AI Terminal
Austevoll Seafood ASA
Quarterly Report • May 16, 2023
3546_rns_2023-05-16_e0b512c2-e2be-459b-8cc3-6780a4039c74.pdf
Quarterly Report
Open in ViewerOpens in native device viewer
FINANSIELL RAPPORT
Første kvartal 2023
Austevoll Seafood ASA
Alfabygget N-5392 Storebø NORWAY
www.auss.no
Innhold
- •s. 4 Nøkkeltall første kvartal 2023
- •s. 5 Austevoll Seafood ASA
- •s. 6 Resultat første kvartal 2023
- •s. 6 Operasjonell gjennomgang av virksomhetsområdene for første kvartal
- •s. 12 Felleskontrollert virksomhet
- •s. 12 Kontantstrøm for første kvartal 2023
- •s. 12 Balanse per 31.03.2023
- •s. 13 Andre forhold
- •s. 14 Aksjonærinformasjon
- •s. 15 Austevoll Seafood ASA sine fokusområder innen bærekraft
- •s. 15 Marked og utsiktene fremover
- •s. 18 Income statement
- •s. 18 Condensed statement of comprehensive income
- •s. 19 Statement of financial position
- •s. 20 Condensed statement of changes in equity
- •s. 20 Cash flow statement
- •s. 21 Note 1 Anvendte regnskapsprinsipper
- •s. 21 Note 2 Transaksjoner med nærstående parter
- •s. 21 Note 3 Biologiske eiendeler
- •s. 24 Note 4 Virksomhetsområdene
- •s. 25 Note 5 Tilknyttede selskap
- •s. 25 Note 6 Oversikt over 20 største aksjonærer
- •s. 26 Note 7 Alternative resultatmål
- •s. 28 Note 8 Bruksretteiendeler
•
FINANSIELL RAPPORT FOR FØRSTE KVARTAL 2023
• Konsernets vekst i omsetning drevet av sterke priser, dels som følge av svak krone
- Sesongmessig lavere slaktevolum av laks i første kvartal
- » Høyere prisoppnåelse y-o-y
- » Regjeringens prosesser rundt grunnrenteskatt gir økt usikkerhet om fremtiden og svekker næringen
- Sesongmessig høy aktivitet innenfor pelagisk virksomhet i Nord-Atlanteren og Chile med god inntjening
- Sesongmessig lav aktivitet innenfor pelagisk virksomhet i Peru
- Inflasjon i nær sagt alle innsatsfaktorer er kostnadersdrivende
- » Vil kreve økt produktivitet i alle porteføljeselskapene
- Styret har, i tråd med utbyttepolitikken, foreslått at utbytte til utbetaling i 2023 settes til NOK 5,50 per aksje (NOK 4,50 per aksje i 2022)
NØKKELTALL FØRSTE KVARTAL 2023
| (revidert) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Alle tall i NOK 1.000 | Note | Q1 2023 | Q1 2022 | 2022 |
| Driftsinntekter og andre inntekter | 8 002 | 6 565 | 31 150 | |
| Operasjonell EBITDA | 7 | 1 627 | 1 482 | 6 061 |
| Inntekt fra felleskontrollerte og tilknyttede selskaper | 75 | 59 | 483 | |
| Avskrivninger | -453 | -408 | -1 698 | |
| Operasjonell EBIT | 7 | 1 249 | 1 132 | 4 845 |
| Operasjonell EBIT margin | 16% | 17% | 16% | |
| Driftsresultat og resultat fra felleskontrollert og tilknyttet virksomhet (EBIT) | 1 679 | 1 383 | 5 735 | |
| Resultat etter skatt | 1 223 | 1 053 | 4 285 | |
| Justert inntjening per aksje (NOK)* | 2.4 | 1.9 | 9.9 | |
| Inntjening per aksje (NOK) | 3.3 | 2.6 | 12.3 | |
| SUM eiendeler | 50 267 | 45 159 | 48 062 | |
| Egenkapitalandel | 59% | 58% | 59% | |
| Netto rentebærende gjeld | 5 511 | 4 233 | 5 140 |
* før justeringer knyttet til biologiske eiendeler (alternativt resultatmål)
AUSTEVOLL SEAFOOD ASA
Austevoll Seafood ASA (AUSS) har, siden etableringen i 1981, utviklet seg til å være en aktiv og langsiktig eier av globalt ledende porteføljeselskaper innen havbruk, fiskeri, foredling, salg og distribusjon. Dette gjenspeiles også i selskapets visjon:
« Engasjert eier av verdens ledende sjømatselskaper »
Selskapets verdier «fremtidsrettet», «ansvarlig», «kunnskapsbasert», og «kvalitet» skal ligge til grunn for selskapets utøvelse av sitt eierskap og gjenspeiles i aktivitetene til selskapets porteføljeselskaper.
FINANSIELL GJENNOMGANG
RESULTAT FØRSTE KVARTAL 2023
Konsernet hadde driftsinntekter på MNOK 8.002 i kvartalet, mot MNOK 6.565 i første kvartal 2022, som tilsvarer en økning på 22%. Veksten i omsetning kommer fra selskapene innenfor havbruk, og er drevet av sterke priser, dels som følge av svak norsk valuta.
Operasjonell EBIT ble i kvartalet MNOK 1.249 mot tilsvarende MNOK 1.132 i samme kvartal 2022. Siste års inflasjon gir høyere priser på konsernets produkter, men gir også en prisvekst på nær sagt alle innsatsfaktorer som påvirker kostnader. Operasjonell EBIT margin for første kvartal var 16% sammenlignet med en operasjonell EBIT margin på 17% for tilsvarende kvartal i 2022. Veksten i inntjening kommer fra havbruksselskapene samt fra felleskontrollert og tilknyttet virksomhet.
Norskott Havbruk AS og Pelagia Holding AS er felleskontrollerte selskaper, og er de to største tilknyttede selskapene. Inntekt fra tilknyttet virksomhet før verdijustering knyttet til biologiske eiendeler utgjorde i kvartalet MNOK 75 (Q1 2022 MNOK 59). Tilsvarende inntekt inkludert verdijustering av biologiske eiendeler utgjorde i kvartalet MNOK 66 (Q1 2022 MNOK 129). Pelagia opprettholder sin gode utvikling og bedrer resultatet i kvartalet sammenlignet med samme periode i 2022. Kostnadsfokus/ effektivisering, vekst og gode salgsvolum av ferdigprodukter, i kombinasjon med høyere prisoppnåelse for fiskemel, proteinkonsentrat og -olje har i sum bidratt til bedret inntjening. Inntjeningen fra Norskott er imidlertid fortsatt preget av den krevende biologiske situasjonen i andre halvår 2022. Felleskontrollert og tilknyttede selskaper i konsernet har over tid levert gode resultater, er betydelige aktører i sine segmenter og representerer store verdier for Austevoll Seafood ASA. Det vises til note 5 for ytterligere informasjon om tilknyttet virksomhet.
Driftsresultat etter verdijustering av biologiske eiendeler og inntekt fra felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskaper utgjør i kvartal MNOK 1.679 (Q1 2022 MNOK 1.383).
Verdijustering knyttet til biologiske eiendeler utgjorde MNOK 460. For tilsvarende kvartal i 2022 utgjorde biomassejusteringen MNOK 252.
Konsernets netto rentekostnader utgjorde i første kvartal MNOK -116 (Q1 2022 MNOK -70). Økningen kommer som følge av et stigende rentenivå og høyere arbeidskapitalbinding. Netto andre finanskostnader var positive og utgjorde i kvartalet MNOK 4. Tilsvarende i samme kvartal i 2022 utgjorde netto andre finanskostnader MNOK 53.
Resultat før skatt i kvartalet ble MNOK 1.568 (Q1 2022 MNOK 1.366). Resultat etter skatt ble MNOK 1.223 (Q1 2022 MNOK 1.053).
Regjeringens proposisjon til Stortinget (Prop. 78 LS) vedrørende grunnrenteskatt på havbruk fra 28.03.2023 er fortsatt ikke er vedtatt. Konsernets skatteestimater i den finansielle kvartalsrapporteringen er derfor gjort i samsvar med tidligere års praksis.
OPERASJONELL GJENNOMGANG AV VIRKSOMHETSOMRÅDENE FOR FØRSTE KVARTAL
Konsernets rapportering er delt inn i virksomhetsområdene; Lerøy Seafood Group ASA (Europa), Austral Group S.A.A. (Peru), FoodCorp Chile S.A. (Chile), Br. Birkeland AS (Norge), Br. Birkeland Farming AS (Norge) og det felleskontrollerte selskapet Pelagia Holding AS (Europa).
Lerøy Seafood Group ASA (LSG)
LSG sin virksomhet består av havbruk, villfangst (Lerøy Havfisk og LNWS), VAP og Salg og distribusjon. LSG sin havbruksvirksomhet består av tre havbruksregioner i Norge: Lerøy Aurora lokalisert i Troms og Finnmark, Lerøy Midt lokalisert på Nordmøre og i Trøndelag og Lerøy Sjøtroll lokalisert på Vestlandet.
Sesongmønsteret i slaktevolum av laks og ørret i Norge har blitt enda tydeligere siste år. Et lavere slaktevolum har gitt betydelig høyere priser i starten av 2023 enn i andre halvdel 2022. Prisene målt i norske kroner har også en positiv effekt fra høyere kronekurs. Spotprisen for laks i første kvartal 2023, målt ved NSI (salgspris FCA Oslo), var NOK 103,7/ kg sammenlignet med NOK 72,1/kg i fjerde kvartal 2022, og tilsvarende NOK 79,7/kg i første kvartal 2022. Dette tilsvarer en spotprisoppgang på NOK 32/kg sammenlignet med fjerde kvartal 2022, og en oppgang på NOK 24/kg sammenlignet med første kvartal 2022. Prisene vitner om et sterkt underliggende marked, og en vesentlig svekket norsk krone.
LSG oppnådde i første kvartal 2023 inntekter på MNOK 6.975 (Q1 2022 MNOK 5.525), en operasjonell EBITDA på MNOK 1.337 (Q1 2022 MNOK 1.210). Operasjonell EBIT ble MNOK 989 i kvartalet, en økning fra MNOK 889 i første kvartal 2022. Dette gir en operasjonell EBIT margin på 14%, en nedgang fra 16% i samme kvartal 2022.
LSG slaktet 28.602 tonn sløyd vekt laks og ørret i kvartalet, en reduksjon på 11% fra tilsvarende kvartal i 2022 hvor det ble slaktet 32.057 tonn. I kvartalet er 50% av slaktet volum fra Lerøy Sjøtroll,
NØKKELTALL (LSG):
| (MNOK) | Q1 2023 | Q1 2022 | 2022 |
|---|---|---|---|
| Revenue and other income | 6 975 | 5 525 | 26 652 |
| Operational EBITDA | 1 337 | 1 210 | 4 797 |
| Operational EBIT | 989 | 889 | 3 471 |
| Operational EBIT margin | 14% | 16% | 13% |
| Total assets | 38 644 | 35 137 | 37 062 |
| Slaugthered volume (GWT) | 28 602 | 32 057 | 174 629 |
| EBIT*/kg ex. wildcatch (NOK) | 26.6 | 20.4 | 17.9 |
| Havfisk catch volume (MT) | 25 269 | 25 116 | 71 726 |
| EBIT wildcatch (MNOK) | 229 | 236 | 348 |
* Operational EBIT
som er regionen med høyest uttakskost av konsernets tre regioner.
I 2022 var markedet for laks og ørret påvirket av positiv etterspørselseffekt etter gjenåpningen av samfunnet. Prisene gjennom 2022 var volatile, med sterkt sesongmønster. I starten av 2023 er det reduksjon i etterspurt volum i en del dagligvaremarked som følge av høyere priser, men det overordnede bildet fra 2022 består, og forsterkes ytterligere av en betydelig svekket norsk krone. Etterspørselen er sterk, og prisutviklingen svært påvirket av sesongmønster i uttak av laks og ørret. I første kvartal 2023 var norsk eksportert volum av laks 10 prosent lavere enn i tilsvarende kvartal i fjor, mens eksportprisene målt i euro var 20 prosent høyere, og målt i norske kroner 34 prosent høyere. Dette viser hvordan eksportprisen i norske kroner er påvirket av både volum og valutautvikling, men også av et sterkt underliggende marked.
Det er en rekke faktorer som påvirker konsernets prisoppnåelse sammenlignet med spotprisen for hel laks, eksempelvis kontraktsandel, størrelser, kvalitet og «timing». Kontraktene inngås lenge før slaktetidspunkt. I første kvartal og så langt i 2023 har det vært en svært stor prisdifferanse mellom ulike kvaliteter.
Kontraktsandelen i kvartalet var 18%. Oppnådd kontraktspris er vesentlig høyere enn tilsvarende kvartal i 2022, men samtidig vesentlig lavere enn spotprisen i kvartalet. I Lerøy Sjøtroll var 26% av slaktevolumet i kvartalet ørret, og oppnådd pris for hel ørret var NOK 5 lavere enn oppnådd pris for hel laks.
I tråd med utviklingen nasjonalt og globalt, gjør økte kostnader i, nær sagt, alle innsatsfaktorer seg sterkt gjeldende i konsernets kostnadsbilde. Dette forsterkes av den høye kronekursen. Den viktigste driveren er høyere fôrkost, etterfulgt av høyere bunkerskostnader, økte energikostnader og emballasjekostnader. Uttakskostnad i første kvartal 2023 er som ventet vesentlig høyere enn i både fjerde kvartal 2022, og tilsvarende periode i fjor.
Lerøy Aurora sine kostnader er vesentlig økt fra tilsvarende periode i fjor, der høyere fôrkost er den klart viktigste driver. Uttakskostnaden i kvartalet er, som i fjor, preget av sesongmønster, et lavt slaktevolum og høy kontraktsandel i kvartalet. Produksjonen i sjø i Lerøy Aurora er god. For året 2023 sammenlignet med 2022 ventes en vesentlig økning i uttakskost som følge av høyere fôrpris, mens det i kommende kvartal forventes en gradvis fallende uttakskostnad. Lerøy Aurora forventer et slaktevolum i størrelsesorden 47.000 GWT i 2023 mot tilsvarende 40.000 GWT i 2022.
Som omtalt i tidligere kvartalsrapporter var tilveksten i Lerøy Midt i andre halvår 2022 ikke tilfredsstillende, og dette påvirker slaktevolum i kvartalet. Den biologiske utviklingen i første kvartal har vært i bedring, og Lerøy Midt har bygget biomasse i kvartalet. Med fôrkost som den viktigste driver er uttakskostnad i første kvartal 2023 vesentlig høyere enn både første og fjerde kvartal 2022. For kommende kvartal forventes noe høyere uttakskostnader i Lerøy Midt. Estimert slaktevolum i 2023 er 64.000 GWT.
Den krevende biologiske situasjon i Lerøy Sjøtroll i andre halvår 2022 har fortsatt i starten av 2023, med tilvekst under forventning. Det er iverksatt en rekke tiltak i alle ledd av produksjonsprosessen som gradvis forventes å gi forbedring. Herunder er behandlingskapasitet vesentlig endret, og er et av tiltakene som forventet å gi en forbedring i produksjonsresultater i 2023 sammenlignet med 2022. Uttakskostnaden i første kvartal 2023 er som ventet høyere enn tilsvarende kvartal i fjor og fjerde kvartal 2022. For kommende kvartal forventes et kostnadsnivå på noe høyere nivå. Forventet slaktevolum i 2023 er i størrelsesorden 64.000 GWT, men dette er avhengig av at forventning om en bedret netto tilvekst i andre halvår 2023 sammenlignet med 2022.
LSG driver fangst av hvitfisk gjennom det heleide datterselskapet Lerøy Havfisk. Lerøy Havfisk har konsesjonsrettigheter til å fiske i overkant av 10% av de samlede norske torskekvotene nord for 62˚ breddegrad, noe som tilsvarer om lag 30% av totalkvoten for trålflåten. Lerøy Havfisk eier også flere foredlingsanlegg som i hovedsak leies ut til søsterselskapet Lerøy Norway Seafoods (LNWS) på langsiktige kontrakter. Gjennom Lerøy Havfisk sine trålkonsesjoner er det knyttet aktivitetsplikt til disse anleggene.
Lerøy Havfisk har hatt ti trålere i drift i første kvartal 2023. Fangstvolumet i første kvartal 2023 ble 25.269 tonn, mot tilsvarende 25.116 tonn i tilsvarende kvartal i 2022. En reduksjon i torskekvoten for 2023 gir lavere fangst av torsk, men volumet er kompensert med en høyere fangst av sei som er en lavere verdi art. Det er fortsatt en sterk prisutvikling for hvitfisk, med unntak av hyse. Sammenlignet med første kvartal i 2022 steg prisene for torsk med 22%, hyse ble redusert med 22% og sei økt med 11% i første kvartal 2023.
I sum er fangstverdien økt marginalt i første kvartal 2023 sammenlignet med første kvartal 2022. Totale bunkerskostnader var imidlertid MNOK 24 høyere i første kvartal 2023 enn første kvartal 2022. Det skyldes at drivstoffprisen har økt med 40 prosent mens nedgang i drivstofforbruket redusert som følge av noe færre driftsdøgn og lavere drivstofforbruk per driftsdøgn demper effekten noe. Salg fra lager har bidratt positivt med MNOK 29.
LNWS' primære forretningsområde er prosessering av villfanget hvitfisk. Selskapet disponerer i alt 12 foredlingsanlegg og kjøpestasjoner i Norge, hvorav fem anlegg er leid fra Lerøy Havfisk. Torsk er den viktigste arten for LNWS, og en reduksjon i kvotene i 2022 gav høyere priser for sluttproduktet. Denne utvikling har fortsatt i 2023 der prisene for sluttproduktene ikke har hatt samme sterke utvikling som råstoffprisene, dette gir vesentlig press på marginene i landindustrien. Det er forventet at økte råstoffpriser, naturlig nok gradvis vil bli reflektert i prisene for sluttprodukter.
Samlet inntjening i Lerøy Havfisk/LNWS var MNOK 229 i første kvartal 2023, sammenlignet med MNOK 236 i samme periode i 2022.
EUs konkurransemyndigheter («EU-kommisjonen») innledet 20. februar 2019 undersøkelser knyttet til mistanke om konkurransebegrensende samarbeid i laksemarkedet. Lerøy Seafood Group ASA er blant selskapene som er omfattet av saken. Det er uklart nøyaktig hva EU-kommisjonen mener at et eventuelt ulovlig samarbeid har bestått i, når det eventuelt har oppstått og hvilke negative konsekvenser det kan ha hatt. Lerøy Seafood Group ASA bistår myndighetene med å legge til rette for en effektiv gjennomføring av saken. Saksbehandlingen i denne typen saker er normalt på opptil flere år, og det er foreløpig for tidlig å si om saken kan medføre sanksjoner eller andre negative konsekvenser for de selskapene det gjelder. Når det gjelder etterforskningen som det amerikanske justisdepartementet (DOJ) åpnet mot den norske lakseindustrien i november 2019, ble Lerøy Seafood Group ASA i januar 2023 orientert om at etterforskningen er avsluttet.
I kjølvannet av EU-kommisjonens pågående undersøkelser har flere norskeide havbruksselskaper, herunder også selskap i Lerøy Seafood Group-konsernet, blitt saksøkt av kunder i USA og Canada. Konsernet er av den oppfatning at disse kravene er grunnløse, men valgte av hensyn til blant annet kostnadene knyttet til rettstvister i USA og av kommersielle grunner å inngå forlik i de to amerikanske gruppesøksmålene i 2022. Forlikene representerer ingen innrømmelse av ansvar eller skyld. Det vises for øvrig til børsmelding 25. mai 2022 og LSG sin kvartalsrapport for andre kvartal 2022, samt til siste årsrapport.
For øvrig vises det til LSG sin rapport og presentasjon for første kvartal 2023.
Austral Group S.A.A. (Peru)
Austral Group S.A.A. (Austral) har en integrert verdikjede som omfatter fiskeri, produksjon av fiskemel og -olje samt produkter til direkte konsum. Austral har fiskerirettigheter som tilsvarer 6,98% av totalkvoten i fiskeriet etter anchoveta i senter/nord av Peru, og i underkant av 4% av kvoten i sør. I tillegg har selskapet fiskerirettigheter etter hestmakrell og makrell. Anchoveta benyttes til produksjon av fiskemel og -olje, mens hestmakrell/makrell benyttes til konsumproduksjon. I tillegg til råstoff fra egen fangst kjøper selskapet råstoff (anchoveta) fra kystflåten som inngår i selskapets produksjon av fiskemel og -olje. Selskapets produksjon av fiskemel og -olje foregår i fire fabrikker, henholdsvis i Coishco, Chancay, Pisco og Ilo. Selskapets konsumproduksjon skjer fra to fabrikker som er samlokalisert med fiskemel og -oljefabrikkene i Coishco og Pisco.
Hovedsesongene for anchoveta-fiskeriet i senter/nord foregår i perioden april til juli (første sesong) og november til januar (andre sesong).
NØKKELTALL (PERU):
| (MNOK) | Q1 2023 | Q1 2022 | 2022 |
|---|---|---|---|
| Revenue | 465 | 653 | 2 562 |
| Operational EBITDA | 50 | 131 | 663 |
| Operational EBIT | -9 | 85 | 466 |
| Operational EBIT margin | 13% | 18% | |
| Total assets | 3 111 | 2 742 | 2 845 |
| Raw material (MT): | 60 187 | 36 574 | 423 824 |
| Sales volumes: | |||
| Fishmeal (MT) | 20 325 | 32 762 | 114 369 |
| Fish oil (MT) | 570 | 3 080 | 12 950 |
| Frozen/fresh JM/M(MT) | 6 641 | 10 314 | 12 277 |
Totalkvoten for andre fiskerisesong ble satt til 2,28 millioner tonn, en økning på 11,5% fra 2,0 millioner tonn for samme sesong i 2021. Sesongen startet opp 23. november og ble stoppet 4. februar 2023. Av den nasjonale totalkvoten var 84% fisket innen sesongstopp. For tilsvarende sesong i 2021 var 97% av kvoten fisket innen sesongstopp, og i all hovedsak fisket i fjerde kvartal 2021.
Andre fiskerisesongen i 2022 ble krevende, dette gjenspeiles i den totale fangstraten. Fiskeriet var konsentrert nord i Peru, med et betydelig antall stengte fiskeri-soner gjennom sesongen.
Selskapet fisket 109.000 tonn av sin totale kvote på 159.000 tonn innen sesongslutt, som tilsvarer 68%. Av dette ble 72.000 tonn fisket i fjerde kvartal 2022 og 37.000 tonn i januar 2023. For tilsvarende sesong i 2021 fisket selskapet 100% av sin kvote på 143.000 tonn, og alt ble fisket i fjerde kvartal 2021. Etter avslutningen av andre sesong har selskapet fisket 11.700 tonn med makrell/hestmakrell til konsumformål. Selskapets fartøy har videre gjennomført nødvendig vedlikehold og verkstedopphold som normalt i forkant av ny sesong i 2023.
Driftsinntektene i første kvartal var MNOK 465 (Q1 2022 MNOK 653) og operasjonell EBITDA på MNOK 50 (Q1 2022 MNOK 131). Operasjonell EBIT ble negativ med MNOK -9, mot en positiv operasjonell EBIT på MNOK 85 for tilsvarende kvartal i 2022.
Nedgangen i omsetning og inntjening kommer som følge av lavere salgsvolum ferdigprodukter. Selskapet gikk inn i 2023 med en lavere beholdning av fiskemel og -olje, 20.800 tonn, enn beholdningen var ved inngangen til 2022, 48.000 tonn. Dette har naturlig nok gitt lavere salgsvolum ferdigprodukter i kvartalet sammenlignet med samme kvartal i 2022. Prisoppnåelsen for fiskemel har vært 2% høyere enn tilsvarende kvartal i 2022. Prisoppnåelsen for fiskeolje har vært hele 30% høyere enn for tilsvarende periode i 2022, men som følge av lavt oljeutbytte i andre sesong utgjorde salgsvolumet av olje bare 570 tonn mot tilsvarende 3.080 tonn i første kvartal 2022.
Selskapet har en beholdning av fiskemel og -olje ved utgangen av første kvartal 2023 på 8.800 tonn mot tilsvarende 18.600 tonn ved utgangen av første kvartal 2022.
Peru er normalt den største produsenten av fiskemel og -olje i verden. Størrelsen på Peru sin produksjon har derfor vesentlig innvirkning på prisfastsettelsen for fiskemel og -olje på verdensbasis. Det er per dato ikke fastsatt kvote for første sesong 2023 i Peru. IMARPE har gjennomført et første tokt, og basert på økt havtemperatur gjennom tokt-perioden ble det gjennomført et mindre tokt i midten av april. Det planlegges et ytterligere tokt fra medio mai, før kvoten blir fastsatt. Dette borger for god forvaltning av bestanden, og føre var prinsipp i forhold til å unngå beskatning av fisk av mindre størrelse. I den sørlige sonen i Peru er det fastsatt en kvote for første halvår 2023 på 337.000 tonn.
NØKKELTALL (CHILE):
| (MNOK) | Q1 2023 | Q1 2022 | 2022 |
|---|---|---|---|
| Revenue | 282 | 189 | 821 |
| Operational EBITDA | 121 | 84 | 200 |
| Operational EBIT | 110 | 75 | 162 |
| Operational EBIT margin | 39% | 40% | 20% |
| Total assets | 1 554 | 1 274 | 1 311 |
| Raw material intake: | 64 910 | 51 072 | 106 600 |
| Sales volumes: | |||
| Fishmeal (MT) | 1 597 | 1 716 | 9 603 |
| Fish oil (MT) | 842 | 664 | 3 408 |
| Frozen (MT) | 21 385 | 15 046 | 57 682 |
FoodCorp Chile S.A. (Chile)
FoodCorp Chile S.A. (FC) har en integrert verdikjede som omfatter fiskeri, produksjon til direkte konsum og produksjon av fiskemel og -olje. FC sine fiskerirettigheter tilsvarer 8,6% av hestmakrell kvoten fastsatt for den flåtegruppen FC sine fartøy tilhører. I tillegg har FC kvote på sardine/anchoveta. Utover egen kvote kjøper selskapet råstoff (anchoveta/sardine) fra kystflåten. Råstoffet som kjøpes fra kystflåten inngår i selskapets produksjon av fiskemel og -olje. Hovedsesongen for fisket etter hestmakrell er fra desember til juli. Hovedsesongen for fisket etter sardine/anchoveta er todelt. Første sesong starter i mars og varer til juli/august. Andre sesong har normalt oppstart i oktober/november og har varighet til utgangen av desember.
FC har hele sin landbaserte industrivirksomhet samlokalisert i kystbyen Cornell. Selskapet fortsetter, med bakgrunn i økte kvoter, senere års gode utvikling.
SPRFMO sitt kvoteråd for fangst av hestmakrell i Sør-Stillehavet i 2023 innebærer en videre vekst på 20%. Kvoterådet fra SPRFMO reflekterer de senere års gode utvikling i dette fiskeriet. Det borger for en fortsatt tilfredsstillende utvikling i konsernets aktiviteter i Chile. Selskapets kvote for hestmakrell i 2023 er på 56.500 tonn, en økning fra 46.000 tonn i 2022.
Selskapet har, som normalt, høy aktivitet i første kvartal. Selskapets fartøy har fisket i overkant av 43.000 tonn hestmakrell som utgjør 76% av selskapets egen kvote for året. I tillegg til egen kvote kjøper normalt selskapet kvote fra tredjepart som fiskes med FC egne fartøy i løpet av året. Selskapet kjøper anchoveta/sardin fra kystflåten som råstoff til produksjon av fiskemel og -olje. Dette fiskeriet startet opp i mars. Selskapet har i første kvartal kjøpt et volum i overkant av 21.000 tonn.
I første kvartal 2023 var driftsinntektene MNOK 282 (Q1 2022 MNOK 189), tilhørende operasjonell EBITDA var MNOK 121 (Q1 2022 MNOK 84). Operasjonell EBIT i første kvartal 2023 ble MNOK 110 (Q1 2022 MNOK 75). Dette gir en operasjonell EBIT margin på 39%, tilsvarende margin var 40% i samme kvartal 2022.
Økning i omsetning og inntjening kan forklares med i høyere salgsvolum ferdigprodukter, og effektiv drift med kort avstand fra fiskefeltet til selskapets fabrikk.
Det er solgt 21.400 tonn med frosne produkter i kvartalet, en økning fra 15.000 tonn i tilsvarende kvartal i 2022. Selskapets prisoppnåelse i kvartalet var 11% lavere enn i samme kvartal i 2022. Selskapet hadde en lagerbeholdning på 13.000 tonn frosne produkter ved utgangen av første kvartal 2023, mot tilsvarende 14.000 tonn ved utgangen av samme kvartal 2022.
NØKKELTALL (BRBI):
| (MNOK) | Q1 2023 | Q1 2022 | 2022 |
|---|---|---|---|
| Revenue | 90 | 68 | 333 |
| Operational EBITDA | 17 | 11 | 37 |
| Operational EBIT | 2 | -1 | -18 |
| Operational EBIT margin | 2% | ||
| Total assets | 679 | 791 | 701 |
NØKKELTALL (BFARM):
| (MNOK) | Q1 2023 | Q1 2022 | 2022 |
|---|---|---|---|
| Revenue | 243 | 121 | 743 |
| Operational EBITDA | 124 | 52 | 370 |
| Operational EBIT | 107 | 36 | 304 |
| Operational EBIT margin | 44% | 29% | 41% |
| Total assets | 1 361 | 1 024 | 1 296 |
| Slaugthered volume (GWT) | 2 425 | 1 548 | 8 631 |
| EBIT*/kg all incl. (NOK) | 44.3 | 22.6 | 34.8 |
* Operational EBIT
Fiskeriselskapet Br. Birkeland AS (BRBI) og Br. Birkeland Farming AS (BFARM)
Ved utgangen av 2023 eide AUSS 55,2% i Br. Birkeland Farming AS og 42,9% i fiskeriselskapet Br. Birkeland AS.
BRBI har hatt sesongmessig høy aktivitet i første kvartal. Selskapets to ringnotfartøy har fisket lodde og kolmule i kvartalet. Kolmulefiskeriet strekker seg også inn i andre kvartal. Prisoppnåelsen for råstoffet har vært høyere i første kvartal 2023 sammenlignet med samme kvartal i fjor.
De to fartøyene som fisker etter snøkrabbe leverte 522 tonn med snøkrabbe i første kvartal, en økning fra tilsvarende 242 tonn i samme kvartal i 2022. Fisket etter snøkrabbe ble i år avsluttet allerede 3. april som følge av at den norske kvoten med snøkrabbe da var fisket. I 2022 ble fisket avsluttet 7. juni. Prisoppnåelsen for snøkrabbe hadde en betydelig nedgang gjennom 2022, prisnedgangen har fortsatt inn i 2023, og medfører svake resultater fra dette fiskeriet.
Virksomhetsområdet BRBI hadde i første kvartal 2023 driftsinntekter på MNOK 90 (Q1 2022 MNOK 68). Operasjonell EBITDA ble på MNOK 17 (Q1 2022 MNOK 11), og operasjonell EBIT på MNOK 2 (Q1 2022 MNOK -1).
Selskapet slaktet 2.425 tonn laks i første kvartal, en økning på 57% fra 1.548 tonn i samme kvartal 2022. Selskapet driver ingen videreforedling, og selger all sin laks i spotmarkedet. Snittprisen for laks i første kvartal 2023, målt ved NSI (salgspris FCA Oslo), var NOK 103,7/kg, en oppgang fra NOK 79,7/kg i samme kvartal 2022.
Virksomhetsområdet BFARM hadde i første kvartal 2023 driftsinntekter på MNOK 243 (Q1 2022 MNOK 121). Operasjonell EBITDA ble MNOK 124 (Q1 2022 MNOK 52). Operasjonell EBIT/kg i kvartalet var NOK 44,3 mot tilsvarende operasjonell EBIT/kg på NOK 22,6 i samme kvartal 2022.
Prisoppgangen på viktige innsatsfaktorer påvirker selskapets produksjonskostnader og arbeidskapitalbinding, men det er gledelig å konstatere at selskapet fortsetter sin tilfredsstillende utvikling.
NØKKELTALL (PELAGIA):
| (MNOK) | Q1 2023 | Q1 2022 | 2022 |
|---|---|---|---|
| Revenue | 3 043 | 2 219 | 11 282 |
| EBITDA | 386 | 184 | 1 691 |
| EBIT | 289 | 99 | 1 336 |
| EBIT margin | 10% | 4% | 12% |
| Total assets | 9 804 | 7 954 | 9 137 |
| Sales volumes (tonnes): | |||
| Frozen | 83 800 | 84 400 | 304 000 |
| FM/FPC/Oil | 72 400 | 59 000 | 336 000 |
FELLESKONTROLLERT VIRKSOMHET
Pelagia Holding AS (Pelagia)
Pelagia Holding AS (Pelagia) er definert som felleskontrollert virksomhet og blir regnskapsført etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. I segmentnoten, note 4, konsolideres Pelagia etter den såkalte «bruttometoden», i samsvar med AUSS sin 50% eierandel.
Selskapets virksomhet er produksjon av fiskemel, proteinkonsentrat og -olje samt produksjon av frosne pelagiske produkter til konsum. Pelagia kjøper alt sitt råstoff fra tredjepart. Selskapet har produksjonsfasiliteter i Norge, Storbritannia og Irland. Gjennom datterselskapet Epax, er Pelagia en globalt ledende produsent av omega-3 produkter basert på marine ingredienser med anvendelsesområde innenfor kosttilskudd og farmasøytiske produkter. Epax er verdensledende innen sitt segment.
Omtalen av Pelagia i dette avsnittet reflekterer 100% av selskapets finansielle og operasjonelle tall.
Det har vært god aktivitet innenfor samtlige virksomhetsområder. Råstoffmottak til produksjon av konsumprodukter i kvartalet var 125.000 tonn, mot 123.000 tonn i første kvartal i 2022. Det totale råstoffmottaket i Pelagia, til produksjon av fiskemel/ proteinkonsentrat og -oljeproduksjon var 353.000 tonn i kvartalet mot tilsvarende 256.000 tonn i samme periode i 2022. Avskjær fra konsumproduksjonen utgjør en betydelig andel av råstoffet som inngår i fiskemel/proteinkonsentrat og -oljeproduksjonen.
Pelagia hadde i kvartalet en omsetning på MNOK 3.043 (Q1 2022 MNOK 2.219) og EBITDA var på MNOK 386 (Q1 2022 MNOK 184). Selskapets EBIT i kvartalet ble MNOK 289 (Q1 2022 MNOK 99).
Selskapets kostnadsfokus, effektivisering, vekstfremmende investeringer, gode salgsvolum av ferdigprodukter og høyere prisoppnåelse, for fiskemel, proteinkonsentrat og -olje, har bidratt til bedret inntjening. Det er solgt 83.800 tonn med frosne produkter, mot tilsvarende 84.400 tonn i samme periode i 2022. Det er solgt 72.400 tonn fiskemel/FPC og fiskeolje i kvartalet, en betydelig økning fra 59.000 tonn i samme periode i 2022.
KONTANTSTRØM FOR FØRSTE KVARTAL 2023
Kontantstrømmen fra operasjonell drift i første kvartal 2023 var på MNOK 450 (Q1 2022 MNOK 296). Kontantstrømmen er vesentlig preget av økt kapitalbinding som følge av inflasjon, noe som øker verdien av varelageret, men også høyere verdier i kundefordringer. Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter var i første kvartal 2023 MNOK -520 mot MNOK -392 i første kvartal 2022. Kontantstrøm fra finansiering var i første kvartal 2023 MNOK 193 (Q1 2022 MNOK -408).
Konsernets kontantbeholdning er betydelig og var ved utgangen av første kvartal 2023 på MNOK 4.484 mot tilsvarende MNOK 4.822 per utgangen av første kvartal 2022.
BALANSE PER 31.03.2023
Konsernets totalbalanse var ved utgangen av mars 2023 på MNOK 50.267, mens totalbalansen ved utgangen av mars 2022 var på MNOK 45.159. Deler av konsernet har annen funksjonell valuta enn NOK. Endring i valutakurser vil derfor medføre periodiske endringer i konsernets balansestørrelser grunnet omregning til norske kroner.
Konsernet er solid med en regnskapsmessig egenkapital per 31.03.2023 på MNOK 29.807, det tilsvarer en egenkapitalandel på 59%. Ved utgangen av mars 2022 var den regnskapsmessige egenkapitalen MNOK 26.265 som tilsvarte en egenkapitalandel på 58%.
Konsernet hadde netto rentebærende gjeld, eksklusive gjeld til andre enn kredittinstitusjoner knyttet til bruksrettighetsforpliktelser, ved utgangen av mars 2023 på MNOK 5.511, mot tilsvarende MNOK 4.233 ved utgangen av mars 2022. Konsernets netto rentebærende gjeld, inklusive gjeld til andre enn kredittinstitusjoner knyttet til bruksrettighetsforpliktelser, var ved utgangen av mars 2023 på MNOK 7.341, mot tilsvarende MNOK 6.195 ved utgangen av mars 2022. Økningen i gjeld reflekterer blant annet økt arbeidskapitalbinding.
Konsernet og morselskapet sin finansielle stilling er meget god. Styret vektlegger at konsernet gjennom sin virksomhet opprettholder tilliten hos aktørene i de ulike kapitalmarkedene. Konsernet har, og skal ha, stor finansiell fleksibilitet for å kunne finansiere videre organisk vekst, gjennomføre strategiske oppkjøp og videreføre selskapets utbyttepolitikk.
Morselskapet Austevoll Seafood ASA hadde per 31.03.2023 en kontantbeholdning på MNOK 462 og en netto rentebærende gjeld på MNOK 284. Morselskapet har langsiktige trekkfasiliteter med samlet ramme på MNOK 1.100, hvorav MNOK 922 var ubenyttet per utgangen av mars 2023. Morselskapet har et obligasjonsforfall i andre kvartal 2023, stort MNOK 490. Selskapet vil i tråd med sin strategi, blant annet for å sikre kontinuitet som utsteder i det norske obligasjonsmarkedet, vurdere å utstede et nytt obligasjonslån inneværende år. Selskapet har vært utsteder siden 2007.
ANDRE FORHOLD
Risiko og usikkerhetsfaktorer
Konsernets risikoeksponering er beskrevet i konsernets årsrapport for 2022. Konsernets aktiviteter er for det alt vesentlige globale aktiviteter som mer eller mindre alltid vil bli påvirket av utviklingen i verdensøkonomien. Basert på de siste års uro i verdensøkonomien, herunder handelspolitiske restriksjoner og geopolitisk risiko, så er oppfatningen at usikkerheten i makrobildet fortsatt er større enn det man tidligere regnet som normalt.
Pandemi inngår som del av konsernets risikobilde, utbruddet av Covid-19 er et eksempel på dette. Utbruddet av Covid-19 medførte at myndigheter, nasjonalt og globalt, innførte betydelige restriksjoner i forsøket på å hindre ukontrollert smitte. Covid-19 påvirket globale verdikjeder gjennom nødvendige tiltak fra offentlige myndigheter, sykdom og frykt som på et globalt nivå i svært vesentlig grad påvirket dagliglivet til mennesker.
I februar 2022 ble verden vitne til Russland sin invasjon av Ukraina. Invasjonen medfører ufattelige menneskelige lidelser for de som er direkte involvert i konflikten. Konflikten vi nå opplever i Europa påvirker også det finansielle markedet, valutakurser, forsyningskjeder, tilgang og pris på innsatsfaktorer.
Konsernets resultater vil påvirkes av utviklingen i forholdet mellom tilbud og etterspørsel også i fremtiden.
Selv om usikkerheten kan medføre negative realøkonomiske effekter i de fleste markeder, er vår vurdering at AUSS sine kjernevirksomheter er tuftet på langsiktig bærekraftige verdier i interessante deler av den globale sjømatnæringen.
Konsernet er eksponert for risiko knyttet til verdier av konsernets eiendeler. Risikoen oppstår hovedsakelig som følge av prisendringer i råvare- og ferdigvaremarkedet, i den grad disse prisendringene medfører endringer i selskapets konkurransekraft og inntjeningspotensialet over tid. Videre er operasjonelle forhold, herunder biomasse i sjø, fangstforhold, samt utviklingen i prisen på konsernets innsatsfaktorer sentrale parametere som påvirker konsernets risiko.
Konsernet hadde ved utgangen av første kvartal levende fisk i sin balanse for 8,8 milliarder norske kroner. Biologisk risiko har vært, og vil være, en betydelig risikofaktor i konsernets operasjon. Vurdering og håndtering av biologisk risiko må derfor være en del av konsernets kjernekompetanse.
Endringer i fangstmønster og kvotereguleringer medfører svingninger i fangstvolum fra kvartal til kvartal, også mellom det enkelte år, og dermed varierende utnyttelse av konsernets produksjonsfasiliteter. De sesongmessige svingningene i fangstvolum skaper tilsvarende svingninger i konsernets kvartalsvise nøkkeltall. Værfenomen som El Ninà og La Ninà er eksempel på klimarelaterte forhold som kan påvirke fangstmønsteret i perioder.
Etter LSG sitt oppkjøp av Havfisk og LNWS har konsernet en betydelig eksponering mot fangst av ulike arter hvitfisk på norske kvoter.
Konsernet har, etter mange års investeringer, etablert et betydelig
eierskap i lisenser til havbruk og kvoter til fangst av hvitfisk og pelagisk fisk. Det er knyttet politisk risiko til de ulike myndigheters forvaltning, herunder rammevilkår for havbruk og konsesjonsvilkår knyttet til fiskerilovgivningen. Politisk risiko, herunder manglende forutsigbarhet, vil kunne svekke næringens konkurransekraft og evne til utvikling og verdiskaping. Denne risikoen ble tydeliggjort da den norske regjeringen la frem et forslag om grunnrentebeskatning i den norske havbruksnæring i september 2022, og ved offentliggjøring av proposisjon til Stortinget (Prop. 78 LS) vedrørende grunnrenteskatt på havbruk den 28. mars 2023. Forslaget innebærer beskatning på 35% utover den ordinære selskapsskatten på 22% og gir en samlet beskatning på 57% om forslaget blir vedtatt. Det næringsfiendtlige forslaget vil, om det blir vedtatt, medføre en vesentlig økt skattebelastning for konsernet.
Da forslaget enda ikke er vedtatt er konsernets skatteestimater i den finansielle kvartalsrapporten gjort i samsvar med tidligere års praksis.
Industriutvikling og sysselsetting i kapitalkrevende globalt konkurranseutsatte aktiviteter som havbruk, fiskeri og industri er krevende og krever forutsigbarhet der det er mulig. Forutsigbarhet forutsetter at nasjonal politisk ledelse utøver en forsvarlig langsiktig næringspolitikk. Regjeringens forslag om grunnrentebeskatning, herunder også selve prosessen, er et eksempel på en ekstremt uforsvarlig prosess og fravær av forutsigbarhet. Slik politisk fremferd utgjør en vesentlig risiko for næringens muligheter til videre utvikling og bidrag til samfunnets beste. Dette er beskrevet og kommentert nærmere i avsnittet «Marked og utsiktene fremover».
I 2022 nedsatte den daværende regjering det såkalte «Skatteutvalget» som offentliggjorde sin utredning 16. desember 2022. Blant forslagene er innføring av grunnrenteskatt på fiskeri. Den norske regjering har etter offentliggjøring av rapporten vært tydelig på at den ikke ønsker å innføre en slik skatt. Vi minner om at de samme partiene, som nå er i regjering, for kort tid siden var like klart imot grunnrenteskatt på havbruk. Det er naturlig og viktig å påpeke at konsernets hvitfiskaktivitet allerede betaler en grunnrenteskatt gjennom pliktsystemet.
Nærings- og fiskeridepartementet har sendt fire notater om sentrale temaer i den nye kvotemeldingen som regjeringen har varslet den vil legge frem for Stortinget på høring. Temaene omhandler blant annet fordeling av strukturgevinst fra utløpt tidsbegrensing i strukturkvoteordningen og kvotefordeling nordøstarktisk torsk. Det er forventet at en ny kvotemelding vil bli lagt frem våren 2023. Endelige beslutninger vil kunne få negative konsekvenser for konsernets driftsgrunnlag og dermed våre ansatte. Vi håper i det lengste at regjeringens offentlige uttalelser i denne forbindelse står til troende og at vi derfor kan forvente forsvarlige forslag og vedtak som bidrar til å sikre produktutvikling, bearbeiding, og arbeidsplasser i Havfisk og LNWS.
Det er sentralt i konsernets strategi at en, gitt levelig politiske rammevilkår, arbeider langsiktig for å sikre en globalt konkurransedyktig struktur, som også i fremtiden kan sikre industriell utvikling i de mange lokalsamfunn hvor konsernet er etablert.
LSG sitt eierskap i Lerøy Havfisk og LNWS er i godkjennelsen fra Nærings- og Handelsdepartementet knyttet opp mot den eierstruktur som ble godkjent ved innsendelsen av søknad, slik at eierendringer utover de unntak som er gitt av departementet må godkjennes. For øvrig kreves at nasjonalitetskravet i § 5 lov om rett til å delta i fiske opprettholdes.
Hoveddelen av konsernets gjeld har flytende rente, men det er inngått fastrentekontrakt for ca. 19% av konsernets rentebærende gjeld.
Konsernet er eksponert mot endringer i valutakurser, særlig EURO, GBP, USD, Chilenske pesos og Peruanske soles. Denne risikoen søkes kortsiktig redusert ved inngåelse av terminkontrakter og ved at konsernet benytter seg av flervalutakreditter. Videre blir deler av den langsiktige gjelden tilpasset i forhold til inntjening i samme valuta.
Konsernet har, som samfunnet for øvrig, et økt fokus på klimarisiko. På overordnet nivå, og som omtalt i konsernets risikoomtale, omfatter konsernets risikovurdering ulike scenarier for geopolitisk og markedsmessige forhold med mer. De senere år omfatter risikovurderingen også i større grad klimarelaterte forhold. Generelt vurderes muligheter og risiko på bakgrunn av hva man anser som mest sannsynlige fremtidsscenarioer. Konsernet arbeider med å videreutvikle sin risikostyring til i enda større grad å hensynta klimarisiko der det er mulig. Styret i selskapet har etablert et underutvalg for bærekraft (ESG), som består av tre av styrets medlemmer.
AKSJONÆRINFORMASJON
Selskapet hadde 9.708 aksjonærer ved utgangen av første kvartal 2023. Ved inngangen til første kvartal 2023 var antall aksjonærer 9.519.
Aksjekursen var NOK 88,45 ved inngangen til første kvartal 2023 og NOK 93,90 ved utgangen av første kvartal 2023.
Oversikt over selskapets tjue største aksjonærer vises i note 6 i denne rapporten.
Styret har foreslått for selskapets ordinære generalforsamling i mai 2023 at utbyttet settes til NOK 5,50 per aksje. Forutsatt godkjenning av foreslått utbytte den 25. mai 2023 vil utbyttet bli utbetalt 9. juni 2023. Utbyttet i år 2022 ble utbetalt 9. juni 2022 og var på NOK 4,50 per aksje.
AUSTEVOLL SEAFOOD ASA SINE FOKUSOMRÅDER INNEN BÆREKRAFT
Austevoll Seafood ASA (AUSS) har siden etableringen i 1981 etterlevd sitt strategiske fundament «langsiktig verdiskaping gjennom bærekraftige hav og levende lokalsamfunn». Hele verdikjeden, gjennom konsernets porteføljeselskaper har sitt «utspring» i bærekraftig bruk av havet, og konsernets vekst har vært, og skal fortsatt være både finansielt og klima/miljømessig bærekraftig. Bærekraftig vekst stiller strenge krav til konsernet innenfor områdene økonomi, selskapsstyring, klima og miljø, samt sosiale forhold. Bærekraft er en forutsetning for tilgang på kapital, og er avgjørende for konsernets eksistens og videre utvikling. Vi er derfor stolt over at konsernets matproduksjon bidrar til realisering av FNs bærekraftsmål. Sosial bærekraft er viktig for å opprettholde levedyktige lokalsamfunn og tilgang på konsernets viktigste ressurs, menneskene som utgjør organisasjonene. For ytterligere informasjon vises til selskapets bærekraftsrapport for 2022 på selskapets hjemmeside https://auss.no/sustainability/sustainability-report/
MARKED OG UTSIKTENE FREMOVER
Produksjon, salg og distribusjon av laks, ørret og hvitfisk Konsernet har i det vesentligste erfart at samarbeidet med offentlig forvaltning har vært godt i den krevende situasjonen konsernet opplevde i 2020 og 2021 knyttet til utbruddet av Covid. Det gav håp, og tro om, på en videreutvikling med samhandling tuftet på ansvarlighet og kunnskapsbasert fakta med hovedfokus på sysselsetting og verdiskaping i tiårene som kommer.
Dessverre ble utviklingen annerledes. Regjeringen og det norske finansdepartementet viser med sitt grunnrenteforslag av 28. september 2022, manglende innsikt i havbruksnæringens verdikjede og verdiskaping, og følgelig de samfunnsmessig negative konsekvensene forslaget vil medføre. Det er viktig at regjering og Storting forstår næringens verdikjede, herunder kunnskap om næringens aktivitetsnivå og sentrale funksjon i norske kystsamfunn.
Høringsrunden for forslaget ble avsluttet 4. januar 2023. Til tross for mer enn 400 høringssvar, med over 14.000 sider, som synliggjør skadevirkningene og de operasjonelle utfordringene regjerningens forslag innebærer er det trist å måtte konstatere at regjeringen ikke har tatt hensyn til innspillene i lovforslag som ble lansert 28. mars 2023.
Regjeringens lovforslag bærer preg av manglende kunnskap om kompleksiteten i industrien og industriens betydning for nasjonen og kystsamfunn. Dette er grundig kommentert i konsernets høringssvar. Industriutvikling og sysselsetting i kapitalkrevende globalt konkurranseutsatte aktiviteter som havbruk, fiskeri og industri er krevende og forutsetter forutsigbarhet. Slik forutsigbarhet forutsetter at næringsutøvere og, ikke minst nasjonal politisk ledelse utøver en forsvarlig langsiktig næringspolitikk. Grunnrenteforslaget er dessverre et eksempel på politisk risiko som vi tidligere, i nyere tid, ikke har erfart i Norge. Forslaget er i strid med regjeringens egen erklæring der det står «Regjeringen skal føre en forutsigbar og ansvarlig skattepolitikk overfor næringslivet».
I henhold til videre saksgang er fristen for finanskomiteens innstilling medio mai 2023, og foreløpig dato for behandling i Stortinget 31. mai 2023.
Skatten skal, om den blir vedtatt, virke fra 1. januar 2023 Næringsaktørene kjenner ikke innholdet i det endelige vedtaket med tilhørende forskrifter/regelverk. Konsernets skatteestimater for første kvartal 2023 er derfor gjort i samsvar med tidligere års praksis. Om skatten blir vedtatt vil dette føre til vesentlige endringer i selskapets skatteberegninger. Konsernet har startet et omfattende arbeid for i best mulig grad være beredt til å etterleve et nytt skatteregime. Per i dag er det ikke mulig for konsernet å gi et presist estimat på effektiv, betalbar, skattesats for konsernets havbruksvirksomhet.
Totalkvotene for torsk og hyse ble redusert i 2023. Fordeling av 3. landskvoter og refordeling fra andre flåtegrupper har gjort nedgangen mindre enn forventet. Sammenlignet med 2022 er kvotene på torsk redusert med 15 prosent, kvotene på hyse er grunnet refordelinger 8 prosent høyere. For sei nord for 62˚ breddegrad er kvotene økt 11% i forhold til 2022, og kvotene for sei i Nordsjøen er økt med 19 prosent. Kvotene for øvrige fiskearter som uer og blåkveite er om lag på samme nivå som i 2022. Første kvartal har vært preget av gode fangstrater og store volum, særlig i fangst av sei. Til tross for at gjenstående kvoter av torsk er lavere enn etter første kvartal i fjor, gir gjenstående fangstvolum et godt driftsgrunnlag for resten av året.
Utviklingen i havbruksvirksomheten er fortsatt preget av den krevende situasjonen i to av regionene i andre halvdel av 2022. I 2023 er situasjonen forbedret, og det er iverksatt en rekke tiltak som gradvis ventes å gi positive effekter. Samtidig vil inflasjon være kostnadsdrivende, nå ytterligere forsterket av en svekket norsk krone, og gjøre seg ytterligere gjeldende i 2023. For konsolidert virksomhet forventer Lerøy Seafood Group per i dag å slakte om lag 175.000 tonn i 2023. Konsernets andel fra felleskontrollert virksomhet forventes å bli om lag 18.500 tonn. LSG sitt totale slaktevolum i 2023 forventes å bli i størrelsesorden 193.500 tonn.
Konsernet arbeider med å utvikle en effektiv og bærekraftig verdikjede for sjømat. En verdikjede som i tillegg til kostnadseffektive løsninger tilbyr kvalitet, tilgjengelighet, servicegrad, sporbarhet og konkurransedyktige klima og miljømessige løsninger. Senere års investeringer i nedstrømsenheter og derav gode helårlige arbeidsplasser, herunder nytt industrianlegg i Lerøy Midt, ny fabrikk i Stamsund og nye fabrikker i Spania, Nederland og Italia, forventer vi vil bidra positivt fremover. Den politiske risikoen for konsernets verdikjede er økt, men konsernets klare ambisjon er at driftsresultatet i dette segmentet skal vokse i årene som kommer.
I starten av 2023 ser vi i noen markedssegment at etterspørselen etter sjømat blir negativt påvirket av den generelle økonomiske utvikling, men den overordnede etterspørsel etter sjømat er sterk. Historisk har etterspørsel etter sjømatprodukter holdt seg relativt godt i økonomiske nedturer. Konsernets produkter er sunne og gode, og produksjonen er finansielt, klima og miljømessig bærekraftig.
Fiskemel og -olje
Ifølge IFFO* ble fiskemelproduksjonen fra regionene Peru, Chile og Nord Atlanteren per uke 16 i 2023, økt med 46% sammenlignet med samme periode i 2022.
Økningen kommer fra alle regionene som inngår i statistikken, men størst økning fra Peru som avsluttet sin andre sesong for 2022 den 4. februar 2023. For andre sesong 2021 var hoveddelen av kvoten fisket innen utgangen av 2021, og et svært begrenset volum ble fisket i januar 2022. Det er per dato ikke fastsatt kvote for første sesong 2023 i Peru. IMARPE har gjennomført et første tokt, basert på økt havtemperatur gjennom tokt-perioden er det gjennomført et mindre tokt i midten av april. Det planlegges ytterligere ett tokt fra medio mai. Værfenomenet El-Nino, antall tokt og utsatt informasjon om kvoten gjør at det er forventning om at kvoten blir lavere enn det den var i fjor. Aktsomheten fra regulerende myndigheter borger for god forvaltning av bestanden. I den sørlige sonen i Peru er det fastsatt en kvote for første halvår 2023 på 337.000 tonn.
I Nord Atlanteren var ICES sitt kvoteråd for kolmule i 2023 en økning på 80% i forhold til ICES sitt kvoteråd for 2022. Kolmulefiskeriet har foregått i første kvartal og trekker også inn i andre kvartal 2023.
*Kilde: IFFO, 16 week, 2023 (Regions Chile, Peru, Denmark/ Norway, Iceland/North Atlantic)
Konsum (pelagisk)
Konsernets konsumproduksjon foregår i Europa og Sør-Amerika. I Europa er det normalt fangstsesong for NVG-sild i perioden januar til april og fangst av Nordsjøsild fra mai og utover. Hovedsesongen for makrellfisket i Europa er om høsten og har, frem til 2022, startet opp i september. I to år har sesongen startet allerede tidlig i august, dette som følge av manglende tilgang til UK sine farvann for den norske flåten. Tilsvarende blir resterende kvoter på NVG-sild også fisket i denne perioden. I Sør-Amerika er det hovedsesong for fiske etter hestmakrell i første halvår.
ICES sine kvoteråd for fangster i Nord Atlanteren i 2023 reflekterer en svak nedgang i fangst av makrell (2%), og en nedgang på 15% i fisket etter NVG-sild sammenlignet med kvoterådet for 2022. Det er imidlertid ikke internasjonal enighet om totalkvote for makrell og NVG sild mellom partene. ICES sitt kvoteråd for Nordsjøsild i 2023 viser en nedgang på 22% sammenlignet med kvoterådet for 2022. ICES sitt kvoteråd for lodde i Barentshavet for 2023 var på 62.000 tonn, ned fra 70.000 tonn som var kvoterådet for 2022. Fiskeriet etter lodde i Barentshavet har pågått i første kvartal 2023.
SPRFMO sitt kvoteråd for fangst av hestmakrell i Sør-Stillehavet i 2023 innebærer en videre vekst på 20%. Kvoterådet fra SPRFMO reflekterer de senere års gode utvikling i dette fiskeriet. Det borger for en fortsatt tilfredsstillende utvikling i konsernets aktiviteter i Chile.
Oppsummert
Konsernet er solid, har vist en god utvikling og er i dag godt posisjonert i flere deler av verdens sjømatnæring. Konsernets produkter er sunne og gode, samtidig som produksjonen er finansielt, klimaog miljømessig bærekraftig.
Konsernets strategi er over tid å vokse og utvikle seg videre innenfor de områdene hvor konsernet er etablert. Konsernet har, og skal ha, finansiell fleksibilitet for å kunne videreføre sin strategi om videre organisk vekst, gjennomføre strategiske oppkjøp og opprettholde selskapets utbyttepolitikk.
Styret og ledelsen har over tid hatt fokus på å bygge et solid konsern, herunder sikre at konsernet har organisasjoner som er beredt til å løse utfordringer under vanskelige og omskiftelige rammevilkår. Ledelsen og konsernet sine medarbeidere gjør hver dag det de kan for at konsernet sitt underliggende samfunnsoppdrag blir løst ved at verdikjeden, og dermed leveranser av mat, skal være kostnadseffektiv og operativ også i krevende tider.
Industriutvikling og sysselsetting i kapitalkrevende globalt konkurranseutsatte aktiviteter som havbruk, fiskeri og industri er krevende og forutsetter forutsigbarhet. Slik forutsigbarhet setter krav til næringsutøvere, men ikke minst til at nasjonal politisk ledelse utøver en forsvarlig langsiktig næringspolitikk. Regjeringens forslag om grunnrenteskatt på norsk havbruk er eksempel på det stikk motsatte og utgjør en vesentlig risiko for næringens videre industrielle utvikling, herunder svekker næringens evne til å videreføre sitt samfunnsbidrag. Proposisjonen er dessverre et eksempel på politisk risiko som vi tidligere, i nyere tid, ikke har erfart i Norge. Proposisjonen er i strid med regjeringens egen erklæring der det står «Regjeringen skal føre en forutsigbar og ansvarlig skattepolitikk overfor næringslivet». Det er i tillegg verdt å merke seg at forslaget og proposisjonen er i strid med regjeringspartienes egne partiprogram fra valgkampen i 2021.
Sjømatselskapene må beholde kapitalen på linje med annet sammenlignbart næringsliv om de ikke skal tape terreng i internasjonal konkurranse. Ett særtrekk ved havbruksnæringen er at den norske private kapitalen er dominerende. Den kapitalen som er fundamentet i distrikts-Norge, betaler selskapsskatt og avgifter som andre næringer, men bidrar i tillegg allerede med milliarder gjennom produksjonsavgift, eksportavgift og skatt på kjøp av produksjonskapasitet. I og med at denne industriens eksistens er tuftet på norsk privat kapital gjør utbytteskatt og formueskatt at industriens kapital er hardest beskattet av all kapital.
Det er vanskelig å finne en næring, utenfor olje og gass-sektoren, som allerede bidrar mer til fellesskapet, både lokalt og nasjonalt. Vi peker igjen på industriens potensiale og betydning for kystens fremtid, etter at olje og gass-eventyret er over. Det forventes et vedtak i Stortinget før sommeren 2023. Dersom Stortinget vedtar regjeringens næringsfiendtlige forslag om grunnrenteskatt på norsk havbruksnæring, vil det få avgjørende negativ betydning for næringens utvikling i Norge. Næringens evne til å opprettholde sin unike posisjon som en norsk globalt konkurransedyktig distrikts-næring, med potensiale til å sikre sysselsetting og bosetting langs kysten, også etter bortfallet av aktiviteter fra norsk olje og gass, vil bli sterkt svekket.
Styret presiserer som i tidligere rapporter at usikkerheten knyttet til vurdering av fremtidig utvikling fortsatt er større enn normalt, ikke minst som følge av økt politisk risiko.
Konsernet og morselskapet er solid og har tilgang på konkurransedyktig finansiering. Konsernets produkter er sunne og gode, produksjonen er finansielt, klima og miljømessig bærekraftig, styret forventer derfor fortsatt en god underliggende etterspørselsvekst i årene som kommer. Konsernets gode posisjon i verdens sjømatnæring er det viktigste grunnlaget for styrets positive holdning til konsernets videre utvikling.
Storebø, 15. mai 2023 Styret i Austevoll Seafood ASA
Styrets leder Helge Singelstad
Styremedlem Lill Maren Møgster
Styrets nestleder Hege Charlotte Bakken
Styremedlem Styremedlem Styremedlem Eirik D. Melingen Petter Dragesund Helge Møgster
Styremedlem Styremedlem Hege Solbakken Siren Grønhaug
Konsernleder Arne Møgster
FINANSIELL RAPPORT 1. KVARTAL 2023
INCOME STATEMENT (unaudited)
| (audited) | ||||
|---|---|---|---|---|
| All figures in NOK 1,000 | Note | Q1 2023 | Q1 2022 | 2022 |
| Operating revenue and other income | 4 | 8 001 660 | 6 564 786 | 31 149 616 |
| Raw material and consumables used | 3 971 353 | 3 038 385 | 16 293 681 | |
| Salaries and personnel expenses | 1 293 715 | 1 177 784 | 4 518 737 | |
| Other operating expenses | 1 131 469 | 904 492 | 4 555 568 | |
| Depreciation and amortisation | 452 763 | 408 395 | 1 698 386 | |
| Impairment | -305 | 33 410 | 32 240 | |
| Operating profit | 1 152 665 | 1 002 320 | 4 051 004 | |
| Fair value adjustment related to biological assets | 460 325 | 251 648 | 1 189 284 | |
| Income from associated companies | 5 | 66 155 | 129 413 | 494 487 |
| Operating profit and income from joint ventures and associates (EBIT) | 1 679 145 | 1 383 381 | 5 734 775 | |
| Net interest expenses | -115 730 | -70 349 | -352 616 | |
| Net other financial items (incl. agio/disagio) | 4 184 | 53 111 | 45 456 | |
| Profit before tax | 1 567 599 | 1 366 143 | 5 427 615 | |
| Income tax expenses | -344 454 | -312 959 | -1 142 423 | |
| Net profit | 1 223 145 | 1 053 184 | 4 285 192 | |
| Profit to non-controlling interest | 553 940 | 537 543 | 1 795 340 | |
| Profit to controlling interests | 669 205 | 515 641 | 2 489 852 | |
| Earnings per share (EPS) | 3.3 | 2.6 | 12.3 | |
| Diluted EPS | 3.3 | 2.6 | 12.3 | |
| Adjusted earnings per share (EPS) * | 2.4 | 1.9 | 9.9 |
*) before fair value adj.related to biological assets
CONDENSED STATEMENT OF COMPREHENSIVE INCOME (unaudited)
| All figures in NOK 1,000 | Q1 2023 | Q1 2022 | (audited) 2022 |
|---|---|---|---|
| Net earnings in the period | 1 223 145 | 1 053 184 | 4 285 192 |
| Other comprehensive income | |||
| Currency translation differences | 488 500 | 1 439 | 421 721 |
| Other comprehensive income from associated companies | 467 | - | 14 562 |
| Cash flow hedges | -32 916 | 16 599 | 16 124 |
| Others incl. tax effect | -6 950 | -670 | -9 961 |
| Total other comprehensive income | 449 101 | 17 368 | 442 446 |
| Comprehensive income in the period | 1 672 246 | 1 070 552 | 4 727 638 |
| Allocated to; | |||
| Minority interests | 640 001 | 504 323 | 1 869 298 |
| Majority interests | 1 032 245 | 566 229 | 2 858 340 |
(unaudited) STATEMENT OF FINANCIAL POSITION
| All figures in NOK 1,000 | Note | 31.03.2023 | 31.03.2022 | (audited) 31.12.2022 |
|---|---|---|---|---|
| Assets | ||||
| Intangible assets | 12 176 979 | 11 752 182 | 12 006 571 | |
| Vessels | 2 654 378 | 2 397 385 | 2 628 444 | |
| Property, plant and equipment | 7 966 982 | 6 972 486 | 7 628 922 | |
| Right-of-use assets | 8 | 3 205 121 | 3 318 455 | 3 222 361 |
| Investments in associated companies | 5 | 3 609 905 | 3 099 251 | 3 381 943 |
| Investments in other shares | 42 813 | 46 613 | 42 502 | |
| Other long-term receivables | 223 532 | 190 718 | 223 349 | |
| Total non-current assets | 29 879 710 | 27 777 090 | 29 134 092 | |
| Inventories | 3 | 11 876 725 | 8 843 501 | 10 928 158 |
| Accounts receivable | 2 972 250 | 2 629 428 | 2 909 332 | |
| Other current receivables | 1 054 408 | 1 086 220 | 751 079 | |
| Cash and cash equivalents | 4 483 805 | 4 822 393 | 4 339 623 | |
| Total current assets | 20 387 188 | 17 381 542 | 18 928 192 | |
| Total assets | 50 266 898 | 45 158 632 | 48 062 284 | |
| Equity and liabilities | ||||
| Share capital | 6 | 101 359 | 101 359 | 101 359 |
| Treasury shares | -18 312 | -18 312 | -18 312 | |
| Share premium | 3 713 549 | 3 713 549 | 3 713 549 | |
| Retained earnings and other reserves | 12 557 285 | 10 157 123 | 11 525 039 | |
| Non-controlling interests | 13 452 638 | 12 310 788 | 12 840 748 | |
| Total equity | 29 806 518 | 26 264 506 | 28 162 382 | |
| Deferred tax liabilities | 3 805 602 | 3 629 577 | 3 581 083 | |
| Pensions and other obligations | 14 292 | 12 103 | 12 536 | |
| Borrowings | 6 060 586 | 6 574 255 | 5 967 761 | |
| Lease liabilities to credit institutions | 885 471 | 980 781 | 903 027 | |
| Lease liabilities other than to credit institutions | 1 504 170 | 1 662 910 | 1 527 316 | |
| Other non-current interest bearing debt | 707 | 787 | 658 | |
| Other long-term liabilities | 43 630 | 28 935 | 28 920 | |
| Total non-current liabilities | 12 314 458 | 12 889 348 | 12 021 301 | |
| Short term borrowings | 1 048 427 | 571 713 | 1 110 653 | |
| Lease liabilities to credit institutions | 359 363 | 252 368 | 345 335 | |
| Lease liabilities other than to credit institutions | 326 466 | 298 730 | 322 833 | |
| Overdraft facilities | 1 640 037 | 675 534 | 1 152 658 | |
| Account payable | 2 163 745 | 1 957 577 | 2 374 299 | |
| Other current liabilities | 2 607 884 | 2 248 856 | 2 572 823 | |
| Total current liabilities | 8 145 922 | 6 004 778 | 7 878 601 | |
| Total liabilities | 20 460 380 | 18 894 126 | 19 899 902 | |
| Total equity and liabilities | 50 266 898 | 45 158 632 | 48 062 284 | |
| Net interest bearing debt (NIBD) | 5 510 786 | 4 233 045 | 5 140 469 | |
| Lease liabilities other than to credit institutions | 1 830 636 | 1 961 640 | 1 850 149 | |
| NIBD incl. right of use assets liabilities | 7 341 422 | 6 194 685 | 6 990 618 | |
| Equity ratio | 59% | 58% | 59% |
CONDENSED STATEMENT OF CHANGES IN EQUITY (unaudited)
| All figures in NOK 1,000 | 31.03.2023 | 31.03.2022 | 31.12.2022 |
|---|---|---|---|
| Equity at period start | 28 162 382 | 25 186 977 | 25 186 977 |
| Comprehensive income in the period | 1 672 246 | 1 070 552 | 4 727 638 |
| Dividends | -22 110 | -8 787 | -1 752 010 |
| Transactions with non-controlling interest | -6 000 | 15 764 | -223 |
| Other | - | - | - |
| Total changes in equity in the period | 1 644 136 | 1 077 529 | 2 975 405 |
| Equity at period end | 29 806 518 | 26 264 506 | 28 162 382 |
CASH FLOW STATEMENT (unaudited)
| All figures in NOK 1,000 | Q1 2023 | Q1 2022 | (audited) 2022 |
|---|---|---|---|
| Cash flow from operating activities | |||
| Profit before income tax | 1 567 599 | 1 366 143 | 5 427 615 |
| Fair value adjustment of biological assets | -460 325 | -251 648 | -1 189 284 |
| Taxes paid in the period | -102 787 | -158 724 | -775 098 |
| Depreciation and amortisation | 452 763 | 442 096 | 1 732 087 |
| Impairments | -305 | -291 | -1 461 |
| Associated companies - net | -66 155 | -129 413 | -494 487 |
| Interest expense | 135 930 | 84 676 | 431 127 |
| Interest income | -20 200 | -14 327 | -78 511 |
| Change in inventories | -487 155 | -487 296 | -1 634 316 |
| Change in receivables | -330 550 | -677 934 | -622 695 |
| Change in payables | -216 900 | 37 314 | 459 442 |
| Other operating cash flow incl. currency exchange | -22 190 | 85 589 | -59 423 |
| Net cash flow from operating activities | 449 725 | 296 185 | 3 194 996 |
| Cash flow from investing activities | |||
| Purchase of intangible and fixed assets | -470 939 | -340 317 | -1 834 458 |
| Purchase of shares and equity investments | -85 020 | -49 117 | -58 892 |
| Proceeds from sale of fixed assets/equity investments | 10 754 | 3 380 | 55 712 |
| Cash inflow from business combinations | - | - | - |
| Dividends received | - | 3 000 | 131 000 |
| Interest income | 20 200 | 14 327 | 78 511 |
| Other investing activities - net | 4 524 | -22 904 | -46 426 |
| Net cash flow from investing activities | -520 481 | -391 631 | -1 674 553 |
| Cash flow from financing activities | |||
| Proceeds from new long term debt | 168 343 | 80 000 | 292 003 |
| Repayment of long term debt | -340 390 | -485 773 | -1 288 450 |
| Change in short term debt | 480 706 | 97 121 | 570 268 |
| Interest paid | -135 945 | -85 453 | -440 954 |
| Dividends paid | -22 110 | -8 787 | -1 752 010 |
| Other finance cash flow - net | 42 405 | -4 844 | 72 188 |
| Net cash flow from financing activities | 193 009 | -407 736 | -2 546 955 |
| Net change in cash and cash equivalents | 122 253 | -503 182 | -1 026 512 |
| Cash, and cash equivalents at start of period | 4 339 623 | 5 328 615 | 5 328 615 |
| Exchange gains/losses (-) | 21 929 | -3 040 | 37 520 |
| Cash and cash equivalents at period end | 4 483 805 | 4 822 393 | 4 339 623 |
UTVALGTE NOTER TIL REGNSKAPET
NOTE 1 ANVENDTE REGNSKAPSPRINSIPPER
Denne delårsrapporten er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) og den tilhørende standarden for delårsrapportering (IAS 34). Alle tall, utover årsregnskapstall fra år 2022, er ureviderte. Delårsregnskapet, inkludert historiske sammenlignbare tall, er basert på dagens IFRS standarder og tolkninger. Endringer i standarden og tolkninger kan medføre endringer i resultat. Regjeringen kom med sin proposisjon til Stortinget (Prop. 78 LS) vedrørende grunnrenteskatt på havbruk den 28. mars 2023. Forslaget går ut på en økt beskatning på 35% utover den ordinære beskatningen på 22% og gir en samlet beskatning på 57% om forslaget blir vedtatt. Da lovforslaget enda ikke er vedtatt er konsernets skatteestimater i kvartalsrapporteringen for første kvartal 2023 i praksis med tidligere års rapportering.
Denne delårsrapporten inneholder ikke all nødvendig informasjon som er påkrevd av International Financial Reporting Standards (IFRS) i årsregnskapet og bør derfor leses i sammenheng med konsernets årsregnskap for 2022.
Det henvises til konsernets årsregnskap for 2022 for informasjon om standarder og fortolkninger som var gjeldende fra 1. januar 2022.
NOTE 2 TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE PARTER
Det er gjennomført transaksjoner med nærstående parter i første kvartal 2023. Transaksjoner mellom nærstående skjer til markedsmessige betingelser, og gjeldende transaksjonstyper er nærmere beskrevet i årsrapporten for 2022.
NOTE 3 BIOLOGISKE EIENDELER
Konsernet innregner og måler biologiske eiendeler til virkelig verdi i henhold til IAS 41 og IFRS 13. For laks og ørret, herunder stamfisk, benyttes det en nåverdimodell for å beregne virkelig verdi. For rogn, yngel, smolt og rensefisk legges det til grunn at historisk kost er beste estimat på virkelig verdi. Verdien på fisk i sjø beregnes som en funksjon av forventet biomasse på uttakstidspunkt multiplisert med forventet salgspris. For fisk som ikke er slakteklar gjøres det et fradrag for forventede gjenstående kostnader for å oppdrette fisken videre til slakteklar vekt. Kontantstrømmen diskonteres månedlig med en diskonteringssats. Diskonteringssatsen består av tre hovedkomponenter: (1) risiko for hendelser som påvirker kontantstrømmen, (2) hypotetisk konsesjonsleie og (3) tidsverdien av penger.
Når det gjelder forventet biomasse (volum) er denne basert på faktisk antall individ i sjøen på balansedagen, justert for forventet dødelighet frem til slaktetidspunkt og multiplisert med forventet slaktevekt per individ på slaktetidspunktet. Måleenheten er det enkelte individ. Men av praktiske hensyn utføres beregningen på lokalitetsnivå. Levende vekt på fisk i sjø regnes om til sløyd vekt for å få samme måleenhet som prisene settes i.
I forhold til pris tas det utgangspunkt i forwardpriser fra Fishpool. Forwardprisen for den måneden som fisken forventes slaktet i benyttes i beregningen av forventet kontantstrøm. Prisen oppgitt hos Fishpool justert for eksportørtillegg og clearingkostnad, utgjør referanseprisen. Denne prisen justeres deretter for forventet slaktekostnad (brønnbåt, slakt og pakking i kasse) og transport til Oslo. I tillegg justeres det for eventuelle forventede størrelsesforskjeller samt kvalitetsforskjeller. Justeringene i forhold til referanseprisen gjøres på lokalitetsnivå. Med mindre lokalitetsspesifikke forhold tilsier det, benyttes det felles regionale parametere.
Prinsippet om høyeste og beste bruk iht. IFRS 13 ligger til grunn både for verdsettelse og klassifisering. Faktisk markedspris per kilo kan variere i forhold til vekten på fisken. I verdi-beregningen er optimal slaktevekt, dvs. den vekten som fisken skal slaktes på, definert som den levende vekten som gir en slaktet vekt på 4 kilo. Dette tilsvarer 4,65 kilo levende vekt for laks og 4,76 kilo levende vekt for ørret. Optimal slaktevekt kan imidlertid fremskyndes dersom lokalitetsspesifikke forhold tilsier det (biologiske utfordringer etc.). I forhold til verdsettelse, vil kun fisk som har oppnådd en optimal slaktevekt klassifiseres som slakteklar fisk.
Konsernet inngår kontrakter knyttet til fremtidig levering av laks og ørret. Siden biologiske eiendeler er regnskapsført til virkelig verdi, vil virkelig verdi-justeringen av de biologiske eiendelene være inkludert i de forventede utgiftene ved å oppfylle kontrakten. Dette medfører at konsernet vil kunne ha tapsbringende kontrakter etter IAS 37 selv om kontraktsprisen for fysiske leveringskontrakter ligger høyere enn selve produksjonskostnaden for produktene. I så fall gjøres en avsetning for den beregnede negative verdien. Avsetningen er i regnskapet klassifisert som annen kortsiktig gjeld.
NOTE 3 BIOLOGISKE EIENDELER (forts.)
Resultatført verdijustering i perioden knyttet til biologiske eiendeler omfatter (1) verdijustering av biologiske eiendeler, (2) endring i verdi (forpliktelse) knyttet til tapskontrakter og (3) endring i urealisert gevinst/tap knyttet til finansielle salg- og kjøpskontrakter (derivater) for fisk på Fish Pool. Fish Pool kontraktene er behandlet som finansielle instrumenter i balansen, hvor urealisert gevinst er klassifisert som andre kortsiktige fordringer og urealisert tap er klassifisert som annen kortsiktig gjeld.
Omregning til levende vekt:
Høstet volum og netto tilvekst i oppstillingene nedenfor er beregnet med utgangspunkt i slaktet vekt (GWT), og med omregning til levende vekt (LWT). Ved omregning er det lagt til grunn et sløyesvinn på 14% for laks og 16% for ørret. Oppstillingen til Lerøy Seafood Group ASA inkluderer laks og ørret. Oppstilling til Br. Birkeland Farming AS inkluderer kun laks.
LWT = levende vekt målt i tonn GWT = slaktet vekt målt i tonn
Lerøy Seafood Group ASA
FAIR VALUE ADJUSTMENTS RELATED TO BIOLOGICAL ASSETS
| FV adjustments over profit and loss | Q1 2023 | Q1 2022 | 2022 |
|---|---|---|---|
| Change FV adj. of biological assets | 564 744 | 407 029 | 1 057 507 |
| Change in FV of onerous contracts | -90 586 | -191 519 | 30 659 |
| Change in FV of fishpool contracts | 0 | 0 | 0 |
| Total FV adjustments over profit and loss | 474 158 | 215 510 | 1 088 166 |
Fair value adjustments over OCI
| Change in FV of fishpool contracts * | 0 | -1 836 | -1 649 |
|---|---|---|---|
| Total FV adjustments over OCI | 0 | -1 836 | -1 649 |
* Included in change in FV financial instruments (hedges) in statement of comprehensive income. Amount is after tax.
BALANCE SHEET ITEMS RELATED TO BIOLOGICAL ASSETS
Positive amounts are assets and negative amounts are liabilities
| Biological assets | 31/03/2023 | 31/03/2022 | 31/12/2022 |
|---|---|---|---|
| Cost on stock for fish in sea | 4 832 564 | 4 282 054 | 4 632 941 |
| Cost on stock for fry, brood, smolt and cleaning fish | 522 996 | 433 219 | 476 507 |
| Total cost on stock for biological assets * | 5 355 560 | 4 715 273 | 5 109 448 |
| FV adj. of fish in sea | 3 072 889 | 1 857 667 | 2 508 145 |
| FV adj. of fry, brood, smolt and cleaning fish | 0 | 0 | 0 |
| Total FV adj. of biological assets | 3 072 889 | 1 857 667 | 2 508 145 |
| Monthly discount rate applied | 4.0 % | 4.0 % | 4.0 % |
| FV of fish in sea | 7 905 454 | 6 139 721 | 7 141 086 |
| FV of fry, brood, smolt and cleaning fish | 522 996 | 433 219 | 476 507 |
| Carrying amount of biological assets | 8 428 449 | 6 572 940 | 7 617 593 |
| Onerous contracts (liability) | |||
| Carrying amount of onerous contracts | -104 186 | -235 778 | -13 600 |
| Fish Pool contracts | |||
| Carrying amount of Fish Pool contracts | 0 | 0 | 0 |
* Cost on stock is historic costs after expensed mortality
NOTE 3 BIOLOGISKE EIENDELER (forts.)
| SLAUGHTERED VOLUME: Volume in gutted weight (GWT) |
Q1 2023 | Q1 2022 | 2022 |
|---|---|---|---|
| Salmon | 24 914 | 27 912 | 151 942 |
| Trout | 3 687 | 4 145 | 22 687 |
| Total | 28 602 | 32 057 | 174 629 |
| VOLUME | |||
| Volume of fish in sea (LWT) | Q1 2023 | Q1 2022 | 2022 |
| Volume at beginning of period | 97 923 | 107 242 | 107 242 |
| Net growht during the period | 28 253 | 33 664 | 194 366 |
| Slaughtered volume during the period | -33 360 | -37 390 | -203 685 |
| Volume at end of period (LWT) | 92 816 | 103 516 | 97 923 |
| Specification of fish in sea (LWT) | 31/03/2023 | 31/03/2022 | 31/12/2022 |
| Salmon | 81 030 | 90 146 | 85 391 |
| Trout | 11 786 | 13 370 | 12 532 |
| Total | 92 816 | 103 516 | 97 923 |
| Salmon > 4.65 kg (live weight) * | 3 796 | 5 724 | 384 |
| Trout > 4.76 kg (live weight) * | 299 | 2 052 | 0 |
| * Defined as mature biological assets | |||
| FAIR VALUE ADJUSTMENTS RELATED TO BIOLOGICAL ASSETS Fair value adjustment over profit and loss Change FV adj. biological assets Total FV adjustments over profit and loss |
Q1 2023 -13 833 -13 833 |
Q1 2022 36 138 36 138 |
2022 101 118 101 118 |
| BALANCE SHEET ITEMS RELATED TO BIOLOGICAL ASSETS Positive amounts are assets and negative amounts are liabilities |
|||
| Biological assets | Q1 2023 | Q1 2022 | 2022 |
| Cost on stock for fish in sea | 222 070 | 200 511 | 236 607 |
| Fair value adjustment fish in sea | 103 811 | 52 664 | 117 644 |
| Fair value fish in sea | 325 881 | 253 175 | 354 251 |
| Fry, brood and smolt | - | - | - |
| Carrying amount of biological assets | 325 881 | 253 175 | 354 251 |
| SLAUGHTERED VOLUME | |||
| Slaughtered volume in gutted weight (GWT) | Q1 2023 | Q1 2022 | 2022 |
| Total volume | 2 425 | 1 548 | 8 631 |
| - Salmon | 2 425 | 1 548 | 8 631 |
| VOLUME | |||
| Volume of fish in sea (LWT) | Q1 2023 | Q1 2022 | 2022 |
| Volume at beginning of period | 4 784 | 4 379 | 4 379 |
| Net growth during the period | 2 303 | 2 168 | 10 755 |
| Slaughtered volume during the period | -2 941 | -1 865 | -10 350 |
| Volume at end of period (LWT) | 4 146 | 4 682 | 4 784 |
Fish > 4.65 kg (live weight) 1 818 2 708
NOTE 4 VIRKSOMHETSOMRÅDENE
| All figures in NOK 1,000 | Note | Lerøy Seafood Group ASA |
Austral Group S.A.A. |
Foodcorp Chile S.A. |
Br. Birkeland AS |
Br. Birkeland Farming AS |
Other/ Joint ventures/ elimin. |
Total Group | Pelagia (50% of figures and volumes) |
Total Group incl. Pelagia (50%) |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Q1 2023 | ||||||||||
| Operating revenue and other income | 6 974 625 | 464 883 | 282 256 | 89 634 | 243 406 | -53 144 | 8 001 660 | 1 521 354 | 9 523 014 | |
| EBIT before adj.related to biological asset | 969 094 | -8 948 | 109 991 | 1 951 | 105 953 | -25 376 | 1 152 665 | 144 617 | 1 297 282 | |
| EBIT % | 14% | 39% | 2% | 44% | 14% | 10% | 14% | |||
| Operating revenue and other income | 7 | 1 336 749 | 50 262 | 121 090 | 17 198 | 123 501 | -22 135 | 1 626 665 | 192 943 | 1 819 608 |
| EBIT % | 19% | 11% | 43% | 19% | 51% | 20% | 13% | 19% | ||
| Operating revenue and other income | 7 | 989 279 | -9 253 | 109 992 | 1 952 | 107 311 | 49 232 | 1 248 513 | ||
| EBIT % | 14% | -2% | 39% | 2% | 44% | -93% | 16% | |||
| Volumes sold: | ||||||||||
| Salmon (GWT tonnes) | 28 602 | 2 425 | 31 027 | |||||||
| Fishmeal/oil/FPC (tonnes) | 20 895 | 2 439 | 23 334 | |||||||
| Frozen/fresh fish (tonnes) | 6 641 | 21 382 | 28 023 | |||||||
| Q1 2022 | ||||||||||
| Operating revenue and other income | 5 524 679 | 653 064 | 188 726 | 68 156 | 121 341 | 8 820 | 6 564 786 | 1 109 563 | 7 674 349 | |
| EBIT before adj.related to biological asset | 851 817 | 84 965 | 41 428 | -516 | 35 043 | -10 418 | 1 002 319 | 49 278 | 1 051 597 | |
| EBIT % | 15% | 13% | 22% | 29% | 15% | 4% | 14% | |||
| Operating revenue and other income | 7 | 1 209 803 | 130 555 | 83 863 | 11 451 | 52 249 | -6 387 | 1 481 534 | 91 949 | 1 573 483 |
| EBIT % | 22% | 20% | 44% | 17% | 43% | 23% | 8% | 21% | ||
| Operating revenue and other income | 7 | 888 768 | 84 674 | 75 129 | -517 | 35 663 | 47 958 | 1 131 675 | ||
| EBIT % | 16% | 13% | 40% | -1% | 29% | 544% | 17% | |||
| Volumes sold: | ||||||||||
| Salmon (GWT tonnes) | 32 057 | 1 548 | 33 605 | |||||||
| Fishmeal/oil/FPC (tonnes) | 35 842 | 2 380 | 38 222 | |||||||
| Frozen/fresh fish (tonnes) | 10 314 | 15 046 | 25 360 | |||||||
| 2022 | ||||||||||
| Operating revenue and other income | 26 652 257 | 2 562 478 | 820 782 | 332 945 | 742 809 | 38 345 | 31 149 616 | 5 640 763 | 36 790 379 | |
| EBIT before adj.related to biological asset | 3 194 878 | 467 581 | 128 333 | -18 148 | 300 467 | -22 107 | 4 051 004 | 667 958 | 4 718 962 | |
| EBIT % | 12% | 18% | 16% | 40% | 13% | 12% | 13% | |||
| Operational EBITDA | 7 | 4 797 105 | 662 508 | 200 113 | 36 756 | 370 294 | -5 489 | 6 061 287 | 845 302 | 6 906 589 |
| EBITDA % | 18% | 26% | 24% | 11% | 50% | 19% | 15% | 19% | ||
| Operational EBIT | 7 | 3 471 066 | 466 342 | 161 787 | -18 148 | 303 936 | 460 423 | 4 845 406 | ||
| EBIT % | 13% | 18% | 20% | -5% | 41% | 1201% | 16% | |||
| Volumes sold: | ||||||||||
| Salmon (GWT tonnes) | 174 629 | 8 631 | 183 260 | |||||||
| Fishmeal/oil/FPC (tonnes) | 127 319 | 13 011 | 140 330 | |||||||
| Frozen/fresh fish HC (tonnes) | 12 277 | 57 682 | 69 959 |
NOTE 5 TILKNYTTEDE SELSKAP
| Share of | ||||
|---|---|---|---|---|
| net profit | Q1 2023 | Q1 2022 | 2022 | |
| Norskott Havbruk AS* a) | 50.0% | -16 653 | 96 294 | 41 492 |
| Pelagia Holding AS b) | 50.0% | 75 451 | 28 285 | 418 427 |
| Others | 7 357 | 4 834 | 34 568 | |
| Income from joint ventures and associates | 66 155 | 129 413 | 494 487 | |
| Fair value adjustment biological assets | -8 456 | 70 877 | 11 982 | |
| Income from joint ventures and associates before FV adj. | 74 611 | 58 536 | 482 505 | |
| Investment in associates: | ||||
| Norskott Havbruk | 1 249 722 | 1 169 697 | 1 183 855 | |
| Pelagia Holding AS | 1 918 499 | 1 523 416 | 1 764 567 | |
| Others | 441 684 | 406 138 | 433 521 | |
| Total investment | 3 609 905 | 3 099 251 | 3 381 943 | |
| Dividend received | ||||
| Norskott Havbruk | ||||
| Pelagia Holding AS | 125 000 | |||
| Others | - | 3 000 | 6 000 | |
| Total dividend received from associates | - | 3 000 | 131 000 |
a) Lerøy Seafood Group ASA owns 50% of Norskott Havbruk AS
b) Austevoll Seafood ASA owns 50% of Pelagia Holding AS
NOTE 6 OVERSIKT OVER 20 STØRSTE AKSJONÆRER PER 31.03.2023
| Investor | Number of shares | % of top 20 | % of total |
|---|---|---|---|
| LACO AS | 112 605 876 | 73.33 | 55.55 |
| STATE STREET BANK AND TRUST COMP | 5 572 351 | 3.63 | 2.75 |
| J.P. MORGAN SE | 4 439 961 | 2.89 | 2.19 |
| FOLKETRYGDFONDET | 2 947 377 | 1.92 | 1.45 |
| OM HOLDING AS | 2 941 114 | 1.92 | 1.45 |
| PARETO AKSJE NORGE VERDIPAPIRFOND | 2 886 105 | 1.88 | 1.42 |
| SIX SIS AG | 2 713 136 | 1.77 | 1.34 |
| STATE STREET BANK AND TRUST COMP | 2 121 799 | 1.38 | 1.05 |
| THE BANK OF NEW YORK MELLON SA/NV | 1 940 629 | 1.26 | 0.96 |
| THE NORTHERN TRUST COMP, LONDON BR | 1 896 534 | 1.24 | 0.94 |
| JPMORGAN CHASE BANK, N.A., LONDON | 1 797 025 | 1.17 | 0.89 |
| CLEARSTREAM BANKING S.A. | 1 732 206 | 1.13 | 0.85 |
| J.P. MORGAN SE | 1 686 779 | 1.10 | 0.83 |
| STATE STREET BANK AND TRUST COMP | 1 379 262 | 0.90 | 0.68 |
| VERDIPAPIRFONDET STOREBRAND NORGE | 1 306 666 | 0.85 | 0.64 |
| VERDIPAPIRFONDET ALFRED BERG GAMBA | 1 234 358 | 0.80 | 0.61 |
| J.P. MORGAN SE | 1 197 961 | 0.78 | 0.59 |
| DANSKE INVEST NORSKE INSTIT. II. | 1 142 963 | 0.74 | 0.56 |
| STATE STREET BANK AND TRUST COMP | 1 026 190 | 0.67 | 0.51 |
| PARETO INVEST NORGE AS | 982 217 | 0.64 | 0.48 |
| Total number owned by top 20 | 153 550 509 | 100.00 | 75.75 |
| Total number of shares | 202 717 374 |
NOTE 7 ALTERNATIVE RESULTATMÅL
Austevoll Seafood Group sitt regnskap er avlagt i samsvar med internasjonale standarder for finansiell rapportering (IFRS) og fortolkninger fastsatt av International Accounting Standards Board (IASB) og vedtatt av EU. I tillegg har styret og ledelsen valgt å presentere noen alternative resultatmål for å øke forståelsen av konsernets utvikling, og det er styret og ledelsen sin oppfatning at dette er resultatmål som etterspørres og brukes av investorer, analytikere, kredittinstitusjoner og andre interessenter. De alternative resultatmålene er utledet fra resultatmål definert i IFRS. Tallene er definert nedenfor og kalkulert på en konsistent måte, og presenteres i tillegg til øvrige resultatmål, i tråd med Guidelines for Alternative Performance Measures fra European Securities and Markets Authority (ESMA).
Operasjonell EBITDA og operasjonell EBIT
Operasjonell EBITDA og operasjonell EBIT er to alternative resultatmål som benyttes av konsernet, og som er vanlige å benytte innenfor havbruk. For å møte ledelsens, investorers og analytikernes informasjonsbehov med henblikk på prestasjon og sammenlignbarhet i bransjen, har de to nevnte alternative resultatmålene nå blitt implementert i konsernet. De erstatter de tidligere benyttede alternative resultatmålene driftsresultat før verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler og driftsresultat før avskrivninger og verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler.
I operasjonell EBITDA og operasjonell EBIT er enkelte poster ekskludert. Den vesentligste av disse postene er virkelig verdijustering på biologiske eiendeler. Grunnen til at denne posten er ekskludert er fordi den ikke har noe å gjøre med konsernets operasjonelle prestasjon. Endringen i virkelig verdi kommer fra endringer i fremtidspriser (forward prices) for laks, offentliggjort av Fishpool. En annen post som er ekskludert, er avsetning tapskontrakter. Denne posten er indirekte relatert til biologiske eiendeler, siden tapet beregnes med basis i den økte verdien på fisk i sjø som følge av virkelig verdijustering. I tillegg er produksjonsavgiften, som ble innført i 2021, på slaktet volum av laks og ørret, ekskludert. Dette begrunnes med at produksjonsavgiften er skatterelatert. Den ble innført som et alternativ til grunnrenteskatt. Videre er isolerte hendelser, som ikke forventes å inntreffe igjen, slik som forlikskostnader, ekskludert. Denne type kostnader ansees som ikke relevant for den nåværende operasjonelle aktiviteten, og dermed ikke relevant for dem som skal analysere resultat fra operasjonell drift i perioden. Avslutningsvis er også urealisert internfortjeneste knyttet til varer på lager ekskludert. Tilbakemeldingene fra investorer og analytikere har vært at denne periodiseringsposten har vært forstyrrende når operasjonelt resultat for perioden skal evalueres. Siden denne posten likevel er ubetydelig for periodens resultat, har den blitt ekskludert fra de to alternative resultatmålene.
Konsernets investeringer i felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskaper er betydelige aktører i sine segment og representerer store verdier for konsernet. Inntekt fra felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskaper inngår derfor i operasjonell EBIT.
NOTE 7 ALTERNATIVE RESULTATMÅL (forts.)
| (audited) | |||
|---|---|---|---|
| Alle tall i MNOK | Q1 2023 | Q1 2022 | 2022 |
| Driftsinntekter og andre inntekter | 8 001 660 | 6 564 786 | 31 149 616 |
| Vareforbruk | -3 971 353 | -3 038 385 | -16 293 681 |
| Lønnskostnader | -1 293 715 | -1 177 784 | -4 518 737 |
| Andre driftskostnader | -1 114 094 | -891 050 | -4 272 589 |
| Endring i urealisert interngevinst | 4 167 | 23 967 | -3 322 |
| Operasjonell EBITDA | 1 626 665 | 1 481 534 | 6 061 287 |
| Avskrivning og amortisering | -452 763 | -408 395 | -1 698 386 |
| Inntekt fra felleskontrollert og tilknyttede virksomheter | 74 611 | 58 536 | 482 505 |
| Operasjonell EBIT | 1 248 513 | 1 131 675 | 4 845 406 |
| Endring i urealiserte interngevinster | -4 167 | -23 967 | 3 322 |
| Produksjonsavgift | -17 375 | -13 442 | -74 194 |
| Verdijustering knyttet til biologiske eiendeler | 460 325 | 251 648 | 1 189 284 |
| Verdijustering knyttet til biologiske eiendeler i felleskontrollert virksomhet | -8 456 | 70 877 | 11 982 |
| Nedskrivninger | 305 | -33 410 | -32 240 |
| Kostnader forbundet med søksmål | - | - | -208 785 |
| Andre ikke operasjonelle kostnader | - | - | - |
| Driftsinntekt og inntekt fra felleskontrollerte og tilknyttede virksomheter (EBIT) | 1 679 145 | 1 383 381 | 5 734 775 |
| Netto rentekostnader | -115 730 | -70 349 | -352 616 |
| Netto andre finansielle poster (inkl. agio/disagio) | 4 184 | 53 111 | 45 456 |
| Resultat før skatt | 1 567 599 | 1 366 143 | 5 427 615 |
| Skattekostnad | -344 454 | -312 959 | -1 142 423 |
| Resultat etter skatt | 1 223 145 | 1 053 184 | 4 285 192 |
Avstemming mellom ny APM, operasjonell EBITDA, og tidligere benyttet APM, EBITDA før verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler
| (audited) | |||
|---|---|---|---|
| Q1 2023 | Q1 2022 | 2022 | |
| Operasjonell EBITDA | 1 626 665 | 1 481 534 | 6 061 287 |
| EBITDA før verdijustering knyttet til biologiske eiendeler | 1 605 123 | 1 444 125 | 5 781 630 |
| Forskjell | 21 542 | 37 409 | 279 657 |
| Forskjell | |||
| Endring i urealisert interngevinst | 4 167 | 23 967 | -3 322 |
| Produksjonsavgift | 17 375 | 13 442 | 74 194 |
| Kostnader forbundet med søksmål | - | - | 208 785 |
| Sum | 21 542 | 37 409 | 279 657 |
NOTE 7 ALTERNATIVE RESULTATMÅL (forts.)
Netto rentebærende gjeld (NIBD)
NIBD er et alternativt resultatmål som benyttes av konsernet. Tallet forteller hvor mye kapital konsernet sysselsetter, og er et viktig nøkkeltall for interessenter som har som formål å yte konsernet finansiering, og for interessenter som ønsker å verdsette selskapet. Derfor definerer konsernet NIBD som rentebærende forpliktelser, både kortsiktige og langsiktige, til personer eller institusjoner der hovedformålet er å yte finansiering og/eller kreditt, fratrukket rentebærende kontanter eller kontantekvivalenter. Dette innebærer at langsiktige rentebærende fordringer (eiendel) og andre leieforpliktelser utover leasinggjeld til kredittinstitusjoner (gjeld) ikke inngår. Sistnevnte komponent omfatter mesteparten av de nye leieforpliktelsene som ble balanseført i forbindelse med implementeringen av IFRS 16. Følgende komponenter fra balansen inngår:
| 31/03/2023 | 31/03/2022 | 31/12/2022 | |
|---|---|---|---|
| Lån fra kredittinstitusjoner * | |||
| + Leieforpliktelser overfor kredittinstitusjoner * | 1 244 834 | 1 233 149 | 1 248 362 |
| + Andre langsiktige lån * | 7 109 720 | 7 175 690 | 7 107 992 |
| + Kassakreditt/andre korte kreditter | 1 640 037 | 675 534 | 1 152 658 |
| - Betalingsmidler | -4 483 805 | -4 822 393 | -4 339 623 |
| = Netto rentebærende gjeld (NIBD) | 5 510 786 | 4 261 980 | 5 169 389 |
* Både langsiktig og kortsiktig del
NOTE 8 BRUKSRETTEIENDELER
Konsernet implementerte 1. januar 2019 IFRS 16 Leieavtaler. Den nye standarden har medført at nærmest alle leieavtaler balanseføres, siden skillet mellom operasjonell og finansiell leasing, for leietaker, er opphørt. Etter den nye standarden innregnes eiendelen (bruksretten) og forpliktelsen til å betale leie i regnskapet. Det er gitt unntak for kortsiktige leieavtaler og leieavtaler med lav verdi.
Leieforpliktelsene (tidligere operasjonell lease) er målt til nåverdien av de fremtidige leiebetalingene. Leiebetalingene er diskontert med konsernets estimerte marginale gjennomsnittlige lånerente (4 %). Renten på leieforpliktelsen i hver regnskapsperiode av leieperioden skal være det beløpet som gir en konstant periodisk rente for leieforpliktelsens gjenstående saldo (annuitetsprinsippet). Rentekostnaden knyttet til forpliktelsen presenteres som finanskostnad. I resultatoppstillingen er derfor leiekostnader som tidligere inngikk i varekostnad og andre driftskostnader nå presentert som avskriving og rentekostnad.
Bruksretteiendelene avskrives lineært fra iverksettelsestidspunktet fram til det som inntreffer først av slutten av bruksretteiendelens utnyttbare levetid eller slutten av leieperioden. I kontantstrømoppstillingen presenteres kontantutbetalinger for leieforpliktelsens hovedstol (avdragsdelen) innenfor finansieringsaktiviteter. Det samme gjelder kontantutbetalinger for leieforpliktelsens rentedel.
Tabellen viser fordelingen av bruksretteiendeler på sine respektive anleggsgrupper.
| Bruksretteiendeler | Tomter | Bygninger fast eiendom |
Maskiner og anlegg |
Skip | Sum |
|---|---|---|---|---|---|
| Balanseført verdi 01.01. | 33 187 | 497 319 | 1 380 066 | 1 311 789 | 3 222 361 |
| Omregningsdifferanser | 547 | 11 182 | 9 118 | 4 | 20 851 |
| Tilgang nye bruksretteiendeler | 1 079 | 45 660 | 46 386 | 26 728 | 119 853 |
| Avgang | -1 001 | -2 091 | -4 656 | - | -7 748 |
| Årets avskrivninger | -1 309 | -14 201 | -10 789 | -64 268 | -90 567 |
| Virksomhetssammenslutning | - | -2 266 | -56 681 | -1 628 | -60 575 |
| Reklassifisering | - | - | 946 | - | 946 |
| Balanseført verdi 31.03.2023 | 32 503 | 535 603 | 1 364 390 | 1 272 625 | 3 205 121 |
NORWAY 5392 Storebø Alfabygget
www.auss.no