Veidekke

Investor Presentation • Sep 28, 2023

1. september 2023 Kristoffer Eide Hoen | leder Forretningsutvikling og analyse Spørsmål? kristoffer.eide.hoen@veidekke.no

Om Veidekkes markedsrapport

• Veidekke utarbeider tall for de skandinaviske markedene basert på offentlig tilgjengelig statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB), Statistiska centralbyrån (SCB) og Danmarks statistik. I tillegg benyttes informasjon fra store byggherrer som Trafikverket, Statens vegvesen og de respektive landenes statsog fylkesbudsjetter etc.
• De makroøkonomiske prognosene som legges til grunn, er hentet fra store, solide prognosemiljøer, som Konjunkturinstitutet, Statistisk sentralbyrå og de respektive landenes nasjonalbanker.
• Veidekke legger frem prognoser over produksjonsnivåer etter beste skjønn, med en prognosemodell som hensyntar nasjonale rentenivåer og kommunespesifikke data for registrert igangsettelse av bygg samt befolkningsvekst og arbeidsledighet. For infrastruktur benyttes blant annet offentlig tilgjengelig informasjon om kommende store samferdselsprosjekter.
• Vurderinger av entreprenøraktivitet og byggekostnadsindekser er prognoser basert på kunnskapen som til enhver tid foreligger. Prognosene vil bl.a. kunne endres ved uforutsette endringer i geopolitiske forhold, finansmarkeder eller råvarepriser.

Vårt fokus: Entreprenørmarkedet i Skandinavia

* Bolig: Alle nybygg, ombygg og tilbygg, ekskl. eneboliger og fritidsboliger Bolig og yrkesbygg: Inkl. estimat på transparent ROT-marked i prosjektstørrelser >NOK 20 mill. Anleggsmarkedet: Omfatter kun nybygg

Entreprenørmarkedet

Prognoser 2023–2025

• Fjorårets sterke vekst på 15 % reverseres i 2023, med en nedgang på 6 %. I Norge er det ventet svak vekst også i år, mens markedet i Sverige og Danmark er nedadgående.
• En markedsnedgang på 7 % i 2024 vil være relativt jevnt fordelt mellom de tre landene og vil flate ut i løpet av 2025. Alle tre land ventes å passere bunnen av konjunktursyklusen i 2025.
• Visibiliteten i prognosene for produksjon er sterkest for 2023 og 2024, og følger av observert igangsettelse til og med 2. kvartal 2023. Dersom internasjonal økonomi forløper annerledes enn forventet, for eksempel gjennom en mer gunstig renteutvikling, vil det medføre høyere igangsettelse og produksjon i 2025 enn anslått her.

Kommentar Produksjon i det skandinaviske entreprenørmarkedet

Prosentvis endring fra foregående år, løpende priser

	2022	2023	2024	2025
Norge	12 %	3 % (3 %)	-5 % (-4 %)	-3 %
Sverige	22 %	-6 % (-3 %)	-8 % (-10 %)	-1 %
Danmark	9 %	-12 % (-6 %)	-5 % (-3 %)	3 %
Skandinavia	15 %	-6 % (-2 %)	-7 % (-6 %)	-1 %
Skandinavia, faste priser	5 %	-9 % (-6 %)	-9 % (-8 %)	-3 %

Prognoser fra våren 2023 i parentes

Agenda

• Introduksjon 01
• Omverdenen 02
• Entreprenørmarkedet 03
• Byggekostnader 04
• Oppsummering 05

Introduksjon 01

Mindre geopolitisk uro

Geopolitisk uro og risikopåslag i europeisk selskapsgjeld

• Indikatoren for geopolitisk risiko, som kvantifiserer risiko for konfliktnivå internasjonalt, er tilbake på normalnivå, til tross for den vedvarende intense krigføringen i Ukraina
• Risikopåslaget på selskapsgjeld i Europa, som reflekterer usikkerhet i europeisk finanssektor, har også stabilisert seg på et historisk gjennomsnittsnivå etter mye uro i fjor høst og bankuroen i våres
• Indikatorer gir først og fremst et øyeblikksbilde, og nye, uforutsette situasjoner kan øke risikoen både for geopolitiske konflikter og usikkerhet i finansielle markeder

7

Omverdenen 02

• Vekst og arbeidsmarked

• Inflasjon og renter

• Demografiske faktorer

Svekkede konjunkturer, som planlagt Økonomisk vekst i Skandinavia og utvalgte land

• Veksten i internasjonal økonomi forventes å forbli moderat, noe som vil påvirke skandinaviske eksportmarkeder negativt
• Toneangivende BNP-prognoser tilsier lavkonjunktur i de skandinaviske landene i 2024 og 2025, som vil øke arbeidsledigheten
• Norsk økonomi får ekstra drahjelp av høye olje- og gasspriser samt sterk offentlig stimulans over statsbudsjettet

2020 2021 2022 2023 2024 2025

9

Arbeidsmarkedene er fortsatt gode Fortsatt få tegn til vesentlig økt arbeidsledighet

• Med lav arbeidsledighet er det mindre fare for vesentlige forstyrrelser i etterspørselen i private segmenter, som bolig og næringsbygg
• Så langt har økte renter og svakere konjunkturer ikke påvirket arbeidsledigheten, men prognoser og tendenser peker mot økt arbeidsledighet fremover
• Det vedvarende gode arbeidsmarkedet reduserer sannsynligheten for rentereduksjoner i prognoseperioden

Inflasjon/KPI på vei ned, men det tar tid Prognosene indikerer nedadgående trend

• Inflasjonen forblir høy inn i 2023, men forventes å avta gjennom året. I 2024 ventes inflasjonen i de fleste land å komme ned mot sentralbankenes målsatte nivåer
• I Norge forventes å inflasjonen å holde seg på 4 % også gjennom neste år, før den avtar til 2,6 % i 2025
• I Skandinavia kan utsikter til en relativt høy lønnsvekst i årets lønnsoppgjør forlenge inflasjonspresset

Markedsrenter som trender opp?

Markedsrentene har økt igjen, men risikopåslagene er stabile

• Markedsrentene har økt gjennom de siste kvartalene. I Norge og Sverige økte langsiktige renter med ca. 0,5–1 prosentpoeng fra forrige markedsrapport i mars.
• Med allerede svake norske og svenske valutaer, gir utviklingen i amerikanske og europeiske renter tydelige føringer for rentesettingen i Norge og Sverige.
• Selv om styringsrentene nærmer seg toppen, tilsier de høye langsiktige markedsrentene at finansieringskostnader for husholdninger, næringsliv og kommunesektor vil forbli høye i de nærmeste årene.
• Selv om det ikke er hovedscenariet, kan også rentene falle raskere, dersom internasjonal vekst og inflasjon tar en annen retning enn nåværende prognoser tilsier.

-1 0 1 2 3 4 5 Danmark Norge Sverige Tyskland USA Risikopåslag** *

10-årig statsobligasjon

Entreprenørmarkedet 03

Estimert ordreinngang i entreprenørvirksomhet Ordreinngangen hos de store børsnoterte holder stand

Ordreinngang, nordisk entreprenørvirksomhet

Estimert ordreinngang for bygg i Skandinavia

Rapporterende selskaper, anslag i NOK milliarder og inflasjonsjustert NOK milliarder og inflasjonsjustert. Grunnlag er registrerte byggetillatelser

Estimert ordreinngang i entreprenørvirksomhet Ordreinngangen hos de store børsnoterte holder stand

Ordreinngang, nordisk entreprenørvirksomhet

Estimert ordreinngang for bygg i Skandinavia

Entreprenørmarkedet i Skandinavia Historikk og prognoser, løpende priser

Norge, produksjon per sektor Sverige, produksjon per sektor NOK milliarder, løpende priser NOK milliarder, løpende priser

Danmark, produksjon per sektor

Entreprenørmarkedet i Skandinavia Historikk og prognoser, faste priser

Norge, produksjon per sektor Sverige, produksjon per sektor NOK milliarder, faste priser NOK milliarder, faste priser

Danmark, produksjon per sektor

NOK milliarder, faste priser

Boligpriser, indeks Stabilisering i bruktboligmarkedet i den siste tiden

• Boligprisene i Norge har hatt relativt flat utvikling etter fjorårets milde nedgang.
• I Sverige er vårens økning reversert i de siste månedene, og prisene er tilbake på nivået ved nyttår.
• Boligprisene i Danmark ser ut til å ha stabilisert seg, selv om kilden her er noe mer usikker og av mer indikativ* karakter enn i de øvrige landene.
• Det forventes en viss nedgang i prisene i høst, og de økte rentene kan medføre noe sterkere nedgang enn det som er normalt for sesongen.
• Med et godt økonomisk fundament i de tre skandinaviske landene og sterke demografiske drivere, forventer vi ingen markante utslag på boligprisene, med mindre det oppstår forhold som ikke er kjent per nå.

Bruktboligpriser i Skandinavia, leiligheter

Indeks: Januar 2020 = 100

* Statistikken viser siste pris på leiligheter som er tatt av markedet fordi de er solgt eller trukket.

Leiligheter og småhus i Norge og Sverige Estimert verdi av ordreinngang, t.o.m. 2. kvartal 2023

Kommentar

• I Norge lå igangsettelse av leiligheter og småhus på et godt nivå, særlig i andre halvår 2022, som gir høy produksjon i år. I første halvår 2023 gikk igangsettelse i Norge ned 24 %.
• I Sverige fremgikk korreksjonen i brukt- og nyboligmarkedene tydelig allerede våren 2022. Så langt i år er det et markant fall, målt mot samme periode i fjor.
• Det er ventet noe bedring i disse markedene, målt mot svært lave tall for første halvår i 2023. Uten ny drahjelp fra lavere renter vil igangsettelsen imidlertid også fremover bli liggende på historisk lavt nivå.

Sverige, estimert ordreinngang NOK milliarder

Nyboligsalg i Norge Positivt trendskifte i vår, etter kraftig nedgang i fjor høst

Kommentar

• Nyboligsalget av leiligheter falt kraftig i andre halvår 2022 og har deretter trendet noe opp igjen gjennom andre kvartal. Første rapport etter sommeren viste ny nedgang, men det er normalt for sesongen.
• Nedgangen i 12 md. rullerende salg, som vist i figur, reflekterer først og fremst fallet i fjor høst, og bunnen forventes å være passert.
• Gitt at nåværende positive prognoser for norsk økonomi holder stand, ventes salget å øke noe og ligge i intervallet 12–15 000 i de nærmeste årene.
• Salget av nye boliger har reflektert volumene som er lagt ut for salg. Således er det totalt sett ikke bygget opp lagre av usolgte enheter.

Nyboligpris (leiligheter)

Endring år/år i prosent, pris per kvm

mai. 22

aug. 22

nov. 22

feb. 23

mai. 23

aug. 23

Private yrkesbygg i Norge og Sverige Logistikkbygg og industri driver sektoren

• Sektoren private yrkesbygg har overrasket positivt i de siste årene, og Sverige hadde også i første halvår sterke tall for igangsettelse.
• I Norge var igangsettelsen i første halvår på nivå med samme periode i fjor, men gjentakelse av det sterke høsthalvåret i 2022 forventes ikke.
• Med økte rentenivåer og utsikt til svakere konjunkturer både nasjonalt og internasjonalt, forventes det i denne prognoseperioden nedgang i sektoren fra toppen i 2022.

Kommentar Norge, estimert ordreinngang

NOK milliarder

Sverige, estimert ordreinngang

NOK milliarder

Offentlige yrkesbygg i Norge og Sverige Svakt under covid i Norge; mer aktivitet i Sverige

Kommentar Norge, estimert ordreinngang

• Igangsettelse av offentlige yrkesbygg var relativt stabil i 2022, målt i verdi, men justert for inflasjon var det nedgang i begge land
• I Norge skyldtes nedgangen lavere oppstart av nye sykehusprosjekter, mens særlig utdanningsområdet økte en god del
• I Sverige har volumene holdt godt stand i første halvår, til tross for betydelig lavere byggeaktivitet i sykehussektoren.

0 10 20 30 40 50 60 Sykehjem mv. Sykehus Utdanning Kultur og idrett Andre bygg NOK milliarder Første halvår Endring: -18 %

0 10 20 30 40 50 60 Sykehjem mv. Sykehus Utdanning Kultur og idrett Andre bygg Sverige, estimert ordreinngang NOK milliarder Første halvår Endring: -9 %

Infrastruktur

Anleggsmarkedet i Norge og Sverige Fortsatt sterkt marked

160

• Den kraftige oppgangen i 2022 kan i hovedsak tilskrives økning i byggekostnadene på 12–15 %. I prognoseperioden er det ventet en mer normal økning i både volum og priser
• Utviklingstrekk i Norge:
  • 3 % årlig veksttakt i perioden 2023–2025
  • Samferdsel: Vekst i vei, nedgang i bane
  • Positiv utvikling i energi, vann og avløp
• Utviklingstrekk i Sverige:
  • 3 % årlig veksttakt i perioden 2023–2025
  • Samferdsel: Høyt og stabilt marked
  • Tiltakende investeringsaktivitet i energi, vann og avløp
• Flat markedsutvikling i begge land, målt i volum

Kommentar Norge, produksjon

NOK milliarder, løpende priser

11% 3% 5% 10% 10% 0% 7% 14% 3% 4% 2%

Sverige, produksjon

Samferdsel i Norge

Mer vei og mindre bane

Vei

• Ny vekst ventes i 2024 og 2025
• Mange store kontrakter inngått i regi av SVV i år, vil generere høyt investeringsvolum fremover
• Samtidig vil oppstart av to gigantiske OPSprosjekter i Rogaland og Nordland bidra til vekst

Bane

• Få store prosjekter til oppstart i regi av Bane NOR
• I tillegg har investeringsnivået i de siste årene ligget godt over de økonomiske rammene i første seksårsperiode av gjeldende Nasjonal transportplan
• Dermed er det ventet betydelig nedgang i investeringene til jernbaneformål ut 2025

Kommentar Veimarkedet, produksjon

NOK milliarder, løpende priser

Banemarkedet, produksjon

Samferdsel i Sverige Nedgang i 2024, ventes svak vekst i 2025

Vei

• Betydelig nedgang siste tre år, målt i volum
• I perioden 2020–2023 er det ferdigstilt mer enn 2,5 ganger så mange store prosjekter som det er igangsatt, målt i kontraktsverdi
• Dette medfører et videre fall på 6 % neste år, før trenden snur til svak vekst i 2025
• Understøttes av Trafikverkets investeringsplan, som viser lavere investeringsaktivitet i år og neste år

Bane

• Fortsatt utsikter til høye investeringsnivåer ut 2025, tross flat utvikling
• Større jernbaneprosjekter på Ostlänken og Norrbotniabanan vil bidra positivt mot slutten av prognoseperioden dersom de blir realisert

Kommentar Veimarkedet, produksjon NOK milliarder, løpende priser

Banemarkedet, produksjon

Norge: Energi, vann og avløp Ny vekst i vente

Kommentar Produksjon

Energi

• Volumnedgang i 2021 og 2022, hovedsakelig som følge av brems i utbyggingen av nye kraftproduksjonsanlegg
• Det er ventet at energiinvesteringene utvikler seg med positivt fortegn i prognoseperioden, ettersom veksten tiltar i distribusjonsleddet

Vann og avløp

• Vekst på 25 % i 2022, ledet an av Oslo kommune, som økte investeringene med rundt 80 % fra 2021
• Flere store milliardprosjekter kommer i blant annet Drammen (NOK 2,5 mrd.), Fredrikstad (NOK 2 mrd.) og Sarpsborg (NOK 1,2 mrd.)
• Opptrappingen i kommunal regi ventes å fortsette i de nærmeste årene

Sverige: Energi, vann og avløp Ny vekst i vente

Kommentar Produksjon

Energi

• Noe lavere takt i utbygging av vindkraft mot slutten av prognoseperioden, sammenlignet med tidligere år
• Som i Norge pågår det opprustning av distribusjonsnettet, som slår positivt ut i investeringsnivåene for energimarkedet
• Årlig vekst på 6 % er ventet i perioden 2023–2025

Vann og avløp

• Investeringsvekst på over 12 % i 2022, justert for inflasjon
• Høye investeringsnivåer i årets to første kvartaler, som ligger 10 % over tilsvarende kvartaler i fjor
• Med økt prioritet i kommunene og realisering av flere store prosjekter, forventes en årlig vekstrate på 7 % ut 2025

Drift og vedlikehold i Norge Utsikter til høye aktivitetsnivåer

Kommentar

Veimarkedet

• Legger bak oss tre år med kraftig vekst
• Tilleggsbevilgning på NOK 1,2 mrd. til Riksvei/SVV i 2023, bortfaller i 2024?
• I prognoseperioden ventes det utflating på et svært høyt aktivitetsnivå, hovedsakelig som følge av noe lavere aktivitet på riksveinettet
• Dette er i tråd med Nasjonal transportplan, der foreløpig oppfølgingsgrad ligger godt over 100 % av den økonomiske rammen for første seksårsperiode

Banemarkedet

• Lav prioritering over statsbudsjettene i 2022 og 2023; går trolig på bekostning av svært høye nyinvesteringer
• Ettersom nyinvesteringene ser ut til å avta, er det ventet økt aktivitet i drift og vedlikehold ut prognoseperioden

Banemarkedet, drift og vedlikehold

NOK milliarder

Norge: Asfaltering

Vedlikehold av eksisterende veidekker

• Utgiftene over statsbudsjettet til asfaltering av riksveier er redusert med 27 % fra 2022 til 2023
• I samme periode er utgifter til asfaltering av fylkesveier redusert med 13 %
• Kraftig vekst i SSBs prisindeks for asfaltlegging i 2021 og 2022 innebærer en mer moderat utvikling, målt i volum
• Målt i verdi ventes en reduksjon på i underkant av 20 % i 2023, som igjen vil innebære et betydelig lavere asfaltvolum

Kommentar Asfaltering av eksisterende veinett

NOK millioner

* Justert for SSBs prisindeks for asfaltering av veier (tabell 08660)

Byggekostnader 04

Inflasjonen i kostnader vil avta

Byggekostnadsindeksene vokser saktere enn i fjor

Kommentar

• Inflasjonen i byggekostnader er betydelig redusert i den siste tiden og utgjorde ved siste måling i august 4,0 % i Sverige og 3,6 % i Norge
• I de siste tre månedene var økningen spesielt lav, med henholdsvis 0,4 % i Norge og 1,6 % i Sverige, omregnet i årstakt
• Veidekkes prognose, basert på kjente forhold per nå, er at inflasjonen vil stabilisere seg i spennet 2–3 % i 2024
• Ut fra forholdene vi er kjent med i dag, vil prisutviklingen på innsatsfaktorer som f.eks. stål og betong være mer begrenset i det kommende året. I 2025 vil imidlertid lønnsveksten, som særlig i Norge har vært høyere enn vanlig, slå sterkere gjennom og gi en forventet kostnadsvekst i spennet 3–4 %
• Nye hendelser, f.eks. knyttet til endringer i energipriser eller internasjonale råvarepriser, vil endre disse prognosene. Prognosene tar hovedsakelig hensyn til observerte nåværende priser på råvarer, allment kjente meldinger om prisendringer fra leverandørindustrien, forventet generell inflasjon og lønnsvekst

Norge, byggekostnadsindeks blokk

Prosentvis endring fra samme måned foregående år

Sverige, byggekostnadsindeks blokk

Prosentvis endring fra samme måned foregående år

Norge: Byggekostnadsindeks Anlegg Prisene flater ut

• Byggekostnadene for anlegg og drift og vedlikehold økte kraftig i 2022, blant annet drevet av betydelig høyere drivstoffpriser. I første halvår 2023 førte utflating eller nedgang i prisene på disse innsatsfaktorene, og spesielt på drivstoff, til rask nedgang i inflasjonen. I 3. kvartal har drivstoffprisene på nytt økt mye, noe som i særlig grad slår gjennom på drift og vedlikeholdsindeksen i dette kvartalet.
• For anleggsvirksomheten har drivstoff mindre vekt, og gjennomslaget er derfor ikke like merkbart.
• For begge indekser er det verdt å notere at målt år mot år, som i grafen til høyre, vil fjorårets volatile utvikling føre til variasjoner, selv om vi legger en mer stabil utvikling fremover til grunn.
• Nye hendelser, f.eks. knyttet til endringer i energipriser eller internasjonale råvarepriser, vil endre prognosene. Prognosene tar hovedsakelig hensyn til observerte nåværende priser på råvarer, allment kjente meldinger om prisendringer fra leverandørindustrien, forventet generell inflasjon og lønnsvekst.

Kommentar Byggekostnadsindeks veianlegg, Norge

Prosentvis endring fra samme kvartal foregående år

Oppsummering 05

Entreprenørmarkedet

Prognoser 2023–2025

• Fjorårets sterke vekst på 15 % reverseres i 2023, med en nedgang på 6 %. I Norge er det ventet svak vekst også i år, mens markedet i Sverige og Danmark er nedadgående.
• En markedsnedgang på 7 % i 2024 vil være relativt jevnt fordelt mellom de tre landene og vil flate ut i løpet av 2025. Alle tre land ventes å passere bunnen av konjunktursyklusen i 2025.
• Visibiliteten i prognosene for produksjon er sterkest for 2023 og 2024, og følger av observert igangsettelse til og med 2. kvartal 2023. Dersom internasjonal økonomi forløper annerledes enn forventet, for eksempel gjennom en mer gunstig renteutvikling, vil det medføre høyere igangsettelse og produksjon i 2025 enn anslått her.

Kommentar Produksjon i det skandinaviske entreprenørmarkedet

Prosentvis endring fra foregående år, løpende priser

	2022	2023	2024	2025
Norge	12 %	3 % (3 %)	-5 % (-4 %)	-3 %
Sverige	22 %	-6 % (-3 %)	-8 % (-10 %)	-1 %
Danmark	9 %	-12 % (-6 %)	-5 % (-3 %)	3 %
Skandinavia	15 %	-6 % (-2 %)	-7 % (-6 %)	-1 %
Skandinavia, faste priser	5 %	-9 % (-6 %)	-9 % (-8 %)	-3 %

Prognoser fra våren 2023 i parentes

EU Green Deal

Revisjon av Bygningsdirektiv for energiytelse

1. september 2023 Amna Rasool

EU-direktiv om bygningers energiytelse

• Direktiv om bygningers energiytelse (EPBD) ble først ble introdusert i 2002, som den primære lovgivningen som regulerer energikrav til bygninger over hele EU.
• I desember 2021 foreslo EU-kommisjonen revisjon av EPBD, som ett av flere tiltak i Fit For 55-pakken, som skal bidra til å redusere klimagasser med 55 % innen 2030, og EU Green Deal, som skal gjøre EU utslippsfri innen 2050.
• Forslaget om et nytt bygningsdirektiv fokuserer på å øke renoveringstakten for de minst energieffektive bygningene i EU-landene, som start på arbeidet med å avkarbonisere bygningsmassen i EU innen 2050.
• Forhandlingsproposisjonen ble vedtatt av EU-parlamentet i mars 2023 og av EUs ministerråd i oktober 2022
• Nå forhandler Kommisjonen, Rådet og Parlamentet om en endelig rettsakt gjennom trepartsmøter. Når enighet er nådd, vil et endelig direktiv offentliggjøres, sannsynligvis senhøstes 2023/tidlig 2024.
• Deretter vil behandlingen i EFTA/EØS starte.

Oppsummering av forslagene

• Hvis EU-kommisjonens forslag vedtas, blir det innført standardiserte energiklasser (EPC) med karakter A–G i alle EU-land. De 15 % minst energieffektive byggene nasjonalt får karakter G, mens nullutslippsbygg får karakteren A. EPC-sertifisering blir obligatorisk.
• Forslaget, som gjelder både nye og eksisterende bygg, stiller krav om at hjem, skoler, sykehus, kontorer og andre bygninger i hele Europa skal renoveres for å redusere klimagassutslipp.
• Både Europarådet og EU-parlamentet vil innføre krav om at eksisterende boliger kvalifiserer for EPC-klasse D innen 2033. Rådet vil også stille nullutslippskrav til alle offentlige nybygg innen 2028 og alle nye bygg innen 2030.
• Tabellen til høyre oppsummerer forslagene fra henholdsvis Kommisjonen, Rådet og Parlamentet.

Dagens situasjon

Nasjonal energiklassifisering av boligblokker i Skandinavia

Merk: Forutsetning om at fordelingen av energikarakter er representativ for hele boligmassen

Hva kan det bety for Skandinavia ?

• Nye bygninger som bygges i dag, får normalt energikarakter mellom A og C, mens eldre hus som ikke er utbedret, ligger nederst på skalaen.
• Forutsatt at allerede energimerkede bygg er rimelig representative, og at direktivet ikke endrer energikarakter og klassifisering vesentlig, vil rehabmarkedet øke kraftig, dersom noe av direktivet trer i kraft.
• Hvis alle leiligheter skal oppnå energiklasse D innen 2033, må 330 000 leiligheter i Norge renoveres. Tilsvarende tall for Sverige og Danmark er henholdsvis 2 110 000 og 580 000.
• Med grunnlag i en svært løs antakelse om at rehabilitering av hvert enkelt hjem koster 500 000 kroner**, vil det for Norge koste om lag 166 milliarder kroner å nå energiklasse D på ti år. Det tilsvarer 16,6 milliarder kroner per år. Tilsvarende vil kostnader per år for Sverige utgjøre 110 milliarder kroner og for Danmark 28,9 milliarder kroner.
• Tabellen til høyre viser antall eksisterende boligblokker og leiligheter som må rehabiliteres for å komme opp i energiklasse F, E og D.

	Norge	Sverige	Danmark
F* innen 2030
Boligblokk	8 494	14 714	8 152
Boligblokk – antall hjem	140 000	300 000	150 000
E* innen 2033
Boligblokk	14 809	52 168	17 370
Boligblokk – antall hjem	250 000	1 040 000	310 000
D* innen 2033
Boligblokk	19 752	105 673	32 166
Boligblokk – antall hjem	330 000	2 110 000	580 000

** Tallet er ikke nærmere kvalifisert og utgjør kun et plausibelt beløp for å illustrere mulig omfang.

^* Energikarakterene er nasjonale, og dagens rangering vil sannsynligvis bli endret.

Takk for