SpareBank 1 Sørøst-Norge

Annual Report (ESEF) • Mar 9, 2023

5967007LIEEXZX4VQO212022-01-012022-12-31iso4217:NOK5967007LIEEXZX4VQO212021-01-012021-12-31iso4217:NOKxbrli:shares5967007LIEEXZX4VQO212022-12-315967007LIEEXZX4VQO212021-12-315967007LIEEXZX4VQO212022-01-01ifrs-full:IssuedCapitalMember5967007LIEEXZX4VQO212022-01-01ifrs-full:SharePremiumMember5967007LIEEXZX4VQO212022-01-01ifrs-full:ReserveForEqualisationMember5967007LIEEXZX4VQO212022-01-01sparebank1srstnorge:OwnerlessCapitalFundMember5967007LIEEXZX4VQO212022-01-01sparebank1srstnorge:AllocatedToGiftsMember5967007LIEEXZX4VQO212022-01-01ifrs-full:ReserveOfGainsAndLossesFromInvestmentsInEquityInstrumentsMember5967007LIEEXZX4VQO212022-01-01sparebank1srstnorge:AdditionalTier1CapitalMember5967007LIEEXZX4VQO212022-01-01ifrs-full:OtherReservesMember5967007LIEEXZX4VQO212022-01-01ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember5967007LIEEXZX4VQO212022-01-015967007LIEEXZX4VQO212022-01-012022-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember5967007LIEEXZX4VQO212022-01-012022-12-31ifrs-full:SharePremiumMember5967007LIEEXZX4VQO212022-01-012022-12-31ifrs-full:ReserveForEqualisationMember5967007LIEEXZX4VQO212022-01-012022-12-31sparebank1srstnorge:OwnerlessCapitalFundMember5967007LIEEXZX4VQO212022-01-012022-12-31ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember5967007LIEEXZX4VQO212022-01-012022-12-31ifrs-full:ReserveOfGainsAndLossesFromInvestmentsInEquityInstrumentsMember5967007LIEEXZX4VQO212022-01-012022-12-31ifrs-full:OtherReservesMember5967007LIEEXZX4VQO212022-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember5967007LIEEXZX4VQO212022-12-31ifrs-full:SharePremiumMember5967007LIEEXZX4VQO212022-12-31ifrs-full:ReserveForEqualisationMember5967007LIEEXZX4VQO212022-12-31sparebank1srstnorge:OwnerlessCapitalFundMember5967007LIEEXZX4VQO212022-12-31sparebank1srstnorge:AllocatedToGiftsMember5967007LIEEXZX4VQO212022-12-31ifrs-full:ReserveOfGainsAndLossesFromInvestmentsInEquityInstrumentsMember5967007LIEEXZX4VQO212022-12-31sparebank1srstnorge:AdditionalTier1CapitalMember5967007LIEEXZX4VQO212022-12-31ifrs-full:OtherReservesMember5967007LIEEXZX4VQO212022-12-31ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember5967007LIEEXZX4VQO212021-01-01ifrs-full:IssuedCapitalMember5967007LIEEXZX4VQO212021-01-01ifrs-full:SharePremiumMember5967007LIEEXZX4VQO212021-01-01ifrs-full:ReserveForEqualisationMember5967007LIEEXZX4VQO212021-01-01sparebank1srstnorge:OwnerlessCapitalFundMember5967007LIEEXZX4VQO212021-01-01sparebank1srstnorge:AllocatedToGiftsMember5967007LIEEXZX4VQO212021-01-01ifrs-full:ReserveOfGainsAndLossesFromInvestmentsInEquityInstrumentsMember5967007LIEEXZX4VQO212021-01-01sparebank1srstnorge:AdditionalTier1CapitalMember5967007LIEEXZX4VQO212021-01-01ifrs-full:OtherReservesMember5967007LIEEXZX4VQO212021-01-01ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember5967007LIEEXZX4VQO212021-01-015967007LIEEXZX4VQO212021-01-012021-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember5967007LIEEXZX4VQO212021-01-012021-12-31ifrs-full:SharePremiumMember5967007LIEEXZX4VQO212021-01-012021-12-31sparebank1srstnorge:OwnerlessCapitalFundMember5967007LIEEXZX4VQO212021-01-012021-12-31sparebank1srstnorge:AdditionalTier1CapitalMember5967007LIEEXZX4VQO212021-01-012021-12-31ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember5967007LIEEXZX4VQO212021-01-012021-12-31ifrs-full:OtherReservesMember5967007LIEEXZX4VQO212021-01-012021-12-31ifrs-full:ReserveForEqualisationMember5967007LIEEXZX4VQO212021-01-012021-12-31ifrs-full:ReserveOfGainsAndLossesFromInvestmentsInEquityInstrumentsMember5967007LIEEXZX4VQO212021-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember5967007LIEEXZX4VQO212021-12-31ifrs-full:SharePremiumMember5967007LIEEXZX4VQO212021-12-31ifrs-full:ReserveForEqualisationMember5967007LIEEXZX4VQO212021-12-31sparebank1srstnorge:OwnerlessCapitalFundMember5967007LIEEXZX4VQO212021-12-31sparebank1srstnorge:AllocatedToGiftsMember5967007LIEEXZX4VQO212021-12-31ifrs-full:ReserveOfGainsAndLossesFromInvestmentsInEquityInstrumentsMember5967007LIEEXZX4VQO212021-12-31sparebank1srstnorge:AdditionalTier1CapitalMember5967007LIEEXZX4VQO212021-12-31ifrs-full:OtherReservesMember5967007LIEEXZX4VQO212021-12-31ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember 2022 Årsrapport Gunn Tove Skaane Buaas Rådgiver i Skien Innhold Konsernsjefen har ordet Konsernstrategi Tilbakeblikk 2022 Hoved-/nøkkeltall siste 5 år ÅRSREGNSKAP 2022 Styrets årsberetning Resultatregnskap Balanse Endring i egenkapital Kontantstrømoppstilling Noter til regnskapet Erklæring fra styret og konsernsjef Alternative resultatmål (APM) Revisjonsberetning VIRKSOMHETEN Presentasjon av styrende organer og konsernledelsen Eierstyring og selskapsledelse Risikostyring og internkontroll Egenkapitalbeviset Virksomhetsredegjørelse SpareBank 1-alliansen Sparebankstiftelsene Våre medarbeidere Bærekraftsrapport Policy for godtgjørelse i SpareBank 1 Sørøst-Norge Rapport om godtgjørelse til ledende personer Redegjørelse for arbeidet med likestilling, mangfold og inkludering 2022 4 7 12 18 20 33 34 35 37 40 118 119 120 128 137 138 145 148 152 154 155 162 255 262 266 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Konsernsjefen har ordet 2022 har vært nok et spennende og krevende år i norsk banknæring generelt og for oss i SpareBank 1 Sørøst- Norge spesielt. Den 1. april fusjonerte SpareBank 1 Sørøst-Norge og SpareBank 1 Modum kun 10 måneder etter fusjonen mellom SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark. I påvente av innfusjoneringen av SpareBank 1 Modum ble teknisk fusjon mellom SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark i 2021 utsatt til SpareBank 1 Mo- dum var på plass. Denne ble gjennomført helgen 7. til 9. oktober med et meget godt resultat, og fra mandag den 10. oktober var endelig SpareBank 1 Sørøst-Norge etablert på en felles teknisk plattform. Vi er veldig stol- te av å legge bak oss to vellykkede fusjoner av tre ban- ker på under et år – alt etter fastsatte mål og planer. Gjennom disse to fusjonene har vi styrket vår posisjon i Sørøst-Norge i tråd med uttalte ambisjoner. Ser en tilbake i tid, har strukturell vekst vært viktig for bankens utvikling. Siden 1980-tallet har bankens samle- de forvaltningskapital gjennomsnittlig vokst med om lag 12 prosent hvert år, noe som er betydelig høyere enn kredittveksten i samme periode. Totalt er det gjennomført 11 sammenslåinger, fra bygd til by. En av motivasjonene bak sammenslåingene har vært lik for alle. For å skape gode resultater bør en være offensiv og fusjonere i gode tider. I tillegg er det viktig å opp- rettholde ett sterkt kundefokus fra dag 1 samtidig som en jobber effektivt og raskt med alle interne prosesser som skal på plass. Jeg er svært takknemlig for den inn- satsen som er lagt ned gjennom året av alle involverte, både medarbeidere, ledere, styret og samarbeidspart- nere. Sammen har vi skapt verdier. Det har vært gode tider for bank/finans-bransjen i 2022. Konsernet leverer gode resultater og bankens topplinje er styrket i tråd med ambisjonen. Provisjonsinntektene inkludert inntekter fra datterselskaper økte med hele 12 prosent. Å vokse på andre inntekter enn de mar- ginbaserte tjenestene som innskudd/utlån, er viktig for økt lønnsomhet. Fremover forventer vi ytterligere vekst. Vi styrket blant annet vårt datterselskap Spare- Bank 1 Regnskapshuset Sørøst-Norge med oppkjøp av Grenland Gruppen AS i november 2022. Grenland Gruppen er en sterk aktør innenfor regnskapsføring og rådgivning i Telemark. Vi har også gjort strukturelle endringer innenfor eiendomsmegling ved å fusjonere datterselskapet EiendomsMegler 1 Sørøst-Norge med EiendomsMegler 1 Modum, samt kjøpt ut minoritetsak- sjonærene i Z-eiendom, for ytterligere å styrke Eien- domsMegler 1 Sørøst-Norge. Dette er et ledd i jobben med å innlemme bankens datterselskaper for å utvikle et helhetlig og bedre tilbud til våre kunder. Finansnæringens regelverk er i kontinuerlig utvikling. Økte krav til compliance, risikostyring, bærekraft og digitalisering krever økt kompetanse og flere ressur- ser. Samtidig er kundene opptatt av god rådgivning, nærhet og konkurransedyktige betingelser. For å møte disse utfordringene og samtidig ha en god lønnsom- het, er skalafordeler en viktig verdidriver. Derfor tror vi på flere strukturendringer i tiden som kommer. Gjennom strukturendringene har vi opparbeidet betydelig kompetanse på gjennomføring av fusjoner. Forskning viser at mange fusjoner og oppkjøp ikke når sine målsettinger, dette mener jeg bestemt vi kan motbevise i vårt tilfelle. I fusjonsarbeidet har vi lagt betydelig vekt på å ha gode prosesser med god forankring blant ansatte, tillitsvalgte, eiere og andre interessenter. Dette sikrer eierskap og entusiasme om felles mål. I tillegg er det viktig å sette søkelyset på ledelse og utvikle en sunn bedriftskultur. Gjennom å jobbe aktivt med å forstå kulturforskjeller, etablere en attraktiv arbeidsplass og iverksette beste praksis, står vi bedre rustet til å møte morgendagens utfordringer. I 2022 har vi iverksatt et eget lederutviklingsprogram for alle ledergruppene. Neste år skal vi sette ytterlige- re søkelys på medarbeidere. Motiverte og fornøyde ansatte er vår viktigste ressurs. Jeg er stolt og ydmyk over det engasjement som organisasjonen har vist de siste tre årene. Sammenslåingene har også skapt fem sterke lokale sparebankstiftelser i regionen. De vil gjennom sine loka- le forankringer ivareta de gamle sparebankenes DNA. Samtidig skal de i fremtiden, sammen med banken, En kraftfull regionbank i et attraktivt marked 4 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 sørge for gaveutdeling og markedsaktiviteter i de re- spektive markedsområdene for å styrke bankens posi- sjon som lokalbank. Utbetaling til sparebankstiftelsene i form av utbytte og gaver inkludert et eventuelt tilleggs- utbytte, vil i år utgjøre i overkant av 710 mill. kroner. Vi er derfor svært fornøyde med å kunne dele det meste av overskuddet med eiere og lokalsamfunnet i 2022. SpareBank 1 Sørøst-Norge har en sterk markedsposi- sjon i et attraktivt vekstområde. Pandemien har lært oss at det er mulig med større fleksibilitet med tanke på hvor man bor og arbeider. Lavere prisnivå på boliger i vårt markedsområde sammenliknet med Oslo kom- binert med god infrastruktur og økt bruk av hjemme- kontor, medfører stor interesse for og god tilflytting til vårt markedsområde. Bankens markedsområde dekker også et spennende og diversifisert næringsliv både innenfor offentlig og privat sektor. Utdanning og helse er to viktige offentlige sektorer i regionen. Privat sektor har et bredt sammensatt næringsliv i aksene Drammen - Kongsberg - Notodden, og via Grenland – Vestfoldby- ene og tilbake til Drammen. Flere solide internasjonale virksomheter holder til i regionen med betydelig verdi- skapning og sysselsetting. Finansbransjen er en viktig aktør for å brin- ge verden i den retningen vi ønsker, og bærekraft er et sentralt satsingsom- råde for oss i SpareBank 1 Sør- øst-Norge. Vi skal hjelpe kunden i den grønne omstillingen, og bidra selv på områder der vi har mulighet for å påvirke. I 2022 har vi etablert Kon- junktur Sørøst, arrangert en intern bærekraftfestival og gjennomført et om- fattende opplæringsløp for alle ansatte for å løfte kompetansen på bærekraft. Målet er at alle ansatte skal bli trygge på at de har den nødvendige kompetan- sen innenfor bærekraft for å gjøre jobben sin. I 2022 har vi også startet et omfattende løp for å kunne søke godkjennelse for å bli en AIRB bank, noe som vil styrke bankens konkurransekraft ytterligere. Jeg er overbe- vist om at summen av dette vil skape verdier for våre kunder, eiere, ansatte og lokalsamfunn. Vår visjon er «Sammen skaper vi verdier». Gjennom å gjøre ting sammen i et fellesskap blir vi bedre, sterkere, mer kunnskapsrike og får mer kraft. Jeg vil takke alle ansatte i konsernet for de resultater som er skapt i 2022. Jeg er stolt over endringsvilligheten og stå på viljen som organisasjonen har vist gjennom et lærings- rikt og nok et krevende år. Per Halvorsen Konsernsjef 5 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Sammen skaper vi verdier 6 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Konsernstrategi Merkevare For SpareBank 1 Sørøst-Norge handler merkevarebyg- ging om å tydeliggjøre hvem vi skal være, og se til at vi skiller oss ut i mengden av konkurrerende selskaper. En sterk merkevare vil bidra til å tiltrekke seg nye kunder, gode samarbeidspartnere og ny kompetanse. Merke- vare er derfor et viktig virkemiddel for å skape varige konkurransefortrinn. SpareBank 1 Sørøst-Norge skal bidra til en bærekraftig utvikling i norske lokalsamfunn gjennom å tilby et bredt spekter av finansielle tjenester, samt relevant rådgiving til privatpersoner og bedrifter. Som relasjonsbank skal vi fremstå som den personlige regionbanken som gir verdi til lokalt næringsliv, folk og samfunn. I tillegg skal vi kjennetegnes av fire kundeløfter: 1. Best for folk og bedrifter flest 2. Alltid personlig 3. De mest nyttige innovasjonene 4. Sterke og engasjerte lokale partnere SpareBank 1-alliansen benytter NeedScope sitt strategi- rammeverk for å forstå bankmarkedet og måle styr- ken på merkevaren relativt til konkurrentene. En sterk merkevare skapes gjennom å være relevant, differen- sierende og konsistent på tvers av kundenes kontakt- punkter med banken. Til tross for store endringer i samfunnet er de grunnleggende bankbehovene rimelig stabile. Allikevel er det stor utvikling i hvordan bankene posisjonerer seg. I det overordnede konkurransebildet fremstår SpareBank 1 bankene som svært tydelige i det segmentet vi ønsker å være, dvs en nær trygg, lokal og hjelpsom bank som er flinke til å følge opp kundene. Den positive utviklingen fra 2018 har vært signifikant og SpareBank 1 er nå blant de 5 prosent tydeligste mer- kevarene på verdens basis i følge Kantar. For Spare- Bank 1 Sørøst-Norge gjelder det å utnytte den sterke posisjonen til alliansen samtidig som vi bygger positive assosiasjoner til vårt nye og relativt unge merkenavn, Sørøst-Norge. Visjon og verdier Konsernets visjon, «Sammen skaper vi verdier», gir et utrykk for når konsernet har lykkes på sitt aller beste. Ordet «sammen» gir retning for hvordan resultater skal oppnås. Vi skaper verdier for kundene gjennom god rådgivning tuftet på høy kompetanse, god kvalitet og etiske normer i tråd med tradisjonene i sparebanknæringen. Vi bygger kompetanse og kultur internt og leverer gode resultater hver dag for kundene, samfunnet, eiere og ansatte. «Sammen» er varmt, vennlig og inkluderende. Sammen skaper vi utvikling og vekst over tid. Visjon og verdier er et viktig fundament for å lykkes med å nå våre mål. Verdiene våre; «Til stede», «Kraft» og «Bevegelse» forteller om et konsern som er i kontinuerlig utvikling, samtidig som vi bevarer nærheten til kundene. Kraften gjennom en sterk bedriftskultur skal utgjøre en forskjell, en kraft som skapes gjennom menneskene som jobber her. 7 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Til stede Kraft Vi er tilgjengelig for omgivelsene og for hverandre. Vi er til stede der folk bor, jobber og lever – fysisk og digitalt. For drømmen og for nå. Vi skaper kraft gjennom menneskene som jobber her. Sammen er vi en sterk og solid organisasjon, rik på erfaring og kompetanse. Kraften bidrar til utvikling for kunder, ansatte, eiere og lokalsamfunn. Bevegelse Bevegelse skaper utvikling, mestring og motivasjon - gjør at drømmer blir til virkelighet. Bevegelse legger til rette for endring og vekst, og sikrer god gjennomføringskraft. Vi beveger oss fremover for å utvikle og lærer gjennom våre erfaringer. 8 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Konsernstrategi 2025 Konsernstrategi 2025 angir strategisk retning for Sørøst-Norge i strategiperioden og gir føringer for de mål og tiltak som organisasjonen setter på alle nivåer gjennom balansert målstyring. Strategien favner bredt på tvers av konsernet inkludert datterselskaper. Etter fusjonen med Modum har det vært viktig å samles om mål og retning. Metodikken følger vårt strategiram- meverk som inneholder følgende fire hovedmilepæler: 1. Bli samstemte om et fremtidssyn gitt ulike trender 2. Etablere et felles bilde av nåsituasjonen 3. Definere overordnede strategiske mål 4. Skissere endringskart som viser hvilke strategiske tiltak eller fokusområder som må igangsettes for å nå våre felles mål Strategi handler om veivalg. Strategien er delt opp i en felles konserndel som gjelder alle, og mer spesifikke mål og tiltak for å lykkes i person- og bedriftsmarkedet. 4 overordnede mål Konsernet har følgende fire overordnede ambisjoner for strategiperioden 2022-2025. 1) Styrke kunderelasjonene og bli den foretrukne banken for person- og SMB-segmentet i vårt markedsområde 2) Bygge en solid og attraktiv regionbank for Sørøst-Norge 3) Bli en av de mest attraktive arbeidsplassene innen bank og finans i Sørøst-Norge 4) Tilrettelegge for lønnsom vekst som gir grunnlag for økt verdiskaping for alle interessenter …som beskriver hva vi skal levere for person- og bedriftskundene 7 strategiske fokusområder Konsernet har definert og prioritert sju strategiske fokusområder. Ledere for person- og bedriftsmarkedet har et tydelig ansvar for de to første, mens de øvrige fem punkter er konsernfelles og gjelder alle. Topplinjevekst Kundeorientering Bærekraft Attraktiv arbeidsplass Data- og innsikt Kvalitet Regionbank Bedriftskunder Personkunder Felles konsernstrategi som gjelder alle En felles strategi 9 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Lønnsom vekst med en egenkapitalavkastning på 11 prosent er det overordnede målet for konsernet. Tilfredse kunder, engasjerte ansatte, styrking av andre inntekter enn de marginbaserte, økt andel bærekraftig eksponering og solid kjernekapitaldekning er øvrige konsernfelles mål. Konsernmål og strategien følges opp gjennom balansert målstyring. Det sikrer eierskap og god virksomhetsstyring. Konsernmål 2025 Ren kjernekapital Bærekraftig eksponering 25 mrd. nok Kunde- tilfredshet 17,0% > 66 10 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Egenkapital- avkastning Andre inntekter: 950 mnok Attraktiv arbeidsplass > 11% > 75 11 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Januar Konkurransetilsynet gir klarsignal for fusjon mellom SpareBank 1 Sørøst- Norge og SpareBank 1 Modum. Det jobbes målrettet og aktivt i begge bankene for å forberede juridisk fusjon som skal være 1. april. 200 ansatte i bank og Regnskapshus inviteres til å delta på et fremtidsrettet forskningsprosjekt om jobbrestitusjon i regi av Universitetet i Sørøst- Norge (USN). Dette skal gi en bedre forståelse av arbeidsrelatert helse og motivasjonsprosesser. Februar 22. februar ser vårt nye konjunkturbarometer Konjunktur Sørøst dagens lys. En nettside fylt med data, innsikt og kunnskap om vår region, brutt ned til 17 lokalområder. Verktøyet vil gi oss økt troverdighet og synlighet som avsender av trender og fakta om næringsliv og mennesker i markedsområdet vårt. Mars Igjen kåres SpareBank 1 av for brukerne som en av de mest bære kraftige merkevarene i norsk bank- og finans bransje i landets største merke- varestudie, Sustainable Brand Index. Vi leverer vårt første årsresultat som SpareBank 1 Sørøst-Norge, som speiler en god start og optimisme i regionen. Konsernresultatet (proforma) ble i overkant av 1 mrd. kroner etter skatt. Tilbakeblikk 2022 Q1 12 April 1. april er juridisk fusjon mellom SpareBank 1 Sørøst-Norge og SpareBank 1 Modum en realitet. Sammenslåingen vil ytterligere styrke markedsposisjon i Buskerud generelt og Drammensregionen spesielt. Det nye konsernet får 660 ansatte på 21 lokalkontorer. SpareBank 1 fortsetter samarbeidet med skilandslaget, og sponsoravtalen med NSF langrenn forlenges til sesongavslutning 2025. «PM-oppdraget» sparkes i gang, og SpareBank 1 skal ta posisjonen som banken som har de beste digitale løsningene. Fokuset skal være på å bedre kjennskapen til at vi har «Norges mest personlige mobilbank». Mai Vi åpner nytt hovedkontor for SpareBank 1 Sørøst-Norge på Fokserød i Sandefjord. Her skal 75 ansatte i stab og ledelse ha sitt faste arbeidssted samtidig som dette skal være et møtested for alle i konsernet. Spareprogrammet for ansatte videreføres, og interessen er stor. 417 ansatte kjøper 320.542 EK-bevis for til sammen 18,8 mill. kroner. Juni Videre satsing på bærekraft, og i juni sparkes et storstilt opplæringsprogram for alle ansatte i banken i gang. Programmet vil tilpasses de ulike fagområdene med mål om at alle ansatte skal bli trygge på hva bærekraft innebærer i sin arbeidshverdag. Styret sier ja til at banken søker om godkjenning som AIRB-bank, og prosessen for å komme dit skal starte over sommeren. Q2 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Bilder fra kampanjen: Norges mest personlige mobilbank 13 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Juli Raskere formidling og oppgjør er viktig for kundene, og SpareBank 1 er i gang med pilot for ny infrastruktur for straksbetalinger. Et stort samarbeidsprosjekt der Bits er eier og samarbeidet med Tietoevry er tett. August Gjennom prosjekt KonkurranseKRAFT skal konsernet med sine ansatte bli klare til å kunne søke om godkjennelse som AIRB-bank. Et omfattende løp er i gang, og planen er at vi skal sende søknaden til Finanstilsynet i løpet av første halvår 2024. September I september er det premiere på indeksfond med fokus på bærekraft gjennom lanseringen av SpareBank 1 Global Indeks, som nå inngår i den nye fondserien til Alliansen. Sparing i indeksfond har vært en trend i lang tid og etterspørselen er stor. Vi presenterer vår første forventningsundersøkelse fra ulike lokalområder i regionen vår knyttet til Konjunktur Sørøst. Denne avdekker interessante funn med rekordlave forventninger, og skaffer oss stor oppmerksomhet eksternt. Q3 14 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Oktober En viktig milepæl er nådd da vi gjennomfører en vellykket teknisk fusjon mellom tidligere SpareBank 1 BV, Sparebanken Telemark og SpareBank 1 Modum til SpareBank 1 Sørøst-Norge. Teknisk sammenslåing av tre banker med såpass komplekse systemer har aldri vært gjort tidligere. Banken får oppgradert sin score fra ratingbyrået Moodys fra A2 til A1. Det betyr at tilliten fra våre långivere er ytterligere styrket, og gir bedre og billigere tilgang til finansiering spesielt internasjonalt. «Bedriftsløftet 2.0» lanseres, og den nasjonale satsingen for å ta posisjonen som Norges beste bank for små og mellomstore bedrifter fortsetter. November Grenland Gruppen AS blir datterselskap av SpareBank 1 Regnskapshuset Sørøst- Norge AS. Dermed er målet om å kjøpe opp og etablere Regnskapshuset også i Telemark nådd. Styrene i EM1 Modum og EM1 Sørøst-Norge sier ja til fusjon mellom meglerselskapene. Dette vil gi økt konkurransekraft, bedre samhandling med banken, og en mer attraktiv arbeidsgiver. Desember Vi signerer avtale med Kvinner i Finans Charter, som har mål om å øke andelen kvinner i ledende stillinger innen finans. Likestilling og mangfold er blant våre viktige bærekraftsmål mot 2025. SpareBank 1 Sørøst-Norge blir heleier av Z-eiendom. Meglerselskapet som har sitt nedslagsfelt i Tønsberg og Færder, har tidligere vært deleiet 60 prosent. Q4 15 Om konsernet SpareBank 1 Sørøst-Norge SpareBank 1 Sørøst-Norges visjon er «Sammen skaper vi verdier» SpareBank 1 Sørøst-Norge er resultatet av fusjonen mellom SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark i 2021, og SpareBank 1 Modum per 1. april 2022. Som følge av strukturell og organisk vekst har banken i dag en attraktiv størrelse hvor skalafordeler bedre kan utnyttes, og det oppstår muligheter for å styrke konkurransekraften gjennom bruk av egne modeller for beregning av kapitalkrav. Konsernets hovedvirksomhet består av morbanken, samt de heleide datterselskapene EiendomsMegler 1 Sørøst-Norge AS, Z-eiendom og SpareBank 1 Regnskapshuset Sørøst-Norge AS. I tillegg eier banken 51 prosent av EiendomsMegler 1 Telemark. Konsernet er lokalisert i Kongsberg, Vikersund, Åmot, Hokksund, Nedre Eiker, Drammen, Lier, Holmestrand, Horten, Tønsberg, Færder, Sandefjord, Larvik, Bamble, Porsgrunn, Skien, Ulefoss, Lunde, Bø og Notodden. Regionen har et diversifisert næringsliv. SpareBank 1 Sørøst-Norge har totalt 21 kontorer spredt på byer og tettsteder i områder med økonomisk vekst. Næringslivet i bankens markedsområder er godt diversifisert med ulik bransjesammensetning representert ved offentlig sektor, industri, kraft, teknologi, forskning og handel. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 16 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 17 Viktige finansielle hendelser i kvartalet • Ren kjernekapitaldekning forholdsmessig konsolidert på over 17 prosent • Avkastning på egenkapitalen på 11 prosent • Kostnadsprosent under 40 prosent • Likedeling og utbytte minimum 50 prosent til både eier- og samfunnskapitalens andel av årsoverskuddet Viktige verdidrivere for å nå finansielle mål • Topplinjevekst – herav økte andre inntekter • Sterk kostnadskontroll • Kapitaleffektivitet • AIRB ambisjon Konsernet består av morbanken og åtte datterselskaper: EiendomsMegler 1 Sørøst-Norge (100 %), SpareBank 1 Regnskapshuset Sørøst-Norge AS (100 %), Z-eiendom AS (100 %), EiendomsMegler 1 Telemark (51 %), Tufte Eiendom AS (100 %), Sparebankgården AS (100 %), Larvik Marina AS (100 %) og Imingen Holding AS (100 %) I tillegg hvar banken tre tilknyttede/felleskontrollerte selskaper (TS/FKV): Samarbeidende Sparebanker AS (30,0 %), SpareBank 1 Samspar (30,0%) og BN Bank ASA (7,5 %). SpareBank 1 Sørøst-Norge (morbank) Datterselskaper (fullkonsolidert) BN BANK ASA 7,5 % Tilknyttede- og felleskontrollerte selskaper (EK-metoden) Deleide selskaper EiendomsMegler 1 Sørøst-Norge AS (100 %) SpareBank 1 Gruppen AS (5,8 %) SpareBank 1 Utvikling DA (8,0 %) SpareBank 1 Næringskreditt AS (10,4 %) SpareBank 1 Boligkreditt AS (12,2 %) SpareBank 1 SMN Finans AS (14,5 %) SpareBank 1 Kreditt AS (10,6 %) SpareBank 1 Betaling AS (8,9 %) SpareBank 1 Forvaltning AS (6,7 %) SpareBank 1 Bank og Regnskap AS (10,3 %) SpareBank 1 Markets AS (2,9 %) SpareBank 1 Gjeldsinformasjon AS (12,6 %) EiendomsMegler 1 Telemark AS (51 %) Z-Eiendom AS (100 %) SpareBank 1 Regnskapshuset Sørøst- Norge AS (100 %) Sparebankgården AS (100 %) Tufte Eiendom AS (100 %) Larvik Marina AS (100 %) Imingen Holding AS (100 %) SpareBank 1 SamSpar AS 30,0 % SamSpar AS 30,0 % Hovedtall 1.041 mnok 9,2 % 19,5 % Resultat etter skatt Egenkapitalavkastning Ren kjernekapitaldekning 18 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Konserntall 2022 2021 2020 2019 2018 Resultatregnskap (mnok) Netto renteinntekter 1 573 920 649 657 593 Andre inntekter 1 050 1 075 611 599 606 Driftskostnader 1 272 886 599 588 466 Resultat før tap 1 351 1 109 661 667 733 Tap på utlån og garantier 40 79 31 2 1 Årsoverskudd før øvrige resultatposter 1 041 869 505 539 596 Balanse (mnok) Brutto utlån 72 852 62 771 32 586 31 410 29 532 Brutto utlån inkl. overføring SpareBank 1 Boligkreditt og Næringskreditt 1) 105 141 88 105 45 999 44 292 41 854 Tapsavsetninger på utlån 306 229 143 145 157 Innskudd fra kunder 55 216 46 212 25 864 24 443 22 139 Forvaltningskapital 89 547 74 911 40 455 38 822 36 581 Gjennomsnittlig forvaltningskapital 82 229 60 257 39 737 38 109 35 597 Gjennomsnittlig egenkapital (ekskl hybridkapital) 11 087 7 518 5 115 4 771 4 382 Nøkkeltall (prosent) Rentenetto 1,91 1,53 1,63 1,72 1,67 Driftskostnader 1,55 1,47 1,51 1,54 1,31 Årsoverskudd før øvrige resultatposter 1,27 1,44 1,27 1,41 1,67 Kostnadsprosent 1) 48,5 44,4 47,6 46,9 38,9 Kostnadsprosent eksl. finansielle investeringer 1) 51,8 54,2 53,2 54,3 42,4 Tapsprosent utlån 1) 0,06 0,17 0,10 0,01 0,00 Utlån i trinn 3 i prosent av brutto utlån (fra 2019)/ Misligholdsprosent (netto) (til 2018) 1) 0,90 0,61 0,61 0,82 0,54 Innskuddsdekning 1) 75,8 73,6 79,4 77,8 75,0 Totalrentabilitet 1,27 1,44 1,27 1,41 1,67 Egenkapitalavkastning 1) 9,2 11,4 9,9 11,3 13,6 Kapitaldekningsprosent 22,1 21,0 22,0 22,1 20,0 Kjernekapitalprosent 20,4 19,3 20,0 20,0 17,9 Ren kjernekapital 19,5 18,3 18,8 18,5 16,7 Vekst i innskudd 1) 2) 19,5 78,7 5,8 10,4 5,4 Vekst i brutto utlån inkl. overføring SpareBank 1 Boligkreditt/Næringskreditt 1) 2) 19,3 91,5 3,9 5,8 8,2 Kurs på egenkapitalbevis per 31.12. (NOK) 55,0 65,4 41,3 39,6 35,6 Børsverdi (mnok) 7 411 7 762 2 606 2 499 2 246 Bokført egenkapital per egenkapitalsbevis (NOK) (konsern) 1) 53,38 49,32 45,62 43,71 42,06 Resultat per egenkapitalsbevis (NOK) (morbank) 1) 3) 4,27 4,94 3,62 4,43 4,98 Resultat per egenkapitalsbevis (NOK) (konsern) 1) 3) 4,27 5,37 4,34 4,63 5,40 Utbytte per egenkapitalsbevis (NOK) 2,60 2,50 1,90 2,42 2,95 Pris / Resultat pr egenkapitalsbevis annualisert (konsern) 1) 12,87x 12,18x 9,52x 8,56x 6,59x Pris / Bokført egenkapital (konsern) 1,03x 1,33x 0,91x 0,91x 0,85x 1. Alternative resultatmål er definert i eget vedlegg til årsrapporten 2. Proforma vekst i 2022 (2021) var 1,2 (7,4) prosent innskudd og 2,5 (6,4) prosent brutto utlån 3. Resultat per vektet EK-bevis (vektet gjennomsnitt 01.01.-31.12.) Hovedtall 5 siste år SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 19 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Styrets årsberetning 20 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Årsberetning 2022 Den 1. juni 2021 fusjonerte SpareBank 1 BV og Spare- banken Telemark, hvor SpareBank 1 BV var overtakende bank. Samtidig endret den fusjonerte banken navn til SpareBank 1 Sørøst-Norge. Den 1. april 2022 fusjonerte SpareBank 1 Sørøst-Norge og SpareBank 1 Modum, hvor SpareBank 1 Sørøst-Norge var overtakende bank. Målet med fusjonene er å skape en konkurransedyktig bank i bankenes markedsområder og være godt posi- sjonert for fremtiden. Etterfølgende kommentarer og tallstørrelser refererer seg til konsernet dersom ikke annet eksplisitt fremgår. Tall i parentes angir tilsvarende periode i fjor. Tall fra overdragende banker ble i det offisielle regn- skapet inntatt med virkning fra 1. juni 2021 (Sparebanken Telemark) og 1. april 2022 (SpareBank 1 Modum). For bedre sammenlignbarhet er det utarbeidet proforma regnskap for 2021 og 2022 1 . Det vises til egne proforma oppstillinger for resultat og balanse i note 42. Nedenfor vises hovedtrekk for proforma resultat og balanseutvikling pr. 31.12.2022 mot proforma pr. 31.12.2021 i parentes. SpareBank 1 Sørøst-Norge avlegger selskaps- og kon- sernregnskap i henhold til de internasjonale regnskaps- standardene «IFRS» (International Financial Reporting Standards). Hovedtrekk (proforma) for perioden 1. januar til 31. desember • Ordinært resultat etter skatt 1.066 (1.152) mill. kroner • Rentenetto 1.620 (1.270) mill. kroner • Netto resultat fra finansielle eiendeler 177 (455) mill. kroner • Resultat fra SB1 Gruppen og BN Bank ASA på hhv 53 (177) mill. kroner og 43 (36) mill. kroner • Negativ goodwill ved fusjon i 2021 på 151 mill. kroner • Økte driftskostnader skyldes i hovedsak fusjonsrela- terte engangskostnader med 114 (68) mill. kroner • Tap på utlån og garantier 40 (88) mill. kroner • Avkastning på egenkapital 8,8 (10,4) prosent, justert for engangseffekter 9,6 (10,1) prosent • Utlåns- og innskuddsvekst siste 12 måneder på hhv 2,5 (6,4) prosent og 1,2 (7,4) prosent Nedenfor vises hovedtrekk og tallstørrelser som refererer seg til offisielle regnskaps- og konserntall. Tall i parentes angir tilsvarende periode i fjor for den overtakende banken. Hovedtrekk for perioden 1. januar til 31. desember • Fusjon gjennomført 1. april 2022 • Ordinært resultat etter skatt 1.041 (869) mill. kroner • Styret foreslår et kontantutbytte til egenkapitalbe- viseierne på kroner 2,60 (2,50) per egenkapitalbevis totalt 364 (297) mill. kroner, og utbytte/gave tilordnet samfunnskapitalen på 236 (196) mill. kroner • Styret foreslår et evt. kontantutbytte til egenkapital- beviseierne på kroner 1,50 per egenkapitalbevis totalt 210 mill. kroner, og utbytte/gave tilordnet samfunn- skapitalen på 136 mill. kroner • Rentenetto 1.573 (920) mill. kroner • Tap på utlån og garantier 40 (79) mill. kroner • Resultat fra SB1 Gruppen og BN Bank ASA på hhv 51 (121) mill. kroner og 43 (31) mill. kroner • Avkastning på egenkapital 9,2 (11,4) prosent • Ren kjernekapitaldekning konsern (forholdsmessig konsolidert) 19,5 (18,3) prosent Resultatutvikling Resultat Konsernet SpareBank 1 Sørøst-Norge hadde et resultat av ordinær drift før tap på 1.351 (1.109) mill. kroner. Resul- tat etter skatt ble 1.041 (869) mill. kroner, hvilket utgjør 1,27 (1,44) prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Konsernets egenkapitalavkastning utgjorde 9,2 (11,4) prosent. Resultat pr. egenkapitalbevis (vektet gjennomsnitt pr 31.12) utgjorde i morbank kroner 4,27 (4,94) og kroner 4,27 (5,37) i konsern. I konsernets utbyttepolicy har styret vedtatt å endre utbyttegraden fra om lag 50 prosent til minimum 50 prosent. Banken legger normalt til grunn at minimum 50 prosent av egenkapitalbeviseiernes andel av det enkel- te års resultat utbetales som kontantutbytte. Som følge av et godt resultat i 2022 og bankens meget gode soliditet per 31.12.22, foreslår styret at det i april utbetales et kontantutbytte for 2022 på kroner 2,60 per egenkapitalbevis tilsvarende 364 mill. kroner og utbyt- te/gave tilordnet samfunnskapitalen på 236 mill. kroner. Utdelingsgrad totalt av offisielt morbankresultat er om lag 58 prosent og 56 prosent av proforma konsernre- sultat for 2022. Med utgangspunkt i konsernets meget gode soliditet selv etter ordinært utbytte til egenkapitalbeviseierne og gaver tilordnet samfunnskapitalen vil styret foreslå 1 Proforma tall for 2021 og 2022 er sammenslått resultat og balanse uten beregninger av mer-/mindreverdier 21 overfor representantskapet at styret gis en fullmakt til å kunne dele ut et tilleggsutbytte til bankens egenkapi- talbeviseiere og gaver til allmennyttige formål dersom den økonomiske situasjonen tillater dette. Tilleggsut- bytte foreslås på inntil kroner 1,50 per egenkapitalbevis tilsvarende 210 mill. kroner, og gave tilordnet samfunn- skapitalen tilsvarende inntil 136 mill. kroner. Styret vil vurdere om det er grunnlag for utbetaling av eventuelt tilleggsutbytte/gaver i løpet av tredje kvartal 2023. Ordinært utbytte og et eventuelt tilleggsutbytte medfører en samlet utdeling på om lag 91 prosent av offisielt morbankresultat (se for øvrig note 40), og 89 prosent av proforma konsernresultat. Finanstilsynet er orientert om foreslått nivå for kontantutbytte til egen- kapitalbeviseierne og gavemidler til samfunnskapitalen, med bakgrunn i Finansforetaksloven § 10-6.3 ledd. Netto renteinntekter Netto renteinntekter utgjorde 1.573 (920) mill. kroner. Netto renteinntekter i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital var 1,91 (1,53) prosent. Ved utgangen av året har banken overført boliglån for 30.802 (23.769) mill. kroner til SpareBank 1 Bolig- kreditt AS, samt 1.487 (1.565) mill. kroner til SpareBank 1 Næringskreditt AS. Inntjeningen fra disse låneporte- føljene fremkommer under netto provisjonsinntekter og utgjorde 166 (209) mill. kroner. Nedgangen skyldes økte markedsrenter gjennom 2022, og tidsetterslep på gjennomførte renteendringer. Netto provisjonsinntekter og andre inntekter Til sammen utgjorde netto provisjonsinntekter og an- dre inntekter 883 (716) mill. kroner. Netto provisjonsinntekter Netto provisjonsinntekter utgjorde 579 (483) mill. kroner. Herav utgjør provisjon fra SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS 166 (209) mill. kroner. Andre driftsinntekter Andre driftsinntekter utgjorde 304 (233) mill. kroner. Netto resultat fra finansielle eiendeler Netto resultat fra finansielle eiendeler utgjorde 167 (360) mill. kroner. Hovedpostene per 31.12 består av mottatte utbytter med 77 (33) mill. kroner, netto resultat fra eierinteresser med 94 (153) mill. kroner samt netto resultat fra andre finansielle investeringer med -5 (174) mill. kroner. I sistnevnte post for 2021 inngår inntektsført negativ goodwill relatert til sammenslåingen med Spa- rebanken Telemark med 151 mill. kroner. I netto resultat fra eierinteresser inngår resultat fra SpareBank 1 Gruppen AS og BN Bank ASA med hen- holdsvis 51 (121) og 43 (31) mill. kroner. Indirekte eieran- del i SpareBank 1 Gruppen AS og direkte eierandel i BN Bank ASA ble i forbindelse med fusjonen 1. juni 2021 økt fra henholdsvis 3,0 og 5,0 prosent til 4,4 og 7,5 prosent. I forbindelse med fusjonen 1. april 2022 ble indirekte eierandel i SpareBank 1 Gruppen AS ytterligere økt fra 4,4 til 5,8 prosent. Inntekter fra eierinteresser, SpareBank 1 Gruppen SpareBank 1 Gruppen leverte et resultat som var vesentlig svakere enn i 2021. Resultatet ble 1.458 (4.105) mill. kroner før skatt, noe som er 2.647 mill. kroner svakere enn 2021. Sammenlignet med fjoråret er finan- sinntektene i forsikringsselskapene betydelig lavere i år grunnet svake aksjemarkeder og økte renter samt nedskrivning av investeringseiendommer. SpareBank 1 Gruppen ble i fjerde kvartal 50 prosent eier i Kredinor konsernet, og konserngevinsten på 382 mill. kroner ved fraregning av Modhi Finance over til Kredinor ble inntektsført i inneværende kvartal. Resultatet etter skatt ble 1.196 (3.250) mill. kroner, hvorav 895 (2.415) mill. kro- ner utgjør majoritetens andel. Fremtind Forsikring konsern rapporterer et resultat før skatt på 1.137 (3.085) mill. kroner. Resultat etter skatt ble 859 (2.386) mill. kroner. Resultatsvekkelsen skyldes et svakere forsikrings- og finansresultat. Forsikringsresul- tatet ble 1.263 (2.457) mill. kroner i 2022, en svekkelse på 1.193 mill. kroner sammenlignet med fjoråret. Skadepro- senten i år var 65,5 prosent mot 57,6 prosent på samme tid i fjor. Økning i skadeprosenten knytter seg til stor- branner tidlig på året og i desember, samt økt skade- prosent på personmarked bil og reise. Finansresultatet er negativt påvirket av svak utvikling i aksjemarkedene og svakere renteavkastning knyttet til økte renter og kredittspreader, samt nedskrivning av investeringseien- dommer. SpareBank 1 Forsikrings resultat før skatt ble 68 (894) mill. kroner. Resultat etter skatt ble 53 (778) mill. kroner. Risikoresultatet ble 219 (143) mill. kroner som tilsvarer en forbedring på 76 mill. kroner. SpareBank 1 Sørøst-Nor- ges andel av SpareBank 1 Gruppens resultat utgjorde 51 (121) mill. kroner i 2022. Inntekter fra eierinteresser, SpareBank 1 SamSpar AS 8. desember 2022 vedtok generalforsamlingen i Sam- arbeidende Sparebanker AS at aksjene i SpareBank 1 SamSpar AS deles ut som tingsutbytte til eierbankene. I forbindelse med endringen av selskapsstruktur ble det foretatt en verdivurdering av SpareBank 1 SamSpar AS. Selskapet ble verdsatt til 185 mill. kroner, som gir en gevinst i Samarbeidende SpareBanker AS på 155 mill. kroner. Gevinsten er i sin helhet delt ut som tingsutbyt- te til eierbankene. Samlet egenkapital i selskapsregnskapene til Samarbei- dende Sparebanker AS og SpareBank 1 SamSpar AS etter SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 22 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 omstrukturering er lik egenkapitalen i konsernet før end- ringen og transaksjonen påvirker dermed ikke konsernet. Transaksjonen ble i SpareBank 1 Sørøst-Norge inntekts- ført med 55,5 mill. kroner i morbank og ingen inntekts- føring som beskrevet over i konsern. SpareBank 1 Sør- øst-Norge eier 29,98 prosent av SpareBank 1 SamSpar AS. Resultat i SpareBank 1 SamSpar AS for 2022 er negativt med 0,89 mill. kroner herav SpareBank 1 Sørøst-Norges andel på minus 0,27 mill. kroner. Inntekter fra eierinteresser, BN Bank ASA BN Bank ASA leverte et resultat for 2022 på 578 (478) mill. kroner. SpareBank 1 Sørøst-Norge eier 7,5 prosent av BN Bank ASA. SpareBank 1 Sørøst-Norges andel av BN Banks resultat utgjorde 43 (31) mill. kroner. Driftskostnader Totale driftskostnader utgjorde 1.272 (886) mill. kro- ner. Driftskostnader i prosent av totale driftsinntekter utgjorde for konsernet 48,5 (44,4) prosent. Tilsvarende kostnadsprosent for morbank utgjorde 43,0 (40,2) prosent. Personalkostnader Personalkostnader utgjorde 716 (529) mill. kroner. Herav utgjør fusjonsrelaterte engangskostnader ca. 39 (19) mill. kroner, i hovedsak knyttet til avsetninger for omstil- lingspakker i 2022. Antall årsverk ved utgangen av året er 652 (533) herav morbank 432 (378). Økningen er direkte relatert til fusjon med SpareBank 1 Modum med virkning fra 1. april 2022 med ca. 100 ansatte. Andre driftskostnader Andre driftskostnader utgjorde 556 (357) mill. kroner. Herav utgjør engangskostnader 68 (27) mill. kroner, i ho- vedsak relatert til kostnader knyttet til transaksjonene i 2021 og 2022 og teknisk fusjon. Tap og tapsavsetninger Tap på utlån ble 40 (79) mill. kroner, og er redusert fra fjorårets offisielle regnskap. Hensyntatt fusjonseffek- ter og proformaregnskap er tap på utlån 30 (-1) mill. kroner. Økningen fra 2021 skyldes blant annet endret scenariovekting for bedriftsmarkedsporteføljen med en økning på 5 prosentpoeng fra normal- til worst-case det vil si fra 80/15/5 til 75/20/5. Bakgrunnen for økning av worst-case scenarioet for bedriftsmarkedsporteføl- jen er økt risiko i bedriftsmarkedet i lys av usikkerheten i makrosituasjonen for tiden. Personmarkedsporteføljen har uendret scenariovekting fra 2021 det vil si 80/15/5. Vektingen i personmarkedet inneholder en økning i worst-case scenarioet tilbake fra pandemien, og er opprettholdt i lys av de økonomiske utsiktene. Det vises til nærmere beskrivelse i note 12. På utlån til bedriftsmarkedet var tapene 24 (-9) mill. kroner, mens for personmarkedet var tapene 6 (-2) mill. kroner. Samlede nedskrivninger på utlån og garantier utgjør 353 (287) mill. kroner tilsvarende 0,48 (0,46) prosent av brutto utlån på balansen. Problemlån (trinn 3) utgjør 160 (95) mill. kroner tilsvarende 0,22 (0,15) prosent brutto utlån på balansen. Balanseutvikling Konsernets forvaltningskapital utgjorde 89.547 (74.911) mill. kroner. Konsernets forretningskapital (forvalt- ningskapital inklusive overførte lån til SpareBank 1 Bolig- kreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS) utgjorde 121.837 (100.245) mill. kroner. Utlån- og innskuddsutvikling Brutto utlån (inklusive volum overført til SpareBank 1 Bo- ligkreditt AS/ SpareBank 1 Næringskreditt AS) utgjorde 105.141 mill. kroner. De siste 12 måneder har det vært en utlånsvekst på 2,5 prosent (proforma). Veksten fordelte seg med 1.563 mill. kroner (1,9 prosent) i personmarke- det og 971 mill. kroner (4,4 prosent) i bedriftsmarkedet. Personmarkedsandelen av utlån (inklusive SpareBank 1 Boligkreditt AS) er ved utgangen av kvartalet på 78 (65) prosent. Konsernet hadde ved utgangen av året et innskudds- volum på 55.216 (46.212) mill. kroner med en innskudds- vekst på 1,2 prosent (proforma) de siste 12 måneder. Veksten fordelte seg med 1.241 mill. kroner (3,5 prosent) i personmarkedet og -590 mill. kroner (– 3,0 prosent) i bedriftsmarkedet. Konsernet hadde en innskuddsdekning på 75,8 prosent, mot 73,6 prosent på samme tidspunkt i fjor. Inkludert volum overført til SpareBank 1 Boligkreditt AS/ Spare- Bank 1 Næringskreditt AS utgjør innskuddsdekningen 52,5 (53,2) prosent. Personmarkedsandelen av innskudd er ved utgangen av kvartalet på 66 (64) prosent. Fusjonsrelaterte engangskostnader 2022 2021 2022 2021 (mill. kroner) Offisielt Offisielt Proforma Proforma Personalkostnader 39 19 43 19 Andre driftskostnader 68 27 71 49 Totalt 107 46 114 68 23 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Likviditet Bankens likviditetssituasjon ved utgangen av året er me- get god. Banken har en likviditetsportefølje på 8,5 mrd. kroner og en LCR på 263 (175) prosent per utgangen av året. Det er et mål for banken å holde likviditetsrisiko- en på et lavt nivå. I et normalt marked har SpareBank 1 Sørøst-Norge et mål om å opprettholde ordinær drift i minimum 12 måneder uten tilgang på ny ekstern finansi- ering. Banken er godt over dette målet per 31.12.22. Ved utgangen av 2022 er det overført boliglån for totalt 30,8 (23,8) mrd. kroner til SpareBank 1 Boligkreditt AS. Pr. 31.12.22 har banken en portefølje av klargjorte lån for overføring til SpareBank 1 Boligkreditt AS på 27,4 (24,5) mrd. kroner. Banken har i tillegg overført lån til SpareBank 1 Nærings- kreditt AS med 1,5 (1,6) mrd. kroner pr. 31.12.22. Konsernet har i 2022 et mål om gjennomsnittlig løpetid på obligasjonsgjelden på minimum 3,0 år. Ved utgangen av året utgjorde den gjennomsnittlige løpetiden 3,1 (3,2) år. Banken mottok fra Finanstilsynet oppdatert krav i desember 2022, hvor det ble fastsatt at SpareBank 1 Sørøst-Norge skal ha et risikovektet MREL (summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld) på 26,5 prosent av til enhver tid gjeldende justert beregningsgrunnlag. I og med at den ansvarlige kapitalen som benyttes for å oppfylle risikovektet MREL ikke samtidig kan dekke det kombinerte bufferkravet (7,5 prosent) blir det faktiske behovet for MREL kapital 34,0 prosent som skal opp- fylles i sin helhet innen utgangen av 2023, med gradvis opptrapping i 2022 og 2023. Kravet på 34,0 prosent er beregnet etter kapitalkrave- ne gjeldende per utgangen av 2022, og hensyntar ikke økt motsyklisk og systemrisikobuffer i 2023. Økningen i systemrisikobuffer fra 3,0 prosent til 4,5 prosent som ble utsatt til utgangen av 2023 hensyntas heller ikke i kravet per 01.01.23. Motsyklisk buffer er vedtatt å øke med 0,5 prosentpoeng i 2023. Hensyntatt økte kapitalkrav vil faktisk behov for MREL kapital (effektiv MREL) øke fra 34,0 prosent til 37,5 pro- sent ved utgangen av 2023, og minstekravet til etter- stillelse økes i samme periode til 30,5 prosent. Banken hadde et minstekrav til etterstillelse lineært innfaset per utgangen av 2022 på 25,0 prosent. Banken har per utgangen av året utstedt 3,5 mrd. kroner i etterstilt gjeld (SNP). Etterstilt gjeld har høyere lånekostnad enn annen tradisjonell funding, slik at total lånekostnad forventes å øke. Egenkapital Kapitaldekning Ved beregning av kapitaldekning benytter SpareBank1 Sørøst-Norge standardmetoden for kredittrisiko og basismetoden for operasjonell risiko. Banken rapporterer fra og med utgangen av 2022 konsolidert kapitaldekningsoppgave. Det har ført til en økning i ren kjernekapital på ca. 0,2 prosentpoeng iso- lert sett. Banken foretar forholdsmessig konsolidering for eierandeler i SpareBank 1 Boligkreditt AS, SpareBank 1 Næringskreditt AS, SpareBank 1 Kreditt AS, SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS og BN Bank ASA. Finansdepartementet besluttet å øke motsyklisk kapi- talbuffer med 1,0-prosentpoeng i 2022 til 2,0 prosent. Motsyklisk kapitalbuffer er besluttet økt med ytter- ligere 0,5 prosentpoeng per 31.03.23, slik at samlet motsyklisk buffer vil utgjøre 2,5 prosent ved utgangen av 1. kvartal 2023. Den 16. desember vedtok Finansde- partementet å utsette innføringen av økning i systemri- sikobufferen for banker som bruker standardmetoden. Kravet om å øke systemrisikobufferen fra 3,0 prosent til 4,5 prosent ble utsatt med et år, slik at kravet gjelder fra utgangen av 2023. I forbindelse med godkjenningen av fusjonen med SpareBank 1 Modum i mars fastsatte Finanstilsynet et nytt Pilar-2 krav på 2,5 prosent. Dette kravet er gjeldende inntil Finanstilsynet har fastsatt nytt Pilar 2-krav. Styret har iverksatt arbeidet med ny kapi- talbehovsvurdering (ICAAP). Vurderingen oversendes Finanstilsynet senest tolv måneder etter at fusjonen er gjennomført. Regulatorisk krav til ren kjernekapital ved utgangen av 2022 er 14,5 prosent eksklusive manage- ment buffer. Konsernets mål om ren kjernekapitaldek- ning er 17,0 prosent. Ved utgangen av 2022 utgjorde ren kjernekapitaldek- ning 19,5 (18,3) prosent og uvektet kjernekapital (levera- ge ratio) 8,5 (8,4) prosent. Regulatorisk krav til uvektet kjernekapital er 3,0 prosent. Begge målene innfris meg god margin ved utgangen av 2022, også hensyntatt et evt. tilleggsutbytte. EUs bankpakke trådte i kraft i Norge 1. juni 2022. Det medfører blant annet lavere kapitalvekt for lån til små og mellomstore bedrifter. Dette har ført til en økning i ren kjernekapital på ca. 0,6 prosentpoeng isolert sett. Bruk av egne modeller for beregning av kapitalkrav Konsernet har som ambisjon å etablere seg som en solid og konkurransedyktig bank, hvor det vil være helt avgjørende å sikre at konkurranseevne, lønnsomhet, samt styring og kontroll av kredittrisiko er på nivå med de bankene vi konkurrerer med. Konsernet har i sin strategiplan ambisjon om å øke markedsandelen i vår region, og samtidig være en proaktiv deltager i den strukturelle utviklingen i banksektoren på Østlandet. 24 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 En AIRB-tillatelse (Advanced Internal Rating-Based) vil bidra til å oppnå disse målene. Gjennom organisk og strukturell vekst har konsernet nådd en størrelse som muliggjør å starte arbeidet med å forberede en søknad til Finanstilsynet om godkjennelse i bruk av avanserte IRB-modeller. Styret vurderer det som en styrke at SpareBank 1–Alli- ansen allerede har utviklet et sterkt faglig miljø som for- valter og utvikler IRB-modeller. I tillegg har SpareBank 1 Sørøst-Norge benyttet modellene i kredittstyringen i flere år. Banken etablerte i 2022 et prosjekt for å identifisere områder som må bearbeides før søknad kan sendes. Søknad forventes å kunne sendes innen utløpet av første halvår 2024. Egenkapitalbevis Pr. 31.12.22 har banken en eierandelskapital på 2.101 mill. kroner bestående av 140.098.561 egenkapitalbevis til pålydende kroner 15,-. Kursen på egenkapitalbeviset var ved årsskiftet kroner 55,00 på Oslo Børs. Banken har en markedspleieavtale med SpareBank 1 Markets AS, som blant annet innebærer at selskapet skal stille priser for et begrenset antall egenkapitalbevis i minst 85 prosent av åpningstiden på Oslo Børs. Antall egenkapitalbe- viseiere pr. 31.12.22 var 5.961 mot 5.929 pr. 31.12.21. Disponering av årsresultatet SpareBank 1 Sørøst-Norge har som mål å oppnå resul- tater som gir god avkastning på bankens egenkapital. Dette skal sikre eierne en langsiktig, stabil og konkur- ransedyktig avkastning i form av utbytte og kursstig- ning på egenkapitalbevisene. Det enkelte års overskudd vil fordeles forholdsmessig mellom eierandelskapitalen og grunnfondskapitalen, i samsvar med deres relative andel av bankens egenka- pital. Ved fastsettelse av utbyttenivå skal konsernets soliditet hensyntas, herunder forventet resultatutvikling i en normalisert markedssituasjon, fremtidig kapitalbe- hov, eksterne rammevilkår, konsernets mål og strategis- ke planer. I konsernets utbyttepolicy har styret vedtatt å endre utbyttegraden fra om lag 50 prosent til minimum 50 prosent. Banken legger normalt til grunn at minimum 50 prosent av egenkapitalbeviseiernes andel av det enkel- te års resultat utbetales som kontantutbytte. Som følge av et godt resultat i 2022 og bankens meget gode soliditet per 31.12.22, foreslår styret at det i april utbetales et kontantutbytte for 2022 på kroner 2,60 per egenkapitalbevis tilsvarende 364 mill. kroner og utbyt- te/gave tilordnet samfunnskapitalen på 236 mill. kroner. Utdelingsgrad totalt av offisielt morbankresultat er om lag 58 prosent og 56 prosent av proforma konsernre- sultat for 2022. Med utgangspunkt i konsernets meget gode soliditet selv etter ordinært utbytte til egenkapitalbeviseierne og gaver tilordnet samfunnskapitalen vil styret foreslå overfor representantskapet at styret gis en fullmakt til å kunne dele ut et tilleggsutbytte til bankens egenkapi- talbeviseiere og gaver til allmennyttige formål dersom den økonomiske situasjonen tillater dette. Tilleggsut- bytte foreslås på inntil kroner 1,50 per egenkapitalbevis tilsvarende 210 mill. kroner, og gave tilordnet samfunn- skapitalen tilsvarende inntil 136 mill. kroner. Styret vil vurdere om det er grunnlag for utbetaling av eventuelt tilleggsutbytte/gaver i løpet av tredje kvartal 2023. Ordinært utbytte og et eventuelt tilleggsutbytte medfører en samlet utdeling på om lag 91 prosent av offisielt morbankresultat (se for øvrig note 40), og 89 prosent av proforma konsernresultat. Finanstilsynet er orientert om foreslått nivå for kontantutbytte til egen- kapitalbeviseierne og gavemidler til samfunnskapitalen, med bakgrunn i Finansforetaksloven § 10-6.3 ledd. Styret foreslår at morbankens resultat til disposisjon for SpareBank 1 Sørøst-Norge, kroner 1.039.764.847, anven- des som følger: (Tall i tusen kroner) Inndekning utbetalte renter til hybridkapitalinvestorer 18.908 Overført til fond for urealiserte gevinster 73.508 Overført til Sparebankens fond 210.543 Overført til utjevningsfondet 136.686 Utbytte til utbetaling i 2023 kroner 2,60 pr. egenkapitalbevis 364.256 Gavemidler til samfunnskapitalen 235.864 Sum 1.039.765 Etter styrets vurdering har SpareBank1 Sørøst-Norge, etter de foreslåtte disponeringene og øvrige gjennom- førte kapitaltiltak, god finansiell styrke og fleksibilitet til å støtte opp om konsernets planlagte virksomhet framover. SpareBank 1 Sørøst-Norge har i henhold til finansfore- takslovens § 10-17, beregnet det korrigerte årsresultatet i selskapsregnskapet til 947 (782) mill. kroner. Transaksjoner gjennomført med nærstående parter Konsernet har ikke, utover gjennomført fusjon mellom SpareBank 1 Sørøst-Norge og SpareBank 1 Modum fra 1. april 2022, gjennomført transaksjoner med nærstående parter som har hatt vesentlig betydning på virksomhe- tens stilling eller resultat i løpet av rapporteringsperio- den. 25 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Fusjon – synergier SpareBank 1 Sørøst-Norge fusjonerte 1. april 2022 med SpareBank 1 Modum. Sammenslåingen med SpareBank 1 Modum vil styrke bankens posisjon i Drammensregio- nen, samtidig som den underbygger bankens ambisjon om å bli en AIRB-bank. Som følge av flere fusjoner de senere år, har banken god erfaring og kompetanse med å gjennomføre sammenslåinger i sparebanksekto- ren. I første kvartal 2022 tilbød banken sluttpakker til alle som er født i 1960 eller tidligere. Tilbudet gikk ut til i underkant av 50 ansatte og 37 ansatte takket ja. Kostna- dene knyttet til sluttpakker ble i sin helhet kostnadsført i første kvartal med 39 mill. kroner. Transaksjonskostnader knyttet til sammenslåingen mellom SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark ble kostnadsført i 2021. I 2022 er det samlet kostnadsført 68 mill. kroner knyttet til teknisk fusjon av de tre tidlige- re bankene (oktober 2022) og transaksjonskostnader knyttet til fusjonen med SpareBank 1 Modum. En vellyk- ket teknisk fusjon ble gjennomført etter plan i oktober måned. Hendelser etter balansedagen – vurdering av fortsatt drift Det har ikke oppstått hendelser etter balansedagen som vurderes å ha vesentlig innvirkning på konsernets resultat og/eller finansielle stilling. Konsernet har god soliditet og kjernekapital, og bankens kapitaldekning ligger over interne soliditetsmål og myndighetenes minimumskrav. Årsregnskapet og konsernregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Bankens drift og stilling sammenholdt med bankens kortsiktige og langsiktige prognoser for årene fremover, danner grunnlag for dette. Virksomhetsstyring og selskapsledelse Eierstyring og selskapsledelse i SpareBank 1 Sør- øst-Norge omfatter de mål og overordnede prinsipper som konsernet styres og kontrolleres etter for å sikre egenkapitalbeviseiernes, innskyternes, medarbeidernes og andre gruppers interesser. Konsernets virksomhets- styring skal sikre en forsvarlig formuesforvaltning og gi økt trygghet for at kommuniserte mål og strategier blir nådd og realisert. Banken følger «Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse» (Corporate Governance) så langt det passer for sparebanker med egenkapitalbevis. Banken har særlig vektlagt; • en struktur som sikrer målrettet og uavhengig styring og kontroll • systemer som sikrer måling og ansvarliggjøring • en effektiv risikostyring • fullstendig informasjon og effektiv kommunikasjon for å underbygge tillitsforholdet mellom representant- skapet, styret og ledelsen • likebehandling av egenkapitalbeviseierne og balan- sert forhold til øvrige interessegrupper • overholdelse av lover, regler og etiske standarder Banken har, i samsvar med regnskapslovens § 3-3b, utarbeidet en egen rapport som behandler prinsipper og praksis knyttet til eierstyring og selskapsledelse. Rapporten ligger publisert på bankens nettside. Virksomhetsstyring | SpareBank 1 Sørøst-Norge. Risiko- og Kapitalstyring Risiko- og kapitalstyringen i SpareBank 1 Sørøst-Norge skal støtte opp under konsernets strategiske utvikling og måloppnåelse. Den skal samtidig sikre finansiell sta- bilitet og forsvarlig formuesforvaltning. Dette skal oppnås gjennom: • En god risikokultur som kjennetegnes av høy bevisst- het om risiko- og kapitalstyring. • En god forståelse av hvilke risikoer som driver inntje- ningen. • I størst mulig grad prise produkter i tråd med den underliggende risikoen. • Å tilstrebe en optimal kapitalanvendelse innenfor vedtatte konsernstrategi. • Å utnytte synergi- og diversifiseringseffekter. • Å unngå at enkelthendelser skal kunne skade konser- nets finansielle stilling i alvorlig grad. Det er etablert et omfattende rammeverk for risiko og kapitalstyring i SpareBank 1 Sørøst-Norge. Ved beregning av kapitaldekning benytter SpareBank 1 Sørøst-Norge standardmetoden for kredittrisiko og basismetoden for operasjonell risiko. Konsernet har i sin strategiske ambisjon mål om å søke om tillatelse til å bruke IRBA-metode. Søknad forventes å kunne sendes innen utløpet av første halvår 2024. Kapitalstyringen skal sikre; • en effektiv kapitalanskaffelse og kapitalanvendelse i forhold til konsernets strategiske mål og vedtatte forretningsstrategi • konkurransedyktig egenkapitalavkastning • en tilfredsstillende kapitaldekning ut fra valgt ri- sikoprofil og de til enhver tid gjeldende krav fra myndigheter og markedsaktører • konkurransedyktige vilkår og en langsiktig god til- gang på innlån i kapitalmarkedene • utnyttelse av vekstmuligheter i konsernets definerte markedsområde Det utarbeides årlig en kapitalplan for å sikre en lang- siktig og effektiv kapitalstyring. Disse prognosene tar hensyn til forventet utvikling i de neste årene, samt en 26 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 situasjon med et alvorlig økonomisk tilbakeslag over flere år. Et viktig verktøy for å analysere en situasjon med et alvorlig økonomisk tilbakeslag, er bruken av stresstester. Det gjøres stresstester av enkeltfaktorer og scenarioanalyser hvor konsernet utsettes for ulike negative makroøkonomiske hendelser gjennom flere år. SpareBank 1 Sørøst-Norge har i tillegg utarbeidet krise- og beredskapsplaner for i størst mulig grad å kunne være i stand til å håndtere kriser hvis de likevel skulle oppstå. De mest sentrale risikoområdene Kjernevirksomheten til SpareBank 1 Sørøst-Norge er å oppnå verdiskapning gjennom å ta bevisst og aksepta- bel risiko. Konsernet arbeider systematisk for å videre- utvikle risikostyringssystemer og prosesser i tråd med ledende praksis. SpareBank 1 Sørøst-Norge skal skape finansiell og stra- tegisk merverdi gjennom; - å ha en god risikokultur som kjennetegnes av høy be- vissthet om risikostyring og konsernets verdigrunnlag - å ha en god forståelse av hvilke risikoer som er dri- vere for inntjening, kostnader og tap - å i størst mulig grad prise tjenester og produkter i tråd med underliggende risiko - å ha en tilstrekkelig soliditet sett i forhold til langsik- tige strategiske mål, initiativ og valgt risikoprofil, og samtidig tilstrebe en optimal kapitalanvendelse i de ulike forretningsområdene - å utnytte synergi- og diversifiseringseffekter - å unngå at uventede enkelthendelser skal kunne ska- de konsernets finansielle stilling i alvorlig grad Konsernets risiko tallfestes blant annet gjennom be- regninger av forventet tap og risikojustert kapital for å kunne dekke uventede tap. Forventet tap viser det beløpet man statistisk må forvente å tape i en 12 måne- ders periode. Risikojustert kapital beskriver hvor mye kapital konsernet mener det trenger for å dekke den faktiske risikoen konsernet er eksponert mot. Vesentligste risikoer i konsernet omtales nærmere nedenfor. For ytterligere detaljer henvises det til Pilar 3-dokumenter som er publisert på bankens nettsider. Risiko knyttet til samfunnsansvar og bærekraft Konsernet har som mål å bidra til bærekraftig samfunns- utvikling. Konsernet skal i sin virksomhet, verken direkte eller indirekte, medvirke til krenkelse av menneske- og arbeidstakerrettigheter, korrupsjon, alvorlig miljøskade eller andre handlinger som kan oppfattes som uetiske. Dette gjelder både internt og i forhold til samfunnet for øvrig. Samfunnsansvar og bærekraft er inntatt som en sentral del av konsernets strategi og inkludert i konser- nets helhetlige virksomhet- og risikostyring. Det vises til kapittel Bærekraft for mer informasjon. Kredittrisiko Kredittrisikoen styres gjennom rammeverket for bæ- rekraft og samfunnsansvar, kredittinnvilgelse, enga- sjementsoppfølging og porteføljestyring. Bankens risikostrategi fastsetter at konsernet skal ha en lav til moderat risikoprofil for kredittrisiko. Kredittrisiko er definert som risiko for tap fordi kunder eller andre motparter ikke har evne og/eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser. Banken finansierer i det vesentlige privat- og nærings- livskunder i Sørøst-Norge, men deltar også i finansiering av enkeltprosjekter i samarbeid med regionbankene i SpareBank1-alliansen. Kvaliteten i bedriftsmarkedsporteføljen vurderes totalt sett god. Til tross for tidligere års pandemi og siste års økte kostnader (spesielt økte transport-, energi- og finanskostnader), er målt risiko i bankens utlånsporteføl- je til bedriftsmarkedet fortsatt stabil og på samme nivå som forrige år. Misligholdet er fortsatt på et lavt nivå. Finansiering av næringseiendom er fortsatt den største sektoren banken har av finansiering til bedrifter. Økte fi- nanskostnader, energikostnader og krav til bærekraftig næringsbygg har betydning for utviklingen i bransjen, og banken har i ny revidert policy vedtatt tydeligere retningslinjer for finansiering av næringseiendom. Ban- ken legger stor vekt på ESG vurderinger i kredittsaker og har i 2022 implementert en ny og utvidet modell for ESG vurderinger. Yieldnivåene på næringseiendom har økt noe den siste tiden og vil påvirke LTV nivået i porteføljen noe. Bankens eksponering mot utbyg- gingsprosjekter er redusert gjennom året som følge av ferdigstilte større byggeprosjekter samtidig som det er en reduksjon i nye prosjekter. Kvaliteten i personmarkedsporteføljen er meget god og 2022 preges av en stabil utvikling i belåningsgrader og risikoprofil. Det meste av porteføljen er sikret med pant i fast eiendom, og belåningen er gjennomgående moderat sett opp mot sikkerhetsverdiene. Dette tilsier begrenset tapspotensial så lenge disse verdiene ikke forringes vesentlig. Styret vurderer at SpareBank1 Sørøst-Norge’s samlede kredittrisiko er innenfor bankens vedtatte risikotoleran- se. Konsernets kredittrisiko vurderes som moderat til lav. 27 Markedsrisiko Styringen av markedsrisiko tar utgangspunkt i konserva- tive rammer for posisjoner i rentemarkedet, samt inves- teringer i aksjer og obligasjoner. Rammene gjennomgås og vedtas av styret årlig. Deler av konsernets markedsrisiko knyttes til investerin- ger i obligasjoner og sertifikater. Ved utgangen av 2022 var konsernets beholdning av likvide eiendeler i form av obligasjoner og sertifikater 8,3 (6,1) mrd. kroner. Risiko ved likviditetsporteføljen er kvantifisert ved beregnin- ger i samsvar med Finanstilsynets modell for markeds- risiko. Handel i renter og verdipapirer skjer innenfor de til enhver tid vedtatte rammer, fullmakter og kredittlinjer på motparter. SpareBank1 Sørøst-Norge tar i begrenset omfang renteposisjoner i forbindelse med handelsakti- vitetene. Virksomhetens inntekter skapes i størst mulig grad i form av kundemarginer. Dette for å bidra til et stabilt inntjeningsbilde. Konsernets risikoeksponering innenfor markedsrisikoområdet vurderes som lav. Likviditetsrisiko Bankens rammeverk for styring av likviditetsrisiko skal gjenspeile bankens konservative risikoprofil. Likvidi- tetsrisikoen skal være lav. Konsernets utlån finansieres hovedsakelig med kundeinnskudd og langsiktig verdi- papirgjeld, samt ved salg av boliglånsporteføljer til Spa- reBank1 Boligkreditt AS. Likviditetsrisikoen begrenses ved at verdipapirgjelden fordeles på ulike markeder, innlånskilder, instrumenter og løpetider. SpareBank 1 Sørøst-Norge hadde ved utgangen av 2022 meget god likviditet, og legger til grunn fortsatt god tilgang på langsiktig finansiering til konkurranse- dyktige priser. Konsernet tilstreber en jevn forfalls- struktur på innlån og vektlegger gode relasjoner til investorer og banker. Likviditetsbufferen var 19,1 mrd. kroner ved utgangen av 2022, og dekker normal drift i 18 måneder med stengte markeder. Bankens forfall på fremmedfinansiering de neste 12 månedene utgjør 1,2 mrd. kroner. I tillegg til likviditetsbufferen har banken 27,4 mrd. kroner i boliglån klargjort for OMF-finansiering. Konsernet har det siste året videreført en høy andel langsiktig finansiering. Net Stable Funding Ratio (NSFR) var ved utgangen av 2022 på 129 (147 prosent). Operasjonell risiko Prosessen for styring av operasjonell risiko i SpareBank 1 Sørøst-Norge skal i størst mulig grad sikre at ingen enkelthendelser forårsaket av operasjonell risiko skal kunne skade konsernets finansielle stilling i alvorlig grad. Sparebank 1 Sørøst-Norge har en risikobasert tilnærming hvor risikostyringen er basert på innsikt og forståelse for hva som skaper og driver den operasjo- nelle risikoen i konsernet, og skal i størst mulig grad forene effektive prosesser med ønsket nivå for risiko- eksponering. Styret har gjennom konsernets risikostra- tegi vedtatt at risikoeksponeringen mot operasjonell risiko skal være lav. Konsernet benytter en systematisk prosess for å identifisere og kvantifisere operasjonel- le risikoer som konsernet til enhver tid er eksponert for. Kvantifiseringen forbedres årlig for å forstå og redusere halerisiko ved de største risikotypene innen operasjonell risiko. Det er videre etablert prosesser for kontinuerlig forbedring herunder utvikling av organisa- sjonens kompetanse, innovasjons- og prestasjonsevne, egne systemer for rapportering av uønskede hendelser og strukturert oppfølging av forbedringstiltak. Dette bidrar til at SpareBank 1 Sørøst-Norge forblir en robust og lønnsom organisasjon over tid, gjennom riktig priori- tering og kontinuerlig forbedring. Både internasjonalt og i Norge oppleves det en økning av målrettede, ondsinnede angrep mot finansnærin- gens IT-systemer. Cyberrisiko/datakriminalitet utgjør en vesentlig risiko for næringen og det er i løpet av de siste årene inngått samarbeid både innenfor finansnæ- ringen og på tvers av ulike bransjer for å finne gode løsninger for å håndtere risikoen. Samtidig gir økt digitalisering og med dette økt endringstakt i bransjen en endret eksponering for operasjonell risiko. Risiko for cyberangrep og hacking er en av konsernets øver- ste prioriterte risikoer. Organiseringen internt er nylig justert for å ytterligere sikre god styring og kontroll på området. Konsernet har som en sentral del av kvalitetssikrings- arbeidet de seneste årene styrket prosessene for forebygging og håndtering av hvitvasking og terror- finansiering. Også andre risikoområder er forbedret, herunder håndtering av personopplysninger, oppfølg- ning av utkontrakteringsavtaler og godkjennelse av nye produkter, prosesser og tjenester. Bærekraftsrisiko er ytterligere innarbeidet som en integrert del av arbeidet med operasjonell risiko. Eierrisiko Eierrisikoen er risikoen for at SpareBank 1 Sørøst-Norge blir påført negative resultater fra eierposter i strategisk eide selskap og /eller må tilføre ny egenkapital til disse selskapene. SpareBank 1 Sørøst-Norge har i hovedsak eierrisiko gjennom indirekte eierandel i SpareBank 1 Gruppen AS (5,8 prosent), samt direkte eierandeler i BN Bank ASA (7,5 prosent), SpareBank 1 Boligkreditt AS (12,2 prosent), Sparebank 1 Næringskreditt AS (10,4 prosent), SpareBank 1 Kreditt AS (10,6 prosent), Sparebank 1 SMN Finans AS (14,5 prosent), SpareBank 1 Betaling AS (8,9 prosent), SpareBank 1 Markets AS (2,9 prosent), Spare- Bank 1 Forvaltning AS (6,7 prosent), SpareBank 1 Bank og Regnskap AS (10,3 prosent) og SpareBank 1 Gjeldsinfor- masjon AS (12,6 prosent). SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 28 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Compliance (etterlevelse) SpareBank1 Sørøst-Norge har som mål å ha gode prosesser for å sikre etterlevelse av gjeldende lover og forskrifter. Styret vedtar konsernets compliance policy som beskriver hovedprinsippene for metode, ansvar og organisering. Compliancerisiko er risikoen for at konsernet pådrar seg omdømmesvikt, offentlige sanksjoner eller annet økonomisk tap som følge av manglende etterlevelse av regelverket og/eller brudd på konsesjonsbestemmel- ser. Compliancefunksjonen skal avdekke og forebygge risiko relatert til etterlevelse av eksternt og internt regelverk. Compliancefunksjonen arbeider kontinuerlig med å videreutvikle gode prosesser for å sikre etterlevelse av gjeldende lover og forskrifter. Konsernet har etablert effektiv førstelinjelinjekontroll, uavhengig compliance- funksjon og uavhengig internrevisjonsfunksjon (three lines of defence). Compliance gir veiledning til organisasjonen knyttet til nytt og gjeldende regelverk, og bidrar med å gjennom- føre prosesser for gapsanalyser og risikovurderinger. Dette arbeidet danner grunnlaget for kontrollplaner og anbefalinger til tiltak som fremmer sunn risikokultur og sikrer etterlevelse av regelverk. Observasjoner fra kontrollaktiviteter rapporteres til styret og ledelsen kvartalsvis. EUs arbeid med å fullharmonisere regelverket innen- for EU/EØS-området medfører nye reguleringer som konsernet må tilpasse seg. Det arbeides fortløpende med å vurdere beste tilpasning til nye reguleringer og nytt regelverk for både å ivareta etterlevelsen og effektiviteten i organisasjonen. Nye reguleringer og nytt regelverk som påvirker konsernets drift skal fortløpen- de inkluderes i rutiner og retningslinjer. I 2022 har hovedfokus vært å sikre etterlevelse av hvitvaskingslov (AML), personvernlov (GDPR), MiFID II, samt sikre ansvar for å følge opp konsernets utkontrak- terte tjenester og at bærekraft og samfunnsansvar er ivaretatt i alle konsernets virksomhetsområder. Comp- liance har i løpet av året bistått i prosessen med å få banken registrert som forsikringsagentforetak. samt arbeid knyttet til åpenhetsloven, og EBA GL knyttet til governance, eierstyring og selskapsledelse. Videre er det lagt ned betydelige ressurser på å forberede implementering av ny finansavtalelov. Konsernets revi- derte etiske retningslinjer er styrevedtatt i ny policy for etikk gode holdninger og god forretningsskikk, og skal bevisstgjøre og sørge for etterlevelse av den etiske standarden i Konsernet. Samfunnsansvar, bærekraft og andre forhold Informasjon om konsernets arbeid for å ivareta sitt samfunnsansvar er beskrevet i egne temakapitteler Våre medarbeidere og Bærekraft i årsrapporten. Her finnes opplysninger om bla. arbeidsmiljø, likestilling, bærekraft, samt tiltak i forhold til det ytre miljø. Organisasjon og HR Medarbeiderne i konsernet er den viktigste ressursen for å skape verdier til beste for kundene, regionen, lokalmiljøene og konsernet. Det vises til kapittel om våre medarbeidere, policy for godtgjørelse, lederlønnsrapport, redegjørelse for arbeidet med likestilling, mangfold og inkludering og note 22 for nærmere opplysninger relatert til kompe- tanse, arbeidsmiljø, likestilling og avlønning. Styreansvarsforsikring SpareBank 1 Sørøst-Norge har tegnet styreansvarsfor- sikring for styret og ledende ansatte i SpareBank 1 Sør- øst-Norge inkl. datterselskap eiet mer enn 50 prosent. Forsikringen dekker sikredes rettslige erstatningsansvar for formueskade som følge av en påstått ansvarsbetin- gende handling eller unnlatelse. Forsikringen er plassert hos forsikringsgivere med solid finansiell styrke (rating). Fremtidsutsikter Norsk økonomi har i fjerde kvartal vært preget av høy økonomisk aktivitet. Arbeidsledigheten er fremdeles vært svært lav. Prisveksten har vært høy, selv om priser på enkelte råvarer har falt tilbake. På tross av høy pris- vekst og økte renter har husholdningenes etterspørsel etter varer og tjenester vært stabil. Stram finans- og pengepolitikk gjør at utsiktene er mer negative. For bedrifter og husholdninger har særlig økte renter og strømpriser påvirket deres forventninger til 2023. Loka- le undersøkelser viser at husholdningene har et nega- tivt syn på sin egen økonomi i 2023. Arbeidsledigheten forventes å øke fra dagens historiske lave nivå til et mer normalt nivå på om lag 2,5 prosent. Økt rentenivå og høy prisstigning vil kunne føre til redusert realdisponi- bel inntekt i 2023, noe som vil kunne medføre reduk- sjon i privat forbruk og lavere kredittetterspørsel fra husholdningssektoren. Denne utviklingen vil også kunne føre til svak boligprisutvikling i regionen i 2023. Ifølge bedriftene i Regionalt nettverk har veksten i aktiviteten avtatt gjennom høsten. Fremover venter bedriftene at kraftig pris- og kostnadsvekst, høyere renter og færre nye oppdrag fra offentlig sektor vil føre til lavere aktivitet. Lavere aktivitet har ført til mindre knapphet på kvalifisert arbeidskraft, men fremdeles er det flere bedrifter enn normalt som har kapasitetsbe- grensninger, og som beskriver arbeidsmarkedet som stramt. Prisveksten har vært uvanlig høy, men mer enn halvparten av bedriftene tror prisveksten vil avta frem- 29 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Finn Haugan Styrets leder Heine Wang John-Arne Haugerud Anne Berg Behring Nestleder Jan Erling Nilsen Hanne Myhre Gravdahl Ansattes representant Elisabeth Haug Frede Christensen Ansattes representant Per Halvorsen Konsernsjef Lene Marie Aas Thorstensen over. For Region SØR viser undersøkelsen at bedriftene forventer reduserte investeringer og redusert lønnsom- het. Pris på næringseiendom forventes også å falle som følge av økte rentekostnader og økt avkastningskrav. Gjeldsgraden til deler av norsk husholdningssektor er høy. Hvis inflasjon og lønnsvekst ikke avtar, kan styrings- renten og lånerentene øke mye med påfølgende sterkt fall i boligpriser. Egne analyser basert på tall fra SSB viser at husholdningene i vår region har vesentlig lavere forhold mellom inntekt og boligpriser, sammenlignet med for eksempel Oslo. Dette gjør at husholdningene antas å benytte mindre andel av inntekten til bokostna- der, og er slik sett mindre følsom i sin etterspørsel etter varer og tjenester ved et boligprisfall. Mindre sving- ninger i etterspørsel etter varer og tjenester bidrar til lavere risiko for et alvorlig tilbakeslag for næringslivet i regionen. En høy andel sysselsatte innenfor offentlig sektor i regionen har også en dempende effekt. Økte renter kan føre til lavere kredittvekst og økt kon- kurranse om spesielt boliglån. Dette kan medføre press på utlånsmarginer. Høye markedsrenter og kredittpå- slag kan også føre til økt konkurranse om innskuddsmi- dler med press på marginer. Konsernet har et mål om å oppnå en egenkapitalav- kastning på 11 prosent frem mot utgangen av 2024. Året 2022 er resultatmessig preget av et noe høyt kost- nadsnivå som følge av omstillings- og andre fusjonsrela- terte kostnader. I forhold til kommuniserte fusjonssyner- gier gjenstår det om lag 30 mill. kroner, som forventes fordelt om lag likt i 2023 og 2024. Konsernets mål om egenkapitalavkastning på 11 prosent er uendret, men vil på kort sikt være påvirket av strukturkostnader. Målet om egenkapitalavkastning på 11 prosent søkes opp- nådd gjennom lønnsom vekst, god kostnadskontroll og effektiv kapitalbruk. Effektiv kapitalbruk vil skje gjennom flere elementer, hvor godkjennelse av myndighetene i bruk AIRB modeller er et svært viktig grep. Det interne arbeidet går som planlagt og styret forventer søknad sendt til Finanstilsynet innen utløpet av første halvår 2024. Et annet virkemiddel er å øke utbyttegraden i lys av konsernets sterke soliditet. Styret har derfor endret utbyttepolitikken til at utbyttegraden endres fra om lag 50 prosent til minimum 50 prosent. Videre har styret vedtatt å innføre et lønnsomhetsmål gjennom en kost- nadsprosent på under 40 prosent. Konsernet vil i lys av dette iverksette et lønnsomhet- og kostnadsprogram. Finansdepartementet har vedtatt å utsette innføring økt krav til systemrisikobuffer til utgangen av 2023. Ved utgangen av 2022 var konsernets krav til ren kjerneka- pitaldekning på 15,5 prosent, inkludert management buffer på ett prosentpoeng. Dette forventes å øke til i underkant av 17 prosent ved utgangen av 2023. Før disponering av årsresultatet for 2022 var konsernets rene kjernekapitaldekning forholdsmessig konsolidert på 21,2 prosent. Økte myndighetskrav både med hensyn til kapital og compliance kombinert med krevende makroøkonomis- ke utsikter vil kunne være viktige drivere for strukturelle endringer i sparebanksektoren. I en situasjon hvor det er knyttet usikkerhet til den makroøkonomiske utviklin- gen, har banken både sterk soliditet og god utbytteka- pasitet. Styret ønsker å ta en aktiv rolle i de fremtidig forvente- de strukturendringer innenfor sparebanksektoren. Takk Styret vil takke konsernets medarbeidere og tillitsvalgte for god innsats og positivt samarbeid i 2022. Samspillet mellom innbyggere, næringsliv og bank er viktig for utviklingen i konsernets markedsområde. I denne sammenheng vil styret takke konsernets kunder, eiere og øvrige samarbeidspartnere for god oppslut- ning om konsernet SpareBank 1 Sørøst-Norge i 2022. Banken vil legge vekt på å videreføre det gode samar- beidet i 2023. Sandefjord, 9. mars 2023 I styret for SpareBank 1 Sørøst-Norge 30 Vi bryr oss om menneskene som skaper verdiene, enten de er ansatte, eiere eller ledere. Fra kampanjen «Bedriftsløftet». Årsregnskap SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 32 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Resultatregnskap IFRS Morbank Konsern 2021 2022 (beløp i mnok) Note 2022 2021 96 287 Renteinntekter - eiendeler målt til virkelig verdi 19 287 96 1 158 2 297 Renteinntekter - eiendeler målt til amortisert kost 19 2 296 1 157 334 1 012 Rentekostnader 19 1 010 333 920 1 572 Netto renteinntekter 19 1 573 920 513 618 Provisjonsinntekter 20 618 513 30 39 Provisjonskostnader 20 39 30 7 16 Andre driftsinntekter 20 304 233 489 595 Netto provisjons- og andre inntekter 20 883 716 33 77 Utbytte 21 77 33 108 116 Netto resultat fra eierinteresser 21 94 153 19 -5 Netto resultat fra andre finansielle investeringer 21 -5 22 151 0 Inntektsføring av negativ goodwill 21 0 151 311 188 Netto resultat fra finansielle eiendeler 21 167 360 1 721 2 355 Sum netto inntekter 2 623 1 995 365 501 Personalkostnader 22 716 529 326 512 Andre driftskostnader 23 556 357 691 1 013 Sum driftskostnader 1 272 886 1 030 1 343 Resultat før tap og skatt 1 351 1 109 79 40 Tap på utlån og garantier 12 40 79 951 1 303 Resultat før skatt 1 311 1 030 154 263 Skattekostnad 25 270 161 796 1 040 Resultat før øvrige resultatposter 1 041 869 Majoritetens andel av resultat 1 038 865 Minoritetens andel av resultat 3 4 Morbank Konsern 2021 2022 (beløp i mnok) Note 2022 2021 796 1 040 Resultat før øvrige resultatposter 1 041 869 Poster som reverseres over resultat 1 3 Verdiendring på utlån klassifisert til virkelig verdi 3 1 Andel andre inntekter og kostnader fra FKV/TS -1 Poster som ikke reverseres over resultat -14 35 Estimatavvik IAS 19 Pensjon 24 35 -15 -13 38 Sum øvrige resultatposter ført mot egenkapitalen 37 -14 783 1 078 Totalresultat 1 078 855 Majoritetens andel av resultat 1 075 851 Minoritetens andel av resultat 3 4 4,94 4,27 Resultat før øvrige res.poster per egenkapitalbevis 40 4,27 5,37 Utvidet resultat 33 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Morbank Konsern 31.12.2021 31.12.2022 (beløp i mnok) Note 31.12.2022 31.12.2021 114 108 Kontanter og fordringer på sentralbanker 108 114 1 698 2 499 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner u/avtalt løpetid 8 2 499 1 698 455 605 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner m/avtalt løpetid 8 605 455 62 571 72 572 Netto utlån til kunder 5, 9,10,11,12,15 72 546 62 542 6 146 8 430 Rentebærende verdipapirer 27 8 430 6 146 2 203 2 617 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 28 2 617 2 203 69 153 Eierinteresser i konsernselskaper 29 0 0 862 1 191 Eierinteresser i FKV og TS 29 1 452 1 141 239 282 Varige driftsmidler 30, 32 326 277 0 357 Goodwill 31 458 34 23 38 Utsatt skattefordel 25 39 23 193 351 Andre eiendeler 33 467 279 74 573 89 202 Sum eiendeler 89 547 74 911 150 0 Innskudd fra kredittinstitusjoner 8 0 150 46 264 55 284 Innskudd fra kunder 34 55 216 46 212 16 913 19 570 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 35 19 570 16 913 212 308 Betalbar skatt 25 319 220 609 835 Annen gjeld og forpliktelser 24, 36 919 664 651 749 Ansvarlig lånekapital 38 749 651 64 801 76 745 Sum gjeld 76 773 64 811 1 778 2 101 Eierandelskapital 40, 41 2 101 1 778 2 777 3 779 Overkursfond 3 779 2 777 1 108 1 413 Utjevningsfond 1 413 1 108 3 727 4 716 Sparebankens fond 4 716 3 727 26 91 Fond for urealiserte gevinster 91 26 350 350 Hybridkapital 350 350 0 0 Annen egenkapital 310 318 7 7 Gavefond 7 7 Minoritetsandel 7 10 9 773 12 457 Sum egenkapital 12 774 10 100 74 573 89 202 Gjeld og egenkapital 89 547 74 911 Balanse 34 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Egenkapitalendring (beløp i mnok) Eier- andels- kapital 1 Over- kurs- fond Utjev- nings- fond Spare- bankens- fond Gave- fond Fond for urealisert gevinster Hybrid- kapital Annen egen- kapital Minori- tets- andel Sum egen- kapital Egenkapital pr. 31.12.2021 1 778 2 777 1 108 3 727 7 26 350 318 10 10 100 Egenkapital tilordnet ved fusjon med SpareBank 1 Modum 321 998 0 795 2 113 Rentekostnader på fondsobligasjon -11 -7 -19 Utbytte/gaver fra 2021, utbetalt i 2022 -297 -196 -4 -497 Spareordning EK-bevis ansatte 2 4 6 Andre endringer i EK 3 2 -8 -5 -8 Resultat før øvrige resultatposter 586 380 74 -1 3 1 041 Poster som kan bli reklassifisert over resultat: Verdiendring på utlån klass. til virkelig verdi 2 1 3 Andel andre innt. og kostn. fra FKV/TS -1 -1 Poster som kan bli reklassifisert over resultat: Estimatavvik IAS 19 Pensjon 21 14 35 Egenkapital pr. 31.12.2022 2 101 3 779 1 413 4 716 7 91 350 310 7 12 774 (beløp i mnok) Eier- andels- kapital 1 Over- kurs- fond Utjev- nings- fond Spare- bankens- fond Gave- fond Fond for urealisert gevinster Hybrid- kapital Annen egen- kapital Minori- tets- andel Sum egen- kapital Egenkapital pr. 31.12.2020 947 1 026 765 2 261 7 22 250 258 2 5 537 Egenkapital tilordnet ved fusjon med Sparebanken Telemark, samt fondsemisjon SpareBank 1 BV 831 1 751 1 162 100 5 3 849 Rentekostnader på fondsobligasjon -11 -11 Utbytte fra 2020, utbetalt i 2021 -120 -1 -121 Andre endringer i EK -8 -8 Resultat før øvrige resultatposter 471 310 3 80 4 869 Poster som kan bli reklassifisert over resultat: Verdiendring på utlån klass. til virkelig verdi 1 1 Poster som kan bli reklassifisert over resultat: Estimatavvik IAS 19 Pensjon -8 -6 -1 -15 Egenkapital pr. 31.21.2021 1 778 2 777 1 108 3 727 7 26 350 318 10 10 100 1) Eierandelskapital per 31.12.2022 (2021) er fratrukket 0,6 (2,8) mnok i egenbeholdning. 1) Eierandelskapital 31.12.2021 er fratrukket 2,8 mnok i egenbeholdning Konsern 35 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 (beløp i mnok) Eier- andels- kapital 1 Over- kurs- fond Utjev- nings- fond Spare- bankens- fond Gave- fond Fond for urealisert gevinster Hybrid- kapital Annen egen- kapital Sum egen- kapital Egenkapital pr. 31.12.2021 1 778 2 777 1 108 3 727 7 26 350 0 9 773 Egenkapital tilordnet ved fusjon med SpareBank 1 Modum 321 998 0 795 2 113 Rentekostnader på fondsobligasjon -11 -7 -19 Utbytte/gaver fra 2021, utbetalt i 2022 -297 -196 -492 Spareordning EK-bevis ansatte 2 4 6 Andre endringer i EK 3 2 -8 -3 Resultat før øvrige resultatposter 586 380 74 1 040 Poster som kan bli reklassifisert over resultat: Verdiendring på utlån klass. til virkelig verdi 2 1 3 Andel andre innt. og kostn. fra FKV/TS Poster som kan bli reklassifisert over resultat: Estimatavvik IAS 19 Pensjon 21 14 35 Egenkapital pr. 31.12.2022 2 101 3 779 1 413 4 716 7 91 350 0 12 456 (beløp i mnok) Eier- andels- kapital 1 Over- kurs- fond Utjev- nings- fond Spare- bankens- fond Gave- fond Fond for urealisert gevinster Hybrid- kapital Annen egen- kapital Sum egen- kapital Egenkapital pr. 31.12.2020 947 1 026 765 2 261 7 22 250 0 5 277 Egenkapital tilordnet ved fusjon med Sparebanken Telemark, samt fondsemisjon SpareBank 1 BV 831 1 751 1 162 100 3 844 Rentekostnader på fondsobligasjon -11 -11 Utbytte fra 2020, utbetalt i 2021 -120 -120 Andre endringer i EK Resultat før øvrige resultatposter 471 310 3 11 796 Poster som kan bli reklassifisert over resultat: Verdiendring på utlån klass. til virkelig verdi 1 1 Poster som kan bli reklassifisert over resultat: Estimatavvik IAS 19 Pensjon -8 -6 -14 Egenkapital pr. 31.12.2021 1 778 2 777 1 108 3 727 7 26 350 0 9 773 1) Eierandelskapital per 31.12.2022 (2021) er fratrukket 0,6 (2,8) mnok i egenbeholdning. 1) Eierandelskapital per 31.12.2021 er fratrukket 2,8 mnok i egenbeholdning Morbank 36 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Morbank Konsern 31.12.2021 31.12.2022 (beløp i mnok) 31.12.2022 31.12.2021 Kontantstrøm fra virksomheten 951 1 303 Periodens resultat før skatt 1 311 1 030 Netto resultat fra FKV og TS -158 -153 -151 0 Negativ goodwill over resultat 0 -151 0 -6 Tap/gevinst anleggsmidler -6 6 31 50 Av- og nedskrivninger 54 36 79 40 Tap på utlån 40 79 -117 -258 Betalbar skatt -267 -123 -3 944 -139 Endring utlån og andre eiendeler -143 -3 959 1 646 521 Endring innskudd fra kunder 505 1 642 59 -150 Endring utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner -150 59 -293 -1 694 Endring sertifikater og obligasjoner -1 694 -293 -19 -21 Endring øvrige fordringer -24 -46 20 -252 Endring annen kortsiktig gjeld -262 -16 -1 738 -607 Netto kontantstrøm fra virksomheten -794 -1 888 Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter 1 186 625 Tilført kontanter og kontantekvivalenter ved fusjon 1) 642 1 186 -22 -37 Investeringer i varige driftsmidler -39 -29 0 15 Salg av varige driftsmidler 15 23 -177 -231 Investeringer i aksjer, egenkapitalbevis og andeler -114 -81 223 130 Salg av aksjer, egenkapitalbevis og andeler 130 223 1 209 502 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter 635 1 322 Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 4 450 6 168 Opptak av finansielle innlån 6 223 4 450 -2 817 -4 787 Tilbakebetaling av finansielle innlån -4 785 -2 817 150 416 Opptak ansvarlig lån / fondsobligasjoner 416 150 -150 -411 Tilbakebetaling av ansvarlig lån / fondsobligasjoner -411 -150 0 6 Tilbakekjøp egne EK-bevis til spareprogrammet 6 0 -124 -492 Utbetalt utbytte/ gaver -496 -125 1 509 901 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 954 1 508 980 796 Sum endring kontanter og kontantekvivalenter i året 796 942 832 1 812 Kontanter og kontantekvivalenter IB 1 812 870 1 812 2 607 Kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt 2 607 1 812 980 796 Netto endring kontanter og kontantekvivalenter i året 796 942 Kontanter og kontantekvivalenter spesifisert 114 108 Kontantbeholdning og fordringer på sentralbanker 108 114 1 698 2 499 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid 2 499 1 698 1 812 2 607 Kontanter og kontantekvivalenter 2 607 1 812 Kontantstrømoppstilling 1) Tilført kontanter og kontantekvivalenter fra Sparebanken Telemark ved fusjonen 01.06.2021 og tilført kontanter og kontantekvivalenter fra SpareBank 1 Modum ved fusjonen 01.04.2022 37 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Kontantstrøm fra renteinnbetalinger, renteutbetalinger og mottatt utbytte som inngår i periodens resultat før skatt Tilleggsspesifikasjoner Morbank Konsern 31.12.2021 31.12.2022 (beløp i mnok) 31.12.2022 31.12.2021 1 192 2 356 Renteinnbetalinger av utlån til kunder 2 354 1 191 -151 -494 Renteutbetalinger på innskudd fra kunder -492 -150 10 39 Renteinnbetalinger av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 39 10 -1 -1 Renteutbetalinger på utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner -1 -1 57 189 Renteinnbetalinger av sertifikater og obligasjoner 189 57 -154 -482 Renteutbetalinger på sertifikater og obligasjoner -482 -154 129 193 Utbytte fra investeringer 172 33 1 083 1 800 Netto kontantstrøm fra renteinnbetalinger, renteutbetalinger og mottatt utbytte 1 780 988 38 Pia Haugen Ravnaas Rådgiver i Sandefjord Noter til regnskapet 1 Generell informasjon 42 2 Regnskapsprinsipper 42 3 Kritiske estimater og vurderinger vedrørende bruk av regnskapsprinsipper 50 4 Sammenslåing SpareBank 1 Sørøst-Norge og SpareBank 1 Modum 1. april 2022 52 5 Segmentinformasjon 56 6 Kapitaldekning 57 7 Finansiell risikostyring 60 8 Fordringer på og gjeld til kredittinstitusjoner 64 9 Utlån til og fordringer på kunder 65 10 Overføring av finansielle eiendeler 69 11 Aldersfordeling på forfalte utlån 71 12 Tap på utlån og garantier 72 13 Kredittrisikoeksponering for hver interne risikorating 76 14 Maksimal kredittrisikoeksponering, ikke hensyntatt pantestillelser 77 15 Kredittkvalitet pr. klasse av finansielle eiendeler 78 16 Markedsrisiko knyttet til renterisiko 80 17 Finansielle derivater 81 18 Forfallsanalyse av eiendeler og forpliktelser/likviditetsrisiko 82 19 Netto renteinntekter 85 20 Netto provisjons- og andre inntekter 86 21 Netto resultat fra finansielle eiendeler 87 22 Personalkostnader og ytelser til ledende ansatte og tillitsvalgte 88 23 Andre driftskostnader 89 24 Pensjoner 90 25 Skatt 92 KREDITTRISIKO MARKEDSRISIKO LIKVIDITETSRISIKO RESULTATREGNSKAPET 40 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 26 Finansielle instrumenter til virkelig verdi 93 27 Rentebærende verdipapirer 96 28 Aksjer, egenkapitalbevis og andeler 98 29 Eierinteresser i konsernselskaper, felles kontrollert virksomhet (FKV) og tilknyttede selskaper (TS) 100 30 Varige driftsmidler - eiendom, anlegg og utstyr 102 31 Goodwill 103 32 IFRS 16 Leieavtaler 104 33 Andre eiendeler 104 34 Innskudd fra kunder 105 35 Gjeld ved utstedelse av verdipapirer 106 36 Annen gjeld og forpliktelser 107 37 Garantier 108 38 Ansvarlig lånekapital 109 39 Nærstående parter 110 40 Resultat per egenkapitalbevis og beregning av egenkapitalbevisbrøk 111 41 Egenkapitalbeviseiere og spredning av egenkapitalbevis 113 42 Proformaoppstilling resultat, balanse og nøkkeltall 115 43 Hendelser etter balansedagen 116 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 BALANSE ØVRIGE OPPLYSNINGER 41 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Note 1 – Generell informasjon Note 2 – Regnskapsprinsipper Kort beskrivelse av virksomhet og struktur Konsernet SpareBank 1 Sørøst-Norge er totalleverandør av produkter og tjenester for person- og bedriftsmarkedet innenfor områdene: • Finansiering • Sparing og plassering • Forsikring • Betalingsformidling • Eiendomsmegling • Regnskapsføring og økonomisk rådgivning Konsernet er lokalisert i Kongsberg, Vikersund, Åmot, Hokksund, Nedre Eiker, Drammen, Lier, Holmestrand, Horten, Tønsberg, Færder, Sandefjord, Larvik, Bamble, Porsgrunn,Skien, Ulefoss, Lunde, Bø og Notodden. SpareBank 1 Sørøst-Norge er medlem av SpareBank 1-alliansen. For fullstendig selskapsstruktur datterselskaper, felles- kontrollerte virksomheter (FKV) og tilknyttede selskap (TS), se note 29. Det vises videre til egne kapitler i årsrapporten for beskrivelse av konsernets visjon, verdier, mål og forretningsidé, samt konsernets strategi. Banken har forretningsadresse i Sandefjord, opererer i Norge og reguleres av norsk rett. Årsregnskapet for 2022 ble godkjent av styret 09.03.2023 og vedtas av representantskapet 30.03.2023. Valuta Presentasjonsvalutaen er i norske kroner som også er morselskapets funksjonelle valuta. Alle beløp er oppgitt i mill. kroner med mindre noe annet er oppgitt. Grunnlaget for utarbeidelse av årsregnskapet Morbank- og konsernregnskapet for 2022 for Spare- Bank 1 Sørøst-Norge er utarbeidet i samsvar med Inter- nasjonale standarder for finansiell rapportering som er godkjent av EU (IFRS) og gjort gjeldende i Norge etter regnskapsloven, for regnskapsår som starter 1. januar 2022 eller senere. Morbank- og konsernregnskapet er avlagt under forut- setningen om fortsatt drift. Endring i regnskapsprinsipper i 2022 Banken endret fra og med regnskapsåret 2021 regn- skapsprinsippet og definisjonen av kontanter og kontantekvivalenter. I denne forbindelse ble utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpe- tid eller oppsigelsestid ikke lenger inkludert som en del av kontanter og kontantekvivalenter. Bakgrunnen for prinsippendringen var at banken mener at en slik presentasjon gir mer relevant informasjon og bedre sammenlignbarhet med andre banker. Tallene som ble reklassifisert ut fra kontanter og kontantekvivalenter var 305 mill. kroner pr. 01.01.20 og pr. 31.12.20. Finanstilsynet har gjort Banken oppmerksom på at ovennevnte, frivillige prinsippendring burde vært om- talt i årsrapporten for 2021. Fra og med regnskapsåret 2021 definerer Banken at kontanter og kontantekvivalenter inkluderer kontant- beholdning, fordringer på sentralbanker og utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid. Banken rapporterer fra og med utgangen av 2022 konsolidert kapitaldekningsoppgave da Banken ikke er under vesentlighetsgrensen i CRD IV regelverket . IFRS standarder og fortolkninger som er vedtatt, men ikke trådt i kraft i 2022. IFRS 17 Forsikringskontrakter IFRS 17 Forsikringskontrakter erstatter IFRS 4 For- sikringskontrakter og angir prinsipper for innregning, måling, presentasjon og opplysninger forsikringskon- trakter . 42 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Formål med ny standard er å eliminere uensartet praksis i regnskapsføring av forsikringskontrakter og hovedtrekkene i den nye modellen er som følger: • Et estimat på nåverdien av fremtidige kontantstrøm- mer for en gruppe av forsikringskontrakter. Fremtidige kontantstrømmer omfatter fremtidige premieinnbetalin- ger og utbetalinger av forsikringsoppgjør, erstatninger og andre utbetalinger til forsikringstaker. Estimatet skal ta hensyn til en eksplisitt justering for risiko og estimate- ne skal være basert på forholdene på balansedato. • En kontraktsmargin («Contractual Service Margin») som er lik dag én-gevinsten i estimatet av nåverdien av fremtidige kontantstrømmer fra en gruppe av for- sikringskontrakter. Dette svarer til fortjenesteelementet i forsikringskontraktene som skal innregnes over den perioden tjenesten ytes, det vil si over dekningsperio- den til forsikringene. • Visse endringer i estimatet for nåverdien av fremtidige kontantstrømmer justeres mot kontraktsmarginen, og innregnes derved i resultatet over gjenværende perio- de de aktuelle kontraktene dekker. • Effekten av endring i diskonteringsrente skal, som et valg av regnskapsprinsipp, presenteres enten i det ordinære resultatet eller i andre inntekter og kostnader. IFRS 17 skal som et utgangspunkt anvendes retrospek- tivt, men det er åpnet for en modifisert retrospektiv anvendelse eller en anvendelse basert på virkelig verdi på overgangstidspunktet dersom retrospektiv anven- delse er upraktisk («impracticable»). Ikrafttredelsestidspunktet er 1. januar 2023 med krav om at det oppgis sammenliknbare tall. Tidlig imple- mentering er tillatt. Det forventes en effekt på egen- kapitalen i konsernet som følge av at det tilknyttede selskapet SpareBank 1 Gruppen implementerer denne standarden. Arbeidet i SpareBank 1 Gruppen er ikke ferdigstilt, og implementeringseffektene vil bli kommen- tert i 1. kvartal 2023. For øvrig er det ingen andre IFRS’er eller IFRIC-fortolk- ninger som ikke er trådt i kraft som forventes å ha en vesentlig påvirkning på regnskapet. Presentasjonsvaluta Presentasjonsvalutaen er norske kroner (NOK) som også er bankens funksjonelle valuta. Alle beløp er angitt i mill. kroner med mindre noe annet er angitt. Konsolideringsprinsipper Konsernregnskapet omfatter banken og dens datter- foretak. Beskrivelsen av regnskapsprinsippene for kon- sernregnskapet gjelder også for morbankregnskapet med mindre noe annet er eksplisitt angitt. Datterforetak er konsolidert fra det tidspunkt banken har overtatt kontroll, og det tas ut av konsolideringen fra det tidspunkt banken gir fra seg kontroll. Alle mellomværender, inntekter, samt kostnader mellom konsernselskaper er eliminert fullt ut. Minoritetens andel av konsernets resultat blir presentert i egen linje under resultat etter skatt i resultatregnskapet. I egenkapitalen vises minoritetens andel som en egen post. Ved overtakelse av kontroll i et selskap (virksomhets- sammenslutning) blir alle identifiserbare eiendeler og forpliktelser oppført til virkelig verdi i samsvar med IFRS 3. En positiv differanse mellom virkelig verdi av kjøpsve- derlaget og virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og forpliktelser innregnes som goodwill. En eventuell negativ differanse resultatføres umiddelbart. Regn- skapsføring av goodwill etter førstegangsinnregning er omtalt under avsnittet om Immaterielle eiendeler. Eierandeler i selskaper der konsernet sammen med andre har bestemmende innflytelse (Felleskontrollert virksomhet; FKV), eller betydelig innflytelse (Tilknyttede Selskaper; TS) er vurdert etter egenkapitalmetoden. I bankens selskapsregnskap er investeringer i dattersel- skap, felleskontrollerte foretak og tilknyttede foretak bokført til historisk kost. Ved indikasjon på verdifall, foretas nedskrivningstest. Virksomhetssammenslutninger Ved overtagelse av virksomhet anvendes overtagel- sesmetoden. Vederlaget måles til virkelig verdi. Direkte overtagelsesutgifter kostnadsføres når de oppstår, med unntak av emisjons- og låneopptaksutgifter. Over- tatte eiendeler og forpliktelser blir vurdert til virkelig verdi på tidspunkt for overtagelsen. Dersom veder- laget overstiger verdien av identifiserte eiendeler og forpliktelser, regnskapsføres differansen som goodwill. Dersom anskaffelseskost er lavere enn identifiserte eiendeler og forpliktelser, resultatføres differansen på transaksjonstidspunktet. Ved trinnvise oppkjøp av datterselskaper vil konsernet måle tidligere eierandeler i selskapet til virkelig verdi umiddelbart før kontrollover- gang, og eventuelle gevinster eller tap resultatføres. Betingede vederlag vurderes til virkelig verdi uavhengig av sannsynligheten for at vederlaget vil bli betalt. Juste- ring av betingede vederlaget i etterfølgende perioder regnskapsføres i henhold til relevante standarder . Segmentrapportering Et virksomhetssegment er en del av virksomheten som leverer produkter eller tjenester som er gjenstand for risiko og avkastning som er forskjellig fra andre virk- somhetsområder. SpareBank 1 Sørøst-Norge rapporte - 43 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 rer pt etter virksomhetssegmentene Bedriftsmarked og Personmarked. Hendelser etter balansedagen Regnskapet anses som godkjent for offentliggjøring når styret har behandlet det. Representantskapet og regulerende myndigheter vil etter dette kunne nekte å godkjenne regnskapet, men ikke forandre det. Hendelser frem til det tidspunkt regnskapet anses godkjent for offentliggjøring og som vedrører forhold som forelå på balansedagen, vil inngå i informasjons- grunnlaget for fastsettelsen av regnskapsestimater og således reflekteres fullt ut i regnskapet. Hendelser som vedrører forhold som oppstod etter balansedagen, vil bli opplyst om dersom de er vesentlige . Kontanter og kontantekvivalenter Kontanter består av kontanter i NOK og valuta, samt fordring på sentralbanken. Likviditetsbeholdningen i kontantstrømoppstillingen inkluderer i tillegg netto utlån og fordringer på andre kredittinstitusjoner uten oppsigelsestid. Finansielle instrumenter Etter IFRS 9 skal finansielle eiendeler klassifiseres i tre målekategorier; • virkelig verdi med verdiendring over resultatet • virkelig verdi med verdiendringer over øvrige resultat- poster med og uten reversering over resultat • amortisert kost For finansielle eiendeler skilles det mellom gjeldsinstru- menter, derivater og egenkapitalinstrumenter. Gjeld- sinstrumenter er alle finansielle eiendeler som ikke er derivater eller egenkapitalinstrumenter. Gjeldsinstrumenter Gjeldsinstrumenter med kontraktsfestede kontant- strømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell med formål å motta kontraktsmessige kontantstrøm- mer måles til amortisert kost. Gjeldsinstrumenter med kontraktsfestede kontant- strømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell både for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og for salg, måles til virkelig verdi med verdiendringer over øvrige resultatposter, med renteinntekt og eventuelle nedskrivninger presentert i det ordinære resultatet. Verdiendringer ført over øvrige resultat- poster reklassifiseres til ordinært resultat ved salg eller avhendelse av eiendelene. Øvrige gjeldsinstrumenter skal måles til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Dette gjelder gjeld- sinstrumenter med kontantstrømmer som ikke bare er betaling av normal rente og hovedstol, og gjeld- sinstrumenter som holdes i en forretningsmodell hvor formålet i hovedsak ikke er mottak av kontraktsfestede kontantstrømmer. 1. Utlån til og fordring på kredittinstitusjoner, samt for- dringer på sentralbanker Utlån til og fordring på kredittinstitusjoner, samt fordrin- ger på sentralbanker måles til amortisert kost. 2. Utlån til og fordring på kunder med flytende rente I Norge er flytende rente det normale for utlån til per- sonmarkedet og til deler av bedriftsmarkedet. Vilkå- rene er normalt standardiserte og gjelder likt for alle utlån av denne typen. Låntagers rett til tidlig innløsning og konkurransen mellom banker gjør at utlånenes kon- tantstrømmer i liten grad vil kunne avvike fra hva som er definert som betaling av renter og hovedstol på gitte datoer i IFRS 9. Bankens vurdering er derfor at disse utlånenes be- tingelser er konsistent med måling og klassifisering til amortisert kost. 3. Utlån til og fordringer på kunder med flytende rente med pant i boligeiendom Utlån til og fordringer på kunder med flytende rente med pant i boligeiendom er målt og klassifisert til virke- lig verdi med verdiendring over øvrige resultatposter. Dette da forretningsmodellens formål er vurdert til både å være for å motta kontraktsmessige kontant- strømmer og salg. 4. Utlån til og fordring på kunder med fastrente Utlån til og fordringer på kunder med fastrente måles og klassifiseres til virkelig verdi med verdiendring over resultat (virkelig verdi opsjonen). 5. Rentebærende verdipapirer Konsernets portefølje av rentebærende verdipapirer inneholder både sertifikater og obligasjoner. Rente- bærende verdipapirer måles og klassifiseres til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet . Derivater Alle derivater måles og klassifiseres i utgangspunk- tet til virkelig verdi med verdiendring over resultatet, men derivater som er utpekt som sikringsinstrumenter regnskapsføres i tråd med prinsippene for sikringsbok- føring. Sikringsbokføring Banken benytter virkelig verdi sikring for å styre sin renterisiko for gjeld ved utstedelse av verdipapirer til fastrente. Banken vurderer og dokumenterer sikringens effektivitet, både ved førstegangs klassifisering og på løpende basis. Ved virkelig verdi sikring blir sikringsin - 44 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 strumentet regnskapsført til virkelig verdi og sikrings- objektet blir regnskapsført til amortisert kost justert for endring i virkelig verdi av den sikrede risiko. Endringer i disse verdiene blir resultatført. Anvendelse av sikringsbokføring krever at sikringen er svært effektiv. Sikringen anses som svært effektiv hvis det ved inngåelsen og i sikringens løpetid kan forven- tes at endringer i virkelig verdi for sikringsinstrumentet i vesentlig grad oppveier endringer i virkelig verdi av sikringsobjektet i forhold til den risiko som sikres. Ved beregning av sikringseffektiviteten i ettertid, måles virkelig verdi av de sikrede instrumentene og sammen- ligner den med endringen i virkelig verdi av det sikrede objektet. Kun sikringer knyttet til bankens innlånsvirksomhet defi- neres som «virkelig verdisikring». Banken har ingen kontrakter som kvalifiserer for kon- tantstrømsikring . Egenkapitalinstrumenter Investeringer i egenkapitalinstrumenter måles og klassi- fiseres til virkelig verdi med verdiendring over resultat. 1. Aksjer, egenkapitalbevis og andeler Aksjeporteføljen til banken består i all hovedsak av strategiske anleggsaksjer. Banken klassifiserer og måler porteføljen til virkelig verdi over resultatet. Dersom det ikke finnes et aktivt marked for en finansiell eiendel (eller eiendelen er unotert), kan konsernet beregne virkelig verdi ved bruk av ulike verdsettelsesmodeller. Finansielle forpliktelser Konsernets finansielle forpliktelser regnskapsføres til amortisert kost. 1. Innskudd Innskudd fra kunder måles til amortisert kost. 2. Langsiktige innlån (gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer og innskudd fra kredittinstitusjoner) Innlån innregnes førstegang til opptakskost. Dette er virkelig verdi av det mottatte vederlaget etter fradrag for transaksjonsutgifter. Innlån med flytende rente måles deretter til amortisert kost og eventuell over-/underkurs blir periodisert over løpetiden. Innlån med fast rente som er swappet til flytende rente sikringsbokføres (virkelig verdi sikring) med neddiskon- tering etter gjeldende rentekurve. Tapsavsetninger på brutto utlån og garantier Bankens tapsavsetning innregnes basert på forventet kredittap (expected credit loss -ECL). Den generelle modellen for tapsavsetninger av finan- sielle eiendeler i IFRS 9 gjelder for finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over øvrige resultatposter, og som ikke er kredittforringet ved førstegangsinnregning. I tillegg er lånetilsagn og finansielle garantikontrakter som ikke måles til virkelig verdi over resultatet omfattet. Målingen av avsetningen for forventet kredittap i den generelle modellen avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden første gangs balanseføring. Ved før- stegangs balanseføring og når kredittrisikoen ikke har økt vesentlig etter førstegangs balanseføring skal det avsettes for 12 måneders forventet kredittap. 12 måne- ders forventet kredittap er det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til begivenheter som inntreffer de neste 12 månedene. Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig etter førstegangsinnregning skal det avsettes for forventet kredittap over hele levetiden. Forventet kredittap er beregnet basert på nåverdien av alle kontantstrømmer over gjenværende forventet levetid, dvs. forskjellen mellom de kontraktsmessige kontantstrømmer i henhold til kontrakten og den kon- tantstrømmen som banken forventer å motta, diskon- tert med effektiv rente på instrumentet. Kontanter og fordringer på sentralbanker samt utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner er holdt utenfor tapsvurderingene med bakgrunn i lav kredittrisiko. Banken benytter tre makroøkonomiske scenarier for å ta hensyn til ikke-lineære aspekter av forventede kre- dittap. De ulike scenarier benyttes for å justere aktuelle parametre for beregning av forventet kredittap, og et sannsynlighets-vektet gjennomsnitt av forventet tap i henhold til respektive scenarier blir innregnet som kre- dittap. De tre scenariene er normal-scenariet (S1), worst -scenariet (S2) og best-scenariet (S3). Nedskrivningsmodellen Kredittapsanslaget beregnes månedlig, og bygger på data i datavarehuset som har historikk over konto- og kundedata for hele kredittporteføljen, utlån, kreditt og garantier. Kredittapsestimatene beregnes basert på 12 måneders og livslang sannsynlighet for kundens mislighold (probability of default – PD), lånets tap ved mislighold (loss given default – LGD) og lånets ekspo- nering ved mislighold (exposure at default – EAD). Banken har historikk for observert misligholdsrate (PD) og observert tapsgrad (LGD). Dette danner grunnlag for å lage estimater på fremtidige verdier for PD og LGD . 45 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Banken vurderer makroøkonomiske faktorer som arbeidsledighet, BNP-vekst, renter, boligpriser og økonomiske prognoser for å kunne gi fremtidsrettet informasjon. I tillegg inngår forventet løpetid på utlån i estimater for fremtidsrettet informasjon. Det produse- res månedsrapporter for validering og stresstesting, som inneholder historikk for observert PD og observert LGD. Disse valideres minimum årlig. De samme modelle- ne ligger til grunn for ECL-beregninger kalibrert for det- te formål. Stresstestene inneholder ulike scenario for makroøkonomiske hovedstørrelser og hvordan dette kan påvirke estimatene for PD, LGD, EAD, EL (forventet kredittap) og UL (risikojustert kapital) i både regulatoris- ke og økonomiske kredittmodeller. Basisscenarioet fra stresstestene er utarbeidet på bakgrunn av referanse- banen i Pengepolitisk rapport fra Norges Bank. Vekting av scenarioene se note 12 tap på utlån for nærmere beskrivelse og sensitivitet. Definisjonen av mislighold under trinn 3 (se under) er sammenfallende med intern risikostyring og kapital- kravsberegninger. Her anvendes 90 dagers overtrekk og kredittforringet som et viktig kriterium for mis- lighold. Kriteriene for vesentlig økning i kredittrisiko beskrives i trinn 1 og 2 under. Vesentlig økning i kredit- trisiko måles for det enkelte utlånet. Tapsavsetningen beregnes og rapporteres etter driftssegmentene person- og bedriftsmarkedet. Konsernet har ikke foretatt noen overstyring av ned- skrivningsmodellen. Trinn 1 Dette er startpunkt for alle finansielle eiendeler omfat- tet av den generelle tapsmodellen. Alle eiendeler som ikke har vesentlig høyere kredittrisiko enn ved første- gangsinnregning får en avsetning til tap som tilsvarer 12 måneders forventet tap. I denne kategorien ligger alle eiendeler som ikke er overført til trinn 2 eller 3. I modellen forutsettes at kunder med PD lavere enn 0,6 prosent kan kategoriseres som lav risiko og defineres som trinn 1 uavhengig av endring i PD. Trinn 2 I trinn 2 i tapsmodellen er eiendeler som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinn- regning, men hvor eiendelen ikke er kredittforringet på balansedagen. For disse eiendelene skal det avsettes for forventet tap over hele levetiden. I denne gruppen finner vi eiendeler med vesentlig grad av kredittforver- ring, men som på balansedato tilhører kunder som er klassifisert som friske. Avgrensing mot trinn 1 avhenger av om det har skjedd en vesentlig økning i kredittrisiko, med mindre dette kan tilbakevises. Når det gjelder av- grensning mot trinn 1, definerer banken vesentlig grad av kredittforverring ved å ta utgangspunkt i hvorvidt et engasjements beregnede misligholds sannsynlighet (PD) har økt vesentlig. Vesentlig endring i kredittrisiko inntreffer dersom betaling er forsinket med 30 dager uavhengighet av nivået på PD eller eiendeler knyttes til kunder som har kommer på watchlist. Kundene på watchlist har som hovedregel en vesentlig økning i kredittrisiko dersom PD har økt med over 150 prosent siden innvilgelse til et nivå over 0,60 prosent. Endringen måles ved å sammenligne kundens PD samme måned som kontoen ble opprettet/fornyet («PD_IB») med kundens PD for måneden det rapporte- res på («PD_UB»). Trinn 3 I trinn 3 i tapsmodellen er eiendeler som er kredittfor- ringet. En eiendel er kredittforringet når én eller flere hendelser som har en negativ innvirkning på den finan- sielle eiendelens estimerte framtidige kontantstrøm- mer, har funnet sted. For disse eiendelene skal det avsettes for forventet tap over hele levetiden. Banken har definert at det foreligger kredittforringelse når et utlån er i mislighold. Denne definisjonen er i tråd med definisjonen som gjelder for intern risikostyring og for regulatorisk kapitalkravs-beregning for IRB-bankene. Se for øvrig note 8 for nærmere beskrivelse og fordeling av risikoklasser. Kredittforringede engasjement Samlet engasjement fra en kunde (over 1.000 nok) regnes som misligholdt og tas med i bankens oversikt over misligholdte engasjementer når forfalte avdrag eller renter ikke er betalt innen 90 dager etter forfall eller rammekreditter er overtrukket i 90 dager eller mer. Utlån og andre engasjementer hvor det ikke foreligger betalingsmislighold, men hvor kundens økonomiske situasjon gjør det sannsynlig at banken vil bli påført tap, defineres som tapsutsatte engasjementer. Tapsutsatte engasjementer består av sum misligholdte engasjemen- ter over 90 dager og øvrige tapsutsatte engasjement (ikke-misligholdte engasjement med individuell ned- skrivning). Konstaterte tap Når det er overveiende sannsynlig at tap er endelig, klassifiseres tapene som konstaterte tap. Konstaterte tap som er dekket av tidligere foretatte individuelle tapsavsetninger føres mot avsetningene. Konstaterte tap uten dekning i tapsavsetningene, samt over- eller underdekning i forhold til tidligere tapsavsetninger resultatføres. Innregning og fraregning av finansielle eiendeler og forpliktelser Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes på hand- ledagen, det vil si tidspunktet banken blir part i instru- mentenes kontraktsmessige betingelser. Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige 46 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 rettighetene til kontantstrømmene fra den finansielle eiendelen er utløpt, eller når rettighetene til kontant- strømmene fra eiendelen er overført på en slik måte at risiko og avkastning knyttet til eierskapet i det alt vesentlige er overført. Finansielle forpliktelser fraregnes når de kontraktsmes- sige betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt. Modifiserte eiendeler og forpliktelser Dersom det gjøres modifiseringer eller endringer i vilkårene til en eksisterende finansiell eiendel eller forpliktelse behandles instrumentet som en ny finansiell eiendel dersom de reforhandlede vilkårene er vesent- lig forskjell fra de gamle vilkårene. Dersom vilkårene er vesentlig forskjellig fraregnes den gamle finansielle eiendelen eller forpliktelsen, og en ny finansiell eiendel eller forpliktelse innregnes. Generelt vurderes et utlån til å være en ny finansiell eiendel dersom det utstedes ny lånedokumentasjon, samtidig som det foretas ny kredittprosess med fastsettelse av nye lånevilkår. Dersom det modifiserte instrumentet ikke vurderes å være vesentlig forskjellig fra det eksisterende instru- mentet, anses instrumentet regnskapsmessig å være en videreføring av det eksisterende instrumentet. Ved en modifisering som regnskapsføres som en videreføring av eksisterende instrument, diskonteres de nye kontant- strømmene med instrumentets opprinnelige effektive rente og eventuell forskjell mot eksisterende balanse- ført beløp resultatføres . Overtatte eiendeler Som ledd i behandlingen av misligholdte lån og garan- tier, overtar banken i enkelte tilfeller eiendeler som har vært stilt som sikkerhet for slike engasjementer. Ved overtakelse verdsettes eiendelene til antatt realisa- sjonsverdi. Overtatte eiendeler som skal realiseres, klassifiseres som beholdninger eller anleggsmidler holdt for salg, og regnskapsføres etter henholdsvis IAS 2 eller IFRS 5. Overføring av låneporteføljer Banken har inngått avtale om juridisk salg av utlån med høy sikkerhet og pant i fast eiendom til SpareBank 1 Bo- ligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS. Banken vurderer at praktisk talt all risiko og avkastning ved ei- erskap knyttet til solgte utlån er overført. Alle overførte lån er fraregnet i bankens balanse. I henhold til inngått forvaltningsavtale med disse to selskapene i alliansen, forestår banken forvaltning av utlånene og oppretthol- der kundekontakten. I tillegg til salgssummen mottar banken et vederlag i form av løpende provisjoner for lånene. Det vises til nærmere omtale i note 9. Varige driftsmidler Eiendom, anlegg og utstyr førstegangs-innregnes til anskaffelseskost og avskrives deretter lineært over forventet levetid etter IAS 16. Ved fastsetting av avskriv- ningsplan, splittes de enkelte eiendeler i nødvendig utstrekning opp i komponenter med forskjellig levetid, og det tas hensyn til estimert restverdi for bankens og konsernets eiendeler. Tomter og kunst avskrives ikke, men testes periodisk for nedskrivning ved indikasjoner på verdifall. Eiendom, anlegg og utstyr som avskrives, er gjenstand for en nedskrivningstest i samsvar med IAS 36, når omstendighetene indikerer det. Banken har ikke klassifisert driftsmidler etter IAS 40 (investeringseiendommer). Leieavtaler Banken innregner leieavtaler i tråd med IFRS 16 med innregning av bruksrett og tilhørende leieforpliktelse. Leieforpliktelsen innregnes som gjeld til amortisert kost, basert på leieavtalens vederlag og effektive rente. Bruksretten innregnes som en del av bankens driftsmid- ler, gjenværende bruksrett testes for verdifall i samsvar med IAS 36. Immaterielle eiendeler - Goodwill Goodwill er forskjellen mellom anskaffelseskost ved kjøp av virksomhet og virkelig verdi av konsernets andel av netto identifiserbare eiendeler i virksomheten ved oppkjøpstidspunktet. Goodwill ved oppkjøp av datterselskap er klassifisert som immateriell eiendel. Goodwill testes årlig for verdifall og balanseføres til anskaffelseskost med fradrag for nedskrivninger. Ned- skrivning på goodwill reverseres ikke. Gevinst eller tap ved salg av en virksomhet inkluderer balanseført verdi av goodwill vedrørende den solgte virksomheten. Nedskrivning av varige og immaterielle eiendeler Ved slutten av hver rapporteringsperiode vurderer konsernet om det foreligger indikasjon på verdifall på anleggs- eller immaterielle eiendeler. Hvis indikasjon foreligger, beregnes gjenvinnbart beløp for eiendelen ved å estimere mulig verdifall. Goodwill testes for ned- skrivning minst en gang i året. SpareBank 1 Sørøst-Nor- ge har valgt å gjennomføre denne årlige testen i fjerde kvartal. En eiendel er regnskapsført høyere enn gjenvinnbart beløp dersom dens balanseførte verdi overstiger det beløp som kan gjenvinnes ved bruk eller salg av eien- delen. Dersom dette er tilfellet, betegnes eiendelen som falt i verdi, og eiendelen må nedskrives til gjen- vinnbart beløp. Se note 31 Goodwill for beskrivelse av verdifallstesting . 47 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Følgende relevante kriterier vurderes ved vurdering om det finnes indikasjoner på verdifall: • En nedgang i eiendelens markedsverdi • Endringer i det langsiktige avkastningskravet som kan påvirke diskonteringsrenten som brukes i bereg- ningen av eiendelens verdi i bruk • Planlegger å restrukturere eller avvikle eiendelen • Eiendelen genererer mindre inntekt enn forventet Beregninger av bruksverdi er basert på historiske resul- tater og prognoser godkjent av ledelsen. På grunnlag av prognoser for de kontantstrømgenererende enhe- tene, estimeres en fremtidig kontantstrøm, som tilsva- rer den neddiskonterte verdien av fremtidige utbytter. Metoden forutsetter at all tilgjengelig overskuddskapi- tal utbetales som utbytte hvert år, som deretter ned- diskonteres med en diskonteringsrente før skatt som reflekterer implisitt gjennomsnittlig avkastningskrav til bankens utstedte egenkapitalbevis. Nedskrivningsvurderingene er basert på en eksplisitt prognoseperiode på fem år og en normaliseringsperio- de på 5 år. Normaliseringsperioden er kun inkludert for å sikre at kontantstrømmen når et normalisert vekstnivå før det beregnes en terminalverdi. Terminalverdien er beregnet ved bruk av Gordon Growth-formelen. I nor- maliseringsperioden tilsvarer veksten den langsiktige vekstforutsetningen og alle andre forutsetninger er like som i siste år i den eksplisitte prognoseperioden. Pensjoner Ytelsesbaserte ordninger Pensjonsforpliktelser og -kostnader for ytelsesbaserte pensjonsordninger beregnes etter forsikringsmessige prinsipper av uavhengig aktuar. Pensjonskostnaden består av periodens pensjonsopptjening for de ansatte som inngår i ordningen, renter av netto forpliktelse, samt eventuelle planendringer. Det gjøres påslag for både arbeidsgiveravgift og finansskatt i beregning av årlig pensjonskostnad og i beregning av netto pen- sjonsforpliktelse. Ved beregning av netto forpliktelse (nåverdi forpliktel- se fratrukket virkelig verdi av pensjonsmidler) kan det oppstå aktuarmessige gevinster og tap (estimatavvik) som følge av endringer i forutsetninger eller erfarings- avvik. Estimat- og erfaringsavvik regnskapsføres over utvidet resultat (andre inntekter og kostnader) i den perioden de oppstår. Bankens kollektive ytelsesbaserte ordninger er lukket for nye ansatte. Innskuddsbaserte ordninger Innskuddsbaserte pensjonsordninger innebærer at banken ikke gir løfte om fremtidig pensjon av en gitt størrelse, men betaler et årlig tilskudd til de ansattes pensjonssparing. Den fremtidige pensjonen vil avhenge av størrelsen på tilskuddet og den årlige avkastningen på pensjonssparingen. Innbetalinger for ordningen kostnadsføres direkte. Banken er med i Fellesordningen for avtalefestet pensjon, AFP. Premier til AFP blir også behandlet som en innskuddsbasert ordning. Det henvises til note 24 for nærmere beskrivelse av og endringer i bankens pensjonsordninger. Usikre forpliktelser Banken utsteder finansielle garantier som ledd i den ordinære virksomheten. Tapsvurderinger skjer som et ledd i vurderingen av tap på utlån og etter samme prin- sipper, og rapporteres sammen med disse. Det foretas avsetninger for andre usikre forpliktelser, dersom det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen materi- aliserer seg, og de økonomiske konsekvensene kan beregnes pålitelig. Avsetning for restruktureringsutgifter foretas når banken har en avtalemessig eller rettslig forpliktelse . Ansvarlige lån og fondsobligasjoner Ansvarlige lån har prioritet etter all annen gjeld. An- svarlige lån klassifiseres som forpliktelse i balansen og måles til amortisert kost slik som andre langsiktige lån (se over). Fondsobligasjon hvor konsernet ikke er forpliktet til å betale tilbake hverken rente eller hovedstol klassifiseres som hybridkapital under egenkapital. Rentekostnadene på fondsobligasjonen presenteres ikke som rentekost- nad i resultat, men føres direkte mot egenkapitalen. Skatteeffekten av rentekostnaden klassifiseres som skatt på ordinært resultat. Utbytte og gaver Foreslått utbytte på egenkapitalbevis og utbytte/gave til samfunnskapitalen klassifiseres som egenkapital i perioden frem til det er vedtatt av bankens represen- tantskap og reklassifiseres til annen gjeld når det er vedtatt. Inntektsføring Renteinntekter og -kostnader Renteinntekter- og kostnader knyttet til eiendeler og forpliktelser som måles til amortisert kost, resultatføres løpende basert på effektiv rentes metode. Den effek- tive renten fastsettes ved diskontering av kontraktsfes- tede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid. Alle gebyrer knyttet til rentebærende innlån og utlån inngår i beregningen av effektiv rente og amortiseres over forventet løpetid. For rentebærende instrumenter som måles til virkelig verdi, vil renten klassifiseres som rente- inntekt eller -kostnad, mens effekten av verdiendringer klassifiseres som inntekt/kostnad fra andre finansielle investeringer eller over øvrige resultatposter . 48 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Renteinntekter på finansielle eiendeler målt til amorti- sert kost og finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over utvidet resultat er presentert i regnskapslinjen «Renteinntekter, amortisert kost». Renteinntekter på finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over resultat er presentert i regnskapslinjen «Renteinntekter eiendeler målt til virkelig verdi». Dersom en finansiell eiendel eller en gruppe av like eiendeler er nedskrevet som følge av verditap, resul- tatføres renteinntektene ved å benytte renten som fremtidige kontantstrømmer diskonteres med for å beregne verditapet . Gjennomsnittlig rente Det er flere steder i notene oppgitt årets gjennomsnitt- lige rentesats. Årets gjennomsnittlige rentesats tilsvarer årets renteinntekt eller rentekostnad etter amortisert kost dividert på henholdsvis gjennomsnittlige utlån eller innlån. Provisjonsinntekter og -kostnader Provisjonsinntekter og -kostnader blir generelt perio- disert i takt med at en tjeneste blir ytt. Gebyrer knyt- tet til rentebærende instrumenter blir ikke ført som provisjoner, men inngår i beregningen av effektiv rente og resultatføres tilsvarende. Honorarer for rådgivning opptjenes i samsvar med inngått rådgivningsavtale, som oftest etter hvert som tjenesten ytes. Det samme gjelder for løpende forvaltningstjenester. Honorar og gebyr ved omsetning eller formidling av finansielle instrumenter, eiendom eller andre investeringsobjekter som ikke genererer balanseposter i bankens regnskap, resultatføres når transaksjonen sluttføres . Andre inntekter Leieinntekter fra eiendom inntektsføres lineært over leieperioden. Mottatt utbytte Mottatt utbytte på egenkapitalinstrumenter innregnes i resultatet etter at bankens rett til å motta betaling er fastsatt . Transaksjoner og beholdninger i utenlandsk valuta Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved kurs på transaksjonstidspunktet. Gevinst og tap knyttet til gjennomførte transaksjoner, eller til omregning av beholdninger av pengeposter på balan- sedagen, innregnes i resultatet. Skatt Resultatført skatt består av periodeskatt (betalbar skatt) og endring i utsatt skatt. Periodeskatt er bereg- net skatt på årets skattepliktige resultat. Utsatt skatt regnskapsføres etter gjeldsmetoden i sam- svar med IAS 12. Det beregnes forpliktelse eller eiendel ved utsatt skatt på midlertidige forskjeller, som er diffe- ransen mellom balanseført verdi og skattemessig verdi på eiendeler og forpliktelser. Det beregnes likevel ikke forpliktelse eller eiendel ved utsatt skatt på goodwill som ikke gir skattemessige fradrag, og heller ikke på førstegangsinnregnede poster som verken påvirker regnskapsmessig eller skattepliktig resultat . Det beregnes en eiendel ved utsatt skatt på fremfør- bare skattemessige underskudd. Eiendel ved utsatt skatt innregnes bare i det omfang det forventes fremtidig skattepliktige resultater som gjør det mulig å utnytte den tilhørende skattefordelen . Formuesskatt regnes ikke som skatt etter IAS 12 og er presentert som driftskostnad. Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen viser kontantstrøm grup- pert etter kilder og anvendelsesområde. Kontanter og kontantekvivalenter inkluderer kontanter, fordringer på sentralbanker og fordringer på andre banker uten oppsigelsesfrist . Emilie Kleven Andersen Rådgiver i Drammen 49 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Ved utarbeidelse av selskaps- og konsernregnskapet foretar ledelsen estimater, skjønnsmessige vurderin- ger og tar de forutsetninger som påvirker effekten av anvendelse av regnskapsprinsipper og informasjon i noter. Dette vil derfor påvirke regnskapsførte beløp for eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader og note- opplysninger. Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og forventninger om fremtidige hendelser som anses å være sannsynlige på balansetidspunktet. Faktiske resultater vil avvike fra de estimerte størrelser. Postene omtalt under er utvalgte poster hvor det utvises størst grad av skjønn. Tap på utlån og garantier Bankens regnskap skal gi et rettvisende bilde, også når det bankens tapsavsetninger. Tapsavsetningene gjen- speiler som beskrevet i prinsippnoten over forventet kredittap (ECL). Ved vurdering av forventet kredittap er det tatt høyde for de aktuelle forholdene som vi var kjent med rapporteringstidspunktet for årsregnska- pet, og forventingene til den økonomiske utviklingen fremover. Banken gjennomgår hele bedriftsmarkedsporteføljen årlig. Store og risikoutsatte engasjementer, samt mis- ligholdte og tapsutsatte engasjementer gjennomgås løpende. Engasjementer som er misligholdt over 30 dager blir vurdert i forhold til tiltak og/eller behov for nedskrivning. Lån til privatpersoner gjennomgås når de er misligholdt og senest etter 90 dager, eller dersom de har en sær- deles dårlig betalingshistorikk. Måling av ECL (forventet kredittap) i henhold til IFRS 9 krever vurdering av når det har vært vesentlig økning i kredittrisiko og ved fastsettelse av nivået på verdifall, særlig med hensyn til estimeringen av beløp og tids- punkt for fremtidige kontantstrømmer og sikkerhets- verdier. Disse estimatene er drevet av en rekke faktorer der endringer kan resultere i ulike nivåer av tapsavset- ninger. Elementer av ECL-modellen som inneholder vurdering og estimater inkluderer: • Den interne PD modellen, som angir sannsynlighet for mislighold • Kriterier som vurderer om det har vært en vesentlig økning i kredittrisiko, slik at det beregnes livstids forventet kredittap • Bruken av fremtidsrettet informasjon om makroøko- nomiske forhold, samt vekting av ulike sannsynlighe- ter og hvordan disse kan påvirke estimatene for PD, LGD og EAD. Det vises til note 2 for nærmere beskrivelse av prinsip- per og note 12 for sensitivitetsbetraktninger. Goodwill Konsernet gjennomfører tester for å vurdere mulig verdifall på goodwill årlig eller ved indikasjon på ver- difall, jfr. IAS 36. Vurderingen er basert på konsernets bruksverdi. Gjenvinnbart beløp fra kontantstrømgene- rerende enheter er fastsatt ved beregning av neddis- konterte fremtidige kontantstrømmer. Kontantstrøm- mene er basert på historisk inntjening og forventninger om fremtidige forhold og inkluderer antagelser og esti- mater om usikre forhold. Utfallet av nedskrivningsteste- ne avhenger av anslag på avkastningskrav. Avkastnings- kravene er skjønnsmessig fastsatt på bakgrunn av tilgjengelig informasjon på balansedagen. Ved nedskrivningstest av goodwill knyttet til fusjo- nen mellom SpareBank 1 Sørøst-Norge og SpareBank 1 Modum er laveste nivå for kontantgenererende enhet segmentene personmarked og bedriftsmarked. Goodwill er forholdsmessig fordelt på segmentene basert på andel av aktivitetskapital. Det estimeres en netto kontantstrøm med utgangspunkt i inntjeningen i bankens utlånsportefølje. Nedskrivningsvurderingene er basert på en eksplisitt prognoseperiode på fem år og en normaliseringsperiode på 5 år. Normaliseringsperio- den er kun inkludert for å sikre at kontantstrømmen når et normalisert vekstnivå før det beregnes en terminal- verdi. Terminalverdien er beregnet ved bruk av Gordon Growth-formelen. I normaliseringsperioden tilsvarer veksten den langsiktige vekstforutsetningen og alle andre forutsetninger er like som i siste år i den eksplisit- te prognoseperioden. Beregninger viser at verdien av neddiskonterte fremtidige kontantstrømmer overstiger balanseført goodwill med god margin. Øvrig goodwill i konsernet beregnes ut fra estimert for- ventet netto kontantstrømmer og neddiskonteres med risikofri rente + risikopremie for lignede virksomheter. Oppkjøp Oppkjøp av et annet selskap skal regnskapsføres etter oppkjøpsmetoden, jfr. IFRS 3. Ved oppkjøpsmetoden skal det foretas en fullstendig merverdiallokering hvor kjøpesum allokeres til identifiserte eiendeler og forplik - Note 3 – Kritiske estimater og vurderinger vedrørende bruk av regnskapsprinsipper 50 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 t elser i det oppkjøpte selskapet. Merverdier utover de som er allokert til identifiserte eiendeler og forplik- telser regnskapsføres som goodwill. Eventuelle min- dreverdier skal, etter grundig vurdering, inntektsføres i resultatregnskapet i oppkjøpsåret (badwill). Analysene inneholder både konkrete beregninger og bruk av beste skjønn for å komme frem til en mest mulig riktig virkelig verdi av de oppkjøpte selskapene på opp- kjøpstidspunktet. Det er alltid knyttet noe usikkerhet til skjønnsmessige poster, men disse er underbygget av beregninger om forventede kontantstrømmer, sam- menlignbare transaksjoner tidligere perioder mv. Virkelig verdi av aksjer, egenkapitalbevis og andeler Eiendeler som vurderes til virkelig verdi over resul- tatregnskapet vil normalt omsettes i aktive markeder og verdien vil således kunne fastsettes med rimelig grad av sikkerhet. Med unntak av noen få aksjer, er det norske aksjemar- kedet lite likvid. Aksjekurser vil i de fleste tilfeller være sist omsatte kurs. I noen tilfeller der likviditeten er dårlig og det fremkommer større uforklarte prisbevegelser rundt årsskiftet, vil kursen kunne være fastsatt som vo- lumvektet gjennomsnitt over en tidsperiode, vanligvis desember. Tilsvarende vil virkelig verdi for eiendeler og forplik- telser som regnskapsføres til amortisert kost og som fremkommer i noter, kunne være estimater basert på diskonterte forventede kontantstrømmer, multiplikator- analyser eller andre beregningsmetoder. Slike vil kunne være beheftet med betydelig usikkerhet. Virkelig verdi derivater Virkelig verdi av derivater fremkommer vanligvis ved bruk av verdivurderingsmodeller der prisen på under- liggende faktorer, eksempelvis renter og valuta, innhen- tes i markedet. For opsjoner vil volatiliteter være obser- verte implisitte volatiliteter eller beregnede volatiliteter basert på historiske kursbevegelser for underliggende. I de tilfeller bankens risikoposisjon er tilnærmet nøytral, vil midtkurser bli anvendt. Med nøytral risikoposisjon menes at eksempelvis renterisiko innenfor et løpetids- bånd er tilnærmet null. I motsatt fall brukes den relevan- te kjøps- eller salgskurs for å vurdere nettoposisjonen. For derivater der motpart har svakere kredittrating enn banken, vil prisen reflektere en underliggende kreditt- risiko. Likviditetsportefølje Bankens likviditetsportefølje klassifiseres og måles til virkelig verdi over resultatet i samsvar med IFRS 9.4.1.4 basert på formålet med porteføljen. For de instrumen- ter der det er direkte observerbare priser i markedet blir disse benyttet til verdsettelsen. Resterende del av porteføljen verdsettes ved å beregne nåverdien av estimert kontantstrøm basert på observerbar avkast- ningskurve, herunder inkludert en indikert kredittspread på utsteder fra et anerkjent meglerhus eller Bloomberg prissettingstjeneste. Utlån med flytende rente med pant i boligeiendom Utlån til og fordringer på kunder med flytende rente med pant i boligeiendom blir målt og klassifisert til virkelig verdi med verdiendring over andre inntekter og kostnader (OCI). Dette da forretnings-modellens formål er vurdert til både å være for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og salg av lån (overføring av boliglån til SB1 Boligkreditt AS). Som virkelig verdi på slike boliglån forstås: • Lån i tapskategori 1 - lånets nominelle verdi (ulik amortisert kost) • Lån i tapskategori 2, og 3J - lånets nominelle verdi redusert med forventet tap (amortisert kost) • Lån i tapskategori 3K - lånets nominelle verdi redusert med individuelle tapsavsetninger (amortisert kost). Klassifisering av fondsobligasjoner SpareBank 1 Sørøst-Norge har utstedt fondsobligasjo- ner hvor vilkårene tilfredsstiller kravene i CRD IV for å regnes med som kjernekapital. Fra 2017 er disse klassi- fisert som egenkapital i regnskapet da de ikke tilfreds- stiller definisjonen av finansiell forpliktelse i henhold til IAS 32. Obligasjonene er evigvarende og SpareBank 1 Sørøst-Norge har rett til å ikke betale renter til investo- rene. Rentene presenteres ikke som en rentekostnad i resultatet, men som en reduksjon i egenkapitalen . 51 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Vederlag (Beløp i mnok) Antall Kurs (nok) Vederlag Eierandelsekapital - Brannkassestiftelsen Midt-Buskerud 2 963 998 53,54 159 Eierandelskapital - Sparebankstiftelsen Modum 18 444 646 53,54 988 Sum vederlag 21 408 644 1 146 Note 4 – Sammenslåing SpareBank 1 Sørøst-Norge og SpareBank 1 Modum 1. april 2022 Sammenslåingen av SpareBank 1 Sørøst-Norge og SpareBank 1 Modum ble gjennomført 1. april 2022 med regnskapsmessig effekt fra samme dato. SpareBank 1 Sørøst-Norge er overtakende bank. Fusjonen er be- handlet etter oppkjøpsmetoden i samsvar med IFRS 3. Banken har sitt hovedkontor på Fokserød i Sandefjord. 15. september 2021 vedtok styrene i bankene en intensjonsavtale om en mulig fusjon mellom SpareBank 1 Sørøst-Norge og SpareBank 1 Modum. Intensjonen med sammenslåingen er å danne en slagkraftig bank som styrker bankenes kundeposisjoner, gir økt avkast- ning til eierne og ikke minst skaper trygge og attraktive arbeidsplasser innen bank og finans i region. Videre vil den nye banken styrke og sikre bankenes posisjoner i de respektive lokalsamfunn via en desentral organi- sasjonsmodell, som sammen med de fem sterke og viktige lokale sparebankstiftelsene skal underbygge bankens identitet. 10. november 2021 ble fusjonsplanen vedtatt av styrene i begge bankene, og fusjonsplanen ble endelig ved- tatt i bankenes representantskap/generalforsamling 16. desember 2021. 3. mars 2022 ga Finanstilsynet de nødvendige tillatelser til fusjonen. Fusjonen ble vedtatt gjennomført fra 1. april 2022. I den endelige fusjonsplanen ble bytteforholdet satt til 85,2 prosent til SpareBank 1 Sørøst-Norge og 14,8 pro- sent til SpareBank 1 Modum tilsvarende et bytteforhold på 2,223 per egenkapitalbevis. Vederlaget for overta- gelsen av virksomheten til SpareBank 1 Modum ytes i form av nye egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst- Norge. I forbindelse med sammenslåingen er eierandel- skapitalen forhøyet med 321,1 mill. kroner ved utstedel- se av 21 408 644 nye egenkapitalbevis herav 8 521 495 egenkapitalbevis til tidligere egenkapitalbeviseiere i SpareBank 1 Modum og 12 887 149 egenkapitalbevis til Sparebankstiftelsen SpareBank 1 Modum, som vederlag for virksomheten som er overtatt fra SpareBank 1 Modum. Disse egenkapitalbevisene utstedes til på- lydende 15 kroner per egenkapitalbevis og til en kurs på 53,54 kroner per egenkapitalbevis. Kursen tilsvarer tremåneders volumvektet kurs per 4. november 2021. Etter utstedelsen av nye egenkapitalbevis vil total eie- randelskapital utgjøre 2 101,5 mill kroner fordelt på 140 098 561 egenkapitalbevis pålydende 15 kroner per egenkapitalbevis. Virkelig verdi av de 21 406 644 egenkapitalbevisene som er utstedt som vederlag til egenkapitalbeviseierne i SpareBank 1 Modum og Sparebankstiftelsen Spare- Bank 1 Modum utgjør 61,6 kroner per. egenkapitalbevis som tilsvarer siste omsetningskurs 31. mars 2022. Diffe- ransen mellom virkelig verdi av vederlaget til egenka- pitalbeviseierne i SpareBank 1 Modum før sammenslå- ingen og deres andel av netto egenkapital i henhold til oppkjøpsanalysen, utgjør en goodwill, og innregnes i balansen på gjennomføringstidspunktet (1. april 2022) i samsvar med IFRS 3. I tabellen nedenfor vises vederlaget, virkelig verdi av eiendeler og gjeld fra SpareBank 1 Modum samt beregning av goodwill per 1. april (gjennomførings- tidspunktet). 52 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 (beløp i mnok) MORBANK Modum KONSERN Modum Virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og forpliktelser 31.03.22 Mer/-mindre- verdier Virkelig verdi 01.04.22 31.03.22 Mer/-mindre- verdier Virkelig verdi 01.04.22 Kontanter og fordringer på sentralbanker 11 11 11 11 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 613 613 613 613 Brutto utlån til og fordringer på kunder 9 754 -18 9 736 9 776 -18 9 758 Tapsavsetninger -31 24 -7 -31 24 -7 Netto utlån til og fordringer på kunder 9 723 6 9 729 9 745 6 9 751 Rentebærende verdipapirer 589 589 589 589 Finansielle derivater 13 13 13 13 Aksjer, egenkapitalbevis og andeler 372 372 372 372 Eierinteresser i konsernselskaper 48 48 - - Eierinteresser i FKV 82 192 274 166 108 274 Varige driftsmidler 51 11 62 68 11 79 Goodwill 9 9 48 48 Utsatt skattefordel 4 -4 0 4 -4 0 Andre eiendeler 26 26 26 26 Sum eiendeler 11 541 205 11 746 11 656 121 11 776 Innskudd fra kunder 8 499 8 499 8 485 8 485 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 1 306 1 306 1 306 1 306 Finansielle derivater 1 1 1 1 Ansvarlig lånekapital 90 90 90 90 Annen gjeld og forpliktelser 88 88 123 123 Sum gjeld 9 984 0 9 984 10 005 0 10 005 Netto egenkapital til fordeling på egenkapitalbeviseiere og samfunnskapital 1 557 205 1 762 1 650 121 1 771 Beregnet egenkapital basert på sluttkurs 31.03.22 nok 61,6 og bytteforhold 15 Modum/85 SOON 2 113 2 113 Beregnet goodwill -351 -342 53 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 (beløp i mnok) MORBANK KONSERN Åpningsbalansen 01.04.22 SpareBank 1 Modum SpareBank 1 Sørøst-Norge Nye Spare Bank 1 Sørøst-Norge SpareBank 1 Modum SpareBank 1 Sørøst-Norge Nye Spare Bank 1 Sørøst-Norge Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker 11 106 117 11 106 117 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 613 1 826 2 439 613 1 826 2 439 Brutto utlån til og fordringer på kunder 9 736 63 106 72 842 9 758 63 078 72 835 Tapsavsetninger -7 -222 -229 -7 -222 -229 Netto utlån til og fordringer på kunder 9 729 62 884 72 614 9 751 62 856 72 607 Rentebærende verdipapirer 589 6 930 7 519 589 6 930 7 519 Finansielle derivater 13 13 13 13 Aksjer, egenkapitalbevis og andeler 372 2 190 2 562 372 2 190 2 562 Eierinteresser i konsernselskaper 48 69 117 0 0 0 Eierinteresser i TS og FKV 274 862 1 136 274 1 155 1 429 Varige driftsmidler 62 246 308 79 285 364 Goodwill 9 360 48 24 415 Utsatt skattefordel 0 23 23 0 25 25 Andre eiendeler 26 256 282 26 342 367 Sum eiendeler 11 746 75 392 87 489 11 776 75 738 87 857 Gjeld Innskudd fra kredittinstitusjoner 150 150 - 150 150 Innskudd fra kunder 8 499 47 151 55 650 8 485 47 105 55 590 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 1 306 16 971 18 277 1 306 16 971 18 277 Finansielle derivater 1 1 1 1 Ansvarlig lånekapital 90 651 742 90 651 742 Annen gjeld og forpliktelser 88 1 036 1 124 123 1 103 1 226 Sum gjeld 9 984 65 960 75 944 10 005 65 980 75 986 Egenkapital Eierandelskapital 249 1 780 2 101 249 1 780 2 101 Egenbeholdning -3 -3 -3 -3 Overkursfond 101 2 777 3 775 101 2 777 3 775 Utjevningsfond 31 812 812 31 812 812 Gavefond 7 7 7 7 Fond for urealisterte gevinster 23 27 27 23 27 27 Hybridkapital (fondsobligasjon) 350 350 350 350 Sparebankens fond 1 154 3 532 4 327 1 154 3 532 4 327 Annen egenkapital 205 150 150 214 470 470 Minoritetsinteresser 5 5 Sum egenkapital 1 762 9 432 11 546 1 771 9 758 11 871 Sum gjeld og egenkapital 11 746 75 392 87 489 11 776 75 738 87 857 Poster utenom balansen: Portefølje overført til kredittforetak 4 980 25 821 30 800 4 980 25 821 30 800 54 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Proformaresultat for perioden 01.01 til 31.03.22 er resultat for begge bankene samlet som om sammenslåingen skulle ha skjedd med regnskapsmessig virkning fra 1. januar. Det er ingen vesentlige elimineringer mellom bankene i denne perioden slik at resultatene for perioden kun er slått sammen. Proformaresultat 01.01-31.03.22 (beløp i mnok) Morbank Konsern Renteinntekter 514 514 Rentekostnader 161 161 Netto renteinntekter 353 353 Provisjonsinntekter 161 161 Provisjonskostnader 10 10 Andre inntekter 2 67 Netto provisjons- og andre inntekter 154 218 Utbytte 14 14 Netto resultat fra eierinteresser i TS og FKV 1 15 Netto resultat fra andre finansielle investeringer -2 -2 Netto resultat fra finansielle investeringer 12 27 Sum netto inntekter 520 598 Lønnskostnader 160 201 Andre driftskostnader 143 163 Sum kostnader 303 364 Resultat før tap og skatt 216 235 Tap på utlån og garantier -11 -11 Resultat før skatt 227 245 Skattekostnad 50 51 Ordinært resultat 177 195 55 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Note 5 - Segmentinformasjon Konsern 31.12.2022 (beløp i mnok) PM BM Ufordelt Totalt Resultat Netto renteinntekter 916 656 1 1 573 Netto provisjons- og andre inntekter 800 263 -13 1 050 Driftskostnader 928 357 -13 1 272 Resultat før tap 788 562 0 1 351 Tap på utlån og garantier 8 31 40 Resultat før skatt 780 531 0 1 311 Balanse Netto utlån til kunder 52 096 20 476 -26 72 546 Andre eiendeler 17 001 17 001 Sum eiendeler pr segment 52 096 20 476 16 975 89 547 Innskudd fra og gjeld til kunder 36 756 18 527 -67 55 216 Annen gjeld og egenkapital 34 331 34 331 Sum egenkapital og gjeld pr segment 36 756 18 527 34 264 89 547 Konsern 31.12.2021 (beløp i mnok) PM BM Ufordelt Totalt Resultat Netto renteinntekter 550 370 -0 920 Netto provisjons- og andre inntekter 838 254 -17 1 075 Driftskostnader 653 242 -8 886 Resultat før tap 735 382 -8 1 109 Tap på utlån og garantier 8 71 0 79 Resultat før skatt 728 311 -9 1 030 Balanse Netto utlån til kunder 44 609 17 963 -29 62 542 Andre eiendeler 12 370 12 370 Sum eiendeler pr segment 44 609 17 963 12 340 74 911 Innskudd fra og gjeld til kunder 31 098 15 166 -52 46 212 Annen gjeld og egenkapital 28 699 28 699 Sum egenkapital og gjeld pr segment 31 098 15 166 28 647 74 911 Segmentopplysningene er knyttet til den måten kon- sernet styres og følges opp på internt i virksomheten gjennom resultat- og kapitalrapportering, fullmakter og rutiner. Rapporteringen av segmenter er inndelt i følgende områder: personmarkedskunder (PM) og bedriftsmar- kedskunder (BM) som inkluderer morbank og datter- selskaper knyttet til eiendomsmeglervirksomhet og regnskapstjenester. I ufordelt inngår i hovedsak datter- selskaper som forvalter eiendom og konsernelimineringer. Gjeld og eiendeler er ikke fordelt på forretningsområ- dende utover innskudd og utlån. Konsernelimineringer fremkommer i ufordelt kolonne dersom de ikke er fordelt. Det benyttes samme regnskapsprinsipper i segmentrapporteringen som for konsernet. 56 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Note 6 - Kapitaldekning Ved beregning av kapitaldekning benytter SpareBank 1 Sørøst-Norge standardmetoden for kredittrisiko og basismetoden for operasjonell risiko. Banken rapporterer fra og med utgangen av 2022 konsolidert kapitaldekningsoppgave. Det har ført til en økning i ren kjernekapital på 0,2 prosentpoeng isolert sett. Banken foretar forholdsmessig konsolidering for eierandelene i: • SpareBank 1 Boligkreditt AS • SpareBank 1 Næringskreditt AS • SpareBank 1 Kreditt AS • SpareBank 1 Finans Midt-Norge • BN Bank ASA Finansdepartementet har besluttet å øke motsyklisk kapitalbuffer med samlet 1,0 prosentpoeng i 2022 til 2,0 prosent ved utgangen av 2022. Motsyklisk kapitalbuffer er besluttet økt med ytterligere 0,5 prosent- poeng per 31.03.2023, slik at samlet motsyklisk buffer vil utgjøre 2,5 prosent ved utgangen av 1. kvartal 2023. 16. desember vedtok Finansdepartementet å utsette innføringen av økning i systemrisikobufferen for banker som bruker standardmetoden. Kravet til å øke systemrisikobufferen fra 3,0 prosent til 4,5 prosent utsettes med et år, slik at kravet gjelder først fra utgangen av 2023. I forbindelse med godkjenningen av fusjonen med Spa- reBank 1 Modum i mars fastsatte Finanstilsynet et nytt Pilar-2 krav på 2,5 prosent. Dette kravet er gjeldende inntil Finanstilsynet har fastsatt nytt Pilar 2-krav. Styret vil iverksette arbeidet med ny kapitalbehovs- vurdering (ICAAP). Vurderingen oversendes Finanstil- synet senest tolv måneder etter at fusjonen er gjen- nomført. Regulatorisk krav til ren kjernekapital ved utgangen av 2022 er 14,5 prosent ekskl. management buffer. Konser- nets mål om ren kjernekapitaldekning er 17,0 prosent. Ved utgangen av 2022 utgjorde ren kjernekapitaldek- ning 19,5 (18,3) prosent, og vektet kjernekapital (leverage ratio) utgjorde 8,5 (8,4) prosent. Regulatorisk krav til vektet kjernekapital er 3,0 prosent. Begge måle- ne innfris med god margin ved utgangen av 2022. EUs bankpakke trådte i kraft i Norge 1. juni 2022. Det medfører blant annet en utvidet SMB rabatt. Det har ført til en økning i ren kjernekapital på ca 0,6 prosent- poeng isolert sett. 57 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Morbank Konsern (forholdsmessig konsolidert) 31.12.2021 31.12.2022 (beløp i mnok) 31.12.2022 9 423 12 107 Sum balanseført egenkapital (eksklusiv hybridkapital) 12 424 -492 -946 Balanseført egenkapital som ikke inngår i kjernekapitalen -946 Ren kjernekapital fra innkonsoliderte selskaper som kan medregnes 200 Minoritetsinteresser som ikke kan medregnes i ren kjernekapital -7 -11 -15 Verdijusteringer på aksjer og obligasjoner målt til virkelig verdi (AVA) -22 Andre immaterielle eiendeler -9 Positive verdier av justert forventet tap -67 -357 Fradrag for goodwill -458 -122 -174 Fradrag for ikke vesentlige eierandeler i finansiell sektor -174 -749 -886 Fradrag for vesentlige eierandeler i finansiell sektor 8 048 9 729 Sum ren kjernekapital 10 939 350 350 Hybridkapital 350 Fradrag for ikke vesentlig investeringer i annen kjernekapital -7 Hybridkapital utstedt av innkonsoliderte selskaper som kan medregnes 156 8 397 10 079 Sum kjernekapital 11 439 Tilleggskapital utover kjernekapital 650 745 Tidsbegrenset ansvarlig kapital 745 Fradrag for ikke vesentlig investeringer i annen kjernekapital -7 Ansvarlig kapital utstedt av innkonsoliderte selskaper som kan medregnes 222 9 047 10 824 Netto ansvarlig kapital 12 399 Risikoveid beregningsgrunnlag 36 532 41 126 Eiendeler som ikke inngår i handelsporteføljen 51 272 3 066 3 782 Operasjonell risiko 4 327 74 56 CVA-tillegg (motpartsrisiko derivater) 497 39 672 44 964 Totalt beregningsgrunnlag 56 096 20,3 % 21,6 % Ren kjernekapitaldekning 19,5 % 21,2 % 22,4 % Kjernekapitaldekning 20,4 % 22,8 % 24,1 % Kapitaldekning 22,1 % 11,0 % 11,0 % Uvektet kjernekapitaldekning (Leverage ratio) 8,5 % Bufferkrav 992 1 124 Bevaringsbuffer (2,5 %) 1 402 397 899 Motsyklisk buffer (2,0 (1,0) %) 1 122 1 190 1 349 Systemrisikobuffer (3,0 %) 1 683 2 579 3 372 Sum bufferkrav til ren kjernekapital 4 207 1 785 2 023 Minimumskrav til ren kjernekapital (4,5 %) 2 524 3 684 4 333 Tilgjengelig ren kjernekapital utover minimumskrav 4 208 58 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Morbank Konsern (forholdsmessig konsolidert) 31.12.2021 31.12.2022 Spesifikasjon av risikovektet kredittrisiko (beløp i mnok) 31.12.2022 27 60 Stater og sentralbanker 60 63 241 Lokale og regionale myndigheter 313 10 10 Offentlig eide foretak 11 159 195 Institusjoner 521 4 280 4 015 Foretak 5 269 4 600 5 760 Massemarked 7 325 16 456 18 078 Pantesikkerhet i bolig- og fritidseiendom 25 116 5 589 5 990 Pantesikkerhet i næringseiendom 6 313 326 592 Forfalte engasjement 646 1 646 1 898 Høyrisiko-engasjementer 1 898 497 452 Obligasjoner med fortrinnsrett 762 340 513 Fordringer på institusjoner og foretak med kortsiktig rating 513 48 69 Andeler i verdipapirfond 69 2 135 2 757 Egenkapitalposisjoner 1 682 356 497 Øvrige engasjement 774 36 532 41 126 Sum kredittrisiko 51 272 Forholdsmessig konsolidering 31.12.2021 (beløp i mnok) 31.12.2021 Ansvarlig kapital Ren kjernekapital 8 817 Kjernekapital 9 293 Ansvarlig kapital 10 124 Beregningsgrunnlag 48 269 Kapitaldekning Ren kjernekapitaldekning 18,3 % Kjernekapitaldekning 19,3 % Kapitaldekning 21,0 % Uvektet kjernekapitaldekning (Leverage ratio) 8,4 % 59 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Note 7 - Finansiell risikostyring Risikoeksponering SpareBank 1 Sørøst-Norge er gjennom sin virksomhets- utøvelse eksponert for ulike typer risiko. Nedenfor er de vesentligste listet: Strategisk risiko er risikoen for tap som følge av feil- slåtte strategiske satsinger. ESG- risiko er risikoen for tap som følge av: • endringer i natur-, klima- og/eller miljøforhold (E) som direkte eller indirekte vil kunne ha negativ effekt for konsernet • manglende etterlevelse av regulatoriske krav eller markedets forventninger knyttet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og god forretningsskikk (S) • manglende etterlevelse av regulatoriske krav eller markedets forventninger knyttet til styring og kontroll (G). Forretningsrisiko er risiko for uventede inntekts- og kostnadssvingninger som følge av konsernets virksomhet, eller endringer i eksterne forhold som skift i rammebetingelser, markedssituasjonen eller myndig- hetenes reguleringer. Sistnevnte gjelder spesielt fall i inntekter som følge av økt konkurranse, endring i ram- mebetingelser eller annen endring i forretningsgrunn- laget samt endring i kostnadsbildet som en ikke klarer å kompensere gjennom andre kostnadsreduserende eller inntektsøkende tiltak. Kredittrisiko er risikoen for tap som følge av at kunder eller andre motparter ikke har evne eller vilje til å opp- fylle sine forpliktelser. Kredittrisiko oppstår som følge av og er primært knyttet til: • Finansering/utlån til personmarked • Finansering/utlån til bedriftsmarked Konsernet har i tillegg kredittrisiko tilknyttet plasserin- ger i rentebærende verdipapirer. Dette er nærmere beskrevet under Markedsrisiko nedenfor. Konsentrasjonsrisiko er risikoen for at det oppstår en opphopning av eksponering mot enkeltkunde, bransje eller geografisk område. Konsentrasjonsrisiko på tvers er eksponeringer eller som kan oppstå på tvers av ulike risikotyper eller forretningsområder i konsernet, for ek- sempel på grunn av en felles underliggende risikodriver. Likviditets- og finansieringsrisiko er risikoen for at kon- sernet ikke er i stand til å kunne innfri sine forpliktelser ved forfall, samt risikoen for at konsernet ikke klarer å møte sine likviditetsforpliktelser uten at kostnaden ved dette øker betydelig. Markedsrisiko er risikoen for tap som skyldes endringer i observerbare markedsvariabler som renter, valutakurser og verdipapirmarkeder. Eierrisiko er risikoen for at konsernet blir påført negati- ve resultater fra eierposter i strategisk eide selskap og/ eller må tilføre ny egenkapital til disse selskapene. SpareBank 1 Sørøst-Norge har i hovedsak eierrisiko gjennom indirekte eierandel i SpareBank 1 Gruppen AS (5,8 prosent), samt direkte eierandeler i BN Bank ASA (7,5 prosent), SpareBank 1 Boligkreditt AS (12,2 prosent), Sparebank 1 Næringskreditt AS (10,4 prosent), Spare- Bank 1 Kreditt AS (10,6 prosent), SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS (14,5 prosent), SpareBank 1 Betaling AS (8,9 prosent), SpareBank 1 Forvaltning AS (6,7 prosent), SpareBank 1 Bank og Regnskap AS (10,3 prosent), Spare- Bank 1 Gjeldsinformasjon (12,6 prosent) og SpareBank 1 Markets AS (2,9 prosent). Forsikringsrisiko er risiko som oppstår som følge av og er knyttet til eierskapet i SpareBank 1 Gruppen og ved dette indirekte eierskap i Fremtind. Systemrisiko er risiko for at finansiell ustabilitet gir forstyrrelser i tilbudet av finansielle tjenester av et om- fang som kan føre til betydelige negative virkninger på produksjon og sysselsetting. Systemrisiko oppstår som følge av og er knyttet til karakteristika ved det finansielle systemet som konsernet opererer i. Compliance risiko er risikoen for at konsernet pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter eller økonomisk tap som følge av manglende etterlevelse av lover og for- skrifter. Operasjonell risiko er risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. Omdømmerisiko er risiko for svikt i inntjening og ka- pitaltilgang på grunn av sviktende tillit og omdømme i markedet, det vil si hos kunder, motparter, aksjemarked og/eller myndigheter. Styring og kontroll av konsernets risikoeksponering Kjernevirksomheten til banknæringen er å skape verdier gjennom å ta bevisst og akseptabel risiko. SpareBank 1 Sørøst-Norge bruker betydelige ressurser på å videre- 60 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 utvikle prosesser for helhetlig risikostyring i tråd med ledende praksis. Risiko- og kapitalstyring i konsernet skal støtte opp un- der arbeidet med å skape finansiell og strategisk mer- verdi og samtidig sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. Dette skal oppnås gjennom: • å ha en god risikokultur som kjennetegnes av høy bevissthet om risikostyring og konsernets verdigrunnlag. • å ha en god forståelse av hvilke risikoer som er drivere for inntjening, kostnader og tap. • å i størst mulig grad prise tjenester og produkter i tråd med underliggende risiko. • å ha en tilstrekkelig soliditet sett i forhold til lang- siktige strategiske mål, initiativ og valgt risikoprofil, og samtidige tilstrebe en optimal kapitalanvendelse i de ulike forretningsområdene. • å utnytte synergi- og diversifiseringseffekter. • å unngå at enkelthendelser skal kunne skade konsernets finansielle stilling i alvorlig grad. Rammeverk for styring og kontroll For å sikre en effektiv og hensiktsmessig prosess for risiko- og kapitalstyring er virksomhetsstyringen bygget på følgende rammeverk: • Konsernets strategiske målbilde • Organisering og bedriftskultur • Risikokartlegging • Risikoanalyse • Finansiell framskriving og stresstester • Risikostrategier (fastsettelse av risikoevne og risikovilje) • Likviditet og kapitalstyring (inkl. risikojustert avkast- ning og likviditet og kapitalbehovsvurderinger) • Overvåkning, rapportering og oppfølgning • Evaluering og tiltak • Krisehåndtering-, beredskap- og gjenopprettings- planer • Compliance (etterlevelse) Risikostrategi Konsernet har som mål å ha en moderat til lav risikopro- fil, samt å ha en så høy kvalitet i sin risikooppfølgning at ingen enkelthendelser skal kunne skade bankens finansi- elle stilling i alvorlig grad. Bankens risikoprofil er kvantifi- sert gjennom mål for risikojustert avkastning, forventet tap, vurderinger av likviditet og behov for økonomisk kapital, herunder regulatoriske krav til kapitaldekning. Konsernet legger vekt på å ha en kontroll- og styrings- struktur som fremmer målrettet og uavhengig styring og kontroll. Nedenfor er de risikogruppene som i størst grad påvirker finansiell rapportering beskrevet nærmere. For ytterligere beskrivelse av risikoforhold og risikohåndte- ring vises det til kapittel 3.3, omtale i styrets beretning, Pilar III rapport og rapport som behandler prinsipper og praksis knyttet til eierstyring og selskapsledelse. Rapportene ligger tilgjengelige på bankens hjemmesi- de under investor relations (IR) Investor | SpareBank 1 Sørøst-Norge Kredittrisiko Kredittrisiko styres gjennom rammeverket for kredittinn- vilgelse, engasjementsoppfølging og porteføljestyring som blir gjennomgått og vedtatt av styret minimum årlig. Konsernets kredittpolicy består av overordnede kredittstrategiske rammer for å sikre en diversifisert portefølje og en tilfredsstillende risikoprofil. Rammene setter blant annet grenser for misligholdssannsynlighet, forventet tap, risikojustert kapital og hvor stor andel av samlet utlånseksponering som kan være mot bedrifts- markedet. For å unngå uønsket konsentrasjonsrisiko setter de kredittstrategiske rammene også begrens- ninger knyttet til eksponering og risikoprofil på porte- føljenivå, og for ulike bransjer og enkeltkunder. Disse begrensningene kommer i tillegg til de rammer som «Forskrift om store engasjementer» fastsetter. Etablert styring og kontroll skal underbygge konsernets risikovil- je på området som er satt til lav til moderat. De kredittpolitiske retningslinjene fastsetter minimum- skrav som gjelder for alle typer finansiering, unntatt for engasjementer innvilget som ledd i utøvelse av sær- skilte kredittsikringsfullmakter. I tillegg til de generelle kredittpolitiske retningslinjene, er det utarbeidet et sett av mer spesifikke kredittpolitiske retningslinjer knyt- tet til bransjer eller segmenter som kan innebære en særskilt risiko. Eksempelvis settes det ved finansiering av eiendomsengasjementer minimumskrav til henholds- vis egenkapital, forhåndssalg på boligprosjekter og finansieringsgrad i forhold til leieinntekter på eiendom for utleie. Styret er ansvarlig for konsernets låne- og kredittinn- vilgelser, men delegerer innen visse rammer kreditt- fullmaktene til konsernsjef, som igjen delegerer disse videre innenfor egne fullmakter. De delegerte kreditt- fullmaktene er personlige og knyttet opp mot det enkelte engasjements misligholdssannsynlighet og sikkerhetsdekning . 61 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Konsernet bruker kredittmodeller for risikoklassifisering, risikoprising og porteføljestyring. Risikoklassifiserings- systemet baserer seg på følgende hovedkomponenter: 1. Sannsynlighet for mislighold (PD): Kundene blir klassifisert i misligholdsklasser ut fra sann- synligheten for mislighold i løpet av en 12 måneders periode basert på et langsiktig utfall. Misligholdssann- synligheten beregnes på grunnlag av historiske data- serier for finansielle nøkkeltall knyttet til inntjening og tæring, samt på grunnlag av ikke-finansielle kriterier som atferd og alder. For å gruppere kundene etter mislig- holdssannsynlighet benyttes det ni misligholdsklasser (A – I). I tillegg har konsernet to misligholdsklasser (J og K) for kunder med misligholdte og/ eller nedskrevne engasjement. 2. Eksponering ved mislighold (EAD): Dette er en beregnet størrelse som beregner konser- nets antatte eksponering mot kunden ved mislighold. Denne eksponeringen består av henholdsvis utlån- svolum, garantier og innvilgede ikke trukne rammer. Garantier og innvilgede ikke-trukne rammer på kunder multipliseres med en konverteringsfaktor. 3. Tapsgrad ved mislighold (LGD): Dette er en beregnet størrelse av hvor mye det er antatt at konsernet potensielt kan tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Vurderingen tar hensyn til verdien av underliggende sikkerheter og de kostnade- ne konsernet har ved å drive inn misligholdte engasje- ment. Konsernet fastsetter realisasjonsverdien på stilte sikkerheter på bakgrunn av egne erfaringer over tid, og slik at disse ut fra en konservativ vurdering reflekterer den antatte realisasjonsverdi i en lavkonjunktur. Det benyttes sju klasser (1 – 7) for klassifisering av engasje- menter i henhold til tapsgrad ved mislighold. Konsernet driver kontinuerlig videreutvikling og etter- prøving av risikostyringssystemet og kredittinnvilgelses- prosessen for å sikre god kvalitet over tid. Den kvanti- tative valideringen skal sikre at de benyttede estimater for misligholdssannsynlighet, eksponering ved mislig- hold og tapsgrad ved mislighold holder en tilstrekkelig god kvalitet. Det gjennomføres analyser som vurderer modellenes evne til å rangere kundene etter risiko (diskrimineringsevne), og evnen til å fastsette riktig nivå på risikoparameterne. I tillegg analyseres stabiliteten i modellenes estimater og modellenes konjunkturfølsom- het. Den kvantitative valideringen suppleres også med mer kvalitative vurderinger. I tillegg til kredittrisikoen i utlånsporteføljen har konser- net kredittrisiko gjennom likviditetsporteføljen. Denne porteføljen består i hovedsak av verdipapirer med lav risiko som kvalifiserer for låneadgang i Norges Bank. Det vises til note 9-15 for nærmere beskrivelse av porteføljen pr. 31.12.2022. Likviditetsrisiko styres gjennom konsernets likviditets- policy som blir revidert og vedtatt av styret minimum årlig. Likviditetsstyringen bygger på rammer og gjenspeiler konsernets vedtatte risikoprofil. Strategien setter rammer for størrelsen på likviditetsreserver og lengden på den tidsperioden som konsernet skal være uavhengig av ny markedsfinansiering. Etablert styring og kontroll skal underbygge konsernets risikovil- je på området som er satt til lav. Konsernets utlån finansieres hovedsakelig med kunde- innskudd og langsiktig verdipapirgjeld. Likviditetsreserven består av kontanter, deponerbare papirer i Norges Bank, ikke benyttede kommiterte trekkrettigheter, boliglån som er klargjort for salg til SpareBank 1 Boligkreditt AS samt børsnoterte verdipa- pirer. Salg av godt sikrede boliglån til SpareBank 1 Bo- ligkreditt AS bidrar til å dempe finansieringsbehovet og dermed likviditetsrisikoen til konsernet. Det er etablert krisehåndterings- og gjenopprettingsplaner herunder beredskapsplaner for håndtering av likviditets- og soliditetskriser. Det er Finansavdelingen som har ansvaret for den daglige likviditetsstyringen, mens avdeling for risikosty- ring overvåker og rapporterer til styret utnyttelse av rammer i henhold til likviditetsstrategien. Det vises til note 18. Markedsrisiko styres gjennom konsernets policy for markeds- og motpartsrisiko. Styringsstrukturen inn- befatter blant annet risikorammer, løpende måling, overvåking og rapportering. Konsernet har en konser- vativ tilnærming til risikoeksponeringen på området, herunder tar konsernet ikke posisjoner i verdipapirer og finansielle instrumenter med henblikk på videresalg eller for på kort sikt å dra fordel av pris eller rentevari- asjoner. Hovedregelen er at konsernet skal begrense markedsrisiko gjennom aktiv bruk av sikringsinstrumen- ter. Udekket risiko skal kun forekomme innenfor egne tildelte rammer. Etablert styring og kontroll som skal underbygge konsernets risikovilje på området er satt til lav. Renterisiko er risikoen for tap som oppstår ved endringer i rentenivået. Renterisikoen måles ved å simulere hvordan ulike vridninger i rentekurven påvir- ker konsernets posisjoner. Konsernets renterisiko er i hovedsak kort og anses som lav. Kredittspreadrisiko defineres som risikoen for tap som følge av økning i kredittspreader på rentebærende verdipapirer som konsernet har in- 62 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 vestert i. Konsernet er hovedsakelig eksponert mot kredittspreadrisiko gjennom forvaltning av likviditets- porteføljen som består av obligasjoner og sertifikater med lav risiko. Valutakursrisiko er risikoen for tap ved endringer i va- lutakursene. I og med at SpareBank 1 Sørøst-Norge er valutaagent og konsernet har inngått en avtale med Spa- reBank 1 SMN knyttet til leveranse av valutatransaksjoner til konsernets kunder, vil valutarisikoen bestå av garantier stilt overfor SpareBank 1 SMN for konsernets kunder som har tatt opp valutalån eller inngått avtaler om valutaderi- vater, samt en begrenset valutaeksponering i utenland- ske sedler i konsernets filialer. Det er etablert strengere krav til rådgiving og vurdering av kundens kompetanse når garantier for valutalån skal innvilges. Kursrisiko på verdipapirer er risikoen for tap som opp- står ved endringer i verdien på obligasjoner, sertifikater og egenkapitalpapirer som konsernet har investert i. Konsernets risikoeksponering mot denne formen for risiko er regulert gjennom rammer for maksimale inves- teringer i de ulike porteføljene. Det vises til note 16, 17 og 27 for nærmere beskrivelse av porteføljen pr. 31.12.2022. Bærekraft/ESG-risiko Det er etablert et rammeverk som sikrer at ESG-risiko ivaretas i alle konsernets operative enheter. Dette inn- befatter blant annet: • Styrende dokumenter eksplisitt relatert til bærekraft og samfunnsansvar • Vurdering av ESG-risiko i styringsdokumenter på risikoområder hvor klimarisiko er en underliggende risikodriver. Dette innbefatter særlig kredittrisiko, markedsrisiko, likviditets- og finansieringsrisiko, forsikringsrisiko/eierrisiko, samt operasjonell risiko/ omdømmerisiko • Gjennomføring av ESG-vurderinger for nye BM- kunder • Stresstest av klimarisiko • Utarbeidet omfattende kompetanseplan for bærekraftsområdet for alle bankens ansatte, inkludert styret og konsernledelsen. Stresstest av klimarisiko: SpareBank 1 Sørøst-Norge ser ESG-risiko som en inte- grert del av kjente risikotyper banken er eksponert mot. Banken har derfor sett på hvordan ESG-risiko kan påvirke kredittrisiko som igjen vil kunne få innvirkning på kapitalbehovet. Banken har valgt å ha en risiko- basert tilnærming til ESG og har i vurderingene tatt utgangspunkt i de bransjene der banken enten har stor eksponering eller der ESG-risiko kan ha størst potensiell innvirkning. Arbeidet med scenarioanalyser er pågående. Det er så langt brukt enkle scenarier bygget på scenarier fra Network for Greening the Financial System • Relativt høy overgangsrisiko på kort sikt, men lavere fysisk klimarisiko i tråd med 2°C-målet («Ordnet») • Lav overgangsrisiko på kort sikt, men kraftig over- gangsrisiko på noe lengre sikt, samt høyere fysisk klimarisiko (et 3°C-scenario) («Uordnet») • Uten overgangsrisiko, men med ditto kraftigere fysisk klimarisiko (et 4°C-scenario) («Varm verden»). • Disse er valgt for å få frem bredden i mulige påvirk- ninger fra både overgangsrisiko og fysiske klimarisi- koer innenfor ulik tidshorisont. Scenariene videreutvi- kles årlig. I konsernets markedsområde er det totalt sett rela- tivt lav fysisk klimarisiko i internasjonal sammenheng. Porteføljen har også et relativt lavt CO2-avtrykk sam- menlignet med mange norske og utenlandske banker, fordi konsernet ikke er direkte eksponert mot shipping, fiskeri, havbruk eller fossil energiproduksjon (kun indi- rekte via et lite fåtall engasjementer innen oljeservice), og eksponering mot landbruk er relativt lav. • På kort sikt (1-5 år) er det overgangsrisiko innenfor segmenter som bruker, eller selger drivstoff til fossile kjøretøy og maskiner, samt potensielt enkeltkunder innen industri som kan være sårbare for økte energi- eller kvotepriser. • På kort- og mellomlang sikt (1-10 år) er det begrenset fysisk klimarisiko, selv om et lite segment har indika- sjon på høy klimarisiko. • På mellomlang sikt (6-10 år) er det overgangsrisiko knyttet til teknologiutvikling og markedsendring (f.eks. om bygg tilfredsstiller miljøkrav eller om eier har penger til å oppgradere iht. miljøkrav). • På lang sikt (10+ år) kan det bli større fysisk klimarisi- ko (spesielt i utlån til utleieeiendom og boliger). • Banken har i tillegg gjennomført årlige risikoworks- hops med samtlige forretningsenheter for å drøfte ulike risikodrivere, beskrive ulike scenarier og score disse etter en karakterskala for så å sett tiltak der det er mest kritisk. Basert på gjennomførte risikoworkshops og NGFS stresstestene har banken sett på hvordan stresstesten kapitaliserer seg på kredittrisiko. Etter at hele BM por- teføljen er analysert og scoret etter vesentlighet har banken forsøkt å tallfeste hva ESG-risiko kan medføre av kvantitative utfordringer for banken. Banken har tatt utgangspunkt i hver bransje og vurdert effektene som kan gi økt mislighold som følge av svakere adferds- score, endret PD og LGD som følge av nytt kalibrert downturn-estimat . 63 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Note 8 – Fordringer på og gjeld til kredittinstitusjoner Konsern Beløp i mnok 31.12.2022 31.12.2021 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer uten avtalt løpetid eller oppsigelsestid 2 499 1 698 Utlån til og fordringer med avtalt løpetid eller oppsigelsestid 605 455 Totalt 3 104 2 153 Gjeld til kredittinstitusjoner Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsestid 0 150 Total fordringer på og gjeld til kredittinstitusjoner 0 150 Det er ikke utarbeidet tall for morbank da de er tilnærmet identiske med konserntallene. Foreløpige utregningene viser at bankens spesifiser- te tap vil kunne øke svakt som følge av endringer i et uordnet scenario vs. et ordnet scenario da PD banene øker noe. Tallet ligger langt innenfor kredittrisiko dekket av pilar 1 og er ikke av en størrelse som påvirker regn- skapet. Resultatet av stresstestene viser også at ECL modellene tar tilstrekkelig høyde for tapsavsetninger. Det vises for øvrig til omtale i årsrapportens kapittel om bærekraft. Operasjonell risiko styres gjennom risikostrategien som fastsettes årlig av styret for å definere konsernets risikovilje. SpareBank 1 Sørøst-Norge anser organisasjonskultur å være den viktigste enkeltfaktoren i operasjonell risikostyring. Det gjennomføres jevnlige organisasjons- undersøkelser som måler organisasjonens tilfredshet og risikokultur. For å sikre at det styres etter et oppdatert og relevant risikobilde har konsernet en risikobasert og dynamisk tilnærming til styring av operasjonell risiko, hvor risi- koanalyser oppdateres og risikoreduserende tiltak implementeres løpende. Videre gjennomføres det i samarbeid mellom risikostyringsenheten og prosess- og risikoeiere for de ulike forretningsområdene en årlig evaluering og dokumentasjon av operasjonelle risikoen i konsernet. Compliance risiko (etterlevelsesrisiko) styres gjennom rammeverket for compliance som fremkommer av ban- kens compliancepolicy og skal sikre at konsernet ikke pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter eller økonomisk tap som følge av manglende implementering og etter- levelse av lover og forskrifter. Konsernets compliance- policy vedtas av styret og beskriver hovedprinsippene for ansvar og organisering. SpareBank 1 Sørøst-Norge er opptatt av å ha gode prosesser for å sikre etterlevelse av gjeldende lover og forskrifter. Fokusområder er oppfølging av etterlevelse av regulatoriske krav og å sørge for at konsernet har beste tilpasning til kommende endringer i regelverk. Konsernets compliance-funksjon er organisert uavhengig av forretningsenhetene. Avdelingen har det overordnede ansvaret for rammeverk, oppfølging og rapportering innenfor complianceområdet . 64 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Note 9 – Utlån til og fordringer på kunder Brutto utlån til og fordring på kunder Brutto utlån til og fordring på kunder (beløp i mnok) 31.12.2022 31.12.2021 Konsern Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Laveste risiko 37 228 154 0 37 382 29 902 102 0 30 004 Lav risiko 17 045 291 0 17 336 15 961 323 0 16 285 Middels risiko 12 001 2 182 33 14 216 10 714 2 284 0 12 998 Høy risiko 1 099 521 0 1 620 1 039 654 0 1 693 Svært høy risiko 618 1 035 60 1 713 756 625 18 1 400 Misligholdt og nedskrevet 0 0 584 584 0 25 366 391 Sum brutto utlån til og fordring på kunder 67 991 4 184 677 72 852 58 372 4 015 384 62 771 Brutto utlån til og fordring på kunder til amortisert kost og virkelig verdi over utvidet resultat (beløp i mnok) 31.12.2022 31.12.2021 Konsern Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Laveste risiko 34 717 133 0 34 850 28 136 92 0 28 229 Lav risiko 16 336 267 0 16 603 15 411 311 0 15 722 Middels risiko 11 776 2 132 33 13 941 10 374 2 164 0 12 539 Høy risiko 1 085 508 0 1 593 1 035 645 0 1 680 Svært høy risiko 617 1 012 60 1 688 753 601 18 1 373 Misligholdt og nedskrevet 0 0 566 566 - 25 359 385 Sum brutto utlån til og fordring på kunder til amorti- sert kost og virkelig verdi over utvidet resultat 64 530 4 052 659 69 241 55 710 3 840 378 59 927 Bankens kredittportefølje til kunder er fordelt i segmentene BM og PM. Engasjementene risikoklassifiseres etter IRB modeller som er utviklet i SpareBank 1-alliansen. Bankens erfaringer med risikoklassifiseringsmodellen er god, og profilen på engasjementsfordelingen understøttes av øvrige engasjementsvurderinger. Porteføljen synes stabil over tid. For nærmere omtale av nedskrivninger etter IFRS 9 henvises til note 2. Det er ikke utarbeidet tall for morbank da de er tilnærmet identiske med konserntallene . 65 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Garantier (beløp i mnok) 31.12.2022 31.12.2021 Konsern Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Svært lav 405 6 0 411 234 9 243 Lav 63 5 0 68 144 5 149 Middels 304 15 2 322 292 59 351 Høy 21 18 0 39 75 3 78 Svært høy 16 30 0 46 47 15 0 62 Misligholdt og nedskrevet 0 0 25 25 - - 18 18 Sum garantier 808 75 27 910 792 91 19 901 Ubenyttede kreditter (beløp i mnok) 31.12.2022 31.12.2021 Konsern Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Svært lav 3 294 4 0 3 297 2 520 21 2 541 Lav 383 14 0 397 341 2 344 Middels 498 108 0 606 892 97 989 Høy 118 21 0 139 298 15 313 Svært høy 76 45 0 121 179 35 1 215 Misligholdt og nedskrevet 0 0 13 13 - - 10 10 Sum ubenyttede kreditter 4 370 191 13 4 573 4 229 171 10 4 410 Lånetilsagn (beløp i mnok) 31.12.2022 31.12.2021 Konsern Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Svært lav 2 096 0 0 2 096 479 17 496 Lav 572 0 0 572 1 269 1 269 Middels 349 0 0 349 1 001 1 001 Høy 52 0 0 52 184 184 Svært høy 0 0 0 0 2 2 Misligholdt og nedskrevet 0 5 0 5 2 2 Sum tilsagn 3 069 5 0 3 074 2 935 19 0 2 95 5 66 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Morbank Konsern 31.12.2021 31.12.2022 Utlån fordelt på geografiske områder (beløp i mnok) 31.12.2022 31.12.2021 Brutto andel Utlån Brutto andel Utlån Utlån Brutto andel Utlån Brutto andel 67,7 % 42 492 58,2 % 42 388 Vestfold og Telemark 42 362 58,1 % 42 463 67,6 % 21,2 % 13 283 31,0 % 22 582 Viken 22 582 31,0 % 13 283 21,2 % 11,0 % 6 933 10,7 % 7 787 Norge forøvrig 7 787 10,7 % 6 933 11,0 % 0,1 % 92 0,2 % 120 Utlandet 120 0,2 % 92 0,1 % 100,0 % 62 801 100,0 % 72 878 Sum brutto utlån fordelt på geografiske områder 72 852 100,0 % 62 771 100,0 % Morbank Konsern 31.12.2021 31.12.2022 Brutto utlån fordelt på sektor og næring 31.12.2022 31.12.2021 44 736 51 349 Lønnstakere o.l. 51 349 44 736 11 201 13 202 Eiendomsdrift / forretningsmessig tjenesteyting o.l. 13 176 11 172 2 853 3 343 Eiendomsdrift borettslag 3 343 2 853 768 1 003 Varehandel/hotell og restaurant 1 003 768 590 993 Jordbruk/skogbruk 993 590 571 881 Bygg og anlegg 881 571 714 1 132 Transport og tjenesteytende næringer 1 132 714 759 565 Produksjon (industri) 565 759 10 0 Offentlig forvaltning 0 10 598 409 Øvrige 409 598 62 801 72 878 Sum brutto utlån 72 852 62 771 19 814 20 144 - Herav vurdert til amortisert kost 20 119 19 784 40 143 49 122 - Herav vurdert til virkelig verdi over utvidet resultat 49 122 40 143 2 844 3 611 - Herav vurdert til virkelig verdi over ordinært resultat 3 611 2 844 (229) -306 Tapsavsetninger på utlån -306 (229) 62 571 72 572 Netto utlån 72 546 62 542 62 801 72 878 Brutto utlån 72 852 62 771 23 769 30 802 Brutto utlån overført SB1 Boligkreditt 30 802 23 769 1 565 1 487 Brutto utlån overført SB1 Næringskreditt 1 487 1 565 88 135 105 167 Brutto utlån inklusive SB1 Boligkreditt og Næringskreditt 105 141 88 105 67 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Lån med betalingslettelser (forbearance) Brutto utlån med betalingslettelser Lån hvor det er innvilget betalingslettelse for å avhjelpe finansielle problemer hos kunde vil, etter IFRS 9, klassifiseres i trinn 2 eller 3. Lån som har en vesentlig økt kredittrisiko siden førstegangs innregning skal klassifiseres i trinn 2. Kredittforringede lån klassifiseres i trinn 3. Det er ikke utarbeidet tall for morbank da de er tilnærmet identiske med konserntallene. Konsern (beløp i mnok) 31.12.2022 Trinn 2 Trinn 3 Sum Brutto utlån med betalingslettelser uten individuell nedskrivning 465 27 493 Brutto utlån med betalingslettelser med individuell nedskrivning 276 276 Sum brutto utlån med betalingslettelser 465 303 768 31.12.2021 Trinn 2 Trinn 3 Sum Brutto utlån med betalingslettelser uten individuell nedskrivning 394 394 Brutto utlån med betalingslettelser med individuell nedskrivning 136 136 Sum brutto utlån med betalingslettelser 394 136 529 68 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Note 10 – Overføring av finansielle eiendeler SpareBank 1 Boligkreditt AS SpareBank 1 Boligkreditt AS er eid av sparebanker som inngår i SpareBank 1-alliansen og er samlokalisert med SpareBank 1 Næringskreditt AS i Stavanger. Banken har en eierandel på 12,2 prosent pr 31. desember 2022. Hensikten med kredittforetaket er å sikre bankene i alliansen stabil og langsiktig finansiering av boliglån til konkurransedyktige priser. Obligasjonene til SpareBank 1 Boligkreditt har en rating på Aaa og AAA fra henholdsvis Moody’s og Fitch. SpareBank 1 Boligkreditt erverver utlån med pant i boliger og utsteder obligasjoner med fortrinnsrett innenfor regelverket for dette som ble etablert i 2007. Som en del av alliansen kan banken overføre utlån til foretaket, og som en del av bankens finansieringsstrategi er det overført utlån til foretaket. Lån overført til SpareBank 1 Boligkreditt AS er sikret med pant i bolig innenfor 75 prosent av takst. Overførte utlån er juridisk eid av SpareBank 1 Boligkreditt AS og banken har, utover forvaltningsrett og rett til å overta helt eller delvis nedskrevne lån (til nedskrevet verdi), ingen rett til bruk av lånene. Ved utgangen av desember 2022 er bokført verdi av overførte utlån 30.802 mill. kroner. Banken forestår forvaltningen av overførte utlån og mottar en provisjon basert på nettoen av avkastningen på utlånene banken har overført og kostnadene i foretaket. Mottatt vederlag for lån overført fra banken til SpareBank 1 Boligkreditt AS tilsvarer nominell verdi på overførte utlån og vurderes tilnærmet sammenfallende med lånenes virkelige verdi per utgangen av 2022 og 2021. Lån som er overført til SpareBank 1 Boligkreditt AS er svært godt sikret og har en svært liten tapssannsynlighet. Banken har også inngått en aksjonæravtale med aksjonærene i SpareBank 1 Boligkreditt AS. Denne innebærer blant annet at banken skal bidra til at SpareBank 1 Boligkreditt AS til enhver tid har en ren kjernekapitaldekning (Core Tier 1) som tilsvarer de krav som myndigheter fastsetter (inkl krav til bufferkapital og Pilar 2 beregninger) og eventuelt å tilføre kjernekapital om den faller til et lavere nivå. SpareBank 1 Boligkreditt AS har interne retningslinjer om kjernekapitaldekning som overstiger myndighetenes krav, samt en management buffer på 0,4 prosent. Ut fra en konkret vurdering har banken valgt ikke å holde kapital for denne forpliktelsen, fordi risikoen for at banken skal bli tvunget til å bidra anses som svært liten. Det vises i den forbindelse også til at det finnes en rekke handlingsalternativer som også kan være aktuelle dersom en slik situasjon skulle inntreffe. Banken har, sammen med de andre eierne av SpareBank 1 Boligkreditt AS, inngått avtaler om etablering av likviditetsfasilitet til SpareBank 1 Boligkreditt AS. Dette innebærer at bankene har forpliktet seg til å kjøpe obligasjoner med fortrinnsrett for det tilfellet at SpareBank 1 Boligkreditt AS ikke kan refinansiere sin virksomhet i markedet. Kjøp av obligasjonene forutsetter at foretakets sikkerhetsmasse ikke har innført betalingsstans, slik at den faktisk er i stand til å utstede slike obligasjoner. Det foreligger derfor ingen kredittgaranti som kan påberopes i tilfelle at foretaket eller sikkerhetsmassen er insolvent. Kjøpet er begrenset til en samlet verdi av de til enhver tid neste tolv måneders forfall i foretaket. Tidligere kjøp under denne avtalen trekkes fra fremtidige kjøpsforpliktelser. Hver eier hefter prinsipalt for sin andel av behovet, subsidiært for det dobbelte av det som er det primære ansvaret i henhold til samme avtale. Obligasjonene kan deponeres i Norges Bank og medfører således ingen vesentlig økning i risiko for banken. SpareBank 1 Boligkreditt AS holder etter sin interne policy likviditet for de neste 6 måneders forfall. Denne trekkes fra ved vurderingen av bankenes ansvar. Det er derfor kun dersom SpareBank 1 Boligkreditt AS ikke har likviditet for de neste 12 måneders forfall at banken vil rapportere noe engasjement her mht. kapitaldekning eller store engasjement e r . 69 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 SpareBank 1 Næringskreditt AS De lånene som er overført til SpareBank 1 Næringskreditt AS er svært godt sikret og har en svært liten tapssannsynlighet. SpareBank 1 Næringskreditt ble etablert i 2009 og har konsesjon fra Finanstilsynet til å drive som kredittforetak. Banken har en eierandel på 10,4 prosent pr 31. desember 2022. Obligasjonene til SpareBank1 Næringskreditt har en Aaa rating fra Moody’s. Foretaket er eid av sparebanker som inngår i SpareBank1-alliansen og er samlokalisert med SpareBank 1 Boligkreditt i Stavanger. Hensikten med kredittforetaket er å sikre bankene i alliansen stabil og langsiktig finansiering av næringseiendom til konkurransedyktige priser. SpareBank1 Næringskreditt AS erverver utlån med pant i næringseiendom og utsteder obligasjoner med fortrinnsrett innenfor regelverket for dette som ble etablert i 2007. Som en del av bankens finansieringsstrategi er det overført utlån til foretaket. Lån overført til SpareBank 1 Næringskreditt AS er sikret med pant i næringseiendom innenfor 60 prosent av takst. Overførte lån er juridisk eid av Sparebank 1 Næringskreditt AS og banken har, utover forvaltningsrett og rett til å overta helt eller delvis nedskrevne lån (til nedskrevet verdi), ingen rett til bruk av lånene. Ved utgangen av desember 2022 er bokført verdi av overførte utlån 1.487 mill. kroner. Banken forestår forvaltningen av overførte utlån og mottar en provisjon basert på nettoen av avkastningen på utlånene banken har overført og kostnadene i foretaket. Mottatt vederlag for lån overført fra banken til SpareBank 1 Næringskreditt AS tilsvarer nominell verdi på overførte utlån og vurderes tilnærmet sammenfallende med lånenes virkelige verdi per utgangen av 2022 og 2021. Lån som er overført til SpareBank 1 Næringskreditt AS er svært godt sikret og har en svært liten tapssannsynlighet. Banken har også inngått en aksjonæravtale med aksjonærene i SpareBank 1 Næringskreditt AS. Denne innebærer blant annet at banken skal bidra til at SpareBank 1 Næringskreditt AS sin kjernekapitaldekning minst er på 11,0 prosent, og eventuelt å tilføre kjernekapital om den faller til et lavere nivå. SpareBank 1 Næringskreditt AS har interne retningslinjer om kjernekapitaldekning som overstiger myndighetenes krav, samt en management buffer på 0,4 prosent. Ut fra en konkret vurdering har banken valgt ikke å holde kapital for denne forpliktelsen, fordi risikoen for at banken skal bli tvunget til å bidra anses som svært liten. Det vises i den forbindelse også til at det finnes en rekke handlingsalternativer som også kan være aktuelle dersom en slik situasjon skulle inntreffe. Banken har, sammen med de andre eierne av SpareBank 1 Næringskreditt AS, inngått avtaler om etablering av likviditetsfasilitet til SpareBank 1 Næringskreditt AS. Dette innebærer at bankene har forpliktet seg til å kjøpe obligasjoner med fortrinnsrett for det tilfellet at SpareBank 1 Næringskreditt AS ikke kan refinansiere sin virksomhet i markedet. Kjøp av obligasjonene forutsetter at foretakets sikkerhetsmasse ikke har innført betalingsstans, slik at den faktisk er i stand til å utstede slike obligasjoner. Det foreligger derfor ingen kredittgaranti som kan påberopes i tilfelle at foretaket eller sikkerhetsmassen er insolvent. Kjøpet er begrenset til en samlet verdi av de til enhver tid neste tolv måneders forfall i foretaket. Tidligere kjøp under denne avtalen trekkes fra fremtidige kjøpsforpliktelser. Hver eier hefter prinsipalt for sin andel av behovet, subsidiært for det dobbelte av det som er det primære ansvaret i henhold til samme avtale. Obligasjonene kan deponeres i Norges Bank og medfører således ingen vesentlig økning i risiko for banken. SpareBank 1 Næringskreditt AS holder etter sin interne policy likviditet for de neste 6 måneders forfall. Denne trekkes fra ved vurderingen av bankenes ansvar. Det er derfor kun dersom SpareBank 1 Næringskreditt AS ikke lenger har likviditet for de neste 12 måneders forfall at banken vil rapportere noe engasjement her mht. kapitaldekning eller store engasjementer. 70 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Note 11 – Aldersfordeling på forfalte utlån Tabellen viser forfalte beløp på utlån og overtrekk på kreditt/innskudd fordelt på antall dager etter forfall som ikke skyldes forsinkelser i betalingsformidlingen. Det er ikke utarbeidet tall for morbank da de er tilnærmet identiske med konserntallene. Konsern 31.12.2022 (beløp i mnok) Under 30 dager 31 - 90 dager Over 91 dager Totalt Utlån til og fordringer på kunder Personmarked 0 5 59 64 Bedriftsmarkedet 3 6 5 13 Sum 3 11 63 77 Konsern 31.12.2021 (beløp i mnok) Under 30 dager 31 - 90 dager Over 91 dager Totalt Utlån til og fordringer på kunder Personmarked 4 1 27 31 Bedriftsmarkedet 10 1 11 22 Sum 13 1 38 53 71 72 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Note 12 – Tap på utlån og garantier Morbank Tap på utlån og garantier Konsern 31.12.2021 31.12.2022 (beløp i mnok) 31.12.2022 31.12.2021 2) 89 Effekt ved fusjon med Sparebanken Telemark 89 1) 10 Effekt ved fusjon med SpareBank 1 Modum 10 -28 36 Endring i IFRS 9 forventede tap 36 -28 25 16 Konstaterte tap 16 25 -3 -12 Inngang på tidligere konstaterte nedskrivninger -12 -3 -5 -10 Andre korreksjoner/amortisering på nedskrivninger -10 -5 79 40 Sum tapskostnad på utlån og garantier 40 79 Morbank Tapskostnad fordelt på sektor og næring Konsern 31.12.2021 31.12.2022 (beløp i mnok) 31.12.2022 31.12.2021 2) 89 Effekt ved fusjon med Sparebanken Telemark 89 1) 10 Effekt ved fusjon med SpareBank 1 Modum 10 -2 6 Lønnstakere o.l. 6 -2 -11 12 Eiendomsdrift / forretningsmessig tjenesteyting o.l. 12 -11 0 0 Eiendomsdrift borettslag 0 0 -3 13 Varehandel/hotell og restaurant 13 -3 2 3 Jordbruk/skogbruk 3 2 4 -8 Bygg og anlegg -8 4 1 6 Transport og tjenesteytende næringer 6 1 0 -1 Produksjon (industri) -1 0 0 0 Offentlig forvaltning 0 0 -1 0 Øvrige 0 -1 79 40 Sum tap på utlån og garantier 40 79 1) Utlån og garantier i trinn 1 ble i forbindelse med åpningsbalansen ved fusjonen med Modum 01.04.2022 vurdert til virkelig verdi, tilsvarende amorti- sert kost. Ved første gangs innregning i den fusjonerte banken ble lånene vurdert på nytt og det ble gjort en tapsavsetning i trinn 1 på 10 mill. kroner. Dette tilsvarer tapsavsetningen som SpareBank 1 Modum hadde pr. 31.03.2022 (før fusjonen). 2) Utlån og garantier i trinn 1 ble i forbindelse med åpningsbalansen ved fusjonen mellom Telemark og BV 01.06.2021 vurdert til virkelig verdi, tilsvaren- de amortisert kost. Ved første gangs innregning i den fusjonerte banken ble lånene vurdert på nytt og det ble gjort en tapsavsetning i trinn 1 på 89 mill. kroner. Dette tilsvarer tapsavsetningen som Sparebanken Telemark hadde pr. 31.05.2021 (før fusjonen ) . SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Det er ikke utarbeidet tall for morbank da de er tilnærmet identiske med konserntallene. Konsern (Beløp i mnok) Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Sum 31.12.2021 120 72 95 287 Innregnet i resultatet ifm innregning av lån i trinn 1 ved fusjon 10 0 0 10 Innregnet brutto i balansen ifm innregning av lån i trinn 2 ved fusjon 0 7 0 7 Avsetning til tap overført til trinn 1 19 -19 0 0 Avsetning til tap overført til trinn 2 -11 13 -2 0 Avsetning til tap overført til trinn 3 0 -2 2 0 Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 33 11 18 62 Økning eksisterende lån 16 41 52 109 Reduksjon eksisterende lån -41 -15 9 -48 Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -36 -24 -14 -74 Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) 0 0 0 0 31.12.2022 109 85 160 353 -tilbakeføring av tapsavsetninger knyttet til virkelig verdi over utvidet resultat 1) -28 -28 Balanseførte tapsavsetninger 31.12.2022 81 85 160 325 Herav tapsavsetninger på balanseført utlån 69 81 156 306 Herav tapsavsetninger på ubenyttede kreditter og garantier 12 4 4 20 Herav tapsavsetninger BM - Amortisert kost 68 40 129 237 Herav tapsavsetninger PM - Amortisert kost 13 45 31 89 1) Effekten av fusjon er 3 mill. kroner før skatt Balanseførte tapsavsetninger Konsern (beløp i mnok) Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Sum 31.12.2020 52 50 69 172 Innregnet i resultatet ifm innregning av lån i trinn 1 ved fusjon 89 0 0 89 Innregnet brutto i balansen ifm innregning av lån i trinn 2 ved fusjon 0 38 0 38 Endring i innregnet brutto i balansen ifm innregning av lån i trinn 3 ved fusjon 0 0 9 9 Avsetning til tap overført til trinn 1 32 -22 -10 0 Avsetning til tap overført til trinn 2 -5 6 0 0 Avsetning til tap overført til trinn 3 -2 -3 5 0 Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 53 16 2 72 Økning eksisterende lån -16 21 57 63 Reduksjon eksisterende lån -47 -12 -10 -69 Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -38 -22 -17 -77 Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) 0 0 -9 -9 31.12.2021 120 72 95 287 -tilbakeføring av tapsavsetninger knyttet til virkelig verdi over utvidet resultat 1) -24 0 0 -24 Balanseførte tapsavsetninger 31.12.2021 96 72 95 264 Herav tapsavsetninger på balanseført utlån 70 68 91 229 Herav tapsavsetninger på ubenyttede kreditter og garantier 26 4 4 34 Herav tapsavsetninger BM - Amortisert kost 92 44 65 201 Herav tapsavsetninger PM - Amortisert kost 4 28 30 62 1) Effekten av fusjon er 8 mill. kroner før ska tt 73 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Sensitivitetsanalyse tapsmodell Modellen beregner nedskrivning på engasjementer for 3 ulike scenarier hvor sannsynligheten for at det enkelte scenariet inntreffer vektes. Basisscenario for IFRS 9-beregningene bygger i hovedsak på referansebanen i Pengepolitisk rapport fra Norges Bank og inneholder forventninger om makroøkonomiske faktorer som arbeidsledighet, BNP-vekst, rentenivå, boligpriser mv. Tapsmodellen bygger samtidig på flere input-faktorer fra porteføljene hvor hendelser har inntruffet pr. balansedato, men hvor det ligger en naturlig forsinkelse før oppdatert informasjon avleires i modellen. Banken har som en følge av dette forsinkelses- aspektet, foretatt en utvidet gjennomgang av vår BM-portefølje mhp å identifisere og tapsavsette for enkeltengasjementer og bransjer som vi mener vil ha spesifikke problemer med å klare seg gjennom krisen. PD/LGD-nivåer er ikke rekalibrert i modellen pr. 31.12.2022. Banken har, i tillegg til utvidede individuelle tapsvurderinger, foretatt en skjønnsmessig vurdering av modellens scenariovekting. Scenariovektingen er endret for bedriftsmarkedsporteføljen fra 80/15/5 prosent til 75/20/5 prosent. Bakgrunnen for økning av worst-case scenarioet er økt risiko i bedriftsmarkedet i lys av den økonomiske situasjonen. Personmarkedsporteføljen har uendret scenariovekting med 80/15/5 prosent. Vektingen inneholder en økning i worst case scenarioet tilbake fra pandemien, og er opprettholdt i lys av de økonomiske utsiktene. I oppstilling under er tapsavsetninger ved full (100 prosent) vekting av de forskjellige scenarier vist for å illustrere spennet i modellen. Benyttet scenariovekting pr. 31.12.2022 Tapsavsetning ved 100 prosent vekting av scenariene 31.12.2022 Benyttet scenariovekting Kornsern (beløp i mnok) Vekt BM /PM BM PM Totalt Scenario 1 (Normal case) 75 % / 80 % 161 64 226 Scenario 2 (Worst case) 20 % / 15 % 104 49 153 Scenario 3 (Best case) 5 % / 5 % 9 3 11 Totalt beregnet IFRS 9 avsetninger 274 117 390 - justert for amortiseringseffekter -37 -37 -tilbakeføring av tapsavsetn. knyttet til virkelig verdi over utvidet resultat -28 -28 Balanseførte tapsavsetninger 31.12.2022 237 89 325 Kornsern (beløp i mnok) Vekt BM /PM BM PM Totalt Scenario 1 (Normal case) 100 % / 100 % 215 84 299 Scenario 2 (Worst case) 100 % / 100 % 519 330 849 Scenario 3 (Best case) 100 % / 100 % 170 57 227 Totalt tapsavsetning ved 100 prosent vekting av scenariene 31.12.2022 904 470 1 374 31.12.2022 31.12.2021 BM PM BM PM Scenario 1 (Normal case) 75 % 80 % 80 % 80 % Scenario 2 (Worst case) 20 % 15 % 15 % 15 % Scenario 3 (Best case) 5 % 5 % 5 % 5 % 74 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Konsern (Beløp i mnok) Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Sum Inngående balanse 2022 1) 55 639 3 950 338 59 927 Effekt ved fusjon med SpareBank 1 Modum 8 509 528 53 9 090 Overført til trinn 1 1 435 -1 426 -9 0 Overført til trinn 2 -2 073 2 104 -31 0 Overført til trinn 3 -69 -85 154 0 Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 22 237 421 258 22 916 Økning eksisterende lån 2 709 186 20 2 915 Reduksjon eksisterende lån -4 746 -417 -32 -5 195 Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -19 113 -1 239 -81 -20 432 Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) -2 0 -22 -24 Endring som skyldes innbetalinger på tidligere nedskrivninger (konstaterte) 5 29 10 43 Utgående balanse 2022 1) 64 530 4 052 659 69 241 Avsetningsgrad 0,2 % 2,1 % 24,2 % 0,5 % Herav bedriftsmarked 18 861 1 399 453 20 713 Herav personmarked 45 668 2 653 207 48 528 Kvalitet i utlånsporteføljen (ECL) Brutto utlån til og fordring på kunder Konsern (Beløp i mnok) Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Sum Inngående balanse 2021 1) 28 478 2 246 198 30 922 Effekt ved fusjon med Sparebanken Telemark 23 696 1 061 102 24 859 Overført til trinn 1 955 -932 -23 0 Overført til trinn 2 -1 926 1 933 -8 0 Overført til trinn 3 -132 -62 194 0 Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 26 696 883 18 27 597 Økning eksisterende lån 819 121 7 948 Reduksjon eksisterende lån -3 213 -204 -31 -3 448 Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -19 735 -1 095 -104 -20 934 Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) 0 -1 -7 -8 Endring som skyldes innbetalinger på tidligere nedskrivninger (konstaterte) 0 0 -9 -9 Utgående balanse 2021 1) 55 638 3 950 339 59 927 Avsetningsgrad 0,2 % 1,8 % 28,1 % 0,5 % Herav bedriftsmarked 15 995 1 638 209 17 843 Herav personmarked 39 643 2 312 130 42 085 ’1) Inkluderer ikke utlån vurdert til virkelig verdi over ordinært resultat ’1) Inkluderer ikke utlån vurdert til virkelig verdi over ordinært resultat 75 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Note 13 – Kredittrisikoeksponering for hver interne risikorating Banken benytter eget klassifiseringssystem for overvå- king av kredittrisiko i porteføljen. Risikoklasseinndeling skjer ut fra hvert enkelt engasjements sannsynlighet for mislighold. Utover misligholdssannsynlighet benytter banken vur- dert verdi av sikkerheter som et element i gruppering av kunder etter risiko. Fordeling skjer ved tilordning av sikkerheter til det enkelte lån. Misligholdssannsynlighet og sikkerhetsklasse grupperer deretter den enkelte kunde inn i risikogrupper, som vist nedenfor. Klassifiseringsmatrisen omfatter 77 risikoklas- ser i forhold til sannsynlighet for mislighold og sikker- hetsdekning. Eksponeringene er gruppert etter totalt engasjement. Totalt engasjement er summen av saldo lån, garantiramme, ramme på kreditt samt påløpte renter. Konsern Gjennomsnittlig usikret eksponering i % Brutto utlån Gjennomsnittlig usikret eksponering i % Brutto utlån (beløp i mnok) 2022 31.12.2022 2021 31.12.2021 Laveste risiko 0,0 % 37 382 0,0 % 30 004 Lav risiko 0,3 % 17 336 0,2 % 16 285 Middels risiko 3,1 % 14 216 5,2 % 12 998 Høy risiko 6,3 % 1 620 7,9 % 1 693 Høyeste risiko 12,5 % 1 713 18,5 % 1 400 Mislighold og nedskrevet 14,1 % 584 13,5 % 391 Totalt 1,2 % 72 852 1,9 % 62 771 Det er ikke utarbeidet tall for morbank da de er tilnærmet identiske med konserntallene. 76 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Note 14 – Maksimal kredittrisikoeksponering, ikke hensyntatt pantestillelser Morbank Brutto eksponering Konsern 31.12.2021 31.12.2022 (beløp i mnok) Note 31.12.2022 31.12.2021 Eiendeler 114 108 Kontanter og fordringer på sentralbanker 108 114 2 153 3 104 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 8 3 104 2 153 62 571 72 572 Netto utlån til og fordringer på kunder 9 72 546 62 542 9 280 12 390 Verdipapirer - til virkelig verdi 27 12 498 9 490 101 259 Derivater 17 259 101 354 768 Andre eiendeler 33 1 031 512 74 573 89 202 Sum eiendeler 89 547 74 911 Forpliktelser Betingede forpliktelser 37 197 141 - Betalingsgarantier 141 197 465 311 - Kontraktsgarantier 311 465 113 377 - Lånegarantier 377 113 126 83 - Annet garantiansvar 83 126 4 414 4 520 Ubenyttede kreditter 4 518 4 410 5 314 5 431 Sum finansielle garantistillelser 5 429 5 311 75 474 90 113 Total kredittrisikoeksponering ekskl. ubenyttede kreditter 90 458 75 812 Morbank Kreditteksp. brutto utlån inkl. ubenyttede kreditter Konsern 31.12.2021 31.12.2022 (beløp i mnok) Note 31.12.2022 31.12.2021 67 122 77 278 Norge 77 249 67 089 92 120 Utland 120 92 67 214 77 398 Totalt 77 369 67 181 Kredittrisikoeksponering knyttet til utlån fordelt på land Sikkerheter per sikkerhetsklasse Tabellen nedenfor viser maksimalt eksponering mot kredittrisiko for komponentene i balansen, inkludert derivater. Eksponeringen er vist brutto før eventuelle pantestillelser og tillatte motregninger. Konsern % - vis snitt pr klasse 31.12.2022 31.12.2021 Sikkerhetsklasse 1 120 % 12 295 8 700 Sikkerhetsklasse 2 110 % 19 009 13 804 Sikkerhetsklasse 3 90 % 19 689 17 289 Sikkerhetsklasse 4 70 % 14 738 14 171 Sikkerhetsklasse 5 50 % 2 737 3 234 Sikkerhetsklasse 6 30 % 334 326 Sikkerhetsklasse 7 10 % 94 131 Sum sikkerheter fra risikoklassifisering 68 897 57 656 Tabellen under viser total verdi av sikkerheter fordelt pr. sikkerhetsklasse i bankens risikoklassifiseringssystem. Verdi- ene er beregnet ut i fra et gjennomsnitt av intervallene innenfor hver klasse. Det er ikke utarbeidet tall for morbank da de er tilnærmet identiske med konserntallene. 77 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Note 15 - Kredittkvalitet pr. klasse av finansielle eiendeler Kredittkvaliteten av finansielle eiendeler håndteres ved at SpareBank 1-alliansen benytter sine interne retningslinjer for kredittratinger. Tabellen nedenfor viser kredittkvaliteten pr. klasse av eiendeler for utlånsrelaterte eiendeler i balansen, basert på bankens eget kredittratingsystem. Det er ikke utarbeidet tall for morbank da de er tilnærmet identiske med konserntallene. 31.12.2022 Konsern Verken forfalt eller nedskrevet (Beløp i mnok) Noter Laveste risiko Lav risiko Middels risiko Høy risiko Høyeste risiko Forfalt eller individuelt nedskrevet Sum Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 8 3 104 3 104 Utlån til og fordringer på kunder Personmarked 9 30 552 13 908 6 469 372 636 194 52 131 Bedriftsmarked 9 6 830 3 428 7 748 1 248 1 077 390 20 721 Sum brutto utlån 40 486 17 336 14 216 1 620 1 713 584 75 956 Finansielle investeringer Noterte statsobligasjoner 27 247 247 Noterte andre obligasjoner 27 1 211 4 502 5 712 Unoterte obligasjoner 27 - 2 436 2 436 Sum finansielle investeringer 1 458 4 502 2 436 8 395 Påløpte renter 34 34 Sum finansielle investeringer 1 492 4 502 2 436 8 430 Totalt 41 978 21 838 16 652 1 620 1 713 584 84 3 86 78 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 31.12.2021 Konsern Verken forfalt eller nedskrevet (Beløp i mnok) Noter Laveste risiko Lav risiko Middels risiko Høy risiko Høyeste risiko Forfalt eller individuelt nedskrevet Sum Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 8 2 153 2 153 Utlån til og fordringer på kunder Personmarked 9 24 709 12 740 6 300 421 515 151 44 835 Bedriftsmarked 9 5 294 3 545 6 699 1 272 885 240 17 935 Sum brutto utlån 32 156 16 285 12 998 1 693 1 400 391 64 924 Finansielle investeringer Noterte statsobligasjoner 27 252 252 Noterte andre obligasjoner 27 461 3 855 4 316 Unoterte obligasjoner 27 52 1 514 1 566 Sum finansielle investeringer 714 3 907 1 514 0 0 0 6 135 Påløpte renter 12 12 Sum finansielle investeringer 725 3 907 1 514 0 0 0 6 146 Totalt 32 881 20 192 14 512 1 693 1 400 391 71 070 79 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Note 16 - Markedsrisiko knyttet til renterisiko Markedsrisiko er risikoen for at virkelig verdi eller bankens fremtidige kontantstrømmer fra finansielle instrumenter vil svinge som følge av endringer i renter, markedspriser, eller kurser på egenkapitalinstrumenter. Renterisiko oppstår som følge av at rentebærende eiendeler og forpliktelser har ulik gjenstående ren- tebindingstid. Bankens styre har vedtatt rammer for den totale renterisikoen med hensyn til parallellskift i rentekurven og vridning i rentekurven (rentekurverisiko). Renterisikoen styres mot ønsket nivå gjennom rente- bindingen på plasseringer og innlån, samt ved bruk av rentederivater. Basisrisiko er den verdiendring på konsernets eiendeler og gjeld som finner sted når hele rentekurven parallellforskyver seg. Denne risikoen er vist i tabellen nedenfor og er beregnet som effekten på instrumentenes virkelige verdi av en renteendring hvor hele rentekurven forutsettes å parallellforskyve seg med ett prosentpoeng, og innvirkningen på resul- tat er fremkommer i tabellen. Positivt fortegn er inntekt og negativt fortegn er kostnad. Banken vil per. 31.12.22 få en inntekt på 4,6 (11,0) mill. kroner ved en økning av markedsrenten på ett prosentpoeng. (Effekten ved motsvarende rentereduksjon vil være symmetriske). Det er her ikke tatt hensyn til administrativ renterisiko, dvs. effekten av at det i praksis vil gå noe tid fra en renteendring inntreffer i markedet til banken har fått justert vilkårene på innskudd og utlån med flytende rente. Konsernets renterisiko er knyttet til forskyvninger i rentekurven for norske kroner (NOK). BankRisk er et system for styring av renterisiko og likviditet i bank. Systemet har standard rapporter for beregning av rente- og likviditetsrisiko. Det foretas beregninger av durasjon, forfallsoversikter m.v. på obligasjonsbeholdninger, innlån i obligasjoner og innlån i pengemarkedet og renteswapper. Metode benyttet for sensitivitetsanalysen Konsern (beløp i mnok) Renterisiko ett %-poeng økning 2022 2021 Sertifikater og obligasjoner -19 -14 Fastrenteutlån til kunder -114 -89 Fastrenteinnskudd til kunder 5 1 Obligasjonslån 228 229 Derivater -95 -117 Rentekurverisiko, effekt på resultat før skatt 5 11 Konsern (beløp i mnok) Sensitivitet på netto rentekostnad 2022 2021 Økning i basispunkter +25 1 3 +50 2 5 +100 5 11 +200 9 22 Konsern (beløp i mnok) Rentekurverisiko 2022 2021 Økning i basispunkter 0 - 3 mnd 7 10 3 - 12 mndr 4 1 1 - 3 år 2 -1 3 - 5 år 2 1 5 - 10 år -10 -1 Rentekurverisiko, effekt på resultat før skatt 5 11 Det er ikke utarbeidet tall for morbank da de er tilnærmet identiske med konserntallene. 80 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Note 17 - Finansielle derivater Generell beskrivelse Oppstillingen nedenfor viser virkelig verdi av bankens finansielle derivater presentert som eiendeler og gjeld, samt nominelle verdier av kontraktsvolumet. Positiv markedsverdi av kontrakter blir presentert som eien- del, mens negativ markedsverdi blir presentert som gjeld. Kontraktsvolumet viser størrelsen av derivatenes underliggende eiendeler og gjeld, og er grunnlaget for måling av endringer i virkelig verdi av bankens deriva- ter. Derivatforretningene er knyttet til ordinær bankvirk- somhet og gjennomføres for å redusere risiko knyttet til bankens likviditetsportefølje og bankens innlån i finansmarkedene og for å avdekke og redusere risiko relatert til kunderettede aktiviteter. Kun sikringer knyttet til bankens innlånsvirksomhet defineres som «virkelig verdisikring» i henhold til IFRS 9. Virkelig verdisikring Banken har gjennomført verdisikring av fastrenteinnlån med en balanseverdi på 6.800 mill. kroner. Innlånene sikres 1:1 gjennom eksterne kontrakter hvor det er sam- svar mellom løpetid og fastrenten i sikringsobjektet og -forretningen. Banken utarbeider kvartalsvis dokumenta- sjon på at sikringsobjektet og -instrumentet er effektivt. Totalt er 11 innlån sikringsbokført per 31.12.22. Alle rentebytteavtalene er basert på observerbare markedspriser. Både sikringsinstrumentene og -objek- tene har i løpet av 2022 fått store verdiendringer. Dette skyldes at vi i løpet 2022 har hatt en kraftig økning i rentekurven. Banken benytter seg ikke av kontantstrømsikring. Konsern (beløp i mnok) 31.12.2022 31.12.2021 Netto tap resultatført knyttet tuk sikringsinstrumentetse ved virkelig verdi sikring 224 135 Total gevinst på sikringsobjektet knyttet til den sikrede risiko -222 -134 Sum resultatført virkelig verdi sikring 2 1 Akkumulert sikringsjusteringer på sikringsobjektene -262 -40 Renteinstrumenter 31.12.2022 31.12.2021 Konsern Virkelig verdi Virkelig verdi (beløp i mnok) Kontraktssum Eiendeler Forpliktelser Kontraktssum Eiendeler Forpliktelser Rentebytteavtale - sikring av kundere- laterte eiendeler til virkelig verdi over resultatet 3 560 121 1 2 882 18 15 Rentebytteavtale - sikring av rentepapirer 455 16 15 355 14 20 Rentebytteavtale - sikring av virkelig verdi av fastrenteinnlån 6 800 54 250 5 600 66 28 Totalt renteinstrumenter 10 815 191 267 8 837 98 64 Virkelig verdi sikring Det er ikke utarbeidet tall for morbank da de er tilnærmet identiske med konserntallene. 81 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Note 18 - Forfallsanalyse av eiendeler og forpliktelser/likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke er i stand til å overholde sine betalingsforpliktelser, og/ eller risikoen for ikke å kunne finansiere ønsket vekst i eiendeler. SpareBank 1 Sørøst-Norge utarbeider årlig en likviditetsstrategi som blant annet tar for seg bankens likviditetsrisiko. Bankens likviditetsrisiko avdekkes gjennom bankens lik- viditetsreserve/buffer. Hovedmålet for SpareBank 1 Sør- øst-Norge er å opprettholde bankens overlevelsesevne i en normalsituasjon, uten ekstern funding, i 12 måneder. I tillegg skal banken overleve minimum 6 måneder i en ”stort stress”-situasjon der man ikke har tilgang på funding fra kapitalmarkedet. Banken har en daglig styring etter ovennevnte mål. I tillegg er det etablert en beredskapsplan for håndtering av likviditetskriser. Forfallsanalyse av eiendeler og forpliktelser Gjenværende restløpetid på bankens langsiktige finansiering var per 31.12.2022 på 3,1 (3,2) år. Likviditetsreservekrav (LCR) var 263 (175) prosent ved utgangen av året og gjennomsnittlig LCR var 175 (170) prosent i 2022. Tabellen nedenfor viser forfallstidspunktet etter balansedagen for eiendeler og forpliktelser. Det er bare vist forfallstidspunkter for konsernet da det kun er små forskjeller mellom konserntall og tall for morbanken. Konsern 31.12.2022 (Beløp i mnok) På forespørsel/ uten forfall Under 3 måneder 3-12 måneder 1 - 5 år over 5 år Totalt Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker 108 108 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 2 499 605 3 104 Utlån til og fordringer på kunder 7 032 697 6 414 58 708 72 852 - Nedskrivninger på trinn 1 og 2 -150 -150 - Nedskrivninger på trinn 3 -156 -156 Rendebærende verdipapirer 228 456 7 745 8 430 Finansielle derivater 33 95 64 191 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 2 617 2 617 Eierinteresser i felleskontrollerte virksomhet og tilknyttet selskap 1 452 1 452 Immaterielle eiendeler 458 458 Varige driftsmidler 326 326 Utsatt skattefordel 39 39 Andre eiendeler 276 276 Sum eiendeler 5 000 10 068 1 603 14 104 58 772 89 547 Gjeld Innskudd fra kredittinstitusjoner Innskudd fra kunder 44 445 10 175 596 55 216 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 75 993 16 568 1 934 19 570 Finansielle derivater 33 219 15 267 Ansvarlig lånekapital 829 -80 749 Betalbar skatt 319 319 Annen gjeld og forpliktelser 549 103 652 Sum gjeld 44 445 10 800 2 769 16 708 2 051 76 7 73 82 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Konsern 31.12.2021 (Beløp i mnok) På forespørsel/ uten forfall Under 3 måneder 3-12 måneder 1 - 5 år over 5 år Totalt Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker 114 114 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1 698 455 2 153 Utlån til og fordringer på kunder 6 193 628 4 118 51 832 62 771 - Nedskrivninger på trinn 1 og 2 -138 -138 - Nedskrivninger på trinn 3 -91 -91 Rentebærende verdipapirer 423 198 5 156 369 6 146 Finansielle derivater 66 32 98 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 2 203 2 203 Eierinteresser i felleskontrollerte virksomhet og tilknyttet selskap 1 141 1 141 Immaterielle eiendeler 34 34 Varige driftsmidler 277 277 Utsatt skattefordel 23 23 Andre eiendeler 181 181 Sum eiendeler 3 757 8 494 1 190 9 203 52 267 74 911 Gjeld Innskudd fra kredittinstitusjoner 150 150 Innskudd fra kunder 40 493 5 533 184 2 0 46 212 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 576 895 13 422 2 021 16 913 Finansielle derivater 1 1 57 4 64 Ansvarlig lånekapital 301 350 651 Betalbar skatt 220 220 Annen gjeld og forpliktelser 461 139 601 Sum egenkapital og gjeld 40 493 6 571 1 751 13 832 2 165 64 8 11 83 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Konsern 31.12.2022 (Beløp i mnok) På forespørsel Under 3 måneder 3-12 måneder 1 - 5 år over 5 år Totalt Eiendeler Innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder 44 445 10 175 596 55 216 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 226 1 543 10 212 10 080 22 061 Ansvarlig lånekapital 14 388 314 716 Derivater knyttet til forpiktelser 16 31 97 17 161 Lånetilsagn 3 074 3 074 Sum 44 445 13 506 2 558 10 623 10 096 81 229 Konsern 31.12.2021 (Beløp i mnok) På forespørsel Under 3 måneder 3-12 måneder 1 - 5 år over 5 år Totalt Eiendeler Innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner 151 152 Innskudd fra og gjeld til kunder 40 493 5 533 184 2 46 212 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 640 1 119 14 065 2 060 17 884 Ansvarlig lånekapital 3 310 365 678 Derivater knyttet til forpiktelser 7 19 47 5 77 Lånetilsagn 2 955 2 955 Sum 40 493 9 137 1 783 14 479 2 065 67 957 Likviditetsrisiko Tabellen under viser bankens forventede fremtidige kontantstrømmer knyttet til forpliktelser. I tabellen er det lagt til grunn nominelle verdier, samt rentenivå slik det foreligger per 31.12.2022. Løpetid på innskudd til fastrente er satt til utløpet av fastrenteperioden. Løpetid på øvrige innskudd er ansett å være på forespørsel noe som også medfører at fremtidige renteelementer ikke er lagt til. Løpetid på derivater er satt til utgangen av kontraktsperioden. Kontraktsmessig kontantstrøm på derivater er ikke balanseført. Løpetid på verdipapirgjeld og ansvarlig lånekapital er satt til første avtalte forfallstidspunkt. Løpetiden på øvrige forpliktelser er satt til forfallstids- punktet Det er bare vist forfallstidspunkter for konsernet da det kun er små forskjeller mellom konserntall og tall for morbanken . 84 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Note 19 - Netto renteinntekter M orbank Konsern 2021 2022 (Beløp i mnok) 2022 2021 Renteinntekter 10 39 Renter ol. inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 39 10 1 192 2 356 Renter ol. inntekter av utlån til og fordringer på kunder 2 354 1 192 57 189 Rentebærende verdipapirer 189 57 -6 Andre renteinntekter og lignende inntekter -5 1 254 2 584 Sum renteinntekter 2 583 1 2 53 Rentekostnader 1 1 Renter ol. kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner 1 1 151 494 Renter ol. kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder 492 150 143 457 Renter ol. kostnader på utstedte verdipapirer 457 143 11 25 Renter ol. kostnader på ansvarlig lånekapital 25 11 29 35 Andre rentekostnader og lignende kostnader 35 29 334 1 012 Sum rentekostnader 1 010 333 920 1 572 Netto renteinntekter 1 573 9 20 2021 2022 Gj. snittsrenter og gj.snittlig rentebærende eiendeler og gjeld 2022 2021 Eiendeler 50 035 70 524 Gjennomsnittlig rentebærende saldo utlån til kunder 70 497 50 006 2,38 % 3,34 % Gjennomsnittsrente utlån til kunder 3,34 % 2,38 % 6 199 7 915 Gjennomsnittlig rentebærende saldo verdipapirplasseringer 7 915 6 199 1,04 % 2,39 % Gjennomsnittsrente verdipapirplassering 2,39 % 1,04 % Gjeld 38 036 53 393 Gjennomsnittlig rentebærende saldo innskudd 53 334 37 991 0,40 % 0,92 % Gjennomsnittsrente innskudd 0,92 % 0,40 % 12 793 18 424 Gjennomsnittlig rentebærende saldo innlån verdipapirer 18 424 12 793 1,10 % 2,48 % Gjennomsnittsrente innlån verdipapirer 2,48 % 1,10 % 85 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Note 20 - Netto provisjons- og andre inntekter Morbank Konsern 2021 2022 (Beløp i mnok) 2022 2021 Provisjonsinntekter 9 12 Garantiprovisjon 12 9 1 1 Interbankprovisjon 1 1 14 19 Kredittformidling 19 14 28 34 Verdipapiromsetning og forvaltning 34 28 147 223 Betalingsformidling 223 147 95 144 Forsikringstjenester 144 95 11 18 Andre provisjonsinntekter 18 11 209 166 Provisjon fra bolig- og næringskreditt 166 209 513 618 Sum provisjonsinntekter 618 5 13 Provisjonskostnader 1 1 Interbankgebyrer 1 1 19 23 Betalingsformidling 23 19 10 14 Andre provisjonskostnader 14 10 11 25 Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital 25 11 29 35 Andre rentekostnader og lignende kostnader 35 29 30 39 Sum provisjonskostnader 39 30 483 579 Sum netto provisjonsinntekter 579 483 Andre inntekter 3 4 Driftsinntekter fast eiendom 4 3 0 6 Gevinst ved salg av anleggsmidler 6 1 5 6 Andre driftsinntekter 6 4 Driftsinntekter eiendomsmegling 233 176 Driftsinntekter regnskapshus 55 50 7 16 Sum andre driftsinntekter 304 2 33 489 595 Sum netto provisjons- og andre inntekter 883 716 86 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Note 21 - Netto resultat fra finansielle eiendeler Morbank Konsern 2021 2022 (Beløp i mnok) 2022 2021 33 77 Sum utbytte fra aksjer 77 33 12 4 Utbytte fra datterselskaper 96 111 Inntekt fra eierinteresser i felleskontrollert virksomhet 94 153 108 116 Sum netto resultat fra eierinteresser 94 153 Netto resultat fra andre finansielle investeringer: -31 -77 Obligasjoner og sertifikater - til virkelig verdi over resultat -77 -31 -31 -77 Sum inntekter fra obligasjoner og sertifikater -77 -31 0 -2 Netto verdiendringer på sikrede obligasjoner og derivater -2 0 3 -14 Netto verdiendringer på sikrede fastrente utlån og derivater -14 3 9 6 Netto verdiendringer på øvrige finansielle derivater 6 9 12 -10 Sum inntekter fra finansielle derivater -10 12 20 -1 Aksjer til virkelig verdi over resultat -1 20 10 66 Realiserte tilgjengelig for salg instrumenter 66 10 -3 0 Nedskrivning av aksjer/ tilgjengelig for salg instrumenter 0 0 151 0 Inntektsføring negativ goodwill 0 151 178 65 Sum inntekter fra aksjer 65 181 12 17 Sum netto inntekter fra valuta 17 12 311 188 Netto resultat fra finansielle eiendeler 167 360 87 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Note 22 - Personalkostnader og ytelser til ledende ansatte og tillitsvalgte Morbank Personalkostnader Konsern 2021 2022 (Beløp i mnok) Note 2022 2021 242 354 Lønn 528 379 51 45 Pensjonskostnader 24 57 57 73 102 Sosiale kostnader 131 93 365 501 Sum personalkostnader 716 529 Ansatte 320 426 Gjennomsnittlig antall årsverk 609 463 378 432 Antall årsverk pr 31.12. 652 533 385 449 Antall ansatte pr 31.12. 676 552 Lån og garantier til tjeneste- og tillitsmenn: 2022 2021 Lån til ansatte i morbank 1 195 910 Lån til ansatte i datterselskaper 478 260 Det vises til dokumentene ”Policy for godtgjørelse i SpareBank 1 Sørøst-Norge” og ”Rapport om godtgjø- relse til ledende personer”. Dokumentene gir generell og detaljert informasjon om godtgjørelser i morbanken og ledende ansatte i konsernet. Lån til pensjonister er ikke inkludert og utgjør 197 mill. kroner i 2022 og 75 mill. kroner i 2021. Omstillingspakker er kostnadsført med 39 (19) mill. kroner under personalkostnader . 88 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Note 23 - Andre driftskostnader Morbank Konsern 2021 2022 (beløp i mnok) Note 2022 2021 139 187 IT-kostnader 202 150 35 47 Markedskostnader 53 37 31 47 Ordinære avskrivninger 30 51 38 0 3 Nedskrivning av goodwill 31 3 0 7 10 Formuesskatt 10 7 21 36 Bygg-/driftskostnader 40 28 27 68 Fusjonskostnader 68 27 65 113 Øvrige driftskostnader 130 71 326 512 Sum andre driftskostnader 556 357 Morbank Godtgjørelse til revisor Konsern 2021 2022 (beløp i tnok) 2022 2021 972 1 040 Ordinær revisjon 1 851 1 718 1 157 227 Andre attestasjonstjenester 246 1 208 73 227 Skatterådgivning 232 84 823 850 Andre tjenester utenfor revisjon 1 059 1 031 3 025 2 344 Sum godtgjørelse til ekstern revisor eks. mva 3 388 4 041 37 55 Herav til andre enn hoved ekstern revisor KPMG 292 53 8 89 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Note 24 – Pensjoner Konsernet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Bankens pen- sjonsordninger tilfredstiller kravene i denne loven. SpareBank 1 BVs kollektive ytelsesordninger ble avviklet i 2018 og erstattet av innskuddsbasert pensjonsord- ning. Det ble etablert en kompensasjonsordning med basis i historisk opptjeningstid innenfor de avviklede ytelsesordningene. Kompensasjonsordningen gjelder kun for aktive ansatte og opptjenes frem til fylte 67 år, eller frem til ansettelsesforholdet opphører av andre årsaker enn ved; sykdom, overgang til avklaringspen- ger, eller varig arbeidsuførhet. 89 ansatte inngår i den- ne ordningen pr. 31.12.2022. Ansatte fra tidligere Sparebanken Telemark har to lukkede, kollektive pensjonsordninger som omfatter 172 personer hvorav 72 er aktive og 100 er pensjonister. Som erstatning for den gamle AFP-ordningen ble det etablert en ny AFP-ordning i 2010. Regnskapsmessig blir ordningen behandlet som en innskuddsbasert pensjonsordning, hvor premiebetalinger kostnadsføres løpende, og ingen avsetninger foretas i regnskapet. I tillegg har banken pensjonsforpliktelser overfor 12 per- soner pr. 31.12.2022 som finansieres direkte over drift. Ved måling av påløpt pensjonsforpliktelse benyttes estimert forpliktelse ved regnskapsavslutningen. Ar- beidsgiveravgiften på usikrede ytelser kostnadsføres løpende. Selskapenes pensjonsforpliktelser er større enn pensjonsmidlene. Denne underfinansieringen er vist i balansen som en avsetning for påløpte kostnader og forpliktelser. Pr. 31.12.2022 har morbanken en felles, innskuddsbasert pensjonsordning. Ordningen som omfatter totalt 366 ansatte, belastes over drift og godtgjøres med; Lønn inntil 12 G: 7,0 % Tillegg for lønn mellom 7,1 og 12 G: 15,0 % Pr. 31.12.2022 har datterselskapene innskuddsbasert pensjon, belastet over drift som omfatter 198 ansatte. Disse ordningene varierer i godtgjørelse fra 4,8 til 7,0 prosent (mellom 0 og 7,1G) og tillegg på 3,0 til 15,0 prosent (mellom 7,1 og 12G). Generell beskrivelse av selskapets pensjonsforpliktelser Aktuarmessige forutsetninger: Morbank / Konsern 2022 2021 Økonomiske forutsetninger Diskonteringsrente (OMF) 3,20 % 1,50 % Forventet avkastning på midlene 3,20 % 1,50 % Forventet fremtidig lønnsutvikling 3,75 % 2,50 % Forventet G-regulering 3,50 % 2,25 % Forventet pensjonsregulering 0,00-3,50 % 0,25-2,25 % Arbeidsgiveravgift 14,10 % 14,10 % Finansskatt (morbank) 5,00 % 5,00 % Demografiske forutsetninger Frivillig avgang under 50 år 0,00 % 0,00 % Frivillig avgang over 50 år 0,00 % 0,00 % Benyttet uførhetstabell IR02/ IR03 IR02/ IR03 Benyttet dødelighetstabell K2013 BE/ FNH2013 K2013 BE/ FNH2013 Morbank Konsern 2021 2022 Medlemmer 2022 2021 292 279 Antall personer som er med i pensjonsordningene 285 298 179 164 herav aktive 166 181 113 115 herav pensjonister/ikke aktive 119 117 Antall personer som er med i pensjonsordningene 90 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Morbank Netto pensjonsforpliktelse i balansen Konsern 2021 2022 (Beløp i mnok) 2022 2021 286 271 Nåverdi pensjonsforpliktelse i fondsbaserte ordninger 280 295 81 94 Nåverdi andre ytelsesbaserte ordninger 94 81 -298 -333 Virkelig verdi av pensjonsmidler -341 -306 70 70 Periodisert arbeidsgiveravgift/finansskatt 70 70 139 102 Netto pensjonsforpliktelse i balansen 31.12 103 140 Periodens pensjonskostnad 21 16 Ytelsesbasert pensjon opptjent i perioden 16 21 1 2 Netto rentekostnader pensjonsforpliktelser 2 1 14 0 Effekt av planendring/ avvikling 0 14 3 2 Periodisert arbeidsgiveravgift 3 3 39 20 Netto resultatført ytelsesbasert pensjonskostnad 20 39 Bevegelse i netto pensjonsforpliktelse i balansen 69 115 Netto pensjonsforpliktelse i balansen 01.01 115 69 6 25 Estimatavvik ført mot andre inntekter og kostnader per 01.01 25 6 33 13 Netto pensjonsforpliktelse overført ved fusjoner (01.04.2022/01.06.2021) 13 33 39 20 Netto resultatført ytelsesbasert pensjonskostnad 20 39 -26 -25 Innbetalt beløp til ytelsesbaserte ordninger/ utbetalt over drift -25 -26 19 -47 Årets estimatavvik ført mot andre inntekter og kostnader -47 20 139 102 Netto pensjonsforpliktelse i balansen 31.12 103 140 Bevegelse brutto pensjonsforpliktelse i balansen (før a.g.a/fin.skatt) 63 368 Brutto pensjonsforpliktelse i balansen 01.01 377 70 264 11 Brutto pensjonsforpliktelse overført ved fusjoner (01.04.2022/01.06.2021) 11 264 16 11 Årets pensjonsopptjening 11 16 5 5 Renter på pensjonsforpliktelse 6 5 11 0 Effekt av planendring/ avvikling 0 11 -8 -9 Utbetalte pensjoner (inkl. utbetalt over drift) -9 -8 17 -21 Aktuarielt tap/(gevinst) -21 18 368 367 Brutto pensjonsforpliktelse i balansen 31.12 (før a.g.a/fin.skatt) 375 377 Bevegelse virkelig verdi pensjonsmidler i balansen 0 251 Virkelig verdi pensjonsmidler i balansen 01.01 259 7 236 0 Virkelig verdi pensjonsmidler overført ved fusjon (01.06.2021) 0 236 18 17 Innbetalt til fondsbaserte ordninger 17 18 2 2 Årets renteinntekter av midlene 2 2 -6 -7 Utbetalte pensjoner -7 -6 1 18 Aktuarielt (tap)/gevinst 19 1 251 281 Virkelig verdi pensjonsmidler i balansen 31.12 289 259 19 Forventet innbetaling til ytelsesordningene i 2022 (før a.g.a/fin.skatt) 19 Spesifikasjon av pensjonsforpliktelse og pensjonskostnad 91 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Morbank Konsern 2021 2022 (Beløp i mnok) 2022 2021 951 1 303 Resultat før skattekostnad 1 311 1 030 -319 -254 +/-permanente forskjeller 1) -250 -319 49 109 +/- endring midlertidige forskjeller 109 50 680 1 158 Årets skattegrunnlag/skattepliktig inntekt 1 170 761 170 289 Herav betalbar skatt 25% (22%) 301 178 35 6 Betalbar skatt i balansen fra Modum 6 35 8 12 Formuesskatt og kildeskatt 12 8 212 308 Betalbar skatt i balansen inkl formuesskatt og kildeskatt 319 220 -12 -27 +/- endring i utsatt skatt -32 -13 -4 1 For mye (-)/lite avsatt tidligere år 1 -4 154 263 Årets skattekostnad ekskl. formue - og kildesskatt 270 161 16,2 % 20,2 % Effektiv skattesats 20,6 % 15,6 % Midlertidige forskjeller og balanseført utsatt skatt/skattefordel 1) 2 4 Driftsmidler -3 4 18 15 Gevinst og tapskonto 15 19 21 -93 Utlån til virkelig verdi/utestående fordringer -93 21 33 62 Verdipapirer inkl. derivater 62 33 -168 -138 Netto pensjonsforpliktelse -139 -169 -94 -150 Sum midlertidige forskjeller -159 -93 25 % 25 % Skattesats 25% / 22% 25% / 22% -23 -38 Utsatt skattefordel -39 - 23 Avstemming av resultatført periodeskatt med resultat før skatt 238 326 25% av resultat før skatt 331 245 -80 -64 Permanente forskjeller -63 -80 -4 1 For mye (-)/lite avsatt tidligere år 1 -4 154 263 Skattekostnad på ordinært resultat 270 161 Skattekostnad på totalresultat 154 263 Sum skattekostnad resultatregnskap 270 161 2 -12 Skatt på poster ført direkte mot egenkapitalen -12 2 157 252 Sum skattekostnad på totalresultat 258 1 63 Note 25 – Skatt 1) Inkluderer skattefritt utbytte, ikke fradragsberettigede kostnader, netto skattefri gevinst ved realisasjon av aksjer innenfor EØS-området, samt fradrag for resultatandel knyttet til tilknyttede selskaper (resultatandel trekkes ut ettersom den allerede er skattlagt hos det enkelte selskap). Formueskatt blir etter IFRS-regelverket klassifisert som en avgift og ikke som en skattekostnad. Formueskatten for 2022 (2021) er kostnadsført med 12,8 (7,8) mill. kroner og er klassifisert som andre driftskostnad er. 92 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Morbank Avstemming av endring midlertidige forskjeller Konsern 2021 2022 (Beløp i mnok) 2022 2021 -45 -94 Midlertidige forskjeller per 01.01 -93 -46 -69 -16 Midlertidige forskjeller SpareBank 1 Modum 01.01.2022 -17 -69 88 17 Merverdier fusjon 01.04.2022 17 88 -19 51 +/- endring i midlertidige forskjeller ført direkte mot egenkapitalen 43 -19 -49 -109 +/- endring midlertidige forskjeller ført over resultat -109 -46 -94 -150 Midlertidige forskjeller per 31.12 -159 -93 Kategori 1 Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultat og utvidet resultat. Kategori 2 Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultat, bestemt regnskapsført til virkelig verdi Kategori 3 Finansielle derivater som sikringsinstrumenter Kategori 4 Finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost inkludert forpliktelser som er utpekt som sikringsobjekter Det er ikke utarbeidet tall for morbank da de er tilnærmet identiske med konserntallene. Tabellene under viser klassifisering av finansielle instrumenter i; Note 26 - Finansielle instrumenter til virkelig verdi Konsern 31.12.2022 (Beløp i mnok) Kategori 1 Kategori 2 Kategori 3 Kategori 4 Totalt Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker 108 108 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 605 605 Netto utlån til og fordringer på kunder 49 121 3 611 19 814 72 546 Rentebærende verdipapirer 8 430 8 430 Finansielle derivater 191 191 Aksjer, egenkapitalbevis og andeler 2 617 2 617 Sum eiendeler 60 167 3 611 191 20 527 84 497 Gjeld Innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder 55 216 55 216 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 6 583 12 987 19 570 Finansielle derivater 267 267 Ansvarlig lånekapital 749 749 Sum gjeld 6 583 0 267 68 952 75 8 02 93 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Konsern 31.12.2021 (Beløp i mnok) Kategori 1 Kategori 2 Kategori 3 Kategori 4 Totalt Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker 114 114 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1 698 1 698 Netto utlån til og fordringer på kunder 40 143 2 844 19 555 62 542 Rentebærende verdipapirer 6 146 6 146 Finansielle derivater 98 98 Aksjer, egenkapitalbevis og andeler 2 203 2 203 Sum eiendeler 48 492 2 844 98 21 367 72 801 Gjeld Innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner 150 150 Innskudd fra og gjeld til kunder 46 212 46 212 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 5 597 11 316 16 913 Finansielle derivater 64 64 Ansvarlig lånekapital 651 651 Sum gjeld 5 597 - 64 58 330 63 991 Finansielle instrumenter til virkelig verdi klassifiseres i ulike nivåer. Nivå 1: Verdsettelse basert på noterte priser i aktivt marked. Virkelig verdi av finansielle instrumenter som handles i aktive markeder er basert på markedspris på balansedagen. Et marked er betraktet som aktivt der- som markedskursene er enkelt og regelmessig tilgjen- gelig fra en børs, forhandler, megler, næringsgruppering, prissettingstjeneste eller reguleringsmyndighet, og disse prisene representerer faktiske og regelmessige forekommende markedstransaksjoner på armlengdes avstand. I kategorien inngår blant annet børsnoterte aksjer og fondsandeler, statskasseveksler, statsobligasjo- ner og sertifikater som omsettes i aktive markeder. Nivå 2: Verdsettelse basert på observerbare markeds- data. Nivå 2 består av instrumenter som verdsettes ved bruk av informasjon som ikke er noterte priser, men hvor priser er direkte eller indirekte observerbare for eiendelene eller forpliktelsene, og som også inkluderer noterte priser i et ikke aktivt marked. · Disse verdsettelsesmetodene maksimerer bruken av observerbare data der det er tilgjengelig og belager seg minst mulig på bankens egne estimater. · Virkelig verdi av rentebytteavtaler er beregnet som nåverdien av estimert fremtidig kontantstrøm basert på observerbar rentekurve. · Virkelig verdi av obligasjoner og sertifikater (eien- deler og forpliktelser) er beregnet som nåverdien av estimert kontantstrøm basert på observerbar avkastningskurve, herunder inkludert en indikert kredittspread på utsteder fra et anerkjent meglerhus eller Reuters/Bloomberg prissettingstjeneste. · I kategorien inngår blant annet obligasjoner, sertifika- ter, egenkapitalinstrumenter, egen verdipapirgjeld til virkelig verdi og derivater. Nivå 3: Verdsettelse basert på annet enn observerbare data. Hvis fastsettelse av verdi ikke er tilgjengelig i forhold til nivå 1 og 2 benyttes verdsettelsesmetoder som baserer seg på ikke-observerbar informasjon. · Virkelig verdi av fastrenteutlån: Banken bruker basis- rente/referanserente på lånene og diskonterer med egen swapkurve for beregning av fundingmargin. Banken har ikke «dag 1-gevinst». Ved verdibereg- ning av etterfølgende tidspunkt leser banken inn kunderente, korrigerer for funding- og kundemargin. Swaprenten på diskonteringsdatoen vil fremkomme. Denne blir så sammenlignet med swaprenten på beregningstidspunktet hensyntatt restløpetiden. End- ring av kundemarginen (administrativt påslag, påslag for forventet tap og EK-avkastning) i lånets løpetid, blir ikke vurdert/hensyntatt. · Egenkapitalinvesteringer blir verdsatt til virkelig verdi etter følgende forhold: 1. Pris ved siste kapitalutvidelse eller siste omset- ning mellom uavhengige parter, justert for endring i markedsforholdene siden kapitalutvidelsen/om- setningen. 2. Virkelig verdi basert på forventede framtidige kontantstrømmer for investeringen. · På de resterende finansielle instrumentene blir virkelig verdi fastsatt på grunnlag av verdianslag innhentet fra eksterne parter. · I kategorien inngår blant annet egenkapitalinstru- menter, lån til virkelig verdi over utvidet resultat og bankens egne fastrenteutlån. · Som virkelig verdi på boliglån forstås: Lån i tapskate- gori 1 - lånets nominelle verdi (ulik amortisert kost). Lån i tapskategori 2 og 3 - lånets nominelle verdi redusert med forventet tap (= amortisert kost). Lån i tapskategori 3K - lånets nominelle verdi redusert med individuelle tapsavsetninger (= amortisert kost ) . 94 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Konsernets eiendeler og gjeld målt til virkelig verdi pr 31.12.2022 Konsernets eiendeler og gjeld målt til virkelig verdi pr 31.12.2021 Eiendeler (Beløp i mnok) Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Totalt Finansielle eiendeler til virkelig verdi - Fastrenteutlån 3 611 3 611 - Lån til virkelig verdi over utvidet resultat 50 159 50 159 - Obligasjoner og sertifikater 250 8 180 8 430 - Egenkapitalinstrumenter 219 2 397 2 617 - Derivater 191 191 Sum eiendeler 469 8 371 56 167 65 008 Forpliktelser Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Totalt Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet - Verdipapirgjeld til virkelig verdi 6 583 6 583 - Derivater 267 267 Sum forpliktelser 6 850 6 850 Eiendeler (Beløp i mnok) Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Totalt Finansielle eiendeler til virkelig verdi - Fastrenteutlån 2 844 2 844 - Lån til virkelig verdi over utvidet resultat 40 143 40 143 - Obligasjoner og sertifikater 252 5 894 6 146 - Egenkapitalinstrumenter 199 2 004 2 203 - Derivater 98 98 Sum eiendeler 451 5 992 44 991 51 434 Forpliktelser Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Totalt Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet - Verdipapirgjeld til virkelig verdi 5 597 5 597 - Derivater 64 64 Sum forpliktelser 5 661 5 6 61 95 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Rentebærende verdipapirer fordelt på utsteder E ndringer i instrumentene klassifisert i nivå 3 pr 31.12.2022 Endringer i instrumentene klassifisert i nivå 3 pr 31.12.2021 Konsern (Beløp i mnok) Fastrente-utlån Egenkapital- instrumenter Lån til virkelig verdi over utvidet resultat Inngående balanse 01.01.2022 2 844 2 004 40 143 Tilgang fusjon med SpareBank 1 Modum 651 352 6 506 Tilgang 758 111 22 912 Avgang -641 -130 -20 439 Netto gevinst/tap på finansielle instrumenter 60 Utgående balanse 31.12.2022 3 611 2 397 49 122 Konsern (Beløp i mnok) Fastrente-utlån Egenkapital- instrumenter Lån til virkelig verdi over utvidet resultat Inngående balanse 01.01.2021 1 664 1 158 22 700 Tilgang fusjon med SpareBanken Telemark 1 444 866 14 852 Tilgang 694 134 21 864 Avgang/omklassifisering -958 -153 -19 273 Netto gevinst/tap på finansielle instrumenter -1 Utgående balanse 31.12.2021 2 844 2 004 40 143 Rentebærende verdipapirer måles til virkelig verdi over resultatet. Det er ikke utarbeidet tall for morbank da de er tilnærmet identiske med konserntallene. Note 27 - Rentebærende verdipapirer Konsern 31.12.2022 31.12.2021 (Beløp i mnok) Pålydende Virkelig verdi Pålydende Virkelig verdi Stat 250 250 250 255 Annen offentlig utsteder 2 289 2 327 619 621 Finansielle foretak 5 757 5 832 5 178 5 270 Ikke finansielle foretak 20 20 0 0 Sum rentebærende verdipapirer 8 316 8 430 6 047 6 1 46 96 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Konsern 31.12.2022 (Beløp i mnok) På forespørsel Under 3 måneder 3-12 måneder 1 - 5 år over 5 år Totalt Stat 202 48 250 Annen offentlig utsteder 95 10 891 1 331 2 327 Finansielle foretak 133 245 2 396 3 059 5 832 Ikke finansielle foretak 20 20 Sum rentebærende verdipapirer til virkelig verdi 228 456 3 307 4 438 0 8 430 Konsern 31.12.2021 (Beløp i mnok) På forespørsel Under 3 måneder 3-12 måneder 1 - 5 år over 5 år Totalt Stat 205 50 255 Annen offentlig utsteder 134 2 286 199 621 Finansielle foretak 289 196 1 860 2 556 369 5 270 Sum rentebærende verdipapirer til virkelig verdi 423 198 2 351 2 805 369 6 146 Rentebærende verdipapirer fordelt på utsteder Verdiendringer på rentebærende verdipapirer Konsern (Beløp i mnok) Verdsettelse basert på no- terte priser i et aktivt marked Verdsettelse basert på observerbare markedsdata Totalt Balanseført verdi 31.12.21 255 5 891 6 146 Tilgang fusjon 0 589 589 Tilgang 0 3 984 3 984 Avgang 0 -2 250 -2 250 Verdiregulering over resultatregnskapet -5 -34 -40 Balanseført verdi 31.12.22 250 8 180 8 430 97 98 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Note 28 - Aksjer, egenkapitalbevis og andeler SpareBank 1 Sørøst-Norge har klassifisert aksjeporteføljen som tilgjengelig for salg iht IAS 39. Virkelig verdi er verdsatt etter verdsettelsesmetoder basert på observerbare markedsdata, estimerte kontantstrømmer eller vurdering av eiendeler og gjeld. Der virkelig verdi ikke kan måles på en pålitelig nok måte er kostpris benyttet. Det er ikke utarbeidet tall for morbank da de er tilnærmet identiske med konserntallene. Konsern (beløp i mnok) 31.12.22 31.12.21 - børsnoterte 195 175 - unoterte 2 422 2 028 - unoterte 2 617 2 2 03 Spesifikasjon av vesentlige eierposter per. 31.12.2022 Konsern Organisasjons- Antall Eierandel Markeds- Balanseført Selskapets navn nummer aksjer i % Kostpris verdi verdi SpareBank 1 Boligkreditt AS 988 738 387 9 496 225 12,2 % 1 426 1 424 1 424 SpareBank 1 Næringskreditt AS 894 111 232 1 684 924 10,4 % 213 211 211 SpareBank 1 SMN Finans AS 938 521 549 15 225 14,5 % 179 179 179 SpareBank 1 Betaling AS 919 116 749 2 446 000 8,9 % 133 174 174 SpareBank 1 Kreditt AS 975 966 453 423 851 10,6 % 139 151 151 SpareBank 1 Forvaltning AS 925 239 690 246 176 6,7 % 87 93 93 Øvrige SB1 aksjer og egenkapitalbevis 107 136 136 Andre aksjer og andeler 238 248 248 Sum aksjer, egenkapitalbevis og andeler 2 521 2 617 2 617 Spesifikasjon av vesentlige eierposter per. 31.12.20 21 Konsern Organisasjons- Antall Eierandel Markeds- Balanseført Selskapets navn nummer aksjer i % Kostpris verdi verdi SpareBank 1 Boligkreditt AS 988 738 387 8 325 220 10,7 % 1 250 1 250 1 250 SpareBank 1 Næringskreditt AS 894 111 232 1 992 650 12,3 % 252 252 252 SpareBank 1 SMN Finans AS 938 521 549 11 450 11,5 % 136 136 136 SpareBank 1 Betaling AS 919 116 749 1 637 956 8,0 % 59 88 88 SpareBank 1 Kreditt AS 975 966 453 273 630 9,5 % 85 85 85 SpareBank 1 Forvaltning AS 925 239 690 164 821 6,0 % 59 59 59 Øvrige SB1 aksjer og egenkapitalbevis 89 110 110 Andre aksjer og andeler 202 223 223 Sum aksjer, egenkapitalbevis og andeler 2 132 2 203 2 20 3 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Verdiendringer på aksjer og andeler klassifisert til virkelig verdi med verdiendring over resultatet etter følgende kategori 1. Verdsettelse basert på noterte priser i et aktivt marked 2. Verdsettelse basert på observerbare markedsdata 3. Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata Konsern (beløp i mnok) Kat. 1 Kat. 2 Kat. 3 Totalt Balanseført verdi 31.12.2021 199 2 004 2 203 Tilgang fusjon med SpareBank 1 Modum 22 352 374 Tilgang/avgang 4 -19 -15 Verdiregulering over resultat -5 60 54 Balanseført verdi 31.12.2022 219 2 397 2 617 Konsern (beløp i mnok) Kat. 1 Kat. 2 Kat. 3 Totalt Balanseført verdi 31.12.2020 214 1 158 1 372 Tilgang fusjon med Sparebanken Telemark -6 866 859 Tilgang/avgang -27 -19 -46 Verdiregulering over resultat 19 -1 18 Balanseført verdi 31.12.2021 199 2 004 2 203 99 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Note 29 – Eierinteresser i konsernselskaper, felles kontrollert virksomhet (FKV) og tilknyttede selskaper (TS) Datterselskaper Datterselskapene er inkludert i konsernregnskapet, og bokført til kostpris i morbanken. Ingen av datterselskapene er børsnoterte. Beholdningsendringer av aksjer datterselskaper (beløp i mnok) Balanseført verdi Balanseført verdi 01.01.2022 69 Fusjon EiendomsMegler 1 Modum AS 48 Emisjon SpareBank 1 Regnskapshuset Sørøst-Norge AS 28 Kjøp aksjer Z-Eiendom AS 8 Balanseført verdi 31.12.2022 153 Selskapets navn (Beløp i mnok) Organisasjons- nummer Anskaffelses- tidspunkt Forretnings- kontor Eierandel Stemme- andel Kostpris Balanseført verdi Eiendomsmegler 1 Sørøst-Norge AS 1) 982 832 632 Jan. 2000 Nøtterøy 100 % 100 % 60 70 Eiendomsmegler 1 Telemark AS 2) 971 225 793 Jun. 2021 Skien 51 % 51 % 1 1 Z-Eiendom AS 988 024 082 Jan. 2017 Nøtterøy 100 % 100 % 15 15 SpareBank 1 Regnskapshuset Sørøst-Norge AS 998 867 770 Sep. 2012 Drammen 100 % 100 % 44 34 Imingen Holding AS 990 507 007 Nov. 2006 Kongsberg 100 % 100 % 1 2 Larvik Marina AS 989 866 990 Jan. 2017 Nøtterøy 100 % 100 % 0 0 Tufte Eiendom AS 2) 986 844 058 Jun. 2021 Porsgrunn 100 % 100 % 9 9 Sparebankgården AS 2) 989 974 777 Jun. 2021 Porsgrunn 100 % 100 % 22 22 Sum aksjer i datterselskaper 152 153 100 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Konsern (beløp i mnok) SamSpar AS SpareBank 1 SamSpar AS BN Bank ASA Balanseført verdi Balanseført verdi 01.01.2022 779 0 361 1 141 Fusjon med SpareBank 1 Modum 274 0 274 Utfisjonering SpareBank 1 SamSpar AS 9 0 9 Utbetalt utbytte 2022 -96 -15 -111 Resultatandel 2022 99 -1 43 141 Verdiendring/OCI -2 0 -1 Balanseført verdi 31.12.2022 1 054 8 390 1 452 Tilknyttede - og felleskontrollerte selskaper 1. EiendomsMegler 1 Sørøst-Norge AS og EiendomsMegler 1 Modum AS fusjonerte i 2022 med regnskapsmessig virkning fra 1. april 2022. 2. EiendomsMegler 1 Telemark AS, Tufte Eiendom AS og Sparebankgården AS kom inn i konsernet i forbindelse med fusjonen med Sparebanken Telemark i juni 2021. De resterende 49 prosent i Eiendomsmegler 1 Telemark AS eies av Skien Boligbyggelag. 3. Samarbeidende Sparebanker AS (SamSpar AS) og SpareBank 1 SamSpar AS er eiet i fellesskap av 9 deltagende sparebanker. Det vises for øvrig til seksjon 3 i årsrapporten for nærmere beskrivelse av Allianse-samarbeidet. Banken har styrerepresentasjon og betydelig innflytelse i selskapet. 8. desember 2022 vedtok generalforsamlingen i Samarbeidende Sparebanker AS (SamSpar AS) at aksjene i SpareBank 1 SamSpar AS deles ut som tingsutbytte til eierbankene. I forbindelse med endringen av selskapsstruktur ble det foretatt en verdivurdering av SpareBank 1 SamSpar AS. Selskapet ble vurdert til 185 mnok. Dette medfører en gevinst i form av finansinntekt i Samarbeidende SpareBanker AS på 155 mnok. Samlet egenkapital i selskapsregnskapene til Samarbeidende Sparebanker AS og SpareBank 1 SamSpar AS etter omstrukturering er lik egenkapitalen i konsernet før endringen (kontinuitet i konsern). 4. Banken har styrerepresentasjon og betydelig innflytelse i BN Bank ASA. Selskapets navn Klassifisering Organisasjons- nummer Forretnings- kontor Eierandel Stemme- andel Antall aksjer Samarbeidende Sparebanker AS 3) FKV 977 061 164 Oslo 30,0 % 11,1 % 265 987 SpareBank 1 SamSpar AS 3) FKV 992 258 381 Oslo 30,0 % 11,1 % 265 988 BN Bank ASA 4) TS 914 864 445 Trondheim 7,5 % 7,5 % 1 053 610 Morbank (beløp i mnok) SamSpar AS SpareBank 1 SamSpar AS BN Bank ASA Balanseført verdi Balanseført verdi 01.01.2022 645 0 217 862 Fusjon med SpareBank 1 Modum 274 274 Utfisjonering SpareBank 1 SamSpar AS 55 55 Verdiendring 0 Balanseført verdi 31.12.2022 919 55 217 1 1 9 1 101 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Note 30 – Varige driftsmidler - eiendom, anlegg og utstyr Banken har ikke pantsatt eller akseptert andre rådighetsbegrensninger for sine anleggsmidler. Bruttoverdi av fullt ut avskrevne eiendeler: Bruttoverdien av anleggsmidler som fullt ut er avskrevet, beregnes å være utrangert. Utrangerte anleggsmidler vurderes til ikke lenger å være i bruk. Omvurderinger: Banken foretar ikke løpende omvurderinger av anleggsmidler. Morbank Konsern Anlegg under utførelse Bruksrett IFRS 16 Bygning og an- nen fast eiendom Maskiner, inventar og transport Totalt (Beløp i mnok) Totalt Maskiner, inventar og transport Bygning og an- nen fast eiendom Bruksrett IFRS 16 Anlegg under utførelse 1 136 208 69 415 Anskaffelseskost eller regulert verdi pr. 01.01.2022 1) 492 86 266 139 1 0 12 68 37 117 Tilgang v/fusjon 122 42 68 12 0 1 14 0 24 39 Tilgang 46 29 0 16 1 -1 0 -12 -18 -30 Avgang -34 -18 -12 -3 -1 1 163 264 112 539 Anskaffelseskost eller regulert verdi pr. 31.12.2022 625 138 321 165 1 0 -56 -77 -44 -176 Akkumulert avskrivning og nedskrivning 01.01.2022 1) -214 -63 -95 -56 0 0 -2 -29 -24 -55 Akk. Avskr knyttet til fusjon -55 -24 -29 -2 0 0 -25 -12 -10 -47 Årets avskrivning -51 -13 -14 -24 0 0 0 3 18 21 Avskrivning knyttet til utgåtte eiendeler 21 18 3 0 0 0 -83 -115 -60 -258 Akkumulert avskrivning og nedskrivning 31.12.2022 -299 -82 -135 -82 0 1 80 149 52 282 Balanseført verdi per 31.12.2022 326 56 187 83 1 Morbank Konsern Anlegg under utførelse Bruksrett IFRS 16 Bygning og an- nen fast eiendom Maskiner, inventar og transport Totalt (Beløp i mnok) Totalt Maskiner, inventar og transport Bygning og an- nen fast eiendom Bruksrett IFRS 16 Anlegg under utførelse 92 2 27 121 Anskaffelseskost eller regulert verdi pr. 01.01.2021 165 39 14 112 1 31 135 15 182 Tilgang v/fusjon 217 19 182 14 1 10 3 13 Tilgang 17 5 12 0 -18 -18 Avgang -33 -21 -12 1 134 136 26 297 Anskaffelseskost eller regu- lert verdi pr. 31.12.2021 366 43 184 138 1 -32 -1 -13 -47 Akkumulert avskrivning og nedskrivning 01.01.2021 -70 -21 -8 -41 -21 -4 -6 -31 Årets avskrivning -38 -9 -6 -23 0 18 19 Avskrivning knyttet til utgåtte eiendeler 18 18 -53 -5 0 -58 Akkumulert avskrivning og nedskrivning 31.12.2021 -89 -11 -14 -64 0 81 131 26 239 Balanseført verdi per 31.12.2021 277 32 170 74 1 1) Justert for effekter etter fusjon med Sparebanken Telemark 102 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Note 31 – Goodwill Morbank Konsern 2021 2022 (Beløp i mnok) 2022 2021 Goodwill Anskaffelseskost pr 01.01 46 37 360 Tilgang 427 9 Avgang 360 Anskaffelseskost pr 31.12 473 46 Akkumulerte nedskrivninger 01.01 12 12 3 Årets nedskrivninger 3 Avgang 3 Akkumulerte nedskrivninger 31.12 15 12 357 Balanseført goodwill pr. 31.12 458 34 Morbank Konsern 2021 2022 Balanseført verdi består av; 2022 2021 351 Fusjon mellom SpareBank 1 Sørøst-Norge og SpareBank 1 Modum 342 6 Oppkjøp Varig Forsikring Midt-Buskerud AS (tilført ved fusjon med SpareBank 1 Modum) 6 Oppkjøp Eiendomsmegler virksomhet 56 10 Oppkjøp Regnskapsbyrå virksomhet 54 24 357 Balanseført verdi 31.12. 458 34 2021 2022 Årets nedskrivninger 2022 2021 3 Varig Forsikring Midt-Buskerud AS 3 3 Sum årets nedskrivninger 3 Goodwill postens elementer verdivurderes årlig og nedskrives dersom det etter en konkret vurdering er grunnlag for det. Sammenslåing av SpareBank 1 Sørøst-Norge og SpareBank 1 Modum ble gjennomført 01.04.2022. Differansen mellom virkelig verdi av vederlaget til egenkapitalbeviseierne i SpareBank 1 Modum før sammenslåingen og deres andel av netto egenkapital i henhold til oppkjøpsanalysen, utgjør en goodwill, og innregnes i balansen på gjennomføringstidspunktet (01.04.2022) i samsvar med IFRS 3. I tabellen i note 4 vises vederlag, virkelig verdi av eiendeler og gjeld fra SpareBank 1 Modum samt beregning av goodwill pr. 01.04.22 (gjennomføringstidspunktet) som utgjør hhv. 351 mill. kroner i morbanken og 342 mill. kroner i konsern. Det er foretatt en nedskrivningsvurdering av goodwill i de kontantstrømgenerende enheten personmarked og bedriftsmarked pr 31.12.2022 etter kravene i IAS 36. Forutsetninger i modellen for nedskrivningsvurdering: egenkapitalavkastning (før skatt) 10 prosent og langsiktig vekstfaktor settes til 2,0 prosent for alle kontantgenererende enheter. For en detaljert beskrivelse av metoder og forutsetninger brukt ved beregning av gjenvinnbart beløp for goodwill, se note 2 Regnskapsprinsipper . 103 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Note 32 – IFRS 16 Leieavtaler IFRS 16 standarden påvirker primært leietakers regnskapsføring og medfører at vesentlige leieavtaler for konsernet balanseføres. Standarden fjerner tidligere skille mellom operasjonell og finansiell leie og krever innregning av en bruksrettseiendel (rett til å bruke den leide eiendelen) og en finansiell forpliktelse til å betale leie for vesentlige leiekontrakter. IFRS 16 inneholder valgmulighet til å unnlate å innregne bruksretten og tilhørende leieforpliktelsen for en leieavtaler dersom leieavtalen er kortsiktig (under 12 måneder) eller leie av eiendelen har lav verdi. Konsernet har benyttet seg av dette fritaket. Konsernet har kun faste leieforpliktelser. Nåverdien av leieforpliktelsen beregnes ved å neddiskontere resterende leiebetalinger med bankens marginale lånerente (fundingrente). Opsjoner til å forlenge leieperioden tas med dersom de med rimelig sikkerhet forventes å bli benyttet. Nåverdien for opsjonen innregnes da i leieforpliktelsen og bruksretten. Resultatregnskapet er også påvirket da driftskostnader er erstattet med renter på leieforpliktelsen og avskrivninger på bruksretten. Den totale kostnaden blir høyere de første årene av en leiekontrakt (renteelementet da er større) og lavere i senere år. Rentekostnader beregnes ved å bruke neddiskonteringsrenten på leieforpliktelsen. Utleiers regnskapsføring forblir i hovedsak uendret fra IAS 17. Utleier fortsetter å regnskapsføre leieavtaler enten som operasjonelle eller finansielle leieavtaler avhengig av om leieavtalene i all hovedsak overføres risiko og avkastning knyttet til eierskap av den underliggende eiendelen til leietaker. Morbank Balanse Konsern 31.12.2021 31.12.2022 (beløp i mnok) 31.12.2022 31.12.2021 83 81 Leieforpliktelser 83 75 80 80 Bruksrett 83 74 Resultatregnskap 2021 2022 (beløp i mnok) 2022 2021 21 25 Avskrivninger 25 20 -22 -27 Leiebetalinger -26 -21 1 2 Renter 1 1 0 0 Sum 0 0 Note 33 – Andre eiendeler Morbank Konsern 31.12.2021 31.12.2022 Note 31.12.2022 31.12.2021 11 7 Kundefordringer 114 87 10 10 Opptjente ikke mottatte inntekter 18 11 31 33 Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader 33 41 42 110 Avsetnings- og interne konti 110 42 98 191 Finansielle derivater 17 191 98 193 351 Sum andre eiendeler 467 279 104 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Note 34 – Innskudd fra kunder Morbank Konsern 31.12.2021 31.12.2022 31.12.2022 31.12.2021 Andel Beløp Andel Beløp (beløp i mnok) Beløp Andel Beløp Andel 88,3 % 40 846 81,8 % 45 232 Innskudd fra kunder uten avtalt løpetid 45 165 81,8 % 40 794 85,0 % 11,7 % 5 418 18,2 % 10 051 Innskudd fra kunder med avtalt løpetid 10 051 18,2 % 5 418 15,0 % 100,0 % 46 264 100,0 % 55 284 Sum innskudd fra kunder 55 216 100,0 % 46 212 100,0 % Morbank Konsern 31.12.2021 31.12.2022 Innskudd fordelt på sektor og næring 31.12.2022 31.12.2021 30 255 36 228 Lønnstakere o.l. 36 228 30 255 6 149 5 896 Eiendomsdrift / forretnings messig tjenesteyting o.l. 5 829 6 098 296 310 Eiendomsdrift borettslag 310 296 1 611 1 754 Varehandel/hotell og restaurant 1 754 1 611 421 802 Jordbruk/skogbruk 802 421 1 232 1 744 Bygg og anlegg 1 744 1 232 2 725 4 184 Transport og tjenesteytende næringer 4 184 2 725 658 984 Produksjon (industri) 984 658 1 684 2 500 Offentlig forvaltning 2 500 1 684 1 234 882 Øvrige 882 1 234 46 264 55 284 Sum innskudd fordelt på sektor og næring 55 216 46 212 Andel Beløp Andel Beløp Innskudd fordelt på geografiske områder Beløp Andel Beløp Andel 71,4 % 33 023 62,0 % 34 295 Vestfold og Telemark 34 253 62,0 % 32 971 71,3 % 19,0 % 8 795 29,6 % 16 371 Viken 16 351 29,6 % 8 795 19,0 % 8,6 % 3 966 7,5 % 4 126 Norge forøvrig 4 121 7,5 % 3 966 8,6 % 1,0 % 481 0,9 % 493 Utlandet 492 0,9 % 481 1,0 % 100,0 % 46 264 100,0 % 55 284 Sum innskudd fordelt på geografiske områder 55 216 100,0 % 46 212 100,0 % 105 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Note 35 – Gjeld ved utstedelse av verdipapirer SpareBank 1 Sørøst-Norge emitterer og innløser verdipapirgjeld som et ledd i likviditetsstyringen Refinans- ieringsbehovet har også delvis blitt finansiert ved overføring av utlånsportefølje til SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS. Det er ikke utarbeidet tall for morbank da de er tilnærmet identiske med konserntallene. Alle bankens innlån er i norske kroner (NOK) Konsern 31.12.2022 31.12.2021 (Beløp i mnok) Pålydende verdi Bokført verdi Pålydende verdi Bokført verdi Lån fra kredittinsitusjoner, herunder F-lån fra Norges Bank 0 0 150 150 Obligasjonsgjeld 16 178 16 178 15 293 15 293 Obligasjonsgjeld, SNP 3 500 3 500 1 550 1 550 Verdijusteringer og påløpte renter 0 -108 70 Sum rentebærende verdipapirer 19 678 19 570 16 993 17 063 Gjennomsnittlig rente finansielle innlån 2,5 % 1,1 % Finansielle innlån fordelt på forfallstidspunkt (beløp i mnok) 31.12.2022 31.12.2021 2022 1 618 2023 1 068 2 875 2024 3 700 3 700 2025 4 590 4 200 2026 4 150 2 600 2027 4 250 1 700 2028 og senere 1 920 300 Sum finansielle innlån, pålydende verdi 19 678 16 993 Konsern (beløp i mnok) 31.12.2022 Fusjon 1) Emittert Forfalt/ innløst Endring 31.12.2021 Lån fra kredittinsitusjoner, nominell verdi 0 0 0 -150 150 Obligasjonsgjeld 16 178 598 3 620 -3 333 15 293 Obligasjonsgjeld, SNP 3 500 0 1 950 0 1 550 Verdijusteringer og påløpte renter -108 -179 70 Sum rentebærende verdipapirer 19 570 598 5 570 -3 483 -179 17 063 Endring finansielle innlån 106 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Note 36 – Annen gjeld og forpliktelser Morbank Konsern 31.12.2021 31.12.2022 (Beløp i mnok) Note 31.12.2022 31.12.2021 Annen gjeld og forpliktelser 139 103 Pensjonsforpliktelser 24 104 140 34 20 Avsetning tap på garantier 9 20 34 40 42 Leverandørgjeld 55 50 83 81 IFRS 16 Forpliktelser knyttet til leieavtaler 32 81 78 172 200 Annen gjeld 237 190 31 68 Andre påløpte kostnader 76 41 30 36 Feriepenger 55 46 16 19 Arbeidsgiveravgift og finansskatt 25 21 64 267 Finansielle derivater 17 267 64 609 835 Sum annen gjeld og forpliktelser 919 6 64 Forpliktelser utenfor balansen 4 414 4 520 Ubenyttede kreditter 14 4 518 4 410 901 911 Garantier 37 911 901 5 314 5 431 Sum forpliktelser utenfor balansen 5 429 5 311 Pantstillelser 414 387 Verdipapirer pantsatt i Norges Bank 387 414 414 387 Sum pantstillelser 387 414 Konsern (beløp i mnok) 31.12.2021 Fusjon 2) Emittert Forfalt/ innløst Endring 31.12.2020 Lån fra kredittinsitusjoner, nominell verdi 150 150 -200 200 Obligasjonsgjeld 15 293 7 216 2 900 -2 617 7 794 Obligasjonsgjeld, SNP 1 550 1 550 Verdijusteringer og påløpte renter 70 75 -120 115 Sum rentebærende verdipapirer 17 063 7 441 4 450 -2 817 -120 8 109 1) Fusjon 01.04.2022 portefølje SpareBank 1 Modum. 2) Fusjon 01.06.2021 portefølje Sparebanken Telemark . 107 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Det er ikke utarbeidet tall for morbank da de er tilnærmet identiske med konserntallene. Note 37 – Garantier Konsern (beløp i mnok) 31.12.2022 31.12.2021 Garantiansvar fordelt på garantiformer Lånegarantier 377 113 Betalingsgarantier 141 197 Kontraktsgarantier 311 465 Annet garantiansvar 83 126 Sum garantiansvar 911 901 Garantiansvar fordelt på sektor og næring Lønnstakere o.l. 55 45 Jordbruk/skogbruk 10 2 Produksjon (industri) 87 92 Bygg og anlegg 172 175 Varehandel/hotell og restaurant 218 105 Eiendomsdrift/forretningsmessig tjenesteyting o.l. 246 334 Transport og tjenesteytende næringer 106 140 Offentlig forvaltning 16 7 Øvrige 0 1 Sum garantiansvar fordelt på sektor og næring 911 901 Garantiansvar fordelt på geografiske områder Vestfold og Telemark 555 698 Viken 321 139 Norge forøvrig 25 54 Utlandet 11 11 Sum garantiansvar fordel på geografiske områder 911 90 1 108 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 109 Note 37 – Garantier Note 38 – Ansvarlig lånekapital Det er ikke utarbeidet tall for morbank da de er tilnærmet identiske med konserntallene. Tidsbegrenset ansvarlig obligasjonslån Konsern Beløp i mnok 31.12.2022 31.12.2021 FRN ansvarlig obligasjonslån 2017/2022 med innløsningsrett for utsteder 0 250 FRN ansvarlig obligasjonslån 2017/2022 med innløsningsrett for utsteder 0 50 FRN ansvarlig obligasjonslån 2018/2023 med innløsningsrett for utsteder 150 150 FRN ansvarlig obligasjonslån 2018/2023 med innløsningsrett for utsteder 50 50 FRN ansvarlig obligasjonslån 2021/2026 med innløsningsrett for utsteder 45 FRN ansvarlig obligasjonslån 2021/2026 med innløsningsrett for utsteder 150 150 FRN ansvarlig obligasjonslån 2022/2027 med innløsningsrett for utsteder 350 Påløpte renter 4 1 Verdijusteringer 0 0 Sum ansvarlig lån, tidsbegrenset 749 651 Gjennomsnittlig rente ansvarlig lånekapital 3,2 % 2,1 % Endring ansvarlig lånekapital Forfalt/ 1) Konsern Beløp i mnok 31.12.2022 Fusjon Emittert innløst 31.12.2021 Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital, nominell verdi 745 90 350 -345 650 Påløpte renter 4 3 1 Verdijusteringer 0 0 Sum ansvarlig lånekapital 749 90 350 -342 651 Forfalt/ 2) Konsern Beløp i mnok 31.12.2021 Fusjon Emittert innløst 31.12.2020 Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital, nominell verdi 650 250 150 -150 400 Påløpte renter 1 0 1 Verdijusteringer 0 0 0 Sum ansvarlig lånekapital 651 250 150 -150 401 1) Fusjon 01.04.2022 portefølje SpareBank 1 Modum. 2) Fusjon 01.06.2021 portefølje Sparebanken Telemark . Note 39 – Nærstående parter Lån til datterselskap, tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter (DS, TS og FKV) er gitt til ordinære kundevilkår. Lån til andre nærstående parter følger også bankens øvrige kundevilkår. Alle tall er morbank. Morbank DS, TS & FKV Lån (beløp i mnok) 2022 2021 Utestående lån per 01.01. 29 29 Tilgang ved fusjon 01.04 2 15 Netto lån i perioden -3 -15 Utestående lån per 31.12. 28 29 Renteinntekter 2 1 Resultatført tap ved utlån 0 0 Innskudd (beløp i mnok) 2022 2021 Innskudd per 01.01. 91 57 Tilgang ved fusjon 01.04 15 8 Netto innskudd i perioden -28 25 Innskudd per 31.12. 78 91 Rentekostnader 0 1 Utstedte garantier - - SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022110 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Note 39 – Nærstående parter Note 40 – Resultat per egenkapitalbevis og beregning av egenkapitalbevisbrøk Resultat per egenkapitalbevis er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets egenkapitalbeviseiere (fratrukket eventuelle egne egenkapitalbevis) med et veid gjennomsnitt av antall egenkapitalbevis gjennom året. Morbank (beløp i mnok) 31.12.2022 31.12.2021 Korrigert årsresultat Årsresultat i henhold til årsregnskapet 1 040 796 - korrigert for renter på fondsobligasjon ført direkte mot EK -19 -11 - korrigert for inntekts-/kostnadsføring via resultat - oveført til/fra FUG -74 -3 Korrigert årsresultat 947 782 Egenkapitaleiernes andel (60,7%) av korrigert resultat 575 471 Årsresultat som er tilordnet selskapets egenkapitalbeviseiere 575 471 Antall utstedte egenkapitalbevis (vektet gjennomsnitt 01.01. til 31.12.) 134 642 474 95 417 844 Resultat per egenkapitalbevis 4,27 4,94 Pålydende verdi (nok) 15,00 15,00 Morbank Egenkapitalbevisbrøk (beløp i mnok) 31.12.2022 31.12.2021 Eierandelskapital 2 101 1 778 Overkursfond 3 779 2 777 Utjevningsfond 1 049 811 Avsatt ikke vedtatt utbytte 364 297 Sum egenkapitalbevis eirenes kapital 7 293 5 663 Sparebankens fond 4 480 3 532 Avsatt ikke vedtatt utbytte/gaver til samfunnskapitalen 236 196 Gavefond 7 7 Sum samfunnseid kapital 4 723 3 734 Egenkapital eksklusiv utbytte, gaver, hybridkapital og annen egenkapital 12 016 9 397 Eierandelsbrøk 60,7 % 60,3 % Samfunnskapital brøk 39,3 % 39,7 % Resultat per egenkapitalbevi s Beregning av egenkapitalbevisbrøk 111 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Utbyttepolitikk SpareBank 1 Sørøst-Norge har som målsetting å oppnå økonomiske resultater som gir eierne av egenkapitalbevis en god, stabil og konkurransedyktig avkastning i form av utbytte og kursstigning på egenkapitalbevisene. Årsoverskuddet vil bli fordelt mellom eierandels- og samfunnskapitalen i samsvar med deres andel av bankens egenkapital. SpareBank 1 Sørøst-Norge legger til grunn at minimum 50 prosent av eierkapitalens andel av årsoverskuddet utbetales som kontantutbytte. For å opprettholde en stabil eierbrøk over tid skal som hovedregel utbyttemidler tilsvarende minimum 50 prosent av samfunnskapitalen andel av overskuddet tilføres stiftelsene. Ved fastsettelse av utbyttenivå skal konsernets soliditet hensyntas - herunder forventet resultatutvikling i en normalisert markedssituasjon, fremtidig kapitalbehov, eksterne rammevilkår, konsernets mål og strategiske planer. 31.12.22 31.12.21 Foreslått utbytte (mnok) 364 297 Foreslått utbytte pr. egenkapitalbevis (nok) 2,60 2,50 Foreslått utbytte/gaver til samfunnskapitalen (mnok) 236 196 Foreslått utbytte og gaver 112 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Note 41 – Egenkapitalbeviseiere og spredning av egenkapitalbevis I forbindelse med sammenslåingen mellom SpareBank 1 Sørøst-Norge og SpareBank 1 Modum er eierandelskapitalen forhøyet med 321,1 mill. kroner ved utstedelse av 21.408.644 nye egenkapitalbevis herav 18.444.646 egenkapitalbevis til Sparebankstiftelsen SpareBank 1 Modum og 2.963.9987 egenkapitalbevis til Brannkassestiftelsen Midt-Buskerud, som vederlag for virksomheten som er overtatt fra SpareBank 1 Modum. Etter utstedelsen av nye egenkapitalbevis vil total eierandelskapital utgjøre 2.101,5 mill. kroner fordelt på 140.098.561 egenkapitalbevis pålydende 15 nok per. egenkapitalbevis. SpareBank 1 Sørøst-Norge eier 43.284 egenkapitalbevis per utgangen av året. Eierbrøk er 60,7 prosent. Egenkapitalbeviseierne har 9 av 24 medlemmer (stemmer) i representantskapet. Det var 5.961 (5.929) egenkapitalbeviseiere per 31.12.2022 (2021). De 20 største eierne var: Antall % av totalt antall EK-bevis SPAREBANK 1 STIFTELSEN BV 24 141 356 17,2 % SPAREBANKSTIFTELSEN TELEMARK 18 910 174 13,5 % SPAREBANKSTIFTELSEN SPAREBANK 1 MODUM 18 444 646 13,2 % SPAREBANKSTIFTELSEN NØTTERØY-TØNSBERG 10 925 503 7,8 % SPAREBANKSTIFTELSEN HOLLA OG LUNDE 10 273 723 7,3 % VPF EIKA EGENKAPITALBEVIS 3 951 495 2,8 % SPESIALFONDET BOREA UTBYTTE 2 907 433 2,1 % BRANNKASSESTIFTELSEN MIDT-BUSKERUD 2 863 998 2,0 % PARETO INVEST NORGE AS 2 608 539 1,9 % KOMMUNAL LANDSPENSJONSKASSE GJENSIDIGE 1 377 645 1,0 % LANDKREDITT UTBYTTE 950 000 0,7 % CATILINA INVEST AS 912 032 0,7 % WENAASGRUPPEN AS 907 432 0,6 % MELESIO INVEST AS 886 937 0,6 % SANDEN EQUITY AS 707 494 0,5 % AARS AS 684 737 0,5 % FORETAKSKONSULENTER AS 621 230 0,4 % SKOGEN INVESTERING AS 605 000 0,4 % BABORD AS 421 266 0,3 % HAUSTA INVESTOR AS 420 000 0,3 % Sum 20 største egenkapitalbeviseiere 103 520 640 73,9 % SpareBank 1 Sørøst-Norge (egne bevis) 43 284 0,0 % Øvrige eiere 36 534 637 26,1 % Totalt antall egenkapitalbevis (pålydende kr 15) 140 098 561 100,0 % Egenkapitalbeviseiere 113 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Konsernledelsen Styret Representantskapet Egenkapitalbevis eiet av ledende ansatte, styre- og representantskapsmedlemmer Navn Tittel Antall EK-bevis per 31.12.2022 Per Halvorsen Konsernsjef 17 566 Geir Å. Hansen Visekonsernsjef 10 343 Roar Snippen Konserndirektør økonomi og finans 21 342 Marianne S. Evensen Konserndirektør compliance, personvern og juridisk 8 453 Marianne Thorsdal Konserndirektør HR og organisasjonsutvikling 9 706 Johan Hjerkinn Konserndirektør strategi og forretningsutvikling 3 360 Tonje Stormoen Konserndirektør forretningsstøtte 10 499 Kristian Kloster Konserndirektør risikostyring 2 898 Egil Meland Konserndirektør datterselskaper 293 Arent Kr Anfinsen Konserndirektør bedriftsmarked 8 344 Lasse Olsen Konserndirektør personsmarked 18 242 Navn Tittel Antall EK-bevis per 31.12.2022 Finn Haugan Styreleder 30 000 Anne Berg Behring Styrets nestleder 8 881 Elisabeth Haug Styremedlem 2 700 Heine Wang (Wang Invest AS) Styremedlem 27 000 Jan Erling Nilsen Styremedlem 2 986 John-Arne Haugerud Styremedlem 8 420 Lene Marie Aas Thorstensen Styremedlem 0 Hanne Myhre Gravdal Ansattes representant 7 750 Frede Christensen Ansattes representant 10 920 Navn Tittel Antall EK-bevis per 31.12.2022 Lars Ole Bjørnsrud Leder 0 Øvrige medlemmer av representantskapet 569 616 114 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Note 42 – Proformaoppstilling resultat, balanse og nøkkeltall Sammendratte resultater (proforma) 1) Proformaresultater, balanse og nøkkeltall for 2022 og 2021 er resultater, balanse og nøkkeltall for begge bankene samlet som om sammenslåingen skulle ha skjedd med regnskapsmessig virkning fra 1. januar. Det er ingen vesentlige elimineringer mellom bankene i denne perioden slik at resultatene for perioden kun er slått sammen. Konsern (beløp i mnok) 2022 2021 Renteinntekter 2 650 1 753 Rentekostnader 1 031 482 Netto renteinntekter 1 620 1 270 Provisjonsinntekter 639 707 Provisjonskostnader 40 44 Andre driftsinntekter 316 333 Netto provisjons- og andre inntekter 915 996 Utbytte 79 45 Netto resultat fra eierinteresser 96 218 Netto resultat fra andre finansielle investeringer 2 192 Netto resultat fra finansielle eiendeler 177 455 Sum netto inntekter 2 711 2 722 Personalkostnader 747 719 Andre driftskostnader 583 536 Sum driftskostnader 1 330 1 255 Resultat før tap og skatt 1 381 1 467 Tap på utlån og garantier 40 88 Resultat før skatt 1 341 1 378 Skattekostnad 275 227 Resultat før øvrige resultatposter 1 067 1 152 1) Alternative resultatmål er definert i eget vedlegg til årsrapport en 115 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Note 43 – Hendelser etter balansedagen Sammendratte balanse og nøkkeltall (proforma) 1) Det har ikke inntrådt hendelser etter balansedagen som er av vesentlig betydning for det avlagte årsregnskapet . Konsern (beløp i mnok) 31.12.2022 31.12.2021 Lønnsomhet Egenkapitalavkastning 8,8 % 10,4 % Rentenetto ekskl. renter hybridkapital 1,82 % 1,50 % Kostnadsprosent 49,1 % 46,1 % Balansetall Brutto utlån til kunder inkl. overføring til kredittforetak 105 141 102 608 Brutto utlån til kunder på balanse 72 852 72 306 Utlån overført til kredittforetak 32 289 30 302 Utlånsvekst siste 12 mnd 2,5 % 6,4 % Innskudd fra kunder 55 216 54 566 Innskuddsdekning på balanse 75,8 % 75,5 % Innskuddsdekning inkl. kredittforetak 52,5 % 53,2 % Innskuddsvekst siste 12 mnd 1,2 % 7,4 % Forvaltningskapital 89 547 86 487 Forvaltningskapital inkl. kredittforetak 121 837 116 789 Egenkapital ekskl. hybridkapital 12 424 11 447 Bemanning Antall årsverk 651,8 637,2 herav morbank 431,6 448,6 1) Alternative resultatmål er definert i eget vedlegg til årsrapporten 116 Nina Moe Gundersen og Isabell Tangerud Rådgivere i Skien. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Erklæring fra styret og konsernsjef Vi bekrefter at årsregnskapet for perioden 1. januar til 31. desember 2022, etter vår beste overbevisning, er utarbei- det i samsvar med internasjonale standarder for finansiell rapportering (IFRS) og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av morbankens og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet, og at opplysninger i årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til morbanken og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer foretaket står ovenfor. Sandefjord, 9. mars 2023 Finn Haugan Styrets leder Heine Wang John-Arne Haugerud Anne Berg Behring Nestleder Jan Erling Nilsen Hanne Myhre Gravdahl Ansattes representant Elisabeth Haug Frede Christensen Ansattes representant Per Halvorsen Konsernsjef Lene Marie Aas Thorstensen 118 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Alternative resultatmål (APM) SpareBank 1 Sørøst-Norge presenterer alternative resultatmål (APM'er) som gir nyttig informasjon for å supplere regnskapet. Målene er ikke definert i IFRS (International Financial Reporting Standards) og er nødvendigvis ikke direkte sammenlignbare med andre selskapers resultatmål. APM'er er inkludert i rapporter for å gi innsikt og for- ståelse for konsernets resultatoppnåelse, og representerer viktige måltall for hvordan ledelsen styrer selskapene og aktivitetene i konsernet. APM’er er ikke ment å erstatte eller overskygge regnskapstallene. Nøkkeltall som er regulert i IFRS eller annen lovgivning er ikke regnet som alternative resultatmål. Det samme gjelder for ikke-finansiell informasjon. SpareBank 1 Sørøst-Norge sine alternative resultatmål er presentert i oversikten over hoved-/ nøkkeltall samt i sty- rets beretning. Alle APM'ene er presentert på egen side sammen med årsrapporten og viser sammenlignbare tall. https://www.sparebank1.no/nb/sorost/om-oss/investor/finansiell-info/kvartals-og-aarsrapporter.html 119 Revisjonsberetning SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 120 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 KPMG AS Sørkedalsveien 6 Postboks 7000 Majorstuen 0306 Oslo Telephone +47 45 40 40 63 Fax Internet www.kpmg.no Enterprise 935 174 627 MVA Til generalforsamlingen i SpareBank 1 Sørøst-Norge AS Uavhengig revisors beretning Uttalelse om årsregnskapet Konklusjon Vi har revidert årsregnskapet for SpareBank 1 Sørøst-Norge AS, som består av: • selskapsregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2022, resultatregnskap, utvidet resultatregnskap, oppstilling over endringer i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper, og • konsernregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2022, resultatregnskap, utvidet resultatregnskap, oppstilling over endringer i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper. Etter vår mening • oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav, • gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2022 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU, og • gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2022 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU. Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget. Grunnlag for konklusjonen Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel 5 nr. 1. Vi har vært revisor for SpareBank 1 Sørøst-Norge AS sammenhengende i 14 år fra valget på generalforsamlingen den 20. mars 2009 for regnskapsåret 2009 med gjenvalg på forstanderskapsmøtet den 20. mars 2014. 121 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Uavhengig revisors beretning - SpareBank 1 Sørøst-Norge 2 Sentrale forhold ved revisjonen Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2022. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene. 1. Forventet kredittap på utlån og garantier til bedriftsmarkedet Det vises til note 2 Regnskapsprinsipper, note 3 Kritiske regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger, note 9 Utlån til og fordringer på kunder, note 12 Tap på utlån, garantier m.v, samt styrets årsberetning i avsnittet tap og tapsavsetninger. Beskrivelse av forholdet Vår revisjonsmessige tilnærming Forventet kredittap på utlån og garantier som ikke er kredittforringet utgjør MNOK 166 for morselskapet og konsernet per 31.12.2022. Forventet kredittap på utlån og garantier som er kredittforringet utgjør MNOK 160 for morselskapet og konsernet per 31.12.2022. For utlån og garantier krever IFRS 9 at konsernet beregner forventet kredittap for de neste 12 måneder for lån som ikke har vesentlig økning i kredittrisiko (trinn 1), og forventet kredittap over hele lånets løpetid for lån som har vesentlig økning i kredittrisiko (trinn 2). Konsernet anvender modeller for beregning av forventet kredittap i trinn 1 og 2. Modellverket er komplekst og omfatter store mengder data. Samtidig innebærer beregningen at ledelsen utøver skjønn, spesielt knyttet til følgende parametere; • sannsynlighet for mislighold (PD), • tap ved mislighold (LGD), • eksponering ved mislighold (EAD), • definisjon av vesentlig økning i kredittrisiko, • vekting av ulike framtidsrettede makroøkonomiske scenarioer For utlån og garantier hvor det er vesentlig økning i kredittrisiko og hvor det foreligger indikasjoner på at engasjementet er kredittforringet (trinn 3), foretar konsernet en individuell vurdering av forventet kredittap over hele engasjementets løpetid. Fastsettelse av forventet kredittap innebærer stor grad av skjønn fra ledelsens side. Sentrale momenter i ledelsens vurderinger er: • identifisering av kredittforringede engasjementer, • forutsetninger for fastsettelsen av forventede kontantstrømmer inkludert verdsettelse av sikkerheter. Vi har dannet oss en forståelse av konsernets definisjoner, metoder og kontrollaktiviteter for innregning og måling av forventet kredittap. Vi har innhentet attestasjonsuttalelser med betryggende sikkerhet (ISAE 3000) fra uavhengig revisor som har vurdert: • at beregningen av PD, LGD og EAD som inngår i ECL-modellen er korrekt • at datagrunnlaget som benyttes i ECL- modellen er korrekt, og • at ECL-modellen beregner tap i overenstemmelse med kravene i IFRS 9 Vi har vurdert uavhengig revisors kompetanse og objektivitet. Vi har videre, med bistand fra vår spesialist, evaluert resultatene i disse rapportene for å vurdere mulige avvik og konsekvenser for vår revisjon. Vi har videre utført egne handlinger for å påse at det ikke foreligger avvik i datagrunnlaget som kan medføre vesentlige feil i modellberegnet ECL. For å utfordre ledelsens estimater og forventninger som er lagt til grunn i beregningene av forventet kredittap for trinn 1 og 2 har vi: • evaluert bankens benyttede definisjon av vesentlig økning i kredittrisiko og bankens vekting av ulike scenarioer, • vurdert modellberegnede forventede kredittap mot sammenlignbare banker og vår kjennskap til bransjen. For et utvalg tapsutsatte og kredittforringede engasjementer har vi utfordret ledelsens estimater ved å vurdere størrelse på kontantstrømmer samt teste sikkerhetsverdier mot interne og eksterne verdsettelser. For å utfordre banken på hvorvidt det skulle vært andre engasjementer under individuell tapsvurdering, har vi dannet vårt eget syn på om det foreligger indikasjoner på engasjementer i 122 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Uavhengig revisors beretning - SpareBank 1 Sørøst-Norge 3 På bakgrunn av størrelsen på brutto utlån, iboende kredittrisiko, kompleksiteten av modellberegningene og graden av ledelsens skjønn ved utarbeidelse av estimatene, anser vi forventet kredittap som et sentralt forhold ved revisjonen. bedriftsmarkedsporteføljen som er kredittforringet ved bruk av eksterne kredittopplysninger og annen offentlig tilgjengelig informasjon. Vi har vurdert om noteopplysninger knyttet til IFRS 9 og ECL er tilstrekkelig etter kravene i IFRS 7. 2. IT-systemer og applikasjonskontroller Beskrivelse av forholdet Vår revisjonsmessige tilnærming SpareBank 1 Sørøst-Norge er avhengig av at IT- infrastrukturen i banken fungerer som tilsiktet. Banken benytter et standard kjernesystem levert og driftet av ekstern tjenesteleverandør. God styring og kontroll med IT-systemene er av vesentlig betydning for å sikre nøyaktig, fullstendig og pålitelig finansiell rapportering. Videre understøtter IT-systemene regulatorisk etterlevelse av rapportering til myndigheter, noe som er sentralt for konsesjonspliktige virksomheter. Systemet beregner blant annet rente på innlån og utlån (såkalte applikasjonskontroller) og bankens interne kontrollsystemer bygger på systemgenererte rapporter. På bakgrunn av IT-systemenes betydning for bankens virksomhet har vi identifisert dette området som et sentralt forhold ved vår revisjon. I forbindelse med vår revisjon av IT-systemet i konsernet har vi opparbeidet oss en forståelse av kontrollmiljøet og testet at utvalgte generelle IT kontroller fungerer som forutsatt og understøtter viktige applikasjonskontroller. Vi har i våre kontroller hatt hovedfokus på tilgangsstyring. Uavhengig revisor hos tjenesteleverandøren har vurdert og testet internkontroller knyttet til IT systemene hos ekstern tjenesteleverandør. Vi har innhentet attestasjonsuttalelse (ISAE 3402) fra uavhengig revisor for å vurdere om tjenesteleverandøren har tilfredsstillende internkontroll på områder av vesentlig betydning for SpareBank 1 Sørøst-Norge. Vi har vurdert revisorens kompetanse og objektivitet, og vi gjennomgikk rapportene for å vurdere mulige avvik og konsekvenser for vår revisjon. Vi har bedt uavhengig revisor hos tjenesteleverandøren om å teste et utvalg standard rapporter og nøkkelfunksjonaliteter i kjernesystemet for å vurdere: • om utvalgte standardrapporter fra systemet inneholder all relevant data, og • om nøkkelfunksjonalitetene, herunder kontroller knyttet til renteberegninger, annuiteter og gebyrer fungerer som forutsatt. I vårt arbeid med å forstå kontrollmiljøet, teste kontroller og gjennomgå rapportene har vi benyttet våre spesialister innen IT-revisjon. 123 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Uavhengig revisors beretning - SpareBank 1 Sørøst-Norge 4 3. Virksomhetssammenslutning med SpareBank 1 Modum Det vises til note 4 Sammenslåing SpareBank 1 Sørøst-Norge og SpareBank 1 Modum 1. april 2022 samt i innledningen til styrets årsberetning. Beskrivelse av forholdet Vår revisjonsmessige tilnærming Den 1. april 2022 fullførte SpareBank 1 Sørøst- Norge virksomhetssammenslutningen med SpareBank 1 Modum, der SpareBank 1 Sørøst- Norge er overtakende part i fusjonen. Fusjonen er en vesentlig transaksjon som krever særskilt oppmerksomhet knyttet til innregning og måling, samt tilhørende informasjon i noter. For å måle verdiene ved oppkjøpet utføres en oppkjøpsanalyse. Oppkjøpsanalyse krever utstrakt bruk av estimater og skjønn ved måling av virkelige verdier for identifiserbare eiendeler og gjeld, samt tilhørende skatteeffekter. Vurderingen bestemmer størrelsen på goodwill i transaksjonen. Følgelig krever transaksjonen betydelig oppmerksomhet gjennom revisjonen og er gjenstand for en høy grad av revisorskjønn. Ved vår gjennomgang har vi blant annet: • lest avtalen om virksomhetssammenslutningen og på den bakgrunn vurdert verdsettelsen av vederlaget, • kontrollert ledelsens verdsettelse og identifisering av mer-/mindreverdier mot rapport utarbeidet av SpareBank 1 Markets, • gjennomgått finansiell Due Diligence rapport utarbeidet av EY, • kontrollert innregning av transaksjonen, herunder egenkapital effekten, og påfølgende behandling av beregnet goodwill mot oppkjøpsanalysen og; • vurdert om noteinformasjonen som omhandler virksomhetssammenslutningen er dekkende. Øvrig informasjon Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig informasjon som er publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om årsregnskapet ovenfor dekker verken informasjonen i årsberetningen eller annen øvrig informasjon. I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen øvrig informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom årsberetningen, annen øvrig informasjon og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen og annen øvrig informasjon ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen eller annen øvrig informasjon fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende. Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen • er konsistent med årsregnskapet og • inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav. Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelser om foretaksstyring og samfunnsansvar. 124 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Uavhengig revisors beretning - SpareBank 1 Sørøst-Norge 5 Ledelsens ansvar for årsregnskapet Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Ved utarbeidelsen av årsregnskapet er ledelsen ansvarlig for å ta standpunkt til selskapets og konsernets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle konsernet eller å legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette. Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon er å anse som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet. Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg: • identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i regnskapet, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av internkontroll. • opparbeider vi oss en forståelse av intern kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll. • evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige. • konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er hensiktsmessig, og, basert på innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets og konsernets evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet og konsernet ikke kan fortsette driften. • evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde. • innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle informasjonen til enhetene eller forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en mening om konsernregnskapet. Vi er ansvarlige for å lede, følge opp og gjennomføre konsernrevisjonen. Vi har eneansvar for vår konklusjon om konsernregnskapet. 125 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Uavhengig revisors beretning - SpareBank 1 Sørøst-Norge 6 Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte innholdet i og tidspunkt for revisjonsarbeidet og eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i intern kontroll som vi avdekker gjennom revisjonen. Vi avgir en uttalelse til revisjonsutvalget om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og kommuniserer med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår uavhengighet, og, der det er relevant, om tilhørende forholdsregler. Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi beskriver disse forholdene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av forholdet, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at forholdet ikke skal omtales i revisjonsberetningen siden de negative konsekvensene ved å gjøre dette med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at forholdet blir omtalt. Uttalelse om andre lovmessige krav Uttalelse om etterlevelse av forskrift om elektronisk rapporteringsformat (ESEF) Konklusjon Som en del av revisjonen av årsregnskapet for SpareBank 1 Sørøst-Norge AS har vi utført et attestasjonsoppdrag for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som inngår i årsrapporten med filnavn sparebank1srstnorge-2022-12-31-nb i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/815 om et felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF-regelverket) etter forskrift gitt med hjemmel i verdipapirhandelloven § 5-5, som inneholder krav til utarbeidelse av årsrapporten i XHTML-format og iXBRL-markering av konsernregnskapet. Etter vår mening er årsregnskapet som inngår i årsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket. Ledelsens ansvar Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsrapporten i overensstemmelse ESEF-regelverket. Ansvaret omfatter en hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig. Revisors oppgaver og plikter Vår oppgave er, på grunnlag av innhentet revisjonsbevis, å gi uttrykk for en mening om årsregnskapet som inngår i årsrapporten, i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF- regelverket. Vi utfører vårt arbeid i samsvar med internasjonal attestasjonsstandard (ISAE) 3000 – «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon». Standarden krever at vi planlegger og utfører handlinger for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket. Som et ledd i vårt arbeid utfører vi handlinger for å opparbeide forståelse for selskapets prosesser for å utarbeide årsregnskapet i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Vi kontrollerer om årsregnskapet foreligger i XHTML-format. Vi utfører kontroller av fullstendigheten og nøyaktigheten av iXBRL-markeringen av konsernregnskapet, og vurderer ledelsens anvendelse av skjønn. Vårt arbeid omfatter kontroll av samsvar mellom markeringene av data i iXBRL og det reviderte årsregnskapet i menneskelig lesbart format. Vi mener at innhentet bevis er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Oslo, 9. mars 2023 KPMG AS Anders Sjöström Statsautorisert revisor 126 Leila Konjic og Siw Lislelid Rådgivere i Drammen SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Presentasjon av konsernledelsen Per Halvorsen (1962) – Konsernsjef (CEO) Geir Årstein Hansen (1959) – Visekonsernsjef Roar Snippen (1963) – Konserndirektør økonomi og finans (CFO) Geir Årstein Hansen er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen (NHH), med tilleggsutdanning fra BI i strategisk endringsledelse og High Performance Management. Han har jobbet i banken siden 1985 i ulike lederstillinger innenfor mange områder. Før dette har han jobbet med eiendomsmegling og undervisning. Han er i dag visekonsernsjef og har bred erfaring fra styrearbeid i konsernet, og er varamedlem i Samarbeidende Sparebanker AS, Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA og SpareBank 1 Samspar AS. Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 10.343 Roar Snippen har 30 års erfaring fra finansnæringen med ulike stillinger. Han er utdannet samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo (UiO), og har revisjonsutdannelse fra Universitetet i Sørøst-Norge, samt Solstrandprogrammet. Han arbeidet i Storebrand i perioden 1998 til 2006 som direktør med ansvar for strategisk risikostyring og investeringsstrategi. Fra 2006 var han administrerende banksjef i Holla og Lunde Sparebank, og etter fusjonen i 2012 med Sparebanken Telemark var han banksjef Økonomi og finans. Roar Snippen har flere års erfaring som styremedlem i Eika Forvaltning, og er i dag styremedlem i Skagerak Capital III AS. Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 21.342 Per Halvorsen har vært konsernsjef i SpareBank 1 Sørøst-Norge siden etableringen og sammenslåingen mellom SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark. Han er utdannet fra Handelshøyskolen BI/Norges Markedshøyskole. Halvorsen har vært adm. direktør i Sparebanken Telemark siden 2006 og ledet banken igjennom fire fusjoner og en børsnotering (2018). Han har mange års erfaring fra lederstillinger i Vesta Liv / Skandia (i dag Nordea Liv) og Vital Forsikring ASA (i dag DNB Liv). Han har bred styreerfaring bl.a. som styreleder i SpareBank 1-alliansen, Samarbeidende Sparebanker (Samspar), EiendomsMegler 1 Telemark og SpareBank 1 Forsikring, samt styremedlem i BN Bank, SpareBank 1 Markets og Eiendomsmegler 1 Næringsmegling. Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 17.556 128 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Marianne Sommerro Evensen (1970) – Konserndirektør compliance, personvern, juridisk og konsernadministrasjon Marianne Thorsdal (1963) – Konserndirektør HR og organisasjonsutvikling Marianne Sommerro Evensen har høyere revisoreksamen fra Norges Handelshøyskole i Bergen (NHH). Hun har jobbet i banken siden 2003, og hatt flere lederstillinger og fagansvar innenfor be- driftsmarkedet, prosjektadministrasjonen, risiko, compliance og konsernadministrasjonen. Tidligere har hun 10 års erfaring fra revisjon og konsulentvirksomhet. Hun har styreerfaring som nåværende styresekretær i konsernstyret og tidligere som styremedlem i finansforetak. Har p.t ingen styreverv. Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 8.453 Marianne Thorsdal har pedagogisk utdanning og samfunnsfaglig mastergrad med spesialisering innen ledelse og arbeidshelse fra Høgskolen i Vestfold. I tillegg enkeltfag innen jus, økonomi og personalfag fra BI og Universitetet i Oslo (UiO). Hun har lang erfaring fra statlig og privat sektor, bl.a. Helse Sør, Høgskolen i Telemark og IKEA Norge. Hun ble ansatt som banksjef HR og Organisasjon i Sparebanken Telemark i 2012 i forbindelse med fusjonen med Holla og Lunde Sparebank. Hennes kjerneområder er ledelse, kultur, kommunikasjon og kompetanse. Hun har styreerfaring fra ulike selskap innen reiselivs- og teknologibransjen. Har vært fast møtende representant fra administrasjonen over lang tid i flere selskap. Har p.t. ingen styreverv. Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 9.706 Kristian Kloster (1978) – Konserndirektør risikostyring Kristian Kloster er utdannet matematiker fra Universitetet i Oslo med hovedfag i matema- tisk finans. Han har jobbet i banken siden 2010 med ulike lederstillinger innenfor risikostyring. Tidligere har han erfaring fra Nord Pool Clearing og Nasdaq OMX Commodities som Director Risk management. Han har p.t. ingen styreverv. Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 2.898 Johan Hjerkinn (1970) – Konserndirektør strategi og forretningsutvikling Johan Hjerkinn er utdannet siviløkonom ved Norges Handelshøyskole (NHH) og har i tillegg gjennomført NHH Executive programmet «Strategisk forretningsforståelse». Han har 25 år med bankerfaring fra Postbanken BA (1996-99) og DNB (1999-17) hvor av 20 år som leder med blant annet ansvar for forretningsutvikling, strategi og større endringsprosjekter. Ble ansatt i SpareBank 1 BV i mai 2017. Tidligere styremedlem i Netaxept AS (2004-08). Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 3.360 129 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Tonje Stormoen (1965) – Konserndirektør forretningsstøtte Egil Meland (1960) – Konserndirektør datterselskaper Tonje Stormoen er utdannet Diplomøkonom fra BI, med spesialisering i markedsføring og internasjonal ledelse. Hun har tilleggsutdanning i endringsledelse og prosjektledelse. Hun har hatt flere tidligere lederstillinger, blant annet ulike direktørstillinger i Intrum Justitia AS. Begynte i SpareBank 1 Nøtterøy-Tønsberg i 2007 som avdelingsbanksjef og hadde videre roller som leder for forretningsutvikling og markedsdirektør. Tiltrådde stillingen direktør for forretningsstøtte i SpareBank 1 BV i 2017. Hun har styreerfaring fra ulike selskaper innen eiendomsmegling, finans, media og inkasso. Har p.t ingen styreverv. Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 10.499 Egil Meland er utdannet diplomøkonom fra BI med tilleggsutdanning fra BI i strategisk endringsledelse og High Performance Management. Han har siden 2012 og frem til 1. april 2022 vært administrerende banksjef i SpareBank 1 Modum. Før fusjonen mellom Sandsvær Sparebank og SpareBank 1 Vestfold i 2008 var han administrerende banksjef i Sandsvær Sparebank. I perioden 2008-2012 var Meland viseadministrerende i SpareBank 1 BV. Han startet sin karriere i det som i dag er Sparebanken Øst. I Sparebanken Øst avsluttet han i 2002 som direktør for personkundemarkedet. I tillegg til bred bankerfaring har han også bred styreerfaring innenfor konsern, selskaper i SpareBank 1-alliansen og SpareBank 1 Gruppen. Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 293 Lasse Olsen (1975) – Konserndirektør personmarked Lasse Olsen er økonomiutdannet fra BI med spesialisering i informasjonsteknologi og ledelse. Han har 20 års erfaring fra bank og finans, blant annet med formuesforvaltning, fagspesia- list og ledelse. Han har jobbet i banken siden 2008 og innehatt ulike lederstillinger i personmarkedsdivi- sjonen. Tiltrådde stillingen som direktør Personmarked i SpareBank 1 BV i november 2015. Lasse Olsen er i dag styremedlem i EiendomsMegler 1 Sørøst-Norge. Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 18.242 Arent Anfinsen (1970) – Konserndirektør bedriftsmarked Arent Anfinsen er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen (NHH), og har senere tatt en MBA i strategisk virksomhetsstyring fra samme sted. Han har vært leder for bedriftsområdet i Sparebanken Telemark siden 2012 og frem til fusjonen med SpareBank 1 BV i 2021. Han har erfaring fra lederstillinger i Storebrand og Statens Pensjonskasse, samt finansiell kompetanse fra stillinger i DnB Markets og Vital. Han har styreerfaring bl.a. som styreleder i SpareBank 1 Regnskapshuset Sørøst-Norge AS. Er i dag styremedlem samme sted. Har tidligere vært styremedlem i Eiendomsmegler 1 Næringsmegling. Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 8.344 130 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Presentasjon av styret Finn Haugan (1953) - Styreleder Anne Berg Behring (1964) – Nestleder Elisabeth Haug (1977) – Styremedlem Finn Haugan bor i Trondheim og er utdannet siviløkonom fra BI. I perioden 1991 til 2019 var han konsernsjef/administrerende direktør i SpareBank 1 SMN (tidligere Sparebanken Midt-Norge). Har tidligere hatt ledende stillinger i Forretningsbanken og Fokus Bank/Danske Bank, sist som viseadministrerende direktør 1989–1991. Haugan har de senere årene hatt en rekke styreverv innenfor finansbransjen, bl.a. ivaretatt roller som styreleder i SpareBank 1 Gruppen AS, Bankenes Sikringsfond, Finans Norge og Sparebankforeningen. I dag er han styreleder i Sinkaberg-Hansen AS Fiskeoppdrett, Norbit ASA, Borg Forvaltning AS, SOLON Eiendom AS, SOLON Eiendom Holding AS og Elekt AS, samt styrets nestleder i LL Holding, og styremedlem i Okea ASA samt Kolstad Håndball. Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 30.000 Anne Berg Behring bor i Porsgrunn, og er bachelor i økonomi og administrasjon fra BI. Hun var styreleder i Sparebanken Telemark frem til fusjonen med SpareBank 1 BV i 2021. Berg Behring er administrerende direktør i Coop Sørøst SA (tidligere Coop Vestfold og Telemark SA), og har bred erfaring fra detaljhandel, eiendom og styrearbeid i Coop Norge. Hun er styremedlem i COOP Norge SA. Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 8.881 Elisabeth Haug bor i Oslo og er utdannet sivilmarkedsfører fra BI. Hun har strategisk og operativ ledererfaring fra digitale teknologiselskaper som Vipps, der hun først var nestleder og deretter leder av det nystartede Vipps Mobil AS. Haug var administrerende direktør i mCASH før fusjonen mellom mCASH og Vipps i 2017. Tidligere har hun innehatt ledende stillinger i FINN og Schibsted. I dag er hun administrerende direktør i nettapoteket Farmasiet AS. Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 2.700 131 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Heine Wang (1963) – Styremedlem Jan Erling Nilsen (1979) – Styremedlem Heine Wang bor på Nøtterøy og er utdannet jurist. Han har innehatt ulike styreverv inklu- dert tidligere president i NHO. Er i dag styreleder i blant annet Sandefjord Lufthavn Torp AS, Cares AS, Arnadal Anlegg og Eik Maskin Vestfold/Buskerud. Han har vært konsernsjef i Nokas/Avarn, en virksomhet han har vært med å bygge opp, som i dag har en omsetning på ca 8,3 mrd. kroner og 17.000 ansatte i seks land. Wang har vært styremedlem og nestleder i SpareBank 1 Nøtterøy-Tønsberg fra 2015 og frem til fusjonen med SpareBank 1 BV, der han også ble nestleder i styret. Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 27 000 Jan Erling Nilsen bor i Porsgrunn. Han har master i regnskap og revisjon fra BI og master i økonomi og administrasjon fra Norges Handelshøyskole (NHH). Han har vært styremedlem i Sparebanken Telemark siden 2017. Nilsen jobber med forretningsutvikling i egen virksomhet og var før dette COO/CFO i Movement Group AS fra 2015 til 2021 og COO/CFO i Borgestad ASA fra 2013 til 2015. Han har erfaring fra revisjon og rådgivning fra EY i perioden 2006 til 2013. Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 2.986 John-Arne Haugerud (1956) – Styremedlem Lene Marie Aas Thorstensen (1977) – Styremedlem John-Arne Haugerud bor i Vikersund. Han har lang erfaring som leder og toppleder innen IT og finans, blant annet 15 år i konsernledelsen i Evry ASA (nå Tietoevry) og 6 år som administrerende direktør i Verdipapirsentralen AS og medlem i konsernledelsen i OsloBørs VPS ASA. Han er i dag administrerende direktør i Kraftia Energi AS. Haugerud har videre bred erfaring fra styrearbeid. Haugerud har vært nestleder i styret i SpareBank 1 Modum siden 2011 og fram til fusjonen med SpareBank 1 Sørøst-Norge. Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 8.420 Lene Marie Aas Thorstensen bor i Skien, og er utdannet jurist ved Universitetet i Oslo. Hun var vararepresentant for styret i Sparebanken Telemark frem til fusjonen med SpareBank 1 BV i 2021 og vararepresentant for styret i SpareBank 1 Sørøst-Norge frem til fusjonen med SpareBank 1 Modum i april 2022. Thorstensen har lang erfaring innen offentlig forvaltning og privat advokatvirksomhet. Hun jobber i dag som senioradvokat i Tenden Advokatfirma ANS, og innehar i tillegg flere styreverv. Ingen egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge. 132 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Frede Christensen (1961) – Styremedlem (ansatterepresentant) Frede Christensen bor i Skien, og er Diplomøkonom fra BI i bankfag. I tillegg har han eksamen fra Norges Fondsmeglers Forbunds autorisasjonsordning. Han har over 40 års bred bankerfaring, og har vært leder for Verdipapirforetaket til Sparebanken Telemark siden 2007. Christensen har også vært leder for Prosessteam Plassering i SpareBank 1 -alliansen og i Samarbeidende SpareBanker (SamSpar). I dag jobber han som kapitalrådgiver og i tillegg innehar han rollen som Faktisk Leder for Verdipapirforetaket SpareBank 1 Sørøst-Norge samt nestleder tillitsvalgt i banken. Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 10.920 Hanne Myhre Gravdal (1964) – Styremedlem (ansatterepresentant) Hanne Myhre Gravdal bor i Sylling, er utdannet diplomøkonom, og har i tillegg utdanning i styrekompetanse fra BI. Hun har jobbet innen bankbransjen hos flere aktører siden 1984, blant annet som filialleder i Sparebanken Øst. Gravdal har vært ansatt i SpareBank 1 BV siden 2004, og jobber som senior plasserings- rådgiver i personmarkedet. Av eksterne verv sitter hun blant annet i kommunestyret og formannskapet i Lier. Hun har vært styremedlem i SpareBank 1 BV siden 2011. Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 7.750 133 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Styrende organer Representantskap Innskytervalgte representanter Lars Ole Bjørnsrud, leder Øystein Beyer, nestleder Ingebjørg Tollnes Helge Standeren Tom Mello Kristin Storhaug Ellen Mette Oredalen Knut Åge Andersen Thale Knudsen Pål Stenbro  Karl Arne Lia, varamedlem Kjell E. Nilsen, varamedlem Inger Joh. Toset, varamedlem Egenkapitalbeviseieres representanter Bjørn R. Hellevammen Iver A. Juel Bjørn Solheim Sindre Iversen Reidun Sundal Hallgeir Skogen Gro Aakre Morten Wexels Egil Stokken Gjermund Rønning Yngve Leren  Gjertrud Eide, varamedlem Jørn Pettersen, varamedlem Christine Lindefjell, varamedlem Ansattevalgte representanter Inger Kristin Eide Hege V. Simonsen Tom Sørensen Anne Rundtom Jørgensen Stein Erik Amilie Halvor Aarnes Arnt Olav Svensli  Bente Melum Svendsen, varamedlem Hanne Grøtterød, varamedlem Valgkomitéen Jan Terje Olsen, leder Svein Aaser Lars Ole Bjørnsrud Tom Sørensenw Bjørn Solheim Helge Standeren Anne Rundtom Jørgensen Hilde Søraas Grønhovd Styret Finn Haugan, leder Anne Berg Behring, nestleder Elisabeth Haug Heine Wang Jan Erling Nilsen John-Arne Haugerud Lene Marie Aas Thorstensen Hanne Myhre Gravdal, ansattrep. Frede Christensen, ansattrep. Anne Leversby fast møtende vara ansatterep.  Ragnhild Ask Connell, varamedlem Gisle Fauskanger, varamedlem Helga Marie Finsveen, varamedlem ansattrep. Geir A. Vestre, varamedlem ansattrep. Revisjonsutvalg Jan Erling Nilsen, leder Finn Haugan Heine Wang Risikoutvalg Finn Haugan, leder Anne Berg Behring Heine Wang Godtgjørelsesutvalg Finn Haugan, leder Anne Berg Behring Hanne Myhre Gravdal 134 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Styrets aktiviteter 2022 Styret - sentrale saker 2022 For- behandlet i styrets underutvalg GU, RU, RI Styremøter 2022 jan feb mars april mai juni juli aug sept okt nov des Q1 Q2 Q3 Q4 Beslutning om sammenslåing med SpareBank 1 Modum ble vedtatt 16. desember 2021 Transaksjon og implementering sammen- slåing av SpareBank 1 Modum og SpareBank 1 Sørøst-Norge Jurdisk sam- men- slåing 1. april Fusjonsimplementering Konsernstrategi 2023-2025, strategi ble videre- ført med en innlemmelse av SpareBank 1 Modum; De 7 strategiske initiativene videre- føres; Bærekraft, Kundeorientering, Styrke topplinjen, Data og innsiktsdrevet, Attrakttiv ar- beidsplass, Kvalitet, Ambisjoner som regionbank I forhandlingene med SpareBank1 Modum ble det enighet om i all hovedsak å videreføre de strategiske retningene som ble vedtatt i SpareBank1 Sørøst-Norge høsten 2021 Strategi be- sluttet Prognoser og likviditet og kapitalbehovsbereg- ninger - ICAAP/ILAAP/MREL RI Etiske retningslinjer, policyer for virksomhets- styring, bærekraft, risiko og kapitalstyring inkl beredskapsplaner (fastsettelse av risikovilje) RI, GU Justert policyer og fullmaker ifb med sammenslåingen Behandlet og besluttet Policydokumenter for sammenstilt konsern gjeldende for 2023 Faste agendapunkter; Agenda, protokoll, habilitet, konsernsjefs orientering og drift- rapportering Bærekraft-, risiko-, compliance- og hendelses- rapportering RI Q4 Q1 Q2 Q3 Måloppfølgning via balansert målekort Q4 Q1 Q2 Q3 Delårsregnskaper og rapportering RI, GU Q4 Q1 Q2 Q3 Årsregnskap og årsrapport - inkl bærekrafts- rapportering Plan og rapportering fra eksternrevisor Q4 Plan- års- rap- port Q1 Q2 Q3 Plan og rapportering fra Internrevisor Plan- års- rap- port Halv- års- rap- port Årsrapport styring og kontroll (ledelesrapportering internkontroll) RI Godtgjørelser; Rapportering av godtgjørel- ser og fastsettelse Policy for godtgjørelse til ledelse GU Styrets årsplan, Styrets retningslinger og instruk- ser for underutvalg Ved- tatt i fb med sam- men-slå- ing For 2023 Valg til til styrets underutvalg Styrets og underutvalgenes årlige egeneva- luering Sentrale saker 2022 GU - godtgjørelsesutvalg RU- Revisjonsutvalg RI- Risikoutvalg Oversikt styremøter 2022 Antall møter Styret 17 Styrets underutvalg; Godtgjørelsesutvalget 6 Revisjonsutvalget 5 Risikoutvalget 9 EKSTERN REVISOR KPMG AS v/statsaut. revisor Anders Sjöström INTERNREVISJON EY AS v/statsaut. revisor Kjetil Kristensen 135 Ludvig Skogvold Goplen og Emilie Kleven Andersen, rådgivere i Drammen. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Eierstyring og selskapsledelse Banken har, i samsvar med regnskapslovens § 3-3b, utarbeidet en egen rapport som behandler prinsipper og praksis knyttet til eierstyring og selskapsledelse. Rapporten er omtalt i eget avsnitt i årsberetningen, mens den fullstendige rapporten ligger publisert på bankens nettside: www.sparebank1.no/nb/sorost/om-oss/investor/virksomhetsstyring.html 137 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Risikostyring og internkontroll Dette skal sikres ved at det er etablert: • En tydelig bedriftskultur som kjennetegnes av etisk adferd og høy bevissthet om bærekraft og innarbeidet risikostyring. • En forståelse av lønnsomhet i et bærekraft- og risikoperspektiv som sikrer god kapitalanvendelse innenfor vedtatt forretningsstrategi. • En god kultur for risikoanalyse og kontinuerlig forbedring som sikrer at uventede enkelthendelser ikke skader konsernets finansielle stilling i alvorlig grad • Strukturer som sikrer at en til enhver tid driver virksomheten i samsvar med lov og regulatoriske krav. Risikostrategi og overordnet risikopolicy Virkeområde Strategien og policyen omfatter konsernet, herunder bade morbank, datterselskaper, samt tilknyttet virksom- het og felleskontrollert virksomhet, der det er aktuelt og relevant. Formål og definisjon av risikovilje og risikoevne Strategi og policy er retningsgivende for arbeidet med risikostyring og internkontroll i SpareBank 1 Sørøst- Norge. Den definerer hvilken risiko konsernet er villig til å ta for og nå sine strategiske mål, samt hvordan risiko- en skal styres og følges opp. Formålet er oppsummert i tabellen nedenfor. TEMA BESKRIVELSE AV FORMÅL OG DEFINISJON AV RISIKOVILJE OG RISIKOEVNE Oversikt Gi en helhetlig oversikt over konsernets sentrale risikoer Risikoevne Synliggjøre konsernets risikoevne definert som; Totaleksponering som konsernet kan stå imot før det går inn i en gjenopprettingssituasjon (recovery) og må: • Iverksette vesentlige korrigerende og/eller begrensende tiltak • Gjennomføre en uønsket endring av forretningsmodell Risikovilje Definere hvilken risiko konsernet er villig til å ta for å nå strategiske mål, slik de er definert i forretningsstrategien. Rammer for risikovilje settes med utgangspunkt i; • Maksimal ønsket risikoeksponering settes ut fra et lønnsomhets- og tapsperspektiv, hvor bærekraft og opprettholdelse av konsernets omdømme og tillit også står sentralt. • Risikoviljen er vurdert både med hensyn til aggregert nivå av total risikoeksponering, eksponering i enkeltrisikoer og gjennomførte stresstester. Styring og kontroll Definere prosesser for styring og kontroll av de ulike risikoene Roller og ansvar Definere ansvar og roller Risiko- og kapitalstyringen i SpareBank 1 Sørøst-Norge skal støtte opp under konsernets strategiske utvikling og måloppnåelse, og den skal samtidig bidra til å sikre bærekraftig utvikling, finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. 138 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Virkeområde Risikorammene følges opp med løpende rapporte- ring av status opp mot rammer. Hvor det blant annet fremgår; • Definering av ansvarslinjer for de ulike risikoområdene med tilhørende risikorammer • krav til rapportering ved avvik • Ved negativ utvikling krav til å vurdere og implementere avhjelpende tiltak. Formål og definisjon av risikovilje og risikoevne Konsernets risikovilje er definert både fra et kvalitativt og et kvantitativt ståsted. Konsernets kvalitative risikovilje er overordnet presen- tert i tabellen nedenfor. # RISIKOOMRÅDE RISIKOVILJE BEGRUNNELSE 1 ESG risiko Lav til moderat Konsernet har utarbeidet en bærekraftstrategi som tydelig signaliserer at konsernet ønsker å være en pådriver på bærekraftsområdet. Konsernet har forpliktet seg til å følge: • Global Reporting Initiative (GRI) • TCFD-Task Force on Climate related Financial Disclosures • OECD Retningslinjer for aktsomhetsvurderinger • Miljøfyrtårn • Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF) • Task Force on Nature related Financial Disclosures (TNFD) • Kvinner I Finans Charter Initiativ som støttes av SpareBank 1 Sørøst-Norge: • FNs Global Compact • Prinsippene for ansvarlig bankdrift • FNs bærekraftmål Konkretisering av mål og risikovilje/rammer innenfor bærekraftområdet er inntatt i de underliggende policydokumentene for de ulike risikoom- rådene. 2 Forretningsrisiko Lønnsomhet Lav Lønnsomheten skal være tilstrekkelig til å bidra til at konsernet opprett- holder en soliditet som bygger oppunder konsernets langsiktige mål og samtidig gir eierne en forsvarlig avkastning på investert kapital. 3 Kredittrisiko Konsentrasjons- risiko Lav til moderat Konsernet skal innvilge kreditter og styre kredittporteføljen innenfor akseptable risikonivåer, som tilsier at hovedtyngden av person- og bedriftsmarkedsporteføljen skal ha lav til moderat risiko basert på misligholdssannsynlighet og tapsrisiko. Konsernet skal ha en god kredittkultur og ledelsesfokus på styring av kredittrisiko gjennom overvåking, måling og sikre etterlevelse av etablerte kredittprosesser og definert risikovilje. Kredittporteføljene skal være tilfredsstillende differensiert sett opp mot risiko for konsentrasjon innenfor sektor, bransje, geografisk område og størrelse på det enkelte kundeengasjement. 4 Markedsrisiko Lav Konsernet skal i sin virksomhet prioritere risikotaking knyttet til utvikling av lokalsamfunnet ved bidrag til leveranse av kredittprodukter i person- og bedriftsmarkedet og ved dette er det fastlagt at risikoen knyttet til finansiell risikotaking skal være lav. Konsernet skal søke å ha verdipapirer med god rating og omsettelighet. Aksje- rente- og motpartsrisikoen skal være lav og skal fordeles på ulike utstedere og motparter for å redusere tapspotensialet som følge av eventuelle mislighold. 139 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 # RISIKOOMRÅDE RISIKOVILJE BEGRUNNELSE 5 Likviditets- og finansierings-risiko Soliditet og kapitalallokering Systemrisiko Rating Lav Konsernet har en lav risikoprofil på likviditetsrisiko der ingen enkelthen- delser skal kunne skade bankens finansielle stilling i alvorlig grad. For å sikre dette er rammene satt slik at det er tilstrekkelig buffer mot minste regulatoriske nivåer, samt en tilstrekkelig overlevelsesperiode i et stres- set scenario. Konsernet skal fremstå som riktig kapitalisert i forhold til risikonivå, regu- latoriske krav og markedets forventning til soliditet. I en situasjon med alvorlig økonomisk tilbakeslag skal konsernet ha en soliditet til å tåle å gå med underskudd/betydelig svekkede resultater over en treårsperiode. Konsernet skal ha tilstrekkelig buffere til å kunne sikre tilbud av finansielle tjenester i konsernets region når uforutsette hendelser som utfordrer finansiell stabilitet inntreffer. Dette for å bidra til å redusere negative virkninger på produksjon og sysselsetting, Konsernet skal ha rating på linje med sammenlignbare sparebanker i Norge. 6 Eierrisiko Lav Det er en sentral forutsetning for måloppnåelse at konsernet er en del av SpareBank 1-alliansen, banksamarbeidet og Samspar. Ved vurderingen av strategiske eierposter legges det også vekt på å vurdere avkast- ningsforventninger opp mot kapitalbinding. 7 Operasjonell risiko Lav Konsernet skal ha en lav risikoprofil for operasjonell risiko, kvantifisert og fulgt opp i forhold til forhåndsdefinerte hendelseskategorier. Alle konsernets ansatte skal i sin opptreden både innad og utad opptre etisk og søke å utvise en adferd som ikke vil påvirke konsernets omdømme negativt. Læring er et av konsernets fremhevede verdier. Konsernet skal kjennetegnes av høy kompetanse og presise leveranser som sikrer gode kundeopplevelser og at tap som følge av operasjonel- le feil holdes på et lavt nivå. Prosesser som sikrer gode risikoanalyser, arbeid med kontinuerlige forbedringsprosesser og god internkontrol- loppfølgning skal være på nivå med praksis blant de største spare- bankene i Norge. 8 Forsikringsrisiko Lav til moderat Som eier i forsikringsvirksomhet: Forsikringsrisiko oppstår som følge av og er knyttet til eierskapet i SpareBank 1 Gruppen og ved dette indirek- te eierskap i Fremtind. Intern forsikringsrisiko i konsernet: De identifiserte største risikodriverne for konsernet blir bearbeidet hvor det blant annet vurderes sannsynlig- het for at risikoene kan inntreffe, og hvilken konsekvens som kan oppstå dersom den inntreffer. Konsekvens blir beregnet som et økonomisk beløp. Tallene for sannsynlighet og konsekvens som legges inn for hver risik- odriver utgjør grunnlaget for beregningen av forventet og uventet tap (standardavvik). For hver risikodriver gjøres en vurdering av forsikrings- dekningen for de ulike risikoene. I tillegg gjøres det en vurdering av tillit til implementerte risikoreduserende kontrolltiltak. Samlet vil internkon- trolltiltak og forsikringsdekning gi risikoreduserende økonomisk konse- kvens som skal være lav. 9 Samlet risikovilje Lav til moderat Samlet skal konsernet ha lav til moderat risiko basert på overordnet. Den samlede risikoviljen er lav til moderat, og uendret fra tidligere år. Den kvalitativt definerte risikoviljen opera- sjonaliseres gjennom kvantitativt definerte risikorammer og måltall innenfor hvert av de definerte risikoområdene. Dette setter videre retning for underliggende styrende dokumenter. 140 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Styret • Har overordnet ansvar for forsvarlig organisering, herunder at krav til forsvarlige styrings- og kontrollsystemer etableres. • Skal fastsette retningslinjer for styring av risiko, herunder rammer for risikovilje. Konsernsjef • Har ansvar for daglig ledelse iht. instruks gitt av styret. • Sørge for at risikostyring og internkontroll er iverksatt på en betryggende måte. Ekstern revisor Tilsynsmyndigheter 1. forsvarslinje Forretningsområder og fagavdelinger • Sørge for å etablere tilstrekkelig intern- kontroll av prosesser og aktivit eter innenfor organisasjonen • Gjennomføre kontrollaktiviteter • Rapportere hendelser og avvik og sette tiltak 2. forsvarslinje Risikostyring og compliance • Gi råd og veilede 1. linje • Overvåke, kontrollere og vurdere intern- kontroll og risiko • Rapportere, informere og gi anbefalinger til ledelse og styret 3. forsvarslinje Internrevisor • Uavhengige vurderinger av styring og kontroll • overvåker at risikostyrings- prosessen er målrettet, effektiv og fungerer som forutsatt Organisering, gjennomføring og oppfølging SpareBank 1 Sørøst-Norge har i flere år, både i egen regi og gjennom samarbeid i SpareBank 1-alliansen, lagt ned store ressurser i å utvikle effektive prosesser for å identifisere, måle og styre risiko. Konsernets organi- sering skal underbygge, og være i tråd med, regulato- riske krav og interne ambisjoner knyttet til risikostyring og internkontroll. Det er etablert en modell med tre forsvarslinjer. Dette er nærmere illustrert og beskrevet i modellen nedenfor. 141 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Styret i SpareBank 1 Sørøst-Norge har ansvaret for å vedta en forsvarlig risikovilje/profil, soliditet og av- kastningsmål, overordnede rammeverk for bærekraft, compliance, risiko- og kapitalstyring, inkludert IRB- systemet, og risikomodeller generelt. Styret er videre ansvarlig for å vedta risikorammer og fullmakter samt ICAAP (Internal Capital Adequacy Assessment Process), ILAAP (internal liquidity adequacy assessment process) og MREL (minimum requirement for own funds an eligible liabilities) med tilhørende vurdering av forsvarlig soliditet, finansiering og likviditet sett opp mot konsernets risikoeksponering, beredskap, herunder ivareta regulatoriske krav. Styret skal forsikre seg om at rammeverket er tilstrek- kelig kommunisert og implementert i hele konsernet. Styret skal videre forsikre seg om at rammeverket følges opp med tilstrekkelig autoritet og ressurser. Styrets oppgaver er formalisert i en egen plan som oppdateres årlig. Denne skal sikre at styret prioriterer og ivaretar tillagte sentrale oppgaver på en tilfredsstil- lende måte. Risikoutvalget som ett av styrets arbeidsutvalg, er ansvarlig for innledende behandling av tema relatert til bærekraft, compliance, risikostyring, kapitalstyring og internkontroll mv. for endelig styrebehandling og -godkjenning. Dette innbefatter blant annet prosesser knyttet til ICAAP, ILAAP, MREL og validering av kreditt- modeller, risikovilje og risikorapportering. Konsernsjef har ansvaret for å etablere gode strukturer for å ivareta bærekraft-, compliance-, risiko- og kapital- styring. Dette betyr at konsernsjef er ansvarlig for at det implementeres effektive risikostyringssystemer i konsernet, og at risikoeksponeringen overvåkes. Kon- sernsjef er også ansvarlig for delegering av fullmakter og rapportering til styret. Internkontroll og lederbekreftelse Internkontrollen baserer seg på COSO-rammeverket (Committee of Sponsoring Organizations of the Tread- way Commissions) som inneholder fem nivåer: 1. Kontrollmiljø: Omfatter menneskene i virksomheten, herunder deres individuelle egenskaper og integri- tet, etiske verdier, holdninger og kompetanse, samt hvordan virksomheten er organisert. Ledelsesfilosofi, lederstil og driftsform inngår også i kontrollmiljøet. 2. Risikovurdering: Vurdering av interne og eksterne forhold som påvirker måloppnåelsen. 3. Kontrollaktiviteter: Retningslinjer og prosedyrer som skal sikre at risikoer reduseres og håndteres på en effektiv måte. 4. Informasjon og kommunikasjon: Prosesser som sikrer at relevant informasjon identifiseres og kommu- niseres i tide. 5. Overvåking: Prosesser for å sikre at internkontrollen er hensiktsmessig definert og gjennomført, og at den er effektiv og tilpasningsdyktig. Kontrollmiljø Risikovurdering Kontrollaktiviteter Overvåkning Informasjon Kommunikasjon 142 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 COSO-rammeverket er etablert i tråd med konsernets øvrige prinsipper for bærekraft, risiko- og kapitalsty- ring, hvor kontinuerlig forbedring, effektivitet i driften, pålitelig finansiell rapportering, og etterlevelse av lover og regler er viktige aspekter. Direktører, ledere av forretningsenheter, kontroll-, fag- og støttemiljøer avgir årlig en rapport som synliggjør hvordan risikostyringen og intern kontroll innenfor deres ansvarsområder er gjennomført (Lederbekreftelsen). Hensikten med den årlige lederbekreftelsen er å: • Gi styret og konsernledelsen en oppsummering av gjennomføringen av internkontrollen og risikostyring. • Kartlegge konsernets styrker og svakheter innen internkontroll og risikostyring, slik at nødvendige forbedringstiltak kan iverksettes. • Legge grunnlaget for et aktivt engasjement og forståelse rundt internkontroll og risikostyring blant ledere på alle nivå i konsernet. Rapporteringen skal benyttes aktivt i en leder- utviklingsprosess, som skaper økt forståelse for viktig- heten av god risikostyring og kvalitet. For IT-området (informasjonsteknologi) brukes COBIT-rammeverket (Control Objectives for Information and Related Techn- ology) som grunnlag for intern kontroll og risikostyring. COBIT er et rammeverk som skal sikre helhetlig sty- ring og kontroll innenfor tre sentrale områder: • Interne og regulatoriske krav og kontroller. • Tekniske problemstillinger og utfordringer. • IT-risiko Rammeverket forener anerkjente IT-standarder og beste praksis med øvrige overordnede og strategiske mål. Nina Moe Gundersen og Gunn Tove Buaas, rådgivere i Skien. 143 Ingeborg Skaalen Berg, Rådgiver Bærekraft og Ahmed Ghassan Chaer, Rådgiver Porsgrunn. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Egenkapitalbeviset Eierandelskapitalen til SpareBank 1 Sørøst-Norge utgjorde 2.101 mill. kroner per utgangen av året fordelt på 140.098.561 egenkapitalbevis, hvert pålydende 15 kroner. Bankens egenkapitalbevis er notert på Oslo Børs, og antall eiere per 31.12.2022 var 5.961 (5.929). Av bankens eiere er 99,1 (98,8) prosent norske eiere, herav er ca 59 (54) prosent av sparebankstiftelsene ref. kapit- telet egenkapitalbeviset. I note 41 finnes en oversikt over egenkapitalbevis eid av bankens ledere og tillitsvalgte. Tabellen nedenfor inneholder informasjon over de 20 største eierne, samt endringen i deres beholdning det siste året. Endringene i antall bevis for sparebankstiftelsene skyldes fusjon mellom SpareBank 1 Sørøst-Norge og SpareBank 1 Modum per 1. april 2022. Det ble da utstedt 21.408.644 nye egenkapitalbevis herav 12.887.149 til Sparebankstiftelsen SpareBank 1 Modum og 8.521.495 egenkapitalbevis til øvrige eiere i SpareBank 1 Modum. Det innebar at ett egenkapitalbevis i SpareBank 1 Modum ble byttet med ca. 2,223 egen- kapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge. SpareBank 1 Sørøst-Norge har to eiergrupperinger: eiere av de børsnoterte egenkapitalbevisene (eierandelskapital) og den samfunnseide kapitalen (grunnfondskapital). Ved årsskiftet utgjorde egenkapitalbevisene 60,7 prosent (eierandelsbrøken) av bankens egenkapital, mens 39,3 prosent var samfunnseid. Eiere 31.12.2022 31.12.2021 Endring antall siste år SPAREBANK 1 STIFTELSEN BV 24 141 356 24 141 356 0 SPAREBANKSTIFTELSEN TELEMARK 18 910 174 18 910 174 0 SPAREBANKSTIFTELSEN SPAREBANK 1 MODUM 18 444 646 18 444 646 SPAREBANKSTIFTELSEN NØTTERØY-TØNSBERG 10 925 503 10 925 503 0 SPAREBANKSTIFTELSEN HOLLA OG LUNDE 10 273 723 10 273 723 0 VPF EIKA EGENKAPITALBEVIS 3 951 495 3 838 504 112 991 SPESIALFONDET BOREA UTBYTTE 2 907 433 2 456 235 451 198 BRANNKASSESTIFTELSEN MIDT-BUSKERUD 2 863 998 2 863 998 PARETO INVEST NORGE AS 2 608 539 1 771 308 837 231 KOMMUNAL LANDSPENSJONSKASSE GJENSIDIGE 1 377 645 1 377 645 LANDKREDITT UTBYTTE 950 000 1 100 000 -150 000 CATILINA INVEST AS 912 032 912 032 0 WENAASGRUPPEN AS 907 432 907 432 0 MELESIO INVEST AS 886 937 928 150 -41 213 SANDEN EQUITY AS 707 494 707 494 0 AARS AS 684 737 534 737 150 000 FORETAKSKONSULENTER AS 621 230 621 230 0 SKOGEN INVESTERING AS 605 000 520 000 85 000 BABORD AS 421 266 421 266 0 HAUSTA INVESTOR AS 420 000 420 000 0 Sum 20 største eiere 103 520 640 79 389 144 24 131 496 Andel av eierandelskapitalen 74 % 67 % 145 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge Lovbestemmelsene for egenkapitalbevis trekker opp rammer som i store trekk ligner de som gjelder for aksjer i forretningsbanker. Lover og forskrifter Bankens utstedte egenkapitalbevis reguleres av finans- foretakslovens kapittel 10. Børsnoterte egenkapitalbe- vis inngår ikke i noen av de norske aksjeindeksene, men er med i en egen indeks for egenkapitalbevis (OSEEX Egenkapitalbevis indeks). Årlig utbytte på egenkapitalbevisene kan utdeles av årsoverskuddet i henhold til selskapsregnskapet for siste regnskapsår. Utbyttets størrelse foreslås av ban- kens styre og vedtas av representantskapet. Utbyttet kan ikke settes høyere enn det som er forenlig med forsiktig og god forretningsskikk under tilbørlig hensyn til tap som måtte være inntruffet etter regnskapsårets avslutning, eller som må påregnes å ville inntreffe. Dagens skatteregler innebærer at utbyttebetaling blir beskattet. Grunnlaget for beskatningen er utbyttet i prosent fratrukket en fast prosent, det såkalte skjer- mingsfradraget. Egenkapitalbeviset som egenkapitalinstrument Egenkapitalbevis er et egenkapitalinstrument som sparebanker bruker for å skaffe seg egenkapital. Det har store likheter med aksjer. Forskjellen knytter seg først og fremst til eiendomsretten til egenkapitalen og til innflytelsen i de styrende organer. Avkastningen av egenkapitalbevis er todelt, et årlig kontantutbytte og kursutviklingen på egenkapitalbeviset. Eierandelskapita- len er sikret ved eventuelle tap i banken ved at den har prioritet foran sparebankens fond. Eier og utbyttepolitikk Egenkapitalbeviseierne velger 9 (37,5 prosent) av de 24 representantene til bankens representantskap. Det vises for øvrig til bankens prinsipper for eierstyring. SpareBank 1 Sørøst-Norge har som mål å oppnå resul- tater som gir god avkastning på bankens egenkapital. Dette skal sikre eierne en langsiktig, stabil og konkur- ransedyktig avkastning i form av utbytte og kursstig- ning på egenkapitalbevisene. Det vises for øvrig til bankens utbyttepolicy som omtales under bankens prinsipper for eierstyring (ref. kapittel 3.2.0). Årsoverskuddet vil bli fordelt mellom eierandels - og grunnfondskapitalen i samsvar med deres andel av bankens egenkapital. SpareBank 1 Sørøst-Norge legger til grunn at minimum 50 prosent av eierkapitalens andel av årsoverskuddet utbetales som kontantutbytte. For å opprettholde en stabil eierbrøk over tid skal som hovedregel utbyttemidler tilsvarende minimum 50 pro- sent av grunnfondskapitalens andel av årsoverskuddet tilføres SpareBank 1 Stiftelsen BV, Sparebankstiftelsen Telemark-Grenland og Sparebankstiftelsen SpareBank 1 Modum. Ved fastsettelse av utbyttenivå skal konsernets solidi- tet hensyntas - herunder forventet resultatutvikling i en normalisert markedssituasjon, fremtidig kapitalbehov, eksterne rammevilkår, konsernets mål og strategiske planer. Resultat etter skatt per egenkapitalbevis konsern for 2022 ble 4,27 (4,94) nok av morbank resultat etter skatt. Basert på bankens utbyttepolitikk foreslår styret å utbe- tale et utbytte på 2,60 (2,50) nok per egenkapitalbevis for 2022 totalt 364 (297) mill. kroner. Med utgangspunkt i konsernets meget gode soliditet selv etter ordinært utbytte til egenkapitalbeviseierne og gaver tilordnet samfunnskapitalen, vil styret foreslå overfor representantskapet at styret gis en fullmakt til å kunne dele ut et tilleggsutbytte til bankens egenkapi- talbeviseiere og gaver til allmennyttige formål dersom den økonomiske situasjonen tillater dette. Tilleggsut- bytte foreslås på inntil kroner 1,50 per egenkapitalbevis tilsvarende 210 mill. kroner. Styret vil vurdere om det er grunnlag for utbetaling av eventuelt tilleggsutbytte/ga- ver i løpet av tredje kvartal 2023. Finanskalender for 2023 • Ex- utbytte dato: 31. mars • 1. kvartal 10. mai • 2. kvartal 10. august • 3. kvartal 30. oktober Utbytte siste 5 årene Informasjon til markedet En oversiktlig, lett forståelig og rettidig informasjon underbygger tillitsforholdet mellom eiere, styret og ledelsen og sørger for at bankens interessegrupper har en løpende mulighet til å vurdere og forholde seg til banken samtidig. Bankens retningslinjer for investor- kommunikasjon legger derfor vekt på en utstrakt dialog med bankens ulike interessegrupper der åpenhet, forutsigbarhet og gjennomsiktighet settes i fokus. Banken legger videre vekt på at korrekt, relevant og tidsriktig informasjon om bankens utvikling og resultater skal skape tillit overfor investormarkedet. Informasjon til markedet formidles gjennom kvartalsvise delårsrappor- År Utbytte nok Kurs 31.12 nok Direkte avkastning 2018 2,95 35,60 8,3 % 2019 2,42 39,60 6,1 % 2020 1,90 41,30 4,6 % 2021 2,50 65,40 3,8 % 2022 2,60 55,00 4,7 % 146 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 ter og investorpresentasjoner. Alle kvartalsrapporter og presentasjoner finnes på bankens nettside. Børsnotering Bankens egenkapitalbevis er fritt omsettelige verdipa- pirer og er tatt opp til notering på Oslo Børs. Egenka- pitalbevisene er registrert i Verdipapirsentralen (VPS). Egenkapitalbevisene har tickerkode SOON. En nærmere spesifisering av egenkapitalbevis er gitt i note 40 og 41. Kursutvikling siste 2 årene 0 10 20 30 40 50 60 70 80 31.12.2020 31.03.2021 30.06.2021 30.09.2021 31.12.2021 31.03.2022 30.06.2022 30.09.2022 31.12.2022 Kurs NOK Isabell Tangerud og Mergim Shala, rådgivere i Skien. 147 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Virksomhetsredegjørelse Gjennom å levere personlig, tilpasset rådgivning og knallgode brukeropplevelser skaper vi unike kunde- fordeler, i de kanalene kundene foretrekker. Konsernet har 21 kontorer i Vestfold, Telemark og Buskerud og vi legger stor vekt på være tilstede for våre kunder som den personlige regionbanken. Sørøst-Norge er et attraktivt marked som tiltrekker seg nye innbyggere. Videre kjennetegnes markedet av diversifisert industri og en stor offentlig sektor. Ramme- vilkårene for å drive et bankkonsern er med andre ord gode og gjennom 180 år med sparebanktradisjoner er konsernet godt posisjonert i regionen. Året 2022 har vært preget av fusjon. SpareBank 1 Modum ble fusjonert med Sparebank1 Sørøst-Norge 1.4.2022. Det bidro til å forsterke kundegrunnlaget og vår tilstedeværelse i Buskerud. Samtidig styrker det vår ambisjon om å bli en av de mest attraktive arbeidsplas- sene innen bank og finans i Sørøst-Norge. Gjennom fusjonen legger vi til rette for økt lønnsomhet. I løpet av året har konsernstrategi 2025 blitt revidert og oppdatert, og endelig ble konsernets banktjenes- ter og IT systemer fra de tre bankene (SpareBank 1 BV, Sparebanken Telemark og SpareBank 1 Modum) slått sammen til ett gjennom en vellykket teknisk fusjon i oktober 2022. Konsernet har beholdt markedsposisjonene innenfor både person- og bedriftsmarkedet gjennom fusjons- årene og opprettholdt god kundetilfredshet. Samti- dig har konsernet skapt økte resultater som kommer kunder, ansatte, eiere og samfunnet til gode. Det er bl.a. betydelige midler som konsernets største eiere, 5 stiftelser, gir tilbake til lokalsamfunnet. Sammen skaper vi verdier for de som bor og lever i vårt markedsområ- de. Personmarkedet SpareBank 1 Sørøst-Norge har en sterk markedsposi- sjon i Vestfold og Telemark og Buskerud. Den nyfusjo- nerte banken leverte også i 2022 gode økonomiske resultater. Vi skal fortsatt være relasjonsbanken som møter kunde- ne i den foretrukne kanalen – enten digitalt, eller fysisk på ett av våre 21 kontorer. Noen av kvalitetselementene kundene scorer oss høyt på er responstid og opplevel- sene ved fysiske møter med rådgiver. Første desember endret vi våre åpningstider for drop-in slik at vi kan sette av mer tid til de gode rådgivningssamtalene. Kampen om kundene er stor. I tillegg til å ha konkurran- sedyktige priser på boliglån, tror vi på å møte kundene personlig. Tilbakemeldinger fra kunder bekrefter at de opplever det enkelt å ta kontakt med oss. Å ha en lokal forankring står sterkt i vår strategi. Kundene setter pris på våre gode digitale tjenester. SpareBank 1 har Norges beste og mest brukervennlige digitalbank, og vi er tilgjengelige for kundene hver dag frem til kl. 24 via kundesenteret. Konsernet ser det som en viktig oppgave å bidra til at hver enkelt kunde har en trygg og god personlig øko- nomi. Vi er stolte av å kunne si at en stor andel av våre kunder har bufferkonto, og opp mot 25 prosent av våre boliglånskunder sparer regelmessig i fond. Vi registre- rer også at en stadig økende andel av yngre kunder er gode sparere. Etterspørselen etter fond som har fokus på bærekraft øker kraftig. SpareBank 1 Sørøst-Norge er et regionalt finanskonsern for Sørøst-Norge med et bredt utvalg av finansielle tjenester, forsikring, regnskap og eiendomsmegling. Ett hovedmål er å være den foretrukne banken for privat- personer og små- og mellomstore bedrifter i markedsområdet. 148 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 SpareBank 1s utvalgte er en ny fondspakke for kunder som ønsker å spare langsiktig i aksjefond. Denne ble lansert i midten av november og har blitt godt tatt imot av kundene våre, 75 prosent av nye kunder velger fond- spakken. Fondspakken består av tre utvalgte fond satt sammen i en egen pakke med fond fra SpareBank 1 og ODIN, to globale og ett norsk fond. «Kanskje Norges enkleste måte å starte fondssparing på» Pakken passer for kunder som ønsker å spare i minst 10 år, forventer høy avkasting, vil spre risiko og ha fond som har fokus på bærekraft. Interessen for bærekraft i markedet er sterkt økende, og bærekraft er en integrert del av konsernets virk- somhet. Volumet av grønne boliglån har økt fra 298 mill. kroner per 31.12 2021 til 1,7 mrd. kroner per 31.12 2022. Mer om dette i Bærekraftskapittelet, under ansvarlige utlån Bedriftsmarkedet Etter fusjonen med Sparebank 1 Modum er vi nå blitt en relativ stor bedriftsbank i regionene Telemark, Vest- fold og Buskerud. På bedriftsområdet (BM) har vi nå i overkant av 26 mrd til utlån og ca. 14 tusen kunder. Vi har brukt en del av året på å integrere og samkjøre det som etter hvert er blitt ca. 100 medarbeidere innen- for bedriftsområdet. Alle ledere i BM har eksempelvis deltatt i et lederutviklingsprogram, hvor bl.a. «sosial trygghet» har vært tema. Vi har laget og innført ny kredittpolicy og kredittstan- darder – for å stå bedre rustet til innføring av AIRB stan- darden som banken snart vil søke om. Tilsvarende har vi brukt siste del av 2022 på å samkjøre og oppgradere arbeidet med antihvitvask (AML), samt innført nytt CRM system for alle avdelinger i BM. Den tekniske fusjonen i oktober sluttførte arbeidet med fusjonen av de tre bankene, og var en viktig forutset- ning for å samle oss til en bank. Vi er nå klar for å se fremover og angripe markedet som den regionale lokalbanken som vi ønsker å være i våre tre regioner. Våre ambisjoner for fremtiden er store. I ettertid kan vi se at vårt interne fokus i 2022 ble stort. Mye av dette var nødvendig, men har gått ut over posisjonen vår i markedet. Kredittveksten var så vidt positiv med ca. 1 prosent, og dette er lavere enn det vi ønsker. Økonomisk klarte vi oss imidlertid bra og leverte inntekter på 90 mill over budsjettene våre. For 2023 planlegger vi imidlertid for å ta markedsandeler, og budsjetterer med en vekst litt over den generelle kredittveksten i regionene våre. Det er gjort et stort løft for å integrere bærekraft i vårt arbeid og rådgivning, og er blant temaene i flertallet av kundemøtene i dag. Vi har vurdert fysisk klimarisiko til panteobjekter innen ei- endom for alle nye låneengasjementer over 5 mill. kroner. Se mer om dette i Bærekraftskapittelet, vedlegget «Fysisk klimarisiko i utlånsporteføljen» Slutten av 2022 ble for øvrig preget av den generelle negative trenden i makrobilde i Norge. Vi har enda ikke sett store utslag i negativ kundeadferd, men forventer at noen bransjer vil slite. Som de fleste banker er vi relativt store på næringseiendom, men føler vi har god kontroll på porteføljen. På de fleste eiendommer har vi lave belåningsgrader, og mange har klausuler om at denne skal være nedadgående. For øvrig er vi lite eksponert i de bransjer som vi mener er mest utsatt for dårlige tider - som handels- og restaurantbransjen. For 2023 vil vi konsentrere oss om det vi kan gjøre noe med. Det betyr at vi opprettholder fokuset på kvalitet i kundeporteføljen, samt kvalitet i vårt interne arbeid. Samtidig følger vi spent med på det som skjer i samfunnet. Vi tror regionen vår vil klare seg bra – på tross av tøffere tider. 137.398 13.847 4.000 1.233 Antall nye privatkunder 31.756 Antall kunder med verdipapir Antall nye bedriftskunder Antall aktive privatkunder i 2022 Antall aktive bedriftskunder i 2022 149 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Forretningsutvikling SpareBank 1 Sørøst-Norge jobber kontinuerlig med å tilpasse konsernets virksomhet til kundenes forventnin- ger, ny teknologi og et konkurransebilde som stadig er i endring. I tillegg kan endrede rammevilkår skape nye forretningsmuligheter. Endringskondisjon Arbeidet med å etablere en felles konsernstrategi, er en av øvelsene for å se på viktige trender som kan på- virke bank/finans de neste årene. Fremtiden er gjerne usikker og langtidsplanlegging likeså. Derfor er det viktig at konsernet har evne til å omstille og utvikle seg raskt til stadig skiftende omgivelser. Å ha evne til stadig å møte nye krav og endringer er kanskje de viktigste ferdighetene fremover. Vi kaller det endringskondisjon. Derfor er konsernet opptatt av å legge til rette for læring og utvikling for å beholde og utvikle dyktige medarbeidere. Verdiene "Kraft" og "bevegelse" signali- serer dette. Sammen skaper vi verdier SpareBank 1-bankene samarbeider på tjenesteutvikling gjennom SpareBank 1 Utvikling AS. Det bidrar til skala- fordeler som kommer kunder og eiere til gode. SpareBank 1 Sørøst-Norge skal bevare særpreget som en lokal og personlig regionbank, samtidig som vi er i front på digitale tjenester som gjør hverdagen til kundene enklere og bedre. I 2022 har SpareBank 1-alliansen samlet seg om større løft innenfor områder som sparing, finansiering, data og CRM. Etablering av nye fond under SpareBank 1-merkevaren ble lansert på slutten av året. Digitalbank Norske bankkunder er svært opptatt av en god digital- bank, og i økende grad er dette en driver av kunderela- sjonene. Kundeundersøkelser viser at tilfredsheten med vår digitalbank er svært høy. I 2022 har vi synliggjort hvordan Norges mest personlige mobilbank virker fra innsiden. Nyttige innovative tjenester er ett av fire kundeløfter. SpareBank 1 Regnskap Konsernet har vært aktive pådrivere og deltakere i arbeidet med å styrke vår posisjon i det konkurran- seutsatte markedet for enkle regnskapssystemer for SMB-bedriftene. Vi har hatt et todelt fokus mellom sluttkundeopplevelsen og regnskapsførers opplevelse av økonomisystemet. Regnskap Norge har en årlig un- dersøkelse, der vårt regnskapsprogram (Uni Micro) har gått fra en 9. plass på listen, til en 2. plass med en stor forbedring i opplevd enkelthet og kvalitet. I tillegg har konsernet og alliansen utviklet kategorien bank+regn- skap. Gjennom å tilby alt på ett sted gjør vi hverdagen enklere for våre bedriftskunder. I 2022 er det levert grunnleggende tekniske forbedringer slik at det tar nå kun et par minutter for bankkunder å etablere Spare- Bank 1 Regnskap med avstemte bankdata ved første pålogging i økonomisystemet. Data og innsikt Et viktig strategisk satsingsområde er arbeidet med å bli data- og innsiktsdrevet. Det handler om å gjøre data enkelt, bredt og raskere tilgjengelig for bruk i beslutninger i kundedialog. God innsikt om kundene er avgjørende for å lykkes som Norges beste relasjons- bank. I 2022 har organisasjonen jobbet med å etablere nye segmenteringsmodeller og betjeningskonsepter. I tillegg fortsetter arbeidet med å styrke kundedialogen med bruk av data og innsikt. Rådgivere får bl.a. tilgjeng- liggjort relevante initiativ gjennom CRM-systemet, mens de fleste relevante intiativ er automatiserte basert på kundehendelser. Videre er viksomhetsstyringen styrket gjennom bruk av Microsoft Power BI. Dette arbeidet ble startet i 2022 og vil fortsette i 2023. Zurf Konsernet stimulerer utvalgte vekstselskaper i regio- nen gjennom akseleratorprogrammet Zurf. De seks selskapene som har vært gjennom programmet har til sammen hatt en omsetningsvekst på 76 mill. kroner og bidratt til 25 nye arbeidsplasser. Programmet er utvidet fra å gjelde Modum til å inkludere Buskerud. Opptak av nye selskaper skjedde på slutten av året. Se også Bærekraft, underkapittelet «Lokalt samfunnsan- svar og næringsutvikling». Bærekraft Gjennom året har konsernet utviklet Konjunktur Sørøst (konjunktursorost.no), et verktøy som gir lokal statistikk, artikler og analyser om nærings- og samfunnsutviklin- gen i vårt markedsområde. Konjunktur Sørøst har fått mye positiv oppmerksomhet blant kunder og presse. Se også Bærekraft, underkapittelet "Lokalt samfunnsan- svar og næringsutvikling". Konsernet har videre utviklet et eget opplæringspro- gram knyttet til bærekraft som er skreddersydd for hver avdeling. Ekspertene i FNs miljøprogram aner- kjente vårt kompetanseløft som «ledende eksempel». I 2023 vil kurspakkene bli solgt til andre banker i Spare- Bank 1- alliansen. Se for øvrig kapittelet om «Våre medarbeidere», side 155. 150 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 13 regionale og lokale SpareBank 1-banker er partnere i alliansen SamSpar-bankene SpareBank 1-alliansen Formålet med SpareBank 1-alliansen er å sikre den enkelte banks selvstendighet, regionale forankring, lønnsomhet og soliditet, gjennom å dele utviklingskost- nader, oppnå stordriftsfordeler og bygge kritisk kompetanse. SpareBank 1-alliansen har i dag totalt ca. 8.900 ansatte, hvor rundt 1.700 er tilknyttet SpareBank 1 Gruppen AS og SpareBank 1 Utvikling DA med datter- selskaper. SpareBank 1 Sørøst-Norges deltagelse i alliansen ivare- tas gjennom eierskapet i Samarbeidende Sparebanker AS (SamSpar AS) og Samarbeidende Sparebanker Ut- vikling DA (SamSpar Utvikling DA). Bankens eierandeler i disse to selskapene per utgangen av året var henholds- vis 30 prosent og 44,2 prosent. Det er 13 regionale og lokale SpareBank 1-banker som er partnere i alliansen SpareBank 1-alliansen ble etablert i 1996, i kjølvannet av bankkrisen tidlig på 90-tallet. Samlet er den Norges nest største finansgruppering, målt i forvaltningskapital. SpareBank 1-alliansen består i dag av 13 selvstendige spare- banker, som alle er fullverdige leverandører av finansielle produkter og tjenester til privatpersoner, bedrifter og organisasjoner i sine lokalmarkeder rundt om i Norge. 152 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Organisering av samarbeidet Samarbeidet i alliansen er organisert gjennom de to felleseide selskapene SpareBank 1 Gruppen AS og SpareBank 1 Utvikling DA med datterselskaper, og gjen- nom en rekke andre selskaper som er direkte eid av de 13 bankene. Det er selskapene innenfor SpareBank 1 Gruppen AS og SpareBank 1 Utvikling DA som utgjør grunnsteinen i samarbeidet, selskapene som betegnes som Alliansesamarbeidet. SpareBank 1 Gruppen AS SpareBank 1 Gruppen AS er morselskapet til 5 dat- terselskaper som alle utvikler og leverer produkter til alliansebankene, som igjen tilbyr disse til kunder i sine lokalmarkeder. Et deleid selskap på 49 prosent LOfa- vør AS utvikler og leverer produkter til LOs forbund og forbundsmedlemmer gjennom fordelsprogrammet LOfavør. SpareBank 1 Utvikling DA SpareBank 1 Utvikling DA leverer forretningsplattformer og felles forvaltnings- og utviklingstjenester til allianse- bankene. Selskapet bidrar til felles aktiviteter som gir bankene stordrifts- og kompetansefordeler. Selskapet eier og forvalter også alliansens immaterielle rettighe- ter under felles merkevarenavn: SpareBank 1. SpareBank 1 Forvaltning AS SpareBank 1 Forvaltning ble etablert i 2021. SpareBank 1 Forvaltning representerer en kraftsamling på spare- og investeringsområdet og en vesentlig styrking av kundetilbudet for hele SpareBank 1-alliansen. Selskapet er direkte eiet av SpareBank 1-alliansen og LO med Forbund. Bankens eierandel i SpareBank 1 Forvaltning per utgangen av 2022 er på 6,7 prosent. SpareBank 1 Forvaltning bestod ved inngangen til 2022 av morselskapet SpareBank 1 Forvaltning AS og datterselskapene ODIN Forvaltning AS, SR-Forvaltning AS, SpareBank 1 Kapitalforvaltning AS og SpareBank 1 Verdipapirservice. I november 2022 fikk SpareBank 1 Forvaltning AS konsesjon som verdipapirforetak. Samtidig ble det gjennomført en fusjon mellom Spare- Bank 1 Forvaltning AS og datterselskapene SpareBank 1 Kapitalforvaltning, SpareBank 1 Verdipapirservice og av SR-Forvaltning. Fondsforvaltningsvirksomheten i SR- Forvaltning ble på samme tidspunkt fusjonert inn i ODIN Forvaltning – som nå forvalter to fondsserier – ODIN fond og SpareBank 1 fond. SpareBank 1 Forvaltning hadde ved utgangen av 2022 til sammen 120 ansatte og drøye 125 mrd. kroner under forvaltning. Ti deleide selskaper utenfor Alliansesamarbeidet: BN Bank ASA SpareBank 1 Boligkreditt AS SpareBank 1 Forvaltning AS - ODIN Forvaltning AS SpareBank 1 Kreditt AS SpareBank 1 Markets AS SpareBank 1 Næringskreditt AS SpareBank 1 Bank og Regnskap AS SELSKAPER SOM KUN FORVALTER EIERINTERESSER: SpareBank 1 Betaling AS (Vipps) SpareBank 1 Mobilitet Holding AS (Fleks) SpareBank 1 Gjeldsinformasjon AS (Norsk Gjeldsinformasjon) DATTERSELSKAPER: EiendomsMegler 1 Norge AS (100 prosent) Fellesselskap for EiendomsMegler 1-selskapene.) SpareBank 1 Kundesenter AS (100 prosent) (Felles kundesenter i og utenfor bankenes åpningstider.) DATTERSELSKAPER: SpareBank 1 Forsikring AS (100 prosent) (Pensjon + eiendomsforvaltning, næring) SpareBank 1 Factoring AS (100 prosent) (Factoringtjenester) Spleis AS (100 prosent) (Folkefinansiering - crowdfunding) Fremtind Forsikring AS (65 prosent) (Skadeforsikring). Majoritetseier – DNB eier 35 prosent) - Fremtind Liv AS (Personrisikoprodukter) - Fremtind Service AS (AutoPass) SELSKAPER MED EIERINTERESSER: LOfavør AS (49 prosent) (Medlemsfordeler for LOs forbund – LO eier 51 prosent) Kredinor AS (50 prosent) (Inkassovirksomhet - Kredinorstiftelsen eier 50 prosent) Eier- og selskapsstruktur i SpareBank 1-alliansen SpareBank 1 Utvikling DA SpareBank 1 Gruppen AS 153 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Sparebankstiftelsene SpareBank 1 Sørøst-Norge ønsker å ta en aktiv rolle i de fremtidig forventede strukturendringer innenfor sparebanksektoren. I forbindelse med fusjoner mellom sparebanker har konsernet vært opptatt av å etablere lokale sparebankstiftelser som et viktig ledd i å beva- re kapitalen der den er bygd opp. I forbindelse med fusjonen mellom Sparebanken Telemark og Holla og Lunde Sparebank i 2012 ble det opprettet to spare- bankstiftelser: Sparebankstiftelsen Telemark - Holla og Lunde og Sparebankstiftelsen Telemark-Grenland. Tilsvarende ble SpareBank 1 Stiftelsen BV og Spare- bankstiftelsen Nøtterøy-Tønsberg etablert i 2017 som følge av fusjonen mellom SpareBank 1 BV og SpareBank 1 Nøtterøy-Tønsberg. I forbindelse med fusjonen med SpareBank 1 Modum i 2022 ble det etablert en ny sterk sparebankstiftelse: Sparebankstiftelsen SpareBank 1 Modum. Våre fem stiftelser skal sikre at den kapitalen banken har bygd opp over nesten 200 år, forblir i de områder den er skapt. Sparebankstiftelsene sikrer at sparebank- tradisjonene videreføres på en god måte, og er ikke minst langsiktige og stabile eiere for banken. Stiftelsene deler hvert år ut betydelige gaver til blant annet lokale organisasjoner, idrettslag og kulturinsti- tusjoner – og vektlegger gaver til barn og unge i sine respektive lokalområder. Det stilles ingen krav eller forventninger fra stiftelsene til gavemottakerne om gjenytelser knyttet til gaveutdelingene. Gjennom 2022 delte de fem sparebankstiftelsene ut gaver til allmennyttige formål på til sammen 100 mill. kroner innenfor vårt markedsområde. Gjennom kon- sernets utbyttepolitikk tilføres sparebankstiftelsene betydelige beløp. Sparebankstiftelsene har gjennom 2022 hatt et godt samarbeid med konsernet, og som gir SpareBank 1 Sørøst-Norge et svært godt utgangs- punkt for profilering som en sterk og viktig lokalbank for vekst og aktivitet i våre lokalsamfunn. Sparebankstiftelsenes egne nettsider og sosiale kana- ler oppdateres jevnlig med aktuelle nyheter. Banken deler også nyheter og gode historier knyttet til gave- utdelinger på sine nettsider og i sosiale flater. SpareBank 1 Sørøst-Norge har en klar ambisjon om å være en attraktiv regionbank for Sørøst-Norge, med sterk lokal tilstedeværelse i tråd med sparebanktradisjonene. Et tett og godt samarbeid med sparebankstiftelsene er viktig for å underbygge dette. Sparebankstiftelsene har en viktig samfunnsrolle, og bidrar til lokal verdiska- ping i hele vårt markedsområde. Stiftelsene er også en viktig egenkapitalkilde for banken dersom det oppstår kapitalbehov for konsernet i fremtiden. 154 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Våre medarbeidere Attraktiv arbeidsplass Gjennom fusjonen mellom SpareBank 1 Sørøst-Norge og Sparebank 1 Modum i 2022 har vi har stått fast ved vår ambisjon om å være en attraktiv arbeidsplass for de nå nærmere 650 ansatte. Grunnstenene i en attraktiv arbeidsplass er for oss arbeidsglede, kulturbygging, læring og utvikling, samhandling på tvers, fleksibilitet i arbeidshverdagen, og fokus på bærekraft. Arbeidsgiverattraktivitet (employer branding) er stadig viktigere i dagens konkurranseutsatte marked hvor det er både utfordrende å tiltrekke seg talenter og behol- de god arbeidskraft. Hvordan vi kommuniserer det som nettopp gjør oss til en attraktiv arbeidsplass, er et om- råde vi har jobbet målrettet med videre utvikle. I 2022 har vi inngått et samarbeid med en ekstern leverandør for å utvikle en strategi for arbeidsgiverattraktivitet. Som en del av attraktiv arbeidsplass inngår arbeidet med å utvikle en sunn bedriftskultur og her er arbeidet med ledelse sentralt. Gjennom 2022 er det gjennomført lederutviklingsprogram for alle ledere i hele konsernet. Hensikten med lederutviklingsprogrammet er blant annet å skape psykologisk trygghet slik at våre ledere kan bidra til mer fornøyde ansatte og økte prestasjo- ner. Psykologisk trygghet bidrar til bedre samhandling og øker sannsynligheten for å oppnå strategiske mål. Lederutviklingsprogrammet vil fortsette i 2023. I påvente av en ny medarbeiderundersøkelse som vil bli implementert i 2023, har vi i 2022 valgt å sende ut flere mindre pulsmålinger til ansatte med tema arbeidsgle- de. Vi så en økning i score fra 7,3/10 til 7,6/10 gjennom året, som vi mener er et godt utgangspunkt for videre arbeid med kultur. I 2022 har vi rekruttert mange nye medarbeidere. En god start er viktig for en nyansatt og vil prege både opplevelsen av inkludering, engasjement og resultater over tid. Vi har derfor utformet et mer profesjonelt og prosesstyrt onboardingsløp for nyansatte medarbei- dere og nye ledere, og har blant annet tatt i bruk nye verktøy som skal bidra til dette. Vi mener fleksibilitet er en viktig del av å være en at- traktiv arbeidsplass. Fleksible ordninger fremmer bedre balanse mellom jobb og privatliv, og har blitt en hygi- enefaktor for både dagens og morgendagens medar- beidere. Bedre tilrettelegging øker også muligheten for at medarbeidere kan stå lenger i arbeid, og medarbei- dere kan ta sin del av omsorgsarbeidet på hjemmeba- ne samtidig med økt ansvar på arbeidsplassen. Vi har i 2022 derfor valgt å videreføre tidligere ordning om fleksibelt arbeidssted til en formalisert hjemmekontor- Hver enkelt medarbeider i SpareBank 1 Sørøst-Norge er verdifull, og vi mener motiverte og fornøyde ansatte er den viktigste ressursen for å skape en konkurransedyktig virksomhet. Gjennom menneskene som jobber hos oss har vi kraft til utvikling, og når vi sammen beveger oss fremover skaper det trygghet, mestring og motivasjon. Figur 1: Grunnstenene i attraktiv arbeidsplass 155 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 ordning med skriftlig avtale, som gir ansatte muligheten til å arbeide fra hjemmekontor inntil to dager i uken. I tillegg har vi fleksible arbeidstidsløsninger, kortere arbeidstid om sommeren, samt redusert arbeidstid for ansatte med barn i barnehage (første barnehageår). Fordi vi mener balanse mellom jobb og privatliv er viktig, tok vi del i et forskningsprosjekt med dette som tema. I samarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge deltok vi for å lære mer om arbeidsrelatert helse i den hybride arbeidshverdagen. Prosjektet omhandlet meto- der for jobbrestitusjon og undersøkte om noen medar- beidere har bedre effekt av jobbrestitusjon enn andre. Resultatene av forskningsprosjektet vil bli klare i 2023. Kompetanse, utvikling og læring Strategisk kompetansetyring Faglig og personlig utvikling trekkes frem som en av de viktigste faktorene for å bli oppfattet som en attrak- tiv arbeidsgiver. I tråd med strategiområdet Attraktiv arbeidsplass har derfor SpareBank 1 Sørøst-Norge i 2022 løftet kompetanse til et nytt strategisk nivå. For å lykkes med kompetanseutvikling jobber vi systematisk med et definert rammeverk. Høsten 2022 gjennomfør- te vi en kompetansekartlegging, hvor vi først beskrev fremtidens kompetansebehov. Deretter vurderte vi ka- pabiliteter i dagens arbeidsstyrke, og identifiserte gap. Denne kompetansekartleggingen vil fremover gjen- nomføres årlig. Arbeidet resulterer i en årlig kompetan- seplan. Evaluering er en viktig del, hvor både lærings- aktiviteter måles jevnlig, og metodikken evalueres årlig for å sikre læring videre. Ved å jobbe strategisk med kompetanseutvikling sikrer vi at vi har den kompetan- sen som trengs for å dekke nåværende og fremtidige behov. Arbeidet med kompetanse tar utgangspunkt i vedtatt strategi og overordnede mål. Ansvar for egen læring For å kunne bevege oss i takt med kontinuerlige endringer i samfunnet rundt oss, kundebehov og digitalisering, er vi opptatt av at hver enkelt av oss tar ansvar for egen læring og aktivt søker kunnskap selv. Vi er også opptatt av å bruke metoder som gir best mulig læring. Derfor ønsker vi alltid at læringsløpene vi utvikler skal være tett knyttet opp mot arbeidshver- dagen. Den mest verdifulle læringen skjer ved å utføre arbeidsoppgaver - learning-by-doing. Sette retning og kartlegge kompetanse Beskrive fremtidens kompetansebehov Vudere kapabiliteter i dagens arbeidsstyrke Identifisere gap Strategisk forankring viktig Kompetanseplanen må være levende – hyppige justeringer, og tilgjengelig for alle Skape rom og tid for læring Designe og levere læringsopplevelser som engasjerer Måle effekten av læring og utvikling Følge opp ansattengasjementet underveis Utarbeide kompetanseplan Gjennomføre kompetansehevende aktiviteter Evaluere Skape en god læringskultur Inspirere til ansattedrevet utvikling Skape energi og motivasjon for å lære og dele Være tydelig på hvilke lærings- metoder som fungerer best Jeg søker kunnskap Jeg søker kunnskap Figur 2: Rammeverk for strategisk kompetansestyring 156 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Bransjekrav rådgivning SpareBank 1 Sørøst-Norge er medlem i Finansnærin- gen Autorisasjonsordninger (FinAut) som innebærer at rådgiverne våre er autorisert innenfor fagområdet sitt. Bransjekravene til FinAut setter føringer for kompetan- sekrav innen rådgivningen vår, både via selve autori- sasjonsløpet og gjennom årlige kompetanse-oppda- teringer. Vårt systematiske arbeid med autorisasjoner dokumenterer at våre rådgivere har oppdatert og gyldig kompetanse innenfor eget fagområde. Utvalgt læringsløp 2022: Bærekraft SpareBank 1 Sørøst-Norge er godt i gang med et stort kompetanseløft på bærekraft, som skal løpe gjennom hele strategiperioden mot 2025. Fra bærekraftsstra- tegien heter det at «alle ansatte skal bli trygge på bærekraft i sin arbeidshverdag.» Gjennom risikovurde- ringer har det kommet tydelig frem at medarbeiderne våre mener de trenger mer kompetanse på bærekraft – for å redusere risikoen på sitt område, men også for å utnytte mulighetene, eller hjelpe kunden å gjøre det samme. I løpet av 2022 har vi gjennomført en stor bolk av det grunnleggende kursopplegget, som består av fore- drag fra eksterne eksperter, diskusjoner og case. Hvert område har fått sitt skreddersydde kursopplegg i form av fysiske heldagssamlinger for å lære mer om hva bærekraft betyr for dem i deres rolle. Læringsløpet vil fortsette i 2023. Utviklingen på bærekraftsområdet skjer så raskt at det vil fylles på med mer kompetanse flere ganger underveis i strategiperioden mot 2025, i form av webinarer, digitale case og samarbeid på tvers. Ansatte vil i sin arbeidshverdag få verdifull læring ved å jobbe med faktiske bærekraftsrelaterte case. Opplegget utviklet av SpareBank 1 Sørøst-Norge har blitt anerkjent av blant annet arbeidsgruppen i FNs Prinsipper for Ansvarlig Bankdrift som ledende eksempel blant mer enn 300 banker i verden. Figur 3: FinAuts ordninger vi er del av Figur 4: Målene i bærekraftsstrategien Autorisert Sparing og Investering Autorisert Kreditt Autorisert Personforsikring Autorisert Skadeforsikring Autorisert Næringsliv Personforsikring Autorisert Næringsliv Skadeforsikring 157 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Læringsløp for alle ansatte Utvalgt læringsløp 2022: Antihvitvasking Antihvitvasking er det andre av to områder vi har viet mye tid til i 2022 når det kommer til kompetanseutvik- ling. Regulatoriske krav og endringer i risikobildet har ført til at dette har blitt satt høyt opp på agendaen. Kompetanseløftet på antihvitvaskingsområdet høsten 2022 har vært skreddersydd til ulike målgrupper, og har blant annet bestått av webinarer med eksterne fore- dragsholdere, e-læringer og diskusjonscase. Likestilling, mangfold og inkludering Sammen skaper vi verdier. Visjonen vår er ledestjernen i alt vi gjør. Vi verdsetter mangfold blant våre ansatte og mener dette gir oss bedre forutsetninger for å skape verdier for våre kunder og lokalsamfunnet vi er en del av. For oss handler mangfold om mer enn etnisk bakgrunn, kjønn, alder, seksuell legning og funksjonsev- ne. Mangfold er summen av ulike personligheter med forskjellig bakgrunn, erfaring, kultur, evner, perspektiver og interesser. Mangfoldige team skaper innovasjon og utvikling, og setter oss i bedre i stand til å forstå våre kunders behov og gi gode kundeopplevelser. Det er viktig for oss at våre ansatte respekterer tanken om likeverd og like muligheter og bidrar aktivt til et inkluderende arbeidsmiljø. Vi legger vekt på at alle skal kunne være seg selv, føle tilhørighet og ha plass i et fellesskap, og mener dette skaper psykologisk trygghet og er kjernen i et inkluderende arbeidsmiljø. I SpareBank 1 Sørøst-Norge arbeider vi aktivt for å frem- Figur 6: Kompetanseløft antihvitvasking 2022 Figur 5: Kompetanseløft bærekraft 2022-2023 158 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Hva har vi gjort i 2022? I 2022 har vi lagt grunnmuren for arbeidet vårt med likestilling, mangfold og inkludering, og vi har etablert et internt rammeverk for å sikre at vi jobber systema- tisk. Les mer om dette i kapittelet «Redegjørelse for arbeidet med likestilling, mangfold og inkludering.» Nylig utarbeidet policy beskriver vårt syn på likestilling, mangfold og inkludering og setter retning for arbeidet vårt på dette området. Fokuset på forankring i organi- sasjonen og integrering av policyen i interne prosesser vil bli videreført i 2023. Vi har fått på plass flere milepæler som vi er stolte av. Signeringen av Kvinner i Finans Charter i desember 2022 er en av disse. Formålet til Kvinner i Finans Charter om å bidra til å øke andelen kvinner i ledende posisjoner i finansnæringen er noe vi stiller oss bak. Internt har vi satt oss et mål om å ha 40 prosent av hvert kjønn blant ledere på alle nivåer. Dette ansvarliggjør oss på en god måte og sørger for fremdrift mot målet vi har satt oss. Vi har også prioritert deltakelse i Female Future – NHOs nasjonale lederutviklingsprogram for kvinnelige talenter. 2022 har også vært preget av kartlegging og analyse- arbeid. Vi har undersøkt hele belønningsområdet og avdekket enkelte områder som skal settes på agenda- en for 2023. Blant annet ser vi at kvinner totalt sett er underrepresentert på ledernivåer i SpareBank 1 Sør- øst Norge, og kvinner tjener også mindre enn menn. Kjønnsforskjellene i lønn er likevel mindre på ledernivå enn på medarbeidernivå. Vi har gjennomført risikovur- deringer for å identifisere risikoer for diskriminering og hindre for likestilling. I risikovurderingene har det vært bred involvering i organisasjonen. Funnene i både lønnskartlegging og risikovurderinger vil være førende for tiltak vi iverksetter i handlingsplanen for 2023, med de overordnede målsetningene som bakteppe. En kompetansebasert rekrutteringsprosess innebærer å utarbeide en tydelig kravprofil allerede i behov- sanalysen med definerte kompetanser, kunnskaper og ferdigheter som er viktige for rollen. Kravprofilen legger grunnlaget for en tilpasset stillingsannonse, strukturerte intervjuer og testing, som har som mål å evaluere kandidatens ferdigheter på en mest mulig ob- jektiv måte. Kompetansebasert rekruttering skal sikre at vi ikke rekrutterer basert på magefølelse og kjemi, og reduserer risikoen for ubevisst diskriminering i rekrutte- ringsprosesser. I 2022 har vi revidert rekrutteringsstra- tegien vår til å inneholde en kompetansebasert tilnær- ming i alt fra jobbanalyse, til annonsering, testing og strukturerte intervjuer. Vi mener dette er et steg i riktig retning for å rekruttere mer mangfold. Vi har hatt et særlig fokus på stillingsannonsene våre, og jobbet tett med både markedsavdelingen og rekrutterende ledere for å tilpasse ordbruk og kvalifikasjonskrav. Dette har vært et interessant arbeid, og vi mener språk og kom- munikasjon eksternt spiller en viktig rolle i å tiltrekke oss mangfold. Ved å jobbe tett med lederne våre øker vi bevisstheten rundt mangfold og hvilken verdi dette kan gi i teamene. I 2023 ønsker vi å videreutvikle kompetan- sebasert rekruttering ved blant annet å innføre mang- foldsvurdering av teamet hos rekrutterende leder som del av jobbanalysen i rekrutteringsprosesser. Mang- foldsvurderingen skal sikre at vi er bevisste på hva som behøves for å komplementere teamet, både med tan- ke på kompetanse og erfaring, men også kjønn, alder, etnisitet, bakgrunn, personlighet og perspektiver. Et annet viktig skritt som kan bidra til større mangfold internt og sikre inkludering er å øke mangfoldskompe- tansen blant medarbeiderne våre. Dette er derfor noe vi ønsker å sette på agendaen for 2023. Vi skal utvikle en egen modul (e-læring) for mangfold og inkludering me likestilling og hindre diskriminering. Les mer om vårt systematiske arbeid og rapportering i tråd med aktivi- tets- og redegjørelsesplikten i kapittelet «Redegjørelse for arbeidet med likestilling, mangfold og inkludering». Å være samfunnsengasjert er en av pilarene i bære- kraftstrategien vår. Oppsummert ser vi derfor på arbei- det med likestilling, mangfold og inkludering som en integrert del av samfunnsansvaret vårt og en mulighet til å påvirke positivt ut over egen virksomhet. Figur 7: Overordnede målsetninger mot 2025 159 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 for alle ansatte, og innarbeide temaene som del av lederutviklings- og medarbeiderskapsprogrammet vårt. Den nye medarbeiderundersøkelsen som vil tas i bruk i 2023 vil gi oss muligheten til å måle opplevelsen av mangfold og inkludering internt, noe vi tror vil bli svært verdifullt for å kunne arbeide enda mer målrettet med disse temaene. Helse, miljø og sikkerhet Det jobbes systematisk med HMS-arbeid i konsernet, primært gjennom Samarbeidsutvalget (SAMU) hvor ar- beidsmiljøutvalget (AMU) som har et operativt fokus på HMS-arbeidet, inngår. I forbindelse med fusjonen mel- lom SpareBank 1 Sørøst-Norge og SpareBank 1 Modum ble et nytt Samarbeidsutvalg (SAMU) og Arbeidsmiljø- utvalg (AMU) konstituert. SAMU/AMU-møter er også gjennomført etter oppsatt plan. Hovedfokus har vært på forebyggende tiltak for å sikre at sykefraværet forblir lavt. For 2022 var samlet sykefravær for konsernet på 5,1 prosent. Dette er en oppgang fra 2021, hvor sykefraværet lå på 4,3 prosent. Det jobbes aktivt med oppfølging og tilrettelegging av langtidssykemeldte. Konsernet samarbeider med bedriftshelsetjenesten hvor fokus er på forebyggende arbeid, et godt arbeidsmiljø, trivsel og helsefremmen- de arbeidsplasser, blant annet ergonomi og tilretteleg- ging av kontorarbeidsplassen til den enkelte ansatte. Vi tilbyr også de ansatte behandlingsforsikring, som skal sikre rask tilgang til behandling i det private helsevesen. I tillegg gir psykologisk førstehjelp tilgang til psykolog- kontakt innen 24 timer dersom ansatte blir utsatt for en plutselig og uforutsett hendelse. Vi mener også at fysisk aktivitet er et viktig forebyggende tiltak for fysisk og psykisk helse, og gir derfor støtte til trening. Fysio- terapi og kiropraktor inngår også i denne støtteordnin- gen. Det er i 2022 ikke registrert noen skader knyttet til arbeid. Godtgjørelse til ansatte Policy for godtgjørelse i SpareBank 1 Sørøst-Norge, vedtatt av representantskapet 22. mars 2022, og gjel- der som utgangspunkt for alt av utbetaling av godt- gjørelser i 2022. SpareBank 1 Modum er etter fusjon med SpareBank 1 Sørøst-Norge 1. april 2022 omfattet av gjeldende policy. Når det gjelder variabel lønn, er resultatbaserte belønningsordninger avviklet i 2022. Eventuell overskuddsdeling er den eneste ordningen som er aktuell dersom bankens resultater er ekstraor- dinært gode, bl.a. i forhold til andre banker vi sammen- ligner oss med, samt ved hendelser som for medarbei- derstaben har betydd en arbeidsinnsats over lang tid utover det som kan forventes. En vellykket spareord- ning i egenkapitalbevis er gjennomført i 2022 og vil bli videreført. Analyse av hele belønningsområdet er gjennomført for å ha kunnskap om forskjeller/ulikheter mellom de tre fusjonerte bankene, i tillegg til å ha innsikt i hvordan vi ligger an i forhold til sammenlignbare banker. Analysen gir et godt grunnlag for videre arbeid med belønnings- området som strategisk virkemiddel. Gjennomførte tiltak innen belønningsområdet i 2022 har gitt verdifull innsikt som vil være utgangspunkt for videre arbeid mot strategiske mål. Rapport om godtgjørelse til ledende personer (Leder- lønnsrapport) og Policy for godtgjørelse i SpareBank 1 Sørøst-Norge er vedlagt årsrapporten. • Bærekraftstrategi og bærekraftspolicy • Policy likestilling, mangfold og inkludering 2.1 Kompetanseløft i bærekraft 2.4 Likestilling, mangfold og inkludering • Fullføre fysiske kurs og fortsette læringsløp for alle ansatte som gir de detaljert innsikt i bærekraft knyttet til deres fagområde. • Økt fokus på likestilling, mangfold og inkludering i konsernet. • HR Organisasjonsutvikling • Økt bevissthet rundt bærekraft via blant annet risikoworkshop og prosjekt • Kompetanseløft om sosial bærekraft; håndtering av likestilling og mangfold, arbeidsmiljø RETNINGSLINJER STRATEGISK FORANKRING: DELMÅL I BÆREKRAFT -STRATEGIEN TILTAK OPPLÆRINGANSVARLIG AVDELING GRI 401-1, 2, 3, 404-1,2,3, 405-1,2, 406 Fns GC 1-3, 6 SDG 8.3, 8.5 LDL § 26a SFDR PAI 12 S1-1 - 1-7, S1-9 – 1-11, 1-13, 1-14, 1-16 ESRS 160 Leonora Ademi Rådgiver i Sandefjord Bærekraft i SpareBank 1 Sørøst-Norge SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022162 Innhold 1 Bærekraft i SpareBank 1 Sørøst-Norge 2 Ansvarlige utlån 3 Ansvarlig rådgivning 4 Arbeid mot økonomisk kriminalitet 5 Lokalt samfunnsansvar og næringsutvikling 6 Etisk markedsføring 7 Bærekraft i fondsforvaltning VEDLEGG 1 EU-taksonomien 2 Vesentlige negative påvirkninger (Principal Adverse Impacts, PAI) 3 Klimarisiko, TCFD 4 Naturrisiko, TNFD 5 Fysisk klimarisiko i utlånsporteføljen 6 Klimagassutslipp i eget hus (energi og klimaregnskap) 7 Klimagassutslipp i utlånsporteføljen 8 Klimagassopptak i skog 9 Menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, redegjørelse for aktsomhetsvurderinger 10 Interessentdialog 11 GRI Indeks Uavhengig revisors attestasjonuttalelse om SpareBank 1 Sørøst-Norges Bærekraftsrapport 2022 164 172 178 182 185 187 189 194 200 202 209 215 221 231 236 238 243 245 251 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 163 SpareBank 1 Sørøst-Norge har løftet frem bærekraft som ett av syv prioriterte strate- giområder. Etter etableringen av SpareBank 1 Sørøst-Norge (tidligere SpareBank 1 BV, Sparebanken Telemark og SpareBank 1 Modum) ble bærekraftstrategien oppdatert, og den trer i kraft fra 2023. Bærekraftstrategien, som dekker hele konsernet, fra bank via forsikring og eiendomsmegling til regn- skapstjenester, har tre hovedpilarer; ansvarlig, samfunn- sengasjert og klimaoffensiv. Det er satt fem overordnede mål: I over 160 år har SpareBank 1 Sørøst-Norge hatt en viktig rolle som lokal støttespiller og bidratt til at lokalsamfunn har levd videre. Med nærhet til kundene og god lokalkunnskap skal banken bidra til verdiskapning og bærekraftig utvikling i vårt markedsområde i Vestfold og Telemark samt i nedre del av tidligere Buskerud fylke. SpareBank 1 Sørøst-Norges ambisjon er å merkbart forsterke vår positive og redusere vår negative påvirkning på mennesker, miljø og samfunn. PRB 5.1-3 På målekortet til konsernsjef. Inkluderer volumer til kredittforetak. Beskrivelse av konsernmålet 2025 Status 2022Mål FNs bære- kraftsmål • Ansatte i SB1 Sørøst-Norge skal være trygge på at de kan nok om bærekraft til å gjøre jobben de gjør • Konsernet har lagt en plan for videre utvikling av kompetansen mot 2025 for å takle fremtidens krav • Konsernet skal øke volumet av grønne eksponeringer • «Grønn» inkluderer både bærekraft og compliance • Tilsvarende mål for PM og BM, og kredittstrategiske mål på eiendom • Innen 2025 skal det være minst 40 % av hvert kjønn blant ledere på alle nivåer • Vi skal jobbe systematisk for likelønn, ha mangfold blant ansatte og et inkluderende arbeidsmiljø, og vi skal bruke vår påvirkningskraft mot kunder, leverandører og samfunnet. Ansvaret dedikeres til en i konsernledelsen. • I 2025 er Konjunktur Sørøst den ledende kilden til kunnskap, data og analyser om næringsutviklingi markedsområdet, og de største utfordringene næringslivet møter fremover • Konsernet skal redusere klimagassutslippene per enhet verdiskaping fra driften og utlånsporteføljen med 7% årlig fra nivået i 2019 Kompetanseløft 90 % deltagelse 25 mrd. nok 7 % per år reduksjon i drift og utlån 40 % av hvert kjønn blant ledere i 2025 Ledende kilde 87 % deltagelse 14 mrd. nok 26,5 % reduksjon i drift og utlån siden 2019 41 % kvinnelige ledere Lansert nettsiden Konjunktur Sørøst Bærekraftig eksponering Klimaoffensiv Likestilling, mangfold og inkludering Samfunnsengasjert ANSTENDIG ARBEID OG ØKONOMISK VEKST STOPPE KLIMAENDRINGENE ANSTENDIG ARBEID OG ØKONOMISK VEKST INDUSTRI, INNOVASJON OG INFRASTRUKTUR INDUSTRI, INNOVASJON OG INFRASTRUKTUR STOPPE KLIMAENDRINGENE FRED, RETTFERDIGHET OG VELFUNGERENDE INSTITUSJONER STOPPE KLIMAENDRINGENE FRED, RETTFERDIGHET OG VELFUNGERENDE INSTITUSJONER ANSTENDIG ARBEID OG ØKONOMISK VEKST BÆREKRAFTIGE BYER OG LOKALSAMFUNN INDUSTRI, INNOVASJON OG INFRASTRUKTUR Bærekraft i SpareBank 1 Sørøst-Norge SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022164 Overordnet status på konsernmål 2022: Ansvarsfordeling Kompetanseløft • Holdt 10 heldagskurs for ulike avdelinger, med 87 prosent deltagelse og tilbakemeldingsscore på 4,9 av 6 • Kursene vil bli lagt som obligatoriske i kompetanseplan for resterende 13 prosent • De fleste av søsterbankene i SpareBank 1-alliansen ønsker kursene Bærekraftig eksponering • Av bankens likviditetsportefølje er ca 430 mill. kroner investert i grønne obligasjoner, som utgjør 5,0 prosent av totalen per utgangen av 2022. • Økt volumet av grønne boliglån fra 298 mill. kroner til 1.7 mrd. kroner • Startet et prosjekt for å minske energi- og ressursbruken fra arealene vi eier og leier. Klimaoffensiv • Totale klimagassutslipp fra utlån og drift var på 275.461 tonn CO 2 -ekvivalenter (tCO 2 e) i 2022, ned 9,2 prosent i absolutte tall fra basisåret 2019, og ned 26,5 prosent i karbonintensitet. Likestilling, mangfold og inkludering • 41 prosent kvinnelige ledere i 2022 på konsernnivå • Utarbeidet policy for likestilling, mangfold og inkludering • Skrevet under Kvinner i Finans Charter Samfunnsengasjert • Lanserte Konjunktur Sørøst, en nettside fylt med data, innsikt og kunnskap om 17 lokale steder i Sørøst-Norge, og gjennomførte undersøkelser av folks og bedrifters økonomiske forventninger i hele markedsområdet Se rammeverket under for detaljert beskrivelse av bærekraftstrategien. Bærekraft er 1 av 7 strategiske fokusområder i konsernstrategien, som revideres årlig og behandles av styret. I tillegg følger styre og konsernledelse opp bærekraftsmål og tiltak kvartalsvis gjennom balansert målstyring. Bære- kraft er konkretisert på målekortet for alle avdelinger, både på leder- og ansattnivå, og er derfor blant faktorene som påvirker godtgjørelse. Risikorapportering på bærekrafts- og klimarisiko er inkludert i regulær risikorapportering til konsernledelse og styret. Se vedleggene «Klimarisiko» og «Naturrisiko» for utdypende informasjon. Vi belyser også risiko og muligheter knyttet til våre viktigste temaer i delkapitlene. I 2022 ble det etablert et bærekraftråd for å koordinere satsingen på bærekraft og sikre gjennomføring av planlag- te tiltak. Rådet består av representanter fra 17 ulike avdelinger, med blant annet leder for Compliance, kredittsjef person- og bedriftsmarked og leder Økonomisk Kriminalitet, samt leder for datterselskapene EiendomsMegler 1 og Regnskapshuset. Rådet ledes av Leder Bærekraft. Det holdes månedlige møter og rådet har hatt fem møter siste halvår i 2022. Vårt arbeid med bærekraft er forklart i rammeverket under. Se også vår bærekraftpolicy på våre nettsider for flere detaljer om vårt bærekraftsarbeid, og for hvorfor vi har valgt å fokusere ekstra på fem av FNs bærekraftsmål. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 165 Rammeverket for vårt bærekraftsarbeid SpareBank 1 Sørøst-Norges ambisjon er å «Merkbart forsterke vår positive, samt redusere vår negative, påvirkning innen miljø, sosiale forhold og selskapsstyring (ESG)», i henhold til FNs prinsipper for ansvarlig bankvirksomhet (Principles for Responsible Banking (PRB)). SpareBank 1 Sørøst-Norge har valgt seg ut bærekraftmål 8, 9, 11, 13 og 16 Sammenheng mellom FNs bærekraftmål, med delmål, og SpareBank 1 Sørøst-Norges egne mål, med delmål i vår bærekraftstrategi INDUSTRI, INNOVASJON OG INFRASTRUKTUR Redusere negativ påvirkning Miljøfy rtårn, TCFD Sammenheng mellom FNs bærekraftmål, med delmål, og SpareBank 1 Sørøst-Norges egne mål, med delmål i vår bærekraftstrategi Forsterke positiv påvirkning SpareBank 1 Sørøst-Norge har valgt seg ut bærekraftmål 8, 9, 11, 13 og 16 STOPPE KLIMAENDRINGENE FRED, RETTFERDIGHET OG VELFUNGERENDE INSTITUSJONER FRED, RETTFERDIGHET OG VELFUNGERENDE INSTITUSJONER ANSTENDIG ARBEID OG ØKONOMISK VEKST BÆREKRAFTIGE BYER OG LOKALSAMFUNN INDUSTRI, INNOVASJON OG INFRASTRUKTUR MÅL SAMFUNNSENGASJERT Vi skal ta sosiale og miljømessige hensyn i vår drift KLIMAOFFENSIV Redusere egne utslipp, og hjelpe kundene å gjøre det samme DELMÅL FNs BÆREAKRAFTSMÅL BÆREKRAFTSTRATEGI SPAREBANK 1 SØRØST-NORGE ANSVARLIG Vi skal forebygge og avdekke økonomisk kriminalitet 1.1 Forebygge og avdekke hvitvasking og terrorfinansiering 1.2 Forebygge svindel mot kundene 1.3 Håndtere personvern 1.4 Etterleve sanksjonsregelverket 1.5 Ansvarlig drift utover det som er pålagt 1.6 Bli rådgiveren til kunden på bekjempelse av økonomisk kriminalitet 1.7 Ta samfunnsansvar (dele kunnskap) 2.1 Kompetanseløft i bærekraft 2.2 Dele kunnskap via Konjunktur Sørøst 2.3 Satse på samfunnsansvar med stiftelsene 2.4 Likestilling, mangfold og inkludering 2.5 Bli spare- og boliglånskundens rådgiver på bærekraft 2.6 Trekantsamarbeid BM/PM/EM1 om bærekraftige bygg 2.7 Hjelpe SMB-kunden å skaffe offentlig støtte og vinne anbud 2.8 Gründersatsing (prosjektstøtte, priser, garantier) 2.9 Rådgi kunden om sosial bærekraft 3.1 Tiltak for bærekraftig drift 3.2 Involvere de ansatte i klimatiltak 3.3 Hjelpe boligkunden å unngå klimarisiko og spare energi 3.4 Solcellefinansiering 3.5 Bli kundens rådgiver i omstillingen: fornybar-finansiering, klimaregnskap, elektrifisering, sirkulærøkonomi, energisparing 3.6 Hjelpe kunden å unngå klima- og naturrisiko FRED, RETTFERDIGHET OG VELFUNGERENDE INSTITUSJONER ANSTENDIG ARBEID OG ØKONOMISK VEKST INDUSTRI, INNOVASJON OG INFRASTRUKTUR STOPPE KLIMAENDRINGENE BÆREKRAFTIGE BYER OG LOKALSAMFUNN 9.3 9.4 13. a 8.3 8.5 16.4 16.5 11. a INDUSTRI, INNOVASJON OG INFRASTRUKTUR STOPPE KLIMAENDRINGENE BÆREKRAFTIGE BYER OG LOKALSAMFUNN 9.2 13.1 13.a 11. b SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022166 Plassering av kundens midler på en bærekraftig måte Sirkulær tankegang Rettferdig markedsføring av produkter og tjenester Håndtering av fysisk klimarisiko Dialog med interessenter Redusere fossil transport Redusere energiforbruk Leverandørkjede-oppfølging Håndtering av arbeids- og menneskerettigheter Hjelpe kunden å bruke mindre energi Grønne produkter Helse, miljø og sikkerhet Likestilling, mangfold og inkludering internt Åpenhet Håndtering av naturrisiko Avfallshåndtering Kompensasjonsordninger Unngå interessekonflikter Risikostyring Likestilling og mangfold eksternt Redusere klimagassutslipp Alle finner frem til, og klarer å bruke, våre produkter og tjenester VIKTIG VIKTIGERE VIKTIGST VIKTIG VIKTIGERE VIKTIGST VIKTIGHET FOR SPAREBANK 1 SØRØST-NORGE VIKTIGHET FOR EKSTERNE INTERESSENTER VESENTLIGHETSANALYSE gjennomført i 2022 VIKTIGE TEMAER INNEN BÆREKRAFT Samfunnsansvar og næringsutvikling Ansvarlig utlån- og investeringsvirksomhet Ansvarlig rådgivning (personvern, data- og informasjonssikkerhet, etikk, etterlevelse) Utvikling av ansatte og ledere Bekjempe økonomisk kriminalitet Etisk markedsføring Forklaring: Viktig = 3,73 – 4,2 Viktigere = 4, 2 – 4,6 Viktigst = 4,6< «Viktige temaer» er de temaene som i sum hadde score over 4,6 (se word dokument fra UiO). I tillegg er temaene «Samfunnsansvar og næringsutvikling» og «Ansvarlig utlån- og investeringsvirksomhet» løftet fra intervjuene. Utvikling av ansatte og etisk markedsføring er løftet basert på interne arbeidsgrupper og risikovurderinger, samt økende lovkrav. Redusere klimagassutslipp og hjelpe kunden å bruke mindre energi er flyttet opp basert på risikovurdering og faglig. SpareBank 1 Sørøst-Norges viktigste bærekrafttemaer i 2022 Områder hvor SpareBank 1 Sørøst-Norge har størst mulighet for å forsterke positiv – og redusere negativ påvirkning Påvirkningsanalyse oppdatert 2022 Rammeverket er et verktøy for å sikre at vårt arbeid med bærekraft er sammenhengende og fullstendig. Konsernets policyer og retningslinjer Bærekraftstrategi og bærekraftpolicy Rammeverk: Sentrale lovverk: Regnskapsloven §3-3a-c, Åpenhetsloven, Klimaloven, Lov om bærekraftig finans (offentliggjøringsforordningen og EU-taksonomien), Likestillings- og diskrimineringsloven GRI, FNs bærekraftmål, FNs PRB, FNs GC, TCFD, TNFD, Miljøfyrtårn, PCAF, Grønnvaskingsplakaten, Kvinner i Finans Charter POSITIV PÅVIRKNING Arbeidsplasser Artsmangfold og økosystemer NEGATIV PÅVIRKNING Ressurser og tjenester som er tilgjengelige, oppnåelige og har god kvalitet Sirkularitet Klimastabilitet Påvirkningsanalyse oppdatert i 2022 Ressurser og tjenester som er tilgjengelige, oppnåelige og har god kvalitet SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 167 Vi tar del i den globale dugnaden FNs BÆREKRAFTSMÅL SpareBank 1 Sørøst-Norge skal un- derstøtte FNs bærekraftsmål, som er verdens felles arbeidsplan for en bærekraftig framtid. Banken har plukket ut fem bærekraftsmål vi har vesentlig mulighet til å påvir- ke i positiv retning, og/eller risiko for å påvirke i negativ retning: mål 8, 9, 11, 13 og 16. FNs GLOBAL COMPACT Banken har vært tilsluttet FNs Global Compact siden 2019. Global Compact er verdens største initiativ for næringslivets samfunnsansvar. I ved- legget «GRI-Indeks» viser vi hvordan vi leverer på Global Compacts 10 prinsipper. FNs PRINSIPPER FOR ANSVARLIG BANKDRIFT Banken signerte prinsippene for ansvarlig bank- drift (Principles for Responsible Banking; PRB) da de ble etablert i 2019. Der forpliktet vi oss til å tilpasse vår strategi til bærekraftsmålene og Parisavtalen, og analysere vår (positive og nega- tive) påvirkning innen bærekraft. Vi har markert avsnittene i årsrapporten som viser hvordan vi følger opp prinsippene (se også vedlegget «GRI-indeks»). OECDs RETNINGSLINJER FOR AKTSOMHETSVURDERINGER Banken bruker veilederen for aktsomhetsvurde- ringer for ansvarlig næringsliv aktivt, spesielt i utlån mot bedriftsmarkedet. GLOBAL REPORTING INITIATIVE (GRI) Banken har for 2022-rapporteringen oppdatert til GRI-standarden som kom i 2021. GRI er den inter- nasjonalt ledende standarden for bærekraftrap- portering. GRØNNVASKINGSPLAKATEN Banken signerte i 2022 grønnvaskingsplakaten. Vi stiller oss bak punktene i plakaten og gjør vårt ytterste for å følge prinsippene i vår markedsfø- ring og kommunikasjon. KVINNER I FINANS CHARTER Banken signerte i 2022 Kvinner i Finans Charter, hvor vi forplikter oss til å øke andelen kvinner i ledende posisjoner. Vi har satt oss et mål om å ha 40 prosent av hvert kjønn blant ledere på alle nivåer. MILJØFYRTÅRN SpareBank 1 Sørøst-Norge er miljøfyrtårnsertifi- sert. Dette miljøledelsessystemet brukes for å redusere og rapportere på vår miljøinnsats, inklu- dert våre klimagassutslipp. Se vår rapportering i vedlegget «Energi- og klimaregnskap 2021». PARTNERSHIP FOR CARBON ACCOUNTING FINANCIALS (PCAF) Banken ble med i PCAF i 2022, et globalt part- nerskap mellom finansinstitusjoner som arbeider for å få tilgang på data om, og rapportere på klimagassutslipp i porteføljen. «TASK FORCE ON CLIMATE-RELATED FINANCIAL DISCLOSURES» (TCFD) og «TASK FORCE ON NATURE-RELATED FINANCIAL DISCLOSURES» (TNFD) SpareBank 1 Sørøst-Norge rapporterer på klima- og naturrisiko i tråd med anbefalingene til TCFD og TNFD. Dette hjelper oss til å forstå risikoer og muligheter innen klima og natur. VITENSKAPSBASERT MÅL SpareBank 1 Sørøst-Norge har satt seg et vitenskapsbasert mål, i tråd med UNEP Finance Initiatives Emissions Gap Report, om å redusere karbonintensiteten til både driften og utlånspor- teføljen med 7 prosent/år, uten sluttpunkt, med 2019 som basisår. Det støtter bærekraftsmål 13 og Norges mål under Parisavtalen om å redusere utslippene med 55 prosent fra 1990-nivå innen 2030, og Klimalovens mål om 90-95 prosent re- duksjon innen 2050. SpareBank 1 Sørøst-Norge tar del i den globale dugnaden for å oppnå bærekraftsmålene innen 2030 og Parisavtalen. Det er viktig for banken å støtte bærekraftsarbeidet i finanssektoren og andre sektorer, samtidig som vi kvalitetssikrer eget arbeid. PRB 1.2 SAMARBEID FOR Å NÅ MÅLENE SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022168 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 151 God dialog med interessenter og ansatte peker ut retningen for bærekraftarbeidet i SpareBank 1 Sørøst-Norge. Basert på vesentlighetsanalysen, påvirkningsanalysen og våre interne risikovurderinger av bærekraftområdet fokuserer vi på følgende temaer: Vesentlighetsanalyse og interessentdialog Interessentkart Våre viktigste temaer innen bærekraft Konsernet gjennomførte en vesentlig- hetsanalyse i 2018 (SpareBank 1 BV) og 2019 (Sparebanken Telemark) gjennom en omfattende interessentdialog. SpareBank 1 Sørøst-Norge har en rekke interessenter som er med og påvirker konsernets arbeid med bærekraft. Analysen pekte på områder der konsernet kan forsterke sin positive påvirkning, og på risikoområder der konsernet bør redusere sin negative påvirkning. De mest vesentlige temaene i analysene var samlet sett å: • Bekjempe økonomisk kriminalitet • Utvikle våre ansatte • Arbeide med etikk og anti-korrupsjon • Drive lokal næringsutvikling Les mer om dialogen vår med interessenter i vedlegget «Interessentdi alog». PRB: 4.1 ANSVARLIGE UTLÅN ARBEID MOT ØKONOMISK KRIMINALITET ETIKK OG ANTI- KORRUPSJON LOKALT SAMFUNNS- ANSVAR OG NÆRINGS- UTVIKLING ETISK MARKEDS- FØRING BÆREKRAFTIG FONDS- FORVALTNING BÆREKRAFT I INNKJØP Ansatte Kunder Eiere Datter- selskaper Deleide selskaper Myndig- heter Kapital- markedet Leve- randører Konkurrenter Sponsorater Samarbeids- partnere Gave- mottakere Interesse- organisasjo ner Samfunnet, opinionen, frivillige organisa- sjoner Media Sosiale medier Rating- byråer og analytikere Oslo Børs Våre viktigste temaer innen bærekraft PRB 4.1 God dialog med interessenter og ansatte peker ut retningen for bærekraftsarbeidet i SpareBank 1 Sørøst- Norge. Basert på vesentlighetsanalyse, påvirkningsanalyse og interne risikovurderinger på bærekraftsområdet fokuserer vi på følgende temaer: Gjennom året har dialogen med interessenter pekt ut hvilke temaer innen bærekraft banken bør fokusere på. Les mer om dialogen vår med interessenter i vedlegget «Interessentdialog». ANSVARLIGE UTLÅN ARBEID MOT ØKONOMISK KRIMINALITET ANSVARLIG RÅDGIVNING LOKALT SAMFUNNS- ANSVAR OG NÆRINGS- UTVIKLING BÆREKRAFT I FONDS- FORVALTNING ETISK MARKEDS- FØRING VÅRE MEDARBEIDERE Interessentdialog SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 169 PRB 2.1 Påvirkningsanalyse SpareBank 1 Sørøst-Norge oppdaterte sin vesent- lighetsanalyse i 2022. I samarbeid med FNs Global Compact inngikk vi et samarbeid med Universitetet i Oslo; fire studenter fra det nyopprettede faget «Bære- kraftlaboratoriet» gjennomførte vesentlighetsanalysen. Gjennom en omfattende interessentdialog bestående av dybdeintervjuer og spørreundersøkelse kartla vi hvilke temaer våre eksterne og interne interessenter mente påvirker oss mest, og hvilke temaer vi har størst påvirkning på. EUs bærekraftsdirektiv, CSRD, legger vekt på dobbel vesentlighet, som innebærer at konser- net både rapporterer på hvilken påvirkning vi har på samfunnet og interessenter, samt hvordan bærekraftte- maer påvirker vår drift og langsiktige verdiskaping. Vesentlighetsanalysen pekte på områder der konser- net kan forsterke sin positive påvirkning, og på risi- koområder der konsernet bør redusere sin negative påvirkning. De mest vesentlige temaene i analysene var samlet sett: • Samfunnsansvar og næringsutvikling • Ansvarlig utlåns- og investeringsvirksomhet • Ansvarlig rådgivning (etikk og antikorrupsjon, personvern, data- og informasjonssikkerhet og etterlevelse) • Utvikling av ansatte og ledere • Bekjempe økonomisk kriminalitet Som del av arbeidet med å følge opp FNs prinsip- per for ansvarlig bankdrift oppdaterte konsernet sin påvirkningsanalyse i 2022. Analyseverktøyet utviklet av finansinitiativet til FNs Miljøprogram (UNEP FI) ble benyttet. Banken har virksomhet kun i Norge (Vestfold og Telemark og nedre del av tidligere Buskerud fylke), og analysen er gjort på bankens største forretningsom- råder: personmarkedet (ca 75 %) og bedriftsmarkedet (ca. 25 %). Analysen viser at konsernet har størst positiv påvirkning på områdene: • Ressurser og tjenester som er tilgjengelige, oppnåelige og har god kvalitet (finansielle tjenester og boliger) • Arbeidsplasser • Artsmangfold og økosystemer (habitat, arter, jord, luft, vann) Analysen viser at konsernet har størst negativ påvirkning på områdene: • Ressurser og tjenester som er tilgjengelige, oppnåelige og har god kvalitet (finansielle tjenester og boliger) • Sirkularitet (avfall og ressursintensitet) • Klimastabilitet Hvordan vi jobber med å forsterke vår positive påvirk- ning og redusere vår negative påvirkning er forklart i de neste delkapitlene og relevante vedlegg. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022170 Våre viktigste temaer oppsummert Videre vil rapporten se nærmere på hvordan vi jobber med våre viktigste temaer innen bærekraft (kapittel 3.8 «Våre medarbeidere» kan du lese mer om blant annet vårt arbeid med kompetanseutvikling og like- stilling, mangfold og inkludering). Vi vil vise hva vi har gjort i 2022, hva vi vil jobbe med videre, og risikoene og mulighetene vi ser på området. Alle områdene er strategisk forankret med ansvar, retningslinjer, opplæ- ring, mål i bærekraftstrategien og tiltak. Dette blir vist i grønn figur i slutten av hvert tema. Figuren kobler også vårt arbeid med bærekraft til rele- vante GRI-standarder (GRI), FNs prinsipper for ansvarlig bankdrift (PRB), FNs Global Compact (FNs GC), FNs bærekraftmål (SDG), Miljøfyrtårn, artikler i EU-taksono- mien, samt vesentlige negative påvirkninger (Principal Adverse Impacts, PAI) under offentliggjøringsforordnin- gen (Sustainable Finance Disclosure Regulation, SFDR). Vi vil også referere til utkast til europeiske standar- der for rapportering på bærekraft (ESRS) 1 under EUs direktiv for bærekraftrapportering (CSRD) der dette er relevant. ESRS-referansene skal leses som veiledning for lesere som leter etter relevant informasjon, ikke som bevis på at vi etterlever alle krav for den enkelte standard. Siden standardene ikke er vedtatt, kan refe- ransene bli endret ved senere rapportering. Direktivet er først påbudt for banken å følge for vår 2024-rappor- tering, så forberedelsene vil fortsette fremover. Vi rapporterer på konsolidert basis, inkludert dattersel- skapene våre, på tilsvarende måte som øvrig årsrap- portering. Fusjonen mellom SpareBank 1 BV (overta- gende bank) og Sparebanken Telemark til SpareBank 1 Sørøst-Norge i 2021, samt fusjonen mellom SpareBank 1 Sørøst-Norge (overtagende bank) og SpareBank 1 Mo- dum påvirker de siste rapporteringsårene. Vi endrer ikke historiske tall på grunn av fusjon for å sikre konsis- tens med annen rapportering. Vedlegget «Menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, redegjørelse for aktsomhetsvurderin- ger» dekker leverandørkjede. Vedleggene «EU-takso- nomien», «Vesentlige negative påvirkninger (Principal Adverse Impacts, PAI)», «Klimarisiko, TCFD», «Natur- risiko, TNFD», «Fysisk klimarisiko i utlånsporteføljen», «Klimagassutslipp i utlånsporteføljen» og «Klimagass- opptak i skog», dekker nedstrøms verdikjede (kunder), de resterende (i tillegg til deler av «EU-taksonomien») dekker kun bankens drift. Vi har ikke holdt tilbake informasjon på grunn av intellektuell eiendomsrett, men enkelte initiativer innen forretningsutvikling som er un- der forhandling vil bli presentert i senere rapportering. I rapporten betyr kort sikt 0-1 år, mellomlang sikt 1-5 år og lang sikt mer enn 5 år. 1 ESRS 1 seksjon 6,4, BP-1, BP-2, GOV 1-3, SBM 1-3, IRO-1, DC-M, DC-T, E1-3 og S1-2 er berørt i introen til bærekraftskapittelet. Leonora Ademi og Jørgen Berg Andersen, Rådgivere i Sandefjord. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 171 Ansvarlige utlån Bankens kjernevirksomhet er å gi lån til personkunder og bedriftskunder. Ansvarlige utlån er en sentral del av bankens samfunnsoppdrag. Det er viktig for banken å være pådriver for bærekraftig utvikling hos våre kunder. Grønt boliglån: Fokus på renovering og sirkularitet Vi tilbyr grønt boliglån til med gunstigere rentevilkår for nybygde og eksisterende boliger med energiklasse A og B, og boliger som i utgangspunktet har lavere energiklasse, men oppgraderes slik at de oppnår en forbedring på minimum to energiklasser (30% prosent redusert energiforbruk). I tillegg lanserte vi i 2022 grønt lån til energitiltak, opp til 0.5 mill. kroner. Ved utgangen av 2022 hadde vi samlet utlånsvolum på 1,7 mrd kroner (en kraftig økning fra 298 mill kroner i 2021) til grønne boliglån. Andel boliger som kvalifiserer under det grønne obligasjonsrammeverket utgjorde 11.7 prosent av det totale utlånsvolumet i personmarkedet 2022. 2 Boligene fordeler seg som vist i diagrammet. Bankens rolle i konsernets plan for å oppnå netto null utslipp i 2050 gjennom 7% årlig reduksjon i karbon- intensitet, er en tydelig satsing på utlån til renovering både mot person- og bedriftsmarkedet, med gunstige- re vilkår for renovering og mindre attraktive betingelser for lite energieffektive bygg uten en klar plan for renovering. Slik blir vi kundens rådgiver i omstillingen til sirkulærøkonomi. Våre eiendomsmeglere og rådgivere i person- og bedriftsmarkedet har gjennomgått detal- jerte kurs om bærekraft i boliger og næringseiendom. De la særlig vekt hvordan renovering reduserer vår negative påvirkning innenfor både klima, ressursbruk og avfall (gjennom lavere energibruk og dermed lavere utslipp, samt reduksjon av avfall ved renovering i stedet for riving). Personmarkedet Satsingen mot personmarkedet (PM) er knyttet til bæ- rekraftsmål 8 og 13. Vår påvirkningsanalyse for person- marked sier at vi har størst mulighet for positiv påvirk- ning og størst risiko for negativ påvirkning innen: 2 Inkludert volumer hos SpareBank 1 Boligkreditt. 12 % 88 % Andel grønne boliger Grønne boliger Resterende bo liger 17 % 83 % Andel grønne lån BM Grønn e lån Resterende lån * Boliger med mulig høy klimarisiko er ikke fjernet fra datagrunnlaget. Fritidsboliger er inkludert. Inkluderer kun boliger som er panteobjekter i personmarkedet, ikke bedriftsmarkedet. POSITIV PÅVIRKNING Ressurser og tjenester som er tilgjengelige, oppnåelige og har god kvalitet Arbeidsplasser Artsmangfold og økosystemer NEGATIV PÅVIRKNING Ressurser og tjenester som er tilgjengelige, oppnåelige og har god kvalitet Sirkularitet Klimastabilitet Personmarked POSITIV PÅVIRKNING Ressurser og tjenester som er tilgjengelige, oppnåelige og har god kvalitet NEGATIV PÅVIRKNING Ressurser og tjenester som er tilgjengelige, oppnåelige og har god kvalitet Likhet og rettferdighet Sirkularitet Klimastabilitet Påvirkningsanalyse oppdatert i 2022 POSITIV PÅVIRKNING Naturkatastrofer Artsmangfold og økosystemer Ressursintensitet NEGATIV PÅVIRKNING Energi Andre sårbare grupper Sosioøkonomisk konvergens Bedriftsmarked: Blomstrende små og mellomstore bedrifter Bedriftsmarked: Klimastabilitet POSITIV PÅVIRKNING Arbeidsplasser Sektormangfold Sosioøkonomisk konvergens NEGATIV PÅVIRKNING Ressursintensitet Avfall SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022172 Produkter med sosial profil Vi utnytter vår mulighet til positiv påvirkning innen bofor- hold og arbeid ved å tilby produkter og tjenester med sosial profil som gir økonomiske fordeler for kunder: • LOfavør depositumslån ung er et tilbud til unge kun- der som ønsker seg inn på leiemarkedet • Boliglån ung og LOfavør Boliglån ung er rabatterte produkter som skal hjelpe unge boligkjøpere inn på boligmarkedet • LOfavør førstehjemslån er våre rimeligste lån til kjøp av første bolig, uansett alder • Lån lønnsgarantifondet LO er et lån til boliglånsrente dersom bedriften kunden jobber i skulle gå konkurs, i påvente av utbetaling fra lønnsgarantifondet • LOfavør konfliktlån er et lån med boliglånsrente til kunder som havner i langvarig arbeidskonflikt i forbin- delse med tariffoppgjør Utlånsforskriften gjør det mulig å ha en fleksibilitetskvo- te på antall kunder som bryter med enkelte krav i for- skriften (betjeningsevne, gjeldsgrad og belåningsgrad). Unge førstegangskjøpere blir ofte prioritert inn i denne kvoten. I 2022 ble 55 prosent av kvoten brukt til unge mellom 18 og 34 år det utgjorde 0,9 mrd kroner. Dette er en økning fra 49 prosent fra 2021. Bedriftsmarkedet Ansvarlige utlån til bedrifter er en av konsernets kjerne- virksomheter, og det området hvor vi har størst mulig- het for påvirkning til bærekraftig utvikling og omstilling. Vår risikovurdering og påvirkningsanalyse sier at vi har størst mulighet for positiv påvirkning og størst risiko for negativ påvirkning innen bransjene der utlånsvolumet vårt er størst: eiendomsutleie og eiendomsprosjekter. Innen klima og miljø gjelder dette begge bransjer, mens sosial bærekraft (menneske- og arbeidsrettig- heter) på byggeplassen og i leverandørkjeden er vår potensielt viktigste negative påvirkning innen sosial bærekraft (for flere detaljer, se vedlegget «Grunnleg- gende menneskerettigheter og anstendige arbeids- forhold»). Dette er også en viktig risiko i andre bransjer som bygg og anlegg, driftsselskaper, transport og landbruk – som alle har mange små og mellomstore bedrifter. Disse bransjene har også overgangsrisiko på nokså kort sikt knyttet til myndighets- og kundekrav om nullutslippsløsninger. Disse eksponeringene håndteres imidlertid i stor grad via objektsfinansiering og leasing gjort via SpareBank 1 Finans Midt-Norge (der SpareBank 1 Sørøst-Norge eier 14.5 prosent). I 2021 pekte to områder seg ut i vår påvirkningsanalyse for bedriftsmarkedet, delvis i lys av dette: klimastabi- litet og blomstrende små- og mellomstore bedrifter (for mer om sistnevnte, se «Lokalt samfunnsansvar og næringsutvikling» under). For disse områdene viser vår oppdaterte påvirkningsanalyse at vi har størst mulighet for positiv påvirkning og størst risiko for negativ påvirk- ning innen: 55 % 45 % Fleksibilitetskvote aldersfordeling 18-34 år Over 34 år 55 % 45 % Fleksibilitetskvote aldersfordeling 18-34 år Over 34 år SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 173 Hva ble gjort i 2022 Vi skal være trygge og kompetente rådgivere for kunden i den grønne omstillingen: fornybar-finansier- ing, klimaregnskap, elektrifisering, sirkulærøkonomi og energisparing. Vi skal hjelpe kunden å unngå klima- og naturrisiko og rådgi kunden om sosial bærekraft. Der- for har vi: • Utviklet et spesialtilpasset kurs om bærekraft i næ- ringseiendom som er obligatorisk for alle rådgivere i bedriftsmarkedet. Utvalgte bedriftsmarkedsrådgive- re og rådgivere i regnskapshuset har i tillegg fått et spesialutviklet kurs om støtteordninger innen bære- kraft. Her bygget vi også kompetanse på kriterier for strømstøtte, samt lånegarantiordninger til strøminten- sive virksomheter, der banken har fått tildelt 42.5 mill. kroner i utlånsramme. • Hatt egne kundemøter med deltagelse fra Bære- kraftsavdelingen om risiko, muligheter og tiltak innen bærekraft med 14 bedriftskunder i 2022. • Fokus har vært større kunder i bransjer der vi har stor eksponering (eiendom utleie og eiendomsprosjekter; bransjer med risiko og kapital til å omstille seg (oljeservice, drivstoff); bransjer vi trenger å lære mer om risikobil- det i, samt kunder i bransjer med muligheter. • Oppfølging av Åpenhetsloven har vært tema for kunder som dekkes eller påvirkes vesentlig av loven, og vi har informert kundene om hvordan EU-taksonomien kan på- virke dem. Bærekrafttemaer er nå integrert i dialogen i en vesentlig andel av møter rådgivere har med andre bedriftskunder. • Gjort aktsomhetsvurdering (i en ESG-modul) i alle nye lånesaker og refinansieringer hvis engasjementet er over 5 mill. kroner. • Kartlagt og dokumentert fysisk klimarisiko for alle nye og refinansierte lån, og begynt dialogen om tiltak med enkelte kunder med stor risiko. • Vurdert fysisk klimarisiko til panteobjekter innen eiendom for alle nye låneengasjementer over 5 mill. kroner. • Klima-stresstestet bankens eksponering mot inntekter fra utslippsintensive bransjer, samt overgangsrisiko og fysisk klimarisiko i utlånsporteføljen. Overordnet eksponering var meget lav. Vi har aktivt jobbet for å redusere bærekrafts- og klima- risiko i vår utlånsportefølje: • Vi har blitt medlem av Partnership for Carbon Acco- unting Financials (PCAF), et globalt partnerskap mel- lom finansinstitusjoner, og bruker nå PCAFs verktøy for å rapportere på klimagassutslipp i næringslån. • Vi har bevisstgjort både bankens rådgivere og kundene om hva Åpenhetsloven og EU-taksonomien innebærer, gjennom egne nyhetsbrev og presenta- sjoner i samarbeid med næringsforeninger. Her har vi lagt vekt på hvordan lovkravene ikke kun rammer bedrifter som må rapportere, men også har konse- kvenser for mindre bedrifter hvis de deltar i anbud, søker offentlig støtte, trenger investorer, leverer til store kunder/partnere, eller trenger banklån. • Vi har tilbudt bedre lånevilkår til næringseiendom som er energieffektiv, har lav fysisk klimarisiko og/eller er miljøsertifisert, og vi får byggkontrollør til å sjekke at store prosjekter tar sosiale forhold og styring seriøst. Grønt rammeverk SpareBank 1 Sørøst-Norge hadde ved utgangen av 2022 utstedt grønne obligasjonslån på 2,6 mrd. nok. Rammeverket er i tråd med ICMA Green Bond Princi- ples, er vurdert i lys av EU-taksonomien, og ambisjonen er å følge EU Green Bond Standard. Det inkluderer: • Grønne boliger og næringsbygg • Fjernvarme • Fornybar energi • Bærekraftig produksjon og teknologi (for å stimulere omstilling i eksisterende industri samt innovative teknologiselskaper i tråd med EU-taksonomiens miljømål) EU-taksonomien Gjennom EU-taksonomien definerer EU hvilke økono- miske aktiviteter som er bærekraftige, for å sette ret- ningen for investorer og bedrifter mot netto nullutslipp i 2050 og oppnåelse av en rekke miljø- og sosiale mål. Hensynet til EU-taksonomien har vært viktig i utformin- gen av bankens bærekrafts- og kredittstrategi. Gjen- nom Lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren, som trådte i kraft 01.01.2023, vil banken bli pålagt å rapportere i hvilken grad våre aktiviteter er bærekraftige i henhold til EU-taksonomien. Andelen av bankens totale eksponering som møter taksonomi- 681 kunder er vurdert i ESG-modulen 12 % 88 % Andel grønne boliger Grønne boliger Resterende bo liger 17 % 83 % Andel grønne bedriftslån Grønn e lån Resterende lån 12 % 88 % Andel grønne boliger Grønne boliger Resterende bo lig er 17 % 83 % Andel grønne bedriftslån Grønne lån Resterende lån 12 % 88 % Andel grønne boliger Grønne boliger Resterende bo lig er 17 % 83 % Andel grønne bedriftslån Grønn e lån Resterende lån SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022174 kravene vil trolig påvirke hvor mye reservekapital vi må sette av for lånene vi gir, og dermed påvirke lønnsom- heten vår. Selv om kundene våre er for små til å ha plikt til å rapportere under taksonomien, vil de møte doku- mentasjonskrav både fra oss, investorer, store kunder, og hvis de søker om statlige tilskudd. Se vår kartleg- ging av hva som er dekket og tilpasset EU-taksonomien i vedlegget «EU-taksonomien». Veien videre Øke vår grønne eksponering for å nå målet om 7 pro- sent årlig reduksjon i karbonintensiteten til utlånsporte- føljen, posisjonere oss overfor kravene i EU-taksonomi- en, og redusere bærekraftsrisiko: • Konsernet skal øke sin grønne eksponering fra 14 mrd. nok ved utgangen av 2022 til 25 mrd. nok innen utgangen av 2025. • Vi vil prioritere å bidra til oppgradering av eksis- terende eiendommer i vår utlånsportefølje, og vil være mer restriktive til å innvilge nye lån til energi-in- effektive eiendommer. • SpareBank 1 har nylig lansert en egenutviklet modul for vurdering av bærekraft i næringslån. Bankens leder for bærekraft har spilt en viktig rolle i dette ar- beidet. Modulen inkluderer generelle spørsmål både innenfor miljø/klima, sosiale forhold og selskapssty- ring, samt spesifikke spørsmål for bransjene banken har størst eksponering i. Spørsmålene og bransjes- coringen skiller tydeligere mellom høy og lav risiko. • Byggeår og tilgjengelig energimerke skal være kart- lagt for hele eiendomsporteføljen • Fysisk klimarisiko skal være vurdert for hele eiendom- sporteføljen i lys av andre risikofaktorer. • Vi vil oppdatere stresstest av vår portefølje etter felles metodikk i SpareBank 1-alliansen. • Vi skal kartlegge hvilke ytterligere aktiviteter banken har i bransjene dekket av alle seks miljømål i EU-takso- nomien som er i tråd med taksonomikriteriene • Banken skal begynne å bærekraftvurdere også eksis- terende lån og større kunder med annen ekspone- ring enn kreditt. • Regnskapshuset skal utvikle og tilby klimaregnskap som produkt • Fortsette læringsløpet på bærekraft. Mulige temaer er sosial bærekraft i kunderelasjonen, sirkulærøkono- mi, og BREEAM-In-Use. Risiko og muligheter Personmarked Bankens boliglånsportefølje er relativt gammel (ca. 90% bygget før 2012). Mange av disse boligene er renovert allerede; likevel er det et betydelig potensial for å bidra til mer energieffektive boliger og økt grønn ekspo- nering for banken, gjennom dialog med kunder om renovering. Dette er også sentralt for å redusere vår negative påvirkning innen sirkularitet (jfr. påvirknings- analysen): Renoveres et bygg i stedet for å rive det, unngås både avfall fra rivingen og nybygget. Strøm- krisen vil antagelig gjøre disse samtalene mer vanlige, og enklere enn før. På samme måte vil samtalene om klimatilpasning (drenering, overvannsløsninger etc.) bli vanligere hvis fysisk klimarisiko melder seg, i form av flomregn etc. Begge typer samtaler krever imidlertid mye kompetanse hos rådgiver, om hvilke løsninger som bedrer energieffektiviteten tilstrekkelig innenfor en rimelig kostnad. Forsikring er en forutsetning for at boligeieren skal håndtere risikoen for ekstremvær, og koblingen vil trolig bli enda viktigere for oss som långiver. Også på andre områder er det utfordringer og muligheter mot personkunder innen forsikring. I dag skrotes for mange brukbare forsikringsobjekter fordi det ikke anses som mulig å reparere dem. Vårt skadeforsikringsselskap, Fremtind, dreier nå fokus mot gjenbruk og reparasjon i skadesaker: en skadet bil kan nå vrakes først hvis skadene beløper seg til 80% av verdien til bilen, mot 60% tidligere. Balansen mellom miljømessig og sosial ansvarlighet vil bli krevende fremover, og skriker etter innovative løsninger. Det vil for eksempel være naturlig å rette oss mer inn på finansiering av nullutslippsbiler fremover for å nå taksonomi- og klimamål, men de er det velstående kunder som har råd til. Det samme gjelder nye, ener- gieffektive hus, og klimatilpasningstiltak. Generelt er sjansen større for at de av våre kunder som er unge el- ler har lav inntekt, eier eldre og mindre energi-effektive boliger. For å redusere denne sosiale bærekraftrisikoen har vi introdusert grønt lån til energitiltak, som gjør det enklere å gjøre mindre investeringer. I tillegg kvalifiserer nå oppgradering tilsvarende to energiklasser til grønt renoveringslån, og ikke kun oppgradering til energiklas- se C, slik kravet var tidligere. Bedriftsmarked Banken har relativt lav overgangsrisiko, blant annet grunnet meget lav eksponering mot de mest karbo- nintensive bransjene (se vedlegget «Klimagassutslipp i utlånsporteføljen»). Men våre låntagere innen eien- domsutleie kan møte økte kundekrav om miljøsertifi- serte, energieffektive og fleksible bygg, i kjølvannet av strømkrisen og endringene i arbeidslivet under COVID-19. Hendelser relatert til klimaendringer og overgangsrisi- ko gjør at utbyggere får økte kostnader og forsinkelser. Industri- og varehandelskunder kan oppleve de samme vanskene. Konkret økte energi- og dermed råvarepri- sene bl.a. fordi det ikke var nok vann i Rhinen til å frakte kull, og fordi atomkraftverk i Frankrike måtte stenge fordi kjølevannet var for varmt. Kostnader og forsinkel- ser skyldtes høye priser på kraft, gass og utslippskvoter, SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 175 nedstenging av europeisk industri som følge av kostnade- ne, og krav til klimavennlige materialer. Aktører innen bygg og anlegg og transport har møtt overgangsrisiko knyttet til økte priser på fossilt driv- stoff hvis disse ikke har vært reflektert i kontrakter. Det samme gjelder myndighetskrav om nullutslippsløsnin- ger, og usikre teknologialternativer (el, biodrivstoff, hydrogen). Enkelte kunder har også objekter på steder med høy fysisk klimarisiko. God dialog og rådgivning som balanserer både risiko- ene, kostnadene og mulighetene ved mulige løsninger (f.eks. renovering og klimatilpasning av bygg, egen- produksjon av fornybar energi, eldrevne kjøretøy og maskiner) vil bli stadig viktigere. Se mer informasjon om bærekrafts- og klimarisikoer i vedlegget «Klimarisiko, TCFD». Se beskrivelse av panteobjekter med mulig fysisk klimarisiko i vedlegget «Fysisk klimarisiko i utlånsporteføljen». Vi har utarbeidet varslingsrutiner for bærekrafts- og klimarisikohendelser. Se vår bærekraftspolicy på våre nettsider for mer informasjon. Vår kredittpolicy og bærekraftspolicy sier at vi ikke skal gi lån til • Kjøp eller refinansiering av næringsbygg med energi- merke F eller G, eller som er eldre enn 2012 og mangler energiattest, med mindre det foreligger en konkret plan om renovering til minimum energiklasse E. • Selskaper som bevisst eller uaktsomt: • Har spesielt høy risiko for, eller konkrete mistenkte tilfeller av, grove og systematiske krenkelser av menneske- og arbeidstakerrettigheter. • Produserer pornografisk materiale • Har spesielt høy risiko for, eller konkrete mistenkte tilfeller av, alvorlig miljøskade, eller mangler økonomisk evne til å gjennomføre nødvendige miljøtiltak og til å etterleve miljømessige pålegg • Har som sin hovedvirksomhet å bidra til økt eller mer effektiv utvinning av fossile brensler, eller transport og lagring av fossile brensler (med unntak av lån som bidrar til omstilling hos eksisterende kunder som har slik virksomhet) • Driver utvinning av, eller kraftproduksjon basert på, fossile brensler termisk kull, oljesand, eller atomkraft, eller vannkraftproduksjon som ikke tilfredsstiller prinsippene til World Commission on Dams • Driver lobbyvirksomhet rettet mot å svekke en nødvendig omstilling til et lavutslippssamfunn i tråd med Norges mål gjennom Klimaloven og verdens mål gjennom Parisavtalen • Benytter tømmer fra aktører som driver med ulovlig tømmerhogst, salg av ulovlig hogd tømmer eller avskoging, eller ødelegger tropiske regnskoger, fjerner primærskog eller fredede skoger (High Conservation Value Forests) • Handler med dyre- og plantearter som bryter med internasjonale regler for handel med truede dyr og planter, eller som truer bestander av rødlistede arter • Har virksomhet i områder som allerede har vannmangel, eller der slik virksomhet ville ha kommet i konflikt med lokalsamfunnets behov • Eksporterer våpen eller komponenter eksklusivt beregnet til bruk i våpen, til områder med systematiske og grove krenkelser av menneskerettigheter, utbredt korrupsjon, eller borgerkrig • Er involvert i utvikling, testing, produksjon, lagring, eller transport av kontroversielle våpen eller komponenter eksklusivt beregnet på slike våpen, herunder klasevåpen, antipersonellminer, atomvåpen, kjemiske våpen og biologiske våpen • Har spesielt høy risiko for, eller konkrete mistenkte tilfeller av, korrupsjon, hvitvasking eller terrorfinansiering, herunder kunder som ikke har tilfredsstilt våre dokumentasjonskrav om reelle rettighetshavere eller midlenes opprinnelse. • Driver utvinning/produksjon av kryptovaluta • Produserer tobakk eller komponenter eksplisitt beregnet på slike produkter Gir ikke lån til selskaper som: SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022176 • Bærekraftstrategi og bærekraftspolicy • Kredittpolicy 2.1 Kompetanseløft i bærekraft 2.5 Bli spare- og boliglånskundens rådgiver på bærekraft 2.6 Trekantsamarbeid BM/PM/ EM1 om bærekraftige bygg 2.7 Hjelpe SMB-kunden å skaffe offentlig støtte og vinne anbud 2.9 Rådgi kunden om sosial bærekraft 3.3 Hjelpe boligkunden å unngå klimarisiko og spare energi 3.4 Solcellefinansiering 3.5 Bli kundens rådgiver i omstillingen: fornybar- finansiering, klimaregnskap, elektrifisering, sirkulærøkonomi, energisparing 3.6 Hjelpe kunden å unngå klima- og naturrisiko • Øke våre grønne eksponeringer for å nå målet om 7% årlig reduksjon av karbonintensiteten til utlånsporte- føljen og redusere bærekraftsrisiko • Aktivt jobbe for å redusere bære- krafts- og klimarisiko i vår utlåns- portefølje • BM • PM • Bærekraft • Kompetanseløft: bære- kraft i næringseiendom og boliger, og støtte- ordninger. • Fordypningsøkt i antihvitvask for BM ESRS E2-1, E3-1, E4-2, E4-3, E5-2, E5-3, S2-1, DC-P, DC-A RETNINGSLINJER STRATEGISK FORANKRING: MÅL I BÆREKRAFTSTRATEGIEN TILTAK GRI 201-2, FS7, FS8, FS10, FS11. 404-2,3 PRB 1.1, 2.2-4, 3.1-2, 6.1 FNs GC 1, 2 , 4-9 MILJØFYRTÅRN 2066-70, 2072 SDG 8.3, 9.2, 9.3, 9.4, 11a), 16.4 EU-TAKSONOMI §3, §10-17 OPPLÆRING ANSVARLIG AVDELING Ludvig Skogvold Goplen, Leder Digital Salg Bedriftmarked og Leila Konjic, Rådgiver i Drammen SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 177 Ansvarlig rådgivning Rådgivning er kjernevirksomheten til SpareBank 1 Sørøst-Norge, og vi skal behandle kunder og samarbeidspartnere på en ansvarlig, tillitvekkende og etisk måte. Tillit hos kunder, investorer og andre interessenter i samfunnet er viktig for oss som bank og vår rådgivning skal bygge opp under bankens strategi og vårt samfunnsansvar. Hva ble gjort i 2022 Personvern SpareBank 1 Sørøst-Norge håndterer store mengder personopplysninger som en del av daglig drift. Dette gjelder både personopplysninger om kunder og om egne medarbeidere. I de prosesser og oppgaver SpareBank 1 Sørøst-Norge utfører er det viktig å ivareta den registrertes personvern og håndtere person- opplysninger på en god og sikker måte, i tråd med personvernregelverket. Dette vil skape tillit hos kunder, medarbeidere, samarbeidspartnere, eiere og tilsyns- myndigheter, og kunne skape nye forretningsmuligheter. Den overordnede målsettingen for alt arbeid med personvern i SpareBank 1 Sørøst-Norge er derfor gjennom en systematisk og risikobasert tilnærming å: • Ivareta de registrertes personvern og sikre om- dømmet til SpareBank 1 Sørøst-Norge og SpareBank 1-alliansen gjennom korrekt håndtering av person- opplysninger • Understøtte forretningsdriften ved at banken til enhver tid har kontroll på sin behandling av person- opplysninger • Sikre etterlevelse av personopplysningsloven og EUs personvernforordning (GDPR), øvrig personvernre- gelverk og relevante bransjenormer I 2022 har vi: • Skilt ut arbeidet med personvern i egen avdeling (var tidligere under Compliance), hvor avdelingen har det overordnede ansvaret for å ivareta fagområdet personvern. • Forbedret behandlingsoversikten, som beskriver ban- kens håndtering av personopplysninger. • Økt bevissthet rundt fildeling gjennom kort webinar og e-læring for ansatte • Innført årlig slettekampanje av unødige e-poster, som både reduserer risikoen for at sensitiv informasjon lagres for lenge eller kommer på avveie samt reduse- rer klimagassutslipp Antall personvernavvik meldt til Datatilsynet Antall pålegg eller sanksjoner fra Datatilsynet 9 0 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022178 Etikk og god forretningsskikk Konsernets virksomhet er avhengig av tillit fra kunder, offentlige myndigheter og samfunnet for øvrig. Kon- sernets medarbeidere skal opptre på en forutsigbar måte, ha høy etisk standard og vise respekt for kon- sernets tradisjon som en lokalt forankret sparebank. Det er utarbeidet etiske retningslinjer for konsernet, som er tilgjengelige på bankens nettsider. Etikk ligger som en del av kompetanseplanen for alle ansatte. Våre medarbeidere skal gi faglig og ansvarlig rådgivning og ikke bryte etiske retningslinjer. Vi aksepterer ingen form for handlinger som kan oppfattes som bestikkelser, korrupsjon eller forsøk på å påvirke saksbehandlingen på en utilbørlig måte. Alle ansatte skal unngå habilitets- problemer eller interessekonflikter, og beslutninger og adferd skal bygge opp under bankens strategi og vårt samfunnsansvar. Vår visjon, «sammen skaper vi verdier» skal bidra til en bedrifts- og forretningskultur som legger vekt på å skape verdier sammen med kundene våre, de ansatte, eierne våre og ikke minst for og med lokalsamfunnet. Styret har godkjent vår policy for etikk, gode hold- ninger og god forretningsskikk, som gjelder for alle i konsernet. Ledere skal til enhver tid vurdere ansattes etterlevelse av policyen. Administrerende direktør sig- naliserer i innledningen til policyen hvordan den enkelte ansatte har et eget ansvar for å følge den. Konsernet har ikke insentiver som motvirker god forret- ningsskikk. Morbank har ingen bonusordning, men en åpning for overskuddsdeling med alle ansatte. Gjen- nom vårt medlemskap i Finans Norge følger vi finans- næringens etikkplakat. Den forplikter oss til å unngå insentivsystemer som fremmer kortsiktig tenkning. Etikkplakaten forplikter oss også til å ta hensyn til alle våre interessenter, spre kunnskap om personlig øko- nomi til kunder, ha åpen og ansvarlig forretningsdrift, bidra til sunn konkurranse, samt følge opp eventuelle brudd med bransjestandarder. Viktige temaer innen forretningsskikk behandles regelmessig i styret og ledelsen og på lavere ledernivåer. Banken har varslingskanaler både internt og eksternt (beskrevet i egen standard for varsling av kritikkverdige forhold) hvor man anonymt kan varsle om bekymrin- ger, utfordringer og kritikkverdige forhold (også innen bærekraft), inkludert om potensielt uetisk eller ulovlig oppførsel som kan være med på å skade konsernets omdømme eller finansielle situasjon. Ingen varsler er mottatt i 2022. De etiske retningslinjene forplikter alle ansatte i konser- net til å følge gjeldende konkurranselovgivning. Banken er også opptatt av at samarbeidet med andre aktører i SpareBank 1-alliansen ikke skal hindre fri markeds- konkurranse. Det er derfor utarbeidet en policy for å håndtere konkurranselovgivningen i slike tilfeller. Den gjelder både direkte samarbeid med andre SpareBank 1-banker; felles eie av selskaper (direkte, via SpareBank 1 Utvikling, via SpareBank 1 Gruppen eller via SamSpar); og samarbeid om innkjøp, produkt- og tjenesteutvikling (både via SpareBank 1 Utvikling og SamSpar). I 2022 har vi: • Utarbeidet policy for etikk, gode holdninger og god forretningsskikk, som ble styregodkjent i oktober 2022. Policyen inkluderer beskyttelse for varslere, og forplikter banken til å bidra til å undersøke og et- terforske potensielle brudd på god forretningsskikk (inkludert korrupsjon eller bestikkelser) umiddelbart, uavhengig og objektivt. • Alle medarbeidere får opplæring i etikk regelmessig, gjennom nanolæringer. Autoriserte kunderådgivere får grundigere og oftere opplæring. Data- og informasjonssikkerhet SpareBank 1 Sørøst-Norge jobber kontinuerlig med å sikre våre tjenester og systemer slik at våre kunder og ansatte skal kunne bruke tjenestene på en sikker måte. Vi jobber risikobasert med temaet og gjennomfører sårbarhetsanalyser og risikovurderinger på et overord- net nivå årlig. Blant de største truslene banken har identifisert er: • Ransomware via feks løsepengevirus, enten direkte mot banken eller mot bankens leverandører. • Phishing-kampanjer mot bankens ansatte eller ansatte hos leverandører, samt mot bankens kunder. • Negative effekter som resultat av den geopolitiske situasjonen, som for eksempel økt mengde med DDOS-angrep og aktører som bedriver avansert spionasje. SpareBank 1 Sørøst-Norge har økt både våre tekniske tiltak, men jobber også med å styrke vår sikkerhetskul- tur og kompetanse på området for å gjøre oss bedre rustet i kampen mot digitale angrep. Antall kjente tilfeller av korrupsjon 0 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 179 I 2022 har vi blant annet: • Etablert egen avdeling for Informasjonssikkerhet som jobber kontinuerlig for konfidensialitet, tilgjengelighet og integritet. • Gjennomført 6 e-læringskurs, i henhold til vår opplæ- ringsplan for informasjonssikkerhet. Kursene finnes i vår sikkerhetshåndbok «Sikkerhet på vår måte», med følgende temaer: • Sikkerhetskulturundersøkelsen 2022 • Årlig gjennomføres det en sikkerhets- kulturundersøkelse blant våre ansatte. Resultatet av undersøkelsen danner blant annet grunnlag for neste års kompetansehevende tiltak. • Erfaringer fra phishing-test • Har du kontroll på mobilen din? • Løsepengeangrep: Kan det skje oss? • Beskytt passordene dine • Situasjonen i Europa er svært spent • Cybertrusler mot SpareBank 1 i 2022 • I tillegg til e-læringskursene og sikkerhetskulturunder- søkelse gjennomføres det tester av ansattes sikker- hetskultur, dette kan for eksempel være phishingtest. Etterlevelse og åpenhet Etterlevelse av lovverk og retningslinjer samt åpenhet er en forutsetning for å bevare SpareBank 1 Sørøst-Nor- ges integritet og tillit fra kunder, samarbeidspartnere og samfunnet. Vi skal alltid kunne gjøre rede for våre beslutninger og handlinger, og hvilke avgjørelser og dokumentasjon som ligger til grunn. Vi oppfordrer også våre kunder og samarbeidspartnere til åpenhet og etterlevelse av lovverk og rutiner. I 2022 har vi: • Rapportert status på etterlevelse av regelverk (herunder eventuelle avvik) kvartalsvis til styret og konsernledelsen • Gjennomført risikovurderinger på bærekraft med fag- miljøer for å belyse risikoer og muligheter. Følgende fagmiljøer har deltatt: • Bedriftsmarkedet, personmarkedet, regnskapshuset, intern drift, økonomi og finans, eiendomsmegling, innskudd- og plassering, HR og organisasjonsutvikling, verdipapirhandel og formu- esforvaltning, marked og kundereiser, kommunika- sjon og forsikring. • Øvrige fagmiljøer har egne risikovurderinger hvor bærekraft er inkludert (eksempelvis økonomisk kriminalitet og risikostyring). Likestilling, mangfold og inkludering SpareBank 1 Sørøst-Norge skal jobbe aktivt for likestil- ling, mangfold og inkludering både i egen virksomhet og ovenfor kunder og samarbeidspartnere. Les mer om vårt arbeid i egen virksomhet under «Våre med- arbeidere». Det eksterne perspektivet er vel så viktig som det interne. Som en betydelig finansaktør har Spa- reBank 1 Sørøst-Norge stor påvirkningskraft, og vi skal bruke denne kraften til å påvirke våre kunder, leveran- dører og samarbeidspartnere i positiv retning. Vi skal stille krav til likestilling, mangfold og inkludering til de største aktørene vi jobber med, og fremme likestilling blant våre kunder gjennom produkter og tjenester vi leverer. Banken vil ha medarbeidere som reflekterer og rådgir samfunnet den er en del av uavhengig av kulturell bak- grunn, etnisitet og religion og kjønn. Vi har nulltoleranse for diskriminering, både på arbeidsplassen og mot kunder, samarbeidspartnere og samfunnet ellers. I 2022 har vi: • Utarbeidet policy for likestilling, mangfold og inkludering • Gjennomført risikovurderinger med rådgivere og ledere i personmarkedet og bedriftsmarkedet for å belyse risikoer innen likestilling og mangfold i rådgiv- ning og i våre produkter og tjenester Veien videre • Alle ansatte skal sette seg inn i policy for etikk, gode holdninger og god forretningsskikk. - Ved nyansettelser må alle ansatte lese og signere policyen. • Internkontroller på bærekraftaspekter. Mål om kvartalsvise møter mellom avdelingene Compliance og Bærekraft. - Blant områdene som følges opp: kvaliteten på bærekraftvurdering av lån i bedriftsmarkedet, i lys av kredittstrategi, bærekraftpolicy, grønt obliga- sjonsrammeverk, samt regelverk som Åpenhetslo- ven og EU-taksonomien • Risikovurderinger ved implementering av nye IKT-produkter og -tjenester. • Klargjøre fordelingen av ansvaret for arbeidet med, og sette tiltak for, likestilling, mangfold og inkludering mot kunder og samarbeidspartnere. • Alle ansatte skal gjennomføre opplæringsprogram på informasjonssikkerhet. • Oppdatere styrende dokumenter for å dokumente- re etterlevelse av kravene i EUs direktiv om bære- kraftrapportering (CSRD). Risiko og muligheter Ansvarlig rådgivning som inngir tillit, er vesentlig for SpareBank 1 Sørøst-Norge. Både i daglig drift og forret- ningsutvikling er det nødvendig å behandle kundenes og de ansattes personopplysninger på en forsvarlig måte. Finansbransjen er kontinuerlig utsatt for nye korrupsjonsmetoder. Økt og tettere samarbeid med blant annet SpareBank 1- alliansen, aktører i verdikjeden SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022180 og andre i finansbransjen vil styrke vår kompetanse og redusere risiko knyttet til nye korrupsjonsmetoder. Likebehandling av kunder kan være en utfordring for bank og finans; bedrifter startet av kvinner får sjeldnere finansiering, og det har vært påstander om at det er vanskeligere å få boliglån i Norge for folk med minori- tetsbakgrunn. Noen grupper er digitalt ekskludert fordi de mangler BankID eller Vipps, det fysiske banklokalet kan være vanskelig å komme til. Hvis vi kan utmerke oss med likebehandling kan vi bli attraktive for disse grup- pene. Også overfor våre næringskunder kan vi sette søkelyset på å redusere utenforskap. Det støtter lokal næringsutvikling og skaper arbeidsplasser. • Policy for forebygging og håndtering av interne misligheter • Policy for etikk, gode holdninger og god forretningsskikk • Policy for håndtering av interessekonflikter • Policy for godtgjørelse • Policy for personvern • Policy for eierstyring og selskapsledelse • Policy for egnethetsvurdering • Policy for habilitetsspørsmål • Standard for varsling av kritikkverdige forhold • Bærekraftpolicy 1.3 Håndtere personvern 1.4 Ansvarlig drift utover det som er pålagt 2.1 Kompetanseløft i bærekraft 3.1 Tiltak for bærekraftig drift 3.2 Involvere de ansatte i bærekrafttiltak • Bærekraft- og klimarisiko- vurderinger • Internkontroller kvartalsvis på bærekraft • Søkelys på sosial bærekraft i kunderelasjon • Compliance • HR • Alle ansatte: Nanolæringer om informasjonssikkerhet, e-læringskurs om personvern • Alle rådgivere autorisert via Finansnæringens Autorisasjonsordninger (FinAut) gjennomfører årlig kompetanseoppdateringer på sine fagområder, samt i etikk og god skikk • Alle ansatte i Risk og Compliance skal bli trygge på bærekraftskrav, retningslinjer, lovverk og risikoer • Rådgivere: kurs i sosial bærekraft i kunderelasjon RETNINGSLINJER STRATEGISK FORANKRING: MÅL I BÆREKRAFTSTRATEGIEN TILTAK GRI 205-2,3 og 418-1 404-2,3 PRB 5.1, 5.2 FNs GC 2, 10 SDG 16,5 ESRS G2-1, 2 GOV 1-3, G2-2, G2-4 OPPLÆRING ANSVARLIG AVDELING SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 181 Arbeid mot økonomisk kriminalitet Bærekraftstrategien løfter arbeid mot økonomisk kriminalitet frem som en stor del av vårt arbeid for å drive ansvarlig. Vi ønsker å ta et ansvar ut over det som er lovpålagt: vi har både kompetanse, ressurser, mulighet til positiv påvirkning, og behov for å redusere risiko innen svindel, hvitvasking og terrorfinansiering. Økonomisk kriminalitet er et samfunnsproblem som rammer både enkeltpersoner og næringslivet. Krimina- liteten som rammer finanssektoren blir stadig mer kom- pleks, og bankens innsats for å forebygge og avdekke kriminalitet blir viktigere. Finansnæringen generelt har en sentral samfunnsfunk- sjon og utgjør en viktig del av den kritiske infrastruk- turen i Norge. Uten fungerende betalingssystemer vil samfunnsmaskineriet stoppe opp. Banken er bevisst over sitt samfunnsansvar og jobber kontinuerlig for å forebygge og begrense muligheten til å utnytte vårt tjenestetilbud til kriminelle formål. Dette arbeidet knyt- tes opp mot bærekraftsmål 16, delmål 16.4, om å redu- sere ulovlige finans- og våpenstrømmer samt bekjempe alle former for organisert kriminalitet. Bankens avdeling for økonomisk kriminalitet er delt inn i to hovedansvarsområder: arbeid mot hvitvasking og terrorfinansiering, og kundesikkerhet og svindel. Bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering Hvitvasking av penger er en forutsetning for de fleste former for kriminalitet, fra ulovlig våpenhandel og narkotika til menneskesmugling og terrorisme. Setter vi en stopper for hvitvasking bidrar vi derfor til å skape tryggere samfunn og tillit til det finansielle system. Hva ble gjort i 2022? • I 2022 så vi en markert økning i antall transaksjoner som ble flagget og fullførte saker under arbeid. Flagginger kommer fra Kontanter i Butikk og bankens antihvitvaskings-klient. • Vi har gjennomført risikovurderinger og iverksatt tiltak for å redusere identifiserte risikoer, inkludert vurdering av sanksjonsrisiko knyttet til Ukraina-konflikten. Arbeidet har blitt mer treffsikkert det siste året: Mens hver 140. flaggede transaksjon ble sendt inn til Økokrim som mistenkelig i 2021, ble hver 64. flaggede transaksjon sendt inn i 2022. Tall per 31.12.2022: Antall flagginger Antall fullføre kundekontroller Antall innsendte mistenkelige transaksjoner 2021 2022 2021 2022 2021 2022 Ca. 14 000 Ca. 21 000 675 1 291 100 325 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022182 Estimerte tall knyttet til svindelsaker eks kortsvindler Svindelsaker som kun inkluderer kort Bekjempelse av svindel og bedragerier Svindel og bedrageri kan være rettet mot offentlig så vel som privat sektor. I offentlig sektor kjennetegnes dette ofte ved utnyttelse av tillitsbaserte støtteord- ninger, herunder offentlige trygde- og subsidieordnin- ger. I tillegg kommer skatte- og avgiftsunndragelser. Bedrageri mot private kan deles inn i bedrageri mot privatpersoner eller mot næringsaktører/bedrifter. Dette er en utbredt kriminalitetsform som kan ha store konsekvenser for dem som rammes. Flere saker viser at midler som stammer fra bedrageri brukes til å finansi- ere annen form for kriminalitet, eksempelvis hvitvasking av penger. Hva ble gjort i 2022? • En betydelig økning i antall svindelsaker i 2022 ble registrert • Etablerte formelt samarbeid mellom kundesenter og økonomisk kriminalitet knyttet til kundedialog, her- under faste månedlige møter • Forbedret/videreutviklet verktøy for saksbehandling, samt standard for innmelding av svindelsaker for kunder • Effektiviserte saksbehandlingsprosesser • Holdt foredrag om svindel og risiko på to sponsor- treff for ca. 20 lokale idrettslag Det var en betydelig økning i antall svindelsaker i 2022. Det er per nå ikke mulig å identifisere eksakte tall for svindel. Dette kommer dels av at de tre nylig fusjonerte bankene hadde ulike systemer for registrering av data, samt at svindelofrene ofte blir svindlet i flere kanaler. En svindelsak kan dermed bestå av reklamasjoner på VISA, kredittkort, nettbank og VIPPS. Basert på innsamlede data estimerer vi likevel følgende tall for 2022: * Potensielt tap er summen av de transaksjoner som ble overført ut av banken i forbindelse med svindelen, inkl. kort og VIPPS. ** Reddet er de pengene som banken har fått tilbakeført fra mottakende virksomheter ifm. svindelen. Antall behandlede svindelsaker eks kortsvindler 197 Potensielt tap f.eks. rene kortsvindler 9 487 000 Reddet 6 220 000 Tap som bæres av kunden 2 833 000 Tap som bæres av banken 434 000 Antall behandlede svindelsaker med kort 723 Samlet tap kortsvindler 5 449 530 Tap som bæres av banken 1 877 000 Tap som bæres av kunden 1 805 615 Tap som bæres av kortselskapene 1 767 914 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 183 Veien videre SpareBank 1 Sørøst-Norge vil fortsette å forbedre ruti- ner og etterlevelse, gjennom: • Bruk av gode digitale verktøy ved mottak og behand- ling av svindelsaker • Økt og tettere samarbeid med blant annet Spare- Bank 1-alliansen og tverrfaglig samarbeid internt i banken • Økt informasjonsarbeid mot kunder, marked og internt • Foredrag om økonomisk kriminalitet • Opplæring internt (6–8 digitale kurs og fysiske besøk på kontorer minst årlig) • Videreutvikling av saksbehandlingsverktøy og innsam- ling av data for å forbedre det statistiske grunnlaget • Ytterligere styrket satsing i arbeidet mot økonomisk kriminalitet ved blant annet å øke bemanningen fra 9 til 11 årsverk. Disse to årsverkene tiltrer tidlig på nyåret 2023. Risiko og muligheter Risikoen ved å ikke bekjempe økonomisk kriminalitet er å bryte lovkrav og redusert omdømme for banken hos kunder og i samfunnet ellers. SpareBank 1 Sør- øst-Norges arbeid mot økonomisk kriminalitet bidrar til finansiell stabilitet, reduserer faren for hvitvasking og terrorfinansiering og beskytter bedrifter og enkeltmen- nesker mot svindel og bedragerier. Ny finansavtalelov og avsagte høyesterettsdommer vil påvirke hvordan bankene vil behandle og vurdere sakene. • Policy for antihvitvask og terrorfinansiering 1.1 Forebygge og avdekke AHV og terrorfinansiering 1.2 Forebygge e-bedrag 1.4 Ansvarlig drift utover det som er pålagt 1.5 Bli rådgiveren til kunden på bekjempelse av økonomisk kriminalitet 1.6 Ta samfunnsansvar (dele kunnskap) 1.7 Ta samfunnsansvar (dele kunnskap) 2.1 Kompetanseløft i bærekraft • Økt fokus på bruk av digitale verktøy • Tett samarbeid med SpareBank 1-alliansen • Informasjonsarbeid internt og eksternt: foredrag, opplæring m.m. • Økonomisk kriminalitet • Webinar for alle ansatte i antihvitvask • Fordypningsøkter Økonomisk kriminalitet • Rollebaserte e-læringer gjennom året RETNINGSLINJER STRATEGISK FORANKRING: MÅL I BÆREKRAFTSTRATEGIEN TILTAK GRI SB1SON-1, 205- 1,2,3, 404-2,3 PRB 5.1 FNs GC 2, 10 SDG 16.4 SFDR PAI 11 ESRS G2-3 EU-TAKSONOMI §3(c), §18 OPPLÆRING ANSVARLIG AVDELING SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022184 Lokalt samfunnsansvar og næringsutvikling SpareBank 1 Sørøst-Norge skal være den personlige regionbanken som gir verdi til lokalt næringsliv, folk og samfunn. Lokal tilstedeværelse med god kompetanse på rådgivning og kjennskap til lokalområdene er viktige drivere for valg av bank – og for et langsiktig, godt kundeforhold. Lokalt engasjement Sparebankstiftelsene er bankens fem største eiere. De bidrar til positiv utvikling i eget lokalmiljø gjennom å dele ut deler av bankens overskudd til allmennyttige formål. Dette kommer lag og foreninger over hele regi- onen til gode gjennom støtte til initiativ og prosjekter som fremmer bolyst, gode oppvekstmiljø og mangfol- dig aktivitet innen blant annet kultur, idrett og frivillig- het. Sparebankstiftelsene bidrar også med gavetildelin- ger som fremmer positiv samfunnsutvikling på områder som blant annet forskning, kunnskapsformidling og næringsutvikling. Utvikling av lokale bedrifter Vi skal bygge en større, sterkere og mer konkurranse- dyktig SMB-bank, og styrke posisjonen som Norges beste bank for små og mellomstore bedrifter («Be- driftsløftet»). Vestfold og Telemark har hatt lavere vekst i antall arbeidsplasser enn landet ellers de siste ti årene, det samme gjelder viktige kommuner i vårt markedsområde i Nedre Buskerud, som Kongsberg og Drammen. Både utviklingen av regionen, og veksten til banken, er avhengig av at denne trenden endrer seg. Næringsutvikling kan også være en viktig driver til redu- sert utenforskap. Vestfold og Telemark har den største andelen utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarked- stiltak i landet, og problemet er størst i den delen av Telemark banken er størst i. Problemet er også vesent- lig i Nedre Buskerud. Bedriftene under 20 ansatte står for nesten 1/3 av ar- beidsplassene både i Vestfold og Telemark og i Buske- rud, høyere enn de fleste andre deler av landet. En stor andel av nye arbeidsplasser kommer også i de minste bedriftene, både i oppstarts- og vekstbedrifter. I tråd med prinsippene for ansvarlig bankdrift vil vi derfor gjøre følgende for å styrke SMBene og bidra til arbeidsplasser og inkludering i markedsområdet vårt: • øke våre bedriftskunders innvilgede søknader om tilskudd, lån og garantier fra det offentlige med 5% i 2023 sammenlignet med 2022. • øke bedrifters bruk av Konjunktur Sørøst (besøk på nettsider og deltagelse på arrangementer) med 10% i 2023 sammenlignet med 2022. Volum og andel av næringslån til mikro-SMBer: * 0-10 ansatte og max 2mEUR (21.907mnok etter kurs pr 31.12.22) saldo på utlån/kreditt Hva ble gjort i 2022? • Vi lanserte Konjunktur Sørøst. Denne kontinuerlig oppdaterte nettsiden deler lokale data, artikler og analyser med næringsliv, myndigheter og andre interesserte om utviklingen 17 steder i Vestfold, Telemark, og Nedre Buskerud. Temaene dekker et bredt spekter innenfor demografi, arbeid og øko- nomi, varehandel, boligutvikling og miljø. I tillegg har Konjunktur Sørøst gjort forventingsundersøkelser der bedrifter og husstander på hvert av disse stedene har blitt spurt om økonomiske forventninger de neste 12 månedene. Basert på den samme forventningsun- dersøkelsen presenterte banken også Bærekraftba- rometeret for Sørøst-Norge, som tok temperaturen på bærekraftarbeidet blant bedriftene i regionen. Banken har presentert de lokale resultatene fra for- ventningsundersøkelsene i næringsforeninger og på lokale konferanser i hele markedsområdet. • Vi styrket nettverket vårt blant oppstartsmiljøer i regionen: - Akseleratorprogrammet ZURF, finansiert av banken, har i 2022 hjulpet 3 nye bedrifter å skape ytterligere verdier, flere lokale arbeidsplasser og ta ut sitt fulle potensial. - Vi har rekruttert 3 nye vekstbedrifter til ZURF-pro- grammet i 2023, og utvidet det til å omfatte ikke bare Modum, men hele Drammensregionen. - En ny avtale er underskrevet med Industriuka i Grenlandsområdet. - Gründere i markedsområdet har fått vår støtte gjennom samarbeid med flere gründermiljøer, inkludert Kongsberg Innovasjon, Buskerud Næ- ringshage, Gründerhuset by Drammen Works, Gründeriet i Sandefjord, Kobben i Horten og Gründerhuset HI5 i Tønsberg. - Våre regnskapsførere og rådgivere mot be- driftsmarkedet har fått et dedikert dagskurs om offentlige støtteordninger med eksterne Antall kunder Utlån (mrd nok) % av totale næringslån 11.352 17,8 77,4 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 185 foredragsholdere fra Enova, Innovasjon Norge, NEFCO og Eksportfinans. - Propelljakt for lokale ungdomsbedrifter har blitt gjennomført i samarbeid med Ungt Entreprenør- skap, der bedriftene fikk tilbakemelding på forret- ningsideene sine. • Vi er en aktiv deltaker i “Vekst i Kongsberg”, et prosjekt som skal sørge for vekst i Teknologibyen Kongsberg frem mot 2030. • Vi har signert en samarbeidsavtale med Kirkens Bymisjon i Drammen. • Flere av stiftelsene har lansert et konsept for «Bred- degaver», et lavterskel gavekonsept. • Stiftelsene har etablert #Julegiver, et julegavekonsept der mottaker bruker pengene som mottas til å gjøre ting for andre; sårbare grupper o.l. • Banken bidro til at SpareBank 1 Stiftelsen BV og Sparebankstiftelsen Telemark-Grenland samarbei- det om å delfinansiere opprettelsen av lokalkontorer for FNs Global Compact i henholdsvis Kongsberg og Grenland. Hensikten er å hjelpe små og mellomstore bedrifter (SMBer) å håndtere omstillingsutfordringer innen bærekraft. • Sparebankstiftelsene delte i 2022 ut 100,9 mill. kroner til kunst, kultur, idrett og humanitært arbeid: Veien videre Konsernet vil ha fokus på lokal næringsutvikling og lokalt samfunnsansvar blant annet ved å: • Fortsette ZURF-programmet med 3 nye bedrifter og se på flere muligheter for vekst og synergier for lokal næringsutvikling som følge av programmet. • Bidra aktivt i utviklingen av et kompetansetilbud til SMBer i samarbeid med FNs Global Compact. • Bidra med kurs og propelljakt for lokale ungdomsbe- drifter i samarbeid med Ungt Entreprenørskap. • Delta aktivt i gründermiljøer via lokale avtaler, hvor vi tilbyr vår kompetanse til oppstartsmiljøer • Inngå en samarbeidsavtale med Vestfold Investornettverk, et samarbeidsprosjekt mellom gründerhusene i Vestfold og Telemark og Tenden Advokatfirma • Bidra til å gjøre regionen mer attraktiv for oppstart-/vekstselskap • Veilede grundere, og bære bindeledd mellom gründere og lokale investorer • Koordinere vår satsing på samarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge (USN) innenfor bærekraftig regional utvikling og kompetan- seutvikling Risiko og muligheter At tre banker har blitt til én, i et av de raskest voksende områdene i landet, er åpenbart en mulighet til å gjøre kraftfulle løft for lokal bo- og næringsutvikling. Særlig er mulighetene betydelige i samarbeid med stiftelsene som eier banken; som følge av fusjonene har de mer kapital enn før. Muligheten for tettere samarbeid med USN burde også være god, når bankens markedsområ- de er nær identisk med USNs. Samtidig er lokal tilstedeværelse sentralt for konsernet fremover. Overgangsfasen etter en fusjon kan gi ne- gative oppslag og kundeflukt hvis vi prater om å være lokale, men er fraværende når det teller. Vi må vise med handling, for eksempel ved satsing på gründere, at vi faktisk er lokale og tenker lokalt, og ikke bare skal bli en stor regionbank. Det kan også bli utfordrende å sette tøffe energi- og miljøkrav til kundene våre. I ytterste konsekvens kan slike krav gå på tvers av det lokale samfunnsansvaret til konsernet, ved at personkunder ikke klarer å beholde huset, eller biler vrakes mye tidligere fordi et nytt alter- nativ har kommet på banen. 25,2 mnok 20,0 mnok 29,0 mnok 13,0 mnok 13,7 mnok SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022186 Etisk markedsføring Våre produkter og tjenester skal markedsføres på en etisk og forsvarlig måte. For SpareBank 1 Sørøst-Norge er det viktig at produkter og tjenester er lette å forstå, slik at kunden enkelt kan oppdatere seg og ta de rette beslutningene. Vi skal unngå grønnvasking ved å ikke markedsføre pro- dukter som bærekraftige om de ikke er det. I tillegg er vi opptatt av at våre samarbeidspartnere (sponsorat, arrangement o.l.) jobber i henhold til vår bærekraftspo- licy, og tar hensyn til miljø, sosiale forhold og ansvarlig drift. Hva ble gjort i 2022? • Ny sponsorstrategi er vedtatt i konsernet, hvor bærekraftspolicyen er spesifikt omtalt • Sponsoravtaler ble oppdatert for å sikre at samarbeidet er i tråd med vår bære- kraftspolicy • Sammen med eierne våre (stiftelsene) har vi bidratt til å utvikle konseptet for bred- degaver og #julegiver-konseptet som stif- telsene finansierer. Vi bistår med praktisk gjennomføring. • I samarbeid med klubber har vi lagt til rette for arrangementet «Byttehelg» i Drammen og Skien • Grønnvaskingsplakaten ble signert • Bruken av gaver og giveaways i forbindel- se med arrangementer er redusert for å begrense miljøfotavtrykket vårt • Risikoworkshop på bærekraftsrisiko er gjennomført • Banken har tatt initiativ til mer presis bruk av bærekraftspåstander på SpareBank 1-nettsidene som omhandler fond med fokus på bærekraft, samt bærekraftmer- king av fond. • Bærekraftspolicy • Policy for etikk, gode holdninger og god forretningsskikk 1.6 Ta samfunnsansvar (dele kunnskap) 2.1 Kompetanseløft i bærekraft 2.2 Dele kunnskap: Konjunktur Sørøst 2.3 Satse på samfunnsansvar med stiftelsene 2.7 Hjelpe SMB-kunden blant annet ved å skaffe offentlig støtte og vinne anbud 2.8 Gründersatsing (prosjekt- støtte, priser, garantier) • Gründersatsing • Lansere konjunkturbarometeret Konjunktur Sørøst • Rådgi små- og mellomstore bedrifter om støtteordninger • Marked • BM • Bærekraft • Bedriftsrådgivere og regn- skapsførere har fått kompetan- seløft i støtteordninger som er relevante for henholdsvis oppstartsbedrifter, modnere vekstbedrifter og etablerte selskaper i omstilling. RETNINGSLINJER STRATEGISK FORANKRING: MÅL I BÆREKRAFTSTRATEGIEN TILTAK GRI 404-2,3 ESRS S3-5, S3-6 FNs GC 7-9 SDG 8.3, 8.5, 9.2, 9.4, 11 a), 13 a) OPPLÆRINGANSVARLIG AVDELING SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 187 Det er ikke rapportert om brudd på regelverk og retningslinjer for produkt- og tjenesteinformasjon og merking i 2022. Veien videre • Kompetanseutvikling innen bærekraft for ansatte i markedsavdelingen skal gjennomføres i februar 2023 • Kunderettede aktiviteter på grønne/bærekraftige lån • Integrering av grønne/bærekraftige låneprodukter i kampanjer/aktiviteter • Inngå avtale som aktivitetspartner via Like Muligheter til Odds Ballklubb Kvinner • Aktivt arbeide under temaet «Ja til brukt» sammen med SpareBank 1 nasjonalt – fokus på aktiviteter som «Byttehelg» og «Skibanken» Risiko og muligheter Markedet forventer at markedsføringen vår er ansvar- lig. Markedsføring som bidrar til reduserte utslipp, lavere miljøbelastning og gode sosiale forhold er derfor viktig for å opprettholde et godt omdømme, slik at kundene våre og markedet fortsatt har tillit til oss. Det er økende oppmerksomhet rundt grønnvas- king fra myndighetssiden, og risikoen for bøter kan øke med nye direktiver for å styrke forbrukerrettighetene (Moderniseringsdirektivet og direktivet om styrket forbrukervern i det grønne skiftet). Risikoen er trolig størst i situasjoner der banken må forventes å ha mer informasjon enn kunden, og kunden derfor må stole på informasjonen vi gir. Samtidig kan markedsarbei- det være bankens lyttepost hos kundene, og bidra til produkt- og tjenesteutvikling på bærekraftområdet. Kundene ønsker å gjøre en innsats for å være miljøvenn- lige og sosialt ansvarlige; er vi gode på markedsføring hjelper vi dem på vei. • Bærekraftspolicy • Policy for etikk, gode holdninger og god forretningsskikk 1.5 Ansvarlig drift utover det som er pålagt 1.7 Ta samfunnsansvar (dele kunnskap) 2.1 Kompetanseløft i bærekraft • Integrering av bærekraft i markedsføringskampanjer og imerkevarearbeidet • Sponsorstrategi skal hensynta bærekraft • Integrering av grønne/bære- kraftige låneprodukter i kam- panjer/aktiviteter • Inngå avtale som aktivitetspart- ner via Like Muligheter til Odds Ballklubb Kvinner • Marked • Bærekraft • Bevissthet rundt temaet via blant annet risikoworkshop og prosjekt • Kompetanseløft om bærekraft i markedsføring. RETNINGSLINJER STRATEGISK FORANKRING: MÅL I BÆREKRAFTSTRATEGIEN TILTAK GRI 203-1 og 417-1,2,3 404-2,3 FNs GC 2 ESRS S4-1, S4-5, S4-6 SDG 8.3, 9.4, 13.3, 16.5 OPPLÆRING ANSVARLIG AVDELING SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022188 Hva ble gjort i 2022? Vi ønsker å gjøre det lettere for kundene våre å velge verdipapirfond som er riktige for dem. Både når det kommer til avkastning, men også andre forhold som er relevante for samfunnet og kundene. Gjennom våre retningslinjer for ansvarlig distribusjon av verdipapir- fond har vi definert hva vi oppfordrer til at forvalterne av verdipapirfondene vi distribuerer skal gjøre innen bærekraft; hva vi forventer av dem; og hva vi krever av dem. Dersom en forvalter bryter med kravene og etter dialog med oss ikke endrer praksis, stopper vi distribu- sjonen av det aktuelle verdipapirfondet. Vi har i tillegg merket fondene basert på forventningene våre. Kort sagt forventer vi at fondsforvalterne er aktive eiere og ekskluderer selskap og sektorer for å sørge for en mer bærekraftig utvikling for selskapet isolert sett, men også for samfunnet og miljøet. Vi tror også dette er vik- tig for at fondene skal gi våre kunder god avkastning. Alle fondsforvaltere må besvare et spørreskjema for å kartlegge fondenes ESG-forhold. Dette bestemmer poengscoren fondet får. Et fond kan få til sammen fem poeng på de tre kriteriene: negativ screening, positiv screening og aktivt eierskap. Fondene får deretter en karakter fra A til F, basert på hvor mange poeng som er oppnådd. Svarene hentes inn årlig og er med på å be- stemme bærekraftscoren. I tillegg gjøres stikkprøver i etterkant for å sikre at fondene får riktig karakter. Fond med karakter A, B eller C (i 2022 var dette 197 fond, se figur under) møter våre minimumskrav innen bærekraft, og kan inkluderes blant våre anbefalte fond hvis de møter andre kriterier. Vi oppdaterer scoringen av fondene årlig. Tabellen under viser fordelingen av karakterene. Bærekraft i fondsforvaltning Våre kunder investerer betydelige midler i verdipapirfondene vi distribuerer. Vi har derfor mulighet til å påvirke fondene til å legge mer vekt på miljø, sosiale forhold og selskapsstyring (ESG) i sine investeringer. SpareBank 1 Sørøst-Norge følger SpareBank 1-alliansens retningslinjer for ansvarlig distribusjon av verdipapirfond. Banken krever at forvaltere det inngås distribusjonsavtale med dokumenterer at de har bærekraftskrav til investe- ringene de gjør. SpareBank 1 vil tydelig merke hvilke fond som er, og ikke er, i tråd med våre retningslinjer. Fond som ikke er i tråd med våre krav blir stoppet for distribusjon og fond som ikke scorer på alle retningslinjer får dårligere score. Fondsforvalterne skal signere FNs prinsipper for ansvarlige investeringer og rapportere på hvordan de etter- lever dem. Poengfordeling blant 202 kartlagte fond fond får 0 poeng fond får 1 poeng fond får 2 poeng fond får 3 poeng fond får 4 poeng fond får 5 poeng 9 171 17 4 0 1 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 189 5 fond går opp 4 fond går ned 182 fond har ingen endring 11 fond er nye Karakterutvikling fra 2021: Karakterutviklingen per fond har vært positiv sammen- lignet med året før. De aller fleste fondene får karakter B. Vi mener dette er fond som har en god tilnærming til miljø- og samfunnsmessige forhold med aktive porte- føljeforvaltere. Det samme fondet har fått karakter F både i 2021 og 2022. Dette fondet er det ikke mulig å kjøpe i noen av SpareBank 1-bankene. Fondet er fortsatt med i gjen- nomgangen for at vi skal kunne undersøke om det har forbedret seg. For å få karakter A kan ikke et fond være investert i olje eller gass. I tillegg må fondet innfri alle SpareBank 1s forventninger, og ha bærekraftinvesteringer som formål. Vi har i løpet av året utvidet tilbudet av fond som har bærekraft som formål, fordi kundene etterspør dette. • Det er like mange fond som har forbedret sin karakter fra C til B, som har redusert sin karakter tilsvarende. • Kun én av fondsforvalterne (som forvalter 5 fond) opp- gir at de ikke stemmer på generalforsamling. • Samtlige forvaltere oppgir at de har signert FNs prin- sipper for ansvarlige investeringer og rapporterer på etterlevelse. SpareBank 1 lanserte ESG-merking av fond i 2020. Merkingen viser hvordan selskapene har dokumentert det arbeidet de gjør med bærekraft gjennom ansvarlig eierskap, samfunnsnyttige investeringer eller eksklusjon. Grunnlaget for fondsmerkingen er en årlig analyse av alle 202 verdipapirfond SpareBank 1-alliansen distribu- erer (ved utgangen av 2022 distribuerte SpareBank 1 Sørøst-Norge 174 fond). Tabellen under viser antall fond som tilfredsstilte de ulike kriteriene i undersøkelsen: * Kun fond som har bærekraftige investeringer (positiv seleksjon) som sitt mandat kan få toppkarakter i vår merkeordning. Kun et fåtall fond har et slikt mandat. Fondene kan heller ikke være investert i olje og gass. Siden svært mange fond allerede får karakter B, men ikke har bærekraftinvesterin- ger som sitt mandat (positiv seleksjon), har de ingen positiv endring i sin score. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022190 Både retningslinjene for fond som anbefales og distri- bueres av SpareBank 1 og merkeordningen er revidert i 2022 i lys av kravene i offentliggjøringsforordningen (SFDR; Lov om bærekraftig finans, se kapittel «Ansvarli- ge utlån» for mer informasjon) og vedtatt i SPU i 2022. SpareBank 1 har valgt å beholde eksisterende merke- ordning inntil det er klarere hvordan fondsforvalterne i praksis kategoriserer fondene sine. I vår oppfølging av fondsforvalterne undersøkte vi hvorvidt og hvordan de kategoriserer sine fond etter offentliggjøringsforord- ningen til EU. Totalt 120 fond kategoriseres innen Artik- kel 8 (vektlegger miljømessige og sosiale aspekter) og Artikkel 9 (har bærekraftige investeringer som mandat). Det har vært rettet mye kritikk mot at fond har klassifi- sert seg selv som Artikkel 9-fond med bærekraftinves- teringer som formål selv om de egentlig ikke tilfreds- stiller kravene. Enkelte aktører har omklassifisert seg fra Artikkel 9- til Artikkel 8-fond. Blant fondene SB1-bankene distribuerer har kun fondet DNB Grønt Norden endret sin klassifisering fra Artikkel 9 til Artikkel 8. Antall fond kategorisert etter offentliggjøringsforordningen NEGATIV SCREENING, fondet investerer ikke i selskaper som: 2021 2022 Investerer i kontroversielle våpen 220 201 Investerer i våpen eller militært utstyr til restriktive land 204 199 Får vesentlige deler av sine inntekter fra termisk kull, eller som baserer vesentlige deler av sin virksomhet på termisk kull 200 193 Bidrar til alvorlig miljøskade 204 199 På et aggregert selskapsnivå fører til uakseptable nivåer av klimagasser 192 185 Er involvert i alvorlige brudd på menneskerettigheter 204 199 Er involvert i alvorlige brudd på individuelle rettigheter i krig og konflikt 200 196 Er involvert i grov korrupsjon 198 194 Investerer i tobakksproduksjon 198 187 POSITIV SCREENING 2021 2022 Fond som gjennomfører positiv seleksjon av selskaper basert på samfunnsnyttige ikke- finansielle forhold 7 9 AKTIVT EIERSKAP 2021 2022 Fond som i sitt aktive eierskap kommuniserer med selskapene om ESG 216 199 Fond som i sitt aktive eierskap kommuniserer med selskapene om ESG og stemmer på generalforsamlinger 216 197 Fond som rapporterer offentlig om hvordan aktivt eierskap utøves 216 199 Fond Screening Screening 2021 285 fond totalt 2022 202 fond totalt Artikkel 8 Artikkel 9 Ikke oppgitt 11382 7 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 191 En betydelig andel av verdipapirfondene banken distribuerer er fra ODIN, eid av SpareBank 1. Alle ODINs aksjefond er Artikkel 8-fond (Odin Aksje består av flere Odin-fond hvor alle er artikkel 8 eller 9). SpareBank 1-fondene er også artikkel 8. ODIN Bærekraft og Odin Sustainable Corporate Bond (nylansert) er unntak. Disse fondene har bærekraftige investeringer som mål, og vil derfor rapportere etter Artikkel 9 i SFDR. Investeringe- ne knyttes opp mot miljømålene og de sosiale målene i EU-taksonomien. SpareBank 1 har begynt dialogen rundt fondenes kar- bonintensitet med fondsforvalterne (se figur under). Vi har et betydelig fotavtrykk – og mulighet til å påvirke i positiv retning – både på klima, avfall og ressursbruk gjennom fondsmidlene vi forvalter på vegne av våre kunder, og karbonintensitet er én mulig samleindikator for slik påvirkning. 159 124 116 91 61 60 36 18 159 111 131 87 54 34 26 16 54 93 329 0 50 100 150 200 250 300 350 Odin Norge Storebrand Global Solutions KLP Aksje Globalindeks Skagen Global Odin Aksje Odin Norden DNB Teknologi Odin Global SpareBank 1 Aksje SpareBank 1 Indeks Global SpareBank 1 NorgeVerdi Antall tCO2e per million USD Utvalg av våre mest populære fond KARBONINTENSITET I UTVALGTE AV VÅRE FOND 2021 2022 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022192 Veien videre • SpareBank 1 Utvikling vil i 2023 lansere et verktøy for investeringsrådgivere, som inkluderer spørsmål for å avklare kundenes bærekraftpreferanser, i lys av offent- liggjøringsforordningen og EU-taksonomien og MiFID II. • Revidering av SpareBank 1 Sørøst-Norges rutiner for investeringsrådgivning slik at vi informerer kunden om bærekraftsrisiko i investeringer, og investeringsrisiko i bærekraftsinvesteringer, før kunden investerer. • Årlig gjennomgang av fond, inkludert deres rappor- tering av grønn andel i tråd med EU-taksonomien og såkalte Principal Adverse Impacts (PAI), og oppdate- ring av SpareBank 1s retningslinjer og merkeordning i lys av disse erfaringene. Risiko og muligheter Det er økende etterspørsel etter fond med en tydelig bærekraftprofil, og banken har mulighet til å påvirke til bærekraftige investeringer. Men utviklingen setter krav til at våre rådgivere gir kunden balanserte råd. Kon- vensjonelle fond kan ha bærekraftsrisiko, men samtidig kan det være risikabelt å investere i dedikerte «bære- kraftfond» fordi de har et begrenset investeringsuni- vers. En risiko knyttet til slike investeringer er mangel på informasjon og gode data for å klassifisere noe som bærekraftig. Det er viktig at vi unngår «grønnvas- king» i informasjonen vi gir om verdipapirfond som har fokus på bærekraft. Det er krevende for både oss som distributør og kundene våre å vite hvilke aktiviteter og investeringer som er å regne som bærekraftige. Dette er også et tema som opptar forbrukermyndighetene; villedende informasjon kan etter hvert innebære både omdømmerisiko og bøter. • Retningslinjer for bærekraftig distribusjon og anbefaling av verdipapirfond 2.1 Kompetanseløft i bærekraft 2.5 Bli spare- og boliglånskun- dens rådgiver på bærekraft • Lansere et verktøy for investe- ringsrådgivere i lys av offent- liggjøringsforordningen og EU-taksonomien og MiFID II. • Årlig gjennomgang av fond E1-2, E1-9 E2-1, E3-1 E4-2, E5-1 S2-1, S3-1 • Sparing og plassering • Kompetanseløft knyttet til krav for investeringsrådgivere i tråd med Offentliggjøringsforordningen (SFDR) ble gjennomført i 2022 • Opplæring i bruk av verktøy for investeringsrådgivere RETNINGSLINJER STRATEGISK FORANKRING: MÅL I BÆREKRAFTSTRATEGIEN TILTAK ESRS GRI FS10 og FS11 404-2,3 FNs GC 1-2, 4-8 SFDR §3(2), §6(2) SDG 8.3, 9.4, 13 a), 16.4 MILJØFYRTÅRN 2065, 2069, 2070, 2071, 2072 OPPLÆRING ANSVARLIG AVDELING SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 193 Vedlegg 1 - EU-taksonomien Banken har kartlagt utlån i person- og bedriftsmarkedet samt bankens likviditetsinvesteringer og vesentlige an- dre investeringer som er hhv antatt dekket (“eligible”) under de delegerte rettsaktene for klimamålene i EUs klassifiseringsforordning (EU-taksonomien), og antatt til- passet EU-taksonomien (“aligned”). Dette må imidlertid betraktes som et pågående arbeid. Flere aktiviteter vil kvalifiseres både under miljømålene som i dag har defi- nerte tekniske kriterier, og under de fire andre miljømå- lene, og enkelte aktiviteter vil antagelig diskvalifiseres basert på mer nøyaktig informasjon om kriterier. Lov om bærekraftig finans, som setter taksonomien ut i livet i Norge, har trådt i kraft. En bærekraftig aktivitet bidrar vesentlig til å oppnå ett av seks miljømål (redusere utslipp, klimatilpasning, sirkulærøkonomi, redusere forurensning, bidra til rent vann og rent hav, eller bevare artsmangfold) samtidig som den ikke skader de andre miljømålene vesentlig. I tillegg må aktiviteten møte sosiale minstestandarder og tilfredsstille bransjens minimumskriterier. Total balanse inkluderer følgende aktiviteter i teller: finansielle selskaper, rapporteringspliktige selskaper, lån til husholdninger. Følgende aktivite- ter i nevner: Ikke-finansielle selskaper uten rapporteringsplikt under NFRD, aktiviteter ikke inkludert, motparter utenfor EU/EØS, derivater og andre. Stater og andre ekskluderte eiendeler er ikke verken inkludert i teller eller nevner. EU-TAKSONOMIEN Lov om bærekraftig finans, som setter taksonomien ut i livet i Norge, har trådt i kraft. En bærekraftig aktivitet bidrar vesentlig til å oppnå ett av seks miljømål (redusere utslipp, klimatilpasning, sirkulærøkonomi, redusere forurensning, bidra til rent vann og rent hav, eller bevare artsmangfold) samtidig som den ikke skader de andre miljømålene vesentlig. I tillegg må aktiviteten møte sosiale minstestandarder og tilfredsstille bransjens minimumskriterier. Banken har kartlagt utlån i person- og bedriftsmarkedet samt bankens likviditetsinvesteringer og vesentlige andre investeringer som er hhv antatt dekket (“eligible”) under de delegerte rettsaktene for klimamålene i EUs klassifiseringsforordning (EU-taksonomien), og antatt tilpasset EU-taksonomien (“aligned”). Dette må imidlertid betraktes som et pågående arbeid. Flere aktiviteter vil kvalifiseres både under miljømålene som i dag har definerte tekniske kriterier, og under de fire andre miljømålene, og enkelte aktiviteter vil antagelig diskvalifiseres basert på mer nøyaktig informasjon om kriterier. 63 % 8 % 29 % Andel av vår balanse som antas dekket av (eligible) og tilpasset (aligned) EU-taksonomiens miljømål 1 (redusere klimagassutslipp) og 2 (klimatilpasning) Antatt dekket Antatt dekket og tilpasset Ikke dekket Total balanse inkluderer følgende aktiviteter i teller: finansielle selskaper, rapporteringspliktige selskaper, lån til husholdninger. Følgende aktiviteter i nevner: Ikke-finansielle selskaper uten rapporteringsplikt under NFRD, aktiviteter ikke inkludert, motparter utenfor EU/EØS, derivater og andre. Stater og andre ekskluderte eiendeler er ikke verken inkludert i teller eller nevner. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022194 Grønn andel (Green Asset Ratio, GAR): Aggregert Total brutto balanseført verdi (mrd NOK) Antatt dekket (mrd NOK) Antatt tilpasset (mrd NOK) Aktiviteter inkludert i teller Finansielle selskaper 10.129 6.119 711 Rapporteringspliktige selskaper (NFRD) 0 0 0 Husholdninger 51.340 46.243 6.077 Sum 61.469 52.363 6.788 Aktiviteter kun inkludert i nevner Aktiviteter ikke inkludert 4.800 0 0 Ikke-finansielle selskaper uten rapporteringsplikt under NFRD 16.724 16.724 3.977 Motparter utenfor EU/EØS 0 0 0 Derivater & andre 191 0 0 Sum 21.715 16.724 3.977 Totale eiendeler inkludert i teller og/eller nevner 83.184 69.087 10.765 Aktiviteter ikke inkludert i teller eller nevner Stater 2.048 0 Andre eiendeler ekskludert 4.316 0 SUM 6.363 Total balanse 89.547 69.087 1) Antatt dekket (%) 2) Estimert grønn andel 1) 63 % 2) 8,2 % Ingen aktiviteter er pr i dag kvalifisert under klimatilpasnings-målet, og forskjellen i kvalifiserende NACE-koder for de to målene er ubetydelig. Tabellen er derfor dekkende også for målet om utslippsreduksjoner. ** Aktiviteter som har vesentlig fysisk klimarisiko og ikke har gjort tilstrekkelige tiltak er ikke ekskludert. Se vedlegget «Fysisk klimarisiko i utlånsporteføljen» for detaljer. FORKLARING Finansielle selskaper Total brutto balanseført verdi for finansielle selskaper inkluderer likviditetsportefølje unntatt statsgaranterte papirer, samt hhv aksjer og eierinteresser. Kolonnen «Antatt dekket» viser aktiviteter som antas være dekket av taksonomiens to miljømål. For finansielle selskaper Finansielle selskaper Total brutto balanseført verdi for finansielle selskaper inkluderer likviditetsportefølje unntatt statsgaranterte papirer, samt hhv aksjer og eierinteresser. Kolonnen «Antatt dekket» viser aktiviteter som antas være dekket av taksonomiens to miljømål. For finansielle selskaper omfatter dette likviditetsinvesteringer i OMFer, samt balanseført verdi av hhv SB1 Boligkreditt og SB1 Finans Midt-Norge, som antas dekket i sin helhet av taksono- miens to første miljømål. For SB1 Næringskreditt antas det at den andelen av vår balanseførte eierpost som ikke er taksonomikvalifiserende, heller ikke er dekket av taksonomien. Kolonnen «Antatt tilpasset» beskriver aktiviteter som antas kvalifisere under de tekniske kri- teriene for et av taksonomiens klimamål. For finansielle selskaper gjelder dette taksonomikvalifiserende ande- ler av balanseførte eierposter i hhv SB1 Boligkreditt, SB1 Næringskreditt og SB1 Finans Midt-Norge (SB1FMN). For kredittforetakene er taksonomikvalifiserende andel satt lik andelen taksonomikvalifiserende av totale utlån ban- ken har overført hvert av kredittforetakene. For SB1FMN er taksonomikvalifiserende andel lik andelen bokført saldo for el(vare)biler utgjorde av total forvaltning per 31.12.2022. Ytterligere kartlegging vil gi flere aktiviteter som antas dekket og tilpasset. For eksempel er konsernets rela- tive andel av SB1FMNs eierandel i mobilitetsselskapet Flex ikke inkludert her, eller vår eiermessige andel av f.eks. BN Banks dekkede og tilpassede aktiviteter. Andelen « ikke dekket » i figurene under vil dermed kun- ne bli redusert. Forklaring Grønn andel (Green Asset Ratio, GAR): Aggregert SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 195 Rapporteringspliktige selskaper Ingen av våre lånekunder i bedriftsmarkedet er oss bekjent rapporteringspliktige (i tråd med EUs Non-Fi- nancial Reporting Directive) pr idag. Husholdninger Total brutto balanseført verdi for husholdninger viser totale utlån på egen bok til personmarkedet (dvs eksklusive SB1 Boligkreditt). Boliglån antas dekket av taksonomien i sin helhet. Volumet som antas tilpasset taksonomien utgjøres av boliger som i) har byggeår 2012-20, ii) er bygget før 31.12.2020 og har energimerke A eller B, iii) er bygget 2021- og tilfredsstiller taksonomi- ens tekniske kriterier, iv) er renovert til minst 30% redu- sert energibruk (2 energiklasser opp), v) klimatilpassede boliger. omfatter dette likviditetsinvesteringer i OMFer, samt balanseført verdi av hhv SB1 Boligkreditt og SB1 Finans Midt-Norge, som antas dekket i sin helhet av taksonomiens to første miljømål. For SB1 Næringskreditt antas det at den andelen av vår balanseførte eierpost som ikke er taksonomikvalifiserende, heller ikke er dekket av taksonomien. Kolonnen «Antatt tilpasset» beskriver aktiviteter som antas kvalifisere under de tekniske kriteriene for et av taksonomiens klimamål. For finansielle selskaper gjelder dette taksonomikvalifiserende andeler av balanseførte eierposter i hhv SB1 Boligkreditt, SB1 Næringskreditt og SB1 Finans Midt-Norge (SB1FMN). For kredittforetakene er taksonomikvalifiserende andel satt lik andelen taksonomikvalifiserende av totale utlån banken har overført hvert av kredittforetakene. For SB1FMN er taksonomikvalifiserende andel lik andelen bokført saldo for el(vare)biler utgjorde av total forvaltning pr 31.12.2022. Ytterligere kartlegging vil gi flere aktiviteter som antas dekket og tilpasset. For eksempel er konsernets relative andel av SB1FMNs eierandel i mobilitetsselskapet Flex ikke inkludert her, eller vår eiermessige andel av f.eks. Fremtinds eller BN Banks dekkede og tilpassede aktiviteter. 57% 5% 38% Andel av likviditetsporteføljen antatt dekket og antatt tilpasset EU-taksonomien Antatt dekket Antatt dekket og tilpasset Ikke dekket Rapporteringspliktige selskaper Ingen av våre lånekunder i bedriftsmarkedet er oss bekjent rapporteringspliktige (i tråd med EUs Non-Financial Reporting Directive) pr idag. Husholdninger Total brutto balanseført verdi for husholdninger viser totale utlån på egen bok til personmarkedet (dvs eksklusive SB1 Boligkreditt). Boliglån antas dekket av taksonomien i sin helhet. Volumet som antas tilpasset taksonomien utgjøres av boliger som i) har byggeår 2012-20, ii) er bygget før 31.12.2020 og har energimerke A eller B, iii) er bygget 2021- og tilfredsstiller taksonomiens tekniske kriterier, iv) er renovert til minst 30% redusert energibruk (2 energiklasser opp), v) klimatilpassede boliger. 41% 7% 52% Andel av eierinteresser antatt dekket og antatt tilpasset EU-taksonomien Antatt dekket Antatt dekket og tilpasset Ikke dekket SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022196 Aktiviteter kun inkludert i nevneren og ekskluderte aktiviteter Aktiviteter kun inkludert i nevneren i den grønne brøken inneholder i) aktiviteter i næringslånsporteføljen som hhv ikke er, og er, registrert med en NACE-kode som dekkes av klimamål 1 eller 2 (hhv «Aktiviteter ikke inkludert» og «Ikke-finansielle selskaper uten rapporteringsplikt under NFRD». Den vesentligste andelen av antatt kvalifiserende objekter er energieffektive boliger og næringseiendommer. Kriteriene for hvilke objekter som kvalifiserer er vurdert av en uavhengig tredjepart, Cicero Shades of Green, som del av arbeidet med grønt obligasjonsrammeverk i 2021. Eksponering i likviditetsporteføljen mot stat er fratrukket bankens investeringer i statsgaranterte grønne obligasjoner. «Andre aktiviteter ekskludert» inkluderer hhv kontanter og fordringer på sentralbanker; utlån til/fordringer på kredittinstitusjoner med/uten avtalt løpetid; varige driftsmidler; goodwill; utsatt skattefordel; og andre eiendeler. Banken har ingen tradingportefølje. 87% 13% Andel av boliglånsporteføljen antatt dekket og antatt tilpasset EU-taksonomien Antatt dekket Antatt dekket og tilpasset Aktiviteter kun inkludert i nevneren og ekskluderte aktiviteter Aktiviteter kun inkludert i nevneren i den grønne brø- ken inneholder i) aktiviteter i næringslånsporteføljen som hhv ikke er, og er, registrert med en NACE-kode som dekkes av klimamål 1 eller 2 (hhv «Aktiviteter ikke inkludert» og «Ikke-finansielle selskaper uten rapporte- ringsplikt under NFRD»). Den vesentligste andelen av antatt kvalifiserende objekter er energieffektive boliger og næringseiendommer. Kriteriene for hvilke objekter som kvalifiserer er vurdert av en uavhengig tredjepart, Cicero Shades of Green, som del av arbeidet med grønt obligasjonsrammeverk i 2021. Eksponering i likviditetsporteføljen mot stat er fratruk- ket bankens investeringer i statsgaranterte grønne obligasjoner. «Andre aktiviteter ekskludert» inkluderer hhv kontan- ter og fordringer på sentralbanker; utlån til/fordringer på kredittinstitusjoner med/uten avtalt løpetid; varige driftsmidler; goodwill; utsatt skattefordel; og andre eiendeler. Banken har ingen tradingportefølje. * Andre inkluderer: Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting; forretningsmessig tjenesteyting; undervisning; helse- og sosialtjenester; kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter; annen tjenesteyting; elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning; vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet; transport og lagring; Informasjon og kommunikasjon; jordbruk, skogbruk og fiske; og industri. METODE Analysen av hvilke av bankens aktiviteter som er dekket (“eligible”) under de delegerte rettsaktene for klimamålene i EU-taksonomien tar utgangspunkt i • hvilke finansielle instrumenter banken har eksponering i • hvilke av sektorene som er dekket som vi har eksponering i via disse finansielle instrumentene • hvilke økonomiske aktiviteter i de eksponerte sektorene banken har eksponering i • hvilke kunder banken har innenfor disse sektorene, og hvorvidt disse er rapporteringspliktige under taksonomiforordningen • hvorvidt en aktuell aktivitet møter minst ett teknisk kriterium for minst ett av de to miljømålene som det hittil er vedtatt tekniske kriterier for (reduksjon av klimagassutslipp og klimatilpasning). VEIEN VIDERE ü Kartlegge gjenværende eierposter knyttet til aktiviteter dekket av og/eller tilpasset taksonomien vil kartlegges som forberedelse til rapportering for 2023. ü Følge opp kredittstrategiske måltall knyttet til energiklasse og klimarisiko for person- og bedriftsmarkedet. Bedrede lånevilkår gis også til både nye og eksisterende boliger som kvalifiserer under taksonomien. ü Utnytte potensialet under taksonomien for omstillingsaktiviteter både innen bolig/eiendom, bygg og anlegg, transport og industri. Eksisterende norsk lovgivning kan gjøre det enklere å vise at et lån som bidrar vesentlig til å oppnå ett miljømål i Norge ikke skader 80% 3% 16% 1% Volum i vår utlånsportefølje som antas dekket av EU-taksonomiens klimamål Bolig Bygg og anlegg Næringseiendom Andre * Andre inkluderer: Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting; forretningsmessig tjenesteyting; undervisning; helse- og sosialtjenester; kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter; annen tjenesteyting; elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning; vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet; transport og lagring; Informasjon og kommunikasjon; jordbruk, skogbruk og fiske; og industri. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 197 METODE Analysen av hvilke av bankens aktiviteter som er dekket (“eligible”) under de delegerte rettsaktene for klimamålene i EU-taksonomien tar utgangspunkt i : • hvilke finansielle instrumenter banken har eksponering i • hvilke av sektorene som er dekket som vi har eksponering i via disse finansielle instrumentene • hvilke økonomiske aktiviteter i de eksponerte sektorene banken har eksponering i hvilke kunder banken har innenfor disse sektorene, og hvorvidt disse er rapporteringspliktige under taksonomiforordningen • hvorvidt en aktuell aktivitet møter minst ett teknisk kriterium for minst ett av de to miljømålene som det hittil er vedtatt tekniske kriterier for (reduksjon av klimagassutslipp og klimatilpasning). VEIEN VIDERE • Kartlegge gjenværende eierposter knyttet til aktiviteter dekket av og/eller tilpasset taksonomien vil kartlegges som forberedelse til rapportering for 2023. • Følge opp kredittstrategiske måltall knyttet til energiklasse og klimarisiko for person- og bedriftsmarkedet. Bedrede lånevilkår gis også til både nye og eksisterende boliger som kvalifiserer under taksonomien. • Utnytte potensialet under taksonomien for omstillingsaktiviteter både innen bolig/eiendom, bygg og anlegg, transport og industri. Eksisterende norsk lovgivning kan gjøre det enklere å vise at et lån som bidrar vesentlig til å oppnå ett miljømål i Norge ikke skader andre miljømål eller har betydelig sosial slagside. Men svært få nye bygg i vårt markedsområde møter i dag kravene EU-taksonomien setter, og endringene vil trolig komme for større bygg i toppsegmentet i Oslo- området først. Det vil derfor bli krevende å utvikle en portefølje av nybygg som kvalifiserer under EU- taksonomien. Derfor blir finansiering av renovering av eksisterende bygg viktig. • Koble klimarisiko- og taksonomidata: Tettere kobling av data om antatt tilpassede utlån til boliger og næringseiendom med data om panteobjekter med vesentlig fysisk klimarisiko, for å kvalitetssikre det estimerte volumet. Panteobjekter med vesentlig klimarisiko er pr i dag ikke ekskludert fra estimatet over aktiviteter som er tilpasset EU-taksonomien (se vedlegget “Fysisk klimarisiko i utlånsporteføljen” for mer detaljer). • Kvalitetssikre antagelser om begrenset vesentlig skade og begrenset utfordring knyttet til sosiale minstestandarder: Fordi norsk lovgivning er streng på de fleste miljøområder er trolig behovet begrenset for å nedjustere volumet på grunn av skade på andre miljømål. Risikoen for nedjustering fordi aktiviteter bryter sosiale minstestandarder vurderes også som begrenset: Banken gjør en bærekraftvurdering av både kunden og det aktuelle lånet, og har ytterligere rutiner for sjekking av kunder knyttet til risikoen for økonomisk kriminalitet. • Følge policy-utviklingen i EU. Det som hittil er kjent om hvilke aktiviteter som kan defineres som skadelige under EU-taksonomien, tyder på at banken har svært begrenset eksponering mot slike aktiviteter, og at disse i stor grad er ekskludert i vår kredittpolicy. • Kartlegging av lån som er dekket av, og tilpasset til, de fire siste miljømålene i taksonomien. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022198 Kategori Indikator Måleenhet SpareBank 1 Sørøst-Norges rapportering Utdypende informasjon og referanse Utslipp 1 Klimagassutslipp Scope 1 klima- gassutslipp (tCO2e) 26 Se årsrapport, vedlegget "Klimagassutslipp i eget hus" Scope 2 klima- gassutslipp (tCO2e) 105 Se årsrapport, vedlegget "Klimagassutslipp i eget hus" Scope 3 klima- gassutslipp (tCO2e) 275329 Inkluderer hhv scope 3-utslipp fra drift (se årsrapport, vedlegget "Klimagassutslipp i eget hus") og utlånsportefølje (vedlegget "Klimagassutslipp i utlånsporteføljen"). Totale klima- gassutslipp (tCO2e) 275461 Inkluderer driftsutslipp (scope 1-3, samt estimerte utslipp fra porteføljen av bolig- og næringslån. 2 Karbonavtrykk Karbonavtrykk 275461 Lik totalt klimagassutslipp, ettersom beskrivelsen her gjelder hele aksjeverdien. 3 Karbonintensitet tCO2e/mill kr inntekt 108,71 Se årsrapport, vedlegget "Klimagassutslipp i utlånspor- teføljen". NB! Nevneren er inntekt (netto renteinntekter, provisjonsinntekter, og andre inntekter), ikke utlån. Brukes utlån er intensiteten betydelig lavere. For karbonintensitet til de viktigste verdipapir- fondene vi distribuerer, se bærekraftkapittel i årsrap- port, underkapittel "Bærekraft i fondsforvaltning" 4 Fossilt brensel Konsernet er ikke involvert i produksjon av fossil kraft, energi eller brensler, og låner heller ikke ut til nye kunder i denne sektoren. Hvis et verdipapirfond investerer i selskaper som får vesentlige deler av sine inntekter fra termisk kull, eller som baserer vesentlige deler av sin virksomhet på termisk kull, bidrar til alvorlig miljøskade eller på et aggregert selskap- snivå fører til uakseptable klimagasser vil fondet få lavere bærekraftscore, og risikerer å ikke inkluderes blant bankens anbefalte fond. Bærekraftpolicy, s 19. Bære- kraft-kapittel i årsrapport, underkapitlene "Ansvarlige utlån" og "Bærekraft i fonds- forvaltning". 5 Ikke-fornybar energiforbruk og produksjon Produksjon: Se forrige punkt. Forbruk: Så godt som 100% av fysisk levert strøm i Norge var fra fornybar kraft i 2022 (1.6% fra varmekraft, hvorav ca 40% er fornybar). Konsernet kjøper opprinnel- sesgarantier for sitt energifor- bruk. Kontorene SB1 Modum bragte inn i SB1 Sørøst-Norge vil innlemmes i ordningen fra 2023. 6 Energiforbruksin- tensitet GWh per milli- on NOK 0,001783741 Energiforbruk 4,528 GWh/(netto renteinntekt 1.619.000.000 + netto pro- visjonsinntekter og andre inntekter 915.000.000) Biologisk mang- fold 7 Negativ påvirk- ning på biologisk mangfold Konsernet har ikke virksomhet i eller nær biodiversitets-sens- itive områder. Det gis ikke lån til selskaper som i) har spesielt høy risiko for, eller konkrete mistenkte tilfeller av, alvorlig miljøskade, eller mangler økonomisk evne til å gjennomføre nødvendige miljøtiltak og til å etterleve miljømessige pålegg; ii) benytter tømmer fra aktører som driver med ulovlig tømmerhogst, salg av ulovlig hogd tømmer eller avskoging, eller ødelegger tropiske regnskoger, fjerner primærskog eller fredede skoger (High Conservation Value Forests); iii) handler med dyre- og plantearter som bryter med internasjonale regler for handel med truede dyr og planter, eller som truer bestander av rødlistede arter. Hvis et verdipapirfond inves- terer i selskaper som bidrar til alvorlig miljøskade, vil fondet få lavere bærekraftscore, og risikerer å ikke inkluderes blant bankens anbefalte fond. Bærekraftpolicy, s 17 og 19. Bærekraft-kapittel i årsrap- port, underkapitlene "Ansvar- lige utlån" og "Bærekraft i fondsforvaltning". Vedlegg 2 - PAI-rapportering PAI (Principal Adverse Impact) er en rapporteringsstandard for investorer under Offentliggjørings forordningen, på engelsk kalt SFDR (Sustainable Finance Disclosure Regulation). Hensikten med rapporte- ringen er å samle data om bedrifters viktigste negative på virkninger. Informasjonen under er ment for investorer som ønsker informasjon om SpareBank 1 Sørøst-Norge. Det er rapportert etter beste evne og med nåværende tilgang på data. Det refereres til kapitler i årsrapporten, nettsider eller rapporter hvor man kan finne mer informasjon. Rapporteringen gjelder for hele konsernet. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022200 Kategori Indikator Måleenhet SpareBank 1 Sørøst-Norges rapportering Utdypende informasjon og referanse Vann 8 Utslipp til vann Tonn utslipp til vann. Konsernet har ikke direkte utslipp til vann, og gir ikke lån til selskaper som driver vannkraftproduksjon som ikke tilfreds- stiller prinsippene til World Commission on Dams eller har virksomhet i områder som allerede har vannmangel, eller der slik virksomhet ville ha kommet i konflikt med lokalsamfunnets behov. Hvis et verdipapirfond investerer i selskaper som bidrar til alvorlig miljøskade eller uakseptable nivåer av klima- gasser, vil fondet få lavere bærekraftscore, og risikerer å ikke inkluderes blant bankens anbefalte fond. Bærekraftpolicy, s. 14 og 17. Bærekraft-kapittel i årsrap- port, underkapitlene "Ansvar- lige utlån" og "Bærekraft i fondsforvaltning". Avfall 9 Farlig og radioak- tivt avfall Tonn farlig avfall og radio- aktivt avfall. Konsernet genererer ikke farlig avfall eller radioaktivt avfall, og gir ikke lån til selskaper som har spesielt høy risiko for, eller konkrete mistenkte tilfeller av, alvorlig miljøskade. Hvis et verdipapirfond investerer i selskaper som bidrar til alvorlig miljøskade, vil fondet få lavere bærekraftscore, og risikerer å ikke inkluderes blant bankens anbefalte fond. Bærekraftpolicy, s- 9, 15 og 19. Bærekraft-kapittel i årsrap- port, underkapitlene "Ansvar- lige utlån" og "Bærekraft i fondsforvaltning". Sosiale- og arbeids- taker- rettig- heter 10 Brudd på FNs Global Compact (UNGC)-prinsip- per og OECDs retningslinjer for multinasjonale foretak Involvering i brudd på UNGC-prin- sippene eller OECDs ret- ningslinjer for multinasjonale foretak. Konsernet er medlem av FNs Global Compact, og er ikke kjent med brudd på prinsippene til FNs Global Compact eller OECDs retningslinjer for multinasjonale foretak. https://unglobalcompact. org/what-is-gc/partici- pants/137431 11 Mangel på proses- ser og verktøy for å overholde FNs Global Compacts prinsipper og OE- CDs retningslinjer for multinasjonale foretak Retningslinjer for å overvåke overholdelse av UNGC-prin- sippene eller OECDs retningslinjer for multinasjo- nale foretak eller klage-/ klagebehand- lingsmekanis- mer for å hånd- tere brudd på UNGC-prin- sippene eller OECDs retningslinjer for multinasjo- nale foretak. Konsernet har interne og eksterne varslingskanaler. Følgende retningslinjer sikrer at vi overvåker overholdelse av UNGC-prin- sippene og OECDs retningslinjer for multinasjonale foretak: • Policy for bærekraft • Policy for etikk, gode holdninger og god forretningsskikk • Policy for håndtering av interessekonflikter • Policy for forebygging og håndtering av interne misligheter • Policy for egnethetsvurdering • Policy for godtgjørelse • Policy for personvern • Policy for eierstyring og selskapsledelse • Standard for varsling av kritikkverdige forhold • Grønnvaskingsplakaten • Miljøfyrtårn-sertifisering • Retningslinjer for ansvarlig distribusjon av verdipapirfond • Retningslinjer for samfunnsansvar og bærekraft i likviditets- porteføljen • Policy for likestilling og mangfold • Policy for forebygging og håndtering av interne misligheter • Policy for kredittrisiko for hhv PM og BM • Policy for innkjøp (kommer i 2023) Bærekraftpolicy, s. 8. Linker til policyer som er eksternt tilgjengelige: https://www. sparebank1.no/nb/sorost/ om-oss/barekraft/retnings- linjer-og-rammeverk.html. Medlemskap UNGC: https:// unglobalcompact.org/what- is-gc/participants/137431. 12 Ujustert lønns- forskjell mellom kjønnene Gjennomsnitt- lig ujustert lønnsgap mellom kjønn. Kvinners lønn i % av menns: 82% blant medarbeidere og 91% blant ledere. Kapittelet "Våre medarbeide- re" i årsrapport og vedlegg "Redegjørelse for arbeidet med likestilling, mangfold og inkludering". 13 Styrets kjønns- mangfold Forhold mel- lom kvinnelige og mannlige styremedlem- mer uttrykt i prosent av alle styremedlem- mer. 44,40 % https://www.sparebank1.no/ nb/sorost/om-oss/om-ban- ken/ledelse/styret.html 14 Eksponering for kontroversielle våpen "Involvering i produksjon eller salg av kontroversielle våpen (antiper- sonellminer, klaseammuni- sjon, kjemiske våpen og biologiske våpen)." Konsernet er ikke involvert i produksjon eller salg av kontro- versielle våpen, og gir heller ikke lån til selskaper som er det. Hvis et verdipapirfond investerer i selskaper som produserer/ selger kontroversielle våpen, vil banken stoppe nysalg av fondet. Bærekraftpolicy, s. 14. Bærekraft-kapittel i årsrap- port, underkapitlene "Ansvar- lige utlån" og "Bærekraft i fonds forvaltning". SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 201 Vedlegg 3 - Klimarisiko (TCFD-indeks) STYRETS INNSIKT I KLIMARELATERTE RISIKOER OG MULIGHETER Styret har i 2022 økt sin rolle og innsikt i klimarisiko, som har vært tema på 7 styremøter (kvartalsmessig risi- korapportering, revidering av strategi, årsrapportering, samt revidering av bærekraftpolicy). Styret har i 2022: • Godkjent ny konsernstrategi, der bærekraft er ett av de overordnede strategiske målene, og ligger i bunn for strategien for hhv person- og bedriftsmar- kedet. • Godkjent ny bærekraftstrategi (2023–2025) (se «Strategi» under), og revidert bærekraftpolicy. Revi- dering skjer årlig, og må godkjennes av styret. • Godkjent bærekraftmål, inkludert mål om å redu- sere utslippene i drift og utlån med 7%/år pr krone tjent, samt tiltak for å gjennomføre strategien. • Godkjent endringer i kredittpolicy for å hensynta klimarisiko, samt inkludering av ytterligere bære- kraftaspekter i policy for innskudds- og plasserings- området. • Ført tilsyn med arbeidet på klimarisiko. Årlig status- rapport for bærekraft er i styrets faste møteplan. Det samme er årlig lederbekreftelse, pilar 3-rap- portering og årsrapport for styring og kontroll der klimarisiko er inkludert. Risikorapportering der disse temaene er integrert, og status for tiltak i strategien, er begge på sakslisten hvert kvartal, sammen med oppfølging av målekortet til hver avdeling, hvorav flere inkluderer egne KPIer knyttet til klimarisiko. • Startet et spesialtilpasset læringsløp på bærekraft som løper ut strategiperioden til 2025, med et kurs- opplegg om klima- og miljøaspektene innen bære- kraft, der trusler og muligheter for forretningsmodel- len i et 10-årsperspektiv i lys av bankens eksponering var et eget diskusjonstema. Se vår bærekraftpolicy for utdypende forklaring om styrets rolle. For mer informasjon om prosess for kvantifisering av klimarisiko, se punkter om stresste- sting i avsnittene om hhv Strategi og Risikostyring under. LEDELSENS ROLLE I VURDERINGEN OG HÅNDTERIN- GEN AV KLIMARELATERTE RISIKOER OG MULIGHETER Konsernledelsen har satt de overordnede ambisjonene og har vært tett på arbeidet i 2022: • Konsernledelsen forhåndsbehandlet alle styresake- ne over, og følger samme læringsløp som styret. • Konsernledelsen har også fått presentert, og dis- kutert, forretningsmuligheter innen bærekraft som separat agendapunkt. • Et bærekraftråd har blitt etablert, der operativt ansvarlige for gjennomføring av klima- og bære- kraftstrategien i ulike avdelinger, inkludert ledere der det er relevant, møtes månedlig for koordinering og overvåking av status. • Leder for bærekraft leder en egen enhet med fagansvar for bærekraft. Han leder også bære- kraftrådet, og har ansvaret for å innarbeide klimarisi- ko i risikostyring, i samarbeid med leder for risikosty- ring. Strategi HVILKE KLIMARELATERTE RISIKOER OG MULIGHETER VIRKSOMHETEN HAR IDENTIFISERT PÅ KORT, MEDI- UM OG LANG SIKT Banken har i 2022 oppdatert vurderingen av klimari- sikoer og -muligheter som del av strategiarbeidet, basert på estimerte utslipp og karbonintensitet per bransje, data om fysisk klimarisiko og energieffektivitet for bankens panteobjekter innen næring og boliger. Vi kan være utsatt for klimarisiko både gjennom utlån til bedriftsmarkedet, boliglån til personmarkedet, verdi- papirfondene vi distribuerer, og gjennom vår likviditets- portefølje. Generelt har banken lav karbonrelatert kredittek- sponering sammenlignet med mange andre banker i Norge og utlandet. Vi har ikke direkte eksponering mot utslippsintensive bransjer som shipping, fiskeri, havbruk eller fossil energiproduksjon (kun indirekte via et lite fåtall engasjementer innen oljeservice og drivstoffsalg), og har liten eksponering mot landbruk. Det bør sikre god tilgang på funding videre, vi bør være en attraktiv Banken rapporterer på klimarisiko i tråd med anbefalingene til Task Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD). Dette hjelper oss til å bedre forstå våre risikoer og muligheter på klimaområdet. Virksomhetsstyring SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022202 partner for andre banker, og vi bør være en attraktiv arbeidsplass for bevisste ansatte. Totale estimerte utslipp og karbonintensitet fra eien- dom, bygg og anlegg, der vi har 3/4 av vårt utlånsvo- lum, er svært lave. Men de er likevel signifikante om den delen av verdikjeden som er inkludert i bransjene transport, varehandel, skogbruk, industri og tjenestey- ting tas med. Vår karbonrelaterte kreditteksponering er størst mot boliglån. Det er naturlig siden boliglån utgjør storparten av bankens totale utlånsportefølje. Også likviditetsporteføljen har eksponering mot boliglån og næringseiendom. Basert på PCAF-estimater er bankens karbonrelaterte kreditteksponering i næringslån størst mot jordbruk (41%), tross beskjedne utlånsvolumer (2.5%). Vår analyse forteller oss blant annet at vår utlånsporte- følje: • På mellomlang sikt (1–5 år) har overgangsrisiko knyt- tet til økte CO2-avgifter, kundekrav om nullutslipp og teknologisk overgang til nullutslippsdrift i flere bransjer vi enkeltvis har liten eksponering mot, men som samlet utgjør en viktig andel av næringslånspor- teføljen: bygg og anlegg, transport, drivstoffsalg, driftsselskaper og landbruk. • På mellomlang sikt har vesentlig overgangsrisiko mot et fåtalls enkeltkunder innen industri som er sår- bare for økte strøm- og kvotepriser, enten fordi de ikke klarer å hente igjen kostnadene i økte priser mot kunde eller fordi leverandørene deres stenger ned virksomheten på grunn av for høye priser på energi og/eller klimakvoter. • På mellomlang sikt har vesentlig overgangsrisiko, men også store muligheter for positiv påvirkning, innen eiendom (både boliger, prosjekter og utleie). Høye strømpriser har økt bevisstheten rundt strøm- kostnader i energisløsende bygg og boliger. EU vedtar snart direktiver som krever renovering av de 15% minst energieffektive byggene, antagelig senest 2030, og lignende krav for boliger senest 2033. Krav til solceller vil fases inn både for næringsbygg og boliger i samme periode. Det er uklart om, og når, kravene vedtas i Norge, og reprising av lån er mulig siden refinansiering skjer nokså ofte. Men dette er likevel en vesentlig risiko når mange lån som inngås i dag, til bygg med lav energieffektivitet og ingen egen energiproduksjon, vil ha lengre løpetid enn 7-10 år. • På mellomlang og lang sikt (1–10 år) har begrenset fysisk klimarisiko, selv om et lite segment har indika- sjon på høy klimarisiko (se vedlegget «Fysisk klimarisi- ko i utlånsporteføljen») • På lang sikt (6–10 år) har overgangsrisiko knyttet til reutleie eller salg av næringsbygg vi låner ut til på grunn av teknologiutvikling og markedsendring (hvis vår låntager leier ut et bygg av dårlig teknisk kvalitet, leietager ikke ønsker å fornye leiekontrakten, og vår låntager ikke har råd til å oppgradere bygget slik at det tilfredsstiller mulige leietageres klimakrav). • På lang sikt (10+ år) kan ha større fysisk klimarisiko, hvis boliger eller næringseiendommer er lokalisert på steder med økt risiko for regnflom, stormflo, kvikklei- re, skred eller ras, og situasjoner eller hendelser som oppstår ikke dekkes av låntagers forsikring. Overgangsrisikoen både innen eiendom og elektrifise- ring er trolig størst i byer og større kommuner. Både nullutslippskrav og kundekrav om miljøsertifisert, energi- effektiv eiendom vil trolig være tydeligere (og komme tidligere) her. Det samme gjelder regnflom; grønne områder som tar unna vannmassene ved styrtregn er oftere bygget ned i byer. Vårt markedsområde har imidlertid totalt sett relativt lav fysisk klimarisiko i inter- nasjonal sammenheng. Vi har begynt (se tiltak i neste avsnitt) å utforske for- retningsmuligheter innen finansiering, og nye partnere som kan hjelpe kunden i klimaomstillingen. Banken tilbyr grønne lån til nye, eksisterende og renoverte boliger med høy energieffektivitet, som vi på sikt mener vil bidra til å redusere risiko i utlånsporteføljen. Vi ser også potensiale for økt etterspørsel etter grønne innskudd og bærekraftig fondssparing. HVILKEN PÅVIRKNING KLIMARELATERT RISIKO OG -MULIGHETER HAR PÅ VIRKSOMHETENS DRIFT, STRA- TEGI OG FINANSIELLE PLANLEGGING Bærekraft er valgt ut som ett av konsernets syv sat- singsområder. Ett av bærekraftmålene SpareBank 1 Sørøst-Norge har valgt å fokusere særskilt på i sin strategi, er mål 13: Stoppe klimaendringene. Den ene av de tre hovedpilarene i konsernstrategien for bærekraft er å være klimaoffensiv og hjelpe kundene bli det. Bæ- rekraft er også integrert i strategiene for person- og bedriftsmarkedet. I bedriftsmarkedet er det planlagt kommersielle satsinger med fokus på bærekraft inn mot to spesifikke bransjer med tilhørende resultatmål, samt salgsmål for klimaregnskap. I tråd med FNs prinsipper for ansvarlig bankvirksomhet, som banken har signert, inkluderer bærekraftstrategien tiltak for å hjelpe personmarkeds- og bedriftskunder i klimaomstillingen. Dette inkluderer en tung satsing på kompetanse hos rådgivere mot person- og bedrifts- markedet for å gjøre dem bedre i stand til å rådgi kundene om risiko på klimaområdet (spesielt innen eiendom, og bransjer med overgangsrisiko knyttet til elektrifisering). Det satses på samarbeid med partnere inn mot hen- holdsvis renovering og klimatilpasning av boliger og næringsbygg. Vi vil også utnytte det voksende kravet om klimaregnskap for SMBer til å tilby dette via vårt regnskapshus. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 203 Andre konkrete tiltak for oppfølging i bærekraftstra- tegien inkluderer satsing på finansiering av nullutslipp- skjøretøy og maskiner; solcellefinansiering for boliger og næringsbygg; og planlagt satsing på samarbeid på tvers av relevante avdelinger i banken langs verdikje- den for grønne bygg og boliger. «Trekantsamarbeidet» skal inkludere finansiering og megling av grønne næ- ringsbygg, megling av boliger i disse byggene, og salg av grønne boliglån knyttet til disse boligene. Et annet viktig tiltak i bærekraftstrategien er å integrere klimahensyn i virksomhetsstyringen gjennom klimabud- sjetter for de viktige delene av virksomheten. Dette er sentralt i finansiell planlegging. Etter de nylige fusjonene har konsernet satt i gang en vurdering av eide og leide eiendommer. Klimahensyn er integrert i vurderingen, gjennom prinsipper om å redusere arealbruk, unngå riving, sortere avfall under renovering, unngå unødig transport, tilrettelegge for klimavennlig pendling, kreve fossilfri byggeplass, og vurdere egen energiproduksjon. Nye og renoverte lokaler skal møte kravene i EU-taksonomien der det er hensiktsmessig. Løsningene som velges skal ta høyde for store endringer i bruksmønster, for å forlenge leve- tiden til lokalene. SpareBank 1 Sørøst-Norge måler karbonrelatert kreditt- eksponering, inkluderer klima som del av kredittproses- sen, stiller krav til klima i lån til bolig og næringsbygg, og utsteder regelmessig grønne obligasjoner. Vi age- rer dermed i stor grad i tråd med målene for banker i Veikart for grønn konkurransekraft i finansnæringen, som skal nås innen 2030. ULIKE SCENARIERS MULIGE PÅVIRKNING PÅ VIRK- SOMHETENS DRIFT, STRATEGI OG FINANSIELLE PLAN- LEGGING (INKLUDERT ET 2°C-SCENARIO) Arbeidet med scenarioanalyser er påbegynt. Vi har så langt brukt enkle scenarier bygget på scenarier fra Network for Greening the Financial System (se under); ett med relativt høy overgangsrisiko på kort sikt, men lavere fysisk klimarisiko i tråd med 2°C-målet («Ordnet»), ett med lav overgangsrisiko på kort sikt, men kraftig overgangsrisiko på noe lengre sikt, samt høyere fysisk klimarisiko (et 3°C-scenario) («Uordnet»), og et scenario uten overgangsrisiko, men med ditto kraftigere fysisk klimarisiko (et 4°C-scenario) («Varm verden»). Disse er valgt for å få frem bredden i mulige påvirkninger fra både overgangsrisiko og fysiske klimarisikoer innenfor ulik tidshorisont. I 2022 har scenariene blitt videreutviklet i arbeidet med klimastresstesting av bankens eksponering mot fysisk klimarisiko, samt inntekter fra/utlån til karbonintensive bransjer. Eiendomsprosjekter i figuren under inkluderer boliger, og eiendomsutleie inkluderer boligutleie/boligsalg. Kategorien fossile kjøretøy/maskiner er også relevant for private kjøretøy/maskiner. SpareBank 1-bankene samarbeider om å utvikle bran- sjeledende stresstesting av klimarisiko. Banken deltar i dette arbeidet. Forprosjektet som vil levere forslag til metodikk og utforming, pågår. Endelig forslag vil presenteres og godkjennes i mars 2023. Utviklingen av stresstester vil bygge på eksisterende modeller i alli- ansen. Data og forutsetninger på klimarisiko vil hentes både internt og eksternt. Arbeidet vil pågå i 2023. ORDNET UORDNET EIENDOMSPROSJEKTER EIENDOMSUTLEIE FOSSILE KJØRETØY/MASKINER (TRANSPORT, BYGG & ANLEGG, LANDBRUK, DRIFTSSELSKAP) Høyere karbonpris gir økt materialkostnad. Miljøstandarder, forskrifter og kunder krever sikker energitilgang, egen energiproduksjon og nærhet til kollektivknutepunkter. Krav til sirkulær byggeprosess, utslippsfri anleggsplass og energieffektive bygg med lavkarbonmaterialer øker kostnadene. Lav karbonpris på kort sikt, øker deretter raskt; øker materialpriser. Krav til nye typer teknologi/materialer i bygningen medfører økte kostnader. Myndighetene bruker sterke virkemidler for å snu utviklingen; bransjen klarer ikke innfri eller det koster svært mye. Omdømmerisiko for kunden (og banken) hvis kunden ikke tilpasser seg regulatoriske krav. Erstatningskrav pga. miljøpåvirkning. Ekstremvær og naturrisiko gjør utbygging vanskelig og usikkert, og stiller tøffere krav, som igjen øker kostnader. Sterke klimaendringer: Ustabile/dyre leveranser av materialer (tørke, sykdommer, sosial uro, krig). Prosjekter i områder med (snø)aktiviteter som bortfaller blir mindre attraktive. Begrenset reiseaktivitet pga. belastning på infrastrukturen. Høyere karbonpris og klimakrav i bygge- prosessen gir dyrere bygg, høyere leie, og derfor potensielt færre kunder. Endrede kundepreferanser (romløsninger, energieffektivitet, miljøsertifisering) øker drifts- og vedlikeholdskostnad. Krav: eldre bygninger må rehabilitere; øker kostnader. Få krav initielt, men deretter bruker myndighetene sterke virkemidler for å snu utviklingen; bransjen klarer ikke innfri eller det koster svært mye. Endrede kundepreferanser og myndighets- krav gir bortfall av kundegrupper. Forbud mot bruk av tekniske løsninger f.eks. fyring, materialer etc. medfører økte kostnader. Omdømmerisiko hvis man ikke tilpasser seg regulatoriske krav. Ekstremvær og naturrisiko gjør utbygging vanskeligere, gir færre utleieobjekter. Sterke klimaendringer, grunnlaget for (snø)aktiviteter bortfaller. Begrenset reiseaktivitet eller hindringer pga. belastning på infrastrukturen. Vedlikeholdskostnader øker kraftig pga. ekstremvær. Lovkrav gir rask omstilling til el- drift, økte kostnader. Restverdi på fossile kjøretøy/ maskiner faller. Små aktører avhengige av offentlige oppdrag rammes. Høyere karbonpris/kostnad for utslipp. Endrede kundepreferanser øker press for el/ hydrogen/bio for større maskiner/kjøretøy Få krav initielt, særlig til større maskiner/ kjøretøy, men deretter bruker myndighetene sterke virkemidler for å snu utviklingen; bransjen klarer ikke innfri eller det koster svært mye. Endrede kundepreferanser og myndighetskrav gir bortfall av kundegrupper. Påbud om nullutslippskjøretøy/maskiner krever raske, store investeringer. Ekstremvær skader veier og ladeinfrastruktur, og hindrer leveranser av komponenter til kjøretøy. Naturskade gir flere oppdrag for maskinentreprenører. VARM VERDEN SCENARIER BRANSJER SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022204 Risikostyring VÅRE PROSESSER FOR Å IDENTIFISERE OG VURDERE KLIMARELATERTE RISIKOER På overordnet nivå og operasjonell risiko Viktige eksponeringer innen klimarisiko for banken er våre utlån til person- og bedriftsmarkedet, likviditets- porteføljen vår, samt verdipapirfondene vi investerer i på vegne av våre kunder. Viktige styringsdokumenter i prosessen for å identifisere klimarelaterte risikoer er derfor risikostrategi, kredittstrategi inklusive kredittstra- tegiske måltall, retningslinjer for bærekraft i likviditets- forvaltningen, samt retningslinjer for ansvarlig distribu- sjon av verdipapirfond. Banken anser overgangsrisiko som viktigere enn fysisk klimarisiko på kort sikt, og overgangsrisiko blir viktigere i det generelle risikobildet til banken, om enn fra et lavt utgangspunkt. Vi vurderer klimarisiko årlig. I 2022 identifiserte og vurderte egne arbeidsgrupper slike risikoer på hvert av konsernets sentrale virksomhetsområder (person- marked, bedriftsmarked, finans, sparing og plasse- ring, betaling, Regnskapshuset, Eiendomsmegler 1 og Z eiendom, HR, marked, forsikring, kommunikasjon, økonomi og drift). Områder med høy risiko følges opp med tiltak i etterkant, integrert i bærekraftavdelingens tiltaksplan og i compliance- og risikostyringsavdelinge- nes oppfølgingssystem. Som del av vårt arbeid for å følge FNs prinsipper for ansvarlig bankdrift gjennomfører vi en påvirkningsana- lyse for konsernet. Den oppdaterte analysen for 2022 viste at bankens mest vesentlige negative påvirkning var innenfor • Ressurser og tjenester som er tilgjengelige, opp- nåelige og har god kvalitet (finansielle tjenester og boliger) • Sirkularitet (avfall og ressursintensitet) • Klimastabilitet Banken er Miljøfyrtårn-sertifisert etter bransjereglene for bank og finans (kontorene til tidligere Sparebanken Telemark skal miljøfyrtårnsertifiseres i 2023, sammen med nytt hovedkontor, som del av resertifisering av resten av kontorene). Banken lager eget klimaregnskap for hele konsernet, og planlegger i 2023 å integrere dette i virksomhetsstyringen (se avsnitt om finansiell planlegging over). Banken opplever derfor å ha kontroll på den operasjonelle risikoen knyttet til klima. I utlånsporteføljen Risiko og compliance-avdelingen har i samarbeid med leder for bærekraft gjort en overordnet risikoanalyse av fysisk klimarisiko og overgangsrisiko for bransjene i vår utlånsportefølje. Inndelingen ble gjort etter tosifret NACE-kode. Dette har gitt oss en foreløpig oversikt over klimarisiko. Vi vurderer både fysisk klimarisiko og overgangsrisiko. Innen overgangsrisiko vurderer vi politisk og juridisk risiko, omdømmerisiko, markedsrisiko og klimadrevet teknologisk innovasjon. Vi kommer frem til klimarisiko ved å vurdere sannsynlighet, sårbarhet og eksponering. Banken har anskaffet data på estimert fysisk klimarisi- ko (flom, stormflo, kvikkleire, skred, ras, snøskred) fra Norkart for alle panteobjekter (se eget vedlegg om fysisk klimarisiko), samt en kartklient hvor enkeltobjekter kan vurderes i forkant av innvilgelse. Kartløsningen gjør det også mulig å analysere klimarisiko som konsentra- sjonsrisiko (risikoen for at en for stor andel av bankens eksponering er konsentrert i et lite geografisk områ- de), og vurdere samvariasjon av klimarisikofaktorer på tvers av objekter. Dataene tas i bruk i klimastresstesting (f.eks. kan objekter med høy risiko/sårbarhet analyseres i lys av ulike scenarier hvor man justerer reduksjonsfak- tor og øker lånets andel av pantets verdi (loan to value; LTV) for alle slike objekter). Vi involverer kunderådgivere i risikoanalysene nevnt over. Slik får de mer kunnskap om temaet, samtidig som de bidrar med førstehåndskunnskap om kunden inn i analysen. Banken tar nå i bruk en ny modell for vurdering av bærekraft i næringslån (se avsnitt om prosesser for å vurdere klimarelatert risiko, under). På kundenivå Dialog med kundene på personmarked og bedrifts- marked om klima- og bærekraftrisiko og -muligheter er påbegynt. Vi begynte dialogen med relevante næringskunder i 2021, hadde bærekraftsmøter med ca. 20 kunder som er utsatt for eller ser muligheter knyttet til klimarisiko i 2022, og bærekraft er nå tema i svært mange møter med næringskunder. Nye produkter/tjenester Banken har implementert policy for nye og endrede produkter, løsninger og prosesser. I rutinene er det obligatorisk for produkteier å besvare konkrete kon- trollspørsmål knyttet til klimarisiko før lansering av nye produkter, prosesser og tjenester. Dette gjelder både for egenutviklede produkter, og produkter som banken mottar fra SpareBank 1 Utvikling. Alle nye verdipapir- fond banken distribuerer ESG-merkes. VÅRE PROSESSER FOR Å HÅNDTERE KLIMARELATERTE RISIKOER Vi identifiserer, vurderer og håndterer klimarisiko på ulike nivåer og med ulike metoder: • På overordnet nivå gjennom bankens prosess for å SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 205 vurdere sitt kapitalbehov (Internal Capital Adequacy Assessment Process; ICAAP), risikostrategi, øvrige styrende dokumenter mv. • På detaljert nivå gjennom vurderinger som foretas ved kredittinnvilgelse, investeringsbeslutninger, pro- duktutvikling mv. • Løpende overvåking og kvartalsvis rapportering fra administrasjonen til styret og ledelsen. • Gjennom grønt obligasjonsrammeverk, tredjepart- svurdert av Cicero Shades of Green i lys av EU-tak- sonomien, som skal bidra til å synliggjøre hvor stor andel av utlånsporteføljen som er grønn i tråd med internasjonale krav til grønne obligasjoner. HVORDAN VÅRE PROSESSER FOR Å IDENTIFISERE, VURDERE OG HÅNDTERE KLIMARELATERT RISIKO ER INTEGRERT I VÅR OVERORDNEDE RISIKOSTYRING Klimarisiko er integrert i bankens system for å identifise- re risiko på områder med vesentlig påvirkning: • Hvis bærekraft- eller klimarisikoer identifisert gjennom risikoworkshops vurderes å være høye, inkluderes risikoen og planlagte tiltak i risiko-oppfølgingssystemet Betr. • SpareBank 1 krever at forvaltere av fondene banken distribuere årlig besvarer et spørreskjema for å opp- datere deres bærekraftskåre. Fondene må avklare at de ikke investerer i virksomhet relatert til termisk kull; selskaper som medvirker til avskoging; eller selskaper som gjennom handlinger eller unnlatelser forårsaker uakseptable nivåer av klimagasser (vesentlig høyere ut- slipp, også per produsert enhet, enn sammenlignbare selskaper). • Panteobjekters eksponering for fysisk klimarisiko blir kartlagt i alle låneengasjementer over 5mNOK i be- driftsmarkedet, og for boliglån med belåningsgrad over 80 % eller sikkerhetsverdi over 15mNOK. Høy risiko inntreffer hvis kartklient eller informasjon rådgiver har (besøk, fra kunde, eller lokalkunnskap) viser at Gnr/Bnr er utsatt for en eller flere av følgende risikoer, og at tiltak mangler: • Kvikkleire: Høy faregrad • Flom: 10- eller 20-årsflom • 20års stormflo • Både i snøskred- og steinsprangsone • Skredhendelser • Svært utsatt for andre typer fysisk klimarisiko, f eks. tørke eller sterk vind Deretter vurderes risikoen i relevante kontekster: • Risikostyring er representert i hovedkredittutvalget, og inkluderes derfor i komplekse og store lånesaker. • Bankens leder for bærekraft sitter i arbeidsgruppen som bistår spare- og plasseringsutvalget i SpareBank 1 i bærekraftvurderinger av verdipapirfond. Fond som ikke tilfredsstiller SpareBank 1s forventninger fordi de har høy klimarisiko, får en lav skåre i vår vurdering. • Vurderingen i lånesaker med høy fysisk klimarisiko skal adressere i) tiltak som kan redusere risikoen som er identifisert, ii) om risikoen er akseptabel for ban- ken, iii) om risikoen bør prises høyere, og iv) om det bør stilles strengere krav til nedbetalingstid. • Klimarisiko skal vurderes i alle næringslån. En egen modell for vurdering av slik risiko må brukes hvis engasjementet er over 5mNOK (10mNOK for eien- domsutleie og eiendomsprosjekter). Den krever svar på generelle spørsmål om fysisk klimarisiko og overgangsrisiko for alle bransjer, samt obligatoris- ke, spesifikke spørsmål for viktige risikobransjer for banken: eiendomsutleie, eiendomsprosjekter, mas- kinentreprenører, transport og landbruk. Banken har deltatt aktivt i utforming av modellen, som er utviklet av SpareBank 1-alliansens Kompetansesenter for kredittmodeller, samt spørsmål som stilles til kunder i nøkkelbransjer. Modellen muliggjør integrering av klimarisiko i analyse av kredittrisiko etter hvert som data- og analysegrunnlaget blir tilstrekkelig. Vi gjør følgende for å håndtere klimarisiko ved å redu- sere, overføre, akseptere eller kontrollere den: • Vi tar inn klimarisiko i rutinene for internkontroll, samt i risikovurderinger på andre områder enn bæ- rekraft. • Identifiseres det en høy bærekraft- eller klimarisiko i risikoworkshops vil det identifiseres tiltak i bankens kredittpolicy, kredittfaglige standarder og rutiner for å håndtere risikoen, eller nye tiltak må opprettes. Risikoen følges opp til neste risikoworkshop med egnet måling. • Enheten for bærekraft har det faglige ansvaret for å bestemme hvorvidt og i hvilken grad en gitt klimarisiko er vesentlig, men ansvaret for å innarbei- de slike vesentlighetsbetraktninger i risikostyring og gi dem korrekt prioritet i lys av andre risikoer ligger hos leder for risikostyring i samarbeid med leder for bærekraft. • Akseptabel nedbetalingstid for næringsbygg er differensiert etter energiklasse og belåningsgrad. Bygg med lav energieffektivitet, eller som ikke har energiattest, kan bli nektet lån. Men vi tilbyr gunstige lånevilkår for renovering av slike bygg hvis kunden ønsker det. Dette kan redusere både risikoen for at eiendommen ikke blir leid ut eller får en lav salgsver- di, og vår karboneksponering. • Verdipapirfond som får en lavere skåre enn C (der A er høyeste og F laveste skåre) på grunn av høy kli- marisiko, vil ikke bli anbefalt våre kunder. De vil også fremstå med slik lav skåre i bærekraftmerkingen av fond på våre nettsider. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022206 Mål BEREGNINGER OG MÅL VI BRUKER FOR Å VURDERE KLIMARELATERTE RISIKOER OG MULIGHETER Banken bruker følgende måleparametre for å vurdere risikoer og muligheter innen bærekraft og klimarisiko: • Klimagassutslipp pr enhet verdiskaping fra hen- holdsvis drift og utlånsportefølje • Utslipp per panteobjekt i boliglånsportefølje • Karbonintensitet og utslipp per bransje i bedrifts- markedsportefølje (bruker tilnærmingen til Partners- hip for Carbon Accounting Financials, PCAF) • Andel panteobjekter i hhv person- og bedriftsmar- kedsporteføljen det er indikasjon på at er utsatt for vesentlig fysisk klimarisiko • Andel av likviditetsporteføljen investert i verdipapi- rer tilpasset EU-taksonomien • Volum av utstedte grønne obligasjoner • Andel av utlånsporteføljen i person- og bedriftsmar- kedet som er hhv dekket og antatt tilpasset EU-tak- sonomiens klimamål • Andel ansatte som har fått opplæring i klimarisiko og -muligheter relevant for jobben de gjør • Andel av innvilgede lån i person- og bedriftsmar- kedet som antas være tilpasset EU-taksonomiens klimamål • Andel av utlånsporteføljen i person- og bedrifts- markedet med hhv energimerke A/B; energimerke F/G; og som ikke har data på verken byggeår eller energimerke • Volum av grønne boliglån (som får vår beste rente) • Enkelte bransjer og aktiviteter er ekskludert fra å få lån på grunn av ekstra høy klimarisiko Vi bruker miljøledelsessystemet Miljøfyrtårn, og vår miljøsertifisering (samt vår bærekraftrapportering) blir eksternt verifisert. Vi har iverksatt kriteriene for bank og finans for kredittgiving, finansiering, obligasjoner, spareprodukter/plassering av kundenes innskudd og forvaltning av virksomhetens egne midler. Vi rappor- terer på disse kriteriene i årsrapporten for 2022. I tråd med bank- og finanskriteriene til Miljøfyrtårn evaluerer vi mål, tiltak og eksklusjoner årlig. Vår bærekraftpolicy har flere detaljer om våre mål og tiltak innen klimarisiko. KLIMAGASSUTSLIPP (SCOPE 1-3), OG RELATERT RISIKO For klimaregnskap for Scope 1–3 (unntatt utslipp hos våre leverandører, fra våre utlån, og fra fondsporteføl- jen): Se årsrapport, vedlegget «Klimagassutslipp i eget hus». For scope 3, utlånsporteføljen, se årsrapport, vedlegget «Klimagassutslipp i utlånsporteføljen». Fordi vi kun videreformidler fond fra andre leveran- dører, har vi foreløpig ikke beregnet utslipp fra vår fondsportefølje. Vi har imidlertid innhentet data om totale Scope 1 og Scope 2-utslipp samt andre relevan- te parametere (f.eks. karbonintensitet) fra 143 av 202 verdipapirfond SpareBank 1 distribuerer, og arbeider for at SpareBank 1 bruker dataene i bærekraftvurdering av fondene fremover (se kapittel «Bærekraft i fondsfor- valtning»). Vi har ikke beregnet utslipp hos våre andre leverandø- rer. Vesentlighets- og påvirkningsanalysene sier dette er et lite vesentlig område for oss, og en svært høy andel av leverandørrelasjonene, inkludert de største, håndteres sentralt av SpareBank 1 Utvikling. MÅL VI BRUKER FOR Å HÅNDTERE KLIMARELATERT RISIKO OG MULIGHETER, SAMT MÅLOPPNÅELSE • Konsernet har som mål å redusere karbonintensite- ten (klimagassutslipp pr mill i inntekt) med 7 %/år fra 2019-nivå, og tilvarende for utlånsporteføljen, for å bidra med vår andel av Norges mål om å redusere utslipp med 50–55 % innen 2030 og 90–95 % innen 2050. Karbonintensiteten er redusert med 26.5% 2019-2022. Se årsrapport, vedleggene «Klimagassut- slipp i eget hus» og «Klimagassutslipp i utlånsporte- føljen» for estimerte utslipp i drift og utlånsportefølje samt karbonintensitet i 2022; informasjon om hvilke utslipp som er inkludert i scope 3; samt fremskrivnin- ger. De viktigste tiltakene for å nå det årlige målet finnes i vedlegget «Klimagassutslipp i eget hus» og delkapittelet «Ansvarlige utlån»). Vedlegget «Kli- magassutslipp i utlånsporteføljen» gir oversikt over karbonintensitet og utslipp per bransje i bedrifts- markedsporteføljen, samt utslipp per panteobjekt i boliglånsporteføljen. • Vi har et mål om at maksimalt 0.5% av panteobjekter i bedriftsmarkedsporteføljen og 5% i porteføljen til personmarkedet skal ha indikasjon på at de er utsatt for vesentlig fysisk klimarisiko. Målet er et kredittstra- tegisk måltall og har derfor ikke en definert tids- horisont. Pr 31.12.2022 var status hhv 0.99% og 4.2%. Vedlegget «Fysisk klimarisiko i utlånsporteføljen» viser hva som ligger til grunn for målene, og hvordan de skal følges opp. For mer om hvordan målene skal nås, se avsnitt over, om integrering av prosesser for å vurdere klimarelatert risiko i vår risikostyring. • Konsernet har et mål om 25 mrd nok i grønne ekspo- neringer innen utgangen av 2025. Per 31.12.2022 var status 14 mrd nok. Andel av innvilgede lån i person- markedet per 31.12.2022 som antas være tilpasset EU-taksonomiens klimamål var 11.7%. Ingen innvilgede lån i bedriftsmarkedet er til motparter med rap- porteringsplikt, derfor kvalifiserer ikke disse lånene under taksonomien. Imidlertid antas 16.8% (inkludert både egen bok og kredittforetak) å være tilpasset de andre kravene i EU-taksonomien. For detaljer om utlånsporteføljen i person- og bedriftsmarkedet som er hhv dekket og antatt tilpasset EU-taksonomiens klimamål, se vedlegget «EU-taksonomien». • Vårt mål er at 5 % av likviditetsporteføljen skal være investert i verdipapirer tilpasset EU-taksonomien SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 207 innen 2022 (mål for etterfølgende år vil bli bestemt i 2023). Status for grønn likviditetsportefølje per 31.12.2022 var 5% av totalporteføljen (0.427 mrd. nok), og det var utstedt 2.62 mrd. nok i grønne obligasjo- ner. • Vårt mål er at 90% av relevante ansatte skal ha fått opplæring i klimarisiko og -muligheter relevant for jobben de gjør. Pr 31.12.2022 var status over 93%. For detaljer, se kapittelet «Våre medarbeidere». • 13% av byggene i utlånsporteføljen i personmarke- det hadde 31.12.2022 energimerke A/B eller byggeår 2012-20 (mål: mer enn 11.18%), 8% har F (mål: under 11.05%), 13% G (mål: under 15.73%), 21% mangler både byggeår og energimerke (mål: under 40%). For be- driftsmarkedet er status hhv 18% (mål: minst 14%), 2% (mål: under 4.25%), 5% (mål: under 6.16%) og 33% (mål: under 66.3%). Målene er satt ut fra antatte endringer som følge av at en større andel data blir tilgjengelig, men vil trolig revideres i 2023 fordi de er nådd. Måle- ne er kredittstrategiske måltall og har derfor ikke en definert tidshorisont. • Volum av grønne boliglån (som får vår beste rente) pr 31.12.2022 var 1.7 mrd. nok. Se kapittelet «Ansvarli- ge utlån» for detaljer. • Banken har ikke mottatt lånesøknader fra bransjer/ aktiviteter som er ekskludert fra å få utlån på grunn av klimarisiko i 2022. For oversikt over bransjene, se kapittelet «Ansvarlige utlån». SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022208 Vedlegg 4 - Naturrisiko (TNFD-indeks) STYRETS INNSIKT I NATURRELATERTE RISIKOER OG MULIGHETER Bærekraft er 1 av 7 strategiske fokusområder i konsern- strategien, som revideres årlig og behandles av styret. I tillegg følger styret opp bærekraftsmål og -tiltak kvar- talsvis gjennom balansert målstyring. Risikorapportering på bærekraftsrisiko, inkludert naturrisiko, skjer som del av regulær risikorapportering til konsernledelse og styret. Styret har godkjent bærekraftstrategien for perioden 2022–2025, hvor det å hjelpe næringskunder å håndtere naturrisiko ble løftet frem som et viktig tema. For å øke styrets kunnskap om bærekraft ble det i 2022 startet et læringsløp som vil gå gjennom strategiperioden til 2025. Første del inkluderte en beskrivelse av utfordrin- gene knyttet til naturrisiko, forklarte miljømålene i takso- nomien som er relevant for naturrisiko, samt hvordan en aktivitet ikke er tilpasset taksonomien hvis den skader andre miljømål vesentlig. Styrets arbeid med å diskutere muligheter knyttet til naturrisiko er ikke påbegynt. LEDELSENS ROLLE I VURDERINGEN OG HÅNDTERIN- GEN AV NATURRELATERTE RISIKOER OG MULIGHETER Konsernledelsen har godkjent revidert bærekraftstrate- gi, følger opp bærekraftsmål og -tiltak kvartalsvis gjen- nom balansert målstyring, og deltar i samme læringsløp som styret. Hovedkredittutvalget, som inkluderer medlemmer fra konsernledelsen, har håndtert flere lånesaker i 2022 som involverte naturrisiko. Her har konsernets enhet for bærekraft blitt involvert og kommet med sine innspill. Ledelsens arbeid med å diskutere muligheter knyttet til naturrisiko er ikke påbegynt. HVILKE NATURRELATERTE AVHENGIGHETER, PÅVIRK- NINGER, RISIKO OG MULIGHETER KONSERNET HAR IDENTIFISERT PÅ KORT, MEDIUM OG LANG SIKT De største naturrisikoene anses å være innenfor næringslån til eiendomsprosjekter og byggelån til personkunder. Disse utgjør en stor del av bankens totale utlånsportefølje. De har også et stort natur- fotavtrykk, både fordi de kan plasseres i uberørt natur og fordi byggeprosessen og -materialene avhenger av materialer og ressurser fra naturen. Virksomhetsstyring Strategi Konsernet rapporterer på naturrisiko i tråd med anbefalingene til Task Force on Nature-related Financial Disclosures (TNFD). Dette hjelper oss til å bedre forstå våre risikoer og muligheter. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 209 HVILKEN PÅVIRKNING NATURRELATERT RISIKO OG MULIGHETER HAR PÅ KONSERNETS DRIFT, STRATEGI OG FINANSIELLE PLANLEGGING Vår bevissthet om naturrisiko som en finansiell risiko er økende, og hensynet til naturrisiko har siden 2022 vært en del av konsernets bærekraftstrategi. Naturrisi- ko vil kunne påvirke ulike områder av konsernets drift, strategi og planlegging. Bærekraftstrategien inkluderer derfor en satsing på kompetanse om naturavhengig- het, eksponering mot naturrisiko, og naturrelaterte muligheter. Avdelingene for risiko, compliance, juridiske spørsmål og kreditt har hatt en detaljert gjennomgang av temaet som del av sitt læringsløp på bærekraft, i tillegg til styret og konsernledelsen, bedriftsrådgiverne, samt avdeling for strategi og forretningsutvikling. Det vil inkluderes i læringsløpet ut strategiperioden til 2025, for alle relevante avdelinger. Arbeidet med TNFDs an- befalinger vil være et riktig steg videre for å bevisstgjø- re konsernet om risikoer skapt av endringer i naturen. Følgende risikoer er identifisert innen ulike tidsrammer: Følgende risikoer er identifisert innen ulike tidsrammer: Kort til mellomlang sikt (0–5 år) o Bortfall av naturtjenester knyttet til energi har ført til økte kostnader for norske lånekunder og bedrifter. Dette kan vedvare over tid og redusere vekst i både person- og bedriftsmarkedet. o Omdømmerisiko som følge av økt mediefokus på natur etter FNs naturavtale i 2022, f.eks. hvis banken distribuerer og anbefaler verdipapirfond som investerer i selskaper som påvirker naturen svært negativt. o Noe økt eksponering mot utsatte segmenter som landbruk og hyttebygging etter fusjon med SpareBank 1 Modum. Segmentene utgjør fortsatt en beskjeden andel av bankens totale portefølje. Lang sikt (5–10 år) o Økt risiko for avslag og tregere prosess for godkjenning av prosjekter i skogs- eller landbruksområder i kommende planperioder, fordi kommuner tar økt hensyn til naturrisiko grunnet forpliktelser under naturavtalen og EU- taksonomien. Bedriftskunder som har fått finansiering av banken til prosjekter som ikke er ferdig regulert, kan møte problemer. o Omdømmerisiko knyttet til finansiering og megling av hytteprosjekter i sårbare områder dersom våre kunder ikke overholder kommunale krav, eller lokalbefolkningen opplever lokale naturverdier som truet. o Naturskade i konsernets markedsområde, som kommunenes kloakkutslipp, kan forhindre videre utvikling. o Endringer i lokale økosystemer kan medføre akutt eller kronisk naturrisiko. Det kan skje i vårt markedsområde, men effekten av endringer andre steder kan også være stor: Et barkebilleangrep i Canada førte i 2021 til økte priser på trevirke i Europa og Norge, og gjorde våre kunders eiendomsprosjekter dyrere, fordi aktører fra USA måtte handle i Europa. Kronisk risiko som vannmangel kan igjen bidra til å øke strømprisene i Norge, og gjøre landbruk vanskeligere og dyrere. o Lån til bedrifter avhengige av naturressurser som på lang sikt kan bli vernet kan utgjøre en risiko. o Krav om erstatning eller fjerning av bygg kan oppstå der skadet eller vernepliktig natur må restaureres. Restaurering av natur er et punkt i FNs naturavtale. For eksempel utgjør ikke hytteprosjekter en engangsskade på naturen, men kan være en påkjenning på lokale økosystemer over tid, spesielt i områder for truede arter. HVILKEN PÅVIRKNING NATURRELATERT RISIKO OG MULIGHETER HAR PÅ KONSERNETS DRIFT, STRATEGI OG FINANSIELLE PLANLEGGING Vår bevissthet om naturrisiko som en finansiell risiko er økende, og hensynet til naturrisiko har siden 2022 vært en del av konsernets bærekraftstrategi. Naturrisiko vil kunne påvirke ulike områder av konsernets drift, strategi og planlegging. Bærekraftstrategien inkluderer derfor en satsing på kompetanse om naturavhengighet, eksponering mot naturrisiko, og naturrelaterte muligheter. Avdelingene for risiko, compliance, juridiske spørsmål og kreditt har hatt en detaljert gjennomgang av temaet som del av sitt læringsløp på bærekraft, i tillegg til styret og konsernledelsen, bedriftsrådgiverne, samt avdeling for strategi og forretningsutvikling. Det vil inkluderes i læringsløpet ut strategiperioden til 2025, for alle relevante avdelinger. Arbeidet med TNFDs anbefalinger vil være et riktig steg videre for å bevisstgjøre konsernet om risikoer skapt av endringer i naturen. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022210 ULIKE SCENARIERS MULIGE PÅVIRKNING PÅ KONSERNETS DRIFT, STRATEGI OG FINANSIELLE PLANLEGGING Konsernets bærekraftstrategi fokuserer på å utnytte potensialet for solceller i både person- og bedrifts- markedet, samt å hjelpe kunden utnytte potensialet for energieffektivisering. Nødvendigheten av en slik satsing vil øke ytterligere i et scenario med økt oppvarming, på grunn av økt risiko for bortfall av naturtjenester knyttet til energi, både i Norge (tørrår og dermed lav vannkraftproduksjon) og i Europa (for varmt kjølevann til atomkraftverk, manglende vannføring på Rhinen for kulltransport til kullkraftverk). I 2022 signerte Norge FNs naturavtale, som har som mål å stanse den globale naturkrisen. Avtalen inklude- rer blant annet punkter om 100 % bærekraftig bruk av natur, og 30 % vernet natur innen 2030. Et scenario med rask oppfølging av Norges avtaleforpliktelser kan resul- tere i overgangsrisiko for våre kunder. Med stor eksponering mot eiendomsprosjekter, inklu- dert hytteprosjekter, er vi eksponert mot risikoen for at kommuner kan stramme inn utbygging som følge av økte statlige krav om vern av natur. Aktører som allere- de har innhentet nødvendige tillatelser til sine eiendom- sprosjekter kan dermed oppleve en verdiøkning av dis- se eiendommene, og dermed lavere risiko for banken som långiver. For kunder i tidlige faser av prosjekter kan det oppstå betydelig overgangsrisiko i form av vern av nye områder og/eller krav om arealnøytralitet. Ønsket om arbeidsplasser og skatteinntekter gjør at kommuner kan godkjenne prosjekter som ikke burde blitt gjennomført. Med mindre banken er kompetent og streng nok kan vi derfor ende opp med å ta inn prosjekter som viser seg å være risikable, eller som kategoriseres som skadelige i EU-taksonomien. HVILKEN INTERAKSJON KONSERNET HAR MED SÅR- BARE ELLER VIKTIGE ØKOSYSTEMER, ELLER OMRÅ- DER MED VANNMANGEL I vårt markedsområde finnes det en rekke truede arter av nasjonal forvaltningsinteresse. Det finnes også villreinområder hvor spesielle hensyn må tas. I nye og pågående prosjekter er disse økosystemene viktige å ta hensyn til, i tråd med FNs naturavtale. Som kartutsnittet fra Miljødirektoratet viser, har både Buskerud og Vestfold og Telemark fylkeskommune flere nåværende og foreslåtte naturvernområder, og andre truede arter og økosystemer, som må tas i betraktning ved utbygging. Gjennom verdipapirfondene er vi eksponert i andre geografiske områder enn vårt eget. Fondene vi distri- buerer kan ha investert i selskaper som overutnytter vannressurser og andre naturressurser, og/eller er kri- tisk avhengig av disse ressursene uten å reflektere det i sin strategi i tilstrekkelig grad. Norge er på global skala ikke utsatt for vannmangel. Vi er derimot bevisst konsekvensene tørkeperioder og ekstrem nedbør kan ha for natur og verdiskapning avhengig av natur lokalt. Spesielt landbrukskunder er utsatt for risiko relatert til endringer i nedbørsmengder. Mangel på vann og nedbør kan også ha konsekvenser for elektrifisering, og bedrifter som er avhengig av strømforsyning i sin produksjon (se forrige underkapit- tel). Risikostyring HVORDAN VI IDENTIFISERER OG VURDERER NATUR- RELATERTE AVHENGIGHETER, PÅVIRKNINGER, RISIKO OG MULIGHETER På overordnet nivå og operasjonell risiko Viktige eksponeringer innen naturrisiko for banken er våre utlån til person- og bedriftsmarkedet, likviditets- porteføljen vår, samt verdipapirfondene vi investerer i på vegne av våre kunder. Viktige styringsdokumenter i prosessen for å identifisere naturrelaterte risikoer er derfor risikostrategi, kredittstrategi inklusive kredittstra- tegiske måltall, retningslinjer for bærekraft i likviditets- forvaltningen, samt retningslinjer for ansvarlig distribu- sjon av verdipapirfond. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 211 Gjennom 2022 har konsernet identifisert og vurdert potensiell naturrisiko på følgende måte: • Risikoworkshops gjennomføres jevnlig for å iden- tifisere potensielle risikoer med alle avdelingene i konsernet. Naturrisiko og dens relative viktighet i lys av andre risikoer har vært et tema i workshopene. • Modulen for bærekraftvurdering av næringslån har inkludert et spørsmål om naturrisiko. I 2023 begynner rådgivere i bedriftsmarkedet å ta i bruk en ny modul for å vurdere nye utlån, med mer detaljerte spørsmål om temaet. Svar på spørsmål vil resultere i en skåre, som vil være med på å avgjøre om lånesøknaden blir godkjent. Dersom nåværende eller potensielle kunder ikke har naturrisiko integrert i sine prosjekter kan de dermed risikere å få sine lånesøknader av- slått. Rådgivere i bedriftsmarkedet vil også gjennom denne modulen ha håndtering av naturrisiko som en større del av sin arbeidshverdag, fordi de må slå opp i kartløsningen Naturbase for alle lån over 10mNOK til eiendomsprosjekter. Naturrisiko er her inkludert gjennom følgende spørsmål i modulen: • Eiendomsprosjekter: - I hvilken grad er prosjektet tilpasset sirkulær- økonomi (minst mulig avfall; resirk; ombruk; fleksibelt design for lang levetid på bygget?) - Er prosjektet lokalisert i, eller svært nær, et område med spesielt sårbar natur/dyreliv? - Er prosjektet lokalisert i en myr eller et våt- marksområde? - Har virksomheten systemer for å hindre at materialene som brukes i byggeprosjektet har medvirket i avskoging? • Landbruk: - Relativt til bransjen generelt, i hvilken grad antas kunden å være sårbar for fremtidige reguleringer fra myndighetene eller bransjen? (overgangsrisiko knyttet til klimaendringene) Eksempel; gjødslingsdirektivet - Har gården en godkjent skogbruksplan? Hvis ja; Er skogforvaltningen sertifisert i tråd med PEFC eller FSC? Er deler av din skog vernet? • Det har blitt samlet inn data på estimert fysisk klimarisiko fra Norkart for alle bankens panteobjek- ter. En innsynsklient har også blitt opprettet, hvor enkeltobjekter kan vurderes i forkant av innvilgelse. Innsynsklienten kan også gi en oversikt over konsen- trasjonsrisiko. • En påvirkningsanalyse har blitt gjennomført som viser et stort ressursavtrykk tilknyttet bolig- og næringseiendommer. Der dette har vist seg tydeligst hittil er prosjekter tilknyttet hytteutbygging, fordi prosjektene kombinerer hensyn til habitater med utslippsrisiko tilknyttet utbygging i myr. Vi har ikke kartlagt eksponering av porteføljen for an- dre naturrelaterte finansielle risikoer. VÅR PROSESS FOR Å HÅNDTERE NATURRELATERTE AVHENGIGHETER, PÅVIRKNINGER, RISIKO OG MULIG- HETER Vi identifiserer, vurderer og håndterer naturrisiko på ulike nivåer og med ulike metoder: • På overordnet nivå gjennom bankens prosess for å vurdere sitt kapitalbehov (Internal Capital Adequacy Assessment Process; ICAAP), risikostrategi, øvrige styrende dokumenter mv. • På detaljert nivå gjennom vurderinger som foretas ved kredittinnvilgelse, investeringsbeslutninger, pro- duktutvikling mv. • Løpende overvåking og kvartalsvis rapportering fra administrasjonen til styret og ledelsen. • Gjennom grønt obligasjonsrammeverk, tredjepart- svurdert av Cicero Shades of Green i lys av EU-takso- nomiens miljømål, som skal bidra til å synliggjøre hvor stor andel av utlånsporteføljen som er grønn i tråd med internasjonale krav til grønne obligasjoner. • Kompetanseløftet beskrevet i avsnittet over, om påvirkningen naturrelatert risiko og muligheter har på konsernets drift, strategi og finansielle planlegging • Gjennom prosesser for å avgjøre distribusjon av, og regelmessig vurdere produktkvaliteten til, verdipa- pirfond. Det er et krav om at fond ikke investerer i selskaper som skader UNESCOs verdensarvsteder, medvirker til tap av globalt truede arter og tap av viktige økosystemer, medvirker til avskoging, medvir- ker til alvorlig forurensning, eller på annet vis bidrar til alvorlig miljøskade. Les mer i bærekraftkapittelet i årsrapport, delkapittel «Bærekraft i fondsforvalt- ning». I tiltaksplanen for 2023 er det planlagt å vurdere naturri- siko i utlån, foreslå tiltak, og kartlegge verktøy som kan bedre risikovurderingen for nåværende og fremtidige eiendomsprosjekter. Det vil i kartleggingen bli lagt vekt på viktige og sårbare økosystemer. Ved å i større grad ta i bruk karttjenester kan vi unngå prosjekter med vesentlig klima- og naturrisiko. HVORDAN PROSESSENE FOR Å IDENTIFISERE, VURDE- RE OG HÅNDTERE NATURRELATERT RISIKO ER INTE- GRERT I VÅR OVERORDNEDE RISIKOSTYRING Naturrisiko er integrert i bankens system for å identifise- re risiko på områder med vesentlig påvirkning: • Hvis naturrisikoer identifisert gjennom risikoworks- hops vurderes å være høye, inkluderes risikoen og planlagte tiltak i risiko-oppfølgingssystemet Betr. • SpareBank 1 krever at forvaltere av fondene banken distribuerer årlig besvarer et spørreskjema for å oppdatere deres bærekraftskåre (se avsnitt over for beskrivelse av spørsmål) • Låneengasjementers eksponering for naturrisiko blir kartlagt i alle låneengasjementer over 5mNOK i bedriftsmarkedet. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022212 Deretter vurderes risikoen i relevante kontekster: • Risikostyring er representert i hovedkredittutvalget, og inkluderes derfor i komplekse og store lånesaker. • Bankens leder for bærekraft sitter i arbeidsgruppen som bistår spare- og plasseringsutvalget i SpareBank 1 i bærekraftvurderinger av verdipapirfond. Fond som ikke tilfredsstiller SpareBank 1s forventninger fordi de har høy naturrisiko, får en lav skåre i vår vurdering. • Naturrisiko skal vurderes i alle næringslån. En egen modell for vurdering av slik risiko må brukes hvis engasjementet er over 5mNOK (10mNOK for eien- domsutleie og eiendomsprosjekter). Den krever svar på generelle spørsmål om naturrisiko for alle bransjer, samt obligatoriske, spesifikke spørsmål for viktige risikobransjer for banken: eiendomsprosjekter og landbruk. Banken har deltatt aktivt i utforming av modellen, som er utviklet av SpareBank 1-alliansens Kompetansesenter for kredittmodeller, samt spørs- mål som stilles til kunder i nøkkelbransjer. Modellen muliggjør integrering av naturrisiko i analyse av kre- dittrisiko etter hvert som data- og analysegrunnlaget blir tilstrekkelig. Vi gjør følgende for å håndtere naturrisiko ved å redu- sere, overføre, akseptere eller kontrollere den: • Identifiseres det en høy naturrisiko i risikoworks- hops vil det identifiseres tiltak i bankens kreditt- policy, kredittfaglige standarder og rutiner for å håndtere risikoen, eller nye tiltak må opprettes. Risikoen følges opp til neste risikoworkshop med egnet måling. • Enheten for bærekraft har det faglige ansvaret for å bestemme hvorvidt og i hvilken grad en gitt naturrisiko er vesentlig, men ansvaret for å innarbei- de slike vesentlighetsbetraktninger i risikostyring og gi dem korrekt prioritet i lys av andre risikoer ligger hos leder for risikostyring i samarbeid med leder for bærekraft. • Verdipapirfond som får en lavere skåre enn C (der A er høyeste og F laveste skåre) på grunn av høy na- turrisiko, vil ikke bli anbefalt våre kunder. De vil også fremstå med slik lav skåre i bærekraftmerkingen av fond på våre nettsider. HVORDAN VI IDENTIFISERER KILDER TIL VERDISKAP- NING SOM KAN FORÅRSAKE NATURRELATERTE AV- HENGIGHETER, PÅVIRKNING, RISIKO OG MULIGHETER Potensielle og eksisterende kunder blir vurdert i forhold til naturrisiko, og kan bli ekskludert dersom det fore- kommer aktiviteter med slike utfordringer. Se underka- pittelet «Ansvarlige utlån» i årsrapporten for detaljer om aktiviteter og bransjer vi ikke gir lån til grunnet naturrisiko. Konsernet har på ulike områder relatert til naturrisiko sett muligheter: Det diskuteres forretningsmuligheter innen karbonlagring mot kunder innenfor skog og jord- bruk. Banken har oppstartselskaper i utlånsporteføljen som driver med reduksjon av klimagassutslipp, klima- tilpasning og reduksjon av plastavfall i havet. Et større fokus på klima og natur blant kunder kan bli en mulighet for banken hvis vi tilbyr naturvennlige fond. Det grønne rammeverket til banken har en egen kate- gori som heter bærekraftig produksjon og teknologi, ment for å fange opp muligheter som kan kvalifisere under de av miljømålene i EU-taksonomien som ikke er knyttet til klima. HVORDAN VI INKLUDERER INTERESSENTER, IN- KLUDERT RETTIGHETSHOLDERE, I VURDERING OG RESPONS PÅ NATURRELATERTE AVHENGIGHETER, PÅVIRKNINGER, RISIKO OG MULIGHETER I våre utlån er vi eksponert mot eiendomsprosjekter. Sammenlignet med mange andre land er inkludering av interessenter godt institusjonalisert i Norge, som del av vanlig saksbehandling av byggeprosjekter. Når Spare- og plasseringsutvalget i SpareBank 1-allian- sen innhenter svar på spørreskjemaet til verdipapirfond (se over) gir det mulighet til interaksjon med forvaltere om bærekrafttemaer. Det samme gir kundemøter, både dem bærekraftenheten deltar i, og møter bedriftsråd- givere tar på egenhånd. I vår nylig gjennomførte vesentlighetsanalyse rangerte eksterne interessenter «Håndtering av naturrisiko» som mindre viktig for konsernet enn interne interessenter. Selv om temaet ikke skåret høyest, fikk det høyere skåre enn f.eks. «Håndtering av fysisk klimarisiko». I vår oppdaterte påvirkningsanalyse er artsmangfold og økosystemer blant de tre områdene konsernet der har størst mulighet for positiv påvirkning. Mål BEREGNINGER OG MÅL VI BRUKER FOR Å VURDERE NATURRELATERTE RISIKOER OG MULIGHETER, I TRÅD MED STRATEGI OG RISIKOHÅNDTERINGSPROSESSER Banken har følgende planer for inkludering av be- regninger på naturrisiko og -muligheter (i tillegg til eksisterende beregninger og rapportering knyttet til klimagassutslipp og fysisk klimarisiko (se årsrap- port-vedleggene «Klimagassutslipp i eget hus» og «Fysisk klimarisiko i utlånsporteføljen»): • Karbonlagring i skog som en del av klimaregnska- pet • Arealbruk per person i eiendomsporteføljen SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 213 BEREGNINGER OG MÅL VI BRUKER FOR Å VURDERE OG HÅNDTERE AVHENGIGHETER AV OG PÅVIRKNINGER PÅ NATUR Enkelte bransjer og aktiviteter er ekskludert fra å få lån på grunn av ekstra høy naturrisiko, se underkapittel «An- svarlige utlån» i årsrapporten, samt bærekraftpolicy. Vi vil jobbe med konkretisering av beregninger og måleparametere. Både for utlån og verdipapirfond er tilfanget av data begrenset. Avhengig av erfarin- gene med bruk av ny modell for bærekraftvurdering av næringslån kan det bli aktuelt å måle andel utlån til eiendomsprosjekter eller bygging av boliger i eller ved skogs- landbruks- eller verneområder. MÅL VI BRUKER FOR Å HÅNDTERE NATURRELATERTE AVHENGIGHETER, PÅVIRKNINGER, RISIKO OG MULIG- HETER, SAMT MÅLOPPNÅELSE • Banken har ikke mottatt lånesøknader fra bransjer/ aktiviteter som er ekskludert fra å få utlån på grunn av naturrisiko i 2022. For oversikt over bransjene, se kapittelet «Ansvarlige utlån». • I 2023 vil det bli vurdert om skåre på relevante spørsmål i ESG-modulen bør bli et måltall for naturri- siko for eiendomsprosjekter og/eller lån til landbruk. HVORDAN ER MÅLSETNINGENE I HÅNDTERING AV NATUR OG KLIMA TILPASSET HVERANDRE, MED AV- VEININGER En viktig målsetning for banken er å øke andelen av utlånsporteføljen som kvalifiserer under de to klima- målene under EU-taksonomien. For å kvalifisere kreves det at aktiviteten ikke gjør vesentlig skade på andre miljømål, inkludert naturmålene. I avklaringen av rollen landbruk skal ta fremover i strate- gien til person- og bedriftsmarkedet vil det være viktig å balansere i) kommersielle hensyn med ii) det høye klimafotavtrykket til flere landbruksaktiviteter, og iii) sårbarheten andre typer aktiviteter innen jord- og skog- bruk har mot tørke og annet ekstremvær. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022214 Vedlegg 5 - Fysisk klimarisiko i utlånsporteføljen Vårt markedsområde har totalt sett relativt lav fysisk klimarisiko i internasjonal sammenheng. Det er likevel viktig for banken å identifisere vesentlig fysisk klimarisi- ko for å kunne hjelpe våre lånekunder å redusere sin – og dermed vår – risiko. Banken har analysert alle panteobjekter i person- og bedriftsmarkedet i lys av risiko- og sårbarhetsdata fra NVE. Dataene er levert samlet av Norkart. Våre rådgive- re bruker en kartklient basert på de samme dataene og vurderer fysisk klimarisiko i alle låneengasjementer over 5mNOK (bedriftsmarkedet) og 15mNOK eller over 80% belåningsgrad (personmarkedet). Figuren under viser objekter med indikasjon på vesentlig fysisk klimarisiko i vår utlånsportefølje (dette må ikke forveksles med faktisk risiko, se utdyping under figuren). Vi skal aktivt jobbe for å redusere bærekraft- og klimarisiko i vår utlånsportefølje. Vi har derfor anskaffet data på fysisk klimarisiko (flom, stormflo, kvikkleire, skred, ras, snøskred) for alle panteobjekter og begynt kartleggingsarbeidet. Objektene kan ha vesentlig fysisk klimarisiko. Vi vil analysere objekter i faresoner for å kartlegge faktisk risiko, men vil ikke inkludere objekter kun omfattet av aktsomhetsområder, da slike områder er modellestimater uten hensyn til lokale forhold. Totalt antall objekter fysisk klimarisiko Antall objekter = 2.833 Uten aktsomhetsområde flom. Antall objekter som har minimum ett treff på gjeldende kriterier (5 kriterier) Antall objekter = 12.603 Inkl. aktsomhetsområde flom. Antall objekter som har minimum ett treff på gjeldende kriterier (6 kriterier) 5,2 % Objekter med indikasjon på fysisk klimarisiko Indikasjon på vesentlig fysisk klimarisiko (hhv med- og uten flom-aktsomhetsområde). Det lille kakestykket viser objekter uten flom-aktsomhetsområde. Ingen indikasjon på vesentlig fysisk klimarisi ko SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 215 Ca. 5,2 % av panteobjektene i bankens i portefølje hadde per 31.12.2022 indikasjon på vesentlig fysisk klimarisiko (uten å være lokalisert i flom-aktsomhetsområde). De treffer innen én av klimarisikoene/risiko-kombinasjonene som anses som vesentlige: • Utsatt for 10- eller 20-årsflom • Innenfor både snøskred- og steinsprangsone • Høy faregrad for kvikkleire • Utsatt for 20 års stormflo • Utsatt for skredhendelser Det er kontrollert for overlapp mellom risikohendelser. Vesentlig fysisk klimarisiko kan også oppstå på måter det er vanskelig å skaffe data for å dokumentere per i dag, fordi disse i stor grad er av midlertidig karakter. De mest åpenbare eksemplene er ekstrem tørke og sterk vind. Flomsone 10+20 år 518 Aktsomhetsområde flom 498 Snøskred (innenfor) 39 Steinsprang (innenfor) 25 Kvikkleire (høy) 3 Stormflo (20 år) 15 Flomsone 10 + 20 år Bolig og fritidseiendom Næring Landbruk /fiske Annet/ ukjent Firma 17 22 0 34 Privat 194 4 39 90 Ukjent/ annen 84 13 0 21 Kvikkleire (høy) 194 Aktsomhetsområde flom 100 Snøskred (innenfor) 15 Steinsprang (innenfor) 10 Flomsone (10+20) 3 Høy fare for kvikkleire Snøskred (innenfor) 2 Bolig og fritidseiendom Næring Landbruk /fiske Annet/ ukjent Firma 6 1 0 1 Privat 94 0 27 48 Ukjent/ annen 17 0 0 0 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022216 Stormflo 20 år 967 Aktsomhetsområde flom 161 Snøskred (innenfor) 39 Steinsprang (innenfor) 27 Flomsone (10+20 år) 15 Stormflo 20 år Snøskred (innenfor) 65 Steinsprang (innenfor) 30 Flomsone (10+20 år) 13 Skred 3 (2/3 med omkomne) Bolig og fritidseiendom Næring Landbruk /fiske Annet/ ukjent Firma 27 18 1 58 Privat 465 2 65 157 Ukjent/ annen 148 3 0 23 Skredhendelser 61 Aktsomhetsområde flom 51 Steinsprang (innenfor) 20 Stormflo (20 år) 6 Skredhendelser Stormflo (20 år) 3 Snøskred (innenfor) 27 Stormflo (20 år) 5 Skred (omkomne) 10 Snøskred (innenfor) 1 Bolig og fritidseiendom Næring Landbruk /fiske Annet/ ukjent Firma 0 0 0 2 Privat 12 0 28 16 Ukjent/ annen 2 0 0 1 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 217 Snøskred 3337 Aktsomhetsområde flom 1858 Steinsprang (innenfor) 850 Kvikkleire (høy) 17 Stormflo (20 år) 104 Snøskred Alle objekter i steinsprangsonen er inkludert Steinsprang (innenfor) 1243 Stormflo (20 år) 57 Stormflo (20 år) 27 Kvikkleire (høy) 10 Kvikkleire (høy) 15 Stormflo (20 år) 39 Skred 3 (2/3 med omkomne) Bolig og fritidseiendom Næring Landbruk /fiske Annet/ ukjent Firma 45 22 1 47 Privat 1204 5 874 1071 Ukjent/ annen 57 2 0 9 Aktsomhetsområde flom 11325 Snøskred (innenfor) 39 Steinsprang (innenfor) 25 Kvikkleire (høy) 3 Stormflo (20 år) 161 Aktsomhetsområde for flom Bolig og fritidseiendom Næring Landbruk /fiske Annet/ ukjent Firma 290 271 16 330 Privat 4572 31 1698 2585 Ukjent/ annen 1049 45 0 438 Flomsone (10+20 år) 498 Stormflo (20 år) 15 Kvikkleire (høy) 100 Snøskred (innenfor) 1858 Steinsprang (innenfor) 850 Skredhendelser 0 (0 med omkomne) SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022218 Sammenlignet med fjoråret For 2022 har vi inkludert porteføljen til tidligere Spa- reBank 1 Modum i datagrunnlaget. Dette forklarer mesteparten av endringen i antall objekter. I tillegg har vi foretatt noen mindre justeringer i metodikk som gjør at datagrunnlaget som ble presentert i årsrapport 2021 ikke er direkte sammenlignbart. I grafen under har vi sammenlignet årets tall med tallene for 2021 basert på metodikk for 2022. Andelen objekter som har indikasjon på vesentlig fysisk klimarisiko, men som ikke er lokalisert i et flom-aktsom- hetsområde, er omtrent uendret på ca. 5,2 %. Både antall og andel objekter lokalisert i aktsomhetsområ- de for flom har økt i 2022 sammenlignet med 2021. I tillegg har andelen objekter som både har indikasjon på vesentlig fysisk klimarisiko og som er lokalisert i et flom-aktsomhetsområde, økt fra 19,2 % til 23,1 %. Dette har sammenheng med at en høyere andel (ca. 30%) av panteobjektene i kommunene i markedsområdet til tidligere SpareBank 1 Modum er lokalisert i et flom-akt- somhetsområde sammenlignet med resten av porte- føljen. Antallet objekter lokalisert i aktsomhetsområde for snøskred har også økt, men endringen i andel av totalen er betydelig mindre. Videre har vi sett på eierforhold til objektet og kate- gorisert disse i hhv. person- og bedriftsmarkedet (PM og BM). I førstnevnte inngår objekter kategorisert som privat, i sistnevnte inngår objekter kategorisert som henholdsvis firma og ukjent. En stor overvekt av land- bruks- og fiske-eiendommer kategoriseres som private. Det må antas at det drives næringsvirksomhet på en andel av disse eiendommene. Andelen objekter som har indikasjon på vesentlig fysisk klimarisiko, men som ikke er lokalisert i flom-aktsomhetsområde, er 4,20 % for PM og 0,99 % for BM i 2022. I 2021 var status 4,16 % for PM og 1,09 % for BM. 0,7 % 0,3 % 2,2 % 0,1 % 16,6 % 5,7 % 2,2 % 0,0 % 1,0 % 0,4 % 1,8 % 0,1 % 20,8 % 6,1 % 2,3 % 0,0 % -4, 0 % 1 ,0 % 6 ,0 % 11,0 % 16,0 % 21,0 % Flomsone 10 + 20 år Høy fare for kvikkleire Stormflo 20 år Skredhendelser (innenfor) Aktsomhetsområde for flom (innenfor) Snøskred (innenfor) Steinsprang (innenfor) Skredhendelser antall omkommet Sammenligning 2021-2022 2 02 1 - andel 2 02 2 - an del SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 219 Presisering Bygg som ligger i et aktsomhets- eller risikoområde vil ikke automatisk være utsatt for den indikerte risiko- en, og risikoen trenger ikke å være så høy som angitt. Byggeier kan ha gjort tiltak (for eksempel drenering), bygget kan være plassert på en del av tomta som ikke er utsatt for risiko, eller det kan være andre detaljer i lokal topografi som gjør at bygget ikke er utsatt. Datakildene som er brukt inneholder også i noen grad en blanding av faredata og aktsomhetsdata, hvor sist- nevnte dekker svært mange områder med lav risiko (se under for mer detaljer). I den grad et panteobjekt er utsatt for reell fysisk kli- marisiko vil dette kun være en direkte risiko for banken i situasjoner eller hendelser forsikringen til låntager ikke dekker. Motsatt kan det også være bygg utenfor risikosoner som er utsatt av årsaker kartdataene ikke fanger opp. For eksempel kan et bygg i et byområde få et over- vannsproblem ved styrtregn hvis naturlige bekkeløp og grøntområder som tidligere tok unna vannmengdene, er havnet under asfalt. Metode Som et første forsøk på å indikere hva som er vesentlig fysisk klimarisiko er det gjort noen vurderinger av hvilke aktsomhets- og faresoner som skal inkluderes i analysen. Objekter innenfor 10- og 20 års flomsoner, samt 20 års stormflo, er inkludert. Dette tidsperspektivet er innenfor løpetiden til mange lån. Avhengig av resulta- ter av mer detaljert kartlegging kan det være aktuelt å inkludere også objekter i 50-, 100- og 200 års flomsone. (Dette ville økt totalt antall objekter innenfor flomsoner med hhv. 55, 100 og 776; nær alle disse objektene er også inkludert i flom-aktsomhetssone). Det finnes både fare-, konsekvens- og risikodata for kvikkleire. Vi har foreløpig fokusert på faredata, fordi disse er ment å gi en indikasjon på sannsynlighet for hendelser. Konsekvens- og dermed også risikodataene er mer sekundære ettersom vårt fokus er på panteob- jektet og ikke andre konsekvenser den analysen dekker. Avhengig av resultater av videre undersøkelser kan det likevel være relevant å inkludere kvikkleiresoner i høyere risikoklasser (4 og 5). Aktsomhetsområder for hhv. snøskred, steinsprang og flom er inkludert i analysen, men er såpass generelle (se under) at de har begrenset interesse for vurdering av risiko. Vurdert i sammenheng med andre parametere (jfr. figurene over) kan de imidlertid synliggjøre objekter som er lokalisert i flere ulike fare- og aktsomhetsområ- der. De må dermed antas å ha større risiko totalt sett. Dette gjelder bl.a. data om skredhendelser og omkom- ne knyttet til slike hendelser, som baserer seg på data om mer enn 50 000 slike hendelser, og rapporteres inn av mange ulike samfunnsaktører. Aktsomhetsområder indikeres automatisk basert på en grov terrengmodell (25 x 25 m; mer detaljert for jord- og flomskred) ut fra kjennetegn ved terrenget (f.eks. helning på terrenget for snøskred, og helning/geologi for steinsprang). Den vil ikke alltid fange opp særegen- heter ved en spesifikk adresse, og tar ikke hensyn til lokalt klima eller vegetasjonsforhold. Det er ikke gjort feltarbeid for å avgrense områdene basert på lokale faktorer (f.eks. skog, terrengdetaljer, utførte sikrings- tiltak o.l.). Derfor vil for store områder bli inkludert i aktsomhetsområdene. Aktsomhetssonen for snøskred rommer for eksempel områder uten nok nedbør i form av snø til at det er reell snøskredfare der. De fleste kvikkleirefaresonene er basert på svært få undersøkelsesboringer. Kvikkleireskred er en risiko i områder som før har vært dekket av vann, der det er løsmasser og tilstrekkelig helning. Mange av disse områdene er ikke kartlagt i detalj. Ca. 18 % av våre pan- teobjekter er i områder som ikke er kartlagt. Dataene for snøskred inneholder data fra datasettene «Snøskred aktsomhetsområde», «Snø- og steinsprang aktsomhetsområde» og «Skredfaresone». «Skredfare- sone» inkluderer alle typer skred, bortsett fra sørpe- skred. Anvendelse av resultater Dataene som ligger til grunn for analysen er kun egnet til å gi en overordnet oversikt over klimarisiko, og er ikke presise nok til å angi slik risiko for det enkelte panteobjekt. Vi vil kartlegge denne risikoen for de 5 % av objektene med indikasjon på vesentlig fysisk klimari- siko gjennom en kombinasjon av feltbesøk, interaksjon med kunde, og mer avanserte og presise kartverktøy. Vi vil starte med objektene som har sammenfall av flere vesentlige risikoer, inkludert risikoer utenfor bærekrafts- området, og i lys av løpetiden til det aktuelle lånet. Aktsomhetskartene fra Norges vassdrags- og ener- gidirektorat (NVE) som er brukt i analysen (for flom, snøskred og steinsprang) har klare svakheter det er viktig å være klar over ved tolkning av resultatene. De er nasjonale oversiktskart som viser hvilke arealer som kan være utsatt for fare. Kartene er ikke ment for vur- dering av en spesifikk adresse, men for å indikere hvor risiko bør vurderes nærmere. At et panteobjekt ligger innenfor en slik aktsomhetssone er derfor ikke i seg selv en bekreftelse på at objektet har en høy risiko. De kan heller ikke brukes som basis for å beregne sannsynlig- het for hendelser. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022220 Vedlegg 6 - Klimagassutslipp i eget hus Banken er avhengig av innsatsfaktorer som inntil videre ikke har null utslipp. Gjenværende utslipp fra driften, samt eventuell differanse mellom oppnådde reduksjo- ner i låneporteføljen og målsetningen for det gjelden- de året, kompenserer vi ved å kjøpe karbonkreditter* og opprinnelsesgarantier. Den vesentligste delen av utslippene knyttet til konser- nets virksomhet er fra utlåns- og investeringsporteføl- jen vår. Det er imidlertid viktig for oss å redusere også egne utslipp for å være en troverdig sparringspartner når vi jobber med lånekundene våre for å hjelpe dem å redusere sine utslipp. Energiforbruk til oppvarming og annen drift i byggene vi leier og eier er en vesentlig årsak til klimagassutslipp fra driften vår. Å redusere are- aler og effektivisere energibruken på gjenværende are- aler er derfor en viktig dimensjon i eiendomsprosjektet konsernet har satt i gang for å gå gjennom porteføljen av eide og leide arealer. Se oversikt over våre viktigste utslippskategorier 2019-2022: Energi- og klimaregnskap 2022 SpareBank 1 Sørøst-Norge jobber aktivt for å redusere klimaavtrykket fra driften, i tråd med vårt mål om 7 prosent årlig utslippsreduksjon per krone tjent. Vårt totale klimagassutslipp fra driften var på 297,6 tonn CO2-ekvivalenter (tCO 2 e) i 2022. Karbonintensiteten vår (våre utslipp per krone tjent) er redusert med 2,6 prosent fra 2021 til 2022, og redusert 49,7 prosent fra 2019 til 2022. Karbonkreditter Konsernet har kjøpt karbonkreditter for å kompensere for våre utslipp i 2021, og vil gjøre det samme i 2023 for 2022-utslippene. Karbonkre- ditter er målbare, verifiserbare utslippsreduksjoner fra sertifiserte klimatiltaksprosjekter. Disse prosjektene reduserer, fjerner eller unngår klimagassutslipp. De kan også ha andre positive effekter, for eksempel styrker de samfunn, beskytter økosystemer, gjenoppretter skoger eller reduserer avhengigheten av fossilt brensel. Vi har kjøpt karbonkreditter fra et 120 MW solprosjekt i Gujarat, India, solgt av Juniper Green Sigma Private Ltd. Prosjektet har fulgt et strengt sett med kriterier for å bli verifisert av uavhengige tredjeparter og er gjennomgått av et ekspert- panel hos karbonkreditt-standarden Gold Standard, som har godkjent kredittene fra prosjektet. Etter at vi har kjøpt karbonkredittene, trekkes de permanent tilbake, slik at de ikke kan gjenbrukes. I tråd med vår tiltaksplan har vi undersøkt muligheten for å kompensere for våre gjenværende utslipp gjennom å bidra til prosjekter i vårt mar- kedsområde. Dialogen med norske miljømyndigheter viste at konsernet ikke kan bruke utslippsreduksjoner fra slike prosjekter til å kompensere egne utslipp. Fordi utslippene er dekket av norske forpliktelser mot FN, påstander om slike reduksjoner innebære dobbelttelling. Dessuten vil bidraget knyttet til vår kompensasjon være så beskjedent at det ikke vil kunne utløse ny aktivitet. Slik EUs kvotehandelssystem fungerer, vil frivillig kompensasjon av EU-kvoter fra aktører uten kvoteplikt heller ikke innebære reelle utslippsreduksjoner. Kjøp av karbonkreditter av høy kvalitet vurderes derfor å gi bedre klimaeffekt på kort sikt. Opprinnelsesgarantier Opprinnelsesgarantier er en merkeordning for elektrisitet i Europa. Hensikten er todelt: for det første viser de strømkunden at en mengde kraft er produsert fra en bestemt energikilde. For det andre gir opprin- nelsesgarantier et bidrag til å øke produksjonen av fornybar kraft, fordi kraftprodusenter som selger opprinnelsesgarantier får inntekter fra sin fornybare kraftproduksjon. SpareBank 1 Sørøst-Norge har opprinnelses- garantier for strøm knyttet til 18 av 21 kontorsteder i konsernet. I forbin- delse med samordning av leverandøravtaler etter fusjon forventer vi at alle våre kontorsteder vil være tilknyttet strøm med opprinnelsesgaran- ti i løpet av 2023. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 221 0 20 40 60 80 100 120 140 160 2019 2020 2021 2022 tCO2e År Oversikt over våre viktigste utslippskategorier Scope 1 Transport totalt Scope 2 Fjernvarme totalt Scope 2 El-biler totalt Scope 3 Avfall totalt Scope 3 Vannforbruk totalt Scope 3 Papir totalt Scope 2 Elektrisitet totalt Scope 3 Tjenestereiser totalt SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022222 Hva ble gjort i 2022? Veien videre • Inkludert kontorene i tidligere Sparebanken Telemark og SpareBank 1 Modum inn i vår avtale med Foxway - Vi leverer vårt brukte IT-utstyr til Foxway som selger/gir det videre og bidrar til sirkulære IT-løs- ninger. I 2022 ble 23 prosent av utstyret resirkulert og 77 prosent gjenbrukt. Totalen levert utstyr tilsvarer 146 tCO 2 innspart. • Gått fra å eie vårt IT-utstyr til å leie, i tråd med sirku- lær tankegang i IT • Vesentlige deler av datalagringen for Microsoft M365 til banken er flyttet fra Nederland til Norge i løpet av 2022. De fysiske strømleveransene til denne datalag- ringen har dermed et lavere klimafotavtrykk • Konsernet har bestemt mandat, tidslinje frem mot 2025, prioritering og budsjett for et prosjekt som går gjennom vår portefølje av eide og leide eiendommer. Bærekraft er ett av de grunnleggende prinsippene for prosjektet. Der slås det fast at energibruk, avfall og transport knyttet til byggene våre er de viktigste kildene til utslipp fra driften til konsernet. Derfor skal viktige eiendomsbeslutninger (renovering, kjøp, salg, leie) ta hensyn til konsernets mål om å redusere klima- gassutslipp per enhet verdiskaping fra driften med 7 prosent årlig. Det er også konkretisert at dette innebærer følgende: - Redusere arealbruken - Renovere, ikke rive. Ved totalrenovering skal det etterstrebes at man møter kravene i EU-taksono- mien, inkludert at energibruken reduseres med minst 30 prosent - Sortere avfall under renovering - Unngå unødig transport - Tilrettelegge for klimavennlig pendling - Kreve fossilfri byggeplass - Vurdere egen energiproduksjon (f eks sol) - Nye lokaler skal møte kravene i EU-taksonomien så langt det er mulig lokalt - Forlenge levetiden til lokalene, ved at viktige eiendomsbeslutninger skal ha tidshorisont på 10+ år, ta utgangspunkt i livsløpskostnader, og ta høyde for store endringer i bruksmønster Vi skal fortsette å jobbe aktivt for å redusere utslipp i intern drift: • Kontorene i tidligere Sparebanken Telemark skal miljø- fyrtårnsertifiseres i 2023 - Kontorene i tidligere SpareBank 1 BV og Spare- Bank 1 Modum er sertifisert under de nye bank- og finanskriteriene til Miljøfyrtårn og skal resertifi- seres i 2023. • Klimaregnskap skal inkluderes i virksomhetsstyringen. • Kartlegge og følge med på datamengden og -bru- ken så langt det lar seg gjøre i ulike datasentere for å få oversikt over utslippene, og følge opp data- senter-leverandørene og be om utslippsdata (samt gjøre bruk av tjenestene deres, som MS Sustainability Manager) • Mål om å ha minst mulig overlapp mellom leverandø- rer, og dermed unødige utslipp fra dataleveranser, software eller tjenester, samt bedre sikkerheten og effektivisere driften • Flytte mer av databruken fra bakke (on-prem) til sky, og fra andre land til Norge. Dette kan medføre økte utslipp fra skylagring, men vil samtidig redusere avtrykket knyttet til egen (i hovedsak TietoEvry og SpareBank 1 Utvikling) fysisk serverkapasitet og bac- kupservere, og korte ned responstiden. - Det vil imidlertid ikke være mulig å flytte alle sky- tjenester til Norge, blant annet fordi ikke alle tjenester tilbys i alle regioner. • Optimalisere ressursbruken knyttet til betalingstje- nester ved å redusere papirbruk til forsendelser og vurdere økt standard levetid for bank- og kredittkort • Revidere vår reisepolicy i lys av klimamål og en mer hybrid hverdag (digitale møter, fleksibelt arbeidssted etc.) • Eiendomsprosjektet vil ha fokus på følgende områ- der av relevans for klimamålet til konsernet: - Redusere antall kvadratmeter konsernet disponerer pr ansatt der m 2 /ansatt er særlig høyt gjennom å effektivisere og, hvor aktuelt, frigjøre lokaler. - Redusere energiforbruk (med minst 30 prosent der det er hensiktsmessig). Det er identifisert 5-6 kontorsteder med høyt potensiale for energief- fektivisering. - Renovering som bidrar til økt levetid på lokalene (materialbruk, utforming m.m.), evt flytting til mer tidsriktige lokaler. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 223 0 50 100 150 200 250 300 350 2022 2024 2026 2028 2030 2032 2034 2036 2038 2040 2042 2044 2046 2048 2050 Utslippsfremskrivning i lys av mål om 7% årlig reduksjon i karbonintensitet og gitt inntekstvekst Scope 1 Transport totalt Scope 2 Elektrisitet totalt Scope 2 Fjernvarme totalt Scope 2 El-biler totalt Scope 3 avfall totalt Scope 3 Tjenestereiser totalt 0 50 100 150 200 250 300 350 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 2041 2042 2043 2044 2045 2046 2047 2048 2049 2050 2051 tCO2e År Utslippsfremskrivning i lys av mål om 7% årlig reduksjon i karbonintensitet og gitt stabil inntekt Scope 1 Transport totalt Scope 2 Elektrisitet totalt Scope 2 Fjernvarme totalt Scope 2 El-biler totalt Scope 3 avfall totalt Scope 3 Tjenestereiser totalt Basert på tonn CO 2 -utslipp i våre viktigste utslippskategorier og en stabil inntekt (ikke vekst i inntekt) med en utslippsreduksjon på 7 prosent per år vil driftsutslippene våre reduseres kraftig mot 2050. Basert på tonn CO 2 -utslipp i våre viktigste utslippskategorier og inntektsvekst (estimert til 3-5 prosent årlig) med en utslippsreduksjon på 7 prosent per år vil driftsutslippene våre reduseres mot 2050. Utslippsfremskrivning i lys av mål om 7 prosent årlig reduksjon i karbonintensitet og gitt inntektsvekst Utslippsfremskrivning i lys av mål om 7 prosent årlig reduksjon i karbonintensitet og gitt stabil inntekt SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022224 Energi- og klimaregnskap 2022 Klimaregnskapet er en del av vedlegget "Klimagassutslipp i eget hus" SpareBank 1 Sørøst-Norge får hjelp av Cemasys med å lage energi- og klimaregnskap. Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet med å identifisere konkrete tiltak for å redusere sitt energiforbruk og tilhørende GHG-utslipp. Denne årlige rapporten gjør organisasjo- nen i stand til å måle nøkkeltall og dermed evaluere seg selv over tid. Rapporten omfatter hele driften til SpareBank 1 Sørøst-Norge, konsern og filialer. Informasjonen som benyttes i et klimaregnskap stam- mer både fra eksterne og interne kilder, og blir omreg- net til tonn CO2-ekvivalenter. Analysen er basert på den internasjonale standarden ”A Corporate Accounting and Reporting Standard”, som er utviklet av ”the Green- house Gas Protocol Initiative” - GHG protokollen. Dette er den mest anvendte metoden verden over for å måle utslipp av klimagasser. ISO standard 14064-I er basert på denne. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 225 Rapporteringsår, Energi og Klimagassutslipp Markedsbaserte utslipp i rapporteringsåret Rapporteringsår, Energi og Klimagassutslipp Markedsbaserte utslipp i rapporteringsåret SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022226 SpareBank 1 Sørøst-Norge hadde i 2022 et totalt klimagassutslipp på 297.6 tonn CO2-ekvivalenter (tCO2e). Spa- reBank 1 Sørøst-Norge hadde utslipp på 232.4 tCO2e i 2021, som viser en økning i utslippene på 28.06% eller 65.2 tCO2e. En viktig grunn til økningen i tillegg til normal drift etter Covid-19 det meste av 2022, er at SpareBank 1 Sør- øst-Norge fusjonerte med SpareBank 1 Modum 1. april 2022. Dette har medført tre nye kontorer (Vikersund, Åmot og Hokksund), ytterlige leiearealer og eide arealer blant annet kontoret i Drammen, samt flere ansatte, som igjen fører til et høyere forbruk av strøm, antall km.kjøregodtgjørelse og forretningsreiser i 2022. Scope 1: Transport: Faktisk forbruk av fossilt brensel i selskapets kjøretøy (eide, leide og leaset). Forbruk av diesel og bensin står i 2022 for utslipp tilsvarende 25.2 tCO2e. Dette er en økning på 7 tCO2e sammenlignet med 2022. Stasjonær forbrenning: Forbruk av stasjonær forbrenning i 2022 har et samlet utslipp på 0.9 tCO2e. Det lave utslip- pet skyldes bruk av biofyringsolje. Scope 2: Elektrisitet: Målt forbruk av elektrisitet i leide lokaler/bygg. Tabellen viser klimagassutslipp fra elektrisitet utregnet med den lokasjonsbaserte utslippsfaktoren Nordisk miks. Nordisk miks er laget med et vektet gjennomsnitt av den svenske, norske, danske og finske faktoren basert på tall fra IEA. Norge er en del av et felles nordisk kraftmarked og det er dermed naturlig å velge Norden som en geografisk avgrensning da dette best representerer det kraftmar- kedet Norge opererer i, ihht GHG protokollen (se side 53 i Scope 2 Guidance for mer informasjon rundt lokasjons- baserte utslippsfaktorer). Utslippsfaktoren er oppdatert fra IEA og er redusert fra 31 gCO2e per kWh i 2021 til 26 gCO2e per kWh i 2022, noe som tilsvarer en reduksjon på 16.1%. Utslipp fra elektrisitet tilsvarer 89.6 tCO2e og utgjør 30.2 % av det totale utslippet for SpareBank 1 Sørøst-Norge. Utslippet fra elektrisitet ble redusert med 6.4 tCO2e fra 2021. Markedsbasert elektrisitet har et utslipp på 99.3 tCO2e i 2022. Utslippene kommer av at det er kjøpt inn opprinnel- sesgarantier for alle lokasjoner unntatt kontorene til tidligere SpareBank 1 Modum (se tabell «Markedsbaserte utslipp i rapporteringsåret» for utslipp fra residualmiksen. Fjernvarme: Utslipp fra fjernvarme i 2022 tilsvarer 14.3 tCO2e og tilsvarer 4.8% av det totale utslippet for SpareBank 1 Sørøst-Norge. Scope 3: Avfall: Totale utslipp fra generert avfall. Utslipp fra avfall er kalkulert frem til stadiet hvor avfallet defineres som en ny ressurs. For resirkulerte fraksjoner så betyr det transporten frem til gjenvinningsstasjonen. For forbrenning av avfall inkluderer dette både transport og forbrenningen. Totale utslipp fra avfall i 2022 er 31 tCO2e. En stor andel av avfal- let kommer fra renovering av nytt hovedkontor på Fokserød. Enkelteavfallskategorier vises med null i utslipp fordi de slipper ut mindre enn 0,1 tCO2e. Utslippet blir fortsatt tatt med i totale utslipp, men beregningen syntes ikke i tabellen fordi det er veldigl avt. Flyreiser: Totale utslipp fra flyreiser i 2022 er 21 tCO2e. Flyreiser har hatt en økning fra 2021 grunnet mer normal drift etter to unormale år med Covid-19. Km-godtgjørelse: I 2022 er det et totalt utslipp på 112.8 tCO2e fra bensin/dieselbil og 1.5 tCO2e fra elbiler som er en økning på 67.8% fra 2021. Økningen skyldes normal reiseaktivitet etter unormale år under Covid- 19, reiseaktivitet knyttet til fusjon, og at nytt hovedkontor førte til lengre arbeidsreiser for en del ansatte. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 227 Årlige klimagassutslipp Årlige klimagassutslipp SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022228 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 229 Les hele vårt energi- og klimaregnskap og metodikken på våre nettsider. Les hele vårt energi- og klimaregnskap og metodikken på våre nettsider. Årlige nøkkeltall og klimaindikatorer SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022230 Vedlegg 7 - Klimagassutslipp i vår utlånsportefølje Banken har derfor som mål å redusere klimagassutslipp knyttet til utlånsporteføljen vår med 7 prosent per år per enhet verdiskaping, i tråd med et mål om netto null utslipp i 2050 (se kapittelet «Ansvarlige utlån»). Hvis vi ikke når målet skal vi årlig kjøpe klimakvoter av høy kvalitet for å kompensere differansen, eller hvis det er hensiktsmessig, investere et tilsvarende beløp lokalt for å redusere klimagassutslipp. KARBONINTENSITET OG FREMSKRIVNING AV UTSLIPP Vår karbonintensitet er regnet som totale utslipp i vår utlånsportefølje dividert med summen av netto rente- inntekter, provisjonsinntekter og andre inntekter (inklu- dert fra datterselskaper). Finansinntekter (utbytte og netto resultat fra eierinteresser i deleide selskaper, og verdiendringer på investeringer) er ikke inkludert. Disse inntektene varierer mye fra år til år, uavhengig av selve driften vår. Utslippene knyttet til disse finansinntektene er heller ikke inkludert. Det er viktig å presisere at karbonintensiteten ville fremstått som betydelig lavere om man i stedet hadde tatt utgangspunkt i tonn CO 2 e utslipp dividert med mill. kroner utlån, siden utlånsvolumet er betydelig større enn inntektene. 2019-utslipp for PM og BM er estimert basert på utlå- nene til PM og BM i hhv SpareBank 1 BV, Sparebanken Telemark og SpareBank 1 Modum i 2019. For BM estime- res utslippene i 2019 basert på den faktiske porteføljen i 2019, og med samme utslippsfaktor som for 2022 . For PM brukes utslippsfaktor 126gCO 2 /kWh for 2019 og 111gCO 2 /kWh for 2022. Figuren under estimerer de samlede utslippene fra vår utlånsportefølje frem til og med 2030. Selv om alle sektorer er estimert til å redusere sine utslipp, er den antatte endringstakten mellom ulike sektorer svært forskjellig. Dette har både sammenheng med antatte reduksjonskostnader og barrierer i viktige sektorer, og at banken vekter sektorer strategisk ulikt. Vektingen er både knyttet til behov for reduksjon av utslipp, og til generell vekststrategi. Verden, og Norge, står overfor omfattende utfordringer på grunn av klimaendringer. Parisavtalen, signert av omtrent alle FNs medlemsland, har som mål å begrense global oppvarming til «godt under» 2 °C sammenlig- net med førindustriell tid. Det viktigste banken kan gjøre for å bidra, er å hjelpe lånekundene å redusere sine utslipp. 2019 2022 % endring Driftsutslipp scope 1-3 (tonn CO 2 e) 255 298 16,6 % Utslipp fra utlånsportefølje PM (tonn CO 2 e) 218.880 191.764 -12,4 % Utslipp fra utlånsportefølje BM (tonn CO 2 e) 84.306 83.399 -1,1 % SUM utslipp (tonn CO 2 e) 303.441 275.461 -9,2 % Netto renteinntekter (mill kr) 1.243 1.620 30,3 % Netto provisjons- og andre inntekter (mill kr) 823 915 11,2 % SUM inntekter (mill kr) 2.066 2.535 22,7 % Karbonintensitet (tonn CO 2 e/mill kr inntekt) 147,81 108,71 -26,5 % Proforma-regnskap. Finansinntekter er ikke inkludert. 275 163 tCO 2 e Estimert totalt CO avtrykk for bankens utlånsportefølje: 2 Estimert karbonintensitet: 108,71 tCO 2 e/mill kr inntekt SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 231 BEDRIFTSMARKED Banken ble høsten 2022 medlem av Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF). Dette er derfor første gang banken offentliggjør estimerte utslipp fra næringslån beregnet i tråd med PCAF-metodikken. PCAF er et globalt partnerskap av finansinstitusjoner som samarbeider for å vurdere og offentliggjøre klimagassutslippene knyttet til lånene og investeringene sine på en enhetlig måte. Medlemskapet gir banken tilgang til standarder for måling og offentliggjøring av utslipp i utlånsporteføljen, diskusjonsgrupper og relevante fora, samt detaljerte databaser med utslippsfaktorer til beregning av utslipp. Estimerte utslipp for bankens utlånsportefølje i bedriftsmarkedet i 2022 utgjør 83 399 tCO 2 e. Tallet kan ikke sammenlignes direkte med fjorårets beregning. Den ble gjort med en annen metodikk, og uten SpareBank 1 Modum, som ble fusjonert inn i 2. kvartal 2022. 1. Boligporteføljen er her gitt tilsvarende utslippsfaktor som omsetning og drift av fast eiendom. 2. For utlånsvolum til jordbrukskunder er det trukket fra et anslag på den delen av utlånet som gjelder bolighus. Det forutsettes at bolig- huset har en verdi på 3 mill kr og at lånene er på 60 % av markedsverdi (LTV). 3. Omsetning og drift av fast eiendom inkluderer eiendomsprosjekter. 4. Andre = Elektrisitet, gass, damp og varmtvannsforsyning; finansierings- og forsikringsvirksomhet; fiske og fangst; informasjon og kom- munikasjon; og overnattings- og serveringsvirksomhet. 0% 2 0% 4 0% 6 0% 8 0% 100% 120% 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 Fremskrivning av utslipp fra utlån Jordbruk Omsetning og drift av fast eiendom Tj enes teytende nær ing er e ller s Varehandel og reparasjon av motorvogner Bergverk og utvinning Bygg- og anleggsvirksomhet Industri Tr ansport og lagr ing Skogbruk Andre SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022232 Bransje Utlån mill kr morbank Estimerte utslipp scope 1 og 2 tCO 2 e Datakvalitet Karbonintensitet (tCO 2 e utslipp per mill kr i utlån) Tjenesteytende næringer ellers 1 976 12 622 4,5 6,4 Bergverk og utvinning 110 7 360 4,0 67,2 Bygg- og anleggsvirksomhet 2 411 4 048 4,5 1,7 El., gass, damp og varmtvannsforsyning 48 345 4,0 7,2 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 1 097 269 4,1 7,2 Fiske og fangst 24 214 4,7 0,2 Industri 413 3 473 4,2 8,4 Informasjon og kommunikasjon 211 184 4,6 0,9 Jordbruk 584 34 426 3,0 59,0 Omsetning og drift av fast eiendom 15 215 4 994 4,2 0,3 Overnatting og serveringsvirksomhet 160 1 336 4,5 8,3 Skogbruk 193 2 652 4,9 13,8 Transport og lagring 260 2 994 4,7 11,5 Varehandel og reparasjon av mototrvogner 915 8 482 4,5 9,3 Sum 23.616 83.399 4,3 3,5 METODE OG USIKKERHET Estimerte utslipp er beregnet i tråd med PCAF-meto- dikken og inkluderer scope 1, direkte utslipp, og scope 2, indirekte utslipp knyttet til elektrisitet, damp, varme og kjøling. Andre indirekte utslipp knyttet til opp- og nedstrømsaktiviteter, scope 3, inkluderes ikke. Kvalitet på estimerte utslipp rangeres av PCAF-meto- dikken i datakvalitet 1-5, hvor 1 er best og 5 er lavest. Rangeringen er et resultat av treffsikkerhet og type grunnlagsdata. I bankens beregning er i hovedsak utslipp fra alle AS beregnet til datakvalitet 4, med en omsetningsbasert beregning der omsetning multiplise- res med belåningsgrad og utslippsfaktor (land og bran- sje-/NACE(4 siffer) -spesifikk og tilpasset datakvalitet 4). NACE-koder er en europeisk standard for gruppe- ring av næringer. Utslipp i enkeltpersonforetak og for personlig næringsdrivende er i hovedsak beregnet til datakvalitet 5. Her multipliseres utlån til kunden med en utslippsfaktor (land og bransje-/NACE(4 siffer)-spesifikk og tilpasset datakvalitet 5). For jordbruk beregnes utslipp basert på en fysisk akti- vitetsbasert beregning, datakvalitet 3. Her multipliseres antall dyr pr type og antall mål per type anvendelse av arealet for hver jordbrukskunde med belåningsgrad og utslippsfaktorer estimert på bakgrunn av en analyse fra Ruralis og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) , støt- tet av arealstatistikk fra NIBIO. Informasjon om antall dyr pr type og antall mål per type anvendelse av arealet for hver enkel jordbrukskunde hentes fra Landbruksdi- rektoratets offentlige database med produksjons- og avløsertilskudd til jordbruksforetak i 2021. Kvaliteten på dataene som ligger til grunn for beregnin- gen er altså beskjeden, men det er også andre usikker- hetsfaktorer. PCAF-utslippsfaktorene for ulike næringer er – med unntak av jordbruk – ikke tilpasset norske forhold. De kan derfor ha betydelig feilmargin. Mer nøyaktige utslippsfaktorer kan endre våre estimater, potensielt i stor grad. PCAFs estimater hviler dessuten på forutsetninger det er viktig å vite om. Utslippsfakto- ren som velges for strøm har for eksempel svært mye å si for estimerte utslipp, spesielt for eiendom. Videre kan NACE-kodene som legges til grunn for kategorise- ring av det enkelte utlån, være utdaterte; de represen- terer den aktiviteten en virksomhet var mest involvert i på tidspunktet koden ble registrert. PERSONMARKED Estimert CO 2 -avtrykk for boliglånsporteføljen utgjør 191 796 tCO 2 e, tilsvarende 4,17 tCO 2 e per bolig. Estimerte utslipp for 2022 kan ikke sammenlignes med fjorårets beregning. Den ble gjort uten SpareBank 1 Modum, som ble fusjonert inn i 2. kvartal 2022, og ekskluderte ved en feil objekter som manglet både energiattest og byggeår. Estimert CO 2 -avtrykk for bankens BM- utlånsportefølje tCO 2 e 83 399 For utlånsvolum til jordbrukskunder er det i tabellen trukket fra et anslag på den delen av utlånet som gjelder bolighus. Det forutsettes at bolighuset har en verdi på 3 mill kr og at lånene er på 60 % av markedsverdi (LTV). ** Omsetning og drift av fast eiendom inkluderer eiendomsprosjekter. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 233 Estimerte klimagassutslipp fra vår boliglånsportefølje Tabellen inkluderer andelsleilighet i borettslag, delt bolig (tomannsbolig eller rekkehus), enebolig, fritidseiendom og selveierleilighet. Den inkluderer ikke tomt, boligeiendom under oppføring, landbrukseiendom eller næringseiendom. Estimerte klimagassutslipp fra vår boliglånsportefølje fordelt på boligtype METODE CO 2 -avtrykket til bankens boliglånsportefølje beregnes basert på antatt strømforbruk for boligen. For boligene vi har data om energiklasse for brukes denne som basis. Der dette ikke er tilfelle brukes byggeåret til boligen. Estimert energiforbruk per m2 bruttoareal, som ligger til grunn for utregning av klimagassutslipp, er basert på verdier for hhv enebolig og leilighet. Kategorien «Enebolig» inkluderer også boliger kategorisert som fritidseiendom og delt bolig, mens selveierleilighet og andel i borettslag er i kategorien «Leilighet». Boliger vi mangler både byggeår og energimerke for (52%), har vi kategorisert som følger: Eldre (12%), G (17%), TEK49 (12%), F (10%), TEK69 (12%), E (10%), TEK87 (5%), TEK97 (5%), D (5%), C (3%), TEK07 (0.5%), TEK10 (2%), B (3%), TEK17 (3.5%) og A (0%). Eldre bygg er gitt en høyere prosentandel fordi det er gjort analyser som viser at andelen slike bygg oftere mangler energimerke. Bygg med byggeår 2017- er også gitt en høyere andel; mange nybygg mangler energimerke, og vil typisk ikke bli energimerket før nåværende eier eventuelt skal selge dem. 111 gram CO 2 -ekvivalenter (gCO 2 e) per kWh, kalkulert av Multiconsult 3 i tråd med Norsk Standard 3720:2018 «Metode for klimagassberegninger for bygninger», benyttes som beste estimat på klimagassutslippet for norske boliger. Dette baserer seg på en europeisk strøm-mix, og derfor et prinsipp om fri flyt av kraft på tvers av landegrenser i Europa, men justert for bioenergi og fjernvarme i norsk kontekst. Til sammenligning er siste tilgjengelige data for utslipp fra NVEs beregnede faktiske 3 Multiconsult (2023), DNB Green Buildings portfolio - impact assessment, side 11, https://www.ir.dnb.no/sites/default/files/Report_DNB_Green%20Residential%20Buildings_Impact_2022.pdf, - 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 A B C D E F G TEK17 TEK10 TEK07 TEK97 TEK87 TEK69 TEK49 Eldre Gjennomsnitt tCO2e Byggestandard Enebolig Delt bolig Fritidseiendom Andel i borettslag Selveierleilighet SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022234 METODE CO 2 -avtrykket til bankens boliglånsportefølje beregnes basert på antatt strømforbruk for boligen. For bolige- ne vi har data om energiklasse for brukes denne som basis. Der dette ikke er tilfelle brukes byggeåret til boligen. Estimert energiforbruk per m 2 bruttoareal, som ligger til grunn for utregning av klimagassutslipp, er basert på verdier for hhv enebolig og leilighet. Kate- gorien «Enebolig» inkluderer også boliger kategorisert som fritidseiendom og delt bolig, mens selveierleilighet og andel i borettslag er i kategorien «Leilighet». Boliger vi mangler både byggeår og energimerke for (52%), har vi kategorisert som følger: Eldre (12%), G (17%), TEK49 (12%), F (10%), TEK69 (12%), E (10%), TEK87 (5%), TEK97 (5%), D (5%), C (3%), TEK07 (0.5%), TEK10 (2%), B (3%), TEK17 (3.5%) og A (0%). Eldre bygg er gitt en høye- re prosentandel fordi det er gjort analyser som viser at andelen slike bygg oftere mangler energimerke. Bygg med byggeår 2017- er også gitt en høyere andel; man- ge nybygg mangler energimerke, og vil typisk ikke bli energimerket før nåværende eier eventuelt skal selge dem. 111 gram CO 2 -ekvivalenter (gCO 2 e) per kWh, kalkulert av Multiconsult i tråd med Norsk Standard 3720:2018 «Metode for klimagassberegninger for bygninger», benyttes som beste estimat på klimagassutslippet for norske boliger. Dette baserer seg på en europeisk strøm-mix, og derfor et prinsipp om fri flyt av kraft på tvers av landegrenser i Europa, men justert for bioener- gi og fjernvarme i norsk kontekst. Til sammenligning er siste tilgjengelige data for utslipp fra NVEs beregnede faktiske strømleveranser i Norge (2021) 11gCO 2 e/ kWh . Anslaget om strømforbruk baserer seg på byggestan- dard og størrelse på boligen (BRA). Byggestandard settes likt byggeår minus 2 år, fordi det erfaringsmessig tar rundt to år etter en ny byggestandard vedtas før nye hus med denne standarden bygges. Altså vil et hus bygd i 2010 klassifiseres som bygget etter TEK07 (byggteknisk forskrift fra 2007) og ikke TEK10. Uttrekket korrigeres for doble oppføringer, sekundær- boliger eller tilleggssikkerheter, samt for manglende og/eller misvisende dataregistreringer. Finansierings- grad er ikke hensyntatt. Gjennomsnittlig byggeår i uttrekket er 1974 og gjennomsnittlig størrelse på boligen (BRA) er 164,9 kvm. VEIEN VIDERE Fordi metodikken er under utvikling er det sannsynlig at vi vil se til dels store variasjoner av måling av utslipp fra år til år. Banken vil fremover jobbe for å styrke kvalite- ten i dataene som benyttes til beregningen: • Vi vil følge arbeidet i PCAF videre. Ytterligere tilpasning av PCAF-metodikken til norske forhold vil gi mer korrekte estimater for utslipp i porteføljen av næringslån. • Det vil også være naturlig å be de største utslipper- ne i bedriftsmarkedet om mer nøyaktige utslipps- data. • Finans Norge har en dialog med relevante myndig- hetsorganer for å forenkle og forbedre dataene på NACE-koder for bedrifter. Dette vil gi mer presise estimater i porteføljen av næringslån. • Vi vil arbeide for en felles tilnærming til estimering av utslipp i utlånsporteføljene for personmarked og bedriftsmarked. En utslippsfaktor for boliglån til- svarende den som brukes av PCAF for bedriftsmar- kedsporteføljen vil måtte inkludere utslipp knyttet til byggeprosessen. 1 For jordbruk estimeres 2019-utslippene ved å anta samme relative fordeling og belåningsgrad som i 2022, kombinert med faktisk utlånsvolum i 2019. 2 Klaus Mittenzwei og Anne Strøm Prestvik (2023) «Klimagassutslipp fra norsk jordbruk fordelt på areal, dyr og matproduksjon» https://www.platonkli- ma.no/wp-content/uploads/2022/02/Rapport-analyse-5-2022-Klimagassutslipp-fra-jordbruk-1.pdf, Tabell 11, «Utslipp av jordbruksrelaterte klimagasser fordelt på aktivitetsnivå i norsk jordbruk (2018)». 3 Multiconsult (2023), DNB Green Buildings portfolio - impact assessment, side 11, https://www.ir.dnb.no/sites/default/files/Report_DNB_Green%20Resi- dential%20Buildings_Impact_2022.pdf 4 https://www.nve.no/energi/energisystem/kraftproduksjon/hvor-kommer-strommen-fra/ SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 235 Vedlegg 8 - Klimagassopptak og lagring i skog OPPTAK AV CO 2 I SKOG Vårt estimat av CO 2 -opptak til vår portefølje av næringslån til skog kobler lån i næring 02/skog med oppført sko- gareal i NIBIOs database. Det tar som utgangspunkt at skogen i vår portefølje er representativ i forhold til Norges totale skogareal når det gjelder bonitet og CO 2 -opptak. Det vil bl.a. si at alderen på skogen tilsvarer det norske snittet, og at fordelingen mellom produktiv skog, uproduktiv skog og skogkledt myr på skogarealene i bankens utlånsportefølje er som i landet ellers. Videre antar vi 1 at skogsjord i produktiv skog (75,5 prosent) tar opp 13,2 tCO 2 / dekar, 12,8 tCO 2 /dekar tas opp i uproduktiv skog (17,9 prosent), og 24 tCO 2 /dekar i skogkledt myr (6,6 prosent). Kar- bonopptaket i biomassen i skogen, som utgjør ca. 29 prosent av karbonopptaket i skogsjorden, legges deretter til estimatet, noe som totalt gir et estimat på 16,8 tCO 2 /dekar. I tillegg estimeres skogarealer hos kunder med næringskode jordbruk etter samme tilnærming som over, basert på følgende antagelser: • Kundene fordeles 50/50 mellom hhv. Vestfold og Telemark på den ene siden og Buskerud på den andre • Hver kunde i Vestfold og Telemark har 550 mål skog 2 og 760 mål i Buskerud 3 Totalt CO 2 -opptak blir deretter justert for finansieringsgrad. Totalt er 331 eiendommer med estimert 244 138 mål skog inkludert. 1 Arne Grønlund, Knut Bjørkelo, Gro Hylen og Stein Tomter (2010), CO 2 -opptak i jord og vegetasjon i Norge: Lagring, opptak og utslipp av CO 2 og andre klimagasser, Bioforsk Rapport, Vol. 5, Nr. 162, https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/bitstream/handle/11250/2601534/Bioforsk-Rapport-2010-05-162.pdf 2 https://www.statsforvalteren.no/contentassets/7293147da4d2403ea0879c8c1e766d84/rsk-vestfold-og-telemark-2019-2022.pdf 3 https://www.statsforvalteren.no/siteassets/utgatt/fm-buskerud/dokument-fmbu/landbruk-og-mat/skogbruk/skogbruksplan/hovedplan_buske- rud_2013-2023_oktober-2013.pdf I Norge tar skog og arealbruk opp klimagasser som tilsvarer nesten halvparten av de totale utslippene, og er dessuten et betydelig karbonlager. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022236 LAGRING AV CO 2 I SKOG Ifølge tall fra klimagassregnskapet for skog utarbeidet av NIBIO 4 utgjorde lavlandsskogen i Norge i 2020 et samlet areal på 14 988 000 hektar (ha) og et karbonlager på 452 mill tonn CO 2 . Dette tilsvarer 30,16 tCO 2 /hektar. Tabellen nedenfor viser den beregnede karbonlagringen våre utlån til skog representerer. Vi antar at vår skogportefølje har tilsvarende fordeling mellom tresorter som porteføljen til vår søsterbank SpareBank 1 Østlandet 5 . Kunder med næringskode skogbruk: Estimat Antall Mål skog CO 2 -opptak totalt (tonn) CO 2 -opptak justert for finansieringsgrad (tonn) 53 62 048 104 283 41 988 Kunder med næringskode jordbruk: Estimat Antall Mål skog CO 2 -opptak totalt (tonn) CO 2 -opptak justert for finansieringsgrad (tonn) 3 338 2 186 390 3 674 614 1 513 523 Estimat totalt CO 2 -opptak fra skog i SB1 Sørøst-Norges utlånsportefølje Mål skog CO 2 -opptak totalt (tonn) CO 2 -opptak justert for finansieringsgrad (tonn) 2 248 438 3 778 897 1 555 511 Areal (ha) CO 2 -lagring per ha (tonn) Total CO 2 -lagring i skogaktiva (tonn) Total CO 2 -lagring justert for finan- sieringsgrad (tonn) 24 414 30,16 736 320 303 092 4 https://www.skogbruk.nibio.no/klimagassregnskapet-for-norske-skoger 5 Multiconsult (2022), SpareBank 1 Østlandet Green Portfolio Impact Assessment 2022, https://www.sparebank1.no/content/dam/SB1/bank/ostlan- det/omoss/investor/Rapporter2022/Green/Multiconsult-Impact-Assessment-Report-SpareBank1-Ostlandet_2022.pdf, Tabell 16. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 237 Vedlegg 9 - Menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022. Loven pålegger SpareBank 1 Sørøst-Norge å offentliggjøre informasjon om hvordan konsernet håndterer menneske- og arbeiderrettighetsutfordringer i driften sin, overfor forretningspartnere, og i leverandørkjeden. Vi har utarbeidet en rutine og etablert et åpenhetsråd som er ansvarlig for å svare opp innsynsforespørsler. Åpenhetsrådet består av representanter fra bærekraft, kommunikasjon, compliance og juridisk. Det er utpekt faglig ansvarlige for ulike typer henvendelser. Vi har ikke mottatt innsynsforespørsler i 2022. Denne redegjørelsen inngår i årsrapporten for konsernet for 2022, og godkjennes derfor av styret. Resultatene vil også kommuniseres til styret som del av årlig rapportering på bærekraft. HVA BLE GJORT I 2022? EGET HUS I vår bærekraftpolicy, vår policy for likestilling, mangfold og inkludering samt vår policy for etikk, gode holdnin- ger og god forretningsskikk har vi nedfelt at vi ikke skal medvirke til brudd på menneske- og arbeidstakeres rettigheter. Disse retningslinjene gjenspeiles også i vår personal- og lederhåndbok. Vi kartlegger og vurderer jevnlig arbeidsmiljøet gjen- nom arbeidsmiljøundersøkelser og medarbeidersamta- ler for å involvere og ivareta medarbeidere. Gjennom vårt arbeid med aktivitets- og redegjørelsesplikten gjennomfører vi årlige analyser og risikovurderinger på likestillings- og diskrimineringsområdet. Les mer om vårt arbeid og våre tiltak for å hindre diskriminering og ivareta menneske- og arbeiderrettigheter i kapittelet «Våre medarbeidere» og vedlegget «Redegjørelse for arbeidet med likestilling, mangfold og inkludering». Denne årlige rapporteringen sikrer overvåking av gjen- nomføring og resultater av tiltak. Kartleggingen funge- rer også som en arena for kommunikasjon med berørte ansatte. Arbeidsmiljøutvalg som inkluderer verneombud og tillitsvalgte håndterer i tillegg løpende utfordringer på området. Vi forholder oss til diskrimineringslovgivningen og arbeidsmiljølovens krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Skulle det skje brudd på policyer og retningslinjer har vi rutiner for håndtering av bekymringsmeldinger og varsling av kritikkverdige forhold. Les mer i kapittelet «Våre medarbeidere» i årsrappor- ten. BEDRIFTSKUNDER Vår bærekraftpolicy samt vår policy for kredittrisiko inneholder retningslinjer for hvilke bransjer og aktivite- ter vi ikke kan gi finansiering til, og flere av kravene tar sikte på å forhindre brudd på menneske- og arbeids- rettigheter (se delkapittel «Ansvarlige utlån» i årsrap- port). Vår kartlegging og vurdering viste at vi gjennom vår drift har en risiko for å bidra til brudd på mennes- ke- eller arbeidsrettigheter gjennom aktiviteter vi gir finansiering til (jfr Åpenhetslovens § 4 b). Store bedrifter og børsnoterte selskaper er dekket av Åpenhetsloven. De må vurdere risikoen for brudd på menneske- og arbeidsrettigheter i egen drift, leverandørkjeden og hos samarbeidspartnere, og kan kreve at underleveran- dørene deres følger den. Hvis våre kunder ikke følger loven, uansett om de er dekket direkte eller indirekte, kan dette derfor utgjøre en kredittrisiko for oss. Vi har derfor gjennomført følgende tiltak: • Vi informerte kunder som kunne bli truffet direkte eller indirekte av Åpenhetsloven, før den trådte i kraft, for å forberede dem på lovkravet. Vi har også hatt informasjonsmøte med bedriftsrådgivere slik at de vet hva som treffer kundene direkte eller indirek- te. • Vi krever at byggkontrollør skal sjekke forhold knyttet til sosial bærekraft i eiendomsprosjekter med engasjementsstørrelse over 10mNOK • Følgende spørsmål har nå blitt inkludert i modulen for bærekraftvurdering av næringslån i SpareBank 1: - I hvilken grad har bedriften kjennskap til og ret- SpareBank 1 Sørøst-Norge har et ansvar for å ivareta arbeidstaker- og menneskerettigheter, miljø og samfunn i eget hus og i alle våre leverandørkjeder. Redegjørelse for aktsomhetsvurderinger 2022 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022238 ningslinjer for brudd på menneske- og arbeider- rettigheter, for egen drift og i leverandørkjeden? Er retningslinjene kommunisert til underleverandø- rer? - I hvilken grad har bedriften gjort aktsomhets- vurderinger og gjennomført tiltak for å håndtere risiko for brudd på menneske- og arbeidsrettighe- ter, i egen drift og i leverandørkjeden? - I hvilken grad overholder bedriften aktivitets- og redegjørelsesplikten sin innen likestilling og mang- fold? (gjelder virksomheter > 50 ansatte). Modulen/spørsmålene må brukes i alle innvilgelsessa- ker med debitorengasjement fra og med kr 5 mill (for næringsbygg og eiendomsprosjekter er grensen inntil videre kr 10 mill). 681 vurderinger ble gjort i 2022. En vur- dering gjort i modulen gis en gyldighetsperiode, slik at det legges opp til jevnlig overvåking av gjennomføring og resultater, og kommunikasjon med berørte kunder. Det er juridisk uklart hvorvidt vi om långiver har noe indirekte ansvar for gjenoppretting og erstatning som følge av kunders eventuelle brudd på Åpenhetsloven. Les mer om ansvarlighet i utlån i bærekraftkapittelet, delkapittel «Ansvarlige utlån». INVESTERINGER Våre kunder investerer betydelige midler i verdipa- pirfondene vi distribuerer. SpareBank 1 Sørøst-Norge følger SpareBank 1-alliansens retningslinjer for ansvarlig distribusjon av verdipapirfond. Disse signaliserer en forventning om at fondsforvalterne vi har distribusjons- avtale med ikke investerer i selskap som • er involvert i alvorlige brudd på menneskerettighe- ter, arbeidstakerrettigheter eller Genèvekonvensjo- nene, og har dette nedfelt i egne retningslinjer. • medvirker til, eller er ansvarlig for, alvorlige krenkel- ser av individers rettigheter i krig eller konfliktsitua- sjoner • selger våpen til stater i væpnede konflikter som benytter våpnene på måter som utgjør alvorlige og systematiske brudd på folkeretten. Banken krever at forvaltere det inngås distribusjonsav- tale med, dokumenterer at de har bærekraftskrav til investeringene de gjør. Fondsforvalterne skal signere FNs prinsipper for ansvarlige investeringer og rappor- tere på hvordan de etterlever dem. Årlig gjøres det en kartlegging og vurdering av alle verdipapirfond som distribueres av SpareBank 1, blant annet knyttet til men- neske- og arbeidsrettigheter. Kartleggingen resulterer i følgende tiltak: SpareBank 1 bærekraftsmerker fond basert på i hvilken grad de opptrer i tråd med krav og forventninger i ovennevnte retningslinjer. Fond som ikke er i tråd med våre krav blir stoppet for nysalg. Dette har skjedd med enkelte fond. Fond som ikke scorer på alle krav og forventninger, får dårligere score. At prosessen gjentas årlig, og støttes av ytterligere stikkprøver, sikrer overvåking av gjennomføring og re- sultater, og kommunikasjon med berørte fond. Tabellen under viser antall fond som tilfredsstilte de ulike kriterie- ne i undersøkelsen i 2022: ü selger våpen til stater i væpnede konflikter som benytter våpnene på måter som utgjør alvorlige og systematiske brudd på folkeretten. Banken krever at forvaltere det inngås distribusjonsavtale med, dokumenterer at de har bærekraftskrav til investeringene de gjør. Fondsforvalterne skal signere FNs prinsipper for ansvarlige investeringer og rapportere på hvordan de etterlever dem. Årlig gjøres det en kartlegging og vurdering av alle verdipapirfond som distribueres av SpareBank 1, blant annet knyttet til menneske- og arbeidsrettigheter. Kartleggingen resulterer i følgende tiltak: SpareBank 1 bærekraftsmerker fond basert på i hvilken grad de opptrer i tråd med krav og forventninger i ovennevnte retningslinjer. Fond som ikke er i tråd med våre krav blir stoppet for nysalg. Dette har skjedd med enkelte fond. Fond som ikke scorer på alle krav og forventninger, får dårligere score. At prosessen gjentas årlig, og støttes av ytterligere stikkprøver, sikrer overvåking av gjennomføring og resultater, og kommunikasjon med berørte fond. Tabellen under viser antall fond som tilfredsstilte de ulike kriteriene i undersøkelsen i 2022: Verdipapirfondene skal, i henhold til Lov om bærekraftig finans, klassifisere seg som enten Artikkel 6 (uten spesifikke bærekraftsmål eller -faktorer), Artikkel 8 (bidrar til å fremme bærekraftsmål), eller Artikkel 9 (har bærekraftige investeringer som formål). Her inngår sosiale bærekraftsaspekter som menneske- og arbeidsrettigheter. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 239 Verdipapirfondene skal, i henhold til Lov om bærekraf- tig finans, klassifisere seg som enten Artikkel 6 (uten spesifikke bærekraftsmål eller -faktorer), Artikkel 8 (bidrar til å fremme bærekraftsmål), eller Artikkel 9 (har bærekraftige investeringer som formål). Her inngår sosiale bærekraftsaspekter som menneske- og arbeids- rettigheter. Den enkelte fondsforvalter er ansvarlig for at Spare- Bank 1s kunder til enhver tid har korrekt bærekraftsinfor- masjon om det aktuelle fondet. Dersom det avdekkes brudd på menneske- eller arbeidstakerrettigheter i en bedrift som ett av fondene vi tilbyr våre kunder, har in- vestert i, vil vi bruke vår mulighet til å påvirke fondstilby- deren til å treffe nødvendige tiltak overfor det aktuelle selskapet, inkludert gjenoppretting eller erstatning der dette er påkrevd. Les mer om hvordan vi vurderer og følger opp våre fondsforvaltere i delkapittelet «Bærekraft i fondsforvalt- ning». SPONSORATER Aktører vi sponser yter en tjeneste tilbake, gjennom å bidra til å styrke merkevaren vår. De må derfor anses å være konsernets forretningspartnere. Sponsorstrategi- en til konsernet gir retningslinjer for slikt samarbeid, og konkrete bærekraftkriterier som brukes til å kartlegge og vurdere sponsormuligheter. Vi har gjort konkrete tiltak: To mottakere av våre sponsormidler i 2022 har hatt en annen sponsor med aktiviteter og holdninger til menneske- og arbeids- rettigheter som bryter med vår bærekraftpolicy. Vi har bedt dem avslutte samarbeidet med den aktuelle sponsoren for at vi skal fortsette som sponsor. Vi vil kommunisere håndteringen av negative konse- kvenser i dette vedlegget, samt i kapittelet «Lokalt samfunnsansvar og næringsutvikling» i årsrapporten. Der finnes flere detaljer om vårt sponsorarbeid. INNKJØP Storparten av SpareBank 1 Sørøst-Norges innkjøp skjer via SpareBank 1 Utvikling (SB1U). SB1Us avtaler med leverandører av varer og tjenester består til dels av SB1Us egne avtaler og allianseavtaler som bankene/ selskapene benytter. Avdeling for Allianseinnkjøp inngår leverandøravtaler på vegne av alliansen og følger opp bærekraftsrisiko relatert til disse. Retningslinjer og ansvarlighet knyttet til menneske- og arbeidsrettighe- ter er derfor forankret i hhv SB1Us anskaffelsesstrategi (utarbeidet av Allianseinnkjøp), i standard vedlegg om bærekraft/retningslinjer for bærekraft i innkjøp. i handlingsplan for bærekraftige anskaffelser i Spare- Bank 1-alliansen, samt i bankens egen policy for innkjøp (under utarbeidelse). SpareBank 1 Sørøst-Norge forventer av sine leverandø- rer og forretningspartnere at de har et bevisst forhold til bærekraftrisiko i sin egen virksomhet og leveran- dørkjede, samt at de aktivt og målrettet jobber for å redusere negativ påvirkning på klima, miljø og sosiale- og forretningsetiske forhold. Vi stiller derfor krav til le- verandører om at de har retningslinjer innen bærekraft, og at disse skal omsettes til handling. Hensyn til klima, miljø og sosiale- og forretningsetiske forhold har blitt integrert ytterligere i både innkjøp og utkontraktering i 2022. SB1U har gjort en risikobasert utvelging av innkjøpskate- gorier og enkeltleverandører for ytterligere kartlegging og vurdering basert på følgende kriterier: • Størst risiko for negativ påvirkning av miljø, sosiale- og forretningsetiske forhold • Størst volum i omsetning • Kjernevirksomhet • Størst påvirkningsmulighet for å redusere risiko for negativ påvirkning av miljø, sosiale- og forretningse- tiske forhold Følgende innkjøpsområder ble valgt ut og prioritert for oppfølging i 2021-2022: • Kontormøbler • IT-systemer • IT-hardware • Konsulent- og bemanningsselskaper SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022240 DYBDEUNDERSØKELSER SB1U prioriterte dybdeundersøkelse av 12 av leveran- dørkjedene fremfor å ta for seg bredden av porteføl- jen. Oppfølgingen av de 12 leverandørene fokuserte på etterlevelse av Åpenhetsloven og deres arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i egne leverandørkjeder. Oppfølgingen ble gjennomført som kombinasjon av skriftlige dybde- undersøkelser og 1:1-møter. For å danne et overordnet bilde av det samme hos resten av leverandørene med høyere risiko, ble det igangsatt en breddeundersøkelse mot 36 leverandører. Leverandører innen IT-hardware og IT-systemer svarte på en spørreundersøkelse og ble fulgt opp med 1:1 møter. Med leverandører for kontormøbler, samt kon- sulent- og bemanningsselskaper ble det gjennomført kun 1:1 møter. Spørsmålene handlet om: • Mål og strategier for bærekraftsarbeidet • Prosesser for leverandøroppfølging • Praktisk handling overfor leverandører, inkludert evt. funn av faktisk risiko • Arbeidet med åpenhetsloven Funn ved første kontakt: • Alle leverandørene hadde mål og strategier på plass • De fleste hadde prosesser for leverandøroppføl- ging • Færre la frem handlingsplaner/funn av faktisk risiko på lett tilgjengelig måte • De fleste arbeidet med åpenhetsloven, mens noen var lite eller helt ukjente med loven Resultat etter oppfølging: • Betydelig forbedring i arbeidet med åpenhetsloven for flere leverandører • Flere styrket sin praktiske leverandøroppfølging • Flere leverandører meldte at oppfølgingen ga dem kunnskap og motivasjon til å arbeide med bærekraft Resultatene fra dybdeundersøkelsene er presentert i tabellen under. • Størst påvirkningsmulighet for å redusere risiko for negativ påvirkning av miljø, sosiale- og forretningsetiske forhold Følgende innkjøpsområder ble valgt ut og prioritert for oppfølging i 2021-2022: • Kontormøbler • IT-systemer • IT-hardware • Konsulent- og bemanningsselskaper Leverandøroppfølging 2019-2022 oppsummert Måleparameter 249 eksisterende leverandører Mål Resultat 2019 2020 2021 2022 Risikovurdering av leverandører 249 249 Oppfølging av leverandører med økt risiko 91 16 91 Leverandører for ytterligere oppfølging 43 (48) Dybdeundersøkelser, antall leverandører 12 6 12 Leverandører med avtalt forbedring n/a 6 Leverandører med oppsagt avtale 0 0 Breddeundersøkelse, leverandører som svarte 36 18 DYBDEUNDERSØKELSER SB1U prioriterte dybdeundersøkelse av 12 av leverandørkjedene fremfor å ta for seg bredden av porteføljen. Oppfølgingen av de 12 leverandørene fokuserte på etterlevelse av Åpenhetsloven og deres arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i egne leverandørkjeder. Oppfølgingen ble gjennomført som kombinasjon av skriftlige dybdeundersøkelser og 1:1-møter. For å danne et overordnet bilde av det samme hos resten av leverandørene med høyere risiko, ble det igangsatt en breddeundersøkelse mot 36 leverandører. Leverandører innen IT-hardware og IT-systemer svarte på en spørreundersøkelse og ble fulgt opp med 1:1 møter. Med leverandører for kontormøbler, samt konsulent- og bemanningsselskaper ble det gjennomført kun 1:1 møter. Spørsmålene handlet om: • Mål og strategier for bærekraftsarbeidet • Prosesser for leverandøroppfølging • Praktisk handling overfor leverandører, inkludert evt. funn av faktisk risiko • Arbeidet med åpenhetsloven Funn ved første kontakt: • Alle leverandørene hadde mål og strategier på plass • De fleste hadde prosesser for leverandøroppfølging • Færre la frem handlingsplaner/funn av faktisk risiko på lett tilgjengelig måte • De fleste arbeidet med åpenhetsloven, mens noen var lite eller helt ukjente med loven Resultat etter oppfølging: • Betydelig forbedring i arbeidet med åpenhetsloven for flere leverandører • Flere styrket sin praktiske leverandøroppfølging • Flere leverandører meldte at oppfølgingen ga dem kunnskap og motivasjon til å arbeide med bærekraft Resultatene fra dybdeundersøkelsene er presentert i tabellen under. Måleparameter for 12 leverandører Mål: alle svarer tilfredsstillende Resultat ved undersøkelse Resultat etter avtalt forbedring Mål og strategier for bærekraft 12 11 12 Prosess for leverandøroppfølging 12 10 12 Praktisk leverandøroppfølging 12 8 12 Igangsatt arbeid med åpenhetsloven 12 6 12 BREDDEUNDERSØKELSE Breddeundersøkelsen ble gjennomført i en webbasert surveymodul der 36 leverandører måtte svare på spørsmål om de har strategi og mål for selskapets bærekraftsarbeid, retningslinjer for sine leverandører, samt om arbeidet med åpenhetsloven. 18 leverandører svarte; resten vil bli fulgt opp i 2023. Svarene fra breddeundersøkelsen viser at de fleste har strategi og mål for selskapets bærekraftsarbeid, og noen færre har prosess for leverandøroppfølging. Vel halvparten av leverandørene som svarte har utført eller påbegynt arbeidet med aktsomhetsvurderinger. Tabellen under viser resultatene fra breddeundersøkelsen. Nr. Spørsmål Svar JA NEI DELVIS 1 Har dere strategi og mål for selskapets bærekraftsarbeid? 17 1 NA 2 Har dere etablert en prosess for bærekraftoppfølging av selskapets underleverandører, inkludert rutine for avvikshåndtering? 13 5 NA 3 Gjelder åpenhetsloven for din virksomhet? 17 1 NA 4 Har dere utført aktsomhetsvurdering i henhold til åpenhetsloven? 3 7 8 LOKALE INNKJØP Når det gjelder egne leverandører har vi satt beløpskriterier og identifisert risikobransjer, og prioritert leverandører å følge opp basert på en gjennomgang av beløp pr leverandør. Gjennom en risikobasert tilnærming er det satt noen kriterier som utløser behov for oppfølging: 1) Leverandøren har ikke en avtale med SB1-alliansen, og håndteres derfor ikke av Allianseinnkjøp 2) Stort beløp totalt (siste regnskapsår) og en forventning om vesentlig volum også fremover. Terskel på 1 mNOK. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 241 • Betydelig forbedring i arbeidet med åpenhetsloven for flere leverandører • Flere styrket sin praktiske leverandøroppfølging • Flere leverandører meldte at oppfølgingen ga dem kunnskap og motivasjon til å arbeide med bærekraft Resultatene fra dybdeundersøkelsene er presentert i tabellen under. Måleparameter for 12 leverandører Mål: alle svarer tilfredsstillende Resultat ved undersøkelse Resultat etter avtalt forbedring Mål og strategier for bærekraft 12 11 12 Prosess for leverandøroppfølging 12 10 12 Praktisk leverandøroppfølging 12 8 12 Igangsatt arbeid med åpenhetsloven 12 6 12 BREDDEUNDERSØKELSE Breddeundersøkelsen ble gjennomført i en webbasert surveymodul der 36 leverandører måtte svare på spørsmål om de har strategi og mål for selskapets bærekraftsarbeid, retningslinjer for sine leverandører, samt om arbeidet med åpenhetsloven. 18 leverandører svarte; resten vil bli fulgt opp i 2023. Svarene fra breddeundersøkelsen viser at de fleste har strategi og mål for selskapets bærekraftsarbeid, og noen færre har prosess for leverandøroppfølging. Vel halvparten av leverandørene som svarte har utført eller påbegynt arbeidet med aktsomhetsvurderinger. Tabellen under viser resultatene fra breddeundersøkelsen. Nr. Spørsmål Svar JA NEI DELVIS 1 Har dere strategi og mål for selskapets bærekraftsarbeid? 17 1 NA 2 Har dere etablert en prosess for bærekraftoppfølging av selskapets underleverandører, inkludert rutine for avvikshåndtering? 13 5 NA 3 Gjelder åpenhetsloven for din virksomhet? 17 1 NA 4 Har dere utført aktsomhetsvurdering i henhold til åpenhetsloven? 3 7 8 LOKALE INNKJØP Når det gjelder egne leverandører har vi satt beløpskriterier og identifisert risikobransjer, og prioritert leverandører å følge opp basert på en gjennomgang av beløp pr leverandør. Gjennom en risikobasert tilnærming er det satt noen kriterier som utløser behov for oppfølging: 1) Leverandøren har ikke en avtale med SB1-alliansen, og håndteres derfor ikke av Allianseinnkjøp 2) Stort beløp totalt (siste regnskapsår) og en forventning om vesentlig volum også fremover. Terskel på 1 mNOK. BREDDEUNDERSØKELSE Breddeundersøkelsen ble gjennomført i en webba- sert surveymodul der 36 leverandører måtte svare på spørsmål om de har strategi og mål for selska- pets bærekraftsarbeid, retningslinjer for sine leve- randører, samt om arbeidet med åpenhetsloven. 18 leverandører svarte; resten vil bli fulgt opp i 2023. Svarene fra breddeundersøkelsen viser at de fleste har strategi og mål for selskapets bærekraftsarbeid, og noen færre har prosess for leverandøroppføl- ging. Vel halvparten av leverandørene som svarte har utført eller påbegynt arbeidet med aktsomhets- vurderinger. Tabellen under viser resultatene fra breddeundersø- kelsen. 1 Bedrifter som møter to av følgende tre vilkår: salgsinntekt 70 mill kroner, balansesum på 35 mill kroner, og i gjennomsnitt 50 årsverk i regnskapsåret. LOKALE INNKJØP Når det gjelder egne leverandører har vi satt beløpskri- terier og identifisert risikobransjer, og prioritert leveran- dører å følge opp basert på en gjennomgang av beløp pr leverandør. Gjennom en risikobasert tilnærming er det satt noen kriterier som utløser behov for oppfølging: 1. Leverandøren har ikke en avtale med SpareBank 1- alliansen, og håndteres derfor ikke av Allianseinnkjøp 2. Stort beløp totalt (siste regnskapsår) og en forvent- ning om vesentlig volum også fremover. Terskel på 1 mill kroner. 3. Stort enkeltbeløp, evt anbud, over 500.000 kroner, og avtaler det er overveiende sannsynlig at blir langvarige og vil akkumulere seg til over 1 mill kroner over tid. 4. Risikobransje: • Kontormøbler • IT-systemer • IT-hardware • Konsulent- og bemanningsselskaper • Hotell, restaurant og servering • Bygg- og anlegg • Transport • Idrettslag For ytterligere undersøkelser må en leverandør tilfredsstille kriterium 1 + 4, + enten kriterium 2 eller 3. Blir vi kjent med brudd på menneske- eller arbeidstaker- rettigheter hos en av våre leverandører vil vi arbeide mot den aktuelle leverandøren for om mulig å sikre at leverandøren gir de som har blitt rammet gjenoppret- ting og erstatning der dette er påkrevd. VEIEN VIDERE • SB1U vil følge opp leverandører som ikke svarte på breddeundersøkelsen i 2022, samt leverandører med avtalte forbedringer. • SB1U vil gjennomføre nye undersøkelser for flere le- verandører/kategorier. SpareBank 1 Sørøst-Norge vil søke å påvirke dette arbeidet, for eksempel ønsker vi å undersøke ISS. • Alle nye leverandører vil bli vurdert med tanke på bærekraft, både gjennom kvalifikasjonskrav, kontrakt- skrav og tildelingskriterier. • Ferdigstille innkjøpspolicy for SpareBank 1 Sør- øst-Norge med kriterier (inkludert bærekraft) og anbudsterskler for lokale innkjøp. • Følge opp egne leverandører som tilfredsstiller kriteriene som utløser behov for oppfølging. • Støtte lokal næringsutvikling ved å informere lokale leverandører, inkludert leverandører til eventuell re- novering av konsernets eiendommer, om Åpenhets- lovens aktsomhetskrav knyttet til arbeidstakerrettig- heter og menneskerettigheter, og være en trygg og sikker kunde for dem. Les mer om veien videre videre knyttet til eget hus, investeringer, spons og kunder i bærekraftkapittelet i årsrapporten. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022242 Vedlegg 10 - Interessentdialog Oversikten viser utdrag fra vår dialog med interessentene i 2022. Våre mest vesentlige interessentdialoger er markert i grønt. Disse interessentgruppene påvirker oss mest i vårt arbeid med bærekraft, samtidig som vi har stor påvirkningskraft i deres arbeid med bærekraft. HVEM OG HVOR HVA KUNDER • Kunde- og markedsundersøkelser • Kundemøter • Bærekraftsvurderinger (aktsomhetsvurde- ring) i utlån til bedrifter • Konjunktur Sørøst • Foredrag, webinarer, seminarer og sosiale medier. • Hvordan konsernet og virksomheten oppfattes av kundene våre, kunders behov og ønsker til produkter og tjenester. • Informasjon ut til kunder om sammenslåing (SpareBank 1 Modum ble en del av Spare- Bank 1 Sørøst-Norge 1. april 2022) • Kundetilfredshet personmarked (fra 77 i 2021 til 75 i 2022) • Kundetilfredshet bedriftsmarked (fra 69 i 2021 til 71 i 2022) • Gode digitale løsninger, ansvarlig rådgivning, og lokal tilstedeværelse • Undersøkelser av forventningene til fremtiden hos bedrifter og husstander 17 steder i Sørøst-Norge • Nyhetsbrev til kundene om EU-taksonomien, Åpenhetsloven og strømstøtte ANSATTE • Opplæring, kurs og nanolæring • Agenda bærekraft, to uker med webinarer og klimakonkurranse • Nyansattsamling • Medarbeidersamtale • Organisasjonsundersøkelser • Samarbeid med fagforeninger • Avdelingsvise bærekraft-møter • Risikoworkshoper på bærekraft med ulike avdelinger • Heldagskurs om bærekraftstemaer knyttet til hver avdeling • Bærekraftråd • Bærekraft treffer alle ansatte i deres arbeidshverdag og involvering, forankring og kunnskapsdeling er avgjørende for å nå bankens mål og ha god dialog med kundene om bærekrafttemaer. • Behov for løpende kompetanseheving på bærekraft • Felles, god kultur etter sammenslåing av bankene • Likestilling, mangfold og inkludering blant ansatte • Få ansattes perspektiv på bærekraftrisiko og -muligheter EIERE OG INVESTORER • Informasjonsmøter, investorpresentasjoner, temapresentasjoner • Representantskapsmøte • Børsmeldinger og års/-kvartalsrapporter • Nettsider • Bærekraft er i økende grad et tema i møte med eiere og investorer. Hvordan bære- kraft påvirker bl.a.: Økonomiske resultater, kredittkvalitet, strategisk retning, avkastning på egenkapitalbeviset, utbytte, resultater på scoringer og ratinger. STIFTELSER • Møter • Maildialog • Nye muligheter som følge av fusjon, behov for å forstå forskjeller og likheter i stiftelsenes arbeidsform • Dialog om kompetanseløft mot kunder, mulig samarbeid med USN • Delfinansiering av lokalkontorer for FNs Global Compact (se under) • Samarbeid med Telemarksforskning om videreutvikling av konjunkturbarometer for Sørøst-Norge MYNDIGHETER • Finansdepartementet • Finanstilsynet, Datatilsynet • Innovasjon Norge (IN) • Bedriftshelsetjeneste • Klima- og miljødepartementet • Enova • NVE • Drift • Spørsmål og rapportering vedrørende personvern og hvitvasking • Vekstgarantiordningen, og presentasjoner om måter IN kan hjelpe våre kunder på • Sykefravær, helsefremmende arbeid • Mulighet for å støtte nasjonale initiativ for å kompensere for bankens utslipp • Bankens ønske om en mer aktiv rolle fra myndighetene i oppfølging av energimerke- ordningen God dialog med våre interessenter kan hjelpe oss i arbeidet med å forsterke vår positive og redusere vår nega- tive påvirkning på mennesker, miljø og samfunn. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 243 HVEM OG HVOR HVA MORGENDAGENS ANSATTE • Universiteter • Media • Sosiale medier (LinkedIn) • Synlighet på karrieredager • Praksisplasser • Kommentarer på studentoppgaver • Stillingsutlysninger DATTERSELSKAPER OG DELEIDE SELSKAPER • Møter • Maildialog • Muligheter for økt samarbeid (Fremtind, SB 1 Finans Midt-Norge) • Åpenhetsloven (SB 1 Forsikring) • Offentliggjørings-forordningen (ODIN, SB 1 Forvaltning) • Bærekraftstrategi SpareBank 1 Regnskapshuset 1 Sørøst-Norge SPONSORATER OG GAVEMOTTAKERE • Møter • Foredrag • Forholdet mellom sponsorkontrakt og konsernets bærekraftpolicy • Kobling mellom gaveutdelinger og bærekraftsmål • Foredrag om økonomisk kriminalitet LEVERANDØRER • Møter • Maildialog • Via forum i Alliansen • Dialog rundt anbud • Oppfølging av retningslinjer innen bærekraft • Aktsomhetsvurderinger (se vedlegg «Redegjørelse for aktsomhetsvurderinger») SPAREBANK 1 UTVIKLING, SPAREBANK 1 GRUPPEN OG SØSTERBANKER I SPAREBANK 1-ALLIANSEN • Møter i ulike fora, f.eks Bærekraftsforum, Spare- og plasseringsutvalget (SPU) • ESG-temaer knyttet til enkeltselskaper og fond. • Oppdatering av ESG-retningslinjer og metodikk for bærekraftmerking av fond RATINGBYÅER OG ANALYTIKERE • Møter • Maildialog • Vurderinger • Orientering om konsernets bærekraftstrategi, med fokus på implikasjoner for kredittkvalitet. • Møte med Moodys, dialog rundt ESG-rating • Dialog med SustainAX om ESG-analyse av banken KONKURRENTER • Ulike møteplasser med andre banker innen områder næringen i felleskap er opptatt av (via bl.a. Finans Norge) • Rammevilkår for banknæringen • EU-taksonomien • Åpenhetsloven • Opplæringsbehov innen bærekraft • Dialog med NVE og Enova om energimerkeordningen • Naturrisiko INTERESSEORGANISASJONER • Skriftlig og muntlig kommunikasjon med NGOer, f.eks.: Grønn Byggallianse, Zero, FNs Global Compact Norway (FNGCN), Regn- skogfondet, UNEP FI, Finansforbundet, LO Finans, Fremtiden i våre hender • Informasjon om mulighet for å søke om midler fra stiftelsene rettet spesifikt mot bærekrafttemaer • BREEAM og EU-taksonomien • FNGCN: Felles arrangement på Arendalsuka, diskusjoner om bidrag til oppstart av lokalkontorer i Kongsberg og Grenland AKADEMIA • Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Univer- sitetet i Oslo (UIO) • Utdanningsmiljøer og skoler i markedsom- rådet • Møter og maildialog • Karrieredager • Vår tilnærming til bærekraft • Våre erfaringer med bærekraftsatsingen • Hvordan en bedrift bør jobbe med bærekraft • Innspill til USNs strategi; student i praksisplass • Samarbeid med UiO via deltagelse i «Bærekraftlaboratoriet», et nytt fag FNs Global Compact er med på å starte. MEDIA • Artikler • Intervjuer • Hjemmeside • Lokalt konjunkturbarometer, Konjunktur Sørøst, nettsiden: www.konjunktursorost.no • Lansering av Konjunktur Sørøst, og lokale resultater av forventningsundersøkelser for bedrifter og husstander • Lokale artikler om globale og nasjonale problemstillinger på nettsiden til vårt konjunkturbarometer SAMFUNNET ELLERS • Lokale næringsforeninger og bedriftsnett- verk • Ulike konferanser • Gründermiljøer i markedsområdet • Studentsamskipnaden i Sørøst-Norge (SSN) • Diverse møtearenaer med idrettslag og foreninger • Samarrangementer for lokal lansering av Konjunktur Sørøst • Koblingen mellom bærekraft og lokal næringsutvikling • Muligheter for samarbeid om konjunkturbarometeret for vårt markedsområde • Samarbeidsmuligheter med oppstartsmiljøer • Heve kunnskapen om økonomi blant unge med bl.a. skolebesøk • Dialog med SSN om klimaregnskap, økonomirådgivning til studenter, og samarbeid om å møte eventuelle felles utfordringer der vi har felles lokasjoner • Banken som lokal støttespiller, bidragsyter og inspirator SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022244 SpareBank 1 Sørøst-Norge rapporterer i tråd med rammeverket Global Reporting Initiative (GRI), ledende standard innen bærekraftrapportering. GRI-retningslinjene består av prinsipper, veiledning og resultatindikatorer selskaper kan bruke til å måle og rapportere på økonomiske, miljømessige og sosiale forhold (se www.globalreporting.org for mer informasjon). Der det er relevant er konsernets GRI-rapportering koblet til rapportering på oppfølging av FNs prinsipper for ansvarlig bankdrift (Principles for Responsible Banking; PRB), konsernets oppfølging av de ti prinsippene til FNs Global Compact (GC), samt bærekraftsmålene konsernet fokuserer spesifikt på (Sustainable Development Goals; SDG). Vedlegg 11 - GRI Indeks Generell informasjon GRI- indikator Beskrivelse Principles for responsible banking (PRB) FNs Global Compact Bære- kraftsmål SpareBank 1 Sørøst-Norges rapportering 2022 1. Organisasjonen og dens rapporteringspraksis 2-1 Detaljer om organisasjo- nen PRB 1.1 Navn: SpareBank 1 Sørøst-Norge. Hovedkontor: Fokserød- veien 12, 3241 Sandefjord. Banken driver kun virksomhet i Norge. Årsrapport, «SpareBank 1 Sørøst-Norge», «Kon- sernstrategi», «Konsernmål 2025» og «Om konsernet». 2-2 Enheter inkludert i organi- sasjonens bærekraftsrap- portering Årsrapport, note 1: «Generell informasjon» og note 29: «Eierinteresser i konsernselskaper, felles kontrollert virk- somhet (FKV) og tilknyttede selskaper (TS)» 2-3 Rapporteringsperiode, hyppighet og kontakt- person 2022, årlig. Kontaktperson: jorund.buen@sb1sorost.no 2-4 Endring av historiske data fra tidligere rapporter SpareBank 1 Modum ble en del av SpareBank 1 Sør- øst-Norge fra 1. april 2022. Se årsrapport, note 4 «Sam- menslåing SpareBank 1 Sørøst-Norge og SpareBank 1 Modum 1. april 2022» 2-5 Gjeldende praksis for ekstern verifikasjon av rapporteringen Rapporten er eksternt verifisert av KPMG. 2. Aktiviteter og ansatte 2-6 Aktiviteter, verdikjede og andre forretningsforbindelser PRB 1.1 Årsrapport SpareBank 1 Sørøst-Norge, kapittel "Konsern- strategi" og «Hovedtall». Kapittel "Årsregnskap 2022". Kapittel «Bærekraft: viktigste temaer», vedlegg «Men- neskerettigheter og anstendige arbeidsforhold». Ingen vesentlige endringer fra i fjor. 2-7 Ansatte Årsrapport, kapittel "Våre medarbeidere" 2-8 Arbeidere som ikke er ansatte Per 31.12.2022 var det 17 vikarer i morbank fra beman- ningsbyråer 3. Styring 2-9 Styringsstruktur og sammensetning PRB 5.1 Årsrapport, kapittel "Virksomhetsredegjørelse" og «Eier- styring og selskapsledelse». 2-10 Nominering og utvelgelse av øverste beslutningsorgan Årsrapport, kapittel "Virksomhetsredegjørelse" og «Eier- styring og selskapsledelse»: https://www.sparebank1.no/ nb/sorost/om-oss/investor/virksomhetsstyring.html 2-11 Informasjon om styrele- der Årsrapport, kapittel "Virksomhetsredegjørelse", «Presen- tasjon av styret» og «Eierstyring og selskapsledelse» 2-12 Styrets og konsernle- delsens oversikt over håndteringen av organisa- sjonens påvirkning PRB 5.2 Årsrapport, kapittel «Styrende organer», "Eierstyring og selskapsledelse", kapittel «Bærekraft» og vedlegg "Klima- risiko" og «Naturrisiko». Se vår bærekraftspolicy. 2-13 Delegering av ansvar for å håndtere organisasjo- nens påvirkning PRB 5.1 2-14 Styrets rolle i bære- kraftrapporteringen SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 245 3. Styring 2-15 Interessekonflikter PRB 1.1 Behandles i hvert styremøte + godtgjørelsespolitikk. Habilitet/interessekonflikter knyttet til verv/roller for 3 styremedlemmer er vurdert i 2022 – ingen avvik avdekket. 2-16 Varsling og bekymrings- meldinger Vi har rutiner for varsling, policy for etikk, gode holdnin- ger og god forretningsskikk og standard for varsling av kritikkverdige forhold. Avvik: ingen 2-17 Styrets samlede kunnskap PRB 5.1 Årsrapport, kapittel «Presentasjon av styret». 2-18 Evaluering av styrets ytelse Evalueres årlig, foreligges valgkomiteen. Årsrapport, kapittel "Eierstyring og selskapsledelse» 2-19 Kompensasjonspolicy Årsrapport, kapittel «Eierstyring og selskapsledelse» 2-20 Prosess for å ta beslutnin- ger om avlønning Blir besluttet i representantskapet (generalforsamlingen). Årsrapport, kapittel «Eierstyring og selskapsledelse» 2-21 Årlig total kompensa- sjonsratio Årsrapport, kapittel «Eierstyring og selskapsledelse» 4. Strategiutforming og -utførelse 2-22 Uttalelse om bærekrafts- strategi PRB 1.2 Årsrapport, kapittel «SpareBank 1 Sørøst-Norge», uttalelse fra Konsernsjef Per Halvorsen. 2-23 Policyforpliktelser PRB 5.2 GC 7 og 10 SDG 8 og 16 Årsrapport, kapittel 3 "Virksomheten", delkapittel 3.2.0 "Eierstyring og selskapsledelse" og 3.3 "Risikostyring og internkontroll". Se vår bærekraftspolicy. 2-24 Innarbeidelse av policy- forpliktelser i aktiviteter og samarbeid med andre bedrifter Årsrapport, kapittel «Bærekraft: Lokalt samfunnsan- svar og næringsutvikling, bærekraft i fondsforvaltning», vedleggene «Klimarisiko, TCFD», «Naturrisiko, TNFD», «Menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold» og «Interessentdialog». Se vår bærekraftspolicy. 2-25 Prosesser for å utbedre negative påvirkninger PRB 5.1 Årsrapport, kapittel "Bærekraft" 2-26 Ordninger for å søke råd og sende bekymringsmel- dinger Vi har rutiner for varsling. Årsrapport, kapittel "Bærekraft: Ansvarlig rådgivning» 2-27 Etterlevelse av lover og reguleringer GC 7 og 8 SDG 13.3 og 16.6 Årsrapport, kapittel "Risikostyring og internkontroll 2-28 Medlemskap i bransjeor- ganisasjoner eller andre sammenslutninger SDG 17 Finans Norge. Årsrapport, kapittel "Bærekraft", vedlegg "Interessentdialog" Interessenter 2-29 Tilnærming til interessent- samarbeid PRB 4.1 SDG 17 Årsrapport, kapittel "Bærekraft", vedlegg "Interessentdialog" 2-30 Tariffavtaler PRB 4.1 SDG 17 100 % av ansatte i banken, med unntak av konsernledel- sen, er dekket av kollektive tariffavtaler GRI 3 3-1 Prosessen for å avgrense vesentlige temaer PRB 5.1 Årsrapport, kapittel "Bærekraft: Rammeverket vårt, Våre viktigste temaer" 3-2 Liste over vesentlige temaer 3-3 Håndtering av vesentlige temaer SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022246 Spesifikk informasjon Økonomi Overordnet økonomisk rapportering 3-3 Håndtering av vesentlige temaer PRB 5.1 Årsrapport, kapittel "Konsernstrategi", "Eierstyring og selskapsledelse", "Bærekraft: Rammeverket og Lokalt samfunnsansvar og næringsutvikling" og vedlegg "Klima- risiko, TCFD" Økonomiske resultater 201-1 Direkte økonomisk verdi generert og distribuert SDG 8.5 og 9.4 Årsrapport, kapittel. «Hovedtall» og kapittel "Årsregnskap 2022", delkapittel 2.1 «Resultatregnskap» 201-2 Finansielle konsekvenser og andre risikoer og muligheter som følge av klimaendringer PRB 5.1 GC 7, 8 og 10 SDG 11.b og 13.3 Årsrapport, kapittel "Bærekraft: Ansvarlige utlån" og vedlegget «Klimarisiko, TCFD» og "Fysisk klimarisiko i vår utlånsportefølje" Rapporterer på risiko og muligheter som drivere for nytenkning og produkttilpasning, men ikke metode og finansielle beregninger. 201-3 Ytelsesbaserte forpliktel- ser og andre pensjons- ordninger Ikke vesentlig for banken. 201-4 Økonomisk bistand mot- tatt fra staten Ikke vesentlig for banken. Indirekte økonomisk påvirkning 203-1 Investeringer i infrastruk- tur og andre tjenester SDG 8.3 Årsrapport, kapittel «Bærekraft: Lokalt samfunnsansvar og næringsutvikling». Det rapporteres på investeringer i andre tjenester (utdelinger fra stiftelsene, kundeutbytte, sponsorater mm.), ikke investering i infrastruktur. 203-2 Betydelige indirekte kon- sekvenser Ikke vesentlig for banken. Se våre viktigste temaer i kapittel «Bærekraft: intro». Økonomisk kriminalitet og anti-korrupsjon 3-3 Håndtering av vesentlige temaer PRB 5.1 Årsrapport, kapittel «Bærekraft: Arbeid mot økonomisk kriminalitet og Ansvarlig rådgivning Anti-korrupsjon 205-1 Transaksjoner som er risikovurdert GC 10 SDG 16.5 Årsrapport, kapittel «Bærekraft: Arbeid mot økonomisk kriminalitet og Ansvarlig rådgiv-ning" Ikke brutt ned på forretningspartnere og regional tilhørighet 205-2 Kommunikasjon og opplæring om policyer og prosedyrer knyttet til antikorrupsjon 205-3 Bekreftede tilfeller av korrupsjon og korrigerende tiltak Økonomisk kriminalitet SB1SON-1 Arbeid mot hvitvasking og terrorfinansiering PRB 5.1 Årsrapport, kapittel "Bærekraft" og vedleggene "Klima- gassutslipp i eget hus (energi- og klimaregnskap)" og "Klimagassutslipp i utlånsporteføljen" SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 247 Miljø Utslipp og etterlevelse av miljøregelverk 3-3 Håndtering av vesentlige temaer PRB 5.1 Årsrapport, kapittel "Bærekraft" og vedleggene "Klima- gassutslipp i eget hus (energi- og klimaregnskap)" og "Klimagassutslipp i utlånsporteføljen" Utslipp 305-1 Direkte utslipp av klima- gasser (Scope 1) GC 7, 8 og 9 SDG 12.2, 12.6, 12.8, 13.3, 15.a og b Årsrapport, kapittel «Bærekraft», vedleggene «Klima- gassutslipp i eget hus (energi- og klimaregnskap)» og «Klimagassutslipp i utlånsporteføljen» 305-2 Indirekte utslipp av klimagasser knyttet til energiforbruk (Scope 2) 305-4 Intensitet på klimagass- utslipp 305-5 Reduksjon av klimagasser 305-6 Utslipp av ozonreduse- rende stoffer (ODS) Ikke vesentlig. Se våre vesentlige temaer i kapittel «Bære- kraft: Våre viktigste temaer» 305-7 Nitrogenoksider (NOX), svoveloksider (SOX) og andre betydelige luftutslipp Oppfølging av leverandører - miljø 3-3 Håndtering av vesentlige temaer PRB 5.1 Årsrapport, kapittel «Bærekraft: Bærekraft i fondsforvalt- ning», vedlegg «Menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold» Miljøvurdering av leverandører 308-1 Nye leverandører som er vurdert opp mot miljøkri- terier GC 7, 8 og 9 SDG 13.3 Årsrapport, kapittel «Bærekraft: Bærekraft i fondsforvalt- ning», vedlegg «Menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold». 308-2 Negativ påvirkning på miljø i leverandørkjeden og iverksatte tiltak Samfunn Ansatte 3-3 Håndtering av vesentlige temaer PRB 5.1 Årsrapport, kapittel «Våre medarbeidere» og «Bærekraft: Våre viktigste temaer» Arbeidsforhold 401-1 Antall nyansettelser og turnover GC 1 og 6 SGD 8.5, 8.8 og 16b Årsrapport, kapittel «Våre medarbeidere», vedlegg «Redegjørelse for arbeidet med likestilling, mangfold og inkludering». 401-2 Fordeler gitt til fulltids-an- satte, men ikke til midlerti- dige eller deltidsansatte Alle fast ansatte med 20% stilling eller mer har samme rettigheter og ansattegoder. Vikarer er kun tilsluttet pen- sjonsordning og yrkesskadeforsikring. 401-3 Foreldrepermisjon Årsrapport, kapittel «Våre medarbeidere», vedlegg «Redegjørelse for arbeidet med likestilling, mangfold og inkludering». SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022248 Opplæring 404-1 Gjennomsnittlig antall timer med opplæring per år per ansatt SDG 4.4, 4.7 og 8.5 SDG 4.4, 4.7 og 8.5 SDG 4.4, 4.7 og 8.5 Ca. 17,1 timer gjennomsnittlig antall timer på kurs per ansatt i morbank (inkluderer alle gjennomførte kurs i læringsportalen, samt timer brukt på kompetanseløft bærekraft og kompetanseløft AHV). 404-2 Programmer for videreut-danning og overgangen til pensjonist- tilværelsen. Vi tilbyr studiestøtte til videre- og etterutdanning. Basert på studiets relevans knyttet opp mot jobbinnhold for den enkelte og konsernets fremtidige kompetansebehov, dekker bedriften 100 %- av kostander knyttet til studiet. Utvikling av formell kompetanse i konsernet blir blant an- net ivaretatt gjennom tilknytning til flere bransjerelaterte autorisasjonsordninger. Vi har et eget lederutviklingspro- gram for alle lederne i konsernet. Ingen programmer for overgang til pensjonisttilværelsen. 404-3 Prosentandel av ansatte som har regelmessige medarbei-dersamtaler 92 % av alle ansatte i morbank gjennomførte medar- beidersamtaler i 2022. Tallet er noe lavt grunnet fusjon, omorganisering og bytte av leder i samme periode som medarbeidersamtaler ble gjennomført. Mangfold og like muligheter 405-1 Kjønnssammensetning av styrende organer og ledelsen GC 6 SDG 8.5 og 16b Årsrapport, kapittel «Våre medarbeidere: likestilling, mangfold, og inkludering», vedlegg «Redegjørelse for arbeidet med likestilling, mangfold og inkludering». 405-2 Lønnsforskjeller mellom menn og kvinner Ikke-diskriminering 406-1 Antall tilfeller av diskrimi- ne-ring og korrigerende tiltak som er iverksatt GC 1, 2 og 6 SDG 8.8 og 16.b Ingen kjente tilfeller av diskriminering Oppfølging av leverandører - sosialt 3-3 Håndtering av vesentlige temaer PRB 5.1 Årsrapport, vedlegg «Menneskerettigheter og anstendi- ge arbeidsforhold» Sosial vurdering av leverandører 414-1 Nye leverandører som er vurdert opp mot sosiale kriterier GC 1-6 SDG 12.6 og 16.6 Årsrapport, kapittel «Bærekraft: Bærekraftig fondsfor- valtning», vedlegg «Menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold». 414-2 Negativ påvirkning på sosiale forhold i leveran- dørkjeden og iverksatte tiltak Markedsføring og personvern 3-3 Håndtering av vesentlige temaer PRB 5.1 Årsrapport, kapittel «Bærekraft: Ansvarlig rådgivning og Etisk markedsføring" Markedsføring og produktmerking 417-1 Krav til merking av produkt- og tjenester GC 2 SDG 9.4, 12.6, 12.8, 13.3 og 16.5 Årsrapport, kapittel «Bærekraft: Etisk markedsføring» 417-2 Tilfeller av manglende overholdelse av krav knyttet til informasjon og merking av produkter og tjenester 417-3 Tilfeller av manglende overholdelse av krav knyttet til kommunikasjon og markedsføring SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 249 Personvern 418-1 Dokumenterte klager angående brudd på kundenes personvern og tap av kundedata Årsrapport, kapittel «Bærekraft: Ansvarlig rådgivning» Produktansvar og aktivt eierskap 3-3 Håndtering av vesentlige temaer PRB 5.1 Årsrapport, kapittel «Bærekraft: Ansvarlige utlån» Produktansvar FS7 Pengeverdien av produk- ter og tjenester utviklet for å gi en spesifikk sosial fordel GC 1 SDG 8.10, 9.4 og 12.6 Årsrapport, kapittel «Bærekraft: Ansvarlige utlån» FS8 Pengeverdien av produk- ter og tjenester utviklet for å levere en miljømes- sig fordel GC 8 og 9 SDG 9.4, 12.2, 12.6, 12.8, 13.3, 15a og b Aktivt eierskap FS10 Andel og antall selskaper i porteføljen som det rapporterende selskapet har samhandlet med om miljømessige eller sosiale forhold. GC 8 SDG 8.10, 11.a, 12.6, 12.8, 13.3 Årsrapport, kapittel «Bærekraft: Ansvarlige utlån» FS11 Andel av selskaper i investeringsporteføljen med positiv og negativ screening for miljø- og samfunnsmessige forhold GC 1,2, 4-6 og 7 Årsrapport, kapittel "Bærekraft: Bærekraft i fondsforvaltning" SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022250 Uavhengig revisors attestasjonsuttalelse om SpareBank 1 Sørøst-Norges Bærekraftrapport 2022 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 251 KPMG AS Postboks 7000 Majorstuen Telefon +47 45 40 40 63 Sørkedalsveien 6 Internett www.kpmg.no 0306 Oslo Enterprise 935 174 627 MVA © KPMG AS, a Norwegian limited liability company and a member firm of the KPMG global organization of independent member firms affiliated with KPMG International Limited, a private English company limited by guarantee. All rights reserved. Statsautorisert e revisorer - medlemmer av Den norske Revisorforening KPMG Confidential Offices in: Oslo Alta Arendal Bergen Bodø Bryne Drammen Elverum Finnsnes Hamar Haugesund Knarvik Kristiansand Mo i Rana Molde Tromsø Trondheim Skien Sandnessjøen Stavanger Stord Straume Tynset Ulsteinvik Sandefjord Ålesund Til Styret i Sparebank1 Sørøst-Norge Uavhengig revisors attestasjonsuttalelse om Sparebank1 Sørøst- Norges Bærekraftrapport 2022 Om attestasjonsoppdraget Vi har blitt engasjert av styret i Sparebank1 Sørøst-Norge («selskapet») til å avgi en attestasjonsuttalelse om bærekraftrapporten inntatt i selskapets årsrapport for året som ble avsluttet 31. desember 2022 («rapporten»). Informasjonen gjennomgått i rapporten dekker følgende kapitler: - «Våre medarbeidere», side 155-161 - «Bærekraft i SpareBank1 Sørøst-Norge», side 162-193 - Vedlegg 2 til vedlegg 3, side 200-208 - Vedlegg 5 til vedlegg 7, side 215-235 - Vedlegg 9 til vedlegg 11, side 238-250 - Redegjørelse for arbeid med likestilling, mangfold og inkludering, side 262-268 Vi har utført attestasjonsoppdraget for å oppnå moderat sikkerhet for at rapporten i alt det vesentlige er utarbeidet i samsvar med Global Reporting Initiative («GRI») Standards som angitt på side 168 i rapporten. Omfanget av vårt arbeid omfatter ikke framtidige hendelser eller selskapets overholdelse av formål og oppnåelse av målsettinger og forventninger. Vårt arbeid omfatter heller ikke informasjon på nettsider som rapporten refererer til, med mindre dette er spesifisert i denne attestasjonsuttalelsen. Konklusjon Vår konklusjon er formet på bakgrunn av, og er underlagt, de forhold som er angitt i denne attestasjonsuttalelsen. Etter vår mening er innhentet bevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Basert på utførte handlinger og innhentet bevis, er vi ikke blitt oppmerksomme på noe som gir oss grunn til å tro at rapporten ikke i alt det vesentlige er utarbeidet i samsvar med GRI Standardene som angitt på side 168 i årsrapporten. Ledelsens ansvar Styret og daglig leder («ledelsen») er ansvarlig for utarbeidelsen av rapporten, og for informasjonen i den, i samsvar med GRI Standarden som angitt på side 168 i årsrapporten. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022252 2 Ledelsen er også ansvarlig for slik internkontroll som de finner nødvendig for å kunne utarbeide en rapport som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Videre er ledelsen ansvarlig for å forhindre og avdekke misligheter, samt for å identifisere og sikre at selskapet overholder de lover og forskrifter som er relevante for selskapets aktiviteter. Vår uavhengighet og kvalitetskontroll Vi er uavhengige av selskapet slik det kreves i lov, forskrift og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av the International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Vi anvender den internasjonale standarden for kvalitetskontroll (ISQC 1) og opprettholder følgelig et omfattende system for kvalitetskontroll, herunder dokumenterte retningslinjer og rutiner for etterlevelse av etiske krav, faglige standarder og gjeldende lovmessige og regulatoriske krav. Revisors oppgaver og plikter Vår oppgave er å utføre et attestasjonsoppdrag som skal gi moderat sikkerhet, og avgi en konklusjon på grunnlag av de handlinger vi har utført. Vi har utført vårt attestasjonsoppdrag i samsvar med internasjonal attestasjonsstandard (ISAE) 3000 (revidert) – «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», utgitt av International Auditing and Assurance Standards Board. Denne standarden krever at vi planlegger og gjennomfører oppdraget for å oppnå moderat sikkerhet for hvorvidt rapporten ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Utførte handlinger Et attestasjonsoppdrag innebærer forespørsler, hovedsakelig til personer som er ansvarlig for å utarbeide informasjonen i rapporten, samt analytiske kontrollhandlinger og andre hensiktsmessige handlinger. Utførte handlinger avhenger av vår forståelse av rapporten og andre omstendigheter ved oppdraget, og vår vurdering av hvilke områder det er sannsynlig at vesentlig feilinformasjon kan oppstå. Våre handlinger omfattet: • Sammenlignet informasjonen i rapporten mot de relevante kriterier i GRI. • En risikovurdering, inkludert et mediesøk, for å identifisere forhold som kan ha betydning for selskapet i rapporteringsperioden. • Forespørsler til ledelsen for å opparbeide en forståelse av selskapets prosesser for å identifisere vesentlige forhold for selskapets sentrale brukergrupper. • Intervjuer med ledelsen og utvalgte ansatte, om bærekraftstrategi og retningslinjer for vesentlige forhold, samt implementering av disse i virksomheten. Intervjuene ble utført både på konsernnivå og i enkelte forretningsområder. • Intervjuer av utvalgte ansatte, både på hovedkontoret og forretningsområder, som er ansvarlige for å fremskaffe informasjonen i rapporten. • Gjennomgang av et begrenset utvalg av relevant intern og ekstern dokumentasjon for å vurdere påliteligheten av rapporten. • Sammenlignet informasjonen som er presentert i rapporten med tilsvarende informasjon i relevante underliggende kilder for å vurdere om all relevant informasjon i slike underliggende kilder er inkludert i rapporten. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 253 3 • Lest informasjonen i rapporten for å vurdere hvorvidt den er i tråd med vår overordnede kjennskap til, og erfaring med selskapets bærekraftarbeid. • Vurdert informasjonen i GRI indeksen som presentert i selskapets bærekraftrapport som vedlegg «GRI indeks» på side 245-250. Handlingene som utføres på et attestasjonsoppdrag som skal gi moderat sikkerhet, varierer i type og tidspunkt fra, og er i mindre omfang enn, et attestasjonsoppdrag som skal gi betryggende sikkerhet. Følgelig er graden av sikkerhet som oppnås ved et attestasjonsoppdrag som skal gi moderat sikkerhet, betydelig lavere enn ved et attestasjonsoppdrag som skal gi betryggende sikkerhet. Iboende begrensninger Det foreligger en generell mulighet for at det oppstår feil og mangler som ikke avdekkes av internkontrollen knyttet til utarbeidelsen av rapporten. Vårt attestasjonsoppdrag er ikke utformet for å avdekke alle svakheter i denne internkontrollen. Våre handlinger er utført på utvalgte deler av dokumentasjonen som ligger til grunn for rapporten og handlingene er ikke utført gjennom hele rapporteringsperioden. Oslo, 9. mars 2023 KPMG AS Anders Sjöström Statsautorisert revisor SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022254 Policy for godtgjørelse i SpareBank 1 Sørøst-Norge SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 255 Innhold 1 Formål 2 Rammeverk - Styring og kontroll av godtgjørelse i SpareBank 1 Sørøst-Norge 3 Overordnede føringer og myndighetskrav 4 Godtgjørelsesutvalg 5 Definisjon 6 Hvem omfattes 7 Risikoevne og risikovilje – styringsmodell, ansvar og roller 8 Rapportering 9 Vedlikehold 10 Henvisning 257 257 257 257 258 258 258 261 261 261 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 256 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 1. Formål Policy for godtgjørelse i SpareBank 1 Sørøst-Norge (morbank) skal bidra til å opprettholde bankens konkurran- sekraft, tiltrekke og beholde relevant kompetanse, fremme og gi insentiver til god styring av og kontroll med bankens risiko, motvirke for høy risikotaking og bidra til å unngå interessekonflikter. En prestasjonsfremmende godtgjørelsesordning er et viktig strategisk virkemiddel. All belønning i SpareBank 1 Sørøst-Norge skal bidra til måloppnåelse og ønsket adferd. Styret skal fastsette og sørge for at banken til enhver tid har og praktiserer retningslinjer og rammer for godt- gjørelsesordningen. Godtgjørelsesordningen skal være i samsvar med bankens strategi, overordnede mål, økonomisk bæreevne, risikotoleranse og langsiktige interesser. 3. Overordnede føringer og myndighetskrav Policy for godtgjørelse i SpareBank 1 Sørøst-Norge bygger i hovedsak på følgende instanser/lover som gir viktige føringer og prinsipper som må legges til grunn for god styring av godtgjørelse: • Lov om finansforetak og finanskonsern • Forskrift om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksforskriften) • Lov om allmennaksjeselskaper • Forskrift om retningslinjer og rapport om godtgjørelse for ledende personer • Finanstilsynets rundskriv 2/2020 av 19.05.2020. 4. Godtgjørelsesutvalg Foretak med flere enn 50 ansatte og foretak med forvaltningskapital over 5 mrd. kroner skal ha et eget godt- gjørelsesutvalg oppnevnt av styret. Utvalget skal ha minst en representant for de ansatte og skal for øvrig bestå av hele eller deler av styret. Utvalget skal ha tilstrekkelige kunnskaper og erfaring med risikoanalyser for å kunne vurdere om godtgjørelsespolitikken er passende for banken. Godtgjørelsesutvalget i SpareBank 1 Sørøst-Norge skal bestå av tre medlemmer; styrets leder, nestleder og et medlem valgt blant styrets ansatterepresentanter. Utvalget ledes av styrets leder. Viser til Instruks for styrets godtgjørelsesutvalg. 2. Rammeverk - Styring og kontroll av godtgjørelse i SpareBank 1 Sørøst-Norge 2.1. Overordnede styringsdokumenter Nivå 4: Håndbøker, rapportering og kontrolltiltak Nivå 3: Standard/metode/ retningslinjer for risikoområdet Nivå 2: Policy for risikoområdet HR og Organisasjonsutvikling Nivå 1: Strategi Konsernets strategiske plan Interessekonflikter Standard for interessekonflikter Habilitet Hendelses- håndtering Etikk Habilitet Taushetsplikt Innsideregelverk Opplæring Egnethets- vurderinger Standard for egnethets- vurderinger Kontrolltiltak Rapportering Godtgjørelser Modell for resultatbasert belønning Rapportering Interne misligheter* Standard for varsling Rapportering 257 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 5. Definisjon Godtgjørelse omfatter alle fordeler en person mottar i kraft av sin stilling i banken. Dette omfatter lønn og annen godtgjørelse i form av: • basislønn • naturalytelser • bonuser • tildeling av egenkapitalbevis, tegningsretter, opsjoner og andre former for godtgjørelse som er knyttet til egenkapitalbevis eller utviklingen av kursen på egenkapitalbevis i selskapet • pensjonsordninger • førtidspensjonsordninger • etterlønnsordninger • alle former for variable elementer i godtgjørelsen, eller særskilte ytelser som kommer i tillegg til basislønn. 7. Risikoevne og risikovilje – styringsmodell, ansvar og roller Banken skal ha en lav risikoprofil på godtgjørelse der ingen enkelthendelser (utbetaling, tildeling) skal kunne skade bankens finansielle stilling i alvorlig grad. 7.1. SpareBank 1 Sørøst-Norge – en attraktiv arbeidsgiver Banken skal være en attraktiv arbeidsgiver med en lønnspolitikk som er konkurransedyktig. Bankens godtgjørel- sesordning skal motivere til etterlevelse av konsernets visjon, verdier og strategi. Lønn skal bidra til motivasjon, innsats, resultater og bærekraftig utvikling av banken. Den skal gi rom for individuell avlønning og skal bidra til å tiltrekke, utvikle og beholde dyktige medarbeidere med relevant kompetanse, og for øvrig være i tråd med prinsipper for god eierstyring og selskapsledelse. 6. Hvem omfattes Policy for godtgjørelse gjelder for alle ansatte i SpareBank 1 Sørøst-Norge morbank. Det stilles spesielle krav til godtgjørelsesordninger for ledende ansatte, ansatte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for bankens risikoeksponering, ansatte med kontrolloppgaver og tillitsvalgte, se punkt 7.2. Ledende ansatte er i SpareBank 1 Sørøst-Norge definert til: • Konsernledelsen SpareBank 1 Sørøst-Norge har lagt til grunn et overordnet prinsipp om at konsernledelsen, som øverste leder for det enkelte forretningsområde ivaretar styring og kontroll av risiko i egen virksomhet gjennom sitt lederskap. Øvrige skjønnsmessige kriterier for identifisering av ledende personer skal følge de til enhver tid gjeldende kriterier fastsatt av Finanstilsynet. For SpareBank 1 Sørøst-Norge er dette definert til å være: - Konsernledelsen - Styret - Leder for representantskapet Ansatte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for bankens risikoeksponering: - Regionledere BM og PM - Ledere for kredittområdet BM og PM - Leder finans Ansatte med kontrolloppgaver: - Leder risikostyring - Leder compliance En person anses å være risikotaker dersom vedkommende i forrige regnskapsår ble tildelt samlet godt gjørelse lik eller høyere enn et medlem av konsernledelsen. 258 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Lønnsdannelsen i banken skal stå i et balansert forhold til lønnsomhet, inntjening, samfunnsøkonomiske hensyn, det arbeid som utføres, og stillingens ansvars- og myndighetsforhold, i tillegg til kompetansekrav, problemløs- ningsnivå og markedsmessige hensyn. 7.1.1. Likelønn Godtgjørelse skal fastsettes på samme måte for kvinner og menn. Likelønnsprinsippet innebærer at medarbeide- re skal lønnes likt for samme arbeid eller arbeid av lik verdi, uavhengig av kjønn. Alle medarbeidere i banken skal kjenne sammensetningen av sin totale godtgjørelse. En enkel, klar og forståelig godtgjørelsesprofil er et virkemiddel i konkurransen om kompetanse og arbeidskraft. 7.1.2. Fast lønn Føringer i lønnssystemet er at fastlønn skal utgjøre hoveddelen av den ansattes lønn. Videre består den enkelte medarbeiders faste lønn av følgende forhold: - Stillingsvurdering – jobbkrav (kompleksitet, ansvar og myndighet) - Dyktighetsvurdering - kompetanse, resultater, atferd - Markedsvurdering - tilbud, etterspørsel, benchmark Medarbeidere skal ikke motta styrehonorar for verv de påtar seg innenfor konsernet, eventuelle styrehonorarer utenfor konsernet avklares med konsernsjef. Ansatterepresentanter i bankens styre omfattes ikke av denne regelen. 7.1.3. Variabel lønn Banken kan ha individuelle ordninger for variabel lønn knyttet til måloppnåelse. Resultatbaserte belønningsordnin- ger kan avtales. 7.1.4. Pensjonsordning Bankens medarbeidere opparbeider pensjonsrettigheter i henhold til bankens enhver tid gjeldende pensjonsord- ning. 7.1.5. Kollektive goder Alle medarbeidere er berettiget til de enhver tid gjeldende kollektive goder som er beskrevet i bankens personal- håndbok. 7.1.6. Naturalytelser Naturalytelser er lønn i annet enn penger som medarbeidere får i arbeidsforholdet og som gir en privatøkono- misk fordel. Ledende ansatte vil normalt tildeles naturalytelser som er vanlige for sammenlignbare stillinger og der det foreligger et tjenstlig behov. 7.1.7. Etterlønnsordninger Hovedregelen er å ikke ha egne ordninger som regulerer etterlønn, pensjon og andre individuelle forhold, utover det som er normalt for stillingen, for ansatte i konsernet. Markedsmessige forhold kan allikevel gjøre at det er behov for å inngå slike avtaler. Sluttavtaler som inngås med andre enn konsernsjef skal tilpasses de resultater som er oppnådd over tid, og utfor- mes slik at manglende resultater ikke belønnes. 7.1.8. Opsjoner Banken kan ha ordninger for tildeling av egenkapitalbevis, tegningsretter, opsjoner eller andre former for godt- gjørelse som er knyttet til egenkapitalbevis eller utviklingen av kursen på egenkapitalbevisene i banken. 7.2. Særskilte regler for ledende ansatte, ansatte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for bankens risikoeksponering og ansatte med kontrolloppgaver 7.2.1. Retningslinjer for variabel godtgjørelse • Det skal være et balansert forhold mellom fast og variabel godtgjørelse for ledende ansatte. Fastlønnen skal være tilstrekkelig høy til at banken kan unnlate å betale variabel godtgjørelse. • For konsernsjef og konsernledelsen skal variabel godtgjørelse ikke utgjøre mer enn halvparten av den faste godtgjørelsen. Dette prinsippet skal som hovedregel også gjelde for øvrige ledende ansatte i banken. 259 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 • For ledere, risikotakere og ansatte med kontrolloppgaver skal variabel godtgjørelse fastsettes basert på funk- sjonsspesifikke målsettinger og ikke være basert på resultatet i enheten de overvåker. Godtgjørelsesordningen må ikke utfordre deres uavhengighet. Øvrige forhold er beskrevet i Forskrift om finansforetak og finanskonsern. 7.2.2. Risikojustert resultat Variabel godtgjørelse skal baseres på en kombinasjon av vurdering av vedkommende person, vedkommende avdeling og banken som helhet. Ved måling av resultater skal risiko for foretaket og kostnader knyttet til behov for kapital og likviditet hensyntas. Utgangspunktet for fastsetting av variabel godtgjørelse skal være risikojustert resultat. Prosessen for å fastsette godtgjørelsen skal ta høyde for risikoer som følger av foretakets virksomhet, inklusive kostnaden for kapital og likviditet som virksomheten trenger. Det bør fremgå i styrets vedtak at risikovurderinger er gjort ved tildeling. Før utbetaling av utsatt godtgjørelse til ledende ansatte skal det gjøres en vurdering om forutsetninger og kriteri- er for å foreta en forsvarlig utdeling fortsatt foreligger, herunder vurdering av risikojustert resultat, hvorvidt vekst er innenfor vedtatte rammer, hvorvidt det er behov for ytterligere emisjoner, i hvilken grad kapitaldekningen er tilfredsstillende og hvorvidt utbetaling vil kunne påvirke utbyttegrad. 7.3. Ansvar og roller for styring og kontroll av godtgjørelsesrisiko 7.3.1. Styret Styret har ansvar for: • å godkjenne policy for godtgjørelse, samt påse at dokumentasjonen som ligger til grunn for beslutninger er ivaretatt. • å fastsette ramme for variabel lønn • å fastsette lønn og annen godtgjørelse til konsernsjef årlig • å godkjenne «Rapport om årlig gjennomgåelse og praktisering» og «Lederlønnsrapport» • å fremlegge «Lederlønnsrapport» for representantskapet. 7.3.2. Konsernsjef Konsernsjef har ansvar for: • å fastsette årlig lønn og annen godtgjørelse til øvrige medlemmer i konsernledelsen etter forankring i godtgjø- relsesutvalget. 7.3.3. Godtgjørelsesutvalget Godtgjørelsesutvalget har ansvar for: • å forberede alle saker om godtgjørelser som skal behandles av styret i henhold til «Instruks for styrets godt- gjørelsesutvalg». • å foreta en årlig gjennomgåelse av praktiseringen av godtgjørelse og utarbeide en skriftlig rapport som forelegges styret. • å forberede «Lederlønnsrapport» i henhold til pkt. 8.2. • å være rådgiver for konsernsjef når det gjelder godtgjørelse til konsernledelsen. 7.3.4. Intern revisor Intern revisor har ansvar for: • å gjennomgå rapport om årlig praktisering av godtgjørelse og gi styret sine anbefalinger. 7.3.5. Ekstern revisor Ekstern revisor har ansvar for: • å gjennomgå rapport om godtgjørelse som ledende personer har mottatt eller har til gode i løpet av det fore- gående regnskapsåret (Lederlønnsrapporten) før rapporten behandles av representantskapet. 260 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 7.3.6. Representantskapet Representantskapet har ansvar for: • å behandle og vedta «Policy for godtgjørelse i SpareBank 1 Sørøst-Norge» ved enhver vesentlig endring og minst hvert fjerde år, jf. Lov om allmennaksjeselskaper § 6-16a. (5). • å behandle og vedta «Lederlønnsrapport». 8. Rapportering 8.1. Rapport om gjennomgåelse og praktisering Banken skal minst en gang i året foreta en gjennomgåelse av praktiseringen av godtgjørelse og utarbeide en skriftlig rapport som forelegges styret. Rapporten skal gjennomgås av uavhengig kontrollfunksjon (intern revisor). 8.2. Lederlønnsrapport Styret skal utarbeide en rapport om godtgjørelse som ledende personer har mottatt eller har til gode i løpet av det foregående regnskapsåret. Rapporten skal omfatte godtgjørelse som tidligere, nåværende og fremtidige ledende personer har mottatt eller har til gode i løpet av ett regnskapsår jf. Forskrift om retningslinjer og rapport om godtgjørelse for ledende personer §6 (2). Informasjonen skal individualiseres per ledende person. Leder- lønnsrapporten skal behandles og vedtas av representantskapet. Ledende personer, som skal inngå i rapporten, defineres til konsernledelsen, styret og leder av representantskapet. Øvrige medlemmer av representantskapet inngår også i rapporten, men individualiseres ikke. Banken skal offentliggjøre informasjon om godtgjørelse i henhold til den til enhver tid gjeldende lovgivning. 8.3. Unntak fra opplysningsplikten Rapporten skal ikke inneholde personopplysninger som nevnt i Europaparlaments- og Rådsforordning (EU) 2016/679 av 27. april 2016 om vern av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger samt om oppheving av direktiv 95/46/EF (personvernforordningen) artikkel 9 nr. 1. Styret skal sørge for at rapporten ikke inneholder opplysninger som viser til den enkelte ledende persons familie- situasjon. Opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt omfattes ikke av rapporteringsplikten, og skal ikke of- fentliggjøres. Opplysninger som ikke kan gis uten uforholdsmessig skade på selskapet kan også unntas offentlig- gjøring, dersom det er nødvendig. 9. Vedlikehold Policy for godtgjørelse gjelder for ett år av gangen og revideres årlig. Endring av godtgjørelsesordninger skal drøftes med tillitsvalgte. Godtgjørelsesutvalget skal forberede styrets behandling av Policy for godtgjørelse i SpareBank 1 Sørøst-Norge. 10. Henvisning Instruks for styrets godgjørelsesutvalg SpareBank 1 Sørøst-Norge. Policy for styring av interessekonflikter SpareBank 1 Sørøst Norge. Revisjonshistorikk Dato Beskrivelse Dokumenteier 05.10.2021 Behandlet av konsernledelsen Marianne Thorsdal 06.10.2021 Orientert SAMU Marianne Thorsdal 14.10.2021 Behandlet av styrets godtgjørelsesutvalg Marianne Thorsdal 14.10.2021 Vedtatt av styret Marianne Thorsdal 09.02.2022 Behandlet av styrets godtgjørelsesutvalg Marianne Thorsdal 09.02.2022 Behandlet av styret Marianne Thorsdal 22.03.2022 Vedtatt av representantskapet Marianne Thorsdal 261 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Innledning Rapporten er forberedt og utarbeidet på bakgrunn av de krav som fremgår av allmennaksjeloven § 6-16b og for- skrift om retningslinjer og rapport om godtgjørelse for ledende personer. SpareBank 1 Sørøst-Norge og SpareBank 1 Modum fusjonerte 1. april 2022, hvor SpareBank 1 Sørøst-Norge var overtakende bank. Denne rapporten omhandler ledende personer i morbank, definert til konsernledelsen, styret og representantskapet. Godtgjørelse for ledende personer fra tidligere SpareBank 1 Modum inngår i rapporten fra fusjonstidspunktet. Som følge av fusjonen og organisatoriske endringer er konsernledelsen i 2022 utvidet med to personer fra ni til elleve medlemmer. Policy for godtgjørelse i SpareBank 1 Sørøst-Norge ble vedtatt av representantskapet 22. mars 2022. Revidert policy fremlegges for representantskapet på ordinært møte 30. mars 2023. Alle tall er oppgitt i hele tusen kroner hvis ikke annet er oppgitt. For mer informasjon, se bankens delårsregnskap og årsrapport for 2022. Rapport om godtgjørelse til ledende personer 2022 (Lederlønnsrapport) 262 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Total godtgjørelse Egenkapitalbevis Alle fast ansatte i konsernet fikk i 2022 tilbud om å delta i en spareordning i egenkapitalbevis. Sparebeløpet ble benyttet til å kjøpe egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge med en rabatt på 30 prosent per bevis. Tegningsperioden var 12. mai klokken 09.00–24. mai 2022 klokken 16.00, 19. mai 2022 for primærinnsidere. Tegningskurs 58,50 nok. Det er ingen bindingstid på egenkapitalbevisene. Fordelen inngår i oppgitt beløp i kolonne 1 under «Naturalytelser» i skjema «Totalt godtgjørelse». Ansatte ble tilbudt følgende tre alternative ordninger: 1. Sparebeløp 12.000 nok tildelt EK-bevis for 17.143 nok -rabatt 5.143 nok 2. Sparebeløp 24.000 nok tildelt EK-bevis for 34.286 nok -rabatt 10.286 nok 3. Sparebeløp 36.000 nok tildelt EK-bevis for 51.429 nok -rabatt 15.429 nok Selskapets adgang til å tilbakekreve variabel godtgjørelse Dagens retningslinjer åpner for å kunne kreve tilbake utbetalt variabel godtgjørelse. Det har ikke vært tilbakekrevd variabel godtgjørelse i regnskapsåret 2022. Informasjon om hvordan godtgjørelsen samsvarer med godtgjørelsens retningslinjer og hvordan ytelseskriterier ble brukt Samlet godtgjørelse til konsernledelse består av fastlønn og variabel godtgjørelse, naturalytelser og pensjons- og forsikringsordninger. Fastlønn og variabel godtgjørelse til konsernsjef er fastsatt av styret etter vurdering og innstil- ling fra godtgjørelsesutvalget. Fastsettelse av godtgjørelse til øvrige medlemmer i konsernledelsen er fastsatt Forklaring tabell per ledende person: 1. Lønn, honorar og naturalytelser for 2021 gjelder lønn mm fra SpareBank 1 Sørøst-Norge fra 01.06.2021 til 31.12.2021. Lønn fra Sparebanken Telemark for perioden 01.01.2021 til 31.05.2021 er ikke inkludert i oversikten over. 2. Ledende personer og styremedlemmer som fratrådte i 2021 er med i oversikten for visning av historikk. Fast godtgjørelse, kolonne 1: Fastlønn: Avtalt fastlønn opptjent og utbetalt i det enkelte rapporteringsår, henholdsvis 2021 og 2022. Honorar: Møtegodtgjørelse til medlemmer av styret og representantskapet opptjent og utbetalt i det enkelte rapporteringsår, henholdsvis 2021 og 2022. Naturalytelser: Kan være elektronisk kommunikasjon, forsikringsordninger, bilhold etter avtale, fri bil (firmabil), rentefordel og rabatt på EK-bevis som er opptjent og innberettet i det enkelte rapporteringsår, henholdsvis 2021 og 2022. Variabel godtgjørelse, kolonne 2: Ett-års variabel - 2021: Individuell bonus, opptjent i 2017 - 2020 -> utbetalt i 2021 og bonus til ansatte i tidligere BV, opptjent i 2020 -> utbetalt i 2021. Ett-års variabel - 2022: Bonus til alle ansatte, opptjent i 2021 -> utbetalt i 2022. Godtgjørelsen skulle vært rapportert i 2021, men siden vedtaket om utbetaling forelå etter frist for rapportering er godtgjørelsen tatt med i rapporten for 2022. Flerårig variabel 2021: Ikke utbetalt individuell bonus, opptjent i 2020 for ledende ansatte i tidligere BV. Flerårig variabel 2022: Individuell bonus, opptjent i 2018 - 2020 for ledende ansatte i tidligere BV -> utbetalt i 2022 Ingen rapportering i kolonne 3 ekstraordinære gjenstander. Tabell - Godtgjørelse til ledende personer for regnskapsåret 2022 Alle tall i hele tusen Navn på ledende person, stilling 1 2 3 4 5 6 7 Fast godtgjørelse Variabel godtgjørelse Ekstraordinære gjenstander Andel fast og variabel godtgjørelse Foretak i samme konsern eller foretaksgruppeFastlønn Honorar Naturalytelser Ett-års variabel Flerårig variabel Pensjonskostnad Total godtgjørelse Andel fast Variabel 2021 2022 2021 2022 2021 2022 2021 2022 2021 2022 2021 2022 2021 2022 2021 2022 2021 2022 2021 2022 Per Halvorsen, konsernsjef 1) 1 824 3 239 92 201 224 18 445 2 330 20 361 5 994 100 % 96 % 0 % 4 % 85 0 Lasse Olsen, konserndirektør personmarkedet 1 786 1 884 159 206 92 126 38 40 197 208 2 272 2 464 94 % 93 % 6 % 7 % Arent Kristian Anfinsen, konserndirektør bedriftsmarked 1) 849 1 527 84 155 103 125 216 1 058 2 001 100 % 95 % 0 % 5 % Geir Årstein Hansen, viseadministrerende direktør 1 750 1 912 180 212 359 254 63 47 944 591 3 296 3 016 87 % 90 % 13 % 10 % Marianne S. Evensen, konserndir. compliance, personvern og juridisk 1 321 1 398 143 180 112 92 63 48 361 333 1 998 2 051 91 % 93 % 9 % 7 % Roar Snippen, konst. konserndirektør økonomi og finans 1) 957 1 676 85 158 112 121 311 1 163 2 257 100 % 95 % 0 % 5 % Johan Hjerkinn, konserndirektør strategi og forretningsutvikling 1 510 1 584 120 156 86 106 38 41 206 215 1 961 2 102 94 % 93 % 6 % 7 % Marianne Thorsdal, konserndirektør HR og organisasjonsutvikling 1) 691 1 222 85 182 81 121 203 897 1 688 100 % 95 % 0 % 5 % Tonje Stormoen, konserndirektør forretningsstøtte 1 272 1 347 163 206 82 90 38 34 220 229 1 775 1 906 93 % 94 % 7 % 6 % Kristian Kloster, konst. konserndirektør risikostyring, fra august 2022 500 58 71 0 629 100 % 0 % Egil Meland, konserndirektør datterselskaper, fra april 2022 1 555 222 1 210 0 2 987 100 % 0 % Rune Fjeldstad, administrerende direktør, til juni 2021 2) 2 559 39 156 70 600 3 425 93 % 7 % Stian Thomassen, direktør BM, til juni 2021 2) 1 594 93 89 38 141 1 954 94 % 6 % Finn Haugan, styreleder 575 575 2 577 575 100 % 100 % 0 % 0 % Anne Berg Behring, nestleder styret 229 320 229 320 100 % 100 % 0 % 0 % Heine Wang, styremedlem 279 250 279 250 100 % 100 % 0 % 0 % Jan Erling Nilsen, styremedlem 154 210 154 210 100 % 100 % 0 % 0 % Elisabeth Haug, styremedlem 170 170 170 170 100 % 100 % 0 % 0 % John-Arne Haugerud, styremedlem, fra april 2022 128 128 100 % 0 % Lene M. Aa. Thorstensen, varamedl. til mars 2022, styremedl. fra april 2022 128 128 100 % 0 % Hanne Myhre Gravdal, styremedlem ansattes representant 179 185 179 185 100 % 100 % 0 % 0 % Frede Christensen, styremedlem ansattes representant 99 170 99 170 100 % 100 % 0 % 0 % Anne Leversby, fast møtende varamedlem, (observatør), fra april 2022 91 91 100 % 0 % Gisle Dahn, styremedlem, til juni 2021 2) 106 106 100 % 0 % Janne Sølvi Weseth, styremedlem, til juni 2021 2) 85 85 100 % 0 % Geir A. Vestre, styremedlem ansattes representant, til juni 2021 2) 77 77 100 % 0 % Lars Ole Bjørnsrud, representantskapsleder 92 80 92 80 100 % 100 % 0 % 0 % Øvrige medlemmer representantskapet 435 356 435 356 100 % 100 % 0 % 0 % Sum 16 113 17 844 2 480 2 662 1 245 1 936 977 1 188 345 210 0 0 21 482 5 918 42 643 29 759 97 % 95 % 3 % 5 % 85 0 263 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 av konsernsjef etter forankring i godtgjørelsesutvalget. Vurderingene er gjort med utgangspunkt i oppnådde resul- tater på definerte målområder i henhold til balansert målstyring og individuelle prestasjoner samt lønnsutviklingen i sammenlignbare stillinger. Fastlønnen utgjør hoveddelen av godtgjørelsen og variabel godtgjørelse utgjør ikke mer enn halvparten av den faste godtgjørelsen. Godtgjørelse til styret og representantskapet er fastsatt av representantskapet etter innstilling fra valgkomiteen og inngår ikke i oversikter som viser årlige endringer av godtgjørelse og selskapets resultat. For å nå bankens ambisjoner om å bli en regionbank for Sørøst-Norge, kreves et høyt kompetansenivå for ledelse og ledende personer. Det er vesentlig at banken har kontinuitet og forutsigbarhet for denne ansattgruppen og betingelsene må være konkurransedyktige. Når lønn og andre godtgjørelser reflekterer kompetansekrav og nivå på oppgaveløsing som er nødvendig, mener vi det bidrar til bankens langsiktige resultater. Bonus til alle ansatte som ble utbetalt i 2022 er opptjent i 2021 og inngår i årets lederlønnsrapport da vedtak om utbetaling først forelå etter frist for rapportering for 2021. Individuell bonus som ble utbetalt til ledende ansatte i tidligere SpareBank 1 BV i 2022 er opptjent i årene 2018 – 2020. SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark fusjonerte 1. juni 2021. De to bankene hadde da hver sin styregodkjente ordning for resultatbasert belønning og det var behov for å finne en felles løsning på håndtering av den resultatba- serte belønningen for fusjonsåret 2021. Godtgjørelsesutvalget og styret behandlet saken i flere møter. En forsvarlighetsvurdering av nivå for utbetaling av resultatbasert belønning til alle ansatte og utbetaling av individu- ell resultatbasert belønning, opptjent i 2018 – 2020, for ledende ansatte i tidligere SpareBank 1 BV ble gjennomført i styremøte 18. januar 2022 basert på prognoser for 2021 og på oppnådde resultater i tidsrommet 2018-2021. Etter at endelig regnskap for 2021 forelå, behandlet styret i møte 9. februar 2022 saken på ny, utdrag fra vurdering i styresak 32/22: «Konsernet leverer et resultat som er bedre enn prognostisert og har høy soliditet. Endelig regnskap er i tråd med det administrasjonen tidligere har orientert styret om og bekrefter at resultatet er bedre enn prognostisert og med ren kjernekapitaldekning på over 18 prosent etter kontantutbytte.» På bakgrunn av dette fattet styret følgen- de vedtak «Styret vedtok å gi ansatte i morbanken en 7 prosent utbetaling av lønn som resultatbasert belønning for 2021. Det legges videre til grunn at årets andel av tidligere avsatt resultatbasert belønning til ledende ansatte i SpareBank 1 BV kan utbetales.» Unntak og avvik fra godtgjørelsespolitikken og prosedyren for implementering Det er ingen unntak eller avvik fra godtgjørelsespolicy og prosedyren for implementering. Årlige endringer av godtgjørelse og selskapets resultat (1) Tidligere administrerende direktør - sluttavtale med virkning fra 1. juni 2021. (2) Tidligere direktør BM - sluttavtale med virkning fra 1. juni 2021. Tabell over samlet godtgjørelse og endring fra foregående år Navn 2017 2018 Endring (nok) 2017/2018 Endring (%) 2017/2018 2019 Endring (nok) 2018/2019 Endring (%) 2018/2019 2020 Endring (nok) 2019/ 2020 Endring (%) 2019/ 2020 2021 Endring (nok) 2020/ 2021 Endring (%) 2020/ 2021 2022 Endring (nok) 2021/2022 Endring (%) 2021/2022 Rune Fjeldstad til juni 2021 (1) 2 862 3 039 177 6 % 3 108 69 2 % 3 229 121 4 % 2 755 -474 -15 % 0 -2 755 -100 % Geir Årstein Hansen 1 726 1 829 103 6 % 1 849 20 1 % 1 900 51 3 % 2 289 389 20 % 2 425 136 6 % Marianne Sommero Evensen 1 123 1 225 102 9 % 1 296 71 6 % 1 524 228 18 % 1 575 51 3 % 1 718 143 9 % Stian Thomassen til juni 2021 (2) 1 714 1 808 94 5 % 1 859 51 3 % 1 903 44 2 % 1 776 -127 -7 % 0 -1 776 -100 % Lasse Olsen 1 709 1 832 123 7 % 1 884 52 3 % 1 947 63 3 % 2 037 90 5 % 2 256 219 11 % Johan Hjerkinn, fra mai 2017 824 1 479 655 79 % 1 617 138 9 % 1 689 72 4 % 1 717 28 2 % 1 887 170 10 % Tonje Stormoen 1 008 1 193 185 18 % 1 316 123 10 % 1 468 152 12 % 1 518 50 3 % 1 677 159 10 % Roar Snippen, fra juni 2021 1 042 1 042 1 946 904 87 % Marianne Thorsdal, fra juni 2021 776 776 1 485 709 91 % Arent K. Anfinsen, fra juni 2021 933 933 1 785 852 91 % Per Halvorsen, fra juni 2021 1 916 1 916 3 664 1 748 91 % Egil Meland, fra april 2022 1 777 1 777 Kristian Kloster, fra august 2022 558 558 10 966 12 405 1 439 13 % 12 929 524 4 % 13 660 731 6 % 18 334 4 674 34 % 21 177 2 843 16 % 264 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Informasjon vedrørende representantskapets vedtak Rapport om godtgjørelse til ledende personer 2021 ble behandlet av representantskapet 22.03.2022. Representantskapets leder redegjorde for saken i møtet, jfr. også saksunderlag som var vedlagt innkallingen. Det ble deretter fattet følgende enstemmige vedtak: «Representantskapet godkjente fremlagte Rapport om godtgjørelse til ledende personer 2021 (Lederlønnsrapport).» Tabellen over viser bankens resultat i perioden 2017 – 2021. Tabellen over viser gjennomsnittlig godtgjørelse fordelt på antall årsverk ekskl. ledende personer i perioden 2017 – 2022. Gjennomsnittlig årsverk og lønn er hensyntatt at ansatte fra tidligere Sparebanken Telemark er med i oversikten fra 1. juni 2021, og tidligere SpareBank 1 Modum er med i oversikten fra 1. april 2022. Gjennomsnittlig godtgjørelse fordelt på årsverk Årsverk Samlet godtgjørelse Gjennomsnittlig godtgjørelse År 223 164 108 735 2017 220 145 846 663 2018 223 151 284 678 2019 228 154 997 680 2020 308 225 019 731 2021 415 335 211 807 2022 Årsoverskudd før øvrige resultatposter (mnok) 2017 509 2018 596 2019 539 2020 505 2021 869 265 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Redegjørelse for arbeidet med likestilling, mangfold og inkludering 2022 Rapportering i tråd med aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP) SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 266 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Del 1: Tilstand for kjønnslikestilling Konsernet har de siste årene gjennomgått to fusjoner. SpareBank 1 BV fusjonerte med Sparebanken Telemark i 2021 og ble SpareBank 1 Sørøst-Norge. I 2021 ble SpareBank 1 Modum innfusjonert i SpareBank 1 Sørøst-Norge. 2020-ko- lonnen viser kun tall fra SpareBank 1 BV, mens 2021 viser tall fra SpareBank 1 Sørøst-Norge (tidligere SpareBank 1 BV og tidligere Sparebanken Telemark). 2022 viser tall fra alle de tre fusjonerte selskapene. Konserntallene viser tall fra morbank og datterselskaper samlet. Om ikke annet er spesifisert er tallene i rapporten per 31.12.2022. Sykefravær rapporteres gjennom året. Symbolet «-» indikerer manglende historikk. Kjønnsbalanse i virksomheten Per 31.12.2022 var det 649 antall ansatte i konsernet – fordelt på 448 ansatte i morbank og 201 i datterselskaper. Andelen kvinner totalt i konsernet er 57 %, mens kvinneandelen blant ledere er 41 %. Kvinneandelen blant ledere er høyere i konsernet totalt, enn i morbank. Andel kvinner i styret i morbank er 44 %, mens den på konsernnivå er på 23 %. Totalt sett er kvinner underrepresentert på ledernivåer i SpareBank 1 Sørøst-Norge. Vi vil fremover jobbe for bedre kjønnsbalanse på alle ledernivåer i hele konsernet. Alderssammensetning i virksomheten Ansatte totalt Konsern Morbank 2022 2021 2020 2022 2021 2020 Antall ansatte totalt 1) 649 552 354 448 385 240 Antall årsverk 1) 626,2 533,0 343,9 431,6 377,8 236,0 Andel kvinner 57 % 59 % 57 % 56 % 55 % 55 % Andel menn 43 % 41 % 43 % 44 % 45 % 45 % Ledere Konsern Morbank 2022 2021 2020 2022 2021 2020 Andel kvinner i konsernledelsen (nivå 2) 30 % 38 % 33 % 30 % 38 % 33 % Andel kvinner ledernivå 3-4 42 % 37 % 35 % 39 % 31 % 32 % Andel kvinnelige ledere totalt 41 % - - 38 % - - Ansatte totalt Konsern Morbank 2022 2021 2020 2022 2021 2020 Ansatte under 30 år 10 % 9 % 11 % 8 % 6 % 11 % Ansatte 30-50 år 45 % 42 % 45 % 43 % 40 % 41 % Ansatte over 50 år 45 % 49 % 44 % 49 % 54 % 48 % Ledere Konsern Morbank 2022 2021 2020 2022 2021 2020 Andel ledere - under 30 år 1 % - - 0 % - - Andel ledere - 30-50 år 45 % - - 41 % - - Andel ledere - over 50 år 54 % - - 59 % - - Styret Konsern Morbank 2022 2021 2020 2022 2021 2020 Andel kvinner i styret 23 % 26 % 40 % 44 % 43 % 43 % 1. Ansatte i Grenland Gruppen AS, som ble kjøpt opp av SpareBank 1 Regnskapshuset AS i november 2022, er ikke inkludert i antall ansatte eller årsverk. 267 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Lønn fordelt på kjønn og stillingsgrupper Kvinner tjener mindre enn menn i SpareBank 1 Sørøst-Norge. Kjønnsforskjellene i lønn er noe mindre på ledernivå enn på medarbeidernivå. Vi ser de samme trendene i morbank, som for konsernet totalt. Å arbeide systematisk for likelønn er en av målsetningene for konsernet mot 2025. Vi ser en økning i sykefravær fra 2021 til 2022. Denne økningen er tydeligst i morbank, hvor sykefraværet har økt fra 2,8 % til 5,4 %. Ledere Konsern Morbank 2022 2021 2020 2022 2021 2020 Gjennomsnittslønn kvinner 1.084.791 1.021.060 951.515 1.002.547 1.008.166 950.500 Gjennomsnittslønn menn 1.187.239 1.056.596 1.047.620 1.106.125 1.006.312 1.020.625 Kvinners lønn i % av menns lønn 91 % 97 % 91 % 91 % 100 % 93 % Øvrige ansatte Konsern Morbank 2022 2021 2020 2022 2021 2020 Gjennomsnittslønn kvinner 609.775 564.029 558.606 595.105 572.238 537.881 Gjennomsnittslønn menn 744.624 686.678 681.197 677.295 643.726 619.289 Kvinners lønn i % av menns lønn 82 % 82 % 82 % 88 % 89 % 87 % Foreldrepermisjon fordelt på kjønn Heltid – deltid fordelt på kjønn Sykefravær Foreldrepermisjon Konsern Morbank 2022 2021 2020 2022 2021 2020 Antall kvinner som tok ut foreldrepermisjon 12 10 6 7 5 5 Antall menn som tok ut foreldrepermisjon 8 4 2 3 2 1 Gjennomsnittlig antall uker kvinner 34 31 31 34 34 31 Gjennomsnittlig antall uker menn 10 15 14 14 20 14 Deltid Konsern Morbank 2022 2021 2020 2022 2021 2020 Andel deltid kvinner 5,5 % 6,0 % - 4,7 % 3,7 % - Andel deltid menn 1,1 % 0 % - 1,5 % 0 % - Sykefravær (gjennom året) Konsern Morbank 2022 2021 2020 2022 2021 2020 Eget sykefravær 5,1 % 4,3 % 4,0 % 5,4 % 2,8 % 2,7 % 268 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Vi ser en økning i turnover i 2022, både for morbank og konsernet totalt. Vi ansatte totalt 64 nye medarbeidere i konsernet i 2022, hvorav 41 av disse ansettelsene var i morbank. Dette er en markant økning fra tidligere år. Turnover og rekruttering Nyansettelser Konsern Morbank 2022 2021 2020 2022 2021 2020 Under 30 år 22 17 9 17 8 6 30 – 50 år 37 11 11 24 5 5 Over 50 år 5 1 1 0 0 0 Totalt 64 29 21 41 13 11 Turnover Konsern Morbank 2022 2021 2020 2022 2021 2020 Totalt 7,8 % 6,8 % 6,0 % 7,9 % 5 % 4,6 % 269 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 40 % av hvert kjønn blant ledere på alle nivåer Jobbe systematisk for likelønn Mangfold blant ansatte og et inkluderende arbeidsmiljø Bruke vår påvirkningskraft mot kunder, leverandører og samfunnet Bærekraft -strategi Samfunnsengasjert KlimaoffensivAnsvarlig Policy for likestilling, mangfold og inkludering Årlig kartlegging og undersøkelser 1 Iverksette tiltak 2 Vurdere resultater 3 Arbeidsmetodikk Rammeverk og målsetninger SpareBank 1 Sørøst-Norge har etablert et rammeverk for å sikre at vi jobber systematisk for å fremme likestilling, mangfold og inkludering og hindre diskriminering. Vi har utarbeidet en egen policy for likestilling, mangfold og inkludering som beskriver vårt syn og setter retning for arbeidet vårt på dette området. Policy for bærekraft og policy for etikk, gode holdninger og god forretningsskikk er også med på å danne grunnlaget for rammeverket vårt. I tillegg har vi en egen personalhåndbok, HMS-håndbok og vi har etablert standard for varsling av kritikkverdige forhold. Policy for likestilling, mangfold og inkludering bygger på vår overordnede konsernstrategi, der sosial bærekraft er en del av konsernsatsningsområdet på bærekraft. Likestilling, mangfold og inkludering er en integrert del av samfunnsansvaret vårt og vil gi oss bedre forutsetninger for å skape verdier for våre kunder og lokalsamfunnet vi er en del av. Vi har fire overordnede målsetninger på dette området i strategiperioden frem mot 2025: • Vi skal ha 40 % av hvert kjønn blant ledere på alle nivåer • Vi skal jobbe systematisk for likelønn • Vi skal ha mangfold blant ansatte og et inkluderende arbeidsmiljø • Vi skal bruke vår påvirkningskraft mot kunder, leverandører og samfunnet Del 2: Vårt arbeid med likestilling, mangfold og inkludering Slik jobber vi 1. Årlig kartlegging og undersøkelser For å identifisere, analysere og vurdere risiko for diskriminering og hindre for likestilling, mangfold og inkludering, gjennomfører vi risikovurderinger med bred involvering i organisasjonen. Vi kartlegger også kjønnsfordeling og lønnsforskjeller på ulike stillingsnivåer, og kjønnsforskjeller når det kommer til deltidsarbeid, foreldrepermisjon og sykefravær. 2. Iverksette tiltak Basert på funn i risikovurderinger og analyser, besluttes egnede tiltak. Tiltakene overføres til en handlingsplan som skal sikre iverksettelse og oppfølging. Overordnede mål og større tiltak forankres i konsernledelsen. 3. Vurdere resultater Resultater av tiltakene evalueres løpende, men også gjennom de årlige risikovurderingene. 270 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Beskrivelse av tiltak iverksatt i 2022, eller som del av daglig drift Kategori Tiltak Beskrivelse Formål Relatert målsetning Rekruttering Kompetanse- basert rekruttering Vi har satt kompetansebasert rekruttering i system. Vi definerer kompetanser som er viktige for en rolle, og disse kompetansene står sentralt gjennom hele rekrut- teringsprosessen, fra jobbanalyse, annonsering, testing, intervjuer og utvelgelse. Redusere risikoen for ubevisste preferanser og diskriminering i rekruttering Mangfold blant ansatte og et inkluderende arbeidsmiljø Rekruttering Ansiktsløft stillings- annonser HR har hatt tett dialog med marked og rekrutterende ledere, for å gi stillingsannonser et nytt utseende og innhold. Språkbruk og kravspesifikasjon skal være enda bedre tilpasset rollen det søkes om. Appellere til søkere som ellers kanskje ikke ville søkt Mangfold blant ansatte og et inkluderende arbeidsmiljø Rekruttering Pilot anonyme CVer I 2022 valgte vi å kjøre en pilot med anonyme CVer for å se om dette hadde noen effekt på utvelgelsesprosessen. Dessverre så var ikke rekrutteringsverktøyet vi bruker tilrettelagt slik at arbeidet mot anonymiseringen kunne automatiseres. Dette ble derfor et manuelt arbeid som var svært tidkrevende, og vi fikk ikke sett effekten av ano- nyme CVer. Inntil videre, videreføres tiltaket ikke. Redusere risikoen for ubevisste preferanser og diskriminering i screening av kandi- dater Mangfold blant ansatte og et inkluderende arbeidsmiljø Rekruttering Vurdere kandidater av begge kjønn til ledende stillinger Rekrutteringsstrategien vår krever at kandidater av begge kjønn (dersom søkere) alltid skal vurderes til ledende stillin- ger. Den best kvalifiserte kandidaten er nødvendigvis ikke den med lengst erfaring, men den som i tillegg til kvalifikasjo- ner kan bidra med mangfold til teamet. I noen tilfeller vil det- te være kvinner, mens i andre tilfeller vil det være motsatt. Bidra til bedre kjønns- balanse blant ledere og mangfoldige team 40 % av hvert kjønn blant ledere på alle nivåer Rekruttering Krav til leve- randører innen rekruttering Ved utvelgelse av eksterne rekrutteringsbyråer vi skal samarbeide med ved rekruttering til ledende stillinger, er forholdet til sosial bærekraft og mangfold innført som del av utvelgelseskriteriene. Påvirke våre leveran- dører i positiv retning, og sikre at rekrutte- ringsprosess bidrar til mangfold 40 % av hvert kjønn blant ledere på alle nivåer Karriere og utvikling Signert Kvin- ner i Finans Charter I desember 2022 signerte vi Kvinner i Finans Charter, hvor vi forplikter oss til å bidra til formålet om å øke andelen kvinner i ledende posisjoner i finansnæringen i Norge. Som et resultat har vi satt et mål om å ha 40 prosent av hvert kjønn blant ledere på alle nivåer og ansvaret for å følge opp arbeidet mot dette målet er dedikert til kon- sernsjefen. Ansvarliggjøre oss selv i likestillingsarbeidet og sikre transparens utad 40 % av hvert kjønn blant ledere på alle nivåer Karriere og utvikling Deltakelse Fe- male Future En av våre kvinnelige ledere deltar i Female Future – NHOs nasjonale lederutviklingsprogram for kvinnelige talenter høs- ten 2022 og våren 2023. Vi mener dette er en viktig arena for å løfte og systematisk utvikle våre kvinnelige talenter. Vi har en ambisjon om videre deltakelse i programmet fremover. Utvikle våre kvinnelige talenter 40 % av hvert kjønn blant ledere på alle nivåer Arbeidsmiljø og kultur Evaluering av kontorer I forbindelse med fusjonen mellom Sørøst-Norge og Modum er det i 2022 igangsatt et arbeid for å evaluere og tilpasse alle kontorene våre til morgendagens standard. Å være en attraktiv arbeidsplass er et av målene, og sosial bærekraft og det psykososiale på arbeidsplassen er på agendaen i dette prosjektet. Arbeidet vil fortsette i 2023. Sikre standardisert utforming av arbeids- plassen og legge til rette for et godt arbeidsmiljø Mangfold blant ansatte og et inkluderende ar- beidsmiljø Arbeidsmiljø og kultur Pulsmålinger arbeidsglede I påvente av ny medarbeiderundersøkelse, har vi i 2022 valgt å sende ut flere mindre pulsmålinger til ansatte på tema arbeidsglede. Vi så en økning i score fra 7,3/10 til 7,6/10 gjennom året, som vi mener er et godt utgangs- punkt for videre arbeid med kultur. Måle medarbeider- engasjement Bruke vår påvirkningskraft mot kunder, leverandører og samfunnet Tilretteleg- ging, balanse jobb og familieliv Forsknings- prosjekt motivasjon og jobbrestitu- sjon Deltakelse i forskningsprosjekt i samarbeid med Univer- sitetet i Sørøst-Norge med tema arbeidsrelatert helse, motivasjon og jobbrestitusjon. Gjennom prosjektet ble an- satte introdusert for ulike metoder for jobbrestitusjon, og forskningen undersøker hvilken effekt jobbrestitusjon har på motivasjon og om enkelte har bedre effekt av jobbresti- tusjon enn andre. Få et bedre grunnlag for å sette velfungeren- de tiltak på arbeids- plassen som har effekt på opplevelse av balanse mellom jobb og familieliv Jobbe systematisk for likelønn Tilretteleg- ging, balanse jobb og familieliv Hjemmekontor og fleksible ordninger Vi har i 2022 videreført ordningen fleksibelt arbeidssted til en formalisert hjemmekontorordning med skriftlig avtale, som gir ansatte muligheten til å arbeide fra hjemmekontor inntil 2 dager i uken. Vi tilbyr også fleksible arbeidstidsløs- ninger, kortere arbeidstid om sommeren, samt redusert arbeidstid for ansatte med barn i barnehage (første barnehageår). Tilby ansatte fleksibilitet for bedre å tilrettelegge for balanse mellom jobb og familieliv Lønns- og arbeidsvilkår Gjennomført lønnsanalyse Det er gjennomført et omfattende analysearbeid hvor hele belønningsområdet i morbank er kartlagt, for å avdekke potensielle skjevheter. Analysen viser funn på overordnet nivå, avdelingsnivå og internt i de store stillingsgruppene, samt knyttet til ulike forhold som kjønn, alder, utdanningsnivå og ansiennitet. Få bedre innsikt i nåsi- tuasjon på belønnings- området for å kunne fatte bedre beslutnin- ger rundt videre tiltak på området 40 % av hvert kjønn blant ledere på alle nivåer 40 % av hvert kjønn blant ledere på alle nivåer 40 % av hvert kjønn blant ledere på alle nivåer Mangfold blant ansatte og et inkluderende arbeidsmiljø Mangfold blant ansatte og et inkluderende arbeidsmiljø Mangfold blant ansatte og et inkluderende arbeidsmiljø Mangfold blant ansatte og et inkluderende arbeidsmiljø Bruke vår påvirkningskraft mot kunder, leverandører og samfunnet Mangfold blant ansatte og et inkluderende arbeidsmiljø Mangfold blant ansatte og et inkluderende arbeidsmiljø Mangfold blant ansatte og et inkluderende arbeidsmiljø Jobbe systematisk for likelønn 271 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022 Kategori Tiltak Beskrivelse Formål Relatert målsetning Rekruttering Kompetanse- basert rekrut- tering Videreutvikle kompetansebasert rekruttering. Innføre mangfoldsvurdering (av teamet) hos rekrutterende leder som del av jobbanalysen. Øke bevissthet hos le- dere rundt hvilken verdi mangfold kan gi. Sikre at rekrutterings- prosessene våre bidrar positivt til mangfold Mangfold blant ansatte og et inkluderende ar- beidsmiljø Karriere og utvikling Kjønnsbalanse på ledernivåer For å sikre at vi beveger oss mot målet om å ha 40 pro- sent av hvert kjønn blant ledere på alle nivåer, delegeres ansvaret med å sette mål og følge opp mot dette målet, til hvert enkelt forretningsområde. Sikre positiv utvikling mot målsetning 40 % av hvert kjønn blant ledere på alle nivåer Karriere og utvikling Talentutvikling Utarbeide internt program for talentutvikling, som er særlig rettet mot kvinnelige talenter. Systematisere arbeidet med å fremme kvinneli- ge talenter 40 % av hvert kjønn blant ledere på alle nivåer Arbeidsmiljø og kultur Mangfolds- kompetanse Utvikle og gjennomføre obligatorisk modul (e-læring) for mangfold og inkludering for alle ansatte, og innarbeide temaene som del av lederutviklings- og medarbeiderskaps- programmet vårt. Invitere inn eksterne foredragsholdere. Øke mangfoldskom- petanse og bevissthet rundt viktigheten av mangfold og inklude- ring i hele konsernet Mangfold blant ansatte og et inkluderende arbeidsmiljø Arbeidsmiljø og kultur Tempera- turmålinger i organisa- sjonen på mangfold og inkludering I 2023 innføres Winningtemp, en dynamisk medarbeider- undersøkelse hvor spørsmål sendes ut hver uke til ansatte. Egne spørsmål om mangfold og inkludering implemen- teres. Temperaturmålingene vil følges opp månedlig av leder. Måle opplevelse av mangfold og inklude- ring hos alle ansatte gjennom året Mangfold blant ansatte og et inkluderende ar- beidsmiljø Lønn og ar- beidsvilkår Vurdere utjev- ningspott lønn Det skal vurderes om det skal settes av en egen pott til utjevning av lønn i 2023 (kilde: Lønnsanalyse). Bidra til å redusere forskjeller i lønn Lønn og ar- beidsvilkår Utjevning av lønn i lokalt lønnsoppgjør De lokale lønnsoppgjørene skal innrettes slik at lederne har lønn som et reelt virkemiddel, ikke bare til å differensiere og belønne de som virkelig fortjener det, men også til utjevning av lønn i egne team. Det bør være rom for begge deler, og lederne må få tydelige retningslinjer for prioritering. Bidra til å redusere forskjeller i lønn Handlingsplan for 2023 40 % av hvert kjønn blant ledere på alle nivåer 40 % av hvert kjønn blant ledere på alle nivåer Jobbe systematisk for likelønn Jobbe systematisk for likelønn Mangfold blant ansatte og et inkluderende arbeidsmiljø Mangfold blant ansatte og et inkluderende arbeidsmiljø Mangfold blant ansatte og et inkluderende arbeidsmiljø 272 Leila Konjic, rådgiver i Drammen