Annual Report • Mar 27, 2023
Annual Report
Open in ViewerOpens in native device viewer
Storebrand Bank ASA Professor Kohts vei 9 Postboks 474 1327 Lysaker
Telefon: +47 915 08 880 Hjemmeside: www.storebrand.no E-post adresse: [email protected]
Camilla Leikvoll. Administrerende direktør. E-mail: [email protected]. Tlf. + 47 979 89 128. Kjetil Ramberg Krøkje. Leder Strategi og Finans. E-mail: [email protected]. Tlf. + 47 934 12 155.
| Innhold | Side | Innhold | Side |
|---|---|---|---|
| ÅRSBERETNING | REGNSKAP OG NOTER | ||
| Opplysninger selskapet | 2 | STOREBRAND BANK KONSERN | |
| Nøkkeltall Storebrand Bank Konsern og Storebrand Bank ASA | 3 | Resultatregnskap | 21 |
| Årsberetning | 4 | Balanse | 23 |
| Konsolidert oppstilling over endring i egenkapital | 25 | ||
| Kontantstrømoppstilling | 26 | ||
| Noter | 27 | ||
| STOREBRAND BANK ASA | |||
| Resultatregnskap | 76 | ||
| Balanse | 78 | ||
| Oppstilling over endring i egenkapital | 80 | ||
| Kontantstrømoppstilling | 81 | ||
| Noter | 82 | ||
| Erklæring fra styret og administrerende direktør | 133 | ||
| Revisjonsberetning | 134 | ||
Dette dokumentet kan inneholde uttalelser om fremtidige forhold. Forhold av denne art er forbundet med en rekke risiko- og usikkerhetsmomenter ettersom de relaterer seg til fremtidige hendelser og omstendigheter, som kan være utenfor Storebrand-konsernets kontroll. På bakgrunn av dette kan Storebrand-konsernets fremtidige finansielle posisjon, prestasjoner og resultater i vesentlig grad avvike fra de planer, mål og forventninger angitt i slike uttalelser om fremtidige forhold.Viktige faktorer som kan forårsake et slikt avvik for Storebrand-konsernet omfatter, men er ikke begrenset til: (i) makroøkonomisk utvikling, (ii) endring i konkurranseklima, (iii) endring i regulatoriske rammebetingelser og andre statlige reguleringer og (iv) markedsrelatert risiko som endringer i aksjemarkeder, renter, valutakurser og utviklingen i finansielle markeder generelt. Storebrand-konsernet tar ikke ansvar for å oppdatere noen av uttalelsene om fremtidige forhold i dette dokumentet eller uttalelser om fremtidige forhold som foretas i enhver annen form. Dette dokumentet inneholder alternative resultatmål (APM) som definert av European Securities and Market Authority (ESMA). En oversikt av APM finnes på www.storebrand.com/ir.
| Storebrand Bank konsern | ||
|---|---|---|
| NOK mill. og prosent | 2022 | 2021 |
| Resultatregnskapet: (i % av gj.snittlig forv.kapital) | ||
| Netto renteinntekter 1) | 1,19 % | 1,17 % |
| Andre inntekter 2) | 0,13 % | 0,24 % |
| Hovedtall fra balansen: | ||
| Forvaltningskapital | 56 631,2 | 45 372,3 |
| Gjennomsnittlig forvaltningskapital 1) | 51 387,5 | 43 607,0 |
| Brutto utlån til kunder | 49 993,9 | 39 049,6 |
| Innskudd fra kunder | 19 477,8 | 17 238,8 |
| Kundeinnskudd i % av brutto utlån | 39,0 % | 44,1 % |
| Egenkapital | 3 360,9 | 2 929,7 |
| Andre nøkkeltall: | ||
| Tapskostnad i % av gjennomsnittlig brutto utlån 4) | 0,03 % | -0,03 % |
| Misligholdte engasjementer i % av brutto utlån | 0,2 % | 0,2 % |
| Kostnader i % av driftsinntekter 3) | 56,9 % | 56,2 % |
| Justert avkastning på egenkapital | 7,4 % | 8,5 % |
| Ren kjernekapitaldekning | 15,7 % | 15,4 % |
| LCR 5) | 166,0 % | 163,0 % |
| Storebrand Bank ASA | ||
|---|---|---|
| NOK mill. og prosent | 2022 | 2021 |
| Resultatregnskapet: (i % av gj.snittlig forv.kapital) | ||
| Netto renteinntekter 1) | 1,47 % | 0,99 % |
| Andre inntekter 2) | 0,81 % | 1,42 % |
| Resultat før andre inntekter og kostnader i prosent av totale eiendeler | 0,57 % | 0,74 % |
| Hovedtall fra balansen: | ||
| Forvaltningskapital | 28 135,9 | 24 918,8 |
| Gjennomsnittlig forvaltningskapital 1) | 26 384,8 | 23 899,6 |
| Brutto utlån til kunder | 12 512,9 | 12 615,0 |
| Innskudd fra kunder | 19 477,8 | 17 238,8 |
| Kundeinnskudd i % av brutto utlån | 155,7 % | 136,7 % |
| Egenkapital | 3 442,5 | 2 716,6 |
| Andre nøkkeltall: | ||
| Tapskostnad i % av gjennomsnittlig brutto utlån 4) | 0,06 % | -0,10 % |
| Misligholdte engasjementer i % av brutto utlån | 0,5 % | 0,5 % |
| Kostnader i % av driftsinntekter 3) | 63,6 % | 60,6 % |
| Ren kjernekapitaldekning | 22,4 % | 21,2 % |
| LCR 5) | 143,0 % | 135,0 % |
Definisjoner:
1) Neto renteinntekter i prosent av gjennomsnittlig eiendeler. Gjennomsnittlig forvaltningskapital er beregnet ut fra månedlig forvaltningskapital
for h.h.v. kvartal og hittil i år.
2) Andre inntekter inkluderer netto provisjonsinntekter.
3) Totale driftskostnader i prosent av totale inntekter.
4) Tapskostnad består av periodens nedskrivninger og tap på utlån inkludert statistiske nedskrivninger.
5) Liquidity coverage requirement.
(Tall i parentes er sammenlignbare tall for 2021)
Storebrand Bank ASA er et heleid datterselskap av Storebrand ASA. Bankens virksomhet drives som en integrert del av Storebrand-konsernets virksomhet, og er organisert under Personmarkedet. Storebrand Bank ASA er en forretningsbank med konsesjoner etter verdipapirhandelloven. Banken har hovedkontor på Lysaker i Bærum kommune.
Storebrand Bank ASA er en nettbasert bank som tilbyr et bredt spekter av bankprodukter til det norske personmarkedet. Banken er posisjonert som en digital bank med en personlig touch, og tilbyr fast rådgiver med utgangspunkt i boliglånet. Banken søker kunder som verdsetter bredde, og ser på bankrelasjonen som inngangen til å få dekket sine finansielle behov. Med utgangspunkt i personmarkedsstrategien, kan banken sikre at kunden får dekket sine behov innen både bank, sparing og forsikring. Banken ønsker gjennom sine produkter å fremme bærekraftige valg hos sine kunder, med et særskilt fokus på Boliglån Fremtid, og lanserte i 2022 også et Miljøtiltakslån der kundene kan få kombinert god rådgivning rundt energieffektivisering gjennom bankens partner Huseierne, samt gunstig finansiering. Banken tilbyr også forbrukslån, både direkte til markedet og i partnerskap med Dreams, hvor fokus er på refinansiering og å aktivt hjelpe kunden med å betale ned usikret gjeld raskt.
Storebrand Bank ASA har et heleid datterselskap, Storebrand Boligkreditt AS, som er et kredittforetak med konsesjon fra Finanstilsynet til å utstede obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). I 2020 ble også konsernets investeringsrådgivningsvirksomhet mot personmarkedet, Storebrand Finansiell Rådgivning AS (SFR), innfusjonert i banken, og banken har derfor ytterligere konsesjoner under verdipapirhandelloven, å motta og formidle ordre, samt investeringsrådgivning.
Inflasjon og økonomisk uro har fortsatt å øke gjennom 2022 og globale BNP vekstforventninger har blitt kraftig nedjustert gjennom året. Inflasjon drevet av flaskehalser i forsyningskjedene, mulig energikrise og fare for resesjon påvirker, sammen med Russlands invasjon av Ukraina, både nyhetsbildet og økonomisk usikkerhet. Sentralbankene har startet en resolutt renteøkning for å søke å unngå en ytterligere økning og/ eller forlengelse av inflasjonen. Aksjemarkedene har både vært volatile og hatt en kraftig nedgang siden toppnoteringer rundt nyttår. Resesjon i Eurosonen har på mange måter blitt konsensus og spørsmålet er i hvilken grad redningspakker fremover i form av energisubsidiering eller for arbeidsmarkedet vil dempe resesjonen som er delvis utløst av krigen med påfølgende energikrise. Norges Bank har økt styringsrenten 2,25 prosentpoeng til 2,75 prosent og signaliserer ytterligere økning til rundt 3 prosent i midten av 2023.
I nedskrivningsvurderingene er det gjort en samlet vurdering av fremtidige utsikter, hvor både rentenivå, inflasjon og høye energipriser er noen av faktorene som vurderes. Utsikter til strammere likviditet hos våre kunder, på grunn av økte levekostnader og rentebelastning, er hensyntatt i makrojustering av misligholdssannsynlighet. Utviklingen i misligholdte lån, lån med restanse og avdragsfrihet følges tett.
Resultat før skatt
Resultat før skatt ble for bankkonsernet 281 millioner kroner for 2022 mot 276 millioner kroner i 2021 for videreført virksomhet. Netto renteinntekter økte med 102 millioner kroner i 2022 til 610 millioner kroner, i hovedsak som følge av økt forvaltningskapital. Driftskostnadene økte fra 352 millioner kroner i 2021 til 384 millioner kroner i 2022, hovedsakelig grunnet økte salgs- og markedsføringsrelaterte kostnader. Tap på utlån utgjør 14 millioner kroner i 2022 mot en netto tilbakeføring av tap på utlån på 12 millioner kroner i 2021. Bankkonsernet oppnådde et resultat etter skatt på 214 millioner kroner i 2022 mot 212 millioner kroner i 2021.
Netto renteinntekter for bankkonsernet beløper seg til 610 millioner kroner i 2022 mot 508 millioner kroner året før, i hovedsak som følge av økt forvaltningskapital. Netto renteinntekter i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjør 1,19 prosent i 2022, en økning på 0,02 prosentpoeng fra 2021. Fra 2021 til 2022 har marginene på utlån blitt svekket vesentlig samtidig som innskuddsmarginene er vesentlig styrket.
Bankkonsernets netto provisjonsinntekter utgjør 98 millioner kroner, mot 90 millioner kroner i 2021. Netto provisjonsinntekter er styrket som følge av økte kortrelaterte inntekter.
Netto gevinst/tap på finansielle instrumenter reduseres fra 16 millioner kroner i 2021 til minus 30 millioner kroner i 2022. Endringen skyldes tap på finansielle instrumenter i 2022.
Driftskostnadene i bankkonsernet utgjør totalt 384 millioner kroner (352 millioner). Ressursbruken økte i hovedsak i tilknytning til salg og markedsføring, for å understøtte vekst. Kostnadsprosenten ble 57 prosent i 2022 (56 prosent).
Brutto misligholdte engasjementer med og uten verdifall* Brutto misligholdte engasjementer i prosent av brutto utlån*
Samlede utlånstap utgjør en kostnadsføring på 14 millioner kroner for bankkonsernet i 2022 mot inntektsføring på 12 millioner kroner i 2021. Bokførte tap i 2022 er i hovedsak knyttet til forbrukslån.
Misligholdte lån uten verdifall økte i 2022 og utgjør 73 millioner kroner (48 millioner) mens misligholdte lån med verdifall er redusert i 2022 og utgjør 25 millioner kroner (29 millioner). Samlet misligholdsvolum utgjør 0,2 prosent av brutto utlån (0.2 prosent).
Ved utgangen av 2022 hadde bankkonsernet en forvaltningskapital på 56,6 milliarder kroner. Brutto utlån til kunder var 50 milliarder kroner ved utgangen av året, en økning på 11 milliarder kroner fra 2021. I 2016 inngikk banken avtale med Storebrand Livsforsikring AS om salg av utlån til personmarkedet. Porteføljen av boliglån i Storebrand Livsforsikring AS er marginalt endret i 2022 og utgjør 17,1 milliarder kroner per 31. desember 2022.
Utlånsporteføljen inkludert lån forvaltet på vegne av Storebrand Livsforsikring AS utgjør 67,1 milliarder kroner ved utgangen av året noe som innebærer en økning på 10,1 milliarder kroner fra inngangen av året.
Bankkonsernets utlånsportefølje består hovedsakelig av boliglån med lav risiko. Gjennomsnittlig veid belåningsgrad for bankkonsernets boliglånsportefølje er 58 prosent mot 57 prosent ved utgangen av 2021. Belåningsgraden beregnes ut ifra trukket beløp ved kreditter.
Bankkonsernet har en balansert finansieringsstruktur og baserer sine innlån på kundeinnskudd, utstedelse av verdipapirer og obligasjoner med fortrinnsrett, samt innlån i det norske og internasjonale kapitalmarkedet. Banken har etablert gode likviditetsbuffere. Volumet av innskudd fra kunder var 19,5 milliarder kroner (17,2 milliarder) ved utgangen av året, noe som tilsvarer en innskuddsdekning på 39 prosent (44 prosent).
Bankkonsernet har utstedt 0,75 milliard kroner i seniorobligasjoner og 5,9 milliarder kroner i obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) i løpet av 2022. Ved årsslutt hadde Storebrand Bank ASA 29,0 milliarder kroner i obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) utstedt av Storebrand Boligkreditt AS.
Storebrand Bank ASA er en nettbasert bank som leverer tradisjonelle bankprodukter til det norske personmarkedet. Tilbudet består blant annet av lån til bolig, forbrukslån, brukskonto og kort, samt mobilbank og nettbank. Banken samarbeider med flere eksterne partnere, deriblant eiendomsmeglerkjeden Nordvik og interesseorganisasjonen Huseierne..
Storebrand Bank tilbyr dessuten et bredt spekter av alternativer for banksparing, og er hovedsete for konsernets investeringsrådgivningsvirksomhet mot personmarkedet. Storebrand er også partner med Dreams som tilbyr en innovativ spareapp som gjør sparing enkelt og morsomt, samt tjenesten Bli Gjeldfri som del av forbrukslånstilbudet til banken.
Bankkonsernet hadde ved utgangen av 2022 ca. 155 000 aktive kunder med et brutto utlånsvolum på 50,0 milliarder kroner og innskuddsvolum på 19,5 milliarder kroner.
Datterselskapet Storebrand Boligkreditt AS har konsesjon til utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett med pant i privatboliger. Selskapet har en balanse på 39,1 milliarder kroner (28,1 milliarder kroner) ved utgangen av 2022 og fungerer i all hovedsak som et finansieringsverktøy. Det er utstedt obligasjonslån med fortrinnsrett for 29,4 milliarder kroner. Volumet av misligholdte og tapsutsatte utlån utgjør 0,10 prosent av brutto utlån ved utgangen av 2022. Det etablerte låneprogrammet har en AAA-rating fra ratingbyrået S&P Global Rating Services.
En banks kjernevirksomhet er knyttet til verdiskapning gjennom eksponering mot akseptabel risiko. Bankkonsernet har et bevisst forhold til risikoene i virksomheten, har god forståelse for risikoer som medfører inntjening og tap og arbeider kontinuerlig med å videreutvikle systemer og prosesser for risikostyring. Risikoprofilen vurderes som lav.
Risiko i bankkonsernet følges opp i henhold til styrevedtatte retningslinjer for risikostyring og internkontroll. Styret fastsetter årlig risikoappetitt og -strategi og risikorammer. Det utarbeides separate risikostrategier for de enkelte risikoene, med risikoindikatorer og risikorammer. Utvikling av disse parametrene følges gjennom risikorapporter til styret.
Kredittrisiko og likviditetsrisiko er de vesentligste risikoene for bankkonsernet. Banken er også eksponert for markedsrisiko, operasjonell risiko inkl. IKT-risiko, og compliancerisiko.
Bankkonsernet har netto utlån til kunder på 49,9 milliarder kroner 31. desember 2022. Inkludert i samlet eksponering per 31. desember 2022 inngår i tillegg lånetilsagn, ubenyttede kredittrammer og garantier på i alt 7,0 milliarder kroner.
Utlånsvolum inkludert lånetilsagn og ubenyttede kredittrammer utgjør 56,9 milliarder kroner. Kredittkvaliteten i porteføljen vurderes som god med lav til moderat risiko som er i tråd med risikoappetitten. Tilnærmet hele porteføljen er sikret med pant i fast eiendom. Porteføljens høye sikkerhetsdekning tilsier begrenset tapsrisiko. Innvilgelse av nye lån skjer i tråd med forskriften om krav til nye utlån med pant i bolig.
Gjennomsnittlig veid belåningsgrad i bankkonsernet er om lag 58 prosent (57 prosent) for boligengasjementer. Blant boligengasjementene er 51 prosent innenfor 60 prosent belåningsgrad, 90 prosent innenfor 80 prosent og 99 prosent er innenfor 100 prosent belåningsgrad. Storebrand Bank ASA overvåker belåningsgraden løpende, og oppdaterer markedsverdiene kvartalsvis.
Boligkreditts balanse (rammelån med pant i boligeiendom) utgjør 9 prosent av samlet eksponering. Utnyttelsesgraden på rammelånene er gjennomsnittlig 66 prosent.
Bankkonsernet hadde ved årsskiftet deponert verdipapirer til virkelig verdi på 1 554 millioner kroner som sikkerhet for trekkadgang til dagslån i Norges Bank. Videre er det deponert verdipapirer til virkelig verdi på 150 millioner kroner til andre kredittinstitusjoner.
Storebrand Bank konsernet har solide likviditetsbuffere. Liquidity coverage requirement (LCR) måler størrelsen på foretakets likvide aktiva, i forhold til netto likviditetsutgang 30 dager frem i tid, i en gitt stressituasjon i penge- og kapitalmarkedene. Minstekrav til LCR er 100 prosent. Banken rapporterer LCR månedlig. LCR-kravet er tilfredsstilt ved samtlige måletidspunkt. Ved utgangen av året utgjør bankkonsernets LCR 166 prosent. I Storebrand Boligkreditt er overpantsettelsen 32,3 prosent, hvor lovkravet er 5 prosent (OMF Premium). Storebrand Bank har i tillegg vesentlig volum på bankbalansen som kan selges kredittforetaket. Banken har dermed et stort potensial for utstedelse av OMF-er.
Innskuddsdekningen i Storebrand Bank konsernet er 39 prosent ved utgangen av året. For markedsfinansieringen legges det stor vekt på å ha en balansert finansieringsstruktur med hensyn til forfallstidspunkt, instrumenter og utstedelser i ulike markeder. Storebrand Bank konsernet måler og vurderer blant annet Finanstilsynets likviditetsindikator 1 og NSFR i vurderingen av bankens finansiering. Minstekravet til NSFR er 100%. Bankkonsernets NSFR var 125 prosent ved utgangen av 2022.
Renterisiko og spreadrisiko i likviditetsporteføljen utgjør de mest vesentlige markedsrisikoene. Samlet er markedsrisikoen lav. Det er svært lave rammer for valutarisiko og det er ingen aktiv investeringsstrategi for aksjer. Banken har ingen handelsportefølje.
For å håndtere operasjonell risiko fokuserer bankkonsernet på å etablere gode arbeids- og kontrollrutiner, og arbeider samtidig systematisk med å skape gode holdninger blant bankkonsernets ansatte. De viktigste tiltakene for å redusere operasjonell risiko er systematiske risikogjennomganger i alle deler av bankkonsernet minimum halvårlig, samt ved igangsettelse av prosjekter og dersom spesielle hendelser inntreffer. Siste risikogjennomgang ble gjennomført i andre og tredje kvartal i 2022. Operasjonell risiko vurderes som lav.
Bankens IT-systemer er sentrale for bl.a. produktetablering, kredittinnvilgelse, porteføljeoppfølging og regnskapsføring. Feil og driftsavbrudd kan få konsekvenser for driften og påvirke kunders tillit. I ytterste konsekvens kan avvikssituasjoner føre til sanksjoner fra tilsynsmyndigheter. Operasjonell drift av IT-systemene er i betydelig grad utkontraktert. Bankens systemplattform bygger på innkjøpte standardsystemer som driftes og følges opp gjennom tjenesteavtaler. Det er etablert en tverrgående styringsmodell med tett leverandøroppfølging og internkontrollaktiviteter for å redusere risikoen knyttet til IT-systemenes utvikling, forvaltning, drift og informasjonssikkerhet. IT plattformen er stabil og fungerer godt.
Risikoen for at man pådrar seg offentlige sanksjoner eller økonomisk tap som følge av manglende etterlevelse av eksternt og internt regelverk, er definert som bankkonsernets compliancerisiko. Storebrand Bank ASA er spesielt oppmerksom på risiko i forbindelse med etterlevelse og implementering av endringer i gjeldende lovverk rundt kundebeskyttelse, kapitaldekning, likviditetsstyring og anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder. Compliancerisiko vurderes som lav.
Storebrand Bank ASA har i 2022 politianmeldt to svindelsaker. Banken har totalt i 2022 mottatt 11 kundeklager, mot 8 i 2021. Kundene har fått medhold i to saker, delvis medhold i tre saker (forlik), fire har fått avslag og to er ikke ferdig behandlet. De fleste sakene er knyttet til phishing og lånerådgivning.
Bankkonsernet har ved utgangen av 2022 en netto ansvarlig kapital på 4,4 milliarder kroner (3,3 milliarder). Kapitaldekningen, kjernekapitaldekning og ren kjernekapitaldekning var henholdsvis 21,3 prosent, 17,2 prosent og 15,7 prosent ved årsslutt 2022 mot 20,3 prosent, 16,8 prosent og 15,4 prosent ved utgangen av 2021. Uvektet kjernekapitalandel utgjorde 6,1 prosent ved utgangen av 2022 mot 5,9 prosent ved utgangen av 2021. Bankkonsernet skal til enhver tid overholde kapitalkrav med tilstrekkelig margin. Samlet krav til ren kjernekapital, kjernekapital og ansvarlig kapital er henholdsvis 13,3, 14,8 og 16,8 prosent. Krav til uvektet kjernekapitalandel er 3,0 prosent. Selskapet har tilfredsstillende soliditet og likviditet sett i forhold til virksomheten. Både bankkonsernet, morbanken og boligkredittforetaket oppfyller gjeldende lovkrav.
10 Storebrand Bank ASA Årsrapport 2022
Storebrand Bank tilbyr bankprodukter til personkunder. Vi skal være nærmest kunden og kjenne dem så godt at vi alltid kan hjelpe dem med det de trenger. Kundene skal være trygge på at vi setter deres behov først. Formålet vårt sier klart og enkelt hva som er viktigst for oss: Skape en fremtid å glede seg til.
Finanssektoren spiller en nøkkelrolle for å bidra til å nå FNs bærekraftsmål. Selskaper med bærekraft som en sentral del av sin forretningsstrategi har gode forutsetninger for å håndtere klima- og bærekraftsrisiko, og utnytte mulighetene disse representerer. Det blir stadig større enighet om at selskaper som har en strategi i tråd med bærekraftmålene og Parisavtalen, har bedre forutsetninger enn andre for å oppnå avkastning over tid.
Storebrand skal ta hensyn til bærekraft, både gjennom våre produkter, tjenester og gjennom vårt samarbeid med leverandører og partnere. Dette er en sentral del av konsernets strategi og varemerke. I arbeidet baserer vi oss på disse prinsippene:
Storebrand Bank, som en integrert del av Storebrand-konsernet, har de samme prinsipper knyttet til bærekraft som konsernet samlet.
Med Boliglån Fremtid og tilhørende kommunikasjonskonsept vil banken stimulere kundene til energieffektivisering av sin bolig. Ved låneopptak bevisstgjøres kunden om boligens energimerke. Kundene blir deretter med i et kommunikasjonsløp med tips og råd om mulige tiltak for lønnsom energieffektivisering av boligen. Banken har også innført laveste listepris for finansiering av boliger med energimerke A og B. I samarbeid med Huseierne har banken lansert miljøtiltakslån. I dette samarbeidet får kunden tilgang til energirådgiver, Huseiernes innkjøpsavtaler og gunstig finansering med miljøtiltakslån. Storebrand Bank har også utstedt en grønn obligasjon med fortrinnsrett. Obligasjonen finansierer boliglån med energiklasse A og B, samt boliger med TEK 10-standard eller nyere.
Storebrand Bank er en personmarkedsbank med dagligbanktjenester, innskudds- og utlånsprodukter. For små og mellomstore bedrifter tilbyr ikke banken utlåns-/kredittprodukter. Banken har dermed ingen direkte eksponering mot bedrifter i fossil sektor, mot energi-intensive bedrifter eller bedrifter med direkte eller indirekte høyt utslipp av klimagasser (CO2). Klimarisikoen for bankvirksomheten vurderes å være lav, både samlet på overgangsrisiko og fysisk risiko samt spesifikt per risiko.
Overgangsrisikoen er størst for virksomheten ved en rask overgang til lavutslipp. En rask omstilling kan medføre høyere arbeidsledighet og redusert sysselsetting. Det gir negativ effekt på lønnsutviklingen og kan påvirke kundenes betjeningsevne. Med svakere arbeidsmarkeds- og lønnsutvikling, i tillegg til potensiell politisk usikkerhet, kan bolig- og eiendomsmarkedet påvirkes negativt. Overgangsrisikoen kan dermed kunne medføre høyere grad av mislighold, svakere utvikling av sikkerhetsverdier og dermed høyere tap gitt mislighold som påvirker resultatet negativt. Veksten vil kunne bli lavere, som også gir svakere lønnsomhet. Overgangsrisikoen vurderes lav for bankvirksomheten.
Energiforbruk i boliger står for en stor del av samlet energiforbruk i Europa. Boligene har svært varierende grad av energieffektivitet. Energiklassifisering av bolig og eiendom skal gi en vurdering av energieffektiviteten og det er krav om energiklassifisering ved salg av bolig. Ved rask overgang til lavutslipp kan boliger med svak energiklassifisering få svakere prisutvikling enn boliger med god energiklassifisering. Det utgjør en overgangsrisiko. Risikoen deles mellom kunder og banken.. En slik utvikling vil gi svakere sikkerhetsutvikling og høyere tap gitt mislighold for banken enn for gjennomsnittsboligen mht. energiklasse.
Bygningsdirektivet får vesentlig betydning for boliger i den svakeste energiklassen "G". Forslaget fra EU-kommisjonen er at slike boliger må renoveres og minst oppnå energiklasse "F" fra 2030. En stor portefølje av boliger i klasse "G" kan da være utfordrende. I henhold til bygningsdirektivet skal alle nye eiendommer fra 2030 være nullutslippseiendommer. Dette kan også få omstillingseffekter i boligmarkedet.
Storebrand har energiklasse på en større andel av boliglånsporteføljen enn markedet for øvrig. Årsaken er sannsynligvis at store deler av bankens portefølje er i Oslo og sentrale deler av Østlandet hvor boligmarkedslikviditeten er størst. Bankens primære utlånsprodukt "Boliglån Fremtid" forutsetter gjennomføring av energiklassifisering, noe som påvirker andelen energiklassifiserte boliger positivt. Tabellen nedenfor viser bankens utlånsportefølje basert på energimerker. Det er i tillegg lagt inn separat rad for boliger med standardene TEK 10 og TEK 17. Det legges til grunn at disse boligene minst har energimerke "B".
Fordelt på energiklasser og teknisk standard ved utgangen av fjerde kvartal 2022. Grønn andel er volum i "A", "B" eller "TEK 10 / TEK 17" i forhold til utlånsvolumet.
| Energimerke / teknisk standard | Utlånsvolum MNOK |
|---|---|
| A | 427 |
| B | 6 585 |
| TEK 10 / TEK 17 | 3 806 |
| C | 1 681 |
| D | 6 884 |
| E | 8 129 |
| F | 5 536 |
| G | 12 770 |
| Mangler data | 3 661 |
| Grønn andel | 20,2% |
Grønn andel av utlånsporteføljen defineres som utlån med sikkerhet i boliger med "A", "B" eller "TEK 10 / TEK 17"-klassifisering ift. utlånsporteføljen. Storebrand sin grønne andel er dermed 20,2% ved utgangen av fjerde kvartal 2022.
Storebrands utlånsportefølje er til en viss grad utsatt for fysisk risiko. Det gjelder spesielt fysisk risiko knyttet til panteobjektene. Eiendomsverdi henter inn ulike data på eiendomspantene hvor risikoen for ulike naturfarer er lagt inn. Dataene hentes fra Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE). De vesentlige naturfarene er kvikkleire, skred i ulike former og flomfare, både stormflo og flomsoner. Panteobjektene er i ulik grad utsatt for disse risikoene. Det er krav om at panteobjektene er forsikret, og forsikringstaker er sikret mot slike naturskader. Imidlertid kan markedsverdiutviklingen bli svakere for objekter som har større risiko for naturfarer enn objekter som er mindre utsatte.
| Fysisk Risiko | MNOK | Andel |
|---|---|---|
| Flom Aktsomhetsområde | 3 428 | 7 % |
| Snøskred Aktsomhetsområde | 950 | 2 % |
| Jordflom Aktsomhetsområde | 220 | 0 % |
| Kvikkleire Faregrad | 663 | 1 % |
| Ikke utsatt | 44 218 | 89 % |
| Sum boliglån | 49 479 | 100,0 % |
| Sum boliglån | 49 479 | 49 479 | 49 479 |
|---|---|---|---|
| Ikke utsatt | 49 087 | 49 035 | 48 883 |
| 200 - 1000 års stormflo | 81 | 84 | 101 |
| 20 - 200 års stormflo | 49 | 54 | 112 |
| Middelhøyvann stormflo - 20 års stormflo | 156 | 199 | 183 |
| Middelhøyvann | 105 | 105 | 200 |
| Utlån i MNOK | 2022 | 2050 | 2090 |
| Fysisk Risiko | Utlånsbalanse MNOK | Utlånsbalanse andel |
|---|---|---|
| Flom aktsomhetsområde | 3 428 | 6,93 % |
| Aktsomhetsområde – flomsone 10 år | 60 | 0,12 % |
| Flomsone 10 år – 20 år | 13 | 0,03 % |
| Flomsone 20 år – 50 år | 7 | 0,01 % |
| Flomsone 50 år – 100 år | 33 | 0,07 % |
| Flomsone 100 år – 200 år | 88 | 0,18 % |
| Flomsone 200 år – 500 år | 14 | 0,03 % |
| Flomsone 500 år – 1000 år | 132 | 0,27 % |
| Ikke utsatt | 45 705 | 92,37 % |
| Sum boliglån bankkonsern | 49 479 | 100 % |
Bankvirksomhetens fysiske klimarisiko anses som lav fordi andelen utlån gitt i områder med fastlagt fysisk risiko er begrenset. Imidlertid er det usikkerhet knyttet til risikoen for naturfarer. For bankporteføljen er vanskelig å fastslå risiko knyttet til skader grunnet overvann. Dette gjelder spesielt i urbane strøk, hvor overvannstiltak og avløpsanlegg kan være underdimensjonerte i forhold til nedbørsmengde og -intensitet.
Ved utgangen av året var det 169 ansatte i bankkonsernet og Storebrand Bank ASA, en økning på tre fra året før. Av disse er 35 prosent kvinner (39 prosent). Gjennomsnittsalderen er 39 år, og gjennomsnittlig ansiennitet er 9 år. Andelen kvinnelige ledere i banken ved utgangen av 2022 var 46 prosent og er over konsernets mål om 40 prosent andel kvinnelige ledere.
«People first, digital always» er tittelen på Storebrands People-strategi. Strategien skal gjøre organisasjonen vår i stand til å tilpasse seg kontinuerlige endringer i en stadig mer digitalisert verden, og levere på ambisiøse forretningsmål.
I 2022 fikk vi for alvor jobbet med og utviklet hvordan den hybride arbeidshverdagen ser ut i Storebrand. Dette har vi kalt Future Storebrand, og er noe hver avdeling og hvert team har navigert og justert kontinuerlig etter behov gjennom året. Denne fleksibiliteten har vist seg å fungere godt og skapt frihet og effektivitet for medarbeiderne i et år som også har vært preget av noe mer usikkerhet og skifter i markedene. Etter lange perioder med pandemi har vi i år også fått nye muligheter til å samarbeide fysisk, som har vært spesielt viktig for å bygge og utvikle den gode organisasjonskulturen og tilhørigheten videre.
Vi har gjennom året sett den høye graden av engasjement gjennom våre medarbeiderundersøkelse fortsette, og har i år benyttet slike målinger for flere temaer utover året. Resultatene herfra skal vi bruke til å skape den beste arbeidsplassen til det beste for våre medarbeidere, selskapet og samfunnet.
Vår ambisjon er å bygge en læringskultur med høy grad av psykologisk trygghet, slik at man tør å eksperimentere, feile, være åpen om hva man behersker, og hvor det oppleves trygt å komme med innspill, ulike perspektiver og tilbakemeldinger. Vår læringskultur skal også kjennetegnes av at hver enkelt opplever og tar ansvar for både egen- og andres utvikling. I tillegg til en sterk læringskultur skal vi ha et målrettet og tilstrekkelig tilbud av kunnskapsnettverk, kurs og programmer via plattformer som gir en god læringsopplevelse og som sikrer oss datagrunnlag for å stadig bedre tilbudet.
Storebrand er opptatt av at alle medarbeidere skal ha mulighet til å videreutvikle egen kompetanse. Kompetansebygging er viktig for å sikre personlig utvikling og mestring, og for at Storebrand til enhver tid skal ha den kompetansen vi trenger for å levere verdier til kundene våre. Medarbeidere skal gis mulighet til læring gjennom hele arbeidsforholdet, og på denne måten blir de også attraktive på arbeidsmarkedet hvis de søker stillinger i andre selskaper.
Vi tilbyr kurs og opplæringsprogrammer og stimulerer til læring og erfaringsutveksling gjennom jobben som gjøres hver eneste dag. Som arbeidsgiver må vi legge til rette for spennende oppgaver, nye utfordringer og samhandling på tvers av organisasjonsenheter. Medarbeidere oppfordres til å ta initiativ for å tilegne seg ny innsikt og nye erfaringer. Ledere og medarbeidere har et felles ansvar for å bidra til evaluering og tilbakemeldinger som kan gi kontinuerlige forbedringer. Det stilles krav om at alle rådgivere i kundefront skal autoriseres innenfor både skadeog personforsikring gjennom Finansnæringens autorisasjonsordning.
Det er viktig at Storebrands organisasjon og forretningsvirksomhet gjenspeiler kundene og markedet vi opererer i. Storebrand har som mål å være en god arbeidsplass for alle, uavhengig av bakgrunn. Vi har stor tro på å bygge en smidig organisasjon og en kultur preget av tillit, inkludering og tilhørighet. Uavhengige bærekraftsanalyser viser at selskaper som fokuserer på mangfold er mer innovative og lønnsomme. Vi er avhengige av å tiltrekke oss de beste talentene for å kunne skape en fremtid å glede seg til for våre kunder, medarbeidere og samfunnet.
Vi etterstreber alltid å være en organisasjon preget av inkludering og tilhørighet. Alle medarbeidere i Storebrand skal behandles likeverdig, uavhengig av alder, kjønn, funksjonshemming, kulturell bakgrunn, religiøs tro eller seksuell orientering, både i rekrutteringsprosesser og gjennom hele arbeidsforholdet. Vi har nulltoleranse for trakassering og diskriminering.
I 2022 var 57 prosent av styremedlemmene i selskapet kvinner. Det er 45 prosent kvinner med lederansvar i selskapet.
Storebrands arbeid med likestilling, personalhåndtering, arbeidsmiljø og etisk regelverk er nærmere beskrevet i kapitlene Mennesker og Orden i eget hus i Storebrand sin årsrapport samt egen rapport om likestilling og diskriminering.
Den økonomiske godtgjørelsen i Storebrand skal bidra til å tiltrekke, utvikle og beholde kompetente, motiverte og tilpasningsdyktige medarbeidere som bidrar til den langsiktige verdiskapingen i konsernet. Storebrand sine retningslinjer for godtgjørelse er nærmere beskrevet i kapitlene Aksjonærforhold og Eierstyring og selskapsledelse i Storebrand sin årsrapport.
Etisk praksis på alle nivåer i organisasjonen er en forutsetning for at vi skal bevare og fortsette å bygge tillit hos våre kunder, myndigheter, aksjonærer og i samfunnet generelt. Deres tillit til oss er bygget på både hvordan vi driver virksomheten vår, og hvordan hver enkelt av våre medarbeidere opptrer. Alle medarbeidere skal ta obligatoriske kurs i etikk, antikorrupsjon, personvern, informasjonssikkerhet og antihvitvasking og antiterrorfinansiering hvert år.
I dagens digitale verden opplever vi en økende risiko for at personopplysninger kommer på avveier, blir stjålet eller delt med uvedkommende. Kundene våre må kunne stole på at vi forvalter personopplysningene deres på en ansvarlig måte. Det krever at vi har gode sikringstiltak, et godt etablert rammeverk for personvern og god etterlevelse av dette. I tillegg må medarbeiderne våre vite hvordan personopplysninger skal håndteres på forsvarlig vis, både i sin daglige jobb og generelt i virksomheten vår.
Korrupsjon er straffbart i alle land hvor Storebrand opererer. Det er også en av de viktigste årsakene til fattigdom i mange deler av verden. Potensielle korrupsjonssaker svekker tilliten til oss som selskap, men kan også bidra til å svekke tilliten til finans- og forsikringsbransjen generelt. Samtidig er korrupsjon ødeleggende for sunn konkurranse i alle bransjer. Derfor må vi arbeide målrettet mot denne formen for kriminalitet.
I Storebrand har vi nulltoleranse for korrupsjon og andre økonomiske misligheter. Vi arbeider kontinuerlig med å identifisere interne områder der risikoen for korrupsjon er høy eller høyere enn ellers i virksomheten. Vi har også en rekke tiltak for å forebygge misligheter. Samtidig arbeider vi systematisk med våre leverandører og samarbeidspartnere for å sikre at det ikke foregår korrupsjon i vår relasjon med dem, og at de har et bevisst forhold til bekjempelse av korrupsjon i sin virksomhet.
Storebrand er en aktør med stor påvirkning på samfunnet vi lever i. Finansbransjen er gjennomdigitalisert, og som finansinstitusjon er våre digitale løsninger og vår infrastruktur kritisk for samfunnet. Vi forvalter store mengder informasjon for kundene våre. Samtidig er vi et attraktivt mål for en rekke trusselaktører på grunn av vår markedsposisjon, våre kunder, leverandører, samarbeidspartnere og medarbeidere.
Digitale angrep blir stadig mer sofistikerte. I kombinasjon med en hybrid arbeidshverdag, øker dette risikoen for ikke å oppdage uønsket aktivitet. Rammes vi av et cyberangrep kan det utfordre kundenes tillit, føre til midlertidig bortfall av tjenester, og potensielt ha en høy kostnad knyttet til gjenoppretting av systemer og data. Informasjonssikkerhet er derfor viktig for å skape trygghet og er en forutsetning for å bevare kundenes tillit, konsernets omdømme og vår konkurranseevne.
Informasjonssikkerhet handler om å sikre at informasjon er riktig og tilgjengelig for dem som skal ha tilgang til informasjonen, når de trenger det. Vi jobber med informasjonssikkerhet ved å se mennesker, prosesser og teknologi som en helhet. For at Storebrand skal kunne drive en bærekraftig finansvirksomhet og øke vår innovasjonskraft i årene som kommer, er sikre og stabile IT-løsninger og infrastruktur en forutsetning. Vi jobber derfor kontinuerlig med informasjonssikkerhet for å håndtere risiko og for å styrke vår motstandsdyktighet. Det bidrar videre til en bærekraftig verdiskapning for Storebrand, våre eiere, og våre kunder.
Storebrand er en sentral aktør i det nordiske finansmarkedet. Derfor har vi et særskilt ansvar for å unngå å bli misbrukt i forbindelse med finansiering av terrorisme, hvitvasking av penger eller andre former for økonomisk kriminalitet. Våre kunder, eiere og samfunnet for øvrig forventer at vi ivaretar dette ansvaret på en god måte.
Vi jobber systematisk og kontinuerlig for å sikre at Storebrands selskaper ikke brukes til hvitvasking av penger, terrorfinansiering eller andre former for økonomisk kriminalitet. Det betyr blant annet at vi handler konsekvent og i samsvar med relevant lovgiving i saker som gjelder hvitvasking, terrorfinansiering og andre former for økonomisk kriminalitet.
I Storebrand er bærekraft en integrert del av vår forretningsstrategi. Vi stiller krav til leverandører og samarbeidspartnere. Samtidig ønsker vi å gå foran med et godt eksempel. Derfor jobber vi for at driften av vår virksomhet skal være så bærekraftig som mulig. Vi har forpliktet oss til å sette vitenskapsbaserte mål for våre utslipp, i tråd med Parisavtalen.
Innkjøp er et område hvor vi kan ha stor påvirkning ved å påvirke leverandørene våre i en mer bærekraftig retning. For å gjøre virksomheten vår mer effektiv har vi økt bruken av utkontraktering. Dette krever strengere prosedyrer for oppfølging av arbeidsforhold, ivaretakelse av menneskerettigheter og håndtering av miljøbelastninger i verdikjeden.
En sentral målsetting er å unngå avtaler med leverandører der produksjonsprosesser eller produkter bryter med internasjonale avtaler, nasjonal lovgivning eller interne retningslinjer. Vi skal gjennom vår egen virksomhet og innkjøpsvirksomheten bidra til en bærekraftig utvikling, og til at menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter ikke krenkes. For å kunne kartlegge risiko knyttet til menneskerettighetsbrudd og ivaretakelse av arbeidsrettigheter, har Storebrand etablert konsernfelles rutiner i tråd med åpenhetsloven for å vurdere risiko hos leverandører og egen virksomhet.1 Mer utdypende beskrivelse knyttet til hvordan Storebrand har jobbet for å kartlegge risiko og forberede organisasjonen for å møte redegjørelseskravene er beskrevet i kapittelet Orden i eget hus i konsernets årsrapport. I tillegg jobber vi med å opprettholde en høy andel miljøsertifiserte leverandører for å ivareta klimamessige målsetninger.2
For alle våre leverandører har vi definert tre konkrete klimamål for leverandører og samarbeidspartnere:
1) Redegjørelse knyttet til Åpenhetsloven vil publiseres på bærekraftsbiblioteket innen 30. juni 2023. Les mer om våre policyer på bærekraftsbiblioteket: https:// www.storebrand.no/en/sustainability/sustainability-library
2) Eco-Lighthouse, EMAS, ISO14001 og Svanemerket
3) Denne målsettingen åpner for at leverandørene kan kompensere utslipp de ikke klarer å kutte på kort sikt gjennom kjøp av klimakvoter
16 Storebrand Bank ASA Årsrapport 2022
Sykefraværet i Storebrand har vært på et stabilt lavt nivå over flere år. Sykefravær blant medarbeidere i Storebrand Bank var 3,47 prosent i 2022. Storebrand har vært en del av IA-samarbeidet (inkluderende arbeidsliv) siden 2002, og konsernets ledere har gjennom årene bygget opp rutiner for oppfølging av ansatte med sykdom. Sykefravær og overtidsbruk følges jevnlig opp i Samarbeidsutvalget (SU) i hvert konsernområde, som består av konserndirektør, tillitsvalgte, verneombud og People Business Partner. For medlemmer i Arbeidsmiljøutvalget og verneombud er det krav om obligatorisk HMS-kurs.
Ledere oppfordres til å diskutere etikk, etiske dilemmaer, informasjonssikkerhet, økonomisk kriminalitet og HMS i avdelingsmøter. Dette blir fulgt opp og ytterligere tiltak iverksettes ved behov. Storebrand mener også det er viktig at medarbeiderne lærer mer om HMS for å øke trivsel og trygghet for medarbeiderne. I 2022 valgte derfor Storebrand å sette søkelys på HMS ved å samle en rekke HMS-relaterte aktiviteter i en egen HMS-uke.
Storebrand hadde 0 personskader i 2022. Det ble heller ikke meldt om ulykker eller materielle skader.
Styret og ledende ansatte er omfattet av selskapets løpende styreansvarsforsikring. Denne er plassert hos forsikringsgivere med solid rating. Forsikringsgiver vil, innenfor rammene av forsikringsdekningen, erstatte formuestap som følge av krav fremsatt mot sikrede for personlig ledelsesansvar i forsikringsperioden.
Bankkonsernets systemer for internkontroll og risikostyring tilknyttet regnskapsprosessen følger Storebrand konsernets retningslinjer. Retningslinjene besluttes i styret årlig. I tillegg kjøper bankkonsernet, gjennom inngåtte tjenesteavtaler, tjenester tilknyttet regnskapsføring og finansiell rapportering fra Storebrand Livsforsikring AS.
Ledelsen og styret i Storebrand ASA vurderer årlig prinsippene for eierstyring og selskapsledelse. Storebrand ASA etablerte prinsipper for eierstyring og selskapsledelse i 1998. Storebrand avlegger i samsvar med regnskapsloven § 3-3b og den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse (som senest ble revidert 14. oktober 2021) en redegjørelse for prinsipper og praksis for eierstyring og selskapsledelse. For en nærmere redegjørelse om Storebrands eierstyring og selskapsledelse samt om foretaksstyring etter regnskapsloven § 3-3b, vises til egen artikkel i årsrapporten til Storebrand konsern for 2022.
Bankkonsernet offentliggjør fire kvartalsregnskaper i tillegg til ordinært årsregnskap. Regnskapene skal tilfredsstille krav i lover og forskrifter og skal avlegges i henhold til vedtatte regnskapsprinsipper samt følge tidsfrister fastsatt av styret i Storebrand ASA. Bankens regnskap utarbeides av avdelingen Konsernregnskap i Storebrand Livsforsikring AS som sorterer under Storebrand konsernets CFO. Sentrale ledere i Konsernregnskap har fast årlig kompensasjon som ikke er påvirket av konsernets regnskapsmessige resultater. Det er etablert en rekke risikovurderings- og kontrolltiltak i forbindelse med regnskapsavleggelsene. Det avholdes interne møter, samt møter hvor eksternrevisor deltar, for å identifisere risikoforhold og tiltak knyttet til vesentlige regnskapsposter eller andre forhold. Det avholdes også tilsvarende kvartalsvise møter med ulike fagmiljøer i konsernet som blant annet er sentrale i forbindelse med vurdering og verdsettelse av utlån, finansielle instrumenter og andre vurderingsposter. I disse møtene er det særlig fokus på eventuelle markedsendringer, spesifikke forhold knyttet til misligholdsutvikling, enkelt lån og enkeltinvesteringer, transaksjoner samt operasjonelle forhold mv. Vurderinger knyttet til vesentlige regnskapsposter samt eventuelle prinsippendringer mv, beskrives i et eget dokument (Vurderingspostnotat). Eksternrevisor deltar i styremøter ved behandling av årsregnskap og i møter i revisjonsutvalg i Storebrand ASA. Det utarbeides månedlige og kvartalsvise driftsrapporter hvor resultater per forretningsområde og produktområde analyseres og vurderes mot fastsatte budsjetter. Driftsrapporteringen avstemmes mot øvrig regnskapsrapportering. For øvrig foretas det løpende avstemminger av fagsystemer mv mot regnskapssystemet.
Styrets arbeidsform reguleres i egen styreinstruks. Styret i Storebrand ASA har i tillegg etablert et overordnet "Styringsdokument styring og kontroll i Storebrand konsernet" samt en instruks for datterselskapsstyrer. Disse dokumentene beskriver hvordan retningslinjer, planer og strategier vedtatt av konsernstyret forventes å bli fulgt samt hvordan risikostyring og kontroll skal gjennomføres i konsernet. Styret i Storebrand ASA har tre rådgivende underutvalg, felles for Storebrand konsernet: Kompensasjonsutvalget, Revisjonsutvalget og Risikoutvalget.
Banken har ingen vedtektsbestemmelser og fullmakter som gir styret adgang til å beslutte at foretaket skal kjøpe tilbake eller utstede egne aksjer eller egenkapitalbevis.
Joachim Collett Thue er valgt inn som ansatterepresentant og erstatter Kenneth Holand som var ansatterepresentant tidligere.
Styret bekrefter at forutsetningen om fortsatt drift er til stede, og årsregnskapet er avlagt under denne forutsetningen.
Storebrand Bank konsern er som ledd i ordinær virksomhet løpende involvert i rettssaker og tvistesaker. Styret er ikke kjent med at det har inntruffet hendelser etter balansedagen som har vesentlig betydning for det avlagte årsregnskap og konsernregnskap.
Det har vært noen turbulente år, med først pandemi og så krig på det europeiske kontinentet. Dette har ført til omfattende inngripen i finansmarkedet, og et volatilt rentemarked med en rask økende rentekurve fra Norges Bank gjennom hele 2022. Ved slutten av 2022 forventes det at rentetoppen snart er nådd, men usikkerheten er større enn på lenge og mange husholdninger kjenner effektene av både høyere boliglånsrenter, prisinflasjon og energikrise på dagligøkonomien.
Til tross for turbulente markeder, har Storebrand Bank hatt sterk vekst gjennom hele perioden, , og bygget et tydelig verdiforslag myntet på god rådgivning med boligbytte i fokus. Dette arbeidet vil fortsette inn i 2023, med ytterligere vekstambisjoner.
Hovedsatsingen vil fortsatt være boliglån og aktiv rekruttering av nye kunder, samt bredde eksisterende kunder inn mot sparing og forsikring. Parallelt er det igangsatt flere initiativ for å effektivisere driften i banken, gjennom bedre kundereiser som krever mindre manuell innsats. Dette inkluderer en oppgradert nett- og mobilbank, samt implementering av et nytt CRM-verktøy, Salesforce, på tvers av personmarkedet i konsernet. Man vil også fortsette arbeidet med å forbedre og digitalisere de viktigste kundereisene innen boliglån, og sikre et helhetlig fokus på både kreditt-tilbudet og innskudd. Banken vil prioritere å opprettholde en moderat til lav risikoprofil med god balanse- og fundingsammensetning.
God styring av bankens kreditt- og likviditetsrisiko, og kontroll av den operasjonelle risikoen i sentrale arbeidsprosesser vil fortsatt stå sentralt også i 2023. Banken vil videreføre den tette oppfølgingen av misligholds- og tapsutviklingen. Utvikling i norske og internasjonale kapitalmarkeder, rentenivå, arbeidsledighet og eiendomsmarkedet, spesielt i Oslo, vurderes som de vesentligste risikofaktorer som kan påvirke resultatet til Storebrand Bank konsern i 2023.
Årsresultat for morbanken, Storebrand Bank ASA utgjør 159 millioner kroner (184 millioner) for 2022. Netto renteinntekter for Storebrand Bank ASA ble 387 millioner kroner (238 millioner) for 2022. Det er netto kostnadsført 8 millioner kroner (inntektsført 12 millioner) i nedskrivninger på utlån for året.
Morbanken hadde ved utgangen av året sum eiendeler på 28,1 milliarder kroner (24,9 milliarder). Brutto utlån i morbanken utgjorde 12,5 milliarder kroner (12,6 milliarder). Morbankens egenkapital ved utgangen av året utgjorde 3,4 milliarder kroner (2,7 milliarder). Netto ansvarlig kapital utgjorde ved utgangen av året etter avgitt konsernbidrag 4,2 milliarder kroner (3,2 milliarder). Selskapets kapitaldekning utgjør 30,6 prosent (28,2 prosent) og ren kjernekapitaldekning utgjør 22,3 prosent (21,2 prosent).
Bankkonsernets virksomhet med unntak for virksomheten i Storebrand Boligkreditt AS drives av morbanken. I Storebrand Boligkreditt AS ligger deler av Bankkonsernets virksomhetsområde personmarked. Øvrig resultat- og balanseutvikling for morbanken dekkes av beskrivelse for bankkonsernet ovenfor.
Storebrand Bank ASA (morbanken) oppnådde for 2022 et årsresultat på 159,5 millioner kroner.
Styret foreslår at det utdeles 208,0 millioner kroner i konsernbidrag til Storebrand ASA hvorav 203,0 millioner kroner er med skatteeffekt og 5,0 millioner kroner er uten skatteeffekt. Styret vurderer bankkonsernets og Storebrand Bank ASAs kapitalforhold som gode med hensyn til risikoprofil og foreslår overfor bankens generalforsamling følgende disponering av årets resultat:
(NOK mill.)
| Avgitt konsernbidrag etter skatt | -157,2 |
|---|---|
| Overført til annen egenkapital | -2,3 |
| Totalt disponert | -159,5 |
Storebrand Bank ASA gir konsernbidrag til datterselskapet Storebrand Boligkreditt AS på 272,1 millioner kroner uten skatteeffekt.
Lysaker, 7. februar 2023 Styret i Storebrand Bank ASA
Heidi Skaaret (sign.) Styrets leder
Karin Greve-Isdahl (sign.) Leif Helmich Pedersen (sign.)
Jan Birger Penne (sign.)
Maria Skotnes (sign.) Gro Opsanger Rebbestad (sign.)
Joachim Collett Thue (sign.)
Camilla Leikvoll (sign.) Administrerende direktør
Innhold Side
| Resultatregnskap | 21 | |
|---|---|---|
| Balanse | 23 | |
| Konsolidert oppstilling over endring i egenkapital | 25 | |
| Kontantstrømoppstilling | 26 | |
| Note 1: | Selskapsinformasjon og regnskapsprinsipper | 27 |
| Note 2: | Viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger |
34 |
| Note 3: | Risikostyring | 35 |
| Note 4: | Kredittrisiko | 36 |
| Note 5: | Likviditetsrisiko | 40 |
| Note 6: | Markedsrisiko | 43 |
| Note 7: | Operasjonell risiko | 44 |
| Note 8: | Klimarisiko | 45 |
| Note 9: | Verdsettelse av finansielle instrumenter | 45 |
| Note 10: | Segment | 49 |
| Note 11: | Netto inntekter fra finansielle instrumenter | 49 |
| Note 12: | Provisjoner | 50 |
| Note 13: | Godtgjørelse til ekstern revisor | 50 |
| Note 14: | Driftskostnader | 51 |
| Note 15: | Pensjoner | 51 |
| Note 16: | Tap på utlån, garantier og ubenyttede kreditter | 54 |
| Note 17: | Skatt | 55 |
| Note 18: | Klassifisering av finansielle eiendeler og forpliktelser |
56 |
| Note 19: | Rentebærende verdipapirer til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet |
56 |
| Note 20: | Rentebærende verdipapirer til amortisert kost | 57 |
| Note 21: | Aksjer | 57 |
| Note 22: | Finansielle derivater | 57 |
| Note 23: | Valutaeksponering | 58 |
| Note 24: | Utlån, garantier og ubenyttede kreditter | 59 |
| Note 25: | Engasjement fordelt på kundegrupper og geografisk område |
61 |
| Note 26: | Nedskrivninger av utlån, garantier og ubenyttede kreditter |
63 |
| Note 27: | Fordeling av nedskrivninger og eksponering på pantsikrede og usikre engasjementer |
64 |
| Note 28: | Misligholdte og tapsutsatte lån | 64 |
| Note 29: | Immaterielle eiendeler | 68 |
| Note 30: | Innskudd fra kunder | 68 |
| Note 31: | Sikringsbokføring | 69 |
| Note 32: | Avsetninger | 70 |
| Note 33: | Annen gjeld | 70 |
| Note 34: | Forpliktelser utenom balansen og betingede forpliktelser |
71 |
| Note 35: | Sikkerhetsstillelser | 71 |
| Note 36: | Kapitaldekning | 72 |
| Note 37: | Endringer i konsernets sammensetning | 74 |
| Note 38: | Nærstående parter | 74 |
| Resultatregnskap | 76 | |
|---|---|---|
| Balanse | 78 | |
| Oppstilling over endring i egenkapital | 80 | |
| Kontantstrømoppstilling | 81 | |
| Note 1: | Selskapsinformasjon og regnskapsprinsipper | 82 |
| Note 2: | Viktige regnskapsestimater og | |
| skjønnsmessige vurderinger | 89 | |
| Note 3: | Risikostyring | 90 |
| Note 4: | Kredittrisiko | 91 |
| Note 5: | Likviditetsrisiko | 95 |
| Note 6: | Markedsrisiko | 97 |
| Note 7: | Operasjonell risiko | 98 |
| Note 8: | Klimarisiko | 99 |
| Note 9: | Verdsettelse av finansielle instrumenter | 100 |
| Note 10: | Segment | 103 |
| Note 11: | Netto inntekter fra finansielle instrumenter | 103 |
| Note 12: | Provisjoner | 104 |
| Note 13: | Andre inntekter | 104 |
| Note 14: | Godtgjørelse til ekstern revisor | 105 |
| Note 15: | Driftskostnader | 105 |
| Note 16: | Pensjoner | 105 |
| Note 17: | Tap på utlån, garantier og ubenyttede kreditter | 108 |
| Note 18: | Skatt | 109 |
| Note 19: | Klassifisering av finansielle eiendeler og forpliktelser | 111 |
| Note 20: | Eierinteresser i konsernselskaper | 111 |
| Note 21: | Rentebærende verdipapirer til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet |
112 |
| Note 22: | Rentebærende verdipapirer til amortisert kost | 112 |
| Note 23: | Aksjer | 112 |
| Note 24: | Finansielle derivater | 113 |
| Note 25: | Valutaeksponering | 114 |
| Note 26: | Utlån, garantier og ubenyttede kreditter | 114 |
| Note 27: | Engasjement fordelt på kundegrupper og geografisk område |
117 |
| Note 28: | Nedskrivninger av utlån, garantier og ubenyttede kreditter |
119 |
| Note 29: | Fordeling av nedskrivninger og eksponering på | |
| pantsikrede og usikre engasjementer | 120 | |
| Note 30: | Misligholdte og tapsutsatte lån | 120 |
| Note 31: | Immaterielle eiendeler | 124 |
| Note 32: | Andre eiendeler | 124 |
| Note 33: | Innskudd fra kunder | 124 |
| Note 34: | Sikringsbokføring | 125 |
| Note 35: | Avsetninger | 126 |
| Note 36: | Annen gjeld | 126 |
| Note 37: | Forpliktelser utenom balansen og betingede forpliktelser | 127 |
| Note 38: | Sikkerhetsstillelser | 127 |
| Note 39: | Kapitaldekning | 128 |
| Note 40: | Eierskap i Storebrand Boligkreditt AS | 129 |
| Note 41: | Godtgjørelse til ledende ansatte og tillitsvalgte | 130 |
| Note 42: | Nærstående parter | 131 |
| Renteinntekter og lignende inntekter Renteinntekter beregnet etter effektivrentemetoden 1 341,4 724,8 Øvrige renteinntekter 58,8 41,9 Sum renteinntekter og lignende inntekter 11 1 400,2 766,7 Rentekostnader og lignende kostnader Rentekostnader beregnet etter effektivrentemetoden -763,4 -229,3 Øvrige rentekostnader -26,5 -28,6 Sum rentekostnader og lignende kostnader 11 -789,9 -257,9 Netto renteinntekter 11 610,4 508,8 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 12 124,5 113,1 Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester 12 -26,3 -23,2 Inntekter av aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter 5,0 Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter 11 -34,6 15,7 Andre driftsinntekter 1,0 Sum andre driftsinntekter 68,6 106,6 Lønn og andre personalkostnader 14, 15 -180,4 -165,6 Andre driftskostnader 13, 14 -186,5 -156,3 Avskrivninger 14, 29 -16,5 -17,1 Nedskrivninger 14, 29 -12,8 Sum driftskostnader før kredittap på utlån mv. -383,5 -351,8 Resultat før kredittap på utlån mv. 295,5 263,6 Kredittap på utlån, garantier og rentebærende verdipapirer 16 -14,2 12,0 Resultat for skatt fra videreført virksomhet 281,3 275,6 Skatt på resultat fra videreført virksomhet 17 -67,6 -63,8 Resultat etter skatt fra videreført virksomhet 213,7 211,8 Resultat fra virksomhet under avvikling etter skatt Resultat før andre inntekter og kostnader 213,7 211,8 |
(NOK mill.) | Note | 2022 | 2021 |
|---|---|---|---|---|
| (NOK mill.) Note |
2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Andre inntekter og kostnader | ||
| Andre inntekter og kostnader som ikke blir omklassifisert til resultatet | ||
| Estimatendringer knyttet til ytelsesbaserte pensjonsordninger | 1,1 | 0,3 |
| Skatt | -0,3 | -0,1 |
| Sum andre inntekter og kostnader som ikke blir omklassifisert til resultatet | 0,8 | 0,2 |
| Andre inntekter og kostnader som kan bli omklassifisert til resultatet | ||
| Endring i urealisert gevinst/tap på lån vurdert til virkelig verdi over andre inntekter og | ||
| kostnader (OCI) | 0,7 | |
| Skatt | -0,2 | |
| Sum andre inntekter og kostnader som kan bli omklassifisert til resultatet | 0,6 | |
| Sum andre inntekter og kostnader | 0,8 | 0,8 |
| Totalresultat for regnskapsåret | 214,5 | 212,6 |
| Totalresultat kan henføres til: | ||
| Andel tilordnet aksjonærer | 200,4 | 203,8 |
| Andel tilordnet hybridkapitalinvestorer | 14,1 | 8,8 |
| Totalresultat | 214,5 | 212,6 |
| (NOK mill.) | Note | 2022 | 2021 |
|---|---|---|---|
| Kontanter og fordringer på sentralbanker | 18 | 7,5 | 313,0 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 9, 18 | 108,5 | 67,4 |
| Utlån til kunder | 4, 9, 18, 24, 25, 26, 27, 28 | 49 926,4 | 39 000,6 |
| Rentebærende verdipapirer | 4, 9, 18, 19, 20 | 6 394,9 | 5 805,9 |
| Finansielle derivater | 9, 18, 22, 31 | 52,7 | 56,5 |
| Aksjer | 9, 18, 21 | 42,2 | 40,1 |
| Immaterielle eiendeler | 29 | 31,7 | 44,4 |
| Utsatt skattefordel | 17 | 3,5 | |
| Andre eiendeler | 18 | 67,2 | 41,1 |
| Sum eiendeler | 56 631,2 | 45 372,3 |
| (NOK mill.) | Note | 2022 | 2021 |
|---|---|---|---|
| Innlån fra kredittinstitusjoner | 5, 9, 18 | 403,0 | 502,0 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 9, 18, 30 | 19 477,8 | 17 238,8 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 5, 9, 18, 31 | 32 290,0 | 23 922,7 |
| Finansielle derivater | 5, 9, 18, 22, 31 | 67,5 | 51,1 |
| Annen gjeld | 5, 18, 33 | 130,0 | 80,8 |
| Pensjonsforpliktelser | 15 | 1,7 | 3,0 |
| Betalbar skatt | 17 | 50,8 | 58,6 |
| Utsatt skatt | 17 | 9,7 | |
| Avsetninger på garantier og ubenytte kredittrammer | 27 | 9,8 | 8,7 |
| Andre avsetninger | 32 | 2,1 | 0,9 |
| Ansvarlig lånekapital | 5, 9, 18 | 828,0 | 575,9 |
| Sum gjeld | 53 270,4 | 42 442,6 | |
| Aksjekapital | 963,6 | 962,1 | |
| Overkurs | 628,0 | 404,5 | |
| Hybridkapital | 326,9 | 225,7 | |
| Annen innskutt egenkapital | 808,1 | 728,1 | |
| Sum innskutt egenkapital | 2 726,6 | 2 320,4 | |
| Annen egenkapital | 634,3 | 609,4 | |
| Sum opptjent egenkapital | 634,3 | 609,4 | |
| Sum egenkapital | 36 | 3 360,9 | 2 929,7 |
| Sum gjeld og egenkapital | 56 631,2 | 45 372,3 |
Lysaker, 7. februar 2023 Styret i Storebrand Bank ASA
Heidi Skaaret (sign.) Styrets leder
Karin Greve-Isdahl (sign.) Leif Helmich Pedersen (sign.)
Jan Birger Penne (sign.)
Gro Opsanger Rebbestad (sign.) Joachim Collett Thue (sign.)
Maria Skotnes (sign.)
Camilla Leikvoll (sign.) Administrerende direktør
| Innskutt egenkapital | Opptjent egenkapital | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Annen | Sum | |||||||
| Aksje | Hybrid | innskutt | innskutt | Annen | Sum annen | Total | ||
| (NOK mill.) | kapital | Overkurs | kapital | egenkapital | egenkapital | egenkapital | egenkapital | egenkapital |
| Egenkapital 31.12.2020 | 960,6 | 156,0 | 225,7 | 728,1 | 2 070,3 | 468,7 | 468,7 | 2 539,0 |
| Periodens resultat | 8,8 | 8,8 | 203,0 | 203,0 | 211,8 | |||
| Sum andre inntekter og kostnader som ikke | ||||||||
| blir omklassifisert til resultatet | 0,2 | 0,2 | 0,2 | |||||
| Sum inntekter og kostnader som kan bli | ||||||||
| reklassifisert til resultatet | 0,6 | 0,6 | 0,6 | |||||
| Sum andre inntekter og kostnader | 0,8 | 0,8 | 0,8 | |||||
| Totalresultat for perioden | 8,8 | 8,8 | 203,8 | 203,8 | 212,6 | |||
| Egenkapitaltransaksjoner med eiere: | ||||||||
| Kapitaltilførsel | 1,5 | 248,5 | 250,0 | 250,0 | ||||
| Fondsobligasjoner klassifisert som hybridkapital |
2,2 | 2,2 | 2,2 | |||||
| Utbetaling til hybridkapitalinvestorer | -8,8 | -8,8 | -8,8 | |||||
| Utbetalt konsernbidrag | -65,3 | -65,3 | -65,3 | |||||
| Egenkapital 31.12.2021 | 962,1 | 404,5 | 225,7 | 728,1 | 2 320,4 | 609,4 | 609,4 | 2 929,7 |
| Periodens resultat | 14,1 | 14,1 | 199,6 | 199,6 | 213,7 | |||
| Sum andre inntekter og kostnader som ikke | ||||||||
| blir omklassifisert til resultatet | 0,8 | 0,8 | 0,8 | |||||
| Sum inntekter og kostnader som kan bli reklassifisert til resultatet |
||||||||
| Sum andre inntekter og kostnader | 0,8 | 0,8 | 0,8 | |||||
| Totalresultat for perioden | 14,1 | 14,1 | 200,4 | 200,4 | 214,5 | |||
| Egenkapitaltransaksjoner med eiere: | ||||||||
| Kapitaltilførsel | 1,5 | 223,5 | 225,0 | 225,0 | ||||
| Fondsobligasjoner klassifisert som | ||||||||
| hybridkapital | 100,0 | 100,0 | 3,5 | 3,5 | 103,5 | |||
| Utbetaling til hybridkapitalinvestorer | -12,9 | -12,9 | -12,9 | |||||
| Mottatt konsernbidrag | 80,0 | 80,0 | 80,0 | |||||
| Utbetalt konsernbidrag | -179,0 | -179,0 | -179,0 | |||||
| Egenkapital 31.12.2022 | 963,6 | 628,0 | 326,9 | 808,1 | 2 726,6 | 634,3 | 634,3 | 3 360,9 |
Egenkapitalen endrer seg med resultatet i den enkelte periode, egenkapitaltransaksjoner med eierne og poster som innregnes direkte mot totalresultatet. Aksjekapital, overkurs og annen egenkapital vurderes og styres samlet. Overkurs og annen egenkapital kan anvendes i samsvar med allmennaksjelovens bestemmelser.
Storebrand Bank ASA legger vekt på å tilpasse nivået på egenkapital i bankkonsernet fortløpende og planmessig. Nivået tilpasses den økonomiske risikoen og kapitalkrav i virksomheten, hvor vekst og sammensetning av forretningsområder vil være en viktig drivkraft. Kapitalstyringen har som målsetting å sikre en effektiv kapitalstruktur og ivareta en hensiktsmessig balanse mellom interne mål i forhold til regulatoriske og ratingselskapenes krav. Hvis det er behov for ny egenkapital må denne innhentes av holdingselskapet Storebrand ASA.
Storebrand Bank ASA er et delkonsern som har lovmessige krav til ansvarlig kapital etter kapitaldekningsreglene. Ansvarlig kapital omfatter både egenkapital og ansvarlige lånekapital. For Storebrand Bank ASA er det disse lovkravene som har størst betydning for styring av kapitalen.
For nærmere opplysninger om delkonsernets oppfyllelse av kapitalkrav, se note 36.
| (NOK mill.) Note |
2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter | ||
| Innbetalinger av renter, provisjoner og gebyrer fra kunder | 1 466,2 | 918,1 |
| Utbetalinger av renter, provisjoner og gebyrer til kunder | -152,3 | -63,9 |
| Netto inn-/utbetalinger på utlån kunder | -10 930,5 | -7 208,2 |
| Netto inn-/utbetalinger av kundeinnskudd bank | 2 239,0 | 1 732,5 |
| Netto inn-/utbetalinger vedrørende verdipapirer | -478,0 | 1 875,8 |
| Utbetalinger til drift | -479,0 | -407,1 |
| Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter | -8 334,5 | -3 152,8 |
| Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter | ||
| Netto innbetalinger/utbetalinger ved salg/kjøp av driftsmidler 29 |
-3,9 | -6,3 |
| Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter | -3,9 | -6,3 |
| Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter | ||
| Utbetalinger ved nedbetaling av gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 5 |
-1 432,5 | -2 106,0 |
| Innbetaling ved opptak av gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 5 |
9 822,1 | 6 429,7 |
| Utbetaling av renter gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | -598,0 | -241,3 |
| Innbetaling av ansvarlig lånekapital 5 |
400,0 | 300,0 |
| Utbetalinger ved tilbakebetaling av ansvarlig lånekapital 5 |
-150,0 | |
| Utbetaling av renter på ansvarlig lånekapital | -22,2 | -7,1 |
| Innbetaling av hybridkapital | 100,0 | |
| Utbetaling av renter på hybridkapital | -12,9 | -8,8 |
| Innbetaling ved opptak av lån fra kredittinstitusjoner 5 |
16 690,1 | 4 633,9 |
| Nedbetaling av lån fra kreditinstitusjoner 5 |
-16 789,3 | -5 783,7 |
| Innbetaling ved utstedelse av aksjekapital og annen egenkapital | 225,0 | 250,0 |
| Utbetaling av konsernbidrag/utbytte | -158,0 | -80,0 |
| Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter | 8 074,1 | 3 386,7 |
| Netto kontantstrøm i perioden | -264,3 | 227,6 |
| Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens start | 380,4 | 152,8 |
| Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodeslutt | 116,1 | 380,4 |
| Kontanter og fordringer på sentralbanker | 7,5 | 313,0 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 108,5 | 67,4 |
| Sum beholdning av kontanter og kontantekvivalenter i balansen | 116,1 | 380,4 |
Se note 34 for informasjon om ubenyttede kredittrammer.
Storebrand Bank ASA er et norsk allmennaksjeselskap med obligasjoner notert på Oslo Børs. Konsernregnskapet for Storebrand Bank ASA for 2022 ble godkjent av styret 7. februar 2023.
Storebrand Bank ASA er en nettbasert bank som leverer tradisjonelle bankprodukter til det norske personmarkedet. Tilbudet består blant annet av lån til bolig, forbrukslån, brukskonto og kort, et bredt spekter av sparekontoer samt mobilbank og nettbank. Storebrand Bank ASA har hovedkontor i Professor Kohts vei 9, Lysaker.
Regnskapsprinsippene som benyttes i konsernregnskapet er beskrevet nedenfor. Prinsippene er benyttet konsistent for like transaksjoner og andre hendelser under like omstendigheter.
Konsernregnskapet for Storebrand Bank ASA er avgitt i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS), som godkjent av EU, og tilhørende fortolkninger, samt de ytterligere norske opplysningskrav som følger av lover og forskrifter.
Utarbeidelsen av årsregnskapet i overensstemmelse med IFRS krever at ledelsen gjør vurderinger og estimater og tar forutsetninger som påvirker eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader, noteopplysninger og opplysning om potensielle forpliktelser. Faktiske tall kan avvike fra benyttede estimater. Se nærmere omtale om dette i note 2.
Eiendelssiden i bankkonsernets balanse består hovedsakelig av finansielle instrumenter. Utlån med flytende rente måles til virkelig verdi med verdiendring over andre inntekter og kostnader (OCI), mens utlån med fast rente måles til virkelig verdi over resultat. Rentebærende verdipapirer måles til amortisert kost eller til virkelig verdi over resultatet. Aksjer og derivater måles til virkelig verdi over resultat. Øvrige finansielle instrumenter måles til amortisert kost. I balansen inngår også immaterielle eiendeler. Immaterielle eiendeler måles til kost minus eventuelle avskrivninger, og vurderes for verdifall minst årlig. Gjeldssiden består hovedsakelig av finansielle instrumenter (forpliktelser) som måles til amortiset kost.
Regnskapsprinsippene er utdypet nedenfor.
Det er ikke implementert nye regnskapsstandarder i 2022 som har hatt vesentlig effekt for selskaps- eller konsernregnskapet til Storebrand Bank ASA. For endring av estimater, se nærmere omtale av dette i note 2.
Det er ingen nye standarder eller endringer i standarder som ikke er gjort gjeldende ved avleggelsen av årsregnskapet 2022 som forventes å gi en vesentlig effekt på bankkonsernets regnskap.
Konsernregnskapet inkluderer Storebrand Bank ASA og selskaper hvor Storebrand Bank ASA har bestemmende innflytelse. Bestemmende innflytelse oppnås normalt når konsernet eier, enten direkte eller indirekte, mer enn 50 prosent av aksjene i selskapet samt at konsernet er i stand til å utøve faktisk kontroll over selskapet. Minoritetsinteresser inngår i konsernets egenkapital.
Storebrand Boligkreditt AS er datterselskap som eies direkte av Storebrand Bank ASA og selskapet konsolideres inn.
Interne mellomværende, interne gevinster og tap, renter og utbytte og lignende mellom konsernselskapene er eliminert i konsernregnskapet. Dette inkluderer også Storebrand Bank ASAs investeringer i obligasjoner med fortrinnsrett utstedt av Storebrand Boligkreditt AS.
Ved overtakelse av virksomhet anvendes overtakelsesmetoden. Vederlaget måles til virkelig verdi. Direkte overtakelsesutgifter kostnadsføres når de oppstår, med unntak av utgifter knyttet til opptak av gjeld og egenkapital (emisjon).
Ved investeringer blir det vurdert om kjøpet omfatter kjøp av virksomhet i henhold til IFRS 3. Når slike kjøp ikke omfatter kjøp av virksomhet anvendes ikke overtakelsesmetoden slik den følger av IFRS 3. Foretaksintegrasjon, slik at det blant annet avsettes ikke for utsatt skatt slik som i en foretaksintegrasjon.
Inntektsføring av renter etter effektiv rentemetode benyttes for rentebærende balanseposter som vurderes til amortisert kost og balanseposter som vurderes til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader. Den effektive renten er den renten som får nåverdien av fremtidige kontantstrømmer innenfor lånets forventede løpetid til å bli lik bokført verdi av lånet ved første gangs balanseføring. Kontantstrømmene inkluderer etableringsgebyrer, samt eventuelt restverdi ved utløpet av forventet løpetid. Renteinntekter på engasjementer som er kredittforringet beregnes ved bruk av effektiv rente på nedskrevet verdi. Renteinntekter på engasjementer som ikke er kredittforringet beregnes ved bruk av effektiv rente på brutto amortisert kost (amortisert kost før avsetning for forventede tap).
For rentebærende balanseposter som vurderes til virkelig verdi over resultatet inntektsføres renteinntekter basert på nominell rente.
Honorar innregnes når inntekten kan måles pålitelig og er opptjent, faste honorarer inntektsføres etter hvert som tjenesten leveres og suksesshonorarer inntektsføres når suksesskriteriet er oppfylt.
Immaterielle eiendeler med begrenset utnyttbar levetid måles til anskaffelseskost redusert med akkumulerte avskrivninger og eventuelle nedskrivninger. Avskrivningstid og -metode måles årlig. Ved balanseføring av nye immaterielle eiendeler må det kunne påvises at det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler som kan henføres til eiendelen vil tilflyte konsernet. I tillegg må eiendelens anskaffelseskost kunne estimeres pålitelig. Det foretas vurdering av nedskrivningsbehov når det foreligger indikasjoner på verdifall, normalt ved at de(n) tilhørende kontantgenerende enheten(e) testes. Ved hver rapporteringsdato vurderes det om det er grunnlag for nedskrivninger eller reversering av tidligere nedskrivninger på ikke-finansielle eiendeler.
Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes i balansen på handelsdagen, det vil si når Storebrand Bank konsern blir part i instrumentets kontraktsmessige betingelser. Alminnelige kjøp og salg av finansielle eiendeler er regnskapsført på transaksjonsdagen og finansielle forpliktelser er regnskapført på oppgjørsdagen. Når en finansiell eiendel eller en finansiell forpliktelse blir førstegangsinnregnet måles den til virkelig verdi. Førstegangsinnregningen inkluderer transaksjonsutgifter som er direkte henførbare på tidspunktet for anskaffelsen eller utstedelsen av den finansielle eiendelen/forpliktelsen, i de tilfeller den finansielle eiendelen/forpliktelsen ikke måles til virkelig verdi over resultatet.
Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmene fra den finansielle eiendelen utløper, eller når rettighetene til kontantstrømmene fra eiendelen er overført på en slik måte at risiko og avkastning knyttet til eierskapet i det alt vesentlige er overført.
Finansielle forpliktelser fraregnes når de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt.
Dersom det gjøres modifiseringer eller endringer i vilkårene til en eksisterende finansiell eiendel eller forpliktelse behandles instrumentet som en ny finansiell eiendel dersom de reforhandlede vilkårene er vesentlig forskjell fra de gamle vilkårene. Dersom vilkårene er vesentlig forskjellig fraregnes den gamle finansielle eiendelen eller forpliktelsen, og en ny finansiell eiendel eller forpliktelse innregnes. Generelt vurderes et utlån til å være en ny finansiell eiendel dersom det utstedes ny lånedokumentasjon, samtidig som det foretas ny kredittprosess med fastsettelse av nye lånevilkår.
Dersom det modifiserte instrumentet ikke vurderes å være vesentlig forskjellig fra det eksisterende instrumentet, anses instrumentet regnskapsmessig å være en videreføring av det eksisterende instrumentet. Ved en modifisering som regnskapsføres som en videreføring av eksisterende instrument, diskonteres de nye kontantstrømmene med instrumentets opprinnelige effektive rente og eventuell forskjell mot eksisterende balanseført beløp resultatføres.
Virkelig verdi er det beløp en eiendel kan omsettes for i en transaksjon på armlengdes avstand mellom velinformerte, frivillige parter. For finansielle eiendeler som er notert på børs eller annen regulert markedsplass hvor det skjer regelmessige handler, settes virkelig verdi til kurs på siste handelsdag frem til og med balansedagen.
Dersom markedet for et finansielt instrument ikke er aktivt, fastsettes virkelig verdi ved hjelp av anerkjente verdsettingsmetoder. Verdsettingsmetoder omfatter bruk av nylig foretatte markedstransaksjoner på armlengdes avstand mellom velinformerte og uavhengige parter, dersom slike er tilgjengelige, henvisning til løpende virkelig verdi av et annet instrument som er praktisk talt det samme, diskontert kontantstrømsberegning og opsjonsprisingsmodeller. Dersom det er en verdsettingsmetode som er i vanlig bruk av deltakerne i markedet for å prissette instrumentet og denne metoden har vist seg å gi pålitelige estimater av priser oppnådd i faktiske markedstransaksjoner, benyttes denne metoden.
Ved beregning av virkelig verdi på utlån legges gjeldende markedsrente på tilsvarende utlån til grunn. Det tas hensyn til endring i kredittrisiko.
Etter IFRS 9 innregnes tapsavsetningene basert på forventet kredittap (ECL). For finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over OCI og som ikke hadde påløpt kredittap ved første gangs balanseføring, benyttes den generelle metode for nedskrivninger. Lånetilsagn, finansielle garantikontrakter som ikke måles til virkelig verdi over resultatet og leieavtalefordringer omfattes også av den generelle metode for nedskrivninger. Målingen av avsetningen for forventet tap i den generelle modellen avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden første gangs balanseføring. Ved førstegangs balanseføring og når kredittrisikoen ikke har økt vesentlig etter førstegangs balanseføring skal det avsettes for 12-måneders forventet tap. Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig etter førstegangsinnregning skal det avsettes for forventet tap over hele levetiden. Forventet kredittap er beregnet basert på nåverdien av alle kontantstrømmer over gjenværende forventet levetid, dvs. forskjellen mellom de kontraktsmessige kontantstrømmer i henhold til kontrakten og den kontantstrømmen som forventes mottatt, diskontert med effektiv rente på instrumentet.
For utstedte, herunder reforhandlede lån som behandles som nye, og kjøpte lån hvor det er påløpt kredittap ved førstegangs balanseføring, er det egne prinsipper for nedskrivning. For disse skal det beregnes en effektiv rente som hensyntar forventet kredittap, og ved endringer i forventede kontantstrømmer skal endringen diskonteres med den opprinnelig fastsatte effektive renten og resultatføres. For disse eiendelene er det derved ikke behov for å overvåke hvorvidt det har vært en vesentlig økning i kredittrisiko etter førstegangs balanseføring da forventet tap over hele levetiden uansett skal hensyntas.
For kundefordringer uten vesentlige finansieringskomponenter benyttes en forenklet modell. For disse avsettes det for forventet tap over hele levetiden fra førstegangs balanseføring. Storebrand Bank konsern har valgt som regnskapsprinsipp å benytte den forenklede modellen også for kundefordringer med vesentlige finansieringselementer og leiefordringer.
En finansiell eiendel er klassifisert og målt til amortisert kost når den:
• i hovedsak er anskaffet eller pådratt med det formål å holde for å motta kontraktsfestede kontantstrømmer som bare er betaling av hovedstol og renter på gitte datoer.
Finansielle eiendeler målt til amortisert kost regnskapsføres til amortisert kost etter effektiv rentes metode.
Storebrand Bank konsern benytter denne kategorien for fordringer på sentralbanken, utlån til kredittinstitusjoner, kredittkort, kontokreditter og forbrukslån til kunder, rentebærende verdipapirer i en langsiktig investeringsportefølje og alle poster som inngår i regnskapslinjen andre eiendeler.
En betydelig andel av Storebrands Bank konserns finansielle instrumenter er klassifisert til kategorien virkelig verdi over andre inntekter og kostnader (OCI). En finansiell eiendel er klassifisert og målt til virkelig verdi over OCI når den:
• i hovedsak er anskaffet eller pådratt med det formål å holde for å motta kontraktsfestede kontantstrømmer som bare er betaling av hovedstol og renter på gitte datoer, og for salg.
Finansielle eiendeler i denne kategorien regnskapsføres til virkelig verdi med verdiendring over OCI. Ved realisasjon av instrumentet reklassifiseres akkumulerte verdiendringer fra OCI til resultat. Tilhørende renteinntekt, valutaomregningsdifferanser og eventuelle nedskrivninger regnskapsføres i ordinært resultat.
Storebrand Bank konsern benytter denne kategorien for alle boliglån til kunder med flytende rente.
Storebrand Bank konsern har finansielle instrumenter klassifisert til kategorien virkelig verdi over resultatet på grunn av:
Renteinntekter inntektsføres basert på nominell rente, mens øvrige verdiendringer presenteres som «Netto verdiendring og gevinster/tap på valuta og finansielle instrumenter».
Storebrand Bank konsern benytter denne kategorien for alle boliglån til kunder med fast rente, derivater, aksjer samt rentebærende verdipapirer som inngår i en kortsiktig likviditetsportefølje.
Se også klassifikasjon av finansielle instrumenter i note 18.
For å estimere det forventede kredittapet er det utviklet modeller for misligholdsannsynlighet (PD), tapsgrad gitt mislighold (LGD) og eksponering gitt mislighold (EAD). Modellene er avledet av tilsvarende modeller som benyttes for interne vurderinger for kapitalbehov. Modellene i IFRS 9-formål baseres på ståsted i makroøkonomien og forventninger fremover, og modellene for PD, LGD og EAD er dermed såkalte "Point In Time" (PIT) modeller. Det er forskjellig fra "Through The Cycle" (TTC) modellene som benyttes for kapitalbehovsformål. Risikoparametrene til IFRS 9 kalibreres også slik at de i enda større grad vurderer fremtiden. Siden fremtiden er usikker, benyttes ulike fremtidsscenarioer for å beregne PD-er, LGD-er og EAD-er på engasjementene. De ulike fremtidsscenarioene har ulike vekter som fastsettes ut fra ståsted i den økonomiske syklusen og forventninger til fremtiden. Det endelige forventede kredittapet per engasjement vil være et veiet gjennomsnitt av forventet kredittap i de ulike scenarioene. Samlet forventet kredittap for porteføljen er summen av de veide kredittapene per engasjement.
I PD-modellen er finansielle forhold en vesentlig forklaringsvariabel sammen med adferdsdata på kunden. Modellen er statistisk utviklet basert på logistisk regresjon. I LGD-modellen er belåningsgrad en vesentlig faktor. For EAD er lånestørrelsen for nedbetalingslån og rammestørrelsen for rammekreditter mest vesentlig. Modellene gjennomgår årlig validering.
Fremtidsvurderinger påvirker spesielt PD- og LGD-estimatene.
I beregning av forventet kredittap benytter Storebrand Bank konsern fremtidsscenarioer. Når fremtidsscenarioer vurderes, legger Storebrand Bank konsern til grunn fremtidsscenarioer presentert av Norges Bank i Finansiell stabilitet og vurderinger fra SSB. Scenarioene bygger på gjeldende makroøkonomiske situasjon, fremtidsforventninger til makroøkonomien og på makroøkonomiens innvirkning på kredittrisikoen i bankens engasjementer. Forventningene påvirker misligholdsannsynligheten, eksponeringen og tapsgraden.
For PD er blant annet arbeidsledighet, lønnsvekst og rentenivå av vesentlig betydning. Høyere arbeidsledighet og rentenivå gir svakere betjeningsevne i porteføljen, og lavere lønnsvekst medfører også svakere betjeningsevne og dermed dårligere PD. Makrovariabler vil kunne virke i ulike retninger på risikoparametrene, og påvirkningen vil kunne være vesentlig forskjellig for de enkelte kundene i porteføljen. Gjennomsnittlig PD vil øke i nedgangsperioder.
Nedgangsperioder vil isolert sett medføre svakere boligprisutvikling. Dette vil påvirke belåningsgrad og dermed også LGD. For flere engasjementer er tapsgraden svært liten gitt eksisterende markedspriser. Økning i LGD som følge av boligprisfall er større enn reduksjon i LGD ved boligprisstigning. Ikke-lineariteter i ECL blir hensyntatt ved å estimere ECL i ulike scenarioer.
Stresstester og sensitivitetstester benyttes i vurderingen på forventet kredittap. Det gjøres sensitivitetsvurderinger på trinnmigrering ved å vurdere endring i forventet kredittap dersom enkelte engasjementer migrerer fra trinn 1 til trinn 2. Sensitivitetsanalyser er gjennomført i ICAAP og gjennomføres regelmessig.
Porteføljens ECL vurderes å være sensitiv til endringer i observert mislighold, tapsgrad og forventet løpetid på de finansielle aktivaene. Det er også modellusikkerhet knyttet til de enkelte estimatene. Usikkerheten knyttes blant annet til anslag på størrelse og utvikling av ulike makrovariabler i fremtiden i de enkelte makroscenarioene samt innvirkningen de ulike fremtidsutsiktene har på enkeltparametere.
Storebrand Bank Konsern har fastsatt misligholdsdefinisjon i tråd med anbefalinger gitt i EBAs veiledning til implementering av mislighdolsdefinisjon iht. artikkel 178 (EU Regulation 575/2013).
Misligholdsdefinisjonen anvendes på debitornivå med absolutte og relative terskler på restanse/overtrekk. Restanse/overtrekk for hvert enkelt engasjement måles i forhold til samlet debitoreksponering. Absolutt terskel er satt til 1000 kroner (per engasjement), og relativ terskel er 1% av samlet debitoreksponering. Felles engasjementer (engasjementer med flere debitorer) er definert som et separat risikopunkt, og de inngår ikke i samlet eksponering for de respektive enkeltdebitorene.
Mislighold inntreffer etter 90 dager med restanse/overtrekk over både absolutt og relative terskler. Alle debitorsengasjementer regnes som misligholdte hvis mislighold har inntruffet på minst ett av dem. I tråd med veiledningen fra EBA (European Banking Authority) anvendes det karensperiode på 3 måneder. Karenseperiode starter når misligholdskriterier ikke lenger er til stedet. For at karensperioden skal bli avsluttet må restanse/overtrekk være under terskelverdiene i hele karensperioden.
Kunde anses å være i mislighold hvis en avfølgende kriterier har inntruffet (UTP kriterier):
Kredittap er et tap som oppstår som følge av kredittrisiko hvor tapet er forskjellen mellom verdien av kontraktsfestet kontantstrøm og forventet kontantstrøm diskontert med opprinnelig effektiv rente.
Forventet kredittap er differansen mellom nåverdi av kontraktsfestet kontantstrøm og sannsynlighetsveiet forventet kontantstrøm.
Forventet kredittap estimeres enten ved individuell vurdering (individuell nedskrivning) eller ved bruk av statistiske modeller (modellbasert nedskrivning) for å beregne sannsynlighetsveiet forventet kontantstrøm.
Individuell vurdering med påfølgende bokføring av individuelle nedskrivninger gjennomføres på engasjementer hvor det er objektive bevis på at tapshendelse har inntruffet, og at hendelsen reduserer engasjementets fremtidige kontantstrømmer. Individuelt vurderte engasjementer flyttes til trinn 3, se nærmere beskrivelse av trinn 3 nedenfor. Objektive hendelser kan være vesentlige finansielle problemer hos debitor, mislighold, gjelds- og/eller konkursbehandlinger for debitor eller at dette er sannsynlig eller betalingslettelser som er forårsaket av finansielle problemer. Kontantstrømberegningen og nedskrivningene vurderes med forventede verdier.
For øvrige engasjementer estimeres forventet kredittap ved bruk av modellbasert nedskrivning. Engasjementene deles inn i ulike trinn, se avsnittet nedenfor om beregning av forventet kredittap. Modellbasert nedskrivning avhenger av hvilket trinn engasjementet tilhører, parameterestimater for PD, EAD, LGD og forventet løpetid.
Trinninndeling og trinnskifte beskrives i avsnittene nedenfor.
Utgangspunktet for samtlige finansielle eiendeler er trinn 1. I trinn 1 er alle finansielle eiendeler som ikke har vesentlig høyere kredittrisiko enn ved førstegangsinnregning. Finansielle eiendeler med lav kredittrisiko kan unntas og uansett være i trinn 1 selv om kredittrisikoen er vesentlig høyere. I personmarked benyttes p.t. ikke denne unntaksregelen.. I trinn 1 beregnes forventet kredittap over 12 måneder.
Trinn to består av finansielle eiendeler hvor det er en vesentlig økning av kredittrisiko siden førstegangsinnregning, men som ikke er misligholdte eller hvor det er objektive bevis for tap. For finansielle eiendeler i trinn 2 beregnes forventet kredittap over forventet løpetid. Forventet løpetid avviker fra kontraktsfestet løpetid og er estimert som historisk observert løpetid.
Trinn 3 består av finansielle eiendeler som er misligholdt og/eller hvor det er objektive bevis på tap. For engasjementer hvor det er objektive bevis for tap, foretas det en vurdering om individuell nedskrivning må gjennomføres. For øvrige engasjementer uten individuell nedskrivning, beregnes det forventet kredittap over forventet løpetid.
Et engasjement som ikke lenger oppfyller kriteriet for trinn 2, flyttes til trinn 1. Risikomodellene sikrer at det har vært en tilstrekkelig lang periode med betalinger før risikoen er redusert og flyttes tilbake til trinn 1. Et engasjement i trinn 3 kan flyttes både til trinn 2, dersom trinn 2 kriterier er oppfylt, eller direkte til trinn 1 når kriteriene for trinn 3 ikke lenger er oppfylt.
Vesentlig økning i kredittrisiko vurderes basert på misligholdsannsynligheten (PD) til engasjementet på måletidspunktet i forhold til førstegangs innregning. Vurderingen gjøres både basert på endringer i misligholdsannsynlighet over forventet levetid (livstids PD) og endringer i misligholdsannsynlighet neste 12 måneder (12-måneders PD). Vurderingene gjøres i forhold til absolutte endringer og relative endringer.
For engasjementer hvor 12-måneders PD ved første gangs innregning er lavere enn 0,5 prosent, må både et relativt og et absolutt kriterium bli tilfredsstilt for at engasjementet skal anses å ha vesentlig økning i kredittrisiko. Det relative kriteriet er en relativ økning i livstids PD på mer enn 150 prosent eller mer fra første gangs innregning til måletidspunktet. Kriteriet er ekvivalent med at livstids PD ved måletidspunkt er større enn 2,5 mulitplisert med livstids PD ved innregningstidspunktet. Det absolutte kriteriet er at 12-måneders PD ved måletidspunktet er 0,6 prosentpoeng høyere enn 12-måneders PD ved første gangs innregning.
For engasjementer hvor 12-måneders PD ved første gangs innregning er høyere eller lik 0,5 prosent, må enten et relativt eller et absolutt kriterium bli tilfredsstilt for at engasjementet skal anses å ha vesentlig økning i kredittrisiko. Det relative kriteriet er identisk som det ovenfor, dvs. en økning i livstids PD på mer enn 150 prosent eller mer fra første gangs innregning til måletidspunktet. Det absolutte kriteriet er at 12-måneders PD ved måletidspunktet er 1,5 prosentpoeng høyere enn 12-måneders PD ved første gangs innregning.
Engasjementer som har forfalt med 30 dager eller mer, vurderes uansett å ha en vesentlig økning i kredittrisiko.
Tilsvarende gjelder engasjementer hvor det er gitt betalingslettelser ("forbearance") med bakgrunn i kundenes forverret finansiell situasjon, men det er ikke alvorlig nok for å klassifisere engasjementer som kredittforringet.
Det er estimert forventet løpetid for ulike engasjementer. Forventet løpetid er vesentlig fordi for engasjementer med vesentlig økning av kredittrisiko, altså engasjementer i trinn 2, skal forventet kredittap beregnes over engasjementenes forventede løpetid. Den samlede misligholdsannsynligheten øker over tidshorisonten det måles over, og det forventede kredittapet over forventet løpetid er derfor høyere enn forventet kredittap over ett år gitt at lånets gjenværende forventede løpetid er mer enn 12 måneder.
For engasjementer i trinn 3 benyttes det avtalt (kontraktsfestet) løpetid for å måle forventet tap.
Forventet løpetid beregnes for ulike produkter. For nedbetalingslån er forventet løpetid estimert til om lag 5 år, og 6 år for rammekreditter. For kredittkort er forventet løpetid ved innnvilgelsestidspunktet estimert til 9 år og 9 år for kontokreditter. Forventet løpetid er også kontraktsfestet løpetid for topplån (låneandel utover LTV på 70 %), byggekreditt og mellomfinansiering. Forventet løpetid revurderes og valideres regelmessig.
For løpende engasjementer justeres forventet løpetid med en løpetidsfaktor: Løpetidsfaktoren er forholdet mellom forventet løpetid og kontraktsfestet løpetid. Gjenværende forventet løpetid er forventet løpetid for produktet multiplisert med løpetidsfaktoren.
Personmarkedsporteføljen deles inn i:
i) Boliglån og boligkreditter ii) Kredittkort iii) Andre kreditter
Bedriftsmarkedsporteføljen deles ikke ytterligere inn og vurderingen gjøres manuelt (uavhengig av trinn).
Derivater som ikke faller inn under kriteriene for sikring klassifiseres og måles til virkelig verdi over resultat. Virkelig verdi av derivatene klassifiseres henholdsvis som en eiendel eller som en forpliktelse, med endringer i virkelig verdi i resultatet.
Hoveddelen av de derivater som løpende benyttes i forvaltningen faller inn under denne kategorien.
Storebrand Bank konsern benytter seg av virkelig verdi sikring. Sikringsobjektene er finansielle eiendeler og forpliktelser som måles til amortisert kost. Derivater regnskapsføres til virkelig verdi over resultatet. Verdiendringer på sikringsobjektet som er henførbar til den sikrede risikoen, justerer sikringsobjektets balanseførte verdi og innregnes i resultatet.
Etter førstegangsinnregning måles alle finansielle forpliktelser til amortisert kost ved en effektiv rentemetode.
De ansatte i Storebrand Bank konsern har en innskuddsbasert pensjonsordning. Ordningen innregnes etter IAS 19. Storebrand er med i den norske AFP-ordningen (avtalefestet pensjon). Den norske AFP-ordningen er vurdert å være en ytelsesordning, men det foreligger ikke tilstrekkelig kvantitativ informasjon til å kunne estimere pålitelige regnskapsmessige forpliktelser og kostnader.
Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser for ytelsesordninger beregnes etter lineær opptjeningsprofil og forventet sluttlønn som opptjeningsgrunnlag, basert på forutsetninger om diskonteringsrente, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden, fremtidig avkastning på pensjonsmidler samt aktuarmessige forutsetninger om dødelighet, uførhet og frivillig avgang. Periodens netto pensjonskostnad består av summen av periodens pensjonsopptjening, rentekostnad på den beregnede forpliktelse, samt beregnet avkastning av pensjonsmidlene. Denne ordningen gjelder kun tidligere ansatte med livslang avtalefestet ytelsesordning.
Aktuarielle gevinster og tap, og virkningen av endrede forutsetninger blir regnskapsført mot totalresultatet i den perioden de oppstår. Når ansatte avslutter arbeidsforholdet før pensjonsalder eller går ut av ordningen, vil det utstedes ordinære fripoliser.
Innskuddsbasert pensjonsordning innebærer at selskapet betaler et årlig innskudd til de ansattes kollektive pensjonssparing. Fremtidig pensjon vil avhenge av størrelsen på tilskuddet og årlig avkastning på pensjonssparingen. Konsernet har ingen ytterligere forpliktelse knyttet til levert arbeidsinnsats etter at det årlige innskuddet er betalt. Det er ingen avsetning for påløpte pensjonsforpliktelser i slike ordninger. Innskuddsbaserte pensjonsordninger blir kostnadsført direkte.
Skattekostnaden i resultatregnskapet består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt, og er basert på regnskapsstandarden IAS 12 Resultatskatt. Skatt blir resultatført, bortsett fra når den relaterer seg til poster som er ført i totalresultatet. Utsatt skatt og utsatt skattefordel er beregnet på forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld.
Utsatt skatt beregnes med utgangspunkt i bankkonsernets skattemessige fremførbare underskudd, skattereduserende midlertidige forskjeller og skatteøkende midlertidige forskjeller. Eventuell utsatt skatt eiendel innregnes dersom det anses sannsynlig at skattefordelen vil bli gjenvunnet. Eiendeler og forpliktelser ved utsatt skatt innregnes netto når det foreligger en juridisk rett til å motregne eiendeler og forpliktelser ved betalbar skatt, og konsernet er i stand til og har til hensikt å gjøre opp betalbar skatt netto.
I Storebrand Bank konsernet inngår både selskaper som omfattes og som ikke omfattes av finansskatt. Ved balanseføring av utsatt skatt/ skattefordel i konsernregnskapet benyttes derfor selskapsskattesatsen gjeldende for det enkelt selskap (22 eller 25 prosent).
Endringer i eiendeler og forpliktelser ved utsatt skatt som skyldes endringer i skattesats innregnes som et utgangspunkt i resultatregnskapet.
I henhold til IAS 10 som omhandler hendelser etter balansedagen, skal foreslått utbytte/konsernbidrag klassifiseres som egenkapital inntil det er vedtatt av generalforsamlingen.
Kontantstrømoppstillingen utarbeides etter den direkte metoden og viser kontantstrømmene gruppert etter kilder og anvendelsesområder. Kontanter er definert som kontanter, fordringer på sentralbanker og fordringer på kredittinstitusjoner uten oppsigelsesfrist. Kontantstrømsoppstillingen spesifiseres på operasjonelle, investerings- og finansierings aktiviteter.
Ved utarbeidelse av konsernsregnskapet må ledelsen foreta estimater, skjønnsmessige vurderinger og forutsetninger av usikre størrelser. Estimater og vurderinger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og forventning om fremtidige hendelser og representerer ledelsens beste skjønn på tidspunkt for regnskapsavleggelsen.
De faktiske resultatene kan avvike fra regnskapsestimatene.
Bankkonsernets mest vesentlige estimater og vurderinger som kan gi vesentlig justering av innregnede verdier, er omtalt nedenfor:
Inflasjon og økonomisk uro har fortsatt å øke gjennom 2022 og globale BNP vekstforventninger har blitt kraftig nedjustert gjennom året. Inflasjon drevet av flaskehalser i forsyningskjedene, mulig energikrise og fare for resesjon påvirker, sammen med Russlands invasjon av Ukraina, både nyhetsbildet og økonomisk usikkerhet. Sentralbankene har startet en resolutt renteøkning for å søke å unngå en ytterligere økning og/ eller forlengelse av inflasjonen. Aksjemarkedene har både vært volatile og hatt en kraftig nedgang siden toppnoteringer rundt nyttår. Resesjon i Eurosonen har på mange måter blitt konsensus og spørsmålet er i hvilken grad redningspakker fremover i form av energisubsidiering eller for arbeidsmarkedet vil dempe resesjonen som er delvis utløst av krigen med påfølgende energikrise. Norges Bank har økt styringsrenten 2,25 prosent til 2,75 prosent og signaliserer ytterligere økning til rundt 3 prosent i midten av 2023.
I nedskrivningsvurderingene er det gjort en samlet vurdering av fremtidige utsikter, hvor både rentenivå, inflasjon og høye energipriser er noen av faktorene som vurderes. Utsikter til strammere likviditet hos våre kunder, på grunn av økte levekostnader og rentebelastning, er hensyntatt i makrojustering av misligholdssannsynlighet. Utviklingen i misligholdte lån, lån med restanse og avdragsfrihet følges tett.
For utlån vurdert til amortisert kost eller til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader (OCI), innregnes tapsavsetningene basert på forventet kredittap, "Expected Credit Loss" (ECL) etter den generelle metoden. Modellene i IFRS 9 baseres på ståsted i makroøkonomien og forventninger fremover, og modellene for PD, LGD og EAD er dermed såkalte "Point In Time" (PIT) modeller. Fremtidsscenarioer benyttes for å beregne PD-er, LGD-er og EAD-er på engasjementene.
Fremtidsvurderinger påvirker spesielt PD- og LGD-estimatene.
For PD er blant annet arbeidsledighet, lønnsvekst og rentenivå av vesentlig betydning. Nedgangsperioder vil isolert sett medføre svakere boligprisutvikling. Dette vil påvirke belåningsgrad og dermed også LGD.
Porteføljens ECL vurderes å være sensitiv til endringer i observert mislighold, tapsgrad og forventet løpetid på de finansielle aktivaene. Det er også modellusikkerhet knyttet til de enkelte estimatene. Usikkerheten knyttes blant annet til anslag på størrelse og utvikling av ulike makrovariabler i fremtiden i de enkelte makroscenarioene samt innvirkningen de ulike fremtidsutsiktene har på enkeltparametere.
Det er gjennomført sensitivtetsanalyse av forventet tap for engasjementer i trinn 1 og 2 ved endring av samtlige 12-månederes PD estimater. Hvis samtlige 12-måneders PD estimater hadde økt med 10 prosent, hadde forventet tap økt med 22 prosent. Tilsvarende ved 10 prosent reduksjon av samtlige 12-måneders PD estimater, hadde forventet tap blitt redusert med 13 prosent.
Det er gjennomført sensitivtetsanalyse av forventet tap for engasjementer i trinn 2, Hvis avtalt løpetid hadde blitt brukt i stedet for forventet, hadde trinn 2 forventet tap økt med om lag 12 prosent.
Se også note 1 Selskapsinformasjon og regnskapsprinispper, pkt 9-3 for mer informasjon om nedskrivninger.
Det vil være usikkerhet knyttet til prisingen av finansielle instrumenter som ikke prises i et aktivt marked. Dette gjelder særlig for de typer verdipapirer som er priset på bakgrunn av ikke-observerbare forutsetninger, og for disse investeringene benyttes ulike verdsettelsesteknikker for å fastsette virkelig verdi, herunder fastrenteutlån og andre finansielle instrumenter hvor det nyttes teoretiske modeller ved prisingen. Eventuelle endringer i forutsetninger vil kunne påvirke innregnede verdier.
Det vises for øvrig til note 9 hvor verdsettelse av finansielle instrumenter til virkelig verdi beskrives ytterligere.
Immaterielle eiendeler med udefinert utnyttbar levetid testes årlig for nedskrivningsbehov. Ved verdifastsettelsen i testen er det nødvendig å estimere de kontantstrømmer som oppstår i den relevante kontantstrømgenererende enhet, samt benytte en relevant rente ved diskonteringen. Varige driftsmidler og øvrige immaterielle eiendeler vurderes årlig for å sikre at metoden og perioden som brukes samsvarer med de økonomiske realiteter.
Storebrand Bank konsern kan bli part i rettstvister. Betingede forpliktelser vurderes i hvert enkelt tilfelle og vil baseres på juridiske vurderinger.
Kontinuerlig overvåking og aktiv styring av risiko er et kjerneområde i bankens virksomhet og organisasjon. Strategi- og planprosessen legger føringer for virksomheten de neste årene. Styret fastsetter årlig risikoappetitt og risikorammer for de ulike risikoformene.
Styret i Storebrand Bank ASA har det overordnede ansvaret for å følge opp og styre virksomhetens risikoer. Styret fastsetter årlig risikoappetitt og risikostrategi, rammer og retningslinjer for virksomhetens risikotakning, mottar rapporter over faktisk risikonivå og gjør en framoverskuende vurdering av risikobildet.
Administrerende direktør har ansvaret for at bank konsernet er innenfor risikorammene fastsatt av styret. Administrerende direktør har en rådgivende ledergruppe, og de enkelte enhetene er ansvarlig for risikostyringen i sine områder. Administrerende direktør har det overordnede ansvaret for implementering av risikostyringsrutiner.
Balansestyringskomiteen ledes av administrerende direktør. Komiteen arbeider med balansestyring og risikostyring på soliditet, likviditet og finansiering samt markedsrisiko. Komiteen er også rådgivende organ for forventede tap i IFRS 9.
Storebrand konsernets organisering av risikostyringsansvar følger en modell basert på tre forsvarslinjer. Modellen skal ivareta risikostyringsansvar både på selskaps- og konsernnivå.
Ansvaret for risikostyring og internkontroll er en integrert del av lederansvaret i Storebrand konsernet. Ledere på alle nivåer i virksomheten har ansvar for risikohåndteringen innen eget ansvarsområde. God risikohåndtering forutsetter klare mandat og ansvarsfordeling, arbeid med mål, strategier og handlingsplaner, identifisering, vurdering og overvåkning av risikoer og hendelser, dokumentasjon av prosesser og rutiner, prioritering og gjennomføring av forbedringstiltak, samt kommunikasjon, informasjon og rapportering.
Høy bevissthet på risikoer og risikohåndtering er sentrale elementer i konsernets risikokultur.
Administrerende direktør, ledergruppen i banken, administrerende direktør i Storebrand Boligkreditt AS og ledere i Storebrand konsernområder som leverer tjenester for banken, avgir årlig en lederbekreftelse som dokumenterer enhetens risikohåndtering og internkontroll.
Storebrand Bank ASA har uavhengige kontrollfunksjoner for virksomhetens risikohåndtering (Chief Risk Officer, CRO) og for regeletterlevelse (Chief Compliance Officer, CCO). CRO og CCO er direkte underlagt administrerende direktør og begge har direkte rapportering til bankens styre. CCO innehar også rollen som etterlevelsesansvarlig iht. hvitvaskingsregelverket (AML). Funksjonelt har de uavhengige kontrollfunksjonene tilhørighet Governance Risk & Compliance (GRC) i Storebrand-konsernet, hvor CRO i Storebrand ASA er underlagt konsernsjefen og har rapportering til styret i Storebrand ASA.
Internrevisjonen er direkte underlagt styret og skal gi styret en bekreftelse på hensiktsmessigheten og effektiviteten i virksomhetens risikohåndtering, herunder hvordan forsvarslinjene fungerer.
Kredittrisiko er risiko for tap knyttet til at kunder eller motparter ikke oppfyller sine forpliktelser. Risikoen omfatter risiko på kundeutlån og motpartsrisiko på utlån til kredittinstitusjoner og fordringer på sentralbanken, verdipapirer og finansielle derivater. Kredittrisiko inkluderer eventuell konsentrasjonsrisiko i utlånsporteføljen. Kredittrisiko er den mest vesentlige risikoen i Storebrand Bank konsern. Kredittrisiko for utlån, garantier og ubenyttede kreditter er viktigst både ut fra volum og risikonivå generelt. Denne risikoen omtales i tabellene nedenfor. Det er begrenset kredittrisiko i forbindelse med øvrig eksponering. Se note 19 og 20 for mer informasjon om sammensetning av likviditetsporteføljen og note 22 for informasjon om derivater.
Risikostrategien gir uttrykk for hvor mye kredittrisiko bankkonsernet er villig til å akseptere. Risikoviljen er tilpasset bankens risikoappetitt og målsetninger om risikoprofil, soliditet og vekst. Kredittpolicyer beskriver overordnede prinsipper for kredittgivning. Bankkonsernets rutiner for kredittbehandling er fastsatt i kreditthåndboken. Den retter seg i første rekke mot kundeansvarlige og andre som deltar i saksbehandlingsprosessen. Kreditthåndboken inneholder felles retningslinjer for kredittvirksomheten i bankkonsernet, og skal sikre en enhetlig og konsistent behandling av kreditter.
Kredittrisiko vurderes i forhold til kundenes, inkludert eventuelle medlåntakeres, betjeningsevne, betjeningsvilje og eventuelle sikkerheter. Banken benytter kredittrisikomodeller for å risikoklassifisiere kundene med hensyn til misligholdsannsynlighet (PD, "Probability of Default"), og tapsgrad gitt mislighold (LGD, "Loss Given Default") og forventet eksponering gitt mislighold (EAD, "Exposure At Default"). Kredittvurderingene vurderes i hovedsak i automatiserte og delautomatiserte prosesser med automatiske beregninger.
I kreditthåndbøkene og i vedtatte rutiner gis spesifikke kriterier for oppfølging av mislighold, låneforutsetninger/covenants på lån og individuell tapsvurdering. Videre sikrer modeller for risikoklassifisering enhetlig porteføljerisikovurdering og rapportering av utvikling i risiko. Det er funksjoner for depot, låneetablering og administrasjon av kundeporteføljen. Kredittinnvilgelsen skjer iht. en vedtatt fullmaktsstruktur.
Treasury har kredittrisiko for sine eksponeringer i likviditetsporteføljen. Tillatte eksponeringer og porteføljesammensetning er beskrevet i motpartsrisikopolicy for bankkonsernet.
Eksponeringer i utlån til kredittinstitusjoner og fordringer på sentralbanken, verdipapirer og finansielle derivater med motparter, inngår under kredittrisiko og styres etter egen policy ut fra vurdering av motpartens tilbakebetalingsevne, rating og forvaltningsstørrelse. Tillatte finansielle derivater i banken er angitt i policydokumenter.
Kontroll av kredittrisiko gjennomføres direkte i modeller og prosesser, i ulike enheter i førstelinje, samt med kontroller fra andrelinje for å sikre etterlevelse av internt og eksternt regelverk.
Eksponering i forbindelse med handler med finansielle derivater for kunder følges av Back Office. Kursutviklingen følges opp mot engasjement, klarert linje og bruddklausuler. Middle Office gjennomfører fortløpende stikkprøvekontroller på dette.
Handler Treasury gjennomfører, kontrolleres av Middle Office iht. egne rutiner og arbeidsbeskrivelser.
Chief Risk Officer (CRO) rapporterer løpende om utvikling i kredittrisiko til styret.
| Garantier, | 2022 | 2021 | ||
|---|---|---|---|---|
| ubenyttede | Maksimal | Maksimal | ||
| Balanseført | kreditter | kreditt | kreditt- | |
| (NOK mill.) | beløp | og lånetilsagn | eksponering | eksponering |
| Kontanter og fordringer på sentralbanken | 7,5 | 7,5 | 313,0 | |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 108,5 | 108,5 | 67,4 | |
| Utlån til kunder vurdert til amortisert kost | 451,6 | 3 727,6 | 4 179,1 | 3 730,0 |
| Rentebærende verdipapirer til amortisert kost | 4 281,0 | 4 281,0 | 3 546,2 | |
| Sum finansielle instrumenter til amortisert kost | 4 848,6 | 3 727,6 | 8 576,2 | 7 656,6 |
| Aksjer | 42,2 | 42,2 | 40,1 | |
| Utlån til kunder vurdert til virkelig verdi over resultatet | 318,8 | 318,8 | 489,4 | |
| Rentebærende verdipapirer til virkelig verdi over resultatet | 1 826,0 | 1 826,0 | 2 259,7 | |
| Renteswapper | 52,7 | 52,7 | 56,5 | |
| Sum finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet | 2 239,7 | 2 239,7 | 2 845,7 | |
| Utlån til kunder vurdert til virkelig verdi over totalresultat (OCI) | 49 156,0 | 3 246,4 | 52 402,4 | 41 610,6 |
| Sum finansielle instrumenter til virkelig verdi over totalresultat (OCI) | 49 156,0 | 3 246,4 | 52 402,4 | 41 610,6 |
| Total eksponering for kredittrisiko 1), 2), 3) | 56 244,3 | 6 974,0 | 63 218,3 | 52 112,9 |
| 1) hvorav finansielle eiendeler i steg 1: | ||||
| Kontanter og fordringer på sentralbanken | 7,5 | 7,5 | 313,0 | |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og sentralbanken | 108,5 | 108,5 | 67,4 | |
| Utlån til kunder | 46 022,8 | 6 854,9 | 52 877,7 | 43 422,2 |
| Rentebærende verdipapirer | 4 281,0 | 4 281,0 | 3 546,2 | |
| Sum eksponering for kredittrisiko på finansielle eiendeler i steg 1 | 50 419,9 | 6 854,9 | 57 274,8 | 47 348,8 |
| 2) hvorav finansielle eiendeler i steg 2: | ||||
| Utlån til kunder | 3 526,3 | 119,2 | 3 645,5 | 1 889,3 |
| Sum eksponering for kredittrisiko på finansielle eiendeler i steg 2 | 3 526,3 | 119,2 | 3 645,5 | 1 889,3 |
| 3) hvorav finansielle eiendeler i steg 3 : | ||||
| Utlån til kunder | 58,4 | -0,1 | 58,3 | 29,1 |
| Sum eksponering for kredittrisiko på finansielle eiendeler i steg 3 | 58,4 | -0,1 | 58,3 | 29,1 |
Storebrand Bank konsern har ingen finansielle eiendeler som er kredittforringede ved kjøp eller opprettelse av eiendelen.
Brutto utlån i Bedriftsmarked utgjør om lag 16 millioner kroner. Videre er det 0,3 millioner kroner i garantier.
Som følge av en konsernprioritering på kapitalbruk i Storebrand og en strategisk vurdering av fremtidig retning for konsernet, er bedriftsmarkedssegmentet i banken ikke lenger prioritert som kjernevirksomhet og er i all hovedsak avviklet.
Bedriftsmarkeds utlånsporteføljen per utgangen av 2022 består av ett engasjement. Engasjementet er med identifisert verdifall der samlet verdifallet er vurdert til 12,9 millioner kroner. Tapene som er tatt, er vurdert som tilstrekkelige. Banken mener at det ikke skal oppstå nye tap på dette engasjementet per i dag.
Privatkunder vurderes etter evne og vilje til å betale lånet. I tillegg til betjeningsevne sjekkes kundene ift. policyregler, og kundene scores i en scoringmodell. For øvrige personkunder er det lagt til grunn den overordnede belåningsgraden og betjeningsevnen (følger av bankens kredittpolicy mot segmentet) som er gjeldende for porteføljen. Sikkerhetene for porteføljen ligger i all hovedsak innenfor bolig for privatporteføljen.
Storebrand Bank ASA har utviklet interne modeller for klassifisering av boligengasjementer. Modellene estimerer et engasjements misligholdssannsynlighet (PD, Probability of Default), tapsgrad (LGD, Loss Given Default) og eksponering ved misligholdstidsunkt (EAD, Exposure At Default). Estimering av PD baserer seg på en logistisk regresjonsmodell der betalingsanmerkninger, purringer, overtrekk og opplysninger om formue sentrale forklaringsvariabler i prediksjon av mislighold. I estimering av LGD er belåningsgraden den mest sentrale forklaringsvariablen. Boligengasjementer klassifiseres iht. bankens masterskala bestående av 11 risikoklasser fra A til K, der A indikerer lavest misligholdssannsynlighet og K inneholder misligholdte engasjementer. Klassifiseringen av boligengasjementer oppdateres automatisk månedelig. Per utgangen av 2022 er om lag 56 % av EAD knyttet til boligengasjementer i risikoklasse A, mens om lag 3 % av EAD er i risikoklasser G til J. Det gjennomføres validering av modellene årlig, der modellenes treffsikkerhet sammenholdes med faktisk utfall.
Ved inngåelse av låneengasjement innhenter Storebrand Bank ASA informasjon av betydning for boligens verdi. Hvert kvartal innhenter banken oppdatert, uavhengig verdivurdering av boliger fra Eiendomsverdi AS. For boliger Eiendomsverdi AS ikke har oppdatert verdivurdering av (eksempelvis enkelte borettslagsleiligheter, aksjeleiligheter og enkelte fritidsboliger) vil sist oppdaterte markedsverdi benyttes videre. I den grad Eiendomsverdi AS ikke med høy sikkerhet kan fastslå markedsverdien på en bolig benyttes en "hair-cut", slik at risikoen for å oppgi en for høy antatt markedsverdi er redusert. Dersom Eiendomsverdi AS aldri har hatt informasjon om boligens markedsverdi, vil verdi registrert ved kontraktsinngåelse (depotverdi) bli benyttet. Slike engasjementer utgjør i underkant av 1 % av total eksponering for porteføljen.
I Personmarkedet er det hovedsaklig lån med pant i boligeiendom. Det er 49,5 milliarder kroner i utlån til boligengasjementer med ytterligere 2,7 milliarder kroner i ubenyttede trekkrettigheter. Totalt engasjement i boligengasjement er dermed om lag 52,2 milliarder kroner. Gjennomsnittlig veid belåningsgrad er i underkant av 59% for boligengasjementene. Om lag 87 % av engasjementene er innenfor 80 % belåningsgrad og knapt 99 % er innenfor 100 % belåningsgrad. Om lag 51 % av boligengasjementene er innenfor 60 % belåningsgrad. Porteføljen anses å inneha lav til moderat kredittrisiko, i tråd med bankens risikoappetitt.
Sikkerheten for misligholdte lån uten verdifall hos privatkunder er i det vesentlige god. Gjennomsnittlig belåningsgrad for disse lånene er 51,5 %. Boliglån/boligkreditt som inngår i misligholdsvolumet utgjør 42 millioner kroner. Samtlige lån er innenfor 100 % belåningsgrad. Sikkerheten er også god for forfalte boliglån/boligkreditt mellom 1 og 90 dager. I Privatmarkedet selges pantesikkerhetene. De overtas ikke av banken.
I kredittkort- og kontokredittporteføljen er det trukket om lag 192 millioner kroner, og det er 1,1 milliarder kroner i utrukne rammer. Forbrukslånporteføljen er på om lag 250 millioner kroner.
Storebrand Bank konsern har et volum på 265 millioner kroner av lån med betalingslettelser ved utgangen av 2022. Banken gir unntaksvis lettelser på engasjementer med pant i bolig i form av avdragsfrihet for lån over 60% i belåningsgrad. Det gis også kortsiktig avdragsfrihet på forbrukslån. Ved utgangen av 2022 er det om lag 10 millioner i forbrukslån som er registrert med avdragsfrihet, og dermed betalingslettelse.
| 2022 | ||||
|---|---|---|---|---|
| Fordeling i | Balanseført | Ubenyttede | Sum | |
| (NOK mill.) | prosent | verdi (brutto) | kredittrammer | engasjementer |
| 0% - 40% | 16,7 % | 7 492,3 | 1 231,4 | 8 723,7 |
| 40% - 60% | 34,1 % | 16 673,7 | 1 119,2 | 17 792,9 |
| 60% - 80% | 35,7 % | 18 366,7 | 257,8 | 18 624,6 |
| 80% - 90% | 11,8 % | 6 143,2 | 22,6 | 6 165,8 |
| 90% - 100% | 1,3 % | 647,7 | 15,4 | 663,1 |
| > 100% | 0,4 % | 211,0 | 13,1 | 224,1 |
| Sum utlån sikret med pant | 100,0 % | 49 534,6 | 2 659,5 | 52 194,1 |
| Lånetilsagn og finansieringsbevis, sikret | 3 246,4 | 3 246,4 | ||
| Sum utlån sikret med pant inkl. lånetilsagn | ||||
| og finansieringsbevis | 49 534,6 | 5 906,0 | 55 440,5 | |
| 2021 | ||||
| Fordeling i | Balanseført | Ubenyttede | Sum | |
| (NOK mill.) | prosent | verdi (brutto) | kredittrammer | engasjementer |
| 0% - 40% | 17,7 % | 6 162,0 | 1 053,7 | 7 215,6 |
| 40% - 60% | 32,8 % | 12 527,5 | 894,3 | 13 421,8 |
| 60% - 80% | 36,8 % | 14 798,3 | 219,7 | 15 018,0 |
| 80% - 90% | 10,8 % | 4 374,8 | 32,6 | 4 407,4 |
| 90% - 100% | 1,2 % | 464,2 | 15,9 | 480,1 |
| > 100% | 0,8 % | 315,7 | 5,8 | 321,6 |
| Sum utlån sikret med pant | 100,0 % | 38 642,5 | 2 222,0 | 40 864,5 |
| Lånetilsagn og finansieringsbevis, sikret | 3 515,8 | 3 515,8 | ||
| Sum utlån sikret med pant inkl. lånetilsagn | ||||
| og finansieringsbevis | 38 642,5 | 5 737,8 | 44 380,3 |
| 2022 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Fordeling i | Balanseført | Ubenyttede | Sum | ||
| (NOK mill.) | prosent | verdi (brutto) | kredittrammer | engasjementer | |
| Lav risiko | 90,3 % | 44 543,5 | 2 608,1 | 47 151,6 | |
| Middels risiko | 9,0 % | 4 630,4 | 51,3 | 4 681,7 | |
| Høy risiko | 0,6 % | 310,7 | 0,1 | 310,8 | |
| Mislighold inkl. mislighold med verdifall | 0,1 % | 50,0 | 50,0 | ||
| Sum utlån sikret med pant | 100,0 % | 49 534,6 | 2 659,5 | 52 194,1 | |
| Lånetilsagn og finansieringsbevis, sikret | 3 246,4 | 3 246,4 | |||
| Sum utlån sikret med pant inkl. lånetilsagn | |||||
| og finansieringsbevis | 49 534,6 | 5 906,0 | 55 440,5 |
| 2021 | ||||
|---|---|---|---|---|
| Fordeling i | Balanseført | Ubenyttede | Sum | |
| (NOK mill.) | prosent | verdi (brutto) | kredittrammer | engasjementer |
| Lav risiko | 92,9 % | 35 769,7 | 2 193,9 | 37 963,6 |
| Middels risiko | 6,6 % | 2 662,3 | 28,1 | 2 690,3 |
| Høy risiko | 0,5 % | 184,5 | 184,6 | |
| Mislighold inkl. mislighold med verdifall | 0,1 % | 26,0 | 26,0 | |
| Sum utlån sikret med pant | 100 % | 38 642,5 | 2 222,0 | 40 864,5 |
| Lånetilsagn og finansieringsbevis, sikret | 3 515,8 | 3 515,8 | ||
| Sum utlån sikret med pant inkl. lånetilsagn | ||||
| og finansieringsbevis | 38 642,5 | 5 737,8 | 44 380,3 |
| Utlån | Likviditetsportefølje | |||
|---|---|---|---|---|
| (NOK mill.) | 2022 | 2021 | 2022 | 2021 |
| Balanseført verdi maksimal eksponering for kredittrisiko | 318,8 | 489,4 | 2 113,9 | 2 259,7 |
| Netto kredittrisiko | 318,8 | 489,4 | 2 113,9 | 2 259,7 |
| Årets endring i virkelig verdi av lån og fordringer på kunder som skyldes endringer i kredittrisiko |
0,7 | 0,4 | ||
| Akkumulert endring i virkelig verdi av lån og fordringer på kunder som skyldes endringer i kredittrisiko |
1,6 | 3,5 |
Fastrente utlån til kunder måles til virkelig verdi basert på verdsettingsteknikker. I verdsettingsteknikkene benyttes rentekurver hentet fra Reuters og kredittspreader for tilsvarende nye lån per utgangen av desember.
Finansielle eiendeler øremerkes til virkelig verdi over resultatet (FVTPL) ved førstegangsinnregning i de tilfeller en annen måling ville medført inkonsistens i resultatregnskapet. På de papirer der det finnes objektive markedspriser benyttes disse. For de resterende papirene benyttes verdsettelsesteknikker hvor det benyttes rentekurver fra Reuters og kredittspreader fra eksterne leverandører.
Likviditetsrisiko er risiko for at selskapet ikke klarer å refinansiere sine forpliktelser (refinansieringsrisiko) eller at selskapet ikke får refinansiert forpliktelsene uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger (prisrisiko).
Risikostrategien setter overordnede rammer for hvor mye refinansieringsrisiko bankkonsernet er villig til å akseptere gitt et mål om å ha lavest mulig finansieringskostnader (pris). Policy for likviditetsrisiko beskriver prinsipper for likviditets- og finansieringsstyring og spesifiserer stresstesting, minimums likviditetsbeholdning og indikatorer for måling av likviditets- og finansieringsrisiko. I tillegg utarbeider Treasuryavdelingen årlig en fundingstrategi og fundingplan som legger overordnede rammer for bankkonsernets fundingvirksomhet.
Stresstester benyttes for å synliggjøre forventete effekter av ulike scenarioer på balansen og på kontantstrømmer. Resultater fra stresstestene legges til grunn når rammer for likviditetsrisiko vurderes. Det utarbeides årlig en beredskapsplan for å sikre god håndtering av likviditetssituasjonen i stressede perioder.
Treasury-funksjonen er ansvarlig for bankens likviditetsstyring, og Middle Office overvåker og rapporterer utnyttelse av rammer ift. likviditetspolicy. Risikostyring utarbeider likviditetsprognoser.
Risikokontroll av likviditets- og finansieringsrisiko gjennomføres blant annet gjennom månedlige likviditetsprognoser, rapporteringer av likviditets- og finansieringsindikatorer og forfallsprofil. Dette inngår i CROs rapporter til styret. Indikatorer som følges, er beskrevet i likviditetsrisikopolicy. Middle Office kontrollerer handler Treasury gjennomfører i etterkant for å sjekke om handlene er iht. gjeldende policyregler.
| Balanseført | Balanseført | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 7 mnd - | verdi | verdi | ||||||
| (NOK mill.) | 0 - 6 mnd | 12 mnd | 2 - 3 år | 4 - 5 år | Over 5 år | Sum | 2022 | 2021 |
| Innlån fra kredittinstitusjoner | 403,0 | 403,0 | 403,0 | 502,0 | ||||
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 19 165,0 | 6,6 | 60,8 | 88,0 | 157,4 | 19 477,8 | 19 477,8 | 17 238,8 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 4 720,4 | 1 137,8 | 15 445,5 | 13 497,9 | 780,0 | 35 581,6 | 32 290,0 | 23 922,7 |
| Annen gjeld | 130,0 | 130,0 | 130,0 | 80,8 | ||||
| Ansvarlig lånekapital | 19,4 | 19,8 | 193,7 | 735,0 | 967,9 | 828,0 | 575,9 | |
| Ubenyttede kredittrammer utlån til kunder | 3 737,3 | 3 737,3 | ||||||
| Lånetilsagn | 3 246,4 | 3 246,4 | ||||||
| Sum finansielle forpliktelser 2022 | 31 421,4 | 1 164,3 | 15 700,0 | 14 320,8 | 937,4 | 63 543,9 | 53 128,8 | |
| Derivater knyttet til innlån 31.12.2022 | 0,3 | 13,9 | 13,2 | 2,6 | 19,2 | 49,2 | 29,1 | |
| Sum finansielle forpliktelser 2021 | 27 121,6 | 1 158,8 | 11 725,7 | 9 395,5 | 1 022,0 | 43 831,8 | 42 320,2 | |
| Derivater knyttet til innlån 31.12.2021 | -7,1 | 3,4 | -2,4 | 0,2 | 2,7 | -3,2 | -2,6 |
Forfallsoversikten er inkludert renter. For å beregne rentekostnadene for innlån med FRN betingelser benyttes implisitte forward renter basert på yieldkurven for 31.12.2022.
I forfallsoversikten er det ikke hensyntatt at obligasjonslånene har utvidet forfallsdato, dvs. opprinnelig forfallsdato er benyttet. Innskudd fra og gjeld til kunder er innskudd uten binding, eller innskudd med binding under 6 mnd.
| Balanseført | Balanseført | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| (NOK mill.) | Utstedende | Netto | verdi | verdi | |||
| ISIN nummer | selskap | pålydende | Valuta | Rente | Call-dato | 2022 | 2021 |
| Tidsbegrenset ansvarlig lån | |||||||
| NO0010786510 | Storebrand Bank ASA | 150,0 | NOK | Flytende | 22.02.2022 | 150,4 | |
| NO0010843519 | Storebrand Bank ASA | 125,0 | NOK | Flytende | 27.02.2025 | 125,6 | 125,3 |
| NO0011104077 | Storebrand Bank ASA | 300,0 | NOK | Flytende | 23.09.2026 | 300,3 | 300,1 |
| NO0012446428 | Storebrand Bank ASA | 400,0 | NOK | Flytende | 27.02.2027 | 402,0 | |
| Sum ansvarlig lånekapital | 828,0 | 575,9 |
| Balanseført verdi | Balanseført verdi | |
|---|---|---|
| (NOK mill.) | 2022 | 2021 |
| Sum innlån fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid | 22,8 | 2,0 |
| F-lån, forfall 2022 | 500,0 | |
| F-lån, forfall 2023 | 380,2 | |
| Sum innlån fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid | 380,2 | 500,0 |
| Sum innlån fra kredittinstitusjoner | 403,0 | 502,0 |
| (NOK mill.) | Netto | Balanseført | Balanseført | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| ISIN nummer | Utstedende selskap | pålydende | Valuta | Rente | Forfall | verdi 2022 | verdi 2021 |
| Obligasjoner | |||||||
| NO0010841562 | Storebrand Bank ASA | 75,0 | NOK | Flytende | 18.01.2022 | 75,2 | |
| NO0010860398 | Storebrand Bank ASA | 550,0 | NOK | Flytende | 15.08.2022 | 550,8 | |
| NO0010868185 | Storebrand Bank ASA | 400,0 | NOK | Flytende | 11.11.2022 | 400,7 | |
| NO0010881386 | Storebrand Bank ASA | 300,0 | NOK | Flytende | 04.05.2023 | 302,1 | 300,7 |
| NO0010891344 | Storebrand Bank ASA | 450,0 | NOK | Flytende | 25.08.2023 | 451,8 | 450,5 |
| NO0010931819 | Storebrand Bank ASA | 1 100,0 | NOK | Flytende | 15.02.2024 | 1 105,1 | 1 101,2 |
| NO0012617697 | Storebrand Bank ASA | 700,0 | NOK | Flytende | 15.08.2025 | 703,7 | 500,7 |
| NO0012626953 | Storebrand Bank ASA | 250,0 | NOK | Fast | 19.02.2026 | 252,0 | |
| NO0011146359 | Storebrand Bank ASA | 500,0 | NOK | Flytende | 05.02.2025 | 502,8 | |
| Sum obligasjonslån | 3 317,4 | 3 379,9 | |||||
| Obligasjoner med fortrinnsrett | |||||||
| NO0010786726 | Storebrand Boligkreditt AS | 4 000,0 | NOK | Flytende | 15.06.2022 | 4 004,6 | |
| NO0010951528 | Storebrand Boligkreditt AS | 480,0 | NOK | Fast | 15.04.2031 | 439,0 | 481,8 |
| NO0010813959 | Storebrand Boligkreditt AS | 3 561,0 | NOK | Flytende | 20.06.2023 | 3 567,1 | 2 531,2 |
| NO0010873177 | Storebrand Boligkreditt AS | 5 000,0 | NOK | Flytende | 19.06.2024 | 5 004,5 | 4 998,9 |
| NO0010894199 | Storebrand Boligkreditt AS | 6 500,0 | NOK | Flytende | 25.06.2025 | 6 619,0 | 5 138,2 |
| NO0011073140 | Storebrand Boligkreditt AS | 7 000,0 | NOK | Flytende | 03.06.2026 | 7 122,8 | 3 074,7 |
| NO0012526211 | Storebrand Boligkreditt AS | 5 500,0 | NOK | Flytende | 20.05.2027 | 5 524,7 | |
| XS2553532255 | Storebrand Boligkreditt AS | 35,0 | EUR | Flytende | 11.11.2027 | 382,6 | |
| NO0010936917 | Storebrand Boligkreditt AS | 300,0 | NOK | Flytende | 21.02.2031 | 312,9 | 313,4 |
| Sum obligasjoner med fortrinnsrett | 28 972,6 | 20 542,9 | |||||
| Sum gjeld stiftet ved ustedelse av verdipapirer | 32 290,0 | 23 922,7 |
For obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) gjelder regulatorisk krav om overpantsettelse på 5 prosent. I 2022 er alle betingelser og vilkår i henhold til inngåtte låneavtaler innfridd.
| Balanse 31.12.2022 | 828,0 | 403,0 | 32 290,0 |
|---|---|---|---|
| Annet | -94,0 | ||
| Omregningsdifferanse utenlandsk valuta | 9,1 | ||
| Endring i påløpte renter | 2,1 | 0,2 | 62,7 |
| Innfrielse av lån/gjeld | -150,0 | -16 789,3 | -1 432,5 |
| Opptak av nye lån/gjeld | 400,0 | 16 690,1 | 9 822,1 |
| Balanse 1.1.2022 | 575,9 | 502,0 | 23 922,7 |
| (NOK mill.) | Ansvarlig lån | institusjoner | verdipapirer |
| kreditt | utstedelse av | ||
| Innlån fra | Gjeld stiftet ved | ||
| 2022 |
| 2021 | |||
|---|---|---|---|
| Innlån fra | Gjeld stiftet ved | ||
| kreditt | utstedelse av | ||
| (NOK mill.) | Ansvarlig lån | institusjoner | verdipapirer |
| Balanse 1.1.2021 | 275,6 | 1 653,3 | 19 648,1 |
| Opptak av nye lån/gjeld | 300,0 | 502,0 | 6 429,7 |
| Innfrielse av lån/gjeld | -1 651,9 | -2 106,0 | |
| Endring i påløpte renter | 0,3 | -1,5 | -49,1 |
| Balanse 31.12.2021 | 575,9 | 502,0 | 23 922,7 |
Markedsrisiko er risiko for endring i verdier som skyldes at finansmarkedspriser (for eksempel renter, valutakurser, kredittspreader) eller volatilitet avviker fra det som er forventet.
Risikostrategien setter overordnete rammer for markedsrisiko. Bankkonsernets markedsrisiko er i det vesentlige knyttet til spreadrisiko i likviditetsporteføljen og renterisiko, både på egenkapitalen og netto renteinntekter. Bankkonsernet er i liten grad eksponert for markedsrisiko i egenkapitalinstrumenter og valuta. Storebrand Boligkreditt AS har utstedt en obligasjon på EUR 35 millioner, se note 5, som er sikret med en basisswap.
Policyer for markedsrisiko angir grenser for den markedsrisikoen bankkonsernet er villig til å akseptere. Bankkonsernets markedsrisiko styres og kontrolleres hovedsakelig gjennom daglig oppfølging av risikoeksponeringer ift. policyene og løpende analyser av utestående posisjoner. Kredittspreadrisiko er regulert gjennom rammer på kredittspreadrisiko og indirekte via rammer på investeringer.
Rammene for eksponering gjennomgås og fornyes av styret minimum én gang per år. Størrelsen på rammene fastsettes på bakgrunn av stresstester og analyser av markedsbevegelser.
Middle Office har ansvaret for den løpende, uavhengige overvåkingen av markedsrisikoen. Risikokontroll av markedsrisiko gjennomføres blant annet gjennom månedlige rapporteringer av indikatorer for markedsrisiko. Markedsrisikoindikatorer som følges, er beskrevet i renterisikopolicy, motpartsrisikopolicy inkl. kredittspreadrisiko og valutarisikopolicy, og inngår i CROs løpende rapportering til styret.
Ved endringer av markedsrisiko som inntreffer i løpet av 1 år vil innvirkning for resultat og egenkapital bli som fremstilt nedenfor basert på balansen per 31.12.2022:
| Innvirkning på regnskapsmessige inntekter | ||
|---|---|---|
| (NOK mill.) | 2022 | 2021 |
| Renter -2,0% | 36,2 | 13,9 |
| Renter +2,0% | -36,2 | -13,9 |
| Innvirkning på regnskapsmessig resultat/egenkapital 1) | ||
| (NOK mill.) | 2022 | 2021 |
| Renter -2,0% | 36,2 | 13,9 |
| Renter +2,0% | -36,2 | -13,9 |
1) Før skatteeffekter
| (NOK mill.) | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Renter -2,0% | -31,4 | 21,2 |
| Renter +2,0% | 31,4 | -21,2 |
Noten viser den regnskapsmessige effekten over en 12 måneders periode samt den umiddelbare økonomiske effekt av en umiddelbar parallell renteendring på henholdsvis + 2,0%-poeng og - 2,0%-poeng. Ved beregning av den regnskapsmessige risikoen er det tatt hensyn til den engangseffekt en slik umiddelbar renteendring har på de poster som føres til virkelig verdi og sikringsverdi og på de effekter renteendringen har på resultatet for gjenværende rentedurasjonsperiode før renteendringen får inntekts-/og kostnadsmessig effekt. Poster som påvirkes av engangseffekter og som føres til virkelig verdi er investeringsporteføljen, utlån til fastrente og derivater. Poster som påvirkes av engangseffekter og som sikringsbokføres er innlån med fastrente. Ved beregning av den økonomiske effekt er det sett på endring i markedsverdi på alle poster på balansen som en slik umiddelbar renteendring vil medføre.
Se også note 23 vedrørende valutaeksponering.
Vurdering av operasjonelle risikoer er knyttet til evnen til å nå mål og gjennomføre planer. Operasjonell risiko defineres som risiko for økonomisk tap eller redusert omdømme som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser, kontrollrutiner, systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser.
Operasjonell risiko kontrolleres og reduseres med et effektivt system for internkontroll med 1) klare ansvarsbeskrivelser, 2) tydelige rutiner, og 3) dokumenterte fullmakter. Risikoer følges opp gjennom ledelsens risikogjennomgang med dokumentering av risikoer, tiltak og oppfølging av hendelser. Banken har utarbeidet beredskapsplaner som oppdateres regelmessig. I tillegg kommer internrevisjonens uavhengige kontroll gjennom styrevedtatte revisjonsprosjekter.
CRO støtter prosessen for risikogjennomgang og har ansvar for å sammenstille og rapportere områdets risikobilde, følge opp forbedringstiltak og kontrollere at risikoregistreringen er oppdatert i det sentrale systemet. Resultater fra prosessen rapporteres til styret.
For å kunne identifisere problemområder internt har bankkonsernet implementert rutiner for løpende rapportering av hendelser til CRO, som er ansvarlig for loggføring og oppfølging av meldte hendelser. CRO gjennomgår de vesentligste hendelsene med styret.
I forbindelse med måneds-, kvartals- og årsregnskapene foretar bankens stabsfunksjoner flere kontroller og avstemminger for å kontrollere og redusere den operasjonelle risikoen. I tillegg gjennomfører compliancefunksjonen og internrevisor stikkprøver innenfor en rekke av de viktigste arbeidsprosesser. Resultatene av disse rapporteres til ledelsen og styret.
Compliancerisiko er risikoen for at selskapet pådrar seg økonomisk tap eller offentlige sanksjoner som følge av manglende etterlevelse av eksternt og internt regelverk.
Compliancerisiko i Storebrand Bank konsernet styres gjennom instruks for compliancefunksjonen. Hovedansvar til funksjonen er å understøtte foretakets styre og ledelse i arbeidet med å etterleve relevante lov og forskriftsbestemmelser ved å selvstendig og uavhengig identifisere, vurdere, overvåke og rapportere compliancerisiko. Funksjonen skal arbeide forebyggende gjennom rådgivning og sikring av at det er etablert effektive prosesser for informasjon og implementering av gjeldende og fremtidig regelverk. Compliancefunksjonen skal ha en risikobasert tilnærming.
Compliancefunksjonen gjennomfører kontrollaktiviteter for å påse faktisk etterlevelse.
Storebrand Bank konserns utlånsvirksomhet består hovedsakelig av boliglån, og tilnærmet hele utlånsporteføljen er sikret med pant i fast eiendom. Med bakgrunn i dette lanserte selskapet i 2016 "boliglån fremtid". Boliglån fremtid er et boliglån med fordelaktig rente, der kundene får tips og motivasjon til å gjøre smarte energigrep i boligen sin. Storebrand Bank har identifisert følgende klimarisiko:
Rask overgang til lavutslipp rammer norsk økonomi spesielt. Storebrand Bank har ingen direkte eksponering mot fossil sektor. Arbeids-, bolig- og eiendomsmarkedet og den makroøkonomiske konjunkturen generelt er avhengig av fossil sektor. Overgangen kan bidra til lavkonjunktur og til at norske renter blir lave lenge. Etterspørselen etter kreditt er lavere i lav- og nedgangskonjunktur.
Makroøkonomien i enkelte områder/regioner er svakere spesielt som følge av overgangsrisikoer. Debitorrisikoen øker som følge av dette. Verdien av sikkerhetsobjekter utvikles relativt sett svakere enn andre objekter som følge av fysisk risiko (markedsverdier utvikles svakere i områder hvor det for eksempel blir større fare for flom, skred, nedbør enn markedet generelt) og/eller overgangsrisiko (markedsverdier faller mer i områder med større overgangsrisiko pga. svakere økonomisk utvikling). Risikoen materialiserer seg i økte tap på utlån.
Storebrand Banks satsning på grønne boliglån møter lav interesse og etterspørsel. Investeringen gir da svak avkastning. Ved stor satsning på grønne boliglån, kan andre initiativ få lavere prioritet, og disse initiativene kan ha større etterspørsel blant husholdningene, som dekker behovet i andre banker.
Risikoen vurderes som lav, men mye nytt og omfattende regelverk krever oppfølging og rapportering. Den største utfordringen er mangel på konsistens i kundekommunikasjon og markedsføring. Risikoen inkluderer omdømmerisiko.
Risikoen inkluderer sen/forsinket utstedelse av grønne obligasjoner/OMF-er ift. konkurrenter. Risikoen vurderes som lav, men det er viktig at målsetningene skjerpes i takt med økte forventninger.
Storebrand Bank konsern gjennomfører en omfattende prosess for å sikre en mest mulig markedsriktig verdifastsettelse av finansielle instrumenter. Børsnoterte finansielle instrumenter verdsettes basert på offisielle sluttkurser fra børs innhentet gjennom Reuters og Bloomberg. Obligasjoner verdsettes som hovedregel basert på innhentede kurser fra Reuters, Bloomberg og Nordic Bond Pricing. Obligasjoner der det ikke stilles priser regelmessig, vil normalt verdsettes basert på anerkjente teoretiske modeller. Sistnevnte gjelder i særlig grad obligasjoner denominert i norske kroner. Som grunnlag for slik verdsettelse benyttes diskonteringsrenter bestående av swaprenter tillagt en kredittpremie. Kredittpremien vil oftest være utstederspesifikk, og normalt basert på konsensus av kredittspreader kvotert av et utvalg meglerforetak.
Unoterte derivater, herunder primært rente- og valutainstrumenter, verdsettes også teoretisk. Pengemarkedsrenter, swaprenter, valutakurser og volatiliteter som danner grunnlag for verdsettelse hentes fra Reuters, Bloomberg og Norges Bank.
Bankkonsernet gjennomfører løpende kontroll for å sikre kvaliteten på innhentede markedsdata fra eksterne kilder. Slike kontroller vil generelt omfatte sammenligning av multiple kilder samt kontroll og rimelighetsvurdering av unormale endringer.
Storebrand konsernet kategoriserer finansielle instrumenter som verdsettes til virkelig verdi på tre forskjellige nivåer som er nærmere beskrevet nedenfor. Nivåene gir uttrykk for ulik grad av likviditet og ulike målemetoder. Bankkonsernet har etablert verdsettelsesmodeller for å fange opp informasjon fra et bredt utvalg med godt informerte kilder med henblikk på å minimere usikkerhet knyttet til verdsettelsen.
Obligasjoner, sertifikater eller tilsvarende instrumenter utstedt av nasjonal stat er generelt klassifisert på nivå 1. Når det gjelder derivater vil standardiserte aksjeindeks- og rentefutures omfattes på dette nivå.
Denne kategorien omfatter finansielle instrumenter som verdsettes basert på markedsinformasjon som kan være direkte observerbar eller indirekte observerbar. Markedsinformasjon som er indirekte observerbar innebærer at prisene kan være avledet fra observerbare relaterte markeder. Nivå 2 omfatter aksjer eller tilsvarende egenkapitalinstrumenter der markedskurser er tilgjengelig, men der omsetningsvolum er for begrenset til å oppfylle kriteriet for nivå 1. Normalt vil aksjene på dette nivå være omsatt i løpet av siste måned. Obligasjoner og tilsvarende instrumenter er generelt klassifisert på dette nivå. Videre er rente- og valutaswap'er, ikke-standardiserte rente- og valutaderivater klassifisert på nivå 2.
Investeringer klassifisert på nivå 3 omfatter primært fastrentelån, alle flytende boliglån til kunder, samt investering i VN Norge AS.
Verdien av fastrenteutlånene fastsettes ved at avtalte kontantstrømmer neddiskonteres over gjenværende løpetid med gjeldene diskonteringsfaktor justert for markedsspread. Diskonteringsfaktoren som benyttes tar utgangspunkt i en swaprente (mid swap) med en løpetid som tilsvarer gjenværende bindingstid på underliggende. Markedsspread som benyttes på balansedag fastsettes ved vurdering av markedsforholdene, markedspris ut til kunden og tilhørende swaprente.
Verdien av boliglån med flytende rente vurderes til å være tilnærmet lik amortisert kost.
Under aksjer er det primært investering i VN Norge AS. Ved utgangen av året er verdien av aksjen beregnet ut fra kurs på aksjene i VISA Inc. samt valutakurs USD/NOK. VerdIen er også justert for en likviditets- og generell usikkerhetsrabatt på 14%.
| Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Observerbare | Ikke observerbare | Balanseført verdi | Balanseført verdi | ||
| (NOK mill.) | Kvoterte priser | forutsetninger | forutsetninger | 31.12.2022 | 31.12.2021 |
| Aksjer | 36,1 | 6,1 | 42,2 | 40,1 | |
| Sum aksjer 31.12.2022 | 36,1 | 6,1 | 42,2 | ||
| Sum aksjer 31.12.2021 | 28,9 | 11,2 | 40,1 | ||
| Utlån til kunder - Personmarked | 318,8 | 318,8 | 489,4 | ||
| Sum utlån til kunder 31.12.2022 | 318,8 | 318,8 | |||
| Sum utlån til kunder 31.12.2021 | 489,4 | 489,4 | |||
| Stat og statsgaranterte obligasjoner | 495,4 | 495,4 | 237,1 | ||
| Verdipapiriserte obligasjoner | 1 618,5 | 1 618,5 | 2 022,6 | ||
| Sum rentebærende verdipapirer 31.12.2022 | 2 113,9 | 2 113,9 | |||
| Sum rentebærende verdipapirer 31.12.2021 | 2 259,7 | 2 259,7 | |||
| Rentederivater | -14,8 | -14,8 | 5,4 | ||
| Sum derivater 31.12.2022 | -14,8 | -14,8 | |||
| herav derivater med positiv markedsverdi | 52,7 | 52,7 | 56,5 | ||
| herav derivater med negativ markedsverdi | -67,5 | -67,5 | -51,1 | ||
| Sum derivater 31.12.2021 | 5,4 | 5,4 |
Det er ingen bevegelser mellom kvoterte priser og observerbare forutsetninger for de ulike finansielle instrumentene i året.
| Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Observerbare | Ikke observerbare | Balanseført verdi | Balanseført verdi | ||
| (NOK mill.) | Kvoterte priser | forutsetninger | forutsetninger | 31.12.2022 | 31.12.2021 |
| Utlån til kunder - bedriftsmarked | 3,0 | 3,0 | 3,0 | ||
| Utlån til kunder - personmarked | 49 153,0 | 49 153,0 | 38 091,8 | ||
| Sum utlån til kunder | 49 156,0 | 49 156,0 | 38 094,8 |
| 2022 | |||
|---|---|---|---|
| Utlån til kunder | Utlån til kunder til | ||
| til virkelig verdi | virkelig verdi over | ||
| (NOK mill.) | Aksjer | over resultatet | totalresultat (OCI) |
| Balanse 1.1.2022 | 11,2 | 489,4 | 38 094,8 |
| Netto gevinster/tap på finansielle instrumenter | -5,1 | -22,3 | -8,0 |
| Tilgang/kjøp | 99,3 | 30 536,7 | |
| Salg/forfalte oppgjør | -247,7 | -19 467,4 | |
| Balanse 31.12.2022 | 6,1 | 318,8 | 49 156,0 |
| 2021 | |||
|---|---|---|---|
| Utlån til kunder | Utlån til kunder til | ||
| til virkelig verdi | virkelig verdi over | ||
| (NOK mill.) | Aksjer | over resultatet | totalresultat (OCI) |
| Balanse 1.1.2021 | 10,5 | 722,3 | 30 786,1 |
| Netto gevinster/tap på finansielle instrumenter | 0,7 | -7,6 | -1,3 |
| Tilgang/kjøp | 362,8 | 16 642,6 | |
| Salg/forfalte oppgjør | -588,1 | -9 332,6 | |
| Balanse 31.12.2021 | 11,2 | 489,4 | 38 094,8 |
| Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Ikke | Balanse | Balanse | |||||
| Kvoterte | Observerbare | observerbare | Virkelig verdi | ført verdi | Virkelig verdi | ført verdi | |
| (NOK mill.) | priser | forutsetninger | forutsetninger | 31.12.2022 | 31.12.2022 | 31.12.2021 | 31.12.2021 |
| Finansielle eiendeler | |||||||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 108,5 | 108,5 | 108,5 | 67,4 | 67,4 | ||
| Utlån til kunder - personmarked | 451,6 | 451,6 | 451,6 | 416,4 | 416,4 | ||
| Rentebærende verdipapirer | 4 265,8 | 4 265,8 | 4 281,0 | 3 546,8 | 3 546,2 | ||
| Sum finansielle eiendeler 31.12.2022 | 4 826,0 | 4 826,0 | 4 841,1 | ||||
| Sum finansielle eiendeler 31.12.2021 | 4 030,5 | 4 030,5 | 4 030,0 | ||||
| Finansielle forpliktelser | |||||||
| Innlån fra kredittinstitusjoner | 403,0 | 403,0 | 403,0 | 502,0 | 502,0 | ||
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 19 477,8 | 19 477,8 | 19 477,8 | 17 238,8 | 17 238,8 | ||
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 32 279,5 | 32 279,5 | 32 290,0 | 23 989,4 | 23 922,7 | ||
| Ansvarlig lånekapital | 799,0 | 799,0 | 828,0 | 575,8 | 575,9 | ||
| Sum finansielle forpliktelser 31.12.2022 | 52 959,3 | 52 959,3 | 52 998,8 | ||||
| Sum finansielle forpliktelser 31.12.2021 | 42 306,1 | 42 306,1 | 42 239,5 |
Virkelig verdi på rentebærende verdipapirer, gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer og ansvarlig lånekapital er basert på normale verdsettingsteknikker. Kontantstrømmer neddiskonteres over gjenværende løpetid med gjeldene diskonteringsfaktor. Diskonteringsfaktoren som benyttes tar utgangspunkt i en swaprente (mid swap) med en løpetid som tilsvarer løpetid på det underliggende finansielle instrumentet. For postene utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner, utlån til kunder, innlån fra kredittinstitusjoner og innskudd fra og gjeld til kunder er virkelig verdi tilnærmet lik amortisert kost.
Verdien av boliglån med flytende rente vurderes til å være tilnærmet lik amortisert kost.
Denne posten inneholder aksjer i VN Norge AS. Ved utgangen av året er verdien av aksjen beregnet ut fra kurs på aksjene i VISA Inc. samt valutakurs USD / NOK. Verdien er også justert for en likviditets- og generell usikkerhetsrabatt på 14%.
| Flytenderente utlån til kunder |
Flytenderente utlån til kunder |
Aksjer | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Virkelig verdi over totalresultat (OCI) |
Virkelig verdi over totalresultat (OCI) |
|||||
| Endring markedsspread | Endring markedsspread | Endring verdi | ||||
| Økning/reduksjon i virkelig verdi | + 10 bp | - 10 bp | + 25 bp | - 25 bp | + 25 bp | - 25 bp |
| Endring virkelig verdi per 31.12.2022 | -5,7 | 5,7 | -14,1 | 14,1 | 7,1 | -10,2 |
| Endring virkelig verdi per 31.12.2021 | -4,4 | 4,4 | -11,0 | 11,0 | 6,1 | -7,9 |
Virksomhetssegmenter er bankkonsernets primære rapporteringssegment. Bankkonsernet besluttet å avvikle bedriftsmarkedsporteføljen i 2013. Ved utgangen av 2022 er gjenværende bedriftsmarkedsportefølje uvesentlig, og bankkonsernet rapporterer derfor ikke lenger på segmenter i sin rapportering. Bankkonsernets totalregnskap for 2022 utgjør dermed i sin helhet segment Personmarked. Geografisk segment er bankkonsernets sekundære rapporteringssegment. Bankkonsernet driver ikke virksomhet utenfor Norge. Kunder med tilhørighet i utlandet klassifiseres som en del av den norske virksomheten. Alle driftsinntekter og bankkonsernets resultat utgjør dermed virksomheten i Norge.
| (NOK mill.) | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Renter på utlån til kredittinstitusjoner | 10,1 | 1,8 |
| Renter på utlån til kunder - lån vurdert til amortisert kost | 54,6 | 44,4 |
| Renter på utlån til kunder - lån vurdert til virkelig verdi med verdiendring over andre inntekter og kostnader (OCI) |
1 203,2 | 662,3 |
| Renter på rentebærende verdipapirer vurdert til amortisert kost | 73,5 | 16,2 |
| Sum renteinntekter beregnet etter effektivrentemetoden | 1 341,4 | 724,8 |
| Renter på utån til kunder - lån vurdert til virkelig verdi med verdiendring over resultat | 11,1 | 12,5 |
| Renter på rentebærende verdipapirer vurdert til virkelig verdi med verdiendring over resultat | 43,4 | 18,4 |
| Renter på finansielle derivater | 4,4 | 10,9 |
| Sum øvrige renteinntekter | 58,8 | 41,9 |
| Sum renteinntekter | 1 400,2 | 766,7 |
| Renter på innlån fra kredittinstitusjoner | -3,8 | -0,8 |
| Renter på innskudd fra kunder | -126,2 | -41,0 |
| Renter på gjeld utstedt ved verdipapirer | -609,1 | -180,2 |
| Renter på ansvarlig lånekapital | -24,3 | -7,3 |
| Sum rentekostnader beregnet etter effektivrentemetoden | -763,4 | -229,3 |
| Renter på finansielle derivater | -5,4 | -11,4 |
| Andre rentekostnader | -21,1 | -17,2 |
| Sum øvrige rentekostnader | -26,5 | -28,6 |
| Sum rentekostnader | -789,9 | -257,9 |
| Netto renteinntekter | 610,4 | 508,8 |
| (NOK mill.) | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Realisert gevinst/tap på utlån og fordringer | ||
| Urealisert gevinst/tap på utlån og fordringer | -37,0 | -9,8 |
| Netto verdiendring og gevinst/tap på utlån og fordringer | -37,0 | -9,8 |
| Realisert gevinst/tap på rentebærende verdipapirer | 1,0 | 15,8 |
| Urealisert gevinst/tap på rentebærende verdipapirer | -0,2 | -4,9 |
| Netto verdiendring og gevinst/tap på rentebærende verdipapirer | 0,7 | 11,0 |
| Realisert gevinst/tap på aksjer og andre egenkapitalinstrumenter | -0,1 | |
| Urealisert gevinst/tap på aksjer og andre egenkapitalinstrumenter | -2,8 | -0,4 |
| Netto verdiendring og gevinst/tap på aksjer og andre egenkapitalinstrumenter | -2,8 | -0,5 |
| Realisert gevinst/tap på finansielle forpliktelser | -2,1 | -1,3 |
| Urealisert gevinst/tap på finansielle forpliktelser | 44,4 | 5,5 |
| Netto verdiendring og gevinst/tap på finansielle forpliktelser | ||
| (med unntak av finansielle derivater) | 42,4 | 4,1 |
| Realisert gevinst/tap på valuta og finansielle derivater | -9,2 | 2,5 |
| Urealisert gevinst/tap på valuta og finansielle derivater | -28,7 | 8,4 |
| Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle derivater | -37,9 | 11,0 |
| Sum netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter | -34,6 | 15,7 |
| (NOK mill.) | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Gebyrer bankvirksomhet | 53,3 | 41,6 |
| Gebyrer og forvaltning utlån | 71,2 | 71,5 |
| Sum provisjonsinntekter *) | 124,5 | 113,1 |
| Gebyrer og provisjoner bankvirksomhet | -25,1 | -21,8 |
| Øvrige gebyrer | -1,2 | -1,4 |
| Sum provisjonskostnader **) | -26,3 | -23,2 |
| Netto provisjonsinntekter | 98,2 | 89,9 |
| *) Herav sum provisjonsinntekter fra balanseførte finansielle eiendeler og forpliktelser som ikke vurderes til virkelig verdi |
53,3 | 41,6 |
| **) Herav sum provisjonskostnader fra balanseførte finansielle eiendeler og forpliktelser som ikke vurderes til virkelig verdi |
-26,3 | -23,2 |
| (NOK 1000) | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Lovpålagt revisjon | -766 | -749 |
| Andre attestasjonstjenester | -335 | -137 |
| Andre tjenester utenfor revisjonen | -160 | -189 |
| Sum | -1 261 | -1 074 |
| (NOK mill.) | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Lønnskostnader | -129,7 | -119,6 |
| Arbeidsgiveravgift | -26,1 | -23,7 |
| Pensjonskostnader (se note 15) | -17,8 | -16,3 |
| Øvrige personalkostnader | -6,8 | -6,0 |
| Sum lønn og andre personalkostnader | -180,4 | -165,6 |
| IT-kostnader | -74,9 | -70,3 |
| Kontordrift og andre administrasjonskostnader | -1,9 | -2,0 |
| Husleie og husværekostnader | -17,1 | -14,8 |
| Fremmedtjenester (se note 13) | -17,7 | -8,5 |
| Kjøpte tjenester fra konsernet 1) | -158,5 | -136,7 |
| Solgte tjenester til konsernet | 94,5 | 85,6 |
| Øvrige driftskostnader | -10,8 | -9,5 |
| Sum andre driftskostnader | -186,5 | -156,3 |
| Avskrivninger | -16,5 | -17,1 |
| Nedskrivninger | -12,8 | |
| Sum avskrivninger/nedskrivninger ikke-finansielle eiendeler | -16,5 | -29,8 |
| Sum driftskostnader | -383,5 | -351,8 |
1) Kjøpte tjenester fra konsernet inneholder kostnader vedrørende bankproduksjon, IT-tjenester, felles administrative funksjoner, økonomi- og juridiske tjenester, markedsføringsaktiviteter, personal og kompetanseutvikling, innkjøpsfunksjon, informasjonstjenester samt sparerådgivning.
Storebrandkonsernet har landspesifikke pensjonsordninger.
De ansatte i Storebrand i Norge har en innskuddsbasert pensjonsordning. I en innskuddsordning setter foretaket av et avtalt tilskudd til en pensjonskonto. Den fremtidige pensjonen er avhengig av bidragenes størrelse og avkastningen på pensjonskontoen. Når innskuddene er betalt har foretaket ingen ytterligere betalingsforpliktelser knyttet til innskuddspensjonen, og innbetalingen til pensjonskonto kostnadsføres fortløpende. Det er av regulatoriske årsaker ikke anledning til spare for lønn som overstiger 12G i innskuddspensjon. Storebrand har for ansatte med lønn over 12G en pensjonssparing i spareproduktet Ekstrapensjon.
Premiesatser og innhold for innskuddspensjonsordningen er følgende:
De norske selskapene er med i Fellesordningen for avtalefestet pensjon AFP. Den private AFP-ordningen gir et livslangt tillegg til den ordinære pensjonen og er en flerforetaksordning pensjonsordning, men det foreligger ikke tilgjengelig pålitelig informasjon for innregning av forpliktelsen i balansen. Ordningen blir finansiert gjennom årlig premie som fastsettes som en prosent av lønn mellom 1 og 7,1G, og premiesatsen i 2022 var på 2,6 % mens den var 2,5% i 2021.
Det foreligger også pensjonsforpliktelser for ytelsesordning knyttet til driftspensjoner for enkelte tidligere ansatte og tidligere styremedlemmer.
| (NOK mill.) | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Nåverdi av forsikret pensjonsforpliktelse inkl. arbeidsgiveravgift | 6,3 | 8,6 |
| Virkelig verdi på pensjonsmidler | -7,5 | -7,6 |
| Netto pensjonsforpliktelse/midler forsikret ordning | -1,2 | 1,0 |
| Øvre grense pensjonseiendel | 1,2 | |
| Nåverdi av uforsikret pensjonsforpliktelse | 1,7 | 2,1 |
| Netto pensjonsforpliktelse i balansen | 1,7 | 3,0 |
Inkl. arbeidsgiveravgift på netto underfinansiert forpliktelse som inngår i bruttoforpliktelsen.
| (NOK mill.) | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Pensjonsforpliktelser | 1,7 | 3,0 |
| (NOK mill.) | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Netto pensjonsforpliktelse 1.1 inkl avsatt arbeidsgiveravgift | 10,6 | 11,8 |
| Rentekostnader på forpliktelsen | 0,2 | 0,2 |
| Estimatavvik | -2,6 | -0,1 |
| Utbetalt pensjon | -0,1 | -1,2 |
| Netto pensjonsforpliktelse 31.12. | 8,1 | 10,6 |
| (NOK mill.) | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Virkelig verdi av pensjonsmidler 1.1 | 7,6 | 7,1 |
| Forventet avkastning | 0,1 | 0,1 |
| Estimatavvik | -0,3 | 0,2 |
| Innbetalt premie | 0,2 | 0,2 |
| Netto pensjonsmidler 31.12. | 7,5 | 7,6 |
| Forventede innbetalinger av premie (ytelse) i 2023: | 0,1 | |
| Forventede innbetalinger av premie (innskudd) i 2023: | 12,3 | |
| Forventede innbetalinger AFP i 2023: | 3,2 | |
| Forventede utbetalinger over drift (usikret ordning) i 2023: | 0,3 |
| 2022 | 2021 | |||
|---|---|---|---|---|
| Bygninger og fast eiendom | 14 % | 13 % | ||
| Obligasjoner til amortisert kost | 43 % | 39 % | ||
| Utlån | 16 % | 15 % | ||
| Aksjer og andeler | 5 % | 13 % | ||
| Obligasjoner og andre rentebærende papirer | 20 % | 19 % | ||
| Andre kortsiktige finansielle eiendeler | 1 % | 1 % | ||
| Sum | 100 % | 100 % | ||
| Tabellen viser prosentvis plassering ved utgangen av året av pensjonsmidler som administreres av Storebrand Livsforsikring. | ||||
| Bokført (realisert) avkastning av eiendelene | 0,5 % | 4,5 % |
| (NOK mill.) | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Rentekostnader på forpliktelsen | 0,1 | 0,1 |
| Sum ytelsesbaserte ordninger | 0,1 | 0,1 |
| Periodens kostnad til innskuddsordninger | 15,1 | 13,9 |
| Periodens kostnad til AFP | 2,6 | 2,3 |
| Netto pensjonskostnad resultatført i perioden | 17,8 | 16,3 |
Netto pensjonskostnad inkluderer arbeidsgiveravgift og inngår i driftskostnader. Se note 14.
| (NOK mill.) | 2022 |
|---|---|
| Tap (gevinst) - endring i diskonteringsrenten | -2,5 |
| Tap (gevinst) - opplevd DBO | -0,1 |
| Tap (gevinst) - opplevd Pensjonsmidler | 0,2 |
| Investerings-/administrasjonskostnader | 0,1 |
| Øvre grense pensjonsmidler | 1,2 |
| Aktuarielt tap (gevinst) i perioden | -1,1 |
| 31.12.2022 | 31.12.2021 | |
|---|---|---|
| Diskonteringsrente | 3,80 % | 2,00 % |
| Forventet lønnsvekst | 3,50 % | 2,25 % |
| Forventet årlig regulering folketrygd | 0,00 % | 2,25 % |
| Forventet årlig regulering utbetaling av pensjoner | 3,50 % | 0,0 % |
| Uførhetstabell | KU | KU |
| Dødelighetstabell | K2013BE | K2013BE |
Fastsettelse av økonomiske forutsetninger er basert på reglene i IAS 19. Det vil særlig være betydelig usikkerhet knyttet til langsiktige antagelser som fremtidig inflasjon, realrente, reallønnsvekst og G-regulering.
Det er i Norge benyttet en diskonteringsrente fastsatt med utgangspunkt i obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). Basert på observert markedsog volumutvikling må det norske OMF-markedet etter Storebrands oppfatning defineres som et dypt marked.
Ved fastsettelse av økonomiske forutsetninger vurderes også bedriftsspesifikke forhold herunder forventet vekst i direkte lønn.
I Norge er det standardiserte forutsetninger om døds-/uføreutvikling samt andre demografiske faktorer utarbeidet av Finansnæringens Fellesorganisasjon. Det ble med virkning fra 2014 innført et nytt dødelighetsgrunnlag K2013 for kollektive pensjonsforsikringer i livsforsikringsselskaper og pensjonskasser. Storebrand har benyttet dødelighetstabell K2013BE (beste estimat) i aktuarberegningene per 31.12.2022.
| 2022 | |||
|---|---|---|---|
| Utlån og | |||
| verdipapirer til | |||
| amortisert kost | Garantier og | ||
| og utlån til virkelig | ubenyttede | ||
| (NOK mill.) | verdi over OCI | kredittrammer | Sum |
| Periodens endring i nedskrivninger steg 1 | -2,2 | -0,1 | -2,2 |
| Periodens endring i nedskrivninger steg 2 | -8,0 | -0,8 | -8,9 |
| Periodens endring i nedskrivninger steg 3 | -8,3 | -0,2 | -8,5 |
| Konstaterte tap | -12,0 | -12,0 | |
| Inngått på tidligere konstaterte tap | 17,7 | 17,7 | |
| Andre endringer | -0,4 | -0,4 | |
| Periodens tapskostnad | -13,1 | -1,1 | -14,2 |
Storebrand Bank konsernet har 1,0 millioner kroner utestående kontraktsmessige beløp for utlån som er nedskrevet i løpet av 2022 som fremdeles er underlagt håndhevingsaktiviteter
| 2021 | |||
|---|---|---|---|
| Utlån og | |||
| verdipapirer til | |||
| amortisert kost | Garantier og | ||
| og utlån til virkelig | ubenyttede | ||
| (NOK mill.) | verdi over OCI | kredittrammer | Sum |
| Periodens endring i nedskrivninger steg 1 | -1,7 | -1,7 | |
| Periodens endring i nedskrivninger steg 2 | 0,6 | 12,1 | 12,7 |
| Periodens endring i nedskrivninger steg 3 | 0,2 | 0,2 | |
| Konstaterte tap | -7,1 | -7,1 | |
| Inngått på tidligere konstaterte tap | 1,2 | 1,2 | |
| Kreditttap rentebærende verdipapirer | 0,1 | 0,1 | |
| Administrativ nedskrivning | 4,1 | 2,9 | 7,0 |
| Andre endringer | -0,5 | -0,5 | |
| Periodens tapskostnad | -3,0 | 14,9 | 12,0 |
Storebrand Bank konsernet har 4,4 millioner kroner utestående kontraktsmessige beløp for utlån som er nedskrevet i løpet av 2021 som fremdeles er underlagt håndhevingsaktiviteter.
| (NOK mill.) | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Betalbar skatt | -54,0 | -60,5 |
| Endring i utsatt skatt | -13,2 | -2,8 |
| Endring skatt tidligere år | -0,4 | -0,4 |
| Sum skattekostnad | -67,6 | -63,8 |
| (NOK mill.) | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Betalbar skatt | -50,8 | -58,6 |
| - herav skatteeffekt på avgitt konsernbidrag | ||
| Betalbar skatt i balansen | -50,8 | -58,6 |
| (NOK mill.) | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Ordinært resultat før skatt | 281,3 | 275,6 |
| Forventet inntektsskatt med nominell skattesats | -70,3 | -68,9 |
| Skatteeffekten av: | ||
| Realiserte aksjer | 0,5 | -0,1 |
| Permanente forskjeller | 2,7 | 5,7 |
| Effekt av nedvurdert utsatt skatt / skattefordel | -0,1 | -0,1 |
| Endring tidligere år | -0,4 | -0,4 |
| Skattekostnad | -67,6 | -63,8 |
| (NOK mill.) | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Skatteøkende midlertidige forskjeller | ||
| Finansielle instrumenter | 66,4 | 9,0 |
| Sum skatteøkende midlertidige forskjeller | 66,4 | 9,0 |
| Skattereduserende midlertidige forskjeller | ||
| Pensjon | -1,7 | -3,0 |
| Driftsmidler | -2,0 | -7,0 |
| Avsetninger | -16,2 | -11,1 |
| Sum skattereduserende midlertidige forskjeller | -19,9 | -21,0 |
| Grunnlag utsatt skatt/skattefordel | 46,5 | -12,1 |
| Midlertidig forskjell ikke med i beregningen av utsatt skatt/skattefordel | 5,8 | 5,5 |
| Netto grunnlag for utsatt skatt og utsatt skattefordel | 52,3 | -6,6 |
| Netto utsatt skatt/skattefordel i balansen | 9,7 | -3,5 |
Selskapsskattesatsen i Norge ble endret fra 23 til 22 prosent med virkning fra 1. januar 2019. Samtidig ble det vedtatt å opprettholde satsen på 25 prosent for selskaper omfattet av finansskatten. I bankkonsernet inngår både selskaper som omfattes og som ikke omfattes av finansskatten. Ved balanseføring av utsatt skatt/ skattefordel i konsernregnskapet benyttes derfor selskapsskattesatsen gjeldende for det enkelte selskap (22 eller 25 prosent).
| (NOK mill.) | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Estimatavvik pensjoner | -0,3 | -0,1 |
| Endring i urealisert gevinst/tap på finansielle instrumenter til virkelig verdi over totalresultat | -0,2 | |
| Sum | -0,3 | -0,3 |
| Virkelig verdi | Virkelig verdi over | Sum balanseført | Sum balanseført | ||
|---|---|---|---|---|---|
| (NOK mill.) | Amortisert kost | over resultat | totalresultat | verdi 2022 | verdi 2021 |
| Finansielle eiendeler | |||||
| Kontanter og fordringer på sentralbanker | 7,5 | 7,5 | 313,0 | ||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 108,5 | 108,5 | 67,4 | ||
| Aksjer og andeler | 42,2 | 42,2 | 40,1 | ||
| Rentebærende verdipapirer | 4 281,0 | 2 113,9 | 6 394,9 | 5 805,9 | |
| Finansielle derivater | 52,7 | 52,7 | 56,5 | ||
| Utlån til kunder | 451,6 | 318,8 | 49 156,0 | 49 926,4 | 39 000,6 |
| Andre kortsiktige eiendeler | 67,2 | 67,2 | 41,1 | ||
| Sum finansielle eiendeler 2022 | 4 915,8 | 2 527,7 | 49 156,0 | 56 599,5 | |
| Sum finansielle eiendeler 2021 | 3 760,6 | 5 188,6 | 30 786,1 | 45 324,5 | |
| Finansielle forpliktelser | |||||
| Innlån fra kredittinstitusjoner | 403,0 | 403,0 | 502,0 | ||
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 19 477,8 | 19 477,8 | 17 238,8 | ||
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 32 290,0 | 32 290,0 | 23 922,7 | ||
| Finansielle derivater | 67,5 | 67,5 | 51,1 | ||
| Annen gjeld | 130,0 | 130,0 | 80,8 | ||
| Ansvarlig lånekapital | 828,0 | 828,0 | 575,9 | ||
| Sum finansielle forpliktelser 2022 | 53 128,8 | 67,5 | 53 196,3 | ||
| Sum finansielle forpliktelser 2021 | 37 149,1 | 77,8 | 42 371,4 |
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| (NOK mill.) | Virkelig verdi | Virkelig verdi |
| Offentlig utsteder og/eller statsgarantert | 495,4 | 237,1 |
| Verdipapiriserte obligasjoner | 1 618,5 | 2 022,6 |
| Sum rentebærende verdipapirer til virkelig verdi | 2 113,9 | 2 259,7 |
| Modifisert durasjon | 0,16 | 1,60 |
| Gjennomsnittlig effektiv rente per 31.12. | 3,47 % | 0,91 % |
Alle verdipapirer er i norske kroner.
Sammenvektingen til gjennomsnittlig effektiv rente for totalbeholdningen er gjort med det enkelte papirs andel av total rentefølsomhet som vekter.
| 2022 | 2021 | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| (NOK mill.) | Balanseført verdi | Virkelig verdi | Balanseført verdi | Virkelig verdi | ||
| Offentlig utsteder og/eller statsgarantert | 3 320,0 | 3 307,5 | 2 635,0 | 2 633,7 | ||
| Verdipapiriserte obligasjoner | 961,0 | 958,3 | 911,2 | 913,1 | ||
| Sum rentebærende verdipapirer til amortisert kost | 4 281,0 | 4 265,8 | 3 546,2 | 3 546,7 | ||
| Modifisert durasjon | 0,13 | 0,12 | ||||
| Gjennomsnittlig effektiv rente per 31.12. | 3,26 % | 0,86 % |
Alle verdipapirer er i norske kroner.
Sammenvektingen til gjennomsnittlig effektiv rente for totalbeholdningen er gjort med det enkelte papirs andel av total rentefølsomhet som vekter.
| (NOK mill.) | 2022 | 2021 | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Balanseført | Balanseført | ||||
| Navn på selskap | Org.nr | Antall aksjer | Eierandel | verdi | verdi |
| VN Norge AS | 821083052 | 10 138 359 344 595 400 | 1,01 % | 6,1 | 11,2 |
| Øvrige norske selskaper | 0,5 | 0,5 | |||
| Scandinavisk Datacenter AS | 60 764 | 3,50 % | 34,5 | 27,4 | |
| Øvrige utenlandske selskaper | 1,2 | 1,1 | |||
| Sum aksjer | 42,2 | 40,1 |
Finansielle derivater er knyttet til underliggende størrelser som ikke bokføres i balansen. For å kvantifisere omfanget av derivater refereres det til slike underliggende størrelser betegnet som underliggende hovedstol, nominelt volum og lignende. Nominelt volum beregnes ulikt for ulike typer finansielle derivater, og det gir et visst uttrykk for omfang og risiko av posisjonene av finansielle derivater.
Brutto nominelt volum gir først og fremst informasjon om omfanget, mens netto nominelt volum gir et visst uttrykk for risikoposisjoner. Nominelt volum for ulike instrumenter er imidlertid ikke nødvendigvis sammenlignbare med tanke på risikoeksponering. I motsetning til brutto nominelt volum tar beregningen av netto nominelt volum også hensyn til fortegnet til instrumentenes markedsrisikoeksponering, ved å skille mellom såkalte eiendelsposisjoner og gjeldsposisjoner.
En eiendelsposisjon i et aksjederivat innebærer en positiv verdiøkning ved økning i aksjekurser. For rentederivater medfører en eiendelsposisjon en positiv verdiøkning ved rentenedgang - tilsvarende som for obligasjoner. En eiendelsposisjon i et valutaderivat gir positiv verdiendring ved økning i den aktuelle valutakursen mot NOK. Gjennomsnittlig brutto nominelt volum er basert på daglige beregninger av brutto nominelt volum.
| Nettobeløp hensyntatt | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| nettingavtaler | |||||||
| Brutto | Nettoført fin. | ||||||
| Brutto nom. | Brutto balanse | balanseført | eiendeler/ gjeld | Fin. | |||
| (NOK mill.) | volum 1) | førte fin. eiendeler | gjeld | i balansen | eiendeler | Fin. gjeld | Netto beløp |
| Rentederivater 2) | 1 842,1 | 52,7 | 67,5 | -14,8 | |||
| Valutaderivater | 1,1 | ||||||
| Sum derivater 31.12.2022 | 1 843,2 | 52,7 | 67,5 | -14,8 | |||
| Sum derivater 31.12.2021 | 1 233,0 | 56,5 | 51,1 | 5,4 |
2) Rentederivater er inklusive opptjente ikke forfalte renter.
| Sikkerhetsstillelser | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Balanseførte | Balanseførte | Netto | Kontanter | Verdipapirer | Netto | |
| (NOK mill.) | eiendeler | forpliktelser | eiendeler | (+/-) | (+/-) | eksponering |
| Investeringer underlagt netting agreements/CSA | 29,8 | 67,5 | -37,7 | -150,0 | 112,3 | |
| Investeringer ikke underlagt netting agreements/ | ||||||
| CSA | 22,9 | 22,9 | ||||
| Sum 2022 | 52,7 | 67,5 | -14,8 | |||
| Sum 2021 | 56,5 | 51,1 | 5,4 |
| Balanseposter | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| eksklusiv valuta | Nettoposision | ||||
| derivater | Valutaterminer | Nettoposisjon 2022 | 2021 | ||
| (NOK mill.) | Netto i balansen | Netto salg | i valuta | i NOK | i NOK |
| DKK | -0,1 | -0,1 | -0,2 | -0,1 | |
| EUR | -35,0 | 35,0 | 0,1 | 0,0 | |
| GBP | -0,1 | ||||
| JPY | -0,1 | -0,1 | 0,0 | ||
| SEK | 0,1 | 0,1 | 0,1 | 0,1 | |
| USD | 0,1 | -0,1 | 0,1 | 0,0 | |
| Andre | 0,3 | 0,3 | 0,1 | ||
| Sum nettoposisjon i valuta | 0,0 | 0,1 |
Tillatt grense for bankens valutaposisjon er 0,30 prosent av ansvarlig kapital, p.t. omlag 13 millioner kroner.
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| (NOK mill.) | Balanseført verdi | Balanseført verdi |
| Utlån til kunder til amortisert kost | 484,1 | 438,5 |
| Utlån til kunder til virkelig verdi over resultat | 318,8 | 489,4 |
| Utlån til kunder til virkelig verdi over totalresultat (OCI) | 49 191,0 | 38 121,7 |
| Sum brutto utlån til kunder | 49 993,9 | 39 049,6 |
| Forventet tap steg 1 | -8,7 | -6,6 |
| Forventet tap steg 2 | -18,8 | -11,7 |
| Forventet tap steg 3 | -40,0 | -30,8 |
| Netto utlån til kunder | 49 926,4 | 39 000,6 |
Se note 25 for oversikt av engasjement fordelt på kundegrupper og geografisk område og note 26 for spesifikasjon av nedskrivninger.
| 2022 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| (NOK mill.) | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Sum brutto utlån | ||
| Brutto utlån 1.1.2022 | 331,8 | 88,7 | 18,0 | 438,5 | ||
| Overført til steg 1 | 15,1 | -14,8 | -0,2 | 0,0 | ||
| Overført til steg 2 | -29,4 | 29,4 | 0,0 | |||
| Overført til steg 3 | -5,7 | -7,4 | 13,1 | 0,0 | ||
| Nye utlån | 150,2 | 37,4 | 9,7 | 197,3 | ||
| Fraregnede utlån | -112,4 | -28,6 | -7,9 | -148,9 | ||
| Andre endringer | -3,5 | 2,1 | -1,3 | -2,8 | ||
| Brutto utlån 31.12.2022 | 346,0 | 106,8 | 31,4 | 484,1 |
| 2021 | ||||
|---|---|---|---|---|
| (NOK mill.) | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Sum brutto utlån |
| Brutto utlån 1.1.2021 | 173,6 | 130,6 | 16,7 | 320,8 |
| Overført til steg 1 | 65,5 | -65,3 | -0,3 | 0,0 |
| Overført til steg 2 | -5,8 | 6,3 | -0,5 | 0,0 |
| Overført til steg 3 | -2,3 | -2,0 | 4,3 | 0,0 |
| Nye utlån | 153,5 | 57,2 | 3,7 | 214,5 |
| Fraregnede utlån | -41,9 | -34,1 | -7,0 | -83,0 |
| Andre endringer | -10,8 | -3,5 | 0,6 | -13,8 |
| Brutto utlån 31.12.2021 | 331,8 | 89,2 | 17,5 | 438,5 |
| 2022 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| (NOK mill.) | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Sum brutto utlån | ||
| Brutto utlån 1.1.2022 | 36 359,5 | 1 703,1 | 59,1 | 38 121,7 | ||
| Overført til steg 1 | 472,6 | -470,4 | -2,1 | 0,0 | ||
| Overført til steg 2 | -1 426,0 | 1 428,9 | -2,9 | 0,0 | ||
| Overført til steg 3 | -7,1 | -18,9 | 26,0 | 0,0 | ||
| Nye utlån | 23 802,7 | 1 470,5 | 25 273,2 | |||
| Fraregnede utlån | -12 710,1 | -654,2 | -12,8 | -13 377,0 | ||
| Andre endringer | -806,0 | -20,6 | -0,3 | -826,9 | ||
| Brutto utlån 31.12.2022 | 45 685,6 | 3 438,4 | 67,0 | 49 191,0 |
| (NOK mill.) | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Sum brutto utlån |
|---|---|---|---|---|
| Brutto utlån 1.1.2021 | 28 104,7 | 2 603,1 | 103,9 | 30 811,7 |
| Overført til steg 1 | 1 135,9 | -1 131,1 | -4,8 | 0,0 |
| Overført til steg 2 | -297,3 | 325,4 | -28,1 | 0,0 |
| Overført til steg 3 | -3,1 | -7,0 | 10,1 | 0,0 |
| Nye utlån | 15 857,0 | 785,4 | 0,2 | 16 642,6 |
| Fraregnede utlån | -8 004,4 | -840,6 | -30,4 | -8 875,3 |
| Andre endringer | -433,3 | -16,2 | -7,7 | -457,3 |
| Brutto utlån 31.12.2021 | 36 359,5 | 1 719,0 | 43,2 | 38 121,7 |
2021
| Sum | ||||
|---|---|---|---|---|
| (NOK mill.) | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | eksponering |
| Maksimal eksponering 1.1.2022 | 3 225,6 | 96,4 | 0,3 | 3 322,3 |
| Overført til steg 1 | 33,6 | -33,4 | -0,1 | 0,0 |
| Overført til steg 2 | -79,6 | 79,6 | 0,0 | |
| Overført til steg 3 | -0,2 | -0,2 | 0,4 | 0,0 |
| Nye garantier og ubenyttede kreditter | 939,2 | 22,2 | 961,4 | |
| Fraregnede garantier og ubenyttede kreditter | -480,6 | -11,7 | -492,3 | |
| Andre endringer | -25,4 | -28,4 | -0,3 | -54,1 |
| Maksimal eksponering 31.12.2022 | 3 612,5 | 124,5 | 0,3 | 3 737,3 |
| 2021 | ||||
|---|---|---|---|---|
| Sum | ||||
| (NOK mill.) | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | eksponering |
| Maksimal eksponering 1.1.2021 | 2 690,4 | 373,1 | 3 063,4 | |
| Overført til steg 1 | 264,8 | -264,8 | 0,0 | |
| Overført til steg 2 | -20,3 | 20,3 | 0,0 | |
| Overført til steg 3 | -0,2 | -0,2 | 0,4 | 0,0 |
| Nye garantier og ubenyttede kreditter | 604,4 | 18,5 | 622,9 | |
| Fraregnede garantier og ubenyttede kreditter | -290,0 | -50,6 | -340,7 | |
| Andre endringer | -23,5 | 0,2 | -0,1 | -23,5 |
| Maksimal eksponering 31.12.2021 | 3 225,6 | 96,4 | 0,3 | 3 322,3 |
| 2022 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Utlån til | Utlån til | Utlån til | |||||
| kunder vurdert | kunder vurdert | kunder vurdert | |||||
| til amortisert | til virkelig verdi | til virkelig verdi | Ubenyttede | Sum | |||
| (NOK mill.) | kost | over OCI | over resultat | Garantier | kredittrammer | engasjementer | |
| Inntil 1 mnd | 5,6 | 41,3 | 47,0 | ||||
| Fra 1 mnd inntil 3 mnd | 3,5 | 367,5 | 95,1 | 466,2 | |||
| Fra 3 mnd inntil 1 år | 34,5 | 1 015,4 | 131,1 | 1 181,0 | |||
| Fra 1 år inntil 5 år | 102,0 | 1 162,3 | 387,1 | 1 651,4 | |||
| over 5 år | 338,6 | 46 604,3 | 318,8 | 0,3 | 3 123,7 | 50 385,7 | |
| Sum | 484,1 | 49 191,0 | 318,8 | 0,3 | 3 737,0 | 53 731,2 |
| 2021 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Utlån til | Utlån til | Utlån til | ||||
| kunder vurdert | kunder vurdert | kunder vurdert | ||||
| til amortisert | til virkelig verdi | til virkelig verdi | Ubenyttede | Sum | ||
| (NOK mill.) | kost | over OCI | over resultat | Garantier | kredittrammer | engasjementer |
| Inntil 1 mnd | 7,5 | 46,8 | 1,0 | 55,3 | ||
| Fra 1 mnd inntil 3 mnd | 21,3 | 232,6 | 29,5 | 283,4 | ||
| Fra 3 mnd inntil 1 år | 20,1 | 591,9 | 183,9 | 795,9 | ||
| Fra 1 år inntil 5 år | 79,6 | 1 401,1 | 442,4 | 1 923,1 | ||
| over 5 år | 309,9 | 35 849,3 | 489,4 | 0,3 | 2 665,2 | 39 314,1 |
| Sum | 438,5 | 38 121,7 | 489,4 | 0,3 | 3 322,0 | 42 371,9 |
| 2022 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Utlån til | Utlån til | Utlån til | ||||
| kunder vurdert | kunder vurdert | kunder vurdert | ||||
| til amortisert | til virkelig verdi | til virkelig verdi | Ubenyttede | Sum | ||
| (NOK mill.) | kost | over OCI | over resultat | Garantier | kredittrammer | engasjementer |
| Omsetning og drift av fast eiendom | 15,9 | 15,9 | ||||
| Tjenesteytende næringer | 3,9 | 0,2 | 4,2 | |||
| Lønnstakere o.a. | 481,5 | 48 866,8 | 275,6 | 3 714,3 | 53 338,3 | |
| Andre | 2,6 | 304,3 | 43,2 | 0,3 | 22,6 | 372,9 |
| Sum | 484,1 | 49 191,0 | 318,8 | 0,3 | 3 737,0 | 53 731,2 |
| Nedskrivninger steg 1 | -4,3 | -4,5 | -4,1 | -12,9 | ||
| Nedskrivninger steg 2 | -6,4 | -12,4 | -5,3 | -24,1 | ||
| Nedskrivninger steg 3 | -21,8 | -18,1 | -0,3 | -40,3 | ||
| Sum utlån til kunder, garantier og | ||||||
| ubenyttede kreditter | 451,6 | 49 156,0 | 318,8 | 0,3 | 3 727,3 | 53 653,9 |
| Fordelt på geografisk område | ||||||
| Østlandet | 316,9 | 41 949,6 | 296,0 | 0,3 | 3 129,5 | 45 692,3 |
| Vestlandet | 82,3 | 4 085,5 | 6,4 | 403,0 | 4 577,3 | |
| Sørlandet | 19,5 | 719,5 | 1,1 | 49,5 | 789,5 | |
| Midt-Norge | 26,1 | 1 092,8 | 72,6 | 1 191,6 | ||
| Nord-Norge | 37,2 | 1 111,3 | 6,4 | 63,1 | 1 217,9 | |
| Utlandet | 2,0 | 232,2 | 9,0 | 19,3 | 262,6 | |
| Sum | 484,1 | 49 191,0 | 318,8 | 0,3 | 3 737,0 | 53 731,2 |
| Nedskrivninger steg 1 | -4,3 | -4,5 | -4,1 | -12,9 | ||
| Nedskrivninger steg 2 | -6,4 | -12,4 | -5,3 | -24,1 | ||
| Nedskrivninger steg 3 | -21,8 | -18,1 | -0,3 | -40,3 | ||
| Sun utlån til kunder, garantier og | ||||||
| ubenyttede kreditter | 451,6 | 49 156,0 | 318,8 | 0,3 | 3 727,3 | 53 653,9 |
| 2021 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Utlån til | Utlån til | Utlån til | ||||
| kunder vurdert | kunder vurdert | kunder vurdert | ||||
| til amortisert | til virkelig verdi | til virkelig verdi | Ubenyttede | Sum | ||
| (NOK mill.) | kost | over OCI | over resultat | Garantier | kredittrammer | engasjementer |
| Omsetning og drift av fast eiendom | 15,9 | 15,9 | ||||
| Tjenesteytende næringer | 0,1 | 0,9 | 0,2 | 1,2 | ||
| Lønnstakere o.a. | 435,7 | 37 881,3 | 464,2 | 3 300,4 | 42 081,7 | |
| Andre | 2,7 | 223,6 | 25,2 | 0,3 | 21,4 | 273,1 |
| Sum | 438,5 | 38 121,7 | 489,4 | 0,3 | 3 322,0 | 42 371,9 |
| Nedskrivninger steg 1 | -3,6 | -3,0 | -4,0 | -10,6 | ||
| Nedskrivninger steg 2 | -6,1 | -4,7 | -4,5 | -15,3 | ||
| Nedskrivninger steg 3 | -12,4 | -19,2 | -0,2 | -31,9 | ||
| Sum utlån til kunder, garantier og ube | ||||||
| nyttede kreditter | 416,4 | 38 094,8 | 489,4 | 0,3 | 3 313,3 | 42 314,1 |
| Fordelt på geografisk område | ||||||
| Østlandet | 292,3 | 31 696,3 | 430,8 | 0,3 | 2 710,2 | 35 130,0 |
| Vestlandet | 77,5 | 3 758,7 | 35,9 | 411,9 | 4 284,0 | |
| Sørlandet | 14,1 | 538,1 | 6,2 | 45,8 | 604,2 | |
| Midt-Norge | 22,3 | 910,9 | 4,4 | 68,0 | 1 005,7 | |
| Nord-Norge | 29,9 | 1 058,2 | 12,1 | 66,2 | 1 166,5 | |
| Utlandet | 2,2 | 159,4 | 0,0 | 19,9 | 181,5 | |
| Sum | 438,5 | 38 121,7 | 489,4 | 0,3 | 3 322,0 | 42 371,9 |
| Nedskrivninger steg 1 | -3,6 | -3,0 | -4,0 | -10,6 | ||
| Nedskrivninger steg 2 | -6,1 | -4,7 | -4,5 | -15,3 | ||
| Nedskrivninger steg 3 | -12,4 | -19,2 | -0,2 | -31,9 | ||
| Sun utlån til kunder, garantier og ube | ||||||
| nyttede kreditter | 416,4 | 38 094,8 | 489,4 | 0,3 | 3 313,3 | 42 314,1 |
Ubenyttede kredittrammer gjelder innvilget og ubenyttet kreditt på kontokreditter og kredittkort, samt ubenyttet ramme på boligkreditt.
Inndelingen i kundegrupper er basert på Statistisk Sentralbyrås standard for sektor- og næringsgruppering. Den enkelte kundes innplassering er bestemt av kundens hovedvirksomhet.
| Note 26 - Nedskrivninger av utlån, garantier og ubenyttede kreditter | ||||
|---|---|---|---|---|
| -- | -- | -- | -- | ---------------------------------------------------------------------- |
| 2022 | ||||
|---|---|---|---|---|
| Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | ||
| Levetid ECL - ikke | Levetid ECL - | |||
| objektive bevis | objektive bevis | |||
| (NOK mill.) | 12 mnd ECL | på tap | på tap | Total |
| Nedskrivninger 1.1.2022 | 10,6 | 15,3 | 31,9 | 57,7 |
| Overført til Steg 1 (12 mnd ECL) | 4,3 | -4,1 | -0,2 | 0,0 |
| Overført til Steg 2 (levetid ECL - ikke objektive bevis på tap) | -1,5 | 1,6 | 0,0 | |
| Overført til Steg 3 (levetid ECL - objektive bevis på tap ) | -0,1 | -1,0 | 1,1 | 0,0 |
| Netto ny måling av tap | -3,7 | 6,1 | 8,7 | 11,0 |
| Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler | 6,5 | 10,1 | 6,8 | 23,4 |
| Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet | -2,6 | -3,8 | -2,5 | -8,9 |
| ECL endring på finansielle eiendeler som ikke har endret stage i perioden | -0,5 | 0,1 | -0,5 | -0,9 |
| Konstaterte tap | -0,1 | -4,9 | -4,9 | |
| Nedskrivninger 31.12.2022 | 12,9 | 24,1 | 40,3 | 77,3 |
| Nedskrivninger på utlån til kunder vurdert til amortisert kost | 4,3 | 6,4 | 21,8 | 32,6 |
| Nedskrivninger på utlån til kunder vurdert til virkelig verdi over totalresul | ||||
| tat (OCI) | 4,5 | 12,4 | 18,1 | 35,0 |
| Nedskrivninger på garantier og ubenyttede kredittrammer | 4,1 | 5,3 | 0,4 | 9,8 |
| Sum | 12,9 | 24,1 | 40,3 | 77,3 |
| 2021 | ||||
|---|---|---|---|---|
| Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | ||
| Levetid ECL - ikke | Levetid ECL - | |||
| objektive bevis | objektive bevis | |||
| (NOK mill.) | 12 mnd ECL | på tap | på tap | Total |
| Nedskrivninger 1.1.2021 | 8,9 | 36,0 | 31,1 | 76,0 |
| Overført til Steg 1 (12 mnd ECL) | 9,2 | -9,0 | -0,2 | 0,0 |
| Overført til Steg 2 (levetid ECL - ikke objektive bevis på tap) | -0,3 | 0,6 | -0,3 | 0,0 |
| Overført til Steg 3 (levetid ECL - objektive bevis på tap ) | -0,1 | -0,4 | 0,5 | 0,0 |
| Netto ny måling av tap | -6,9 | 1,8 | 3,5 | -1,6 |
| Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler | 4,0 | 6,5 | 2,9 | 13,5 |
| Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet | -2,0 | -4,7 | -1,5 | -8,2 |
| ECL endring på finansielle eiendeler som ikke har endret stage i perioden | -3,1 | -2,5 | 3,6 | -2,0 |
| Konstaterte tap | -0,1 | -5,7 | -5,8 | |
| Endringer i modell/risikoparametere | 0,8 | -6,1 | -1,9 | -7,2 |
| Administrativ nedskrivning | -7,0 | -7,0 | ||
| Nedskrivninger 31.12.2021 | 10,6 | 15,3 | 31,9 | 57,7 |
| Nedskrivninger på utlån til kunder vurdert til amortisert kost | 3,6 | 6,1 | 12,4 | 22,1 |
| Nedskrivninger på utlån til kunder vurdert til virkelig verdi over totalresul | ||||
| tat (OCI) | 3,0 | 4,7 | 19,2 | 27,0 |
| Nedskrivninger på garantier og ubenyttede kredittrammer | 4,0 | 4,5 | 0,2 | 8,7 |
| Sum | 10,6 | 15,3 | 31,9 | 57,7 |
Periodiske endringer i individuelle nedskrivninger og forventet tap på utlån (ECL), ubenyttede kreditter og garantier er vist ovenfor. Storebrand Bank konsern har ingen forventede nedskrivninger (ECL) knyttet til lån til Norges Bank, kredittinstitusjoner og rentebærende verdipapirer. Periodens resultatførte tap er vist i note 16.
| 2022 | ||||
|---|---|---|---|---|
| Sum | ||||
| (NOK mill.) | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | nedskrivninger |
| Engasjementer med pant | 4,5 | 12,4 | 4,2 | 21,1 |
| Usikrede lån og kreditter | 8,3 | 11,7 | 22,2 | 42,2 |
| Øvrige engasjementer inkl. næringsengasjementer | 14,0 | 14,0 | ||
| Sum nedskrivninger | 12,9 | 24,1 | 40,3 | 77,3 |
| 2021 | ||||
|---|---|---|---|---|
| Sum | ||||
| (NOK mill.) | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | nedskrivninger |
| Engasjementer med pant | 3,0 | 4,7 | 5,2 | 13,0 |
| Usikrede lån og kreditter | 7,6 | 10,6 | 12,6 | 30,7 |
| Øvrige engasjementer inkl. næringsengasjementer | 14,0 | 14,0 | ||
| Sum nedskrivninger | 10,6 | 15,3 | 31,9 | 57,7 |
| 2022 | ||||
|---|---|---|---|---|
| Sum | ||||
| (NOK mill.) | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | eksponering |
| Engasjementer med pant | 48 631,9 | 3 512,2 | 50,0 | 52 194,1 |
| Usikrede lån og kreditter | 1 318,3 | 169,7 | 31,6 | 1 519,6 |
| Øvrige engasjementer inkl. næringsengasjementer | 0,3 | 0,2 | 17,0 | 17,5 |
| Sum eksponering | 49 950,5 | 3 682,1 | 98,6 | 53 731,2 |
| 2021 | ||||
| Sum | ||||
| (NOK mill.) | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | eksponering |
| Sum eksponering | 40 364,3 | 1 930,2 | 77,3 | 42 371,9 |
|---|---|---|---|---|
| Øvrige engasjementer inkl. næringsengasjementer | 0,5 | 17,2 | 17,8 | |
| Usikrede lån og kreditter | 1 315,9 | 155,5 | 18,2 | 1 489,6 |
| Engasjementer med pant | 39 047,9 | 1 774,7 | 41,9 | 40 864,5 |
| (NOK mill.) | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Misligholdte lån | ||
| Misligholdte lån uten verdifall | 73,3 | 47,6 |
| Tapsutsatte lån med verdifall | 25,0 | 29,4 |
| Brutto misligholdte og tapsutsatte lån | 98,3 | 77,0 |
| Nedskrivninger steg 3 | -40,0 | -31,7 |
| Netto misligholdte og tapsutsatte lån | 58,4 | 45,4 |
| 2022 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Brutto | Netto | ||||
| Misligholdte lån | Tapsutsatte lån | misligholdte og | Nedskrivninger | misligholdte og | |
| (NOK mill.) | uten verdifall | med verdifall | tapsutsatte lån | steg 3 *) | tapsutsatte lån |
| Omsetning og drift av fast eiendom | 15,9 | 15,9 | 12,9 | 3,0 | |
| Lønnstakere o.a. | 72,7 | 9,1 | 81,9 | 26,7 | 55,2 |
| Andre | 0,6 | 0,6 | 0,4 | 0,2 | |
| Sum | 73,3 | 25,0 | 98,3 | 40,0 | 58,4 |
*) Inkludert både individuelle og modellberegnede statistiske nedskrivninger. Kun nedskrivninger som er gjort på misligholdte og tapsutsatte engasjementer med og uten verdifall.
| 2021 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Brutto | Netto | ||||
| Misligholdte lån | Tapsutsatte lån | misligholdte og | Nedskrivninger | misligholdte og | |
| (NOK mill.) | uten verdifall | med verdifall | tapsutsatte lån | steg 3 *) | tapsutsatte lån |
| Omsetning og drift av fast eiendom | 15,9 | 15,9 | 12,9 | 3,0 | |
| Lønnstakere o.a. | 46,7 | 13,6 | 60,3 | 18,2 | 42,1 |
| Andre | 0,9 | 0,9 | 0,6 | 0,3 | |
| Sum | 47,6 | 29,4 | 77,0 | 31,7 | 45,4 |
*) Inkludert både individuelle og modellberegnede statistiske nedskrivninger. Kun nedskrivninger som er gjort på misligholdte og tapsutsatte engasjementer med og uten verdifall.
| 2022 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Misligholdte | Tapsutsatte | Brutto | |||
| lån uten | lån med | misligholdte | Netto | ||
| identifisert | identifisert | og tapsutsatte | Nedskrivninger | misligholdte og | |
| (NOK mill.) | verdifall | verdifall | lån | steg 3 *) | tapsutsatte lån |
| Østlandet | 38,5 | 18,5 | 57,0 | 25,7 | 31,3 |
| Vestlandet | 22,7 | 6,0 | 28,6 | 7,6 | 21,0 |
| Sørlandet | 2,3 | 2,3 | 1,6 | 0,7 | |
| Midt-Norge | 4,9 | 0,5 | 5,4 | 1,6 | 3,8 |
| Nord-Norge | 4,7 | 4,7 | 3,3 | 1,4 | |
| Utlandet | 0,3 | 0,3 | 0,2 | 0,1 | |
| Sum | 73,3 | 25,0 | 98,3 | 40,0 | 58,4 |
*) Inkludert både individuelle og modellberegnede statistiske nedskrivninger. Kun nedskrivninger som er gjort på misligholdte og tapsutsatte engasjementer med og uten verdifall.
| 2021 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Misligholdte | Tapsutsatte | Brutto | |||
| lån uten | lån med | misligholdte | Netto | ||
| identifisert | identifisert | og tapsutsatte | Nedskrivninger | misligholdte og | |
| (NOK mill.) | verdifall | verdifall | lån | steg 3 *) | tapsutsatte lån |
| Østlandet | 23,8 | 22,5 | 46,4 | 22,3 | 24,0 |
| Vestlandet | 7,9 | 6,5 | 14,4 | 4,8 | 9,6 |
| Sørlandet | 2,0 | 2,0 | 0,6 | 1,4 | |
| Midt-Norge | 11,0 | 0,4 | 11,5 | 2,0 | 9,5 |
| Nord-Norge | 2,2 | 2,3 | 1,6 | 0,7 | |
| Utlandet | 0,6 | 0,6 | 0,4 | 0,2 | |
| Sum | 47,6 | 29,4 | 77,0 | 31,7 | 45,4 |
*) Inkludert både individuelle og modellberegnede statistiske nedskrivninger. Kun nedskrivninger som er gjort på misligholdte og tapsutsatte engasjementer med og uten verdifall.
| 2022 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Utlån til | Utlån til | Utlån til | ||||
| kunder vurdert | kunder vurdert | kunder vurdert | ||||
| til amortisert | til virkelig verdi | til virkelig verdi | Ubenyttede | Sum | ||
| (NOK mill.) | kost | over OCI | over resultat | Garantier | kredittrammer | engasjementer |
| Forfalt 1 - 30 dager | 54,8 | 58,3 | 1,3 | 114,5 | ||
| Forfalt 31 - 60 dager | 10,4 | 28,7 | 2,0 | 41,1 | ||
| Forfalt 61- 90 dager | 9,5 | 20,8 | 30,3 | |||
| Forfalt over 90 dager *) | 31,3 | 42,0 | 0,3 | 73,6 | ||
| Sum | 106,0 | 149,9 | 3,6 | 259,6 | ||
| Forfalte engasjementer over 90 dager fordelt på geografisk område: |
||||||
| Østlandet | 16,2 | 22,3 | 0,2 | 38,7 | ||
| Vestlandet | 6,4 | 16,3 | 22,7 | |||
| Sørlandet | 2,3 | 2,3 | ||||
| Midt-Norge | 1,4 | 3,5 | 4,9 | |||
| Nord-Norge | 4,7 | 4,8 | ||||
| Utlandet | 0,3 | 0,3 | ||||
| Sum | 31,3 | 42,0 | 0,3 | 73,6 |
*) Kun misligholdte engasjementer blir fordelt pr. geografisk område i denne oversikten.
| 2021 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Utlån til | Utlån til | Utlån til | |||
| kunder vurdert | kunder vurdert | kunder vurdert | |||
| til amortisert | til virkelig verdi | til virkelig verdi | Ubenyttede | Sum | |
| kost | over OCI | over resultat | Garantier | kredittrammer | engasjementer |
| 35,5 | 39,1 | 0,5 | 75,2 | ||
| 5,8 | 8,1 | 0,1 | 14,0 | ||
| 2,1 | 2,8 | 4,9 | |||
| 17,7 | 29,9 | 0,3 | 47,9 | ||
| 61,1 | 79,9 | 0,9 | 141,9 | ||
| 9,3 | 14,6 | 0,1 | 24,0 | ||
| 3,6 | 4,3 | 0,1 | 8,0 | ||
| 0,8 | 1,2 | 2,0 | |||
| 1,2 | 9,8 | 11,0 | |||
| 2,2 | 0,1 | 2,3 | |||
| 0,6 | - | 0,6 | |||
| 17,7 | 29,9 | 0,3 | 47,9 | ||
*) Kun misligholdte engasjementer blir fordelt pr. geografisk område i denne oversikten
| 2022 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| (NOK mill.) | Brutto beløp | Nedskrivninger | Netto verdi | Verdi av sikkerhet | Type sikkerhet |
| Misligholdte lån uten identifisert verdifall | |||||
| - engasjementer med pant | 42,0 | -1,3 | 40,7 | 84,0 | boligeiendom |
| - usikrede lån og kreditter | 31,3 | -22,1 | 9,1 | ||
| - øvrige engasjementer inkl. næringsengasjementer | |||||
| Sum misligholdte lån uten identifisert verdifall | 73,3 | -23,5 | 49,9 | ||
| Misligholdte lån med identifisert verdifall | |||||
| - engasjementer med pant | 8,0 | -2,9 | 5,1 | 23,2 | boligeiendom |
| - usikrede lån og kreditter | 0,1 | 0,0 | |||
| - øvrige engasjementer inkl. næringsengasjementer | 17,0 | -14,0 | 3,0 | ||
| Sum misligholdte lån med identifisert verdifall | 25,0 | -16,8 | 8,2 |
Bankkonsernet har utlån på 20,1 millioner kroner i steg 3 der det ikke er foretatt nedskrivninger grunnet verdien på sikkerhetsstillelser.
| 2021 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| (NOK mill.) | Brutto beløp | Nedskrivninger | Netto verdi | Verdi av sikkerhet | Type sikkerhet |
| Misligholdte lån uten identifisert verdifall | |||||
| - engasjementer med pant | 29,9 | -1,1 | 28,8 | 78,4 | boligeiendom |
| - usikrede lån og kreditter | 17,7 | -12,5 | 5,2 | ||
| - øvrige engasjementer inkl. næringsengasjementer | |||||
| Sum misligholdte lån uten identifisert verdifall | 47,6 | -13,6 | 34,0 | ||
| Misligholdte lån med identifisert verdifall | |||||
| - engasjementer med pant | 12,0 | -4,2 | 7,8 | 29,3 | boligeiendom |
| - usikrede lån og kreditter | 0,3 | -0,1 | 0,2 | ||
| - øvrige engasjementer inkl. næringsengasjementer | 17,2 | -14,0 | 3,2 | ||
| Sum misligholdte lån med identifisert verdifall | 29,4 | -18,2 | 11,2 |
Bankkonsernet har utlån på 11,9 millioner kroner i steg 3 der det ikke er foretatt nedskrivninger grunnet verdien på sikkerhetsstillelser.
| IT | Sum balanseført | Sum balanseført | |
|---|---|---|---|
| (NOK mill.) | systemer | verdi 2022 | verdi 2021 |
| Anskaffelseskost 1.1. | 161,1 | 161,1 | 160,1 |
| Tilgang i perioden: | |||
| Kjøpt separat | 8,5 | 8,5 | 8,7 |
| Avgang i perioden | -4,7 | -4,7 | -7,7 |
| Anskaffelseskost 31.12. | 165,0 | 165,0 | 161,1 |
| Akkumulerte av- og nedskrivninger 1.1. | -116,8 | -116,8 | -92,2 |
| Avskrivning i perioden | -16,5 | -16,5 | -17,1 |
| Avgang i perioden | 5,3 | ||
| Nedskrivninger i perioden | -12,8 | ||
| Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12. | -133,3 | -133,3 | -116,8 |
| Balanseført verdi per 31.12. | 31,7 | 31,7 | 44,4 |
| For hver klasse av anleggsmidler: | |||
| Avskrivningsmetode | lineær metode | lineær metode | |
| Økonomisk levetid | 2 - 10 år | 2 - 10 år | |
| Avskrivningssats | 10,0% -50,0% | 10,0% -50,0% |
Immaterielle eiendeler består av utvikling av systemer, datavarehus, bruksrett til systemer og lignende. All utvikling av systemer foretas av ekstene ressurser. Det foretas en årlig vurdering av estimat på økonomisk levetid.
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| (NOK mill.) | Balanseført verdi | Balanseført verdi |
| Innskudd fra kunder uten avtalt løpetid | 18 087,1 | 16 859,7 |
| Innskudd fra kunder med avtalt løpetid | 1 390,7 | 379,1 |
| Sum | 19 477,8 | 17 238,8 |
Innskudd med avtalt løpetid er innskudd som har kontraktsfestet oppgjørstidspunkt.
Innskudd uten avtalt løpetid har ingen binding og kunden disponerer innskuddene etter eget ønske.
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| (NOK mill.) | Balanseført verdi | Balanseført verdi |
| Sektor og næringsfordeling | ||
| Utvikling av byggeprosjekter | 25,6 | 14,8 |
| Omsetning og drift av fast eiendom | 664,0 | 581,0 |
| Tjenesteytende næringer | 921,2 | 1 022,8 |
| Lønnstakere o.a. | 16 609,8 | 14 351,3 |
| Andre | 1 257,2 | 1 269,0 |
| Sum | 19 477,8 | 17 238,8 |
| Geografisk fordeling | ||
| Østlandet | 14 478,7 | 13 098,2 |
| Vestlandet | 2 648,9 | 2 161,7 |
| Sørlandet | 459,0 | 356,4 |
| Midt-Norge | 722,8 | 587,4 |
| Nord-Norge | 818,5 | 717,5 |
| Utlandet | 349,8 | 317,7 |
| Sum | 19 477,8 | 17 238,8 |
Storebrand Bank konsernet følger IFRS 9 på sikringsbokføring. Storebrands Bank konsernets renterisikostrategi er definert i renterisikopolicyen, som setter rammer for å begrense selskapets renterisikoeksponering .
Konsernet benytter virkeligverdisikring for å redusere renterisikoen på innlån med fastrentebetingelser. Den risikoen som sikres i henhold til renterisikopolicyen er Nibor. Det vil si egen kredittrisko sikres ikke gjennom å holde kredittspreaden konstant som ved opprettelse. Sikret risiko utgjør ca 90 % av den totale renterisikoeksponeringen i lånene. Virkeligverdisikring av sikringsobjektet rentesikres ved at det inngås en renteswap, hvor vi swapper fra fast til flytende, for å redusere risikoen knyttet til fremtidige renteendringer. Sikringene tilfredsstiller kravene til sikringsbokføring på individuelt transaksjonsnivå, ved at et sikringsinstrument er direkte knyttet til et sikret objekt, og sikringsrelasjonen er tilfredsstillende dokumentert.
Alle sikringsrelasjoner er etablert med identisk fastrenteprofil; fastrente, hovedstol, kupongforfall og hovedforfall, både i objektet og instrumentet. Instrumentet swapper fra fastrente til flytenderente kvotert på Nibor 3 måneder. Fastbenet ligger i området mellom 2 til 5,05 %. Sikringsforholdet er forventet å være høyst effektiv ved å motvirke effekten av endringer i virkelig verdi som følge av endringer i rentenivået. Netto resultatførte verdiendringer i virkelig verdisikringer skyldes verdiendringer som følge av endrede markedsrenter, dvs sikret risiko. Dette føres i regnskapet under "Netto urealiserte verdiendringer på finansielle instrumenter". Sikringseffektivitet måles basert på enkel Dollar Offset metode med hensyn til prospektiv effektivitet.
Storebrand Bank har identifisert følgende kilder til ineffektivitet:
Det forventes ikke at disse forholdene vil skape vesentlig ineffektivitet. Det er ikke identifisert andre kilder til ineffektivitet i løpet av regnskapsåret.
| 2022 | 2021 | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Nominell verdi | Virkelig verdi 1) | Nominell verdi | Virkelig verdi 1) | |||
| (NOK mill.) | 7-10 år | Eiendeler | Gjeld | 7-10 år | Eiendeler | Gjeld |
| Renteswapper | 730,0 | 48,9 | 480,0 | 3,5 | ||
| Sum rentederivater | 730,0 | 48,9 | 480,0 | 3,5 | ||
| Sum derivater | 730,0 | 48,9 | 480,0 | 3,5 |
| Nominell verdi | Sikringsverdi 1) | Nominell verdi | Sikringsverdi 1) | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| (NOK mill.) | 7-10 år | Eiendeler | Gjeld | 7-10 år | Eiendeler | Gjeld | ||
| Sum underliggende sikringsobjekter | 730,0 | 680,4 | 480,0 | 474,8 | ||||
| Sikringseffektivitet - prospektiv | 100,8 % | 102,7 % |
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| (NOK mill.) | Gevinst / tap | Gevinst / tap |
| På sikringsinstrumentet | -46,4 | -3,8 |
| På objektet som sikres | 44,4 | 5,5 |
1) Balanseførte verdier per 31.12.
2) Beløpene inngår i regnskapslinjen "Netto verdiendring og gevinst/tap på finansielle forpliktelser ".
| Avsetning for omstrukturering | |||
|---|---|---|---|
| (NOK mill.) | 2022 | 2021 | |
| Avsetning 1.1. | 0,9 | 0,9 | |
| Avsetning i perioden | 2,1 | 1,0 | |
| Avsetninger brukt i perioden | -0,9 | -0,9 | |
| Sum avsetning 31.12. | 2,1 | 0,9 |
Avsetningen er relatert til kostnadsprogrammet i Storebrand og gjelder i hovedsak kostnader knyttet til nedbemanning. Avsetningen er vurdert i henhold til IAS 37 og omstruktureringsplanen er kunngjort til alle parter som er berørt.
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| (NOK mill.) | Balanseført verdi | Balanseført verdi |
| Betalingsformidling | 34,2 | 20,0 |
| Påløpte kostnader og ikke opptjente inntekter | 23,8 | 20,9 |
| Leverandørgjeld | 9,4 | 9,6 |
| Marginkrav | 20,5 | |
| Annen gjeld | 42,2 | 30,2 |
| Sum annen gjeld | 130,0 | 80,8 |
| (NOK mill.) | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Garantier | 0,3 | 0,3 |
| Ubenyttede kredittrammer | 3 737,0 | 3 322,0 |
| Lånetilsagn privatmarkedet | 3 246,4 | 3 515,8 |
| Sum | 6 983,7 | 6 838,1 |
Garantier gjelder i hovedsak betalingsgarantier og kontraktsgarantier. Se forøvrig note 25. Ubenyttede kredittrammer gjelder innvilget og ubenyttet kreditt på kontokreditter og kredittkort, samt ubenyttet ramme på boligkreditt.
| (NOK mill.) | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Mottatte sikkerhetsstillelser i forbindelse med derivathandel | 20,5 | |
| Sum | 20,5 |
| (NOK mill.) | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Balanseført verdi av verdipapirer stillet som sikkerhet for bankens D-lån og F-lån i Norges Bank | ||
| og F-lån i Norges Bank | 1 589,8 | 650,8 |
| Balanseført verdi av verdipapirer stillet som sikkerhet i andre kredittinstitusjoner | 151,0 | 151,2 |
| Sum | 1 740,8 | 802,0 |
Verdipapirer stillet som sikkerhet knytter seg til låneadgangen i Norges Bank, hvor lån iht. forskrift skal være fullt ut sikret med pantsettelse av rentebærende verdipapirer og/eller av bankens innskudd i Norges Bank.
Av samlede boliglån på 49,5 milliarder kroner i bankkonsernet, er 37,5 milliarder kroner utlån i Storebrand Boligkreditt AS. Utlånene i Storebrand Boligkreditt AS er stilt som sikkerhet i forbindelse med utstedelser av obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) i Storebrand Boligkreditt AS. Storebrand Boligkreditt AS har en overpantsettelse (OC) på 32,3 prosent. Foretaket må opprettholde den til enhver tid gjeldende OC som ratingbyrået krever om foretaket ønsker å opprettholde dagens AAA-rating. Ved utgangen av 2022 utgjorde kravet 10,11 prosent. Lovpålagt OC er 5 prosent. Storebrand Boligkreditt AS har en sikkerhetsmasse som er 5,7 milliarder kroner mer enn hva dagens rating krever. Storebrand Bank ASA vurderer således sikkerhetsmassen til å være tilstrekkelig.
For kapitaldekningsberegning gjelder egne konsolideringsregler iht. Forskrift om anvendelse av soliditetsregler på konsolidert basis mv. '(Konsolideringsforskriften). Storebrand Bank konsern defineres som en finansiell gruppe bestående bare eller hovedsakelig av andre foretak enn forsikringsselskap iht. §5 i Konsolideringsforskriften. Ansvarlig kapital er tillagt årets resultat.
| (NOK mill.) | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Aksjekapital | 963,6 | 962,1 |
| Øvrig egenkapital | 2 397,3 | 1 967,7 |
| Egenkapital | 3 360,9 | 2 929,7 |
| Hybridkapital inkludert i egenkapital | -325,0 | -225,0 |
| Netto påløpte renter på kjernekapitalinstrumenter inkludert i egenkapital | -1,9 | -0,7 |
| Egenkapital som inngår i ren kjernekapital | 3 033,9 | 2 704,0 |
| Fradrag: | ||
| AVA justering | -51,8 | -39,6 |
| Immaterielle eiendeler | -31,7 | -44,4 |
| Avsatt konsernbidrag til Storebrand ASA | -156,7 | -179,4 |
| Tillegg | ||
| Konsernbidrag fra Storebrand ASA | 407,0 | 80,0 |
| Kjernekapital uten fondsobligasjoner (ren kjernekapital) | 3 200,7 | 2 520,7 |
| Annen godkjent kjernekapital: (§3a Beregningsforskrift) | ||
| Fondsobligasjoner | 325,0 | 225,0 |
| Kjernekapital | 3 525,7 | 2 745,7 |
| Ansvarlig lånekapital, fratrukket egen beholdning | 825,0 | 575,0 |
| Annen tilleggskapital (§4.3-5 Beregningsforskrift) | ||
| Netto ansvarlig kapital | 4 350,7 | 3 320,7 |
| (NOK mill.) | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Kredittrisiko | 1 542,0 | 1 221,2 |
| Herav: | ||
| Lokale og regionale myndigheter | 4,6 | 0,7 |
| Institusjoner | 2,3 | 1,3 |
| Engasjementer med pant i fast eiendom * | 1 392,6 | 1 091,1 |
| Massemarkedsengasjementer | 68,5 | 62,8 |
| Forfalte engasjementer | 7,9 | 7,4 |
| Obligasjoner med fortrinnsrett | 20,6 | 23,5 |
| Øvrige engasjementer | 45,5 | 34,4 |
| Sum minimumskrav kredittrisiko | 1 542,0 | 1 221,2 |
| Sum minimumskrav markedsrisiko | ||
| Operasjonell risiko | 92,5 | 86,6 |
| CVA-risiko | 1,2 | 1,2 |
| Minimumskrav ansvarlig kapital | 1 635,7 | 1 309,0 |
* Etter kravene opplyst i CRD IV skal engasjementer til foretak som har pant i næringseiendom legges til "Engasjementer med pant i fast eiendom".
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| Kapitaldekning | 21,3 % | 20,3 % |
| Kjernekapitaldekning | 17,2 % | 16,8 % |
| Ren kjernekapitaldekning | 15,7 % | 15,4 % |
Det benyttes standardmetoden for kredittrisiko og markedsrisiko og basismetoden for operasjonell risiko. Samlet krav til ren kjernekapital og ansvarlig kapital er henholdsvis 13,3 og 16,8 prosent. Per 31.12.2022 er pilar 2-krav for Storebrand Bank på 1,3 prosent av risikovektet volum.
| (NOK mill.) | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Kredittrisiko | 19 275,2 | 15 264,4 |
| Herav: | ||
| Lokale og regionale myndigheter | 57,5 | 8,7 |
| Institusjoner | 28,8 | 15,9 |
| Engasjementer med pant i fast eiendom * | 17 407,9 | 13 638,5 |
| Massemarkedsengasjementer | 855,9 | 785,5 |
| Forfalte engasjementer | 98,9 | 93,0 |
| Obligasjoner med fortrinnsrett | 257,8 | 293,2 |
| Øvrige engasjementer | 568,4 | 429,7 |
| Sum kredittrisiko | 19 275,2 | 15 264,4 |
| Sum markedsrisiko | ||
| Operasjonell risiko | 1 156,1 | 1 082,6 |
| CVA-risiko | 14,6 | 15,2 |
| Samlet beregningsgrunnlag | 20 445,9 | 16 362,2 |
* Etter kravene opplyst i CRD IV skal engasjementer til foretak som har pant i næringseiendom legges til "Engasjementer med pant i fast eiendom".
| (NOK mill.) | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Kjernekapital | 3 525,7 | 2 745,7 |
| Eksponeringsmål | 58 234,8 | 46 838,2 |
| Uvektet kjernekapitalandel | 6,05 % | 5,86 % |
Krav til uvektet kjernekapitalandel er 3,0 prosent poeng pr 31.12.2022.
Det er ingen endringer i konsernets sammensetning i 2022.
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| Øvrige | Øvrige | |
| (NOK mill.) | konsernselskaper 1) | konsernselskaper 1) |
| Solgte tjenester | 94,6 | 85,6 |
| Kjøpte tjenester | 159,3 | 136,7 |
| Tilgode | 407,3 | 80,0 |
| Gjeld | 211,1 | 163,0 |
Transaksjoner med konsernselskaper er basert på prinsipp om armlengdes avstand. 1) Øvrige konsernselskaper omfatter alle Storebrand selskaper utenfor delkonsern bank.
Storebrand Bank ASA har solgt boliglån til søsterselskapet Storebrand Livsforsikring AS. I 2022 er er det solgt lån for totalt 4,3 milliarder kroner. Total låneportefølje forvaltet på vegne av Storebrand Livsforsikring er 17,1 milliarder kroner per 31.12.2022. Storebrand Livsforsikring AS som kjøper, har overtatt både kontantstrømmer og det vesentlige av risiko og kontroll. Utlånene er derfor fraregnet i bankens balanse iht. IFRS9. Storebrand Bank ASA mottar forvaltningshonorar for arbeidet som gjøres med den solgte porteføljen. Banken har inntektsført 70,8 millioner kroner i regnskapet for 2022.
Storebrand Bank ASA har transaksjoner med nærstående parter som gjøres som en del av de normale forretninger. Vilkår for transaksjoner med ledende ansatte og nærstående fremgår av note 41 for Storebrand Bank ASA.
| (NOK mill.) | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Lån til ansatte i Storebrand Bank ASA | 350,9 | 349,4 |
| Lån til ansatte i Storebrand konsern ekskl. Storebrand Bank ASA | 2 387,6 | 1 881,0 |
Lån opp til 7 millioner kroner følger ordinære ansattevilkår mens overskytende lånebeløp følger ordinære markedsbetingelser
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| Antall ansatte 31.12. | 169 | 167 |
| Gjennomsnitt antall ansatte | 168 | 168 |
| Antall årsverk 31.12. | 168 | 166 |
| Gjennomsnitt antall årsverk | 166 | 167 |
| (NOK mill.) | Note | 2022 | 2021 |
|---|---|---|---|
| Renteinntekter og lignende inntekter | |||
| Renteinntekter beregnet etter effektivrentemetoden | 585,9 | 303,1 | |
| Øvrige renteinntekter | 54,2 | 41,4 | |
| Sum renteinntekter og lignende inntekter | 11 | 640,1 | 344,5 |
| Rentekostnader og lignende kostnader | |||
| Rentekostnader beregnet etter effektivrentemetoden | -231,2 | -81,4 | |
| Øvrige rentekostnader | -22,0 | -25,2 | |
| Sum rentekostnader og lignende kostnader | 11 | -253,2 | -106,7 |
| Netto renteinntekter | 11 | 386,8 | 237,8 |
| Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester | 12 | 241,0 | 206,6 |
| Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester | 12 | -26,1 | -22,9 |
| Inntekter av aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter | 5,0 | ||
| Inntekter av eierinteresser i konsernselskaper | 20 | 32,1 | 139,5 |
| Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter | 11 | -37,4 | 15,1 |
| Andre driftsinntekter | 13 | 1,0 | |
| Sum andre driftsinntekter | 214,6 | 339,4 | |
| Lønn og andre personalkostnader | 15, 16 | -180,2 | -165,4 |
| Andre driftskostnader | 14, 15 | -185,6 | -154,7 |
| Avskrivninger av ikke-finansielle eiendeler | 31 | -16,5 | -17,1 |
| Nedskrivninger av ikke-finansielle eiendeler | 31 | -12,8 | |
| Sum driftskostnader før kredittap på utlån mv. | -382,3 | -350,0 | |
| Resultat før kredittap på utlån mv. | 219,1 | 227,2 | |
| Kredittap på utlån, garantier og rentebærende verdipapirer | 17 | -8,3 | 12,5 |
| Resultat for skatt fra videreført virksomhet | 210,9 | 239,6 | |
| Skatt på resultat fra videreført virksomhet | 18 | -51,5 | -55,7 |
| Resultat etter skatt fra videreført virksomhet | 159,4 | 183,9 | |
| Resultat fra virksomhet under avvikling etter skatt | |||
| Resultat før andre inntekter og kostnader | 159,4 | 183,9 |
| (NOK mill.) Note |
2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Andre inntekter og kostnader | ||
| Andre inntekter og kostnader som ikke blir omklassifisert til resultatet | ||
| Estimatendringer knyttet til ytelsesbaserte pensjonsordninger | 1,1 | 0,3 |
| Skatt | -0,3 | -0,1 |
| Sum andre inntekter og kostnader som ikke blir | ||
| omklassifisert til resultatet | 0,8 | 0,2 |
| Andre inntekter og kostnader som kan bli omklassifisert til resultatet | ||
| Endring i urealisert gevinst/tap på lån vurdert til virkelig verdi over andre | ||
| inntekter og kostnader (OCI) | 0,7 | |
| Skatt | -0,2 | |
| Sum andre inntekter og kostnader som kan bli | ||
| omklassifisert til resultatet | 0,6 | |
| Sum andre inntekter og kostnader | 0,8 | 0,8 |
| Totalresultat for regnskapsåret | 160,2 | 184,7 |
| Totalresultat kan henføres til: | ||
| Andel tilordnet aksjonærer | 146,1 | 175,9 |
| Andel tilordnet hybridkapitalinvestorer | 14,1 | 8,8 |
| Totalresultat | 160,2 | 184,7 |
| (NOK mill.) | Note | 2022 | 2021 |
|---|---|---|---|
| Kontanter og fordringer på sentralbanker | 5, 19 | 7,5 | 313,0 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 5, 9, 19 | 6 992,1 | 1 818,6 |
| Utlån til kunder | 4, 9, 19, 26, 27, 28 ,29, 30 | 12 456,1 | 12 570,6 |
| Rentebærende verdipapirer | 9, 19, 21, 22 | 5 261,5 | 8 191,0 |
| Finansielle derivater | 5, 9, 19, 24, 34 | 37,8 | 53,9 |
| Aksjer | 9, 19, 23 | 42,2 | 40,1 |
| Eierinteresser i konsernselskap | 20 | 2 794,8 | 1 619,7 |
| Immaterielle eiendeler | 31 | 31,7 | 44,4 |
| Utsatt skattefordel | 18 | 16,7 | 13,8 |
| Andre eiendeler | 19, 32 | 495,3 | 253,6 |
| Sum eiendeler | 28 135,9 | 24 918,8 |
| (NOK mill.) | Note | 2022 | 2021 |
|---|---|---|---|
| Innlån fra kredittinstitusjoner | 5, 9, 19 | 423,5 | 502,0 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 9, 19, 33 | 19 477,8 | 17 238,8 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 5, 9, 19, 34 | 3 317,4 | 3 379,9 |
| Finansielle derivater | 5, 9, 19, 24, 34 | 22,0 | 51,1 |
| Annen gjeld | 5, 19, 36 | 611,0 | 441,8 |
| Pensjonsforpliktelser | 16 | 1,7 | 3,0 |
| Avsetninger på garantier og ubenytte kredittrammer | 28 | 9,8 | 8,7 |
| Andre avsetinger | 35 | 2,1 | 0,9 |
| Ansvarlig lånekapital | 5, 9, 19 | 828,0 | 575,9 |
| Sum gjeld | 24 693,3 | 22 202,2 | |
| Aksjekapital | 963,6 | 962,1 | |
| Overkurs | 628,0 | 404,5 | |
| Hybridkapital | 326,9 | 225,7 | |
| Annen innskutt egenkapital | 1 386,6 | 979,6 | |
| Sum innskutt egenkapital | 3 305,1 | 2 571,9 | |
| Annen egenkapital | 137,4 | 144,7 | |
| Sum opptjente egenkapital | 137,4 | 144,7 | |
| Sum egenkapital | 39 | 3 442,5 | 2 716,6 |
| Sum gjeld og egenkapital | 28 135,9 | 24 918,8 |
Lysaker, 7. februar 2023 Styret i Storebrand Bank ASA
Heidi Skaaret (sign.) Styrets leder
Karin Greve-Isdahl (sign.) Leif Helmich Pedersen (sign.)
Jan Birger Penne (sign.)
Gro Opsanger Rebbestad (sign.)
Joachim Collett Thue (sign.)
Maria Skotnes (sign.)
Camilla Leikvoll (sign.) Administrerende direktør
| Innskutt egenkapital | Opptjent egenkapital | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Annen | Sum | |||||||
| Aksje | Hybrid | innskutt | innskutt | Annen | Sum annen | Total | ||
| (NOK mill.) | kapital | Overkurs | kapital | egenkapital | egenkapital | egenkapital | egenkapital | egenkapital |
| Egenkapital 31.12.2020 | 960,6 | 156,0 | 225,7 | 899,6 | 2 241,9 | 145,5 | 145,5 | 2 387,4 |
| Periodens resultat | 8,8 | 8,8 | 175,1 | 175,1 | 183,9 | |||
| Sum andre inntekter og kostnader som ikke | ||||||||
| blir omklassifisert til resultatet | 0,2 | 0,2 | 0,2 | |||||
| Sum andre inntekter og kostnader som kan | ||||||||
| bli omklassifisert til resultatet | 0,6 | 0,6 | 0,6 | |||||
| Sum andre inntekter og kostnader | 0,8 | 0,8 | 0,8 | |||||
| Totalresultat for perioden | 8,8 | 8,8 | 175,9 | 175,9 | 184,7 | |||
| Egenkapitaltransaksjoner med eiere: | ||||||||
| Kapitaltilførsel | 1,5 | 248,5 | 250,0 | 250,0 | ||||
| Fondsobligasjoner klassifisert som hybrid | ||||||||
| kapital | 2,2 | 2,2 | 2,2 | |||||
| Utbetaling til hybridkapitalinvestorer | -8,8 | -8,8 | -8,8 | |||||
| Mottatt konsernbidrag | 80,0 | 80,0 | 80,0 | |||||
| Avgitt konsernbidrag | -179,0 | -179,0 | -179,0 | |||||
| Egenkapital 31.12.2021 | 962,1 | 404,5 | 225,7 | 979,6 | 2 571,9 | 144,7 | 144,7 | 2 716,6 |
| Periodens resultat | 14,1 | 14,1 | 145,3 | 145,3 | 159,4 | |||
| Sum andre inntekter og kostnader som ikke | ||||||||
| blir omklassifisert til resultatet | 0,8 | 0,8 | 0,8 | |||||
| Sum andre inntekter og kostnader som kan | ||||||||
| bli omklassifisert til resultatet | ||||||||
| Sum andre inntekter og kostnader | 0,8 | 0,8 | 0,8 | |||||
| Totalresultat for perioden | 14,1 | 0,0 | 14,1 | 146,1 | 146,1 | 160,2 | ||
| Egenkapitaltransaksjoner med eiere: | ||||||||
| Kapitaltilførsel | 1,5 | 223,5 | 225,0 | 225,0 | ||||
| Fondsobligasjoner klassifisert som | 100,0 | 100,0 | 3,5 | 3,5 | 103,5 | |||
| hybridkapital | ||||||||
| Utbetaling til hybridkapitalinvestorer | -12,9 | -12,9 | -12,9 | |||||
| Mottatt konsernbidrag | 407,0 | 407,0 | 407,0 | |||||
| Avgitt konsernbidrag | -156,9 | -156,9 | -156,9 | |||||
| Egenkapital 31.12.2022 | 963,6 | 628,0 | 326,9 | 1 386,6 | 3 305,1 | 137,4 | 137,4 | 3 442,5 |
Hele aksjekapitalen på 963,6 millioner kroner, fordelt på 64.237.183 aksjer (pålydende 15,-) eies av Storebrand ASA.
Egenkapitalen endrer seg med resultatet i den enkelte periode, egenkapitaltransaksjoner med eierne og poster som innregnes direkte mot totalresultatet. Aksjekapital, overkurs og annen egenkapital vurderes og styres samlet. Overkurs og annen egenkapital kan anvendes i samsvar med allmennaksjelovens bestemmelser.
Storebrand Bank ASA legger vekt på å tilpasse nivået på egenkapital i bankkonsernet fortløpende og planmessig. Nivået tilpasses den økonomiske risikoen og kapitalkrav i virksomheten, hvor vekst og sammensetning av forretningsområder vil være en viktig drivkraft. Kapitalstyringen har som målsetting å sikre en effektiv kapitalstruktur og ivareta en hensiktsmessig balanse mellom interne mål i forhold til regulatoriske og ratingselskapenes krav. Hvis det er behov for ny egenkapital må denne innhentes av holdingselskapet Storebrand ASA.
Storebrand Bank ASA er et selskap som har lovmessige krav til ansvarlig kapital etter kapitaldekningsreglene. Ansvarlig kapital omfatter både egenkapital og ansvarlige lånekapital. For Storebrand Bank ASA er det disse lovkravene som har størst betydning for styring av kapitalen.
For nærmere opplysninger om delkonsernets oppfyllelse av kapitalkrav, se note 39.
| (NOK mill.) Note |
2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter | ||
| Innbetalinger av renter, provisjoner og gebyrer fra kunder | 760,5 | 503,7 |
| Utbetalinger av renter, provisjoner og gebyrer til kunder | -152,3 | -63,9 |
| Netto inn-/utbetalinger på utlån kunder | 104,3 | -1 839,0 |
| Netto inn-/utbetalinger av kundeinnskudd bank | 2 239,0 | 1 732,5 |
| Netto innbetalinger/utbetalinger vedrørende verdipapirer | 3 022,3 | 425,0 |
| Utbetalinger til drift | -382,2 | -311,9 |
| Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter | 5 591,5 | 446,4 |
| Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter | ||
| Netto utbetalinger ved kjøp/kapitalisering av datterselskaper | -900,0 | |
| Netto innbetalinger/utbetalinger ved salg/kjøp av driftsmidler/IT-systemer 31 |
-3,9 | -6,3 |
| Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter | -903,9 | -6,3 |
| Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter | ||
| Utbetalinger ved nedbetaling av gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 5 |
-1 025,0 | -1 038,5 |
| Innbetaling ved opptak av gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 5 |
950,0 | 1 599,3 |
| Utbetaling av renter gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | -78,3 | -46,2 |
| Innbetaling av ansvarlig lånekapital 5 |
400,0 | 300,0 |
| Utbetalinger ved tilbakebetaling av ansvarlig lånekapital 5 |
-150,0 | |
| Utbetaling av renter på ansvarlig lånekapital | -22,2 | -7,1 |
| Innbetaling av hybridkapital | 100,0 | |
| Utbetaling av renter på hybridkapital | -12,9 | -8,8 |
| Innbetaling ved opptak av lån fra kredittinstitusjoner 5 |
16 710,6 | 4 633,9 |
| Utbetaling ved nedbetaling av lån fra kreditinstitusjoner 5 |
-16 789,3 | -5 783,7 |
| Innbetaling ved utstedelse av aksjekapital | 225,0 | 250,0 |
| Innbetaling av mottatt konsernbidrag | 139,5 | 69,8 |
| Utbetaling av konsernbidrag/utbytte | -266,8 | -134,4 |
| Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter | 180,5 | -165,7 |
| Netto kontantstrøm i perioden | 4 868,1 | 274,4 |
| Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens start | 2 131,6 | 1 857,2 |
| Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodeslutt | 6 999,7 | 2 131,6 |
| Kontanter og fordringer på sentralbanker | 7,5 | 313,0 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 6 992,1 | 1 818,6 |
| Sum beholdning av kontanter og kontantekvivalenter i balansen | 6 999,7 | 2 131,6 |
Se note 37 for informasjon om ubenyttede kredittrammer.
Storebrand Bank ASA er et norsk allmennaksjeselskap med obligasjoner notert på Oslo Børs. Selskapsregnskapet for 2022 ble godkjent av styret 7. februar 2023.
Storebrand Bank ASA er en nettbasert bank som leverer tradisjonelle bankprodukter til det norske personmarkedet. Tilbudet består blant annet av lån til bolig, forbrukslån, brukskonto og kort, et bredt spekter av sparekontoer samt mobilbank og nettbank. Storebrand Bank ASA har hovedkontor i Professor Kohts vei 9, Lysaker.
Regnskapsprinsippene som benyttes i selskapsregnskapet er beskrevet nedenfor. Prinsippene er benyttet konsistent for like transaksjoner og andre hendelser under like omstendigheter.
Selskapsregnskapet for Storebrand Bank ASA er avgitt i samsvar med forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak § 1-4, 2 ledd b) samt ytterligere norske opplysningskrav som følger av lover og forskrifter. Dette innebærer at måling og innregning fullt ut er i samsvar med IFRS, med unntak av at styrets forslag til utbytte og konsernbidrag avsettes som gjeld på balansedagen.
Datterselskaper innregnes etter kostmetoden i morselskapet.
Utarbeidelsen av årsregnskapet i overensstemmelse med gjeldende lover og forskrifter krever at ledelsen gjør vurderinger og estimater og tar forutsetninger som påvirker eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader, noteopplysninger og opplysning om potensielle forpliktelser. Faktiske tall kan avvike fra benyttede estimater. Se nærmere omtale om dette i note 2.
Eiendelssiden i selskapets balanse består hovedsakelig av finansielle instrumenter. Utlån med flytende rente måles til virkelig verdi med verdiendring over andre inntekter og kostnader (OCI), mens utlån med fast rente måles til virkelig verdi over resultat. Rentebærende verdipapirer måles til amortisert kost eller til virkelig verdi over resultatet. Aksjer og derivater måles til virkelig verdi over resultat. Øvrige finansielle instrumenter inkl. aksjer i datterselskaper måles til amortisert kost. I balansen inngår også immaterielle eiendeler. Immaterielle eiendeler måles til kost minus eventuelle avskrivninger, og vurderes for verdifall minst årlig. Gjeldssiden består hovedsakelig av finansielle instrumenter (forpliktelser) som måles til amortisert kost.
Regnskapsprinsippene er utdypet nedenfor.
Det er ikke implementert nye regnskapsstandarder i 2022 som har hatt vesentlig effekt for selskaps- eller konsernregnskapet til Storebrand Bank ASA. For endring av estimater, se nærmere omtale av dette i note 2.
Det er ingen nye standarder eller endringer i standarder som ikke er gjort gjeldende ved avleggelsen av årsregnskapet 2022 som forventes å gi en vesentlig effekt på bankens regnskap.
Ved overtakelse av virksomhet anvendes overtakelsesmetoden. Vederlaget måles til virkelig verdi. Direkte overtakelsesutgifter kostnadsføres når de oppstår, med unntak av utgifter knyttet til opptak av gjeld og egenkapital (emisjon).
Ved investeringer blir det vurdert om kjøpet omfatter kjøp av virksomhet i henhold til IFRS 3. Når slike kjøp ikke omfatter kjøp av virksomhet anvendes ikke overtakelsesmetoden slik den følger av IFRS 3 Foretaksintegrasjon, slik at det blant annet avsettes ikke for utsatt skatt slik som i en foretaksintegrasjon.
Inntektsføring av renter etter effektiv rentemetode benyttes for rentebærende balanseposter som vurderes til amortisert kost og balanseposter som vurderes til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader. Den effektive renten er den renten som får nåverdien av fremtidige kontantstrømmer innenfor lånets forventede løpetid til å bli lik bokført verdi av lånet ved første gangs balanseføring. Kontantstrømmene inkluderer etableringsgebyrer, samt eventuelt restverdi ved utløpet av forventet løpetid. Renteinntekter på engasjementer som er kredittforringet beregnes ved bruk av effektiv rente på nedskrevet verdi. Renteinntekter på engasjementer som ikke er kredittforringet beregnes ved bruk av effektiv rente på brutto amortisert kost (amortisert kost før avsetning for forventede tap).
For rentebærende balanseposter som vurderes til virkelig verdi over resultatet inntektsføres renteinntekter basert på nominell rente.
Honorar innregnes når inntekten kan måles pålitelig og er opptjent, faste honorarer inntektsføres etter hvert som tjenesten leveres og suksesshonorarer inntektsføres når suksesskriteriet er oppfylt.
Immaterielle eiendeler med begrenset utnyttbar levetid vurderes til anskaffelseskost redusert med akkumulerte avskrivninger og eventuelle nedskrivninger. Avskrivningstid og -metode måles årlig. Ved balanseføring av nye immaterielle eiendeler må det kunne påvises at det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler som kan henføres til eiendelen vil tilflyte selskapet. I tillegg må eiendelens anskaffelseskost kunne estimeres pålitelig. Det foretas vurdering av nedskrivningsbehov når det foreligger indikasjoner på verdifall, normalt ved at de(n) tilhørende kontantgenerende enheten(e) testes. Ved hver rapporteringsdato vurderes det om det er grunnlag for nedskrivninger eller reversering av tidligere nedskrivninger på ikke-finansielle eiendeler.
Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes i balansen på handelsdagen, det vil si når Storebrand Bank ASA blir part i instrumentets kontraktsmessige betingelser. Alminnelige kjøp og salg av finansielle eiendeler er regnskapsført på transaksjonsdagen og finansielle forpliktelser er regnskapført på oppgjørsdagen. Når en finansiell eiendel eller en finansiell forpliktelse blir førstegangsinnregnet måles den til virkelig verdi. Førstegangsinnregningen inkluderer transaksjonsutgifter som er direkte henførbare på tidspunktet for anskaffelsen eller utstedelsen av den finansielle eiendelen/forpliktelsen, i de tilfeller den finansielle eiendelen/forpliktelsen ikke måles til virkelig verdi over resultatet.
Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmene fra den finansielle eiendelen utløper, eller når rettighetene til kontantstrømmene fra eiendelen er overført på en slik måte at risiko og avkastning knyttet til eierskapet i det alt vesentlige er overført.
Finansielle forpliktelser fraregnes når de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt.
Dersom det gjøres modifiseringer eller endringer i vilkårene til en eksisterende finansiell eiendel eller forpliktelse behandles instrumentet som en ny finansiell eiendel dersom de reforhandlede vilkårene er vesentlig forskjell fra de gamle vilkårene. Dersom vilkårene er vesentlig forskjellig fraregnes den gamle finansielle eiendelen eller forpliktelsen, og en ny finansiell eiendel eller forpliktelse innregnes. Generelt vurderes et utlån til å være en ny finansiell eiendel dersom det utstedes ny lånedokumentasjon, samtidig som det foretas ny kredittprosess med fastsettelse av nye lånevilkår.
Dersom det modifiserte instrumentet ikke vurderes å være vesentlig forskjellig fra det eksisterende instrumentet, anses instrumentet regnskapsmessig å være en videreføring av det eksisterende instrumentet. Ved en modifisering som regnskapsføres som en videreføring av eksisterende instrument, diskonteres de nye kontantstrømmene med instrumentets opprinnelige effektive rente og eventuell forskjell mot eksisterende balanseført beløp resultatføres.
Virkelig verdi er det beløp en eiendel kan omsettes for i en transaksjon på armlengdes avstand mellom velinformerte, frivillige parter. For finansielle eiendeler som er notert på børs eller annen regulert markedsplass hvor det skjer regelmessige handler, settes virkelig verdi til kurs på siste handelsdag frem til og med balansedagen.
Dersom markedet for et finansielt instrument ikke er aktivt, fastsettes virkelig verdi ved hjelp av anerkjente verdsettingsmetoder. Verdsettingsmetoder omfatter bruk av nylig foretatte markedstransaksjoner på armlengdes avstand mellom velinformerte og uavhengige parter, dersom slike er tilgjengelige, henvisning til løpende virkelig verdi av et annet instrument som er praktisk talt det samme, diskontert kontantstrømsberegning og opsjonsprisingsmodeller. Dersom det er en verdsettingsmetode som er i vanlig bruk av deltakerne i markedet for å prissette instrumentet og denne metoden har vist seg å gi pålitelige estimater av priser oppnådd i faktiske markedstransaksjoner, benyttes denne metoden.
Ved beregning av virkelig verdi på utlån legges gjeldende markedsrente på tilsvarende utlån til grunn. Det tas hensyn til endring i kredittrisiko.
Etter IFRS 9 innregnes tapsavsetningene basert på forventet kredittap (ECL). For finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over OCI og som ikke hadde påløpt kredittap ved første gangs balanseføring, benyttes den generelle metode for nedskrivninger. Lånetilsagn, finansielle garantikontrakter som ikke måles til virkelig verdi over resultatet og leieavtalefordringer omfattes også av den generelle metode for nedskrivninger. Målingen av avsetningen for forventet tap i den generelle modellen avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden første gangs balanseføring. Ved førstegangs balanseføring og når kredittrisikoen ikke har økt vesentlig etter førstegangs balanseføring skal det avsettes for 12-måneders forventet tap. Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig etter førstegangsinnregning skal det avsettes for forventet tap over hele levetiden. Forventet kredittap er beregnet basert på nåverdien av alle kontantstrømmer over gjenværende forventet levetid, dvs. forskjellen mellom de kontraktsmessige kontantstrømmer i henhold til kontrakten og den kontantstrømmen som forventes mottatt, diskontert med effektiv rente på instrumentet.
For utstedte, herunder reforhandlede lån som behandles som nye, og kjøpte lån hvor det er påløpt kredittap ved førstegangs balanseføring, er det egne prinsipper for nedskrivning. For disse skal det beregnes en effektiv rente som hensyntar forventet kredittap, og ved endringer i forventede kontantstrømmer skal endringen diskonteres med den opprinnelig fastsatte effektive renten og resultatføres. For disse eiendelene er det derved ikke behov for å overvåke hvorvidt det har vært en vesentlig økning i kredittrisiko etter førstegangs balanseføring da forventet tap over hele levetiden uansett skal hensyntas.
For kundefordringer uten vesentlige finansieringskomponenter benyttes en forenklet modell. For disse avsettes det for forventet tap over hele levetiden fra førstegangs balanseføring. Storebrand Bank ASA har valgt som regnskapsprinsipp å benytte den forenklede modellen også for kundefordringer med vesentlige finansieringselementer og leiefordringer.
En finansiell eiendel er klassifisert og målt til amortisert kost når den:
• i hovedsak er anskaffet eller pådratt med det formål å holde for å motta kontraktsfestede kontantstrømmer som bare er betaling av hovedstol og renter på gitte datoer.
Finansielle eiendeler målt til amortisert kost regnskapsføres til amortisert kost etter effektiv rentes metode.
Storebrand Bank ASA benytter denne kategorien for fordringer på sentralbanken, utlån til kredittinstitusjoner, kredittkort, kontokreditter og forbrukslån til kunder, rentebærende verdipapirer i en langsiktig investeringsportefølje, aksjer i datterselskap og alle poster som inngår i regnskapslinjen andre eiendeler.
En betydelig andel av Storebrands Bank ASAs finansielle instrumenter er klassifisert til kategorien virkelig verdi over andre inntekter og kostnader (OCI). En finansiell eiendel er klassifisert og målt til virkelig verdi over OCI når den:
• i hovedsak er anskaffet eller pådratt med det formål å holde for å motta kontraktsfestede kontantstrømmer som bare er betaling av hovedstol og renter på gitte datoer, og for salg.
Finansielle eiendeler i denne kategorien regnskapsføres til virkelig verdi med verdiendring over OCI. Ved realisasjon av instrumentet reklassifiseres akkumulerte verdiendringer fra OCI til resultat. Tilhørende renteinntekt, valutaomregningsdifferanser og eventuelle nedskrivninger regnskapsføres i ordinært resultat.
Storebrand Bank ASA benytter denne kategorien for alle boliglån til kunder med flytende rente.
Storebrand Bank ASA har finansielle instrumenter klassifisert til kategorien virkelig verdi over resultatet på grunn av:
Renteinntekter inntektsføres basert på nominell rente, mens øvrige verdiendringer presenteres som «Netto verdiendring og gevinster/tap på valuta og finansielle instrumenter».
Storebrand Bank ASA benytter denne kategorien for alle boliglån til kunder med fast rente, derivater, aksjer samt rentebærende verdipapirer som inngår i en kortsiktig likviditetsportefølje.
Se også klassifikasjon av finansielle instrumenter i note 19.
For å estimere det forventede kredittapet er det utviklet modeller for misligholdsannsynlighet (PD), tapsgrad gitt mislighold (LGD) og eksponering gitt mislighold (EAD). Modellene er avledet av tilsvarende modeller som benyttes for interne vurderinger for kapitalbehov. Modellene i IFRS 9-formål baseres på ståsted i makroøkonomien og forventninger fremover, og modellene for PD, LGD og EAD er dermed såkalte "Point In Time" (PIT) modeller. Det er forskjellig fra "Through The Cycle" (TTC) modellene som benyttes for kapitalbehovsformål. Risikoparametrene til IFRS 9 kalibreres også slik at de i enda større grad vurderer fremtiden. Siden fremtiden er usikker, benyttes ulike fremtidsscenarioer for å beregne PD-er, LGD-er og EAD-er på engasjementene. De ulike fremtidsscenarioene har ulike vekter som fastsettes ut fra ståsted i den økonomiske syklusen og forventninger til fremtiden. Det endelige forventede kredittapet per engasjement vil være et veiet gjennomsnitt av forventet kredittap i de ulike scenarioene. Samlet forventet kredittap for porteføljen er summen av de veide kredittapene per engasjement.
I PD-modellen er finansielle forhold en vesentlig forklaringsvariabel sammen med adferdsdata på kunden. Modellen er statistisk utviklet basert på logistisk regresjon. I LGD-modellen er belåningsgrad en vesentlig faktor. For EAD er lånestørrelsen for nedbetalingslån og rammestørrelsen for rammekreditter mest vesentlig. Modellene gjennomgår årlig validering.
Fremtidsvurderinger påvirker spesielt PD- og LGD-estimatene.
I beregning av forventet kredittap benytter Storebrand Bank ASA fremtidsscenarioer. Når fremtidsscenarioer vurderes, legger Storebrand Bank ASA til grunn fremtidsscenarioer presentert av Norges Bank i Finansiell stabilitet og vurderinger fra SSB. Scenarioene bygger på gjeldende makroøkonomiske situasjon, fremtidsforventninger til makroøkonomien og på makroøkonomiens innvirkning på kredittrisikoen i bankens engasjementer. Forventningene påvirker misligholdssannsynligheten, eksponeringen og tapsgraden.
For PD er blant annet arbeidsledighet, lønnsvekst og rentenivå av vesentlig betydning. Høyere arbeidsledighet og rentenivå gir svakere betjeningsevne i porteføljen, og lavere lønnsvekst medfører også svakere betjeningsevne og dermed dårligere PD. Makrovariabler vil kunne virke i ulike retninger på risikoparametrene, og påvirkningen vil kunne være vesentlig forskjellig for de enkelte kundene i porteføljen. Gjennomsnittlig PD vil øke i nedgangsperioder.
Nedgangsperioder vil isolert sett medføre svakere boligprisutvikling. Dette vil påvirke belåningsgrad og dermed også LGD. For flere engasjementer er tapsgraden svært liten gitt eksisterende markedspriser. Økning i LGD som følge av boligprisfall er større enn reduksjon i LGD ved boligprisstigning. Ikke-lineariteter i ECL blir hensyntatt ved å estimere ECL i ulike scenarioer.
Stresstester og sensitivitetstester benyttes i vurderingen på forventet kredittap. Det gjøres sensitivitetsvurderinger på trinnmigrering ved å vurdere endring i forventet kredittap dersom enkelte engasjementer migrerer fra trinn 1 til trinn 2. Sensitivitetsanalyser er gjennomført i ICAAP og gjennomføres regelmessig.
Porteføljens ECL vurderes å være sensitiv til endringer i observert mislighold, tapsgrad og forventet løpetid på de finansielle aktivaene. Det er også modellusikkerhet knyttet til de enkelte estimatene. Usikkerheten knyttes blant annet til anslag på størrelse og utvikling av ulike makrovariabler i fremtiden i de enkelte makroscenarioene samt innvirkningen de ulike fremtidsutsiktene har på enkeltparametere.
Storebrand Bank ASA har endret misligholdsdefinisjon i tråd med anbefalinger gitt i EBAs veiledning til implementering av mislighdolsdefinisjon iht. artikkel 178 (EU Regulation 575/2013).
Misligholdsdefinisjonen anvendes på debitornivå med absolutte og relative terskler på restanse/overtrekk. Restanse/overtrekk for hvert enkelt engasjement måles i forhold til samlet debitoreksponering. Absolutt terskel er satt til 1000 kroner (per engasjement), og relativ terskel er 1% av samlet debitoreksponering. Felles engasjementer (engasjementer med flere debitorer) er definert som et separat risikopunkt, og de inngår ikke i samlet eksponering for de respektive enkeltdebitorene.
Mislighold inntreffer etter 90 dager med restanse/overtrekk over både absolutt og relative terskler. Alle debitorsengasjementer regnes som misligholdte hvis mislighold har inntruffet på minst ett av dem. I tråd med veiledningen fra EBA (European Banking Authority) anvendes det karensperiode på 3 måneder. Karenseperiode starter når misligholdskriterier ikke lenger er til stedet. For at karensperioden skal bli avsluttet må restanse/overtrekk være under terskelverdiene i hele karensperioden.
Kunde anses å være i mislighold hvis en avfølgende kriterier har inntruffet (UTP kriterier):
Kredittap er et tap som oppstår som følge av kredittrisiko hvor tapet er forskjellen mellom verdien av kontraktsfestet kontantstrøm og forventet kontantstrøm diskontert med opprinnelig effektiv rente.
Forventet kredittap er differansen mellom nåverdi av kontraktsfestet kontantstrøm og sannsynlighetsveiet forventet kontantstrøm.
Forventet kredittap estimeres enten ved individuell vurdering (individuell nedskrivning) eller ved bruk av statistiske modeller (modellbasert nedskrivning) for å beregne sannsynlighetsveiet forventet kontantstrøm.
Individuell vurdering med påfølgende bokføring av individuelle nedskrivninger gjennomføres på engasjementer hvor det er objektive bevis på at tapshendelse har inntruffet, og at hendelsen reduserer engasjementets fremtidige kontantstrømmer. Individuelt vurderte engasjementer flyttes til trinn 3, se nærmere beskrivelse av trinn 3 nedenfor. Objektive hendelser kan være vesentlige finansielle problemer hos debitor, mislighold, gjelds- og/eller konkursbehandlinger for debitor eller at dette er sannsynlig eller betalingslettelser som er forårsaket av finansielle problemer. Kontantstrømberegningen og nedskrivningene vurderes med forventede verdier.
For øvrige engasjementer estimeres forventet kredittap ved bruk av modellbasert nedskrivning. Engasjementene deles inn i ulike trinn, se avsnittet nedenfor om beregning av forventet kredittap. Modellbasert nedskrivning avhenger av hvilket trinn engasjementet tilhører, parameterestimater for PD, EAD, LGD og forventet løpetid.
Trinninndeling og trinnskifte beskrives i avsnittene nedenfor.
Utgangspunktet for samtlige finansielle eiendeler er trinn 1. I trinn 1 er alle finansielle eiendeler som ikke har vesentlig høyere kredittrisiko enn ved førstegangsinnregning. Finansielle eiendeler med lav kredittrisiko kan unntas og uansett være i trinn 1 selv om kredittrisikoen er vesentlig høyere. I personmarked benyttes p.t. ikke denne unntaksregelen. I trinn 1 beregnes forventet kredittap over 12 måneder.
Trinn to består av finansielle eiendeler hvor det er en vesentlig økning av kredittrisiko siden førstegangsinnregning, men som ikke er misligholdte eller hvor det er objektive bevis for tap. For finansielle eiendeler i trinn 2 beregnes forventet kredittap over forventet løpetid. Forventet løpetid avviker fra kontraktsfestet løpetid og er estimert som historisk observert løpetid.
Trinn 3 består av finansielle eiendeler som er misligholdt og/eller hvor det er objektive bevis på tap. For engasjementer hvor det er objektive bevis for tap, foretas det en vurdering om individuell nedskrivning må gjennomføres. For øvrige engasjementer uten individuell nedskrivning, beregnes det forventet kredittap over forventet løpetid.
Et engasjement som ikke lenger oppfyller kriteriet for trinn 2, flyttes til trinn 1. Risikomodellene sikrer at det har vært en tilstrekkelig lang periode med betalinger før risikoen er redusert og flyttes tilbake til trinn 1. Et engasjement i trinn 3 kan flyttes både til trinn 2, dersom trinn 2 kriterier er oppfylt, eller direkte til trinn 1 når kriteriene for trinn 3 ikke lenger er oppfylt.
Vesentlig økning i kredittrisiko vurderes basert på misligholdsannsynligheten (PD) til engasjementet på måletidspunktet i forhold til førstegangs innregning. Vurderingen gjøres både basert på endringer i misligholdsannsynlighet over forventet levetid (livstids PD) og endringer i misligholdsannsynlighet neste 12 måneder (12-måneders PD). Vurderingene gjøres i forhold til absolutte endringer og relative endringer.
For engasjementer hvor 12-måneders PD ved første gangs innregning er lavere enn 0,5 prosent, må både et relativt og et absolutt kriterium bli tilfredsstilt for at engasjementet skal anses å ha vesentlig økning i kredittrisiko. Det relative kriteriet er en relativ økning i livstids PD på mer enn 150 prosent eller mer fra første gangs innregning til måletidspunktet. Kriteriet er ekvivalent med at livstids PD ved måletidspunkt er større enn 2,5 mulitplisert med livstids PD ved innregningstidspunktet. Det absolutte kriteriet er at 12-måneders PD ved måletidspunktet er 0,6 prosentpoeng høyere enn 12-måneders PD ved første gangs innregning.
For engasjementer hvor 12-måneders PD ved første gangs innregning er høyere eller lik 0,5 prosent, må enten et relativt eller et absolutt kriterium bli tilfredsstilt for at engasjementet skal anses å ha vesentlig økning i kredittrisiko. Det relative kriteriet er identisk som det ovenfor, dvs. en økning i livstids PD på mer enn 150 prosent eller mer fra første gangs innregning til måletidspunktet. Det absolutte kriteriet er at 12-måneders PD ved måletidspunktet er 1,5 prosentpoeng høyere enn 12-måneders PD ved første gangs innregning.
Engasjementer som har forfalt med 30 dager eller mer, vurderes uansett å ha en vesentlig økning i kredittrisiko. Tilsvarende gjelder engasjementer hvor det er gitt betalingslettelser ("forbearance") med bakgrunn i kundenes forverret finansiell situasjon, men det er ikke alvorlig nok for å klassifisere engasjementer som kredittforringet.
Det er estimert forventet løpetid for ulike engasjementer. Forventet løpetid er vesentlig fordi for engasjementer med vesentlig økning av kredittrisiko, altså engasjementer i trinn 2, skal forventet kredittap beregnes over engasjementenes forventede løpetid. Den samlede misligholdsannsynligheten øker over tidshorisonten det måles over, og det forventede kredittapet over forventet løpetid er derfor høyere enn forventet kredittap over ett år gitt at lånets gjenværende forventede løpetid er mer enn 12 måneder.
For engasjementer i trinn 3 benyttes det avtalt (kontraktsfestet) løpetid for å måle forventet tap.
Forventet løpetid beregnes for ulike produkter. For nedbetalingslån er forventet løpetid estimert til om lag 5 år, og 6 år for rammekreditter. For kredittkort er forventet løpetid ved innnvilgelsestidspunktet estimert til 9 år og 9 år for kontokreditter. Forventet løpetid er også kontraktsfestet løpetid for topplån (låneandel utover LTV på 70 %), byggekreditt og mellomfinansiering. Forventet løpetid revurderes og valideres regelmessig.
For løpende engasjementer justeres forventet løpetid med en løpetidsfaktor: Løpetidsfaktoren er forholdet mellom forventet løpetid og kontraktsfestet løpetid. Gjenværende forventet løpetid er forventet løpetid for produktet multiplisert med løpetidsfaktoren.
Personmarkedsporteføljen deles inn i
i) Boliglån og boligkreditter ii) Kredittkort iii) Andre kreditter
Bedriftsmarkedsporteføljen deles ikke ytterligere inn og vurderingen gjøres manuelt (uavhengig av trinn).
Derivater som ikke faller inn under kriteriene for sikring klassifiseres og måles til virkelig verdi over resultat. Virkelig verdi av derivatene klassifiseres henholdsvis som en eiendel eller som en forpliktelse, med endringer i virkelig verdi over resultatet.
Hoveddelen av de derivater som løpende benyttes i forvaltningen faller inn under denne kategorien.
Storebrand Bank ASA benytter seg av virkelig verdi sikring. Sikringsobjektene er finansielle eiendeler og forpliktelser som måles til amortisert kost. Derivater regnskapsføres til virkelig verdi over resultatet. Verdiendringer på sikringsobjektet som er henførbar til den sikrede risikoen, justerer sikringsobjektets balanseførte verdi og innregnes i resultatet. Se note 34.
Etter førstegangsinnregning måles alle finansielle forpliktelser til amortisert kost ved en effektiv rentemetode.
De ansatte i Storebrand Bank ASA har innskuddsbasert pensjonsordning. Ordningen innregnes etter IAS 19. Storebrand er med i den norske AFP-ordningen (avtalefestet pensjon). Den norske AFP-ordningen er vurdert å være en ytelsesordning, men det foreligger ikke tilstrekkelig kvantitativ informasjon til å kunne estimere pålitelige regnskapsmessige forpliktelser og kostnader.
Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser for ytelsesordninger beregnes etter lineær opptjeningsprofil og forventet sluttlønn som opptjeningsgrunnlag, basert på forutsetninger om diskonteringsrente, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden, fremtidig avkastning på pensjonsmidler samt aktuarmessige forutsetninger om dødelighet, uførhet og frivillig avgang. Periodens netto pensjonskostnad består av summen av periodens pensjonsopptjening, rentekostnad på den beregnede forpliktelse, samt beregnet avkastning av pensjonsmidlene. Denne ordningen gjelder kun tidligere ansatte med livslang avtalefestet ytelsesordning.
Aktuarielle gevinster og tap, og virkningen av endrede forutsetninger blir regnskapsført mot totalresultatet i den perioden de oppstår. Når ansatte avslutter arbeidsforholdet før pensjonsalder eller går ut av ordningen, vil det utstedes ordinære fripoliser.
Innskuddsbasert pensjonsordning innebærer at selskapet betaler et årlig innskudd til de ansattes kollektive pensjonssparing. Fremtidig pensjon vil avhenge av størrelsen på tilskuddet og årlig avkastning på pensjonssparingen. Konsernet har ingen ytterligere forpliktelse knyttet til levert arbeidsinnsats etter at det årlige innskuddet er betalt. Det er ingen avsetning for påløpte pensjonsforpliktelser i slike ordninger. Innskuddsbaserte pensjonsordninger blir kostnadsført direkte.
Skattekostnaden i resultatregnskapet består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt, og er basert på regnskapsstandarden IAS 12 Resultatskatt. Skatt blir resultatført, bortsett fra når den relaterer seg til poster som er ført i totalresultatet. Utsatt skatt og utsatt skattefordel er beregnet på forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld.
Utsatt skatt beregnes med utgangspunkt i selskapets skattemessige fremførbare underskudd, skattereduserende midlertidige forskjeller og skatteøkende midlertidige forskjeller. Eventuell utsatt skatt eiendel innregnes dersom det anses sannsynlig at skattefordelen vil bli gjenvunnet. Eiendeler og forpliktelser ved utsatt skatt innregnes netto når det foreligger en juridisk rett til å motregne eiendeler og forpliktelser ved betalbar skatt, og konsernet er i stand til og har til hensikt å gjøre opp betalbar skatt netto.
Avsatt konsernbidrag regnskapsføres i det året det avsettes for og konsernbidraget føres som gjeld på balansedagen.
Kontantstrømoppstillingen utarbeides etter den direkte metoden og viser kontantstrømmene gruppert etter kilder og anvendelsesområder. Kontanter er definert som kontanter, fordringer på sentralbanker og fordringer på kredittinstitusjoner uten oppsigelsesfrist.
Kontantstrømsoppstillingen spesifiseres på operasjonelle, investerings- og finansierings aktiviteter.
Ved utarbeidelse av selskapsregnskapet må ledelsen foreta estimater, skjønnsmessige vurderinger og forutsetninger av usikre størrelser. Estimater og vurderinger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og forventning om fremtidige hendelser og representerer ledelsens beste skjønn på tidspunkt for regnskapsavleggelsen.
De faktiske resultatene kan avvike fra regnskapsestimatene.
Selskapets mest vesentlige estimater og vurderinger som kan gi vesentlig justering av innregnede verdier, er omtalt nedenfor:
Inflasjon og økonomisk uro har fortsatt å øke gjennom 2022 og globale BNP vekstforventninger har blitt kraftig nedjustert gjennom året. Inflasjon drevet av flaskehalser i forsyningskjedene, mulig energikrise og fare for resesjon påvirker, sammen med Russlands invasjon av Ukraina, både nyhetsbildet og økonomisk usikkerhet. Sentralbankene har startet en resolutt renteøkning for å søke å unngå en ytterligere økning og/ eller forlengelse av inflasjonen. Aksjemarkedene har både vært volatile og hatt en kraftig nedgang siden toppnoteringer rundt nyttår. Resesjon i Eurosonen har på mange måter blitt konsensus og spørsmålet er i hvilken grad redningspakker fremover i form av energisubsidiering eller for arbeidsmarkedet vil dempe resesjonen som er delvis utløst av krigen med påfølgende energikrise. Norges Bank har økt styringsrenten 2,25 prosent til 2,75 prosent og signaliserer ytterligere økning til rundt 3 prosent i midten av 2023.
I nedskrivningsvurderingene er det gjort en samlet vurdering av fremtidige utsikter, hvor både rentenivå, inflasjon og høye energipriser er noen av faktorene som vurderes. Utsikter til strammere likviditet hos våre kunder, på grunn av økte levekostnader og rentebelastning, er hensyntatt i makrojustering av misligholdssannsynlighet. Utviklingen i misligholdte lån, lån med restanse og avdragsfrihet følges tett.
For utlån vurdert til amortisert kost eller til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader (OCI), innregnes tapsavsetningene basert på forventet kredittap, "Expected Credit Loss" (ECL) etter den generelle metoden. Modellene i IFRS 9 baseres på ståsted i makroøkonomien og forventninger fremover, og modellene for PD, LGD og EAD er dermed såkalte "Point In Time" (PIT) modeller. Fremtidsscenarioer benyttes for å beregne PD-er, LGD-er og EAD-er på engasjementene.
Fremtidsvurderinger påvirker spesielt PD- og LGD-estimatene.
For PD er blant annet arbeidsledighet, lønnsvekst og rentenivå av vesentlig betydning. Nedgangsperioder vil isolert sett medføre svakere boligprisutvikling. Dette vil påvirke belåningsgrad og dermed også LGD.
Porteføljens ECL vurderes å være sensitiv til endringer i observert mislighold, tapsgrad og forventet løpetid på de finansielle aktivaene. Det er også modellusikkerhet knyttet til de enkelte estimatene. Usikkerheten knyttes blant annet til anslag på størrelse og utvikling av ulike makrovariabler i fremtiden i de enkelte makroscenarioene samt innvirkningen de ulike fremtidsutsiktene har på enkeltparametere.
Det er gjennomført sensitivtetsanalyse av forventet tap for engasjementer i trinn 1 og 2 ved endring av samtlige 12-månederes PD estimater. Hvis samtlige 12-måneders PD estimater hadde økt med 10 prosent, hadde forventet tap økt med om lag 24 prosent. Tilsvarende ved 10 prosent reduksjon av samtlige 12-måneders PD estimater, hadde forventet tap blitt redusert med om lag 15 prosent.
Det er gjennomført sensitivtetsanalyse av forventet tap for engasjementer i trinn 2, Hvis avtalt løpetid hadde blitt brukt i stedet for forventet, hadde trinn 2 forventet tap økt med om lag 8 prosent.
Se også note 1 Selskapsinformasjon og regnskapsprinispper, pkt 8-3 for mer informasjon om nedskrivninger.
Det vil være usikkerhet knyttet til prisingen av finansielle instrumenter som ikke prises i et aktivt marked. Dette gjelder særlig for de typer verdipapirer som er priset på bakgrunn av ikke-observerbare forutsetninger, og for disse investeringene benyttes ulike verdsettelsesteknikker for å fastsette virkelig verdi, herunder fastrenteutlån og andre finansielle instrumenter hvor det nyttes teoretiske modeller ved prisingen. Eventuelle endringer i forutsetninger vil kunne påvirke innregnede verdier.
Det vil være usikkerhet knyttet til verdsettelsen av fastrenteutlån som er klassifisert til virkelig verdi, da det er variasjon i rentebetingelsene som bankene tilbyr og siden det ofte vil være ulik kredittrisiko knyttet til den enkelte låntager.
Det vises for øvrig til note 9 hvor verdsettelse av finansielle instrumenter til virkelig verdi beskrives ytterligere.
Immaterielle eiendeler med udefinert utnyttbar levetid testes årlig for nedskrivningsbehov. Ved verdifastsettelsen i testen er det nødvendig å estimere de kontantstrømmer som oppstår i den relevante kontantstrømgenererende enhet, samt benytte en relevant rente ved diskonteringen. Varige driftsmidler og øvrige immaterielle eiendeler vurderes årlig for å sikre at metoden og perioden som brukes samsvarer med de økonomiske realiteter.
Storebrand Bank ASA kan bli part i rettstvister. Betingede forpliktelser vurderes i hvert enkelt tilfelle og vil baseres på juridiske vurderinger.
Kontinuerlig overvåking og aktiv styring av risiko er et kjerneområde i bankens virksomhet og organisasjon. Strategi- og planprosessen legger føringer for virksomheten de neste årene. Styret fastsetter årlig risikoappetitt og risikorammer for de ulike risikoformene.
Styret i Storebrand Bank ASA har det overordnede ansvaret for å følge opp og styre virksomhetens risikoer. Styret fastsetter årlig risikoappetitt og risikostrategi, rammer og retningslinjer for virksomhetens risikotakning, mottar rapporter over faktisk risikonivå og gjør en framoverskuende vurdering av risikobildet.
Administrerende direktør har ansvaret for at banken er innenfor risikorammene fastsatt av styret. Administrerende direktør har en rådgivende ledergruppe, og de enkelte enhetene er ansvarlig for risikostyringen i sine områder. Administrerende direktør har det overordnede ansvaret for implementering av risikostyringsrutiner.
Balansestyringskomiteen ledes av administrerende direktør. Komiteen arbeider med balansestyring og risikostyring på soliditet, likviditet og finansiering samt markedsrisiko. Komiteen er også rådgivende organ for forventede tap i IFRS 9.
Storebrand konsernets organisering av risikostyringsansvar følger en modell basert på tre forsvarslinjer. Modellen skal ivareta risikostyringsansvar både på selskaps- og konsernnivå.
Ansvaret for risikostyring og internkontroll er en integrert del av lederansvaret i Storebrand konsernet. Ledere på alle nivåer i virksomheten har ansvar for risikohåndteringen innen eget ansvarsområde. God risikohåndtering forutsetter klare mandat og ansvarsfordeling, arbeid med mål, strategier og handlingsplaner, identifisering, vurdering og overvåkning av risikoer og hendelser, dokumentasjon av prosesser og rutiner, prioritering og gjennomføring av forbedringstiltak, samt kommunikasjon, informasjon og rapportering.
Høy bevissthet på risikoer og risikohåndtering er sentrale elementer i konsernets risikokultur.
Administrerende direktør, ledergruppen i banken, administrerende direktør i Storebrand Boligkreditt AS og ledere i Storebrand konsernområder som leverer tjenester for banken, avgir årlig en lederbekreftelse som dokumenterer enhetens risikohåndtering og internkontroll.
Storebrand Bank ASA har uavhengige kontrollfunksjoner for virksomhetens risikohåndtering (Chief Risk Officer, CRO) og for regeletterlevelse (Chief Compliance Officer, CCO). CRO og CCO er direkte underlagt administrerende direktør og begge har direkte rapportering til bankens styre. CCO innehar også rollen som etterlevelsesansvarlig iht. hvitvaskingsregelverket (AML). Funksjonelt har de uavhengige kontrollfunksjonene tilhørighet Governance Risk & Compliance (GRC) i Storebrand-konsernet, hvor CRO i Storebrand ASA er underlagt konsernsjefen og har rapportering til styret i Storebrand ASA.
Internrevisjonen er direkte underlagt styret og skal gi styret en bekreftelse på hensiktsmessigheten og effektiviteten i virksomhetens risikohåndtering, herunder hvordan forsvarslinjene fungerer.
Kredittrisiko er risiko for tap knyttet til at kunder eller motparter ikke oppfyller sine forpliktelser. Risikoen omfatter risiko på kundeutlån og motpartsrisiko på utlån til kredittinstitusjoner og fordringer på sentralbanken, verdipapirer og finansielle derivater. Kredittrisiko inkluderer eventuell konsentrasjonsrisiko i utlånsporteføljen. Kredittrisiko er den mest vesentlige risikoen i Storebrand Bank konsern ASA. Kredittrisiko for utlån, garantier og ubenyttede kreditter er viktigst både ut fra volum og risikonivå generelt. Denne risikoen omtales i tabellene nedenfor. Det er begrenset kredittrisiko i forbindelse med øvrig eksponering. Se note 21 og 22 for mer informasjon om sammensetning av likviditetsporteføljen og note 24 for informasjon om derivater.
Risikostrategien gir uttrykk for hvor mye kredittrisiko banken er villig til å akseptere. Risikoviljen er tilpasset bankens risikoappetitt og målsetninger om risikoprofil, soliditet og vekst. Kredittpolicyer beskriver overordnede prinsipper for kredittgivning. Bankens rutiner for kredittbehandling er fastsatt i kreditthåndboken. Den retter seg i første rekke mot kundeansvarlige og andre som deltar i saksbehandlingsprosessen. Kreditthåndboken inneholder felles retningslinjer for kredittvirksomheten i banken, og skal sikre en enhetlig og konsistent behandling av kreditter.
Kredittrisiko vurderes i forhold til kundenes, inkludert eventuelle medlåntakeres, betjeningsevne, betjeningsvilje og eventuelle sikkerheter. Banken benytter kredittrisikomodeller for å risikoklassifisiere kundene med hensyn til misligholdsannsynlighet (PD, "Probability of Default"), og tapsgrad gitt mislighold (LGD, "Loss Given Default") og forventet eksponering gitt mislighold (EAD, "Exposure At Default"). Kredittvurderingene vurderes i hovedsak i automatiserte og delautomatiserte prosesser med automatiske beregninger.
I kreditthåndbøkene og i vedtatte rutiner gis spesifikke kriterier for oppfølging av mislighold, låneforutsetninger/covenants på lån og individuell tapsvurdering. Videre sikrer modeller for risikoklassifisering enhetlig porteføljerisikovurdering og rapportering av utvikling i risiko. Det er funksjoner for depot, låneetablering og administrasjon av kundeporteføljen. Kredittinnvilgelsen skjer iht. en vedtatt fullmaktsstruktur.
Treasury har kredittrisiko for sine eksponeringer i likviditetsporteføljen. Tillatte eksponeringer og porteføljesammensetning er beskrevet i motpartsrisikopolicy for banken.
Eksponeringer i utlån til kredittinstitusjoner og fordringer på sentralbanken, verdipapirer og finansielle derivater med motparter, inngår under kredittrisiko og styres etter egen policy ut fra vurdering av motpartens tilbakebetalingsevne, rating og forvaltningsstørrelse. Tillatte finansielle derivater i banken er angitt i policydokumenter.
Kontroll av kredittrisiko gjennomføres direkte i modeller og prosesser, i ulike enheter i førstelinje, samt med kontroller fra andrelinje for å sikre etterlevelse av internt og eksternt regelverk
Eksponering i forbindelse med handler med finansielle derivater for kunder følges av Back Office. Kursutviklingen følges opp mot engasjement, klarert linje og bruddklausuler. Middle Office gjennomfører fortløpende stikkprøvekontroller på dette.
Handler Treasury gjennomfører, kontrolleres av Middle Office iht. egne rutiner og arbeidsbeskrivelser.
Chief Risk Officer (CRO) rapporterer løpende om utvikling i kredittrisiko til styret.
| Garantier, | 2022 | 2021 | ||
|---|---|---|---|---|
| ubenyttede | Maksimal | Maksimal | ||
| Balanseført | kreditter | kreditt | kreditt- | |
| (NOK mill.) | beløp | og lånetilsagn | eksponering | eksponering |
| Kontanter og fordringer på sentralbanken | 7,5 | 7,5 | 313,0 | |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 6 992,1 | 6 992,1 | 1 818,6 | |
| Utlån til kunder vurdert til amortisert kost | 451,6 | 2 358,4 | 2 810,0 | 2 780,0 |
| Rentebærende verdipapirer til amortisert kost | 3 821,6 | 3 821,6 | 3 258,1 | |
| Sum finansielle instrumenter til amortisert kost | 11 272,9 | 2 358,4 | 13 631,3 | 8 169,7 |
| Aksjer | 42,2 | 42,2 | 40,1 | |
| Utlån til kunder vurdert til virkelig verdi over resultatet | 318,8 | 318,8 | 489,4 | |
| Rentebærende verdipapirer til virkelig verdi over resultatet | 1 439,9 | 1 439,9 | 4 932,9 | |
| Renteswapper | 37,8 | 37,8 | 53,9 | |
| Sum finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet | 1 838,7 | 1 838,7 | 5 516,4 | |
| Utlån til kunder vurdert til virkelig verdi over totalresultat (OCI) | 11 685,7 | 3 246,4 | 14 932,1 | 15 180,7 |
| Sum finansielle instrumenter til virkelig verdi over totalresultat (OCI) | 11 685,7 | 3 246,4 | 14 932,1 | 15 180,7 |
| Total eksponering for kredittrisiko 1), 2), 3) | 24 797,3 | 5 604,8 | 30 402,1 | 28 866,8 |
| 1) hvorav finansielle eiendeler i steg 1: | ||||
| Kontanter og fordringer på sentralbanken | 7,5 | 7,5 | 313,0 | |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og sentralbanken | 6 992,1 | 6 992,1 | 1 818,6 | |
| Utlån til kunder | 11 038,9 | 5 502,3 | 16 541,2 | 17 175,3 |
| Rentebærende verdipapirer | 3 821,6 | 3 821,6 | 3 258,1 | |
| Sum eksponering for kredittrisiko på finansielle eiendeler i steg 1 | 21 860,2 | 5 502,3 | 27 362,5 | 22 565,0 |
| 2) hvorav finansielle eiendeler i steg 2: | ||||
| Utlån til kunder | 1 075,7 | 102,6 | 1 178,3 | 762,7 |
| Sum eksponering for kredittrisiko på finansielle eiendeler i steg 2 | 1 075,7 | 102,6 | 1 178,3 | 762,7 |
| 3) hvorav finansielle eiendeler i steg 3 : | ||||
| Utlån til kunder | 22,7 | -0,1 | 22,6 | 22,6 |
| Sum eksponering for kredittrisiko på finansielle eiendeler i steg 3 | 22,7 | -0,1 | 22,6 | 22,6 |
Storebrand Bank ASA har ingen finansielle eiendeler som er kredittforringede ved kjøp eller opprettelse av eiendelen.
Brutto utlån i Bedriftsmarked utgjør om lag 16 millioner kroner. Videre er det 0,3 millioner kroner i garantier.
Som følge av en konsernprioritering på kapitalbruk i Storebrand og en strategisk vurdering av fremtidig retning for konsernet, er bedriftsmarkedssegmentet i banken ikke lenger prioritert som kjernevirksomhet og er i all hovedsak avviklet.
Bedriftsmarkeds utlånsporteføljen per utgangen av 2022 består av ett engasjement. Engasjementet er med identifisert verdifall der samlet verdifall er vurdert til 12,9 millioner kroner. Tapene som er tatt, er vurdert som tilstrekkelige. Banken mener at det ikke skal oppstå nye tap på dette engasjementet per i dag.
Privatkunder vurderes etter evne og vilje til å betale lånet. I tillegg til betjeningsevne sjekkes kundene ift. policyregler, og kundene scores i en scoringmodell. For øvrige personkunder er det lagt til grunn den overordnede belåningsgraden og betjeningsevnen (følger av bankens kredittpolicy mot segmentet) som er gjeldende for porteføljen. Sikkerhetene for porteføljen ligger i all hovedsak innenfor bolig for privatporteføljen.
Storebrand Bank har utviklet interne modeller for klassifisering av boligengasjementer. Modellene estimerer et engasjements misligholdssannsynlighet (PD, Probability of Default), tapsgrad (LGD, Loss Given Default) og eksponering ved misligholdstidsunkt (EAD, Exposure At Default). Estimering av PD baserer seg på en logistisk regresjonsmodell der betalingsanmerkninger, purringer, overtrekk og opplysninger om formue sentrale forklaringsvariabler i prediksjon av mislighold. I estimering av LGD er belåningsgraden den mest sentrale forklaringsvariablen. Boligengasjementer klassifiseres iht. bankens masterskala bestående av 11 risikoklasser fra A til K, der A indikerer lavest misligholdssannsynlighet og K inneholder misligholdte engasjementer. Klassifiseringen av boligengasjementer oppdateres automatisk månedelig. Per utgangen av 2022 er 42 % av EAD knyttet til boligengasjementer i risikoklasse A, mens om lag 4 % av EAD er i risikoklasser G til J. Det gjennomføres validering av modellene årlig, der modellenes treffsikkerhet sammenholdes med faktisk utfall.
Ved inngåelse av låneengasjement innhenter Storebrand Bank informasjon av betydning for boligens verdi. Hvert kvartal innhenter banken oppdatert, uavhengig verdivurdering av boliger fra Eiendomsverdi AS. For boliger Eiendomsverdi AS ikke har oppdatert verdivurdering av (eksempelvis enkelte borettslagsleiligheter, aksjeleiligheter ogenkelte fritidsboliger) vil sist oppdaterte markedsverdi benyttes videre. I den grad Eiendomsverdi AS ikke med høy sikkerhet kan fastslå markedsverdien på en bolig benyttes en "hair-cut", slik at risikoen for å oppgi en for høy antatt markedsverdi er redusert. Dersom Eiendomsverdi AS aldri har hatt informasjon om boligens markedsverdi, vil verdi registrert ved kontraktsinngåelse (depotverdi) bli benyttet. Slike engasjementer utgjør i underkant av 1 % av total eksponering for porteføljen.
I Personmarkedet er det hovedsaklig lån med pant i boligeiendom. Det er 12,0 milliarder kroner i utlån til boligengasjementer med ytterligere 1,3 milliarder kroner i ubenyttede trekkrettigheter. Totalt engasjement i boligengasjement er dermed om lag 13,3 milliarder kroner. Gjennomsnittlig veid belåningsgrad er i underkant av 67% for boligengasjementene. Knapt 69 % av engasjementene er innenfor 80 % belåningsgrad og om lag 99 % er innenfor 100 % belåningsgrad. Om lag 37 % av boligengasjementene er innenfor 60 % belåningsgrad. Porteføljen anses å inneha lav til moderat kredittrisiko, i tråd med bankens risikoappetitt.
Sikkerheten for misligholdte lån uten verdifall hos privatkunder er i det vesentlige god. Gjennomsnittlig belåningsgrad for disse lånene er i underkant av 47 %. Boliglån/boligkreditt som inngår i misligholdsvolumet utgjør 9 millioner kroner. Samtlige lån er innenfor 100 % belåningsgrad. Sikkerheten er også god for forfalte boliglån/boligkreditt mellom 1 og 90 dager. I Privatmarkedet selges pantesikkerhetene. De overtas ikke av banken.
I kredittkort- og kontokredittporteføljen er det trukket om lag 192 millioner kroner, og det er 1,1 milliard kroner i utrukne rammer. Forbrukslånporteføljen er på om lag 250 millioner kroner.
Storebrand Bank ASA har et volum på 86 millioner kroner av lån med betalingslettelser ved utgangen av 2022. Banken gir unntaksvis lettelser på engasjementer med pant i bolig i form av avdragsfrihet for lån over 60% i belåningsgrad. Det gis også kortsiktig avdragsfrihet på forbrukslån. Ved utgangen av 2022 er det om lag 10 millioner i forbrukslån som er registrert med avdragsfrihet, og dermed betalingslettelse.
| 2022 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Fordeling i | Balanseført | Ubenyttede | Sum | ||
| (NOK mill.) | prosent | verdi (brutto) | kredittrammer | engasjementer | |
| 0% - 40% | 9,4 % | 757,1 | 494,9 | 1 251,9 | |
| 40% - 60% | 28,9 % | 3 230,3 | 626,4 | 3 856,7 | |
| 60% - 80% | 30,5 % | 3 948,6 | 124,2 | 4 072,8 | |
| 80% - 90% | 26,7 % | 3 546,6 | 20,8 | 3 567,4 | |
| 90% - 100% | 3,2 % | 411,9 | 13,3 | 425,2 | |
| > 100% | 1,3 % | 159,6 | 10,9 | 170,4 | |
| Sum utlån sikret med pant | 100,0 % | 12 054,1 | 1 290,3 | 13 344,4 | |
| Lånetilsagn og finansieringsbevis, sikret | 3 246,4 | 3 246,4 |
og finansieringsbevis 12 054,1 4 536,8 16 590,9
| 2021 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Fordeling i | Balanseført | Ubenyttede | Sum | ||
| (NOK mill.) | prosent | verdi (brutto) | kredittrammer | engasjementer | |
| 0% - 40% | 16,4 % | 1 709,8 | 501,4 | 2 211,2 | |
| 40% - 60% | 29,4 % | 3 411,9 | 557,5 | 3 969,4 | |
| 60% - 80% | 32,1 % | 4 155,0 | 177,0 | 4 332,0 | |
| 80% - 90% | 17,7 % | 2 370,0 | 18,2 | 2 388,2 | |
| 90% - 100% | 2,7 % | 346,9 | 13,9 | 360,9 | |
| > 100% | 1,6 % | 214,9 | 4,1 | 219,0 | |
| Sum utlån sikret med pant | 100,0 % | 12 208,6 | 1 272,0 | 13 480,6 | |
| Lånetilsagn og finansieringsbevis, sikret | 3 515,8 | 3 515,8 | |||
| Sum utlån sikret med pant inkl. lånetilsagn | |||||
| og finansieringsbevis | 12 208,6 | 4 787,9 | 16 996,5 |
| 2022 | ||||
|---|---|---|---|---|
| Fordeling i | Balanseført | Ubenyttede | Sum | |
| (NOK mill.) | prosent | verdi (brutto) | kredittrammer | engasjementer |
| Lav risiko | 85,6 % | 10 177,0 | 1 247,5 | 11 424,5 |
| Middels risiko | 13,4 % | 1 748,6 | 42,8 | 1 791,4 |
| Høy risiko | 0,9 % | 115,8 | 115,9 | |
| Mislighold inkl. mislighold med verdifall | 0,1 % | 12,7 | 12,7 | |
| Sum utlån sikret med pant | 100,0 % | 12 054,1 | 1 290,3 | 13 344,4 |
| Lånetilsagn og finansieringsbevis, sikret | 3 246,4 | 3 246,4 | ||
| Sum utlån sikret med pant inkl. lånetilsagn | ||||
| og finansieringsbevis | 12 054,1 | 4 536,8 | 16 590,9 | |
| 2021 | ||||
| Fordeling i | Balanseført | Ubenyttede | Sum | |
| (NOK mill.) | prosent | verdi (brutto) | kredittrammer | engasjementer |
| Lav risiko | 90,5 % | 10 954,2 | 1 244,5 | 12 198,7 |
| Middels risiko | 8,9 % | 1 166,2 | 27,5 | 1 193,8 |
| Høy risiko | 0,5 % | 69,0 | 69,0 | |
| Mislighold inkl. mislighold med verdifall | 0,1 % | 19,1 | 19,1 | |
| Sum utlån sikret med pant | 100,0 % | 12 208,6 | 1 272,0 | 13 480,6 |
| Lånetilsagn og finansieringsbevis, sikret | 3 515,8 | 3 515,8 | ||
| Sum utlån sikret med pant inkl. lånetilsagn | ||||
| og finansieringsbevis | 12 208,6 | 4 787,9 | 16 996,5 |
| Utlån | Likviditetsportefølje | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| (NOK mill.) | 2022 | 2021 | 2022 | 2021 | |
| Balanseført verdi maksimal eksponering for kredittrisiko | 318,8 | 489,4 | 1 439,9 | 4 932,9 | |
| Netto kredittrisiko | 318,8 | 489,4 | 1 439,9 | 4 932,9 | |
| Årets endring i virkelig verdi av lån og fordringer på kunder som skyldes endringer i kredittrisiko |
0,2 | 1,2 | |||
| Akkumulert endring i virkelig verdi av lån og fordringer på kunder som skyldes endringer i kredittrisiko |
1,3 | 4,3 |
Fastrente utlån til kunder måles til virkelig verdi basert på verdsettingsteknikker. I verdsettingsteknikkene benyttes rentekurver hentet fra Reuters og kredittspreader for tilsvarende nye lån per utgangen av desember. Finansielle eiendeler øremerkes til virkelig verdi over resultatet (FVTPL) ved førstegangsinnregning i de tilfeller en annen måling ville medført inkonsistens i resultatregnskapet. På de papirer der det finnes objektive markedspriser benyttes disse. For de resterende papirene benyttes verdsettelsesteknikker hvor det benyttes rentekurver fra Reuters og kredittspreader fra eksterne leverandører.
Likviditetsrisiko er risiko for at selskapet ikke klarer å refinansiere sine forpliktelser (refinansieringsrisiko) eller at selskapet ikke får refinansiert forpliktelsene uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger (prisrisiko).
Risikostrategien setter overordnede rammer for hvor mye refinansieringsrisiko banken er villig til å akseptere gitt et mål om å ha lavest mulig finansieringskostnader (pris). Policy for likviditetsrisiko beskriver prinsipper for likviditets- og finansieringsstyring og spesifiserer stresstesting, minimums likviditetsbeholdning og indikatorer for måling av likviditets- og finansieringsrisiko. I tillegg utarbeider Treasury-avdelingen årlig en fundingstrategi og fundingplan som legger overordnede rammer for banken fundingvirksomhet.
Stresstester benyttes for å synliggjøre forventete effekter av ulike scenarioer på balansen og på kontantstrømmer. Resultater fra stresstestene legges til grunn når rammer for likviditetsrisiko vurderes. Det utarbeides årlig en beredskapsplan for å sikre god håndtering av likviditetssituasjonen i stressede perioder.
Treasury-funksjonen er ansvarlig for bankens likviditetsstyring, og Middle Office overvåker og rapporterer utnyttelse av rammer ift. likviditetspolicy. Risikostyring utarbeider likviditetsprognoser.
Risikokontroll av likviditets- og finansieringsrisiko gjennomføres blant annet gjennom månedlige likviditetsprognoser, rapporteringer av likviditets- og finansieringsindikatorer og forfallsprofil. Dette inngår i CROs rapporter til styret. Indikatorer som følges, er beskrevet i likviditetsrisikopolicy. Middle Office kontrollerer handler Treasury gjennomfører i etterkant for å sjekke om handlene er iht. gjeldende policyregler.
| Balanseført | Balanseført | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 7 mnd - | verdi | verdi | ||||||
| (NOK mill.) | 0 - 6 mnd | 12 mnd | 2 - 3 år | 4 - 5 år | Over 5 år | Sum | 2022 | 2021 |
| Innlån fra kredittinstitusjoner | 423,5 | 423,5 | 423,5 | 502,0 | ||||
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 19 165,0 | 6,6 | 60,8 | 88,0 | 157,4 | 19 477,8 | 19 477,8 | 17 238,8 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 364,4 | 499,9 | 2 400,0 | 259,8 | 3 524,2 | 3 317,4 | 3 379,9 | |
| Annen gjeld | 611,0 | 611,0 | 611,0 | 441,8 | ||||
| Ansvarlig lånekapital | 19,4 | 19,8 | 193,7 | 735,0 | 967,9 | 828,0 | 575,9 | |
| Ubenyttede kredittrammer utlån til kunder | 2 368,1 | 2 368,1 | ||||||
| Lånetilsagn | 3 246,4 | 3 246,4 | ||||||
| Sum finansielle forpliktelser 2022 | 26 197,8 | 526,3 | 2 654,5 | 1 082,8 | 157,4 | 30 618,9 | 24 657,7 | |
| Derivater knyttet til innlån 31.12.2022 | 0,2 | 5,3 | 1,3 | -7,3 | -0,5 | -1,5 | ||
| Sum finansielle forpliktelser 2021 | 23 837,1 | 983,6 | 2 033,3 | 1 094,8 | 242,0 | 28 190,9 | 22 138,4 | |
| Derivater knyttet til innlån 31.12.2021 |
Forfallsoversikten er inkludert renter. For å beregne rentekostnadene for innlån med FRN betingelser benyttes implisitte forward renter basert på yieldkurven den 31.12.2022. Det er benyttet call dato som forfallsdato på de ansvarlige lånene. I forfallsoversikten er det ikke hensyntatt at obligasjonslånene har utvidet forfallsdato, dvs. opprinnelig forfallsdato er benyttet. Innskudd fra og gjeld til kunder er innskudd uten binding, eller innskudd med binding under 6 mnd.
| Balanseført | Balanseført | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| (NOK mill.) | Utstedende | Netto | verdi | verdi | |||
| ISIN nummer | selskap | pålydende | Valuta | Rente | Call-dato | 2022 | 2021 |
| Tidsbegrenset ansvarlig lån | |||||||
| NO0010786510 | Storebrand Bank ASA | 150,0 | NOK | Flytende | 22.02.2022 | 150,4 | |
| NO0010843519 | Storebrand Bank ASA | 125,0 | NOK | Flytende | 27.02.2025 | 125,6 | 125,3 |
| NO0011104077 | Storebrand Bank ASA | 300,0 | NOK | Flytende | 23.09.2026 | 300,3 | 300,1 |
| NO0012446428 | Storebrand Bank ASA | 400,0 | NOK | Flytende | 27.02.2027 | 402,0 | |
| Sum ansvarlig lånekapital | 828,0 | 575,9 |
| Balanseført verdi | Balanseført verdi | |
|---|---|---|
| (NOK mill.) | 2022 | 2021 |
| Sum innlån fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid | 43,3 | 2,0 |
| F-lån, forfall 2022 | 500,0 | |
| F-lån, forfall 2023 | 380,2 | |
| Sum innlån fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid | 380,2 | 500,0 |
| Sum innlån fra kredittinstitusjoner | 423,5 | 502,0 |
| (NOK mill.) | Netto | Balanseført | Balanseført | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| ISIN nummer | Utstedende selskap | pålydende | Valuta | Rente | Forfall | verdi 2022 | verdi 2021 |
| Obligasjoner | |||||||
| NO0010841562 | Storebrand Bank ASA | 75,0 | NOK | Flytende | 18.01.2022 | 75,2 | |
| NO0010860398 | Storebrand Bank ASA | 550,0 | NOK | Flytende | 15.08.2022 | 550,8 | |
| NO0010868185 | Storebrand Bank ASA | 400,0 | NOK | Flytende | 11.11.2022 | 400,7 | |
| NO0010881386 | Storebrand Bank ASA | 300,0 | NOK | Flytende | 04.05.2023 | 302,1 | 300,7 |
| NO0010891344 | Storebrand Bank ASA | 450,0 | NOK | Flytende | 25.08.2023 | 451,8 | 450,5 |
| NO0010931819 | Storebrand Bank ASA | 1 100,0 | NOK | Flytende | 15.02.2024 | 1 105,1 | 1 101,2 |
| NO0012617697 | Storebrand Bank ASA | 700,0 | NOK | Flytende | 15.08.2025 | 703,7 | 500,7 |
| NO0012626953 | Storebrand Bank ASA | 250,0 | NOK | Fast | 19.02.2026 | 252,0 | |
| NO0011146359 | Storebrand Bank ASA | 500,0 | NOK | Flytende | 05.02.2025 | 502,8 | |
| Sum obligasjonslån | 3 375,0 | 3 317,4 | 3 379,9 |
| 2022 | |||
|---|---|---|---|
| Innlån fra | Gjeld stiftet ved | ||
| kreditt | utstedelse av | ||
| (NOK mill.) | Ansvarlig lån | institusjoner | verdipapirer |
| Balanse 1.1.2022 | 575,9 | 502,0 | 3 379,9 |
| Opptak av nye lån/gjeld | 400,0 | 16 710,6 | 950,0 |
| Innfrielse av lån/gjeld | -150,0 | -16 789,3 | -1 025,0 |
| Endring i påløpte renter | 2,1 | 0,2 | 13,9 |
| Annet | -1,3 | ||
| Balanse 31.12.2022 | 828,0 | 423,5 | 3 317,4 |
| 2021 | |||
|---|---|---|---|
| Innlån fra | Gjeld stiftet ved | ||
| kreditt | utstedelse av | ||
| (NOK mill.) | Ansvarlig lån | institusjoner | verdipapirer |
| Balanse 1.1.2021 | 275,6 | 1 653,3 | 2 821,5 |
| Opptak av nye lån/gjeld | 300,0 | 4 633,9 | 1 599,3 |
| Innfrielse av lån/gjeld | -5 783,7 | -1 038,5 | |
| Endring i påløpte renter | 0,3 | -1,5 | -2,4 |
| Balanse 31.12.2021 | 575,9 | 502,0 | 3 379,9 |
Markedsrisiko er risiko for endring i verdier som skyldes at finansmarkedspriser (for eksempel renter, valutakurser, kredittspreader) eller volatilitet avviker fra det som er forventet.
Risikostrategien setter overordnete rammer for markedsrisiko. Bankens markedsrisiko er i det vesentlige knyttet til spreadrisiko i likviditetsporteføljen og renterisiko, både på egenkapitalen og netto renteinntekter. Banken er i liten grad eksponert for markedsrisiko i egenkapitalinstrumenter og valuta.
Policyer for markedsrisiko angir grenser for den markedsrisikoen banken er villig til å akseptere. Bankens markedsrisiko styres og kontrolleres hovedsakelig gjennom daglig oppfølging av risikoeksponeringer ift. policyene og løpende analyser av utestående posisjoner. Kredittspreadrisiko er regulert gjennom rammer på kredittspreadrisiko og indirekte via rammer på investeringer.
Rammene for eksponering gjennomgås og fornyes av styret minimum én gang per år. Størrelsen på rammene fastsettes på bakgrunn av stresstester og analyser av markedsbevegelser.
Middle Office har ansvaret for den løpende, uavhengige overvåkingen av markedsrisikoen. Risikokontroll av markedsrisiko gjennomføres blant annet gjennom månedlige rapporteringer av indikatorer for markedsrisiko. Markedsrisikoindikatorer som følges, er beskrevet i renterisikopolicy, motpartsrisikopolicy inkl. kredittspreadrisiko og valutarisikopolicy, og inngår i CROs løpende rapportering til styret.
Ved endringer av markedsrisiko som inntreffer i løpet av 1 år vil innvirkning for resultat og egenkapital bli som fremstilt nedenfor basert på balansen per 31.12.2022:
| Innvirkning på regnskapsmessige inntekter | ||
|---|---|---|
| (NOK mill.) | 2022 | 2021 |
| Renter -2,0% | -61,6 | 25,6 |
| Renter +2,0% | 61,6 | -25,6 |
| Innvirkning på regnskapsmessig resultat/egenkapital 1) | ||
| (NOK mill.) | 2022 | 2021 |
| Renter -2,0% | -61,6 | 25,6 |
| Renter +2,0% | 61,6 | -25,6 |
| 1) Før skatteeffekter |
| Økonomisk renterisiko | ||
|---|---|---|
| (NOK mill.) | 2022 | 2021 |
| Renter -2,0% | -24,9 | 34,0 |
| Renter +2,0% | 24,9 | -34,0 |
Noten viser den regnskapsmessige effekten over en 12 måneders periode samt den umiddelbare økonomiske effekt av en umiddelbar parallell renteendring på henholdsvis + 2,0%-poeng og - 2,0%-poeng. Ved beregning av den regnskapsmessige risikoen er det tatt hensyn til den engangseffekt en slik umiddelbar renteendring har på de poster som føres til virkelig verdi og sikringsverdi og på de effekter renteendringen har på resultatet for gjenværende rentedurasjonsperiode før renteendringen får inntekts-/og kostnadsmessig effekt. Poster som påvirkes av engangseffekter og som føres til virkelig verdi er investeringsporteføljen, utlån til fastrente og derivater. Poster som påvirkes av engangseffekter og som sikringsbokføres er innlån med fastrente. Ved beregning av den økonomiske effekt er det sett på endring i markedsverdi på alle poster på balansen som en slik umiddelbar renteendring vil medføre.
Se også note 25 vedrørende valutaeksponering.
Vurdering av operasjonelle risikoer er knyttet til evnen til å nå mål og gjennomføre planer. Operasjonell risiko defineres som risiko for økonomisk tap eller redusert omdømme som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser, kontrollrutiner, systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser.
Operasjonell risiko kontrolleres og reduseres med et effektivt system for internkontroll med 1) klare ansvarsbeskrivelser, 2) tydelige rutiner, og 3) dokumenterte fullmakter. Risikoer følges opp gjennom ledelsens risikogjennomgang med dokumentering av risikoer, tiltak og oppfølging av hendelser. Banken har utarbeidet beredskapsplaner som oppdateres regelmessig. I tillegg kommer internrevisjonens uavhengige kontroll gjennom styrevedtatte revisjonsprosjekter.
CRO støtter prosessen for risikogjennomgang og har ansvar for å sammenstille og rapportere områdets risikobilde, følge opp forbedringstiltak og kontrollere at risikoregistreringen er oppdatert i det sentrale systemet. Resultater fra prosessen rapporteres til styret.
For å kunne identifisere problemområder internt har banken implementert rutiner for løpende rapportering av hendelser til CRO, som er ansvarlig for loggføring og oppfølging av meldte hendelser. CRO gjennomgår de vesentligste hendelsene med styret.
I forbindelse med måneds-, kvartals- og årsregnskapene foretar bankens stabsfunksjoner flere kontroller og avstemminger for å kontrollere og redusere den operasjonelle risikoen. I tillegg gjennomfører compliancefunksjonen og internrevisor stikkprøver innenfor en rekke av de viktigste arbeidsprosesser. Resultatene av disse rapporteres til ledelsen og styret.
Compliancerisiko er risikoen for at selskapet pådrar seg økonomisk tap eller offentlige sanksjoner som følge av manglende etterlevelse av eksternt og internt regelverk.
Compliancerisiko i Storebrand Bank ASA styres gjennom instruks for compliancefunksjonen. Hovedansvar til funksjonen er å understøtte foretakets styre og ledelse i arbeidet med å etterleve relevante lov og forskriftsbestemmelser ved å selvstendig og uavhengig identifisere, vurdere, overvåke og rapportere compliancerisiko. Funksjonen skal arbeide forebyggende gjennom rådgivning og sikring av at det er etablert effektive prosesser for informasjon og implementering av gjeldende og fremtidig regelverk. Compliancefunksjonen skal ha en risikobasert tilnærming.
Compliancefunksjonen gjennomfører kontrollaktiviteter for å påse faktisk etterlevelse.
Storebrand Banks utlånsvirksomhet består hovedsakelig av boliglån, og tilnærmet hele utlånsporteføljen er sikret med pant i fast eiendom. Med bakgrunn i dette lanserte selskapet i 2016 "boliglån fremtid". Boliglån fremtid er et boliglån med fordelaktig rente, der kundene får tips og motivasjon til å gjøre smarte energigrep i boligen sin. Storebrand Bank har identifisert følgende klimarisiko:
Rask overgang til lavutslipp rammer norsk økonomi spesielt. Storebrand Bank har ingen direkte eksponering mot fossil sektor. Arbeids-, boligog eiendomsmarkedet og den makroøkonomiske konjunkturen generelt er avhengig av fossil sektor. Overgangen kan bidra til lavkonjunktur og til at norske renter blir lave lenge. Etterspørselen etter kreditt er lavere i lav- og nedgangskonjunktur. På kort sikt er risikoen størst i scenarioet Rask overgang.
Makroøkonomien i enkelte områder/regioner er svakere spesielt som følge av overgangsrisikoer. Debitorrisikoen øker som følge av dette. Verdien av sikkerhetsobjekter utvikles relativt sett svakere enn andre objekter som følge av fysisk risiko (markedsverdier utvikles svakere i områder hvor det for eksempel blir større fare for flom, skred, nedbør enn markedet generelt) og/eller overgangsrisiko (markedsverdier faller mer i områder med større overgangsrisiko pga. svakere økonomisk utvikling). Risikoen materialiserer seg i økte tap på utlån.
Risikoen er størst i Dagens politikk-scenarioet. Storebrand Banks satsning på grønne boliglån møter lav interesse og etterspørsel. Investeringen gir da svak avkastning. Ved stor satsning på grønne boliglån, kan andre initiativ få lavere prioritet, og disse initiativene kan ha større etterspørsel blant husholdningene, som dekker behovet i andre banker.
Risikoen vurderes som lav, men mye nytt og omfattende regelverk krever oppfølging og rapportering. Den største utfordringen er mangel på konsistens i kundekommunikasjon og markedsføring. Risikoen inkluderer omdømmerisiko.
Risikoen inkluderer sen/forsinket utstedelse av grønne obligasjoner/OMF-er ift. konkurrenter. Risikoen vurderes som lav, men det er viktig at målsetningene skjerpes i takt med økte forventninger.
Storebrand Bank ASA gjennomfører en omfattende prosess for å sikre en mest mulig markedsriktig verdifastsettelse av finansielle instrumenter. Børsnoterte finansielle instrumenter verdsettes basert på offisielle sluttkurser fra børs innhentet gjennom Reuters og Bloomberg. Obligasjoner verdsettes som hovedregel basert på innhentede kurser fra Reuters, Bloomberg og Nordic Bond Pricing. Obligasjoner der det ikke stilles priser regelmessig, vil normalt verdsettes basert på anerkjente teoretiske modeller. Sistnevnte gjelder i særlig grad obligasjoner denominert i norske kroner. Som grunnlag for slik verdsettelse benyttes diskonteringsrenter bestående av swaprenter tillagt en kredittpremie. Kredittpremien vil oftest være utstederspesifikk, og normalt basert på konsensus av kredittspreader kvotert av et utvalg meglerforetak.
Unoterte derivater, herunder primært rente- og valutainstrumenter, verdsettes også teoretisk. Pengemarkedsrenter, swaprenter, valutakurser og volatiliteter som danner grunnlag for verdsettelse hentes fra Reuters, Bloomberg og Norges Bank.
Storebrand Bank ASA gjennomfører løpende kontroll for å sikre kvaliteten på innhentede markedsdata fra eksterne kilder. Slike kontroller vil generelt omfatte sammenligning av multiple kilder samt kontroll og rimelighetsvurdering av unormale endringer.
Storebrand konsernet kategoriserer finansielle instrumenter som verdsettes til virkelig verdi på tre forskjellige nivåer som er nærmere beskrevet nedenfor. Nivåene gir uttrykk for ulik grad av likviditet og ulike målemetoder. Selskapet har etablert verdsettelsesmodeller for å fange opp informasjon fra et bredt utvalg med godt informerte kilder med henblikk på å minimere usikkerhet knyttet til verdsettelsen.
Obligasjoner, sertifikater eller tilsvarende instrumenter utstedt av nasjonal stat er generelt klassifisert på nivå 1. Når det gjelder derivater vil standardiserte aksjeindeks- og rentefutures omfattes på dette nivå.
Denne kategorien omfatter finansielle instrumenter som verdsettes basert på markedsinformasjon som kan være direkte observerbar eller indirekte observerbar. Markedsinformasjon som er indirekte observerbar innebærer at prisene kan være avledet fra observerbare relaterte markeder. Nivå 2 omfatter aksjer eller tilsvarende egenkapitalinstrumenter der markedskurser er tilgjengelig, men der omsetningsvolum er for begrenset til å oppfylle kriteriet for nivå 1. Normalt vil aksjene på dette nivå være omsatt i løpet av siste måned. Obligasjoner og tilsvarende instrumenter er generelt klassifisert på dette nivå. Videre er rente- og valutaswap'er, ikke-standardiserte rente- og valutaderivater klassifisert på nivå 2.
Investeringer klassifisert på nivå 3 omfatter fastrentelån og alle flytende boliglån til kunder, samt investering i VN Norge AS.
Verdien av fastrenteutlånene fastsettes ved at avtalte kontantstrømmer neddiskonteres over gjenværende løpetid med gjeldene diskonteringsfaktor justert for markedsspread. Diskonteringsfaktoren som benyttes tar utgangspunkt i en swaprente (mid swap) med en løpetid som tilsvarer gjenværende bindingstid på underliggende. Markedsspread som benyttes på balansedag fastsettes ved vurdering av markedsforholdene, markedspris ut til kunden og tilhørende swaprente.
Verdien av boliglån med flytende rente vurderes til å være tilnærmet lik amortisert kost.
Under aksjer er det primært investering i VN Norge AS. Ved utgangen av året er verdien av aksjen beregnet ut fra kurs på aksjene i VISA Inc. samt valutakurs USD/NOK. VerdIen er også justert for en likviditets- og generell usikkerhetsrabatt på 14%.
| Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Observerbare | Ikke observerbare | Balanseført verdi | Balanseført verdi | ||
| (NOK mill.) | Kvoterte priser | forutsetninger | forutsetninger | 31.12.2022 | 31.12.2021 |
| Aksjer og andeler | 36,1 | 6,1 | 42,2 | 40,1 | |
| Sum aksjer 31.12.2022 | 36,1 | 6,1 | 42,2 | ||
| Sum aksjer 31.12.2021 | 28,9 | 11,2 | 40,1 | ||
| Utlån til kunder - Personmarked | 318,8 | 318,8 | 489,4 | ||
| Sum utlån til kunder 31.12.2022 | 318,8 | 318,8 | |||
| Sum utlån til kunder 31.12.2021 | 489,4 | 489,4 | |||
| Stat og statsgaranterte obligasjoner | 495,4 | 495,4 | 237,1 | ||
| Verdipapiriserte obligasjoner | 944,5 | 944,5 | 4 695,9 | ||
| Sum rentebærende verdipapirer 31.12.2022 | 1 439,9 | 1 439,9 | |||
| Sum rentebærende verdipapirer 31.12.2021 | 4 932,9 | 4 932,9 | |||
| Rentederivater | 15,8 | 15,8 | 2,8 | ||
| Sum derivater 31.12.2022 | 15,8 | 15,8 | |||
| herav derivater med positiv markedsverdi | 37,8 | 37,8 | 53,9 | ||
| herav derivater med negativ markedsverdi | -22,0 | -22,0 | -51,1 | ||
| Sum derivater 31.12.2021 | 2,8 | 2,8 |
Det er ingen bevegelser mellom kvoterte priser og observerbare forutsetninger for de ulike finansielle instrumentene i året.
| Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Ikke observer | Balanse | Balanse | |||
| Kvoterte | Observerbare | bare forutset | ført verdi | ført verdi | |
| (NOK mill.) | priser | forutsetninger | ninger | 31.12.2022 | 31.12.2021 |
| Netto utlån til kunder - bedriftsmarked | 3,0 | 3,0 | 3,0 | ||
| Netto utlån til kunder - personmarked | 11 682,7 | 11 682,7 | 11 661,8 | ||
| Sum utlån til kunder | 11 685,7 | 11 685,7 | 11 664,8 |
| 2022 | |||
|---|---|---|---|
| Utlån til kunder | Utlån til kunder til | ||
| til virkelig verdi | virkelig verdi over | ||
| (NOK mill.) | Aksjer | over resultatet | totalresultat (OCI) |
| Balanse 1.1.2022 | 11,2 | 489,4 | 11 664,8 |
| Netto gevinster/tap på finansielle instrumenter | -5,1 | -22,3 | -2,0 |
| Tilgang/kjøp | 99,3 | 9 667,3 | |
| Salg/forfalte oppgjør | -247,7 | -9 644,4 | |
| Balanse 31.12.2022 | 6,1 | 318,8 | 11 685,7 |
| Balanse 31.12.2021 | 11,2 | 489,4 | 11 664,8 |
|---|---|---|---|
| Salg/forfalte oppgjør | -588,1 | -7 046,2 | |
| Tilgang/kjøp | 362,8 | 8 991,2 | |
| Netto gevinster/tap på finansielle instrumenter | 0,7 | -7,6 | -0,7 |
| Balanse 1.1.2021 | 10,5 | 722,3 | 9 720,5 |
| (NOK mill.) | Aksjer | over resultatet | totalresultat (OCI) |
| til virkelig verdi | virkelig verdi over | ||
| Utlån til kunder | Utlån til kunder til | ||
| 2021 |
| Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Ikke observer | Balanse | Balanse | |||||
| Kvoterte | Observerbare | bare forutset | Virkelig verdi | ført verdi | Virkelig verdi | ført verdi | |
| (NOK mill.) | priser | forutsetninger | ninger | 31.12.2022 | 31.12.2022 | 31.12.2021 | 31.12.2021 |
| Finansielle eiendeler | |||||||
| Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner | 6 992,1 | 6 992,1 | 6 992,1 | 1 818,6 | 1 818,6 | ||
| Netto utlån til kunder - personmarked | 451,6 | 451,6 | 451,6 | 416,4 | 416,4 | ||
| Rentebærende verdipapirer | 3 806,5 | 3 806,5 | 3 821,6 | 3 258,6 | 3 258,1 | ||
| Sum finansielle eiendeler 31.12.2022 | 11 250,2 | 11 250,2 | 11 265,4 | ||||
| Sum finansielle eiendeler 31.12.2021 | 5 347,2 | 5 493,6 | 5 493,1 | ||||
| Finansielle forpliktelser | |||||||
| Innlån fra kredittinstitusjoner | 423,5 | 423,5 | 423,5 | 502,0 | 502,0 | ||
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 19 477,8 | 19 477,8 | 19 477,8 | 17 238,8 | 17 238,8 | ||
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 3 308,3 | 3 308,3 | 3 317,4 | 3 388,4 | 3 379,9 | ||
| Ansvarlig lånekapital | 799,0 | 799,0 | 828,0 | 575,8 | 575,9 | ||
| Sum finansielle forpliktelser 31.12.2022 | 24 008,6 | 24 008,6 | 24 046,7 | ||||
| Sum finansielle forpliktelser 31.12.2021 | 20 270,9 | 21 705,2 | 21 696,6 |
Virkelig verdi på rentebærende verdipapirer, gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer og ansvarlig lånekapital er basert på normale verdsettingsteknikker. Kontantstrømmer neddiskonteres over gjenværende løpetid med gjeldene diskonteringsfaktor. Diskonteringsfaktoren som benyttes tar utgangspunkt i en swaprente (mid swap) med en løpetid som tilsvarer løpetid på det underliggende finansielle instrumentet. For postene utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner, utlån til kunder, innlån fra kredittinstitusjoner og innskudd fra og gjeld til kunder er virkelig verdi tilnærmet lik amortisert kost.
Verdien av boliglån med flytende rente vurderes til å være tilnærmet lik amortisert kost.
Denne posten inneholder aksjer i VN Norge AS. Ved utgangen av året er verdien av aksjen beregnet ut fra kurs på aksjene i VISA Inc. samt valutakurs USD/NOK. Verdien er også justert for en likviditets- og generell usikkerhetsrabatt på 14%.
| Flytenderente utlån til kunder |
Flytenderente utlån til kunder |
Aksjer | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Virkelig verdi over totalresultat (OCI) |
Virkelig verdi over totalresultat (OCI) |
|||||
| Endring markedsspread | Endring markedsspread | Endring verdi | ||||
| Økning/reduksjon i virkelig verdi | + 10 bp | - 10 bp | + 25 bp | - 25 bp | + 25 bp | - 25 bp |
| Endring virkelig verdi per 31.12.2022 (NOK Mill.) | -1,3 | 1,3 | -3,4 | 3,4 | 7,1 | -10,2 |
| Endring virkelig verdi per 31.12.2021 (NOK Mill.) | -1,3 | 1,3 | -3,4 | 3,4 | 6,1 | -7,9 |
Virksomhetssegmenter er selskapets primære rapporteringssegment. Storebrand Bank ASA besluttet å avvikle bedriftsmarkedsporteføljen i 2013. Ved utgangen av 2022 er gjenværende bedriftsmarkedsportefølje uvesentlig, og banken rapporterer derfor ikke lenger på segmenter i sin rapportering. Bankens totalregnskap for 2022 utgjør dermed i sin helhet segment Personmarked. Geografisk segment er bankens sekundære rapporteringssegment. Banken driver ikke virksomhet utenfor Norge. Kunder med tilhørighet i utlandet klassifiseres som en del av den norske virksomheten. Alle driftsinntekter og bankens resultat utgjør dermed virksomheten i Norge.
| (NOK mill.) | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Renter på utlån til kredittinstitusjoner | 85,8 | 19,2 |
| Renter på utlån til kunder - lån vurdert til amortisert kost | 54,6 | 44,4 |
| Renter på utlån til kunder - lån vurdert til virkelig verdi med verdiendring over andre inntekter og kostnader (OCI) |
378,7 | 223,9 |
| Renter på rentebærende verdipapirer vurdert til amortisert kost | 66,7 | 15,6 |
| Sum renteinntekter beregnet etter effektivrentemetoden | 585,9 | 303,1 |
| Renter på utån til kunder - lån vurdert til virkelig verdi med verdiendring over resultat | 11,1 | 12,5 |
| Renter på rentebærende verdipapirer vurdert til virkelig verdi med verdiendring over resultat | 38,7 | 23,1 |
| Renter på finansielle derivater | 4,4 | 5,8 |
| Sum øvrige renteinntekter | 54,2 | 41,4 |
| Sum renteinntekter | 640,1 | 344,5 |
| Renter på innlån fra kredittinstitusjoner | -3,8 | -0,8 |
| Renter på innskudd fra kunder | -126,2 | -41,0 |
| Renter på gjeld utstedt ved verdipapirer | -77,0 | -32,3 |
| Renter på ansvarlig lånekapital | -24,3 | -7,3 |
| Sum rentekostnader beregnet etter effektivrentemetoden | -231,2 | -81,4 |
| Renter på finansielle derivater | -4,8 | -11,4 |
| Andre rentekostnader | -17,3 | -13,8 |
| Sum øvrige rentekostnader | -22,0 | -25,2 |
| Sum rentekostnader | -253,2 | -106,7 |
| Netto renteinntekter | 386,8 | 237,8 |
| (NOK mill.) | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Realisert gevinst/tap på utlån og fordringer | ||
| Urealisert gevinst/tap på utlån og fordringer | -36,8 | -10,1 |
| Netto verdiendring og gevinst/tap på utlån og fordringer | -36,8 | -10,1 |
| Realisert gevinst/tap på rentebærende verdipapirer | -18,0 | 24,1 |
| Urealisert gevinst/tap på rentebærende verdipapirer | 3,0 | -11,9 |
| Netto verdiendring og gevinst/tap på rentebærende verdipapirer | -14,9 | 12,2 |
| Realisert gevinst/tap på aksjer og andre egenkapitalinstrumenter | -0,1 | |
| Urealisert gevinst/tap på aksjer og andre egenkapitalinstrumenter | -2,8 | -0,4 |
| Netto verdiendring og gevinst/tap på aksjer og andre egenkapitalinstrumenter | -2,8 | -0,5 |
| Realisert gevinst/tap på finansielle forpliktelser | 0,1 | -1,2 |
| Urealisert gevinst/tap på finansielle forpliktelser | 1,6 | 0,3 |
| Netto verdiendring og gevinst/tap på finansielle forpliktelser | ||
| (med unntak av finansielle derivater) | 1,7 | -0,9 |
| Realisert gevinst/tap på valuta og finansielle derivater | 4,9 | 2,6 |
| Urealisert gevinst/tap på valuta og finansielle derivater | 10,7 | 11,9 |
| Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle derivater | 15,5 | 14,5 |
| Sum netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter | -37,4 | 15,1 |
| (NOK mill.) | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Gebyrer bankvirksomhet | 53,3 | 41,6 |
| Gebyrer og forvaltning utlån | 187,7 | 164,9 |
| Sum provisjonsinntekter *) | 241,0 | 206,6 |
| Gebyrer og provisjoner bankvirksomhet | -25,1 | -21,8 |
| Øvrige gebyrer | -1,0 | -1,1 |
| Sum provisjonskostnader **) | -26,1 | -22,9 |
| Netto provisjonsinntekter | 214,8 | 183,7 |
| *) Herav sum provisjonsinntekter fra balanseførte finansielle eiendeler og forpliktelser som ikke vurderes til virkelig verdi |
53,3 | 41,6 |
| **) Herav sum provisjonskostnader fra balanseførte finansielle eiendeler og forpliktelser som ikke vurderes til virkelig verdi |
-26,1 | -22,9 |
| (NOK mill.) | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Salg av garasjeplasser | 1,0 | |
| Sum andre driftsinntekter | 0,0 | 1,0 |
| (NOK 1000) | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Lovpålagt revisjon | -590 | -555 |
| Andre attestasjonstjenester | -236 | -57 |
| Andre tjenester utenfor revisjonen | -39 | |
| Sum | -826 | -651 |
| (NOK mill.) | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Lønnskostnader | -129,7 | -119,6 |
| Arbeidsgiveravgift | -26,1 | -23,7 |
| Pensjonskostnader (se note 16) | -17,8 | -16,3 |
| Øvrige personalkostnader | -6,6 | -5,8 |
| Sum lønn og andre personalkostnader | -180,2 | -165,4 |
| IT-kostnader | -74,7 | -70,2 |
| Kontordrift og andre administrasjonskostnader | -1,9 | -2,0 |
| Husleie og husværekostnader | -17,1 | -14,8 |
| Fremmedtjenester (se note 14) | -17,2 | -8,0 |
| Kjøpte tjenester fra konsernet 1) | -158,5 | -136,1 |
| Solgte tjenester til konsernet | 94,5 | 85,6 |
| Øvrige driftskostnader | -10,6 | -9,2 |
| Sum andre driftskostnader | -185,6 | -154,7 |
| Avskrivninger | -16,5 | -17,1 |
| Nedskrivninger | -12,8 | |
| Sum avskrivninger/nedskrivinnger ikke-finansielle eiendeler | -16,5 | -29,8 |
| Sum driftskostnader | -382,3 | -350,0 |
1) Kjøpte tjenester fra konsernet inneholder kostnader vedrørende bankproduksjon, IT-tjenester, felles administrative funksjoner, økonomi- og juridiske tjenester, markedsføringsaktiviteter, personal og kompetanseutvikling, innkjøpsfunksjon, informasjonstjenester samt sparerådgivning.
Storebrandkonsernet har landspesifikke pensjonsordninger.
De ansatte i Storebrand i Norge har en innskuddsbasert pensjonsordning. I en innskuddsordning setter foretaket av et avtalt tilskudd til en pensjonskonto. Den fremtidige pensjonen er avhengig av bidragenes størrelse og avkastningen på pensjonskontoen. Når innskuddene er betalt har foretaket ingen ytterligere betalingsforpliktelser knyttet til innskuddspensjonen, og innbetalingen til pensjonskonto kostnadsføres fortløpende. Det er av regulatoriske årsaker ikke anledning til spare for lønn som overstiger 12G i innskuddspensjon. Storebrand har for ansatte med lønn over 12G en pensjonssparing i spareproduktet Ekstrapensjon.
Premiesatser og innhold for innskuddspensjonsordningen er følgende:
De norske selskapene er med i Fellesordningen for avtalefestet pensjon AFP. Den private AFP-ordningen gir et livslangt tillegg til den ordinære pensjonen og er en flerforetaksordning pensjonsordning, men det foreligger ikke tilgjengelig pålitelig informasjon for innregning av forpliktelsen i balansen. Ordningen blir finansiert gjennom årlig premie som fastsettes som en prosent av lønn mellom 1 og 7,1G, og premiesatsen i 2022 var på 2,6 % mens den var 2,5% i 2021.
Det foreligger også pensjonsforpliktelser for ytelsesordning knyttet til driftspensjoner for enkelte tidligere ansatte og tidligere styremedlemmer.
| (NOK mill.) | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Nåverdi av forsikret pensjonsforpliktelse | 6,3 | 8,6 |
| Virkelig verdi på pensjonsmidler | -7,5 | -7,6 |
| Netto pensjonforpliktelse/-midler forsikret ordning | -1,2 | 1,0 |
| Nåverdi av uforsikret pensjonsforpliktelse | 1,2 | |
| Nåverdi av uforsikret pensjonsforpliktelse | 1,7 | 2,1 |
| Netto pensjonsforpliktelse i balansen | 1,7 | 3,0 |
Inkl. arbeidsgiveravgift på netto underfinansiert forpliktelse som inngår i bruttoforpliktelse.
| (NOK mill.) | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Pensjonsforpliktelser | 1,7 | 3,0 |
| (NOK mill.) | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Pensjonsforpliktelse 1.1. | 10,6 | 11,8 |
| Rentekostnader på forpliktelsen | 0,2 | 0,2 |
| Estimatavvik / aktuarial tap/gevinst | -2.6 | -0,1 |
| Utbetalte pensjoner | -0,1 | -1,2 |
| Netto pensjonsforpliktelse 31.12. | 8,1 | 10,6 |
| (NOK mill.) | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Virkelig verdi av pensjonsmidler 1.1 | 7,6 | 7,1 |
| Forventet avkastning | 0,1 | 0,1 |
| Estimatavvik | -0,3 | 0,2 |
| Innbetalt premie | 0,2 | 0,2 |
| Netto pensjonsmidler 31.12. | 7,5 | 7,6 |
| Forventede innbetalinger av premie (ytelse) i 2023 | 0,1 | |
| Forventede innbetalinger av premie (innskudd) i 2023 | 12,3 | |
| Forventede innbetalinger AFP i 2023 | 3,2 | |
| Forventede utbetalinger over drift (usikret ordning) i 2023 | 0,3 |
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| Bygninger og fast eiendom | 14 % | 13 % |
| Obligasjoner til amortisert kost | 43 % | 39 % |
| Utlån | 16 % | 15 % |
| Aksjer og andeler | 5 % | 13 % |
| Obligasjoner og andre rentebærende papirer | 20 % | 19 % |
| Andre kortsiktige finansielle eiendeler | 1 % | 1 % |
| Sum | 100 % | 100 % |
Tabellen viser prosentvis plassering av pensjonsmidlene ved utgangen av året som administreres av Storebrand Livsforsikring. Finansielle instrumenter verdsettes på tre forskjellige nivåer.
| Bokført (realisert) avkastning av eiendelene | 0,5 % | 4,5 % |
|---|---|---|
| ---------------------------------------------- | ------- | ------- |
| (NOK mill.) | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Netto rentekostnad/avkastning | 0,1 | 0,1 |
| Sum ytelsesbaserte ordninger | 0,1 | 0,1 |
| Periodens kostnad til innskuddsordninger | 15,1 | 13,9 |
| Periodens kostnad til AFP | 2,6 | 2,3 |
| Netto pensjonskostnad resultatført i perioden | 17,8 | 16,3 |
Netto pensjonskostnad inkluderer arbeidsgiveravgift og inngår i driftskostnader. Se note 15.
| (NOK mill.) | 2022 |
|---|---|
| Tap (gevinst) - endring i diskonteringsrenten | -2,5 |
| Tap (gevinst) - opplevd DBO | -0,1 |
| Tap (gevinst) - opplevd Pensjonsmidler | 0,2 |
| Øvre grense pensjonsmidler | 1,2 |
| Aktuarielt tap (gevinst) i perioden | -1,1 |
| 31.12.2022 | 31.12.2021 | |
|---|---|---|
| Diskonteringsrente | 3,8 % | 2,0 % |
| Forventet lønnsvekst | 3,50 % | 2,25 % |
| Forventet årlig regulering folketrygd | 0,00 % | 2,25 % |
| Forventet årlig regulering utbetaling av pensjoner | 3,5 % | 0,0 % |
| Uførhetstabell | KU | KU |
| Dødelighetstabell | K2013BE | K2013BE |
Fastsettelse av økonomiske forutsetninger er basert på reglene i IAS 19. Det vil særlig være betydelig usikkerhet knyttet til langsiktige antagelser som fremtidig inflasjon, realrente, reallønnsvekst og G-regulering.
Det er i Norge benyttet en diskonteringsrente fastsatt med utgangspunkt i obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). Basert på observert markedsog volumutvikling må det norske OMF-markedet etter Storebrands oppfatning defineres som et dypt marked.
Ved fastsettelse av økonomiske forutsetninger vurderes også bedriftsspesifikke forhold herunder forventet vekst i direkte lønn.
I Norge er det standardiserte forutsetninger om døds-/uføreutvikling samt andre demografiske faktorer utarbeidet av Finansnæringens Fellesorganisasjon. Det ble med virkning fra 2014 innført et nytt dødelighetsgrunnlag K2013 for kollektive pensjonsforsikringer i livsforsikringsselskaper og pensjonskasser. Storebrand har benyttet dødelighetstabell K2013BE (beste estimat) i aktuarberegningene per 31.12.2022.
| 2022 | |||
|---|---|---|---|
| Utlån og | |||
| verdipapirer til | |||
| amortisert kost | Garantier og | ||
| og utlån til virkelig | ubenyttede | ||
| (NOK mill.) | verdi over OCI | kredittrammer | Sum |
| Periodens endring i nedskrivninger steg 1 | -1,0 | -0,1 | -1,1 |
| Periodens endring i nedskrivninger steg 2 | -4,1 | -0,8 | -5,0 |
| Periodens endring i nedskrivninger steg 3 | -7,3 | -0,2 | -7,5 |
| Konstaterte tap | -12,0 | -12,0 | |
| Inngått på tidligere konstaterte tap | 17,7 | 17,7 | |
| Andre endringer | -0,5 | -0,5 | |
| Periodens tapskostnad | -7,2 | -1,1 | -8,3 |
Storebrand Bank ASA har 1,0 millioner kroner utestående kontraktsmessige beløp for utlån som er nedskrevet i løpet av 2022 som fremdeles er underlagt håndhevingsaktiviteter.
| 2021 | |||
|---|---|---|---|
| Utlån og | |||
| verdipapirer til | |||
| amortisert kost | Garantier og | ||
| og utlån til virkelig | ubenyttede | ||
| (NOK mill.) | verdi over OCI | kredittrammer | Sum |
| Periodens endring i nedskrivninger steg 1 | -1,4 | -1,4 | |
| Periodens endring i nedskrivninger steg 2 | 1,2 | 12,1 | 13,3 |
| Periodens endring i nedskrivninger steg 3 | -0,1 | ||
| Konstaterte tap | -7,1 | -7,1 | |
| Inngått på tidligere konstaterte tap | 1,2 | 1,2 | |
| Kreditttap rentebærende verdipapirer | 0,1 | 0,1 | |
| Administrativ nedskrivning | 4,1 | 2,9 | 7,0 |
| Andre endringer | -0,6 | -0,6 | |
| Periodens tapskostnad | -2,5 | 14,9 | 12,5 |
Storebrand Bank ASA har 4,4 millioner kroner utestående kontraktsmessige beløp for utlån som er nedskrevet i løpet av 2021 som fremdeles er underlagt håndhevingsaktiviteter.
| (NOK mill.) | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Betalbar skatt i resultatet | -54,0 | -60,5 |
| Endring i utsatt skatt i balansen | 2,9 | 5,3 |
| Endring skatt tidligere år | -0,4 | -0,4 |
| Sum skattekostnad | -51,5 | -55,7 |
| (NOK mill.) | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Resultat før skattekostnad | 210,9 | 239,6 |
| + Mottatt konsernbidrag, forskjell mellom regnskapsført og skattepliktig | -3,4 | -16,7 |
| +/- regnskapsmessig resultatandel hybridkapitalinvestorer | -14,1 | -8,8 |
| - Aksjeutbytte innenfor EØS | -5,0 | |
| +/- Regnskapsmessig realisert gevinst/tap aksjer EØS | 2,8 | 0,2 |
| +/- Skattemessig realisert gevinst aksjer EØS | 0,2 | |
| Andre permanente forskjeller | -0,3 | -2,5 |
| Endring i midlertidige forskjeller | 12,0 | 21,6 |
| Effekt av poster over totalresultat | 1,1 | |
| Årets skattegrunnlag | 203,0 | 234,4 |
| Årets skattegrunnlag for betalbar skatt 1) | 203,0 | 234,4 |
| Skattesats | 25 % | 25 % |
| 1) Avgitt konsernbidrag med skatteeffekt | 203,0 | 234,4 |
| (NOK mill.) | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Ordinært resultat før skatt | 210,9 | 239,6 |
| Forventet inntektsskatt med nominell skattsats | -52,7 | -59,9 |
| Skatteeffekten av : | ||
| Realiserte aksjer | 0,5 | -0,1 |
| Permanente forskjeller | 0,3 | 0,6 |
| Mottatt konsernbidrag | 0,9 | 4,2 |
| Effekt av nedvurdert utsatt skatt / skattefordel | -0,1 | -0,1 |
| Endring av skatt/ligning tidligere år | -0,4 | -0,4 |
| Skattekostnad | -51,5 | -55,7 |
| Effektiv skattesats | 24 % | 23 % |
| (NOK mill.) | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Betalbar skatt i resultat | -54,0 | -60,5 |
| Betalbar skatt i egenkapitalen | 3,5 | 2,2 |
| Betalbar skatt i OCI | -0,3 | -0,3 |
| - skatteffekt på avgitt konsernbidrag | 50,8 | 58,6 |
| Betalbar skatt i balansen | 0,0 | 0,0 |
| (NOK mill.) | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Skatteøkende midlertidige forskjeller | ||
| Finansielle instrumenter | -62,5 | -45,1 |
| Sum skatteøkende midlertidige forskjeller | -62,5 | -45,1 |
| Skattereduserende midlertidige forskjeller | ||
| Pensjon | -1,7 | -3,0 |
| Driftsmidler | -2,0 | -7,0 |
| Avsetninger | -6,4 | -5,6 |
| Sum skattereduserende midlertidige forskjeller | -10,2 | -15,5 |
| Grunnlag utsatt skatt/skattefordel | -72,6 | -60,6 |
| Midlertidig forskjell ikke med i beregningen av utsatt skatt | 5,8 | 5,5 |
| Netto grunnlag for utsatt skatt og utsatt skattefordel | -66,8 | -55,1 |
| Utsatt skatt/skattefordel i balansen | -16,7 | -13,8 |
Selskapsskattesatsen i Norge ble endret fra 23 til 22 prosent med virkning fra 1. januar 2019. Samtidig ble det vedtatt å opprettholde satsen på 25 prosent for selskaper omfattet av finansskatten.
| (NOK mill.) | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Estimatavvik pensjoner | -0,3 | -0,1 |
| Endring i urealisert gevinst/tap på finansielle instrumenter til virkelig verdi over totalresultat | -0,2 | |
| Sum | -0,3 | -0,3 |
| Note 19 - Klassifisering av finansielle eiendeler og forpliktelser | ||
|---|---|---|
| Virkelig verdi | Virkelig verdi over | Sum balanseført | Sum balanseført | ||
|---|---|---|---|---|---|
| (NOK mill.) | Amortisert kost | over resultat | totalresultat | verdi 2022 | verdi 2021 |
| Finansielle eiendeler | |||||
| Kontanter og fordringer på sentralbanker | 7,5 | 7,5 | 313,0 | ||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 6 992,1 | 6 992,1 | 1 818,6 | ||
| Aksjer og andeler | 42,2 | 42,2 | 40,1 | ||
| Rentebærende verdipapirer | 3 821,6 | 1 439,9 | 5 261,5 | 8 191,0 | |
| Finansielle derivater | 37,8 | 37,8 | 53,9 | ||
| Utlån til kunder | 451,6 | 318,8 | 11 685,7 | 12 456,1 | 12 570,6 |
| Andre kortsiktige eiendeler | 495,3 | 495,3 | 253,6 | ||
| Sum finansielle eiendeler 2022 | 11 768,2 | 1 838,7 | 11 685,7 | 25 292,6 | |
| Sum finansielle eiendeler 2021 | 6 059,7 | 5 516,4 | 11 664,8 | 23 240,9 | |
| Finansielle forpliktelser | |||||
| Innlån fra kredittinstitusjoner | 423,5 | 423,5 | 502,0 | ||
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 19 477,8 | 19 477,8 | 17 238,8 | ||
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 3 317,4 | 3 317,4 | 3 379,9 | ||
| Finansielle derivater | 22,0 | 22,0 | 51,1 | ||
| Annen kortsiktig gjeld | 611,0 | 611,0 | 441,8 | ||
| Ansvarlig lånekapital | 828,0 | 828,0 | 575,9 | ||
| Sum finansielle forpliktelser 2022 | 24 657,7 | 22,0 | 24 679,7 | ||
| Sum finansielle forpliktelser 2021 | 22 138,4 | 51,1 | 22 189,6 |
| Sum aksjer i datterselskaper | 2 794,8 | 2 794,8 | 1 619,7 | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Storebrand Boligkreditt AS | 990645515 | Lysaker | 100,0% | 100,0% | 494,2 | 2 794,8 | 2 794,8 | 1 619,7 |
| (NOK mill.) | nr. | kontor | Eierandel | Stemmerett | kapital | Kostpris | 31.12.2022 | 31.12.2021 |
| Org. | Forretnings | Aksje | verdi | verdi | ||||
| Balanseført | Balanseført |
| (NOK mill.) | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Mottatt konsernbidrag fra Storebrand Boligkreditt AS -2021 | 3,8 | 139,5 |
| Mottatt konsernbidrag fra Storebrand Boligkreditt AS -2022 | 28,4 | |
| Sum inntekter fra eierinteresser i konsernselskaper | 32,1 | 139,5 |
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| (NOK mill.) | Virkelig verdi | Virkelig verdi |
| Offentlig utsteder og/eller statsgarantert | 495,4 | 237,1 |
| Verdipapiriserte obligasjoner | 944,5 | 4 695,9 |
| Sum | 1 439,9 | 4 932,9 |
| Modifisert durasjon | 0,17 | 0,18 |
| Gjennomsnittlig effektiv rente per 31.12. | 3,49 % | 1,00 % |
Alle verdipapirer er i norske kroner.
Sammenvektingen til gjennomsnittlig effektiv rente for totalbeholdningen er gjort med det enkelte papirs andel av total rentefølsomhet som vekter.
| 2022 | 2021 | |||
|---|---|---|---|---|
| (NOK mill.) | Balanseført verdi | Virkelig verdi | Balanseført verdi | Virkelig verdi |
| Offentlig utsteder og/eller statsgarantert | 2 860,7 | 2 848,2 | 2 346,8 | 2 345,5 |
| Verdipapiriserte obligasjoner | 961,0 | 958,3 | 911,2 | 913,1 |
| Sum | 3 821,6 | 3 806,5 | 3 258,1 | 3 258,6 |
| Modifisert durasjon | 0,14 | 0,13 | ||
| Gjennomsnittlig effektiv rente per 31.12. | 3,29 % | 0,87 % |
Alle verdipapirer er i norske kroner.
Sammenvektingen til gjennomsnittlig effektiv rente for totalbeholdningen er gjort med det enkelte papirs andel av total rentefølsomhet som vekter.
| (NOK mill.) | 2022 | 2021 | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Balanseført | Balanseført | ||||
| Navn på selskap | Org.nr | Antall aksjer | Eierandel | verdi | verdi |
| VN Norge AS | 821083052 | 10 138 359 344 595 400 | 1,01 % | 6,1 | 11,2 |
| Øvrige norske selskaper | 0,5 | 0,5 | |||
| Scandinavisk Datacenter AS | 60 764 | 3,50 % | 34,5 | 27,4 | |
| Øvrige utenlandske selskaper | 1,2 | 1,1 | |||
| Sum aksjer | 42,2 | 40,1 |
Finansielle derivater er knyttet til underliggende størrelser som ikke bokføres i balansen. For å kvantifisere omfanget av derivater refereres det til slike underliggende størrelser betegnet som underliggende hovedstol, nominelt volum og lignende. Nominelt volum beregnes ulikt for ulike typer finansielle derivater, og det gir et visst uttrykk for omfang og risiko av posisjonene av finansielle derivater.
Brutto nominelt volum gir først og fremst informasjon om omfanget, mens netto nominelt volum gir et visst uttrykk for risikoposisjoner. Nominelt volum for ulike instrumenter er imidlertid ikke nødvendigvis sammenlignbare med tanke på risikoeksponering. I motsetning til brutto nominelt volum tar beregningen av netto nominelt volum også hensyn til fortegnet til instrumentenes markedsrisikoeksponering, ved å skille mellom såkalte eiendelsposisjoner og gjeldsposisjoner.
En eiendelsposisjon i et aksjederivat innebærer en positiv verdiøkning ved økning i aksjekurser. For rentederivater medfører en eiendelsposisjon en positiv verdiøkning ved rentenedgang - tilsvarende som for obligasjoner. En eiendelsposisjon i et valutaderivat gir positiv verdiendring ved økning i den aktuelle valutakursen mot NOK. Gjennomsnittlig brutto nominelt volum er basert på daglige beregninger av brutto nominelt volum.
| Nettobeløp hensyntatt nettingavtaler |
|||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Brutto | Nettoført fin. | ||||||
| Brutto nom. | Brutto balanse | balanseført | eiendeler/ gjeld | Fin. | |||
| (NOK mill.) | volum 1) | førte fin. eiendeler | gjeld | i balansen | eiendeler | Fin. gjeld | Netto beløp |
| Rentederivater 2) | 995,0 | 37,8 | 22,0 | 15,8 | |||
| Valutaderivater | 1,1 | ||||||
| Sum derivater 31.12.2022 | 996,1 | 37,8 | 22,0 | 15,8 | |||
| Sum derivater 31.12.2021 | 753,0 | 53,9 | 51,1 | 2,8 |
1) Verdier per 31.12.
2) Rentederivater er inklusive opptjente ikke forfalte renter.
| Sikkerhetsstillelser | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Balanseførte | Balanseførte | Netto | Kontanter | Verdipapirer | Netto | |
| (NOK mill.) | eiendeler | forpliktelser | eiendeler | (+/-) | (+/-) | eksponering |
| Investeringer underlagt netting agreements/CSA | 14,9 | 22,0 | -7,1 | -150,0 | 142,9 | |
| Investeringer ikke underlagt netting agreements/ | ||||||
| CSA | 22,9 | 22,9 | ||||
| Sum 2022 | 37,8 | 22,0 | 15,8 | |||
| Sum 2021 | 53,9 | 51,1 | 2,8 |
| Balanseposter | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| eksklusiv valuta | Nettoposision | ||||
| derivater | Valutaterminer | Nettoposisjon 2022 | 2021 | ||
| (NOK mill.) | Netto i balansen | Netto salg | i valuta | i NOK | i NOK |
| DKK | -0,1 | -0,1 | -0,2 | -0,1 | |
| EUR | -2,0 | -1,9 | -20,4 | 0,0 | |
| GBP | -0,1 | ||||
| JPY | -0,1 | -0,1 | 0,0 | ||
| SEK | 0,1 | 0,1 | 0,1 | 0,1 | |
| USD | 0,1 | -0,1 | 0,0 | 0,1 | 0,0 |
| Andre | 0,3 | 0,3 | 0,1 | 0,1 | |
| Sum nettoposisjon i valuta | -20,5 | 0,1 |
Tillatt grense for bankens valutaposisjon er 0,30 prosent av ansvarlig kapital, p.t. omlag 13 millioner kroner.
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| (NOK mill.) | Balanseført verdi | Balanseført verdi |
| Utlån til kunder til amortisert kost | 484,1 | 438,5 |
| Utlån til kunder til virkelig verdi over resultatet (PL) | 318,8 | 489,4 |
| Utlån til kunder til virkelig verdi over totalresultat (OCI) | 11 709,9 | 11 687,1 |
| Sum brutto utlån til kunder | 12 512,9 | 12 615,0 |
| Forventet tap steg 1 | -6,5 | -5,5 |
| Forventet tap steg 2 | -12,5 | -9,2 |
| Forventet tap steg 3 | -37,9 | -29,7 |
| Netto utlån til kunder | 12 456,1 | 12 570,6 |
Se note 27 for overiskt av engasjement fordelt på kundegrupper og geografisk område og note 28 for spesifikasjon av nedskrivninger.
| 2022 | ||||
|---|---|---|---|---|
| (NOK mill.) | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Sum brutto utlån |
| Brutto utlån 1.1.2022 | 331,8 | 88,7 | 18,0 | 438,5 |
| Overført til steg 1 | 15,1 | -14,8 | -0,2 | 0,0 |
| Overført til steg 2 | -29,4 | 29,4 | 0,0 | |
| Overført til steg 3 | -5,7 | -7,4 | 13,1 | 0,0 |
| Nye utlån | 150,2 | 37,4 | 9,7 | 197,3 |
| Fraregnede utlån | -112,4 | -28,6 | -7,9 | -148,9 |
| Andre endringer | -3,5 | 2,1 | -1,3 | -2,8 |
| Brutto utlån til amortisert kost 31.12.2022 | 346,0 | 106,8 | 31,4 | 484,1 |
| 2021 | ||||
|---|---|---|---|---|
| (NOK mill.) | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Sum brutto utlån |
| Brutto utlån 1.1.2021 | 173,6 | 130,6 | 16,7 | 320,8 |
| Overført til steg 1 | 65,5 | -65,3 | -0,3 | 0,0 |
| Overført til steg 2 | -5,8 | 6,3 | -0,5 | 0,0 |
| Overført til steg 3 | -2,3 | -2,0 | 4,3 | 0,0 |
| Nye utlån | 153,5 | 57,2 | 3,7 | 214,5 |
| Fraregnede utlån | -41,9 | -34,1 | -7,0 | -83,0 |
| Andre endringer | -10,8 | -3,5 | 0,6 | -13,8 |
| Brutto utlån til amortisert kost 31.12.2021 | 331,8 | 89,2 | 17,5 | 438,5 |
| 2022 | ||||
|---|---|---|---|---|
| (NOK mill.) | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Sum brutto utlån |
| Brutto utlån 1.1.2022 | 11 060,6 | 582,3 | 44,2 | 11 687,1 |
| Overført til steg 1 | 47,7 | -47,6 | -0,1 | 0,0 |
| Overført til steg 2 | -253,1 | 253,2 | -0,1 | 0,0 |
| Overført til steg 3 | -0,7 | -1,0 | 1,7 | 0,0 |
| Nye utlån | 9 017,8 | 647,1 | 2,3 | 9 667,3 |
| Fraregnede utlån | -9 099,8 | -456,8 | -18,7 | -9 575,3 |
| Andre endringer | -73,1 | 4,1 | -0,1 | -69,1 |
| Brutto utlån til virkelig verdit over totalresultat (OCI) 31.12.2022 | 10 699,4 | 981,4 | 29,2 | 11 709,9 |
| 2021 | ||||
|---|---|---|---|---|
| (NOK mill.) | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Sum brutto utlån |
| Brutto utlån 1.1.2021 | 8 893,0 | 786,0 | 63,0 | 9 742,0 |
| Overført til steg 1 | 159,9 | -156,5 | -3,4 | 0,0 |
| Overført til steg 2 | -57,3 | 69,2 | -12,0 | 0,0 |
| Overført til steg 3 | -3,1 | -4,9 | 8,0 | 0,0 |
| Nye utlån | 8 577,9 | 413,1 | 0,2 | 8 991,2 |
| Fraregnede utlån | -6 430,0 | -508,0 | -12,6 | -6 950,6 |
| Andre endringer | -79,8 | -8,2 | -7,6 | -95,6 |
| Brutto utlån til virkelig verdit over totalresultat (OCI) 31.12.2021 | 11 060,6 | 590,8 | 35,6 | 11 687,1 |
| 2022 | ||||
|---|---|---|---|---|
| Sum | ||||
| (NOK mill.) | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | eksponering |
| Maksimal ekspopnering 1.1.2022 | 2 276,5 | 95,5 | 0,3 | 2 372,3 |
| Overført til steg 1 | 27,1 | -27,0 | -0,1 | 0,0 |
| Overført til steg 2 | -61,8 | 61,8 | 0,0 | |
| Overført til steg 3 | -0,2 | -0,2 | 0,4 | 0,0 |
| Nye garantier og ubenyttede kreditter | 786,8 | 19,4 | 806,2 | |
| Fraregnede garantier og ubenyttede kreditter | -736,2 | -17,7 | -753,9 | |
| Andre endringer | -32,3 | -23,8 | -0,3 | -56,4 |
| Maksimal eksponering 31.12.2022 | 2 259,9 | 107,9 | 0,3 | 2 368,1 |
| Sum | ||||
|---|---|---|---|---|
| (NOK mill.) | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | eksponering |
| Maksimal ekspopnering 1.1.2021 | 1 617,1 | 355,6 | 1 972,7 | |
| Overført til steg 1 | 249,2 | -249,2 | 0,0 | |
| Overført til steg 2 | -19,7 | 19,7 | 0,0 | |
| Overført til steg 3 | -0,2 | -0,2 | 0,4 | 0,0 |
| Nye garantier og ubenyttede kreditter | 684,6 | 18,5 | 703,0 | |
| Fraregnede garantier og ubenyttede kreditter | -196,5 | -49,6 | -246,1 | |
| Andre endringer | -58,0 | 0,7 | -0,1 | -57,4 |
| Maksimal eksponering 31.12.2021 | 2 276,5 | 95,5 | 0,3 | 2 372,3 |
2021
| 2022 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Utlån til | Utlån til | Utlån til | ||||
| kunder vurdert | kunder vurdert | kunder vurdert | ||||
| til amortisert | til virkelig verdi | til virkelig verdi | Ubenyttede | Sum | ||
| (NOK mill.) | kost | over OCI | over resultat | Garantier | kredittrammer | engasjementer |
| Inntil 1 mnd | 5,6 | 39,9 | 45,5 | |||
| Fra 1 mnd inntil 3 mnd | 3,5 | 277,3 | 27,4 | 308,3 | ||
| Fra 3 mnd inntil 1 år | 34,5 | 845,7 | 59,0 | 939,1 | ||
| Fra 1 år inntil 5 år | 102,0 | 353,2 | 146,1 | 601,3 | ||
| over 5 år | 338,6 | 10 193,8 | 318,8 | 0,3 | 2 135,3 | 12 986,8 |
| Sum | 484,1 | 11 709,9 | 318,8 | 0,3 | 2 367,9 | 14 881,0 |
| 2021 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Utlån til | Utlån til | Utlån til | ||||
| kunder vurdert | kunder vurdert | kunder vurdert | ||||
| til amortisert | til virkelig verdi | til virkelig verdi | Ubenyttede | Sum | ||
| (NOK mill.) | kost | over OCI | over resultat | Garantier | kredittrammer | engasjementer |
| Inntil 1 mnd | 7,5 | 35,9 | 43,4 | |||
| Fra 1 mnd inntil 3 mnd | 21,3 | 166,1 | 9,0 | 196,4 | ||
| Fra 3 mnd inntil 1 år | 20,1 | 454,8 | 76,6 | 551,5 | ||
| Fra 1 år inntil 5 år | 79,6 | 621,9 | 114,3 | 815,8 | ||
| over 5 år | 309,9 | 10 408,4 | 489,4 | 0,3 | 2 172,2 | 13 380,2 |
| Sum | 438,5 | 11 687,1 | 489,4 | 0,3 | 2 372,0 | 14 987,3 |
| 2022 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Utlån til | Utlån til | Utlån til | ||||
| kunder vurdert | kunder vurdert | kunder vurdert | ||||
| til amortisert | til virkelig verdi | til virkelig verdi | Ubenyttede | Sum | ||
| (NOK mill.) | kost | over OCI | over resultat | Garantier | kredittrammer | engasjementer |
| Omsetning og drift av fast eiendom | 15,9 | 15,9 | ||||
| Tjenesteytende næringer | 0,2 | 0,2 | ||||
| Lønnstakere o.a. | 481,5 | 11 580,2 | 275,6 | 2 352,4 | 14 689,8 | |
| Andre | 2,6 | 113,9 | 43,2 | 0,3 | 15,3 | 175,1 |
| Sum | 484,1 | 11 709,9 | 318,8 | 0,3 | 2 367,9 | 14 881,0 |
| Nedskrivninger steg 1 | -4,3 | -2,2 | -4,1 | -10,6 | ||
| Nedskrivninger steg 2 | -6,4 | -6,0 | -5,3 | -17,8 | ||
| Nedskrivninger steg 3 | -21,8 | -16,0 | -0,3 | -38,2 | ||
| Sum utlån til kunder, garantier og ube | ||||||
| nyttede kreditter | 451,6 | 11 685,7 | 318,8 | 0,3 | 2 358,1 | 14 814,5 |
| Fordelt på geografisk område | ||||||
| Østlandet | 316,9 | 10 354,5 | 296,0 | 0,3 | 1 993,9 | 12 961,5 |
| Vestlandet | 82,3 | 709,2 | 6,4 | 233,0 | 1 031,0 | |
| Sørlandet | 19,5 | 197,0 | 1,1 | 34,1 | 251,6 | |
| Midt-Norge | 26,1 | 160,8 | 52,5 | 239,4 | ||
| Nord-Norge | 37,2 | 182,9 | 6,4 | 42,4 | 268,9 | |
| Utlandet | 2,0 | 105,6 | 9,0 | 12,0 | 128,7 | |
| Sum | 484,1 | 11 709,9 | 318,8 | 0,3 | 2 367,9 | 14 881,0 |
| Nedskrivninger steg 1 | -4,3 | -2,2 | -4,1 | -10,6 | ||
| Nedskrivninger steg 2 | -6,4 | -6,0 | -5,3 | -17,8 | ||
| Nedskrivninger steg 3 | -21,8 | -16,0 | -0,3 | -38,2 | ||
| Sun utlån til kunder, garantier og ube | ||||||
| nyttede kreditter | 451,6 | 11 685,7 | 318,8 | 0,3 | 2 358,1 | 14 814,5 |
| 2021 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Utlån til | Utlån til | Utlån til | ||||
| kunder vurdert | kunder vurdert | kunder vurdert | ||||
| til amortisert | til virkelig verdi | til virkelig verdi | Ubenyttede | Sum | ||
| (NOK mill.) | kost | over OCI | over resultat | Garantier | kredittrammer | engasjementer |
| Omsetning og drift av fast eiendom | 15,9 | 15,9 | ||||
| Tjenesteytende næringer | 0,1 | 0,3 | 0,2 | 0,5 | ||
| Lønnstakere o.a. | 435,7 | 11 586,7 | 464,2 | 2 361,3 | 14 847,9 | |
| Andre | 2,7 | 84,3 | 25,2 | 0,3 | 10,5 | 123,0 |
| Sum | 438,5 | 11 687,1 | 489,4 | 0,3 | 2 372,0 | 14 987,3 |
| Nedskrivninger steg 1 | -3,6 | -1,9 | -4,0 | -9,5 | ||
| Nedskrivninger steg 2 | -6,1 | -2,2 | -4,5 | -12,8 | ||
| Nedskrivninger steg 3 | -12,4 | -18,1 | -0,2 | -30,7 | ||
| Netto utlån, garantier og ubenyttede | ||||||
| kredittrammer | 416,4 | 11 664,8 | 489,4 | 0,3 | 2 363,4 | 14 934,2 |
| Fordelt på geografisk område | ||||||
| Østlandet | 292,3 | 9 975,5 | 430,8 | 0,3 | 1 982,5 | 12 681,5 |
| Vestlandet | 77,5 | 984,5 | 35,9 | 249,1 | 1 347,0 | |
| Sørlandet | 14,1 | 150,4 | 6,2 | 30,7 | 201,4 | |
| Midt-Norge | 22,3 | 225,7 | 4,4 | 54,2 | 306,7 | |
| Nord-Norge | 29,9 | 297,8 | 12,1 | 46,5 | 386,3 | |
| Utlandet | 2,2 | 53,2 | 9,0 | 64,4 | ||
| Sum | 438,5 | 11 687,1 | 489,4 | 0,3 | 2 372,0 | 14 987,3 |
| Nedskrivninger steg 1 | -3,6 | -1,9 | -4,0 | -9,5 | ||
| Nedskrivninger steg 2 | -6,1 | -2,2 | -4,5 | -12,8 | ||
| Nedskrivninger steg 3 | -12,4 | -18,1 | -0,2 | -30,7 | ||
| Sun utlån til kunder, garantier og | ||||||
| ubenyttede kreditter | 416,4 | 11 664,8 | 489,4 | 0,3 | 2 363,4 | 14 934,2 |
Ubenyttede kredittrammer gjelder innvilget og ubenyttet kreditt på kontokreditter og kredittkort, samt ubenyttet ramme på boligkreditt.
Inndelingen i kundegrupper er basert på Statistisk Sentralbyrås standard for sektor- og næringsgruppering. Den enkelte kundes innplassering er bestemt av kundens hovedvirksomhet.
| Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | ||
|---|---|---|---|---|
| Levetid ECL - ikke | Levetid ECL - | |||
| objektive bevis | objektive bevis | |||
| (NOK mill.) | 12 mnd ECL | på tap | på tap | Total |
| Nedskrivninger 1.1.2022 | 9,5 | 12,8 | 30,7 | 53,0 |
| Overført til steg 1 (12 mnd ECL) | 3,4 | -3,2 | -0,2 | 0,0 |
| Overført til steg 2 (levetid ECL - ikke objektive bevis på tap) | -1,3 | 1,3 | 0,0 | |
| Overført til steg 3 (levetid ECL - objektive bevis på tap ) | -0,1 | -0,8 | 0,9 | 0,0 |
| Netto ny måling av tap | -3,0 | 3,5 | 7,9 | 8,4 |
| Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler | 4,9 | 7,1 | 6,8 | 18,8 |
| Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet | -2,7 | -3,3 | -2,6 | -8,6 |
| ECL endring på finansielle eiendeler som ikke har endret stage i perioden | -0,2 | 0,5 | -0,4 | -0,1 |
| Konstaterte tap | -0,1 | -4,9 | -4,9 | |
| Nedskrivninger 31.12.2022 | 10,6 | 17,8 | 38,2 | 66,6 |
| Nedskrivninger på utlån til kunder vurdert til amortisert kost | 4,3 | 6,4 | 21,8 | 32,6 |
| Nedskrivninger på utlån til kunder vurdert til virkelig verdi over totalresul | ||||
| tat (OCI) | 2,2 | 6,0 | 16,0 | 24,3 |
| Nedskrivninger på garantier og ubenyttede kreditter | 4,1 | 5,3 | 0,4 | 9,8 |
| Sum | 10,6 | 17,8 | 38,2 | 66,6 |
2021
2022
| Sum | 9,5 | 12,8 | 30,7 | 53,0 |
|---|---|---|---|---|
| Nedskrivninger på garantier og ubenyttede kreditter | 4,0 | 4,5 | 0,2 | 8,7 |
| tat (OCI) | 1,9 | 2,2 | 18,1 | 22,3 |
| Nedskrivninger på utlån til kunder vurdert til virkelig verdi over totalresul | ||||
| Nedskrivninger på utlån til kunder vurdert til amortisert kost | 3,6 | 6,1 | 12,4 | 22,1 |
| Nedskrivninger 31.12.2021 | 9,5 | 12,8 | 30,7 | 53,0 |
| Administrativ nedskrivning | -7,0 | -7,0 | ||
| Endringer i modell/risikoparametre | 0,8 | -6,1 | -1,9 | -7,2 |
| Konstaterte tap | -0,1 | -5,7 | -5,8 | |
| ECL endring på finansielle eiendeler som ikke har endret stage i perioden | -2,2 | -2,0 | 3,6 | -0,6 |
| Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet | -2,4 | -4,3 | -1,3 | -8,0 |
| Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler | 3,2 | 5,3 | 2,9 | 11,4 |
| Netto ny måling av tap | -6,5 | 1,3 | 3,5 | -1,7 |
| Overført til steg 3 (levetid ECL - objektive bevis på tap ) | -0,1 | -0,4 | 0,5 | 0,0 |
| Overført til steg 2 (levetid ECL - ikke objektive bevis på tap) | -0,3 | 0,5 | -0,3 | 0,0 |
| Overført til steg 1 (12 mnd ECL) | 8,8 | -8,5 | -0,2 | 0,0 |
| Nedskrivninger 1.1.2021 | 8,1 | 34,0 | 29,7 | 71,9 |
| (NOK mill.) | 12 mnd ECL | på tap | på tap | Total |
| objektive bevis | objektive bevis | |||
| Levetid ECL - ikke | Levetid ECL - | |||
| Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 |
Periodiske endringer i individuelle nedskrivninger og forventet tap på utlån (ECL), ubenyttede kreditter og garantier er vist ovenfor. Storebrand Bank ASA har ingen forventede nedskrivninger (ECL) knyttet til lån til Norges Bank, kredittinstitusjoner og rentebærende verdipapirer. Periodens resultatførte tap er vist i note 17.
| 2022 | ||||
|---|---|---|---|---|
| Sum | ||||
| (NOK mill.) | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | nedskrivninger |
| Engasjementer med pant | 2,3 | 6,0 | 2,5 | 10,8 |
| Usikrede lån og kreditter | 8,3 | 11,7 | 22,2 | 42,2 |
| Øvrige engasjementer inkl. næringsengasjementer | 13,5 | 13,5 | ||
| Sum nedskrivninger | 10,6 | 17,8 | 38,2 | 66,6 |
| 2021 | ||||
|---|---|---|---|---|
| Sum | ||||
| (NOK mill.) | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | nedskrivninger |
| Engasjementer med pant | 1,9 | 2,2 | 4,6 | 8,8 |
| Usikrede lån og kreditter | 7,6 | 10,6 | 12,6 | 30,7 |
| Øvrige engasjementer inkl. næringsengasjementer | 13,5 | 13,5 | ||
| Sum nedskrivninger | 9,5 | 12,8 | 30,7 | 53,0 |
| 2022 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Sum | |||||
| (NOK mill.) | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | eksponering | |
| Engasjementer med pant | 12 293,1 | 1 038,7 | 12,7 | 13 344,4 | |
| Usikrede lån og kreditter | 1 318,3 | 169,7 | 31,6 | 1 519,6 | |
| Øvrige engasjementer inkl. næringsengasjementer | 0,3 | 0,2 | 16,5 | 17,0 | |
| Sum eksponering | 13 611,7 | 1 208,5 | 60,8 | 14 881,0 | |
| 2021 | |||||
| Sum | |||||
| (NOK mill.) | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | eksponering | |
| Engasjementer med pant | 12 799,9 | 653,0 | 27,7 | 13 480,6 | |
| Usikrede lån og kreditter | 1 315,9 | 155,5 | 18,2 | 1 489,6 | |
| Øvrige engasjementer inkl. næringsengasjementer | 16,5 | 17,0 |
Sum eksponering 14 116,4 808,5 62,4 14 987,3
| (NOK mill.) | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Misligholdte lån | ||
| Misligholdte lån uten verdifall | 40,6 | 38,1 |
| Tapsutsatte lån med verdifall | 19,9 | 24,0 |
| Brutto misligholdte og tapsutsatte lån | 60,5 | 62,1 |
| Nedskrivninger steg 3 | -37,9 | -30,6 |
| Netto misligholdte og tapsutsatte lån | 22,7 | 31,6 |
| 2022 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Brutto | Netto | |||||
| Misligholdte lån | Tapsutsatte lån | misligholdte og | Nedskrivninger | misligholdte og | ||
| (NOK mill.) | uten verdifall | med verdifall | tapsutsatte lån | steg 3 *) | tapsutsatte lån | |
| Omsetning og drift av fast eiendom | 15,9 | 15,9 | 12,9 | 3,0 | ||
| Lønnstakere o.a. | 40,0 | 4,0 | 44,0 | 24,6 | 19,5 | |
| Andre | 0,6 | 0,6 | 0,4 | 0,2 | ||
| Sum | 40,6 | 19,9 | 60,5 | 37,9 | 22,7 |
*) Inkludert både individuelle og modellberegnede statistiske nedskrivninger. Kun nedskrivninger som er gjort på misligholdte og tapsutsatte engasjementer med og uten verdifall.
| 2021 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Brutto | Netto | ||||
| Misligholdte lån | Tapsutsatte lån | misligholdte og | Nedskrivninger | misligholdte og | |
| (NOK mill.) | uten verdifall | med verdifall | tapsutsatte lån | steg 3 *) | tapsutsatte lån |
| Omsetning og drift av fast eiendom | 15,9 | 15,9 | 12,9 | 3,0 | |
| Lønnstakere o.a. | 37,2 | 8,1 | 45,3 | 17,0 | 28,3 |
| Andre | 0,9 | 0,9 | 0,6 | 0,3 | |
| Sum | 38,1 | 24,0 | 62,1 | 30,6 | 31,6 |
*) Inkludert både individuelle og modellberegnede statistiske nedskrivninger. Kun nedskrivninger som er gjort på misligholdte og tapsutsatte engasjementer med og uten verdifall.
| 2022 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Brutto | Netto | |||||
| Misligholdte lån | Tapsutsatte lån | misligholdte og | Nedskrivninger | misligholdte og | ||
| (NOK mill.) | uten verdifall | med verdifall | tapsutsatte lån | steg 3 *) | tapsutsatte lån | |
| Østlandet | 18,7 | 18,4 | 37,2 | 25,7 | 11,5 | |
| Vestlandet | 9,7 | 1,4 | 11,1 | 6,0 | 5,1 | |
| Sørlandet | 2,3 | 2,3 | 1,6 | 0,7 | ||
| Midt-Norge | 4,9 | 0,1 | 4,9 | 1,1 | 3,8 | |
| Nord-Norge | 4,7 | 4,7 | 3,3 | 1,4 | ||
| Utlandet | 0,3 | 0,3 | 0,2 | 0,1 | ||
| Sum | 40,6 | 19,9 | 60,5 | 37,9 | 22,7 |
*) Inkludert både individuelle og modellberegnede statistiske nedskrivninger. Kun nedskrivninger som er gjort på misligholdte og tapsutsatte engasjementer med og uten verdifall.
| 2021 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Brutto | Netto | |||||
| Misligholdte lån | Tapsutsatte lån | misligholdte og | Nedskrivninger | misligholdte og | ||
| (NOK mill.) | uten verdifall | med verdifall | tapsutsatte lån | steg 3 *) | tapsutsatte lån | |
| Østlandet | 15,5 | 22,3 | 37,9 | 22,3 | 15,6 | |
| Vestlandet | 7,9 | 1,6 | 9,5 | 4,1 | 5,4 | |
| Sørlandet | 0,8 | 0,8 | 0,6 | 0,2 | ||
| Midt-Norge | 11,0 | 11,0 | 1,6 | 9,5 | ||
| Nord-Norge | 2,2 | 2,3 | 1,6 | 0,7 | ||
| Utlandet | 0,6 | 0,6 | 0,4 | 0,2 | ||
| Sum | 38,1 | 24,0 | 62,1 | 30,6 | 31,6 |
*) Inkludert både individuelle og modellberegnede statistiske nedskrivninger. Kun nedskrivninger som er gjort på misligholdte og tapsutsatte engasjementer med og uten verdifall.
| 2022 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Utlån til | Utlån til | Utlån til | ||||
| kunder vurdert | kunder vurdert | kunder vurdert | ||||
| til amortisert | til virkelig verdi | til virkelig verdi | Ubenyttede | Sum | ||
| (NOK mill.) | kost | over OCI | over resultat | Garantier | kredittrammer | engasjementer |
| Forfalt 1 - 30 dager | 54,8 | 40,6 | 1,3 | 96,7 | ||
| Forfalt 31 - 60 dager | 10,4 | 0,1 | 10,6 | |||
| Forfalt 61- 90 dager | 9,5 | 4,0 | 13,5 | |||
| Forfalt over 90 dager * | 31,3 | 9,3 | 0,3 | 40,9 | ||
| Sum | 106,0 | 53,9 | 1,8 | 161,7 | ||
| Forfalte engasjementer over 90 dager | ||||||
| fordelt på geografisk område: | ||||||
| Østlandet | 16,2 | 2,5 | 0,2 | 18,9 | ||
| Vestlandet | 6,4 | 3,3 | 9,8 | |||
| Sørlandet | 2,3 | 2,3 | ||||
| Midt-Norge | 1,4 | 3,5 | 4,9 | |||
| Nord-Norge | 4,7 | 4,8 | ||||
| Utlandet | 0,3 | 0,3 | ||||
| Sum | 31,3 | 9,3 | 0,3 | 40,9 |
* Kun misligholdte engasjementer blir fordelt pr. geografisk område i denne oversikten.
| 2021 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Utlån til | Utlån til | Utlån til | ||||
| kunder vurdert | kunder vurdert | kunder vurdert | ||||
| til amortisert | til virkelig verdi | til virkelig verdi | Ubenyttede | Sum | ||
| (NOK mill.) | kost | over OCI | over resultat | Garantier | kredittrammer | engasjementer |
| Forfalt 1 - 30 dager | 35,5 | 25,9 | 0,5 | 62,0 | ||
| Forfalt 31 - 60 dager | 5,8 | 1,5 | 0,1 | 7,3 | ||
| Forfalt 61- 90 dager | 2,1 | 2,7 | 4,8 | |||
| Forfalt over 90 dager * | 17,7 | 20,4 | 0,3 | 38,4 | ||
| Sum | 61,1 | 50,5 | 0,9 | 112,6 | ||
| Forfalte engasjementer over 90 dager | ||||||
| fordelt på geografisk område: | ||||||
| Østlandet | 9,3 | 6,3 | 0,1 | 15,7 | ||
| Vestlandet | 3,6 | 4,3 | 0,1 | 8,0 | ||
| Sørlandet | 0,8 | 0,8 | ||||
| Midt-Norge | 1,2 | 9,8 | 11,0 | |||
| Nord-Norge | 2,2 | 0,1 | 2,3 | |||
| Utlandet | 0,6 | 0,6 | ||||
| Sum | 17,7 | 20,4 | 0,3 | 38,4 |
* Kun misligholdte engasjementer blir fordelt pr. geografisk område i denne oversikten.
| 2022 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| (NOK mill.) | Brutto beløp | Nedskrivninger | Netto verdi | Verdi av sikkerhet | Type sikkerhet |
| Misligholdte lån uten identifisert verdifall | |||||
| - engasjementer med pant | 9,3 | -0,3 | 9,1 | 18,8 | boligeiendom |
| - usikrede lån og kreditter | 31,3 | -22,1 | 9,1 | ||
| - øvrige engasjementer inkl. næringsengasjementer | |||||
| Sum misligholdte lån uten identifisert verdifall | 40,6 | -22,4 | 18,2 | ||
| Misligholdte lån med identifisert verdifall | |||||
| - engasjementer med pant | 3,3 | -2,3 | 1,0 | 3,3 | boligeiendom |
| - usikrede lån og kreditter | 0,1 | ||||
| - øvrige engasjementer inkl. næringsengasjementer | 16,5 | -13,5 | 3,0 | ||
| Sum misligholdte lån med identifisert verdifall | 19,9 | -15,8 | 4,1 |
Banken har utlån på 3,2 millioner kroner i steg 3 det det ikke er foretatt nedskrivninger grunnet verdien på sikkerhetsstillelser.
| 2021 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| (NOK mill.) | Brutto beløp | Nedskrivninger | Netto verdi | Verdi av sikkerhet | Type sikkerhet |
| Misligholdte lån uten identifisert verdifall | |||||
| - engasjementer med pant | 20,4 | -1,1 | 19,4 | 51,5 | boligeiendom |
| - usikrede lån og kreditter | 17,7 | -12,5 | 5,2 | ||
| - øvrige engasjementer inkl. næringsengasjementer | |||||
| Sum misligholdte lån uten identifisert verdifall | 38,1 | -13,6 | 24,6 | ||
| Misligholdte lån med identifisert verdifall | |||||
| - engasjementer med pant | 7,2 | -3,6 | 3,7 | 11,2 | boligeiendom |
| - usikrede lån og kreditter | 0,3 | -0,1 | 0,2 | ||
| - øvrige engasjementer inkl. næringsengasjementer | 16,5 | -13,5 | 3,0 | ||
| Sum misligholdte lån med identifisert verdifall | 24,0 | -17,2 | 6,8 |
Banken har utlån på 6,9 millioner kroner i steg 3 det det ikke er foretatt nedskrivninger grunnet verdien på sikkerhetsstillelser.
| IT | Sum balanseført | Sum balanseført | |
|---|---|---|---|
| (NOK mill.) | systemer | verdi 2022 | verdi 2021 |
| Anskaffelseskost 1.1. | 161,1 | 161,1 | 160,1 |
| Tilgang i perioden: | |||
| Kjøpt separat | 8,5 | 8,5 | 8,7 |
| Avgang i perioden | -4,7 | -4,7 | -7,7 |
| Anskaffelseskost 31.12. | 165,0 | 165,0 | 161,1 |
| Akkumulerte av- og nedskrivninger 1.1. | -116,8 | -116,8 | -92,2 |
| Avskrivning i perioden | -16,5 | -16,5 | -17,1 |
| Avgang i perioden | 5,3 | ||
| Nedskrivning i perioden | -12,8 | ||
| Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12. | -133,3 | -133,3 | -116,8 |
| Balanseført verdi per 31.12. | 31,7 | 31,7 | 44,4 |
| For hver klasse av anleggsmidler: | |||
| Avskrivningsmetode | lineær metode | lineær metode | |
| Økonomisk levetid | 2 - 10 år | 2 - 10 år | |
| Avskrivningssats | 10,0% -50,0% | 10,0% -50,0% |
Immaterielle eiendeler består av utvikling av systemer, datavarehus, bruksrett til systemer og lignende. All utvikling av systemer foretas av ekstene ressurser. Det foretas en årlig vurdering av estimat på økonomisk levetid.
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| (NOK mill.) | Balanseført verdi | Balanseført verdi |
| Opptjente ikke mottatte inntekter og forskuddsbetalte kostnader | 36,2 | 30,9 |
| Tilgode fra konsernselskaper | 435,7 | 219,5 |
| Andre eiendeler | 23,4 | 3,1 |
| Sum andre eiendeler | 495,3 | 253,6 |
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| (NOK mill.) | Balanseført verdi | Balanseført verdi |
| Innskudd fra kunder uten avtalt løpetid | 18 087,1 | 16 859,7 |
| Innskudd fra kunder med avtalt løpetid | 1 390,7 | 379,1 |
| Sum | 19 477,8 | 17 238,8 |
Innskudd med avtalt løpetid er innskudd som har kontraktsfestet oppgjørstidspunkt.
Innskudd uten avtalt løpetid har ingen binding og kunden disponerer innskuddene etter eget ønske.
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| (NOK mill.) | Balanseført verdi | Balanseført verdi |
| Sektor og næringsfordeling | ||
| Utvikling av byggeprosjekter | 25,6 | 14,8 |
| Omsetning og drift av fast eiendom | 664,0 | 581,0 |
| Faglig og finansiell tjenesteyting | 921,2 | 1 022,8 |
| Lønnstakere o.a. | 16 609,8 | 14 351,3 |
| Andre | 1 257,2 | 1 269,0 |
| Sum | 19 477,8 | 17 238,8 |
| Geografisk fordeling | ||
| Østlandet | 14 478,7 | 13 098,2 |
| Vestlandet | 2 648,9 | 2 161,7 |
| Sørlandet | 459,0 | 356,4 |
| Midt-Norge | 722,8 | 587,4 |
| Nord-Norge | 818,5 | 717,5 |
| Utlandet | 349,8 | 317,7 |
| Sum | 19 477,8 | 17 238,8 |
Storebrand Bank ASA følger IFRS 9 på sikringsbokføring. Storebrands Bank ASA sin renterisikostrategi er definert i renterisikopolicyen, som setter rammer for å begrense selskapets renterisikoeksponering.
Selskapet benytter virkelig verdisikring for å redusere renterisikoen på innlån med fastrentebetingelser. Den risikoen som sikres i henhold til renterisikopolicyen er Nibor. Det vil si egen kredittrisko sikres ikke gjennom å holde kredittspreaden konstant som ved opprettelse. Sikret risiko utgjør ca 92 % av den totale renterisikoeksponeringen i lånene. Virkelig verdisikring av sikringsobjektet rentesikres ved at det inngås en renteswap, hvor banken swapper fra fast til flytende, for å redusere risikoen knyttet til fremtidige renteendringer. Sikringene tilfredsstiller kravene til sikringsbokføring på individuelt transaksjonsnivå, ved at et sikringsinstrument er direkte knyttet til et sikret objekt, og sikringsrelasjonen er tilfredsstillende dokumentert.
Alle sikringsrelasjoner er etablert med identisk fastrenteprofil; fastrente, hovedstol, kupongforfall og hovedforfall, både i objektet og instrumentet. Instrumentet swapper fra fastrente til flytenderente kvotert på Nibor 3 måneder. Fastbenet ligger i området mellom 2 til 5,05 %. Sikringsforholdet er forventet å være høyst effektiv ved å motvirke effekten av endringer i virkelig verdi som følge av endringer i rentenivået. Netto resultatførte verdiendringer i virkelig verdisikringer skyldes verdiendringer som følge av endrede markedsrenter, dvs sikret risiko. Dette føres i regnskapet under "Netto urealiserte verdiendringer på finansielle instrumenter". Sikringseffektivitet måles basert på enkel Dollar Offset metode med hensyn til prospektiv effektivitet.
Storebrand Bank har identifisert følgende kilder til ineffektivitet:
Det forventes ikke at disse forholdene vil skape vesentlig ineffektivitet. Det er ikke identifisert andre kilder til ineffektivitet i løpet av regnskapsåret.
| 2022 | 2021 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Nominell verdi | Virkelig verdi 1) | Nominell verdi | Virkelig verdi 1) | |||||
| (NOK mill.) | 0-4 år | Eiendeler | Gjeld | 0-3 år | Eiendeler | Gjeld | ||
| Renteswapper | 250,0 | 0,9 | ||||||
| Sum rentederivater | 250,0 | 0,9 | ||||||
| Sum derivater | 250,0 | 0,9 |
| Nominell verdi | Sikringsverdi 1) | Nominell verdi | Sikringsverdi 1) | |||
|---|---|---|---|---|---|---|
| (NOK mill.) | 0-4 år | Eiendeler | Gjeld | 0-3 år | Eiendeler | Gjeld |
| Sum underliggende sikringsinstrumenter | 250,0 | 248,4 | ||||
| Sikringseffektivitet - prospektiv | 98,8 % |
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| (NOK mill.) | Gevinst / tap | Gevinst / tap |
| På sikringsinstrumentet | -0,9 | -0,4 |
| På objektet som sikres | 1,6 | 0,3 |
1) Balanseførte verdier per 31.12.
2) Beløpene inngår i regnskapslinjen "Netto verdiendring og gevinst/tap på finansielle forpliktelser ".
| Avsetning for omstrukturering | |||
|---|---|---|---|
| (NOK mill.) | 2022 | 2021 | |
| Avsetning 1.1. | 0,9 | 0,9 | |
| Avsetning i perioden | 2,1 | 1,0 | |
| Avsetninger brukt i perioden | -0,9 | -0,9 | |
| Sum avsetning 31.12. | 2,1 | 0,9 |
Avsetningen er relatert til kostnadsprogrammet i Storebrand og gjelder i hovedsak kostnader knyttet til nedbemanning. Avsetningen er vurdert i henhold til IAS 37 og omstruktureringsplanen er kunngjort til alle parter som er berørt.
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| (NOK mill.) | Balanseført verdi | Balanseført verdi |
| Gjeld innen Storebrand konsernet | 25,0 | 19,4 |
| Betalingsformidling | 34,2 | 20,0 |
| Skyldig konsernbidrag til konsernselskaper | 480,1 | 346,8 |
| Leverandørgjeld | 9,4 | 9,6 |
| Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter | 23,8 | 20,9 |
| Annen gjeld | 38,6 | 25,0 |
| Sum annen gjeld | 611,0 | 441,8 |
| Ubenyttede kredittrammer | 3 479,7 | 6 614,7 |
|---|---|---|
| Garantier | 0,3 | 0,3 |
| (NOK mill.) | 2022 | 2021 |
Garantier gjelder i hovedsak betalingsgarantier og kontraktsgarantier. Se forøvrig note 27. Ubenyttede kredittrammer gjelder innvilget og ubenyttet kreditt på kontokreditter og kredittkort, samt ubenyttet ramme på boligkreditter til kunder. Ubenyttede kredittrammer inkluderer 1,1 milliarder kroner i trekkfasilitet til Storebrand Boligkreditt AS.
Storebrand Bank ASA driver omfattende virksomhet og kan bli part i rettstvister.
Banken har ingen mottatte eller avgitte sikkerhetsstillelser utenom verdipapirer som er stillet som sikkerhet i Norges Bank og i andre kredittinstitusjoner (se tabell nedenfor).
| (NOK mill.) | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Balanseført verdi av verdipapirer stillet som sikkerhet for bankens D-lån og F-lån i Norges Bank | 1 589,8 | 1 060,7 |
| Balanseført verdi av verdipapirer stillet som sikkerhet i andre kredittinstitusjoner | 151,0 | 151,2 |
| Sum | 1 740,8 | 1 211,9 |
Verdipapirer stillet som sikkerhet knytter seg til låneadgangen i Norges Bank, hvor lån iht. forskrift skal være fullt ut sikret med pantsettelse av rentebærende verdipapirer og/eller av bankens innskudd i Norges Bank.
Storebrand Bank ASA har F-lån på tilsammen 380 millioner kroner i Norges Bank per 31.12.2022.
For kapitaldekningsberegning gjelder egne konsolideringsregler iht. Forskrift om anvendelse av soliditetsregler på konsolidert basis mv. '(Konsolideringsforskriften). Storebrand Bank konsern defineres som en finansiell gruppe bestående bare eller hovedsakelig av andre foretak enn forsikringsselskap iht. §5 i Konsolideringsforskriften. Ansvarlig kapital er tillagt årets resultat.
| (NOK mill.) | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Aksjekapital | 963,6 | 962,1 |
| Øvrig egenkapital | 2 479,0 | 1 754,5 |
| Egenkapital | 3 442,5 | 2 716,6 |
| Hybridkapital inkludert i egenkapital | -325,0 | -225,0 |
| Netto påløpte renter på kjernekapitalinstrumenter inkludert i egenkapital | -1,9 | -0,7 |
| Egenkapital som inngår i ren kjernekapital | 3 115,6 | 2 490,8 |
| Fradrag: | ||
| AVA justering | -13,6 | -16,3 |
| Immaterielle eiendeler | -31,7 | -44,4 |
| Kjernekapital uten fondsobligasjoner (ren kjernekapital) | 3 070,3 | 2 430,2 |
| Annen godkjent kjernekapital: (§3a Beregningsforskrift) | ||
| Fondsobligasjoner | 325,0 | 225,0 |
| Tillegg (§8 Beregningsforskrift) | ||
| Kjernekapital | 3 395,3 | 2 655,2 |
| Ansvarlig lånekapital, fratrukket egen beholdning | 825,0 | 575,0 |
| Annen tilleggskapital (§4.3-5 Beregningsforskrift) | ||
| Fradrag fra tilleggskapital (§7 Beregningsforskrift) | ||
| Netto ansvarlig kapital | 4 220,3 | 3 230,2 |
| (NOK mill.) | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Kredittrisiko | 1 017,5 | 837,2 |
| Herav: | ||
| Lokale og regionale myndigheter | 7,9 | 2,8 |
| Institusjoner | 321,1 | 221,4 |
| Engasjementer med pant i fast eiendom* | 351,4 | 361,2 |
| Massemarkedsengasjementer | 56,6 | 52,8 |
| Forfalte engasjementer | 4,9 | 4,7 |
| Obligasjoner med fortrinnsrett | 233,3 | 173,3 |
| Øvrige engasjementer | 42,1 | 21,0 |
| Sum minimumskrav kredittrisiko | 1 017,5 | 837,2 |
| Sum minimumskrav markedsrisiko | 0,0 | 0,0 |
| Operasjonell risiko | 85,4 | 79,7 |
| CVA-risiko | 0,6 | 0,1 |
| Fradrag | ||
| Minimumskrav ansvarlig kapital | 1 103,5 | 917,0 |
* Etter kravene opplyst i CRD IV skal engasjementer til foretak som har pant i næringseiendom legges til "Engasjementer med pant i fast eiendom.
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| Kapitaldekning | 30,6 % | 28,2 % |
| Kjernekapitaldekning | 24,6 % | 23,2 % |
| Ren kjernekapitaldekning | 22,3 % | 21,2 % |
Det benyttes standardmetoden for kredittrisiko og markedsrisiko og basismetoden for operasjonell risiko. Samlet krav til ren kjernekapital og ansvarlig kapital er henholdsvis 13,3 og 16,8 prosent. Per 31.12.2022 er pilar 2-krav for Storebrand Bank på 1,3 prosent av risikovektet volum.
| (NOK mill.) | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Kredittrisiko | 12 718,2 | 10 465,1 |
| Herav: | ||
| Lokale og regionale myndigheter | 99,3 | 34,4 |
| Institusjoner | 4 013,8 | 2 767,6 |
| Engasjementer med pant i fast eiendom* | 4 393,0 | 4 515,2 |
| Massemarkedsengasjementer | 708,1 | 660,0 |
| Forfalte engasjementer | 60,8 | 58,2 |
| Obligasjoner med fortrinnsrett | 2 916,9 | 2 166,7 |
| Øvrige engasjementer | 526,4 | 263,0 |
| Sum kredittrisiko | 12 718,2 | 10 465,1 |
| Sum markedsrisiko | 0,0 | 0,0 |
| Operasjonell risiko | 1 067,1 | 996,4 |
| CVA-risiko | 8,0 | 0,8 |
| Samlet beregningsgrunnlag | 13 793,3 | 11 462,2 |
* Etter kravene opplyst i CRD IV skal engasjementer til foretak som har pant i næringseiendom legges til "Engasjementer med pant i fast eiendom".
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| Overføringsgrad på boliglån til Storebrand Boligkreditt AS | 76 % | 68 % |
| Boliglån på bankens balanse (Mill. NOK) | 12 058,9 | 12 203,4 |
| Gjennomsnittlig belåningsgrad for boliglån på bankens balanse | 67 % | 62 % |
| Gjennomsnittlig belåningsgrad for overførte boliglån til Storebrand Boligkreditt AS | 55 % | 55 % |
| Overpantsettelsesgrad i sikkerhetsmassen (Storebrand Boligkreditt AS) | 32 % | 11 % |
| Tellende sikkerhetsmasses andel av sikkerhetsmasse totalt (Storebrand Boligkreditt AS) | 99 % | 100 % |
| Trukket beløp på likviditetsfasiliteter med Storebrand Boligkreditt AS (Mill. NOK) | 6 888,0 | 1 757,0 |
| Ubenyttet beløp på likviditetsfasiliteter med Storebrand Boligkreditt AS (Mill. NOK) | 1 112,0 | 4 243,0 |
| Bokført verdi av utstedte obligasjoner med fortrinnsrett i Storebrand Boligkreditt AS (Mill. NOK) * | 29 398,9 | 24 552,4 |
* Det er ingen annen finansiering i Storebrand Boligkreditt AS utover trukket beløp på likviditetsfasilitet og utstedte obligasjoner med fortrinnsrett.
Storebrand Bank ASA administrerer utlånsporteføljen i Storebrand Boligkreditt AS iht. inngått avtale. Storebrand Boligkreditt AS har ingen ansatte og kjøper personaltjenester fra Storebrand Bank ASA. Banken har ingen andre forpliktelser overfor Storebrand Boligkreditt AS.
| Total | Årets | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| godtgjørelse | pensjons | Lønnsgaranti | Eier antall | ||||
| (NOK 1000) | Ordinær lønn 1) | Andre ytelser 2) | opptjent i året | opptjening | (mnd) | Lån 3) | aksjer 4) |
| Ledende ansatte | |||||||
| Camilla Leikvoll | 2 485 | 23 | 2 508 | 401 | 4 082 | 9 510 | |
| Mari Rindal Øyen 5) | 2 754 | 48 | 2 802 | 451 | 1 986 | 11 880 | |
| Odd Arild Grefstad 5) | 7 952 | 169 | 8 121 | 1 549 | 18 | 5 938 | 247 520 |
| Geir Holmgren 6) | 5 271 | 186 | 5 457 | 991 | 12 | 5 675 | 110 558 |
| Lars Aa. Løddesøl 5) | 6 451 | 184 | 6 635 | 1 191 | 18 | 7 976 | 156 271 |
| Heidi Skaaret 5) | 5 341 | 168 | 5 509 | 1 011 | 12 | 2 891 | 119 115 |
| Karin Greve-Isdahl 5) | 3 450 | 22 | 3 472 | 611 | 12 | 18 596 | 35 705 |
| Trygve Håkedal 5) | 4 311 | 22 | 4 333 | 781 | 12 | 8 786 | 32 412 |
| Tove Selnes 5) | 3 507 | 140 | 3 647 | 621 | 12 | 11 003 | 35 772 |
| Jan Saugestad 5) | 7 052 | 149 | 7 201 | 1 361 | 12 | 1 200 | 131 305 |
| Vivi Måhede Gevelt 7) | 1 556 | 8 | 1 564 | 150 | 12 | 7 413 | |
| Sum 2022 | 50 130 | 1 119 | 51 249 | 9 118 | 68 133 | 897 461 | |
| Sum 2021 | 48 571 | 1 416 | 49 987 | 8 964 | 77 215 | 820 975 |
1) En andel av konsernledelsens fastlønn vil være bundet til kjøp av fysisk STB-aksjer med 3 års bindingstid. Kjøp av aksjer vil foregå en gang per år.
2) Omfatter bilgodtgjørelse, telefon, forsikring, rentefordel, andre trekkpliktige ytelser.
3) Ansatte kan låne inntil 7 millioner kroner til subsidierte priser mens overskytende lånebeløp følger markedsrente.
4) Oversikten viser antall aksjer eid av vedkommende person, samt nærmeste familie og selskaper der vedkommende har bestemmende innflytelse, jamfør regnskapsloven 7-26.
5) Operasjonelt ansvar i Storebrand konsernet går på tvers av juridisk struktur, og ledende ansatte for en juridisk enhet kan være avvikende fra ansatteforholdet. 6) Geir Holmgren fratrådte sin stilling som konserndirektør for Bedriftsmarked 3. juni 2022, men var ansatt frem til 31. desemger 2022. Antall aksjer er på tidspunkt for fratredelse.
7) Vivi Måhede Gevelt tiltrådte rollen som konserndirektør for Bedriftsmarked 1. september 2022. Samlet godtgjørelse er relatert til perioden etter tiltredelse.
| (NOK 1000) | Godtgjørelse | Lån | Eier antall aksjer 2) |
|---|---|---|---|
| Styret 1) | |||
| Heidi Skaaret 3) | 2 891 | 119 115 | |
| Karin Greve-Isdahl 3) | 18 596 | 35 705 | |
| Jan Birger Penne | 195 | ||
| Leif Helmich Pedersen | 195 | ||
| Maria Skotnes | 77 | 4 203 | 1 939 |
| Gro Opsanger Rebbestad | 6 998 | 1 615 | |
| Joachim Collett Thue | 20 | 4 368 | 1 170 |
| Sum 2022 | 487 | 37 056 | 159 544 |
| Sum 2021 | 526 | 39 181 | 157 037 |
1) Godtgjørelse til styret er godtgjørelse utbetalt i forbindelse med den enkeltes styreverv i Storebrand Bank ASA.
2) Oversikten viser antall aksjer eid av vedkommende person, samt nærmeste familie og selskaper der vedkommende har bestemmende innflytelse, jamfør regnskapsloven 7-26.
3) Heidi Skaaret, Karin Greve-Isdahl og Gro Opsanger Rebbestad mottar ingen godtgjørelse fra Storebrand Bank ASA for dette styrevervet.
| 2022 | 2021 | |||
|---|---|---|---|---|
| Øvrige | Øvrige | |||
| (NOK mill.) | Datterselskaper | konsernselskaper | Datterselskaper | konsernselskaper |
| Renteinntekter | 95,6 | 28,2 | ||
| Solgte tjenester | 116,7 | 94,6 | 93,6 | 85,6 |
| Kjøpte tjenester | 158,7 | 136,1 | ||
| Tilgode | 6 916,5 | 407,3 | 1 896,8 | 80,0 |
| Gjeld | 294,0 | 211,1 | 123,3 | 243,0 |
Transaksjoner med konsernselskaper er basert på prinsipp om armlengdes avstand.
Storebrand Bank ASA selger lån til kredittforetaket Storebrand Boligkreditt AS. Etter overføringen av lånene overtar Storebrand Boligkreditt AS alle risikoer og fordeler ved eierskap til utlånsporteføljen. Det er Storebrand Boligkreditt AS som mottar alle kontantstrømmer fra lånekunden. Banken og Storebrand Boligkreditt har ikke inngått avtaler om garanti, opsjoner, gjenkjøp eller lignende forbundet med utlånsporteføljen i Storebrand Boligkreditt AS.
Storebrand Bank ASA skal sørge for overførsler og tilbakeføringer av lån ved endringsbehov, dvs. ved behov for opplåning, overgang fra flytende til fast rente, overgang til ansattelån og overgang til boligkreditt. Kostnadene inngår som en del av det avtalefestede forvaltningshonoraret.
Lån i Storebrand Boligkreditt AS som blir misligholdt blir liggende i foretaket. I henhold til tjenesteavtale med Storebrand Bank ASA, vil disse lånene bli behandlet på samme måte som misligholdte lån i banken. Det blir utarbeidet egen misligholdsrapport for misligholdte lån i Storebrand Boligkreditt AS. Disse lånene inngår ikke i kredittforetakets sikkerhetsmasse.
Lån til ansatte kan overføres til Storebrand Boligkreditt AS. Forskjellen mellom markedsrente og subsidiert rente blir dekket månedlig av det selskap hvor debitor er ansatt.
| (NOK mill.) | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Til Storebrand Boligkreditt AS - akkumulert overføring | 37 481,0 | 26 434,7 |
| Fra Storebrand Boligkreditt AS - siste årsoverføring | 5 294,9 | 420,2 |
Storebrand Bank ASA har ikke gitt noen garantier knyttet til lån i Storebrand Boligkreditt AS.
Storebrand Bank ASA har solgt boliglån til søsterselskapet Storebrand Livsforsikring AS. I 2022 er er det solgt lån for totalt 4,4 milliarder kroner. Total låneportefølje forvaltet på vegne av Storebrand Livsforsikring er 17,1 milliarder kroner per 31.12.2022. Storebrand Livsforsikring AS som kjøper, har overtatt både kontantstrømmer og det vesentlige av risiko og kontroll. Utlånene er derfor fraregnet i bankens balanse iht. IFRS9. Storebrand Bank ASA mottar forvaltningshonorar for arbeidet som gjøres med den solgte porteføljen. Banken har inntektsført 70,8 millioner kroner i regnskapet for 2022.
Banken har to trekkfasiliteter med Storebrand Boligkreditt AS. Den ene trekkfasiliteten er en ordinær kassekreditt og har en ramme på 8 milliarder kroner. Denne har ingen utløpsdato, men kan sies opp av banken med 15 måneders oppsigelsestid. Den andre fasiliteten er ikke oppsigelig fra banken før tidligst 3 måneder etter forfall av OMF og tilknyttede derivater med lengst løpetid. For begge avtalene gjelder at de til enhver tid skal ha en tilstrekkelig stor ramme til å dekke renter og avdrag på obligasjoner med fortrinnsrett og tilknyttede derivater kommende 31 dager.
Storebrand Bank ASA har transaksjoner med nærstående parter som gjøres som en del av de normale forretninger. Vilkår for transaksjoner med ledende ansatte og nærstående fremgår av note 41.
| (NOK mill.) | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Lån til ansatte i Storebrand Bank ASA | 73,8 | 109,5 |
| Lån til ansatte i Storebrand konsern ekskl. Storebrand Bank ASA | 399,5 | 535,1 |
Lån opp til 7 millioner kroner følger ordinære ansattevilkår mens overskytende lånebeløp følger ordinære markedsbetingelser.
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| Antall ansatte 31.12. | 169 | 167 |
| Gjennomsnitt antall ansatte | 168 | 168 |
| Antall årsverk 31.12. | 168 | 166 |
| Gjennomsnitt antall årsverk | 166 | 167 |
Styret og administrerende direktør har i dag behandlet og godkjent årsberetningen og årsregnskapet for Storebrand Bank ASA og Storebrand Bank Konsern for 2022 (årsrapporten 2022).
Konsernregnskapet er avlagt i samsvar med de EU-godkjente IFRSer og tilhørende fortolkningsuttalelser, samt de ytterligere norske opplysningskrav som følger av regnskapsloven og årsregnskapsforskriften for banker, finansieringsforetak mv. Årsregnskapet for morselskapet er avlagt i samsvar med regnskapsloven, årsregnskapsforskriften for banker, finansieringsforetak mv. samt norske tilleggskrav i verdipapirhandelloven. Årsberetningen for konsern og mor er i samsvar med regnskapslovens krav og Norsk Regnskapsstandard nr. 16 per 31. desember 2022.
Etter styrets og administrerende direktørs beste overbevisning er årsregnskapet for 2022 utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder og opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av morselskapets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet per 31. desember 2022. Etter styrets og administrerende direktørs beste overbevisning gir årsberetningen en rettvisende oversikt over viktige begivenheter i regnskapsperioden og deres innflytelse på årsregnskapet. Etter styrets og administrerende direktørs beste overbevisning gir også beskrivelsen av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer virksomheten står overfor i neste regnskapsperiode, samt beskrivelsen av nærståendes vesentlige transaksjoner, en rettvisende oversikt.
Lysaker, 7. februar 2023
Styret i Storebrand Bank ASA
Heidi Skaaret (sign.) Styrets leder
Karin Greve-Isdahl (sign.) Leif Helmich Pedersen (sign.)
Jan Birger Penne (sign.)
Gro Opsanger Rebbestad (sign.) Maria Skotnes (sign.)
Joachim Collett Thue (sign.)
Camilla Leikvoll (sign.) Administrerende direktør
Til generalforsamlingen i Storebrand Bank ASA
Vi har revidert årsregnskapet for Storebrand Bank ASA, som består av:
Etter vår mening
Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel 5 nr. 1.
Vi har vært revisor for Storebrand Bank ASA sammenhengende i 5 år fra valget på generalforsamlingen den 9. april 2018 for regnskapsåret 2018.
Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2022. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene. Virksomheten har i hovedsak vært uendret sammenlignet med fjoråret. Det har ikke vært regulatoriske
PricewaterhouseCoopers AS, Dronning Eufemias gate 71, Postboks 748 Sentrum, NO-0106 Oslo T: 02316, org. no.: 987 009 713 MVA, www.pwc.no Statsautoriserte revisorer, medlemmer av Den norske Revisorforening og autorisert regnskapsførerselskap
endringer, transaksjoner eller hendelser av vesentlig betydning for årsregnskapet 2022 som har avledet nye fokusområder.
| Verdien av utlån til kunder Ved vår revisjon av forventede Utlån utgjør en betydelig andel av verdien tapsavsetninger vurderte og gjennomgikk vi av eiendelene i balansen. Vurdering av utformingen og effektiviteten av kontroller for nedskrivninger er basert på et kvalitetssikring av anvendte forutsetninger og modellbasert rammeverk med elementer beregningsmetoder. Vi opparbeidet oss en som krever at ledelsen bruker skjønn. detaljert forståelse av prosessen og Rammeverket er komplekst og omfatter relevante kontroller rettet mot å sikre: store mengder data og skjønnsmessige parametere. ● kalkulasjoner og metode som ble benyttet ● at modellen som ble benyttet, var i Vi fokuserte på verdsettelsen av utlån på henhold til rammeverket og at modellen grunn av betydningen virket som den skulle nedskrivningsvurderingene har for verdien, ● påliteligheten og nøyaktigheten av data og det faktum at bruk av skjønn har en som blir benyttet i modellen. potensiell virkning på resultatet for perioden. I tillegg er det en iboende risiko Vi testet også en rekke detaljer for å vurdere for feil på grunn av kompleksiteten og disse forholdene. Vår gjennomgang ga ingen mengden data som benyttes i modellen. indikasjoner på vesentlige feil i modellen eller vesentlige avvik fra IFRS 9. I henhold til IFRS 9 skal nedskrivningene på utlån bygge på mer fremoverskuende Vårt arbeid omfattet også tester rettet mot vurderinger, slik at nedskrivninger selskapets finansielle rapporteringssystemer reflekterer forventede tap. Bruk av relevant for finansiell rapportering. Selskapet modeller for å beregne forventet kredittap benytter eksterne serviceleverandører for å drifte omfatter bruk av skjønn. Vi har særlig enkelte IT-systemer. Revisor hos de relevante fokusert på: serviceorganisasjonene er benyttet til å evaluere design og effektivitet av og teste etablerte ● risikoklassifisering av utlån kontroller som skal sikre integriteten av IT ● identifisering av lån hvor det har vært systemene som er relevante for finansiell en vesentlig økning i kredittrisiko rapportering. Revisors testing omfattet blant annet ● hvordan lånene blir kategorisert i om sentrale beregninger foretatt av ulike trinn kjernesystemene ble utført i tråd med ● Fastsetting av vesentlige parametere i forventningene, herunder renteberegninger og modellen amortiseringer. Testingen omfattet dessuten integriteten av data, endringer av og tilgang til Bankens utlån er i hovedsak til systemene. For å ta stilling til om vi kunne legge personkunder og modellen som er utviklet informasjonen i revisors rapporter til grunn for våre skal estimere tapsavsetninger til dette vurderinger, forsikret vi oss om revisorens segmentet. kompetanse og objektivitet og gjennomgikk |
Sentrale forhold ved revisjonen | Hvordan vi i vår revisjon håndterte sentrale forhold ved revisjonen |
|---|---|---|
| utlån hvor det foreligger objektive tiltak. Vi har også selv gjennomført testing av indikasjoner på verdifall. Denne tilgangskontroller til IT-systemer og arbeidsdeling vurderingen krever også at ledelsen bruker der det var nødvendig av hensyn til våre egne skjønn. konkrete revisjonshandlinger. |
I tillegg foretas individuelle avsetninger for | tilsendte rapporter og vurderte mulige avvik og |
| Konsernets noter 1, 2, 4, 16, 24, | Våre vurderinger og tester underbygget at vi kunne |
|---|---|
| 25, 26, 27, 28 og morbankens noter | legge til grunn at dataene som håndteres i- og |
| 1, 2, 4, 17, 26, 27, 28, 29 og 30 er | beregningene som foretas av selskapets eksterne |
| relevante for beskrivelsen av | kjernesystem var pålitelige. Dette var et nødvendig |
| tapsmodellen og for hvordan | grunnlag for vår revisjon. |
| tapsavsetninger estimeres. | For utlån hvor det forelå objektive indikasjoner på verdifall og hvor nedskrivningsbeløpet var individuelt beregnet testet vi et utvalg. Selskapets prosesser omfattet at realisasjonsverdien ble beregnet ved bruk av eksterne takster eller interne vurderinger. For å ta stilling til realisasjonsverdien gjennomgikk vi takstene som forelå ved innvilgelse av utlånene. For vurderinger som var gjort internt uten at det ble benyttet takster, intervjuet vi kredittmedarbeidere og ledelsen og utfordret relevansen og rimeligheten av viktige forutsetninger og metoden som var benyttet i beregningen av nedskrivningsbeløpet. Videre testet vi om utlån med individuelle tapsavsetninger var riktig klassifisert i modellen og vurderte rimeligheten av de totale tapsavsetningene. Vi avdekket ikke vesentlige avvik i vår testing. Vi leste notene til regnskapet og fant at informasjonen knyttet til tapsmodell, ulike parametere og skjønnsmessige vurderinger var tilstrekkelige dekkende og i henhold til regnskapsreglene. |
Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig informasjon som er publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om årsregnskapet ovenfor dekker verken informasjonen i årsberetningen eller annen øvrig informasjon.
I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen øvrig informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom årsberetningen, annen øvrig informasjon og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen og annen øvrig informasjon ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen eller annen øvrig informasjon fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.
Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen
Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelser om foretaksstyring og samfunnsansvar.
Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde, i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge for selskapsregnskapet, og i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU for konsernregnskapet. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.
Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til selskapets og konsernets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for selskapsregnskapet så lenge det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for konsernregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle konsernet eller legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette.
Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon er å anse som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet.
Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:
konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er hensiktsmessig, og, basert på innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets og konsernets evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet og konsernet ikke kan fortsette driften.
evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.
Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte innholdet i og tidspunkt for revisjonsarbeidet og eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i intern kontroll som vi avdekker gjennom revisjonen.
Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi beskriver disse forholdene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av forholdet, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at forholdet ikke skal omtales i revisjonsberetningen siden de negative konsekvensene ved å gjøre dette med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at forholdet blir omtalt.
Som en del av revisjonen av årsregnskapet for Storebrand Bank ASA har vi utført et attestasjonsoppdrag for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som inngår i årsrapporten med filnavn storebrandbank-2022-12-31-nb.zip i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/815 om et felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF-regelverket) etter forskrift gitt med hjemmel i verdipapirhandelloven § 5-5, som inneholder krav til utarbeidelse av årsrapporten i XHTML-format og iXBRL-markering av konsernregnskapet.
Etter vår mening er årsregnskapet som inngår i årsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.
Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsrapporten i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Ansvaret omfatter en hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig.
For beskrivelse av revisors oppgaver og plikter ved attestasjonen av ESEF-rapporteringen, vises det til: https://revisorforeningen.no/revisjonsberetninger
Oslo, 7. februar 2023 PricewaterhouseCoopers AS
Thomas Steffensen Statsautorisert revisor (elektronisk signert)
Storebrand Bank ASA Professor Kohts vei 9, Postboks 474, 1327 Lysaker, Telefon 915 08 880, storebrand.no
Building tools?
Free accounts include 100 API calls/year for testing.
Have a question? We'll get back to you promptly.