Austevoll Seafood ASA

Interim / Quarterly Report • Aug 23, 2023

FINANSIELL RAPPORT

Andre kvartal og første halvår 2023

Austevoll Seafood ASA

Alfabygget N-5392 Storebø NORWAY

www.auss.no

Innhold

• •s. 4 Nøkkeltall andre kvartal og første halvår 2023
• •s. 5 Austevoll Seafood ASA
• •s. 6 Resultat andre kvartal 2023
• •s. 6 Operasjonell gjennomgang av virksomhetsområdene for andre kvartal
• •s. 12 Felleskontrollert virksomhet
• •s. 13 Kontantstrøm for andre kvartal 2023
• •s. 13 Finansielle forhold første halvår 2023
• •s. 14 Kontantstrøm første halvår 2023
• •s. 14 Balanse per 30.06.2023
• •s. 14 Andre forhold
• •s. 16 Aksjonærinformasjon
• •s. 16 Austevoll Seafood ASA sine fokusområder innen bærekraft
• •s. 16 Marked og utsiktene fremover
• •s. 20 Income statement
• •s. 20 Condensed statement of comprehensive income
• •s. 21 Statement of financial position
• •s. 22 Condensed statement of changes in equity
• •s. 22 Cash flow statement
• •s. 23 Note 1 Anvendte regnskapsprinsipper
• •s. 23 Note 2 Transaksjoner med nærstående parter
• •s. 23 Note 3 Biologiske eiendeler
• •s. 26 Note 4 Virksomhetsområdene
• •s. 27 Note 5 Tilknyttede selskap
• •s. 27 Note 6 Oversikt over 20 største aksjonærer
• •s. 28 Note 7 Alternative resultatmål
• •s. 30 Note 8 Bruksretteiendeler

•

•s. 31 Note 9 Ny grunnrenteskatt på havbruk (i sjø) fra 01.01.2023

FINANSIELL RAPPORT ANDRE KVARTAL OG FØRSTE HALVÅR 2023

• Konsernets vekst i omsetning drevet av sterke priser, dels som følge av svak krone
• Sesongmessig lavere slaktevolum av laks i andre kvartal
  • » Høyere prisoppnåelse y-o-y
  • » Fortsatt høyt kostnadspress som følge av inflasjon
• Sesongmessig god aktivitet innenfor pelagisk virksomhet i Nord-Atlanteren, FoodCorp i Chile opprettholder sin gode utvikling
• Lav aktivitet innenfor pelagisk virksomhet i Peru
  • » Ikke åpnet for fiskeri i første sesong, unntatt noen få dager med forsøksfiske
• Utstedt nye senior usikrede obligasjonslån i Austevoll Seafood ASA og Lerøy Seafood Group ASA
• Regjeringens forslag om grunnrenteskatt på havbruk (i sjø) ble vedtatt av Stortinget 31. mai 2023
  • » Betydelig implementeringseffekt knyttet til biomasse i sjø per 01.01.2023 treffer skattekostnaden i kvartalet

Alle tall i MNOK	Note	Q2 2023	Q2 2022	YTD 2023	YTD 2022	2022
Driftsinntekter og andre inntekter		8 452	7 852	16 454	14 417	31 150
Operasjonell EBITDA	7	1 441	1 769	3 068	3 251	6 062
Operasjonell EBIT	7	982	1 465	2 231	2 563	4 845
Resultat før skatt og verdijustering biologiske eiendeler		774	1 116	1 890	2 160	4 226
Skatt på ordinært resultat		-193	-471	-537	-784	-1 142
Implementeringseffekt grunnrenteskatt på (havbruk)	9	-1 803	-	-1 803	-	-
Resultat etter skatt		-1 139	1 752	85	2 805	4 285
EPS adj. (NOK)	*	-3.2	2.5	-0.8	4.3	9.9
Sum eiendeler				51 933	47 748	48 062
Netto rentebærende gjeld				6 930	5 902	5 140
Egenkapitalandel				52%	56%	59%
Operasjonell EBITDA inkl. 50% of Pelagia		1 606	1 900	3 426	3 474	6 906
Operasjonell EBITDA Havbruk og hvitfisk		1 307	1 249	2 644	2 459	4 797
Operasjonell EBITDA Pelagisk inkl. 50% av Pelagia		299	651	782	1 015	2 109

NØKKELTALL ANDRE KVARTAL OG FØRSTE HALVÅR 2023

* Før verdijustering knyttet til biologiske eiendeler

AUSTEVOLL SEAFOOD ASA

Austevoll Seafood ASA (AUSS) har, siden etableringen i 1981, utviklet seg til å være en aktiv og langsiktig eier av globalt ledende porteføljeselskaper innen havbruk, fiskeri, foredling, salg og distribusjon. Dette gjenspeiles også i selskapets visjon:

« Engasjert eier av verdens ledende sjømatselskaper »

Selskapets verdier «fremtidsrettet», «ansvarlig», «kunnskapsbasert», og «kvalitet» skal ligge til grunn for selskapets utøvelse av sitt eierskap og gjenspeiles i aktivitetene til selskapets porteføljeselskaper.

FINANSIELL GJENNOMGANG

RESULTAT ANDRE KVARTAL 2023

Konsernet hadde driftsinntekter på MNOK 8.452 i kvartalet, mot MNOK 7.852 i andre kvartal 2022, som tilsvarer en økning på 8%. Veksten i omsetning kommer fra selskapene innenfor havbruk, drevet av sterke priser, dels også som følge av svak norsk valuta.

Operasjonell EBIT ble i kvartalet MNOK 982 mot tilsvarende MNOK 1.465 i samme kvartal 2022. Nedgangen i operasjonell EBIT kommer i hovedsak som følge av at første fiskerisesong i Peru, etter kun få dager med forsøksfiske, ble kansellert. Dette har resultert i negativ resultatoppnåelse for den peruanske virksomheten i andre kvartal. Siste års inflasjon gir høyere salgspriser på konsernets produkter, men gir også en prisvekst på nær sagt alle innsatsfaktorer som påvirker kostnader. Operasjonell EBITmargin for andre kvartal var 12% sammenlignet med en operasjonell EBIT-margin på 19% for tilsvarende kvartal i 2022.

Norskott Havbruk AS og Pelagia Holding AS er felleskontrollerte selskaper, og er de to største tilknyttede selskapene. Inntekt fra tilknyttet virksomhet før verdijustering knyttet til biologiske eiendeler utgjorde i kvartalet MNOK 14 (Q2 2022 MNOK 110). Tilsvarende inntekt inkludert verdijustering av biologiske eiendeler utgjorde i kvartalet MNOK 20. (Q2 2022 MNOK 164). Pelagia opprettholder sin gode utvikling og bedrer resultatet i kvartalet sammenlignet med samme periode i 2022. Kostnadsfokus/effektivisering, vekst og gode salgsvolum av ferdigprodukter, i kombinasjon med høyere prisoppnåelse for fiskemel, proteinkonsentrat og -olje har i sum bidratt til bedret inntjening. Inntjeningen fra Norskott er imidlertid fortsatt preget av den krevende biologiske situasjonen i andre halvår 2022. Selskapet har et negativt resultat i kvartalet. Felleskontrollerte og tilknyttede selskaper i konsernet har over tid levert gode resultater, er betydelige aktører i sine segmenter og representerer store verdier for Austevoll Seafood ASA. Det vises til note 5 for ytterligere informasjon om tilknyttet virksomhet.

Driftsresultat etter verdijustering av biologiske eiendeler og inntekt fra felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskaper utgjør i kvartalet MNOK 992 (Q2 2022 MNOK 2.356). Verdijustering knyttet til biologiske eiendeler utgjorde MNOK 76, en betydelig nedgang fra tilsvarende kvartal i 2022 hvor biomassejusteringen utgjorde MNOK 1.053.

Konsernets netto rentekostnader utgjorde i andre kvartal MNOK -142 (Q2 2022 MNOK -108). Et stigende rentenivå medfører høyere rentekostnader for konsernet. Netto andre finanskostnader var positive og utgjorde i kvartalet MNOK 7. Tilsvarende i samme kvartal i 2022 utgjorde netto andre finanskostnader MNOK -25.

Resultat før skatt i kvartalet ble MNOK 857 (Q2 2022 MNOK 2.223).

Stortinget vedtok 31. mai 2023 å innføre en grunnrenteskatt på 25% på inntjening fra produksjon av laks og ørret i sjø. Loven ble gitt med tilbakevirkende kraft med virkning fra 1. januar 2023. Grunnrenteskatten kommer i tillegg til ordinær skatt på 22%, slik at samlet skattesats for den berørte aktiviteten blir på 47%. Grunnrenteskattekostnaden i 2023 vil bestå av både en implementeringseffekt (engangseffekt) og en grunnrenteskatt for perioden.

Implementeringseffekten, vedtatt med tilbakevirkende kraft er beregnet til NOK 1,8 milliarder for konsernet. Fordelingen mellom betalbar skatt/utsatt skatt, og dermed likviditetseffekten, er avhengig av utviklingen i varebeholdning og vil først fremkomme ved endelig skatteberegning for året 2023. Konsernet er helintegrert gjennom en omfattende og kompleks verdikjede fra «rogn til marked. Den nye og ekstraordinære skatten på 25% er innrettet med en «skattekile» for skattlegging av verdiskapingen i sjøfasen. Den vedtatte skattekilen stiller strenge krav til korrekt skattegrunnlag. Konsernet har et pågående arbeid med å sikre at systemer, rutiner og dokumentasjon sikrer korrekt skattegrunnlag. Før dette arbeidet er sluttført er det, etter vår oppfatning, ikke mulig å gi et forsvarlig estimat for den såkalte grunnrenteskatten i perioden. Konsernet vil rapportere estimat for den aktuelle skattekostnaden senest i forbindelse med rapportering av skatteregnskapet for året 2023. Det vises til note 9 for ytterligere detaljer.

Resultat etter skatt ble MNOK -1.139, inkludert de ovennevnte implementeringseffektene for første halvår 2023. (Q2 2022 MNOK 1.752).

OPERASJONELL GJENNOMGANG AV VIRKSOMHETSOMRÅDENE FOR ANDRE KVARTAL

Konsernets rapportering er delt inn i virksomhetsområdene; Lerøy Seafood Group ASA (Europa), Austral Group S.A.A. (Peru), FoodCorp Chile S.A. (Chile), Br. Birkeland AS (Norge), Br. Birkeland Farming AS (Norge) og det felleskontrollerte selskapet Pelagia Holding AS (Europa).

Lerøy Seafood Group ASA (LSG)

LSG sin virksomhet består av havbruk, villfangst (Lerøy Havfisk og LNWS), VAP og Salg og distribusjon. LSG sin havbruksvirksomhet består av tre havbruksregioner i Norge: Lerøy Aurora lokalisert i Troms og Finnmark, Lerøy Midt lokalisert på Nordmøre og i Trøndelag og Lerøy Sjøtroll lokalisert på Vestlandet.

I 2022 var markedet for laks og ørret påvirket av positiv etterspørselseffekt etter gjenåpningen av samfunnet, der prisene gjennom året var høye, volatile og med et sterkt sesongmønster. Etterspørselsveksten målt i verdi var svært sterk. I 2023 er etterspørselen etter norsk laks og ørret målt i verdi fortsatt god, men har ikke samme vekst som i 2022.

NØKKELTALL (LSG):

(MNOK)	Q2 2023	Q2 2022	YTD 2023	YTD 2022	2022
Revenue and other income	7 671	6 566	14 645	12 091	26 652
Operational EBITDA	1 307	1 249	2 644	2 459	4 797
Operational EBIT	950	927	1 939	1 816	3 471
Operational EBIT margin	12%	14%	13%	15%	13%
Total assets			40 124	36 679	37 062
Slaugthered volume (GWT)	29 659	33 083	58 261	65 140	174 629
EBIT*/kg ex. wildcatch (NOK)	28.7	25.2	27.6	22.8	17.9
Havfisk catch volume (MT)	23 709	18 649	48 978	43 765	71 726
EBIT wildcatch (MNOK)	99	93	328	330	348

* Operational EBIT

LSG oppnådde i andre kvartal 2023 inntekter på MNOK 7.671 (Q2 2022 MNOK 6.566), en operasjonell EBITDA på MNOK 1.307 (Q2 2022 MNOK 1.249). Operasjonell EBIT ble MNOK 950 i kvartalet, en økning fra MNOK 927 i andre kvartal 2022. Dette gir en operasjonell EBIT margin på 12%, en nedgang fra 14% i samme kvartal 2022.

LSG slaktet 29.659 tonn sløyd vekt laks og ørret i kvartalet, en reduksjon på 11% sammenlignet med tilsvarende kvartal i fjor.

I andre kvartal 2023 var norsk eksportert volum av laks 4% høyere enn i tilsvarende kvartal i fjor. Eksportprisene målt i euro var 3% lavere, og målt i norske kroner 13% høyere, enn tilsvarende periode i fjor. Dette viser hvordan eksportprisen i norske kroner er påvirket av både volum og valutautvikling, men også av et godt underliggende marked. Til nå i 2023 er markedsdynamikken preget av at markedet i Europa taper markedsandel, mot marked som Amerika og Asia. Det er flere årsaker til dette, herunder at kontraktsandelen til Europeiske dagligvarekjeder som følge av grunnrenteforslaget til den norske regjering er lavere, som igjen gir mer volatile priser til forbruker. Denne utvikling er bekymringsfull da en viktig etterspørselsdriver etter norsk laks, i tillegg til kvalitet, har vært tilgjengelighet og stabilitet. Denne vridning av etterspørsel gjør seg gjeldende i store prisforskjeller mellom ulike størrelsesklasser av laks.

Spotprisen for laks i andre kvartal 2023, målt ved NSI (salgspris FCA Oslo), var NOK 104,8/kg sammenlignet med NOK 103,7/ kg i første kvartal 2023, og tilsvarende NOK 105,4/kg i andre kvartal 2022. Spotprisene er dermed om lag uendret fra første kvartal 2023 og også sammenlignet med andre kvartal 2022.

Det er en rekke faktorer som påvirker konsernets prisoppnåelse sammenlignet med spotprisen for hel laks, eksempelvis kontraktsandel, størrelser, kvalitet og slaktetidspunkt. Kontraktene inngås lenge før slaktetidspunkt, og vil derfor reflektere markedsforhold som var rådende på salgstidspunktet.

I andre kvartal 2023 er konsernets prisoppnåelse sammenlignet med gjennomsnittlig spotpris for superior kvalitet i Oslo negativt påvirket av slaktekvalitet, kontraktsandel og snittstørrelser. Imidlertid er forskjellen til denne benchmark pris vesentlig redusert sammenlignet med andre kvartal i 2022 som følge av at kontraktsandelen til havbruk på laks er redusert til 17% i 2023 mot 46% i 2022. Hva gjelder kontraktsprisene er disse vesentlig høyere enn i 2022, men fortsatt betydelig under spotprisen i kvartalet. Faktorene som påvirker prisoppnåelse, utover kontraktsandel, kommenteres ytterligere under omtalen av kostnader knyttet til de ulike havbruksregionene.

I Lerøy Sjøtroll var 32% av slaktevolumet i kvartalet ørret, og oppnådd pris for hel ørret var NOK 2,- høyere enn oppnådd pris for hel laks.

I tråd med utviklingen nasjonalt og globalt, gjør økte kostnader i, nær sagt, alle innsatsfaktorer seg sterkt gjeldende i konsernets kostnader. Dette forsterkes av den svake kronekursen. Den viktigste driveren er høyere fôrkost, etterfulgt av høyere energikostnader og emballasjekostnader. Uttakskostnad i andre kvartal 2023 er som ventet vesentlig høyere enn i både første kvartal 2023, og tilsvarende periode i fjor.

Den biologiske utviklingen i Lerøy Aurora er svært god, men kostnadsnivået er preget av et lavt slaktet volum i kvartalet. Uttakskosten i kvartalet er lavere enn første kvartal 2023, men gitt inflasjon i innsatsfaktorer er den høyere enn i andre kvartal 2022. Det har vært jobbet og arbeides svært godt i Aurora, herunder er konsernets metode Lerøy Way (bygget på LEAN prinsipper) blitt videreutviklet og implementert i havbruk, og dette gir gradvise og løpende forbedringer. Med høyere slaktevolum ventes industrikost å bli lavere i andre halvår, og sammen med god biologisk utvikling ventes vesentlig lavere uttakskostnader for gjenstående kvartaler i 2023. Lerøy Aurora forventer et slaktevolum i størrelsesorden 47.000 GWT i 2023 mot tilsvarende 40.000 GWT i 2022.

I Lerøy Midt har den biologiske utvikling så langt i 2023 vært god. Som tidligere omtalt var tilveksten i andre halvår 2022 ikke tilfredsstillende, og dette har påvirket slaktevolum og kostnader i første halvår 2023. Som ventet er uttakskostnad vesentlig høyere enn tilsvarende kvartal i 2022, med fôrkost som den viktigste driver. Fra nivået i andre kvartal forventes vesentlig lavere uttakskostnader for gjenstående kvartaler i 2023. Per i dag forventes et slaktevolum i størrelsesorden 64.000 GWT i 2023.

Lerøy Sjøtroll fikk påvist ILA på to av sine lokaliteter i henholdsvis juli og august 2023, noe som medfører at fisken på disse lokalitetene må være slaktet ut innen 15. oktober 2023. Dette er fisk som ble satt ut i oktober 2022 og den forserte utslaktingen vil medføre lav snittvekt på utslaktingstidspunktet.

Den negative resultateffekten som følge av den forserte utslaktingen er estimert til om lag MNOK 200, som i all hovedsak vil påvirke tredje kvartal. Følgelig ventes et negativt driftsresultat i Lerøy Sjøtroll i tredje kvartal.

Forventet slaktevolum for Lerøy Sjøtroll i 2023 er i størrelsesorden 57.000 GWT, sterkt påvirket av ILA utbruddet nevnt over.

Det er i Lerøy Sjøtroll iverksatt en rekke tiltak for å bedre biologi og produksjonsprosess. Tiltakene gir allerede målbare positive resultater på selskapets utforingstall og dermed løpende tilvekst. Det er også gledelig å konstatere at produksjonen av ørret er god.

LSG driver fangst av hvitfisk gjennom det heleide datterselskapet Lerøy Havfisk. Lerøy Havfisk har konsesjonsrettigheter til å fiske i overkant av 10 % av de samlede norske torskekvotene nord for 62˚ breddegrad, noe som tilsvarer om lag 30 % av totalkvoten for trålflåten. Lerøy Havfisk eier også flere foredlingsanlegg som i hovedsak leies ut til søsterselskapet Lerøy Norway Seafoods (LNWS) på langsiktige kontrakter. Gjennom Lerøy Havfisk sine trålkonsesjoner er det knyttet aktivitetsplikt til disse anleggene.

Lerøy Havfisk har hatt ti trålere i drift i andre kvartal 2023. Fangstvolumet i andre kvartal 2023 ble 23.709 tonn, mot tilsvarende 18.649 tonn i tilsvarende kvartal i 2022. Endringen i fangstvolum bestod av høyere volum av uer, hyse og blåkveite og redusert volum av øvrige fiskeslag samt reker. Av totalt fangstvolum i kvartalet var 31 % tradisjonelle hvitfiskarter som torsk, hyse og sei. Andre fiskeslag som uer, blåkveite og andre utgjorde hele 46 % og reker 19%. Denne endringer kommer som følge av reduserte rekepriser, nedgang i torskekvoter og da større fokus på andre fiskeslag som uer.

Etter en lengre periode med kraftig prisøkning på de fleste fiskeslag, er det nå tendenser til utflating og en større variasjon i utvikling i de ulike artene. Sammenlignet med andre kvartal i 2022 steg prisene for torsk med 2%, hyse ble redusert med 25% og reke ble redusert med 14%. Prisene på uer og blåkveite økte med henholdsvis 10 og 25% i samme periode. Total prisoppnåelse per kilo påvirkes av fangstsammensetningen, og med en høyere andel fangst fra lavere verdi arter var total prisoppnåelse per kilo ned 11% i andre kvartal 2023 sammenlignet med tilsvarende kvartal i fjor.

Fangsteffektiviteten i andre kvartal 2023 har vært god med høye fangstrater. Dette skyldes at fiske av uer har blitt høyere prioritert, og at flere av fartøyene har benyttet flytetrål til dette fisket. Dette har gitt både høye fangstrater og reduserte bunkerskostnader. Antall driftsdøgn i andre kvartal 2023 var 905 mot 868 i samme kvartal i fjor. Det totale bunkersforbruket ble lavere til tross for flere driftsdøgn, noe som skyldes at forbruk per driftsdøgn var 6 % lavere enn tilsvarende kvartal i fjor, drevet bl.a. av nevnte tillatelse til å bruke flytetrål ved fiske av uer. Bunkersprisen var 16% lavere i andre kvartal enn i tilsvarende kvartal i 2022, og i sum var bunkerskostnaden i kvartalet 26 millioner kroner lavere enn samme kvartal i fjor.

LNWS' primære forretningsområde er prosessering av villfanget hvitfisk. Selskapet disponerer i alt 12 foredlingsanlegg og kjøpestasjoner i Norge, hvorav fem anlegg er leid fra Lerøy Havfisk. Det er gjort betydelige investeringer senere år i både effektivisering av drift, samt å øke produktspekteret. Dette arbeidet gir gradvis resultater, men torsk er fortsatt den klart viktigste arten for LNWS, og en reduksjon i kvotene med påfølgende høyere pris har gitt en utfordring i at ferdigvarepriser ikke har økt like raskt som råstoffprisene. Denne utviklingen har vært gjeldende også i 2023, som gir et fortsatt press på inntjeningen i landindustrien, men der inntjeningen i andre kvartal 2023 er noe høye enn tilsvarende periode i fjor. Det er forventet at man gradvis lykkes i å øke prisene på sluttproduktene, i takt med de økte råstoffprisene.

Samlet inntjening i Lerøy Havfisk/LNWS var MNOK 99 i andre kvartal 2023, sammenlignet med MNOK 93 i samme periode i 2022. I kvartalet var driftsresultatet i trålflåten lavere enn i fjor, og forbedringen i segmentet skyldes forbedret inntjening i landindustrien.

NØKKELTALL (PERU):

(MNOK)	Q2 2023	Q2 2022	YTD 2023	YTD 2022	2022
Revenue and other income	238	531	703	1 184	2 563
Operational EBITDA	-157	169	-106	299	663
Operational EBIT	-222	120	-231	205	466
Operational EBIT margin	-93%	23%	-33%	17%	18%
Total assets			3 217	3 445	2 845
Raw material (MT):	10 375	234 657	70 562	271 231	423 824
Sales volumes:
Fishmeal (MT)	7 345	27 269	27 670	60 031	114 369
Fish oil (MT)	317	1 488	887	4 568	12 950
Frozen/fresh JM/M(MT)	9 682	1 963	16 323	12 277	12 277

EUs konkurransemyndigheter («EU-kommisjonen») innledet 20. februar 2019 undersøkelser knyttet til mistanke om konkurransebegrensende samarbeid i laksemarkedet. Lerøy Seafood Group ASA er blant selskapene som er omfattet av saken. Det er uklart nøyaktig hva EU-kommisjonen mener at et eventuelt ulovlig samarbeid har bestått i, når det eventuelt har oppstått og hvilke negative konsekvenser det kan ha hatt. Lerøy Seafood Group ASA bistår myndighetene med å legge til rette for en effektiv gjennomføring av saken. Saksbehandlingen i denne typen saker er normalt på opptil flere år, og det er foreløpig for tidlig å si om saken kan medføre sanksjoner eller andre negative konsekvenser for de selskapene det gjelder.

Når det gjelder etterforskningen som det amerikanske justisdepartementet (DOJ) åpnet mot den norske lakseindustrien i november 2019, ble Lerøy Seafood Group ASA i januar 2023 orientert om at den etterforskningen er avsluttet.

I kjølvannet av EU-kommisjonens pågående undersøkelser har flere norskeide havbruksselskaper, herunder også selskap i Lerøy Seafood Group-konsernet, blitt saksøkt av kunder i USA og Canada. Konsernet er av den oppfatning at disse kravene er grunnløse, men valgte av hensyn til blant annet kostnadene knyttet til rettstvister i USA og av kommersielle grunner å inngå forlik i de to amerikanske gruppesøksmålene i 2022. Forlikene representerer ingen innrømmelse av ansvar eller skyld. Det vises for øvrig til børsmelding fra LSG 25. mai 2022 og kvartalsrapport for andre kvartal 2022.

For øvrig vises det til LSG sin rapport og presentasjon for andre kvartal 2023.

Austral Group S.A.A. (Peru)

Austral Group S.A.A. (Austral) har en integrert verdikjede som

omfatter fiskeri, produksjon av fiskemel og -olje samt produkter til direkte konsum. Austral har fiskerirettigheter som tilsvarer 6,98% av totalkvoten i fiskeriet etter anchoveta i senter/nord av Peru, og i underkant av 4% av kvoten i sør. I tillegg har selskapet fiskerirettigheter etter hestmakrell og makrell. Anchoveta benyttes til produksjon av fiskemel og -olje, mens hestmakrell/makrell benyttes til konsumproduksjon. I tillegg til råstoff fra egen fangst kjøper selskapet råstoff (anchoveta) fra kystflåten som inngår i selskapets produksjon av fiskemel og -olje. Selskapets produksjon av fiskemel og -olje foregår i fire fabrikker, henholdsvis i Coishco, Chancay, Pisco og Ilo. Selskapets konsumproduksjon skjer fra to fabrikker som er samlokalisert med fiskemel og -oljefabrikkene i Coishco og Pisco.

Hovedsesongene for anchoveta-fiskeriet i senter/nord foregår i perioden april til juli (første sesong) og november til januar (andre sesong). Selskapets resultat er selvsagt preget av det faktum at det ikke ble fiskeri i første sesong 2023. Historisk har dette skjedd med mer eller mindre jevne mellomrom grunnet værfenomenet «El-Nino». Historisk har fiskeriet, etter en El-Nino, som kjent tatt seg kraftig opp igjen.

IMARPE startet, som normalt, sitt tokt i forkant av en første sesong i mars. Basert på økt havtemperatur gjennom tokt-perioden ble det gjennomført et mindre tokt i midten av april, og et ytterligere tokt fra medio mai. I etterkant av dette ble det åpnet for et forsøksfiske i begynnelsen av juni. Fortsatt stort innslag av små fisk medførte at forsøksfiskeriet ble stoppet etter kun få dager, og første sesong kansellert. IMARPE har i etterkant gjennomført regelmessige tokt for å følge utviklingen. Dette resulterte i et nytt forsøksfiske som startet opp 3. august med varighet til 12. august. Det var knyttet betydelige restriksjoner til forsøksfiskeriet, herunder streng soneinndeling for fiskeriet samt begrensninger knyttet til NØKKELTALL (CHILE):

(MNOK)	Q2 2023	Q2 2022	YTD 2023	YTD 2022	2022
Revenue and other income	337	327	620	515	821
Operational EBITDA	138	125	259	209	200
Operational EBIT	126	116	236	158	162
Operational EBIT margin	37%	35%	38%	31%	20%
Total assets			1 602	1 397	1 311
Raw material intake:	33 564	35 234	98 474	86 360	106 600
Sales volumes:
Fishmeal (MT)	2 724	3 591	4 321	5 307	9 603
Fish oil (MT)	2 358	2 097	3 200	2 761	3 408
Frozen (MT)	15 693	21 755	37 075	36 801	57 682

fangsttidspunkt gjennom døgnet. Dette forsøksfisket ble avsluttet som planlagt 12. august.

I den sørlige sonen i Peru ble det fastsatt en kvote for første halvår 2023 på 337.000 tonn. Også dette fiskeriet har vært påvirket av høye havtemperaturer og vanskelige fangstforhold. Dette har medført et betydelig lavere volum råstoff til fabrikken i Ilo i første halvår sammenlignet med samme periode i 2022.

Driftsinntektene i andre kvartal var MNOK 238 (Q2 2022 MNOK 531). Begrensede salgsvolum ferdigprodukter som følge av stans i fiskeriet har medført negativ inntjening for selskapet. Operasjonell EBITDA ble på MNOK -157 (Q2 2022 MNOK 169). Operasjonell EBIT ble MNOK -222, mot en positiv operasjonell EBIT på MNOK 120 for tilsvarende kvartal i 2022.

Selskapet gikk inn i andre kvartal med lav beholdning av ferdigvarer, og det har vært svært begrenset produksjon av ferdigvarer i kvartalet. Prisoppnåelsen for fiskemel har vært 2% høyere enn tilsvarende kvartal i 2022. Prisoppnåelsen for fiskeolje har vært svært høy som følge av sammenfall av lavt oljeutbytte i andre fiskerisesong 2022 og begrenset produksjon inneværende kvartal. Salgsvolumet av olje i kvartalet utgjorde 317 tonn mot tilsvarende 1.500 tonn i andre kvartal 2022.

Selskapet har en beholdning av fiskemel og -olje ved utgangen av andre kvartal 2023 på 3.000 tonn mot tilsvarende 48.000 tonn ved utgangen av andre kvartal 2022.

Peru er normalt den største produsenten av fiskemel og -olje i verden. Størrelsen på Peru sin produksjon har derfor vesentlig innvirkning på prisfastsettelsen for fiskemel og -olje på verdensbasis. Den pågående værsituasjonen (El Ninò) har som omtalt påvirket fiskeriet i Peru i andre og tredje kvartal 2023. Det er heftet betydelig usikkerhet knyttet til hvilket aktivitetsnivå vi kan forvente i kommende fiskerisesong i 2023.

FoodCorp Chile S.A. (Chile)

FoodCorp Chile S.A. (FC) har en integrert verdikjede som omfatter fiskeri, produksjon til direkte konsum og produksjon av fiskemel og -olje. FC sine fiskerirettigheter tilsvarer 8,6% av hestmakrell-kvoten fastsatt for den flåtegruppen FC sine fartøy tilhører. I tillegg har FC kvote på sardine/anchoveta. Utover egen kvote kjøper selskapet råstoff (anchoveta/sardine) fra kystflåten. Råstoffet som kjøpes fra kystflåten inngår i selskapets produksjon av fiskemel og -olje. Hovedsesongen for fiskeriet etter hestmakrell er fra desember til juli. Hovedsesongen for fiskeriet etter sardine/anchoveta er todelt. Første sesong starter i mars og varer til juli/august. Andre sesong har normalt oppstart i oktober/november og har varighet til utgangen av desember.

FC har hele sin landbaserte industrivirksomhet samlokalisert i kystbyen Coronel. Selskapet fortsetter, med bakgrunn i økte kvoter og effektiv drift, senere års gode utvikling.

SPRFMO sitt kvoteråd for fangst av hestmakrell i Sør-Stillehavet i 2023 var en videre vekst på 20%. Kvoterådet fra SPRFMO reflekterer de senere års gode utvikling i dette fiskeriet. Det borger for en fortsatt tilfredsstillende utvikling i konsernets aktiviteter i Chile. Selskapets kvote for hestmakrell i 2023 er på 56.500 tonn, en økning fra 46.000 tonn i 2022. Utover dette har selskapet kjøpt 3.000 tonn fra tredjepart som blir fisket med FC sine egne fiskefartøy.

Selskapet har, som normalt, hatt høy aktivitet også i andre kvartal. Selskapets fartøy har fisket 17.500 tonn hestmakrell i kvartalet, mot tilsvarende 26.700 tonn i samme kvartal i fjor. Selskapet har fisket hele sin kvote, inkludert kjøpt kvote, for 2023 innen utgangen av første halvår, totalt 60.500 tonn. Selskapet kjøpte i 2022 en større

NØKKELTALL (BRBI):

(MNOK)	Q2 2023	Q2 2022	YTD 2023	YTD 2022	2022
Revenue and other income	59	117	149	185	333
Operational EBITDA	-0	37	17	48	37
Operational EBIT	-17	23	-15	23	-18
Operational EBIT margin		20%		12%
Total assets			634	730	701
Catch volume pelagic fish (MT)	7 724	5 048	22 215	20 288	32 008
NØKKELTALL (BFARM):
(MNOK)	Q2 2023	Q2 2022	YTD 2023	YTD 2022	2022
Revenue and other income	233	303	477	425	743
Operational EBITDA	147	195	270	244	370
Operational EBIT	127	179	234	211	304
Operational EBIT margin	54%	59%	49%	50%	41%
Total assets			1 470	1 182	1 296
Slaugthered volume (GWT)	1 988	2 776	4 412	4 324	8 631
EBIT*/kg ex. wildcatch (NOK)	63.7	64.3	53.0	48.8	35.2

* Operational EBIT

andel kvote fra tredjepart, og totalt volum fisket med egne fartøy i første halvår 2022 utgjorde 61.400 tonn. Selskapet kjøper anchoveta/ sardin fra kystflåten som råstoff til produksjon av fiskemel og -olje. Dette fiskeriet startet opp i slutten av første kvartal og selskapet har i andre kvartal kjøpt et volum i overkant av 16.000 tonn. For tilsvarende kvartal i fjor ble det kjøpt et volum på 8.000 tonn med anchoveta/sardin. Volumveksten i kombinasjon med sterke oljepriser har gitt gode resultater fra virksomhetsområdet.

I andre kvartal 2023 var driftsinntektene MNOK 337 (Q2 2022 MNOK 327), tilhørende operasjonell EBITDA var MNOK 138 (Q2 2022 MNOK 125). Operasjonell EBIT i andre kvartal 2023 ble MNOK 126 (Q2 2022 MNOK 116). Dette gir en operasjonell EBIT margin på 37%. Tilsvarende margin var 35% i samme kvartal 2022.

Det er solgt 15.700 tonn med frosne produkter i kvartalet, en nedgang fra 21.800 tonn i tilsvarende kvartal i 2022. Selskapets prisoppnåelse i kvartalet var 8% lavere enn i samme kvartal i 2022. Selskapet hadde en lagerbeholdning på 10.400 tonn frosne produkter ved utgangen av andre kvartal 2023, mot tilsvarende 14.800 tonn ved utgangen av samme kvartal 2022.

Det har vært en sterk prisutvikling for fiskemel og -olje i kvartalet, noe som har gitt selskapet en økt margin fra salget av fiskemel og -olje.

Som normalt blir det begrenset aktivitet for selskapet i andre halvår. Selskapets aktivitet innenfor frossen produksjon i andre halvår vil være avhengig av selskapets tilgang på råstoffvolum fra tredjepart.

Fiskeriselskapet Br. Birkeland AS (BRBI) og Br. Birkeland Farming AS (BFARM)

AUSS eier 55,2% i Br. Birkeland Farming AS og 42,9% i fiskeriselskapet Br. Birkeland AS.

Selskapet slaktet 1.988 tonn laks i andre kvartal, en nedgang på 28% fra 2.776 tonn i samme kvartal 2022. Selskapet driver ingen videreforedling, og selger all sin laks i spotmarkedet. Snittprisen for laks i andre kvartal 2023, målt ved NSI (salgspris FCA Oslo), var NOK 104,8/kg, sammenlignet med NOK 105,4/kg i samme kvartal 2022. Markedsdynamikken har imidlertid gitt seg utslag i store prisforskjeller mellom ulike størrelsesklasser av laks i kvartalet.

Virksomhetsområdet BFARM hadde i andre kvartal 2023

NØKKELTALL (PELAGIA):

(MNOK)	Q2 2023	Q2 2022	YTD 2023	YTD 2022	2022
Revenue and other income	2 514	2 270	5 557	4 489	11 282
Operational EBITDA	331	262	717	446	1 691
Operational EBIT	232	176	522	275	1 336
Operational EBIT margin	9%	8%	9%	6%	12%
Total assets			9 303	8 301	9 137
Net interest bearing debt (NIBD)			4 160	3 756	4 036
Sales volumes (MT)
Frozen (MT)	37 200	39 800	121 000	124 200	304 000
Fishmeal, FPC. Fish oil (MT)	92 800	91 400	165 200	150 400	336 000

driftsinntekter på MNOK 233 (Q2 2022 MNOK 303). Operasjonell EBITDA ble MNOK 147 (Q2 2022 MNOK 195). Operasjonell EBIT/kg i kvartalet var NOK 63,7 mot tilsvarende operasjonell EBIT/kg på NOK 64,3 i samme kvartal 2022. I kvartalet er prisoppnåelsen per kilo vesentlig økt, men økningen i uttakskost per kilo er betydelig høyere i andre kvartal i år sammenlignet med samme kvartal i 2022.

Prisoppgangen på viktige innsatsfaktorer påvirker selskapets produksjonskostnader og arbeidskapitalbinding, men det er gledelig å konstatere at selskapet også i andre kvartal har erfart gode biologiske prestasjoner.

BRBI har hatt sesongmessig lavere aktivitet i andre kvartal. Selskapets to ringnotfartøy har fisket kolmule og nordsjøsild i kvartalet. Prisoppnåelsen for råstoffet har vært høyere i andre kvartal 2023 sammenlignet med samme kvartal i fjor.

Fisket etter snøkrabbe ble i år avsluttet allerede 3. april som følge av at den norske kvoten med snøkrabbe da var fisket. I 2022 ble fisket avsluttet 7. juni. Fartøyene innenfor dette fiskeriet har derfor ikke hatt aktivitet i kvartalet og vil heller ikke ha aktivitet i andre halvår 2023. Prisoppnåelsen for snøkrabbe falt kraftig gjennom 2022, prisnedgangen har fortsatt inn i 2023. Fiskeriet etter snøkrabbe er krevende og har gitt negative resultater.

Virksomhetsområdet BRBI hadde i andre kvartal 2023 driftsinntekter på MNOK 59 (Q2 2022 MNOK 117). Operasjonell EBITDA ble på MNOK 0 (Q2 2022 MNOK 37), og operasjonell EBIT ble MNOK -17 (Q2 2022 MNOK 23).

FELLESKONTROLLERT VIRKSOMHET

Pelagia Holding AS (Pelagia)

Pelagia Holding AS (Pelagia) er definert som felleskontrollert virksomhet og blir regnskapsført etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. I segmentnoten, note 4, konsolideres Pelagia etter den såkalte «bruttometoden», i samsvar med AUSS sin 50 % eierandel.

Selskapets virksomhet er produksjon av fiskemel, proteinkonsentrat og -olje samt produksjon av frosne pelagiske produkter til konsum. Pelagia kjøper alt sitt råstoff fra tredjepart. Selskapet har produksjonsfasiliteter i Norge, Storbritannia og Irland. Gjennom datterselskapet Epax, er Pelagia en globalt ledende produsent av omega-3 produkter basert på marine ingredienser med anvendelsesområde innenfor kosttilskudd og farmasøytiske produkter. Epax er verdensledende innen sitt segment.

Omtalen av Pelagia i dette avsnittet reflekterer 100% av selskapets finansielle og operasjonelle tall.

Det har vært god aktivitet innenfor virksomhetsområdet fiskemel, proteinkonsentrat og -olje, mens det som normalt har vært lavere aktivitet innenfor virksomhetsområdet for frossen produksjon til konsum. Råstoffmottak til produksjon av konsumprodukter i kvartalet var 18.000 tonn, mot 27.000 tonn i andre kvartal i 2022. Det totale råstoffmottaket i Pelagia, til produksjon av fiskemel/ proteinkonsentrat og -oljeproduksjon var 275.000 tonn i kvartalet mot tilsvarende 223.000 tonn i samme periode i 2022. Avskjær fra konsumproduksjonen inngår i råstoffet som går til fiskemel/ proteinkonsentrat og -oljeproduksjonen.

Pelagia hadde i kvartalet en omsetning på MNOK 2.514 (Q2 2022 MNOK 2.270) og EBITDA var på MNOK 331 (Q2 2022 MNOK 262). Selskapets EBIT i kvartalet ble MNOK 232 (Q2 2022 MNOK 176).

Det er solgt 37.200 tonn med frosne produkter, mot tilsvarende 39.800 tonn i samme periode i 2022. Det er solgt 92.800 tonn fiskemel/FPC og fiskeolje i kvartalet, mot tilsvarende 91.400 tonn i tilsvarende periode i fjor. Høyere prisoppnåelser for fiskemel, proteinkonsentrat og -olje i kombinasjon med økt produktivitet har bidratt til bedret inntjening.

KONTANTSTRØM FOR ANDRE KVARTAL 2023

Kontantstrømmen fra operasjonell drift i andre kvartal 2023 var på MNOK 926 (Q2 2022 MNOK 678). Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter var i andre kvartal 2023 MNOK -143 mot MNOK -410 i andre kvartal 2022. Det er i kvartalet mottatt utbytte fra tilknyttede selskaper på MNOK 228, mot tilsvarende MNOK 128 i samme kvartal i fjor.

Kontantstrøm fra finansiering var i andre kvartal 2023 MNOK 85 (Q2 2022 MNOK -784).

Konsernet, ved henholdsvis morselskapet Austevoll Seafood ASA (AUSS) og Lerøy Seafood Group ASA (LSG), har utstedt nye senior usikrede obligasjonslån i kvartalet. AUSS har utstedt to senior usikrede obligasjonslån på henholdsvis MNOK 550 og MNOK 250 med løpetid på hhv 5 og 7 år. Obligasjonslånene har en rente basert på 3 mnd-NIBOR + 2,00% p.a. for 5 års-lånet og fast rente på 5,98% p.a. for 7 års- lånet. AUSS benyttet deler av provenyet til innfrielse av sitt eksisterende obligasjonslån på MNOK 500 med forfall juni 2023. LSG har utstedt tre nye senior usikrede grønne obligasjonslån hver på MNOK 500 med løpetid på hhv 5, 7 og 10 år. Obligasjonslånene har en rente basert på 3 mnd-NIBOR + 1,5% p.a for 5 års-lånet og fast rente på 5,10% p.a. og 5,32% p.a. for henholdsvis 7 års-lånet og 10 års-lånet.

Det er foretatt utbetaling av utbytte fra morselskapet og konsernselskapene (til minoritet) MNOK 1.881 i kvartalet. Tilsvarende utgjorde utbetaling av utbytte i samme periode i 2022 MNOK 1.742.

Konsernets kontantbeholdning var ved utgangen av andre kvartal 2023 på MNOK 5.352 mot tilsvarende MNOK 4.349 per utgangen av andre kvartal 2022.

FINANSIELLE FORHOLD FØRSTE HALVÅR 2023

Konsernet hadde driftsinntekter på MNOK 16.454 i første halvår 2023 (H1 2022 MNOK 14.417). Operasjonell EBIT ble på MNOK 2.231 mot tilsvarende MNOK 2.563 i samme kvartal 2022. Nedgangen i operasjonell EBIT kommer i hovedsak som følge av kansellert første fiskerisesong i Peru. Dette har resultert i negativ resultatoppnåelse for den peruanske virksomheten i første halvår. Siste års inflasjon gir høyere priser på konsernets produkter, men gir også en kostnadsdrivende effekt på nær sagt alle innsatsfaktorer. Operasjonell EBIT margin for første halvår var 14% sammenlignet med en operasjonell EBIT margin på 18% for tilsvarende kvartal i 2022.

Inntekt fra tilknyttet virksomhet før verdijustering knyttet til biologiske eiendeler utgjorde i første halvår MNOK 88 (H1 2022 MNOK 169). Tilsvarende inntekt inkludert verdijustering av biologiske eiendeler utgjorde i første halvår MNOK 86. (H1 2022 MNOK 294). Pelagia opprettholder sin gode utvikling og bedrer resultatet i første halvår sammenlignet med samme periode i 2022. Kostnadsfokus/effektivisering, vekst og gode salgsvolum av ferdigprodukter, i kombinasjon med høyere prisoppnåelse for fiskemel, proteinkonsentrat og -olje har i sum bidratt til bedret inntjening. Inntjeningen fra Norskott har imidlertid fortsatt vært preget av den krevende biologiske situasjonen i andre halvår 2022, og selskapet har et negativt resultat i første halvår. Det vises til note 5 for ytterligere informasjon om tilknyttet virksomhet.

Driftsresultat etter verdijustering av biologiske eiendeler og inntekt fra felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskaper utgjør i første halvår MNOK 2.671 (H1 2022 MNOK 3.740). Verdijustering knyttet til biologiske eiendeler utgjorde MNOK 537, en betydelig nedgang fra tilsvarende periode i 2022 hvor biomassejusteringen utgjorde MNOK 1.305.

Konsernets netto rentekostnader utgjorde i perioden MNOK -258 (H1 2022 MNOK -178). Et stigende rentenivå, kombinert med høyere arbeidskapitalbinding, medfører høyere rentekostnader for konsernet. Netto andre finanskostnader var positive og utgjorde MNOK 12. Tilsvarende i samme periode i 2022 utgjorde netto andre finanskostnader MNOK 28.

Resultat før skatt i første halvår 2023 ble MNOK 2.425 (H1 2022 MNOK 3.589).

Regjeringens proposisjon til Stortinget (Prop. 78 LS, datert 28.03.2023) om grunnrenteskatt på havbruk ble vedtatt i Stortinget 31. mai 2023. Konsernets skatteestimater i den finansielle kvartalsrapporteringen er derfor sterkt påvirket av implementeringseffekter av grunnrenteskatt knyttet til biomasse i sjø per 01.01.2023. For ytterligere beskrivelse av grunnrenteskatt på havbruk fra 01.01.2023 og konsernets vurderinger i kvartalsrapporten vises det til note 9.

Skatte-kostnaden i første halvår 2023 er estimert til MNOK -2.340, av dette er MNOK -1.803 implementeringseffekter knyttet til biomasse i sjø per 01.01.2023. Skattekostnaden er ikke sammenlignbar med samme periode i 2022 som følge av etableringen av såkalt grunnrenteskatt på havbruk (i sjø) fra 01.01.2023.

Resultat etter skatt ble MNOK 85, inkludert de ovennevnte implementeringseffektene, for første halvår 2023. (H1 2022 MNOK 2.805).

KONTANTSTRØM FØRSTE HALVÅR 2023

Kontantstrøm fra operasjonell drift var i første halvår 2023 MNOK 1.376 (H1 2022 MNOK 974). Kontantstrømmen fra drift er vesentlig påvirket av høyere kapitalbinding som følge av inflasjon. Betaling av skatter utgjorde i første halvår 2023 MNOK 251 mot tilsvarende MNOK 450 for samme periode i 2022. Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter var i første halvår MNOK -663 (H1 2022 MNOK -801). Kontantstrøm fra finansiering var i første halvår MNOK 278 (H1 2022 MNOK -1.192), av dette utgjør utbetaling av utbytte fra morselskapet og konsernselskapene (til minoritet) MNOK 1.903 i perioden. Tilsvarende utgjorde utbetaling av utbytte ved utgangen av juni i 2022 MNOK 1.750.

Morselskapet Austevoll Seafood ASA og Lerøy Seafood Group ASA har utstedt nye senior usikrede obligasjonslån i første halvår, samlet på henholdsvis MNOK 800 og MNOK 1.500. Morselskapet har brukt deler av provenyet til innfrielse av sitt obligasjonslån på MNOK 500 med forfall i juni 2023. Viser forøvrig til omtale under kontantstrøm for andre kvartal 2023.

Konsernets netto endring i kontanter i første halvår 2023 var MNOK 991 (H1 2022 MNOK -1.019).

Konsernets kontantbeholdning ved utgangen av juni 2023 var på MNOK 5.352 mot tilsvarende MNOK 4.349 ved utgangen av juni 2022.

BALANSE PER 30.06.2023

Konsernets totalbalanse var ved utgangen av juni 2023 på MNOK 51.933, mens totalbalansen ved utgangen av juni 2022 var på MNOK 47.748. Deler av konsernet har annen funksjonell valuta enn NOK. Endring i valutakurser vil derfor medføre periodiske endringer i konsernets balansestørrelser grunnet omregning til norske kroner.

Konsernet er solid med en regnskapsmessig egenkapital per 30.06.2023 på MNOK 27.061, det tilsvarer en egenkapitalandel på 52%. Ved utgangen av juni 2022 var den regnskapsmessige egenkapitalen MNOK 26.798 som tilsvarte en egenkapitalandel på 56%.

Konsernet hadde netto rentebærende gjeld, eksklusive gjeld til andre enn kredittinstitusjoner knyttet til bruksrettighetsforpliktelser, ved utgangen av juni 2023 på MNOK 6.930, mot tilsvarende MNOK 5.902 ved utgangen av juni 2022. Konsernets netto rentebærende gjeld, inklusive gjeld til andre enn kredittinstitusjoner knyttet til bruksrettighetsforpliktelser, var ved utgangen av juni 2023 på MNOK 8.870, mot tilsvarende MNOK 7.809 ved utgangen av juni 2022. Økningen i gjeld reflekterer blant annet økt arbeidskapitalbinding.

Konsernet og morselskapet sin finansielle stilling er meget god. Styret vektlegger at konsernet gjennom sin virksomhet opprettholder tilliten hos aktørene i de ulike kapitalmarkedene. Konsernet har, og skal ha, stor finansiell fleksibilitet for å kunne finansiere videre organisk vekst, gjennomføre strategiske oppkjøp og videreføre selskapets utbyttepolitikk.

Morselskapet Austevoll Seafood ASA hadde per 30.06.2023 en kontantbeholdning på MNOK 625. Morselskapet har langsiktige trekkfasiliteter med samlet ramme på MNOK 1.100, hvorav MNOK 1.022 var ubenyttet per utgangen av juni 2023. Morselskapet utstedte i juni 2023 to nye senior usikrede obligasjonslån på henholdsvis MNOK 550 og MNOK 250, med løpetid på 5 år og 7 år. Viser for øvrig til omtalen under kontantstrøm for andre kvartal 2023.

ANDRE FORHOLD

Risiko og usikkerhetsfaktorer

Konsernets risikoeksponering er beskrevet i konsernets årsrapport for 2022. Konsernets aktiviteter er for det alt vesentlige globale aktiviteter som mer eller mindre alltid vil bli påvirket av utviklingen i verdensøkonomien. Basert på de siste års uro i verdensøkonomien, herunder handelspolitiske restriksjoner og geopolitisk risiko, så er oppfatningen at usikkerheten i makrobildet fortsatt er større enn det man tidligere regnet som normalt.

Pandemi inngår som del av konsernets risikobilde, utbruddet av Covid-19 var et eksempel på dette. Covid-19 medførte at myndigheter, nasjonalt og globalt, innførte betydelige restriksjoner i forsøket på å hindre ukontrollert smitte. Covid-19 påvirket globale verdikjeder gjennom nødvendige tiltak fra offentlige myndigheter, sykdom og frykt som på et globalt nivå i svært vesentlig grad påvirket dagliglivet til mennesker.

I februar 2022 ble verden vitne til Russland sin invasjon av Ukraina. Invasjonen medfører ufattelige menneskelige lidelser for de som er direkte involvert i konflikten. Konflikten vi nå opplever i Europa påvirker også det finansielle markedet, valutakurser, forsyningskjeder, tilgang og pris på innsatsfaktorer.

Konsernets resultater vil påvirkes av utviklingen i forholdet mellom tilbud og etterspørsel også i fremtiden.

Selv om usikkerheten kan medføre negative realøkonomiske effekter i de fleste markeder, er vår vurdering at AUSS sine kjernevirksomheter er tuftet på langsiktig bærekraftige verdier i interessante deler av den globale sjømatnæringen.

Konsernet er eksponert for risiko knyttet til verdier av konsernets eiendeler. Risikoen oppstår hovedsakelig som følge av prisendringer i råvare- og ferdigvaremarkedet, i den grad disse prisendringene medfører endringer i selskapets konkurransekraft og inntjeningspotensialet over tid. Videre er operasjonelle forhold, herunder biomasse i sjø, fangstforhold, samt utviklingen i prisen på konsernets innsatsfaktorer sentrale parametere som påvirker konsernets risiko.

Konsernet hadde ved utgangen av andre kvartal levende fisk i sin balanse for 9,1 milliarder norske kroner. Biologisk risiko har vært, og vil være, en betydelig risikofaktor i konsernets operasjon. Vurdering og håndtering av biologisk risiko må derfor være en del av konsernets kjernekompetanse.

Endringer i fangstmønster og kvotereguleringer medfører svingninger i fangstvolum fra kvartal til kvartal, også mellom det enkelte år, og dermed varierende utnyttelse av konsernets produksjonsfasiliteter. De sesongmessige svingningene i fangstvolum skaper tilsvarende svingninger i konsernets kvartalsvise nøkkeltall. Værfenomen som El Ninà og La Ninà er eksempel på naturgitte forhold som kan påvirke fangstmønsteret i perioder. Austral sin driftssituasjon i perioden, se egen omtale, illustrerer dette i praksis.

Etter LSG sitt oppkjøp av Havfisk og LNWS har konsernet en betydelig eksponering mot fangst av ulike arter hvitfisk på norske kvoter.

Konsernet har, etter mange års investeringer, etablert et betydelig eierskap i lisenser til havbruk og kvoter til fangst av hvitfisk og pelagisk fisk. Det er knyttet politisk risiko til de ulike myndigheters forvaltning, herunder rammevilkår for havbruk og konsesjonsvilkår knyttet til fiskerilovgivningen. Politisk risiko, herunder manglende forutsigbarhet, vil kunne svekke næringens konkurransekraft og evne til utvikling og verdiskaping. Denne risikoen ble tydeliggjort da den norske regjeringen la frem et forslag om såkalt grunnrentebeskatning i den norske havbruksnæring i september 2022, og senere endelig ved offentliggjøring av proposisjon til Stortinget (Prop. 78 LS, datert 28.03.2023.) om såkalt grunnrenteskatt på havbruk. Skatten har iflg regjeringen til formål å «ramme» spesifikke selskaper og implementeres med tilbakevirkende kraft fra 01.01.2023. Forslaget ble vedtatt med en stemmes overvekt av Stortinget 31. mai 2023. Vedtaket innebærer en «skattekile», i en komplisert verdikjede, på 25% utover ordinær selskapsskatt.

Industriutvikling og sysselsetting i kapitalkrevende globalt

konkurranseutsatte aktiviteter som havbruk, fiskeri og industri er krevende og krever forutsigbarhet der det er mulig. Forutsigbarhet forutsetter at nasjonal politisk ledelse utøver en forsvarlig langsiktig næringspolitikk. Regjeringens forslag og Stortingets vedtak om såkalt grunnrentebeskatning, herunder også selve prosessen, er et eksempel på en ekstremt uforsvarlig prosess og fravær av forutsigbarhet. Slik politisk fremferd utgjør en vesentlig risiko for næringens muligheter til videre utvikling og bidrag til samfunnets beste.

I 2021 nedsatte den daværende regjering det såkalte «Skatteutvalget» som offentliggjorde sin utredning 16. desember 2022. Blant forslagene er innføring av grunnrenteskatt på fiskeri. Den norske regjering har etter offentliggjøring av rapporten vært tydelig på at den ikke ønsker å innføre en slik skatt. Vi minner om at de samme partiene, som nå er i regjering, for kort tid siden var like klart imot grunnrenteskatt på havbruk. Det er naturlig og viktig å påpeke at konsernets hvitfiskaktivitet allerede betaler en grunnrenteskatt gjennom pliktsystemet.

Nærings- og fiskeridepartementet har sendt fire notater om sentrale temaer i den nye kvotemeldingen som regjeringen har varslet den vil legge frem for Stortinget på høring. Temaene omhandler blant annet fordeling av strukturgevinst fra utløpt tidsbegrensing i strukturkvoteordningen og kvotefordeling nordøstarktisk torsk. Det er forventet at en ny kvotemelding vil bli lagt frem i 2023. Endelige beslutninger vil kunne få negative konsekvenser for konsernets driftsgrunnlag og dermed våre ansatte. Vi håper i det lengste at regjeringens offentlige uttalelser i denne forbindelse står til troende og at vi derfor kan forvente forsvarlige forslag, og vedtak, som bidrar til å sikre produktutvikling, bearbeiding, og arbeidsplasser i Havfisk og LNWS.

Det er sentralt i konsernets strategi at en, gitt levelig politiske rammevilkår, arbeider langsiktig for å sikre en globalt konkurransedyktig struktur, som også i fremtiden kan sikre industriell utvikling i de mange lokalsamfunn hvor konsernet er etablert.

LSG sitt eierskap i Lerøy Havfisk og LNWS er i godkjennelsen fra Nærings- og Handelsdepartementet knyttet opp mot den eierstruktur som ble godkjent ved innsendelsen av søknad, slik at eierendringer utover de unntak som er gitt av departementet må godkjennes. Forøvrig kreves at nasjonalitetskravet i § 5 i lov om rett til å delta i fisket, opprettholdes.

Hoveddelen av konsernets gjeld har flytende rente, det er inngått fastrentekontrakt for ca. 28% av konsernets rentebærende gjeld.

Konsernet er eksponert mot endringer i valutakurser, særlig EURO, GBP, USD, Chilenske pesos og Peruanske soles. Denne risikoen søkes kortsiktig redusert ved inngåelse av terminkontrakter og ved at konsernet benytter seg av flervalutakreditter. Videre blir deler av den langsiktige gjelden tilpasset i forhold til inntjening i samme valuta.

Konsernet har, som samfunnet forøvrig, et økt fokus på klimarisiko. På overordnet nivå, og som omtalt i konsernets risikoomtale, omfatter konsernets risikovurdering ulike scenarier for geopolitisk og markedsmessige forhold med mer. De senere år omfatter risikovurderingen også i større grad klimarelaterte forhold. Generelt vurderes muligheter og risiko på bakgrunn av hva man anser som mest sannsynlige fremtidsscenarioer. Konsernet arbeider med å videreutvikle sin risikostyring til i enda større grad å hensynta klimarisiko der det er mulig. Styret i selskapet har etablert et underutvalg for bærekraft (ESG), som består av tre av styrets medlemmer.

AKSJONÆRINFORMASJON

Selskapet hadde 9.708 aksjonærer ved inngangen til andre kvartal 2023, og ved utgangen av kvartalet var antall aksjonærer 10.020.

Aksjekursen var NOK 93,90 ved inngangen til andre kvartal 2023 og NOK 74,15 ved utgangen av andre kvartal 2023.

Oversikt over selskapets tjue største aksjonærer vises i note 6 i denne rapporten.

AUSTEVOLL SEAFOOD ASA SINE FOKUSOMRÅDER INNEN BÆREKRAFT

Austevoll Seafood ASA (AUSS) har siden etableringen i 1981 etterlevd sitt strategiske fundament «langsiktig verdiskaping gjennom bærekraftige hav og levende lokalsamfunn». Hele verdikjeden, gjennom konsernets porteføljeselskaper har sitt «utspring» i bærekraftig bruk av havet, og konsernets vekst har vært, og skal fortsatt være både finansielt og klima/miljømessig bærekraftig. Bærekraftig vekst stiller strenge krav til konsernet innenfor områdene økonomisk styring, selskapsstyring, klima og miljø, samt sosiale forhold. Bærekraft er en forutsetning for tilgang på kapital, og er avgjørende for konsernets eksistens og videre utvikling. Vi er derfor stolt over at konsernets matproduksjon bidrar til realisering av FN sine bærekraftsmål. Sosial bærekraft er viktig for å opprettholde levedyktige lokalsamfunn og tilgang på konsernets viktigste ressurs, menneskene som utgjør organisasjonene. For ytterligere informasjon vises til selskapets bærekraftsrapport for 2022 på selskapets hjemmeside https://auss.no/sustainability/sustainability-report/

MARKED OG UTSIKTENE FREMOVER

Produksjon, salg og distribusjon av laks, ørret og hvitfisk Som omtalt i første kvartals rapporten ville et vedtak av grunnrenteskatt på havbruk medføre vesentlige endringer i konsernets skatteberegninger. Selv om den tilbakevirkende grunnrenteskatten nå er vedtatt, er fortsatt en rekke forhold uavklart. Næringen venter fortsatt på utfyllende forskrifter. I tillegg er forslag vedrørende fastsettelse av normpris, som grunnlag for beskatning, ute på høring.

Konsernet har implementert en estimert skatteeffekt av biomasse i sjø per 01.01.2023. Konsernet har en lang og kompleks verdikjede for produksjon av laks og ørret, og det er åpenbart at en vesentlig del av verdikjeden skjer utenfor sjøfasen. Historisk har overføring mellom disse leddene i verdikjeden i stor grad skjedd til kost, men en videreføring av slik praksis vil medføre at det blir umulig å gjøre nyinvesteringer. Konsernet har et pågående arbeid med å oppdatere alle interne avtaler, som skal reflektere verdiskapingen i de ulike ledd av verdikjeden. Før dette arbeidet er sluttført er det ikke mulig å gi gode estimat på andel av inntjening som er i sjøfasen.

Hva gjelder normpris er konsernet tydelig på at det er faktisk oppnådd pris som må gjelde, og at dette skal være mulig å kontrollere gjennom de kontrollmekanismer som finnes for internprising i dag. Det er realisert pris som legges til grunn for selskapsbeskatning, og det fremstår som inkonsekvent at dette ikke skal kunne legges til grunn for grunnrenteskatt også. Den underliggende utfordringen med normpris er at den vil kunne påvirke aktørenes valg, og kunne medføre betydelige effektivitetstap for norsk havbruksnæring. Skadeeffektene i det opprinnelige grunnrenteforslaget er trolig allerede synlig i salgsvolum, spesielt for marked i Europa og Norge. En slik opptreden er definitivt ikke positivt for bransjens langsiktige utvikling. Det kan synes i normprishøringen at det er enkelt å etablere en markedspris i Oslo, men prisen som er relevant for skattegrunnlaget er prisen oppnådd på merdkant. Det er svært store forskjeller i kostnaden, og verdiskapingen, i å flytte fisken fra merdkant til Oslo både i sesong, geografi og lokale markedsforhold og det vil ha store skadelige konsekvenser for industriutvikling i Norge om man tror det er fornuftig å etablere en normpris for alle anlegg i Norge. Styret vil på det sterkeste oppfordre regjeringen til å høre på innspill fra næringen på dette området og legge faktisk pris til grunn slik at skadevirkningene av grunnrenten ikke blir større enn nødvendig.

Totalkvotene for torsk og hyse ble redusert i 2023. Fordeling av 3. landskvoter har gjort nedgangen mindre enn forventet. Sammenlignet med 2022 er kvotene på torsk redusert med 15 prosent, kvotene på hyse er grunnet refordelinger 8 prosent høyere ved utgangen av første halvår. For sei nord for 62 graden er kvotene økt 11% i forhold til 2022, og kvotene for sei i Nordsjøen er økt med 19 prosent per 30. juni. Til tross for at gjenstående kvoter av torsk er lavere enn etter andre kvartal i fjor, gir gjenstående fangstvolum et godt driftsgrunnlag for resten av året, og styret må berømme Havfisk og trålflåtens gode håndtering av et lavere driftsgrunnlag.

ICES (det internasjonale havforskningsrådet) avga i juni sine kvoteråd for totalkvotene av torsk og hyse for 2024. Kvoterådende innebærer videre reduksjon for torsk og hysekvoten med henholdsvis 20 og 25 prosent. For seikvotene i Nordsjøen anbefales en økning i kvoten på 25 prosent, mens det for sei i nord ikke ble offentliggjort noe kvoteråd i juni. Endelig kvotefastsettelse gjøres av norske myndigheter i løpet av høsten.

Resultatene i første halvår 2023 i havbruksvirksomheten er fortsatt påvirket av en krevende situasjon i to av regionene i andre halvdel av 2022. Så langt i 2023 har utviklingen i to av konsernets regioner vært god, mens det fortsatt er krevende i Lerøy Sjøtroll. En rekke tiltak er iverksatt i alle regioner, og disse forventes gradvis å gi effekter. Herunder har konsernet besluttet å vri en vesentlig del av investeringsbudsjett til skjermingsteknologi mot lus i Lerøy Midt og Lerøy Sjøtroll. Konsernet har investert betydelig i evaluering og utvikling av ulike teknologialternativ, og per i dag er målet at 20% av laksen står i skjermet teknologi ved inngangen til 2024. Ny teknologi og løsninger vil alltid være beheftet med risiko ved implementering, men styret mener disse investeringer vil medføre bedret drift. Investeringskostnadene er større enn dagens teknologi, men konsernet har også store kostnader knyttet til å håndtere lus, og disse har potensiale til å bli vesentlig redusert.

Konsernets norske havbruksvirksomhet forventes å slakte om lag 168.000 GWT i 2023, der reduksjonen fra tidligere estimat er i Lerøy Sjøtroll. Konsernets andel fra felleskontrollert virksomhet forventes å bli om lag 13.500 tonn, og da totalt slaktevolum i LSG om lag 181.500 GWT. For norsk virksomhet var «kost i kasse» høyere i andre kvartal 2023 enn i første, men per i dag forventes vesentlig lavere slike kostnader i andre halvår 2023.

LSG arbeider med å utvikle en effektiv og bærekraftig verdikjede for sjømat. En verdikjede som i tillegg til kostnadseffektive løsninger tilbyr kvalitet, tilgjengelighet, servicegrad, sporbarhet og konkurransedyktige klima og miljømessige løsninger. Senere års investeringer i nedstrømsenheter og derav gode helårlige arbeidsplasser, herunder nytt industrianlegg i Lerøy Midt, ny fabrikk i Stamsund og nye fabrikker i Spania, Nederland og Italia, forventer vi vil bidra positivt fremover. Den politiske risikoen for LSG sin verdikjede er økt, men konsernets klare ambisjon er at driftsresultatet i dette segmentet skal vokse i årene som kommer.

Som alle næringer har Norsk havbruksnæring et potensiale til forbedring, men det er viktig å minne om at utgangspunktet er godt. Norsk havbruksnæring er noe så sjeldent som en globalt konkurransedyktig distriktsnæring som relativt er både miljømessig, sosialt og økonomisk bærekraftig. Næringen kan være en del av det globale grønne skiftet, samtidig som det sikres interessante arbeidsplasser og samfunn langs hele den norske kysten, men det fordrer at politikere forstår næringen, dens muligheter og utfordringer. Grunnrenteskatten er et eksempel på en veksthemmende skatt og utgjør en vesentlig risiko for næringens videre industrielle utvikling, herunder svekker næringens evne til å videreføre sitt samfunnsbidrag. Styret kan bare håpe på at regjering og myndighet vil legge til rette for at næringens utvikling, herunder kunnskap og kapital, skal kunne fortsette. Det vil kreve en helhetlig politisk forståelse.

PwC offentliggjorde sin klimaindeks for norske selskaper 15. august 2023. LSG er ett av ni selskaper som i 2022 har gjort utslippskutt i henhold til Parisavtalen. Dette er andre året på rad LSG er på denne eksklusive listen.

I starten av 2023 ser vi i noen markedssegment at etterspørselen etter sjømat blir negativt påvirket av den generelle økonomiske utvikling, men den overordnete etterspørsel etter sjømat er sterk. Historisk har etterspørsel etter sjømatprodukter holdt seg relativt godt i økonomiske nedturer.

Fiskemel og -olje

Ifølge IFFO* er samlet fiskemelproduksjon fra regionene Peru, Chile og Nord Atlanteren per uke 31 i 2023, redusert med 33,4% sammenlignet med samme periode i 2022. Manglende første fiskerisesong i Peru er hovedårsaken til nedgangen i produksjonsvolum. Det har vært en økning i produksjon fra aktørene i Nord Atlanteren. IMARPE, i Peru, startet, som normalt, sitt tokt i forkant av en første sesong i mars. Basert på økt havtemperatur gjennom toktperioden ble det gjennomført et mindre tokt i midten av april, og et ytterligere tokt fra medio mai. I etterkant av dette ble det åpnet for et forsøksfiske i begynnelsen av juni. Fortsatt stort innslag av små-fisk medførte at forsøksfiskeriet ble stoppet etter kun få dager. IMARPE har i etterkant gjennomført regelmessige tokt for å følge utviklingen. Dette resulterte i et nytt forsøksfiske som startet opp 3. august med varighet til 12. august. Det var knyttet betydelige restriksjoner til forsøksfiskeriet med blant annet streng soneinndeling samt begrensninger knyttet til fangsttidspunkt gjennom døgnet. Dette forsøksfisket ble avsluttet som planlagt 12. august. Aktsomheten fra regulerende myndigheter borger for god forvaltning av bestanden og dermed, i tråd med historien, forventning om godt fiskeri når El-Nino perioden er over for denne gang.

I Nord Atlanteren var ICES sitt kvoteråd for kolmule i 2023 en økning på 80% i forhold til ICES sitt kvoteråd for 2022. Kolmulefiskeriet har også foregått i andre kvartal 2023.

*Kilde: IFFO, 31 week, 2023 (Regions Chile, Peru, Denmark/ Norway, Iceland/North Atlantic)

Konsum (pelagisk)

Konsernets konsumproduksjon foregår i Europa og Sør-Amerika. I Europa er det normalt fangstsesong for NVG-sild i perioden januar til april og fangst av Nordsjøsild fra mai og utover. Hovedsesongen for makrellfisket i Europa er om høsten og har, frem til 2022, startet opp i september. I to år har sesongen startet allerede tidlig i august, dette som følge av manglende tilgang til UK sine farvann for den norske flåten. Det er i år inngått avtale mellom Norge og UK som gir norske fartøy tillatelse til å fiske 60% av makrellkvoten i UK farvann. Dette medfører at fisket igjen kan gjennomføres mer i tråd med hva en har sett historisk. Tilsvarende blir resterende kvoter på NVG-sild også fisket i denne perioden. I Sør-Amerika er det hovedsesong for fiske etter hestmakrell i første halvår.

ICES sine kvoteråd for fangster i Nord Atlanteren i 2023 reflekterer en svak nedgang i fangst av makrell (2%), og en nedgang på 15% i fisket etter NVG-sild sammenlignet med kvoterådet for 2022. Det er imidlertid ikke internasjonal enighet om totalkvote for makrell og NVG sild mellom partene. ICES sitt kvoteråd for Nordsjøsild i 2023 var en nedgang på 22% sammenlignet med kvoterådet for 2022.

SPRFMO sitt kvoteråd for fangst av hestmakrell i Sør-Stillehavet i 2023 innebærer en videre vekst på 20%. Kvoterådet fra SPRFMO reflekterer de senere års gode utvikling i dette fiskeriet. Det borger for en fortsatt tilfredsstillende utvikling i konsernets aktiviteter i Chile.

Oppsummert

Konsernet er solid, har vist en god utvikling og er i dag godt posisjonert i flere deler av verdens sjømatnæring. Konsernets produkter er sunne og gode, samtidig som produksjonen er finansielt, klima- og miljømessig bærekraftig.

Konsernets strategi er over tid å vokse og utvikle seg videre innenfor de områdene hvor konsernet er etablert. Konsernet har, og skal ha, finansiell fleksibilitet for å kunne videreføre sin strategi om videre organisk vekst, gjennomføre strategiske oppkjøp og opprettholde selskapets utbyttepolitikk.

Styret og ledelsen har over tid hatt fokus på å bygge et solid konsern, herunder sikre at konsernet har organisasjoner som er beredt til å løse utfordringer under vanskelige og omskiftelige rammevilkår. Ledelsen og konsernet sine medarbeidere gjør hver dag det de kan for at konsernet sitt underliggende samfunnsoppdrag blir løst ved at verdikjeden, og dermed leveranser av mat, skal være kostnadseffektiv og operativ også i krevende tider.

Industriutvikling og sysselsetting i kapitalkrevende globalt konkurranseutsatte aktiviteter som havbruk, fiskeri og industri er krevende og forutsetter kunnskap og forutsigbarhet fra regulerende myndigheter. Slik forutsigbarhet setter krav til næringsutøvere, men ikke minst til at nasjonal politisk ledelse utøver en forsvarlig langsiktig næringspolitikk. Regjeringens forslag om såkalt grunnrenteskatt på norsk havbruk, vedtatt av Stortinget 31. mai 2023, er eksempel på det stikk motsatte. Vedtaket utgjør en vesentlig risiko for næringens videre industrielle utvikling, herunder svekker næringens evne til å videreføre sitt samfunnsbidrag. Vedtaket er dessverre et eksempel på politisk risiko som vi tidligere, i nyere tid, ikke har erfart i Norge.

Sjømatselskapene må beholde kapitalen på linje med annet sammenlignbart næringsliv om de ikke skal tape terreng i internasjonal konkurranse. Ett særtrekk ved havbruksnæringen er at den norske private kapitalen er dominerende. Den kapitalen som er fundamentet i distrikts-Norge, betaler selskapsskatt og avgifter som andre næringer, men bidrar i tillegg allerede med milliarder gjennom produksjonsavgift, eksportavgift og skatt på kjøp av produksjonskapasitet. I og med at denne industriens eksistens er tuftet på norsk privat kapital gjør utbytteskatt og formueskatt at industriens kapital er hardest beskattet av all kapital.

Det er vanskelig å finne en næring, utenfor olje og gasssektoren, som allerede bidrar mer til fellesskapet, både lokalt og nasjonalt. Stortingets vedtak om innføring av grunnrenteskatt på havbruk (i sjø) er næringsfiendtlig og vil få avgjørende negativ betydning for næringens utvikling i Norge. Næringens evne til å opprettholde sin unike posisjon som en norsk globalt konkurransedyktig distrikts-næring, med potensiale til å sikre sysselsetting og bosetting langs kysten, også etter bortfallet av aktiviteter fra norsk olje og gass, vil bli sterkt svekket.

Styret presiserer som i tidligere rapporter at usikkerheten knyttet til vurdering av fremtidig utvikling fortsatt er større enn normalt, ikke minst som følge av økt politisk risiko.

Konsernet og morselskapet er solid og har tilgang på konkurransedyktig finansiering. Dette ble synliggjort gjennom den tilliten som ble vist fra anerkjente investor-miljø, da konsernet utstedte nye obligasjonslån i andre kvartal. Konsernets produkter er sunne og gode, produksjonen er finansielt, klima og miljømessig bærekraftig, styret forventer derfor fortsatt en god underliggende etterspørselsvekst i årene som kommer. Konsernets gode posisjon i verdens sjømatnæring er det viktigste grunnlaget for styrets positive holdning til konsernets videre utvikling.

ERKLÆRING FRA STYRET OG KONSERNLEDER

Vi erklærer etter beste overbevisning at halvårsregnskapet for perioden 1. januar til 30. juni 2023 er utarbeidet i samsvar med IAS 34 – Delårsrapportering, og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet. Vi erklærer også, etter beste overbevisning, at halvårsberetningen gir en rettvisende oversikt over viktige begivenheter i regnskapsperioden og deres innflytelse på halvårsregnskapet, de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer virksomheten står overfor i neste regnskapsperiode, og vesentlige transaksjoner med nærstående.

Storebø, 22. august 2023 Styret i Austevoll Seafood ASA

Styrets leder Helge Singelstad

Styremedlem Lill Maren Møgster

Styrets nestleder Hege Charlotte Bakken

Styremedlem Styremedlem Styremedlem Eirik D. Melingen Petter Dragesund Helge Møgster

Styremedlem Styremedlem Hege Solbakken Siren Grønhaug

Konsernleder Arne Møgster

FINANSIELL RAPPORT 2. KVARTAL OG FØRSTE HALVÅR 2023

INCOME STATEMENT (unaudited)

					(audited)
All figure in MNOK Note	Q2 2023	Q2 2022	YTD 2023	YTD 2022	2022
Operating revenue and other income	8 452	7 852	16 454	14 417	31 150
Raw material and consumable used	4 720	3 959	8 692	6 997	16 294
Salaries and personnel expenses	1 112	1 038	2 406	2 216	4 519
Operating expenses	1 214	1 302	2 345	2 207	4 556
Depreciation and amortisation	473	414	926	856	1 732
Impairment	38	0	38	1	1
Operating profit before fair value adjustments	895	1 139	2 048	2 141	4 051
Fair value adjustment related to biological assets	76	1 053	537	1 305	1 189
Income from associated companies	20	164	86	294	494
Operating profit and income from JV and associates (EBIT)	992	2 356	2 671	3 740	5 735
Net interest expenses	142	108	258	178	353
Net other financial items	7	25	12	28	45
Profit before tax	857	2 223	2 425	3 589	5 428
Income tax expenses	193	471	537	784	1 142
9 Implementation effects of resource tax (aquculture)	1 803	-	1 803	-	-
Net profit	1 139	1 752	85	2 805	4 285
Profit to non controlling interest	534	790	20	1 327	1 795
Profit to controlling interests	605	963	64	1 478	2 490
Earnings per share (EPS) in NOK	3.0	4.8	0.3	7.3	12.3
Diluted EPS in NOK	3.0	4.8	0.3	7.3	12.3
Adjusted EPS* in NOK	3.2	2.5	0.8	4.3	9.9

Definitions:

EBIT = Earnings before interest and tax JV = Joint ventures Adjusted EPS* = before fair value adj.related to biological assets

CONDENSED STATEMENT OF COMPREHENSIVE INCOME (unaudited)

All figures in MNOK	Q2 2023	Q2 2022	YTD 2023	YTD 2022	(audited) 2022
Net earnings in the period	-1 139	1 752	85	2 805	4 285
Other comprehensive income
Currency translation differences	290	518	779	519	422
Other comprehensive income from associated companies	-	14	-	14	15
Cash flow hedges	17	1	-16	17	16
Others incl. tax effect	0	-10	-7	-11	-10
Total other comprehensive income	307	523	756	540	442
Comprehensive income in the period	-831	2 275	841	3 346	4 728
Allocated to;
Minority interests	-451	894	189	1 399	1 869
Majority interests	-381	1 381	651	1 947	2 858

(unaudited) STATEMENT OF FINANCIAL POSITION

Assets Intangible assets 12 301 12 078 12 007 Vessels 2 679 2 455 2 628 Property, plant and equipment 8 173 7 281 7 629 Right-of-use assets 8 3 282 3 229 3 222 Investments in associated companies 5 3 474 3 254 3 382 Investments in other shares 39 47 43 Other long-term receivables 244 207 223
Total non-current assets 30 191 28 550 29 134
Inventories 3 12 042 10 957 10 928
Accounts receivable 3 270 2 861 2 909
Other current receivables 1 078 1 031 751
Cash and cash equivalents 5 352 4 349 4 340
Total current assets 21 742 19 198 18 928
Total assets 51 933 47 748 48 062
Equity and liabilities
Share capital 6 101 101 101
Treasury shares -18 -18 -18
Share premium 3 714 3 714 3 714
Retained earnings and other reserves 11 033 10 630 11 525
Non-controlling interests 12 232 12 372 12 841
Total equity 27 061 26 798 28 162
Deferred tax liabilities 5 702 4 002 3 581
Pensions and other obligations 13 14 13
Borrowings 9 050 6 210 5 968
Lease liabilities to credit institutions 949 953 903
Lease liabilities other than to credit institutions 1 560 1 606 1 527
Other non-current interest bearing debt 1 1 1
Other long-term liabilities 40 32 29
Total non-current liabilities 17 316 12 817 12 021
Short term borrowings 775 1 117 1 111
Lease liabilities to credit institutions 259 247 345
Lease liabilities other than to credit institutions 380 301 323
Overdraft facilities 1 249 1 723 1 153
Account payable 2 617 2 230 2 374
Other current liabilities 2 277 2 514 2 573
Total current liabilities 7 556 8 133 7 879
Total liabilities 24 871 20 950 19 900
Total equity and liabilities 51 933 47 748 48 062
Net interest bearing debt (NIBD) 6 930 5 902 5 140 Lease liabilities other than to credit institutions 1 940 1 907 1 850
NIBD incl. right of use assets liabilities 8 870 7 809 6 991
Equity ratio 52% 56% 59%

CONDENSED STATEMENT OF CHANGES IN EQUITY (unaudited)

30.06.2023	30.06.2022	31.12.2022
28 162	25 187	25 187
841	3 346	4 728
-1 903	-1 750	-1 752
-6	16	-0
-33	-	-
-1 101	1 611	2 975
27 061	26 798	28 162

CASH FLOW STATEMENT (unaudited)

All figures in MNOK	Q2 2023	Q2 2022	YTD 2023	YTD 2022	(audited) 2022
Cash flow from operating activities
Profit before income tax	857	2 223	2 425	3 589	5 428
Fair value adjustment of biological assets	-76	-1 053	-537	-1 305	-1 189
Taxes paid in the period	-148	-291	-251	-450	-775
Depreciation and amortisation	473	414	926	856	1 732
Impairments	38	-0	38	-1	-1
Associated companies - net	-20	-164	-86	-294	-494
Interest expense	178	98	314	183	431
Interest income	-35	10	-56	-5	-79
Change in inventories	-88	-1 060	-575	-1 547	-1 634
Change in receivables	-319	-176	-649	-854	-623
Change in payables	453	273	236	310	459
Other operating cash flow incl. currency exchange	-386	405	-408	491	-59
Net cash flow from operating activities	926	678	1 376	974	3 195
Cash flow from investing activities
Purchase of intangible and fixed assets	-440	-550	-911	-890	-1 834
Purchase of shares and equity investments	-	-	-85	-49	-59
Proceeds from sale of fixed assets/equity investments	53	29	63	33	56
Cash inflow from business combinations	-1	-	-1	-	-
Dividends received	228	128	228	131	131
Interest income	35	-10	56	5	79
Other investing activities - net	-18	-7	-13	-30	-46
Net cash flow from investing activities	-143	-410	-663	-801	-1 675
Cash flow from financing activities
Proceeds from new long term debt	3 311	201	3 479	281	292
Repayment of long term debt	-774	-237	-1 114	-723	-1 288
Change in short term debt	-399	1 003	82	1 100	570
Interest paid	-200	-104	-336	-190	-441
Dividends paid	-1 881	-1 742	-1 903	-1 750	-1 752
Other finance cash flow - net	28	95	71	90	72
Net cash flow from financing activities	85	-784	278	-1 192	-2 547
Net change in cash and cash equivalents	868	-516	991	-1 019	-1 027
Cash, and cash equivalents at start of period	4 484	4 822	4 340	5 329	5 329
Exchange gains/losses (-)	-0	43	22	40	38
Cash and cash equivalents at period end	5 352	4 349	5 352	4 349	4 340

UTVALGTE NOTER TIL REGNSKAPET

NOTE 1 ANVENDTE REGNSKAPSPRINSIPPER

Denne delårsrapporten er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) og den tilhørende standarden for delårsrapportering (IAS 34). Alle tall, utover årsregnskapstall fra år 2022, er ureviderte. Delårsregnskapet, inkludert historiske sammenlignbare tall, er basert på dagens IFRS standarder og tolkninger. Endringer i standarden og tolkninger kan medføre endringer i resultat.

Denne delårsrapporten inneholder ikke all nødvendig informasjon som er påkrevd av International Financial Reporting Standards (IFRS) i årsregnskapet og bør derfor leses i sammenheng med konsernets årsregnskap for 2022.

Det henvises til konsernets årsregnskap for 2022 for informasjon om standarder og fortolkninger som var gjeldende fra 1. januar 2022.

NOTE 2 TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE PARTER

Det er gjennomført transaksjoner med nærstående parter i andre kvartal 2023. Transaksjoner mellom nærstående skjer til markedsmessige betingelser, og gjeldende transaksjonstyper er nærmere beskrevet i årsrapporten for 2022.

NOTE 3 BIOLOGISKE EIENDELER

Konsernet innregner og måler biologiske eiendeler til virkelig verdi i henhold til IAS 41 og IFRS 13. For laks og ørret, herunder stamfisk, benyttes det en nåverdimodell for å beregne virkelig verdi. For rogn, yngel, smolt og rensefisk legges det til grunn at historisk kost er beste estimat på virkelig verdi. Verdien på fisk i sjø beregnes som en funksjon av forventet biomasse på uttakstidspunkt multiplisert med forventet salgspris. For fisk som ikke er slakteklar gjøres det et fradrag for forventede gjenstående kostnader for å oppdrette fisken videre til slakteklar vekt. Kontantstrømmen diskonteres månedlig med en diskonteringssats. Diskonteringssatsen består av tre hovedkomponenter: (1) risiko for hendelser som påvirker kontantstrømmen, (2) hypotetisk konsesjonsleie og (3) tidsverdien av penger.

Når det gjelder forventet biomasse (volum) er denne basert på faktisk antall individ i sjøen på balansedagen, justert for forventet dødelighet frem til slaktetidspunkt og multiplisert med forventet slaktevekt per individ på slaktetidspunktet. Måleenheten er det enkelte individ. Men av praktiske hensyn utføres beregningen på lokalitetsnivå. Levende vekt på fisk i sjø regnes om til sløyd vekt for å få samme måleenhet som prisene settes i.

I forhold til pris tas det utgangspunkt i forwardpriser fra Fishpool. Forwardprisen for den måneden som fisken forventes slaktet i benyttes i beregningen av forventet kontantstrøm. Prisen oppgitt hos Fishpool justert for eksportørtillegg og clearingkostnad, utgjør referanseprisen. Denne prisen justeres deretter for forventet slaktekostnad (brønnbåt, slakt og pakking i kasse) og transport til Oslo. I tillegg justeres det for eventuelle forventede størrelsesforskjeller samt kvalitetsforskjeller. Justeringene i forhold til referanseprisen gjøres på lokalitetsnivå. Med mindre lokalitetsspesifikke forhold tilsier det, benyttes det felles regionale parametere.

Prinsippet om høyeste og beste bruk iht. IFRS 13 ligger til grunn både for verdsettelse og klassifisering. Faktisk markedspris per kilo kan variere i forhold til vekten på fisken. I verdi-beregningen er optimal slaktevekt, dvs. den vekten som fisken skal slaktes på, definert som den levende vekten som gir en slaktet vekt på 4 kilo. Dette tilsvarer 4,65 kilo levende vekt for laks og 4,76 kilo levende vekt for ørret. Optimal slaktevekt kan imidlertid fremskyndes dersom lokalitetsspesifikke forhold tilsier det (biologiske utfordringer etc.). I forhold til verdsettelse, vil kun fisk som har oppnådd en optimal slaktevekt klassifiseres som slakteklar fisk.

Konsernet inngår kontrakter knyttet til fremtidig levering av laks og ørret. Siden biologiske eiendeler er regnskapsført til virkelig verdi, vil virkelig verdi-justeringen av de biologiske eiendelene være inkludert i de forventede utgiftene ved å oppfylle kontrakten. Dette medfører at konsernet vil kunne ha tapsbringende kontrakter etter IAS 37 selv om kontraktsprisen for fysiske leveringskontrakter ligger høyere enn selve produksjonskostnaden for produktene. I så fall gjøres en avsetning for den beregnede negative verdien. Avsetningen er i regnskapet klassifisert som annen kortsiktig gjeld.

NOTE 3 BIOLOGISKE EIENDELER (forts.)

Resultatført verdijustering i perioden knyttet til biologiske eiendeler omfatter (1) verdijustering av biologiske eiendeler, (2) endring i verdi (forpliktelse) knyttet til tapskontrakter og (3) endring i urealisert gevinst/tap knyttet til finansielle salg- og kjøpskontrakter (derivater) for fisk på Fish Pool. Fish Pool kontraktene er behandlet som finansielle instrumenter i balansen, hvor urealisert gevinst er klassifisert som andre kortsiktige fordringer og urealisert tap er klassifisert som annen kortsiktig gjeld.

Omregning til levende vekt:

Høstet volum og netto tilvekst i oppstillingene nedenfor er beregnet med utgangspunkt i slaktet vekt (GWT), og med omregning til levende vekt (LWT). Ved omregning er det lagt til grunn et sløyesvinn på 14% for laks og 16% for ørret. Oppstillingen til Lerøy Seafood Group ASA inkluderer laks og ørret. Oppstilling til Br. Birkeland Farming AS inkluderer kun laks.

LWT = levende vekt målt i tonn

GWT = slaktet vekt målt i tonn

Lerøy Seafood Group ASA (amounts in NOK 1,000)

FAIR VALUE ADJUSTMENTS RELATED TO BIOLOGICAL ASSETS

FV adjustments over profit and loss	Q2 2023	Q2 2022	YTD 2023	YTD 2022	2022
Change FV adj. of biological assets	-20 921	1 342 227	543 823	1 749 256	1 057 508
Change in FV of onerous contracts	99 119	-306 383	8 533	-497 902	30 658
Change in FV of fishpool contracts	0	0	0	0	0
Total FV adjustments over profit and loss	78 198	1 035 844	552 356	1 251 354	1 088 166

Fair value adjustments over OCI

Change in FV of fishpool contracts *	0	-115	0	-1 621	-1 649
Total FV adjustments over OCI	0	-115	0	-1 621	-1 649

* Included in change in FV financial instruments (hedges) in statement of comprehensive income. Amount is after tax.

BALANCE SHEET ITEMS RELATED TO BIOLOGICAL ASSETS

Positive amounts are assets and negative amounts are liabilities

Biological assets	30.06.2023	30.06.2022	31.12.2022
Cost on stock for fish in sea	5 235 699	4 666 678	4 632 941
Cost on stock for fry, brood, smolt and cleaning fish	497 895	377 328	476 507
Total cost on stock for biological assets *	5 733 594	5 044 006	5 109 448
FV adj. of fish in sea	3 051 968	3 199 894	2 508 145
FV adj. of fry, brood, smolt and cleaning fish	0	0	0
Total FV adj. of biological assets	3 051 968	3 199 894	2 508 145
Monthly discount rate applied	4.0 %	5.0 %	4.0 %
FV of fish in sea	8 287 667	7 866 573	7 141 086
FV of fry, brood, smolt and cleaning fish	497 895	377 328	476 507
Carrying amount of biological assets	8 785 562	8 243 901	7 617 593
Onerous contracts (liability)
Carrying amount of onerous contracts	-5 067	-542 161	-13 600
Fish Pool contracts
Carrying amount of Fish Pool contracts	0	0	0

* Cost on stock is historic costs after expensed mortality

NOTE 3 BIOLOGISKE EIENDELER (forts.)

SLAUGHTERED VOLUME:
Volume in gutted weight (GWT)	Q2 2023	Q2 2022	YTD 2023	YTD 2022	2022
Salmon	24 914	27 246	24 914	55 158	151 942
Trout	3 687	5 837	3 687	9 982	22 687
Total	28 602	33 083	28 602	65 140	174 629
VOLUME
Volume of fish in sea (LWT)	Q2 2023	Q2 2022	YTD 2023	YTD 2022	2022
Volume at beginning of period	92 816	103 516	97 923	107 242	107 242
Net growht during the period	42 071	44 940	36 964	78 604	194 366
Slaughtered volume during the period	-33 360	-38 630	-33 360	-76 020	-203 685
Volume at end of period (LWT)	101 527	109 826	101 527	109 826	97 923
Specification of fish in sea (LWT)			30.06.2023	30.06.2022	31.12.2022

Salmon	86 484	96 382	85 391
Trout	15 043	13 444	12 532
Total	101 527	109 826	97 923
Salmon > 4.65 kg (live weight) *	0	13 756	384
Trout > 4.76 kg (live weight) *	149	153	0

* Defined as mature biological assets

Br. Birkeland Farming AS (amounts in MNOK)

FAIR VALUE ADJUSTMENTS RELATED TO BIOLOGICAL ASSETS

Fair value adjustment over profit and loss	Q2 2023	Q2 2022	YTD 2023	YTD 2022	2022
Change FV adj. biological assets	-2	17	-16	53	101
Total FV adjustments over profit and loss	-2	17	-16	53	101

BALANCE SHEET ITEMS RELATED TO BIOLOGICAL ASSETS

Positive amounts are assets and negative amounts are liabilities

Biological assets	YTD 2023	YTD 2022	2022
Cost on stock for fish in sea	257	191	237
Fair value adjustment fish in sea	102	70	118
Fair value fish in sea	359	261	354
Fry, brood and smolt			-
Carrying amount of biological assets	359	261	354

SLAUGHTERED VOLUME

Slaughtered volume in gutted weight (GWT)	Q2 2023	Q2 2022	YTD 2023	YTD 2022	2022
Total volume	1 988	2 776	4 412	4 324	8 631
- Salmon	1 988	2 776	4 412	4 324	8 631
VOLUME
Volume of fish in sea (LWT)	Q2 2023	Q2 2022	YTD 2023	YTD 2022	2022
Volume at beginning of period	4 146	4 682	4 784	4 379	4 379
Net growth during the period	2 594	2 525	4 897	4 693	10 755
Slaughtered volume during the period	-2 561	-3 315	-5 502	-5 180	-10 350
Volume at end of period (LWT)	4 179	3 892	4 179	3 892	4 784
Fish > 4.65 kg (live weight)					2 708

NOTE 4 VIRKSOMHETSOMRÅDENE

All figures in MNOK Group ASA S.A.A. S.A. AS Farming AS elimin. Total Group and volumes) (50%) Note Q2 2023 Operating revenue and other income 7 671 238 337 59 233 -86 8 452 1 257 9 709 Operating profit before fair value adj. 878 -222 126 -17 125 4 895 116 1 011 Operating profit % 11% 37% 54% 11% 9% 10% 7 Operational EBITDA 1 307 -157 138 -0 147 5 1 441 165 1 606 EBITDA % 17% 41% 63% 17% 13% 17% 7 Operational EBIT 950 -222 126 -17 127 18 982 EBIT % 12% 37% 54% 12% Volumes sold: Salmon (GWT tonnes) 29 659 1 988 31 647 31 647 Fishmeal/oil/FPC (tonnes) 7 662 5 082 12 744 46 400 59 144 Frozen/fresh fish (tonnes) 9 682 15 693 25 375 18 600 43 975 Q2 2022 Operating revenue and other income 6 566 531 327 117 303 8 7 852 1 135 8 987 Operating profit before fair value adj. 712 121 116 23 177 -10 1 139 88 1 227 Operating profit % 11% 23% 35% 20% 58% 15% 8% 14% 7 Operational EBITDA 1 249 169 125 37 195 -6 1 769 131 1 900 EBITDA % 19% 32% 38% 31% 64% 23% 12% 21% 7 Operational EBIT 927 120 116 23 179 101 1 465 EBIT % 14% 23% 35% 20% 59% 19% Volumes sold: Salmon (GWT tonnes) 33 083 2 776 35 859 35 859 Fishmeal/oil/FPC (tonnes) 28 757 5 688 34 445 45 700 80 145 Frozen/fresh fish (tonnes) 1 963 21 755 23 718 19 900 43 618 YTD 2023 Operating revenue and other income 14 645 703 620 149 477 -139 16 454 2 779 19 232 Operating profit before fair value adj. 1 847 -231 236 -15 231 -21 2 048 261 2 309 Operating profit % 13% 38% 49% 12% 9% 12% 7 Operational EBITDA 2 644 -106 259 17 270 -17 3 068 358 3 426 EBITDA % 18% 42% 12% 57% 19% 13% 18% 7 Operational EBIT 1 939 -231 236 -15 234 67 2 231 EBIT % 13% 38% 49% 14% Volumes sold: Salmon (GWT tonnes) 58 261 4 412 62 673 62 673 Fishmeal/oil/FPC (tonnes) 28 557 7 521 36 078 82 600 118 678 Frozen/fresh fish (tonnes) 16 323 37 075 53 398 60 500 113 898 YTD 2022 Operating revenue and other income 12 091 1 184 515 185 425 17 14 417 2 244 16 661 Operating profit before fair value adj. 1 564 205 158 23 213 -20 2 141 137 2 279 Operating profit % 13% 17% 31% 12% 50% 15% 6% 14% 7 Operational EBITDA 2 459 299 209 48 244 -9 3 251 223 3 474 EBITDA % 20% 25% 41% 26% 58% 23% 10% 21% 7 Operational EBIT 1 816 205 158 23 211 151 2 563 EBIT % 15% 17% 31% 12% 50% 18% Volumes sold: Salmon (GWT tonnes) 65 140 4 324 69 464 69 464 Fishmeal/oil/FPC (tonnes) 64 599 8 068 72 667 75 200 147 867 Frozen/fresh fish (tonnes) 12 277 36 801 49 078 62 100 111 178 2022 Operating revenue and other income 26 652 2 562 821 333 743 38 31 150 5 641 36 790 Operating profit before fair value adj. 3 195 468 128 -18 300 -22 668 4 051 4 719 Operating profit % 12% 18% 16% 40% 13% 12% 13% 7 Operational EBITDA 4 797 663 200 37 370 -6 6 061 845 6 906 EBITDA % 18% 26% 24% 11% 50% 19% 15% 19% 7 Operational EBIT 3 471 466 162 -18 304 460 4 845 EBIT % 13% 18% 20% 41% 16% Volumes sold: Salmon (GWT tonnes) 174 629 8 631 183 260 183 260 Fishmeal/oil/FPC (tonnes) 127 319 13 011 140 330 168 000 308 330 Frozen/fresh fish HC (tonnes) 12 277 57 682 69 959 152 000 221 959		Lerøy Seafood	Austral Group	Foodcorp Chile	Br. Birkeland	Br. Birkeland	Other/ Joint ventures/	Pelagia (50% of figures	Total Group incl. Pelagia

NOTE 5 TILKNYTTEDE SELSKAP

	Share of
All figures in MNOK	net profit	Q2 2023	Q2 2022	YTD 2023	YTD 2022	2022
Norskott Havbruk AS* a)	50.0%	-78	122	-95	219	41
Pelagia Holding AS b)	50.0%	64	38	140	67	418
Others		34	3	41	8	35
Income from joint ventures and associates		20	164	86	294	494
Fair value adjustment biological assets		-6	-54	2	-125	-12
Income from joint ventures and associates before FV adj.		14	110	88	169	483
Investment in associates:
Norskott Havbruk				1 232	1 372	1 184
Pelagia Holding AS				1 770	1 476	1 765
Others				472	407	434
Total investment				3 474	3 254	3 382
Dividend received from JV and associates
Norskott Havbruk
Pelagia Holding AS		225	125	225	125	125
Others		3	3	3	6	6
Total dividend received		228	128	228	131	131

a) Lerøy Seafood Group ASA owns 50% of Norskott Havbruk AS

b) Austevoll Seafood ASA owns 50% of Pelagia Holding AS

NOTE 6 OVERSIKT OVER 20 STØRSTE AKSJONÆRER PER 30.06.2023

Investor	Number of shares	% of top 20	% of total
LACO AS	112 605 876	73.80	55.55
STATE STREET BANK AND TRUST COMP	5 172 497	3.39	2.55
J.P. MORGAN SE	3 921 279	2.57	1.93
PARETO AKSJE NORGE VERDIPAPIRFOND	3 377 805	2.21	1.67
OM HOLDING AS	3 005 636	1.97	1.48
FOLKETRYGDFONDET	2 950 377	1.93	1.46
SIX SIS AG	2 713 216	1.78	1.34
STATE STREET BANK AND TRUST COMP	2 120 075	1.39	1.05
CLEARSTREAM BANKING S.A.	1 964 229	1.29	0.97
THE NORTHERN TRUST COMP, LONDON BR	1 917 044	1.26	0.95
THE BANK OF NEW YORK MELLON SA/NV	1 835 438	1.20	0.91
JPMORGAN CHASE BANK, N.A., LONDON	1 797 025	1.18	0.89
J.P. MORGAN SE	1 457 779	0.96	0.72
STATE STREET BANK AND TRUST COMP	1 354 793	0.89	0.67
DANSKE INVEST NORSKE INSTIT. II.	1 204 963	0.79	0.59
J.P. MORGAN SE	1 092 998	0.72	0.54
VERDIPAPIRFONDET STOREBRAND NORGE	1 076 730	0.71	0.53
PARETO INVEST NORGE AS	1 048 717	0.69	0.52
STATE STREET BANK AND TRUST COMP	1 031 693	0.68	0.51
VERDIPAPIRFONDET ALFRED BERG GAMBA	934 358	0.61	0.46
Total number owned by top 20	152 582 528	100.00	75.27
Total number of shares	202 717 374

NOTE 7 ALTERNATIVE RESULTATMÅL

Austevoll Seafood Group sitt regnskap er avlagt i samsvar med internasjonale standarder for finansiell rapportering (IFRS) og fortolkninger fastsatt av International Accounting Standards Board (IASB) og vedtatt av EU. I tillegg har styret og ledelsen valgt å presentere noen alternative resultatmål for å øke forståelsen av konsernets utvikling, og det er styret og ledelsen sin oppfatning at dette er resultatmål som etterspørres og brukes av investorer, analytikere, kredittinstitusjoner og andre interessenter. De alternative resultatmålene er utledet fra resultatmål definert i IFRS. Tallene er definert nedenfor og kalkulert på en konsistent måte, og presenteres i tillegg til øvrige resultatmål, i tråd med Guidelines for Alternative Performance Measures fra European Securities and Markets Authority (ESMA).

Operasjonell EBITDA og operasjonell EBIT

Operasjonell EBITDA og operasjonell EBIT er to alternative resultatmål som benyttes av konsernet, og som er vanlige å benytte innenfor havbruk. For å møte ledelsens, investorers og analytikernes informasjonsbehov med henblikk på prestasjon og sammenlignbarhet i bransjen, har de to nevnte alternative resultatmålene nå blitt implementert i konsernet. De erstatter de tidligere benyttede alternative resultatmålene driftsresultat før verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler og driftsresultat før avskrivninger og verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler.

I operasjonell EBITDA og operasjonell EBIT er enkelte poster ekskludert. Den vesentligste av disse postene er virkelig verdijustering på biologiske eiendeler. Grunnen til at denne posten er ekskludert er fordi den ikke har noe å gjøre med konsernets operasjonelle prestasjon. Endringen i virkelig verdi kommer fra endringer i fremtidspriser (forward prices) for laks, offentliggjort av Fishpool. En annen post som er ekskludert, er avsetning tapskontrakter. Denne posten er indirekte relatert til biologiske eiendeler, siden tapet beregnes med basis i den økte verdien på fisk i sjø som følge av virkelig verdijustering. I tillegg er produksjonsavgiften, som ble innført i 2021, på slaktet volum av laks og ørret, ekskludert. Dette begrunnes med at produksjonsavgiften er skatterelatert. Den ble innført som et alternativ til grunnrenteskatt. Videre er isolerte hendelser, som ikke forventes å inntreffe igjen, slik som forlikskostnader, ekskludert. Denne type kostnader ansees som ikke relevant for den nåværende operasjonelle aktiviteten, og dermed ikke relevant for dem som skal analysere resultat fra operasjonell drift i perioden. Avslutningsvis er også urealisert internfortjeneste knyttet til varer på lager ekskludert. Tilbakemeldingene fra investorer og analytikere har vært at denne periodiseringsposten har vært forstyrrende når operasjonelt resultat for perioden skal evalueres. Siden denne posten likevel er ubetydelig for periodens resultat, har den blitt ekskludert fra de to alternative resultatmålene.

Konsernets investeringer i felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskaper er betydelige aktører i sine segment og representerer store verdier for konsernet. Inntekt fra felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskaper inngår derfor i operasjonell EBIT.

NOTE 7 ALTERNATIVE RESULTATMÅL (forts.)

Alle tall i MNOK	Q2 2023	Q2 2022	YTD 2023	YTD 2022	(audited) 2022
Driftsinntekter og andre inntekter	8 452	7 852	16 454	14 417	31 150
Vareforbruk -	4 720	3 959	8 692	6 997	16 294
Lønnskostnader -	1 112	1 038	2 406	2 216	4 519
Andre driftskostnader -	1 214	1 302	2 345	2 207	4 556
Produksjonsavgift +	18	14	35	28	74
Endring i urealisert interngevinst +	2	-9	6	15	-3
+ Andre ikke operasjonelle kostnader (inkl. kostnader forbundet med søksmål i 2022)	15	211	15	211	209
Operasjonell EBITDA	1 441	1 769	3 067	3 251	6 061
Avskrivning og amortisering -	473	414	926	856	1 699
Inntekt fra felleskontrollert og tilknyttede virksomheter +	20	164	86	294	494
Verdijustering knyttet til biologiske eiendeler i felleskontrollert virksomhet	6	54	-2	125	12
Operasjonell EBIT	981	1 465	2 230	2 563	4 845
Endring i urealiserte interngevinster -	2	-9	6	15	-3
- Produksjonsavgift	18	14	35	28	74
Verdijustering knyttet til biologiske eiendeler +	76	1 053	537	1 305	1 189
+ Verdijustering knyttet til biologiske eiendeler i felleskontrollert virksomhet	6	54	-2	125	12
- Nedskrivninger	38	-0	38	-1	32
- Andre ikke operasjonelle kostnader (inkl. kostnader forbundet med søksmål i 2022)	15	211	15	211	209
Driftsinntekt og inntekt fra felleskontrollerte og tilknyttede virksomheter (EBIT)	992	2 356	2 670	3 740	5 734
Netto rentekostnader +	-142	-108	-258	-178	-353
Netto andre finansielle poster (inkl. agio/disagio)	7	-25	12	28	45
Resultat før skatt	857	2 223	2 424	3 589	5 427
Skattekostnad +	-193	-471	-537	-784	-1 142
+ Implementeringseffekt knyttet til grunnrenteskatt på havbruk (i sjø)	-1 803	-	-1 803	-	-
Resultat etter skatt	-1 139	1 752	84	2 805	4 285

Avstemming mellom ny APM, operasjonell EBITDA, og tidligere benyttet APM, EBITDA før verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler

Alle tall i MNOK	Q2 2023	Q2 2022	YTD 2023	YTD 2022	(audited) 2022
Operasjonell EBITDA	1 441	1 769	3 067	3 251	6 061
EBITDA før verdijustering knyttet til biologiske eiendeler	1 406	1 553	3 011	2 997	5 782
Forskjell	34	216	56	254	280
Forskjell
Endring i urealisert interngevinst	2	-9	6	15	-3
Produksjonsavgift	18	14	35	28	74
Andre ikke operasjonelle kostnader	15	211	15	211	209
Total	34	216	56	254	280

NOTE 7 ALTERNATIVE RESULTATMÅL (forts.)

Netto rentebærende gjeld (NIBD)

NIBD er et alternativt resultatmål som benyttes av konsernet. Tallet forteller hvor mye kapital konsernet sysselsetter, og er et viktig nøkkeltall for interessenter som har som formål å yte konsernet finansiering, og for interessenter som ønsker å verdsette selskapet. Derfor definerer konsernet NIBD som rentebærende forpliktelser, både kortsiktige og langsiktige, til personer eller institusjoner der hovedformålet er å yte finansiering og/eller kreditt, fratrukket rentebærende kontanter eller kontantekvivalenter. Dette innebærer at langsiktige rentebærende fordringer (eiendel) og andre leieforpliktelser utover leasinggjeld til kredittinstitusjoner (gjeld) ikke inngår. Sistnevnte komponent omfatter mesteparten av de nye leieforpliktelsene som ble balanseført i forbindelse med implementeringen av IFRS 16. Følgende komponenter fra balansen inngår:

Alle tall i MNOK	30.06.2023	30.06.2022	31.12.2022
Lån fra kredittinstitusjoner *
+ Leieforpliktelser overfor kredittinstitusjoner *	1 207	1 200	1 248
+ Andre langsiktige lån *	9 826	7 328	7 079
+ Kassakreditt/andre korte kreditter	1 249	1 723	1 153
- Betalingsmidler	5 352	4 349	4 340
= Netto rentebærende gjeld (NIBD)	6 930	5 902	5 140

* Både langsiktig og kortsiktig del

NOTE 8 BRUKSRETTEIENDELER

Konsernet implementerte 1. januar 2019 IFRS 16 Leieavtaler. Den nye standarden har medført at nærmest alle leieavtaler balanseføres, siden skillet mellom operasjonell og finansiell leasing, for leietaker, er opphørt. Etter den nye standarden innregnes eiendelen (bruksretten) og forpliktelsen til å betale leie i regnskapet. Det er gitt unntak for kortsiktige leieavtaler og leieavtaler med lav verdi.

Leieforpliktelsene (tidligere operasjonell lease) er målt til nåverdien av de fremtidige leiebetalingene. Leiebetalingene er diskontert med konsernets estimerte marginale gjennomsnittlige lånerente (4 %). Renten på leieforpliktelsen i hver regnskapsperiode av leieperioden skal være det beløpet som gir en konstant periodisk rente for leieforpliktelsens gjenstående saldo (annuitetsprinsippet). Rentekostnaden knyttet til forpliktelsen presenteres som finanskostnad. I resultatoppstillingen er derfor leiekostnader som tidligere inngikk i varekostnad og andre driftskostnader nå presentert som avskriving og rentekostnad.

Bruksretteiendelene avskrives lineært fra iverksettelsestidspunktet fram til det som inntreffer først av slutten av bruksretteiendelens utnyttbare levetid eller slutten av leieperioden. I kontantstrømoppstillingen presenteres kontantutbetalinger for leieforpliktelsens hovedstol (avdragsdelen) innenfor finansieringsaktiviteter. Det samme gjelder kontantutbetalinger for leieforpliktelsens rentedel.

Tabellen viser fordelingen av bruksretteiendeler på sine respektive anleggsgrupper (alle tall i MNOK).

Bruksretteiendeler	Bygninger fast		Maskiner
	Tomter	eiendom	og anlegg	Skip	Sum
Balanseført verdi 01.01.	33	497	1 380	1 312	3 222
Omregningsdifferanser	1	14	13	0	28
Tilgang nye bruksretteiendeler	3	66	70	210	349
Avgang	-1	-2	-2	-	-5
Årets avskrivninger	-3	-33	-134	-142	-312
Virksomhetssammenslutning	-		-2	-	-2
Reklassifisering	-	-	2	-	2
Balanseført verdi 30.06.2023	33	542	1 327	1 379	3 282

NOTE 9 NY GRUNNRENTESKATT PÅ HAVBRUK (I SJØ) FRA 01.01.2023

Stortinget vedtok 31. mai 2023 å innføre en grunnrenteskatt på 25% på inntjening fra produksjon av laks og ørret i sjø. Loven ble gitt med tilbakevirkende kraft med virkning fra 1. januar 2023. Grunnrenteskatten kommer i tillegg til alminnelig selskapsskatt på 22%, slik at samlet skattesats for den berørte aktiviteten blir på 47%.

Grunnrenteskattekostnaden i 2023 vil bestå av to elementer, både en implementeringseffekt (engangseffekt) og en løpende grunnrenteskatt for perioden.

Implementeringseffekten er beregnet til NOK 1,8 milliarder, og innregnet i andre kvartal 2023, samme kvartal som loven ble vedtatt. Beløpet gjelder i sin helhet økt utsatt skatt på beholdningen av fisk i sjø ved inngangen av året. Grunnrenteskatten utgjør 25 % av forskjellen mellom den regnskapsmessige og skattemessige beholdningsverdien. En årsak til at implementeringseffekten er betydelig er fordi at Stortingsflertallet synes å legge til grunn at det ikke gis fradrag i grunnrenteskatt for utgifter man har hatt på fisken frem til ikrafttredelsestidspunktet. Dette gir en asymmetri, der inntekten på fisken som lå i beholdning ved inngangen til 2023 får en samlet beskatning på 47%, dvs. alminnelig selskapsskatt pluss grunnrenteskatt, mens det bare gis 22 % fradrag. Derfor er dette et kontroversielt og omdiskutert punkt, som også avviker fra historisk politisk praksis. Det presiseres at denne asymmetrien kun vil gjelde for beholdningen av fisk i sjø som de berørte selskapene hadde på ikrafttredelsestidspunktet. Kostnader som er pådratt fra og med 2023 vil gi fullt skattefradrag på 47 %.

Utsatt skatt på beholdning vil bli betalbar skatt i takt med at beholdningen av fisk i sjø tas ut og selges. Inntekten på denne fisken vil inngå i beregningsgrunnlaget for betalbar grunnrenteskatt. Samtidig vil tilvirkningskostnaden på ny fisk som legges i beholdning gå til fradrag i beregningsgrunnlaget for betalbar grunnrenteskatt. Det betyr at dersom tilvirkningskostnaden på fisk i sjø er høyere på balansedagen enn det den var ved inngangen til perioden, så vil beholdningsendringen representere et netto fradrag i grunnlaget for betalbar grunnrenteskatt. I motsatt fall, dersom den skattemessige tilvirkningskostnaden på fisk i sjø er lavere på balansedagen enn det den var ved inngangen til perioden, så vil beholdningsendringen representere en økning i grunnlaget for betalbar grunnrenteskatt. Beholdningsendringene har ingen innvirkning på skattekostnaden totalt sett. Men beholdningsendringen påvirker tidspunktet for når skatten forfaller til betaling.

Den løpende grunnrenteskatten for perioden skal beregnes på inntjeningen fra produksjon av laks og ørret i sjø. Selv om hovedprinsippene er fastsatt gjennom Prop. 78 LS (2022-2023) fra 28. mars 2023, så er mange spørsmål fortsatt uavklart. Det gjenstår en rekke forskriftsavklaringer fra Finansdepartementets side. Blant annet har Finansdepartementet sendt på høring regler om prisråd for havbruk og fastsetting av bruttoinntekt i grunnrenteskatten, med høringsfrist 4. september 2023. I tillegg nødvendiggjør grunnrenteskatteberegning iht. skatteloven kapittel 19 en rekke analyser og avklaringer knyttet til skattemessig internprising etter skatteloven § 13-1 og OECDs retningslinjer for internprising. Hovedutfordringen er å avgrense den grunnrenteskattepliktige sjøaktiviteten fra øvrig ikke-grunnrenteskattepliktig aktivitet. Dette er krevende og omfattende øvelser i en helintegrert verdikjede, der både land- og sjøaktiviteter tradisjonelt har vært utført i ett og samme selskap og regnskapsmessig måling har vært innrettet deretter. I tillegg er ulik inntjening mellom regionene et kompliserende element. Konsernets internprisingsarbeid er pågående.

Med bakgrunn i dette har konsernet derfor valgt å ikke ta inn noe estimat på periodens grunnrenteskatt i tallene for andre kvartal 2023. Grunnrenteskattekostnaden består derfor kun av implementeringseffekten, som uansett er den vesentligste komponenten i grunnrenteskatten for perioden. Skattekostnaden er derfor heller ikke justert for bunnfradrag og betalt produksjonsavgift. Konsernet vurderer det som svært sannsynlig at fradragene kan nyttiggjøres i 2023. Om disse fradragene ikke kan nyttiggjøres i inntektsåret, bortfaller fradragsretten. De kan ikke fremføres. Per 30. juni 2023 ville et effektivt bunnfradrag for første halvår, samt fradrag for betalt produksjonsavgift, representere et fradrag i betalbar skattekostnad på NOK 42 millioner.

NORWAY 5392 Storebø Alfabygget

www.auss.no