Annual Report • Mar 29, 2023
Annual Report
Open in ViewerOpens in native device viewer
ÅRSMELDING OG REKNESKAP 2022
Nøkkeltal for Sogn Sparebank
Eigenkapitalrentabilitet etter skatt 6,6 %
Brutto utlån Utlån inklusive portefølje i Eika Boligkreditt.
Sogn Sparebank Årsrapport 2022
Historia viser tydeleg at dei lokalsamfunna som har ein veldriven lokalbank i sitt område, har betre føresetnader for utvikling enn der dei ikkje har lokalbank, gjeve at andre føresetnader er nokså like. Sogn Sparebank er styrt frå Sogn og hovuddelen av verdiskapinga frå verksemda ligg att i Sogn. Me er til stades i lokalsamfunna og møter kundane der dei bur. Like viktig som å vere til stades lokalt er gode digitale løysingar og at kundesenteret vårt raskt kan løyse dine utfordringar. Me vil også i 2023 jobbe hardt for at det skal vere sutalaust å vere kunde i Sogn Sparebank.
4
I 2022 delte me ut monalege gåver til lokale tiltak. Det er motiverande å sjå korleis gåvemidlar frå banken resulterer i utvikling og aktivitet i vårt lokalområde. Me ynskjer å vere ein medspelar i og for levande lokalsamfunn, og er ein betydeleg sponsor for mange driftige lag og organisasjonar som bidreg til at Sogn er ein god stad å bu og veksa opp i. Gode økonomiske resultat gjev oss ein betre posisjon til å vere ein endå større bidragsytar i åra som kjem.
Kompetanse ein særs viktig faktor for levedyktige bankar i framtida. Kompetanse vil være viktig for å leve opp til stadig høgare krav frå tilsynsmyndigheiter. Vidare er kompetanse heilt avgjerande for å møte kundane sine forventningar til både rådgjeving og tekniske løysingar. Det vert stilt stadig større krav til kunnskap for å tilføre kundeverdi gjennom god rådgjeving for ein stadig meir
opplyst og kunnskapsrik kundemasse. Dette arbeidet krev mykje fokus og ressursar og alle våre medarbeidarar bidreg til dette på ein framifrå måte.
Digitaliseringa har skote fart og me ser ein klar auke i bruken av banken sine digitale tenester. Det har og vore utvikla nye tenester for å kunne imøtekome ynskjer og krav frå kundane. Som ein del av å bygge ein framtidsretta bank har Sogn Sparebank, saman med dei andre bankane i Eika, vald å skifte leverandør på IT-systema og 2023 er året Sogn Sparebank står for tur. Sjølv om dette vil krevje tid og ressursar ser me at det er eit absolutt krav med moderne og effektive løysingar framover. Det nye systemet vil vere eit vesentleg bidrag til at me kan tilby effektive, og tidsrette løysingar både til kundar og tilsette.
Ein kvar lokalbank sitt privilegium er å vere tett på utviklinga i sitt marknadsområde, og me kan med glede observere ei positiv utvikling i ein av dei største næringsmotorane: reiselivslivnæringa. Løftar me blikket litt set situasjonen i Ukraina ting i perspektiv og me merkar ringverknadane. Her heime merkar me alle effekten stigande prisar og renter har på vår eigen økonomi, i slike situasjonar er det endå viktigare med ein nær lokalbank som kjenner deg og er der for deg. Med ein meir krevjande økonomi ser me at fleire kundar har behov for å omstille seg. Då er lokalbanken ein god medspelar med god kjennskap til kundane og
kunnskapsrike rådgjevarar. Saman med kundane finn me gode løysingar for ei krevjande tid og framtida.
Administrerande banksjef Sogn Sparebank
MADS ARNFINN INDREHUS Administrerande banksjef Fødd: 1967
5
GUNNAR SKAHJEM Assisterande banksjef Fødd: 1962
INGEBORG INDRELID Leiar HR Fødd: 1983
ALEXANDER DVERGSDAL Leiar privat- og bedriftsmarknad Fødd: 1978
RAGNHILD SKAHJEM TOFASTRUD Leiar komm. og kundeopplevingar Fødd: 1986
Sogn Sparebank Årsrapport 2022
KRISTINE GRØNNER OHNSTAD Styreleiar Fødd: 1970 Arbeidsstad: Haugen Gardsmat Drift AS
ARVE TOKVAM Nestleiar Fødd: 1963 Arbeidsstad: Norway's best
KÅRE MENTZ LYSNE Styremedlem Fødd: 1961 Arbeidsstad: Helse Førde
GRETHE HJETLAND Styremedlem Fødd: 1960 Arbeidsstad: Highsoft AS
SINDRE WERGELAND Styremedlem Fødd: 1994 Arbeidsstad: Forlagshuset Vigmostad & Bjørke AS
ANNE KAUPPI Styremedlem Fødd: 1965 Arbeidsstad: Sogn Opplæringskontor
OLAV VIKØREN Styremedlem Fødd: 1967 Arbeidsstad: Validér AS
MARIANNE SUNDAL Tilsetterepresentant Fødd: 1982 Arbeidsstad: Sogn Sparebank
HALVOR LARSEN Tilsetterepresentant Fødd: 1964 Arbeidsstad: Sogn Sparebank
Sogn Sparebank er aksjonær i Eika Gruppen AS. Eika Alliansen består av rundt 50 lokalbankar, Eika Gruppen og Eika Boligkreditt, og har ein samla forvaltningskapital på om lag 450 milliardar kroner og 2 500 tilsette. Dette gjer Eika Alliansen til ein av dei største og viktigaste aktørane i den norske bankmarknaden. Med moderne digitale kundeløysingar og 170 bankkontor i 114 kommunar er lokalbankane til stades med avgjerande bidrag til vekst, utvikling og verdiskaping i sine lokalsamfunn.
Eika-bankane styrkar lokalsamfunnet
Lokalbankane i Eika Alliansen bidreg til økonomisk vekst og tryggleik for privatkundar og lokalt næringsliv, med rådgivarar som har eit personleg engasjement for kundane sine og lokalsamfunnet. Saman med smarte løysingar og den digitale kvardagsbanken gjev dette unike kundeopplevingar, og lokalbankane sitt viktigaste konkurransefortrinn.
Eika Gruppen styrker lokalbankene Alliansen si kjerneverksemd er å
sikre lokalbankane moderne og effektiv bankdrift gjennom gode og kostnadseffektive produkt- og tenesteleveransar. Leveransane inkluderer ei komplett plattform for bank-infrastruktur inkludert IT og betalingstenester, i tillegg til samhandlingsverktøy for bankane sine tilsette og kundar.
Krava til bankteknologi er stadig aukande, og for å styrke bankane sin konkurransekraft vedtok Eika og bankane i 2020 å byte kjernebankløysing til Tieto Evry. Flytteprosessen er kompleks og krevjande både for Eika og den enkelte bank. Dei første puljene med bankar blei migrert utan alvorlege feil hausten 2022, og i løpet av hausten 2023 vil alle bankane vere over på den nye løysinga. Sogn Sparebank skal byte kjernesystem i haust. Denne prosessen omfattar store deler av organisasjonen og me har i lang tid jobba med å setje saman ein robust prosjektorganisasjon, sikre kommunikasjon ut mot kundane og lage opplæringsløp.
Produktselskapa i Eika Gruppen - Eika Forsikring, Eika Kredittbank, Eika Kapitalforvaltning og Aktiv Eiendomsmegling - leverer eit breitt spekter av finansielle produkt, kommersielle løysingar og kompetansehevande tenester.
Sogn Sparebank nyttar tenestene frå produktselskapa i Eika Gruppen i stor grad. Banken har mellom anna godt samarbeid med Eika Kundesenter, som aukar kundane sin tilgjengelegheit utanfor banken si ordinære opningstid. Eika Skulen er viktig for opplæringsløp og kompetanseheving internt i banken. Eika Vis, Eika Økonomiservice og Eika Depotservice er viktig for verksemdstyringa, og frå nyttår 2022 gjekk banken over til sistnemnte.
Hovudføremålet til Eika Boligkreditt er å sikre lokalbankane tilgang til langsiktig og konkurransedyktig finansiering. Føretaket er direkte eigd av 59 norske lokalbankar og
OBOS. Alliansebankane får dermed tilgang på langsiktig og svært gunstig finansiering, og kan oppretthalde konkurransekrafta mot større norske og internasjonale bankar. Eika Boligkreditt har ein forvaltningskapital på vel 120 milliardar kroner (pr Q3 2022), og er med det ein viktig bidragsytar til at lokalbankane oppnår redusert finansieringsrisiko og kan oppretthalde konkurransedyktige vilkår på sine bustadlån. Ved utgangen av 2022 har Sogn Sparebank finansiert 882 mill. kroner i Eika Boligkreditt AS, og har ein eigarpost i selskapet på 1, 04 prosent. Eigarskapen i Eika Boligkreditt AS er strategisk viktig for banken.
Norsk økonomi henta seg inn att etter koronapandemien, med 3,8 % vekst for BNP for Fastlands-Noreg i 2022. Økonomien i landet vårt er no vesentleg større enn kva den var i 2019, det siste normalåret før korona og krig kom til Europa. I fjor auka også tal sysselsette personar med 3,8 %. Med andre ord var det ingen målbar vekst i produksjon per sysselsett. Denne uventa svake produktivitetsveksten har blitt påpeika av Norges bank som ein mogeleg drivar for at inflasjonen er høgre enn venta. Arbeidsledigheita fall i fjor til 3,3 %, det lågaste nivået sidan 2012. Lønnsveksten heldt seg på 3,9 %, til tross for at konsumprisindeksen auka med heile 5,8 % frå året før.
8
Hushaldningane fekk dermed ein markert nedgang i kjøpekrafta, og Norges Bank svara på det ganske så uventa inflasjonshoppet med å heve sin foliorente frå 0,5 til 2,75 %, med varsel om at det truleg vil flate ut på om lag 3 % i gjennomsnitt for 2023.
Bustadprisane steig i 2022 med 5,3 % i gjennomsnitt, men prisane var fallande mot slutten av året. Kredittveksten låg på om lag 6,5 % for ikkje-finansielle føretak og 4,5 prosent for hushaldningar, målt ved Statistisk sentralbyrå sin kredittindikator K2. Ei landsdekkande utlånsundersøking for 4. kvartal viser eit tydeleg fall i hushaldningane sin etterspurnad etter nye lån. Marginane for bank betra seg, mykje grunna sterk betring i innskotsmarginane. Sparebankar flest som har høgre innskotsdekning og eigenkapital enn forretningsbankane, har hatt større nytte av renteauken i Norges Bank enn konkurrentar med låg innskotsdekning. Tal konkursar auka med 25 prosent i årets tre første kvartal, samanlikna med
same tid i fjor. Bygg og anlegg, samt eigedomsselskap, var hardast ramma.
Sogn er eit område med mykje reiselivsbasert næring, og for oss som lokalbank er det gledeleg å sjå at turismen og reiselivet har kome godt i gang att etter pandemien. Næringslivet ser lysare på situasjonen enn tidlegare, og fjerde kvartal i fjor var nesten tilbake på same nivå som før pandemien.
Utsiktene framover er usikre. Internasjonalt er det krigen i Ukraina, spenningane mellom USA og Kina, og utviklinga av energimarknadane som toppar lista over risikomoment. Her heime er spenninga i hovudsak knytt til penge- og finanspolitikken samt utviklinga i arbeidsmarknaden. På landsbasis har straumutgiftene auka, og det er ein belasta utgiftspost for
både private og næringsdrivande. Likevel har halvparten av primærområdet til banken gunstig fastpris til straumabonnentane.
Aukande utlånsrente og sterk prisvekst vil virka inn på kundane sin kjøpekraft. Det er utfordrande å sjå kva konsekvensar dette vil ha på litt sikt. Som lokalbank er me tett på kundane og er oppteken av å hjelpe dei som er ekstra utsett økonomisk.
Det må påreknast ein framleis vekst i antal misleghald i bankane og fleire konkursar. Eigedomsutvikling av alle slag ser ut til å vere utsett, og bustadprisane ventast å få eit moderat fall etter fleire år med solid vekst, medan avkastningskravet til nye investeringar i næringseigedom truleg vil stige. Denne auken kan gje nedgang i verdien på mange næringseigedommar.
Sogn Sparebank legg fram eit driftsresultat før tap på 90,8 mill. kroner pr. 31.12.2022. Rekneskapen viser ei positiv utvikling frå 69,1 mill. kroner i 2021.
Resultat av ordinær drift etter skatt er på 67,3 mill. kroner pr. 31.12.2022 Banken har pr. 31.12.2022 kostnadsført nedskrivingar på utlån og garantiar med 6,5 mill. kroner. Utviklinga i rekneskapen viser at tap på utlån og garantiar i 2022 har auka med 2,1 mill. kroner frå 2021.
Soliditeten målt i form av rein kjernekapitaldekning i banken er på 23,66 %, og banken framstår som ein solid og godt kapitalisert lokalbank. Dette har gitt rom for å gjere framlegg om eit utbyte på 10,00 kroner pr. eigenkapitalbevis, i tråd med utbytepolitikken til banken.
Totalresultatet pr. 31.12.2022 var 104,4 mill. kroner.
Årsrekneskapen er lagt fram under føresetnad av framleis drift. Styret kjenner ikkje til at det er vesentleg usikkerheit knytt til årsrekneskapen, og kjenner heller ikkje til ekstraordinære tilhøve som har innverknad på vurderinga av banken sitt rekneskap.
Alle tal som er kommentert gjeld for Sogn Sparebank om ikkje anna er oppgjeve.
Sogn Sparebank legg fram bankrekneskap i samsvar med den internasjonale rekneskapsstandarden International Financial Reporting Standards (IFRS). Rekneskapen viser eitt års samanlikningstal.
Sogn Sparebank fekk eit driftsresultat før skatt på 84,3 mill. kroner. Driftsresultatet før skatt i 2021 var 64,7 mill. kroner. Eigenkapitalrentabiliteten etter skatt vart 6,6 % i 2022, mot 5,5 % i rekneskapen for 2021.
Ordinært resultat bankdrift1 etter skatt for rekneskapsåret vart 67,3 mill. kroner. Tilsvarande tal i rekneskapen for 2021 var 52,3 mill. kroner.
Netto renteinntekter pr. 31.12.2022 var 134,5 mill. kroner tilsvarande tal i 2021 var 112,1 mill. kroner. Rentenetto i prosent av gjennomsnittleg forvaltningskapital har auka til 1,80 % i 2022 frå 1,49 % i 2021.
Rentenivået har i 2022 vore aukande. Noregs Bank har auka styringsrenta fleire gonger i løpet av året, og den enda til slutt på 2,75% ved årsskiftet. Sogn Sparebank har som følgje av auken i styringsrenta heva sine renter på innskot og utlån i samsvar med endringane i marknaden.
Banken har betalt 4,4 mill. kroner i innskotsgaranti fondsavgift og 0,3 mill. kroner til krisehandteringsfondet i 2022. I 2021 vart det betalt 4,1 mill. kroner i innskotsgaranti fondsavgift og 0,3 mill. kroner til krisehandteringsfondet.
Netto andre driftsinntekter i Sogn Sparebank i 2022 utgjorde 51,4 mill. kroner. Tilsvarande tal i rekneskapen for 2021 var 51,4 mill. kroner. Det er i rekneskapen inntektsført 5,5 mill. kroner i netto avkastning på finansielle investeringar i 2022 mot 5,7 mill. kroner i 2021.
Samla driftskostnader for Sogn Sparebank vart i 2022 95,2 mill. kroner. Målt mot gjennomsnittleg forvaltningskapital utgjorde driftskostnadene 1,27 % i snitt. Kostnader i prosent av totale inntekter ekskl. kursvinst pr. 31.12.2022 er 52,8 %.
1Viser til notat «alternative resultatmål i Sogn Sparebank pr. 31.12.2022».
10
Banken har gått gjennom låne- og garantiporteføljen, og vurdert den i samsvar med retningslinjer frå Finanstilsynet.
Sogn Sparebank har pr. 31.12.2022 kostnadsført nedskrivingar på utlån og garantiar med 6,5 mill. kroner. Dette er ein oppgang frå 2021 som viste tap på 4,4 mill. kroner. Tapsavsetningane er i all hovudsak knytt til kredittengasjement innan bedriftsmarknaden. Banken gjennomfører fortløpande ein grundig vurdering av utvalde engasjement for å avdekke forventa tap og gjer avsetningar i høve til det. Nærare opplysningar om tap går fram av notar og styret si vurdering under avsnitta kredittrisiko og forventa tapsutvikling.
Det vart over banken sitt resultat i 2022 bokført netto verdiauke på aksjar som blir ført over totalresultatet på 37,1 mill. kroner mot 6,7 mill. kroner i 2021. Aksjane i Aurland Ressursutvikling AS, Eika Gruppen AS og Eika Boligkreditt AS inngår i kategorien aksjar som blir ført over totalresultatet. Desse aksjane blir ikkje omsett i ein aktiv marknad, og verdivurderinga av aksjane er basert på emisjons- og omsetningskursar, samt banken sine eigne vurderingar.
Styret vil på generalforsamlinga 20.04.2023 tilrå generalforsamlinga å disponera årsresultatet 2022 som følgjer
| Årsresultat etter skatt | 67,3 MNOK |
|---|---|
| Utbytte EK bevis | 6,3 MNOK |
| Utjamningsfond | 3,1 MNOK |
| Gåveutdeling | 5,9 MNOK |
| Sparebanken sitt fond | 52 MNOK |
Styret vil tilrå generalforsamlinga å betala ut 10,00 kroner i utbyte pr. eigenkapitalbevis for 2022.
Resultatet i Sogn Sparebank vert delt høvesvis mellom sparebanken sitt fond og eigenkapitalbeviskapitalen. Banken nyttar inngåande balanse for eigenkapitalbevis med tillegg av utjamningsfond ved utrekning av eigenkapitalbevisbrøken. Sogn Sparebank har som mål at minst 50 % av resultatet etter eigenkapitalbevisbrøken vert utbetalt som utbyte, resten vert lagt til utjamningsfondet. Kvart år vurderer styret og generalforsamlinga behov for overføring til gåvefondet.
Ved utgangen av 2022 var forvaltningskapitalen i Sogn Sparebank 7,2 milliardar kroner. Det er på same nivå som i 2021. Vert det teke omsyn til at banken har formidla lån gjennom Eika Boligkreditt AS på til saman 0,9 milliardar kroner, er forvaltningskapitalen pr. 31.12.2022, 8,1 milliardar kroner.
Innskota i Sogn Sparebank pr. 31.12.2022 var 5,6 milliardar kroner, ein auke på 124 mill. kroner eller 1 % samanlikna med rekneskapen pr. 31.12.2021. Innskot frå personkundar var 3,9 milliardar kroner, medan innskot frå næringslivskundar var 1,6 milliardar kroner. Innskotsdekninga i morbank pr. 31.12.2022 er 93,99 %.
Ved utgangen av 2022 var brutto utlån til kundar i konsernet 5,9 milliardar kroner, det er ein liten auke i høve rekneskapen 2021. Brutto utlån frå personkundar i banken var 5,0 milliardar kroner, medan brutto utlån til næringslivskundar var 0,9 milliardar kroner. I tillegg formidla konsernet 0,9 milliardar kroner i lån til banken sine personkundar via Eika Boligkreditt AS.
Verdien på banken sine verdipapir til verkeleg verdi over resultatet var ved årsskiftet 387,8 mill. kroner. Verdipapir til verkeleg verdi over utvida resultat var 345,2 mill. kroner.
Etter overskotsdisponering for 2022, utgjer eigenkapitalen til banken 1 069,7 mill. kroner pr. 31.12.2022, etter frådrag for fondsobligasjon er eigenkapitalen 1 029,7 mill. kroner.
Pr. 31.12.22 var banken si kapitaldekning 24,76 % mot 23,91 % i høve same periode i fjor. Rein kjernekapitaldekning i banken var 23,66 % pr. 31.12.2022 mot 22,81 % pr. 31.12.2021. Banken si kapitaldekning ligg godt innanfor alle regulatoriske krav.
Pr. 31.12.2022 gir forholdsmessig konsolidering av Eika Gruppen AS og Eika Boligkreditt AS ei konsolidert kapitaldekning på 24,87 %. Rein konsolidert kjernekapitaldekning var 23,42 % pr. 31.12.2022.
Drifta av banken er påverka av ei rekke tilhøve. Særleg innverknad har rente- og kredittrisiko. Andre større risikoar er likviditets- og kursrisiko i verdipapir. Bankverksemda medfører òg ein operasjonell risiko.
Styret har fastsett rutinar for rapportering om utviklinga på risikoområda, og det er vedteken ein eigen finansstrategi. Det er òg utvikla eit eige internkontrollsystem for den totale bankverksemda. Styret har òg fastsett retningslinjer og prinsipp for internkontroll. Administrasjonen har ansvar for å følgje opp den daglege risikostyringa.
Sogn Sparebank har dei siste åra hatt moderat balanse i utlåns- og innskotsveksten. Styret er merksam på risikoen ved høg utlånsvekst, og kva dette kan bety for kapitaldekninga i banken. I tillegg er styret kjend med risikoen ved å vere meir avhengig av å henta finansiering i kapitalmarknaden. Styret har difor sett mål både for kapitaldekninga og likviditeten i banken, og vil gjere tiltak dersom kapitaldekninga og likviditeten kjem under desse måla.
Banken sin finansielle risiko gjennom året knyter seg til alle finansielle instrument banken er eksponert for, men spesielt til utlån/garantiar og aktivitetar i penge- og kapitalmarknaden. Risiko knytt til utlån og garantiar er omtala i eige avsnitt. Verksemda til banken skal haldast innanfor rammene for moderat risiko som styret har vedteke. Konkretiserte rammer går fram av banken sin finansstrategi. Det er banken si økonomiavdeling som innanfor rammene av finansstrategien er ansvarleg for finansforvaltninga. Økonomiavdelinga rapporterer direkte til adm. banksjef. Verkeleg eksponering i forhold til vedtekne rammer blir regelmessig følgde opp og rapportert til styret. Rapporten blir utarbeida av Risk Manager, banken sin uavhengige kontrollfunksjon. Banken sin finansielle risiko er splitta i marknadsrisiko, kredittrisiko og likviditetsrisiko.
Marknadsrisiko er sett saman av renterisiko, kredittspreadrisiko, valutarisiko og aksjekursrisiko.
Renterisiko oppstår når det er forskjellar i rentebindingstid mellom aktiva og passiva. Det er nytta ein standardisert modell for berekning av total renterisiko knytt til banken sin balanse og utenombalansepostar. Styret har sett opp interne rammer for renterisko, og total renterisiko blir regelmessig rapportert til styret.
I tillegg til ramme for total renterisiko er det fastsett eigne rammer for kredittspreadrisiko knytt til porteføljen av sertifikat, obligasjonar samt sertifikat- og obligasjonsfond. Porteføljen har kort rentebindingstid og medfører liten renterisiko knytt til endringar i rentekurva. Uroa i kredittmarknadene har derimot påverknad på
investorane sitt marginkrav, og denne spreadutgangen kan føre til betydelege kurstap på porteføljen. Slike urealiserte kurstap verta reversert fram mot forfall på det enkelte papir dersom utstedar er betalingsdyktig.
Sogn Sparebank har ei obligasjonsportefølje på enkelt papir pr. 31.12.2022 på 55,2 mill. kroner. Renterisikoen er redusert ved at alle obligasjonane er knytt opp mot flytande rente. Banken har ei portefølje av obligasjonsfond på 316,5 mill. kroner med ein gjennomsnittleg rentedurasjon på om lag 0,2 år. Sett i samanheng med andre balansepostar med rentebinding, har banken likevel ein viss renterisiko.
12
Banken skal ikkje ta på seg valutarisiko utover eventuelle rammer vedtekne av styret. Banken har ikkje valutarisiko knytt til kontantbehaldningar, depositumskonto og pengekrav i framand valuta. Valutaeksponeringa i banken er låg. Banken har ikkje valutalån på eiga bok. Valutalån vert formidla gjennom DNB Bank ASA, og Sogn Sparebank stiller garanti for låna mot ordinær garantiprovisjon.
Banken garanterte ved årsskiftet for fire valutalån med til saman motverdien av 9,8 mill. kroner fordelt på 4 låntakarar. Alle garantiane er sikre med pant i fast eigedom, bustad og/eller fritidseigedom. Alle kundane med valutalån har lang erfaring med slike lån. Denne kredittrisikoen, som følgje av valutarisikoen, vurderer styret som moderat. Sjå note 5, 17 og 18 for ytterlegare informasjon.
Aksjekursrisiko er knytt til porteføljen av aksjar, aksjefond og eigenkapitalbevis. Desse verdipapira er vurdert til marknadsverdi, og eit fall i kursane vil føre til at banken må bokføre eit tilsvarande kurstap. Marknadsverdien av konsernet si portefølje av aksjar, aksjefond og eigenkapitalbevis til verkeleg verdi over resultatet utgjorde 332,6 mill. kroner ved utgangen av 2022. Styret vurderer kursrisikoen i banken sine verdipapir til verkeleg verdi over resultatet som moderat. Målet til styret er å ha ei stabil langsiktig avkasting med minimal kursrisiko på banken sin portefølje.
Kredittrisiko er risiko for at låntakar ikkje vil eller ikkje er i stand til å betale lån tilbake. Med unntak for utlån og garantiar til kundar er banken sin kredittrisiko hovudsakeleg knytt til plassering av midlar i sertifikat, obligasjonar og som innskot i andre finansinstitusjonar. Det er fastsett rammer som skal avgrense risikoen knytt til slike plasseringar.
Styret har fastsett rammer for risiko innan kredittgjeving. Kredittrisikoen vert overvaka ved misleghaldsrapportering, risikoklassifisering og bransjeanalysar.
Likviditetsrisiko er risiko for manglande likviditet til å kunne innfri forpliktingar ved forfall. Innlånsporteføljen er systematisk bygd opp med langsiktige og kortsiktige forfall. Banken har
trekkrettar som ved utgangen av året ikkje var trekte opp. Skilnaden på vekst i innskot og utlån har gjort banken mindre avhengig av ekstern finansiering. Banken har pr. 31.12.2022 totalt lånt 552,7 mill. kroner frå pengemarknaden. Sjå note 35 og 37 for meir informasjon.
Likviditetsrisikoen i banken er innanfor fastsette mål. Banken har lagt vekt på at likviditetsrisikoen skal vere moderat. Med bakgrunn i dette har banken bygd opp ein stor likviditetsreserve som pr. 31.12.2022 var 513,3 mill. kroner fordelt på kontantar, innskot i finansinstitusjonar, sentralbankar. Banken har ein LCR2 (Liquidity Coverage Ratio = likvide eigendelar) pr. 31.12.2021 på 223 og NSFR (Net Stable Funding Ratio) på 139. Dette er over både offentlege krav og banken sine interne mål.
Innskotsdekninga i banken pr. 31.12.2022 er 93,64 %. Styret meiner innskotsdekninga og likviditetsrisikoen i banken er god og under kontroll.
Kontantstraumoppstillinga viser anskaffing og bruk av likvide midlar. Den skal saman med andre rekneskapsopplysningar gi informasjon om konsernet si evne til å generere likvidar og banken sitt behov for finansiering. Kontantstraumen vert delt inn i følgjande hovudaktivitetar: Operasjonelle aktivitetar, investeringsaktivitetar og finansieringsaktivitetar. Banken si kontantstraumoppstilling syner korleis Sogn Sparebank har fått tilført likvide midlar, og korleis desse er brukt.
Likviditetsbehaldninga i banken er redusert til 513,3 mill. kroner pr. 31.12.2022 frå 607,8 mill. kroner pr. 31.12.2021.
Styret og leiinga er merksame på risiko for tap knytt til den daglege drifta av banken. Dette kan vere svikt i datakommunikasjon, system og rutinar. Det kan også oppstå feil grunna svikt i kontrollar, manglande kompetanse eller menneskelege feil.
For å ivareta desse viktige områda, og med mål om heile tida å bli betre, så har banken jf. CRD IV-føreskrifta etablert eit internkontrollsystem. Internkontroll er ein kontinuerleg prosess der kontrollar og tiltak blir utført av banken si førstelinje.
Adm. banksjef utarbeider ein årleg rapport til styret på gjennomføring, funn og tiltak kring siste års arbeid med internkontroll. Styret vurderer den operasjonelle risikoen til banken som akseptabel. Banken har også ein uavhengig etterlevingsfunksjon som utfører eigne kontrollar og rapporterer kvartalsvis til banken sitt styre. Banken har
også system for rapportering av operasjonelle hendingar, for å fange opp område med behov for tiltak for å redusere risiko for feil og eventuelt tap.
Banken har ei kontinuerleg oppfølging av utlån og garantiar med sikte på å redusere tap på utlån og garantiar. Kredittrisiko knytt til utlån og garantiar vert overvaka blant anna gjennom rapportering av misleghaldne og tapsutsette engasjement, samt risikoklassifisering og individuell vurdering av enkeltengasjement. Engasjement som er misleghaldne over 90 dagar er brutto 58,9 mill. kroner ved utgangen av 2022. Andre tapsutsette engasjement utgjer brutto 65,9 mill. kroner i 2022. Banken gjennomfører fortløpande ei grundig vurdering av utvalde engasjement for å avdekke moglege individuelle tap og gjer avsetningar i høve til det. God styring av risiko vil vere eit prioritert område også framover.
For komande treårsperiode forventar banken normaliserte tap på utlån og garantiar vil bli lågare enn 0,20 % av brutto utlån.
Styret skal sjå til at Sogn Sparebank har god eigarstyring og selskapsleiing og gje ei samla utgreiing om dette i banken si årsmelding. Banken følgjer Den norske anbefalinga om eigarstyring og selskapsleiing som rettar seg mot aksjeselskap notert på Oslo Børs. Banken etterlever alle vesentlege punkt i nemnte anbefaling.
Føremålet med anbefalinga er at børsnoterte selskap skal ha ein modell for eigarstyring og selskapsleiing som klargjer rolledeling mellom eigarar, styret og dagleg leiing utover det som står i lovgivinga. Vidare er føremålet å styrke tilliten til selskapa og bidra til størst mogeleg verdiskaping over tid, til beste for eigarar, tilsette og andre interessentar.
14
Sogn Sparebank er ein sjølvstendig, børsnotert lokalbank med eigenkapitalbevis. Banken tilbyr banktenester, forsikring og verdipapirhandel. Marknaden for Sogn Sparebank innanfor bedriftsmarknaden er små og mellomstore verksemder i Sogn. Innanfor personmarknaden er banken landsdekkande, med fokus på vekstområde og større byar, men Sogn skal vere det prioriterte marknadsområdet. Banken er styrt frå Sogn og i kraft av samfunnsansvaret vårt gjev me tilbake til Sogn. Kvart år deler me ut ein del av overskotet i form av gåvemidlar til ålmennyttige tiltak, me sponsar organiserte aktivitetar for born og unge og me er
ein stor bidragsytar for festivalar og arrangement i vårt område. Me kjenner lokalmarknaden vår og er ein nær medspelar for kundane våre, i tillegg til å tilby eit komplett produkt- og tenestespekter både for verksemder og privatpersonar. Sogn Sparebank er registrert og heimehøyrande i Noreg med forretningsadresse på Årdalstangen. Banken har postadresse Statsråd Evensensveg 8, 6885 Årdalstangen. Totalt har banken sju kontor på følgjande stader: Aurland, Lærdal, Vik, Sogndal, Årdalstangen, Øvre Årdal og Bergen.
Sogn Sparebank sine dotterselskapa Sogn Sparebank Eigedomsmekling AS og ISSB Eigedom AS utgjer så liten del av balansen at det ikkje vert utarbeida eige konsernrekneskap. Sogn Sparebank Eigedomsmekling AS er pr. i dag ikkje aktivt. Selskapet Sogn Forsikring AS er tilknytt selskap. Føremålet til Sogn Sparebank går fram av vedtektene til banken. Sparebanken har til føremål å fremje sparing ved å ta imot innskot frå ein ubestemt krins av innskytarar, og å forvalte på ein trygg måte dei midlane den rår over i samsvar med dei lover som gjeld for sparebankar. Sogn Sparebank kan utføre alle vanlege bankforretningar og banktenester i samsvar med gjeldande lovgiving. Sogn Sparebank er totalleverandør av tenester innan områda finansiering, innskot, plassering, betalingsformidling, økonomisk rådgjeving, formuesforvaltning og forsikring. Gjennom rådgjeving formidlar rådgjevarane sin kunnskap om berekraftige løysingar og produkt.
Banken skal ha ein eigenkapital som er tilpassa mål, strategi og risikoprofil. Sogn Sparebank hadde pr. 31.12.2022 ein eigenkapital på 1 069 mrd. Etter frådrag for fondsobligasjon er eigenkapitalen 1 029 mrd. Styret har utarbeidd ein tydeleg utbytepolitikk som grunnlag for dei utbyteframlegga som vert fremja for generalforsamlinga. Utbytepolitikken er gjort kjend gjennom årsmeldinga, og i banken sine kvartalsrapportar til marknaden og Oslo Børs. Styret si fullmakt til å gjere kapitalhøgding skal avgrensast til definerte føremål. Fullmakta til styret bør ikkje gjevast for eit tidsrom lenger enn fram til neste ordinære møte i generalforsamlinga.
Sogn Sparebank er oppteken av å utvikle eit gjensidig tillitsforhold til dei viktigaste interessegruppene våre. Det vert difor lagt vekt på stor openheit ovanfor interessentane i marknaden, både til dei som yter banken eigenkapital og finansiering, men òg til andre med relasjonar til banken. Alle eigenkapitalbeviseigarane skal handsamast likt, og ha same høve til påverknad. Eigenkapitalsbevisa til banken er sett i ein klasse, og skal vere fritt omsettelege. Einaste avgrensing er lovmessige krav som for tida fastset at erverv av kvalifisert del av eigenkapitalbevisa, 10 %
eller meir, krev samtykke frå Finanstilsynet. For å ivareta interessene til eigarane med mindre andelar, er det i vedtektene ei stemmeavgrensing som inneber at ingen på møte for eigenkapitalbeviseigarane kan avgje stemme for eigenkapitalbevis som representerer meir enn 10 % av Sogn Sparebank sine totale utferda eigenkapitalbevis. Dersom fortrinnsretten til eksisterande eigenkapitalbeviseigarar vert fråviken ved kapitalhøgdingar, skal det grunngjevast. Banken har retningslinjer som sikrar at styremedlemar og leiande tilsette melder frå til styret dersom dei direkte eller indirekte har ei vesentleg interesse i ein avtale som vert inngått av banken. Styret skal klargjere banken sitt verdigrunnlag, og har i samsvar med dette utforma retningsliner for etikkog samfunnsansvar. Banken skal ha retningsliner for korleis verksemda «integrerer med omverda» i verdiskapinga, her gjeld tilhøve knytt til menneskerettar, arbeidstakarrettar, det ytre miljø, jobbe mot korrupsjon, arbeidsmiljø og likestilling.
15
Ein sparebank er i utgangspunktet ein sjølvstendig institusjon der styringsstrukturen og samansetninga av styringsorgana skil seg frå aksjeselskapet, jf. § 7 i aksjelova om kva for organ ein sparebank skal ha. Generalforsamlinga er øvste organ i Sogn Sparebank, og er forankra i banken sine vedtekter kapittel 3. Generalforsamlinga skal ha 34 medlemer med 18 varamedlemer. Generalforsamlinga er sett saman av fire grupper representantar. Tolv medlemer og seks varamedlemer skal veljast av og blant sparebanken
sine kundar, ni medlemer og seks varamedlemer er valde av kommunane, seks medlemer og tre varamedlemer er valde av dei tilsette, og sju medlemer og tre varamedlemer er valde av eigenkapitalbeviseigarane. Det er generalforsamlinga som fastset banken sine vedtekter, vel styremedlemer, vedtek årsrekneskapen og disponerer årsresultatet. Valnemndene i banken er vedtaksfesta i § 5-1 og § 5-2 i banken sine vedtekter. Styret sine medlemar er ikkje ein del av valkomiteen. I forkant av generalforsamlinga er leiar for valnemnda til stades i styremøte, og valnemnda gjennomfører også individuelle samtalar med styremedlemane. Ei komplett liste over tillitsvalde i Generalforsamlinga er tilgjengeleg i årsmeldinga. Banken sender innkalling til møte i generalforsamlinga seinast 21 dagar før møtet skal haldast. Styremedlemene og revisor vert òg kalla inn til møta, og innkallinga vert børsmeldt. Møta vert leia av leiar i generalforsamlinga, med ein tilsett frå banken i møtesekretariatet. Underskriven møteprotokoll vert oppbevart i eigen protokoll.
Styret er forankra i § 4-1 i banken sine vedtekter, og er sett saman av 7 til 9 medlemer med inntil 5 varamedlemer som skal veljast for 2 år av generalforsamlinga, likevel slik at eit tal medlemer og varamedlemer valde av og blant dei tilsette er i samsvar med finansføretakslova. Eitt varamedlem vald av dei tilsette har møterett og talerett på styremøta, men ikkje stemmerett.
Eigenkapitalbeviseigarane har 1 representant i styret og 1 varamedlem, innstilt på eigenkapitalbeviseigarane sitt valmøte. Generalforsamlinga vel samla styre, styreleiar og nestleiar for to år. Kriterium for styret sine medlemar er kvalifikasjonar, kjønn, kapasitet, uavhengigheit og at representanten er eigna for vervet. Styret skal setjast saman slik at det vert sett på som uavhengig av den daglege leiinga.
Styret utarbeider ein møteplan og finansiell kalender. Styret skal ha ei strategidrøfting knytt til mål, strategiar og gjennomføring, minst ein gong i året. Banken har utarbeidd ein eigen styreinstruks. Instruksen til adm. banksjef er godkjend av styre. Styret ser til at banken har god intern kontroll i samsvar med dei føresetnader som gjeld for verksemda, mellom anna banken sitt verdigrunnlag og etiske retningsliner. Styret skal syte for at styremedlemer og leiande tilsette skal gjere selskapet kjend med vesentlege interesser dei måtte ha i saker som styret skal handsama.
Styret har ni til tolv faste møte i året. Styret skal utarbeide risikoprofil for verksemda, i tillegg til at styret sikrar å handsame lovpålagde saker eller handsame saker som vedtektene/mandatet har krav om. Styret skal årleg evaluere mål, strategiar og risikoprofil, og gå gjennom banken sine viktigaste område og internkontroll. Styret informerer i årsmeldinga om korleis internkontrollen er organisert.
Styret skal i eiga sak vurdere sitt eige arbeid og den samla kompetansen i styret. Godtgjersle til styremedlemene skal fremjast av valnemnda og godkjennast av generalforsamlinga.
Styregodtgjersle vert elles vurdert mot godtgjersle hjå andre samanliknbare selskap, og justert etter dette. Finansføretaklova regulerer kva andre verv styremedlemar kan ta på seg i tillegg til styrevervet i banken. Det vert i årsmeldinga informert om alle godtgjersler til styremedlemene. Dersom det har vore gjeve godtgjersle utover vanleg styrehonorar, skal det spesifiserast. Fastsetting av godtgjersle til adm. banksjef skal gjerast av styret. Samla godtgjersle til adm. banksjef skal gå fram av årsmeldinga.
Det er teikna ansvarsforsikring for medlemmane i banken sitt styret og dagleg leiar i høve deira ansvar ovanfor føretaket og tredjepartar Forsikringa er teikna i Lockton Companies AS. Forsikringsdekninga gjeld for styret- og leiaransvar, profesjonsansvarsforsikring for finans og kriminalitetsforsikring.
16
Banken har etablert eige revisjons- og risikoutval som er forankra i § 4-2 i banken sine vedtekter, og skal veljast av og blant medlemane i styret. Utvalet er også lovpålagt. I 2022 har revisjonsog risikoutvalet vore samansett av 3 medlemer. Revisjons- og risikoutvalet skal samla ha den kompetansen som ut i frå banken sin organisasjon og verksemd er nødvendig for å ivareta oppgåvene sine. Minst eitt av medlemane i revisjons- og risikoutvalet skal vere uavhengig av verksemda og ha kvalifikasjonar innan rekneskap eller revisjon. Styremedlemar som er leiande tilsette, kan ikkje veljast til medlemer av revisjons og risikoutvalet. Oppgåvene til revisjons- og
risikoutvalet går fram av vedtektene § 4-2.2:
Ansvaret for risk- og compliance i Sogn Sparebank vert handtert av to tilsette i banken, som også har andre oppgåver i tillegg. Banken har fokus på risiko- og kapitalstyring, og det er ein integrert del av styret sitt arbeid. Konsernet sin overordna risikoeksponering og risikoutvikling vert følgd opp gjennom periodiske risikorapportar til styret.
Banken si risiko- og kapitalstyring er knytt opp mot fire hovudområde:
Styret har ansvaret for å initiere ICAAP-prosessen og kapitalplanlegginga i banken, og set mål for eit kapitalnivå som er tilpassa banken sin risikoprofil og forretningsmessige rammevilkår. ICAAPprosessen er ein integrert del av banken si samla
risiko- og kapitalstyring. Minst ein gong i året skal ICAAP-prosessen med risikoområda til banken vurderast og handsamast i styret. Dette arbeidet vert vidare lagt fram for revisor for gjennomgang. Adm. banksjef er ansvarleg for at banken si risikoog kapitalstyring vert følgd opp etter rammer vedtekne av styret. Styret fastset risikoprofilen til banken, gjennom overordna rammer, fullmakter og retningsliner for risikostyring. Styret ser til at banken har ein ansvarleg kapital som er forsvarleg ut frå risikoprofilen til banken og krav frå styresmaktene. På grunnlag av datamateriell produsert av Skandinavisk Data Center AS, heretter kalla SDC og Eika Gruppen AS, utarbeider administrasjonen i banken i samarbeid med Eika Økonomiservice finansiell rapportering for Sogn Sparebank. Styret fører tilsyn med at rapporteringa skjer i samsvar med gjeldande lovgiving, rekneskapsstandarar, fastsette rekneskapsprinsipp og etter styret sine retningslinjer. Sogn Sparebank har etablert ein policy for internkontroll som fastset målsetjingar, organisering og gjennomføring av internkontrollarbeidet. Sogn Sparebank skal ha årleg gjennomgang av risiko og internkontroll.
Styret har fastsett retningsliner for rapportering av finansiell og annan informasjon. Retningslinene er basert på openheit og tek omsyn til kravet om likebehandling av aktørane i verdipapirmarknaden og krav til informasjon til eigenkapitalbeviseigarane.
På banken si heimeside og Oslo Børs offentleggjer banken finansiell kalender som inneheld
datoar for viktige hendingar som møte i generalforsamlinga, offentleggjering av års- og delårsrapportar og utbetaling av eventuelt utbyte. Informasjon til marknaden elles vert formidla på banken si heimeside, på Oslo Børs og gjennom pressemeldingar.
Det er vedteke eigne retningsliner for tilsette og tillitsvalde i banken som handlar med eigenkapitalbevis.
Sogn Sparebank er ein sjølveigd institusjon som ikkje kan bli overteken av andre gjennom oppkjøp. Pr. 31.12.2022 eig eigenkapitalbeviseigarane 13,71 % av eigenkapitalen i banken. Den resterande delen er sparebanken sitt fond. Ved kjøp av meir enn 10 % av eigenkapitalbevisa i banken, må kjøpar søke løyve frå Finanstilsynet. Ved oppkjøp frå banken si side vert det lagt vekt på å ivareta alle interessene på ein tilfredsstillande måte.
Revisor skal årleg leggje fram for styret og revisjonsutvalet hovudtrekka i ein plan for gjennomføring av revisjonsarbeidet. Revisor deltek i styremøte som handsamar årsrekneskapen. I møta skal revisor gå gjennom eventuelle vesentlege endringar i
rekneskapsprinsippa til banken. Dessutan skal revisor vurdere vesentlege rekneskapsestimat, og alle vesentlege forhold der det har vore usemje mellom revisor og administrasjonen. Revisor skal minst ein gong i året gå gjennom internkontrollen i banken med styret og revisjonsutvalet, identifisere svakheiter og kome med forslag til forbetringar. Styret og revisor skal ha minst eitt møte i året utan at adm. banksjef eller andre frå den daglege leiinga er til stades. Revisjonsutvalet skal godkjenne bruk av revisor til andre tenester enn revisjon utover det som kjem fram i den årlege revisjonsplanen. Revisjonsplanen vert lagt fram for styret og der kjem det fram kva som er revisjonsarbeid og kva som er anna arbeid. I ordinær generalforsamling skal styret orientere om godtgjersla til revisor, fordelt på revisjon og andre tenester.
Resultatet i Sogn Sparebank vert delt høvesvis mellom sparebanken sitt fond og eigenkapitalbeviskapitalen. Banken nyttar inngåande balanse for eigenkapitalbevis med tillegg av utjamningsfond ved utrekning av eigenkapitalbevisbrøken. Sogn Sparebank har som mål at minst 50 % av resultatet etter eigenkapitalbevisbrøken vert utbetalt som utbyte, resten vert lagt til utjamningsfondet. Kvart år vurderer styret og generalforsamlinga behov for overføring til gåvefondet.
Berekraft handlar om å ta vare på dei ressursane me har tilgjengeleg, og forvalte dei på best mogeleg vis til komande generasjonar. Dette er viktig for banken som arbeidsgivar, finansinstitusjon og som lokalbank som er oppteken av levande lokalsamfunn.
Finansnæringa sitt samfunnsansvar er å skape verdiar og drive lønnsamt, og sparebankane vart oppretta nettopp for å sikre økonomisk tryggleik, utvikling og levande lokalsamfunn. Finansbransjen, Eika, kundane og banken er opptekne av dette. Eika Gruppen arbeider med berekraft i utviklinga av produkt, banken sine system og verktøy, kompetanseutvikling i Eika Skulen og med å sikre god miljøleiing og berekraftige val i eigne organisasjonar og ovanfor leverandørar og samarbeidspartnarar. Banken har utarbeida eigen policy for berekraftig verksemd og samfunnsansvar. Berekraft er ein viktig del av strategien til banken, og me erfarer at det påverkar oss i alle ledd, både mot kundar og internt i verksemda.
Banken skal møte kundane med respekt og venlegheit, og gjennom heilskapleg rådgjeving finne gode løysingar som tener både kunden og banken. Me kan bidra til meir berekraftig åtferd
hjå kundane gjennom å formidle kunnskap om temaet og gje gode råd i dialogen med privat- og næringskundar. Vurdering av ESG-kriteria er ein naturleg del av alle kredittsaker på næring.
Nesten alt av marknadsføringsmateriell i banken er digitalt, ofte i samarbeid med Eika. Marknadsføringa av våre tenester og produkt vert sakleg og korrekt framstilt, i samsvar med lover og reglar. Me deltek i Eika sin marknadspakke for annonsering, og på denne måten sikrar me også at personvernreglane vert oppfylt, at krav til finansiell informasjon er på plass og at det ikkje er villeiande informasjon. Banken kan også tilby berekraftige produkt til kundane. Gjennom å tilby forsikring skapar me forutsigbarheit og tryggleik for kundane våre og tek i vare verdiane deira. Pr 31.12.22 hadde Sogn Sparebank finansiert grøne bustadprosjekt for 364 mill. kroner. Me tilbyr også grøne billån gjennom Eika. Eika Kredittbank sine smålån vert tilbydde og marknadsført som produkt du kan nytte til oppussing og refinansiering. Berekraft er også å ta vare på det du har, fornye og gje det eit lengre liv, heller enn å kaste og kjøpe nytt. Samfunnsansvaret gjeld ikkje berre i lokalmiljøet, men gjennom Eika Kapitalforvalting sine spareprodukt blir banken sine kundar investorar i eit stort tal selskap i ulike sektorar og nasjonar. Eika Kapitalforvaltning sine retningsliner gjer at spareprodukta som banken tilbyr via Eika, oppfyller strenge krav til samfunnsansvar, berekraft, etikk og openheit.
Banken eig ein del av kontorbygga sine, og det er sett i gang eit prosjekt for å fornye og energieffektivisere lokala. I 2022 opna nyoppussa kontor i Lærdal, samlokalisert med politiet og i skrivande stund er det kontoret i Aurland som vert renovert og energieffektivisert, samstundes som det er satt i gang ein prosess med utvikling av kontorlokala i Vik.
Banken er ei kompetansebedrift og bidreg til kompetansearbeidsplassar. Banken har gode ordningar for kompetanseheving og utvikling av den enkelte, gjennom banken sin bedriftsavtale utarbeida i samarbeid med dei tillitsvalde. Dette er også nedfelt i strategien. Her er det like moglegheiter for alle tilsette. Det er ein ressurs å ha folk som ynskjer å heve eigen kompetanse, som igjen gagnar kundar og lokalsamfunn. Me har fokus på å informere og forklare kva moglegheiter som finst for dei tilsette i banken, både i rekrutteringsprosessar og med jamne mellomrom i organisasjonen generelt.
Banken har også eit ansvar for at kundane er med på den digitale utviklinga som skjer i bransjen. I 2022 har me samarbeida med pensjonistlag og eldreråd rundt om i Sogn, og gjennomført kurs i
digitale bankverktøy med over 90 kursdeltakarar. 1. november i fjor kom ny bransjenorm om finansiell inkludering, som handlar om korleis bankane som eit minimum skal behandle ikkje-digitale kundar og kundar som går frå å vere digitale til å bli analoge. Denne målgruppa får hjelp av Kundesenteret vårt over telefon, ved å komme innom banken i drop-in tida og ved å kontakte sin rådgjevar i banken.
Samarbeid er eit viktig berekraftsmål i seg sjølv. Banken skal halde fram med å vere ein nær og synleg medspelar for kundane og lokalsamfunna i Sogn. Me har alltid døra open for å samarbeide med lag og organisasjonar, kommunar og andre aktuelle partnarar. Dette lukkast me med ved å stimulere til aktivitetar og verdiskaping, og vere ein god partnar for privatkundar og verksemder.
Likestilling og diskriminering er særleg nemnt i banken sin policy for berekraftig verksemd og samfunnsansvar. Moglegheitene skal vere like, uavhengig av alder, etnisitet, nasjonalt opphav, kjønn, avstamming, hudfarge, religion, legning, livssyn eller funksjonsevne. Banken godtek ikkje nokon form for verbal, psykisk, fysisk eller seksuell trakassering. Kvinner og menn skal ha like moglegheiter for å kvalifisere seg til alle typar oppgåver, og karrieremoglegheitene skal vere
dei same. Banken har nulltoleranse for diskriminering og har fokus på at kompetanse skal vere toneangivande.
I byrjinga av 2022 signerte banken, ved adm. banksjef, på Kvinner i finans charter. Dette er ein organisasjon eigd av finansnæringa, der målet er å auke kvinneandelen i leiande posisjonar i finansnæringa i Noreg. Ved å signere charteret pliktar banken å setje interne mål for kjønnsbalanse på leiarnivå og i ansvarsrollar, ha ein person på leiarnivå med dedikert ansvar for å følgje opp arbeidet, ha ein ambisjon om å linke godtgjeringar til leiarar opp mot måloppnåing og publisere årleg status og framgang mot måla som er sett. Banken har satt seg mål om femti prosent kvinneandel i leiar- og ansvarsstillingar i banken. For Sogn Sparebank er det kompetansen som er det avgjerande, og ikkje kva kjønn ein har. Likevel vil leiinga oppmuntre og legge til rette for at fleire kvinner rekk opp handa og tek ansvar. Det er viktig for banken med god kjønnsdeling, aldersfordeling og mangfald i organisasjonen. Fordelen med å ha folk i ulike aldrar og livssituasjon, er at me speglar kundane, samt at det er enklare for banken å tilpasse seg den enkelte sin livssituasjon. Her ligg me godt an. Me har god kjønnsfordeling, og variasjon i alder heilt frå 22 til 65 år. Banken si evne til å spele ein relevant rolle i lokalsamfunnet, vert betre når samansetninga i vedtaksorgan speglar samfunnet banken er til for. Leiinga i banken har i 2022 bestått av 2 kvinner og 4 menn, ved årsskiftet blei det endra til 2 kvinner og 3 menn i leiargruppa i banken. 1 av 2 teamleiarar er kvinner.
Banken skal bekjempe økonomisk kriminalitet på bakgrunn av risikovurderingar og oppfølging av anti-kvitvaskområdet, mistenkelege transaksjonar og mogelege svindelsaker.
Banken sine rutinar og retningsliner baserer seg på kvitvaskingsloven og tilknytt forskrifter. Våre hovudoppgåver rundt dette er å gjennomføre risikovurderingar, gjennomføre kundekontroll, undersøkje mistenkelege transaksjonar og kundar, samt rapportere mistenkelege transaksjonar til Økokrim. Banken har nulltoleranse for korrupsjon. Det gjeld både internt i organisasjonen, hjå banken sine kundar, i selskap banken investerer i, hjå våre fondsleverandørar og hjå leverandørar til banken sine eigne innkjøp.
Opplæring er ein viktig del av arbeidet med AHV, der alle i banken, frå den enkelte rådgjevar til styremedlemar, skal ha kunnskap om AHV ut frå den rolla dei har. Dette er eit område med sterkt fokus frå leiinga.
Sogn Sparebank er oppteken av å vere ein medspelar i og for lokalmiljøet. Me er ein bank som er styrt frå Sogn, og det er viktig for oss å gje tilbake til Sogn. Totalt 4,4 mill. kroner blei satt av til gåver i 2022. Fordelingsnøkkelen på gåvene er jf. kapittel § 6-1 i vedtektene til banken. Banken deler ut gåvemidlar til allmennyttige
føremål i dei områda Sogn Sparebank er til stades i. Gåvemidlane skal skape verdiar og hjelpe lag og organisasjonar til å gjennomføre idear og tiltak som kjem flest mogleg til gode. Prosjekt der berekraft, folkehelse eller barn og unge er i fokus, vil få særleg merksemd. I 2022 delte banken etter søknad ut 2,3 mill. kroner i gåvemidlar. Gåvemidlar som ikkje er utdelt, er øyremerka seinare gåvetidelingar. Det er forventa ein auke i søknadar og initiativ i 2023, samt ein forventa auke i initiativ frå banken si side. Gåvemidlane blir delt ut til eit mangfald av søkjarar og initiativtakarar, som alle er med på å skape levande lokalsamfunn.
20
Til saman er det utført 35 årsverk i 2022, fordelt på 36 tilsette. Det er tilsett 2 nye medarbeidarar i året som har gått. Banken har internkontrollsystem for helse, miljø og sikkerheit. Banken har ein desentralisert struktur, med nokså store avstandar mellom kontora. Digitale kommunikasjonsverktøy er difor avgjerande for ein god og effektiv arbeidskvardag, og blir flittig nytta internt i organisasjonen, men også ut mot kundar og samarbeidspartnarar.
Medverknad er ein føresetnad for eit godt arbeidsmiljø og kvar og ein av medarbeidarane har ansvar for å bidra til trivsel både for seg sjølv og andre. Banken nyttar mykje ressursar for å legge til rette for sosiale samlingar for tilsette i banken, noko som har stor verdi for å bli godt kjende og for arbeidsmiljøet. Styret er opptekne av eit godt arbeidsmiljø, og leiinga i banken vil halde fram med å prioritere
dette arbeidet. Sjukefråværet var på 6,06 % i 2022, mot 5,79 % året før. I ein bank på vår storleik vil langtidssjukemeldingar gje store utslag, og ikkje spegle generelt sjukefråvær. Det er ikkje rapportert om skadar eller ulukker i samband med arbeidet.
Openheitslova vart sett i verk 1. juli 2022 og skal fremje verksemder si respekt for grunnleggjande menneskerettar og anstendige arbeidsforhold i samband med produksjon av varer og levering av tenester. Lova skal også sikre ålmenta tilgang til informasjon om korleis verksemder handterer negative konsekvensar for grunnleggjande menneskerettar og anstendige arbeidsforhold. Banken har satt i gang arbeidet, og vil rapportere i henhald til lovkrava innan fristen 30. juni 2023. Rapporten vil bli publisert på banken si heimeside.
Saman med dei andre Eika-bankane skal Sogn Sparebank byte kjernebankleverandør frå Skandinavisk Data Center (SDC) til TietoEVRY. Alliansebankane migrerer puljevis og mange er allereie over på ny plattform. Byte av kjernebankleverandør for Sogn Sparebank skjer i Q3 2023. Internt i banken er mange involvert i prosjektet. Overgangen skal styrke banken si langsiktige konkurransekraft gjennom betydeleg kostnadseffektivisering, styrka innovasjons- og utviklingskraft og auka strategisk fleksibilitet.
Styret vurderer at resultatrekneskapen og balansen med tilhøyrande notar gjev utfyllande og tilfredsstillande informasjon om verksemda i 2022 og banken si stilling ved årsskiftet. Etter styret si vurdering har det heller ikkje vore hendingar av vesentleg karakter for banken etter utgangen av rekneskapsåret 2022. I samsvar med rekneskapslova stadfestar styret at føresetnaden om framleis drift er til stades.
Banken skal halde fram med å vere ein nær og synleg medspelar for kundane og lokalsamfunna i Sogn. Dette lukkast me med ved å stimulere til aktivitetar og verdiskaping, og vere ein god partnar for privatkundar og verksemder. Gjennom Sogn Sparebank sitt gåvefond set me fokus på barn og unge, folkehelse og bærekraft og gjev gåver til allmennyttige føremål. Samarbeid er nøkkelen til suksess, og me har alltid ei open dør for lag og organisasjonar, eldsjeler og gode innspel til korleis banken kan bidra til at Sogn vert ein endå betre plass å bu og vekse opp i.
Dei regulatoriske krava er i stadig endring og påverkar banken i stor grad. Endringar og tilpassingar skjer i eit høgt tempo, og banken må etterleve dette også framover. Kompetanseutvikling er eit prioritert område i banken, og vil vere det framover. Det er viktig at me tilpassar oss komande krav frå styresmaktene, slik at me kan vere ein attraktiv arbeidsplass som utviklar banken for framtida. God styring av risiko vil vere eit prioritert område.
Banken merkar stadig sterkare konkurranse frå ulike digitale aktørar. Sogn Sparebank har konkurransedyktige digitale løysingar. Me legg i tillegg vekt på lokal tilgjengelegheit og evna til å gi god personleg rådgjeving. Slik møter banken den aukande konkurransen, me er overtydd om at dette er tenester kundane vil ha og som me vil lukkast med.
22
Styret vil retta ein stor takk til heile organisasjonen som gjennom 2022 har lagt ned ein stor arbeidsinnsats for kundane, for kvarandre og for lokalbanken.
Ein takk også til alle som har bidrege gjennom banken si generalforsamling og andre utval, og ikkje minst alle banken sine kundar og samarbeidspartnarar som støttar opp om Sogn Sparebank.
Årdalstangen 16. mars 2023.
Kristine Grønner Ohnstad (s.) Arve Tokvam (s.) Olav Vikøren (s.) Styreleiar
Sindre Wergeland (s.) Marianne Sundal (s.) Halvor Larsen (s.) Tilsetterepresentant Tilsetterepresentant
Mads Arnfinn Indrehus (s.) Adm. banksjef
Anne Kauppi (s.) Grethe Hjetland (s.) Kåre Mentz Lysne (s.)
| Ordinært resultat - Tal i tusen kroner | Notar | 2022 | 2021 |
|---|---|---|---|
| Renteinntekter frå eigendelar vurdert til amortisert kost | 197.204 | 139.994 | |
| Renteinntekter frå andre eigendelar | 1.172 | 596 | |
| Rentekostnader og liknande kostnader | 63.821 | 28.562 | |
| Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter | Note 19 | 134.555 | 112.029 |
| Provisjonsinntekter og inntekter frå banktenester | Note 21 | 29.066 | 33.319 |
| Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester | Note 21 | 4.233 | 3.703 |
| Utbyte og andre inntekter av eigenkapitalinstrument | Note 31 | 17.805 | 13.456 |
| Netto verdiendring og vinst/tap på valuta og | |||
| finansielle instrument | Note 21 | 5.549 | 5.689 |
| Resultatandel investering i tilknytt selskap | 0 | 0 | |
| Andre driftsinntekter | 3.245 | 2.666 | |
| Netto andre driftsinntekter | 51.433 | 51.427 | |
| Løn og andre personalkostnader | Note 22-23 | 37.978 | 41.828 |
| Andre driftskostnader | Note 24 | 50.585 | 46.562 |
| Avskrivingar og nedskrivingar på varige og | |||
| immaterielle eigendelar | Note 32-33 | 6.647 | 5.960 |
| Sum driftskostnader før tap | 95.210 | 94.350 | |
| Resultat før tap | 90.778 | 69.105 | |
| Tap på utlånsengasjement og garantiar | Note 11 | 6.525 | 4.412 |
| Resultat før skatt | 84.253 | 64.693 | |
| Skattekostnad | Note 38 | 16.961 | 12.429 |
| Resultat av ordinær drift etter skatt | 67.293 | 52.264 | |
| Andre inntekter og kostnadar - Tal i tusen kroner | |||
| Verdiendring eigenkapitalinstrument til verkelig verdi | |||
| over utvida resultat | Note 30 | 37.064 | 6.735 |
| Sum postar som ikkje vil bli klassisifert over resultatet | 37.064 | 6.735 | |
| Sum andre inntekter og kostnadar | 37.064 | 6.735 | |
| Totalresultat | 104.357 | 58.999 | |
| Resultat andel per eigenkapitalbevis | 14,36 | 11,42 |
Sogn Sparebank Årsrapport 2022
| Tal i tusen kroner | Notar | 2022 | 2021 |
|---|---|---|---|
| Kontantar og fordringar på sentralbankar | 82.922 | 87.987 | |
| Utlån til og fordringar på kredittinstitusjonar | 430.344 | 519.832 | |
| Utlån til kundar | Note 6-13 | 5.909.784 | 5.760.578 |
| Verdipapir til verkeleg verdi over resultatet | Note 28-29 | 387.761 | 503.419 |
| Verdipapir til verkeleg verdi over utvida resultat | Note 30 | 345.193 | 286.643 |
| Investering i dotterselskap | Note 31 | 7.550 | 7.550 |
| Investering i tilknytt selskap | Note 31 | 135 | 135 |
| Varige driftsmidlar | Note 32-33 | 76.156 | 66.331 |
| Overtekne og andre eigendelar | Note 34 | 9.441 | 13.536 |
| Sum eigendelar | 7.249.287 | 7.246.010 |
| Tal i tusen kroner | Noter | 2022 | 2021 |
|---|---|---|---|
| Gjeld til kredittinstitusjonar | Note 35 | 150.745 | 180.346 |
| Innskot frå kundar | Note 36 | 5.563.750 | 5.440.001 |
| Gjeld stifta ved utsteding av verdipapir | Note 37 | 401.932 | 600.734 |
| Betalbar skatt | Note 38 | 19.492 | 13.913 |
| Utsett skatt | Note 38 | 1.731 | 2.482 |
| Anna gjeld | Note 39 | 41.872 | 32.992 |
| Sum gjeld | 6.179.523 | 6.270.468 | |
| Eigenkapitalbeviskapital | Note 40 | 31.625 | 31.625 |
| - Eigne eigenkapitalbevis | -673 | -673 | |
| Overkursfond | 32.812 | 32.812 | |
| Fondsobligasjon | 40.000 | 40.000 | |
| Sum innskoten eigenkapital | 103.764 | 103.764 | |
| Annan eigenkapital | 891.080 | 833.922 | |
| Minoritet | 0 | 0 | |
| Fond for urealiserte vinstar | 74.919 | 37.855 | |
| Sum opptent eigenkapital | 966.000 | 871.777 | |
| Sum eigenkapital | 1.069.764 | 975.542 | |
| Sum gjeld og eigenkapital | 7.249.287 | 7.246.010 |
Årdalstangen den 16. mars 2023
Kristine Grønner Ohnstad (s.) Arve Tokvam (s.) Styreleiar
Anne Kauppi (s.) Kåre Mentz Lysne (s.)
Sindre Wergeland (s.) Marianne Sundal (s.) Tilsetterepresentant
Halvor Larsen (s.) Olav Vikøren (s.) Tilsetterepresentant
Grethe Hjetland (s.) Mads Arnfinn Indrehus (s.) Adm. banksjef
| Eigen- | Eigne | Spare- | Ut- | Fond for | Sum | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| kapital- eigenkapital- Overkurs- | Fonds- | banken sitt | jamnings- | urealiserte | eigen | |||||
| Tal i tusen kroner | bevis | bevis | fond | obligasjon | fond | fond | Gåvefond | vinstar | Minoritet kapital | |
| Eigenkapital 01.01.2021 | 31.625 | -673 | 32.812 | 40.000 | 708.441 | 48.669 | 32.978 | 31.120 | 0 | 924.971 |
| Resultat etter skatt | 40.380 | 7.484 | 4.400 | 52.264 | ||||||
| Verdiendring på finansielle eigendelar over andre inntekter og kostnadar | 6.735 | 6.735 | ||||||||
| Totalresultat 31.12.2021 | 0 | 0 | 0 | 0 | 40.380 | 7.484 | 4.400 | 6.735 | 0 | 58.999 |
| Utbetalt utbyte for 2019 og 2020 | -4.024 | -4.024 | ||||||||
| Utbetalt frå gåvefond | -2.600 | -2.600 | ||||||||
| Renter på fondsobligasjon | -1.546 | -258 | -1.804 | |||||||
| Eigenkapital 31.12.2021 | 31.625 | -673 | 32.812 | 40.000 | 747.274 | 51.871 | 34.778 | 37.855 | 0 | 975.542 |
| Eigenkapital 01.01.2022 | 31.625 | -673 | 32.812 | 40.000 | 747.274 | 51.871 | 34.778 | 37.855 | 0 | 975.542 |
| Resultat etter skatt | 51.985 | 9.408 | 5.900 | 67.293 | ||||||
| Verdiendring på finansielle eigendelar over andre inntekter og kostnadar | 37.064 | 37.064 | ||||||||
| Totalresultat 31.12.2022 | 0 | 0 | 0 | 0 | 51.985 | 9.408 | 5.900 | 37.064 | 0 | 104.357 |
| Utbetalt utbyte | -3.405 | -3.405 | ||||||||
| Utbetalt frå gåvefond | -4.400 | -4.400 | ||||||||
| Renter på fondsobligasjon | -2.004 | -326 | -2.330 | |||||||
| Eigenkapital 31.12.2022 | 31.625 | -673 | 32.812 | 40.000 | 797.256 | 57.548 | 36.278 | 74.919 | 0 | 1.069.764 |
Framlegg til utbyte vert ikkje ført ut av banken sin eigenkapital før formelt vedtak er fatta i generalforsamlinga. Framlegg til utbyte er kr. 6,50 pr. eigenkapitalbevis.
| 2022 | 2021 | 2020 | |
|---|---|---|---|
| Framlegg til utbyte | 10,00 | 5,50 | 6,50 |
Sogn Sparebank Årsrapport 2022
| Tal i tusen kroner | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Kontantstraum frå operasjonelle aktivitetar | ||
| Netto utbetaling av utlån til kundar | -155.730 | -10.063 |
| Renteinnbetalingar på utlån til kundar | 188.519 | 138.791 |
| Overtekne eigendelar | 2.800 | -2.400 |
| Netto innbetaling av innskot frå kundar | 123.874 | 50.499 |
| Renteutbetalingar på innskot frå kundar | -48.830 | -20.975 |
| Endring utlån til og fordringar på kredittinstitusjonar/gjeld | ||
| til kredittinstitusjonar | 0 | 0 |
| Renter på utlån til og fordringar på kredittinstitusjonar/gjeld | ||
| til kredittinstitusjonar | 5.003 | -253 |
| Netto sal/-kjøp av sertifikat og obligasjonar | 91 | 25.178 |
| Renteinnbetalingar på sertifikat og obligasjonar | 1.172 | 596 |
| Netto provisjonsinnbetalingar | 24.834 | 29.616 |
| Utbetaling ved kjøp av aksjar, eigenkapitalbevis og fond til | ||
| verkeleg verdi over resultatet | 875 | -109.326 |
| Innbetaling frå sal av aksjar, eigenkapitalbevis og fond til | ||
| verkeleg verdi over resultatet | 113.344 | 352 |
| Utbetalingar til drift | -68.772 | -84.239 |
| Betalt skatt | -14.153 | -4.440 |
| Utbetalte gåver av overskot | -4.400 | -2.600 |
| A Netto kontantstraum frå operasjonelle aktivitetar | 168.626 | 10.734 |
| Investering i varige driftsmidlar | -11.283 | -7.200 |
|---|---|---|
| Innbetaling frå sal av varige driftsmidlar | 49 | 0 |
| Investeringar i langsiktige aksjar til verkeleg verdi over andre | ||
| inntekter og kostnader | -38.188 | -662 |
| Innbetaling frå sal av langsiktige aksjar til verkeleg verdi over andre | ||
| inntekter og kostnader | 16.702 | 8.311 |
| Utbyte frå investeringar i langsiktige aksjar til verkeleg verdi over andre | ||
| inntekter og kostnader | 17.805 | 13.456 |
| B Netto kontantstraum frå investeringsaktivitet | -14.915 | 13.905 |
| Tal i tusen kroner | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Kontantstraum frå finansieringsaktivitetar | ||
| Opptak av gjeld stifta ved utsteding av verdipapir | 0 | 199.850 |
| Tilbakebetaling av gjeld stifta ved utsteding av verdipapir | -200.000 | -99.572 |
| Renteutbetalingar på gjeld stifta ved utsteding av verdipapir | -9.837 | -5.923 |
| Opptak av gjeld til kredittinstitusjonar | 90.000 | 60.000 |
| Tilbakebetaling av gjeld til kredittinstitusjonar | -120.000 | -150.153 |
| Utbetaling knytt til leigeforpliktingar | -2.693 | -2.330 |
| Renter fondsobligasjon | -2.330 | -1.804 |
| Utbyte til eigenkapitalbeviseigarane | -3.405 | -4.024 |
| C Netto kontantstraum frå finansieringsaktivitet | -248.265 | -3.956 |
| A + B + C Netto endring likvidar i perioden | -94.554 | 20.683 |
| Likviditetsbehaldning 1.1 | 607.819 | 587.136 |
| Likviditetsbehaldning 31.12 | 513.266 | 607.819 |
| Kontantar og fordringar på sentralbankar | 82.922 | 87.987 |
|---|---|---|
| Utlån til og fordringar på kredittinstitusjonar | 430.344 | 519.832 |
| Likviditetsbehaldning | 513.266 | 607.819 |
Sogn Sparebank Årsrapport 2022 Notar
23. Godtgjersle til tillitsvalde og leiande tilsette
24. Andre driftskostnader
Sogn Sparebank er ein sjølvstendig sparebank i Eika-alliansen og tilbyr banktenester, forsikring og verdipapirhandel.
Marknaden for Sogn Sparebank innanfor bedriftsmarknaden er små og mellomstore verksemder i Sogn. Innafor privatmarknaden er banken landsdekkande, med fokus på vekstområde og store byar, men Sogn er det prioriterte marknadsområdet.
Sogn Sparebank er registrert og heimehøyrande i Noreg, med seks kontor i Sogn og eit kontor i Bergen. Banken har forretningsadresse Statsråd Evensensveg 8, 6885 Årdalstangen
Sogn Sparebank er notert på Oslo Børs med eigenkapitalbevis.
Rekneskapen gjeld for perioden 01.01.2022 til 31.12.2022. Alle tal er presenterte i norske kroner og i heile tusen, med mindre anna er spesifisert i notane. Rekneskapen vart vedteken av styret den 16. mars 2023 og av generalforsamlinga den 20. april 2023.
Alle tal som er kommentert gjeld for banken om ikkje anna er oppgjeve.
Årsrekneskapen er utarbeida i samsvar med Forskrift om årsrekneskap for bankar, kredittføretak og finansieringsføretak («årsrekneskapsforskrifta»). Banken har valt å utarbeide rekneskapen etter årsrekneskapsforskrifta § 1-4, 2. ledd b), som inneber at rekneskapen er utarbeidd i samsvar med IFRS med mindre anna følgjer av forskrifta.
Standardar, endringar og fortolkingar til eksisterande standardar som ikkje er gjort gjeldande, og kor føretaket ikkje har valt tidleg bruk
Det er ingen nye IFRS-standardar eller IFRIC-fortolkingar som ikkje er gjort gjeldande som er venta å ha vesentleg påverknad på banken sitt rekneskap.
Alle tal er presentert i norske kroner og heile tusen, med mindre anna er spesifisert i notane.
Sogn Sparebank utarbeider ikkje konsernrekneskap for 2022. Dotterselskapa Sogn Sparebank Eigedomsmekling AS (dotter), Sogn Sparebank Eigedom AS (dotter) og Sogn Forsikring AS (tilknytt selskap) har ikkje vesentleg omsetning. Sogn Sparebank Eigedomsmekling er under avvikling.
Driftssegmenta blir rapportert slik at dei er i samsvar med rapporterbare segment i den interne rapporteringa i Sogn Sparebank.
Renteinntekter blir inntektsført ved bruk av effektiv rentemetode. Dette medfører løpande inntektsføring av renter med tillegg av amortisering av etableringsgebyr. Den effektive renta blir fastsett ved diskontering av kontraktsfesta kontantstraumar innanfor forventa løpetid. Kontantstraumane inkluderer etableringsgebyr, og eventuelt restverdi ved utløpet av forventa løpetid. Inntektsføring av renter etter effektiv rentemetode blir nytta for
balansepostar vurdert til amortisert kost. For rentebærande balansepostar vurdert til verkeleg verdi over resultatet, blir den nominelle renta løpande inntektsført, medan verdiendringar blir rekneskapsført ved periodeslutt. For engasjement med konstaterte tap blir det berre rekna renter av netto bokført verdi.
Renteinntekter på finansielle instrument klassifisert som utlån er inkludert i linja for netto renteinntekter.
Gebyr og provisjonar blir resultatført etter kvart som tenesta blir ytt. Gebyr for etablering av låneavtalar inngår i kontantstraumane ved berekning av amortisert kost og blir inntektsført under netto renteinntekter etter effektiv rentemetode. I andre driftsinntekter inngår blant anna gebyr og provisjonar knytt til betalingsformidling, kredittformidling og verdipapirtenester. Resultatføringa skjer når tenestene er levert.
Utbyte frå investeringar blir resultatført på tidspunktet som utbytet er vedteke på generalforsamlinga. Utbyte på eigenkapitalinstrument
klassifisert til verkeleg verdi over utvida resultat, blir ført over ordinært resultat når banken sin rett til utbyte er fastslått.
Finansielle eigendelar og forpliktingar innreknast når banken blir part i instrumentet sitt kontraktsmessige vilkår. Finansielle eigendelar vert frårekna når dei kontraktsmessige rettane til kontantstraumane frå dei finansielle eigendelane er utløpt, eller når føretaket overfører den finansielle eigendelen i ein transaksjon der heile eller tilnærma all risiko og fortenestemoglegheiter knytt til eigarskap av eigendelen vert overført.
Finansielle forpliktingar fråreknast på det tidspunktet rettigheitene til dei kontraktsmessige vilkåra er innfridd, kansellert eller utløpt.
Finansielle instrument – klassifisering Ved førstegongs rekneskapsføring blir finansielle instrument klassifisert i ein av dei følgjande kategoriane, avhengig av typen instrument og føremålet med investeringa.
Finansielle eigendelar klassifiserast i gruppene:
· Amortisert kost
32
· Verkeleg verdi med verdiendring
over utvida resultat
· Verkeleg verdi med verdiendring over ordinært resultat
Finansielle forpliktingar klassifiserast som:
Klassifisering og måling i høve til IFRS 9 krev at alle finansielle eigendelar som er pengekrav, blir klassifisert basert på ei vurdering av banken sin forretningsmodell og kontantstraumane knytt til dei ulike instrumenta.
Utlån med flytande rente er klassifisert til amortisert kost. Banken nyttar difor opsjonen til å klassifisere desse utlåna til verkeleg verdi med verdiendring over resultat for å unngå et rekneskapsmessig misforhold på desse utlåna.
Banken har høve til å overføra utlån med pant i bustadeigedom til Eika Boligkreditt som har belåningsgrad under 60 %. Banken overfører ikkje utlån frå eigen balanse. Banken har difor klassifisert utlån som kan overførast til Eika Boligkreditt til amortisert kost.
Banken sin likviditetsportefølje er klassifisert til verkeleg verdi over resultatet, i samsvar med forretningsmodellen som styrer forvaltninga av likviditetsporteføljen. Eigenkapitalinstrument som er strategiske investeringar, er klassifisert til verkeleg verdi over andre inntekter og kostnadar utan resirkulering. Desse eigenkapitalinstrumenta er ikkje derivat eller brukt for handelsføremål.
Finansielle forpliktingar vert målt til amortisert kost ved bruk av effektiv rentes metode. I kategorien finansielle forpliktingar til amortisert kost, inngår klassane innskot frå og forpliktingar overfor kundar og renteberande forpliktingar som sertifikat- og obligasjonsgjeld.
Verkeleg verdi av finansielle instrument som blir omsett i aktive marknadar, blir fastsett ved å vise til noterte marknadsprisar eller kurs frå forhandlarar av finansielle instrument. Marknaden er aktiv dersom det er mogleg å skaffe eksterne observerbare prisar, kursar eller renter og desse prisane representerer faktiske og hyppige marknadstransaksjonar.
For finansielle instrument som ikkje blir omsett i ein aktiv marknad, blir den verkelege verdien fastsett ved hjelp av ein eigna verdsettingsmetode. Slike verdsettingsmetodar omfattar bruk av nyleg føretekne marknadstransaksjonar på armlengdes avstand mellom velinformerte og frivillige partar, dersom slike er tilgjengelege, tilvising til løpande verkeleg verdi av eit anna instrument som er praktisk talt det same, diskontert kontantstraumsberekning eller andre verdsettingsmodellar. I den grad observerbare marknadsprisar er tilgjengeleg for variablar som inngår i verdsetjingsmodellar, blir slike nytta. Det vert ikkje gjort frådrag for transaksjonskostnadar ved fastsetting av verkeleg verdi.
Finansielle instrument som ikkje blir målt til verkeleg verdi, blir målt til amortisert kost, og inntektene blir berekna etter instrumentet si effektive rente. Amortisert kost vert fastsett ved diskontering av kontraktsfesta kontantstraumar innanfor forventa løpetid.
Kontantstraumane inkluderer etableringsgebyr og direkte, marginale transaksjonskostnader som ikkje direkte blir betalte av kunden, og eventuell restverdi ved utløpet av forventa løpetid. Viss forventa tap er inkludert ved berekning av effektiv rente, inkluderast forventa tap i kontantstraumane ved berekning av amortisert kost.
Amortisert kost er noverdien av slike kontantstraumar, neddiskontert med den effektive renta, med frådrag for avsetning for forventa tap.
Utsteda finansielle garantiar blir vurdert til verkeleg verdi, som ved første gongs rekneskapsføring blir sett på som motteke vederlag for garantien.
Ved etterfølgjande måling blir utsteda finansielle garantiar vurdert til det høgaste beløp av mottekne vederlag for garantien, med frådrag for eventuelle resultatførte amortiseringar og forventa tap, berekna etter reglande for nedskriving av finansielle eigendelar.
Nedskriving av finansielle eigendelar Under IFRS 9 skal tapsavsetningane innreknast basert på forventa kredittap. Den generelle modellen for nedskrivingar av finansielle eigendelar omfattar finansielle eigendelar som blir målt til amortisert kost, eller til verkeleg verdi med verdiendringar over utvida resultat. I tillegg er òg lånetilsegn, finansielle garantikontraktar som ikkje blir målt til verkeleg verdi over resultatet og fordringar på leigeavtalar, omfatta.
Eit finansielt instrument som ikkje er kredittforringa vil ved førstegongs balanseføring få ein avsetning for
tap tilsvarande 12-månaders forventa tap, og klassifiserast i steg 1.
Ved førstegongs balanseføring skal det avsettast for tap tilsvarande 12-månaders forventa tap. Slikt tap er det tapet som er forventa å inntreffa over levetida til instrumentet, men som kan knytast til misleghaldshendingar som inntreff dei første 12 månadane.
Dersom kredittrisikoen for ein eigendel eller gruppe av eigendelar har auka vesentleg sidan førstegongs innrekning, skal det gjerast ei tapsavsetning tilsvarande noverdien, bestemt ved bruk av den effektive renta, av tapet som er forventa å inntreffe over heile den forventa levetida til eigendelen, og eigendelen skal reklassifiserast til steg 2.
For utlån klassifisert i samsvarsvis steg 1 og 2 vert renta berekna basert på brutto balanseført verdi og avsetning for tap er normalt modellbasert.
Dersom det oppstår eit tap i verdien, skal instrumentet flyttast til steg 3. Renteinntekter vert då rekna inn basert på netto balanseført verdi og tapsavsetninga blir normalt satt på individuell basis.
For ytterlegare detaljar sjå note 2.
Forventa kredittap (ECL) i steg 1 og 2 reknast som EAD x PD x LGD, neddiskontert med effektiv rente. Eika har utvikla eigne modellar for berekning av sannsynlegheit for misleghald (PD) og tap ved misleghald (LGD). Banken sin systemleverandør Skandinavisk Data Center (SDC) har, på vegne av Eika, vidareutvikla løysing for eksponering ved misleghald (EAD), berekning av tap og modell for vurdering om eit engasjement har hatt vesentleg auke i kredittrisiko sidan første gongs innrekning, og denne modellen nyttar banken. Nedskrivingsmodellen er ytterlegare skildra i note 2.
Eigendelar som vert overteke i samband med oppfølging av mislighaldne og nedskrivne engasjement, vert ved overtaking verdsett til verkeleg verdi. Slike eigendelar klassifiserast i balansen etter sin art. Etterfølgjande verdivurdering og klassifisering av resultateffektar følgjer prinsippa for den aktuelle eigendelen.
Realiserte gevinstar/(tap) samt endringar i estimerte verdiar på finansielle instrument til verkeleg verdi over resultatet, inkludert utbytte, er med i rekneskapen under "Netto gevinst/(tap) på finansielle instrument" i den perioden dei oppstår.
Sogn Sparebank nyttar ikkje sikringsbokføring.
Finansielle eigendelar og finansielle forpliktingar motreknast og presenterast berre når banken har ein juridisk rett til å motrekne og når banken har til føremål å gjere opp på nettogrunnlag.
Inntekter og kostnadar motreknast ikkje med mindre det vert gjort krav om eller vert tillate i samsvar med IFRS.
Transaksjonar i utanlandsk valuta vert omrekna til kursen på transaksjonstidspunktet. Pengepostar i utanlandsk valuta vert omrekna til norske kroner ved å nytte kursen på balansedagen. Ikkje-pengepostar målt til historisk kurs uttrykt i utanlandsk valuta, vert omrekna til norske kroner ved å nytte valutakursen på transaksjonstidspunktet. Ikkje-pengeposter målt til verkeleg verdi uttrykt i utanlandsk valuta, vert omrekna til valutakursen fastsett på balansetidspunktet.
Valutakursendringar blir resultatført løpande i rekneskapsperioden.
Rekneskapen presenterast i norske kroner, bankens sin funksjonelle valuta.
34
Varige driftsmidlar omfattar bygningar, tomter og driftslausøyre, og er vurdert til anskaffingskost med frådrag for akkumulerte avskrivingar og nedskrivingar. Anskaffingskost for varige driftsmidlar er kjøpspris, inkludert avgifter/skattar og kostnader direkte knytt til å setje anleggsmiddelet i stand for bruk. Utgifter påløpt etter at driftsmidla er tekne i bruk, slik som løpande vedlikehald, blir resultatført. Andre utgifter som er forventa å gje framtidige økonomiske fordelar, blir balanseført. Det er nytta lineære avskrivingar for å allokere kostpris over driftsmidlane si brukstid.
Immaterielle eigendelar blir innrekna når krava til balanseføring er til stades. Immaterielle eigendelar erverva separat balanseførast til kost. Økonomisk levetid er enten bestemt eller ubestemt. Immaterielle eigendelar med bestemt levetid vert avskrive over økonomisk levetid og testa for nedskriving ved indikasjonar på dette. Avskrivingsmetode
og periode vurderast minst årleg. Banken nyttar ikkje goodwill.
Ved kvart rapporteringstidspunkt, og dersom det er indikasjonar på fall i varige driftsmidlar og immaterielle eigendelar sin verdi, vil utrekninga av ei eventuell nedskriving bli estimert ut frå gjenbruksverdien av eigendelane. Gjenbrukbart beløp er det høgste av eigendelen sin verkelege verdi med fråtrekk av salskostnader og bruksverdi.
Eigendelen sin balanseførte verdi vert nedskrive dersom balanseført verdi er høgre enn estimert gjenbrukbart beløp.
Innføring av IFRS 16 medfører at det ikkje lengre skal skiljast mellom operasjonell og finansiell leasing der inngåtte avtalar overfører bruksretten til ein spesifikk eigendel frå utleigar til leigetakar for ein spesifikk periode. For utleigar blir i alle hovudsak regelverket frå IAS 17 vidareført.
For å fastsetje om ein kontrakt inneheld ein leigeavtale, er det vurdert om kontrakten overfører retten til å kontrollere bruken av ein identifisert eigendel. Standarden
har hovudsakeleg fått betydning for leigeavtalar knytt til kontorlokale, som medfører at husleigekostnadar ikkje lengre rekneskapsførast som driftskostnad, men som avskriving av bruksrett eigendel og rentekostnad på tilhøyrande leigeforplikting i resultatrekneskapen. Leigeavtalar med låg verdi (mindre enn USD 5 000), og leigeavtalar med ein leigeperiode på 12 månader eller mindre, vil ikkje bli balanseført. Leigeavtalane som fell inn under disse unntaka innreknast løpande som andre driftskostnader.
Banken har innrekna sine leigeforpliktingar til noverdien av dei uteståande leigebetalingane diskontert med marginal lånerente på tidspunktet for førstegongsbruk. Leigeperioden er berekna basert på avtalen sin varigheit, lagt til eventuelle opsjonsperiodar dersom desse med rimeleg sikkerheit vil bli utøvd. Berekning av noverdi av leigeforpliktinga inkluderer element som fast leige justert for indeksreguleringar i leigekontraktane. Eventuelle opsjonar i leigeavtalen, og/eller utgifter knytt saman med utkjøpsklausular før endeleg kontraktsutløp, er medrekna i leigeforpliktinga dersom det er sannsynleg at opsjon eller klausul vil bli brukt. Felleskostnader og andre variable leigebetalingar osv. vil ikkje
bli innrekna i leigeforpliktinga for husleigekontraktane og blir ført som driftskostnad. Diskonteringsrente for leigeavtalar er fastsett ved å anvende leigetakars marginale lånerente. Det vil seie rentesatsen ein leigetakar i eit liknande økonomisk miljø måtte betale for å lånefinansiere i ein tilsvarande periode og med tilsvarande sikkerheit, og dei midlar som er naudsynte for ein eigendel av liknande verdi som bruksretteigedelen. Renta tek omsyn til både risikofri rente, kredittrisiko og leigespesifikt påslag, som sikkerheit/pant i leigeavtalen. Renta vil tilpassast den faktiske leigekontrakten si varigheit, type eigendel og liknande.
Ved etterfølgjande målingar blir leigeforpliktinga målt til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metoden. Leigeforpliktinga blir målt på nytt når det skjer ei endring i framtidige leigebetalingar som oppstår som følgje av endring i ein indeks, eller om banken endrar vurdering av om den vil utøve forlenging- eller termineringsopsjonar. Når leigeforpliktinga vert målt på nytt på denne måten, blir det gjort ein tilsvarande justering av balanseført verdi av bruksretten, eller blir ført i resultatet dersom den balanseførte verdien av bruksretten er redusert til null.
balansen målast bruksretten til anskaffingskost. Det vil seie leigeforpliktinga (noverdi av leigebetalingane) pluss forskudsleigepluss og eventuelle direkte anskaffingskostnadar. I etterfølgjande periode blir bruksretten målt ved bruk av ein anskaffingsmodell. Bruksrettigheitane er i balansen
Ved førstegongs innrekning i
presentert som ein del av «varige driftsmidlar», medan leigeforpliktingane presenterast som «andre avsetningar» i balansen. Bruksrettigheiter som avskrivast, er gjenstand for ein nedskrivingstest i samsvar med IAS 36 når omstenda indikerer det.
35
Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsett skatt. Utsett skatt/skattefordel er berekna på alle skilnadar mellom rekneskapsmessig og skattemessig verdi på eigendelar og gjeld, samt underskot til framføring.
Utsett skattefordel er rekneskapsført når det er sannsynleg at banken vil ha tilstrekkelege skattemessige overskot i seinare periodar til å nyttiggjere skattefordelen. Banken rekneskapsfører tidlegare ikkje rekneskapsført utsett skattefordel i den grad det har blitt sannsynleg
at banken kan nytte seg av den utsette skattefordelen. På same måte vil selskapet redusere utsett skattefordel i den grad banken ikkje lenger ser det som sannsynleg at den kan nyttiggjere seg av den utsette skattefordelen.
Utsett skatt og utsett skattefordel er målt basert på forventa framtidige skattesatsar og skattereglar som gjeld på balansedagen, eller som med stor sannsynlegheit er venta vedteken, og truleg tredt i kraft når den utsette skattefordelen realiserast eller når den utsette skatten skal gjerast opp.
Betalbar skatt og utsett skatt er rekneskapsført direkte mot eigenkapitalen i den grad skattepostane relaterer seg til eigenkapitaltransaksjonar, med unntak av fondsobligasjonar der skatteeffekten av rentekostnaden blir ført i ordinært resultat, og konsernbidrag frå mor- eller søsterselskap som blir resultatført.
Pensjonskostnadar og - forpliktingar følgjer IAS 19. Banken har innskotsbasert ordning for alle tilsette. I tillegg har banken AFP-ordning. For innskotsordninga betaler banken innskot til privat administrerte livs- og pensjonsforsikringsselskap.
Banken har ingen ytterlegare betalingsforpliktingar etter at innskota er betalt. Innskota vert kostnadsført fortløpande og rekneskapsførast som lønnskostnad. AFP-ordninga vert behandla rekneskapsmessig som innskotsordninga.
Fondsobligasjonar som er evigvarande, og der banken har einsidig rett til å ikkje betale renter til investorane under gitte vilkår, tilfredsstiller ikkje definisjonen til finansielle forpliktingar i samsvar til IAS 32. Slike obligasjonar klassifiserast som eigenkapital i balansen (hybridkapital) og renta behandlast som utbytte og vert presentert som reduksjon i sparebanken sitt fond og utjamningsfond.
Ny informasjon etter balansedagen om selskapet si finansielle stilling på balansedagen, er teke omsyn til i årsrekneskapen. Hendingar etter balansedagen som ikkje påverkar selskapet si finansielle stilling på balansedagen, men som vil påverke selskapets finansielle stilling i framtida, er opplyst om dersom dette er vesentleg.
Kontantstraumoppstillinga vert utarbeidd med utgangspunkt i
kontantstraumar frå operasjonelle-, investerings- og finansieringsaktivitetar etter direkte metode. Kontantstraumar frå operasjonelle aktivitetar er definert som alle inn- og utbetalingar frå utlåns- og innskotsverksemda mot kundar og kredittinstitusjonar, inn- og utbetalingar frå kortsiktige verdipapir, samt utbetalingar generert frå kostnader knytt til den ordinære operasjonelle verksemda. Investeringsaktivitetar er definert som kontantstraumar frå langsiktige verdipapirtransaksjonar, samt investeringar i driftsmidlar og eigedomar. Kontantstraumar frå opptak og nedbetaling av ansvarleg lån, og obligasjonsgjeld og eigenkapital er definert som finansieringsaktivitetar. Likviditetsbehaldning omfattar kontantar, fordring på Norges Bank og innskot i andre kredittinstitusjonar.
Banken har frå og med 1.1.2021 tatt i bruk ny definisjon av misleghald. Denne er utforma i samsvar med European Banking Authority sine retningslinjer for korleis bankar skal nytte misleghalddefinisjonen i kapitalkravsforordninga (CRR), samt presiseringar i CRR/CRD IV forskrifta. Det følgjer av desse reglane at ein kunde vil bli klassifisert som misleghalden dersom minst eit av dei følgjande kriteria er oppfylt:
36
· Kunden har eit overtrekk som både overstig ei relativ- og absolutt grense i meir enn 90 samanhengande dagar. For både PM- og BM-kundar er den relative grensa lik 1 % av kunden si samla eksponering.
Ny definisjon av misleghald medfører innføring av karensperiode: som tilseier at kundane vert kategorisert som misleghaldne ein periode etter at misleghaldet er ordna opp i. Karensperioden er tre månader etter friskmelding, med unntak av engasjement med forbearencemarkering der tilhøyrande karensperiode er tolv månader.
EAD for avtalar i steg 1 består av uteståande fordring eller forplikting: justert for kontantstraumar dei neste 12 månadane, og for avtalar i steg 2 dei neddiskonterte kontantstraumane for den forventa levetida til avtalen. For garantiar er EAD lik den uteståande forpliktinga på rapporteringsdatoen multiplisert med ein konverteringsfaktor på 1 eller 0,5 avhengig av type garanti. Unytta kredittar har EAD lik uteståande unytta kreditt på rapporteringstidspunktet. Forventa levetid på ein avtale blir berekna ut frå liknande avtalar si historiske gjennomsnittlege levetid.
Avtalar som modifiserast blir målt frå opphavleg startstidspunkt, sjølv om avtalen får nye vilkår.
Estimat for LGD er basert på historiske tap i alle Eika-bankar for intervall av sikkerheitsdekning. Datagrunnlaget oppdaterast med tapshistorikk for nye periodar. Modellane skil mellom person- og bedriftskundar:
Personkundar
Verdien av sikkerheit er teke omsyn til og baserer seg på estimerte realisasjonsverdiar.
Banken sin PD-modell er utvikla av Eika Gruppen. PD-modellen estimerer sannsynlegheit for misleghald ved å estimere statistiske samanhengar mellom misleghald og kunden sin finansielle stilling, demografiske data og betalingsadferd. For deler av porteføljen nyttast policykoder når kunden sin risiko ikkje kan reknast
på ordinær måte. Dette kan skuldast kundetype eller hending. Kundar med policykode blir overstyrt til ein risikoklasse med tilhøyrande førehandsdefinert PD.
Modellen skil mellom personkundar og bedriftskundar, og måler sannsynlegheit for misleghald for dei neste 12 månadar (PD 12 mnd.). Totalmodellen består vidare av to undermodellar, ein adferdsmodell og ein generisk modell, som vektast ulikt basert på tid som kunde og tid sidan siste kredittsøk. Totalmodellen består utelukkande av den generiske modellen i dei tilfelle der kundeforholdet og tid sidan siste kredittsøk har vore kortare enn ein førehandsdefinert tidshorisont. Berre adferdsmodellen nyttast dersom kundeforholdet og tid sidan siste kredittsøk har vore lengre enn ein gitt tidshorisont. I alle andre tidshorisontar vil ein kombinasjon av modellane nyttast. Dette gjelder også for BM-kundar som ikkje er gjenpartspliktige.
Adferdsmodellen angir PD 12 mnd. basert på observert adferd frå kunden sin konto, transaksjonar og produktfordeling. Generisk modell angir PD 12 mnd. basert på offentleg informasjon. Generisk modell er utvikla av Bisnode på alle norske føretak/ hushaldningar med konkurs/alvorleg betalingsanmerking som utfallsvariabel. For bedriftskundar består den generiske modellen av fire undermodellar. Enkeltpersonsforetak (ENK), føretak der eigar direkte heftar for gjeld (ANS/ DA), andre føretak med innlevert rekneskap og andre føretak utan rekneskap.
For personkundar består den generiske modellen av fem undermodellar, der fire er delt opp etter kunden sin alder (18-26 år, 27-42 år, 43-65 år og 66+ år) og den siste består av personar, uansett alder, med minst ein aktiv betalingsanmerking.
Ved berekning av sannsynlegheit for misleghald over forventa levetid på engasjementet (PD-liv), blir det nytta ei migrasjonsbasert framskriving for å estimere forventa misleghald fram i tid, basert på utvikling i PD siste 12 månadar. Modellane blir årleg validert og rekalibrert ved behov. Ved endring av modellen sin kvalitet blir det utvikla nye modellar.
37
Vesentleg auke i kredittrisiko blir målt basert på utvikling i PD. Banken har definert vesentleg auke i kredittrisiko som ein auke i opphavleg PD ved førstegongs innrekning (PD-ini) for ulike nivå for at modellen skal fange opp relativ utvikling i kredittrisiko.
For engasjement med opphavleg PD 12 mnd. mindre enn 1 %, er vesentleg auke definert som: PD 12 mnd. > PD 12 mnd. ini + 0,5 % og PD liv > PD rest liv ini *2
For engasjement med opphavleg PD 12 mnd. over eller lik 1 %, er vesentleg auke definert som: PD 12 mnd. > PD 12 mnd. ini + 2 % eller PD liv > PD rest liv ini *2
Det er ingen spesifikke karenskriterier med tanke på migrering. Som følgje av dette vil engasjementet bli tilbakeført til steg 1 dersom tilhøyrande PD endringar ikkje lengre fyller krava til vesentleg auke i kredittrisiko.
Det er i tillegg to absolutte kriteriar som alltid definerer ein vesentleg auke i kredittrisiko.
IFRS 9 krev at framoverskuande informasjon blir inkludert i vurdering av forventa kredittap.
Forventningane til framtida er teke omsyn til gjennom ein makroøkonomisk regresjonsmodell for samsvarsvis PM og BM som vurderer endring i sannsynlegheita for misleghald (PD) i tre scenario – basis (normal makroøkonomiske situasjon), nedside (vesentleg økonomisk nedgangskonjunktur) og oppside (eit scenario i høgkonjunktur). I basisscenario er det brukt makroprognosar frå SSB sin rapport «Konjunkturtendensene», samt at det er brukt ei skjønnsmessig ekspertvurdering av sjeføkonom i Eika Gruppen for å få ein lengre prognoseperiode enn det som kjem fram av SSB-rapporten.
Tabellen viser makroprognosar for basis-scenariet.
| Makroprognoser | 2022 | 2023 | 2024 | 2025 |
|---|---|---|---|---|
| Sysselsetting | 3,3 | 0,1 | 0,3 | -0,5 |
| BNP Fastlands-Norge | 3,2 | 1,5 | 1,9 | 1,3 |
| Pengemarkedsrente | 1,9 | 3,1 | 2,4 | 2,2 |
| Arbeidsledighetsrate | 3,3 | 3,6 | 3,7 | 4,2 |
Opp- og nedsidescenario er kome til gjennom eit gitt tal standardavvik positivt eller negativt utslag i makrovariablane samanlika med basisprognosen frå SSB. Ved vurdering av tal standardavvik utslag er det sett til Norges Bank og Finanstilsynets sine stresstestar. Tabellen viser tal standardavviks utslag per år.
| År 1 | År 2 | År 3 | År 4 | År 5 | |
|---|---|---|---|---|---|
| Antall standardavvik | 2,5 | 1,5 | 0,5 | 0,25 | 0,0 |
Scenaria er gjeve følgjande sannsynlegheitsvekting; basis 70 %, nedside 20 % og oppside 10 %. I alle tre scenaria vert det anteke at økonomien vender tilbake til eit felles snitt mot slutten av ein femårs prognoseperiode.
Tabellen viser makromodellen sitt forventa misleghaldnivå i forhold til dagens mislighaldsnivå PM. Ein faktor på 1,6 betyr at kundane sin PD er forventa å vere 60 % høgre enn dagens PD. Tilsvarande betyr ein faktor på 0,3 at PD er forventa å vere 30 % av dagens PD.
| År | 2023 | 2024 | 2025 | 2026 | 2027- |
|---|---|---|---|---|---|
| Basis | 1,6 | 1,5 | 1,5 | 1,4 | 1,4 |
| Nedside | 3,1 | 2,5 | 1,8 | 1,5 | 1,4 |
| Oppside | 0,3 | 0,6 | 1,1 | 1,3 | 1,4 |
| Vekta | 1,8 | 1,6 | 1,5 | 1,4 | 1,4 |
Tabellen viser makromodellen sitt forventa misleghaldsnivå i forhold til dagens misleghaldsnivå BM.
| År | 2023 | 2024 | 2025 | 2026 | 2027- |
|---|---|---|---|---|---|
| Basis | 1,5 | 1,5 | 1,6 | 1,5 | 1,5 |
| Nedside | 2,1 | 1,8 | 1,7 | 1,5 | 1,5 |
| Oppside | 1,0 | 1,2 | 1,5 | 1,4 | 1,5 |
| Vekta | 1,6 | 1,5 | 1,6 | 1,5 | 1,5 |
I implementering av makrofaktorane i IFRS 9-modellen er alle faktorane for PM dividert med 1,25 og med 1,20 for BM for å ta høgde for overestimering av sansynnlegheit for misleghald i banken sin PD-modell. Det er venta at PM og BM-modellen vil overestimere sannsynlegheit for misleghald med høvesvis 25 og 20 % i framtida.
38
Banken går gjennom heile bedriftsporteføljen årleg, og store og spesielt risikable engasjement vert gjennomgått ved endringar eller minimum kvartalsvis. Lån til privatpersonar blir gått gjennom når dei er misleghaldne eller dersom dei har dårleg betalingshistorikk. Ved estimering av nedskriving på enkeltkundar blir både aktuell og forventa framtidig finansiell stilling vurdert. For engasjement i bedriftsmarknaden vert marknadssituasjonen for kunden, aktuell sektor og marknadsforhold generelt vurdert. Moglegheita for rekapitalisering, restrukturering og refinansiering vurderast også. Samla vurdering av desse forholda blir lagt til grunn for estimering av framtidig kontantstraum. Kontantstraumane blir som hovudregel estimert over ein periode tilsvarande forventa løpetid for den aktuelle kunden, eller gruppe av kundar dersom det er likskap knytt til kundane. Nedskrivinga vert berekna i tre scenario; basis, oppside og nedside, som vektast med 70, 10 og 20 prosent. Banken tapavsett i steg 3 dersom kunden er kredittforringa. Ved vurdering av tapsavsettinga heftar det usikkerheit ved estimering av tidspunkt og beløp for framtidige kontantstraumar: inkludert verdsetting av sikkerheitsstilling. Sjå note 11 for oversikt over nedskriving på utlån og garantiar.
Banken tek kredittrisiko, altså risikoen for at motparten vil påføre banken eit tap ved ikkje å gjere opp midlane banken har til gode. Kreditteksponering er primært knytt til uteståande lån og gjeldspapir. Det er også kredittrisiko knytt til "off-balance" finansielle instrument som lånetilsagn, ubenytta kreditt og garantiar.
Sjå note 6-13 for vurdering av kredittrisiko.
Sogn Sparebank nyttar ein sannsynlegheitsbasert (PD – probability of default) risikoklassifiseringsmodell på alle kundar der det er risiko for tap for banken. Det betyr at alle kundar med lån, kreditt eller garantiar blir risikoklassifisert. Risikoklassifiseringsmodellane er delt i to hovudmodellar – ein for personmarknad og ein for bedriftsmarknad. Hovudmodellane er igjen delt i ulike undermodellar. Det vert òg gjort eit modellmessig skilje mellom eksisterande og nye kundar. Risikoklassifiseringsmodellen som banken nyttar bereknar sannsynlegheit for at kunden går i mislighald i løpet av dei neste 12 månadane.
Sannsynlegheit for misleghald blir brukt som mål på kredittkvalitet. Banken deler porteføljen inn i ti risikoklassar, basert på PD for kvart
| -klasse for misleghald 1 0,0 2 0,10 % 3 0,25 % |
for misleghald |
|---|---|
| 0,10 % | |
| 0,25 % | |
| 0,50 % | |
| 4 0,50 % |
0,75 % |
| 5 0,75 % |
1,25 % |
| 6 1,25 % |
2,00 % |
| 7 2,00 % |
3,00 % |
| 8 3,00 % |
5,00 % |
| 9 5,00 % |
8,00 % |
| 10 8,00 % |
100,00 % |
Estimat og skjønnsmessige vurderingar blir vurdert fortløpande og er basert på historisk erfaring og andre faktorar. For rekneskapsføremål nyttar banken estimat og forventningar om framtida.
Estimat av rekneskapen kan fråvike dei oppnådde resultata, men dei er basert på beste estimat på tidspunktet for avlegging av rekneskapen. Estimata og forventningane har betydeleg risiko for vesentleg å påverke balanseført verdi av eigendelar eller forpliktingar, og er behandla nedanfor. Nedanfor går vi gjennom dei mest vesentlege skjønnsmessige vurderingane, som banken si leiing legg til grunn når rekneskapen vert avlagt.
Banken sine system for risikoklassifisering er omtala under risikostyring. Banken gjer individuell vurdering av nedskrivingsbehovet dersom det
ligg føre tap av verdi på enkeltengasjement, og dersom tapet kan føre til redusert framtidig kontantstraum til betening av engasjementet. Døme på tap av verdi vil vere misleghald, konkurs, likviditet eller andre vesentlege finansielle problem.
Nedskrivingar i steg 3 blir berekna som skilnaden mellom lånet sin bokførte verdi og noverdien av diskontert forventa kontantstraum basert på effektiv rente.
Andre nedskrivingar i steg 1 og 2 baserer seg på tapsestimat berekna med grunnlag på 12 månaders og livslang sannsynlegheit for misligheld (probability of default – PD), tap ved misleghald (loss given default – LGD) og eksponering ved mislighald (exposure at default – EAD).
Sjå note 13 for sensitivitetsberekningar.
Verkeleg verdi på finansielle instrument som ikkje er notert i ein aktivt marknad (nivå 2 og 3) er verdsett ved bruk av verdsettingsteknikkar. Slike verdsettingar vil vere hefta med usikkerheit. Verdsettingsteknikkar som er nytta for å bestemme verkeleg verdi er vurdert periodisk opp mot utvikling i verdi av liknande instrument, og gjennomførte transaksjonar i same papir. I den grad det er praktisk mogeleg nyttast reelle data.
Sjå note 13 for sensitivitetsberekningar.
EU sin bankpakke kom i kraft i Noreg frå 01.06.2022. Bankpakken innførte ein utvida SMB-rabatt, som har hatt ein effekt i auka rein kjernekapitaldekning.
| Morbank | Konsolidert kapitaldekning inkl. andel samarb.gruppe |
Morbank | Konsolidert kapitaldekning inkl. andel samarb.gruppe |
||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Tal i tusen kroner | 2022 | 2021 | 2022 | 2021 | 2022 | 2021 | 2022 | 2021 | |
| Bokført eigenkapital | 1.069.764 | 975.542 | 1.065.615 | 994.797 | Eksponeringskategori (vekta verdi) | ||||
| - Fondsobligasjonar klassifisert som | Statar | 0 | 0 | 0 | 0 | ||||
| eigenkapital | -40.000 | -40.000 | -49.441 | -48.595 | Lokal regional styresmakt | 49 | 49 | 21.235 | 17.041 |
| - Avsatt utbytte | -6.325 | -4.400 | -4.400 | -4.400 | Offentlege føretak | 0 | 0 | 0 | 0 |
| - Avsatt til gavetildeling | -5.900 | -3.479 | -3.479 | -3.479 | Institusjonar | 32.745 | 42.464 | 54.376 | 69.435 |
| - Frådrag for forsvarlig verdsetting | -741 | -798 | -974 | -1.009 | Føretak | 153.695 | 128.648 | 168.669 | 146.517 |
| - Frådrag for immaterielle eigendelar | 0 | -750 | -425 | Massemarknad | 0 | 51.324 | 40.151 | ||
| - Frådrag for investering i Vipps/Eika VBB | -15.786 | -13.416 | -16.049 | -13.600 | Pantesikra eigedom | 2.346.186 | 2.309.644 | 2.691.429 | 2.672.405 |
| - Frådrag for vesentlige investeringar | 0 | -6.229 | -5.728 | Forfalne engasjement | 51.560 | 58.143 | 53.537 | 59.923 | |
| - Frådrag for ikke vesentlige investeringar | Høyrisiko | 148.586 | 147.779 | 148.586 | 147.779 | ||||
| i finansiell sektor | -144.857 | -86.694 | 0 | 0 | Obligasjonar med fortrinnsrett | 5.520 | 5.530 | 14.916 | 13.705 |
| Rein kjernekapital | 856.156 | 826.755 | 979.947 | 917.561 | Institusjonar og føretak med kortsiktig rating | 52.238 | 60.415 | 52.238 | 60.415 |
| Andelar verdipapirfond | 59.294 | 87.253 | 61.252 | 89.199 | |||||
| Fondsobligasjonar | 40.000 | 40.000 | 49.441 | 48.595 | Egenkapitalposisjonar | 237.256 | 233.006 | 285.702 | 257.322 |
| Frådrag i kjernekapital | 0 | 0 | 0 | 0 | Andre engasjement | 231.467 | 261.105 | 239.476 | 267.719 |
| Sum kjernekapital | 896.156 | 866.755 | 1.029.388 | 966.156 | CVA-tillegg | 0 | 14.873 | 22.783 | |
| Andre risikoeksponeringer | 0 | 5.899 | 5.100 | ||||||
| Tilleggskapital - ansvarlig lån | 11.220 | 10.807 | Kapitalkrav frå operasjonell risiko | 300.233 | 290.372 | 319.959 | 309.045 | ||
| Frådrag i tilleggskapitalkapital | Sum berekningsgrunnlag | 3.618.829 | 3.624.408 | 4.183.471 | 4.178.539 | ||||
| Netto ansvarleg kapital | 896.156 | 866.755 | 1.040.608 | 976.963 | |||||
| Rein kjernekapitaldekning % | 23,66% | 22,81% | 23,42% | 21,96% | |||||
| Kjernekapitaldekning % | 24,76% | 23,91% | 24,61% | 23,12% |
|---|---|---|---|---|
| Kapitaldekning % | 24,76% | 23,91% | 24,87% | 23,38% |
| Uvekta kjernekapitaldekning (Leverage Ratio) % | 12,22% | 11,74% | 11,66% | 10,88% |
Frå 01.01.2018 skal alle bankar rapportere kapitaldekning konsolidert med eigardel i samarbeidsgrupper.
Banken har ein eigardel på 2,25 % i Eika Gruppen AS og på 1,04 % i Eika Boligkreditt AS.
41
Banken har blitt underlagt eit Pilar 2-krav på 3,0 % som gjeld frå 30.06.2022. Banken har eit kapitalmål på 20 % på rein konsolidert kjernekapital. Banken sitt minstekrav til leverage ratio er på 5 % av eksponeringsbeløpet. Då banken har størst andel av eksponeringsbeløpet i det konsoliderte kravet til leverage ratio, blir kravet sett på konsolidert basis til 5 %. Dette er ei forenkling. Sett i samanheng med forventa finansiell utvikling, regulatoriske kapitalkrav og marknaden sin forventning, har styret fastsett mål for rein kjernekapital, kjernekapital, ansvarleg kapital på konsolidert nivå. Sjå note 5 for meir informasjon.
Banken sine forretningsaktivitetar fører til at verksemda er eksponert for ei rekkje finansielle risikoar. Banken si målsetting er å oppnå ein balanse mellom avkastning og risiko, og å minimalisere potensielle negative verknader på banken sitt finansielle resultat.
Banken si finansielle risikostyring er etablert for å identifisere og analysere desse risikoane, samt å etablere passande risikorammer og -kontrollar, og å overvake at reglane vert haldne gjennom bruk av pålitelege og oppdaterte informasjonssystem. Banken vurderer jamleg dei etablerte retningslinjene for risikostyring, og systemet som er etablert for å sikre at endringar i produkt og marknad vert reflektert i risikorammene.
Ansvaret for banken si risikostyring og kontroll er delt mellom banken sitt styre og leiing. Styret vedtek banken sine mål og rammestruktur innanfor alle risikoområde, som retningslinjer for styring av risiko innan kredittgjeving, handel med verdipapir og for renterisiko. Det er fastsett rutinar for rapportering til styret om utviklinga på risikoområda, og det er vedteke ein eigen finansstrategi. Det er òg utvikla eit eige internkontrollsystem for den totale bankverksemda. Det er fastsett retningslinjer og prinsipp for internkontroll. Administrasjonen har ansvar for å følgje opp den daglege risikostyringa.
Styret er merksam på risikoen ved høg utlånsvekst og kva verknad det kan ha for kapitaldekninga i banken. I tillegg er styret kjend med risikoen knytt til å vere meir avhengig av pengemarknaden. Styret har difor sett seg mål både på kapitaldekninga og likviditeten i banken, og vil treffe tiltak dersom kapitaldekninga og likviditeten kjem under desse måla. Adm. banksjef har ansvaret for den samla risikostyringa i banken. Alle vedtak knytt til risiko og risikostyring vert normalt fatta av adm. banksjef i samråd med andre medlemmar i banken si leiing. Ass. banksjef har ansvar for utvikling av modellar og rammeverk for styring og kontroll i banken. Alle leiarar i banken har ansvar for å styre risiko og sikre god internkontroll innanfor eige område: i tråd med banken sin vedtekne risikoprofil.
Drifta av banken er påverka av ei rekke tilhøve. Særleg innverknad har rente- og kredittrisiko. Andre større risikoar er likviditets- og kursrisiko i verdipapir. Bankverksemda medfører òg operasjonell risiko.
Kredittrisiko vert styrt gjennom banken sin kredittstrategi. Det er utarbeidd kreditthandbok med policyar, rutinar og administrativ fullmaktsstruktur for styring av kredittrisiko. Kreditthandboka klargjer mellom anna krav til dokumentasjon og betjeningsevne for kundar som får innvilga kreditt og krav til trygd for engasjementa. Risiko i porteføljen blir kontinuerleg overvaka for å avdekka sannsynlegheit for misleghald, og for å kalkulere tap dersom misleghald inntreff.
Kredittrisikoen til banken er hovudsakeleg små enkeltrisikoar mot privat- og bedriftskundemarknaden. Etablert risikohandtering skal sikre at kredittrisiko er i samsvar med banken sin risikovilje. Sjå note 2 for definisjonar og prinsipp.
Verdien av deponert trygd skal vere tilstrekkeleg til å sikre engasjementet ved eventuell realisering, både på
kort og lang sikt. Sikkerheitsobjekt som er ukjende for banken, skal dokumentera verdien sin gjennom offentleg takst eller meklarvurdering der det er relevant.
Som trygd for banken si utlånsportefølje blir det hovudsakleg nytta:
Generelt vert det kravd trygd for alle typar lån, med unntak av lønskontokreditt.
Konsentrasjonsrisiko
Med omsyn til banken sin marknadsdel, er eksponeringa spreidd geografisk, sjå note 7. For å sikre diversifisering, er det gitt rammer for eksponering i bransjar, fylke og per kunde. Banken er ikkje generelt eksponert mot få, store næringskundar, sjå note 12 for talfesting av store engasjement
Eit engasjement er definert som kunden sitt utlån, garantiar og unytta trekkrammer. Det utgjer banken sin maksimale kredittrisiko. Totale engasjement kjem fram i note 12 fordelt på sektorane næring og privat. Store engasjement blir rapportert på eigne lister og rapportar til styret. Administrasjonen har ansvar for å følgje opp utviklinga i store engasjement. Banken si utlånsverksemd vert styrt av adm. banksjef.
Banken ynskjer at porteføljen av finansielle instrument skal ha ein låg kredittrisikoprofil. Det blir fortrinnsvis investert i obligasjonar med fortrinnsrett, bankar, solide føretak og stat og statsgaranterte føretak. Kredittkvaliteten vert vurdert som tilfredsstillande. Banken har ikkje investeringar i verdipapir i framand valuta. Sjå note 2 for definisjonar og prinsipp, og note 6-13 for vurdering av kredittrisiko.
Likviditetsrisiko kan enkelt forklarast som banken si evne til å gjere opp eiga gjeld ved forfall. Når banken sine lånekundar ynskjer ei langsiktig finansiering, og banken sine innskotskundar vil disponera innskota sine med kort varsling, har banken ein likviditetsrisiko. Finansiering av dette gapet er gjort ved at banken har teke opp lån i den opne marknaden og avtalt trekkramme med DNB Bank ASA. Banken skal ikkje ha langsiktig trekkrett.
Banken sine rammer og retningslinjer for likviditetsrisiko speglar banken sin konservative risikoprofil på området. Banken sine innskot består primært av innskot frå heilkundar i banken sitt marknadsområde. Likviditetssituasjonen for banken er vurdert tilfredsstillande. Utviklinga av likviditetsrisikoen blir månadleg rapportert til styret, som karakteriserer risikoen som tilfredsstillande. Sjå årsmeldinga frå styret for skildring av banken si styring av risiko og note 14 for vurdering av likviditetsrisiko.
Sjå note 14 for vurdering av likviditetsrisiko.
Marknadsrisiko er risikoen for tap og vinst i marknadsparameter som rente, valutakursar, aksje- eller råvareprisar. Marknadsrisiko er knytt til opne posisjonar i rente-, valuta og aksjeprodukt som er eksponert mot endra marknadsprisar i volatiliteten i prisar som rentesatsar, kredittspreader, valutakursar og aksjeprisar.
Marknadsrisiko som banken står overfor, er hovudsakeleg renterisiko og inkluderer potensielle svingingar i verdien av fastrenteinstrument eller finansielle instrument knytt til ein marknadsbenchmark (NIBOR
flytande pengemarknadsrente) som følgje av endringar i marknadsrenter, og i framtidige kontantstraumar for finansielle instrument til flytande rente. Prisrisiko kjem av endringar i marknadsprisar, enten som følgje av spesifikke faktorar knytt til eit individuelt finansielt instrument eller utstedar, eller faktorar som påverkar alle instrument handla i ein marknad. Det kan til dømes handle om endringar i prisar eller volatilitet på aksjar eller aksjeindeksar. Rentepapir, aksjar og aksjefond er eksponert for denne risikoen. Det mest vesentlege av marknadsrisiko relaterer seg til verdipapirmarknaden representert ved eigne verdipapirbehaldningar. Hovudtyngda av porteføljen til banken er plassert i likvide obligasjonar med avgrensa risiko for store fall i marknadsverdien. Forvaltninga er underlagt rapporterings- og posisjonsrammer fastlagt av styret. Rammene skal avgrense risikoen, og desse rammene blir gjennomgått minst ein gong i året.
Banken sin samla prisrisiko blir vurdert ut i frå stress-scenario utarbeidd i tråd med tilrådingar frå Finanstilsynet.
Valutaeksponeringa til banken er låg. Valutarisiko er berre knytt til oppgjer for datatenester hjå teknisk leverandør hjå Eika, Scandinavisk Data Central. Banken har ikkje valutalån på eiga bok. Sjå kapittel 7 punkt; finansiell risiko og note 15 i årsmeldinga, for ytterlegare informasjon.
43
Banken er òg eksponert for renterisiko knytt til tap av rentenetto. Risikoen kjem fram som resultat av ulik rentebindingstid på ulike aktiva- og passivapostar i og utanfor balansen. Desse er obligasjonar, utlån til kundar, garantiar, innskot og verdipapirgjeld. Ei endring i marknadsrenta vil gi auke eller reduksjon i banken sin rentenetto som følgje av det. Sjå note 18 for talfesting av sensitivitet ved 1 % renteendring. Renteberande verdipapirplasseringar, utlån, innskot frå kundar, finansinstitusjonar og låneopptak i marknaden er alle knytt til flytande rente. Utanom balansepostar, gjeld det banken sitt løpande garantiansvar som er knytt til flytande rente. Renterisikoen blir kvartalsvis rapportert til styret. Ulik rentebinding og referanserenter på utlån og innlån gir utslag på rentenetto i banken. Renterisiko blir redusert ved at innlån og utlån i høg grad blir tilpassa same rentevilkår.
Den operasjonelle risikoen til banken er risiko for tap som følgje av utilstrekkelege eller sviktande prosessar eller system, menneskelege feil, eksterne hendingar og juridisk risiko. Denne type risiko og kjelder til tap ligg i den løpande drifta av banken. Banken har utarbeidd policyar, rutinar, fullmaktsstrukturar med vidare, som saman med veldefinerte og klare ansvarsforhold, er tiltak som reduserer den operasjonelle risikoen.
Styring av operasjonell risiko tek utgangspunkt i banken sin policy for operasjonell risiko og internkontroll. Det blir gjennomført risikovurderingar på overordna nivå. Hendingar som har påverka eller kan påverke banken si lønnsemd og/eller omdømme vert følgt systematisk opp. Det vert årleg gjort ein omfattande gjennomgang av operasjonelle risikoar og kontrolltiltak: løpande vurderingar av operasjonelle risikohendingar og iverksett risikoreduserande tiltak ved behov. Det er kvartalsvis rapportering av operasjonelle tapshendingar og internkontrollavvik til leiing og styret.
Strategisk/forretningsmessig risiko er risikoen for at verdiane av gjeld og eigendelar vert endra på grunn
av endringar i eksterne forhold som marknadssituasjon eller reguleringar frå styresmaktene. Risikoen inkluderer òg omdømerisiko. Dette krev ei kontinuerleg vurdering av konkurransesituasjonen, banken sine produkt og endringar i banken sine rammevilkår. Styring og kontroll med banken sin forretningsrisiko er basert på banken sine policydokument vedtekne av styret. Alle tilsette i banken er pålagt å bidra til at kundane sine behov og rettar blir ivareteke på ein tilfredsstillande måte, med god fagleg og ryddig kundehandtering som sikrar at kundane kan ta bevisste og velinformerte val.
Målet til banken vedkomande kapitalforvaltning er å sikre framleis drift for å gi eigenkapitalbeviseigarane og kapitalfondet i banken ei god avkastning, og oppretthalde ein optimal kapitalstruktur for å redusere kapitalkostnadane. På denne måten kan banken gi utbyte på eigenkapitalbevis og bidra til utvikling av lokalsamfunna banken er ein del av.
Gjennom lovverket, er banken underlagt eit regelverk for minstekrav til kapitaldekning og soliditet. CEBS har utarbeidd retningslinjer for prosessar for
styring av risiko og kapitalbehov i form av ICAAP. Styret har ansvaret for å initiere ICAAP-prosessen og kapitalplanlegginga, og set mål for eit kapitalnivå som er tilpassa banken sin risikoprofil og forretningsmessige rammevilkår. ICAAPprosessen er ein integrert del av banken si samla risikostyring. Sjølv om Sogn Sparebank prisar inn ein forventa tapskostnad, må banken ha kapitalreservar for å dekke uventa tap. Gjennom ICAAP vert risikojustert kapital utrekna for alle risikoområde, og banken gjennomfører stresstesting for å identifisere forhold som kan påverke risikobildet og kapitaldekninga i negativ retning. Risikojustert kapital angir kor stort tap som kan oppstå under ekstreme forhold, og er ein sentral storleik i vurderinga av banken sitt behov for eigenkapital for å drive verksemda på ein forsvarleg måte. Den risikojusterte kapitalen og lovmessige minstekrav vert samanhalden mot banken sin faktiske eigenkapital. Banken skal ha ein spreidd forfallsstruktur på innlåna sine. Kravet til LCR frå styresmaktene er 100 % pr, medan banken sin policy seier at banken skal ha ein LCR lik 110 %. Banken hadde LCR på 223 % per 31.12.22. Den ansvarlege kapitalen består av rein kjernekapital og anna kjernekapital (hybridkapital). Av resultatet som går til
| Pr 31.12.22 | Sogn Sparebank | Krav frå styresmaktene |
|---|---|---|
| Rein kjernekapital | 23,66 % | 15,70 % |
| Kjernekapital | 24,76 % | 19,20 % |
eigenkapitalbeviseigarane tek Sogn Sparebank sikte på at om lag 50 % av resultatet i høve til eigarbrøken vert utbetalt som utbyte, og resten vert lagt til utjamningsfondet. Resten av overskotet blir fordelt med omlag 90 % til sparebanken sitt fond, og omlag 10 % av resultatet blir tilført gåvefondet for tildelingar til allmennnyttige føremål.
44
Risiko relatert til miljø, samfunnsansvar og selskapsstyring inngår i ESG risiko. Også klimarisiko omfattar risiko for auka kredittrisiko og finansielle tap for banken som følgje av klimaendringar.
ESG risiko er først og fremst relatert til bedriftsmarknaden og er ein del av kredittprosessen ved utlån. Det
er både relatert til fysisk risiko, men også overgangsrisiko frå dagens situasjon til eit lågutsleppsamfunn.
Banken er lite eksponert mot mellom anna olje- og gassnæringa. Banken ser på bygg og anlegg og landbruk som dei sektorane som har høgst klimarisiko i banken sin portefølje. Samstundes er det mykje teknologisk utvikling og store moglegheiter for positiv påverknad i desse bransjane.
Compliancerisiko er risikoen for at banken pådreg seg offentlege sanksjonar/bøter eller økonomiske tap som følgje av manglande etterleving av lover og forskrifter. Banken vektlegg gode prosessar for å sikre etterleving av gjeldande lover og forskrifter. Styret vedtek banken
sin compliancepolicy som skildrar hovudprinsippa for ansvar og organisering. Styret får også kvartalsvise compliancerapportar og med punkt for oppfølging. Det blir kontinuerleg arbeida med å vurdere beste tilpassing til nye reguleringar og nytt regelverk for både å ivareta etterleving og effektivitet i organisasjonen. Dette blir fortløpande inkludert i rutinar og retningslinjer.
Aktiviteten på complianceområdet er stor med stadig aukande krav, særleg knytt opp mot krava innan kvitvasking og personvern. Banken jobbar aktivt for å informere alle banken sine tilsette om implementering av rutinar og retningslinjer for å sikre etterleving, samt for å vidareutvikle heile organisasjonen sin kompetanse på området.
| Utlån til kundar fordelt på nivå for kredittkvalitet | Brutto utlån | Utlån til kundar fordelt på nivå for kredittkvalitet | Bedriftsmarknad | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Pr. klasse finansielt instrument: | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Sum utlån | Pr. klasse finansielt instrument: | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Sum utlån |
| Låg risiko (risikoklasse 1-3) | 4.635.817 | 29.412 | 0 | 4.665.229 | Låg risiko (risikoklasse 1-3) | 406.902 | 4.704 | 0 | 411.606 |
| Middels risiko (risikoklasse 4-7) | 623.605 | 210.249 | 0 | 833.854 | Middels risiko (risikoklasse 4-7) | 276.695 | 77.122 | 0 | 353.817 |
| Høg risiko (risikoklasse 8-10) | 44.149 | 341.068 | 0 | 385.218 | Høg risiko (risikoklasse 8-10) | 4.451 | 151.829 | 0 | 156.280 |
| Mislighaldne og tapsutsette | Mislighaldne og tapsutsette | ||||||||
| (risikoklasse 11-12) | 0 | 0 | 57.614 | 57.614 | (risikoklasse 11-12) | 0 | 0 | 33.271 | 33.271 |
| Sum brutto utlån | 5.303.572 | 580.729 | 57.614 | 5.941.914 | Sum brutto utlån | 688.048 | 233.656 | 33.271 | 954.974 |
| Nedskrivingar | -7.148 | -8.489 | -16.494 | -32.131 | Nedskrivingar | -5.567 | -5.491 | -6.589 | -17.647 |
| Sum utlån til balanseført verdi | 5.296.423 | 572.240 | 41.120 | 5.909.784 | Sum utlån til bokført verdi | 682.481 | 228.165 | 26.682 | 937.328 |
| Pr. klasse finansielt instrument: | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Sum utlån |
|---|---|---|---|---|
| Låg risiko (risikoklasse 1-3) | 4.228.915 | 24.708 | 4.253.622 | |
| Middels risiko (risikoklasse 4-7) | 346.910 | 133.127 | 480.037 | |
| Høg risiko (risikoklasse 8-10) | 39.698 | 189.239 | 228.938 | |
| Mislighaldne og tapsutsette | ||||
| (risikoklasse 11-12) | 24.343 | 24.343 | ||
| Sum brutto utlån | 4.615.524 | 347.073 | 24.343 | 4.986.940 |
| Nedskrivingar | -1.581 | -2.998 | -9.905 | -14.484 |
| Sum utlån til bokført verdi | 4.613.942 | 344.076 | 14.438 | 4.972.456 |
| (Pr. klasse finansielt instrument: ) | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 Sum eksponering | |
|---|---|---|---|---|
| Låg risiko (risikoklasse 1-3) | 420.945 | 420.945 | ||
| Middels risiko (risikoklasse 4-7) | 63.869 | 30.009 | 93.878 | |
| Høg risiko (risikoklasse 8-10) | 9.658 | 13.261 | 22.918 | |
| Mislighaldne og tapsutsette | ||||
| (risikoklasse 11-12) | 1.765 | 1.765 | ||
| Sum ubenyttede kreditter og garantier | 494.471 | 43.270 | 1.765 | 539.506 |
| Nedskrivingar | -276 | -235 | -107 | -618 |
| Netto ubenyttede kreditter og garantier | 494.195 | 43.035 | 1.658 | 538.888 |
| 2021 | |
|---|---|
| ------ | -- |
| Utlån til kundar fordelt på nivå for kredittkvalitet | Brutto utlån | Utlån til kundar fordelt på nivå for kredittkvalitet Bedriftsmarknad |
|||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Pr. klasse finansielt instrument: | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Sum utlån | Pr. klasse finansielt instrument: | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Sum utlån |
| Låg risiko (risikoklasse 1-3) | 4.640.675 | 13.495 | 0 | 4.654.170 | Låg risiko (risikoklasse 1-3) | 370.410 | 0 | 0 | 370.410 |
| Middels risiko (risikoklasse 4-7) | 539.505 | 215.985 | 0 | 755.490 | Middels risiko (risikoklasse 4-7) | 274.460 | 90.172 | 0 | 364.631 |
| Høg risiko (risikoklasse 8-10) | 71.239 | 252.770 | 0 | 324.009 | Høg risiko (risikoklasse 8-10) | 32.993 | 113.089 | 0 | 146.082 |
| Mislighaldne og tapsutsette | Mislighaldne og tapsutsette | ||||||||
| (risikoklasse 11-12) | 0 | 0 | 53.986 | 53.986 | (risikoklasse 11-12) | 0 | 0 | 33.681 | 33.681 |
| Sum brutto utlån | 5.251.420 | 482.250 | 53.986 | 5.787.656 | Sum brutto utlån | 677.863 | 203.261 | 33.681 | 914.805 |
| Nedskrivingar | -7.826 | -7.606 | -11.646 | -27.078 | Nedskrivingar | -5.482 | -4.595 | -4.692 | -14.769 |
| Sum utlån til balanseført verdi | 5.243.594 | 474.644 | 42.340 | 5.760.578 | Sum utlån til bokført verdi | 672.381 | 198.666 | 28.989 | 900.036 |
| Utlån til kundar fordelt på nivå for kredittkvalitet Personmarknad |
Unytta kredittar og garantiar fordelt på nivå for kredittkvalitet Unytta kredittar og garantiar |
||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Pr. klasse finansielt instrument: | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Sum utlån | (Pr. klasse finansielt instrument:) | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 Sum eksponering | |
| Låg risiko (risikoklasse 1-3) | 4.270.265 | 13.495 | 0 | 4.283.760 | Låg risiko (risikoklasse 1-3) | 419.035 | 0 | 0 | 419.035 |
| Middels risiko (risikoklasse 4-7) | 265.045 | 125.814 | 0 | 390.859 | Middels risiko (risikoklasse 4-7) | 70.355 | 30.009 | 0 | 100.364 |
| Høg risiko (risikoklasse 8-10) | 38.247 | 139.681 | 0 | 177.928 | Høg risiko (risikoklasse 8-10) | 9.658 | 13.261 | 0 | 22.918 |
| Mislighaldne og tapsutsette | Mislighaldne og tapsutsette | ||||||||
| (risikoklasse 11-12) | 0 | 0 | 20.304 | 20.304 | (risikoklasse 11-12) | 0 | 0 | 1.765 | 1.765 |
| Sum brutto utlån | 4.573.557 | 278.990 | 20.304 | 4.872.851 | Sum ubenyttede kreditter og garantier | 499.047 | 43.270 | 1.765 | 544.082 |
| Nedskrivingar | -2.344 | -3.011 | -6.954 | -12.309 | Nedskrivingar | -256 | -231 | -136 | -623 |
| Sum utlån til bokført verdi | 4.571.213 | 275.979 | 13.351 | 4.860.542 | Netto ubenyttede kreditter og garantier | 498.791 | 43.039 | 1.629 | 543.459 |
2022
2021
| Utlån fordelt på fordringstypar | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Kasse-, drifts- og brukskredittar | 410.855 | 460.309 |
| Byggelån | 99.157 | 67.812 |
| Nedbetalingslån | 5.431.902 | 5.259.535 |
| Brutto utlån og fordringar på kundar | 5.941.914 | 5.787.656 |
| Nedskrivingar steg 1 | -7.148 | -7.826 |
| Nedskrivingar steg 2 | -8.489 | -7.606 |
| Nedskrivingar steg 3 | -16.494 | -11.646 |
| Netto utlån og fordringar på kundar | 5.909.784 | 5.760.578 |
| Utlån formidla til Eika Boligkreditt AS | 882.500 | 956.882 |
| Utlån inkl. Eika Boligkreditt AS | 6.792.284 | 6.717.460 |
| Brutto kredittforringa | Netto kredittforringa | ||
|---|---|---|---|
| Fordelt etter sektor/næring | engasjement | Nedskriving steg 3 | engasjement |
| Personmarknad | 24.344 | 9.905 | 14.439 |
| Jordbruk, skogbruk, fiske | 0 | 0 | 0 |
| Industri | 381 | 227 | 154 |
| Bygg og anlegg | 4.475 | 358 | 4.117 |
| Varehandel | 2.899 | 1.792 | 1.106 |
| Handel, hotell, transport, tenester | 21.166 | 3.221 | 17.945 |
| Finansiering, eigedomsdrift | 5.705 | 991 | 4.714 |
| Offentleg forvaltning og andre | 0 | 0 | 0 |
| Sum | 58.969 | 16.494 | 42.476 |
Brutto utlån fordelt på marknad 2022 2021 Region Sogn 3.890.305 3.761.703 Landet elles 2.051.609 2.025.953 Sum 5.941.914 5.787.656
| Brutto kredittforringa | Netto kredittforringa | ||
|---|---|---|---|
| Fordelt etter sektor/næring | engasjement | Nedskriving steg 3 | engasjement |
| Personmarknad | 20.309 | 7.068 | 13.241 |
| Jordbruk, skogbruk, fiske | 0 | 0 | 0 |
| Industri | 202 | 223 | -21 |
| Bygg og anlegg | 3.868 | 1.113 | 2.755 |
| Varehandel | 3.035 | 215 | 2.820 |
| Handel, hotell, transport, tenester | 21.532 | 2.735 | 18.797 |
| Finansiering, eigedomsdrift | 6.805 | 428 | 6.377 |
| Offentleg forvaltning og andre | 0 | 0 | 0 |
| Sum | 55.751 | 11.782 | 43.969 |
| Kredittforringa engasjement | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Brutto misleghaldne lån - over 90 dagar | 27.714 | 18.986 |
| Nedskriving steg 3 | -9.006 | -5.633 |
| Netto misleghaldne lån | 18.709 | 13.353 |
| Andre kredittforringa engasjement | 31.255 | 36.765 |
| Nedskrining steg 3 | -7.488 | -6.148 |
| Netto andre kredittforringa engasjement | 23.767 | 30.617 |
| Netto mislighaldne og andre kredittforringa | ||
| engasjement | 42.476 | 43.970 |
Banken har 2,7 mill. kroner i engasjement i steg 3 hvor det ikke er foretatt nedskrivning grunnet verdien på sikkerhetsstillelsen. Tilsvarende tall for 2021 var 7,9 mill. kroner.
Betalingslette er endring i avtalte vilkår som er innvilga fordi kunden har økonomiske vanskar, og som ikkje ville blitt innvilga dersom kunden var i ein betre økonomisk situasjon.
| Brutto utlån | Unytta kreditter | Nedskrivning | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Engasjement med betalingslette | 2022 | 2021 | 2022 | 2021 | 2022 | 2021 | |
| Betalingslette som ikkje er misleghaldt (steg 2) 100 746 | 79 686 | 156 | 43 295 | 759 | 1 581 | ||
| Betalingslette som er misleghaldt (steg 3) | 12 651 | 55 755 | 0 | 1 932 | 1 518 | 11 646 | |
| Sum betalingslette | 113 397 | 135 441 | 156 | 45 228 | 2 277 | 13 227 | |
| Herav personmarknad | 46 602 | 46 109 | 0 | 0 | 1 849 | 7 745 | |
| Herav bedriftsmarknad | 66 795 | 89 332 | 156 | 45 228 | 1 823 | 5 483 |
| Andre | Trygd for Trygd for | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Under 1 Over 1 t.o.m. Over 3 t.o.m. Over 6 t.o.m. | Sum | kreditt- | forfalne andre kreditt | ||||||
| mnd. | 3 mnd. | 6 mnd. | 12 mnd. | Over 1 år forfalne lån forringa lån | lån | forringa lån | |||
| 2022 | |||||||||
| Privatmarknad | 0 | 0 | 3.529 | 3.322 | 13.631 | 20.483 | 24.343 | 18.947 | 0 |
| Bedriftsmarknad | 203 | 0 | 2.082 | 0 | 221 | 2.505 | 33.271 | 4.635 | 22.627 |
| Totalt | 203 | 0 | 5.611 | 3.322 | 13.852 | 22.988 | 57.614 | 23.582 | 22.627 |
| 2021 | |||||||||
| Privatmarknad | 3.890 | 0 | 7.078 | 420 | 8.908 | 20.296 | 20.309 | 14.649 | 1 |
| Bedriftsmarknad | 6.330 | 109 | 0 | 1.456 | 1.124 | 9.019 | 33.677 | 3 | 28.059 |
| Totalt | 10.220 | 109 | 7.078 | 1.876 | 10.032 | 29.315 | 53.986 | 14.652 | 28.060 |
| 2022 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Tal i tusen kroner | Beløp | % | Beløp | % | |
| Utlån med pant i bustad | 4 945 418 | 83,2 % | 4 843 680 | 83,7 % | |
| Utlån med pant i anna trygd | 857 945 | 14,4 % | 896 248 | 15,5 % | |
| Utlån til offentleg sektor | 0,0 % | 0 | 0,0 % | ||
| Utlån utan trygd | 138 551 | 2,3 % | 47 728 | 0,8 % | |
| Ansvarleg lånekapital | 0,0 % | 0 | 0,0 % | ||
| Brutto utlån | 5 941 914 | 100 % | 5 787 656 | 100 % |
| Ned- | Ned- | Ned- | Unytta | Ned- | Ned- | Ned- | Maks | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2022 | Brutto | skriving | skriving | skriving | trekk- | skriving | skriving | skriving | kreditt | |
| Tal i tusen kroner | utlån | steg 1 | steg 2 | steg 3 | rettar | Garantiar | steg 1 | steg 2 | steg 3 eksponering | |
| Lønstakarar | 4.986.940 | -1.581 | -2.998 | -9.905 | 288.269 | 10.798 | -18 | -38 | -86 | 5.271.381 |
| Næringssektor fordelt: | ||||||||||
| Jordbruk, skogbruk, fiske | 91.539 | -34 | -33 | 0 | 14.426 | 526 | -2 | -8 | 0 | 106.414 |
| Industri | 79.002 | -222 | -83 | -227 | 2.570 | 413 | -7 | 0 | -22 | 81.425 |
| Bygg og anlegg | 175.727 | -300 | -2.186 | -358 | 52.102 | 36.393 | -117 | -115 | 0 | 261.146 |
| Handel, hotell, transport, tenester | 58.410 | -221 | -243 | -5.013 | 44.510 | 4.278 | -39 | -19 | 0 | 101.663 |
| Finansiering, eigedomsdrift | 492.626 | -4.345 | -2.619 | -991 | 67.594 | 7.663 | -84 | -51 | 0 | 559.794 |
| Offentleg forvaltning og andre | 57.670 | -445 | -327 | 0 | 5.034 | 3.492 | -9 | -4 | 0 | 65.411 |
| Sum | 5.941.914 | -7.148 | -8.489 | -16.494 | 474.506 | 63.563 | -276 | -235 | -108 | 6.447.234 |
| 2021 | Brutto | Ned- skriving |
Ned- skriving |
Ned- skriving |
Unytta trekk- |
Ned- skriving |
Ned- skriving |
Ned- skriving |
Maks kreditt |
|
| Tal i tusen kroner | utlån | steg 1 | steg 2 | steg 3 | rettar | Garantiar | steg 1 | steg 2 | steg 3 eksponering | |
| Lønstakarar | 4.872.850 | -2.344 | -3.011 | -6.954 | 271.120 | 14.215 | -13 | -12 | -114 | 5.145.737 |
| Næringssektor fordelt: | ||||||||||
| Jordbruk, skogbruk, fiske | 98.562 | -37 | -6 | 0 | 13.459 | 526 | -2 | -9 | 0 | 112.493 |
| Industri | 74.506 | -208 | -446 | -201 | 11.384 | 258 | -4 | -13 | -22 | 85.255 |
| Bygg og anlegg | 161.583 | -334 | -1.189 | -1.113 | 53.093 | 41.483 | -203 | -97 | 0 | 253.223 |
| Handel, hotell, transport, tenester | 181.700 | -196 | -183 | -2.951 | 27.644 | 3.937 | -5 | -77 | 0 | 209.870 |
| Finansiering, eigedomsdrift | 340.043 | -4.162 | -2.486 | -428 | 87.853 | 4.938 | -24 | -20 | 0 | 425.714 |
| Offentleg forvaltning og andre | 58.411 | -544 | -285 | 0 | 10.728 | 3.442 | -7 | -2 | 0 | 71.744 |
| Sum | 5.787.656 | -7.826 | -7.606 | -11.646 | 475.281 | 68.800 | -256 | -231 | -136 | 6.304.036 |
Etter IFRS 9 er banken sine utlån til kundar, unytta kredittar og garantiar gruppert i tre steg basert på misleghaldssannsynlegheiter (PD) på innrekningstidpunktet, samanlikna med misleghaldssannsynlegheit på balansedagen. Fordelinga mellom stega vert gjort for det enkelte lån eller engasjement.
Tabellane under spesifiserer endringane i perioden sine nedskrivingar og brutto balanseført utlån, garantiar og unytta trekkrettar for kvart steg, og inkluderer følgjande element:
51
· Auke eller reduksjon i nedskrivingar som skuldast endringar i inputvariablar, berekningsføresetnader, makroøkonomiske føresetnader og effekten av diskontering.
Etter IFRS 9 er andre utlån til kundar klassifisert til amortisert kost. Nedskriving på unytta kredittar og garantiar er balanseført som gjeldsforplikting i rekneskapen.
| 2022 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
|---|---|---|---|---|
| Utlån til kundar - personmarknaden - nedskrivingar | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Nedskrivingar pr. 01.01.2022 | 2.344 | 3.011 | 12.308 | 12.334 |
| Overføringar: | ||||
| Overføringar til steg 1 | 15 | -878 | 0 | -863 |
| Overføringar til steg 2 | -87 | 1.393 | 0 | 1.306 |
| Overføringar til steg 3 | -24 | -362 | 952 | 565 |
| Nye finansielle eigendelar utsteda | 910 | -34 | 868 | 1.745 |
| Finansielle eigendelar som er frårekna i perioden | -126 | -465 | -87 | -677 |
| Konstaterte tap | 0 | 0 | -902 | -902 |
| Endra eksponering eller endringar i modell | ||||
| eller risikoparametre | 130 | -209 | 1.790 | 1.710 |
| Andre justeringar | -1.581 | 542 | 330 | -708 |
| Nedskrivingar pr. 31.12.2022 | 1.581 | 2.998 | 9.905 | 14.484 |
| 2022 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
|---|---|---|---|---|
| Utlån til kundar - personmarknaden | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Brutto utlån pr. 01.01.2022 | 4.573.555 | 278.990 | 20.304 | 4.872.850 |
| Overføringar: | 0 | |||
| Overføringar til steg 1 | 61.629 | -61.628 | 0 | 0 |
| Overføringar til steg 2 | -142.237 | 142.237 | 0 | 0 |
| Overføringar til steg 3 | -2.270 | -4.289 | 6.559 | 0 |
| Nye finansielle eigendelar utsteda | 1.249.350 | 67.354 | 1 | 1.316.704 |
| Finansielle eigendelar som er frårekna i perioden | -1.124.504 | -75.590 | -1.618 | -1.201.712 |
| Konstaterte tap | 0 | 0 | -902 | -902 |
| Brutto utlån pr. 31.12.2022 | 4.615.524 | 347.073 | 24.343 | 4.986.940 |
| 2022 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
|---|---|---|---|---|
| Utlån til kundar - bedriftsmarknaden | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Brutto utlån pr. 01.01.2022 | 677.864 | 203.261 | 33.681 | 914.806 |
| Overføringar: | ||||
| Overføringar til steg 1 | 22.411 | -21.897 | -513 | 0 |
| Overføringar til steg 2 | -52.189 | 53.956 | 0 | 1.767 |
| Overføringar til steg 3 | -2.703 | -6.918 | 9.620 | 0 |
| Nye finansielle eigendelar utsteda | 131.843 | 42.839 | 0 | 174.683 |
| Finansielle eigendelar som er frårekna i perioden | -89.178 | -37.586 | -8.272 | -135.036 |
| Konstaterte tap | -1.246 | -1-246 | ||
| Brutto utlån pr. 31.12.2022 | 688.048 | 233.656 | 33.271 | 954.974 |
| 2022 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
|---|---|---|---|---|
| Utlån til kundar - bedriftsmarknaden - nedskrivingar 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt | |
| Nedskrivingar pr. 01.01.2022 | 5.482 | 4.595 | 4.693 | 14.770 |
| Overføringar: | ||||
| Overføringar til steg 1 | 31 | -333 | -56 | -357 |
| Overføringar til steg 2 | -79 | 1.005 | 0 | 925 |
| Overføringar til steg 3 | -22 | -96 | 981 | 864 |
| Nye finansielle eigendelar utsteda | -6 | 83 | 1.397 | 1.475 |
| Finansielle eigendelar som er frårekna i perioden | -114 | -425 | -56 | -595 |
| Konstaterte tap | 0 | 0 | -1.246 | -1.246 |
| Endra eksponering eller endringar i modell | ||||
| eller risikoparametre | -53 | -312 | 748 | 384 |
| Andre justeringar | 326 | 974 | 127 | 1.453 |
| Nedskrivingar pr. 31.12.2022 | 5.567 | 5.491 | 6.588 | 17.647 |
| 2022 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
|---|---|---|---|---|
| Unytta kreditter og garantiar - nedskrivningar | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Nedskrivingar pr. 01.01.2022 | 256 | 231 | 136 | 623 |
| Overføringar: | ||||
| Overføringar til steg 1 | 11 | -118 | 0 | -107 |
| Overføringar til steg 2 | -8 | 88 | 0 | 79 |
| Overføringar til steg 3 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Nye finansielle eigendelar utsteda | 43 | 25 | 0 | 68 |
| Finansielle eigendelar som er frårekna i perioden | -45 | -40 | 0 | -85 |
| Endra eksponering eller endringar i modell | ||||
| eller risikoparametre | -94 | 16 | 0 | -78 |
| Andre justeringar | 113 | 33 | -28 | 119 |
| Nedskrivingar pr. 31.12.2022 | 276 | 235 | 108 | 619 |
| 2022 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
|---|---|---|---|---|
| Unytta kreditter og garantiar | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Brutto nominelle engasjement pr. 01.01.2022 | 499.047 | 43.270 | 1.765 | 544.083 |
| Overføringar: | 0 | |||
| Overføringar til steg 1 | 25.328 | -25.328 | 0 | 0 |
| Overføringar til steg 2 | -13.731 | 14.260 | 0 | 529 |
| Overføringar til steg 3 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Nye finansielle eigendelar utsteda | 61.414 | 1.472 | 0 | 62.886 |
| Finansielle eigendelar som er frårekna i perioden | -77.587 | 9.596 | -1 | -67.992 |
| Brutto nominelle engasjement pr. 31.12.2022 | 494.471 | 43.270 | 1.765 | 539.505 |
| Resultatførte tap på utlån, kreditter og garantier | 31.12.2022 | 31.12.2021 |
|---|---|---|
| Endring i perioden i steg 3 på utlån | 4.846 | -16.543 |
| Endring i perioden i steg 3 på garantier | 0 | 0 |
| Endring i perioden i forventet tap steg 1 og 2 | 205 | 2.117 |
| Konstaterte tap i perioden, der det tidligere er | ||
| foretatt nedskrivinger i steg 3 | 1.474 | 18.838 |
| Konstaterte tap i perioden, der det ikke er | ||
| foretatt nedskrivninger i steg 3 | 0 | 0 |
| Periodens inngang på tidligere perioders nedskrivinger | 0 | 0 |
| Tapskostnader i perioden | 6.525 | 4.412 |
Sogn Sparebank Årsrapport 2022 Notar
| 2021 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
|---|---|---|---|---|
| Utlån til kundar - personmarknaden - nedskrivingar | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Nedskrivingar pr. 31.12.2020 | 1.986 | 1.619 | 7.192 | 10.797 |
| Overføringar: | ||||
| Overføringar til steg 1 | 26 | -571 | 0 | -545 |
| Overføringar til steg 2 | -41 | 1.893 | -267 | 1.585 |
| Overføringar til steg 3 | -0 | -88 | 1.381 | 1.293 |
| Nye finansielle eigendelar utsteda | 29 | 4 | 2.037 | 2.069 |
| Finansielle eigendelar som er frårekna i perioden | -134 | -361 | -475 | -970 |
| Konstaterte tap | 0 | 0 | -2.782 | -2.782 |
| Endra eksponering eller endringar i modell | ||||
| eller risikoparametre | 243 | 189 | -167 | 265 |
| Andre justeringar | 236 | 326 | 36 | 597 |
| Nedskrivingar pr. 31.12.2021 | 2.344 | 3.011 | 6.954 | 12.309 |
| 2021 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | ||
|---|---|---|---|---|---|
| Utlån til kundar - personmarknaden | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt | |
| Brutto utlån pr. 31.12.2020 | 4.611.183 | 190.938 | 24.717 | 4.826.838 | |
| Overføringar: | |||||
| Overføringar til steg 1 | 69.384 | -69.384 | 0 | 0 | |
| Overføringar til steg 2 | -159.327 | 160.635 | -1.308 | 0 | |
| Overføringar til steg 3 | -283 | -7.289 | 7.573 | 0 | |
| Nye finansielle eigendelar utsteda | 1.206.165 | 46.905 | 0 | 1.253.070 | |
| Finansielle eigendelar som er frårekna i perioden | -1.153.567 | -42.813 | -7.896 | -1.204.276 | |
| Konstaterte tap | 0 | 0 | -2.782 | -2.782 | |
| Endra eksponering eller endringar i modell e | |||||
| ller risikoparametre | 0 | 0 | 0 | 0 | |
| Brutto utlån pr. 31.12.2021 | 4.573.555 | 278.990 | 20.304 | 4.872.850 |
| 2021 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
|---|---|---|---|---|
| Utlån til kundar - bedriftsmarknaden - nedskrivingar 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt | |
| Nedskrivingar pr. 31.12.2020 | 5.872 | 3.905 | 20.430 | 30.206 |
| Overføringar: | ||||
| Overføringar til steg 1 | 67 | -696 | 0 | -629 |
| Overføringar til steg 2 | -123 | 1.537 | 0 | 1.415 |
| Overføringar til steg 3 | -0 | -87 | 1.541 | 1.454 |
| Nye finansielle eigendelar utsteda | 39 | 12 | 774 | 825 |
| Finansielle eigendelar som er frårekna i perioden | -294 | -389 | -0 | -684 |
| Konstaterte tap | 0 | 0 | -16.056 | -16.056 |
| Endra eksponering eller endringar i modell | ||||
| eller risikoparametre | -378 | -57 | -3.001 | -3.435 |
| Andre justeringar | 300 | 370 | 1.005 | 1.674 |
| Nedskrivingar pr. 31.12.2021 | 5.482 | 4.595 | 4.693 | 14.769 |
| 2021 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
|---|---|---|---|---|
| Utlån til kundar - bedriftsmarknaden | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Brutto utlån pr. 31.12.2020 | 684.376 | 224.619 | 60.099 | 969.094 |
| Overføringar: | ||||
| Overføringar til steg 1 | 52.753 | -52.753 | 0 | 0 |
| Overføringar til steg 2 | -58.903 | 67.962 | -9.059 | 0 |
| Overføringar til steg 3 | -566 | -4.015 | 4.581 | 0 |
| Nye finansielle eigendelar utsteda | 191.441 | 8.004 | 614 | 200.059 |
| Finansielle eigendelar som er frårekna i perioden | -191.237 | -40.557 | -6.497 | -238.291 |
| Konstaterte tap | 0 | 0 | -16.056 | -16.056 |
| Endra eksponering eller endringar i modell | ||||
| eller risikoparametre | 0 | 0 | 0 | |
| Brutto utlån pr. 31.12.2021 | 677.864 | 203.261 | 33.681 | 914.806 |
| 2021 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
|---|---|---|---|---|
| Unytta kreditter og garantiar - nedskrivningar | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Nedskrivingar pr. 31.12.2020 | 107 | 324 | 0 | 432 |
| Overføringar: | ||||
| Overføringar til steg 1 | 19 | -88 | 0 | -68 |
| Overføringar til steg 2 | -27 | 76 | 0 | 48 |
| Overføringar til steg 3 | -0 | -2 | 0 | -2 |
| Nye finansielle eigendelar utsteda | 24 | 32 | 0 | 56 |
| Finansielle eigendelar som er frårekna i perioden | -34 | -121 | 0 | -155 |
| Endra eksponering eller endringar i modell | ||||
| eller risikoparametre | -8 | -28 | 136 | 99 |
| Andre justeringar | 175 | 39 | 0 | 213 |
| Nedskrivingar pr. 31.12.2021 | 256 | 231 | 136 | 623 |
| 2021 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
|---|---|---|---|---|
| Unytta kreditter og garantiar | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Brutto nominelle engasjement pr. 31.12.2020 | 412.054 | 36.856 | 1.460 | 450.370 |
| Overføringar: | 0 | |||
| Overføringar til steg 1 | 11.961 | -11.961 | 0 | 0 |
| Overføringar til steg 2 | -20.358 | 20.358 | 0 | 0 |
| Overføringar til steg 3 | -933 | -4 | 937 | 0 |
| Nye finansielle eigendelar utsteda | 239.965 | 11.005 | -4 | 250.966 |
| Finansielle eigendelar som er frårekna i perioden | -143.641 | -12.983 | -628 | -157.253 |
| Brutto nominelle engasjement pr. 31.12.2021 | 499.047 | 43.270 | 1.765 | 544.083 |
| Resultatførte tap på utlån, kredittar og garantiar | 2021 | 2020 |
|---|---|---|
| Endring i perioden i steg 3 på utlån | -16.543 | -4.154 |
| Endring i perioden i steg 3 på garantiar | 0 | 0 |
| Endring i perioden i forventa tap (steg 1 og 2) | 2.117 | 7.461 |
| Konstaterte tap i perioden, der det tidlegare er føreteke individuelle nedskrivingar | 18.838 | 15.658 |
| Konstaterte tap i periode, der det ikkje er føreteke individuelle nedskrivnngar | 0 | 0 |
| Inngang i perioden på tidlegare periodar sine konstaterte tap | 0 | 0 |
| Tapskostnader i perioden | 4.412 | 18.965 |
Sogn Sparebank Årsrapport 2022 Notar
Pr. 31.12.2022 utgjorde dei 10 største konsoliderte kredittengasjementa i banken 9,04 % (2021: 7,39 %) av brutto engasjement.
Banken har eit konsolidert engasjement som blir rapportert som store engasjement, det vil seie meir enn 10,00 % av ansvarleg kapital. Dette utgjorde 14,75 % av ansvarleg kapital. I 2021 hadde banken konsoliderte engasjement over 10 % av ansvarleg kapital, det største utgjorde 9,44 %.
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| 10 største kredittsengasjement | 586.066 | 468.167 |
| Brutto engasjement | 6.479.983 | 6.331.736 |
| i % brutto engasjement | 9,04 % | 7,39 % |
| Ansvarleg kapital | 896.156 | 866.755 |
| i % ansvarleg kapital | 65,40 % | 54,01 % |
| Største engasjement utgjer | 14,75 % | 9,44 % |
Brutto engasjement inkluderer utlån til kundar før nedskriving, unytta kredittrammer, garantiar og unytta garantirammer.
58
Banken har aksjeposten Aurland Ressursutvikling AS på 89,8 mill. kroner som utgjer 10 % av ansvarleg kapital.
| Bokført | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| nedskriving Scenario 1 Scenario 2 Scenario 3 Scenario 4 | Scenario 5 Scenario 6 Scenario 7 | |||||||
| Steg 1 | 1.694 | 1.543 | 2.018 | 1.746 | 1.790 | 2.609 | 2.184 | 1.454 |
| Steg 2 | 7.312 | 5.581 | 7.376 | 7.796 | 6.837 | 11.629 | 9.151 | 4.590 |
Nedskrivingar i steg 1 og 2 som berekna i nedskrivingsmodellen.
Scenarioet beskriv korleis nedskrivingane vil sjå ut med ei konstant "forventning til framtida". Det betyr at senarioet beskriv ei forventning om "ingen endringar i økonomien" fram i tid. Senarioet kan med fordel nyttast til å vurdere konsekvensane av framtidsforventningane i dei geografiske områda eller bransjar, som har større justeringar.
Scenarioet behandlar alle fasilitetar med full løpetid og simulerer korleis nedskrivinga vil endrast viss alle fasilitetar brukar kontraktuell løpetid. Nedskrivingsmodellen nyttar for steg 1 eitt års løpetid, og for steg 2 ei gjennomsnittleg forventa løpetid ved berekning av nedskrivingar.
Endringa, som følgje av en 10 % stigning i sannsynlegheita for default scenarioet, viser effekten ved ein isolert stigning i 12 mnd. PD. Effekten er ein mogleg endring i stegfordeling og justering av ratingband til berekning på PD liv-kurva for kundar i steg 2. Senarioet gjenbereknar ikkje PD liv som avleia
faktor for ikkje å øydeleggje effekten ved isolert endring av PD 12 mnd.
Endringa, som følgje av eit 10 % fall i sannsynlegheita for default scenarioet, viser effekten ved eit isolert fall i 12 mnd. PD. Effekten er ei mogleg endring i stegfordelinga og justering av ratingband til berekning på PD liv-kurva for kundar i steg 2. Scenarioet gjenbereknar ikkje PD liv som avleia faktor for ikkje å øydeleggje effekten ved isolert endring av PD 12 mnd.
LGD, tap gitt mislighald, er endra slik at det simulerer ein nedgang i bustadprisar på 30 %, noko som vil gi betydelege tap ved realisasjon.
Scenario 6: Forventning til framtida der nedsidescenarioet er vekta 100 % Scenarioet beskriv korleis nedskrivningane vil sjå ut med ein forventning til framtida berre basert på nedsidescenarioet.
nedskrivningane vil sjå ut med ein forventning til framtida kun basert på oppsidescenarioet.
Likviditetsrisiko er risikoen for at banken i ein gitt situasjon ikkje er i stand til å refinansiere seg i tilstrekkeleg grad til at banken kan møte sine forpliktingar. Det er i hovudsak tre tilhøve som har innverknad på likviditetsrisiko;
60
| Utan | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2022 | 0-1 mnd | 1-3 mnd 3 mnd-1 år | 1- 5 år Over 5 år | løpetid | Totalt | ||
| Kontantar og fordringar på sentralbankar | 82.922 | 82.922 | |||||
| Utlån til og fordringar på kredittinstitusjonar | 430.344 | 430.344 | |||||
| Utlån til kundar | 30.809 | 47.396 | 379.858 | 547.029 4.904.691 | 5.909.784 | ||
| Obligasjonar | 15.095 | 30.141 | 9.969 | 55.205 | |||
| Aksjar og andelar | 685.435 | 685.435 | |||||
| Sum finansielle eigendelar | 30.809 | 62.491 | 410.000 | 556.998 4.904.691 | 1.198.701 7.163.689 | ||
| Gjeld til kredittinstitusjonar | 0 | 30.157 | 60.225 | 60.363 | 150.745 | ||
| Innskot frå og gjeld til kundar | 628.449 | 4.935.301 5.563.750 | |||||
| Obligasjonsgjeld | 201.767 | 200.289 | - 124 | 401.932 | |||
| Ikkje renteberande gjeld | 41.872 | 19.492 | 1.731 | 63.095 | |||
| Unytta trekkrettar og ikkje utbetalte lånetilsegn | 12.858 | 474.506 | 487.364 | ||||
| Sum forpliktingar | 54.730 | 678.098 | 263.723 | 260.652 | 0 5.409.683 6.666.886 | ||
| Utan | |||||||
| 2021 | 0- 1 mnd | 1-3 mnd 3 mnd-1 år | 1- 5 år Over 5 år | løpetid | Totalt | ||
| Kontantar og fordringar på sentralbankar | 87.987 | 87.987 | |||||
| Utlån til og fordringar på kredittinstitusjonar | 6.890 | 512.375 | 519.265 | ||||
| Utlån til kundar | 30.532 | 85.717 | 258.284 | 848.221 4.505.594 | 32.229 5.760.578 | ||
| Obligasjonar | 5.002 | 5.008 | 45.222 | 55.232 | |||
| Aksjar og andelar | 742.451 | 742.451 | |||||
| Sum finansielle eigendelar | 30.532 | 90.727 | 263.297 | 900.385 4.505.594 | 1.367.625 7.158.160 | ||
| Gjeld til kredittinstitusjonar | 150 | 148 | 120.048 | 60.000 | 180.346 | ||
| Innskot frå og gjeld til kundar | 645.321 | 4.794.680 5.440.001 | |||||
| Obligasjonsgjeld | 109 | 235 | 200.250 | 400.140 | 600.734 | ||
| Ikkje renteberande gjeld | 13.078 | 14.067 | 14.096 | 7.214 | 933 | 49.387 | |
| Unytta trekkrettar og ikkje utbetalte lånetilsegn | |||||||
| 20.084 | 52.724 | 475.281 | 548.089 |
Banken har ikkje lengre kontantbehaldning av reisevaluta. I tillegg har banken valutarisiko i samband med oppgjer vedkomande kjøp av datatenester til SDC og garantiar I NOK for kundar med valutalån. Banken har elles ingen aktiva- eller passivapostar i utanlandsk valuta pr. 31.12.2022.
Samla valutarisiko har banken berekna til 11,4 mill. kroner pr. 31.12.2022.
Sjå kapittel 7 punkt; finansiell risiko og note 5 i årsmeldinga, for ytterlegare informasjon.
61
Kursrisiko på verdipapir er risikoen for tap som kjem ved endringar i verdien på obligasjonar og eigenkapitalpapir som banken har investert i. Banken har etablert rammer for investeringar. Investeringar ut over ramme skal godkjennast av banken sitt styre.
Banken sine utlån og finansiering er i all hovudsak i flytande rente. Dette fører til ei avgrensa eksponering mot endringar i marknadsrente. Banken har for tida 10 fastrentelån med samla volum 6.0 mill. kroner, det utgjer 0,1 % av brutto utlån til kundar.
Tidspunkt fram til avtalt/truleg endring av rentevilkår
| Rentebinding Rentebinding Rentebinding Rentebinding Rentebinding | Utan rente | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Tal i tusen kroner | 0 - 1 mnd. | 1 - 3 mnd. | 3 mnd. - 1år | 1 - 5 år | over 5 år eksponering | Sum | |
| Kontantar/fordringar sentralbank | 82.922 | 82.922 | |||||
| Utlån/fordringar på kredittinstitusjonar | 430.344 | 430.344 | |||||
| Utlån til kundar | 1.009 | 5.000 | 5.903.775 | 5.909.784 | |||
| Obligasjonar/sertifikat | 9.969 | 45.236 | 55.205 | ||||
| Aksjar | 685.435 | 685.435 | |||||
| Andre eigendelar | 85.597 | 85.597 | |||||
| Sum eigendelar | 523.235 | 46.245 | 5.000 | - | - | 6.674.807 7.249.287 | |
| Gjeld til kredittinstitusjonar | 150.745 | 150 745 | |||||
| Innskot frå kundar | 5.563.750 | 5.563.750 | |||||
| Obligasjonsgjeld | 201.698 | 200.234 | 401.932 | ||||
| Anna gjeld | 63.095 | 63.095 | |||||
| Eigenkapital | 1.069.764 | 1.069.764 | |||||
| Sum gjeld og eigenkapital | - | - | 201.698 | 350.979 | - | 6.696.609 7.249.287 | |
| Netto renteeksponering i balansen | 523.235 | 46.245 | - 196.698 | - 350.979 | 0 |
2021
| Rentebinding Rentebinding Rentebinding Rentebinding Rentebinding | Utan rente | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Tal i tusen kroner | 0 - 1 mnd. | 1 - 3 mnd. | 3 mnd. - 1år | 1 - 5 år | over 5 år eksponering | Sum | |
| Kontantar/fordringar sentralbank | 87.987 | 87.987 | |||||
| Utlån/fordringar på kredittinstitusjonar | 519.832 | 519.832 | |||||
| Utlån til kundar | 1.189 | 6.074 | 5.753.315 | 5.760.578 | |||
| Obligasjonar/sertifikat | 55.232 | 55.232 | |||||
| Aksjar | 742.515 | 742.515 | |||||
| Andre eigendelar | 79.866 | 79.866 | |||||
| Sum eigendelar | 607.252 | 55.232 | 1.189 | 6.074 | - | 6.580.361 7.246.010 | |
| Gjeld til kredittinstitusjonar | 120.144 | 60.202 | 180.346 | ||||
| Innskot frå kundar | 5.440.001 | 5.440.001 | |||||
| Obligasjonsgjeld | 200.458 | 400.276 | 600.734 | ||||
| Anna gjeld | 49.387 | 49.387 | |||||
| Eigenkapital | 975.542 | 975.542 | |||||
| Sum gjeld og eigenkapital | 320.602 | 460.478 | - | - | - | 6.469.093 7.246.010 | |
| Netto renteeksponering i balansen | 286.650 | - 405.182 | 1.189 | 6.074 | 0 |
Renterisiko oppstår i samband med banken si utlåns- og innlånsverksemd. Renterisiko er eit resultat av at rentebindingstida for banken si aktiva- og passivaside ikkje er samanfallande.
| Eigendelar | Eksponering Renteløpetid Renterisiko | ||
|---|---|---|---|
| Utlån til kundar med flytande rente | 5.903 | 0,12 | (7,1) |
| Utlån til kundar med rentebinding | 6 | 1,20 | (0,1) |
| Renteberande verdipapir | 316 | 0,15 | (0,5) |
| Andre renteberande eigendelar | 55 | 0,15 | (0,1) |
63
| Innskot med rentebinding | 0 | ||
|---|---|---|---|
| Flytande innskot | 5.563 | 0,15 | 8,3 |
| Verdipapirgjeld | 550 | 0,13 | 0,7 |
| Anna renteberande gjeld | 0 | - | - |
| Utanom balansen | 0 | - | |
| Renterisiko i derivat (aktivasikring) | 0 | - | |
| Renterisiko i derivat (passivasikring) | 0 | - | |
| Sum renterisiko | 1,3 |
Ved endring i marknadsrentene kan ikkje banken gjere renteendringar for alle balansepostar samstundes dersom desse har ulik bindingstid. Ei endring av marknadsrentene vil difor bety auke eller reduksjon av netto renteinntekter i resultatrekneskapen. Renterisikoen er òg omfatta av den direkte effekten ei renteendring vil ha på balansepostar med og utan rentebinding. Ei renteendring på 1 % vil gi ein årleg effekt på resultatrekneskapen på 1,4 mill. kroner.
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| Renter og liknande inntekter av utlån til og fordringar på kredittinstitusjonar (amortisert kost) | 8.685 | 1.203 |
| Renter og liknande inntekter av utlån til og fordringar på kundar (amortisert kost) | 188.519 | 138.791 |
| Renter og liknande inntekter av sertifikat, obligasjonar og andre renteberande verdipapir (verkeleg verdi) | 1.172 | 596 |
| Andre renteinntekter | 0 | 0 |
| Sum renteinntekter og liknande inntekter | 198.376 | 140.591 |
| Renter og liknande kostnader på gjeld til kredittinstitusjonar | 3.956 | 1.457 |
| Renter og liknande kostnader på innskot frå og gjeld til kundar | 43.979 | 16.370 |
| Renter og liknande kostnader på utsteda verdipapir | 11.035 | 6.130 |
| Renter og liknande kostnader på ansvarleg lånekapital | 0 | 0 |
| Andre rentekostnader | 4.851 | 4.605 |
| Sum rentekostnader og liknande kostnader | 63.821 | 28.562 |
| Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter | 134.555 | 112.029 |
Banken utarbeider ikkje rekneskap for segmenta privatmarknad (PM) og bedriftsmarknad (BM). Etter vurderinga til banken, ligg det ikkje føre vesentlege forskjellar i risiko og avkastning på produkt og tenester som inngår i hovudmarknadane til banken.
Banken opererer i eit geografisk avgrense område, og rapportering på geografiske segment gir lite tilleggsinformasjon.
| 21. Andre inntekter | 22. Løn og andre personalkostnader |
|---|---|
| --------------------- | ------------------------------------ |
| Provisjonsinntekter og inntekter frå banktenester | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Garantiprovisjon | 705 | 768 |
| Betalingsformidling | 8.509 | 8.640 |
| Verdipapirteneste og forvaltning | 2.643 | 2.362 |
| Forsikringsprodukt | 8.855 | 8.893 |
| Provisjon Eika Boligkreditt AS | 2.445 | 7.480 |
| Andre provisjonar og gebyr | 5.909 | 5.176 |
| Sum provisjonsinntekter og inntekter frå banktenester | 29.066 | 33.319 |
| Provisjonskostnader | 2022 | 2021 |
| Nets kostnader | 1.409 | |
| Formidlingsprovisjon | 1.937 | 243 |
| Verdipapirkostnader | 1 352 | |
| Andre kostnader | 2.296 | 699 |
| Provisjonskostnader og kostnader ved banktenester | 4.233 | 3.703 |
| Netto vinst/tap på finansielle instrument | 2022 | 2021 |
| Netto vinst/tap på sertifikat og obligasjonar | -193 | -176 |
| Netto vinst/tap på aksjar og andre verdipapir med | ||
| variabel avkastning | 4.674 | 5.337 |
| Netto vinst/tap på valuta | 1.068 | 528 |
| Netto verdiendring og vinst/tap på valuta og | ||
| finansielle instrument | 5.549 | 5.689 |
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| Løn til tilsette | 26.101 | 28.765 |
| Honorar til styre og tillitsmenn | 1.252 | 1.556 |
| Pensjonar | 3.355 | 3.124 |
| Arbeidsgjevaravgift og finansskatt | 5.340 | 6.222 |
| Andre personalkostnader | 1.930 | 2.161 |
| Sum løn og andre personalkostnader | 37.978 | 41.828 |
| Tal årsverk | 35,0 | 36,0 |
| Lærling i morbank | 0,0 | 0,0 |
| Gjennomsnittleg tal årsverk i året | 35,0 | 36,0 |
| Kostnader til rentesubsidiering av lån til | ||
| tilsette i rekneskapsåret | 280,3 | 293,0 |
| Tal i tusen kroner | 2022 | 2021 | |
|---|---|---|---|
| Lån til styremedlemer og leiande tilsette | |||
| Balanseført verdi 01. 01. | 16.430 | 16.281 | |
| + | Lån gitt i løpet av året | 1.200 | 1.650 |
| - | Lån tilbakebetalt i løpet av året | 707 | 313 |
| + | Belasta renter | 468 | 375 |
| - | Innbetalte renter | 468 | 375 |
| +/- | Endring som følgje av endring i styret | -1.010 | 1.188 |
| = | Balanseført verdi 31.12. | 17.933 | 16.430 |
| Styret | |
|---|---|
| Namn | Lånebeløp |
| Kristine Grønner Ohnstad, Styreleiar | 4.690 |
| Arve Tokvam, nestleiar | 1.015 |
| Olav Vikøren, medlem (leiar RRU) | 1.200 |
| Anne Kauppi, medlem | 3.123 |
| Grethe Hjetland, medlem | 2.877 |
| Kåre Mentz Lysne, medlem | 205 |
| Sindre Wergeland, medlem | 0 |
| Halvor Larsen, medlem | 2.000 |
| Marianne Sundal | 2.823 |
| Sum | 17.933 |
| Namn | Lånebeløp |
|---|---|
| Mads Arnfinn Indrehus, adm. banksjef | 0 |
| Gunnar Skahjem, ass.banksjef | 0 |
| Sum | 0 |
| Sum Generalforsamling | 20.351 |
| Sum utlån andre tilsette | 52.012 |
| Totalsum utlån | 72.363 |
| Styret | |
|---|---|
| Namn | Lånebeløp |
| Kristine Grønner Ohnstad, styreleiar | 4.857 |
| Arve Tokvam, nestleiar | 1.000 |
| Olav Vikøren, medlem (leiar RRU) | 0 |
| Siv Enerstvedt, medlem | 3.271 |
| Anne Espeland, medlem | 0 |
| Egon Mogen Moen, medlem | 2.722 |
| Håkon Seim Lysne, medlem | 0 |
| Leidulv Finden, medlem (tilsetterepresentant) | 1.350 |
| Marianne Sundal, styremedlem (tilsetterepresentant) | 3.230 |
| Sum | 16.430 |
| 2021 | 2022 | |
|---|---|---|
| 1.518 | 1.807 | Løn til adm. banksjef Mads Indrehus |
| 192 | 194 | Innbetalt pensjonspremie |
| 457 | 282 | Andre skattepliktige ytingar |
| 2.167 | 2.283 | Sum adm. banksjef |
| 1.370 | 1.298 | Løn til ass.banksjef Gunnar Skahjem |
| 173 | 172 | Innbetalt pensjonspremie |
| 75 | 18 | Andre skattepliktige ytingar |
| 1.618 | 1.488 | Sum ass. banksjef |
| Namn | Lånebeløp |
|---|---|
| Mads Arnfinn Indrehus, adm. banksjef | 0 |
| Gunnar Skahjem, ass.banksjef | 0 |
| Sum | 0 |
| Sum Generalforsamling | 36.105 |
| Sum utlån andre tilsette | 70.011 |
| Totalsum utlån | 106.116 |
|---|---|
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| Kristine Grønner Ohnstad, styreleiar | 163 | 282 |
| Arve Tokvam, nestleiar | 120 | 133 |
| Olav Vikøren, styremedlem (leiar i revisjons- og risikoutvalet) | 105 | 141 |
| Grethe Hjetland, styremedlem | 70 | 0 |
| Anne Kauppi, styremedlem | 90 | 85 |
| Kåre Menz Lysne, styremedlem | 70 | 0 |
| Sindre Wergeland, styremedlem /revisjons- og risikoutvalet (representant eigenkapitalbeviseigarane) | 103 | 85 |
| Halvor Larsen, styremedlem (tilsetterepresentant) | 70 | 0 |
| Marianne Sundal, styremedlem (tilsettereprenntant) | 97 | 113 |
| Sum styret | 888 | 839 |
Sogn Sparebank har ikkje ytt lån til styremedlemar med betre vilkår enn ordinære vilkår. Banken har heller ikkje ytt lån til tilsette med vilkår som avvik frå dei generelle vilkåra som gjeld for tilsette.
68
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| Roy Egil Stadheim, leiar av generalforsamlinga frå juni 2020 | 15 | 10 |
| Andre medlemer1 | 146 | 190 |
| Sum generalforsamling | 161 | 200 |
1 Medlemer generalforsamlinga/valnemnder får honorar 1.600 kroner pr. møte.
Løn til adm banksjef Mads A. Indrehus var i 2022 kr 1 807 000. I tillegg utgjer andre godtgjersler kr 476 000, inkludert pensjon.
Adm. banksjef har avtale om etterløn rekna til kompensasjon lik grunnløn i eitt år dersom oppseiing. Arbeidstakar kan ikkje ta tilsetjing i, drive verksemd eller yte tenester til konkurrerande finansieringsverksemd som bank, forsikring eller liknande som er lokalisert der føretaket har kontora sine.
Endring i løn og godtgjersle til adm. banksjef Mads A. Indrehus vert fastsett og godkjent av styret. Anna godtgjersle til leiande personale er fastsett i avtale mellom tilsette og leiing. Løn og godtgjersle til andre leiande tilsette vert fastsett av adm. banksjef innafor rammer gitt av styret i banken. Styret skal informerast om prinsipp for honorering av leiande personale.
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| Ekstern revisjon og konsulenthonorar og tenester | 7.387 | 5.127 |
| Kontorrekvisita, blankettar, trykksaker | 320 | 343 |
| Telefon, porto, frakt | 466 | 348 |
| Reklame, annonsar, marknadsføring | 3.334 | 3.006 |
| Diett, reiser, andre utgifter | 494 | 497 |
| Edb-kostnader | 16.419 | 16.585 |
| Driftskostnader fast eigedom | 5.029 | 4.404 |
| Drifts- og leigekostnader leigde lokale | 562 | 163 |
| Kostnader maskiner, bilar, inventar og alarm | 820 | 592 |
| Kostnader Eika og medlemskontingentar | 11.404 | 12.174 |
| Andre driftskostnader | 4.351 | 3.323 |
| Sum andre driftskostnader | 50.585 | 46.562 |
| Godtgjersle til ekstern revisor (inkl. meirverdiavgift) | 1.191 | 1.562 |
| Lovpålagd revisjon | 747 | 1.209 |
| Andre attestasjonstenester | 444 | 93 |
| Skatterådgiving inkl. teknisk bistand likning | 0 | 44 |
| Andre tenester utanfor revisjon | 0 | 216 |
Sogn Sparebank Eigedomsmekling AS er eit 100 % eigd dotterselskap, og er eit reint eigedomsme klingsføretak. Selskapet er pr. i dag ikkje aktivt.
ISSB Eigedom AS er eit 65 % eigd dotterselskap, og er eit reint eigedomsføretak.
Banken har inngått leigekontrakt med ISSB Eigedom AS om leige av lokale i Sogndal. Pr. 31.12.2022 har banken kostnadsført 1,1 mill. kroner i husleige.
| Verkeleg verdi | ||||
|---|---|---|---|---|
| Verkeleg verdi | over utvida | |||
| Tal i tusen kroner | over resultatet | resultat | Amortisert kost | Totalt |
| Finansielle eigendelar | ||||
| Kontantar og fordringar på sentralbankar | 82.922 | 82.922 | ||
| Utlån til og fordringar på kredittinstitusjonar | 430.344 | 430.344 | ||
| Utlån til og fordringar på kundar | 5.909.784 | 5.909.784 | ||
| Sertifikat og obligasjonar | 55.205 | 55.205 | ||
| Aksjar, andelar og andre eigenkapitalinteresser | 332.556 | 345.193 | 677.749 | |
| Aksjar i dotterselskap og tilknytta selskap | 7.685 | 7.685 | ||
| Sum finansielle eigendelar | 387.761 | 352.878 | 6.423.050 | 7.163.689 |
| Finansiell gjeld | ||||
| Gjeld til kredittinstitusjonar | 150.745 | 150.745 | ||
| Innskot frå og gjeld til kundar | 5.563.750 | 5.563.750 | ||
| Gjeld ved utsteding av verdipapir | 401.932 | 401.932 | ||
| Sum finansiell gjeld | 0 | 0 | 6.116.427 | 6.116.427 |
2021
| Verkeleg verdi | ||||
|---|---|---|---|---|
| Verkeleg verdi | over utvida | |||
| Tal i tusen kroner | over resultatet | resultat | Amortisert kost | Totalt |
| Finansielle eignelutar | ||||
| Kontantar og fordringar på sentralbankar | 87.987 | 87.987 | ||
| Utlån til og fordringar på kredittinstitusjonar | 519.832 | 519.832 | ||
| Utlån til og fordringar på kundar | 5.760.578 | 5.760.578 | ||
| Sertifikat og obligasjonar | 55.296 | 55.296 | ||
| Aksjar, andelar og andre eigenkapitalinteresser | 448.123 | 286.643 | 734.766 | |
| Aksjar i dotterselskap og tilknytt selskap | 7.685 | 7.685 | ||
| Sum finansielle eigendelar | 503.419 | 294.328 | 6.368.397 | 7.166.144 |
| Finansiell gjeld | ||||
| Gjeld til kredittinstitusjonar | 180.346 | 180.346 | ||
| Innskot frå og gjeld til kundar | 5.440.001 | 5.440.001 | ||
| Gjeld ved utsteding av verdipapir | 600.734 | 600.734 | ||
| Sum finansiell gjeld | 0 | 0 | 6.221.081 | 6.221.081 |
| 2022 | 2021 | |||
|---|---|---|---|---|
| Balanseført verdi | Verkeleg verdi | Balanseført verdi | Verkeleg verdi | |
| Finansielle eigendelar | ||||
| Kontantar og fordringar på sentralbankar | 82.922 | 82.922 | 87.987 | 87.987 |
| Utlån til og fordringar på kredittinstitusjonar | 430.344 | 430.344 | 519.832 | 519.832 |
| Utlån til kundar | 5.909.784 | 5.909.784 | 5.760.578 | 5.760.578 |
| Verdipapir til verkeleg verdi over resultatet | 387.761 | 387.761 | 503.419 | 503.419 |
| Verdipapir til verkeleg verdi over andre | ||||
| inntekter og kostnader | 345.193 | 345.193 | 286.643 | 286.643 |
| Aksjar i dotterselskap og tilknytta selskap | 7.685 | 7.685 | 7.685 | 7.685 |
| Sum finansielle eigendelar | 7.163.689 | 7.163.689 | 7.166.144 | 7.166.144 |
| Finansielle forpliktingar | ||||
| Inskot frå og gjeld til kredittinstitusjonar | 150.745 | 150.745 | 180.346 | 180.346 |
| Innskot frå kundar | 5.563.750 | 5.563.750 | 5.440.001 | 5.440.001 |
| Gjeld stifta ved utsteding av verdipapir | 401.932 | 397.940 | 600.734 | 602.054 |
| Sum finansielle forpliktingar | 6.116.427 | 6.112.435 | 6.221.081 | 6.222.401 |
| NIVÅ 1 | NIVÅ 2 | NIVÅ 3 | NIVÅ 1 | NIVÅ 2 | NIVÅ 3 | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Verdsettings- | Verdsettings | Verdsettings- | Verdsettings | ||||||
| Kvoterte | teknikk | teknikk | Kvoterte | teknikk | teknikk | ||||
| prisar i | basert på | basert på ikkje | prisar i | basert på | basert på ikkje | ||||
| aktive | observerbare | observerbare | aktive | observerbare | observerbare | ||||
| 2022 | marknadar | marknadsdata | marknadsdata | Total | 2021 | marknadar | marknadsdata | marknadsdata | Total |
| Aksjar og andelar til verkeleg verdi over resultatet | 14.744 | 316.543 | 8.954 | 340.242 | Aksjar og andelar til verkeleg verdi over resultatet | 7.145 | 431.968 | 9.010 | 448.123 |
| Obligasjonar til verkeleg verdi over resultatet | 55.205 | 55.205 | Obligasjonar til verkeleg verdi over resultatet | 55.296 | 55.296 | ||||
| Sum verdipapir til verkeleg verdi over resultatet | 14.744 | 371.748 | 8.954 | 395.446 | Sum verdipapir til verkeleg verdi over resultatet | 7.145 | 487.264 | 9.010 | 503.419 |
| Aksjar og andelar til verkeleg verdi over andre | Aksjar og andelar til verkeleg verdi over andre | ||||||||
| inntekter og kostnader | 0 | 0 | 345.193 | 345.193 | inntekter og kostnader | 0 | 0 | 286.843 | 286.843 |
| Sum verdipapir til verkeleg verdi over andre | Sum verdipapir til verkeleg verdi over andre | ||||||||
| inntekter og kostnader | 0 | 0 | 345.193 | 345.193 | inntekter og kostnader | 0 | 0 | 286.643 | 286.643 |
| Sum eigendelar | 14.744 | 371.748 | 354.148 | 740.640 | Sum eigendelar | 7.145 | 487.264 | 582.496 | 790.062 |
| Verkeleg verdi Verkeleg verdi | Verkeleg verdi Verkeleg verdi | ||||||||
| over | over | over | over | ||||||
| utvida resultat | resultatet | utvida resultat | resultatet | ||||||
| Avstemming av nivå 3 | Avstemming av nivå 3 | ||||||||
| Inngåande balanse | 286.643 | 9.010 | Inngåande balanse | 286.958 | 9.125 | ||||
| Realisert vinst resultatført | -55 | Realisert vinst resultatført | 0 | -511 | |||||
| Urealisert vinst og tap resultatført | 264 | Urealisert vinst og tap resultatført | 0 | 1.223 | |||||
| Urealisert gevinst og tap over andre inntekter og kostnader | 37.064 | Urealisert gevinst og tap over andre inntekter og kostnader | 7.334 | 0 | |||||
| Kjøp | 38.188 | 69 | Kjøp | 662 | 197 | ||||
| Sal | -16.702 | -333 | Sal | -8.311 | -1.025 | ||||
| Utgåande balanse | 345.193 | 8.954 | Utgåande balanse | 286.643 | 9.010 |
| 2022 | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Kursendring | |||||||||
| Sensitivitetsanalyse for verdsetjing i nivå 3 | -20 % | -10 % | 10 % | 20 % | |||||
| Verdipapir til verkeleg verdi over resultatet | -1.791 | -895 | 895 | 1.791 | |||||
| Verdipapir til verkeleg verdi over andre inntekter og kostnader | -69.039 | -34.519 | 34.519 | 69.039 | |||||
| Sum eigendelar | -70.830 | -35.415 | 35.415 | 70.830 |
| 2021 | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Kursendring | |||||||||
| Sensitivitetsanalyse for verdsetjing i nivå 3 | -20 % | -10 % | 10 % | 20 % | |||||
| Verdipapir til verkeleg verdi over resultatet | -1.802 | -901 | 901 | 1.802 | |||||
| Verdipapir til verkeleg verdi over andre inntekter og kostnader | -57.329 | -28.664 | 28.664 | 57.329 | |||||
| Sum eigendelar | -59.131 | -29.565 | 29.565 | 59.131 |
73
Virkelig verdimålinger og -opplysninger klassifisert etter nivå Verdsettelsesnivå angir nivået på verdsettelsesmetoden som er brukt for å fastsette virkelig verdi.
I Nivå 1 er verdien fastsatt ut fra kvoterte priser i aktive markeder.
I nivå 2 er verdien utledet fra kvoterte priser, eller beregnede markedsverdier.
Nivå 3 er verdier som ikke er basert på observerbare markedsdata.
Verdsetjinga av Eika Boligkreditt AS er basert på ei vurdering av eigenkapitalen i selskapet. Verdsetjinga av Eika Gruppen AS tek utgangspunkt i sist omsetningsverdi hausten 2022 og Aurland Resursutvikling AS er nytta sist kjente verdivurdering basert på relevante verdsetjingsmetodar, med frådrag på 35%. Denne verdivurderinga blir vurdert opp imot sist kjende emisjons- og/ eller omsetningskurs, teke omsyn til banken sine eigne vurderingar av hendingar fram til balansedagen. Til saman utgjer desse aksjane 300.7 mill. kroner av totalt 345 mill. kroner i nivå 3. Dei andre aksjane vert i hovudsak vurdert etter bokført eigenkapital.
| 2022 | Kostpris | Verkeleg verdi | Bokført verdi |
|---|---|---|---|
| Obligasjonsportefølje | |||
| Føretak | 0 | 0 | 0 |
| Kommuner | 0 | 0 | 0 |
| Obligasjonar med fortrinsrett | 55.166 | 55.205 | 55.205 |
| Sum obligasjonsportefølje | 55.166 | 55.205 | 55.205 |
| Av dette børsnoterte verdipapir | 55.166 | 55.205 | 55.205 |
| Obligasjonsportefølje | |||
|---|---|---|---|
| Føretak | 0 | 0 | 0 |
| Kommuner | 0 | 0 | 0 |
| Obligasjonar med fortrinsrett | 55.270 | 55.296 | 55.296 |
| Sum obligasjonsportefølje | 55.270 | 55.296 | 55.296 |
| Av dette børsnoterte verdipapir | 55.270 | 55.296 | 55.296 |
74
Sogn Sparebank Årsrapport 2022 Notar
| 2022 | 2021 | 2022 | 2021 | ||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Anskaffings- | Bokført | Anskaffings- | Bokført | Anskaffings- | Bokført | Anskaffings- | Bokført | ||||||
| Tal | kost | verdi | Tal | kost | verdi | Tal | kost | verdi | Tal | kost | verdi | ||
| Sum sertifikat og obligasjonar | Aksje- og pengemarknadsfond | ||||||||||||
| (overført frå førre tabell) | 55.166 | 55.205 | 55.270 | 55.296 | Fo Secondaries Direct | 791.495 | 78 | 327 | 467.400 | 78 | 467 | ||
| FO Global Private Equity 2010 | 1.102.622 | 96 | 941 | 960.446 | 96 | 960 | |||||||
| Aksjar og eigenkapitalbevis | Fo Global Private Equity 2013-2014 | 285.801 | 12 | 242 | 348.286 | 12 | 348 | ||||||
| Voss Veksel Lbnk | 1.477 | 215 | 328 | 1.477 | 215 | 298 | Fo Global Private Equity 2014-2015 | 9.148 | 902 | 1.869 | 9.903 | 972 | 1.951 |
| ORKLA ASA | 10.000 | 662 | 709 | 10.000 | 662 | 884 | Fo Real Estate 2014 IS | 249.984 | 11 | 81 | 107.818 | 11 | 108 |
| Spareb 1 Nord-No | 1.466 | 64 | 141 | 1.466 | 64 | 165 | Fo Real Estate 2015 IS | 2.648 | 300 | 684 | 2.828 | 319 | 603 |
| Totens Sparbk | 5.666 | 680 | 1.247 | 5.666 | 680 | 1.224 | Nordisk Realkapital | 13.787 | 0 | 30 | 13.788 | 0 | 30 |
| Spbk Sor AS | 2.000 | 180 | 259 | 2.000 | 180 | 292 | PrivateEquity 2016 2017 | 8.595 | 914 | 1.720 | 9.151 | 970 | 1.736 |
| Skue Sparebank | 9.200 | 1.270 | 2.098 | 9.200 | 1.269 | 1.932 | Real Estate 2018 A | 5.915 | 663 | 923 | 5.644 | 600 | 783 |
| Visa Inc. common class C shares | 241 | 1.590 | 1.974 | 241 | 164 | 1.842 | Real Estate Core C NOK | 5.000 | 500 | 576 | 5.000 | 500 | 560 |
| Visa konvertible C-aksjer via VNH1 | 44 | 0 | 304 | 44 | 0 | 508 | Medium Term Alternative C | 4.892 | 500 | 509 | 4.892 | 500 | 529 |
| Sum aksjar og eigenkapitalbevis | 4.661 | 7.059 | 3.234 | 7.145 | Priv Equity 2017/2018 | 5.432 | 620 | 1.051 | 5.445 | 609 | 935 | ||
| DNB OMF | 54.001 | 53.797 | 54.654 | 53.560 | 53.356 | 53.907 | |||||||
| DNB EuropeanCovered Bonds | 49.625 | 35.000 | 34.881 | ||||||||||
| DNB Global Treasury | 53.771 | 48.721 | 46.974 | 51.059 | 46.403 | 46.661 | |||||||
| Pluss Likviditet | 40.335 | 40.258 | 40.547 | ||||||||||
| Pluss Likviditet II | 40.478 | 40.947 | 41.337 | 40.127 | 40.594 | 40.602 | |||||||
| Holb Lik OMF | 492.421 | 49.742 | 50.473 | 489.986 | 49.496 | 49.648 | |||||||
| AB OMF Kort INST | 40.513 | 41.260 | 41.547 | 40.316 | 41.061 | 40.966 | |||||||
| Eika Kreditt | 19.506 | 19.801 | 20.534 | 18.508 | 18.809 | 19.804 | |||||||
| Eika likviditet OMF | 49.370 | 49.867 | 50.221 | 49.041 | 49.537 | 49.532 | |||||||
| Holberg kreditt A | 98.858 | 10.554 | 10.803 | 93.537 | 10.000 | 10.284 | |||||||
| Danske Invest Norsk Likviditet I | 40.700 | 45.000 | 45.136 | ||||||||||
| Sum aksje- og pengemarknadsfond | 319.285 | 325.498 | 434.181 | 440.978 | |||||||||
| Sum aksjar og andelar til verkeleg | |||||||||||||
| verdi over resultatet | 323.947 | 332.557 | 437.415 | 448.123 | |||||||||
| Sum verdipapir til verkeleg verdi | ||||
|---|---|---|---|---|
| over resultatet | 379.113 | 387.761 | 492.685 | 503.419 |
| 2022 | 2021 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Anskaffings- Bokført Motteke | Anskaffings- Bokført Motteke | |||||||
| Tal | kost | verdi utbyte | Tal | kost | verdi | utbyte | ||
| Aksjar til verkeleg verdi over andre | ||||||||
| inntekter og kostnader | ||||||||
| Eiendomskreditt AS | 96.586 | 11.702 | 16.082 | 642 | 96.586 | 11.702 | 15.531 | 522 |
| Feios Bui AS | 15 | 42 | 42 | 0 | 15 | 42 | 42 | |
| Aurland Ressursutvikling AS | 621 | 113.643 | 89.780 | 0 | 621 | 113.643 100.032 | ||
| Aurland Energiby AS | 200 | 1.299 | 664 | 635 | 200 | 1.299 | 1.299 | |
| Aurland Kjøle- og Fruktlager SA | 55 | 3 | 3 | 0 | 55 | 3 | 3 | |
| Kredittforeningen for sparebanker | 1.380 | 1.597 | 1.688 | 0 | 1.380 | 1.597 | 1.688 | |
| Vik Utvikling AS | 250 | 750 | 750 | 0 | 250 | 750 | 750 | |
| Fjorden Nærbutikk AS | 23 | 8 | 8 | 0 | 23 | 8 | 8 | |
| Sognefjorden Næringshage AS | 40 | 200 | 200 | 0 | 40 | 200 | 200 | |
| Spama | 580 | 823 | 900 | 306 | 580 | 823 | 888 | 118 |
| Eika Boligkreditt AS | 14.553.975 | 61.503 | 64.808 | 648 | 14.021.783 | 58.827 | 58.930 | 1.673 |
| Eika Gruppen AS | 561.977 | 63.514 | 146.114 | 13.896 | 498.402 | 48.037 | 84.903 | 9.843 |
| Skandinaviske Data Center AS | 4.489 | 2.107 | 2.553 | 0 | 4.489 | 2.107 | 2.367 | |
| Visit Sognefjord SUS | 27 | 26 | 27 | 0 | 27 | 26 | 27 | |
| Eika VBB AS | 3.140 | 11.928 | 15.786 | 0 | 2.466 | 8.540 | 13.416 | |
| Vikja AS | 50 | 51 | 51 | 0 | 50 | 51 | 51 | |
| Sylvringen AS | 20 | 20 | 20 | 0 | 20 | 20 | 20 | |
| Fresvik Produkter | 392 | 1.010 | 1.189 | 0 | 392 | 1.010 | 1.189 | |
| Sogneprodukter A | 10 | 387 | 387 | 0 | 10 | 387 | 387 | 39 |
| VN Norge AS | 1 | 2.576 | 1.142 | 874 | 1.763.099.604.817.840 | 2.496 | 1.912 | 0 |
| Lerum Brygge AS | 6.000 | 3.000 | 3.000 | 0 | 6.000 | 3.000 | 3.000 | |
| Sum aksjar til verkeleg verdi over andre | ||||||||
| inntekter og kostnader | 276.190 | 345.193 | 17.002 | 254.568 286.643 | 12.195 |
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| Balanseført verdi 01.01. | 286 643 | 286 958 |
| Realisert vinst/tap | 213 | |
| Urealisert vinst/tap ført mot resultatet | ||
| Urealisert vinst/tap ført mot utvida resultat | 37 064 | 7 121 |
| Investering | 38 188 | 662 |
| Sal | -16 702 | -8 311 |
| Balanseført verdi 31.12. | 345 193 | 286 643 |
| Namn på selskapet | Org. nr. | Tal aksjar | Eigarandel | Bokført verdi | Motteke utbyte |
|---|---|---|---|---|---|
| Sogn Sparebank Eigedomsmekling AS 984 032 404 | 177 | 100 % | 0 | 0 | |
| ISSB Eigedom AS | 912 735 753 | 65 | 65 % | 7 550 | 0 |
| Sum investering i dotterselskap | 7 550 |
Resultat og eigenkapital i siste årsrekneskap
| Namn på selskapet | Org. nr. | Resultat | Eigenkapital | |
|---|---|---|---|---|
| Sogn Sparebank Eigedomsmekling AS 984 032 404 | -385 | -639 | Før konsernbidrag | |
| ISSB Eigedom AS | 912 735 753 | 689 | 5543 |
| Namn på selskapet | Org. nr. | Tal aksjar | Eigarandel | Bokført verdi | Motteke utbyte |
|---|---|---|---|---|---|
| Sogn Sparebank Eigedomsmekling AS 984 032 404 | 177 | 100 % | 0 | 0 | |
| ISSB Eigedom AS | 912 735 753 | 65 | 65 % | 7 550 | 0 |
| Sum investering i dotterselskap | 7 550 |
| Namn på selskapet | Org. nr. | Tal aksjar | Eigarandel | Bokført verdi | Motteke utbyte |
|---|---|---|---|---|---|
| Sogn Forsikring AS | 991 650 350 | 351 | 35 % | 135 | 0 |
| Sum investering i tilknytt selskap | 135 | ||||
| Resultat og eigenkapital i siste årsrekneskap | |||||
| Namn på selskapet | Org. nr. | Resultat | Eigenkapital | ||
| Sogn Forsikring AS | 991 650 350 | 81 | 1293 | ||
| 2021 | |||||
| Namn på selskapet | Org. nr. | Tal aksjar | Eigarandel | Bokført verdi | Motteke utbyte |
| Sogn Forsikring AS | 991 650 350 | 351 | 35 % | 135 | 0 |
| Sum investering i tilknytt selskap | 135 |
| Bruksrett | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Bankbygg | Faste | Leilegheit/- Tomt/- | leige | ||||||
| 2022 | Maskiner | Inventar | eigedomar installasjonar | bustad | kunst | Hytte kontraktar | Sum | ||
| Levetid | 3-5 år | 4-10 år | 30 år | 10 år | 30 år | 30 år | |||
| Anskaffelsepris pr. 01.01. | 4.154 | 4.027 | 83.659 | 446 | 6.753 | 2.630 | 3.271 | - | 107.502 |
| Tidlegare oppskrivingar | - | - | - | - - |
- | - | - | - | |
| Aktivering bruksrett leigekontraktar | - | - | - | - - |
- | - | 16.704 | 16.704 | |
| Akkumulerte av- og nedskrivingar | 2.639 | 2.129 | 41.202 | 124 | 200 | - | 127 | 8.893 | 55.314 |
| Bokført pr. 01.01 | 1.515 | 1.898 | 42.457 | 322 | 6.553 | 2.630 3.144 | 7.811 | 66.330 | |
| Reversering tidlegare år | - | - | - | - - |
- | - | - | - | |
| Tilgang i året | - | - | 11.283 | - - |
- | - | 5.238 | 16.521 | |
| Avgang i året til kostpris | 48 | - - |
- | - | - | - | |||
| Ordinære avskrivingar | 625 20 % 351 10 % 2 934 | 0 44 |
0 | - 0-3 % - | - | - 2.693 |
6.647 | ||
| Bokført verdi pr. 31.12. | 842 | 1.547 | 50.806 | 278 | 6.553 | 2.630 3.144 | 10.356 | 76.156 | |
| Bankbygg | Faste | Leilegheit/- Tomt/- | leige | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2021 | Maskiner | Inventar | eigedomar installasjonar | bustad | kunst | Hytte kontraktar | Sum | ||
| Levetid | 3-5 år | 4-10 år | 30 år | 10år | 30 år | 30 år | |||
| Anskaffelsepris pr. 01.01. | 4.321 | 7.187 | 73.343 | 5.643 | 11.807 | 1.930 | 3.271 | 0 | 107.502 |
| Korr. Mellom grupper | 4.201 | 153 | -5.054 | 700 | 0 | 0 | |||
| Korr. anskaff. og anvgang | -1.047 | -3.160 | 0 | -5.555 | 0 | 0 | 0 | 0 | -9.762 |
| Anskaffelsepris pr. 01.01. | 3.274 | 4.027 | 77.544 | 241 | 6.753 | 2.630 | 3.271 | 0 | 97.740 |
| Tidlegare oppskrivingar | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Aktivering bruksrett leigekontraktar | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 16.704 | 16.704 |
| Akkumulerte av- og nedskrivingar | 2.375 | 1.726 | 38.664 | 0 | 200 | 0 | 127 | 6.262 | 49.354 |
| Bokført pr. 01.01 | 899 | 2.301 | 38.880 | 241 | 6.553 | 2.630 | 3.144 | 10.442 | 65.090 |
| Reversering tidlegare år | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Tilgang i året | 880 | 0 | 6.115 | 205 | 0 | 0 | 0 | 0 | 7.200 |
| Avgang i året til kostpris | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | ||
| Ordinære avskrivingar | 264 20 % 403 10 % 2.538 3 % | 124 | 10 % | 0 0-3 % 0 |
0 0 % 2.631 |
5.960 | |||
| Bokført verdi pr. 31.12. | 1.515 | 1.898 | 42.457 | 322 | 6.553 | 2.630 | 3.144 | 7.811 | 66.330 |
Selskapet sine leigde eigendelar inkluderer kontor og annan fast eigedom, maskiner og utstyr og køyretøy. Selskapet sine bruksretteigendelar er kategorisert og presentert i tabellen under:
| Bilar | 2022 | 2021 | 2020 | ||
|---|---|---|---|---|---|
| Bruksretteigendelar | Bygningar | Totalt | Totalt | Totalt | Totalt |
| Anskaffelseskost 1. januar 2022 | 16.704 | 0 | 16.704 | 16.654 | 16.654 |
| Tilgang av bruksretteigendelar | 5.238 | 5.238 | 0 | 0 | |
| Avhendingar | 4.253 | 0 | 4.253 | 0 | 0 |
| Anskaffelseskost 31. desember 2022 | 17.689 | 0 | 17.689 | 16.654 | 16.654 |
| 0 | 0 | ||||
| Akkumulerte av-og nedskrivingar 1. januar 2022 | 8.893 | - | 8.893 | 6.212 | 0 |
| Avskrivingar | 2.693 | - | 2.693 | 2.632 | 5.592 |
| Nedskrivingar i perioden | 0 | 0 | 0 | 0 | |
| Avhendingar | 4.253 | 4.253 | 0 | 620 | |
| Akkumulerte av- og nedskrivingar 31. desember 2022 | 7.333 | 0 | 7.333 | 8.844 | 6.212 |
| 0 | 0 | ||||
| Balanseført verdi av bruksretteigendelar 31. desember 2022 | 10.356 | 0 | 10.356 | 7.810 | 10.442 |
| Lågaste av gjenståande leigeperiode eller økonomisk levetid | 3 år | 0,5år | - 0,5år |
||
| Avskrivingsmetode | Lineær | Lineær | Lineær | ||
| Leigeforpliktingar | |||||
| Udiskonterte leigeforpliktingar og forfall av betalingar | |||||
| Mindre enn 1 år | 0 | 525 | - | ||
| 1-2 år | 0 | 0 | 1.929 | ||
| 3-5år | 5.788 | ||||
| Meir enn 5 år | 4.659 | 7.132 | 8.243 | ||
| Totale udiskonterte leigeforpliktingar 31. desember 2022 | 10.447 | 7.657 | 10.172 |
| Totale leigeforpliktingar 01.01.2022 | 7.657 | 10.172 | 13.803 |
|---|---|---|---|
| Nye/endra leigeforpliktingar innrekna i perioden | 5.788 | 0 | 620 |
| Betaling av hovudstol | 2.693 | 2.330 | 2.632 |
| Rentekostnad tilknytt leigeforpliktingar | 305 | 185 | 379 |
| Totale leigeforpliktingar 31. desember 2022 | 10.447 | 7.657 | 10.172 |
Leigeavtalane inneheld ikkje restriksjonar i banken sin utbytepolitikk eller finansieringsmogeleg. Konsernet har ikkje vesentlege restverdigarantiar knytt til sine leigeavtalar.
Banken har vedteke å ikkje rekne inn leigeavtalar der den underliggjande eigendelen har låg verdi, og reknar dermed ikkje inn leigeforpliktingar og bruksretteigendelar for nokon av desse leigeavtalane. I staden blir leigebetalingane kostnadsførde når dei inntreff. Banken reknar heller ikkje inn leigeforpliktingar og bruksretteigendelar for kortsiktige leigeavtalar, som presentert i tabellen over.
Banken sine leigeavtalar av bygningar har leigeperiodar som varierer mellom 10 og 20 år. Fleire av avtalane inneheld ein rett til å forlenge som kan utøvast i løpet av avtalen sin siste periode. Ved inngåing av ein avtale vurderer konsernet om retten til forlenging med rimeleg sikkerheit vil utøvast. Banken har ikkje potensielle framtidige leigebetalingar som ikkje er inkludert i leigeforpliktinga knytt til forlengingssopsjonar pr. 31. desember 2022.
Det vekta gjennomsnittet for marginale lånerente brukt på leigeforpliktingar innrekna i balanseoppstillinga på tidspunktet for førstegongsbruk, dvs. 01.01.2022, var på 3,0 %.
80
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| Overtekne eigendelar | 5.132 | 7.932 |
| Opptente, ikkje motteke inntekter | 2.370 | 3.791 |
| Forskotsbetalte kostnader | 1.611 | 1.677 |
| Andre eigendelar | 327 | 136 |
| Sum overtekne og andre eigendelar | 9.441 | 13.536 |
| 2022 | Rente | 2021 | Rente | ||
|---|---|---|---|---|---|
| Innlån med avtalt løpetid til amortisert kost | 150.745 | 2,39 % | 180.346 | 0,79 % | |
| Sum innlån frå kredittinstitusjonar | 150.745 | 180.346 | |||
| Balanse | Forfalne/ | Andre | Balanse | ||
| Endringar i gjeld frå kredittinstitusjonar i perioden | 31.12.2021 | Låneopptak | innløyste endringar 31.12.2022 | ||
| Innlån med avtalt løpetid til amortisert kost | 180.346 | 90.000 | -120.000 | 399 | 150.745 |
| Sum innlån frå kredittinstitusjonar | 180.346 | 90.000 | -120.000 | 399 | 150.745 |
Rentesatsen vist som gjennomsnittleg effektiv rente berekna på avkastning gjennom året fordelt på gjennomsnittleg behaldning.
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| Innskot frå og gjeld til kundar til amortisert kost | 5.563.750 | 5.440.001 |
| Sum innskot kundar | 5.563.750 | 5.440.001 |
| Gjennomsnittleg rentesats | 0,80 % | 0,29 % |
| Innskot fordelt på geografiske område | ||
| Region Sogn | 4.470.182 | 4.214.246 |
| Landet elles | 1.093.568 | 1.225.755 |
| Sum innskot | 5.563.750 | 5.440.001 |
| Innskotsfordeling | ||
| Lønstakarar | 3.919.342 | 3.835.627 |
| Jordbruk, skogbruk fiske, fiske | 131.362 | 131.626 |
| Industri | 135.428 | 62.775 |
| Bygg og anlegg | 120.167 | 128.245 |
| Handel, hotell, transport, tenester | 101.307 | 263.984 |
| Finansiering, eigedomsdrift | 555.848 | 387.205 |
| Offentleg forvaltning og andre | 600.296 | 630.540 |
| Sum innskot | 5.563.750 | 5.440.001 |
| Bokført verdi | Rente | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Lånetype/ISIN | Låneopptak | Siste forfall Pålydande | 2022 | 2021 | vilkår | |
| Sertifikat- og obligasjonslån | ||||||
| No0010861875 | 05.09.2019 | 05.09.2022 200.000 | 0 | 200.246 | 3 mnd. NIBOR + 0,42 % | |
| NO0010873912 | 29.01.2020 | 03.10.2023 | 200.000 | 201.698 | 200.251 | 3 mnd. NIBOR + 0,52 % |
| NO0010947377 | 08.30.2021 | 16.12.2024 | 200 000 | 200.234 | 200.237 | 3 mnd. NIBOR + 0,50 % |
| Sum gjeld ved utsteda verdipapir | 401.932 | 600.734 |
| Balanse | Forfalne/ | Andre | Balanse | ||
|---|---|---|---|---|---|
| Endringar i verdipapirgjeld i perioden | 31.12.2021 | Emitert | innløyste | endringar | 31.12.2022 |
| Obligasjonsgjeld | 600.734 | -200.000 | 1.198 | 401.932 | |
| Sum gjeld stifta ved utsteding av verdipapir | 600.734 | 0 | -200.000 | 1.198 | 401.932 |
| Betalbar skatt og skattekostnad: | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Årets resultat før skatt | 84.253 | 64.693 |
| Andre inntekter og kostnader | ||
| etter skattekostnad | 37.064 | 6.735 |
| Permanente forskjellar | -54.439 | -21.281 |
| Endring i midlertidige forskjellar | 3.004 | 846 |
| Grunnlag betalbar skatt | 69.882 | 50.993 |
| Betalbar skatt 25 % | 17.471 | 12.748 |
| For lite/mykje avsett tidlegare år | 241 | -108 |
| Endring i utsett skatt | -751 | -211 |
| Skattekostnad | 16.961 | 12.429 |
| Betalbar inntektsskatt | 17.471 | 12.748 |
| Betalbar formuesskatt | 2.021 | 1.165 |
| Betalbar skatt | 19.492 | 13.913 |
| Avstemming av skattekostnad: | ||
| Totalresultat før skattekostnad | 121.317 | 71.428 |
| Utrekna skattekostnad 25 % | 30.329 | 17.857 |
| Ikkje skattepliktig inntekt | -14.839 | -6.684 |
| Ikkje frådragsberettiga kostnad | 1.812 | 1.815 |
| Skattekostnad på direkte føringer | ||
| mot egenkapitalen | -583 | -451 |
| For lite/mykje avsett tidlegare år | 241 | -108 |
| Skattekostnad | 16.961 | 12.429 |
| skattefordel: | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Balanseført verdi pr 01.01. | 2.482 | 2.694 |
| Endring i utsett skatt frå driftsmidlar | -514 | -261 |
| Endring i utsett skatt frå pensjonar | 0 | 0 |
| Vinst- og tapskonto | -14 | -18 |
| Verdipapir utanfor fritaksmodellen | 27 | 108 |
| Bruksrett leigde eigendelar | 636 | -658 |
| Forplikting leigeavtalar | -697 | 629 |
| Andre forskjellar | -188 | -12 |
| Balanseført verdi pr 31.12. | 1.731 | 2.482 |
| Utsett skattefordel | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Driftsmidlar | 0 | 0 |
| Netto pensjonsforplikting | 0 | 0 |
| Framførbart underskot | 0 | 0 |
| Forplikting leigeavtalar | -2.612 | -1.914 |
| Pengemarknadsfond og obligasjonar | -48 | -10 |
| Andre forskjellar | -13 | -40 |
| Sum utsett skatt/skattefordel | -2.673 | -1.964 |
| Utsett skatt | 2022 | 2021 |
| Driftsmidlar | 1.293 | 1.808 |
| Pengemarknadsfond og obligasjonar | 464 | 613 |
| Netto balanseført verdi pr 31.12. | 1.731 | 2.482 |
|---|---|---|
| Sum | 4.404 | 4.446 |
| Vinst- og tapskonto | 58 | 72 |
| Bruksrett leigde eigendelar | 2.589 | 1.953 |
| Pengemarknadsfond og obligasjonar | 464 | 613 |
| har følgjande postar: | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Forskjell avskrivingar | -514 | -261 |
| Pensjonsforplikting | 0 | 0 |
| Verdipapir over resultatet | 27 | 108 |
| Endring i skattesats | 0 | 0 |
| Vinst- og tapskonto | -14 | -18 |
| Bruksrett leigde eigendelar | 637 | -658 |
| Forplikting leigeavtalar | -697 | 629 |
| Andre forskjellar | -188 | -12 |
| Endring i utsett skatt/skattefordel | ||
| i resultat etter skatt | -751 | -211 |
| Endring i utsett skattefordel over | ||
| utvida resultat | 0 | 0 |
| Sum endring i utsett skattefordel | ||
| i resultatrekneskapet | -751 | -211 |
Sogn Sparebank Årsrapport 2022 Notar
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| Anna gjeld | ||
| Betalingsformidling | 4.978 | 7.380 |
| Skuldig offentlege avgifter | 279 | 2.131 |
| Skattetrekk | 1.479 | 1.858 |
| Leverandørgjeld | 6.470 | 2.325 |
| Forpliktingar leiekontraktar | 10.447 | 7.658 |
| Tapsavsetninger | 1.236 | 623 |
| Anna gjeld elles | 16.983 | 11.017 |
| Sum anna gjeld | 41.872 | 32.992 |
84
Alle tilsette i banken har ei innskotsbasert pensjonsordning med maksimale satsar.
Banken si pensjonsordning vert handsama i samsvar med norsk rekneskapsstandard for Pensjonskostnader", og løpande premie vert kostnadsført.
Dei tilsette er med i fellesordninga for avtalefesta pensjon. Rekneskapsmessig vert denne AFP-ordninga handsama som ei innskotsbasert ordning, med løpande kostnadsføring av betalt premie.
Pensjonsordninga i banken stettar krava i lov om obligatorisk tenestepensjon.
Avsetjing til usikra pensjonsforplikting gjeld pensjonsforplikting til tidlegare banksjef.
Banken sine eigenkapitalbevis er alle ført i 1 -ein- klasse og utgjer 31.625.000 kroner delt på 632.500 eigenkapitalbevis pålydande 50 kroner.
Eigarandelskapitalen er teikna i tre omgangar. Det vart innbetalt 13,25 mill. kroner ved offentleg emisjon i desember 1989. I desember 1996 og i juni 2003 vart eigarandelskapitalen utvida, begge gonger med 25,00 mill. kroner ved offentlege emisjonar. Eigenkapitalbevisa vart noterte på Oslo Børs frå 21.01.1997. Kvart eigenkapitalbevis har 1 -ei- stemme.
Banken sine vedtekter §3-7 har følgjande reglar om røysterett:
"Ingen kan på møte for eigenkapitalbeviseigarane avgi stemmer for eigenkapitalbevis som representerer meir enn 10 % av Sogn Sparebank sine totale utsteda eigenkapitalbevis."
Resultatet i Sogn Sparebank vert delt høvesvis mellom sparebanken sitt fond og eigarandelskapitalen.
Av resultatet som tilfell eigenkapitalbeviseigarane tek Sogn Sparebank sikte på at minst 50 % av resultatet i høve til eigarbrøken vert utbetalt som utbyte, og resten vert lagt til utjamningsfondet. Resten av overskotet blir fordelt med omlag 90 % til sparebanken sitt fond, og omlag 10 % av resultatet blir tilført gåvefondet som vert gitt til samfunnsnyttige føremål.
I vurderinga av utdeling av året sitt overskot til høvesvis utbyte og gåver, vil det bli lagt vekt på at eigenkapitalbeviseigarane sin del av samla eigenkapital (eigarbrøk) bør haldast stabil.
Eigarandelsbrøken for 2022 er utrekna med utgangspunkt i eigenkapitalfordeling pr. 31.12.2021.
| Avtalt | ||||
|---|---|---|---|---|
| byteforhold | ||||
| 2021 | 2020 | 2019 | 01.04.2019 | 2018 |
| 31.625 | 31.625 | 31.625 | 31.625 | 31.625 |
| 32.812 | 32.812 | 32.812 | 32.812 | 32.812 |
| 51.871 | 48.669 | 44.352 | 41.715 | 41.961 |
| 10.804 | 10.804 | 10.804 | 10.804 | |
| 127.112 | 123.910 | 119.593 | 116.956 | 106.398 |
| Grunnfondskapital (B) | 782.054 | 741.418 | 718.001 | 709.924 | 221.088 |
|---|---|---|---|---|---|
| Gåvefond | 34.778 | 32.978 | 32.874 | 30.480 | 23.417 |
| Sparebankens fond | 747.276 | 708.440 | 685.127 | 526.682 | 197.671 |
| Andel byteforhold1 | 152.762 |
Eigarandelsbrøk A/(A+B) 13,98 % 14,32 % 14,28 % 14,14 % 32,49 %
1Avtalte eigenkapital bevisa sin del av meirverdiar i samband med fusjon mellom Aurland, Vik og Indre Sogn Sparebank den 01.04.2019
| Behaldning eigne eigenkapitalbevis | -673 | -673 | -673 | -673 | |
|---|---|---|---|---|---|
| Fond for urealisert vinst | 37.853 | 31.120 | 36.035 | 163.226 | 33.350 |
| Fondsobligasjon | 40.000 | 40.000 | 40.000 | 40.000 | 40.000 |
| Estimatavvik byteforhold | -10.804 | -10.804 | -10.804 | -163.226 | |
| Sum eigenkapital | 975.542 | 935.775 | 912.956 | 866.880 | 400.836 |
85
Sogn Sparebank vil føra ein open informasjonspolitikk med det føremål å gi eigenkapitalbeviseigarane og verdipapirmarknaden korrekt og relevant informasjon om banken si økonomiske utvikling og stode. Banken utarbeider kvartalsvise rapportar som vert sendt Oslo Børs og marknaden. Sparebanken pliktar å sende årsrapporten til Oslo Børs og gjere den tilgjengeleg for eigenkapitalbeviseigarane. Eigenkapitalbeviseigarar skal ved seinare emisjonar, som hovudregel, ha fortrinnsrett til nyteikning. Emisjonskursen skal setjast slik at teikningsrettane får ein rimeleg verdi. Moglege "retta" emisjonar bør skje til kursar som ikkje fører til reduksjon i eigenkapitalbeviseigarane sine verdiar på sikt.
Bevisa sin likningsverdi for 2022 er sett til 134,00 kroner mot 144,00 kroner pr. 31.12.2021.
Dei 20 største eigarane pr. 31.12.2022 utgjer 47,38 % av eigenkapitalbeviskapitalen.
| Namn | Tal bevis | % | Namn | Tal bevis | % |
|---|---|---|---|---|---|
| BJØRKEHAGEN AS | 60.400 | 9,55 % | HÅPE AS | 10.000 | 1,58 % |
| VPF EIKA EGENKAPITALBEVIS | 38.786 | 6,13 % | ÅRDAL KOMMUNE | 10.000 | 1,58 % |
| WERGELAND HOLDING AS | 32.830 | 5,19 % | KOMMUNAL LANDSPENSJONSKASSE GJENSI | 8.679 | 1,37 % |
| ØYER VEKST AS | 16.500 | 2,61 % | NAGELL, MARTIN JAKOB | 8.000 | 1,26 % |
| FINN SVERRE DAHLSTRØM | 14.500 | 2,29 % | LUSTER SPAREBANK | 7.600 | 1,20 % |
| HAGEBYVEIEN 27 AS | 13.990 | 2,21 % | ØIE, ODD REIDAR | 7.258 | 1,15 % |
| SOGN SPAREBANK | 13.450 | 2,13 % | NORDNET LIVSFORSIKRING AS | 6.724 | 1,07 % |
| LASSE SIGURD SEIM | 12.000 | 1,89 % | AMBLE INVESTMENT AS | 5.600 | 0,89 % |
| PER HANØY | 11.300 | 1,77 % | NAMTVEDT, LEIDUV ATLE | 5.575 | 0,88 % |
| EIKA GRUPPEN AS | 11.200 | 1,77 % | OTCB AS | 5.570 | 0,88 % |
| SUM | 299.962 | 47,38 % |
86
| Namn | Tal bevis | % | Namn | Tal bevis | % |
|---|---|---|---|---|---|
| BJØRKEHAGEN AS | 60.400 | 9,55% | LASSE SIGURD SEIM | 10.000 | 1,58% |
| VPF EIKA EGENKAPITALBEVIS | 40.510 | 6,40% | ÅRDAL KOMMUNE | 10.000 | 1,58% |
| WERGELAND HOLDING AS | 32.830 | 5,19% | NAGELL, MARTIN JAKOB | 8.000 | 1,26% |
| FINN SVERRE DAHLSTRØM | 14.500 | 2,29% | LUSTER SPAREBANK | 7.600 | 1,20% |
| TH DAHL AS | 13.990 | 2,21% | MARTINIUSSEN, VIDAR | 7.000 | 1,11% |
| ØYER VEKST AS | 13.700 | 2,17% | ØIE, ODD REIDAR | 6.765 | 1,07% |
| SOGN SPAREBANK | 13.450 | 2,13% | NORDNET LIVSFORSIKRING AS | 6.484 | 1,03% |
| PER HANØY | 12.400 | 1,96% | S INVEST AS | 6.000 | 0,95% |
| EIKA GRUPPEN AS | 11.200 | 1,77% | AMBLE INVESTMENT AS | 5.600 | 0,89% |
| HÅPE AS | 10.000 | 1,58% | TORD GEIR WIKBORG | 5.550 | 0,88% |
| SUM | 275.979 | 46,80% |
Banken hadde 13 450 eigenkapitalbeviseigarar i eigen bank pr. 31.12.2022. Det er same som ved utgangen av 2021. Eigarstatus ser slik ut:
| 31.12.2022 | |||
|---|---|---|---|
| Eigenkapital- | Tal | ||
| bevis | I prosent | eigarar | I prosent |
| 23.809 | 3,76 % | 423 | 52,29 % |
| 105.089 | 16,61 % | 280 | 34,61 % |
| 278.646 | 44,05 % | 96 | 11,87 % |
| 224.956 | 35,57 % | 10 | 1,24 % |
| 632.500 | 100,00 % | 809 | 100,00 % |
| 31.12.2021 | ||||
|---|---|---|---|---|
| Eigenkapital- | Tal | |||
| Behaldning: | bevis | I prosent | eigarar | I prosent |
| 1-100 | 24.279 | 3,84% | 415 | 51,68% |
| 101-1000 | 108.096 | 17,09% | 282 | 35,12% |
| 1001-10000 | 287.145 | 45,40% | 97 | 12,08% |
| 10001-100000 | 212.980 | 33,67% | 9 | 1,12% |
| Sum | 632.500 | 100% | 803 | 100% |
| Styret | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Namn | Tal bevis | Tal bevis |
| Ingen styremedlemar har direkte eigarskap | ||
| SUM Styret | ||
| 2022 | 2021 | |
| Namn | Tal bevis | Tal bevis |
| Leiande tilsette | ||
| Mads Arnfinn Indrehus, adm. banksjef | 400 | 400 |
| Gunnar Skahjem, ass. banksjef | 400 | 400 |
| SUM LEIANDE TILSETTE | 800 | 800 |
| Generalforsamling | ||
| Martin Jacob Nagell | 8.000 | |
| Rune Vikøren, medlem | 1.300 | 200 |
| Grzegorz Stefanski, medlem | 300 | 300 |
| Jan Olav Fretland | 450 | |
| Frode Andreas Hågvar, medlem | 300 | 300 |
| Jarle M. Teigen, medlem | 500 | 500 |
| Asgeir Løno | 25 | |
| SUM GENERALFORSAMLING | 10.875 | 1.300 |
Tala fortel kor mange eigenkapitalbevis vedkomande har i Sogn Sparebank pr. 31.12.2022. I tala er det teke med eigenkapitalbevis eigd i den næraste familie eller eigenkapitalbevis eigd av kjende selskap der vedkomande har ein avgjerande innverknad, jf. aksjelova § 1-2. Dersom vedkomande tillitsvald er vald på vegne av ein institusjon eller liknande kjem eigenkapitalbevis tilhøyrande denne institusjonen som tillegg til eigne eigenkapitalbevis.
Resultat pr. eigenkapitalbevis er utrekna ved å dele årsresultatet som er tilordna banken sine eigenkapitalbeviseigarar med eit vekta gjennomsnitt av tal utsteda ordinære eigenkapitalbevis gjennom året.
Eigenkapitalbeviseigarane sin del av resultatet er rekna på grunnlag av resultat etter skatt delt på gjennomsnittleg tal eigenkapitalbevis i rekneskapsåret. Det ligg ikkje føre opsjonsavtalar knytt til eigenkapitalbevisa.
Eigenkapitalbeviskapitalen har ikkje auka i perioden.
Framlegg til utbyte vert ikkje ført ut av banken sin eigenkapital før formelt vedtak er fatta i generalforsamlinga.
Framlegg til utbyte utgjer 10,00 kroner pr. eigenkapitalbevis.
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| Framlegg til utbyte | 6.235 | 3.479 |
Ved utrekning av utvatna resultat pr. eigenkapitalbevis, vert vekta gjennomsnitt av tal utsteda ordinære eigenkapitalbevis i omløp regulert for effekten av konvertering av alle potensielle eigenkapitalbevis som kan føre til utvatning. Banken har ingen potensielle eigenkapitalbevis som kan føre til utvatning, og utvatna resultat pr. eigenkapitalbevis er det same som ordinært resultat pr. eigenkapitalbevis.
| Tal i tusen kroner | Note | 2022 | 2021 | 2020 |
|---|---|---|---|---|
| Resultat etter skatt | Resultat | 67.293 | 52.264 | 33.267 |
| Renter på fondsobligasjon1 | KS | -2.330 | -1.804 | -2.071 |
| Sum | 64.963 | 50.460 | 31.196 | |
| Eigarandelsbrøk | 13,98 % | 14,32 % | 14,28 % | |
| Resultat som er tilordna banken | ||||
| sine eigenkapitalbeviseigarar | 9.083 | 7.226 | 4.455 | |
| Vegd gjennomsnitt av tal | ||||
| utsteda eigenkapitalbevis | 632,5 | 632,5 | 632,5 | |
| Resultat pr eigenkapitalbevis | 14,36 | 11,42 | 7,04 | |
1 Skatteeffekten av renter på fondsobligasjonar er presentert i skattekostnad i 2021 og 2022.
Tal i eigenkapitalbrøken er endra for 2021.
89
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| Betalingsgarantiar | 10.885 | 18.028 |
| Kontraktsgarantiar | 40.581 | 43.630 |
| Lånegaranti til kredittinstitusjon | 1.000 | 1.000 |
| Andre garantiar | 11.083 | 6.144 |
| Sum garantiar overfor kundar | 63.554 | 68.802 |
| Garantiar Eika Boligkreditt AS (EBK) | ||
| Garanti overfor Eika Boligkreditt AS (EBK) | 10.955 | 10.291 |
| Sum garantiar overfor Eika Boligkreditt AS | 10.955 | 10.291 |
| Sum garantiar | 74.509 | 79.093 | ||
|---|---|---|---|---|
| 2022 | 2021 | |||
| Garantiar fordelt geografisk | Kr. | % | Kr. | % |
| Region Sogn | 57.491 | 77,2 % | 62.574 | 79,1 % |
| Landet elles | 17.018 | 22,8 % | 16.519 | 20,9 % |
| Sum garantiar | 74.509 | 100 % | 79.093 | 100 % |
Banken stiller garanti for lån som kundane våre har i Eika Boligkreditt (EBK). EBK har som vilkår at lånet er innanfor 60 % av panteobjektet. Banken sine kundar har pr. 31.12.2022 lån for 882 mill. kroner hjå EBK.
Garantibeløpet til EBK er todelt: Tapsgaranti: Samla tapsgaranti er avgrensa til 1 % av banken sin utlånsportefølje i EBK, minimum 5 mill. kroner eller 100 % av låneporteføljen dersom den er lågare enn 5 mill. kroner. Banken pliktar å dekke 80 % av konstaterte tap på lån i portefølje formidla til EBK, og EBK kan motrekne overskytande del på 20 % i ubetalte provisjonar til alle eigarbankar, proratarisk fordelt ut frå den einskilde bank sin andel av utlånsporteføljen på det tidspunkt tap blir konstatert, i ein periode på inntil 12 månader frå tap er konstatert.
Saksgaranti: Gjeld for heile lånebeløpet frå banken ber om utbetaling til trygd for pantet har oppnådd rettsvern. Banken har ei likviditetsforplikting mot EBK. EBK har i sin risikostrategi krav om at overskotslikviditeten minimum skal dekke 75 % av likviditetsbehovet dei komande 12 månader. I tillegg skal EBK sin overskotslikviditet vere minimum 6 % av innlånsvolumet. Likviditetsforpliktinga er inngått i ein avtale om kjøp av OMF (Note Purchase agreement). Forpliktinga om kjøp av OMF frå EBK blir kun utløyst dersom marknadssituasjonen er slik at EBK ikkje kan finansiere likviditetsbehovet i OMF-marknaden, og difor må utferde obligasjonar direkte til eigarbankane. Pr. 31.12.2022 var likviditetsforpliktinga til EBK berekna til 0. For desse to garantiane mottek banken ein årleg provisjon. Garantiavtalane er standardavtalar for alle eigar-
bankane i EBK.
Det føreligg ingen transaksjonar med nærståande partar som har hatt vesentleg innverknad på verksemda si stilling eller resultat i løpet av rekneskapsåret.
Det har ikkje vore hendingar etter utløp av perioden som medfører justeringar eller tilleggsopplysningar i rekneskapen eller i notar i rekneskapen.
Me stadfestar at årsrekneskapen for rekneskapsåret 2022, etter vår beste overtyding, er utarbeida i samsvar med gjeldande rekneskapsstandardar og at opplysningar i rekneskapen gjev eit rettvist bilete av banken sine eigendelar, gjeld, finansielle stilling og resultat som heilskap. Me legg til grunn at opplysningane i årsmeldinga gjev ei rettvis oversikt over utviklinga, resultat og stilling for banken, saman med ei skildring av dei mest sentrale risikoog usikkerheitsfaktorane føretaket står ovanfor.
Årdalstangen 16. mars 2023
Kristine Grønner Ohnstad (s.) Arve Tokvam (s.) Olav Vikøren (s.) Styreleiar
91
Sindre Wergeland (s.) Marianne Sundal (s.) Halvor Larsen (s.) Tilsetterepresentant Tilsetterepresentant
Mads Arnfinn Indrehus (s.) Adm. banksjef
Anne Kauppi (s.) Grethe Hjetland (s.) Kåre Mentz Lysne (s.)
Vi har revidert årsrekneskapen for Sogn Sparebank som er samansett av balanse per 31. desember 2022, resultatrekneskap, eigenkapitaloppstilling og kontantstraumoppstilling for rekneskapsåret avslutta per denne datoen og notar til årsrekneskapen, medrekna eit samandrag av viktige rekneskapsprinsipp.
Etter vår meining
Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalet.
Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ane). Våre oppgåver og plikter etter desse standardane er beskrivne under overskrifta Revisor sine oppgåver og plikter ved revisjon av årsrekneskapen. Vi er uavhengige av selskapet i samsvar med krava i relevante lover og forskrifter i Noreg og International Code of Ethics for Professional Accountants (medrekna dei internasjonale sjølvstendestandardane) utferda av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglane), og har oppfylt dei andre etiske pliktene våre i samsvar med desse krava. Innhenta revisjonsbevis er etter vår oppfatning tilstrekkeleg og formålstenleg som grunnlag for vår konklusjon.
Vi er ikkje kjend med at vi har levert tenester som er i strid med forbodet i revisjonsforordninga (EU) No 537/2014 artikkel 5 nr. 1.
Vi vart først gong valt som revisor for Sogn Sparebank i 1986, og har no vore revisor i ein samanhengande periode på 37 år.
Sentrale tilhøve ved revisjonen er dei tilhøva vi meiner var av størst betyding ved revisjonen av årsrekneskapen for 2022. Desse tilhøva blei handtert då revisjonen vart utførd og då vi danna oss ei meining om årsrekneskapen totalt sett, og vi konkluderer ikkje særskilt på desse tilhøva.
Banken si verksemd er i stor grad uendra frå 2021. Verdien av utlån ligg på om lag same nivå av kompleksitet og risiko som i 2021, og har som følgje av dette vore eit fokusområde også i årets revisjon.
PricewaterhouseCoopers AS, Sandviksbodene 2A, Postboks 3984 - Sandviken, NO-5835 Bergen T: 02316, org. no.: 987 009 713 MVA, www.pwc.no Statsautoriserte revisorer, medlemmer av Den norske Revisorforening og autorisert regnskapsførerselskap
Utlån utgjer ein vesentleg del av eigendelane i balansen. Vurdering av nedskrivingar er basert på eit modellbasert rammeverk med element som krev at leiinga brukar skjønn. Rammeverket er komplekst og omfattar store mengder data og skjønsmessige parameter.
Vi fokuserte på nedskriving for forventa tap fordi leiinga sitt bruk av skjønn i samband med nedskrivingsvurderingar kan ha vesentleg verknad på både balanseført verdi av utlån og på resultatet i perioden. I tillegg er det ein ibuande risiko for feil på grunn av kompleksiteten og mengda data som vert nytta i modellen.
I samsvar med IFRS 9 skal nedskrivingane på utlån bygge på meir framoverskuande vurderingar, slik at nedskrivingane reflekterer forventa tap etter nærare reglar i IFRS 9.
Bruk av modellar for å rekne ut venta kredittap omfattar bruk av skjønn. Vi har særleg fokusert på:
I tillegg vert det gjort individuelle nedskivingar på utlån der det ligg føre objektive indikasjonar på verdifall. Denne vurderinga krev også at leiinga brukar skjønn.
Note 2, 3 og note 5 til note 13 til rekneskapen er relevante for å skildre banken sin tapsmodell og for å skildre korleis banken estimerer tapsavsetningane sine etter IFRS 9.
Ved vår revisjon av tapsavsetningane har vi vurdert og testa utforminga og effektiviteten av kontrollar for kvalitetssikring av nytta føresetnader og utrekningsmetodar. Vidare har vi testa detaljar både i avsetningane som er utrekna ved bruk av modellen og i avsetningane som er utrekna individuelt.
tilhøve ved revisjonen
Vi har opparbeidd oss ein detaljert forståing av prosessen og relevante kontrollar retta mot å sikre:
Vår testing av kontrollane ga ingen indikasjon på vesentlege feil i modellen.
For utlån der nedskrivingsbeløp var individuelt utrekna testa vi eit utval ved å vurdere realisasjonsverdien som leiinga hadde lagt til grunn for å underbygge utrekninga av nedskrivingsbeløpet. Vi utfordra dei føresetnadane som leiinga hadde lagt til grunn ved å intervjue kredittmedarbeidarar og leiinga. Vidare testa vi om utlån med individuelle tapsavsetningar var korrekt klassifisert i modellen og vurderte rimelegheita av dei totale tapsavsetningane.
Vi avdekka ikkje vesentlege avvik i vår testing.
Verknaden av endringane i dei makroøkonomiske forholda, under dette og verknaden på individuelle nedskrivingar og modellavsetningar, vart diskutert med leiinga. Vårt arbeid omfatta også testar retta mot banken sine finansielle rapporteringssystem som var relevante for finansiell rapportering. Banken nyttar eksterne serviceleverandørar for å drifte enkelte sentrale kjerne it-system. Revisor hos dei relevante serviceorganisasjonane er nytta til å evaluere design og effektivitet av og teste etablerte kontrollar som skal sikre integriteten av IT-systema som er relevant for finansiell rapportering. Revisor sin testing omfattar mellom anna om sentrale utrekningar gjort av kjernesystema vart utført i samsvar med
forventningane, under dette utrekning av rente og amortiseringar. Testinga omfatta også integriteten av data, endringar av og tilgang til systema.
For å ta stilling til om vi kunne legge informasjonen i revisor sine rapportar til grunn for våre vurderingar, forsikra vi oss om kompetansen og objektiviteten til revisor og gjekk gjennom tilsende rapportar og vurderte mogelege avvik og tiltak. Vi har også sjølv gjennomført testing av tilgangskontrollar til IT-system og arbeidsdeling der det var nødvendig av omsyn til våre eigne konkrete
Våre vurderingar og testar underbygger at vi kunne legge til grunn at data som vert handtert i - og utrekningar som vert gjort av banken sine kjernesystem var å lite på. Dette var eit nødvendig grunnlag for vår revisjon.
revisjonshandlingar.
Vi har lest notane og fann at informasjonen knytt til tapsmodell, ulike parametre og skjønnsmessige vurderingar var tilstrekkeleg og dekkande.
Vi har fokusert på dette området fordi banken har vesentlege investeringer i Aurland Ressursutvikling AS og Eika Gruppen AS. Desse to eigendelane som er bokført til verkeleg verdi er vesentlege både i forhold til banken sine eigendelar og eigenkapital. Verdiane vert estimert ved hjelp av verdsettings-modellar som inneheld skjønn.
Investeringane i Aurland Ressursutvikling AS og Eika Gruppen AS er verdsett basert på vurderingar og enkelte føresetnader som ikkje er direkte observerbare i marknaden (nivå 3 investeringar) og vi har derfor fokusert på både vurderingane, kjeldene og dei føresetnadane som ligg til grunn for verdsettinga.
Sjå note 2, note 3, og note 27 som skildrar banken sin verdsetting av finansielle eigendelar som vert målt til verkeleg verdi .
Styret og dagleg leiar (leiinga) er ansvarlege for informasjonen i årsmeldinga og annan ytterlegare informasjon som er publisert saman med årsrekneskapen. Ytterlegare informasjon omfattar informasjon i årsrapporten bortsett frå årsrekneskapen og den tilhøyrande revisjonsmeldinga. Vår fråsegn om revisjonen av årsrekneskapen dekkjer verken informasjonen i årsmeldinga eller annan ytterlegare informasjon.
vurderingar.
føremålsteneleg.
For desse eigendelane, som er verdsett ved bruk av føresetnader som ikkje er direkte observerbare, har vi vurdert verdsettingsprinsippa som banken har nytta og grunnlaget for banken sine
For investeringa i Eika Gruppen AS er det gjennomført transaksjonar i desember 2022 på same nivå som bokført verdi pr. 31. desember 2022. Der det er relevant har vi tatt stilling til truverde av kjeldene som har vore nytta. Våre testar har ikkje avdekka vesentlege avvik. Vi har også vurdert og funne at noteinformasjon om banken sine verdsettingsprinsipp og fastsetting av verkeleg verdi var tilstrekkeleg og
I samband med revisjonen av årsrekneskapen er det oppgåva vår å lese årsmeldinga og anna ytterlegare informasjon. Formålet er å vurdere om det er vesentleg inkonsistens mellom årsmeldinga, annan ytterlegare informasjon og årsrekneskapen og den kunnskap vi har opparbeidd under revisjonen, eller om årsmeldinga og annan ytterlegare informasjon inneheld vesentleg feilinformasjon. Vi er pålagde å rapportere om årsmeldinga eller annan ytterlegare informasjon inneheld vesentleg feilinformasjon. Vi har ikkje noko å rapportere i så måte.
Ut frå kunnskapen vi har opparbeidd oss i revisjonen, meiner vi at årsmeldinga
Vår fråsegn om årsmeldinga gjeld og for utgreiingar om føretaksstyring og samfunnsansvar.
Leiinga er ansvarleg for å utarbeide årsrekneskapen og for at han gir eit rettvisande bilete i samsvar med International Financial Reporting Standards som er fastsett av EU. Leiinga er også ansvarleg for naudsynt intern kontroll for å kunne utarbeide ein årsrekneskap som ikkje inneheld vesentleg feilinformasjon, verken som følgje av misleg framferd eller feil som ikkje er tilsikta.
4 / 6
Ved utarbeidinga av årsrekneskapen er leiinga ansvarleg for å ta standpunkt til selskapet si evne til å halde fram med drifta, og på tilbørleg måte opplyse om tilhøve av betyding for dette og å bruke føresetnaden om at drifta kan halde fram med mindre leiinga enten har til hensikt å avvikle selskapet eller å avslutte drifta, eller ikkje har noko anna realistisk alternativ.
Vårt mål er å oppnå tryggande sikkerheit for at årsrekneskapen totalt sett ikkje inneheld vesentleg feilinformasjon, verken som følgje av misleg framferd eller feil som ikkje er tilsikta, og å gi ei revisjonsmelding som inneheld konklusjonen vår. Tryggande sikkerheit er ein høg grad av tryggleik, men ingen garanti for at ein revisjon utført i samsvar med ISA-ane, alltid vil avdekke vesentleg feilinformasjon som eksisterer. Feilinformasjon kan oppstå som følgje av misleg framferd eller feil som ikkje er tilsikta. Feilinformasjon er å anse som vesentleg dersom han, åleine eller samla, innanfor rimelege grenser kan forventast å påverke dei økonomiske avgjerslene som brukarane tar på grunnlag av årsrekneskapen.
Som del av ein revisjon i samsvar med ISA-ane, utøver vi profesjonelt skjønn og viser profesjonell skepsis gjennom heile revisjonen. I tillegg:
5 / 6
Vi kommuniserer med styret mellom anna om det planlagde innhandet i revisjonen, tidspunkt for revisjonsarbeidet, og eventuelle vesentlege funn i revisjonen, irekna vesentlege svakheiter i den interne kontrollen som vi avdekker gjennom revisjonen.
Vi gjev ein uttalelse til revisjonsutvalet om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengigheit, og kommuniserer med dei alle relasjonar og andre tilhøve som innanfor rimelege grenser kan tenkjast å kunne påverke uavhengigheten vår, og, der det er relevant, om tilhøyrande åtgjerder.
Av dei tilhøva vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til kva for tilhøve som var av størst betyding for revisjonen av årsrekneskapen for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale tilhøve ved revisjonen. Vi omtaler desse tilhøva i revisjonsmeldinga om ikkje lov eller forskrift hindrar at tilhøvet vert gjort offentleg, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfelle, avgjer at eit tilhøve ikkje skal omtalast i revisjonsmeldinga sidan ein må rekne med at dei negative følgjene av ei slik offentleggjering innanfor rimelege grenser oppveg allmenta si interesse av at tilhøvet vert omtala.
Som ein del av revisjonen av årsrekneskapen for Sogn Sparebank har vi utført eit attestasjonsoppdrag for å oppnå tryggande sikkerheit for at årsreknskapen som inngår i årsrapporten med filnamn Sogn Sparebank ESEF 2022.xhtml i det alt vesentlege er utarbeidd i samsvar med krava i delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/815 om eit felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF-regelverket) etter forskrift gjeve med heimel i verdipapirhandellova § 5-5, som inneheld krav til utarbeiding av årsrapporten i XHTML-format.
Etter vår meining er årsrekneskapen som inngår i årsrapporten i det alt vesentlege utarbeidd i samsvar med krava i ESEF-regelverket.
Leiinga er ansvarleg for å utarbeide årsrapporten i samsvar med ESEF-regelverket. Ansvaret omfattar ein formålstenleg prosess, og slik intern kontroll leiinga finn nødvendig.
For beskriving av revisor sine oppgåver og plikter ved attestasjonen av ESEF-rapporteringen, visar vi til: https://revisorforeningen.no/revisjonsberetninger
Bergen, 16. mars 2023 PricewaterhouseCoopers AS
Jon Haugervåg Statsautorisert revisor (elektronisk signert)
6 / 6
| Revisjonsberetning | ||
|---|---|---|
| Signers: Name Haugervåg, Jon |
Method BANKID |
Date 2023-03-20 21:25 |
| This document package contains: | This file is sealed with a digital signature. | |
| - Closing page (this page) - The original document(s) - The electronic signatures. These are not visible in the document, but are electronically integrated. |
The seal is a guarantee for the authenticity of the document. |
| MEDLEMER | VARAMEDLEMER | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Geir Ove Kvam | 20/23 | Aurland | Linda Ure Hylland | 20/23 | Aurland |
| Anita Lærum | 20/23 | Aurland | Steinar Grønsberg | 20/23 | Aurland |
| Knut Nedberge | 20/23 | Aurland | |||
| Kirsti Eklund | 22/23 | Årdal | Hilde Horpen | 22/23 | Årdal |
| Sigmund Solvoll | 20/23 | Årdal | |||
| Egil Natvik Vestrheim | 20/23 | Lærdal | Knut Opdal | 20/23 | Lærdal |
| Roy Egil Stadheim | 20/23 | Vik | Werner Madsgård | 20/23 | Vik |
| Marta Sofie Vange | 20/23 | Vik | Morten Midlang | 20/23 | Vik |
| Rune Lunde | 20/23 | Vik | |||
98
| MEDLEMER | VARAMEDLEMER | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Bente Steine | 20/23 | Aurland | Thomas Rastad | 21/24 | Aurland |
| Eva Laastad | 21/24 | Aurland | Inga Winjum | 19/22 | Aurland |
| Bjørn Ebne | 22/25 | Aurland | |||
| Gry Lie Roberts | 20/22 | S Aurland | |||
| Niels H. Larsen | 20/23 | Årdal | Kristin Haug Moen | 22/25 | Årdal |
| Alf Roger Lereng | 21/24 | Årdal | |||
| Per Olav Lerøy | 19/22 | Årdal | |||
| Bente Kristin Øien Hauge | 22/25 | Lærdal | Inger Bakken | 21/24 | Lærdal |
| Arnstein Hove | 20/23 | Vik | Lars-Magnus Bungum | 22/25 | Vik |
| Leentje van der Wal | 21/24 | Vik | Per Aase | 19/22 | Vik |
| Bjarne Engum | 22/25 | Vik | |||
| Reidunn Bolstad | 19/22 | Vik |
| MEDLEMER | VARAMEDLEMER | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Jan Olav Fretland - suppleringsval | 20/23 | EK-bevis | Ole Kristian Asperheim | 21/24 | EK-bevis |
| Martin Jakob Nagell | 21/24 | EK-bevis | Tor Magne Gjerde | 22/25 | EK-bevis |
| Grzegorz Stefanski | 21/24 | EK-bevis | Bente Tønjum Solheim | 19/22 | EK-bevis |
| Frode Andreas Hågvar | 22/25 | EK-bevis | |||
| Asgeir Løno | 22/25 | EK-bevis | |||
| Ståle Øvstetun | 19/22 | EK-bevis | |||
| Jarle M. Teigen | 19/22 | EK-bevis |
| MEDLEMER | VARAMEDLEMER | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Robert Haugen | 21/24 | Tilsette | Ragnhild Skahjem Tofastrud | 21/24 | Tilsette |
| Catrin Sandnes | 21/24 | Tilsette | Kirsten Asheim | 22/25 | Tilsette |
| Bjørn Moheim | 22/25 | Tilsette | Magne Klepp | 19/22 | Tilsette |
| Britt Grov Helland | 22/25 | Tilsette | |||
| Britt Julusmoen Bakk | 19/22 | Tilsette | |||
| Svein Arve Myrland | 19/22 | Tilsette |
| Kommunevald | KO |
|---|---|
| Aurland kommune | A |
| Kundevald | KU |
| Lærdal kommune | L |
| Eigenkapitalbeviseigarvald | Ekbevis |
| Årdal kommune | Å |
| Tilsettevald | Tilsette |
| Vik kommune | V |
| Suppleringsval | S |
| MEDLEMER | VARAMEDLEMER | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Marta Sofie Vange | 22/23 | KO | Arnstein Hove | 21/22 | KU |
| Sigmund Solvoll | 22/23 | KU | |||
| Anita Lærum | 21/22 | KO | |||
| Asgeir Løno - Suppleringsval | 22 EK-bevis | ||||
| Britt Julusmoen Bakk | 21/22 | Tilsette |
| MEDLEMER | VARAMEDLEMER | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Anita Lærum | 21/22 | KO | 1. Ragnhild Skahjem Tofastrud | 22/23 | Tilsette | |
| Bjørn Ebne | 21 | KU | 2. Inga Winjum | 21/22 | KU | |
| Britt Julusmoen Bakk | 21/22 | Tilsette |
| MEDLEMER | VARAMEDLEMER | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Sigmund Solvoll | 22/23 | KO | 1. Egil Natvik Vestrheim | 21/22 | KU |
| Per Olav Lerøy | 22/23 | KU | 2. Magne Klepp | 22/23 | Tilsette |
| Catrin Sandnes | 21/22 | Tilsette |
| MEDLEMER | VARAMEDLEMER | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Marta Sofie Vange | 22/23 | KO | 1. Britt Helland | 21/22 | Tilsette |
| Arnstein Hove | 21/22 | KU | 2. Reidunn Bolstad | 22/23 | KU |
| Bjørn Moheim | 22/23 | Tilsette |
| Kommunevald | KO | Aurland kommune | A |
|---|---|---|---|
| Kundevald | KU | Lærdal kommune | L |
| Eigenkapitalbeviseigarvald | Ekbevis | Årdal kommune | Å |
| Tilsettevald | Tilsette | Vik kommune | V |
| Styremedlem | Styrem. | ||
| Suppleringsval | S |
| MEDLEMER | VARAMEDLEMER | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Arve Tokvam | 21/22 | A | Lars Loven | 21/22 | A |
| Kristine Grønner Ohnstad | 22/23 | A | Vibeke Rinde | 22/23 | Å/L |
| Kåre Mentz Lysne | 22/23 | Å/L | Gyda Bøthun | 22/23 | V |
| Anne Kauppi | 21/22 | Å/L | Geir Stadheim Totland | 22/23 | Ekbevis |
| Olav Vikøren | 21/22 | V | Vilde Wergeland | 22 | Ekbevis |
| Grethe Hjetland | 22/23 | V | Robert Haugen | 22/23 | Tilsette |
| Sindre Wergeland | 21/22 | Ekbevis |
100
| Olav Vikøren | 21/22 | Styrem. |
|---|---|---|
| Grethe Hjetland | 22/23 | Styrem. |
| Sindre Wergeland | 22/23 | Styrem. |
Marianne Sundal 22/23 Tilsette Halvor Larsen 22 Tilsette
| Forholdstal er annualisert der anna ikkje er spesifisert | NOTE | 2022 | 2021 |
|---|---|---|---|
| Utvikling siste 12 månader | |||
| - Forvaltningskapital endring % | 0,05 % | 1,55 % | |
| - Utlån brutto eiga bok | 7 | 2,67 % | -0,14 % |
| - Utlån brutto inkl. Eika Boligkreditt AS | 7 | 1,18 % | -1,04 % |
| - Innskot | 37 | 2,27 % | 1,08 % |
| Kapitaldekning | 4 | 24,76 % | 23,91 % |
| Kjernekapital | 4 | 24,76 % | 23,91 % |
| Rein kjernekapital | 4 | 23,66 % | 22,81 % |
| Rentenetto i % av gjennomsnittleg forvaltningskapital | 1,80 % | 1,49 % | |
| Resultat før skatt i % av gjennomsnittleg forvaltningskapital | 1,13 % | 0,86 % | |
| Resultat før andre inntekter og kostnader i % av gjennomsnittleg forvaltningskapital | 0,90 % | 0,70 % | |
| Eigenkapitalrentabilitet før skatt | 8,34 % | 6,87 % | |
| Eigenkapitalrentabilitet etter skatt | 6,61 % | 5,53 % | |
| Kostnader i % av totale inntekter | 51,19 % | 57,93 % | |
| Kostnader i % av totale inntekter ekskl. kursvinst/-tap | 52,77 % | 60,00 % | |
| Gjennomsnittleg forvaltningskapital 13 mnd. snitt (mill. kroner) | 7 457 488 | 7 506 056 | |
| Misleghaldne engasjement i % av netto utlån og fordringar til amortisert kost | 0,47 % | 0,33 % | |
| Tapsutsette engasjement i % % av netto utlån og fordringar til amortisert kost | 0,53 % | 0,64 % | |
| Tal årsverk | 35 | 36 |
| Børskurs1 40 134 Børsverdi (mill. koner)2 84 755 Resultat andel pr. eigenkapitalbevis3 41 14,36 Utbyte pr. eigenkapitalbevis4 41 10,00 Pris/Bokført eigenkapital5 0,64 Bokført eigenkapital pr. eigenkapitalbevis6 210 |
||
|---|---|---|
| 144 | ||
| 91 080 | ||
| 11,42 | ||
| 5,50 | ||
| 0,72 | ||
| 201 |
1Sist omsett kurs Oslo Børs i året
2Sist omsett kurs Oslo Børs i året * tal aksjar
3Resultat av ordinær drift etter skatt/tal eigenkapitalbevis, tilordna banken sine eigenkapitalbeviseigarar 4Framlegg til utbytte
5Børskurs/ bokført eigenkapital pr. eigenkapitalbevis tilordna banken sine eigenkapitalbeviseigarar
6Bokført eigenkapital pr. eigenkapitalbevis, tilordna banken sine eigenkapitalbeviseigarar
For øvrig informasjon, sjå banken sin APM for 2022.
Building tools?
Free accounts include 100 API calls/year for testing.
Have a question? We'll get back to you promptly.