Annual Report • Mar 27, 2023
Annual Report
Open in ViewerOpens in native device viewer
| Om virksomheten | 4 |
|---|---|
| Dette er Veidekke | 6 |
| Nøkkeltall | 7 |
| Bygg Norge | 8 |
| Infrastruktur Norge | 9 |
| Bygg Sverige | 10 |
| Infrastruktur Sverige | 11 |
| Danmark/Hoffmann AS | 12 |
| Fra konsernsjefen | 13 |
| Styret i Veidekke ASA | 16 |
| Konsernledelsen i Veidekke ASA | 18 |
| Årsberetning | 21 |
|---|---|
| Hovedtrekk for 2022 | 21 |
| Nærmere om virksomheten i 2022 | 21 |
| Bygg Norge | 21 |
| Infrastruktur Norge | 22 |
| Bygg Sverige | 22 |
| Infrastruktur Sverige | 23 |
| Danmark/Hoffmann | 23 |
| Øvrig virksomhet/Annet | 23 |
| Strategiske mål | 23 |
| Veidekkes konsernstrategi frem mot 2025 – | |
| Prestasjon med Mening | 23 |
| Veidekkes mål for strategiperioden | 24 |
| Organisasjon | 24 |
| Helse, arbeidsmiljø og sikkerhet (HMS) | 25 |
| Ytre miljø og klimapåvirkning | 25 |
| Eierstyring | 26 |
| Lønn og godtgjørelse til ledende ansatte | 26 |
| Aksjeeier- og børsforhold | 26 |
| Finansielle forhold og kapitalstruktur | 26 |
| Risiko- og usikkerhetsforhold | 26 |
| Markedsforhold | 28 |
| Hendelser etter balansedagen | 28 |
| Morselskapet Veidekke ASA | 28 |
| Regnskap og noter | 31 | Bærekraftrapport | 118 |
|---|---|---|---|
| Regnskap konsern | 32 | Bærekraft i Veidekke | 119 |
| Resultatregnskap Veidekke konsern | 32 | Miljø | 125 |
| Totalresultatoppstilling | 33 | Sosiale forhold | 136 |
| Balanse Veidekke konsern | 34 | Styringsmessige forhold | 144 |
| Egenkapitaloppstilling Veidekke konsern | 35 | Fakta om bærekraft | 147 |
| Kontantstrømoppstilling Veidekke konsern | 36 | GRI-indeks | 171 |
| Noter Veidekke konsern | 37 | Likestillingsredegjørelse for Veidekkes | |
| Regnskap Veidekke ASA | 92 | norske virksomheter | 176 |
| Resultatregnskap Veidekke ASA | 92 | EUs taksonomi for bærekraftige aktiviteter | 178 |
| Balanse Veidekke ASA | 93 | Klimarisiko – TCFD | 180 |
| Kontantstrømoppstilling Veidekke ASA | 94 | ||
| Noter Veidekke ASA | 95 | Vedtekter for Veidekke ASA | 185 |
| Eierstyring | 104 | Veidekkes historie | 186 |
| Revisjonsberetning | 111 | ||
| Aksjonærinformasjon | 114 |
| STATUS 2022 | MÅL 2022 | MÅL 2025 | |
|---|---|---|---|
| RESULTATMARGIN | 3,8 % | 4,0 % | >5,0 % |
| UTBYTTE | 96 % | >70 % | >70 % |
| ALVORLIGE SKADER | 2 | 0 | 0 |
Vi tar en aktiv rolle i det grønne skiftet Vi setter menneskene først Kundens prosjekt er vår lidenskap
Ivareta miljøet på jorda ved å kutte klimagassutslipp, ta vare på naturmangfold, redusere ressursforbruk og fremme sirkulærøkonomi
Sikre at alle som jobber i og for Veidekke har anstendige betingelser og et godt arbeidsmiljø, der alle er trygge og blir respektert
Etterleve konkurransereglene og bekjempe korrupsjon og annen økonomisk kriminalitet i alle former
Klimagassutslipp (scope 1-3) fordelt på utslippskategori Fremstillingen er basert på utslippene for 2021
| Betong |
|---|
| Transport |
| Stål |
| Scope 1+2 |
| Bruk av solgte produkter |
| Sluttbehandling av solgte produkter |
| Bitumen |
| Byggevarer |
| Sement |
| Produksjon av drivsto og energi |
Kapitalvarer Vinduer og glassfasader Pukk, grus, sand og tilslag UE vinterdrift (drivsto) Avfall Transport nedstrøms Bedriftsreiser Pendling Salt Leasede tilganger Nedstrøms leide eiendeler
Fremstillingen er basert på utslippene for 2021
Veidekkes egne utslipp
Utslipp i Veidekkes verdikjede
Veidekke er blant Skandinavias største entreprenører, med nær 8 000 ansatte. Konsernet har hovedkontor i Oslo og virksomhet i alle de største vekstområdene i Norge, Sverige og Danmark.
Veidekke leverer tjenester innenfor bygg, anlegg, veivedlikehold, asfalt og pukk og grus, organisert gjennom fem virksomhetsområder. Organiseringen skal sikre nærhet til kunden, gode løsninger og en effektiv prosjektgjennomføring.
Konsernet legger vekt på å gi aksjeeierne konkurransedyktig avkastning og har mål om å utbetale over 70 % av årsresultatet i utbytte. Veidekke-aksjen er notert på Oslo Børs.
Veidekke er et entreprenørselskap med sterke posisjoner i de skandinaviske markedene og med en solid finansiell posisjon. Gjennom store bygge- og infrastrukturprosjekter bistår konsernet kundene med å utvikle, bygge og vedlikeholde bygninger og infrastruktur og produsere asfalt, pukk og grus.
Veidekke søker å komme tidlig inn i planleggingen av kundens prosjekt, for å kunne bistå i utviklingen helt frem til bygget står ferdig. I nært samspill med kunden gjennom hele prosjektet hjelper Veidekke med å finne frem til de beste, mest fremtidsrettede og bærekraftige løsningene som skaper merverdier til beste for kunden og brukerne.
Veidekke arbeider for å redusere klimagassutslipp fra egen virksomhet og fra hele verdikjeden. I dette arbeidet har Veidekke og kundene felles interesser, og konsernet ser nye markedsmuligheter i å kunne hjelpe kundene med å nå deres klimamål. Gjennom innovasjon, samarbeid og selektive investeringer støtter Veidekke opp under nye og klimavennlige løsninger, utvikler spisskompetanse og tar kompetansen i bruk gjennom praktiske løsninger som kan bidra til å kutte både egne og kundens utslipp.
Konsernet har satt mål om å redusere sine egne utslipp i tråd med Parisavtalen og nå netto null utslipp innen 2045. Det er fastsatt klimabudsjetter for hvert virksomhetsområde. I august 2022 fikk Veidekke, som første entreprenørselskap i Skandinavia, sine kortsiktige og langsiktige klimamål verifisert av det anerkjente Science Based Target initiative (SBTi).
Når uforutsette hendelser oppstår i byggeog anleggsprosjekter, fører det svært ofte til forsinkelser og merkostnader. Det er i alle parters interesse å avdekke risikoelementer tidlig, slik at man kan ta høyde for eventuell usikkerhet i planleggingen. Usikkerhetsstyring er derfor en sentral ekspertise i Veidekke.
Veidekke gjennomfører mange store prosjekter som løper over flere år, og der god evne til å vurdere, styre og håndtere risiko er en forutsetning for kommersiell suksess. Usikkerhetsstyring har en viktig rolle i prosessen når Veidekke skal bestemme hvilke prosjekter som passer kompetanse og ressurser best, og som selskapet ønsker å innlede dialog med kunden om for å levere anbud på.
I Veidekke er det menneskene som driver verdiskapingen. Å bygge skoler, broer og tunneler er lagarbeid, og de mest effektive teamene er de som engasjerer medarbeidere på alle nivåer til å ta eierskap til planlegging og gjennomføring av sine oppgaver.
Bygg og anlegg er komplekse prosjekter, og det er en mengde spesialiserte kompetanser som skal involveres i planlegging og gjennomføring og sikres nødvendige ressurser, før det beste sluttproduktet står ferdig til bruk. Ved å gå i dialog med kunden fra tidlig fase i planleggingen, kan Veidekke bidra med løsninger som ikke bare hensyntar budsjetter, men også best mulig ivaretar brukere, omgivelser, miljø og klima. Ved å involvere relevante fagkompetanser på alle nivåer til rett tid, sikrer Veidekke effektivitet og god flyt i gjennomføringen.
Involvering og engasjement forutsetter også god kommersiell forståelse – og det gjelder både for Veidekke som selskap og for medarbeiderne, som trenger å forstå hvordan de best kan bidra til gode, effektive og lønnsomme prosjekter gjennom jobben de gjør. Det er også en av grunnene til at Veidekke inviterer alle medarbeidere til å ta del i verdiskapingen, som medeiere i egen arbeidsplass. Nær halvparten av medarbeiderne eier Veidekkeaksjer, og til sammen eier de 12 % av selskapet.
| Beløp i NOK millioner | 2022 | 2021 | 2020 |
|---|---|---|---|
| Omsetning | 38 658 | 37 592 | 38 140 |
| Resultat før skatt | 1 467 | 1 342 | 1 134 |
| Bygg Norge | 530 | 507 | 532 |
| Infrastruktur Norge | 496 | 462 | 244 |
| Bygg Sverige | 140 | 166 | 175 |
| Infrastruktur Sverige | 290 | 133 | 128 |
| Danmark | 213 | 200 | 200 |
| Annet | -203 | -127 | -145 |
| Resultatmargin | 3,8 % | 3,6 % | 3,0 % |
| Driftsresultat før av- og nedskrivninger (EBITDA) 1 | 2 446 | 2 282 | 2 122 |
| Driftsresultat (EBIT) | 1 508 | 1 364 | 1 213 |
| Driftsmargin | 3,9 % | 3,6 % | 3,2 % |
| Aksjonærenes andel av resultatet1 | 1 092 | 1 029 | 2 189 |
| Resultat per aksje | 8,1 | 7,1 | 5,8 |
| Resultat per aksje (IFRS) 1 | 8,1 | 7,1 | 15,6 |
| Netto rentebærende posisjon 1 | 2 840 | 3 709 | 3 078 |
| Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 1 | 1 409 | 2 194 | 2 270 |
| Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter 1 | -701 | -282 | 5 664 |
| Egenkapitalavkastning siste 12 måneder(IFRS) 1 | 43 % | 38 % | 53 % |
| Ordrereserve | 41 334 | 38 084 | 37 460 |
| H1-verdi | 3,0 | 4,6 | 4,4 |
| Sykefravær | 5,5 % | 4,6 % | 5,1 % |
| CO2-utslipp scope 1 og 2 (tonn) | 68 332 | 81 290 | 97 367 |
| CO2-utslipp scope 3 2 (tonn) | 851 645 | 907 003 |
1 Inkluderer eiendomsvirksomheten før den ble utskilt i september 2020.
2 2022-tall for CO2-utslipp i scope 3 er først klare medio 2023.
| NOK millioner | 2022 | 2021 | 2020 |
|---|---|---|---|
| Omsetning | 13 370 | 13 514 | 14 638 |
| Resultat før skatt | 530 | 507 | 532 |
| Resultatmargin | 4,0 % | 3,8 % | 3,6 % |
| Ordrereserve | 16 584 | 13 537 | 13 358 |
| CO2-utslipp i tonn scope 1 og 2 | 9 082 | 10 234 | 11 777 |
16,6 mrd. 2 935 Bolig 37 % Private yrkesbygg 19 % Offentlige yrkesbygg 39 % Anleggsvirksomhet 6 %
Veidekke er en av Norges største byggentreprenører, med en andel på om lag 10 % av det samlede markedet og ambisjon om å være kundenes foretrukne entreprenør i de markedene Veidekke betjener. En stor del av omsetningen er fra flergangskunder.
Virksomheten har betydelige markedsposisjoner i Oslo og på det sentrale Østlandet samt i Agder, Rogaland, Bergen, Sunnmøre og Trøndelag. Spesialisert kompetanse på bl.a. leilighetsbygg, kontorbygg, logistikkbygg, skoler og helsebygg bidrar til å redusere risikoen i prosjektene og øke lønnsomheten.
Ved å koble sine standardiserte prosesser med spesialistkompetanse for den aktuelle kategorien bygg, sørger Bygg Norge for gjennomføring og løsninger som gir kundene merverdi. Byggeprosessen gjennomføres med involverende planlegging, en LEAN-tilnærming som skal gjøre produksjonen effektiv og strømlinjeformet. Kundeundersøkelser underveis bidrar til løpende evaluering av samarbeidet og omforente justeringer for å møte kundens behov.
Prosjekter Bygg Norge påtar seg, skal bygge på bærekraftig produksjon fra skisse til ferdig produkt og videre gjennom hele levetiden. De største klimagassutslippene i verdikjeden er knyttet til materialer som betong, stål, vinduer og glassfasader samt transporttjenester. Virksomheten arbeider med å
redusere klimafotavtrykket ved bl.a. å bruke mer massivtre og lavkarbonbetong i bygg og gjennom rehabilitering og gjenbruk av materialer. Selskapet leverer bygg i henhold til sertifiseringsordninger som BREEAM og Svanen.
I 2022 opprettet Veidekke selskapet Veidekke Sirkulær AS, en enhet under byggvirksomheten i Oslo som skal håndtere pågående sirkulære prosjekter og ta initiativ til nye klimaløsninger i bygg- og anleggsbransjen. Foreløpig er selskapet i gang med et pilotprosjekt på Ulven i Oslo, der knust betong fra et riveprosjekt erstatter alle jomfruelige steinmasser i den nye betongen. Veidekke styrket også konkurransekraften i Bergen gjennom oppkjøpet av Constructa Entreprenør AS mot slutten av året. Constructa kompletterer konsernets byggvirksomhet i Bergen, gjennom sterke posisjoner i segmentene næringsbygg, boligbygg og offentlige bygg.
Veidekke utdanner egne fagarbeidere i byggenæringens kjernefag og tilbyr læreplasser på arbeidssteder rundt i landet. Konsernets norske bygg- og infrastrukturvirksomheter har felles nyansattprogram og systemer for rollebasert opplæring, med skreddersydde utviklingsprogrammer tilpasset de forskjellige rollene i prosjektorganisasjonen. Dette skal sørge for at medarbeiderne får relevant faglig utvikling og karrieremuligheter, og at Veidekke har Norges beste prosjektledere og prosjektteam.
| NOK millioner | 2022 | 2021 | 2020 |
|---|---|---|---|
| Omsetning totalt | 9 583 | 9 147 | 8 847 |
| Anlegg | 6 333 | 5 821 | 5 933 |
| Asfalt, Pukk og grus | 3 251 | 3 327 | 2 914 |
| Resultat før skatt totalt | 496 | 462 | 244 |
| Anlegg | 485 | 285 | 161 |
| Asfalt, Pukk og grus | 11 | 177 | 83 |
| Resultatmargin totalt | 5,2 % | 5,1 % | 2,8 % |
| Anlegg | 7,7 % | 4,9 % | 2,7 % |
| Asfalt, Pukk og grus | 0,3 % | 5,3 % | 2,8 % |
| Ordrereserve | 8 242 | 7 477 | 7 206 |
| CO2-utslipp i tonn scope 1 og 2 | 50 492 | 61 817 | 72 496 |
| Samferdsel bane | 31 % | ||
|---|---|---|---|
| 8,2 mrd. | Samferdsel vei | 1 % | 2 237 |
| Annen anleggsvirksomhet | 20 % | ansatte | |
| Vedlikeholdskontrakter | 47 % |
Veidekke er en landsdekkende norsk anleggsentreprenør med spesialistkompetanse i bygging av veier, jernbane, kraftverk, industrianlegg og flyplasser. Virksomheten er også en av Norges største asfaltprodusent og -entreprenører, nest største produsent av pukk og grus og en stor aktør i drift og vedlikehold av det offentlige veinettet i Norge. Virksomheten omfatter også selskaper som er spesialister på fundamentering, bergboring og mindre anleggsoppdrag.
Anleggs- og asfaltvirksomhet medfører både betydelige klimagassutslipp og utfordringer med støv og støy, og Veidekke har satt ambisiøse mål for å redusere negative konsekvenser på klima, miljø og omgivelser. De største klimagassutslippene i verdikjeden er knyttet til direkte kjøp av diesel og gass, materialer som betong, stål og bitumen samt transporttjenester. Virksomheten arbeider med å redusere klimafotavtrykket ved å bytte energibærer på asfaltfabrikkene, utvikle mer miljøvennlig asfalt med plantebaserte bindemidler, bruke slankere
konstruksjoner og gjøre bevisste materialvalg, som å bruke lavkarbonbetong. Selskapet leverer anlegg i henhold til sertifiseringsordninger som BREEAM Infrastructure.
I 2022 organiserte Veidekke satsing på grønn vekst i et nytt forretningsområde, Grønn Inkubator, som skal oppsøke forretningsmuligheter i det grønne skiftet. Infrastruktur Norge har etablert havvind som nytt satsingsområde og har ambisjoner om å ta del i verdikjeden for flytende havvind.
Veidekke utdanner egne fagarbeidere og rekrutterer nyutdannede og erfarne ingeniører og andre relevante fagkompetanser. Veidekkes norske byggog infrastrukturvirksomheter har felles nyansattprogram og systemer for rollebasert opplæring, med skreddersydde utviklingsprogrammer tilpasset de forskjellige rollene i prosjektorganisasjonen. Det skal sørge for at medarbeiderne får relevant faglig utvikling og karrieremuligheter, og at Veidekke har Norges beste prosjektledere og prosjektteam.
| NOK millioner | 2022 | 2021 | 2020 |
|---|---|---|---|
| Omsetning | 8 858 | 8 544 | 7 867 |
| Resultat før skatt | 140 | 166 | 175 |
| Resultatmargin | 1,6 % | 1,9 % | 2,2 % |
| Ordrereserve | 8 158 | 9 483 | 8 885 |
| CO2-utslipp i tonn scope 1 og 2 | 651 | 1 020 | 880 |
8,2 mrd. 1 110 Bolig 18 % Private yrkesbygg 65 % Offentlige yrkesbygg 14 % Anleggsvirksomhet 3 %
Ansatte Veidekke totalt: 7 933
Veidekke er blant Sveriges største byggentreprenører og står for 4 % av det samlede svenske byggentreprenørmarkedet. Virksomheten er konsentrert om vekstregionene rundt Stockholm, Göteborg og Malmö.
Veidekke har en bred portefølje av byggeprosjekter i Sverige, særlig i segmentene boliger, kontorer, hoteller, omsorgsbygg og skolebygg. Virksomheten legger stor vekt på produktkompetanse og evne til å sette sammen lag med riktig kompetanse og relevant erfaring for det spesifikke oppdraget.
Virksomheten har gjennom datterselskapet BRA en sterk posisjon innen private næringsbygg i Göteborg. BRA har spesialisert seg på kontor- og logistikkbygg og flertallet av prosjektene er hos flergangskunder.
For å sikre bærekraftig og sikker gjennomføring som sparer kunden tid og penger ved å korte ned tiden fra idé til overlevering, har Bygg Sverige utarbeidet konseptet Enkelt & Greit. Dette konseptet har blitt etterspurt blant kundene, og virksomheten har startet oppbyggingen av en portefølje med mulige prosjekter, i nært samspill med kunder.
Bygg Sverige arbeider for å nå miljømålene sine gjennom å minske forbruk av energi og materialer og begrense avfall. De største klimagassutslippene i verdikjeden er knyttet til materialer som betong, stål, vinduer og glassfasader samt transporttjenester. Virksomheten har særlig fokus på rehabilitering, gjenbruk og massivtre. Bygg Sverige leverer bygg i henhold til sertifiseringsordninger som BREEAM, Svanen og Miljöbyggnad.
Bygg Sverige er en lærebedrift og utdanner fagarbeidere i kjernefagene sine. Virksomheten tilbyr også traineeprogram for nyutdannede med relevant universitets- og høyskoleutdanning, primært i ingeniørfag.
| NOK millioner | 2022 | 2021 | 2020 |
|---|---|---|---|
| Omsetning | 5 247 | 4 345 | 4 426 |
| Resultat før skatt | 290 | 133 | 128 |
| Resultatmargin | 5,5 % | 3,1 % | 2,9 % |
| Ordrereserve | 5 277 | 4 774 | 5 495 |
| CO2-utslipp i tonn scope 1 og 2 | 6 516 | 6 242 | 9 503 |
Ordrereserve fordelt på markedssegment
| Samferdsel vei | 7 % | ||
|---|---|---|---|
| 5,3 mrd. | Samferdsel bane | 6 % | 1 074 |
| Industri og energi | 9 % | ansatte | |
| Annen anleggsvirksomhet | 79 % |
Ansatte Veidekke totalt: 7 933
Veidekke har solide posisjoner i svenske markeder for infrastruktur, gruvevirksomhet, industri og energi og gjenvinningsanlegg/deponier og driver også produksjon og utlegging av asfalt. Det meste av virksomheten foregår i storbyregionene Stockholm, Göteborg og Malmö, og i tillegg er Veidekke en etablert leverandør til gruveindustrien lenger nord i Sverige.
Høy fagkompetanse og ønske om samarbeid kjennetegner Veidekkes svenske infrastrukturvirksomhet. For å finne frem til gode og bærekraftige løsninger, søker Veidekke samspill med kundene fra tidlig fase av prosjektene. Virksomhetsområdet arbeider gjerne i samspillsentrepriser, der lagarbeid med kunde og leverandører skal skape synergier til beste for prosjektet og alle deler av prosjektorganisasjonen.
I 2022 solgte virksomheten en tidligere massehåndteringstomt i Snebro ved Nykvarn, sør for Stockholm. Massehåndtering i sentrale områder er kjerneaktivitet i industrivirksomheten, som har som strategi å operere fra steder som siden kan benyttes til eiendomsutvikling.
De største klimagassutslippene i infrastrukturvirksomhetens verdikjede er knyttet til direkte kjøp av diesel og gass, til materialer som betong, stål og bitumen samt til transporttjenester. For å redusere klimafotavtrykket arbeider virksomheten med bytte av energibærere på asfaltfabrikkene, slankere konstruksjoner, gjenbruk og bevisste materialvalg. Selskapet leverer anlegg i henhold til sertifiseringsordninger som BREEAM Infrastructure.
Infrastrukturvirksomheten utdanner egne fagarbeidere i kjernefagene og tilbyr traineeprogram for nyutdannede med relevant universitets- og høyskoleutdanning, primært i ingeniørfag.
| NOK millioner | 2022 | 2021 | 2020 |
|---|---|---|---|
| Omsetning | 2 420 | 2 362 | 2 652 |
| Resultat før skatt | 213 | 200 | 200 |
| Resultatmargin | 8,8 % | 8,5 % | 7,5 % |
| Ordrereserve | 3 074 | 2 813 | 2 516 |
| CO2-utslipp i tonn scope 1 og 2 | 1 537 | 1 889 | 2 513 |
Bolig 1 % Private yrkesbygg 69 % Offentlige yrkesbygg 23 % Anleggsvirksomhet 8 % Ansatte Veidekke totalt: 7 933
Den tradisjonsrike entreprenøren Hoffmann AS representerer Veidekke i det danske markedet. Selskapet har spesialisert seg på å utvikle næringsprosjekter, fortrinnsvis kontorbygg, hoteller og kjøpesentre, sammen med kunden. Hoffmann legger stor vekt på å være en løsningsorientert partner og samarbeider med oppdragsgiver og rådgivere om forbedringer som gjør prosjektet mer lønnsomt for kunden. Samspillsprosjekter utgjør 80 % av omsetningen. Her arbeider Hoffmann tett sammen med kunden fra tidlig fase, gjennom planlegging og prosjektering, til bygget står ferdig.
Hoffmann har i de senere årene utvidet porteføljen av prosjekter for offentlige kunder, blant annet gjennom en fireårig strategisk rammeavtale med den danske Bygningsstyrelsen. Hoffmann har også egne enheter for tekniske installasjoner og for rehabilitering av yrkesbygg og boliger.
Hoffmann har som visjon å bidra til bærekraftig samfunnsutvikling og bygge en bedre fremtid for menneskers livsutfoldelse og kultur, og bedriftskulturen bygger på å lykkes sammen.
Hoffmann er en lærebedrift og utdanner fagarbeidere i sine kjernefag. Selskapet driver også systematisk utvikling av prosjektledere, som
Vi har bak oss nok et år preget av uforutsette hendelser i verden, med økende renter, energipriser på rekordnivåer, begrenset materialtilgang og prisgallopp. Men med sterk vilje og nitidig arbeid med forbedringer i hele selskapet, leverer Veidekke likevel et årsresultat på nivå med forventningene vi kommuniserte til markedet i mai 2021.
Vi mener likevel vi kan gjøre det enda bedre. Vi står fast ved ambisjonen om å nå en margin på 5 % innen 2025. Mulighetene for forbedringer er særlig store i vår svenske byggvirksomhet og i den norske asfaltvirksomheten, som begge har levert svakere enn forventet de siste årene.
Ved inngangen til et nytt år står Veidekke med et godt utgangspunkt. Vi har en høy ordrereserve av god kvalitet, en solid balanse og en god finansiell stilling, og det er på dette grunnlaget styret i Veidekke foreslår å utbetale 96 % av årsresultatet for 2022 i utbytte til aksjonærene.
Den gode ordrereserven, våre egne utsikter og den sterke balansen gjør at vi går inn i 2023 med robusthet til å møte et marked som er preget av større usikkerhet – men som vi er godt posisjonert til å utnytte til å skape videre lønnsom vekst.
Fremover skal vi fortsette å velge prosjekter som vi har gode forutsetninger for å håndtere, og samtidig arbeide videre med risikostyring i gjennomføringen av prosjektene. Dette vil øke prosjektmarginene fremover.
For to år siden la vi siste hånd på strategien vi jobber etter frem mot 2025. I dag er Veidekke en rendyrket entreprenør, med en klar strategi for å velge rett prosjekt, med god kontroll på risiko og med effektiv drift og gjennomføring. Virksomheten er organisert slik at den speiler denne strategien, med fokus på drift og kort vei fra ledelse til prosjekt.
Strategien, som vi kaller «Prestasjon med Mening», har et klart formål: Å skape gode resultater der
kundens prosjekt møter medarbeiderne og leverandørene våre og Veidekkes aktive tilnærming til det grønne skiftet. Vi leverer på en rekke av parameterne vi satte oss fore: Resultatmarginen for året er nær målet, og vi har en attraktiv utbyttepolitikk, god likviditet og en solid balanse. Bærekraft og samfunnsansvar er solid forankret i Veidekkes strategi.
Som en av Skandinavias største entreprenører har vi et særskilt bærekraftansvar. Det gjøres mye godt bærekraftarbeid i hele organisasjonen og vi har satt oss ambisiøse klimamål: Vi skal halvere klimagassutslippene våre innen 2030 og nå netto null i både direkte og indirekte utslipp innen 2045. I 2022 nådde vi en viktig milepæl, da det anerkjente Science Based Targets initiative verifiserte klimamålene våre. Veidekke var den første entreprenøren i Skandinavia som fikk både kort- og langsiktige mål verifisert. Vi jobber mye med rapportering av vår påvirkning på omgivelsene – og det er godt å få det gode arbeidet vurdert og bekreftet fra flere uavhengige aktører.
God rapportering gir verdifull innsikt, men enda viktigere er det å finne Veidekkes forretningsmuligheter i det grønne skiftet. Bærekraft ligger i kjernen av virksomheten vår. Når vi på kort sikt skal redusere utslippet av klimagasser i egen
drift, er elektriske maskiner og fossilfrie byggeplasser bare begynnelsen. I året som gikk startet den norske byggvirksomheten vår satsingen Veidekke Sirkulær. Denne enheten skal søke etter sirkulære forretningsmuligheter i byggebransjen, og først ut er en løsning for resirkulert betongtilslag, der potensialet er svært stort. I infrastrukturvirksomheten har vi etablert en inkubatorenhet som skal skape virksomhet i skjæringspunktet mellom entreprenørtjenester og det grønne skiftet. Samtidig ser vi på mulighetene for å posisjonere oss for havvind, som vil bli et stort marked, om dagens politiske ambisjoner skal realiseres.
I denne årsrapporten presenterer vi en bærekraftrapport basert på den oppdaterte vesentlighetsanalysen vi gjorde på tampen av 2021. De vesentlige temaene dekker både miljø og sosiale og styringsmessige forhold. Nytt av året er en klimarisikoanalyse i tråd med anbefalingene fra TCFD (Task Force on Climate-Related Financial Disclosures).
Størstedelen av Veidekkes direkte klimagassutslipp kommer fra asfaltvirksomhet, og vi arbeider mye med å redusere disse utslippene. Veidekke har fått gjennomslag hos Statens vegvesen for å legge vår nye miljøasfalt på noen strekninger. Ved å erstatte
råoljebasert bindemiddel i asfalten med et plantebasert alternativ, kan vi redusere utslippene med inntil 80 prosent. Selv om veien til fullt kommersielt gjennomslag er lang, er potensialet tilsvarende stort.
Vi ser også at energieffektivisering vil bli stadig viktigere fremover. Vår danske virksomhet har en sterk posisjon i dansk byggenæring og blir foretrukket i mange konkurranser nettopp fordi selskapet satser på tekniske fag.
Fremover vil Veidekke fortsette å prioritere kunder og prosjekter der vår ekspertise kan bidra til å redusere klimafotavtrykket. Samtidig vil vi styrke kompetansen vår gjennom innovasjon, samarbeid og utvalgte investeringer som støtter opp under klimavennlige løsninger.
I alle prosjekter og all virksomhet i Veidekke er det mennesker som står i spissen for gjennomføringen. Vi vil beholde de engasjerte, motiverte og inspirerte kollegaene våre, og fremover vil vi trenge vi enda flere av dem. Vi er fortsatt en mannsdominert bransje, og vi har alt å tjene på å styrke kvinneandelen og øke mangfoldet generelt. I årene som kommer vil vi intensivere innsatsen, for tiltakene vi har igangsatt har så langt ikke hatt god nok effekt.
Av våre ansatte forventer vi at de bidrar med ekspertise, vilje og pågangsmot. Men vi vil aldri at de setter liv og egen helse i fare. Derfor er HMSarbeidet helt sentralt i Veidekke, og alle verktøyene våre, systemer, opplæring, utstyr og holdninger er innrettet mot sikkerhet. I fjorårets rapport kunne vi for første gang melde om et helt år uten alvorlige skader. Det kan vi dessverre ikke i år. Selv om to alvorlige skader er et lavt tall i et stort konsern, så er det to for mange. På våre anlegg og byggeplasser og i våre deponier og fabrikker kommer sikkerhet alltid først, og det arbeidet tar aldri slutt.
De gode resultatene vi leverte i 2022, og farten vi går inn i 2023 med, kommer som følge av 8 000 ansattes vilje og pågangsmot og en lang rekke forbedringer i produkter, organisasjon og drift. Med slike ansatte, kunder, samarbeidspartnere og eiere, har vi de beste forutsetninger til å bedre lønnsomheten ytterligere i 2023 og fortsette på kursen vi har staket ut mot 2025.
Jimmy Bengtsson konsernsjef
| Gro Bakstad | Daniel Kjørberg Siraj | Hanne Rønneberg | Per-Ingemar Persson | Klara-Lise Aasen | |
|---|---|---|---|---|---|
| Funksjon | Styremedlem siden 2010 , styreleder siden 2022 | Styremedlem siden 2018 1 | Styremedlem siden 2020 | Styremedlem siden 2020 | Styremedlem siden 2021 |
| Utvalg | Kompensasjonsutvalget (leder) | Revisjonsutvalget Kompensasjonsutvalget |
Revisjonsutvalget Prosjektutvalget |
Kompensasjonsutvalget Prosjektutvalget (leder) |
Revisjonsutvalget (leder) |
| Født | 1966 | 1975 | 1959 | 1956 | 1974 |
| Aksjebeholdning | 15 500 | OBOS BBL: 26 341 564 | 1 700 | 55 740 | 438 |
| Andre styreverv | − DNB Bank ASA | − Construction City Cluster (styreleder) − Solon Eiendom − Hovinbyen Sirkulære Oslo (styreleder) |
− Multiconsult ASA − CICERO Senter for klimaforskning − Oslobygg KF |
− Assemblin Group AB − Bonava AB |
– |
| Utdanning | − Siviløkonom, Norges Handelshøyskole − Statsautorisert revisor, Norges Handelshøyskole |
− Cand. jur., Universitetet i Oslo (2001) | − Sivilingeniør, Norges tekniske høgskole | − Sivilingeniør, Lunds universitet | − Statsautorisert revisor, Norges Handelshøyskole |
| Erfaring | − Konsernsjef i Vygruppen (2020–) − Konserndirektør i Posten (2012–2020) − Konserndirektør/CFO i Posten (2006–2012) − Ulike stillinger innenfor økonomi/finans (Arthur Andersen, Ocean Rig, Procorp) |
− Konsernsjef i OBOS (2015–) − Konserndirektør strategi/forretningsutvikling og boligutvikling OBOS (2010–2015) − Advokatfullmektig, advokat og forretningsutvikler i OBOS (2004–2010) − Politisk rådgiver, bystyre og byråd Oslo kommune (2000–2004) − Tidligere styremedlem AF Gruppen ASA (2014–2018) og BWG Homes ASA (2012–2014) |
− Lang ledererfaring fra byggevareproduksjon, entreprenørvirksomhet og forskning. Arbeider i dag som spesialrådgiver i SINTEF og styremedlem i privat og offentlig sektor |
− Selvstendig næringsdrivende − Konserndirektør/VD Veidekke Sverige − VD Skanska Sverige AB − VD NVS Installationer AB |
− Branch Manager i Bank Norwegian, branch of Nordax Bank (2022–) − CEO (2021–2022) og CFO, Bank Norwegian ASA (2020–2022) − Executive Vice President and Head of Group Financial Management, DNB (2017–2020) − Lederstillinger innenfor finans og risiko i Nordea (2006–2017) |
Daniel Kjørberg Siraj fratrådte Veidekkes styre med virkning fra 20. februar 2023.
| Carola Lavén | Pål Eitrheim | Inge Ramsdal | Odd Andre Olsen | Arve Fludal | |
|---|---|---|---|---|---|
| Funksjon | Styremedlem siden 2021 | Styremedlem siden 2022 | Ansattvalgt styremedlem siden 2008 | Ansattvalgt styremedlem siden 2011 | Ansattvalgt styremedlem siden 2015 |
| Utvalg | Revisjonsutvalget Kompensasjonsutvalget |
Prosjektutvalget | Kompensasjonsutvalget | Revisjonsutvalget | Prosjektutvalget |
| Født | 1972 | 1971 | 1962 | 1961 | 1970 |
| Aksjebeholdning | – | – | 8 720 | 5 230 | 3 199 aksjer; 3 000 opsjoner |
| Andre styreverv | − Svenskt Näringsliv − Besqab − Ersta Diakoni − FAM förvaltning (inkl. Grand Group AB) |
− Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) | − Forbundsstyret i Norsk Arbeidsmandsforbund | – | – Veidekke fellestjenester AS – Block Berge Bygg AS |
| Utdanning | − Sivilingeniør, Kungliga Tekniska högskolan i Stockholm |
− Mastergrad i sammenliknende politikk fra Universitetet i Bergen og University College Dublin |
− Fagarbeider | − Fagarbeider | − Byggmester |
| Erfaring | − Adm. direktør, Besquab ab (2020–) − Viseadm. direktør/investerings-direktør, Castellum ab (2019–2020) − Affärsområdeschef, NCC Property Development Nordic (2013–2019) − Erfaring fra Atrium Ljungberg, Drott og Skanska |
− Konserndirektør for fornybar energi i Equinor ASA |
− Tillitsvalgt i Veidekke − Tidl. kranfører og betongarbeider i Veidekke Entreprenør |
− Hovedtillitsvalgt i Veidekke, tidl. jernbinder i Veidekke Entreprenør |
− Tillitsvalgt i Veidekke − Anleggsleder i Bygg Norge og leder i Stiftelsen Veidekkeansattes Aksjekjøp |
Veidekke årsrapport 2022
Veidekke er en av Skandinavias største entreprenører, med nær 8 000 ansatte. Selskapet utfører alle typer bygg- og anleggsoppdrag, vedlikeholder veier og produserer asfalt, pukk og grus. Involvering, lokalkunnskap og tett samarbeid med kunden fra tidlig fase kjennetegner Veidekkes virksomheter. Verdiskapende samspill er en sentral del av selskapets forretningsfilosofi, der det som bygges og utvikles, skal være til glede og nytte for de som skal bruke det. Konsernet har hovedkontor i Oslo og virksomhet i alle de største vekstområdene i Norge, Sverige og Danmark. Veidekke-aksjen er notert på Oslo Børs.
Konsernets omsetning var NOK 38,7 milliarder i 2022, en økning på 5 % fra 2021, justert for valutaeffekter. Virksomhetsområdene Infrastruktur Norge, Infrastruktur Sverige og Bygg Sverige økte omsetningen, mens Bygg Norge og Danmark omsatte på nivå med året før.
Resultat før skatt var NOK 1 467 millioner, mot NOK 1 342 millioner i 2021. Samlet økte Veidekkes resultatmargin fra 3,6 % i 2021, til 3,8 % i 2022. Med unntak av Bygg Sverige, forbedret alle virksomhetsområdene sin lønnsomhet fra året før. Resultatfremgangen var størst i Infrastruktur Sverige, som følge av gevinsten på NOK 130 millioner fra salget av en tidligere massehåndteringstomt. I Bygg Norge forbedret flere enheter lønnsomheten og bidro til at samlet margin økte fra i fjor. Den danske virksomheten leverte et resultat på linje med fjoråret og opprettholdt sin høye lønnsomhet. Infrastruktur Norge leverte samlet et bedre resultat enn året før, men prestasjonene var todelte, da Anlegg og Drift og vedlikehold hadde høy lønnsomhet og sterk resultatfremgang, mens Asfalt gikk med tap etter et svakt år.
Ordreinngangen var NOK 39,0 milliarder i 2022, og ordrereserven utgjorde NOK 41,3 milliarder ved utgangen av året, som er en økning på 9 % fra 2021. I løpet av 2022 økte ordrereserven for private yrkesbygg, samferdsel på bane og annen anleggsvirksomhet, mens vedlikeholdskontrakter, offentlige yrkesbygg og annen anleggsvirksomhet var på nivå med 2021, og ordrereserven for bolig og samferdsel på vei gikk ned.
Konsernets netto rentebærende posisjon ved utgangen av 2022 var NOK 2,8 milliarder, mot NOK 3,7 milliarder et år tidligere. Balansen ved utgangen av året var på NOK 17,6 milliarder, mot NOK 17,3 milliarder i 2021.
Veidekke har i løpet av 2022 etablert de nye satsingsområdene Veidekke Sirkulær og Grønn Inkubator, knyttet til ambisjonen om å ta en aktiv rolle i det
grønne skiftet. I tillegg deltar Veidekke i en større mulighetsstudie for havvind, for å se på hvordan flytende fundamenter til vindturbinene best kan løses. På slutten av året styrket Veidekke også posisjonen i Bergen ved å kjøpe Constructa Entreprenør.
Resultat per aksje for året var NOK 8,1. Med bakgrunn i en god finansiell posisjon og solid ordrereserve, foreslår styret at det blir utbetalt ordinært utbytte på NOK 7,75 per aksje for regnskapsåret 2022. Dette tilsvarer et utdelingsforhold på 96 %.
Samlet H1-verdi (antall fraværsskader per million arbeidstimer) i 2022 var 3,0, mot 4,6 i 2021. Det var to alvorlige skader i 2022. Sykefraværet utgjorde 5,5 % for året, mot 4,6 % året før.
| 2022 | 2021 | 2020 |
|---|---|---|
| 13 370 | 14 638 | |
| 530 | 507 | 532 |
| 4,0 % | 3,8 % | 3,6 % |
| 16 584 | 13 358 | |
| 13 514 13 537 |
Den norske byggvirksomheten omsatte for NOK 13,4 milliarder i 2022, som er på nivå med året før.
Resultat før skatt var NOK 530 millioner, mot NOK 507 millioner året før, og resultatmarginen økte fra 3,8 % i 2021 til 4,0 % i 2022. Systematisk arbeid med forbedringstiltak har bidratt til å styrke prosjektlønnsomheten. Flere av virksomhetene hadde lønnsomhet på høyt nivå, deriblant virksomheten i Oslo, men det er variasjon i inntjeningen og fortsatt et stort potensial for å øke lønnsomheten, spesielt i virksomhetene på Sør-Vestlandet.
I desember 2022 gjennomførte Veidekke oppkjøpet av Constructa Entreprenør AS i Bergen. Selskapet har rundt 140 ansatte, hvorav 85 er fagarbeidere, og har en årlig omsetning på rundt NOK 750 millioner. Sammenslåingen gjør at Veidekkes virksomhet i Bergen blir en enhet på rundt 350 ansatte med en omsetning på rundt NOK 1,8 milliarder.
Ved utgangen av 2022 hadde byggvirksomheten en ordrereserve på NOK 16,6 milliarder, som er en økning på 23 % fra 2021. Ordrereserven for boliger og private og offentlige yrkesbygg økte, men avtok i annen anleggsvirksomhet. Ved årsskiftet besto ordrereserven av 39 % offentlige yrkesbygg, 37 %
boliger, 19 % private yrkesbygg og 6 % anleggsrelaterte prosjekter.
| NOK millioner | 2022 | 2021 | 2020 | |
|---|---|---|---|---|
| Omsetning totalt | 9 583 | 9 147 | 8 847 | |
| Anlegg | 6 333 | 5 821 | 5 933 | |
| Asfalt, Pukk og grus | 3 251 | 3 327 | 2 914 | |
| Resultat før skatt totalt | 496 | 462 | 244 | |
| Anlegg | 485 | 285 | 161 | |
| Asfalt, Pukk og grus | 11 | 177 | 83 | |
| Resultatmargin totalt | 5,2 % | 5,1 % | 2,8 % | |
| Anlegg | 7,7 % | 4,9 % | 2,7 % | |
| Asfalt, Pukk og grus | 0,3 % | 5,3 % | 2,8 % | |
| Ordrereserve | 8 242 | 7 477 | 7 206 |
Den norske infrastrukturvirksomheten omsatte for NOK 9,6 milliarder i 2022, en økning på 5 % fra 2021. Resultat før skatt var NOK 496 millioner, mot NOK 462 millioner i 2021. Resultatmarginen for året var 5,2 %, mot 5,1 % året før. Anlegg hadde sterk forbedring fra fjoråret, mens asfaltvirksomheten hadde et svakt år.
Anlegg omsatte for NOK 6,3 milliarder, som er en økning på 9 % fra 2021. Resultat før skatt var NOK 485 millioner, en kraftig forbedring fra NOK 285 millioner året før. Resultatfremgangen skyldes høy lønnsomhet i Drift og vedlikehold og i porteføljen av store anleggsprosjekter. Resultatmarginen for året var 7,7 %, mot 4,9 % året før. Som i fjor, hadde virksomheten ved utgangen av året én større pågående tvistesak knyttet til et eldre, avsluttet anleggsprosjekt, der utfallsrommet på kravene vurderes som store.
Asfalt og Pukk og grus omsatte for NOK 3,3 milliarder i 2022, som er på nivå med året før. Resultat før skatt var NOK 11 millioner, mot NOK 177 millioner i 2021, da resultatet inkluderte gevinst på NOK 29 millioner for salget av virksomheten i Rogaland. Den øvrige resultatnedgangen tilskrives Asfalt, som gikk med tap for året, hovedsakelig som følge av lavere tonnasje. Resultatmarginen for året falt til 0,3 % fra 5,3 % i 2021.
Ordrereserven i den norske infrastrukturvirksomheten økte med 11 % gjennom året, til NOK 8,2 milliarder ved utgangen av 2022. Av dette utgjorde veivedlikeholdskontrakter 47 %, samferdsel 33 % og annen anleggsvirksomhet 20 %.
| 2022 | 2021 | 2020 |
|---|---|---|
| 8 858 | 8 544 | 7 867 |
| 140 | 166 | 175 |
| 1,6 % | 1,9 % | 2,2 % |
| 8 158 | 9 483 | 8 885 |
Den svenske byggvirksomheten omsatte for NOK 8,9 milliarder i 2022, som i lokal valuta utgjør en økning på 9 % fra 2021. Omsetningen økte betydelig i datterselskapet BRA i Göteborg, mens den falt i store deler av den øvrige virksomheten. Resultat før skatt var NOK 140 millioner, ned fra NOK 166 millioner i 2021. Resultatnedgangen skyldes lav lønnsomhet i virksomhetene i og rundt Stockholm, mens datterselskapet BRA i Göteborg økte resultatet sammenlignet med året før. Resultatmarginen var 1,6 %, mot 1,9 % i 2021.
Bygg Sverige har i flere år hatt et svakt resultat, og deler av virksomheten er under restrukturering. Det er iverksatt flere tiltak som over tid skal bidra til økt lønnsomhet. Dette gjelder først og fremst virksomhetene i Stockholmsområdet. Datterselskapet BRA i Göteborg hadde svært god lønnsomhet.
Ved utgangen av 2022 hadde byggvirksomheten i Sverige en ordrereserve på NOK 8,2 milliarder, mot NOK 9,5 milliarder året før. Dette utgjør en nedgang på 11 % i lokal valuta. Ordrereserven avtok i store deler av virksomheten, men økte i BRA i Göteborg, som ved årsskiftet utgjør halvparten av ordrereserven i Bygg Sverige. Av ordrereserven utgjorde private yrkesbygg 65 %, boliger 18 %, offentlige yrkesbygg 14 % og anleggsrelaterte prosjekter 3 %.
Geely byggnad 46. Næringsbygg i Göteborg for Geely Gothenburg Investment AB. Kontraktsverdi NOK 431 millioner.
• Catena Menigo. Logistikkbygg utenfor Göteborg for Catena. Kontraktsverdi NOK 383 millioner.
| NOK millioner | 2022 | 2021 | 2020 |
|---|---|---|---|
| Driftsinntekter | 5 247 | 4 345 | 4 426 |
| Resultat før skatt | 290 | 133 | 128 |
| Resultatmargin % | 5,5 % | 3,1 % | 2,9 % |
| Ordrereserve | 5 277 | 4 774 | 5 495 |
Den svenske infrastrukturvirksomheten omsatte for NOK 5,2 milliarder i 2022, som i lokal valuta er en økning på 15 % fra 2021. Resultat før skatt var NOK 290 millioner, mot NOK 133 millioner året før. Resultatet inkluderer gevinst på NOK 130 millioner for salg av en massehåndteringstomt utenfor Stockholm. I tillegg bidro industrivirksomheten til resultatfremgangen. Resultatmarginen for året var 5,5 %, mot 3,1 % i 2021. Fratrukket salgsgevinsten var resultatmarginen på nivå med året før.
Ved utgangen av 2022 hadde infrastrukturvirksomheten i Sverige en ordrereserve på NOK 5,3 milliarder, mot NOK 4,7 milliarder året før. I lokal valuta utgjør økningen 14 %. Av ordrereserven utgjorde samferdsel 13 %, industri og energi 9 % og annen anleggsvirksomhet 79 %.
| NOK millioner | 2022 | 2021 | 2020 |
|---|---|---|---|
| Driftsinntekter | 2 420 | 2 362 | 2 652 |
| Resultat før skatt | 213 | 200 | 200 |
| Resultatmargin % | 8,8 % | 8,5 % | 7,5 % |
| Ordrereserve | 3 074 | 2 813 | 2 516 |
Den danske virksomheten omsatte for NOK 2,4 milliarder i 2022, som er på nivå med 2021. Målt i lokal valuta falt omsetningen med 3 %. Reduksjonen skyldes lavere aktivitet i København-regionen.
Resultat før skatt var NOK 213 millioner, en økning fra NOK 200 millioner året før. Resultatmarginen økte til 8,8 % fra 8,5 % året før. Det var god lønnsomhet i prosjektporteføljen.
Ved utgangen av 2022 hadde virksomheten en ordrereserve på NOK 3,1 milliarder, som målt i lokal valuta tilsvarer en økning på 4 % fra 2021. Av ordrereserven ved årsskiftet utgjorde private yrkesbygg 69 %, offentlige yrkesbygg 23 %, anleggsvirksomhet 8 % og boliger 1 %.
Øvrig virksomhet/Annet består av ufordelte kostnader tilknyttet konsernadministrasjonen, salg av administrative tjenester til konsernets norske virksomheter og konsernets finansforvaltning, konsernets eierrolle i OPS (offentlig–privat samarbeid) samt eliminering av internfortjeneste. Resultat før skatt i 2022 var NOK -203 millioner, mot NOK -127 millioner i 2021.
Veidekke er til stede i alle vekstområdene i Skandinavia og tar sikte på å være ledende i sine lokale markeder både hva gjelder lønnsomhet og størrelse. Ved kapitalmarkedsoppdateringen i mai 2021 presenterte Veidekke strategi og mål mot 2025.
Prestasjon med Mening er Veidekkes visjon for å levere overlegne økonomiske resultater bygget på tre hovedpilarer;
Klimautfordringen er en problemstilling som påvirker alle. Veidekke skal ta en aktiv rolle i samfunnets overgang til klimanøytralitet – ved å bygge det grønne skiftet. Som en stor aktør i en næring som står for en stor andel av verdens energiforbruk og tilhørende klimagassutslipp, arbeider Veidekke for å redusere klimafotavtrykket fra virksomheten gjennom å velge, utvikle, planlegge og utføre prosjekter på en måte som sikrer at det skaper økonomiske verdier for kunder, ansatte og eiere, samtidig som det bidrar til positiv utvikling for klima og miljø.
Veidekkes evne til å skape verdier er fundert på medarbeidernes kollektive kompetanse. Som entreprenør er Veidekke en kompetansebedrift i en arbeidsintensiv bransje. Som eksperter på komplekse byggog infrastrukturprosjekter, har Veidekke sin viktigste ressurs i medarbeiderne og deres kompetanse. Utvikling av kompetanse og rekruttering av både nyutdannede og erfarne medarbeidere har derfor høy prioritet. Involvering ligger i Veidekkes DNA og innebærer at medarbeidere, kollegaer og samarbeidspartnere alltid involveres i beslutninger eller valg som vil ha konsekvenser for andre.
Veidekkes kundeløfte virkeliggjøres i utvikling, planlegging og gjennomføring av kundens prosjekt. Et verdiskapende samspill med ansatte, kunder og leverandører – bygget på tillit og involvering – er ryggraden i forretningsfilosofien. Det Veidekke bygger og utvikler skal være til glede og nytte for brukerne og belaste klima og natur minst mulig. Derfor gir Veidekke kundene kloke klimavalg og inviterer bredere interessentgrupper inn i samspillet. Denne arbeidsformen har gitt økt verdiskaping i form av kundeverdier, sterke posisjoner og langsiktig og bærekraftig lønnsomhet.
Veidekke vil vektlegge selektiv vekst i lønnsomme posisjoner frem mot 2025 og har ambisjon om å oppnå en resultatmargin på over 5 % i 2025. Veidekke rapporterte tett opptil marginmålet på 4 % for 2022, og både omsetning og resultatmargin ble styrket.
Veidekke skal være en sikker arbeidsplass. Konsernet satte i 2014 mål om null alvorlige arbeidsskader og 20 % årlig reduksjon i totalt antall skader. Antall skader totalt i 2022 var 240, som er 20 % færre enn i 2021. To av skadene var alvorlige. Se side 164–165 i bærekraftrapporten.
Veidekke har en tydelig ambisjon om å halvere klimagassutslippene fra virksomheten innen 2030 og nå
netto null utslipp innen 2045. Målene, som gjelder både egen virksomhet (scope 1 og 2) og verdikjeden for øvrig (scope 3), er i tråd med Parisavtalen og utslippsbanen som begrenser global oppvarming til 1,5ºC. Veidekke fikk i 2022, som første skandinaviske entreprenørselskap, både kort- og langsiktige mål verifisert av det anerkjente Science Based Target initiative. Konsernet har utarbeidet klimaplan, en overgangsplan til nullutslippssamfunnet som angir prioriterte tiltak for å nå klimamålene suksessivt år for år. I 2022 utgjorde Veidekkes utslipp i scope 1 og 2 til sammen 68 tusen tonn, som er en nedgang på 16 % fra året før og 40 % lavere enn i basisåret 2018. Nærmere detaljer om Veidekkes klimagassutslipp finnes på side 153–157 i bærekraftrapporten.
Veidekke skal gi aksjeeierne et høyt og attraktivt utbytte. I utbyttepolicyen er det definert som å utbetale over 70 % av resultatet per aksje i aksjeutbytte. Utbyttegraden for de siste fem årene var 95 % (ekskl. ekstraordinært utbytte etter salget av Veidekke Eiendom). Styret forslår å utbetale NOK 7,75 i utbytte per aksje for regnskapsåret 2022, som tilsvarer et utdelingsforhold på 96 % av resultatet per aksje.
Ved utgangen av 2022 hadde Veidekke 7 933 fast ansatte. Turnover, egen oppsigelse utgjorde 9,8 %, mot 8,8 % i 2021, og samlet turnover i konsernet var 12,5 % i 2022, mot 11,8 % i 2021.
| Fagarbeidere | Funksjonærer | Totalt | |
|---|---|---|---|
| Norge | 3 055 (2 933) | 2 256 (2 213) | 5 311 (5 146) |
| Sverige | 830 (846) | 1 354 (1 395) | 2 184 (2 241) |
| Danmark | 240 (219) | 198 (190) | 438 (409) |
| Sum | 4 125 (3 998) | 3 808 (3 798) | 7 933 (7 796) |
En betydelig del av verdiskapingen i konsernet skjer gjennom underentreprenører som supplerer Veidekkes kjernekompetanser. Utover egne ansatte arbeider anslagsvis mer enn 15 000 personer for Veidekke til enhver tid.
Veidekkes prosjekter er komplekse og stiller store krav til kompetanse og ferdigheter. Medarbeidere blir eksponert for nye oppgaver, flere utfordringer og utvikler seg med god støtte fra ledelse og erfarne kolleger. Prosjektene er derfor en av de viktigste læringsarenaene. Prosjektledelsen har komplementære kompetanser, som samlet skal utnyttes til beste for prosjektet. For å sikre gode prestasjoner trengs team som evner å utnytte både individuelle ferdigheter og kollektiv kompetanse, og som presterer godt sammen.
Utover læringen medarbeiderne får ved å delta i prosjekter og ta på seg nytt ansvar, tilbyr Veidekke rolletilpassede utviklingsløp og nettverksgrupper. HR-kompetansesentre i Norge og Sverige organiserer og tilrettelegger for læring og utvikling tilpasset den enkeltes rolle og ansvar. Dette dekker virksomhetens kjernefag, prosjektrelaterte fag, prosesser, systemer og ledelse. I nettverksgruppene foregår mer spesialisert kompetansebygging på viktige områder som kalkulasjon, boligbygging og prosjektering. For å følge med i innovasjonsog teknologiutviklingen samarbeider Veidekke dessuten med ledende fagmiljøer ved universiteter, høgskoler og fagskoler. Topplederprogrammet Horisont gjennomføres i samarbeid med Handelshøyskolen BI, og 64 toppledere i Veidekke har gjennomført eller er i gang med programmet.
Konsernet har en langsiktig strategi om å utdanne og ansette egne fagarbeidere. I Norge er Veidekke blant bedriftene som utdanner flest lærlinger, med totalt 281 lærlinger ved utgangen av 2022. Med bestått fagprøve kvalifiserer lærlingene seg til fast stilling etter læretiden. Også i 2022 gjennomførte Veidekke målrettede tiltak for å styrke rekrutteringen til yrkesfagene, blant annet en større kampanje i media og sosiale medier som var rettet mot å inspirere kvinner til å søke yrkesfag.
Veidekkes program for nyutdannede rekrutterer hovedsakelig unge mennesker med bakgrunn fra tekniske fag. I programmet blir praktisk prosjektarbeid kombinert med teoretisk opplæring. Programmet gir en god rekrutteringsbase for lederstillinger, og mange av deltakerne får senere ledende posisjoner i konsernet. I løpet av 2022 ansatte Veidekke til sammen 55 nyutdannede fra universiteter og høyskoler.
I Sverige har Veidekke hatt en positiv trend i Universums attraktivitetsmålinger blant studenter og blant unge ingeniører med arbeidserfaring. I 2022 klatret Veidekke til 8. plass på Universums årlige måling av «Sveriges beste arbeidsgiver», som er den beste plasseringen oppnådd av arbeidsgivere i bygg- og anleggsbransjen. I Universums undersøkelser i Norge oppnådde Veidekke sin beste plassering noensinne blant unge med arbeidserfaring (13. plass) og gikk én plass opp fra fjoråret blant studentene i kategorien ingeniør/naturvitenskap (16. plass). Målet er å oppnå beste rangering av entreprenørselskapene. Det gjenstår fortsatt arbeid for å komme dit.
I Veidekke skal alle bli møtt med respekt og medarbeiderne skal ha mulighet til å bruke sin kompetanse i samspill med andre. Det er nulltoleranse for trakassering og oppførsel som kan oppfattes som truende eller nedverdigende. Årets HMS-uke satte søkelys på arbeidsmiljø og mangfold, for å øke bevisstheten om å skape et inkluderende arbeidsmiljø der det er rom for at alle kan være seg selv. Konsernets etiske retningslinjer oppfordrer til å melde fra om handlinger som kan
være i strid med lover, regler og interne rutiner, og det er utarbeidet rutiner for varsling og behandling av kritikkverdige forhold. Varsling kan rettes internt eller via en nettbasert varslingsportal. I 2022 mottok og behandlet Veidekke tre varsler knyttet til arbeidsmiljø, hvorav ingen er knyttet til diskriminering, og ingen anses som svært alvorlige.
Å vedlikeholde og videreutvikle bedriftskulturen i Veidekke er et kontinuerlig arbeid. For å kartlegge viktige faktorer som påvirker arbeidsmiljøet, gjennomfører Veidekke medarbeiderundersøkelser hvert annet år, i tillegg til jevnlige arbeidshelseundersøkelser. Medarbeiderne rapporterer om høyt engasjement og høy trivsel, som gir gode rammebetingelser for prestasjon og utvikling.
Lav kvinneandel er en stor utfordring i bygg- og anleggsbransjen, som gjenspeiles i Veidekke. Ved utgangen av 2022 var andelen kvinner i Veidekke den samme som året før – 13 % av alle ansatte. Kvinner utgjør i underkant av 24 % av funksjonærene og drøyt 3 % av fagarbeiderne. Konsernet arbeider for større mangfold i arbeidsstyrken, med særlig oppmerksomhet på en bedre kjønnsbalanse, og har lagt et systematisk løp for å nå målene om å øke andelen kvinnelige operative ledere til over 20 %. I 2022 var andelen kvinnelige operative ledere på 10,1 %, som er på nivå med året før. Det er også satt mål om at det skal være minst én kvinne i alle ledergrupper over prosjektnivå, et mål Veidekke foreløpig er langt fra å nå. Andre delmål er at kvinner skal
utgjøre 40 % av nyansatte fra høyskoler og universiteter og 50 % av studenter i sommerjobb. Andelen kvinner blant nyutdannede økte med hele 14 %, til 49 % i 2022. Blant kvinnelige studenter på sommerjobb var andelen 26 %. Blant lærlinger økte kvinneandelen noe, fra 10,1 % i 2021 til 11 % i 2022.
Se side 176–177 om aktivitets- og redegjørelsesplikten.
I 2022 besto konsernledelsen av konsernsjef, fire konserndirektører for virksomhetene (hvorav én kvinne) og fem konserndirektører for stabsområdene (hvorav to kvinner). Konsernledelsen er presentert på side 18–19.
Veidekkes produksjon i Norge, Sverige og Danmark ble i 2022 gjennomført med to alvorlige arbeidsskader. Det innebærer at målet om null alvorlige arbeidsskader, som konsernet satte i 2014 og nådde i 2021, ikke ble nådd i 2022. Veidekke har ikke hatt dødsulykker på sine arbeidsplasser etter 2018, og skadefrekvensen har gått betydelig ned i de senere årene. Totalt registrerte Veidekke 240 skader i 2022, som er i tråd med målet om 20 % årlig skadereduksjon. H-verdien ble redusert fra 5,5 i 2021 til 3 i 2022.
Det totale sykefraværet i Veidekke i 2022 var 5,5 %, som er en økning fra 4,6 % i 2021. Økningen skyldes primært et høyere korttidsfravær, grunnet mange
ansatte med luftveissykdommer i siste halvdel av annet halvår. Sykefraværet utgjorde 3,4 % (5,7 %) i Norge, 5,1 % (4,1 %) i Sverige og 4,1 % (2,8 %) i Danmark.
Veidekke har over flere år økt innsatsen for skadeforebygging gjennom et omfattende og ambisiøst program for å forbedre og standardisere de viktigste HMS-prosessene i konsernet. For mer informasjon om HMS-arbeidet, se side 136 i bærekraftsrapporten.
Veidekke skal forbygge og ha kontroll på forurensning, ivareta naturmangfold, redusere ressursforbruket og bidra til å fremme sirkulær økonomi. Konsernets ledelsessystem skal gi oversikt over Veidekkes påvirkning på klima og miljø og legge til rette for forbedringer i prosesser og produkter – og gjennom verdikjede og livsløp. Miljøhensyn er integrert i hele virksomheten – fra planlegging til og med gjennomføring – og i innkjøp av produkter og materialer. Blant tiltakene er overgang til fornybare energibærere og sirkulære løsninger i asfaltproduksjonen, fossil- og utslippsfrie byggeog anleggsplasser, elektrifisering av maskiner og kjøretøy, økt bruk av massivtre og lavkarbonbetong, miljøsertifisering av bygg og anlegg samt ulike former for gjenbruk og sirkulære løsninger. Veidekke driver også innovasjon for å utvikle nye produkter med lavere klimagassutslipp og mindre miljøfotavtrykk.
I investorundersøkelsen CDP Climate Change for 2022 ble Veidekke vurdert til A-. CDP vurderer nærmere 15 000 selskaper over hele verden ut fra helhetlig forståelse for, bevissthet om og styring av miljørisiko samt god praksis for miljøledelse og reduksjon av klimagassutslipp. Kravene for å oppnå toppkarakter blir stadig skjerpet.
Mangfoldet i naturen er under sterkt press og trenger beskyttelse, og det innebærer at høsting av råvarer og produksjon av produkter og emballasje må skje på bærekraftige måter. Veidekke har utarbeidet policy for null avskoging, med forpliktelser som gjelder gjennom hele verdikjeden. Konsernet vil rapportere åpent og regelmessig om forhold som berører naturmangfold, blant annet gjennom CDP Forest.
Veidekke stiller miljøkrav til samarbeidspartnere og bidrar utover egen bedrift, i bransjeorganisasjoner, utdanning, forskning og utvikling og i samspill med myndighetene. Slike samarbeid gir gjensidig læring, raskere utvikling og positive ringvirkninger som kan nå langt utover egen virksomhet og bransje. Det er gjort nærmere rede for Veidekkes arbeid for ytre miljø på side 125–135 i denne rapporten.
God eierstyring og selskapsledelse er styrets ansvar. Veidekke rapporterer i henhold til «Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse» av 14. oktober 2021. En samlet redegjørelse for eierstyring er gitt på side 104–109 i denne rapporten. Redegjørelsen vil bli behandlet på den ordinære generalforsamlingen 11. mai 2022.
Veidekke legger vekt på å oppfylle kravene i åpenhetsloven, og arbeidstakerrettigheter er et vesentlig tema for konsernet. Tilnærming til arbeidet og resultater er beskrevet på side 139–140 og side 165 i bærekraftrapporten, og formell redegjørelse publiseres på Veidekkes nettsider i tråd med myndighetenes frister og retningslinjer.
I samsvar med allmennaksjelovens § 6-16a utarbeider Veidekkes styre erklæring om lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte. Erklæringen ble godkjent på generalforsamlingen 11. mai 2022 og vil også bli lagt frem og behandlet på den ordinære generalforsamlingen 10. mai 2023.
Styrets kompensasjonsutvalg forbereder saker og utarbeider forslag til alle vesentlige forhold knyttet til lønn og annen godtgjørelse til konsernsjefen. Utvalget rådgir konsernsjef om lønn og kompensasjonsordninger for den øvrige konsernledelsen.
I 2022 ble det omsatt ca. 17,9 millioner Veidekkeaksjer på Oslo Børs, som tilsvarer en omsetningshastighet på 13,3 %. I løpet av året varierte aksjekursen mellom NOK 80,9 og NOK 136,4. Avkastningen inklusive utbytte for året var -22 %. Til sammenligning var avkastningen på Oslo Børs
Benchmark Index -1 %. Alle Veidekkes aksjer er fritt omsettelige, jfr. Lov om verdipapirhandel § 5-8a.
Veidekke hadde ved årsskiftet 12 474 aksjeeiere. De største var OBOS BBL (19,5 %), Folketrygdfondet (10,2 %) og IF Skadeförsäkring AB (3,7 %). Utenlandsandelen var 23,9 %.
Veidekke ønsker at medarbeiderne skal ta del i verdiskapingen ved å eie aksjer, og gjennom aksjeprogrammet får alle ansatte årlig tilbud om å kjøpe Veidekke-aksjer til rabattert kurs. Ved utgangen av 2022 eide ansatte til sammen ca. 12 % av selskapet.
Styret foreslår å utbetale NOK 7,75 i utbytte per aksje for regnskapsåret 2022. Forslaget er i tråd med Veidekkes utbyttepolitikk og målet om å gi aksjeeierne konkurransedyktig avkastning på sin investering. Forslaget tilsvarer et utdelingsforhold på 96 %.
Se utfyllende informasjon om programmene, aksjekursutviklingen og andre forhold relatert til Veidekke-aksjen på side 114–116 i denne rapporten.
Veidekke har mål om å ha en sterk finansiell posisjon, som forutsetter god drift, lav finansiell risikoeksponering og forsvarlig styring av parameterne som påvirker finansiell risiko. Finansiell utvikling er en viktig del av konsernets strategiprosess, og Veidekke gir føringer for den finansielle risikostyringen i sin finanspolicy.
Netto rentebærende posisjon utgjorde NOK 2 840 millioner ved utgangen av 2022, mot NOK 3 709 millioner ved inngangen til året. Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter var NOK 1,4 milliarder for året, mot NOK 2,2 milliarder i fjor. Konsernet hadde netto investeringsaktiviteter på til sammen NOK 701 millioner i 2022, mot NOK 282 millioner året før.
Konsernets totale eiendeler utgjorde NOK 17,6 milliarder, mot NOK 17,3 milliarder ved utgangen av 2021. Samlet egenkapital var NOK 3,0 milliarder (NOK 2,9 milliarder), som tilsvarer en egenkapitalandel på 17 % (17 %).
Veidekkes kredittfasiliteter består av en kassakreditt i DNB på NOK 1,75 milliarder med rullerende 364-dagers løpetid og en trekkfasilitet i SEB på NOK 0,75 milliarder med løpetid til og med 2025.
I starten av 2022 gjennomførte Veidekke et frivillig tilbakekjøp for obligasjonslånet VEI10, som har forfall 19. mars 2025. Per 31. desember 2022 hadde lånet et utestående volum på NOK 193 millioner.
Håndtering av risiko er en vesentlig del av Veidekkes virksomhet, som hovedsakelig består i å gjennomføre enkeltprosjekter. Veidekke søker å identifisere risiko på et tidlig stadium for å kunne iverksette risikoreduserende tiltak. Risikoen er knyttet til operasjonell virksomhet, klimarisiko, omdømmerisiko og finansiell risiko. Styret og ledende ansatte
er omfattet av selskapets løpende styreansvarsforsikring. Forsikringen er plassert hos forsikringsgiver med solid rating.
Veidekkes virksomhet består i å gjennomføre enkeltprosjekter som blir stadig større og mer komplekse og stiller stadig høyere krav til risikostyring. Det er avgjørende at risiko blir håndtert systematisk i alle deler av virksomheten og i alle faser. Veidekke prioriterer dette arbeidet høyt og har dedikerte ressurser som jobber med styring av usikkerhet i tilbudsarbeidet og prosjektgjennomføringen. Prosjekter der estimatet på forventet inntjening har stort utfallsrom, blir gjennomgått av øverste ledelse, og prosjekter med kontraktsverdi over NOK 800 millioner skal gjennomgås i styrets prosjektutvalg. I valget av prosjekter som Veidekke skal gi tilbud på, er rett kompetanse for oppgaven og evne til å sette sammen gode team helt sentralt. Gjennom tilbudsarbeidet blir risiko identifisert og vurdert, og det legges planer for håndteringen i gjennomføringsfasen.
Enkelte kontraktsformer åpner for ulike tolkninger av kontraktsoppfyllelsen, som kan føre til uenighet om sluttoppgjøret mellom entreprenør og kunde. Veidekke søker å komme til enighet med kunden gjennom forhandlinger, men noen tvister ender i rettsapparatet. Ved utgangen av året hadde Veidekke én større tvist.
Klimaendringer og klimapolitikk forandrer samfunnet og økonomien på måter som kan få stor innvirkning på bygg- og anleggssektoren. Ekstremvær, flom og tørke gjør fysisk skade på natur, infrastruktur og bygninger, og samfunnets tiltak for å motvirke klimaendringene berører markedsforhold, politikk og regelverk, teknologi og omdømme.
For Veidekke medfører klimaendringer strategisk og finansiell risiko, og hensyn til klimaendringer inngår derfor i strategiutvikling og risikostyring. Veidekke støtter opp under Task Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD) og søker å adressere klimarisiko i tråd med TCFDs anbefalinger. Veidekke har også utarbeidet en klimarisikoanalyse med anbefalte tiltak for å avbøte risiko og utnytte muligheter knyttet til fysisk risiko og overgangsrisiko.
Veidekke og datterselskapene er anerkjente og godt etablerte merkevarer. Veidekke har en stor kundegruppe, arbeider til enhver tid med mange leverandører og ansetter hvert år mange nye medarbeidere. Langsiktig merkevarebygging, profesjonell kundebehandling og god kommunikasjon med omverdenen bidrar til at virksomheten, merkevarene og produktene fortsatt kan ha tillit og være attraktive. Sentrale tiltak er å sikre retningslinjer for etikk, etterlevelse av lover og håndtering av forhold som kan innebære omdømmerisiko. Det løpende kvalitetsarbeidet bidrar også til å redusere omdømmerisiko, og det er
etablert prosedyrer og rutiner for å sikre god kvalitet i alle deler av virksomheten. Les mer i kapittelet om eierstyring på side 104–109.
Veidekke er primært eksponert for finansiell risiko knyttet til kundefordringer, likviditet og rentebærende gjeld.
Kredittrisiko er risiko for finansielle tap dersom en kunde eller motpart til et finansielt instrument ikke klarer å oppfylle sine kontraktsmessige forpliktelser. Konsernets kredittrisiko er hovedsakelig knyttet til oppgjør for fordringer, som utgjør den største risikoen i kundefordringene. Kredittrisikoen i kundefordringene har sammenheng med kundens betalingsevne, og altså ikke med betalingsviljen, som påvirker prosjektrisikoen. En høy andel offentlige kunder bidrar til at kredittrisikoen reduseres. Kredittrisikoen blir håndtert gjennom avtaleutformingen i kontraktene med kunden samt gode rutiner for kredittoppfølging.
Likviditetsrisiko er risikoen for at Veidekke ikke kan møte sine betalingsforpliktelser ved forfall. God likviditet er en viktig forutsetning for konsernets lønnsomhet og mulighet til å investere og ta risiko i kapitalintensive forretningsområder. Styring av likviditetsrisiko inngår i målet om finansiell fleksibilitet og har høy prioritet. Styring, måling og kontroll av likviditet blir gjennomført fra prosjektnivå og videre gjennom samtlige nivåer i organisasjonen.
Veidekke er i noen grad eksponert for valutarisiko gjennom innkjøp av byggematerialer og bitumen til asfaltproduksjon. Konsernet foretar i liten grad sikring av innsatsfaktorer til fremtidig bruk i produksjonen, og sikring blir først gjort når ordre er inngått. For avtaler om større asfaltleveranser med lang tidshorisont (over ett år) er hovedregelen at det inngås sikringskontrakter. Statens vegvesen, som er asfaltvirksomhetens største kunde, tar kontraktsmessig størstedelen av risikoen for prisutvikling på bitumen. Når vesentlig valutarisiko oppstår, blir denne sikret gjennom terminkontrakter e.l.
Veidekkes renterisiko er knyttet til konsernets gjeldsportefølje og styres på konsernnivå. Virksomhets områdene er eksponert for renterisiko, og i enkelte deleide selskaper benyttes rentederivater for å redusere vesentlig langsiktig renterisiko. Veidekke har et fastrenteobligasjonslån på NOK 193 millioner som forfaller i 2025, med en fast kupongrente på 3,20 %. Fastrenteobligasjonslånet ble i starten av 2022 redusert fra NOK 600 millioner.
Konsernet har betydelig overskuddslikviditet og har NOK 1,8 milliarder i en kortsiktig plassering i obligasjons- og pengemarkedsfond. Avkastningen på plasseringen påvirkes av endringer i markedsrentene. En økning i markedsrentene vil normalt påvirke verdien av de disse aktivaklassene negativt, og hvor rentedurasjon måler fondets sensitivitet i forhold til disse endringen. Jo lengre durasjon fondet har, desto mer sensitivt er det for endringer. Veidekkes investeringer i disse aktivaklassene består av plasseringer i fond med investment grade kredittkvalitet og med kort og mellomlang durasjon, og dermed er porteføljen moderat prissensitivt overfor endringer i markedsrentene. For mer informasjon, se note 28.
For nærmere redegjørelse om selskapets finansielle risiko, se note 29.
Produksjonen i det skandinaviske entreprenørmarkedet økte med om lag 5 % i 2022 målt i faste priser, etter høy igangsettelse av prosjekter gjennom store deler av 2021 og første halvår av 2022. Fundamentale forhold, som økt innflytting til de store byene, svært sterke arbeidsmarkeder og lavt rentenivå, var de vesentlige drivkreftene for denne utviklingen.
Gjennom 2022, og spesielt i andre halvår, avtok etterspørselen, og særlig i byggsektoren ble det igangsatt færre nye prosjekter. Økte renter og bekymringer for økonomisk tilbakegang både i Skandinavia og internasjonalt var en viktig drivkraft bak fallet i etterspørsel, sammen med tiltakende inflasjon drevet av høye energipriser og sanksjoner tilknyttet konflikten i Ukraina.
Veidekke venter at renteøkningene vil føre til at igangsettelser i byggsektoren avtar fremover. Ut fra nåværende prognoser for skandinavisk økonomi, ser andre fundamentale drivere, som befolkningsvekst og arbeidsmarked, fortsatt ut til å være sterke og bidra til en mildere nedgang. Den sterkeste nedgangen forventes å komme i boligsektoren, der aktiviteten også har vært spesielt høy de siste årene. Markedet for infrastruktur forventes fortsatt å holde et høyt nivå, med tiltakende vekst i segmentene vann, avløp og energi.
Entreprenørmarkedet ventes å holde best stand i Norge, der økonomien understøttes av høy aktivitet i energisektoren og ekspansiv statlig pengebruk. Inflasjonen i byggekostnader ventes å avta i løpet av året, men på grunn av konfliktene som preger energimarkedene i Europa, er usikkerheten stor.
Det er ikke inntruffet hendelser etter balansedagen som har vesentlig effekt på det avlagte regnskapet.
Selskapet Veidekke ASA har som primæroppgave å utøve eierskap overfor de operative enhetene i konsernet. Selskapet har 50 (47) ansatte, hvorav 20 (19) er kvinner. Veidekke ASA avlegger regnskap i tråd med NGAAP (norske regnskapsregler).
Veidekke ASA utøver konsernfunksjoner overfor datterselskapene gjennom tjenester knyttet til blant annet finansforvaltning, IT-infrastruktur, forsikringsordninger, HR, HMS, kommunikasjon og informasjon. Disse tjenestene faktureres helt eller delvis de respektive datterselskapene.
Veidekke ASA hadde driftsinntekter på NOK 120 millioner (NOK 93 millioner). Driftsresultatet i selskapet var NOK -163 millioner (NOK -143 millioner). Utbytte og konsernbidrag fra datterselskaper utgjorde NOK 1 357 millioner (NOK 1 061 millioner). Selskapsregnskapet viser et resultat før skatt for året på NOK 1 120 millioner (NOK 933 millioner).
Styret foreslår å utbetale et ordinært utbytte på NOK 7,75 per aksje for regnskapsåret 2022. Dette tilsvarer et utdelingsforhold på 96 % av resultat per aksje, som er i tråd med utbyttepolicyen på minimum 70 %. For morselskapet Veidekke ASA var årsresultatet NOK 1 115 millioner (NOK 924 millioner), og styret vil overfor den ordinære generalforsamlingen 10. mai 2023 foreslå følgende disponering av årsresultatet:
| Årsresultat | 1 115 |
|---|---|
| Overført til annen egenkapital | 70 |
| Avsatt til utbytte | 1 046 |
| NOK millioner |
I samsvar med regnskapsloven § 3-3b er det utarbeidet redegjørelse om eierstyring som er inkludert i årsrapporten. I samsvar med regnskapsloven § 3-3c er det utarbeidet redegjørelse om samfunnsansvar som også er inkludert i årsrapporten.
I henhold til regnskapslovens § 3-3a bekrefter styret at grunnlaget for fortsatt drift er til stede. Årsregnskapet for 2022 er utarbeidet i samsvar med dette.
Oslo, 23. mars 2023 Styret i Veidekke ASA
Gro Bakstad
styreleder
Hanne Rønneberg Per-Ingemar Persson Klara-Lise Aasen Carola Lavén
Pål Eitrheim Inge Ramsdal Odd Andre Olsen Arve Fludal Jimmy Bengtsson konsernsjef
| Resultatregnskap Veidekke konsern | 32 |
|---|---|
| Totalresultatoppstilling | 33 |
| Balanse Veidekke konsern | 34 |
| Egenkapitaloppstilling Veidekke konsern | 35 |
| Kontantstrømoppstilling Veidekke konsern | 36 |
| Noter Veidekke konsern | 37 |
| Note 01. Generelt |
37 |
| Note 02. Regnskapsprinsipper Veidekke konsern |
37 |
| Note 03. Segmentinformasjon |
45 |
| Note 04. Driftsinntekter |
48 |
| Note 05. Lønnskostnader |
49 |
| Note 06.Aksjer til ansatte | 50 |
| Note 07. Finansinntekter og finanskostnader |
51 |
| Note 08. Entreprenørprosjekter under utførelse |
52 |
| Note 09.Resultat per aksje | 52 |
| Note 10. Goodwill |
53 |
| Note 11. Andre immaterielle eiendeler |
55 |
| Note 12. Driftsmidler |
56 |
| Note 13. Leieavtaler (IFRS 16) |
58 |
| Note 14. Kjøp og salg av virksomhet |
61 |
| Note 15. Investeringer i tilknyttede og felleskontrollerte selskaper |
62 |
| Note 16. Offentlig-privat samarbeid (OPS-prosjekter) |
63 |
| Note 17. Finansielle eiendeler |
65 |
|---|---|
| Note 18. Driftsbeholdninger |
65 |
| Note 19. Kundefordringer og kontraktsbalanser |
66 |
| Note 20. Likvide midler og kortsiktige finansielle plasseringer |
68 |
| Note 21. Antall aksjer, aksjeeiere mv. |
68 |
| Note 22. Pensjoner |
70 |
| Note 23. Skattekostnad og utsatt skatt |
73 |
| Note 24. Langsiktig gjeld |
76 |
| Note 25. Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld |
76 |
| Note 26. Reklamasjonsavsetninger mv. |
77 |
| Note 27. Pantstillelser, garantiansvar og solidaransvar |
77 |
| Note 28. Kapitalforvaltning |
78 |
| Note 29. Finansiell risiko |
79 |
| Note 30. Finansielle instrumenter |
81 |
| Note 31. Ytelser til ledende personer |
86 |
| Note 32. Tvister og krav relatert til prosjekter |
89 |
| Note 33. Transaksjoner med nærstående |
89 |
| Note 34. Hendelser etter balansedagen |
90 |
| Note 35. Alternative resultatmål |
90 |
| Note 36. Konsernstruktur |
90 |
| Resultatregnskap Veidekke ASA | 92 |
|---|---|
| Balanse Veidekke ASA | 93 |
| Kontantstrømoppstilling Veidekke ASA | 94 |
| Noter Veidekke ASA | 95 |
| Regnskapsprinsipper | 95 |
| Note 01. Lønnskostnader |
95 |
| Note 02. Pensjoner |
96 |
| Note 03. Godtgjørelse til revisor |
96 |
| Note 04. Driftsmidler |
96 |
| Note 05. Finansinntekter og finanskostnader |
97 |
| Note 06.Aksjer i datterselskaper | 97 |
| Note 07. Skattekostnad og utsatt skatt |
98 |
| Note 08. Aksjer i tilknyttede og felleskontrollerte selskaper |
99 |
| Note 09. Finansielle plasseringer/langsiktige fordringer |
99 |
| Note 10. Fordringer og gjeld på konsernselskaper |
100 |
| Note 11. Bank og kortsiktige finansielle plasseringer |
100 |
| Note 12. Avstemming egenkapital |
101 |
| Note 13. Langsiktig gjeld |
101 |
| Note 14. Garantier |
101 |
| Note 15. Øvrige noter |
101 |
| Beløp i NOK millioner | Note | 2022 | 2021 |
|---|---|---|---|
| Driftsinntekter | 3, 4, 5, 9, 33 | 38 658 |
37 592 |
| Underentreprenører | -18 618 |
-18 687 |
|
| Materialkostnader | -5 814 |
-5 582 |
|
| Lønnskostnader | 5, 6, 22, 31 | -7 312 |
-7 209 |
| Andre driftskostnader | -4 506 | -3 834 |
|
| Av- og nedskrivninger | 11, 12, 13 | -938 | -919 |
| Sum driftskostnader | -37 188 |
-36 231 |
|
| Resultat fra felleskontrollerte selskaper | 16 | 37 | 2 |
| Driftsresultat | 1 508 |
1 364 |
|
| Finansinntekter | 7, 30 | 45 | 70 |
| Finanskostnader | 7, 30 | -87 | -92 |
| Resultat før skattekostnad | 1 467 |
1 342 |
|
| Skattekostnad | 23 | -308 | -313 |
| Årsresultat | 1 159 |
1 029 |
| Beløp i NOK millioner | Note | 2022 | 2021 |
|---|---|---|---|
| Fordeling av årsresultat | |||
| Eiere av morselskapet | 1 092 |
958 | |
| Ikke-kontrollerende eierinteresser | 67 | 71 | |
| Sum | 1 159 |
1 029 |
|
| Resultat per aksje (NOK) (ordinært/utvannet) | 9 | 8,1 | 7,1 |
| Beløp i NOK millioner Note |
2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Årsresultat | 1 159 |
1 029 |
| Verdiregulering pensjon etter skatt 22, 23 |
33 | - 39 |
| Sum poster som ikke vil bli reklassifisert over resultat i etterfølgende perioder | 33 | - 39 |
| Omregningsdifferanser fra utenlandske datterselskaper Verdireguleringer finansielle eiendeler til virkelig verdi 23, 30 Sum poster som vil bli reklassifisert over resultat i etterfølgende perioder Sum andre inntekter og kostnader etter skatt |
4 91 95 128 |
- 82 46 - 36 - 75 |
| Totalresultat | 1 287 |
954 |
| Fordeling av totalresultatet: | ||
| Eiere av Veidekke ASA | 1 218 |
886 |
| Ikke-kontrollerende eierinteresser | 68 | 68 |
| Sum | 1 287 |
954 |
| Beløp i NOK millioner | Note | 31.12.2022 | 31.12.2021 |
|---|---|---|---|
| EIENDELER | |||
| Anleggsmidler | |||
| Goodwill | 10, 14 | 2 016 |
1 758 |
| Andre immaterielle eiendeler | 11 | 137 | 150 |
| Bruksrettseiendeler | 13 | 857 | 896 |
| Eiendommer | 12 | 740 | 689 |
| Maskiner o.l. | 12 | 1 724 |
1 599 |
| Asfalt- og pukkverk | 12 | 626 | 600 |
| Investering i felleskontrollerte selskaper | 15 | 278 | 150 |
| Finansielle eiendeler | 17, 30 | 524 | 479 |
| Sum anleggsmidler | 6 901 |
6 323 |
|
| Omløpsmidler | |||
| Driftsbeholdninger | 18 | 639 | 590 |
| Kundefordringer | 19, 30 | 3 852 | 3 533 |
| Kontraktseiendeler | 19, 30 | 2 729 | 2 056 |
| Andre fordringer | 286 | 460 | |
| Finansielle plasseringer | 20, 30 | 523 | 539 |
| Likvide midler | 20 | 2 714 |
3 814 |
| Sum omløpsmidler | 10 743 |
10 992 |
|
| Sum eiendeler | 17 644 |
17 315 |
| Beløp i NOK millioner | Note | 31.12.2022 | 31.12.2021 |
|---|---|---|---|
| EGENKAPITAL OG GJELD | |||
| Egenkapital | |||
| Aksjekapital | 9, 21 | 67 | 67 |
| Annen egenkapital | 2 906 |
2 781 |
|
| Ikke-kontrollerende eierinteresser | 22 | 17 | |
| Sum egenkapital | 2 995 |
2 865 |
|
| Langsiktig gjeld | |||
| Pensjonsforpliktelser | 22 | 565 | 596 |
| Utsatt skatt | 23 | 674 | 581 |
| Obligasjonsgjeld | 24, 30 | 193 | 600 |
| Gjeld til kredittinstitusjoner o.l. | 24, 30 | 194 | 162 |
| Annen langsiktig gjeld | 24, 30 | 687 | 1 358 |
| Sum langsiktig gjeld | 2 313 |
3 297 |
|
| Kortsiktig gjeld | |||
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 30 | 14 | 13 |
| Leverandørgjeld | 25, 30 | 6 093 |
5 748 |
| Kontraktsforpliktelser | 19, 30 | 1 984 |
1 936 |
| Skyldige offentlige avgifter | 941 | 900 | |
| Reklamasjonsavsetninger mv. | 26 | 989 | 975 |
| Betalbar skatt | 23 | 161 | 206 |
| Annen kortsiktig gjeld | 25 | 2 153 |
1 374 |
| Sum kortsiktig gjeld | 12 336 |
11 153 |
|
| Sum egenkapital og gjeld | 17 644 |
17 315 |
| Eiere av Veidekke ASA | Minoritet | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Beløp i NOK millioner | Note | Aksjekapital | Innskutt annen egenkapital 1 |
Estimatavvik pensjon |
Valuta omregnings differanser |
Opptjent annen egenkapital |
Regulering til virkelig verdi 2 |
Sum | Ikke kontrollerende eierinteresser |
Total |
| Egenkapital per 1. januar 2021 | 67 | 419 | -46 | 54 | 2 514 |
-156 | 2 853 |
25 | 2 877 |
|
| Årsresultat | - | - | - | - | 958 | - | 958 | 71 | 1 029 |
|
| Andre inntekter og kostnader fra totalresultatet | - | - | -39 | -79 | - | 46 | -72 | -3 | -75 | |
| Aksjebaserte transaksjoner med ansatte | 6 | - | - | - | - | -38 | - | -38 | - | -38 |
| Tilgang kjøp av virksomhet – ikke kontrollerende eierinteresse | - | - | - | - | - | - | - | 22 | 22 | |
| Transaksjoner med ikke-kontrollerende eierinteresser | 24 | - | - | - | - | -76 | - | -76 | -38 | -114 |
| Utbytte | 21 | - | - | - | - | -776 | - | -776 | -60 | -836 |
| Egenkapital per 31. desember 2021 | 67 | 419 | -85 | -25 | 2 581 |
-110 | 2 848 |
17 | 2 865 |
|
| Egenkapital per 1. januar 2022 | 67 | 419 | -85 | -25 | 2 581 |
-110 | 2 848 |
17 | 2 865 |
|
| Årsresultat | - | - | - | - | 1 092 |
- | 1 092 |
67 | 1 159 |
|
| Andre inntekter og kostnader fra totalresultatet | - | - | 33 | 1 | - | 91 | 125 | 2 | 128 | |
| Aksjebaserte transaksjoner med ansatte | 6 | - | - | - | - | -31 | - | -31 | - | -31 |
| Tilgang kjøp av virksomhet – ikke kontrollerende eierinteresse | - | - | - | - | - | - | - | 8 | 8 | |
| Transaksjoner med ikke-kontrollerende eierinteresser | 24 | - | - | - | - | -112 | - | -112 | -21 | -133 |
| Kjøp av egne aksjer | 21 | - | - | - | - | -5 | - | -5 | - | -5 |
| Utbytte | 21 | - | - | - | - | -945 | - | -945 | -50 | -995 |
| Egenkapital per 31. desember 2022 | 67 | 419 | -52 | -24 | 2 581 |
-19 | 2 973 |
22 | 2 995 |
1 Innbetalt kapital utover aksjekapitalens pålydende.
2 Finansielle eiendeler og derivater definert som sikringsinstrumenter som begge vurderes til virkelig verdi over totalresultatet. Se note 30 for spesifikasjon.
| Beløp i NOK millioner | Note | 2022 | 2021 |
|---|---|---|---|
| Operasjonelle aktiviteter | |||
| Resultat før skattekostnad | 1 467 | 1 342 | |
| Netto renteposter | 7 | 60 | 55 |
| Periodens betalte skatter | 23 | -290 | -128 |
| Av- og nedskrivninger driftsmidler | 10, 11, 12 | 591 | 584 |
| Avskrivninger av bruksretteiendeler | 13 | 348 | 335 |
| Gevinst ved salg av eiendom og driftsmidler | 12 | -247 | -118 |
| Gevinst ved salg av virksomhet | 7, 14 | -1 | -29 |
| Aksjebaserte transaksjoner ført mot egenkapital | 6 | -31 | -38 |
| Resultatposter uten kontanteffekt | -57 | 43 | |
| Tilført fra årets virksomhet | 1 839 | 2 046 | |
| Endring i kundefordringer | 19 | -790 | 868 |
| Endring i andre omløpsmidler | 51 | -91 | |
| Endring i leverandørgjeld | 25 | 219 | -348 |
| Endring i annen driftsgjeld | 25 | 90 | -281 |
| Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter (A) | 1 409 |
2 194 |
|
| Investeringsaktiviteter | |||
| Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler | 11, 12 | -785 | -751 |
| Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler | 12 | 356 | 278 |
| Utbetalinger ved kjøp av aksjer i datterselskap/virksomhet | 14 | -299 | -75 |
| Innbetalinger ved salg av aksjer i datterselskap/virksomhet | 14 | 3 | 135 |
| Mottatte renter | 7 | 8 | 24 |
| Inn- og utbetalinger andre investeringer | 17 | 16 | 108 |
| Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter (B) | -701 | -282 |
| Beløp i NOK millioner | Note | 2022 | 2021 |
|---|---|---|---|
| Finansieringsaktiviteter | |||
| Innbetalinger ved opptak av langsiktig gjeld | 24 | 37 | - |
| Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld | 24 | -448 | -53 |
| Innbetalinger ved opptak av kortsiktig gjeld | 25 | 1 | - |
| Utbetalinger ved nedbetaling av kortsiktig gjeld | 25 | - | -16 |
| Betaling av hovedstol leieavtaler IFRS16 | 13 | -343 | -330 |
| Betalte renter leieavtaler IFRS16 | 13 | -29 | -27 |
| Betalte renter | 7 | -26 | -52 |
| Kjøp av egne aksjer | 21 | -5 | - |
| Betalt utbytte til ikke-kontrollerende eierinteresser | -50 | -60 | |
| Utbetaling av utbytte | 21 | -945 | -776 |
| Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter (C) | -1 808 |
-1 314 |
|
| Sum kontantstrøm (A+B+C) | -1 100 |
598 | |
| Likvide midler IB | 3 814 |
3 219 |
|
| Kursjustering utenlandske likvidbeholdninger | - | -3 | |
| Likvide midler UB | 2 714 |
3 814 |
Veidekke er en av Skandinavias største entreprenører. Hovedkontor ligger i Oslo, og selskapet er notert på Oslo Børs. Konsernregnskapet omfatter Veidekke ASA med datterselskaper samt konsernets andel i tilknyttet og felleskontrollert virksomhet. Konsernets virksomhet er nærmere beskrevet i note 3 Segmentinformasjon. Hovedkontorets fulle adresse er Veidekke ASA, Skabos vei 4, 0214 Oslo, Norge.
Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er brukt ved utarbeidelse av konsernregnskapet. Disse prinsippene er anvendt på samme måte i alle presenterte perioder. Konsernregnskapet er utarbeidet basert på historisk-kost-prinsippet, med unntak av visse finansielle instrumenter og derivater som er vurdert til virkelig verdi på balansedagen. Transaksjoner knyttet til trinnvise oppkjøp måles til virkelig verdi på transaksjonstidspunktet dersom transaksjonen har medført endring i kontroll over virksomheten. All finansiell informasjon i regnskap og noter er presentert i millioner norske kroner med mindre annet er spesifisert. Alle beløp i noter er avrundet til nærmeste million kroner.
Konsernregnskapet for Veidekke er avlagt i samsvar med EU-godkjente internasjonale regnskapsstandarder (IFRS – International Financial Reporting Standards) og tilhørende fortolkninger samt de norske opplysningskrav som følger av regnskapsloven. Det er kun tatt i bruk standarder som har trådt i kraft per 31. desember 2022.
Veidekkes virksomhet består i stor grad av utførelse av entreprenøroppdrag. Veidekke anvender løpende inntektsføring basert på forventet sluttresultat (sluttprognose) og fullføringsgrad for sine prosjekter. Dette innebærer at inntektsføringen skjer i takt med utførelsen av arbeidet.
Bruk av rimelige estimater og utøvelse av skjønnsmessige vurderinger er et kritisk element ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Løpende inntektsføring av prosjekter er basert på estimater og vurderinger, og dette medfører usikkerhet i regnskapsføringen. For prosjekter under utførelse er det usikkerhet knyttet til fremdrift på igangværende arbeid, tvister, forventet bidrag mv. For avsluttede prosjekter er det usikkerhet knyttet til skjulte feil og mangler, herunder omfang av reklamasjonsarbeid samt utfall av eventuelle tvister med kunder og leverandører.
| Regnskapspost hvor det foreligger vesentlig estimeringsusikkerhet |
Estimat/forutsetninger | Omtalt i følgende noter |
Bokført verdi |
|---|---|---|---|
| Kundefordringer/ | Det er per 31. desember 2022 gjort vurderinger av alle prosjekter, herunder vurderinger knyttet til forventet dekningsbidrag når prosjektet er ferdigstilt. Vurderingen er basert på estimater, erfaringsbasert skjønn samt kontraktsfortolkning. |
||
| Kontraktseiendeler/ Leverandørgjeld/ Reklamasjonsavset ninger |
For tilleggskrav mot byggherre og omtvistede beløp som det knyttes usikkerhet til, baseres inntektsføringen på vurderinger av hva som er svært sannsynlig utfall, og hva som kan måles pålitelig. Tilleggskrav inntektsføres først når det vurderes som svært sannsynlig at en betydelig del av inntekten ikke vil bli reversert på et senere tidspunkt. |
9, 20, 26, 27, 33 |
Størstedelen av konsernets omløpsmidler og kortsiktige gjeld er knyttet til prosjekter. |
| Goodwill | Nåverdiberegning av fremtidig kontantstrøm. Den viktigste forutsetningen i beregningen er forventet fremtidig inntjening. |
11 | NOK 2 016 millioner (2021: NOK 1 758 millioner) |
| Pensjonsforpliktelser | En stor del av konsernets pensjonsforpliktelse beregnes av aktuar og baseres på en rekke aktuarmessige forutsetninger. |
23 | NOK 565 millioner (2021: NOK 596 millioner) |
Konsernregnskapet omfatter Veidekke ASA (morselskap) og alle datterselskaper. Konsernregnskapet viser konsernets resultat og økonomiske stilling som en enhet og er en sammenstilling av alle selskapene i konsernet. Selskapenes regnskap konsolideres linje for linje. Konsernregnskapet er utarbeidet etter ensartede regnskapsprinsipper.
Et datterselskap er et selskap som er kontrollert av Veidekke. Kontroll oppnås normalt når konsernet, direkte eller indirekte, har en stemmeandel på mer
enn 50 prosent gjennom eierskap i selskapet, eller når konsernet er i stand til å utøve faktisk kontroll over selskapet. Kontroll over et selskap kan også oppnås gjennom avtaler eller vedtekter. I vurderingen av kontroll er det tatt hensyn til potensielle stemme– rettigheter som umiddelbart kan utøves. For tiden har Veidekke mer enn 50 prosent av stemmeretten i alle datterselskaper. Regnskapsmessig defineres kontroll ved at et selskap har makt over et annet selskap dersom selskapet er eksponert for eller har rettigheter til variabel avkastning fra selskapet det er investert i og har evne til å bruke makt til å styre de aktivitetene hos selskapet som i vesentlig grad
påvirker avkastningen. Konserndannelse kan skje ved stiftelse av nytt selskap, ved kjøp av selskap eller ved fusjon. Et datterselskap blir konsolidert fra det tidspunktet kontroll oppnås og inntil kontroll opphører.
Deleide datterselskaper innarbeides i konsernregnskapet i sin helhet. Den ikke-kontrollerende eierinteressens andel av egenkapitalen i selskapet utgjør en del av konsernets egenkapital. Videre inngår den ikke-kontrollerende eierinteressens andel av resultatet som en del av konsernets årsresultat. Den ikke-kontrollerende eierinteressens andel av resultat og egenkapital er spesifisert som egne poster i regnskapet. Ved kjøp av datterselskap med en ikkekontrollerende eierinteresse, oppføres 100 prosent av identifiserbare eiendeler og gjeld i konsernets balanse, mens det for goodwill er anledning til å velge ved hvert enkelt kjøp om det kun er den kontrollerendes (Veidekkes) andel av goodwill som oppføres, eller om også den ikke-kontrollerende eierinteressens andel av goodwill regnskapsføres.
Ved kjøp av en ikke-kontrollerende eierandel i datterselskap regnskapsføres transaksjonssummen utover den ikke-kontrollerendes andel av bokførte verdier som en reduksjon i egenkapitalen til eierne av morselskapet. Dersom det er inngått en opsjonsavtale med ikke-kontrollerende eierinteresse om kjøp av resterende aksjer, regnskapsføres en egenkapitaltransaksjon mellom ikke-kontrollerende eierinteresse og Veidekke på hvert balansetidspunkt som om Veidekke hadde overtatt aksjene.
Det vises til nærmere omtale under «Salgsopsjoner ikke-kontrollerende eierinteresse» på side
39. I forbindelse med salg av eierandeler i et datterselskap hvor Veidekke fortsatt har kontroll, regnskapsføres dette som en egenkapitaltransaksjon. Slike transaksjoner medfører derfor ingen endring i goodwill eller andre eiendeler eller gjeldsposter og følgelig ingen resultatføring. I konsernregnskapet er alle interne transaksjoner og mellomværende eliminert. Det samme gjelder internfortjeneste og urealiserte gevinster. Datterselskapenes regnskaper er omarbeidet fra nasjonale regnskapsprinsipper slik at de er i tråd med konsernets regnskapsprinsipper.
Ved kjøp og salg av selskaper vurderes det om transaksjonen er en eiendels- eller virksomhetstransaksjon. I Veidekkes entreprenørvirksomhet og industrivirksomhet vil kjøp og salg av selskaper normalt anses å være virksomhetstransaksjoner.
Ved trinnvise oppkjøp i et selskap som er en trinnvis overdragelse, der man går fra en ikke-kontrollerende eierandel til en kontrollerende eierandel (datterselskap), skal den tidligere eierandelen verdsettes til virkelig verdi, og gevinst eller tap innregnes i resultatregnskapet. Virkelig verdi av den tidligere ikke-kontrollerende eierandelen inngår i beregningen av goodwill.
Ved salg av en del av et datterselskap der mer enn 50 prosent av aksjene beholdes, resultatføres ingen gevinst. Dersom salget medfører tap av kontroll, normalt ved en eierandel på 50 prosent eller lavere, resultatføres gevinst/tap som om hele selskapet var solgt. Dette innebærer at den resterende eierandelen regnskapsføres til virkelig verdi.
Ved trinnvise oppkjøp i et selskap som kategoriseres som en eiendel, og hvor Veidekke går fra en ikke-kontrollerende eierandel i et selskap over til et datterselskap, allokeres kostpris til de identifiserte eiendelene og forpliktelsene basert på deres relative virkelige verdi på kjøpstidspunktene.
Ved salg av andel i et datterselskap som kategoriseres som en eiendel, der mer enn 50 prosent av aksjene beholdes, resultatføres det ikke noen gevinst. Dersom salget medfører tap av kontroll, normalt ved en eierandel på 50 prosent eller lavere, resultatføres det en gevinst tilsvarende den realiserte eierandelen.
Virksomhetsoverdragelser kan skje ved kjøp av innmat, kjøp av selskaper og ved fusjoner. Virksomhetsoverdragelser regnskapsføres etter overtagelsesmetoden, der identifiserbare eiendeler og gjeld verdsettes og innregnes til virkelig verdi. Identifiserbare eiendeler omfatter også immaterielle eiendeler som for eksempel patenter, lisenser, varemerker, logo og kundeportefølje.
Andelen av vederlaget som overstiger virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og gjeld, er goodwill. Kun kjøpt goodwill blir balanseført, og oppkjøpskostnader resultatføres. Identifiserbare merverdier ved kjøp av selskaper inngår i beregningen av utsatt skatt, mens det for goodwill ikke er avsatt for utsatt skatt. Materielle merverdier avskrives på en planmessig måte, mens goodwill og immaterielle eiendeler med ubestemt levetid, testes for verdifall hvert år.
Betinget vederlag innregnes i balansen til virkelig
verdi på oppkjøpstidspunktet. Eventuelle fremtidige endringer i det betingede vederlaget resultatføres.
Merverdier og goodwill fastsettes på konsernetableringstidspunktet. Dersom eierandelen senere endres, vil dette verken påvirke goodwill eller identifiserte merverdier ettersom disse låses på oppkjøpstidspunktet. Endring i eierandel vil imidlertid påvirke allokeringen mellom kontrollerende og ikke-kontrollerende eierinteresser.
Veidekke driver også virksomhet sammen med andre selskaper, såkalt felleskontrollert virksomhet (joint venture). Denne virksomheten drives gjennom egne juridiske selskaper, enten som aksjeselskap eller ansvarlig selskap. Felleskontrollerte selskaper blir brukt ved investeringer i OPS-selskaper (offentlig-privat samarbeid) og i noen enkelttilfeller innenfor eiendomsutvikling. Felles kontroll er regulert ved avtale og innebærer krav om enstemmighet mellom deltakerne i viktige beslutninger. For felleskontrollerte selskaper anvender Veidekke egenkapitalmetoden, og aktiviteten blir innregnet fra det tidspunktet felles kontroll oppnås og inntil felles kontroll opphører. Regnskapene i felleskontrollerte selskaper omarbeides til IFRS i tråd med Veidekkes prinsipper før de innarbeides i konsernregnskapet.
Etter egenkapitalmetoden vurderes investeringen til andelen av egenkapitalen i selskapet, og andelen av resultatet resultatføres. Eventuell andel av andre inntekter og kostnader innarbeides i regnskapet. Ved kjøp av selskapsandel vurderes investeringen til anskaffelseskost, dvs. til andel av egenkapitalen pluss merverdi ved kjøpet, inklusiv goodwill. Resultatandelen vises på egen linje innenfor driftsresultat i resultatregnskapet. Investeringen klassifiseres under anleggsmidler i balansen. Ansvarlig lån presenteres som en del av investeringen. Resultatet fratrukket utdelinger, tillegges investeringen i balansen. Ved beregning av resultatandelen tas det hensyn til avskrivning av materielle og immaterielle merverdier ved kjøp og interngevinster.
Negativ egenkapital i selskapet balanseføres når man er forpliktet til å dekke tapet, eller når det foreligger avtaler som medfører at det er overveiende sannsynlig at Veidekke må skyte inn ny egenkapital i selskapet.
Veidekke har virksomhet sammen med andre selskaper gjennom arbeidsfellesskap. Et arbeidsfellesskap er et samarbeid mellom to eller flere deltakere som utfører et entreprenøroppdrag sammen, og hvor man deler risikoen i prosjektet (fortjeneste og tap). Det føres eget regnskap for hvert arbeidsfellesskap, og deltakerne er solidarisk ansvarlige for arbeidsfellesskapets forpliktelser. Aktiviteten i et arbeidsfellesskap organiseres ofte i et ansvarlig selskap. Et arbeidsfellesskap er en felleskontrollert aktivitet, og regnes som felles drift (joint operations). Dette innebærer at virksomheten kontrolleres av deltakerne i fellesskap, regulert gjennom en avtale, og fordrer enstemmighet i viktige beslutninger.
For arbeidsfellesskap innarbeider Veidekke eiendeler, forpliktelser og inntekter i tråd med det som er regulert i avtalen (som regel i tråd med eierandel i prosjektet). Dette innebærer at Veidekkes andel av virksomhetens regnskap tas inn, og at hver linje i resultatregnskap og balanse innarbeides. Interne transaksjoner er eliminert med en forholdsmessig andel.
Veidekke har investeringer i tilknyttede selskaper. I et tilknyttet selskap har man betydelig innflytelse over den finansielle og operasjonelle styringen, men selskapet er verken et datterselskap eller et felleskontrollert selskap. Betydelig innflytelse vil normalt si at man eier mellom 20 prosent og 50 prosent av aksjene i selskapet.
Tilknyttede selskaper blir innregnet etter egenkapitalmetoden fra det tidspunktet betydelig innflytelse oppnås og inntil betydelig innflytelse opphører.
Nåverdi av fremtidig kjøpesum for ikke-kontrollerende eierinteressers salgsopsjoner regnskapsføres som gjeld, se note 24. Forpliktelsene er regnskapsført med estimert verdi, og estimatet kan endres i fremtidige perioder, siden vederlagene som skal betales er knyttet til fremtidig virkelig verdi og/ eller fremtidige resultater. Ved endringer i estimert kjøpesum for aksjene (salgsopsjon) regnskapsføres endringen som en egenkapitaltransaksjon.
Ved hvert balansetidspunkt regnskapsføres en transaksjon mellom ikke-kontrollerende eierinteresse og Veidekke som om Veidekke hadde overtatt den ikke-kontrollerende eierens aksjer til estimert kjøpesum.
Konsernet presenterer sitt regnskap i norske kroner, som er morselskapets og de norske
datterselskapenes funksjonelle valuta. For utenlandske selskaper med annen funksjonell valuta, omregnes regnskapene på følgende måte:
Omregningsdifferanser føres mot andre inntekter og kostnader i totalresultatet. Ved avhendelse av en utenlandsk enhet resultatføres akkumulerte omregningsdifferanser. Som avhendelse regnes salg og likvidasjon av selskap, tilbakebetaling av kapital mv.
Goodwill ved kjøp regnes som en del av den utenlandske enheten og behandles som en post i utenlandsk valuta.
Veidekkes virksomhet består i stor grad av entreprenøroppdrag (prosjekter) med varighet fra noen måneder til tre-fire år og gjelder alle typer oppdrag innenfor bygg og anlegg. Veidekke anvender i hovedsak løpende inntektsføring av prosjekter, basert på forventet sluttresultat. Dette innebærer at det foretas inntektsføring i takt med produksjonen, målt ved fullføringsgrad.
For tilleggskrav mot byggherre og omtvistede beløp som det knyttes usikkerhet til, baseres inntektsføringen på vurderinger av hva som er svært sannsynlig utfall, og hva som kan måles pålitelig. Tilleggskrav inntektsføres først når det vurderes som svært sannsynlig at inntekten ikke vil bli reversert med et betydelig beløp på et senere
tidspunkt. Graden av usikkerhet i estimatene vil påvirke hvor stor andel av kravet som resultatføres.
Det foretas avsetning for reklamasjonsarbeider basert på historiske erfaringer og identifiserte risikoforhold. Garantitiden er normalt fra tre til fem år. For prosjekter som forventes å gi tap, blir hele tapet resultatført så snart det er identifisert. Et prosjekt defineres som tapsprosjekt dersom dekningsbidraget er negativt. Dekningsbidrag omfatter kun prosjektrelaterte kostnader og ikke andre faste kostnader. Anbudskostnader og andre kostnader knyttet til å skaffe prosjekter, kostnadsføres løpende. Fullføringsgrad fastsettes på grunnlag av utført produksjon og beregnes normalt som forholdet mellom påløpte kostnader per dato og estimerte totalkostnader på prosjektet. Påløpte kostnader per dato er lik bokførte kostnader justert for periodisering for etterslep i faktureringen (Påløpt, ikke bokført). Inntekter per dato er lik totale forventede kostnader pluss forventet prosjektbidrag, multiplisert med fullføringsgraden.
Opptjent inntekt som ikke er fakturert, føres som kontraktseiendel (Utført, ikke fakturert). Fakturert inntekt som ikke er opptjent (forhåndsavtalte betalingsplaner), føres som negative kundefordringer (Fakturert, ikke utført). På hvert prosjekt anvendes bare én av disse postene. Dersom posten Fakturert, ikke utført viser et større negativt beløp enn bokførte kundefordringer på prosjektet, føres det overskytende som forskudd fra kunder (Kontraktsforpliktelse). Således viser prosjektet netto enten en fordring på kunden eller en gjeld til kunden. Retten til å fakturere oppstår normalt i tråd med utført arbeid, men
faktureringsplan er i mange tilfeller avtalefestet. Kostnadsperiodiseringer (Påløpt, ikke bokført) føres som leverandørgjeld, mens avsetninger for reklamasjonsarbeid på avsluttede prosjekter føres som reklamasjonsavsetninger mv. Det vises til note 8 Prosjekter under utførelse, note 19 Kundefordringer og kontraktsbalanse, note 25 Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld, note 26 Reklamasjonsavsetninger mv. og note 32 Tvister og krav relatert til prosjekter.
En drifts- og vedlikeholdskontrakt gjelder normalt for en periode på fem år. For drifts- og vedlikeholdskontrakter foretas inntektsføring løpende i tråd med utførte oppgaver og tilhørende kostnader. For hver kontrakt foretas det ved periodeavslutning en sluttresultatvurdering/dekningsbidragsvurdering for hele kontraktsperioden. For kontrakter som forventes å gi netto tap i gjenværende kontraktsperiode, resultatføres tapet så snart det er identifisert. Tapsføringen skal dekke gjenværende ordinær løpetid.
Veidekke har eierandeler i selskaper som har inngått OPS-kontrakter (offentlig-privat samarbeid) for bygging av veier og skoler med en etterfølgende drifts- og vedlikeholdsperiode. OPS-kontraktene regnskapsføres etter IFRIC 12 Tjenesteutsettingsordninger (The Financial Asset Model) som en finansiell fordring etter amortisert kost over kontraktsperioden. Det vises til nærmere omtale i note 16.
Eierfunksjonen i OPS-selskapene rapporteres under
virksomhetsområdet Annet. Fortjeneste inntektsføres over leieperioden i tråd med eierandel. Tjenester i form av bygging eller drift rapporteres under virksomhetsområdene Entreprenør eller Infrastruktur. Byggingen rapporteres regnskapsmessig som et ordinært byggeprosjekt. Leveranser knyttet til vedlikehold, resultatføres løpende.
Ved salg av varer (pukk, asfalt mv.) skjer inntektsføring ved levering. For utleievirksomhet skjer inntektsføringen løpende etter avtalt leie. Dette gjelder også ved utførelse av tjenester, konsulentoppdrag mv. Ved salg av varige driftsmidler foretas resultatføring ved overlevering.
Et finansielt instrument er enhver kontrakt som fører til både en finansiell eiendel for et foretak og en finansiell forpliktelse eller et egenkapitalinstrument for et annet foretak. Veidekke innregner en finansiell eiendel eller en finansiell forpliktelse i balanseoppstillingen når foretaket blir part i instrumentets kontraktsbestemmelser.
Konsernet klassifiserer finansielle eiendeler i følgende fem kategorier:
Konsernet måler finansielle eiendeler til amortisert kost dersom følgende to betingelser er oppfylt:
Den finansielle eiendelen holdes i en forretningsmodell hvor formålet er å motta kontraktsfestede kontantstrømmer, og kontraktsvilkårene for den
finansielle eiendelen gir opphav til kontantstrømmer som utelukkende består av betaling av hovedstol og renter på gitte datoer.
Etterfølgende måling av finansielle eiendeler målt til amortisert kost gjøres ved bruk av effektiv rentesmetode og er gjenstand for tapsavsetning. Gevinst og tap føres i resultat når eiendelen er fraregnet, modifisert eller nedskrevet.
Når en finansiell eiendel målt til amortisert kost blir innregnet for første gang, måler Veidekke den til virkelig verdi pluss transaksjonsutgifter som er direkte henførbare til anskaffelsen eller utstedelsen av den finansielle eiendelen.
Konsernet måler finansielle eiendeler til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader dersom to betingelser er oppfylt. Den finansielle eiendelen holdes i en forretningsmodell hvor formålet er både å motta kontraktsfestede kontantstrømmer og salg, og kontraktsvilkårene for den finansielle eiendelen gir opphav til kontantstrømmer som utelukkende består av betaling av hovedstol og renter på gitte datoer. Gjeldsinstrumentet måles til virkelig verdi med verdiendringer over totalresultatet. Ved fraregning blir den akkumulerte endringen i virkelig verdi som er innregnet i totalresultatet, overført til resultatet.
Veidekke har ingen finansielle eiendeler i denne kategorien.
Finansielle eiendeler som ikke er egenkapitalinstrumenter, skal måles til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet.
Konsernet kan velge å utpeke egenkapitalinstrumenter til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader så fremt de oppfyller definisjonen av egenkapital i IAS 32 Finansielle instrumenter.
Veidekke har ingen finansielle eiendeler i denne kategorien.
Derivater er ført i balansen til virkelig verdi, justert for netto endringer i virkelig verdi over Andre inntekter og kostnader. Dette gjelder kun derivater hvor sikringsrelasjon er dokumentert, og denne er effektiv. Denne kategorien inneholder valutaterminer og rentebytteavtaler.
Dersom det foreligger indikasjoner på verdifall knyttet til utlån og fordringer som vurderes til amortisert kost, foretas det en vurdering med hensyn til nedskrivning. Nedskrivningsbeløpet beregnes som forskjellen mellom eiendelens balanseførte verdi og nåverdien av forventede, fremtidige kontantstrømmer. Nedskrivningsbeløpet resultatføres.
Veidekke har to typer finansielle risikoer relatert til konsernets kundefordringer, kredittrisiko og prosjektrisiko.
Kredittrisiko er relatert til kundens evne til å betale. Denne risikoen har historisk sett vært lav i Veidekke, blant annet fordi det normalt foreligger garantier relatert til den underliggende kontrakten. Avsetning for slike tap foretas ved bruk av egen avsetningskonto, avsetning til tap på kundefordringer. Konsernet anvender en forenklet metode for beregning av tapsavsetninger for kundefordringer. Konsernet måler dermed tapsavsetningen basert på forventet kredittap over levetiden for hver rapporteringsperiode, og ikke basert på 12-måneders forventet tap. Konsernet har laget en avsetningsmatrise basert på historisk kredittap, justert for fremadrettede faktorer for den spesifikke kunden og den generelle økonomiske situasjonen.
Prosjektrisiko relaterer seg til kundens vilje til å betale, og denne risikoen håndteres som en del av prosjektvurderingen. I regnskapet vil en eventuell verdinedgang presenteres som en reduksjon av kundefordringene. I noten vil denne risikoen inngå som en del av vurderingen av posten Fakturert, ikke utført.
Dersom en finansiell eiendel målt til virkelig verdi med verdiendring over totalresultatet med reklassifisering av akkumulerte gevinster og tap til resultatet etter objektive kriterier, har vært gjenstand for varig og betydelig verdifall, foretas nedskrivning i resultatregnskapet. Reversering av verdifall av egenkapitalinstrumenter som er klassifisert i denne gruppen blir ikke regnskapsført over resultatregnskapet, men føres direkte mot konsernets totalresultat.
Finansielle forpliktelser er, ved førstegangsinnregning, klassifisert som lån og forpliktelser eller derivater definert som sikringsinstrumenter i en effektiv sikring. Derivater er førstegangsinnregnet til virkelig verdi. Lån og forpliktelser innregnes til virkelig verdi justert for direkte henførbare transaksjonskostnader. Derivater er finansielle forpliktelser når den virkelige verdien er negativ og behandles regnskapsmessig på tilsvarende måte som derivater som er eiendeler.
Lån regnskapsføres ved innregning som mottatt beløp, fratrukket direkte relaterte transaksjonskostnader. Lånet blir deretter regnskapsført til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode. Effektiv rente presenteres som finanskostnader i resultatregnskapet.
Ved førstegangsinnregning regnskapsføres derivater til virkelig verdi. Deretter evalueres posten igjen ved hver regnskapsavleggelse. Ved inngåelse av en derivatavtale definerer konsernet hvorvidt det foreligger sikring av virkelig verdi av en regnskapspost eller sikring av en inngått forpliktelse (sikring av kontantstrømmer). Endringer i den virkelige verdien av derivater, som både er definert som sikring og som tilfredsstiller kravene til sikring av kontantstrømmer, regnskapsføres mot totalresultat. Posteringene reverseres og regnskapsføres som en inntekt eller kostnad i
den perioden den sikrede forpliktelsen eller transaksjonen påvirker resultatregnskapet. Endring i virkelig verdi av derivater som ikke kvalifiserer som sikring eller hvor det foreligger ineffektivitet i sikringen, resultatføres løpende.
En finansiell eiendel fraregnes dersom retten til å motta kontantstrømmer fra eiendelen ikke lenger er til stede. Tilsvarende fraregnes en finansiell forpliktelse hvis forpliktelsen i henhold til avtalen er oppfylt, kansellert eller utløpt.
Finansinntekter består av renteinntekter på finansielle investeringer, mottatt utbytte, agiogevinster, verdiøkninger og salgsgevinster knyttet til finansielle eiendeler. Finanskostnader består av rentekostnader på lån, disagio, verdifall og tap ved salg av finansielle eiendeler. Alle lånekostnader innregnes ved bruk av effektiv rentemetode.
Veidekke har gitt lån til en gruppe nøkkelmedarbeidere i forbindelse med konsernets tidligere aksjeprogram. Disse utlånene regnskapsføres til amortisert kost. Rentekostnader måles ved bruk av effektiv rentemetode basert på antatt markedsrente og klassifiseres som en lønnskostnad. Lånerenten er for tiden 0,8 prosent, og forskjellen mellom pålydende på lånene og virkelig verdi basert på neddiskontering av fremtidig kontantstrøm med antatt markedsrente, representerer forskuddsbetalte ytelser til ansatte.
De forskuddsbetalte ytelsene resultatføres over perioden fra lånet gis til det er nedbetalt.
Eiendeler og gjeld knyttet til varekretsløpet (prosjektene) klassifiseres som omløpsmidler og kortsiktig gjeld.
Gjeld til kredittinstitusjoner som er tatt opp for å finansiere anleggsmidler (investeringer) og hvor det foreligger en avtalt rett til å utsette betaling utover tolv måneder fra balansedagen, klassifiseres også som langsiktig gjeld. Lån som er tatt opp for å finansiere driftskapital (omløpsmidler), klassifiseres som kortsiktig gjeld. Øvrige fordringer og gjeld med forfall utover ett år klassifiseres som anleggsmidler og langsiktig gjeld.
Reklamasjonsavsetninger er tett knyttet til varekretsløpet og klassifiseres derfor som kortsiktig gjeld selv om det kan forventes at store deler av posten har forfall mer enn tolv måneder frem i tid.
Veidekke har både innskuddsbaserte og ytelsesbaserte pensjonsplaner. Ved innskuddsordninger yter foretaket et innskudd til medarbeiderens pensjonssparing. Den fremtidige pensjonen er avhengig av innskuddets størrelse og avkastningen på pensjonsmidlene. Ved innskuddsordninger er kostnadene for selskapet lik årets innskudd, og selskapet har ingen forpliktelse utover å yte et innskudd årlig. Det er dermed ikke oppført noen forpliktelse i balansen. Ved ytelsesordninger består selskapets forpliktelse i å yte en pensjon
av en nærmere angitt størrelse. For ytelsesordninger foretas det hvert år en aktuarberegning av pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser. Pensjonsforpliktelser utgjør nåverdien av opptjente pensjonsrettigheter. Medarbeidernes pensjonsrettigheter kostnadsføres etter hvert som de opptjenes, og det gjøres avsetning for forpliktelsene i balansen. I pensjonsberegningen tas det hensyn til forventet lønnsvekst, og pensjonskostnadene fordeles lineært over ansettelsestiden. Det er Veidekke som har risikoen for avkastningen på pensjonsmidlene.
Ytelsesordninger vurderes til nåverdien av de fremtidige pensjonsytelsene som regnskapsmessig anses som opptjent på balansedagen, og pensjonsmidler vurderes til virkelig verdi. Netto av pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler balanseføres som langsiktig gjeld. Pensjonsmidler består av premiefond og andel av livselskapets fond (premiereserver). Pensjonskostnader består av nåverdien av årets opptjening pluss renter på netto pensjonsforpliktelse. Dette innebærer at det ved fastsettelse av kostnaden benyttes den samme renten på pensjonsforpliktelsen som ved beregning av avkastning på pensjonsmidlene. For ytelsesordninger oppstår det årlig avvik mellom estimert og faktisk avkastning på pensjonsmidlene og mellom estimert og faktisk pensjonsforpliktelse, såkalt estimatavvik. Estimatavvik oppstår blant annet som følge av avvik og endringer i forutsetningene. Estimatavviket føres mot totalresultatet. I de fleste norske Veidekkeselskapene foreligger det en avtalefestet pensjon (AFP). AFP-ordningen anses å være en ytelsesbasert flerforetaksordning, og fordi administrator ikke er i stand til å fremskaffe pålitelige beregninger over
opptjente rettigheter, regnskapsføres ordningen som en innskuddsbasert ordning. Det vises til særskilt omtale i note 22.
Inntektskatt er skatt på konsernets resultat. Skatt behandles regnskapsmessig som en kostnad. Betalbar skatt og utsatt skatt knyttet til poster ført som andre inntekter og kostnader i totalresultat, er regnskapsført mot totalresultat. Årets skattekostnad består av betalbar skatt, endring i utsatt skatt og korrigeringer fra tidligere år. Betalbar skatt fastsettes på grunnlag av årets skattemessige resultat. Utsatt skatt er avsetning (periodisering) for fremtidig betalbar skatt.
Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på basis av midlertidige forskjeller mellom regnskap og skatt. Årsaken til at det oppstår midlertidige forskjeller, er at en del poster periodiseres ulikt i finansregnskapet og skatteregnskapet. Det forekommer både skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller. Utsatt skatt beregnes av netto midlertidige forskjeller, dvs. at man utligner skatteøkende og skattereduserende forskjeller innenfor samme skatteregime. Utsatt skatt er regnskapsført basert på gjeldende fremtidig skattesats i de selskapene i konsernet hvor det har oppstått midlertidige forskjeller. Utsatt skatt føres opp til nominell verdi og er klassifisert som anleggsmiddel eller langsiktig forpliktelse i balansen.
Utsatt skattefordel relatert til fremførbart underskudd er regnskapsført når det er sannsynlig at selskapet vil kunne gjøre nytte av fordelen. Betalbar skatt og utsatt skatt innregnes i resultatet, med mindre skatten oppstår som følge av en transaksjon eller hendelse som er innregnet i totalresultat eller direkte i egenkapitalen, eller oppstår som følge av en virksomhetssammenslutning.
Goodwill oppstår ved kjøp av virksomhet. Goodwill omfatter synergieffekter, organisasjon, kompetanse, markedsposisjon mv. Goodwill tilsvarer anskaffelseskostnad ved overtakelsen, fratrukket virkelig verdi av det overtatte selskapets identifiserte eiendeler, forpliktelser og betingede forpliktelser. Dersom oppkjøpet ikke medfører hundre prosent eierandel for morselskapet, kan hele virksomhetens virkelige verdi legges til grunn ved fastsettelse av goodwillen. Dette innebærer at også den ikke-kontrollerendes andel av goodwill innregnes som goodwill. Prinsipp for måling av ikke-kontrollerende eierinteresser besluttes separat for hver virksomhetssammenslutning. Goodwill avskrives ikke, men testes minimum en gang i året for verdifall. Det vises til note 10 Goodwill.
Immaterielle eiendeler med bestemt utnyttbar levetid vurderes til anskaffelseskostnad fratrukket akku mulerte avskrivninger og akkumulerte tap ved verdifall. Dette gjelder blant annet rettigheter til uttak av pukk og grus, hvor avskrivninger fastsettes på bakgrunn av faktisk uttak. Investeringer i IT-systemer aktiveres under Andre immaterielle eiendeler og avskrives normalt over over inntil åtte år.
Varige driftsmidler er anlegg, bygninger, maskiner, utstyr mv. Veidekke balansefører varige driftsmidler til historisk kost. Dette innebærer at driftsmidler verdsettes til anskaffelseskost med fradrag for akkumulerte av- og nedskrivninger. Varige driftsmidler balanseføres når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler knyttet til eiendelen vil tilflyte foretaket, og anskaffelseskost kan måles på en pålitelig måte. Dette gjelder både ved førstegangsanskaffelse av et driftsmiddel og ved senere endringer, ombygginger, overhalinger mv. Øvrige reparasjoner og vedlikehold kostnadsføres løpende. Varige driftsmidler avskrives lineært over antatt brukstid.
Estimert antatt brukstid for inneværende og sammenlignbare perioder er som følger: » Biler: 5 år
Avskrivningsperiode og restverdi vurderes årlig. Gevinst og tap ved avgang av driftsmidler resultatføres og utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi. Gevinst ved salg av driftsmidler inngår i resultatlinjen Driftsinntekter, mens tap inngår i linjen Andre driftskostnader.
Ved indikasjon på verdifall beregnes gjenvinnbart beløp. Driftsmidler nedskrives til gjenvinnbart beløp hvis dette er lavere enn balanseført beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og bruksverdi. Bruksverdi er nåverdien av fremtidige kontantstrømmer som eiendelen forventes å generere. Dersom det foreligger indikasjon på
verdifall på anleggsmidler, beregnes gjenvinnbart beløp og nødvendig nedskrivning foretas.
Hvert år foretas en test for nedskrivning for immaterielle eiendeler med ubestemt levetid og goodwill, og eventuelle nedskrivninger foretas. Nedskrivningsvurdering foretas også på kvartalsbasis dersom det foreligger indikasjoner på at det kan være behov for å skrive ned en eiendel. Bruksverdi beregnes per kontantstrømgenererende enhet (KGE). Dersom en KGE må nedskrives, nedskrives først goodwill, og deretter nedskrives øvrige eiendeler forholdsmessig. Ved senere verdistigning på tidligere nedskrevne materielle anleggsmidler reverseres nedskrivningen, mens nedskrivning av goodwill ikke reverseres. Ved beregning av bruksverdien for en KGE baserer man seg på fremtidige estimerte kontantstrømmer for enheten, neddiskontert med gjeldende avkastningskrav. Ved beregningen tas det utgangspunkt i enhetens budsjetter og prognoser, inklusive terminalverdi. Det tas også hensyn til vedlikeholdsutgifter og erstatningsinvesteringer, men ikke ekspansjonsinvesteringer. Beregningen er eksklusiv finansieringsutgifter og skatt.
Ved fastsettelse av KGE legges det til grunn den minste identifiserbare gruppen av eiendeler som genererer inngående kontantstrømmer, og som i all vesentlighet er uavhengig av inngående kontantstrømmer fra andre eiendeler eller grupper av eiendeler. Enheter som har betydelige synergieffekter og utfører samme type aktivitet, betraktes som en kontantstrømgenererende enhet. Innenfor byggvirksomheten vil KGE normalt være et selskapsnivå, mens det for infrastrukturvirksomheten normalt vil
omfatte et forretningsområde, eksempelvis Asfalt eller Pukk og grus.
Ved inngåelse av en kontrakt vurderes det om kontrakten er eller inneholder en leieavtale. En kontrakt er eller inneholder en leieavtale dersom kontrakten overfører retten til å ha kontroll over bruken av en identifisert eiendel i en periode i bytte mot et vederlag. Leieavtaler innregnes på iverksettelsestidspunktet.
På tiltredelsesdato for en leieavtale innregner Veidekke som leietaker forpliktelsen til nåverdien av fremtidige leiebetalinger. Samtidig innregnes en tilsvarende eiendel som gjenspeiler retten til å anvende den underliggende eiendelen i leieperioden (bruksretteiendelen). Leieforpliktelsen måles til nåverdien av gjenstående leiebetalinger neddiskontert ved bruk av marginal lånerente. Fremtidige leiebetalinger bokføres som nedbetaling av leieforpliktelsen og rentekostnader. Med tiltredelsesdato menes tidspunkt for når Veidekke har overtatt kontrollen over det som er leid.
Bruksretteiendelene avskrives lineært over leieperioden, mens leieforpliktelsen øker med rente og reduseres med utførte leiebetalinger. Avskrivning av bruksretteiendeler og rentekostnader på leieforpliktelser er innregnet i resultatregnskapet.
Leieperioden inkluderer opsjon på forlenging dersom det er rimelig sikkert at denne opsjonen vil utøves, og det er økonomiske insentiver for å forlenge leiekontrakten. Det er knyttet estimeringsusikkerhet og skjønn til utøvelse av opsjoner.
Veidekke har valgt innregningsunntaket i standarden og balansefører ikke kortsiktige leieavtaler (mindre enn tolv måneder) og leie av eiendeler med lav verdi. For denne type leieavtaler kostnadsføres leiebetalingene lineært over leieperioden. Leieforpliktelsene blir ikke vist på egne linjer i balanseoppstillingen, men fremkommer i en egen note. Leieforpliktelsene anses ikke å være rentebærende gjeld fordi hovedvekten av forpliktelsen knytter seg til fremtidig betaling av husleie og ikke til finansiering av driftsmidler. I noter og kontantstrømsoppstilling omtales denne type avtaler som IFRS 16 Leieavtaler.
Leieavtaler klassifiseres enten som operasjonelle eller finansielle leieavtaler. En leieavtale klassifiseres som en operasjonell leieavtale dersom den ikke i det vesentlige overfører alle risikoer og fordeler forbundet med eierskap av en underliggende eiendel. Leiebetalinger fra operasjonelle leieavtaler innregnes som inntekt lineært over leieperioden.
Transaksjoner i utenlandsk valuta blir omregnet til kursen på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta vurderes til balansedagens kurs, og tilhørende valutagevinst/-tap resultatføres. Pengeposter er poster som skal gjøres opp i et fast nominelt beløp. Dette gjelder likvide midler, fordringer, gjeld o.l. For ikke-pengeposter legges kursen på transaksjonstidspunktet til grunn for anskaffelseskost. Dette gjelder varige driftsmidler, varer o.l.
Driftsbeholdninger består av beholdninger på prosjektene og råvarer/varelager i infrastrukturvirksomheten. Beholdninger på prosjektene inngår i prosjektvurderingene. Varelager i infrastrukturvirksomheten regnskapsføres til det laveste av tilvirkningskost og netto salgspris.
En avsetning regnskapsføres når konsernet har en forpliktelse (rettslig eller selvpålagt) som følge av en tidligere hendelse, og det er sannsynlig at det vil skje et økonomisk oppgjør som følge av forpliktelsen, og at beløpets størrelse kan måles pålitelig. Når det gjelder reklamasjonsavsetninger foretas det avsetning for konstatert reklamasjonsarbeid og for sannsynlige skjulte feil og mangler. Det vises til note 26.
Likvide midler består av kontanter og bankinnskudd, herunder innskudd på særskilte vilkår, samt kortsiktige likvide plasseringer som omgående kan konverteres til kontanter.Plassering i kortsiktige pengemarkedsfond er klassifisert som likvide midler dersom intensjonen med plasseringen er å sikre tilgjengelig likviditet til betaling av kortsiktige forpliktelser. Det er kun pengemarkedsfond med svært høy sikkerhet som klassifiseres som likvider. Det vises til note 20.
Veidekke kjøper egne aksjer som selges videre til medarbeidere med rabatt og med bindingstid. Aksjesalgene regnskapsføres iht. IFRS 2 om
aksjebasert avlønning. Rabatten kostnadsføres til virkelig verdi på tildelingstidspunktet, og det tas hensyn til bindingstiden. Effekten av bindingstiden beregnes etter en opsjonsprisingsmodell. Den virkelige verdien av rabatten belastes lønnskostnader. Det vises til note 6.
Foreslått utbytte føres først som gjeld ved et eventuelt vedtak på generalforsamlingen.
Veidekkes resultat fra prosjektvirksomhet påvirkes i stor grad av estimater hvor det foreligger usikkerhet. Se omtale på side 37 under området Estimater. Se for øvrig note 32 Tvister og krav relatert til prosjekter.
Lånekostnader som er direkte henførbare til anskaffelse, tilvirkning eller produksjon av en kvalifiserende eiendel, balanseføres som en del av den aktuelle eiendelens anskaffelseskost.
I forbindelse med kjøp av driftsmidler der det tar lang tid før midlene kan benyttes til forventet formål blir renter aktivert. Dette gjelder for eksempel bygging av et asfaltverk. Øvrige lånekostnader resultatføres løpende.
Resultat per aksje beregnes ved å dele periodens resultat som henføres til eierne av morselskapet, med et veid gjennomsnittlig antall utestående aksjer i perioden.
Ved tilbakekjøp av egne aksjer føres kjøpspris inklusive direkte henførbare kostnader mot egenkapitalen. Egne aksjer føres som en reduksjon i Aksjekapital og Annen egenkapital. Tap eller gevinst på transaksjoner med egne aksjer blir ført direkte mot egenkapitalen.
Kontantstrømoppstilling er utarbeidet i tråd med den indirekte metode.
Kjøp og salg av selskaper anses som en investeringsaktivitet. Et oppkjøpt/solgt selskaps beholdning av likvide midler innregnes/fraregnes. Denne effekten vises således netto sammen med kontantvederlaget i transaksjonen. Leieavtaler i tråd med IFRS 16 klassifiseres på følgende måte: Avskrivninger inngår i operasjonell kontantstrøm og kontantutbetalinger knyttet til leiebetalinger er splittet på nedbetaling av gjeld og betalte renter og anses som en finansieringsaktivitet.
IASB har vedtatt en rekke fortolkninger og endringer av eksisterende standarder og fortolkninger som ikke hadde trådt i kraft da regnskapsåret ble avsluttet 31. desember 2022. Veidekke har vurdert at disse fortolkningene og endringene ikke forventes å ha vesentlig effekt på konsernets finansielle stilling, resultat eller noteopplysninger fremover.
Segmentstrukturen følger konsernets virksomhetsstruktur, som består av fem virksomhetsområder. Inndelingen er basert på type leveranser og marked og blir rapportert slik til konsernsjef og konsernledelsen (KL).
Bygg Norge er en av landets største byggentreprenører. Porteføljen av prosjekter består av leilighetsbygg og yrkesbygg, som skoler, helsebygg, kulturbygg, kontorbygg, hoteller og kjøpesentre. Virksomheten er konsentrert rundt landets befolkningssentre.
Infrastruktur Norge har en landsdekkende anleggsvirksomhet med prosjekter innenfor vei, bane, kraftanlegg og flyplasser. Virksomheten er blant Norges største asfaltprodusenter og -entreprenører, nest største produsent av pukk og grus og er en viktig aktør innenfor drift og vedlikehold av det offentlige veinettet i Norge.
Bygg Sverige er en stor etablert byggentreprenører og har en bred portefølje av byggprosjekter som boliger, kontorer, skoler og kulturbygg. Virksomheten er konsentrert om vekstregionene rundt Stockholm, Göteborg og Malmö.
Infrastruktur Sverige har solide posisjoner i svenske markedet for infrastruktur, utvinning, tungindustri, energi og gjenvinningsanlegg /deponier og driver også utlegging av asfalt. Det meste av virksomheten foregår i storbyregionene Stockholm, Göteborg og Malmö. I tillegg er virksomheten en etablert leverandør til gruveindustrien nord i Sverige.
Danmark består av det heleide datterselskapet Hoffmann A/S. Hovedvekten av virksomhetens prosjekter er private yrkesbygg. Hoffmann legger særlig vekt på et nært samspill med kunden fra tidlig fase i prosjektene, gjennom planlegging, prosjektering og utførelse.
Annet består av ufordelte kostnader knyttet til konsernadministrasjonen og konsernets finansforvaltning, konsernets eierrolle i OPS (offentligprivat samarbeid) og fellestjenester innenfor HR, regnskap og lønn. Under Eliminering blir omsetning og internfortjeneste mellom segmentene eliminert.
| Bygg Norge | Infrastruktur Norge | Bygg Sverige | Infrastruktur Sverige | Danmark | Annet | Elimineringer | Konsern | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Beløp i NOK millioner | Per 31.12.22 | Per 31.12.21 | Per 31.12.22 | Per 31.12.21 | Per 31.12.22 | Per 31.12.21 | Per 31.12.22 | Per 31.12.21 | Per 31.12.22 | Per 31.12.21 | Per 31.12.22 | Per 31.12.21 | Per 31.12.22 | Per 31.12.21 | Per 31.12.22 | Per 31.12.21 |
| Resultatregnskap | ||||||||||||||||
| Driftsinntekter | 13 370 | 13 514 | 9 583 | 9 147 | 8 858 | 8 544 | 5 247 | 4 345 | 2 420 | 2 362 | 193 | 162 | -1 012 | -482 | 38 658 | 37 592 |
| Driftskostnader | -12 732 | -12 845 | -8 595 | -8 190 | -8 617 | -8 285 | -4 826 | -4 076 | -2 190 | -2 138 | -300 | -253 | 1 009 | 474 | -36 250 | -35 312 |
| Resultat fra felleskontrollerte selskaper | - | - | 10 | 2 | 1 | -6 | - | -16 | - | - | 27 | 22 | - | - | 37 | 2 |
| Av- og nedskrivninger | -171 | -180 | -450 | -458 | -98 | -92 | -130 | -117 | -23 | -24 | -68 | -51 | 2 | 2 | -938 | -919 |
| Driftsresultat | 467 | 489 | 548 | 502 | 144 | 160 | 291 | 137 | 208 | 200 | -149 | -119 | -2 | -6 | 1 508 | 1 364 |
| Finansinntekter | 82 | 27 | 6 | 11 | 6 | 19 | 5 | 6 | 6 | 1 | 15 | 115 | -75 | -109 | 45 | 70 |
| Finanskostnader | -19 | -10 | -58 | -50 | -10 | -13 | -6 | -10 | -1 | -1 | -68 | -117 | 75 | 109 | -87 | -92 |
| Resultat før skattekostnad | 530 | 507 | 496 | 462 | 140 | 166 | 290 | 133 | 213 | 200 | -202 | -121 | -2 | -6 | 1 467 | 1 342 |
| Balanse | ||||||||||||||||
| Anleggsmidler | 1 644 | 1 371 | 2 777 | 2 565 | 807 | 917 | 610 | 593 | 237 | 220 | 896 | 778 | -70 | -121 | 6 901 | 6 323 |
| Omløpsmidler | 2 702 | 2 198 | 2 010 | 2 119 | 1 705 | 1 356 | 662 | 588 | 357 | 270 | 2 008 | 1 727 | -1 416 | -1 080 | 8 028 | 7 178 |
| Likvide midler | 2 618 | 3 033 | 9 | 237 | 661 | 949 | 508 | 382 | 1 306 | 1 249 | 1 294 | 1 282 | -3 682 | -3 318 | 2 714 | 3 814 |
| Sum eiendeler | 6 963 | 6 602 | 4 796 | 4 921 | 3 174 | 3 222 | 1 781 | 1 563 | 1 900 | 1 739 | 4 197 | 3 787 | -5 168 | -4 519 | 17 644 | 17 315 |
| Egenkapital | 762 | 1 121 | 973 | 914 | 306 | 390 | 270 | 259 | 454 | 416 | 15 | -172 | 215 | -63 | 2 995 | 2 865 |
| Langsiktig gjeld | 985 | 925 | 837 | 1 051 | 83 | 696 | 90 | 92 | 41 | 107 | 4 025 | 3 777 | -3 748 | -3 350 | 2 313 | 3 297 |
| Kortsiktig gjeld | 5 216 | 4 556 | 2 985 | 2 955 | 2 785 | 2 136 | 1 421 | 1 212 | 1 405 | 1 216 | 157 | 183 | -1 634 | -1 105 | 12 336 | 11 153 |
| Sum egenkapital og gjeld | 6 963 | 6 602 | 4 796 | 4 921 | 3 174 | 3 222 | 1 781 | 1 563 | 1 900 | 1 739 | 4 197 | 3 787 | -5 168 | -4 519 | 17 644 | 17 315 |
| Nøkkeltall | ||||||||||||||||
| Kontantstrøm operasjonelt | 307 | 203 | 1 026 | 798 | -19 | 451 | 130 | 197 | 217 | 85 | -251 | 461 | - | - | 1 409 | 2 194 |
| Kontantstrøm fra investeringer | -233 | -57 | -417 | -168 | -53 | 11 | 91 | -15 | -10 | 6 | -79 | -58 | - | - | -701 | -282 |
| Antall ansatte | 2 935 | 2 821 | 2 237 | 2 193 | 1 110 | 1 172 | 1 074 | 1 069 | 438 | 409 | 139 | 132 | - | - | 7 933 | 7 796 |
| Ordrereserve | 16 584 | 13 537 | 8 242 | 7 477 | 8 158 | 9 483 | 5 277 | 4 774 | 3 074 | 2 813 | - | - | - | - | 41 334 | 38 084 |
| Herav til utførelse innen 12 måneder | 11 794 | 9 148 | 3 527 | 3 523 | 5 337 | 6 082 | 2 714 | 2 641 | 2 327 | 1 644 | - | - | - | - | 25 699 | 23 039 |
Konsernets aktivitet er fordelt per land ut ifra tilhørighet til de ressursene som benyttes for gjennomføring av de respektive aktivitene. I hovedsak samsvarer dette med kundenes lokalisering.
Tabellen er satt opp i tråd med regnskapsprinsippene i finansregnskapet (IFRS).
| Norge | Sverige | Danmark | Annet | Konsern | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Beløp i NOK millioner | 2022 | 2021 | 2022 | 2021 | 2022 | 2021 | 2022 | 2021 | 2022 | 2021 |
| Resultatregnskap | ||||||||||
| Driftsinntekter | 22 508 | 22 385 | 13 737 | 12 841 | 2 420 | 2 362 | -7 | 3 | 38 658 | 37 592 |
| Driftsresultat | 1 015 | 991 | 435 | 297 | 208 | 200 | -150 | -125 | 1 508 | 1 364 |
| Resultat før skattekostnad | 1 026 | 969 | 431 | 300 | 213 | 200 | -203 | -127 | 1 467 | 1 342 |
| Balanse | ||||||||||
| Sum anleggsmidler | 4 421 | 3 935 | 1 417 | 1 510 | 237 | 220 | 826 | 658 | 6 901 | 6 323 |
| Antall ansatte | 5 172 | 5 014 | 2 184 | 2 241 | 438 | 409 | 139 | 132 | 7 933 | 7 796 |
| Ordrereserve | 24 826 | 21 014 | 13 435 | 14 257 | 3 074 | 2 813 | - | - | 41 334 | 38 084 |
| Herav til utførelse innen 12 måneder | 15 321 | 12 671 | 8 051 | 8 723 | 2 327 | 1 644 | - | - | 25 699 | 23 039 |
| Bygg Norge | Infrastruktur Norge | Bygg Sverige | Infrastruktur Sverige | Danmark | Annet | Elimineringer | Konsern | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Beløp i NOK millioner | Per 31.12.22 | Per 31.12.21 | Per 31.12.22 | Per 31.12.21 | Per 31.12.22 | Per 31.12.21 | Per 31.12.22 | Per 31.12.21 | Per 31.12.22 | Per 31.12.21 | Per 31.12.22 | Per 31.12.21 | Per 31.12.22 | Per 31.12.21 | Per 31.12.22 | Per 31.12.21 |
| Eksterne inntekter | 13 071 | 13 404 | 9 424 | 8 982 | 8 739 | 8 538 | 4 998 | 4 338 | 2 420 | 2 362 | 13 | 3 | -7 | -35 | 38 658 | 37 592 |
| Interne inntekter | 298 | 110 | 159 | 166 | 119 | 5 | 249 | 7 | - | - | 180 | 159 | -1 006 | -447 | - | - |
| Sum inntekter | 13 370 | 13 514 | 9 583 | 9 147 | 8 858 | 8 544 | 5 247 | 4 345 | 2 420 | 2 362 | 193 | 162 | -1 012 | -482 | 38 658 | 37 592 |
All internomsetning elimineres på konsernnivå.
De ordinære driftsinntektene er utelukkende fra kontrakter med kunder. For geografisk inndeling av driftsinntektene henvises det til segmentnoten.
2021
| Beløp i NOK millioner | Bygg Norge |
Infrastruktur Norge |
Bygg Sverige |
Infrastruktur Sverige |
Danmark | Annet/ Eliminering |
SUM Ordrereserve | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Tjenesteområde | ||||||||
| Boliger | 4 935 | - | 2 136 | - | 41 | - | 7 111 | 7 593 |
| Private yrkesbygg | 2 494 | - | 5 230 | - | 998 | - | 8 723 | 10 528 |
| Offentlige yrkesbygg | 4 795 | 427 | 1 150 | - | 1 176 | - | 7 548 | 8 199 |
| Samferdsel – vei | - | 8 | - | 519 | - | - | 528 | 466 |
| Samferdsel – bane | - | 2 335 | 4 | 612 | - | - | 2 951 | 2 871 |
| Asfalt, pukk og grus | - | 3 396 | - | 762 | - | - | 4 158 | - |
| Annet anlegg | 1 124 | 1 611 | 326 | 3 197 | 204 | - | 6 462 | 7 822 |
| Vedlikeholdskontrakter | - | 1 691 | - | - | - | - | 1 691 | 3 854 |
| Annet/eliminering | - | - | - | - | - | -832 | -832 | - |
| Sum ordinære driftsinntekter | 13 348 | 9 468 | 8 846 | 5 090 | 2 419 | -832 | 38 339 | - |
| Andre driftsinntekter | 22 | 115 | 12 | 157 | 1 | 13 | 320 | - |
| Sum driftsinntekter | 13 370 | 9 583 | 8 858 | 5 247 | 2 420 | -819 | 38 658 | - |
| Sum ordrereserve | 16 584 | 8 242 | 8 158 | 5 277 | 3 074 | - | - | 41 334 |
| Beløp i NOK millioner | Bygg Norge |
Infrastruktur Norge |
Bygg Sverige |
Infrastruktur Sverige |
Danmark | Annet/ Eliminering |
SUM Ordrereserve | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Tjenesteområde | ||||||||
| Boliger | 5 728 | - | 2 605 | - | 101 | - | 8 434 | 8 158 |
| Private yrkesbygg | 2 772 | - | 3 750 | - | 1 498 | - | 8 020 | 8 206 |
| Offentlige yrkesbygg | 3 662 | - | 2 017 | - | 539 | - | 6 218 | 8 043 |
| Samferdsel – vei | 90 | 414 | - | 602 | - | - | 1 106 | 706 |
| Samferdsel – bane | 195 | 1 972 | - | 239 | - | - | 2 406 | 1 854 |
| Asfalt, pukk og grus | - | 3 214 | - | 691 | - | - | 3 905 | - |
| Annet anlegg | 1 049 | 2 087 | 154 | 2 804 | 216 | - | 6 309 | 7 233 |
| Vedlikeholdskontrakter | - | 1 311 | - | - | - | - | 1 311 | 3 885 |
| Eliminering/Annet | - | - | - | - | - | -320 | -320 | - |
| Sum ordinære driftsinntekter | 13 495 | 8 998 | 8 526 | 4 337 | 2 355 | -320 | 37 390 | - |
| Andre driftsinntekter | 19 | 149 | 18 | 9 | 7 | 1 | 202 | - |
| Sum driftsinntekter | 13 514 | 9 147 | 8 544 | 4 345 | 2 362 | -320 | 37 592 | - |
| Sum ordrereserve | 13 537 | 7 477 | 9 483 | 4 774 | 2 813 | - | - | 38 084 |
| Beløp i NOK millioner | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Gevinst salg av driftsmidler 1 | 254 | 111 |
| Leieinntekter | 24 | 33 |
| Andre inntekter | 42 | 59 |
| Andre driftsinntekter | 320 | 202 |
1 Kun gevinster inngår i andre driftsinntekter; eventuelle tap inngår i andre driftskostnader. Herav utgjør for 2022 gevinst ved salg av tomt i Infrastruktur Sverige NOK 130 millioner. For mer informasjon, se note 14.
| Beløp i NOK millioner | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Varer levert på et spesifikt tidspunkt 1 Varer og tjenester levert over tid |
1 019 37 639 |
850 36 742 |
| Sum | 38 658 | 37 592 |
1 Posten består hovedsakelig av konsernets pukk og grus-aktiviteter.
| Beløp i NOK millioner | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Innen ett år | 26 000 | 23 104 |
| Mer enn ett år | 15 635 | 15 270 |
| Sum 1 | 41 635 | 38 374 |
1 Differansen mot «sum ordrereserve» skyldes at asfaltordrer ikke inkluderes i konsernets offisielle ordrereserve.
| Beløp i NOK millioner | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Lønn | 5 591 | 5 564 |
| Pensjonskostnader 1 | 564 | 571 |
| Arbeidsgiveravgift | 1 014 | 993 |
| Andre lønnskostnader | 144 | 81 |
| Lønnskostnader | 7 312 | 7 209 |
| Antall årsverk | 7 733 |
7 772 |
| Antall ansatte per 31. desember | 7 933 |
7 796 |
1 Det vises til note 23.
Veidekke foretar årlig salg av aksjer med rabatt på gjeldende børskurs med to års bindingstid til alle ansatte. Aksjekjøp kan finansieres med kontantbetaling eller med rentefritt lån fra Veidekke som nedbetales over året.
Det ble gjennomført to tilbud i 2022, hvorav ett i februar til alle ansatte og ett i november for nøkkelmedarbeidere. I tilbudet som ble gjennomført i november 2022 for nøkkelmedarbeidere var bindingstiden tre år, og det ble gitt mulighet for lånefinansiering med 15 års avdragsprofil.
Aksjesalgene regnskapsføres i henhold til IFRS 2 om aksjebasert avlønning. Kostnadsført rabatt i resultatregnskapet beregnes som differansen mellom børs- og kjøpskurs på kjøpstidspunktet, redusert med verdien av en salgsopsjon basert på bindingstiden og historiske svingninger i aksjekursen. Opsjonen beregnes etter Black-Scholes-modellen.
Lånene til nøkkelmedarbeidere følger de til enhver tid gjeldende betingelsene. De har per 31.12.2022 en rente på 0,8 % og nedbetales over 15 år. Lånene er oppsigelige etter ti år og er sikret med pant i aksjene. Lånene knyttet til aksjeordningen for alle ansatte er rentefrie og sikret med pant i aksjene. Løpetiden var 10 måneder. Kalkulert rentekostnad relatert til de langsiktige lånene er klassifisert som lønnskostnad. Det vises til note 5 og 31.
| Beløp i NOK millioner | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Antall aksjer solgt til ansatte – kjøpt i markedet | 1 918 314 | 1 836 174 |
| Kostnadsført rabatt etter skatt | 9 | 5 |
| Rabatt ført direkte som reduksjon i egenkapitalen relatert til konsernets aksjeprogram | 23 | 33 |
| Beløp i NOK millioner, unntatt antall ledere og ansatte | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Lån til nøkkelmedarbeidere til kjøp av aksjer i Veidekke ASA | 122 | 97 |
| Kostnadsført endring nåverdi aksjelån | 3 | 2 |
| Antall nøkkelmedarbeidere med langsiktige lån | 851 | 517 |
Generalforsamlingen vedtok i mai 2019 et treårig opsjonsprogram for nøkkelmedarbeidere. Antall opsjoner som årlig tildeles i programmet kunne maksimalt tilsvare 1 % av antall aksjer i selskapet ved tidspunkt for tildeling. Opsjonsprogrammet er nå avsluttet, men tidligere tildelinger løper som skissert i tabellen under.
Opsjonene har 1–3 års opptjeningstid (25 % etter første år, 25 % etter andre år og 50 % etter tredje år) og må utøves innen fem år etter tildeling. Programmet forutsetter at deltakerne er ansatt i selskapet ved utøvelse av opsjonene, og at de beholder aksjene i minst ett år etter utøvelse av opsjonene. Totalt antall utestående opsjoner per 31. desember 2022 var 1,6 millioner, justert for utøvde opsjoner og ansatte som har sluttet. Resultatført opsjonskostnad for 2022 er NOK 6 millioner, og direkteføring mot egenkapital er NOK 7 millioner.
| Utestående opsjoner | 2021-program | 2020-program | 2019-program | SUM |
|---|---|---|---|---|
| Antall opsjoner tegnet | 657 000 | 657 000 | ||
| Korreksjon for personer som har sluttet | -9 000 | -9 000 | ||
| Korreksjon for antall opsjoner utøvd | - | |||
| Antall utestående opsjoner per 31.12.19 | 648 000 | 648 000 | ||
| Innløsningskurs per 31.12.19 (NOK per aksje) | 86,05 | |||
| Antall opsjoner tegnet | 887 000 | 887 000 | ||
| Korreksjon for personer som har sluttet | -3 000 | -78 750 | -81 750 | |
| Korreksjon for antall opsjoner utøvd 1 | -62 740 | -62 740 | ||
| Antall utestående opsjoner per 31.12.20 | 884 000 | 506 510 | 1 390 510 | |
| Innløsningskurs per 31.12.20 (NOK per aksje) | 67,86 | 63,55 | ||
| Antall opsjoner tegnet | 981 900 | 981 900 | ||
| Korreksjon for personer som har sluttet | -2 000 | -22 625 | -25 250 | -49 875 |
| Korreksjon for antall opsjoner utøvd 2 | -151 805 | -148 840 | -300 645 | |
| Antall utestående opsjoner per 31.12.21 | 979 900 | 709 570 | 332 420 | 2 021 890 |
| Innløsningskurs per 31.12.21 (NOK per aksje) | 122,01 | 62,11 | 57,80 | |
| Korreksjon for personer som har sluttet | -48 750 | -38 000 | -16 000 | -102 750 |
| Korreksjon for antall opsjoner utøvd 3 | -134 250 | -164 800 | -299 050 | |
| Antall utestående opsjoner per 31.12.22 | 931 150 | 537 320 | 151 620 | 1 620 090 |
| Innløsningskurs per 31.12.22 (NOK per aksje) | 115,01 | 55,11 | 50,80 |
1 For aksjeopsjoner som er utøvd i løpet av 2020, var den veide gjennomsnittlige aksjekursen på utøvelsestidspunktet NOK 86,05 per aksje. 2 For aksjeopsjoner som er utøvd i løpet av 2021, var den veide gjennomsnittlige aksjekursen på utøvelsestidspunktet NOK 60,77 per aksje. 3 For aksjeopsjoner som er utøvd i løpet av 2022, var den veide gjennomsnittlige aksjekursen på utøvelsestidspunktet NOK 53,29 per aksje.
I verdsettelsen av opsjonene benyttes Black-Scholes opsjonsprisingsmodell. Følgende forutsetninger er lagt til grunn:
| 2021-program | 2020-program | 2019-program | |
|---|---|---|---|
| Antall opsjoner tegnet | 981 900 | 887 000 | 657 000 |
| Aksjekurs | 115,80 | 88,70 | 86,80 |
| Risikofri rente | 0,76 % | -0,02 % | 1,34 % |
| Historisk volatilitet | 29 % | 28 % | 24 % |
| Forventet levetid på opsjonen (år) | 3,22 | 3,23 | 3,25 |
| Frist for innløsning | mai 2026 | mai 2025 | mai 2024 |
| Forventet utbytteyield | 0 % | 0 % | 0 % |
| Beløp i NOK millioner | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Renteinntekter | 6 | 23 |
| Andre renteinntekter ikke-finansielle institusjoner | 15 | 6 |
| Valutagevinster | 14 | 13 |
| Mottatt aksjeutbytte | 8 | 6 |
| Verdiøkning/gevinst ved salg av finansielle instrumenter | 1 | 16 |
| Andre finansinntekter | 2 | 6 |
| Finansinntekter | 45 | 70 |
| Rentekostnader | -35 | -38 |
| Rentekostnader ikke-finansielle institusjoner | -4 | -2 |
| Rentekostnader tilknyttet leieforpliktelser (IFRS-16) 1 | -29 | -26 |
| Valutatap | -9 | -14 |
| Nedskrivning/tap ved salg av finansielle instrumenter | -6 | - |
| Andre finanskostnader | -4 | -11 |
| Finanskostnader | -87 | -92 |
| Finansinntekter/finanskostnader | -42 | -22 |
1 Se note 13 IFRS 16 Leieavtaler.
| Beløp i NOK millioner | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Årets inntekter fra entreprenørprosjekter | 32 490 | 32 174 |
| Detaljer for prosjekter under utførelse per 31. desember | ||
| Akkumulerte inntekter innarbeidet i regnskapet | 44 006 | 45 210 |
| Akkumulerte kostnader innarbeidet i regnskapet | -40 575 | -41 895 |
| Akkumulert resultat innarbeidet i regnskapet | 3 430 | 3 315 |
| Gjenværende omsetning på tapsprosjekter 1 | 1 128 | 1 433 |
| Balanseførte kundefordringer entreprenørprosjekter | 3 348 | 3 105 |
| Balanseførte kontraktseiendeler entreprenørprosjekter 2 | 2 577 | 1 995 |
| Enkeltelementer som inngår i balanseførte kontraktseiendeler: | ||
| Innestående hos kunder 3 | 1 213 | 1 015 |
| Utført arbeid som ikke er fakturert | 1 364 | 980 |
| Kontraktsforpliktelser (forskudd fra kunder) 2 | 1 833 | 1 936 |
1 Forventet tap på disse prosjektene er resultatført. Et tapsprosjekt defineres utifra resultat på prosjektnivå.
2 Se note 19 for detaljer rundt kontraktseiendeler og -forpliktelser.
3 Innestående er beløp som holdes tilbake som sikkerhet for byggherre. Inngår i balanseposten kundefordringer, ref note 19.
| Beløp i NOK millioner | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Total ordrereserve | 37 480 | 34 199 |
| - herav til utførelse de neste 12 måneder | 24 539 | 21 692 |
| Beløp i NOK millioner | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Resultat per aksje (NOK) | 8,1 | 7,1 |
| Konsernets årsresultat | 1 159 |
1 029 |
| Eiere av Veidekke ASAs andel av konsernets årsresultat | 1 092 |
958 |
| Gjennomsnittlig antall aksjer (mill.) | 135,0 | 135,0 |
| Antall aksjer per 1. januar (mill.) | 135,0 | 135,0 |
| Antall aksjer per 31. desember (mill.) 1 | 134,9 | 135,0 |
| Utvanningseffekt av utstedte opsjoner | 0,4 | 0,6 |
| Tidsveiet gjennomsnittlig antall eide aksjer etter utvanning | 135,4 | 135,5 |
| Utvannet resultat per aksje (NOK) | 8,1 | 7,1 |
1 Veidekke eier 52 455 egne aksjer per 31. desember 2022 (0 per 31. desember 2021).
Veidekke innførte i 2019 et opsjonsprogram til ansatte. Per 31. desember 2022 er det 1,6 millioner utestående opsjoner knyttet til dette programmet. Se note 6 for mer informasjon om aksje- og opsjonsprogram til ansatte.
| Beløp i NOK millioner | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Balanseført verdi 1. januar | 1 758 | 1 824 |
| Anskaffelseskost 1. januar | 1 783 | 1 838 |
| Tilgang virksomhetskjøp | 289 | 15 |
| Avgang salg | - | -12 |
| Årets omregningsdifferanser | -14 | -58 |
| Anskaffelseskost 31. desember | 2 058 | 1 783 |
| Akkumulerte nedskrivninger 1. januar | -24 | -13 |
| Årets nedskrivninger | -18 | -11 |
| Akkumulerte nedskrivninger 31. desember | -42 | -24 |
| Balanseført verdi 31. desember | 2 016 | 1 758 |
Konsernet har balanseført goodwill fra i alt 60 virksomhetskjøp. Hver goodwillpost er knyttet til en kontantstrøm genererende enhet (KGE). En kontantstrømgenerende enhet er det laveste nivået hvor uavhengige kontantstrømmer kan måles. I tilfeller hvor overtatt virksomhet opprettholdes som selvstendig virksomhet, utgjør denne en KGE. Virksomheter med betydelige synergieffekter og lik type aktivitet betraktes som en samlet KGE. Dette gjelder når overtatt virksomhet er integrert med et eksisterende Veidekke-selskap eller operativt er tett knyttet sammen med eksisterende Veidekke-virksomhet. I disse tilfellene er det den samlede virksomheten som utgjør KGE, og hvor goodwill måles og følges opp. I konsernet er det registrert 37 kontantstrømgenererende enheter med balanseført goodwill.
Konsernets største goodwillposter samt goodwill per virksomhetsområde er spesifisert i tabell under:
| Beløp i NOK millioner | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Bygg Norge | ||
| Constructa Entreprenør AS | 259 | - |
| Leif Grimsrud AS | 177 | 177 |
| Veidekke Entreprenør AS, Forretningsområde Syd (Agder og Block Berge Bygg) | 108 | 108 |
| Veidekke Entreprenør AS, Bygg Norge (Reinertsen) | 88 | 88 |
| Grande Entreprenør AS | 69 | 69 |
| Øvrige | 145 | 145 |
| Infrastruktur Norge | ||
| Forretningsområde Asfalt | 119 | 119 |
| Forretningsområde Pukk og grus | 72 | 72 |
| Båsum Boring AS | 49 | 49 |
| Øvrige | 94 | 94 |
| Bygg Sverige | ||
| Billström Riemer Andersson AB (BRA) | 295 | 301 |
| Arcona AB | 100 | 97 |
| Bygg Väst | 62 | 64 |
| Øvrige | 61 | 66 |
| Infrastruktur Sverige | ||
| Berggren og Bergman | 44 | 45 |
| Brinkab | 41 | 42 |
| Øvrige | 92 | 95 |
| Danmark | ||
| Hoffmann A/S | 138 | 126 |
| Sum goodwill | 2 016 | 1 758 |
Goodwill avskrives ikke, men testes for verdifall i fjerde kvartal hvert år. Ved særlig indikasjon på mulig verdifall gjøres verditesten på kvartalsbasis. Verditesten gjennomføres ved at beregnet gjenvinnbart beløp sammenlignes med investert kapital for den aktuelle enheten. Gjenvinnbart beløp beregnes på basis av enhetens forventede fremtidige diskonterte kontantstrømmer. Kontantstrømmene beregnes med grunnlag i virksomhetens forventninger til inntjening for kommende tre år justert for eventuelle kapitalbehov. I tilegg til dette beregnes en forventet kontantstrøm år fire og fem, basert på nominell vekst i inntjening, samt enhetens termineringsverdi etter fem år. Dette summerer seg til enhetens gjenvinnbare beløp. Investert kapital er enhetens totale eiendeler med fradrag for rentefri gjeld. Når gjenvinnbart beløp overstiger investert kapital, opprettholdes balanseført goodwill. Når gjenvinnbart beløp er lavere enn investert kapital, gjennomføres nedskrivning til beregnet gjenvinnbart beløp.
I nedskrivningstesten er virksomhetens busjett og strategi for de kommende tre årene benyttet. Disse er estimert på basis av nåværende omsetning og marginer, samt forventet markedsutvikling.
Den årlige veksten som er lagt til grunn i kontantstrømmene for år 4 og 5 er på nivå med hva som forventes i BNP vekst i den skandinaviske økonomien. I beregningene forutsettes en nominell vekst på 2,5 % per år fra år fire og fremover. I beregningene legges det til grunn en termineringsverdi etter fem år basert på Gordons modell.
Diskonteringsrenten er basert på en vektet gjennomsnittlig kapitalkostnadsmetodikk (WACC). Nominell diskonteringsrente før skatt er basert på konsernets vurderte kapitalkostnad beregnet som veid gjennomsnitt av kostnad for konsernets egenkapital og gjeld. Diskonteringsrenten tar hensyn til gjeldsrente, risikofri rente, gjeldsgrad, risikopremie og en likviditetspremie. Diskonteringsrentene benyttet på kontantstrøm og termineringsverdi fremgår av følgende tabell:
| Norge | Sverige | Danmark | |
|---|---|---|---|
| Diskonteringsrente (WACC) før skatt | 9,4 % | 9,2 % | 7,9 % |
| Diskonteringsrente før skatt ved beregning av termineringsverdien | 10,4 % | 10,2 % | 8,9 % |
Virksomhetens forventede fremtidige investeringsbehov for å opprettholde nåværende tilstand er reflektert i beregningene. Disse er i henhold til ledelsens budsjett og strategi for de kommende tre årene. For perioden utover neste tre år er det lagt til grunn at reinvesteringsbehovet tilsvarer forventede avskrivninger. Endring i arbeidskapitalbehov er vurdert og er i all vesentlighet satt til 0. Generelt sett er byggvirksomheten lite kapitalkrevende; derimot kreves det noe mer kapital i anleggs- og industrivirksomheten.
De forutsetningene som ble lagt til grunn for beregningene foretatt ved utgangen av 2021, ble i stor grad oppfylt. Det er dog foretatt nedskrivninger på NOK 18 millioner grunnet manglende måloppnåelse i to mindre virksomheter i Bygg Sverige.
| Beløp i NOK millioner | Omsetning i KGE for 2022 2 |
Oppnådd margin i KGE i 2022 |
Vekst i omsetning etter 2022 3 |
Nedskrivnings indikator: Resultat margin over tid 4 |
|---|---|---|---|---|
| Bygg Norge – Leif Grimsrud AS | 947 | 2,3 % | 2,5 % | 2,3 % |
| Bygg Norge – Veidekke Entreprenør AS, Forretningsområde Syd |
1 796 | 2,6 % | 2,5 % | 1,5 % |
| Infrastruktur Norge – Veidekke Industri AS, Forretningsområde Asfalt |
2 803 | -2,1 % | 2,5 % | 1,3 % |
| Veidekke i Danmark – Hoffmann A/S | 2 420 | 8,8 % | 2,5 % | 1,2 % |
| Bygg Sverige – Arcona AB | 1 705 | -0,3 % | 2,5 % | 1,2 % |
| Bygg Sverige – BRA AB | 3 954 | 6,3 % | 2,5 % | 1,9 % |
1 Constructa Entreprenør AS er ikke med i tabellen, da denne virksomheten ble kjøpt i desember 2022.
2 Omsetning i den kontantstrømgenererende enheten (KGE) som goodwillposten skal vurderes opp mot.
3 Forventet vekst i omsetning benyttet i verditester per 31.desember 2022. 4 Break even-nivå. Dersom det forventes at fremtidig resultatmargin (over tid) vil bli lavere enn oppgitt resultatmargin i tabellen, er dette en indikator som tilsier at nedskrivning av goodwill bør foretas.
Konsernet har foretatt sensitivitetsanalyser for å vurdere beregnede nåverdier for hver enkelt kontantstrømsgenererende enhet med goodwill som overstiger NOK 50 millioner. Sensitivitetsanalysen tar utgangspunkt i de økonomiske forutsetningene som er omtalt under. Det er foretatt beregninger med basis i at én av de estimerte økonomiske forutsetningene endres, og at de resterende økonomiske forutsetningene holdes fast. I sensitivitetsberegningene er det lagt til grunn et rimelig utfallsområde. En reduksjon i omsetningen utover 20 % anses som lite sannsynlig. Dersom dette likevel skulle inntreffe, vil en slik reduksjon kunne få betydelig effekt på enhetenes resultat og vil mest sannsynlig medføre nedskrivninger.
| Diskonteringsrente | Omsetning 1 | Resultatmargin | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Endring i forutsetning | +100 bp | +200 bp | -10 % | -20 % | -20 % | -40 % | |
| Nedskrivningsbehov | - | - | - | - | - | - |
1 Marginbildet opprettholdes.
Andre immaterielle eiendeler omfatter uttaksrettigheter i forretningsområdet Pukk og grus, kundeporteføljer samt investeringer i IT-systemer. Avskrivninger for pukk- og grusrettigheter blir regnskapsført i tråd med uttak av grusmasser. Kunderelasjoner avskrives lineært over fire til fem år, mens IT-systemer avskrives lineært over fem til åtte år.
| Beløp i NOK millioner | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Balanseført verdi 1. januar | 150 | 130 |
| Anskaffelseskost 1. januar | 285 | 267 |
| Investeringer ved kjøp av selskaper/løpende drift | 10 | 42 |
| Anskaffelseskost solgt virksomhet/avgang | -3 | -31 |
| Reklassifisering/andre endringer | 1 | 16 |
| Årets omregningsdifferanse akkumulert anskaffelseskost | -4 | -9 |
| Anskaffelseskost 31. desember | 291 | 285 |
| Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger 1. januar | -135 | -137 |
| Akkumulerte avskrivninger solgt virksomhet/avgang | 1 | 9 |
| Årets avskrivninger | -22 | -14 |
| Reklassifisering/andre endringer | -1 | - |
| Årets omregningsdifferanse akkumulerte avskrivninger | 3 | 7 |
| Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger 31. desember | -154 | -135 |
| Balanseført verdi 31. desember | 137 | 150 |
| Beløp i NOK millioner | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| IT-systemer | 80 | 82 |
| Grusrettigheter | 51 | 58 |
| Andre immaterielle eiendeler | 6 | 10 |
| Balanseført verdi 31. desember | 137 | 150 |
| 2022 | 2021 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Maskiner o.l. | Asfalt- og pukkverk |
Eiendommer | Sum | Maskiner o.l. | Asfalt- og pukkverk |
Eiendommer | Sum |
| 1 599 | 600 | 689 | 2 889 | 1 640 | 582 | 739 | 2 961 |
| 4 762 | 1 543 | 1 028 | 7 333 | 4 747 | 1 499 | 1 064 | 7 311 |
| 633 | 111 | 31 | 774 | 511 | 143 | 57 | 711 |
| 33 | - | 39 | 72 | 61 | - | 21 | 82 |
| -796 | -6 | -8 | -811 | -405 | -20 | -90 | -515 |
| - | - | - | - | -43 | -73 | -6 | -121 |
| -16 | - | 7 | -9 | -45 | - | -1 | -47 |
| -22 | -3 | 2 | -23 | -65 | -6 | -17 | -87 |
| 4 593 | 1 645 | 1 097 | 7 336 | 4 762 | 1 543 | 1 028 | 7 333 |
| -4 350 | |||||||
| 355 | |||||||
| 57 | |||||||
| -558 | |||||||
| -1 | |||||||
| 5 | |||||||
| 47 | |||||||
| -2 869 | -1 020 | -358 | -4 247 | -3 163 | -944 | -338 | -4 444 |
| 1 724 | 626 | 740 | 3 089 | 1 599 | 600 | 689 | 2 889 |
| -3 163 721 - -446 - 4 15 Lineær 15–25 % |
-944 6 - -83 - - 1 Lineær 7 % |
-338 5 - -20 -1 - -3 Lineær 2–5 % |
-4 444 732 - -550 -1 3 13 |
-3 107 321 24 -451 -1 11 40 Lineær 15–25 % |
-917 21 30 -79 - - 2 Lineær 7 % |
-326 14 3 -28 - -5 5 Lineær 2–5 % |
Konsernet hadde per 31. desember inngått kontrakter for NOK 205 millioner tilknyttet leveranser av driftsmidler for levering i 2023.
| 2022 | 2021 | |||
|---|---|---|---|---|
| Beløp i NOK millioner | Investeringer | Salg | Investeringer | Salg |
| Maskiner og lignende | 633 | 188 | 511 | 162 |
| Asfalt- og pukkverk | 111 | 3 | 143 | 11 |
| Eiendommer | 31 | 165 | 57 | 105 |
| Sum | 774 | 356 | 711 | 278 |
| Beløp i NOK millioner | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Maskiner og lignende | 112 | 78 |
| Asfalt- og pukkverk | 3 | 12 |
| Eiendommer 2 | 132 | 28 |
| Sum netto salgsgevinster | 247 | 118 |
1 Gevinst ved salg av driftsmidler inngår i driftsinntekter. Tap ved salg av driftsmidler inngår i driftskostnader.
2 Herav utgjør for 2022 gevinst salg av tomt i Infrastruktur Sverige NOK 130 millioner. For mer informasjon, se note 14.
Konsernet leier diverse eiendeler, i hovedsak forretningskontorer og annen fast eiendom. I tillegg leies det maskiner, utstyr og kjøretøy.
| 2022 | 2021 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Beløp i NOK millioner | Maskiner o.l. | Eiendommer | Sum | Maskiner o.l. | Eiendommer | Sum | |
| Balanseført verdi av bruksretteiendeler 31. desember | 205 | 692 | 896 | 189 | 579 | 768 | |
| Anskaffelseskost 1. januar | 412 | 1 099 | 1 511 | 357 | 866 | 1 224 | |
| Tilgang av bruksretteiendeler | 223 | 90 | 312 | 202 | 282 | 484 | |
| Avslutning leieforhold | -127 | -18 | -145 | -137 | -37 | -174 | |
| Omregningsdifferanser | -2 | -6 | -8 | -11 | -12 | -23 | |
| Anskaffelseskost 31. desember | 505 | 1 166 | 1 671 | 412 | 1 099 | 1 511 | |
| Akkumulerte av-og nedskrivninger 1. januar | -207 | -407 | -614 | -169 | -287 | -456 | |
| Avskrivninger | -168 | -179 | -348 | -172 | -163 | -335 | |
| Avslutning leieforhold | 127 | 18 | 145 | 128 | 37 | 165 | |
| Omregningsdifferanser | - | 3 | 4 | 6 | 6 | 11 | |
| Akkumulerte av- og nedskrivninger 31. desember | -248 | -566 | -814 | -207 | -407 | -614 | |
| Balanseført verdi av bruksretteiendeler 31. desember | 257 | 600 | 857 | 205 | 692 | 896 | |
| Laveste av gjenstående leieperiode eller økonomisk levetid | 1–5 år | 1–10 år | 1–5 år | 1–10 år | |||
| Avskrivningsmetode | Lineær | Lineær | Lineær | Lineær |
| Beløp i NOK millioner | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Leieforpliktelser 1. januar | 907 | 776 |
| Nye/endrede leieforpliktelser innregnet i perioden | 312 | 484 |
| Betaling av hovedstol | -343 | -330 |
| Betaling av renter | -29 | -27 |
| Rentekostnad tilknyttet leieforpliktelser | 29 | 27 |
| Avslutning leieforhold | - | -9 |
| Omregningsdifferanser | -4 | -14 |
| Leieforpliktelser 31. desember | 872 | 907 |
| - herav langsiktige leieforpliktelser (ref. note 24) | 554 | 634 |
| - herav kortsiktige leieforpliktelser (ref. note 25) | 318 | 274 |
| Udiskonterte leieforpliktelser og forfall av betalinger | ||
| Mindre enn 1 år | 325 | 280 |
| 1–2 år | 210 | 208 |
| 2–3 år | 108 | 182 |
| Mer enn 3 år | 302 | 326 |
| Totale udiskonterte leieforpliktelser 31. desember | 946 | 996 |
| Netto kontantstrøm fra leieavtaler | -372 | -357 |
| Gjennomsnittlig diskonteringsrente | 3,3 % | 3,2 % |
Leieavtalene inneholder ikke restriksjoner på konsernets utbyttepolitikk eller finansieringsmuligheter. Konsernet har ikke vesentlige restverdigarantier knyttet til sine leieavtaler.
| Beløp i NOK millioner | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Driftskostnader i perioden knyttet til kortsiktige leieavtaler (inkludert kortsiktige leieavtaler av lav verdi) |
506 | 580 |
| Driftskostnader i perioden knyttet til eiendeler av lav verdi (ekskludert kortsiktige leieavtaler over) |
128 | 80 |
| Variable leiebetalinger kostnadsført i perioden | - | 10 |
| Totale leiekostnader inkludert i andre driftskostnader | 634 | 659 |
Veidekke leier maskiner og utstyr i forbindelse med oppføring av bygg og anlegg. Det er stor variasjon i type utstyr som leies, fordi behovet for utstyr endres i takt med produksjonen i prosjektet. En stor del av utstyret har en leieperiode på under tolv måneder. Konsernet har besluttet å ikke innregne leieavtaler der leieavtalen har en løpetid under ett år, og innregner dermed ikke leieforpliktelser og bruksretteiendeler for disse leieavtalene. I stedet kostnadsføres leiebetalingene når de inntreffer. Konsernet innregner heller ikke leieforpliktelser og bruksretteiendeler, der den underliggende eiendelen har lav verdi, som presentert i tabellen over.
Konsernets leieavtaler for bygninger har leieperioder som varierer mellom 1 og 10 år. Flere av avtalene inneholder en rettighet til forlengelse som kan utøves i løpet av avtalens siste periode. Ved inngåelse av en avtale vurderer konsernet om rettigheten til forlengelse med rimelig sikkerhet vil utøves.
Konsernet leier maskiner og utstyr og kjøretøy med leieperiode mellom 3 og 5 år. Noen av disse leiekontraktene inkluderer opsjon om å kjøpe eiendelene ved endt leieperiode. Ved inngåelse av en avtale vurderer konsernet om en kjøpsopsjon med rimelig sikkerhet vil utøves.
Veidekke har leieavtaler knyttet til utleie av eiendommer, driftsmidler mv. Inntekter fra dette fremgår av tabellen under.
| Beløp i NOK millioner | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Leieinntekter dette år | 24 | 16 |
| Leieinntekter neste år | 15 | 10 |
| Totale leieinntekter etter to år | 48 | 10 |
Konsernet har klassifisert alle disse leieavtalene som operasjonelle, fordi de i det vesentlige ikke overfører risikoer og fordeler forbundet med eierskap av eiendommene eller maskinene til leietaker.
Bygg Norge overtok i 2022 alle aksjene i Constructa Entreprenør AS. Selskapet driver entreprenørvirksomhet innenfor bygg i bergensområdet, med hovedvekt mot næringsbygg og offentlige bygg. Kjøpspris for aksjene var NOK 383 millioner, hvorav om lag 40 % ble gjort opp i form av aksjer i Veidekke ASA. Selskapets regnskap for 2022 viste en omsetning på NOK 785 millioner og et resultat før skatt på NOK 41 millioner. På overtagelsestidspunktet hadde selskapet bankinnskudd på NOK 130 millioner. Det er i forbindelse med kjøpet bokført goodwill på NOK 259 millioner knyttet til organisasjonen. Det er i tillegg allokert netto NOK 17 millioner til merverdier i eiendom og maskiner. Constructa Entreprenør AS ble konsolidert inn i Veidekkes konsernregnskap fra 1. desember 2022 og inngår i konsernregnskapet for 2022 med omsetning på NOK 44 millioner og et resultat før skatt på NOK 4 millioner.
| Beløp i NOK millioner | 2022 |
|---|---|
| Vederlag for aksjene | 383 |
| Netto balanseførte verdier på oppkjøpstidspunktet | 107 |
| Netto identifiserte merverdier | 17 |
| Innregnet goodwill i balansen | 259 |
| Sum innregnede verdier i konsernregnskapet | 383 |
| Beløp i NOK millioner | |
| Utbetalt kjøpspris for aksjene | -383 |
| Overtatte likvider i selskapet | 130 |
| Netto kontantstrøm fra kjøpet | -253 |
Det er utover kjøpet av Constructa Entreprenør AS gjort to mindre kjøp, hvor vederlaget utgjør NOK 11 millioner.
Infrastruktur Sverige solgte i 2022 en industritomt i Snebro ved Nykvarn, sør for Stockholm, til logistikkeiendomsselskapet NREP Logicenters. Transaksjonen gav en regnskapsmessig gevinst på NOK 130 millioner, som inngår i Infrastruktur Sveriges resultat. Inntekten fremgår av regnskapslinjen for driftsinntekter. Salget anses som salg av et driftsmiddel.
Det ble ikke gjort vesentlige kjøp av virksomhet i 2021.
Infrastruktur Norge solgte sin asfalt- og pukkvirksomhet i Rogaland i 2021. Bakgrunnen for salget var en vurdering av konsernets posisjoner innenfor asfalt og pukk i Norge, i tillegg til at Veidekke ikke hadde oppnådd tilfredsstillende lønnsomhet for asfaltvirksomheten i Rogaland. Den solgte virksomheten hadde en omsetning på NOK 125 millioner i 2020, med et mindre, negativt resultat. Virksomheten ble solgt for NOK 135 millioner og gav et regnskapsmessig resultat før skatt på NOK 29 millioner. Salget anses som en virksomhetsoverdragelse.
| Beløp i NOK millioner | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Utbetaling kjøp av virksomhet dette år | -264 | -10 |
| Utsatt betaling tidligere kjøp, betalt | -35 | -65 |
| Salg av virksomhet | 3 | 135 |
| Netto utgående kontantstrøm, virksomhetsoverdragelser | -296 | 60 |
Årets bevegelser for investering i tilknyttede og felleskontrollerte selskaper fremkommer av følgende tabell:
| Felleskontrollerte selskaper | Tilknyttede selskaper | Sum | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Beløp i NOK millioner | 2022 | 2021 | 2022 | 2021 | 2022 | 2021 | |
| Balanseført verdi av investering 1. januar | 135 | 172 | 15 | 24 | 150 | 197 | |
| Andel av årets resultat | 31 | 2 | 6 | 1 | 37 | 2 | |
| Reklassifisering til kortsiktig gjeld | - | 16 | - | - | - | 16 | |
| Mottatt utbytte | -22 | -24 | - | -2 | -22 | -26 | |
| Tilgang selskaper/kapitaløkninger | 52 | 3 | 3 | - | 54 | 4 | |
| Salg/likvidering av selskap | -4 | -77 | -3 | -8 | -7 | -85 | |
| Verdiendringer ført mot totalresultatet | 68 | 49 | - | - | 68 | 49 | |
| Valutaomregningsdifferanser | -1 | -6 | -1 | -1 | -2 | -7 | |
| Balanseført verdi av investering per 31. desember | 258 | 135 | 21 | 15 | 278 | 150 |
Det vises til note 16 Offentlig-privat samarbeid for mer informasjon om de felleskontrollerte OPS-selskapene som rapporteres under virksomhetsområdet Annet.
Veidekke har eierinteresser i fem OPS-prosjekter; fire skoleprosjekter og ett veiprosjekt.
Et OPS-prosjekt er et samarbeid mellom en offentlig og en privat aktør om et byggeprosjekt, der en kommune eller statlig etat bestiller en tjeneste, som i Veidekkes tilfelle gjelder leie av en vei/skole i en avtalt leieperiode. Veidekke danner et aksjeselskap som påtar seg byggherrerollen, utfører prosjektering og tar ansvaret for bygging, finansiering, drift og vedlikehold i en gitt leieperiode. For skoleprosjektene står Veidekke Entreprenør AS for både byggingen og drift og vedlikehold av byggene i leieperioden, mens for veiprosjektet er byggingen utført av Veidekke Entreprenør AS, mens drift og vedlikehold i hovedsak utføres av Veidekke Industri AS. Selve byggingen og driften regnskapsføres løpende, på linje med ordinære prosjekter, og inngår i det respektive virksomhetsområdets resultatregnskap. Eierrollen for de fem prosjektene rapporteres under virksomhetsområdet Annet. Veidekke regnskapsfører OPS-kontraktene som en finansiell eiendel i henhold til IFRIC 12 Tjenesteutsettingsordning (The Financial Asset Model), basert på amortisert kost. Drifts- og vedlikeholdskontraktene blir inntektsført løpende over driftsperioden i takt med utført arbeid.
| Oversikt over OPS-kontrakter | Leieperiode | Byggekontrakt | Eierandel | Status | Juridisk eier av prosjekt |
|---|---|---|---|---|---|
| Rykkinn skole | 2016–2041 | 0,2 mrd | 50 % | Leieperiode | Skuleveg AS |
| Jessheim videregående skole | 2017–2042 | 0,8 mrd | 50 % | Leieperiode | Skulebygg AS |
| Gystadmarka skole | 2018–2043 | 0,2 mrd | 50 % | Leieperiode | Skuleplass AS |
| Justvik skole | 2018–2043 | 0,1 mrd | 50 % | Leieperiode | Skulegard AS |
| E39 Lyngdal–Flekkefjord | 2006–2031 | 1,2 mrd | 50 % 1 | Leieperiode | Allfarveg AS |
1 Veidekkes resultatandel er på 68 %.
Balanseført verdi av investeringen inkluderer negativ verdi av sikringsreservene. I regnskapet inngår aktiviteten som eier av OPS-prosjekter på følgende regnskapslinjer:
| Beløp i NOK millioner | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Resultatregnskap | ||
| Resultat fra investering i felleskontrollerte selskaper | 27 | 22 |
| Sum resultat før skatt | 27 | 22 |
| Balanseoppstilling | ||
| Investering i felleskontrollerte selskaper | 164 | 88 |
| Sum anleggsmidler | 164 | 88 |
| Omløpsmidler | - | - |
| Sum eiendeler | 164 | 88 |
| Egenkapital | 164 | 88 |
| Langsiktig gjeld | - | - |
| Kortsiktig gjeld | - | - |
| Sum egenkapital og gjeld | 164 | 88 |
Det er innhentet særskilt finansiering for alle prosjektene i bygge- og leieperioden. For å sikre forutsigbarhet i leieperioden, er det inngått fastrenteavtaler. Avtalene løper over prosjektenes levetid. Leieinntekt fra stat/ kommune er i all hovedsak fastsatt på kontraktsinngåelsestidspunktet, og det er derfor hensiktsmessig å sikre prosjektets rentekostnad over den samme perioden for å redusere den finansielle risikoen. Sikringen medfører at en eventuell fremtidig endring i rentenivå ikke vil få vesentlig påvirkning på lønnsomheten i prosjektene. Rentesikringene er utarbeidet slik at de regnskapsmessig tilfredsstiller vilkårene for sikringsbokføring. Nøkkeltall for lån og renteswapper fremgår av tabellene under.
Oppstilling over Veidekkes andel av rentederivater inngått for å dekke forpliktelser knyttet til bygging og utleie av skoler.
| Beløp i NOK millioner | Pålydende | Forfall | Virkelig verdi 1 | Balanseført over-/ underkurs 2 |
|---|---|---|---|---|
| Finansiering - Fastrentelån | 74 | Juli 2041 | 0 | 0 |
| Finansiering - Fastrentelån | 320 | August 2042 | 5 | 0 |
| Finansiering - Fastrentelån | 97 | Desember 2042 | 8 | 0 |
| Finansiering - Fastrentelån | 41 | Desember 2042 | 3 | 0 |
1 Virkelig verdi er Veidekkes andel av markedsverdien på det finansielle instrumentet per 31. desember 2022. Et positivt beløp er uttrykk for at gjeldende rentenivå er høyere enn hva det var på tidspunkt for avtaleinngåelse og angir teoretisk redusert betaling til motpart utover hovedstolen ved en eventuell terminering av kontrakt.
2 I henhold til låneavtale har Veidekke ikke rett til å motta eventuell underkurs ved førtidig tilbakebetaling, og av den grunn er de finansielle instrumentene verdsatt til NOK 0.
Eierrollen i OPS-prosjektet E39 utøves gjennom 50 % eierandel i selskapet Allfarveg AS. Oppstillingen under viser Veidekkes andel av rentederivatet.
| Beløp i NOK millioner | Pålydende | Forfall | Virkelig verdi | Balanseført over/ underkurs |
|---|---|---|---|---|
| Sikring - Renteswapper | 403 | Aug 2030 | -34 | -27 |
Spesifikasjon av balanseposten investering i det felleskontrollerte selskapet Allfarveg AS:
| Beløp i NOK millioner | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Balanseført verdi 1. januar | 55 | 21 |
| Inntektsført resultat | 17 | 13 |
| Utdelinger | -11 | -8 |
| Virkelig verdijustering langsiktige renteswapper | 29 | 29 |
| Balanseført verdi 31. desember | 90 | 55 |
Sikringsbokføring for alle OPS-selskaper totalt:
| Beløp i NOK millioner | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Sikringsreserve 1. januar | -97 | -155 |
| Årets endring sikringsreserve | 70 | 58 |
| Sikringsreserve 31. desember | -27 | -97 |
| Justering av sikringsreserve ved at negativ egenkapital ikke innregnes | - | 3 |
| Sikringsreserve 31. desember som inngår i regnskapet | -27 | -94 |
Oppstillingen beskriver Veidekkes andel av rentederivatene relatert til OPS-selskaper. Virkelig verdi av alle rentederivatene har en mindreverdi på NOK 27 millioner etter skatt per 31. desember 2022.
Det er foretatt sensitivitetsberegning av effekten av en mulig endring i rentenivå med 100 basispunkter opp eller ned. En slik endring vil få en egenkapitaleffekt på i størrelsesorden +NOK 11 millioner/-NOK 26 millioner.
| Beløp i NOK millioner | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Finansielle investeringer | 313 | 303 |
| Andre langsiktige fordringer | 70 | 62 |
| Aksjelån til ansatte | 122 | 97 |
| Andre aksjer | 19 | 17 |
| Finansielle eiendeler | 524 | 479 |
Finansielle investeringer på NOK 313 millioner er knyttet til dekning av pensjonsforpliktelser og er pantsatt. I overkant av 80 % av porteføljen er investert i høyrenteobligasjonsfond, og resten er investert i aksjefond. Investeringene klassifiseres som finansielle eiendeler målt til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. For en tredjedel av porteføljen foreligger det en form for sikring ved at verdiendring i investeringen veies opp i tilsvarende endring i pensjonsforpliktelse.
Aksjelån til ansatte kan splittes i følgende deler:
| Beløp i NOK millioner | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Lån til ansatte til virkelig verdi | 100 | 86 |
| Langsiktig forskudd ansatte | 22 | 11 |
| Bokført verdi aksjelån til ansatte | 122 | 97 |
Lån til ansatte balanseføres i tråd med prinsippene i IAS 39 til virkelig verdi. Lånene har pt. en rente på 0,8 %. Bokført verdi fremkommer ved å neddiskontere forventede fremtidige avdrag med antatt markedsrente. Forskjellen mellom bokført verdi og pålydende på lånene er å anse som forskuddsbetalte ytelser til ansatte. Lånene har sikkerhet med pant i aksjene. Se note 6.
Driftsbeholdninger omfatter beholdninger på infrastruktur- og byggeprosjekter, som materialer, råvarer (pukk, grus og bitumen), reservedeler og småutstyr.
| Beløp i NOK millioner | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Infrastruktur Norge, Asfalt samt Pukk og grus | 144 | 200 |
| Infrastruktur Norge, Anlegg | 214 | 178 |
| Bygg Norge | 169 | 106 |
| Infrastruktur Sverige | 14 | 55 |
| Bygg Sverige | 41 | 16 |
| Øvrig | 57 | 35 |
| Driftsbeholdninger | 639 | 590 |
Kundefordringer er fakturerte fordringer der Veidekke har en ubetinget rett til vederlag, mens kontraktseiendeler representerer en betinget rett til vederlag. Det vises til nærmere forklaring av begrepene i avsnittet om kontraktsbalanser.
Balanseførte kundefordringer og kontraktseiendeler per 31. desember består av følgende deler:
| Beløp i NOK millioner | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Fakturerte kundefordringer | 6 942 | 6 661 |
| Tapsavsetning | -16 | -26 |
| Fakturert, ikke utført arbeid | -3 074 | -3 103 |
| Kundefordringer | 3 852 | 3 533 |
| Utført arbeid, ikke fakturert | 1 516 | 1 042 |
| Innestående kunder | 1 213 | 1 015 |
| Kontraktseiendeler | 2 729 | 2 056 |
| Kundefordringer og kontraktseiendeler | 6 581 | 5 589 |
Aldersfordeling for fakturerte kundefordringer per 31. desember:
| Beløp i NOK millioner | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Ikke forfalte fordringer | 4 042 | 4 082 |
| Mindre enn 30 dager siden forfall | 620 | 622 |
| 30–60 dager siden forfall | 173 | 49 |
| 60–90 dager siden forfall | 60 | 50 |
| 90–180 dager siden forfall | 326 | 86 |
| Mer enn 180 dager siden forfall 1 | 1 722 | 1 773 |
| Fakturerte kundefordringer | 6 942 | 6 661 |
1 Det er knyttet høye beløp til fordringer forfalt for mer enn 180 dager siden. Dette skyldes oppståtte tvister som kan være tidkrevende å løse, og som i noen tilfeller må løses i rettsapparatet. Eventuelt verdifall på fordringen på basis av prosjektrisiko vil normalt inngå i prosjektets sluttprognosevurdering. og fremgår i tabellen under «Fakturert, ikke utført arbeid». Oppført beløp gir derfor ikke utrykk for den reelle tapsrisikoen. Det vises til note 32 Tvister og krav relatert til prosjekter.
Endringer i avsetning for verdifall knyttet til kredittrisiko på kundefordringene:
| Beløp i NOK millioner | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Avsetninger 1. januar | 26 | 36 |
| Omregningsdifferanse | - | -1 |
| Avsetninger foretatt i året | 3 | 7 |
| Avsetninger benyttet i året | -7 | -8 |
| Avsetninger tilbakeført i året | -6 | -7 |
| Avsetninger 31. desember | 16 | 26 |
Avsetningene er hovedsakelig gjort på porteføljebasis.
Kredittrisiko er risikoen for at en kunde vil påføre Veidekke et tap ved ikke å kunne innfri en forpliktelse (konkursrisiko).
| Beløp i NOK millioner | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Kundefordringer og kontraktseiendeler | 6 581 | 5 589 |
| Herav: | ||
| Mottatte bankgarantier relatert til kundefordringene og kontraktseiendelene | 447 | 447 |
| Andre garantier | 200 | 53 |
| Fordring på stat og kommune 1 | 2 845 | 2 390 |
| Sum kundefordringer og kontraktseiendeler med minimal risiko | 3 493 | 2 889 |
| Resterende usikret kredittrisiko i kundefordringene og kontraktseiendelene | 3 088 | 2 700 |
1 Det er lagt til grunn at kredittrisikoen relatert til fordringer på stat/kommune i Skandinavia er minimal.
Inntektsføring, fakturering og innbetaling fra kunder skjer generelt på ulike tidspunkter, og dette resulterer i kundefordringer, ufakturerte fordringer (kontraktseiendeler) og forskuddsbetalinger fra kunder (kontraktsforpliktelser) i Veidekkes balanse.
I infrastrukturvirksomheten samt i deler av byggvirksomheten skjer normalt fakturering i etterkant av at arbeidet er utført, enten etter faste tidsmessige intervaller eller ved milepælsoppnåelser. Dette medfører et etterslep i faktureringen av utført arbeid, som igjen resulterer i at det balanseføres en kontraktseiendel.
I byggvirksomheten er det vanlig med faste betalingsplaner, og dersom det mottas mer i betaling enn hva som er utført, klassifiseres dette i balansen som kontraktsforpliktelser.
På balansedagen gjennomgås alle prosjekter, og for hvert prosjekt balanseføres enten en netto eiendel eller forpliktelse mot kunden. Tabellen under gir opplysninger om fordringer, kontraktseiendeler og kontraktsforpliktelser fra kontrakter med kunder per årsslutt.
| Beløp i NOK millioner | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Kundefordringer | 3 852 | 3 533 |
| Kontraktseiendeler | 2 729 | 2 056 |
| Kontraktsforpliktelser | -1 984 | -1 936 |
Kontraktseiendeler består av oppfyllelse av leveringsforpliktelser, hovedsakelig fra entreprenørprosjekter og andre prosjekter der fremdriften måles over tid. Kontraktseiendeler blir klassifisert som kundefordring når Veidekke har rett til å fakturere basert på utført arbeid.
Innestående på kunder klassifiseres også som en kontraktseiendel. Dette er beløp som holdes tilbake som sikkerhet for byggherre, og som skal gjøres opp når prosjektet er ferdig.
| Beløp i NOK millioner | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Balanse per 1. januar | 2 056 | 2 961 |
| Fakturert kunder gjennom året | -1 858 | -3 203 |
| Utført arbeid i år som faktureres senere | 2 530 | 2 298 |
| Balanse per 31. desember | 2 729 | 2 056 |
Kontraktsforpliktelser består primært av forskuddsbetaling fra kunder på entreprenørkontrakter der inntekt opptjenes over tid. Kontraktforpliktelsene per 31. desember 2021 er i det aller vesentligste inntektsført i 2022.
| Beløp i NOK millioner | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Balanse per 1. januar | -1 936 | -1 912 |
| Inntektsført gjennom året | 1 936 | 1 912 |
| Tilgang virksomhetskjøp | -61 | 0 |
| Mottatte forskudd | -1 923 | -1 936 |
| Balanse per 31. desember | -1 984 | -1 936 |
| Beløp i NOK millioner | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Plassering i pengemarkedsfond | 1 294 | 1 872 |
| Bankinnskudd 1 | 1 421 | 1 942 |
| Sum likvide midler | 2 714 | 3 814 |
1 Herav NOK 74 millioner (31) i bundne midler.
Veidekke har utarbeidet en strategi og plan for hvordan overskuddslikviditet skal forvaltes og plasseres, slik at selskapet kan oppnå en høyere avkastning enn det som i dag oppnås i bank, hensyntatt kravet til nødvendig likviditet/tilgjengelighet og lav risiko. Plasseringene i flere pengemarkedsfond er av høy sikkerhet, og likviditeten fra samtlige fond vil kunne være tilgjengelig i løpet av kort tid. Plasseringen er derfor klassifisert som likvide midler.
Utover plassering i pengemarkedsfond på NOK 1 294 millioner har Veidekke investert NOK 523 millioner i obligasjonsfond, klassifisert som kortsiktige finansielle plasseringer i balansen. Obligasjonsfondet er investert i en diversifisert portefølje. Fondet anses å ha høy likviditet, men tilgjengeligheten er ikke like høy som pengemarkedsfond og bankinnskudd.
De største aksjeeierne i Veidekke ASA per 31. desember 2022 er presentert i følgende tabell:
| Antall aksjer | Eierandel | |
|---|---|---|
| OBOS BBL | 26 341 564 | 19,5 % |
| Folketrygdfondet | 13 784 550 | 10,2 % |
| If Skadeförsäkring AB | 5 041 200 | 3,7 % |
| Verdipapirfond ODIN Norge | 4 622 958 | 3,4 % |
| Vanguard | 3 712 435 | 2,8 % |
| Pareto Aksje Norge Verdipapirfond | 3 050 288 | 2,3 % |
| Must Invest AS | 3 000 000 | 2,2 % |
| Danske Invest | 2 924 390 | 2,2 % |
| MP Pensjon PK | 2 748 284 | 2,0 % |
| DNB Asset Management | 2 014 639 | 1,5 % |
| Swedbank Robur Fonder | 1 700 000 | 1,3 % |
| Constructa AS | 1 647 954 | 1,2 % |
| BlackRock | 1 639 782 | 1,2 % |
| Storebrand Asset Management | 1 609 634 | 1,2 % |
| RBC Global Asset Management | 1 491 106 | 1,1 % |
| Dimensional Fund Advisors | 1 490 687 | 1,1 % |
| Arctic Fund Management | 1 452 713 | 1,1 % |
| Holberg Fonder | 1 270 000 | 0,9 % |
| KLP Kapitalforvaltning AS | 1 047 753 | 0,8 % |
| Forsvarets Personellservice | 973 250 | 0,7 % |
| Sum 20 største aksjeeiere | 81 563 187 | 55,8 % |
| Egne aksjer | 52 455 | 0,0 % |
| Andre | 53 340 625 | 39,5 % |
| Totalt | 134 956 267 | 100,0 % |
| Endringer antall aksjer | ||
| Antall utstedte aksjer 1. januar 2022 | 134 956 267 | |
| Antall utstedte aksjer 31. desember 2022 | 134 956 267 |
Pålydende per aksje er NOK 0,50.
Aksjer eid av styret og konsernledelsen per 31. desember 2022:
| STYRET | Antall aksjer |
|---|---|
| Gro Bakstad, styrets leder | 15 500 |
| Daniel Kjørberg Siraj 1 | - |
| Hanne Rønneberg | 1 700 |
| Per Ingemar Persson | 55 740 |
| Klara-Lise Aasen | 438 |
| Carola Lavén | - |
| Pål Eitrheim | - |
| Inge Ramsdal | 8 720 |
| Odd Andre Olsen | 5 230 |
| Arve Fludal 2 | 3 199 |
| Sum aksjer eid av styret | 90 527 |
Veidekke eier 52 455 egne aksjer per 31. desember 2022 (0 per 31. desember 2021).
Utbyttet for 2021, som ble utbetalt i 2022, utgjør NOK 945 millioner (NOK 7,00/aksje). Foreslått utbytte for regnskapsåret 2022 er NOK 1 046 millioner (NOK 7,75/aksje).
Utdeling av utbytte til Veidekke ASAs aksjonærer påvirker verken selskapets betalbare eller utsatte skatt.
1 Daniel Kjørberg Siraj eier ikke selv aksjer, men representerer aksjebeholdningen til OBOS BBL: 26 341 564 aksjer
2 Arve Fludal eier i tillegg 3 000 opsjoner
| MEDLEMMER AV KONSERNLEDELSEN | Antall opsjoner | Antall aksjer |
|---|---|---|
| Jimmy Bengtsson | 3 000 | 62 087 |
| Jørgen Wiese Porsmyr | 3 000 | 119 657 |
| Terje Larsen | 3 000 | 115 273 |
| Lars Erik Lund | 500 | 16 157 |
| Anne Thorbjørnsen | 3 250 | 38 252 |
| Kristina Andreasson | 2 000 | 11 677 |
| Hans Olav Sørlie | 4 000 | 84 937 |
| Øivind Larsen | 2 000 | 21 947 |
| Charlotta Nilsén | - | 5 100 |
| Marcus C Nilsson | 1 000 | 26 093 |
| Sum aksjer og opsjoner eid av konsernledelsen | 21 750 | 501 180 |
| Sum aksjer og opsjoner eid av styret og konsernledelsen | 24 750 | 591 707 |
Om lag 12 % av aksjene eies av ansatte per 31. desember 2022 (11,5 % per 31. desember 2021)
Veidekke har i dag hovedsakelig innskuddsbaserte pensjonsordninger. Noen få ansatte har fortsatt ytelsesbaserte pensjonsplaner. For de innskuddsbaserte planene er kostnaden lik periodens innskudd med tillegg for offentlige avgifter. Her er den fremtidige pensjonen til hver enkelt ansatt avhengig av årlig innskudd og avkastningen på pensjonsmidlene. For de gjenstående ytelsesbaserte planene har Veidekke ansvaret for å yte en avtalt pensjon med basis i forventet sluttlønn. Periodens kostnad i denne ordningen viser den ansattes pensjonsopptjening i regnskapsåret med tillegg for offentlige avgifter.
I Norge har Veidekke følgende pensjonsordninger:
Veidekke har en innskuddsbasert ordning som innebærer at selskapet betaler et månedlig innskudd til de ansattes pensjonskontoer. Innskuddet fastsettes ut fra lønn. For lønn opptil 7,1G innbetales det et innskudd på 5,5 % av lønn, og for lønn mellom 7,1G
og 12G innbetales 11 % av lønn. Fra 1 juli 2022 ble det gjort endring i ordningen, ved at også lønn under 1 G gav grunnlag for pensjonsinnskudd. Hver enkelt kan selv velge risikoprofil med hensyn til forvaltning av pensjonskontoen. Ved død tilfaller pensjonskontoen de etterlatte.
Ansatte som er født i 1957 eller tidligere og som jobbet i Veidekke per 31. desember 2012, har en ytelsesbasert pensjonsordning. Veidekkes ordning er en tilleggspensjon som sammen med folketrygdens ytelse gir en alderspensjon på omkring 60 % av sluttlønn, forutsatt full opptjening. Ordningen har vært finansiert med fondsoppbygging i et livselskap.
Det ble i 2021 foretatt en endring i denne ordningen ved at det ble utstedt fripoliser til pensjonistene for opptjente pensjonsrettigheter. Totalt ble det utstedt fripoliser for NOK 639 millioner. I balansen presenteres pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser netto, noe som innebærer at endringen fikk liten effekt for regnskapet. For pensjonistene medførte avvikling av ordningen at Veidekke ikke lenger garanterer for ordningen. Deres opptjente pensjonsrettigheter er uendret.
Den delen som gjelder pensjon over 12G er finansiert over driften. Knyttet til denne ordningen har Veidekke en plassering i obligasjons- og aksjefond som er pantsatt. Se note 17 og 27.
Veidekke hadde før 1. januar 2013 en ytelsesbasert pensjonsordning for alle ansatte. Ved overgang til innskuddsbasert ordning ble det innført en kompensasjonsordning for ansatte som fikk et beregnet pensjonstap. Det foretas avsetninger for dette.
AFP i privat sektor er et livsvarig tillegg til alderspensjon fra folketrygden som tidligst utbetales fra 62 år. De norske konsernselskapene har AFP for sine ansatte. Det er en rekke vilkår som må være oppfylt for at en ansatt skal ha rett til AFP.
AFP-ordningen er en ytelsesbasert flerforetakspensjonsordning som finansieres gjennom premier som fastsettes prosentmessig av lønn. Foreløpig foreligger ingen pålitelig måling og allokering av forpliktelse og midler i ordningen. Regnskapsmessig blir ordningen behandlet som en innskuddsbasert pensjonsordning, der premiebetalinger kostnadsføres løpende, og ingen avsetninger foretas i regnskapet. Dersom ordningen hadde vært balanseført, ville implementeringsvirkningen vært vesentlig. For 2022 var premien 2,6 % av innberettet lønn mellom 1 G og 7,1 G.
For enkelte av de norske topplederne har Veidekke en ordning med førtidspensjon mellom 64 år og 67 år. Denne ytelsesordningen omfatter syv personer som fortsatt er aktive i selskapet. Lederne har rett til å gå av med pensjon ved fylte 64 år. Førtidspensjonen utgjør 60 % av sluttlønn (inklusive ytelser fra folketrygden og AFP) og er finansiert over driften. Ordningen er lukket. Konsernsjefen i Veidekke har en særskilt avtale. Se note 31 for ytterligere detaljer.
For medarbeidere i Norge med lønn over 12G foreligger det en avsetningsordning hvor det settes av 20 % av lønn som overstiger 12G. Pensjonen utbetales tidligst fra 62 år og i maksimalt 15 år fra uttaksdato.
I Danmark og Sverige har Veidekke innskuddsordninger for sine ansatte, der foretaket hver måned er ansvarlig for å betale et innskudd til ordningen, mens hver enkelt ansatt har risikoen for avkastningen på midlene. Pensjonsmidlene er plassert i livselskap, som forvalter midlene og administrerer ordningene. Pensjonsordningen dekker uførhet og alderspensjon.
I Danmark betaler Veidekke 2/3 av tilskuddet, mens den ansatte betaler 1/3. Arbeidsgivers tilskudd utgjør mellom 8 % og 10 % av lønn. Pensjonsalderen i Danmark er mellom 65 år og 69 år, avhengig av fødselsår. Pensjonsalderen vil fremover bli tilpasset ut fra befolkningens gjennomsnittlige levealder. Det er stor fleksibilitet når det gjelder utbetaling av alderspensjonen. Ved død før pensjoneringstidspunkt tilfaller pensjonen de etterlatte. For ledelsen i den danske virksomheten foreligger det en tilsvarende innskuddsordning, men for denne ordningen utgjør arbeidsgivers tilskudd 10 % av lønn.
I Sverige har Veidekke en kollektivt basert pensjonsordning, hvor de fleste ansatte har innskuddsordning. Pensjonsordningen dekker alderspensjon, sykepensjon, familiepensjon og gjeldsforsikring. Funksjonærer har to ulike ordninger, hvor ITP1 gjelder for de som er født etter 1979, og ITP2, gjelder for de som er født før 1979. Håndverkere har en SAF-LO-ordning. Alle pensjonsordninger er premiebaserte, og avsetningene varierer mellom ordningene. Premien varierer også ut ifra inntekt og alder.
Veidekke betaler gjennomsnittlig 15 % av lønn i premie. Det er ingen egenandel for den ansatte knyttet til ordningene. Ordningene regnskapsføres som innskuddsbaserte ordninger. De ansatte har stor fleksibilitet i sin pensjon og kan velge hvor og i hvilket forsikringsselskap pensjonen skal plasseres. Medarbeider kan selv velge når en ønsker å ta ut pensjon ut ifra når vedkommende er født. Pensjonsalderen er fra 65 til 69 år.
| Beløp i NOK millioner | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Pensjonskostnader | ||
| Nåverdien av årets pensjonsopptjening | 10 | 17 |
| Rentekostnader netto pensjonsforpliktelser | 6 | 6 |
| Gevinst ved avvikling av pensjonsordning | 4 | -6 |
| Sum kostnader ytelsesordninger | 20 | 17 |
| Kostnader innskudds- og avsetningsordninger | 544 | 554 |
| Pensjonskostnader | 564 | 571 |
| Sammenstilling av netto pensjonsforpliktelser | ||
| Pensjonsforpliktelser ytelsesordninger | -477 | -604 |
| Pensjonsmidler | 111 | 201 |
| Ikke balanseførte pensjonsmidler | -2 | -7 |
| Netto pensjonsforpliktelser ytelsesordninger | -367 | -410 |
| Pensjonsforpliktelser andre ordninger | -195 | -182 |
| Balanseførte pensjonsforpliktelser per 31. desember | -565 | -596 |
| Balanseførte pensjonsmidler per 31. desember | 3 | 3 |
| Beløp i NOK millioner | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| DETALJER PENSJONSFORPLIKTELSER YTELSESORDNINGER | ||
| Endring i brutto pensjonsforpliktelser i løpet av året | ||
| Brutto pensjonsforpliktelser per 1. januar Tilgang nye selskaper |
-604 - |
-1 210 -14 |
| Årets opptjening (nåverdi) | -11 | -16 |
| Renter på forpliktelsene | -10 | -12 |
| Gevinst ved avvikling av pensjonsordning | -4 | 6 |
| Utstedelse av fripoliser ved avvikling av pensjonsordning | 22 | 639 |
| Årets estimatavvik ført mot totalresultatet | 106 | -48 |
| Arbeidsgiveravgift | 1 | 3 |
| Utbetalinger i løpet av året | 23 | 40 |
| Andre endringer | - | 8 |
| Brutto pensjonsforpliktelser per 31. desember | -477 | -604 |
Endring i pensjonsmidler i løpet av året
| Pensjonsmidler per 1. januar | 201 | 839 |
|---|---|---|
| Forventet avkastning | 3 | 6 |
| Utstedelse av fripolise – avvikling av ytelsesordninger | -22 | -639 |
| Arbeidsgivers tilskudd | 9 | 24 |
| Tilbakebetaling pensjonspremie | -2 | - |
| Årets estimatavvik ført mot totalresultatet | -69 | 2 |
| Arbeidsgiveravgift | -1 | -3 |
| Utbetalinger i løpet av året | -7 | -28 |
| Pensjonsmidler per 31. desember | 111 | 201 |
| Ikke balanseførte pensjonsmidler per 31. desember | -2 | -7 |
|---|---|---|
| Årets estimatavvik ført mot totalresultatet | 5 | -4 |
| Ikke balanseførte pensjonsmidler per 1. januar | -7 | -3 |
| Beløp i NOK millioner | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Brutto pensjonsforpliktelser | -477 | -604 |
| Pensjonsmidler | 111 | 201 |
| Effekt av ikke balanseførte pensjonsmidler | -2 | -7 |
| Netto pensjonsforpliktelser ytelsesordninger | -367 | -410 |
| Oversikt over estimatavvik ytelsesordninger | ||
| Forpliktelser: | ||
| Endrede økonomiske forutsetninger | 40 | 29 |
| Endringer i bestand og demografiske forutsetninger | 8 | -88 |
| Pensjonsmidler: | ||
| Faktisk avkastning vs. forutsetning i aktuarberegning | -6 | 9 |
| Årets estimatavvik ført mot totalresultatet før skatt | 42 | -50 |
| Årets estimatavvik ført mot totalresultatet etter skatt | 33 | -39 |
| Økonomiske forutsetninger | ||
| Diskonteringsrente/avkastning på pensjonsmidler | 3,2 % | 1,5 % |
| Årlig lønnsvekst | 3,8 % | 2,5 % |
| Årlig G-regulering | 3,5 % | 2,3 % |
| Årlig regulering av pensjoner under utbetaling | 1,8 % | 1,5 % |
| Dødelighetstariff | K2013F | K2013F |
| Pensjonsmidler | ||
| Plassering | ||
| Eiendom | 14 % | 13 % |
| Obligasjoner | 47 % | 47 % |
| Kortsiktige plasseringer og pantesikrede lån | 35 % | 28 % |
| Aksjer | 4 % | 12 % |
| Sum plassering | 100 % | 100 % |
| Avkastning | ||
| Realisert avkastning | 0,5 % | 4,6 % |
| Urealisert avkastning | -3,1 % | 3,7 % |
Forventede innbetalinger til ytelsesbaserte pensjonsordninger for 2023 er NOK 17 millioner, og kostnaden forventes å ligge på NOK 20 millioner.
Dersom det gjøres endringer i økonomiske forutsetninger som er innenfor kategorien «sannsynligvis», vil ikke dette få vesentlig innvirkning på det ordinære resultatregnskapet. Effekten kan bli større for balansen, da pensjonsforpliktelser skal innregnes til virkelig verdi. Endringer i aktuarmessige forutsetninger kan få utslag med opptil NOK 40 millioner på konsernets egenkapital.
| Beløp i NOK millioner | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Skattekostnad | ||
| Betalbar skatt | 222 | 335 |
| Endring utsatt skatt | 85 | -21 |
| Sum | 308 | 313 |
| Avstemming av konsernets skatteprosent | ||
| 1 467 | 1 342 | |
| Resultat før skatt | ||
| Beregnet skattekostnad etter gjeldende skattesats i Norge (22 %) | 323 | 295 |
| Faktisk skattekostnad | 308 | 313 |
| Differanse | 15 | -18 |
| Forklaring differanse skattekostnad | ||
| Skatt fra aktivitet i felleskontrollerte selskaper | 7 | 6 |
| Skattefrie salg av selskaper | 32 | 12 |
| Andre permanente forskjeller: | ||
| Ikke fradragsberettigede kostnader | -13 | -11 |
| Effekt av lavere skattesats i Sverige | 6 | 4 |
| Tilleggskjøpesum ved virksomhetskjøp ikke fradragsberettiget kostnad | -22 | -24 |
| Andre poster | 4 | -6 |
| Sum | 15 | -18 |
| Konsernets skatteprosent | 21 % | 23 % |
| Beløp i NOK millioner | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Bokført utsatt skatt | ||
| Kortsiktige poster 1 | 937 | 780 |
| Sum kortsiktige poster | 937 | 780 |
| Driftsmidler – meravskrivninger | 221 | 206 |
| Andre langsiktige poster | 21 | 14 |
| Avsetninger til forpliktelser | -229 | -280 |
| Pensjonsforpliktelser | -117 | -122 |
| Sum langsiktige poster | -104 | -182 |
| Underskudd til fremføring | -160 | -18 |
| Netto forpliktelse ved utsatt skatt | 674 | 581 |
1 I Norge og Danmark beskattes entreprenørprosjekter som er under utførelse først på tidspunkt for ferdigstillelse og overlevering av et prosjekt. Gitt at ordremassen er stabil, vil dette innebære en permanent skattekreditt på nivå NOK 900 millioner.
| Beløp i NOK millioner | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Utsatt skatt | 674 | 581 |
| Bokført forpliktelse ved utsatt skatt | 674 | 581 |
| Beløp i NOK millioner | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Kortsiktige poster | 157 | -110 |
| Anleggsmidler – meravskrivninger | 15 | 31 |
| Andre langsiktige poster | 7 | -45 |
| Avsetninger til forpliktelser | 51 | 14 |
| Pensjonsforpliktelser | 5 | -13 |
| Underskudd til fremføring | -142 | 103 |
| Endring utsatt skatt | 93 | -20 |
| Omregningsdifferanser | -3 | 8 |
| Utsatt skatt i forbindelse med kjøp/salg av selskaper | -19 | 2 |
| Endring utsatt skatt innregnet i totalresultat | 14 | -11 |
| Endring utsatt skatt i resultatregnskapet | 85 | -21 |
| Beløp i NOK millioner | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Betalbar skatt | 161 | 206 |
| Bokført forpliktelse ved betalbar skatt | 161 | 206 |
| 2022 | 2021 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Beløp i NOK millioner | Resultat før skatt | Skattekostnad Resultat etter skatt | Resultat før skatt | Skattekostnad Resultat etter skatt | |||
| Totalresultatoppstilling Fra resultatregnskapet |
1 467 | 308 | 1 159 | 1 342 | 313 | 1 029 | |
| Andre inntekter og kostnader ført mot totalresultatet | |||||||
| Verdiregulering pensjoner | 42 | 9 | 33 | -50 | -11 | -39 | |
| Omregningsdifferanser valuta | 4 | - | 4 | -82 | - | -82 | |
| Verdireguleringer finansielle eiendeler til virkelig verdi | 96 | 5 | 91 | 46 | - | 46 | |
| Totalresultat | 1 608 | 322 | 1 287 | 1 257 | 303 | 954 |
| Beløp i NOK millioner | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Obligasjonsgjeld 1 | 193 | 600 |
| Langsiktige lån fra kredittinstitusjoner mv. | 194 | 162 |
| Langsiktig rentebærende gjeld | 387 | 762 |
1 Veidekke har ett obligasjonslån per 31. desember 2022. Pålydende er NOK 193 millioner, og lånet hadde syv års løpetid og utløper i 2025. Lånet er notert på Oslo Børs under ticker VEI10.
| Beløp i NOK millioner | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Langsiktige leieforpliktelser IFRS16 1 | 554 | 634 |
| Utsatt betaling virksomhetskjøp 2 | - | 301 |
| Opsjonsavtaler 3 | 111 | 392 |
| Annen langsiktig gjeld | 22 | 31 |
| Annen langsiktig gjeld | 687 | 1 358 |
1 Det vises til note 13 Leieavtaler (IFRS16). 2 Det vises til note 14 Kjøp og salg av virksomhet og note 25 Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld. 3 For enkelte datterselskaper som ikke eies 100 % av Veidekke foreligger det opsjonsavtaler med ikke-kontrollerende eierinteresser, hvor Veidekke har en rett til å kjøpe resterende aksjer og ikke-kontrollerende eierinteresser har en rett til å selge de samme aksjene. Datterselskapene dette gjelder er Båsum Boring AS (70 %), Seby AS (70 %), Tore Løkke AS (80 %), Grande Entreprenør AS (80 %), Geo Fundamentering & Bergborig AS (87,5 %), Leif Grimsrud AS (80 %), Hande AS (68 %), BRA AB (90,1 %) og Veitech AB (90,1 %). Veidekkes eierandeler i parentes. Deler av forpliktelsene er klassifisert som kortsiktig gjeld, se note 25.
For detaljer relatert til avdragsprofil, se note 30.
| Beløp i NOK millioner | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Leverandørgjeld | ||
| Bokført leverandørgjeld | 3 001 | 2 872 |
| Avsetning for påløpte kostnader | 3 092 | 2 875 |
| Sum leverandørgjeld | 6 093 | 5 748 |
| Kontraktsforpliktelser (se note 19) | ||
| Sum kontraktsforpliktelser | 1 984 | 1 936 |
Kontraktsforpliktelser oppstår dersom betalingsplanene er fremtidige og ved forskudd fra kunder.
| Beløp i NOK millioner | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Kortsiktige leieforpliktelser IFRS16 1 | 318 | 274 |
| Påløpte feriepenger | 597 | 583 |
| Utsatt betaling virksomhetskjøp og opsjonsavtaler 2 | 753 | - |
| Annen kortsiktig gjeld | 484 | 518 |
| Sum annen kortsiktig gjeld | 2 153 | 1 374 |
1 Det vises til note 13 Leieavtaler (IFRS16)
2 Det vises til note 24 Langsiktig gjeld.
Under posten reklamasjonsavsetninger mv. er det foretatt avsetninger for reklamasjonsarbeid, dvs. for utbedring av mangler på avsluttede prosjekter. Reklamasjonsavsetninger mv. dekker også andre forpliktelser, som krav fra underentreprenører, krav fra tredjemann mv. Det gjøres avsetninger både for påløpte reklamasjonsforpliktelser og for usikre reklamasjonsforpliktelser. Avsetninger skal blant annet dekke fremtidige utgifter til utbedring av skjulte mangler, dvs. forhold som ikke er konstaterte. Dessuten gjelder det forhold som er avdekket, men hvor det er usikkerhet når det gjelder omfang, ansvarsforhold, kostnader mv. (tvister mv.).
| Beløp i NOK millioner | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Reklamasjonsavsetninger mv. per 1. januar | 975 | 1 037 |
| Omregningsdifferanser | 4 | -27 |
| + nye reklamasjonsavsetninger (tilgang) | 455 | 429 |
| - reverserte reklamasjonsavsetninger (avgang) | -142 | -219 |
| - faktiske reklamasjonskostnader (forbruk) | -304 | -244 |
| Reklamasjonsavsetninger mv. per 31. desember i balansen | 989 | 975 |
Et prosjekt skal overleveres kunden i henhold til kontrakten. Dersom det avdekkes mangler på overleverte prosjekter, kan entreprenøren bli ansvarlig for å utbedre disse uten ekstra betaling. Prosjektene har ulik garantitid. Den er vanligvis tre til fem år.
| Beløp i NOK millioner | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Pantstillelser 1 | ||
| Bokført gjeld som er sikret ved pant o.l. | 477 | 407 |
| Bokført verdi av pantsatte eiendeler | 494 | 381 |
| Garantistillelser | ||
| Garantistillelser gitt overfor felleskontrollerte og tilknyttede selskaper1 | 50 | - |
| Garantistillelser gitt overfor andre selskaper | 6 | - |
1 Omfatter ikke bruksrettseiendeler, langsiktige og kortsiktige forpliktelser etter IFRS 16. Det vises til note 13 Leieavtaler.
Konsernet har avgitt negativ pantsettelseserklæring for lån og garantistillelser. Gjennom deltakelse i ansvarlige selskaper og arbeidsfellesskap vil Veidekke kunne bli stilt til ansvar for andre deltakeres manglende evne til å innfri sine forpliktelser. Solidaransvaret kan imidlertid først gjøres gjeldende når det aktuelle selskapet ikke klarer å innfri sine forpliktelser.
Veidekke har pantsatt balanseførte finansielle eiendeler med verdi NOK 313 millioner per 31. desember 2022 til dekning av pådratte pensjonsforpliktelser. Det vises til note 17 Finansielle eiendeler.
Gjennom god kapitalstyring skal det sikres finansielt handlingsrom til å gjennomføre tiltak som støtter opp under Veidekkes drift og strategi. Veidekke skal ha en solid finansiell posisjon som bidrar til lønnsomhet og verdiskaping i hele konsernet og dermed gir aksjeeierne avkastning. Viktige elementer i en solid kapitalstruktur er egenkapital, nivå på og utvikling av netto rentebærende posisjon, løpende kontantstrøm og finansielle rammer. Likviditeten i Veidekke-konsernet er preget av sesongsvingninger og kapitalstyringen er lagt opp for å ta hensyn til disse svingningene.
Ved årsskiftet var netto rentebærende posisjon NOK 2,8 milliarder. Veidekkes entreprenørprosjekter er hovedsakelig basert på finansiering fra kunden gjennom fremtunge betalingsplaner. Som et resultat vil store deler av konsernet operere med negativ arbeidskapital. Arbeidskapitalen i entreprenørprosjektene, kombinert med konsernets overskudd, i tillegg til konsernets tilgjengelige kredittfasiliteter, gjør det mulig for Veidekke å finansiere kapitalintensiv virksomhet som industrivirksomhet og prosjektutvikling.
Konsernet har betydelig overskuddslikviditet. Ved årsskiftet utgjorde likvide midler og finansielle plasseringer NOK 3,2 milliarder, hvorav NOK 1,8 milliarder var i en kortsiktig plassering i obligasjonsog pengemarkedsfond, der antatt avkastning er noe høyere enn i banken, men med historisk lav risiko. Selv om plasseringen vurderes å være med lav risiko, har de stigende markedsrentene og urolighetene i aksjemarkedet ført til at avkastningen gjennom 2022 har vært svak. Avkastningen gjennom 2022 var på NOK 6 millioner, som tilsvarer en avkastning på 0,3 %. Plasseringen har høy grad av likviditet.
Konsernets samlede lånerammer var NOK 2,5 milliarder. I tillegg hadde Veidekke et usikret obligasjonslån på NOK 193 millioner. Konsernet hadde ingen utestående sertifikatlån per 31. desember 2022. Veidekke har ingen offisiell kredittrating, men overvåker kvantitative og kvalitative faktorer som påvirker kredittverdigheten. For mer informasjon om Veidekkes finansielle lånerammer og obligasjonslån vises det til note 29.
Veidekke kan optimalisere kapitalstrukturen i selskapet gjennom å utbetale utbytte til aksjeeierne og ved å kjøpe tilbake aksjer. Veidekkes utbyttepolitikk er at aksjeeierne skal ha en løpende avkastning som står i forhold til resultatene, og at utbyttet skal utgjøre minimum 70 % av resultat etter skatt. Veidekkes finansielle posisjon tilsier at selskapet på kort sikt ser for seg å utbetale en høyere andel enn 70 %. De siste fem årene har utdelingsforhold i snitt vært 95 % (eksklusive ekstraordinært utbytte i forbindelse med salget av Veidekke Eiendom). For regnskapsåret 2022 foreslår styret et utbytte på NOK 7,75 per aksje, som tilsvarer en utbyttegrad på 96 %. En begrensende faktor i forhold til utdeling av utbytte vil være konsernets EK-andel. Dette skyldes at enkelte offentlige kunder stiller krav
til nivå på egenkapitalandel i forbindelse med anbudskonkurranser.
I perioder da konsernet står sterkt finansielt, kan Veidekke supplere utbyttepolitikken med å kjøpe tilbake aksjer. Styret har fullmakt fra generalforsamlingen til å kjøpe tilbake inntil 10 % av aksjekapitalen, men tilbakekjøp av aksjer er kun aktuelt når aksjekursen vurderes å ligge lavere enn reell underliggende verdi. Selv om Veidekke de siste årene har prioritert utbytte og operasjonelle investeringer fremfor tilbakekjøp, ble det mot slutten av 2022 gjennomført et program for å kjøpe tilbake 2,5 millioner aksjer til en fast pris. Formålet med tilbakekjøpet var å bruke aksjene i oppgjøret av aksjeprogrammet for ansatte og som delfinansiering av oppkjøpet av Constructa Entreprenør AS.
Veidekke har som mål å ha en god finansiell posisjon, og det fordrer god drift, lav finansiell risikoeksponering og forsvarlig styring av parametere som påvirker finansiell risiko. Konsernets finanspolicy inneholder retningslinjer for hvordan finansiell risikostyring skal håndteres.
Veidekke har en sentralisert finansfunksjon som skal sikre finansiell handlefrihet på kort og lang sikt og styre finansiell risiko i samarbeid med de enkelte virksomhetene.
Finansfunksjonen ivaretar oppgavene med finansiering og styring av rente- og valutarisiko, mens virksomhetsområdene ivaretar risikostyring for den løpende virksomheten, herunder styring av kredittrisiko og betalingsforutsetninger. Veidekke er primært eksponert for finansiell risiko knyttet til kundefordringer, likviditet og rentebærende gjeld.
Kredittrisiko er risiko for finansielle tap dersom en kunde eller motpart til en finansiell eiendel ikke klarer å oppfylle sine kontraktsmessige forpliktelser. Konsernets kredittrisiko er hovedsakelig knyttet til oppgjør for fordringer, hvorav kundefordringer utgjør den største risikoen. Kredittrisikoen på kundefordringene har sammenheng med kundens betalingsevne, ikke betalingsviljen (prosjektrisiko). Konsernet har en vesentlig andel av omsetningen mot offentlige kunder (ca. 35 %), der kredittrisikoen anses som meget lav. Kredittrisiko knyttet til private kunder (ca. 65 %) søkes håndtert gjennom avtaleutforming i kontraktene med byggherre og gode rutiner for kredittoppfølging i virksomhetsområdene. Veidekkes styringssystemer har rutiner for kontraktsutforming, som inngår i risikostyringen, og krever at avtalt betalingsplan skal ligge tett opptil planlagt fremdrift. I tillegg er entreprisekontraktene i stor grad basert på nasjonale standarder som Norsk Standard, som har bestemmelser om at byggherren må stille sikkerhet for kontraktssummen (Norsk Standard stiller krav om sikkerhet for opptil 17,5 % av kontraktssum i byggeperioden). Sammen bidrar disse to tiltakene til å redusere eksponeringen for kredittrisiko i ordinære entreprenørprosjekter. Sverige har ikke en nasjonal standardbestemmelse om bankgarantier, og risikoen er derfor noe høyere der. For forretningsenhetene Asfalt og Pukk og grus, som har et stort antall kunder, legges det vekt på prosedyrer for kredittvurdering, rettidig fakturering, garantistillelse og aktiv oppfølging av utestående fordringer. Konsernet har ingen vesentlig kredittrisiko knyttet til én enkelt motpart. Konsernet har i liten grad garantert for tredjeparters gjeld, med unntak av hva som er omtalt i note 27 Pantstillelser. Det foreligger til enhver tid risiko for at kunden ikke er villig å gjøre opp for forfalte kundefordringer, men dette er ansett som operasjonell risiko og håndteres som del av den ordinære prosjektvurderingen. For mer informasjon vises det til
note 19 Kundefordringer og note 32 Tvister og krav relatert til prosjekter.
Likviditetsrisiko er risikoen for at Veidekke ikke kan møte sine betalingsforpliktelser ved forfall. God likviditet er en viktig forutsetning for Veidekkes lønnsomhet og mulighet til å investere og ta risiko i kapitalintensive forretningsområder. Styring av likviditetsrisiko bidrar til målet om finansiell fleksibilitet og har høy prioritet. Likviditet blir styrt, målt og kontrollert fra prosjektnivå og videre gjennom alle nivåer i organisasjonen. Ved årsskiftet utgjorde likvide midler og finansielle plasseringer NOK 3,2 milliarder, hvorav NOK 1,8 milliarder er i en kortsiktig plassering i obligasjonsog pengemarkedsfond, hvor avkastningen er antatt noe bedre enn i banken, men med historisk lav risiko. For mer informasjon om plasseringen vises det til note 28. Konsernet har også betydelige rammer for å kunne oppfylle løpende utførelsesgarantier for entreprenørprosjekter. Med betydelig tilgjengelig likviditet og finansielle lånerammer er Veidekke godt rustet for å håndtere finansiell usikkerhet. Veidekkes kredittfasiliteter består av en kassakreditt i DNB på NOK 1,75 milliarder med rullerende 364-dagers løpetid og en trekkfasilitet i SEB på NOK 0,75 milliarder med løpetid til og med 2025. Begge avtalene er basert på negativ pantsettelseserklæring og forutsetter at Veidekkes finansielle nøkkeltall (covenants) innfrir følgende
krav: Netto rentebærende gjeld dividert på EBITDA for de siste fire kvartalene skal ikke overstige 3,0. Per 31. desember 2022 var dette forholdstallet -1,16. Netto rentebærende gjeld defineres som konsernets kortsiktige og langsiktige rentebærende gjeld minus likvide midler og rentebærende fordringer, mens EBITDA defineres som konsernets driftsresultat pluss avskrivninger og nedskrivninger. Se note 20 for informasjon om likvide midler, note 24 om langsiktig rentebærende gjeld, note 27 om pantsettelser og garantiansvar og note 30 om sensitivitetsanalyse og forfallsstruktur.
Konsernet er eksponert for prisrisiko på investeringer i egenkapitalinstrumenter. Denne typen investeringer, som omfatter aksjer, inngår normalt ikke i konsernets investeringsstrategi. Veidekke prioriterer i stedet investeringer i selskaper og prosjekter der konsernet oppnår betydelig innflytelse over fremtidig drift og utvikling.
I gruppen finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over resultatet, er det per 31. desember 2022 balanseført NOK 524 millioner, hovedsakelig knyttet til et obligasjonsfond. Den finansielle investeringen på NOK 313 millioner er knyttet til dekning av pensjonsforpliktelser og er pantsatt. Fire femdeler av porteføljen er investert i høyrenteobligasjonsfond, og resten er investert i aksjefond. Investeringene klassifiseres som finansielle eiendeler målt til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. For en tredel av porteføljen foreligger det en form for sikring ved at en verdiendring i investeringen veies opp i tilsvarende endring i pensjonsforpliktelse. Finansiell uro og markedssvingninger kan påvirke verdien av de finansielle investeringene.
I gruppen finansielle plasseringer målt til virkelig verdi over resultatet, er det per 31. desember 2022 balanseført NOK 523 millioner knyttet til en kortsiktig plassering i obligasjonsfond. Plasseringen er knyttet til overskuddslikviditet.
Veidekke foretar i liten grad sikring av innsatsfaktorer til bruk i produksjonen, og eventuell sikring foretas først når ordre er inngått. For asfaltvirksomheten, som inngår i Infrastruktur i Norge, er oljeproduktet bitumen en vesentlig innsatsfaktor, og bitumenprisen er nært knyttet til utviklingen i oljeprisen. Det blir i liten grad gjort sikring av bitumenkostnaden, og da bare ved inngåelse av ordrer der leveransen er langt
frem i tid. Statens vegvesen og fylkeskommunene, som er de største kundene, tar kontraktsmessig størstedelen av risikoen med prisutviklingen på bitumen. For leveranser til øvrige kunder er det normalt kort tid mellom ordreinngåelse og utførelse, noe som reduserer risiko for prisendringer. Ved store prisendringer i løpet av kort tid kan Veidekke likevel være eksponert. Det var per 31. desember 2022 inngått totalt to sikringskontrakter, og disse var knyttet til større asfaltkontrakter med levering i 2023.
Veidekkes renterisiko er knyttet til konsernets gjeldsportefølje og styres på konsernnivå. De ulike virksomhetsområdene er eksponert for renterisiko, og enkelte deleide selskaper benytter rentederivater for å redusere vesentlig langsiktig renterisiko. Veidekke har et fastrenteobligasjonslån på NOK 193 millioner som forfaller i 2025, med en fast kupongrente på 3,2 %. Fastrenteobligasjonslånet ble i starten av 2022 redusert fra NOK 600 millioner. Den førtidige innløsningen medførte
at resultatregnskapet i 2022 ble belastet NOK 13 millioner knyttet til overkurs.
Verdien av konsernets renteswapper blir fastsatt ved å bruke terminkursen på balansedagen og bekreftes av finansinstitusjonen som er avtalepart.
Veidekke har eierinteresser i fem OPS-selskaper; skoleprosjektene Skuleveg AS (50 %), Skulebygg AS (50 %), Skulegard AS (50 %) og Skuleplass AS (50 %) samt veiprosjektet Allfarveg AS (50 %). For alle prosjektene er det inngått avtaler om langsiktig finansiering til en fast rente. Renterisikoen er eliminert ved at avtalt finansiering er i samsvar med inngåtte leiekontrakter. Det vises til egen omtale av OPS-prosjektene i note 16.
Rentenivået antas å ha vesentlig betydning for etterspørselen etter Veidekkes produkter og særlig for etterspørselen fra private kunder. I den generelle markedsrisikoen inngår det derfor også indirekte renterisiko. Økende rente vil vanligvis bety lavere aktivitet for konsernets byggentreprenørvirksomhet. Plasseringene i penge- og obligasjonsmarkedet påvirkes av endringer i markedsrentene. En økning i markedsrentene vil normalt påvirke verdien av disse aktiva klassene negativt, og hvor rentedurasjon måler fondets sensitivitet i forhold til disse endringen. Jo lengre durasjon et fond har, jo mer sensitive er man overfor endringer. Veidekkes investeringer i disse aktivaklassene består av plasseringer i fond med «investment grade» kredittkvalitet og kort og mellomlang durasjon, og porteføljen har dermed moderat prissensitivitet overfor endringer i markedsrentene.
Veidekkes virksomhet er stort sett nasjonal, og prosjektenes kontantstrømmer er normalt i samme valuta. Valutarisiko oppstår gjennom kjøp av innsatsfaktorer i utenlandsk valuta. Når vesentlig valutarisiko oppstår, blir den sikret gjennom terminkontrakter e.l. Egenkapital i utenlandske datterselskaper valutasikres ikke, og eventuelle kursendringer vil få effekt på konsernets totalresultat. Resultatført netto agio i 2022 var NOK 5 millioner (NOK -1 millioner).
Balanseført verdi av eiendeler og forpliktelser fordelt på kategorier er som følger:
2022 Virkelig verdi
| Beløp i NOK millioner | Balanseført verdi per 31.12.2022 |
Finansielle eiendeler og forpliktelser målt til virkelig verdi over resultatet |
Finansielle eiendeler og forpliktelser målt til amortisert kost |
Finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader |
Øvrige finansielle forpliktelser |
Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Sum | Kostpris for eiendeler målt til virkelig verdi |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Langsiktige finansielle eiendeler | 524 | 313 | 211 | - | - | - | 313 | - | 313 | 286 |
| Kundefordringer og kontraktseiendeler | 6 581 | - | 6 581 | - | - | - | - | - | - | - |
| Finansiell plassering, obligasjonsfond | 523 | 523 | - | - | 523 | - | 523 | 565 | ||
| Andre fordringer | 286 | - | 286 | - | - | - | - | - | - | - |
| Likvide midler 1 | 2 714 | 1 294 | 1 421 | - | - | - | 1 294 | - | 1 294 | 1 298 |
| Sum finansielle eiendeler | 10 628 | 2 130 | 8 498 | - | - | - | 2 130 | - | 2 130 | 2 148 |
| Obligasjonsgjeld og gjeld til kredittinstitusjoner | 387 | - | - | - | 387 | - | 196 | - | 196 | |
| Annen langsiktig gjeld | 687 | - | - | - | 687 | - | - | - | - | |
| Gjeld til kredittinstitusjoner (kortsiktig) | 14 | - | - | - | 14 | - | - | - | - | |
| Betalbar skatt | 161 | - | - | - | 161 | - | - | - | - | |
| Annen kortsiktig finansiell gjeld 2 | 11 172 | - | - | - | 11 172 | - | - | - | - | |
| Sum finansiell gjeld | 12 421 | - | - | - | 12 421 | - | 196 | - | 196 |
1 Likvide midler består av bankinnskudd og innskudd i pengemarkedsfond. Se note 20.
2 I annen kortsiktig finansiell gjeld inngår balanselinjene leverandørgjeld, kontraktsforpliktelser, skyldige offentlige avgifter og annen kortsiktig gjeld.
| 2021 | Virkelig verdi |
|---|---|
| Balanseført verdi | Finansielle eiendeler og forpliktelser målt til virkelig |
Finansielle eiendeler og forpliktelser målt til |
Finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over andre |
Øvrige finansielle |
Kostpris for eiendeler målt |
|||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Beløp i NOK millioner | per 31.12.2021 | verdi over resultatet | amortisert kost | inntekter og kostnader | forpliktelser | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Sum | til virkelig verdi |
| Langsiktige finansielle eiendeler | 479 | 303 | 176 | - | - | - | 303 | - | 303 | 275 |
| Kundefordringer og kontraktseiendeler | 5 589 | - | 5 589 | - | - | - | - | - | - | - |
| Finansiell plassering, obligasjonsfond | 539 | 539 | - | - | 539 | - | 539 | 555 | ||
| Andre fordringer | 460 | - | 460 | - | - | - | - | - | - | - |
| Likvide midler 1 | 3 814 | 1 872 | 1 942 | - | - | - | 1 872 | - | 1 872 | 1 873 |
| Sum finansielle eiendeler | 10 882 | 2 714 | 8 168 | - | - | - | 2 714 | - | 2 714 | 2 704 |
| Obligasjonsgjeld og gjeld til kredittinstitusjoner | 762 | - | - | - | 762 | - | 635 | - | 635 | |
| Annen langsiktig gjeld | 1 358 | - | - | - | 1 358 | - | - | - | - | |
| Gjeld til kredittinstitusjoner (kortsiktig) | 13 | - | - | - | 13 | - | - | - | - | |
| Betalbar skatt | 206 | - | - | - | 206 | - | - | - | - | |
| Annen kortsiktig finansiell gjeld 2 | 9 958 | - | - | - | 9 958 | - | - | - | - | |
| Sum finansiell gjeld | 12 298 | - | - | - | 12 298 | - | 635 | - | 635 |
1 Likvide midler består av bankinnskudd og innskudd i pengemarkedsfond. Se note 20.
2 I annen kortsiktig finansiell gjeld inngår balanselinjene leverandørgjeld, kontraktsforpliktelser, skyldige offentlige avgifter og annen kortsiktig gjeld.
Høyre del av tabellen presenterer finansielle instrumenter balanseført til virkelig verdi etter verdsettelsesmetode.
De forskjellige nivåene er definert som følger:
Nivå 1: Virkelig verdi måles ved bruk av markedspriser fra aktive markeder for identiske finansielle instrumenter. Ingen justering foretas for disse prisene. Nivå 2: Virkelig verdi måles med bruk av annen observerbar input enn den som benyttes på nivå 1, enten direkte (priser) eller indirekte (utledet fra priser). Nivå 3: Virkelig verdi måles med bruk av input som ikke baseres på observerbare markedsdata.
Balanseført verdi av bankinnskudd og gjeld til kredittinstitusjoner er tilnærmet lik virkelig verdi fordi disse instrumentene har kort forfallstid. Tilsvarende er balanseført verdi av kundefordringer, kontraktseiendeler, kontraktsforpliktelser og leverandørgjeld tilnærmet lik virkelig verdi, da de inngås til markedsbetingelser. Skyldige offentlige avgifter, betalbar skatt og kortsiktig gjeld har kort forfallstid, og balanseførte forpliktelser er tilnærmert lik virkelig verdi. Virkelig verdi av konsernets rentesikringer fastsettes ved å bruke innløsningskursen på balansedagen og bekreftes av den finansinstitusjonen som er avtalepart.
For detaljer relatert til forfallstruktur og kredittrisiko for kundefordringer og kontraktseiendeler vises det til note 19 Kundefordringer og kontraktsbalanser.
Veidekkes finansielle instrumenter balanseført til virkelig verdi er avstemt i følgende tabell:
| 2022 | 2021 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Beløp i NOK millioner | Langsiktige finansielle eiendeler |
Finansiell plassering, obligasjonsfond |
Likvide midler, pengemarkedsfond |
Sum finansielle eiendeler målt til virkelig verdi |
Langsiktige finansielle eiendeler |
Finansiell plassering, obligasjonsfond |
Likvide midler, pengemarkedsfond |
Sum finansielle eiendeler målt til virkelig verdi |
| Finansielle instrumenter per 1. januar | 303 | 539 | 1 872 | 2 714 | 320 | 540 | 1 262 | 2 123 |
| Tilganger | 7 | - | - | 7 | 2 | - | 600 | 602 |
| Salg | - | - | -601 | -601 | -37 | - | - | -37 |
| Reinvestert avkastning | 3 | 9 | 26 | 38 | 1 | 11 | 11 | 24 |
| Årets verdiendringer ført mot ordinært resultat | -1 | -25 | -3 | -29 | 16 | -13 | -1 | 2 |
| Finansielle instrumenter per 31. desember | 313 | 523 | 1 294 | 2 129 | 303 | 539 | 1 872 | 2 714 |
1 Omfatter ikke Veidekkes andel av finansielle instrumenter i felleskontrollerte selskaper.
Forfallstruktur og kontraktsmessige kontantstrømmer for konsernets langsiktige gjeld fremkommer av følgende tabell:
| 2022 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Beløp i NOK millioner | Balanseført verdi per 31.12.2022 |
2023 | 2024 | 2025 | 2026 | Etter 2026 |
Sum kontraktsmessige kontantstrømmer |
| Obligasjonslån 1 | 193 | 6 | 6 | 199 | - | - | 212 |
| Gjeld til kredittinstitusjoner 2 | 194 | 74 | 47 | 46 | 22 | 14 | 203 |
| Annen langsiktig gjeld 3 | 687 | 39 | 231 | 143 | 329 | - | 743 |
| Sum | 1 074 | 120 | 284 | 388 | 351 | 14 | 1 157 |
| 2021 | Forfalls-/nedbetalingsstruktur | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Beløp i NOK millioner | Balanseført verdi per 31.12.2021 |
2022 | 2023 | 2024 | 2025 | Etter 2025 |
Sum kontraktsmessige kontantstrømmer |
| Obligasjonslån 1 | 600 | 19 | 19 | 19 | 619 | - | 677 |
| Gjeld til kredittinstitusjoner 2 | 162 | 44 | 64 | 27 | 20 | 13 | 168 |
| Annen langsiktig gjeld 3 | 1 358 | 39 | 228 | 601 | 228 | 344 | 1 440 |
| Sum | 2 120 | 102 | 311 | 648 | 867 | 356 | 2 285 |
1 I første kvartal 2022 gjennomførte Veidekke et frivillig tilbakekjøp for obligasjonslånet VEI10, som har forfall 19. mars 2025. Per 31. desember 2021 hadde lånet et utestående volum på NOK 600 millioner, hvorav totalt NOK 407 millioner ble kjøpt tilbake til kurs 103,20. Obligasjonslånet utgjør per 31.12.2022 NOK 193 millioner. Førtidig innløsning medførte at resultatregnskapet i 2022 er belastet NOK 13 millioner knyttet
til overkurs. 2 Konsernet har én langsiktig kredittramme hos DNB på NOK 1,75 milliarder og én hos SEB på NOK 0,75 millarder. Det var ikke trukket på rammene per 31. desember 2022. Rammene består av to deler med ulik løpetid, hvorav den største delen på NOK 1,75 milliarder løper i ett år og
resterende del på NOK 0,75 milliarder løper til desember 2025. 3 Inkluderer langsiktig gjeld relatert til leieavtaler IFRS 16, ref. note 13.
| Beløp i NOK millioner | 2022 1 | 2021 1 |
|---|---|---|
| Likviditet | 0,3 % | 0,0 % |
| Kortsiktig rentebærende gjeld | 4,6 % | 2,3 % |
| Langsiktig rentebærende gjeld 2 | 3,7 % | 3,0 % |
1 Gjennomsnittlig effektiv rente beregnes som gjennomsnitt av gjeldende vilkår gjennom året.
2 Effektiv rente på langsiktig rentebærende gjeld inklusive overkurs ved innløsningav obligasjonslån på NOK 407 millioner er 6,9 %.
Konsernet benytter seg av rentederivater for å sikre seg mot resultatsvingninger som følge av endringer i rentenivået, dvs. rentebytteavtaler for kontantstrømsikring av lån. Konsernet har per 31. desember 2022 ingen slike rentederivater som konsolideres i regnskapet.
| Beløp i NOK millioner | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Likvide midler | 2 714 | 3 814 |
| Finansielle eiendeler, rentebærende del | 5 | 130 |
| Finansiell plassering, obligasjonsfond | 523 | 539 |
| Andre fordringer, rentebærende del | - | 1 |
| Sum rentebærende eiendelsposter | 3 242 | 4 485 |
| Obligasjonsgjeld, langsiktig | 193 | 600 |
| Gjeld til kredittinstitusjoner, langsiktig | 194 | 162 |
| Gjeld til kredittinstitusjoner, kortsiktig | 14 | 13 |
| Sum rentebærende gjeldsposter | 402 | 776 |
| Netto rentebærende posisjon | 2 840 | 3 709 |
Forfallsstruktur og forventet kontantstrøm for Veidekkes kortsiktige gjeld fremkommer av følgende tabell:
| 2022 | Forfalls-/nedbetalingsstruktur | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Beløp i NOK millioner | Balanseført verdi per 31.12.2022 |
Etter påkrav/ forfall ikke fastsatt |
0–3 md. | 3–12 md. | Over 12 md. |
Forventet kontant strøm |
| Kortsiktig gjeld til kredittinstitusjoner | 14 | - | 8 | 6 | - | 14 |
| Leverandørgjeld 1 | 6 093 | 3 324 | 2 704 | 50 | 16 | 6 093 |
| Skyldige offentlige avgifter | 941 | - | 793 | 87 | 62 | 941 |
| Betalbar skatt | 161 | - | 79 | 81 | - | 161 |
| Kontraktsforpliktelser og annen kortsiktig gjeld 2 | 4 137 | 1 310 | 1 102 | 1 633 | 99 | 4 144 |
| Total finansiell kortsiktig gjeld | 11 347 | 4 633 | 4 686 | 1 857 | 176 | 11 354 |
| 2021 | Forfalls-/nedbetalingsstruktur | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Beløp i NOK millioner | Balanseført verdi per 31.12.2021 |
Etter påkrav/ forfall ikke fastsatt |
0–3 md. | 3–12 md. | Over 12 md. |
Forventet kontant strøm |
| Kortsiktig gjeld til kredittinstitusjoner | 13 | - | 5 | 8 | - | 13 |
| Leverandørgjeld 1 | 5 748 | 2 997 | 2 720 | 32 | - | 5 748 |
| Skyldige offentlige avgifter | 900 | - | 778 | 83 | 40 | 900 |
| Betalbar skatt | 206 | 1 | 29 | 176 | - | 206 |
| Kontraktsforpliktelser og annen kortsiktig gjeld 2 | 3 310 | 1 176 | 1 186 | 935 | 19 | 3 316 |
| Total finansiell kortsiktig gjeld | 10 177 | 4 175 | 4 717 | 1 234 | 58 | 10 184 |
1 Forfall ikke fastsatt for leverandørgjeld er stort sett knyttet til prosjektperiodisering relatert til ikke mottatte fakturaer. 2 Inkluderer kortsiktig gjeld relatert til leieavtaler IFRS 16, ref. note 13.
| Beløp i NOK millioner | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Sikringsreserve felleskontrollerte selskaper 1 | -25 | -93 |
| Rentebytteavtaler heleide selskaper | 2 | -16 |
| Valutaterminkontrakter | 5 | -1 |
| Sum | -19 | -110 |
1 Herav MNOK -27 (-84) som gjelder OPS E39 Lyngdal-Flekkefjord. Det vises til note 16.
Verdireguleringer finansielle eiendeler til virkelig verdi
| Beløp i NOK millioner | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Verdiendringer sikringsreserve felleskontrollerte selskaper | 68 | 49 |
| Rentebytteavtaler heleide selskaper | 17 | -1 |
| Valutaterminkontrakter | 6 | -2 |
| Sum | 91 | 46 |
Veidekke har generelt sin sterkeste finansielle posisjon rundt årsskiftet. I deler av virksomheten er det sesongsvingninger, noe som også har effekt på konsernets finansielle instrumenter. Det kan være stor variasjon i konsernets kontraktstyper og betalingsvilkår. Samlet sett betyr dette at det er knyttet en rekke risikofaktorer til beregningen av sensitivitet i endring av rentenivå. Rentebærende gjeld i konsernet er begrenset til et utestående obligasjonslån med fast rente, noe finansiell leasing og noen mindre, lokale kreditter. Det forventes at konsernet vil ha betydelig overskuddslikviditet fremover. Mindre endring i rentenivå vil ikke gi vesentlige effekter på resultatet, og detaljerte beregninger er derfor ikke foretatt. Utover dette har Veidekke investeringer i felleskontrollerte selskaper hvor det er inngåtte fastrenteavtaler. For sensitivtivitetsanalyse knyttet til endret rentenivå vises det til note 16.
I henhold til gjeldende regelverk publiserer Veidekke en egen lederlønnrapport med detaljert informasjon om godtgjørelse til konsernledelsen, inklusiv konsernsjefen. Lederlønnrapporten publiseres på Veidekkes hjemmesider. Tildeling og betaling av godtgjørelse til konsernledelsens medlemmer har vært gjennomført i tråd med Veidekkes retningslinjer for lederlønn, vedtatt på Generalforsamlingen i 2021. Retningslinjene i sin helhet er tilgjengelige på Veidekkes hjemmeside.
| 2021 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Beløp i NOK tusen | Lønn | Utbetalt bonus | Bil, telefon, rentefordel |
Samlet godtgjørelse |
Samlet godtgjørelse |
| Konsernsjef | |||||
| Jimmy Bengtsson | 4 492 | 1 306 | 553 | 6 351 | 5 768 |
| Konsernledelse | |||||
| Jørgen Wiese Porsmyr | 3 264 | 749 | 234 | 4 247 | 4 023 |
| Terje Larsen | 2 886 | 666 | 190 | 3 743 | 3 527 |
| Lars Erik Lund | 2 589 | 595 | 202 | 3 386 | 3 148 |
| Anne Thorbjørnsen | 2 337 | 519 | 243 | 3 098 | 2 795 |
| Kristina Andreasson | 2 194 | 519 | 88 | 2 800 | 2 113 |
| Hans Olav Sørlie | 3 071 | 702 | 230 | 4 004 | 3 817 |
| Øivind Larsen | 3 071 | 1 002 | 279 | 4 352 | 3 817 |
| Charlotta Nilsén 1 | 3 030 | 315 | 62 | 3 407 | 1 360 |
| Marcus C. Nilsson 1 | 2 759 | 315 | 234 | 3 307 | 1 653 |
| Mats Nyström 2 | - | - | - | - | 2 412 |
| Samlet konsernsjef/konsernledelse | 29 692 | 6 687 | 2 316 | 38 696 | 34 434 |
1 I konsernledelsen fra og med 1. juli 2021.
2 I konsernledelsen til og med 30. juni 2021. Lønn oppgitt i tabellen er for perioden frem til avgang. I tillegg er det utbetalt NOK 7,3 mill. i diverse ytelser i perioden etter avgang.
Lønn og godtgjørelser er kun oppgitt for perioden i konsernledelsen.
| 2022 | Årets | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Beløp i NOK tusen | Årets kostnad ytelsesordning |
Nåverdien av pensjons forpliktelse |
avsetning til pensjons ordning 1 |
Pensjon avs. 31.12. 2 |
Aksjelån Avsatt bonus | |
| Konsernsjef | ||||||
| Jimmy Bengtsson | 260 | 704 | 1 442 | 5 548 | 232 | 1 278 |
| Konsernledelse | ||||||
| Jørgen Wiese Porsmyr | 1 709 | 26 030 | - | - | 235 | 812 |
| Terje Larsen | 2 938 | 24 213 | - | - | 263 | 716 |
| Lars Erik Lund | - | - | 329 | 1 815 | 838 | 644 |
| Anne Thorbjørnsen | - | - | 361 | 2 050 | 469 | 563 |
| Kristina Andreasson | - | - | 523 | 1 097 | - | 563 |
| Hans Olav Sørlie | - | - | 522 | 4 710 | 785 | 769 |
| Øivind Larsen | - | - | 423 | 1 917 | 469 | 955 |
| Charlotta Nilsén | - | - | 1 098 | 1 295 | 440 | 322 |
| Marcus C. Nilsson | - | - | 1 123 | 1 484 | 440 | 901 |
| Samlet konsernsjef/konsernledelse | 4 907 | 50 947 | 5 821 | 19 916 | 4 171 | 7 523 |
| 1 Årets kostnad for avsetningsordninger | ||||
|---|---|---|---|---|
| -- | -- | -- | -- | ----------------------------------------- |
2 Knyttet til avsetningsordninger for lønn over 12G
| 2021 | Årets | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Beløp i NOK tusen | Årets kostnad ytelsesordning |
Nåverdien av pensjons forpliktelse |
avsetning til pensjons ordning 1 |
Pensjon avs. 31.12. 2 |
Aksjelån Avsatt bonus | |
| Konsernsjef | ||||||
| Jimmy Bengtsson | 333 | 578 | 1 974 | 4 106 | 255 | 1 306 |
| Konsernledelse | ||||||
| Jørgen Wiese Porsmyr | 1 450 | 27 439 | - | - | 251 | 749 |
| Terje Larsen | 2 308 | 25 650 | - | - | 335 | 666 |
| Lars Erik Lund | - | - | 566 | 1 584 | 893 | 595 |
| Anne Thorbjørnsen | - | - | 576 | 1 786 | 503 | 519 |
| Kristina Andreasson | - | - | 574 | 574 | - | 519 |
| Hans Olav Sørlie | - | - | 1 148 | 4 285 | 897 | 702 |
| Øivind Larsen | - | - | 655 | 1 592 | 503 | 1 002 |
| Charlotta Nilsén3 | - | - | 405 | 471 | 331 | |
| Marcus C. Nilsson3 | - | - | 396 | 471 | 331 | |
| Samlet konsernsjef/konsernledelse | 4 092 | 53 666 | 6 293 | 13 927 | 4 581 | 6 719 |
1 Årets kostnad for avsetningsordninger
2 Knyttet til avsetningsordninger for lønn over 12G
3 I konsernledelsen fra og med 1. juli 2021
| 2022 | 2021 | |||
|---|---|---|---|---|
| Beløp i NOK tusen | Styrehonorar | Aksjelån | Styrehonorar | Aksjelån |
| Gro Bakstad 1 | 421 | - | 389 | - |
| Daniel Kjørberg Siraj | 405 | - | 341 | - |
| Hanne Rønneberg | 445 | - | 368 | - |
| Per Ingemar Persson | 458 | - | 368 | - |
| Klara-Lise Aasen 2 | 390 | - | - | - |
| Carola Lavén 2 | 370 | - | - | - |
| Inge Ramsdal (ansattvalgt) | 370 | - | 304 | - |
| Odd Andre Olsen (ansattvalgt) | 390 | - | 358 | - |
| Arve Fludal (ansattvalgt) | 370 | 70 | 314 | 75 |
| Pål Eitrheim 3 | - | - | - | - |
| Svein Richard Brandzæg 4 | 689 | - | 667 | - |
| Ingolv Høyland 5 | 370 | - | 358 | - |
| Ingalill Berglund 6 | - | - | 358 | - |
| Samlet styret | 4 675 | 70 | 3 825 | 75 |
1 Styreleder fra 11.mai 2022 2 Styremedlem fra 5. mai 2021 3 Styremedlem fra 11.mai 2022 4 Styreleder til 11.mai 2022 5 Styremedlem til 11.mai 2022 6 Styremedlem til 5. mai 2021
Veidekke har opprettet revisjons-, kompensasjons- og prosjektutvalg. Godtgjørelse for deltagelse i utvalgene er inkludert i styrehonoraret. En av årsakene til økt godtgjørelse er at styret i perioden er utvidet fra 10 til 11 medlemmer. For oversikt over aksjebeholdning holdt av konsernledelse og styremedlemmer vises det til note 21.
| Beløp i NOK tusen | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Lovpålagt revisjon | 12 294 | 12 528 |
| Skatterelatert bistand | 318 | 259 |
| Andre tjenester utenfor revisjon | 712 | 797 |
| Sum godtgjørelse revisor | 13 324 | 13 584 |
Godtgjørelsen er eksklusive merverdiavgift.
Veidekke er gjennom sin løpende virksomhet involvert i tvistesaker med byggherre, der tvistene hovedsakelig er relatert til kontraktstolkning og -forståelse. Dette gjelder spesielt i komplekse prosjekter med en krevende kontraktsform og store kontraktsummer. Veidekke har som mål å løse slike tvister utenfor rettsapparatet, men enkelte saker må avgjøres ved voldgift eller dom. Dette gjelder både krav fra Veidekke mot kunder (tilleggskrav) og krav fra kunder mot Veidekke (utbedring av mangler, erstatninger mv.). Det gjøres grundige vurderinger av skjønnsmessige poster knyttet til kravene for å sikre en mest mulig korrekt regnskapsmessig rapportering.
Det vises til konsernets regnskapsprinsipper: «For tilleggskrav mot byggherre og omtvistede beløp som det knyttes usikkerhet til, baseres inntektsføringen på vurderinger av hva som er et realistisk utfall i tvisten. Graden av usikkerhet i estimatene vil påvirke hvor stor andel av kravet som blir resultatført.»
Ved årsslutt var Veidekke involvert i fem (seks) tvistesaker med omfang over NOK 25 millioner som er under behandling i rettsapparatet. I én av tvistene er utfallsrommet spesielt stort ettersom Veidekke har et betydelig sluttoppgjørskrav og byggherren kan kreve dagbøter i prosjektet. Sluttoppgjørskravet er berammet for behandling i rettssystemet i 2023. Veidekke har tidligere ikke fått medhold i krav om forlenget byggetid i en Høyesterettsdom avsagt i 2022. Veidekkes vurdering av tvisten er hensyntatt i avleggelsen av regnskapet for 2022. Tre tvistesaker over NOK 25 millioner ble løst gjennom året, enten gjennom rettslig dom eller gjennom forhandlinger med byggherre.
Veidekkes nærstående parter består av tilknyttede (TKS) og felleskontrollerte (FKS) virksomheter (se note 16), Veidekkes aksjeeiere, medlemmer av selskapets styre samt ledende personer i Veidekke (se note 31). Veidekke har eierandeler i tilknyttede og felleskontrollerte selskaper, og disse rapporteres i Veidekkes regnskap etter egenkapitalmetoden.
| Beløp i NOK millioner | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Omsetning | 123 | 101 |
| Balanse per 31. desember | ||
| Fordringer | 32 | 49 |
| Gjeld | 0 | 6 |
OBOS BBL har 19,5 % eierandel i Veidekke og er samtidig en betydelig forretningspartner. Samarbeidet med OBOS består av leveranser fra Veidekkes entreprenørvirksomhet til selskaper i OBOS-konsernet. I tillegg er det i 2022 inngått felles eierskap i selskapet Ulven B1 Næringstomt AS, som skal eie Veidekkes nye hovedkontor på Ulven i Oslo. Veidekke har inngått en åtte års leieavtale fra ferdigstillelse. Byggingen startet i 2022 og forventes å være ferdig høsten 2024.
Veidekke og OBOS har i 2022 også inngått avtale om å i felleskap utvikle boligområdet Wendelstrand utenfor Göteborg. Prosjektet omfatter ca. 200 boliger, og Veidekke har en 20 % andel av prosjektet.
| Omsetning | Mellomværende | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Beløp i NOK millioner | 2022 | 2022 | 31.12.2022 | 31.12.2021 | |
| OBOS | 1 821 | 2 141 | 161 | 263 |
Det har ikke inntruffet hendelser etter balansedagen som har vesentlig effekt på det avlagte regnskapet.
Veidekke rapporterer økonomiske resultater i tråd med internasjonale regnskapsstandarder (IFRS). I tillegg rapporteres følgende alternative resultatmål:
Nøkkeltallet gir utrykk for den finansielle situasjonen i konsernet og fastsettes med basis i sum likvide midler og rentebærende fordringer på måletidspunktet, redusert med rentebærende gjeld av både kortsiktig og langsiktig karakter. Nøkkeltallet inngår i beregningen av covenants i låneavtalen.
Ordrereserven er en indikasjon på fremtidig aktivitet i konsernets entreprenørvirksomhet. Ordrereserven defineres som kontraherte og signerte kontrakter på måletidspunktet. Nøkkeltallet inkluderer også veivedlikeholdskontrakter i Drift og vedlikehold i infrastrukturvirksomheten.
Avkastning på investert kapital beregnes ved å dividere resultat før skatt pluss rentekostnader siste tolv måneder med gjennomsnittlig investert kapital over samme periode.
Gjennomsnittlig investert kapital beregnes ved å ta gjennomsnittet av investert kapital de siste fire kvartalene.
Investert kapital består av egenkapital og rentebærende gjeld. Rentebærende fordringsposter og kontanter er ikke inkludert i definisjonen av rentebærende gjeld.
Nøkkeltallet opplyser om avkastningen på egenkapitalen i perioden. Denne beregnes ved å dividere resultat etter skatt på gjennomsnittlig egenkapital.
Resultat etter skatt siste tolv måneder Gjennomsnittlig egenkapital siste tolv måneder
Gjennomsnittlig egenkapital siste tolv måneder beregnes ved å ta gjennomsnittet av egenkapitalen de siste fire kvartalene.
Dette er en alfabetisk oversikt over samtlige datterselskaper i Veidekke-konsernet utenom rene holdingselskaper og selskaper uten aktivitet. Oppgitte eierandeler er den andelen som eies av Veidekke ASA eller av datterselskap direkte eller indirekte eid av Veidekke.
| Eierandel 1 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Selskapsnavn | Virksomhetsområde | Hovedsete | Land | 2022 | 2021 |
| AB Berggren & Bergman | Infrastruktur Sverige | Luleå | Sverige | 100 % | 100 % |
| Amrock AS | Infrastruktur Norge | Oslo | Norge | 100 % | 100 % |
| Arcona AB | Bygg Sverige | Solna | Sverige | 100 % | 100 % |
| Arcona X AB | Bygg Sverige | Solna | Sverige | 100 % | 100 % |
| Bergmesteren Raudsand AS | Infrastruktur Norge | Raudsand | Norge | 100 % | 100 % |
| Billström Riemer Andersson AB | Bygg Sverige | Mölndal | Sverige | 90 % | 90 % |
| BRA Bygg AB | Bygg Sverige | Mölndal | Sverige | 95 % | 95 % |
| BRA Förvaltning AB | Bygg Sverige | Mölndal | Sverige | 100 % | 100 % |
| BRA Knarrholmen AB | Bygg Sverige | Mölndal | Sverige | 67 % | 67 % |
| BRA Knarrholmen Drift AB | Bygg Sverige | Mölndal | Sverige | 100 % | 100 % |
| BRA Laholm | Bygg Sverige | Mölndal | Sverige | 100 % | 100 % |
| BRA Mark AB | Bygg Sverige | Mölndal | Sverige | 0 % | 83 % |
| BRA Teknik AB | Bygg Sverige | Mölndal | Sverige | 0 % | 100 % |
| Brinkab AB | Infrastruktur Sverige | Hudiksvall | Sverige | 0 % | 100 % |
| BSK Arkitekter AB | Bygg Sverige | Stockholm | Sverige | 100 % | 100 % |
| BSK Holding AB | Bygg Sverige | Solna | Sverige | 76 % | 51 % |
| Båsum Boring AS | Bygg Norge | Krøderen | Norge | 70 % | 70 % |
| Constructa Entreprenør AS | Bygg Norge | Bergen | Norge | 100 % | 0 % |
| Fastighets AB GTR | Bygg Sverige | Stockholm | Sverige | 100 % | 100 % |
| GEO Fundamentering & Bergboring AS | Bygg Norge | Rolvsøy | Norge | 88 % | 88 % |
| Grande Entreprenør AS | Bygg Norge | Verdal | Norge | 80 % | 80 % |
| Hande AS | Bygg Norge | Oslo | Norge | 68 % | 68 % |
| Hoffmann AS | Danmark | Glostrup | Danmark | 100 % | 100 % |
| Hoffmann Ejendomme AS | Annet | Glostrup | Danmark | 100 % | 100 % |
| Industrivegen 2 Jessheim AS | Infrastruktur Norge | Jessheim | Norge | 100 % | 100 % |
| Knarrholmen Utveckling AB | Bygg Sverige | Mölndal | Sverige | 100 % | 100 % |
| Kongsberg Pukkverk og Grus AS | Infrastruktur Norge | Kongsberg | Norge | 0 % | 67 % |
| Kynningsrud Grundläggning AB | Bygg Norge | Uddevalla | Sverige | 100 % | 100 % |
| Kystmiljø AS | Bygg Norge | Halden | Norge | 100 % | 100 % |
| Eierandel 1 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Selskapsnavn | Virksomhetsområde | Hovedsete | Land | 2022 | 2021 |
| Leif Grimsrud AS | Bygg Norge | Halden | Norge | 80 % | 80 % |
| Lillhagen Byggnads AB | Bygg Sverige | Mölndal | Sverige | 90 % | 100 % |
| Nordre Fokserød Utvikling AS | Infrastruktur Norge | Sandefjord | Norge | 100 % | 100 % |
| Rauma Bygg AS | Bygg Norge | Åndalsnes | Norge | 100 % | 100 % |
| Rudsflata 11 AS | Bygg Norge | Grålum | Norge | 100 % | 100 % |
| Seby AS | Bygg Norge | Skedsmokorset | Norge | 70 % | 70 % |
| Skuledrift AS | Bygg Norge | Oslo | Norge | 100 % | 100 % |
| Veidekke Asfalt AB | Infrastruktur Sverige | Klippan | Sverige | 75 % | 75 % |
| Team Veidekke DA | Bygg Norge | Oslo | Norge | 80 % | 80 % |
| Tore Løkke AS | Bygg Norge | Revsnes | Norge | 85 % | 85 % |
| Valdresbygg AS | Bygg Norge | Fagernes | Norge | 100 % | 100 % |
| Veidekke Entreprenad AB | Bygg Sverige/Infrastruktur Sverige | Solna | Sverige | 100 % | 100 % |
| Veidekke Entreprenør AS | Bygg Norge | Oslo | Norge | 100 % | 100 % |
| Veidekke Fellestjenester AS | Annet | Oslo | Norge | 100 % | 100 % |
| Veidekke Framtid AB | Bygg Sverige | Solna | Sverige | 100 % | 100 % |
| Veidekke Grundläggning AB | Infrastruktur Sverige | Göteborg | Sverige | 100 % | 100 % |
| Veidekke Industri AB | Infrastruktur Sverige | Solna | Sverige | 100 % | 100 % |
| Veidekke Industri AS | Infrastruktur Norge | Oslo | Norge | 100 % | 100 % |
| Veidekke Logistikkbygg AS | Bygg Norge | Sandefjord | Norge | 100 % | 100 % |
| Veidekke Prefab AB | Bygg Sverige | Sala | Sverige | 100 % | 100 % |
| Veidekke Prefab AS | Bygg Norge | Klepp | Norge | 100 % | 100 % |
| Veidekke Raudsand AS | Infrastruktur Norge | Raudsand | Norge | 100 % | 100 % |
| Veidekke Sverige AB | Bygg Sverige/Infrastruktur Sverige | Lund | Sverige | 100 % | 100 % |
| Veitech AB | Infrastruktur Sverige | Solna | Sverige | 90 % | 90 % |
| Vestgårdveien 17 AS | Bygg Norge | Halden | Norge | 100 % | 100 % |
| Øst AS | Bygg Norge | Halden | Norge | 100 % | 100 % |
| Øst Boligprosjekt AS | Bygg Norge | Halden | Norge | 100 % | 100 % |
1 Reell eller økonomisk eierandel vil være lavere for de døtrene hvor morselskapet ikke er 100 % eid direkte eller indirekte av Veidekke ASA.
| Beløp i NOK millioner | Note | 2022 | 2021 |
|---|---|---|---|
| Driftsinntekter | 120 | 93 | |
| Lønnskostnader | 1, 2 | -125 | -126 |
| Andre driftskostnader | 3 | -138 | -99 |
| Avskrivninger | 4 | -20 | -12 |
| Sum driftskostnader | -284 | -236 | |
| Driftsresultat | -163 | -143 | |
| Utbytte og konsernbidrag fra datterselskap | 5 | 1 343 | 1 061 |
| Andre finansinntekter | 5 | 30 | 63 |
| Finanskostnader | 5, 6 | -90 | -48 |
| Resultat før skattekostnad | 1 120 | 933 | |
| Skattekostnad | 7 | -5 | -10 |
| Årsresultat | 1 115 | 924 | |
| Resultatdisponering | |||
| Avsatt utbytte | 1 046 | 945 | |
| Annen egenkapital | 70 | -21 | |
| Sum | 1 115 | 924 |
| Beløp i NOK millioner | Note | 31.12.2022 | 31.12.2021 |
|---|---|---|---|
| EIENDELER | |||
| Anleggsmidler | |||
| Utsatt skattefordel | 7 | 59 | 64 |
| Driftsmidler | 4 | 97 | 108 |
| Aksjer i datterselskaper | 6 | 2 529 | 2 502 |
| Aksjer i tilknyttede og felleskontrollerte selskaper | 8 | 144 | 105 |
| Finansielle plasseringer | 9 | 286 | 275 |
| Andre langsiktige fordringer | 9 | 121 | 97 |
| Sum anleggsmidler | 3 237 | 3 151 | |
| Omløpsmidler | |||
| Kortsiktige fordringer konsernselskap | 10 | 720 | 471 |
| Finansielle plasseringer | 11 | 523 | 539 |
| Andre fordringer | 47 | 98 | |
| Bankinnskudd og kontantekvivalenter | 11 | 1 294 | 1 525 |
| Sum omløpsmidler | 2 584 | 2 632 | |
| Sum eiendeler | 5 821 | 5 783 |
| Beløp i NOK millioner | Note | 31.12.2022 | 31.12.2021 |
|---|---|---|---|
| EGENKAPITAL OG GJELD | |||
| Egenkapital | |||
| Aksjekapital | 67 | 67 | |
| Annen egenkapital | 1 211 | 1 123 | |
| Sum egenkapital | 12 | 1 279 | 1 191 |
| Langsiktig gjeld | |||
| Pensjonsforpliktelser | 2 | 265 | 291 |
| Obligasjonslån | 13 | 193 | 600 |
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 13 | 32 | 0 |
| Sum langsiktig gjeld | 490 | 891 | |
| Kortsiktig gjeld | |||
| Leverandørgjeld | 58 | 72 | |
| Betalbar skatt | 7 | - | 1 |
| Avsatt utbytte | 13 | 1 046 | 945 |
| Kortsiktig gjeld konsernselskap | 10 | 2 940 | 2 656 |
| Annen kortsiktig gjeld | 8 | 27 | |
| Sum kortsiktig gjeld | 4 052 | 3 701 | |
| Sum egenkapital og gjeld | 5 821 | 5 783 |
| Beløp i NOK millioner Note |
2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Resultat før skattekostnad | 1 120 | 933 |
| Inntektsført utbytte og konsernbidrag fra datterselskaper, ikke utbetalt 5 |
-1 343 | -1 061 |
| Mottatt utbytte og konsernbidrag fra datterselskaper | 1 079 | 398 |
| Betalt skatt 7 |
-7 | - |
| Avskrivninger og nedskrivninger 4, 5 |
35 | 12 |
| Effekter av poster ført direkte mot egenkapital | -7 | - |
| Pensjoner, forskjell kostnad/betalt | 4 | 8 |
| Tilført fra årets virksomhet | 881 | 290 |
| Endring andre omløpsmidler | -14 | 4 |
| Endring andre tidsavgrensningsposter | -118 | -63 |
| Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter (A) | 749 | 231 |
| Investeringsaktiviteter | ||
| Kjøp av varige driftsmidler 4 |
-10 | -39 |
| Innbetalinger ved salg av eiendomsvirksomheten | - | 1 |
| Utbetalinger ved kjøp av andre investeringer | -49 | -2 |
| Mottatt utbytte fra felleskontrollert selskap | 14 | 15 |
| Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter (B) | -45 | -25 |
| Beløp i NOK millioner | Note | 2022 | 2021 |
|---|---|---|---|
| Finansieringsaktiviteter | |||
| Tilbakebetaling obligasjonslån | -407 | - | |
| Nedbetaling langsiktig gjeld | 32 | - | |
| Endring mellomværende mot konsernselskaper knyttet til saldo på konsernkonto | 384 | 249 | |
| Betalt utbytte | -945 | -776 | |
| Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter (C) | -936 | -527 | |
| Sum netto endring i likvide midler (A+B+C) | -231 | -321 | |
| Likvide midler per 1. januar | 1 525 | 1 846 | |
| Likvide midler per 31. desember | 1 294 | 1 525 | |
| Tilleggsopplysninger | |||
| Låneramme | 2 500 | 2 500 | |
| Benyttet kommitert låneramme per 31. desember | - | - |
Veidekke ASA utarbeider regnskapet i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk.
Morselskapet Veidekke ASA er et holdingselskap uten operativ virksomhet. Virksomheten består av investeringer i datterselskaper og felleskontrollerte selskaper, og inntektene utgjør utbytte og konsernbidrag fra disse. I tillegg fakturerer Veidekke ASA datterselskapene for andel av kostnader knyttet til konsernets administrasjon.
Investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper regnskapsføres etter kostmetoden. Dette innebærer at investeringene vurderes til anskaffelseskost, mens man bare resultatfører utdelinger fra selskapene. Ved verdifall foretas nødvendige nedskrivninger av investeringene.
Mottatt konsernbidrag inntektsføres i samme år som det avgis i datterselskapet. Videre inntektsføres utbytte fra datterselskaper i samme år som det avsettes i datterselskapet (året før utbetaling), dvs. at man fører gjennomgående utbytte. Foreslått utbytte i Veidekke ASA er per 31. desember 2022 ført som gjeld i regnskapet.
Med unntak av tidspunktet for regnskapsføring av utbytte og konsernbidrag samt regnskapsføring av finansielle instrumenter, slik som aksjeinvesteringer, anvender morselskapet samme regnskapsprinsipper som konsernet.
Alle beløp er oppgitt i NOK millioner, med mindre annet er spesifisert.
| Beløp i NOK millioner | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Lønn | 86 | 87 |
| Pensjonskostnad | 18 | 21 |
| Arbeidsgiveravgift | 16 | 11 |
| Annen lønnskostnad (sosiale kostnader etc.) | 4 | 6 |
| Sum | 125 | 126 |
| Antall årsverk | 50 | 47 |
| Antall ansatte per 31. desember | 50 | 47 |
| Beløp i NOK millioner | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Pensjonskostnader | ||
| Nåverdi av årets pensjonsopptjening | 5 | 5 |
| Rentekostnader på netto pensjonsforpliktelse | 4 | 4 |
| Kostnader ytelsesordning | 9 | 9 |
| Kostnader innskudds- og tilskuddsordninger | 9 | 14 |
| Pensjonskostnader | 18 | 23 |
| Pensjonsforpliktelser | 265 | 297 |
| Pensjonsmidler | 0 | -5 |
| Balanseført netto pensjonsforpliktelser | 265 | 291 |
| Årets verdiendringer (estimatavvik) | 30 | -29 |
| Verdiendring etter skatt ført direkte mot egenkapitalen | 23 | -22 |
Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne loven. Det vises til regnskapsprinsippene og omtale av ordningene i note 22 i konsernregskapet.
Godtgjørelse til revisor i 2022 er NOK 1,1 millioner for revisjon og NOK 0,1 for skattemessig bistand. Tilsvarende for 2021 ble det ytt NOK 1,0 millioner for revisjon og NOK 0,1 millioner for revisjonsrelatert bistand. Alle beløp er oppgitt eks. mva.
| Inventar | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Beløp i NOK millioner | Eiendommer | og utstyr | IT-systemer | Sum 2022 | Sum 2021 |
| Balanseført verdi per 1. januar | 8 | 29 | 71 | 108 | 80 |
| Anskaffelseskost per 1. januar | 11 | 117 | 71 | 198 | 159 |
| Tilganger | - | - | 10 | 10 | 39 |
| Omklassifisering | -11 | 11 | - | - | |
| Avgang anskaffelseskost avhendede driftsmidler | - | - | - | - | - |
| Anskaffelseskost per 31. desember | 11 | 106 | 92 | 209 | 198 |
| Akkumulerte avskrivninger per 1. januar | -3 | -88 | - | -91 | -79 |
| Årets avskrivninger | - | -8 | -12 | -20 | -12 |
| Årets nedskrivninger | - | - | - | - | |
| Akkumulerte avskrivninger avhendede driftsmidler | - | - | - | - | - |
| Akk. avskrivninger per 31. desember | -3 | -96 | -12 | -111 | -91 |
| Balanseført verdi per 31. desember | 8 | 10 | 80 | 97 | 108 |
| Avskrivningsmetode | Lineær | Lineær | Lineær | ||
| Avskrivningssats | 2–5 % | 10–25 % | 12,5–25 % |
| Beløp i NOK millioner | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Utbytte og konsernbidrag datterselskaper | 1 343 | 1 061 |
| Renteinntekter | 9 | 43 |
| Utbytte fra felleskontrollerte selskaper | 14 | 15 |
| Andre finansinntekter | 7 | 5 |
| Sum andre finansinntekter | 30 | 63 |
| Rentekostnader | -70 | -44 |
| Valutatap | -4 | -4 |
| Nedskrivning aksjer | -15 | 0 |
| Sum finanskostnader | -90 | -48 |
| Netto finansposter | 1 284 | 1 076 |
| Selskap | Sted | Eierandel i % | Verdi i balansen 1 |
|---|---|---|---|
| Veidekke Entreprenør AS | Oslo | 100 | 1 438 |
| Hoffmann A/S | København | 100 | 366 |
| Veidekke Industri AS | Oslo | 100 | 415 |
| Veidekke Sverige AB | Lund | 100 | 296 |
| Veidekke Fellestjenester AS | Oslo | 100 | 14 |
| Totalt | 2 529 |
1 Bokført verdi i selskapsregnskapet per 31. desember 2022 (kostmetoden).
| Beløp i NOK millioner | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Skattekostnad | ||
| Betalbar skatt i balansen | - | 1 |
| Betalbar skatt på avgitt konsernbidrag | 7 | - |
| Endring utsatt skatt | -2 | 9 |
| Årets skattekostnad | 5 | 10 |
| Avstemming av selskapets skatteprosent | ||
| 22 % av resultat før skattekostnad | 247 | 205 |
| Faktisk skattekostnad | 5 | 10 |
| Differanse | 241 | 196 |
| Avvik skattekostnad | ||
| Skattefritt utbytte fra datterselskaper | 244 | 197 |
| Skattefri gevinst ved salg av aksjer | - | -2 |
| Andre permanente forskjeller | -3 | 1 |
| Sum | 241 | 196 |
| Beløp i NOK millioner | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Utsatt skatt | ||
| Midlertidige forskjeller | ||
| Kortsiktige poster | -10 | -8 |
| Gevinst- og tapskonto | 9 | 11 |
| Driftsmidler | -3 | -4 |
| Pensjonsforpliktelser | -265 | -291 |
| Grunnlag utsatt skatt (-utsatt skattefordel) | -269 | -291 |
| Utsatt skattefordel 22 % | -59 | -64 |
| Balanseført utsatt skattefordel | -59 | -64 |
| Selskap | Sted | Eierandel i prosent |
Verdi i balansen i NOK millioner 1 |
|---|---|---|---|
| Allfarveg AS | Oslo | 50 | 66 |
| Skulebygg AS | Oslo | 50 | 21 |
| Skuleplass AS | Oslo | 50 | 11 |
| Ulven B1 Næringstomt AS | Oslo | 50 | 39 |
| Andre selskaper | Oslo | 50 | 8 |
| Totalt | 144 |
1 Bokført verdi i selskapsregnskapet per 31. desember 2022 (kostmetoden).
| Beløp i NOK millioner | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Aksjelån til ansatte i konsernet | 122 | 97 |
| Finansielle plasseringer | 286 | 275 |
| Totalt | 407 | 372 |
For ytterligere informasjon om aksjelån til ansatte i konsernet vises det til note 17 for konsernet. Selskapet har investert NOK 286 millioner i et kombinasjonsfond bestående av både obligasjoner og aksjer. Investeringen skal dekke pådratt pensjonsforpliktelse og er pantsatt. Urealisert gevinst per 31. desember 2022 er NOK 27 millioner.
| Beløp i NOK millioner | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Kundefordringer på konsernselskaper | 37 | 32 |
| Utbytter og konsernbidrag til gode | 1 340 | 1 061 |
| Balanseført fordring på utbytte og konsernbidrag motregnet mot kortsiktig konserngjeld | -818 | -623 |
| Andre kortsiktige fordringer på konsernselskaper | 161 | - |
| Sum fordringer på konsernselskaper | 720 | 471 |
| Leverandørgjeld til konsernselskaper | 1 | 7 |
| Skyldig konsernbidrag | 45 | 0 |
| Kortsiktig gjeld til konsernselskaper knyttet til innskudd på konsernkonto | 3 652 | 3 268 |
| Balanseført fordring på utbytte motregnet mot kortsiktig konserngjeld | -816 | -623 |
| Annen gjeld til konsernselskaper | 60 | 4 |
| Sum gjeld til konsernselskaper | 2 942 | 2 656 |
| Beløp i NOK millioner | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Finansielle plasseringer - kortsiktige obligasjonsfond 1 | 523 | 539 |
| Kortsiktige finansielle plasseringer | 523 | 539 |
| Kortsiktige pengemarkedsplasseringer 1 | 1 294 | 1 272 |
| Bankinnskudd og kontantekvivalenter | - | 253 |
| Bankinnskudd og kontantekvivalenter | 1 294 | 1 525 |
1 Veidekke har plassert NOK 1,8 milliarder i en kortsiktig plassering bestående av rentefond og pengemarkedsfond. Pengemarkedsfondet klassifiseres i balansen som en kontantekvivalent, mens rentefondet anses som en kortsiktig rentebærende fordring. For ytterligere informasjon om plasseringen vises det til note 17 og 20 for konsernet.
| Beløp i NOK millioner | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Egenkapital per 1. januar | 1 191 | 1 234 |
| Årsresultat | 1 115 | 924 |
| Avsatt utbytte | -1 046 | -945 |
| Kjøp egne aksjer | -5 | - |
| Verdiendring netto pensjonsforpliktelse | 23 | -22 |
| Egenkapital per 31. desember | 1 279 | 1 191 |
| Beløp i NOK millioner | Aksjekapital | Annen innskutt egenkapital |
Annen egenkapital |
Sum egenkapital |
|---|---|---|---|---|
| Egenkapital per 1. januar Årets resultat |
67 | 419 | 705 1 115 |
1 191 1 115 |
| Avsatt utbytte | -1 046 | -1 046 | ||
| Kjøp egne aksjer | -5 | -5 | ||
| Verdiendring netto pensjonsforpliktelse | 23 | 23 | ||
| Egenkapital per 31. desember | 67 | 419 | 792 | 1 279 |
Veidekke har en kassakreditt i DNB på NOK 1 750 millioner med rullerende 364-dagers løpetid og en trekkfasilitet hos SEB på NOK 0,75 milliarder med tre års løpetid. Ved utgangen av 2022 var lånerammene ubenyttet. Veidekke ASA er ansvarlig for konsernets totale trekk på konsernkonto. For nærmere detaljer vises det til note 28 og 29 for konsernet.
Bokført langsiktig gjeld per 31. desember 2022 består av et obligasjonslån på NOK 193 millioner som forfaller i mars 2025.
Veidekke ASA har per 31. desember 2022 avgitt ca. NOK 4 900 millioner i utførelsesgarantier relatert til konkrete entreprenørprosjekter hos konsernselskaper. Selskapet har en løpende bankgaranti for å dekke forpliktelser til skattetrekk.
Følgende notekrav er dekket i konsernregnskapet :
Vi bekrefter at konsernets og selskapets årsregnskap for 2022 etter vår beste overbevisning er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder, og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av konsernets og selskapets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet.
Årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til konsernet og selskapet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorene konsernet står overfor.
Oslo, 23. mars 2023 Styret i Veidekke ASA
Gro Bakstad styreleder
Hanne Rønneberg Per-Ingemar Persson Klara-Lise Aasen Carola Lavén
Pål Eitrheim Inge Ramsdal Odd Andre Olsen Arve Fludal Jimmy Bengtsson
konsernsjef
Prinsippene for eierstyring og selskapsledelse angir hvordan Veidekke skal ledes, organiseres og administreres for å legge til rette for størst mulig verdiskaping over tid, til beste for aksjonærene, medarbeiderne og samfunnet.
Prinsippene for eierstyring utgjør, sammen med selskapets prinsipper for risikostyring, etiske retningslinjer og kjerneverdier, de viktigste styrings parameterne for Veidekke. Det er styret som har ansvar for Veidekkes eierstyring og selskapsledelse, og som årlig vurderer prinsipper og praksis på dette området.
Veidekke er underlagt kravene til redegjørelse om foretaksstyring i regnskapslovens § 3-3b. Veidekke er også underlagt Oslo Børs' krav til eierstyring og rapporterer følgelig i henhold til gjeldende versjon av Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (NUES). Dette kapittelet redegjør for de 15 hovedtemaene i NUES-anbefalingen og begrunner eventuelle avvik. Selskapets revisor har vurdert opplysningene i redegjørelsen som omfatter regnskapslovens § 3-3b å være i tråd med opplysninger gitt i årsregnskapet.
Redegjørelsen for eierstyring blir behandlet på generalforsamlingen 10. mai 2023.
Avvik fra anbefalingen: Ingen.
Veidekkes vedtekter (se side 185) angir formålet med virksomheten å være: «…entreprenør- og eiendomsutviklingsvirksomhet samt annen økonomisk virksomhet som har sammenheng med det her nevnte. Virksomheten kan utøves av selskapet selv, av datterselskaper i inn- og utland eller gjennom deltakelse i andre selskaper eller i samarbeid med andre.»
Veidekke ASA er et allmennaksjeselskap notert på Oslo Børs (NACE-kode: Construction) med hovedkontor i Oslo og aktivitet i Norge, Sverige og Danmark. Virksomheten drives gjennom aksjeselskapene Veidekke Entreprenør AS, Veidekke Industri AS, Veidekke Sverige AB og Hoffmann A/S, men finansielle tall rapporteres i henhold til denne segmentstrukturen:
Veidekkes strategi definerer tre strategiske pilarer for å sikre konkurransekraft og økt verdiskaping fremover; at Veidekke skal ta en aktiv rolle i det grønne skiftet, sette menneskene først og ha lidenskap for kundens prosjekt. Se side 23 for mer informasjon.
Veidekke ønsker å bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling gjennom ansvarlig forretningsdrift og systematisk forbedring av blant annet klimagassutslipp, ressursforbruk, ivaretakelse av ytre miljø, helse- og sikkerhetsarbeid, mangfold, kompetanseutvikling m.m. Veidekke støtter FNs bærekraftmål og er medlem av UN Global Compact. Konsernets bærekraftarbeid er beskrevet i bærekraftrapporten, som er utarbeidet i tråd med standarden GRI 2021 fra Global Reporting Initiative og inngår i årsrapporten på side 118–175.
Veidekke legger vekt på god lønnsomhet og høy utbyttebetaling til aksjonærene og sikter mot videre lønnsom vekst i utvalgte markeder frem mot 2025. Det er satt konkrete mål for resultatmarginer og utbytte for konsernet, og tilhørende strategiske mål for hvert av virksomhetsområdene skal bidra til å sikre god lønnsomhet og verdiskaping i alle deler av virksomheten.
Avvik fra anbefalingen: Ingen.
Veidekke har mål om å gi aksjonærene konkurransedyktig avkastning gjennom utbytte og økt aksjeverdi. Dette er operasjonalisert i strategiske mål for virksomhetsområdene. Konsernet skal være finansielt sterkt.
Per 31. desember 2022 hadde konsernet en positiv rentebærende posisjon på NOK 2,8 milliarder og en egenkapitalandel på 17 %.
Veidekke ASA har mål om å dele ut minst 70 % av årsresultatet i utbytte til aksjonærene. I mai 2022 ble det utbetalt NOK 7,0 i utbytte per aksje, som utgjør 99 % av resultat per aksje for 2021. For regnskapsåret 2022 foreslår styret å utbetale NOK 7,75 per aksje i utbytte, som utgjør 96 % av resultatet per aksje. Forslaget begrunnes ut fra selskapets utbyttemål og solide finansielle posisjon. Forslaget forelegges selskapets generalforsamling 10. mai 2023 for vedtak.
Gjennom generalforsamlingen 11. mai 2022 fikk styret fullmakter til:
kapitalstruktur og som betalingsmiddel ved kjøp av virksomheter. Det kan totalt foretas kjøp for pålydende inntil NOK 6 500 000, fordelt på 13 millioner aksjer med pålydende NOK 0,50 per aksje, der det for én aksje pålydende NOK 0,50 skal betales minimum NOK 10 og maksimum NOK 300. Dette tilsvarer ca. 10 % av selskapets aksjekapital.
• Kjøp av egne aksjer i forbindelse med Veidekkes aksje- og opsjonsprogrammer for ansatte. Samlet kan det foretas kjøp for pålydende inntil NOK 1 137 000, tilsvarende om lag 2 % av selskapets aksjekapital, der det for én aksje pålydende NOK 0,50 skal betales minimum NOK 10 og maksimum NOK 300.
Avvik fra anbefalingen: Ingen.
Veidekke har som prinsipp å behandle alle aksjonærer likt. Hver aksje har én stemme på generalforsamlingen. Eventuell fravikelse av aksjonærers fortrinnsrett ved kapitalutvidelser vil bli begrunnet.
Habilitetsregler sikrer at vedtak ikke favoriserer største aksjonær, som er OBOS, med en eierandel på 19,5 %. OBOS er en stor eiendomsutvikler og en viktig kunde for Veidekkes byggvirksomhet for både bolig- og kontorprosjekter. Veidekke og OBOS har felleseide prosjekter på Ulven i Oslo og Wendelstrand utenfor Göteborg. Se note 33.
I vesentlige transaksjoner med større aksjonærer utover ordinære forretningsmessige avtaler blir det engasjert uavhengige rådgivere for å sikre riktig verdsettelse.
Styremedlemmer har plikt til å opplyse styret om mulige interessekonflikter, og styreinstruksen har retningslinjer for dette.
Veidekkes ledelse prioriterer medeierskap for ansatte og ønsker at flest mulig skal få mulighet til å eie aksjer i selskapet. Gjennom aksjeprogrammet gis medarbeiderne årlig tilbud om å kjøpe Veidekkeaksjer til rabattert pris. Ved utgangen av 2022 eide de ansatte til sammen omlag 12 % av selskapet.
Frem til 2021 hadde Veidekke et opsjonsprogram for nøkkelmedarbeidere, med full opptjening etter tre år. Innløsningsperioden for det tidligere opsjonsprogrammet varer til 2026, og per 31.12.2022 var det 1,6 millioner utestående opsjoner i programmet. Opsjonsprogrammet ble i 2021 erstattet av et årlig aksjekjøpsprogram for ledende ansatte. Programmet tilbyr kjøp av aksjer til rabattert kurs med mulighet for lånefinansiering fra Veidekke.
Konsernet følger Oslo Børs' innsideregler og handlerestriksjoner. For informasjon om innsideregler for ansatte, se kapittel Aksjonærinformasjon på side 114.
Avvik fra anbefalingen: Ingen.
Aksjer i Veidekke er notert på Oslo Børs og er fritt omsettelige. Veidekkes vedtekter inneholder ingen omsetningsbegrensninger.
Avvik fra anbefalingen: Ingen.
Veidekke legger til rette for at aksjonærer kan delta i generalforsamlingen, og at generalforsamlingen blir en effektiv møteplass for aksjonærer og styret. I 2022 ble ordinær generalforsamling avviklet som et hybrid møte, der aksjonærene kunne delta digitalt eller ved fysisk fremmøte.
I 2023 avvikles ordinær generalforsamling 10. mai, og som foregående år blir det lagt til rette for å velge digital eller fysisk deltakelse. Innkalling og saksdokumenter publiseres på Veidekkes hjemmesider og via Oslo Børs senest 21 dager før generalforsamlingen. Aksjonærer har, i tråd med allmennaksjeloven § 5-11, rett til å få behandlet spørsmål på generalforsamlingen. Spørsmål skal meldes skriftlig til styret innen syv dager før fristen for innkalling til generalforsamling, sammen med forslag til beslutning eller begrunnelse for at spørsmålet settes på dagsordenen. Aksjonærer kan delta på generalforsamlingen ved personlig oppmøte eller ved fullmektig. Fullmaktserklæring er vedlagt innkallingen til generalforsamlingen. Aksjonærer som ikke selv eller ved fullmektig kan delta på generalforsamlingen, kan avgi forhåndsstemme i hver enkelt sak.
Styret, leder av valgkomiteen og revisor er til stede på generalforsamlingen. I tillegg deltar selskapets ledelse. Protokoll fra generalforsamlingen offentliggjøres første virkedag etter at møtet er avholdt.
Avvik fra anbefalingen: Ingen.
Ordning med valgkomité er fastlagt i Veidekkes vedtekter. Valgkomiteen gir innstilling til generalforsamlingen om valg av medlemmer til styre og valgkomité og foreslår honorarsatser for styre og valgkomité. Gjennom styrekandidatene den fremmer, skal valgkomiteen hensynta styrets samlede kompetanse og påse at styret innfrir lovkrav til kjønnsbalanse og uavhengighet. Valgkomiteen avholdt tre møter i 2022.
I arbeidet sitt har valgkomiteen dialog med daglig leder, styremedlemmer og relevante aksjonærer. Aksjonærer kan fremme forslag til styrekandidater overfor valgkomiteen, og det er lagt til rette for å sende forslag om kandidater via Veidekkes hjemmeside. Det er ikke satt noen frist for å fremme slike forslag.
Medlemmer til valgkomiteen, herunder komiteens leder, velges av Generalforsamlingen, som også fastsetter godtgjørelse for komiteens medlemmer. Etter vedtektene skal valgkomiteen ha minst tre medlemmer. Medlemmer i valgkomiteen bør være aksjonærer eller representere aksjonærene, og flertallet av medlemmene skal være uavhengige
av styret og selskapets ledelse. Daglig leder eller andre ledende ansatte i selskapet kan ikke være medlemmer av valgkomiteen.
Frem til generalforsamlingen 11. mai 2022 besto valgkomiteen av Harald Norvik (leder), Erik Must, Anne Elisabet Thurmann-Nielsen og Tine Fossland. Etter generalforsamlingen besto valgkomiteen av Arne Austreid (leder), Erik Must og Tine Fossland. Medlemmene representerer hhv. OBOS, Must Invest AS og Folketrygdfondet, som er blant Veidekkes største aksjonærer.
Avvik fra anbefalingen: Ingen.
Styret er Veidekkes høyeste forvaltningsorgan og er direkte underlagt generalforsamlingen. Styret har i dag sju aksjonærvalgte og tre ansattvalgte medlemmer. Veidekke inngikk i 2003 avtale om at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling, mot at de ansatte fikk utvidet representasjon i styret. Aksjonærvalgte styremedlemmer velges på generalforsamlingen for ett år av gangen. Siden konsernet ikke har bedriftsforsamling, velger styret selv sin leder, i tråd med allmennaksjelovens regler.
I sammensetningen av styret legges det vekt på å ivareta aksjonærenes interesser og å sikre mangfold og kompetansebredde. Blant temaene som vurderes relevante er blant annet finansiell kompetanse, kompetanse om bærekrafttemaer og andre faglige spesialiseringer som har særlig relevans for Veidekkes virksomhet.
Av de aksjonærvalgte styremedlemmene er fire kvinner og tre menn. Veidekke ASA oppfyller dermed kravene i allmennaksjeloven om kjønnsbalanse i styrer for børsnoterte selskaper. I sammen setningen av styret blir det søkt representasjon fra hele Skandinavia. Av de aksjonærvalgte styremedlemmene er fem bosatt i Norge og to i Sverige.
Styret er sammensatt slik at det kan handle uavhengig av aksjonærenes særinteresser, og styre instruksen har habilitetsregler for behandling av saker der et styremedlem har særinteresser. Selskapets vedtektsfestede ordning med valgkomité bidrar også til å sikre styrets uavhengighet.
De aksjonærvalgte styremedlemmene er uavhengige av Veidekkes ledende ansatte og vesentlige forretningsforbindelser, med ett unntak: Styremedlem Daniel Kjørberg Siraj er konsernsjef i OBOS, som er største aksjonær i Veidekke og en viktig forretningspartner.
I samsvar med NUES-anbefalingen oppfordres styrets medlemmer til å eie aksjer i Veidekke. Oversikt over aksjer eid av styrets medlemmer finnes i note 21.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
Styrets hovedoppgave er å sikre verdiskaping. Styret har ansvaret for den overordnede forvaltningen av selskapet, herunder ansettelse av konsernsjef, og skal sørge for god og forsvarlig organisering av virksomheten. Styret har en uavhengig rolle og skal påse at alle aksjonærer ivaretas ansvarlig og på samme måte. Styret avholdt 13 styremøter i 2022.
Styret arbeider på grunnlag av styreinstruks, som beskriver ansvar og oppgaver, herunder avtaler med tilknyttede parter. Styret vedtar mål, strategi og budsjetter, gjennomgår og godkjenner finansielle og bærekraftrelaterte rapporter og bidrar med sin kompetanse og erfaring. Alle saker som er uvanlige eller har stor betydning for konsernet, skal legges frem for styret.
Det foreligger årsplan for hvilke temaer som skal dekkes på hvilke styremøter. Styret gjør årlig en gjennomgang av konsernets virksomhetsområder, og temaer som etterlevelse, bærekraft, HMS, HR og etterfølgerplanlegging har også fast plass på årsplanen.
Løpende evaluering av styrets arbeid inngår i hvert styremøte. Styret gjennomfører også årlig en mer formell evaluering av arbeid og kompetanse. I fjerde kvartal besvarer medlemmene en spørreundersøkelse om dette, og resultatene blir gjennomgått i styrets januarmøte, som beslutter eventuell oppfølging.
Veidekkes styre hadde ved utgangen av 2022 tre underutvalg: revisjonsutvalget, kompensasjonsutvalget og prosjektutvalget. Styret utpeker medlemmer i utvalgene blant sine medlemmer. Referater fra utvalgenes møter blir sendt styret, og utvalgslederne informerer styret jevnlig om utvalgets arbeid.
Styrets revisjonsutvalg skal legge til rette for godt samarbeid mellom styret og administrasjonen og mellom styret og eksternrevisjonen om regnskap,
| Navn | Rolle | I styret fra | Styremøter | Utvalg – deltakelse/møter |
|---|---|---|---|---|
| Gro Bakstad | Styreleder | 2010 | 13 av 13 | Kompensasjon (leder): 3 av 3 Revisjon (leder): 4 av 4 |
| Daniel Kjørberg Siraj | Styremedlem | 2018 | 12 av 13 | Revisjon: 9 av 9 Kompensasjon: 5 av 7 |
| Hanne Rønneberg | Styremedlem | 2020 | 12 av 13 | Revisjon: 9 av 9 Prosjekt: 11 av 12 |
| Per-Ingemar Persson | Styremedlem | 2020 | 13 av 13 | Kompensasjon: 7 av 7 Prosjekt (leder): 12 av 12 |
| Klara-Lise Aasen | Styremedlem | 2021 | 12 av 13 | Revisjon (leder): 8 av 9 |
| Carola Lavén | Styremedlem | 2021 | 13 av 13 | Kompensasjon: 5 av 7 Revisjon: 4 av 5 |
| Pål Eitrheim 1 | Styremedlem | 2022 | 8 av 9 | Prosjekt: 7 av 8 |
| Inge Ramsdal 2 | Styremedlem | 2008 | 13 av 13 | Kompensasjon: 5 av 7 |
| Odd Andre Olsen 2 | Styremedlem | 2011 | 13 av 13 | Revisjon: 9 av 9 |
| Arve Fludal 2 | Styremedlem | 2015 | 13 av 13 | Prosjekt: 12 av 12 |
| Ingolv Høyland 3 | Styremedlem | 2017 | 4 av 4 | Prosjekt: 4 av 4 |
| Svein Richard Brandtzæg 3 Styreleder | 2019 | 4 av 4 | Kompensasjon (leder): 4 av 4 |
1 Valgt inn i styret i ordinær generalforsamling 11. mai 2022.
2 Ansattvalgt.
3 Fratrådt ved ordinær generalforsamling 11. mai 2022.
finansielle forhold, bærekraft, kontroll og risikostyring. Utvalget gjennomgår kvartalsrapporter og års- og bærekraftrapport i forkant av styrebehandling. Revisjonsutvalget arbeider etter mandat og instruks fra styret og rapporterer til styret. Utvalget avvikler ni ordinære møter i løpet av året, hvorav fire møter er knyttet til kvartalsrapportering.
Revisjonsutvalget består av fire aksjonærvalgte styremedlemmer, som i 2022 var Klara-Lise Aasen (leder), Daniel Kjørberg Siraj, Hanne Rønneberg og Carola
Lavén (fra mai 2022), og ett ansattvalgt styremedlem, Odd Andre Olsen. Gro Bakstad ledet revisjonsutvalget frem til mai 2022, da hun ble valgt til styreleder.
Styrets kompensasjonsutvalg utarbeider forslag til styret om konsernsjefens lønn og øvrig kompensasjon og gir konsernsjefen råd om lønn og kompensasjon for konsernledelsen. Kompensasjonsutvalget arbeider etter mandat og instruks fra styret og rapporterer til styret. Utvalget hadde sju ordinære møter i 2022.
Kompensasjonsutvalget består av fire aksjonærvalgte styremedlemmer, som i 2022 var Gro Bakstad (leder) (fra mai 2022), Daniel Kjørberg Siraj, Per-Ingemar Persson og Carola Lavén, og ett ansattvalgt styremedlem, Inge Ramsdal. Svein Richard Brandtzæg ledet kompensasjonsutvalget til han fratrådte styret i mai 2022.
Styrets prosjektutvalg bidrar til å gi styret mer innsikt i arbeidet med nye større prosjekter og bistår konsernsjefen ved beslutninger om å gi tilbud på prosjekter med omsetningsverdi over NOK 800 millioner samt prosjekter med uvanlig innhold og risiko. Prosjektutvalget avviklet tolv møter i 2022.
Prosjektutvalget består av tre aksjonærvalgte medlemmer, som i 2022 var Per-Ingemar Persson (leder), Hanne Rønneberg og Pål Eitrheim (fra mai 2022), og ett ansattvalgt styremedlem, Arve Fludal. Ingolv Høyland var medlem av prosjektutvalget frem til han fratrådte styret i mai 2022.
Avvik fra anbefalingen: Ingen.
Å planlegge, gjennomføre og evaluere byggeprosjekter er Veidekkes kjernevirksomhet, og evnen til å strukturere og styre dette arbeidet effektivt er en kritisk suksessfaktor. Veidekke har svært mange prosjekter i arbeid til enhver tid, og for å ha god styring blir det ti ganger i året gjennomført systematisk rapportering fra prosjekt til virksomhetsområde og derfra til konsernledelse og styre. Hvert prosjekt rapporterer både finansielle og ikke-finansielle parametere, herunder lønnsomhet, likviditet, risiko, skader, fravær og miljø.
I sitt rammeverk for styring og oppfølging av usikkerhet i prosjekter fokuserer Veidekke på å analysere og håndtere usikkerhet i både tilbuds- og gjennomføringsfasen. Usikkerhetsstyringen inngår i den løpende økonomiske rapporteringen fra hvert prosjekt og innebærer at ledelsen kvartalsvis går gjennom prosjektporteføljens utvikling og de enkeltprosjektene som medfører størst usikkerhet.
Ledelsen overvåker kontinuerlig at prosjektporteføljen har en akseptabel risikoeksponering og gir et godt grunnlag for lønnsomhet. Prinsippene for usikkerhetsstyring er nedfelt i virksomhetenes styringssystemer i form av rutiner og retningslinjer for risikostyring i tilbuds-/anbudsfasen og for hvilke krav som stilles til prosjektene med hensyn til kvalitet, fremdrift, lønnsomhet, helse, miljø og sikkerhet.
Disse systemene og rutinene bidrar til å ivareta kvaliteten i ordrereserven og en felles, høy standard for hvordan prosjekter skal gjennomføres. Ordrereservens utvikling og lønnsomhet er et fast punkt på agendaen for ledelsen i virksomhetene samt konsernledelsen og styret.
Veidekkes finanspolicy gir retningslinjer for enhetenes finansforvaltning og aktiviteter. Formålet er å unngå, begrense, kontrollere og måle finansiell risiko, fremme kapitalrasjonalisering og utnytte konsernets finansielle ressurser best mulig.
I Veidekkes risikostyring inngår også klimarisiko. Klimaendringer kan gjøre stor skade på natur, bygninger, veier og annen infrastruktur, og strengere klimakrav og ny teknologi kan medføre store endringer i etterspørselen etter produkter og tjenester og i rammebetingelsene for å produsere dem. Klimarisiko kan derfor påvirke konsernets operasjonelle, finansielle og markedsmessige risiko. Veidekke rapporterer om klimarisiko i henhold til TCFD-rammeverket. Les mer på side 180.
Veidekkes økonomiske og strategiske planlegging foregår etter en fastlagt årsplan. Frister for utarbeidelse av rammedokumenter, strategiplaner og budsjetter samt løpende oppfølging av virksomhetene er fastlagt i årsplanen.
Konsernet styres etter finansielle mål for resultatmargin, kapitalavkastning og kapitalstruktur. Målene er brutt ned og operasjonalisert i virksomhetene, som har klare krav til lønnsomhet og kontantstrømmer. I prosjektene blir det stilt krav til resultatmarginer, inklusive finansielle poster.
Veidekkes konsernregnskap blir avlagt etter gjeldende IFRS-regelverk, og ut fra regelverket fastsetter konsernet prinsipper for regnskapsavleggelsen. Regelverk og prinsipper blir kommunisert til virksomhetene, med særlig vekt på endringer i nye og vesentlige standarder. Regnskapsinformasjon rapporteres gjennom konsernets felles rapporteringssystem. Rapporteringssystemet har en overordnet kontoplan og innebygde kontrollsystemer som skal sikre at informasjonen er ensartet. Rapporteringen utvides i kvartals- og årsoppgjøret for å dekke krav til tilleggsopplysninger.
Regnskapsinformasjonen blir konsolidert og kontrollert på flere nivåer i organisasjonen, i samsvar med Veidekkes styringsmodell. Hver enhet er ansvarlig for å overholde lover og regler for finansiell rapportering og for å søke assistanse fra de sentrale stabene ved vesentlige vurderinger eller transaksjoner utover ordinær virksomhet.
Konsernet har en egen prosessbeskrivelse som skal følges ved kjøp og salg av virksomheter. Veidekkes omfattende eksternrevisjon utfører utvidet kontroll på prosjektnivå. Styrets revisjonsutvalg skal fordype seg i regnskap, finansielle forhold, kontroll og risikostyring på styrets vegne. For prosjektorganisasjoner er det vurderingen av status og risiko i prosjektene som medfører størst risiko i den finansielle rapporteringen. For å ha den nødvendige prosjektrapporteringskompetansen holder konsernet kurs i relevante økonomi- og styringssystemer.
Veidekke har tidfestede konsernmål for sentrale bærekraftområder, som reduksjon av antall arbeidsskader og klimagassutslipp og økning av kvinneandelen både i ledelse og i virksomheten generelt.
Veidekke utarbeider bærekraftrapport i tråd med GRI 2021-standarden fra Global Reporting Initiative (GRI). Rapporten inngår i årsrapporten på side 118–175.
Konsernet støtter opp om TCFD-initiativet og søker å adresse klimarisiko i tråd med TCFDs anbefalinger. Konsernet rapporterer også til CDP Climate (2022: A-) og CDP Forest (2022: B).
Veidekkes etiske retningslinjer setter rammer for opptreden på selskapets vegne og beskriver krav til forretningspraksis, og til hvordan Veidekke skal forholde seg til samarbeidspartnere, leverandører og omverdenen for øvrig.
Alle som arbeider for eller representerer Veidekke, har ansvar for å opptre i tråd med de etiske retningslinjene og Veidekkes kjerneverdier; profesjonell, redelig, entusiastisk og grensesprengende. For at etiske dilemmaer skal kunne håndteres godt, må den ansattes personlige verdisett overensstemme med selskapets kjerneverdier. Å kjenne lover og regler og forstå hva de innebærer er andre forutsetninger for å kunne gjøre kloke valg.
Veidekke har regler for varsling om kritikkverdige forhold i selskapet, og for hvordan slike forhold skal håndteres. Det er opprettet en varslingskanal, der det er mulig å varsle anonymt. Kanalen er tilgjengelig på Veidekkes nettsider, slik at også eksterne kan varsle.
Veidekke har innført tiltak som skal hjelpe organisasjonen med å håndtere problemstillinger i henhold til gjeldende lover og regler. Tiltakene omfatter blant annet styrende dokumenter samt opplæring og kursing.
Avvik fra anbefalingen: Ingen.
Godtgjørelse for styreverv og deltakelse i styrets utvalg fastsettes av generalforsamlingen etter innstilling fra valgkomiteen. Godtgjørelsen reflekterer styrets ansvar, kompetanse og tidsbruk og er uavhengig av selskapets resultat. Det foreligger ingen aksjeopsjonsavtaler for styremedlemmer.
Ingen av de aksjonærvalgte styremedlemmene har særskilte oppgaver for Veidekke utover styrevervet og deltakelse i styrets utvalg. Det vises ellers til note 31.
Styrets medlemmer oppfordres til å eie aksjer i selskapet (jf. pkt. 8).
Avvik fra anbefalingen: Ingen.
Styret har ansvar for å bestemme lønn og annen kompensasjon til konsernsjefen, mens kompensasjon til øvrige medlemmer av konsernledelsen bestemmes av konsernsjef i samråd med styreleder. Det blir hvert år redegjort til generalforsamlingen om retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte. Lederlønnserklæring og lederlønnsrapport publiseres på Veidekkes nettside.
Veidekke tilstreber å tilby konkurransedyktige lønnsbetingelser, men ønsker ikke å være lønnsledende, og lønn til konsernets ledere fastsettes etter sammenligning med statistikk for bransjen og andre relevante virksomheter. Utover vanlig lønn er det etablert et bonusprogram, der maksimal utbetaling er fastsatt til 50 % av årslønn og er knyttet til måloppnåelse etter bestemte kriterier. Veidekkes ledere deltar
dessuten i konsernets aksjeprogrammer for ansatte, der det årlig gis tilbud om å kjøpe Veidekke-aksjer til rabattert kurs og med finansieringsbistand.
Se kapittelet Aksjonærinformasjon på side 114 for detaljer. Det vises ellers til note 31 og 6.
Avvik fra anbefalingen: Ingen.
Alle aksjonærer og andre aktører i finansmarkedet skal ha lik tilgang til finansiell informasjon fra Veidekke. All finansiell informasjon fra konsernet skal være korrekt, tydelig og relevant, slik at aksjekursen reflekterer verdiene i selskapet.
Gjennom Veidekkes nettsider har alle interessenter samtidig og lik tilgang til informasjon av relevans for aksjonærene. Eierinformasjonen på nettsidene blir publisert på norsk og engelsk. Her publiseres også finansiell kalender, som angir tidspunkter for offentliggjøring av finansiell informasjon og informasjon om generalforsamling.
Veidekke publiserer hvert kvartal rapport med utfyllende finansiell informasjon på egne og på Oslo Børs' nettsider. Presentasjonen av kvartalsresultatene er åpen for alle og er tilgjengelig via webcast. I periodene mellom publisering av kvartalsresultater har konsernets Investor Relations-ansvarlige jevnlig kontakt med aksjonærer, mulige investorer, analytikere og finansmarkedet ellers. Det utvises ekstra varsomhet i periodene før offentliggjøring av kvartalstallene. Styret blir løpende orientert om Investor Relationsarbeidet. Se også kapittelet Aksjonærinformasjon.
Avvik fra anbefalingen: Ingen.
Eventuelle tilbud om overtakelse av selskapet vil bli håndtert i samsvar med prinsippet om likebehandling av aksjonærer. Styret erkjenner ansvar for å gi aksjonærene tilstrekkelig informasjon og tid til å danne seg oppfatning om tilbud på selskapet. Hvis det blir fremsatt tilbud om å kjøpe en større, kontrollerende aksjebeholdning, vil styret gjøre en vurdering og gi aksjonærene anbefaling om å akseptere eller avvise tilbudet. Etter at et eventuelt tilbud er kjent, vil styret ikke benytte fullmakter eller fatte andre vedtak som gjør overtakelse vanskelig, med mindre dette er godkjent av generalforsamlingen.
Avvik fra anbefalingen: Styret har ikke utarbeidet spesifikke retningslinjer for opptreden ved tilbud om overtakelse av selskapet. Styret slutter seg til formuleringene i NUES-anbefalingen, men har ikke funnet det hensiktsmessig å ha slike retningslinjer.
Veidekkes eksterne revisor er EY. Ekstern revisor er valgt av generalforsamlingen, som årlig godkjenner revisjonshonoraret. Ekstern revisor er uavhengig av Veidekke ASA og bekrefter hvert år skriftlig til styret at kravene til uavhengighet er oppfylt. Veidekke
har retningslinjer for hvilke tilleggstjenester revisor kan yte, og hvilket omfang disse tjenestene har. Godtgjørelse til revisor er angitt i note 31.
Den eksterne revisoren deltar normalt på minst to styremøter årlig, blant annet i forbindelse med styrets behandling av årsregnskapet og oppsummering av revisjonen. Det påses at styret får mulighet til å stille spørsmål til revisor uten at administrasjonen er til stede.
Revisor deltar også i alle møter i revisjonsutvalget og fremlegger der revisjonsplan, rapport fra interimrevisjonen og rapport for årsoppgjøret. I rapportene tar revisor stilling til kvaliteten på internkontrollen i alle deler av konsernet og omtaler eventuelle regnskapsmessige problemstillinger som er kommet frem under revisjonen.
Revisor er til stede ved ordinær generalforsamling.
Avvik fra anbefalingen: Ingen.
Statsautoriserte revisorer Ernst & Young AS Dronning Eufemias gate 6a, 0191 Oslo
Tlf: +47 24 00 24 00 www.ey.no
Foretaksregisteret: NO 976 389 387 MVA
Medlemmer av Den norske Revisorforening
Til generalforsamlingen i Veidekke ASA
Vi har revidert årsregnskapet for Veidekke ASA som består av selskapsregnskapet og konsernregnskapet. Selskapsregnskapet består av balanse per 31. desember 2022, resultatregnskap og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper. Konsernregnskapet består av balanse per 31. desember 2022, resultatregnskap, oppstilling over totalresultat, oppstilling over endringer i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper.
Postboks 1156 Sentrum, 0107 Oslo
Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.
A member firm of Ernst & Young Global Limited
Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel 5 nr. 1.
Vi har vært Veidekke ASAs valgte revisor i en sammenhengende periode som startet forut for 2002.
Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2022. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse
forholdene. Vår beskrivelse av hvordan vi revisjonsmessig håndterte hvert forhold omtalt nedenfor, er gitt på den bakgrunnen.
Vi har også oppfylt våre forpliktelser beskrevet i avsnittet Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet når det gjelder disse forholdene.
Inntekter og kostnader fra prosjekter i entreprenørvirksomheten regnskapsføres over tid i samsvar med fremdrift i prosjektene. Ved inntektsføring over tid benyttes estimater for prosjektenes totale inntekter, kostnader, utfall av tvister og eventuelle andre kontraktsforpliktelser. Fremdrift estimeres basert på påløpte kostnader i forhold til estimerte totale kostnader i prosjektet. Prosjektinntektene består av avtalt vederlag og variable vederlag fra tilleggs- og endringsordrer. Variable inntekter innregnes helt eller delvis dersom det er vurdert svært sannsynlig at det ikke vil forekomme en betydelig reversering av inntekten i etterfølgende perioder. Prosjektene kan være komplekse og ha varighet over flere år. Regnskapsføring av prosjekter har vært et sentralt forhold i vår revisjon som følge av estimatusikkerhet, prosjektenes kompleksitet og de beløpsmessige størrelsene.
Vår revisjon omfattet følgelig handlinger utformet for å håndtere vår vurdering av risiko for vesentlige feil i årsregnskapet. Resultatet av våre revisjonshandlinger, inkludert handlingene rettet mot forholdene omtalt nedenfor, utgjør grunnlaget for vår konklusjon på revisjonen av årsregnskapet.
Vi vurderte anvendelsen av regnskapsprinsippene for inntektsføring over tid samt fullstendighet og nøyaktighet av noteinformasjon vedrørende inntekter. Vi har også vurdert rutiner for prosjektoppfølging og testet kontroller knyttet til prosjektvurderinger og regnskapsføring. Vi diskuterte status på utvalgte prosjekter med prosjektledelse og med selskapets ledelse på regions- og enhetsnivå. Vi besøkte også utvalgte prosjekter. For utvalgte kontrakter kontrollerte vi:
Vi kontrollerte også kostnader som var belastet prosjektene mot fakturaer og timelister, vurderte fastsettelsen av estimerte totale prosjektkostnader, vurderte forventet sluttresultat mot sammenlignbare prosjekter og analyserte utviklingen i lønnsomhet for utvalgte prosjekter og for den samlede prosjektporteføljen. Vi har i tillegg analysert faktiske inntekter og kostnader på utvalgte ferdigstilte prosjekter mot prosjektprognoser for å vurdere ledelsens historiske treffsikkerhet.
Vi viser til note 8 om entreprenørprosjekter under utførelse, note 32 om tvister og krav relatert til prosjekter og note 25 om leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld.
Uavhengig revisors beretning - Veidekke ASA 2022
A member firm of Ernst & Young Global Limited
2
Konsernet er gjennom sin løpende virksomhet involvert i tvistesaker med byggherrer relatert til tolkning og forståelse av enkelte inngåtte kontrakter. Dette gjelder spesielt i samferdselsprosjekter hvor kontraktssummene er betydelige, og prosjektene og kontraktene er komplekse. Tvister og krav omfatter både krav fra Veidekke mot byggherre (grunnet variable mengder og mengdeavregninger mv.) og krav fra byggherre mot Veidekke (utbedring av mangler, erstatninger mv.). Ledelsen utøver vesentlig skjønn i vurderingen av slike tvistesaker, og omtvistede beløp inntektsføres kun dersom det er vurdert svært sannsynlig at det ikke vil forekomme en betydelig reversering i etterfølgende perioder. Tvister og krav har vært et sentralt forhold i vår revisjon som følge av estimatusikkerhet, tvistenes kompleksitet og de beløpsmessige størrelsene.
Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Styret og konsernsjef (ledelsen) er ansvarlig for den øvrige informasjonen. Vår konklusjon om revisjonen av årsregnskapet dekker ikke den øvrige informasjonen, og vi attesterer ikke den øvrige informasjonen.
I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese den øvrige informasjonen med det formål å vurdere om årsberetningen, redegjørelsen om foretaksstyring og redegjørelsen om samfunnsansvar inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav og hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom den øvrige informasjonen og årsregnskapet eller kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen, eller hvorvidt den tilsynelatende inneholder vesentlig
Uavhengig revisors beretning - Veidekke ASA 2022
A member firm of Ernst & Young Global Limited
Vi vurderte selskapets rutiner og kontroller knyttet til identifikasjon, evaluering og oppfølging av tvistesaker. Vi evaluerte selskapets vurderinger av og estimater for tvistesaker, og diskuterte pågående tvistesaker med ledelsen på ulike nivåer i konsernet. Vi gjennomgikk utvalgt intern og ekstern korrespondanse, avholdt møte med intern juridisk avdeling og innhentet uttalelse fra ekstern og intern advokat. Vi vurderte ledelsens treffsikkerhet i historiske vurderinger mot faktisk utfall av avsluttede tvistesaker som del av vår kontroll av ledelsens skjønn i eksisterende saker. Vi viser til note 2 for områder med vesentlig estimatusikkerhet og note 32 om tvister og krav relatert til prosjekter.
3
feilinformasjon. Dersom vi konkluderer med at den øvrige informasjonen er vesentlig inkonsistent med årsregnskapet, inneholder vesentlig feilinformasjon eller at årsberetningen, redegjørelsen om foretaksstyring eller redegjørelsen om samfunnsansvar ikke inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav, er vi pålagt å rapportere det.
Vi har ingenting å rapportere i så henseende, og vi mener at årsberetningen, redegjørelsen om foretaksstyring og redegjørelsen om samfunnsansvar er konsistente med årsregnskapet og inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.
Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge for selskapsregnskapet, og i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU for konsernregnskapet. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil.
Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til selskapets og konsernets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle selskapet, konsernet eller virksomheten, eller ikke har noe annet realistisk alternativ.
Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan skyldes misligheter eller feil og er å anse som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet.
Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:
Uavhengig revisors beretning - Veidekke ASA 2022
A member firm of Ernst & Young Global Limited
identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i årsregnskapet, enten det skyldes misligheter eller feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av intern kontroll.
4
Vår oppgave er, på grunnlag av innhentet revisjonsbevis, å gi uttrykk for en mening om årsregnskapet, som inngår i årsrapporten, i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket. Vi utfører vårt arbeid i samsvar med internasjonal attestasjonsstandard (ISAE) 3000 – «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon». Standarden krever at vi planlegger og utfører handlinger for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.
A member firm of Ernst & Young Global Limited
Uavhengig revisors beretning - Veidekke ASA 2022
beslutter at forholdet ikke skal omtales i revisjonsberetningen siden de negative konsekvensene ved å gjøre dette med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at forholdet blir omtalt.
Uavhengig revisors beretning - Veidekke ASA 2022
A member firm of Ernst & Young Global Limited
Veidekke har som mål å gi aksjonærene verdi i form av god og stabil avkastning. Avkastningen bygger på finansiell soliditet som følge av god og lønnsom drift.
Veidekke ble stiftet i 1936, og aksjen ble notert på Oslo Børs 23. juni 1986. Aksjen handles på hovedlisten under tickeren VEI. Alle aksjene har like rettigheter og er fritt omsettelige. Veidekke har alltid hatt én aksjeklasse, der én aksje har én stemme.
Det er en langsiktig sammenheng mellom avkastning i aksjen, målt gjennom aksjekursutvikling og utbytte, og selskapets verdiskaping. Veidekke har over tid gitt sine aksjonærer god avkastning. De siste fem årene hadde Veidekke-aksjen avkastning på totalt 88 % inkludert utbytte. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig avkastning på 13,5 %. Oslo
1 Grafen er justert for utbytte; skalaen er logaritmisk Kilde: Oslo Børs og Veidekke
Aksjekursutvikling, indeksert 1
Børs' Hovedindeks har til sammenligning steget med totalt 46 % de siste fem årene, som tilsvarer en gjennomsnittlig årlig avkastning på 7,9 %.
Veidekke har som mål å skape verdier for aksjo nærene ved å gi avkastning som er konkurransedyktig med sammenlignbare investeringsalternativer. Avkastningen består av en kombinasjon av utbytte og kursstigning.
Det ble omsatt 17,9 millioner Veidekke-aksjer på Oslo Børs i 2022, som gir en omsetningshastighet på 13,3 %. Til sammenligning ble det i 2021 omsatt 27,4 millioner aksjer, som tilsvarer en omsetningshastighet på 20,3 %. I løpet av 2022 ble det gjennomført 89 165 handler av Veidekke-aksjen, mot 92 409 året før. Aksjekursen ved utgangen av 2022 var NOK 96,8, som tilsvarer en markedsverdi på NOK 13 milliarder. I 2022 gav Veidekke-aksjen eierne en totalavkastning på -22 %, inklusive utbytte for regnskapsåret 2021. Til sammenligning var avkastningen for hovedindeksen på Oslo Børs -1 %.
Veidekkes utbyttepolitikk tilsier at utbyttet skal utgjøre minimum 70 % av årsresultatet (utdelingsforhold). Gjennomsnittlig utdelingsforhold i de siste fem årene var 95 % (eksklusive ekstraordinært utbytte i forbindelse med salget av Veidekke Eiendom).
På generalforsamlingen i mai 2022 ble det vedtatt å betale NOK 7,0 per aksje i utbytte for regnskapsåret 2021.
Styret foreslår å utbetale NOK 7,75 per aksje i utbytte for regnskapsåret 2022. Utbyttet tilsvarer et utdelingsforhold på 96 % av resultatet per aksje.
Veidekkes aksjekapital per 31. desember 2022 var NOK 67 478 133,50, fordelt på 134 956 267 aksjer med pålydende verdi NOK 0,50. Det var ingen endring i aksjekapitalen i 2022.
Siden børsintroduksjonen i 1986 har Veidekkes ledelse prioritert medeierskap for ansatte. Hvert år får medarbeiderne derfor tilbud om å kjøpe rabatterte aksjer. Aksjeprogrammet omfattet opprinnelig kun sentrale ledere, men fra 1990 fikk alle ansatte mulighet til å delta. Hensikten bak programmet er å styrke engasjement, motivasjon og forretningsforståelse. Ledelsen mener at medarbeiderne får et mer langsiktig perspektiv på selskapets utvikling ved å ta del i verdiskapingen. Medeierskap anses også som viktig for rekruttering og som incentiv for å beholde kompetente medarbeidere.
| Eierandel i % | |
|---|---|
| OBOS BBL | 19,5 % |
| Folketrygdfondet | 10,2 % |
| If Skadeförsäkring AB | 3,7 % |
| ODIN Fonder | 3,4 % |
| Vanguard | 2,8 % |
| Pareto Asset Management | 2,3 % |
| Erik Must | 2,2 % |
| Danske Invest | 2,2 % |
| MP Pensjon PK | 2,0 % |
| DNB Asset Management AS | 1,5 % |
| Sum 10 største | 49,8 % |
| Ansatte | 12,0 % |
| Øvrige | 38,2 % |
| Totalt | 100,0 % |
Oversikten over de 20 største aksjonærene blir oppdatert på Veidekkes hjemmeside hver uke. DNB er selskapets kontofører.
| Aksjebeholdning | Fra | Til | Antall aksjeeiere Antall aksjer |
% | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | 100 | 3 634 | 140 739 | 0,10 | |||
| 101 | 1 000 | 4 544 | 2 044 508 | 1,51 | |||
| 1 001 | 10 000 | 3 286 | 11 467 649 | 8,50 | |||
| 10 001 | 100 000 | 902 | 23 326 808 | 17,28 | |||
| 100 001 | 108 | 97 976 563 | 72,60 | ||||
| Totalt | 12 474 | 134 956 267 | 100,00 |
Utover aksjeprogrammet gir Veidekke aksjer til en verdi av NOK 10 000 til traineer ved oppstart og til lærlinger som fortsetter i Veidekke etter bestått fagprøve.
I 2022 ble det gjennomført to aksjeprogram for henholdsvis alle ansatte og ledende ansatte. Begge programmene gir tilbud om å kjøpe et begrenset antall Veidekke-aksjer til 20 % rabatt. For svenske deltakere er rabatten 25 % for å kompensere for skatteregler. Aksjekjøp kan finansieres gjennom kontantbetaling eller med rentefritt lån fra Veidekke. Lånet nedbetales gjennom lønnstrekk i de påfølgende ti månedene. I aksjeprogrammet for alle ansatte i februar 2022 mottok 6 907 medarbeidere tilbud om å kjøpe aksjer. Av disse kjøpte 2 149 medarbeidere totalt 1 161 103 aksjer. Tegningskursen ble beregnet ut fra volumvektet gjennomsnittlig aksjekurs på Oslo Børs i tegningsperioden, fratrukket rabatt. For svenske deltakere var rabatten 25 % og gav en kurs på NOK 100,14, mens rabatten for norske og danske deltakere var 20 % og gav en kurs på NOK 106,81. Aksjene er underlagt en bindingstid på to år. I programmet for ledende ansatte i november 2022 mottok 1 129 medarbeidere tilbud om å kjøpe aksjer. Av disse kjøpte 604 medarbeidere totalt 766 611 aksjer. Tegningskursen ble beregnet ut fra volumvektet gjennomsnittlig aksjekurs på Oslo Børs i tegningsperioden, fratrukket rabatt. For svenske deltakere med en rabatt på 25 % gav det en kurs på NOK 67,64, mens rabatten for norske og danske deltakere var 20 % og gav en kurs på NOK 72,14. I
dette programmet er aksjene underlagt bindingstid på tre år. Aksjetilbudet til ledende ansatte kan finansieres med lån med en rente ved årsslutt på 0,8 % med 15 års nedbetaling.
I perioden 2019 til 2021 ble det gjennomført et opsjonsprogram for nøkkelmedarbeidere. Opsjonene opptjenes over tre år fra tildeling, med henholdsvis 25 % etter første år, 25 % etter andre år og 50 % etter tredje år. Opsjoner som ikke er innløst innen fem år etter tildeling, utløper. Aksjer som er kjøpt gjennom opsjonsprogrammet, kan ikke selges før ett år etter at opsjonene er innløst. Per årsslutt var det om lag 1,6 millioner utestående opsjoner relatert til opsjonsprogrammet. Opsjoner kjøpt i det siste opsjonsprogrammet i 2021 har forfall mai 2026.
I selskapets interne innsidereglement følges en strengere praksis enn det verdipapirhandelloven krever. For å sikre at undersøkelsesplikten håndteres ekstra grundig, har Veidekke opprettholdt klareringsplikt for primærinnsiderne, utover den lovbestemte, utvidede undersøkelsesplikten. Dette er i tråd med Oslo Børs' anbefaling. Selskapet har utarbeidet interne regler, som alle medarbeidere i sentrale stillinger og hovedtillitsvalgte er gjort kjent med. Reglene innebærer blant annet at det er forbud mot handel med Veidekke-aksjer i fire uker før fremleggelse av kvartalsresultater, og at den ansatte til enhver tid må utvise høy aktsomhet ved kjøp og salg av Veidekke-aksjer.
Veidekke legger vekt på å bygge tillit i forholdet til investormarkedet, og et viktig prinsipp for arbeidet er at alle aktører behandles likt og får ensartet og samtidig tilgang til finansiell informasjon. Åpen dialog med investorer, analytikere og andre interessenter i finansmarkedet skal bidra til at prisingen av Veidekke-aksjen speiler verdiene i konsernet.
Kvartalsrapporteringen skjer i henhold til finansiell kalender. Ved offentliggjøring av års- og delårsresultatene holder Veidekke presentasjoner for aksjonærer, potensielle investorer, meglere, analytikere, presse og ansatte. Presentasjonene kan følges via webcast. Informasjon publiseres på norsk Nøkkeltall Veidekke-aksjen
og engelsk. På konsernets hjemmeside finnes finansiell kalender, kvartalsrapporter, analytikerpresentasjoner, konjunkturrapporter og andre viktige pressemeldinger/presentasjoner samt informasjon om Veidekke-aksjen, kursutvikling, aksjonærforhold og oppdaterte lister over aksjonærer og analytikere som følger Veidekke-aksjen.
| 2022 | 2021 | 2020 | omarbeidet | 2018 |
|---|---|---|---|---|
| 96,8 | 131,8 | 110,8 | 119,5 | 96,9 |
| 136,4 | 132,4 | 133,6 | 121 | 99 |
| 80,9 | 103,4 | 72,95 | 79,1 | 75,8 |
| 8,1 | 7,1 | 15,6 | 6,8 | 4 |
| 12,0 | 18,6 | 7,1 | 17,6 | 24,2 |
| 4,4 | 5,3 | 5,2 | 4 | 3,1 |
| 7,75 | 7,0 | 28,25 | 0 | 5 |
| 96 % | 99 % | 181 % | 0 % | 125 % |
| 13,26 % | 19,30 % | 28,70 % | 23,70 % | 33,50 % |
| 7,23 % | 5,30 % | 11,60 % | 4,20 % | 5,20 % |
| 134,9 | 134,9 | 134,9 | 133,7 | 133,7 |
| 13 307 | 17 787 | 14 953 | 16 127 | 12 956 |
| 12 474 | 11 377 | 12 140 | 11 173 | 11 559 |
| 2019 |
2022
Veidekke støtter FNs 17 bærekraftmål og har besluttet at virksomheten skal drives i tråd med UN Global Compacts ti prinsipper for ansvarlig næringsliv. Veidekke rapporterer i tråd med GRI2021 fra Global Reporting Initiative.
Veidekkes bærekraftrapportering viser hvordan virksomheten påvirker og påvirkes av endringer i miljø, natur, klima og samfunn, og hvordan konsernet møter finansiell risiko og forretningsmessige muligheter som følger av endringene.
Utvikling er bærekraftig når den imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at fremtidige generasjoner skal få dekket sine.
I dag overskrides jordens tålegrenser av menneskelig virksomhet på mange områder. Som selskap tar Veidekke ansvar for å ivareta og rehabilitere naturressurser og sikre at mennesker i hele verdikjeden blir behandlet rettferdig. Selskapet bidrar også til at kundene, leverandørene og samfunnet når sine bærekraftmål ved å systematisk inkludere bærekraft i egen virksomhet, i prosjektene som leveres til kundene og gjennom hele verdikjeden.
Bærekraft står sentralt i Veidekkes strategier og prosesser. Bærebjelkene i konsernets virksomhet har alltid vært mennesker og kundenes prosjekter. Konsernstrategien peker ut klimagassutslipp og klimaendringer som en tredje bærebjelke. Å få bukt med klimaendringene er også avgjørende for å ivareta natur. For å lykkes i fremtiden skal Veidekke ta en aktiv rolle i det grønne skiftet.
Veidekke mener at regel- og lovverk på området, som den nye åpenhetsloven, EUs taksonomi og kommende bærekraftrapporteringsdirektiv vil bidra til felles mål og mer transparens i arbeidet.
Veidekke har satt kvantitative mål på flere områder, med særlig oppmerksomhet på å:
Konsernets kortsiktige og netto null klimamål er verifisert av Science Based Target initiative (SBTi).
Bærekraft inngår i Veidekkes strategi og styringssystemer. Styret har det øverste ansvaret for bærekraft, mens det daglige bærekraftsarbeidet forvaltes av konsernledelsen.
Ansvaret for å iverksette og følge opp tiltak ligger i de fem virksomhetsområdene, som utvikler tiltaksplaner og fastsetter hvilke nøkkeltallsindikatorer (KPI-er) de anser som avgjørende.
Bærekraft og innovasjon inngår som del av beslutningsgrunnlaget når prosjektutvalget vurderer større prosjekter. Det er stort lokalt handlingsrom innenfor Veidekkes kjerneverdier – profesjonell, redelig, entusiastisk og grensesprengende – samt policies og konsernkrav.
Veidekke har etablert et bærekraftråd som gir konsernledelsen faglige råd og sikrer en helhetlig håndtering av bærekraft og samfunnsansvar i konsernet. Bærekraftsrådet har medlemmer fra operative enheter og fra relevante støttefunksjoner.
Styrende dokumenter som er offentlig tilgjengelige er publisert på selskapets nettsider.
Gjennom bærekraftsrapporteringen redegjør Veidekke for hvordan selskapet påvirker miljø, klima og samfunn, hvordan klimaendringer og overgangen til nullutslippssamfunnet påvirker virksomheten, og hvordan konsernet møter finansiell risiko og forretningsmessige muligheter som følger av dette.
Bærekraftrapporten omfatter, med få unntak, de samme selskapene som den finansielle rapporteringen (se indikator 2–2 på side 147 og note 36).
Veidekkes bærekraftrapport er utarbeidet i henhold til standarden GRI 2021 fra Global Reporting Initiative. Rapporten starter med beskrivelse av prinsipper og organisering på overordnet plan. Deretter følger gjennomgang av hvordan konsernet jobber med hvert vesentlig tema innenfor inndelingen miljømessige, sosiale og styringsmessige forhold. Aktuelle GRI-indikatorer er besvart på side 147–170, og GRI-indeks for rapporten finnes på side 171–175.
I tillegg til å utarbeide egen bærekraftrapport, rapporterer Veidekke inn data til CDP Climate, CDP Forest og investorundersøkelsene Sustainalytics og S&P Global.
I forbindelse med SBTi-sertifisering av konsernets klimamål, ble utslippsdata justert, og tidligere års utslippstall i rapporten er endret i tråd med dette. Se indikator 2.4 på side 147.
Konsernledelsen og styret har gitt sin tilslutning til at det skal søkes tredjepartsattestering av bærekraftrapporten i tråd med GRI 2021 fra og med regnskapsåret 2023. Se indikator 2-5 på side 147.
Veidekke deltar i bransje- og miljøorganisasjoner og initiativer som fremmer bransjeinteresser og bærekraftmål. Se indikator 2-28 på side 152.
Veidekkes bærekraftarbeid bygger på vesentlighetsanalyse utført i perioden desember 2021 til februar 2022 i henhold til standarden GRI 2021 fra Global Reporting Initiative.
GRI har ennå ikke utarbeidet en sektorstandard for bygg og anleggssektoren. Analysen tok derfor utgangspunkt i sannsynlige påvirkninger i kategoriene miljømessige, styringsmessige og sosiale forhold, med basis i beskrivelser av risiko og muligheter i Veidekkes operative virksomhet, verdikjede, geografiske tilstedeværelse, forretningsmodell og strategiske prioriteringer.
Dataunderlaget ble innhentet gjennom en skriftlig spørreundersøkelse blant Veidekkes ansatte, styret og et utvalg eksterne interessenter, der kunder, bransjeorganisasjoner, eiere, finansielle forbindelser og bærekraftorganisasjoner var representert. I spørreundersøkelsen ble respondentene bedt om å rangere sannsynlige påvirkninger etter viktighet. I tillegg ble det gjennomført intervjuer av et mindre antall eksterne interessenter om samme tema. Resultatene ble så sammenfattet for behandling av Veidekkes konsernledelse og styre. Arbeidet konkluderte med disse temaene som vesentlige for Veidekkes bærekraftsarbeid fremover:
Å redusere klimagassutslipp og arbeidsrelaterte skader og fortsette arbeidet for å motvirke korrupsjon og økonomisk kriminalitet vurderes fortsatt som vesentlig. Siden forrige vesentlighetsanalyse fra 2018 er to nye temaer lagt til; biologisk mangfold og økosystemer samt materialforbruk og sirkulærøkonomi. I tillegg ble temaene som tidligere het kompetanse og seriøsitet spisset til å sette søkelys på hhv. mangfold og likestilling og arbeidstakerrettigheter. To temaer fra foregående periode, produktivitet og fornøyde kunder, inngår ikke lenger som egne temaer, men anses adressert gjennom konsernets samlede årsrapportering.
Selskapets vesentlighetsanalyse peker på hvilke av FNs 17 bærekraftmål virksomheten kan øve størst innflytelse på. Se side 122.
Dobbelt vesentlighet innebærer å vurdere hvilken påvirkning selskapet har på samfunnet og interessenter, men også hvordan vesentlige bærekraftsfaktorer påvirker selskapets mulighet til verdiskaping over tid.
Dette innebærer at Veidekke vurderer hvilken påvirkning selskapet har på klima og samfunn, men også hvordan klimaendringer påvirker selskapets
finansielle resultater på lang sikt tråd med Task Force on Climate Related Financial disclosures (TCFD).
Tilsvarende har Veidekke undersøkt påvirkning på og avhengighet av natur på typiske prosjekter i virksomheten og vurdert natur som finansiell mulighet og risiko. Se side 131. Vurderingen er gjort i påvente av endelig rammeverk for Task Force on Nature Related Financial disclosures TNFD som ventes i løpet av 2023.
FNs 17 mål for bærekraftig utvikling er en arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Veidekke stiller seg bak bærekraftmålene og samarbeider med forskjellige aktører for å realisere målene i og utenfor egen verdikjede. Med utgangspunkt i de vesentlige temaene i Veidekkes bærekraftarbeid, anses følgende bærekraftmål som særlig relevante:
| Vesentlig tema | Mangfold og likestilling | Arbeidstakerrettigheter Arbeidsrelaterte skader |
Materialforbruk og sirkulærøkonomi |
Klimagassutslipp | Biologisk mangfold | Korrupsjon og økonomisk kriminalitet | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Veidekkes mål | Andel kvinner i operative lederroller | Årlig risikovurdering av leverandører og | Redusere ressursforbruk og arbeide | Redusere klimagassutslipp fra | Ivareta naturmangfold. Stanse | Motvirke korrupsjon | |
| 20 % innen 2025 | underentreprenører 0 alvorlige skader og 20 % årlig reduksjon i antall skader |
for å fremme sirkulærøkonomi | virksomheten med 50 % innen 2030; netto null utslipp innen 2045 |
avskoging og konvertering av naturlige økosystemer forbundet med kjøp av varer og tjenester |
Motvirke brudd på konkurranserett | ||
| Slik gjør vi det | Bevisste rekrutterings- og utviklingsprosesser |
Arbeidstakerrettigheter: Aktsomhetsvurderinger som angår brudd |
Optimalisere massebalanse og utnyttelse av ressursene. |
Effektivisering, bytte av energibærere og ny teknologi, f.eks. bytte energi |
Stille strenge krav ved kjøp av trevarer: 100 % tredjepartssertifisert innen 2025, |
Risikovurderinger og tiltak som konsernpolicyer, konsernkrav og opplæring |
|
| Kartlegging av lønns- og arbeidsvilkår | på menneskerettigheter; tiltak som prekvalifisering, påse-kontroller m.m. |
Søke mulighet til gjenbruk, | bærere på asfaltverk, fossilfrie/ utslippsfrie byggeplasser, |
100 % sporbarhet innen 2025 og 100 % bærekraftig biodrivstoff |
Internrevisjonen gjennomfører revisjoner av | ||
| Andel menn/kvinner blant nyutdannede skal være >40 % |
Skadeforbygging: Læring etter uønskede hendelser. |
f.eks. av knust ren betong | bærekraftige materialvalg | uten palmeolje | antikorrupsjonsarbeidet | ||
| Andel menn/kvinner i sommerjobb skal være 50/50 % |
Risikostyring. Samtale om sikkerhet som kulturbærer Fjerne hindringer |
||||||
| Bærekraftmål Delmål |
5.5: Sikre kvinner fullstendig og reell | 8.8: Beskytte arbeiderrettigheter og | 12.2: Bærekraftig forvaltning | Hovedmål 13: Handle umiddelbart | 15.2: Fremme bærekraftig forvaltning | 16.5: Oppnå en betydelig reduksjon i alle | |
| deltakelse og like muligheter til ledende | fremme et trygt og sikkert arbeidsmiljø | og effektiv bruk av naturressurser | for å bekjempe klimaendringene og | av all slags skog | former for korrupsjon og bestikkelser | ||
| stillinger på alle nivåer i det politiske, økonomiske og offentlige liv |
for alle arbeidstakere | 12.5: Redusere avfallsmengden betydelig gjennom forebygging, reduksjon, materialgjenvinning |
konsekvensene av dem | 15.5: Iverksette tiltak for å redusere ødeleggelsen av habitater og stanse tap av biologisk mangfold |
|||
| og ombruk | 15.8: Unngå innføring og spredning av fremmede arter; kontrollere eller utrydde prioriterte fremmede arter |
Tabellen under oppsummerer viktige interessenter, hvilke temaer som opptar dem, og hvordan Veidekke har gått i dialog med interessentene og har fulgt opp temaene.
| Interessenter | Temaer som opptar interessentene | Arena for dialog | Jevnlig | Årlig | Ved behov |
Veidekkes oppfølging |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Kvartalspresentasjoner | ||||||
| Eiere | Virksomhetsstyring | Møter med investorer og analytikere | Rapportering i bærekraftrapport | |||
| Veidekkes mål og retningslinjer | Generalforsamling | Nyhetssaker på nett | ||||
| Dialog med ledere | Involveres gjennom medarbeiders daglige dialog med ledere | |||||
| Medarbeidersamtaler | Involveres gjennom kanaler for internkommunikasjon | |||||
| Medarbeidere | Involvering og dialog | Allmøter | Gjennomfører felles introduksjonsprogram for nyansatte | |||
| Involvering av tillitsvalgte via styret og ulike fora | Etablert ledelsesverktøy for å øke kunnskap om bærekraft og legge til rette for handling | |||||
| Kunder | Utfordringer og muligheter i samarbeidet med Veidekke |
Kundemøter, seminarer og arrangementer | Målinger av kunders tilfredshet Kundesamtaler/-intervjuer med viktigste kunder om bærekraft, miljø og klima Deltar i dialog med kunder i prosjekter og i fokusgrupper Deltar i fag- og bransjefora |
|||
| Samarbeid om HMS og seriøsitet | Dialogmøter | Involvering av leverandører fra tidlig stadium, med vekt på samarbeid, sikkerhet og miljø Prekvalifisering av leverandører |
||||
| Sikre gode og seriøse leverandører | Bransjefora | Revisjon og oppfølging av leverandørene gjennom bedriftsbesøk og direkte dialog | ||||
| Leverandører | Orientering om Veidekkes mål og forventninger mht. klima, miljø og seriøsitet. |
Leverandørmøter Kontrakter |
Krever miljøvaredeklarasjon (EPD) for alle kategorier med vesentlige utslipp Anbefaler leverandørene å verifisere sine klimamål i tråd med Science Based Target initiative Spørsmål til leverandørene med forventninger om at leverandørene bidrar til det grønne skiftet Konkrete kontraktskrav |
|||
| Vurdering av klimarisiko | Kvartalsvis rapportering | Årlig risikovurdering og valg av avbøtende tiltak | ||||
| Finansinstitusjoner (lånegivere) | Lånebetingelser knyttet til bærekraft | Ved refinansiering og inngåelse av nye låneavtaler | Evaluering av måloppnåelse i tråd med avtalen og ditto justering av lånebetingelser | |||
| Finansdepartementet | Taksonomien | Innspill om taksonomiforordningen til NHOs ekspertgruppe | Bidrar med kompetanse, innspill til høringer og spørsmål til departementet |
| Interessenter | Temaer som opptar interessentene | Arena for dialog | Jevnlig | Årlig | Ved behov |
Veidekkes oppfølgixg |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Bransjefora | ||||||
| Seriøsitet | Politiske arrangementer | |||||
| Lokale og sentrale myndigheter | Gode arbeidsvilkår | Kontakt med politisk miljø og myndigheter gjennom bransjeorganisasjoner | Setter problemstillinger på agendaen | |||
| Effektive bygge- og | Dialogmøter i kommunale og regionale fora | Initierer dialog og deltar i offentlige debatter om temaer som berører miljø- og klimamål, seriøsitet og fast ansettelse | ||||
| reguleringsprosesser | Kommunale og regionale fora for byutvikling | |||||
| Kommunikasjon med lokale myndigheter om enkeltprosjekter | ||||||
| Dialogmøter | ||||||
| Bransjen | Samarbeid i bransjen for å forbedre sikkerhet, seriøsitet og miljø |
Deltakelse i bransjefora | Aktiv pådriver i samarbeid om temaer som å nå nullvisjon for skader, tiltak for å nå miljø- og klimamål og større mangfold |
|||
| Deltakelse i bransjeforeninger og -styrer | ||||||
| Medlemsorganisasjoner | Bidrar i samarbeid med næringsliv og offentlige aktører i initiativer som Skift, Färdplan: Bygg- och anläggningssektorn, | |||||
| Effekt av Veidekkes aktivitet, | Deltakelse i bransjefora | Grønn Byggallianse, Sweden Green Building Council m.fl. | ||||
| Samfunn | som arbeidsplasser, støy eller miljøkonsekvenser |
Åpne møtekvelder | Formalisert samarbeid med miljøorganisasjonen ZERO om bl.a. fossilfrie byggeplasser, fornybare materialer og hydrogen som energibærer |
|||
| Samsvar mellom Veidekkes strategi | Folkemøter | Aktiv deltaker og bidragsyter i Skift – Næringslivets klimalederet – og har signert Grønnvaskingsplakaten | ||||
| og myndighetenes mål | Høringer | Medlem av UN Global Compact; vil etterleve initiativets ti prinsipper for ansvarlig næringsliv. Veidekke er engasjert i temaer knyttet til sosiale forhold i den globale leverandørkjeden |
||||
| Kunnskapsmiljøer for klima og natur |
Fakta om verdens tålegrenser Natur FNs naturavtale |
Temadager | Stockholm Resilience Centre, WWF Norge, WWF Sverige og ZERO er invitert til Veidekkes skandinaviske miljødag Deltar i pilotprosjekt om natur med Sabima |
|||
| Allmennheten | Transparens | Internett | Av åpenhetshensyn legger Veidekke informasjon tilgjengelig for allmennheten |
For å leve på jorden trenger vi mennesker et balansert klima å leve i, luft, vann og et bærekraftig system av natur og arter som gir oss de naturressursene vi trenger for å skape oss liv, velferd og velvære. Klimaendringer, tap av biologisk mangfold, arealendringer og ressursknapphet viser at jordens tålegrenser er i ferd med å overskrides. Bygg og anlegg bruker mye energi, materialer og naturressurser, genererer store mengder avfall og står bak betydelige utslipp av klimagasser. Bransjen har samfunnsansvar for å bidra til å løse problemene den er med på å skape, og Veidekke ønsker å ta en aktiv rolle i det grønne skiftet.
Klimaendringene gir alvorlige konsekvenser både for mennesker og natur, og FNs klimapanel understreker at det haster med å trappe opp innsatsen for å motvirke endringene. Ifølge klimapanelets sjette hovedrapport har menneskelig aktivitet økt temperaturen på jorden med omtrent 1,1°C fra førindustriell tid, og panelet slår fast at hovedårsaken er menneskeskapte utslipp av klimagasser.
Parisavtalen, som ble vedtatt i 2015, er den første globale klimaavtalen som er juridisk bindende og
reelt forpliktende for alle land. Avtalen setter mål om å holde global oppvarming godt under 2°C sammenlignet med førindustriell tid og å søke å begrense temperaturøkningen til 1,5°C.
De nordiske landene har lange tradisjoner for politisk samarbeid og ønsker å være et forbilde i miljø- og klimaarbeid. I 2022 har landene på nytt bekreftet målet om å lede an i overgangen til nullutslippssamfunn og begrense global oppvarming til 1,5°C-målet. Mange av løsningene for å nå de ambisiøse målene finnes allerede, men må oppskaleres. De nordiske landene fremhever blant annet at de vil:
GRI 201: Økonomiske resultater 201-2 Økonomiske implikasjoner og andre risikoer og muligheter som følge av klimaendringer GRI 302: Energi 302-1 Energiforbruk i organisasjonen 302-2 Energiforbruk utenfor organisasjonen 302-3 Energiintensitet GRI 305: Utslipp 305-1 Direkte (scope 1) klimagassutslipp 305-2 Energiindirekte (scope 2) klimagassutslipp 305-3 Andre indirekte (scope 3) klimagassutslipp 305-4 CO2-utslippsintensitet 305-5 Reduksjon av klimagassutslipp GRI 308: Miljøvurdering av leverandører 308-1 Nye leverandører som ble vurdert opp mot miljøkriterier
• akselerere skiftet til en mer sirkulær økonomi som bidrar til å nå målene for klima og biologisk mangfold
EU har mål om å bli et konkurransedyktig, ressurseffektivt nullutslippskontinent innen 2050. Strategien European Green Deal ble lagt frem av EU-kommisjonen i 2019 for å løse klima- og miljøutfordringer, og klassifiseringssystemet EUtaksonomien skal styre grønne investeringer mot aktiviteter som er nødvendige for å oppnå målene i European Green Deal. Ettersom to av EUtaksonomiens seks miljømål er knyttet til klima, må alle bærekraftige virksomheter forholde seg til klimaendringer og klimatilpasning.
Veidekke står for betydelige klimagassutslipp fra egen virksomhet, særlig knyttet til asfaltfabrikker, pukkverk og maskiner brukt i prosjektene. Bruk av fossile energibærere ved asfaltfabrikkene i Norge utgjør 47 % av Veidekkes direkte klimagassutslipp.
90 % av Veidekkes øvrige klimagassutslipp i verdikjeden foregår oppstrøms og nedstrøms. Den største andelen av dette er kjøp av varer og tjenester, for eksempel innkjøpt betong, stål, bitumen og transporttjenester.
Energiforbruk i bygg gjennom levetiden deres er også en stor kilde til utslipp. I Norge er elektrisitet den primære energikilden til oppvarming, i tillegg til fjernvarme, mens det i dag er begrenset egenproduksjon og selvforsyning fra andre energikilder, som solenergi og jordvarme. Se også side 154–156.
Konsernet har satt mål om å redusere klimagassutslipp i tråd med Parisavtalen og nå netto null utslipp gjennom hele verdikjeden innen 2045. Som milepæl underveis, har Veidekke satt et kortsiktig mål om å halvere utslippene innen 2030. Som første entreprenørselskap i Skandinavia, fikk Veidekke i juli 2022 både netto null-mål og kortsiktig klimamål verifisert av Science Based Target initiative. Selskapet forpliktet seg allerede i november 2015 til å drive virksomheten i samsvar med Parisavtalen, som ett av de første av selskapene på Oslo Børs.
Konsernets klima- og miljøpolicy, som er besluttet av konsernledelsen, sier at Veidekke skal være bransjeledende i det grønne skiftet i å redusere klimagassutslipp og ivareta miljøet. Dette innebærer blant annet å ha en føre-var-tilnærming til miljøutfordringer, ta initiativer til å ta større miljøansvar og oppmuntre til utvikling og bruk av miljøvennlig teknologi. Policyen er i tråd med UN Global Compacts ti prinsipper for ansvarlig næringsliv, som Veidekke har signert.
Konsernets etiske retningslinjer legger vekt på å ta riktige valg for miljø og klima. Disse retningslinjene er førende både for ansatte i Veidekke, innleid personale og leverandører og påpeker at det er et personlig ansvar å være faglig oppdatert, overholde krav og prosedyrer og melde videre dersom miljøprinsippene blir brutt.
Klima er integrert i Veidekkes strategi og styringssystemer. Konsernstrategien angir klima som én av tre bærebjelker for å oppnå lønnsomhet og konkurransekraft. Veidekke innførte fra 2021 klimabudsjett for konsernet, brutt ned på virksomhetsnivå. Budsjettet er beskrevet senere i dette kapittelet.
Styret er øverste ansvarlige for klimaarbeidet i konsernet. Ansvaret for løpende oppfølging ligger hos konsernledelsen, mens virksomhetsområdene har ansvar for å iverksette og følge opp tiltak som sikrer at ambisjonene for bærekraft og samfunnsansvar oppfylles.
Veidekke skal være en pådriver i overgangen til nullutslippssamfunnet og aktivt fremme gode klimaløsninger i sin kontakt med kunden. Mens endringer i samfunnet vil sette krav til tydelige prioriteringer og modige valg i årene fremover, vil de samtidig gi Veidekke muligheter til å nyttiggjøre seg sin innovative og involverende kultur og sin ingeniørkompetanse. Konsernet jobber for at forretningsmodellen skal ha minst like høy relevans i en netto null-økonomi som i dag.
For å kunne nå netto null utslipp innen 2045, skal Veidekke årlig kutte klimagassutslippene lineært til halvering i 2030. For å nå dit, vil konsernet frem mot 2025 bytte til fossilfrie/utslippsfrie energibærere og se på materialvalg og ressursbruk, produktutvikling og innovasjon samt på prosjektporteføljen. Videre mot 2030 og 2045 skal tiltakene fra perioden før videreutvikles og akselereres, og Veidekke vil ta i bruk ny teknologi og se på nye forretningsmodeller. Restutslipp skal nøytraliseres gjennom karbonfangst og andre metoder som fjerner CO2 ekvivalenter fra atmosfæren.
For å sikre at Veidekke og verdikjeden reduserer klimagassutslippene i tråd med selskapets klimamål, er det utviklet en handlingsorientert klimaplan som oppdateres minst årlig, fortrinnsvis i årets første kvartal. Stadig flere av Veidekkes prosjekter
etablerer klimaregnskap og legger planer for å redusere utslippene i hele verdikjeden, og stadig flere prosjekter blir også bærekraftsertifisert.
Veidekke ser allerede mange nye forretningsmuligheter som kan lede til en enda tydeligere rolle i det grønne skiftet. Foreløpig har det resultert i etablering av nye forretningsområder som Veidekke Sirkulær, Veidekke Grønn Inkubator og Veidekke Havvind. Konsernet har klare ambisjoner om å bli en viktig del av verdikjeden for flytende havvind og er allerede med i en større mulighetsstudie for de flytende fundamentene for vindturbiner.
For å forberede organisasjonen på endringene som kommer, er bærekrafttemaer integrert i kurs og opplæringstiltak. Gjennom den obligatoriske opplæringen Velg rett lærer ansatte å utfordre kunden til å ta gode klimavalg, og kurs fra Veidekkeskolen, som lederopplæringen Horisont og kurset Perspektiv for prosjekteiere, gir opplæring i temaene bærekraft og sirkulærøkonomi.
Om konsernet skal nå sine ambisiøse klimamål, må utslippene kuttes i hele verdikjeden. Veidekke er en stor aktør i bransjen og ser både ansvar og muligheter for å gjøre en positiv forskjell. Det er økende dialog med leverandører og samarbeidspartnere om produktenes klimapåvirkning. Samtidig må Veidekke selv bruke ressurser og kompetanse på en måte som gir gode og varige løsninger, blant annet ved å utfordre kunden og gi råd som skaper merverdi.
Veidekke arbeider også med aktiviteter som bidrar til å begrense samfunnets klimagassutslipp innenfor utbygging av fornybar energi, vei og bane, rehabilitering av bygg og infrastruktur og oppføring nybygg av høy kvalitet. Selskapet tilstreber å bygge bærekraftig, ved å se til taksonomi og sertifiseringsordninger.
Klimagassbudsjettet for Veidekke-konsernet er brutt ned på virksomhetsnivå. Etterlevelse av utslippsbudsjettene blir fulgt opp på linje med økonomiske mål og HMS-mål, og både bærekraftlenket lån (selskapsnivå) og økonomiske lederinsentiver er knyttet til klimagassbudsjettet.
Veidekke måler utviklingen mot klimabudsjett og de besluttede KPI-ene hvert kvartal (scope 1 og 2) og årlig (scope 3). Ansvaret for å analysere tallene og iverksette nødvendige tiltak ligger hos virksomhetsområdene.
Veidekkes klimamål er:
• 2045 (langsiktig): Netto null klimagassutslipp gjennom hele verdikjeden (scope 1, 2 og 3)
• 2030 (kortsiktig): Halvering av klimagassutslipp i scope 1 og 2 fra basisår 2018 og i scope 3 fra basisår 2020
Veidekkes egne klimagassutslipp har vist nedadgående trend siden 2018, og utslippene er redusert med i gjennomsnitt 10 prosent per år i perioden 2018–2022. En viktig årsak er skifte til fossilfrie energibærere på asfaltverk, overgang fra diesel til HVO som drivstoff for maskiner og kjøretøy samt endringer i prosjektporteføljer. Veidekkes utslipp er godt innenfor egne klimabudsjett for scope 1 og 2. Tallene for scope 3 (leverandørers og kunders utslipp) for 2022 vil først foreligge midt i 2023. I foregående år (endring fra 2020 til 2021) lå også scope 3 innenfor Veidekkes klimabudsjett. Utviklingen i klimagassutslipp for de siste tre årene omtales på side 154–157. Se også side 5.
Den årlige revideringen av Veidekkes klimaplan mot 2030 og 2045 ventes å kunne bidra med innspill til nye tiltak og erkjennelse av at det er avgjørende å sette inn tiltak tidlig nok.
For å oppnå tilstrekkelige og raske nok utslippskutt, trengs det mer kunnskap i hele verdikjeden. Mens mange leverandører og materialgrupper har gode data i sine miljøvaredeklarasjoner (EPD), er andre
helt i startfasen av arbeidet, og Veidekke vil derfor øke sitt engasjement mot leverandørleddet.
Tidlig involvering og samspill med kunde og andre samarbeidspartnere i designfasen må til for å få frem gode løsninger. Selv om stadig flere kunder har høye klimakrav, mener Veidekke det trengs flere ambisiøse kunder som legger bedre til rette for innovasjon. Innføring av EU-taksonomien og mer ambisiøse miljøsertifiseringsordninger vil forsterke dette. Konkurranse om å få de laveste klimagassutslippene vil også kunne gi fortgang i den grønne omstillingen.
For å nå netto null, haster det med å kutte utslipp, men for å oppnå klimaeffekt gjennom hele levetiden til bygg eller infrastruktur, trengs det innovative løsninger. Dermed vil det kunne oppstå dilemmaer
der man må vurdere større utslipp ved bygging for å redusere de totale utslippene i byggets levetid.
Selv om det både blant kunder og leverandører er flere som søker å sette mål i tråd med vitenskapen, er antallet ennå lavt. Veidekke mener vitenskapsbaserte mål vil lede til at man jobber med de tiltakene som monner mest og vil støtter sine samarbeidspartnere i å sette seg mål i tråd med SBTis kriterier.
Veidekke søker løsninger på miljøutfordringer gjennom innovasjon og samarbeid. Konsernet vil redusere egne utslipp der det er mulig, men vil samtidig hjelpe kunder og leverandører med deres tilpasning til netto null-samfunnet ved å aktivt bruke sin kompetanse og ekspertise til å redusere samarbeidspartnernes klimaavtrykk.
90 % av klimagassutslippene knyttet til Veidekkes virksomhet skjer oppstrøms og nedstrøms i verdikjeden. For å nå sine egne mål, må konsernet derfor samarbeide tettere med de samarbeidspartnerne som har størst påvirkning på utslippene. Veidekke vil innlede «grønne samtaler» med disse leverandørene for å oppmuntre til utvikling av mer bærekraftige produkter og tjenester, i samspill med Veidekke.
I dialogen med investorer går temaene bærekraft, klimaplan og klimarisiko og -muligheter igjen. Investorinitiativer som CDP og direkte investordialog er med på å påvirke Veidekkes arbeid for å redusere klimagassutslipp, for eksempel i form av mål, forpliktelser og kartlegginger.
Veidekke er strategisk partner med Miljøstiftelsen Zero Emission Resource Organisation (ZERO) og Skift.
Konsernet deltar i organisasjoner og samarbeid for å redusere klimagassutslipp fra bygg- og anleggssektoren. Veidekke leder utvalget for klima, energi og miljø i Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg (EBA) i Norge, og gjennom EBA og Grønn Byggallianse har Veidekke signert forpliktelsen om ti strakstiltak for entreprenører, som skal bidra til mer klima- og miljøvennlige bygg og anlegg. I dialog med bransjeorganisasjoner, myndigheter og NGOer vil Veidekke påvirke rammebetingelsene slik at bransjen kan benytte kjente løsninger som gir lavest mulig klimaavtrykk og mekanismer som sikrer innovasjon.
For å leve på jorden er vi mennesker avhengige av et bærekraftig mangfold av natur og arter. Våre grunnleggende behov for luft, vann og mat er resultat av naturmangfoldet i jordens biosfære, og vi har tilfredsstilt disse behovene ved å benytte oss av økosystemtjenestene som fritt har vært stilt til vår rådighet i form av bærekraftige og robuste økosystemer med et rikt naturmangfold. Eksempler er hvordan trær og planter produserer oksygen, karbonbinding i naturlige økosystemer, ferskvann som kan drikkes, vannrensning og hvordan bier og innsekter pollinerer planter.
Men nå viser klimaendringer, tap av biologisk mangfold m.m. at vi er i ferd med å overskride jordens tålegrenser. Det er økende oppmerksomhet om temaer som avskoging, arealendringer og tap av naturmangfold, og sammen med klimaendringene er dette de største miljøutfordringene verden står overfor. På samme måte som FNs klimapanel gjen-
GRI 304: Biologisk mangfold 304-2 Betydelig påvirkning på biologisk mangfold fra aktiviteter, produkter og tjenester
nom mange år har varslet om den globale klimatilstanden i rapporter og forskningsfunn, samler FNs naturpanel det viktigste vitenskapelige grunnlaget om biologisk mangfold. I sin første hovedrapport fra 2019 slo Naturpanelet alarm om store og hurtige tap av naturmangfold, og på FNs naturtoppmøte i Montreal, Canada i desember 2022 ble den nye avtalen om bruk og forvaltning av naturmangfold vedtatt av representanter for 196 land. Hensikten med avtalen er å stoppe og reversere naturtapet innen 2030.
Å bevare naturskog, og særlig tropisk regnskog, er avgjørende for å begrense global oppvarming, bevare naturens biologiske mangfold og ivareta urfolks rettigheter. I tillegg har ikke-forvaltede og tilsynelatende uproduktive økosystemer her i Norden, som alpine naturtyper og våtmarker, en betydelig evne til å binde og lagre karbon.
Utover naturens egenverdi, medfører tap av naturmangfold også risiko knyttet til ressurstilgang, økosystemtjenester og prisøkninger. Veidekke påvirker naturen gjennom sin aktivitet og er avhengig av natur til blant annet materialer. Når Veidekke ønsker å utvikle en sirkulær forretningsmodell, er det både av hensyn til naturen og for å redusere forretningsrisiko.
Bygg- og anleggsbransjen forbruker store mengder energi, materialer og andre naturressurser og genererer mye avfall. Bransjen påvirker naturmangfoldet direkte gjennom arealbruksendringer og opparbeidelse av anlegg og indirekte gjennom miljøpåvirkningen fra utvinning av ressurser til konstruksjoner. Skogen, som er en særlig viktig ressurs i bygg og anleggsbransjen, påvirkes for eksempel gjennom innkjøp av trevarer og gjennom arealbeslag forbundet med virksomheten og utbygging av infrastruktur. Bransjeaktører som Veidekke har ansvar for å forvalte naturen på en bærekraftig måte og bidra til å begrense og helst snu tap av natur.
Beskyttelse av naturmangfoldet er en forutsetning for en bærekraftig utvikling fremover. De største driverne bak naturtap er knyttet til arealendringer og overhøsting. Ubebygde arealer kan holde på store karbonlagre, og når jord og vekster fjernes eller flyttes i forbindelse med bygging, kan betydelige mengder karbon bli frigitt til atmosfæren. De mest karbonrike arealene er myr, skog og jordbruksarealer.
I Norden er nedbygging, oppstykking og gjengroing av naturområder den viktigste grunnen til at mange naturtyper og arter står i fare for å forsvinne. Av
landområdene som bygges ned i Norge utgjør skog 75 prosent, dyrket mark 14 prosent og innmarksbeite 7 prosent. Nedbyggingen kommer som følge av bebyggelse som hus og hytter (43 prosent), veibygging (26 prosent) samt kraftlinjer, idrettsarenaer, grustak og steinbrudd, massedeponier, lagerplasser m.m.
Veidekke eier selv noen tomter knyttet til industrivirksomheten, med asfaltverk og produksjon av pukk og grus, og i tillegg bruker konsernet kundens tomter under utførelse av bygge- og anleggsprosjekter. I Veidekke er det industri- og infrastrukturvirksomhet som har størst direkte negativ påvirkning på arealer. Veidekke bruker og påvirker arealene gjennom hele verdikjeden for produksjon og gjennom den videre bruken av bygg og anlegg etter overlevering til kunde. Det er også knyttet arealer til produktene Veidekke kjøper for bruk i prosjektene.
Håndtering av masser infisert av invaderende fremmedarter medfører risiko for spredning og negativ påvirkning på stedegen natur. De skandinaviske landene, der Veidekke har sin virksomhet, har streng lovgivning for fremmedarter. For å unngå spredning og skade på biologisk mangfold, stiller den norske naturmangfoldloven og forskrift om fremmede organismer krav til aktsomhet.
Konsernledelsen i Veidekke har besluttet klima- og miljøpolicy for konsernet. Policyen legger vekt på å ha en føre-var-tilnærming til miljøutfordringer, ta initiativ til å fremme miljøansvarlighet og oppmuntre til å utvikle og anvende miljøvennlig teknologi, i tråd med prinsippene i UN Global Compact.
Veidekke har som strategi å være bransjeledende i det grønne skiftet med hensyn til å redusere klimagassutslipp og ivareta miljø. I sin produksjon og i kjøp av varer og tjenester skal Veidekke bidra til å stanse avskoging og konvertering av naturlige økosystemer. Det innebærer å stille strenge krav ved kjøp av trevarer og å arbeide for økt bevissthet blant Veidekkes interessenter om konsekvensene av avskoging. Forpliktelsen, som også omfatter ivaretakelse av urfolks rettigheter, gjelder gjennom hele verdikjeden og er nedfelt i konsernets policy mot avskoging.
Ved kjøp av trevarer skal Veidekke tilstrebe å:
• Prioritere lokalt produsert materialer, altså Norden fremfor Europa og Europa fremfor øvrige verdensdeler.
Alle virksomhetsområdene skal, ved kjøp av trevirke og drivstoff, iverksette tiltak for å nå målene som er gjengitt på side 132.
Veidekke har i dag policy for null avskoging og planlegger å utvide denne til å omfatte biologisk mangfold.
Etterlevelse av policy mot avskoging er et linjeansvar, med konsernsjefen som øverst ansvarlige. Konsernets ledelsessystem skal, med henblikk på å forbedre miljøresultatene, gi oversikt over hvordan miljøet påvirkes gjennom Veidekkes virksomhet og gjennom produktets verdikjede og livsløp. Miljø er integrert i virksomhetsområdenes styringssystem. Hele den norske og deler av den svenske virksomheten er ISO 14001-sertifisert. Det tas miljøhensyn gjennom hele produksjonslinjen, i planlegging og gjennomføring av prosjekter og i innkjøp av produkter og materialer.
Antallet bærekraftsertifiserte bygg- og anleggsprosjekter er økende, og Veidekke forventer at sertifiserte prosjekter vil utgjøre en enda større andel av omsetningen fremover. Påvirkning på biologisk mangfold er blant faktorene som vurderes i sertifisering av bygg- og anleggsprosjekter. Sertifisering medfører blant annet å kartlegge områdets økologiske verdi, i form av prioriterte naturområder og rødlistearter, og lage planer for å ta vare på eksisterende verdier samt kompensere eller øke det biologiske mangfoldet i prosjektet. Veidekke styrker kunnskapen om invaderende arter gjennom FoU-forstudien «Invasiva arter i masshanteringsbranschen», som ble ferdigstilt i 2022 i samarbeid med VIAQ og flere aktører i den svenske bransjen og støttet av Svenska Byggbranschens Utvecklingsfond. Formålet er å spre kunnskap om et utvalg av disse artene, lovverket som omgir dem, samt problemer og muligheter ved håndtering i forbindelse med gjennomføring av kontrakter.
Stadig flere av Veidekkes prosjekter kartlegger økologisk verdi og legger planer for å ivareta og øke verdien. Det er ikke tillatt å innføre fremmede arter gjennom Veidekkes prosjekter, og det er høy oppmerksomhet om dette i forbindelse med massehåndtering og beplanting. Mange av de mest sentrale materialressursene i virksomheten, som trevirke og materialer til kjøkken og gulv, kommer fra skogen. Så vel høsting av råvarer som produksjon av produkter og emballasje skal foregå på en bærekraftig måte.
Veidekke bygger i tråd med sertifiseringer og miljøoppfølgingsplaner i prosjektene.
BREEAM Nor oppfordrer til å bruke areal som allerede er utbygget og unngå areal som har økologiske kvaliteter. Et byggeprosjekt som berører urørt natur, vil heller ikke være i tråd med taksonomien.
Naturrisiko som finansiell risiko og mulighet vil stå høyere på selskapets agenda fremover. Veidekke er i gang med å gjøre en analyse av sin avhengighet av og påvirkning på naturen i tråd med kjente rammeverk som TNFD (Taskforce on Nature-related Financial Disclosures), IUCN (International Union for Conservation of Nature) og Science Based Targets Network (SBTN). Selskapet vil se på muligheten for å sette mål i tråd med vitenskapen, eksempelvis gjennom SBTN-rammeverket (Science Based Targets Network). Se oversikt over naturrisiko nedenfor.
I enkeltprosjekter gjennomfører Veidekke allerede tiltak som bidrar positivt til biologisk mangfold, for eksempel infrastruktur med viltoverganger, grønne og økologiske løsninger i bymiljø samt restaurering av natur, som på Langøya i Oslo. Dessuten bidrar sirkulær økonomi til å ivareta naturmangfold ved at ressurser gjenvinnes og inngår i et kretsløp der minst mulig går til spille.
Veidekke har startet kartlegging av hvordan virksomheten påvirker og avhenger av naturen. Oversikten under gir eksempler på påvirkning, avhengighet, risiko og muligheter i noen av Veidekkes driftsområder. Listen er ikke utfyllende for hele Veidekkes virksomhet, men kan danne utgangspunkt for videre kartlegging.
• Fysisk risiko fra Veidekkes virksomhet varierer med prosjekt. Eksempler på mulige risikoer er spredning av fremmede arter ved bygging av infrastruktur, forurensning til vassdrag og arealendringer.
Veidekke har stort potensial for sirkulær drift, og etableringen av selskapet Veidekke Sirkulær skal bidra til dette. Det ligger også store muligheter i å utvikle kompetanse for løsninger som bevarer og gjenoppretter naturen. I prosjekter på steder som allerede er utbygget, kan Veidekke bidra til å øke det eksisterende biologiske mangfoldet. Veidekke ser muligheter i det grønne skiftet og bygger konkurransekraft for å kunne være bransjeledende på ivaretakelse av natur.
Veidekke arbeider med å etablere rutiner for å identifisere påvirkning fra virksomheten på naturen og vil rapportere åpent og regelmessig om forhold som berører naturmangfold, blant annet gjennom CDP Climate og CDP Forest. Eksempler på parametere for oppfølging er rødlistearter og fremmedarter. Det rapporteres årlig på konsernkrav knyttet til avskoging, og kravene blir innarbeidet i kontrakter med aktuelle leverandører. Miljøsertifiserte prosjekter, som BREEAM, blir fulgt særskilt opp gjennom tredjepartsrevisjon.
Veidekkes mål for biologisk mangfold er:
I 2020 utgjorde andelen FSC- og PEFC-sertifisert trevirke 75 %, og i 2021 økte andelen til 84 %. Tall for 2022 vil foreligge i juni 2023. Konsernet stiller krav til at bærekraftig biodrivstoff ikke skal inneholde noe innslag av palmeolje, og dette kravet ble oppfylt i 2022. Arbeidet med å oppfylle kravene knyttet til avskoging er en kontinuerlig prosess.
I tiden fremover skal mål og indikatorer for biologisk mangfold utvikles videre.
I arbeidet med å kartlegge påvirkning på og avhengighet av naturen i hele verdikjeden, vil Veidekke benytte kjente rammeverk som TNFD, IUCN og SBTN. I 2022 ble det satt i gang et arbeid med å analysere selskapets aktiviteter gjennom utvalgte piloter. Konsernet ønsker å innlemme hensyn til naturmangfold i kontrakter og avtaler og bruker ellers erfaringene som er høstet til nå til å heve kunnskapen i organisasjonen.
Kunnskap om natur- og biologisk mangfold er tatt inn i Veidekkes lederopplæring, for eksempel i Horisont og Perspektivløpet, samt i Månedens bærekrafttema.
Klima og natur var gjennomgangstemaer for Veidekkes årlige skandinaviske miljødag i 2022. Målgruppe er linjeledere og alle som vil lære om miljø og konkurransekraft. Investorer, kunder og NGOer som WWF og Zero bidrar med innlegg og kunnskap.
Veidekke har god dialog med leverandører og relevante interesseorganisasjoner. Konsernet hadde blant annet kontakt med WWF ved utarbeidelsen av policy mot avskoging og deltar, sammen med en rekke kunder og andre selskaper, i et prosjekt om naturrisiko i regi av Sabima og PWC.
Sammen med leverandørene kan Veidekke kartlegge og formidle hva leverandøren proaktivt kan bidra med for å underbygge naturmangfold før prosjektet starter. Leverandører kan prekvalifiseres med hensyn til biologisk mangfold, og man kan
også løpende evaluere og følge opp utviklingen ved å adressere temaet i regelmessige leverandørmøter.
Gjennom EBA har Veidekke signert forpliktelsen om ti strakstiltak for entreprenører, som inkluderer ivaretakelse og styrking av biologisk mangfold. Både statlig og kommunal arealplanlegging må legge til rette for å unngå eller redusere tap av biologisk mangfold mest mulig, for eksempel i forbindelse med veianlegg, som fragmenterer leveområdene for dyreliv og planter. Mange skadereduserende tiltak må gjøres i planleggingsfasen, men mye kan også gjøres i gjennomføringen, gjerne i dialog med byggherren.
Veidekke er strategisk partner med Miljøstiftelsen Zero Emission Resource Organisation (Zero) og Skift. I dialogen med investorer er bærekraft, heri naturrisiko og -muligheter, et gjentakende tema. Investorinitiativer som CDP og direkte dialog med investorer påvirker hvordan Veidekke arbeider med temaet, for eksempel i form av mål, forpliktelser og kartlegginger.
Helt siden den industrielle revolusjonen har økonomisk utvikling vært bygget på rik tilgang til naturressurser, som ble omsatt i lineære verdikjeder i form av uttak, produksjon, bruk og kast. Globalt blir det hvert år brukt mer enn 100 milliarder tonn mineraler, metaller, fossilt brennstoff og biologisk masse, hvorav bare en liten andel går tilbake i kretsløpet. I dag er bare 2,4 % av norsk og 3,4 % av svensk økonomi sirkulær (mot 7,2 % globalt). Det betyr at 97 % av ressursene som brukes til å dekke norske og svenske samfunnsbehov ikke returneres
GRI 301: Materialer 301-1 Forbruk av materialer etter vekt eller volum 301-2 Forbruk av resirkulerte innsatsmaterialer GRI 306: Avfall 306-1 Avfallsgenerering og avfallsrelaterte påvirkninger av betydelig omfang 306-2 Håndtering av avfallsrelaterte påvirkninger av betydelig omfang 306-4 Avfall til materialgjenvinning 306-5 Avfall til energigjenvinning og deponi
til kretsløpet. For at vi skal kunne operere innenfor planetens tålegrenser må omstillingen til sirkulær økonomi akselerere i alle deler av økonomien.
Veidekke opererer i en bransje med særlig høyt for bruk av materialer og andre ressurser. Bygg og anlegg står ifølge Circular Report Norway for 18,3 % av hele det norske fotavtrykket fra materialer, og bransjen genererer 20 % av alt avfall, hvorav bare 40 % materialgjenvinnes. Det er likevel klare tendenser i retning av en mer sirkulær bygg- og anleggsnæring i både Norge, Sverige og Danmark. Målet for bransjen må være å bygge bygg og infrastruktur som har god kvalitet, får lang levetid og dessuten kan vedlikeholdes, rehabiliteres og gjenbrukes.
Omstilling til sirkulærøkonomi et sentralt virkemiddel i EU og ett av EU-taksonomiens seks miljømål, og det innebærer at alle virksomheter som vil være bærekraftige må forholde seg til sirkulær økonomi.
I omgivelsene der Veidekke opererer, er oppmerksomheten om sirkulær økonomi økende. Eksempelvis har EU i sitt veikart for en sirkulær økonomi pekt ut bygg- og eiendomssektoren som ett av sju prioriterte områder for sirkulær omstilling. Dette gjenspeiles i Sveriges nasjonale strategi for omstilling til sirkulær økonomi fra 2022. Også den norske regjeringen har etablert handlingsplan for sirkulær økonomi. BREEAM NOR, den vanligste sertifiseringsordningen for bygg og anlegg i Norge, har oppdatert kravene sine i tråd med EUtaksonomien og belønner nå de prosjektene som ikke bare sorterer, men også gjenvinner, ombruker og minimerer avfall.
I dag har hele Veidekke-konsernet et stort forbruk av råvarer og materialer. Det omfatter blant annet store mengder ikke-fornybare førstegangsressurser som Veidekke tar ut gjennom pukk- og grusvirksomheten. I entreprenørvirksomheten går det med store mengder betong og konstruksjonsstål, og asfaltvirksomheten har høyt forbruk av innsatsfaktorer som bitumen.
Selv om gjenbruk av materialer øker i nye prosjekter, er det bare en liten andel som går til gjenbruk når gamle bygg og konstruksjoner rives. Det er for eksempel teknisk mulig å resirkulere all asfalt, men transport og andre hensyn gjør at det ikke alltid er lett å få til i praksis. Man må også ivareta risikoen for å spre eller øke konsentrasjonen av miljøgifter når masser gjenbrukes. For eksempel står jordog muddermasser og bygg- og rivningsavfall for til sammen 90 % av avfallet fra den svenske bygg- og anleggsektoren. Det genereres også store mengder avfall ved nybygging, hvorav de største fraksjonene er masser, betong, trevirke og gips. Majoriteten av avfallet kildesorteres på prosjektet for, i prioritert rekkefølge, videre ombruk, materialgjenvinning, energigjenvinning eller eventuelt deponi.
Virksomheten søker å utnytte fornybare og bærekraftige materialer, energi, vann, arealer og andre ressurser effektivt samt å begrense eller eliminere utslipp, forurensning og avfall.
Veidekke ønsker å være bransjeledende i det grønne skiftet i å redusere klimagassutslipp og ta vare på miljøet. Konsernet støtter UN Global Compact, som krever at bedriften forholder seg føre-var til miljøutfordringer, fremmer økt miljøansvar og oppmuntrer til å utvikle og anvende miljøvennlig teknologi. Etiske retningslinjer og policies for henholdsvis klima og miljø og avskoging stiller krav til å forebygge og ha kontroll på forurensning, ivareta naturmangfold, redusere ressursforbruket (heri vann) og ta en aktiv rolle i å fremme sirkulær
økonomi. Disse dokumentene er førende både for Veidekke selv og for leverandører.
Generelt ventes søkelyset på gjenbruk å skjerpes fremover, både i sertifiseringsordninger og som følge av EU-taksonomien og enkelte lands lovkrav.
Sirkulær økonomi handler om å omarbeide den lineære økonomien til et system som eliminerer avfall, holder ressurser i bruk og regenererer naturens økosystemer. I dag er gjenbruksgraden lav og potensialet for forbedring tilsvarende stort. Ved å slanke, bremse, lukke og regenerere ressursstrømmene, kan vi bruke mindre av mineraler, metaller, fossilt brennstoff og biologisk masse og redusere utslippene til jord, vann og luft.
Som produsent av produkter som asfalt og prefabrikerte betongelementer har Veidekke stor påvirkning på materialforbruk og sirkulærøkonomi. I entreprenørvirksomheten vil enkelte kontraktstyper, som samspillskontrakter, totalentrepriser og offentlig–privat samarbeid (OPS), gi større mulighetsrom enn andre. Veidekke kan etterspørre gjenbruksgrad i alle innkjøp.
I tråd med konsernpolicy for klima og miljø, skal Veidekke gi kunden merverdi gjennom å utnytte sin miljøkompetanse og utfordre og rådgi kunden til å redusere sin påvirkning på ytre miljø. I det obligatoriske internkurset «Velg rett» lærer ansatte å utfordre kunden til å ta gode klimavalg, og temaene bærekraft og sirkulær økonomi inngår også i andre kurs under Veidekkeskolen, samt i lederutdanningene Perspektiv og Horisont.
Valg som blir tatt når bygg og anlegg utformes vil innvirke på hele livsløpet, og derfor vil Veidekke søke å designe sirkularitet inn i prosesser og produkter, ved å forlenge varighet eller å forenkle vedlikehold, reparasjon, oppgradering eller resirkulering. Dessuten vil Veidekke foretrekke å bruke fornybare ressurser og materialer som er giftfrie, biobaserte og resirkulerbare. Noen eksempler på tiltak iverksatt av Veidekke er:
Overvåke og etterspørre gjenbruksandel ved innkjøp
Utvikling av metode som gjør det mulig å bruke kun resirkulert tilslag i betongen i Veidekkes nye hovedkontor på Ulven i Oslo
Med støtte fra blant andre Enova og Forskningsrådet arbeider Veidekke med flere FoU-prosjekter for å redusere negativ påvirkning fra asfaltvirksomheten, for eksempel mer miljøvennlig asfalt der biogent materiale erstatter fossilt bitumen og dermed reduserer klimagassutslipp.
Treprodukter kan gjenbrukes eller gjenvinnes og blir stadig mer kortreiste. Massivtre binder karbon, krever lite fossil energi i fremstillingsprosessen og kan i stor grad produseres ved hjelp av klimanøytral bioenergi. Blant massivtrebyggene Veidekke hadde under oppføring i 2022 var Oksenøya Senter på
Fornebu og boligbyggene Cederhusen og Sigtuna i og nær Stockholm.
Avskoging forårsaker store klimagassutslipp. Å arbeide for å ivareta verneverdig naturskog og unngå å bruke eller lage produkter som leder til avskoging, kan derfor bidra vesentlig til å nå klimamålene. Veidekke tillater ikke bruk av tropisk trevirke i egne prosjekter og fraråder også kunder å bruke det. FSC, PEFC eller tilsvarende sertifikater etterspørres for alt av trevirke og treprodukter.
Veidekke har tiltak for å redusere avfall og har gode systemer for avfallshåndtering og kildesortering. Alle prosjekter lager avfallsplaner og følger dem opp. Generelt er kildesorteringsgraden i Veidekke høy, og høyere enn EU-taksonomien krever.
Det er Veidekkes strategi å investere selektivt i innovasjon og løsninger som støtter opp under det grønne skiftet. I 2022 opprettet konsernet selskapet Veidekke Sirkulær, som arbeider med gjenbruk, ombruk, resirkulering og andre komplekse problemstillinger knyttet til sirkularitet. Ved å utvikle mer ressurseffektive og sirkulære forretningsmodeller som gjør det enklere for kunden å velge bærekraftig, skal slike satsinger
styrke konkurransekraften og bidra til å definere fremtidens Veidekke.
Overgangen fra lineær til sirkulær økonomi er ennå i startfasen. Veidekke arbeider med resirkulering eller gjenbruk av blant annet asfalt, betong, tegl, masser og plast. For eksempel kan gammel asfalt gjenbrukes i ny asfalt, forutsatt at man løser utfordringer med tilgang. For at bygg og anlegg skal kunne endres, oppskaleres eller gjenbrukes i fremtiden, legges det vekt på sporing av egenskaper og muligheter for demontering.
Effekten av tiltak for å styrke sirkulærøkonomien blir målt årlig etter disse indikatorene:
Ansvaret for å analysere tallene og iverksette nødvendige tiltak ligger hos virksomhetene.
Knapphet på ressurser kan påvirke mulighetene og fremtiden for en virksomhet som bruker begrensede, ikke-fornybare ressurser. Veidekke ser at sirkulære forretningsmodeller kan ha stor oppside og arbeider med å forstå og utnytte mulighetene de sirkulære nøkkelprinsippene åpner opp for.
Selv om konsernet har gode rutiner og styring på avfallshåndtering i prosjekter og anlegg, trengs det bedre samlet oversikt, og det jobbes med å få til hyppigere rapportering.
Veidekke har samarbeidsavtaler med organisasjonene Skift og Zero. Samarbeidet omhandler blant annet rammebetingelser fra myndigheter og kunder, og sirkulær økonomi er et viktig tema. I årene fremover vil Veidekke intensivere sitt leverandørsamarbeid om gjenvinning. For eksempel gjelder det resirkulert tilslag i betong, der potensialet er enormt.
Gjennom samarbeidet med møbelmerkevareselskapet Flokk bidrar Veidekke til oppsirkulering av ødelagte brøytestikker, som smeltes og omformes til kontorstolen Capisco.
Samarbeid med Sisters in Business, en sosial virksomhet som skaper arbeid for kvinner med innvandrerbakgrunn gjennom lokal tekstilproduksjon, har til nå resultert i at brukt arbeidstøy, rollups og presenninger fra Veidekke er blitt til totalt 6000 pc-vesker, bager og toalettmapper.
Veidekke er en pådriver for en seriøs bransje. Alle som jobber i og for Veidekke skal ha riktige og anstendige betingelser og et sikkert og godt arbeidsmiljø, der alle føler at de er trygge og blir respektert.
Godt og systematisk HMS-arbeid reduserer skader og sykefravær, skaper trygghet, øker produktiviteten og styrker tillit og omdømme. Dokumentasjon og resultater av HMS-arbeidet inngår dessuten i premissene for å vinne kontrakter. Bygg- og anleggsbransjen har kjente risikoer knyttet til bestemte arbeidsoperasjoner, og Veidekke må også ivareta risiko knyttet til underentreprenører som har oppdrag på Veidekkes prosjekter og arbeidsplasser. Regulering og oppfølging er nedfelt som lovkrav i arbeidsmiljøloven, internkontrollforskriften og loven om offentlige anskaffelser.
Som en stor aktør i den skandinaviske bygg- og anleggsbransjen har Veidekke en posisjon som forplikter. Det skal være trygt å jobbe for Veidekke, og kundene skal være trygge på at Veidekke følger opp forpliktelsene sine. Konsernet jobber systematisk med oppfølging av helse, miljø og sikkerhet blant egne ansatte og underentreprenører.
Skader og alvorlige ulykker rapporteres til relevante tilsynsmyndigheter i respektive land. Dersom tilsynene finner at Veidekke ikke har fulgt opp forpliktelsene sine, kan det medføre bøter eller andre juridiske sanksjoner. Det kan igjen påvirke politiattesten Veidekke leverer i sine anbud og i ytterste konsekvens medføre at Veidekke ikke blir prekvalifisert til å levere anbud. Manglende oppfølging av skader og alvorlige ulykker kan dessuten påvirke omdømmet negativt.
HMS-arbeidet styres etter prinsipper definert i
Veidekkes HMS-policy og i sikkerhetsplaner utledet fra HMS-strategien. Det er virksomhetsområdene som har ansvar for måloppnåelse. HMS-policyen bygger på Veidekkes verdier og ambisjoner og er i tråd med myndighetskrav.
Ledere og ansatte som jobber i eller for Veidekke skal i det daglige arbeidet etterleve disse prinsippene:
403-9 Arbeidsrelaterte skader
Vi bryr oss og tar vare på hverandre
Alle prosjekterer og kontrakter skal legge til rette for at alle medarbeidere, herunder underentreprenører, kan arbeide sikkert og effektivt. HMS-strategien som ble besluttet i 2021, beskriver tiltakene organisasjonen skal iverksette frem mot 2025 for å nå målet om 0 alvorlige skader og 20 % årlig skadereduksjon. Strategien gjelder hele konsernet.
I 2021 nådde Veidekke målet om 0 alvorlige skader, men ikke målet om 20 % reduksjon i totalt antall skader. I 2022 nådde selskapet målet om 20 % reduksjon av totalt antall skader, men erfarte to alvorlige skader. Veidekke har tro på at de nåværende tiltakene, sammen med implementering av nye tiltak i 2023, vil bidra med ytterligere
barrierer mot alvorlige skader. I 2023 fortsetter Veidekke arbeidet med implementering av sin HMS-strategi og jobber målrettet med de tre programområdene med tilhørende tiltak, som ble besluttet i 2020:
H-verdi beregnes for egne ansatte og viser hyppighet av arbeidsulykker med skade. Skadehyppighet defineres som antall arbeidsulykker med skade per million produserte timer. H1 beregnes ut fra antall fraværsskader. H2 beregnes ut fra antall skader med fravær + antall skader med medisinsk behandling uten fravær + skader med alternativt arbeid.
Veidekke reduserte sin H1-verdi med 43 % og H2 verdi med 28 % fra 2021 til 2022. Dette bekrefter at iverksatte tiltak for å redusere antall skader har effekt, og konsernet vil fortsette å arbeide etter denne strategien i de kommende årene.
De vanligste årsakene til skader i Veidekke er klemog kuttskader, fall fra lavere høyder og fremmedlegeme på øyet. Konsernet har etablert barrierer for å hindre at uønskede hendelser resulterer i skader. Men for å være effektive, må barrierene etterleves og respekteres, og dette er et kontinuerlig arbeid.
I 2019 besluttet Veidekke å digitalisere risikostyringsprosessen. Verktøyet Farehåndtering blir en plattform for kontinuerlig erfaringsdeling og forbedring og vil inngå i en gjennomgående HMSrisikostyringsprosess. Det legges opp til gradvis implementering frem mot 2025, i tråd med Veidekkes strategi for risikostyring for perioden 2020–2025. Parallelt med implementering av verktøyet blir alle manuelle risikostyringsverktøy faset ut.
Alle medarbeidere, enten de er ansatt i Veidekke eller hos underentreprenører, kan rapportere uønskede hendelser, og Veidekke har etablert verktøy og aktiviteter for å sikre at rapportering av uønskede hendelser er lett tilgjengelig. Hendelser rapporteres gjennom digital plattform i Veidekke-enheten der medarbeideren er ansatt eller har sitt oppdrag. Alle rapporter blir
fulgt opp av respektive enheter, og tiltak blir iverksatt ut fra alvorlighetsgrad, som definert i prosedyren «Standard for gransking og oppfølging av HMS-avvik». Det kommuniseres tydelig at uønskede hendelser rapporteres for læringsog forbedringsformål og ikke har negative konsekvenser for den som rapporterer. Interne og eksterne revisjoner skal sikre at systemene og aktivitetene som er etablert faktisk fungerer og etterleves, og det blir satt opp årlig internrevisjon.
Felles krav til sikkerhet er beskrevet i konsernets styrende dokumenter. Hvert virksomhetsområde har egne styringssystemer som skal etterse at konsernkrav blir implementert og fulgt opp i prosjektene.
At bygg og anlegg er en risikoutsatt bransje er tydelig dokumentert i tilsynsmyndighetenes årsrapporter, og Veidekke har tatt på alvor det som avdekkes i granskinger både internt og i bransjen. Den hyppigste årsaken til hendelser er atferd. I sikkerhetsopplæringen blir det derfor lagt vekt på å forebygge skadesituasjoner gjennom å bygge en god sikkerhetskultur, der man personlig tar ansvar for egen og kollegers sikkerhet. I Veidekke er dette konkretisert i Samtale om sikkerhet og HMSavtalen. Sikkerhetskultur har blant annet vært fokus for konsernets årlige HMS-uke flere ganger. Se nærmere beskrivelser under GRI 403-5.
Flere vitenskapelige studier viser at riktige arbeidsmiljøtiltak som er kunnskapsbaserte og systematisk innarbeidet i bedriften, gir godt arbeidsmiljø og styrker produktivitet og lønnsomhet. Dette bygger også opp under Veidekkes visjon om flere gode arbeidsår for alle.
For å bedømme fremgang bruker Veidekke disse målene og indikatorene:
Mål: 0 (null) alvorlige skader og 20 % reduksjon i totalt antall skader per år Indikatorer:
Med den positive utviklingen i skadereduksjon, inkludert alvorlige skader, er Veidekke fornøyd med effekten av tiltakene. Dette er imidlertid et arbeid som krever kontinuerlig oppmerksomhet og forbedringer.
Fra 2019 har Veidekke bygget en Power BI erfaringsdatabase som henter data fra avvikssystemene til alle virksomhetsområder. Databasen gir samlet
oversikt over utviklingen i Veidekkes HMS-arbeid, med mulighet til å søke helt ned på prosjektnivå. Oversikten gir grunnlag for å bestemme hvilke aktiviteter som trenger ytterligere oppfølging sentralt eller lokalt. I tillegg peker den på muligheter for justeringer ut fra trender i kategoriene databasen samler data på.
Erfaringsdatabasen har gitt en helhetlig oversikt over trender og utvikling for skader og alvorlige ulykker. Dermed er det nå i større grad mulig å se om det er enheter som skiller seg ut og bistå disse med oppfølging. Erfaringsdatabasen involverer lokale HMS-ressurser til sterkere eierskap til hva som legges inn, noe som har bidratt til å styrke kvaliteten på innrapporterte data.
Prosesser og verktøy for å sikre læring i hele organisasjonen etter uønskede hendelser er samlet under programområdet Læring. Ved utgangen av 2021 var følgende tiltak implementert:
Det er innført en prosess for å øke læringseffekten etter de mest alvorlige ulykkene. Gjennom 2023 skal resultater av kartlegging iverksettes og gjennomføres, med involvering fra alle virksomhetsområder.
Bygg og anlegg er en av de mest skadeutsatte næringene, og sikkerhet er alltid ferskvare – som skapes og gjenskapes hver dag. Det var bakgrunnen for at bransjen i Norge opprettet Samarbeid for sikkerhet i bygg og anlegg (SfS BA), der aktører i bygg- og anleggsnæringen har felles mål om en skadefri bygg- og anleggsnæring. Deltakerne – byggherrer, rådgivere, entreprenører, fagforeninger, bransjeorganisasjoner, Arbeidstilsynet, m.fl. – er organisert i bredt sammensatte arbeidsgrupper, som jobber med konkrete problemstillinger som er viktige for den enkelte bedriften og for fellesskapet. Eksempler på slike problemstillinger er felles grunnleggende sikkerhetsopplæring, fallulykker, sikre løft og sikker elementmontasje.
Veidekke var aktiv pådriver i etableringen av SfS BA og deltar i flere arbeidsgrupper. I 2019 utviklet bransjen sammen et obligatorisk sikkerhetskurs som beskriver de seks store fareområdene i bygg og anlegg. Opprettelsen av dette felles kurset har gjort det enklere for underentreprenørene å få gjennomført sikkerhetsopplæring, ettersom de slipper å ta mange forskjellige kurs alt etter hvem de er i oppdrag for.
I programområdet Risikostyring er et av satsingsområdene krav til løfteoperasjoner, som har kjente risikoer og stort skadepotensial. Veidekke har utviklet en kompetansetest for alle involverte roller i en løfteoperasjon. Dette arbeidet er delt med SfS BA, og kompetansetesten er i prosess til å bli et bransjefelles krav. Det er også utviklet en bransjefelles løfteveileder, som skal publiseres i første kvartal 2023.
Arbeidslivskriminalitet innebærer brudd på menneskerettigheter, som utnyttelse av arbeidstakere og brudd på lover som regulerer lønns- og arbeidsforhold, skatter og avgifter. Svart arbeid, barnearbeid, tvangsarbeid, å hindre fri bevegelse av arbeidskraft og sosial dumping er andre eksempler på brudd på menneskerettigheter.
Veidekke bidrar til å løse viktige – ofte samfunnskritiske – oppgaver i privat og offentlig sektor. Den som bygger for samfunnet, bygger også på samfunnets tillit. Å være en pådriver for arbeidstakerrettigheter er en forutsetning for å fortjene denne tilliten.
Som en stor aktør i bransjen er Veidekke i posisjon til å stille krav og påvirke bransjen i positiv retning, for eksempel gjennom å utfordre og veilede leverandører og forretningspartnere. Veidekke har identifisert følgende rettigheter som områder der selskapet i særlig grad kan påvirke egen virksomhet, underentreprenører og leverandører:
Fremover skal risikokartleggingen oppdateres, og Veidekke vil vurdere flere tiltak.
Som et ansvarlig selskap respekterer Veidekke menneskerettighetene i egen virksomhet og i hele leverandørkjeden. Forretningsvirksomheten skal drives i tråd med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og de ti prinsippene i UN Global Compact. Veidekke støtter opp om ILOs erklæring om grunnleggende rettigheter for arbeidstakere, som bl.a. omfatter organisasjonsfrihet, kollektiv forhandlingsrett og tiltak mot diskriminering og tvangs- og barnearbeid.
Veidekkes arbeid med menneskerettigheter er forankret i styre og konsernledelse gjennom deres eierskap til styringsdokumenter som etiske retningslinjer, policy for respekt for menneskerettigheter og policy for bærekraft og samfunnsansvar. Veidekke skal være pådriver for etterlevelse av menneskerettigheter og arbeider kontinuerlig med å forankre dette i virksomheten.
Konsernet har etablert en prosess for å vurdere risiko for brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold for samtlige kategorier av leverandører. Prosessen bygger på OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv. Fordi risikoen for arbeidslivskriminalitet er vurdert som høy i bygg- og anleggsbransjen, prioriterer konsernet tiltak og oppfølging av underentreprenører.
Veidekkes forretningsforhold hviler på tillit og åpenhet. Leverandører og samarbeidspartnere er helt avgjørende for Veidekkes virksomhet, men kan også medføre risiko for at menneskerettigheter brytes. Risikoen håndteres gjennom å ha god kjennskap til partnerne og markedene. Konsernet
GRI 409: Tvangsarbeid
409-1 Virksomheter og leverandører med betydelig risiko for tilfeller av tvangsarbeid GRI 414: Vurdering av sosiale forhold hos leverandører
forventer at leverandører og samarbeidspartnere deler Veidekkes holdning til etikk og etterlevelse, og at de følger gjeldende lovgivning, respekterer menneskerettigheter og etterlever etiske krav. Oppfølgingen innebærer at:
• Når det avdekkes feil, mangler eller brudd på lover, regler og Veidekkes etiske standard, må underentreprenørene og leverandørene rette opp forholdene. De som ikke vil eller ikke er i stand til å rette opp forholdene, får ikke fortsette som underentreprenør eller leverandør.
Veidekke har etablert varslingskanal der både ansatte og andre kan varsle om alle slags kritikkverdige forhold. Se side 146 og 149.
Veidekke har som mål å kun kontrahere seriøse underentreprenører og leverandører som respekterer menneskerettigheter. Kravene til oppfølging av underentreprenører og leverandører er dokumentert på ulike nivåer i forskjellige prosesser i Veidekkes styringssystemer, under styrevedtatte etiske retningslinjer og policyer. Opplæring blir gjennomført i virksomhetsområdene. Alle Veidekkes ansatte må gjennomføre obligatorisk e-læring om blant annet håndtering av underentreprenører.
Veidekke benytter tjenester fra Dow Jones til å screene leverandører opp mot negativ medieomtale som følge av brudd på arbeidstakerrettigheter. Større nye leverandører gjennomgår due diligence som blant annet vurderer arbeidstakerrettigheter.
Som måleindikatorer for utviklingen i compliancearbeidet, bruker konsernet antall prekvalifiserte underentreprenører og leverandører, gjennomførte opplæringstiltak, antall varslingssaker og rettsaker. Internrevisjonens arbeid bidrar også til å bedømme fremgangen i arbeidet.
Det ble gjennomført 63 revisjoner av underentreprenører i 2022. 51 underentreprenører ble godkjent uten avvik. 1 underentreprenør ble meldt inn til A-krim, 8 ble sperret i StartBANK, 5 hadde alvorlige avvik og 6 hadde mindre alvorlige avvik. Kontroller har vist at enkelte underentreprenører ikke etterlever Veidekkes krav. Disse er enten fulgt opp slik at de kan forbedre prosessene sine, eller er utestengt fra Veidekkes prosjekter.
En internrevisjon gjennomført i november 2022, med fokus på Veidekkes prosesser knyttet til menneskerettigheter, avdekket noen mindre forbedringspunkter, som blir iverksatt i løpet av 2023. Det ble varslet om enkelte brudd på arbeidstakerrettigheter i løpet av 2022. Varslingene gikk i hovedsak ut på brudd på arbeidsmiljøloven.
Compliancefunksjonen har påvist potensial for forbedring av opplæringen av ansatte, og konsernet har utarbeidet e-læringskurs om arbeidstakerrettigheter. Kurset skal styrke oppmerksomheten om regelverket og forebygge regelbrudd. Internrevisjonen har også gjennomgått styrende dokumenter på området, og anbefalte tiltak er blitt implementert.
Veidekke har god dialog om arbeidstakerrettigheter med kunder og leverandører. Krav fra byggherrer blir implementert i Veidekkes virksomhet og videreført i leverandørleddet gjennom avtaler og etiske retningslinjer for leverandører. Veidekkes varslingskanal er åpen for alle og gir alle interessenter mulighet til å varsle ved mistanke om regelbrudd.
Veidekke arbeider for bedre kjønnsbalanse og generelt større mangfold i en svært mannsdominert bransje, der konsernet er en av de største aktørene i Skandinavia. Dette har høy prioritet i konsernet, som mener at å arbeide systematisk og grundig med mangfold og likestilling er en forutsetning for å tiltrekke kompetanse av kritisk viktighet for selskapet nå og i fremtiden og bidrar til å skape et godt og inkluderende arbeidsmiljø.
GRI-401 Sysselsetting 401-1 Nyansettelser og turnover 401-3 Foreldrepermisjon GRI 405: Mangfold og likestilling 405-1 Mangfold i styringsorganer og blant ansatte 405-2 Lønn og godtgjørelse for kvinner og menn GRI 406: Ikke-diskriminering 406-1 Tilfeller av diskriminering; konsekvenser og oppfølging
Likebehandling er nedfelt i lovverket gjennom arbeidsmiljøloven og likestillings- og diskrimineringsloven, og brudd på disse prinsippene vil både kunne medføre straffereaksjoner og skade Veidekkes omdømme som arbeidsgiver. Både ansatte og eiere forventer at Veidekke skal være mangfoldig og likestilt, og det er også stadig flere kunder som stiller spørsmål om temaet i prekvalifisering til prosjekter.
Tilfeller av diskriminering og trakassering medfører negative konsekvenser for den som utsettes for det. Dessuten skader det arbeidsmiljøet og kan gjøre arbeidsstedet mindre attraktivt og mindre produktivt.
Utfordringene med å rekruttere kvinnelige medarbeidere er størst i anleggs- og industrivirksomheten. Noen av årsakene er trolig at denne delen av virksomheten både har høyest andel menn og har mer turnusarbeid. Selv om andelen kvinner er noe høyere i byggvirksomhetene, er utfordringene de samme her. Veidekke erkjenner at det konsernet har gjort hittil ikke har hatt tilstrekkelig effekt og skal, i samarbeid med blant annet de tillitsvalgte, analysere tiltakene og se på eventuelt nye for å få flere kvinner til å søke seg til Veidekke og bli i selskapet.
Veidekkes etiske retningslinjer slår fast at alle skal behandles med høflighet og respekt, og at diskriminering, trakassering, mobbing og trusler ikke tolereres. Handlinger som med rimelighet kan oppfattes støtende eller skremmende, inkludert enhver form for seksuell oppmerksomhet, er ikke akseptert.
For Veidekke handler likestilling og mangfold om rettferdighet, likeverd og sunne verdier, og at mangfold tilfører teamene ulike perspektiver og bidrar til bedre beslutninger og løsninger for kunden, Veidekke og samfunnet. Disse holdningene er forankret i overbevisning om at ulike kompetanser og egenskaper bidrar til vekst, utvikling, innovasjon og verdiskaping, at inkluderende og involverende lederskap fostrer et arbeidsmiljø preget av respekt, trygghet og tillit, og at mangfoldet brukes til å skape gode prestasjoner.
Veidekkes lederkompass er besluttet av konsernledelsen og uttrykker tydelig at ledere forventes å involvere og vise tillit, skape trygghet og verdsette menneskers ulikhet, samt utvikle medarbeidere og ledere rundt seg. Lederkompasset skal utformes som policy og innarbeides i alle prosessene knyttet til rekruttering og utvikling av medarbeidere og ledere.
Styret i Veidekke har besluttet policy for mangfold og likestilling, og mangfoldsperspektivet ivaretas også gjennom policy for rekruttering. Mangfoldspolicyen legger vekt på at alle mennesker skal ha like muligheter. Veidekke jobber for å styrke mangfoldet generelt i organisasjonen, i en likestilt og inkluderende kultur der hver medarbeider er respektert og trygg. Fordi bransjen er mannsdominert, blir det særlig lagt vekt på å øke kvinneandelen. Rekrutteringspolicyen slår fast at Veidekke skal benytte kompetansebaserte rekrutteringsprosesser, jobbe for at flere kvinner skal søke til selskapet og etterstrebe kjønnsbalanse i finaleintervjuene.
Alle i Veidekke skal internt og eksternt opptre i tråd med konsernets etiske retningslinjer. Opplæring skjer gjennom e-læring, på fysiske arenaer og i individuelle samtaler. De øverste ledergruppene har gjennomført kurs i ubevisste holdninger, og dette arbeidet skal videreføres utover i organisasjonen, på fysiske lærearenaer eller gjennom e-læring. Det er utarbeidet styrende dokumenter med tilhørende prosesser for rekruttering, lederutvikling og belønning.
Noen av tiltakene som er gjennomført for å øke mangfold og styrke likestilling er:
Konsernets etiske retningslinjer oppfordrer til å melde fra om handlinger som kan være i strid med lover, regler og interne rutiner, og det er utarbeidet rutiner for varsling, behandling og oppfølging av kritikkverdige forhold. Varsling kan rettes internt eller via etablert ekstern, nettbasert varslingsportal. I 2022 ble tre varsler knyttet til arbeidsmiljø rapportert inn og behandlet, hvorav ingen omhandlet diskriminering, og ingen anses som svært alvorlige.
Blant tiltakene Veidekke har gjennomført for å motvirke diskriminering er:
I 2022 fokuserte Veidekkes årlige HMS-uke på et inkluderende og mangfoldig arbeidsmiljø, hvor alle føler seg trygge og kan være hele seg på jobben.
Hvis det oppstår uønskede hendelser knyttet til mangfold og likestilling i arbeidsmiljøet, blir det håndtert iht. interne retningslinjer. Veidekke har for eksempel rutiner for konflikthåndtering som tilsier at man skal søke å iverksette tiltak på laveste nivå. Noen avvik kan også løses gjennom opplæring. Samarbeidet gjennom Diversitas er et sentralt forum for erfaringsdeling i bransjen.
Kvalifisering av fagarbeidere er viktig for å kunne realisere Veidekkes egenproduksjonsstrategi, og sysselsetting av unge mennesker har også positiv påvirkning på samfunnet. I Veidekke skjer rekruttering av fagarbeidere hovedsakelig gjennom konsernets lærlingordninger, som ved utgangen av 2022 omfattet 281 lærlinger i et bredt spekter av bygg- og anleggsfag. Veidekke var initiativtaker til Skole på Byggeplass, et samarbeid med skoleverket som siden 1997 har gitt unge som har falt ut av skolen tilbud om å fullføre yrkesfaglig videregående opplæring og mulighet for læreplass.
Veidekke bidrar også til utvikling av fremtidige ledere gjennom sitt interne opplæringsprogram for nyutdannede ingeniører. Ved utgangen av 2022 omfattet programmet 55 nyutdannede.
Veidekke gjennomfører regelmessige målinger av arbeidsmiljøet i form av spørreundersøkelser til alle ansatte. Målingene viser at det psykososiale arbeidsmiljøet gjennomgående er godt. Det er likevel indikasjoner på at kvinner opplever å ha noe færre muligheter enn menn, og dette adresseres på både generelt og konkret plan i de enkelte virksomhetene.
Utviklingen i de besluttede KPI-ene måles hvert kvartal. Ansvaret for å analysere tallene og iverksette nødvendige tiltak ligger hos virksomhetene.
Konsernledelsen har satt måltall for kjønnsbalanse for operative ledere, studenter i sommerjobb og nyutdannede, slik det fremgår av tabellen nedenfor:
| Måltall – kvinneandel | 2022 | 2021 | 2020 |
|---|---|---|---|
| Studenter i sommerjobb 50 % |
26 % | 35 % | 38 % |
| Nyutdannede 40 % | 49 % | 39 % | 31 % |
| Operative ledere 20 % | 10,1 % | 9,8 % | 8,9 % |
Tiltakene som er iverksatt viser foreløpig ikke store effekter. Veidekke er ikke fornøyd med utviklingen for andel kvinner i operative stillinger, som indikerer at målet om over 20 % innen 2025 kan bli krevende å nå og fordrer at nye tiltak vurderes. Men utviklingen i kvinneandel blant nyutdannede i de siste to årene har vært god og er i tråd med målet. Denne gruppen er meget viktig for Veidekkes fremtid, og konsernet er svært opptatt av at de ønsker å fortsette å jobbe i Veidekke. Det er også fra denne gruppen Veidekke venter å rekruttere en stor andel operative ledere i årene fremover.
I de siste to årene har Veidekkes HMS-uke satt søkelys på psykisk helse og mangfold, og temaet har fått meget positive tilbakemeldinger fra organisasjonen.
Veidekke mener at de strukturelle tiltakene som er iverksatt for å styrke mangfold og likestilling er viktige og riktige, men innser at det både må jobbes mer med kulturelle aspekter og ses nærmere på hva som må gjøres internt for å utvikle kvinner for operative lederroller og for å beholde kvinnene
som ansettes. I tillegg må eksterne rekrutteringsmuligheter vurderes.
Dette er utfordringer de fleste selskaper i bygg- og anleggsbransjen deler, og de må løses gjennom langsiktig arbeid i hvert enkelt selskap og felles innsats i bransjen.
Veidekke deltar i bransjeorganisasjoner og -samarbeid for å fremme mangfold og likestilling i bygg- og anleggssektoren. Konsernet har blant annet bidratt til å etablere bransjesamarbeidet Diversitas, som arbeider for større mangfold og bedre kjønnsbalanse i bygg- og anleggssektoren.
Gjennom en årrekke har konsernet arbeidet for å endre holdninger til yrkesfag. Veidekke gjennomfører målrettede kampanjer for å øke rekrutteringen til yrkesfaglige studieretninger, og i de senere årene har kjønnsbalanse også vært tema i disse rekrutteringskampanjene.
Bekjempelse av korrupsjon og annen økonomisk kriminalitet, som brudd på konkurransereglene, er vesentlig for Veidekke. Korrupsjon og økonomisk kriminalitet undergraver konkurranse på rent forretningsmessige vilkår, er skadelig for samfunnet og i direkte strid med en sunn økonomisk utvikling. Etterlevelse av konkurransereglene er et viktig premiss for at samfunnet og bransjen skal fungere. Å bryte med disse reglene er å bryte med Veidekkes verdigrunnlag.
Som en stor aktør i bransjen vil Veidekke bidra i kampen mot økonomisk kriminalitet ved både å forebygge korrupsjon og brudd på konkurransereglene internt i Veidekke og stille krav og gi veiledning til leverandører, underentreprenører og andre samarbeidspartnere.
Korrupsjon er en alvorlig, straffbar handling som kan ha vidtrekkende følger for selskapet, i form av sanksjoner som spenner fra store bøter til fengselsstraff for enkeltpersoner. Korrupsjon kan også påføre Veidekkes omdømme stor skade. Konsernets årlige risikovurderinger har avdekket
at risikoen for korrupsjon er størst i grensesnittet mellom leverandører og underentreprenører og i samhandling mellom Veidekke og nåværende og potensielle kunder. Korrupsjonsrisikoen vurderes som relativt lik i de tre landene der konsernet har sin virksomhet, og Veidekke konsentrerer derfor innsatsen for å motvirke korrupsjon om å forbedre interne prosesser og opplæring.
Med hensyn til økonomisk kriminalitet, er det særlig brudd på konkurransereglene som medfører risiko i bygg- og anleggsbransjen. Veidekkes kjerneverdier profesjonalitet og redelighet tilsier at selskapet, de ansatte og andre som handler på
dets vegne, alltid skal opptre i tråd med gjeldende konkurranserettsregler.
Bygg- og anleggsbransjen er spesielt utsatt for brudd på konkurransereglene, da prosjekter bruker ulike varianter av prosjektsamarbeid og arbeidsfellesskap. Veidekkes risikovurderinger har også avdekket at risikoen er størst der konsernet har lovlig interaksjon med konkurrentene, som i asfaltvirksomheten. Her er det særlig viktig med ryddighet rundt hva slags informasjon som utveksles. Risikoen er størst i anbud der pris er utslagsgivende kriterium. I de siste par årene er bærekraftparametere lagt til parameterne tilbudene måles opp mot, og det har
GRI 205: Anti-korrupsjon 205-1 Deler av virksomheten som er vurdert opp mot korrupsjonsrisiko 205-2 Kommunikasjon og opplæring om anti-korrupsjon 205-3 Bekreftede tilfeller av korrupsjon og tiltak iverksatt GRI 206: Konkurransehemmende adferd 206-1 Rettslige prosesser vedrørende brudd på konkurranseretten
ført til differensiering, og at risikoen for brudd på konkurransereglene reduseres.
I Norge er Veidekke en stor aktør og må være oppmerksom på problemstillinger rundt markedsdominans, som ikke er aktuelt for virksomheten i Sverige og Danmark. Deltakelse i bransjeorganisasjoner kan medføre en særskilt risiko for regelbrudd, og Veidekkes representanter i bransjeorganisasjoner har derfor et særlig ansvar for å sette seg inn i konsernets krav til etterlevelse.
Som en stor aktør i bransjen er Veidekke i posisjon til å stille krav og påvirke bransjen i positiv retning, for eksempel gjennom å utfordre og veilede leverandører og forretningspartnere.
Styret i Veidekke ASA har vedtatt overordnede policies for antikorrupsjon og konkurranserett. Disse understøttes av underliggende konserndokumenter i form av, for eksempel, konsernkrav vedrørende antikorrupsjon og prosesskrav for håndtering av konkurransereglene. Temaene korrupsjon og konkurranserett blir adressert i Veidekkes etiske retningslinjer, og kravene her videreføres til leverandørkjeden via Etiske retningslinjer for leverandører.
Alle i Veidekke skal handle i samsvar med korrupsjonsbestemmelsene i straffeloven overfor oppdragsgivere, underentreprenører og leverandører. Dette betyr at det er forbudt for alle ansatte å tilby eller motta fordeler som er eller kan mistenkes å være utilbørlige. Underliggende konserndokumenter inneholder nærmere beskrivelse av ulike former for korrupsjon. Alle forretningstransaksjoner Veidekke gjennomfører skal være i henhold til internasjonale standarder og tydelig fremgå av konsernets regnskaper.
Tilsvarende er det forbudt med alle slags samarbeid som begrenser eller kan begrense konkurransen. Forbudet gjelder samarbeid mellom enheter i konsernet og med én eller flere konkurrenter, som andre landsdekkende entreprenører og i noen tilfeller også underentreprenører. Dette betyr at det, før oppstart av alt prosjektsamarbeid og markedsrelatert arbeid, herunder markedsføring og salg, strategiske beslutninger, produksjonsbeslutninger, oppkjøp/ fusjon og utveksling av informasjon og samarbeid med tredjeparter, må vurderes om og eventuelt hvordan konkurransemessige utfordringer kan oppstå.
Styrevedtatte policies for compliance, internrevisjon, konkurranserett og anti-korrupsjon er styrende for
alt compliancearbeid i konsernet. Policyene legger til grunn at Veidekke skal ha lav compliancerisiko. Konsernet har nulltoleranse for korrupsjon og brudd på konkurransereglene, og brudd vil bli politianmeldt.
Internrevisjonen gjennomfører revisjoner for å undersøke om krav og føringer etterleves. Alle Veidekkes leverandører og forretningspartnere må signere «Etiske retningslinjer for leverandører», hvor tiltak mot korrupsjon og brudd på konkurransereglene inngår. En internrevisjon gjennomført i juni 2022 satte søkelys på anti-korrupsjon og avdekket noen mindre forbedringspunkter, som ble implementert i løpet av 2022. Det er ikke varslet om brudd på korrupsjonslovgivningen eller konkurransereglene i løpet av 2022.
Veidekke benytter tjenester fra Dow Jones til å screene leverandører opp mot negativ medieomtale som følge av korrupsjon eller brudd på konkurransereglene. Større nye leverandører gjennomgår due diligence, der korrupsjonsrisiko er blant kriteriene som blir vurdert.
Som måleindikatorer for utviklingen i compliancearbeidet, bruker konsernet antall gjennomførte opplæringstiltak, antall varslingssaker og rettsaker. Internrevisjonens arbeid bidrar også til å bedømme fremgangen i arbeidet.
I tråd med konsernpolicy har Veidekke etablert et helhetlig complianceprogram, der arbeidet med anti-korrupsjon og konkurranserett inngår. For å overvåke at reglene etterleves, har alle ledere og overordnede ansvar for å sikre at samtlige ansatte kjenner til innholdet i Veidekkes etiske retningslinjer med tilhørende dokumenter, og at de følger reglene. Tilsvarende har alle ansatte plikt til å sette seg inn i styrende dokumenter og varsle dersom de oppdager regelbrudd.
Veidekke har etablert varslingskanal, der ansatte og andre kan varsle om alle kritikkverdige forhold, som brudd på lovregler, interne regler eller etiske normer, forhold som skaper fare for personers liv og helse, farlige produkter, underslag, korrupsjon, brudd på konkurransereglene, tyveri, bedrageri og økonomisk utroskap i tjenesten, m.m. Varslingskanalen er åpen både for ansatte i Veidekke og omverdenen.
Alle nyansatte gjennomgår obligatorisk opplæring om anti-korrupsjon og konkurranserett, og det blir gjennomført kurs og annen opplæring for utvalgte grupper. I 2022 gjennomførte 227 ansatte opplæringen.
Compliancegjennomgang utført etter at tiltak er
implementert, har ikke funnet at risikoen overstiger styrets risikoapetitt. Det ble ikke avdekket tilfeller av korrupsjon eller brudd på konkurransereglene i 2022, og følgelig ble det heller ikke gjennomført sanksjoner mot ansatte eller forretningspartnere. Det var ingen rettsaker som berørte korrupsjon eller brudd på konkurranseregler i 2022, og Veidekke mottok heller ikke noen varsler om disse temaene.
Compliancefunksjonen har påvist potensial for forbedring av opplæringen av ansatte i Veidekke, og konsernet har utarbeidet e-læringskurs om hhv. anti-korrupsjon og konkurransereglene. Kursene, som skal styrke oppmerksomheten om regelverket og forebygge regelbrudd, vil bli obligatoriske for alle ansatte. Internrevisjonen har også gjennomgått styrende dokumenter på området, og anbefalte tiltak er blitt implementert.
Veidekke har god dialog med kunder og leverandører om korrupsjonsarbeid og konkurransereglene. Konsernet implementerer krav fra byggherrer i sin virksomhet og viderefører disse kravene i leverandørleddet gjennom avtaler og etiske retningslinjer for leverandører. Veidekkes varslingskanal er åpen for alle og gir alle interessenter mulighet til å varsle ved mistanke om regelbrudd.
Her rapporterer Veidekke om bærekraftspåvirkninger fra virksomheten i tråd med standarden GRI 2021 fra Global Reporting Initiative, i rekkefølgen generell informasjon (GRI 2) og indikatorer per vesentlig tema for henholdsvis miljømessige, sosiale og styringsmessige forhold.
Veidekke ASA er et allment aksjeselskap med hovedkontor i Oslo og virksomhet i Norge, Sverige og Danmark. Se side 185.
Bærekraftrapporten omfatter, med få unntak, de samme selskapene som den finansielle rapporteringen (se note 36), og oppkjøpte virksomheter blir normalt inkludert i Veidekkes rapportering fra overtakelse. Det største unn taket i i 2022-rapporteringen er BRA i Sverige (kjøpt av Veidekke i 2018). Andre unntak, listet per indikator: 401-3 Rapporteringen omfatter kun fullintegrerte datterselskaper i Norge og Sverige 405-2 Rapporteringen omfatter kun fullintegrerte datterselskaper i Norge og Sverige
Aktiviteter som ikke er dekket av rapporten er av samme type som de rapporten dekker. Selskapet planlegger fremover å arbeide etter samme prinsipper for konsolidering som i det finansielle regnskapet og innarbeide samtlige virksomheter i bærekraftrapporteringen.
Veidekke rapporterer årlig om bærekraft og finansielle forhold. Denne rapporten ble publisert 28. mars 2023 og omfatter perioden 1. januar–31. desember 2022. Spørsmål til rapporten kan rettes til [email protected] eller [email protected].
Data for klimagassutslipp ble justert i forbindelse med SBTi-sertifiseringen av selskapets klimamål, og tidligere års utslippstall i bærekraftrapporten er endret i tråd med dette.
Veidekkes klimagassregnskap for 2022 og kapittelet klimagassutslipp i rapporten er verifisert av DNV i tråd med GRI 2021, til nivå limited assurance.
Konsernledelsen og styret har gitt sin tilslutning til at det skal søkes tredjepartsattestering av hele bærekraftrapporten i tråd med GRI 2021 fra og med regnskapsåret 2023. Som forberedelse for ekstern attestering fikk Veidekke høsten 2022 gjennomført ekstern forhåndsvurdering av rapporten.
Se side 6–12 i årsrapporten.
| Norge | Sverige | Danmark | Konsern | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Kategori | Mann | Kvinne | Totalt | Mann | Kvinne | Totalt | Mann | Kvinne | Totalt | Mann | Kvinne | Totalt |
| Fulltid | 4 624 |
573 | 5 197 |
1 802 |
340 | 2 142 |
399 | 34 | 433 | 6 825 |
947 | 7 772 |
| Deltid | 66 | 48 | 114 | 23 | 19 | 42 | 1 | 4 | 5 | 90 | 71 | 161 |
| Totalt antall fast ansatte | 4 690 |
621 | 5 311 |
1 825 |
359 | 2 184 |
400 | 38 | 438 | 6 915 |
1 018 |
7 933 |
| Midlertidig ansatte | 212 | 46 | 258 | 19 | 2 | 21 | 14 | 3 | 17 | 245 | 51 | 296 |
| Totalt antall ansatte | 4 902 |
667 | 5 569 |
1 844 |
361 | 2 205 |
414 | 41 | 455 | 7 160 |
1 069 |
8 229 |
Veidekke har midlertidig ansatte, men benytter ikke kontrakter med ikke-garanterte timer. Konsernet baserer virksomheten på fast ansatte og anser andelen midlertidig ansatte som akseptabel.
Veidekke rapporterer antall ansatte ved årsslutt.
Konsernet driver entreprenørvirksomhet med høy grad egenproduksjon i kjernefagene, som tømmer, betong og asfalt. Et moderat omfang av innleie forekommer i perioder med uvanlig høy omsetning. Virksomheten benytter ellers tjenester fra underentreprenører og andre samarbeidspartnere. Totalt antall ansatte har vært relativt uendret i de senere årene, og dette samsvarer med en stabil omsetning.
Svingningene i antall ansatte gjennom året er små, med unntak av asfaltvirksomheten, som har sesongarbeidere i de månedene asfalt kan legges.
| Estimert antall | 885 |
|---|---|
| Danmark | 10 |
| Sverige | 75 |
| Norge | 800 |
| Antall innleide |
I perioder med høyere omsetning enn normalt vil det forekomme innleie av arbeidskraft innenfor Veidekkes kjerneområder, spesielt tømmer og betong. Disse er enten leid inn via andre entreprenørbedrifter eller via prekvalifiserte bemanningsbyråer. De gjennomfører normale arbeidsoperasjoner og inngår i Veidekkes ordinære håndverkerlag. Innleid arbeidskraft er under Veidekkes ledelse og blir ivaretatt på tilsvarende måte.
Estimert antall ansatte er basert på timeverk som et gjennomsnitt i perioden. Lengden på innleie varierer fra én dag til lengre perioder.
Det kan være tildels store svingninger gjennom året, basert på variasjon i antall prosjekter og den totale omsetningen i de ulike geografiske områdene. Infrastruktur har større grad av egenproduksjon enn byggvirksomheten.
Se kapittel Eierstyring, pkt 9 på side 106–107.
Se kapittel Eierstyring, pkt. 7 og 8 på side 106.
Se kapittel Eierstyring, pkt. 8 og 9 på side 106–107.
Se kapittel Eierstyring, pkt. 9 på side side 106–107.
Se bærekraftrapporten, side 120.
Se kapittel Eierstyring, pkt. 9 på side 106 samt beskrivelse av vesentlighetsanalysen på side 121.
Se kapittel Eierstyring, pkt. 7 og 8 på side 106.
Veidekke har etablert en compliancefunksjon som rapporterer til styret i Veidekke ASA årlig. Denne compliancerapporten oppgir hvor mange varsler som er håndtert, og hva varslene gjelder. I løpet av 2022 håndterte compliancefunksjonen 7 varslingssaker, som omhandlet spørsmål knyttet til arbeidsmiljø, bedrageri og miljø. Ingen av disse ble vurdert å være kritiske.
Se kapittel Eierstyring, pkt. 9 på side side 106–107.
Se kapittel Eierstyring, pkt. 9 på side side 106–107.
Gjeldende «Retningslinjer for fastsettelse av godtgjørelse til daglig leder og andre ledende ansatte i Veidekke ASA» fremgår av selskapets nettsider.
Prosessen for å utforme og beslutte lønn og godtgjørelser til konsernsjef og konsernledelse er:
Styrets kompensasjonsutvalg behandler alle forhold som angår konsernledelsens lønn og godtgjørelser og gir anbefaling til beslutning i styret, basert på følgende mandat:
Eierne gir sine innspill vedrørende lønn og godtgjørelser via styrets representanter eller på generalforsamlingen.
Etter anbefaling fra styret, beslutter generalforsamlingen «Retningslinjer for fastsettelse av godtgjørelse til daglig leder og andre ledende ansatte i Veidekke ASA», samt den årlige «Rapport om lønn og annen godtgjørelse til ledende personer». Revisor godkjenner sistnevnte rapport før den fremlegges for generalforsamlingen.
Det benyttes ikke konsulenter i fastsettelse av lønn og godtgjørelser, men det gjennomføres jevnlige benchmarkundersøkelser, hvor konsulenter kan bli benyttet.
«Retningslinjer for fastsettelse av godtgjørelse til daglig leder og andre ledende ansatte i Veidekke ASA» samt «Rapport om lønn og annen godtgjørelse til ledende personer» er enstemmig godkjent av generalforsamlingen.
Siste «Rapport om lønn og annen godtgjørelse til ledende personer om lønn og annen godtgjørelse til ledende personer om lønn og annen godtgjørelse til ledende personer» fremgår av selskapets nettsider.
Veidekke benytter gjennomsnitt og ikke median i beregning av andel og prosentvis økning av samlet kompensasjon. Se «Rapport om lønn og annen godtgjørelse til ledende personer» for ytterligere kontekst.
Se side 13–14, 23 i årsrapporten.
Enhver som er ansatt i Veidekke har ansvar for å opptre etisk forsvarlig. Konsernets etiske retningslinjer angir regler og setter rammer som skal hjelpe medarbeiderne å gjøre gode vurderinger og ta etisk riktige veivalg i det daglige arbeidet.
Veidekkes arbeid med menneskerettigheter er forankret i styret og konsernledelsen gjennom deres eierskap til konsernets styringsdokumenter, som stiller krav om respekt for menneskerettigheter, og om at Veidekke skal ta en pådriverrolle for etterlevelse av menneskerettigheter. I styringsdokumentene inngår blant annet Veidekkes etiske retningslinjer, policy for respekt for menneskerettigheter samt policy for bærekraft og samfunnsansvar. Det arbeides kontinuerlig med å forankre styringsdokumentene i virksomheten.
Alle styrende policyer er publisert på Veidekkes nettsider.
Arbeid med menneskerettigheter er blant temaene Veidekke har identifisert som vesentlige for virksomheten og er nærmere beskrevet i kapittelet «Arbeidstakerrettigheter» i bærekraftrapporten.
Veidekke har en desentral styringsform, der de ulike virksomhetsområdene har egne strategier og egne styringssystemer. Samtidig blir det truffet beslutninger i Veidekke ASA som berører alle virksomhetsområdene. Veidekke ASA har en styrevedtatt konsernstrategi og samtlige virksomhetsområder har prosesser for å implementere og operasjonalisere de delene av konsernstrategien som er relevante for deres virksomhet.
Veidekke ASA har et eget sett styrende dokumenter som er ivaretatt i konsernets styringssystem. Disse gjelder for alle virksomhetsområder og består blant annet av etiske retningslinjer, konsernpolicyer, konsernkrav og prosesskrav. Disse dokumentene skal være implementert i virksomhetsområdenes egne styringssystemer, operasjonaliseres ytterligere der det er nødvendig, og etterleves. Det er et ledelsesansvar å etterleve kravene og føringene i konsernets styrende dokumenter, og det er etablert en prosess for lederbekreftelse hvor virksomhetslederne må bekrefte status på etterlevelse til konsernsjef.
En viktig del av implementeringsprosessen er opplæring, som skal sikre at alle ansatte kjenner til og etterlever konsernets styrende dokumenter. Opplæringen skjer hovedsakelig i virksomhetsområdene, men Veidekkes compliancefunksjon bistår virksomhetsområdene med veiledning og opplæring. Det er blant annet blitt utarbeidet e-læring som sørger for at alle ansatte i Veidekke kjenner til konsernets etiske retningslinjer, og hvordan disse skal etterleves.
Det blir gjennomført flere typer revisjoner i konsernet, bl.a. ISO-revisjoner, påsekontroller mm. I tillegg er det etablert en internrevisjon på konsernnivå som rapporterer to ganger i året til revisjonsutvalget. Internrevisjonen gjennomfører revisjoner på områder som utgjør særlig risiko for konsernet og sammenstiller revisjoner gjennomført i virksomhetsområdene.
Gjennom vesentlighetsanalysen (se side 121) har Veidekke hatt god dialog med interessenter. Analysen og dialogen med interessentene har blant annet identifisert hvilke områder Veidekke har størst negativ påvirkning på, og hvilke tiltak som skal til for å redusere den negative påvirkningen. Resultatene av dette arbeidet er beskrevet nærmere under de respektive vesentlige temaene.
Veidekke har tilrettelagt en nettportal for varsler og klager. Portalen er tilgjengelig på veidekke.no. Her har alle mulighet til å informere om eller påklage negative konsekvenser. Disse klagene blir behandlet, fulgt opp og målt i de berørte virksomhetsområdene.
Veidekke har policy for compliance, konsernkrav for compliance samt prosesskrav rundt intern varsling. Disse dokumentene beskriver hvordan Veidekkes ansatte på ulike måter kan få råd og veiledning om spørsmål knyttet til de etiske retningslinjene, de underliggende policyene og andre styrende dokumenter. Utgangspunktet er at ansatte skal søke råd hos nærmeste leder. I tillegg har Veidekkes compliancefunksjon en uavhengig stilling, og alle ansatte kan søke råd ved spørsmål.
Det er også etablert en varslingskanal, i tråd med arbeidsmiljølovens krav.
Veidekke har ikke identifisert eller vært involvert i vesentlige tilfeller av manglende overholdelse av lover og regler i løpet av 2022.
Veidekke deltar i bransje- og miljøorganisasjoner og initiativer som fremmer bransjeinteresser og bærekraftmål, som:
For å sikre at interessentdialogen er meningsfull, er agendaer, mål og deltakelse transparente.
Se side 123–124.
Omtrent 95 % av ansatte i Veidekke og datterselskaper er dekket av kollektive avtaler.
Veidekke behandler ansatte som ikke er underlagt kollektive avtaler etter samme regelverk og prinsipper som øvrige ansatte.
3-1 Prosess for å bestemme vesentlige temaer
Se side 121 i bærekraftrapporten.
Se side 121 i bærekraftrapporten.
Se side 125–128 i bærekraftrapporten.
Se TCFD-gjennomgang på side 180–184.
Energirapporteringen omfatter alle virksomhetsområder samt datterselskaper og felleskontrollerte selskaper med >50 % eierandel. Periode 1. januar–31. desember 2021 (12 md). Basisår er 2018.
Fornybarandelen i elektrisitet, fjernvarme og fjernkjøling er ifølge lokasjonsbasert metode.
Kilde til energifaktorer er DEFRA. Kilde til fornybarandelen av elektrisitet er International Energy Agency. Kilde til den fornybare andelen fjernvarme er Energiforetagen, Fjernkontrollen og Dansk fjernvarme. Kilde til fjernkjøling er produsentspesifikk.
Veidekke selger ikke energi.
Energiforbruket er redusert år for år siden 2020, samtidig som fornybarandelen økte fra 31 % i 2020 til 37 % i 2021 og 39 % i 2022. HVO og biofyringsolje har erstattet fossile energikilder i flere prosjekter og asfaltverk. Energiforbruk fra ikke-fornybare kilder tilsvarer 984 444 GJ, som utgjør 61 % av det totale energiforbruket på 1 624 879 GJ (451 356 MWh), mens energiforbruket fra fornybare kilder tilsvarer 640 435 GJ (177 899 MWh), som utgjør 39 %.
| Fornybar | Fornybar | Fornybar | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Energiforbruk i MWh | 2022 | andel 2022 | 2021 | andel 2022 | 2020 | andel 2022 |
| Anleggsdiesel (100 % fossil) | 106 005 |
0 % | 137 838 |
0 % | 166 302 |
0 % |
| Bensin | 1 236 |
5 % | 856 | 5 % | 585 | 5 % |
| Diesel (DK) | 3 281 |
8 % | 3 413 |
8 % | 3 263 |
8 % |
| Diesel (NO) | 46 173 |
25 % | 40 122 |
25 % | 52 536 |
20 % |
| Diesel (SE) | 22 164 |
36 % | 22 036 |
25 % | 24 149 |
21 % |
| Fyringsolje | 12 | 0 % | 1 736 |
0 % | 4 383 |
0 % |
| Lett fyringsolje | 45 | 0 % | 0 | 0 % | 1 790 |
0 % |
| LNG (flytende naturgass) | 2 480 |
0 % | 9 388 |
0 % | 0 | 0 % |
| LPG (propan, flytende petroleumsgass) | 97 105 |
0 % | 103 973 |
0 % | 106 659 |
0 % |
| Naturgass | 657 | 0 % | 3 989 |
0 % | 19 879 |
0 % |
| Elektrisitet | 107 193 |
91 % | 132 955 |
93 % | 123 932 |
92 % |
| Fjernkjøling Stockholm | 0 | 0 % | 59 | 100 % | 100 | 100 % |
| Fjernvarme | 7 699 |
41 % | 13 645 |
34 % | 10 763 |
39 % |
| Biodiesel HVO | 32 770 |
100 % | 26 569 |
100 % | 38 918 |
100 % |
| Biofyringsolje | 23 388 |
100 % | 20 576 |
100 % | 43 | 100 % |
| Trepellets | 1 148 |
100 % | 641 | 100 % | 0 | 0 % |
| Totalsum | 451 356 |
39 % | 517 796 |
37 % | 553 303 |
31 % |
Veidekke følger bedriftsstandarden GHG Protocol Corporate Standard (March 2004) og Technical Guidance for Calculating Scope 3 Emissions (2013). Se GRI 305 for nærmere forklaring av kategorier.
Indirekte energiforbruk er basert på kontrolltilnærming, herunder operasjonell kontroll.
Rapporteringsperiode er 1. januar–31. desember (12 md). Basisår er 2020. Kilde til energifaktorer er DEFRA.
Energiforbruk fra bedriftsreiser tilsvarte 23 107 GJ (6 419 MWh) og fra pendling 53 474 GJ (14 854 MWh) i 2022.
| Energiforbruk (MWh) utenfor organisasjonen – i Veidekkes verdikjede oppstrøms og nedstrøms 1 | 2022 2 | 2021 | 2020 |
|---|---|---|---|
| 3. Energirelatert (drivstoff) | |||
| 4. Transport oppstrøms | 184 986 |
172 732 |
|
| 6. Forretningsreiser 3 | 6 419 |
9 711 |
6 515 |
| 7. Pendling | 14 854 |
10 116 |
18 400 |
| 8. Oppstrøms leide eiendeler | 23 366 |
18 130 |
|
| 9. Transport nedstrøms | 14 101 |
10 691 |
|
| 11. Bruk av solgte produkter: Energiforbruk i bruksfasen til leverte byggeprosjekter, MWh 4 | 1 990 133 |
3 964 629 |
|
| 13. Nedstrøms leide eiendeler | 3 003 |
2 938 |
1 Nummerering av kategorier er i henhold til kategorier i Greenhouse Gas Protocol scope 3.
2 Øvrige kategorier for 2022 forventes ferdigstilt i juni 2023.
3 Inkluderer kun kjørte km med bil. Flyreiser er ikke inkludert. Resultatet må ses i sammenheng med endring i rapporteringsstruktur for bedriftsreiser og pendling i årene 2021 og 2022.
4 Fra 2021 er det tatt i bruk en ny metode for beregning av kategori 11 Bruk av solgte produkter som er mer presis enn tidligere. Resultatet vil også påvirkes av årlige variasjoner i type prosjekter og antall ferdigstilte kvadratmeter.
Energiforbruket knyttet til asfaltproduksjon, tilsvarende scope 1 og 2, var 750 094 GJ (208 359 MWh) i 2022. Energiforbruket per produsert tonn asfalt var 320 GJ (89 MWh).
| Energiintensitet, MWh per produsert tonn asfalt | 2022 | 2021 | 2020 | Kommentar til utvikling |
|---|---|---|---|---|
| Energiforbruk i MWh per produsert tonn asfalt | 89 | 84 | 89 | Energiforbruk i MWh per produ |
| - Tonn asfalt i Veidekke Infrastruktur Norge og Sverige | 2 343 |
2 573 |
2 511 |
sert tonn asfalt i Veidekke Norge |
| - Energiforbruk i MWh tilsvarer scope 1 og 2 (bioenergi, fossile brensler og elektrisitet) |
208 359 |
216 786 |
222 266 |
og Sverige har endret seg lite gjennom de siste tre årene. |
Veidekke følger bedriftsstandarden GHG Protocol Corporate Standard (March 2004) og Technical Guidance for Calculating Scope 3 Emissions (2013). Klimarapporteringen er basert på kontrolltilnærming, herunder operasjonell kontroll. Kilde til utslippsfaktorer er DEFRA for scope 1 og IEA for scope 2 og inkluderer CO2, CH4, N2O. GWP: IPCC Fourth Assessment Report (100 year GWPs). Klimarapporteringen omfatter alle virksomhetsområder samt datterselskaper og felleskontrollerte selskaper med >50 % eierandel. Periode 1. januar–31. desember 2021 (12 md). Basisår er 2018 for scope 1 og 2. Scope 3 har basisår 2020.
| Klimagassregnskap, tCO2e (lokasjonbasert metode) |
Utslippskilde | 2022 1 | 2021 | 2020 2 | 2018 3 |
|---|---|---|---|---|---|
| Scope 1 | Direkte klimagassutslipp, forbruk av drivstoff | 66 927 |
78 730 |
94 034 |
111 707 |
| Scope 2 | Indirekte klimagassutslipp; elektrisitet, fjernvarme og fjernkjøling |
1 406 |
2 560 |
3 333 |
1 653 |
| Scope 3 4 | Andre indirekte klimagassutslipp; utslipp oppstrøms og nedstrøms i verdikjeden |
851 753 |
907 106 |
||
| 1. Kjøp av varer og tjenester | 564 095 |
586 759 |
|||
| 2. Kapitalvare | 15 853 |
16 464 |
|||
| 3. Energirelatert (drivstoff) | 16 338 |
17 867 |
20 806 |
||
| 4. Transport oppstrøms | 110 709 |
137 855 |
|||
| 5. Avfall | 5 891 |
5 850 |
|||
| 6. Forretningsreiser | 3 670 |
4 436 |
3 458 |
||
| 7. Pendling | 4 633 |
2 508 |
4 666 |
||
| 8. Oppstrøms leide eiendeler | 1 215 |
942 | |||
| 9. Transport nedstrøms | 5 067 |
3 842 |
|||
| 10. Prossesering av solgte produkter | Ikke aktuelt | ||||
| 11. Bruk av solgte produkter | 74 151 |
79 433 |
|||
| 12. Sluttbehandling av solgte produkter | 49 923 |
47 003 |
|||
| 13. Nedstrøms leide eiendeler | 39 | 28 | |||
| 14. Franchising | Ikke aktuelt | ||||
| 15. Investeringer | 0 | 0 |
Scope 1 og 2: I 2022 utgjorde CO2-utslipp fra Veidekkes egen virksomhet 68 332 tonn CO2e. Det betyr at absolutte utslipp er redusert med 16 % fra 2021, og at Veidekke innfridde klimabudsjettet sitt. Reduksjonen skyldes blant annet færre dieselintensive prosjekter, som vindkraft- og veiprosjekter i den norske anleggsvirksomheten.
I 2021 fremskaffet Veidekke for fjerde gang utslippstall for scope 3, som omfatter utslipp i hele verdikjeden og utgjør ca. 90 % av alle utslipp knyttet til konsernets virksomhet. Veidekke har besluttet å bruke 2020 som basisår for å måle den videre utviklingen i scope 3-utslipp.
| Klimagassregnskap, tCO2e (markedsbasert metode) |
Utslippskilde | 2022 | 2021 | 2020 |
|---|---|---|---|---|
| Scope 2 | Elektrisitet, fjernvarme og fjernkjøling | 34 161 |
50 222 |
52 119 |
| Klimagassregnskap, tCO2e | Utslippskilde | 2022 | 2021 | 2020 |
| Biogene utslipp 1 | Forbruk av drivstoff | 19 817 |
15 781 |
14 071 |
1 Biogene utslipp er karbondioksid som oppstår ved forbrenning av bioenergi (HVO, bioolje etc.) og inngår i karbonets biologiske kretsløp. Veidekke stiller krav til leverandører om palmefri bioenergi, og utslippene anses som bærekraftige og gir netto nullutslipp.
1 Øvrige scope 3-kategorier for 2022 ferdigstilles i juni 2023
2 2020 er basisår for scope 3
3 2018 er basisår for scope 1 og 2
4 Scope 3-utslipp for 2020 er betydelig oppjustert fra årsrapporten for 2021. Endringen følger hovedsakelig av at underlaget for å beregne utslippsfaktorer for enkelte produkter og kategorier er forbedret. I tillegg er flere datterselskaper lagt til. Basisår for scope 3 er 2020 og klimabudsjett for 2021–2030 er oppdatert.
| 1. Kjøp av varer og tjenester |
Kjøp av varer og tjenester er beregnet ut fra Veidekkes innkjøpsvolum i kroner og innrapporterte utslippsdata fra de største leverandørene i material- og tjenestekategoriene som inngår i denne kategorien. Material- og tjenestekategoriene som inngår i kategori 1 er betong, stål, bitumen, bygge varer, fasader og vinduer, sement, tilslagsmaterialer og salt. Miljøvaredeklarasjon (EPD) fase A1–A3 er utgangspunkt for de rapporterte klimagassutslippene. Utslippsestimatet beregnes ved å multiplisere samlet innkjøpsvolum i en gitt material- eller tjenestekategori med en utslippsfaktor som representerer vektet utslipp per krone på tvers av leverandørene som har innrapportert utslippsdata i material- eller tjenestekategorien. Leverandørene som rapporterer inn data representerer ca. 30 % av det samlede innkjøpsvolumet som estimatet bygger på. Innkjøpsvolumet som benyttes inn i estimatet representerer ca. 90 % av Veidekkes samlede virksomhet, der utslipp for de siste 10 % av virksomheten ekstrapoleres fra dette innkjøpsvolumet. |
|---|---|
| 2. Kapitalvare | Basert på antall per kapitalvare og spesifikasjoner per kapitalvare. Utslippsfaktor er klimagassutslipp tilsvarende A1–A3 i EPD per kapitalvare. Hvis spesifikk emisjonsfaktor ikke finnes, brukes generisk emisjonsfaktor fra produsent. |
| 3. Energirelatert (drivstoff) |
Datagrunnlaget er det samme som er registrert for scope 1 og 2. Utslippsfaktoren inkluderer produksjon og forbrenning av energikildene som brukes i produksjonen av drivstoff, elektrisitet, fjernvarme og fjernkjøling. Klimagasser fra overføring og distribusjon er også inkludert i utslippsfaktoren og utgjør en liten andel. Faktorkilde: DEFRA |
| 4. Transport oppstrøms |
Datainnsamlingen følger samme prosess som kategori 1, Innkjøp av varer og tjenester, og inkluderer transporttjenester som Veidekke betaler for. Utslippsfaktoren omfatter produksjon og forbrenning av drivstoff (well-to-wheel). Faktorkilde: Klimagassutslipp tilsvarende A4 i en EPD per produkt og spesifikk rapportering fra utvalgte leverandører. Hvis spesifikk utslippsfaktor ikke finnes, brukes generiske kilder. |
| 5. Avfall | Datainnsamlingen følger samme prosess som for kategori 1, Innkjøp av varer og tjenester. Utslippsfaktoren er spesifikk, avhengig av avfallstype og avfallsbehandlingsmetode. Faktorkilde: DEFRA. Deponi: Utslippsfaktor inkluderer transport og utslipp fra deponi «port til grav». Energi- og materialgjenvinning: Utslippsfaktor inkluderer kun transport til avfallsbehandlingsanlegg. |
| 6. Forretningsreiser | Veidekkes reisebyrå er kilde til antall passasjerkilometer og reiselengde mm. med fly. Spesifikk utslippsfaktor avhenger av reiselengde. Utslippsfaktor inkluderer en faktor for klimapådriv (radiative forcing). Kilde til antall kilometer det er utbetalt kilometergodtgjørelse for, er Veidekkes lønnssystem. Faktorkilde: DEFRA |
| 7. Pendling | Transport av ansatte mellom hjem og arbeidsplass i rapporteringsåret i kjøretøy som ikke eies eller drives av Veidekke. Utbetaling for kjøring med privat bil som kategoriseres som pendling. Faktorkilde er DEFRA. Utslippsfaktoren inkluderer produksjon og forbrenning av drivstoff (well-to-wheel). |
| 8. Oppstrøms leide eiendeler |
Omfatter asfaltvirksomhetens pelletsovner. KWh/kg/liter per energikilde * kgCO2e per energi kilde (pellets, drivstoff, el-landspesifikk, fjernvarme eller fjernkjøling). Utslippsfaktoren inkluderer produksjon og forbrenning av energikildene som brukes i produksjonen av drivstoff, elektrisitet, fjernvarme og fjernkjøling. Klimagasser fra overføring og distribusjon er også inkludert i utslipps faktoren og utgjør en liten andel. Faktorkilde: DEFRA |
|---|---|
| 9. Transport nedstrøms |
Transport som bekostes av kunde (gjelder dersom virksomhetsområdet selger produkter som hentes av kunde). Aktuelle produkter kan være deponimasser, pukk og grus. Faktorkilde: A4 i EPD Rudshøgda Pukkverk AS |
| 10. Behandling av solgte produkter |
Ikke aktuell |
| 11. Bruk av solgte pro dukter: Energiforbruk i bruksfasen til leverte byggeprosjekter, MWh |
Datainnsamlingen består av: Overlevert bygg > 25 mill NOK/SEK/DKK, Oppvarmet areal, kWh/m2, prosentuell fordeling per energikilde. Utslippsfaktor og beregning er basert på kWh per energikilde * kgCO2e per energikilde (el-landspesifikk, fjernvarme, fjernkjøling), 60 års levetid. Utslippsfaktoren inkluderer produksjon og forbrenning av energikildene som brukes i produksjonen av elektrisitet, fjernvarme og fjernkjøling. Klimagasser fra overføring og distribusjon er også inkludert i utslippsfaktoren og utgjør en liten andel. Lokasjonsbasert landspesifikk utslippsfaktor er benyttet, faktorkilde: IEA og DEFRA. |
| 12. Sluttbehandling av solgte produkter |
Datainnsamlingen og datagrunnlaget er samme som for kategori 1 Innkjøp av varer og tjenester. Klimagassutslipp tilsvarende C1–C4 i en EPD per produkt. Hvis spesifikk utslippsfaktor ikke finnes, brukes generisk utslippsfaktor. |
| 13. Nedstrøms leide eiendeler |
Energiforbruk i eiendeler eid av Veidekke (utleier) og leid til andre i rapporteringsåret, ikke inkludert i scopene 1 og 2. For Veidekke er dette Offentlig-privat samarbeid (OPS). kWh per energikilde * kgCO2e per energikilde (f.eks. drivstoff, el-landspesifikk, fjernvarme, fjernkjøling) Utslippsfaktoren inkluderer produksjon og forbrenning av energikildene som brukes i produk sjonen av drivstoff, elektrisitet, fjernvarme og fjernkjøling. Klimagasser fra overføring og distribusjon er også inkludert i utslippsfaktoren og utgjør en liten andel. Lokasjonsbasert landspesifikk utslippsfaktor er benyttet, faktorkilde: IEA og DEFRA. |
| 14. Franchise | Ikke aktuell |
| 15. Investeringer | Veidekkes andel av energiforbruket (tilsvarende scope 1 og 2) i fellesforetak/joint ventures. Veidekkes andel i fellesforetaket kWh per energikilde * kgCO2e per energikilde (f.eks. drivstoff, el-landspesifikk, fjernvarme, fjernkjøling). Utslippsfaktoren inkluderer produksjon og forbrenning av energikildene som brukes i produksjonen av drivstoff, elektrisitet, fjernvarme og fjernkjøling. Klimagasser fra overføring og distribusjon er også inkludert i utslippsfaktoren og utgjør en liten andel. Faktorkilde: DEFRA og IEA lokasjonsbasert landspesifikk utslippsfaktor for elektrisitet. |
| GHG-utslippsintensitet | 2022 | 2021 | 2020 Kommentar til utviklingen | |
|---|---|---|---|---|
| Endring i karbonproduktivitet (ΔCAPRO) | 21 % | 21 % | 21 % | Med positiv trend i karbonproduktivitet |
| CAPRO 1: Verdiskaping/klimagassutslipp | 0,14 | 0,12 | 0,10 | i de siste tre årene, bidrar Veidekke til |
| - Utslipp: tCO2e tilsvarende scope 1 og 2 | 68 332 |
81 290 |
97 367 |
grønn vekst iht. definisjon av CAPRO. |
| - Verdiskaping: EBITDA + lønnskostnader (MNOK) | 9 758 | 9 491 |
9 385 |
Carbon Productivity (CAPRO) viser endring i forholdet mellom verdiskaping (NOK) og klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter). Hensikten er at klimagassutslipp frakobles den økonomiske veksten. CAPRO er en god indikator for å måle dette, og ønsket er at indikatoren stiger over tid, slik at det skapes mer verdi per utslipp CO2- ekvivalenter. Når ΔCAPRO >7 %, har selskapet grønn vekst. |
| tCO2e i tonn per produsert tonn asfalt | 15 | 15 | 16 | I utslippene fra Veidekkes egen virksom |
| - Produsert mengde asfalt i tonn | 2 343 |
2 573 |
2 511 |
het står asfalt i Norge for 53 % i 2022. |
| - Utslipp knyttet til asfaltproduksjon: tCO2e tilsvarende scope 1 og 2 (bioenergi, fossile brensler og elektrisitet) |
36 093 |
38 488 |
40 738 |
Utslippsreduksjonen per tonn fra 2020 til 2021 skyldes blant annet flytting av pro duksjon til mer effektive asfaltverk. Fra 2021 til 2022 var det marginal endring i utslipp per produsert tonn asfalt. |
| tCO2e per omsatte MNOK | 1,8 | 2,2 | 2,6 | |
| - Utslipp: tCO2e tilsvarende scope 1 og 2 (bioenergi, fossile brensler og elektrisitet) |
68 332 |
81 290 |
97 367 |
Reduksjon i utslipp per omsatt MNOK fra 2,2 tCO2e i 2021 til 1,8 tCO2e i 2022 utgjør |
| -Total omsetning i MNOK | 38 568 |
37 592 |
38 140 |
18 %. |
1 Verdiskapingen defineres som driftsresultatet (EBITDA) pluss alle lønns- og personalkostnader (Haller, 2016; Haller, van Staden, & Landis, 2018), altså forskjellen mellom selskapets salgsinntekter og de eksterne kostnadene det har til innkjøp osv., og forteller hvilke verdier selskapet skaper for ansatte og aksjonærer før finansielle kostnader, avskriving, nedskrivinger, skatter osv.
| Tiltak som reduserer klimagassutslipp i scope 1 og 2 1 | Endring i tCO2e 2022–2021 | Reduksjon i scope |
|---|---|---|
| Flere fossilfrie prosjekter og økt bruk av biodrivstoff i både norsk og svensk virksomhet | 1 515 |
Scope 1 |
| Annet | 22 | Scope 1 |
1 Reduksjonen er beregnet i forhold til foregående år. Veidekkes basisår for scope 1 og 2 er 2018.
Antall fossilfrie byggeplasser økte fra 28 i 2021 til 45 i 2022. Dette antallet forventes å øke i årene fremover, da Veidekke til enhver tid har flere hundre aktive bygge- og anleggsplasser.
Andel sertifiserte og fornybare prosjekter i % av selskapets omsetning var ca. 25 % i 2022, mot ca. 28 % i 2021. Prosjektene omfatter bygg og anlegg som kvalifiserer for miljøsertifiseringsstandarder samt ingeniørtjenester eller prosjekter knyttet til fornybar energi som vind og vann. Andelen forventes å øke i årene fremover. Antall sertifiserte prosjekter økte fra 2021 til 2022, mens antall fornybare prosjekter gikk ned.
Flertallet av underentreprenørene Veidekke benytter i Norge, er registrert i leverandørregisteret StartBANK, som medfører vurdering mot miljøkriterier. Bedrifter som er registrert i StartBANK representerer 92,1 % av Veidekkes omsetning mot underentreprenører i Norge.
Veidekke har foreløpig ikke grunnlag for tilsvarende rapportering for underentreprenører i Sverige og heller ikke for materialkjøp i noen av landene. Fremover vil konsernet vurdere å ta i bruk andre verktøy som gir disse dataene.
Se side 129–132 i bærekraftrapporten.
Den største tomtebanken ligger i den norske industrivirksomheten. Tabellene nedenfor viser omfanget av rødlistearter og fremmedarter knyttet til tomter eid 100 % av Veidekke i rapporteringsåret. Tomtene er knyttet til den norske industrivirksomheten.
Entreprenørvirksomheten i virksomhetsområdene Bygg og Infrastruktur håndterer rødlistearter og fremmedarter på prosjektnivå, og per i dag aggregeres ikke dette til selskapsnivå.
| IUCNs 1 rødlistekategorier viser artens risiko for å gå tapt 2 |
Antall registrerte rødlistede arter 3 | |
|---|---|---|
| RE CR |
Regionalt utdødd Kritiskt truet |
0 1 |
| EN | Sterkt truet | 1 |
| VU | Sårbar | 5 |
| NT | Nær truet | 3 |
| DD | Datamangel | 0 |
| Totalsum | 10 |
1 Den internasjonale naturvernunionen
2 Kilde: Artsdatabanken (2021). Metode: Norske rødlistearter 2021, nedlastet januar 2023. 3 Antall unike registrerte rødlistede arter, der noen arter, for eksempel granmeis, kan forekomme på flere av tomtene
Rødlistearter hensyntas og skjermes fra produksjonen i de tidsrommene de er mest sårbare. Artene er kartlagt, og det er utarbeidet planer for å skåne dem.
| Risikovurdering av fremmede arter. Vurderingskategorier 1 | Antall registrerte fremmede arter | |
|---|---|---|
| SE | Svært høy risiko | 5 |
| HI | Høy risiko | 0 |
| PH | Potensielt høy risiko | 0 |
| LO | Lav risiko | 0 |
| NK | Ingen kjent risiko | 0 |
| Totalsum | 5 |
1 Kilde: artsdatabanken.no
For å hindre spredning og oppblomstring av fremmedarter, velges en bekjempelsesstrategi, og det blir utarbeidet plan for utførelse.
Se side 133–135 i bærekraftrapporten.
Tabellen viser hvor mye som er brukt av de mest signifikante materialene i respektive år.
Beregningen er gjort på grunnlag av leverandørspesifikk rapportering fra utvalgte leverandører og er ekstrapolert ut fra totale kostnader for å omfatte hele bedriften.
Andelen materialer fra fornybare kilder og gjenvunnet materiale forventes øke som følge av Veidekkes arbeid med sirkulærøkonomi.
| Forbruk av materialer etter vekt eller volum – og andel resirkulerte innsatsmaterialer i disse |
Enhet | 2022 1 | %-andel gjenvunnet materiale |
2021 | %-andel gjenvunnet materiale |
2020 | %-andel gjenvunnet materiale |
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Materialer – ikke-fornybare kilder | ||||||||
| Armeringsstål | tonn | 54 239 |
99 % | 59 333 |
99 % | |||
| Betongelementer | tonn | 225 505 |
0–8 % | 243 191 |
0–8 % | |||
| Bitumen | tonn | 135 768 |
0 % | 123 952 |
0 % | |||
| Ferdigbetong | m3 | 372 611 |
0–3 % | 377 603 |
0–3 % | |||
| Filler | tonn | 26 358 |
0 % | 20 430 |
0 % | |||
| Glassfasader | m2 | 29 317 |
7 % | 31 850 |
7 % | |||
| Konstruksjonsstål | tonn | 3 467 |
57 % | 4 547 |
57 % | |||
| Mørtel og avrettingsmasse | tonn | 6 979 |
0 % | 8 401 |
0 % | |||
| Peler og spunt | tonn | 93 416 |
65 % | 24 952 |
65 % | |||
| Pukk og grus | tonn | 5 199 892 |
0 % | 5 266 943 |
0 % | |||
| Salt | tonn | 38 541 |
0 % | 42 645 |
0 % | |||
| Sement | tonn | 29 071 |
0 % | 16 200 |
0 % | |||
| Vindu | m2 | 61 713 |
12 % | 95 458 |
12 % | |||
| Materialer – fornybare kilder |
1 Beregning av materialforbruk i 2022 ferdigstilles i juni 2023.
2 Antal tonn biogent bitumen er konfidensielt.
3 Trevirke er en bred materialkategori som hos Veidekke favner alt fra trelast, massivtre og forskalingsmaterialer til gulv, kjøkken og annen bygginnredning. For å få oversikt over totalt volum og andel sertifisert trevirke og følge opp bruk av sertifisert trevirke iht. virksomhetens mål knyttet til avskoging, samles det årlig inn data fra virksomhetene. Grunnet begrensninger i egne og leverandørers systemer, er det foreløpig kun mulig å oppgi dette volumet i kroner og ikke i volumenhet.
Trevirke 3 MNOK 660 NA 577 NA
Bitumen (biogent) 2 tonn NA NA
Materialforbruk er beregnet ved hjelp av spendbasert metode og bygger på data samlet inn gjennom Veidekkes klimagassrapportering. Materialforbruket er begrenset til Veidekkes direkte materialkjøp. Grunnet manglende datagrunnlag er materialforbruk som inngår i Veidekkes underentrepriser for det meste utelatt.
Andel gjenvunnet materiale er basert på data fra EPDene i produktene Veidekke kjøper, og disse er stort sett like for 2020 og 2021. Andel gjenvunnet materiale per materialkategori anses dermed å ligge på samme nivå for nevnte år. Der gjenvunnet materiale er oppgitt som et intervall, varierer andel gjenvunnet materiale på tvers av produktkategorien, og datagrunnlaget tillater ikke én-til-én kobling mellom volum og tilhørende EPD.
Pukk og grus er en kombinasjon av internt og eksternt produsert materiale.
Bitumenvolum er hentet fra produksjonsstatistikk for Veidekkes asfaltvirksomheter.
Veidekke vil fortsette å jobbe med leverandører for å få bedre datagrunnlag.
Se beskrivelse av påvirkning fra Veidekkes virksomhet i kapittelet Materialforbruk og sirkuærøkonomi på side 133 i bærekraftrapporten.
Alle prosjekter skal ha en avfallsplan. Alle prosjekter bruker en sjekkliste, og denne inngår i avfallsplanen, som sikrer at avfallsmengden reduseres, og at avfallet går, i prioritert rekkefølge, til ombruk, materialgjenvinning, energigjenvinning og deponi. Veidekkes innkjøpsprosesser sikrer at alle leverandører oppfyller lovkrav og krav om å rapportere avfallstall jevnlig til prosjekter. Prosjekter oppfordres til å benytte sentrale innkjøpsavtaler med avfallsentreprenør. Under er et utdrag fra sjekklisten:
» Få materialer levert til rett tid for å redusere lagringstid og risiko for at varer skades ved håndtering/flytting, skader, svinn og fukt/værskader.
» Etabler avfallsplan; de vanligste fraksjonene som sorteres ut er betong/tegl, rent trevirke, impregnert trevirke, metaller, gips, ulike typer farlig avfall, papp/papir og plast.
For å oppnå prosjektets avfallsmål er det helt sentralt med tilrettelegging i prosjekteringsfasen, rigg og produksjonsplanlegging, kontrakter med samarbeidspartnere, informasjon til alle, oppfølging og kontroll samt kommunikasjon av foreløpig måloppnåelse.
| Avhending og behandling av avfall generert i rapporteringsselskapets virksomhet Avfall i antall tonn, fordelt på sluttbehandlingsmetode |
2022 1 | 2021 | 2020 |
|---|---|---|---|
| Avfall til materialgjenvinning, tonn | 10 801 |
11 250 |
|
| Avfall til energigjenvinning, tonn | 10 241 |
12 344 |
|
| Avfall til deponi, tonn (eksklusiv masser) | 30 104 |
6 573 |
|
| Masser til deponi, tonn | 75 929 |
68 332 |
|
| Totalsum | 127 075 |
98 500 |
1 Avfallsstatistikken ferdigstilles juni 2023
Avfallsmengde og sluttbehandlingsmetode er rapportert fra avfallsselskaper og tilsvarer 27 % av totale kostnader i kategorien avfall i 2021 og 29 % i 2020.
Generering av avfall påvirkes blant annet av type prosjekter, prosjektfaser og antall prosjekter.
Veidekke vil jobbe videre med leverandørene for å bedre datagrunnlaget.
Hvis jordmasser utelates, er graden av materialgjenvinning 21 % for det avfallet som er rapportert av avfallsselskapene. Veidekke arbeider med å øke andelen som materialgjenvinnes i årene fremover.
| 2021 1 Avfallskategorier, tonn |
Materialgjenvinning | Energigjenvinning | Deponi | Totalsum |
|---|---|---|---|---|
| Jordmasser | 48 | 531 | 75 929 |
76 508 |
| Betong | 6 178 |
193 | 23 953 |
30 324 |
| Blandet avfall | 740 | 4 071 |
2 168 |
6 979 |
| Trevirke | 712 | 4 475 |
5 | 5 192 |
| Gips | 1 146 |
0 | 1 137 |
2 284 |
| Pukk og grus | 0 | 0 | 1 510 |
1 510 |
| Metall | 1 275 |
1 | 0 | 1 276 |
| Asfalt | 85 | 0 | 848 | 933 |
| Plast | 18 | 638 | 0 | 656 |
| Isolasjon | 1 | 116 | 390 | 507 |
| Papp og papir blandet | 404 | 37 | 0 | 441 |
| Organisk avfall | 61 | 83 | 0 | 143 |
| Glass | 50 | 22 | 31 | 103 |
| Murstein | 0 | 35 | 55 | 90 |
| Elektrisk og elektronisk avfall (WEEE) | 68 | 4 | 2 | 73 |
| Mineralolje | 13 | 12 | 0 | 25 |
| Asbest | 0 | 12 | 5 | 17 |
| Klær | 0 | 14 | 0 | 14 |
| Batterier | 1 | 0 | 0 | 1 |
| Bildekk | 1 | 0 | 0 | 1 |
| Totalsum | 10 801 |
10 241 |
106 033 |
127 075 |
1 Avfallsstatistikken for 2022 ferdigstilles juni 2023
Se side 136–139 i bærekraftrapporten.
Veidekkes ISO-sertifiseringer følger ikke konsernet, men de enkelte virksomhetsområdene. Veidekkes virksomhetsområder er sertifisert i henhold til: NS-EN ISO 9001:2015 NS-EN ISO 14001:2015 NS-EN ISO 3834-2:2021 NS-ISO 45001:2018
Sertifikatet for Veidekke Entreprenør dekker produksjon/leveranse av følgende produkter og tjenester:
Utvikling og gjennomføring av alle typer bygg- og anleggsprosjekter i utførelse- og totalentreprise. Prosjektene omfatter prosjektering, bygging, drift og vedlikehold av næringsbygg, boliger, skoler og andre offentlige bygg, byggfornyelse samt anleggsprosjekter, herunder vei, jernbane, vann- og vindkraft samt infrastruktur for olje-, gass- og energisektoren.
For Veidekke Industri dekker sertifikatet produksjon/leveranse av følgende produkter og tjenester:
Utvikling, planlegging, produksjon og salg av asfalt og pukk- og grusprodukter. Utførelse av asfaltering, forarbeider og veivedlikehold samt administrasjon, ledelse og gjennomføring av drift- og vedlikeholdskontrakter på veier og flyplasser.
Veidekke i Norge har et overordnet revisjonsprogram som omfatter de enhetene som er ISO-sertifisert og er tilknyttet konsernets virksomhetssystem. Revisjonsprogrammet inkluderer både interne og eksterne revisjoner. Det er Veidekkes kvalitetsfunksjon som er ansvarlig for å etablere og sikre implementering av revisjonsprogrammet. Programmet velger enheter og tema for revisjon ut fra en risikobasert tilnærming.
Datterselskaper som ikke benytter Veidekkes styringssystem har egne styringssystemer og følger opp helse, miljø og sikkerhet i henhold til lover og forskrifter.
Veidekke setter krav underentreprenører og leverandører gjennom de etablerte kontraktsmalene, som blant annet inneholder krav til seriøsitet, styringssystem, kvalitetssikring og risikostyring. Det er ikke krav til ISOsertifisering, men underentreprenør skal ha styringssystem som sikrer etterlevelse av kravene som gjelder for arbeidene, herunder lovpålagte krav, relevante krav fra Veidekkes kontrakt med byggherren og krav fra Veidekke.
I Norge omfatter ISO-sertifiseringen ca. 90 % av de ansatte. I Sverige omfatter ISO-sertifiseringen ca. 18 % av de ansatte. Virksomheten i det danske datterselskapet Hoffmann er ikke ISO-sertifisert.
For å unngå skader skal alle som jobber i eller for Veidekke være kjent med risiko i arbeidsoperasjonene de utfører og være i stand til å vurdere og håndtere denne risikoen.
Før prosjektstart skal alle i prosjektet, uavhengig av rolle og arbeidssted, gjennomgå felles opplæring. Her får de en gjennomgang av bygg- og anleggsbransjens seks store fareområder og hvordan risiko på disse områdene skal håndteres.
I tillegg skal alle gjennomgå opplæring i prosjektspesifikke risikoer, og i hvilke krav som gjelder for det enkelte prosjektet. Opplæringen omfatter rapportering og videre oppfølging av uønskede hendelser. Veidekke understreker tydelig at det å rapportere slike hendelser ikke har negative konsekvenser for den som rapporterer. Likevel kan blant annet ulik kulturell bakgrunn påvirke om den enkelte opplever det som trygt å rapportere. Det er kjent både for Veidekke og ellers i bransjen at terskelen for å rapportere av og til kan være høyere blant underentreprenører med utenlandske ansatte. I noen prosjekter der personell har lang fartstid i norsk arbeidsliv, ser Veidekke likevel positiv utvikling.
Alle ansatte har tilgang til informasjonen som rapporteres. Det gjennomføres regelmessige brakkemøter lokalt, hvor innrapporterte hendelser, granskingsrapporter og annen læring blir gjennomgått og diskutert.
Rapporteringsgraden i Veidekke er samlet sett god, men det er rom for forbedring i bredden på det som innrapporteres, for eksempel for faktorer som påvirker arbeidsmiljøet og for arbeidsrelaterte helseplager.
Et verktøy for å prioritere og identifisere tiltak til rett tid er tiltakstrappen, som kan brukes for overordnet vurdering av risiko og tiltak for et prosjekt eller i konkrete arbeidsoperasjoner. Hendelser i bygg- og anleggsbransjen
vil ofte ha sammenheng med kjente risikoer og årsaker, og Veidekkes styringssystem beskriver hvilke krav som gjelder for å redusere risiko mest mulig for slike arbeidsoperasjoner. Men hvis forutsetningene for første risikovurdering endres, for eksempel på grunn av værforhold eller konflikt med parallelle arbeidsoperasjoner, kan det oppstå situasjoner hvor de som utfører oppgaven må gjøre risikovurderinger. De skal da gjøre en ny vurdering av risiko, og den enkelte har personlig ansvar for både sin egen og kollegenes sikkerhet.
Se under GRI 403-6 på side 163.
Utarbeidelse og revidering av rutiner bygger for det første på lovpålagte krav for revisjoner som skal sikre at konsernets rutiner er tråd med interne og eksterne krav, og for det andre på erfaringer fra hendelser i Veidekkes produksjon eller i bransjen. For at slike krav eller endringer skal ha størst mulig effekt, må fagpersonell medvirke i utarbeidelsen.
I 2022 satte Veidekke for eksempel søkelys på de mest alvorlige ulykkene i virksomheten. Over mange år har konsernet iverksatt tiltak for å redusere antall ulykker, men resultatene av arbeidet har ikke vært gode nok. Derfor ble det nedsatt en prosjektgruppe som jobbet med temaet gjennom 2022. Arbeidet har involvert folk i forskjellige roller fra ulike deler av organisasjonen, og for eksempel ble fagarbeidere og annet driftspersonell i prosjekt intervjuet om hva som fungerer og ikke av læringstiltak lokalt og i produksjon. Arbeidet ga mange nye perspektiver på hva som bør endres for å oppnå større læringseffekt. Med mål om å redusere antallet alvorlige arbeidsulykker, skal resultatene av anbefalte tiltak fra dette prosjektet i første omgang vurderes og deretter prioriteres for videre implementering.
Alt personell som er ansatt eller i oppdrag for Veidekke skal gjennomføre følgende obligatoriske kurs:
Fareblind er et bransjefelles sikkerhetskurs som gir opplæring i risikoene i bygg- og anleggsbransjens seks store fareområder, dvs. fall fra høyde, klemt/fanget, store maskiner og kjøretøy, fallende gjenstand, elektrisk spenning, sprenging/eksplosjon. Kursvarighet: 2 år
Veidekke ønsker å tydelig kommunisere forventninger og skape forpliktelse til helse, miljø og sikkerhet hos hver enkelt medarbeider. Dette kurset presenterer forventningene, og hva de innebærer for det daglige arbeidet i Veidekke. HMS-avtalen er en personlig forpliktelse til etterlevelse i produksjon for Veidekke. For egne ansatte er kurset tilgjengelig i medarbeiderportalen. For alt øvrig personell gjennomføres kurset på ekstern læringsplattform. Kursvarighet: 2 år
Modul 2 gjennomgår prosjektspesifikke krav og minner om de øvrige kravene og forventningene i Fareblind og HMS-avtalen. Kurset gjennomføres på hvert prosjekt, kontrakt eller anlegg. Kursvarighet: Avhenger av tidslengde på prosjekt, men ikke lenger enn 2 år.
For å fremme helse og sikkerhet på arbeidsplassen bruker Veidekke i tillegg flere godt innarbeidede verktøy:
Samtale om sikkerhet er en uformell samtale om sikkerhet som skal skape refleksjon og bevisstgjøring om risiko på egen arbeidsplass. Samtalen bygger på disse grunnprinsippene:
HMS-avtalen er en personlig forpliktelse om etterlevelse av HMS-forskrifter i Veidekkes produksjon. Avtalen kommuniserer tydelig hvilke forventninger Veidekke har, og hva forventningene innebærer i det daglige arbeidet. For egne ansatte er kurset tilgjengelig i Veidekkes medarbeiderportal, mens øvrig personell gjennomfører kurset på ekstern læringsplattform.
HMS-uka har vært arrangert årlig siden 2011 og er et godt innarbeidet konsept, med felles program med øvelser og læring for alle medarbeidere. I de siste årene har målet for HMS-uka vært å bygge videre på en kultur der man bryr seg om hverandre og sier fra når det oppdages risikofylte situasjoner som kan sette liv og helse i fare. Når Veidekke ønsker å gjøre sikkerhet til et kollektivt ansvar, betyr det at den som jobber for Veidekke ikke bare har ansvar for å passe på seg selv, men også på de andre rundt seg. Alle gjør feil, risiko tolkes og oppleves ulikt, og hva man aksepterer, er svært individuelt. Ved å skape en kultur der man passer på hverandre, reduseres sannsynligheten for at enkeltpersoners valg i ytterste konsekvens setter liv og helse i fare. Temaet for HMS-uka 2022 var å øke forståelsen for hva som er gode arbeidsmiljøtiltak, og hva som påvirker psykisk og fysisk helse i jobben.
Bedriftshelsetjenesten i Veidekke betjener konsernets virksomhet i Norge. Tjenesten er godkjent av Arbeidstilsynet, ref. Forskrift om administrative ordninger, kapittel 2, av 01.01.2013. Bedriftshelsetjenesten har en lovbestemt fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøsaker.
I tråd med kravene fra Arbeidstilsynet håndterer bedriftshelsetjenesten kun problemstillinger knyttet til arbeidshelse og arbeidsmiljø. Folkehelserelaterte sykdommer ivaretas i Norge av fastlegetjenesten og ligger ikke under bedriftshelsetjenestens ansvarsområde
I Norge har Veidekke avtale med Moment Organisasjon og Ledelse AS, som sikrer ansatte rask tilgang til psykologtjenester. Formålet er å unngå at ansatte får fravær eller faller ut av arbeidslivet som følge av at psykisk sykdom utvikler seg til alvorlige tilstander. Veidekke har ikke andre avtaler med private helseinstitusjoner og har ikke helseforsikring eller behandlingsforsikring.
Mål for bedriftshelsetjenesten er at alle som arbeider for Veidekke skal ha flere gode arbeidsår. Tjenesten arbeider blant annet med forebygging av arbeidsrelatert sykdom, bedre helse gjennom godt arbeidsmiljø og å forebygge utstøting fra arbeidslivet. Tjenesten bidrar med:
I tillegg gjennomfører bedriftshelsetjenesten undervisning og kurs om helse- og sikkerhetsrelaterte temaer, som:
» Kurs i psykisk helse
» Forebygging og håndtering av konflikter, mobbing og trakassering
Veidekkes ansatte i Sverige tilbys helseforebyggende tjenester gjennom Avonova og andre leverandører. Tjenestene innebærer blant annet helsesjekk hvert tredje år for alle ansatte og hvert år for fagarbeidere over 50 år, lovpålagte undersøkelser, vurdering av arbeidsevne, døgnkontinuerlig krisestøtte, medisinsk rådgivning i forbindelse med sykefravær, opplæringstiltak samt tilgang til fysioterapeut, psykolog, atferdsforsker, organisasjonskonsulent og ergonom.
Skadelig bruk av rusmidler er et stort samfunnsproblem som også bidrar til sykdom, ulykker og unødvendige kostnader på arbeidsplassen. Veidekkes ansatte i Sverige har tilgang på gratis rådgivning om alkohol-, narkotikaog spilleproblemer fra rusproblematikkspesialisten Ljung & Sjöberg, som også gjennomfører opplæring i alkoholog narkotikarelaterte spørsmål for HR, verneombud og regionale ledergrupper.
For å forebygge skader og stimulere til bevegelse, har svenske ansatte tilgang til app-basert opplæring via Wellify, og Veidekke tilbyr også ansatte i Sverige årlig stipend på 3 500 kroner til velværeaktiviteter.
Hoffmann har en helseavtale med Danica Pension som gjelder alle ansatte. Avtalen har fokus på forebygging av fysisk og psykisk sykdom for raskere å redusere helseplager og unngå eller redusere sykefravær. Avtalen gir adgang til en rekke forskjellige typer legefaglig og psykologisk rådgivning, både online-konsultasjon og medisinske behandlingsmuligheter. De ansatte har direkte adgang til ulike helsefaglige eksperter uten henvisning fra egen lege. Dette bidrar til enklere og hurtigere avklaringer og hjelp ved behov.
Veidekke har vært en aktiv pådriver for å etablere bransjeinitiativet Samarbeid for sikkerhet i bygg og anlegg (SfSBA) i Norge. Her samarbeider byggherrer, rådgivere, entreprenører, fagforeninger, bransjeorganisasjoner, Arbeidstilsynet og andre aktører i bransjen med felles mål om en skadefri bygg- og anleggsnæring.
Veidekke har en aktiv rolle i flere av SfSBAs bredt sammensatte arbeidsgrupper, som jobber med konkrete problemstillinger som er viktige for den enkelte bedriften og for fellesskapet, som:
I 2019 gikk bransjen sammen om å utvikle et felles, obligatorisk sikkerhetskurs som beskriver de seks store fareområdene i bransjen. At sikkerhetskurset er bransjefelles, gjør det er lettere å gjennomføre for underentreprenørene, og at deres ansatte slipper å ta mange forskjellige kurs, alt etter hvem de er i oppdrag for.
I Veidekkes HMS-programområde Risikostyring er krav til sikre løfteoperasjoner ett av tre satsingsområder. Løfteoperasjoner har kjente risikoer og stort skadepotensial hvis barrierene svikter. Veidekke har derfor utviklet en kompetansetest for alle involverte roller i løfteoperasjoner. Arbeidet er delt med SfSBA, og Veidekkes kompetansetest vil bli et felles krav i bransjen. På bakgrunn av dette er det også utviklet en bransjefelles løfteveileder som skal publiseres i løpet av første kvartal 2023.
Veidekke ser på sikkerhet som et kollektivt ansvar. Det betyr at den ansatte ikke bare har ansvar for å passe på seg selv, men også på de andre rundt seg. Opplevelse, tolkning og aksept av risiko varierer fra person til person. Ved å skape en kultur der alle passer på hverandre, reduseres sannsynligheten for at enkeltpersoners valg setter liv og helse i fare.
Det er godt underbygget at kunnskapsbaserte arbeidsmiljøtiltak som innarbeides systematisk, både bidrar til et godt arbeidsmiljø og styrker produktivitet og lønnsomhet. Dette bygger også opp under Veidekkes visjon om flere gode arbeidsår for alle. Veidekke har i mange år gjennomført tiltak som setter søkelyset på helse, arbeidsmiljø og sikkerhet. Blant disse er den årlige HMS-uka (se GRI 403-5).
Se under GRI 403-1 på side 161.
Enheter og datterselskaper i Veidekke benytter flere systemer for å rapportere uønskede hendelser. Fra 2018 er det utviklet en database som innhenter data fra alle kildesystemene i ett felles system. Denne erfaringsdatabasen gir samlet oversikt over HMS i konsernet, og det er også mulig å sortere data ned til lokalt nivå, for eksempel prosjekt, kontrakt eller distrikt.
Konsernet har felles systemer for kategorisering og klassifisering av avvik, med tilhørende beskrivelse av type oppfølging, og styrende dokumenter for dette er tilgjengelige i konsernets styringssystem. Konsernadministrasjonen har overordnet ansvar for å følge opp det som rapporteres i erfaringsdatabasen. Alle skader og alvorlige hendelser skal verifiseres av den som eier saken. Det er definert oppfølgingstrinn basert på alvorlighetsgrad, og disse er beskrevet i et konsernfelles styrende dokument.
Veidekke har gjennomført en prosess for å vurdere å etablere en H-verdi som inkluderer underentreprenører. I april 2022 ble det besluttet ikke å gå videre med dette på konsernnivå. På et senere tidspunkt vil Veidekke vurdere å jobbe videre med en snittfaktor, som er noe mindre ressurskrevende enn å innhente fullt timegrunnlag fra samtlige underentreprenører.
I 2022 oppsto hendelser som forårsaket to alvorlige skader: Én av disse var en klemskade som resulterte i tap av ett ledd på en finger, og det andre tilfellet var en øyeskade fra betongsprut, som førte til redusert syn på øyet.
| Resultat | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Nøkkeltall | Delmål 2023 | Delmål 2022 | 2022 | 2021 | 2020 |
| Antall alvorlige skader | 0 | 0 | 2 | 0 | 3 |
| Antall skader/reduksjon | Minst 20 % reduksjon |
Minst 20 % reduksjon |
245 (-19 %) | 297 (-13 %) | 315 (-10 %) |
| H1-verdi | - | - | 3,0 | 5,5 | 4,6 |
| Antall timer arbeidet 1 | - | - | 12,86 | 12,17 | 13,1 |
| Sykefravær | - | - | 5,5 % | 4,6 % | 4,5 % |
1 Egne ansatte, millioner timer. Antall timer arbeidet for underentreprenører er ikke tilgjengelig.
Se side 139–140 i bærekraftrapporten.
Etter en risikovurdering med utgangspunkt i direkteleverandører er det identifisert forhøyet risiko blant Veidekkes underentreprenører, primært med morselskap tilhørende i Øst-Europa. Veidekke stiller krav til underentreprenørene gjennom kontraktsvilkår og gjennomfører kontroller på prosjekter. Der det er identifisert brudd på kontrakt og/eller lover og regler, skal underentreprenøren rette opp forholdene. Enkelte underentreprenører blir utestengt fra Veidekkes prosjekter.
Veidekke har virksomhet i Norge, Sverige og Danmark, som alle er land hvor risikoen for brudd på menneskerettigheter generelt er lav. Samtidig er Veidekke i en bransje med noe forhøyet risiko – primært knyttet til underleverandører og materialleverandører. Etter en risikovurdering er det identifisert forhøyet risiko hos leverandører som har tilhold eller morselskap utenfor Skandinavia.
Det ble gjennomført 63 revisjoner av underentreprenører i 2022. 51 underentreprenører ble godkjent uten avvik. 1 underentreprenør ble meldt inn til A-krim, 8 ble sperret i StartBANK, 5 hadde alvorlige avvik og 6 hadde mindre alvorlige avvik.
Se side 141–143 i bærekraftrapporten.
| Nyansatte | Norge | Sverige | Danmark | Konsern | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Kategori | Alder | Mann | Kvinne | Totalt | Mann | Kvinne | Totalt | Mann | Kvinne | Totalt | Mann | Kvinne | Totalt |
| Nyansatte | Under 30 | 235 | 40 | 275 | 78 | 14 | 92 | 50 | 6 | 56 | 363 | 60 | 423 |
| Nyansatte | 30–50 | 194 | 32 | 226 | 154 | 39 | 193 | 50 | 5 | 55 | 398 | 76 | 474 |
| Nyansatte | Over 50 | 47 | 10 | 57 | 46 | 9 | 55 | 21 | 0 | 21 | 114 | 19 | 133 |
| Antall nyansatte | Alle | 476 | 82 | 558 | 278 | 62 | 340 | 121 | 11 | 132 | 875 | 155 | 1 030 |
| Nyansattratio | Under 30 | 7 % | 5 % | 7 % | 12 % | 7 % | 11 % | 20 % | 17 % | 20 % | 10 % | 7 % | 9 % |
| Nyansattratio | 30–50 | 6 % | 0 % | 5 % | 8 % | 3 % | 7 % | 16 % | 20 % | 16 % | 8 % | 3 % | 7 % |
| Nyansattratio | Over 50 | 4 % | 0 % | 4 % | 11 % | 11 % | 11 % | 29 % | N/A | 29 % | 11 % | 5 % | 11 % |
| Turnover |
|---|
| Norge | Sverige | Danmark | Konsern | |||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Kategori | Alder | Mann | Kvinne | Totalt | Mann | Kvinne | Totalt | Mann | Kvinne | Totalt | Mann | Kvinne | Totalt | |
| Andel som har sluttet | ||||||||||||||
| Turnover – sluttet etter eget ønske | Under 30 | 14,5 % | 11,9 % | 14,1 % | 15,5 % | 22,2 % | 16,7 % | 0,0 % | 50,0 % | 11,1 % | 14,5 % | 15,8 % | 14,7 % | |
| Turnover – sluttet etter eget ønske | 30–50 | 8,1 % | 8,7 % | 8,2 % | 14,8 % | 15,6 % | 14,9 % | 18,4 % | 7,1 % | 17,0 % | 10,6 % | 11,8 % | 10,8 % | |
| Turnover – sluttet etter eget ønske | Over 50 | 3,7 % | 3,9 % | 3,7 % | 10,7 % | 16,2 % | 11,4 % | 0,0 % | 0,0 % | 0,0 % | 5,3 % | 7,1 % | 5,5 % | |
| Turnover – totalt | Under 30 | 17,8 % | 14,8 % | 17,4 % | 17,5 % | 23,8 % | 18,6 % | 28,6 % | 75,0 % | 38,9 % | 17,8 % | 18,8 % | 18,0 % | |
| Turnover – totalt | 30–50 | 9,1 % | 9,7 % | 9,2 % | 16,7 % | 22,1 % | 17,7 % | 22,4 % | 21,4 % | 22,3 % | 12,0 % | 15,7 % | 12,6 % | |
| Turnover – totalt | Over 50 | 9,0 % | 9,5 % | 9,0 % | 16,4 % | 20,3 % | 16,9 % | 0,0 % | 0,0 % | 0,0 % | 10,5 % | 12,0 % | 10,7 % | |
| Antall som har sluttet | ||||||||||||||
| Turnover – sluttet etter eget ønske | Under 30 | 127 | 16 | 143 | 45 | 14 | 59 | 0 | 2 | 2 | 172 | 32 | 204 | |
| Turnover – sluttet etter eget ønske | 30–50 | 164 | 24 | 188 | 156 | 38 | 194 | 18 | 1 | 19 | 338 | 63 | 401 | |
| Turnover – sluttet etter eget ønske | Over 50 | 61 | 7 | 68 | 55 | 12 | 67 | 0 | 0 | 0 | 116 | 19 | 135 | |
| Turnover – totalt | Under 30 | 156 | 20 | 176 | 51 | 15 | 66 | 4 | 3 | 7 | 211 | 38 | 249 | |
| Turnover – totalt | 30–50 | 185 | 27 | 212 | 176 | 54 | 230 | 22 | 3 | 25 | 383 | 84 | 467 | |
| Turnover – totalt | Over 50 | 148 | 17 | 165 | 84 | 15 | 99 | 0 | 0 | 0 | 232 | 32 | 264 |
Veidekke evner å tiltrekke personer med riktig kompetanse for å dekke turnover og beholde gjennomføringsevnen i organisasjonen. Det er generelt få personer som slutter innen ett år etter ansettelse, men det er geografiske forskjeller. Den høyere andelen i Danmark henger sammen med ansettelsesformen for håndverkere. Turnover er høyest i de yngste aldersgruppene, og det er fokus på å finne ut hva som er årsaken og iverksette lokale tiltak. Prosessene knyttet til medarbeideroppfølging er forsterket, og det stilles blant annet høyere krav til forventningsavklaring og tilbakemeldinger.
Det er generelt høyere turnover i Danmark og Sverige enn i Norge, og det er også geografiske forskjeller innad i landene. På grunn av de geografiske forskjellene, blir dette analysert lokalt og fulgt opp med relevante tiltak.
| Antall ansatte som hadde rett til å ta foreldrepermisjon |
Antall ansatte som har tatt foreldrepermisjon |
Antall ansatte som har kommet tilbake til arbeidet etter foreldrepermisjon |
|
|---|---|---|---|
| Veidekke Norge, herav: | 4 694 |
178 | 168 |
| Kvinner | 568 | 44 | 43 |
| Menn | 4 126 |
134 | 125 |
| Veidekke Sverige, herav: | 1 501 |
266 | 258 |
| Kvinner | 264 | 62 | 56 |
| Menn | 1 237 |
204 | 202 |
Det er ulike regler for foreldrepermisjon i landene Veidekke opererer i, hvor Norge har de mest omfattende ordningene, både hva gjelder lengde på permisjonen og andelen lønnet permisjon.
Veidekke oppfordrer både kvinner og menn til å benytte foreldrepermisjon og har regler som går utover de lovbestemte kravene til avlønning. Det er rutiner for samtaler med både kvinner og menn før og under permisjon for å sikre en best mulig retur til arbeidet. Veidekke er fornøyd med andelen som kommer tilbake etter endt permisjon i dag, men arbeider for at andelen skal være 100 %.
Tallene viser kun fullintegrerte datterselskaper i Norge og Sverige. Fullintegrerte datterselskaper omfatter 80 % av Veidekkes ansatte. Konsernet vil søke å komplettere tallmaterialet fremover.
Veidekke implementerte nytt HR-system i perioden 2020–2021. Historiske tall for uttak av foreldrepermisjoner finnes ikke. For året 2022 er det derfor ikke mulig å redegjøre for antall og andel som fremdeles var ansatt i Veidekke 12 måneder etter retur fra endt foreldrepermisjon, men det vil bli rapportert for dette i 2023.
| Konsernledelsen | Styret | |||
|---|---|---|---|---|
| Alder | Mann | Kvinne | Mann | Kvinne |
| Under 30 | ||||
| 30–50 | 10 % | 10 % | 20 % | |
| Over 50 | 70 % | 20 % | 50 % | 20 % |
Konsernledelsen er sammensatt av både kvinner og menn. Styrets sammensetning er iht. lovkrav. Styrets leder er kvinne.
| Norge | Sverige | Danmark | Konsern | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Alder | Mann | Kvinne | Totalt | Mann | Kvinne | Totalt | Mann | Kvinne | Totalt | Mann | Kvinne | Totalt |
| Totalt | 88,2 % | 11,8 % | 100 % | 83,6 % | 16,4 % | 100 % | 91,3 % | 8,7 % | 100 % | 87,1 % | 12,9 % | 100 % |
| Under 30 | 85,7 % | 14,3 % | 100 % | 82,6 % | 17,4 % | 100 % | 91,7 % | 8,3 % | 100 % | 85,4 % | 14,6 % | 100 % |
| 30–50 | 87,9 % | 12,1 % | 100 % | 82,1 % | 17,9 % | 100 % | 92,5 % | 7,5 % | 100 % | 86,2 % | 13,8 % | 100 % |
| Over 50 | 89,9 % | 10,1 % | 100 % | 87,4 % | 12,6 % | 100 % | 89,1 % | 10,9 % | 100 % | 89,3 % | 10,7 % | 100 % |
Kjønn er den eneste mangfoldsindikatoren Veidekke har mulighet til å rapportere på.
| Norge | Sverige | Danmark | Konsern | ||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Kategori | Alder | Mann | Kvinne | Totalt | Mann | Kvinne | Totalt | Mann | Kvinne | Totalt | Mann | Kvinne | Totalt |
| Andel funksjonærer | Alle | 77,1 % | 22,9 % | 100 % | 74,9 % | 25,1 % | 100 % | 82,3 % | 17,7 % | 100 % | 76,6 % | 23,4 % | 100 % |
| Andel håndverkere | Alle | 96,5 % | 3,5 % | 100 % | 97,7 % | 2,3 % | 100 % | 98,8 % | 1,3 % | 100 % | 96,9 % | 3,1 % | 100 % |
| Funksjonærer | Under 30 | 175 | 99 | 274 | 89 | 45 | 134 | 15 | 5 | 20 | 279 | 149 | 428 |
| Funksjonærer | 30–50 | 825 | 241 | 1 066 |
650 | 222 | 872 | 93 | 16 | 109 | 1 568 |
479 | 2 047 |
| Funksjonærer | Over 50 | 699 | 165 | 864 | 275 | 73 | 348 | 55 | 14 | 69 | 1 029 |
252 | 1 281 |
| Håndverker | Under 30 | 687 | 45 | 732 | 168 | 9 | 177 | 73 | 3 | 76 | 928 | 57 | 985 |
| Håndverker | 30–50 | 1 225 |
40 | 1 265 |
412 | 10 | 422 | 105 | 0 | 105 | 1 742 |
50 | 1 792 |
| Håndverker | Over 50 | 950 | 20 | 970 | 231 | 0 | 231 | 59 | 0 | 59 | 1 240 |
20 | 1 260 |
Veidekke har en god aldersspredning både for funksjonærer og håndverkere. Konsernledelsen og styret har ingen medlemmer i aldersgruppen under tredve år.
I en mannsdominert bransje er kvinneandelen svært lav. Å øke andelen kvinner har derfor prioritet i mangfoldsarbeidet. Det er iverksatt ulike tiltak. Se side 141–143. Det er spesielt utfordrende å rekruttere kvinner til håndverkerstillinger, da det er svært få kandidater på markedet. Veidekke er imidlertid svært tilfreds med at andelen kvinnelige lærlinger har passert 10 %. Det er sterkt søkelys på å utvikle og beholde de kvinnene som er ansatt og å jobbe for like muligheter.
| Funksjonærer | Kvinne | Mann | Kvinner i % av menn | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Gjennomsnitt grunnlønn |
Gjennomsnitt grunnlønn og godtgjørelse |
Gjennomsnitt grunnlønn |
Gjennomsnitt grunnlønn og godtgjørelse |
Gjennomsnitt grunnlønn |
Gjennomsnitt grunnlønn og godtgjørelse |
|||
| Norge | Under 30 | 506 772 |
531 796 |
535 534 |
585 467 |
95 % | 91 % | |
| 30–50 | 769 184 |
784 764 |
809 839 |
848 146 |
95 % | 93 % | ||
| Over 50 | 787 456 |
800 617 |
909 204 |
947 596 |
87 % | 84 % | ||
| Sverige | Under 30 | 426 276 |
469 476 |
443 352 |
521 592 |
96 % | 90 % | |
| 30–50 | 521 124 |
594 888 |
699 600 |
761 916 |
74 % | 78 % | ||
| Over 50 | 585 180 |
627 180 |
737 100 |
788 760 |
79 % | 80 % |
| Håndverkere | Kvinne | Mann | Kvinner i % av menn | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Gjennomsnitt grunnlønn |
Gjennomsnitt grunnlønn og godtgjørelse |
Gjennomsnitt grunnlønn |
Gjennomsnitt grunnlønn og godtgjørelse |
Gjennomsnitt grunnlønn |
Gjennomsnitt grunnlønn og godtgjørelse |
|||
| Norge | Under 30 | 256 600 |
308 500 |
430 800 |
490 200 |
60 % | 63 % | |
| 30–50 | 418 000 |
468 100 |
561 000 |
637 600 |
75 % | 73 % | ||
| Over 50 | 486 600 |
550 100 |
563 800 |
638 000 |
86 % | 86 % | ||
| Sverige | Under 30 | 443 292 |
485 028 |
402 684 |
438 684 |
110 % | 111 % | |
| 30–50 | 458 160 |
499 896 |
452 088 |
489 828 |
101 % | 102 % | ||
| Over 50 | - | - | 460 404 |
512 520 |
N/A | N/A |
Tallene i tabellen over viser kun fullintegrerte norske og svenske datterselskaper, som representerer 80 % av Veidekkes ansatte. Det arbeides med å komplettere data slik at tallene i fremtiden omfatter alle ansatte.
Det er tildels store forskjeller i kvinners lønn i forhold til menn.
Forskjellene er minst i de laveste aldersgruppene og øker med alderen. Årsaken til at forskjellen øker med alderen er at majoriteten av lederne er menn, også i de øverste ledernivåene. I tillegg er det er flere kvinner i stabsfunksjoner. Stabsfunksjoner er i gjennomsnitt lavere lønnet enn produksjons- og linjeledelsen.
Kvinner tar i gjennomsnitt ut lengre foreldrepermisjoner. Det er ingen avkorting av bonus ved foreldrepermisjon, og dette bidrar til mer likebehandling av kjønnene.
I monitorering og analyser av forskjellene må det ses nærmere på om lønnsforskjellene i enkelte tilfeller er diskriminerende.
Andelen kvinnelige håndverkere er en svært liten, og tallmaterialet gir derfor svært tynt grunnlag for sammenlikning med menn. I den svenske virksomheten ligger kvinnene likt med eller noe over mennene. I de norske virksomhetene er forskjellene store i alle aldersgrupper, og dette må analyseres nærmere.
I 2022 ble det via Veidekkes eksterne varslingskanal rapportert inn og behandlet tre varsler. Ingen av disse omhandlet diskriminering, og ingen ansees som svært alvorlige. Avvik og varsler som rapporteres og behandles direkte i enhetene, omfattes ikke. Veidekke ser nærmere på en prosess for å få bedre oversikt over varsler som håndteres i linjen.
Se side 144–146 i bærekraftrapporten.
Hele Veidekke-konsernet er vurdert.
Risikovurderinger har avdekket at risikoen for korrupsjon er størst i grensesnittet mellom leverandører og underentreprenører og i samhandling mellom Veidekke og nåværende og potensielle kunder. Korrupsjonsrisikoen vurderes som relativt lik i Skandinavia, der Veidekke har sin virksomhet, og konsernet konsentrerer derfor innsatsen om å forbedre sine interne prosesser.
Totalt 212 nyansatte fullførte e-læringskurset Kloke Valg i 2022. I tillegg har 30 toppledere gjennomført etikkopplæring i forbindelse med Veidekkes topplederprogram. Veidekke har en desentralisert styringsform, og det foreligger derfor ikke data for gjennomført opplæring i virksomhetsområdene.
Alle Veidekkes leverandører og underentreprenører er kontraktrettslig forpliktet til å følge Veidekkes etiske retningslinjer for leverandører. De etiske retningslinjene er vedlagt alle avtaler.
Ingen tilfeller
Ingen
Veidekke ASA har rapportert i henhold til GRI Standards for perioden 1. januar–31. desember 2022.
GRI 1: Foundation 2021
Idet denne rapporten publiseres har GRI ikke publisert sektorstandard for byggog anleggsbransjen.
| Utelatelse | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Indikator | Side | Krav som ikke er oppfylt | Årsak | Forklaring | |||
| GRI 2: Generell informasjon 2021 | |||||||
| 2-1 Opplysninger om organisasjonen | side 185 | ||||||
| 2-2 Enheter som omfattes av bærekraftsrapporteringen | side 147 | ||||||
| 2-3 Rapporteringsperiode, -frekvens og -kontakt | side 147 | ||||||
| 2-4 Endringer fra tidligere rapporteringsperioder | side 147 | ||||||
| 2-5 Ekstern verifisering | side 147 | ||||||
| 2-6 Aktiviteter, verdikjede og andre forretningsrelasjoner | side 147 | ||||||
| 2-7 Ansatte | side 148 | ||||||
| 2-8 Arbeidstakere som ikke er ansatte | side 148 | ||||||
| 2-9 Styringsstruktur og -sammensetning | side 149 | ||||||
| 2-10 Nominasjon og valg til styret | side 149 | ||||||
| 2-11 Styrets leder | side 149 | ||||||
| 2-12 Styrets rolle i å føre tilsyn med påvirkninger fra virksomheten | side 149 | ||||||
| 2-13 Delegering av ansvar for å håndtere påvirkninger | side 149 | ||||||
| 2-14 Styrets rolle i bærekraftsrapporteringen | side 149 | ||||||
| 2-15 Interessekonflikter | side 149 | ||||||
| 2-16 Varsling | side 149 | ||||||
| 2-17 Styrets samlede kompetanse | side 149 | ||||||
| 2-18 Styreevaluering | side 149 | ||||||
| 2-19 Retningslinjer for godtgjørelse | side 149 | ||||||
| 2-20 Prosess for å fastsette godtgjørelse | side 150 | ||||||
| 2-21 Årlig samlet kompensasjonsgrad | side 150 | Grunnlag for beregning av årlig kompensasjonsgrad |
Informasjon ikke tilgjengelig/ ufullstendig |
Veidekke beregner kompensasjons grad fra gjennomsnitt, ikke fra median |
|||
| 2-22 Uttalelse om bærekraftstrategi | side 150 | ||||||
| 2-23 Policyforpliktelser | side 150 | ||||||
| 2-24 Integrasjon av policyforpliktelser | side 151 | ||||||
| 2-25 Prosesser for å utbedre negative påvirkninger | side 151 | ||||||
| 2-26 Mekanismer for rådgivning og varsling | side 151 | ||||||
| 2-27 Etterlevelse av lover og forskrifter | side 151 | ||||||
| 2-28 Medlemskap | side 152 | ||||||
| 2-29 Tilnærming til interessentengasjement | side 152 | ||||||
| 2-30 Tariffavtaler | side 152 |
| Utelatelse | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| GRI-indikator | Indikator | Side | Krav som ikke er oppfylt | Årsak | Forklaring | FNs bærekraftsmål | UN Global Compact |
| GRI 3: Vesentlige temaer 2021 | 3-1 Prosess for å bestemme vesentlige temaer | side 121 | |||||
| 3-2 Liste over vesentlige temaer | side 121 | ||||||
| Klimagassutslipp | |||||||
| GRI 3: Vesentlige temaer 2021 | 3-3 Styring av vesentlig tema | side 125–128 | |||||
| GRI 201: Økonomiske resultater 2016 | 201-2 Økonomiske implikasjoner og andre risikoer og muligheter som følge av klimaendringer |
side 180–184 | |||||
| GRI 302: Energi 2016 | 302-1 Energiforbruk i organisasjonen | side 153 | |||||
| 302-2 Energiforbruk utenfor organisasjonen | side 154 | Data for 2022 foreligger ikke per publiseringsdato |
Informasjon ikke tilgjengelig/ ufullstendig |
Energiforbruk (MWh) utenfor organisa sjonen ferdigstilles juni 2023 |
Miljø | ||
| 302-3 Energiintensitet | side 154 | Prinsipp 7: Støtte en | |||||
| GRI 305: Utslipp 2016 | 305-1 Direkte (scope 1) klimagassutslipp | side 154 | 2022-data | Informasjon ikke tilgjengelig/ ufullstendig |
Datterselskapene BRA og Constructa er ikke inkludert |
føre-var-tilnærming til miljøutfordringer |
|
| 305-2 Indirekte (scope 2) klimagassutslipp fra energibruk | side 154 | 2022-data | Informasjon ikke tilgjengelig/ ufullstendig |
Datterselskapene BRA og Constructa er ikke inkludert |
Prinsipp 8: Ta initiativ til å fremme økt miljøansvar |
||
| 305-3 Andre indirekte (scope 3) klimagassutslipp | side 154 | 2022-data | Informasjon ikke tilgjengelig/ ufullstendig |
2022-data for andre relevante scope 3-kategorier vil være klare for verifisering i juni 2023. |
Hovedmål 13: Stoppe klimaendringene Se side 122 |
Prinsipp 9: Oppmuntre til utvikling og bruk av miljø vennlig teknologi |
|
| 305-4 CO2-utslippsintensitet | side 157 | ||||||
| 305-5 Reduksjon i klimagassutslipp | side 157 | Data for 2021 og 2022 | Konfidensialitetsbegrensninger | Tonn bio-bitumen brukt i 2021 og 2022 | |||
| 308-1 Nye leverandører som ble vurdert opp mot miljøkriterier |
side 157 | Rapporteringen er begrenset til norsk virksomhet og omfatter kun underleverandører |
Informasjon ikke tilgjengelig/ ufullstendig |
På grunn av ufullstendige systemer er data ikke komplette; Veidekke vil vurdere å erstatte med andre datakilder i fremti dig rapportering |
|||
| Biologisk mangfold | |||||||
| GRI 3: Vesentlige temaer 2021 | 3-3 Styring av vesentlig tema | side 129–132 | |||||
| 304-2 Betydelig påvirkning på biologisk mangfold fra aktiviteter, produkter og tjenester |
side 158 | 2022-data | Informasjon ikke tilgjengelig/ ufullstendig |
Per i dag er data ikke aggregert på konsernnivå. Rødlistede arter og invasive fremmedarter håndteres på prosjektnivå i virksomhetsområdene Bygg og Infra struktur. Infrastruktur Sveriges tomtebank er ikke inkludert i årets rapportering. |
Mål 15. Livet på land Delmål 15.2, 15.5, 15.8 Se side 122 |
Miljø Prinsipp 7: Støtte en føre-var-tilnærming til miljøutfordringer Prinsipp 8: Ta initiativ til å fremme økt miljøansvar Prinsipp 9: Oppmuntre til utvikling og bruk av miljø vennlig teknologi |
| Utelatelse | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| GRI-indikator | Indikator | Side | Krav som ikke er oppfylt | Årsak | Forklaring | FNs bærekraftsmål | UN Global Compact |
| Materialforbruk og sirkulærøkonomi | |||||||
| GRI 3: Vesentlige temaer 2021 | 3-3 Styring av vesentlig tema | side 133–135 | |||||
| GRI 301: Materialer 2016 | 301-1 Forbruk av materialer etter vekt eller volum | side 158 | Data for 2021 og 2022 | (1) Konfidensialitets begrensninger (2) Informasjon ikke tilgjengelig/ ufullstendig |
(1) Forbruk av bio-bitumen oppgis ikke av konkurransehensyn. (2) Beregning av materialbruk i 2022 ferdigstilles i juni 2023. Grunnet begrenset tilgang til data fra leverandører, er scope 3-rapportering foreløpig begrenset til de mest utslipps intensive materialene og tjenestene, som utgjør 19,4 % av totale kostnader. 2021-data ikke tilgjengelig for selskapene BRA, Arcona, GEO Fundamentering & Bergboring og Veidekke Asfalt AB, da informasjon om kostnader er ufullstendige eller ikke foreligger. |
Mål 12. Ansvarlig forbruk |
Miljø Prinsipp 7: Støtte en føre-var-tilnærming til miljøutfordringer Prinsipp 8: Ta initiativ til å fremme økt miljøansvar |
| 301-2 Forbruk av resirkulerte innsatsmaterialer | side 158 | 2022-data | Informasjon ikke tilgjengelig/ ufullstendig |
Beregning av materialbruk i 2022 ferdig stilles i juni 2023. |
og produksjon | Prinsipp 9: Oppmuntre til utvikling og bruk av miljø vennlig teknologi |
|
| GRI 306: Avfall 2020 | 306-1 Avfallsgenerering og avfallsrelaterte påvirkninger av betydelig omfang |
side 159 | Delmål 12.2, 12.5 Se side 122 |
||||
| 306-2 Håndtering av avfallsrelaterte påvirkninger av betydelig omfang |
side 159 | ||||||
| 306-4 Avfall til materialgjenvinning | side 160 | 2022-data | Informasjon ikke tilgjengelig/ ufullstendig |
Rapporten omfatter avfall tilsvarende 27 % av totale kostnader (2021-tall). |
|||
| 306-5 Avfall til energigjenvinning og deponi | side 160 | 2022-data | Informasjon ikke tilgjengelig/ ufullstendig |
Data for farlig avfall er ikke tilgjengelig. Rapporten omfatter avfall tilsvarende 27 % av totale kostnader (2021-tall). |
| Utelatelse | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| GRI-indikator | Indikator | Side | Krav som ikke er oppfylt | Årsak | Forklaring | FNs bærekraftsmål | UN Global Compact |
| Arbeidsrelaterte skader | |||||||
| GRI 3: Vesentlige temaer 2021 | 3-3 Styring av vesentlig tema | side 136–139 | |||||
| GRI 403: Arbeidshelse og sikkerhet | 403-1 Styringssystem for arbeidsmiljø og sikkerhet | side 161 | |||||
| 2018 | 403-2 Prosess for å identifisere farer, vurdere risiko og undersøke hendelser |
side 161 | |||||
| 403-3 Bedriftshelsetjenester | side 162 | ||||||
| 403-4 Arbeidstakeres medvirkning og kommunikasjon om helse og sikkerhet på arbeidsplassen |
side 162 | ||||||
| 403-5 Arbeidstakeres opplæring om helse og sikkerhet på arbeidsplassen |
side 162 | Mål 8. | |||||
| 403-6 Fremme av arbeidstakeres helse | side 163 | Anstendig arbeid | |||||
| 403-7 Forebygging og reduksjon av HMS-påvirkninger hos tredjeparter |
side 164 | og økonomisk vekst Delmål 8.8 |
|||||
| 403-8 Ansatte og innleide som dekkes av HMS styringssystemet |
side 164 | Se side 122 | |||||
| 403-9 Arbeidsrelaterte skader | side 164 | ||||||
| Arbeidstakerrettigheter | |||||||
| GRI 3: Vesentlige temaer 2021 | 3-3 Styring av vesentlig tema | side 139–140 | Menneskerettigheter | ||||
| GRI 409: Tvangsarbeid 2016 | 409-1 Virksomheter og leverandører med betydelig risiko for tilfeller av tvangsarbeid |
side 165 | Prinsipp 1: Støtte og respektere vern om inter |
||||
| GRI 414: Vurdering av sosiale forhold hos leverandører 2016 |
414-1 Nye leverandører som ble vurdert opp mot sosiale kriterier |
side 165 | nasjonalt anerkjente menneskerettigheter |
||||
| 414-2 Negativ påvirkning på sosiale forhold i forsynings kjeden og tiltak som er iverksatt |
side 165 | Mål 16. Fred og rettferdighet Delmål 16.5 Se side 122 |
Prinsipp 2: Påse at bedriften ikke medvirker til krenkelser av menneske rettighetene Arbeid Prinsipp 3: Holde organisasjonsfriheten i hevd og sikre at arbeidstagers rett til å føre kollektive forhandlinger anerkjennes i praksis Prinsipp 4: Avskaffe alle former for tvangsarbeid Prinsipp 5: Sikre reell av skaffelse av barnearbeid |
| Utelatelse | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| GRI-indikator | Indikator | Side | Krav som ikke er oppfylt | Årsak | Forklaring | FNs bærekraftsmål | UN Global Compact |
| Mangfold og likestilling | |||||||
| GRI 3: Vesentlige temaer 2021 | 3-3 Styring av vesentlig tema | side 141–143 | |||||
| GRI 401: Sysselsetting 2016 | 401-1 Nyansettelser og turnover | side 166 | |||||
| 401-3 Foreldrepermisjon | Ansatte med rett til foreldre side 167 permisjon |
Informasjon ikke tilgjengelig/ ufullstendig |
Dataunderlaget er i dag begrenset til helintegrerte datterselskaper i Norge og Sverige, som utgjør 80 % av konsernets ansatte. |
Arbeid | |||
| GRI 405: Mangfold og likestilling | 405-1 Mangfold i styringsorganer og blant ansatte | side 167 | Prinsipp 6: Sikre at diskriminering i arbeidslivet |
||||
| 2016 | Kvinners godtgjørelse i andel 405-2 Lønn og godtgjørelse for kvinner og menn side 169 av menns ufullstendig |
Informasjon ikke tilgjengelig/ | Dataunderlaget er i dag begrenset til helintegrerte datterselskaper i Norge og Sverige, som utgjør 80 % av konsernets ansatte. |
Mål 5. Likestilling mellom kjønnene Delmål 5.5 |
avskaffes | ||
| GRI 406: Ikke-diskriminering 2016 | 406-1 Hendelser av diskriminering; konsekvenser og oppfølging |
side 169 | Se side 122 | ||||
| Korrupsjon og økonomisk kriminalitet | |||||||
| GRI 3: Vesentlige temaer 2021 | 3-3 Styring av vesentlig tema | side 144–146 | |||||
| GRI 205: Anti-korrupsjon 2016 | 205-1 Deler av virksomheten som er vurdert opp mot korrupsjonsrisiko |
side 170 | |||||
| 205-2 Kommunikasjon og opplæring om anti-korrupsjon | side 170 | ||||||
| 205-3 Bekreftede tilfeller av korrupsjon og tiltak iverksatt | side 170 | Antikorrupsjon | |||||
| GRI 206: Konkurransehemmende atferd 2016 |
206-1 Rettslige prosesser vedrørende brudd på konkurranseretten |
side 170 | Mål 16. Fred og rettferdighet Delmål 16.5 Se side 122 |
Prinsipp 10: Bekjempe enhver form for korrupsjon, utpressing og bestikkelser |
I arbeidet med å kartlegge risiko for diskriminering og andre hindre for likestilling, har Veidekke samarbeidet med tillitsvalgte om å avdekke problemområder. Det er iverksatt tiltak for å motvirke risiko på utvalgte områder, og det er i 2022 jobbet med fortsatt implementering av tiltakene, i tillegg til noen nye initiativer. Veidekke erfarer at det er vesentlig lettere å implementere de strukturelle tiltakene, enn de kulturelle aspektene knyttet til holdninger og adferd og erkjenner at dette krever langsiktig, målrettet arbeid, hvor tiltakene jevnlig må analyseres og forbedres.
Fremdeles gjenstår et betydelig arbeid med å kartlegge risiko for diskriminering og identifisere hindre for likestilling. Veidekke prioriterer arbeidet for en jevnere kjønnsbalanse, men er samtidig klar over andre årsaker til diskriminering. Sammen med tillitsvalgte fortsetter konsernet arbeidet med å kartlegge utfordringer og iverksette effektive tiltak som reduserer risiko for diskriminering for alle grupper.
| Kartlagte risikoområder | Tiltak satt i gang for å redusere risiko | Resultat og forventninger |
|---|---|---|
| Prosesser knyttet til rekruttering, utvikling og belønning samt utøvelsen og forståelsen av disse |
1. Utarbeide styrende dokumenter og prosesser for rekruttering og lederutvikling 2. Påse at prosesser knyttet til rekruttering og utvikling av ansatte er kompetansebaserte og bevisste 3. Fortsette å rette attraktivitetsarbeidet mot at kvinner skal ønske å søke seg til bransjen 4. Vise større mangfold i tekst og bilder som brukes i annonser og markedsføring 5. Bruke bevisste og objektive utvalgsmetoder tidlig i rekrutteringsprosessen og i lederevaluering og lederutvelgelse, for å hindre ubevisst diskriminering 6. Monitorere belønningssystemer for å sikre likestilling og unngå diskriminering |
1. Implementert 2–4. Andelen kvinner økte i 2022 5. Er gitt høy oppmerksomhet gjennom kompetansehevingstiltak knyttet til ubevisst diskriminering 6. Det er ikke avdekket diskriminerende lønnsforskjeller mellom kvinner og menn Personer i fødselspermisjon blir lønnsregulert og får ingen avkortning i bonusberegningen |
| En mannsdominert kultur, der det fore kommer trakassering, diskriminering og vold mot kvinner og andre minoriteter (for eksempel som følge av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk) |
1. Nulltoleranse for krenkende adferd i alle former er nedfelt i Veidekkes etiske retningslinjer og i policy for mangfold og likestilling 2. Varslingsrutinene beskriver prosessen for varsling av arbeidsmiljørelaterte og psykososiale saker |
1. Kontinuerlig arbeid som skal forsterkes med ytterligere kompetansehevingstiltak 2. I 2022 ble det innrapportert og behandlet tre varsler knyttet til arbeidsmiljø, hvorav ingen er knyttet til diskriminering eller ansees som svært alvorlige |
| Bygg- og anleggsbransjen er manns dominert, og medieoppslag om diskrimi nering kan gjøre det mindre attraktivt for kvinner å jobbe i bygg og anlegg |
1. For å redusere ubevisst diskriminering er det gjennomført tiltak for kompetanseheving og refleksjon omkring tematikken 2. Mangfold var tema i HMS-uka 3. Utarbeidelse av Veidekkekompasset 4. Gjennomført en undersøkelse for å avdekke kvinners ambisjoner og opplevde muligheter |
1. Det er gjennomført kompetansehevende dialoger i alle de øverste ledergruppene i 2022 2. Temaet for HMS-uka i 2022 var arbeidsmiljø og hvordan arbeidsgiver og den enkelte kan bidra til et sunt og inkluderende arbeidsmiljø for alle. Det ble særlig satt søkelys på mangfold, for å skape bevissthet om og forutsetninger for at alle skal kunne være hele seg på jobben 3. Veidekkekompassets, som skal integreres i selskapets medarbeiderprosesser, gir føringer for hvilken adferd som forventes av alle ansatte og fokuserer blant annet på psykologisk trygghet og å verdsette menneskers ulikhet 4. Flere kvinner ønsker mer ansvar, og noen opplever at de ikke får like muligheter som menn. Det er vurdert mulige tiltak som skal konkluderes nærmere |
| Menn og kvinner i foreldrepermisjon kan oppleve dårlig tilrettelegging før, under og etter permisjonstiden |
For å sikre god dialog i overgangen før samt under og etter foreldrepermisjon, er det utarbeidet automatiske prosesser som sikrer at det blir gjennomført samtaler med medarbeiderne før og under permisjonstiden |
Ledere får automatisk påminnelse om å gjennomføre samtalene, og dette følges opp av HR. Dette forventes å bidra til bedre tilrettelegging, og til at menn og kvinner tar ut foreldrepermisjon og kommer tilbake til selskapet etter endt permisjonsperiode 94 % av medarbeidere som var i foreldrepermisjon siste år, har fortsatt i selskapet. 98 % av kvinner og 93 % av menn fortsatte etter endt permisjon. Veidekke har mål om at alle skal tilbake i arbeid etter endt foreldrepermisjon, men er fornøyd med at de aller fleste ønsker å fortsette |
| Andre forhold, for eksempel at stillings titler ikke er kjønnsnøytrale, eller behov for fysisk tilrettelegging av skiftebrakker for kvinner og andre som har behov for egne skiftemuligheter |
1. Det er besluttet at stillingstittelen «formann» erstattes av «arbeidsleder» eller «produksjonsleder» 2. Alle prosjekter skal ha separate skiftemuligheter for menn og kvinner 3. Arbeidsklær har egen kvinnekolleksjon |
1. Stillingstittelen «formann» er fjernet 2. Det er tilrettelagt for separate skiftemuligheter i prosjektene, men avvik kan forekomme i mindre prosjekter 3. Iverksatt |
| For personer med funksjonsnedsettelse er det vanskeligere å få innpass i en bransje der majoriteten av medarbeiderne jobber ute på bygg- og anleggsprosjekter |
Så langt det er mulig, blir det tilrettelagt for medarbeidere som har funksjonsnedsettelser | Vurderes i hvert enkelt tilfelle |
| Det er lagt lite vekt på å rekruttere medarbeidere med flerkulturell bakgrunn. Derfor er andelen lav, og det gjør bransjen enda mindre attraktiv for denne gruppen |
Foreløpig ikke prioritert |
Lav kvinneandel er en stor bransjeutfordring og gjenspeiles også i Veidekke. Konsernet arbeider for større mangfold i arbeidsstyrken, med særlig oppmerksomhet om bedre kjønnsbalanse, og har lagt et systematisk løp for å nå målene om å øke andelen kvinnelige operative ledere til over 20 %. Ved utgangen av 2022 var nær 12 % av operative ledere i de norske virksomhetene kvinner. Per 31. desember 2022 utgjorde kvinner 12 % av Veidekkes ansatte, som er på samme nivå som 2021. Kvinner utgjør 24 % av funksjonærene og nær 4 % av håndverkerne. Blant lærlinger økte andelen kvinner til 12,6 %, fra 12,3 % i 2021.
Det er satt mål om at kvinner skal utgjøre halvparten av studenter i sommerjobb og 40 % av nyutdannede ansatte innen utgangen av 2025. I 2022 utgjorde kvinner 33 % av ansatte i sommerjobb, mot 35 % året før. 44 % av nyutdannede ansatte var kvinner, opp fra 36 % i 2021.
Rekruttering av kvinner til de fleste funksjoner i konsernet, og særlig til operative lederroller, har hatt stor oppmerksomhet i flere år. Likevel har kvinneandelen i Veidekke vært stabil gjennom mange år. Den positive utviklingen i kvinnelige lærlinger tilskrives større oppmerksomhet om å rekruttere kvinner til yrkesfag.
| Kjønnsbalanse | Midlertidig ansatte gjennom året |
Foreldrepermisjon | Faktisk deltid | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Antall | Antall | Gjennomsnittlig antall uker | Antall | |||||
| Kvinner | Menn | Kvinner | Menn | Kvinner | Menn | Kvinner | Menn | |
| Kun Veidekke ASA | 20 | 30 | 9 | 10 | 28 | 13 | 0 | 0 |
| Veidekke i Norge | 610 | 4561 | 46 | 212 | 35 | 18 | 48 | 66 |
Merk: Midlertidig ansatte er primært sesongarbeidere i asfaltvirksomheten og personer i sommerjobb.
Andelen deltidsansatte i Veidekke er svært lav, men det er forskjeller mellom kjønnene. I kartlegging av ufrivillig deltid for medarbeidere i funksjonærroller i 2021, rapporterte ingen av medarbeiderne om ufrivillig deltid. Det er opprettet en prosess for systematisk å undersøke ufrivillig deltid for alle ansatte annethvert år, og neste gang er i 2023.
Kartlegging av lønnsforskjeller gjennomføres hvert annet år, og neste gang er i 2023. Kartlegging i 2022 viste lønnsforskjeller mellom kvinner og menn – større for noen grupper enn andre. Til tross for at kartleggingen viser lønnsforskjeller mellom kjønnene, er dette, så langt analysen har avdekket, knyttet til roller og ikke systematiske forskjeller som følge av kjønnsdiskriminering. Dette vil bli ytterligere fulgt opp i 2023.
Veidekkes datterselskaper redegjør for aktivitets- og redegjørelsesplikten i sine respektive årsrapporter.
EU innfører et klassifiseringssystem, taksonomien, med kriterier for å avgjøre om en aktivitet kan anses som bærekraftig. Initiativet er en del av vekststrategien for å gjøre Europa til den første klimanøytrale regionen i verden innen 2050 – og den mest ressurseffektive. Systemet trådte i kraft i EU 1. januar 2022 og i Norge 1. januar 2023. Veidekke vil rapportere på EUs taksonomi fra 2023.
For at en aktivitet skal være «grønn» (taxonomy aligned) i henhold til EU-taksonomien, må den bidra vesentlig til minst ett av EUs seks definerte miljømål og ikke utgjøre vesentlig skade for noen av de andre
miljømålene. Den må også oppfylle minimumsvilkår for sosiale rettigheter ved å følge FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Veidekkes aktiviteter oppfyller vilkårene for sosiale rettigheter.
EUs taksonomikrav er ventet å føre til betydelige endringer i bygg- og anleggsbransjen. Veidekke har satt seg inn i EUs taksonomi og har vurdert virksomheten opp mot kravene til bærekraftig aktivitet. Flere av kravene er utformet slik at prosjektene må hensynta visse kriterier allerede fra planleggingsstadiet og samarbeide med kunden for å innfri kravene. En stor del av Veidekkes pågående prosjekter tilfredsstiller ikke kravene til «aligned» i henhold til taksonomien. Retningslinjene er fortsatt noe uklare, og sannsynligheten for at ulike aktører tolker kriteriene ulikt er høy. Veidekke jobber sammen med bransjeorganisasjonene om å utarbeide felles tolkning av EUs kriterier.
| Driftsinntekter per aktivitet | MNOK | Andel av totalomsetning |
|---|---|---|
| Oppføring av nybygg | 24 656 | 64 % |
| Renovasjon av bygg | 882 | 2 % |
| Bygging og modernisering av motorveier, veier, gater etc. | 6 997 | 18 % |
| Bygg og vedlikehold av infrastruktur for skinnetransport | 3 147 | 8 % |
| Bygging og vedlikehold av infrastruktur for personlig transport | 293 | 1 % |
| Bygging av vindkraftverk | 76 | 0 % |
| Bygging og rehabilitering av vannkraftverk | 51 | 0 % |
| Bygging, utvidelse og fornyelse av vannforsyningssystemer | 849 | 2 % |
| Bygging og utvidelse av sentralisert avløpsanlegg | 22 | 0 % |
| Bygging og modernisering av havn | 142 | 0 % |
| Anleggsarbeid knyttet til klimatilpasning | 150 | 0 % |
| Riving og gjenvinning av bygg og andre strukturer | 285 | 1 % |
| Totale taksonomikvalifiserte aktiviteter (eligible) | 37 550 | 97 % |
| Non-eligible | 1 108 | 3 % |
| Totalt | 38 658 | 100 % |
Ifølge foreløpig kartlegging utgjorde 97 % av Veidekkes samlede driftsinntekter på NOK 38,7 milliarder i 2022 taksonomikvalifiserte (eligible) aktiviteter. Ikke-kvalifiserte aktiviteter omfattet hovedsakelig produksjon av pukk og grus. For Veidekke er det fem taksonomikvalifiserte aktiviteter som utgjør størstedelen av de samlede driftsinntektene:
Disse aktivitetene står for 94 % av Veidekkes samlede driftsinntekter og 97 % av de taksonomikvalifiserte driftsinntektene.
Formålet med nøkkeltallene driftskostnader og kapitalutgifter er å kartlegge investeringer som bidrar til grønn aktivitet og omstilling i en bedrift. Nøkkeltallet driftskostnader i taksonomien er ikke sammenfallende med driftskostnader etter IFRS. Taksonomirelaterte driftskostnader kan være knyttet til vedlikehold og reparasjon av eiendom, anlegg og utstyr som er essensielt for å gjennomføre aktiviteter omfattet av taksonomien. Dette utgjør kun en liten del av Veidekkes totale driftskostnader og er i hovedsak tilknyttet de kapitalintensive virksomhetene Infrastruktur Norge og Infrastruktur Sverige.
Nøkkeltallet kapitalutgifter i taksonomien omfatter kjøp av eiendeler, produkter eller tjenester som er innregnet i finansiell stilling, og som er essensielle for å gjennomføre aktivitet det finnes kriteriesett for i taksonomien. For Veidekke inkluderer dette stort sett investeringer i egne og leide maskiner og driftsløsøre. Goodwill er ikke definert som immateriell eiendel i henhold til IAS 38 og er ikke inkludert i kapitalutgifter. Veidekke har i 2022 samlede kapitalutgifter på NOK 846 millioner, hvorav størstedelen vurderes å være knyttet til taksonomikvalifiserte aktiviteter. Kapitalutgifter i Veidekke er for det meste knyttet til maskiner, utstyr, eiendom og asfalt- og pukkverk. Av samlede kapitalutgifter gjaldt NOK 666 millioner investeringer i maskiner og utstyr. Maskinparken i Veidekke blir brukt på flere prosjekter gjennom maskinens levetid – og derfor også gjerne i flere ulike økonomiske aktiviteter. Dette gjør det mer krevende å henføre kapitalutgifter til spesifikke aktiviteter og dermed også å vurdere om disse er «aligned» i henhold til taksonomien.
Selskapets konsernstrategi uttrykker en tydelig ambisjon om å ta en aktiv rolle det grønne skiftet. Veidekke har lagt strategier og virksomhetssystemer som underbygger dette. Veidekke har sluttet seg til Parisavtalen og har verifisert egne klimamål i tråd med Science Based Targets initiative (SBTi). Konsernets klimamål er så fordelt på de fem virksomhetsområdene, med tilhørende årlig klimagassbudsjett.
Styret i Veidekke blir oppdatert om konsernets direkte (scope 1 og 2) klimagassutslipp hvert kvartal og indirekte (scope 3) klimagassutslipp årlig. Under styrets årlige strategiseminar diskuteres måloppnåelse mot strategisk ambisjon. I tillegg diskuteres utviklingen i selskapets klimagassutslipp og konsernets håndtering av klimarisiko i den årlige bærekraftorienteringen til styret.
Klimarisiko i styrets utvalg:
• Prosjektutvalget møtes regelmessig for å gjennomgå prosjekter over NOK 800 millioner, derunder vurdering av klimapåvirkning, risiko og miljø.
Klima og klimarisiko blir dessuten ivaretatt i forbindelse med investeringer og ved salg og kjøp av virksomheter. Slik behandling følger selskapets ordinære beslutningsmatrise.
Det øverste ansvaret for å vurdere klimarisiko ligger hos styret og håndteres sammen med konsernledelsen.
Veidekkes konsernledelse forvalter selskapets virksomhetssystemer og definerer sammen med styret rammer for hvilken risiko selskapet skal ta.
Veidekkes konsernsjef har det overordnede ansvaret for å gjennomføre og følge opp Veidekkes strategi. Ansvaret for at de definerte klimamålene nås tilligger de operative virksomhetene og deres ledelse.
Det øverste fagansvaret for klima og klimarisiko har konserndirektør for strategi og bærekraft, sammen med finansdirektør. Veidekke har etablert et bærekraftråd som fungerer som rådgivende organ for konsernledelsen.
Klimarisiko og klimarelaterte muligheter vurderes årlig og legges frem i en egen tabell i årsrapporten; se side 183–184. Veidekkes ledelse følger med på risikobildet og vurderer avbøtende tiltak der det anses nødvendig.
| • Årsrapporten 2022, Eierstyring | |
|---|---|
| • Veidekkes beslutningsmatrise | |
| Styrets oppsyn | • Styreutvalgene |
| • Styrets årshjul | |
| • Konsernets styrende dokumenter | |
Veidekke har startet en prosess for å identifisere og redegjøre for vesentlige klimarisikoer og -muligheter selskapet står overfor på kort, mellomlang og lang sikt. I denne prosessen har Veidekke vurdert risiko ut fra tre ulike scenarier som er relevante for virksomheten.
Betydningen av klimarelaterte trusler og muligheter Veidekke er en rendyrket entreprenør og har som hovedaktivitet å velge, vinne og gjennomføre prosjekter i bygg- og anleggsbransjen i Skandinavia.
Veidekke gjennomfører et stort mangfold av entreprenørprosjekter, med varierende størrelse og varighet. Dette innebærer at selskapet raskt kan endre sammensetningen av porteføljen. Det bidrar til å dempe risiko i forbindelse med klimaendringer, og det rommer også muligheter.
Nesten 80 % av Veidekkes innkjøp gjøres direkte i prosjektene. Hvert prosjekt tar selv beslutninger knyttet til løsninger og materialvalg sammen med byggherre og dens rådgivere. Da påvirkning på prosess, materialer og risiko skjer før prosjektet
igangsettes, prioriteres kunder der Veidekke kan komme inn i tidlig fase.
I Norge er Veidekke entreprenør for drift og vedlikehold av det offentlige veinettet. Kontraktene i dette segmentet er tidsavgrensede, med typisk varighet på fem til åtte år.
Hyppige værendringer kan medføre risiko. I tillegg kan økt risiko for vann, ras og ekstremvær langs veinettet kan gi muligheter for oppdrag som selskapet har kompetanse for å håndtere.
I dag utgjør virksomhet innenfor asfalt, pukk og grus i overkant av 10 % av konsernets omsetning. Veidekke opererer 28 asfaltfabrikker og 25 pukkverk/ grustak i Norge og Sverige. Installasjonene, som har levetid på opp mot 30 år, har en samlet investert kapital som ved årsslutt utgjør om lag NOK 1,7 milliarder.
I Norge har Veidekke to prefabrikasjonsfabrikker for produksjon av betongelementer.
Alle slike faste lokasjoner overvåkes for ekstremvær. Veidekke har gjennomført klimarisikoanalyse for alle fysiske installasjoner i Skandinavia.
I Veidekke er klima i kjernen av selskapets strategi, med hensyn til ansvar, den kommersielle rollen selskapet kan ta i reduksjon av utslipp og risikoen endringer i klima kan utgjøre for virksomheten.
På denne bakgrunnen definerer konsernstrategien «en aktiv rolle i det grønne skiftet» som én av tre bære bjelker mot 2025, ved siden av å sette menneskene først, og at kundens prosjekt er Veidekkes lidenskap. De tre bærebjelkene understøtter hverandre.
Selskapets strategi innebærer å gjøre fortløpende valg av prosjekter, materialer, leverandører, energibærere, investeringer, satsinger, forretningsmodell og kunder, i tråd med Veidekkes ambisjoner.
Virksomhetsområdene ivaretar konsernstrategiens føringer og tilpasser strategien til sine markeder og segmenter.
Veidekke vurderer en rekke initiativer med formål om å ta en aktiv og kommersiell rolle i det grønne skiftet;
• Veidekke Grønn Inkubator inngår i den norske infrastrukturvirksomheten og skal utforske forretningsmessige muligheter i det grønne skiftet.
| Klimarelaterte trusler og muligheter |
• Klimarelatert risiko og muligheter |
|---|---|
| Betydningen for forretninger, strategi og finansiell planlegging |
• Virksomhetsbeskrivelsene i årsrapporten • Klimarelatert risiko og muligheter |
| Betydningen av ulike scenarioer |
• I besvarelsen til CDP Climate Change for 2021 redegjør Veidekke for de to scenariene som er benyttet |
Klimarisiko inngår i den helhetlige risikostyringen i Veidekke.
Betydningen av klimarelaterte trusler og muligheter Selskapet har utarbeidet klimarisikoanalyse med anbefalte tiltak for å avbøte risiko og utnytte muligheter knyttet til fysisk risiko og overgangsrisiko. Vurdering av klimarisiko inngår i konsernledelsens årsplan og gjennomgås i styrets årlige behandling av bærekraft.
I analysen har Veidekke vurdert klimarisiko i form av fysisk risiko og overgangsrisiko og muligheter knyttet til produkter og tjenester, ressurseffektivitet, energikilder, marked og robusthet.
Selskapet skal identifisere, håndtere og, så langt det er praktisk mulig, redusere risiko knyttet til virksomheten. Det gjør Veidekke gjennom å;
Ved å vurdere sammenlignbare selskaper i bygg- og anleggsbransjen, samt selskaper med tilknytning til næringen, kan Veidekke avdekke de mest vesentlige risikoene for klimaendringer i sektoren.
Risikoene registreres, loggføres og vurderes ut fra sannsynlighet og konsekvens. Denne analysen rapporteres og diskuteres med selskapets revisjonsutvalg – og de vesentlige risikoene redegjøres for i selskapets styre.
Konsernledelsen vurderer og beslutter tiltak som reduserer risiko.
Prosessene for å identifisere, vurdere og håndtere klimarelatert risiko er innlemmet i virksomhetens helhetlige risikostyring – fra prosjekt til virksomhet.
| Prosesser for å identifisere og vurdere klimarelatert risiko |
• Bærekraftrapporten, Klimarelatert risiko og muligheter |
|---|---|
| Prosesser for håndtering av klimarelatert risiko |
• Bærekraftrapporten, Klimarelatert risiko og muligheter |
| Integrasjon i virksomhetens helhetlige risikostyring |
• Bærekraftrapporten, Klimarelatert risiko og muligheter |
Veidekke følger GHG-protokollen, som er den mest brukte og anerkjente standarden for rapportering av klimagassutslipp i organisasjoners klimaregnskap.
Måten data fra klimarapporteringen inngår i klimaregnskapet på er basert på operasjonell kontroll. Operasjonell kontroll innebærer om Veidekke har den daglige kontrollen over bygget, installasjonen eller utstyret.
Veidekkes bærekraftrapportering er i tråd med GRI 2021 og bygger på en vesentlighetsanalyse som ble gjennomført i 2022. De vesentlige bærekraftfaktorene adresserer klima, biologisk mangfold og sirkularitet som fokusområder for selskapet fremover, i tillegg til sosiale og styringsmessige forhold.
Veidekke rapporterer årlig på CDP Climate og CDP Forest.
Virksomhetsområdene rapporterer direkte utslipp (scope 1 og 2) hvert kvartal, mens indirekte utslipp (scope 3) rapporteres årlig. Utviklingen følges opp i kvartalsmøter, og alle ansatte har tilgang til dataene gjennom selskapets digitale måltavle.
Klimarapporteringen omfatter alle virksomhetsområder samt datterselskaper og felleskontrollerte selskaper med mer enn 50 % eierandel.
Klimaregnskapet og klimakapittelet i bærekraftrapporten revideres av DNV. I 2022 fikk Veidekke, som første entreprenør i Skandinavia, verifisert at både kortsiktige klimamål (2030) og ambisjonen om å nå netto null innen 2045 er i tråd med Science Based Target initiative (SBTi).
Veidekke skal redusere utslippene i hele verdikjeden, gjennom suksessiv årlig reduksjon av absolutte utslipp:
| Metodene for å vurdere klimarelaterte trusler og muligheter |
• Bærekraftrapporten, Miljø |
|---|---|
| Klimautslipp rapportering |
• Bærekraftrapporten 2022, Miljø • Veidekkes nettsider, Approved SBT – 2030 • Veidekkes nettsider, Approved SBT – 2045 • Veidekkes nettsider, Klimaplan • Bærekraftrapporten 2022, Klimagassutslipp |
| Mål for å håndtere klimarelaterte trusler og muligheter |
• Bærekraftrapporten 2022, Klimarelatert risiko og muligheter |
| Finansiell effekt | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Risiko | Type | Årsak og risikokategori | Potensiell konsekvens | 0 – 2 år | 2 – 10 år | 10 år + | Mitigerende faktorer | |
| Fysisk risiko |
Kronisk | Økende temperatur, havnivå, flomrisiko og endret nedbørsmønster |
• Forlenget byggetid • Forringet sikkerhet • Uegnede geografier • Etterspørselsendring |
Ingen | Ingen | Lav | • Kontraktsbetingelser • Fleksibilitet i segmenter og markeder • Produksjonsplanlegging • Alternative leveranser |
|
| Akutt | Hyppigere og kraftigere ekstremvær | • Skader • Forsinkelser i leveransekjeder |
Lav | Medium | Høy | • Fleksibel forretningsmodell; geografi, segment og kostnadsstruktur | ||
| Karbonprising | • Endringer i etterspørsel • Økende materialpriser • Krav om reduksjon av direkte utslipp |
Lav | Medium | Høy | • Holde seg oppdatert på regulatoriske endringer • Kompetanse på energieffektive konstruksjoner • Lavutslippsløsninger • Redusert maskinbruk |
|||
| Politikk og reguleringer |
Rapporteringskrav | • Intern tidsbruk • Skarpere søkelys fra interessenter |
Medium | Lav | Ingen | • Transparent rapportering • Effektive rapporteringsrutiner • Delta i utviklingen av rapporteringskrav |
||
| Krav til produkter og materialer | • Tilgjengelighet til materialer • Økte kostnader |
Lav | Medium | Medium | • Holde seg oppdatert på materialkrav og nye produksjonsmetoder • Ha oversikt over alternative leveranser |
|||
| Overgangs risiko |
Teknologi | Nye materialer og konstruksjonsmetoder | • Nye materialer og teknologier • Gjenbruk og endringsdyktighet |
Lav | Medium | Høy | • Leverandørsamarbeid • Innovasjon innenfor lavutslippsmaterialer • Samarbeid i forhold til sirkulærøkonomi |
|
| Overgangskostnader til nye teknologier | • Midlertidig økte kostnader ved innføring av nye teknologier | Lav | Medium | Høy | • Innovasjon innenfor nye grønne teknologier • Trening og opplæring av nye produksjonsmetoder og teknologier |
|||
| Marked | Økte energi- og råvarekostnader | • Dyrere materialer og økte energikostnader • Endringer i etterspørsel |
Medium | Medium | Lav | • Energieffektivisering og nye energibærere • Tett på kunder og deres behov |
||
| Sektoren taper omdømme | • Tap i omdømme kan resultere i lavere etterspørsel | Lav | Lav | Lav | • En aktiv rolle i det grønne skiftet | |||
| Omdømme | Attraktivitet | • Tilgang til kompetanse dersom attraktiviteten faller | Lav | Lav | Medium | • Transparent rapportering • Kommunikasjon • Reduksjon i tråd med klimamål |
||
| Ansvar | Erstatningskrav og søksmål | • Søksmål som følge av skader på natur og klima • Erstatningskrav etter manglende måloppnåelse |
Lav | Lav | Medium | • Eksisterende risikostyringsprosesser • Kompetanseutvikling |
| Type | Finansiell effekt | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Kategori | Mulighet | Beskrivelse | 0 – 2 år | 2 – 10 år | 10 år + | Mitigerende faktorer | ||
| Vindkraft | • Betongfundamenter til havvind • Landbasert vindkraft |
Lav | Medium | Høy | • Havvind er etablert som et nytt satsingsområde for Veidekke | |||
| Energikilder | Vannkraft | • Fornyelse av dammer | Lav | Medium | Medium | • Vurdering av potensiale • Veidekke har bygget en rekke av dagens vannkraftanlegg |
||
| Fornybar energi | Geotermisk energi | • Dype geotermiske brønner | Lav | Lav | Medium | • Veidekke eier Båsum Boring, en av landets ledende brønnborere • Kompetanse og utstyr for dype brønner |
||
| Solenergi | • Solenergianlegg på tak • Solenergi fra fasade • Andre arealer |
Lav | Lav | Medium | • Veidekke Grønn Inkubator vurderer ulike muligheter i forhold til solenergi | |||
| Infrastruktur og natur | • Infrastruktur og natur for å håndtere store vannmengder | Lav | Lav | Medium | ||||
| Klimarobust | Flom- og rassikring | • Tilpasse infrastruktur utsatt for flom og ras | Lav | Lav | Medium | • Veidekke kan raskt tilpasse nye markedssegmenter | ||
| Produkter og tjenester |
infrastruktur | Drift og vedlikehold | • Tjenester og kompetanse for å forebygge, drifte og vedlikeholde infrastruktur |
Lav | Lav | Høy | ||
| Nybygg | Klimareduksjon | • Tjenester som reduserer klimaavtrykket • Materialer og elementer med lavt utslipp |
Medium | Høy | Høy | • Veidekke har kompetanse som hjelper byggherrer i reduksjon av klimagasser • Veidekke Prefab og Grande har utviklet elementer med lavt klimaavtrykk • Veidekke Sirkulær utvikler sirkulær betong • Utvikling av miljøasfalt |
||
| Energieffektivisering | • Tjenester for å redusere energiforbruk i nybygg • Lokal energiproduksjon |
Medium | Høy | Høy | • Teknisk kompetanse i alle tre land kan bistå kunder i å redusere energiforbruk i nye og eksisterende bygg • Kompetanse knyttet til energiproduksjon; sol og grunnvarme |
|||
| Rehabilitering | Klimatilpasning | • Forsterke eksisterende bygg mot styrtregn | Lav | Lav | Medium | • Kompetanse i forhold til tilpasning til endret klima | ||
| Energieffektivisering | • Tiltak og kompetanse for å effektivisere energibruk i eksisterende bygg |
Medium | Medium | Høy | • Teknisk kompetanse i alle tre land kan bistå kunder i å redusere energiforbruk i nye og eksisterende bygg • Kompetanse knyttet til energiproduksjon; sol og grunnvarme |
|||
| Rehabilitering | • Rehabilitere eksisterende bygg, fremfor å bygge nye | Lav | Lav | Medium | • Rehabiliteringskompetanse | |||
| Redusere fossile brensler i egen |
Elektriske kjøretøy | • Utvikling og investering i elektriske maskiner og kjøretøy | Lav | Lav | Medium | • Fossilfrie og utslippsfrie byggeplasser vært fokus for Veidekke lenge • Fortsatt et satsingsområde for større infrastrukturprosjekter |
||
| produksjon | Alternative energibærere | • Utvikling av alternative energiformer i maskiner og kjøretøy • Nye energibærere på asfaltfabrikker |
Medium | Medium | Høy | • Alternative energibærere en nøkkel for å redusere utslippene | ||
| Ressurs | Sirkulære materialer | • Utvikling av sirkulære produkter og materialer | Medium | Medium | Høy | • Etablering av Veidekke Sirkulær | ||
| effektivitet | Sirkulærøkonomi | Ombrukstjenester | • Håndtering av avfall til nye produkter • Gjenbruk og ombruk av materialer og utstyr |
Medium | Medium | Høy | • Etablering av Veidekke Grønn Inkubator • Øke gjenvinning av asfaltmasse og investere i utstyr som kan ta imot asfaltmasser |
|
| Deponitjenester | • Håndtering og vasking av masser • Håndtering av farlig avfall |
Medium | Medium | Høy | • Utvikling av Veidekkes Pukk & Grustjenester i Norge og Sverige • Kjøp av tomter til deponi |
(Gjeldende fra 16. desember 2019)
§ 1 Selskapets navn er Veidekke ASA. Selskapet er et allment aksjeselskap.
Selskapets formål er entreprenør- og eiendomsutviklingsvirksomhet, samt annen økonomisk virksomhet som har sammenheng med det her nevnte. Virksomheten kan utøves av selskapet selv, av datterselskaper i inn- og utland eller gjennom deltakelse i andre selskaper eller i samarbeid med andre.
Styret velger selv sin leder.
forsamlingen, må melde dette til selskapet innen en frist som angis i innkallingen. Fristen må ikke utløpe tidligere enn fem dager før generalforsamlingen.
Den ordinære generalforsamling skal:
Veidekkes virksomhet startet med hugging og legging av brostein i Østfold i 1936. Virksomheten ble etter hvert utvidet med veiforbedringskontrakter i flere kommuner og fylker på Østlandet, og i 1948 kom gjennombruddet med anleggskontrakten for byggingen av Sola flyplass i Stavanger.
Veidekke ble etter hvert en sentral aktør i flyplassutbygginger i Norge, og på slutten av 50-tallet kom også det første utenlandsoppdraget – flyplassbygging i Etiopia.
Store anleggsoppdrag utgjorde hovedtyngden av virksomheten på 60- og 70-tallet, og selskapet ble de neste tiårene en stor veiutbygger. Andre store
anleggsoppdrag, som kraftverksutbygginger og store industriprosjekter i oljesektoren, kom inn som nye markedsområder.
På 80-tallet var entreprenørbransjen preget av strukturendringer, og flere av de større entreprenørene slo seg sammen. Veidekkes strategi var å videreutvikle seg som selvstendig selskap, og dette ble starten på en oppkjøpsperiode. I alt ble ti selskaper en del av konsernet i dette tiåret.
Senere har mer enn 80 nye selskaper kommet til. På 80-tallet tok Veidekke også sats i et nytt marked, med inntreden i boliger og yrkesbygg. En annen milepæl var noteringen på Oslo Børs i 1986.
Kjøpet av Aker Entreprenør i 1991 bidro til å doble Veidekkes omsetning og innledet et tiår med sterk vekst. Konsernet valgte også å satse på boligsegmentet, med eiendomsutvikling som nytt virksomhetsområde.
I tillegg begynte selskapet å rette blikket mot Sverige og Danmark. I 2000 overtok Veidekke Danmarks eldste og fjerde største entreprenør, Hoffmann A/S, og i årene før og etter startet konsernet virksomhet i Göteborg, Stockholm og Skåne.
I 2020 solgte Veidekke eiendomsvirksomheten, og selskapet er i dag en rendyrket entreprenør. Frem mot 2025 har Veidekke fokus på å skape lønnsom
vekst og gi aksjeeierne et attraktivt utbytte gjennom lidenskap for prosjekter og kunder, verdiskaping gjennom samspill og involvering, en aktiv rolle i det grønne skiftet og høy oppmerksomhet om risikostyring på alle nivåer.
Veidekke er en av Skandinavias største entreprenører. Selskapet utfører alle typer byggog anleggsoppdrag, vedlikeholder veier og produserer asfalt, pukk og grus. Involvering og lokalkunnskap kjennetegner virksomheten. Omsetningen er om lag NOK 39 milliarder, og halvparten av de 8 000 medarbeiderne eier aksjer i selskapet. Veidekke er notert på Oslo Børs og har siden starten i 1936 alltid gått med overskudd.
Building tools?
Free accounts include 100 API calls/year for testing.
Have a question? We'll get back to you promptly.