Management Reports • Mar 9, 2023
Management Reports
Open in ViewerOpens in native device viewer
DNB-konsernet
Redegjørelse i henhold til Pilar 3 2022
Året 2022 ble et kontrastfylt år. Ettervirkningene av koronapandemien har fortsatt å prege verdensøkonomien gjennom mangel på innsatsfaktorer og forsinkelser i leveranser. Kombinasjonen av pandemieffekter og krigen i Ukraina har gitt høy inflasjon og stigende renter. Kostnadene for både selskaper og husholdninger har økt gjennom året. Selv om vi står overfor økt usikkerhet er den norske økonomien forventet å holde seg solid. DNB er godt kapitalisert og går inn i 2023 med en robust portefølje.
Sverre Krog Chief Risk Officer Risikostyring Konsern
Ringvirkninger fra krigen i Ukraina, inkludert sterke sanksjoner mot Russland, påvirket energiprisene sterkt i 2022. Den europeiske energikrisen har tydeliggjort behovet for balanse mellom energiomstilling og energisikkerhet. Høy energipriser har påvirket sikringsavtaler for kunder med eksponering mot råvarederivater, men også styrket betjeningsevnen til kunder innenfor oljerelaterte bransjer. Vi har sett få tegn til økt mislighold i våre kredittporteføljer i 2022. For bransjene som var hardest rammet av smitteverntiltakene under pandemien ble 2022 et mer normalt år, mens for energiintensive bransjer og selskaper med høy gjeld eller lave marginer har usikkerheten økt.
Operasjonell risikostyring inngår i hele virksomheten og angår alle ansatte. Risikostyring Konsern har et sterkt fokus på god vurdering og håndtering av operasjonell risiko og å drive opplæring innenfor dette området. Implementering av sanksjoner, overvåkningsaktiviteter og forebygging av cyberangrep i kjølvannet av krigen
i Ukraina har vært omfattende. Banken står godt rustet og har ikke opplevd vesentlige hendelser eller en økning i antall angrep som følge av krigen. DNB foretar løpende scenarioanalyser og jobber proaktivt med styrking av IT-sikkerheten.
Finanstilsynet ila i september DNB tvangsmulkt på 50 000 kroner per virkedag for å ikke ha oppfylt pålegg om relegitimering av kundemassen. Det er en omfattende jobb som utføres med høy prioritet.
I 2022 fikk DNB godkjennelse for å kjøpe Sbanken, og fusjonen vil bli gjennomført i mai 2023. Samkjøring av prosesser på tvers av DNB og Sbanken var godt i gang ved utgangen av året. Å ta vare på kundene og de ansatte i Sbanken har vært viktig i denne fasen. I desember ble søknad om bruk av DNBs IRB-modeller for Sbankens boliglånsportefølje sendt til Finanstilsynet. Bruk av de interne modellene vil styrke risikostyringen og ha positiv effekt på kapitaldekningen.
Bærekraft, og spesielt de stadig mer synlige og omfattende konsekvensene av klimaendringer, har fortsatt å prege både DNB og verden gjennom 2022. Finansbransjen har en viktig rolle i å sørge for at kapital kanaliseres inn i klimaomstillingen. Naturrisiko og tap av biologisk mangfold står høyt på den globale agendaen. Tilgang til bærekraftsdata av høy kvalitet vil være sentralt for å måle og styre bærekraftsrisiko på en god måte, møte regulatoriske krav og styre porteføljene våre i tråd med transisjonsplanen mot netto null utslipp i 2050.
Til tross for økt usikkerhet knyttet til makroøkonomiske- og geopolitiske forhold, er DNB godt kapitalisert med en kjernekapitaldekning på 18,3 prosent ved utgangen av 2022, 1,75 prosentpoeng over tilsynsmyndighetenes forventning. Videre viser stresstester at DNB har god kapasitet til å håndtere negativ uvikling.
Styret i DNB Bank ASA har godkjent risikouttalelsen. Styret holdes løpende orientert om konsernets risikoutvikling gjennom faste rapporter og etablerte varslingsrutiner. Risikoappetitt og andre risikorammer behandles i styret minst årlig. Styret mener at konsernets risikostyring er tilstrekkelig og godt tilpasset konsernets risikoappetitt og forretningsstrategi.
Ved utgangen av 2022 var DNB det nest største børsnoterte selskapet ved Oslo Børs og det største finanskonsernet i Skandinavia, med en markedsverdi på 301,4 milliarder kroner. Konsernet tilbyr et komplett utvalg av finansielle tjenester, inkludert lån, sparing, rådgivningstjenester, forsikrings- og pensjonsprodukter for person- og bedriftskunder. Ved utgangen av 2022 hadde DNB1) 2 millioner personkunder og 229 000 bedriftskunder.
Konsernets rene kjernekapitaldekning var ved utgangen av året 18,3 prosent, noe som var 1,75 prosentpoeng over tilsynsmyndighetenes forventning. DNB har som mål å ha en egenbuffer i tillegg til tilsynsmyndighetenes forventning til ren kjernekapitaldekning. Egenbufferen er etablert for å reflektere forventet framtidig kapitalbehov inkludert antatte endringer i regulatoriske krav samt markedsdrevne endringer i kapitaldekningen. Totalkapitaldekningen var 21,8 prosent ved utgangen av 2022.
Kredittrisiko styres i samsvar med konsernpolicy for risikostyring og konserninstruks for kredittvirksomhet. De styrende dokumentene er utdypet i et detaljert regelverk for kredittvirksomheten som er tilgjengelig for alle ansatte i DNB. Det er fastsatt overordnede rammer for kredittrisiko i risikoappetitt som omfatter kredittkvalitet, kredittvekst og risikokonsentrasjoner. I tillegg er det fastsatt rammer for kredittkvalitet for de enkelte kredittsegmentene. Styret holdes orientert om risikonivået målt mot rammene. Dersom en ramme overskrides, blir styret varslet og det legges fram analyse av årsaker og handlingsplan for å kontrollere utviklingen i risikonivået.
Etterdønningene etter koronapandemien og krigen i Ukraina gjorde at 2022 ble nok et år med høy usikkerhet for DNBs kredittkunder. De høye og volatile energiprisene har vært særlig utfordrende, selv om tiltak fra myndighetene dempet virkningene for husholdninger i Norge. Usikkerhet om den geopolitiske utviklingen og vedvarende utfordringer knyttet til de globale leverandørkjedene har bidratt til høy inflasjon og økende renter. Til tross for dette har kvaliteten i kredittporteføljen vært stabil gjennom året.
Porteføljen vurderes å være robust nok ved inngangen til 2023.
Markedsrisiko i DNB styres i samsvar med konsernpolicy for risikostyring og konserninstruks for markedsrisiko. Styret har fastsatt overordnet ramme for markedsrisiko i risikoappetitt. Styret har også fastsatt rammer for alle vesentlige markedsrisikoeksponeringer, det vil si renterisiko, valutarisiko, aksjeprisrisiko, råvarerisiko og basisswaprisiko. Rammeutnyttelsen rapporteres til styret minst kvartalsvis, og eventuelle rammebrudd varsles.
Gjennom 2022 har nivået for markedsrisiko vært relativt stabilt og risikonivået målt i økonomisk kapital ved årsslutt var litt lavere enn ved årsslutt 2021. Risikonivået har holdt seg innenfor grensen i risikoappetitt på 10 prosent av total økonomisk kapital. Utnyttelsen av risikorammene fastsatt av styret har vært moderat og det er kun gjort mindre justeringer av markedsrisikorammene i 2022.
Likviditetsrisiko styres i samsvar med konsernpolicy for risikostyring og konserninstruks for styring av likviditetsrisiko. Gjennom rammeverket for risikoappetitt har styret fastsatt interne rammer for likviditetsreserve (Liquidity Coverage Ratio, LCR), stabil finansiering (Net Stable Funding Ratio, NSFR), innskuddsdekning og minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (MREL). DNB tilstreber en balansesammensetning som gjenspeiler likviditetsrisikoprofilen til en internasjonal bank med langsiktig kredittrating på AA-nivå.
En lav risikoprofil krever tilfredsstillende diversifisering av finansieringskildene med hensyn til kontraktsmotparter, løpetider og instrumenter. DNB hadde i løpet av 2022 god tilgang til finansiering i ulike valutaer og hadde en tilfredsstillende likviditetsposisjon ved utgangen av året. Forholdet mellom innskudd og utlån har vært høyt gjennom året. Likviditetsindikatorene LCR og NSFR var stabile og godt innenfor rammene for risikoappetitt gjennom året. DNB har i løpet av 2022 utstedt flere etterstilte seniorobligasjoner og er godt innenfor kravene både til MREL-kapital og etterstilt gjeld.
DNB-konsernet 2022 - Risiko- og kapitalstyring 4 Styrets risikoerklæring
DNB er en av få banker med en langsiktig kredittrating på AA fra S&P Global og Moody's, henholdsvis AAog Aa2. I tillegg har DNB en kortsiktig kredittrating på A-1+ fra S&P Global og P-1 Moody's, som begge er høyest rating. Både S&P Global og Moody's bekreftet DNBs rating i henholdsvis juli og oktober 2022.
Omdømmerisiko følges opp gjennom overvåking og analyser av medieomtale og kundetilfredshet. Risikoappetittrammeverket slår fast at DNB skal arbeide for et godt omdømme og levere på forventinger fra samfunnet og våre interessenter.
I 2022 var DNBs omdømme på målingen Traction lavere enn målet. Blant annet har økte renter og det omfattende arbeidet med relegitimering av alle kundene ført til negative medieoppslag og frustrasjon hos enkelte kunder.
ESG-risiko (klima og miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring) styres i samsvar med konsernpolicy for risikostyring og konserninstruksen for bærekraft i kredittaktiviteter. ESG-risikovurderinger er en integrert del av DNBs kredittbeslutningsprosess for alle bedriftskunder med samlet kredittengasjement over 8 millioner kroner og blir vurdert på lik linje med andre risikofaktorer.
Styret godkjente i 2023 en metodikk for kvantifisering og utvikling av risikoappetittrammeverket, både i form av overgangs- og fysisk risiko. Arbeidet med å styrke innsamling, strukturering og analyse av ESG-data, har pågått for fullt gjennom 2022 og vil bli ytterligere styrket i 2023. Samtidig fortsetter arbeidet med transisjonsplanen for hvordan vi skal nå vårt overordnede mål om netto nullutslipp i 2050, og
hvordan vi best kan betjene vår rolle som pådriver for bærekraftig omstilling.
Operasjonell risiko styres i samsvar med konsernpolicy for risikostyring og konserninstruks for operasjonell risiko. Styret har fastsatt rammer i risikoappetitt for hvor mye operasjonell risiko DNB er villig til å akseptere. Styret varsles umiddelbart dersom vesentlige hendelser oppstår. Gjennom den kvartalsvise risikorapporten mottar styret utfyllende redegjørelser om den operasjonelle risikoen i konsernet.
Samlede operasjonelle tap var i 2022 på 392 millioner kroner. Den største operasjonelle risikoen er informasjonssikkerhet og er forbundet med omfattende og stadig mer avanserte digitale angrep. IT- og betalingssystemer overvåkes nøye for å identifisere og avverge mulige digitale angrep og svindelforsøk. IT driften har vært stabil, med få kritiske hendelser.
Oslo, 8 mars 2023 i styret for DNB Bank ASA
Olaug Svarva (styreleder)
Svein Richard Brandtzæg
(nestleder)
Gro Bakstad
Julie Galbo Lillian Hattrem
Jens Petter Olsen Stian Tegler Samuelsen Jaan Ivar Semlitsch
Jannicke Skaanes Kim Wahl
Kjerstin R. Braathen (konsernsjef, CEO)
Sverre Krog (konserndirektør for Risikostyring Konsern, CRO)
| Kapital | 31. desember 2022 | 31. desember 2021 |
|---|---|---|
| Risikovektet beregningsgrunnlag (milliarder kroner) | 1 062 | 973 |
| Ansvarlig kapital (milliarder kroner) | 231 | 234 |
| Ren kjernekapitaldekning (prosent) | 18,3 | 19,4 |
| Totalkapitaldekning (prosent) | 21,8 | 24,0 |
| Uvektet kjernekapitalandel (prosent) | 6,8 | 7,3 |
| Likviditet | ||
| LCR, signifikante valutaer (prosent) | 149 | 135 |
| NSFR, signifikante valutaer (prosent) | 114 | 112 |
| Kreditt- og motpartsrisiko | ||
| Kredittrisiko, EAD (milliarder kroner) 1) | 2 287,6 | 2 052,0 |
| - herav motpartsrisiko, EAD (milliarder kroner) | 78,2 | 69,3 |
| Nedskrivinnger på finansielle instrumenter (milliarder kroner) | 0,3 | 0,9 |
| Risikovektet beregningsgrunnlag, kreditt- og motpartsrisiko (milliarder kroner) | 967,8 | 884,5 |
| Markedsrisiko | ||
| Markedsrisiko som andel av økonomisk kapital (prosent) 2) | 12,2 | 12,8 |
| Risikovektet beregningsgrunnlag, markedsrisiko (milliarder kroner) | 14,0 | 15,2 |
| Operasjonell risiko | ||
| Operasjonelle tap (millioner kroner) | 392 | 98 |
| Risikovektet beregningsgrunnlag, operasjonell risiko (milliarder kroner) | 105,4 | 98,4 |
| Omdømmerisiko, Traction (poeng) | 60 | 63 |
1) Unntatt institusjoner, stater, sentralbanker, egenkapitalposisjoner og eksponeringer i tilknyttede selskaper. Motpartsrisiko er inkludert. 2) Inkludert strategisk eierskap.
Milliarder kroner
Prosent
Pilar 3-rapporten inneholder informasjon om risikostyring, risikomåling og kapitaldekning og supplerer den omfattende informasjonen i DNBs årsrapport, kvartalsrapporter og Factbook.
Denne rapporten med tilhørende Excel-tillegget er utarbeidet i henhold til Capital Requirements Regulation og Capital Requirements Directive (CRR og CRD) og inkluderer de justeringer som ble innført gjennom EUs bankpakke. Bankpakken trådte i kraft i Norge 1. juni 2022 og besto av endringer i kapitaldekningsregelverket (CRR II/CRD V) og i krisehåndteringsdirektivet (BRRD II). Artiklene 431–455 i CRR II spesifiserer rapporteringskravene. Denne rapporten sammen med årsrapporten og Excel-tillegget «Risk and capital management - Pillar 3, attachment (Excel)» oppfyller det samlede informasjonskravet som kreves i henhold til regelverket og retningslinjene gitt av European Banking Authority (EBA) «Guidelines on disclosure requirements under Part Eight of Regulation (EU) No 575/2013».
Kapitaldekningsregelverket består av tre pilarer:
Metodene som kan benyttes til beregning av kapitalkrav for de ulike risikoformene er vist i figur. DNB rapporterer kredittrisiko etter avansert IRBmetode (A-IRB), hvor interne risikomodeller legges til grunn for beregningen av kapitalkravet. Enkelte kredittporteføljer har midlertidig eller varig unntak fra IRB-rapportering, og rapporteres etter standardmetoden. Markedsrisiko rapporteres etter standardmetoden.
1) For motpartsrisiko benyttes interne målemetoder i beregning av EAD for renter og valuta
Rapporteringsmetoder som brukes i DNB
DNB-konsernet 2022 - Risiko- og kapitalstyring 8 Om denne rapporten
Styret i DNB Bank ASA godkjenner retningslinjer og rutiner for pilar 3-rapportering og gjennomgår rapporten før publisering. Pilar 3-rapporten er ikke gjenstand for ekstern revisjon.
Denne rapporten kompletterer DNBs årsrapport med tilleggsinformasjon, og er ment å leses i sammenheng med årsrapporten, spesielt avsnittene Eierstyring og selskapsledelse og opplysninger vedrørende godtgjørelser. Sammen med årsrapporten gir denne rapporten informasjon om DNBs vesentlige risikoer, og inneholder detaljer om konsernets risikoprofil som ligger til grunn for beregning av kapital.
Pilar 3-rapporten er basert på konsernets konsoliderte status per 31. desember 2022. DNB-konsernet består av flere juridiske enheter, hvor datterselskaper er definert som selskaper hvor DNB har direkte eller indirekte kontroll. DNB Bank ASA er morselskapet i DNB-konsernet og har flere datterselskaper, inkludert DNB Livsforsikring AS og DNB Asset Management Holding AS, som hver har underliggende datterselskaper. CRR/CRD-regelverket gjelder ikke for forsikringsselskaper. DNB Livsforsikring AS utarbeider sin egen pilar 3-rapport, «Solvency and Financial Condition Report» som offentliggjøres 5. april 2023.
Når «DNB» eller «konsernet» eller «banken» er omtalt i denne rapporten, er det knyttet til virksomheten i DNB som er regulert av CRR/CRD med mindre det er eksplisitt opplyst om annet.
DNB utarbeider konsernregnskapet i samsvar med de internasjonale regnskapsstandardene IFRS. En beskrivelse av regnskapsprinsippene er presentert i konsernets årsrapport. Ved utarbeidelse av konsernregnskapet elimineres konserninterne transaksjoner og mellomværende samt urealiserte gevinster eller tap på disse transaksjonene mellom konsernenheter. Konsolideringsreglene under kapitalkravslovgivningen for banker og verdipapirforetak (CRR/CRD) avviker fra konsolideringen av årsregnskapet for DNB-konsernet, og forskjellene mellom regnskapsmessige og regulatoriske omfang av konsolidering er vist i tabellene EU CC2 og EU LI1 i excel-tillegget til denne rapporten. I henhold til kapitalkravslovgivningen er det kun selskaper i finanssektoren og selskaper som leverer tilknyttede tjenester som inngår i den konsoliderte kapitaldekningen. Tilknyttede selskaper er forholdsmessig konsolidert (pro rata inntil 50 prosent) basert på DNBs eierandel. For 2022 gjelder dette for følgende selskaper:
Ved utgangen av 2022 utgjorde DNBs andel av risikovektet beregningsgrunnlag for kreditt- og markedsrisiko i Eksportfinans 1,2 milliarder kroner, og 16,2 milliarder kroner i Luminor. Selskapene inngår også i grunnlaget for beregning av kapitalkrav for operasjonell risiko. Risikovektet beregningsgrunnlag i Vipps var uvesentlig. Verdivurderingsprinsippene i selskapsregnskapet for de respektive foretakene skal legges til grunn for konsolidering av kapitaldekningen. For andeler i utenlandske selskap som konsolideres inn, benyttes verdivurderingsprinsipper som legges til grunn for soliditetsberegninger på nasjonalt nivå i de respektive selskap. I soliditetsrapporteringen for den konsoliderte gruppen (tverrsektoriell rapportering) inngår datterselskapet DNB Livsforsikring AS og pro rata-konsolidering av Fremtind AS der DNB har en eierandel på 35 prosent.
DNB har en filial i Grand Cayman, som er underlagt New York-kontoret. Både Finanstilsynet og lokale og føderale inspektører gis tilgang til denne virksomheten i forbindelse med tilsyn av New York-filialen. I løpet av de siste årene har DNBs tilstedeværelse på Caymanøyene blitt nedskalert.
Sbanken ble et heleid datterselskap av DNB i mars 2022 og er inkludert i konsernets rapportering fra 31. mars 2022. Det er godkjent en fusjon mellom Sbanken ASA og DNB Bank ASA, og fusjonen gjennomføres med virkning fra 2. mai 2023. Det er også planlagt en fusjon mellom boligkredittforetakene i Sbanken og DNB. Som følge av oppkjøpet er Sbanken i all hovedsak inkludert i DNBs risikostyring og kontroll fra 2022, og er inkludert i alle tabeller og tall i denne pilar 3-rapporten, med mindre det er eksplisitt opplyst om annet. For ytterligere informasjon om oppkjøpet av Sbanken henvises det til note K2 i DNB-konsernets årsrapport.
DNB Boligkreditt AS er et heleid datterselskap av DNB Bank ASA og yter lån med pant i boligeiendom for inntil 75 prosent av boligens verdi. Basert på
utviklingen i internasjonale kapitalmarkeder har DNB Boligkreditt fått en sentral rolle i å sikre DNB-konsernet langsiktig og god finansering. Dette skjer gjennom utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). DNB Boligkreditt AS er definert som en stor institusjon i henhold til artikkel 4.1 (146) og må derved offentliggjøre informasjon i henholdt til artikkel 13 i CRR. De relevante tabellene for DNB Boligkreditt (artiklene 437, 438, 440, 442, 450, 451, 451a og 453) er vist i Excel-tillegget. Tallene og informasjonen i disse vedleggene bør sees i sammenheng med årsrapporten til DNB Boligkreditt.
For en oversikt over konsernets juridiske struktur, se: https://www.dnb.no/portalfront/nedlast/en/about-us/ Juridisk\struktur\_DNB-konsernet\_per\_30.\ mars\2022\-\Legal\_structure\_DNB\_Group\_as\_at\_30\ March\_2022.pdf
Informasjon i henhold til pilar 3-krav publiseres kvartalsvis i egne Excel-filer, se: https://www.ir.dnb.no/press-and-reports/ financial-reports
For mer informasjon om DNBs eierstyring og selskapsledelse, se DNBs årsrapport: https://www.ir.dnb.no/press-and-reports/ financial-reports
For mer informasjon om DNBs godtgjørelsesordning, se DNBs årsrapport: https://www.ir.dnb.no/press-and-reports/ financial-reports
Konsernet skal til enhver tid være i stand til å identifisere, vurdere, håndtere, måle, Risikostyring i DNB overvåke, rapportere og kontrollere relevante risikoer. Risikostyringen skal bygge opp under en sunn risikokultur og god forretningsskikk.
DNB-kulturen skal være forankret i ledelsen og kjennetegnes av individuelt ansvar, transparente metoder og prosesser som understøtter god risikostyring. Alle nivåer i organisasjonen skal ha tilgang til relevant og nødvendig risikoinformasjon. Den enkelte leder skal legge til rette for at ansatte forstår og har et aktivt forhold til risiko og avkastning.
Rammeverket for styring og kontroll av risiko fastslår at DNB skal ha en proaktiv styring av risiko med klare og hensiktsmessige retningslinjer og rutiner som setter DNB i stand til å ta velinformerte risikobeslutninger.
DNB skal kun påta seg risiko som er forstått og kan håndteres. DNB-kulturen skal være forankret i ledelsen og kjennetegnes av individuelt ansvar, transparente metoder og prosesser som understøtter god risikostyring. Alle nivåer i organisasjonen skal ha tilgang til relevant og nødvendig risikoinformasjon. Den enkelte leder skal legge til rette for at ansatte forstår og har et aktivt forhold til risiko og avkastning på denne. Risiko skal eksplisitt inngå i styrings- og belønningssystemet, gjennom indikatorer som operasjonaliserer risikorammer og -strategier i individuell ledelsesoppfølging. Ledere er også ansvarlig for å etablere relevant risikorapportering i deres enhet.
Risikostyringen skal preges av god kvalitet og høy informasjonsverdi. Begrepet risikostyring omfatter koordinerte aktiviteter, prosesser og tiltak som sikrer at vurderte risikoer håndteres, overvåkes, rapporteres og kontrolleres i tilstrekkelig grad og i tråd med DNBs retningslinjer og krav.
Eierstyring og selskapsledelse i DNB handler om hvordan styret og DNBs ledelse utøver sine roller for å bevare og utvikle selskapets verdier på en optimal måte. DNBs ledere og styret foretar årlig en vurdering av prinsipper og praksis for eierstyring og selskapsledelse. Risikostyring er en del av virksomheten og er integrert i DNBs virksomhetsstyringsprosesser og styringssystem.
Det øverste nivået i DNBs virksomhetsstyringsdokumenter er styringsprinsippene, som omfatter prinsipper knyttet til:
Av disse er spesielt risikoappetitt og internkontroll, risikostyring og etterlevelse sentrale dokumenter som definerer overordnede krav til styring og kontroll av risiko. Styringsprinsippene utdypes i konsernets policy for risikostyring.
Styret fastsetter den langsiktige risikoprofilen gjennom DNBs rammeverk for risikoappetitt, som vurderes og fornyes minst én gang i året. Mål og rammer som er fastsatt i risikoappetittrammeverket reflekteres i andre deler av risikostyringen, herunder fullmakter og forretningsrammer. Rammeverket for risikoappetitt er nærmere beskrevet senere i kapittelet.
Kapitaliseringsvurderingen (ICAAP) er integrert i styringsprosessene gjennom risikoappetittrammeverket, og i oppfølgingen av risikoutviklingen for øvrig. ICAAP er nærmere beskrevet i kapittelet om kapitalstyring.
Gjenopprettingsplanen skal sikre at DNB kan gjenopprettes fra en svært alvorlig stressituasjon, uten involvering eller støtte fra myndigheter. Planen fornyes årlig og er en integrert del av DNBs s risiko- og kapitalstyring. Det er overlapp mellom varselindikatorene i gjenopprettingsplanen og risikoappetittrammeverket, slik at risikoappetitt fungerer som et tidlig varslingssystem. Begge rammeverkene følges opp og rapporteres månedlig til konsernledelsen og kvartalsvis til styret. Gjenopprettingsplanen er nærmere beskrevet senere i dette kapittelet.
For å være best mulig forberedt på å håndtere alvorlige forretnings- og driftsforstyrrelser, skal DNB ha et rammeverk for forretningskontinuitet og
krisehåndtering. Dette inkluderer planer for overgang til reserveløsninger for informasjonsteknologi, for utkontraktert virksomhet og for gjenoppretting av kritiske funksjoner.
For en mer detaljert beskrivelse av DNBs eierstyring, se årsrapporten og «Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse» på ir.dnb.no.
DNB-konsernet 2022 - Risiko- og kapitalstyring 11 1 Styring og kontroll av risiko
Styret har det overordnede ansvaret for at DNB har en hensiktsmessig internkontroll, herunder for risikostyring og etterlevelse. Styret fastsetter også konsernets overordnede risikoappetitt. Styret skal evaluere sitt arbeid og sin kompetanse knyttet til foretakets internkontroll, herunder knyttet til risikostyring og etterlevelse, minimum årlig.
Konsernsjefen er ansvarlig for at styrets føringer for internkontroll, herunder risikostyring og etterlevelse, gjennomføres i virksomheten.
Roller og ansvarsforhold knyttet til internkontroll, herunder risikostyring og etterlevelse, er fordelt etter en modell for virksomhetsstyring med tre forsvarslinjer.
→ Første forsvarslinje omfatter alle DNBs operative funksjoner (forretnings-, stabs- og støtteområder). Den operative ledelsen har ansvar for å etablere, styre og følge opp internkontroll, herunder risikostyring og etterlevelse, innenfor eget ansvarsområde. All risiko eies av førstelinje. Risiko skal eies på lavest mulig organisatorisk nivå. Roller, ansvar og fordeling av risiko mellom forretnings-, stabs- og støtteområder innad i førstelinjen framgår av konsernets styringsmodell og presiseres i områdenes styrende dokumenter. Ansatte har ansvar for å ivareta god internkontroll i sine daglige arbeidsoppgaver.
risikostyringsfunksjonen og compliancefunksjonen. Risikostyring og compliance skal være uavhengige kontrollfunksjoner som rapporterer til daglig leder, og skal ha mulighet til å rapportere sine vurderinger til styret. Funksjonene skal ha nødvendig autoritet, ekspertise, kompetanse og ressurser, samt tilgang til all relevant informasjon. Funksjonene skal involveres i og bidra til å vurdere risiko ved innføring
av nye strategier, organisatoriske endringer og andre endringer i virksomheten, så framt slike endringer i er å anse som vesentlige. Ansvarsforhold og hvordan oppgavene skal utføres utdypes nærmere i rammeverk for henholdsvis risikostyring- og compliancefunksjonene.
→ Tredje forsvarslinje er Konsernrevisjonen, og bistår styret i å påse at det er tilstrekkelig kvalitet i alle vesentlige elementer i konsernets internkontroll, herunder for risikostyring og etterlevelse. Konsernrevisjonen har sitt mandat fra styret i DNB Bank ASA, som også godkjenner revisjonens årlige planer og budsjetter. Konsernrevisjonen skal etterse at det er etablert og gjennomføres tilstrekkelig og effektiv internkontroll og risikostyring. Konsernrevisjonen skal i tillegg vurdere om styringsprosesser og kontrolltiltak er effektive og bidrar til konsernets måloppnåelse.
Risikostyring Konsern ledes av en konserndirektør, som også er Chief Risk Officer (CRO). CRO rapporterer direkte til konsernsjefen og kan ved behov rapportere direkte til styret. CRO definerer prinsipper og rammeverk for risikotaking og internkontroll i DNB. CRO gjør også uavhengige vurderinger av risikonivået og rapporterer DNBs risikosituasjon. Det er etablert fagenheter som har ansvaret for rammeverk og risikokontroll innenfor de ulike risikoformene, kredittrisiko, markedsrisiko, likviditetsrisiko, modellrisiko og operasjonell risiko. I tillegg er det etablert uavhengige enheter med ansvaret for modellutvikling, modellvalidering, risikodata, risikoanalyse, stresstesting og risikorapportering.
Risikostyring Konsern definerer rammeverket for operasjonell risikostyring og er en rådgiver for førstelinjen. Enheten skal i tillegg kontrollere, overvåke og rapportere status på operasjonell risiko.
CRO har ansvaret for den årlige valideringen av bankens vesentlige risikomodeller, blant annet modeller som benyttes i finansiell- og kapitalkravsrapportering. Valideringen utføres av en egen enhet som er helt uavhengig av forretningsenhetene og modellutvikling. Styret har fastsatt krav til innhold i valideringsarbeidet. Resultatet fra valideringen av IRB-modellene er beskrevet i kapittelet om kredittrisiko.
CRO er ansvarlig for utførelse av de regulatorisk pålagte stresstestene, og å gjennomføre stresstester og scenario-analyser på konsernnivå som fanger opp de til enhver tid største risikofaktorene. Stresstestene presenteres for kommentarer i Group Credit Committee (GCC), Financial Market Risk Committee (FMRC) eller Asset and Liability Committee (ALCO), og skal godkjennes av CRO. CRO har ansvaret for å anbefale tiltak basert på stresstestenes konklusjoner. Stresstestene er nærmere beskrevet i dette kapittelet, og i andre kapitler der det er relevant.
Risikostyring Konsern har ansvaret for gjennomføring av Credit Risk Review og Model Input Review. Credit Risk Review vurderer etterlevelsen av konsernets interne krav til styring av kredittrisiko, og resultatene rapporteres til styret. Model Input Review skal sikre korrekt og konsistent bruk av IRB-modeller.
Formålet med internkontroll er å sikre organisasjonens mål på områder som operasjonell effektivitet, pålitelig rapportering og etterlevelse av lover, forskrifter og
retningslinjer. Konserninstruks for internkontroll i DNB gir et felles konseptuelt rammeverk og forståelse av internkontroll, og danner grunnlaget for et rammeverk for strukturert internkontrollarbeid. Et viktig element er den årlige attestasjonen av internkontroll, hvor de daglige lederne i alle vesentlige organisasjonsenheter i konsernet lager en oppsummerende vurdering av internkontrollen i sitt område.
I Risikostyring Konsern er det etablert Operational Risk Officers (ORO), som jobber dedikert mot alle vesentlige virksomhetsområder i DNB. ORO utfordrer og kontrollerer risikorapporteringen fra de ulike områdene og følger opp registreringen av operasjonelle hendelser, herunder at det blir etablert risikoreduserende tiltak.
Se også beskrivelse i egne kapitler for styring og kontroll av operasjonell risiko, markedsrisiko, klimarisiko, motpartsrisiko, kredittrisiko og likviditetsrisiko.
Group Chief Compliance Officer (GCCO) leder compliancefunksjonen. GCOO rapporterer direkte til konsernsjefen og kan ved behov rapportere direkte til styret. GCCO fastsetter rammeverk for compliancefunksjonene i alle forretnings- og støtteområder, filialer eller selskaper i DNB-konsernet med konsesjon etter finansmarkedsregelverk. Andre selskaper etter beslutning av GCCO, skal ha en compliancefunksjon som er en del av samlede compliancefunksjonen.
DNBs compliancefunksjon er en selvstendig og uavhengig kontrollfunksjon i andre forsvarslinje som bistår styrene, konsernsjefen og andre ledere i førstelinjen i arbeidet med å sørge for at DNB utøver DNB-konsernet 2022 - Risiko- og kapitalstyring 12 1 Styring og kontroll av risiko
sin virksomhet i overensstemmelse med relevant regelverk. Compliancefunksjonen kommer i tillegg til førstelinjens selvstendige ansvar for internkontroll og for etterlevelse av regelverk av betydning for vedkommende område eller enhet.
Compliancefunksjonen bistår med rådgivning og veiledning om etterlevelse, overvåker og kontrollerer etterlevelse og etterlevelsesrisiko, og rapporterer og gir informasjon om status på etterlevelse og etterlevelsesrisiko. Compliancefunksjonen arbeider risikobasert, i hovedsak ut fra regelverk som setter vilkår for og krav til utøvelsen av DNBs konsesjonsbelagte virksomhet. Dette gjelder finansregulatorisk regelverk, konkurranseregelverk, personvernregelverk og regelverk som skal motvirke hvitvasking, korrupsjon og brudd på sanksjoner.
Overvåking og kontroll som utføres av compliancefunksjonen skal inkludere vurdering av om det er utarbeidet tilstrekkelig effektive retningslinjer og prosedyrer for å avdekke etterlevelsesrisiko. Den skal også omfatte en vurdering av forebyggende tiltak og prosedyrer. Compliancefunksjonene skal involveres i og bidra til å vurdere risiko ved innføring av nye strategier, organisatoriske endringer og andre endringer i virksomheten.
DNBs internrevisjon, Konsernrevisjonen bistår styret i å påse at det er kvalitet i alle vesentlige elementer DNBs risikostyring. Konsernrevisjonen har sin instruks fra styret, som også godkjenner revisjonens årlige planer og budsjetter.
For en mer detaljert beskrivelse, se årsrapporten og «Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse» på ir.dnb.no.
Det er etablert utvalg og komiteer som skal bistå konserndirektørene med beslutningsgrunnlag, oppfølging og kontroll innenfor ulike fagområder:
opp retningslinjer, metodikk og kontroll for markedsrisiko og motpartsrisiko.
Konsernsjefen (CEO) har ansvar for å iverksette risikostyring som bidrar til å oppfylle de målene styret setter for virksomheten, herunder effektive styringssystemer og internkontroll. Konsernledermøtet er konsernsjefens kollegium for overordnet ledelse. Alle vesentlige beslutninger som gjelder risiko- og kapitalstyring, vil normalt fattes i samråd med konsernledelsen. I konsernledermøtet deltar konserndirektørene i forretnings- og støtteområdene.
Styret i DNB Bank ASA er konsernets øverste ansvarlige organ for forretningsdriften, og skal påse at virksomheten, herunder finansiell rapportering og formuesforvaltning, er gjenstand for betryggende kontroll. Styret fastsetter og følger opp DNBs langsiktige risikoprofil gjennom risikoappetittrammeverket.
Styret har ansvar for å påse at konsernet har en egenkapital som er forsvarlig ut fra risikoen og omfanget av virksomheten, samt at kapitalkrav blir overholdt. Styret foretar en løpende vurdering av kapitalsituasjon, se nærmere omtale i kapittelet om kapitalstyring og ICAAP (Internal Capital Adequacy Assessment Process).
Hvert år gjennomgår styret i DNB konsernsjefens rapport om status på internkontroll. Rapporten inneholder også en vurdering av de viktigste risikoområdene. Gjennomgangen dokumenterer kvaliteten på arbeidet med internkontroll og risikostyring, og den skal avdekke eventuelle svakheter og forbedringsbehov.
DNB-konsernet 2022 - Risiko- og kapitalstyring 13 1 Styring og kontroll av risiko
Risikoutvalget overvåker systemene for internkontroll, risikostyring og internrevisjon, og etterser at disse fungerer effektivt. Utvalget vurderer endringer i systemer og rutiner som fremlegges styret for godkjennelse. I tillegg gir utvalget råd til styret angående risikoprofil, herunder risikoappetitt, og utvalget forbereder styrets oppfølging av risikoutvikling og risikostyring. Råd til styret omfatter også strategier for kapital- og likviditetsstyring, kredittrisiko, markedsrisiko, operasjonell risiko, etterlevelse, omdømme og øvrig risiko. Utvalget består av inntil fire styremedlemmer som velges for to år av gangen. Det er også et krav at minst en av utvalgets medlemmer har lengre erfaring med å identifisere, vurdere og styre risiko i store og komplekse selskaper. Organiseringen av DNBs utvalg for risikostyring, og den kvartalsvise rapportering av risikostyring til styret, vurderes å dekke de krav som er knyttet til dette i de land DNB har virksomhet i, herunder den amerikanske CFR §252.1441).
Revisjonsutvalget fører tilsyn med prosessen for finansiell rapportering og vurderer om DNBs internkontroll, herunder internrevisjon og risikostyringssystemer, fungerer effektivt. Utvalget skal videre påse at DNB har en uavhengig og effektiv ekstern revisjon. Revisjonsutvalget gjennomgår kvartalsvis finansiell rapportering for DNB. Utvalget
foretar en grundig gjennomgang av skjønnsmessige vurderinger og estimater i tillegg til eventuelle endringer i regnskapspraksis. Revisjonsutvalget behandler kvartalsregnskap og forslag til årsregnskap for DNB Bank ASA og DNB-konsernet.
Styret velger opptil fire medlemmet til et Kompensasjons- og organisasjonsutvalg. Utvalget møtes normalt seks til syv ganger årlig. Ett av medlemmene er ansattvalgt styremedlem. Komiteen har ansvaret for å utarbeide retningslinjer, rammer og saker om godtgjørelse som krever styrets godkjenning, herunder variabel godtgjørelse til ansatte i hele eller deler av konsernet og andre viktige personalrelaterte saker vedrørende ledende ansatte. Utvalget skal også være styrets forberedende organ for utvalgte saker som omhandler kultur, ledelse og etterfølgerplanlegging.
Det skal foreligge fullmakter for enhver kredittbevilgning og posisjons- og handlerammer på alle vesentlige finansielle områder. Fullmakter og overordnede rammer besluttes i styret, og delegeres videre i organisasjonen. Enhver delegering skal godkjennes og følges opp av nærmeste overordnede leder. Alle fullmakter i DNB er personlige. Tildeling av fullmakter skjer etter vurdering av fullmektigens kompetanse og erfaring, samt det forretningsmessige behovet. Ved tildeling blir det opplyst om rammebetingelser og begrensninger i fullmakten. Alle fullmakter som er gitt i DNB dokumenteres og følges opp. For mer informasjon om fullmakter for kreditt-, likviditets- og markedsrisiko, se kapitlene for de respektive risikoformene.
DNBs risikosituasjon rapporteres minst månedlig til konsernledelsen og minst kvartalsvis til styret. Oppfølging av mål, rammer og strategier inngår i denne interne risikorapporteringen. Risikostyring Konsern har det overordnede ansvaret for risikorapportering i DNB. Det gjelder både den interne risikooppfølgingen og risikorapportering til myndighetene. Alle nivåer i organisasjonen skal ha tilgang til relevant og nødvendig risikoinformasjon for å følge opp egen risiko.
Hensikten med internkontroll er å sikre at organisasjonen oppfyller sine mål for operasjonell effektivitet og effektivitet, pålitelig rapportering og overholdelse av lover, forskrifter og retningslinjer. DNB har et felles rammeverk for internkontroll. Et viktig element er den årlige internkontrollattesteringen, der alle områdene i konsernet gjør en oppsummerende vurdering av internkontrollen i sitt område.
I henhold til krav fastsatt av styret rapporterer compliancefunksjonen og GCCO regelmessig om etterlevelsessituasjonen til konsernsjef og til styret. Lokale compliancefunksjoner rapporterer regelmessig om etterlevelsessituasjonen til GCCO samt til leder for vedkommende område.
Alle ansatte i DNB har et ansvar for å rapportere og håndtere vesentlige hendelser eller avvik. Operasjonelle hendelser og brudd på etterlevelse skal registreres i en taps- og hendelsesdatabase. Det skal registreres tiltak for alle alvorlige hendelser og brudd på etterlevelse, og status rapporteres til konsernledelsen og styret.
1) CFR § 252.144 – Krav til risikostyring og -komiteer for utenlandske bankorganisasjoner med 100 milliarder dollar eller mer i samlede konsoliderte eiendeler, men under 100 milliarder dollar i samlede amerikanske eiendeler
Stresstester benyttes for å anslå hvordan endringer i det makroøkonomiske bildet vil kunne påvirke konsernet, og skal være en integrert del av bankens kapital- og risikostyring. Stresstestene skal være framoverskuende og omfatte alle relevante risikotyper. Stresstestene skal inkludere vurderinger av betydningen for konsernets soliditet og andre finansielle mål og skal anvendes i arbeidet med risikoappetitt. Stresstestingen skal dekke en rekke scenarier med forskjellige alvorlighetsgrader inkludert scenarier som gjenspeiler alvorlige nedgangskonjunkturer. Konsernledelsen er involvert i fastsettelsen av scenarier og forutsetninger som benyttes i stresstestene, og bruker resultatene som grunnlag for strategi og handlingsplaner.
Viktige stresstester som gjennomføres minst årlig i DNB:
Tabellen viser de faste rapporteringene av risiko og etterlevelse til styret. I tillegg underrettes styret ved første møte dersom det oppstår brudd på risikoappetittrammer, brudd på terskelverdier i gjenopprettingsplanen eller andre vesentlige hendelser eller endringer i risikobildet.
Risikorapporten gir en bred gjennomgang av risikosituasjonen, med analyser og kommentarer. Rapporten er andre forsvarslinjes vurdering av risikobildet. Viktige elementer er risikonivå målt i henhold til rammeverket for risikoappetitt, status på indikatorene som er fastsatt i gjenopprettingsplanen og resultat av stresstester og scenarioanalyser.
Group Compliance utarbeider en rapportering av status og utvikling av etterlevelsessituasjonen. Rapporteringen er GCCOs selvstendige vurdering og skal gi et tydelig helhetsbilde av etterlevelsesrisiko i konsernet, og inngå som grunnlag for eventuelle tiltak.
ICAAP-rapporten inneholder en detaljert beskrivelse av DNB-konsernets prosess for egenevaluering av risiko- og kapitalsituasjon, samt analyser og vurdering av status ved årets slutt. Separate vurderinger og ICAAP-rapporter for vesentlige datterselskaper inngår i konsernets rapport. Det samme gjør DNB-konsernets prosess for egenevaluering av likviditetssituasjonen ILAAP (Internal Liquidity Adequacy Assessement Prosess) som beskriver og vurderer likviditetssituasjonen for hele DNB-konsernet.
Gjenopprettingsplanen, som er en del av krisehåndteringsregelverket for banker, er en integrert del av DNB risiko- og kapitalstyring. En viktig del av gjenopprettingsplanen er en beskrivelse av ulike identifiserte tiltak som kan forbedre DNBs kapitaldekning og likviditetssituasjon i en tenkt krise. Planen revideres årlig. Status på definerte gjenopprettingsindikatorer rapporteres til styret hvert kvartal.
Treffsikkerheten til bankens IRB- og IMM-modeller, som blir benyttet til kapitalkravsberegning, blir årlig vurdert av bankens uavhengige valideringsenhet. Dette foregår i to ulike valideringsprosesser, og resultatene blir presentert for styret i DNB. Internrevisjonen utarbeider etterlevelsesrapporter som vurderer etterlevelsen av de respektive kravene for IRB- og IMM-modeller. Disse rapportene behandles av styret i samme styremøte som valideringsresultatene.
Risikoappetittrammeverket er en del av den strategiske styringen av konsernet og består av rammer og vurderingsprinsipper for de mest vesentlige risikotyper for DNB. Prinsipper for risikoappetitt inngår som en del av styringsprinsippene på høyeste nivå i DNBs hierarki av styrende dokumenter.
Rammene i risikoappetitt skal implementeres ut i organisasjonen. Risikoindikatorer på lavere organisatoriske nivå bygger opp under rammene i risikoappetitt.
Risikoindikatorer kan være uttrykt som rammer for kvantifiserbar risiko, eller som kvalitative vurderinger av risikonivå. De trenger ikke å være uttrykt gjennom de samme målene som brukes på konsernnivå, men de må kunne knyttes til de samme risikotypene og måle den samme utviklingen. Oppfølging av risikoindikatorene er tilpasset de enkelte forretningsområdene, og skal sikre at risikoen holdes innenfor det fastsatte nivået i risikoappetittrammeverket.
Risikonivået måles opp mot rammene i risikoappetitt hver måned, og gir en overordnet oppsummering av risikosituasjonen i DNB-konsernet. I rammeverket for risikoappetitt inngår 16 risikodimensjoner, på tvers av risikotyper og forretningsområder. Tabellen viser en oversikt over rammeverket med tilhørende dimensjoner som var gjeldende ved utgangen av 2022.
Gjennom løpende oppfølging av risikoappetitt sikres det at de risikoene som er identifisert som de mest sentrale på overordnet nivå er gjenstand for oppfølging og diskusjon i operative deler av organisasjonen.
Konsernets status vurderes opp mot grensene i risikoappetitt, og fremgår i form av et grønt, gult, oransje eller rødt statuslys. Hver status har en klart definert betydning, og ved brudd på grenseverdier har DNB følgende definerte handlingsregler:
| Risikotyper | Dimensjoner |
|---|---|
| Lønnsomhet og tapsabsorberende evne | → Risikojustert avkastning |
| Kapitaldekning | → Ren kjernekapitaldekning |
| → Solvensmargin, DNB Livsforsikring AS, uten overgangsregler |
|
| Markedsrisiko | → Markedsrisiko, målt som andel av økonomisk kapital |
| Kredittrisiko | → Konsentrasjonsrisiko, innenfor bransjer og motparter |
| → Kredittkvalitet (forventet kredittap), totalt og per kundesegment |
|
| → Kredittvekst, totalt og per kundesegment |
|
| Likviditetsrisiko | → Kortsiktig likviditetsreserve (LCR) |
| → Stabil langsiktig finansiering (NSFR) |
|
| → Innskuddsdekning |
|
| → Minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (MREL) |
|
| Operasjonell risiko | → IT-risiko - IT-drift, framoverskuende risikovurdering |
| → IT-risiko - IT-drift, tilbakeskuende risikovurdering |
|
| → Operasjonelle tap |
|
| → Cyber sikkerhet |
|
| Omdømmerisiko | → Overordnet risikovudering og omdømmemåling |
Som en del av rammeverket for risikoappetitt er det utarbeidet fire styringsprinsipper som beskriver rutiner og ansvar for hele DNB-konsernet.
DNB-konsernet 2022 - Risiko- og kapitalstyring 16 1 Styring og kontroll av risiko
DNB har utarbeidet en gjenopprettingsplan i henhold til EUs Bank Recovery and Resolution Directive (BRRD). Gjenopprettingsplanen utarbeides som en integrert del av konsernets risiko- og kapitalstyringsrammeverk og inntrer ved brudd på forhåndsdefinerte indikatorer. Brudd på indikatorene utløser en grundig vurdering av situasjonen og om tiltak skal gjennomføres. Gjenopprettingsplanen skal sikre at konsernet kan gjenopprettes fra en svært alvorlig stressituasjon, uten involvering eller støtte fra myndigheter. DNB har levert en avviklingsplan, kalt Living Will, til amerikanske myndigheter vedrørende virksomheten i USA.
Det er også utarbeidet en beredskapsplan for likviditet, som blant annet beskriver hvordan banken bør håndtere en likviditetskrise som enten gjelder kun for banken eller for bransjen som helhet. Avhengig av type krise som påvirker bankens likviditetssituasjon, og vurderingene som gjøres av ALCO og konsernledelsen, setter Konserntreasury opp en tiltaksplan for hvordan mangel på likviditet kan motvirkes. Planen inneholder triggerpunkter og tidsrammer innenfor hvert tiltak som skal iverksettes, samt prioritet av finansieringskilder og kostnader for alternative løsninger, og eventuell påvirkning på bankens kapitaldekning. Mulige tiltak kan være utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett ved bruk av ledige reserver i sikkerhetsmassen i DNB Boligkreditt AS, endring av betingelser på innskudd og begrensning av utlån samt å utnytte markedet for gjenkjøpsavtaler (repo-markedet) og sentralbankfasiliteter gjennom pantsettelse av verdipapirbeholdninger.
DNB har et hierarki av beredskapstiltak, som er illustrert i figuren. Risikoappetittrammeverket skal fungere som et tidlig varslingssystem, og det er derfor flere overlapp mellom indikatorene i risikoappetitt og gjenopprettingsplanen. For felles indikatorer vil rødt lys i risikoappetitt som regel sammenfalle med grenseverdier (gjenopprettingsterskel) i gjenopprettingsplanen.
Gjenopprettingsplanen inneholder:
Gjenopprettingsplanen oppdateres årlig og vurderes deretter av Finanstilsynet/DNB kollegiet2). Tilsynsmyndighetene kan foreslå forbedringer, men kan også gi direkte pålegg om endringer.
Indikatorene i gjenopprettingsplanen følges opp månedlig i risikorapporteringen til ALCO og kvartalsvis til styret.
2) DNB-kollegiet er sammensatt av tilsynsmyndighetene for landene i EU/EØS-området hvor DNB har datterbanker.
Pandemien var en fullskala test av gjenopprettingsplanen og risikostyringsrammeverket. Det viste seg at rammeverket for risikostyring fungerte godt under krisen. Konsernledelsen fikk oppdaterte og relevante analyser av DNBs risikoprofil gjennom hele koronapandemien.
Dersom banken ikke kan gjenopprettes, vil krisehåndtering skje i regi av offentlige myndigheter. Finanstilsynet vil da ha ansvaret for å utarbeide en krisehåndteringsplan.
→ Håndtere krisen effektivt, for å redusere samfunnsmessig tap og opprettholde systemkritiske funksjoner
Likviditets- og fundingindikatorer
Kapitalindikatorer
Viktige elementer i kapitalstyringen er oppdatering av strategi og fastsettelse av finansielle mål, samt årlig oppdatering av rammeverket for risikoappetitt.
Ren kjernekapitaldekning Prosent
18,3 (19,4)
Kapitaldekning Prosent 21,8 (24,0)
(tall for 2021)
DNB-konsernet 2022 - Risiko- og kapitalstyring 18 2 Kapitalstyring
Ved utgangen av 2022 var ren kjernekapitaldekning for DNB-konsernet 18,3 prosent, som var 1,75 prosentpoeng høyere enn forventningen fra tilsynsmyndighetene inkludert kapitalkravsmargin (Pillar 2 Guidance).
Kapitaldekningen er beregnet i henhold til EUs kapitaldekningsregelverk for banker og verdipapirforetak (CRR II/CRD V) som ble innført i Norge 1. juni 2022.
Tabellen til høyre viser de ulike elementene som til sammen utgjør kravene til kapitaldekning for DNB. I tillegg til det samlede regulatoriske kravet til ren kjernekapitaldekning mener Finanstilsynet at DNB bør ha en kapitalkravsmargin bestående av ren kjernekapital på 1,5 prosent av beregningsgrunnlaget. Ved utgangen av 2022 var det samlede regulatoriske kravet til ren kjernekapitaldekning 15,0 prosent er kravet, mens forventningen fra tilsynsmyndighetene inkludert kapitalkravsmarginen var 16,5 prosent. Kravet vil variere på grunn av motsyklisk buffer og systemrisikobuffer som bestemmes ut fra engasjementsstørrelse per land.
Kapitaliseringsmålene er knyttet til det til enhver tids gjeldende beregningsgrunnlaget (REA).
Ren kjernekapitaldekning for DNB-konsernet var ved utgangen av året 18,3 prosent og totalkapitaldekningen 21,8 prosent, mot henholdsvis 19,4 og 24,0 prosent ett år tidligere. Ren kjernekapital økte med 4,8 milliarder kroner til 194,1 milliarder ved utgangen av 2022. REA ble i løpet av 2022 økt med 88,6 milliarder kroner, og blir omtalt senere i kapittelet.
Se kapittel likviditetsrisiko og balansestyring for omtale av MREL.
Krav til ren kjernekapital1) Overskudd av ren kjernekapital Ren kjernekapital Hybridkapital Ansvarlige lån
| Prosent | des. 2022 | des. 2021 | des. 2020 |
|---|---|---|---|
| Minstekrav til ren kjernekapital | 4,5 | 4,5 | 4,5 |
| Systemrisikobuffer | 3,2 | 3,1 | 3,2 |
| Buffer for systemviktige institusjoner (O-SII) | 2,0 | 2,0 | 2,0 |
| Motsyklisk buffer | 1,7 | 0,8 | 0,8 |
| Bevaringsbuffer | 2,5 | 2,5 | 2,5 |
| Pilar 2-tillegg som kan oppfylles med ren kjernekapital | 1,2 | 1,9 | 2,0 |
| Krav til ren kjernekapitaldekning1) | 15,0 | 14,8 | 15,0 |
| Minstekrav som oppfylles med hybridkapital (Additional Tier 1) | 1,5 | 1,5 | 1,5 |
| Pilar 2-tillegg som kan oppfylles med hybridkapital (Additional Tier 1) | 0,4 | ||
| Krav til kjernekapitaldekning1) | 16,9 | 16,3 | 16,5 |
| Minstekrav til ansvarlig kapital som kan oppfylles med ansvarlige lån (Tier 2) | 2,0 | 2,0 | 2,0 |
| Pilar 2-tillegg som kan oppfylles med ansvarlige lån (Tier 2) | 0,5 | ||
| Krav til kapitaldekning1) | 19,4 | 18,3 | 18,5 |
1) Kapitalkravsmargin på omlag 1,0 i 2020 og 1,5 prosentpoeng i 2021 og 2022
Regulatorisk kapital målt mot risikovektet beregningsgrunnlag (REA) bestemmer kapitaldekningen. Minstekravet til total ansvarlig kapital er 8 prosent av REA for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. REA er også grunnlag for beregningen av bevaringsbuffer, systemrisikobuffer, buffer for systemviktige foretak og motsyklisk kapitalbuffer.
REA økte med 88,6 milliarder kroner i løpet av året og utgjorde 1 062 milliarder ved utgangen av 2022. REA for kredittrisiko inklusiv motpartsrisiko økte med 82,7 milliarder kroner. REA for markedsrisiko var på samme nivå som 2021, mens operasjonell risiko økte med 7 milliarder kroner.
Under kapitalkravsregelverket må DNB oppfylle pilar 1-krav, herunder minimumskrav og bufferkrav, og pilar 2-krav.
Minimumskravet til kapitaldekning i pilar 1 er at ansvarlig kapital utgjør minst 8 prosent av risikovektet beregningsgrunnlag. Kapitaldekningskravet skal oppfylles av 4,5 prosent eller mer ren kjernekapital og minst 6 prosent kjernekapital inkludert hybridkapital. Resten kan oppfylles av tilleggskapital (Tier 2-kapital).
Finanstilsynet skal vurdere om det er behov for kapital for risikoforhold som ikke, eller bare delvis, er dekket av kapitalkravene i pilar 1. Dette omtales som pilar 2-krav. Pilar 2-kravet fastsettes på årlig basis av Finanstilsynet på grunnlag av en samlet vurdering av risiko og kapitalbehov (Supervisory Review and
Evaluation Process, SREP). Hovedkonklusjonen i Finanstilsynets vurdering i SREP for 2022 var at DNBkonsernet hadde en tilfredsstillende kapitalisering per 31. desember 2021. Pilar 2-kravet for DNB er 2,1 prosent av beregningsgrunnlaget og må dekkes med minimum 56,25 prosent ren kjernekapital og minimum 75 prosent kjernekapital.
Det kombinerte bufferkravet i pilar 1 er summen av bevaringsbuffer, systemrisikobuffer, buffer for systemviktige foretak (Other Systemically Important Institutions, O-SII) og motsyklisk buffer. Bufferkravene må oppfylles med ren kjernekapital.
Det institusjonsspesifikke motsykliske bufferkravet utgjorde 1,68 prosent for DNB-konsernet ved utgangen av 2022. Dette kravet fastsettes som et vektet gjennomsnitt av buffersatsene som gjelder i de landene der relevante eksponeringer er lokalisert. Motsyklisk buffer i Norge var 2,0 prosent ved utgangen av 2022 og Norges Bank har vedtatt at motsyklisk buffer skal være 2,5 prosent gjeldende fra 31. mars 2023.
Den institusjonsspesifikke systemrisikobuffersatsen utgjorde 3,17 prosent for DNB-konsernet ved utgangen av 2022 og er et vektet gjennomsnitt av satsene for systemrisikobuffer som gjelder for foretakets relevante eksponeringer i ulike land. Gjeldende fra utgangen av 2020 har systemrisikobuffersatsen for DNB vært 4,5 prosent for norske eksponeringer.
Milliarder kroner
Den norske bufferen for systemviktige foretak er 1,0 eller 2,0 prosent avhengig av bankens størrelse, og gjelder for hele beregningsgrunnlaget. For DNB er satsen på 2,0 prosent.
Det samlede kombinerte bufferkravet for DNB var 9,3 prosent ved utgangen av 2022, og den samlede regulatoriske forventningen til ren kjernekapitaldekning var på 16,5 prosent2). I kapitalplanleggingen legger DNB til grunn norsk motsyklisk buffer på 2,5 prosent fra første kvartal 2023 og svensk motsyklisk buffer på 2,0 prosent fra andre kvartal 2023 og har som mål å ha en ren kjernekapitaldekning på over 17,0 prosent.
Tabellen viser oppfyllelsen av minstekrav og bufferkrav under pilar 1 og pilar 2-krav ved utgangen av året. Det var et overskudd av ren kjernekapital i forhold til kravet på 34,5 milliarder kroner.
Uvektet kjernekapitalandel, eller «leverage ratio», ble etter den globale finanskrisen introdusert som et supplement til kapitaldekningsregelverket. De norske bufferkravene til uvektet kjernekapitalandel bortfalt ved implementeringen av CRR II/CRD V i juni 2022.
Kapitalstørrelsen for beregning av uvektet kjernekapitalandel er kjernekapital (Tier 1), som i tillegg til ren kjernekapital inkluderer hybridkapital (AT1). Beregningsgrunnlaget består av eiendeler, med tillegg av poster utenom balansen, som omregnes med konverteringsfaktorene fra standardmetoden
for beregning av risikovektet kapitaldekning. I tillegg gjøres det noen særskilte justeringer for derivater og gjenkjøpsavtaler. Definisjonene av uvektet kjernekapitalandel og beregningsgrunnlag følger av CRR II.
Gjennom CRR II/CRD V vedtok EU et minimumskrav til uvektet kjernekapitalandel på 3 prosent, der kun globalt systemviktige banker er gjenstand for et bufferkrav utover minimumskravet. Eventuell institusjonsspesifikk risiko for «excessive leverage» skal adresseres ved pilar 2-krav. Som en følge av dette bortfalt de norske bufferkravene til uvektet kjernekapitalandel da CRR II/CRD V ble iverksatt 1. juni 2022. DNBs krav til uvektet kjernekapitalandel var 3,0 prosent ved utgangen av året.
Ved utgangen av 2022 var uvektet kjernekapitalandel for DNB-konsernet 6,8 prosent mot 7,3 prosent ett år tidligere. Den uvektede kjernekapitalandelen er vesentlig påvirket av nivået av sentralbankinnskudd på balansen. Konsernets uvektede kjernekapitalandel ekskludert alle fordringer på sentralbanker var 7,6 prosent ved årsslutt 2022 Sentralbankinnskudd utgjorde 304 milliarder kroner ved årsslutt.
| Millioner kroner | Sats | DNB-konsernet |
|---|---|---|
| Risikovektet beregningsgrunnlag | 1 061 993 | |
| Minstekrav til ren kjernekapital | 4,5 % | 47 790 |
| Minstekrav kjernekapital | 6,0 % | 63 720 |
| Minstekrav til total kapitaldekning | 8,0 % | 84 959 |
| Pilar 2-krav | 2,1 % | 22 302 |
| herav som skal oppfylles med kjernekapital | 1,6 % | 16 726 |
| herav som skal oppfylles med ren kjernekapital | 1,2 % | 12 545 |
| Bufferkrav som skal oppfylles med ren kjernekapital | ||
| Bevaringsbuffer | 2,5 % | 26 550 |
| Systemrisikobuffer | 3,2 % | 33 630 |
| Buffer for systemviktige institusjoner (O-SII) | 2,0 % | 21 240 |
| Motsyklisk buffer | 1,7 % | 17 855 |
| Samlet bufferkrav | 9,3 % | 99 275 |
| Oppfyllelse av kapitalkrav | ||
| Samlet ansvarlig kapital | 231 463 | |
| Krav til samlet ansvarlig kapital | 206 536 | |
| Overskudd av samlet ansvarlig kapital | 24 927 | |
| Kjernekapital | 208 445 | |
| Krav til kjernekapital | 179 721 | |
| Overskudd av kjernekapital | 28 724 | |
| Ren kjernekapital | 194 088 | |
| Krav til ren kjernekapital | 159 609 | |
| Overskudd av ren kjernekapital | 34 478 |
Chief Financial Officer (CFO) er ansvarlig for kapitalstyring og prinsippene for kapitalstyringen er fastlagt i konserninstruks. Kapitalstyringen balanserer flere hensyn, og DNB skal ha en prosess for å vurdere kapitalbehov som medfører at konsernet:
Prosessen for vurdering av kapitalbehov (Internal Capital Adequacy Process, ICAAP) skal sikre at konsernets kapital er tilpasset risikonivået. Prosessen skal være i tråd med Finanstilsynets krav til ICAAP og bygger på følgende:
→ Med utgangspunkt i konsernets
forretningsstrategier og finansielle planer gjøres det framoverskuende vurderinger av risiko, herunder klima- og ESG-risiko, regulatoriske krav og kapitaliseringsbehov. Konsernets kapitalisering, likviditet og finansiering er gjenstand for stresstester. Kapitalvurderingsprosessen omfatter risikoer som ikke er underlagt kravene fastsatt av myndighetene i pilar 1. Risiko kvantifiseres og vurderes basert på beregning av økonomisk kapital og stresstester i tillegg til regulatorisk risikovektet beregningsgrunnlag.
og årsrapporter. For å muliggjøre effektiv kapitalallokering og risikostyring i konsernet, kan ansvarlig kapital omfordeles til ulike juridiske enheter i konsernet. DNB kan omfordele ansvarlig kapital i konsernet i den grad det er tillatt i henhold til gjeldende lover og forskrifter der DNBs juridiske enheter er hjemmehørende. DNB ser ingen andre vesentlige hindringer for overføringer av ansvarlig kapital internt i konsernet.
DNB skal under normale markedsforhold ha en margin i form av ren kjernekapital som ligger noe over Finanstilsynets forventning til kapitalkravsmargin (Pillar 2 Guidance). Marginen skal dekke uforutsett volatilitet i risikovektet beregningsgrunnlag og i kapitalbasen, underbygge strategisk fleksibilitet og bidra til å opprettholde tillit til at utbytte betales i henhold til konsernets utbyttepolitikk og at renter betales på hybridkapitalen. DNBs langsiktige utbyttepolitikk er å ha en utdelingsgrad på mer enn 50 prosent av overskuddet som kontantutbytte, forutsatt at konsernets kapitaldekning er på et tilfredsstillende nivå. DNB anvender andre kapitalinstrumenter enn ren kjernekapital for å oppfylle myndighetskravet til kapitaldekning på en kostnadseffektiv måte. Uvektet kjernekapitalandel (leverage ratio) for DNB skal under normale markedsforhold oppfylle regulatoriske krav med en rimelig margin. DNB er blant de best kapitaliserte finanskonsernene i Norden.
Kapitaliseringen av datterselskaper skal være tilstrekkelig til at norske, andre nasjonale og internasjonale regler om internprising overholdes. Kapitaliseringen av datterselskaper reflekterer for øvrig at kapitalressursene skal holdes så høyt i konsernstrukturen som mulig. Dette sikres ved at overskudd i underliggende virksomheter kanaliseres til morselskapet ved utbyttebetalinger og konsernbidrag. Kapitaliseringen av DNB Boligkreditt innrettes slik at myndighetskravet til kapitaldekning oppfylles med en margin som reflekterer variasjonene i resultat og kapital som forårsakes av endringer av markedsverdi på derivatkontrakter relatert til innlån. DNB Livsforsikring skal oppfylle solvenskravene med en rimelig margin, se «Solvency and Financial Condition Report» som publiseres 5. april 2023.
Kapitaliseringen av utenlandske datterselskaper skjer på grunnlag av eventuelle lokale kapitalkrav med en hensiktsmessig margin samt en konkret og helhetlig lånekapasitetsvurdering som hensyntar blant annet enhetenes risikoprofil og kredittverdighet, nivået hos sammenlignbare institusjoner lokalt samt størrelse og løpetid på finansiering fra morbanken.
DNB beregner økonomisk kapital for alle hovedkategorier av risiko. Økonomisk kapital skal tilsvare 99,9 prosent av uventede tap med en tidshorisont på ett år, det vil si at økonomisk kapital skal reflektere et «tusenårstap». I beregningene benyttes en simuleringsmodell som beregner uventede tap for de enkelte risikokategoriene og for konsernet samlet. Kvantifiseringen er basert på historiske data. Det oppstår en diversifiseringseffekt når risikoene vurderes sammen, ettersom det er usannsynlig at alle tapshendelser inntreffer samtidig. Diversifiseringseffektene mellom risikokategorier og forretningsområder innebærer at
konsernets økonomiske kapital blir lavere enn om forretningsområdene hadde vært selvstendige selskaper.
Figuren viser en sammenligning av økonomisk kapital og det regulatoriske minstekravet til kapital i pilar 1, 8 prosent av risikovektet beregningsgrunnlag (REA). Økonomisk kapital og det regulatoriske regelverket bygger på samme sikkerhetsnivå, 99,9 prosent.
Ved utgangen av 2022 var økonomisk kapital lavere enn det regulatoriske minstekravet i pilar 1. Forskjellen er først og fremst knyttet til målingen av kredittrisiko. Hovedårsaken til dette er at en del av kredittporteføljen måles etter standardmetoden i beregningen av det regulatoriske kapitalkravet. Ved utgangen av 2022 var 33 prosent av risikovektet beregningsgrunnlag for kreditt målt etter standardmetoden, som gir høyere risikovekt enn IRBmetoden. I beregningen av økonomisk kapital benyttes interne klassifiseringsmodeller for alle porteføljer, uavhengig av om modellene har formell IRB-godkjennelse. Kredittporteføljen er vurdert til å være vel diversifisert med hensyn til bransjer, og det blir derfor ikke beregnet tillegg i økonomisk kapital for konsentrasjonsrisiko mot bransjer. Det beregnes et lite tillegg for konsentrasjonsrisiko mot enkeltkunder.
For markedsrisiko er økonomisk kapital høyere enn det regulatoriske minimumskravet i pilar 1. Den viktigste forskjellen er at egenkapitalinvesteringer i bankporteføljen behandles som kredittrisiko i kapitalkravsberegningen i pilar 1, med risikovekt på 100 prosent og tilhørende kapitalkrav på 8 prosent. Økonomisk kapital beregnet for de samme investeringene er om lag 40 prosent av eksponeringen. Den interne markedsrisikomålingen inkluderer også elementer som ikke dekkes av pilar 1-kravene. Dette er risikoforhold som imidlertid dekkes gjennom pilar 2-krav i det regulatoriske kapitalkravet.
Økonomisk kapital for DNB Livsforsikring tar utgangspunkt i DNB Livsforsikrings kapitalkrav under Solvens II, og skaleres opp fra 99,5 prosent til 99,9 prosent for å reflektere konfidensintervallet for økonomisk kapital. I de regulatoriske kravene under pilar 1 kommer vesentlige investeringer i forsikringsvirksomhet utover en terskelverdi til fratrekk fra regulatorisk kapital.
Forretningsrisiko er ikke dekket i pilar 1-kravene. I beregningen av økonomisk kapital behandles forretningsrisiko som en residualrisiko, og reflekterer tapene som ikke kan knyttes til andre kvantifiserte risikokategorier.
Styret forelegges en omfattende stresstest, ICAAPstresstesten, minst én gang i året. Denne danner grunnlag for å vurdere om konsernets kapitalisering er tilstrekkelig. Dette gjøres normalt i forbindelse med behandlingen av konsernets strategi og finansielle mål for de neste tre årene (Target Process). Resultatene fra Target Process og ICAAP-stresstesten utgjør en viktig del av konsernets ICAAP-rapport.
Stresstesten i ICAAP forutsetter en alvorlig svekkelse i den makroøkonomiske situasjonen, og den viser effekten på konsernets risiko, resultat og kapitalisering. Som utgangspunkt for den årlige stresstesten utarbeides et stress-scenario basert på relevante
| Millioner kroner | 31. des. 2022 | 31. des. 2021 |
|---|---|---|
| Kredittrisiko | 37 354 | 34 791 |
| Markedsrisiko | 10 090 | 10 359 |
| Risiko i livsforsikring3) | 19 963 | 21 626 |
| Operasjonell risiko | 8 496 | 7 835 |
| Forretningsrisiko | 6 829 | 6 516 |
| Brutto økonomisk kapital | 82 732 | 81 127 |
| Diversifiseringseffekt | (19 291) | (18 271) |
| Netto økonomisk kapital | 63 441 | 62 856 |
| Diversifiseringseffekt i prosent av brutto økonomisk kapital | 23 | 23 |
3) Økonomisk kapital tilknyttet DNB Livsforsikring AS er inkludert i tabellen selv om det er utenfor det regulatoriske scopet (CRD IV-konsern), ettersom det har en vesentlig påvirkning på konsernets samlede økonomiske kapital.
DNB-konsernet 2022 - Risiko- og kapitalstyring 23 2 Kapitalstyring
risikofaktorer. Scenariet vurderes av bankens ALCOkomite og godkjennes av Chief Financial Officer. I stresstesten benyttes modellen for beregning av forventede tap (nedskrivninger) på kredittporteføljen og supplerende analyser av utvalgte porteføljer. Konsernets modell for beregning av økonomisk kapital benyttes for å estimere tap relatert til markedsrisiko, operasjonell risiko og forretningsrisiko.
Det makroøkonomiske scenariet og tilhørende antakelser var som følger:
Resultatene fra stresstesten viste negativt årsresultat i det første av de fire årene. Det negative resultatet skyldes tap på utlån og tap knyttet til operasjonell risiko, forretningsrisiko og markedsrisiko. Den rene kjernekapitaldekningen falt fra 18,3 prosent i 2022 til
16,8 prosent i 2023, før positive resultater bidro til å løfte kapitaldekningen til 17,8 prosent i 2026. ICAAPstresstesten er satt opp i henhold til Finanstilsynets krav om underskudd i minst ett av årene i stresstesten (Finanstilsynets rundskriv 12/2016).
I tillegg til bankens egne stresstester gjennomfører Finanstilsynet en årlig stresstest av DNB. Amerikanske regulatoriske krav til stresstesting er dermed oppfylt, j.fr. CFR § 252.1464).
EU-kommisjonen publiserte sitt forslag til implementering av det sluttførte Basel III-regelverket i oktober 2021, ofte omtalt som CRR III og CRD VI. Ministerrådet vedtok sin forhandlingsposisjon (General Approach) for CRR III og CRD VI i november 2022, mens Europaparlamentet ble enige om sin forhandlingsposisjon i februar 2023. EU-kommisjonen foreslår at regelverket skal iverksettes 1. januar 2025, med overgangsregler i ytterligere fem år. Basert på EU-kommisjonenes forslag til regelverk, vurderer DNB at effekten for banken vil være begrenset, men det er forslag og mulige endringer som vil komme i EUs beslutningsprosess.
4) CFR § 252.146 – Krav til stresstesting av kapital for utenlandske bankorganisasjoner med 100 milliarder dollar eller mer i samlede konsoliderte eiendeler, men under 100 milliarder dollar i samlede amerikanske eiendeler.
Regulatorisk krav inkludert kapitalkravsmargin, men uten motsyklisk kapitalbuffer (14,8%)
DNB søker å opprettholde en veldiversifisert finansiering, blant annet gjennom en bred innskudds- og innlånsbase fra personkunder og bedriftskunder i tillegg til markedsfinansiering. Det norske obligasjonsmarkedet er imidlertid relativt lite og DNB er avhengig av å også hente internasjonal finansiering i utenlandske valutaer. DNB hadde god tilgang på finansiering i 2022. Innskuddsdekningen var fortsatt høy, og likviditetsituasjonen var tilfredsstillende.
Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser ved forfall eller ikke klarer å møte sine likviditetsforpliktelser uten at kostnaden ved dette øker betydelig. Likviditet er helt avgjørende for finansiell virksomhet, men risikoen blir som regel først synlig når andre hendelser har ført til bekymring for konsernets evne til å gjøre opp for seg.
Likvide aktiva Milliarder kroner Langsiktig verdipapirgjeld Milliarder kroner Gjennomsnittlig NSFR i 2022 Prosent Gjennomsnittlig LCR i 2022 Prosent 683 (576) 514 (560) 118 (113) 138 (143)
(tall for 2021)
DNB hadde god tilgang på både langsiktig og kortsiktig finansiering, og en tilfredsstillende likviditetssituasjon ved årsslutt. Innskuddsdekningen har gjennom året holdt seg på et høyt nivå. DNB gjennomførte flere opptak av etterstilt finansiering som ledd i tilpasning til regulatoriske minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (MREL) og kravet til etterstilt gjeld.
Økt volatilitet og økende risikopremier har kjennetegnet året som gikk. Den kraftige økningen i styringsrentene i 2022 bidro til pessimisme i finansmarkedene. Både aksjemarkedene og verdsettelsen av andre aktiva falt basert på forventning om reduserte framtidige kontantstrømmer.
For lengre løpetider var økningen i kredittspread stor, som følge av utsiktene til langvarig høy inflasjon og høye renter. Reprisingen av lån har nådd alle låneinstrumenter, også obligasjoner med fortrinnsrett. Bankenes refinansieringskostnader økte i 2022.
I kapitalkravsregelverket stilles det krav til at foretakene til enhver tid har en likviditetsreserve (Liquidity Coverage Ratio, LCR) på minimum 100 prosent for alle valutaer samlet. Det vil si at foretakenes beholdning av likvide eiendeler minst skal tilsvare netto likviditetsutgang i en situasjon med stress i pengeog kapitalmarkedene 30 dager frem i tid. LCR holdt seg godt over minstekravet i hele 2022, og var ved utgangen av desember på 148,6 prosent mot 135,2 prosent året før. Det er i tillegg fastsatt krav til LCR i norske kroner på 50 prosent, og for andre signifikante valutaer er kravet satt til 100 prosent.
Det langsiktige likvidtetsrisikomålet (Net Stable Funding Ratio, NSFR) definerer illikvide aktiva, herunder utlån til kunder, som må finansieres av stabile innlånskilder. Som stabile lånekilder regnes kundeinnskudd, egenkapital og innlån med mer enn tolv måneder gjenværende løpetid. I henhold til kapitalkravsregelverket stilles det krav til at nivået på NSFR til enhver tid skal være på minst 100 prosent. NSFR var 114 prosent ved utgangen av 2022, sammenlignet med 112 prosent i 2021. Som del av implementeringen av CRR II i juni 2022, ble kravet til NSFR formalisert. Med dette fulgte et nytt rapporteringsskjema for beregning og rapportering. For DNB resulterte den nye beregningsmetodikken i en generell økning i nivået på NSFR.
Tabellene viser LCR og NSFR i hovedvalutaene og totalt ved utgangen av 2021 og 2022.
DNB finansieres hovedsakelig gjennom innskudd fra kunder, obligasjonslån og kortsiktig markedsfinansiering (sikret eller usikret).
DNBs samlede netto langsiktige verdipapirgjeld var på 514 milliarder kroner ved utgangen av 2022, sammenlignet med 560 milliarder kroner året før. Ordinær seniorfinansiering gjøres i hovedsak gjennom det europeiske Euro Medium Term Note (EMTN) programmet. I tillegg er det etablert seniorprogrammer i amerikanske dollar og japanske yen. I markedet for obligasjoner med fortrinnsrett er det etablert låneprogram i Europa og USA.
Det norske markedet for obligasjoner med fortrinnsrett er blitt større enn det norske statsobligasjonsmarkedet og er minst like likvid. Obligasjoner med fortrinnsrett er et viktig instrument for langsiktig finansiering i DNB, og utstedes av datterselskapet DNB Boligkreditt AS. Investorene får sikkerhet i selskapets portefølje av boliglån, som har høy kvalitet. I urolige tider har obligasjoner med fortrinnsrett vist seg å være et mer robust og rimelig innlånsinstrument enn ordinære seniorobligasjoner. DNBs program for obligasjoner med fortrinnsrett er godkjent som et Premium Program i henhold til EUs Covered Bond Directive1).
MREL er et krav om at banker må ha et minimumsnivå av ansvarlig kapital og kvalifiserende gjeld som kan nedskrives eller konverteres til egenkapital (bail-in) når en bank er nær konkurs. Det er krav om at deler av MREL-kapitalen skal bestå av etterstilt gjeld. Ordinær seniorgjeld som har minimum ett år igjen til forfall karakteriseres som MREL-kvalifiserende gjeld ut 2023. En betydelig del av gjeldskravet må etter utgangen av 2023 oppfylles med etterstilt gjeld. En ny gjeldsklasse mellom senior gjeld og ansvarlige lån, såkalt etterstilte seniorobligasjoner, vil benyttes for å oppfylle kravet til etterstilt gjeld. Kravet til etterstilt gjeld er begrenset til å utgjøre maksimalt to ganger kapitalkravene i pilar 1 og pilar 2 pluss kombinerte bufferkrav. Kravet til etterstilt gjeld skal fases inn innen 1. januar 2024. DNB utstedte for første gang etterstilt gjeld i september 2020 og siden er det utstedt etterstilt gjeld for mer enn 63 milliarder kroner. DNB oppfyller dermed både etterstillelseskravet og det effektive MREL-kravet, som er fastsatt av
| Prosent | EUR | USD | NOK | Total |
|---|---|---|---|---|
| 31. desember 2022 | 181 | 170 | 80 | 149 |
| 31. desember 2021 | 169 | 251 | 67 | 135 |
| Prosent | EUR | USD | NOK | Total |
|---|---|---|---|---|
| 31. desember 2022 | 464 | 171 | 88 | 114 |
| 31. desember 2021 | 529 | 158 | 82 | 112 |
| Obligasjoner | ||||
|---|---|---|---|---|
| Senior finansiering |
med | |||
| fortrinnsrett | ||||
| Milliarder kroner | NOK | Valuta | NOK | Valuta |
| 31. desember 2022 | 6,6 | 212,7 | 22,0 | 272,3 |
| 31. desember 2021 | 11,2 | 174,7 | 45,0 | 328,9 |
krisehåndteringsmyndighetene på henholdsvis 25,72 prosent og 37,08 prosent av risikovektet beregningsgrunnlag fra 1. januar 2023, med god margin. MREL-kravet vil variere noe over tid etter som størrelsen på risikovektet beregningsgrunnlag varierer. Det kan igjen påvirke fordelingen på innlånsinstrumenter mellom etterstilte seniorobligasjoner og ordinære seniorobligasjoner.
DNB har etablert rammeverk for utstedelse av grønne obligasjoner med fortrinnsrett og grønne usikrede innlån. Pengene som hentes inn på programmet vil bli brukt til å finansiere grønne utlån i banken innenfor fornybar energi, grønn transport og grønn næringseiendom i henhold til bærekraftig finansiering. Dette er et positivt bidrag til DNBs bærekraftambisjoner. Les mer om bankens rammeverk for grønn finansiering og vår bærekraftige strategi på https://www.ir.dnb.no/funding-and-rating.
Figuren øverst viser forfallsprofilen for den langsiktige finansieringen til DNB ved utgangen av 2022, fordelt mellom usikrede seniorobligasjoner, etterstilte seniorobligasjoner og obligasjoner med fortrinnsrett. Forfallsprofilen er tilnærmet lik fjorårets. Figuren viser også forfall til etterstilt seniorgjeld fra 2025 og utover.
Gjennomsnittlig gjenværende levetid på verdipapirgjelden var 3,5 år ved utgangen av 2022, uendret fra 2021. Opptaket av seniorgjeld i 2019 var relativt stort. Denne gjelden er kvalifisert i henhold til MREL-kravet ut 2023, og blir fortløpende refinansiert med MREL-kvalifiserende gjeld. Den gjennomsnittlige løpetiden for langsiktig finansiering har ligget rundt 4 år de siste årene. Figuren nederst viser utviklingen i gjennomsnittlig løpetid på den langsiktige finansieringen, sammensatt av usikrede seniorobligasjoner, etterstilte seniorobligasjoner og obligasjoner med fortrinnsrett.
Innskuddsdekningen måles som kundeinnskudd i prosent av netto utlån til kunder, justert for kortsiktige pengemarkedsplasseringer. Innskuddene fortsatte å øke i 2022, og innskuddsdekningen har holdt seg omtrent på samme nivå gjennom året og var 72,6 prosent ved utgangen av året, sammenlignet med 73,3 prosent året før. Innskudd fra kunder økte med 150 milliarder kroner, tilsvarende 12,0 prosent gjennom 2022.
For kortsiktig finansiering opererer DNB med flere sertifikatprogrammer. Programmene gir god tilgang til kortsiktig finansiering. Å benytte flere finansieringskanaler bidrar til stor fleksibilitet for å møte investorenes interesser. DNB er en bank med god kredittrating i en sterk økonomi og tiltrekker seg betydelige midler fra andre banker, sentralbanker og pengemarkedsfond. Midlene omfatter driftsinnskudd og overskuddslikviditet fra nasjonale og internasjonale banker. Sammen med sertifikatfinansiering danner disse midlene en kortsiktig likviditetsbuffer.
Milliarder kroner
Usikrede seniorobligasjoner Etterstilte seniorobligasjoner Obligasjoner med fortrinnsrett (OMF)
Gjennomsnittlig løpetid på langsiktig finansiering, usikrede seniorobligasjoner, etterstilte seniorobligasjoner og obligasjoner med fortrinnsrett
Bruken av obligasjoner med fortrinnsrett har bidratt til å øke oppmerksomheten rundt pantsatte eiendeler. Det er en høy andel utlån som er sikret med pantsatte eiendeler i Norge. Årsaken er at nesten alle utlån holdes på bankens balanse ettersom markedet for verdipapirisering i Europa er lite utviklet. I tillegg eier en stor andel av befolkningen egen bolig som er finansiert med lån. Dagens nivå av pantsatte eiendeler i DNB vurderes som komfortabelt, tatt i betraktning konsernets balansesammensetning, kapitalisering og likviditet.
Ved utgangen av 2022 utgjorde pantsatte eiendeler 508 milliarder kroner, tilsvarende 17 prosent av balansen, sammenlignet med henholdsvis 483 milliarder og 19 prosent året før.
For mer informasjon om pantsatte eiendeler henvises det til rapportens Excel-tillegg.
For å understøtte den løpende likviditetsstyringen har DNB en beholdning av verdipapirer bestående av obligasjoner og andre likvide eiendeler, som innskudd i andre banker og sentralbanker. Verdipapirene benyttes blant annet som sikkerhet for kortsiktige lån i sentralbanker, og de inngår som en del av likviditetsbufferne for oppfyllelse av de regulatoriske likviditetskravene. Totale likvide eiendeler utgjorde 683 milliarder kroner ved utgangen av 2022, sammenlignet med 576 milliarder kroner i 2021.
Bankens obligasjonsporteføljer består av en portefølje av verdipapirer utstedt i norske kroner og en portefølje med verdipapir utstedt i utenlandske valutaer. Samlet utgjorde obligasjonsporteføljene 199 milliarder kroner ved utgangen av 2022, hvorav porteføljen i norske kroner var på 99 milliarder kroner og porteføljen i utenlandsk valuta var på 100 milliarder kroner.
Ratingfordelingen til obligasjonsporteføljen gjenspeiler dens funksjon som en høykvalitets likviditetsreserve for banken. Ved utgangen av 2022 hadde 99,9 prosent av porteføljen en kredittrating kategori på AA eller bedre, og ingen obligasjoner i porteføljen er ratet lavere enn kategori A+. Obligasjonene har en gjennomsnittlig løpetid på 2,8 år og verdien av ett basispunkt spreadendring var på 54,7 millioner kroner ved utgangen av 2022. Med referanse til kravene til hvilke verdipapirer som i LCR-beregningen kan inngå som likvide eiendeler, bestod den totale obligasjonsporteføljen ved årsslutt 2022 av nivå 1 og nivå 2A eiendeler, hvor nivå 1 representerer de mest likvide eiendelene. Eiendelene på nivå 1 utgjorde 198 milliarder kroner, mens gjenværende balanse på 1 milliard kroner bestod av eiendeler på nivå 2A.
Det ble i 2020 etablert en egen underportefølje i norske kroner som ved utgangen av 2022 var på 41 milliarder kroner. Denne porteføljen har markedsverdiendringer som regnskapsføres over øvrige resultatelementer2). Resterende obligasjoner i norske kroner regnskapsføres til markedsverdi hvor verdiendringer føres løpende over resultatet.
2) Øvrige resultatelementer består av poster der verdiendringer påvirker balansebeløpene, men effekten rapporteres ikke i resultatregnskapet.
Innskudd fra kunder (milliarder kroner) Innskuddsdekning (prosent) Innskuddsdekning justert for kortsiktige pengemarkedsplasseringer i New York (prosent)
Kontanter og sentralbankreserver 43,7 Verdipapirer utstedt eller garantert av land, sentralbanker, multilaterale utviklingsbanker, internasjonale organisasjoner, kommuner og enheter i offentlig sektor 37,9 Obligasjoner med fortrinnsrett 18,2 Aksjer 0.2 Andre verdipapirer 0
Prosent
Norske kroner 33
Amerikanske dollar 15 Svenske kroner3) 10
Innskudd fra kunder og innskuddsdekning
DNB-konsernet 2022 - Risiko- og kapitalstyring 28 3 Likviditetsrisiko og balansestyring
Tilsvarende ble det i 2019 også etablert en egen underportefølje i valuta, som ved utgangen av 2022 var på 94 milliarder, og som regnskapsføres over Øvrige resultatelementer. Resterende valutaobligasjoner regnskapsføres til markedsverdi hvor verdiendringer føres løpende over resultatet.
Konsernets risikoappetittrammeverk har i over ti år definert grenser for likviditetsstyringen i DNB. Det fastsettes årlig interne risikoappetitt rammer for LCR, NSFR og innskuddsdekning for konsernet. Fra 2022 ble det også introdusert risikoappetittrammer for MREL. Risikoappetitt er operasjonalisert gjennom DNBs likviditetsstrategi og -rammer. Disse skal godkjennes av styret minst én gang i året.
Prinsippene nedfelt i Konsernpolicy for risikostyring utdypes i Konserninstruks for styring av likviditetsrisiko som beskriver krav til organisering, ansvarsfordeling og rapportering. Konserntreasury har ansvar for løpende operativ balanse- og likviditetsstyring, mens Risikostyring Konsern har ansvaret for den uavhengige risikostyringsfunksjonen i andrelinjen på likviditetsrisikoområdet.
I tråd med bankens risikoappetitt og risikostrategi, skal likviditetsrisikoen være lav og underbygge bankens finansielle styrke. Dette innebærer blant annet at banken skal tilstrebe en balansesammensetning som gjenspeiler likviditetsrisikoprofilen til en internasjonal bank med langsiktig kredittrating på AA-nivå fra anerkjente ratingselskaper. En lav risikoprofil innebærer også krav om tilfredsstillende diversifisering av finansieringskildene med hensyn til kontraktsmotparter, jevn forfallsprofil og innlånsinstrumenter.
DNB-konsernets likviditetsrisikostyring er sentralisert og delegert til Konserntreasury. Likviditetsrisikoen i filialer og datterselskaper konsolideres inn i konsernets balanse og inngår i konsernets likviditetsstyring. Innenfor konsernet styres likviditetsrisiko både på konsolidert og individuelt nivå. Datterselskapene Sbanken, DNB Livsforsikring AS og DNB Asset Management AS styrer og forvalter kundemidler. Denne forvaltningen dekkes av interne likviditetsregler i de respektive selskapene.
Konserntreasury har ansvar for finansiering av datterselskaper og filialer i utlandet. Det er etablert en bilateral avtale mellom DNB Bank ASA og DNB Boligkreditt AS som regulerer koordineringen av blant annet finansiering og likviditet mellom disse enhetene. Konserntreasury har også ansvar for at konsernet til enhver tid er innenfor likviditetsrammene og for styring av bankens likviditetsportefølje.
Sbanken vil bli inkludert i konsernets konsoliderte likviditetsstyring og finansieringsprogram ved fusjonen i 2023.
Organiseringen av likviditetsstyringen i DNB er underlagt en fullmakts- og rapporteringsstruktur som er i samsvar med regulatoriske krav. Styret i DNB Bank ASA fastsetter risikoappetitt, rammer og overordnede retningslinjer, og foretar jevnlige gjennomganger av bankens likviditetsrisiko. Likviditetsrammene besluttes årlig, eller oftere ved behov.
Rammestrukturen for likviditetsrisiko er i samsvar med strukturen i EUs kapitalkravsregelverk. Likviditetsrisikoen styres primært gjennom det kortsiktige likviditetsreservekravet, LCR, samt det langsiktige strukturelle likviditetsrisikomålet, NSFR. I tillegg har konsernet rammer for interne likviditetsindikatorer som supplerer LCR på kortere og lengre løpetidshorisonter. Rammer for likviditetsrisiko skal legge begrensninger på bankens avhengighet av kortsiktige innlån fra penge- og kapitalmarkedene i inn- og utland. Dette er fordi innlån fra slike kilder generelt er mer kreditt- og markedssensitive enn ordinære innskudd. Av den grunn fastsettes også langsiktige ambisjoner på andelen av bankens finansiering som skal dekkes av innskudd fra kunder.
Likviditetsrisikoen og utnyttelsen av likviditetsrammer rapporteres løpende og overvåkes av Konserntreasury, risikostyringsenheten i DNB Markets og Risikostyring Konsern. LCR med tilhørende rammer og operasjonell likviditet rapporteres daglig, mens NSFR med tilhørende rammer beregnes og rapporteres månedlig til ALCO og konsernledelsen.
Ved brudd på likviditetsrammene vil etablerte eskaleringsrutiner tas i bruk for å rapportere til relevante parter og komitéer. Brudd på rammer for LCR og NSFR rapporteres umiddelbart til Konserntreasury, Risikostyring Konsern og Chief Financial Officer (CFO). CFO rapporterer videre til konsernledelsen og konsernsjef (CEO), som videre vil rapportere til styret om hendelsen sammen med eventuelle nødvendige handlingsplaner for å korrigere posisjonene tilbake til akseptert risikonivå. Styret mottar også minimum kvartalsvis rapportering om utnyttelse av risikorammer som del av konsernets risikorapport.
Det er løpende oppfølging og rapportering av utviklingen i kredittrating på de underliggende verdipapirene i obligasjonsporteføljen. Oppfølgingen av markedsrisiko i likviditetsporteføljen er omtalt i kapittelet om markedsrisiko.
Det er også utarbeidet en beredskapsplan for likviditet, og den omtales kort i kapittelet om styring og kontroll.
DNB utfører jevnlig stresstester for å sikre at det finnes tilstrekkelige likvide aktiva til å møte vanskelige situasjoner på en tilfredsstillende måte. I den forbindelse vurderes forutsetningene som likviditetsrisikostyringen bygger på. Blant annet innebærer dette en revurdering av de aktiva banken har som kan klassifiseres som likvide, og som kan benyttes som sikkerheter i Norges Bank eller andre sentralbanker. I tillegg vurderes det hvorvidt passiva som er definert som stabile, også kan vurderes som stabile i en stressituasjon. Stabile passiva er den delen av konsernets finansiering som anses å ikke være utsatt for store svingninger på kort sikt. Eksempel på dette er innskudd fra kunder, langsiktige obligasjonsinnlån og egenkapital.
DNB simulerer likviditetseffekten av at kredittrating svekkes som følge av én eller flere negative hendelser. Resultatet er inkludert i beredskapsplanen for likviditetsstyring under en finansiell krise. Det beregnes hvordan likviditeten påvirkes under en tenkt finansiell krise som varer opptil tolv måneder. Stresstestene skiller mellom en bankspesifikk krise som kun påvirker DNB, en systemkrise som påvirker hele markedet, og en kombinasjon av disse. Stressfaktorene og alvorlighetsgraden på stressnivåene blir regelmessig vurdert i forbindelse med gjennomføring av stresstestene. I tillegg gjennomføres det også en stresstest som er bygget opp etter LCR-metodikken.
Denne stresstesten er tilnærmet identisk med den ordinære regulatoriske LCR-rapporteringen, men tidshorisonten utvides ut over de tretti dagene man normalt estimerer LCR for. Dette er en svært konservativ stresstest som har som hovedformål å estimere hvor mange dager det tar før DNB bryter det regulatoriske LCR-kravet.
Behovet for å styrke sikkerhetsmassen i DNB Boligkreditt AS i en stressituasjon kvantifiseres i en utvidet stresstest. Stresstesten beregner den potensielle likviditetseksponeringen ved betydelig boligprisfall kombinert med større verdiendringer i derivatkontraktene mellom DNB Boligkreditt AS og DNB Bank ASA. Svekkelse av den norske kronen utgjør den største effekten på verdiendringen av derivatkontraktene. Denne motpartsrisikoen rapporteres ukentlig og blir overvåket og styrt av Konserntreasury.
En reversert likviditetsstresstest benyttes for å identifisere omstendigheter som på sikt kan tømme likviditetsreservene. Utgangspunktet er det nevnte kombinerte stress-scenarioet i den ordinære stresstesten. I tillegg antas det at markedet for utstedelse og refinansiering av obligasjoner med fortrinnsrett faller bort, og at DNB opplever et kraftig innskuddsbortfall fra storkunder. Med dette utgangspunktet beregnes det hvor stor innskuddsflukt fra personkunder og småbedrifter som skal til før likviditetsreserven blir negativ i løpet av 30 dager.
Stresstestene utarbeides kvartalsvis, og resultatet rapporteres til ALCO og styret. Stresstestene gir informasjon om potensielle likviditetsmessige utfordringer, og danner grunnlag for
beredskapsplanene samt fastsettelse og eventuell justering av likviditetsrammene.
Likviditetsstresstestene i DNB vurderes å dekke alle krav tilknyttet likviditetsrisiko i alle land DNB har virksomhet i. Dette gjelder blant annet Baselkomiteens prinsipper og krav, samt den amerikanske CFR § 252.1454).
Kredittratinger er fremtidsrettet og skal reflektere hvordan fremtidige hendelser kan påvirke utstederens kredittverdighet. Kredittrating representerer kredittbyråenes vurdering av utsteders kapasitet og villighet til å oppfylle sine økonomiske forpliktelser i tide. Sterke kredittvurderinger fra anerkjente ratingselskap er derfor viktige for å sikre forutsigbar og fleksibel tilgang til finansiering.
En kortsiktig kredittvurdering gjenspeiler sannsynligheten for at utstedere ikke vil oppfylle sine finansielle forpliktelser i inneværende år, samt forventede økonomiske tap dersom disse forpliktelsene ikke oppfylles. En langsiktig kredittvurdering gjenspeiler samme sannsynlighet, men over en periode på ett år eller mer.
DNB er en av få banker med en langsiktig kredittrating på AA fra S&P Global og Moody's, henholdsvis AA- og Aa2. I tillegg har DNB en kortsiktig kredittrating på A-1+ fra S&P Global og P-1 fra Moody's, som begge er høyest rating. Både S&P Global og Moody's bekreftet DNBs rating i henholdsvis juli og oktober 2022.
| Ratingbyrå | Kredittrating | Siste rapport/pressemelding | Siste rating-endring |
|---|---|---|---|
| S&P | Lang sikt: AA Kort sikt: A-1+ Outlook: Stabil Resolution Counterparty Rating: AA- (LT) Senior Non-Preferred: A |
S&P rating report – juli 2022 |
22. januar 2019 |
| Moody's | Lang sikt: Aa2 Kort sikt: P-1 Outlook: Stabil Counterparty Risk Rating: Aa2 (LT) Junior/Senior Non-Preferred: (P)A3 |
Moody's rating report – oktober 2022 |
7. oktober 2022 |
| Dominion Bond Rating Service (DBRS)5) |
Lang sikt: AA (lav)5) Kort sikt: R-1 (middels)5) Outlook: Stabil5) |
DBRS rating report – august 2022 |
29. september 2015 |
4) CFR § 252.145 - Krav til likviditetsrisikostyring for utenlandske bankorganisasjoner med 250 milliarder dollar eller mer i samlede konsoliderte eiendeler, men under 100 milliarder dollar i samlede amerikanske eiendeler 5) Uoppfordret kredittvurdering
DNB har en robust kredittportefølje der lån til privatpersoner og små og mellomstore bedrifter i Norge utgjør om lag 63 prosent. Kredittkvaliteten var stabil gjennom hele 2022, men ved utgangen av året var det fortsatt usikkerhet knyttet til geopolitiske spenninger, høye energipriser, høy inflasjon og ytterligere renteøkninger.
Kredittrisiko er risiko for økonomisk tap som skyldes at konsernets kunder ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser. Kredittrisiko omfatter alle fordringer på kunder, i hovedsak utlån, men også ansvar knyttet til andre utstedte kreditter, garantier, rentebærende verdipapirer, ubenyttede kreditter, derivathandel og interbankplasseringer. Kredittrisiko omfatter også konsentrasjonsrisiko, som er risiko forbundet med store engasjement knyttet til samme kunde, konsentrasjon av risiko innenfor geografiske områder eller bransjer eller forbundet med likeartede grupper av kunder.
Utvikling i kredittporteføljen1), EAD
Storkunder og internasjonal Små og mellomstore bedrifter Personkunder
1) Untatt institusjoner, stater, sentralbanker, egenkapitalposisjoner og eksponeringer i tilknyttede selskaper. Motpartsrisiko er inkludert. Risikovektet beregningsgrunnlag Milliarder kroner
Økonomisk kapital Milliarder kroner 37,4 (34,8)
Netto nedskrivninger Milliarder kroner 0,3 (0,9)
(tall for 2021)
Nominell eksponering er samlet kredittengasjement før nedskrivninger, sikkerheter og konverteringsfaktorer. Det er summen av trukket beløp og poster utenom balansen som ubenyttede kredittlinjer og garantier. Begrepet netto engasjementer gjenspeiler tilsvarende beløp justert for nedskrivninger.
Forventet engasjement ved mislighold (EAD – exposure at default) angir hvor stor del av bevilget engasjement som forventes å være trukket ved et eventuelt fremtidig mislighold. EAD er summen av trukket beløp og utenombalanseposter multiplisert med en konverteringsfaktor (CCF). Beregningen av CCF forutsetter nedgangskonjunktur i markedet, og må være lik eller mer konservativ enn det langsiktige gjennomsnittet. EAD rapporteres som engasjement før nedskrivninger.
Sannsynlighet for mislighold (PD – probability of default) er den sannsynligheten for at en kunde ikke vil kunne betjene kreditten sin i løpet av de neste 12 månedene. PD beregnes ved hjelp av statistiske modeller på grunnlag av en kombinasjon av finansielle og ikke-finansielle faktorer, og danner grunnlaget for risikoklassifisering av kundene. Misligholdte engasjementer tildeles automatisk PD lik 100 prosent.
Tap gitt mislighold (LGD – loss given default) angir hvor mye konsernet forventer å tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser, samtidig som det er en kraftig nedgangskonjunktur. LGD-beregningen som brukes i IRB-rapporteringen må alltid være mer konservativ enn det langsiktige gjennomsnittet. Modellene tar hensyn til sikkerhetene knyttet til engasjementet, fremtidig kontantstrøm og andre relevante faktorer.
Normaliserte tap (EL) angir gjennomsnittlig årlig forventet tap over en konjunktursyklus, basert på tallene beregnet av interne kredittrisikomodeller (IRB-modeller). EL beregnes som PD x LGD x EAD, og skal i gode og normale tider være høyere enn de faktiske tapene.
Forventet kredittap (ECL) beregnes i henhold til IFRS9-regnskapsstandarden. ECL beregnes som PD x LGD x EAD, der både PD og LGD skal tilsvare det faktiske observerte nivået, og fremskrevne verdier avhenger av bankens syn på fremtidig makroøkonomisk utvikling. DNBs modell for beregning av forventet kredittap er bygget på IRB-modellene, men justert for iboende sikkerhetsmarginer og syklikalitet slik at estimatene er «point-in-time».
I den interne oppfølgingen av kredittrisiko grupperes kredittengasjementene basert på beregnet PD. Inndelingen er definert som følger: → Lav risiko: PD 0,01 – 0.75 prosent. → Moderat risiko: PD 0,75 – 3 prosent. → Høy risiko: PD over 3 prosent, også inkludert
DNBs portefølje av lån og kreditt til kunder utgjorde 2 288 milliarder kroner, målt i EAD, ved utgangen av 2022. Porteføljen var tilnærmet jevnt fordelt mellom lån og kreditt til bedrifter og privatpersoner. Motpartsrisiko er inkludert i disse tallene. Kredittkvaliteten var god og styrket seg noe gjennom året. Totale nedskrivninger for året endte på 0,3 milliarder kroner mens akkumulerte nedskrivninger i gruppe 3 (misligholdte engasjementer) utgjorde 6,7 milliarder kroner.
De internasjonale finansmarkedene har vært volatile i året som gikk og det har vært høy usikkerhet knyttet til energipriser, matpriser og tilgang på innsatsfaktorer. Krigen i Ukraina har i stor grad bidratt til usikkerheten. Nedstengningene i Kina forlenget problemene i de globale verdikjedene, og flaskehalser har medført forsinkede leveranser og økte priser på viktige innsatsfaktorer og sentralbanker i flere land har satt opp styringsrentene en rekke ganger og varslet ytterlige renteøkninger, men rentetoppen forventes i løpet av første halvår.
Oljeprisen stabiliserte seg på 85-95 amerikanske dollar per fat, etter at den hadde vært oppe i 120 amerikanske dollar ved starten av året. Prisene på naturgass økte kraftig i mars som følge av russisk stenging av Nord-Stream II-rørledningen i Østersjøen. Gassprisene i Europa kulminerte i slutten av august med en rekordhøy pris som tilsvarte en oljepris på 445 amerikanske dollar per fat.
DNB har over tid redusert eksponeringen mot sykliske bransjer. Kredittporteføljen er solid og veldiversifisert og har vist robusthet gjennom nedgangskonjunkturer. Figuren viser utviklingen i kredittporteføljen målt i EAD. Bankens kredittportefølje økte med 236 milliarder kroner i 2022. Sbankens kredittportefølje er inkludert i tallene og utgjorde 108 milliarder ved utgangen av året. Veksten var fordelt på tvers av alle kundesegmenter. Lån til små og mellomstore bedrifter økte med 2 prosent, og lån til personkunder (inkludert oppkjøp av Sbanken) økte med 12 prosent i 2022. Justert for valutakurseffekter økte storkunder og internasjonal portefølje med 11 prosent i løpet av året. Innføringen av den nye kapitalkravsforordningen CRR II trådte i kraft 1. juni 2022 og medførte en økning i EAD for motpartsrisiko. Justert for dette var veksten i storkunder og internasjonal portefølje 7 prosent.
Lån til privatpersoner består i all hovedsak av boliglån. DNB har lav aktivitet innenfor kredittkort og forbruksfinansiering, og legger vekt på ansvarlighet og bærekraft i utlånspraksisen. Porteføljen av billån omtales under lån til bedrifter.
DNBs boliglånsportefølje utgjorde 1 183 milliarder kroner, målt i EAD, ved utgangen av 2022 hovedsakelig bestående av boliglån i Norge. 88 prosent av porteføljen rapporteres etter IRB-metoden. Porteføljen i Sbanken rapporteres etter standardmetoden. Det samme gjelder noen mindre boliglånsporteføljer i Polen og Luxembourg, og boliglånsporteføljen i Luminor som rapporteres pro rata. Kommentarene under gjelder den norske boliglånsporteføljen.
Prosent
50
2) Boliglånsporteføljen i Norge
DNBs boliglånsportefølje er av høy kvalitet. Andelen misligholdte boliglån var 0,25 prosent ved utgangen av 2022 og 82 prosent av lånene var klassifisert som lav risiko basert på bankens egne PD-beregninger. I rapporteringen av kapitaldekning kreves et konservativt tillegg til PD-beregningen for boliglånsporteføljen. Basert på de eksterne PD-verdiene var 72 prosent av porteføljen klassifisert som lav risiko.
73 prosent av bankens boliglånsportefølje er overført til DNB Boligkreditt, og danner grunnlaget for utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett.
Norge har en svært høy andel privateide boliger. Over 80 prosent av befolkningen eier sin egen bolig, og boliger finansieres primært av boliglån med flytende rente. Norge har opplevd høy vekst i boligprisene de senere årene. For 2022 økte boligprisene nasjonalt med 4,9 prosent. Etter flere rentehevinger og økte kostnader for husholdningene, falt boligprisene noe i fjerde kvartal.
Utlånsforskriften som trådte i kraft 1. januar 2021 gjelder frem til og med 31. desember 2024. Finansdepartementet fastsatte 9. desember 2022 enkelte endringer. Blant annet utvides forskriften til også å gjelde lån med annet pant enn bolig, som lån med pant i bil eller båt. I tillegg ble kravet til hvor stor renteøkning låntakerne skal tåle endret fra 5 til 3 prosentpoeng. Låntakere skal minimum tåle en boliglånsrente på 7 prosent. Finansinstitusjoner kan innvilge lån som ikke oppfyller alle vilkårene i forskriften for inntil 10 prosent av verdien av totalt innvilgede lån. For lån sikret med pant i boliger i Oslo er grensen for avvik satt til maksimalt 8 prosent. DNB overvåker utlånspraksisen nøye for å sikre
etterlevelse av forskriften i alle deler av banken.
For boliglånsporteføljen beregnes belåningsgrad (loan-to-value, LTV) som lånets andel av eiendommens markedsverdi. Kortsiktig mellomfinansiering inngår ikke i beregningen. Markedsverdien på alle pantsatte boliger blir oppdatert hvert kvartal. Gjennomsnittlig belåningsgrad for DNBs norske boliglånsportefølje (uten Sbanken) var 56,2 prosent ved utgangen av 2022, mot 56,0 prosent ett år tidligere. Figuren på forrige side viser boliglånsporteføljen fordelt på objektorientert belåningsgrad.
Lån til bedriftsmarkedet i Norge og internasjonalt DNBs utlån til bedrifter var ved utgangen av året på 1 105 milliarder kroner, målt i EAD og inkludert motpartsrisiko. Av dette var lån til norske og norskeide kunder 678 milliarder kroner, og til internasjonale kunder var dette 427 milliarder kroner.
DNBs portefølje av lån til eiendomssektoren utgjør til sammen om lag 34 prosent av all kreditt til bedrifter. Lån til boligeiendom er for det meste kortsiktig finansiering av boligutviklingsprosjekter, med stor grad av forhåndssalg. I tillegg er finansiering av borettslag inkludert i dette segmentet. Porteføljen av lån til næringseiendom (unntatt boligeiendom), utgjorde 21 prosent av DNBs samlede kreditt til bedrifter, målt i EAD. 93 prosent av lånene er til norske kunder. Prisnivået på de mest attraktive kontoreiendommene i Oslo og andre store norske byer har vært høyt, men i andre halvår 2022 falt prisene noe som følge av økt rente. Denne utviklingen ventes å fortsette, selv om lav ledighet og liten byggeaktivitet demper effekten. Det er så langt ikke registrert lavere etterspørsel etter kontoreiendom, selv om bruk av hybride
Milliarder kroner
Næringseiendom Boligeiendom Olje, gass og offshore Kraft og fornybar energi Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk Industri Tjenesteyting Varehandel Shipping Andre bedriftskunder
Milliarder kroner
Utleie av butikkseksjon Utleie av hotelleiendom Utleie av kjøpesenter Utleie av kontoreiendom Utleie av lager/logistikk/ kombinasjon Annen næringseiendom
arbeidsmetoder har økt. Leietakerne er opptatt av godt inneklima og lavt energiforbruk, noe som kan redusere levetiden på bygg. DNB gjør derfor nøye vurderinger av forventet verdiutvikling på eiendommene. Kredittkvaliteten i porteføljen var god gjennom hele året. Misligholdte lån i segmentet kontoreiendommer utgjorde 0,7 prosent ved utgangen av 2022. 97 prosent av lånene var klassifisert som lav eller middels risiko.
DNB har over flere år redusert sin eksponering mot oljerelaterte næringer, og kredittporteføljen har blitt mindre følsom for svingninger i oljeprisen enn tidligere. I 2022 gikk porteføljen knyttet til olje, gass og offshore ytterligere ned med 5 milliarder kroner og utgjorde 8 prosent av samlet kreditt til bedrifter ved utgangen av året. Motpartsrisikoen i olje, gass og offshoreporteføljen varierte sterkt gjennom året. Dette skyldtes en kombinasjon av sterk økning i prisen på gass og at noen av kundene hadde benyttet derivater for å sikre seg mot fallende gasspris. Kredittkvaliteten har hatt en positiv utvikling som følge av stigende olje- og gasspriser. 80 prosent av kundene var klassifisert som lav eller middels risiko, målt i EAD, ved utgangen av 2022. For offshore-porteføljen var andelen lav og middels risiko 48 prosent. Det pågår fortsatt restruktureringsprosesser i offshoresektoren, men på grunn av økt fokus på energisikkerhet og økende inntjening gjennom 2022 er bildet framover mer positivt enn det har vært på flere år.
Kraft og fornybar energi utgjorde ved årsskiftet 7,6 prosent av samlet kreditt til bedrifter, målt i EAD. Porteføljen består i hovedsak av nordisk kraftproduksjon og distribusjonsnett, samt fornybar kraftproduksjon i Nord- og Sør- Amerika. Høye gasspriser som følge av sanksjoner mot Russland og avvikling av kjernekraft i Sverige og Tyskland har ført til svært høye og volatile priser på elektrisitet i Norden, og kraftindustrien har hatt superprofitt i 2022. Siste kvartal i 2022 ble preget av usikkerhet rundt hvordan en foreslått økning i av grunnrenteskatten, som også omfatter fornybar kraftproduksjon, vil påvirke investeringsviljen i kraftbransjen. Kredittkvaliteten i porteføljen forbedret seg i 2022. Ved utgangen av året var 97 prosent av lånene til sektoren klassifisert lav eller middels risiko.
Sjømat-porteføljen utgjorde 7,4 prosent av samlet kreditt til bedrifter, målt i EAD, ved utgangen av året. Lakseoppdrett er en vesentlig del av porteføljen. Prisen på laks har vært høy gjennom hele 2022 som følge av begrenset tilbud og økt etterspørsel fra restaurantbransjen. Prisen på laks er forventet å forbli høy framover. Dette har bidratt til god lønnsomhet i sektoren, til tross for økte priser på fôr og andre innsatsfaktorer. I Norge ble siste kvartal i 2022 preget av usikkerhet rundt hvordan grunnrenteskatten vil påvirke bransjen, og da særlig med hensyn til nye investeringer. Kredittkvaliteten i sjømatporteføljen styrket seg i 2022. Ved utgangen av året var 95 prosent av lånene til sektoren klassifisert som lav eller middels risiko.
Ved utgangen av 2022 utgjorde DNBs lån til hotell, cruise og reiseliv 2 prosent av kreditt til bedrifter, målt i EAD. Disse sektorene var hardt rammet av nedstengningene under koronapandemien, og utfordringene varte inn i første kvartal 2022. Sommersesongen ble tilnærmet normal, problemer i europeisk flytrafikk ga noe svakere resultat enn forventet. Gjennom høsten var reservasjonene omtrent på normalt sesongnivå. Redusert disponibel inntekt i husholdningene ventes å dempe etterspørselen etter fritidsreiser. Antall forretningsreisende viste en nedgang i 2022 blant annet på grunn av økt bruk av nettmøter. For hotellsektoren ble dette kompensert av økt aktivitet innenfor kurs- og konferanser. Andelen lav og middels risiko i denne porteføljen var 45 prosent.
Lån og kreditt til varehandel utgjorde ved utgangen av året 6 prosent av samlet kreditt til bedrifter, målt i EAD. Varehandelen i Norge hadde en nedgang i omsetning i desember 2022 sammenlignet med desember 2021, og fortsatte med det en trend som påvirket siste del av 2022. Nedgangen var størst innenfor elektronikk, byggevarer, og sportsutstyr. Kvaliteten i DNBs portefølje var stabil gjennom året. Andelen lav og middels risiko utgjorde 92 prosent.
DNBs finansiering av personbiler har økt over flere år, og utgjorde 97 milliarder kroner ved utgangen av 2022. Av dette har banken 7,5 prosent av restverdirisikoen, mens om lag 13 prosent er garantert av forhandlere. Knapphet på komponenter og utfordringer i distribusjon
har ført til en ubalanse mellom tilbud og etterspørsel etter biler som er forventet å kunne vare ut i 2023. Denne ubalansen, i tillegg til økte råvare- og energikostnader i bilindustrien, har gitt sterk prisvekst på både nye og brukte biler. Makroforhold og endringer i subsidieordningene for elektriske biler vil påvirke etterspørselen framover. Elektriske biler har dominert markedet for nye biler i Norge og har hatt økende andel i de andre nordiske landene. Kredittkvaliteten i porteføljen var stabil gjennom året og hovedvekten av kundene er privatpersoner. 86 prosent av lånene er klassifisert som lav eller middels risiko.
Vurderinger av bærekraft er integrert i DNBs kredittbeslutninger. DNBs langsiktig lønnsomhet avhenger av at våre kunder innlemmer bærekraft i sine forretningsmodeller og strategiske valg. Ved å stille krav til ansvarlighet hos kundene kan DNB påvirke samfunnsutviklingen positivt, og samtidig redusere kundenes og egen risiko.
Olje- og gassindustrien er en sentral del av norsk økonomi og kompetansen og investeringsviljen i denne industrien er viktig for omstillingsprosessen i energisektoren i Norge. DNB prioriterer kunder som arbeider strategisk og proaktivt med dette og posisjonerer virksomheten i tråd med Paris-avtalen, og som er villige til å sette utslippsmål for egen virksomhet. DNB har satt et overordnet mål for oppstrøms olje- og gassporteføljen om å redusere utslippsintensiteten med 25 prosent fram mot 2030. Les mer i «Finansiere klimaomstillingen gjennom bærekraftige aktiviteter» i årsrapporten på ir.dnb.no.
DNB har tatt i bruk en modell for vurdering av selskapenes ESG-risiko. Modellen dekker fire temaområder: klima, miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring. Vurdering av sosiale forhold har blitt forsterket i 2022. ESGklassifiseringen er et viktig ledd i beslutningsprosessen for etablering av nye bedriftslån, og vurderes på lik linje med andre risikofaktorer. Ved høy ESG-risiko eskaleres kredittbeslutningen til høyeste beslutningsnivå under styret.
For kunder med samlet kredittengasjement over 8 millioner kroner vurderes og kommenteres ESGrisikoen i kredittoppsettet. For kunder med samlet kredittengasjement over 50 millioner kroner brukes DNBs ESG-modell for å klassifisere kunden innenfor kategoriene standard, moderat og høy ESG-risiko. Våre egne ESG-vurderinger suppleres med ESGanalyser av tredjeparter. ESG-klassifiseringen brukes aktivt i dialog med kunden.
Se mer om hvordan DNB integrerer bærekraft i sin kredittvirksomhet i «ESG-vurderinger i kredittanalyser og kapitalforvaltning» i årsrapporten på ir.dnb.no.
Det samlede risikovektede beregningsgrunnlaget (REA) for kredittrisiko, inkludert motpartsrisiko, var 943 milliarder kroner for DNB-konsernet ved utgangen av 2022, 82 milliarder kroner høyere enn året før. Tabellen på neste side viser en spesifisering av REA for kredittrisiko.
Figuren viser endringer i REA for kredittporteføljen fordelt på de vesentligste porteføljene. REA for IRBporteføljen økte med 36 milliarder kroner. Dette skyldtes vekst i både foretaksporteføljen og boliglån. Se nærmere analyse av utviklingen i IRB-porteføljene på side 43.
REA for porteføljer som rapporteres etter standardmetoden økte med 46 milliarder kroner, hvorav 37 milliarder var boliglån og skyldtes oppkjøpet av Sbanken 30. mars 2022.
| Risikovektet beregnings |
Risikovektet beregnings |
||||
|---|---|---|---|---|---|
| Millioner kroner | Eksponering | EAD | Risikovekt | grunnlag 2022 | grunnlag 2021 |
| IRB-metode | |||||
| Spesialiserte foretak (SL) | 9 839 | 8 996 | 46 % | 4 174 | 3 478 |
| Små og mellomstore foretak (SMB) | 223 263 | 198 608 | 43 % | 86 047 | 88 212 |
| Øvrige foretak | 916 236 | 730 558 | 44 % | 317 807 | 285 654 |
| Massemarked, pant i fast eiendom | 923 329 | 923 329 | 22 % | 200 096 | 193 788 |
| Massemarked, øvrige engasjementer | 87 471 | 72 215 | 31 % | 22 309 | 22 382 |
| Total kredittrisiko, IRB-metode | 2 160 138 | 1 933 705 | 33 % | 630 433 | 593 513 |
| Standardmetode | |||||
| Stater og sentralbanker | 418 634 | 417 912 | 0 % | 1 | 614 |
| Lokale og regionale myndigheter | 45 185 | 38 892 | 2 % | 757 | 1 157 |
| Offentlige foretak | 62 226 | 60 668 | 0 % | 52 | 357 |
| Multilaterale utviklingsbanker | 41 892 | 41 812 | 0 % | ||
| Internasjonale organisasjoner | 455 | 455 | 0 % | ||
| Institusjoner | 87 488 | 61 928 | 31 % | 19 120 | 21 262 |
| Foretak | 191 884 | 168 652 | 69 % | 116 578 | 114 282 |
| Massemarked, øvrige engasjementer | 143 937 | 66 130 | 75 % | 49 332 | 44 086 |
| Massemarked, pant i fast eiendom | 144 923 | 129 678 | 40 % | 51 465 | 14 830 |
| Misligholdte engasjementer | 2 900 | 1 975 | 134 % | 2 643 | 2 971 |
| Høyrisikoengasjementer | 906 | 904 | 150 % | 1 355 | 987 |
| Obligasjoner med fortrinnsrett | 43 888 | 43 888 | 10 % | 4 389 | 3 347 |
| Andeler i verdipapirfond | 1 089 | 1 089 | 21 % | 232 | 221 |
| Egenkapitalposisjoner | 24 573 | 24 572 | 222 % | 54 602 | 53 135 |
| Øvrige eiendeler | 24 949 | 24 949 | 46 % | 11 581 | 9 052 |
| Total kredittrisiko, standardmetode | 1 234 931 | 1 083 504 | 29 % | 312 107 | 266 302 |
| Total kredittrisiko | 3 395 069 | 3 017 209 | 31 % | 942 540 | 859 815 |
DNBs definisjon av mislighold er i tråd med de oppdaterte EBA-retningslinjene som opprinnelig ble publisert i 2016. Definisjonen av mislighold i henhold til IFRS 9 er fullt på linje med den regulatoriske definisjonen av mislighold. Anvendelsen av definisjonen av mislighold er forskjellig for bedriftskunder og personkunder.
Det foreligger kvalifisert betalingsmislighold hvis et engasjement som overstiger 2 000 kroner og mer enn 1 prosent av låntakers totale engasjement hos DNB har forfalt med mer enn 90 dager.
Forventet betalingsmislighold foreligger hvis det er usannsynlig at låntaker vil betale det vedkommende skylder DNB uten å måtte iverksette tiltak, for eksempel realisering av sikkerhet, for å finansiere betalingen. Hvorvidt det foreligger forventet betalingsmislighold avhenger av en vurdering av sannsynligheten for fremtidig betalingsmislighold. Det er et bredt spekter av omstendigheter som det kan være relevant å vurdere. Forventet mislighold kan forårsakes av indikatorer som er absolutte, som:
Videre bør en rekke indikatorer vurderes for å avgjøre om forventet mislighold har forekommet. Disse indikatorene er ikke absolutte. Eksempler på dette er blant annet:
Dersom mislighold oppstår, skal alle engasjement som kunden har i DNB anses som misligholdt. Smitte kan også forekomme mellom økonomisk avhengige låntakere der finansierings- eller betalingsvansker hos en kunde sannsynligvis også vil føre til betalingsvansker hos en eller flere andre kunder.
Dersom spesifikke kriterier er oppfylt, kan en kunde gå ut av misligholdsstatus og gå tilbake til å være en frisk låntaker etter en 3- eller 12-måneders karensperiode. 12-måneders karensperiode er for kunder som går ut av mislighold etter påtvungen restrukturering.
For personkunder foreligger det kvalifisert betalingsmislighold hvis et engasjement som overstiger 1 000 kroner og mer enn 1 prosent av låntakers misligholdte sum iht. avtalen med DNB har forfalt med mer enn 90 dager.
De absolutte kravene til forventet mislighold for personkunder ligner de for bedriftskunder. Andre indikatorer på forventet mislighold omfatter reduksjon i kundens inntekt, for eksempel på grunn av arbeidsledighet, en betydelig økning i belåningsgrad, eller en situasjon der kausjonisten eller medlåntaker er i en konkurs- eller gjeldsordningsprosess.
For personkunder gjelder mislighold på avtalenivå. Derfor vil det i utgangspunktet ikke være noen smitte mellom avtaler som tilhører samme låntaker. Et viktig unntak fra denne regelen er smitte mellom instrumenter innenfor samme produktkategori, for eksempel mellom to boliglån til samme låntaker. Hvis det videre dreier seg om mislighold knyttet til en eller flere avtaler på til sammen minst 20 prosent av kundens totale engasjement hos DNB, skal alle avtalene med banken settes som misligholdt.
Dersom spesifikke kriterier er oppfylt, kan en kunde gå ut av misligholdsstatus og gå tilbake til å være en frisk låntaker etter en 3- eller 12-måneders karensperiode. 12-måneders karensperiode er for kunder som går ut av mislighold etter at gjeldsordning er gjennomført.
Forfalte lån omfatter ikke-innbetalte avdrag og overtrekk på kreditter som forutsetter en forverring av kundens solvens eller uvillighet til å betale.
Finansielle eiendeler anses som forfalt når betaling av avdrag, renter eller gebyrer ikke er gjort på forfallsdato. Forfalte lån rapporteres for bokført verdi i sin helhet. For sent betalte lån og overtrekk på kredittlinjer overvåkes løpende.
Eksponeringer etter kundesegment og land Brutto balanseført og maksimal eksponering var 3 068 milliarder kroner ved utgangen av 2022. Figurene viser eksponering fordelt på kundesegment og land.
Utlån og kreditt til personkunder utgjorde 44 prosent av eksponeringen. Utlån til bedrifter utgjorde 41 prosent. Engasjementer med stater og sentralbanker, egenkapitalposisjoner og øvrige eiendeler er inkludert i grafen som kategorien «øvrige». Kredittporteføljen er i hovedsak knyttet til Norge eller norske kunder. Den norskrelaterte porteføljen utgjorde 70 prosent ved utgangen av 2022. Utfyllende opplysninger finnes i tillegget til denne rapporten.
Norge 70 Tyskland 7 Sverige 4 USA 4 Storbritannia 2 Øvrige land 13
Engasjementer med betalingslettelse blir definert som kredittengasjementer der lånevilkårene har blitt endret som følge av at kunden har hatt økonomiske problemer.
Engasjementer med betalingslettelse omfatter både misligholdte og ikke misligholdte engasjement. Hensikten med betalingslettelser er å bistå kunden gjennom en økonomisk krevende periode. Det er en forutsetning at man forventer at kunden vil kunne oppfylle sine forpliktelser på et senere tidspunkt. De vanligste formene for betalingslettelse er:
Å gi betalingslettelser er en del av DNBs strategi for å begrense tap. Håndtering av engasjementene er innarbeidet i kredittprosessen. Det er utarbeidet operative retningslinjer for hvordan forretningsenhetene skal identifisere, analysere og beslutte saker med betalingslettelse. Utviklingen i volumet av engasjementer med betalingslettelse rapporteres kvartalsvis til styret.
For mer informasjon se note K5 Styring av kredittrisiko i årsrapporten.
Ved beregning av forventede kredittap blir alle kreditteksponeringer delt inn i tre grupper:
For eksponeringene i gruppe 1 og 2 estimeres forventede tap med DNBs ECL-modell (Expected Credit Loss) som bygger på de interne modellene for EAD, PD og LGD og på prognoser for fremtidig økonomisk utvikling.
ECL-nedskrivningen i gruppe 3 beregnes som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdi av estimerte fremtidige kontantstrømmer diskontert med den opprinnelige effektive renten. De estimerte
fremtidige kontantstrømmene er basert på utviklingen i kundens eksponering, verdien av sikkerheter, erfaring med kunden, det sannsynlige resultatet av forhandlinger og forventet makroøkonomisk utvikling som vil påvirke kundens forventede kontantstrøm. Hvis engasjementet er pantesikret, er verdien av sikkerheten i et scenario med fortsatt drift inkludert i de estimerte fremtidige kontantstrømmene, uavhengig av om panterealisasjon er sannsynlig eller ikke.
ECL for kredittengasjementer i gruppe 3 for kunder med engasjement på over 50 millioner kroner beregnes som sannsynlighetsvektet ECL fra vurderte scenarier. Scenariene skal representere de faktiske mulighetene for en kunde i økonomiske vanskeligheter.
Hovedregelen er at tre forskjellige scenarier skal vurderes.
ECL for hvert scenario, og sannsynligheten for at hvert scenario oppstår, vil avhenge av både markedsforhold og kundespesifikke faktorer. Summen av scenariene må alltid være 100 prosent. Hvis et scenario er svært usannsynlig, kan sannsynligheten settes til null.
ECL i et restruktureringsscenario vil avhenge av den diskonterte nåverdien av kundens forventede fremtidige kontantstrømmer, samt forventet gjeldsnivå som kan avtales med interessentene i en restrukturering. ECL i et likvidasjonsscenario vil avhenge av den forventede realiseringsverdien av sikkerhet ved salg av eiendeler – for eksempel som en del av en konkurs eller prosess for styrt avvikling.
Fra og med årsslutt 2022 beregnes ECL i gruppe 3 for bedriftskunder med lån under 50 millioner kroner med bankens ECL modell, som tar sikte på å estimere et forventet kredittap uten noen begrensning på tidshorisont. Modellen baserer seg på sannsynligheten for at et lån vil «friskmeldes», uttrykt som Cure Rate (CR) og et beregnet tap gitt at lånet forblir i mislighold, uttrykt som Loss Given Loss (LGL). Både CR og LGL hensyntar kunde- og avtalespesifikk informasjon, i tillegg til en framoverskuende komponent tilsvarende metodikken for kunder i gruppe 1 og 2. Endringen i metodikk hadde ingen vesentlig effekt på konsernets samlede ECL.
For privatpersoner med lån på over 5 millioner kroner som misligholder, gjøres en individuell vurdering av sikkerhet og gjeldsbetjeningsevne for å fastsette ECL. For privatpersoner med lån på under 5 millioner brukes en porteføljetilnærming til å beregne ECL i gruppe 3. Estimatet beregnes ved hjelp av en neddiskontert forventet belåningsverdi som gir forventede gjenvinningsgrader for et representativt utvalg av misligholdte kunder. Disse anvendes deretter på kunder med lignende karakteristikker som kundene i utvalget. Når en kunde er i 3- eller 12-måneders karenstid før friskmelding, vil kunden fortsatt presenteres i gruppe 3, men ECL beregnes da på samme måte som for kunder i gruppe 2.
Netto nedskrivninger er summen av alle nedskrivninger i perioden, minus alle reverseringer gjort i samme periode. Figuren viser utviklingen i netto nedskrivninger i 2022.
Figuren til nederst til høyre viser utviklingen i akkumulerte nedskrivninger av lån til kunder til amortisert kost og finansielle engasjementer som er bokført fra utgangen av 2021 til utgangen av 2022. Akkumulerte nedskrivninger utgjorde 8,8 milliarder kroner ved utgangen av året, en reduksjon på 2,6 milliarder fra 2021. Endringen i akkumulerte nedskrivinger inkluderer avsetninger som følge av opprettelse av nye finansielle instrumenter i løpet av perioden. Figuren viser også økning og reduksjon i forventet kredittap som følge av endringer i inputparametere og forutsetninger, inkludert makroprognoser, samt effekten av delvise tilbakebetalinger på eksisterende fasiliteter og avvikling av tidsverdien av diskonteringer som følge av tidens gang. Videre omfatter tabellen konstaterte tap, endringer i avsetninger som følge av fraregning av finansielle instrumenter i perioden samt valutakurseffekter.
Netto misligholdte engasjementer falt med 2,5 milliarder kroner i 2022 og utgjorde 24,1 milliarder kroner ved utgangen av året. 44 prosent av DNBs misligholdte engasjementer er innenfor olje, gass og offshore, i hovedsak knyttet til utfordringer i offshore-segmentet. Det misligholdte volumet i dette segmentet gikk ned med 1,2 milliarder kroner i 2022 og utgjorde 10,5 milliarder kroner ved årsslutt. Den positive utviklingen i kredittkvalitet er et resultat av høyere olje- og gasspriser og gjennomførte restruktureringer.
Figuren viser fordelingen av netto misligholdte engasjementer fordelt etter bransjer. Utfyllende informasjon finnes i Pilar 3 Excel-tillegget til rapporten.
Milliarder kroner
Figuren viser årlige netto nedskrivninger som andel av utlån i perioden 1957–2022. Fra 1992 vises i tillegg andel netto nedskrivninger splittet på person- og bedriftskunder unntatt offentlig sektor og kredittinstitusjoner. Perioden 1987 til 1993 omtales som den norske bankkrisen og skiller seg sterkt ut fra resten av tapshistorikken. Andre år som skiller seg ut er 2009, da finanskrisen medførte økte tap, blant annet knyttet til virksomheten i Baltikum, og 2016 da DNB måtte ta betydelige nedskrivninger på den oljerelaterte porteføljen. Koronapandemien påvirket ikke nedskrivningene i 2020 i særlig grad. Økningen i 2020 skyldes ytterligere nedskrivninger i offshoreporteføljen, mens både 2021 og 2022 har vært mer normale år med lave nedskrivninger.
Totale utlån Bedriftskunder Personkunder
| Engasjementskategori | Hovedrapporteringsmetoder |
|---|---|
| Foretak og spesialiserte foretak (SL) | A-IRB |
| Massemarked, pant i fast eiendom | IRB |
| Massemarked, øvrige engasjementer | IRB |
| Stater og sentralbanker | Standardmetode |
| Institusjoner | Standardmetode |
| Egenkapitalposisjoner og øvrige eiendeler | Standardmetode |
DNB har benyttet interne kredittrisikomodeller siden 1995. Beregningene fra modeller som er godkjent for måling av kredittrisiko i kapitaldekningen, er fullt integrert i bankens interne styringsverktøy.
I den interne oppfølgingen av kredittrisiko benyttes interne modeller for å beregne CCF (EAD), PD og LGD for alle kredittengasjementer uavhengig av om de er godkjent for beregning av kapitalkrav. DNB benytter andre risikonøkkeltall i den interne risikomålingen av storkundeporteføljen og boliglånsporteføljen enn de som er godkjent for å beregne kapitalkravet etter avansert IRB-metode. De godkjente modellene er pålagt mekanismer som gjør at kapitalkravet blir mer stabilt over tid, og har mer konservatisme i kalibreringsnivåene. I den interne styringen er det ønskelig med mer risikosensitive modeller.
DNB rapporterer kredittrisiko etter avansert IRB-metode (A-IRB) for foretaks- og personkundeporteføljene. Enkelte porteføljer i datterselskaper eller bestemte segmenter er unntatt. Grunnleggende IRB-metode (F-IRB) er ikke i bruk. For massemarked skilles det ikke mellom avansert og grunnleggende IRB-metode. Tabellen viser en oversikt over hvilke rapporteringsmetoder som benyttes for de ulike kredittporteføljene i DNB, fordelt på engasjementskategorier.
Hensikten med IRB-systemet er å sikre god risikostyring. Det må være høy kvalitet og transparens i hele verdikjeden. Styret tar stilling til kapitalbehovet på grunnlag av risikomålingen sammenholdt med en overordnet evaluering av rammebetingelser og forretnings- og strategiske mål.
DNB-konsernet 2022 - Risiko- og kapitalstyring 42 4 Kredittrisiko
Den uavhengige enheten med ansvar for modellrisiko gjør en årlig validering av IRB-modellene. Det utføres jevnlige kontroller av modellbruk gjennom Credit Risk Review-instituttet, som ser konkret på modellenes datagrunnlag (modellinput). Videre gjennomføres det periodisk temabaserte egenvurderinger av de vesentligste delene i IRB verdikjeden. Konsernrevisjonen utarbeider en årlig rapport med en vurdering av om IRB-systemet i DNB oppfyller eksterne krav.
Anvendelsesområdene for IRB-modellene er:
Målt i EAD ble 64 prosent av kredittporteføljen rapportert etter IRB-metoden ved utgangen av 2022. Dette er litt lavere enn foregående år, noe som kan tilskrives oppkjøpet av Sbanken. Figuren viser IRBporteføljen inkludert motpartsrisiko fordelt på engasjementskategori.
En oversikt over IRB-modellene som benyttes, med kommentarer der modellene er justert for å innfri krav fra Finanstilsynet, vises i tillegget til rapporten.
For å etterleve ny regulering av misligholdsdefinisjon, gjeldende fra 1. januar 2021, er det beregnet nye kalibreringsnivåer for IRB-modellene.
Kalibreringsnivåene er beregnet i henhold til nye retningslinjer for estimering fra EBA som også var gjeldende fra 1. januar 2021. Søknad om å ta i bruk de nye kalibreringsnivåene ble sendt Finanstilsynet i mars 2021. De vil bli implementert så snart godkjennelse foreligger.
DNB søkte i 2020 om godkjennelse for ny PD-modell for boliglån. Den nye modellen kjøres som en komplementær modell i intern risikostyring fram til Finanstilsynet gir sin formelle godkjennelse for bruk i IRB-rapporteringen.
I desember 2022 sendte DNB søknad om utvidelse av bruksområde for boliglånsmodellene og om tillatelse til å rapportere Sbankens boliglånsportefølje på avansert IRB-metode (A-IRB).
I tillegg til den generelle rekalibreringen på tvers av modellparken for IRB og ny modell for boliglån, avventer DNB godkjenning fra Finanstilsynet på ytterligere to områder i 2023:
Bedrifter: For storkundeporteføljen har Finanstilsynet stilt krav til at PD-nivået i praksis skal gi et tilnærmet stabilt kapitalkrav, uavhengig av konjunktursituasjonen, for å unngå store variasjoner i kapitalkrav. I tillegg er det satt en nedre grense for visse LGD-modeller som gjør modellene mer konservative enn det statistiske grunnlaget tilsier.
Boliglån: For boliglånsporteføljen setter Finanstilsynet krav til PD-nivået gjennom å definere regler for vekting av nedgangsperioder og oppgangsperioder i modelleringen. Ingen avtale kan ha en PD på under 0,2 prosent. I tillegg har Finanstilsynet satt krav som gjelder nivået på LGD. På porteføljenivå skal LGD ikke være lavere enn 20 prosent. Som et resultat av disse kravene er risikovektene for boliglånsporteføljen høyere enn de ville vært basert på forventningsrett estimert PD og LGD.
DNB deler den friske kredittporteføljen inn i ti risikoklasser basert på engasjementenes misligholdssannsynlighet, PD. Se tabellen til høyre. Engasjementer som er misligholdte, får tildelt PD på 100 prosent.
Uavhengig validering er en sentral kontrollfunksjon i DNBs IRB-system. Den utføres av Model Risk Management, en enhet som er uavhengig av enhetene med ansvar for modellutvikling og enhetene som bevilger lån.
Nye IRB-modeller er underlagt innledende validering, mens de eksisterende IRB-modellene valideres årlig. Valideringsresultatene gir grunnlag for å vurdere om konsernets IRB-modeller er nøyaktige og konsistente. Risikoreduserende tiltak anbefales i tilfeller der valideringsresultatene indikerer behov for forbedring. CRO beslutter tiltakene som skal gjennomføres. Resultatene av dette arbeidet presenteres minst årlig for DNBs styre.
| Risiko klasse |
Fra PD | Til PD | Moody's | S&P Global |
|---|---|---|---|---|
| 1 | 0,01 | 0,10 | Aaa - A3 | AAA - A÷ |
| 2 | 0,10 | 0,25 | Baa1 - Baa2 | BBB+ - BBB |
| 3 | 0,25 | 0,50 | Baa3 | BBB÷ |
| 4 | 0,50 | 0,75 | Ba1 | BB+ |
| 5 | 0,75 | 1,25 | Ba2 | BB |
| 6 | 1,25 | 2,00 | ||
| 7 | 2,00 | 3,00 | Ba3 | BB÷ |
| 8 | 3,00 | 5,00 | B1 | B+ |
| 9 | 5,00 | 8,00 | B2 | B |
| 10 | 8,00 Misligholdt3) | B3 - Caa/C | B÷ - CCC/C |
3) Øverste grense for PD i risikoklasse 10 er 40 prosent
DNB-konsernet 2022 - Risiko- og kapitalstyring 43 4 Kredittrisiko
Valideringen gjennomføres med grunnlag i et validerings-målkort med seks elementer: design og utvikling, inndata, implementering, modellbruk, ytelse og forvaltning. Hvert element vurderes for hver modell, med unntak av forvaltningen, som vurderes samlet på tvers av alle IRB-modellene. De seks elementene som inngår i valideringen, vurderes ved hjelp av kvalitative og kvantitative metoder. Validering av forvaltning er en kvalitativ analyse som gir en vurdering av om forvaltningen av modellene er konsistent og god gjennom hele modellens livssyklus.
Vurderingen av modellens ytelse består i stor grad av kvantitative analyser, med særskilt fokus på rangeringen av låntakeres kredittverdighet (rangeringsevne) og estimering av nivå på risikoparameterne (kalibrering). En PD-modell med god rangeringsevne kan i stor grad skille mellom kunder som vil misligholde låneforpliktelsene sine, og de som ikke vil det. En LGD-modell skal kunne forutsi hvilke misligholdte kredittengasjementer som vil gi relativt store og små tap. Validering av kalibreringsnivået skal gi en vurdering av om risikoparameterne er fastsatt på riktig nivå. Avvik mellom predikerte og observerte nivåer er forventet. Hvorvidt avvikene er akseptable, avhenger av risikoparameteren og hvilken konjunkturfase avvikene oppstår i. Når nivået på LGD skal tilsvare tapsgraden i en nedgangskonjunktur, bør tapsgraden som observeres i en normalperiode, ligge lavere enn LGD-estimatet. Tilsvarende gjelder for EAD.
Andelen av DNBs kredittportefølje som ble rapportert etter IRB-metoden utgjorde 1 933 milliarder kroner, målt i EAD, ved utgangen av 2022. Kredittkvaliteten bedret seg noe i storkundesegmentet og har generelt vært god gjennom året. Det var volumøkning i IRBporteføljene, spesielt innenfor storkundesegmentet. Motpartsrisiko utgjør 2 prosent av IRB-porteføljens EAD og REA. IRB-porteføljens EAD og REA har økt med 2 prosent som følge av valutakursendringer, hovedsakelig knyttet til norske kroner mot amerikanske dollar og euro.
Innføringen av CRR II medførte flere endringer som påvirket REA-utviklingen gjennom året. Innenfor motpartsrisiko så er utregningsmetoden for EAD endret fra Current Exposure Method (CEM) til Standardised Approach Counterparty Credit Risk (SACCR). På samme tidspunkt tok DNB i bruk Internal Model Method (IMM) for rente- og valutaderivater. Innføringen av SACCR og IMM førte isolert sett til en oppgang i REA på 4,8 milliarder kroner. Videre så ble det ved CRR II innført en utvidet SMB-rabatt hvor den øvre grensen på 1,5 millioner euro i balanseført eksponering ble erstattet av en gradvis nedtrapping av prosentvis rabatt fra 2,5 millioner euro i balanseført eksponering. Rabatten gis nå i intervallet mellom 15–24 prosent reduksjon i REA. Denne endringen førte til en nedgang i REA på 9 milliarder kroner i IRB-porteføljen. Samlet sett førte innføringen av CRR II til en nedgang på 4,2 milliarder kroner, noe som er illustrert i diagrammet under metode- og regelverksendring.
Prosent
Massemarked boliglån 48 Foretak inkludert spesialiserte foretak 38 Foretak små- og mellomstore 10 Massemarked annet 4
Milliarder kroner
Om lag 36 prosent av konsernets kredittportefølje målt etter EAD ble rapportert i henhold til standardmetoden ved utgangen av 2022, økningen fra 32 prosent i 2021 skyldtes oppkjøpet av Sbanken. Nøkkeltall for porteføljene som er rapportert i henhold til standardmetoden, er presentert i avsnittet om kapitalkrav til kredittrisiko.
DNB har fått tillatelse fra Finanstilsynet til å bruke standardmetoden til å beregne risikoeksponeringsbeløp (REA) for myndigheter og sentralbanker og for egenkapitalposisjoner. Sbanken, datterselskapene i Polen og Luxembourg og tilknyttede
selskap beregner REA i henhold til standardmetoden. Andre porteføljer som rapporteres etter standardmetoden, er eksponeringer for institusjoner, factoring og borettslag i Norge. I tillegg brukes standardmetoden når DNB ikke har tilstrekkelige data til å beregne REA i henhold til IRB-metoden.
DNBs eksponeringer beregnet i henhold til standardmetoden er allokert til 15 forskjellige kategorier.
I henhold til forskriften kan enten vurderingen fra et eksportkredittbyrå eller, hvis dette ikke er tilgjengelig, landsvurderingen fra kvalifiserte kredittvurderingsbyråer som Moody's, S&P Global og Fitch brukes til å bestemme risikovekten for eksponeringer for stater, sentralbanker og institusjoner.
Prosent
DNB-konsernet 2022 - Risiko- og kapitalstyring 45 4 Kredittrisiko
Risikoappetittrammeverket definerer ytre grenser for kredittvirksomheten. Det er fastsatt rammer for årlig vekst, risikokonsentrasjoner og kredittkvalitet. Den øvre rammen for vekst, målt i EAD, er satt for hvert kundesegment. For å begrense konsentrasjonsrisikoen er det satt rammer for risikoeksponering mot enkeltkunder og enkelte bransjer. Rammene for kredittkvalitet er utformet som rammer for forventet kredittap (ECL) og skal fange opp alle typer kredittrisiko. Forventet kredittap måles ved bruk av interne kredittrisikomodeller og framoverskuende makroøkonomiske forutsetninger.
I tillegg til rammeverket for risikoappetitt finnes det kredittstrategier for hvert kundesegment og det fastsettes risikoindikatorer, som inngår i oppfølgingen av ledere på alle nivåer. For mer om risikoappetitt, se kapittelet om styring og kontroll av risiko i DNB.
Risikostyring Konsern er ansvarlig for å kontrollere og overvåke kvaliteten i kredittporteføljene og effektiviteten i kredittprosessen. Kredittstyring Konsern (KSK) er en del av Risikostyring Konsern, og er ansvarlig for å utforme rammeverket for kredittprosess og kredittstyring for alle forretningsområder.
Hvert forretningsområde er ansvarlig for å styre egen kredittaktivitet og portefølje innenfor fastsatte risikoappetittrammer og kredittstrategier. For å sikre effektivitet og høy kvalitet i beslutningene er det etablert ulike nivåer for kredittfullmakter, se figur. Nivåene er fastsatt etter størrelse, kompetanse, kompleksitet og risiko.
«Fire øyne-prinsippet» skal legges til grunn ved kredittgivning. Det vil si at en person beslutter basert på en annen persons innstilling. For kreditter over bestemte nivåer kreves tiltredelse fra kredittsjef i KSK. For de minste kredittene i bedriftsmarkedssegmentet kan imidlertid automatisert risikoklassifisering erstatte det «ene par øyne».
I personbankmarkedet bør kredittsøknader som regel behandles ved hjelp av automatiserte måle- og beslutningsstøttesystemer. Søknader fra personkunder med lav risiko, god gjeldsbetjeningsevne og moderat belåningsgrad kan innvilges etter en automatisert kredittprosess. Prosessen innebærer automatisk innhenting av inntekts-, gjelds- og formuesopplysninger samt oppdaterte opplysninger om sikkerhetens verdi for refinansiering av eksisterende lån og finansieringsbevis.
Kreditt skal ikke ytes dersom det ikke er sannsynlig at gjelden kan betjenes, selv om sikkerheten er tilfredsstillende. For å fastsette gjeldsbetjeningsevnen vurderes kundens framtidige kontantstrømmer. Hovedkildene til disse kontantstrømmene er inntekter fra forretningsvirksomheten for bedrifter og lønnsinntekter for personkunder. I tillegg vurderes det i hvilken grad bankens eksponering vil kunne dekkes inn ved realisasjon av sikkerheter i tilfelle mislighold eller ved svekkelse av framtidige kontantstrømmer.
Alle bedriftskunder med kredittengasjement skal risikoklassifiseres ved hver bevilgning av vesentlig størrelse, og minimum én gang i året. Risikoklassifiseringen skal reflektere den langsiktige risikoen ved kunden og engasjementet.
4) Konserndirektør for Risikostyring Konsern leder Group Credit Commitee (GCC).
DNB-konsernet 2022 - Risiko- og kapitalstyring 46 4 Kredittrisiko
Ansvaret for risikoklassifiseringssystemet er organisatorisk uavhengig av den operative virksomheten, og ivaretas av Risikostyring Konsern. Klassifiseringsmodellene er utviklet for å dekke en portefølje av engasjementer. Hvis en modell anses å gi en vesentlig feil klassifisering for et enkelt engasjement, kan den modellgenererte klassifiseringen unntaksvis overstyres manuelt. Overstyringer skal være tilfredsstillende begrunnet, og foretas kun etter en vurdering av en enhet som er uavhengig av den forretningsmessige enheten. Det gjøres ingen overstyring av risikoklasse på engasjementer med personkunder. Se ellers beskrivelse av klassifiseringssystemet i avsnittet om kredittmodeller og risikoklassifisering.
Alle beslutnings- og tiltredelsesfullmakter er personlige. Unntaket er styret, som beslutter som kollegium. Styret beslutter saker av spesiell karakter. Dette er primært kreditter som utgjør mer enn 10 prosent av bankens egenkapital.
Styret har delegert kredittbeslutningsfullmakt til Konsernsjefen. Konsernsjefen har videre delegert fullmakter til forretningsområdene og til Risikostyring Konsern som utøves i et beslutningssystem der forretningsområdet bevilger og Risikostyring Konsern ved Kredittstyring konsern tiltrer beslutninger inntil styrenivå.
En kredittbeslutning skal fremlegges til et høyere beslutningsorgan dersom beslutningstaker er i tvil om kreditten er innenfor egen fullmakt. Det samme gjelder dersom saken er av uvanlig art eller reiser etiske eller omdømmemessige spørsmål.
Sikkerheter brukes til å redusere kredittrisiko. Sikkerheter er primært fysiske sikkerheter, som for eksempel bolig, næringseiendom og fartøy. Det kan også være garantier, kausjoner, kontantdepot, avtaler om motregning eller kredittforsikring. Fysiske sikkerheter skal som hovedregel være forsikret. Banken benytter også negativ pantsettelse, som innebærer at kunden er forpliktet til å holde sine aktiva heftelsesfrie vis-à-vis alle långivere. Sikkerhetsverdiene vurderes fortløpende mens kreditten løper i banken, og kredittregelverket angir prosentsatser for depotverdier for de fleste sikkerhetskategorier. For store eller kompliserte panteobjekter kan det innhentes vurderinger fra miljøer i banken med relevant kompetanse. I storkundesegmentet skal også bankens relative posisjon som panthaver vurderes.
Hovedkategorier av garantister er privatpersoner, foretak, stat, kommuner, garantiinstitutter og banker. Verdien av en kausjon er avhengig av kausjonistens gjeldsbetjeningsevne og formuesforhold, og vurderes individuelt. I de tilfeller banken mottar kausjon fra et selskap, vil verdien av denne svinge med utviklingen i selskapets resultater og soliditet. Kausjon gitt av et aksjeselskap er underlagt de begrensninger som aksjeloven setter vedrørende aksjeselskapers adgang til å stille sikkerhet.
Det er etablert kredittutvalg på flere nivåer som er en rådgivende funksjon for bevilger i forretningsområdet, og for tiltreder fra den uavhengige risikoorganisasjonen. Det er flere nivåer av komiteer og Group Credit Committee under ledelse av CRO behandler store og komplekse saker, og saker som berører flere forretningsområder.
Gjennom Credit Risk Review (CRR) er det etablert en uavhengig andrelinjefunksjon for å kontrollere etterlevelsen av instruks for kredittvirksomheten, instruks for samfunnsansvar i kredittvirksomheten, kredittstrategier og kredittregelverk. CRR gjennomfører kontroller i alle kredittområdene i banken. Et av elementene i CRR er Model Input Review (MIR), som skal sikre korrekt og konsistent bruk av de IRBmodellene som bruker subjektiv input. Observasjoner fra CRR, herunder funn fra MIR, benyttes til å implementere forbedringstiltak i det daglige kredittarbeidet og som bakgrunn for opplæringstiltak.
Økonomisk kapital som kreves for dekning av kredittrisiko beregnes for alle avtaler og er grunnlaget for vurdering av avtalens lønnsomhet. Beregningen er basert på risikoparameterne fra de interne kredittmodellene, og den tar i tillegg hensyn til bransjekonsentrasjon, geografisk konsentrasjon, spesielt volatile segmenter og store enkeltengasjementer.
Eksponering mot rammene definert i risikoappetittrammeverket blir rapportert til konsernledelsen hver måned. Dersom det er overskridelser, blir det rapportert til styret med orientering om årsaken til overskridelsen og tilhørende handlingsplan. Konsernets kvartalsvise risikorapport til styret gir en utfyllende omtale av status på risikoappetitt og utviklingen i kredittrisikobildet for øvrig. Risikostyring Konsern har etablert en uavhengig andrelinjefunksjon som gjennomfører rapportering og analyse av kredittrisiko, herunder oppfølgingen av risikoappetitt. I den interne oppfølgingen av kredittrisiko måles og rapporteres alle porteføljer ved bruk av
interne modeller, uavhengig av om de interne modellene er godkjent for bruk i beregning av kapitalkrav eller ikke.
DNB utarbeider kontinuerlig oppdaterte oversikter over engasjementer som krever ekstra aktsomhet. Formålet er å identifisere kunder som krever særskilt oppfølgning for å kunne påvirke kunden til å foreta nødvendige forbedringstiltak eller avvikle kundeforholdet mens kunden fortsatt har økonomisk styringsfart samt å iverksette nødvendige tiltak for å unngå eller redusere tap.
Et engasjement settes på watchlist for særlig overvåking ved brudd på finansielle klausuler eller når kunden er innvilget betalingslettelser. I tillegg skal engasjementer med følgende karakteristika vurderes for watchlist:
Når en kunde settes på watchlist, skal kunden risikoklassifiseres på nytt og sikkerhetene gjennomgås, og det skal utarbeides en handlingsplan for kundeforholdet. Hvis forventet mislighold anses som et sannsynlig alternativ, skal også nedskriving vurderes. Se avsnitt om nedskrivninger og mislighold tidligere i kapittelet. For mer informasjon om engasjementer med betalingslettelser se omtale av engasjementer med betalingslettelser på side 38.
DNBs kredittporteføljer stresstestes både på overordnet nivå og for spesifikke porteføljer. Stresstestene brukes for å analysere sårbarheten for tap, i form av inntektstap og mislighold, enten i et forretningsområde eller for en spesifikk portefølje. Stresstester benyttes også for å identifisere kritiske drivere for utviklingen i kredittrisiko og kapitaldekning. Stresstesting av den samlede kredittporteføljen i DNB gjøres minst to ganger i året i forbindelse med den interne kapitaliseringsvurderingen (ICAAP) og gjennomgangen av konsernets gjenopprettingsplan.
Ulike metoder brukes til å beregne kredittap i forbindelse med stresstesting. Når hele konsernets kredittportefølje skal stresstestes benyttes modellen for beregning av forventet kredittap (ECL) etter IFRS 9. Med et makroøkonomisk scenario som utgangspunkt, som for eksempel det som er beskrevet i kapittelet om kapitalstyring, blir PD, LGD og EAD for hver enkelt motpart beregnet fremover i tid med et stresset scenario som input til modellen. De nye PD-, LGD- og EAD-verdiene benyttes videre til å utarbeide nye estimater over forventet tap.
For stresstesting av datterselskaper, forretningsområder og spesifikke porteføljer benyttes spesielt utviklede scenarioer. Disse kan bestå av færre makroøkonomiske variabler, eller direkte endringer i de ulike risikoparameterne i modellen, avhengig av behovet til de ulike datterselskapene, forretningsområdene eller porteføljene.
Stresstesting av kredittporteføljer er et viktig verktøy som brukes aktivt i styringen av kredittrisiko. Resultater fra stresstestene inngår i kvartalsvis rapportering til styret
.
Motpartsrisiko avhenger av utviklingen i underliggende markedsmessige forhold, særlig svingninger i renter, valuta og råvarepriser. Motpartsrisiko i DNB, målt i EAD. varierte mye gjennom året og var ved årsslutt 13 prosent høyere enn for ett år siden. Innføringen av CRR II endret beregningsmetodene for EAD og bidro til denne økningen. DNB inngår derivathandler på bakgrunn av kundenes etterspørsel etter sikringsinstrumenter og for å sikre egne posisjoner som oppstår i forbindelse med kundehandler. I tillegg benyttes derivater til sikring av posisjoner i handelsporteføljen, til generell posisjonstakning og for å sikre valuta- og renterisiko som oppstår i forbindelse med inn- og utlån.
Risikovektet beregningsgrunnlag for motpartsrisiko Milliarder kroner
(tall for 2021)
Motpartsrisiko i DNB økte med 13 prosent i 2022 og var 78,2 milliarder kroner, målt i forventet engasjement ved mislighold (EAD) ved utgangen 2022. 87 prosent av eksponeringen stammer fra derivater og resterende fra verdipapirfinansiering og gjenkjøpsavtaler.
Det var stor volatilitet i energimarkedene allerede mot slutten av 2021, og krigen i Ukraina medførte svært urolige råvaremarkeder, noe som særlig påvirket gassprisene gjennom 2022. Dette forårsaket svingninger i bankens derivateksponering gjennom året. Kunder som er involvert i produksjon av energi sikrer seg gjerne mot fallende priser og vil oppleve at kontraktene faller i verdi når energiprisen øker. Da øker verdien av kontraktene for DNB og dermed også EAD.
Risikovektet beregningsgrunnlag (REA) for motpartskredittrisiko i DNB var 25,2 milliarder kroner ved årsskiftet, opp fra 24,7 milliarder kroner ved utgangen av 2021. REA for motpartsrisiko utgjør rundt 2,4 prosent av DNBs totale REA. Kapitalkravet for motpartskredittrisiko beregnes på samme måte som for kredittrisiko, med unntak av beregning av EAD.
Metodene for å beregne EAD ble endret da CRR II ble innført i Norge 1. juni 2022. Dette medførte at Current Exposure Method (CEM), ble erstattet av en ny standardmetode, SA-CCR. DNB bruker en kombinasjon av SA-CCR og internmodell (Internal Model Method, IMM) i ekstern kapitalrapportering fra og med andre kvartal 2022. SA-CCR benyttes til å beregne EAD for råvare- og aksjederivater. EAD for rente- og valutaderivater måles med IMM-modellene. IMM reflekterer risikosensitiviteten bedre, og gir full effekt av alle risikoreduserende avtaler. Retningslinjene for forvaltningen av IMM-modellene er beskrevet i bankens modellrisikorammeverk. Dette innebærer blant annet at modellene jevnlig testes og valideres av en uavhengig valideringsfunksjon. For nærmere omtale av valideringsprinsippene, som også er gjeldende for IMM-modellene, se kapittel om kredittrisiko. DNBs IMM-modeller har godkjenning for å benytte en regulatorisk skaleringsfaktor (alfa) på 1,4.
Risikovekten for motpartskredittrisiko beregnes ved å bruke kredittrisikometoden godkjent for motparten (Internal Ratings-Based Approach (IRB) eller standardmetoden). For mer informasjon om beregning av kapitalkrav, se kapittel om kredittrisiko. For informasjon om kapitalkrav for kredittverdijustering (CVA), se kapittel om markedsrisiko.
For å minimere motpartsrisikoen mot enkeltmotparter kan det inngås motregningsavtaler. Slike avtaler gjør det mulig å motregne alle positive og negative markedsverdier knyttet til kontrakter inngått mot samme motpart. For gjenkjøpsavtaler og utlån med sikkerhet i aksjer eller andre verdipapirer (verdipapirfinansiering) kan motparten bare belåne en andel av sikkerhetens markedsverdi. Belåningsgraden settes konservativt slik at bankens eksponering er svært begrenset. Verdien av sikkerheten er høyere enn eksponeringen til banken.
DNB har inngått bilaterale sikkerhetsavtaler med alle finansielle derivatmotpartene, og til et stadig økende antall ikke-finansielle motparter. Disse avtalene kalles Credit Support Annex (CSA)-avtaler. En CSA-avtale innebærer at markedsverdien av alle derivatkontrakter
inngått mellom DNB og motparten avregnes daglig, og motpartsrisikoen vil derfor i stor grad bli eliminert. I all hovedsak er avregningen av disse transaksjonene i kontanter, men verdipapirer blir også benyttet. Alle nye derivatkontrakter med finansielle motparter gjøres under CSA-avtaler som tilfredsstiller European Market Infrastructure Regulation (EMIR-regelverket).
Normalt er ikke slike CSA-avtaler avhengig av kredittkvaliteten til motparten. Et mindre antall av CSA-avtalene banken har inngått med finansielle kunder, herunder DNB Boligkreditt, inneholder bestemmelser om at banken må stille økt sikkerhet for motpartens eksponering dersom bankens kredittrating faller under visse triggernivåer. Avtalene sier da at terskelverdien for å kreve inn sikkerheter blir senket, for å redusere kredittrisikoen ytterligere for den andre motparten. Hvor mange nivåer som vil utløse krav om økt sikkerhetsstillelse avhenger av ratingbyrået, både fordi banken har forskjellig rating hos ulike byråer og fordi kravene er ulike. Ved utgangen av året ville en nedgradering av bankens rating med tre nivåer ført til at banken måtte ha stilt 475 millioner kroner i økt sikkerhet.
I tråd med markedspraksis og reguleringer etter finanskrisen blir en stadig større andel av derivatkontraktene motregnet via clearingsentraler, eller sentrale motparter. I EU og Norge kreves det under EMIR-regelverket at derivatavtaler som handles direkte mellom finansielle motparter skal cleares. Ved å gjøre opp derivatene ved sentrale motparter blir motpartsrisikoen flyttet fra flere enkeltmotparter til én sentral motpart med full motregning av alle avtaler. Sentrale motparter er regulert og har prosedyrer for å redusere risiko. De stiller blant annet finansielle krav
til medlemmene, krever både oppstarts- og løpende sikkerheter, samt bidrag til misligholdsfond. De har også grundige prosedyrer for å håndtere et eventuelt mislighold, og flere lag kapital holdes av de sentrale motpartene for å absorbere eventuelle tap som følge av mislighold blant medlemmene. Prinsippet skal være at tap først skal dekkes av innskutte midler fra det misligholdte medlem, og deretter skal deler av clearingsentralens kapital benyttes før man tærer på de øvrige medlemmenes misligholdsfond.
DNB er medlem av flere sentrale motparter og clearer både rente-, aksje- og råvarederivater og gjenkjøpsavtaler. Den største eksponeringen er mot den sentrale motparten LCH og stammer fra rentederivater. Ved utgangen av 2022 var nesten 90 prosent av DNB Bank ASAs utestående volum av standard rentederivater clearet hos LCH.
Det beregnes kapitalkrav for eksponering mot sentrale motparter i henhold til CRR/CRD. Ved utgangen av 2022 utgjorde risikovektet beregningsgrunnlag knyttet til eksponering mot sentrale motparter 375 millioner kroner. Motpartsrisiko i aksjederivater, verdipapirfinansiering og valutatrading for privatkunder reduseres ved at mer- og mindreverdier avregnes daglig.
Oppgjørsrisiko er knyttet til oppgjør av transaksjoner der banken har innfridd sin forpliktelse om å levere avtalte verdier uten å vite om motparten har innfridd sin forpliktelse om å levere avtalte verdier til banken. Et eksempel er en valutaveksling der banken sender fra seg avtalt beløp i en valuta før banken har mottatt avtalt beløp i vekslingsvaluta. DNB har etablert flere ulike tiltak for å redusere og kontrollere oppgjørsrisiko. Et viktig tiltak er dekningskontroll på konto. Det innebærer at banken ikke utfører betaling til motparten før det er konstatert dekning for forpliktelsen på motpartens konto. Videre er det i forbindelse med verdipapiroppgjør knyttet forbehold til verdipapirkonto, noe som medfører at motpart ikke får levert kjøpte verdipapirer før betaling er mottatt av banken. I bankmarkedet er det markedsstandard at hovedvalutaene gjøres opp via Continuous Linked Settlement (CLS). CLS sikrer betaling-mot-betaling og innebærer at bankens betaling ikke gjennomføres før motpartens betaling er tilgjengelig. Det er også etablert oppgjørsrisikorammer, som medfører at det settes begrensning på hvor store oppgjørsbeløp som kan forfalle på samme dag mot en enkelt motpart.
STYRING OG KONTROLL AV MOTPARTSRISIKO
Styring av motpartsrisiko i DNB utdypes og konkretiseres både i Konserninstruks for markedsrisiko og Konserninstruks for kredittvirksomheten. Konserninstruks for kredittvirksomheten utdypes videre blant annet i kredittregelverket der kredittprosess, rammer og styring av kredittrisiko for motpartsrisiko beskrives. Motpartsrisiko inngår i risikoappetitt for kredittrisiko, og delegering av rammer følger fullmaktsnivåene nedfelt i kredittretningslinjene, som er nærmere beskrevet i kapittelet om kredittrisiko.
Financial Markets Risk Committee (FMRC), som ledes av Chief Market Risk Officer (CMRO), er ansvarlig for å godkjenne og følge opp prinsipper og prosedyrer for markeds- og motpartsrisiko. FMRC har et særskilt ansvar for å vurdere og godkjenne interne målemetoder. Beslutningstaker for endringer i de interne modellene er Chief Risk Officer.
En kombinasjon av historiske tidsserier og gjeldende markedspriser for ulike risikofaktorer brukes til å kalibrere simuleringsmodellene (IMM). Simuleringsmodellene overvåkes og oppgraderes fortløpende slik at DNB til enhver tid kan sikre at de er egnet for bruksområdet. Blant annet utføres det hvert kvartal tester hvor modellenes historiske prediksjonskraft sjekkes («backtesting»).
De interne modellene som benyttes for å beregne motpartsrisikoeksponeringer valideres årlig av konsernets uavhengige valideringsfunksjon i Risikostyring Konsern. Modellene og anvendelsen av dem er også gjenstand for en årlig gjennomgang av internrevisjonen. Både validerings- og revisjonsrapporter behandles i FMRC og konsernledelsen, og oversendes som informasjon til styret.
Det er etablert et særskilt stresstestingsprogram for motpartsrisiko. Stresstestingsprogrammet er utformet for å avdekke uønskede fremtidige utfall av den samlede motpartsrisikoeksponeringen, både isolert og sett i sammenheng med bankens samlede kredittrisikoeksponering. Sentralt i stresstestene er utforming av ulike scenarier. I tillegg til å avdekke mulige tap i motpartsrisikoeksponeringen skal stresstestene avdekke spesifikk og generell korrelasjonsrisiko mellom kreditt- og markedsrisikofaktorer, såkalt Wrong-wWay Risk (WWR). WWR er en tilleggsrisiko som kan oppstå gjennom en ugunstig korrelasjon mellom motpartseksponeringen og motpartens kredittkvalitet.
DNB har utarbeidet egne styringsdokumenter for å definere og håndtere WWR. Dokumentene beskriver hvordan risikoen skal identifiseres i enkeltsaker og på porteføljenivå. WWR er en del av rapporteringen til blant annet ledelsen i DNB Markets og Risikostyring Konsern. Spesielt store tilfeller av WWR følges opp av FMRC.
Markedsrisikoen i DNB, målt ved økonomisk kapital, var stabil og lav gjennom 2022. Det er vesentlige diversifiseringseffekter innenfor markedsrisiko i DNB. Markedsrisikoen stammer primært fra bankens balansestyring, kundeaktiviteter i DNB Markets og egenkapitalinvesteringer. Renter, valuta og kredittspreader er blant de viktigste underliggende risikodriverne.
Markedsrisiko er risiko for tap som oppstår som følge av åpne posisjoner i valuta-, rente-, råvare- og egenkapitalmarkedene. Risikoen er knyttet til resultatvariasjoner som følge av endringer i markedspriser eller kurser. Markedsrisiko oppstår på flere steder i DNB-konsernet, og inkluderer både risiko som oppstår gjennom ordinære handelsaktiviteter og risiko som oppstår som en del av bankaktiviteter og øvrig forretningsvirksomhet.
Bankaktiviteter Handelsaktiviteter Strategisk eierskap Pensjonsforpliktelser
Risikovektet beregningsgrunnlag for markedsrisiko Milliarder kroner 14,0 (15,2)
Markedsverdi av egenkapital- og eiendomsinvesteringer i bankporteføljen
23,0 (18,4)
(tall for 2021)
Milliarder kroner
Inflasjonen steg gjennom 2022, både i Norge og internasjonalt, og sentralbankene svarte med å øke styringsrentene. Aksjemarkedene falt, og kronen svekket seg betydelig gjennom året. Mot slutten av året tok kronekursen seg noe opp. Dette er viktig siden DNB i stor utstrekning henter finansiering i utenlandsk valuta.
Verdien av basisswapper mellom norske kroner og amerikanske dollar endrer seg vanligvis i motsatt retning av verdien på obligasjonene i likviditetsporteføljen. Denne diversifiseringseffekten bidrar til å stabilisere markedsrisikoen for DNB selv i turbulente perioder.
Økonomisk kapital beregnes ved hjelp en intern simuleringsmodell som beregner kapitalbehovet på 99,9 prosent-persentilen og dekker alle vesentlige risikoer i DNB. Ved utgangen av 2022 var økonomisk kapital for markedsrisiko 10 milliarder kroner, litt lavere enn ved utgangen av 2021.
Utnyttelsen av rammene for markedsrisiko var moderat gjennom året. Det var bare mindre justeringer av rammene i 2022. Rammene for markedsrisiko er omtalt senere i dette kapittelet.
Handelsporteføljen består av posisjoner i finansielle instrumenter, varer og kredittderivater, som holdes med formål om videresalg eller for på kort sikt å dra fordel av pris eller rentevariasjoner samt sikring av slike posisjoner. Instrumentene i handelsporteføljen er for eksempel relatert til kunders transaksjoner gjennom DNB Markets og omfatter blant annet «market-making» og tilrettelegging av selskapsfinansiering. Definisjonen av handelsporteføljen er gitt i CRR/CRDregelverket og DNB har implementert en intern retningslinje som beskriver hvordan handelsporteføljen skal avgrenses.
Markedsrisiko knyttet til posisjoner og aktiviteter som ikke inngår i handelsporteføljen benevnes i DNB som bankporteføljen. Bankporteføljen er sammensatt av finansielle instrumenter som blant annet stammer fra konsernets finansieringsaktiviteter og egenkapitalinvesteringer. Det oppstår også markedsrisiko i bankporteføljen som resultat av ulike rentebindingstider for gjeld og eiendeler.
Kapitalkrav beregnes etter CRR/CRD-regelverket, og DNB rapporterer markedsrisiko etter standardmetoden. Kapitalkrav under pilar 1 skal ifølge CRR/CRD beregnes for rente- og aksjekursrisiko knyttet til handelsporteføljen. For valuta- og råvarerisiko beregnes kapitalkrav for samlet portefølje. Kapitalkravet for markedsrisiko under pilar 1 gikk noe ned. Årsaken er en økning i kapitalkravet knyttet til gjeldsinstrumenter, som ble noe oppveid av en nedgang i kapital for CVA-risiko.
Markedsverdien av derivatkontrakter avhenger av motpartens kredittverdighet og andre markedsrisikofaktorer. Credit Value Adjustment (CVA) er en justering av markedsverdien av Over-the-Counter (OTC) derivater for å ta hensyn til svekket kredittverdighet til motparten. Det beregnes avsetninger for CVA som resultatføres. Kapitalkravet for CVA skal dekke risikoen knyttet til volatiliteten i CVAavsetningene. DNB beregner kapitalkrav under pilar 1 for CVA-risiko etter standardmetoden. Risikovektet beregningsgrunnlag (REA) for CVA-risiko i DNB-konsernet er vist i figuren til høyre.
I tillegg er det kapitalkrav under pilar 2 for markedsrisiko i bankporteføljen og annen risiko som ikke dekkes av pilar 1.
| Millioner kroner | 31. des. 2022 |
31. des. 2021 |
|---|---|---|
| Posisjonsrisiko for gjeldsinstrumenter | 8 590 | 7 767 |
| Posisjonsrisiko for egenkapitalinstrumenter | 509 | 661 |
| Valutarisiko | 151 | 31 |
| Råvarerisiko | 3 | 0 |
| Risiko for svekket kredittverdighet hos motpart (CVA)1) |
4 782 | 6 777 |
| Sum markedsrisiko | 14 035 | 15 236 |
1) I CRD IV-rapporteringen (Corep) av markedsrisiko er ikke CVA risiko inkludert
Det er fastsatt en overordnet ramme for markedsrisiko i bankvirksomheten i risikoappetittrammeverket, uttrykt som maksimal andel av økonomisk kapital.
Rammeverket for risikoappetitt for markedsrisiko er operasjonalisert i form av rammer for hver type risiko. Rammer for betydelige markedsrisikoeksponeringer fastsettes av styret. Rammene fastsettes minst årlig og utløper automatisk hvis de ikke fornyes. Rammene delegeres av styret til administrerende direktør (CEO), som delegerer dem videre til risikotakende enheter som tar investerings- eller handelsbeslutninger. Dersom rammer overskrides, skal dette rapporteres umiddelbart både til den som har delegert rammene og til Risikostyring konsern.
Administrative rammer og eskaleringsnivåer fastsettes for eksponeringer som er definert som mindre vesentlige. Slike rammer brukes når det er behov for operasjonelt handlingsrom. Administrative rammer fastsettes av konserndirektørene. Ved endring i rammene skal Chief Risk Officer (CRO) informeres. Tabellene viser en oversikt over de mest vesentlige styrefastsatte og administrative rammene som var gjeldende ved utgangen av 2022. I tillegg til disse fastsettes det noen mindre rammer for opsjoner.
| Millioner kroner | Ramme handelsporteføljen |
Ramme bankporteføljen |
Total | ramme Beskrivelse | |
|---|---|---|---|---|---|
| Renterisiko2) | 4 | 7 | 11 Sensitivitetsramme | ||
| Valutarisiko | 2 500 | 2 500 Markedsverdiramme | |||
| Styrefastsatte rammer | Egenkapitalrisiko | 2 200 | 750 | 2 950 Markedsverdiramme | |
| Råvarerisiko | 300 | 300 Markedsverdiramme | |||
| Basisswaprisiko2) | 15/(30) | 15/(30) Sensitivitetsramme | |||
| Næringseiendom | 1 025 | 1 025 Markedsverdiramme | |||
| Administrative rammer | Andre fysiske eiendeler3) | 9 250 | 9 250 Markedsverdiramme | ||
| Strategiske investeringer4) | 23 000 | 23 000 Markedsverdiramme | |||
| Basiskurverisiko2) | 62 | 62 Sensitivitetsramme | |||
| Kredittspreadrisiko Markets | 6 | 6 Sensitivitetsramme | |||
| Kredittspreadrisiko Treasury5) | 70 | 70 Sensitivitetsramme |
Markedsrisikorammer, 31. desember 2022
2) Per basispunktverdi 3) Inkluderer restverdirisiko på biler knyttet til leasingvirksomheten 4) Inkluderer investeringene i Luminor Group AB og Vipps 5) Likviditetsporteføljens mandat spesifiserer allokeringen mellom bank og handel
Renterisiko oppstår når finansielle instrumenter endrer verdi som følge av endring i rentenivået og inntreffer både i handels- og bankporteføljen. Renterisiko uttrykkes i norske kroner ved risikomålet basispunktverdi (BPV) som representerer hvor mye nåverdien til bankens posisjoner endres dersom underliggende rente endres med ett basispunkt. BPV er derfor et mål på hvor sensitive porteføljenes verdi er til en parallellforskyvning av rentekurven med ett basispunkt. Figurene på neste side viser renterisikoen i henholdsvis handels- og bankporteføljen. Gjennomsnittlig eksponering for renterisiko over hele året var 1,4 millioner kroner per BPV for
handelsporteføljen og 3 millioner kroner per BPV for bankporteføljen.
DNBs overordnede ramme for renterisiko ved utgangen av 2022 var 11 millioner kroner per basispunkt endring i rentenivå, fordelt på 4 millioner i handelsporteføljen og 7 millioner per basispunkt for bankporteføljen. Det er fastsatt rammer per valuta og for ulike intervaller av rentekurven. Renterisiko måles og rapporteres daglig av DNB Markets og Konserntreasury. Det var ingen brudd på rammene i 2022.
DNB-konsernet 2022 - Risiko- og kapitalstyring 54 6 Markedsrisiko
| a) | IRRBB defineres som nåværende og fremtidig risiko for banken som oppstår ved en uventet bevegelse i rentene som påvirker bankporteføljen, både gjennom endring i nåverdi og fremtidige kontantstrømmer for rentesensitive finansielle instrumenter. |
|---|---|
| b) | Markedsrisiko utgjør en liten del av DNBs totale risiko. Konserntreasury er den ansvarlige enheten for blant annet styring av konsernets likviditet- og markedsrisiko som oppstår i bankporteføljen. Konsernets strategi for styring av renterisiko er konservativ og tilpasses bankens størrelse og risikokapasitet. |
| c) | DNB måler og rapporterer eksponering mot renterisiko og daglig utnyttelse av relaterte rammer til ledelsen. Risikostyring Konsern observerer og utfører dedikerte daglige andrelinjekontroller. |
| I tillegg til minimumskravet for kvartalsvis rapportering til styringsorgan som angis i EBA Guidelines, rapporteres dNII (endring netto renteinntekter) og dEVE (endring økonomisk verdi av egenkapital), samt andre nøkkeltall månedlig – hyppigere ved behov – til relevante mottakere, herunder ledelsen for Konserntreasury og Asset Liability Committee (ALCO). Risikostyring Konsern er ansvarlig for utforming og distribusjon av interne og eksterne rapportert. |
|
| Renterisiko, kredittspreadrisiko og basisrisiko måles ved basispunktverdi (BPV). For å kvantifisere renterisiko i bankporteføljen, beregnes endring i forventet fremtidig renteinntjening (dNII) og endring i netto nåverdi av rentesensitive aktiva/ passiva over gjenværende levetid som følge av et rentesjokk (dEVE). Bankens beregning av renterisiko omfatter gap-risiko, basisrisiko og opsjonsrisiko. |
|
| d) | Endring i netto renteinntekt (dNII) ved et momentant parallelskift av rentekurven opp og ned 200 basispunkter beregnes i henhold til EBAs retningslinjer for styring av renterisiko i bankporteføljen (IRRBB, EBA/GL/2022/14). I tillegg benyttes interne metoder og vurderinger som anses adekvat for bankens karakteristikk og næringsvirksomhet, herunder et parallelskift ned på 100 basispunkter for å hensynta rentenivået til de enkelte valutaene i omfang, og ikke-parallelle skift av rentekurven for å hensynta basis- og kredittrisiko. Effekten på netto nåverdi av rentesensitive instrumenter beregnes i henhold til EBA-spesifikke scenarioer, spesifisert i Supervisory Outlier Test under EBAs retningslinjer (EBA/ GL/2022/14): parallellskift av rentekurven basert på kalibreringer opp og ned; korte renter ned, lange renter opp; korte renter opp, lange renter ned; korte renter opp; korte renter ned. Ytterligere scenarioer er også utviklet for å reflektere bankens karakteristikker. |
| Effekten på netto nåverdi av rentesensitive instrumenter beregnes i henhold til EBA-spesifikke scenarioer, spesifisert i Supervisory Outlier Test under EBAs retningslinjer (EBA/GL/2022/14): parallellskift av rentekurven basert på kalibreringer opp og ned; korte renter ned, lange renter opp; korte renter opp, lange renter ned; korte renter opp; korte renter ned. Ytterligere scenarioer er også utviklet for å reflektere bankens karakteristikker. |
|
| e) | Bankens viktigste antakelser for modellering og parametrisk metode ved beregning av IRRBB samsvarer med antakelser brukt for å produsere tall vedlagt i malen EU IRRBB1. |
| f) | Bankens prioriterte tilnærming for styring av renterisiko i bankporteføljen baseres på økonomisk risiko. Det sikres også god forståelse av regnskapsstandarder og deres effekter. Regnskapsstandarders effekt på IRRBB er i hovedsak en konsekvens av og beregningsmetode som anvendes for de aktuelle instrumenter og porteføljer. Bankens regnskapsprinsipper vises som noteopplysninger i balansen: note om «Finansielle Instrumenter og Derivater»; note om «Finansielle Derivater og Sikringsbokføring»; note om «Netto Renteinntekter»; note om «Netto Fortjeneste på Finansielle Instrumenter til Virkelig Verdi»; og note om «Klassifisering av Finansielle Instrumenter». I bankens IRRBB-beregning benyttes det konstant balanse for dNII og run-off balanse for dEVE. Regnskapsmessig egenkapital inkluderes ved beregning av dNII, mens den ekskluderes fra dEVE-beregningen. Bankens egenkapital tillegges ingen langsiktig rentebinding, men heller en kortsiktig rentebinding som tilsvarer varslingsfristen for endring av lånevilkår for pt-prisede (pro tempore) utlån (dvs. renteendring). Reprisingsfrekvens for aktiva og passiva uten kontraktuelle forfall, med unntak av det som underlegges den regulatoriske varslingsfristen, legges til én dag. Hensyn rundt kundemarginer inkluderes for beregning av dNII, mens det ekskluderes fra beregning av dEVE. Ved beregning av dEVE vektes positive endringer i verdi som følge av rentesjokk, til 50 prosent. Ingen vekting brukes for dNII. Effekten fra nullrentegulv ved negative renter inkluderes i bankens beregning. |
| g) | For dEVE beregnet med posisjoner per årsslutt 2022 vil scenarioet med verst utfall være «korte renter ned», med en negativ effekt lik 218 millioner kroner (scenario for dEVE spesifiseres i Supervisory Outlier Test). For dNII beregnet med posisjoner per årsslutt 2022 vil senarioet med verst utfall være parallellskift av rentekurven ned med 200 BPV, med en negativ effekt lik 3 915 millioner kroner. |
| h) | Tradisjonell bankvirksomhet, eksempelvis motta innskudd og utstede lån, har en fundamental sensitivitet til renteendringer. Majoriteten av norske innskudd og utlån har flytende rente. Det gjør at renterisiko i bankporteføljen for norske banker, herunder DNB, utgjør en mindre del av risikoen enn i banker hvor en større del av innskudd og utlån ligger med fast rente. For flertallet av produkter som er underlagt flytende rente (pt-rente (pro tempore)), legges bankens egne skjønnsmessige vurdering til grunn når produktet prises. Slike produkter har ingen renterisiko eller bindingstid utover den regulatoriske varslingsfristen. Fastrentelån utgjør kun en marginal del av utlånsporteføljen, hvor banken kan pålegge kunden å dekke eventuelle tap som kan oppstå for banken som følge av tidlig tilbakebetaling. Volumet for innskudd uten kontraktuelle forfall (NMDs), som både er stabile og renteuavhengige, er neglisjerbart. Denne innsikten danner grunnlaget for bankens forutsetning om å ikke tilskrive renterisiko til NMDs, og for å ikke modellere bindingstid utover det som følger av regulatorisk varslingsfrist. |
| i) og k) | Gjennomsnittlig og lengste reprisingsfrekvens som er tilordnet innskudd uten kontraktuelle forfall, er omtrent åtte uker. |
Egenkapitalinvesteringene i bankporteføljen grupperes i direkteinvesteringer, ventureinvesteringer, kredittportefølje, strategiske finansinvesteringer, strategiske datterselskaper, eiendomsinvesteringer og investeringer i Private Equity-fond (PE-fond). Som aksjonær utøver DNB aktivt eierskap via selskapenes styrer i utvalgte selskaper. I måling av eksponering mot markedsrisikorammene benyttes markedsverdien av investeringene, inkludert eventuelle fremtidige investeringsforpliktelser for PE-fond. Virkelig verdi av investeringer er 23,0 milliarder kroner, en økning fra 18,4 milliarder kroner i 2021. Økningen skyldes den positive verdiutviklingen i porteføljen.
Eiendomseksponeringene måles som markedsverdien på underliggende eiendommer, uavhengig av finansieringsstruktur.
→ PE-porteføljen består av andeler i unoterte PE-fond. Porteføljen består i hovedsak av oppkjøpsfond som investerer i modne bedrifter og en mindre andel i venturefond som investerer i bedrifter i oppstartsfasen.
For vanlige aksjeposter vil forskjellen mellom bokført verdi og virkelig verdi utgjøre verdiendringer på aksjeposten. For døtre og tilknyttede selskaper er bokført egenkapitalverdi lik markedsverdi. For eiendom er bokført verdi det eiendommene er bokført til i selskapsregnskapene, mens markedsverdi er siste verdivurdering av eiendommen.
Virkelig verdi er definert som: «den pris som ville blitt oppnådd ved salg av en eiendel eller betalt for å overføre en forpliktelse i en velordnet transaksjon mellom markedsdeltakere på måletidspunktet». DNB fastsetter virkelig verdi på finansielle instrumenter enten ved å benytte priser oppnådd direkte fra eksterne data eller ved bruk av verdsettelsesmetoder. I verdsettelsen skal det benyttes mest mulig relevante, observerbare inndata og minst mulig ikkeobserverbare inndata. Verdsettelsesmetoder kan kategoriseres som «markedstilnærming», «inntektstilnærming» og «kostnadstilnærming». Eiendeler og forpliktelser målt eller oppgitt til virkelig verdi er kategorisert i følgende tre nivåer:
| Millioner kroner | Bokført verdi | Virkelig verdi | Realisert gevinst/tap |
Total urealisert gevinst/tap |
|---|---|---|---|---|
| Direkteinvesteringer | 85 | 214 | (20) | 75 |
| Ventureinvesteringer | 70 | 90 | - | - |
| Kredittporteføljen | 2 429 | 3 419 | 524 | 460 |
| Korte strategiske finansinvesteringer | 4 093 | 6 020 | 208 | 34 |
| Lange strategiske finansinvesteringer | 9 893 | 12 585 | - | (107) |
| PE-fond inkludert investeringslån | 101 | 153 | 4 | (16) |
| Sum egenkapitalinvesteringer | 16 670 | 22 482 | 716 | 446 |
| Eiendomsportefølje Investeringer, M&A | 307 | 507 | 11 | (18) |
| Eiendomsportefølje Polen | - | - | - | - |
| Sum Eiendomsinvesteringer | 307 | 507 | 11 | (18) |
| Sum egenkapital- og eiendomsinvestinger | 16 977 | 22 989 | 727 | 429 |
Nivå 1: Noterte priser (ikke justerte) i aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser som foretaket har tilgang til på måletidspunktet. Nivå 2: Andre inndata enn noterte som er observerbare for eiendelen eller forpliktelsen, enten direkte eller indirekte. Nivå 3: Ikke-observerbare inndata for eiendelen eller
forpliktelsen.
Basisswapspread-risiko oppstår fordi en betydelig del av DNBs eiendeler i norske kroner er finansiert med utenlandsk valuta gjennom obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) utstedt av DNB Boligkreditt AS. Valutaen blir byttet om til norske kroner gjennom en basisswap med samme eller kortere løpetid. En basisswap er en kombinert rente- og valutabytteavtale der partene utveksler hovedstoler og avtaler å betale og motta renter. Basisswapper holdes normalt til forfall og verdivurderes daglig. Dette medfører regnskapsmessig volatilitet i swappens verdi over løpetiden. Det er ikke fastsatt rammer for basisswapper når de brukes i finansieringssammenheng.
Valutarisiko i konsernet avdekkes mot DNB Markets slik at denne enheten er den eneste som er direkte eksponert for tradisjonell valutarisiko. Eksponeringen er liten og i hovedsak knyttet til forretningsmessig drift, og til en viss grad understøtting av kundehandler.
Eiendelsrisiko (andre fysiske eiendeler) er eksponering mot direkte eierskap i fysiske eiendeler som ikke er standardiserte. Eksempler på slike eiendeler er industrielt utstyr og anleggsmaskiner. Størstedelen av rammen for denne risikotypen omfatter også eksponering mot restverdi på biler knyttet til leasingvirksomheten.
Kredittspreadrisiko er i hovedsak en konsekvens av bankens styring av likviditetsrisiko gjennom forvaltning av obligasjoner i likviditetsporteføljen. I tillegg er det også noe kredittspreadrisiko i handelsporteføljen som følge av andrehåndsomsetning og plasseringer i førstehåndsmarkedet. Andrehåndsomsetning foregår hovedsakelig gjennom market-making av norske obligasjoner og sertifikater. Kredittspread er påslaget over referanserenten i en obligasjonskupong. Kredittspreadrisiko er risikoen for endringer i markedsvurderinger av kredittspreaden.
Egenkapitalrelatert risiko i handelsporteføljen oppstår i hovedsak som følge av at DNB Markets utfører marketmaking i aksjer og aksjederivater på elektroniske markedsplasser og til kundemeglere. I tillegg stiller DNB Markets priser på konvertible obligasjoner. Markedsrisiko som følge av alle disse aktivitetene styres løpende innenfor de relativt moderate egenkapitalrammene som er allokert til handelsporteføljen.
I tillegg er det satt rammer for råvarerisiko og basiskurverisiko. Råvareeksponeringen er moderat og risikoen knyttet til eksponeringen er marginal. Basiskurverisiko oppstår når renteinstrumenter i samme valuta ikke verdsettes med samme rentekurve.
Konsernpolicy for risikostyring dekker alle typer risiko i DNB-konsernet. For markeds- og motpartsrisiko blir konsernpolicyen utdypet og konkretisert i konsernrammeverket for markedsrisiko, som fastsetter definisjoner, prinsipper for delegering av rammer, og krav til styring av markeds- og motpartsrisiko, herunder IRRBB. Rammeverket for markedsrisiko gjennomgås og
oppdateres minimum årlig. Det er også implementert lokale instrukser for forretningsområder med vesentlig markedsrisikoeksponering. De lokale instruksene operasjonaliserer rammeverket i det enkelte forretningsområdet.
DNB benytter flere risikomål i styring og kontroll av markedsrisiko:
I tillegg til risikomålene som inngår i oppfølgingen av markedsrisiko, benyttes stresstesting for å avdekke eksponeringer og tap som kan oppstå under ekstreme, men samtidig troverdige markedsforhold.
Financial Markets Risk Committee (FMRC) ledes av Chief Market Risk Officer (CMRO). Komiteen følger opp og godkjenner rammeverk for styring av markedsrisiko knyttet til bankens aktivitet i finansmarkedene,
herunder metodikk og kontrollprosedyrer. FMRC har medlemmer fra Risikostyring Konsern, DNB Markets og Konserntreasury.
Markedsrisikoeksponering, risikoappetitt og rammeutnyttelse rapporteres månedlig til konsernledelsen og ALCO, samt kvartalsvis til styret.
DNB har hatt stabil drift gjennom hele 2022. Operasjonelle tap har for det meste vært interne hendelser med lite konsekvenser for kundene. Høy markedsvolatilitet og geopolitisk uro har vært de største risikodriverne dette året.
Operasjonell risiko er risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. Omdømmerisiko omfattes ikke av denne definisjonen, men er en egen risikotype som omtales i slutten av dette kapittelet.
Ansatte og arbeidsmiljø Kategori ikke bekreftet
Risikovektet beregningsgrunnlag for operasjonell risiko Millarder kroner
$$
105,4(98,4)
$$
Operasjonelle hendelser
4 581 (4 007)
(tall for 2021)
DNB-konsernet 2022 - Risiko- og kapitalstyring 59 7 Operasjonell risiko
Krigen i Ukraina har påvirket den operasjonelle risikoen på flere måter. Den mest åpenbare var faren for at krigen skulle spre seg til andre deler av Europa, for eksempel i form av cyberangrep eller andre hybride trusler. Spionasje og etterretningsoperasjoner er også mer sannsynlige enn før. Mengden slike angrep har likevel vært begrenset og ingen av angrepene ser ut til å ha vært rettet spesifikt mot DNB. Tiltak for å styrke cybersikkerheten har blitt skjerpet for å møte den økende trusselen, men det har ikke vært vesentlig endring i antall sikkerhetshendelser i DNB og ingen større angrep knyttes til krigen.
Vestlige land har vedtatt sanksjoner mot en rekke russiske personer og virksomheter. Finansnæringen har en viktig rolle i å gjennomføre sanksjonene og omfanget av dette arbeidet har til tider vært krevende. Det ble gjort forberedelser for å ta imot store antall ukrainske flyktninger som trengte norsk bankkonto og dette ble håndtert uten større problemer. Det ble gjort særlige vurderinger av DNBs virksomhet i Latvia og Polen på grunn av disse landenes nære bånd til Russland og Ukraina, og den geografiske nærheten til konflikten. DNB har ikke hatt vesentlige operasjonelle tap knyttet til krigen.
DNB gjennomførte oppkjøpet av Sbanken i 2022 og fusjonen skal gjennomføres i 2023. Noen aktiviteter, som å konvertere IT-tjenestene til DNBs systemplattform, vil fortsette inn i 2024. Risikoer følges tett i sammenslåingsprosjektet for å sikre hensiktsmessige tiltak gjennom de ulike fasene og arbeidsstrømmene.
DNB moderniserer IT-tjenestene og måten de styres på kontinuerlig. Langsiktige prosjekter for å erstatte eldre kjerne- og betalingssystemer er satt i gang og den heldigitale Sbanken skal integreres i 2024. Slike prosjekter er viktige for å sikre stabil og sikker drift i fremtiden.
Den viktigste indikatoren for IT-drift er «grønne dager». En grønn dag er en dag der alle de ulike IT-tjenestene fungerer som de skal uten negative konsekvenser for kundene. Nedetiden er redusert betraktelig over de siste årene, og i 2022 hadde vi en god driftsstabilitet med rundt 95 prosent av året uten alvorlige IT-driftshendelser. Hendelsene som forårsaket «røde» og «gule dager» var spredt gjennom hele året og ulike IT-tjenester. DNB legger ut oppdatert status om slike hendelser påhttps://www.dnbstatus.no/.
IT-kompetanse er etterspurt over hele verden og DNB jobber aktivt for å trekke til seg de beste talentene. Et eget prosjekt er satt opp for å sikre tilstrekkelig kompetanse og ferdigheter gjennom rekruttering og utvikling av personell de kommende årene.
Et veikart for cybersikkerhet styrer fremdriften og prioriteringer for å forbedre DNBs cyberforsvar. Målet er å øke modenhet gjennom å standardisere kontroller og styrke sikkerhetskultur og kompetanse.
DNB har siden 1. september fått dagbøter på 50 000 kroner per virkedag for å ikke ha oppfylt et pålegg om relegitimering av kundemassen. Dette kom etter et omfattende prosjekt der rundt en million kunder ble relegitimert. Selv om dette prosjektet har
DNB-konsernet 2022 - Risiko- og kapitalstyring 60 7 Operasjonell risiko
hatt høy prioritet og digital ID-sjekk løste det for de fleste, var det mange saker som var vanskelig å løse på en akseptabel måte. De gjenstående kundene håndteres gjennom målrettede tiltak.
Operasjonelle tap i 2022 var 392 millioner kroner, dette er noe høyere enn gjennomsnittet for de siste 10 årene. Dette kommer av en håndfull hendelser som førte til tapte inntekter. Disse hendelsene var forårsaket av interne feil og hadde ikke vesentlig konsekvens for kundene.
DNB benytter sjablongmetoden for beregning av kapitalkrav for operasjonell risiko. Risikovektet beregningsgrunnlag (REA) for operasjonell risiko (Pilar 1) var ved årsslutt 2022 på 105 418 millioner kroner en økning på 7 037 millioner kroner fra fjoråret. Dette skyldes en økning i konsernets inntekter, gjennomsnitt av siste tre år, som er grunnlaget for beregningen.
Styring av operasjonell risiko skal bidra til effektiv virksomhetsutøvelse og redusere tap. God risikostyring inkluderer å etablere en sunn risikokultur, samt tydelige roller og ansvar for arbeid med operasjonell risiko. Alle ledere i DNB skal kjenne til og styre operasjonell risiko i egne prosesser, systemer, produkter og tjenester. Alle forretningsområdene har egne enheter som jobber med dette.
Group Operational Risk i Risikostyring Konsern er DNBs sentrale fagenhet for operasjonell risikostyring, og utgjør konsernets andrelinjeforsvar for slik risiko. Dette er en uavhengig kontrollfunksjon med ansvar
for rammeverket for operasjonell risikostyring, konsernrapportering og risikoavlastning gjennom forsikring. De har også ansvaret for vedlikehold og utvikling av konsernets risikostyringsverktøy som legger til rette for helhetlig styring og måling av risiko og etterlevelse. Operational Risk Officers tilknyttet enheten følger opp operasjonell risiko i alle forretningsog støtteområder, i vesentlige datterselskaper og ved de internasjonale kontorene.
Figuren viser de viktigste elementene i DNBs operasjonelle risikostyring. En sunn risikokultur inkluderer bevissthet rundt vurdering av risiko, etablering, implementering og evaluering av risikohåndtering samt, rapportering til relevante interessenter. Alle identifiserte tap og hendelser skal registreres løpende i en egen hendelsesdatabase.
Konsernets styrende dokumenter setter, sammen med lover og regler, premisser for styring av den operasjonelle risikoen i DNB. Styringsprinsipper for internkontroll, risikostyring og etterlevelse inneholder overordnede prinsipper, som utdypes i policyer, instrukser og prosesser for operasjonell risiko. Eksterne krav til operasjonell risikostyring finnes blant annet i Finanstilsynets modul for operasjonell risiko og Baselkomiteens reviderte «Principles for the Sound Management of Operational Risk».
Konsernets risikoappetitt setter rammer for hvor mye operasjonell risiko DNB er villig til å akseptere. Identifisering og vurdering av risiko skal, sammen med registrering og oppfølging av operasjonelle hendelser, gi et samlet bilde av den operasjonelle risikoen og bidra til pålitelig måling av denne.
| Millioner kroner | Sats | 31. des. 2022 | 31. des. 2021 |
|---|---|---|---|
| Foretaksfinansiering | 18 % | 4 535 | 4 141 |
| Egenhandel og formidling | 18 % | 10 073 | 9 553 |
| Megling for massemarkedskunder | 12 % | 44 | 105 |
| Banktjenester for bedriftskunder | 15 % | 59 362 | 53 811 |
| Banktjenester for massemarkedskunder | 12 % | 21 954 | 22 000 |
| Betaling og oppgjørstjenester | 18 % | 6 050 | 5 861 |
| Tilknyttede tjenester | 15 % | 562 | 132 |
| Kapitalforvaltning | 12 % | 2 838 | 2 777 |
| Sum kapitalkrav | 105 418 | 98 381 | |
DNB-konsernet 2022 - Risiko- og kapitalstyring 61 7 Operasjonell risiko
Konsernområdene rapporterer sine største risikoer til sin respektive konserndirektør kvartalsvis. Risikostyring konsern rapporterer utviklingen i risikoer som vurderes som vesentlige for konsernet, slik som cyberrisiko, til styret gjennom den kvartalsvise risikorapporten.
Konsernets forsikringsprogram skal bidra til å begrense de økonomiske konsekvensene av uønskede hendelser som kan skje til tross for etablerte sikkerhetsrutiner og andre forebyggende risikotiltak. Forsikringene dekker brann og andre ulykker, kriminelle anslag, underslag, kostnader og tap etter cyberangrep, profesjonsansvar og styreansvar for konsernets virksomhet i hele verden. Årets fornyelse av DNBs forsikringer har vært nær normalt, etter noen år med betydelig økning i kostnadene.
Instruksen for godkjenning av produkter og tjenester er en viktig del av konsernets rammeverk for operasjonell risiko. Formålet med instruksen er å sikre høy kvalitet i DNBs portefølje av produkter og tjenester slik at vi sikrer konkurransekraft, kundetilfredshet og etterlevelse. Instruksen sikrer at alle produkter og tjenester blir risikovurdert før de godkjennes. Det skal også foreligge en beskrivelse av hva produktet eller tjenesten betyr for kunden, hvem målgruppen er, og hvem i DNB som har ansvaret for produktet.
Felles prinsipper gir DNB et begrepsapparat og samlet forståelse av internkontroll, og danner basisen for et rammeverk for strukturert internkontrollarbeid. Et viktig element er den årlige internkontrollattesteringen, der alle områdene i konsernet gjør en oppsummerende vurdering av internkontrollen i sitt område. Denne vurderingen legges frem for konsernledelsen og styret.
Non-Financial Risk Committee (NFRC) er sentral for å
koordinere håndteringen av operasjonell risiko på tvers i DNB. Tilknyttede faggrupper arbeider med temaer som anti-hvitvasking, bedragerier, IT-risiko, personvern, tredjepartsrisiko og atferdsrisiko. Les mer om NFRC i kapittelet styring og kontroll av risiko.
DNBs tilnærming til bærekraft (ESG) og tilhørende risikoer er i rask utvikling. Noen ESG-risikoer er operasjonelle, som grønnvasking, urimelig behandling av kunder og ansatte, og ekstremværhendelser. Det å mislykkes med håndtering av ESG er også og anse som en operasjonell risiko. ESG blir stadig oftere trukket frem i risikovurderinger og produktgodkjenninger. Det vil bli prioritert å integrere ESG sterkere i operasjonell risikostyring og internkontroll de nærmeste årene. Se kapittelet om styring og kontroll for mer om bærekraft i DNB.
Et godt omdømme er en avgjørende faktor for å sikre langsiktig bærekraft i virksomheten. Vi ønsker å oppnå et godt omdømme gjennom å være en pådriver for bærekraftig omstilling, god dialog med våre interessenter, godt arbeid med etterlevelse, og gjennom DNBs Code of Conduct som er det etiske regelverket for de ansatte. Omdømmerisiko håndteres gjennom virksomhetsstyring og forretningsaktiviteter. I godkjenningsprosessen for produkter og tjenester skal omdømmerisiko vurderes for alle produkter og tjenester, og enheten med konsernansvar for kommunikasjon og bærekraft involveres i disse vurderingene. DNB følger opp omdømmerisiko i tett sammenheng med operasjonell risiko.
Risikoappetittrammeverket fastslår at DNB har som mål å ha et godt omdømme og levere på forventninger fra samfunnet og interessenter. Omdømmerisiko følges
opp gjennom overvåkning og analyser av medieomtale og kundetilfredshet.
Det er utfordrende å måle omdømmerisiko uavhengig av andre risikokategorier, siden omdømmerisiko ofte er en direkte konsekvens av andre typer risiko.Endringer i omdømmerisiko kan hovedsakelig oppstå fra to kilder: internt i selskapet (endringer i forretningspraksis, nye eller reviderte produkter, markedsføringskampanjer, nedetid for infrastrukturen eller andre tekniske problemer) eller eksternt (endringer i forretningsverden, markedstrender, forventninger fra interessenter).
DNB måler merkevarens omdømme ved bruk av Traction, en norsk markedsanalyse som ble lansert i 2021. Det er en måling som gjør det mulig for DNB å vurdere omdømmet mot konkurrenter og
sammenlignbare selskaper i andre sektorer. Det er fastsatt en nedre grense for hva som er akseptabelt nivå på omdømmemålingen og det gjennomføres fremadskuende vurderinger av hvilke aktuelle saker
Traction gir selskaper en score mellom mellom 0 og 100, der poengsum mellom 50 og 64 anses å være gjennomsnittlig og poengsum over 65 anses å være god. DNB scoret 60 poeng ved utgangen av 2022, noe som er lavere enn målet. DNB har hatt en positiv utvikling av omdømmet i flere år og ble vurdert som «god» i 2018–2021 med RepTrak, analysen vi brukte før. Den lavere scoren i 2022 kan i en viss grad forklares med endring av analysemetode, men DNB har også blitt kritisert i forbindelse med økning i boliglånsrenten, oppkjøpet av Sbanken og særlig relegitimering av kunder.
som kan skade DNBs omdømme.
En viktig strategisk ambisjon for DNB er å være en pådriver for bærekraftig omstilling og sikre langsiktig verdiskaping gjennom bærekraftig forretningsvirksomhet og god risikostyring. Dette er en viktig del av vårt ansvar både ovenfor investorer og andre interessenter, og ovenfor det norske samfunnet. Vår overordnede ambisjon er å nå netto nullutslipp innen 2050, en nødvendig milepæl for å redusere langsiktig fysisk klimarisiko, selv om dette skulle øke overgangsrisikoen på kort og mellomlang sikt. DNB jobber kontinuerlig med å utvikle og forbedre identifisering, styring og kontroll av klimarisiko.
Klimarisiko er definert som effekten klimaendringer, samt samfunnets respons på klimaendringer, har på et selskaps langsiktige resultater og finansielle stabilitet. Det motsatte forholdet, hvordan et selskap påvirker klimaendringer og samfunnet, er definert som klimapåvirkning. Klimarisiko er vanligvis inndelt i to kategorier:
Klimaendringer er anerkjent som en av de største utfordringene menneskeheten står ovenfor i vår levetid, og hvordan effekten kan reduseres sto høyt på den globale agendaen i 2022. Ekstremvær med økende frekvens og intensitet fortsatte å ødelegge lokalsamfunn og forstyrre verdikjeder på tvers av verden – en tydelig påminnelse om utfordringene verden står ovenfor i de kommende tiårene, og de økonomiske og humanitære konsekvensene det fører med seg. Samtidig har global politikk og økonomi vært preget av et makroøkonomisk bilde med høy usikkerhet og økende inflasjon, og for mange har den langsiktige klimaagendaen måttet vike prioritet for mer umiddelbare problemer. I et slikt økonomisk klima er det viktig at finansbransjen bidrar til at tilstrekkelig kapital kanaliseres inn i klimaomstillingen for å sikre at tilstrekkelig hastighet opprettholdes.
EU fortsatte arbeidet med sin ambisiøse «Green Deal» og handlingsplan for bærekraftig finans, inkludert publisering av de generelle rapporteringsstandardene under Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD). Samtidig befinner Europa seg i en energikrise og med en krig i Ukraina. Dette tydeliggjør viktigheten av å gjennomføre klima- og energiomstillingen på en måte som ivaretar menneskelige behov og sosial bærekraft, og balansen mellom overgangsrisiko og fysisk risiko. For streng klimaregulering kan forårsake unødvendige menneskelige lidelser og svekke nødvendig støtte fra befolkningen, mens for svak regulering ikke vil klare å sikre nødvendig hastighet i omstillingen for å unngå de verste klimarelaterte konsekvensene i framtiden. Europeiske tilsynsmyndigheter fortsatte også å fremheve
viktigheten av god klimarisikostyring, med den Europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) som publiserte ny ESG-mal for pilar 3-rapportering1) og den Europeiske sentralbanken (ECB) som introduserte strengere krav og tidsfrister for klimarisikostyring for bankene underlagt sin tilsynsmyndighet.
Gjennom EØS-avtalen er rammeverket i EUs Green Deal stort sett uendret i Norge. Norske myndigheter deler EUs høye ambisjonsnivå for klimatiltak, og tilstreber å holde etterslepet i implementeringen av regelverket til et minimum.
DNB jobber kontinuerlig med å utvikle og forbedre identifisering, styring og kontroll av klimarisiko. I 2022 gjennomførte DNB følgende for å adressere og redusere ESG-risiko:
→ Startet utvikling av en konsernomfattende «ESG Data Hub», som vil fungere som en skybasert sentralisert datahub for å møte konsernets behov relatert til bærekraftsdata. Huben vil integrere og bearbeide bærekraftsdata fra interne og eksterne kilder, sikre masterdata og datakvalitet, og tilgjengeliggjøre dataen gjennom skreddersydde produkter for risikostyring, rapportering, aksjeanalyse med mer. Blant de viktigste dataproduktene som ble utviklet i løpet av året er et detaljert kart over fysisk klimarisikoeksponering i Norge, som vil styrke DNBs evne til å risikovurdere pantsatte eiendeler lokalisert i Norge.
1) Som ble implementert i CRR/CRD IV i desember 2022, men er fortsatt ikke implementert i EØS.
Konsernet har etablert overordnede styringsprinsipper for bærekraft som danner grunnlaget for strategiske ambisjoner, prosesser og forpliktelser, inkludert klima-relaterte tiltak. Klimarisiko kan ha betydelige finansielle konsekvenser, som kan påvirke finansselskaper gjennom eksempelvis mislighold av lån, «stranded assets», investeringstap og høyere forsikringsutbetalinger. På kort til mellomlang sikt vurderes overgangsrisiko som mest vesentlig for DNB2). Det er viktig for DNBs risikostyring å bygge et system for å overvåke og kartlegge DNBs klimarisiko, samt sikre strategisk måloppnåelse og kunne møte rapporteringskrav. Framgang på dette arbeidet rapporteres til og forankres regelmessig i konsernledelsen og styret.
Integrering av klimarisiko i DNBs
risikostyringsrammeverk har høy prioritet:
2) Basert på klimarisikovurderinger av DNBs kredittportefølje gjennomført i 2019 og 2020.
informasjon.
«Det starter med å jobbe sammen med kundene for å utgjøre en forskjell i fellesskap»,
sier konsernsjef Kjerstin Braathen i DNBs årsrapport 2022.
Vedlegg publiseres kun på engelsk.
Innhold
66 Reference table for CRR pursuant to EBA/GL/2016/11
77 Pillar 3 additional disclosures
This report, Risk and capital management - Disclosure according to Pillar 3 2022, together with the additional Excel disclosures and DNB's Annual report, provides information as stipulated in the disclosure requirements regarding risk and capital management in Part Eight of Regulation (EU) No 575/2013 (CRR) and all its revisions and adjustments that were implemented through the EU Banking Package. For each article, the reference table below states in which of the publications the information can be found.
Requirements on disclosures regarding banks' risk and capital management are stipulated in the accounting and capital requirement regulations. As of 2022, the risk and capital information that is applicable in order to fulfil both sets of regulations is presented in DNB's Annual report for 2022. The disclosures that are specific to CRR can be found in this report in the form of quantitative information to be provided as stipulated in EBA/GL/2016/11 and in explanatory texts to the tables.
More information about DNB's risk management can be found in the Annual report.
Information to be provided quarterly as stipulated in EBA/GL/2016/11 is published on DNB's website. For
each article in Part Eight of Regulation (EU) No 575/2013 (CRR), the reference table below states in which of the publications the information can be found. This mapping is followed by a separate reference table for the additional Excel disclosures to the Pillar 3 report.
| Article in CRR | Description | Reference in Risk and capital management - Disclosure according to Pillar 3 2022 |
Reference in Pillar 3 additional Excel disclosures (table) |
Reference in DNB's annual report and interim report or on the DNB website |
|---|---|---|---|---|
| Title I | General principles | |||
| Article 431 | Scope of disclosure requirements | |||
| 1-2 | General disclosure requirements | This report, Risk and capital management-Disclosure according to Pillar 3 2022 |
Corporate Governance, description of Risk management and internal control, Financial reports on ir.dnb.no |
|
| 3 | Requirement to have a formal policy and internal processes, systems and controls to comply with the disclosure requirements |
Ch. 0: Risk Statement | ||
| 4 | All quantitative disclosures shall be accompanied by a qualitative narrative and any other supplementary information that may be necessary in order for the users of that information to understand the quantitative disclosures, |
|||
| 5 | Upon request, explanations of rating decisions to SMEs or other corporate applicants for loans | Can be provided upon request |
| Article in CRR | Description | Reference in Risk and capital management - Disclosure according to Pillar 3 2022 |
Reference in Pillar 3 additional Excel disclosures (table) |
Reference in DNB's annual report and interim report or on the DNB website |
|---|---|---|---|---|
| Article 432 | Non-material, proprietary or confidential information | |||
| 1-3 | Institutions may exclude non-material, proprietary or confidential information under certain conditions |
Information items not disclosed under EBA/GL/2016/11 | EU templates not applicable for DNB are documented |
|
| Article 433 | Frequency and scope of disclosures | Ch. 0: Introduction | Financial Calendar in Annual report and on ir.dnb.no |
|
| General information about disclosures | ||||
| Article 433a | Disclosures by large institutions | Ch. 0: Introduction | Financial Calendar in Annual report and on ir.dnb.no |
|
| Frequency requirements for publishing disclosures of Pillar 3 information for large institutions | Contents page | |||
| Article 433b | Disclosures by small and non-complex institutions | Not applicable | ||
| Article 433c | Disclosures by other institutions | Not applicable | ||
| Article 434 | Means of disclosures | Financial Reports on ir.dnb.no | ||
| 1 | Information medium for Pillar 3 disclosures and references to equivalent and additional data in other media |
|||
| 2 | Reference to the locations where Pillar 3 and additional disclosures are published | |||
| Title II | Technical criteria on transparency and disclosure | |||
| Article 435 | Disclosure of risk management objectives and policies | |||
| 1 | Institutions shall disclose their risk management objectives and policies for each separate category of risk, including the risks referred to under this Title. These disclosures shall include: |
Annual report, chapter on Corporate Governance |
||
| 1a | Strategies and processes to manage the risks | Ch. 2: Capital management; Ch. 3: Liquidity risk and asset and liability management; Ch. 4: Credit risk; Ch. 5: Counterparty credit risk; Ch. 6: Market risk; Ch. 7: Operational risk; Ch.8 Climate risk |
Annual report, chapter on Corporate Governance, and Corporate Governance on ir.dnb.no |
|
| 1b | "Structure and organisation of the risk management organisation including its authority and statutes" |
Ch. 2: Capital management; Ch. 3: Liquidity risk and asset and liability management; Ch. 4: Credit risk; Ch. 5: Counterparty credit risk; Ch. 6: Market risk; Ch. 7: Operational risk; Ch. 8: Climate risk |
Annual report, chapter on Corporate Governance regarding risk and capital management and Corporate Governance on ir.dnb.no |
|
| 1c | Scope and nature of risk reporting and measurement systems | Ch. 2: Capital management; Ch. 3: Liquidity risk and asset and liability management; Ch. 4: Credit risk; Ch. 5: Counterparty credit risk; Ch. 6: Market risk; Ch. 7: Operational risk; Ch.8 Climate risk |
Annual report, chapter on Corporate Governance regarding risk and capital management and Corporate Governance on ir.dnb.no |
|
| 1d | Policies for hedging and mitigating risk | Ch. 2: Capital management; Ch. 4: Credit risk; Ch. 5: Counterparty credit risk; Ch. 6: Market risk; Ch. 7 Operational risk |
Annual report, chapter on Corporate Governance regarding risk and capital management and Corporate Governance on ir.dnb.no |
| Article in CRR | Description | Reference in Risk and capital management - Disclosure according to Pillar 3 2022 |
Reference in Pillar 3 additional Excel disclosures (table) |
Reference in DNB's annual report and interim report or on the DNB website |
|---|---|---|---|---|
| 1e | Declaration of conformity that the risk management system is fit-for-purpose in relation to the institution's profile and strategy |
Ch.0: Risk Statement; Ch. 7: Operational Risk | Annual report, chapter on Corporate Governance regarding risk and capital management and Corporate Governance on ir.dnb.no |
|
| 1f | Risk statement with overall risk profile | Ch.0: Risk statement; Ch. 1: Risk management and control | ||
| 2 | Institutions shall disclose the following information, including regular, at least annual updates, regarding governance arrangements: |
|||
| 2a- c | Corporate governance disclosures | Ch. 1: Risk management and control | Annual report, chapter on Corporate governance, Board of Directors (material/ relevant directorships) |
|
| 2d | Whether or not the institution has set up a separate risk committee |
Ch. 1: Risk management and control | Corporate Governance on ir.dnb.no | |
| 2e | Description of the information flow on risk to the management body |
Ch. 1: Risk management and control | Annual report, chapter on Corporate Governance regarding risk and capital management and Corporate Governance on ir.dnb.no |
|
| Article 436 | Disclosure of the scope of application | |||
| a | Name of the institution to which the requirements in CRR apply | Front page and Ch. 0: About this report | ||
| b | Reconciliation between the consolidated financial statements prepared in accordance with the applicable accounting framework and the consolidated financial statements prepared in accordance with the requirements on regulatory consolidation |
Ch. 0: About this report | LI1; LI2; LI3 | |
| c | a breakdown of assets and liabilities of the consolidated financial statements prepared in accordance with the requirements on regulatory consolidation pursuant to Sections 2 and 3 of Title II of Part One, broken down by type of risks |
LI1; CC2 | ||
| d | a reconciliation identifying the main sources of differences between the carrying value amounts in the financial statements under the regulatory scope of consolidation as defined in Sections 2 and 3 of Title II of Part One, and the exposure amount used for regulatory purposes |
LI2 | ||
| e | for exposures from the trading book and the non-trading book that are adjusted in accordance with Article 34 and Article 105, a breakdown of the amounts of the constituent elements of an institution's prudent valuation adjustment, by type of risks, and the total of constituent elements separately for the trading book and non-trading book position |
PV1 | ||
| f | any current or expected material practical or legal impediment to the prompt transfer of own funds or to the repayment of liabilities between the parent undertaking and its subsidiaries |
Ch. 2: Capital Management | ||
| g | the aggregate amount by which the actual own funds are less than required in all subsidiaries that are not included in the consolidation, and the name or names of those subsidiaries; |
LI3 | ||
| h | where applicable, the circumstances under which use is made of the derogation referred to in Article 7 or the individual consolidation method laid down in Article 9. |
LI3 |
| Article in CRR | Description | Reference in Risk and capital management - Disclosure according to Pillar 3 2022 |
Reference in Pillar 3 additional Excel disclosures (table) |
Reference in DNB's annual report and interim report or on the DNB website |
|---|---|---|---|---|
| Article 437 | Disclosure of own funds | Ch. 2: Capital management | Annual report note G4 and interim report note G3 on Capitalisaton and capital adequacy. |
|
| Institutions shall disclose the following information regarding their own funds: | A01, A03 | |||
| a | General disclosure requirements regarding own funds | CC1, CC2 | ||
| b | Description of the main features of capital instruments | CCA | ||
| c | Full terms and conditions of capital instruments | CCA | ||
| d i-iii | Separate disclosures on the nature of prudential filters, deductions, and items not deducted | CC1 | ||
| e | Description of restrictions applied to the calculation of own funds | CC1 | ||
| f | Explanation of the basis on which capital ratios have been calculated if other than the basis specified in CRR |
Not applicable | CC1 | |
| Article 438 | Disclosure of own funds requirements and risk-weighted exposure amounts | Ch. 2: Capital management | Annual report note G4 and interim report note G3 on Capitalisaton and capital adequacy. |
|
| Institutions shall disclose the following information regarding the compliance by the institution with the requirements laid down in Article 92 of this Regulation and in Article 73 of Directive 2013/36/EU: |
A02, A03, A04 | |||
| a | Institution's approach to assessing the adequacy of its internal capital | |||
| b | the amount of the additional own funds requirements based on the supervisory review process as referred to in point (a) of Article 104(1) of Directive 2013/36/EU and its composition in terms of Common Equity Tier 1, additional Tier 1 and Tier 2 instruments; |
KM1 | ||
| c | upon demand from the relevant competent authority, the result of the institution's internal capital adequacy assessment process; |
Provided upon request; DNB's ICAAP-report | ||
| d | the total risk-weighted exposure amount and the corresponding total own funds requirement determined in accordance with Article 92, to be broken down by the different risk categories set out in Part Three and, where applicable, an explanation of the effect on the calculation of own funds and risk-weighted exposure amounts that results from applying capital floors and not deducting items from own fund |
Ch. 4: Credit risk | OV1 | |
| e | the on- and off-balance-sheet exposures, the risk-weighted exposure amounts and associated expected losses for each category of specialised lending referred to in Table 1 of Article 153(5) and the on- and off-balance-sheet exposures and risk-weighted exposure amounts for the categories of equity exposures set out in Article 155(2); |
CR10 | ||
| f | the exposure value and the risk-weighted exposure amount of own funds instruments held in any insurance undertaking, reinsurance undertaking or insurance holding company that the institutions do not deduct from their own funds in accordance with Article 49 when calculating their capital requirements on an individual, sub-consolidated and consolidated basis |
OV1, INS1 | ||
| g | the supplementary own funds requirement and the capital adequacy ratio of the financial conglomerate calculated in accordance with Article 6 of Directive 2002/87/EC and Annex I to that Directive where method 1 or 2 set out in that Annex is applied; |
INS2 |
| Article in CRR | Description | Reference in Risk and capital management - Disclosure according to Pillar 3 2022 |
Reference in Pillar 3 additional Excel disclosures (table) |
Reference in DNB's annual report and interim report or on the DNB website |
|---|---|---|---|---|
| h | the variations in the risk-weighted exposure amounts of the current disclosure period compared to the immediately preceding disclosure period that result from the use of internal models, including an outline of the key drivers explaining those variations |
CR8; CCR7 | ||
| Article 439 | Disclosure of exposures to counterparty credit risk | Ch 5: Counterparty credit risk | ||
| a | Methodology to assign internal capital and credit limits for counterparty credit exposures | |||
| b | Policies for securing collateral and establishing credit reserves | |||
| c | Policies with respect to wrong-way risk exposures | |||
| d | Impact of the amount of collateral the institution would have to provide given a downgrade in its credit rating |
|||
| e | the amount of segregated and unsegregated collateral received and posted per type of collateral, further broken down between collateral used for derivatives and securities financing transactions |
CCR5 | ||
| f | for derivative transactions, the exposure values before and after the effect of the credit risk mitigation as determined under the methods set out in Sections 3 to 6 of Chapter 6 of Title II of Part Three |
CCR1 | ||
| g | for securities financing transactions, the exposure values before and after the effect of the credit risk mitigation as determined under the methods set out in Chapters 4 and 6 of Title II of Part Three, |
CCR1 | ||
| h | the exposure values after credit risk mitigation effects and the associated risk exposures for credit valuation adjustment capital charge, separately for each method as set out in Title VI of Part Three |
CCR2 | ||
| i | The exposure value to central counterparties and the associated risk exposures within the scope of Section 9 of Chapter 6 of Title II of Part Three, separately for qualifying and non-qualifying central counterparties, and broken down by types of exposures; |
CCR8 | ||
| j | the notional amounts and fair value of credit derivative transactions; credit derivative transactions shall be broken down by product type; within each product type, credit derivative transactions shall be broken down further by credit protection bought and credit protection sold |
Not applicable | CCR6 | |
| k | the estimate of alpha where the institution has received the permission of the competent authorities to use its own estimate of alpha in accordance with Article 284(9) |
Not applicable | CCR1 | |
| l | separately, the disclosures included in point (e) of Article 444 and point (g) of Article 452 | CCR3; CCR4 | ||
| m | for institutions using the methods set out in Sections 4 to 5 of Chapter 6 of Title II Part Three, the size of their on- and off-balance-sheet derivative business as calculated in accordance with Article 273a(1) or (2), as applicable. |
CCR1 | ||
| Article 440 | Disclosure of countercyclical capital buffers | Ch. 2: Capital Management | ||
| a | Geographic distribution of credit exposures for calculating the countercyclical capital buffer | CCyB1 | ||
| b | Amount of the countercyclical capital buffer | CCyB2 |
| Article in CRR | Description | Reference in Risk and capital management - Disclosure according to Pillar 3 2022 |
Reference in Pillar 3 additional Excel disclosures (table) |
Reference in DNB's annual report and interim report or on the DNB website |
|---|---|---|---|---|
| Article 441 | Disclosure of indicators of global systemic importance | Not applicable | ||
| Indicators used for determining the score of the institution in accordance with the identification methodology |
||||
| Article 442 | Disclosure of exposures to credit and dilution risk | Ch. 4: Credit risk | ||
| a | the scope and definitions that they use for accounting purposes of 'past due' and 'impaired' and the differences, if any, between the definitions of 'past due' and 'default' for accounting and regulatory purposes; |
Annual report note G1 Accounting principles and note G5 Credit risk management |
||
| b | Methods for determining specific and general credit risk adjustments | Annual report note G5 Credit risk management | ||
| c | Information on the amount and quality of performing, non-performing and forborne exposures for loans, debt securities and off-balance-sheet exposures, including their related accumulated impairment, provisions and negative fair value changes due to credit risk and amounts of collateral and financial guarantees received; |
CQ1; CQ3; CQ4; CQ5; CQ7;CR1 | ||
| d | an ageing analysis of accounting past due exposures; | CQ3 | ||
| e | The gross carrying amounts of both defaulted and non-defaulted exposures, the accumulated specific and general credit risk adjustments, the accumulated write-offs taken against those exposures and the net carrying amounts and their distribution by geographical area and industry type and for loans, debt securities and off-balance-sheet exposures; |
CQ4; CQ5 | Annual report note G12 and interim report note G8; Loans and financial commitments to customers by industry segment. |
|
| f | Any changes in the gross amount of defaulted on- and off-balance-sheet exposures, including, as a minimum, information on the opening and closing balances of those exposures, the gross amount of any of those exposures reverted to non-defaulted status or subject to a write-off; |
CR1 | ||
| g | the breakdown of loans and debt securities by residual maturity. | CR1-A | ||
| Article 443 | Disclosure of encumbered and unencumbered assets | Ch. 3: Liquidity management and asset and liability management |
||
| Institutions shall disclose information concerning their encumbered and unencumbered assets. For those purposes, institutions shall use the carrying amount per exposure class broken down by asset quality and the total amount of the carrying amount that is encumbered and unencumbered. Disclosure of information on encumbered and unencumbered assets shall not reveal emergency liquidity assistance provided by central banks. |
AE1; AE2; AE3 | |||
| Article 444 | Disclosure of the use of the Standardised Approach | Ch. 4: Credit risk | ||
| Institutions calculating their risk-weighted exposure amounts in accordance with Chapter 2 of Title II of Part Three shall disclose the following information for each of the exposure classes set out in Article 112: |
||||
| a | Names of the nominated ECAIs and ECAs and the reasons for any changes in those nominations over the disclosure period; |
CR5 | ||
| b | Exposure classes for which each ECAI or ECA is used | CR5 | ||
| c | Description of the process used to transfer the issuer and issue credit assessments onto items not included in the trading book |
Not applicable |
| Article in CRR | Description | Reference in Risk and capital management - Disclosure according to Pillar 3 2022 |
Reference in Pillar 3 additional Excel disclosures (table) |
Reference in DNB's annual report and interim report or on the DNB website |
|---|---|---|---|---|
| d | Association of the external rating of each nominated ECAI or ECA with the institution's scale of credit quality steps |
Not applicable | ||
| e | Exposure values before and after credit risk mitigation associated with each credit quality step | CR4; CR5; CCR3 | ||
| Article 445 | Exposure to market risk | Ch. 6: Market risk | ||
| Capital requirements for market risk | MR1 | Annual report note G4 and interim report note G3 on Capitalisaton and capital adequacy. |
||
| Article 446 | Disclosure of operational risk management | Ch. 2: Capital management; Ch. 7: Operational risk | ||
| Institutions shall disclose the following information about their operational risk management: | ||||
| a | Approaches for the assessment of own funds requirements for operation risk that the institution qualifies for; |
|||
| b | where the institution makes use of it, a description of the methodology set out in Article 312(2), which shall include a discussion of the relevant internal and external factors being considered in the institution's advanced measurement approach; |
Not applicable | ||
| c | in the case of partial use, the scope and coverage of the different methodologies used. | Not applicable | OR1 | |
| Article 447 | Disclosure of key metrics | |||
| a | Composition of own funds and own funds requirements | KM1 | ||
| b | Total risk exposure amount | KM1 | ||
| c | Amount and composition of additional own funds which the institutions are required to hold | KM1 | ||
| d | Combined buffer requirement which the institutions are required to hold | KM1 | ||
| e | Leverage ratio and the total exposure measure as calculated in accordance with Article 429 | KM1 | ||
| f (i-iii) | Information in relation to liquidity coverage ratio as calculated | KM1 | ||
| g (i-iii) | Information in relation to net stable funding requirement as calculated | KM1 | ||
| h | Own funds and eligible liabilities ratios and their components, numerator and denominator | KM2; TLAC1 | ||
| Article 448 | Disclosure of exposures to interest rate risk on positions not included in the trading book | Ch.6: Market risk table IRRBBA | ||
| Institutions shall disclose the following information on their exposure to interest rate risk on positions not included in the trading book: |
IRRBB1 | |||
| 1a | the changes in the economic value of equity calculated under the six supervisory shock scenarios referred to in Article 98(5) of Directive 2013/36/EU for the current and previous disclosure periods; |
|||
| 1b | the changes in the net interest income calculated under the two supervisory shock scenarios referred to in Article 98(5) of Directive 2013/36/EU for the current and previous disclosure periods; |
|||
| 1c | a description of key modelling and parametric assumptions, other than those referred to in points (b) and (c) of Article 98(5a) of Directive 2013/36/EU used to calculate changes in the economic value of equity and in the net interest income required under points (a) and (b) of this paragraph; |
| Article in CRR | Description | Reference in Risk and capital management - Disclosure according to Pillar 3 2022 |
Reference in Pillar 3 additional Excel disclosures (table) |
Reference in DNB's annual report and interim report or on the DNB website |
|---|---|---|---|---|
| 1d | an explanation of the significance of the risk measures disclosed under points (a) and (b) of this paragraph and of any significant variations of those risk measures since the previous disclosure reference date; |
|||
| 1e | the description of how institutions define, measure, mitigate and control the interest rate risk of their non-trading book activities for the purposes of the competent authorities' review in accordance with Article 84 of Directive 2013/36/EU, including: |
|||
| (i) | a description of the specific risk measures that the institutions use to evaluate changes in their economic value of equity and in their net interest income; |
|||
| (ii) | a description of the key modelling and parametric assumptions used in the institutions' internal measurement systems that would differ from the common modelling and parametric assumptions referred to in Article 98(5a) of Directive 2013/36/EU for the purpose of calculating changes to the economic value of equity and to the net interest income, including the rationale for those differences; |
|||
| (iii) | a description of the interest rate shock scenarios that institutions use to estimate the interest rate risk; | |||
| (iv) | an outline of how often the evaluation of the interest rate risk occurs; | |||
| 1f | the description of the overall risk management and mitigation strategies for those risks; | |||
| 1g | average and longest repricing maturity assigned to non-maturity deposits. | |||
| 2 | Nature of the interest rate risk and key assumptions and frequency of measurement of interest rate risk | |||
| By way of derogation from paragraph 1 of this Article, the requirements set out in points (c) and (e)(i) to (e)(iv) of paragraph 1 of this Article shall not apply to institutions that use the standardised methodology or the simplified standardised methodology referred to in Article 84(1) of Directive 2013/36/EU. interest rate risk, broken down by currency |
||||
| Article 449 | Disclosure of exposures to securitsation positions | Not applicable | ||
| Article 449a | Disclosure of environmental, social and governance risks (ESG risks) | Not applicable (see Ch. 8: Climate risk) | ||
| Article 450 | Disclosure of remuneration policy | Annual Report note G48 Remunerations etc. and Remuneration report on dnb.no. Chapter on Corporate Governance on ir.dnb.no |
||
| 1 | Remuneration policy and practices: | |||
| 1-a | Decision-making process used for determining remuneration policy, and number of meetings held by main body overseeing remuneration during the financial year |
EU REMA | ||
| 1-b | link between pay and performance | EU REMA | ||
| 1 c-f | Criteria for performance measurement, parameters and rationale for any variable component scheme | EU REMA | ||
| 1 g-j | Aggregate quantitative information on remuneration, including breakdowns | EU REM1 | ||
| 2 | Quantitative information about remuneration to members of the institution's management body for significant institutions |
EU REM1; EU REM5 |
| Article in CRR | Description | Reference in Risk and capital management - Disclosure according to Pillar 3 2022 |
Reference in Pillar 3 additional Excel disclosures (table) |
Reference in DNB's annual report and interim report or on the DNB website |
|---|---|---|---|---|
| Article 451 | Disclosure of leverage ratio | Ch. 2: Capital management | ||
| 1-a | Leverage ratio | LR1; LR2 | ||
| 1-b | a breakdown of the total exposure measure as well as a reconciliation of the total exposure measure with the relevant information disclosed in published financial statements; |
LR1; LR2; LR3 | ||
| 1-c | The amount of exposures calculated in accordance with Articles 429(8) and 429a(1) and the adjusted leverage ratio calculated in accordance with Article 429a(7); |
LR2 | ||
| 1-d | Description of the processes used to manage the risk of excessive leverage | |||
| 1-e | Description of factors that had an impact on the leverage ratio during the period | LR1 | ||
| 2 | Disclosures for public development institutions | |||
| 3 | Large institutions shall disclose the leverage ratio and the breakdown of the total exposure measure referred to in Article 429(4) based on averages |
LR2 | ||
| Article 451a | Dislosure of liquidity requirements | Ch. 3: Liquidity risk and asset and liability management | ||
| 1 | General requirement | |||
| 2 | Disclosure of information in relation to liquidity coverage ratio (LCR) | LIQ1 | ||
| a-c | Disclosure of averages based on end-of-the-month observations over the preceding 12 months for each quarter of the relevant disclosure period |
LIQ1 | ||
| 3 | Disclosure of information in relation to net stable funding ratio (NSFR) | LIQ2 | ||
| a-c | Quarter-end figures of available and required stable funding | LIQ2 | ||
| 4 | Institutions shall disclose the arrangements, systems, processes and strategies put in place to identify, measure, manage and monitor their liquidity risk |
|||
| Title III | Qualifying requirements for the use of particular instruments or methodologies | |||
| Article 452 | Disclosure of the use of the IRB approach to credit risk | Ch. 4: Credit risk | ||
| a | Competent authority's permission of the approach or approved transition | |||
| b | for each exposure class referred to in Article 147, the percentage of the total exposure value of each exposure class subject to the Standardised Approach or to the IRB Approach, as well as the part of each exposure class subject to a roll-out plan |
CR6-A | ||
| c | the control mechanisms for rating systems at the different stages of model development, controls and changes, which shall include information on: |
|||
| (i) | the relationship between the risk management function and the internal audit function; | |||
| (ii) | the rating system review; | |||
| (iii) | the procedure to ensure the independence of the function in charge of reviewing the models from the functions responsible for the development of the models; |
| Article in CRR | Description | Reference in Risk and capital management - Disclosure according to Pillar 3 2022 |
Reference in Pillar 3 additional Excel disclosures (table) |
Reference in DNB's annual report and interim report or on the DNB website |
|---|---|---|---|---|
| (iv) | the procedure to ensure the accountability of the functions in charge of developing and reviewing the models; |
|||
| d | the role of the functions involved in the development, approval and subsequent changes of the credit risk models; separately for each IRB exposure class |
|||
| e | the scope and main content of the reporting related to credit risk models; | |||
| f | description of the internal ratings process by exposure class, including the number of key models used with respect to each portfolio and a brief discussion of the main differences between the models within the same portfolio, covering: |
|||
| (i) | definitions, methods and data for estimation and validation of PD, which shall include information on how PDs are estimated for low default portfolios, whether there are regulatory floors and the drivers for differences observed between PD and actual default rates at least for the last three periods; |
|||
| (ii) | where applicable, the definitions, methods and data for estimation and validation of LGD, such as methods to calculate downturn LGD, how LGDs are estimated for low default portfolio and the time lapse between the default event and the closure of the exposure; |
|||
| (iii) | where applicable, the definitions, methods and data for estimation and validation of conversion factors, including assumptions employed in the derivation of those variables; |
|||
| g | as applicable, the following information in relation to each exposure class referred to in Article 147: | CR6, CCR4 | ||
| (i) | gross on-balance-sheet exposure | CR6 | ||
| (ii) | off-balance-sheet exposure values prior to the relevant conversion factor | CR6 | ||
| (iii) | exposure after applying the relevant conversion factor and credit risk mitigation; | CR6 | ||
| (iv) | any model, parameter or input relevant for the understanding of the risk weighting and the resulting risk exposure amounts disclosed across a sufficient number of obligor grades (including default) to allow for a meaningful differentiation of credit risk |
CR6 | ||
| (v) | separately for those exposure classes in relation to which institutions have received permission to use own LGDs and conversion factors for the calculation of risk-weighted exposure amounts, and for exposures for which the institutions do not use such estimates, the values referred to in points (i) to (iv) subject to that permission |
CR6 | ||
| h | institutions' estimates of PDs against the actual default rate for each exposure class over a longer period, with separate disclosure of the PD range, the external rating equivalent, the weighted average and arithmetic average PD, the number of obligors at the end of the previous year and of the year under review, the number of defaulted obligors, including the new defaulted obligors, and the annual average historical default rate. |
CR9 |
| Article in CRR | Description | Reference in Risk and capital management - Disclosure according to Pillar 3 2022 |
Reference in Pillar 3 additional Excel disclosures (table) |
Reference in DNB's annual report and interim report or on the DNB website |
|---|---|---|---|---|
| Article 453 | Disclosure of the use of credit risk mitigation techniques | Ch. 4: Credit risk | Annual report note G5 Credit risk management and note G7 Credit risk exposure |
|
| a | Policies and processes for on- and off-balance-sheet netting | |||
| b | Policies and processes for collateral valuation and management | |||
| c | Main types of collateral taken by the institution | |||
| d | Main types of guarantor and credit derivative counterparty and their creditworthiness | |||
| e | Information about market or credit risk concentrations within the credit mitigation taken | Not applicable | ||
| f | Exposure value covered by eligible financial and other collateral for exposures under the standardised approach or the IRB approach without own estimates of LGD and CCF |
CR3 | ||
| g | Conversion factor and the credit risk mitigation associated with the exposure and the incidence of credit risk mitigation techniques with and without substitution effect |
|||
| h | For institutions calculating risk-weighted exposure amounts under the Standardised Approach, the on- and off-balance-sheet exposure value by exposure class before and after the application of conversion factors and any associated credit risk mitigation |
CR4 | ||
| i | For institutions calculating risk-weighted exposure amounts under the Standardised Approach, the risk-weighted exposure amount and the ratio between that risk-weighted exposure amount and the exposure value after applying the corresponding conversion factor and the credit risk mitigation associated with the exposure; the disclosure set out in this point shall be made separately for each exposure class; |
CR4 | ||
| j | Credit risk mitigation impact of credit derivatives | |||
| Article 454 | Use of the Advanced Measurement Approaches to operational risk | Not applicable | ||
| Description of the use of insurance and other risk transfer mechanisms to mitigate operational risk | ||||
| Article 455 | Use of Internal Market Risk Models | Not applicable | ||
| a-g | Institutions calculating their capital requirements in accordance with Article 363 shall disclose the following information: |
| 31 December 2022 | ||||
|---|---|---|---|---|
| Unless otherwise stated, figures in the templates are figures for DNB Group - regulatory consolidation | Annex | Article in CRR II | Updated | |
| Own funds | ||||
| CC1 | Composition of regulatory own funds | Annex VII | Points (a), (d), (e) and (f) of Article 437 | Semi-Annually |
| CC2 | Reconciliation of regulatory own funds to balance sheet in the audited financial statements | Annex VII | Point (a) of Article 437 | Semi-Annually |
| A01 | Own funds and capital ratios, DNB Bank ASA and DNB Group | Article 437 | Quarterly | |
| A03 | Own funds and capital ratios Sbanken | Article 437 | Quarterly | |
| Key metrics and overview of risk exposure amounts | ||||
| OV1 | Overview of total risk exposure amounts | Annex I | Point (d) of Article 438 | Quarterly |
| KM1 | Key metrics (at consolidated group level) | Annex I | Points (a) to (g) of Article 447 and point (b) of Article 438 | Quarterly |
| INS1 | Insurance participations | Annex I | Point (f) of Article 438 | Annually |
| INS2 | Financial conglomerates information on own funds and capital adequacy ratio | Annex I | Points (g) of Article 438 | Annually |
| A02 | Specification of risk exposure amounts and capital requirements, DNB Group and DNB Bank ASA | Article 438 | Quarterly | |
| A03 | Specification of risk exposure amounts and capital requirements Sbanken | Article 438 | Quarterly | |
| A04 | Specification of risk exposure amounts and capital requirements, associated companies | Article 438 | Quarterly | |
| Scope of application | ||||
| LI1 | Differences between accounting and regulatory scopes of consolidation and the mapping of financial statement categories with regulatory risk categories |
Annex V | Point (c) of Article 436 | Annually |
| LI2 | Main sources of differences between regulatory exposure amounts and carrying values in financial statements | Annex V | Point (d) of Article 436 | Annually |
| LI3 | Outline of the differences in the scopes of consolidation (entity by entity) | Annex V | Point (b) of Article 436 | Annually |
| PV1 | Prudent valuation adjustments (PVA) | Annex V | Point (e) of Article 436 | Annually |
| Unless otherwise stated, figures in the templates are figures for DNB Group - regulatory consolidation | Annex | Article in CRR II | Updated | |
|---|---|---|---|---|
| Credit risk quality | ||||
| CQ1 | Credit quality of forborne exposures (Template 1) | Annex XV | Point (c) of Article 442 | Semi-Annually |
| CQ3 | Credit quality of performing and non-performing exposures by past due days | Annex XV | Points (c) and (d) of Article 442 | Annually |
| CQ4 | Quality of non-performing exposures by geography (Template 5) | Annex XV | Points (c) and (e) of Article 442 | Semi-Annually |
| CQ5 | Credit quality of loans and advances by industry (Template 6) | Annex XV | Points (c) and (e) of Article 442 | Semi-Annually |
| CQ7 | Collateral obtained by taking possession and execution processes (Template 9) | Annex XV | Point (c) of Article 442 | Semi-Annually |
| CR1 | Performing and non-performing exposures and related provisions (Template 4) | Annex XV | Points (c) and (f) of Article 442 | Semi-Annually |
| CR1-A | Maturity of exposures | Annex XV | Point (g) of Article 442 | Semi-Annually |
| Credit risk mitigation techniques | ||||
| CR3 | Disclosure of the use of credit risk mitigation techniques | Annex XVII | Point (f) of Article 453 | Semi-Annually |
| Standardised approach | ||||
| CR4 | Standardised approach – Credit risk exposure and CRM effects | Annex XIX | Points (g), (h) and (i) of Article 453 CRR and point (e) of Article 444 | Semi-Annually |
| CR5 | Standardised approach | Annex XIX | Point (e) of Article 444 | Semi-Annually |
| IRB approach to credit risk | ||||
| CR6 | IRB approach – Credit risk exposures by exposure class and PD range | Annex XXI | Point (g) of Article 452 | Semi-Annually |
| CR6-A | Scope of the use of IRB and SA approaches | Annex XXI | Point (b) of Article 452 | Annually |
| CR7-A | IRB approach – Disclosure of the extent of the use of CRM techniques | Annex XXI | Point (g) of Article 453 | Semi-Annually |
| CR8 | REA flow statements of credit risk exposures under the IRB approach | Annex XXI | Point (h) of Article 438 | Quarterly |
| CR9 | IRB approach – Back-testing of PD per exposure class (fixed PD scale) | Annex XXI | Point (h) of Article 452 | Annually |
| Disclosure on specialised lending | ||||
| CR10 | Specialised lending and equity exposures under the simple riskweighted approach | Annex XXIII | Point (e) of Article 438 | Semi-Annually |
| Exposures to counterparty credit risk | ||||
| CCR1 | Analysis of CCR exposure by approach | Annex XXV | Points (f), (g), (k) and (m) of Article 439 | Semi-Annually |
| CCR2 | Transactions subject to own funds requirements for CVA risk | Annex XXV | Point (h) of Article 439 | Semi-Annually |
| CCR3 | Standardised approach – CCR exposures by regulatory exposure class and risk weights | Annex XXV | Point (l) of Article 439 referring to point (e) of Article 444 | Semi-Annually |
| CCR4 | IRB approach – CCR exposures by exposure class and PD scale | Annex XXV | Point (l) of Article 439 referring to point (g) of Article 452 | Semi-Annually |
| CCR5 | Composition of collateral for CCR exposures | Annex XXV | Point (e) of Article 439 | Semi-Annually |
| CCR7 | REA flow statements of CCR exposures under the IMM | Annex XXV | Point (h) of Article 438 | Quarterly |
| CCR8 | Exposures to CCPs | Annex XXV | Point (i) of Article 439 | Semi-Annually |
| Unless otherwise stated, figures in the templates are figures for DNB Group - regulatory consolidation | Annex | Article in CRR II | Updated | |
|---|---|---|---|---|
| Standardised approach and internal model for market risk | ||||
| MR1 | Market risk under the standardised approach | Annex XXIX | Article 445 | Semi-Annually |
| Key Metrics | ||||
| CCyB1 | Geographical distribution of credit exposures relevant for the calculation of the countercyclical buffer | Annex IX | Point (a) of Article 440 | Semi-Annually |
| CCyB2 | Amount of institution-specific countercyclical capital buffer | Annex IX | Point (b) of Article 440 | Semi-Annually |
| Leverage ratio | ||||
| LR1 | Summary reconciliation of accounting assets and leverage ratio exposures | Annex XI | Point (b) of Article 451(1) | Semi-Annually |
| LR2 | Leverage ratio common disclosure | Annex XI | Article 451(3) - Rows 28 to 31a Points (a), (b) and (c) of Article 451(1) and Article 451(2) - Rows up to row 28. Annual (for rows 28 to 31a) |
Semi-Annually |
| LR3 | Split up of on balance sheet exposures (excluding deratives, SFTs and exempted exposures) | Annex XI | Point (b) of Article 451(1) | Semi-Annually |
| Liquidity requirements | ||||
| LIQ1 | Quantitative information of LCR | Annex XIII | Article 451a(2) | Quarterly |
| LIQ2 | Net Stable Funding Ratio | Annex XIII | Article 451a(3) | Semi-Annually |
| MREL -minimum requirement eligible liabilities | ||||
| KM2 | Key metrics - MREL | Annex V | Article 447 (h) | Quarterly |
| TLAC1 | Composition - MREL | Annex V | Article 447 (h) | Semi-Annually |
| TLAC3b | Creditor ranking - resolution entity | Annex V | Semi-Annually | |
| Encumbered and unencumbered assets | ||||
| AE1 | Encumbered and unencumbered assets | Annex XXXV | Article 443 | Annually |
| AE2 | Collateral received and own debt securities issued | Annex XXXV | Article 443 | Annually |
| AE3 | Sources of encumbrance | Annex XXXV | Article 443 | Annually |
| Operational risk | ||||
| OR1 | Operational risk own funds requirements and risk-weighted exposure amounts | Annex XXXI | Articles 446 and 454 | Annually |
| Unless otherwise stated, figures in the templates are figures for DNB Group - regulatory consolidation | Annex | Article in CRR II | Updated | |
|---|---|---|---|---|
| Remuneration policy | ||||
| REMA | Remuneration policy | Annex XXXIII | Point a-f, j and k of Article 450(1) , 450(2) | Annually |
| REM1 | Remuneration awarded for the financial year | Annex XXXIII | Point (h)(i)-(ii) of Article 450(1) | Annually |
| REM2 | Special payments to staff whose professional activities have a material impact on institutions' risk profile (identified staff) |
Annex XXXIII | Point (h)(v) to (vii) of Article 450(1) | Annually |
| REM3 | Deferred remuneration | Annex XXXIII | Point (h)(iii) and (iv) of Article 450(1) | Annually |
| REM4 | Remuneration of 1 million EUR or more per year | Annex XXXIII | Point (i) of Article 450(1) | Annually |
| REM5 | Information on remuneration of staff whose professional activities have a material impact on institutions' risk profile (identified staff) |
Annex XXXIII | Point (g) of Article 450(1) | Annually |
| Interest rate risk in the banking book | ||||
| IRRBB1 | Interest rate risks of non-trading book activities | Annex XXXVII | Article 448 (1) | Semi-Annually |
| Additional information | ||||
| CCA | Disclosure of main features of regulatory capital instruments as at 30 June 2022 | Annex VII | Points (b) and (c) of Article 437 | Quarterly |
| CCA footnotes | Disclosure of main features of regulatory capital instruments - footnotes | Quarterly | ||
| Boligkreditt - Key Metrics templates | Article 433a (2) | Quarterly | ||
| Boligkreditt - Credit Risk templates | Article 433a (2) | Semi-Annually |
| Unless otherwise stated, figures in the templates are figures for DNB Group - regulatory consolidation | Annex | Article in CRR II | Updated | |
|---|---|---|---|---|
| The following EU templates are not applicable for DNB as at 31 December 2022 | Reason | |||
| CR2 | Changes in the stock of non-performing loans and advances | Annex XV | The level of DNB's NPL-ratio is below 5% | Semi-Annually |
| CR2a | Changes in the stock of non-performing loans and advances and related net accumulated recoveries | Annex XV | The level of DNB's NPL-ratio is below 5% | Semi-Annually |
| CR7 | IRB approach – Effect on the RWEAs of credit derivatives used as CRM techniques | Annex XXI | DNB has no credit derivatives as at December 31 2022 | Semi-Annually |
| CR9.1 | IRB approach – Back-testing of PD per exposure class (only for PD estimates according to point (f) of Article 180(1) CRR) |
Annex XXI | DNB does not apply article 180(1) | Annually |
| CQ2 | Quality of forbearance | Annex XV | The level of DNB's NPL-ratio is below 5% | Semi-Annually |
| CQ6 | Collateral valuation - loans and advances | Annex XV | The level of DNB's NPL-ratio is below 5% | Semi-Annually |
| CQ8 | Collateral obtained by taking possession and execution processes – vintage breakdown | Annex XV | The level of DNB's NPL-ratio is below 5% | Semi-Annually |
| MR2-A | Market risk under the internal Model Approach (IMA) | Annex XXIX | DNB uses the standardised approach to market risk | Semi-Annually |
| MR2-B | REA flow statements of market risk exposures under the IMA | Annex XXIX | DNB uses the standardised approach to market risk | Quarterly |
| MR3 | IMA values for trading portfolios | Annex XXIX | DNB uses the standardised approach to market risk | Semi-Annually |
| MR4 | Comparison of VaR estimates with gains/losses | Annex XXIX | DNB uses the standardised approach to market risk | Semi-Annually |
| CCR6 | Credit derivatives exposures | Annex XXV | DNB has no credit derivatives as at December 31 2022 | Semi-Annually |
| SEC1 | Securitisation exposures in the non-trading book | Annex XXVII | DNB has no securitisation portfolios as at December 31 2022 | Semi-Annually |
| SEC2 | Securitisation exposures in the trading book | Annex XXVII | DNB has no securitisation portfolios as at December 31 2022 | Semi-Annually |
| SEC3 | Securitisation exposures in the non-trading book and associated regulatory capital requirements | Annex XXVII | DNB has no securitisation portfolios as at December 31 2022 | Semi-Annually |
| SEC4 | Securitisation exposures in the non-trading book and associated regulatory capital requirements | Annex XXVII | DNB has no securitisation portfolios as at December 31 2022 | Semi-Annually |
| SEC5 | Exposures securitised by the institution - Exposures in default and specific credit risk adjustments | Annex XXVII | DNB has no securitisation portfolios as at December 31 2022 | Semi-Annually |
| TLAC2 | Creditor ranking - Entity that is not a resolution entity | Quarterly |
Postadresse: Postboks 1600 Sentrum N-0021 Oslo
Besøksadresse: Dronning Eufemias gate 30 Bjørvika, Oslo
dnb.no
Building tools?
Free accounts include 100 API calls/year for testing.
Have a question? We'll get back to you promptly.