SpareBank 1 Nordmøre

Annual Report • Mar 22, 2023

Årsrapport 2022

44
56
61
122

REKORDÅRET 2022

Leder 2022	4
Strategihuset	6
OM VIRKSOMHETEN
Vårt særpreg	8
Viktige hendelser i 2022	10
Egenkapitalbeviset	12
Hovedtall konsern	14

Banken og virksomheten 16

BÆREKRAFT OG SAMFUNN

Vårt bærekraftsarbeid	20
Vesentlige temaer innen bærekraft	28

ÅRSREGNSKAP

Årsberetning	44

Regnskap 56

Noter 61

Revisors beretning 122

STYRE OG LEDELSE

Eierstyring og selskapsledelse 130

Tillitsvalgte 136

VEDLEGG

Vedlegg til bankens bærekraftsrapportering 137

Redaksjon: Janicke Mortensen, Solfrid Elgenes, Even Gaarde-Landre, Lars Naalsund, Steinar Sogn

SPAREBANK 1 NORDMØRE I

ÅRSRAPPORT 2022

LEDER 2022

Jeg er meget godt fornøyd med utviklingen, resultatene og det vi har klarte å oppnå i banken og konsernet i 2022. Dette som et resultat av fantastisk innstilling, engasjement og innsats blant alle mine dyktige kolleger, i godt samarbeid med våre kunder og samarbeidspartnere.

Rekordåret 2022

2022 var det første hele driftsåret for SpareBank 1 Nordmøre, etter sammenslåingen av SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank i 2021. En sammenslåing av to sparebanker er en omfattende operasjon, spesielt når bankene i utgangspunktet var i to ulike allianser og dermed hadde ulike produkter, tjenester, tekniske plattformer og rutiner.

Det var lagt til grunn at vi skulle gjøre SpareBank 1 Nordmøre til en bank som skulle bli enda bedre enn de to hver for seg, og i sum. Det har vi langt på vei klart, med blant annet tidenes beste resultat og rekordstor vekst. Men vi ser samtidig at vi har potensial for ytterligere forbedring.

Vi oppnådde en historisk høy vekst med hele 2.355 millioner kroner i netto utlånsvekst i 2022. Banken eller de to bankene i sum har aldri hatt tilsvarende utlånsvekst. Med denne veksten har vi tatt enda større markedsandeler og bedret vår posisjon som ledene bank i regionen. At enda flere personer og bedrifter ønsker å bli kunde i banken, viser at vi har forsterket vår konkurransedyktighet og attraktivitet.

Vi oppnådde også tidenes beste resultat i 2022, med et resultat før skatt på 390 millioner kroner. Aldri har banken eller de sammenslåtte bankene i sum oppnådd et bedre resultat. God forretningsmessig drift og gode resultater er avgjørende for at vi fortsatt fremover kan

utgjøre en stor forskjell, oppnå videre vekst - samt opprettholde og videreutvikle vår attraktivitet, gode kundeopplevelser og det store samfunnsengasjementet vårt.

Resultatet og veksten kommer av at mange dyktige og engasjerte kolleger i banken har gjort en meget god jobb med å opprettholde et sterkt fokus på kunder og vekst. Dette samtidig som vi har gjennomført mange interne prosesser for utvikling, forbedring og omstilling. I tillegg opplever vi flere positive synergieffekter. I sum gir dette et godt grunnlag videre positiv utvikling for banken i 2023 og fremover.

Banken og næringslivet

Gjennom sammenslåingen har banken styrket sin egenkapital og soliditet betydelig, noe som har ført til at banken har enda større kapasitet til å finansiere bedrifter og næringsliv. Vi opplever derfor at vi nå er enda mer attraktiv som samarbeidspartner for næringslivet i regionen.

En solid lokal sparebank som kjenner det lokale næringslivet og som kan bidra med finansiering, kompetanse og rådgivning, er avgjørende for utviklingen av det lokale næringslivet. I banken har vi dyktige rådgivere som har en bred og komplementær bransjeinnsikt som bidrar til dette.

Jeg mener at det er avgjørende for regionen vår at det skapes ny aktivitet og nye arbeidsplasser. Vi ønsker å bidra enda mer til dette, og har derfor i 2022 valgt å satse ytterligere på rådgivning og tilbud av tjenester for gründere og nyetablerte, gjennom å ansette en gründerkoordinator i banken. Dette kommer i tillegg til akseleratorprogrammet Zurf som vi hvert år tilbyr til 4 - 5 utvalgte bedrifter med stort vekstpotensial.

Vi er også en viktig bidragsyter i næringsutvikling. Vi er medeier, støttespiller og samarbeidspartner til en rekke selskap og organisasjoner som er viktige for næringsutviklingen i regionen.

Etter oppkjøpet av Trio Regnskapsservice i 2021 hadde banken to regnskapshus som datterselskap. Gjennom 2022 er det gjennomført et arbeid med å slå sammen disse, og i desember i 2022 var den sammenslåtte SpareBank 1 Økonomipartner Nordmøre en realitet. Dette har blitt et selskap med 80 ansatte og over 80 millioner i omsetning,

Utvikling og forbedring

4 5 5

For å sikre at vi kan opprettholde en lokal og sterk sparebank og i tillegg være konkurransedyktig, må vi sørge for god og effektiv forretningsmessig drift. Vi legger ned mye arbeid i stadig utvikling og forbedring som både skal gi våre kunder enda bedre produkter og tjenester fremover, men også samtidig at vi kan levere disse tjenestene og produktene på en effektiv og best mulig måte. Her har vi også stor glede av vårt gode samarbeid i alliansen både i SpareBank 1 SamSpar og i SpareBank 1-alliansen.

Mange krefter i samfunnet og omgivelsene påvirker oss som bank. Det gir oss nye muligheter og nye utfordringer. Vi legger stor vekt på og legger ned mye arbeid og å møte disse utfordringene og utnytte mulighetene. Økte krav fra myndighetene er en viktig del av dette.

Vi har i løpet av 2022 betydelig styrket teamet vårt som arbeider med å hindre hvitvasking og terrorfinansiering. Videre har vi jobbet med å styrke vårt arbeid innen bærekraft, og har satt ambisiøse mål på bærekraft for kommende strategiperiode. Vi ønsker å inspirere våre kunder, medarbeidere, samarbeidspartnere og lokalsamfunn til å ta bærekraftige valg. I tillegg har vi også styrket våre team innen svindel og personvern.

Samfunnsengasjement

SpareBank 1 Nordmøre er en aktiv støttespiller på Nordvestlandet. Vi er den lokale forskjellen og bryr oss om fellesskap, kultur, merverdi, vekst og utvikling av samfunnet vi er en del av. Banken spiller på lag med barn og unge.

For oss er det viktig å gi noe tilbake lokalt, og vi er opptatt av at andre lykkes. Vårt engasjement skaper hjertebank som berører og engasjerer nærmiljøet. Vi utgjør en forskjell i lokalsamfunnet.

Vi har aldri vært mer aktiv i samfunnsengasjementet vårt enn i 2022. Vi har med betydelig økonomisk støtte, innsats og kompetanse bidratt til mange arrangement og aktiviteter. I tillegg har vi gjennomført en rekke arrangement i egen regi og ikke minst sponset mer enn 120 lag og foreninger.

Det gode resultatet gir oss en mulighet til å betale et godt utbytte til våre eiere. Våre to største eiere Sparebankstiftelsen Nordvest og Sparebankbankstiftelsen Surnadal Sparebank får med utbytte fra bankens overskudd tilført betydelige midler som de kan benytte til bygge ytterligere kapital, og til å fortsette det gode arbeidet med å dele ut gaver til allmennyttige formål i regionen.

Kamp om kompetent arbeidskraft

2022 har vært et år med stor konkurranse om kompetent arbeidskraft. Noen av våre kolleger har valgt fristende tilbud fra andre arbeidsgivere igjennom året. Når vi i tillegg har hatt behov for å øke ressursene på noen områder i banken, har det bidratt til at vi aldri har ansatt flere nye flinke kolleger i banken enn i 2022. Heldigvis opplever vi å være en meget attraktiv arbeidsgiver som har bidratt til at vi har hatt mange godt kvalifiserte søkere på de stillingene vi har utlyst.

Strategi

Vi har i 2022 etablert og forankret en ny overordnet forretningsstrategi for SpareBank 1 Nordmøre. Strategien bygger på misjonen som er grunnmuren for strategien: SpareBank 1 Nordmøre skaper vekst og bærekraftig utvikling for våre kunder, eiere og lokalsamfunnet.

Dette gjelder på kort og lang sikt. Banken har i bunn og grunn hatt denne misjonen i 188 år. Vi må ha respekt for historien, men samtidig utvikle banken videre for fremtidige utfordringer og muligheter.

En forutsetning for videre utvikling av banken er attraktivitet, vekst og lønnsomhet.

For å bygge videre på dette fokuserer vi på at vi må drive en lønnsom lokal sparebank, at våre kunder skal oppleve fantastiske kundeopplevelser slik at de er gode ambassadører, at vi har en super plass å jobbe slik at mine kolleger virkelig bidrar til kundeopplevelser og positiv utvikling. I tillegg skal fokusområdet «Aktivt samfunnsengasjement for generasjoner» bidra til at vi underbygger misjonen vår.

Fremtiden

Vi er inne i en tid med stor usikkerhet. Vi har i 2022 gjort flere forberedelser for å sikre at vi er best mulig rustet til å møte eventuelle utfordringer fremover.

Surnadal/Kristiansund, 21. mars 2023

Allan Troelsen Administrerende direktør

Foto Lediard Foto

00
10
12
14
16

ÅRSRAPPORT 2022

OM VIRKSOMHETEN

Vårt særpreg 8 Viktige hendelser i 2022 10 Egenkapitalbeviset 12 Hovedtall konsern 14 Banken og virksomheten 16

STRATEGIHUSET

Bankens overordnede forretningsstrategi bygger på en misjon, som er grunnmuren i vårt strategihus: SpareBank 1 Nordmøre skaper vekst og bærekraftig utvikling for våre kunder, eiere og lokalsamfunnet.

Vår misjon gjelder på kort og lang sikt og har i utgangspunktet vært med oss siden banken ble grunnlagt i 1835. Vi må ha respekt for historien, men samtidig utvikle banken videre for fremtidige utfordringer og muligheter.

Attraktivitet, vekst og lønnsomhet er forutsetninger som ligger til grunn for videre utvikling av banken. Vi må drive en lønnsom og lokal sparebank tuftet på våre verdier og vår kultur for at kundene skal oppleve fantastiske kundeopplevelser. Slik blir de gode ambassadører, og våre ansatte får en super plass å jobbe.

Banken har en ambisjon om å ha et «aktivt samfunnsengasjement for generasjoner» og gjennom det skape bolyst og befolkningsvekst i våre kommuner og bidra til at banken er attraktiv og skaper verdier for våre kunder, eiere og lokalsamfunnet. Vi utgjør en forskjell!

Vår misjon

SpareBank 1 Nordmøre skaper verdier og bærekraftig utvikling for våre kunder, eiere og lokalsamfunnet

VÅRT SÆRPREG

Vi satser på en kombinasjon av dyktige rådgivere og gode digitale løsninger. Du finner oss her:

Kristiansund – Surnadal – Molde – Ålesund – Trondheim – Averøy – Eide – Smøla – Gjemnes – Heim – Tingvoll

Som èn av 13 banker i SpareBank 1-alliansen, er SpareBank 1 Nordmøre en del av en større bankfamilie. Vi skal bidra til en bærekraftig utvikling i norske lokalsamfunn gjennom å tilby et bredt spekter av finansielle produkter og tjenester, samt relevant og personlig rådgiving til våre kunder. Vi ønsker å bidra til å skape bolyst, verdiskapning og et rikt og godt næringsliv gjennom å være lokale og nær våre kunder og vårt markedsområde. Skape trygghet, samt være relevant og til stede, uavhengig av kanal.

SpareBank 1 Nordmøre har en ambisjon om å gi fantastiske kundeopplevelser, uansett. En fantastisk kundeopplevelse vil være subjektiv og på mange måter fortjent ut ifra hvordan vi håndterer kundene våre. Vi ønsker å strekke oss, være mer enn bare en bank, mer enn forventet. Fantastiske kundeopplevelser er vårt lokale særpreg.

For oss i SpareBank 1 Nordmøre handler det om å være tydelig på hvem vi er og hvordan vi kan skille oss Illustrasjonen på forrige side viser SpareBank 1-huset og alliansens felles merkevareplattform. I tillegg til å levere på felles kundeløfter, vil vi gjennom vårt lokale særpreg tydeliggjøre vår identitet som SpareBank 1 Nordmøre, samt kontinuerlig jobbe for å bidra til en bærekraftig utvikling i norske lokalsamfunn.

Bankmarkedet endres raskt, og krever nye måter å jobbe på. Vi ser at kundene både mestrer og ønsker digital samhandling. Kundeadferden endrer seg raskt og i våre digitale flater ser vi at bruk av mobilbank og Vipps har hatt den største veksten de siste par årene. Kundene er i snitt inne èn gang pr. dag i mobilbanken. I fjor ble 98

prosent av utlån i privatmarked startet selvbetjent. Det har også vært en økning i digitale lånesøknader fra bedriftskunder.

Vi har en ambisjon om å være nyskapende, ærlig og raus. Tilgjengelighet, lokal tilstedeværelse og personlig rådgivninger for oss et fremtredende og tydelig varemerke.

Som en del av SpareBank 1-alliansen vil vi også kunne gi kundene noen av de fremste teknologiske og mest innovative løsningene.

Utvikling og forbedring i banken

Vi har en egen forretningsenhet som skal etterleve både krav og ønsker om å bli en bank som setter forretningsutvikling på dagsorden. Dette skal være med å sikre at banken settes i stand, helhetlig, til å ta den ønskede posisjon som i praksis er å skape fantastiske kundeopplevelser. Denne enheten har i løpet av året blitt styrket med flere dyktige medarbeidere som skal bidra til videre utvikling. Banken er også i ferd med å implementere en prosjektportal for å ivareta alle prosjekter og aktiviteter samlet på en effektiv måte i og med at oppgaver i bank stadig blir mer komplekse og krever tverrfaglig samhandling.

Kunnskapen om datasikkerhet blir stadig større, også blant angripere. Rask teknologisk utvikling og økt kompleksitet krever at bankens kunnskap på dette området kontinuerlig ivaretas. Finansbransjen er mer sikkerhetsutsatt enn noe gang, og vi jobber kontinuerlig med å sørge for at alle våre kunder har en trygg og sikker bankhverdag, blant annet gjennom forebygging og kompetanseheving på svindelområdet.

ut i et kundeløfter, vil vi gjennom vårt lokale særpreg tydeliggjøre vår identitet som SpareBank 1 Nordmøre, samt kontinuerlig jobbe for å bidra til en bærekraftig utvikling i norske lokalsamfunn.

Merkevare handler først og fremst om de opplevelsene kundene har med oss og de produktene og tjenestene vi leverer. Samtidig vil en sterk merkevare være bra for forretningen og vil kunne tiltrekke nye kunder, gode samarbeidspartnere, samt skape oppmerksomhet til en super plass å jobbe.

Vi har fire kundeløfter:

1) Best for folk og bedrifter flest

2) Alltid personlige

3) De mest nyttige innovasjonene

4) Sterke og engasjerte lokale partnere

SPAREBANK 1 NORDMØRE I

ÅRSRAPPORT 2022

1,25 prosent.

Norges Bank hever styringsrenten

fra 1,25 til 1,75 prosent.

SpareBank 1 Nordmøre Open golfturnering i Molde, Surnadal og Kristiansund

Oktober

Hovedsponsor av den 17. Nordic Light fotofestival som arrangeres i Kristiansund.

Sponsor av Fargespill i Ålesund.

Kvernberget Opp.

Verdiskaperkonferansen arrangeres i Kulturfabrikken i Kristiansund. Vinner av Verdiskaperprisen er Auto 8-8.

Familiearrangement med «Paw Patrol» i Surnadal og Kristiansund som en del av Sparebank-uka.

Desember

Sammenslåing av SpareBank 1 Regnskapshuset og Trio Regnskapsservice til SpareBank 1 Økonomipartner Nordmøre

Er bidragsyter i KBKs arbeid med å endre stadionnavn fra Kristiansund stadion til Nordmøre stadion.

Norges Bank hever styringsrenten fra 2,50 til 2,75 prosent.

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2022

Kristiansund Surnadal

Øvrige kommuner på Nordmøre

Molde og øvrige kommuner i

Romsdal

Ålesund og øvrige kommuner

på Sunnmøre Trondheim og øvrige kommuner i Trøndelag

Oslo

Øvrige kommuner i Norge

Utlandet

EGENKAPITALBEVISET

Dette er en oversikt over utviklingen i egenkapitalbeviset til SpareBank 1 Nordmøre (SNOR).

Ved utgangen av 2022 var forretningskapitalen til SpareBank 1 Nordmøre på 35,1 milliarder kroner. Markedsverdien på egenkapitalbevisene var 1,1 milliarder kroner basert på en sluttkurs på 125 kroner.

Kursutviklingen på SNOR for 2021 var på minus 5,3 prosent og totalavkastningen for SNOR-beviset inkludert utbytte var på 0,8 prosent. Kursen på egenkapitalbeviset ved utgangen av året tilsvarer en Pris/Bok på 0,89. Kursutviklingen på egenkapitalindeksen på Oslo Børs endte på minus 6,7 % i 2022.

Høyeste sluttkurs i 2022 var 139 kroner i februar og i april, som også er «all time high», mens laveste sluttkurs var 121 kroner i oktober.

Mer informasjon er tilgjengelig på bankens nettside: www.sparebank1.no/nb/nordmore/om-oss/investor.html

Omsetning

Totalt ble det handlet 1,6 millioner SNOR egenkapitalbevis i 2022 i 3007 handler. I utbyttepolitikken til SpareBank 1 Nordmøre er det en uttrykt målsetning om at mellom 50 og 70 prosent av eierkapitalens andel av overskuddet utbetales som utbytte. Dette forutsatt at soliditeten er på et tilfredsstillende nivå. Ved fastsettelse av utbyttet skal det tas hensyn til forventet resultatutvikling, eksterne rammebetingelser og behov for kjernekapital.

Egenkapitalavkastningen for 2022 i morbanken var 10,5 prosent, og for konsernet 9,9 prosent. Målet for egenkapitalavkastning i 2022 var 10 prosent.

Egenkapitalbevis og eierstruktur

Bokført eierandelskapital etter gjennomført sammenslåing 3. mai 2021 var 1.098 millioner kroner fordelt på 9.061.837 egenkapitalbevis pålydende 100 kroner. SpareBank 1 Nordmøre hadde ved utgangen av året 1 498 private og institusjonelle investorer. Største eiere var Sparebankstiftelsen Nordvest, som eide 37,7 prosent av egenkapitalbevisene og Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank som eide 15,5 prosent av egenkapitalbevisene.

Målt i markedsverdier, er 99,3 prosent av egenkapitalbevisene eid av norske investorer. Når det gjelder antall investorer har 51,3 prosent postadresse i Kristiansund kommune, og 21,6 prosent postadresse i Surnadal kommune.

Rating

SpareBank 1 Nordmøre har en «A-» rating med «stable outlook» fra Scope Ratings, sist bekreftet 19. januar 2023.

SPAREBANK 1 NORDMØRE I

ÅRSRAPPORT 2022

NØKKELTALL

FØR SKATT:

EGENKAPITAL-AVKASTNING:

UTLÅNSVEKST:

INNSKUDDSVEKST:

SUM NETTO RENTEINNTEKTER:

VOLUM GRØNNE BOLIGLÅN:

14 15 HOVEDTALL KONSERN

REN KJERNE-KAPITALDEKNING:

390

9,9 prosent (5,2)

8,4 prosent (5,0)

mill kr (175)

3,5 prosent (5,4)

799 mill kr (632)

95,7 prosent ( 97,4)

374 mill kr (N.A.)

17,9 prosent (17,7)

(fjorårets tall i parentes)

TILSTEDEVÆRELSE:

Resultatsammendrag SPA	2022	%	2021	%	2020	%	2019	%	2018	%
Netto renteinntekter RE	467	1,77	339	1,50	236	1,40	261	1,66	242	1,69
BA Netto provisjons- og andre inntekter NK		237 0,90	236	1,05		159 0,94		150 0,96		155 1,09
Netto avkastning på finansielle instrumenter 1 N		95 0,36		57 0,25		51 0,30		130 0,83		38 0,27
Sum inntekter OR		799 3,03		632 2,80		447 2,65		541 3,45		435 3,05
Sum driftskostnader før tap på utlån og garantier DM		381 1,45		422 1,87		252 1,49		257 1,64		238 1,67
ØR Driftsresultat før nedskrivning på utlån og garantier E I		418 1,59		210 0,93	195	1,16	285	1,81		197 1,38
Nedskrivning på utlån og garantier ÅR	28	0,11	35	0,16	20	0,12	21	0,14	23	0,16
Driftsresultat før skatt SR		390 1,48		175 0,78		175 1,04		263 1,68		173 1,22
AP Skattekostnad PO		58 0,22	29	0,13	30	0,18	32	0,21		34 0,24
Resultat etter skatt RT		333 1,26		146 0,65		145 0,86		231 1,47		140 0,98
20 22
Nøkkeltall	2022		2021		2020		2019		2018
Lønnsomhet
Egenkapitalavkastning 1)	9,9 %		5,2 %		6,5 %		11,4 %		7,1 %
Egenkapitalavkastning morbank 1)	10,5 %		5,6 %		5,3 %		11,6 %		7,0 %
Kostnadsprosent	47,7 %		66,7 %		56,3 %		47,4 %		54,8 %
Kostnadsprosent morbank	42,1 %		62,9 %		56,8 %		44,2 %		52,2 %
Gjennomsnittlig rentemargin	1,77 %		1,50 %		1,40 %		1,66 %		1,69 %
Balansetall
Brutto utlån til kunder	22 179		21 390		14 205		13 122		12 189
Brutto utlån til kunder inkl kredittforetak	30 092		27 757		19 004		17 869		16 650
Innskudd fra kunder	16 508		15 950		10 609		9 333		8 086
Innskuddsdekning	74,4 %		74,6 %		74,7 %		71,1 %		66,3 %
Innskuddsvekst siste 12 mnd	3,5 %		50,3 %		13,7 %		15,4 %		1,0 %
Utlånsvekst inkl kredittforetak siste 12 mnd	8,4 %		46,1 %		6,3 %		7,3 %		7,3 %
Forvaltningskapital	27 169		25 583		17 391		15 940		14 490
Forvaltningskapital inkl kredittforetak	35 083		31 949		22 190		20 687		18 951
Nedskrivninger på utlån og mislighold
Nedskrivninger i % av brutto utlån	0,13 %		0,16 %		0,14 %		0,16 %		0,19 %
Nedskrivninger i % av brutto utlån inkl kredittforetak	0,09 %		0,13 %		0,11 %		0,12 %		0,14 %
Engasjement med mislighold over 90 dager i % av brutto utlån	0,95 %		0,64 %		0,57 %		0,44 %		0,68 %
Øvrige kredittforringede engasjement i % av brutto utlån	1,27 %		1,03 %		0,92 %		1,09 %		0,44 %
Soliditet forholdsmessig konsolidert
Ren kjernekapitaldekning	17,9 %		17,7 %		16,7 %		17,0 %		15,5 %
Kjernekapitaldekning	19,7 %		19,4 %		18,5 %		19,0 %		17,5 %
Kapitaldekning	21,7 %		21,5 %		20,5 %		21,2 %		20,1 %
Uvektet kjernekapital (Leverage Ratio)	9,1 %		9,2 %		8,9 %		9,5 %		9,5 %
Ren Kjernekapital	3 058		2 810		1 911		1 827		1 712
Likividitet (morbank)
Likviditetsdekning (LCR)	309 %		219 %		267 %		286 %		147 %
Kontor og bemanning
Antall årsverk (morbank)	150		135		104		109		105
Antall årsverk	219		206		148		153		149
Antall bankkontorer	12		12		10		10		10

1) Overskudd i prosent av gjennomsnittlig egenkapital. Fondsobligasjon klassifisert som egenkapital er ikke medregnet og dennes tilhørende renter er fratrukket resultatet.

Se www.bank.no for definisjoner på nøkkeltall (APM)

BANKEN OG VIRKSOMHETEN

Konsernet

SpareBank 1 Nordmøre ble i 2021 en realitet etter sammenslåing av Surnadal Sparebank og SpareBank 1 Nordvest. Konsernet består av morbanken og 69 prosent av SpareBank 1 Økonomipartner Nordmøre AS.

Øvrige virksomheter der SpareBank 1 Nordmøre er eier sammen med andre SpareBank 1 banker:

EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS

SpareBank 1 Nordmøre eier 7,6 % av dette selskapet, som har eiendomsmeglervirksomhet i Trøndelag og Møre og Romsdal.

SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS

SpareBank 1 Nordmøre eier 7,1 % av dette selskapet som gjennom lån og leasingavtaler tilbyr finansiering av bil og andre forbruksvarer til personkunder, og finansiering av driftstilbehør, varelager og fordringer til bedriftskunder.

Markedsområde

SpareBank 1 Nordmøre har sitt primære markedsområde i Møre og Romsdal. Banken har sin største markedsandel på Nordmøre.

Banken har et godt utbygd kontornett med totalt 12 kontorer i kommunene Surnadal, Smøla, Heim, Kristiansund, Averøy, Tingvoll, Hustadvika, Gjemnes, Molde, Ålesund og Trondheim.

Datterselskapet SpareBank 1 Økonomipartner Nordmøre er samlokalisert med banken i Eide, Halsa, Tingvoll (Straumsnes) og Surnadal. I tillegg har de egne kontor i Aure, Kristiansund, Tingvoll (sentrum) og Trondheim.

Konsernet SpareBank 1 Nordmøre er totalleverandør av produkter og tjenester innen finansiering, leasing, sparing og plassering, forsikring, betalingsformidling, eiendomsmegling og regnskapstjenester.

SpareBank 1-alliansen

SpareBank 1-alliansen er et bank- og produktsamarbeid der SpareBank 1-bankene i Norge samarbeider gjennom SpareBank 1 Gruppen, SpareBank 1 Utvikling, deres datterselskap og andre felleseide selskap.

SpareBank 1-alliansen er Norges nest største finansgruppering. Alliansen består av 13 selvstendige banker som er fullverdige leverandører av finansielle produkter og tjenester til privatpersoner, bedrifter og organisasjoner.

Alliansen har etablert en nasjonal markedsprofil og utviklet en felles strategi for merkevarebygging og kommunikasjon. Den markedsstrategiske plattformen danner også basis for felles produkt- og konseptutvikling. Markedsinnsatsen er i hovedsak rettet mot privatmarkedet, små og mellomstore bedrifter samt forbund tilknyttet LO. Både bankene og produktområdene hevder seg godt i konkurransebildet, og resultatutviklingen er god.

Kundene skal oppleve at SpareBank 1-alliansen er den beste på nærhet, lokal forankring og kompetanse. Totalt har alliansen ca. 7000 medarbeidere, hvorav ca. 1200 er tilknyttet SpareBank 1 Gruppen og SpareBank 1 Utvikling med datterselskaper.

SpareBank 1 Gruppen og SpareBank 1 Utvikling utgjør Alliansesamarbeidet. Hensikten med Alliansesamarbeidet er å levere attraktive produkter og tjenester med fokus på gode kundeopplevelser for å bidra til Spare-Bank 1-bankenes konkurransekraft og lønnsomhet, slik at de forblir sterke og selvstendige. Alliansesamarbeidets visjon er: Attraktiv for kundene og bankene.

SpareBank 1 Utvikling leverer forretningsplattformer og fellesforvaltnings- og utviklingstjenester til alliansebankene som kunder, og bidrar til at felles utvikling og felles aktiviteter gir bankene stordrifts- og kompetansefordeler. Selskapet eier og forvalter ogsa alliansens immaterielle rettigheter under det felles merkevarenavnet SpareBank 1.

SpareBank 1 Utvikling utvikler og leverer felles IT/mobilløsninger, merkevare- og markedsforingskonsepter, forretningskonsepter, kompetanse, analyser, prosesser, beste-praksis-løsninger og innkjøp.

13 regionale og lokale SpareBank 1-banker er partnere i alliansen

SamSpar-bankene

	Ni deleide selskaper utenfor Alliansesamarbeidet: (Sparebank 1 Nordmøre har direkte eierandeler i disse selskapene)
( 9,6 %)	SpareBank 1 Boligkreditt AS SpareBank 1 Forvaltning AS
	- ODIN Forvaltning AS SpareBank 1 Kreditt AS SpareBank 1 Markets AS SpareBank 1 Næringskreditt AS SpareBank 1 Bank og Regnskap AS SELSKAPER SOM KUN FORVALTER EIERINTERESSER: SpareBank 1 Betaling AS SpareBank 1 Mobilitet Holding AS SpareBank 1 Gjeldsinformasjon AS

SPAREBANK 1 NORDMØRE I

ÅRSRAPPORT 2022

BÆREKRAFT OG SAMFUNN

Vårt bærekraftsarbeid 20 Etikk og anti-korrupsjon 28 Ansvarlige utlån bedriftsmarked 29 Ansvarlige utlån personmarked 30 Personvern og informasjonssikkerhet 31 Samfunnsengasjement 33 Etisk markedskommunikasjon og salg 36 Innovasjon og produktutvikling 37 Oppfølging av leverandørkjede 38 Arbeid mot økonomisk kriminalitet 39 Mangfold, likestilling og inkludering 40

	2
	2
	2
	31
	3
	3
	36
	3
	36
	3:
	4

STERKERE LOKALT FINANSHUS

Regnskapsbransjen og næringslivet er i endring, med stor utvikling innen teknologi, kompetanse og regelverk. Et nytt stort grep for å ivareta disse behovene ble tatt når det ble bestemt å slå sammen SpareBank 1 Regnskapshuset Nordvest og Trio Regnskapsservice til ett selskap. I desember 2022 var det nye selskapet offisielt registrert under det nye navnet SpareBank 1 Økonomipartner.

Einar Bergem, som tidligere var daglig leder i SpareBank 1 Regnskapshuset Nordvest fortsetter som administrerende direktør i det fusjonerte selskapet.

– Når vi går sammen er vi med på å sikre og utvikle attraktive lokale arbeidsplasser i et større kompetansemiljø. Det gir både ansatte og kunder store muligheter fremover. Vi blir en sterkere organisasjon, vi trygger arbeidsplassene og rigger oss for å vokse videre. Kundene våre vil vinne på dette fordi de får et styrket tilbud, fra et miljø med enda bredere kompetanse enn i dag.

SpareBank 1 Økonomipartner Nordmøre blir et datterselskap av konsernet SpareBank 1 Nordmøre, og vil bestå av 80 medarbeidere som betjener kunder hovedsakelig på Nordmøre og i Trøndelag. Selskapet eies 69 prosent av bankkonsernet, mens ledelsen i SpareBank 1 Økonomipartner Nordmøre vil ha en eierandel på 31 prosent.

Administrerende direktør Allan Troelsen i SpareBank 1 Nordmøre sier at banken sammen med SpareBank 1 Økonomipartner Nordmøre skal kunne tilby alle kunder et enda bedre og bredere tjenestetilbud.

–Dette er nok en merkedag i historien om SpareBank 1 Nordmøre og for vår ambisjon om å bygge et enda sterkere lokalt finanshus. Med et enda bredere kompetansemiljø vil også komme i en posisjon til å gripe enda større muligheter.

VÅRT BÆREKRAFTSARBEID Definisjoner som er ofte brukt

i kapittelet:

ESG: Environment, Social and Governance. Miljø, sosiale forhold og styringsmessige forhold.

GRI: Global Reporting Initiative. Rapporteringsstandard.

TCFD: Task force on climate-related financial disclosures. Rapporteringsstandard for klimarisiko.

Klimarisiko: Samfunnets risiko som følge av at klimaet og klimapolitikken endrer seg. Begrepet består av tre deler: fysisk risiko, overgangsrisiko og ansvarsrisiko.

Som en regional finansaktør skal SpareBank 1 Nordmøre være en viktig bidragsyter for en bærekraftig fremtid i regionen. Hensynet til bærekraft er gjennomgående i all vår virksomhet. Dette gjelder både måten virksomheten drives på og de krav vi stiller til kunder, leverandører, egne ansatte og andre interessenter. FNs bærekraftsmål kan kun realiseres dersom vi har et sterkt engasjement for partnerskap og samarbeid, av den grunn ser vi på mål nr. 17 (samarbeid for å nå målene) som det mest grunnleggende i vårt arbeid.

Banken ønsker å bruke konsernets samlede ressurser for å gjøre det enklere for bedrifter og privatpersoner å ta bærekraftige valg; økonomisk, sosialt og miljømessig. Vi ønsker å gjøre dette arbeidet ved å involvere kunder, ansatte, samarbeidspartnere og leverandører for å bidra til bærekraftige løsninger.

SpareBank 1 Nordmøre skal ha en ansvarlig og bærekraftig forretningsadferd som er i tråd med FNs bærekraftmål. Vi ønsker å forsterke vår positive påvirkning og redusere vår negative påvirkning på mennesker, miljø og samfunn.

Vi ønsker å drive et lønnsomt og bærekraftig finanskonsern. Vi møter våre kunder med lokal tilstedeværelse, kunnskap og gode digitale løsninger. SpareBank 1 Nordmøre bidrar til bærekraftig verdiskaping og et sterkt regionalt samfunnsengasjement, både gjennom egen virksomhet og i samarbeid med andre.

Bærekraft er en integrert del av bankens virksomhet

Drivkrefter kommer både internt fra banken og fra kunder, bransje- og interesseorganisasjoner, myndigheter, leverandører og kapitalmarkedene. For at vi i SpareBank 1 Nordmøre skal opprettholde og utvikle oss i en bærekraftig retning er god dialog med våre interessenter essensielt og en vesentlig del av bankens bærekraftambisjoner. Banken fokuserer på våre viktigste interessenter, som vist i oversikten under. For utdypende oversikt over vår interessentdialog, se vedlegg til vår bærekraftsrapportering.

Initiativer vi støtter

FNs bærekraftsmål

FNs bærekraftsmål er verdens felles ambisjonsplan for en bærekraftig framtid. SpareBank 1 Nordmøre jobber for å støtte disse målene.

FNs Global Compact

SpareBank 1 Nordmøre har vært medlem i Global Compact siden 2020. Den vedlagte GRI-indeksen bakerst i rapporten viser hvordan vi leverer på Global Compacts 10 prinsipper.

FNs prinsipper for ansvarlig bankvirksomhet (The Principles for responsible Banking)

FNs miljøprogram (UNEP) har et partnerskap med finanssektoren kalt United Nations Environment Programme – Finance Initiative (UNEP FI). SpareBank 1 Nordmøre signerte prinsippene i 2020. I 2021 gjennomførte vi en av våre forpliktelser, og utførte en påvirkningsanalyse (impact analysis) for å identifisere hvor banken har størst påvirkning. Se resultat fra analysen under avsnitt «Slik prioriterer vi i vårt bærekraftsarbeid».

Rammeverk vi følger

Global Reporting Initiative (GRI)

SpareBank 1 Nordmøre rapporterer på samfunnsansvar og bærekraft i henhold til GRI standard. Dette er den internasjonalt ledende standarden for bærekraftsrapportering som er anbefalt av Oslo Børs. GRI-indeksen er vedlagt årsrapporten. Årsrapport for 2022 er oppdatert i henhold til ny GRI-standard, Foundation 2021.

Task Force on Climate Related Financial Disclosure (TCFD)

Rapportering på TCFD gir mulighet til å bedre forstå og beskrive virksomheters klimarisiko og -muligheter, og hvordan rapportering kan gjennomføres. SpareBank 1 Nordmøre har startet arbeidet med å kartlegge klimarisiko i bedriftsmarkedsporteføljen. Dette blant annet gjennom å beregne utslipp av CO2, samt å vurdere fysisk klimarisiko og overgangsrisiko i porteføljen. Nytt for 2022 er at vi har gjennomført en klimastresstest, i henhold til anbefalingen i TCFD.

Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF)

Vi beregner utslipp i bedriftsmarkedsporteføljen basert på metodikk fra PCAF. Dette er et globalt partnerskap mellom finansinstitusjoner som jobber sammen for å dele data om, og rapportere på, klimagassutslipp i porteføljen.

Slik prioriterer vi i vårt bærekraftsarbeid

For å prioritere våre ressurser i bærekraftsarbeidet har vi i 2022 gjennomført en oppdatert vesentlighetsanalyse for å målrette bankens arbeid. Vi har i tillegg i 2021 gjennomført en påvirkningsanalyse i regi av UNEP FI. Påvirkningsanalysen gir oss innsikt i de positive og negative påvirkningene vi som bank har, og er et supplement til vesentlighetsanalysen.

Vesentlighetsanalyse

Høsten 2022 gjennomførte banken en ny vesentlighetsanalyse. Vår vesentlighetsanalyse viser bankens vesentlige påvirkning på økonomiske, miljømessige og sosiale forhold, og hvor viktig slike temaer er for interne og eksterne interessenter. Vesentlighetsanalysen danner grunnlaget for en prioritering av fokusområder i bankens bærekraftsarbeid og er utgangspunktet for bærekraftsrapportering etter GRI2021. Resultatet av analysen vises i tabellen.

Påvirkning		Påvirkningsnivå	Tidshorisont
	Samfunnsengasjement – S
	Personvern og informasjonssikkerhet – SG
Samfunn og kunder	Ansvarlig utlån og bærekraftsdialog med kunder - ESG
	Etisk markedskommunikasjon og salg – G
	Innovasjon og produktutvikling – ESG
Forretningsmodell og innovasjon	Oppfølging av leverandørkjede – ESG
Medarbeidere	Mangfold, likestilling og inkludering – SG
Virksomhetsstyring	Arbeid mot økonomisk kriminalitet - G
Høy påvirkning	Lang tidshorisont
Middels påvirkning	Mellomang tidshorisont
Lav påvirkning	Kort tidshorisont

I tillegg til de identifiserte vesentlige temaene, som danner grunnlaget for vår bærekraftsrapport, identifiserte vi også tre temaer som inngår i alle andre vesentlige temaer. Disse overordnede temaene er:

• Robust forretningsmodell
• Risikostyring
• Etikk og anti-korrupsjon

Bærekraftsrapporten fokuserer på våre mest signifikante vesentlige temaer. Våre overordnede vesentlige temaer robust forretningsmodell og god risikostyring er en naturlig del av årsrapporten. Etikk og anti-korrupsjon presenteres i kapittelet «Vesentlige temaer innen bærekraft» da dette er spesielt sentralt tema. Vår risikostyring er også redegjort for i note 6 i årsregnskapet, samt i årsberetning.

Påvirkningsanalyse

Banken gjennomførte i 2021 en påvirkningsanalyse etter mal fra UNEP FI. Resultatene fra analysen forteller oss hvor vi har størst positiv og negativ påvirkning på våre omgivelser og er et supplement til vesentlighetsanalysen. Vi vil derfor ha ekstra fokus på disse resultatene i vår redegjørelse for «Vesentlige temaer innen bærekraft og samfunn».

Bedriftsmarkedet

	Positiv påvirkning	Negativ påvirkning
1	Inkluderende, sunne økonomier	Klima
	2 Sysselsetting	Ressursutnyttelse og ressurssikkerhet
	3 Helse og sanitær	Avfall

Personmarkedet

	Positiv påvirkning	Negativ påvirkning
1	Sysselsetting	Inkluderende, sunne økonomier
	2 Inkluderende, sunne økonomier	Ressursutnyttelse og ressurssikkerhet
	3 Bolig	Klima

VESENTLIGE TEMAER INNEN BÆREKRAFT

Ansvarlige utlån bedriftsmarked

Hvorfor er temaet vesentlig for banken?

Det er gjennom våre utlån at vi har størst mulighet for å påvirke positivt, men også størst potensiell negativ påvirkning. Vi har et overordnet mål om å bidra til en bærekraftig omstilling i vårt markedsområde. For å lykkes med det er vi avhengig av en god dialog med våre kunder om bærekraftig utvikling. Vi ønsker å ha god kompetanse om våre kunders viktigste bærekraftsutfordringer og muligheter, og tilby incentiver som motiverer til å ta gode valg. Vi må være innovative og se på nye måter å gjøre ting på som bidrar til mer bærekraftige løsninger.

Hva har vi fått til i 2022?

Noen av våre viktigste resultater i året som har gått er følgende:

Gjennomført klimastresstest

For å bedre forstå vår klimarisiko og bli kjent med de bransjer hvor banken har eksponering har vi gjennomført en klimastresstest i henhold til TCFD-rammeverket. I stresstesten har en rekke rådgivere vært involvert i å gå gjennom de største klimautfordringene innenfor bransjene. Dette har styrket vår kompetanse både på fysisk klimarisiko og overgangsrisiko i bankens utlånsportefølje.

ESG-modul til kredittvurderinger

Vi har i 2022 tatt i bruk en ESG-modul for vurdering av våre utlån. ESG-modulen er benyttet for alle engasjement over 5 millioner kroner, og lagt ved kredittsaken. SpareBank 1-alliansen har laget en felles veileder som har gitt grunnlaget for analysene som rådgiverne har utarbeidet.

Vedtatt nye strategiske mål for perioden

Vi har vedtatt nye strategiske mål for kommende periode, som angitt i avsnittet tidligere.

Strategiske mål for området

For strategiperioden 2023-2025 er dette våre viktigste mål

Mål nr.	Mål 2023-2025	Status 2022	Tiltak (ikke utfyllende)
1	Utvikle god bærekraftskompetanse, slik at vi kan gi råd til våre kunder om å ta bærekraftige valg og redusere vår ESG-risiko	Varierende kompetanse	Kartlegge manglende kompetanse, kjøpe/lage kurs som dekker våre og våre kunders behov
2	Øke våre utlån som kvalifiserer til Grønt obligasjonsrammeverk og/eller EUs Taksonomi med 7 % årlig	Vi har revidert vår portefølje per 30.09 i forbindelse med gjennomgang av grønt obligasjonsrammeverk	Dialog med kundene, jakte gode prosjekter, tilby gunstigere betingelser
3	ESG-vurdering av alle engasjement over 5 millioner kroner	Tatt i bruk generell ESG-modul for alle større engasjement	Alliansen har videreutviklet ESG-modulen ved inngangen til 2023, hvor man inkluderer bransjespesifikke analyser.
4	Redusere våre utslipp i porteføljen i henhold til Parisavtalen, mot nullutslipp i 2050	Se vedlegg til bærekraftsrapportering for beregning av våre utslipp på bedriftsmarkedsportefølje	Ha dialog med våre kunder om redusering av utslipp

I tillegg ønsker vi i perioden å utvikle incentiv for våre kunder til å ta bærekraftige valg, gjennom å tilby grønne utlånsprodukter, samt ha en utvidet oppfølging av kunder med høyere ESG-risiko (høyere ESG score). Det vil i starten av 2023 jobbes med å lage en konkret handlingsplan for hvordan de nye målene skal nås.

Etikk og anti-korrupsjon

Hvorfor er temaet vesentlig for banken?

Vår evne til å skape verdier er avhengig av at vi følger høye etiske standarder, og skaper et forhold basert på tillit til våre kunder, medarbeidere, eiere samarbeidspartnere og samfunnet for øvrig.

Korrupsjon setter langsiktig verdiskapning i fare og skaper mistillit til systemene i samfunnet. Banken har nulltoleranse for korrupsjon og aksepterer ikke handlinger som kan oppfattes som bestikkelser eller forsøk på å påvirke saksbehandlingen på en utilbørlig måte. Adferd og beslutninger skal bygge opp under bankens strategi og mål for samfunnsansvar og bærekraft.

Arbeidet med etikk og anti-korrupsjon er forankret i bankens etiske retningslinjer. Retningslinjene skal bidra til at medarbeiderne overholder taushetsplikten, unngår opptreden som kan skade bankens omdømme, ivaretar sin habilitet og håndterer interessekonflikter.

Banken har varslingsrutiner tilgjengelig via bankens intranett. Det er også lagt til rette for anonym varsling med eksternt varslingsmottak.

Banken hadde 0 kjente tilfeller av korrupsjon i 2022.

Arbeidet med etikk og anti-korrupsjon knytter vi til bærekraftsmål 16 om fred og rettferdighet, delmål 5 om å redusere i alle former for korrupsjon og bestikkelser.

Hva har vi fått til i 2022?

Det ble i 2022 gjort en gjennomgang og revidering av våre etiske retningslinjer. Våre etiske retningslinjer tydeliggjør krav og forventninger til banken og våre medarbeidere knyttet til blant annet likestilling, mangfold og inkludering. Samt hvordan medarbeidere skal forholde seg til gaver, kunder og representasjon. Disse retningslinjene behandles årlig i styret, og blir gjennomgått av våre medarbeidere hvert år.

Vi gir også en opplæring i etikk til alle nyansatte.

Det har blitt gjennomført en risikoanalyse knyttet til misligheter hvor korrupsjonsvurdering har vært inkludert. Denne har vært behandlet i bankens konsernledelse og i styret.

Hva skal vi jobbe videre med på området?

Vi har flere tiltak som skal jobbes med på dette området. Blant annet skal det etableres et habilitietsregister og det skal utarbeides en policy for anti-korrupsjon.

ANSTENDIG ARBEI D OG ØKONOMISK

VEKST
BÆREKRAFTIGE BYER OG LOKALSAMFUNN
ANSVARLIG FORBRUK OG PRODUKSJON

Foto Lediard foto

SPAREBANK 1 NORDMØRE I

ÅRSRAPPORT 2022

Ansvarlige utlån personmarked

Hvorfor er temaet vesentlig for banken?

Vi ønsker å påvirke våre kunder til å spare for å redusere forbruket. Store deler av de globale klimautslippene kommer fra det private forbruket, og i kontakt med kundene skal vi bevisstgjøre og bidra til at kundene tar bærekraftige valg. Vår ambisjon er at våre kunder skal få god veiledning og produktinformasjon innen hele bankens produktbredde. Vi skal promotere bærekraftige produkter og løsninger for kundene der det er naturlig. Vi ønsker også å tilby produkter med sosial profil, særlig til unge i etableringsfasen. I tillegg ønsker vi å være tilgjengelig for våre ikke-digitale kunder, i henhold til Finans Norges bransjenorm for finansiell inkludering.

Hva har vi fått til i 2022?

Noen av våre viktigste resultater i året som har gått er følgende:

Tilby produkter med sosial profil

Et viktig mål for oss er å tilby produkter med sosial profil. Vi ønsker å motivere til bolyst og til at det skal bli enklere for unge å etablere seg i vårt markedsområde. Vi tilbyr følgende produkter med sosiale profil:

• Boliglån for unge (BLU)
• Førstehjemslån
• LO Favør boliglån for unge

Totalt per 31.12 har vi 3,7 mrd utlån med sosial profil, hvilket utgjør 20,5 % av våre totale utlån i personmarkedet.

Økning i grønne boliglån og byggelån

Vi har fra 2021 tilbudt våre kunder grønne boliglån til finansiering av bolig eller fritidsbolig. Disse skal ha energikarakter A eller B (hvis de er bygget etter 2011), eller energikarakter A, B eller C hvis de er bygget før 2010. Dette skal dokumenteres i salgsprospekt eller ved energiattest. Tilsvarende gjelder dette byggelånsfinansiering av bolig eller fritidsbolig som har energimerke med karakter A eller B.

Per 31.12 er våre utlån til grønne boliger totalt 374 millioner kr og utgjør 1,72 % av våre utlån på personmarkedet. Produktene ble lansert på slutten av 2021 og det har vært et betydelig fokus på området.

Vi tilbyr i tillegg grønne lån til energitiltak opptil 250 000 kr.

Strategiske mål for området

For strategiperioden 2023-2025 er dette våre viktigste mål

Personvern og informasjonssikkerhet

Hvorfor er temaene vesentlig for banken?

Banken er avhengig av tillit fra våre interessenter. Vi arbeider for at kunder skal føle seg trygg på at deres rettigheter og SpareBank 1 Nordmøre sine plikter under personvernregelverket ivaretas på tilfredsstillende måte. Informasjonsikkerhet er svært viktig for å håndtere personvern på en god måte. Personvernregelverket gir et godt vern for behandling av personopplysninger. Banken behandler informasjon og personopplysninger i stor skala og det er en høy grad av digitalisering. Informasjonssikkerhet gjennom konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet er derfor viktige føringer for vår behandling av personopplysninger. Banken har et mål om å bevare kundens tillit. Personvern og informasjonssikkerhet «henger tett sammen».

Informasjonssikkerhet

Cyberrisikoen for banker har over tid økt, risikobildet er komplekst og påvirkes av krigen i Ukraina. Det har vært et økende antall svindelaktiviter rettet mot bankkunder. Vi går inn i en tid med stor usikkerhet som angitt Nasjonal sikkerhtsmyndighets (NSM) risikoanalyse for 2023. Det er høyt fokus på risikobilde og sikkerhetstiltak som skal bidra til at våre kunder og ansatte verdier og opplysninger ivaretas på en tilfredsstillende måte.

Mål nr.		Status 2022	Grønne utlån Øvrige utlån Tiltak (ikke utfyllende)
1	Utvikle god bærekraftskompetanse, slik at vi kan gi råd til våre kunder om å ta bærekraftige valg og redusere vår ESG-risiko	Varierende kompetanse	Kartlegge manglende kompetanse, kjøpe/lage kurs som dekker våre og våre kunders behov
2	Frem til 2025 skal våre utlån til grønne boliger dobles målt mot 2022-nivå	Per 31.12. er 374 millioner kroner utlånt til grønne boliger	Promotere grønne produkter, motivere til tiltak hos våre kunder
3	Tilby produkter med sosial profil	Tilbyr dette allerede i dag	Vurdere andre produkter med sosial profil, gjøre produktene godt kjent for rådgivere og kunder
4	Sikre god finansiell inkludering gjennom tydelig informasjon til kunder og/eller pårørende og åpne kontorer	God på dette i dag	Vurdere andre tiltak som sikrer god finansiell inkludering

Derfor gir banken informasjon til kunder som skal bidra til å ivareta deres sikkerhet f.eks ved utstedelse av BankID, for å forhindre at kunden ikke oppgir kontoinformasjon, passord og kode. Ved høy svindelaktivitet gir vi advarsler til kunden før pålogging i nettbank og mobilbank mm. Banken har mål om å bevare konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet ved behandling av informasjon og personopplysninger. Det er i den sammenhengen også viktig å ha fokus på informasjonsikkerhetsarbeid knyttet til bankens leverandørkjeder.

Policy for informasjonssikkerhet er et grunnleggende styringsdokument for all behandling av informasjon. Banken har etablert en egen policy for utkontraktering av IT tjenester og det er en felles sikkerhetstrategi for SpareBank 1 alliansen.

Hva har vi fått til i 2022 på informasjonssikerhet?

SpareBank 1-alliansen og banken jobber kontinuerlig med tekniske og organisatoriske tiltak som bidrar til lavere risiko på dette området. Det har vært gjennomført en beredskapsøvelse knyttet til sikkerhet, og banken har sørget for at rutiner og planverk er oppdatert og godt kjent i banken. Det er fokus på å informere kunder om svindelaktivitet slik at de kan unngå svindel. Banken vurderer årlig etterlevelsen av IKT forskriften, og eventuelle avvik følges opp og rapporteres til styret.

I 2022 har ansatte gjennomført Passopp kurs som er SpareBank 1 sitt obligatoriske holdningsprogram for informasjonssikkerhet. Det jobbes kontinuerlig med opplæring og bevisstgjøring av våre ansatte knyttet til informasjonssikkerhet. De aktuelle tema for kursene i 2022 var: «Cybertrusler i 2022», «Situasjonen i Europa er svært spent», «Beskytt passordene dine», «Løsepengeangrep», og «Har du kontroll på mobilen din?» samt «Kartlegging av sikkerhetskulturen». Det er viktig at bankens ansatte kan identifisere truende aktivitet som f.eks. phishing, samt ha tilstrekkelig kunnskap til å varsle om hendelser, slik at de håndteres på tilfredsstillende måte til beste for banken og kundene.

I kommende periode vil banken og SpareBank 1-alliansen fortsatt ha høyt fokus på informasjonssikkerhetsarbeid og risikobildet vi opererer i. Dette er viktig i en tid med uro og usikkerhet. Banken skal også fremover ha høyt fokus på å beskytte kunder og ansattes verdier.

Utlån med sosial profil

ANSTENDIG ARBEI D OG ØKONOMISK VEKST

Foto: Even Gaarde-Landre

Personvern

Banken har mål om å være åpen om hva og hvordan vi behandler personopplysninger. Bankens personvernerklæring er tilgjengelig for bankens kunder på bankens hjemmeside, og personvernerklæring for ansatte er tilgjengelig på bankens intranett.

Banken har etablert et eget rammeverk som skal bidra til et god behandling av personopplysninger. Dette består av policyer, standarder og ulike rutiner som skal sikre at vi etterlever personvernregelverket på en god måte. Det er etablert egen behandlingsprotokoll som gir oversikt over bankens behandlinger av personopplysninger for ulike formål.

Banken har eget personvernombud som gir råd til administrerende direktør om hvordan banken skal ivareta personverninteressene.

Banken sørger for at brudd på personvernregelverket meldes til Datatilsynet i hht med personvernforordningen.

	2020	2021	2022
Hendelser meldt til datatilsynet	3	10	5

Banken mottok ikke innsynsforespørsler i 2022.

Hva har vi fått til innenfor personvern i 2022?

Personvernerklæringen gjennomgås minimum årlig og revisjon gjennomføres ved behov. Behandlingsprotokollen oppdateres ved endring i behandling av personopplysninger. Det gjennomføres personvernkonsekvensanalyser der det er behov og disse forankres til behandlingsansvarlig. Policy for personvern er revidert.

Alle ansatte har i 2022 skrevet under datadisiplinerklæringen som angir retningslinjer for bruk av IKT systemer for ytterligere å styrke bankens fokus på informasjonssikkerhet.

Alle markedsføringskampanjer som er gjennomført i regi av banken er kontrollert i forhold til etterlevelse av personvernregelverket.

Opplæring

I 2022 har vi gjennomført generell opplæring til alle ansatte. Dette er knyttet til betydningen av tjenestlig behov for bruk av bankens fagsystemer, med bakgrunn i fokus Finanstilsynet har vist for «snokesaken» til TietoEvry som ble offentlig kjent i 2021.

Nyansatte får generell opplæring i personvern.

Strategiske mål for området

For strategiperioden 2023-2025 er våre viktigste overordnede mål at vi skal ha:

• God kvalitet på håndtering av informasjonssikkerhet
• God kompetanse knyttet til personvern og informasjonssikkerhet

Vi har i tillegg satt noen spesifikke delmål på dette området.

Mål nr.	Mål	Status 2022
1	All informasjon skal informasjonsklassifiseres	Etablert krav om utfylling av klassifikasjon for både e-post og dokumenter
2	Datadisiplinerklæringer skal innhentes årlig for alle ansatte	Signert av alle ansatte
3	Alle ansatte skal gjennomføre obligatoriske Passopp-kurs	94 % gjennomføring av utsendte kurs til ansatte
4	Alle e-læringer knyttet til personvern skal være gjennomført	95 % har gjennomført e-læringer
5	Personvern skal være tema årlig på relevante avdelingsmøter Nytt mål for strategiperioden 2023-2025

Samfunnsengasjement

SpareBank 1 Nordmøre er en aktiv støttespiller på hele Nordvestlandet, fra Trondheim i nord til Ålesund i sør. Vårt mål er å skape bolyst og befolkningsvekst i våre kommuner.

For oss er det viktig å gi noe tilbake lokalt. Vi er opptatt av at andre lykkes og at vårt engasjement skaper hjertebank som berører og engasjerer nærmiljøet.

Vi bryr oss om felleskap, kultur, merverdi, vekst og bærekraftig utvikling av samfunnet vi er en del av, samt ønsker å bidra til at flere ønsker å starte egen bedrift og at de som starter lykkes.

Banken spiller på lag med barn og unge, vi bygger for generasjoner.

Vi ønsker å inspirere og hjelpe så mange vi kan til å ta bærekraftige valg, derfor er dette et viktig punkt i våre sponsoravtaler. Dette gjelder også ved innkjøp av profilartikler både sentralt og lokalt, samt ved våre arrangement, både der vi deltar sammen med andre og selv er arrangør. Det skal være bærekraftfokus i alle prosesser vi er en del av.

SpareBank 1 Nordmøres mål for vår sponsorvirksomhet er å bidra til attraktivitet, trivsel og vekst i regionen. Vi har derfor valgt å fokusere på sponsorobjekt som jobber for et bredt og positivt tilbud i lokalmiljøene. Alle sponsoravtalene er basert på en kommersiell samarbeidsavtale hvor målet er gjensidig engasjement.

Gavemidler

Bankens gavemidler brukes til å støtte allmennyttige formål på Nordvestlandet. Bidrag til slike formål gis i helhet som en gave eller som en kombinasjon av gave- og sponsormidler. En andel av den totale potten har en årlig tildeling medio juni.

Strategiske mål for området

For strategiperioden 2023-2025 er våre viktigste overordnede mål på bærekraft dette:

Mål nr.	Mål	Status 2022	Tiltak (ikke utfyllende)
1	Det oppfordres til og forventes at sponsorobjekter og mottakere av gavemidler har fokus på bærekraft.	Sentralt fokusområde i dialog med sponsorat og utdeling av gavemidler.	Kontiunerlig fokus på dette fremover.
2	Støtte aktiviteter som bidrar til gjenbruk, for eksempel byttehelg.	Oppfordrer våre intressenter og bidrar selv i prosjekter med gjenbruk i fokus	Vurdere ytterlige aktiviteter som bidrar til gjenbruk
3	Bidra til bolyst, befolkningsvekst og et solid næringsliv gjennom støtte til lokalsamfunnet

Hovedstøtteområder

Etisk markedskommunikasjon og salg

Noen av våre bidrag og arrangementer i 2022

• KBK: Etter en spennende sesong hvor klubben kjempet en desperat kamp for å holde seg i Eliteserien, så ble det nedrykk til OBOS i siste serierunde. Banken inngikk en ny og historisk stor avtale, for å vise Nordmøre at vi sammen går for opprykk i 2023.
• United Cities Internship Program (UCIP): Et internasjonalt program for smart bærekraftig utvikling. Pilotkullet med ni deltakere fra åtte ulike land startet opp i Kristiansund, september 2022. Det nye bærekraftsprogrammet er et felles initiativ mellom Kristiansund Kommune, Møre og Romsdal Fylkeskommune og den FN-tilknyttede organisasjonen United Cities. SpareBank 1 Nordmøre er stolt sponsor og hovedsamarbeidspartner.
• Bjørnsonfestivalen: Vi er generalsponsor for den årlige Bjørnsonfestivalen som avholdes i Molde og Nesset. Festivalen har sitt navn etter forfatteren Bjørnstjerne Bjørnson. Bjørnsons engasjement for ytringsfrihet og andre menneskerettigheter er spesielt viktig for festivalen. I tillegg til fem ordinære festivaldager i september har Bjørnsonfestivalen også et helårsprogram.
• Kvernberget Opp: En bærekraftig, steinhellesti for alle som ønsker å gå tørrskodd opp til Kvernberget i Kristiansund. Stien er bygd av sherpaer fra Nepal og finanseringen er spleiselag mellom privatpersoner, bedrifter og spillemidler. Lørdag 22. oktober ble stien offisielt åpnet og da var det masse aktiviteter i løypa og stor folkevandring opp og ned Kvernberget.
• Berit Mogstad: Surnadalsjenta har levert flere gode prestasjoner i skiløypa en årrekke. Berit går for Team Elon Midt-Norge, som er en av fem regionale langrennslag. Under NM i stafett vant hun gull for Strindheim sammen med Alise Einmo, som også er surndaling. Berit og Alise er to av flere gode skiløpere fra Surnadal som vi sponser og heier på!
• Næringslivsdagen i Surnadal: Arrangert 23. mars for 18. gang, med 150 deltakere og flere dyktige foredragsholdere, blant andre Mia Landsem, Jon Magne Sæter og Petter Uteligger.
• SpareBank 1 Nordmøre challenge: Golfturneringer arrangert både i Surnadal, Molde og Kristiansund med god deltakelse alle steder.
• Toppidrettsveka for kids: Som en del av Toppidrettsveka 2022, ble Toppidrettsveka for kids arrangert i Aure, hvor totalt 500 barn deltok. Vi var sponsor, deltok på aktiviteter, serverte pølser m.m.
• Show med Paw Patrol: Familiearrangement i Surnadal og Kristiansund som en del av Sparebankuka i oktober. Mer enn 2000 barn og voksne deltok.

Sponsorat

KULTUR

Kultur skaper bolyst og bli(d)lyst. Vi heier på talenter og de som bruker tid og krefter på å skape et levende og trivelig lokalsamfunn.

KOMPETANSE

For å skape vekst og å tiltrekke dyktige mennesker er det viktig å utvikle nye kompetansearbeidsplasser. Vi heier på nye gode hoder som tar utdanning i regionen.

IDRETT

Det er spesielt viktig at spesielt barn og unge i vårt nærmiljø har et godt tilbud av aktiviteter.

HJERTEBANK

Å fortelle historier som treffer hjertet er en stor glede og tradisjon. Hjertesaker som berører hele lokalsamfunnet.

NÆRINGSUTVIKLING

Vi er en aktiv medspiller for å skape nye arbeidsplasser og gode rammebetingelser for næringslivet i regionen.

Kristiansund - Sherpatrappa Foto: Even Landre-Gaarde

Hvorfor er temaet vesentlig for banken?

Det er viktig at våre produkter og tjenester er transparente og forståelige. Våre kunder skal være godt informert for å ta gode beslutninger. Vi etterlever lover og regler knyttet til markedsføring og ivaretar kundens personvern.

Hva har vi fått til i 2022?

Banken har et rammeverk for markedsaktiviteter, og all aktivitet i 2022 gjenspeiler dette. Vi har rutiner for ivaretagelse av kundens personvern, markedsføringsloven og finansavtalelovens krav knyttet til markedsføring av kreditt. Rammeverket skal bidra til etterlevelse av lover og forskrifter på området, og banken har etablert etterlevelseskontroller knyttet til markedsaktivitetene. Banken benytter kun de opplysninger som er relevante for den aktuelle aktiviteten for å ivareta kundens personvern. Banken har også på dette området høyt fokus på etterlevelse av taushetspliktbestemmelsene i finansforetaksloven. Bankens markedsføring har som mål å være relevant for den enkelte kunde som kan bidra til å hjelpe kunden til å ta informerte valg.

Det er i 2022 ikke rapportert om brudd på regelverk og retningslinjer for produkt og – tjenesteinformasjon og merking. Det er heller ikke rapportert om manglende overholdelse av forskrifter og/ eller frivillige retningslinjer for markedsføring, inkludert reklame, promotering og sponsing.

Strategiske mål for området

For strategiperioden 2023-2025 har vi satt følgende mål for området.

Mål nr. Mål		Status 2022
1	Signere grønnvaskingsplakaten for å øke bevissthet rundt grønnvasking	Ikke signert pt.
2	Gjennomføre systematiske etterlevelsekontroller knyttet til markedsaktiviteter	Allemarkedsaktiviteter kontrolleres på etterlevelse
3	Fortsette å ha høyt fokus på etikk innen markedskommunika sjon og salg	Høyt fokus på dette i 2022.

Innovasjon og produktutvikling

Vi skal spille våre interessenter gode ved å bidra til innovasjon på området, og utvikle produkter som kundene våre ønsker og trenger for å bidra til en bærekraftig utvikling.

I dette arbeidet skal vi samarbeide med relevante aktører som Campus Kristiansund, Unitied Cities Internship Program, kunder og andre aktører for å bidra til innovasjon og øke bærekraftskompetansen i vår region.

Hva har vi fått til i 2022?

Vi har i 2022 inngått et samarbeid med Unitied Cities Internship Program (UCIP), som er et internship program for bærekraftig utvikling på Campus Kristiansund. Dette er et internasjonalt praksisprogram for unge mennesker med masterutdanning som ønsker å jobbe med bærekraftig utvikling etter studiene. Pilotkullet startet september 2022.

Vi har også inngått et samarbeid med Kristiansund og Nordmøre Næringsforum (KNN) og Kristiansund Ballklubb (KBK) om å arrangere en felles bærekraftskonferanse på starten av 2023. Året har derfor også vært brukt til å planlegge denne konferansen.

Strategiske mål for området

Våre strategisk valgte mål for området i perioden 2023-2025 er følgende

Mål nr.	Mål	Status 2022	Tiltak (ikke utfyllende)
1	Utvikle minst ett nytt bærekraftsprodukt på bedriftsmarkedet	Kartlagt at det er et behov. Gjennomført et oppstartsmøte	Utarbeide rammeverk for grønne bærekraftsprodukt bedriftsmarked
2	Utvikle minst ett nytt bærekraftsprodukt på personmarkedet	Allerede flere produkter for personmarkedet	Vurdere markedssituasjon og behov for nye produkter
3	Etablere viktige samarbeid med fagspesialister på området	Etablert samarbeid med Unitied Citries Internship Programme og vil vurdere flere samarbeid i tiden som kommer	Vurdere andre samarbeid

Andre viktige mål for området er å øke kunnskap om og bevissthet rundt bærekraftig utvikling i våre kanaler, samt bidra til forskning og utvikling på bærekraft i vår region.

Oppfølging av leverandørkjede

Leverandører og samarbeidspartnere skal respektere grunnleggende krav til miljø, sosiale forhold og etisk forretningsvirksomhet. Dette ønsker vi å gjøre i nært samarbeid og i dialog med våre leverandører og samarbeidspartnere.

Vi forventer at leverandørene videreformidler disse retningslinjer til sine under- leverandører og bidrar til deres etterlevelse av dem, i tillegg til å jobbe for å etterleve kravene selv.

Hva har vi fått til i 2022?

Vi har hatt fokus på å implementere kravene i åpenhetsloven, og dette har blitt tatt inn i våre innkjøpsrutiner.

En god del av vårt innkjøpsarbeid er håndtert gjennom SpareBank 1 Utvikling og avdeling for allianseinnkjøp. Se vedlegg i årsrapport til vårt bærekraftsarbeid for flere detaljer.

Strategiske mål for området

Våre strategisk valgte mål for området i perioden 2023-2025 er følgende

Mål nr.	Mål	Status 2022	Tiltak (ikke utfyllende)
1	Bærekraft skal vurderes ved større lokale innkjøp (defineres i policy for åpenhetsloven)	Terskelverdi er satt, og risikobransjer er inkludert i rutine.	Sikre implementering av rutine og dialog med leverandører med særlig høyere risiko.
2	Bærekraft skal alltid vurderes ved utkontraktering	Inkludert i utkontrakteringsrutine	Sikre implementering av rutine

I tillegg skal vi foreta en gjennomgang av leverandørkjøp og kategoriser disse ut fra hvilken risiko som er forbundet med de ulike områdene.

Arbeid mot økonomisk kriminalitet

Hvorfor er temaet vesentlig for banken?

Det er en del av finansnæringens samfunnsoppdrag å sørge for at ikke næringen utnyttes til ulovlige forhold gjennom våre tjenester og produkter. Kriminaliteten som rammer finanssektoren, blir stadig mer kompleks og sammensatt. Bankens innsats for å forebygge og avdekke kriminalitet og hindre at banken blir brukt eller forsøkt brukt som ledd i hvitvasking, terrorfinansiering og sanksjonsbrudd er viktig, både for enkeltkunder som blir utsatt for svindel og som en del av bankens samfunnsoppdrag.

Banken har etter hvitvaskingsregelverket en vid undersøkelsesplikt om kundeforholdet. Vi er pålagt å kjenne våre kunder, bruken av våre produkter og tjenester og omfanget av kundeforholdet. For å bekjempe økonomisk kriminalitet utfører vi en rekke tiltak. Vi gjennomfører kundekontroller, rapporterer mistenkelige forhold til Økokrim, og følger med på lokale og nasjonale utviklingstrekk som kan relateres til kriminelle handlinger. Dette arbeidet knyttes opp mot bærekraftsmål 16, delmål 16.4, om å redusere ulovlige finans- og våpenstrømmer samt bekjempe alle former for organisert kriminalitet. Arbeidet knyttes også opp mot bærekraftsmål 8.

Fra bankens policy for bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering: «Bevisste handlinger eller beslutninger som setter konsernet i fare for å komme i brudd med hvitvaskingsregelverket skal ikke utføres. Det skal etableres systemer og kontrollrutiner som sikrer effektiv etterlevelse og kontroll av etterlevelse.

Hva har vi fått til i 2022?

Banken oppdaterer løpende en omfattende risikovurdering for hvitvasking og terrorfinansiering knyttet til egen virksomhet. Risikovurderingen utarbeides med bred involvering av bankens ansatte, og er behandlet av styret. Risikovurderingen identifiserer tiltak, og er grunnlag for å oppdatere bankens rutiner på området. Ledere bekrefter årlig at de ivaretar rutiner og regelverk knyttet til arbeid med antihvitvask

Det har vært gjennomført risikoworkshop med personmarked og bedriftsmarked med aktuelle tema.

Opplæring

Fra Policy for bekjempelse av hvitvasking, terrorfinansiering og sanksjonsbrudd: «Det må sikres at styret, ansatte og andre som utfører oppdrag for konsernet gjennomfører tilstrekkelig opplæring».

SpareBank 1 Nordmøre har utarbeidet en detaljert opplæringsplan for å sikre at alle medarbeidere gjennomfører oppgaver med oppdatert og relevant kunnskap. Banken har obligatorisk grunnopplæring av hvitvaskingsregelverket, samt flere oppdateringscase som går nærmere inn på aktuelle problemstillinger, indikatorer og trender. Det arbeides kontinuerlig med å forankre arbeidet med bekjempelse av økonomisk kriminalitet i banken.

Strategiske mål for området

Våre hovedmål for området er å forebygge, avdekke og rapportere økonomisk kriminalitet. Samt å forankre antihvitvaskarbeidet i hele organisasjonen. Vi har i tillegg satt noen spesifikke delmål for perioden 2023-2025:

Mål nr. Mål		Status 2022	Tiltak (ikke utfyllende)
1	Gjennomføre løpende antihvitvask-opplæring for alle medarbeidere	Det er gjennomført ekstern opplæring til styret, konsernledelse og alle kunderådgivere, i tillegg til e-læringer	Detaljert opplæringsplan
2	Ta i bruk ESG-modul til kjenn din kunde-prosessen for større bedriftsmarkedsengasjement	Ikke igangsatt	Ta i bruk modul, eller annen teknologi
3	Ta i bruk ny teknologi for å effektivisere kjenn din kunde (KYC)-prosess	Er i gang med et nytt verktøy	Ta i bruk nye digitale verktøy
4	Bruke våre kanaler til å gi våre kunder kompetanse på å avdekke svindelforsøk	Flere saker og høyt fokus i 2022	Vurderer løpende
5	Løpende oppdatere rutiner iht. ny risiko og modus	Relevante rutiner oppdateres ved behov og minimum årlig	Relevante rutiner oppdateres ved behov og minimum årlig

ANSTENDIG ARBEI D OG ØKONOMISK VEKST

ANSVARLIG FORBRUK OG PRODUKSJON

FRED, RETTFERDIGHET OG VELFUNGERENDE INSTITUSJONER

I 2022 ble totalt 2 719 transaksjoner identifisert for videre kontroll. Etter nærmere undersøkelser ble 31 saker rapportert til enheten for finansiell etterretning (EFE) i Økokrim.

Mangfold, likestilling og inkludering

Hvorfor er temaet vesentlig for banken?

Bankens medarbeidere er vår viktigste ressurs.

Banken ønsker å rekruttere medarbeidere som reflekterer det samfunnet vi er en del av – uavhengig av etnisitet, kulturell bakgrunn, legning, religion og kjønn. Vi ønsker å skape et trygt og inkluderende arbeidsmiljø der alle verdsettes for sine ulikheter. Balansen mellom arbeid, hjem og fritid for alle ansatte skal være god. Likestilling og mangfold følges opp i alle deler av virksomheten og diskriminering aksepteres ikke.

Redegjørelsesplikten i Lov om likestilling og forbud mot diskriminering er redegjort for i dette temaet.

Hva har vi fått til i 2022?

Banken etterstreber å være en åpen og inkluderende organisasjon, og har et høyt fokus på involvering og medvirkning av våre medarbeidere. Samarbeid står sterkt i vår arbeidskultur og vi har gode arenaer som tilrettelegger for dette med tillitsvalgte, blant annet ansattutvalg og samarbeidsutvalg.

Vi har et mål om at nærværet i banken skal være på minst 97 %.

Mål: Minst 97 % nærvær.
	Mål	Resultat 2022	Måloppnåelse
Tilstedeværelse	97 %	95,7 %	Ikke oppnåd

I siste kvartal 2022 ble det startet med kontinuerlig måling av våre medarbeideres tilfredshet og engasjement. Målet er at undersøkelsen skal bidra til økt kommunikasjon og mer åpent klima, større delaktighet og økt teamfølelse. Målet er økt medarbeiderengasjement. Verktøyet gir oss også en enklere oppfølging av retningslinjer og lover om psykososialt arbeidsmiljø.

Banken har egen rutine for varsling av kritikkverdige forhold, inkludert alle former for trakassering og annen utilbørlig opptreden slik som mobbing og seksuell trakassering, diskriminering, kriminelle forhold og forhold der liv og helse er i fare. Varsler som mottas blir kvalitetssikret og vurdert før det videresendes til de som skal involveres i den videre behandlingen av varselet. Banken har både en intern og ekstern varslingskanal. Den eksterne varslingskanalen er en sikker elektronisk varslingsløsning og driftes av granskningsenheten i rådgivnings- og revisjonsselskapet EY.

Likestilling

SpareBank 1 Nordmøre har som mål å betale lik lønn for likt arbeid og lik prestasjon uavhengig av kjønn. Det skal fortsatt være lønnsdifferensiering basert på prestasjoner. Vi har i flere år satt av en pott til lønnstilpasning. Det ble også i 2022 satt av midler til denne potten.

GRI 405-2 Lønnsforskjell mellom menn og kvinner. Kvinners lønn som andel av menns etter stillingsnivå:

	2021	2022
Kunderådgiver	94 %	98 %
Rådgiver personmarked	95 %	94 %
Rådgiver bedriftsmarked	79 %	89 %
Stab/støtte	95 %	99 %
Teamleder	89 %	93 %
Mellomleder	94 %	86 %
Konsernledelse	70 %	70 %

Det er et mål å ha en god fordeling mellom kjønnene i organisasjonen og i lederroller. Det er en god kjønnsfordeling, se oversikt nedenfor.

Opplæring og utvikling av våre medarbeidere

Banken etablerte for noen år siden et utviklingsprogram der målet er å styrke medarbeidere i dagens stilling eller kvalifisere til nye utfordringer eller roller. Programmet ble startet opp igjen høsten 2022. Programmet tilrettelegger for at deltakerne kvalifiserer til nye oppgaver og dermed bidrar til å sikre godt tilfang fra begge kjønn i rekrutteringsprosesser til interne stilinger.

Bankens ambisjon er å sikre at våre medarbeidere har riktig kompetanse til å utføre dagens arbeidsoppgaver i henhold til bankens forretningsmessige mål, retningslinjer / policyer og regulatoriske krav. Det innebærer at medarbeidere skal få tilgang til nødvendig kompetanse gjennom ulike kompetansehevende tiltak samt gjennom å være en del av et faglig miljø der læring og erfaringsdeling står sterkt.

Strategiske mål for området

For den kommende perioden (2023-2025) har vi satt noen strategiske mål for området.

Mål nr.	Mål	Status 2022	Tiltak (ikke utfyllende)
1	Kjønnsbalanse på ledernivåer (40/60)	Innenfor på alle ledernivåer per 2022	Kontinuerlig arbeid ved rekruttering og utvikling av medarbeidere
2	Minst 97 % nærvær	Noe lavere enn målet	Kontinuerlig arbeid med arbeidsmiljø og oppfølging
3	Ha en god oversikt over kompetansekrav som kreves av våre medarbeidere på bærekraft	Ikke igangsatt	Utarbeide oversikt

Vi har i tillegg satt opp noen delmål som skal bidra til at vi når disse hovedmålene. Dette er

• Jobbe aktivt for å ha kjønnsbalanse i rekruttering av lederstillinger
• Jobbe forebyggende og systematisk med nærvær
• Identifisere mest sentrale roller på bærekraft, avdekke kompetansegap og gjennomføre tiltak for å heve kompetanse
• Jobbe systematisk med det psykososiale arbeidsmiljøet

Årsberetning 44

Regnskap 56

Noter 61

Revisors beretning 123

ÅRSREGNSKAP

GRI 401-1	Nyansettelser og turnover
a. 1	Oppgi det totale antallet og frekvensen av nye ansettelser i rapporteringsåret fordelt på alder	26 8 stk under 30 16 stk 30 – 50 2 over 50
a. 2	Oppgi det totale antallet og frekvensen av nye kvinnelige ansettelser i rapporteringsåret	12
a. 3	Oppgi det totale antallet og frekvensen av nye mannlige ansettelser i rapporteringsåret	14
a. 4	Oppgi det totale antallet og frekvensen av nye ansettelser under rapporteringsåret fordelt på region	24 i Møre og Romsdal og 2 i Trøndelag
b. 1	Oppgi det totale antallet og gjennomtrekk-frekvensen av ansette under rapporteringsåret fordelt på alder	16
b. 2	Oppgi det totale antallet og gjennomtrekk-frekvensen av kvinnelige ansettelser i rapporteringsåret	6 (2 pensjonister)
b. 3	Oppgi det totale antallet og gjennomtrekk-frekvensen av mannlige ansettelser i rapporteringsåret	10 (3 pensjonister)
b. 4	Oppgi det totale antallet og gjennomtrekk-frekvensen av ansettelser i rapporteringsåret fordelt på region	2 i Trøndelag, 14 i Møre og Romsdal

GRI 401-3	Foreldrepermisjon
a. 1	Totale antall kvinnelige ansatte som hadde rett til foreldrepermisjon	Alle
a. 2	Totalt antall mannlige ansatte som hadde rett til foreldrepermisjon	Alle
b. 1	Totalt antall kvinnelige ansatte som tok ut foreldrepermisjon	1
b. 2	Totalt antall mannlige ansatte som tok ut foreldrepermisjon	4
c. 1	Totalt antall kvinnelige ansatte som returnerte til arbeid i rapporteringsperioden etter endt foreldrepermisjon	3
c. 2	Totalt antall mannlige ansatte som returnerte til arbeid i rapporteringsperioden etter endt foreldrepermisjon	4
d. 1	Totalt antall kvinnelige ansatte som returnerte til arbeid etter foreldrepermisjonen og som fortsatt var ansatt 12 måneder etter foreldrepermisjon	3
d. 2	Totalt antall mannlige ansatte som returnerte til arbeid etter foreldrepermisjon og som fortsatt var ansatt 12 måneder etter	2
e. 1	Oppgi prosentandel kvinnelige ansatte som returnerte til arbeid etter foreldrepermisjon	100 %
e. 2	Oppgi prosentandel mannlige ansatte som returnerte til arbeid etter foreldrepermisjon	100 %
e. 3	Oppgi prosentandel kvinnelige ansatte som fortsatt var ansatt 12 måneder etter retur fra foreldrepermisjon	66%
e. 4	Oppgi prosentandel mannlige ansatte som fortsatt var ansatt 12 måneder etter retur fra foreldrepermisjon	100 %

Noen hovedtall etter 2022 (2021)

• Forretningskapital 35.083 mill. kroner (31.949)
• Utlånsvekst inkl. avlastning til kredittforetak 8,4 % (5,0 proforma)
• Innskuddsvekst 3,5 % (5,4 proforma)
• Driftsresultat før skatt 390 mill. kroner (293 eks fusjonskostnader)
• Egenkapitalavkastning 9,9 % (5,2)
• Ren kjernekapital forholdsmessig konsolidert 17,9 % (17,7)

ÅRSBERETNING 2022

Virksomhetsområde og marked

Konsernet SpareBank 1 Nordmøre består av morbanken og 69 % av SpareBank 1 Økonomipartner Nordmøre AS. Dette regnskaps- og rådgivningsselskapet er resultat av en sammenslåing i 4. kvartal 2022 mellom de to tidligere datterselskapene SpareBank 1 Regnskapshuset Nordvest AS og Trio Regnskapsservice AS.

SpareBank 1 Nordmøre har sitt primære markedsområde i Møre og Romsdal. Konsernet er totalleverandør av produkter og tjenester innen finansiering, leasing, sparing og plassering, forsikring, betalingsformidling, rådgivning og regnskapstjenester. Konsernet har kontorer i kommunene Surnadal, Smøla, Heim, Aure, Averøy, Kristiansund, Tingvoll, Hustadvika, Gjemnes, Molde, Ålesund og Trondheim.

Bankens virksomhet i 2022

Året 2022 var det første hele driftsåret for SpareBank 1 Nordmøre etter sammenslåingen av SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank i mai 2021.

Banken oppnådde en historisk høy utlånsvekst i 2022, med hele 2.355 mill. kroner i netto utlånsvekst.

Utlånsveksten inklusiv avlastning til kredittforetak ble 8,4 %, mot 5,0 % i 2021 (proforma).

Resultat før skatt ble 390 mill. kroner, som er tidenes beste resultat. Banken eller de sammenslåtte bankene i sum har aldri oppnådd et bedre resultat.

Som en følge av sammenslåing er det i løpet av året gjennomført ekstra mange prosjekter og prosesser for å videreutvikle og forbedre bankens virksomhet, og det var samtidig et rekordstort aktivitetsnivå også utad. Banken tar samfunnsengasjementet på alvor, og er en aktiv støttespiller for svært mange aktiviteter og arrangement.

Banken innførte i driftsåret en spareordning i bankens egenkapitalbevis SNOR for ansatte i konsernet for 2022 og 2023. Hele 150 ansatte meldte seg inn i ordningen.

Banken er både direkte og indirekte medeier i mange selskaper i SpareBank 1-alliansen, og samarbeider bredt med disse i konsernets operative virksomhet. Samarbeidsavtalen som ble signert med LO i 2019, har gitt banken tilgang til mange nye kunder og økt mersalg også i 2022.

Tallstørrelser i regnskap, balanse og noter for 2021 refererer seg til tidligere SpareBank 1 Nordvest i fire måneder og deretter 8 måneder som SpareBank 1 Nordmøre. I note 44 er det utarbeidet proforma regnskapstall for den sammenslåtte banken for årene 2020, 2021 og 2022.

Bankens egenkapitalbevis er notert på Oslo Børs med ticker SNOR.

Resultatutvikling, inntekter, kostnader og nedskrivinger

Konsernet fikk i 2022 et resultat før skatt på 390 mill. kroner, mot 293 mill. kroner (eks fusjonskostnader) i 2021.

Netto renteinntekter ble 467 mill. kroner, som er 1,77 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital.

Netto provisjons- og andre inntekter utgjorde 237 mill. kroner i 2022.

Netto avkastning fra finansielle eiendeler inklusive resultatandeler og utbytter ble 95 mill. kroner i 2022. Inkludert i dette er realisasjon av bankens eierandel i Eika Gruppen AS som ble solgt i 4. kvartal. Tidligere meldt verdiendring og realisert gevinst utgjør i sum 47,5 mill. kroner for 2022.

Driftskostnader

Sum driftskostnader i 2022 utgjorde 381 mill. kroner, som er 1,45 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Kostnadsprosenten for morbanken er 42,1 % og for konsernet 47,7 %.

Regnskaps- og rådgivningsvirksomheten i konsernet har en helt annen forretningsmodell enn banken, som gir seg utslag i kostnadsprosent for konsernet.

Målet for konsernet er i sum å ha et konkurransedyktig kostnadsbilde i forhold til andre banker det er naturlig å sammenligne seg med.

Nedskriving på utlån og garantier

Krig i Ukraina, høy inflasjon og stor makropolitisk usikkerhet har utfordret konsernets estimering av påvirkning på utlånsporteføljene og forventet kredittap (ECL). På balansetidspunktet er det lite tegn til svekkelse av kredittkvaliteten i utlånsporteføljen. Samtidig er usikkerheten for at dette vil kunne skje fortsatt til stede, spesielt for enkelte bransjer som har vært sterkt påvirket av nedstengninger grunnet pandemien.

Scenarioene og scenariovektingen er gjenstand for løpende vurdering basert på tilgjengelig informasjon. I tråd med oppdaterte makroanalyser gjennom høsten 2022 er alle scenarioene justert negativt i forhold til forventet utvikling. Med bakgrunn i at scenarioene er justert negativt har banken valgt å la scenariovektene være uendret. Bakgrunnen er at den generelle usikkerheten på dette tidspunktet vurderes å være tilstrekkelig hensyntatt ved de justeringene som allerede er gjennomført.

Tilsynsmyndighetene har understreket viktigheten av at det fokuseres på forventede langsiktige effekter av krisen og det har også vært bankens fokus i disse vurderingene.

Nedskrivning på utlån og garantier i prosent av brutto utlån utgjør 0,13 % pr. 31.12.2022, som er 0,03 %-poeng lavere enn etter 4. kvartal 2021. Til sammenligning var gjennomsnittet for norske banker 0,04 % pr. 3 kvartal 2022.

Mislighold ut over 90 dager av brutto utlån utgjorde 0,95 % pr. 31.12.2022, som er 0,31 %-poeng høyere enn etter 4. kvartal 2021. Til sammenligning var gjennomsnittlig mislighold over 90 dager 0,50 % for norske banker pr. 3. kvartal 2022.

I hovedsak er noe høyere andel nedskrivninger og mislighold knyttet til noen få kjente engasjement innen bedriftsmarkedet. Banken vurderer sikkerhetene for disse som gode, og engasjementene følges tett.

Det er bokført nedskrivninger på utlån og garantier med 28 mill. kroner i 2022. Pr. 31.12.2022 utgjør bankens nedskrivninger på utlån og garantier:

Nedskrivninger trinn 1	23 mill. kroner
Nedskrivninger trinn 2	18 mill. kroner
Nedskrivninger trinn 3	42 mill. kroner
Totalt	83 mill. kroner

Styret anser nedskrivningene for å være tilstrekkelige sett i forhold til tapsrisikoen.

Det er i 2022 ikke aktivert kostnader vedrørende forskning og utvikling. Slike aktiviteter utføres i hovedsak i SpareBank 1 Utvikling DA.

Om SpareBank 1 i 2022

SpareBank 1 Gruppen AS

SpareBank 1 Gruppen konsern fikk et resultat på 1.399 (4.105) mill. kroner før skatt for året 2022 og 1.137 (3.250) etter skatt, hvorav 857 (2.415) mill. kroner utgjorde majoritetens andel av resultatet etter skatt.

SpareBank 1 Nordmøre har en indirekte eierandel på 1,47 % av SpareBank 1 Gruppen AS.

Sammenlignet med fjoråret er finansinntektene i forsikringsselskapene betydelig lavere i år grunnet svake aksjemarkeder og økte renter samt nedskrivning av investeringseiendommer. Annualisert egenkapitalavkastning var 7,6 (21,9) %.

Fremtind Forsikring konsern rapporterer et resultat før skatt på 1.078 (3.085) mill. kroner. Resultat etter skatt ble 800 (2.386) mill. kroner. Resultatsvekkelsen skyldes både et svakere forsikrings- og finansresultat. Bestandspremien økte med 1.050 mill. kroner hittil i år, noe som tilsvarer en årlig vekst på 7,7 %. Annualisert egenkapitalavkastning var 9,6% (28,4) %.

SpareBank 1 Forsikrings resultat før skatt ble 68 (894) mill. kroner. Resultat etter skatt ble 53(778).

Brutto forfalt premie økte med 11,7 % sammenlignet med samme periode i 2021. Annualisert egenkapitalavkastning var 0,9 (15) %.

SpareBank 1 Factoring oppnådde et resultat før skatt på 97 (72) mill. kroner. Resultatet etter skatt ble 73 (54). Annualisert egenkapitalavkastning var 13,7 (12,3) %.

Datterselskaper, bankstruktur og strategisk samarbeid

Informasjon om datterselskaper, bankstruktur og strategisk samarbeid er beskrevet i eget temakapittel i årsrapporten, «Banken og virksomheten».

Bankens investeringer i Samarbeidende Sparebanker AS (SpareBank 1 Gruppen AS) er i morbanken ført til kostpris, og i konsernregnskapet etter egenkapitalmetoden.

Morbank og konsernregnskapstall

Forskjellen mellom resultat- og balansetall for morbank og konsern skyldes hovedsakelig bankens deltagelse som aksjonær i selskaper i SpareBank 1-alliansen (Samarbeidende Sparebanker AS m.fl.).

Disse eierpostene er vurdert å inngå i felleskontrollert virksomhet og blir i konsernregnskapet regnskapsført etter egenkapitalmetoden. Dette innebærer at regnskapsført verdi på aksjepostene bestemmes av utvikling i egenkapital i de underliggende selskap og at banken hvert år regnskapsfører sin prosentvise andel av resultat etter skatt som inntekter av eierinteresser.

Eierinteressen i Samarbeidende Sparebanker AS gjenspeiler de økonomiske resultatene i SpareBank 1 Gruppen AS og øvrige allianseselskaper. Banken regnskapsført et positivt resultatelement på 11,3 mill. kroner i 2022 mot 44,4 mill. kroner i 2021.

Datterselskapet SpareBank 1 Økonomipartner Nordmøre AS oppnådde en omsetning på 83,4 mill. kroner mot 81,4 mill. kroner i 2021. Resultatbidraget fra selskapet etter skatt er 7,4 mill. kroner mot 12,7 mill. kroner i 2021. Beløpene for 2021 er summerte og proforma tall for de to tidligere datterselskapene SpareBank 1 Regnskapshuset Nordvest AS og Trio Regnskapsservice AS.

Disponering av årets overskudd

Morbankens resultat før skatt er 396 mill. kroner. Etter samlet skattekostnad på 55 mill. kroner er morbankens resultat etter skatt 341 mill. kroner for 2022. Morbankens overskudd er anvendt som følger:

Overført til gavefond	14 mill. kroner
Overført utjevningsfond	128 mill. kroner
Overført til eierne av fondsobligasjon	15 mill. kroner
Overført til sparebankenes fond	184 mill. kroner
Totalt	341 mill. kroner

SpareBank 1 Nordmøre har en målsetning om at mellom 50 % og 70 % av eierkapitalens andel av overskuddet utbetales som utbytte. Dette forutsatt at soliditeten er på et tilfredsstillende nivå. Styret foreslår å utbetale et kontantutbytte på kr 8,00 per egenkapitalbevis. Dette tilsvarer 56,5 % av resultatet per egenkapitalbevis, eksklusive renter på hybridkapital.

Bankens egenkapitalbevis (SNOR)

Bankens eierandelskapital består av 9.061.837 egenkapitalbevis pålydende kr 100, totalt 906,18 mill. kroner. Eierbrøken per 31.12.2022 er 39,35 %. Banken har i sum 1.498 egenkapitalbeviseiere ved utløpet av driftsåret. Med en børskurs per årsskiftet på 125 kroner per egenkapitalbevis er bankens samlede børsverdi 1.133 mill. kroner.

Balanseutvikling

Konsernets forvaltningskapital var ved årsskiftet 27.169 mill. kroner. Forretningskapitalen (forvaltningskapitalen med tillegg av lån formidlet til SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS) er 35.083 mill. kroner.

Utlån til kunder på egen balanse utgjør totalt 22.098 mill. kroner. I tillegg har banken en låneportefølje på 7.462 mill. kroner som forvaltes av SpareBank 1 Boligkreditt AS og 452 mill. kroner som forvaltes av SpareBank 1 Næringskreditt AS. Banken opplevde rekordhøy vekst i utlån i 2022. Økningen ble 2.355 mill. kroner, og dette utgjør en vekst på 8,4 %. Banken har arbeidet målrettet for å imøtekomme kredittetterspørselen i markedsområdet, og kredittgivningen har i hovedsak skjedd etter samme retningslinjer som i 2021.

Innskudd fra kunder utgjør totalt 16.508 mill. kroner. Innskuddsveksten i driftsåret ble 558 mill. kroner, og dette tilsvarer en vekst på 3,5 %. Bankens innskuddsdekning er 54,9 % av brutto utlån inklusiv kredittforetak.

Banken har tilført regionen betydelige midler via løpende markedsfinansiering. Ved årsskiftet beløp dette seg til 6.501 mill. kroner i senior obligasjonsfinansiering samt 300 mill. kroner i ansvarlige lån.

Konsernets beholdning av verdipapirer utgjorde ved årsskiftet 2.712 mill. kroner. Av dette var aksjeporteføljen 893 mill. kroner, hvorav 697 mill. kroner føres til virkelig verdi. Hele obligasjonsporteføljen på 1.819 mill. kroner føres til virkelig verdi.

Ved utløpet av driftsåret er konsernets egenkapital (eksklusive fondsobligasjoner klassifisert som egenkapital) 3.345 mill. kroner. Fondsobligasjoner klassifisert som egenkapital utgjør ved årsskiftet 285 mill. kroner.

Banken har en ren kjernekapitaldekning, forholdsmessig konsolidert, på 17,9 %, mot 17,7 % etter 2021. Uvektet kjernekapitaldekning, forholdsmessig konsolidert, er 9,1 % mot 9,2 % året før.

Marked

Personmarked

Vi i SpareBank 1 Nordmøre jobber kontinuerlig for å utgjøre en forskjell for våre kunder og de lokalmiljøene vi er en del av, og vi ønsker å være attraktive og framstå som den foretrukne banken i vårt nedslagsfelt også i framtiden. Hvis det går godt for samfunnet og våre kunder, går det også godt for banken.

Innenfor personmarkedet er vårt verdiforslag helhetlig økonomisk rådgivning på tvers av bankens ulike kanaler. Konsernet er per i dag til stede med kontor 16 ulike steder fra Ålesund i sør til Trondheim i nord. På fire av disse stedene er banken samlokaliserte med SpareBank 1 Økonomipartner. I tillegg har Økonomipartner kontor i Aure, Kristiansund, Tingvoll og Trondheim. Kundene skal ha god mulighet til fysisk å komme i kontakt med oss ved behov. Vi tror fortsatt på geografisk nærhet til kundene.

Fram til nå har vi benyttet SpareBank 1 Kundesenter AS i Stavanger både på dagtid, ettermiddag og helg. Dette har vært et godt tilbud til våre kunder, men vi har nå

besluttet å rigge et internt kundesenter i SpareBank 1 Nordmøre. I løpet av høsten 2023 vil våre kunder komme til bankens eget kundesenter når de tar kontakt med oss på dagtid. Vi tror dette vil gi våre kunder en enda bedre og mer lokal kundeopplevelse, da denne løsningen legger til rette for bedre samhandling internt i banken.

Vår digitalbank er en av de beste i Norge, hvor våre kunder selv i stor grad kan løse det aller meste. Dette er vår desidert mest besøkte kanal.

Kanalsamspillet og det mulighetsrommet det gir til våre kunder er et av våre viktigste konkurransefortrinn. En unik kombinasjon av det fysiske og digitale, gir meget god, fleksibel og effektiv tilgjengelighet for våre kunder.

Kundene våre etterspør personlig økonomisk rådgivning i forbindelse med store livshendelser og større økonomiske disposisjoner. Koronapandemien satte ytterligere fart i digitaliseringen, og vi ser nå også at mye av rådgivningen foregår via telefon eller videomøter, noe som viser at vi fortsatt er en meget viktig diskusjonspartner for våre kunder.

I 2022 innførte vi et nytt CRM-verktøy. Dette mener vi bidrar til enda bedre kundeopplevelser og mer effektive kundeprosesser internt i banken. Implementeringen av dette verktøyet og denne arbeidsmetodikken preget siste del av 2022. Vi sikrer nå at flere av kundene i enda større grad enn tidligere blir ivaretatt og sett uavhengig av hvilken kanal kunden velger og hvem kunden tar kontakt med.

Kundene våre opplever nå at den de snakker med har mer informasjon og innsikt i det kunden er opptatt av, enn det som var tilfelle tidligere. Dette uavhengig av om kunden snakker med sin faste rådgiver eller en annen rådgiver i banken. Vårt nye CRM-verktøy har blitt bankens felles hukommelse. Dette sikrer at vi i kundedialogen tilfører økt verdi og gir bedre kundeopplevelser til våre kunder gjennom bedre og et mer effektivt samspill mellom den fysiske og digitale dialogen med kunden.

Vi har også i året som har gått lagt stor vekt på kompetanseheving og sertifisering, slik at vi sikrer at vi er på det ønskede nivået innenfor fag og rådgivningskompetanse. Dette har vært spesielt viktig for oss i 2022, da personmarked i SpareBank 1 Nordmøre gjennom året har fått en rekke nye medarbeidere. Personmarked i banken består nå av en fin miks av nyansatte og erfarne rådgivere. Vi tror dette vil bidra til enda bedre kundeopplevelser både på kort og lang sikt.

Gjennom 2022 har vi hatt en god vekst i utlånsporteføljen vår. Totalt for året fikk vi en samlet vekst på litt i underkant av 7 %, noe som betyr en samlet økning i porteføljen på litt over 1,4 mrd kroner. Innskuddsporteføljen vår vokste gjennom 2022 med 5,5 %. I kroner tilsvarer denne veksten noe i overkant av 0,5 mrd. kroner.

Det har også gjennom året vært høy etterspørsel etter og høyt salg av forsikringsprodukter. Samlet ble det solgt skadeforsikring for i overkant av 50 mill. kroner og personforsikring for 6,3 mil. kroner. Dette har gitt en vekst i porteføljen på 5,3 % innenfor skadeforsikring og 9,5 % innenfor personforsikring.

Banken opplevde i 2022 stor interesse for bilfinansiering og spareprodukter. Vi ser en videre utvikling i retning av at våre kunder orienterer seg rundt sparing i våre digitale kanaler. I tillegg er de fleste av våre rådgivere enten sertifisert innenfor AFR eller de har tatt sertifisering som informasjonsgivere innenfor spareområdet, noe som betyr at de fleste av våre rådgivere kan gi investeringsråd eller yte generelle råd rundt investering og plassering. Samtidig har vi i 2022 styrket fagmiljøet sentralt i banken, slik at vi nå har ressurser som ved behov kan bistå både kunder og rådgivere med spisset kompetanse innenfor området

Gjennom 2022 har det vært en rekke renteoppganger. Dette, sammen med økte kostnader på matvarer, strøm og ulike andre områder, fører til en noe mer krevende økonomi for en god del av våre kunder. Det er viktig at vi er til stede som en god diskusjonspartner for våre kunder gjennom 2023 og videre framover. Det er i tider med litt større utfordringer at vår modell og vår lokale tilstedeværelse virkelig kan gi kunder og lokalsamfunnet en merverdi.

Bedriftsmarked

Utlånsvolumet til bedriftsmarkedet økte med 964 mill. kroner i 2022. Dette gir en vekst på 14,0 % i 2022, inkludert avlastning til SpareBank 1 Næringskreditt. Ved utgangen av 2022 var samlede utlån til bedriftsmarkedet 7,836 mrd. kroner Den samlede utlånsveksten til ikke finansielle foretak i Norge var 8,0 % 2022 (kilde SSB).

Også finansiering ved bruk av leasing var etterspurt i 2022, og det ble inngått nye leasingavtaler for hele 324 mill. kroner i løpet av året. Innskuddene fra bedriftsmarkedet og det offentlige utgjorde 6,2 mrd. kroner pr. 31.12.2022 som tilsvarer en vekst på 2,7 %. Også i 2022 har vi opplevd stor etterspørsel etter våre produkter innen skadeforsikring og pensjonsløsninger. Vår skadeforsikringsportefølje innen bedriftsmarked økte med hele 22 % til 33,7 mill. kroner og den årlige premieveksten innen pensjonssparing hos våre bedriftskunder økte med 39 %.

Konjunkturbarometer som SpareBank 1-bankene utarbeidet for Midt-Norge høsten 2022, viste at 2021 ble et godt år for næringslivet i Midt-Norge. Regnskapsanalysen for de 15.000 største bedriftene viste høy vekst på 11,2 %, og god lønnsomhet med 8,8 % i driftsmargin. I analysen er næringslivet delt opp i 18 hovedbransjer og det som er unikt for regnskapsåret 2021 er at alle bransjene viste økning i omsetning og bedring i lønnsomhet.

Som en del av konjunkturbarometeret ble det høsten 2022 gjennomført intervju med 600 bedriftsledere i Midt-Norge i regi av Sentio Research Norge. Etter sterke regnskapstall i 2021 har stemningen snudd. Optimismen blant midtnorske bedriftsledere har ikke vært lavere siden finanskrisen i 2008, med unntak av koronaens utbrudd i mars 2020. Den samme tendensen ser man i Norges Bank sin regionale nettverksundersøkelse nr. 4/2022. Bedriftene venter at sterk pris- og kostnadsvekst, høyere renter og færre nye oppdrag fra offentlig sektor som vil bidra til lavere aktivitet gjennom vinteren. Utsiktene er de svakeste siden januar 2009. Mange bedrifter omtaler markedet som avventende, og de fleste betegner usikkerheten som uvanlig stor. Bedriftene i varehandel og bygg- og anleggsnæringen venter den største nedgangen,

En vesentlig del av norsk sjømateksport kommer fra Møre og Romsdal og 2022 ble nok en gang tidenes beste år for norsk sjømateksport. Totalt ble det eksportert sjømat til en verdi av 152 mrd. kroner i 2022, noe som er en økning på 25,3 % sammenlignet med forrige toppår 2021. Knappe 60 % av eksportverdien kommer fra handel med EU og ca 70 % av den samlede eksportverdien kommer fra laks. Det knyttes fremdeles stor usikkerhet rundt innføring av grunnrenteskatt for havbruksnæringen. Skatten vil etter alt å dømme innføres fra 01.01.2023, men hvordan skatten vil innordnes forventes først vedtatt av Stortinget nærmere sommeren.

2022 ender ut som et av de aller mest lønnsomme årene innenfor hvitfisknæringen på lang tid. Lønnsomheten har vært økende siste 5-6 årene, hvor kvoter og landinger har vært høye samtidig som prisene har økt. Trenden med gode priser vedvarer inn i 2023 drevet av god etterspørsel kombinert med vesentlig lavere kvoter, spesielt for torsk. Lave kvoter vil resultere i lavere fangstvolum i årene som kommer, slik at samlet fangstinntekter ventelig vil avta i 2023 – 2025.

Den norske kronen svekket seg mot Euro senhøsten 2022, men den gjennomsnittlige kursen for 2022 viser en marginal styrking. Dersom man ser året under ett, har eksportnæringene som er rettet mot Europa ikke fått stor drahjelp fra valutaen.

Den norske kronen svekket seg også mot USD senhøsten 2022, men her viser den gjennomsnittlige kursen for 2022 en betydelig svekkelse på hele 13 % fra 2021. Eksportrettete næringer som selger i USD har dermed fått god drahjelp gjennom 2022.

Den russiske invasjonen av Ukraina i februar 2022 har gitt rekordhøye olje- og gasspriser gjennom året. Gjennomsnittlig oljepris i 2022 ble 101 USD/fat, opp fra 71 USD i 2021. Pandemiåret 2020 hadde den laveste oljeprisen siden 2004 med en pris på 42 USD. Omstillingen i næringen har de siste årene vært omfattende, og avskalingen i næringen etter 2014 har vært stor både i antall bedrifter og i antall ansatte. Fokuset i retning fornybar energi har gitt næringen en mulighet til omstilling og ikke minst utnyttelse av teknologi som er opparbeidet gjennom tiår. Flere oljeserviceselskaper melder ved utgangen av 2022 at ordrebøkene igjen fylles, og at det er tiltagende optimisme for de kommende årene.

Det er registrert 143 konkurser i Møre og Romsdal i 2022 mot 133 i 2021 og 159 i 2020. Høye energipriser og generell prisstigning på mange ulike innsatsfaktorer har skapt større usikkerhet for den kommende perioden. Det forventes en økning i antall konkurser i 2023/2024. Flere bransjer som dagligvare, møbel, sport og byggevare hadde meget gode regnskapstall i 2021, men det forventes en betydelig svekkelse for 2022.

Risikoprofilen i bankens bedriftsmarkedsportefølje er moderat, men har økt noe gjennom de konsekvenser som Covid-19, økte renter og inflasjon har hatt for næringslivet. Banken har lav eksponering i konjunkturutsatte næringer og dette bidrar til å dempe de negative konsekvensene. Banken har fortsatt god diversifisering i bedriftsmarkedsporteføljen.

Banken er en viktig støttespiller i utviklingen av lokalt næringsliv, og virksomheten er rettet mot små og mellomstore bedrifter. Kompetente rådgivere innen fagfeltene finans, cash management, plassering, pensjon og

forsikring – kombinert med bransje- og lokalkunnskap – er vår styrke. Gjennom sammenslåingen i 2021 er kompetansen og kapasiteten innen bedriftsmarkedet betydelig forbedret. Vi har flere rådgivere med enda bredere kompetanse og kjennskap til ulike bransjer, og vi har mer kapasitet til å finansiere det lokale næringslivet. Vi har også enda større evne til å bidra med næringsutvikling, og i 2022 har vi ansatt egen rådgiver som skal jobbe spesielt rettet mot nyetablerte bedrifter. Våre beslutningstakere sitter lokalt og dette gir en effektiv saksbehandlingsprosess med god responstid.

Soliditet – kapitaldekning

Kapitaldekningsregelverket bygger på 3 pilarer:

Pilar 1: Minstekrav til ansvarlig kapital.

Pilar 2: Krav til vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig oppfølging.

Pilar 3: Offentliggjøring av finansiell informasjon etter CRR/CRD IV forskriften.

SpareBank 1 Nordmøre beregner kreditt- og markedsrisikoen etter standardmetoden, og den operasjonelle risikoen etter basismetoden.

Regulatorisk krav til soliditet	31.12.2022	31.12.2021
Ren kjernekapital inkl. pilar 2 - tillegg	14,7 %	13,7 %
Kjernekapital (Tier 1) inkl. pilar 2 - tillegg	15,2 %	15,2 %
Kapitaldekning (Tier 2) inkl. pilar 2 - tillegg	18,2 %	17,2 %

Regulatorisk krav til bankens soliditet ble i 2021 endret med bakgrunn i at Finanstilsynet har vurdert at det er en forhøyet operasjonell risiko i forbindelse med banksammenslåingen. Pilar 2-tillegget ble på denne bakgrunn økt fra 2,4 % på morselskap til 2,7 % konsolidert. I følge Finanstilsynet skulle banken få en ny vurdering av Pilar 2 tillegg i 2022, men det forligger ennå ikke endelig vedtak. Vi forventer derfor at vi vil få et oppdatert Pilar 2 vedtak i 2023 som er redusert i forhold til dagens krav. Banken inngår i Finanstilsynets gruppe 3. For denne gruppen gjennomgås ICAAP minimum hvert tredje år.

Pilar 2 - tillegg

Finanstilsynet meddelte i brev av 2. februar 2021 sin tillatelse til sammenslåing av SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank, som endret navn til SpareBank 1 Nordmøre etter juridisk fusjon 3. mai 2021. Sammenslåingen vil styrke SpareBank 1 Nordmøre sin kapitaldekning. I vedtaket om tillatelse til banksammenslåing forutsatte Finanstilsynet at den fusjonerte banken på konsolidert nivå minimum skal ha en ren kjernekapitaldekning på 13,7 % (som inkluderer et pilar 2-tillegg på 2,7 %).

Styret besluttet i desember 2021 at banken til enhver tid minimum skal ha ren kjernekapital som minimum er på 1 %-poeng høyere enn regulatorisk krav til ren kjernekapital.

Tabellen nedenfor gir opplysninger om ansvarlig kapital, herunder ren kjernekapital og kjernekapital, til morbanken SpareBank 1 Nordmøre. Investering i datterselskap faller under vesentlighetsgrensen for rapportering av fullkonsolidert kapitaldekningsoppgave etter regelverket i CRR/CRD IV. Det utarbeides derfor ikke kapitaldekning på konsolidert nivå.

Banken oppfyller regulatorisk krav til ren kjernekapitaldekning inklusiv Pilar 2-tillegg pr 31.12.2022.

Soliditet for morbanken SpareBank 1 Nordmøre	2022	2021
Netto ansvarlig kapital	3.308	2.920
Ren kjernekapital i %	18,7 %	17,4 %
Kjernekapital i %	20,7 %	19,1 %
Kapitaldekning i %	22,7 %	21,2 %
Uvektet egenkapital	11,1 %	10,3 %

Finanstilsynet har med hjemmel i finanstilsynsloven § 4 nummer 3, pålagt bankene utvidet konsolideringsplikt for eierforetak i samarbeidende gruppe for kapitaldekningsformål for eierandeler under 10 %. Kravet trådte i kraft 1. januar 2018 og gjelder selskapene i tabellen under jfr. finansforetaksloven § 17–13.

Tabellen under viser morbank konsolidert med samarbeidende gruppe med SpareBank 1 Boligkreditt AS eierandel 2,7 %, SpareBank 1 Næringskreditt eierandel 2,1 %, SpareBank 1 Kreditt AS eierandel 2,4 % og SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS eierandel 7,1 %.

Soliditet for SpareBank 1 Nordmøre forholdsmessig konsolidert med samarbeidende gruppe	2022	2021
Netto ansvarlig kapital	3.719	3.423
Ren kjernekapital i %	17,9 %	17,7 %
Kjernekapital i %	19,7 %	19,4 %
Kapitaldekning i %	21,7 %	21,5 %
Uvektet egenkapital	9,2 %	9,2 %

Banken soliditet vurderes å være tilfredsstillende.

Kapitaldekning

Risikostyring

Kjernevirksomheten til SpareBank 1 Nordmøre er å oppnå verdiskapning gjennom å ta bevisst og akseptabel risiko. Styret har gjennom sin strategiplan vedtatt rammebetingelser for risikoen knyttet til bankens drift.

Risiko- og kapitalstyring i SpareBank 1 Nordmøre støtter opp under bankens strategiske utvikling og måloppnåelse for å bidra til å sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. Styret har vedtatt strategi for risiko– og kapitalstyring for SpareBank 1 Nordmøre. Dokumentet definerer det overordnede rammeverket for risikostyring og skal bidra til at banken har en effektiv kapitalanskaffelse og anvendelse opp mot strategiske mål og bidra til at bankens kapitaldekning er på et tilfredsstillende nivå. Banken utarbeider årlig en kapitalplan i henhold til regulatoriske krav som skal sikre langsiktig og effektiv kapitalstyring. Prognosen tar utgangspunkt i en forventet utvikling hvor bankens strategiske mål hensyntas. I tillegg utarbeides det en prognose for et scenario med en alvorlig nedgangskonjunktur, det utarbeides i tillegg til dette ulike stresstester. Banken har utarbeidet egne beredskapsplaner for krisehåndtering, formålet med dette er å sette banken i stand til en effektiv krisehåndtering om kriser skulle oppstå.

Banken skal drives med en moderat risikoprofil innenfor bankens forretningsområder. Med dette menes at en enkelthendelse ikke skal kunne true bankens finansielle stabilitet.

Risiko knyttet til samfunnsansvar og bærekraft

Det er et overordnet mål for SpareBank 1 Nordmøre å ha en ansvarlig og bærekraftig forretningsadferd som er i tråd med FNs bærekraftsmål og bidra til en bærekraftig omstilling i vårt markedsområde. Vi skal i vår virksomhet verken direkte eller indirekte medvirke til krenkelse av menneske- og arbeidstakerrettigheter, korrupsjon, alvorlig miljøskade eller handlinger som kan oppfattes som uetiske. Banken ønsker å inspirere og bidra til at våre kunder, medarbeidere og samarbeidspartnere tar bærekraftige valg. SpareBank 1 Nordmøre har vedtatt en ny bærekraftstrategi for perioden 2023-2025 som skal bidra til at banken får en tilfredsstillende overgang mot et lavutslippssamfunn. Banken bidrar mest til dette gjennom den indirekte påvirkningen på en bærekraftig utvikling av person og bedriftsmarkedsporteføljen. For flere detaljer, se kapittel Bærekraft og samfunn.

Kredittrisiko

Kredittrisikoen styres gjennom bankens overordnede strategi, strategi for kredittrisiko, bevilgningsreglement og kredittbehandlingsrutiner. Kredittstrategien fastsettes minimum årlig av styret. Bankens kredittstrategi fokuserer på risikosensitive måltall og rammer. Disse er satt sammen slik at de på en mest mulig hensiktsmessig og effektiv måte styrer bankens risikoprofil på kredittområdet. Dette gjøres gjennom begrensninger knyttet til eksponering og risikoprofil på porteføljenivå, bransjer og enkeltkunder. Kredittstrategien for personmarkedsavdelingen fastsetter en lav risikoprofil i porteføljen. For bedriftsmarkedsporteføljen fastsetter kredittstrategien en moderat risikoprofil. Kredittrisikoen i utlånsporteføljen er bankens største risiko. Hva gjelder mislighold og nedskrivninger etter IFRS 9 vises det til note 11.

Arbeidsledigheten i fylket er utgjorde 1,5 % ved utgangen av 2022, hvilket er under landsgjennomsnittet på 1,6 %, og en nedgang fra 2021 da arbeidsledigheten utgjorde 2,1 %. Det er tilfredsstillende aktivitet i regionen. Boligprisene i bankens hovedmarkedsområde Møre og Romsdal har i 2022 økt, for Kristiansund med 2,7 %, Molde med 2,5% og Ålesund med 4,9 %.

Hovedtyngden av bankens utlånsportefølje i både bedrifts- og personmarkedet har ikke vesentlige endringer i risikoklassifisering på porteføljenivå. Kvaliteten i utlånsporteføljene vurderes som tilfredsstillende, og banken har høyt fokus på risikohåndtering. Kvaliteten i personmarkedsporteføljen er god, preges av godt sikrede engasjement i fast eiendom, og vurderes å ha lav risikoprofil. For ytterligere informasjon om mislighold og nedskrivninger etter IFRS 9 vises det til henholdsvis note 11. Bedriftsmarkedsporteføljen vurderes å ha en moderat risikoprofil. Styret vurderer at SpareBank 1 Nordmøres samlede kredittrisiko er innenfor bankens vedtatte risikotoleranse.

Markedsrisiko

Markedsrisikoen styres gjennom strategi for markedsrisiko som gjennomgås minimum årlig av bankens styre. Styret setter i strategien rammer for bankens investeringer i aksjer, obligasjoner, samt rente- og valutaposisjoner. Strategien setter blant annet føringer for kvaliteten av bankens obligasjonsportefølje. Risikoeksponeringen og utviklingen overvåkes løpende og rapporteres periodisk til bankens styre og ledelse.

Bankens investeringsportefølje forvaltes av Odin Forvaltning AS med utgangspunkt i bankens markedsstrategi. Deler av bankens markedsrisiko er knyttet til investeringer i obligasjoner, med 1 819 mill. kroner. Disse investeringene inngår i bankens likviditetsportefølje. I kvantifiseringen av risikoen knyttet til verdifall i denne porteføljen skiller banken mellom markedsrisikoen og misligholdrisikoen knyttet til motparten. Misligholdrisikoen kvantifiseres som kredittrisiko.

Risikoaktivitetene knyttet til handel i valuta, renter og verdipapirer skjer innenfor de til enhver tid vedtatte rammer og fullmakter for slik eksponering. SpareBank 1 Nordmøre har svært lavt volum og minimal risiko i fremmed valuta. Virksomhetens inntekter skapes i størst mulig grad i form av kundemarginer. Dette for å bidra til et stabilt inntjeningsbilde.

Styret vurderer at SpareBank 1 Nordmøre samlede markedsrisiko er innenfor bankens risikotoleranse. Konsernets risikoeksponering innenfor markedsrisikoområdet vurderes som lav.

Likviditetsrisiko

Likviditetsrisikoen styres gjennom strategi for likviditetsrisiko med tilhørende beredskapsplaner, som gjenspeiler en konservativ risikoprofil. I tillegg er det etablert en egen innskuddsstrategi. Strategiene revideres og behandles minimum årlig av bankens styre. Det er i strategien blant annet satt krav til tidshorisonter der konsernet skal være uavhengig av ny ekstern finansiering, størrelsen og kvalitet på likviditetsreserven, langsiktigheten og diversifiseringen av finansieringen. Bankens utlån finansieres hovedsakelig av kundeinnskudd og langsiktig verdipapirgjeld.

Banken har egne modeller for å overvåke likviditeten, prognostisere utviklingen og kapitalbehov 12 måneder frem i tid. I tillegg til obligasjonsporteføljen som omtalt under markedsrisiko, har banken en likviditetsreserve i form av kontanter, fond og aksjer samt tilrettelagte lån for salg til kredittforetakene. Bankens innskuddsdekning utgjør 74 % av brutto utlån. Inkluderes avlastning til SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 Næringskreditt AS, utgjør den 55 %. Av innskuddsporteføljen er ca. 68 % dekket av innskuddsgarantiordningen til Bankenes sikringsfond. Bankens innskuddsdekning vurderes som tilfredsstillende ved utgangen av året.

Finansiering gjennom seniorobligasjonsmarkedet var på 6,5 mrd. kroner ved utgangen av 2022. Banken har forfall i seniorobligasjonsporteføljen som utgjør ca. 826 mill. kroner de neste 12 månedene. I tillegg finansierer banken seg gjennom SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt. Ved årsskiftet var boliglån for 7,5 mrd. kroner overført til SpareBank 1 Boligkreditt AS, boliglån som er klargjort for OMF finansiering utgjør 6,0 mrd. kroner. I bedriftsmarkedet er lån som utgjør 458 mill. kroner overført til SpareBank 1 Næringskreditt AS.

Banken har fokus på å ha god refinansieringsevne, og målstyrer likviditet og funding. På denne måten finansieres mer illikvide eiendeler langsiktig. LCR og NSFR har vært på et stabilt nivå over 100 % gjennom året. Banken har mål om at klargjorte lån til SpareBank 1 Boligkreditt til enhver tid skal dekke et gitt minimumsnivå i forhold til et boligprisfall.

Banken har gjennom 2022 hatt god likviditet, og hatt god tilgang på likviditet. Likviditetsrisiko vurderes å være lav.

Eierrisiko

Banken har eierandeler i følgende strategiske selskaper i SpareBank 1-familien som det beregnes eierrisiko for: SpareBank 1 Gruppen AS (gjennom eierskap i Samarbeidende Sparebanker AS), SpareBank 1 Boligkreditt AS, SpareBank 1 Næringskreditt AS, Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA, EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS, SpareBank 1 Finans Midt–Norge AS, SpareBank 1 Markets AS, SpareBank 1 Kreditt AS, SpareBank 1 Betaling AS. I tillegg beregnes det eierrisiko for datterselskapet SpareBank 1 Økonomipartner Nordmøre AS. Eierrisikoen vurderes å være moderat.

Operasjonell risiko

Styring av operasjonell risiko tar utgangspunkt i Strategi for operasjonell risiko som revideres minimum årlig. Prosessen for styring av operasjonell risiko skal bidra til at ingen enkelthendelser forårsaket av operasjonelle hendelser i SpareBank 1 Nordmøre skal kunne skade konsernets finansielle stilling i alvorlig grad.

Det gjennomføres risikoanalyser knyttet til vesentlige forretningsområder minimum årlig. Det gjøres i tillegg risikovurderinger knyttet til nye tjenester, systemer og ved vesentlige endringer i eksisterende produkter og systemer før implementering i henhold til styrevedtatt rutine. Bankens kontrollplan er etablert i egen database. Banken har fokus på kvalitet og kontinuerlig forbedring, det er i dette perspektivet hendelser følges opp. Banken har kontinuerlig fokus på å være en konkurransedyktig, med evne til løpende forbedringer av innovasjonsog prestasjonsevnen for at vi skal utgjøre en forskjell!

Det er høyt fokus og samarbeid i SpareBank 1- alliansen for å sikre god og stabil drift av IT-systemer. Banken har etablert eget rammeverk for oppfølging av utkontraktert virksomhet som følge av at en stor del av IT-driften er utkontraktert. Datakriminalitet har for finansnæringen vært en generelt økende trend, og det er innenfor bransjen etablert samarbeid med blant andre Nordic Financial Cert, Nasjonal sikkerhetsmyndighet med flere for å forebygge ondsinnede angrep. Denne risikoen har høyt fokus i banken og i SpareBank 1-alliansen og det er prioritert å gjennomføre ulike forebyggende tiltak mot eventuelle ondsinnede angrep. Banken har gjennom året gjort tiltak for å styrke bankens sikkerhetskultur.

Innenfor operasjonell risiko har banken høyt fokus på å forebygge hvitvasking og terrorfinansiering, samt over tid vært fokusert på bankens håndtering av personopplysninger for å bygge en god etterlevelseskultur som ivaretar kunder, ansatte og andres rettigheter.

Bankens beregning av risikojustert kapital for operasjonell risiko tar utgangspunkt i basismetoden. Det er ikke registrert hendelser som har medført vesentlige økonomiske tap for banken. Den operasjonelle risiko vurderes å være lav til moderat.

Compliance-risiko (etterlevelse)

Compliancerisiko er risikoen for at banken pådrar seg sanksjoner, bøter, andre strafferettslige sanksjoner, omdømmetap eller økonomisk tap som følge av manglende etterlevelse av lover, forskrifter, myndighetsfastsatte retningslinjer og offentlige pålegg.

Omfanget av regulatoriske endringer har vært betydelige de siste årene. Deler av det nye regelverket, for eksempel regelverket på hvitvaskings- og personvernområdet, innebærer økte sanksjonsmuligheter for myndighetene. Dette bidrar til å øke compliancerisikoen. Banken følger regelverksutviklingen og den tilhørende compliance-risikoen tett. Det er styrets vurdering at banken har tilfredsstillende styring og kontroll med compliancerisikoen, og at bankens eksponering for compliancerisiko er forsvarlig.

Forretningsskikkrisiko («conduct risk»)

Forretningsskikkrisiko er risikoen for offentlige sanksjoner, straffereaksjoner, omdømmetap eller økonomisk tap som følge av at bankens forretningsmetoder eller de ansattes jobbadferd i vesentlig grad skader kundenes interesser eller markedets integritet. Reguleringen av finansbransjen har over tid utviklet seg til i stadig større omfang også å omfatte regelverk for å beskytte kunder og forbrukere. Bankens forretningsskikkrisiko er derfor nært forbundet med bankens compliance-risiko.

Sentrale virkemidler for å sikre en god forretningsskikk omfatter blant annet etiske retningslinjer, interne informasjons- og opplæringstiltak, gjennomføring av risikoanalyser, system for håndtering av kundeklager samt en hensiktsmessig varslingskanal. Ved etablering eller endring av produkter og tjenester skal det gjennomføres nødvendig kvalitetssikring før lansering. Belønningsog godtgjørelsesordninger er utformet slik at ønsket adferd i forhold til forretningsskikk sikres og fremmes. Etter styrets vurdering er bankens eksponering for forretningsskikkrisiko forsvarlig.

Forsikring for styret og ledende ansatte

Styret og ledende ansatte er omfattet av selskapets løpende styreansvarsforsikring. Denne er plassert hos forsikringsgiver med solid finansiell styrke / kredittrating.

Eierstyring og selskapsledelse

SpareBank 1 Nordmøre følger Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse av 14. oktober 2021. Anbefalingen er tilgjengelig på www.nues.no, og gjelder så langt den passer for sparebanker med utstedte egenkapitalbevis. Finansforetaksloven inneholder noen bestemmelser som avviker fra bestemmelser i allmennaksjeloven.

Nærmere om prinsipper og praksis knyttet til eierstyring og selskapsledelse fremgår av egen redegjørelse som er publisert i eget kapittel i årsrapporten.

Revisjon

Konsernets eksterne revisor er PricewaterhouseCoopers AS. KPMG AS er intern revisor i banken. Internrevisjonen rapporterer til bankens styre.

Samfunnsansvar og bærekraft

SpareBank 1 Nordmøre har integrert bærekraft i vår strategi og vår daglige drift. Hensynet til bærekraft skal være gjennomgående i all vår virksomhet, både måten virksomheten drives på og de krav vi stiller til kunder, leverandører, ansatte og andre interessenter.

Både de miljømessige, sosiale og styringsmessige aspektene av bærekraft er viktig for vårt arbeid med dette.

Bankens redegjørelse for bærekraft og samfunnsansvar finnes i et eget kapittel i årsrapporten, Bærekraft og samfunn. Her står det om våre viktigste resultater av vårt bærekraftsarbeid og viktige mål for strategiperioden som kommer (2023-2025). Rapporteringen dekker hvordan banken jobber for å ivareta sitt samfunnsansvar innen arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold, ytre miljø/miljøpåvirkning og bekjempelse av økonomisk kriminalitet og korrupsjon. Det rapporteres i henhold til rapporteringsstandarden GRI (Global Reporting Initiativ).

Samfunnsengasjement

SpareBank 1 Nordmøre er en bank med stort samfunnsengasjement i vårt markedsområde. Vår misjon er å: «Skape verdier og bærekraftig utvikling for våre kunder, eiere og lokalsamfunnet.» I det ligger det at banken tar en viktig samfunnsrolle og et ansvar i lokalsamfunnet. I dette ligger blant annet å være:

• Samarbeidspartner og diskusjonspartner til næringslivskunder
• Bidragsyter og deltaker i næringsutviklingsprosjekter (bla ZURF programmet)
• Arrangør av næringslivskonferanser og seminarer
• Medeier i flere utviklings- og investeringsselskap
• Banken for gründere

I nærmere 200 år har SpareBank 1 Nordmøre sitt formål vært å ta del i samfunnsutviklingen som en lokal, engasjert og ansvarlig samfunnsaktør. Banken har røtter i mange sparebanker i vår region som har vært viktige samfunnsaktører i de områdene de ble etablert. Vi har skapt verdier og delt av vårt overskudd for å utvikle levende lokalsamfunn. I bankens samfunnsrolle ligger det en sterk verdiforankring.

Vårt samfunnsengasjement rommer både hverdagsliv, kulturliv og næringsliv og vi har derfor definert 5 hovestøtteområder: Kultur, kompetanse, idrett, hjertebank, og næringsutvikling.

SpareBank 1 Nordmøre sitt mål for vår sponsorvirksomhet er å bidra til trivsel og vekst i regionen, og å gi næring til ideer som bidrar til utvikling, modernisering og levende lokalsamfunn. Som et resultat av dette, har vi valgt å fokusere på sponsorater som jobber for et bredt og positivt tilbud i lokalmiljøene. Alle sponsoravtalene er basert på en kommersiell samarbeidsavtale hvor målet er gjensidig engasjement.

Barn og unge er en viktig del av målgruppen for bankens gavetildelinger. Gode vilkår for barn og unge gir gode vilkår for vår region. Banken ønsker å støtte gode tiltak som kommer allmenheten til gode. Det skal satses på bredde fremfor smale målgrupper, og lag fremfor enkeltutøvere.

Bankens arbeid innen sosiale forhold er aktiviteter ut over den klassiske arbeidshverdagen. Her inngår blant annet sosiale aktiviteter, sponsorat og undervisning i nærmiljøet. Banken har også retningslinjer på at overskudd skal deles i lokalmiljøet gjennom sponsorat og gavemidler.

En betydelig del av bankens overskudd går til gavemidler. Midlene deles hvert år ut til allmennyttig formål innenfor kultur, idrett, utdanning og næringsliv. Se flere detaljer omkring vårt samfunnsengasjement i kapittel Bærekraft og samfunn.

I forbindelse med banksammenslåingen i 2021 ble det etablert to stiftelser, Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank og Sparebankstiftelsen Nordvest. Stiftelsene får tilført betydelige midler gjennom utbytte fra bankens drift og resultater. Disse midlene forvalter stiftelsene i sin virksomhet, herunder utdeling av støtte til almennyttige formål.

Fortsatt drift

Styret bekrefter at forutsetningen for fortsatt drift er til stede, og årsregnskapet er avgitt under denne forutsetning. Det er styrets oppfatning at årsregnskap og noter gir et rettvisende bilde av utviklingen og resultatet av bankens virksomhet. Etter regnskapsårets utløp er det ikke inntrådt forhold som er av betydning for vurderingen av regnskapet.

Utsiktene fremover

2022 var det første hele driftsåret for SpareBank 1 Nordmøre, etter sammenslåingen av SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank i 2021.

På mange områder ble 2022 et godt år for banken. Rekordresultat og rekordstor vekst kommer som et resultat av synergieffekter etter sammenslåing, samt at mange dyktige og engasjerte medarbeidere i banken har lagt ned en meget god jobb ved å opprettholde et sterkt fokus på kunder, vekst og lønnsomhet. Samtidig har det blitt gjennomført intern kompetanseutvikling, forbedring og omstillingsprosesser gjennom året. Disse utviklingstiltakene og endringen gir et godt grunnlag for videre positiv utvikling for banken i 2023 og fremover.

Vårt konjunkturbarometer som ble lagt ut i november, viste at optimismen blant bedriftsledere i regionen ikke har vært lavere siden finanskrisen i 2008, med unntak av koronaens utbrudd i mars 2020. Vi opplever likevel at næringslivet fremdeles går bra i regionen.

Arbeidsledigheten er fortsatt svært lav med 1,5 % helt ledige i Møre og Romsdal ved utgangen av desember, og vi opplever også at privatkundene betjener sine lån som forutsatt. Dette styrker oss i troen på at vi får en god start på 2023.

Et sterkt resultat i 4. kvartal bidro til at konsernet i 2022 oppnådde tidenes beste resultat med et resultat før skatt på 390 millioner kroner. Aldri har banken eller de sammenslåtte bankene i sum oppnådd et bedre resultat.

Bankens egenkapitalavkastning for 4. kvartal ble på 15,8 % for morbanken og 14,4 % for konsernet. For hele 2022 endte egenkapitalavkastningen for morbanken på 10,5 % og for konsernet på 9,9 %. Målet for året var 10 %.

Med det utgangspunktet banken nå har etter sammenslåingen, mange gjennomførte forbedringstiltak samt de forventninger vi nå har til utviklingen i regionen, mener vi at det ligger godt til rette for en god egenkapitalavkastning i 2023.

Banken oppnådde også en historisk høy utlånsvekst, med mer enn 2,3 mrd kroner i økning. Med denne veksten har banken tatt større markedsandeler og bedret posisjonen som ledene bank i regionen.

Utlånsveksten inkludert kredittforetak endte på 8,4 % mot et mål på 8,0 %.

Med utgangspunkt i posisjonen banken har og de muligheter vi opplever i markedet vårt, med blant annet stor eiendomsomsetning og større investeringer i vår region, forventer vi å opprettholde utlånsveksten utover i 2023. Dette selv om høyere renter og en svakere boligprisutvikling forventes å bidra til nedgang i veksttakten for lån til husholdningene på landsbasis.

Det er fremdeles mørke skyer i horisonten, med betydelig usikkerhet og utfordrende makroøkonomiske forhold. Tross dette er flere analytikere nå mer optimistiske enn tidligere, og mener at sannsynlighet for en hard landing i norsk økonomi er redusert.

Banken har ved utgangen av 2022 god soliditet og ekstra god likviditet for å være best mulig rustet for den usikkerheten vi står overfor både nasjonalt og internasjonalt. Dette vil bidra til at vi kan være en sterk og engasjert støttespiller for våre kunder, samarbeidspartnere og lokalsamfunn også i tiden som kommer.

Kristiansund/Surnadal, 21.03.2023

ERKLÆRING FRA STYRET OG ADMINISTRERENDE DIREKTØR I SPAREBANK 1 NORDMØRE

Styret og administrerende direktør har i dag behandlet og fastsatt årsberetningen og årsregnskapet for SpareBank 1 Nordmøre, konsern og morbank, pr 31. desember 2022, inklusive sammendratte sammenligningstall pr 31. desember 2021.

Etter styrets og administrerende direktørs beste overbevisning er årsregnskapet for 2022 utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder, og opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av morbanken og konsernets eiendeler, gjeld og finansielle stilling og resultat som helhet pr 31. desember 2022.

Årsberetningen for konsernet og morbanken gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultat og stillingen til morbanken og konsernet og de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer morbanken og konsernet står overfor.

Kristiansund/Surnadal, 21.03.2023

Kristiansund - Grip Foto Johan Wildhagen/Palookaville

RESULTATREGNSKAP

Morbank		Konsern
2021	2022		Noter	2022	2021
460		752 Renteinntekter, beregnet etter effektiv rentes metode	4,18	752	460
33		57 Renteinntekter, øvrige	4,18	57	33
155		342 Rentekostnader	4,18	342	155
338		467 Netto renteinntekter		467	339
165		164 Provisjonsinntekter	4,19	164	165
11		12 Provisjonskostnader	4,19	12	11
2		2 Andre driftsinntekter	4,19	85	83
155		154 Netto provisjons- og andre inntekter		237	236
26		34 Utbytte		34	26
61		27 Netto resultat fra eierinteresser	39	11	46
-15		49 Netto resultat fra andre finansielle instrumenter	20	49	-15
72		111 Netto resultat fra finansielle eiendeler		95	57
566		732 Sum netto inntekter		799	632
127		146 Personalkostnader	21,23	202	180
228		162 Andre driftskostnader	4,22	178	242
356		308 Sum driftskostnader før nedskrivning på utlån og garantier		381	422
210		424 Driftsresultat før nedskrivning på utlån og garantier		418	210
35		28 Nedskrivning på utlån og garantier	4,11	28	35
175		396 Driftsresultat før skatt		390	175
26		55 Skattekostnad	24	58	29
149		341 Resultat før øvrige resultatposter		333	146
11		15 Hybridkapitaleierenes andel av periodens resultat		15	11
138		326 Majoritetens andel av periodens resultat		316	131
		Minoritetens andel av periodens resultat		2	4
6,10		14,15 Resultat per egenkapitalbevis ek renter på hybridkapitalen	41	13,79	5,97
		Utvidet resultatregnskap
149		341 Resultat etter skatt		333	146
		Poster som ikke kan bli reklassifisert over resultatet
-4		12 Estimatavvik pensjoner	23	12	-4
1		-3 Skatteeffekt estimatavvik pensjoner	24	-3	1
0		0 Verdiregulering virkelig verdi bygg	31	0	0
0		0 Skatteeffekt verdiregulering virkelig verdi bygg	24	0	0
		Poster som kan bli reklassifisert over resultatet
5		-5 Verdiendring på utlån klassifisert til virkelig verdi	28	-5	5
		Andre inntekter og kostnader tilknyttet foretak og FKV		0	0
-1		1 Skatteeffekt	24	1	-1
1		5 Sum periodens utvidede resultat		5	1
150		346 Totalresultat		338	147
		15 Hybridkapitaleierenes andel av periodens totalresultat		15	11
		331 Majoritetens andel av periodens totalresultat		321	132
		Minoritetens andel av periodens totalresultat		2	4

BALANSE

Morbank				Konsern
31.12.2021	31.12.2022		Noter	31.12.2022	31.12.2021
		Eiendeler
80		80 Kontanter og fordringer på sentralbanker	14	80	80
1 037		1 792 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	7, 14, 28	1 793	1 039
21 312		22 098 Utlån til og fordringer på kunder	4,8,10,11,12,13,28	22 098	21 311
1 811		1 819 Sertifikater, obligasjoner og rentefond	14,25,28,29	1 819	1 811
2		33 Finansielle derivater	29	33	2
758		695 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser	2, 28,29	697	760
32		31 Investering i konsernselskaper	39	0	0
87		110 Investering i eierinteresser	39	196	190
217		221 Varige driftsmidler	31	223	219
29		27 Immaterielle eiendeler	32	69	72
66		126 Andre eiendeler	24,31,34	161	99
25 431		27 031 Sum eiendeler		27 169	25 583
		Gjeld
15 961		16 514 Innskudd fra og gjeld til kunder	4,16,28,35	16 508	15 950
5 795		6 469 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 16,28,36		6 469	5 795
18		46 Finansielle derivater 30		46	18
97		86 Annen gjeld og forpliktelser 23,24,37		117	133
23		72 Betalbar skatt 24		74	26
25		18 Utsatt skatt 24		22	28
301		303 Ansvarlig lånekapital	16,28,38	303	301
22 221		23 507 Sum gjeld		23 539	22 252
		Egenkapital
909		906 Eierandelskapital	41	906	909
116		118 Overkursfond		118	116
131		214 Utjevningsfond	41	214	131
1 712		1 896 Sparebankens fond		1 896	1 712
49		47 Fond for urealiserte gevinster		47	49
13		15 Gavefond		15	13
245		285 Fondsobligasjon klassifisert som egenkapital	285	245
36		43 Annen egenkapital	58	48
		Fond for vurderingsforskjeller		86	103
		Minoritetsinteresser		5	5
3 211		3 524 Sum egenkapital	5	3 630	3 331
25 431		27 031 Sum gjeld og egenkapital		27 169	25 583

Kristiansund/Surnadal, 21.03.2023 I styret for SpareBank 1 Nordmøre

		SPA RE BA NK 1 N
Fond for vurderings forskjeller	Minoritets interesser	Sum OR egen DM kapital ØR
		E I

ENDRING I EGENKAPITAL

1 N Morbank OR DM ØR	Eierandels kapital	Overkurs fond	Utjevnings fond	Spare bankens fond	Gavefond	Fond for urealiserte gevinster	Fondsobl. kl. som egen kapital	Annen egen kapital	Sum egen kapital
E I Egenkapital pr 01.01.21	224	8	68	1 617	16	51	185	10	2 180
ÅR Fusjon Surnadal Sparebank SR	671	108	22	22	3		60	23	908
AP Resultat			55	73	10			11	149
PO Resultateffekter ført over utvidet RT resultat 20								1	1
22 Utbetalt renter på fondsobl. klass som EK								-11	-11
Nytegnet fondsobl. klass som EK							85		85
Innløst fondsobl. klass som EK							-85		-85
Avskrivning på verdiregulering						-2		2	0
Utbetalt utbytte			-15						-15
Utdelt fra gavefond					-17				-17
Kjøp og salg egne egenkapitalbevis	11	2							14
Egenkapital pr 31.12.21	906	118	131	1 712	13	49	245	36	3 211
Egenkapital pr 01.01.22	906	118	131	1 712	13	49	245	36	3 211
Resultat			128	184	14			15	341
Resultateffekter ført over utvidet resultat								5	5
Utbetalt renter på fondsobl. klass som EK								-15	-15
Nytegnet fondsobl. klass som EK							200		200
Innløst fondsobl. klass som EK							-160		-160
Avskrivning på verdiregulering						-2		2	0
Utbetalt utbytte			-45						-45
Utdelt fra gavefond					-12				-12
Egenkapital pr 31.12.22	906	118	214	1 896	15	47	285	43	3 524

Konsern	Eier andels kapital	Over kurs fond	Utjevnings fond	Spare bankens fond	Gavefond	Fond for urealiserte gevinster	Fondsobl. kl. som egen kapital	Annen egen kapital	Fond for vurderings forskjeller	Minoritets interesser	Sum egen kapital
Egenkapital pr 01.01.21	224	8	68	1 617	16	51	185	24	99	13	2 307
Fusjon Surnadal Sparebank	671	108	22	22	3	0	60	23			ÅR 908 SR
Utbetalt renter på fondsobl. klass som EK								-11			AP -11 PO
Nytegnet fondsobl. klass som EK							85				RT 85 20 22
Innløst fondsobl. klass som EK							-85				-85
Resultat			55	73	10			-1	5	4	146
Estimatavvik pensjon								-3			-3
Avskrivning på verdiregulering						-2		2			0
Utbetalt utbytte			-15								-15
Utdelt fra gavefond					-17						-17
Veriendring på utlån klassifisert til virkelig verdi								4			4
Kjøp og salg egne egenkapitalbevis	11	2									14
Andre inntekter og kostnader fra FKV									0		0
Andre endringer								9	-1	-11	-3
Egenkapital pr 31.12.21	906	118	131	1 712	13	49	245	48	103	5	3 331
Egenkapital pr 01.01.22	906	118	131	1 712	13	49	245	48	103	5	3 331
Resultat			128	184	14			18	-13	2	333
Resultateffekter ført over utvidet resultat								5	0		5
Utbetalt renter på fondsobl. klass som EK								-15			-15
Nytegnet fondsobl. klass som EK							200				200
Innløst fondsobl. klass som EK							-160				-160
Avskrivning på verdiregulering						-2		2			0
Utbetalt utbytte			-45								-45
Utdelt fra gavefond					-12						-12
Kjøp og salg egne egenkapitalbevis	0										0
Andre endringer								-1	-4	-2	-6
Egenkapital pr 31.12.22	906	118	214	1 896	15	47	285	58	86	5	3 630

SPAREBANK 1 NORDMØRE I

ÅRSRAPPORT 2022

60 61KONTANTSTRØMOPPSTILLING

	Morbank		Konsern
2021 2022			2022	2021
-7 159		-805 Endring utlån kunder	-804	-7 155
541		752 Renteinnbetaling på utlån til kunder	752	541
5 327		552 Endring innskudd kunder	547	5 316
-91		-170 Renteutbetalinger på innskudd fra kunder	-170	-91
-754		-11 Endring sertifikater og obligasjoner	-11	-754
-87		-149 Renteutbetaling på gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	-149	-87
166		152 Provisjonsinnbetalinger	235	247
-400		-302 Utbetalinger til drift	-375	-466
-16		-55 Betalt skatt	-55	-16
1 035		-115 Andre tidsavgrensninger	-128	1 025
-1 437		-151 A Netto kontantstrøm fra virksomhet	-156	-1 439
-64		27 Investering i varige driftsmidler	29	-62
0		0 Innbetaling fra salg av varige driftsmidler	0	0
88		62 Utbytte og resultat fra investeringer	62	88
-302		-113 Kjøp av aksjer og fond	-110	-299
52		216 Salg av aksjer og fond	216	52
-226		191 B Netto kontantstrøm fra investeringer	196	-222
2 425		2 275 Opptak gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	2 275	2 425
-730		-1 577 Tilbakebetaling gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	-1 577	-730
200		0 Opptak ansvarlig lånekapital	0	200
-301		0 Tilbakebetaling ansvarlig lånekapital	0	-301
0		200 Låneopptak obligasjon klassifisert som EK	200	0
0		-160 Tilbakebetaling obligasjon klassifisert som EK	-160	0
-11		-15 Renter på fondsobligasjon klassifisert som egenkapital	-15	-11
-4		-4 Utbetaling knyttet til leieforpliktelse	-4	-4
0		0 Kjøp av egne aksjer	0	0
14		0 Salg av egne aksjer	0	14
-13		-12 Utbetalt fra gavefond	-12	-13
-15		-45 Utbetalt utbytte	-45	-15
1 565		662 C Netto kontantstrøm fra finansiering	662	1 565
-98		703 A+B+C Netto endring likvider i året	701	-96
1 023		925 Likviditetsbeholdning periodens start	927	1 023
925		1 627 Likviditetsbeholdning periodens slutt	1 629	927
		Likviditetsbeholdning spesifisert
80		80 Kontanter og fordringer på sentralbanker	80	80
845		1 548 Fordringer på kredittintitusjoner uten oppsigelsestid	1 549	848

925 1 627 Likviditetsbeholdning 1 629 927

Likviditetsbeholdningen inkluderer kontanter og fordringer på sentralbanken, samt den del av sum utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid som gjelder rene plasseringer i kredittinstitusjoner. Kontantstrømsoppstillingen viser hvordan morbanken og konsernet har fått tilført likvide midler og hvordan disse er brukt. Totalt ble likviditetsbeholdningen i konsernet økt med 701 millioner i 2022.

	1 Generell informasjon	62
	2 Regnskapsprinsipper	63
	3 Kritiske estimater og vurderinger vedrørende bruk av regnskapsprinsipper	68
	4 Segmentinformasjon	69
	5 Kapitaldekning	70
	6 Finansiell risikostyring	72
	7 Utlån til og fordringer på kredittistitusjoner	74
	8 Utlån til og fordringer på kunder	75
	9 Overføring av utlån til kredittforetak	79
	10 Aldersfordeling på forfalte, men ikke nedskrevne utlån	80
	11 Nedskrivning på utlån og garantier	80
	12 Kreditteksponering for hver interne risikorating	88
	13 Maksimal kreditteksponering, ikke hensyntatt pantstillelser	88
	14 Kredittkvalitet per klasse av finansielle eiendeler	89
	15 Markedsrisiko knyttet til renterisiko	90
	16 Likviditetsrisiko / Gjenværende kontraktsmessig løpetid på forpliktelser	91
	17 Forfallsanalyse av eiendeler og forpliktelser	93
	18 Netto renteinntekter	94
	19 Netto provisjons- og andre inntekter	95
	20 Inntekter fra andre finansielle investeringer	95
	21 Personalkostnader	96
	22 Andre driftskostnader	96
	23 Pensjoner	97
	24 Skatt	99
	25 Sertifikater, obligasjoner og rentefond	100
	26 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser	101
	27 Klassifikasjon av finansielle instrumenter	102
	28 Virkelig verdi på finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost	103
	29 Vurdering av virkelig verdi på finansielle instrumenter	104
	30 Finansielle derivater	106
	31 Varige driftsmidler	107
	32 Immaterielle eiendeler	108
	33 Leieavtaler	109
	34 Andre eiendeler	110
	35 Innskudd fra og gjeld til kunder	111
36	Gjeld ved utstedelse av verdipapirer og ansvarlig lånekapital	112
	37 Annen gjeld og forpliktelser	113
	38 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån	114
	39 Investeringer i eierinteresser	115
	40 Vesentlige transaksjoner med nærstående selskaper	116
	41 Eierandelskapital- og eierstruktur	117
	42 Finansielle instrumenter og motregning	121
	43 Hendelser etter balansedagen	121
44	Virksomhetssammenslutning og proforma regnskapstall	122

Kredittrisiko
Markedsrisiko
Likviditetsrisiko
Resultatregnskap
Balanse
	Gjeld ved utstedelse av verdipapirer og ansvarlig lånekapital
Øvrige opplysninger

NOTER

Virksomhetssammenslutning og proforma regnskapstall

Note 1 Generell informasjon

Konsernet SpareBank 1 Nordmøre

Konsernet SpareBank 1 Nordmøre består av morbanken og 69 % av SpareBank 1 Økonomipartner Nordmøre AS. Selskapene er fullkon solidert. Ut over dette har banken eierandeler i felles kontrollerte virksomheter i SpareBank 1-alliansen som påvirker konsernregnska pet for 2022. For fullstendig oversikt over konsernets struktur og detaljert informasjon, se note 39.

SpareBank 1 Nordmøre er en av 9 eierbanker i Samarbeidende Sparebanker AS, som sammen med SpareBank 1 SR-Bank ASA, SpareBank 1 Nord-Norge, og SpareBank 1 SMN hver eier 19,5 % av finanskonsernet SpareBank 1 Gruppen AS. Sammen med Sparebank 1 Østlandet (12,4 % eierandel) utgjør disse eierne SpareBank 1-allian sen, som SpareBank 1 Nordmøre er en aktiv deltager i. Alliansen er et bank- og forsikringssamarbeid og samlet sett en av de største til bydere av finansielle produkter og tjenester i det norske markedet. Bankene i SpareBank 1-alliansen distribuerer SpareBank 1 Gruppens produkter og samarbeider på sentrale områder som merkevare, arbeidsprosesser, kompetansebygging, IT-drift, systemutvikling og innkjøp. Sparebank 1 Nordmøre har inngått strategisk samarbeids avtale med LO og LO favør.

Via samarbeidet i Alliansen er SpareBank 1 Nordmøre en totalle verandør av produkter og tjenester innen finansiering, sparing og plassering, forsikring og betalingsformidling. Banken er medeier i EiendomsMegler 1 som tilbyr eiendomsmegling i hele Midt-Norge. Den 3. mai 2021 ble det gjennomført sammenslåing av SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank med regnskapsmessig effekt fra samme dato. Fusjonen er behandlet etter oppkjøpsmetoden i samsvar med IFRS 3.

Beskrivelse av virksomheten

SpareBank 1 Nordmøre er en sparebank som har sitt primære markedsområde i Møre og Romsdal samt sentrale og sørlige deler av Trøndelag. Banken har et godt utbygd kontornett med kontorer i kommunene Trondheim, Smøla, Heim, Kristiansund, Averøy, Tingvoll, Hustadvika, Gjemnes, Molde og Ålesund.

SpareBank 1 Nordmøre har røtter tilbake til 5. april 1835 da Kristi ansunds Sparebank startet sin virksomhet. Banken føler et særskilt ansvar for å bidra til en positiv utvikling for næringsliv og privatper soner i Møre og Romsdal. Banken har sin største markedsandel på Nordmøre. I Trøndelag, Romsdal og på Sunnmøre er banken i en utfordrerposisjon. Årsregnskapet og konsernregnskapet for 2022 ble godkjent av styret i SpareBank 1 Nordmøre den 21. mars 2023. SpareBank 1 Nordmøre har sin egen hjemmeside på www.bank.no. Banken sine egenkapitalbevis ble 2. oktober 2017 børsnotert på Oslo Børs under tickeren SNOR og har også børsnoterte obligasjo ner og er dermed underlagt børsregelverket.

Note 2 Regnskapsprinsipper

Grunnlaget for utarbeidelse av det konsoliderte årsregnskapet Årsregnskapet for morbanken og konsernet er utarbeidet i samsvar med Internasjonale standarder for finansiell rapportering (IFRS) som er godkjent av EU. Dette omfatter også tolkninger fra IFRS fortolkningskomité (IFRIC). Årsregnskapet behandles av generalforsamlingen 29.03.2023 for endelig godkjennelse. Frem til endelig godkjennelse har styret myndighet til å endre årsregnskapet.

Målegrunnlaget for konsernregnskapet er historisk kost med unntak for finansielle eiendeler og gjeld til virkelig verdi over resultat og bankbygg til virkelig verdi.

Presentasjonsvaluta

Presentasjonsvalutaen er norske kroner (NOK), som også er bankens funksjonelle valuta. Alle beløp i notene er angitt i hele millioner kroner med mindre noe annet er angitt.

Konsolidering

Konsernregnskapet omfatter banken og alle dens datterforetak som ikke er vurdert som uvesentlige i forhold til å forstå omfanget og resultatet for konsernet. Som datterforetak regnes alle foretak hvor banken har kontroll, dvs. makt til å styre et foretaks finansielle og driftsmessige prinsipper i den hensikt å oppnå fordeler av foretakets aktiviteter.

Datterforetak er konsolidert fra det tidspunkt banken har overtatt kontroll, og tas ut av konsolideringen fra det tidspunkt banken ikke lenger har kontroll. I morbanken er datterselskapene regnskapsført etter kostmetoden. Utbytte og konsernbidrag inntektsføres i morbanken i samme år som utbyttet eller konsernbidraget vedtas i datterselskapet.

Felleskontrollert virksomhet

Felleskontroll innebærer at SpareBank 1 Nordmøre gjennom avtale utøver felles kontroll sammen med andre deltakere. Felleskontrollerte foretak regnskapsføres etter egenkapitalmetoden i bankens konsernregnskap og kostmetoden i selskapsregnskapet. Utbytte regnskapsføres samme år som utbyttet vedtas av det underliggende selskapet.

SpareBank 1 Nordmøre har indirekte eierposter i SpareBank 1 Gruppen AS gjennom sin aksjepost i Samarbeidende Sparebanker AS. Investeringen klassifiseres som felles kontrollert virksomhet på grunn av de avtalene eierne av selskapet har inngått.

Innregning og fraregning av finansielle eiendeler og forpliktelser

Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes på handledagen, det vil si tidspunktet banken blir part i instrumentenes kontraktsmessige betingelser. Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmene fra den finansielle eiendelen er utløpt, eller når rettighetene til kontantstrømmene fra eiendelen er overført på en slik måte at risiko og avkastning knyttet til eierskapet i det alt vesentlige er overført. Finansielle forpliktelser fraregnes når de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt. Modifiserte eiendeler og forpliktelser. Dersom det gjøres modifiseringer eller endringer i vilkårene til en eksisterende finansiell eiendel eller forpliktelse behandles instrumentet som en ny finansiell eiendel dersom de reforhandlede vilkårene er vesentlig forskjell fra de gamle vilkårene. Dersom vilkårene er vesentlig forskjellig fraregnes den gamle finansielle eiendelen eller forpliktelsen, og en ny finansiell eiendel eller forpliktelse innregnes. Generelt vurderes et utlån til å være en ny finansiell eiendel dersom det utstedes ny lånedokumentasjon, samtidig som det foretas ny kredittprosess med fastsettelse av nye lånevilkår.

Dersom det modifiserte instrumentet ikke vurderes å være vesentlig forskjellig fra det eksisterende instrumentet, anses instrumentet regnskapsmessig å være en videreføring av det eksisterende instrumentet. Ved en modifisering som regnskapsføres som en videreføring av eksisterende instrument, diskonteres de nye kontantstrømmene med instrumentets opprinnelige effektive rente og eventuell forskjell mot eksisterende resultatføres.

Utlån og tap på utlån

Måling av utlån avhenger i henhold IFRS 9 av forretningsmodell.

Gjeldsinstrumenter, herunder utlån, med kontraktfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell med formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer skal i utgangspunktet måles til amortisert kost. Bedriftsmarkeds porteføljen til konsernet tilfredsstiller disse kriteriene og måles, med unntak av fastrenteutlån, til amortisert kost.

Instrumenter med kontraktfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell med formål både å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og salg, skal i utgangspunktet måles til virkelig verdi med verdiendringer over OCI, med renteinntekt, valutaomregningseffekter og eventuelle nedskrivninger presentert i det ordinære resultatet. Verdiendringer ført over OCI skal reklassifiseres til resultatet ved salg eller annen avhendelse av eiendelene. Dette har medført at hele PM porteføljen med unntak av fastrenteutlån etter IFRS 9 reklassifiseres til målt til virkelig verdi over OCI. Øvrige gjeldsinstrumenter skal måles til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Dette gjelder instrumenter med kontantstrømmer som ikke bare er betaling av normal rente (tidsverdi av penger, kredittmargin og andre normale marginer knyttet til utlån og fordringer) og hovedstol, og instrumenter som holdes i en forretningsmodell hvor formålet i hovedsak ikke er mottak av kontraktfestede kontantstrømmer.

Instrumenter som i utgangspunktet skal måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over OCI kan utpekes til måling til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet dersom dette eliminerer eller vesentlig reduserer et regnskapsmessig misforhold. Vurdering av fastrenteutlån til amortisert kost, vil medføre et regnskapsmessig misforhold og SpareBank 1 Nordmøre har valgt å måle disse til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet.

Tapsavsetninger på brutto utlån og garantier

Etter IFRS 9 skal tapsavsetningene innregnes basert på forventet kredittap (ECL). Den generelle modellen for tapsavsetninger av finansielle eiendeler i IFRS 9 gjelder for finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over utvidet resultat (OCI), og som ikke hadde inntrufne tap ved første gangs balanseføring. I tillegg er lånetilsagn og finansielle garantikontrakter som ikke måles til virkelig verdi over resultatet omfattet.

Målingen av avsetningen for forventet tap i den generelle modellen avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden første gangs balanseføring. Ved førstegangs balanseføring og når kredittrisikoen ikke har økt vesentlig etter førstegangs balanseføring skal det avsettes for 12 måneders forventet tap. 12 måneders forventet tap er det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til mislighold som inntreffer de neste 12 månedene. Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig etter førstegangsinnregning skal det avsettes for forventet tap over hele levetiden.

Forventet kredittap er beregnet basert på nåverdien av alle kontantstrømmer over gjenværende forventet levetid, dvs. forskjellen mellom de kontraktsmessige kontantstrømmer i henhold til kontrakten og den kontantstrømmen som banken forventer å motta, diskontert med effektiv rente på instrumentet.

Nedskrivningsmodellen

Tapsanslaget lages kvartalsvis og bygger på data i datavarehuset som har historikk over konto- og kundedata for hele kredittporteføljen. Tapsestimatene beregnes basert på 12 måneders og livslang sannsynlighet for mislighold (probability of default – PD), tap ved mislighold (loss given default – LGD) og eksponering ved mislighold (exposure at default – EAD). Datavarehuset inneholder historikk for observert PD og observert LGD og danner grunnlag for å lage gode estimater på fremtidige verdier for PD og LGD. Tapsestimatene overstyres hvis individuelle vurderinger tilsier en annen tapsrisiko. Se nærmere beskrivelse under av dette i note 11 Nedskrivning på utlån og garantier.

Kontanter og fordringer på sentralbanker samt utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner er holdt utenfor tapsvurderingene med bakgrunn i lav kredittrisiko.

I tråd med IFRS 9 grupperer banken sine utlån i tre trinn:

TRINN 1:

Dette er startpunkt for alle finansielle eiendeler omfattet av den generelle tapsmodellen. Alle eiendeler som ikke har vesentlig høyere kredittrisiko enn ved førstegangsinnregning får en avsetning for tap som tilsvarer 12 måneders forventet tap. I denne kategorien ligger alle eiendeler som ikke er overført til trinn 2 eller 3. I modellen forutsettes at kunder med PD på 0,6 % eller lavere kan kategoriseres som lav risiko og defineres som kategori 1 uavhengig av endring i PD.

TRINN 2:

I trinn 2 i tapsmodellen er eiendeler som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning, men hvor det ikke er objektive bevis på tap. For disse eiendelene skal det avsettes for forventet tap over levetiden. I denne gruppen finner vi kontoer med vesentlig grad av kredittforverring, men som på balansedato tilhører kunder som er klassifisert som friske. Når det gjelder avgrensning mot trinn 1, definerer banken vesentlig grad av kredittforverring ved å ta utgangspunkt i hvorvidt et engasjements beregnede misligholdssannsynlighet (PD) har økt vesentlig. Følgende regler for kategorisering av trinn 2 gjelder:

• 1. En konto skal ha kategori 2 når kontoen er i overtrekk eller har restanse på 30 dagers varighet eller mer
• 1. En konto skal ha kategori 2 når den tilhører en kunde som har blitt satt til særlig oppfølging. Kriteriene for dette fastsetter banken og kontoen settes i kategori 2 manuelt. Kriteriene kan bl.a. inneholde at kunden er på watchlist eller at kontoen er i såkalt forbearance.

• Kontoen skal flyttes tilbake i kategori 1 når: a) Kunden fjernes fra watchlist/forbearance, eller b)Engasjementet blir restrukturert med vilkår som tar hensyn til forholdene som forårsaket at kunden kom på watchlist/ forbearance

• En konto skal ha kategori 2 når kundens PD har økt med over 150 prosent til et nivå over 0,60 prosent. Endringen måles ved å sammenligne kundens 12 måneders PD samme måned som kontoen ble opprettet/fornyet («PD_IB») med kundens 12 måneders PD for måneden det rapporteres på («PD_UB»).

TRINN 3:

I trinn 3 i tapsmodellen er eiendeler, som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden innvilgelse og hvor det er objektive bevis på tap på balansedato. For disse eiendelene skal det avsettes for forventet tap over levetiden.

Det benyttes ikke makroøkonomiske tall direkte inn i modellen, men modellen tillater scenariovekting på porteføljenivå der det er mulig å overstyre vekten for tre makroøkonomiske scenario. Vektingen holdes stabil såfremt det ikke skjer noe vesentlig om underbygger justering. Vektingen til SpareBank 1 Nordmøre har i hele 2022 vært satt til 80/10/10. Scenarioene har vært gjennstand for negativ justering utover 2022 i tråd med makroanalysene til Norges Bank og SSB.

Scenario 1: «Base case». Det scenarioet man tror mest på, avviker ikke vesentlig fra dagens situasjon. Her legges det til grunn makroøkonomiske prognosene (for eksempel til Norges Bank), men banken kan ha grunner til å avvike fra dette f.eks. når bankens markedsområde utvikler seg annerledes enn landet totalt sett. Dette scenarioet er vektet 80 %.

Scenario 2: «Worst case». Økonomiske utsikter er dårligere enn scenario 1 (gitt at man faktisk ikke er i og står overfor en fortsatt alvorlig lavkonjunktur). Her legges det til grunn en lavkonjunktur tilsvarende det man bruker i ICAAP. PD og LGD er vesentlig høyere enn i scenario 1, tilsvarende nivåene ved forrige finanskrise, justert for endringer i porteføljekvalitet. Dette scenarioet er vektet 10 %.

Scenario 3: «Best case». Økonomiske utsikter som er bedre enn scenario 1. Her legges det til grunn et PD og LGD-nivå som kan forventes i et år da norsk økonomi er i en god konjunktursituasjon med høy oljepris, meget lav arbeidsledighet og lav rente. Dette scenarioet er vektet 10 %.

Overtatte eiendeler

Som ledd i behandlingen av misligholdte lån og garantier, overtar banken i enkelte tilfeller eiendeler som har vært stilt som sikkerhet for slike engasjementer. Ved overtakelse verdsettes eiendelene til antatt realisasjonsverdi. Overtatte eiendeler som skal realiseres, klassifiseres som beholdninger eller anleggsmidler holdt for salg, og regnskapsføres etter henholdsvis IAS 2 eller IFRS 5.

Immaterielle eiendeler

Immaterielle eiendeler består av identifisert merverdi knyttet til oppkjøpte kunderelasjoner samt goodwill i konsernet SpareBank 1 Nordmøre. Goodwill oppstår som differanse mellom virkelig verdi av vederlaget ved kjøp av en virksomhet og virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og forpliktelser. Goodwill avskrives ikke, men er gjenstand for en årlig nedskrivningstest i samsvar med IAS 36 med sikte på å avdekke et eventuelt verdifall. Kunderelasjonen avskrives over forventet utnyttbar levetid.

Derivater

Alle derivater måles og klassifiseres i utgangspunktet til virkelig verdi med verdiendring over resultatet, men derivater som er utpekt som sikringsinstrumenter regnskapsføres i tråd med prinsippene for sikringsbokføring.

Sikringsbokføring

Banken benytter virkelig verdi sikring for å styre sin renterisiko for gjeld ved utstedelse av verdipapirer til fastrente. Banken vurderer og dokumenterer sikringens effektivitet, både ved førstegangs klassifisering og på løpende basis. Ved virkelig verdi sikring blir sikringsinstrumentet regnskapsført til virkelig verdi og sikringsobjektet blir regnskapsført til amortisert kost justert for endring i virkelig verdi av den sikrede risiko.Endringer i disse verdiene blir resultatført.

Banken har ingen kontrakter som kvalifiserer forkontantstrømsikring.

Overføring av utlån

Banken har inngått avtale om juridisk salg av utlån med høy sikkerhet og pant i fast eiendom til SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS. I tråd med forvaltningsavtale mellom banken og kredittforetakene forestår banken forvaltning av utlånene og opprettholder kundekontakten. Banken mottar et vederlag i form av provisjon for de plikter som følger med forvaltning av utlånene. Det vises til beskrivelse i note 9 og 37.

Eiendom, anlegg og utstyr

Eiendom, anlegg og utstyr omfatter bygninger, tomter og driftsløsøre. Egne eide bygg verdireguleres periodisk hvert 3-5 år til virkelig verdi, som danner basis for lineære avskrivninger over forventet levetid. Siste innhentede verdier er pr Q3 2020 og disse verdiene er reflektert i regnskapet. Verdivurderingen utføres av uavhengige takstmenn hyppig nok til at den virkelige verdien av byggene ikke avviker vesentlig fra balanseført verdi. Øvrige bygninger og driftsløsøre førsteganginnregnes til anskaffelseskost og avskrives deretter lineært over forventet levetid. Ved fastlegging av avskrivningsplan splittes de enkelte eiendeler i nødvendig utstrekning opp i komponenter med forskjellig levetid, og det tas hensyn til estimert restverdi. Eiendom, anlegg og utstyr som hver for seg er av liten betydning, eksempelvis PC-er og annet kontorutstyr, vurderes ikke individuelt for restverdier eller verdifall, men vurderes som grupper. Tomter er bokført til kostpris fratrukket nedskrivninger. Kostpris inkluderer alle direkte henførbare kostnader knyttet til kjøpet av eiendelen.

Økninger i balanseført verdi som følge av verdiregulering av egne eide bygg føres over utvidet resultat til Fond for urealiserte gevinster i balansen. Hvert år overføres differansen mellom resultatførte avskrivninger, som er basert på driftsmidlenes verdiregulerte verdi, og de avskrivningene som ville blitt gjort basert på anskaffelseskost, fra Fond for urealiserte gevinster til Sparebankens fond. Nedreguleringer av tidligere verdiøkninger føres motsatt av verdiøkningene, inntil nedreguleringene eventuelt overstiger tidligere økninger. I så fall resultatføres ytterligere nedreguleringer.

Etterfølgende utgifter balanseføres som driftsmidler i den grad dette representerer påkostninger som kan måles pålitelig og øker driftsmidlenes fremtidige økonomiske fordeler som kommer banken til gode. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader resultatføres i den perioden disse pådras.

Leieavtaler

Ved inngåelse av en kontrakt vurderer banken om kontrakten inne holder en leieavtale. Kontraktene inneholder en leieavtale dersom kontrakten overfører retten til å ha kontroll med bruken av en identi fisert eiendel i en periode i bytte om et vederlag.

IFRS 16 inneholder valgmulighet til å unnlate å innregne bruksretten og leieforpliktelsen for en leieavtale dersom leieavtalen er kortsiktig (under 12 måneder) eller den underliggende eiendelen har lav verdi. Banken har benyttet seg benyttet seg av dette unntaket. For disse leieavtalene blir kostnaden innregnet lineært over leieperioden.

For øvrige leieavtaler innregner banken på iverksettelsestidspunktet en bruksrett og en leieforpliktelse.

Leieforpliktelsen måles ved førstegangsinnregning til nåverdien av leiebetalinger som ikke er betalt på tidspunkt for regnskapsavleggelsen. Diskonteringsrenten som blir benyttet er foretaket/konsernets marginale lånerente. Ved etterfølgende målinger måles leasingforpliktelsen til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metoden. Leieforpliktelsen måles på nytt når det skjer en endring i fremtidige leiebetalinger som oppstår som følge av endring i en indeks eller hvis banken endrer vurdering om den vil utøve forlengelses- eller termineringsopsjoner. Når leasingforpliktelsen måles på nytt på denne måten, foretas en tilsvarende justering av balanseført verdi av bruksretten, eller blir ført i resultatet dersom den balanseførte verdien av bruksretten er redusert til null.

Ved første gangs innregning i balansen måles bruksretten til anskaffelseskost dvs. leieforpliktelsen (nåverdi av leiebetalingene) pluss forskudsleiepluss og eventuelle direkte anskaffelseskostnader. I etterfølgende perioder måles bruksretten ved anvendelse av en anskaffelsesmodell.

Bruksretten inngår i linjen Andre eiendeler mens leieforpliktelsen inngår i linjen Annen gjeld og balanseført forpliktelse.

Transaksjoner og beholdninger i utenlandsk valuta

Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved transaksjonskursen. Gevinst og tap knyttet til gjennomførte transaksjoner eller til omregning av beholdninger av pengeposter på balansedagen innregnes i resultatregnskapet under netto resultat fra andre finansielle instrumenter. Bankens beholdning av valuta begrenser seg til beholdning i 2 minibanker.

Skatt

Resultatført skatt består av periodeskatt (betalbar skatt) og endring i utsatt skatt. Periodeskatt er beregnet skatt på årets skattepliktige resultat.

Utsatt skatt regnskapsføres etter gjeldsmetoden i samsvar med IAS 12. Det beregnes forpliktelse eller eiendel ved utsatt skatt på midlertidige forskjeller, som er differansen mellom balanseført verdi og skattemessig verdi på eiendeler og forpliktelser. Det beregnes likevel ikke forpliktelse eller eiendel ved utsatt skatt på goodwill som ikke gir skattemessige fradrag, og heller ikke på førstegangsinnregnede poster som verken påvirker regnskapsmessig eller skattepliktig resultat. Formuesskatt regnes ikke som skatt etter IAS 12 og er ført som driftskostnad.

Det beregnes en eiendel ved utsatt skatt på fremførbare skattemessige underskudd. Eiendel ved utsatt skatt innregnes bare i det omfang det forventes fremtidige skattepliktige resultater som gjør det mulig å utnytte den tilhørende skattefordelen.

Skatteeffekten på poster som føres over utvidet resultat føres i samme oppstilling.

Gjeld ved utstedelse av verdipapirer

Lån innregnes første gang til opptakskost. Dette er virkelig verdi av det mottatte vederlaget etter fradrag av transaksjonsutgifter. Lån måles deretter til amortisert kost. Enhver forskjell mellom opptakskost og oppgjørsbeløpet ved forfall blir dermed periodisert over lånetiden ved hjelp av lånets effektive rente. Det benyttes ikke virkelig verdi opsjon for konsernets gjeld.

Ansvarlige lån og fondsobligasjoner

Ansvarlige lån har prioritet etter all annen gjeld. Ansvarlige lån klassifiseres som ansvarlig lånekapital i balansen. Flytende ansvarlig lån måles etter amortisert kost slik som andre langsiktige lån med flytende rente.

En fondsobligasjon er en obligasjon med pålydende rente, men konsernet har ingen plikt til å betale ut renter i en periode hvor det ikke utbetales utbytte, og investor har heller ikke senere krav på renter som ikke er utbetalt, det vil si rentene akkumuleres ikke.

Fondsobligasjonene klassifiseres som gjeld i balansen dersom de tilfredsstiller definisjonen av finansiell forpliktelse i henhold til IAS 32. Renter på fondsobligasjoner klassifisert som gjeld resultatføres. Fondsobligasjoner som ikke tilfredsstiller betingelsene klassifiseres som egenkapital. Renter på slike fondsobligasjoner presenteres ikke som rentekostnad i resultatet, men som en reduksjon i egenkapitalen. Skatteeffekten på disse rentene presenteres som skattekostnad i resultatet.

Pensjoner

Banken dekker sine pensjonsforpliktelser overfor de ansatte gjennom kollektive pensjonsordninger og tilleggsavtaler for enkelte ansatte/grupper av ansatte. Regnskapsmessig forpliktelse for ytelsesordningene er nåverdien av forpliktelsen på balansedagen, med fradrag for virkelig verdi av pensjonsmidlene. Bruttoforpliktelsen er beregnet av uavhengige aktuarer som anvender lineærmetoden ("unit credit method") ved beregningen. Nåverdien av de definerte ytelsene bestemmes ved å diskontere estimerte fremtidige utbetalinger med renten på en foretaksobligasjon med fortrinnsrett (OMF), jfr. NRS V Pensjonsforutsetninger. Banken mener at renten for OMF kan benyttes da disse omsettes i et aktivt marked og verdipapirene er av høy kvalitet. Videre er løpetiden i tilfredsstillende samsvar med gjenværende opptjeningstid i pensjonsordningene.

Gevinster og tap som oppstår ved rekalkulering av forpliktelsen som følge av erfaringsavvik og endringer i aktuarmessige forutsetninger føres mot egenkapitalen via utvidet resultat i perioden de oppstår.

Virkningen av endringer i ordningenes ytelser resultatføres umiddelbart.

Ved verdsettelse av pensjonsmidlene (som inkluderer premiereserve, premiefond, tilleggsavsetninger og pensjonsreguleringsfond) benyttes estimert verdi på balansedagen. Den estimerte verdien korrigeres hvert år i samsvar med oppgave fra livsforsikringsselskapet over pensjonsmidlenes flytteverdi. Avvik mellom estimert verdi og faktisk verdi inngår i estimatavvik og resultatføres som beskrevet i andre avsnitt.

Årets pensjonskostnad knyttet til ytelsesbaserte pensjoner består av årets pensjonsopptjening basert på lineær metode tillagt rentekostnad på forpliktelsen og fratrukket avkastning på midlene.

Ved innskuddsplaner regnskapsfører selskapet pensjonskostnad i takt med at plikten til å betale innskudd påløper. Pensjonskostnader klassifiseres som lønnskostnad i resultatregnskapet.

Usikre forpliktelser

Banken utsteder finansielle garantier som ledd i den ordinære virksomheten. Tapsvurderinger skjer som ledd i vurderingen av tap på utlån og vurderes i henhold til IFRS 9 og IAS 37. Det foretas avsetninger for andre usikre forpliktelser dersom det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen materialiserer seg og de økonomiske konsekvensene kan beregnes pålitelig. Det gis opplysninger om usikre forpliktelser som ikke fyller kriteriene for balanseføring dersom de er vesentlige.

Avsetning for restruktureringsutgifter foretas når banken har en avtalemessig eller rettslig forpliktelse.

Egenkapital

Bankens egenkapital består av eierandelskapital, fondsobligasjon klassifisert som egenkapital, overkursfond, utjevningsfond, grunnfond, verdireguleringsfond, gavefond, fond for vurderingsforskjeller og annen egenkapital som ikke er resultatført.

Fondsobligasjon klassifisert som egenkapital

Banken sine fondsobligasjoner som er evigvarende uten plikt til å betale renter under gitte omstendigheter tilfredsstiller ikke definisjonen av finansiell forpliktelse i henhold til IAS 32. De er evigvarende og SpareBank 1 Nordmøre har rett til ikke å betale renter til investorene under gitte vilkår. Rentene presenteres ikke som rentekostnad i resultatet, men som en reduksjon i egenkapitalen. Rentene behandles som skattemessig fradragsberettiget og føres over resultatet.

Utjevningsfond

Utjevningsfondet består av eierandelskapitaleiernes andel av resultatet. Utbytte som deles ut til eierandelskapitaleierne belastes utjevningsfondet.

Sparebankens fond

Sparebankens fond kan benyttes fritt innenfor de rammene finanslovgivningen og kravene til kapitaldekning gir. Bankens resultater fordeles mellom eierandelskapitaleierne og Sparebankens fond i den grad deler av resultatet etter lov eller vedtak ikke skal henføres andre fond. Sparebankens fond inngår fullt ut i bankens ansvarlige kapital.

Gavefond

Banken har anledning til å overføre en viss andel av årets resultat til et gavefond for allmennyttige formål. Fondsmidlene representerer den ikke-benyttede delen av disse øremerkede midlene. Gavefondet inngår fullt ut i bankens ansvarlige kapital.

Fond for urealiserte gevinster

Forskjeller mellom bokførte verdier på egne bygg vurdert til virkelig verdi og tilsvarende avskrevet verdi etter historisk kost skal tillegges verdireguleringsfondet.

Fond for vurderingsforskjeller

Forskjeller mellom bokførte verdier på investeringer i felleskontrollerte virksomheter vurdert etter egenkapitalmetoden og tilsvarende verdi etter historisk kost, tillegges fond for vurderingsforskjeller, som inngår fullt ut i bankens ansvarlige kapital.

Kontantstrømoppstilling

Kontantstrømoppstillingen viser kontantstrømmene gruppert etter kilder og anvendelsesområder. Kontanter er definert som kontanter, fordringer på sentralbanker og fordringer på kredittinstitusjoner uten oppsigelsesfrist. Kontantstrømoppstillingen utarbeides etter direktemetoden.

Segmentrapportering

Banken har forretningsområde som sitt primære rapporteringsformat. Selv om banken opererer i ulike byer, anser banken å operere innenfor ett og samme geografiske marked. Konsernet rapporter derfor kun segmentinformasjon knyttet til forretningsområdene, som er definert å være banktjenester for personmarked og bedriftsmarked samt regnskapstjenester.

Hendelser etter balansedagen

Regnskapet anses som godkjent for offentliggjøring når styret har behandlet regnskapet. Forstanderskap og regulerende myndigheter vil etter dette kunne nekte å godkjenne regnskapet, men ikke forandre dette. Hendelser fram til regnskapet anses godkjent for offentliggjøring og som vedrører forhold på balansedagen, vil inngå i informasjonsgrunnlaget for fastsettelsen av regnskapsestimater og således reflekteres fullt ut i regnskapet.

Hendelser som vedrører forhold etter balansedagen, vil bli opplyst om dersom de er vesentlige.

Fortsatt drift

Regnskapet er avlagt etter en forutsetning om fortsatt drift. Denne forutsetningen var etter styrets oppfatning til stede på det tids punkt regnskapet ble godkjent for fremleggelse. Nye og endrede standarder implementert i 2022.

Ingen nye eller endrede standarder som gjelder fra 2022 har hatt vesentlig effekt for regnskapet, verken for morselskapet eller konsernet.

For konsernet er IFRS 17 Forsikringskontrakter ny standard i 2023 som erstatter IFRS 4 Forsikringskontrakter og angir prinsipper for innregning, måling, presentasjon og opplysninger forsikringskontrakter.

Formål med ny standard er å eliminere uensartet praksis i regnskapsføring av forsikringskontrakter og hovedtrekkene i den nye modellen er som følger:

• Et estimat på nåverdien av fremtidige kontantstrømmer for en gruppe av forsikringskontrakter. Fremtidige kontantstrømmer omfatter fremtidige premieinnbetalinger og utbetalinger av forsikringsoppgjør, erstatninger og andre utbetalinger til forsikringstaker. Estimatet skal ta hensyn til en eksplisitt justering for risiko og estimatene skal være basert på forholdene på balansedato.
• En kontraktsmargin («Contractual Service Margin») som er lik dag én-gevinsten i estimatet av nåverdien av fremtidige kontantstrømmer fra en gruppe av forsikringskontrakter. Dette svarer til fortjenesteelementet i forsikringskontraktene som skal innregnes over den perioden tjenesten ytes, det vil si over dekningsperioden til forsikringene.
• Visse endringer i estimatet for nåverdien av fremtidige kontantstrømmer justeres mot kontraktsmarginen, og innregnes derved i resultatet over gjenværende periode de aktuelle kontraktene dekker.
• Effekten av endring i diskonteringsrente skal, som et valg av regnskapsprinsipp, presenteres enten i det ordinære resultatet eller i andre inntekter og kostnader.

IFRS 17 skal som et utgangspunkt anvendes retrospektivt, men det er åpnet for en modifisert retrospektiv anvendelse eller en anvendelse basert på virkelig verdi på overgangstidspunktet dersom retrospektiv anvendelse er upraktisk («impracticable»).

Ikrafttredelsestidspunktet er 1. januar 2023 med krav om at det oppgis sammenliknbare tall. Tidlig implementering er tillatt. Det forventes en effekt på egenkapitalen i konsernet som følge av at det tilknyttede selskapet SpareBank 1 Gruppen implementerer denne standarden. Arbeidet i SpareBank 1 Gruppen er ikke ferdigstilt, og implementeringseffektene vil bli kommentert i 1. kvartal 2023.

Det er videre ingen andre standarder eller fortolkninger som ikke er trådt i kraft som forventes å gi en vesentlig påvirkning på konsernets regnskap.

ÅRSRAPPORT 2022

Ved utarbeidelse av årsregnskapet i henhold til IFRS har konsernets ledelse benyttet estimater og forutsetninger, som påvirker regnskapsført beløp for eiendeler, forpliktelser, egenkapital og resultat. Benyttede estimater er basert på beste skjønn og forutsetninger som er vurdert å være realistiske på balansetidspunktet. Ny informasjon og fremtidige hendelser kan medføre vesentlig endrede estimater med tilhørende endring i regnskapsførte størrelser.

Tap på utlån, ubenyttet kreditt og garantier

Praktisering av bankens tapsmodell krever bruk av skjønn på flere nivå. For nærmere beskrivelse av tapsmodellen og estimeringsusikkerhet vises til note 2.

De vesentligste elementene som er underlagt stor grad av skjønnsmessig vurdering vil bli omtalt nedenfor:

• Framtidsrettet makroinformasjon i ulike scenarier krever bruk av skjønn. Det legges imidlertid til grunn at denne skjønnsanvendelsen skal være konsistent med bankens øvrige agering i forhold til makrosyn. Dette er krevende og utfallsrommet er stort. For vurdering av makroutsikter har banken tatt utgangspunkt i Pengepolitisk Rapport fra Norges Bank.
• Videre krever det utstrakt bruk av skjønn for å transformere et makrosyn til bransjenes PD-baner og panteverdier.
• Identifikasjon av engasjement til watch list med påfølgende overstyring av automatiske modellberegninger er også en skjønnsbasert prosess.
• Individuelle tapsvurderinger blir gjort for engasjement hvor det foreligger objektive indikasjoner på at det har inntruffet en eller flere hendelser siden førstegangsinnregning av eiendelen, og som forventes å innebære en risiko for redusert betjeningsevne. I disse tilfellene vil det bli anvendt skjønn både i vurdering av objektive hendelsers påvirkning av betjeningsevne og estimering av potensiell tapsstørrelse.

Nedskrivningsbeløp fastsettes ut fra en vurdering av forskjellen mellom balanseført verdi (hovedstol + påløpte renter på vurderingstidspunktet) og nåverdien av fremtidige kontantstrømmer, neddiskontert med effektiv rente over lånets forventede levetid.

Ved estimering av nedskriving på enkeltkunder vurderes både aktuell og forventet fremtidig finansiell stilling. For engasjement i bedriftsmarkedet vurderes også markedssituasjonen for kunden, markedsforholdene innenfor aktuell bransje og generelle markedsforhold av betydning for engasjementet. Videre vurderes mulighetene for restrukturering, refinansiering og rekapitalisering.

Samlet vurdering av disse forholdene legges til grunn for estimering av fremtidig kontantstrøm. Neddiskonteringsperioden estimeres individuelt eller basert på erfaringsdata om perioden fram til en løsning på de forhold som har forårsaket at engasjementet er utsatt for verdifall.

Estimering av fremtidige kontantstrømmer baseres på erfaringsmateriale, tolkning av tilgjengelig informasjon samt utstrakt bruk av skjønn. Gjennomføring av bankens tapsvurderinger vil være et resultat av en prosess som involverer forretningsområdene, sentrale kredittmiljøer og andre fagmiljøer.

Sensitivitetsinformasjon om disse vurderingen fremgår av note 11.

I banken er det hyppig gjennomgang av risikoutsatte engasjement, minimum kvartalsvis. Gjennomgangen har særskilt fokus på utsatte bransjer. Gjennomgangen innebærer aktiv oppfølging av kunden for å kartlegge likviditet, ordresituasjon og betjeningsevne.

Virkelig verdi på finansielle instrumenter

Virkelig verdi på finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked, fastsettes ved å benytte ulike verdsettelsesteknikker. Dette gjøres basert på antagelser om hva markedet vil legge til grunn for verdsettelse av tilsvarende finansielle instrumenter og tilgjengelig informasjon på balansedagen. Det vises til noter for finansielle instrumenter, samt regnskapsprinsipper for beskrivelse av de teknikker som er benyttet. I verdsettelsene av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked kreves det utstrakt bruk av skjønn.

Fastrenteutlån:

I henhold til IFRS skal verdsettelsen være basert på en vurdering av hva en ekstern investor ville lagt til grunn ved investering i tilsvarende utlån. Det eksisterer ikke et velfungerende marked for kjøp og salg av fastrentelån mellom markedsaktører. Verdien av fastrenteutlånene estimeres ved å diskontere kontantstrømmene med en risikojustert diskonteringsfaktor som skal hensynta markedsaktørenes preferanser. Diskonteringsfaktoren beregnes basert på en observerbar swaprente tillagt et marginkrav.

Note 4 Segmentinformasjon

Segmentrapportering er knyttet til den måten konsernet styres og følges opp på internt av ledelsen i virksomheten gjennom resultat og kapitalrapportering, fullmakter og rutiner. Bankens rapporteringsmodell fordeler de aller fleste kostnader og inntekter på morbankens forretningsområder PM og BM. Gjeld og eiendeler er ikke fordelt på forretningsområdende utover innskudd og utlån. Konsernelimineringer fremkommer sammen med øvrige poster i egen kolonne (Øvrige) dersom de ikke er fordelt. Fusjonskostnader er ikke fordelt på forretningsområdene og fremkommer under Øvrige i 2021.

Konsern

31.12.22	Personmarked		Bedriftsmarked Økonomipartner	Øvrige	Totalt
Resultatregnskap
Netto renteinntekter	251	216	0	0	467
Netto provisjonsinntekter	123	30	83	2	237
Netto resultat fra finansielle eiendeler	46	18	0	31	95
Driftskostnader	219	89	73	0	381
Nedskrivning på utlån og garantier	-5	33	0	0	28
Driftsresultat før skatt	205	142	10	33	390
Balanse
Brutto utlån til kunder	14 889	7 289	0	0	22 179
Nedskrivninger trinn 1 og 2	-15	-26	0	0	-41
Nedskrivninger trinn 3	-7	-33	0	0	-40
Andre eiendeler	0	0	52	5 019	5 071
Sum eiendeler pr segment	14 867	7 230	52	5 019	27 169
Innskudd fra og gjeld til kunder	10 299	6 209	0	0	16 508
Annen gjeld	0	0	32	7 005	7 037
Sum gjeld	10 299	6 209	32	7 005	23 545
Egenkapital			20	3 605	3 625
Sum egenkapital og gjeld pr segment	10 299	6 209	52	10 609	27 169

Konsern

31.12.21	Personmarked		Bedriftsmarked Økonomipartner	Øvrige	Totalt
Resultatregnskap
Netto renteinntekter	174	164	0	0	339
Netto provisjons- og andre inntekter	133	23	81	0	236
Netto resultat fra finansielle eiendeler	35	17	1	4	57
Driftskostnader	166	72	67	118	422
Nedskrivning på utlån og garantier	10	25	0	0	35
Driftsresultat før skatt	167	107	15	-114	175
Balanse
Brutto utlån til kunder	14 925	6 461	0	0	21 386
Nedskrivninger trinn 1 og 2	-16	-26	0	0	-42
Nedskrivninger trinn 3	-10	-27	0	0	-37
Andre eiendeler	0	0	80	4 196	4 277
Sum eiendeler pr segment	14 899	6 407	80	4 196	25 583
Innskudd fra og gjeld til kunder	9 905	6 044		0	15 950
Annen gjeld	0	0	43	6 259	6 302
Sum gjeld	9 905	6 044	43	6 259	22 252
Egenkapital			38	3 293	3 331
Sum egenkapital og gjeld pr segment	9 905	6 044	80	9 553	25 583

Note 5 Kapitaldekning

SpareBank 1 Nordmøre benytter standardmetoden for kredittrisiko og basismetoden for operasjonell risiko.

Minstekravet til ren kjernekapital i pilar 1 er på 4,5 %. I tillegg kommer de ulike bufferkravene. Ved utgangen av perioden var kravet til bevaringsbuffer 2,5 %, systemrisikobuffer 3,0 % og motsyklisk buffer 2,0 %. Det innebærer at minstekravet til ren kjernekapitaldekning var på 12,0 %, kjernekapitaldekning var på 13,5 % og kapitaldekning på 15,5 %. Fusjonen mellom SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank ble godkjent av Finanstilsynet 2. februar 2021. Samtidig meddelte Finanstilsynet at den sammenslåtte banken fikk et pilar 2-krav på 2,7 %-poeng frem til ny SREP vurdering foreligger i løpet av 2022. Dette med bakgrunn i forventet økt operasjonell risiko i forbindelse med fusjonen. Dette gir krav til ren kjernekapitaldekning på 14,7 %, kjernekapitaldekning på 16,2 % og total kapitaldekning på 18,2 %.

Krav til uvektet kjernekapitaldekning (leverage ratio) er 5 prosent.

SpareBank 1 Nordmøre sine mål for ren kjernekapitaldekning, kjernekapitaldekning og kapitaldekning er fastsatt til å være 1 %-poeng over de til enhver tid gjeldende regulatoriske krav.

Forholdsmessig konsolidering

Bankens investering i datterselskap faller inn under størrelsesunntaket. Det utarbeides derfor ikke kapitaldekning på konsolidert nivå. Forholdsmessig konsolidering skal gjøres ved eierandeler i foretak i samarbeidende grupper helt ned til eierandel på null prosent. SpareBank 1 Nordmøre foretar forholdsmessig konsolidering av eierandeler i SpareBank 1 Boligkreditt AS, SpareBank 1 Næringskreditt AS, SpareBank 1 Kredittkort AS og SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS.

Forholdsmessig konsolidering	31.12.22	31.12.21
Ren kjernekapital	3 058	2 810
Kjernekapital	3 373	3 082
Ansvarlig kapital	3 719	3 423
Totalt beregningsgrunnlag	17 121	15 893
Ren kjernekapitaldekning	17,9 %	17,7 %
Kjernekapitaldekning	19,7 %	19,4 %
Kapitaldekning	21,7 %	21,5 %
Uvektet kjernekapitaldekning (Leverage ratio)	9,2 %	9,2 %

Morbank	31.12.22	31.12.20
Eierandelskapital	906	909
Overkursfond	118	116
Utjevningsfond	214	131
Sparebankens fond	1 896	1 712
Verdireguleringsfond	47	49
Gavefond	15	13
Fondsobligasjon klassifisert som egenkapital	285	245
Annen egenkapital	43	36
Balanseført egenkapital	3 524	3 211
Fondsobligasjon klassifisert som egenkapital	-285	-245
Sum balanseført egenkapital eksl. fondsobligasjon klassifisert som EK	3 239	2 966
Del av delårs-resultat som ikke medregnes	-87	-55
Fradrag for immateriell goodwill	-20	-22
Verdijusteringer som følge av kravene om forsvarlig verdsettelse	-17	-17
Tilleggsfradrag i ren kjernekapital som institusjonen anser som nødvendige	-44	-26
Fradrag for vesentlige og ikke vesentlige eierandeler i finansiell sektor	-343	-452
Ren kjernekapital	2 726	2 392
Fondsobligasjoner	285	245
Fradrag for vesentlige og ikke vesentlige eierandeler i finansiell sektor	-3	-5
Kjernekapital	3 009	2 632

Kapitaldekning

Bufferkrav

Bevaringsbuffer
Motsyklisk buffer
Systemrisikobuffer
Sum bufferkrav til ren kjernekapital
Minimumskrav til ren kjernekapital
Tilgjengelig ren kjernekapital
Concitilizaion av ricikovaktat vroaittriciko

Ansvarlig lånekapital		303	301
Fradrag for ikke vesentlige eierandeler i finansiell sektor		-4	-14
Ansvarlig kapital		3 308	2 920
Risikovektet beregningsgrunnlag
Kredittrisiko		13 459	12 692
Operasjonell risiko		1 080	1 067
CVA-tillegg (motpartsrisiko derivater)		8	13
Totalt beregningsgrunnlag		14 547	13 771
Kapitaldekning
Ren kjernekapitaldekning		18,7 %	17,4 %
Kjernekapitaldekning		20,7 %	19,1 %
Kapitaldekning		22,7 %	21,2 %
Uvektet kjernekapitaldekning (Leverage ratio)		11,1 %	10,3 %
Bufferkrav
Bevaringsbuffer	2,5 %	364	344
Motsyklisk buffer	2,0 %	291	138
Systemrisikobuffer	3,0 %	436	413
Sum bufferkrav til ren kjernekapital	7,5 %	1 091	895
Minimumskrav til ren kjernekapital	4,5 %	655	620
Tilgjengelig ren kjernekapital		981	877
Spesifikasjon av risikovektet kredittrisiko
Stater		12	13
Lokale og regionale myndigheter		59	56
Offentlig eide foretak		0	0
Institusjoner		328	214
Foretak		2 951	2 660
Massemarked		1 901	1 831
Pantesikkerhet i eiendom:		6 246	6 126
Forfalte engasjementer		572	398
Høyrisiko-engasjementer		413	562
Obligasjoner med fortrinnsrett		73	99
Andeler i verdipapirfond		62	61
Egenkapitalposisjoner		466	371
Øvrige engasjementer inkl utsatt skatt		377	302

Sum kredittrisiko	13 459	12 692
Øvrige engasjementer inkl utsatt skatt	377	302
Egenkapitalposisjoner	466	371
Andeler i verdipapirfond	62	61
Obligasjoner med fortrinnsrett	73	99
Høyrisiko-engasjementer	413	562
Forfalte engasjementer	572	398
Pantesikkerhet i eiendom:	6 246	6 126
Massemarked	1 901	1 831
Foretak	2 951	2 660
Institusjoner	328	214
Offentlig eide foretak	0	0
Lokale og regionale myndigheter	59	56
Stater	12	13
Spesifikasjon av risikovektet kredittrisiko

Kjernevirksomheten til SpareBank 1 Nordmøre er å skape verdier gjennom å ta bevisst og akseptabel risiko. Banken har høyt fokus på god risikostyring i tråd med ledende praksis. Banken har egen strategi for risiko og kapitalstyring som blant annet angir bankens ønskede risikoprofil, strategien vedtas av styret minimum årlig. Leder for risikostyring er organisert uavhengig av forretningsområdene, og har overordnet ansvar for rammeverket, oppfølging og rapportering knyttet til risikostyring. Risikostyring er ansvarlig for uavhengig oppfølging og rapportering av eksponering opp imot bankens mål og rammer.

Risiko- og kapitalstyring i SpareBank 1 Nordmøre støtter opp under bankens strategi og måloppnåelse og sikrer finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. Det er etablert egen beredskapsplan for kapitaldekning.

Arbeidet bygger på følgende prinsipper:

• Høy bevissthet om risikostyring og konsernets verdigrunnlag
• Forsvarlig uavhengig kontroll
• God forståelse av hvilke risikoer som driver inntjening og tap
• I størst mulig grad prise aktiviteter og produkter i tråd med underliggende risiko
• Å ha tilstrekkelig soliditet ut fra valgt risikoprofil og samtidig tilstrebe optimal kapitalanvendelse
• At bankens risikovilje bidrar til tilstrekkelig buffer i forhold til bankens risikoevne som bidrar til at enkelthendelser ikke skade konsernets finansielle stilling i alvorlig grad
• Prosess for risikoidentifikasjon i skal gjennomføres jevnlig i et fremoverskuende perspektiv
• Gjennomføre stresstester
• Utnyttelse av synergi- og diversifiseringseffekter
• Jobbe for tilpasning til ett lavutslippssamfunn
• Strategier for de ulike risikoer oppdateres og styrebehandles minimum årlig
• Det skal utarbeides gjenopprettingsplan som skal bidra til at banken håndrerer krisesituasjoner og får indikasjon på triggere som kan utløse slike situasjoner.

Konsernet har mål om å ha lav til moderat risikoprofil samt å ha en god kvalitet i sin risikooppfølging slik at ingen enkelthendelser skal kunne skade bankens finansielle stilling i alvorlig grad. Bankens risikoprofil er styrevedtatt og kvantifisert gjennom ulike mål og rammer for den enkelte risiko.

Konsernet skal minst årlig gjennomføre en finansiell framskrivning med varighet på minimum 3 år, og den skal minimum dekke en forventet finansiell utvikling samt en periode med alvorlig økonomisk tilbakeslag. Det alvorlige økonomiske tilbakeslaget skal være strengt, men realistisk. Banken har ha en oversiktlig og periodisk risikooppfølging og rapportering.

SpareBank 1 Nordmøre er eksponert for ulike typer risikoer

Nedenfor er de risikoene som i størst grad påvirker finansiell rapportering beskrevet. For ytterligere beskrivelse av risikoforhold og risikohåndtering vises det til SpareBank 1 Nordmøre sin Pilar III-rapport og Eierstyring og selskapsledelse (NUES). Rapportene ligger tilgjengelig på bankens hjemmeside www.snv.no under «Om oss» og «Investor».

Kredittrisiko

Kredittrisiko: risikoen for tap som følge kunder eller andre motparters manglende evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser.

Kredittrisikoen styres av overordnet kredittstrategi for person- og bedriftsmarkedet med rammeverk for innvilgelse, engasjementsoppfølging og porteføljestyring som vedtas av styret minimum årlig.

Kredittstrategien består av rammer som skal sikre en diversifisert portefølje og en tilfredsstillende risikoprofil. Den gir blant annet rammer for forventet tap, forventet misligholdssannsynlighet og eksponering i ulike bransjediversifisering for bedriftsmarkedet.

Banken har i tillegg høyt fokus på konsentrasjonsrisikoen innenfor bankens kredittportefølje både i forhold til eksponering mot store enkelt kunder, og mot enkeltbransjer. Banken har egne rammer for eksponering mot store enkeltkunder og eksponering i enkeltbransjer i tillegg til regulering gjennom CRR.

Bankens rammeverk for bedriftsmarkedet og personmarkedet angir bankens retningslinjer og vilkår for kredittinnvilgelse som skal sikre at bankens risikoprofil og eksponering er i tråd med bankens strategi. Retningslinjene angir vilkår for innvilgelse innenfor ulike bransjer, eksempelvis settes det ved finansiering av utbygging av eiendom krav til forhåndssalg. I personmarkedet settes der for boligfinansiering krav som skal bidra til at utlånsforskriften etterleves.

Styret er ansvarlig for bankens lån og kredittinnvilgelse, men delegerer innenfor visse rammer kredittfullmaktene til Administrerende Direktør som delegerer kredittfullmakter videre. Kredittfullmaktene er personlige og knyttet opp mot det enkelte engasjements misligholdssannsynlighet og sikkerhetsdekning.

Banken bruker kredittmodeller som er utviklet av SpareBank 1-alliansen for risikoklassifisering, og porteføljestyring. Modellen baserer seg på følgende hovedkomponenter:

• 1) Sannsynlighet for mislighold: Kundene klassifiseres i misligholdsklasser ut fra sannsynligheten for mislighold i løpet av en 12 måneders periode basert på langsiktig utfall. Misligholdssannsynligheten beregnes på grunnlag av historiske dataserier for finansielle nøkkeltall knyttet til inntjening og tæring, samt grunnlag av ikke finansielle kriterier som adferd og alder. For å gruppere kundene etter misligholdssannsynlighet benyttes det misligholdsklasser (A – I). I tillegg har banken to misligholdsklasser (J og K) for kunder med misligholdte og /eller nedskrevne engasjement.
• 2) Eksponering ved mislighold: Dette er en beregnet størrelse som beregner bankens antatte eksponering mot kunden ved mislighold. Denne eksponeringen består av henholdsvis utlånsvolum, garantier og innvilgede ikke trukne rammer. Garantier og innvilgede ikke trukne rammer på kunder multipliseres med en konverteringsfaktor.
• 3) Tapsgrad ved mislighold. Dette er en beregnet størrelse av hvor mye det er antatt at konsernet potensielt kan tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Vurderingen tar hensyn til verdien av underliggende sikkerheter og de kostnader banken har ved å inndrive misligholdte engasjement. Banken fastsetter realisasjonsverdien på stilte sikkerheter på bakgrunn av erfaringer over tid, og slik at disse ut fra en konservativ vurdering reflekterer den antatte realisasjonsverdien i en lavkonjunktur. Det benyttes sju klasser

(1 – 7) for klassifisering av engasjementer i henhold til tapsgrad ved mislighold.

Banken har en kontinuerlig oppfølging og etterprøving av risikostyringssystemet. Det gjennomføres løpende kvantitativ validering av modellen som skal sikre at bankens estimater for mislighold, eksponering ved mislighold og tapsgrad ved mislighold holder en tilstrekkelig kvalitet. Det analyseres om modellens evne til å rangere kundene etter risiko og evnen til å fastsette riktig nivå på risikoparameterne. I tillegg analyseres stabiliteten i modellens estimater og modellens konjunkturfølsomhet. Det er kompetansesenter for kreditt i SpareBank 1-alliansen som videreutvikler de modeller banken legger til grunn i sin kredittgivning som sammen med kredittstrategien til banken skal sikre en god kvalitet i bankens kredittportefølje over tid.

Det vises til note 8 for nærmere beskrivelse av porteføljen ved utgangen av året.

Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko: risikoen for at konsernet ikke er i stand til å refinansiere sin gjeld eller ikke har evne til å finansiere sine økninger i eiendeler uten vesentlige ekstrakostnader.

Styring av bankens likviditetsrisiko og finansieringsstruktur tar utgangspunkt i bankens overordnede likviditetsstrategi som blir revidert og vedtatt av styret minimum årlig.

Likviditetsstyringen bygger på rammer og gjenspeiler bankens vedtatte risikoprofil. Strategien setter rammer for størrelsen på likviditetsreserver, markedsfinansieringens løpetid og lengden på den tidsperioden banken skal tilstrebe å være uavhengig av ny markedsfinansiering. Forvaltning av likviditetsporteføljen er satt ut til Odin Forvaltning.

Likviditetsreserven består av kontanter, deponerbare papirer i Norges Bank, lån som er klargjort for salg til SpareBank 1 Bolig- og Næringskreditt, samt børsnoterte verdipapirer. Salg av godt sikrede lån til SpareBank 1 Bolig- og Næringskreditt bidrar til å dempe finansieringsbehovet og dermed likviditetsrisikoen til SpareBank 1 Nordmøre.

Bankens utlån finansieres hovedsakelig med kundeinnskudd og langsiktig verdipapirgjeld. Likviditetsrisikoen begrenses ved at verdipapirgjelden fordeles på ulike innlånskilder, instrumenter og løpetider. Det utarbeides årlig en finansieringsplan for bankens aktivitet.

Det er etablert en egen beredskapsplan for likviditet, planen revideres minimum årlig og vedtas av bankens styre.

Det er finans- og økonomiavdelingen som har ansvaret for den daglige risikostyringen, mens risikostyring overvåker og rapporterer utnyttelse av rammer i henhold til likviditetsstrategien til banken styre.

For ytterligere informasjon vises til note 16 og 17.

Markedsrisiko

Markedsrisikoen: risikoen for at tap som skyldes endringer i observerbare markedsvariabler som renter, Eiendomspriser valutakurser og verdipapirmarkeder.

Markedsrisikoen styres gjennom bankens strategi for markedsrisiko med tilhørende rammer og fullmakter. Strategien revideres minimum årlig og vedtas av bankens styre.

Renterisiko er risikoen for tap som oppstår ved endringer i rentenivået. Valutarisiko er risikoen for tap ved endringer i valutakursene. Banken har noe turistvaluta i euro. Sett i forhold til bankens størrelse er denne eksponeringen ubetydelig. SpareBank 1 Nordmøre har inngått avtale med SpareBank 1 SMN knyttet til leveranse av valutatransaksjoner for bankens kunder. Valutarisikoen består av garantier stilt overfor SpareBank 1 SMN for enkelte av bankens kunder som har tatt opp valutalån eller inngått avtaler om valutaderivater. Det er stilt strenge krav til rådgivning og vurdering av kundens kompetanse når garantier for valutalån innvilges.

Kursrisiko på verdipapirer er risikoen for tap som oppstår ved endringer i verdien på obligasjoner og egenkapitalpapirer som banken har investert i. Bankens risikoeksponering mot den formen for risiko er regulert gjennom rammer for maksimale investeringer i de ulike porteføljene.

Se note 15 for nærmere informasjon.

Operasjonell risiko

Operasjonell risiko: risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser.

Risikoen styres av bankens strategi for operasjonell risiko med tilhørende rammer. Strategien revideres årlig og vedtas av styret.

Bankens organisasjonskultur er den viktigste enkeltfaktor som påvirker denne risikoen. Banken gjennomfører jevnlige organisasjonsundersøkelser som måler organisasjonens tilfredshet og risikokultur.

Det gjennomføres risikoanalyser knyttet til vesentlige forretningsområder minimum årlig. Det gjennomføres i tillegg risikovurderinger knyttet til nye tjenester, systemer og ved vesentlige endringer i eksisterende produkter og systemer før implementering i henhold til styrevedtatt rutine. Det er høyt fokus og samarbeid i SpareBank 1 alliansen for å sikre god og stabil drift av IT-systemer. Banken har fokus på kvalitet og kontinuerlig forbedring. Dette skal bidra til at banken er en konkurransedyktig organisasjon, med evne til løpende forbedringer av innovasjons- og prestasjonsevnen.

Administrerende Direktør fremlegger årlig dokumentasjon på bankens internkontroll til styret. Risikostyring har ansvaret for den løpende uavhengige oppfølgingen av den operasjonelle risikoen. Banken benytter basismetoden for beregning av kapitalbehov for operasjonell risiko.

Eierrisiko

Eierrisiko: risikoen for at SpareBank 1 Nordmøre blir påført negative resultat fra eierposter i strategiske eide selskap og/eller må tilføre ny egenkapital i disse selskapene.

Dette er hovedsakelig risiko for at banken kan påføres negative resultater knyttet til strategiske eierposter i SpareBank 1-alliansen som vurderes som felleskontrollert og tilknyttede selskaper samt risikoen knyttet til bankens datterselskaper.

For ytterligere informasjon vises til note 39 og 40.

Compliance-risiko (etterlevelsesrisiko)

Compliance-risiko: risikoen for at konsernet pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter eller økonomisk tap som følge av manglende etterlevelse av lover og forskrifter

Risikoen styres av strategi for compliance som revideres minimum årlig og vedtas av styret. Strategi for compliance gir overordnede føringer for hvordan regulatoriske krav skal styres og kontrolleres. Strategien gir også føringer for hvordan banken skal sikre etterlevelse av interne retningslinjer og rutiner som operasjonaliserer etterlevelse av eksternt regelverk.

Banken er opptatt av å ha gode prosesser å sikre etterlevelse av gjeldende og kommende regulatoriske krav. Disse prosessene skal bidra til å sikre at banken når finansielle og strategiske mål uten å ikke pådrar seg kritikk, offentlige sanksjoner/bøter eller økonomisk tap som følge av manglede implementering av og etterlevelse av lover og forskrifter.

Leder for Compliance er organisert uavhengig av forretningsområdene og har overordnet ansvar for rammeverket, oppfølging og rapportering på compliance- området.

Note 6 Finansiell risikostyring

ESG – Risiko

Environmental, Social og Governance - ESG-risiko:

• Risiko for tap som følge av endringer i natur, klima eller miljøforhold har direkte negativ effekt.
• Manglende etterlevelse av regulatoriske krav eller markedets forventning til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og god forretningsskikk.
• Manglende etterlevelse av regulatoriske krav eller markedets forventning knyttet til styring og kontroll.

Risikoen styres av egen bærekraftstrategi, som skal bidra til overgangen til et lavutslippssamfunn, samt at vi overholder krav og forventninger til sosiale forhold og god styring og kontroll. Ny bærekraftstrategi ble vedtatt av styret i desember 2022 og gjelder for perioden 2023-2025. Det ble også gjennomført ny vesentlighetsanalyse i forbindelse med oppdatering av ny strategi, se detaljer i kapittel «Bærekraft og samfunn».

Et resultat av vesentlighetsanalysen er at banken har størst indirekte påvirkning gjennom vår utlånsportefølje til privat- og bedriftsmarkedet. For å bidra til å redusere risikoen tilbys grønne produkter til våre kunder, samt grønn finansiering. Videre vurderes alle våre bedriftsmarkedsutlån over 5 millioner kroner på ESGfaktorer i en standard ESG-modell utarbeidet i SpareBank 1-alliansen for alle alliansebankene. Fra og med 2023 er denne modellen også inkludert bransjespesifikke spørsmål og vurderinger.

Et annet viktig tiltak for å redusere vår risiko er å øke våre medarbeideres kompetanse på bærekraft; relevant kompetanse tilpasset til den enkeltes rolle. Dette er også ett av våre mål i strategien. Grunnen til at dette vil redusere risikoen er at god kompetanse på området gjør oss i stand til å gi gode råd til våre kunder på området, som igjen vil redusere vår ESG-risiko.

Det er etablert mål og rammer for denne risikoen for 2023, disse er gjengitt i kapittel «Bærekraft og samfunn». Blant annet skal vi doble våre utlån til grønne boliger i strategiperioden, samt øke våre utlån til bedriftsmarkedet som kvalifiserer til grønt obligasjonsrammeverk og/eller EUs Taksonomi med 7 % årlig. Dette vil redusere vår overgangsrisiko ved at overgangsrisikoen i vår portefølje reduseres, og redusere sannsynligheten for strandede eiendeler i porteføljen.

Banken har også satt et langsiktig mål om nullutslipp i vår utlånsog investeringsportefølje i 2050. Vi har ikke kostnadsført beløp knyttet til utslippskutt. Årsaken til dette er at utslippskutt trolig vil ha en rekke positive effekter som er vanskelig å kvantifisere: vår omdømmerisiko reduseres, det blir lavere iboende klimarisiko i porteføljen. Hva som blir nettoeffekten, er vanskelig å estimere. Vi vil i kommende periode ha fokus på hvordan vi skal oppnå netto nullutslipp og lage konkrete planer for dette området.

Det vises til kapittel «Bærekraft og samfunn» for flere detaljer på mål i kommende strategiperiode og måloppnåelse. Se også vedlegg for TCFD (Task Force on Climate-Related Financial Dislosures) for ytterligere informasjon om vår klimarisiko og hvordan dette styres i banken.

Note 7 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner

	Morbank/Konsern
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	2022	2021
Utlån til og fordringer uten avtalt løpetid eller oppsigelsestid	1 548	845
Utlån til og fordringer med avtalt løpetid eller oppsigelsestid	244	191
Sum	1 792	1 037

Innskudd og utlån fra/til kredittinstitusjoner har flytende rente.

Note 8 Utlån til og fordringer på kunder

Tabellene spesifiserer tall for både morbank og konsern.

I bankens interne risikoklassifiseringssystem klassifiseres alle engasjementer med individuelle nedskrivninger som misligholdt uavhengig av ekstern definisjon på mislighold (jmf note 2). De fordeles ikke på ulike risikogrupper slik som øvrige engasjement. Fordeling på risikogrupper er basert på at banken beregner misligholdssannsynlighet for alle kunder i utlånsporteføljen basert på objektive historiske data. Misligholdssannsynligheten benyttes deretter til å klassifisere kundene i ulike risikogrupper. Kundene rescores månedlig i bankens porteføljesystem.

Banken beregner misligholdssannsynlighet for alle kunder i utlånsporteføljen på innvilgelsestidspunktet. Misligholdssannsynligheten beregnes på grunnlag av nøkkeltall knyttet til inntjening, tæring og adferd. Misligholdssannsynligheten benyttes som grunnlag for risikoklassifisering av kunden. Kundene re-scores månedlig i bankens porteføljestyringssystem. Engasjementsoppfølging gjøres ut i fra engasjementets størrelse, risiko og migrering. Risikoprising av næringslivsengasjement gjøres med bakgrunn i forventet tap og nødvendig økonomisk kapital for det enkelte engasjement. Forventet årlig gjennomsnittlig netto tap er beregnet for de neste 12 måneder. Beregning av nedskrivninger på gruppenivå er knyttet til vekst i utlånsvolum, konjunktursituasjon og porteføljesammensetning næring. Kredittkvaliteten måles og håndteres ved et kredittratingssystem utviklet for og med interne retningslinjer for SpareBank 1-alliansen. SpareBank 1 Nordmøre fastsetter realisasjonsverdien på stilte sikkerheter slik at disse ut fra en konservativ vurdering reflekterer den antatte realisasjonsverdi i en nedgangskonjunktur. Den konservative vurderingen innebærer at faktisk oppnådd realisasjonsverdi kan bli høyere enn estimert realisasjonsverdi.

Utlån fordelt på fordringstype	31.12.22	31.12.21
Kasse-/drifts- og brukskreditter	1 358	1 200
Byggelån	461	506
Nedbetalingslån	20 388	19 674
Brutto utlån	22 207	21 380
Utlån fordelt på sektorer
Personmarked	14 711	14 854
Bedriftsmarked	7 496	6 526
Brutto utlån	22 207	21 380
Virkelig verdivurdering fastrente utlån	-33	5
Virkelig verdivurdering på utlån til virkelig verdi over utvidet resultat	4	9
Nedskrivninger privatmarked	-22	-27
Nedskrivninger bedriftsmarkedet	-59	-53
Utlån til og fordringer på kunder	22 098	21 314

Morbank/Konsern

Utlån fordelt på fordringstype	31.12.22	31.12.21
Kasse-/drifts- og brukskreditter	1 358	1 200
Byggelån	461	506
Nedbetalingslån	20 388	19 674
Brutto utlån	22 207	21 380
Utlån fordelt på sektorer
Personmarked	14 711	14 854
Bedriftsmarked	7 496	6 526
Brutto utlån	22 207	21 380
Virkelig verdivurdering fastrente utlån	-33	5
Virkelig verdivurdering på utlån til virkelig verdi over utvidet resultat	4	9
Nedskrivninger privatmarked	-22	-27
Nedskrivninger bedriftsmarkedet	-59	-53
Utlån til og fordringer på kunder	22 098	21 314

Morbank/Konsern

Brutto utlån fordelt på geografiske områder	31.12.22	31.12.21
Kristiansund	7 340	7 436
Surnadal	1 631	1 873
Øvrige kommuner på Nordmøre	3 487	2 879
Molde	1 239	1 093
Øvrige kommuner i Romsdal	1 183	995
Ålesund	1 717	1 433
Øvrige kommuner på Sunnmøre	651	573
Trondheim	1 467	1 607
Øvrige kommuner i Trøndelag	643	698
Øvrige kommuner i Norge og utlandet	2 850	2 792
Totalt	22 207	21 380

Morbank/Konsern	Brutto utlån		Engasjement
Fordelt på sektor og næring	31.12.22	31.12.21	31.12.22	31.12.21
Personkunder	14 711	14 854	15 209	15 372
Jordbruk og skogbruk	349	361	381	384
Havbruk, fiske og fangst	1 723	1 084	1 894	1 142
Annen industri	244	254	374	365
Bygg, anlegg, kraft og vannforsyning	204	309	297	409
Varehandel	249	179	362	335
Overnattings- og serveringsvirksomhet	189	142	197	150
Borettslag	487	411	487	411
Eiendom utleie	2 373	1 995	2 561	2 086
Eiendom prosjekt	799	917	884	1 057
Forretningsmessig tjenesteyting	444	449	499	529
Transport, frakt og annen relatert virksomhet	137	127	167	170
Offentlig forvaltning	145	150	169	170
Finansierings- og forsikringsvirksomhet	102	92	106	92
Øvrige sektorer	52	57	59	69
Sum totalt fordelt på sektor og næring	22 207	21 380	23 646	22 740

Kredittrisiko - konsern

Tabellen viser kredittrisiko fremstilt i bruttoverdier på finansielle eiendeler vurdert til amortisert kost, virkelig verdi over OCI ,finansielle garantikontrakter og lånetilsagn. Bankens risikoklassifiseringssystem klassifiserer hvert engasjement i risikogruppene lavest, lav, middels, høy, høyeste og misligholdt/nedskrevet basert på kundens misligholdssannsynlighet (PD) og sikkerhetsdekning (sikkerhetsklasse). Se for øvrig note 6 for ytterligere informasjon om bankens risikostyring og risikoklassifisering.

Morbank/ Konsern	Brutto utlån		Engasjement		Gjennomsnittlig forventet tap		Usikret eksponering
Fordelt på risikogruppe	31.12.22	31.12.21	31.12.22	31.12.21	31.12.22	31.12.21	31.12.22	31.12.21
Lavest	6 933	7 715	7 723	8 474	2	2	7,9 %	6,8 %
Lav	6 810	6 623	7 500	6 833	5	4	30,8 %	31,2 %
Middels	6 864	5 316	6 774	5 581	19	16	33,0 %	35,2 %
Høy	584	795	597	872	8	10	33,6 %	31,7 %
Høyest	561	553	590	590	19	17	38,5 %	31,6 %
Misligholdt og nedskrevet	455	378	464	391	76	17	46,2 %	48,9 %
Totalt	22 207	21 380	23 648	22 740	129	67	24,5 %	23,4 %

Risikogruppe	PD*		Sikkerh.kl. 1 Sikkerh.kl. 2 Sikkerh.kl. 3 Sikkerh.kl. 4 Sikkerh.kl. 5 Sikkerh.kl. 6 Sikkerh.kl. 7
	(Misligholds sannsynlighet) Over 120% 100 - 120% 80 - 100%		60 - 80%	40 - 60%	20 - 40%	0 - 20%
A	0,00 - 0,10 %
B	0,10 - 0,25 %
C	0,25 - 0,50 %
D	0,50 - 0,75 %
E	0,75 - 1,25 %
F	1,25 - 2,50 %
G	2,50 - 5,00 %
H	5,00 - 10,00 %
I	10,00 - 99,99 %
J	Mislighold
K	Mislighold

* Forventet årlig gjennomsnittlig netto tap er det beløp som morbanken og konsernet statistisk forrventer å tape på utlånsporteføljen i løpet av en 12-måneders periode.

Beregningene er basert på et langsiktig snitt gjennom en konjunktursyklus.

* Ved nedskriving blir kapital på alle utlån uavhengig av tidligere risikoklassifisering flyttet til risikogruppe mislighold.

Opplysninger om sikkerhet

Banken benytter sikkerheter for å redusere risiko avhengig av marked og type transaksjon. Sikkerhet kan være i form av fysisk sikkerhet, garantier, innskudd eller avtaler om motregning. Fysisk sikkerhet skal som hovedregel være forsikret og kan være boliger, bygninger eller varelager. Ved vurdering av sikkerhetens verdi legges til grunn en forutsetning om fortsatt drift. Det tas hensyn til forhold som kan påvirke sikkerhetens verdi, nedskrivninger eller servitutter. Sikringsobjekter i privatmarkedet består i det alt vesentlige av eiendom. Banken benytter faste reduksjonsatser som varierer fra 20 til 50 prosent ut fra typer sikkerheter. Nedenfor er en oppstilling over sikkerhetsdekning fordelt på utlån innenfor PM og BM, eksklusiv påløpt rente.

Sikkerhetsdekning i %		2022			2021
Morbank/Konsern	PM	BM	Totalt	PM	BM	Totalt
Sikkerhetsklasse 7 under 20 %	1 031	639	1 670	123	233	356
Sikkerhetsklasse 6 - 20 % - 40 %	1 617	1 138	2 755	205	252	457
Sikkerhetsklasse 5 - 40 % - 60 %	3 652	1 460	5 112	960	1 437	2 396
Sikkerhetsklasse 4 - 60 % - 80 %	7 052	2 211	9 263	6 488	1 692	8 180
Sikkerhetsklasse 3 - 80 % - 100 %	1 020	1 420	2 439	3 938	989	4 928
Sikkerhetsklasse 2 - 100 % - 120 %	209	430	639	1 984	931	2 915
Sikkerhetsklasse 1 - over 120 %	130	199	329	1 156	992	2 148
SUM	14 711	7 496	22 207	14 854	6 526	21 380

Sikkerhetstillelser knyttet til kredittforringede engasjementer

2022	Brutto beløp	Tapsavsetninger	Netto verdi	Sikkerhetsverdier *
Personmarked	922	10	912	694
Næringslivsmarked	761	21	741	610
Jordbruk/skogbruk	11	1	10	14
Fiske og fangst	107	0	106	104
Havbruk	0	0	0	0
Industri	1	0	1	18
Bygg og anlegg, Kraft- og vannforsyning	81	1	79	101
Varehandel	17	0	17	24
Transport og kommunikasjon	12	0	12	10
Hotell- og restaurantdrift	20	0	20	17
Borettslag	0	0	0	0
Eiendomsdrift	310	11	300	206
Forretningsmessig tjenesteyting	174	8	167	91
Øvrig næring	28	0	28	27
Totalt	1 683	30	1 653	1 304

* Sikkerhetsverdiene er etter reduksjonsfaktorer på 40 - 70 % slik at markedsverdi er betydelig høyere enn sikkerhetsverdier.

31.12.2022	Morbank / Konsern
Engasjement med betalingslettelser	Trinn 2	Trinn 3	SUM
Engasjement med betalingslettelser uten nedskrivning	2	72	73
Nedskrevne engasjement med betalingslettelser		59	59
Totale engasjement med betalingslettelser	2	130	132

SPAREBANK 1 NORDMØRE I

ÅRSRAPPORT 2022

2021	Brutto beløp	Tapsavsetninger	Netto verdi	Sikkerhetsverdier *
Personmarked	720	12	708	532
Næringslivsmarked	739	29	710	559
Jordbruk/skogbruk	16	0	15	13
Fiske og fangst	168	0	168	150
Havbruk	66	0	66	61
Industri	17	0	17	17
Bygg og anlegg, Kraft- og vannforsyning	23	2	21	33
Varehandel	19	0	19	14
Transport og kommunikasjon	4	0	4	3
Hotell- og restaurantdrift	12	0	11	16
Borettslag	0	0	0	0
Eiendomsdrift	266	13	253	174
Forretningsmessig tjenesteyting	123	11	112	60
Øvrig næring	25	2	23	17
Totalt	1 458	41	1 418	1 091

* Sikkerhetsverdiene er etter reduksjonsfaktorer på 40 - 70 % slik at markedsverdi er betydelig høyere enn sikkerhetsverdier.

31.12.2021	Morbank / Konsern
Engasjement med betalingslettelser	Trinn 2	Trinn 3	SUM
Engasjement med betalingslettelser uten nedskrivning	14	54	68
Nedskrevne engasjement med betalingslettelser		36	36
Totale engasjement med betalingslettelser	14	89	104

SpareBank 1 Nordmøre har avtaler om juridisk salg av utlån med høy sikkerhet og pant i eiendom til SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS. I henhold til inngått forvaltningsavtale med disse to selskapene i alliansen forestår SpareBank 1 Nordmøre forvalting av utlånene og opprettholder kundekontakten. SpareBank 1 Nordmøre mottar et vederlag i form av provisjoner for de plikter som følger med forvaltningen av lånene. SpareBank 1 Nordmøre har vurdert de regnskapsmessige implikasjonene dit hen at det vesentligste av risiko og fordeler ved eierskap knyttet til de solgte utlånene er solgt. Det innebærer full fraregning. Mottatt vederlag for lån som er solgt til SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS tilsvarer bokført verdi og vurderes å samsvare med lånenes virkelige verdi på overføringstidspunktet. SpareBank 1 Nordmøre innregner alle rettigheter og plikter som skapes eller beholdes ved overføringen separat som eiendeler eller forpliktelser. Hvis kredittforetakene får tap på overtatte lån har de en viss motregningsrett i provisjoner fra samtlige banker som har solgt lån. Det foreligger dermed en begrenset gjenværende involvering knyttet til solgte utlån ved mulig begrenset avregning av tap mot provisjon. Denne motregningsadgangen anses imidlertid ikke å være av en slik karakter at den endrer på konklusjonen om at det vesentligste av risiko og fordeler ved eierskap er solgt. SpareBank 1 Nordmøre sin maksimale eksponering for tap er representert ved det høyeste beløpet som vil kunne kreves dekket under avtalene. Kredittforetakene kan foreta videresalg av utlån som er kjøpt av SpareBank 1 Nordmøre, samtidig som SpareBank 1 Nordmøre sin rett til å forvalte kundene og motta provisjon følger med. Dersom SpareBank 1 Nordmøre ikke er i stand til å betjene kundene kan retten til betjening og provisjon falle bort. Videre kan SpareBank 1 Nordmøre ha opsjon til å kjøpe tilbake utlån under gitte betingelser. Eierandel i kredittforetak fremgår av note 26.

SpareBank 1 Boligkreditt AS

SpareBank 1 Boligkreditt AS er eid av sparebanker som inngår i SpareBank 1-alliansen og er samlokalisert med SpareBank 1 Næringskreditt AS i Stavanger. Banken har en eierandel på 2,96 % pr 31. desember 2022. Hensikten med kredittforetaket er å sikre bankene i alliansen stabil og langsiktig finansiering av boliglån til konkurransedyktige priser. Obligasjonene til SpareBank 1 Boligkreditt har en rating på Aaa fra Moody's. SpareBank 1 Boligkreditt erverver utlån med pant i boliger og utsteder obligasjoner med fortrinnsrett innenfor regelverket for dette som ble etablert i 2007. Som en del av alliansen kan banken overføre utlån til foretaket, og som en del av bankens finansieringsstrategi er det solgt utlån til foretaket. Lån solgt til SpareBank 1 Boligkreditt AS er sikret med pant i bolig innenfor 75 prosent av takst. Solgte utlån er juridisk eid av SpareBank 1 Boligkreditt AS og banken har, utover forvaltningsrett og rett til å overta helt eller delvis nedskrevne lån (til nedskrevet verdi), ingen rett til bruk av lånene. Ved utgangen av desember 2022 er bokført verdi av solgte utlån 7,462 milliarder kroner. Banken forestår forvaltningen av solgte utlån og mottar en provisjon basert på nettoen av avkastningen på utlånene banken har solgt og kostnadene i foretaket.

Mottatt vederlag for lån solgt fra banken til SpareBank 1 Boligkreditt AS tilsvarer nominell verdi på solgte utlån og vurderes tilnærmet sammenfallende med lånenes virkelige verdi per utgangen av 2022 og 2021.

De lånene som er solgt til SpareBank 1 Boligkreditt AS er svært godt sikret og har en svært liten tapssannsynlighet.

Banken har også inngått en aksjonæravtale med aksjonærene i SpareBank 1 Boligkreditt AS. Denne innebærer blant annet at banken skal bidra til at SpareBank 1 Boligkreditt AS til enhver tid har en ren kjernekapitaldekning (Core Tier 1) som tilsvarer de krav som myndigheter fastsetter (inkl krav til bufferkapital og Pilar 2 beregninger), og eventuelt å tilføre kjernekapital om den faller til et lavere nivå. SpareBank 1 Boligkreditt AS har interne retningslinjer om kjernekapitaldekning som overstiger myndighetenes krav, samt en management buffer på 0,4%. Ut fra en konkret vurdering har banken valgt ikke å holde kapital for denne forpliktelsen, fordi risikoen for at banken skal bli tvunget til å bidra anses som svært liten. Det vises i

den forbindelse også til at det finnes en rekke handlingsalternativer som også kan være aktuelle dersom en slik situasjon skulle inntreffe.

Banken har, sammen med de andre eierne av SpareBank 1 Boligkreditt AS, inngått avtaler om etablering av likviditetsfasilitet til SpareBank 1 Boligkreditt AS. Dette innebærer at bankene har forpliktet seg til å kjøpe obligasjoner med fortrinnsrett for det tilfellet at SpareBank 1 Boligkreditt AS ikke kan refinansiere sin virksomhet i markedet. Kjøp av obligasjonene forutsetter at foretakets sikkerhetsmasse ikke har innført betalingsstans, slik at den faktisk er i stand til å utstede slike obligasjoner. Det foreligger derfor ingen kredittgaranti som kan påberopes i tilfelle at foretaket eller sikkerhetsmassen er insolvent. Kjøpet er begrenset til en samlet verdi av de til enhver tid neste tolv måneders forfall i foretaket. Tidligere kjøp under denne avtalen trekkes fra fremtidige kjøpsforpliktelser. Hver eier hefter prinsipalt for sin andel av behovet, subsidiært for det dobbelte av det som er det primære ansvaret i henhold til samme avtale. Obligasjonene kan deponeres i Norges Bank og medfører således ingen vesentlig økning i risiko for banken. SpareBank 1 Boligkreditt AS holder etter sin interne policy likviditet for de neste 6 måneders forfall. Denne trekkes fra ved vurderingen av bankenes ansvar. Det er derfor kun dersom SpareBank 1 Boligkreditt AS ikke har likviditet for de neste 12 måneders forfall at banken vil rapportere noe engasjement her mht. kapitaldekning eller store engasjementer.

SpareBank 1 Næringskreditt AS

SpareBank 1 Næringskreditt ble etablert i 2009 og har konsesjon fra Finanstilsynet til å drive som kredittforetak. Banken har en eierandel på 3,08 % pr 31. desember 2022. Obligasjonene til SpareBank1 Næringskreditt har en Aaa rating fra Moody's. Foretaket er eid av sparebanker som inngår i SpareBank1 alliansen og er samlokalisert med SpareBank 1 Boligkreditt i Stavanger. Hensikten med kredittforetaket er å sikre bankene i alliansen stabil og langsiktig finansiering av næringseiendom til konkurransedyktige priser. SpareBank1 Næringskreditt erverver utlån med pant i næringseiendom og utsteder obligasjoner med fortrinnsrett innenfor regelverket for dette som ble etablert i 2007. Som en del av bankens finansieringsstrategi er det solgt utlån til foretaket. Lån solgt til Sparebank 1 Næringskreditt er sikret med pant i næringseiendom innenfor 60 prosent av takst. Solgte lån er juridisk eid av Sparebank 1 Næringskreditt og banken har, utover forvaltningsrett og rett til å overta helt eller delvis nedskrevne lån (til nedskrevet verdi), ingen rett til bruk av lånene. Ved utgangen av desember 2022 er bokført verdi av solgte utlån 452 millioner kroner. Banken forestår forvaltningen av solgte utlån og mottar en provisjon basert på nettoen av avkastningen på utlånene banken har solgt og kostnadene i foretaket.

Mottatt vederlag for lån solgt fra banken til SpareBank 1 Næringskreditt AS tilsvarer nominell verdi på solgte utlån og vurderes tilnærmet sammenfallende med lånenes virkelige verdi per utgangen av 2022 og 2021.

De lånene som er solgt til SpareBank 1 Næringskreditt AS er svært godt sikret og har en svært liten tapssannsynlighet.

Banken har også inngått en aksjonæravtale med aksjonærene i SpareBank 1 Næringskreditt AS. Denne innebærer blant annet at banken skal bidra til at SpareBank 1 Næringskreditt kjernekapitaldekningen minst er på 11,0 prosent, og eventuelt å tilføre kjernekapital om den faller til et lavere nivå. SpareBank 1 Næringskreditt AS har interne retningslinjer om kjernekapitaldekning som overstiger myndighetenes krav, samt en managementbuffer på 0,4%. Ut fra en konkret vurdering har banken valgt ikke å holde kapital for denne forpliktelsen, fordi risikoen for at banken skal bli tvunget til å bidra anses som svært liten. Det vises i den forbindelse også til at det finnes en rekke handlingsalternativer som også kan være aktuelle dersom en slik situasjon skulle inntreffe.

Note 9 Overføring av utlån til kredittforetak

Banken har, sammen med de andre eierne av SpareBank 1 Næringskreditt AS, inngått avtaler om etablering av likviditetsfasilitet til SpareBank 1 Næringskreditt AS. Dette innebærer at bankene har forpliktet seg til å kjøpe obligasjoner med fortrinnsrett for det tilfellet at SpareBank 1 Næringskreditt AS ikke kan refinansiere sin virksomhet i markedet. Kjøp av obligasjonene forutsetter at foretakets sikkerhetsmasse ikke har innført betalingsstans, slik at den faktisk er i stand til å utstede slike obligasjoner. Det foreligger derfor ingen kredittgaranti som kan påberopes i tilfelle at foretaket eller sikkerhetsmassen er insolvent. Kjøpet er begrenset til en samlet verdi av de til enhver tid neste

tolv måneders forfall i foretaket. Tidligere kjøp under denne avtalen trekkes fra fremtidige kjøpsforpliktelser. Hver eier hefter prinsipalt for sin andel av behovet, subsidiært for det dobbelte av det som er det primære ansvaret i henhold til samme avtale. Obligasjonene kan deponeres i Norges Bank og medfører således ingen vesentlig økning i risiko for banken. SpareBank 1 Næringskreditt AS holder etter sin interne policy likviditet for de neste 6 måneders forfall. Denne trekkes fra ved vurderingen av bankenes ansvar. Det er derfor kun dersom SpareBank 1 Næringskreditt AS ikke har likviditet for de neste 12 måneders forfall at banken vil rapportere noe engasjement her mht. kapitaldekning eller store engasjementer.

Note 10 Aldersfordeling på forfalte, men ikke nedskrevne utlån

Tabellen viser forfalte beløp på utlån og overtrekk på kreditt/innskudd fordelt på antall dager etter forfall. Mislighold innenfor tidsrommet 0-3 dager er holdt utenfor. Hele utlånsengasjementet er inkludert når deler av engasjementet er forfalt.

Konsern/Morbank
Under 30 dager	31-90 dager	Over 91 dager	Totalt
45	24	44	113
24	23	164	212
69	48	208	325

2021	Konsern/Morbank
Utlån til og fordringer på kunder	Under 30 dager	31-90 dager	Over 91 dager	Totalt
- Personmarked	55	13	23	91
- Bedriftsmarked	3	8	27	38
Sum	58	21	50	129

Note 11 Balanseførte nedskrivninger på utlån, bevilgninger og garantier

Nedskrivningene er like for morbank og konsern.

Situasjonen på vei ut av koronapandemien og med krig i Europa har utfordret konsernets estimering av forventet kredittap (ECL). Utfordringen består i å definere forventningsrette antagelser om en krise, hvor alvorlighet og varighet er høyst usikker.

Scenariovektingen er gjenstand for løpende vurdering basert på tilgjengelig informasjon. Banken valgt å la scenariovektene være 80/10/10 for henholdsvis Normal/worst case / best case senarioene, dette er det samme som ved utgangen av 2021. Bakgrunnen er at den generelle usikkerheten vurderes på dette tidspunktet å være tilstrekkelig hensyntatt ved de justeringene som er gjennomført i scenarioene, samt at forventet scenario i modellen hensyntar den økte usikkerheten basert på Norges Banks rapport for finansiell stabilitet. Normalscenarioet i modellen tar nå høyde for negativ verdiutvikling i eiendom og sikkerheter samt høyerer lånerente og prisstigning. Tilsynsmyndighetene har understreket viktigheten av at det fokuseres på forventede langsiktige effekter av krisen og det har også vært bankens fokus i disse vurderingene.

Tabellene under avstemmer inngående og utgående balanse per trinn. Avstemmingsposter inkluderer:

• nye ustedte lån, som reflekterer tapsavsetningen for nye innregnede lån, inkludert utlån som tidligere er fraregnet som følge av • utlån som er fraregnet reflekterer avsetning for utlån som er fraregnet i perioden uten at det er nedskrevet som følge av kredittap • ny måling av tap inkluderer effekt av endringer i input eller forutsetninger i modellen, delvis tilbakebetaling, opptrekk i eksisterende

• bevegelser mellom trinn, IB for lån som er flyttet til trinnene.
• endrede vilkår.
• inkludert lån som er fraregnet som følge av endringer i vilkår.
• kreditt, og endringer i måling som følge av overføring mellom trinn.

Totalt balanseført tapsavsetning på utlån,	2022				2021
bevilgninger og garantier	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total
IB 01.01.	25	20	37	82	16	14	24	54
Overført til (fra) trinn 1	5	-5	0	0	4	-4	0	0
Overført til (fra) Trinn 2	-2	3	-1	0	-2	2	0	0
Overført til (fra) Trinn 3	-1	-5	6	0	0	-1	1	0
Nye utstedte eller kjøpte utlån	9	2	8	19	14	6	15	35
Økning i trekk på eksisterende lån	3	10	14	28	5	9	4	17
Reduksjon i trekk på eksisterende lån	-11	-3	-6	-21	-11	-4	-3	-18
Utlån som har blitt fraregnet	-5	-3	-9	-18	-1	-1	-1	-4
Konstaterte nedskrivninger	0	0	0	0	0	0	-2	-2
Innbetalinger på tidligere nedskrivninger	0	0	-7	-7	0	0	0	0
UB 31.12.	23	18	42	83	25	20	37	82

Engasjement totalt	2022			2021
	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total
IB 01.01.	20 993	1 357	391	22 740	14 036	1 028	202	15 265
Overført til (fra) trinn 1	463	-428	-35	0	391	-389	-2	0
Overført til (fra) Trinn 2	-687	687	-25	-26	-624	624	0	0
Overført til (fra) Trinn 3	-70	-137	207	0	-27	-21	48	0
Nye utstedte eller kjøpte utlån	9 086	268	60	9 414	9 794	432	181	10 408
Økning i trekk på eksisterende lån	268	39	31	338	3 781	156	33	3 971
Reduksjon i trekk på eksisterende lån	-912	-136	-38	-1 087	-4 203	-305	-34	-4 542
Utlån som har blitt fraregnet	-7 254	-352	-111	-7 717	-2 156	-167	-24	-2 346
Konstaterte nedskrivninger	0	0	0	0	0	0	-18	-18
Innbetalinger på tidligere nedskrivninger	0	0	-16	-16	0	0	4	4
UB 31.12.	21 886	1 298	464	23 648	20 993	1 357	391	22 740
01.01. Avsetning til tap i % av engasjement	0,12 %	1,45 %	9,59 %	0,36 %	0,18 %	1,92 %	18,56 %	0,54 %
31.12. Avsetning til tap i % av engasjement	0,11 %	1,37 %	9,02 %	0,35 %	0,16 %	1,89 %	12,95 %	0,49 %

Kredittrisiko utlån, bevilgninger og garantier	2022				2021
	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total
Svært lav	7 703	20	0	7 723	8 400	74	0	8 474
Lav	7 465	36	0	7 500	6 715	117	0	6 833
Middels	6 117	657	0	6 774	4 948	634	0	5 581
Høy	343	254	0	597	628	243	0	872
Svært høy	258	331	0	590	302	288	0	590
Misligholdte og nedskrevne	0	0	464	464	0	0	391	391
UB 31.12.	21 886	1 298	464	23 648	20 993	1 357	391	22 740

SPA RE BA NK
1 N OR DM ØR
E I ÅR SR AP PO RT 20 22

Nedskrivning på utlån	2022				2021
	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total
IB 01.01.	24	18	37	80	14	13	24	52
Overført til (fra) trinn 1	5	-5	0	0	4	-3	0	0
Overført til (fra) Trinn 2	-2	3	-1	0	-2	2	0	0
Overført til (fra) Trinn 3	-1	-4	5	0	0	-1	1	0
Nye utstedte eller kjøpte utlån	4	1	13	17	14	6	7	27
Økning i trekk på eksisterende lån	8	11	14	33	5	8	11	23
Reduksjon i trekk på eksisterende lån	-13	-5	-6	-25	-10	-4	-3	-17
Utlån som har blitt fraregnet	-3	-1	-14	-17	-1	-1	-1	-4
Konstaterte nedskrivninger	0	0	0	0	0	0	0	0
Innbetalinger på tidligere nedskrivninger	0	0	-7	-7	0	0	-2	-2
UB 31.12.	22	17	42	81	24	18	37	80

Utlån	2022				2021
	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total
IB 01.01.	19 726	1 277	378	21 380	13 000	977	199	14 175
Overført til (fra) trinn 1	493	-459	-33	0	356	-354	-1	0
Overført til (fra) Trinn 2	-668	693	-25	0	-551	551	0	0
Overført til (fra) Trinn 3	-69	-100	169	0	-27	-21	48	0
Nye utstedte eller kjøpte utlån	3 393	140	56	3 589	9 692	408	171	10 271
Økning i trekk på eksisterende lån	5 404	173	63	5 640	3 525	147	34	3 706
Reduksjon i trekk på eksisterende lån	-4 598	-365	-45	-5 008	-4 207	-266	-31	-4 504
Utlån som har blitt fraregnet	-3 167	-119	-92	-3 378	-2 064	-164	-23	-2 251
Konstaterte nedskrivninger	0	0	0	0	0	0	0	0
Innbetalinger på tidligere nedskrivninger	0	0	-16	-16	0	0	-18	-18
UB 31.12.	20 514	1 239	455	22 207	19 726	1 277	378	21 380
01.01. Avsetning til tap i % av utlån	0,12 %	1,44 %	9,89 %	0,37 %	0,26 %	2,39 %	25,34 %	0,41 %
31.12. Avsetning til tap i % av utlån	0,11 %	1,41 %	9,16 %	0,37 %	0,22 %	2,23 %	16,78 %	0,37 %

Kredittrisiko utlån	2022				2021
	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total
Svært lav	6 917	16	0	6 933	7 648	67	0	7 715
Lav	6 756	54	0	6 810	6 508	116	0	6 623
Middels	6 194	669	0	6 864	4 701	615	0	5 316
Høy	380	205	0	584	578	217	0	795
Svært høy	266	295	0	561	291	263	0	553
Misligholdte og nedskrevne	0	0	455	455	0	0	378	378
UB 31.12.	20 514	1 239	455	22 207	19 726	1 277	378	21 380

Nedskrivning på utlån til personmarked	2022 2021
	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total
IB 01.01.	8	8	10	27	4	7	4	15
Overført til (fra) trinn 1	2	-2	0	0	1	-1	0	0
Overført til (fra) Trinn 2	-1	1	0	0	0	0	0	0
Overført til (fra) Trinn 3	0	0	1	0	0	-1	1	0
Nye utstedte eller kjøpte utlån	1	1	0	2	6	3	4	12
Økning i trekk på eksisterende lån	1	4	1	7	2	3	4	9
Reduksjon i trekk på eksisterende lån	-6	-3	-2	-11	-3	-2	-1	-6
Utlån som har blitt fraregnet	-1	-1	-1	-3	-1	-1	0	-2
Konstaterte nedskrivninger	0	0	0	0	0	0	0	0
Innbetalinger på tidligere nedskrivninger	0	0	-3	-3	0	0	-1	-1
UB 31.12.	4	7	6	18	8	8	10	27

Brutto utlån til personmarked		2022			2021
	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total
IB 01.01.	14 135	626	93	14 854	9 035	505	50	9 590
Overført til (fra) trinn 1	178	-171	-6	0	141	-140	-1	0
Overført til (fra) Trinn 2	-382	389	-7	0	-220	220	0	0
Overført til (fra) Trinn 3	-23	-13	36	0	-13	-12	25	0
Nye utstedte eller kjøpte utlån	2 311	157	6	2 474	7 770	215	34	8 019
Økning i trekk på eksisterende lån	3 744	126	3	3 874	2 668	87	4	2 759
Reduksjon i trekk på eksisterende lån	-3 583	-169	-21	-3 773	-3 369	-167	-6	-3 542
Utlån som har blitt fraregnet	-2 615	-88	-9	-2 712	-1 876	-83	-8	-1 967
Konstaterte nedskrivninger	0	0	0	0	0	0	0	0
Innbetalinger på tidligere nedskrivninger	0	0	-6	-6	0	0	-4	-4
UB 31.12.	13 765	856	90	14 711	14 135	626	93	14 854
01.01. Avsetning til tap i % av utlån	0,06 %	1,31 %	10,88 %	0,18 %	0,04 %	1,39 %	7,61 %	0,15 %
31.12. Avsetning til tap i % av utlån	0,03 %	0,84 %	7,18 %	0,12 %	0,06 %	1,31 %	10,88 %	0,18 %

Kredittrisiko utlån til personmarked	2022				2021
	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total
Svært lav	5 183	7	0	5 190	5 938	4	0	5 942
Lav	5 482	37	0	5 519	5 406	22	0	5 429
Middels	2 882	497	0	3 378	2 489	347	0	2 836
Høy	70	160	0	231	104	117	0	221
Svært høy	148	154	0	303	198	136	0	333
Misligholdte og nedskrevne	0	0	90	90	0	0	93	93
UB 31.12.	13 765	856	90	14 711	14 135	626	93	14 854

Nedskrivning på utlån til bedriftsmarked	2022				2021
	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total
IB 01.01.	16	10	27	53	11	6	21	37
Overført til (fra) trinn 1	3	-3	0	0	2	-2	0	0
Overført til (fra) Trinn 2	-2	2	-1	0	-1	1	0	0
Overført til (fra) Trinn 3	-1	-4	4	0	0	-1	1	0
Nye utstedte eller kjøpte utlån	2	0	13	15	8	3	4	15
Økning i trekk på eksisterende lån	7	7	13	27	4	5	6	14
Reduksjon i trekk på eksisterende lån	-7	-2	-4	-13	-7	-2	-2	-11
Utlån som har blitt fraregnet	-1	0	-12	-14	0	0	-1	-2
Konstaterte nedskrivninger	0	0	0	0	0	0	0	0
Innbetalinger på tidligere nedskrivninger	0	0	-5	-5	0	0	-1	-1
UB 31.12.	18	10	35	63	16	10	27	53

Brutto utlån til bedriftsmarked	2022				2021
	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total
IB 01.01.	5 590	651	284	6 526	3 965	472	149	4 586
Overført til (fra) trinn 1	315	-288	-27	0	215	-215	0	0
Overført til (fra) Trinn 2	-286	304	-18	0	-331	331	0	0
Overført til (fra) Trinn 3	-46	-87	133	0	-14	-9	23	0
Nye utstedte eller kjøpte utlån	1 081	-16	50	1 114	1 923	193	136	2 252
Økning i trekk på eksisterende lån	1 660	46	60	1 767	858	60	30	948
Reduksjon i trekk på eksisterende lån	-1 015	-197	-24	-1 236	-838	-99	-25	-962
Utlån som har blitt fraregnet	-552	-31	-83	-666	-187	-81	-15	-284
Konstaterte nedskrivninger	0	0	0	0	0	0	0	0
Innbetalinger på tidligere nedskrivninger	0	0	-10	-10	0	0	-14	-14
UB 31.12.	6 749	383	364	7 496	5 590	651	284	6 526
01.01. Avsetning til tap i % av utlån	0,28 %	1,56 %	9,56 %	0,82 %	0,27 %	1,33 %	13,77 %	0,82 %
31.12. Avsetning til tap i % av utlån	0,27 %	2,68 %	9,66 %	0,85 %	0,28 %	1,56 %	9,56 %	0,82 %

		2021		2022
Total	Trinn 3	Trinn 2	Trinn 1	Total	Trinn 3	Trinn 2	Trinn 1
2	0	1	2	3	0	1	1
0	0	0	0	0	0	0	0
0	0	0	0	0	0	0	0
0	0	0	0	0	1	-1	0
8	7	0	1	2	-5	1	6
-6	-7	1	0	-6	0
-1	0	0	-1	4	-1	2	2
0	0	0	0	0	5
-2	-2	0	0	0	0	0	0

Kredittrisiko utlån til bedriftsmarked	2022				2021
	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total
Svært lav	1 734	8	0	1 743	1 710	63	0	1 773
Lav	1 274	17	0	1 291	1 101	93	0	1 195
Middels	3 312	173	0	3 485	2 213	268	0	2 480
Høy	310	44	0	354	474	100	0	574
Svært høy	118	141	0	259	93	127	0	220
Misligholdte og nedskrevne	0	0	364	364	0	0	284	284
UB 31.12.	6 749	383	364	7 496	5 590	651	284	6 526

Totalt balanseført tapsavsetning på
ubenyttet kreditt, garantier og tilsagn
IB 01.01.	1	1	0
Overført til (fra) trinn 1	0	0	0
Overført til (fra) Trinn 2	0	0	0
Overført til (fra) Trinn 3	0	-1	1
Nye utstedte eller kjøpte utlån	6	1	-5
Økning i trekk på eksisterende lån	-5	-1
Reduksjon i trekk på eksisterende lån	2	2	-1
Utlån som har blitt fraregnet	-3	-2	5
Konstaterte nedskrivninger	0	0	0
Innbetalinger på tidligere nedskrivninger	0	0	0
UB 31.12.	1	0	0

Ikke balanseførte poster (ubenyttet	2022				2021
kreditt, garantier og tilsagn)	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total
IB 01.01.	1 267	80	13	1 360	1 036	51	3	1 090
Avsetning til tap overført til Trinn 1	-30	31	-2	0	35	-35	0	0
Avsetning til tap overført til Trinn 2	-20	-6	0	-26	-73	73	0	0
Avsetning til tap overført til Trinn 3	-1	-36	38	0	0	0	0	0
Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler	5 693	128	4	5 825	102	24	11	136
Økning i trekk på eksisterende lån	-5 137	-134	-32	-5 302	256	10	-1	265
Reduksjon i trekk på eksisterende lån	3 686	229	7	3 922	3	-39	-3	-38
Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet	-4 087	-233	-19	-4 339	-92	-3	0	-95
Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap)	0	0	0	0	0	0	-18	-18
Innbetalinger på tidligere nedskrivninger	0	0	0	0	0	0	21	21
UB 31.12.	1 372	59	9	1 441	1 267	80	13	1 360
01.01. Avsetning til tap i % av ubenyttet kreditt, garantier og tilsagn	0,09 %	1,71 %	0,86 %	0,19 %	0,17 %	1,06 %	0,00 %	0,21 %
31.12. Avsetning til tap i % av ubenyttet kreditt, garantier og tilsagn	0,10 %	0,62 %	2,07 %	0,13 %	0,09 %	1,71 %	0,86 %	0,19 %

Kredittrisiko ubenyttet kreditt, garantier	2022			2021
og tilsagn	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total
Svært lav	786	4	0	790	752	8	0	759
Lav	709	-18	0	690	208	2	0	209
Middels	-77	-12	0	-89	247	19	0	265
Høy	-37	50	0	13	50	26	0	77
Svært høy	-8	36	0	28	11	26	0	37
Misligholdte og nedskrevne	0	0	9	9	0	0	13	13
UB 31.12.	1 372	59	9	1 441	1 267	80	13	1 360

Periodens tap på utlån, bevilgninger og garantier	2022			2021
	PM	BM	2022		PM	BM	2021
Endring i IFRS 9 nedskrivning	-5	7	2		4	0	4
Konstaterte tap med tidligere nedskrivninger	5	19	24		10	18	28
Konstaterte tap uten tidligere nedskrivninger	4	0	4		-2	-0	-2
Inngang på tidligere konstaterte nedskrivninger	-3	0	-3		-1	0	-1
Andre korreksjoner / amortisering av nedskrivninger	-5	7	1		-1	7	5
Sum nedskrivning på utlån, bevilgninger og garantier	-5	33	28		10	25	35

Sensitivitetsanalyse tapsmodell

Tabellene under viser hvor sensitiv banken sitt resultat før skatt er for endringer i scenariovektingen i tapsmodellen. For nærmere beskrivelse av tapsmodellen se note 2.

Sensitivitetsanalyse tapsmodell	Valgt scenariovekting 2021			Valgt scenariovekting 2020
	Scenario vekter	PM	BM		Totalt Scenario vekter	PM	BM	Totalt
Scenario 1 (Normal utvikling)	80 %				80 %
		9	23	25		20	47	54
Scenario 2 (Stress)	10 %	54	170	22	10 %	91	148	24
Scenario 3 (Positiv utvikling)	10 %	3	11	1	10 %	13	37	5
Totalt	100 %	13	37	49	100 %	27	56	82

Sensitivitetsanalyse tapsmodell	Alternativt scenariovekting, økt best case				Alternativt scenariovekting, økt worst case
	Scenario vekter	PM	BM		Totalt Scenario vekter	PM	BM	Totalt
Scenario 1 (Normal utvikling)	70 %				75 %
		9	23	22		20	47	47
Scenario 2 (Stress)	10 %	54	170	22	15 %	91	148	24
Scenario 3 (Positiv utvikling)	20 %	3	11	3	10 %	13	37	10
Totalt	100 %	12	35	47	100 %	26	55	81

Sensitivitetsanalyse tapsmodell					Alternativt scenariovekting, økt worst case Alternativt scenario-vekting, økt worst case
	Scenario vekter	PM	BM		Totalt Scenario vekter	PM	BM	Totalt
Scenario 1 (Normal utvikling)	70 %				70 %
		9	23	22		20	47	47
Scenario 2 (Stress)	20 %	54	170	45	20 %	91	148	48
Scenario 3 (Positiv utvikling)	10 %	3	11	1	10 %	13	37	5
Totalt	100 %	17	51	68	100 %	34	66	100

Individuelle nedskrivninger fordelt på sektor og næring i trinn 3	2022	2021
Lønnstakere o.l	4	9
Havbruk, fiske og fangst	5	4
Jordbruk og skogbruk	1	0
Bygg og anlegg, Kraft- og vannforsyning	15	6
Varehandel	0	0
Transport og kommunikasjon	1	0
Hotell- og restaurantdrift	-0	0
Eiendomsdrift	0	9
Forretningsmessig tjenesteyting	2	1
Øvrig næring	1	5
Sum nedskrivninger trinn 3	28	35

Utestående kontraktsmessige beløp av finansielle eiendeler som er nedskrevet i men som fremdeles er gjenstand for håndhevningsaktiviteter utgjorde 16,4 (14,7) millioner kroner.

Note 12 Kreditteksponering for hver interne risikorating

Banken benytter eget klassifiseringssystem for overvåking av kredittrisiko i porteføljen. Risikoklasseinndeling skjer ut fra hvert enkelt engasjements sannsynlighet for mislighold. I tabellen er denne inndelingen sammenholdt med tilsvarende ratingklasser hos Moody's.

Misligholdssannsynlighet grupperer deretter den enkelte kunde inn i risikogrupper som vist nedenfor.

	Konsern / Morbank
Totalt engasjement bedriftsmarked	2022	2021
Laveste risiko	2 094	2 055
Lav risiko	1 487	1 325
Middels risiko	3 628	2 750
Høy risiko	415	648
Høyeste risiko	304	264
Misligholdt og nedskrevet	396	294
Totalt	8 324	7 337

	Konsern / Morbank
Totalt engasjement personmarked	2022	2021
Laveste risiko	5 628	6 421
Lav risiko	6 014	5 460
Middels risiko	3 147	2 849
Høy risiko	182	222
Høyeste risiko	286	336
Misligholdt og nedskrevet	67	97
Totalt	15 324	15 385

Note 13 Maksimal kredittrisikoeksponering, ikke hensyntatt pantestillelser

Tabellen nedenfor viser maksimalt eksponering mot kredittrisiko for komponentene i balansen, inkludert derivater. Eksponeringen er vist brutto før eventuelle pantestillelser og tillatte motregninger.

	Konsern/ Morbank
EIENDELER	2022	2021
Kontanter og fordringer på sentralbanker	80	80
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	1 793	1 039
Brutto utlån til og fordringer på kunder	22 098	21 311
Verdipapirer - til virkelig verdi	1 819	1 811
Finansielle derivater	33	2
Sum eiendeler	25 823	24 243

	Konsern/ Morbank
FORPLIKTELSER	2022	2021
Betingede forpliktelser	315	285
Ubenyttede kreditter	1 126	1 076
Lånetilsagn	407	359
Finansielle garantistillelser	586	856
Total kredittrisikoeksponering	28 257	28 840

Note 14 Kredittkvalitet pr. klasse av finansielle eiendeler

Tallene er rapportert kun for konsern. Differanse mellom mor og konsern utgjør 0,0 mill på utlån til og fordringer på kunder. Kredittkvaliteten av finansielle eiendeler håndteres ved at SpareBank 1-alliansen benytter sine interne retningslinjer for kredittratinger. Tabellen nedenfor viser kredittkvaliteten pr klasse av eiendeler for utlånsrelaterte eiendeler i balansen, basert på bankens eget kredittratingsystem.

Konsern 2022	Hverken forfalt eller nedskrevet
Utlån	Laveste risiko	Lav risiko	Middels risiko	Høy risiko	Høyeste risiko	Misligholdt eller individuelt nedskrevet	Sum
Fordringer på sentralbanken	69	0	0	0	0	0	69
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	0	1 793	0	0	0	0	1 793
Utlån til og fordringer på kunder
Personmarked	5 190	5 519	3 378	231	303	90	14 711
Bedriftsmarked	1 519	1 281	3 497	369	302	375	7 344
Sum	6 778	8 593	6 876	600	604	465	23 917
Finansielle investeringer Noterte statsobligasjoner Noterte andre obligasjoner Unoterte obligasjoner	98 279 0	0 1 120 322	0 0 0	0 0 0	0 0 0	0 0 0	98 1 399 322
Sum	377	1 442	0	0	0	0	1 819
Totalt	7 155	10 036	6 876	600	604	465	25 736
Konsern 2021	Laveste	Lav	Hverken forfalt eller nedskrevet Middels	Høy	Høyeste	Misligholdt eller	Sum

Utlån	Laveste risiko	Lav risiko	Middels risiko	Høy risiko	Høyeste risiko	Misligholdt eller individuelt nedskrevet	Sum
Fordringer på sentralbanken	68	0	0	0	0	0	68
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	0	1 039	0	0	0	0	1 039
Utlån til og fordringer på kunder
Personmarked	5 942	5 429	2 836	221	333	93	14 854
Bedriftsmarked	1 773	1 195	2 480	574	220	284	6 526
Sum	7 783	7 662	5 316	795	553	378	22 488
Finansielle investeringer
Noterte statsobligasjoner	97	0	0	0	0	0	97
Noterte andre obligasjoner	211	1 169	0	0	0	0	1 380
Unoterte obligasjoner	0	335	0	0	0	0	335
Sum	307	1 504	0	0	0	0	1 811
Totalt	8 090	9 167	5 316	795	553	378	24 299

Note 15 Markedsrisiko knyttet til renterisiko

Renterisiko er sannsynligheten for at endringer i markedsrenten vil påvirke kontansstrømmer eller virkelig verdi av bankens finansielle instrumenter.

Nedenfor er effekten av 1% økning i renten beregnet for bankens totale rentebærende finansielle instrumenter:

Rentefølsomhet fordelt på balanseposter	31.12.2022	31.12.2021
Obligasjoner og sertifikater	-16	-16
Fastrente utlån til kunder	-140	-151
Derivater relatert til fastrenteutlån til kunder	146	212
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer (hensyntatt sikringsderivat)	69	65
Total renterisiko etter skatt	59	110

Rentefølsomhet pr. tidsperiode	31.12.2022	31.12.2021
0 - 3 mnd	44	40
3 - 12 mnd	1	-1
12 - 36 mnd	-10	12
36 - 60 mnd	-34	-25
> 60 mnd	58	85
Total renterisiko etter skatt	59	110

Valutarisiko

Valutarisiko oppstår ved at konsernet har forskjeller mellom eiendeler og forpliktelser i den enkelte valuta. Handelsaktiviteten i SpareBank 1 Nordvest er kun knyttet til reisevaluta i Euro og USD hvor årlig totalvolum varierer i fra 0,9-1,5 mill.kr. Andre valutabehov dekkes gjennom samarbeidende bank innen Alliansen.

Prisrisiko aksjer og andre verdipapirer

Denne risikoen er begrenset til bokført beløp. Se note 25 og 26 for ytterligere informasjon om disse investeringene.

Note 16 Likviditetsrisiko/Gjenværende kontraktsmessig løpetid på forpliktelser

For detaljert beskrivelse henvises til note 6 Finansiell risikostyring.

Morbank
Pr 31.12.2022	På forespørsel	Under 3 måneder	3-12 måneder	1 - 5 år	over 5 år	Totalt
Gjeld
Innskudd fra og gjeld til kunder	11 090	3 917	1 228	267	-	16 502
Renteutbetalinger	-	-	12	-	-	12
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	-	277	552	4 009	1 631	6 469
Renteutbetalinger	-	61	166	461	17	704
Finansielle derivater	-	-	200	634	350	1 184
Renteutbetalinger	-	-	2	4	(4)	2
Ansvarlig lånekapital	-	-	-	303	-	303
Renteutbetalinger	-	4	11	16	-	31
Sum kontantstrømforpliktelser	11 090	4 258	2 171	5 693	1 994	25 206
Konsern
Pr 31.12.2022	På forespørsel	Under 3 måneder	3-12 måneder	1 - 5 år	over 5 år	Totalt
Gjeld
Innskudd fra og gjeld til kunder	11 086	3 916	1 228	267	-	16 496
Renteutbetalinger	-	-	12	-		12
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	-	277	552	4 009	1 631	6 469
Renteutbetalinger	-	61	166	461	17	704
Finansielle derivater	-	-	200	634	350	1 184
Renteutbetalinger	-	-	2	4	(4)	2
Ansvarlig lånekapital	-	-	-	303	-	303
Renteutbetalinger	-	4	11	16	-	31
Sum kontantstrømforpliktelser	11 086	4 257	2 170	5 693	1 994	25 201

SPAREBANK 1 NORDMØRE I

ÅRSRAPPORT 2022

Morbank

Pr 31.12.2021	På forespørsel	Under 3 måneder	3-12 måneder	1 - 5 år	over 5 år	Totalt
Gjeld
Innskudd fra og gjeld til kunder	11 344	3 834	366	416	-	15 959
Renteutbetalinger	-	-	2	-	-	2
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	-	100	654	4 392	649	5 795
Renteutbetalinger	-	21	60	146	14	240
Finansielle derivater	-	350	50	834	350	1 584
Renteutbetalinger	-	2	3	6	0	11
Ansvarlig lånekapital	-	-	-	-	-	301
Renteutbetalinger	-	2	19	14	-	35
Sum kontantstrømforpliktelser	11 344	4 308	1 154	5 807	1 013	23 928
Konsern
Pr 31.12.2021	På forespørsel	Under 3 måneder	3-12 måneder	1 - 5 år	over 5 år	Totalt

Pr 31.12.2021	På forespørsel	Under 3 måneder	3-12 måneder	1 - 5 år	over 5 år	Totalt
Gjeld
Innskudd fra og gjeld til kunder	11 344	3 822	366	416	-	15 948
Renteutbetalinger	-	-	2	-	-	2
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	-	100	654	4 392	649	5 795
Renteutbetalinger	-	21	60	146	14	240
Finansielle derivater	-	350	50	834	350	1 584
Renteutbetalinger	-	2	3	6	0	11
Ansvarlig lånekapital	-	-	-	301	-	301
Renteutbetalinger	-	2	19	14	-	35
Sum kontantstrømforpliktelser	11 344	4 297	1 154	6 108	1 013	23 916

Derivater er lagt inn med brutto utbetalinger.

Note 17 Forfallsanalyse av eiendeler og forpliktelser

Morbank Pr 31.12.2022 På forespørsel Eiendeler Gjeld Konsern Pr 31.12.2022 På forespørsel Eiendeler Gjeld

Morbank Pr 31.12.2022	På forespørsel	Under 3 måneder	3-12 måneder	1 - 5 år	over 5 år	Totalt
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanker	80	-	-	-	-	80
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	1 548	-	-	244	-	1 792
Netto utlån til og fordringer på kunder	1 887	33	178	1 057	18 944	22 098
Sertifikater, obligasjoner og rentefond	310	77	114	1 318	-	1 819
Finansielle derivater	-	-	3	8	22	33
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser	695	-	-	-	-	695
Investering i konsernselskaper	31	-	-	-	-	31
Investering i eierinteresser	110	-	-	-	-	110
Bygg, andre faste eiendommer og utstyr	248	-	-	-	-	248
Andre eiendeler	-16	111	-	3	28	126
Sum eiendeler	4 892	220	295	2 630	18 994	27 031
Gjeld
Innskudd fra og gjeld til kunder	11 090	3 917	1 240	267	-	16 514
Gjeld stiftet ved utstedelse av av verdipapirer	-	277	552	4 009	1 631	6 469
Finansielle derivater	-	-	-	29	17	46
Annen gjeld	-	58	13	1	-	72
Leieforpliktelse	-	-	4	4	-	8
Betalbar skatt	-	-	78	-	-	78
Utsatt skatt	-	-	-	-	18	18
Ansvarlig lånekapital	-	-	-	303	-	303
Sum gjeld	11 090	4 252	1 887	4 613	1 666	23 507
Konsern Pr 31.12.2022	På	Under 3	3-12	1 - 5 år	over 5 år	Totalt
	forespørsel	måneder	måneder
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanker	80	-	-	-	-	80
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	1 549	-	-	244	-	1 793
Netto utlån til og fordringer på kunder	1 887	33	178	1 057	18 944	22 098
Sertifikater, obligasjoner og rentefond	310	77	114	1 318	-	1 819
Finansielle derivater	-	-	3	8	22	33
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser	695	-	-	-	3	697
Investering i konsernselskaper	-	-	-	-	-	-
Investering i eierinteresser	196	-	-	-	-	196
Bygg, andre faste eiendommer og utstyr	292	-	-	-	-	292
Andre eiendeler	-16	129	-	20	28	161
Sum eiendeler	4 992	238	295	2 647	18 997	27 169
Gjeld
Innskudd fra og gjeld til kunder	11 086	3 916	1 240	267	-	16 508
Gjeld stiftet ved utstedelse av av verdipapirer	-	277	552	4 009	1 631	6 469
Finansielle derivater	-	-	-	29	17	46
Annen gjeld	-	60	13	13	-	86
Leieforpliktelse	-	-	7	18	-	25
Betalbar skatt	-	-	80	-	-	80
Utsatt skatt	-	-	-	-	22	22
Ansvarlig lånekapital	-	-	-	303	-	303

Note 18 Netto renteinntekter

Morbank				Konsern
2021		2022 Renteinntekter	2022	2021
5		23 Renter av utlån til og fordringer på kredittinstitsjoner		5
204		349 Renter av utlån til og fordringer på kunder, målt til amortisert kost	349	204
260		380 Renter av utlån til og fordringer på kunder, målt til virkelig verdi over utvidet resultat	380	260
-9		0 Andre renteinntekter	0	-9
460		752 Renteinntekter, beregnet etter effektiv rentes metode	752	460
14		34 Renter av utlån til og fordringer på kunder, målt til virkelig verdi	34	14
19		23 Renter av sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende papirer	23	19
33		57 Renteinntekter, øvrige	57	33
493		809 Sum renteinntekter	809	493
2021		2022 Rentekostnader	2022	2021
79		170 Renter på innskudd fra og gjeld til kunder	171	79
61		152 Renter på utstedte verdipapirer	152	61
6		10 Renter på ansvarlig lånekapital	10	6
9		10 Andre rentekostnader (Avgift til Bankenes Sikringsfond)	10	9
155		342 Sum rentekostnader	342	155
338		467 Sum netto renteinntekter	467	339
2021		2022 Gjennomsnittsrenter og gjennomsnittlig rentebærende eiendeler og gjeld	2022	2021
		Eiendeler

	Eiendeler
18 252	21 831 Gjennomsnittlig rentebærende saldo utlån til kunder	21 831	18 252
2,6 %	3,5 % Gjennomsnittsrente utlån til kunder	3,5 %	2,6 %
	Gjeld
13 973	14 804 Gjennomsnittlig rentebærende saldo innskudd	14 804	13 973
0,6 %	1,0 % Gjennomsnittsrente innskudd	1,0 %	0,6 %

Note 19 Netto provisjons- og andre inntekter

Morbank			Konsern
31.12.21	31.12.22		31.12.22	31.12.21
5		6 Provisjon finansiering	6	5
53		35 Provisjon kredittforetak	35	53
52		65 Inntekter betalingsformidling	65	52
29		31 Provisjon Skadeforsikring	31	29
11		13 Provisjon Liv og Fond	13	11
6		4 Provisjon Sparing	4	6
2		3 Garantiprovisjon	3	2
7		7 Øvrige provisjoner	7	7
165		164 Provisjonsinntekter	164	165
9		11 Kostnader betalingsformidling	11	9
2		1 Øvrige provisjonskostnader	1	2
11		12 Provisjonskostnader	12	11
2		2 Driftsinntekter faste eiendommer	2	2
0		0 Honorarer fra regnskapsførervirksomhet	83	81
0		0 Andre driftsinntekter	0	0
2		2 Andre driftsinntekter	85	83
155		154 Netto provisjons- og andre inntekter	237	236

Note 20 Inntekter fra andre finansielle investeringer

Morbank			Konsern
2021		2022 Netto inntekter fra finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultat	2022	2021
-4		-5 Verdiendring på renteinstrumenter	-5	-4
3		5 - Verdiøkning obligasjoner og sertifikater	5	3
7		10 - Verdireduksjon obligasjoner og sertifikater	10	7
-6		60 Verdiendring på egenkapitalinstrumenter	60	-6
12		61 - Verdiøkning egenkapitalinstrumenter	61	12
18		2 - Verdireduksjon egenkapitalinstrumenter	2	18
-3		-6 Verdiendring på derivater	-6	-3
30		57 - Verdiøkning på derivater	57	30
33		63 - Verdinedgang på derivater	63	33
-13		49 Sum netto inntekter fra finansielle eiendeler	49	-13
		Valutahandel
0		0 Resultat netto inntekter fra valutahandel	0	0
-13	49 Netto resultat fra andre finansielle instrumenter		49	-13

Banken har en godtgjørelsesmodell med fast lønn som vesentligste komponent. I 2021 og 2022 har ikke banken hatt bonsuordning.

Bankens ledelse deltar i den generelle pensjonsordningen i selskapet som beskrevet i note 23 Pensjon. For informasjon om ytelser til konsernets ledelse henvises til Rapport for lederlønn som er veldagt årsrapporten og publisert på vår hjemmeside www.bank.no

Morbank			Konsern
2021	2022		2022	2021
92		130 Lønn	179	132
10		7 Pensjonskostnader	10	13
25		9 Sosiale kostnader	13	35
127		146 Sum personalkostnader	202	180
136		149 Gjennomsnittlig antall ansatte	220	206
141		150 Antall årsverk pr 31.12.	220	211
143		155 Antall ansatte pr 31.12.	228	218

Note 22 Andre driftskostnader

	Morbank		Konsern
2021	2022		2022	2021
50		54 IKT-kostnader	57	54
17		19 Markedsføring	20	17
22		23 Av- og nedskrivninger (note 31)	25	23
14		17 Driftskostnader faste eiendommer	20	19
112		27 Eksterne honorarer	27	112
15		23 Andre driftskostnader	28	18
228		162 Sum andre driftskostnader	178	242
		Godtgjørelse til revisor
0,5		1,0 Lovpålagt revisjon	1,1	0,6
0,1		0,0 Andre attestasjonstjenester	0,0	0,1
0,0		0,2 Skatterådgivning	0,2	0,0
0,8		0,1 Andre tjenester	0,1	0,8
1,4		1,3 Sum inklusiv merverdiavgift	1,4	1,5

Note 23 Pensjoner

Selskapet har flere pensjonsordninger, både innskuddsordninger og ytelsesordninger.

Selskapets pensjonsordninger

Banken har en innskuddsbasert tjenestepensjonsordning for våre ansatte. Årlig sparing til alderspensjon utgjør 7 % av lønn fra 0 – 7,1 G og 25,1 % av lønn mellom 7,1 – 12 G.

Den fremtidige pensjonen er avhengig av avkastning og størrelsen på det årlige sparebeløpet. Innbetalingen skjer til et forsikringsselskap. Selskapet har ingen forpliktelse utover å yte det årlige bidraget.

Banken har også en ytelsesbasert pensjonsordning. Ordningen ble lukket for aktive medlemmer i 2016 og deres opptjening i ytelsesordningen er overført til fripolise. Alle tidligere medlemmer av ytelsespensjonsordningen, som var aktive medlemmer ved tidspunkt for lukking av ytelsesordningen, er overført til kollektiv innskuddsordning. Det utbetales kompensasjon til de personene som ved overgang fra ytelsespensjonsordningen til innskuddspensjonsordningen, fikk en lavere samlet beregnet pensjonskapital med fripolise fra ytelsesordningen og ny kapital i innskuddsordningen ved fylte 67 år sammenlignet med tidligere ytelsesordning. Kompensasjonsbeløpet tas over drift. Denne kompensasjonen utbetales løpende til ansatte født etter 1962 mens banken setter av til utbetaling etter pensjonering for de øvrige.

Pensjonister som mottar ytelsespensjon omfattes fortsatt av ytelsespensjonsordningen. Det foreligger ingen forpliktelse om regulering av løpende pensjoner.

Ordningen omfatter ved årets slutt 0 aktive medlemmer og 71 pensjonister.

En ansatt opptjener pensjonstillegg for lønn som overstiger 12G gjennom en individuell avtale om tilleggspensjon. Opptjente pensjonsrettigheter sikres gjennom innbetaling til forsikringsselskap.

Selskapet er omfattet av AFP-ordningen i privat sektor. Det medfører at medarbeidere får et livslangt tillegg på den ordinære pensjonen. De ansatte som er omfattet av ordningen og som oppfyller vilkårene for AFP, kan velge å ta ut den nye AFP-ordningen fra og med fylte 62 år, også ved siden av å stå i jobb. Den nye AFP-ordningen er en ytelsesbasert flerforetakspensjonsordning, og finansieres gjennom premier som fastsettes som en prosent av lønn. Kostnadsførte premiebetalinger utgjør 2,0 mill. kroner i 2022 (1,3 mill. kroner i 2021).

To personer har til utbetaling livsvarig gavepensjon. Denne ordningen er ikke forsikret.

Selskapets tjenestepensjonsforsikringer tilfredsstiller kravene i lov om foretakspensjon.

Netto pensjonsforpliktelse/midler i balansen
Nåverdi pensjonsforpliktelse i fondsbaserte ordninger
virkelig verdi av pensjonsmidler
Netto pensjonsmidler fondsbaserte ordninger
Netto pensjonsmidler i balansen sikrede ordninger

Pr. 31.desember	2022	2021
Nåverdien av ytelsesbasert pensjonsforpliktelse	69	89
Virkelig verdi av pensjonsmidlene	97	93
Overdekning	28	4

	Morbank/Konsern
Netto pensjonsforpliktelse/midler i balansen		2021
Nåverdi pensjonsforpliktelse i fondsbaserte ordninger	69	89
Virkelig verdi av pensjonsmidler	97	93
Netto pensjonsmidler fondsbaserte ordninger	-28	-4
Netto pensjonsmidler i balansen sikrede ordninger	-28	-4
DBO ved periodens slutt usikret ordning	5	6
Netto pensjonsforpliktelse i balansen usikret ordning	5	6
Periodens pensjonskostnad
Ytelsesbasert pensjon opptjent i perioden	0	-1
Resultatført netto forpliktelse ved oppgjør	-11	0
Netto resultatført ytelsesbasert pensjonskostnad	-11	-1
AFP-ordning	2	1
Gavepensjon/kompensasjoner	4	1
Innskuddsbasert pensjonskostnad	12	9
Periodens pensjonskostnad	7	11

Periodens pensjonskostnad

	Ytelsesbasert pensjon opptjent i perioden
	Resultatført netto forpliktelse ved oppgjør
Netto resultatført ytelsesbasert pensjonskostnad
	AFP-ordning
	Gavepensjon/kompensasjoner
	Innskuddsbasert pensjonskostnad
	Periodens pensjonskostnad

Bevegelse i netto pensjonsforpliktelse i balansen
Netto pensjonsforpliktelse i balansen 1.1.	6	7
Årets pensjonsopptjening inkl arb.g.avg.	0	1
Aktuarielt tap (gevinst) ført mot utvidet resultat	-0	-3
Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen	-0	1
Arb.g.avg. av innbetalte pensjonsmidler	-0	0
Netto pensjonsforpliktelse i balansen 31.12. (Note 36)	5	6
Endringer i pensjonsmidler i løpet av året
Saldo 1. januar	93	97
Forventet avkastning på pensjonsmidler	2	1
Estimatavvik - tap og (gevinst)	7	1
Innbetaling fra arbeidsgiver	0	0
Utbetalte ytelser	-5	-6
Oppgjør	0	0
Saldo 31. desember	97	93
Pensjonsmidlene 31. desember består av
Aksjer	12	12
Obligasjoner	66	63
Eiendom	18	17
Annet	1	1
Sum	97	93
Faktisk avkastning på pensjonsmidlene	9	2
Medlemmer ytelsesbasert pensjon
Antall personer som er med i pensjonsordningen	71	78
-herav aktive	0	5
-herav pensjonister og uføre	71	73

2022 2021

Økonomiske forutsetninger Kostnader Forpliktelser Kostnader Forpliktelser

Diskonteringsrente	3,00 %	3,00 %	1,90 %	1,90 %
Forventet avkastning på midlene	3,00 %	3,00 %	1,90 %	1,90 %
Forventet fremtidig lønnsutvikling	3,50 %	3,50 %	2,75 %	2,75 %
Forventet G-regulering	3,25 %	3,25 %	2,50 %	2,50 %
Forventet pensjonsregulering	0,00 %	0,00 %	0,00 %	0,00 %
Arbeidsgiveravgift	14,10 %	14,10 %	14,10 %	14,10 %
Forventet frivillig avgang (etter 50år)	0,00 %	0,00 %	0,00 %	0,00 %
Dødelighetstabell	GAP		GAP

GAP er en dødelighetstabell utviklet av Gabler i samarbeid med Universitetet i Oslo.

Pensjonsforpliktelser (brutto/PBO) utgjør nåverdien av opptjente pensjonsytelser når det i tillegg er tatt hensyn til forutsatt fremtidig lønnsog G-vekst. (PBO = Projected Benefit Obligation).

Morbank		Konsern
2021		2022 Oversikt over resultatført skatt	2022	2021
175		396 Resultat før skattekostnad	390	175
-11		-15 Renter på hybridkapital ført direkte mot egenkapitalen	-15	-11
2		7 Resultatposter ført over utvidet resultat	7	1
166		388 Totalresultat før skatt	382	166
-60		-115 +/-permanente forskjeller	-115	-61
-18		-12 +/- endring resultatførte midlertidige forskjeller	-5	-18
88		261 Grunnlag betalbar skatt i resultatregnskapet	262	87
88		261 Årets skattegrunnlag/skattepliktig inntekt	262	87
22		65 Herav betalbar skatt	65	25
0		-5 For (mye)/lite avsatt skatt foregående år	-8	0
5		-3 +/- endring i utsatt skatt	-1	5
26		57 Årets skattekostnad	56	30
0		2 herav ført over utvidet resultat	2	0
16,0 %		14,7 % Effektiv skattesats i %	14,7 %	18,0 %
27		62 Betalbar skatt i skattekostnaden	64	30
27		62 Betalbar skatt i balansen (inkluderer ikke formuesskatt, driftskostnad etter IFRS)	64	30

Morbank		Konsern
2021		2022 Oversikt over balanseført utsatt skatt	2022	2021
45		17 Driftsmidler	19	52
1		-1 Gevinst og tapskonto	-1	1
-2		23 Netto pensjonsforpliktelse	23	-2
9		4 Utlån og tap	4	9
29		27 Immaterielle eiendeler	43	-29
82		70 Sum midlertidige forskjeller	88	31
21		18 Utsatt skatt / utsatt skattefordel (-)	22	8
2021		2022 Oversikt over resultatført utsatt skatt	2022	2021
15		-28 Driftsmidler	-28	15
0		-2 Gevinst og tapskonto	-2	0
-3		25 Netto pensjonsforpliktelse	25	-3
7		-5 Utlån og tap	-5	7
0		-2 Immaterielle eiendeler	-2	0
18		-12 Sum endring midlertidige forskjeller	-12	18
5		-3 Endring i utsatt skatt	-3	5

Note 25 Sertifikater, obligasjoner og rentefond

	Morbank/Konsern
Sertifikater, obligasjoner og rentefond fordelt på utstedersektor	2022	2021
Stat
- pålydende verdi	59	65
- virkelig verdi	59	65
Annen offentlig utsteder
- pålydende verdi	712	692
- virkelig verdi	726	699
Finansielle foretak
- pålydende verdi	1 020	1 037
- virkelig verdi	1 034	1 047
Ikke-finansielle foretak
- pålydende verdi	0	0
- virkelig verdi	0	0
Sum rentepapirer, pålydende verdi	1 791	1 794
Sum rentepapirer, virkelig verdi over resultatet	1 819	1 811

For nærmere spesifikasjon av risiko knyttet til rentepapirer henvises til note 15.

Note 26 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser

Generell beskrivelse

Banken klassifiserer disse investeringene til virkelig verdi med verdiendring over resultatet.

Morbank		Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser	Konsern
2021	2022		2022	2021
		Til virkelig verdi over resultatet
0		0 - Børsnoterte	0	0
758		695 - Unoterte	698	761
		Tilgjengelig for salg, virkelig verdi over utvidet resultat
0		0 - Børsnoterte	0	0
0		0 - Unoterte	0	0
758		695 Sum aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser	698	761

Morbank og Konsern
--------------------

Spesifikasjon av aksjer og andeler:		Eierandel %		Antall aksjer Anskaffelses kost	Markeds verdi	Bokført verdi
Børsnoterte selskaper:	Org.nummer
Romsdal Sparebank	937 900 775		1000	0,1	0,1	0,1
Sunndal Sparebank	937 899 963		1000	0,1	0,1	0,1
Unoterte selskaper:	Org.nummer
SpareBank 1 Boligkreditt AS	988 738 387	2,96 %	2 309 810	347	346	346
SpareBank 1 Næringskreditt AS	894 111 232	3,08 %	499 441	63	63	63
SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS	938 521 549	7,10 %	7 455	82	90	90
SpareBank 1 Kreditt AS	975 966 453	2,52 %	100 948	33	36	36
SpareBank 1 Betaling AS	919 116 749	1,74 %	614 486	27	44	44
EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS	936 159 419	7,57 %	417	17	15	15
SpareBank 1 Markets AS	992 999 101	0,74 %	23 406	5	8	8
Øvrige aksjer				83	91	91
Sum aksjer i morbank				663	695	695
Øvrig aksjer				3	3	3
Sum aksjer i konsern				666	698	698

Straumsnes - Herredsdalsvatnet Foto Even Gaarde-Landre

SPAREBANK 1 NORDMØRE I

ÅRSRAPPORT 2022

Note 27 Klassifikasjon av finansielle instrumenter

Tallene i tabellen under gjelder konsern da forskjellen mellom morbank og konsern er uvesentlig og består utelukkende av innskudd fra døtre.

Konsern / Morbank 2022	Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet	Finansielle instrumenter til virkelig verdi over utvidet resultat	Finansielle derivater som sikringsintrument	Finansielle instrumenter til amortisert kost	Totalt
Finansielle instrumenter eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanker	0	0	0	80	80
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	0	0	0	1 793	1 793
Netto utlån til og fordringer på kunder	723	14 091	0	7 284	22 098
Sertifikater, obligasjoner og rentefond	1 819	0	0	0	1 819
Finansielle derivater*	33	0	0	0	33
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser	697	0	0	0	697
Sum finansielle instrumenter eiendeler	3 272	14 091	0	9 157	26 520
Finansielle instrumenter gjeld
Innskudd fra og gjeld til kunder	0	0	0	16 508	16 508
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	0	0	0	6 469	6 469
Finansielle derivater*	0	0	46	0	46
Fondsobligasjoner	0	0	0	0	0
Ansvarlig lånekapital	0	0	0	303	303
Sum finansielle instrumenter gjeld	0	0	46	23 280	23 326
Konsern / Morbank 2021	Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet	Finansielle instrumenter til virkelig verdi over utvidet resultat	Finansielle derivater som sikringsintrument	Finansielle instrumenter til amortisert kost	Totalt

Finansielle instrumenter eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanker	0	0	0	80	80
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	0	0	0	1 039	1 039
Netto utlån til og fordringer på kunder	779	14 118	0	6 414	21 311
Sertifikater, obligasjoner og rentefond	1 811	0	0	0	1 811
Finansielle derivater*	2	0	0	0	2
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser	760	0	0	0	760
Sum finansielle instrumenter eiendeler	3 353	14 118	0	7 533	25 004
Finansielle instrumenter gjeld
Innskudd fra og gjeld til kunder	0	0	0	15 961	15 961
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	0	0	0	5 795	5 795
Finansielle derivater*	0	0	18	0	18
Fondsobligasjoner	0	0	0	0	0
Ansvarlig lånekapital	0	0	0	301	301
Sum finansielle instrumenter gjeld	0	0	18	22 058	22 076

* For nærmere beskrivelse om og behandling av SpareBank 1 Nordmøre sin bruk av Finansielle derrivater og omfang av dette se Note 2 og Note 30

Note 28 Virkelig verdi av finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost

Morbank	Nivå*	31.12.22		31.12.21
EIENDELER		Bokført verdi	Virkelig verdi	Bokført verdi	Virkelig verdi
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	2	1 792	1 792	1 037	1 037
Utlån til og fordringer på kunder:	3	7 344	7 344	6 494	6 494
Sum finansielle eiendeler		9 135	9 135	7 531	7 531
FORPLIKTELSER
Innskudd fra og gjeld til kunder	2	16 514	16 514	15 961	15 961
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	2	6 469	6 469	5 795	5 795
Fondsobligasjoner	2	0	0	0	0
Ansvarlig lånekapital	2	303	303	301	301
Sum finansielle forpliktelser		23 286	23 286	22 058	22 058
Konsern	Nivå*	31.12.22		31.12.21
EIENDELER		Bokført verdi	Virkelig verdi	Bokført verdi	Virkelig verdi
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	2	1 793	1 793	1 039	1 039
Utlån til og fordringer på kunder:	3	7 344	7 344	6 494	6 494
Sum finansielle eiendeler		9 137	9 137	7 533	7 533
FORPLIKTELSER
Innskudd fra og gjeld til kunder	2	16 508	16 508	15 950	15 950
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	2	6 469	6 469	5 795	5 795
Fondsobligasjoner	2	0	0	0	0
Ansvarlig lånekapital	2	303	303	301	301
Sum finansielle forpliktelser		23 280	23 280	22 046	22 046
* Virkelig verdi fastsettes etter ulike metoder innenfor tre nivåer. Se note 28 vurdering av virkelig verdi på finansielle instrumenter for
nærmere definisjon av nivåene.

Prinsipper som ligger til grunn for å fastsette virkelig verdi på finansielle instrumenter:

Bankens utlån og innlån kan hovedsakelig ikke omsettes i et aktivt marked. Overføringer av blant annet innlån til en annen part vil kreve godkjennelse fra den enkelte kunde. Bankens risikopåslag på utlånene endres kun ved større endringer i markedsforholdene. Slike utlån anses i hovedsak å ha flytende rentebetingelser. Bankens kredittpåslag for disse utlån er ikke endret ved årets slutt. Samme margin ville bli lagt til grunn for nye utlån på balansedagen.

Banken har justert kredittrisikopåslaget gjennom året for lån med referansebaserte betingelser som følge av volaliteten i kredittspreadene gjennom året. Banken har ved årets slutt foretatt en fornyet vurdering av kredittrisikoen og vurdert at en reprising av lånene ville blitt foretatt til de samme påslagene. Kundene kan innfri denne type lån til pålydende. Banken vurderer derfor at lån med referansebaserte betingelser innregnet til amortisert kost representerer beste estimat på virkelig verdi.

Verdipapirgjeld og ansvarlig lånekapital vurdert til amortisert kost representerer beste estimat på virkelig verdi. Instrumentene har flytende rente og det er ingen endringer i kredittspreadene.

SPAREBANK 1 NORDMØRE I

ÅRSRAPPORT 2022

Note 29 Vurdering av virkelig verdi på finansielle instrumenter

Finansielle eiendeler og forpliktelser målt til virkelig verdi inndeles i følgende nivåer:

Nivå 1 - verdsettelsen basert på notert pris i et aktivt marked for en identisk eiendel eller forpliktelse.

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som handles i aktive markeder er basert på markedspris på balansedagen. Et marked er betraktet som aktivt dersom markedskursene er enkelt og regelmessig tilgjengelige fra en børs, handler, megler, næringsgruppering, prissettingstjeneste eller reguleringsmyndighet, og disse prisene representerer faktiske og regelmessige forekommende markedstransaksjoner på en armlengdes avstand. Markedsprisen som benyttes for finansielle eiendeler er gjeldende kjøpskurs; for finansielle forpliktelser benyttes gjeldende salgskurs. Disse instrumentene er inkludert i nivå 1.

Nivå 2 - verdsettelsen basert på andre observerbare faktorer, enten direkte (pris) eller indirekte (utledet fra priser), enn notert pris (brukt i nivå 1) for eiendelen eller forpliktelsen.

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked (for eksempel enkelte OTC-derivater) bestemmes ved å bruke verdsettelsesmetoder. Disse verdsettelsesmetodene maksimerer bruken av observerbare data der det er tilgjengelig, og belager seg minst mulig på bankens egne estimater. Dersom alle vesentlige data som kreves for å fastsette virkelig verdi av et instrument er observerbare data, er instrumentet inkludert i nivå 2. Virkelig verdi av rentebytteavtaler er beregnet som nåverdien av estimert fremtidig kontantstrøm basert på observerbar rentekurve.For disse instrumentene innhenter banken markedsverdier fra en ekstern aktør.

Nivå 3 Dersom en eller flere vesentlige data ikke er basert på observerbare markedsdata, er instrumentet inkludert i nivå 3.

Verdsettelsesmetoder som brukes til å fastsette virkelig verdi for nivå 2 og 3:

• Rentebytteavtaler: Virkelig verdi er beregnet som nåverdien av estimert fremtidig kontantstrøm basert på observerbar rentekurve.
• Aksjer: Eierandelene i Nets Holding og Nordito Property verdivurderes hvert kvartal av SpareBank 1 Gruppen AS og distribueres til alle alliansebankene. Denne verdivurderingen er basert på et gjennomsnitt av fem ulike metoder hvor siste kjente transaksjonskurs, resultat per aksje, utbytte per aksje og EBITDA er input i vurderingene. Verdsettelsen av øvrige aksjeposter til virkelig verdi er tilnærmet lik kapitalen som er skutt inn i selskapene.
• Bygg og andre faste eiendommer: Bankens egne eide bygg verdireguleres til virkelig verdi, der verdien fastsettes av uavhengige takstmenn. Banken innhenter takster innenfor et intervall på 3-5 år ihht IAS 16.31 og 16.34.

Sensitivitetsanalyse, nivå 3:

Investeringene i Sparebank 1 Boligkreditt AS og Sparebank 1 Næringskreditt AS utgjør størsteparten av aksjebeholdningen. Det er et samspill mellom overføring av utlån til disse selskapene, stille nødvendig kapital og nivået på provisjonen som mottas. Effekten på konsernets resultat av alternative verdier vurderes å være begrenset.

Følgende tabell presenterer konsernets eiendeler og forpliktelser målt til virkelig verdi pr. 31.12.22:

Eiendeler	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3	Total
Finansielle eiendeler til virkelig verdi:
- Derivater (rentebytteavtaler)	0	33	0	33
- Fastrenteutlån	0	0	723	723
- Utlån til og fordringer på kunder over utvidet resultat	0	0	14 145	14 145
- Obligasjoner, sertifikater og rentefond	0	1 819	0	1 819
- Egenkapitalinstrumenter	0	0	697	697
- Bygg og andre faste eiendommer	0	0	155	155
Sum eiendeler	0	1 852	15 720	17 572
Forpliktelser	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3	Total
Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet:
- Derivater (rentebytteavtaler)	0	46	0	46
Sum forpliktelser	0	46	0	46

Følgende tabell presenterer konsernets eiendeler og forpliktelser målt til virkelig verdi pr. 31.12.21:

- Finansielle eiendeler til virkelig verdi:

-

Eiendeler	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3	Total
Finansielle eiendeler til virkelig verdi:
- Derivater (rentebytteavtaler)	0	2	0	2
- Fastrenteutlån	0	0	779	779
- Utlån til og fordringer på kunder over utvidet resultat	0	0	14 119	14 119
- Obligasjoner, sertifikater og rentefond	0	1 811	0	1 811
- Egenkapitalinstrumenter	0	0	760	760
- Bygg og andre faste eiendommer	0	0	157	157
Sum eiendeler	0	1 814	15 816	17 630
Forpliktelser	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3	Total
Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet:
- Derivater (rentebytteavtaler)	0	18	0	18
Sum forpliktelser	0	18	0	18

Endringer i instrumentene klassifisert i nivå 3: Egenkapital-

ført verdi 01.01.

Endringer i instrumentene klassifisert i nivå 3:	Egenkapital Bygg og andre faste instrumenter eiendommer		Utlån til kunder
	2022	2021	2022	2021	2022	2021
Bokført verdi 01.01.	760	524	116	116	14 899	9 664
Anskaffelser i perioden	113	302	49	48	6 585	10 733
Salg i perioden (salgsverdi)	-216	-52	0	0	-6 587	-5 509
Gevinst eller tap ført i resultatet	48	11	0	0	0	0
Gevinst eller tap ført direkte mot totalresultatet	0	0	0	0	0	0
Avskrivninger i perioden	0	0	-7	-7	-1	-4
Verdiregulering til virkelig verdi	-9	-25	0	0	-28	14
Bokført verdi 31.12.	697	760	159	157	14 867	14 899
Gevinst eller tap for perioden inkludert i resultatet for	-14	-25

Gevinst eller tap for perioden inkludert i resultatet for eiendeler eiet på balansedagen

Effekt i resultat av finansielle intrumenter tilhørende nivå 3: 31.12.22 31.12.21

Realisert gevinst/ta

Effekt i resultat av finansielle intrumenter tilhørende nivå 3:	31.12.22	31.12.21
Realisert gevinst/tap	-48	-11
Endring i urealisert gevinst/tap	87	-3
Sum effekt i resultat	39	-14

ÅRSRAPPORT 2022

Note 30 Finansielle derivater

Generell beskrivelse

Oppstillingen nedenfor viser virkelig verdi av bankens finansielle derivater bokført som eiendeler og gjeld samt nominelle verdier av kontraktene. Positiv markedsverdi av kontrakter blir bokført som eiendel, mens negativ markedsverdi blir bokført som gjeld. Kontraksvolumet, oppført brutto, viser størrelsen av derivatenes underliggende eiendeler, og er grunnlaget for måling av endringer i virkelig verdi av bankens derivater. Det oppgitte volumet viser utestående volum av transaksjoner ved årets slutt og gir ingen indikasjon på markedsrisiko eller kredittrisiko. Banken benytter seg kun av rentesikring.

Alle beløp er like for morbank og konsern.

Morbank/konsern

	2022			2021
Kontraktssum			Kontraktssum Virkelig verdi
	Eiendeler	Forpliktelser		Eiendeler	Forpliktelser
684	33	0	1 050	2	1
	1	0		0	0
684	33	0	1 050	2	1
500	0	46	500	0	17
500	0	46	500	0	17
1 184	33	46	1 550	2	18
			Virkelig verdi

Bokført verdi av finansielle derivater er lik virkelig verdi av finansielle derivater.

Sikringsbokføring

Status pr 31.12.22	Sikrings instrument pålydende	Sikrings objekt pålydende	Ineffektivitet pålydende	Sikrings instrument pålydende	Sikrings insobjekt pålydende	Ineffektivitet pålydende
Innlån til fastrente	Rente-swap			Rente-swap
Pålydende NOK	500	500	0	500	500	0

Note 31 Varige driftsmidler

Morbank					Konsern
Tomter og bygninger til virkelig verdi	Tomter og bygninger	Maskiner, inventar og transport midler	Totalt		Tomter og bygninger til virkelig verdi	Tomter og bygninger	Maskiner, inventar og transport midler	Totalt
				Pr 1. januar 2021
212	88	12		312 Anskaffelseskost eller verdiregulert verdi	212	88	13	313
97	36	10		142 Akkumulerte av/nedskrivinger	97	36	11	143
115	52	3		170 Balanseført verdi 01.01	115	52	2	170
				Regnskapsåret 2021
0	0	0		0 Verdiregulering	0	0	0	0
42	15	38		95 Tilgang	42	15	81	139
0	0	0		0 Avgang til anskaffelseskost	0	0	0	0
0	0	0		0 Avgang avskrivninger	0	0	0	0
6	0	0		6 Årets nedskrivninger	6	0	0	6
3	8	2		13 Årets avskrivninger	3	8	2	13
150	63	34		247 Balanseført verdi 31.12	151	62	78	291
				Pr 31. desember 2021
254	103	50		407 Anskaffelseskost eller verdiregulert verdi	254	103	95	407
104	41	16		161 Akkumulerte av/nedskrivninger	104	41	16	161
150	63	34		247 Balanseført verdi 31.12	150	62	78	291
				Regnskapsåret 2022
0	0	0		0 Verdiregulering	0	0	0	0
7	2	4		12 Tilgang	7	2	11	20
0	0	0		0 Årets nedskrivninger	0	0	0	0
9	5	5		19 Årets avskrivninger	9	5	5	19
148	60	33		240 Balanseført verdi 31.12	148	60	33	292
				Pr 31.desember 2022
261	105	54		419 Anskaffelseskost eller verdiregulert verdi	261	105	107	472
113	46	21		180 Akkumulerte av/nedskrivninger	113	46	21	180
148	60	33		240 Balanseført verdi 31.12	148	59	86	292

Investeringseiendommer

Banken besitter ingen eiendomer som klassifiseres som investeringseiendom

Eiendeler holdt for salg

Banken har ingen boliger eller driftsbygninger holdt for salg.

Tomter og bygninger til virkelig verdi

Bankens egne eide bygg verdireguleres nå regelmessig til virkelig verdi, der verdien fastsettes av uavhengige takstmenn. Banken innhenter takster innenfor et intervall på 3-5 år ihht IAS 16.31 og 16.34. Det ble innhentet takst høsten 2020. Dersom egne eide bygg hadde blitt regnskapsført til historisk kost, ville balanseført verdi vært:

	2022	2021
Anskaffelseskost	146	139
Akkumulerte avskrivninger	57	48
Balanseført verdi 31.12.	89	92

Note 32 Immaterielle eiendeler

Morbank					Konsern
Programvare og lisenser	Merverdi kundeporte følje	Goodwill	Totalt		Programvare og lisenser	Merverdi kundeporte følje	Goodwill	Totalt
				Regnskapsåret 2021
0	0	0		0 Balanseført verdi 01.01.2021	0	0	18	18
0	15	15	30	Tilgang i året	0	15	39	55
0	0	0	0	Avgang i året	0	0	0	0
0	0	0	0	Avgang avskrivninger	0	0	0	0
0	1	0	1	Årets avskrivninger	0	1	0	1
0	14	15		29 Balanseført verdi 31.12.2021	0	14	57	72
				Pr 31.desember 2021
1	15	15	31	Anskaffelseskost	1	15	57	73
1	1	0	2	Akkumulerte avskrivninger	1	1	0	2
0	14	15		29 Balanseført verdi 31.12.2021	0	14	57	72
				Regnskapsåret 2022
0	14	15		29 Balanseført verdi 01.01.2022	0	14	57	72
0	0	0	0	Tilgang i året	0	0	0	0
0	0	0	0	Avgang i året	0	0	0	0
0	0	0	0	Avgang avskrivninger	0	0	0	0
0	2	0	2	Årets avskrivninger	0	2	0	2
0	12	15		27 Balanseført verdi 31.12.2022	0	12	57	69
				Pr 31.desember 2022
1	15	15	31	Anskaffelseskost	1	15	57	73
1	3	0	4	Akkumulerte avskrivninger	1	3	0	4
0	12	15		27 Balanseført verdi 31.12.2022	0	14	57	69

Note 33 Leieavtaler

Opsjoner til å forlenge leieperioden tas med dersom de med rimelig sikkerhet forventes å bli benyttet. Nåverdien for opsjonen innregnes da i leieforpliktelsen og bruksretten. SpareBank 1 Nordmøre har vurdert og benytter en rentesats på 2,2 % i disse beregningene.

SpareBank 1 Nordmøre har opsjoner som kan bli gjort gjeldene fra 2025 til en årlig forpliktelse på ca 1,6 millioner kroner.

Balanse

Morbank			Konsern
31.12.2021		31.12.2022 Bruksrett (presentert i balansen under Andre eiendeler, se note 34)	31.12.2022	31.12.2021
11		12 IB 01.01.	27	12
3		0 Nye kontrakter	5	20
0		0 Terminerte kontrakter	0	0
-2		-4 Avskrivninger	-7	-4
12		8 UB 31.12.	25	27

31.12.2021	31.12.2022 Leieforpliktelser (presentert i balansen under Annen gjeld og balanseført forpliktelse, se note 37)	31.12.2022	31.12.2021
11	12 IB 01.01.	27	12
3	0 Nye kontrakter	5	17
-2	-4 Husleiebetalinger	-7	-3
0	0 Kapitalisert rente	0	0
12	8 UB 31.12.	25	27

	Morbank		Konsern
31.12.2021		31.12.2022 Forfallsstruktur på leieforpliktelsen	31.12.2022	31.12.2021
4		2022		8
3		4 2023	6	5
2		3 2024	5	4
1		1 2025	4	2
1		1 2026	3	1
		0 2027 eller senere	8	5
12		8 Sum leieforpliktelse	25	27

Morbank				Konsern
31.12.2021		31.12.2022 Resultatposter	31.12.2022	31.12.2021
0		0 Renter	0	0
2		4 Avskrivninger	7	3
2		4 Sum	7	3

SpareBank 1 Nordmøre har benyttet seg av fritak som finnes for kortsiktige leieavtaler (under 12 måneder) og leieavtaler med lav verdi.

Morbank		Konsern
31.12.2021		31.12.2022 Innregningsunntak	31.12.2022	31.12.2021
2		2 Kortsiktige og uvesentlige leieavtaler	2	4

SPAREBANK 1 NORDMØRE I

ÅRSRAPPORT 2022

Note 34 Andre eiendeler

Morbank			Konsern
2021	2022		2022	2021
8		6 Opptjente provisjoner og andre opptjente inntekter	19	12
6		7 Forskuddsbetalte kostnader	8	7
12		8 Bruksrett leieavtaler (Note 32)	25	27
40		104 Øvrige eiendeler	109	53
66		126 Andre eiendeler	161	99

Note 35 Innskudd fra og gjeld til kunder

	Morbank		Konsern
2021		2022 Innskudd fordelt på løpetid	2022	2021
11 935		11 430 Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid	11 431	11 923
4 026		5 083 Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid	5 083	4 026
15 961		16 514 Sum innskudd fra kunder	16 515	15 950
-572		1 891 Fastrenteinnskudd	1 891	-572
-3,6 %		11,5 % Andel av totale innskudd	11,5 %	-3,6 %

2021	2022 Innskudd fordelt på sektor og næring	2022	2021
149	143 Jordbruk og skogbruk	143	149
600	470 Havbruk, fiske og fangst	470	600
281	241 Annen industri	241	281
364	375 Bygg, anlegg, kraft og vannforsyning	375	364
220	192 Varehandel	192	220
66	75 Overnattings- og serveringsvirksomhet	75	66
126	131 Borettslag	131	126
480	600 Eiendom utleie	600	480
193	235 Eiendom prosjekt	235	193
766	971 Forretningsmessig tjenesteyting	971	755
153	186 Transport, frakt og annen relatert virksomhet	186	153
1 807	1 867 Offentlig forvaltning	1 869	1 807
925	694 Finansierings- og forsikringsvirksomhet	693	925
153	231 Øvrige sektorer	231	153
9 677	10 105 Personkunder	10 105	9 677
15 961	16 514 Sum innskudd fordelt på sektor og næring	16 515	15 950

2021	2022 Innskudd fordelt på geografiske områder	2022	2021
4 686	4 676 Kristiansund	4 676	4 686
1 685	1 715 Surnadal	1 716	1 674
3 946	3 481 Øvrige kommuner på Nordmøre	3 481	3 946
436	571 Molde	571	436
345	859 Øvrige kommuner i Romsdal	859	345
469	644 Ålesund	644	469
240	156 Øvrige kommuner på Sunnmøre	156	240
686	671 Trondheim	671	686
613	605 Øvrige kommuner i Trøndelag	605	613
2 763	3 020 Norge for øvrig	3 020	2 763
93	115 Utlandet	115	93
15 961	16 514 Totalt	16 515	15 950

Foto Eline Karlsdatter Fladseth

Note 36 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer og ansvarlig lånekapital

	Morbank / Konsern
Obligasjonsgjeld	31.12.22	31.12.21
Obligasjonsgjeld	6 501	5 803
Sum gjeld ved utstedelse av verdipapirer, pålydende verdi	6 501	5 803
Verdijusteringer	-62	-20
Påløpte renter	30	12
Sum gjeld ved utstedelse av verdipapirer, virkelig verdi inkludert påløpte renter verdi	6 469	5 795
Obligasjonsgjeld fordelt på forfallstidspunkt	31.12.22	31.12.21
Forfall i løpet av 2022	826	753
Forfall i løpet av 2023	1 200	1 650
Forfall i løpet av 2024	1 775	1 200
Forfall i løpet av 2025	1 050	500
Forfall i løpet av 2026	1 150	1 050
Forfall i løpet av 2027	350	150
Forfall i løpet av 2028	0	350
Forfall i løpet av 2031	150	150
Sum obligasjonsgjeld	6 501	5 803
Endring i verdipapirgjeld		2021
IB 01.01.	5 795	4 108
Utstedt	2 275	1 225
Fusjon	0	1 200
Forfalt / Innløst	-1 577	-730
Verdijusteringer 1)	-42	-20
Opptjente renter	18	12
UB 31.12.	6 469	5 795

1)For verdipapirinnlån med fast rente sikrer banken seg mot verdiendringer som skyldes endringer i markedsrenter (NBOR).

Note 37 Annen gjeld og forpliktelser

Morbank			Konsern
2021		2022 Andre forpliktelser	2022	2021
6		5 Pensjonsforpliktelser (note 24)	5	6
30		33 Annen gjeld	42	43
12		8 Leieforpliktelse (note 32)	25	27
20		15 Leverandørgjeld	17	23
30		24 Påløpne kostnader og forpliktelser	27	35
97		86 Annen gjeld og balanseført forpliktelse	117	133
		Stilte garantier
96		76 Betalingsgarantier	76	96
71		73 Kontraktsgarantier	73	71
4		1 Lånegarantier	1	4
30		60 Garantier for skattetrekk	60	30
83		105 Andre garantier	105	83
285		315 Sum stilte garantier	315	285
		Andre forpliktelser
1 076		1 126 Ubenyttede kreditter	1 126	1 076
359		407 Innvilgede lånetilsagn	407	359
1 435		1 533 Sum andre forpliktelser	1 533	1 435
1 817		1 934 Sum annen gjeld og forpliktelser	1 965	1 853
Sum	Sum	Pantstillelser	Sum	Sum
856		586 Deponert i Norges Bank	586	856

Pågående rettstvister

Verken banken eller konsernet er deltaker i noen form for vesentlige rettstvister.

Note 38 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån

		Morbank / Konsern
Tidsbegrenset ansvarlig lån:	31.12.22	31.12.21
FRN ansvarlig obligasjonslån, 3 mnd Nibor + 2,050% (Call opsjon 2024)	100	100
FRN ansvarlig obligasjonslån, 3 mnd Nibor + 1,600% (Call opsjon 2024)	100	100
FRN ansvarlig obligasjonslån, 3 mnd Nibor + 1,080 % (Call opsjon 2026)	100	100
Påløpte renter	3	1
Over/underkurs/markedsverdi	0	0
Sum tidsbegrenset ansvarlig lån	303	301

Endring i ansvarlig lån	2022	2021
IB 01.01.	301	201
Utstedt	0	400
Forfalt / Innløst	0	-301
Verdijusteringer	0	0
Opptjente renter	2	1
Sum ansvarlig lån	303	301

Fondsobligasjoner klassifisert som EK:	31.12.22	31.12.21
Evigvarende 3 mnd Nibor + 3,70% (Call opsjon 2022)	0	60
Evigvarende 3 mnd Nibor + 3,60% (Call opsjon 2022)	0	100
Evigvarende 3 mnd Nibor + 2,85% (Call opsjon 2026)	85	85
Evigvarende 3 mnd Nibor + 2,85% (Call opsjon 2026)	200	0
Sum fondsobligasjon klassifisert som EK	285	245

Note 39 Investeringer i eierinteresser

Firma	Type	Anskaffelses tidspunkt	Forretnings kontor	Eierandel i prosent	Stemmeandel i prosent
Investering i datterselskaper
SpareBank 1 Økonomipartner Nordmøre AS	Datter	27.02.2013	Kristiansund	68,8 %	68,8 %
Investeringer i felleskontrollert virksomhet
Samarbeidende Sparebanker AS	FKV	19.10.1999	Oslo	7,53 %	11 %
SpareBank 1 SamSpar AS	FKV	08.12.2022	Oslo	7,53 %	11 %
Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA	FKV	19.10.1999	Oslo	6,32 %	11 %

Morbankens aksjer i datterselskaper (Konsoliderte selskap)

SpareBank 1 Økonomipartner Nordmøre AS

	Selskapets aksjekapital	Antall aksjer	Pålydende verdi	Eiendeler	Gjeld	Sum inntekter	Sum kostnader	Selskapets årsresultat	Bokført verdi
2022	0,3	190 738	1	33,9	16,3	83,4	75,4	5,1	31,1
2021	0,2	140	1 000	29,9	16,0	51,0	41,1	9,2	16,7

Trio Regnskapsservice AS

	Selskapets aksjekapital	Antall aksjer	Pålydende verdi	Eiendeler	Gjeld	Sum inntekter	Sum kostnader	Selskapets årsresultat	Bokført verdi
2021	0,1	86 690	1	12,5	9,5	30,5	27,1	3,4	15,4

Investeringer i felleskontrollerte virksomheter (FKV)

Samarbeidende Sparebanker AS		Bokførte verdier i FKV				Bokført verdi i
		Eierandel Eiendeler	Gjeld	Sum inntekter	Sum kostnader	Årsresultat	Egenkapital	Morbank	Konsern
2022	7,53 %	2 297	1	491	157	333	2 296	87	173
2021	7,53 %	2 312	23	699	114	585	2 289	87	190

SpareBank 1 SamSpar AS			Bokførte verdier i FKV						Bokført verdi i
		Eierandel Eiendeler	Gjeld	Sum inntekter	Sum kostnader	Årsresultat	Egenkapital	Morbank	Konsern
2022	7,53 %	102	75	46	47	-1	26	14	14

Utvikling DA	Samarbeidende Sparebanker			Bokført verdi i
		Eierandel Eiendeler	Gjeld	Sum inntekter	Sum kostnader	Årsresultat	Egenkapital	Morbank	Konsern
2022	6,32 %	143	0	310	308	2	143	9	9
2021	6,32 %	143	2	259	259	1	141	9	9

Utbytte resultatføres i morbanken samme år som utbyttet vedtas av den felleskontrollerte virksomheten.

Note 40 Vesentlige transaksjoner med nærstående selskaper

Transaksjoner mellom nærstående parter. Med nærstående parter menes her tilknyttede selskaper, felleskontrollerte virksomheter, datterselskaper. SpareBank 1 Boligkreditt er en viktig funding kilde for banken og behandles derfor som nærstående part i denne noten. Bankens mellomværende med ledelsen og medlemmer av styret vises i note 21.

		Datterselskaper		Felleskontrollerte virksomheter
Lån	2022	2021	2022	2021
Lån utestående pr 1.1.	0	0	51	81
Lån innvilget i perioden	0	0	0	0
- Tilbakebetaling	0	0	0	0
Utestående lån per 31.12.	0	0	51	81
Renteinntekter	0	0	2	1
Nedskrivning ved utlån	0	0	0	0
Innskudd
Innskudd per 1.1.	5	9	0	0
Nye innskudd i perioden	0	0	0	0
- Uttak			0	0
Innskudd per 31.12.	5	9	0	0
Rentekostnader	0,1	0,3	0	0
Valutahandel	0	0	0	0
Provisjonsinntekt	0	0	0	0
Utstedte garantier og kausjonsansvar	0	0	0	0

SpareBank 1 Boligkreditt	2022	2021
Provisjoninntekter	34	56
Godkjent volum ikke overført	5 994	6 860
Godkjent volum overførte utlån	7 462	5 955

SpareBank 1 Næringskreditt	2022	2021
Provisjoninntekter	3	3
Overførte utlån	452	411

For nærmere informasjon om SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 Næringskreditt se note 9

Note 41 Eierandelskapital- og eierstruktur

Bankens egenkapitalbeviskapital utgjør 906.183.700 kroner fordelt på 9.061.837 egenkapitalbevis, hvert pålydende 100 kroner. Pr 31.12.22 var det 1494 (1464) egenkapitalbeviseiere. Eierandelskapitalen er tatt opp på følgende måte:

År	Endring	Eierandels kapital	Antall egenkapital bevis
2013	Offentlig emisjon	120 000 000	1 200 000
2017	Offentlig emisjon	104 347 800	1 043 478
2021	Kapitalutvidelse i forbindelse med fusjon	681 835 900	6 818 359
Total eierandelskapital		906 183 700	9 061 837
	Beregning av egenkapitalbevisbrøk	01.01.2022	03.05.2021
Egenkapitalbeviskapital		906	906
Overkursfond		118	118
	Utjevningsfond eks utbytte og fond for urealiserte gevinster	86	76
	A. Sum egenkapitalbeviseiernes kapital	1 111	1 100
Sparebankens fond		1 712	1 639
	B. Sum samfunnseid kapital	1 712	1 639
	Egenkapital eks utbytte og fond for urealiserte gevinster	2 822	2 737
	Egenkapitalbevisbrøk (A/(A+B))	39,35 %	40,20 %
	Resultat pr egenkapitalbevis	2022	2021
	Årsresultat i henhold til årsregnskapet	320	138
	Egenkapitaleiernes andel av resultatet for hele regnskapsåret	126	55
	Resultat pr egenkapitalbevis for hele regnskapsåret	13,90	6,11

Utvannet resultat pr egenkapitalbevis er lik resultat pr egenkapitalbevis. Ved beregning av egenkapitalbevisbrøken er Sparebankens fond pr 1.1. lagt til grunn. Egenkapitalbrøken for 2021 er beregnet på fusjonerte tall.

De 20 største egenkapitalbeviseierne 31.12.2022 Antall

Andel

	egenkapital bevis
Sparebankstiftelsen Nordvest	3 418 159	37,7 %
Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank	1 409 099	15,5 %
VPF Eika Egenkapitalbevis	318 577	3,5 %
Erik Ohr Eiendom AS	178 829	2,0 %
Bentneset Invest AS	162 521	1,8 %
LLH 2 AS	148 136	1,6 %
Kommunal Landspensjonskasse Gjensidig Forsikringsselskap	143 158	1,6 %
Togro Holding AS	87 556	1,0 %
Roald Røsand	73 000	0,8 %
SpareBank 1 SMN	69 423	0,8 %
Pikhaugen 3 AS	68 339	0,8 %
Mase Invest AS	66 371	0,7 %
JBT AS	64 092	0,7 %
OS Holding AS	50 386	0,6 %
Oskar Sylte Invest AS	50 000	0,6 %
Odd Einar Folland / Offensive AS	49 670	0,5 %
LJHH Holding AS	48 014	0,5 %
Hoemgruppen AS	43 448	0,5 %
Rindal Sparebank	39 518	0,4 %
Bud og Hustad Forsikring Gjensidig	38 086	0,4 %
Sum 20 største eiere	6 526 382	72,0 %
Øvrige eiere	2 535 455	28,0 %
Utstedte egenkapitalbevis	9 061 837	100,0 %

Geografisk fordeling egnekapitalbeviseiere	Antall eiere	%	Antall EK bevis	%
Sparebankstiftelsene	2	0,14 %	4 827 258	53,27 %
Kristiansund	326	22,27 %	1 228 802	13,56 %
Surnadal	151	10,31 %	544 512	6,01 %
Øvrige kommuner på Nordmøre	263	17,96 %	684 320	7,55 %
Molde og øvrige kommuner i Romsdal	56	3,83 %	182 578	2,01 %
Ålesund og øvrige kommuner på Sunnmøre	45	3,07 %	62 785	0,69 %
Sum Møre og Romsdal	843	57,58 %	7 530 255	83,10 %
Trondheim og øvrige kommuner i Trøndelag	94	6,42 %	405 722	4,48 %
Oslo	259	17,69 %	673 900	7,44 %
Øvrige kommuner i Norge	258	17,62 %	440 770	4,86 %
Utlandet	10	0,68 %	11 190	0,12 %
Totalt	1 464	100,00 %	9 061 837	100,00 %

Styret		Antall egenkapital bevis
Runar Wiik	Styreleder	574
Inger Grete Lundemo og nærstående	Nestleder	23 003
Heidi Blakstad Dahl og nærstående	Leder revisjonsutvalget	7 743
Kirsti Harsvik		0
Halvard Fjeldvær		343
Øystein Aandahl	Ansatterepresentant	412
Brit Marie Blekken	Ansatterepresentant	1 331
Sum styret		33 406
Ledelsen		Antall egenkapital bevis
Allan Troelsen og nærstående	Administrerende direktør	24 422
Steinar Sogn og nærstående	Direktør økonomi og finans	19 639
Rune Solli	Direktør Bedriftsmarked	2 800
Tone Hammer	Direktør Forretningsutvikling	860
Kathrine Gjestad	Direktør Organisasjon og utvikling	993
Arne Ingar Elven	Dirrektør Personmarked	0
Karina Wigum og nærstående	Direktør Forretningsstøtte	7 194
Sum styret		55 908

Kommunal Landspensjonskasse Gjensidig Forsikringsselskap

De 20 største egenkapitalbeviseierne 31.12.2021	Antall egenkapital bevis	Andel
Sparebankstiftelsen Nordvest	3 418 159	37,7 %
Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank	1 409 099	15,5 %
VPF Eika Egenkapitalbevis	345 301	3,8 %
Erik Ohr Eiendom AS	174 549	1,9 %
Bentneset Invest AS	162 521	1,8 %
LLH 2 AS	148 136	1,6 %
Togro Holding AS	87 556	1,0 %
Kommunal Landspensjonskasse Gjensidig Forsikringsselskap	84 721	0,9 %
SpareBank 1 SMN	69 423	0,8 %
Pikhaugen 3 AS	68 339	0,8 %
Mase Invest AS	66 371	0,7 %
JBT AS	64 092	0,7 %
Roald Røsand	63 200	0,7 %
LJHH Holding AS	52 222	0,6 %
OS Holding AS	50 386	0,6 %
Oskar Sylte Invest AS	50 000	0,6 %
Odd Einar Folland / Offensive AS	49 670	0,5 %
Norsaga AS	43 448	0,5 %
Rindal Sparebank	39 518	0,4 %
Sparebankstiftelsen Tingvoll	38 000	0,4 %
Sum 20 største eiere	6 484 711	71,6 %
Øvrige eiere	2 577 126	28,4 %
Utstedte egenkapitalbevis	9 061 837	100,0 %

Geografisk fordeling egnekapitalbeviseiere 31.12.2021	Antall eiere	%	Anntal EK bevis	%
Sparebankstiftelsene	2	0,14 %	4 827 258	53,27 %
Kristiansund	326	22,27 %	1 152 908	12,72 %
Surnadal	151	10,31 %	548 034	6,05 %
Øvrige kommuner på Nordmøre	263	17,96 %	925 954	10,22 %
Molde og øvrige kommuner i Romsdal	56	3,83 %	128 332	1,42 %
Ålesund og øvrige kommuner på Sunnmøre	45	3,07 %	112 606	1,24 %
Sum Møre og Romsdal	843	57,58 %	7 695 092	84,92 %
Trondheim og øvrige kommuner i Trøndelag	94	6,42 %	238 151	2,63 %
Oslo	259	17,69 %	770 416	8,50 %
Øvrige kommuner i Norge	258	17,62 %	337 829	3,73 %
Utlandet	10	0,68 %	20 349	0,22 %
Totalt	1 464	100,00 %	9 061 837	100,00 %

Styret		Antall egenkapital bevis 31.12.2021
Runar Wiik	Styreleder	574
Inger Grete Lundemo	Nestleder	20 042
Heidi Blakstad Dahl (inkl ADH Invest)		7 734
Gerd Marit Langøy		0
Halvard Fjeldvær		343
Øystein Aandahl	Ansatterepresentant	365
Brit Marie Blekken	Ansatterepresentant	1 284
Sum styret		30 342

Ledelsen		Antall egenkapital bevis 31.12.2021
Allan Troelsen	Administrerende direktør	23 908
Steinar Sogn	Direktør økonomi og finans	16 044
Rune Solli	Direktør Bedriftsmarked	2 705
Tone Hammer	Direktør Forretningsutvikling	860
Kathrine Gjestad	Direktør Organisasjon og utvikling	898
Leif Joar Lamvik	Dirrektør Personmarked	1 868
Karina Wigum	Direktør Forretningsstøtte	6 767
Sum styret		53 050

Note 42 Finansielle instrumenter og motregning

Fra og med 2013 skal banken opplyse om hvilke finansielle instrumenter banken anser å oppfylle kravene til nettoføring ihht. IAS 32.42, samt hvilke finansielle instrumenter man har inngått motregningsavtaler på. Begge ihht. IFRS 7.13 A-F. I den finansielle oppstillingen har banken ingen finansielle instrumenter som bokføres netto. SpareBank 1 Nordmøre har inngått ISDA-avtaler som tillater motregning på finansielle instrumenter. Kunder som driver tradingvirksomhet henvises til SpareBank 1 SMN for utøvelse av virksomheten.

Note 43 Hendelser etter balansedagen

Styret eller bankens ledelse er ikke kjent med hendelser etter 31. desember 2022 som er egnet til å påvirke det fremlagte årsregnskapet.

-

-

Note 44 Virksomhetssammenslåing og proforma regnskapstall

1. mai 2021 ble sammenslåingen av SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank gjennomført med regnskapsmessig virkning fra samme dato. SpareBank 1 Nordvest var overtakende bank og endret samtidig navn til SpareBank 1 Nordmøre. Fusjonen er behandlet etter oppkjøpsmetoden i samsvar med IFRS 3.

Proformaresultat for perioden 1.1 til 31.12.2021 er resultat for begge bankene samlet som om sammenslåingen skulle ha skjedd med regnskapsmessig virkning fra 1. januar. Resultatet for SpareBank 1 Nordmøre pr 31.12.2021 er tillagt 01.01. - 30.04.21 for Surnadal Sparebank. For perioden 31.12.20 er tallene sum av regnskapene til Surnadal Sparebank og SpareBank 1 Nordvest på dette tidspunktet forrige år. Bankene kostnadsførte i sum 8,8 millioner i fusjonskostnader i fjerde kvartal 2020. Det er i proformaregnskapet for perioden frem til 31.12.2021 bokført 117,8 millioner i fusjonskostnader.

	Morbank		Resultatregnskap		Konsern
Regnskap	Proforma	Proforma		Regnskap	Proforma	Proforma
31.12.22	31.12.21	31.12.20		31.12.22	31.12.21	31.12.20
467	377		354 Netto renteinntekter	467	377	354
154	168		152 Netto provisjons- og andre inntekter	237	249	199
111	74		42 Netto resultat fra finansielle eiendeler	95	59	67
732	619		548 Sum netto inntekter	799	685	621
146	138		134 Personalkostnader	202	191	166
162	270		151 Andre driftskostnader	178	284	158
308	409		285 Sum driftskostnader før nedskrivning på utlån og garantier	381	475	324
424	210		263 Driftsresultat før nedskrivning på utlån og garantier	418	211	296
28	35		29 Nedskrivning på utlån og garantier	28	35	29
396	175		234 Driftsresultat før skatt	390	176	267
55	26		49 Skattekostnad	58	30	51
341	149		185 Resultat etter skatt	333	146	217

Nøkkeltall

31.12.22	31.12.21		31.12.20 Lønnsomhet	31.12.22	31.12.21	31.12.20
			Egenkapitalavkastning	9,9 %	4,8 %	7,6 %
42,1 %	66,0 %		52,1 % Kostnadsprosent	47,7 %	69,3 %	52,2 %
			Gjennomsnittlig rentemargin	1,77 %	1,49 %	1,50 %
			Balansetall
			Brutto utlån til kunder	22 179	21 390	20 041
			Brutto utlån til kunder inkl. kredittforetak	30 092	27 757	26 434
			Utlånsvekst inkl kredittforetak siste 12 mnd	8,4 %	5,0 %	5,7 %
			Innskudd fra kunder	16 508	15 950	15 128
			Innskuddsdekning	74,4 %	74,6 %	75,5 %
			Innskuddsdekning inkl. kredittforetak	54,9 %	57,5 %	57,2 %
			Innskuddsvekst siste 12 mnd	3,5 %	5,4 %	12,5 %
			Forvaltningskapital	27 169	25 583	24 463
			Forvaltningskapital inkl kredittforetak	35 083	31 949	30 856
			Egenkapital ekskl. hybridkapital	3 345	3 086	2 978
Kontor og bemanning
	Antall årsverk (bank)		150	136	141
			Antall bankkontorer	12	12	13

REVISORS BERETNING

-

-

-

-

-

-

SPAREBANK 1 NORDMØRE I

ÅRSRAPPORT 2022

Todalen Foto: Eline Karlsdatter Fladseth, visitnorthwest.no

Eierstyring og selskapsledelse 130

Tillitsvalgte 136

STYRE OG LEDELSE

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE

1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse

SpareBank 1 Nordmøre følger Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse av 14. oktober 2021. Anbefalingen er tilgjengelig på www.nues.no, og gjelder så langt den passer for sparebanker med utstedte egenkapitalbevis. Finansforetaksloven inneholder noen bestemmelser som avviker fra bestemmelser i allmennaksjeloven.

Det redegjøres under for hvordan de 15 punktene i anbefalingen er fulgt opp i banken. Eventuelle avvik er kommentert og begrunnet under det enkelte punkt.

Avvik fra anbefalingens punkt 1: Ingen

2. Virksomhet

SpareBank 1 Nordmøre er et selvstendig finanskonsern og del av SpareBank 1-alliansen. I henhold til vedtektenes § 1-2 er formålet med virksomheten å utføre forretninger og tjenester som det er vanlig eller naturlig at sparebanker kan utføre i henhold til den til enhver tid gjeldende lovgivning og de til enhver tid gitte konsesjoner. Vedtektene er lagt ut på bankens nettsider.

Konsernet er totalleverandør av finansielle tjenester innen områdene finansiering, innskudd og plassering, betalingsformidling, økonomisk rådgivning og regnskapsføring, formuesforvaltning, forsikring og eiendomsmegling. Våre kjerneverdier er nyskapende, ærlig og raus (NÆR). Bankens misjon er: «SpareBank 1 Nordmøre skaper verdier og bærekraftig utvikling for våre kunder, eiere og lokalsamfunnet». Styret vurderer mål, strategier og risikoappetitt løpende, og minimum årlig.

Styret har besluttet en egen strategi for bærekraft. Samfunnsansvar og bærekraft er en integrert del av bankens virksomhet, og engasjementet uttrykkes gjennom strategier, tiltak og aktiviteter banken planlegger og gjennomfører. Dette påvirker forvaltningen av bankens ressurser, og dialogen med ansatte, eiere, kunder og øvrige interessenter.

Avvik fra anbefalingens punkt. 2: Ingen

3. Selskapskapital og utbytte

Styret foretar en løpende vurdering av kapitalsituasjonen i lys av konsernets mål, strategi og ønsket risikoprofil. For detaljert informasjon om kapitaldekningen, se egen note i årsrapporten. For nærmere omtale av reglene om kapitaldekning og hvilke prinsipper som legges til grunn for å vurdere kapitalbehovet, vises til Pilar 3-rapporten som publiseres årlig på bankens nettside.

Utbyttepolitikk

SpareBank 1 Nordmøre har som mål å forvalte konsernets ressurser slik at egenkapitalbeviseierne får en god, stabil og konkurransedyktig avkastning i form av utbytte og kursstigning på egenkapitalbevisene.

Ved fastsettelse av utbyttet blir det tatt hensyn til forventet resultatutvikling, eksterne rammebetingelser og behov for kjernekapital.

Utbyttepolitikken er publisert på bankens hjemmeside. Det foreligger ingen fullmakt til styret til å dele ut utbytte.

Kjøp av egne egenkapitalbevis

Generalforsamlingen kan gi styret fullmakt til kjøp av egne egenkapitalbevis innenfor lovens rammer. Slike kjøp kan skje ved handel i verdipapirmarkedet via Oslo Børs. Styret er gitt fullmakt til kjøp av egne egenkapitalbevis. For 2023 vil det foreslås for generalforsamlingen 29. mars 2023 at styret gis fornyet fullmakt til kjøp av egne egenkapitalbevis.

Kapitalforhøyelse og opptak av ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonskapital

Anbefalingen sier at styrefullmakter til kapitalforhøyelser bør gis på grunnlag av definerte og konkrete formål og ikke vare lenger enn frem til neste ordinære generalforsamling. Styret er gitt fullmakt til utstedelse av egenkapitalbevis samt opptak av ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonskapital. For 2023 vil det foreslås for generalforsamlingen 29. mars 2023 at styret får fornyet denne fullmakten. Formålene er ikke definert, men varigheten på fullmakten er kun til neste ordinære generalforsamling.

Avvik fra anbefalingens punkt 3: NUES-anbefalingen sier at styrefullmakter bør begrunnes og avgrenses til identifiserte formål. Styret er grunnleggende enig i dette prinsippet, men mener det er behov for en viss fleksibilitet. Så lenge fullmaktene er tydelig begrenset i tid og omfang, vurderer styret det slik at det bør tilligge styrets forvaltningsfullmakt å treffe slike beslutninger fremfor å måtte avholde ekstraordinære generalforsamlinger.

4. Likebehandling av egenkapitalbeviseiere

SpareBank 1 Nordmøre har én egenkapitalbevisklasse. Alle egenkapitalbeviseiere likebehandles og har samme mulighet for innflytelse. Alle egenkapitalbevis har lik stemmerett.

Ved forhøyelse av eierandelskapitalen skal eksisterende egenkapitalbeviseiere ha fortrinnsrett med mindre særskilte forholder tilsier at dette fravikes. Slik fravikelse vil i så fall bli begrunnet, og begrunnelsen skal offentliggjøres i børsmelding i forbindelse med kapitalforhøyelsen. Bankens transaksjoner i egne egenkapitalbevis foretas

på børs. Tilbakekjøp av egne egenkapitalbevis gjøres til gjeldende kurs i markedet.

Avvik fra anbefalingens punkt 4: Ingen

5. Fri omsettelighet

Bankens egenkapitalbevis er notert på Oslo Børs med ticker SNOR, og er fritt omsettelige.

Vedtektene inneholder heller ingen begrensninger på omsetteligheten.

Avvik fra anbefalingens punkt 5: Ingen

6. Generalforsamling

En sparebank er i utgangspunktet en selveid institusjon. Styringsstrukturen og sammensetningen av styringsorganer skiller seg fra allmennaksjeselskaper, jfr. finansforetakslovens regler om hvilke styringsorganer en sparebank skal ha. Bankens øverste organ er Generalforsamlingen.

Generalforsamlingen skal ha 32 medlemmer med 12 varamedlemmer og er satt sammen slik:

• Kundevalgte: 14 medlemmer med 5 varamedlemmer
• Egenkapitalbeviseiere: 10 medlemmer med 4 varamedlemmer
• Ansatte: 8 medlemmer med 3 varamedlemmer.

Generalforsamlingen skal se til at banken virker etter sitt formål i samsvar med lov, vedtekter og generalforsamlingene vedtak. Når det gjelder øvrige forhold knyttet til generalforsamlingen henvises det til bankens vedtekter og finansforetaksloven sine regler.

Det legges vekt på at de valgte medlemmer og varamedlemmer avspeiler sparebankens kundestruktur, andre interessegrupper og samfunnsfunksjon.

Innkalling til generalforsamling skjer i henhold til finansforetakslovens § 8-3, jfr. vedtektenes

§ 3-7. Målet er at forslag til vedtak og saksvedlegg er tilstrekkelig detaljert til at medlemmene kan ta stilling til sakene som skal behandles.

Ordinær generalforsamling skal avholdes innen utgangen av april måned hvert år.

Generalforsamlingens leder og nestleder velges på ordinær generalforsamling.

Generalforsamlingens medlemmer og varamedlemmer møter personlig. Det er ikke anledning til å møte med fullmektig eller rådgiver, jfr. vedtektenes § 3-1. Varamedlemmene er ikke personlige varamedlemmer for de valgte faste medlemmene av generalforsamlingen. Varamedlemmene kalles inn etter den rekkefølge de er valgt.

En oversikt over generalforsamlingens medlemmer er lagt ut på bankens nettside.

Avvik fra anbefalingens punkt. 6: Når det gjelder bankes sammensetning av organer, forholder banken seg til finansforetakslovens bestemmelser. NUES-anbefalingen sier at det bør tilrettelegges for at det kan stemmes

på enkeltkandidater til styre og valgkomité. Det er en omfattende prosess rundt valg i finansforetak, delvis på grunn av myndighetsbestemte egnethetskrav. Det legges derfor opp til at generalforsamlingen stemmer over valgkomiteens samlede innstilling.

7. Valgkomité

Banken har etter vedtektene §§ 5-2 og 5-3 følgende valgkomiteer:

• Generalforsamlingens valgkomite
• Valgkomité for egenkapitalbeviseierne
• Valgkomité for ansatte

Generalforsamlingens valgkomite har 7 medlemmer og 3 varamedlemmer. Valgkomiteen består av representanter fra kunder, egenkapitalbeviseiere, ansatte og en uavhengig representant. Styrets medlemmer eller ledende ansatte er ikke medlem av valgkomiteen. Informasjon om hvem som er medlemmer av valgkomiteen ligger på bankens nettside.

Komiteen forbereder og foreslår kandidater til kundenes valg av medlemmer og varamedlemmer til generalforsamlingen i tråd med gjeldende vedtekter og valginstruks, videre generalforsamlingens valg av leder og nestleder, styre og valgkomité. Valgkomiteen har også som oppgave å gjennomgå og foreslå eventuelle endringer i honorarstrukturen for bankens tillitsvalgte.

Bedriftssenteret Foto: Even Gaarde Landre

Valgkomiteen for egenkapitalbeviseiernes valg forbereder, fremmer kandidater til, og gjennomfører egenkapitalbeviseiernes valg av medlemmer og varamedlemmer til generalforsamlingen. Valgkomiteen gir også innstilling på valg av generalforsamlingens valgkomité.

Valgkomiteen for ansattes valg forbereder og gjennomfører ansattes valg av medlemmer og varamedlemmer til generalforsamlingen. Valgkomiteen gir også innstilling på valg av generalforsamlingens valgkomité. Valgkomiteen velges av de ansatte.

Avvik fra anbefalingens punkt 7: Medlemmene av valgkomiteen til generalforsamlingen velges blant de gruppene som er representert i generalforsamlingen i henhold til bestemmelser i vedtektene (i tillegg til en uavhengig representant).

8. Styret, sammensetning og uavhengighet

Styret består av 7 medlemmer, med 4 varamedlemmer, valgt av generalforsamlingen for to år av gangen. To av medlemmene og to av varamedlemmene er valgt blant bankens ansatte. Styremedlemmene velges for to år av gangen. Av styrets 7 medlemmer, er det 4 kvinner og 3 menn.

Finansforetaksloven stiller krav om at det skal gjennomføres egnethetsvurdering av styremedlemmer i finansforetak. Ved valg av styrets medlemmer legges det vekt på kompetanse, kapasitet, uavhengighet, mangfold og at styret skal fungere som et kollegialt organ.

Flertallet av styremedlemmene er uavhengig av ledende ansatte, vesentlige forretningsforbindelser og største eiere av egenkapitalbevis. Ingen ledende ansatte er medlem av styret. Styrets leder og nestleder er valgt av generalforsamlingen ved særskilte valg.

Avvik fra anbefalingen punkt 8: Ingen

9. Styrets arbeid

Styret har fastsatt en egen instruks for sitt arbeid. Styrets oppgaver framgår også av vedtektenes § 4-1. Styret leder bankens virksomhet i samsvar med lover, vedtekter og beslutninger i generalforsamlingen. Styret er ansvarlig for at de midler banken råder over, skal forvaltes på en trygg og hensiktsmessig måte. Styret har også en plikt til å påse at bokføring og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.

Styret har avholdt 12 møter i 2022, hvorav ett møte var avholdt digitalt. Styremedlemmene har effektiv tilgang til relevant materiale gjennom egen styreportal.

Det er styret som ansetter og avsetter administrerende direktør.

Ved hvert årsskifte fastsetter styret møteplan for neste år samt for første halvdel av påfølgende år. I tillegg fastsetter styret en årsplan for styrets arbeid. I planen er alle viktige emner fordelt på de planlagte møter gjennom året. Bankens samlede styre fungerer som godtgjørelsesutvalg. Styret har eget revisjonsutvalg og eget risikoutvalg. Utvalgene består av uavhengige styremedlemmer, og styreleder er med i begge utvalg. Utvalgene er forberedende og rådgivende arbeidsutvalg for styret, og har ikke besluttende myndighet. Utvalgenes oppgaver er definert i styreinstruksen.

Ved inhabilitet deltar ikke vedkommende i behandling av saken, men forlater styrerommet. I saker hvor styreleder har vært direkte eller indirekte involvert, overtar styrets nestleder møteledelsen.

Styret gjennomfører hvert år egenevaluering av sitt arbeid og kompetanse. Valgkomiteen blir orientering om evalueringen, i tillegg til at de har samtaler med styret og daglig ledelse om arbeidet og behov for kompetanse i styret.

Avvik fra anbefalingens punkt 9: Ingen

10. Risikostyring og internkontroll

Administrerende direktør har ansvaret for bankens samlede risikostyring, herunder utvikling av gode modeller og rammeverk for styring og kontroll. Risikostyring i SpareBank 1 Nordmøre støtter opp under konsernets strategiske mål. Leder for risikostyring er organisert uavhengig av forretningsområdene, og rapporterer direkte til administrerende direktør.

Det utarbeides månedlige og kvartalsvise risikorapporter til ledelsen og styret.

Gjennomgang av bankens viktigste risikoområder, samt kapitalvurderinger (ICAAP) gjennomføres minst én gang i året og behandles av styret.

SpareBank 1 Nordmøre har som mål å opprettholde en moderat risikoprofil, og en så god risikooppfølging at ingen enkelthendelser skal kunne skade bankens finansielle stilling i alvorlig grad.

I styrets årsberetning er det et eget av snitt om soliditet og kapitaldekning, med en gjennomgang av de vesentligste risikoområdene i banken.

Compliance

Compliancefunksjonen er organisert uavhengig av forretningsenhetene, og leder rapporterer direkte til administrerende direktør. Compliance vurderer foretakets prosedyrer, rutiner og regelverk for å sikre regelverksetterlevelse, og gir råd til ledelsen og øvrige ansatte om tiltak som iverksettes for å sikre etterlevelse av gjeldende regelverk. Compliance skal også etablere retningslinjer og prosesser for å håndtere compliance-risiko samt sikre at etterlevelse overvåkes og testes. Det utarbeides kvartalsvise compliance-rapporter til ledelsen og styret.

Internrevisjon

Bankens internrevisjon er et redskap for styret og administrasjonen for overvåkning av at risikostyringsprosessen er målrettet og effektiv. Internrevisjonens hovedoppgave er å bekrefte at internkontrollen fungerer som forutsatt, samt å påse at risikostyringstiltak er tilstrekkelige i forhold til bankens risikoprofil. Internrevisjonen rapporterer til styret. Internrevisors rapporter og anbefalinger blir gjennomgått, og det implementeres forbedringstiltak fortløpende. Internrevisjonen utfører operasjonell revisjon av enheter og forretningsområder, og styret beslutter årlige revisjonsplaner. KPMG AS har vært bankens internrevisor siden 2013.

Etikk og varsling

Det er utarbeidet etiske retningslinjer som er vedtatt av styret. Etikk er et obligatorisk tema på kurs for alle nyansatte, og gjennomgås jevnlig av alle ansatte. Dette skal bidra til at verdigrunnlaget og de etiske retningslinjene blir tydelig kommunisert og gjort kjent i hele organisasjonen.

Det er etablert retningslinjer for varsling dersom ansatte får kunnskap om forhold som er i strid med eksterne eller interne bestemmelser, eller andre forhold som kan være med på å skade bankens omdømme eller finansielle situasjon.

Avvik fra anbefalingens punkt 10: Ingen

11. Godtgjørelse til styret

Styrets godtgjørelse fastsettes av generalforsamlingen etter innstilling fra generalforsamlingens valgkomité. Innstillingen om honorarsatser tar utgangspunkt i faktorer som styrets ansvar, kompetanse, tidsbruk og virksomhetens kompleksitet – og nivået for honorarsatser i sammenlignbare banker. Styrehonoraret er ikke resultatavhengig, og det utstedes ikke opsjoner til styret. Styrets leder og nestleder honoreres særskilt, og styremedlemmer som deltar i styreutvalg mottar egen godtgjørelse for dette.

Nærmere informasjon om kompensasjon for styret og styreutvalg fremgår i rapport om godtgjørelse for ledende personer.

Avvik fra anbefalingens punkt 11: Ingen

12. Lønn og annen godtgjørelse til ledende personer

Det er etablert et godtgjørelsessystem i samsvar med bankens overordnede mål, risikotoleranse og langsiktige interesser. Dette skal bidra til å fremme incentiver til god styring og kontroll av bankens risiko, motvirke for høy eller uønsket risikotaking, bidra til å unngå interessekonflikter og være i henhold til gjeldende regelverk.

Et samlet styre fungerer som bankens godtgjørelsesutvalg, se pkt. 9 ovenfor. Styret fastsetter godtgjørelsen til administrerende direktør.

Det ble i 2022 iverksatt en spareordning i bankens egenkapitalbevis for alle medarbeidere i konsernet. Spareordningen går i første omgang ut året 2023. Ordningen ble vedtatt av styret for å motivere konsernets medarbeidere til å bli eiere i banken, med felles interesse av å skape gode resultater. Ansatte kan spare et fast beløp hvert år som trekkes over månedlig lønn. Det er en bindingstid frem til 2025, der den ansatte som ikke har solgt noen egenkapitalbevis i perioden vil bli tildelt ett egenkapitalbevis for hvert andre bevis som vedkommende har kjøpt i ordningen (vederlagsfritt, men skattepliktig). Hele 83 prosent av morbankens medarbeidere ønsket å spare i bankenes egenkapitalbevis. I tillegg har 50 prosent av medarbeiderne i bankens datterselskap SpareBank 1 Økonomihuset Nordmøre blitt med i spareordningen.

Retningslinjer for fastsettelse av godtgjørelse til ledende personer ble behandlet av generalforsamlingen i september 2021, og er tilgjengelig på bankens nettsider. Opplysninger om godtgjørelse til administrerende direktør og selskapets konsernledelse er gitt i rapport om godtgjørelse for ledende personer.

Avvik fra anbefalingens punkt 12: Ingen

13. Informasjon og kommunikasjon

Bankens informasjonspraksis skal underbygge tillitsforholdet mellom eiere, styret og ledelsen samt sørge for at bankens interessegrupper har en løpende mulighet til å vurdere og forholde seg til banken. Bankens praksis er basert på en aktiv dialog der åpenhet, forutsigbarhet og gjennomsiktighet settes i fokus. Den åpne informasjonspraksisen skal være i samsvar med etiske retningslinjer og finansforetakslovens §§ 9-6 og 9-7 med de begrensninger som følger av taushetsplikt og de til enhver tid gjeldende børsregler.

Korrekt, relevant og tidsriktig informasjon om bankens utvikling og resultater skal skape tillit i investormarkedet. Informasjon formidles via kvartalsrapporter, eget Investor Relations-område på bankens nettsider og i tillegg avholdes regelmessige presentasjoner overfor samarbeidspartnere, långivere og investorer.

Banken har ikke fastsatt egne retningslinjer for rapportering av finansiell og annen informasjon. Bestemmelser gitt av myndighetene samt Oslo Børs følges.

Delårsregnskaper offentliggjøres hensyntatt Oslo Børs sine regler. Det vektlegges at kravet om likebehandling av aktørene i verdipapirmarkedet følges. Finanskalenderen offentliggjøres på bankens hjemmeside.

Avvik fra anbefalingens punkt 13: Ingen

14. Selskapsovertakelse

SpareBank 1 Nordmøres egenkapital består av eierandelskapitalen, grunnfondskapitalen og opptjent egenkapital. Banken er en delvis selveiende institusjon som ikke kan bli overtatt av andre gjennom oppkjøp. Eierstrukturen i en sparebank er lovregulert, og det må gis tillatelse fra Finanstilsynet for eierandel over 10 % av eierandelskapitalen. En oversikt over de 20 største egenkapitalbeviseierne er lagt ut på bankens nettside.

Avvik fra anbefalingens punkt 14: Lovpålagt eierbegrensning.

15. Revisor

Ekstern revisor velges av generalforsamlingen etter anbefaling fra revisjonsutvalget og innstilling fra styret. Ekstern revisor foretar den lovbestemte bekreftelsen av økonomisk informasjon som gis i offentlige regnskap. Revisor presenterer årlig en plan for revisjonsarbeidet, og ekstern revisor deltar i styremøtene som behandler årsregnskapet samt i revisjonsutvalget ved behandling av regnskapet. Ekstern revisor deltar ellers etter behov i styrets og revisjonsutvalgets møter.

Styret avholder minst ett møte med revisor uten at administrerende direktør eller andre fra bankens ledelse er tilstede. Det er fastsett særskilte retningslinjer for den daglige ledelsens adgang til å benytte revisor til andre tjenester enn revisjon. Eventuell rådgivning fra ekstern revisor skal til enhver tid ligge innenfor rammene av revisorloven.

I ordinær generalforsamling orienterer styret om ekstern revisors godtgjørelse fordelt på revisjon og andre tjenester. Det er generalforsamlingen som fastsetter ekstern revisor sin godtgjørelse.

Ekstern revisor gir revisjonsutvalget en beskrivelse av hovedelementene i revisjonen, herunder om det er identifisert vesentlige svakheter i bankens interne kontroll knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen. I tillegg bekrefter revisor sin uavhengighet og opplyser om hvilke andre tjenester enn lovpliktig revisjon som er levert i løpet av regnskapsåret.

Avvik fra anbefalingens punkt 15: Ingen

Marte Helgetun - Gründer og strikkedesigner Foto: Joachim Borøchstein

I dette vedlegget presenterer banken utdypende fakta om vårt bærekraftsarbeid.

VEDLEGG

Interessentdialog	140
Bærekraft i innkjøp	142
Energi- og klimaregnskap	144
Beregnet utslipp for våre utlånsporteføljer	146
Frivillig taksonomirapportering	149
Klimarisiko - TCFD	151
GRI-indeks	159

TILLITSVALGTE

Generalforsamling

Kundevalgte medlemmer

Lars Liabø Line Hoem Liv Berit Bach Jan-Erik Hoem

Nina Mack Korsfur Sverre Jansen Mette Belden Edith Bjerkan Knut Garshol Hugo Pedersen Bergsvein Brøske Eli Wullum Kvande Anne Lise Wullum Ivar Vikan

Varamedlemmer Kari Ansnes Steve Runar Kalvøy Jan Steinar Engeli Johansen Merete Haugen Peder Kristen Øye

Egenkapitalbeviseiere

Medlemmer

Erik Ohr Ole Morten Sørvik Stine Olsen Roald Røsand Trond Aasgård Ottar Brage Guttelvik Lars Løseth Anders Garte Oddrun Aakvik Heid Snekvik

Varamedlemmer Tore Dyrnes Thomas Hoem Ivar Melkild Anna Ingeborg Nordvik

Ansatte

Medlemmer

Bjørn Rød Hans Mellemsæther Hilde Sofie Hvitsand Leif Johan Hestvik Malene Waage Liv Dalsegg Marit Fiske Nes Ruth Marit Schei Dannevig

Varamedlemmer Lars Naalsund Elin Mo

Styret

Runar Wiik styreleder Inger Grete Lundemo nestleder Halvard Fjeldvær medlem Heidi Blakstad Dahl medlem Gerd Marit Langøy medlem Brit Marie Blekken ansattevalgt Øystein Aandahl ansattevalgt

Varamedlemmer Harald Moen Rannveig Eikrem Arne Berset Randi Lisberg

INTERESSENTDIALOG

God interessentdialog om bærekrafttemaer er viktig for å ivareta SpareBank 1 Nordmøres ansvar overfor ulike interessentgrupper. Dialogen er en viktig arena for å forstå hva som er viktig for våre interessenter og finne gode tiltak.

Som en del av oppdatering av vår vesentlighetsanalyse for 2022 har flere interessentgrupper vært inkludert og har mottatt både spørreundersøkelser og deltatt i samtaler med oss om bærekrafttemaer. Tabellene nedenfor oppgir vår interessentdialog.

Kunder

Møteplass	Tema	Tiltak
• Kunde- og markedsundersøkelser i person- og bedriftsmarkedet	• Hvordan konsernet og virksomheten opp fattes av kundene våre	• Utvikling av forretningsstrategi. Dialog med kundene og svar på
• Digitale kanaler (bank.no, Facebook, Instagram, LinkedIn, e-post, nettbank, SMS, mobilbank, chat)	• Ansvarlig rådgivning, tillit og åpenhet og lokal tilstedeværelse • Kompetansedeling	spørsmål via ulike kanaler
• Kundesenter person- og bedriftsmar kedet	• Hva våre kunder mener er viktigste bære krafttemaer
• Dialog med rådgiver
• Spørreundersøkelse vesentlighetsana lyse

Medarbeidere

Møteplass			Tema		Tiltak
	•	Løpende organisasjonsundersøkelse	•	Arbeidsmiljø	•	Forbedringstiltak i samråd med ledel
	•	Årlig medarbeidersamtale	•	Utvikling av ansatte		se og ansatte
	•	Samarbeid med fagforeninger	•	Trivsel	•	Utviklingsprogram som ansatte kan søke om opptak til.
	•	Leder- og medarbeiderutvikling	•	Involvering av ansatte	•	Fagforening som ressurs
			•	Kompetanse og kultur

Eiere

Møteplass		Tema
•	Generalforsamling	•	Resultatutvikling og samfunnsansvar
•	Børsmelding og kvartalsrapporter	•	Regional utvikling
		•	Valg av medlemmer til generalforsamlingen
		•	Årsregnskap og måloppnåelse, inkludert disponering av overskudd
		•	Orientering om konjunkturer og utviklingstrekk

Myndigheter

Møteplass		Tema		Tiltak
•	Kontakt med kontroll- og tilsyns myndigheter (Finanstilsynet, Datatilsy net, Forbrukertilsynet, Økokrim m.fl.)	•	Forsvarlig drift, informasjons-sikkerhet hvor konfidensialitet, integritet og tilgjengelig het er viktig, personvern mm. regelverk	•	Tiltak for etterlevelse av lover og regler (Compliance) inkludert Personvern
		• •	Helse, miljø og sikkerhet Etisk markedsføring	•	Markedsføring gjennomføres i hht innhentede samtykker fra kunder

Samfunnet for øvrig

•	Samarbeid med LO gjennom LO-Favør	•	Tilbud til LO-medlemmer
•	Dialog med lag og foreninger gjennom samarbeidsavtaler og sponsorater		avtaler
•	Undervisning i ungdomskoler og	•	Dialog om personlig økonomi
videregående skoler om personlig økonomi		•	Innovativ gründersatsing
•	Zurf Akselerator	•	Makro og bransjeutvikling i regionen
•	Konjunkturbarometret for Trøndelag

og Møre og Romsdal

• Action Now: næringslivsnettverk for bærekraft på Nordmøre • Unitied Cities Internship Programme

Møteplass	Tema	Tiltak
	• Tilbud til LO-medlemmer	• LO arrangement i regi av banken
	• Oppfølging av bærekrafttemaer i våre avtaler	• Bidra til å skape nye markedsområder for regionale virksomheter
	• Dialog om personlig økonomi	• Webinar med informasjon til bedrifts
	• Innovativ gründersatsing	markedskunder
	• Makro og bransjeutvikling i regionen
	• Kunnskap om regionens potensiale og utfordringer
	• Kompetansebygging innen bærekraft

Interessentorganisasjoner

Møteplass		Tema		Tiltak
•	UN Global Compact	•	Rapportering	•	Bidra til utvikling i lokalt næringsliv
•	UNEP FI	•	Samarbeid bærekrafttemaer	•	Beregning av utslipp
•	Finans Norge	•	Principles for responsible banking
•	Finansforbundet	•	Lokal næringsutvikling
•	LO Finans	•	Beregning av utslipp fra våre utlånspor
•	Lokale næringsforeninger		teføljer
•	PCAF

Leverandører (både til banken og alliansen)

Møteplass		Tema	Tiltak
•	Inngåelse av kontrakter	• Aktsomhetsvurderinger	• Kartlegge og tydeliggjøring
•	Digitale kanaler	• Dialog rundt ESG	av hva som ligger i våre bære kraftskrav
•	Telefon/samtaler	• Oppfølging av retningslinjer innen bærekraft

SAMARBEID

FOR Å NÅ MÅLENE

SPAREBANK 1 NORDMØRE I

ÅRSRAPPORT 2022

BÆREKRAFT I INNKJØP

SpareBank 1 Utviklings avtaler med leverandører av varer og tjenester består til dels av selskapets egne avtaler og allianseavtaler som bankene/selskapene benytter. Avdeling for Allianseinnkjøp inngår leverandøravtaler på vegne av alliansen og følger opp bærekraftsrisiko relatert til disse.

SpareBank 1 Utvikling forventer av sine leverandører og forretningspartnere at de har et bevisst forhold til bærekraftrisiko i sin egen virksomhet og leverandørkjede, samt at de aktivt og målrettet jobber for å redusere negativ påvirkning av klima, miljø og sosiale- og forretningsetiske forhold. Vi stiller krav til leverandørene om at de har retningslinjer innen bærekraft, og at disse skal omsettes til handling.

Risikobasert kartlegging av leverandører

Allianseinnkjøps arbeid med leverandøroppfølging innen bærekraft begynte i 2019 med en risikobasert kartlegging av 249 eksisterende leverandører. Denne gjennomgangen viste at 91 leverandører hadde noe eller økt risiko for negativ påvirkning av miljø, sosiale- og forretningsetiske forhold. I 2020 ble de 91 leverandørene nærmere fulgt opp, og 43 ble identifisert som aktuelle for ytterligere oppfølging. Se diagrammet til høyre.

Av de 43 leverandører ble tre hovedkategorier valgt til nærmere oppfølging:

• IT-relaterte anskaffelser: IT-utstyr
• Administrative anskaffelser: Møbler
• Største leverandører: IT-tjenester og konsulenter

Oppfølging av leverandører med økt risiko for negativ påvirkning

I 2021 laget SpareBank 1 Utvikling en handlingsplan for hvordan Allianseinnkjøp skulle fortsette med leverandøroppfølging innen bærekraft. Tre anskaffelseskategorier utpekte seg: Administrative anskaffelser, IT-relaterte anskaffelser og Innkjøpsvolum (de største leverandørene). I prioriteringen av kategoriene og utvelgelse av enkeltleverandører innenfor disse ble følgende vektlagt:

• Størst risiko for negativ påvirkning av miljø, sosiale- og forretningsetiske forhold
• Størst volum i omsetning
• Kjernevirksomhet
• Størst påvirkningsmulighet for å redusere risiko for negativ påvirkning av miljø, sosiale- og forretningsetiske forhold

SpareBank 1 Utvikling har et antall leverandøravtaler innen de nevnte anskaffelseskategorier. I videre oppfølgingen ble det vurdert som formålstjenlig å gå i dybden til de enkelte leverandørkjedene fremfor å ta for seg bredden av porteføljen. Det innebar at 12 enkeltleverandører innenfor følgende innkjøpsområder ble valgt ut og prioritert for oppfølging i 2021-2022:

• Kontormøbler
• IT-systemer
• IT-hardware
• Konsulent- og bemanningsselskaper

Bildet under viser en oppsummert handlingsplan for 2021-2022.

ANSVARLIG FORBRUK OG PRODUKSJON

Åpenhetsloven

Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022. Som følge av dette ble fokuset i oppfølgingen av de 12 leverandørene rettet mot etterlevelse av loven og deres arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i egne leverandørkjeder. Oppfølgingen ble gjennomført som kombinasjon av skriftlige dybdeundersøkelser og 1:1 møter. For å danne et overordnet bilde av det samme hos resten av leverandører med høyere risiko, ble det igangsatt en breddeundersøkelse mot 36 leverandører.

Dybdeundersøkelser

Leverandører innen IT-hardware og IT-systemer fikk først tilsendt undersøkelser i CEMAsys ESG Survey modul. Senere ble de fulgt opp med 1:1 møter på Teams. Med leverandører for kontormøbler, samt konsulent- og bemanningsselskaper ble det gjennomført kun 1:1 møter da dette hadde vist seg å være mest effektiv og nyttig. I forkant av møtene fikk leverandørene tilsendt spørsmål som vi hadde en forventning om at ble svart ut på møtene. Ikke alle leverandører klarte det, og med flere ble det gjennomført oppfølgingsmøter. Spørsmålene handlet om:

• Mål og strategier for bærekraftsarbeidet
• Prosesser for leverandøroppfølging
• Praktisk handling overfor sine leverandører, inkludert evt. funn av faktisk risiko
• Arbeidet med åpenhetsloven

Funn ved første kontakt:

• Alle leverandørene hadde mål og strategier på plass
• De fleste hadde prosesser for leverandøroppfølging
• Færre la frem handlingsplaner/funn av faktisk risiko på lett tilgjengelig måte
• De fleste arbeidet med åpenhetsloven, mens noen var lite eller helt ukjente med loven

Resultat etter oppfølging:

• Betydelig forbedring i arbeidet med åpenhetsloven for flere leverandører
• Flere styrket sin praktiske leverandøroppfølging
• Flere leverandører meldte at oppfølgingen ga dem kunnskap og motivasjon til å arbeide med bærekraft

Resultatene fra dybdeundersøkelsene er presentert i tabellen under.

Måleparameter for 12 leverandører	Mål: alle svarer tilfredsstillende	Resultat ved undersøkelse	Resultat etter avtalt forbedring
Mål og strategier for bærekraft	12	11	12
Prosess for leverandøroppfølging	12	10	12
Praktisk leverandøroppfølging	12	8	12
Igangsatt arbeid med åpenhetsloven	12	6	12

SPAREBANK 1 NORDMØRE I

ÅRSRAPPORT 2022

Bildet under viser tidsløypen til dybdeundersøkelsene.

			2021					2022
Leverandørkategori/leverandørjun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des
		Tid fra svar på første undersøkelse og gjennomførte møter til mottak av tilfredsstillende svar
IT-utstyr
HP
Atea
Elkjøp
IT-tjenester
Mastercard
Nets
TietoEvry
Møbler
Kinnarps
Inputinterior
Konsulenter/bemanning
Kantega
Manpower
Sopra Steria
Bekk
	14.06.2021								01.07.2022
		Apenhetsloven vedtatt							Åpenhetsloven i kraft

Breddeundersøkelse

Breddeundersøkelsen ble gjennomført i CEMAsys ESG Survey modul der 36 leverandører måtte svare på spørsmål om de har strategi og mål for selskapets bærekraftsarbeid, retningslinjer for sine leverandører og arbeidet med åpenhetsloven. Det ble mottatt svar fra 18 leverandører, resten vil bli fulgt opp i 2023.

Svarene fra breddeundersøkelsen viser at de fleste har strategi og mål for selskapets bærekraftsarbeid, og noen færre har prosess for leverandøroppfølging. Vel halvparten av leverandørene som svarte har utført eller påbegynt arbeidet med aktsomhetsvurderinger.

Tabellen under viser resultatene fra breddeundersøkelsen.

Nr.	Spørsmål	Svar
		JA	NEI	DELVIS
1	Har dere strategi og mål for selskapets bærekraftsarbeid?	17	1	N/A
2	Har dere etablert en prosess for bærekraftoppfølging av selskapets underleverandører, inkludert rutine for avvikshåndtering?	13	5	N/A
3	Gjelder åpenhetsloven for din virksomhet?	17	1	N/A
4	Har dere utført aktsomhetsvurdering i henhold til åpenhetsloven? 3		7	8

Leverandøroppfølging 2019-2022 oppsummert

2019	2020	2021	2022

Måleparameter 249 eksisterende leverandører	Mål	Resultat
		2019	2020	2021	2022
Risikovurdering av leverandører	249	249
Oppfølging av leverandører med økt risiko	91	16	91
Leverandører for ytterligere oppfølging	43 (48)
Dybdeundersøkelser, antall leverandører	12			6	12
Leverandører med avtalt forbedring	N/A				6
Leverandører med oppsagt avtale	0				0
Breddeundersøkelse, leverandører som svarte	36				18

Aktivitetsplan for bærekraft i innkjøp 2022-2025

• Compliant med åpenhetsloven
• Gjennomført dybdeundersøkelser med oppfølging
• Igangsatt breddeundersøkelse
• Iverksatt tiltak i innkjøpsprosesser før avtalesignering, herunder innføring av kvalifikasjonskrav, kontraktskrav og evalueringskriterier relatert til bærekraft.
• Forbedringsarbeid relatert til styringsdokumenter

År	Mål	Resultat
2022	• Compliant med Åpenhetsloven
	• Oppfølging av leverandører med høyere risiko
	• Styrke oppfølging av nye leverandører
		ter
2023	• Compliant med Åpenhetsloven	N/A
	• Ferdigstille breddeundersøkelse
	• Gjennomføre flere dybdeundersøkelser med andre høyrisiko leverandører
	• Styrke oppfølging av nye leverandører
	• Støtte og veilede PO'er og avtaleansvarlige i både innkjøpsprosesser og leverandøroppfølging
2023-2025 •	Compliant med Åpenhetsloven og evt. andre kom mende reguleringer	N/A
	• Fortsette arbeidet med leverandøroppfølging innen bærekraft
	• Forbedre rutiner og prosesser relatert til bære kraft i innkjøp
	• Samarbeide med andre interne fagmiljøer og ban kene for en helhetlig risikobasert leverandøropp følging der bærekraft likestilles med andre risiko områder som eksempel personvern og IT-sikkerhet.

ENERGI- OG KLIMAREGNSKAP

Et energi- og klimaregnskap gir en oversikt over bankens klimagassutslipp. Dette er et viktig verktøy for å identifisere tiltak for å redusere vårt eget energiforbruk og tilhørende utslipp. Vi benytter CemaSys til beregningen, og informasjonen som benyttes i kommer fra både eksterne og interne kilder og blir omregnet til CO2-ekvivalenter. Analysen er basert på den internasjonale standarden GHG-protokollen og viser vårt klimagassutslipp fordelt på tre ulike Scope.

De ulike Scopene inneholder følgende:

• Scope 1 inkluderer alle utslippskilder knyttet til driftsmidler der organisasjonen har operasjonell kontroll. For banken gjelder dette all bruk av fossilt brensel for transportbehov – altså våre kjøretøy. Vi har ingen direkte prosessutslipp av klimagasser
• Scope 2 inkluderer indirekte utslipp knyttet til innkjøpt energi: elektrisitet eller fjernvarme/kjøling. Dette er elektrisitet/fjernvarme for alle våre avdelingskontorer samt andre eiendommer banken disponerer
• Scope 3 inkluderer en frivillig rapportering av indirekte utslipp knuttet til innkjøpte varer eller tjenester. Dette er utslipp som indirekte kan knyttes til bankens aktiviteter, og vil for oss inkludere forretningsreiser samt avfall på våre avdelinger

Tabellen nedenfor viser vårt energi- og klimaregnskap i 2022 (etter lokasjonsbasert metode):

	Kategori	Forbruk	Enhet	Utslipp (tCO2e)
Scope 1
	Diesel og hybridbiler	2.289	Liter	6
SUM Scope 1				6
Scope 2
	Elektrisitet	1.840.971	kWh	47,9
	El-biler	10.500	km	0,1
SUM Scope 2				48
Scope 3
Forretningsreiser
	Flyreiser i Norge (t/r)	93	Antall reiser	19,2
	Kilometergodtgjørelse	179.823	Km	10,3
Avfall
	Restavfall	17.430	kg	8,7
	Resirkulert papir	1.870	kg	0
	EE-avfall	8280	kg	0,2
	Metall/jern sortert	3.220	kg	0,1
SUM Scope 3				38,5
Totale utslipp				92,5

Totale utslipp er 92,5 tonn CO2-ekvivalenter. Se fordeling i figur.

STOPPE KLIMAENDRINGENE Her ser vi at det er klart «energi/oppvarming» som er vår største utslippskilde i egen drift. Dette står for 52 % av våre utslipp i egen portefølje.

Utvikling over tid

Fordeling tCO2e-utslipp

Diesel og hybridbiler (Scope 1) Energi/oppvarming (Scope 2) Forretningsreiser og avfall (Scope 3)

Merk: tallene for 2018-2020 er kun for SpareBank 1 Nordvest, og inkluderer ikke klimagassutslipp fra Surnadal Sparebank.

Det har vært en liten nedgang i utslipp fra 2021 til 2022, fra 94,4 tCO2e til 92,5 (-1,9 tCO2e). Nedgangen skyldes i hovedsak redusert energiforbruk på våre bygg og mindre forbruk av diesel/hybridbiler. Disse er faset ut med elbiler. Scope 3 (forretningsreiser) har imidlertid økt da reiseaktiviteter har tatt seg opp mer igjen etter en lang periode med koronarestriksjoner.

Kjøp av opprinnelsessertifikat, markedsbasert beregning

Vi har også kjøpt opprinnelsessertifikat fra Becour for deler av vårt energiforbruk. Opprinnelsessertifikatet bekrefter at 1673 MWh av vårt energiforbruk kommer fra fornybare kilder. Kjøp av opprinnelsessertifikat (Guarantees of Origion, GOs) er i henhold til veiledningen for Scope 2 i GHG-protokollen.

Ved kjøp av opprinnelsessertifikat skal utslipp også beregnes etter markedsbasert metode. Elektrisitet som ikke er knyttet til opprinnelsesgarantier får en utslippsfaktor basert på produksjonen som er igjen etter at opprinnelsesgarantiene for fornybar andel er solgt. Dette kalles residual miks, og er normalt signifikant høyere enn den lokasjonsbaserte faktoren.

Vårt beregnede utslipp med residual miks (for Scope 2):

Scope 2

Elektrisitet, markedsbasert 64,8

SUM Scope 2, tonn CO2e 64,8

Totalt beregnet utslipp med markedsbasert beregning er 109,5 tCO2e.

TOTALT CO2E-UTSLIPP (TONN)

BEDRIFTSMARKEDSPORTEFØLJE

BRANSJEVIS BEREGNING AV KARBONRELATERT KREDITTEKSPONERING

Som forklart i kapittel for Ansvarlige utlån er våre utlån det området vi har størst mulighet til å bidra til at Norge reduserer sine utslipp. Metoden som er brukt er basert på Partnership for Carbon Accouting Financials (PCAF).

Tilsvarende som for vårt eget energi- og klimaregnskap fordeler våre utlån seg på Scope 1, 2 og 3. Scope 1 er våre kunders beregnede prosessutslipp av klimagasser, samt utslipp knyttet til transport. Scope 2 er våre kunders beregnede utslipp til indirekte utslipp som elektrisitet eller fjernvarme/kjøling. Scope 3 er frivillig rapportering av indirekte utslipp knyttet til innkjøpte varer og tjenester.

		Totale utslipp			Karbonintensitet (tonn CO2 ekv. Per MNOK i utlån)
Bransje	Utlån til næring (MNOK)	Scope 1 og 2	Scope 3	Scope 1 og 2	Scope 1,2 og 3
Jordbruk og skogbruk	349	49.146	10.274	140,8	170,2
Havbruk, fiske og fangst	1.723	19.462	44.181	11,3	36,9
Annen industri	244	3.239	8.729	13,3	49,1
Bygg, anlegg, kraft og vannforsyning	204	1.291	7.596	6,3	43,6
Varehandel	249	2.978	6.393	12,0	37,6
Overnattings- og serveringsvirksomhet	189	1.687	5.784	8,9	39,6
Eiendomsdrift, borettslag	3.659	3.966	36.764	1,1	11,1
Forretningsmessig tjenesteyting	444	7.569	11.753	17,0	43,5
Transport, frakt og annen relatert virksomhet	137	6.228	4.029	45,5	74,9
Offentlig forvaltning	145	23	1.389	0,2	9,7
Finansierings- og forsikringsvirksomhet	102	522	899	5,1	14,0
Øvrige sektorer	52	112	415	2,1	10,1
Sum næring	7.496	96.224	138.207	22,0	45,0

Totalt er det beregnet 96,2 tonn CO2 ekvivalenter i bedriftsmarkedsporteføljen for Scope 1 og 2.

Dette er en reduksjon på 3 tonn CO2 ekvivalenter fra 2021. Vi ser også at vår karbonintensitet er redusert fra 25,1 tonn CO2 ekvivalenter per millioner kroner i utlån til 22 tonn CO2 ekvivalenter i 2022. Årsaken skyldes lavere karbonintensitet (lavere utslippsfaktor) for flere bransjer, og en justering i porteføljen fra bransjer med mer utslipp til bransjer med noe lavere utslipp.

Forutsetninger i beregningene

Analysen er basert på norske utslippsfaktorer på næringsgruppenivå (NACE-koder). Banken benytter utslippsfaktorer basert på lånevolum, hvor alle lån er multiplisert med en faktor for utslipp basert på aktuell bransjekode (balansebasert metode).

Ved beregning av totale utslipp i bedriftsmarkedsporteføljen begrenser vi oss til direkte utslipp (scope 1 og 2), og ikke utslipp oppstrøms i verdikjeden (scope 3). Dette fordi en summering av scope 3 fort kan føre til dobbelttelling, da ett selskaps utslipp direkte kan være et annet selskaps indirekte utslipp.

Det er flere begrensinger i datamodellen, blant annet

Feil i datagrunnlaget; dersom det er regionale forskjeller i utslippsintensivitet vil ikke dette komme frem i modellen siden vi har brukt utslippsfaktorer for Norge. Eller dersom våre utlånskunder har en annen teknologi som gir for eksempel lavere utslipp

Det kan også være enkeltkunder som har en næringskode som representerer den faktiske aktiviteten Etter hvert som vi øker datakvaliteten vil våre beregninger bli mer presise, og det vil være betydelig variasjon i målingene grunnet oppdatert informasjon og bedre datakvalitet

Resultater

Som vist i tabellen og diagrammet er det jordbruk som står for de største beregnede utslippene i vår portefølje. Vi vet at dette er en bransje som jobber mye med bærekraft, og ønsker å redusere klimagassutslipp. Dette var også en av de bransjene vi inkludert i vårt Rammeverk for grønne obligasjoner, det samme gjelder også havbruk og landbruk. Landbruk vil fortsatt være et satsingsområde for banken, og en bransje hvor vi ønsker å bidra med positiv påvirkning. Vi ser også at dette er en bransje som har redusert sin karbonintensitet fra 2021 til 2022.

Scope 1 og 2: andel av totale utslipp i bedriftsmarkedsportefølje

BOLIGLÅN

BEREGNET UTSLIPP I PORTEFØLJEN

Tilsvarende som for bedriftsmarkedsporteføljen vil vi for boliglån lage et estimat for beregning av karbonutslipp i porteføljen.

Det er tatt utgangspunkt i pantobjektene registrert i bankens depot, som er tilknyttet bolig- eller fleksilån.

Utslipp CO2-ekvivalenter er beregnet på følgende måte:

For å estimere kWh per år per husstand har vi estimert kWh på de ulike boligtypene. Det er estimert at gjennomsnittlig kWh forbrukt for husstander i vårt markedsområde er 17 200 kWh/år.

Ved å benytte CemaSys sin utslippsfaktor for elektrisitet kommer vi frem til følgende beregning:

Type bolig	Antall eiendommer	Gjennomsnitt kvm (BRA1)	Gjennomsnittlig strømforbruk (kWh)	Totalt forbrukt kWh	Estimert utslipp per bolig (kg CO2e per år)
Annet	94	288	22.234	2.090.000	54.367
Enebolig	6.365	194	24.482	155.826.034	4.053.502
Fritidsbolig	975	106	17.217	16.786.674	436.672
Landbruk	811	292	16.074	13.036.018	339.106
Leilighet	1.814	79	4.096	7.430.135	193.280
Rekkehus	621	128	12.001	7.452.708	193.867
Tomannsbolig	1.368	152	11.838	16.193.744	421.248
Totalsum	12.048	169	18.162	218.815.313	5.692.042

Vi benytter utslippsfaktor tilsvarende 0,026 gram CO2e per kWh. Med totalt estimert 219 millioner kWh fordelt på våre 12 000 eiendommer med pant i personmarkedsporteføljen så gir dette et utslipp på 5 692 tonn CO2-ekvivalenter. Utslippene er i all hovedsak på eneboligene.

Beregnet tonn CO2e i boliglånsporteføljen

Annet Enebolig Fritidsbolig Landbruk Leilighet Rekkehus Tomannsbolig

Merk at det er stor usikkerhet knyttet til beregningen, og det er ikke egnet til sammenligning med andre banker.

FRIVILLIG TAKSONOMIRAPPORTERING

Fra 1. januar 2023 trer lov om bærekraftig finans i kraft i Norge. Kravene i loven gjennomfører taksonomiforordningen og offentliggjøringsforordningen, og gjelder for årsregnskap med balansedag 31.12.2023. Finansdepartementet oppfordrer imidlertid å inkludere denne informasjonen i sine periodiske rapporter for 2022 på frivillig basis.

Selv om det ikke er et krav om at vi skal rapportere på taksonomiforordningen ønsker vi å inkludere dette i vårt vedlegg til årsrapport for å bidra til transparens og få en bedre forståelse for hvordan taksonomikriteriene slår ut på vår portefølje. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at fremstillingen ikke er revidert, og at fremstillingen er etter beste evne. Fremstillingen er basert på mal utarbeidet av Finans Norge, som er en norsk oversettelse av Anneks 6 i EUs Taksonomi.

Banken har per 31.12.2022 ingen bedriftskunder som selv er dekket av Taksonomirapportering. Årsaken til dette er at våre bedriftskunder i all hovedsak er små og mellomstore bedrifter, og at de ikke er under virkeområdet til direktivet for ikke-finansiell rapportering (NFRD).

Bankens utlån til husholdninger (med pant i bolig) er imidlertid inkludert i taksonomien. Dette vil utgjøre største delen av vår taksonomi (eligible) portefølje.

Eiendeler/aktiva	Andel av totale eiendeler/aktiva %	Eksponering i millioner kroner
Eiendeler som inkluderes i teller og nevner i den grønne brøken(1)
Eksponeringer mot økonomisk aktivitet som omfattes av taksonomien
Dette inkluderer:
Ikke-finansielle foretak(2)	0,0 %	-
Finansforetak(3)	4,7 %	1.266,4
Husholdninger(4)	54,9 %	14.711,5
Kommune/fylkeskommune	2,1 %	552,5
Eiendeler som inkluderes i nevner i den grønne brøken
Eksponeringer mot økonomisk aktivitet som ikke omfattes av taksonomien(5)
Dette inkluderer:
Eksponeringer mot foretak som ikke omfattes av NFRD(6)	28,0 %	7.495,8
Eksponeringer mot foretak utenfor EU/EØS	0,0 %	-
Derivater	0,1 %	33,5
Kontanter og kontantlignende eiendeler (herunder innskudd i andre banker)	5,8 %	1.558,2
Andre eiendeler (goodwill mv.)	4,5 %	1.197,6
Totale eiendeler for beregning av den grønne brøken	100,0 %	26.815,4
Eiendeler som ikke inngår i beregningen av den grønne brøken
Eksponeringer mot stater overnasjonale enheter		-
Eksponeringer mot sentralbanker		69,2
Handelsporteføljen		-

1. Omfatter eksponeringer mot foretak under virkeområdet til direktivet for ikke-finansiell rapportering (NFRD)

2. Omfatter eksponeringer mot foretak under virkeområdet til direktivet for ikke-finansiell rapportering (NFRD)

3. Omfatter bolig-, renoverings- og billån

4. 1. Omfatter eksponeringer mot foretak under virkeområdet til direktivet for ikke-finansiell rapportering (NFRD), husholdninger og kommuner/ fylkeskommuner som ikke er omfattet av de tekniske kriteriene i taksonomien (miljømål 1 og 2).
5. 1. Omfatter eksponeringer mot foretak som ikke er under virkeområdet til direktivet for ikke-finansiell rapportering (NFRD). Våre utlån til bedriftsmarkedet.

Eiendeler/aktiva	Andel av totale eiendeler/aktiva %	Eksponering i millioner kroner	Forklaring
Eksponeringer mot økonomisk aktivitet som omfattes av taksonomien	61,6 %	16.530,4	Omfatter eksponeringer mot foretak under virkeområdet til direktivet for ikke-finansiell rapportering (NFRD), husholdninger og kommuner/ fylkeskommuner som er omfattet av de tekniske kriteriene i taksonomien (miljømål 1 og 2). I andel av totale eiendeler.
Eksponeringer mot økonomisk aktivitet som ikke omfattes av taksonomien	38,4 %	10.285,0	Omfatter eksponeringer mot foretak under virkeområdet til direktivet for ikke-finansiell rapportering (NFRD), husholdninger og kommuner/ fylkeskommuner som ikke er omfattet av de tekniske kriteriene i taksonomien (miljømål 1 og 2). Våre utlån mot bedriftsmarkedet er inkludert her.

Banken vil jobbe med å innlemme taksonomikriteriene i grønt rammeverk for utlånsprodukter og vårt rammeverk for grønne obligasjoner.

KLIMARISIKO – TCFD

Vår klimarisikorapport har blitt produsert i henhold til rammeverket til Task-Force for Climate related Financial Disclosures (TCFD). Banken har fulgt Finans Norges anbefalinger i utforming av TCFD.

Styring

Virksomhetens styring av klimarelaterte trusler og muligheter.

A. Styrets oppsyn med klimarelaterte trusler og muligheter

Styrets kunnskap

Styret har kjennskap til hva klimarisiko innebærer, hvordan det påvirker banken, finansbransjen og bransjer som finansieres.

Organisering av klimarisiko i styret

Klimarisiko er en del av årshjulet til styret gjennom kvartalsvis rapportering av risikostyring i risikorapporten, etterlevelse av ESG-regelverk i compliance-rapport, samt bærekraftsrapportering.

Klimarisiko styrebehandles også ved revidering av risikostrategier og policyer, samt ved behandling av konsernets ICAAP-prosess hvor klimarisiko er inkludert. Styret tar stilling til muligheter og risikoer som følge av klimarisiko i kredittsaker.

Styret godkjente ny bærekraftstrategi for 2023-2025 i 4. kvartal 2022. Bærekraftstrategien inneholder omtale av klimarisiko og tiltak knyttet til dette. ESG er tatt inn i de fleste av bankens strategier.

Videre planer ved styrets oppsyn av klimarelaterte risikoer og muligheter

Det er høyt fokus på å gi styret tilstrekkelig informasjon om klimarisiko og de muligheter dette gir. Bankens strategier knyttet til de ulike forretningsområdene revideres minimum årlig og behandles av styret. Det vil være en kontinuerlig prosess med å ta inn endringer knyttet til ESG-regelverk og risikoer som påvirker klima-, natur- og /eller overgangsrisiko i bankens styrende dokumenter.

Styret er informert om hvordan klimarisiko fordeler seg i våre porteføljer.

B. Ledelsens rolle i vurdering og styring av klimarelaterte trusler og muligheter

Konsernledelsen setter overordnede mål og retningslinjer for bankens arbeid på dette området. Bærekraftstrategien ble behandlet i styret i 2022.

Konsernledelsen informeres løpende om bankens arbeid med klimarisiko, som setter de i stand til å prioritere hvilke tiltak som skal gjennomføres for å begrense overgangsrisiko i bankens porteføljer og gi banken nye forretningsmuligheter.

Leder for risikostyring er ansvarlig for oppfølging av risikoer for alle forretningsområder. Dette fritar imidlertid ikke den enkelte risikoeier i konsernledelsen for ansvar for styring av risikoer innen sitt område. Arbeidet med klimarisiko involverer følgende parter: risikostyring, compliance, bærekraft, person- og bedriftsmarked.

omstore bedrifter o om de ikke evner
av till øke
en potensiell
hos forbrukere,
krav knyttet til bruk
er på feil grunnlag.

Strategi

Aktuelle og potensielle konsekvenser av klimarelaterte trusler og muligheter på virksomhetens forretning, strategi og finansielle planlegging.

A. Klimarelaterte trusler og muligheter banken har identifisert på kort, mellomlang og lang sikt

Banken har kartlagt klimarelaterte trusler og muligheter innenfor kort sikt, mellomlang sikt og lang sikt. I identifiseringen av truslene og mulighetene har banken vurdert hvordan fysisk risiko og overgangsrisiko påvirker bankens kredittporteføljer i henholdsvis privatmarkedet, bedriftsmarkedet samt bankens likviditet, markedsrisiko og operasjonellrisiko.

Oppsummert er vår vurdering at overgangsrisiko har større innvirkning enn fysisk risiko på kort og mellomlang sikt.

Tidsperspektivene ble vurdert basert på bankens egen strategiperiode, nasjonale og internasjonale mål.

	TIDSPERSPEKTIV	BEGRUNNELSE
KORT SIKT	2023-2025	Bankens strategiperiode
MELLOMLANG SIKT	2030	Nasjonale mål for reduksjon av klimagassutslipp med 50-55%
LANG SIKT	2050	Internasjonale mål for å nå Parisavtalen

Det er gjennomført «risikoworkshop» med relevante avdelinger for å kartlegge fysisk klimarisiko og overgangsrisiko. Resultatet av denne kartleggingen er tatt inn i denne rapporteringen.

Personmarkedet

Fysisk klimarisiko

Det vurderes til å være lav fysisk klimarisiko i personmarkedsporteføljen på kort sikt. I middels og lang sikt kan enkelte boligområder være utsatt for akutt eller kronisk fysisk klimarisiko. Dette kan potensielt utgjøre en risiko for verdivurderinger av boliger i bankens portefølje.

Overgangsrisiko

I personmarkedsporteføljen vurderes overgangsrisiko som lav. En større etterspørsel etter grønne produkter og tjenester kan medføre overgangsrisiko knyttet til bankens sikkerhetsverdier dersom de sikkerheter som eventuelt ikke holder den standard som etterspørres.. Det er derfor viktig at banken har fokus på regulatoriske endringer og tilbyr nye produkter og tjenester som setter kunden i stand til å gjøre nødvendige tilpasninger.

Muligheter

Banken har fokus på å redusere klimarisiko gjennom god rådgivning til våre kunder samt å tilby produkter som gir mer energieffektive og klimavennlige boliger. Banken forventer en økt etterspørsel på dette området med bakgrunn i økte energipriser. I den anledning er det viktig for banken å gjennomføre kompetansehevende tiltak som setter oss i stand til å møte kundenes forventinger.

Bedriftsmarkedet

Fysisk klimarisiko

Fysisk klimarisiko vurderes å være lav til moderat i bedriftsmarkedsporteføljen.

Overgangsrisiko

Klimarisiko i bedriftsmarkedsporteføljen er vurdert som moderat. Det er viktig å gjøre en vurdering av overgangsrisiko for alle bransjer banken har eksponering.. Banken har en risikobasert tilnærming i denne kartleggingen, banken har derfor vurdert hvordan risikoen er med henblikk på aktivitet, bransje og størrelse på bedriften.

• Klimarisiko vil kreve omstilling fra bedriftskundene. Kompetanseheving blant våre rådgivere vil vi banken mulighet til å gi god rådgiving til bedrifter innenfor ulike bransjer
• Fokusert produktutvikling innenfor ulike bransjer
• I strategiperioden 2023-2025 skal vi utvikle grønne produkt(er) på bedriftsmarked
• Skape møteplasser og læringsarenaer der bærekraftig verdiskapning er tema

SPAREBANK 1 NORDMØRE I

ÅRSRAPPORT 2022

Markedsrisiko

Fysisk klimarisiko er lav på alle tidsperspektivene. Det er en iboende renterisiko som kan påvirkes av akutte hendelser eller kriser globalt.

Overgangsrisiko vurderes å være moderat på kort sikt, moderat til lav på mellomlang og lang sikt med tanke på markedsrisiko.

Muligheter

• Fokus å investere i grønne obligasjoner

Likviditetsrisiko

Fysisk klimarisiko vurderes som lav for likviditet på kort, mellomlang og lang sikt.

Overgangsrisiko vurderes å være relativt lav knyttet til likviditet på kort, mellomlang og lang sikt.

• God likviditetsbuffer gir oss mulighet til å vokse selv om det er akutte klimarelaterte hendelser
• Grønne obligasjoner gir tilgang til likviditet
• Økning i grønne innskudd kan brukes til grønne utlånsaktiviteter
• Investere i grønne obligasjoner som er bankens likviditetsreserve

Operasjonell risiko

Fysisk klimarisiko vurderes å være relativt lav, vi ser imidlertid at det kan være en risiko om klimarelaterte hendelser slår ut den finansielle infrastrukturen

Overgangsrisiko

Muligheter

• Økt opplæring, kompetansedeling og kompetansebygging

B. Betydningen av klimarelaterte trusler og muligheter for bankens forretning, strategi og finansielle planlegging

Klimarelaterte risikoer og muligheter kan påvirke bankens forretning, strategi og finansiell planlegging på ulike måter. Det er blitt satt i gang klimarisikoreduserende tiltak (beskrevet under risikostyring B).

C. Potensiell betydning av ulike scenarioer, inkludert et 2c-scenario, på virksomhetens forretninger, strategi og finansielle planlegging

Høsten 2022 gjennomførte banken en klimastresstest på vår bedriftsmarkedsportefølje. Vi brukte NGFS, Network for Greening of the Financial system, sitt rammeverk for å vurdere klimarisiko i ulike scenarioer. Her blir fysisk klimarisiko og overgangsrisiko vurdert i fire ulike scenarioer: en ordnet overgang, drivhusscenario, uordnet overgang og norsk worst-case scenario.

Stresstesten ble gjennomført ved at vi vurdere hvordan fysisk klimarisiko og overgangsrisiko blir endret som følge av de fire ulike klimascenarioene. Dette har blitt fulgt opp ved å sette mål om en gradvis endring av vår bedriftsmarkedsportefølje som samsvarer med et lavutslippssamfunn. Se flere detaljer i kapittel Ansvarlige utlån bedriftsmarked.

Risikostyring

Hvordan banken identifiserer, vurderer og håndterer klimarelatert risiko

A. Prosessene virksomheten benytter for å identifisere og vurdere klimarelatert risiko

Helhetlig risikostyring er en prosess, gjennomført av virksomhetens styre, ledelse og ansatte, anvendt i fastsettelsen av strategi og på tvers av virksomheten. Prosessen er utformet for å identifisere potensielle hendelser som kan påvirke virksomheten og håndtere risiko slik at den samsvarer med virksomhetens risikoprofil. Dette for å gi en rimelig grad av sikkerhet for å oppnå de mål som er satt.

Klimarisiko vurderes som en del av den årlige ICAAP-prosessen. Her er klimarisiko en integrert del av de ulike kapitlene om kredittrisiko, markedsrisiko, operasjonell risiko og strategi/omdømmerisiko. ESG-risiko er også implementert i kvartalsvis risikorapportering til ledelsen og styret.

Ved utvikling av nye produkter og tjenester blir ESG-risiko vurdert. Dette er inkludert i rutinen for implementering, risikovurdering og godkjenning av nye system, produkter og tjenester ihht CRR CRD IV forskriften § 36.

Gjennom ESG-modulen identifiseres klimarisiko i kredittprosessen på bedriftsmarked.

Videre har banken tatt i bruk en ekstern dataleverandør for å få bedre oversikt over fysisk klimarisiko for våre panteobjekter. Dette har gitt oss bedre data på fysisk klimarisiko (som flom, skred og stormflo) for vår personmarkedsportefølje og våre næringseiendommer i porteføljen. Vi har benyttet dette i oppdatering av kreditthåndbøker og i opplæring. Det er ikke tenkt at dette skal benyttes av den enkelte rådgiver, men at dette skal gi oss en oversikt over spesielt utsatte områder.

B. Virksomhetens prosesser for håndtering av klimarelatert risiko

Vi er godt i gang med arbeidet med å finne gode prosesser for håndtering av klimarelatert risiko, og det er satt i gang risikoreduserende tiltak. Dette er blant annet:

• Det er vedtatt kredittramme/mål i kredittstrategi som styrer vår overgangsrisiko på bedriftsmarked og personmarked. Dette vil inkluderes i risikorapport fra og med 1. kvartal 2023
• Videreutvikling og implementering av ny ESG-modul i kredittprosessen for bedriftskunder. Modulen hensyntar iboende bransjerisiko
• Gjennomført klimastresstest på vår bedriftsmarkedsportefølje. Analysert hvordan vår portefølje blir påvirket i ulike scenarioer
• Revidert vårt grønne obligasjonsrammeverk
• ESG-risiko er innarbeidet som en risikofaktor i alle relevante risikostrategier
• Risikovurderinger er innarbeidet i bankens ICAAP i 2021 og forbedres ytterligere i 2022

Klimarisikoreduserende tiltak som skal igangsettes i 2023:

• Lage handlingsplan/tiltaksplan som følger opp alle mål og områder som er vedtatt i ny bærekraftstrategi og sikre oppfølging av dette i linjen
• Få oversikt over kompetansekrav og igangsette kompetansehevingstiltak blant ansatte

C. Prosesser for å identifisere, vurdere og håndtere klimarelatert risiko integrert i virksomhetens helhetlige risikostyring

Klimarisiko er integrert i bankens strategi for risiko og kapitalstyring. Risikostyringstrategien revideres minimum årlig og behandles av styret. Risikostyring skal sørge for uavhengig oppfølging og overvåkning av at banken til enhver tid har en forsvarlig prosess for å identifisere, måle og rapportere de ulike risikotypene på overordnet nivå. Ansvaret for konsernets rammeverk for risikostyring ligger hos leder for risikostyring.

Klima skal integreres i overordnet ESG-risikovurdering. Når banken har implementert rammeverk for ESG-vurdering og styrevedtatte rammer/måltall for finansiell oppfølging tas rammer/ mål inn i risikorapport for kvartalsvis oppfølging..

Mål og metoder

Metoder, mål og parametere som brukes for å vurdere og håndtere relevante klimarelaterte trusler og muligheter

A. Metodene virksomheten bruker for å vurdere klimarelaterte trusler og muligheter i strategi og prosesser for risikostyring

Banken har et overordnet mål om netto nullutslipp i våre utlåns- og investeringsporteføljer innen 2050. På kortere sikt har vi mål om å redusere vår ESG-risiko, gjennom tiltak beskrevet i risikostyring B.

Banken benytter metodikk utarbeidet av Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF) til beregning av utslipp i vår bedriftsmarkedsportefølje (Scope 3), se vedlegg Bedriftsmarkedsportefølje: Bransjevis beregning av karbonrelatert kreditteksponering.

Les mer om mål for området i kapittel Ansvarlige utlån bedriftsmarked.

B. Bankens rapportering på Scope 1, Scope 2 og Scope 3 og de relaterte risikofaktorene For vår rapportering for scope 1, scope 2 og scope 3 se vedlegg Energi- og klimaregnskap. Vi har ikke egen fondsforvaltning, men videreformidler fond fra andre leverandører.

C. Målene banken bruker for å håndtere klimarelaterte trusler og muligheter og resultater i forhold til målene

Se A. og B. over.

GRI-INDEKS

Global Reporting Initiative (GRI) er den ledende standarden for rapportering på bærekraft. Banken har siden 2020 rapportert i henhold til denne standarden. Se globalreport.org for mer informasjon om standarden.

Formålet med GRI-standardene er å skape et felles språk for virksomheter og virksomhetens interessegrupper, hvor de økonomiske, miljømessige og sosiale konsekvensene av virksomhetenes drift kan kommuniseres og forstås.

Generell informasjon
GRI -indikatorer	beskrivelse	Bærekraftsmål (SDG) Global Compact (GC) og prinsipper for ansvarlig bankdrift (prb)	Rapportering 2022
ORGANISASJONSPROFIL
2-1	Om organisasjonen: Navn på virksomhet; eierskap og juridisk selskapsform; hovedkontor; land virksomheten opererer i	PRB 1.1	SpareBank 1 Nordmøre, Sparebank med egenkapitalbevis, Kristiansund og Surnadal, Norge, kapitel «Om virksomheten – banken og virksomheten»
2-2	Enheter inkludert i organisasjonens bærekraftsrapportering		SpareBank 1 Nordmøre Årsrapport, kapitel «Om virksomheten – Banken og virksomheten»
2-3	Rapporteringsperiode, hyppighet og kontaktperson		2022, årlig rapportering Steinar Sogn (CFO) Solfrid Holm Elgenes (analyse og bærekraft)
2-4	Endring av historisk data fra tidligere rapportering		Ingen betydelige endringer
2-5	Gjeldende praksis for ekstern verifikasjon av rapporteringen		Årsberetning, regnskap og noter er eksternt verifisert. Bærekraftsinformasjonen er ikke verifisert i sin helhet
		AKTIVITETER OG ANSATTE
2-6	Aktiviteter, verdikjeder og andre forretningsforbindelser	PRB 1.1	Årsrapport, kapitlene «Om virksomheten – Banken og virksomheten» og «Om virksomheten – Relevant og til stede» Det er ingen vesentlige endringer av virksomhetesn størrelse, struktur, eierskap eller leverandørkjede i løpet av rapporteringsperioden
2-7	Ansatte	PRB 1.1	Årsrapport, kapitlene «Om virksomheten - Hovedtall fra konsern», «Bærekraft og samfunn – medarbeidere, mangfold, likestilling og inkludering»
2-8	Arbeidere som ikke er ansatte		Årsrapport, kapitel «Bærekraft og samfunn – medarbeidere, mangfold, likestilling og inkludering»

STYRING
2-9	Styringsstruktur og sammensetning	PRB 5.1	Årsrapport, kapitlene «Om virksomheten – Banken og virksomheten»
2-10	Nominering og utvelgelse av øverste beslutningsorgan		Årsrapport, kapitel «eierstyring og selskapsledelse»
2-11	Informasjon om styreleder		Årsrapport, kapitel «Om virksomheten - banken og virksomheten»
2-12	Styrets og konsernledelsens oversikt over håndteringen av organisasjonens påvirkning	PRB 5.2	Årsrapport, kapitel «Eierstyring og selskapsledelse», «Bærekraft og samfunn – Vårt bærekraftsarbeid» og «Vedlegg til bankens bærekraftsrapportering – TCFD»
2-13	Delegering av ansvar for å håndtere organisasjonens påvirkning	PRB 5.1	Årsrapport, kapitel «Eierstyring og selskapsledelse», «Bærekraft og samfunn – Vårt bærekraftsarbeid» og «Vedlegg til bankens bærekraftsrapportering»
2-14	Styrets godkjenning av bærekraftsrapporten		Årsrapport, kapitel «Bærekraft og samfunn – Vårt bærekraftsarbeid» og «Årsberetning 2022»
2-15	Interessekonflikter		Årsrapport, kapitel «Bærekraft og samfunn – Vårt bærekraftsarbeid» og «Vedlegg til bankens bærekraftsrapportering»
2-16	Kommunikasjon av kritiske hensyn til styret		Årsrapport, kapitel «Årsberetning 2022», «Bærekraft og samfuinn – etikk og antikorrupsjom»
2-17	Styrets samlede kunnskap om bærekraftstrategien	PRB 5.1	Årsrapport, kapitel «Bærekraft og samfunn – Vårt bærekraftsarbeid» og «Vedlegg til bankens bærekraftsrapportering»
2-18	Evaluering av styrets ytelse		Årsrapport, kapitel «Eierstyring og selskapsledelse»
2-19	Retningslinjer for godtgjørelse	PRB 5.2	Årsrapport, kapitel «Eierstyring og selskapsledelse»
2-20	Prosessen rundt å fastsette godtgjørelse	PRB 5.2	Årsrapport, kapitel «Eierstyring og selskapsledelse»
2-21	Årlige totale kompensasjonsforhold		Årsrapport, kapitel «Eierstyring og selskapsledelse», note personalkostnader og ytelse til ledende ansatte og tillitsvalgte
STRATEGIUTFORMING OG UTFØRELSE
2-22	Uttalelse om bærekraftsstrategi	PRB 1.2	Årsrapport, kapitel «Om virksomheten – Leder 2022»
2-23	Bedriftens retningslinjer	GC 7 og 10, SDG 8 og 16, PRB 5.2	Årsrapport, «bærekraft og samfunnsansvar – Vårt bærekraftsarbeid», «Etikk og anti-korrupsjon», «Eierstyring og ledelse»
2-24	Innarbeidelse av bedriftens retningslinjer		Årsrapport, «bærekraft og samfunnsansvar – Vårt bærekraftsarbeid»
2-25	Klageordninger og prosessen for utbedre negativ påvirkning		Årsrapport, «Bærekraft og samfunnsansvar – Personvern og informasjonssikkerhet»
2-26	Varsling og andre ordninger for å søke råd og sende bekymringsmeldinger		Årsrapport, «Bærekraft og samfunnsansvar – Personvern og informasjonssikkerhet – Medarbeidere: mangfold, likestilling og inkludering – etikk og antikorrupsjon»

2-27	Etterlevelse av lover og reguleringer GC 7 og 8, SDG 13.3 og	16.6	Årsrapport, «bærekraft og samfunnsansvar – Vårt bærekraftsarbeid» Ingen manglende etterlevelse som banken er kjent med
2-28	Medlemskap i bransjeorganisasjoner og andre sammenslutninger	SDG 17	Årsrapport, «bærekraft og samfunnsansvar – Vårt bærekraftsarbeid»
		INTERESSENTER
2-29	Tilnærming til interessentdialog	SDG 17, PRB 4.1	Årsrapport, «bærekraft og samfunnsansvar – Vårt bærekraftsarbeid» og «Vedlegg til bankens bærekraftsrapportering»
2-30	Tariffavtaler	SDG 8, GC 3, PRB 4.1	Årsrapport, kapitlene «Om virksomheten – Banken og virksomheten» og «Bærekraft og samfunnsansvar – medarbeidere: mangfold, likestilling og inkludering»
	Spesifikk informasjon
Økonomi
	Overordnet økonomisk rapportering
3-3	Håndtering av vesentlige temaer	PRB 5.1	Årsrapport, «Bærekraft og samfunnsansvar – Vårt bærekraftsarbeid»
	Økonomiske resultat
201-1	Direkte økonomisk verdi generert og distribuert	SDG 8 og 9	Årsrapport, «Om virksomheten – Hovedtall konsern»
201-2	Finansielle konsekvenser og andre risikoer som følge av klimaendringer	SDG 13, GC 7. 8 og 10	Årsrapport, «bærekraft og samfunnsansvar – Vårt bærekraftsarbeid» og «Vedlegg til bankens bærekraftsrapportering»
	Anti-korrupsjon
205-1	Transaksjoner som er risikovurdert	SDG 16 GC 10	Årsrapport, «Bærekraft og samfunnsansvar – Etikk og antikorrupsjon»
205-2	Kommunikasjon og opplæring om policyer og prosedyrer knyttet til anti-korrupsjon		Årsrapport, «Bærekraft og samfunnsansvar – Etikk og antikorrupsjon»
205-3	Bekreftede tilfeller av korrupsjon og korrigerende tiltak		Årsrapport, «Bærekraft og samfunnsansvar – Etikk og antikorrupsjon»
Miljø
	Utslipp og etterlevelse av miljøregelverk
305-1	Direkte utslipp av klimagasser (Scope 1)	SDG 12, 13 og 15	Årsrapport, «Vedlegg til bankens bærekraftsrapportering»
305-2	Indirekte utslipp av klimagasser knyttet til energiforbruk (Scope 2)	GC 7, 8 og 9	Årsrapport, «Vedlegg til bankens bærekraftsrapportering»
305-3	Andre indirekte utslipp av klimagasser (Scope 3)		Årsrapport, «Vedlegg til bankens bærekraftsrapportering»
305-4	Intensitet av klimagassutslipp		Årsrapport, «Vedlegg til bankens bærekraftsrapportering»
305-5	Reduksjon av klimagasser		Årsrapport, «Vedlegg til bankens bærekraftsrapportering»
	Oppfølging av leverandører
308-1	Nye leverandører som er vurdert opp mot miljørkriterier	SDG 13 GC 7, 8 og 9	Årsrapport, «Vedlegg til bankens bærekraftsrapportering»
308-2	Negativ påvirkning på miljø i leverandørkjeden og iverksatte tiltak		Årsrapport, «Vedlegg til bankens bærekraftsrapportering»
414-1	Nye leverandører som er vurdert opp mot sosiale kriterier	SDG 12 og 16 GC 1, 2, 3, 4, 5 og 6	Årsrapport, «Vedlegg til bankens bærekraftsrapportering»
414-2	Negativ påvirkning på sosiale forhold i leverandørkjeden og iverksatte tiltak		Årsrapport, «Vedlegg til bankens bærekraftsrapportering»

Samfunn
	Arbeidsforhold
401-1	Antall nyansettelser og turnover	SDG 8 og 16 GC 1 og 6	Årsrapport, «Bærekraft og samfunnsansvar – Medarbeidere: mangfold, likestilling og inkludering»
401-2	Fordeler gitt til fulltidsansatte, men ikke til midlertidige eller deltidsansatte		Årsrapport, «Bærekraft og samfunnsansvar – Medarbeidere: mangfold, likestilling og inkludering»
401-3	Foreldrepermisjon		Årsrapport, «Bærekraft og samfunnsansvar – Medarbeidere: mangfold, likestilling og inkludering»
	Opplæring
404-1	Gjennomsnittlig antall timer med opplæring per år per ansatt	SDG 4 og 8	Årsrapport, «Bærekraft og samfunnsansvar – Medarbeidere: mangfold, likestilling og inkludering»
404-2	Programmer for videreutdanning og overgangen til pensjonisttilværelse		Årsrapport, «Bærekraft og samfunnsansvar – Medarbeidere: mangfold, likestilling og inkludering»
404-3	Prosentandel av ansatte so har regelmessige medarbeidersamtaler		Årsrapport, «Bærekraft og samfunnsansvar – Medarbeidere: mangfold, likestilling og inkludering»
	Mangfold og likestilling
405-1	Kjønnssammensetning i styrende organer og ledelsen	SDG 8 og 16 GC 6	Årsrapport, «Bærekraft og samfunnsansvar – Medarbeidere: mangfold, likestilling og inkludering»
405-2	Lønnsforskjeller mellom kjønnene		Årsrapport, «Bærekraft og samfunnsansvar – Medarbeidere: mangfold, likestilling og inkludering»
	Ikke diskriminering
406-1	Antall tilfeller av diskriminering og korrigerende tiltak iverksatt	SDG 8 og 16 GC 1, 2 og 6	Årsrapport, «Bærekraft og samfunnsansvar – Medarbeidere: mangfold, likestilling og inkludering»
Markedsføring og produktutvikling
417-1	Krav til informasjon og merking av produkter og tjenester	SDG 9, 12, 13 og 16 GC 2	Årsrapport, «Bærekraft og samfunnsansvar – Etisk markedskommunikasjon og salg»
417-2	Tilfeller av manglende overholdelse av krav knyttet til informasjon og merking av produkter og tjenester		Årsrapport, «Bærekraft og samfunnsansvar – Etisk markedskommunikasjon og salg; Samfunnsengasjement»
417-3	Tilfeller av manglende overholdelse av krav knyttet til kommunikasjon og markedsføring		Årsrapport, «Bærekraft og samfunnsansvar – Etisk markedskommunikasjon og salg»
Personvern
418-1	Dokumenterte klager angående brudd på kundenes personvern og tap av kundedata	SDG 16 GC 2	Årsrapport, «Bærekraft og samfunnsansvar – Personvern og informasjonssikkerhet»

Hustadvika

Langveien 21, 6509 Kristiansund Kristiansund, Norge Organisasjonsnummer: 937 899 408 Telefon: 915 03900 E-post: nordmore@bank.no www.bank.no

164

SPAREBANK 1 NORDMØRE I

ÅRSRAPPORT 2022