
→ Vi mottok ingen reaksjoner eller bøter fra tilsynsmyndigheter knyttet til markedsføring mot personkunder.

Ansvarlige utlån til personkunder

→ Vi introduserte konseptet Din økonomiske rådgiver med formål om å tilby bredere økonomisk rådgivning til våre kunder.
→ Vi ga våre kunder bedre verktøy for å håndtere egen hverdagsøkonomi gjennom Ditt økonomiske DNA og ulike forbrukskalkulatorer. Vi forbedret også funksjonen Min økonomi i mobilbanken.
→ Gjennom hele 2022 har vi hatt fokus på å øke kunnskapen og kompetansen om personlig økonomi i den norske befolkningen. Vi opprettet konseptet Din Samtale som består av et team rådgivere med ekstra kompetanse på å hjelpe kunder som av ulike årsaker, befinner seg i en utfordrende økonomisk situasjon.

Ansvarlig område Personmarked

Styrende dokumenter

Virksomhetsstyring i DNB, konsernpolicy for finansiell styringsmodell, konsernpolicy for etterlevelse, konsernpolicy for bærekraft

Måleparameter	2020	2021	2022	Kommentar
DNB 9.1: Skår for kundetilfredshet	73,6	73,3	72,8	DNBs måling av kundetilfredshet. Skala fra 0 til 100.
GRI 417-2: Saker behandlet i finansklagenemda som gjaldt DNB	12	47	34
GRI 417-3: Reaksjoner eller bøter fra tilsynsmyndigheter knyttet til markedsføring	0	3	0

Innovative produkter og brukervennlige tjenester

Hva betyr det/hvorfor er det viktig?

Digitaliseringen akselererer og det stilles stadig nye krav i forbindelse med det grønne skiftet. Verdikjeder brytes opp og kunder handler fra flere tilbydere og i flere kanaler enn tidligere. Kunder sammenlikner i økende grad opplevelser på tvers av bransjer, og de finner stadig nye veier til å dekke behovene sine. Nye aktører kommer på banen med tjenester og løsninger som forenkler kundereiser, øker salg og fører til nyutvikling av produkter. Da blir det ekstra viktig å opprettholde konkurranseevnen. Som Norges største bank må vi også ta ansvar for at våre produkter og tjenester ikke bidrar til finansiell ekskludering, og vi må sikre at alle har tilgang til grunnleggende banktjenester.

Status 2022

→ Vårt nettsted dnb.no er universelt utformet og vårt digitale møtebestillingssystem har gitt gode resultater, med mer enn 55 000 avtalte møter for personkunder i 2022.
→ I Cicero Consulting's Markedsrapport SMB høsten 2022 var DNB den eneste banken som fikk topp skår for sine åpne nettsider når det gjelder veiledning, råd og verktøy knyttet til det å starte, utvide og drive en bedrift.
→ Omdømmemålinger viser at DNB var på et stabilt middels godt nivå i 2022 når det gjelder verdiene «innovativ» og «moderne bank». DNB fikk henholdsvis 63, 62, 60 og 60 poeng gjennom kvartalene.
→ I 2022 etablerte vi samarbeid med alle de fem selskapene som var i DNB NXT Accelerator i 2021. DNB Ventures har investert i Celsia, og sammen har vi et pågående pilotprosjekt på bærekraftsrapportering for bedrifter. Med Vilda har vi hatt et pilotprosjekt knyttet til grønne boliglån i personmarkedet.
→ Det var en økning på 65 prosent i antall selskaper som tok i bruk appen DNB Bedrift (tidligere Puls) i 2022. Tallet økte fra 38 800 selskaper ved årsslutt 2021 til 64 194 ved årsslutt 2022.
→ I 2022 var DNB pådriver for det nye industriprogrammet StartupLab Fintech. Målsettingen er å skape flere vekstkraftige teknologiselskaper med globale ambisjoner innen den finansielle industrien.
→ Sammen med Digital Norway laget vi et bærekraftskurs for små og mellomstore bedrifter som ble lansert i juni 2022.

Måleparameter	2020	2021	2022	Mål (hvis relevant)	Kommentar
DNB 6.1: Skår i Traction (tidligere Reptrak) for innovativ forretningsmodell i DNB	i.a.	64	60		På grunn av nytt verktøy er de historiske tallene endret. Skår i Traction går fra 0 til 100, og oppgis per Q4.
DNB 6.1: Skår i Traction (tidl. RepTrak) knyttet til produkter og tjenester	i.a.	62	59		På grunn av nytt verktøy er de historiske tallene endret. Skår i Traction går fra 0 til 100, og oppgis per Q4.

Ansvarlig område

Products & Innovation

Styrende dokumenter

Virksomhetsstyring i DNB

Ansvarlige innkjøp

Hva betyr det/hvorfor er det viktig?

DNB kjøper inn varer og tjenester for betydelige summer hvert år. Vi er opptatt av å velge leverandører som opererer i henhold til våre forventninger og krav, også når det gjelder menneskerettigheter, miljø og etikk, og som kan bidra til ansvarlige og mer bærekraftige løsninger for DNB. Gode leverandører gjør DNB bedre, og vårt mål er å være en kunde som også bidrar til forbedring hos våre leverandører.

Vi vurderer risikoen, deriblant bærekraftsrisiko knyttet til underleverandører i vårt verktøy Third Party Risk Management (TPRM). I tillegg benytter vi oss fortsatt av EcoVadis og stedlige revisjoner for å prioritere og følge opp de viktigste leverandørene.

Status 2022

→ Vi forbedret interne prosesser og deler av styringssystemet knyttet til bærekraft i leverandørkjeden som følge av åpenhetsloven som trådte i kraft 1. juli 2022.
→ I 2022 oppdaterte vi DNBs etiske retningslinjer for forretningspartnere.
→ Alle som inngår kontrakt med DNB risikovurderes i TPRM før kontraktinngåelse og deretter regelmessig i løpet av kontraktsperioden. I 2022 styrket vi risikokartleggingen av bærekraft i TPRM ytterligere. Vi utvidet med flere bærekraftsrelaterte spørsmål, oppdaterte listen for bransjerisiko, og innførte tiltak for å innhente mer informasjon om leverandørledd der dette vurderes som vesentlig.
→ Av 346 leverandørvurderinger (nye eller revurdering av eksisterende) som ble ferdigstilt i 2022, ble 8 prosent vurdert å ha en høyere iboende risiko og måtte gjennom en grundigere vurdering før endelig beslutning ble tatt.
→ DNBs etiske retningslinjer for forretningspartnere skal som hovedregel inngå som en del av leverandørkontraktene. 84 prosent av nåværende leverandører som er registrert i DNBs kontraktsdatabase, har forpliktet seg til å etterleve disse retningslinjene.
→ For leverandører som er vurdert å ha høyere risiko, samt for våre mer strategiske leverandører bruker vi EcoVadis-plattformen for å følge og vurdere leverandørens arbeid med bærekraft. Ved utgangen av 2022 hadde leverandører som til sammen representerer 63 prosent av DNBs relevante leverandørkostnader, en gjennomsnittsskår på 62/100, noe som er bedre enn snittet på 45 på plattformen generelt.
→ I 2022 utførte DNB, på konsernnivå, to stedlige leverandørrevisjoner. Vi har dialog med leverandørene etter gjennomført revisjon, for å følge opp at eventuelle avvik og forbedringsforslag blir håndtert på en tilfredsstillende måte.

Ansvarlig område

Konsernfinans

Styrende dokumenter

DNBs etiske retningslinjer for forretningspartnere, DNBs antikorrupsjonsguide, konsernpolicy for bærekraft, konsernpolicy for innkjøp og utkontraktering, konserninstruks for innkjøp og anskaffelsesprosesser

Måleparameter	2020	2021	2022	Mål (hvis relevant)	Kommentar
DNB 5: Andel av DNBs innkjøpskostnader knyttet til aktive leverandører som har gjennomgått en bærekraftsanalyse utført av EcoVadis, og som hadde en gyldig skår ved utgangen av året	57 %	61 %	63 %		DNB definerer en gyldig skår som et skår basert på en analyse utført det siste året, eller for skår >=45, de to siste årene. Andelen gjelder innkjøpskostandene i Norge og inkluderer ikke kostnader knyttet til offentlige instanser, sponsor viksomhet e.l.
DNB 14: Andel ferdigstilte leverandørvurderinger som måtte gjennom grundigere vurdering før beslutning om kontraktsinngåelse	i.a.	9 %	8 %		Leverandørvurderinger gjøres av både nye og eksisterende leverandører som skal revurderes.

Ansvarlig skattepraksis og vårt skattebidrag

Hva betyr det/hvorfor er det viktig?

Et selskaps skattebidrag er en viktig del av samfunnsansvaret, og DNB bidrar med betydelige skattebeløp hvert år. I tråd med våre overordnede mål og verdier har vi en ansvarlig skattepraksis som ivaretar og balanserer konsernets interesser med behovene til kunder, aksjonærer, ansatte og samfunnet for øvrig. Vår ansvarlige tilnærming til skatt medfører at vi skal ha en lav skatterisiko og være transparente. Vi skal også følge skatteregler og internasjonale konvensjoner i alle land hvor vi har virksomhet, og søke å opptre i samsvar med reglenes formål. Vi skal heller ikke legge til rette for eller på annen måte bidra til skatteunndragelse eller aggressiv skatteplanlegging for kunder som vil føre til en negativ innvirkning på samfunnet.

Status 2022

→ I 2022 utgjorde DNBs skattebidrag totalt 12 737 millioner kroner. Skatten besto blant annet av selskapsskatt, arbeidsgiveravgift, nettokostnader for merverdiavgift, finansskatt samt kildeskatt.
→ I 2021 ble en ny global skattestrategi vedtatt, og i løpet av 2022 har vi gjennomført digitale kurs om strategien for å sikre at den er forstått og forankret i organisasjonen.
→ I 2022 lanserte vi vårt skattekontrollrammeverk (Tax Control Framework, TCF) som er ment å bidra til at DNB møter forventningen om å håndtere skattesaker effektivt.
→ Styringen av skatterisiko inngår i rammene av konsernets risikostyring, og på samme måte som annen type risiko konsernet er utsatt for.
→ Alle produktene vi tilbyr gjennomgår en omfattende godkjenningsprosedyre for å sikre at de blant annet ikke bidrar til skatterisiko.
→ Vi er åpne, ærlige og transparente overfor skattemyndighetene i alle landene vi opererer i, og i Norge har vi jevnlige møter med skattemyndighetene.
→ Skatt er et av områdene hvor vi gir vesentlige verdier tilbake til samfunnet, og i land-forland-rapporten vises betalt skatt i de landene der konsernet har virksomhet (se oversikten i DNBs skattebidrag 2022 på dnb.no/bærekraftsrapporter).

Måleparameter	2020	2021	2022	Mål (hvis relevant)	Kommentar
GRI 207-1: Tilnærming til skatt					For informasjon se side 143–145 i årsrapporten, i tillegg til vår skattestrategi og rapporten om vårt skattebidrag på dnb.no/bærekraftsrapporter
GRI 207-2: Virksomhetsstyring, kontroll og risikostyring knyttet til skatt					For informasjon se side 143–145 i årsrapporten, i tillegg til vår skattestrategi og rapporten om vårt skattebidrag på dnb.no/bærekraftsrapporter
GRI 207-3: Interessentdialog og håndtering av skatterelaterte problemstillinger					For informasjon se side 143–145 i årsrapporten, i tillegg til vår skattestrategi og rapporten om vårt skattebidrag på dnb.no/bærekraftsrapporter

Ansvarlig område

Konsernfinans

Styrende dokumenter

Skattestrategi, DNBs etiske prinsipper (Code of conduct), konserninstruks for skatt

DNB

Postadresse: Postboks 1600 Sentrum N-0021 Oslo

Besøksadresse: Dronning Eufemias gate 30 Bjørvika, Oslo

dnb.no

AI Terminal

DNB Bank ASA

3579_10-k_2023-03-09_90598fc0-fb33-4481-af7a-27a005cf5220.pdf

Årsrapport 2022

Innhold

Dette er oss

Dette er vår strategi

Vår ambisjon er at kunden velger oss

Vi skal levere bærekraftig verdiskaping

Klimaomstilling og bærekraftig verdiskaping

Mangfold både i og utenfor konsernet

Bekjempe økonomisk kriminalitet og bidra til en trygg digital økonomi

Vi skal finne løsningene sammen

Virksomhetsstyring

Redegjørelse og resultater

Vedlegg

Om rapporten

Hovedtall

0 3 6 9 12 15 18 2018 2019 2020 2021 2022 Mål Tilbakekjøp (kroner)2) Utbytte (kroner) Total utdelingsgrad (prosent) >50 % 73 % 72 % 75 % 62 % 65 % 12,50 0,93 8,40 9,00 9,75 3,09 8,25 2,43 0 20 40 60 80 1)

Resultatregnskap

Balanser

Egenkapitalavkastning Prosent

Prosent, ved utgangen av året

Kostnadsgrad Prosent

18,3>17,06,83,0Uvektet kjernekapitalandel Prosent, ved utgangen av året

Nøkkeltall og alternative resultatmål

Konsernsjefen har ordet

«Vi står sterkt rustet til å støtte både privatpersoner og bedrifter gjennom usikre tider.»

ØKONOMISK RÅDGIVER I EN OMSKIFTELIG VERDEN

UTVIKLE ENDA BEDRE LØSNINGER FOR KUNDENE I FELLESSKAP

FRA LØRDAGSÅPENT BANKKONTOR TIL BANK I SKYEN

PÅDRIVER FOR BÆREKRAFTIG OMSTILLING

TILLIT OG SAMARBEID SOM KONKURRANSEFORTRINN FOR NORSK NÆRINGSLIV

Konsernsjefens kundeprat

Utålmodige pragmatikere

SORTERE OG RESIRKULERE

REGNESTYKKER SOM MONNER

FØRSTE GRØNNE OBLIGASJON

DET TOMRA ØNSKER SEG AV BANKEN

HVORDAN SKAL TOMRA LYKKES FRAMOVER?

Kort om vår virksomhet

Kundesentrene

Markedsandeler i Norge

Personmarkedet per 31. desember 2022

Bedriftsmarkedet per 31. desember 2022

Viktige hendelser i året som gikk

Q1

Q3

DNB-aksjen

Totalavkastningen, inkludert reinvestert utbytte, ble 1,3 prosent i 2022.

Årlig totalavkastning per 31. desember 2022 Prosent

Kilde: Bloomberg

OMSETNING

UTBYTTE

AKSJEKAPITAL OG

Aksjeutbytte og utdelingsgrad Kroner per aksje Prosent

Største aksjonærer Per 31. desember 20221)

RATING

Dette er vår strategi

Verden omkring oss

Strategiske ambisjoner THE CUSTOMER CHOOSES US Every time we make a choice, we SUSTAINABLE VALUE CREATION We will create profi table growth and make

DNB – Where people and business thrive

KUNDEN VELGER OSS

VI LEVERER BÆREKRAFTIG VERDISKAPING

LØSNINGENE FINNER VI SAMMEN

WHERE PEOPLE AND BUSINESS THRIVE

VÅRE VERDIER

DNB-MERKEVAREN

Finansielle ambisjoner

Bærekraftsambisjoner

DNB finansierer klimaomstillingen og er en pådriver for bærekraftig verdiskaping

DNB er en pådriver for mangfold og inkludering

DNB bekjemper økonomisk kriminalitet og bidrar til en trygg digital økonomi

DNB skal være en pådriver for bærekraftig omstilling

Klimaomstilling og bærekraftig verdiskaping

Bekjempe økonomisk kriminalitet og bidra til en trygg digital økonomi

Vesentlighetsanalyse

DNBS VESENTLIGHETSANALYSE

Vesentlige temaer i DNB

Påvirkningsanalyse