Byggma ASA

Annual Report • Apr 27, 2023

ÅRSRAPPORT 2022

FRA EN SKOG NÆR OSS VIA INNOVASJON TIL ET HJEM DER ALLE SKAL TRIVES

Introduksjon	3
Highlights	4
Ledelsen	6
Konsernsjefen har ordet	8
Styrets medlemmer 10
Finansielle hovedtall 11
Årsberetning 12
Resultatregnskap konsern 19
Balanse konsern 20
Kontantstrøm konsern 21
Endring egenkapital konsern 21
Noter konsern 22
Resultatregnskap Byggma ASA	47
Balanse Byggma ASA	48
Kontantstrøm Byggma ASA 50
Regnskapsprinsipper Byggma ASA	51
Noter Byggma ASA	53
Revisors beretning 60
Erklæring fra styret/daglig leder 65
Eierstyring og selskapsledelse 66
Bærekraftrapport 70
Eiendomsoversikt 88
Vedtekter Byggma ASA 89
Aksjonærinformasjon	89
Kontaktinformasjon 91

INTRODUKSJON

Byggma ASA har sitt hovedkontor på Vennesla i Agder. Byggmakonsernet består av produksjonsog handelsbedriftene Forestia AS, Huntonit AS, Uldal AS, Masonite Beams AB, Smartpanel AS, Masonite Beams AS, Aneta Lighting AS og Aneta Lighting AB. I tillegg inngår eiendomsselskapene Byggma Eiendom AS, Forestia Eiendom AS, Huntonit Eiendom AS og Byggma Eiendom Lyngdal AS som eier industrieiendom. Byggma er notert på Oslo Børs med ticker BMA.

Byggma sin visjon er å være en av de ledende leverandører av byggevareløsninger i Norden. Vår visjon skal nås via følgende mål:

• 1. Konsernet skal nå en omsetning på minimum 3 000 MNOK kroner.
• 2. Resultatgrad skal være minimum 5 %.
• 3. Konsernets virksomhet skal være basert på bære- kraftige produkter og effektiv ressursutnyttelse.
• 4. Konsernet skal være innovativt og bygge sterke merkevarer.
• 5. Vi skal ha høy kundetilfredshet.
• 6. Vi skal skape lønnsomme og trygge arbeidsplasser gjennom fokus på HMS, medarbeiderutvikling og trivsel.
• 7. Byggma skal være et attraktivt investeringsobjekt.

Innovasjon og teknologiutvikling er en viktig del av konsernets vekststrategi, og det er en sterk vilje til å investere i nødvendig utstyr og kompetanse for å være en ledende aktør i nordisk byggevaremarked også i fremtiden.

I hovedtrekk vil Byggma allokere sine investeringer mot digitalisering og automasjon i produksjonsprosessene, samt miljø- og bærekraft.

Forventet konsernomsetning i 2023 er 2 600 MNOK og konsernet har ca. 720 ansatte. Konsernets visjon skal søkes oppnådd via selskapets grunnleggende verdier, nærmere beskrevet som INA:

I - Inkluderende

Vise interesse, respekt og forståelse overfor kolleger, kunder og leverandører. Åpen og direkte kommunikasjon som gir mulighet for innflytelse og medbestemmelse som skaper engasjement. Bidra til å gjøre menneskene rundt deg enda bedre enn de er i dag (vi er ikke bedre enn det svakeste leddet).

N - Nyskapende

Nysgjerrig og på søken etter fremtidens utfordringer. Alltid løsningsorientert og på søken etter muligheter og de gode ideene. Stimulere til utvikling og kommersialisering av de gode ideene på tvers av konsernet.

A - Ansvarlig

Kontinuerlig fokus på HMS, herunder kontinuerlig fokus på opplæring og kompetanseutvikling. Opptre med integritet og samtidig stå for alt vi sier og gjør. Vise omtanke for miljø, helse og bærekraftig utvikling ved utøvelse av vår virksomhet.

SE VÅR KONSERNPRESENTASJON

HIGHLIGHTS

4

Salgsinntekt og resultat

Salgsinntekt i 2022 økte fra MNOK 2.344,3 i 2021 til MNOK 2.508,2, tilsvarende en økning på 7,0 %. Salgsinntekt i 4. kvartal 2022 ble redusert fra MNOK 631,9 i 4. kvartal 2021 til MNOK 559,5 tilsvarende en reduksjon på 11,5 %. Resultat før skatt økte fra MNOK 224,1 i 2021 til MNOK 299,1 i 2022. Resultat før skatt ble redusert fra MNOK 65,1 i 4. kvartal 2021 til MNOK 13,4 i 4. kvartal 2022.

Norske Skog ASA

Per 26.04.2023 har Byggma ASA og søsterselskapet Drangsland Kapital AS investert et betydelig beløp i Norske Skog ASA. Til sammen eier eiergruppen 23,6 % av aksjekapitalen, hvorav Byggma kontrollerer 18,0 %. Vi ønsker å være en langsiktig eier i Norske Skog. Når det gjelder prosessutstyr, råvarer, logistikk, produktutvikling og miljø er det synergieffekter mellom Norske Skog og Byggma.

Salg av industrieiendom

Byggma har solgt eiendomsselskapene Birkeland Eiendom AS og Masonite Fastighet AB. Samlet kjøpesum er MNOK 234,0. Overtakelse og oppgjør av eiendommene er gjennomført i oktober 2022.

Sterk salgs- og resultatvekst i Vindussegmentet

Vindussegmentet økte salgsinntektene fra MNOK 228,9 i 2021 til MNOK 291,0 i 2022. Dette tilsvarer en økning på 21,3 %. Driftsresultatet økte fra MNOK 10,7 i 2021 til MNOK 19,5 i 2022.

Resultatvekst i Bjelkesegmentet

Bjelkesegmentet økte salgsinntektene fra MNOK 417,5 i 2021 til MNOK 456,9 i 2022. Dette tilsvarer en økning på 9,4 %. Driftsresultatet økte fra MNOK 54,6 i 2021 til MNOK 70,4 i 2022.

Ny stor kunde fra Australia for Masonite Beams

Masonite Beams har fått en ny stor kunde fra Australia for sine I-bjelker. Dette et nytt og interessant marked som åpner seg opp for Byggmakonsernet.

Nytt logistikksenter på Forestia

Forestia har investert MNOK 40,0 i et 4.000 kvm stort nytt logistikksenter på Braskereidfoss. Samtidig er det pr. 1.1.2023 gjennomført fusjon mellom AS Byggform og Forestia AS og varelageret til Byggform flyttes inn i Forestias nye logistikksenter. Vi tror det er verdiøkende både for våre kunder og Forestia at våre kunder kan bestille varer både fra Byggform og Forestia og få spon-, OSB- og kryssfinérplater på samme ordre og last.

Produktinnovasjon

Våre innovasjoner Huntonit Proff Vegg, Smartpanel Wetwall og Forestia Premium Ceiling opplever stadig økende salg i markedet. Disse dekorative interiørproduktene tilfører mer verdi for brukeren og bidrar med høyere margin og det økende salget av disse produktene er derfor lønnsomhetsforsterkende for konsernet.

Bærekraft

Konsernet identifiserer stadig nye verdifulle bærekraftprosjekter som reduserer utslipp til både luft og vann, og som samtidig er bedriftsøkonomisk lønnsomme for Byggma. Les mer i vår bærekraftsrapport på side 70.

Smartpanel Wetwall

Smartpanel har i løpet av 2022 inngått flere kjedeavtaler for Smartpanel Wetwall. Det vil etableres flere butikkutstillinger og salget forventes å øke i 2023. Byggmakonsernet har fått godkjent Huntonitplater som kjerne til Smartpanel Wetwall. Denne svært miljøvennlige, fuktbestandige og sterke Huntonit kjernen gir Smartpanel Wetwall konkurransefordeler knyttet til produktegenskaper, produksjonskostnad, pris og miljø i forhold til andre tilbydere av baderomspanel. Byggma sitt mål er å ta 30% markedsandel i baderomspanel-markedet i løpet av de nærmeste år.

Virksomhetsoverdragelse

Med effekt fra 31.12.2022 er avdelingen for I-bjelker ved Huntonit i Vennesla overført fra Huntonit AS til Masonite Beams AS. Med dette vil I-bjelker fra Masonite Beams AS avd. Grubhei og avd. Vennesla være organisert under en juridisk enhet i Norge og fremstå tydeligere overfor kundene i Norge.

Forestia Carbon Sink

Forestia har over en lengre periode vært i dialog med Innovasjon Norge for å motta støtte for bygging av et renseanlegg for retur-trevirke fra gjenvinningsstasjonene til gjenbruk i nye sponplater. 8. april 2022 ble Forestia meddelt av finansminister, Trygve Slagsvold Vedum, og næringsminister, Jan Christian Vestre, at styret i Innovasjon Norge hadde vedtatt å tildele Forestia MNOK 80,0 til dette prosjektet. Bedriftsøkonomisk er denne investeringen fornuftig. Prosjektet vil også gjøre sponplater fra Forestia enda mer sirkulære gjennom at treavfall materialgjenvinnes og lagrer CO2 fremfor energigjenvinnes og CO2 hadde blitt sluppet ut i atmosfæren gjennom forbrenning.

Dette vil bidra til en bedre råstoffutnyttelse i tråd med kaskadeprinsippet for biomasse. Investeringen er også risikoavlastende for Forestia fordi den gjør oss mindre avhengig av råstofforsyninger fra sagbrukene.

- 1 Daria Józwiak, Produksjonsmedarbeider, Smartpanel 2 Even Skjerpen, Operatør, Forestia

• 3 Benjamin Tellefsen, Produksjonsmedarbeider, Uldal

BYGGMA ASA KONSERNLEDELSE

6

GEIR DRANGSLAND Konsernsjef

Geir Drangsland er konsernsjef i Byggma ASA. Han har sittet som styreleder i Byggma ASA 2000-09. Han er Adm. Direktør i Investor AS. Geir Drangsland er siviløkonom og har vært økonomisjef i Idun AS fra 1987-91, økonomisjef i El-Kjøp Norge fra 1991-92, økonomidirektør i samme selskap fra 1992-95 og økonomi/finansdirektør i Avantor ASA fra 1995-1998.

CONRAD LEHNE DRANGSLAND Økonomidirektør

Conrad Lehne Drangsland har jobbet i Byggma siden 2021 og vært Økonomidirektør siden 2022. Han har blant annet erfaring som Konsernregnskapssjef i IDEX Biometrics ASA og Manager i PwC. Han er statsautorisert revisor og har blant annet en Mastergrad i Økonomi med spesialisering i finans (with Honours) fra Handelshøyskolen BI (Siviløkonom), samt Master i Regnskap og Revisjon fra Norges Handelshøyskole (NHH).

ROY KENNETH GRUNDETJERN IT direktør

Roy Kenneth Grundetjern har vært IT-direktør i konsernet siden 2008. Han er i tillegg styremedlem i Forestia AS, Smartpanel AS og Masonite Beams AB. I perioden 2014 til 2018 var han også Adm.Dir i Huntonit AS. Roy Kenneth har innehatt lederstillinger både i privat og offentlig sektor. Han har sin utdannelse fra Universitetet i Oslo (Informatikk), Universitetet i Agder (Ingeniør) og studerer til en MBA - Executive Master of Business Administration ved Universitetet i Agder.

RICHARD THOMPSEN Logistikkdirektør

Richard Thompsen har vært ansatt i Byggma i 20 år. Utdannet Markedsøkonom og har en Bachelor i Markedsøkonomi. Richard startet i sin tid opp på kundesenter, og ble etter hvert kundesenterleder. Stillingen ble utvidet med ansvar for material adm. Han ble i 2007 logistikksjef for datterselskapene Huntonit og Fibo-Trespo. I 2011 overtok Richard logistikkansvaret for hele konsernet som Logistikkdirektør.

KJETIL ASKEDAL Direktør Forretningsutvikling

Kjetil Askedal har vært engasjert i Byggma siden 2001 og fast ansatt siden 2019. Han har 20 års erfaring som daglig leder i flere IT-selskaper med hovedfokus på utvikling og drift av ERP-systemer. Kjetil har siden 2019 vært ansatt som Rådgiver IT, og fikk stillingen Direktør Forretningsutvikling i 2021. I tillegg er han styremedlem i Uldal AS, Aneta Lighting AS og Aneta Lighting AB. Han har sin utdannelse fra Microsoft Certification Program og har både Microsoft Certified Professional (MCP) og Microsoft Certified Solutions Developer (MCSD) på sin cv.

BYGGMA ASA LEDELSE BYGG/BELYSNING

ERLEND JORDET Salgsdirektør Forestia

HALVOR C. OLSEN Salgsdirektør Huntonit

JOHN SÆTEN Salgsdirektør Masonite

KRISTIAN HANSSEN Adm. direktør Forestia

TORE HANSEN Adm. direktør Belysning

KNUT NILSEN Adm. direktør Huntonit

MORTEN LEANDER JONASSEN Markedsdirektør Belysning

TORUNN MANGSETH Markedsføringssjef

ATLE ARCTANDER VD Masonite Beams

MARIUS HEIDENBERG Adm. direktør Smartpanel

EGIL SANDVE Adm. direktør Uldal

Resultater

Byggmakonsernet fortsetter fremgangen i 2022 året sett under ett, men opplevde lavere aktivitet mot slutten av året. Omsetningen for hele året har økt fra MNOK 2.344,3 i 2021 til MNOK 2.508,2 i 2022. Byggmakonsernet opplevde stagnasjon i inntektene i 4. kvartal i 2022. Omsetningen i 4. kvartal endte på 559,5 i 2022, tilsvarende en reduksjon på MNOK 72,4 fra 4. kvartal i 2021.

Resultat før skatt økte fra MNOK 224,1 i 2021 til MNOK 299,1 i 2022. Resultatet for 2022 inneholder en engangsgevinst på en terminkontrakt ved investering i aksjer i Norske Skog ASA på MNOK 76,5 og en nedskrivning av investeringseiendom på MNOK 20,0.

Både i Norge og i våre eksportmarkeder er det svekkede økonomiske rammebetingelser for byggebransjen. Både inflasjon og renteøkninger har redusert aktivitetsnivået i 4. kvartal 2022. Blant annet er salg og igangsettelse av nye boliger i 4. kvartal kraftig redusert i forhold til samme periode i fjor. Vi iverksetter to viktige tiltak for å motvirke den økonomiske effekten av denne utviklingen. Det ene tiltaket er økt markedsføring på våre nye innovative produkter, Huntonit Proff Vegg, Forestia Premium Ceiling, Forestia Ergospon, Smartpanel Wetwall og Smartfinér. Disse satsningene vil skape nye inntekter som erstatter bortfallet av inntekter som følge av lavere etterspørsel etter våre basisprodukter. Det andre tiltaket er å iverksette kostnadsbesparende tiltak for å kompensere for lavere dekningsbidrag som følge av lavere salg.

I 4. kvartal er jeg spesielt fornøyd med utviklingen innenfor våre forretningsområder Bjelker og Vinduer. Vindu har opplevd meget god vekst i både salg og lønnsomhet, mens Bjelke opplever god lønnsomhet. Dette bekrefter at både Bjelker og Vinduer har styrket sin posisjon i sine respektive markeder. For Masonite Beams viser dette at stadig flere kunder ser fordelene med I-bjelker i forhold til vekt, styrke, stabilitet og miljøvennlighet. To viktige verdidrivere for Uldal vinduer er at vi kan operere med svært korte leveringstider til våre kunder og at vi nå kan tilby egenprodusert skyvedører sammen med vinduene.

Jeg er strålende fornøyd med de oppnådde resultater. Det er mange dyktige, kompetente og motiverte mennesker som yter mer enn jeg forventer i hverdagen. Tusen takk! Hver og en av dere er verdifulle for meg.

Merkevarebygging og posisjonering

Byggma er en merkevareprodusent. Flere av våre merkevarer er tungt innarbeidet i byggevarebransjen gjennom mange år. Dette gir forutsigbarhet, gjenkjennelse og trygghet som er viktige drivere for at Byggmas produkter skal bli foretrukket av våre kunder.

Vår samlede posisjon som en av de ledende leverandørene av byggevareløsninger er styrket gjennom året. Det gleder meg og trygger våre arbeidsplasser. Styrkingen bekrefter også at det jobbes riktig i alle ledd av selskapet.

Innovasjon

Hvert produkt har en livssyklus. I dag har Byggma mange produkter som er godt etablert i markedet. For å sikre en stabil produktportefølje jobber vi kontinuerlig med produktutvikling og innovasjon. Gjennom produktforbedringer og nylanseringer har vi de siste årene sikret økt inntekt og lønnsomhet. Dette har vi klart i år også. Innovasjon og produktutvikling er høyt prioritert i vår strategi, og det vil det være også i fremtiden.

Bærekraft / ESG

Skog binder betydelige mengder karbon, og en god forvaltning av denne ressursen handler for oss om å skape gode produkter som lagrer karbon i mange tiår. I flere av våre virksomheter vil den karbonlagringen vi bidrar til betydelig overstige utslippene fra virksomheten.

I Byggma har vi tradisjon for å jobbe med produktivitet og kontinuerlig forbedring. Bærekraft er på mange måter en videreutvikling av dette arbeidet. Med bærekraft vil vi gjennom involverte ansatte og samarbeidspartnere utnytte ressursene effektivt, samtidig som vi sikrer arbeidsplasser og en virksomhet som skaper verdier for samfunnet. Jeg vil benytte anledningen til å nevne et par viktige ESG-prosjekter som vi har jobbet med i 2022.

Emballasje

Fabrikkene fortsetter prosjektene med å redusere emballasje for å minimere transportvekt og avfall på byggeplass. I fjerde kvartal har Forestia optimalisert pakkeanlegget slik at flere av produktene vil kunne pakkes med papp som sideemballasje i stedet for spon. Dette vil bety betydelige besparelser i transportvekt og dermed også redusere avfall på byggeplass. Prosjektet vil ferdigstilles i første kvartal 2023.

Forestia Carbon Sink

I Forestia har vi som tidligere beskrevet jobbet frem et prosjekt hvor vi kan rense rivningsvirke av tre og gjøre det om til flis av industrikvalitet hvor vi kan lage nye produkter av treavfallet. 8. april 2022 ble Forestia meddelt av finansminister, Trygve Slagsvold Vedum, og næringsminister, Jan Christian Vestre, at styret i Innovasjon Norge hadde vedtatt å tildele Forestia MNOK 80,0 i støtte til å bygge et renseanlegg for rivningsvirke. Bedriftsøkonomisk er denne investeringen fornuftig og prosjektet vil gjøre sponplater fra Forestia enda mer sirkulære gjennom at treavfall materialgjenvinnes og lagrer CO2 fremfor energigjenvinnes og CO2 hadde blitt sluppet ut i atmosfæren gjennom forbrenning. Dette vil bidra til en bedre råstoffutnyttelse i tråd med kaskadeprinsippet for biomasse. Investeringen er også risikoavlastende for Forestia fordi den gjør oss mindre avhengig av råstofforsyninger fra sagbrukene.

Takk for innsatsen i 2022 til hver og en av dere i Byggma. Jeg ønsker at alle skal trives og at hver og en av dere får realisert sitt menneskelige potensiale gjennom sine roller i Byggmakonsernet.

Med vennlig hilsen

Geir Drangsland Konsernsjef

Logistikk

Det nye lager- og logistikksenteret på Forestia ble ferdigstilt i 4. kvartal. Dette gjorde at vi i desember kunne flytte Byggform sine produkter til Braskereidfoss. Byggform fusjoneres formelt med Forestia 1. januar 2023 og utbygningen vil gjøre at Forestia vil bli ett logistikksenter for trebaserte plater som vil gi store fordeler når det gjelder transportoptimalisering. Prosjektet er godt tatt imot av våre kunder og gir både miljømessige og økonomiske fordeler både for våre kunder og Byggma.

TERJE GUNNULFSEN Styreleder

Terje Gunnulfsen har innehatt vervet som styreleder siden 2009, men har sittet i styret siden 1. juni 2001. Gunnulfsen er utdannet siviløkonom og har variert ledererfaring bl.a. som markedssjef i finansieringsselskapet Nevi Finans og som salgsdirektør og senere distribusjonsdirektør i Christianssands Bryggeri. I perioden 1998 – 2009 var Gunnulfsen CFO og senere konsernsjef i det nordiske IT service selskapet InforCare. De seneste årene har han vært rådgiver og partner, fra 2011 i konsulentselskapet Boyden Global Executive Search, og fra 2018 i transaksjonsrådgivningselskapet Able.

TERJE SAGBAKKEN Styremedlem

Terje har ingeniørutdanning innen treteknikk, og en mastergrad i bærekraftig vareproduksjon fra NTNU. Han ledet Forestia fra 2017 til våren 2022. Før dette jobbet Terje hos Konsberg Automotive AS, hvor han gjennom 19 år hadde forskjellige lederstillinger innen logistikk og produksjon, hvorav de siste 4 år som Fabrikksjef for fabrikken på Raufoss. Terje er i dag Administrerende Direktør i Hydal Aluminium Profiler AS.

HEGE AARLI KLEM Styremedlem

Hege Aarli Klem ble valgt inn i styret i mai 2019. Hun har arbeidet som jurist i flere offentlige etater før hun i 2010 begynte hun hos Sørlandsadvokatene DA. Fra 2012 har hun drevet sin egen advokatpraksis. Hun er i dag partner i Sørlandsadvokatene DA.

LIV ANNE DRANGSLAND HOLST Styremedlem

Liv Anne Drangsland Holst ble valgt inn i styret i 2020. Hun har mer enn 20 års ledererfaring innen salg, kundeservice og markedsføring. Hun har jobbet i ulike nøkkelroller blant annet i DHL og Bisnode. Nå er hun Head of Marketing and Communications i Dun & Bradstreet i Norge.

MORTEN ANSETH

Styremedlem/ansattrepresentant

Morten Anseth ble valgt inn i styret i 2022. Han var også i styret i perioden 2017- 2018. Morten begynte i Forestia i 1989 og jobbet som operatør frem til 2009. Fra 2009 har han vært driftsassistent med ansvar for møbelavdelingen. Morten sitter også i Forestia sitt styre og er nestleder i Byggmas konsernutvalg.

KJELL MAGNE GUNDERSEN Styremedlem/ansattrepresentant

Kjell Magne Gundersen ble valgt inn i styret 2022. Han begynte i Uldal i 2011 som Regnskapsmedarbeider, og har hatt styreverv i Uldal as i 2 år. Kjell Magne er utdannet innen regnskap

og har tidligere år jobbet med dette.

TORBJØRN ØSTEBØ

Styremedlem/ansattrepresentant

Torbjørn Østebø ble valgt inn i både Byggma- og Huntonitstyret i mai 2022. Østebø har en elektrofaglig utdannelse fra Stavanger Offshore Tekniske skole og Universitetet i Stavanger. Han har også en brannkonstabel- og befalsutdanning fra Norges Brannskole. Han ble ansatt ved teknisk avdeling hos Huntonit i 2005 og har også innehatt rollene som hovedverneombud og brannvernleder siden 2013. I tillegg til å jobbe for Huntonit har han siden 2009 også jobbet som brannkonstabel og nå utrykningsleder i Kristiansandsregionen Brann og Redning.

ALLE TALL I NOK 1000

		IFRS 2022	IFRS 2021	IFRS 2020	IFRS 2019	IFRS 2018
Resultat:
Omsetning konsern		2 508 195	2 344 280	2 052 371	1 783 388	1 655 279
EBITDA		406 601	320 140	269 648	142 660	118 753
Driftsresultat		324 564	233 136	192 584	72 528	64 526
Resultat før skatter		299 147	224 116	159 733	61 976	55 873
Skattekostnad		48 937	47 775	34 825	13 026	9 088
Årsresultat		250 210	176 341	124 908	48 949	46 785
Ordinære avskrivninger og nedskrivninger		82 037	87 004	77 064	70 132	54 227
Balanse:
Anleggsmidler		2 142 544	1 044 068	963 922	967 485	832 253
Omløpsmidler		803 128	873 723	1 168 012	847 963	855 532
Sum eiendeler		2 945 671	1 917 791	2 131 933	1 815 448	1 687 785
Egenkapital		832 682	668 123	990 217	861 427	824 428
Langsiktig gjeld		1 007 211	578 238	552 393	456 466	433 155
Kortsiktig gjeld		1 105 779	671 430	589 323	497 555	430 202
Sum egenkapital og gjeld		2 945 671	1 917 791	2 131 933	1 815 448	1 687 785
Kortsiktig rentebærende gjeld		565 450	145 169	144 230	131 553	35 782
Langsiktig rentebærende gjeld		897 005	466 200	452 774	370 999	353 364
Sum rentebærende gjeld		1 462 455	611 369	597 004	502 552	389 146
Bankinnskudd (ekskl. skattetrekk)		19 467	53 272	509 167	307 921	362 073
Ubenyttede trekkrettigheter		289 170	262 848	287 481	283 089	250 000
Likviditetsreserve		308 637	316 120	796 648	591 011	612 073
Personale:
Antall årsverk pr. 31.12. konsern		708	710	680	684	671
Aksjeforhold:
Antall aksjonærer		2 088	2 209	703	668	716
Børskurs pr. 31.12.*	kr.	27,90	26,20	18,90	9,20	6,80

*) Børskurs fra 2020 og bakover er omarbeidet med 1:10 aksjesplitt.

ALTERNATIVE RESULTATMÅL

Ther European Securities and Markets Authority ("ESMA") publiserte retningslinjer om alternative resultatmål (APM) som trådte ikraft 3. juli 2016. Byggma legger fram alternative resultatmål som ofte er brukt av investorer, analytikere og andre interessenter. Ledelsen mener at det fremlagte alternative resultatmål gir økt innsikt i Byggmas drift. Byggma har derfinert følgende alternative resultatmål:

EBITDA er forkortelse for "earnings before interest, taxes, depreciation, and amortization". EBITDA beregnes som periodens resultat før skattekostnad, finansposter, avskrivninger og nedskrivninger.

VIRKSOMHETEN

Byggma ASA i Vennesla er et børsnotert selskap som produserer og selger byggevarer til de skandinaviske og nordeuropeiske markedene. Byggmas visjon er å være en av de ledende leverandører av byggevareløsninger i Norden.

I Norge og Sverige selges produktene gjennom egne landsdekkende salgsorganisasjoner. I øvrige land ivaretas salgsarbeidet dels av egne ansatte og dels av distributører.

Produktsortimentet produseres hovedsakelig av konsernets heleide produksjonsbedrifter. I tillegg selger Byggma ASA også handelsprodukter. Selskapet hadde pr. 31.12.2022 sju produksjonsenheter: Huntonit AS i Vennesla i Agder, Uldal AS på Birkeland i Agder, Masonite Beams AB i Rundvik i Sverige, Smartpanel AS i Fredrikstad i Viken, Forestia AS på Braskereidfoss i Innlandet og Masonite Beams AS på Grubhei i Mo i Rana i Nordland og i Vennesla i Agder.

I tillegg til produksjonsbedriftene eier Byggma ASA Aneta Lighting AS i Kristiansand i Agder og Aneta Lighting AB i Växjö i Sverige som selger belysningsprodukter, Scan Lamps VTA AS i Kristiansand i Agder som er en leverandør av attføringstjenester, samt eiendomsselskapene Byggma Eiendom AS, Byggma Eiendom Lyngdal AS, Huntonit Eiendom AS, Forestia Eiendom AS og Grammaholmen Fastighets AB.

FORRETNINGSOMRÅDER PLATER

Forretningsområdet består av selskapene Huntonit AS, Forestia AS, AS Byggform og Smartpanel AS.

I 2023 er AS Byggform fusjonert inn i Forestia AS. Masonite-avdelingen ved Huntonit i Vennesla er per 31.12.2022 overført fra Huntonit AS til Masonite Beams AS gjennom en virksomhetsoverdragelse.

Forretningsområdet Plater hadde i 2022 en omsetning på 1.662,2 mill. kroner mot 1.588,3 mill. kroner i 2021. Driftsresultatet ble i 2022 på 162,0 mill. kroner, hvilket er 21,9 mill. kroner høyere enn i 2021.

Segmentet opplever økte råvare- og energikostnader og vi gjennomførte prisøkninger på våre produkter i 2022. Etterspørselen etter produkter innen platesegmentet varierer mellom ulike produktgrupper, men er totalt sett god.

Ledelsen har løpende fokus på forbedringsprosjekter, herunder bærekraft, samt salgs- og kostnadsutviklingen.

Styret er tilfreds med salgs- og resultatutviklingen innen Plater.

BJELKE

Forretningsområdet består av Masonite Beams AB som produserer trebaserte I-bjelker og Masonite Beams AS som er salgsselskap for I-bjelker i Norge.

Forretningsområdet Bjelke hadde i 2022 en omsetning på 456,9 mill. kroner mot 417,6 mill. kroner i 2021. Driftsresultatet i 2022 ble 70,4 mill. kroner hvilket er 15,8 mill. kroner høyere enn i 2021.

Bjelke har hatt vekst i de fleste markeder og vi opplever større aksept for I-Bjelke som konstruksjonsmateriale. Norge, Sverige og Storbritannia er de største markedene innen Bjelke-segmentet.

Styret er meget tilfreds med salgs og resultat innen Bjelke. Ledelsen og styret har sterkt fokus på å skape økt salg og bedret lønnsomhet.

VINDU

Forretningsområdet består av Uldal AS på Birkeland i Agder.

Forretningsområdet produserer vinduer hovedsakelig til det norske markedet.

Forretningsområdet Vindu hadde i 2022 en omsetning på 291,0 mill. kroner mot 228,9 mill. kroner i 2021.

Driftsresultatet i 2022 ble 19,5 mill. kroner, hvilket er 8,8 mill. kroner bedre enn i 2021. Uldal sin posisjon i vindusmarkedet er betydelig styrket de siste årene, men opplever fortsatt sterk konkurranse og prispress på sine produkter.

Investering som tidligere er gjort ved fabrikken har nå stor positiv effekt på leveringstiden, og vi opplever stor etterspørsel etter vinduer.

Gjennomførte investeringer i produksjonsutstyr for skyvedører medfører at selskapet kan produsere skyvedører selv kostnadseffektivt, i stedet for å kjøpe disse til høye priser som handelsvarer.

Gjennom året har Uldal AS økt sin markedsandel i det norske vindusmarkedet betydelig.

Styret er meget tilfreds med salgs- og resultatutviklingen innen Vindu. Ledelsen har sterkt fokus på lønnsomhetsforbedrende tiltak.

BELYSNING

Forretningsområdet består av Aneta Lighting AS, Scan Lamps VTA AS og Aneta Lighting AB og tilbyr et bredt spekter av belysningsprodukter, hovedsakelig til hjembelysningsmarkedet og belysning til det profesjonelle installasjonsmarkedet. Styret forventer at denne satsingen på installasjonsmarkedet skaper økt inntekter for selskapet. Storparten av produktene er produsert i Kina.

Forretningsområdet Belysning hadde i 2022 en omsetning på 98,0 mill. kroner mot 109,5 mill. kroner i 2021. Driftsresultatet i 2022 ble -6,3 mill. kroner, hvilket er 10,9 mill. kroner svakere enn i 2021.

Styret er ikke tilfreds med salgs- og driftsresultat innen Belysning. Ledelsen har sterkt fokus på lønnsomhetsforbedrende tiltak.

EIENDOM

Eiendomssegmentet består av Byggma Eiendom AS, Huntonit Eiendom AS, Forestia Eiendom AS, Byggma Eiendom Lyngdal AS, og Grammaholmen Fastighets AB. Som følge av at Huntonit Eiendom AS og Forestia Eiendom AS ble fisjonert ut fra henholdsvis Huntonit AS og Forestia AS, er sammenligningstall for 2021 omarbeidet.

I 2022 er Birkeland Eiendom AS og Masonite Fastighet AB solgt. Se note 31 i konsernregnskapet.

Segmentets leieinntekter er basert på leieavtale med konsernets driftsselskaper med unntak av leieinntekter i Byggma Eiendom Lyngdal AS som har leieavtale med ekstern leietaker.

Fra og med 4. kvartal 2022 bokføres eiendommen i Byggma Eiendom Lyngdal AS som en investeringseiendom i tråd med IAS 40. Se note 32 i konsernregnskapet for mer informasjon.

Se vår portefølje av eiendommer på side 88.

Forretningsområdet Eiendom hadde i 2022 et driftsresultat på 22,1 mill. kroner, hvilket er 19,2 mill. kroner lavere enn i 2021. Verdi av investeringseiendom ble regulert ned med 20,0 mill. kroner i 2022 og ikke regulert i 2021.

Styret er tilfreds med utviklingen innen Eiendom.

ANALYSE AV ÅRSREGNSKAPET OG SENTRALE RISIKOER OG USIKKERHETSFAKTORER

Konsernregnskapet er fra og med 2005 ført i henhold til International Financial Reporting Standards (IFRS).

I 2022 ble konsernomsetningen på 2.508,2 mill. kroner, hvilket er 7,0 % høyere enn i 2021. Alle segmenter hadde høyere omsetning i 2022 sammenlignet med 2021, bortsett fra Belysning som hadde lavere omsetning.

Byggma-konsernets årsresultat i 2022 ble på 250,2 mill. kroner og Byggma ASA sitt årsresultat ble på 255,8 mill. kroner.

Samlede investeringer i varige driftsmidler og immaterielle eiendeler i 2022 var på 130,5 mill. kroner.

Totalkapitalen var ved utgangen av året 2.945,7 mill. kroner sammenlignet med 1.917,8 mill. kroner pr. 31.12.2021.

Bokført egenkapital i konsernet pr. 31.12.2022 var på 832,7 mill. kroner (28,3 %) mot 668,1 mill. kroner pr. 31.12.2021 (34,8 %).

Morselskapet Byggma ASA hadde i 2022 og 2021 ikke omsetning. Resultat før skatt ble 255,8 mill. kroner som er en nedgang på 468,6 mill. kroner i forhold til 2021. Byggma ASA solgte i 2022 aksjer i datterselskapet Masonite Fastighet AB. Gevinst fra salget er inntektsført i Byggma ASA med 117,0 mill. kroner. Byggma ASA sitt datterselskap, Masonite Beams AB leier industrilokalene som eies av Masonite Fastighet AB for sin produksjon av I-bjelker.

Konsernet hadde positiv kontantstrøm fra drift på 315,0 mill. kroner i 2022. Forskjellen mellom driftsresultat og kontantstrøm fra drift forklares hovedsakelig med endring i arbeidskapital, gevinst ved innløsning av terminkontrakt ved kjøp av aksjer, verdiregulering av investeringseiendom og avskrivninger. Den likviditetsmessige stillingen er tilfredsstillende.

Likviditetsreserven pr. 31.12.2022 var 308,6 mill. kroner.

Konsernet driver innenfor to sektorer: Byggevarer og hjembelysning. Omsetningen innenfor belysning er relativt stabil og stort sett uavhengig av de generelle konjunkturer.

Byggevaresektoren har historisk vært ustabil og er i sterkere grad avhengig av nybyggingsaktiviteter, men tendensen til at ROT (renovering, oppussing og tilbygg) markedet øker når nybyggingen reduseres, har blitt sterkere og sterkere de senere år. Dette har gjort byggevaresektoren mer stabil og mindre konjunkturavhengig. Konsernet har en målsetting om at mest mulig av kostnadsøkningen i en vekstperiode skal kunne reverseres i en nedgangsperiode.

Som følge av at konsernet har mye eksport og import, følger selskapet en fastsatt valutapolitikk. Konsernet har regelmessig oppfølging av konsernets valutaeksponering og utfører eventuell terminsikring av kontantstrømmen. Det vesentligste av eksportomsetningen går til Sverige, Danmark, Storbritannia og Nederland og en endring av den svenske og danske kronen og Euro vil derfor slå ut på resultatet. På samme måte vil en svekkelse av norske kroner mot Euro og USD være uheldig, fordi en vesentlig del av importen betales i Euro og USD.

Styret mener at årsregnskapet gir et fyllestgjørende bilde av Byggmakonsernets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat.

REDEGJØRELSE FOR FORETAKETS UTSIKTER

Byggma ASA overvåker markedet fortløpende, da dette er viktig for selskapet. Vi opplever fortsatt noe lavere aktivitet i deler av markedet, men samtidig økende salg av de nye produktlanseringene som er introdusert i markedet. Totalt i markedet for nye boliger er det i 2022 solgt 19 371 boenheter som er på 26 % under 2021. Trenden på igangsettelse i Q4 2022 kan medføre lavere aktivitet i første halvår i 2023. Størst svikt i Q4 er på leiligheter, som ikke er den viktigste arenaen for selskapet. Totalt igangsatte nye boliger i 2022 var 23 199 boenheter, som er 9% under 2021. Eneboliger/Småhus er ned ca. 17 %. Det offisielle boligbehovet i Norge er på ca. 29 000 enheter per år. Når salg og igangsettelse er under dette nivået kan det medføre langsiktige alvorlige konsekvenser for boligforsyningen i Norge om trenden fortsetter, og det hopes opp et behov for flere boliger. Imidlertid opplever vi fortsatt bra aktivitet på næringsbygg og offentlig bygg. ROT-markedet forventes å være stabilt og på nivå med 2022. Kraftig økte råvarekostnader er den viktigste forklaringsfaktoren for lavere salg og igangsettelser av nye boliger. I tillegg kan renteutviklingen påvirke aktiviteten i nybygg- og ROT markedet. Krigen i Ukraina kan også indirekte påvirke markedet med faktorer som tilgang på råstoff, energi og økte priser på import. Indirekte kan dette påvirke Byggma, men det foreligger ingen

vesentlige direkte konsekvenser for Byggma som følge av krigen. Byggma er ingen virksomhet i Ukraina eller Russland. Flere råvarer viser imidlertid nå tegn til å gå ned i pris igjen fremover, blant annet trelast. Ved lavere materialkostnader kan salg og igangsettelser av nye boliger ta seg opp igjen. Dette understøttes av oppjusteringen av boligbehovet til ca. 29.000 enheter per år. Dette kan øke etterspørselen etter Byggma ASAs produkter på mellomlang og lang sikt.

Vi opplever tilsvarende markedsutvikling som i Norge for Byggmas sine produkter utenfor Norge.

Markedsutviklingen har ført til at innsatsfaktorer til flere av segmentene blir betydelig dyrere. Byggma har gjennomført prisøkninger de siste to årene for å opprettholde en markedsmessig margin.

Konsernledelsen følger situasjonen løpende for å kunne gjennomføre kostnadsreduksjoner og rasjonalisere driften som følge av et eventuelt lavere aktivitetsnivå.

Styret vurderer løpende mulighetene for ulike former for strukturelle tilpasninger, herunder ulike former for allianser eller transaksjoner. Målsetningen er å styrke Byggma sin posisjon i det nordiske byggevaremarkedet.

For å sikre videre vekst er satsing på salg av konsernets produkter utenfor Norge en viktig del av Byggma sin strategi. Innovasjon og teknologiutvikling er en viktig del av konsernets vekststrategi, og det er en sterk vilje til å investere i nødvendig utstyr og kompetanse for å være en ledende aktør i nordisk byggevaremarked også i fremtiden. Byggmakonsernet søker kontinuerlig etter effektivitet, dominans og lønnsomhet. Og gjennom dominans skapes lønnsomhet.

Byggma er langt fremme i sine forbedringsprosesser med tanke på å bli en effektiv produsent av byggevarer. Det er gjennomført flere tunge investeringer som effektiviserer våre arbeidsprosesser. Og det er også vedtatt nye investeringer i utstyr som vil effektivisere oss ytterligere. I hovedtrekk vil Byggma allokere sine investeringer mot digitalisering og automasjon i produksjonsprosessene, samt miljø og bærekraft.

Per 26.04.2023 eier Byggma ASA ca. 18,0 % av aksjekapitalen i Norske Skog ASA. Sammen med søsterselskapet Drangsland Kapital AS kontrollerer Byggma ASA over 23,6 % av aksjene i Norske Skog ASA.

Det er en viktig del av Byggmas strategi å styrke posisjonen som ledende merkevareprodusent av miljøvennlige og bærekraftige produkter i det nordiske byggevaremarkedet. Videre vil Byggma-konsernet ha økt fokus på miljø og bærekraft.

Byggma-konsernet ønsker å være en attraktiv arbeidsgiver. Vi vil videreføre vårt fokus på at alle ansatte i konsernet får mulighet til å få realisert sitt menneskelige potensiale gjennom sitt arbeid i Byggma.

Konsernet har en stabil og meget kompetent bemanning. Tilgangen på arbeidskraft er god.

Gjennomførte omstillinger og kostnadsreduksjoner innebærer etter styrets oppfatning at konsernet er godt posisjonert og vel forberedt i forhold til fremtidige utfordringer.

HENDELSER HITTIL I 2023

I 2023 har Byggma ASA kjøpt 900.000 aksjer i Norske Skog ASA og dermed økt eierandelen fra 17,0 % per 31.12.2022 til 18,0 % per 26.04.2023. Konsernsjef i Byggma ASA, Geir Drangsland, har i 2023 blitt valgt til styreleder i Norske Skog ASA.

FINANSIELL RISIKO MARKEDSRISIKO

Valutarisiko

Konsernet selger ca. 36 % utenfor Norge, men kjøper også varer i utenlandsk valuta. Konsernet har nettosalg i SEK og DKK, og netto kjøp i EUR og USD. Som følge av vektingen i kjøp og salg ansees risikoen til å være begrenset. Konsernet hadde pr. 31.12.2022 ingen inngåtte valutakontrakter for levering i 2023 eller senere.

Prisrisiko

Konsernet er på enkelte områder utsatt for risiko knyttet til trevirke- lim og energipriser.

KREDITTRISIKO

Salget er organisert på en slik måte at kredittrisikoen anses å være lav sett i forhold til den finansielle styrken til Byggmakonsernet. Konsernets største kunder (Byggevarekjeder) har i de fleste tilfeller interne sikringer av det enkelte kjedemedlem. Avtaler med de store kundene behandles på konsernnivå. Risiko for større tap på fordringer foreligger dersom en av de store byggevarekjedene skulle få betalingsproblemer. Det foretas kredittvurdering ved inngåelse av kontrakt med nye kunder. Tap på fordringer i 2022 var 0,622 mill. kroner, tilsvarende 0,0 % av omsetningen.

LIKVIDITETSRISIKO

Likviditeten til konsernet ansees å være god. Konsernet har lån på 54,9 mill. kroner som skal fornyes i 2023. Konsernet har en trekkrettighet pr 31.12.2022 på MNOK 379,5 (2021: MNOK 279,7). Konsernet hadde benyttet 90,3 mill. kroner av trekkrettighetene pr. 31.12.2022 (pr. 31.12.2021 var MNOK 16,9). Konsernet har en verdipapirfinansiering pr. 31.12.2022 med en ramme på MNOK 330,0 hvorav hele rammen er benyttet. Konsernet har et samlet bankinnskudd pr. 31.12.2022 på MNOK 37,1. Konsernet har nødvendig kapasitet til å finansiere aktivitetene framover.

RENTERISIKO

Samlet rentebærende gjeld i konsernet var 1.462,5 mill. kroner pr. 31.12.2022. Av rentebærende gjeld utgjør leieforpliktelse 65,1 mill. kroner og langsiktig forpliktelse fra sale/leaseback 215,4 mill. kroner. Konsernet har delvis sikret langsiktig gjeld ved renteswap. Det er pr. 31.12.2022 inngått avtaler om renteswap med utløp i perioden 2023-2030 på 251,3 mill. kroner.

For øvrig henvises til note 3 der finansiell risiko er beskrevet.

FORTSATT DRIFT

Styret og konsernsjef bekrefter at forutsetningen om fortsatt drift er tilstede, og årsregnskapet er satt opp under denne forutsetning. Morselskapet og datterselskapene har gjennomført tiltak for å tilpasse seg utviklingen i markedet. Konsernets soliditet er tilfredsstillende, og forutsetningene for en positiv utvikling er tilstede.

FORSKNING OG UTVIKLING

Produktutvikling og innovasjon er viktig for å kunne tilby kundene tidsriktige og miljøvennlige produkter og byggevareløsninger. Vi søker å skape produkter som gir kundene en bedre opplevelse ved høy kvalitet og funksjonalitet som gir god fremdrift i byggeprosjektet.

Vi skal være best i klassen på dette området slik at Byggma blir den foretrukne samarbeidspartneren. Å være best på produktutvikling og innovasjon, skaper godt omdømme. Dette gir fornøyde kunder som gir videre mulighet for fremtidsrettede og bærekraftige investeringer.

For mer detaljer henvises til bærekraftsrapporten på side 70.

SAMFUNNSANSVAR

Bærekraft har fått betydelig større fokus i samfunnet de senere årene. Byggma har tatt dette inn over seg og har lagt bærekraft inn som en viktig del av konsernets visjon.

FNs bærekraftsmål

FNs initiativ agenda-2030 har satt 17 bærekraftsmål for en bærekraftig utvikling.

I vårt arbeid med utvikling av en bærekraftstrategi har vi valgt å prioritere og jobbe med følgende 8 av FN`s bærekraftsmål:

VISJON

Byggma ASA skal være en av de ledende leverandører av byggevareløsninger i Norden. Konsernets visjon skal søkes oppnådd via selskapets grunnleggende verdier.

Byggma-konsernet krever ærlighet, integritet og redelighet i alle forhold som angår vår forretningsvirksomhet. Byggmas mål er å sørge for et ryddig og ordentlig forhold til våre ansatte, samarbeidspartnere, miljøet og samfunnet generelt ved til enhver tid søke å etterleve våre verdier som er inkluderende, nyskapende

og ansvarlig. Mer konkret innebærer dette at Byggma ikke gir bidrag til politiske kandidater eller politiske partier. Vi viser respekt for kulturer i land vi opererer i, og vi søker å rekruttere og utvikle lokal arbeidskraft og fremme lokale leveranser.

Byggma-konsernet har utarbeidet etiske retningslinjer. Disse etiske retningslinjer beskriver generelt de etiske prinsippene som konsernet skal styre sin virksomhet etter, måten konsernet skal behandle sine samarbeidspartnere på og den atferden

konsernet forventer av sine medarbeidere samt andre som opptrer på konsernets vegne. Disse retningslinjene er først og fremst et verktøy for å beskrive og stimulere ønsket adferd og kultur i konsernet. Styret er opptatt av at det legges stor vekt på høy etisk standard internt og i dialog med forretningsforbindelser.

Byggma-konsernet forventer at alle ansatte aktivt støtter opp om selskapets etiske retningslinjer overfor kollegaer, samarbeidspartnere og samfunnet for øvrig. Det forventes at brudd på etiske retningslinjer varsles, slik det også skal gjøres ved brudd på straffebestemmelser, andre lovbestemte påbud eller forbud, eller andre fastsatte instrukser eller retningslinjer. Som hovedregel skal brudd tas opp med overordnet. Hvis dette ikke er hensiktsmessig, skal en henvende seg til andre overordnede eller leder i selskapet. Alternativt kan konsernsjef, styrets leder eller revisjonsutvalgets leder varsles.

Byggma-konsernets aktiviteter har innvirkning på det lokalsamfunnet som vi er en del av. Vi fører god dialog med de grupper som berøres av virksomheten. Dette gjelder fagforeninger, samarbeidsutvalg, kunder, leverandører, forretningsforbindelser, lokale myndigheter og representanter for våre naboer.

Byggma-konsernet ønsker å bidra positivt til utvikling i lokalsamfunnet vi opererer i. Byggma-konsernet sponser aktiviteter på lokalplan der konsernets bedrifter er lokalisert.

MENNESKERETTIGHETER

Selskapet har ikke utarbeidet egne retningslinjer for menneskerettigheter, men innarbeidet bedriftens holdninger i de etiske retningslinjer. Selskapets etiske retningslinjer er tilgjengelig på selskapets nettside. Selskapet utfører aktsomhetsvurderinger og jobber for at grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold overholdes i konsernets virksomheter, virksomhetenes forretningsforbindelser og nedover i leverandørkjeden. Med utgangspunkt i åpenhetsloven offentliggjør selskapet en redegjørelse for aktsomhetsvurderingene som utføres. Denne redegjørelsen vil publiseres på selskapets nettside før 30.06.2023.

ARBEIDSMILJØET

Antall årsverk i konsernet var ved årsskiftet 708, som er en reduksjon på 2 årsverk fra 2021.

Sykefraværet i konsernet har vært på 6,0 % i 2022, mot 5,7 % i 2021.

Skader: Det har vært totalt 22 skader som medførte fravær på 146 dager i 2022. Tilsvarende tall i 2021 var 18 skader med fravær på 380 dager. Alle personskader granskes for å finne bakenforliggende årsaker slik at forebyggende tiltak kan gjennomføres.

Ulykker: Det har ikke forekommet alvorlig ulykker i konsernet i 2022.

Selskapet arbeider kontinuerlig med å forbedre arbeidsmiljøet og har sterkt fokus på HMS.

Byggma er opptatt av og støtter grunnleggende arbeidstakerrettigheter, som organisasjonsfrihet, regulering av arbeidstid og krav til minstelønn. Selskapet har lang tradisjon for god dialog med de ansattes organisasjoner. Det er etablert konsernutvalg med representanter for tillitsvalgte i Byggma sine enheter i Norge. Konsernutvalget skal drøfte og samordne saker i Byggma som berører ansatte i flere av de norske enhetene.

For godtgjørelse til ledende personer vises til egen godtgjørelsesrapport som er lagt ut på våre nettsider www.byggma.no.

LIKESTILLING

Byggma-konsernet har som mål å være en arbeidsplass der det råder full likestilling mellom kvinner og menn. Konsernet har i sin policy innarbeidet forholdet rundt likestilling som tar sikte på at det ikke forekommer forskjellsbehandling grunnet kjønn i saker som for eksempel lønn, avansement og rekruttering.

Konsernet jobber innen en bransje som tradisjonelt er svært mannsdominert. Kvinner vil derfor bli foretrukket til nye stillinger dersom de har likeverdige kvalifikasjoner.

Av selskapets 723 ansatte er 104 kvinner. Konsernet har som mål å øke andelen kvinner i ledende stillinger. Ved årsskiftet var det 13 kvinner i ledende stillinger innen konsernet.

Konsernets styre består av sju medlemmer, hvorav tre er fra de ansatte, og fem menn og to kvinner.

Konsernet har gjennomført og oppfylt aktivitets- og rapporteringsplikten vedrørende likestilling ved at det er utarbeidet likestillingsrapport for de tre av våre norske selskaper med over 50 ansatte. Redegjørelsene for Forestia AS, Huntonit AS og Uldal AS er lag ut på våre nettsider www.byggma.no.

DISKRIMINERING

Styret mener at det ikke gjøres forskjeller på ansatte, eller ved ansettelse, på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, kjønn, språk, religion eller livssyn.

Det er ikke planlagt eller iverksatt spesielle tiltak med hensyn på diskriminering.

KLIMA OG MILJØ

Karbonlagring:

Skog som vokser tar opp karbondioksid fra atmosfæren gjennom fotosyntesen. Ved bærekraftig skogsdrift høster vi skog som råstoff etterfulgt av planting av nye trær som gir grunnlag for ytterligere karbonbinding.

Trevirke i våre produkter binder betydelige mengder karbon. Vi mener derfor at ansvarlig bruk av råstoffet innebærer at vi skaper produkter med lang varighet. Bruk av trefiber til å skape varige produkter er et viktig bidrag til å øke karbonlagringen i skog og trebaserte produkter.

Sertifisert trevirke:

Vi bruker store mengder trevirke til å produsere plater. Dette anskaffer vi som rundtømmer (massevirke) og biprodukter fra

ÅRSBERETNING ¹⁷

sagbruk. Vi kjøper fra bærekraftige kilder og mesteparten av dette er sertifisert iht PEFC. PEFC Sporbarhetssertifisering gir uavhengig tredjeparts kontroll på at treet kommer fra bærekraftig skog.

Effektiv ressursutnyttelse:

I Byggma er vi opptatt av å skape produkter ved å utnytte alle ressurser effektivt.

I denne sammenheng tenker vi blant annet på råvarer til produksjon, energi, emballasje, transport og andre innsatsfaktorer til produksjon. Det handler også i en større sammenheng om å dekke kundens behov ved å utvikle produkter som utnytter ressursene effektivt. Produktene øker også fremdriften på byggeplass som gir stor samfunnsnytte.

Råvarer til produksjon:

Vi er opptatt av å utnytte råvarene effektivt. Det vil si at vi har optimaliserte produksjonsresepter som ivaretar produktenes tekniske egenskaper innenfor kravene og ved minimal bruk av råvarer. Dette innebærer også fokus på reduksjon av prosessavfall og vrak fra produksjon. Vi satser på gjenbruk av avfallsstrømmer. Effektiv produksjon gir også lavere innsats av andre faktorer.

Energi:

Fabrikkene setter søkelys på å minimere energiforbruk ved å velge energibesparende løsninger ved innkjøp av motorer, belysning og annet utstyr hvis dette er bærekraftig totalt sett.

Emballasje:

Våre produkter må emballeres på en måte som gjør at de kommer uskadet frem til våre kunder ved normal håndtering. Men emballasje er samtidig et problem i form av avfall på byggeplasser og ekstra vekt som skal transporteres. Vårt felles fokus på miljø har de siste årene satt fokus på mikroplast og problematikk knyttet til plast på avveie i naturen.

Vårt ansvar er derfor hele tiden å minimere bruk av emballasje og finne gode løsninger.

Transport:

Konsernet jobber kontinuerlig med å redusere utslipp knyttet til transport. Dette gjøres blant annet ved å hente råvarer kortreist der det er mulig. Vi har et effektivt transportnettverk ut fra våre fabrikker. Samlasting av varer til forskjellige kunder i et distrikt sørger for god kapasitetsutnyttelse og gir mindre utslipp fra distribusjon. Fyllingsgraden av bilene fra fabrikkene skal være høy. Vi søker hele tiden å finne optimale og miljøvennlige transportløsninger og vil kreve at våre partnere på transport benytter moderne materiell med tanke på utslipp.

Redusere utslipp:

Fabrikkene har utslippstillatelser fra Statsforvalteren i sine respektive fylker hvor disse forholdene er regulert. I tillegg jobber vi kontinuerlig med å redusere utslipp fra all vår virksomhet. Våre fabrikker har spesielt fokus på støv, støy og utslipp til atmosfære og vassdrag. Her har vi tiltaksplaner vi jobber med for å redusere omfang og forebygge uønskede hendelser.

Avfallssortering og gjenvinning:

Avfall er sløsing med ressurser og vi vil både gjennom innkjøp og egen virksomhet redusere omfang av avfall fra vår produksjon. Miljøstasjoner for kildesortering er opprettet i fabrikkene og i kontorlandskapene.

Fremtidige muligheter - Returtre – gjenbruk av treavfall: I Forestia har vi jobbet frem et prosjekt hvor vi kan rense rivningsvirke av tre og gjøre det om til flis av industrikvalitet hvor vi kan lage nye produkter av treavfallet.

I april 2022 har Innovasjon Norge vedtatt å tildele Forestia AS 80 mill. kroner i støtte til å bygge et renseanlegg for rivningsvirke. Denne investeringen er meget miljøvennlig og gjør sponplatene fra Forestia sirkulære og vil medføre at mer av returtrevirke i Norge benyttes til mer kortreist materialgjenvinning fremfor energigjenvinning. Investeringen er også risikoavlastende for Forestia fordi den gjør oss mindre avhengig av råstofforsyninger fra sagbrukene.

Klimarisiko og vesentlig påvirkning:

Klimarisiko er et tema med økende fokus i næringsliv, offentlige myndigheter og samfunnet for øvrig. Konsernet har satt klimarisiko og bærekraft høyt på dagsorden og begynte fra 2020 å utarbeide en egen Bærekraftsrapport. Se årets utgave på side 70.

Konsernets klimarisiko omfatter både fysisk risiko og overgangsrisiko. Fysisk risiko omfatter vær og klima og kan være f.eks. ekstreme nedbørsmengder eller økt havnivå. Våre virksomheter ligger ikke nede i vannkanten og er ikke i umiddelbar fare for flom eller økt havnivå. Ekstreme nedbørsmengder eller tørke kan påvirke tilgang og kvalitet på trevirke og fyllingsgrad i vannmagasiner kan påvirke energipriser. Konsernet er godt rustet til å møte slike risiki og det er ikke vurdert at fysisk risiko påvirker konsernet vesentlig. Konsernet kan påvirkes indirekte om våre leverandører eller kunder påvirkes. Eksempler er uvær eller barkebilleangrep som kan påvirke tilgangen på tre.

Overgangsrisiko omfatter økte krav til mindre miljøpåvirkning i samfunnet og politiske krav og reguleringer. Store deler av konsernet driver med tremekanisk industri som er energikrevende. Det kan komme økte krav ifm med dette som kan påvirke energikostnaden. På den andre siden opplever vi at det er stor politisk vilje for at tre i større grad skal benyttes som byggemateriale da dette er fornybart. Byggma er således godt posisjonert for å bidra til oppnåelse av klimamålene i Parisavtalen. Konsernets datterselskaper Huntonit og Forestia lager trebaserte bygningsplater av trevirke og sagflis, altså den delen av tømmerstokken som ikke blir til plank og trelast. Uten konsernets utnyttelse av denne delen av tømmerstokken kunne dette råstoffet blitt liggende på skogbunnen eller gått til forbrenning og blitt sluppet ut som CO2 i atmosfæren gjennom forråtnelse eller energigjenvinning. Istedet sørger konsernet for materialgjenvinning og karbonet fra trevirke og sagflis blir bundet i tak, vegger og gulv i bygninger i mange tiår. Masonite Beams benytter 47% mindre tre i sine I-bjelker sammenlignet med tradisjonelle massive bjelker av tre. Karbonlagringen i Byggma sine trebaserte produkter tilsvarer 5,2 % av utslippene fra Norges veitrafikk.

Utskiftning av eldre vindu bidrar til bedre isolasjon og energieffektive boliger. Konsernet er godt rustet til å møte slike risiki og det er ikke vurdert at overgangsrisiko påvirker konsernet vesentlig.

Totalt sett vurderes konsernets klimarisiko som lav.

Byggma ASA sin bærekraftsrapport utarbeides etter prinsipper i Global Reporting Initiativ («GRI»). I forbindelse med dette arbeidet har vi gjennomført interessent- og vesentlighetsnalyser etter prinsippet om dobbel vesentlighet i henhold til GRI. Analysene omfattet hvordan foretaket påvirker omgivelsene og hvordan omgivelsene påvirker foretaket. Basert på disse analysene har vi kommet frem til fem temaer som vi anser som de mest vesentlige for både konsernet og våre datterselskaper. Vi har satt disse opp i en prioriteringsmatrise som er retningsgivende for vårt arbeid med bærekraft og ESG. Les mer om dette i vår bærekraftsrapport på side 70.

FORSIKRING FOR STYRETS MEDLEMMER OG DAGLIG LEDER

Selskapet har styreansvarsforsikring inkludert datterselskaper eiet med mer enn 50 %, for styrets medlemmer samt daglig leder for deres mulige ansvar overfor foretaket og tredjepart.

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE

For redegjørelse om selskapets eierstyring og selskapsledelse henvises til eget dokument i årsrapporten. Redegjørelsen er også lagt ut på selskapets internettsider: www.byggma.no

DISPONERING

Styret foreslår følgende disposisjon av årets overskudd på 255.8 mill. kr. i Byggma ASA slik:

Til annen egenkapital:	255,8 mill. kr.
Sum disponert:	255,8 mill. kr.

VENNESLA, 26. APRIL 2023 STYRET FOR BYGGMA ASA

TERJE GUNNULFSEN Styreleder

TERJE SAGBAKKEN Styremedlem

TERJE GUNNULFSEN STYRELEDER

KLEM Styremedlem

MORTEN ANSETH HEGE AARLI KLEM

LIV ANNE DRANGSLAND HOLST Styremedlem

MORTEN ANSETH Styremedlem

TORBJØRN ØSTEBØ Styremedlem

TERJE SAGBAKKEN TORBJØRN ØSTEBØ KJELL MAGNE GUNDERSEN

GUNDERSEN Styremedlem

GEIR DRANGSLAND Konsernsjef

LIV ANNE DRANGSLAND HOLST

GEIR DRANGSLAND KONSERNSJEF

KONSOLIDERT RESULTATREGNSKAP

(alle beløp i NOK tusen)	Note	2022	2021*)
Salgsinntekter	5	2 508 195	2 344 280
Andre inntekter	32	24 423	43 544
Sum inntekter		2 532 618	2 387 823
Varekostnader og tilvirkningskostnader		-1 196 470	-1 133 211
Lønnskostnader	19	-501 184	-487 557
Avskrivninger og nedskrivninger	5, 6, 7	-82 037	-87 004
Frakt- og reklamasjonskostnader		-176 130	-171 227
Markedsføringskostnader		-103 689	-95 988
Andre tap/gevinster - netto	17	52 668	-449
Andre driftskostnader	18	-201 211	-179 251
Sum driftskostnader	34	-2 208 054	-2 154 687
Driftsresultat	5	324 564	233 136
Finansinntekter	20	732	2 818
Finanskostnader	20	-26 149	-11 838
Netto finanskostnader	20	-25 417	-9 020
Resultat før skattekostnad		299 147	224 116
Skattekostnad	21	-48 937	-47 775
Årsresultat		250 210	176 341
Tilordnet:
Aksjonærer		250 210	176 341
Minoritetsinteresser		0	0
		250 210	176 341

Resultat pr. aksje for den del av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer (NOK pr. aksje):

Resultat pr. aksje	22	3,58	2,53
Utvannet resultat pr. aksje	22	3,58	2,53
TOTALRESULTAT
Årsresultat		250 210	176 341
Øvrige resultatelement som senere kan bli reklassifisert til resultatet
Omregningsdifferanser		-1 021	-7 466
Gevinst (+) / tap (-) på finansielle investeringer	33	-14 810
Sum		-15 832	-7 466
Øvrige resultatelement som ikke vil bli reklassifisert over resultatet
Årets totalresultat		234 378	168 875
Tilordnet:
Aksjonærer		234 378	168 875
Minoritetsinteresser		0	0
		234 378	168 875

Totalresultat pr. aksje for den del av totalresultatet som er tilordnet selskapets aksjonører (NOK pr. aksje):

Resultat pr. aksje	3,36	2,42
Utvannet resultat pr. aksje	3,36	2,42

*)2021 er omarbeidet (se note 32)

Note 1-34 er en del av konsernregnskapet.

KONSOLIDERT BALANSE PR 31.12.

(alle beløp i NOK tusen)	Note	2022	2021*)
EIENDELER
Varige driftsmidler	6, 31	853 454	821 047
Investeringseiendom	32	175 000	195 000
Immaterielle eiendeler	7	20 609	21 901
Utsatt skattefordel	16	1 162	4 655
Langsiktige finansielle derivater	8, 9	14 121	1 260
Finansielle investeringer	33	1 078 046	0
Andre langsiktige fordringer	10	151	204
Sum anleggsmidler		2 142 544	1 044 068
Varer	11	385 743	357 117
Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer	8,10	378 825	445 605
Kortsiktige finansielle derivater	8, 9	1 483	40
Kontanter og kontantekvivalenter	8, 12	37 076	70 961
Sum omløpsmidler		803 128	873 723
Sum eiendeler	5	2 945 671	1 917 791
EGENKAPITAL
Aksjekapital og overkurs	13	52 652	52 652
Annen egenkapital ikke resultatført		-6 388	9 444
Opptjent egenkapital		786 418	606 027
Sum egenkapital		832 682	668 123
GJELD
Langsiktige lån	8, 15, 31	831 926	386 969
Langsiktige leieforpliktelser	6, 15	65 079	79 231
Langsiktige finansielle derivater	8, 9	0	337
Utsatt skatt	16	110 206	111 702
Sum langsiktig gjeld		1 007 211	578 238
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	8, 14	493 452	483 048
Betalbar skatt	21	46 877	42 742
Kortsiktige lån	8, 15	546 311	126 021
Kortsiktige leieforpliktelser	6, 15	19 139	19 148
Kortsiktige finansielle derivater	8, 9	0	472
Sum kortsiktig gjeld		1 105 779	671 431
Sum gjeld	5	2 112 989	1 249 669
Sum egenkapital og gjeld		2 945 671	1 917 791

*) 2021 er omarbeidet (se note 32) Note 1-34 er en del av konsernregnskapet.

VENNESLA, 26. APRIL 2023 STYRET FOR BYGGMA ASA

TERJE GUNNULFSEN STYRELEDER

TERJE SAGBAKKEN HEGE AARLI KLEM

TORBJØRN ØSTEBØ MORTEN ANSETH KJELL MAGNE GUNDERSEN

LIV ANNE DRANGSLAND HOLST

GEIR DRANGSLAND KONSERNSJEF

KONSOLIDERT KONTANTSTRØMOPPSTILLING

(alle beløp i NOK tusen)	Note	2022	2021
Kontantstrømmer fra driften
Kontantstrømmer fra driften	24	388 409	192 916
Betalte renter		-38 299	-22 610
Mottatte renter		5 938	2 545
Betalte skatter		-41 068	-33 767
Netto kontantstrømmer fra driften		314 979	139 084
Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter
Kjøp av varige driftsmidler	6	-128 030	-88 604
Salg av varige driftsmidler	24	15 373	50
Kjøp av immaterielle eiendeler	7	-2 484	-1 755
Kjøp av finansielle investeringer	33	-1 016 333	0
Lån ytet til nærstående inkl. konsernselskap	24, 27	-381	38 780
Netto kontantstrømmer brukt til investeringsaktiviteter		-1 131 855	-51 528
Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter
Utbytte betalt til Byggma ASA`s aksjonærer		-69 819	-558 554
Netto betalt til aksjonærer		-69 819	-558 554
Endring kassekreditt	15	73 385	15 943
Opptak av lån	24	813 793	71 708
Nedbetaling av lån	24	-87 529	-67 201
Lån fra nærstående parter	24	53 859	0
Netto kontantstrøm til(-) /fra(+) fremmedkapitalfinansiering	24	853 508	20 450
Netto kontantstrøm til(-) /fra(+) finansieringsaktiviteter		783 688	-538 104
Endring i kontanter og kontantekvivalenter		-33 187	-450 548
Kontanter og kontantekvivalenter 1. januar.		70 961	525 222
Valutagevinst/(-tap) på kontanter og kontantekvivalenter	24	-698	-3 713
Kontanter og kontantekvivalenter 31. desember.	12	37 076	70 961
Ubenyttede kredittfasiliteter		289 170	262 848

Note 1-34 er en del av konsernregnskapet.

ENDRINGER I KONSERNETS EGENKAPITAL

		Egenkapital tilordnet selskapets aksjonærer
(alle beløp i NOK tusen)	Note	Aksjekapital og overkurs	Annen egenkapital ikke resultatført	Opptjent egenkapital	Sum
Egenkapital 31. desember 2020		52 652	16 910	920 657	990 218
Prinsippendring investeringseiendom	32	0	0	67 585	67 585
Egenkapital 1. januar 2021		52 652	16 910	988 241	1 057 802
Årsresultat	32	0	0	176 341	176 341
Omregningsdifferanser		0	-7 466	0	-7 466
Utbytte	23	0	0	-558 554	-558 554
Egenkapital 31. desember 2021		52 652	9 444	606 027	668 123
Årsresultat		0	0	250 210	250 210
Omregningsdifferanser		0	-1 021	0	-1 021
Gevinst (+) / tap (-) på finansielle investeringer	33	0	-14 810	0	-14 810
Utbytte	23	0	0	-69 819	-69 819
Egenkapital 31. desember 2022		52 652	-6 388	786 418	832 682

Note 1-34 er en del av konsernregnskapet.

NOTE 1 GENERELL INFORMASJON

Byggma ASA er hjemmehørende i Norge. Hovedkontorets adresse er Venneslaveien 233, Postboks 21, 4701 Vennesla, Norge. Byggma ASA er notert på Oslo Børs/Euronext.

Byggma ASA sin hovedvirksomhet er produksjon og salg av byggevarer til de skandinaviske og nord- europeiske markeder. I Norge selges produktene gjennom eget landsdekkende salgsapparat, i utlandet ivaretas salgsarbeidet dels av datterselskaper og dels av distributører. Produktsortimentet produseres hovedsakelig av konsernets sju produksjonsenheter. Disse produksjonsenhetene er lokalisert i Norge og Sverige. I tillegg til produkter som produseres innen konsernet selger Byggma ASA også handelsprodukter.

Konsernregnskapet ble vedtatt av styret 26. april 2023 og fremlegges for godkjennelse i generalforsamling 31. mai 2023. Alle tall i NOK tusen dersom ikke annet er angitt

NOTE 2 REGNSKAPSPRINSIPPER

Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Disse prinsippene er benyttet på samme måte i alle perioder som er presentert, dersom ikke annet fremgår av beskrivelsen. For regnskapselementer som ikke er nevnt i denne noten er standard regnskapsprinsipper iht International Financial Reporting Standards (IFRS) benyttet.

NOTE 2.1 BASISPRINSIPPER

Konsernregnskapet til Byggma ASA er utarbeidet i samsvar med International IFRS som fastsatt av EU og effektiv pr. 31. desember 2022. Konsernregnskapet inkluderer i tillegg opplysninger spesifisert under Norsk regnskapslovgivning.

Konsernregnskapet er utarbeidet basert på historisk kost prinsippet med følgende modifikasjoner: Verdiregulering av finansielle derivater - vurdert til virkelig verdi over resultatet. Virkelig verdi av investeringseiendom - vurdert til virkelig verdi over resultatet. Virkelig verdi av finansiell investering - vurdert til virkelig verdi over utvidet resultat.

Prinsippendring: I 2022 er det gjennomført en prinsippendring for bokføring av eiendommen i Byggma Eiendom Lyngdal AS. Prinsippendringen er gjort med tilbakevirkende kraft og tallene for 2021 er omarbeidet for sammenligningsformål. Prinsippendringen er beskrevet i note 32.

Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i stor grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger, høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for konsernregnskapet, er beskrevet i note 4.

Konsernregnskapet er avlagt under forutsetningen om fortsatt drift.

(a) Nye standarder og fortolkninger som ennå ikke er tatt i bruk. Det har ikke vært endringer i regnskapsstandarder for 2022. Det foreligger mindre endringer i standarder og fortolkninger som potensielt kan få innvirkning på regnskapene for fremtidige perioder. For 2023 ventes ny standard om forsikringskontrakter å tre i kraft, uten at det ventes å påvirke regnskapet til Byggma.

NOTE 2.2 KONSOLIDERINGSPRINSIPPER

(a) Datterselskaper

Datterselskaper er alle enheter (inkludert strukturerte enheter) som konsernet har kontroll over. Kontroll over en enhet oppstår når konsernet er utsatt for variabilitet i avkastningen fra enheten og har evnen til å påvirke denne avkastningen gjennom sin makt over enheten. Datterselskap konsolideres fra dagen kontroll oppstår, og dekonsolideres når kontroll opphører.

Ved kjøp av virksomhet anvendes oppkjøpsmetoden. Vederlaget som er ytt måles til virkelig verdi av overførte eiendeler, pådratte forpliktelser og utstedte egenkapitalinstrumenter. Inkludert i vederlaget er også virkelig verdi av alle eiendeler eller forpliktelser som følge av avtale om betinget vederlag. Identifiserbare eiendeler, gjeld og betingede forpliktelser regnskapsføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Minoritetsinteresser i det oppkjøpte foretaket måles fra gang til gang enten til virkelig verdi, eller til sin andel av det overtatte foretakets nettoeiendeler.

Utgifter knyttet til virksomhetssammenslutningen kostnadsføres når de påløper.

Når oppkjøpet skjer i flere trinn skal eierandel fra tidligere kjøp verdsettes på nytt til virkelig verdi på kontrolltidspunktet med resultatføring av verdiendringen

Betinget vederlag måles til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Etterfølgende endringer i virkelig verdi av det betingede vederlaget skal i henhold til IFRS 9 resultatføres til virkelig verdi iht IFRS 3 dersom det betingede vederlaget klassifiseres som en eiendel eller gjeld. Det foretas ikke ny verdimåling av betingede vederlag klassifisert som egenkapital, og etterfølgende oppgjør føres mot egenkapitalen.

Dersom vederlaget (inkludert eventuelle ikke-kontrollerende interesser og virkelig verdi av tidligere eierandeler) overstiger virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og gjeld i oppkjøpet regnskapsføres dette som goodwill. Dersom vederlaget (inkludert eventuelle ikke-kontrollerende interesser og virkelig verdi av tidligere eierandeler) utgjør mindre enn virkelig verdi av netto eiendeler i datterselskapet som følge av et kjøp på gunstige vilkår, føres differansen som gevinst i resultatregnskapet.

Konserninterne transaksjoner, mellomværender og urealisert gevinst mellom konsernselskaper elimineres. Urealisert tap elimineres også. Rapporterte tall fra datterselskapene omarbeides om nødvendig for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper.

(b) Tilknyttede selskaper

Tilknyttede selskaper er selskaper der konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll. Betydelig innflytelse foreligger normalt der konsernet har mellom 20 og 50 % av stemmerettene. Investeringer i tilknyttede selskaper regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. Byggma har ikke tilknyttede selskaper.

2.3 SEGMENTINFORMASJON

Driftssegmenter rapporteres på samme måte som ved intern rapportering til selskapets øverste beslutningstaker. Selskapets øverste beslutningstaker, som er ansvarlig for allokering av ressurser til og vurdering av inntjening i driftssegmentene, er definert som konsernledelsen.

2.4 OMREGNING AV UTENLANDSK VALUTA

(a) Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta

Regnskapet til de enkelte enheter i konsernet måles i den valuta som i hovedsak benyttes i den valuta der enheten opererer (funksjonell valuta). Konsernregnskapet er presentert i NOK som er både den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til morselskapet.

(b) Transaksjoner og balanseposter

Transaksjoner i fremmed valuta omregnes til den funksjonelle valutaen til transaksjonskurs. Realisert valutagevinst eller -tap ved oppgjør og omregning av pengeposter i fremmed valuta til kursen på balansedagen resultatføres. Dersom valutaposisjonen anses som kontantstrømsikring eller sikring av nettoinvestering i utenlandsk virksomhet føres gevinst og tap som del av utvidet resultat.

Valutagevinster og -tap knyttet til lån presenteres (netto) som finansinntekter eller finanskostnader. Alle andre valutagevinster og -tap presenteres på linjen for andre (tap) gevinster.

Resultatregnskap og balanse for konsernenheter (ingen med hyperinflasjon) med funksjonell valuta forskjellig fra presentasjonsvalutaen regnes om på følgende måte:

• i. Balansen er omregnet til balansedagens kurs
• ii. Resultatregnskapet er regnet om til gjennomsnittskurs (dersom gjennomsnitt ikke gir et rimelig estimat på de akkumulerte virkninger av å bruke transaksjons kurs, brukes transaksjonskursen)
• iii. Omregningsdifferanser føres mot utvidet resultat og spesifiseres separat i egenkapitalen som egen post.

Goodwill og virkelig verdi av eiendeler og gjeld ved oppkjøp av en utenlandsk enhet tilordnes den oppkjøpte enheten og omregnes til balansedagens kurs. Valutadifferanser som oppstår føres over utvidet resultat.

2.5 VARIGE DRIFTSMIDLER

Tomter og bygninger består hovedsakelig av fabrikker og kontorer. Varige driftsmidler regnskapsføres til historisk anskaffelseskost, med fradrag for avskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av driftsmidlet. Anskaffelseskost kan også omfatte gevinster eller tap overført fra egenkapital, som skyldes sikring av kontantstrøm i utenlandsk valuta ved kjøp av driftsmidler.

Påfølgende utgifter legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat, når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler tilknyttet utgiften vil tilflyte konsernet, og utgiften kan måles pålitelig. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden utgiftene pådras.

Tomter avskrives ikke. Andre driftsmidler avskrives etter den lineære metode, slik at anleggsmidlenes anskaffelseskost, eller oppskrevet verdi, avskrives til restverdi over forventet utnyttbar levetid, som er:

Bygninger og anlegg 25-50 år Herav boliger ingen avskrivning Maskiner, inventar og driftsløsøre:

Herav maskiner	5-20 år
Herav kjøretøy	3-5 år
Herav inventar	3-8 år

Driftsmidlenes utnyttbare levetid, samt restverdi, revurderes på hver balansedag og endres hvis nødvendig. Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp (note 2.7).

Gevinst og tap ved avgang resultatføres og utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi.

I 2022 er det gjennomført en prinsippendring for bokføring av eiendommen i Byggma Eiendom Lyngdal AS. Endringen medførte at eiendommen presenteres til virkelig verdi på en egen regnskapslinje i balansen som Investeringseiendom, avskrives ikke og verdireguleres. Prinsippendringen er beskrevet i note 32.

2.6 IMMATERIELLE EIENDELER

(a) Goodwill

Goodwill er forskjellen mellom anskaffelseskost ved kjøp av virksomhet og virkelig verdi av konsernets andel av netto identifiserbare eiendeler i virksomheten på oppkjøpstidspunktet. Goodwill ved oppkjøp av datterselskap er klassifisert som immateriell eiendel. Goodwill ved kjøp av andel i tilknyttede selskaper er inkludert i investeringer i tilknyttede selskaper. Goodwill testes årlig for verdifall og balanseføres til anskaffelseskost med fradrag av nedskrivninger. Nedskrivning på goodwill reverseres ikke. Gevinst eller tap ved salg av en virksomhet inkluderer balanseført verdi av goodwill vedrørende den solgte virksomheten.

Ved vurdering av behov for nedskrivning av goodwill, blir denne allokert til aktuelle kontantgenererende enheter. Allokeringen skjer til de kontantgenererende enheter eller grupper av kontantgenererende enheter som forventes å få fordeler av oppkjøpet. Konsernet allokerer goodwill til hvert virksomhetssegment i hvert land de opererer (note 2.7).

(b) Forskning og utvikling

Utgifter til forskningsaktiviteter, for å få ny vitenskapelig eller tekninsk kunnskap, innregnes i resultatet når de påløper.

Utviklingsaktiviteter inkluderer design eller planlegging av produksjon av nye eller vesentlig forbedrede produkter og prosesser. Utviklingsutgifter balanseføres kun i den grad de kan måles pålitelig, produktet eller prosessen er teknisk eller kommersielt gjenomførbar, fremtidige økonomiske fordeler er sannsynlig, og konsernet har den hensikt, og har tilstrekkelig ressurser til å ferdigstille utviklingen, samt til å selge eller bruke eiendelen. Balanseførte utgifter inkluderer materialer, direkte lønn og direkte henførbare fellesutgifter. Andre utviklingskostnader innregnes i resultatet når de påløper.

Balanseførte utviklingsutgifter vurderes til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivninger og akkumulerte tap ved verdifall.

Mottatt tilskudd bokføres netto mot kostnaden tilskuddet vedrører.

(c) Programvare og andre immaterielle eiendeler

Kjøpt IT programvarer balanseføres til anskaffelseskost (inkludert utgifter til å få programmene operative) og avskrives over forventet utnyttbar levetid (3 til 8 år).

Utgifter til vedlikehold av IT programvare kostnadsføres etter hvert som de påløper. Utgifter direkte forbundet med utvikling av identifiserbar og unik programvare som eies av konsernet og hvor det er sannsynlig at økonomiske fordeler er høyere enn utgiftene, balanseføres som immateriell eiendel. Direkte utgifter omfatter personalkostnader for programutviklingspersonell og en andel av tilhørende faste kostnader.

Balanseført egenutviklet IT programvare avskrives lineært over forventet utnyttbar levetid.

2.7 VERDIFALL PÅ IKKE-FINANSIELLE EIENDELER

Varige driftsmidler med ubegrenset levetid og immaterielle eiendeler med udefinert utnyttbar levetid avskrives ikke og vurderes årlig for verdifall. Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler som avskrives vurderes for verdifall når det foreligger indikatorer på at fremtidig inntjening ikke kan forsvare balanseført verdi.

En nedskrivning resultatføres med forskjellen mellom balanseført verdi og gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi med fradrag av salgskostnader og bruksverdi.

Ved vurdering av verdifall, grupperes anleggsmidlene på det laveste nivået der det er mulig å skille ut inngående uavhengige kontantstrømmer (kontantgenererende enheter). Ved hver rapporteringsdato vurderes mulighetene for reversering av tidligere nedskrivninger på ikke-finansielle eiendeler (unntatt goodwill).

2.8 FINANSIELLE INSTRUMENTER

Innregning, fraregning og presentasjon

Vanlige kjøp og salg av investeringer regnskapsføres på avtaletidspunktet, som er den dagen konsernet forplikter seg til å kjøpe eller selge eiendelen. Alle finansielle eiendeler som ikke regnskapsføres til virkelig verdi over resultatet, balanseføres første gang til virkelig verdi med tillegg av transaksjonsutgifter. Finansielle eiendeler som føres til virkelig verdi over resultatet regnskapsføres ved anskaffelsen til virkelig verdi og transaksjonsutgiftene resultatføres. Investeringer fjernes fra balansen når rettighetene til å motta kontantstrømmer fra investeringen opphører eller når disse rettighetene er blitt overført og konsernet i hovedsak har overført all risiko og hele gevinstpotensialet ved eierskapet.

Gevinst eller tap fra endringer i virkelig verdi av eiendeler klassifisert som "finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet" medtas i resultatregnskapet under "Andre (tap) gevinster " i den perioden de oppstår. Endringer i virkelig verdi på renteswap resultatføres dog som "finanskostnad". Utbytte fra egenkapitalinstrumenter er inkludert i andre inntekter når konsernet har juridisk krav på utbytte. Det gjelder også for aksjer som er målt til virkelig verdi over OCI. Utdeling til innehavere av finansielle instrumenter som er klassifisert som egenkapital, vil bli regnskapsført direkte mot egenkapitalen.

Måling

Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer regnskapsføres til pålydende korrigert for eventuelle tapsavsetninger. Fordringer med forfallsdato kortere enn 12 måneder eller fordringer vurdert som uvesentlige, neddiskonteres normalt ikke.

Rentebærende lån innregnes ved førstegangs balanseføring til virkelig verdi redusert med transaksjonskostnader. Etterfølgende regnskapsføring er til amortisert kost.

Lån klassifiseres som kortsiktig gjeld med mindre det foreligger en ubetinget rett til å utsette betaling av gjelden i mer enn 12 måneder fra balansedato. I balansen er kassekreditt inkludert i lån under kortsiktig gjeld. Kortsiktig del av langsiktig gjeld presenteres som kortsiktig gjeld.

Leverandørgjeld og andre kortsiktige forpliktelser måles til pålydende med mindre det foreligger et finansieringselement.

2.9 DERIVATER OG SIKRING

Derivater balanseføres til virkelig verdi på det tidspunkt derivatkontrakten inngås, og deretter løpende til virkelig verdi.

Konsernet har ikke derivater som kvalifiserer for sikringsbokføring.

Endringer i virkelig verdi på derivater resultatføres som "andre (tap)/gevinster – netto", se note 9 og note 17. Endringer i virkelig verdi på renteswap resultatføres som "finanskostnad", se note 20.

2.10 VARER

Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi. Anskaffelseskost beregnes ved bruk av førstinn, først-ut metoden (FIFO). For ferdig tilvirkede varer og varer under tilvirkning består anskaffelseskost av utgifter til produktutforming, materialforbruk, direkte lønnskostnader, andre direkte kostnader og indirekte produksjonskostnader (basert på normal kapasitet). Lånekostnader medregnes ikke. Netto realisasjonsverdi er estimert salgspris fratrukket kostnader for ferdigstillelse og salg.

2.11 KUNDEFORDRINGER

Kundefordringer oppstår ved omsetning av varer eller tjenester som er innenfor den ordinære driftssyklusen. Dersom oppgjør forventes innen ett år eller mindre, klassifiseres fordringene som omløpsmidler. Dersom dette ikke er tilfelle, klassifiseres fordringene som anleggsmidler. Kundefordringer måles til virkelig verdi ved førstegangs balanseføring. Ved etterfølgende måling vurderes kundefordringer til amortisert kost ved bruk av effektiv rente, fratrukket avsetning for forventet tap iht. IFRS 9. Skyldig kundebonus og markedsstøtte er nettoført mot kundefordringer.

2.12 KONTANTER OG KONTANTEKVIVALENTER

Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter, bankinnskudd, andre kortsiktige og lett omsettelige investeringer med maksimum tre måneders opprinnelig løpetid.

2.13 AKSJEKAPITAL OG OVERKURS

Ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital.

Utgifter som knyttes direkte til utstedelse av nye aksjer med fradrag av skatt, føres som reduksjon av mottatt vederlag i egenkapitalen.

Ved kjøp av egne aksjer føres vederlaget, inkludert eventuelle transaksjonskostnader fratrukket skatt, til reduksjon i egenkapitalen (tilordnet selskapets aksjonærer) inntil aksjene blir annullert, utstedt på nytt eller solgt. Dersom egne aksjer senere blir solgt eller utstedt på nytt føres vederlaget, fratrukket direkte transaksjonskostnader og tilknyttede skattevirkninger som økning av egenkapital tilordnet selskapets aksjonærer.

2.14 BETALBAR OG UTSATT SKATT

Skattekostnaden består av betalbar skatt og utsatt skatt. Skatt blir resultatført, bortsett fra når den relaterer seg til poster som er ført mot utvidet resultat eller direkte mot egenkapitalen. Hvis det er tilfellet, blir skatten også ført mot utvidet resultat eller direkte mot egenkapitalen.

Betalbar skatt for perioden beregnes i samsvar med de skattemessige lover og regler som er vedtatt, eller i hovedsak vedtatt av skattemyndighetene på balansedagen. Det er lovverket i de land der konsernets datterselskaper eller tilknyttede selskap opererer og genererer skattepliktig inntekt som er gjeldende for beregningen av skattepliktig inntekt. Ledelsen vurderer de standpunkt man har hevdet i selvangivelsene der gjeldende skattelover er gjenstand for fortolkning. Basert på ledelsens vurdering, foretas avsetninger til forventede skattebetalinger der dette anses nødvendig.

Det er beregnet utsatt skatt på midlertidige forskjeller mellom skattemessige og konsoliderte regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld. Dersom utsatt skatt oppstår ved første gangs balanseføring av en gjeld eller eiendel i en transaksjon, som ikke er en virksomhetssammenslutning, og som på transaksjonstidspunktet verken påvirker regnskaps- eller skattemessig resultat, blir den ikke balanseført. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skattelover som er vedtatt eller i det alt vesentlige er vedtatt på balansedagen, og som antas å skulle

benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten gjøres opp.

Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at fremtidig skattepliktig inntekt vil foreligge der de skattereduserende midlertidige forskjellene kan utnyttes.

Utsatt skatt beregnes på midlertidige forskjeller fra investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper, bortsett fra når konsernet har kontroll over tidspunktet for reversering av de midlertidige forskjellene, og det er sannsynlig at de ikke vil bli reversert i overskuelig fremtid.

Utsatt skattefordel og utsatt skatt skal motregnes dersom det er en juridisk håndhevbar rett til å motregne eiendeler ved betalbar skatt mot forpliktelser ved betalbar skatt, og utsatt skattefordel og utsatt skatt gjelder inntektsskatt som ilegges av samme skattemyndighet for enten samme skattepliktige foretak eller forskjellige skattepliktige foretak som har til hensikt å gjøre opp forpliktelser og eiendeler ved betalbar skatt netto.

2.15 PENSJONSFORPLIKTELSER, BONUSORDNINGER OG ANDRE KOMPENSASJONSORDNINGER OVERFOR ANSATTE

(a) Pensjonsforpliktelser

For innskuddsordninger betaler selskapet inn faste bidrag. Selskapet har ingen rettslige eller selvpålagte forpliktelser til å skyte inn ytterligere midler hvis det viser seg at det ikke er tilstrekkelige midler til å betale alle ansatte de ytelsene som er knyttet til deres opptjening i denne eller tidligere perioder. En ytelsesordning vil typisk definere et beløp en ansatt vil motta fra og med pensjoneringstidspunktet, vanligvis avhengig av alder, antall år i arbeid og lønn.

I en innskuddsordning innbetaler selskapet til offentlige eller private ordninger det de har forpliktet seg til ved avtale, er forpliktet til ved lov eller på frivillig basis skyter inn. Selskapet har ikke ytterligere forpliktelser utover denne innbetalingen. Innskuddet føres som lønnskostnad når de påløper. Forskuddsbetalinger balanseføres som en eiendel i den grad de kan brukes til å dekke fremtidige premier eller bli tilbakebetalt.

AFP-ordningen er en flerforetaks ytelsesbasert pensjonsordning, men føres som en innskuddsordning i tråd med Finansdepartementets konklusjon. Foretak som deltar i AFPordningen, er solidarisk ansvarlig for to tredeler av pensjonen som skal utbetales. Majoriteten av Byggma sine selskaper i Norge er tilnyttet AFP-ordningen

(b) Sluttvederlag

Sluttvederlag kommer til utbetaling når ansettelsesforholdet blir avsluttet av selskapet før normal pensjonsalder, eller når ansatte frivillig godtar nedbemanning mot en kompensasjon. Selskapet innregner sluttvederlaget på det tidligste av de følgende tidspunkter: a) når tilbud om sluttvederlag ikke lenger kan trekkes tilbake; eller b) når selskapet innregner kostnadene i forbindelse med restrukturering slik dette er definert i IAS 37 og restruktureringen inkluderer sluttvederlag. I tilfeller der tilbud om sluttvederlag gis for å oppmuntre til frivillig avgang, måles

forpliktelsen basert på antall ansatte som forventes å akseptere tilbudet. Sluttvederlag som forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen diskonteres til nåverdi.

2.16 AVSETNINGER

Konsernet regnskapsfører avsetninger for miljømessige utbedringer, restrukturering og rettslige krav når: Det eksisterer en juridisk eller selvpålagt forpliktelse som følge av tidligere hendelser, det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil komme til oppgjør i form av en overføring av økonomiske ressurser og forpliktelsens størrelse kan estimeres med tilstrekkelig grad av pålitelighet. Avsetning for restruktureringskostnader omfatter termineringsgebyr på leiekontrakter og sluttvederlag til ansatte. Det avsettes ikke for fremtidige driftstap.

I tilfeller hvor det foreligger flere forpliktelser av samme natur, fastsettes sannsynligheten for at forpliktelsen vil komme til oppgjør ved å vurdere gruppen under ett. Avsetning for gruppen regnskapsføres selv om sannsynligheten for oppgjør knyttet til gruppens enkeltelementer kan være lav.

Avsetninger måles til nåverdien av forventede utbetalinger for å innfri forpliktelsen. Det benyttes en diskonteringssats før skatt som reflekterer nåværende markedssituasjon og risiko spesifikk for forpliktelsen. Økningen i forpliktelsen som følge av endret tidsverdi føres som finanskostnad.

2.17 PRINSIPPER FOR INNTEKTSFØRING

Salgsinntekter innregnes når konsernet har overført kontrollen over varer og tjenester til kunden og oppfylt sine leveringsforpliktelser. Salgsinntekter er presentert fratrukket merverdiavgift og rabatter.

Renteinntekter innregnes etter effektiv rente-metoden.

Byggma konsernets leveranser er i vesentlig grad til byggevarekjeder, grossister og industrikunder i de Nord- og Vest-Europeiske markeder. Salget er i hovedsak vurdert som enkeltstående leveringsforpliktelser som er oppfylt og inntektsføres ved overføring av varer til motpart ved avgang fra konsernets fabrikklokaler. Salget intektsføres til den forventede verdien av vederlaget med fradrag for estimerte kundebonuser og rabatter. Kundekontraktene har i det vesentligste en løpetid fra 1 til og med 3 år, med varierende betalingsbetingelser og rabattstruktur. Det er løpende avregning av bonus og rabatter, med endelig avregning ved årslutt.

2.18 UTBYTTE

Utbyttebetalinger til selskapets aksjonærer klassifiseres som gjeld fra og med det tidspunkt utbyttet er fastsatt av generalforsamlingen.

2.19 LEVERANDØRGJELD

Leverandørgjeld er forpliktelser til å betale for varer eller tjenester som er levert fra leverandørene til den ordinære driften. Leverandørgjeld er klassifisert som kortsiktig dersom den forfaller innen ett år eller kortere (eller i den ordinære driftssyklusen dersom lenger). Dersom dette ikke er tilfelle, klassifiseres det som langsiktig.

Leverandørgjeld måles til virkelig verdi ved første gangs balanseføring. Ved etterfølgende måling vurderes leverandørgjeld til amortisert kost ved bruk av effektiv rente.

2.20 OFFENTLIGE TILSKUDD

Mottatt tilskudd bokføres netto mot kostnaden tilskuddet vedrører.

2.21 LEIEAVTALER

IFRS 16 skiller ikke mellom operasjonell og finansiell lease, og tilnærmet alle leieavtaler skal innregnes i balansen til leietaker. Det er kun gjort unntak for leieavtaler med varighet under 12 måneder og leieavtaler med lav verdi. Disse unntakene er valgfritt for leietaker å benytte seg av. Byggma har valgt ikke å balanseføre leieavtaler med kort varighet og leieavtaler med lav verdi. Disse leieavtalene vil fortsatt bokføres på samme måte som tidligere. I balansen innregnes nåverdien av fremtidig leieforpliktelse som rentebærende lån og verdien av leieavtalen (bruksretten) innregnes som anleggsmiddel. Total balansesum er økt ved overgangen til den nye standarden, med tilhørende endring i sentrale nøkkeltall som for eksempel egenkapitalandel og netto rentebærende gjeld. Forpliktelsen beregnes med en diskonteringsrente tilsvarende den marginale lånerenten for det aktuelle selskapet som har kontrakt, for hver klasse av underliggende eiendel, og justert for avtalens gjenværende leieperiode. Den balanseførte bruksretten avskrives over avtalt leieperiode og renter på leieforpliktelsen føres som en rentekostnad.

Avdrag på balanseførte leieforpliktelser er i kontantstrømoppstillingen klassifisert som finansieringsaktivitet.

2.22 INVESTERINGSEIENDOM

Selskapet har endret regnskapsprinsipp for en investeringseiendom. Se note 32 for mer informasjon.

NOTE 3 FINANSIELL RISIKO 3.1 FINANSIELLE RISIKOFAKTORER

Konsernets aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko: markedsrisiko (inkludert valutarisiko, virkelig verdi renterisiko og prisrisiko), kredittrisiko, likviditetsrisiko og flytenderenterisiko. Konsernets overordnede risikostyringsplan fokuserer på kapitalmarkedenes uforutsigbarhet og forsøker å redusere de potensielle negative effektene på konsernets finansielle resultater. Konsernet benytter finansielle derivater for å sikre seg mot visse risikoer.

Risikostyringen for konsernet ivaretas av en sentral økonomiavdeling. Konsernets økonomiavdeling identifiserer, evaluerer og sikrer finansiell risiko i nært samarbeid med konsernsjef.

(a) Markedsrisiko

(i) Valutarisiko

Konsernet solgte i 2022 ca 36 % utenfor Norge (2021: 35 %), men kjøpte også varer i utenlandsk valuta. Konsernet har nettosalg i SEK og DKK, og netto kjøp i EUR og USD. Konsernet har overvekting av salg i valuta, spesielt grunnet salg i SEK. Som følge av vektingen i kjøp og salg ansees risikoen til å være begrenset. Konsernet har utestående valutaterminkontrakter pr. 31. desember 2022 på TNOK 748 som refererer seg til kjøp

av TEUR 72 (2021: ingen utestående valutaterminkontrakter). Dersom NOK i forhold til SEK hadde vært 5 % svakere/sterkere gjennom året, og alle andre variabler var konstant, ville dette

utgjort en reduksjon/økning i resultatet etter skatt på MNOK 10,7 (2021: MNOK 6,9).

Selskapet har enkelte investeringer i utenlandske datterselskaper der netto eiendeler er utsatt for valutarisiko ved omregning. Dersom NOK i forhold til SEK hadde vært 5 % svakere/sterkere per 31.12.2022, og alle andre variabler var konstant, ville dette utgjort en økning/reduksjon i egenkapitalen på MNOK 6,8 (2021: MNOK 5,8).

(ii) Prisrisiko

Konsernet er på enkelte områder utsatt for risiko knyttet til trevirke- og energipriser. Analysen under viser hvilken innvirkning økning/nedgang i råvareprisene har på konsernets resultat, og er basert på en økning/nedgang på 5 % og hvor alle andre variable er konstante. En slik endring i trevirkeprisene vil påvirke konsernets årsresultat etter skatt med MNOK 12,1 (2021: MNOK 12,3). Tilsvarende vil en endring i energiprisene gi MNOK 4,4 (2021: MNOK 3,4) i resultateffekt etter skatt på årsbasis.

(b) Kredittrisiko

Salget er organisert på en slik måte at kredittrisikoen anses å være lav sett i forhold til den finansielle styrken til Byggmakonsernet. Konsernets største kunder (Byggevarekjeder) har i de fleste tilfeller interne sikringer av det enkelte kjedemedlem. Avtaler med de store kundene behandles på konsernnivå. Risiko for større tap på fordringer foreligger dersom en av de store byggevarekjedene skulle få betalingsproblemer. Det foretas kredittvurdering ved inngåelse av kontrakt med nye kunder.

(c) Likviditetsrisiko

Likviditeten til konsernet ansees å være god. Konsernet har lån på 54,9 mill. kroner som skal fornyes i 2023. Konsernet har en trekkrettighet pr 31.12.2022 på MNOK 379,5 (2021: MNOK 279,7). Konsernet hadde benyttet 90,3 mill. kroner av trekkrettighetene pr. 31.12.2022 (pr. 31.12.2021 var MNOK 16,9). Konsernet har en verdipapirfinansiering pr. 31.12.2022 med en ramme på MNOK 330,0 hvorav hele rammen er benyttet. Konsernet har et samlet bankinnskudd pr. 31.12.2022 på MNOK 37,1. Konsernet har nødvendig kapasitet til å finansiere aktivitetene framover. Leverandørgjeld, betalbar skatt, kortsiktig del av lån og annen kortsiktig gjeld summert til MNOK 1.105,8 (2021: MNOK 671,0) forfaller innen 1 år.

Konsernet utarbeider balanse- og likviditetsbudsjett. Likviditeten følges periodevis opp i form av kontantstrømsanalyser. Videre blir likviditeten fulgt opp ukentlig fra sentral økonomiavdeling. Likviditeten overvåkes for å sikre at konsernet har tilstrekkelig fleksibilitet i form av ubenyttede trekkrettigheter til å møte driftsrelaterte forpliktelser.

Tabellen nedenfor spesifiserer konsernets finansielle forpliktelser som ikke er derivater, klassifisert i henhold til forfallsstrukturen.

Klassifisering er gjennomført i henhold til forfallstidspunktet i

31. desember 2022	< 1 år	1-5 år	Over 5 år
Lån	510 585 442 139		823 427
Kassekreditt	90 283	0	0
Forpliktelser ved leieavtaler	21 980	60 460	10 032
Leverandørgjeld og annen gjeld	431 450	0	0
Sum	1 054 298 502 599		833 459
31. desember 2021	< 1 år	2-5 år	Over 5 år
Lån	122 320 175 057		283 673
Kassekreditt	16 897	0	0
Forpliktelser ved leieavtaler	22 489	66 839	20 038
Leverandørgjeld og annen gjeld	431 708	0	0
Sum	593 415 241 896		303 711

kontrakten. Derivater er inkludert i analysen når forfallstidspunktet i kontrakten er vesentlig for å forstå periodiseringen av kontantstrømmene. Beløpene i tabellen er udiskonterte kontraktsmessige kontantstrømmer.

(d) Flytende rente- og fastrenterisiko

Konsernets renterisiko er knyttet til lån. Lån med flytende rente medfører en renterisiko for konsernets kontantstrøm. Fastrentelån utsetter konsernet for virkelig verdi renterisiko.

Samlet rentebærende gjeld i konsernet var MNOK 1462,5 pr 31.12.2022 (31.12.2021: MNOK 611,4). Konsernet har delvis sikret langsiktig gjeld ved renteswap. Det er pr. 31.12.2022 inngått avtaler om renteswap med utløp i perioden 2023-2030 på MNOK 251,3.

Dersom rentenivået hadde vært 1 % høyere/lavere for lån i NOK per 31.12.2022, og alle andre variabler var konstant, ville dette på årsbasis utgjort en reduksjon/økning i resultatet etter skatt på MNOK 8,6 (2021: MNOK 3,3). Dette skyldes lavere/ høyere rentekostnader på lån med flytende rente. Dersom rentenivået hadde vært 1 % høyere/lavere for lån i SEK per 31.12.2022, og alle andre variabler var konstant, ville dette på årsbasis utgjort en reduksjon/økning i resultatet etter skatt på MNOK 1,5 (2021: MNOK 0,6). Dette skyldes lavere/høyere rentekostnader på lån med flytende rente.

Konsernet styrer den flytende renterisikoen ved hjelp av flytende-til-fast renteswapper: Slike renteswapper innebærer en konvertering av flytende rente lån til fastrentelån. Konsernet opptar normalt langsiktige lån til flytende rente og swapper disse til en fast rente som er lavere enn den konsernet ville oppnådd ved å låne direkte i fast rente. Gjennom renteswappene inngår konsernet avtale med andre parter om å bytte differansen mellom kontraktens fastrente og flytende rente beløp beregnet i henhold til den avtalte hovedstol. Dette gjøres i avtalte intervaller (hovedsakelig kvartalsvis). Endringer i virkelig verdi på renteswap resultatføres som "finanskostnad", se note 20.

3.2 RISIKO KNYTTET TIL KAPITALFORVALTNING

Konsernets mål vedrørende kapitalforvaltning er å trygge fortsatt drift for konsernet for å sikre avkastning for eierne og andre interessenter og å opprettholde en optimal kapitalstruktur for å redusere kapitalkostnadene. Konsernet har høy fokus på kapitalrasjonalisering og kapitalbinding. Fokus på kapital- og kostnadseffektivisering vil bli opprettholdt. Det er en målsetning

at bedriften utbetaler mellom 30 %-50 % av årets resultat etter skatt i utbytte. Ved fastsettelse av utbytte tas det blant annet hensyn til likviditetsbehov, planlagte investeringer og gjeldsgrad. Overskuddslikviditet skal betales ut til aksjonærene.

Konsernet overvåker kapitalforvaltingen, bl.a. forholdet mellom rentebærende gjeld og bankinnskudd.

Konsernets målsetting i forhold mellom netto rentebærende gjeld og EBITDA maksimalt skal være 5,0.

	2022	2021
Netto rentebærende gjeld / fordring(-)	1 419 955	535 365
EBITDA	406 601	320 140
Netto rentebærende gjeld / EBITDA	3,5	1,7

I låneavtaler med kredittinstitusjon har konsernet betingelser om at forholdet mellom netto rentebærende gjeld eksklusiv gjeld knyttet til sale leaseback (se note 31) (NIBD) og EBITDA skal være følgende:

År	2022	2023	2024	2025	2026
NIBD/EBITDA	4,25	3,75	3,5	3,0	2,5

Per 31.12.2022 var dette forholdstallet 3,0. Videre er det knyttet coventants til rullerende EBITDA, egenkapital og opptrekk i forhold til varelager og kundefordringer. Per 31.12.2022 er konsernet godt innenfor kravene i covenants.

Konsernet har pr. 31.12.2022 rentebærende gjeld på MNOK 1462,5 (se note 24). I tillegg har konsernet innestående på bankkonto MNOK 37,1 (se note 12) og rentebærende fordring på MNOK 5,4. Byggmakonsernet har dermed netto rentebærende gjeld pr. 31.12.2022 på MNOK 1.420,0 Av bankinnskudd er bundne skattetrekksmidler MNOK 17,6.

3.3 VURDERING AV VIRKELIG VERDI

Konsernet benytter ikke sikringsbokføring.

Nedenfor vises finansielle instrumenter til virkelig verdi etter verdsettesesmetode. De ulike nivåene er definert som følger:

• Notert pris i et aktivt marked for en identisk eiendel eller forpliktelse (nivå 1)
• Verdsettelse basert på andre observerbare faktorer enten direkte (pris) eller indirekte (utledet fra priser) enn notert pris (brukt i nivå 1) for eiendelen eller forpliktelsen, (nivå 2)
• Verdsettelse basert på faktorer som ikke er hentet fra observer bare markeder (ikke observerbare forutsetninger (nivå 3)

Konsernets derivater er verdsatt på nivå 2. til MNOK +15,6. (2021: MNOK +0,5)

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som handles i aktive markeder er basert på markedspris på balansedagen. Et marked er betraktet som aktivt dersom markedskursene er enkelt og regelmessig tilgjengelige fra en børs, handler, megler, næringsgruppering, prissettingstjeneste eller reguleringsmyndighet, og disse prisene representerer faktiske og regelmessige forekommende markedstransaksjoner på en armlengdes avstand. For øvrig henvises til note nr. 8 og 9.

NOTE 4 KRITISKE ESTIMATER ESTIMATER OG VURDERINGER

Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer, inklusive forventninger om fremtidige hendelser som anses å være sannsynlige under nåværende omstendigheter.

VIKTIGE REGNSKAPSESTIMATER OG ANTAKELSER/FORUTSETNINGER

Konsernet utarbeider estimater og gjør antakelser/forutsetninger knyttet til fremtiden. De regnskapsestimater som følger av dette vil pr. definisjon sjelden være fullt ut i samsvar med det endelige utfall. Estimater og antakelser/forutsetninger som representerer en betydelig risiko for vesentlige endringer i balanseført verdi på eiendeler og gjeld i løpet av neste regnskapsår, drøftes nedenfor. Ved utgangen av 2022 er det ingen estimater og antakelser/ forutsetninger som representerer en betydelig risiko for vesentlige endringer i balanseført verdi på eiendeler og gjeld i løpet av neste regnskapsår.

NOTE 5 SEGMENTINFORMASJON

Alle tall i MNOK

RAPPORTERTE SEGMENTER

Driftssegmentene identifiseres basert på den rapportering konsernledelsen (øverste beslutningstaker) bruker når de gjør vurderinger av prestasjoner og lønnsomhet på et strategisk nivå. Konsernledelsen vurderer forretningsvirksomheten ut fra produkt og sekundært geografi.

Til tross for at enkelte segment ikke oppfyller de kvantitative terskelverdiene som listes av IFRS 8, har ledelsen besluttet å rapportere segmentet. Begrunnelsen er at segmentet følges tett opp av konsernledelsen som et potensielt vekstområde.

SALGSINNTEKTER

Totale salgsinntekter, mellomværender med kunder er fordelt og presentert i tabellene under. Salg til kunder er innregnet når kontroll over varene og tjenestene er overført til kundene, se note 2.17.

Bjelke segmentet består av Masonite Beams AB, Masonite Beams AS samt bjelke avdelingene i Huntonit AS. Bjelkeavdelingene i Huntonit AS er pr 31.12.2022 overdradd til Masonite Beams AS.

SEGMENTINFORMASJON 2022

						Byggma	SUM
	Plater	Belysning	Vindu	Bjelker	Eiendom	øvrig	KONSERN
Salgsinntekter	1 689,5	98,1	291,0	456,9	0,0	0,0	2 535,6
Inntekter mellom segmenter	-27,3	-0,1	0,0	0,0	0,0	0,0	-27,4
Segmentinntekter fra eksterne kunder	1 662,2	98,0	291,0	456,9	0,0	0,0	2 508,2
Driftsresultat	162,0	-6,3	19,5	70,4	22,1	56,9	324,6
Avskrivninger og nedskrivninger *)	51,2	4,9	5,5	7,4	10,8	2,2	82,0
Sum eiendeler 31.12.	996,7	100,8	135,2	186,9	317,8	1 208,2	2 945,7
Sum gjeld 31.12.	380,0	66,5	83,2	148,2	377,6	1 057,5	2 113,0
Investeringer *)	70,7	1,5	3,0	6,2	46,5	2,5	130,5

SEGMENTINFORMASJON 2021

	Plater	Belysning	Vindu	Bjelker	Eiendom	Byggma øvrig	SUM KONSERN
Salgsinntekter	1 604,1	109,6	228,9	417,6	0,0	0,0	2 360,2
Inntekter mellom segmenter	-15,8	-0,1	0,0	0,0	0,0	0,0	-15,9
Segmentinntekter fra eksterne kunder	1 588,3	109,5	228,9	417,6	0,0	0,0	2 344,3
Driftsresultat	140,1	4,6	10,7	54,6	41,3	-18,2	233,1
Avskrivninger og nedskrivninger *)	58,6	5,1	5,8	8,0	7,1	2,5	87,0
Sum eiendeler 31.12.	841,6	114,6	117,5	240,2	575,8	28,0	1 917,8
Sum gjeld 31.12.	655,0	82,9	84,7	135,2	237,4	54,6	1 249,7
Investeringer *)	79,2	0,2	4,0	2,5	0,1	4,4	90,4

2022	2021			Varige driftsmidler, investeringseiendom og Salgsinntekter immaterielle eiendeler 31.12 Investeringer *)
		2022	2021	2022	2021
1607,2	1535,1	852,1	875,7	124,8	87,8
50,3	44,7	0,0	0,0	0,0	0,0
492,5	456,5	196,9	162,2	5,7	2,6
17,5	16,4	0,0	0,0	0,0	0,0
87,9	91,9	0,0	0,0	0,0	0,0
252,9	199,7	0,0	0,0	0,0	0,0
2508,2	2344,3	1049,1	1037,9	130,5	90,4

*) Avskrivning, nedskrivning og investeringer gjelder både varige driftsmidler og immaterielle eiendeler

NOTE 6 VARIGE DRIFTSMIDLER

30

			Maskiner, inven
		Bygninger og	tar, driftsløsøre,	Anlegg under	Sum varige drifts
	Tomter	anlegg	m.v.	utførelse	midler
Pr. 1. januar 2021
Anskaffelseskost	73 718	464 663	1 112 329	24 959	1 675 669
Akkumulerte avskrivninger	-1 067	-140 497	-710 476	0	-852 040
Balanseført verdi 1.1.2021	72 651	324 166	401 853	24 959	823 629
Regnskapsåret 2021
Balanseført verdi 1.1.2021	72 651	324 166	401 853	24 959	823 629
Omregningsdifferanser	-521	-2 541	-5 301	-50	-8 414
Tilgang	1	6 189	64 536	17 753	88 479
Avgang (note 24)	0	0	0	0	0
Nedskrivninger	0	-8 645	0	0	-8 645
Årets avskrivninger	-363	-22 453	-51 185	0	-74 001
Balanseført verdi 31.12.2021	71 768	296 716	409 902	42 661	821 047
Pr. 31. desember 2021
Anskaffelseskost	73 119	467 511	1 166 254	42 661	1 749 546
Akkumulerte avskrivninger	-1 351	-170 796	-756 352	0	-928 499
Balanseført verdi 31.12.2021	71 768	296 716	409 902	42 661	821 047
Regnskapsåret 2022
Balanseført verdi 01.01.2022	71 768	296 716	409 902	42 661	821 047
Omregningsdifferanser	-213	-1 004	-2 124	-35	-3 377
Tilgang	6 607	40 034	93 044	-11 655	128 030
Avgang (note 24)	-5 543	-7 657	-570	0	-13 770
Nedskrivninger	0	-1 100	0	0	-1 100
Årets avskrivninger	-322	-23 126	-53 928	0	-77 377
Balanseført verdi 31.12.2022	72 296	303 862	446 324	30 971	853 454
Pr. 31. desember 2022
Anskaffelseskost	73 929	482 715	1 254 098	30 972	1 841 714
Akkumulerte avskrivninger	-1 633	-178 853	-807 774	0	-988 260
Balanseført verdi 31.12.2022	72 296	303 862	446 324	30 972	853 454

Konsernet har aktiverte leierettigheter av lokaler og kjøretøy.

Leierettighetene er inkludert i oversikten over med følgende beløp:

	2022	2021
Balanseførte aktiverte leierettigheter	155 007	149 744
Akkumulerte avskrivninger (se note 18)	-76 597	-56 464
Netto bokført verdi *)	78 411	93 280
*) herav bygg og anlegg	58 041	71 909
Gjeld vedrørende aktiverte leierettigheter:	2022	2021

Balanseført gjeld vedrørende leierettigheter langsiktig	65 079	79 231
Balanseført gjeld vedrørende leierettigheter kortsiktig	19 139	19 148
Sum balanseført gjeld vedrørende leierettigheter	84 217	98 378

Se for øvrig note 15, 18, 20, 31 og 32.

Anlegg under utførelse viser netto endring i løpet av året. Når driftsmiddel er investert med offentlige bidrag, er offentlig bidrag nettoført mot investeringen.

Varige driftsmidler i selskapene, med unntak for MNOK 127,9, er pantsatt som sikkerhet for banklån og kassekreditter (note 15).

Varige driftsmidler vurderes for verdifall når det foreligger indikasjoner på at fremtidig inntjening ikke kan forsvare balanseført verdi. Det er gjennomført analyse av fremtidige kontantstrømmer for aktuelle forretningsområder. Utgangspunkt er basert på budsjett for 2023. I tillegg er det laget prognoser for de påfølgende 4 år basert på en vekst på mellom 2 % og 20 % pr. år. Utover år 5 er veksten på 2 % (terminalverdien). Kontantstrømmen er neddiskontert med en diskonteringsfaktor på mellom 5,6 og 11,2 % etter skatt. Testen viser at estimert fremtidig kontantstrøm med god margin kan forsvare eiendelenes balanseførte verdi.

NOTE 7 IMMATERIELLE EIENDELER

	Goodwill	FoU	Andre1	Sum
Pr. 1. januar 2021
Anskaffelseskost	14 008	10 277	44 998	69 283
Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger	-7 256	-9 446	-27 579	-44 281
Balanseført verdi 1.1.2021	6 752	831	17 419	25 002
Regnskapsåret 2021
Balanseført verdi 1.1.2021	6 752	831	17 419	25 002
Omregningsdifferanser	-289	0	-209	-498
Tilgang	0	0	1 755	1 755
Årets avskrivninger	0	-479	-3 878	-4 358
Balanseført verdi 31.12.2021	6 463	352	15 086	21 901
Pr. 31. desember 2021
Anskaffelseskost	13 719	10 277	46 394	70 390
Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger	-7 256	-9 925	-31 308	-48 490
Balanseført verdi 31.12.2021	6 463	352	15 086	21 901
Regnskapsåret 2022
Balanseført verdi 1.1.2022	6 463	352	15 086	21 901
Omregningsdifferanser	-122	0	-96	-218
Tilgang	0	0	2 484	2 484
Årets avskrivninger	0	-33	-3 525	-3 558
Balanseført verdi 31.12.2022	6 341	319	13 949	20 609
Pr. 31. desember 2022
Anskaffelseskost	13 597	10 277	48 713	72 587
Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger	-7 256	-9 958	-34 765	-51 979
Balanseført verdi 31.12.2022	6 341	319	13 949	20 609

1 ) Andre immaterielle eiendeler inkluderer i tillegg til innkjøpte programvarer, internt genererte og balanseførte utviklingskostnader for programvare og andre kostnader.

Levetid for FoU og andre immaterielle eiendeler er mellom 3 og 10 år.

Nedskrivningstest for goodwill

Goodwill allokeres til konsernets kontantgenererende enheter identifisert for det aktuelle land hvor man har virksomhet og pr. virksomhetssegment.

Et sammendrag av allokering av goodwill på segmentnivå er som følger:

	2022		2021
	Norge	EU	Sum	Norge	EU	Sum
Plateprodukter (AS Byggform)	2 381	0	2 381	2 381	0	2 381
Bjelkeprodukter (Masonite Beams AB)	0	3 960	3 960	0	4 082	4 082
Balanseført goodwill pr. 31.12.	2 381	3 960	6 341	2 381	4 082	6 463

VURDERING AV GOODWILL PR. 31.12.2022

AS Byggform

AS Byggform ble kjøpt pr. 12 september 2019. Forventet fremtidig kontantstrøm i selskapet gjør at neddiskontert verdi overstiger bokført goodwill. Styret konkluderer dermed med at goodwill på MNOK 2,4 er intakt pr. 31.12.2022.

Masonite Beams AB

Masonite Beams AB ble kjøpt pr. 1. august 2006. Forventet fremtidig kontantstrøm i selskapet gjør at neddiskontert verdi overstiger bokført goodwill. Styret konkluderer dermed med at goodwill på MNOK 4,0 er intakt pr. 31.12.2022.

NOTE 8 FINANSIELLE INSTRUMENTER ETTER KATEGORI

Følgende prinsipper for etterfølgende måling av finansielle instrumenter har blitt anvendt for finansielle instrumenter i balansen:

Pr. 31. desember 2022	Amortisert kost	TIl virkelig verdi over resultatet	Sum
Eiendeler:
Derivater	0	15 604	15 604
Kundefordringer og andre fordringer	330 131	0	330 131
Kontanter og kontantekvivalenter	37 076	0	37 076
Sum	370 208	15 604	385 812
			Lovpålagte- og garantifor-plik
	Til virkelig verdi		telser, samt
Forpliktelser:	over resultatet	Amortisert kost	tapsavsetninger	Sum
Leverandørgjeld og annen korts.gjeld (note14)	0	353 594	62 002	415 596
Lån	0	1 462 455	0	1 462 455

Derivater 0 0 0 0 Sum 0 1 816 049 62 002 1 878 051

		Til virkelig verdi
Pr. 31. desember 2021	Amortisert kost	over resultatet	Sum
Eiendeler:
Derivater	0	1 300	1 300
Kundefordringer og andre fordringer	418 234	0	418 234
Kontanter og kontantekvivalenter	70 961	0	70 961
Sum	489 195	0	490 495
	Til virkelig verdi		Lovpålagte- og garantifor pliktelser, samt
	over resultatet	Amortisert kost	tapsavsetninger	Sum
Forpliktelser:
Leverandørgjeld og annen korts.gjeld (note 14)	0	352 030	51 340	403 370
Lån	0	611 369	0	611 369

Derivater 808 0 0 808 Sum 808 963 398 51 340 1 015 546

Virkelig verdi av finansielle instrumenter i tabellen over er fastsatt på nivå 2 (ref. note 3.3)

NOTE 9 FINANSIELLE DERIVATER

	2022		2021
	Eiendeler	Forpliktelser	Eiendeler	Forpliktelser
Renteswapper – (langsiktige)	14 121	0	1 260	337
Renteswapper – (kortsiktige)	1 478	0	40	472
Sum renteswapper	15 599	0	1 300	808
Valutaterminkontrakter – (kortsiktige)	5	0	0	0
Sum finansielle derivater	15 604	0	1 300	808

Alle derivater regnskapsføres til virkelig verdi (ref note 3.3 og 8). Endringer i virkelig verdi på renteswapper, ført over resultatet inngår i note 20. Valutaterminkontraktenes endring i virkelig verdi over resultatet inngår i note 17.

Valutaterminkontrakter

Konsernet har utestående valutaterminkontrakter pr. 31. desember 2022 på TNOK 748 som refererer seg til kjøp av TEUR 72 (2021: ingen utestående valutaterminkontrakter).

NOTE 9 FINANSIELLE DERIVATER FORTS.

Renteswapper

Den nominelle hovedstolen på utestående renteswapper pr. 31. desember 2022 var TNOK 251.287 (2021: TNOK 271.421)

Pr. 31. desember 2022 varierte den faste renten fra 1,6 % til 4,3 % (pr. 31.12.2021 fra 1,6 % til 4,2 %) og de flytende rentesatsene var tilknyttet NIBOR og STIBOR. Fordeling av hovedstol på TNOK 251.287(2021: TNOK 271.421) er TNOK 207.425 (2021: TNOK 197.700) tilknyttet NIBOR og TNOK 43.862 (2021: TNOK 73.721) tilknyttet STIBOR.

Forfallsstruktur renteswapper	2022	2021
Under 1 år *)	32 391	-5 388
Mellom 1 og 2 år *)	32 391	33 987
Mellom 2 og 5 år	94 504	106 678
Over 5 år	92 000	136 145
Sum renteswap 31.12	251 287	271 421

*) Byggma Eiendom Lyngdal AS økte renteswap med MNOK 38,3 i 2022 noe som medførte negativt beløp på forfallsstrukturen i 2021.

	2022		2021
Forfall virkelig verdi renteswapper	Eiendel	Forpliktelse	Eiendel	Forpliktelse
Under 1 år	1 478	0	40	-472
Mellom 1 og 2 år	1 478	0	85	-98
Mellom 2 og 5 år	6 495	0	473	-192
Over 5 år	6 148	0	702	-47
Sum virkelig verdi renteswapper 31.12	15 599	0	1 300	-808

NOTE 10 KUNDE- OG ANDRE FORDRINGER

	2022	2021
Kundefordringer	329 630	414 738
Nedskrivning for tap på kundefordringer (se note 2.11)	-2 678	-2 124
Kundefordringer netto	326 952	412 615
Forskuddsbetalinger	45 694	27 371
Fordringer på nærstående parter og konsernselskap (note 27)	907	781
Lån til nærstående parter og konsernselskap (note 27)	5 423	5 043
Kundefordringer og andre fordringer	378 976	445 809
Herav anleggsmidler (langsiktig)	-151	-204
Sum kundefordringer og andre fordringer	378 825	445 605

Konsernet regnskapsførte tap på krav på TNOK 622 (2021: TNOK 13). Tap og inntektsføringene er inkludert i andre driftskostnader (note 18). Nedskrivning utføres i tråd med IFRS 9.

Konsernets kundefordringer pr valuta	2022	2021
NOK	220 336	284 891
SEK	56 085	71 345
EUR	37 152	41 511
DKK	13 831	10 169
GBP	2 227	6 822
Sum kundefordringer	329 630	414 738
Forfallstruktur	2022	2021
Ikke forfalt	313 766	382 816
Forfalt 0-90 dgr.	13 118	30 795
Mer enn 90 dgr.	2 746	1 128
Omløpsmidler	329 630	414 738

NOTE 11 VAREBEHOLDNING

	2022	2021
Råvarer og driftsmateriell	160 341	142 668
Varer under tilvirkning	37 377	28 225
Ferdig tilvirkede varer	80 640	75 265
Innkjøpte varer for videresalg	107 385	110 959
Sum varebeholdninger	385 743	357 117

Varelageret er pr. 31. desember 2022 nedskrevet for ukurans med MNOK -17,6. (Pr. 31. desember 2021 MNOK -14,8)

NOTE 12 BANKINNSKUDD OG LIGNENDE

I kontantstrømoppstillingen omfatter kontanter og kontantekvivalenter følgende:

	2022	2021
Kontanter og kontantekvivalenter	37 076	70 961
Kontanter og bankinnskudd	37 076	70 961
herav bundne skattetrekksmidler	17 609	17 689
Øvrige kontanter og bankinnskudd	19 467	53 272
Ubenyttede trekkrettigheter	289 170	262 848
Likviditetsreserve	308 638	316 120

NOTE 13 AKSJEKAPITAL OG AKSJONÆRINFORMASJON

	Antall aksjer (i tusen)	Aksjekapital	Overkurs	Egne aksjer	Sum
Pr. 1. januar 2021	6 982	18 157	34 499	-4	52 652
Aksjesplitt 1 til 10	62 837	0	0	0	0
Pr. 31. desember 2021	69 819	18 157	34 499	-4	52 652
Pr. 31. desember 2022	69 819	18 157	34 499	-4	52 652

Generalforsamlingen har gitt styret fullmakt til å kunne utstede inntill 20.000.000 aksjer hver pålydende NOK 0,26. Emisjonskursen og øvrige tegningsvilkår skal fastsettes av styret. Styret skal alternativt kunne beslutte at tegneren kan foreta innskudd i andre eiendeler enn penger, at aksjeinnskuddforpliktelsen skal kunne gjøres opp ved motregning, eller at aksjer skal kunne tegnes på særlige vilkår. Fullmakten omfatter beslutning om fusjon i henhold til almennaksjelovens § 13-5. Fullmakten skal gjelde til 26.5.2023.

Styret skal kunne fravike aksjeeiernes fortrinnsrett til å tegne nye aksjer ved kapitalforhøyelse i henhold til styrefullmakten, da dette ansees nødvendig for at styret skal kunne invitere bestemte nye investorer, gjennomføre fusjoner mv.

Ordinær generalforsamling 31.5.2022 har gitt styret følgende fullmakt til å kunne kjøpe egne aksjer: Styret gis en fullmakt til å erverve inntil 10 % av egne aksjer til en samlet pålydende p.t. på inntil NOK 1.815.663 dvs. 6.983.319 aksjer. Styret står fritt med hensyn på ervervsmåte og salg. Det skal betales minimum 20% under siste kjente børskurs og maksimum 20 % premie på siste kjente børskurs. Fullmakten skal gjelde til 1.11.2023.

Styret har benyttet seg av tidligere fullmakt og Byggma ASA kjøpte i juli 2020 tilsammen 1.392 egne aksjer. Konsernet eier, etter aksjesplitt, 13.920 egne aksjer pr. 31.12.2022. Styret mener at ut fra gjeldende kursnivåer, var tilbakekjøp av selskapets aksjer en god investering og forvaltning av selskapets kapital.

Aksjeopsjoner

Det foreligger ingen aksjeopsjoner i selskapet.

Aksjekapitalen består av:	Antall	Pålydende	Bokført
A-aksjer	69 833 210	0,26	18 157
Sum	69 833 210	0,26	18 157

Selskapet har 2.088 aksjonærer pr 31.12.2022. Alle aksjer gir samme rett i selskapet.

NOTE 13 AKSJEKAPITAL OG AKSJONÆRINFORMASJON FORTS.

	Antall	Andel av
20 største aksjonærer pr. 31.12.2022:	aksjer	aksjekapital
Investor AS *)	51 633 790	73,94 %
Sørlands-Vekst AS *)	10 000 000	14,32 %
TEG Invest AS	686 320	0,98 %
Beeline AS	531 760	0,76 %
Narmont AS	486 000	0,70 %
Gunnar Bernhard Brandsberg	350 550	0,50 %
Leif Magne Thu	338 458	0,48 %
Øystein Akselsen	260 000	0,37 %
Jomaho AS	232 400	0,33 %
Geir Drangsland *)	192 200	0,28 %
Ingus AS	175 760	0,25 %
Avanza Bank AB	125 332	0,18 %
Olav Roger Lassesen	120 000	0,17 %
Jarel AS	105 000	0,15 %
Sverre Bragdø-Ellenes	102 208	0,15 %
Asbjørn Rudolf Nerland	100 000	0,14 %
Torbjørn Seielstad	96 180	0,14 %
Nordnet Bank AB	88 030	0,13 %
Investor 1 AS *)	80 160	0,11 %
Richard Henry Armstrong	74 000	0,11 %
Sum 20 største aksjonærer	65 778 148	94,19 %
Aksjekapital	69 833 210	100,00 %

	Antall	Andel av
20 største aksjonærer pr. 31.12.2021	aksjer	aksjekapital
Investor AS *)	51 633 790	73,94 %
Sørlands-Vekst AS *)	10 000 000	14,32 %
TEG Invest AS	686 320	0,98 %
Beeline AS	531 760	0,76 %
Narmont AS	486 000	0,70 %
Gunnar Bernhard Brandsberg	350 550	0,50 %
Øystein Akselsen	259 000	0,37 %
Jomaho AS	227 830	0,33 %
Geir Drangsland *)	192 200	0,28 %
Ingus AS	175 760	0,25 %
Avanza Bank AB	144 823	0,21 %
Olav Roger Lassesen	120 000	0,17 %
Jarel AS	105 000	0,15 %
Asbjørn Rudolf Nerland	100 000	0,14 %
Lasse Solberg Invest AS	97 624	0,14 %
Torbjørn Seielstad	96 180	0,14 %
Nordnet Bank AB	96 164	0,14 %
Sverre Bragdø-Ellenes	92 222	0,13 %
Investor 1 AS *)	80 160	0,11 %
Richard Henry Armstrong	74 000	0,11 %
Sum 20 største aksjonærer	65 549 383	93,87 %
Aksjekapital	69 833 210	100,00 %

NOTE 13 AKSJEKAPITAL OG AKSJONÆRINFORMASJON FORTS.

	31.12.2022	31.12.2021
Styret og Ledelse	Antall aksjer	Antall aksjer
Styret:
Partner Terje Gunnulfsen, styreleder Head of Marketing and Communications Liv Anne Drangsland Holst **)	686 320 1 600	686 320 1 600
Advokat Hege Aarli Klem	0	0
Administrerende direktør Terje Sagbakken	5 920	5 920
Elektriker Torbjørn Østebø	0	0
Driftsassistent EB Morten Anseth	0	0
Regnskapsmedarbeider Kjell Magne Gundersen	0	0
Varamedlemmer:
Operatør Kenneth Berntsen	0	0
Operatør Terje Iversen	0	0
Prosessoperatør Dagfinn Eriksen	0	0
Formann Treforedling Jonas Heilberg	0	0
Fagarbeider Treforedling Hans Egil Esketveit Fjelldal	0	0
Operatør Erik Fjeldberg	0	0
Operatør Roger Bjørklund
Ledelse:
Konsernsjef Geir Drangsland *)	61 942 520	61 942 520
Økonomidirektør Conrad Lehne Drangsland **)	80 160	80 160
IT-direktør Roy Kenneth Grundetjern	0	0
Logistikkdirektør Richard Thompsen	0	0
Direktør Forretningsutvikling Kjetil Askedal	0	0
Revisjon:
Revisorfirma PricewaterhouseCoopers AS	0	0

*) Pr. 26. april 2023 kontrollerer Konsernsjef Geir Drangsland og nærstående 61.942.520 aksjer i Byggma ASA. Dette tilsvarer 88,70% av aksjene i Byggma ASA.

**) Økonomidirektør Conrad Lehne Drangsland og styremedlem Liv Anne Drangsland Holst er nærstående til Konsernsjef Geir Drangsland. Deres aksjer er også inkludert i aksjeoversikten til Geir Drangsland.

NOTE 14 LEVERANDØR- OG ANNEN GJELD

	2022	2021
Leverandørgjeld	353 594	352 030
Offentlige avgifter	59 852	49 590
Avsetning for reklamasjoner	2 150	1 750
Påløpte kostnader	77 856	79 679
Sum leverandørgjeld og annnen gjeld	493 452	483 048

NOTE 15 LÅN

43 087 215 404 573 435 65 079	0 0 386 969 79 231
897 005	466 200
10 772	0
90 283	16 897
445 257	109 124
19 139	19 148
565 450	145 169
	611 369
	1 462 455

*) Det henvises for øvrig til note 31 angående sale/leaseback.

Banklån og kassekreditt er sikret i deler av konsernets varelager (note 11), kundefordringer (note 10), varige driftsmidler (note 6), investeringseiendom (note 32) og finansielle investeringer (note 33).

Hele låneporteføljen er eksponert for løpende reprising av renter, bortsett fra leieforpliktelser som f.eks. leie av lokaler, som ikke er eksponert renteendring.

Forfall lån (udiskontert med renter) er som følger:	2022	2021
Under 1 år	622 848	161 707
År 2	135 630	63 658
År 3	130 060	61 950
År 4	122 935	60 032
År 5	113 974	56 255
Over 5 år	833 459	303 711
Sum over 1 år	1 336 058	545 607
Sum alle forfall	1 958 906	707 314

Deler av låneporteføljen er swappet til fastrente, for nærmere spesifikasjon se note 9. Balanseført verdi på langsiktige og kortsiktige lån er tilnærmet lik virkelig verdi.

Balanseført verdi av konsernets lån i
ulike valutaer er som følger:	2022	2021
Norske kroner (NOK)	1 293 415	606 582
Svenske kroner (SEK)	166 870	16 772
Danske kroner (DKK)	-3 238	-6 740
US dollar (USD)	1 799	-1 728
Andre valutaer	56	-1
Euro (EUR)	3 554	-3 516
Sum lån	1 462 455	611 369

Konsernet har netto opptrekk på konsernkassekreditt pr. 31.12.2022.

Dette opptrekket fordeler seg på følgende valutaer:	2022	2021
Norske kroner (NOK)	-121 042	-93 985
Svenske kroner (SEK)	32 929	65 103
Euro (EUR)	-3 554	3 516
US dollar (USD)	-1 799	1 728
Andre valutaer	3 182	6 741
Sum opptrekk konsernkassekreditt	-90 283	-16 897

Balanseført verdi av pantsatte eiendeler	2022	2021
Varige driftsmidler	725 577	721 779
Investeringseiendom	175 000	195 000
Finansielle investeringer	827 914	0
Varer	356 469	327 174
Kundefordringer	320 586	403 866
Sum	2 405 546	1 647 819

Forfall forpliktelser leieavtaler (udiskontert) som følger:	2022	2021
Mindre enn 1 år	21 980	22 489
Mellom 1 og 5 år	60 460	66 839
Over 5 år	10 032	20 038
Sum forpliktelser leieavtaler (udiskontert)	92 472	109 366

NOTE 16 UTSATT SKATT

Utsatt skatt nettoføres når konsernet har en juridisk rett til å motregne utsatt skattefordel mot utsatt skatt i balansen og dersom den utsatte skatten er til samme skattemyndighet. Følgende beløp har blitt nettoført:

2022	2021
0	3 622
1 162	1 033
1 162	4 655
-108 258	-111 628
-1 948	-73
-110 206	-111 702
-109 044	-107 047
2022	2021
107 047	100 527
-62	842
0	645
	5 033
109 044	107 047
	2 060

Utsatt skatt		Anleggsmidler Investerings-eiendom	Varelager	Kundefordringer	Annet	Sum
Balanseført verdi 31.12.2020	91 048	0	675	-377	-1 398	89 949
Prinsippendring investeringseiendom	0	19 062	0	0	0	19 062
Balanseført verdi 01.01.2021	91 048	19 062	675	-377	-1 398	109 011
Resultatført i perioden	715	645	52	-17	623	2 019
Valutakursdifferanser	0	0	0	0	673	672
Balanseført verdi 31.12 2021	91 763	19 707	728	-394	-102	111 702
Resultatført i perioden	-4 286	-3 755	1 266	-92	5 483	-1 384
Valutakursdifferanser	0	0	0	0	-112	-112
Balanseført verdi 31.12 2022	87 477	15 952	1 994	-486	5 269	110 206

Utsatt skattefordel	Varelager	Virkelig verdi gevinster	Fremførbart underskudd	Annet	Sum
Balanseført verdi 01.01.2021	1 070	2 479	3 036	279	6 863
Resultatført i perioden	0	-2 387	-903	1 250	-2 040
Valutakursdifferanser	0	0	-176	8	-168
Balanseført verdi 31.12 2021	1 070	92	1 957	1 537	4 655
Resultatført i perioden	-1 070	-92	-1 907	-374	-3 444
Valutakursdifferanser	0	0	-50	0	-50
*) Balanseført verdi 31.12 2022	0	0	0	1 162	1 162

*) Utsatt skattefordel er i sin helhet knyttet til leieforpliktelser.

NOTE 17 ANDRE TAP/GEVINSTER - NETTO

	2022	2021
Agio	31 418	24 985
Disagio	-35 280	-26 210
Endring valutaterminkontrakter	5	776
Gevinst terminkontrakt *)	76 524	0
Verdiendring investeringseiendom **)	-20 000	0
Sum andre tap/gevinster netto	52 668	-449

*) For gevinst terminkontrakt henvises til note 33

**) For investeringseiendom henvises til note 32

NOTE 18 ANDRE DRIFTSKOSTNADER

Vedlikeholdskostnader 41 559 39 548 Kostnader lokaler 1) 23 921 21 445 Reisekostnader 11 698 7 543 Diverse honorarer 29 757 26 182 Diverse kontorkostnader 13 217 12 407 Maskiner og utstyr - leie og mindre kjøp 2) 26 838 20 360 Telefon & porto 3 566 3 348 Kontingenter & forsikringspremier 18 898 19 271 Diverse andre driftskostnader 31 757 29 147 Sum andre driftskostnader 201 211 179 251	2022	2021

NOTE 18 ANDRE DRIFTSKOSTNADER FORTS.

Kortsiktige leieavtaler og leieavtaler med lav verdi:

	2022	2021
1 )Herav kortsiktige leieavtaler og leieavtaler med lav verdi	3 198	3 458
2 )Herav kortsiktige leieavtaler og leieavtaler med lav verdi	2 411	2 419
Sum kortsiktige leieavtaler og leieavtaler med lav verdi	5 609	5 877
Totale leiekostnader
Avskrivning aktiverte leieavtaler (note 6)	20 434	20 236
Rente leieforpliktelse (note 20)	6 602	3 967
Kortsiktige leieavtaler og avtaler med lav verdi	5 609	5 877
Sum leiekostnader	32 644	30 079

NOTE 19 LØNNSKOSTNADER

	2022	2021
Lønninger	409 531	402 548
Arbeidsgiveravgift	62 985	60 321
Pensjonskostnader – tilskuddsbaserte pensjonsordninger	21 734	17 903
Andre personalkostnader	6 935	6 786
Sum lønnskostnader	501 184	487 557

Revisjonshonorar	2022	2021
Kostnadsført godtgjørelse til konsernets revisor fordeler seg slik:
- lovpålagt revisjon	3 095	2 773
- andre attestasjonstjenester	95	58
- skatterådgivning	239	263
- annen bistand	205	634
Sum godtgjørelse til revisor	3 634	3 728

Godtgjørelse til revisors samabeidende advokatfirma NOK 249.

Godtgjørelse til andre revisjonsselskap utgjør TNOK 453 (2021: TNOK 546) i revisjonshonorar og TNOK 6 (2021: TNOK 16) i andre honorarer. Alle beløp uten mva.

Antall årsverk pr. 31.12. - konsern	708	710

Lønn og godtgjørelse til styre og ledende ansatte

		Annen	Styrehonorar
2022	Lønn og honorarer	godtgjørelse	datterselskap	Bonus	Pensjon
Ledende ansatte
Konsernsjef Geir Drangsland *)	4 791 493	8 466	180 172	2 000 000	0
Økonomidirektør Conrad Lehne Drangsland (fra 01.10.2022)	275 000	1 837	0	0	3 137
Økonomidirektør Jens Unhammer (til 01.10.2022)	1 058 877	55 500	66 754	100 000	96 178
IT-direktør Roy Kenneth Grundetjern	1 470 168	146 541	39 754	0	82 147
Logistikkdirektør Richard Thompsen	1 168 150	84 325	0	100 000	67 005
Direktør Forretningsutvikling Kjetil Askedal	1 364 834	15 562	15 334	0	24 213
			Annen	Styrehonorar
		Styrehonorar	godtgjørelse	datterselskap
Styret
Terje Gunnulfsen, styreleder		232 000	0	0
Liv Anne Drangsland Holst		130 300	0	0
Hege Aarli Klem		138 100	0	0
Terje Sagbakken (fra 31.05.2022)		0	0	20 000
Knut Henning Larsen (til 31.05.2022)		130 300	35 000	10 000
Torbjørn Østebø (fra 31.05.2022)		0	0	0
Kjell Magne Gundersen (fra 31.05.2022)		0	0	0
Morten Anseth (fra 31.05.2022)		0	0	0
Edvart Treldal Høyåsen, ansattrepr. (til 31.05.2022)		83 500	0	0
Erik Fjeldberg, ansatterepr. (til 31.05.2022)		83 500	0	6 000
Dagfinn Eriksen, ansatterepr. (til 31.05.2022)		83 500	0	9 500

*) Geir Drangsland er innleid fra Scanel AS, jfr. note 27

NOTE 19 LØNNSKOSTNADER FORTS.

2021	Lønn og honorarer	Annen godtgjørelse	Styrehonorar datterselskap	Bonus	Pensjon
Ledende ansatte
Konsernsjef Geir Drangsland *)	4 670 005	51 697	178 038	2 000 000	0
Økonomidirektør Jens Unhammer	1 343 175	94 980	67 019	100 000	120 735
IT-direktør Roy Kenneth Grundetjern	1 444 636	165 904	40 019	0	122 297
Logistikkdirektør Richard Thompsen	1 111 966	92 867	0	0	74 300
Direktør Forretningsutvikling Kjetil Askedal	1 338 977	6 494	0	0	17 540
		Annen	Styrehonorar
	Styrehonorar	godtgjørelse	datterselskap
Styret
Terje Gunnulfsen, styreleder	224 900	0	0
Liv Anne Drangsland Holst	126 600	0	0
Hege Aarli Klem	126 600	0	0
Knut Henning Larsen **)	119 000	0	0
Edvart Treldal Høyåsen, ansattrepr.	81 000	0	0
Erik Fjeldberg, ansatterepr.	81 000	0	4 500
Dagfinn Eriksen, ansatterepr.	81 000	0	9 500

*) Geir Drangsland er innleid fra Scanel AS, jfr. note 27

**) Knut Henning Larsen har utført fakturerbare tjenester for Byggma-konsernet for til sammen kr. 77.400 i 2021.

PENSJONER

Konsernets pensjonsordninger tilfredsstiller lovens krav om OTP.

"Selskapet og de fleste norske datterselskap er innen avtaleområdet LO - NHO. Ansatte i selskapene har, basert på dette, anledning til å søke om AFP-pensjon fra 62 år. AFP-ordningen er en ytelsesbasert flerforetaksordning.

Selskapene som er innen avtaleområdet LO-NHO, har en reell økonomisk forpliktelse som følge av avtalen om AFP-ordning. I 2022 foreligger imidlertid ikke tilstrekkelig informasjon til å muliggjøre innregning av forpliktelse i årsregnskapet. Dette medfører at ingen forpliktelse for AFP ordning balanseføres i 2022.

NOTE 20 FINANSPOSTER

Spesifikasjon finansposter	2022	2021
Finansinntekter
Renter utlån og bankinnskudd	732	2 818
Sum finansinntekter	732	2 818
Finanskostnader
Rentekostnader banklån	32 790	14 322
Renteswap	-15 998	-7 797
Rentekostnader leieforpliktelse	6 602	3 967
Andre rentekostnader	377	275
Andre finanskostnader	2 379	1 071
Sum finanskostnader	26 149	11 838
Sum finansposter	-25 417	-9 020

NOTE 21 SKATTEKOSTNAD

	2022	2021
Betalbar skatt	46 877	42 742
Endring utsatt skatt (note 16)	2 060	5 033
Sum skattekostnad	48 937	47 775

Skatten på konsernets resultat før skatt avviker fra det beløpet som hadde fremkommet dersom konsernets veide gjennomsnittlige skattesats hadde vært benyttet. Differansen er forklart som følger:

	2022	2021
Resultat før skattekostnad	299 147	224 116
Skatt beregnet med de forskjellige lands skattesats på de respektive resultater	65 046	48 154
Ikke skattepliktig inntekt (-) /ikke skattemessig fradragsberettigede kostnader (+)	-16 345	972
Anvendelse av skattemessig fremførbart underskudd tidligere ikke balanseført	0	-1 373
Skattemessig tap hvor det ikke var balanseført utsatt skattefordel	235	22
Skattekostnad	48 937	47 775

Den veide gjennomsnittlige skattesatsen var 21,7 % (2021: 21,6 %).

NOTE 22 RESULTAT PR AKSJE

Resultat pr. aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året, fratrukket egne aksjer (note 13).

	2022	2021*)
Årsresultat som er tilordnet selskapets aksjonærer	250 210	176 341
Veid gjennomsnitt av antall utstedte aksjer (i tusen)	69 819	69 819
Resultat pr. aksje (NOK pr. aksje)	3,58	2,53

*) 2021 er omarbeidet (se note 32)

UTVANNET RESULTAT PR. AKSJE

Ved beregning av utvannet resultat pr. aksje, benyttes det veide gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer i omløp regulert for effekten av konvertering av alle potensielle aksjer som kan medføre utvanning.

	2022	2021
Årsresultat tilordnet selskapets aksjonærer	250 210	176 341
Resultat benyttet for å beregne utvannet resultat pr. aksje	250 210	176 341
Gjennomsnittlig antall utstedte, ordinære aksjer (tusen)	69 819	69 819
Gjennomsnittlig antall ordinære aksjer for beregning av utvannet resultat pr. aksje (tusen)	69 819	69 819
Utvannet resultat pr. aksje (NOK pr. aksje)	3,58	2,53

NOTE 23 UTBYTTE

Utbetalt utbytte for regnskapsårene 2020 og 2021 var henholdsvis TNOK 558.554 (NOK 80.00 pr. aksje) og TNOK 69.819 (NOK 1.00 pr. aksje). Styret foreslår for generalforamlingen ikke å utbetale utbytte for regnskapsåret 2022. Vedtak fattes på den ordinære generalforsamlingen 31. mai 2023.

NOTE 24 KONTANTSTRØM FRA DRIFT

	2022	2021*)
Årsresultat	250 210	176 341
Justeringer for:
– Skattekostnad (note 21)	48 937	47 775
– Avskrivninger og nedskrivninger (note 6)	78 477	82 646
– Avskrivninger immaterielle eiendeler (note 7)	3 558	4 358
– (Gevinst)/tap på salg av varige driftsmidler (se nedenfor)	-1 602	-50
– Urealisert (gevinst) tap på derivater	-15 112	-13 103
– Realisert gevinst aksjederivat	-76 524	0
– Urealisert tap (gevinst) investeringseiendom	20 000	0
– Rentekostnader (note 20)	38 299	22 610
– Renteinntekter (note 20)	-5 938	-2 545
Endringer i arbeidskapital:
– Varer	-30 522	-96 931
– Kundefordringer og andre fordringer	66 087	-107 780
– Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	12 540	79 595
Kontantstrømmer fra driften	388 409	192 916
I kontantstrømoppstillingen består inntekt fra salg av varige driftsmidler av:
	2022	2021
Balanseført verdi (note 6)	13 770	0
Gevinst/(tap) ved salg av varige driftsmidler	1 602	50
Vederlag ved salg av varige driftsmidler	15 373	50

*) 2021 er omarbeidet (se note 32)

NOTE 24 KONTANTSTRØM FRA DRIFT FORTS.

AVSTEMMING AV ENDRING RENTEBÆRENDE GJELD 2022

	2022	2021
Rentebærende gjeld 1.1	611 369	597 004
Endring kassekreditt	73 385	15 943
Opptak av lån	813 793	71 708
Nedbetaling av lån	-87 529	-67 201
Lån fra nærstående parter	53 859	0
Endring uten kontantstrømeffekt:
Valutaendring lån	-2 421	-6 085
Rentebærende gjeld 31.12	1 462 455	611 369
Herav rentebærende gjeld 31.12 langsiktig	897 005	466 200
Herav rentebærende gjeld 31.12 kortsiktig	565 450	145 169
Sum rentebærende gjeld 31.12 (se note 15)	1 462 455	611 369

NOTE 25 BETINGEDE FORPLIKTELSER

Det er ikke forventet at det vil oppstå vesentlige kostnader som følge av betingede forpliktelser.

NOTE 26 KONTRAKTSFORPLIKTELSER

INVESTERINGSFORPLIKTELSER

Inngåtte kontrakter pr. balansedagen for investeringer som ikke er medtatt i årsregnskapet er som følger:

	2022	2021
Varige driftsmidler	10 930	8 900
Sum investeringsforpliktelser	10 930	8 900

NOTE 27 TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE PARTER

Konsernet er kontrollert av Investor AS, Investor 1 AS, Investor 3 AS og Sørlands-Vekst AS. Investor AS er kontrollert av konsernsjef Geir Drangsland. Investor AS eier 99,8 % av Sørlands-Vekst AS. Investor 1 AS og Investor 3 AS kontrolleres av nærstående til Geir Drangsland. Pr. 26. april 2023 kontrollerer Geir Drangsland og nærstående 88,70 % av aksjene i Byggma ASA. Konsernet kjøper noen administrative tjenester fra Scanel AS. Scanel AS eies med 100 % av Investor AS. Disse administrative tjenestene består av honorar for konsernsjef Geir Drangsland. Konsernet har netto gjeld mot Geir Drangsland og selskaper han kontrollerer.

Konsernet har vært involvert i transaksjoner med følgende nærstående parter:

i) Salg av varer og tjenester	2022	2021
Salg av varer:
Geir Drangsland	62	45
Sum salg av varer og tjenester	62	45
Varer og tjenester selges til nærstående parter på vanlige forretningsmessige betingelser.
ii) Kjøp av varer og tjenester	2022	2021
Kjøp av tjenester:
- Scanel AS (administrative tjenester)	4 791	4 667
Sum kjøp av varer og tjenester	4 791	4 667
Ovennevnte honorar for administrative tjenester er også medtatt i note 19. Tjenester til nærstående parter forhandles mellom partene og besluttes i styret.
iii) Renter på fordring	2022	2021
Renter på fordring
Geir Drangsland / Sørland-Vekst AS / Scanel AS / Investor AS *)	130	366
Sum	130	366
iv) Balanseposter ved årsslutt.	2022	2021
Fordringer på nærstående parter (note 10):
Geir Drangsland / Sørlands-Vekst AS / Scanel AS / Investor AS *)	6 330	5 823
Sum	6 330	5 823
Gjeld til nærstående parter:
Drangsland Kapital AS *)	53 859	0
Sum	53 859	0

*) Investor AS er morselskap og Sørlandsvekst AS, Scanel AS og Drangsland Kapital AS er søsterselskap til Byggma ASA.

NOTE 28 HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN

Byggmas konsernsjef, Geir Drangsland, ble 9. mars 2023 valgt som ny leder av styret i Norske Skog ASA.

Byggma har mellom 31.12.2022 og 27.04.2023 kjøpt 900.000 aksjer i Norske Skog ASA. Per 26.04.2023 eier Byggma ASA 18,0 % av aksjekapitalen i Norske Skog ASA.

Se note 33.

NOTE 29 KLIMARISIKO OG DOBBEL VESENTLIGHET

Klimarisiko er et tema med økende fokus i næringsliv, offentlige myndigheter og samfunnet for øvrig. Konsernet har satt klimarisiko og bærekraft høyt på dagsorden og begynte fra 2020 å utarbeide en egen Bærekraftsrapport. Se årets utgave på side 70.

Konsernets klimarisiko omfatter både fysisk risiko og overgangsrisiko. Fysisk risiko omfatter vær og klima og kan være f.eks. ekstreme nedbørsmengder eller økt havnivå. Våre virksomheter ligger ikke nede i vannkanten og er ikke i umiddelbar fare for flom eller økt havnivå. Ekstreme nedbørsmengder eller tørke kan påvirke tilgang og kvalitet på trevirke og fyllingsgrad i vannmagasiner kan påvirke energipriser. Konsernet er godt rustet til å møte slike risiki og det er ikke vurdert at fysisk risiko påvirker konsernet vesentlig. Konsernet kan påvirkes indirekte om våre leverandører eller kunder påvirkes. Eksempler er uvær eller barkebilleangrep som kan påvirke tilgangen på tre.

Overgangsrisiko omfatter økte krav til mindre miljøpåvirkning i samfunnet og politiske krav og reguleringer. Store deler av konsernet driver med tremekanisk industri som er energikrevende. Det kan komme økte krav ifm med dette som kan påvirke energikostnaden. På den andre siden opplever vi at det er stor politisk vilje for at tre i større grad skal benyttes som byggemateriale da dette er fornybart. Byggma er således godt posisjonert for å bidra til oppnåelse av klimamålene i Parisavtalen. Konsernets datterselskaper Huntonit og Forestia lager trebaserte bygningsplater av trevirke og sagflis, altså den delen av tømmerstokken som ikke blir til plank og trelast. Uten konsernets utnyttelse av denne delen av tømmerstokken kunne dette råstoffet blitt liggende på skogbunnen eller gått til forbrenning og blitt sluppet ut som CO2 i atmosfæren gjennom forråtnelse eller energigjenvinning. Istedet sørger konsernet for materialgjenvinning og karbonet fra trevirke og sagflis blir bundet i tak, vegger og gulv i bygninger i mange tiår. Masonite Beams benytter 47% mindre tre i sine I-bjelker sammenlignet med tradisjonelle massive bjelker av tre. Karbonlagringen i Byggma sine trebaserte produkter tilsvarer 5,2 % av utslippene fra Norges veitrafikk. Utskiftning av eldre vindu bidrar til bedre isolasjon og energieffektive boliger. Konsernet er godt rustet til å møte slike risiki og det er ikke vurdert at overgangsrisiko påvirker konsernet vesentlig.

Totalt sett vurderes konsernets klimarisiko som lav.

Byggma ASA sin bærekraftsrapport utarbeides etter prinsipper i Global Reporting Initiativ («GRI»). I forbindelse med dette arbeidet har vi gjennomført interessent- og vesentlighetsnalyser etter prinsippet om dobbel vesentlighet i henhold til GRI. Analysene omfattet hvordan foretaket påvirker omgivelsene og hvordan omgivelsene påvirker foretaket. Basert på disse analysene har vi kommet frem til fem temaer som vi anser som de mest vesentlige for både konsernet og våre datterselskaper. Vi har satt disse opp i en prioriteringsmatrise som er retningsgivende for vårt arbeid med bærekraft og ESG. Les mer om dette i vår bærekraftsrapport på side 70.

NOTE 30 DATTERSELSKAPER

	Anskaffelses
Firma	tidspunkt	Forretningskontor	Stemmeandel
Huntonit AS	25.04.1997	Vennesla	100 %
Huntonit Eiendom AS (eid av Byggma Eiendom AS)	18.06.2021	Vennesla	100 %
Smartpanel AS	28.06.2018	Fredrikstad	100 %
Aneta Lighting AS	06.06.2002	Kristiansand	100 %
ScanLamps VTA AS (eid av Aneta Lighting AS)	20.09.2017	Kristiansand	100 %
Byggma Eiendom Lyngdal AS (eid av Byggma Eiendom AS)	31.03.2003	Lyngdal	100 %
Byggma Eiendom AS	14.05.2021	Vennesla	100 %
Uldal AS	03.06.2004	Birkeland	100 %
Rolf Dolven AS (eid av Aneta Lighting AS)	16.11.2004	Vennesla	100 %
Aneta Lighting AB	01.01.2005	Växjö, Sverige	100 %
Forestia AS	01.03.2006	Braskereidfoss	100 %
Forestia Eiendom AS (eid av Byggma Eiendom AS)	18.06.2021	Braskereidfoss	100 %
Forestia Carbon Sink AS	28.06.2021	Braskereidfoss	100 %
Masonite Beams AS	29.05.2020	Mo I Rana	100 %
Grammaholmen Fastighet AB (eid av Byggma Eiendom AS)	29.05.2019	Rundvik, Sverige	100 %
AS Byggform	12.09.2019	Asker	100 %
Masonite Beams AB	01.08.2006	Rundvik, Sverige	100 %

					Bokført EK i	Bokført verdi i
Firma		Aksjekapital	Antall aksjer	Vårt antall aksjer	datterselskap	Byggma
Huntonit AS	NOK	919	13 100	13 100	117 769	18 761
Huntonit Eiendom AS *)	NOK	391	100	100	570	0
Smartpanel AS	NOK	20 000	500	500	44 774	20 000
Aneta Lighting AS	NOK	8 250	82 500	82 500	11 391	15 355
ScanLamps VTA AS *)	NOK	101	1 000	1 000	1 635	0
Byggma Eiendom Lyngdal AS *)	NOK	1 000	10 000	10 000	30 536	0
Byggma Eiendom AS	NOK	5 000	1 000	1 000	95 508	70 030
Uldal AS	NOK	10 480	1 048 000	1 048 000	34 878	25 684
Rolf Dolven AS *)	NOK	2 000	200 000	200 000	4 340	0
Aneta Lighting AB	SEK	600	600	600	38 512	27 453
Forestia AS	NOK	4 030	1 000 000	1 000 000	215 687	47 108
Forestia Eiendom AS *)	NOK	970	1 000	1 000	13 746	0
Forestia Carbon Sink AS	NOK	100	100	100	100	100
Masonite Beams AS	NOK	1 390	10	10	12 098	1 765
Grammaholmen Fastighet AB *)	SEK	50	500	500	147	0
AS Byggform	NOK	2 000	2 000	2 000	19 053	22 744
Masonite Beams AB	SEK	2 200	22 000	22 000	97 168	11 970
Sum					737 911	260 969

*) Eies av Byggma ASA via andre datterselskaper.

NOTE 31 SALE / LEASEBACK

Hovedårsaken til økt langsiktig lån i 2022 skyldes salg av Birkeland Eiendom AS og Masonite Fastighet AB. De ble solgt til en brutto eiendomsverdi på MNOK 234,0 den 11. oktober 2022 (overtakelse). Transaksjonen er behandlet som et langsiktig lån i tråd med reglene i IFRS 9.

Byggma har mulighet til å kjøpe selskapene tilbake etter 20 år fra overtakelse og kjøper av selskapene har mulighet til å selge selskapene tilbake til Byggma etter 20 år fra overtakelse. Dette er inntatt som en langsiktig forpliktelse på MNOK 215,4 i konsernbalansen og eiendommene i de solgte selskapene videreføres i konsernregnskapet.

Byggma ASAs datterselskaper Uldal AS og Masonite Beams AB leier fabrikkeiendommene i henholdsvis Birkeland Eiendom AS og Masonite Fastighet AB for henholdsvis sin produksjon av vinduer og I-bjelker. Leiekontraktene er på 20 år og Uldal AS og Masonite Beams AB har mulighet til å forlenge leien med 10 år om gangen deretter. Husleien justeres med KPI en gang i året og Byggma ASA garanterer for leien til Masonite Beams AB og Uldal AS (morselskapsgaranti). Husleien som selskapene betaler klassifiseres om rentekostnad i konsernet.

Se note 15.

NOTE 32 INVESTERINGSEIENDOM

Tusen NOK		Bygma Eiendom Lyngdal AS	Sum investering seiendommer
Pr. 1. januar 2021
Virkelig verdi		195 000	195 000
Verdiendring 2021		-	-
Balanseført verdi 31.12.2021		195 000	195 000
Pr. 1. januar 2022
Virkelig verdi		195 000	195 000
Verdiendring 2022		-20 000	-20 000
Balanseført verdi 31.12.2022		175 000	175 000
	Beløp innregnet i resultatregnskapet relatert til investeringseiendom
Beskrivelse	Regnskapslinje i konsernet	2022	2021
Leieinntekt	Andre driftsinntekter	12 352	12 022
Styrehonorar	Lønnskostnader	17	17
Andre driftskostnader	Andre driftskostnader	916	1 135
Endring i virkelig verdi	Andre gevinster/tap - netto	-20 000	-

Fra og med 4. kvartal 2022 har selskapet endret regnskapsprinsipp for investeringseiendom fra kostmodellen til virkelig verdi i henhold til IAS 40. Dette gjelder kun en eiendom i datterselskapet Byggma Eiendom Lyngdal AS. Eiendommen leies ut til en ekstern leietaker. Leieinntekt for 2022 var MNOK 12,4 og inngår i regnskapslinjen "Andre inntekter". Leieavtalen varer til 2027 og leietaker har opsjon til å forlenge med 5 år etter det. Fram til 2027 justeres leien med 50 % av KPI og 100 % av KPI i opsjonsperioden.

Endringen i virkelig verdi inngår i regnskaplinjen "Andre tap/gevinster - netto" i konsernresultatet. Virkelig verdi fastsettes i henhold til en takst utført av en uavhengig 3. part. I balansen blir investeringseiendom nå vist på egen linje, mens denne tidligere ble presentert sammen med øvrige eiendommer under varige driftsmidler.

Begrunnelsen for prinsippendringen er at produsenten av regnskapet har vurdert at regnskapet i større grad vil fremstå i tråd med beslutningsformålet i det konseptuelle rammeverket under IFRS ved at eiendommen bokføres i henhold til virkelig verdi modellen i IAS 40 istedet for kostmodellen i IAS 16. Frem til prinsippendringen representerte denne eiendelen en skjult verdi i regnskapet. Etter prinsippendringen er eiendommen bokført til virkelig verdi og verdien av denne eiendelen er lettere for regnskapsbrukeren å vurdere.

Effekt av prinsippendring på resultatregnskapet 2021
Beskrivelse	Regnskapslinje i konsernet	2021 iht års regnskap 2021	Effekt av prinsippendring	2021 iht års regnskap 2022
Avskrivning investeringseiendom	Avskrivninger og nedskrivninger	2 931	(2 931)	-
Resultat før skatteeffekter	Resultat før skattekostnad	221 185	2 931	224 116
Skattekostnad	Skattekostnad	47 130	645	47 775
Resultat	Årsresultat	174 055	2 286	176 341
Utvidet resultat	Årets totalresultat	166 589	2 286	168 875

Effekt av prinsippendring på balansen 2021
	Varige driftsmidler	Opptjent egenkapital	Utsatt skatt	Investerings eiendom
31.12.2020 iht årsregnskap 2020	931 857	920 656	89 949	0
Fraregning tomt og eiendom iht IAS 16 31.12.2020	-108 353	-108 353
Innregning investeringsiendom iht IAS 40 31.12.2020		195 000		195 000
Innregning utsatt skatt som følge av prinsippendring		-19 062	19 062
Effekt av endring fra IAS 16 til IAS 40 netto	-108 353	67 585	19 062	195 000
01.01.2021 etter prinsippendring i 2022	823 504	988 241	109 011	195 000

	Varige driftsmidler	Opptjent egenkapital	Utsatt skatt	Investerings eiendom
31.12.2021 iht årsregnskap 2021	926 469	536 156	91 995	-
Fraregning tomt og eiendom iht IAS 16 31.12.2021	-105 422	-105 422
Innregning investeringsiendom iht IAS 40 31.12.2021		195 000		195 000
Innregning utsatt skatt som følge av prinsippendring		-19 707	19 707
Effekt av endring fra IAS 16 til IAS 40 netto	-105 422	69 871	19 707	195 000
31.12.2021 iht årsregnskap 2022	821 047	606 027	111 702	195 000

Andre driftsinntekter

	2022	2021
Inntekter fra investeringseiendom	12 351	12 022
Salg av CO2-kvoter	0	19 484
Øvrige driftsinntekter	12 072	12 038
Sum andre driftsinntekter	24 423	43 544

NOTE 33 FINANSIELL INVESTERING

Finansiell investering til virkelig verdi	31.12.2022
1. januar	0
Tilgang/kjøp	1 016 333
Avgang/salg	0
Gevinst ved innløsning av terminkontrakt 20. juli 2022 ved kjøpt av aksjer i Norske Skog ASA (inngår i Andre tap/gevinster - netto)	76 524
Verdiendring finansielle investeringer ført over utvidet resultat	(14 810)
Totalt finansielle investeringer til virkelig verdi	1 078 046
Resultatelementer	2022
Gevinst ved innløsning av terminkontrakt 20. juli 2022 ved kjøpt av aksjer i Norske Skog ASA (inngår i Andre tap/gevinster - netto)	76 524
Verdiendring finansielle investeringer ført over utvidet resultat	(14 810)
Total effekt på utvidet resultat fra finansielle investeringer	61 714

Konsernet har valgt å bokføre finansielle investeringer i egenkapitalinstrumenter notert på regulert markedsplass til virkelig verdi med verdiendringer over utvidet resultat. Konsernet valgte dette prinsippet for at ordinært resultat i større grad skal reflektere verdiskapningen fra driften av byggevarevirksomheten og ikke være påvirket av verdiendringer i den finansielle investeringen.

Det er vurdert at Byggma ASA ikke har betydelig innflytelse i Norske Skog ASA per 31.12.2022. Per 31.12.2022 Byggma ASA eide 17,0 % av aksjekapitalen i Norske Skog ASA. Per 31.12.2022 har ikke Byggma representasjon i styret eller andre formelle verv i Norske Skog ASA. På bakgrunn av at Byggma ASA ikke har betydelig innflytelse i Norske Skog ASA bokføres investeringen til virkelig verdi i henhold til IFRS 9 og IFRS 13 og ikke etter egenkapitalmetoden. Etter 31.12.2022 har Byggma ASA økt eierandelen i Norske Skog ASA til 18,0 %.

Andel av de finansielle investeringer er kjøpt via terminkontrakt. Gevinsten på teminkontrakten er bokført mot linjen "Andre tap/ gevinster - netto" i resultatregnskapet. Verdiendringen på finansielle investeringer er ført mot utvidet resultat. Investeringen føres til virkelig verdi i balansen. Per 31.12.2022 hadde utvikling i markedsverdi på finansielle investeringer en effekt på MNOK -14,8 på konsernets egenkapital, ført over utvidet resultat. Denne effekten må ses i sammenheng med engangsgevinsten på terminkontrakten på kjøp av aksjer i Norske Skog ASA på MNOK 76,5, slik at nettoeffekten er per 31.12.2022 MNOK 61,7.

NOTE 34 OFFENTLIGE TILSKUDD

Mottatt offentlige tilskudd bokføres netto mot kostnaden tilskuddet vedrører.

	2022	2021
Mottatt offentlige tilskudd	24 199	29 987

BYGGMA ASA RESULTATREGNSKAP

(alle beløp i NOK tusen)	Note	NGAAP 2022	NGAAP 2021*)
Driftsinntekter
Andre driftsinntekter		823	1 312
Sum driftsinntekter	1	823	1 312
Driftskostnader
Lønnskostnader	2	1 045	960
Avskrivninger	3	830	1 366
Andre driftskostnader	2	17 994	16 839
Sum driftskostnad		19 869	19 165
Driftsresultat		-19 046	-17 853
Finansinntekter	4	317 684	779 206
Finanskostnader	4	21 937	7 660
Sum finansposter		295 747	771 546
Ordinært resultat før skattekostnad		276 701	753 692
Skattekostnad på ordinært resultat	5	20 861	29 261
Årsresultat		255 840	724 431
Disponering av resultat:
Foreslått utbytte	6	0	69 819
Overført til annen egenkapital	6	255 840	654 612
Sum disponert		255 840	724 431

*): 2021 er omarbeidet. Se prinsippnote om salgsinntekter.

BYGGMA ASA BALANSE PR. 31.12.

48

(alle beløp i NOK tusen)	Note	NGAAP 2022	NGAAP 2021
EIENDELER
ANLEGGSMIDLER
Immaterielle eiendeler
Immaterielle eiendeler	3	3 962	2 541
Utsatt skattefordel	5	498	423
Sum immaterielle eiendeler		4 461	2 965
Finansielle anleggsmidler
Investering i datterselskap	7	260 969	265 315
Lån til selskap i konsernet	8,9	552 811	629 411
Finansielle investeringer	8,10	1 078 046	0
Sum finansielle anleggsmidler		1 891 826	894 726
Sum anleggsmidler		1 896 287	897 691
OMLØPSMIDLER
Fordringer
Kundefordringer	8	79 616	104 920
Fordringer på konsernselskap	8,9	152 327	188 649
Andre fordringer		252	101
Sum fordringer		232 195	293 669
Bankinnskudd, kontanter og lignende	11	92	4
Sum omløpsmidler		232 287	293 673
SUM EIENDELER		2 128 574	1 191 364

BYGGMA ASA BALANSE PR. 31.12.

(alle beløp i NOK tusen)	Note	NGAAP 2022	NGAAP 2021
EGENKAPITAL OG GJELD
EGENKAPITAL
Innskutt egenkapital
Aksjekapital	6,12	18 157	18 157
Overkurs	6	34 499	34 499
Egne aksjer	6	-4	-4
Annen innskutt egenkapital	6	312	312
Sum innskutt egenkapital		52 963	52 963
Opptjent egenkapital Annen egenkapital	6	911 789	655 948
Sum opptjent egenkapital		911 789	655 948
Sum egenkapital		964 752	708 912
GJELD
Annen langsiktig gjeld
Gjeld til konsernselskap	8, 9	198 859	47 500
Sum annen langsiktig gjeld		198 859	47 500
Kortsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner	8	745 000	162 536
Leverandørgjeld	9	95 010	118 217
Betalbar skatt	5	20 935	29 425
Skyldige offentlige avgifter		11 814	13 461
Utbytte	6	0	69 819
Gjeld til konsernselskap	9	89 365	39 215
Annen kortsiktig gjeld		2 839	2 279
Sum kortsiktig gjeld		964 963	434 952
Sum gjeld		1 163 822	482 452
SUM EGENKAPITAL OG GJELD		2 128 574	1 191 364

VENNESLA, 26. APRIL 2023 STYRET FOR BYGGMA ASA

TERJE GUNNULFSEN STYRELEDER

TORBJØRN ØSTEBØ MORTEN ANSETH KJELL MAGNE GUNDERSEN

TERJE SAGBAKKEN HEGE AARLI KLEM

LIV ANNE DRANGSLAND HOLST

GEIR DRANGSLAND KONSERNSJEF

BYGGMA ASA KONTANTSTRØMOPPSTILLING

Alle tall i NOK 1000	Note	2022	2021
Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter
Resultat før skattekostnad		276 701	753 692
Periodens betalte skatt	7	-29 425	-19 599
Gevinst-/tap ved salg av datterselskap	9	-117 050	-615 883
Verdiendring finansielle investeringer		-61 714	0
Ordinære avskrivninger	2	830	1 366
Endring i kundefordringer		25 304	-17 913
Endring i leverandørgjeld/-forskudd leverandører		-23 207	18 602
Endring i andre fordringer og tidsavgrensninger		-1 239	40 501
Endring konsernbidrag datterselskaper		44 196	-27 211
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter		114 396	133 556
Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
Utbetaling ved kapitalutvidelse i datterselskap		0	-130
Utbetaling ved kjøp av finansiell investering		-1 016 333	0
Utbetaling (-) / Innbetaling (+) på kortsiktig og langsiktig fordring konsern	5	68 726	31 130
Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler/immat. eiendeler	2	-2 251	-1 045
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter		-828 462	29 955
Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
Endring i kassekreditt		252 464	162 536
Innbetaling ved opptak kortsiktig gjeld til kredittinstitusjoner		330 000	0
Utbetaling (-) / Innbetalinger (+) gjeld konsern	5	50 150	16 272
Utbetaling ved avdrag langsiktig gjeld til konsern		-2 500	-3 967
Innbetaling ved opptak langsiktig gjeld til konsern		153 859	0
Utbetalt utbytte		-69 819	-558 554
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter		714 154	-383 713
Netto endring i betalingsmidler	10	88	-220 201
Beholdning betalingsmidler ved periodens begynnelse	10	4	220 206
Periodens endring i betalingsmidler		88	-220 201
Beholdning betalingsmidler ved periodens slutt	10	92	4
Denne består av:
Bankinnskudd/likvider	10	90	2
Bundne skattetrekksmidler	10	2	2
		92	4

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk.

GENERELT

Byggma ASA er hjemmehørende i Norge. Selskapets adresse er Venneslaveien 233, Postboks 21, 4701 Vennesla, Norge. Byggma ASA er børsnotert på Oslo Børs/Euronext. Byggma ASA er et holdings- og markedsføringselskap for flere produksjons- og salgsselskaper.

BRUK AV ESTIMATER

Utarbeidelse av regnskap i samsvar med regnskapsloven krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i stor grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger, høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for årsregnskapet, er beskrevet i notene.

KLASSIFISERING OG VURDERING AV BALANSEPOSTER

Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år er uansett klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av gjeld er analoge kriterier lagt til grunn. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.

Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost. Varige anleggsmidler avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan. Anleggsmidlene nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld med unntak av avsetninger balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.

FORDRINGER

Kundefordringer føres i balansen etter fradrag for avsetning til forventede tap. Avsetning til tap er gjort på grunnlag av individuell vurdering av fordringene og en tilleggsavsetning som skal dekke øvrige påregnelige tap. Vesentlige økonomiske problemer hos kunden, sannsynligheten for at kunden vil gå konkurs eller gjennomgå økonomisk restrukturering og utsettelser og mangler ved betalinger anses som indikatorer på at kundefordringer må nedskrives. Andre fordringer, både omløpsfordringer og anleggsfordringer, føres opp til det laveste av pålydende og virkelig verdi. Virkelig verdi er nåverdien av forventede framtidige innbetalinger. Det foretas likevel ikke neddiskontering når effekten av neddiskontering er uvesentlig for regnskapet. Avsetning til tap vurderes på samme måte som for kundefordringer.

EIENDELER OG GJELD I UTENLANDSK VALUTA

Løpende transaksjoner i utenlandsk valuta bokføres til valutakurs på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert etter kursen ved regnskapsårets slutt. Valutagjeld anvendt til finansiering av utenlandske datterselskaper føres i morselskapets regnskap til kursen ved regnskapsårets slutt. Valutatap-/gevinst føres under finansposter.

FINANSIELL RISIKO

Selskapet benytter ulike finansielle instrumenter i styringen av rente- og valutaeksponeringen. Inntekter og kostnader som oppstår på inngåtte avtaler som er definert som sikringsforretninger, periodiseres og klassifiseres på samme måte som de underliggende balansepostene. Sikringsforretninger som er gjort for å sikre fremtidige kontantstrømmer, vurderes i sammenheng med disse.

Salget er organisert på en slik måte at kredittrisikoen anses å være lav sett i forhold til den finansielle styrken til Byggmakonsernet. Datterselskapet Huntonit AS sine produkter selges via Byggma ASA (gjennomfaktureres). De største kundene (Byggevarekjeder) har i de fleste tilfeller interne sikringer av det enkelte kjedemedlemmene. Avtaler med de store kundene behandles på konsernnivå. Risiko for større tap på fordringer foreligger dersom en av de store byggevarekjedene skulle få betalingsproblemer. Det foretas kredittvurdering ved inngåelse av kontrakt med nye kunder.

Likviditeten ansees å være god. Byggma ASA har ingen store lån som trenger å fornyes i 2023.

Byggma ASA sin renterisiko er knyttet til langsiktige lån. Lån med flytende rente medfører en renterisiko for selskapets kontantstrøm. Selskapet styrer den flytende renterisikoen ved hjelp av flytende-til-fast renteswapper: Slike renteswapper innebærer en konvertering av flytende rente lån til fastrentelån.

ANSKAFFELSESKOST

Anskaffelseskost for eiendeler omfatter kjøpesummen, med fradrag for bonuser, rabatter og lignende, og med tillegg for kjøpsutgifter (frakt, toll, offentlige avgifter som ikke refunderes og andre direkte kjøpsutgifter). Ved kjøp i utenlandsk valuta balanseføres eiendelen til kursen på transaksjonstidspunktet. For varige driftsmidler og immaterielle eiendeler omfatter

anskaffelseskost også direkte utgifter for å klargjøre eiendelen for bruk, for eksempel utgifter til testing av eiendelen. Renter knyttet til tilvirkning av anleggsmidler kostnadsføres.

IMMATERIELLE EIENDELER

Utgifter til utvikling balanseføres i den grad det kan identifiseres en fremtidig økonomisk fordel knyttet til utvikling av en identifiserbar immateriell eiendel og utgiftene kan måles pålitelig. I motsatt fall kostnadsføres slike utgifter løpende. Balanseført utvikling avskrives lineært over økonomisk levetid.

MILJØINVESTERINGER

Miljøinvesteringer som øker anleggets levetid, kapasitet eller sikkerhet blir aktivert og avskrevet over forventet levetid. Øvrige kostnader i forbindelse med ytre og indre miljø kostnadsføres.

LEASING

Det skilles mellom finansiell og operasjonell leasing. Driftsmidler finansiert ved finansiell leasing er regnskapsmessig klassifisert under varige driftsmidler. Motposten er medtatt under langsiktig gjeld. Operasjonell leasing kostnadsføres som driftskostnader basert på fakturert leasingleie.

INVESTERINGER I ANDRE SELSKAPER

Med unntak for kortsiktige investeringer i børsnoterte aksjer, brukes kostmetoden som prinsipp for investeringer i andre selskaper. Kostprisen økes når midler tilføres ved kapitalutvidelse, eller når det gis konsernbidrag til datterselskap. Mottatte utdelinger resultat- føres i utgangspunktet som inntekt. Utdelinger som overstiger andel av opptjent egenkapital etter kjøpet føres som reduksjon av anskaffelseskost. Utbytte/ konsernbidrag fra datterselskap regnskapsføres det samme året som datterselskapet avsetter beløpet. Utbytte fra andre selskaper regnskapsføres som finansinntekt når det er vedtatt.

NEDSKRIVNING AV ANLEGGSMIDLER

Ved indikasjon på at balanseført verdi av et anleggsmiddel er høyere enn virkelig verdi, foretas det test for verdifall. Testen foretas for det laveste nivå av anleggsmidler som har selvstendige kontantstrømmer. Hvis balanseført verdi er høyere enn både salgsverdi og gjenvinnbart beløp (nåverdi ved fortsatt bruk/eie), foretas det nedskrivning til det høyeste av salgsverdi og gjenvinnbart beløp.

Tidligere nedskrivninger, med unntak for nedskrivning av goodwill, reverseres hvis forutsetningene for nedskrivningen ikke lenger er til stede.

GJELD

Gjeld, med unntak for enkelte avsetninger for forpliktelser, balanseføres til nominelt gjeldsbeløp.

GARANTIANSVAR

Forventede utgifter til fremtidige garantiarbeider knyttet til salginntekter er kostnadsført, og ført som avsetning i balansen. Avsetningen baseres på historiske erfaringstall for garantier.

SKATT

Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt beregnes med aktuell skattesats på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt eventuelt ligningsmessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode er utlignet. Oppføring av utsatt skattefordel på netto skattereduserende forskjeller som ikke er utlignet og underskudd til fremføring, begrunnes med antatt fremtidig inntjening. Utsatt skatt og skattefordel som kan balanseføres oppføres netto i balansen.

Skattereduksjon ved avgitt konsernbidrag, og skatt på mottatt konsernbidrag som føres til reduksjon av kostpris eller direkte mot egenkapitalen, føres direkte mot skatt i balansen (mot betalbar skatt hvis konsernbidraget har virkning på betalbar skatt og mot utsatt skatt hvis konsernbidraget har virkning på utsatt skatt).

Utsatt skatt regnskapsføres til nominelt beløp.

KONTANTSTRØMOPPSTILLING

Kontantstrømoppstillingen utarbeides etter den indirekte metoden. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer som umiddelbart og med uvesentlig kursrisiko kan konverteres til kjente kontantbeløp og med gjenværende løpetid mindre enn tre måneder fra anskaffelsesdato.

SALGSINNTEKTER

Datterselskapet Huntonit AS sine produkter selges via Byggma ASA (gjennomfaktureres). Varesalg til Huntonit AS sine kunder og varekjøp fra Huntonit AS har likt beløp og ingen fortjeneste blir liggende igjen i Byggma ASA. Bakgrunnen for organiseringen er at det er Byggma ASA som er og historisk har vært avtalepart mot byggvarekjedene. Selskapet har i 2022 gjort en fornyet vurdering av presentasjon av transaksjonene i resultatregnskapet. I avtalen mellom Huntonit AS og Byggma ASA, er det alt vesentligste av risiko knyttet til kundetransaksjonene overført til Huntonit AS. Som følge av dette har selskapet i den oppdaterte vurderingen konkludert med at en i substans opptrer som agent for Huntonit AS, og en har derfor endret regnskapsprinsipp fra å regnskapsføre transaksjonene som prinsipal til agent, med den konsekvens at transaksjonene vises netto i resultatregnskapet. Brutto salg og varekjøp er vist i note 1. Sammenligningstall for 2021 er omarbeidet tilsvarende. I balansen vises kundefordringer og leverandørgjeld brutto, både før og etter endringen.

NOTER TIL REGNSKAPET

Alle tall i NOK 1000 dersom ikke annet er angitt

NOTE 1 DRIFTSINNTEKTER

Salgsinntekter	2022	2021
Salg Huntonit produkter	512 409	553 730
Kjøp Huntonit produkter	-512 409	-553 730
Netto kjøp/salg Huntonit produkter	0	0

Huntonit AS selger alle sine produkter via Byggma ASA. Det er Huntonit AS som står for beholdningen av ferdigvarer, slik at Byggma ASA ikke har varelager. Byggma ASA fakturerer kunden og Huntonit AS fakturerer deretter Byggma ASA tilsvarende. Dette går i null og vises ikke i resultatregnskapet. Vi viser forøvrig til regnskapsprinsipper der prinsippendringen er omtalt.

NOTE 2 LØNNSKOSTNADER, ANTALL ANSATTE, GODTGJØRELSER, LÅN TIL ANSATTE

Lønnskostnader	2022	2021
Styrehonorarer og annen godtgjørelse kostnadsført i morselskapet	916	840
Arbeidsgiveravgift	129	118
Pensjonskostnader	0	0
Andre ytelser	0	1
Sum	1 045	960

Det er ingen ansatte i Byggma ASA.

Selskapet har ikke lån til ansatte.

Byggma ASA har pr. 31.12.2022 netto gjeld på MNOK 51,2 til daglig leder Geir Drangsland og selskaper han og nærstående kontrollerer.

Revisjonshonorar	2022	2021
Kostnadsført godtgjørelse til selskapets revisor fordeler seg slik:
- lovpålagt revisjon	1 337	1 346
- andre attestasjonstjenester	36	0
- skatterådgivning	130	113
- annen bistand	79	574
Sum godtgjørelse til revisor	1 582	2 033

Alle beløp uten mva.

Godtgjørelse til revisors samabeidende advokatfirma NOK 249.

LØNN OG GODTGJØRELSE TIL STYRET OG LEDENDE ANSATTE:

2022	Lønn	Annen godtgjørelse	Styrehonorar datterselskap	Bonus	Pensjon
Ledende ansatte
Konsernsjef Geir Drangsland *)	4 791 493	8 466	180 172	2 000 000	0
Økonomidirektør Conrad Lehne Drangsland (fra 01.10.2022)	275 000	1 837	0	0	3 137
Økonomidirektør Jens Unhammer (til 01.10.2022)	1 058 877	55 500	66 754	100 000	96 178
IT-direktør Roy Kenneth Grundetjern	1 470 168	146 541	39 754	0	82 147
Logistikkdirektør Richard Thompsen	1 168 150	84 325	0	100 000	67 005
Direktør Forretningsutvikling Kjetil Askedal	1 364 834	15 562	15 334	0	24 213
		Styrehonorar	Annen godtgjørelse	Styrehonorar datterselskap
Styret
Terje Gunnulfsen, styreleder		232 000	0	0
Liv Anne Drangsland Holst		130 300	0	0
Hege Aarli Klem		138 100	0	0
Terje Sagbakken (fra 31.05.2022)		0	0	20 000
Knut Henning Larsen (til 31.05.2022)		130 300	35 000	10 000
Torbjørn Østebø (fra 31.05.2022)		0	0	0
Kjell Magne Gundersen (fra 31.05.2022)		0	0	0
Morten Anseth (fra 31.05.2022)		0	0	0
Edvart Treldal Høyåsen, ansattrepr. (til 31.05.2022)		83 500	0	0
Erik Fjeldberg, ansatterepr. (til 31.05.2022)		83 500	0	6 000
Dagfinn Eriksen, ansatterepr. (til 31.05.2022)		83 500	0	9 500

*) Geir Drangsland er innleid fra Scanel AS, jfr. note 13

LØNN OG GODTGJØRELSE TIL STYRET OG LEDENDE ANSATTE FORTS:

2021	Lønn og honorarer	Annen godtgjørelse	Styrehonorar datterselskap	Bonus	Pensjon
Ledende ansatte
Konsernsjef Geir Drangsland *)	4 670 005	51 697	178 038	2 000 000	0
Økonomidirektør Jens Unhammer	1 343 175	94 980	67 019	100 000	120 735
IT-direktør Roy Kenneth Grundetjern	1 444 636	165 904	40 019	0	122 297
Logistikkdirektør Richard Thompsen	1 111 966	92 867	0	0	74 300
Direktør Forretningsutvikling Kjetil Askedal	1 338 977	6 494	0	0	17 540

		Annen	Styrehonorar
	Styrehonorar	godtgjørelse	datterselskap
Styret
Terje Gunnulfsen, styreleder	224 900	0	0
Liv Anne Drangsland Holst	126 600	0	0
Hege Aarli Klem	126 600	0	0
Knut Henning Larsen **)	119 000	0	0
Edvart Treldal Høyåsen, ansattrepr.	81 000	0	0
Erik Fjeldberg, ansatterepr.	81 000	0	4 500
Dagfinn Eriksen, ansatterepr.	81 000	0	9 500

*) Geir Drangsland er innleid fra Scanel AS, jfr. note 13.

**) Knut Henning Larsen har utført fakturerbare tjenester for Byggma-konsernet for til sammen kr. 77.400 i 2021.

LEDENDE ANSATTE:

54

Geir Drangsland fakturerer sine tjenester fra Scanel AS. Øvrige ledende ansatte er formelt ansatt i Huntonit AS og Forestia AS. Oppgitt lønn / honorarer og godtgjørelser utgjør samlet godtgjørelse i Byggmakonsernet. Huntonit AS og Forestia AS fakturerer Byggma ASA for tjenester og denne kostnad er medtatt under Andre driftskostnader.

NOTE 3 IMMATRIELLE EIENDELER

	Programvare og lignende	Sum immaterielle eiendeler
Anskaffelseskost pr. 1.1.2022	24 718	24 718
Tilgang kjøpte driftsmidler	2 251	2 251
Avgang solgte driftsmidler	0	0
Anskaffelseskost 31.12.2022	26 969	26 969
Akkumulerte avskrivninger pr 31.12.2022	-23 006	-23 006
Bokført verdi pr. 31.12.2022	3 962	3 962
Årets avskrivninger	830	830

Programvare og lignende avskrives lineært over forventet levetid på mellom 3 og 8 år.

NOTE 4 FINANSPOSTER

Finansinntekter	2022	2021
Inntekter fra datterselskap	111 065	155 905
Gevinst salg av datterselskap konserninternt	0	615 883
Gevinst salg av datterselskap *)	117 050	0
Verdiendring finansielle investeringer	61 714	0
Renteinntekter konsern	20 411	1 590
Andre renteinntekter	216	1 513
Agio	7 228	4 315
Sum finansinntekter	317 684	779 206
Finanskostnader
Rentekostnader konsern	5 574	2 666
Andre rentekostnader	8 024	115
Omkostninger	1 956	679
Disagio	6 383	4 200
Sum finanskostnader	21 937	7 660
Sum finansposter	295 747	771 546

*) Det henvises til note 14.

NOTE 5 SKATT

Oversikt over midlertidige forskjeller:	2022	2021
Utestående fordringer	0	0
Anleggsmidler	-2 264	-1 924
Avsetning etter god regnskapsskikk	0	0
Netto midlertidige forskjeller	-2 264	-1 924
3% skattepliktig aksjeinntekt	0	0
Grunnlag for utsatt skatt	-2 264	-1 924
22 % utsatt skatt/utsatt skattefordel	-498	-423
Balanseført utsatt skatt /utsatt skattefordel	-498	-423
Beregning av årets skattegrunnlag:
Resultat før skattekostnad	276 701	753 692
Permanente forskjeller *)	-181 880	-620 688
Endring i midlertidige forskjeller	340	745
Årets skattegrunnlag	95 161	133 750
Årets skattekostnad fordeler seg på:
Betalbar skatt (22 % av skattegrunnlag)	20 935	29 425
Formye avsatt tidligere år.	0	0
Endring i utsatt skatt	-75	-164
Sum skattekostnad	20 861	29 261
Betalbar skatt i balansen
Betalbar skatt i skattekostnaden	20 935	29 425
Skattevirkning av konsernbidrag	0	0
Betalbar skatt i balansen	20 935	29 425
*) Herav gevinst salg av eiendomsselskap innenfor fritaksmetoden	-117 050	-615 883

NOTE 6 EGENKAPITAL

	Aksje			Annen innskutt	Annen
Årets endring av egenkapital	kapital	Overkurs	Egne aksjer	egenkapital	egenkapital	Sum
Egenkapital pr 1.1 2022	18 157	34 499	-4	312	655 948	708 912
Årets resultat	0	0		0	255 840	255 840
Egenkapital pr 31.12 2022	18 157	34 499	-4	312	911 789	964 752

NOTE 7 DATTERSELSKAPER

	Anskaffelses
Firma	tidspunkt	Forretningskontor	Stemmeandel
Huntonit AS	25.04.1997	Vennesla	100 %
Huntonit Eiendom AS (eid av Byggma Eiendom AS)	18.06.2021	Vennesla	100 %
Smartpanel AS	28.06.2018	Fredrikstad	100 %
Aneta Lighting AS	06.06.2002	Kristiansand	100 %
ScanLamps VTA AS (eid av Aneta Lighting AS)	20.09.2017	Kristiansand	100 %
Byggma Eiendom Lyngdal AS (eid av Byggma Eiendom AS)	31.03.2003	Lyngdal	100 %
Byggma Eiendom AS	14.05.2021	Vennesla	100 %
Uldal AS	03.06.2004	Birkeland	100 %
Rolf Dolven AS (eid av Aneta Lighting AS)	16.11.2004	Vennesla	100 %
Aneta Lighting AB	01.01.2005	Växjö, Sverige	100 %
Forestia AS	01.03.2006	Braskereidfoss	100 %
Forestia Eiendom AS (eid av Byggma Eiendom AS)	18.06.2021	Braskereidfoss	100 %
Forestia Carbon Sink AS	28.06.2021	Braskereidfoss	100 %
Masonite Beams AS	29.05.2020	Mo I Rana	100 %
Grammaholmen Fastighet AB (eid av Byggma Eiendom AS)	29.05.2019	Rundvik, Sverige	100 %
AS Byggform	12.09.2019	Asker	100 %
Masonite Beams AB	01.08.2006	Rundvik, Sverige	100 %

					Bokført EK i	Bokført verdi i
Firma		Aksjekapital	Antall aksjer	Vårt antall aksjer	datterselskap	Byggma
Huntonit AS	NOK	919	13 100	13 100	117 769	18 761
Huntonit Eiendom AS *)	NOK	391	100	100	570	0
Smartpanel AS	NOK	20 000	500	500	44 774	20 000
Aneta Lighting AS	NOK	8 250	82 500	82 500	11 391	15 355
ScanLamps VTA AS *)	NOK	101	1 000	1 000	1 635	0
Byggma Eiendom Lyngdal AS *)	NOK	1 000	10 000	10 000	30 536	0
Byggma Eiendom AS	NOK	5 000	1 000	1 000	95 508	70 030
Uldal AS	NOK	10 480	1 048 000	1 048 000	34 878	25 684
Rolf Dolven AS *)	NOK	2 000	200 000	200 000	4 340	0
Aneta Lighting AB	SEK	600	600	600	38 512	27 453
Forestia AS	NOK	4 030	1 000 000	1 000 000	215 687	47 108
Forestia Eiendom AS *)	NOK	970	1 000	1 000	13 746	0
Forestia Carbon Sink AS	NOK	100	100	100	100	100
Masonite Beams AS	NOK	1 390	10	10	12 098	1 765
Grammaholmen Fastighet AB *)	SEK	50	500	500	147	0
AS Byggform	NOK	2 000	2 000	2 000	19 053	22 744
Masonite Beams AB	SEK	2 200	22 000	22 000	97 168	11 970
Sum					737 911	260 969

*) Eies av Byggma ASA via andre datterselskaper.

For øvrig henvises til note 4.

NOTE 8 FORDRINGER OG GJELD

Langsiktige fordringer med forfall senere enn 1 år	2022	2021
Andre langsiktige fordringer	549 811	626 411
Sum	549 811	626 411

Av langsiktig fordring på konsernselskap på NOK 552,8 mill, utgjør første års avdrag NOK 3,0 mill.

Langsiktig gjeld med forfall senere enn 5 år
Gjeld til kredittinstitusjoner	0	0
Gjeld til konsernselskap	99 000	35 000
Sum	99 000	35 000
Gjeld sikret ved pant	745 000	162 536
Pantsatte eiendeler:
Kundefordringer *)	123 212	140 608
Finansielle investeringer	780 519	0
Sum	903 732	140 608

*) Byggma ASA har kreditrisiko for salg av varer fra Huntonit AS som blir fakturert gjennom Byggma ASA, men det er ikke avsatt for latent tap på kundefordringer da Huntonit AS har ansvar for eventuelle tap.

Ansvarlig lån: Av langsiktig gjeld til konsernselskap på NOK 198,9 mill., utgjør ansvarlig lån til konsernselskapet Drangsland Kapital AS NOK 53,9 mill, hvorav NOK 10,8 utgjør første års avdrag.

NOTE 8 FORDRINGER OG GJELD FORTS

TREKKRETTIGHET:

Byggma ASA inngår i konsernkassekreditsystem, sammen med andre selskap i konsernet.

Konsernet hadde netto opptrekk NOK 90,3 mill. på konsernkassekreditten pr. 31.12.2022. Byggma ASA sin andel av trekket er NOK 415,0 mill. Trekkrettigheten for konsernkassekreditten er NOK 370,0 mill.

Byggma ASA er kausjonist for hele opptrekk på konsernkassekreditten.

Byggma ASA har en verdipapirfinansiering pr. 31.12.2022 med en ramme på NOK 330,0 mill., hvorav hele rammen er benyttet.

Byggma ASA er solidarisk ansvarlig for innbetaling av merverdiavgift med konsernselskapene Huntonit AS, Smartpanel AS og Byggma Eiendom Lyngdal AS.

Byggma ASA har stilt seg som kausjonist for gjeld i andre konsernselskap på til sammen NOK 217,4 mill.

Byggma ASA har i tillegg stilt seg som garantist for betaling av husleie/eiendomsskatt på vegne av et annet konsernelskap fram til 30.09.2024. Årlig husleie/fastighetsskatt i er TSEK 2.805. Byggma ASA har også stilt seg som garantist for 6 måneders husleie, samt andel driftskostnader og andre krav utleier måtte ha vedrørende leieforholdet til et annet datterselskap. Husleie pr. måned utgjør TNOK 802. Leiekontrakten varer frem til 31.12.2028 med mulighet for ytterligere 5 + 5 år.

Byggma ASA har stilt seg som garantist for alle forpliktelser på vegne av annet konsernselskap for inngåtte leieavtaler i forbindelse med salg av Birkeland Eiendom AS og Masonite Fastighet AB. Leieavtalene har en løpetid på 20 år fra overtakelse 11.10.2022 med mulighet til forlengelse 10 år. Årlig husleie utgjør henholdsvis NOK 5,25 mill. og SEK 9,5 mill. Leien er gjenstand for indeksregulering. Byggma har mulighet til å kjøpe selskapene tilbake etter 20 år fra overtakelse og kjøper av selskapene har mulighet til å selge selskapene tilbake til Byggma etter 20 år fra overtakelse. Forøvrig henvises til note 14.

NOTE 9 MELLOMVÆRENDE MED ANDRE SELSKAPER I SAMME KONSERN

Fordringer til konsernselskap	2022	2021
Langsiktige fordringer/utlån	552 811	629 411
Kundefordringer	43 596	35 689
Andre fordringer	108 731	152 960
Sum fordringer på konsernselskaper	705 138	818 059
Gjeld til konsernselskap
Leverandørgjeld	89 606	105 745
Langsiktig gjeld til konsernselskap	198 859	47 500
Annen kortsiktig gjeld	89 365	39 215
Sum gjeld til konsernselskap	377 831	192 460

Viser også til note 8

NOTE 10 FINANSIELLE INVESTERINGER

			Sum finansielle
Tusen NOK	Antall aksjer	Bokført verdi	investeringer
Norske Skog ASA	16.030.431	1 078 046	1 078 046
Totalt finansielle investeringer		1 078 046	1 078 046

Det er vurdert at Byggma ASA ikke har betydelig innflytelse i Norske Skog ASA per 31.12.2022. Byggma ASA eier 17,0 % av aksjekapitalen i Norske Skog ASA per 31.12.2022. Per 31.12.2022 har ikke Byggma representasjon i styret eller andre formelle verv i Norske Skog ASA. På bakgrunn av at Byggma ASA ikke har betydelig innflytelse i Norske Skog ASA og at finansiell investering er vurdert å være en langsiktig investering er derfor finansiell investering klassifisert som anleggsaksjer. Bokført verdi per 31.12.2022 er kostpris nedskrevet til børsverdi per 31.12.2022.

Per 31.12.2022 er 12.310.993 av aksjene Byggma ASA eier i Norske Skog ASA stilt som sikkherhet for gjeld til kredittinstitusjon.

Kostpris for Byggma ASA sine aksjer i Norske Skog ASA er per 31.12.2022 TNOK 1.092.857.

Per 26.04.2023 har Byggma ASA representasjon gjennom styrelederrollen i Norske Skog ASA og eierandelen til Byggma ASA i Norske Skog ASA er økt til 18,0 %.

NOTE 11 BANKINNSKUDD

	2022	2021
Bundne skattetrekksmidler	2	2
Frie likvider	90	2
Sum bankinnskudd og kontanter	92	4

Selskapet inngår i konsernets konsernkontosystem som har ubenyttede trekkrettigheter NOK 279,7 mill. pr. 31.12.2022.

Byggma ASA har pr. 31.12.2022 ingen inngåtte renteswaper.

Byggma ASA har pr. 31.12.2022 ingen inngåtte valutakontrakter for levering i 2023 eller senere

NOTE 12 AKSJEKAPITAL OG AKSJONÆRINFORMASJON

Aksjekapitalen består av:	Antall	Pålydende	Bokført
A-aksjer	69 833 210	0,26	18 157
Sum	69 833 210	0,26	18 157

Selskapet har 2.088 aksjonærer pr 31.12.2022. Alle aksjer gir samme rett i selskapet.

Styret har fullmakt til på vegne av selskapet å erverve egne aksjer til et samlet pålydende av inntil NOK 1.815.663. Det skal betales minimum 20 % under siste kjente børskurs og maksimum 20 % premie på siste kjente børskurs. Fullmakten skal gjelde til 1.11.2023. Selskapet eier 13.920 egne aksjer pr. 31.12.2022.

	Antall	Andel av
20 største aksjonærer pr. 31.12.2022	aksjer	aksjekapital
Investor AS *)	51 633 790	73,94 %
Sørlands-Vekst AS *)	10 000 000	14,32 %
TEG Invest AS	686 320	0,98 %
Beeline AS	531 760	0,76 %
Narmont AS	486 000	0,70 %
Gunnar Bernhard Brandsberg	350 550	0,50 %
Leif Magne Thu	338 458	0,48 %
Øystein Akselsen	260 000	0,37 %
Jomaho AS	232 400	0,33 %
Geir Drangsland *)	192 200	0,28 %
Ingus AS	175 760	0,25 %
Avanza Bank AB	125 332	0,18 %
Olav Roger Lassesen	120 000	0,17 %
Jarel AS	105 000	0,15 %
Sverre Bragdø-Ellenes	102 208	0,15 %
Asbjørn Rudolf Nerland	100 000	0,14 %
Torbjørn Seielstad	96 180	0,14 %
Nordnet Bank AB	88 030	0,13 %
Investor 1 AS *)	80 160	0,11 %
Richard Henry Armstrong	74 000	0,11 %
Sum 20 største aksjonærer	65 778 148	94,19 %
Aksjekapital	69 833 210	100,00 %

	Antall	Andel av
20 største aksjonærer pr. 31.12.2021	aksjer	aksjekapital
Investor AS *)	51 633 790	73,94 %
Sørlands-Vekst AS *)	10 000 000	14,32 %
TEG Invest AS	686 320	0,98 %
Beeline AS	531 760	0,76 %
Narmont AS	486 000	0,70 %
Gunnar Bernhard Brandsberg	350 550	0,50 %
Øystein Akselsen	259 000	0,37 %
Jomaho AS	227 830	0,33 %
Geir Drangsland *)	192 200	0,28 %
Ingus AS	175 760	0,25 %
Avanza Bank AB	144 823	0,21 %
Olav Roger Lassesen	120 000	0,17 %
Jarel AS	105 000	0,15 %
Asbjørn Rudolf Nerland	100 000	0,14 %
Lasse Solberg Invest AS	97 624	0,14 %
Torbjørn Seielstad	96 180	0,14 %
Nordnet Bank AB	96 164	0,14 %
Sverre Bragdø-Ellenes	92 222	0,13 %
Investor 1 AS *)	80 160	0,11 %
Richard Henry Armstrong	74 000	0,11 %
Sum 20 største aksjonærer	65 549 383	93,87 %
Aksjekapital	69 833 210	100,00 %

NOTE 12 AKSJEKAPITAL OG AKSJONÆRINFORMASJON FORTS.

	31.12.2022	31.12.2021
	Antall	Antall
Styret og Ledelse	aksjer	aksjer
Styret:
Partner Terje Gunnulfsen, styreleder	686 320	686 320
Head of Marketing and Communications Liv Anne Drangsland Holst **)	1 600	1 600
Advokat Hege Aarli Klem	0	0
Administrerende direktør Terje Sagbakken	5 920	5 920
Elektriker Torbjørn Østebø	0	0
Driftsassistent EB Morten Anseth	0	0
Regnskapsmedarbeider Kjell Magne Gundersen	0	0
Varamedlemmer:
Operatør Kenneth Berntsen	0	0
Operatør Terje Iversen	0	0
Prosessoperatør Dagfinn Eriksen	0	0
Formann Treforedling Jonas Heilberg	0	0
Fagarbeider Treforedling Hans Egil Esketveit Fjelldal	0	0
Operatør Erik Fjeldberg	0	0
Operatør Roger Bjørklund	0	0
Ledelse:
Konsernsjef Geir Drangsland *)	61 942 520	61 942 520
Økonomidirektør Conrad Lehne Drangsland **)	80 160	80 160
IT-direktør Roy Kenneth Grundetjern	0	0
Logistikkdirektør Richard Thompsen	0	0
Direktør Forretningsutvikling Kjetil Askedal	0	0
Revisjon:
Revisorfirma PricewaterhouseCoopers AS	0	0

*) Pr. 26. april 2023 kontrollerer Konsernsjef Geir Drangsland og nærstående 61.942.520 aksjer i Byggma ASA. Dette tilsvarer 88,70 % av aksjene i Byggma ASA.

**) Økonomidirektør Conrad Lehne Drangsland og styremedlem Liv Anne Drangsland Holst er nærstående til Konsernsjef Geir Drangsland. Deres aksjer er også inkludert i aksjeoversikten til Geir Drangsland

NOTE 13 SELSKAPETS TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE PARTER

	2022	2021
a) Salg av varer og tjenester
Salg av varer :
- Datterselskaper	31 101	5 878
Viderebelastning av tjenester, nettoført med annen driftskostnad
- Datterselskaper	19 476	20 346
Sum salg av varer og viderebelastning av tjenester	50 577	26 224
b) Kjøp av varer og tjenester
Kjøp av varer :
- Datterselskaper *)	512 409	553 730
Kjøp av tjenester :
- Datterselskaper	25 499	31 362
- Foretak kontrollert av ledende ansatte	3 964	3 830
Sum kjøp av varer og tjenester	541 871	588 921

*) Kjøp av varer fra datterselskapet Huntonit AS er nettoført mot videresalg med tilsvarende beløp i resultatregnskapet. Se note 1.

NOTE 14 SALG AV DATTERSELSKAP OG TILBAKELEIE

11.10.2022 (overtakelse) solgte Byggma ASA sitt datterselskap Birkeland Eiendom AS og Byggma ASAs datterselskap Byggma Eiendom AS solgte sitt datterselskap Masonite Fastighet AB. De ble solgt til en brutto eiendomsverdi på MNOK 234,0. I Byggma ASA sitt regnskap medførte dette i 2022 en gevinst på MNOK 117,0 ved fraregning av Masonite Fastighet AB, ført på regnskapslinjen Finansinntekter.

Byggma har mulighet til å kjøpe selskapene tilbake etter 20 år fra overtakelse og kjøper av selskapene har mulighet til å selge selskapene tilbake til Byggma etter 20 år fra overtakelse.

Byggma ASAs datterselskaper Uldal AS og Masonite Beams AB leier fabrikkeiendommene i henholdsvis Birkeland Eiendom AS og Masonite Fastighet AB for henholdsvis sin produksjon av vinduer og I-bjelker. Leiekontraktene er på 20 år og Uldal AS og Masonite Beams AB har mulighet til å forlenge leien med 10 år om gangen deretter. Husleien justeres med KPI en gang i året og Byggma ASA garanterer for leien til Masonite Beams AB og Uldal AS (morselskapsgaranti).

Til generalforsamlingen i Byggma ASA

Uavhengig revisors beretning

Uttalelse om årsregnskapet

Konklusjon

Vi har revidert årsregnskapet for Byggma ASA, som består av:

• selskapsregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2022, resultatregnskap og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper, og
• konsernregnskapet, som består av konsolidert balanse per 31. desember 2022, konsolidert resultatregnskap, endringer i konsernets egenkapital og konsolidert kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper.

Etter vår mening

• oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav,
• gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2022 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge, og
• gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2022 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU.

Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.

Grunnlag for konklusjonen

Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel 5 nr. 1.

Vi har vært revisor for Byggma ASA sammenhengende i 26 år fra valget på generalforsamlingen den 24. april 1997 for regnskapsåret 1997.

Sentrale forhold ved revisjonen

Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2022. Disse forholden ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet. Vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene. Kundebonus og markedsstøtte har samme karakteristika og risikoer i år som i fjor, og har følgelig vært et viktig fokusområde i vår revisjon også i 2022.

Kundebonus og markedsstøtte

Konsernet opererer i byggevarebransjen der investorer og leverandører har fokus på omsetning og volum. For å oppnå dette er det vanlig å bruke ulike lojalitetsordninger.

Avtaler om kundebonus og markedsstøtte utarbeides individuelt for hvert enkelt kundeforhold og kan inneholde ulike forutsetninger. Forutsetningene påvirker størrelsen på kundebonus og markedsstøtte i tillegg til tidspunkt og metode for avregning.

Vi har fokusert på dette fordi en nøyaktig beregning av avsetningen på balansedato er omfattende, avhengig av en rekke forutsetninger og kan være teknisk krevende å gjennomføre. I tillegg utgjør totalbeløpet vedrørende kundebonuser og markedsstøtte et betydelig beløp i regnskapet.

Det henvises til note 2.11 og 2.17 hvor ledelsen forklarer regnskapsføring av skyldig kundebonus og markedsstøtte samt og løpende avregning av skyldig kundebonus.

Sentrale forhold ved revisjonen Hvordan vi i vår revisjon håndterte sentrale forhold ved revisjonen

Vi diskuterte prinsippene for beregning og avsetning av kundebonus og markedsstøtte med ledelsen og kom frem til at disse var i tråd med regnskapsreglene. Vi opparbeidet oss en forståelse av rutinen for beregning av kundebonus og markedsstøtte, herunder om relevant internkontroll var implementert.

For å kontrollere om kundebonus og markedsstøtte var nøyaktig beregnet gjennomgikk vi systematikken og formlene i den tekniske beregningen. Ved å lese avtalene, kontrollerte vi om forutsetningene i avtalene var fullstendig og korrekt gjenspeilet i bonusberegningene. Vi kontrollerte grunnlaget for bonus og markedsstøtte i henhold til avtalene og testet dette mot fakturert salg per kunde. Det ble ikke avdekket vesentlige avvik gjennom våre kontroller.

Våre kontroller ble gjennomført samtidig med eller etter den faktiske avregningen av kundene.

Vi kontrollerte bokføringer etter årsslutt, som knyttet seg til kundebonus og markedsstøtte på balansedagen. Det ble ikke avdekket føringer som indikerte feil i beregningen av kundebonus eller markedsstøtte for året 2022.

Vi vurderte om tilleggsopplysningene om kundebonus og markedsstøtte på en hensiktsmessig måte beskriver prinsippene for bokføring og om informasjon i notene er i henhold til krav for avleggelse av regnskapet.

Øvrig informasjon

Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig informasjon som er publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om årsregnskapet ovenfor dekker verken informasjonen i årsberetningen eller annen øvrig informasjon.

I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen øvrig informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom årsberetningen, annen øvrig informasjon og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen og annen øvrig informasjon ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen eller annen øvrig informasjon fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.

Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen

• er konsistent med årsregnskapet og
• inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.

Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelser om foretaksstyring og samfunnsansvar.

Ledelsens ansvar for årsregnskapet

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde, i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge for selskapsregnskapet, og i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU for konsernregnskapet. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til selskapets og konsernets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for selskapsregnskapet så lenge det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for konsernregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle konsernet eller legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette.

Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet

Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon er å anse som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet.

Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:

• identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i regnskapet, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir

3 / 5

avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av internkontroll.

• opparbeider vi oss en forståelse av intern kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll.
• evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.
• konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er hensiktsmessig, og, basert på innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets og konsernets evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet og konsernet ikke kan fortsette driften.
• evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.
• innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle informasjonen til enhetene eller forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en mening om konsernregnskapet. Vi er ansvarlige for å lede, følge opp og gjennomføre konsernrevisjonen. Vi har eneansvar for vår konklusjon om konsernregnskapet.

Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte innholdet i og tidspunkt for revisjonsarbeidet og eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i intern kontroll som vi avdekker gjennom revisjonen.

Vi avgir en uttalelse til revisjonsutvalget om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og kommuniserer med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår uavhengighet, og, der det er relevant, om tilhørende forholdsregler.

Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi beskriver disse forholdene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av forholdet, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at forholdet ikke skal omtales i revisjonsberetningen siden de negative konsekvensene ved å gjøre dette med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at forholdet blir omtalt.

Uttalelse om andre lovmessige krav

Uttalelse om etterlevelse av krav om felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF)

Konklusjon

Som en del av revisjonen av årsregnskapet for Byggma ASA har vi utført et attestasjonsoppdrag for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som inngår i årsrapporten med filnavn BYGGMA-2022-12-31-no.zip i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/815 om et felles elektronisk rapporteringsformat (ESEFregelverket) etter forskrift gitt med hjemmel i verdipapirhandelloven § 5-5, som inneholder krav til utarbeidelse av årsrapporten i XHTML-format og iXBRL-markering av konsernregnskapet.

Etter vår mening er årsregnskapet som inngår i årsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.

Ledelsens ansvar

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsrapporten i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Ansvaret omfatter en hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig.

Revisors oppgaver og plikter

For beskrivelse av revisors oppgaver og plikter ved attestasjonen av ESEF-rapporteringen, vises det til: https://revisorforeningen.no/revisjonsberetninger

Kristiansand, 26. april 2023 PricewaterhouseCoopers AS

Reidar Henriksen Statsautorisert revisor

ERKLÆRING FRA STYRET OG DAGLIG LEDER:

Vi erklærer etter beste overbevisning at årsregnskapet for perioden 1. januar til 31. desember 2022 er utarbeidet i samsvar med gjeldene regnskapsstandarder, og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet. Vi erklærer også at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til selskapets og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer selskapet og konsernet står overfor.

VENNESLA 26.4.2023 I STYRET FOR BYGGMA ASA

TERJE GUNNULFSEN STYRELEDER

TERJE SAGBAKKEN HEGE AARLI KLEM

MORTEN ANSETH TORBJØRN ØSTEBØ KJELL MAGNE GUNDERSEN

LIV ANNE DRANGSLAND HOLST

GEIR DRANGSLAND KONSERNSJEF

1. REDEGJØRELSE FOR EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE

Byggma ASA's prinsipper for eierstyring og selskapsledelse er basert på "Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse ("Corporate Governance") utgitt den 14. oktober 2021. Formålet med anbefalingen er at børsnoterte selskaper skal klargjøre rolledelingen mellom aksjeeiere, styre og daglig ledelse ut over det som følger av lovgivningen. Målsetningen er å styrke tilliten til selskapene og bidra til størst mulig verdiskapning over tid til beste for aksjonærene, ansatte og andre interessenter.

Styret har vedtatt retningslinjer for etikk og samfunnsansvar.

Styret vil nedenfor gi sin redegjørelse for selskapets eierstyring og selskapsledelse.

Anbefalingen fra NUES er tilgjengelig på www.nues.no.

2. VIRKSOMHET

Byggma ASA er et selskap som skal drive industriell virksomhet. Selskapet kan også foreta investeringer i aksjer og fast eiendom, samt drive med annen virksomhet som har sammenheng med dette, herunder deltagelse i selskaper med tilsvarende eller lignende formål. Dette går fram av vedtektenes § 3 som er gjengitt på side 88. Selskapets visjon og strategier er gjengitt på side 3 og er tilgjengelige på selskapets hjemmeside www.byggma.no.

3. SELSKAPSKAPITAL OG UTBYTTE

Egenkapital:

Konsernet har en egenkapital pr. 31.12.2022 på 832,7 mill.kr. hvilket utgjorde 28,6 % av totalkapitalen. Egenkapitalandelen er over konsernets målsetting på minst 25 % og er etter styrets vurdering forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i konsernet.

Utbyttepolitikk:

Byggmas målsetning er å dele ut mellom 30 %-50 % av årets resultat etter skatt i utbytte. Byggmas utbyttepolitikk skal være aksjonærvennlig og er et ledd i konsernets strategi for optimal kapitalallokering. Ved fastsettelse av utbytte tas det blant annet hensyn til likviditetsbehov, planlagte investeringer og gjeldsgrad. Overskuddslikviditet skal betales ut til aksjonærene.

Styret vil ikke foreslå å utbetale utbytte for 2022.

Kapital

Generalforsamlingen i 2021 gav styret fullmakt til å kunne gjennomføre kapitalutvidelse(r).

Aksjekapitalen skal kunne forhøyes med inntil NOK 5.200.000 ved utstedelse av inntil 20.000.000 aksjer hver pålydende NOK 0,26. Emisjonskursen og øvrige tegningsvilkår skal fastsettes av styret. Styret skal alternativt kunne beslutte at tegneren kan foreta innskudd i andre eiendeler enn penger, at aksjeinnskuddsforpliktelsen skal kunne gjøres opp ved motregning, eller at aksjer skal kunne tegnes på særlige vilkår.

Fullmakten omfatter beslutning om fusjon i henhold til allmennaksjelovens § 13-5. Fullmakten skal gjelde til 26. mai 2023.

Styret skal kunne fravike aksjeeiernes fortrinnsrett til å tegne nye aksjer ved kapitalforhøyelse i henhold til styrefullmakten, da dette ansees nødvendig for at styret skal kunne invitere bestemte nye investorer, gjennomføre fusjoner mv.

Kjøp av egne aksjer

Ordinær generalforsamling 31.5.2022 har gitt styret fullmakt til å kunne kjøpe egne aksjer.

"Styret gis en fullmakt til å erverve inntil 10 % av egne aksjer til et samlet pålydende p.t. på inntil NOK 1.815.663 dvs. 6.983.319 aksjer. Styret står fritt med hensyn på ervervsmåte og salg. Det skal betales minimum 20 % under siste kjente børskurs og maksimum 20 % premie på siste kjente børskurs. Fullmakten skal gjelde til 1.11.2023."

Byggma ASA eier 13.920 egne aksjer pr. 31.12.2022.

4. LIKEBEHANDLING AV AKSJEEIERE OG TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE

Aksjeklasse

Konsernets aksjer består kun av en aksjeklasse. Vedtektene inneholder ingen begrensninger i forhold til stemmerett. Alle aksjer har lik rett.

Transaksjoner i egne aksjer

Styret har fullmakt til å kjøpe egne aksjer. Alle kjøp av aksjer skjer på børs til markedspris. Egne aksjer skal kunne brukes til nedskrivning av aksjekapitalen. Eventuelt salg av egne aksjer skal kunne skje i markedet.

Transaksjoner med nærstående

Konsernet har noen transaksjoner med selskaper som eies av konsernsjef og hans nærstående. Avtale om godtgjørelse som konsernsjef (se punkt 12) godkjennes av styret. Godtgjørelsen som konsernsjef faktureres fra Scanel AS som han kontrollerer. For øvrig har ikke konsernet vesentlige transaksjoner med andre styremedlemmer, ledende ansatte eller nærstående til disse. Transaksjoner og lån med nærstående fremgår av note 27 i konsernregnskapet. Lån er gitt til markedsmessige betingelser.

5. FRI OMSETTELIGHET

Det er ingen vedtektsbestemmelser i selskapet som begrenser retten til å omsette selskapets aksjer. Styret er heller ikke kjent med at det finnes avtaler mellom aksjeeiere som begrenser mulighetene til å omsette eller utøve stemmerett for aksjene.

Selskapet er ikke part i noen avtaler hvor det knytter seg særlige vilkår til et eventuelt tilbud som vil bli fremsatt ved en overtagelse av selskapets aksjer.

6. GENERALFORSAMLING

Gjennom generalforsamling er aksjonærene sikret deltakelse i organet som er den øverste myndighet i selskapet. Selskapets vedtekter vedtas på generalforsamlingen.

Innkalling

Generalforsamlingen skal i henhold til vedtektenes § 6 innkalles innenfor allmennaksjelovens frist. Dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen, derunder dokumenter som etter lov skal inntas i eller vedlegges innkalling til generalforsamling, kan gjøres tilgjengelig på selskapets hjemmesider på internett. Krav om utsendelse kommer da ikke til anvendelse. En aksjeeier kan likevel kreve å få tilsendt dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen.

Deltakelse

Påmelding til generalforsamlingen skjer ved skriftlig tilbakemelding eller e-mail senest dagen før generalforsamlingen. Styret ønsker å legge forholdene til rette slik at flest mulig av aksjeeierne gis anledning til å delta. Aksjeeiere som ikke selv kan møte, kan stille med fullmektig. På generalforsamlingen deltar styrets leder og revisor. Fra administrasjonen deltar minimum konsernsjef og økonomidirektør. I 2022 ble ordinær generalforsamling holdt 31. mai, og 91,13 % av stemmeberettigede aksjer var representert.

Dagsorden og gjennomføring

Dagsorden fastsettes av styret, hvor hovedpunktene følger av vedtektenes § 6. Møteleder og en person som velges av generalforsamlingen undertegner protokollen sammen med møteleder. Konsernsjef gjennomgår konsernets regnskap.

7. VALGKOMITÉ

Konsernets hovedaksjonær, inkludert hans nærstående, eier 88,70 % av aksjene i selskapet. Byggma har derfor ingen valgkomité. Styret i Byggma ASA fremmer overfor generalforsamlingen forslag til nye styremedlemmer. Dette har så langt fungert bra og ivaretatt aksjonærenes interesser.

8. STYRET – SAMMENSETTING OG UAVHENGIGHET

Styret består av 7 medlemmer.

Valg av styre

Forslag til styremedlemmer fremlegges på generalforsamlingen. Valg av styre skjer ved simpelt flertall. 4 av styrets medlemmer er aksjonærvalgte, mens 3 av styrets medlemmer velges av og blant de ansatte i konsernet. Medlemmene velges for 2 år av gangen, med mulighet for gjenvalg. Hele styret er ikke på valg samtidig, og dette sikrer kontinuitet.

Styrets sammensetting

Det legges vekt på at det samlede styret dekker selskapets behov for kompetanse og kapasitet. Bransjekunnskap, økonomi- og finansieringserfaring, juridisk og teknisk kompetanse, samt erfaring innen markedsføring er elementer som skal dekkes av styret.

Ifølge § 5 i selskapets vedtekter skal selskapets styre bestå av 5 til 10 medlemmer. Nå består selskapets styre av 4 medlemmer fra de aksjonærvalgte og 3 av medlemmene er valgt av og blant de ansatte. Konsernsjef er ikke medlem av styret. Styrets leder velges av generalforsamlingen og Terje Gunnulfsen er valgt til styrets leder

Styrets uavhengighet

3 av de aksjonærvalgte medlemmene er uavhengig av selskapets hovedaksjonær. Minst halvparten av de aksjonærvalgte medlemmene er uavhengig av selskapets daglige ledelse og vesentlige forretningsforbindelser. I nåværende styre er Terje Gunnulfsen, Terje Sagbakken og Hege Aarli Klem uavhengig av både hovedaksjonær, daglig ledelse og vesentlige forretningsforbindelser.

Styremedlemmenes aksjeeie

Styreleder Terje Gunnulfsen er aksjonær i selskapet med en eierpost på 686.320 aksjer (0,983 % av aksjene), styremedlem Liv Anne Drangsland Holst med en eierpost på 1.600 aksjer (0,002 % av aksjene) og styremedlem Terje Sagbakken med en eierpost på 5.920 aksjer (0,008 % av aksjene). Øvrige styremedlemmer er ikke aksjonærer.

9. STYRETS ARBEID

Styrets formål og oppgaver

Styret skal være ansvarlig for ledelsen av selskapets virksomhet (følger aksjelovens regler). Selskapets virksomhet skal følge det som er omtalt som formålet med virksomheten i vedtektenes § 3, og retningslinjer og rammebetingelser gitt av eierne gjennom uttalelser på generalforsamlinger. Styrets formål og arbeid rettes mot følgende hovedoppgaver: strategi, organisering, kontroll og egenoppgaver.

Styret skal ansette konsernsjef.

Styreinstruks

Det er utarbeidet en styreinstruks som siste gang ble revidert 30.8.2017. Styreinstruksen omfatter punkter som formål med styrets arbeid, innkalling og gjennomføring av styremøter, styrets sammensetting – ressurser, rettigheter og plikter, arbeidsplan og forhold til daglig leder, omfang og oppgaver, oppgaver som omfattes av styrets godtgjørelse, rapporteringsplikt – innkalling til generalforsamling og sekretærfunksjon.

Daglig ledelse

Styret har totalansvar for selskapets virksomhet, og ansvaret for ledelse av selskapet. Daglig ledelse er delegert til konsernsjef som har ansvar for operativ ledelse. Det er utarbeidet instruks for administrerende direktør som på styremøtene skal rapportere om daglig ledelse.

Intern kontroll

Konsernet har ingen avdeling for internrevisjon. Regnskapskontrollen blir ivaretatt gjennom forskjellige former for arbeidsdeling, retningslinjer og godkjennelsesrutiner. Ansvaret for det kommersielle innholdet i kontrakter og avtaler ligger i de enkelte selskap. Ansvar for inngåelse av konsernavtaler ligger på konsernledelsen.

Finansiell rapporering.

Styret mottar økonomirapportering 10 ganger årlig hvor selskapets økonomiske og finansielle status kommenteres. I tillegg utarbeides det kvartals- og årsregnskap.

Møteinnkalling og møtebehandling.

Styret fastsetter hvert år faste styremøter. Normalt avholdes det 6-8 styremøter hvert år. I tillegg blir det innkalt til ekstra møter etter behov. I 2022 ble det avholdt 7 styremøter. Alle styrets medlemmer mottar informasjon om selskapet operasjonelle og finansielle utvikling i forkant av møtene. Styrets medlemmer har fri tilgang til å konsultere konsernets toppledere dersom de føler behov for det. Det er normalt konsernsjef som utarbeider forslag til agenda, mens det er styrets leder som fastsetter endelig agenda til styremøtene. Foruten styremedlemmer møter konsernsjef og økonomidirektør (styresekretær) på styremøtene. Øvrige deltakere blir innkalt etter behov.

Revisjonsutvalg

I henhold til selskapets vedtekter skal hele styret fungere som selskapets revisjonsutvalg. Revisjonsutvalget har normalt 3-4 møter i løpet av året, hvorav minst to møter sammen med selskapets revisor, herunder ett årlig møte uten at administrasjonen er tilstede. Alle rådgivningsoppdrag skal godkjennes av revisjonsutvalget. Revisjonsutvalget gjennomgår årlig årsregnskapet før behandling og godkjenning i selskapets styre.

Styrets egenevaluering

Foran valg av nytt styre vurderer styret sammensetning av styret og eventuelt behov for kompetanse.

10. RISIKOSTYRING OG INTERN KONTROLL

Risikostyring og intern kontroll utføres gjennom ulike prosesser i konsernet, både på styrenivå og i den daglige ledelsen av selskapet. Styret utøver risikostyring og intern kontroll gjennom styremøter. Styret mottar økonomirapportering 10 ganger årlig hvor selskapets økonomiske og finansielle status kommenteres. En årlig planleggings- og budsjetteringsprosess ender med et styregodkjent budsjett som setter rammene for kommende år.

Konsernet har en sentralisert finans- og controllerfunksjon. Den sentraliserte finansfunksjonen skal ivareta optimalisering og kontroll av konsernets kontant- og valutastrømmer. Controllerfunksjonen skal analysere og rapportere vesentlige avvik i datterselskapenes regnskaper i forhold til planer godkjent av styret.

Risikostyring og intern kontroll på ledelsesnivå utøves gjennom månedlig gjennomgang av selskapets regnskaper mot budsjett. I tillegg rapporteres enkelte økonomiske tall ukentlig. Hvert kvartal gjennomføres en gjennomgang av resultater og utviklingen av virksomheten med lederen i hvert datterselskap. Finansiell risikostyring og internkontroll-prosedyrer utføres både på konsernnivå og i hvert datterselskap.

Operasjonell risiko i Byggmakonsernet består bl.a. i utilsiktet driftsstans, miljøutslipp, menneskelige feil og stans i ITsystemer. Produksjonsbedriftene har utarbeidet måltall på viktige faktorer i produksjonen. Måloppnåelse og årsaksavvik er gjenstand for jevnlig rapportering og oppfølging i den enkelte fabrikks ledergruppe og styre. Fabrikkledelsen har nær oppfølging og fokus på jevnlig vedlikehold, samt tiltak for å reduserende risiko for både driftsstans og miljøutslipp. Fabrikkledelsen har også nær kontakt med miljømyndigheter.

Sammensetningen av ansatte i konsernet medfører at konsernet besitter ansatte med bred kompetanse. Det arbeides med å videreutvikle kompetansen.

Konsernsjefen deltar jevnlig på lokale ledermøter i datterselskapene. En av målsettingene med å delta i lokale ledermøter er å påse at selskapenes interne prosedyrer og kontrollrutiner etterleves på en god måte.

11. GODTGJØRELSE TIL STYRET

Generalforsamlingen fastsetter årlig styrets godtgjørelse. Godtgjørelse til styret består av en fast del og et beløp pr. møte. Styrets leder har særskilt godtgjørelse. Styremedlemmenes honorarer er ikke knyttet til opsjonsprogram eller lignende.

12. GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE

Retningslinjer

Styret fastsetter betingelser for konsernsjef. Det gjennomføres årlig en vurdering av lønn og annen godtgjørelse til konsernsjef. Lønnsnivået skal være konkurransedyktig, men ikke være lønnsledende. Det foreligger ingen opsjonsordninger eller ordninger om tildeling av aksjer til ledende ansatte.

Bonusordning

Konsernsjef, logistikkdirektør og økonomidirektør har resultatorientert bonusordning med årlig utbetaling. I tillegg har konsernsjefen en prestasjonsbonus knyttet til hans arbeid med forretningsutvikling av mer strukturell karakter.

Betingelser

For betingelser henvises til «Retningslinjer for godtgjørelse til ledende personer» som vedtas på Generalforsamlingen 31.5.2023.

13. INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON

Årsrapporter og delårsrapporter

Selskapet legger normalt fram et foreløpig årsregnskap i slutten av februar. Endelig årsregnskap gjøres tilgjengelig for aksjonærene minimum tre uker før ordinær generalforsamling som normalt holdes i mai hvert år. I tillegg legger selskapet fram kvartals- og halvårsrapporter. Tidspunkt for fremleggelse av kvartals- og halvårsrapporter fremgår av finanskalender som rapporteres til Oslo Børs, og er også tilgjengelig på selskapets internettsider. Finanskalender er gjengitt på side 88 i årsrapporten. Alle aksjonærer behandles likt.

Øvrig informasjon

All informasjon i form av pressemeldinger eller lignende legges ut på selskapets internettside.

Det er styrets leder og konsernsjef som er ansvarlig for ekstern kommunikasjon.

14. OVERTAKELSE

Det foreligger ingen vedtekter eller andre forhold som begrenser muligheten til å kjøpe aksjene i selskapet. Konsernet er kontrollert av Investor AS, Investor 1 AS, Investor 3 AS og Sørlands-Vekst AS. Investor AS er kontrollert av konsernsjef Geir Drangsland. Investor AS eier 99,8 % av Sørlands-Vekst AS. Investor 1 AS og Investor 3 AS kontrolleres av nærstående til Geir Drangsland. Pr. 26. april 2023 kontrollerer Geir Drangsland og nærstående 88,70 % av aksjene i Byggma ASA. Investor AS eier alene 51.633.790 aksjer (73,94 %) og er morselskap til Byggma ASA.

15. REVISOR

Selskapets revisor er PricewaterhouseCoopers AS (PwC).

Revisor utarbeider årlig engasjementsbrev til styret i Byggma ASA der bl.a. revisjonens formål og innhold beskrives. Engasjementsbrevet gjennomgås og signeres av styrets leder.

Revisor gjennomfører årlig møter med styret og administrasjonen der hovedtrekkene i årsrevisjonen gjennomgås. Det gjennomføres årlig møte mellom revisor og styret der ingen fra administrasjonen er tilstede. Revisor er årlig tilstede på minst et styremøte og to møter i revisjonsutvalget.

Revisor gjennomfører også andre rådgivningstjenester. Foran slike engasjement utarbeides det egne engasjementsbrev som signeres av både revisor og revisjonsutvalgets leder. Alle rådgivningsoppdrag skal behandles i revisjonsutvalget. Dette gjøres for å sikre at revisors uavhengighet ivaretas. Revisor avgir årlig en bekreftelse på sin uavhengighet til revisjonsutvalget. Det fremgår av årsrapporten note 19 hvor mye som betales i honorar utenom revisjonshonorar.

BÆREKRAFT RAPPORT 2022

70

Forord	72
Bærekraft og ansvarlig virksomhet	74
Interessent- og vesentlighetsanalyse	75
Klima og miljø	76
Prosjekter	78
Resultater klima og miljø	81
Menneske og samfunn	82
Forretningsmodell	84
Sertifikater	85
GRI-referanser	86

Stein Sandermoen, Avd.leder Forestia.

Lasse Jacobsen, Produksjonsmedarbeider Smartpanel.

Innledning fra Konsernsjef Geir Drangsland

Nå har vi vært gjennom tre år med store utfordringer. Først var det koronapandemien som skapte stor usikkerhet i verden og i 2022 fikk vi krig i Europa. Pandemien kom vi som konsern i gjennom ved god planlegging, fremoverlente medarbeidere og godt samarbeid i hele verdikjeden.

Krigen i Ukraina har skapt andre utfordringer. Energiprisene har gått betydelig opp, priser for råvarer har økt og usikkerheten i markedene våre har blitt større.

Med dette bakteppet ser jeg viktigheten av bærekraftsarbeidet vi startet opp for tre år siden. Vi har i vårt bærekraftsarbeide nå fått et godt fokus på å redusere energibruk og å utnytte alle våre ressurser på en god måte. Dette har gjort nødvendige omstillinger i 2022 lettere å gjennomføre.

Vi jobber med tre som materiale og lager varige produkter som holder karbon bundet i produktene i

mange år og vår virksomhet er klimapositiv. Vi sørger dermed for at det er større karbonlager i produktene vi leverer ut enn de utslipp som kommer som en konsekvens av vår virksomhet. Karbonlagring i tre er naturens egen karbonfangst, og dette bør vi

ha langt fremme i vår bevissthet når vi snakker om skogbruk og trevirke og hva vi utnytter denne ressursen til. Vi ser at brenning av tre til energigjenvinning er økende og at dette er en utfordring for råvaretilgangen til våre selskaper.

Med dette sagt, jeg er veldig

stolt over å lede en organisasjon som daglig jobber aktivt for å redusere vårt klimaavtrykk ved å produsere bærekraftige produkter på en ressurseffektiv måte. Årets bærekraftsrapport viser at vi har kommet et langt steg videre i vårt systematiske arbeid med å forbedre vår virksomhet i forhold til miljø og klimapåvirkning. Vi i Byggma er opptatt av vårt samfunnsansvar og i å utvikle våre virksomheter i en mer bærekraftig retning.

Med vennlig hilsen

Geir Drangsland Konsernsjef

HIGHLIGHTS

5,2% Karbonlagringen i Byggma sine plateprodukter tilsvarer 5,2% av utslippene fra Norges veitrafikk

73

47% Masonites Byggsystem bruker 47% mindre råvarer sammenlignet med massive trekonstruksjoner

2 GWh Isolering av damprør på etasjepressene ved Huntonit gir en besparelse på i overkant av 2 GWh.

BÆREKRAFT OG ANSVARLIG VIRKSOMHET

Byggma er et industrikonsern som utvikler og leverer byggevareløsninger og belysningsprodukter i det skandinaviske og nord europeiske markedet. Virksomheten er organisert gjennom flere industriselskaper med en felles markedsorganisasjon for alle merkevarer.

Vår virksomhet er i stor grad basert på bruk av fornybare råvarer fra skogen, og det å skape varige produkter av dette samtidig som det vokser opp ny skog der vi har høstet er et bidrag til å øke karbonlagring i produkter.

I en tid hvor klimautfordringene begynner å gjøre seg gjeldende er bevisstheten rundt egen virksomhet viktig.

For oss er det viktig å være bærekraftig. Ut over våre økonomiske mål skal vi være bevisst vår påvirkning på samfunn og miljø.

De forskjellige selskapene i Byggma rapporterer inn sine aktiviteter rundt bærekraft og resultater. Konsernsjef og styret i Byggma gjennomgår og godkjenner før bærekraftsrapporten publiseres.

FNS BÆREKRAFTSMÅL

FNs initiativ agenda-2030 har satt 17 bærekraftsmål for en bærekraftig utvikling.

I vårt arbeid med utvikling av en bærekraftstrategi har vi valgt å prioritere og jobbe med følgende 8 av FN`s bærekraftsmål:

Vi vil videre beskrive vår virksomhet i tre hovedkapitler innen Klima og miljø, Mennesker og samfunn og Forretningsmodell.

Yngve Egebakken, Lagermedarbeider Huntonit

INTERESSENT- OG VESENTLIGHETSANALYSE

Byggma ønsker å synliggjøre arbeidet med bærekraft og ESG i hvert enkelt selskap. Som et ledd i dette har vi gjennomført interessent- og vesentlighetsanalyser.

Basert på disse analysene har vi kommet frem til fem temaer som vi anser som de mest vesentlige for både konsernet og våre datterselskaper. Vi har satt disse opp i en prioriteringsmatrise som er retningsgivende for vårt arbeid med bærekraft og ESG.

Det er i hvert datterselskap satt opp handlingsplaner som bygger oppunder de fem temaene. Disse handlingsplanene følges opp tett i ledergruppene i selskapene.

I tillegg til dette har Byggma etiske retningslinjer som omhandler alle forhold relatert til andre aspekter rundt samfunnsansvar. Miljø, sosiale forhold, arbeidsmiljø, likestilling og ikke-diskriminering, overholdelse av menneskerettigheter og bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser. Vi tar også sterk avstand fra barneog tvangsarbeid.

De etiske retningslinjene kan man finne på www.byggma.no

PRIORITERINGSMATRISE

Vi vil videre beskrive vår virksomhet i tre hovedkapitler innen Klima og miljø, Mennesker og samfunn og Forretningsmodell.

Yngve Egebakken, Lagermedarbeider Huntonit

samfunn Klima og miljø

HIGHLIGHTS

• • Byggmas produkter lagrer betydelige mengder karbon til beste for klima
• • Bærekraftig og fornybart råstoff
• • Vi fokuserer på effektiv ressursutnyttelse og reduksjon av utslipp
• • Renseanlegg for returtre en stor mulighet

God klimaforståelse vil for oss si at vi utnytter alle ressurser effektivt og minimerer påvirkningen på miljø ved vår aktivitet.

KARBONLAGRING

Skog som vokser tar opp karbondioksid fra atmosfæren gjennom fotosyntesen. Ved bærekraftig skogsdrift høster vi skog som råstoff etterfulgt av planting av nye trær som gir grunnlag for ytterligere karbonbinding.

Trevirke i våre produkter binder betydelige mengder karbon. Bruk av trefiber til å skape varige produkter er et viktig bidrag til å øke karbonlagringen i skog og trebaserte produkter.

Summerer vi alt karbon som er lagret i en årsproduksjon av Byggma sine trebaserte produkter snakker vi om en lagring på 454 tusen tonn CO2 ekvivalenter.

Dette tilsvarer 5,2 % av CO2 utslippet fra veitrafikken i Norge. (SSB: Utslipp veitrafikk 8,7 mill tonn CO2 ekvivalenter i 2021).

SERTIFISERT TREVIRKE

Vi bruker store mengder trevirke til å produsere våre produkter. Dette anskaffer vi som rundtømmer (massevirke) og biprodukter fra sagbruk. Vi kjøper fra bærekraftige kilder og mesteparten av dette er sertifisert i hht PEFC. PEFC Sporbarhetssertifisering gir uavhengig tredjeparts kontroll på at treet kommer fra bærekraftig skog. Alle ledd av produsenter og forhandlere må være sporbarhetssertifisert. Dersom et ledd ikke er sertifisert brytes sporbarhetsskjeden og produktet kan ikke selges som PEFC sertifisert.

Masonite Beams AS ble PEFC Chain of Custody sertifisert januar 2022. Uldal AS vil bli sertifisert i løpet av 2023.

EFFEKTIV RESSURSUTNYTTELSE

I Byggma er vi opptatt av å skape produkter ved å utnytte alle ressurser effektivt.

I denne sammenheng tenker vi blant annet på råvarer til produksjon, energi, emballasje, transport og andre innsatsfaktorer til produksjon. Det handler også i en større sammenheng om å dekke kundens behov ved å utvikle produkter som utnytter ressursene effektivt. Produktene øker også fremdriften på byggeplass som gir stor samfunnsnytte.

RÅVARER TIL PRODUKSJON

Vi er opptatt av å utnytte råvarene effektivt. Det vil si at vi har optimaliserte produksjonsresepter som ivaretar produktenes tekniske egenskaper innenfor kravene og ved minimal bruk av råvarer. Dette innebærer også fokus på reduksjon av prosessavfall og vrak fra produksjon.

Vi satser på gjenbruk av avfallsstrømmer og har de siste årene flere eksempler på at vi har fått til dette.

Effektiv produksjon gir også lavere forbruk av andre innsatsfaktorer.

ENERGI

Kostnadene har økt kraftig i 2022 når det kommer til energi. Strømprisene har økt betydelig og har gjort at arbeidet med energieffektivisering har blitt løftet opp i alle selskapene i Byggma. Fabrikkene har fokus på å redusere energiforbruk ved å velge energibesparende løsninger ved innkjøp av motorer, belysning og annet utstyr hvis dette er bærekraftig totalt sett. Det har gått ut henstilling om at alle maskiner og alt utstyr skrus av når det ikke er i bruk, lys slås av på kontorer og at varme på kontorer reduseres i helger og i ferier.

I tillegg har følgende tiltak blitt gjort i selskapene: Aneta Norge:

Vi har i hele lager/produksjonslokalet byttet ut alle gamle lysrørsarmaturer, med nye LED armaturer (189 armaturer).

Aneta Sverige:

Alle gamle lysrør er skiftet ut med nye LED lysrør.

Aneta Produktutvikling:

Vi har hatt sterkt fokus på utvikling av mer energieffektive armaturer (høyere lm/w). Dette vil gi redusert energibehov hos våre kunder.

Huntonit:

Vi resirkulerer større mengder fresestøv enn tidligere. Virkesforbruket vårt er redusert og det kreves mindre energi i våre etasjepresser til å produsere kjernemateriale.

Smartpanel:

Alle ansatte passer på at maskiner blir slått av når de ikke er i bruk, alt fra fresemaskiner til ventilasjon.

Vi har også byttet ut en del varmeovner på kontorer og i kantinen, med bedre styringsmuligheter.

I tillegg har det blitt byttet en god del industriarmaturer over til LED og vi regner med at alt er byttet i løpet av Q2 2023

Forestia:

Alle anlegg har blitt gjennomgått for å tette luftlekkasjer slik at kompressorene ikke går mer enn nødvendig. Det er kun tillatt å bruke motorvarmer ved -10 grader eller kaldere og kupèvarmere er ikke tillatt. Det er ikke tillatt å lade el-biler.

Skiftet ut lamper i produksjonshallene, redusert oppvarming, tettet luftlekkasjer, programmering av kompressorer og redusert bruk av motorvarmere.

Dette gir en besparelse for Forestia på rundt 700 MWh pr. år.

Arbeidet med redusert bruk av energi vil fortsette i alle selskapene i 2023.

TRANSPORT

Konsernet jobber kontinuerlig med å redusere utslipp knyttet til transport. Dette gjøres blant annet ved å hente råvarer kortreist der det er mulig.

Vi har et effektivt transportnettverk ut fra våre fabrikker. Samlasting av varer til forskjellige kunder i et distrikt sørger for god kapasitetsutnyttelse og gir mindre utslipp fra distribusjon. Som et ledd i dette ble AS Byggform fusjonert inn i Forestia fra 1. januar 2023. Det vil bidra til at vi kan få en enda mer optimal transport. Fyllingsgraden av bilene fra fabrikkene skal være høy. Vi søker hele tiden å finne optimale og miljøvennlige transportløsninger og vil kreve at våre partnere på transport benytter moderne materiell med hensyn til utslipp.

REDUSERE UTSLIPP

Fabrikkene har utslippstillatelser fra Statsforvalteren i sine respektive fylker hvor disse forholdene er regulert. I tillegg jobber vi kontinuerlig med å redusere utslipp fra all vår virksomhet. Våre fabrikker har spesielt fokus på støv, støy og utslipp til atmosfære og vassdrag. Her har vi tiltaksplaner vi jobber med for å redusere omfang og forebygge uønskede hendelser.

AVFALL SKAL SORTERES OG GJENVINNES.

Avfall er sløsing med ressurser og vi vil både gjennom innkjøp og egen virksomhet redusere omfang av avfall fra vår produksjon. Miljøstasjoner for kildesortering er opprettet i fabrikkene og i kontorlandskapene. Virksomhetene skal ha en høy sorteringsgrad.

HUNTONIT

MILJØVENNLIG HUNTONIT SUTAK

Huntonit har utviklet en ny produksjonsmetode som gjør det mulig å kutte ut asfalt i våre undertaksplater. Metoden går ut på å introdusere en miljøvennlig voks i kjernematerialet direkte i produksjonslinjen på en måte som sikrer at produktet opprettholder de gode tekniske egenskapene.

I tillegg til at produktet blir mere bærekraftig vil vi oppnå gevinster i form av en mer rasjonell produksjonsmetode da vi unngår unødvendig logistikk og bearbeiding.

Lagring av større mengder asfalt er også gunstig sett opp mot risikobildet for bedriften i tillegg til at arbeidsmiljøet bedres. Produktet er inkludert i Sintef's tekniske godkjenning, TG 2006.

ØKT PRODUKTIVITET

Produktiviteten er økt med 11 % på linje 1 som følge av 4 ekstra pressebord. Spesifikt energi forbruk reduseres som følge av et mer energivennlig volum for trefibermassefabrikken og tonn produsert pr time økes.

Ved produksjon av 11 mm std på Linje 2 har vi konstruert utstyr som gjør oss i stand til å få full utnyttelse av pressebredde på Linje 2. Det er forventet at produktiviteten øker med 25 % ved produksjon av 11 mm std. Vi får utnyttet spillvarmen fra pressa samtidig som tonn produsert pr. time økes.

SMARTPANEL

GREENBIZZ

Smartpanel er med i et Greenbizz-prosjekt som gjennom en doktorgradsstipendiat vil gjøre en kartlegging av nåværende miljømessige situasjonsbilde, for deretter å utvikle en grønn forretningsmodell for de neste tre årene med sikte på økt verdiskapning med bærekraft i fokus.

KONVERTERING TIL FJERNVARME

Det er besluttet at forbrenning av fresestøv vil fases ut og erstattes med fjernvarme. Dette forventes gjennomført 2023.

UTNYTTELSE AV MDF-STØV

Smartpanel er en samarbeidspartner i EU prosjektet «EcoReFibre». Målet med EcoReFibre er å utvikle og demonstrere innovative demoer for miljøvennlige og kommersielt levedyktige resirkulering av fiberplater ved slutten av levetiden, som i dag ikke har noen kommersielt levedyktige resirkuleringsmetoder. Mengden fiberplateavfall vokser eksponentielt i tråd med veksten i produksjonskapasiteten, og det er høyst sannsynlig at mer enn 60 millioner tonn fiberplateavfall har kommet til i Europa de siste 5 årene.

Håpet for Smartpanel er vi kan bidra å finne produkter, som gjør at produksjonsbedrifter rundt om i Europa kan gjenvinne sitt eget spon.

BADEROMSPANEL

Lansering av baderomsplater og kitchen boards hos Smartpanel ble gjennomført i 2022. Kjernen produseres av Huntonit og er en miljøvennlig plate produsert med råvarer fra norsk skog. Med disse nye produktene vil vi få en økt utnyttelse av samlast til våre kunder som kan resultere i et lavere CO2-utslipp på veiene.

MASONITE BEAMS UTVIKLING LIMKONSEPT MED BRUK AV BIOBASERT LIM

Masonite Beams AB har sammen med andre aktører påbegynt et EU-prosjekt som heter "BioGlue-Centre: Competence Centre for Bio-based Adhesives" der målet er å utvikle og teste biobasert lim som er mer bærekraftig og resirkulerbare. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom møbelindustri, produsenter av byggevarer og emballasjeindustrien.

UTVIKLING AV NYE FREMTIDSRETTEDE BYGGE-SYSTEMER

Masonite Beams AB jobber i et EU-prosjekt kalt "Framtidens Design" hvor vi ser på hvordan man kan bygge bærekraftige bygninger med hensyn til fleksibilitet, gjenbruk og resirkulering. Vi designer nå ulike bygninger sammen med arkitekter og kunder der man vil se på CO2-beregninger og fordelene med Masonite Byggsystem. Vi jobber med å ta frem visualiseringer på fleksible og gjenbrukbare husmodeller.

SAMARBEID NORDMALING SKOLE

Masonite Beams har sammen med Nordmaling kommun deltatt i, og støttet ungdommene ved Nordmalings skole under «Håll Sverige Rent», der skoleelevene var ute for en dag i lokalsamfunnet og plukket søppel.

ENVIRONMENTAL PRODUCT DECKLARATION (EPD)

Vi har forbedret og utvidet vår informasjon for å utføre miljøberegninger gjennom at vi har produsert nye EPD'er for alle bjelkehøyder. Vi har også tatt frem EPD'er for eksportmarkeder som f.eks. Frankrike og England. Det er nå lettere for kundene å gjennomføre eksakte miljøanalyser av de ulike bygningene som føres opp. Vi jobber med å koble EPD-ene til forretningssystemet for å kunne regne ut CO2 på faktura til kunder.

FIRMABILER

Masonite Beams har begynt overgangen fra fossile til elektriske firmabiler. Elbilene kommer til å bidra ytterligere med å senke vårt klimaavtrykk. Pga. leveringsproblemer er firmabiler ennå ikke levert, de forventes levert i 1. halvår i 2023.

FORESTIA

RENSEANLEGG FOR RETURTRE

I april 2022 vedtok Innovasjon Norge å tildele Forestia AS 80 mill. kroner i støtte til å bygge et renseanlegg for rivningsvirke. Denne investeringen er meget miljøvennlig og gjør sponplatene fra Forestia sirkulære. Investeringen er også risikoavlastende for Forestia fordi den gjør oss mindre avhengig av råstofforsyninger fra sagbrukene.

Kostnadene for et slikt anlegg har økt betydelig som følge av krigen i Ukraina så det må foretas nye kostnadskalkyler og risikovurderinger rundt investeringen. Dette gjør at prosjektet er utsatt.

BÆREKRAFTIG EMBALLASJE

Selv om vi har startet en jobb med å redusere vekt og omfang på emballasje på produktene fra Forestia, bruker vi fortsatt mye spon som emballasje. Det er satt i gang et prosjekt hvor vi skal gjennomgå alle produktene og se hvordan vi kan redusere dette. Dette vil redusere transportvekt og redusere avfall på byggeplass. Det vil også frigjøre produksjonskapasitet hos oss slik at vi kan bruke den kapasiteten til å produsere salgsvarer.

Vi har nå brukt 2022 til å gjennomføre testtransporter hvor vi emballerer produktene med papp på sidene og på toppen av platepakkene. Vi innfører dette for Walls2Paint i første kvartal 2023. Dette prosjektet reduserer ca. 700 tonn transportvekt pr. år og dette gir samtidig den samme reduksjonen i avfall på byggeplass. Denne reduksjonen i emballasje resulterer i at utslippet relatert til transport reduseres med ca.15,8 tonn CO2-ekv. på årsbasis

REDUSERT BRUK AV TILSATSMIDLER I SPONPLATEPRODUKSJONEN

Forestia har hatt et eget prosjekt for å redusere bruk av tilsetningsstoffer i sponplatekjernen. Tester så langt viser ingen vesentlige svekkelser av egenskaper i produktene og målsetningen er å eliminere bruken av enkelte tilsatsstoffer helt. Men vi må teste mer slik at vi ser at svingninger i årstider etc. ikke påvirker prosessen negativt. I 2022 har Forestia halvert bruken av ammoniakk sammenlignet med 2021.

UTFASING AV PVC FOLIE

Vi har tatt initativ til å fjerne de siste produktene vi har i vår portefølje med PVC folier. Berørte kunder ble kontaktet og produkter med mer bærekraftig folie ble tatt frem. Kundene var meget fornøyd med dette initiativet og var positive til endringen som ble innført 1. april 2022.

LOGISTIKK

Det nye lager- logistikksenteret på Forestia stod klart i fjerde kvartal. Dette gjorde at vi i desember kunne flytte AS Byggform sine produkter til Braskereidfoss.

AS Byggform ble fusjonert med Forestia 1. januar 2023 og det nye logistikksenteret vil bli viktig med tanke på samlasting, transportoptimalisering og dermed sikre at vi oppnår en høy fyllingsgrad på biler ut fra Forestia. Dette vil redusere utslipp fra transport, samtidig som det er et godt prosjekt markedsmessig og økonomisk.

KLIMARISIKO

Konsernets klimarisiko omfatter både fysisk risiko og overgangsrisiko.

Fysisk risiko omfatter vær og klima og kan være f.eks. ekstreme nedbørsmengder eller økt havnivå. Våre virksomheter ligger ikke nede i vannkanten og er ikke i umiddelbar fare for flom eller økt havnivå. Konsernet kan imidlertid påvirkes indirekte om våre leverandører eller kunder påvirkes.

Overgangsrisiko omfatter økte krav til mindre miljøpåvirkning i samfunnet og politiske krav og reguleringer. Store deler av konsernet driver med tremekanisk industri som er energikrevende. Det kan komme økte krav ifm med dette som kan påvirke energikostnaden.

På den andre siden opplever vi at det er stor politisk vilje for at tre i større grad skal benyttes som byggemateriale da dette er fornybart. Konsernets datterselskaper Huntonit og Forestia lager trebaserte bygningsplater av trevirke og sagflis, altså den delen av tømmerstokken som ikke blir til plank og trelast. Uten konsernets utnyttelse av denne delen av tømmerstokken kunne dette råstoffet blitt liggende på skogbunnen eller gått til forbrenning og blitt sluppet ut som CO2 i atmosfæren gjennom forråtnelse eller energigjenvinning. I stedet sørger konsernet for materialgjenvinning og karbonet fra trevirke og sagflis blir bundet i tak, vegger og gulv i bygninger i mange tiår.

Totalt sett vurderes konsernets klimarisiko som lav.

BYGGMA

	2019	2020	2021	2022
Sertifisert trevirke (%)	83,6	90,1	91,0	91,5
Forbruk trevirke (1 000m³ )	557	589	597	554
Karbonlagring (1 000 tonn CO2-eqv)	456	483	490	454
Energiforbruk Gwh *	135	150**	169**	134

* Diesel, LNG og elektrisitet

** Korrigerte verdier for 2020 og 2021 i forhold til rapport 2021. LNG Huntonit

AVFALL (TONN)

	2020	2021	2022
Farlig avfall	60	45	43
Plast	41	47	97
Papp/Papir	36	41	47
EE-avfall	4	11	12
Jern/stål/metaller	126	266*	168*
Bioavfall	3	2	4
PVC avfall	17	57	23**
Restavfall/annet	310	370	449
Blandet bearbeidet trevirke	1570	1376	1385
SUM	2167	2215	2228

* Større vedlikeholdsprosjekt hos Forestia

** PVC faset ut hos Forestia i 2022

EMBALLASJE (TONN)

	2021	2022
Tre	2332	2209
Plastfolie/Strekkfilm	413	301
Stroppebånd i plast	73	57
Stroppebånd i stål	42	31
Papp	718	556
Isopor	9	5
Egenproduserte plater	2100	1936
SUM	5687	5096

HIGHLIGHTS

• • Lønnsomhet gir trygge arbeidsplasser
• • Vi ønsker å fremme likestilling
• • Medarbeiderutvikling
• • Reduksjon av skader

Ansatte skal ha en trygg arbeidsplass uten skader, samt et sunt psykososialt miljø basert på likestilling. Helse/miljø- og sikkerhetsarbeid er prioritet nr. 1.

KOMPETANSE

Ansattes utviklingsmuligheter er viktig for at Byggma skal beholde sine medarbeidere.

Det skal legges til rette for at ansatte som vil skal få gode muligheter for personlig utvikling. Dette vil gi motivasjon, større ansvarsfølelse og Byggma sine selskaper blir attraktive arbeidsplasser som tiltrekker seg dyktige mennesker.

Det er viktig å ha god kontakt med utdanningsinstitusjoner, alt fra videregående skoler til høyere utdanning.

• Lærlinger i relevante fagområder.
• Trainee ordning kan være aktuelt hvis/når den rette kandidaten dukker opp.
• Vi deler vår kompetanse med relevante utdanningsinstitusjoner. Dette kan skje ved direkte henvendelser eller også ved deltagelse i forskjellige nettverk.

Byggma sine selskaper er hjørnesteinsbedrifter i sine lokalsamfunn. Vi skal ta hensyn og legge til rette for et godt naboskap, godt samarbeid med naboer, lokale myndigheter og å bidra til et aktivt lokalsamfunn.

Utvikling av bærekraftige løsninger er et felles ansvar. Vi i Byggma søker en åpen dialog innenfor områder vi kan påvirke i felleskap. Alle interessenter skal kunne stole på at Byggma sine selskaper utvikler seg videre på en sunn og lønnsom måte over tid. Byggma vil derfor alltid være mottakelig for tilbakemeldinger slik at vi kan forbedre oss og kjenne til forventningene disse gruppene har til oss.

KOMMUNIKASJON OG INFORMASJON

Tydelig kommunikasjon kan skape bevissthet og engasjement blant interessenter – både eksternt og internt. Vi benytter ulike kanaler som er tilpasset vår informasjon. Vi skal unngå grønnvasking og kommunikasjon av ikke-vesentlige temaer. Å knytte Byggma`s strategiske mål og fokusområder til viktige bærekraftstema og våre valgte bærekraftsmål blir viktig i vår kommunikasjon. Et ledd i dette arbeidet er å videreutvikle selskapenes hjemmesider.

Forestia

Fv: Jonas Hanssen Tyskeberget (Elektriker), Oliver Berg Sollien (Elektrikerlærling), Jan Erik Bakåsmoen (Mekaniker) og Håkon Guldhaug (Mekaniker).

Smartpanel Fv: Truls E. Dahl (Driftskoordinator), Kristin S. Filtvedt (Produksjonssjef) og Patrick Fallang (Automasjonsingeniør).

LIKESTILLING

Byggma-konsernet har som mål å være en arbeidsplass der det ikke forekommer diskriminering og hvor det råder full likestilling mellom kvinner og menn. Konsernet har i sin policy innarbeidet forhold rundt forskjellsbehandling som tar sikte på at det ikke forekommer diskriminering relatert til kjønn, etnisitet, seksuell orientering eller andre diskrimineringsgrunnlag. Barne- og tvangsarbeid er også noe det tas sterk avstand fra. Det er utarbeidet en redegjørelse i henhold til FN's bærekraftsmål nummer 8 og Likestillings- og diskrimineringsloven for likestillingssituasjonen i Forestia, Huntonit og Uldal.

SIKKER ARBEIDSPLASS

Et av våre viktigste mål for våre arbeidsplasser er at de skal være sikre og forebygge at ansatte eller andre blir skadet i forbindelse med arbeid i vår regi.For å sikre dette må vi jobbe forebyggende. Vi kartlegger alle uønskede hendelser i våre virksomheter for å forebygge skader. Vi oppfordrer våre ansatte til å rapportere inn alt de ser som ikke er i henhold til slik det skal være.

Det er gjennomført mange kurs relatert til HMS i 2022. Det er over 200 ansatte som har deltatt på kurs innen førstehjelp, hjertestarter, brannvern, røykdykking, instruert personell elektro etc. Enkelte nøkkelpersoner har deltatt på flere av kursene slik at det til enhver tid skal være folk på jobb med kompetanse rundt de forskjellige temaene

STØTTE TIL LOKALE LAG OG FORENINGER

Byggma er opptatt av aktive lokalmiljø der vi er representert. Vi er derfor en aktiv støttespiller til lag og foreninger i våre lokalmiljø.

BYGGMA ANSATTE

	2019	2020	2021	2022
Antall ansatte	701	697	742	723
Kvinneandel	14,3 %	13,6 %	13,2 %	14,4 %

ALDERSFORDELING

	2020	2021	2022
> 30	18 %	18 %	18 %
30 - 50	42 %	42 %	39 %
< 50	40 %	40 %	43 %

BYGGMA

	2019	2020	2021	2022
F-verdi	561	441	265	124
H-verdi	19,6	17,2	15,2	17,8

BYGGMA FRAVÆR

	2019	2020	2021	2022
Sykefravær	5,9 %	5,3 %	5,7 %	6,0 %
Antall fraværsskader	22	19	18	22
Antall fraværsdager pga skade	812	492	380	146

HIGHLIGHTS

Vi utvikler våre selskaper ved effektiv ressursbruk og skaper innovative produkter og verdiskapende løsninger for våre kunder.

Kontinuerlig forbedringstankesett er innarbeidet i selskapene ved å bruke LEAN filosofien. Arbeidet med bærekraft er en videreføring av dette og inngår i det daglige arbeidet med kontinuerlig forbedring.

FREMTIDSUTSIKTER

Det er urolige tider med regulatoriske endringer fra myndigheter i inn- og utland samtidig med at det er en pågående krig i Europa. Dette påvirker oss selvfølgelig i det daglige arbeidet og vi ser at den høye inflasjonen også påvirker byggeaktiviteten.

Byggma bruker bærekraftig råstoff fra skogen til å skape gode løsninger for våre kunder. Vårt tankesett er at gjennom involverte medarbeideres innsats og kunnskap skaper vi trygge arbeidsplasser som bidrar til et bærekraftig miljø. Vi må hele tiden utvikle selskapet for å gi kundene det rette klimavennlige produktet samtidig som vi utnytter ny teknologi.

PRODUKTUTVIKLING OG INNOVASJON

Produktutvikling og innovasjon er viktig for å kunne tilby kundene tidsriktige og miljøvennlige produkter og byggevareløsninger. Vi søker å skape produkter som gir kundene en bedre opplevelse ved høy kvalitet og funksjonalitet som gir god fremdrift i byggeprosjektet.

Vi skal være best i klassen på dette området slik at Byggma blir den foretrukne samarbeidspartneren. Å være best på produktutvikling og innovasjon, skaper godt omdømme. Dette gir fornøyde kunder som gir videre mulighet for fremtidsrettede og bærekraftige investeringer.

PRODUKTENES BESTANDDELER

Vi skal jobbe for så miljøvennlige produksjonsresepter som mulig. Følge med på nye miljøkrav som kommer og være i forkant. Enkelte kunder stiller høye krav og EU arbeider også kontinuerlig med regulatoriske endringer. Vi følger tett med via vår europeiske bransjeorganisasjon (EPF – European Panel Federation) slik at vi kan være forberedt og ligge i forkant av fremtidige regulatoriske endringer som vil påvirke våre virksomheter.

SERTIFIKATER	SELSKAPER
ISO 9001	Forestia, Huntonit, Masonite Beams
ISO 14001	Forestia, Huntonit, Masonite Beams
UKCA (CE-sertifikat for England)	Forestia
ISO 50001	Huntonit
EPD	Forestia, Huntonit, Masonite Beams
PEFC CoC	Forestia, Huntonit, Smartpanel, Masonite Beams, (Uldal 2023)
ECOproduct	Forestia, Huntonit
Miljømerket Svanen	Forestia
M1	Forestia, Huntonit
CARB Phase II / US EPA	Forestia
Godkjent Norges Astma- og Allergiforbund	Huntonit
Danish Indoor Climate Labelling	Huntonit
BASTA	Forestia, Huntonit, Smartpanel, Masonite Beams
Byggvarubedömningen	Forestia, Huntonit, Masonite Beams
Svanens Husproduktportal	Forestia, Huntonit, Masonite Beams
Sundahus Miljödatabas	Forestia, Huntonit, Masonite Beams
SINTEF Teknisk Godkjenning	Forestia, Huntonit, Smartpanel, Uldal
Norsk dør- og vinduskontroll	Uldal

BYGGMA ASA har rapportert informasjonen som er nevnt i denne GRI-innholdsindeksen for perioden 01.01.2022 - 31.12.2022 med referanse til GRI Standardene.

GRI Standard used	GRI 1: FOUNDATION 2021
GRI STANDARD	BESKRIVELSE	KILDE Referanse til side i rapport eller webside
GRI 2: General Disclosures 2021	2-1 Selskapsdetaljer	Årsrapport side 3, 12, 22, 56 og 66
	2-2 Enheter inkludert i organisasjonens rapportering	Årsrapport side 3 og 12
	2-3 Rapporteringsperiode, frekvens og kontaktperson	Rapporteringsperiode: 01.01.2022 - 31.12.2022 Frekvens for bærekraftsrapportering: Årlig Kontaktperson: Vegard Grønnerud Vegard.gronnerud@byggma.no
	2-5 Ekstern revisjon	Årsrapport side 60
	2-6 Produkter og markeder	Årsrapport side 12
	2-7 Ansatte	Årsrapport side 3, 16 og 82
	2-9 Ledelsesstruktur	Årsrapport side 6-7 og 18
	2-10 Nominasjon og utvelgelse av styremedlemmer	Årsrapport side 67
	2-11 Styreleder i det høyeste styringsorganet	Årsrapport side 10 og 67
	2-12 Rollen til det høyeste styrings- organet i å overvåke håndteringen av risiko og konsekvenser	Årsrapport side 68
	2-13 Delegering av ansvar for håndtering av konsekvenser	Årsrapport side 68
	2-14 Rollen til det høyeste styrings- organet innen bærekraftsrapportering	Årsrapport side 68-69
	2-15 Interessekonflikter	Årsrapport side 66-67
	2-16 Kommunikasjon rundt negative forhold til interessenter	Årsrapport side 69
	2-18 Evaluering av utførelsen av styrearbeidet	Årsrapport side 68
	2-19 Retningslinjer for godtgjørelse	Årsrapport side 68
	2-20 Prosess for å fastsette godtgjørelse	Årsrapport side 68
	2-22 Erklæring om bærekraftig utviklingsstrategi	Årsrapport side 72-75
	2-23 Strategier, prinsipper og verdier relatert etikk	Årsrapport side 15-16
	2-24 Implementering av strategier, prinsipper og verdier relatert etikk	Årsrapport side 15-16
	2-25 Prosesser for å forhindre negative konsekvenser	Årsrapport side 68
	2-26 Mekanisme for å søke råd og reise bekymringer	Årsrapport side 16
	2-27 Overholdelse av lover og forskrifter	Ingen overtredelser i 2022
	2-29 Tilnærming til interessentdialog	Årsrapport side 15-16 og 75
	2-30 Organisasjonfrihet og tariffavtaler	Årsrapport side 16

GRI STANDARD	BESKRIVELSE	KILDE Referanse til side i rapport eller webside
GRI 3: Material Topics 2021	3-1 Prosess for å finne vesentlige temaer	Årsrapport side 13-18 og 75
	3-2 Vesentlige temaer	Årsrapport side 13-18 og 75
	3-3 Arbeidet med de vesentlige temaene	Årsrapport side 13-18, 75-84
GRI 201: Economic Performance 2016	103-1/2/3 Ledelsens tilnærming 201	Årsrapport side 22-28
	201-1 Direkte økonomisk verdi generert og distribuert	Årsrapport side 19-21
	201-2 Klimarisiko	Årsrapport side 17-18 og 43
GRI 207: Tax 2019	207-1 Skattepolicy	Årsrapport side 25
	207-2 Kontroll og revisjon - revisors beretning	Årsrapport side 60
GRI 301: Materials 2016	103-1/2/3 Ledelsens tilnærming 301	Årsrapport side 16-17
	301-1 Materialer	Årsrapport side 81
GRI 302: Energy 2016	103-1/2/3 Ledelsens tilnærming 302	Årsrapport side 17 og 76
	302-1 Energiforbruk i organisasjonen	Årsrapport side 81
	302-4 Reduksjon av energiforbruk	Årsrapport side 77
GRI 306: Waste 2020	103-1/2/3 Ledelsens tilnærming 306	Årsrapport side 77
	306-2 Reduksjon av avfall	Årsrapport side 17 og 76-79
GRI 403: Occupational Health and Safety 2018	103-1/2/3 Ledelsens tilnærming 403	Årsrapport side 16
	403-1 HMS-arbeidet	Årsrapport side 16 og 83
	403-2 Fareidentifikasjon, risikovurdering og etterforskning av hendelser	Årsrapport side 16 og 83
	403-4 Arbeidstakermedvirkning, konsultasjon og kommunikasjon om helse og sikkerhet på arbeidsplassen	Årsrapport side 16
	403-5 Arbeidernes opplæring i arbeidsrelatert helse og sikkerhet	Årsrapport side 83
	403-9 Arbeidsrelaterte skader	Årsrapport side 83
GRI 404: Training and Education 2016	103-1/2/3 Ledelsens tilnærming 404	Årsrapport side 82
GRI 406: Non-discrimination 2016	103-1/2/3 Ledelsens tilnærming 406	Årsrapport side 16 og 83
GRI 413: Local Communities 2016	103-1/2/3 Ledelsens tilnærming 413	Årsrapport side 16 og 82-83

HUNTONIT EIENDOM AS

ÅRLIG LEIEINNTEKT (TUSEN NOK):	16,000
PRODUKSJONSLOKALER:	19,664 m²
LAGRINGSKAPASITET:	8,100 m²
KONTORER:	1,430 m²
EIENDOMSAREAL EIET:	78,112 m²
GULV AREAL:	30,171 m²
BYGGEÅR:	1948–1988
KOMMUNE: Vennesla, Norge

Byggma ASA eier per i dag ca 115,000 m² bygningsmasse. En markant andel av Byggma's eiendeler består av bygninger og fabrikker. Eierskap medfører ansvarlighet. Vi stiller strenge krav til oss selv når det gjelder forvaltning av bygningene - både for å opprettholde verdiene bygningene representerer, og for å holde dem i best mulig stand.

Byggma gruppen vil ta godt vare på alle eiendommene og omgivelsene - nå og i fremtiden.

BYGGMA EIENDOM LYNGDAL AS

ÅRLIG LEIEINNTEKT (TUSEN NOK):	12,352
PRODUKSJONS- OG LAGERLOKALE	16.397 m²
KONTORER:	1,666 m²
EIENDOMSAREAL - EIET:	37,377 m²
GULV AREAL:	18.063 m²
BYGGEÅR:	2007 og 2017
KOMMUNE: Lyngdal, Norge

FORESTIA EIENDOM AS

ÅRLIG LEIEINNTEKT (TUSEN NOK):	19,500
PRODUKSJONSLOKALER:	21,079 m²
LAGRINGSKAPASITET:	18,655 m²
KONTORER:	3,961 m²
EIENDOMSAREAL - EIET:	321,460 m²
GULV AREAL:	43,695 m²
BYGGEÅR:	1969–1987 og 1997
KOMMUNE: Våler, Norge

VEDTEKTER FOR BYGGMA ASA

Organisasjonsnr: 979 165 285

• §1. Selskapets navn er BYGGMA ASA. Selskapet er allment aksjeselskap.
• §2. Selskapets forretningskontor er i Vennesla Kommune.
• §3. Selskapets formål er industrivirksomhet og investeringer i aksjer og fast eiendom, samt annen virksomhet som har sammenheng med dette, herunder deltagelse i selskaper med tilsvarende eller lignende formål.
• §4. Aksjekapitalen er NOK 18.156.634,60 fordelt på 69.833.210 aksjer hver pålydende NOK 0,26. Selskapets aksjer skal være registrert i Verdipapirsentralen.
• §5. Selskapets styre består av 5 til 10 medlemmer, etter generalforsamlingens beslutning.

Styrets leder har selskapets signatur. Det samme har to styremedlemmer i fellesskap.

Hele styret skal fungere som selskapets revisjonsutvalg.

§6. Innkalling til generalforsamlingen skjer innenfor allmennaksjelovens frist. Dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen, derunder dokumenter som etter lov skal inn tas i eller vedlegges innkalling til generalforsamling, kan gjøres til gjengelig på selskapets hjemmesider på internett. Krav om utsendelse kommer da ikke til anvendelse. En aksjeeier kan likevel kreve å få tilsendt dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen.

På den ordinære generalforsamling skal følgende spørsmål behandles og avgjøres:

• 1. Fastsettelse av resultatregnskapet og balansen, herunder anvendelse av årsoverskudd eller dekning av underskudd.
• 1. Fastsettelse av konsernresultatregnskap og konsernbalanse.
• 1. Andre saker som etter lov eller vedtekter hører under generalforsamlingen.

Revidert siste gang 27. mai 2021

AKSJONÆRINFORMASJON

AKSJEKAPITAL OG AKSJER Størrelsesforhold pr. 31.12.2022

Antall Aksjer		Antall aksjonærer	Andel av aksjekapitalen
1 -	1000	1 589	0,53%
1001 -	5000	298	1,01%
5001 - 10.000		88	0,96%
10.001 - 50.000		85	2,63%
50.001 - 100.000		13	1,31%
100.001 - 500.000		11	3,56%
500.001 -		4	90,00%
		2 088	100,00%

Se note 12 i notene til Byggma ASA for oversikt over de 20 største aksjonærer.

UTBYTTEPOLITIKK

Byggmas målsetning er å dele ut mellom 30%-50% av årets resultat etter skatt i utbytte.

Byggmas utbyttepolitikk skal være aksjonærvennlig og er et ledd i konsernets strategi for optimal kapitalallokering. Ved fastsettelse av utbytte tas det blant annet hensyn til likviditetsbehov, planlagte investeringer og gjeldsgrad. Overskuddslikviditet skal betales ut til aksjonærene.

Styret vil ikke foreslå å utbetale utbytte for 2022.

OFFENTLIGGJØRING AV DELÅRSRAPPORTER ER SOM FØLGER:

1. kvartal 2023 16. mai 2023 2. kvartal / Halvårsrapport 2023 24. august 2023 3. kvartal 2023 2. november 2023

1

Kristin S. Filtvedt, Produksjonssjef Marius Heidenberg, Adm. Direktør Smartpanel Stine Johansen, Innkjøper

2

Roy André G. Karlsen, Produksjonsmedarbeider Marius R. Hansen, Produksjonsmedarbeider

KONTAKTINFORMASJON ⁹¹

HUNTONIT AS

Postboks 21 4701 Vennesla Tlf. +47 38 13 71 00 E-post: huntonit.kundesenter@byggma.no Foretaksnr. 914 801 958 www.huntonit.no

FORESTIA AS

Damvegen 31 2435 Braskereidfoss Tlf. +47 38 13 71 00 E-post: forestia.kundesenter@byggma.no Foretaksnr. 981 393 961 www.forestia.no

SMARTPANEL AS

Habornveien 50 1630 Gamle Fredrikstad Tlf. +47 69 92 19 20 E-post: kundeservice.Smartpanel@byggma.no Foretaksnr. 921 075 197 www.smartpanel.no

ULDAL AS Postboks 98 4795 Birkeland Tlf. +47 38 13 71 00 E-post: uldal.birkeland@byggma.no Foretaksnr. 947 895 788 www.uldal.no

MASONITE BEAMS AS Håndverkergata 3 8610 Mo i Rana Tlf. +47 38 13 71 00 E-post: masonite.kundesenter@byggma.no Foretaksnr. 925 357 065 www.masonite.no

MASONITE BEAMS AB Box 5 914 29 Rundvik – Sverige Tlf. +46 (0)930 142 00 E-post: masonite@byggmagroup.se Foretaksnr. 556288-8060 www.masonitebeams.se

ANETA LIGHTING AB Lagergatan 3 Box 3064

350 33 VÄXJÖ – Sverige Tlf. +46 (0)470 778400 E-post info@aneta.se Foretaksnr. 556291-0264 www.aneta.se

ANETA LIGHTING AS Postboks 4663 Grim 4673 Kristiansand

Tlf. +47 38 13 71 00 E-post ordre.belysning@byggma.no Foretaksnr. 953 832 488 www.aneta.no

Byggma ASA - Postboks 21, 4701 Vennesla - Tlf.+47 38 13 71 00 E-post: byggma@byggma.no - Foretaksnr. 979 165 285

www.byggma.no