Stop parsing PDFs. Get the API. Request Access

AI Terminal

MODULE: AI_ANALYST
Interactive Q&A, Risk Assessment, Summarization
MODULE: DATA_EXTRACT
Excel Export, XBRL Parsing, Table Digitization
MODULE: PEER_COMP
Sector Benchmarking, Sentiment Analysis
SYSTEM ACCESS LOCKED
Authenticate / Register Log In

Austevoll Seafood ASA

Quarterly Report • Nov 15, 2023

3546_rns_2023-11-15_363371fd-5c47-41e1-9745-aa78562f6da1.pdf

Quarterly Report

Open in Viewer

Opens in native device viewer

FINANSIELL RAPPORT

Tredje kvartal 2023

Austevoll Seafood ASA

Alfabygget N-5392 Storebø NORWAY

www.auss.no

Innhold

•

•s. 33 Note 9 Ny grunnrenteskatt på havbruk (i sjø) fra 01.01.2023

FINANSIELL RAPPORT TREDJE KVARTAL 2023

  • Sesongmessig høyere slaktevolum av laks i tredje kvartal enn i andre kvartal
    • » Høyere prisoppnåelse y-o-y
    • » Fortsatt kostnadsvekst som følge av inflasjon
    • » Forsert slakting som følge av ILA påvisning på to lokaliteter i region Vestland.
  • Sesongmessig lav aktivitet innenfor pelagisk virksomhet i Sør-Amerika (Chile og Peru)
    • » Andre fiskerisesong i Peru åpnet 26. oktober, kvoten for sesongen er satt til 1.682.000 tonn.
  • Regjeringens forslag om grunnrenteskatt på havbruk (i sjø) ble vedtatt av Stortinget 31. mai 2023. Skatteestimat er heftet med betydelig usikkerhet.
    • » Estimatene viser implementeringseffekt knyttet til biomasse i sjø per 01.01.2023 samt estimat for grunnrenteskatt inneværende år.
  • Konsernet er solid, godt finansiert, og driften viser en tilfredsstillende kontantstrøm
Alle tall i MNOK Note Q3 2023 Q3 2022 YTD 2023 YTD 2022 2022
Driftsinntekter og andre inntekter 8 566 9 094 25 020 23 511 31 150
Operasjonell EBITDA 7 1 011 1 718 4 080 4 969 6 062
Operasjonell EBIT 7 592 1 455 2 823 4 018 4 845
Resultat før skatt og verdijust.biologiske eiendeler 300 1 340 2 190 3 499 4 226
Beregnet selskapsskatt 112 -326 -425 -1 110 -1 142
Beregnet grunnrenteskatt -221 - -2 024 - -
Resultat etter skatt -508 1 041 -423 3 847 4 285
EPS adj. (NOK) * 0,4 3,5 -0,4 7,9 9,9
Sum eiendeler 52 401 48 093 48 062
Netto rentebærende gjeld 6 570 4 925 5 140
Egenkapitalandel 50% 58% 59%
Operasjonell EBITDA inkl. 50% of Pelagia 1 294 2 017 4 721 5 490 6 906
Operasjonell EBITDA Havbruk og hvitfisk 1 008 1 175 3 652 3 634 4 797
Operasjonell EBITDA Pelagisk inkl. 50% av Pelagia 286 842 1 069 1 857 2 109

NØKKELTALL TREDJE KVARTAL 2023

* Før verdijustering knyttet til biologiske eiendeler

AUSTEVOLL SEAFOOD ASA

Austevoll Seafood ASA (AUSS) har, siden etableringen i 1981, utviklet seg til å være en aktiv og langsiktig eier av globalt ledende porteføljeselskaper innen havbruk, fiskeri, foredling, salg og distribusjon. Dette gjenspeiles også i selskapets visjon:

« Engasjert eier av verdens ledende sjømatselskaper »

Selskapets verdier «fremtidsrettet», «ansvarlig», «kunnskapsbasert», og «kvalitet» skal ligge til grunn for selskapets utøvelse av sitt eierskap og gjenspeiles i aktivitetene til selskapets porteføljeselskaper.

FINANSIELL GJENNOMGANG

RESULTAT TREDJE KVARTAL 2023

Konsernet hadde driftsinntekter på MNOK 8.566 i kvartalet, mot MNOK 9.094 i tredje kvartal 2022, som tilsvarer en reduksjon på 6%. Nedgangen i omsetning kommer i hovedsak som følge av at første fiskerisesong i Peru, etter kun få dager med forsøksfiske, ble kansellert. Selskapene innenfor havbruk har hatt en vekst i omsetning i tredje kvartal 2023, sammenlignet med samme kvartal i 2022, men dette har ikke kompensert for nedgangen i omsetning fra virksomheten i Peru.

Operasjonell EBIT ble i kvartalet MNOK 592 mot tilsvarende MNOK 1.455 i samme kvartal 2022. Nedgangen i operasjonell EBIT er i det vesentlige en direkte konsekvens av at første fiskerisesong i Peru ble kansellert. I tillegg, som tidligere omtalt i rapporten etter andre kvartal, er inntjeningen også negativt påvirket av engangseffekter knyttet til forsert uttak av fisk med ILA-påvisning i Lerøy Sjøtroll. I tillegg gjelder det at det er prisoppgang på nær sagt alle innsatsfaktorer.

Operasjonell EBIT-margin for tredje kvartal var 7% sammenlignet med en operasjonell EBIT-margin på 16% for tilsvarende kvartal i 2022.

Norskott Havbruk AS (Scottish Sea Farms) og Pelagia Holding AS er de to største felleskontrollerte selskapene. Inntekt fra tilknyttet virksomhet før verdijustering knyttet til biologiske eiendeler utgjorde i kvartalet MNOK 79 (Q3 2022 MNOK 173). Tilsvarende inntekt inkludert verdijustering av biologiske eiendeler utgjorde i kvartalet MNOK 89. (Q3 2022 MNOK 107). Pelagia opprettholder sin gode utvikling gjennom god drift, skalafordeler, synergier gjennom verdikjeden og gode markedsforhold, særlig innenfor fiskemel, proteinkonsentrat og olje. Norskott Havbruk (Scottish Sea Farms) har hatt et svært utfordrende driftsår så langt i 2023, selskapet har et negativt resultat i kvartalet. Felleskontrollerte og tilknyttede selskaper i konsernet har over tid levert gode resultater, er betydelige aktører i sine segmenter og representerer store verdier for Austevoll Seafood ASA. Det vises til note 5 for ytterligere informasjon om tilknyttet virksomhet.

Driftsresultat etter verdijustering av biologiske eiendeler og inntekt fra felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskaper utgjør i kvartalet MNOK -171 (Q3 2022 MNOK 1.480). Verdijustering knyttet til biologiske eiendeler er negativ og utgjorde MNOK 710, en betydelig nedgang fra tilsvarende kvartal i 2022 hvor biomassejusteringen utgjorde MNOK 94.

Konsernets netto rentekostnader utgjorde i tredje kvartal MNOK -178 (Q3 2022 MNOK -94). Et stigende rentenivå medfører høyere rentekostnader for konsernet. Netto andre finanskostnader utgjorde i kvartalet MNOK -50. Tilsvarende i samme kvartal i 2022 utgjorde netto andre finanskostnader MNOK -19.

Resultat før skatt i kvartalet ble MNOK -399 (Q3 2022 MNOK 1.367).

Stortinget vedtok 31. mai 2023 å innføre en såkalt grunnrenteskatt på 25% på inntjening fra produksjon av laks og ørret i sjø. Loven ble vedtatt med tilbakevirkende kraft med virkning fra 1. januar 2023. Grunnrenteskatten kommer i tillegg til ordinær skatt på 22%, slik at samlet skattesats for den berørte aktiviteten blir på 47%. Estimatet for den såkalte grunnrenteskattekostnaden i 2023 består av implementeringseffekt (engangseffekt) og en skatteeffekt for perioden.

Implementeringseffekten er estimert til MNOK 1.765. Estimatet ble innregnet kvartalet loven ble vedtatt. Konsernet har estimert den såkalte grunnrenteskatten til MNOK 258 for perioden fra 01.01.2023 til 30.09.2023. Med bakgrunn i myndighetenes håndtering av implementering av ekstraskatten presiseres det at usikkerheten i estimatet er høyere enn det som er normalt for denne type estimater. Beste estimat for ekstraskatten per tredje kvartal 2023 er MNOK 2.023. Det vises til note 9 for ytterligere detaljer.

Resultat etter skatt, inkludert estimat for såkalt grunnrenteskatt, ble MNOK -508 (Q3 2022 MNOK 1.041).

OPERASJONELL GJENNOMGANG AV VIRKSOMHETSOMRÅDENE FOR TREDJE KVARTAL

Konsernets rapportering er delt inn i virksomhetsområdene; Lerøy Seafood Group ASA (Europa), Austral Group S.A.A. (Peru), FoodCorp Chile S.A. (Chile), Br. Birkeland AS (Norge), Br. Birkeland Farming AS (Norge) og det felleskontrollerte selskapet Pelagia Holding AS (Europa).

Lerøy Seafood Group ASA (LSG)

LSG sin virksomhet består av havbruk, villfangst (Lerøy Havfisk og LNWS), VAP og Salg og distribusjon. LSG sin havbruksvirksomhet består av tre havbruksregioner i Norge: Lerøy Aurora lokalisert i Troms og Finnmark, Lerøy Midt lokalisert på Nordmøre og i Trøndelag og Lerøy Sjøtroll lokalisert på Vestlandet.

Q3 2023 Q3 2022 YTD 2023 YTD 2022 2022
8 015 7 449 22 660 19 540 26 652
1 008 1 175 3 652 3 634 4 797
631 833 2 570 2 649 3 471
8% 11% 11% 14% 13%
40 838 36 840 37 062
53 876 56 179 112 137 121 319 174 629
12,4 14,3 20,3 18,9 17,9
14 433 14 862 63 411 58 627 71 726
-38 27 291 357 348

NØKKELTALL (LSG):

* Operational EBIT

Sesongmønsteret i slaktevolum av laks og ørret i Norge har blitt enda tydeligere siste år. En stor økning i slaktevolum i andre halvår sammenlignet med første, gir vesentlig lavere priser i andre halvår enn i første. For LSG gir dette utslag i høyt slaktet volum i havbruk, men med lavere margin enn i første halvår. Som omtalt i andre kvartals rapporten er inntjeningen påvirket av engangseffekter med om lag MNOK 200 knyttet til forsert uttak av fisk med ILA påvisning i Lerøy Sjøtroll.

LSG oppnådde i tredje kvartal 2023 inntekter på MNOK 8.015 (Q3 2022 MNOK 7.449), en operasjonell EBITDA på MNOK 1.008 (Q3 2022 MNOK 1.175). Operasjonell EBIT ble MNOK 631 i kvartalet, en nedgang fra MNOK 833 i tredje kvartal 2022, påvirket av engangseffekter knyttet til forsert uttak av fisk med ILA påvisning. Dette gir en operasjonell EBIT margin på 8%, en nedgang fra 11% i samme kvartal 2022.

LSG slaktet 53.876 tonn sløyd vekt laks og ørret i kvartalet, en reduksjon på 4% sammenlignet med tilsvarende kvartal i fjor.

Det er en rekke faktorer som påvirker konsernets prisoppnåelse sammenlignet med spotprisen for hel laks, eksempelvis kontraktsandel, størrelser, kvalitet og slaktetidspunkt. Kontraktene inngås lenge før slaktetidspunkt, og vil derfor reflektere markedsforhold som var rådende på salgstidspunktet.

Etterspørselen etter norsk laks har fortsatt å øke i 2023, men veksttakten har blitt gradvis svakere gjennom året. I tredje kvartal 2023 var norsk eksportert volum av laks 2 prosent lavere enn i tilsvarende kvartal i fjor, og eksportprisene var i samme periode 1 prosent høyere målt i Euro og 15 prosent høyere målt i norske kroner.

Dette synliggjør hvordan eksportprisen i kvartalet fremfor alt er påvirket av en svekket norsk krone.

Selv om det er lav vekst i eksport av norsk laks i år sammenlignet med i fjor, er eksportvolum fra Norge i tredje kvartal om lag 30% høyere enn i andre kvartal 2023. Volumøkningen har resultert i prisnedgang. Når eksportvolumene er lave er HoReCa (Hotell Restaurant Catering) markedet i større grad en prissetter, mens det mer prissensitive dagligvaremarkedet i større grad påvirker prisdannelse når eksportvolumene er høye.

Spotprisen for laks i tredje kvartal 2023 (NOK 77,1/kg) er uendret fra i fjor målt i Euro, men har økt NOK 8/ kg målt i norske kroner sammenlignet med tredje kvartal i fjor (NOK 68,7/kg). Sammenlignet med spotprisen i andre kvartal 2023 (NOK 104,8/kg) er spotprisene i tredje kvartal NOK 28/kg lavere og viser med all tydelighet de sterke sesongsvingningene i prisene som driver prisoppnåelse og marginer innenfor havbruk.

I tredje kvartal 2023 var LSG sin kontraktsandel 17%. I Lerøy Sjøtroll er prisoppnåelsen vesentlig påvirket av små størrelser. I sum er prisoppnåelsen på laks tettere på NSI pris enn foregående kvartaler i 2023. I Lerøy Sjøtroll var 47% av slaktevolumet i kvartalet ørret, og oppnådd pris for hel ørret var NOK 3 lavere enn oppnådd pris for hel laks.

I tråd med utviklingen nasjonalt og globalt, gjør økte kostnader i, nær sagt, alle innsatsfaktorer seg sterkt gjeldende i konsernets kostnader og medfører at uttakskostnaden i tredje kvartal 2023 er vesentlig høyere enn i samme kvartal i fjor. Den viktigste driveren i dette er høyere fòrkost som alene utgjør en kostnadsøkning på NOK 6,- per slaktet kilo. Samtidig er uttakskost i tredje kvartal 2023 lavere enn i andre kvartal 2023, der skalaeffekter fra høyere slaktet biomasse er den viktigste årsak.

Den biologiske utviklingen i Lerøy Aurora gjennom 2023 har vært tilfredsstillende, og som ventet er kostnadsnivået vesentlig lavere i tredje kvartal 2023 enn foregående kvartal i 2023. I slutten av tredje kvartal og starten av fjerde har tilveksten likefult vært noe svakere enn forventet som påvirker forventet slaktevolum i 2023 negativt. Per i dag forventes et slaktevolum i 2023 i størrelsesorden 43.000 GWT. For 2024 forventes i dag et slaktevolum på om lag 47.000 GWT. Kostnader i fjerde kvartal ventes å bli om lag på nivå med tredje kvartal i år.

I Lerøy Midt har den biologiske utvikling så langt i 2023 vært bedre enn i 2022. Samtidig har konsernet hatt utfordringer med svak gjellehelse og forøket dødelighet på noen grupper fisk, selvsagt en uønsket utvikling. Det arbeides svært målrettet med å forstå årsak og virkning for derigjennom kunne implementere målrettede tiltak i alle deler av verdikjeden (rogn, settefisk, matfisk). Konsernet har klare hypoteser om potensiell årsak, og har i slutten av tredje kvartal og starten av fjerde kvartal tatt ut fiskegrupper med gitte karakteristika i Lerøy Midt og Lerøy Sjøtroll. Dette påvirker snittvekter negativt i slutten av tredje kvartal 2023 og starten av fjerde kvartal 2023, samt forventet slaktet volum i både 2023 og 2024. I Lerøy Midt forventes per idag uttakskostnader i fjerde kvartal som er på linje med tredje kvartal 2023, og et slaktevolum i størrelsesorden 61.000 GWT for året 2023. Forventet volum for 2024 per i dag er om lag 70.000 GWT.

Som tidligere omtalt er resultatet i Lerøy Sjøtroll vesentlig påvirket av at slaktevolum på laks dette kvartalet i stor grad har vært forsert slakt drevet av ILA påvisning på to lokaliteter. Dette medfører lave snittvekter på laks i kvartalet som vesentlig påvirker kostnader og inntekter, den negative resultateffekten totalt med om lag NOK 200 millioner i kvartalet. Produksjonen av ørret er god, med en positiv margin i kvartalet. Gjellehelseutfordringer påvirker som sagt også tidlig uttak av noen lokaliteter som påvirker forventet slaktevolum negativt både i 2023 og 2024. Forventet slaktevolum for Lerøy Sjøtroll i 2023 er i størrelsesorden 53.000 GWT. For 2024 forventes per i dag et slaktevolum i størrelsesorden om lag 58.000 GWT.

LSG driver fangst av hvitfisk gjennom det heleide datterselskapet Lerøy Havfisk. Lerøy Havfisk har konsesjonsrettigheter til å fiske i overkant av 10 % av de samlede norske torskekvotene nord for 62˚ breddegrad, noe som tilsvarer om lag 30 % av totalkvoten for trålflåten. Lerøy Havfisk eier også flere foredlingsanlegg som i hovedsak leies ut til søsterselskapet Lerøy Norway Seafoods (LNWS) på langsiktige kontrakter. Gjennom Lerøy Havfisk sine trålkonsesjoner er det knyttet aktivitetsplikt til disse anleggene.

Lerøy Havfisk har hatt ti trålere i drift i tredje kvartal 2023. Fangstvolumet i tredje kvartal 2023 ble 14.433 tonn, mot tilsvarende 14.862 tonn i tilsvarende kvartal i 2022. Endringen i fangstvolum bestod av høyere volum av spesielt sei og reker, mens høy-verdi arten torsk er redusert.

Etter en lengre periode med kraftig prisøkning på de fleste fiskeslag, er det nå svakere prisutvikling for flere arter. Torskeprisen var i tredje kvartal 2023 7% høyere enn samme periode i fjor, men samtidig lavere enn i andre kvartal i 2023. For hyse og sei er prisene redusert med henholdsvis 30% og 24% sammenlignet med i fjor. Total prisoppnåelsen per kilo påvirkes av fangstsammensetningen, og med en høyere andel fangst fra lavere verdi arter var total prisoppnåelse per kilo ned 29% i tredje kvartal 2023 sammenlignet med tilsvarende kvartal i fjor.

Antall driftsdøgn i tredje kvartal 2023 var 771 mot 719 i samme kvartal i fjor, og fangstvolum per driftsdøgn var i samme periode 10% lavere. Den lavere fangsteffektivitet skyldes i hovedsak at det i kvartalet er fisket mindre torsk og uer og mer reker. Dette sammen med lavere prisoppnåelse per kilo medførte at fangstverdi per driftsdøgn var 20% lavere enn tilsvarende periode i 2022.

Det totale bunkersforbruket per døgn er på samme nivå som i fjor, men med flere driftsdager er bunkersforbruket i kvartalet noe høyere enn i fjor. Bunkerspriser er imidlertid vesentlig redusert, og bunkerskostnaden i kvartalet er MNOK 23 lavere enn i tilsvarende kvartal i fjor.

LNWS' primære forretningsområde er prosessering av villfanget hvitfisk. Selskapet disponerer i alt 12 foredlingsanlegg og kjøpestasjoner i Norge, hvorav fem anlegg er leid fra Lerøy Havfisk. Det er gjort betydelige investeringer senere år i både effektivisering av drift, samt å øke produktspekteret. Dette arbeidet gir gradvis resultater, men torsk er fortsatt den klart viktigste arten for LNWS, og en reduksjon i kvotene med påfølgende høyere pris har vært utfordrende ettersom prisen på den ferdige varen ikke har økt like raskt som prisen på råstoffet. Inntjeningen i LNWS ble derfor lavere i tredje kvartal i år enn tilsvarende kvartal i fjor.

Samlet inntjening i Lerøy Havfisk/LNWS var MNOK -38 i tredje kvartal 2023, sammenlignet med MNOK 27 i samme periode i 2022.

EUs konkurransemyndigheter («EU-kommisjonen») innledet 20. februar 2019 undersøkelser knyttet til mistanke om konkurransebegrensende samarbeid i laksemarkedet. Lerøy Seafood Group ASA er blant selskapene som er omfattet av saken. Det er uklart nøyaktig hva EU-kommisjonen mener at et eventuelt ulovlig samarbeid har bestått i, når det eventuelt har oppstått og hvilke negative konsekvenser det kan ha hatt. Lerøy Seafood Group ASA bistår myndighetene med å legge til rette for en effektiv gjennomføring av saken. Saksbehandlingen i denne typen saker er normalt på opptil flere år, og det er foreløpig for tidlig å si om saken kan medføre sanksjoner eller andre negative konsekvenser for de selskapene det gjelder.

Når det gjelder etterforskningen som det amerikanske justisdepartementet (DOJ) åpnet mot den norske lakseindustrien i november 2019, ble Lerøy Seafood Group ASA i januar 2023 orientert om at den etterforskningen er avsluttet.

I kjølvannet av EU-kommisjonens pågående undersøkelser har flere norskeide havbruksselskaper, herunder også selskap i Lerøy Seafood Group-konsernet, blitt saksøkt av kunder i USA og Canada. Konsernet er av den oppfatning at disse kravene er grunnløse, men valgte av hensyn til blant annet kostnadene knyttet til rettstvister i USA og av kommersielle grunner å inngå forlik i de to amerikanske gruppesøksmålene i 2022. Av samme grunn valgte konsernet å inngå forlik i de kanadiske søksmålene i september 2023. Forlikene representerer ingen innrømmelse av ansvar eller skyld. Det vises for øvrig til børsmelding fra LSG 25. mai 2022 og kvartalsrapport for andre kvartal 2022.

For øvrig vises det til LSG sin rapport og presentasjon for tredje kvartal 2023.

Austral Group S.A.A. (Peru)

Austral Group S.A.A. (Austral) har en integrert verdikjede som omfatter fiskeri, produksjon av fiskemel og -olje samt produkter til direkte konsum. Austral har fiskerirettigheter som tilsvarer i underkant av 7% av totalkvoten i fiskeriet etter anchoveta i senter/nord av Peru, og i underkant av 4% av kvoten i sør. I tillegg har selskapet fiskerirettigheter etter hestmakrell og makrell. Anchoveta benyttes til produksjon av fiskemel og -olje, mens hestmakrell/makrell benyttes til konsumproduksjon. I tillegg til råstoff fra egen fangst kjøper selskapet råstoff (anchoveta) fra kystflåten som inngår i selskapets produksjon av fiskemel og -olje. Selskapets produksjon av fiskemel og -olje foregår i fire fabrikker, henholdsvis i Coishco, Chancay, Pisco og Ilo. Selskapets konsumproduksjon skjer fra to fabrikker som er samlokalisert med fiskemel og -oljefabrikkene i Coishco og Pisco.

Hovedsesongene for anchoveta-fiskeriet i senter/nord foregår i perioden april til juli (første sesong) og november til januar (andre sesong). Selskapets resultat er preget av det faktum at det ikke ble fiskeri i første sesong 2023, grunnet værfenomenet «El-Nino». Austral er rustet for den syklikalitet som værfenomenet medfører. Historisk har fiskeriet, etter El-Nino tatt seg kraftig opp igjen.

(MNOK) Q3 2023 Q3 2022 YTD 2023 YTD 2022 2022
Revenue and other income 137 1 229 839 2 413 2 563
Operational EBITDA -77 446 -183 745 663
Operational EBIT -142 396 -373 600 466
Operational EBIT margin 32% 25% 18%
Total assets 3 070 3 147 2 845
Raw material (MT) 18 100 49 400 88 700 320 700 423 800
Sales volumes:
Fishmeal (MT) 3 150 47 650 30 800 107 700 114 400
Fish oil (MT) 300 8 400 1 200 12 950 12 950
Frozen/fresh JM/M(MT) 5 200 - 21 500 12 300 12 300

NØKKELTALL (PERU):

Etter få dager med forsøksfiske i begynnelsen av juni ble første fiskerisesong kansellert. IMARPE gjennomførte deretter regelmessige tokt for å følge utviklingen. Dette resulterte i et nytt forsøksfiske som startet 3. august med varighet til 12. august. Det var betydelige restriksjoner knyttet til forsøksfisket, herunder streng soneinndeling for fiskeriet samt begrensninger knyttet til fangsttidspunkt gjennom døgnet. Forsøksfisket ble avsluttet som planlagt 12. august.

Som følge av kansellert første sesong har råstofftilgangen i kvartalet vært svært begrenset.

Driftsinntektene i tredje kvartal var MNOK 137 (Q3 2022 MNOK 1.229). Operasjonell EBITDA ble på MNOK -77 (Q3 2022 MNOK 446). Operasjonell EBIT ble MNOK -142, mot en positiv operasjonell EBIT på MNOK 396 for tilsvarende kvartal i 2022.

Selskapet gikk inn i tredje kvartal med lav beholdning av ferdigvarer, og det har vært svært begrenset produksjon av ferdigvarer i kvartalet. Prisoppnåelsen for fiskemel har vært 7% høyere enn tilsvarende kvartal i 2022. Prisoppnåelsen for fiskeolje har vært historisk høy som følge av sammenfallende hendelser, nemlig lavt oljeutbytte i andre fiskerisesong 2022 og svært begrenset produksjon i 2023. Salgsvolumet av olje i kvartalet var, naturlig nok begrenset, og utgjorde 274 tonn mot tilsvarende 8.382 tonn i tredje kvartal 2022.

Selskapet har en beholdning av fiskemel og -olje ved utgangen av tredje kvartal 2023 på 1.700 tonn mot tilsvarende 4.700 tonn ved utgangen av tredje kvartal 2022.

Peru er normalt den største produsenten av fiskemel og -olje i verden. Produksjonsnivået i Peru har derfor vesentlig innvirkning på prisfastsettelsen for fiskemel og -olje på verdensbasis. Værfenomenet El Ninò har som omtalt påvirket fiskeriet i Peru i 2023, og kan også påvirke fiskeriet i første sesong 2024. Det er fortsatt usikkerhet knyttet til fangstvolumene i det pågående fiskeriet i inneværende fiskerisesong. Denne sesongen avsluttes normalt tidlig i januar. Det har vært stengte soner også i oppstarten av denne sesongen, men til tross for dette har aktiviteten vært god.

FoodCorp Chile S.A. (Chile)

FoodCorp Chile S.A. (FC) har en integrert verdikjede som omfatter fiskeri, produksjon til direkte konsum og produksjon av fiskemel og -olje. FC sine fiskerirettigheter tilsvarer 8,6% av hestmakrell-kvoten fastsatt for den flåtegruppen FC sine fartøy tilhører. I tillegg har FC kvote på sardine/anchoveta. Utover egen hestmakrell-kvote kjøper selskapet råstoff (anchoveta/sardine) fra kystflåten. Råstoffet som kjøpes fra kystflåten inngår i selskapets produksjon av fiskemel og -olje. Hovedsesongen for fiskeriet etter hestmakrell er fra desember til juli. Hovedsesongen for fiskeriet etter sardine/anchoveta er todelt. Første sesong starter i mars og varer til juli/august. Andre sesong har normalt oppstart i oktober/november og har varighet til utgangen av desember.

FC har hele sin landbaserte industrivirksomhet samlokalisert i kystbyen Coronel. Selskapet fortsetter, med bakgrunn i økte kvoter og effektiv drift, senere års gode utvikling.

NØKKELTALL (CHILE):
(MNOK) Q3 2023 Q3 2022 YTD 2023 YTD 2022 2022
Revenue and other income 258 230 878 746 821
Operational EBITDA 36 37 294 247 200
Operational EBIT 22 28 258 185 162
Operational EBIT margin 8% 12% 29% 25% 20%
Total assets 1 505 1 480 1 311
Raw material (MT) 206 13 400 98 600 99 800 106 600
Sales volumes:
Fishmeal (MT) 3 950 2 200 8 250 7 500 9 600
Fish oil (MT) 1 650 550 4 850 3 300 3 400
Frozen/fresh JM/M (MT) 9 200 18 400 45 250 55 150 57 700

SPRFMO sitt kvoteråd for total fangst av hestmakrell i Sør-Stillehavet i 2023 innebar en videre vekst på 20%. Kvoterådet fra SPRFMO reflekterer de senere års gode utvikling i dette fiskeriet. Selskapets kvote for hestmakrell i 2023 er på 56.500 tonn, en økning fra 46.000 tonn i 2022. I tillegg til fangst under egne kvoter kjøper selskapet kvote fra tredjepart som blir fisket med FC sine egne fiskefartøy. FC har gjennom betinget kvotekjøp posisjonert seg for fangst av inntil ytterligere 19.500 tonn hestmakrell i fjerde kvartal 2023. Forutsatt at de nødvendige tillatelser kommer på plass vil FC gjennomføre dette fiskeriet i siste del av 2023.

Selskapet har, som normalt, hatt lav aktivitet i tredje kvartal, kjøp fra tredjepart er begrenset til 200 tonn råstoff. Selskapet var ferdig med sin kvote innen utgangen av juni. Det er gjennomført periodisk vedlikehold på selskapets fartøy og fabrikker i kvartalet.

I tredje kvartal 2023 var driftsinntektene MNOK 258 (Q3 2022 MNOK 230), tilhørende operasjonell EBITDA var MNOK 36 (Q3 2022 MNOK 37). Operasjonell EBIT i tredje kvartal 2023 ble MNOK 22 (Q3 2022 MNOK 28). Dette gir en operasjonell EBIT margin på 8%. Tilsvarende margin var 12% i samme kvartal 2022.

Det er solgt 9.200 tonn med frosne produkter i kvartalet, en nedgang fra 18.400 tonn i tilsvarende kvartal i 2022. Selskapets prisoppnåelse i kvartalet var høyere enn i samme kvartal i 2022. Selskapet hadde en lagerbeholdning på 700 tonn frosne produkter ved utgangen av tredje kvartal 2023, mot tilsvarende 4.400 tonn ved utgangen av samme kvartal 2022.

Br. Birkeland Farming AS (BFARM) og fiskeriselskapet Br. Birkeland AS (BRBI)

AUSS eier 55,2% i Br. Birkeland Farming AS og 42,9% i fiskeriselskapet Br. Birkeland AS.

NØKKELTALL (BFARM):

(MNOK) Q3 2023 Q3 2022 YTD 2023 YTD 2022 2022
Revenue and other income 115 77 592 502 743
Operational EBITDA 10 25 280 273 370
Operational EBIT -11 9 223 223 304
Operational EBIT margin 12% 38% 44% 41%
Total assets 1 448 1 192 1 296
Slaugthered volume (GWT) 792 1 171 5 205 5 495 8 631
EBIT*/kg ex. wildcatch (NOK) -13,4 7,6 42,9 40,6 35,2

* Operational EBIT

Selskapet slaktet 792 tonn laks i tredje kvartal, en nedgang fra 1.171 tonn i samme kvartal 2022. Resultatet preges av at det har vært lave snittvekter på slaktet fisk i kvartalet. Selskapet driver ingen videreforedling og selger all sin laks i spotmarkedet.

Virksomhetsområdet BFARM hadde i tredje kvartal 2023 driftsinntekter på MNOK 115 (Q3 2022 MNOK 77). Operasjonell EBITDA ble MNOK 10 (Q3 2022 MNOK 25). Operasjonell EBIT/kg i kvartalet var NOK -13,4 mot tilsvarende operasjonell EBIT/kg på NOK 7,6 i samme kvartal 2022. Uttakskost per kilo er betydelig høyere i tredje kvartal i år, dette grunnet lavere slaktevekt og kostnadsvekst, sammenlignet med samme kvartal i 2022.

(MNOK) Q3 2023 Q3 2022 YTD 2023 YTD 2022 2022
Revenue and other income 95 100 243 285 333
Operational EBITDA 35 31 52 79 37
Operational EBIT 18 17 3 40 -18
Operational EBIT margin 17% 14%
Total assets 666 771 701
Catch volume pelagic fish (MT) 6 300 7 000 28 500 27 300 32 000
Catch snowcrab (MT) - - 665 678 678

NØKKELTALL (BRBI):

Selskapets to ringnotfartøy har fisket nordsjøsild og makrell i kvartalet. Prisoppnåelsen for råstoffet har vært høyere sammenlignet med fjoråret.

Fisket etter snøkrabbe ble i år avsluttet allerede 3. april som følge av at den norske kvoten med snøkrabbe da var fisket. I 2022 ble fisket avsluttet 7. juni. Fartøyene innenfor dette fiskeriet har derfor ikke hatt aktivitet i kvartalet og vil heller ikke ha aktivitet i fjerde kvartal 2023. Prisoppnåelsen for snøkrabbe falt kraftig gjennom 2022, prisnedgangen har fortsatt inn i 2023. Fiskeriet etter snøkrabbe er krevende og har gitt negative resultater.

Virksomhetsområdet BRBI hadde i tredje kvartal 2023 driftsinntekter på MNOK 95 (Q3 2022 MNOK 100). Operasjonell EBITDA ble på MNOK 35 (Q3 2022 MNOK 31), og operasjonell EBIT ble MNOK 18 (Q3 2022 MNOK 17).

De pelagiske fartøyene vil fiske sine gjenværende kvoter av makrell og NVG-sild i fjerde kvartal.

FELLESKONTROLLERT VIRKSOMHET

Pelagia Holding AS (Pelagia)

Pelagia Holding AS (Pelagia) er definert som felleskontrollert virksomhet og blir regnskapsført etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. I segmentnoten, note 4, konsolideres Pelagia etter den såkalte «bruttometoden», i samsvar med AUSS sin 50 % eierandel.

Selskapets virksomhet er produksjon av fiskemel, proteinkonsentrat og -olje samt produksjon av frosne pelagiske produkter til konsum. Pelagia kjøper alt sitt råstoff fra tredjepart. Selskapet har produksjonsfasiliteter i Norge, Storbritannia, Irland og Danmark. Gjennom sitt heleide datterselskap Epax er Pelagia en globalt ledende produsent av omega-3 produkter basert på marine ingredienser. Produktene har anvendelsesområde innenfor kosttilskudd og farmasøytiske produkter. Epax er verdensledende innen sitt segment.

Omtalen av Pelagia i dette avsnittet reflekterer 100% av selskapets finansielle og operasjonelle tall.

(MNOK) Q3 2023 Q3 2022 YTD 2023 YTD 2022 2022
Revenue and other income 3 236 2 994 8 794 7 483 11 282
Operational EBITDA 565 597 1 282 1 043 1 691
Operational EBIT 427 507 948 782 1 336
Operational EBIT margin 13% 17% 11% 10% 12%
Total assets 10 156 9 520 9 137
Net interest bearing debt (NIBD) 4 160 3 706 4 036
Sales volumes (MT)
Frozen (MT) 45 400 65 700 166 400 189 900 304 000
Fishmeal, FPC. Fish oil (MT) 95 600 96 200 260 700 246 700 336 000

NØKKELTALL (PELAGIA):

Det har vært økende aktivitet innenfor virksomhetsområdet for frossen produksjon til konsum, mens det som normalt har vært lavere aktivitet innenfor virksomhetsområdet fiskemel, proteinkonsentrat og olje. Råstoffmottak til produksjon av konsumprodukter i kvartalet var 84.000 tonn, mot 117.000 tonn i tredje kvartal i 2022. Det totale råstoffmottaket i Pelagia, til produksjon av fiskemel/proteinkonsentrat og -oljeproduksjon, var 191.000 tonn i kvartalet mot tilsvarende 154.000 tonn i samme periode i 2022. Avskjær fra konsumproduksjonen inngår i råstoffet som går til fiskemel/proteinkonsentrat og -oljeproduksjonen.

Pelagia hadde i kvartalet en omsetning på MNOK 3.236 (Q3 2022 MNOK 2.994) og EBITDA var på MNOK 565 (Q3 2022 MNOK 597). Selskapets EBIT i kvartalet ble MNOK 427 (Q3 2022 MNOK 507).

Det er solgt 45.400 tonn med frosne produkter, mot tilsvarende 65.700 tonn i samme periode i 2022. Det er solgt 95.600 tonn fiskemel/FPC og fiskeolje i kvartalet, mot tilsvarende 96.200 tonn i tilsvarende periode i fjor.

KONTANTSTRØM FOR TREDJE KVARTAL 2023

Kontantstrømmen fra operasjonell drift i tredje kvartal 2023 var på MNOK 1.086 (Q3 2022 MNOK 1.660). Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter var i tredje kvartal 2023 MNOK -416 mot MNOK -450 i tredje kvartal 2022.

Kontantstrøm fra finansiering var i tredje kvartal 2023 MNOK 628 (Q3 2022 MNOK -1.318).

Konsernets kontantbeholdning var ved utgangen av tredje kvartal 2023 på MNOK 6.654 mot tilsvarende MNOK 4.282 per utgangen av tredje kvartal 2022.

FINANSIELLE FORHOLD PER 30.09.2023

Konsernet hadde driftsinntekter på MNOK 25.020 per utgangen av september 2023 (YTD 2022 MNOK 23.511). Operasjonell EBIT ble på MNOK 2.823 mot tilsvarende MNOK 4.018 i samme periode i 2022. Nedgangen i operasjonell EBIT kommer særlig som følge av kansellert første fiskerisesong i Peru. Bortfall av fiskeriet har resultert i negativ resultatoppnåelse for den peruanske virksomheten i 2023. I tillegg er inntjeningen negativt påvirket av forsert slakting av fisk med ILA påvisning hos Lerøy Sjøtroll. Siste års inflasjon har gitt høyere priser på konsernets produkter, men gir og økte priser på nær sagt alle innsatsfaktorer. Operasjonell EBIT margin for perioden var 11% sammenlignet med en operasjonell EBIT margin på 17% for tilsvarende periode i 2022.

Inntekt fra tilknyttet virksomhet før verdijustering knyttet til biologiske eiendeler utgjorde ved utgangen av september MNOK 167 (YTD 2022 MNOK 342). Tilsvarende inntekt inkludert verdijustering av biologiske eiendeler utgjorde MNOK 176. (YTD 2022 MNOK 400). Pelagia opprettholder sin gode utvikling og bedrer resultatet hittil i år sammenlignet med samme periode i 2022. Kostnadsfokus/effektivisering, forretningsutvikling/ vekst og gode markedsforhold for fiskemel, proteinkonsentrat og -olje har i sum bidratt til bedret inntjening. Inntjeningen fra Norskott har beklageligvis fortsatt vært preget av en krevende biologisk situasjon i 2022/2023. Det vises til note 5 for ytterligere informasjon om tilknyttet virksomhet.

Driftsresultat etter verdijustering av biologiske eiendeler og inntekt fra felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskaper utgjør ved utgangen av september MNOK 2.500 (YTD 2022 MNOK 5.220). Verdijustering knyttet til biologiske eiendeler utgjorde MNOK -173, en betydelig nedgang fra tilsvarende periode i 2022 hvor biomassejusteringen var positiv og utgjorde MNOK 1.399.

Konsernets netto rentekostnader utgjorde i perioden MNOK -436 (YTD 2022 MNOK -272). Et stigende rentenivå, kombinert med høy arbeidskapitalbinding, medfører høyere rentekostnader for konsernet. Netto andre finanskostnader utgjorde MNOK -39. Tilsvarende i samme periode i 2022 utgjorde netto andre finanskostnader MNOK 9.

Resultat før skatt var per utgangen september 2023 MNOK 2.025 (YTD 2022 MNOK 4.956).

Regjeringens proposisjon til Stortinget (Prop. 78 LS, datert 28.03.2023) om såkalt grunnrenteskatt på havbruk ble vedtatt i Stortinget 31. mai 2023. Konsernets skatteestimater i den finansielle kvartalsrapporteringen er sterkt påvirket av implementeringseffekter av grunnrenteskatt knyttet til biomasse i sjø per 01.01.2023, samt estimat for nivået på den såkalte grunnrenteskatten, «skattekilen» på produksjon av fisk i sjø. For ytterligere beskrivelse av regjeringens grunnrenteskatt på havbruk fra 01.01.2023 og konsernets vurderinger i kvartalsrapporten vises det til note 9.

Skattekostnaden ved utgangen av september 2023 er estimert til MNOK -2.448, herunder MNOK -1.765 i implementeringseffekt knyttet til biomasse i sjø per 01.01.2023 og estimert NOK 258 i såkalt grunnrenteskatt på verdiskaping i sjø. Med bakgrunn i myndighetenes håndtering av implementering av ekstraskatten presiseres det at usikkerheten i estimatet er høyere enn hva som er normalt for denne type estimater. Skattekostnaden er ikke sammenlignbar med samme periode i 2022, dette som følge av innføring av såkalt grunnrenteskatt. Ekstraskatten er en «skattekile» på den delen av produksjonen som foregår i sjø.

Resultat etter skatt ble MNOK -423, inkludert de ovennevnte effektene av såkalt grunnrenteskatt, en skattekile som rammer den delen av verdiskapingen som foregår i sjø (YTD 2022 MNOK 3.847).

KONTANTSTRØM PER 30.09.2023

Kontantstrøm fra operasjonell drift var ved utgangen av tredje kvartal 2023 MNOK 2.462 (YTD 2022 MNOK 2.634). Betaling av skatter MNOK 390 mot tilsvarende MNOK 494 for samme periode i 2022. Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter var i perioden MNOK -1.080 (YTD 2022 MNOK -1.251). Kontantstrøm fra finansiering var ved utgangen av september MNOK 907 (YTD 2022 MNOK -2.510).

Konsernets netto endring i kontanter ved utgangen av september 2023 var MNOK 2.288 (YTD 2022 MNOK -1.127).

Konsernets kontantbeholdning ved utgangen av september 2023 var på MNOK 6.654 mot tilsvarende MNOK 4.282 ved utgangen av september 2022.

BALANSE PER 30.09.2023

Konsernets totalbalanse var ved utgangen av september 2023 på MNOK 52.401, mens totalbalansen ved utgangen av september 2022 var på MNOK 48.093. Deler av konsernet har annen funksjonell valuta enn NOK. Endring i valutakurser vil derfor medføre periodiske endringer i konsernets balansestørrelser grunnet omregning til norske kroner.

Konsernet er solid med en regnskapsmessig egenkapital per 30.09.2023 på MNOK 26.371, det tilsvarer en egenkapitalandel på 50%. Ve|d utgangen av september 2022 var den regnskapsmessige egenkapitalen MNOK 28.034 som tilsvarte en egenkapitalandel på 58%.

Konsernet hadde netto rentebærende gjeld, eksklusive gjeld til andre enn kredittinstitusjoner knyttet til bruksrettighetsforpliktelser, ved utgangen av september 2023 på MNOK 6.570, mot tilsvarende MNOK 4.925 ved utgangen av september 2022. Konsernets netto rentebærende gjeld, inklusive gjeld til andre enn kredittinstitusjoner knyttet til bruksrettighetsforpliktelser, var ved utgangen av september 2023 på MNOK 8.426, mot tilsvarende MNOK 6.778 ved utgangen av september 2022.

Konsernet og morselskapet sin finansielle stilling er meget god. Styret vektlegger at konsernet gjennom sin virksomhet opprettholder tilliten hos aktørene i de ulike kapitalmarkedene. Konsernet har, og skal ha, stor finansiell fleksibilitet for å kunne finansiere videre organisk vekst, gjennomføre strategiske oppkjøp og videreføre selskapets utbyttepolitikk.

Morselskapet Austevoll Seafood ASA hadde per 30.09.2023 en kontantbeholdning på MNOK 1.027. (30.09.2022: MNOK 521). Morselskapet har langsiktige trekkfasiliteter med samlet ramme på MNOK 1.100 som var tilnærmet ubenyttet per utgangen av september 2023.

ANDRE FORHOLD

Risiko og usikkerhetsfaktorer

Konsernets risikoeksponering er beskrevet i konsernets årsrapport for 2022. Konsernets aktiviteter er for det alt vesentlige globale aktiviteter som mer eller mindre alltid vil bli påvirket av utviklingen i verdensøkonomien. Basert på de siste års uro i verdensøkonomien, herunder handelspolitiske restriksjoner og geopolitisk risiko, så er oppfatningen at usikkerheten i makrobildet fortsatt er større enn det man tidligere regnet som normalt.

Pandemi inngår som del av konsernets risikobilde, utbruddet av Covid-19 var et eksempel på dette. Covid-19 medførte at myndigheter, nasjonalt og globalt, innførte betydelige restriksjoner i forsøket på å hindre ukontrollert smitte. Covid-19 påvirket globale verdikjeder gjennom nødvendige tiltak fra offentlige myndigheter, sykdom og frykt som på et globalt nivå i svært vesentlig grad påvirket dagliglivet til mennesker.

I februar 2022 ble verden vitne til Russland sin invasjon av Ukraina. Terror og etterfølgende krigshandlinger i Midt-Østen skaper lidelser og stor usikkerhet for hele verden. Invasjonen i Ukraina og krigssituasjonen i Gaza medfører ufattelige menneskelige lidelser for de som er direkte involvert og/eller rammes i/av konfliktene. De «nye» konfliktene vi nå opplever påvirker også det finansielle markedet, valutakurser, forsyningskjeder, tilgang og pris på innsatsfaktorer.

Konsernets resultater vil påvirkes av utviklingen i forholdet mellom tilbud og etterspørsel også i fremtiden.

Selv om usikkerheten kan medføre negative realøkonomiske effekter i de fleste markeder, er vår vurdering at AUSS sine kjernevirksomheter er tuftet på langsiktig bærekraftige verdier i interessante deler av den globale sjømatnæringen.

Konsernet er eksponert for risiko knyttet til verdier av konsernets eiendeler. Risikoen oppstår hovedsakelig som følge av prisendringer i råvare- og ferdigvaremarkedet, i den grad disse prisendringene medfører endringer i selskapets konkurransekraft og inntjeningspotensialet over tid. Videre er operasjonelle forhold, herunder biomasse i sjø, fangstforhold, samt utviklingen i prisen på konsernets innsatsfaktorer sentrale parametere som påvirker konsernets risiko.

Konsernet hadde ved utgangen av tredje kvartal levende fisk i sin balanse for 8,5 milliarder norske kroner. Biologisk

risiko har vært, og vil være, en betydelig risikofaktor i konsernets operasjon. Vurdering og håndtering av biologisk risiko må derfor være en del av konsernets kjernekompetanse.

Endringer i fangstmønster og kvotereguleringer medfører svingninger i fangstvolum fra kvartal til kvartal, også mellom det enkelte år, og dermed varierende utnyttelse av konsernets produksjonsfasiliteter. De sesongmessige svingningene i fangstvolum skaper tilsvarende svingninger i konsernets kvartalsvise nøkkeltall. Værfenomen som El Ninò og La Ninà er eksempel på naturgitte forhold som kan påvirke fangstmønsteret i perioder. Austral sin driftssituasjon i perioden, se egen omtale, illustrerer dette i praksis.

Etter LSG sitt oppkjøp av Havfisk og LNWS har konsernet en betydelig eksponering mot fangst av ulike arter hvitfisk på norske kvoter.

Konsernet har, etter mange års investeringer, etablert et betydelig eierskap i lisenser til havbruk og kvoter til fangst av hvitfisk og pelagisk fisk. Det er knyttet politisk risiko til de ulike myndigheters forvaltning, herunder rammevilkår for havbruk og konsesjonsvilkår knyttet til fiskerilovgivningen. Politisk risiko, herunder manglende forutsigbarhet, vil kunne svekke næringens konkurransekraft og evne til utvikling og verdiskaping. Denne risikoen ble tydeliggjort da den norske regjeringen la frem et forslag om såkalt grunnrentebeskatning i den norske havbruksnæring i september 2022, og senere endelig ved offentliggjøring av proposisjon til Stortinget (Prop. 78 LS, datert 28.03.2023.) om såkalt grunnrenteskatt på havbruk. Skatten har iflg regjeringen til formål å «ramme» spesifikke selskaper og implementeres med tilbakevirkende kraft fra 01.01.2023. Forslaget ble vedtatt med en stemmes overvekt av Stortinget 31. mai 2023. Vedtaket innebærer en «skattekile», i en komplisert verdikjede, på 25% utover ordinær selskapsskatt.

I september 2023 gav Nærings- og fiskeridepartementet ut NOU 2023:23 «Helhetlig forvaltning av akvakultur for bærekraftig verdiskaping». Et svært omfattende dokument som konsernets datterselskap LSG vil gi sitt høringssvar til innen høringsfristen i januar 2024.

Industriutvikling og sysselsetting i kapitalkrevende globalt konkurranseutsatte aktiviteter som havbruk, fiskeri og industri er krevende og krever forutsigbarhet der det er mulig. Forutsigbarhet forutsetter at nasjonal politisk ledelse utøver en forsvarlig langsiktig næringspolitikk. Regjeringens forslag og Stortingets vedtak om såkalt grunnrentebeskatning, herunder også selve prosessen, er et eksempel på en ekstremt uforsvarlig prosess og fravær av forutsigbarhet. Slik politisk fremferd utgjør en vesentlig risiko for næringens muligheter til videre utvikling og bidrag til samfunnets beste.

I 2021 nedsatte den daværende regjering det såkalte «Skatteutvalget» som offentliggjorde sin utredning 16. desember 2022. Blant forslagene er innføring av grunnrenteskatt på fiskeri. Den norske regjering har etter offentliggjøring av rapporten vært tydelig på at den ikke ønsker å innføre en slik skatt. Vi minner om at de samme partiene, som nå er i regjering, for kort tid siden var like klart imot såkalt grunnrenteskatt på havbruk. Det er naturlig og viktig å påpeke at konsernets hvitfiskaktivitet allerede betaler en grunnrenteskatt gjennom pliktsystemet.

Nærings- og fiskeridepartementet har sendt fire notater om sentrale temaer i den nye kvotemeldingen som regjeringen har varslet den vil legge frem for Stortinget på høring. Temaene omhandler blant annet fordeling av strukturgevinst fra utløpt tidsbegrensing i strukturkvoteordningen og kvotefordeling nordøstarktisk torsk. Det er forventet at en ny kvotemelding vil bli lagt frem i 2023. Endelige beslutninger vil kunne få negative konsekvenser for konsernets driftsgrunnlag og dermed våre ansatte. Vi håper i det lengste at regjeringens offentlige uttalelser i denne forbindelse står til troende og at vi derfor kan forvente forsvarlige forslag, og vedtak, som bidrar til å sikre produktutvikling, bearbeiding, og arbeidsplasser i Havfisk og LNWS.

Det er sentralt i konsernets strategi at en, gitt levelig politiske rammevilkår, arbeider langsiktig for å sikre en globalt konkurransedyktig struktur, som også i fremtiden kan sikre industriell utvikling i de mange lokalsamfunn hvor konsernet er etablert.

LSG sitt eierskap i Lerøy Havfisk og LNWS er i godkjennelsen fra Nærings- og Handelsdepartementet knyttet opp mot den eierstruktur som ble godkjent ved innsendelsen av søknad, slik at eierendringer utover de unntak som er gitt av departementet må godkjennes. Forøvrig kreves at nasjonalitetskravet i § 5 i lov om rett til å delta i fisket, opprettholdes.

Hoveddelen av konsernets gjeld har flytende rente, det er inngått fastrentekontrakt for ca. 25% av konsernets rentebærende gjeld.

Konsernet er eksponert mot endringer i valutakurser, særlig EURO, GBP, USD, Chilenske pesos og Peruanske soles. Denne risikoen søkes kortsiktig redusert ved inngåelse av terminkontrakter og ved at konsernet benytter seg av flervalutakreditter. Videre blir deler av den langsiktige gjelden tilpasset i forhold til inntjening i samme valuta.

Konsernet har, som samfunnet forøvrig, et økt fokus på klimarisiko. På overordnet nivå, og som omtalt i konsernets risikoomtale, omfatter konsernets risikovurdering ulike scenarier for geopolitisk og markedsmessige forhold med mer. De senere år omfatter risikovurderingen også i større grad klimarelaterte forhold. Generelt vurderes muligheter og risiko på bakgrunn av hva man anser som mest sannsynlige fremtidsscenarioer. Konsernet arbeider med å videreutvikle sin risikostyring til i enda større grad å hensynta klimarisiko der det er mulig. Styret i selskapet har etablert et underutvalg for bærekraft (ESG), som består av tre av styrets medlemmer.

AKSJONÆRINFORMASJON

Selskapet hadde 10.020 aksjonærer ved inngangen til tredje kvartal 2023, og ved utgangen av kvartalet var antall aksjonærer 10.368.

Aksjekursen var NOK 74,15 ved inngangen til tredje kvartal 2023 og NOK 75,25 ved utgangen av tredje kvartal 2023.

Oversikt over selskapets tjue største aksjonærer vises i note 6 i denne rapporten.

AUSTEVOLL SEAFOOD ASA SINE FOKUSOMRÅDER INNEN BÆREKRAFT

Austevoll Seafood ASA (AUSS) har siden etableringen i 1981 etterlevd sitt strategiske fundament «langsiktig verdiskaping gjennom bærekraftige hav og levende lokalsamfunn». Hele verdikjeden, gjennom konsernets porteføljeselskaper har sitt «utspring» i bærekraftig bruk av havet, og konsernets vekst har vært, og skal fortsatt være både finansielt og klima/miljømessig bærekraftig. Bærekraftig vekst stiller strenge krav til konsernet innenfor områdene økonomisk styring, selskapsstyring, klima og miljø, samt sosiale forhold. Bærekraft er en forutsetning for tilgang på kapital, og er avgjørende for konsernets eksistens og videre utvikling. Vi er derfor stolt over at konsernets matproduksjon bidrar til realisering av FN sine bærekraftsmål. Sosial bærekraft er viktig for å opprettholde levedyktige lokalsamfunn og tilgang på konsernets viktigste ressurs, menneskene som utgjør organisasjonene. For ytterligere informasjon vises til selskapets bærekraftsrapport for 2022 på selskapets hjemmeside https://auss.no/ sustainability/sustainability-report/

MARKED OG UTSIKTENE FREMOVER

Produksjon, salg og distribusjon av laks, ørret og hvitfisk

Produksjonen av atlantisk laks er i 2023 lavere enn forventet, og dette vil også påvirke slaktet volum i 2024. LSG har tiltro til at de aksjoner som er iverksatt gradvis vil gi bedring. LSG arbeider svært strukturelt og målrettet med å øke smoltkvaliteten. Her er gjort en rekke tiltak innen områder som genetisk seleksjon og endringer i produksjonsprosesser, hvor blant annet temperaturstyring er viktig. All den tid dette arbeidet består av en rekke små og større tiltak vil effektene komme gradvis, og bli synlig gjennom økt tilvekstshastighet og lavere dødelighet i 2024, men fult ut i slaktet volum først i 2025.

LSG har også gjort betydelig investeringer innenfor kystnær produksjonsteknologi, og per i dag anvendes både dypdrift og ny skjermingsteknologi i både Lerøy Sjøtroll og Lerøy Midt. Slik ny teknologi er ikke uten risiko, men den er forventet å gi vesentlige forbedringer i form av raskere tilvekst og lavere dødelighet. Målet er at 20% av laksen skal stå i skjermingsteknologi til utgangen av første kvartal 2024. Med fortsatt positive resultater er planen å øke denne andel vesentlig videre gjennom 2024.

Den felles russisk-norske arbeidsgruppen for arktisk fiskeri ble i slutten av oktober enig om torsk og hysekvotene i Barentshavet for 2024. Totalkvoten for nordøstarktisk torsk ble som forventet redusert med 20 prosent, mens kvotereduksjonen for hyse ble på 17 prosent som er noe mindre enn forventet. Det er operasjonelt krevende å drive villfangst segmentet med fallende kvoter og driftsgrunnlag, men det har historisk også alltid vært variasjon i kvoter. Konsernet fortsetter sitt fokus på operasjonell effektivitet både i sjø og landindustri. Spesielt er det viktig å få opp kapasitetsutnyttelse i fabrikker i landindustri for å sikre økt lønnsomhet her. Dette jobbes det kontinuerlig med både i form av å bearbeide flere arter og tilby nye produkter.

LSG arbeider med å utvikle en effektiv og bærekraftig verdikjede for sjømat. En verdikjede som i tillegg til kostnadseffektive løsninger tilbyr kvalitet, tilgjengelighet, servicegrad, sporbarhet og konkurransedyktige klima og miljømessige løsninger. Gjennom mange års erfaring har vi bygget opp et kvalitetssystem som inneholder rutiner og prosedyrer som skal sikre oss trygge og gode produkter av ypperste kvalitet. Konsernet stiller høye krav, gjennomfører jevnlige analyser og har mellom 250 og 300 revisjoner hvert år. Som del av konsernets matvaresikkerhet utføres det årlige ulike beredskaps– og tilbakekallingstester. I Lerøy-gruppen finnes også mange ulike sertifiseringer, som ISO 14001, Global Gap, ASC, MSC, Krav/Debio og BRC.

Coller FAIRR Protein Producer Index er en rangering av verdens 60 største børsnoterte selskap som er produsenter av kjøtt, fisk og meieriprodukter. De måles på bærekraft som favner klimaavtrykk, miljøavtrykk, dyrevelferd, ferskvannsforbruk, antibiotika forbruk, sosiale rettigheter med mer. Disse målingene blir til Coller FAIRR Indeks. Indeksen for 2023 ble annonsert i november, og LSG ble i denne rangert som verdens nest mest bærekraftige proteinprodusent. Dette er en annerkjennelse av det betydelige arbeidet konsernet legger ned rundt bærekraft, både hva gjelder større prosjekt og investeringer og ikke minst fokuset på bærekraft i daglig drift.

Styret mener at bærekraft kommer til å være et viktig konkurransefortrinn i årene som kommer.

Senere års investeringer i nedstrømsenheter som industrianlegg i Lerøy Midt, ny fabrikk i Stamsund og nye fabrikker i Spania, Nederland og Italia, forventer vi vil bidra positivt fremover. I denne verdikjeden har segment VAPS&D en sentral posisjon. Per tredje kvartal 2023 er det store variasjoner i inntjeningen i konsernets ulike nedstrømsenheter, og i dette ligger også et vesentlig potensial til forbedring totalt.

Som alle næringer har norsk havbruksnæring et potensiale til forbedring, men det er viktig å minne om at utgangspunktet er godt. Norsk havbruksnæring er noe så sjeldent som en globalt konkurransedyktig distriktsnæring som relativt er både miljømessig, sosialt og økonomisk bærekraftig. Næringen kan være en del av det globale grønne skiftet, samtidig som det sikres interessante arbeidsplasser og samfunn langs hele den norske kysten, men det fordrer at politikere forstår næringen, dens muligheter og utfordringer. Grunnrenteskatten er et eksempel på en veksthemmende skatt og utgjør en vesentlig risiko for næringens videre industrielle utvikling, herunder svekker næringens evne til å videreføre sitt samfunnsbidrag. Styret kan bare håpe på at regjering og myndighet vil legge til rette for at næringens utvikling, herunder kunnskap og kapital, skal kunne fortsette. Det vil kreve en helhetlig politisk forståelse.

For 2024 forventer LSG per i dag et slaktevolum på 193.500 tonn inkludert felleskontrollert virksomhet.

Gjennom 2023 ser vi i noen markedssegment at etterspørselen etter sjømat blir negativt påvirket av den generelle økonomiske utvikling, men den overordnete etterspørsel etter sjømat er sterk. Historisk har etterspørsel etter sjømatprodukter holdt seg relativt godt i økonomiske nedturer. Konsernets produkter er sunne og gode. Produksjonen er økonomisk, sosialt og miljømessig bærekraftig.

Fiskemel og -olje

Ifølge IFFO* er samlet fiskemelproduksjon fra regionene Peru, Chile og Nord Atlanteren per uke 41 i 2023, redusert med 27,9% sammenlignet med samme periode i 2022. Bortfall av fangst fra første fiskerisesong i Peru er hovedårsaken til nedgangen i produksjonsvolum. Det har vært en økning i produksjon fra aktørene i Nord Atlanteren.

Det ble annonsert en kvote for andre fiskerisesong i Peru på 1.682.000 tonn med oppstart 26. oktober. Fiskeriet pågår, men det er enda tidlig å estimere hva totalfangsten vil bli. Sesongen avsluttes normalt i løpet av januar.

I Nord Atlanteren har ICES kommet med sitt kvoteråd for 2024, forslaget innebærer en økning på 13% for kolmule, 216% for lodde i Barentshavet, sammenlignet med kvoterådet for 2023.

*Kilde: IFFO, 41 week, 2023 (Regions Chile, Peru, Denmark/Norway, Iceland/North Atlantic)

Konsum (pelagisk)

Konsernets konsumproduksjon foregår i Europa og Sør-Amerika. I Europa er det normalt fangstsesong for NVG-sild i perioden januar til april og fangst av Nordsjøsild fra mai og utover. Hovedsesongen for makrellfisket i Europa er om høsten, og starter normalt opp i september. De to siste årene har imidlertid sesongen startet allerede tidlig i august, dette som følge av at den norske flåten har fått redusert tilgang til UK sine farvann. Det ble i år inngått avtale mellom Norge og UK som gav norske fartøy tillatelse til å fiske 60% av makrellkvoten i UK sine farvann. Resterende kvoter på NVG-sild blir fisket i andre halvår. I Sør-Amerika er det hovedsesong for fiske etter hestmakrell i første halvår.

ICES sine kvoteråd for fangster i Nord Atlanteren i 2024 reflekterer en svak nedgang i fangst av makrell (5%), og en nedgang på 24% i fisket etter NVG-sild sammenlignet med kvoterådet for 2023. Det er imidlertid ikke internasjonal enighet, om totalkvote for makrell og NVG sild, mellom partene. ICES sitt kvoteråd for Nordsjøsild i 2024 innebærer en økning på 29% sammenlignet med kvoterådet for 2023.

SPRFMO sitt kvoteråd for fangst av hestmakrell i Sør-Stillehavet i 2024 innebærer en videre vekst på 15%. Kvoterådet fra SPRFMO blir endelig vedtatt i starten av 2024.

Oppsummert

Konsernet er solid, har vist en god utvikling og er i dag godt posisjonert i flere deler av verdens sjømatnæring. Konsernets produkter er sunne og gode, samtidig som produksjonen er finansielt, klima- og miljømessig bærekraftig.

Konsernets strategi er over tid å vokse og utvikle seg videre innenfor de områdene hvor konsernet er etablert. Konsernet har, og skal ha, finansiell fleksibilitet for å kunne videreføre sin strategi om videre organisk vekst, gjennomføre strategiske oppkjøp og opprettholde selskapets utbyttepolitikk.

Styret og ledelsen har over tid hatt fokus på å bygge et solid konsern, herunder sikre at konsernet har organisasjoner som er beredt til å løse utfordringer under vanskelige og omskiftelige rammevilkår. Ledelsen og konsernet sine medarbeidere gjør hver dag det de kan for at konsernet sitt underliggende samfunnsoppdrag blir løst ved at verdikjeden, og dermed leveranser av mat, skal være kostnadseffektiv og operativ også i krevende tider.

Industriutvikling og sysselsetting i kapitalkrevende globalt konkurranseutsatte aktiviteter som havbruk, fiskeri og industri er krevende og forutsetter kunnskap og forutsigbarhet fra regulerende myndigheter. Slik forutsigbarhet setter krav til næringsutøvere, men ikke minst til at nasjonal politisk ledelse utøver en forsvarlig langsiktig næringspolitikk. Regjeringens forslag om såkalt grunnrenteskatt på norsk havbruk, vedtatt av Stortinget 31. mai 2023, er eksempel på det stikk motsatte. Vedtaket utgjør en vesentlig risiko for næringens videre industrielle utvikling, herunder svekker næringens evne til å videreføre sitt samfunnsbidrag. Vedtaket er dessverre et eksempel på politisk risiko som vi tidligere, i nyere tid, ikke har erfart i Norge.

Sjømatselskapene må beholde kapitalen på linje med annet sammenlignbart næringsliv om de ikke skal tape terreng i internasjonal konkurranse. Ett særtrekk ved havbruksnæringen er at den norske private kapitalen er dominerende. Den kapitalen som er fundamentet i distrikts-Norge, betaler selskapsskatt og avgifter som andre næringer, men bidrar i tillegg allerede med milliarder gjennom produksjonsavgift, eksportavgift og skatt på kjøp av produksjonskapasitet. I og med at denne industriens eksistens er tuftet på norsk privat kapital gjør utbytteskatt og formueskatt at industriens kapital er hardest beskattet av all kapital.

Det er vanskelig å finne en næring, utenfor olje og gass-sektoren, som allerede bidrar mer til fellesskapet, både lokalt og nasjonalt. Stortingets vedtak om innføring av såkalt grunnrenteskatt, gjennom en «skattekile», på verdiskapingen som foregår i sjø er næringsfiendtlig og vil få avgjørende negativ betydning for næringens utvikling i Norge. Næringens evne til å opprettholde sin unike posisjon som en norsk globalt konkurransedyktig distriktsnæring, med potensiale til å sikre sysselsetting og bosetting langs kysten, også etter bortfallet av aktiviteter fra norsk olje og gass, vil bli sterkt svekket.

Styret presiserer som i tidligere rapporter at usikkerheten knyttet til vurdering av fremtidig utvikling fortsatt er større enn normalt, ikke minst som følge av økt politisk risiko.

Konsernet og morselskapet er solid og har tilgang på konkurransedyktig finansiering. Dette ble synliggjort gjennom den tilliten som ble vist fra anerkjente investor-miljø, da konsernet utstedte nye obligasjonslån i andre kvartal. Konsernets produkter er sunne og gode, produksjonen er finansielt, klima og miljømessig bærekraftig, styret forventer derfor fortsatt en god underliggende etterspørselsvekst i årene som kommer. Konsernets gode posisjon i verdens sjømatnæring er det viktigste grunnlaget for styrets positive holdning til konsernets videre utvikling.

Storebø, 14. november 2023 Styret i Austevoll Seafood ASA

Styrets leder Helge Singelstad

Styremedlem Lill Maren Møgster

Styrets nestleder Hege Charlotte Bakken

Styremedlem Styremedlem Styremedlem Eirik D. Melingen Petter Dragesund Helge Møgster

Styremedlem Styremedlem Hege Solbakken Siren Grønhaug

Konsernleder Arne Møgster

FINANSIELL RAPPORT 3. KVARTAL 2023

INCOME STATEMENT (unaudited)

(audited)
All figure in MNOK Note Q3 2023 Q3 2022 YTD 2023 YTD 2022 2022
Operating revenue and other income 8 566 9 094 25 020 23 511 31 150
Raw material and consumable used 5 164 5 122 13 856 12 119 16 294
Salaries and personnel expenses 1 176 1 149 3 581 3 365 4 519
Operating expenses 1 255 1 107 3 600 3 313 4 556
Depreciation and amortisation 498 437 1 424 1 293 1 732
Impairment 24 -0 62 -1 -1
Operating profit before fair value adjustments 450 1 279 2 498 3 421 4 051
Fair value adjustment related to biological assets -710 94 -173 1 399 1 189
Income from associated companies 89 107 176 400 494
Operating profit and income from JV and associates (EBIT) -171 1 480 2 500 5 220 5 735
Net interest expenses -178 -94 -436 -272 -353
Net other financial items -50 -19 -39 9 45
Profit before tax -399 1 367 2 025 4 956 5 428
Estimated corporate tax 112 -326 -425 -1 110 -1 142
Estimated resource rent tax (aquaculture) -221 -2 024
Net profit -508 1 041 -423 3 847 4 285
Profit to non controlling interests -302 328 -282 1 655 1 795
Profit to controlling interests -206 714 -141 2 192 2 490
Earnings per share (EPS) in NOK -1.02 3.54 -0.70 10.86 12.34
Diluted EPS in NOK -1.02 3.54 -0.70 10.86 12.34
Adjusted EPS* in NOK 0.40 3.52 -0.37 7.85 9.87

Definitions:

EBIT = Earnings before interest and tax JV = Joint ventures Adjusted EPS* = before fair value adj.related to biological assets

CONDENSED STATEMENT OF COMPREHENSIVE INCOME (unaudited)

All figures in MNOK Q3 2023 Q3 2022 YTD 2023 YTD 2022 (audited)
2022
Net earnings in the period -508 1 041 -423 3 847 4 285
Other comprehensive income
Currency translation differences -254 208 524 727 422
Other comprehensive income from associated companies - -4 - 10 15
Cash flow hedges 40 -2 24 15 16
Others incl. tax effect 1 -6 -6 -17 -10
Total other comprehensive income -213 196 543 736 442
Comprehensive income in the period -721 1 238 120 4 583 4 728
Allocated to;
Minority interests -341 340 -152 1 738 1 869
Majority interests -379 898 272 2 845 2 858

(unaudited) STATEMENT OF FINANCIAL POSITION

All figures in MNOK Note 30.09.2023 30.09.2022 (audited)
31.12.2022
Assets
Intangible assets 12 265 12 169 12 007
Vessels 2 607 2 521 2 628
Property, plant and equipment 8 259 7 516 7 629
Right-of-use assets 8 3 136 3 224 3 222
Investments in associated companies 5 3 475 3 325 3 382
Investments in other shares 39 47 43
Other long-term receivables 241 220 223
Total non-current assets 30 020 29 023 29 134
Inventories 3 11 454 10 781 10 928
Accounts receivable 3 248 3 061 2 909
Other current receivables 1 024 945 751
Cash and cash equivalents 6 654 4 282 4 340
Total current assets 22 380 19 069 18 928
Total assets 52 401 48 093 48 062
Equity and liabilities
Share capital 6 101 101 101
Treasury shares -18 -18 -18
Share premium 3 714 3 714 3 714
Retained earnings and other reserves 10 687 11 527 11 525
Non-controlling interests 11 888 12 710 12 841
Total equity 26 371 28 034 28 162
Deferred tax liabilities 6 018 4 084 3 581
Pensions and other obligations 14 13 13
Borrowings 8 938 6 130 5 968
Lease liabilities to credit institutions 901 961 903
Lease liabilities other than to credit institutions 1 484 1 533 1 527
Other non-current interest bearing debt 1 1 1
Other long-term liabilities 38 32 29
Total non-current liabilities 17 394 12 755 12 021
Short term borrowings 673 1 139 1 111
Lease liabilities to credit institutions 246 284 345
Lease liabilities other than to credit institutions 371 320 323
Overdraft facilities 2 466 694 1 153
Account payable 2 950 2 379 2 374
Other current liabilities 1 929 2 490 2 573
Total current liabilities 8 635 7 304 7 879
Total liabilities 26 029 20 059 19 900
Total equity and liabilities 52 401 48 093 48 062
Net interest bearing debt (NIBD) 6 570 4 925 5 140
Lease liabilities other than to credit institutions 1 855 1 853 1 850
NIBD incl. right of use assets liabilities 8 426 6 778 6 991
Equity ratio 50% 58% 59%

CONDENSED STATEMENT OF CHANGES IN EQUITY (unaudited)

All figures in MNOK 30.09.2023 30.09.2022 31.12.2022
Equity at period start 28 162 25 187 25 187
Comprehensive income in the period 120 4 583 4 728
Dividends -1 905 -1 752 -1 752
Transactions with non-controlling interest -6 16 -0
Other - - -
Total changes in equity in the period -1 791 2 847 2 975
Equity at period end 26 371 28 034 28 162

CASH FLOW STATEMENT (unaudited)

All figures in MNOK Q3 2023 Q3 2022 YTD 2023 YTD 2022 (audited)
2022
Cash flow from operating activities
Profit before income tax -399 1 367 2 025 4 956 5 428
Fair value adjustment of biological assets 710 -94 173 -1 399 -1 189
Taxes paid in the period -139 -44 -390 -494 -775
Depreciation and amortisation 498 437 1 424 1 293 1 732
Impairments 24 -0 62 -1 -1
Associated companies - net -89 -107 -176 -400 -494
Interest expense 216 113 530 296 431
Interest income -38 -19 -94 -24 -79
Change in inventories -123 270 -698 -1 277 -1 634
Change in receivables 76 -114 -573 -968 -623
Change in payables 333 167 569 477 459
Other operating cash flow incl. currency exchange 17 -316 -391 175 -59
Net cash flow from operating activities 1 086 1 660 2 462 2 634 3 195
Cash flow from investing activities
Purchase of intangible and fixed assets -478 -481 -1 389 -1 371 -1 834
Purchase of shares and equity investments - - -85 -49 -59
Proceeds from sale of fixed assets/equity investments 22 17 85 50 56
Cash inflow from business combinations - - -1 - -
Dividends received - - 228 131 131
Interest income 38 19 94 24 79
Other investing activities - net 2 -6 -12 -36 -46
Net cash flow from investing activities -416 -450 -1 080 -1 251 -1 675
Cash flow from financing activities
Proceeds from new long term debt 32 6 3 511 287 292
Repayment of long term debt -365 -299 -1 480 -1 022 -1 288
Change in short term debt 1 228 -989 1 310 111 570
Interest paid -250 -102 -586 -292 -441
Dividends paid -2 -2 -1 905 -1 752 -1 752
Other finance cash flow - net -14 67 56 157 72
Net cash flow from financing activities 628 -1 318 907 -2 510 -2 547
Net change in cash and cash equivalents 1 298 -108 2 288 -1 127 -1 027
Cash, and cash equivalents at start of period 5 352 4 349 4 340 5 329 5 329
Exchange gains/losses (-) 4 41 26 80 38
Cash and cash equivalents at period end 6 654 4 282 6 654 4 282 4 340

UTVALGTE NOTER TIL REGNSKAPET

NOTE 1 ANVENDTE REGNSKAPSPRINSIPPER

Denne delårsrapporten er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) og den tilhørende standarden for delårsrapportering (IAS 34). Alle tall, utover årsregnskapstall fra år 2022, er ureviderte. Delårsregnskapet, inkludert historiske sammenlignbare tall, er basert på dagens IFRS standarder og tolkninger. Endringer i standarden og tolkninger kan medføre endringer i resultat.

Denne delårsrapporten inneholder ikke all nødvendig informasjon som er påkrevd av International Financial Reporting Standards (IFRS) i årsregnskapet og bør derfor leses i sammenheng med konsernets årsregnskap for 2022.

Det henvises til konsernets årsregnskap for 2022 for informasjon om standarder og fortolkninger som var gjeldende fra 1. januar 2022.

NOTE 2 TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE PARTER

Det er gjennomført transaksjoner med nærstående parter i tredje kvartal 2023. Transaksjoner mellom nærstående skjer til markedsmessige betingelser, og gjeldende transaksjonstyper er nærmere beskrevet i årsrapporten for 2022.

NOTE 3 BIOLOGISKE EIENDELER

Konsernet innregner og måler biologiske eiendeler til virkelig verdi i henhold til IAS 41 og IFRS 13. For laks og ørret, herunder stamfisk, benyttes det en nåverdimodell for å beregne virkelig verdi. For rogn, yngel, smolt og rensefisk legges det til grunn at historisk kost er beste estimat på virkelig verdi. Verdien på fisk i sjø beregnes som en funksjon av forventet biomasse på uttakstidspunkt multiplisert med forventet salgspris. For fisk som ikke er slakteklar gjøres det et fradrag for forventede gjenstående kostnader for å oppdrette fisken videre til slakteklar vekt. Kontantstrømmen diskonteres månedlig med en diskonteringssats. Diskonteringssatsen består av tre hovedkomponenter: (1) risiko for hendelser som påvirker kontantstrømmen, (2) hypotetisk konsesjonsleie og (3) tidsverdien av penger.

Når det gjelder forventet biomasse (volum) er denne basert på faktisk antall individ i sjøen på balansedagen, justert for forventet dødelighet frem til slaktetidspunkt og multiplisert med forventet slaktevekt per individ på slaktetidspunktet. Måleenheten er det enkelte individ. Men av praktiske hensyn utføres beregningen på lokalitetsnivå. Levende vekt på fisk i sjø regnes om til sløyd vekt for å få samme måleenhet som prisene settes i.

I forhold til pris tas det utgangspunkt i forwardpriser fra Fishpool. Forwardprisen for den måneden som fisken forventes slaktet i benyttes i beregningen av forventet kontantstrøm. Prisen oppgitt hos Fishpool justert for eksportørtillegg og clearingkostnad, utgjør referanseprisen. Denne prisen justeres deretter for forventet slaktekostnad (brønnbåt, slakt og pakking i kasse) og transport til Oslo. I tillegg justeres det for eventuelle forventede størrelsesforskjeller samt kvalitetsforskjeller. Justeringene i forhold til referanseprisen gjøres på lokalitetsnivå. Med mindre lokalitetsspesifikke forhold tilsier det, benyttes det felles regionale parametere.

Prinsippet om høyeste og beste bruk iht. IFRS 13 ligger til grunn både for verdsettelse og klassifisering. Faktisk markedspris per kilo kan variere i forhold til vekten på fisken. I verdi-beregningen er optimal slaktevekt, dvs. den vekten som fisken skal slaktes på, definert som den levende vekten som gir en slaktet vekt på 4 kilo. Dette tilsvarer 4,65 kilo levende vekt for laks og 4,76 kilo levende vekt for ørret. Optimal slaktevekt kan imidlertid fremskyndes dersom lokalitetsspesifikke forhold tilsier det (biologiske utfordringer etc.). I forhold til verdsettelse, vil kun fisk som har oppnådd en optimal slaktevekt klassifiseres som slakteklar fisk.

Konsernet inngår kontrakter knyttet til fremtidig levering av laks og ørret. Siden biologiske eiendeler er regnskapsført til virkelig verdi, vil virkelig verdi-justeringen av de biologiske eiendelene være inkludert i de forventede utgiftene ved å oppfylle kontrakten. Dette medfører at konsernet vil kunne ha tapsbringende kontrakter etter IAS 37 selv om kontraktsprisen for fysiske leveringskontrakter ligger høyere enn selve produksjonskostnaden for produktene. I så fall gjøres en avsetning for den beregnede negative verdien. Avsetningen er i regnskapet klassifisert som annen kortsiktig gjeld.

NOTE 3 BIOLOGISKE EIENDELER (forts.)

Resultatført verdijustering i perioden knyttet til biologiske eiendeler omfatter (1) verdijustering av biologiske eiendeler, (2) endring i verdi (forpliktelse) knyttet til tapskontrakter og (3) endring i urealisert gevinst/tap knyttet til finansielle salg- og kjøpskontrakter (derivater) for fisk på Fish Pool. Fish Pool kontraktene er behandlet som finansielle instrumenter i balansen, hvor urealisert gevinst er klassifisert som andre kortsiktige fordringer og urealisert tap er klassifisert som annen kortsiktig gjeld.

Omregning til levende vekt:

Høstet volum og netto tilvekst i oppstillingene nedenfor er beregnet med utgangspunkt i slaktet vekt (GWT), og med omregning til levende vekt (LWT). Ved omregning er det lagt til grunn et sløyesvinn på 14% for laks og 16% for ørret. Oppstillingen til Lerøy Seafood Group ASA inkluderer laks og ørret. Oppstilling til Br. Birkeland Farming AS inkluderer kun laks.

LWT = levende vekt målt i tonn

GWT = slaktet vekt målt i tonn

Lerøy Seafood Group ASA (amounts in NOK 1,000)

FAIR VALUE ADJUSTMENTS RELATED TO BIOLOGICAL ASSETS

FV adjustments over profit and loss Q3 2023 Q3 2022 YTD 2023 YTD 2022 2022
Change FV adj. of biological assets -697 601 -270 887 -153 778 1 478 369 1 057 508
Change in FV of onerous contracts 1 932 343 139 10 465 -154 763 30 658
Change in FV of fishpool contracts 0 0 0 0 0
Total FV adjustments over profit and loss -695 669 72 252 -143 313 1 323 606 1 088 166

Fair value adjustments over OCI

Change in FV of fishpool contracts * 0 -19 0 -1 640 -1 649
Total FV adjustments over OCI 0 -19 0 -1 640 -1 649

* Included in change in FV financial instruments (hedges) in statement of comprehensive income. Amount is after tax.

BALANCE SHEET ITEMS RELATED TO BIOLOGICAL ASSETS

Positive amounts are assets and negative amounts are liabilities

Biological assets 30.09.2023 30.09.2022 31.12.2022
Cost on stock for fish in sea 5 272 210 4 822 038 4 632 941
Cost on stock for fry, brood, smolt and cleaning fish 569 938 377 498 476 507
Total cost on stock for biological assets * 5 842 148 5 199 536 5 109 448
FV adj. of fish in sea 2 354 367 2 929 007 2 508 145
FV adj. of fry, brood, smolt and cleaning fish 0 0 0
Total FV adj. of biological assets 2 354 367 2 929 007 2 508 145
Monthly discount rate applied 4,0 % 4,5 % 4,0 %
FV of fish in sea 7 626 577 7 751 046 7 141 086
FV of fry, brood, smolt and cleaning fish 569 938 377 498 476 507
Carrying amount of biological assets 8 196 515 8 128 544 7 617 593
Onerous contracts (liability)
Carrying amount of onerous contracts -3 135 -199 022 -13 600
Fish Pool contracts
Carrying amount of Fish Pool contracts 0 0 0

* Cost on stock is historic costs after expensed mortality

NOTE 3 BIOLOGISKE EIENDELER (forts.)

SLAUGHTERED VOLUME:
Volume in gutted weight (GWT) Q3 2023 Q3 2022 YTD 2023 YTD 2022 2022
Salmon 46 814 50 297 97 732 105 455 151 942
Trout 7 062 5 882 14 405 15 864 22 687
Total 53 876 56 179 112 137 121 319 174 629
VOLUME
Volume of fish in sea (LWT) Q3 2023 Q3 2022 YTD 2023 YTD 2022 2022
Volume at beginning of period 101 527 109 826 97 923 107 242 107 242
Net growht during the period 67 460 64 948 139 012 143 553 194 366
Slaughtered volume during the period -62 842 -65 487 -130 790 -141 508 -203 685
Volume at end of period (LWT) 106 145 109 287 106 145 109 287 97 923
Specification of fish in sea (LWT) 30.09.2023 30.09.2022 31.12.2022
89 941 93 854 85 391
16 204 15 433 12 532
106 145 109 287 97 923
19 578 16 272 384
6 535 2 248 0

* Defined as mature biological assets

Br. Birkeland Farming AS (amounts in MNOK)

FAIR VALUE ADJUSTMENTS RELATED TO BIOLOGICAL ASSETS

Fair value adjustment over profit and loss Q3 2023 Q3 2022 YTD 2023 YTD 2022 2022
Change FV adj. biological assets -14 22 -30 76 101
Total FV adjustments over profit and loss -14 22 -30 76 101

BALANCE SHEET ITEMS RELATED TO BIOLOGICAL ASSETS

Positive amounts are assets and negative amounts are liabilities

Biological assets YTD 2023 YTD 2022 2022
Cost on stock for fish in sea 250 241 237
Fair value adjustment fish in sea 88 92 118
Fair value fish in sea 338 333 354
Fry, brood and smolt -
Carrying amount of biological assets 338 333 354

SLAUGHTERED VOLUME

Slaughtered volume in gutted weight (GWT) Q3 2023 Q3 2022 YTD 2023 YTD 2022 2022
Total volume 792 1 171 5 205 5 495 8 631
- Salmon 792 1 171 5 205 5 495 8 631
VOLUME
Volume of fish in sea (LWT) Q3 2023 Q3 2022 YTD 2023 YTD 2022 2022
Volume at beginning of period 4 179 3 892 4 784 4 379 4 379
Sale of biomass -802 -802
Net growth during the period 1 967 2 630 6 864 7 323 10 755
Slaughtered volume during the period -973 -1 400 -6 475 -6 580 -10 350
Volume at end of period (LWT) 4 371 5 122 4 371 5 122 4 784
Fish > 4.65 kg (live weight) - - - - 2 708

NOTE 4 VIRKSOMHETSOMRÅDENE

Lerøy
Seafood		 Austral
Group		 Foodcorp
Chile		 Br. Birkeland Br. Birkeland Other/ Joint
ventures/		 Pelagia
(50% of figures		 Total Group
incl. Pelagia
All figures in MNOK Note Group ASA S.A.A. S.A. AS Farming AS elimin. Total Group and volumes) (50%)
Q3 2023
Operating revenue and other income 8 015 137 258 95 115 -54 8 566 1 618 10 185
Operating profit before fair value adj. 568 -142 22 18 -11 -5 450 213 663
Operating profit % 7% 8% 5% 13% 7%
Operational EBITDA 7 1 008 -77 36 35 10 0 1 011 283 1 294
EBITDA % 13% 14% 9% 12% 17% 13%
Operational EBIT 7 631 -142 22 18 -11 74 592
EBIT % 8% 8% 7%
Volumes sold:
Salmon (GWT tonnes) 53 876 792 54 668 54 668
Fishmeal/oil/FPC (tonnes)
Frozen/fresh fish (tonnes)		 3 437
5 215		 5 594
9 176		 9 031
14 391		 47 800
22 700		 56 831
37 091
Q3 2022
Operating revenue and other income 7 449 1 229 230 100 77 8 9 094 1 497 10 591
Operating profit before fair value adj. 831 396 28 17 8 -1 1 279 254 1 533
Operating profit % 11% 32% 12% 17% 11% 14% 17% 14%
Operational EBITDA 7 1 175 446 37 31 25 3 1 718 299 2 017
EBITDA % 16% 36% 16% 31% 33% 19% 20% 19%
Operational EBIT
EBIT %		 7 833
11%		 396
32%		 28
12%		 17
17%		 9
12%		 173 1 455
16%
Volumes sold:
Salmon (GWT tonnes) 56 179 1 171 57 350 57 350
Fishmeal/oil/FPC (tonnes)
Frozen/fresh fish (tonnes)		 56 034
-		 2 732
18 351		 58 766
18 351		 48 100
32 800		 106 866
51 151
YTD 2023
Operating revenue and other income
Operating profit before fair value adj.		 22 660
2 415		 839
-373		 878
258		 243
3		 592
220		 -193
-26		 25 020 4 397
474		 29 417
Operating profit % 11% 29% 37% 2 498
10%		 11% 2 972
10%
Operational EBITDA 7 3 652 -183 294 52 280 -16 4 080 641 4 721
EBITDA %
Operational EBIT		 7 16%
2 570		 -373 34%
258		 21%
3		 47%
223		 142 16%
2 823		 15% 16%
EBIT % 11% 29% 38% 11%
Volumes sold:
Salmon (GWT tonnes)		 112 136 5 205 117 341 117 341
Fishmeal/oil/FPC (tonnes) 31 994 13 115 45 109 130 400 175 509
Frozen/fresh fish (tonnes) 21 538 46 251 67 789 83 200 150 989
YTD 2022
Operating revenue and other income
Operating profit before fair value adj.		 19 540
2 395		 2 413
601		 746
185		 285
40		 502
221		 26
-21		 23 511
3 421		 3 742
391		 27 252
3 812
Operating profit % 12% 25% 25% 14% 44% 15% 10% 14%
Operational EBITDA
EBITDA %		 7 3 634
19%		 745
31%		 247
33%		 79
28%		 273
54%		 -9 4 969
21%		 521
14%		 5 490
20%
Operational EBIT 7 2 649 600 185 40 223 321 4 018
EBIT % 14% 25% 25% 14% 44% 17%
Volumes sold:
Salmon (GWT tonnes) 121 319 5 495 126 814 126 814
Fishmeal/oil/FPC (tonnes) 120 633 10 800 131 433 123 300 254 733
Frozen/fresh fish (tonnes) 12 277 55 152 67 429 95 000 162 429
2022
Operating revenue and other income		 26 652 2 562 821 333 743 38 31 150 5 641 36 790
Operating profit before fair value adj. 3 195 468 128 -18 300 -22 4 051 668 4 719
Operating profit % 12% 18% 16% 40% 13% 12% 13%
Operational EBITDA 7 4 797 663 200 37 370 -6 6 061 845 6 906
EBITDA % 18% 26% 24% 11% 50% 19% 15% 19%
Operational EBIT 7 3 471 466 162 -18 304 460 4 845
EBIT % 13% 18% 20% 41% 16%
Volumes sold:
Salmon (GWT tonnes) 174 629 8 631 183 260 183 260
Fishmeal/oil/FPC (tonnes) 127 319 13 011 140 330 168 000 308 330
Frozen/fresh fish HC (tonnes) 12 277 57 682 69 959 152 000 221 959

NOTE 5 TILKNYTTEDE SELSKAP

Share of
All figures in MNOK net profit Q3 2023 Q3 2022 YTD 2023 YTD 2022 2022
Norskott Havbruk AS* a) 50.0% -55 -55 -150 164 41
Pelagia Holding AS b) 50.0% 135 152 275 219 418
Others 10 9 51 18 35
Income from JV and associates 89 107 176 400 494
Fair value adj. related to biological assets -10 67 -8 -58 -12
Income from JV and associates before fair value adj. 79 173 167 342 483
Investment in JV and associates:
Norskott Havbruk 1 132 1 300 1 184
Pelagia Holding AS 1 869 1 609 1 765
Others 474 416 434
Total investment 3 475 3 325 3 382
Dividend received from JV and associates
Norskott Havbruk - -
Pelagia Holding AS 225 125 125
Others 3 6 6
Total dividend received - - 228 131 131

a) Lerøy Seafood Group ASA owns 50% of Norskott Havbruk AS

b) Austevoll Seafood ASA owns 50% of Pelagia Holding AS

NOTE 6 OVERSIKT OVER 20 STØRSTE AKSJONÆRER PER 30.09.2023

Investor Number of shares % of top 20 % of total
LACO AS 112 605 876 74.09 55.55
STATE STREET BANK AND TRUST COMP 4 916 036 3.23 2.43
J.P. MORGAN SE 3 921 279 2.58 1.93
PARETO AKSJE NORGE VERDIPAPIRFOND 3 533 805 2.33 1.74
OM HOLDING AS 3 005 636 1.98 1.48
FOLKETRYGDFONDET 2 929 377 1.93 1.45
SIX SIS AG 2 821 848 1.86 1.39
STATE STREET BANK AND TRUST COMP 2 067 738 1.36 1.02
THE BANK OF NEW YORK MELLON SA/NV 1 918 248 1.26 0.95
JPMORGAN CHASE BANK, N.A., LONDON 1 797 025 1.18 0.89
THE NORTHERN TRUST COMP, LONDON BR 1 792 821 1.18 0.88
CLEARSTREAM BANKING S.A. 1 590 828 1.05 0.78
STATE STREET BANK AND TRUST COMP 1 360 544 0.90 0.67
DANSKE INVEST NORSKE INSTIT. II. 1 354 963 0.89 0.67
STATE STREET BANK AND TRUST COMP 1 248 431 0.82 0.62
J.P. MORGAN SE 1 095 979 0.72 0.54
VERDIPAPIRFONDET STOREBRAND NORGE 1 077 590 0.71 0.53
PARETO INVEST NORGE AS 1 048 717 0.69 0.52
VPF SPAREBANK 1 UTBYTTE 1 002 222 0.66 0.49
INTERTRADE SHIPPING AS 900 000 0.59 0.44
Total number owned by top 20 151 988 963 100.00 74.98
Total number of shares 202 717 374

NOTE 7 ALTERNATIVE RESULTATMÅL

Austevoll Seafood Group sitt regnskap er avlagt i samsvar med internasjonale standarder for finansiell rapportering (IFRS) og fortolkninger fastsatt av International Accounting Standards Board (IASB) og vedtatt av EU. I tillegg har styret og ledelsen valgt å presentere noen alternative resultatmål for å øke forståelsen av konsernets utvikling, og det er styret og ledelsen sin oppfatning at dette er resultatmål som etterspørres og brukes av investorer, analytikere, kredittinstitusjoner og andre interessenter. De alternative resultatmålene er utledet fra resultatmål definert i IFRS. Tallene er definert nedenfor og kalkulert på en konsistent måte, og presenteres i tillegg til øvrige resultatmål, i tråd med Guidelines for Alternative Performance Measures fra European Securities and Markets Authority (ESMA).

Operasjonell EBITDA og operasjonell EBIT

Operasjonell EBITDA og operasjonell EBIT er to alternative resultatmål som benyttes av konsernet, og som er vanlige å benytte innenfor havbruk. For å møte ledelsens, investorers og analytikernes informasjonsbehov med henblikk på prestasjon og sammenlignbarhet i bransjen, har de to nevnte alternative resultatmålene nå blitt implementert i konsernet. De erstatter de tidligere benyttede alternative resultatmålene driftsresultat før verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler og driftsresultat før avskrivninger og verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler.

I operasjonell EBITDA og operasjonell EBIT er enkelte poster ekskludert. Den vesentligste av disse postene er virkelig verdijustering på biologiske eiendeler. Grunnen til at denne posten er ekskludert er fordi den ikke har noe å gjøre med konsernets operasjonelle prestasjon. Endringen i virkelig verdi kommer fra endringer i fremtidspriser (forward prices) for laks, offentliggjort av Fishpool. En annen post som er ekskludert, er avsetning tapskontrakter. Denne posten er indirekte relatert til biologiske eiendeler, siden tapet beregnes med basis i den økte verdien på fisk i sjø som følge av virkelig verdijustering. I tillegg er produksjonsavgiften, som ble innført i 2021, på slaktet volum av laks og ørret, ekskludert. Dette begrunnes med at produksjonsavgiften er skatterelatert. Den ble innført som et alternativ til grunnrenteskatt. Videre er isolerte hendelser, som ikke forventes å inntreffe igjen, slik som forlikskostnader, ekskludert. Her praktiseres en vesentlighetsgrense på MNOK 15. Denne type kostnader ansees som ikke relevant for den nåværende operasjonelle aktiviteten, og dermed ikke relevant for dem som skal analysere resultat fra operasjonell drift i perioden. Avslutningsvis er også urealisert internfortjeneste knyttet til varer på lager ekskludert. Tilbakemeldingene fra investorer og analytikere har vært at denne periodiseringsposten har vært forstyrrende når operasjonelt resultat for perioden skal evalueres. Siden denne posten likevel er ubetydelig for periodens resultat, har den blitt ekskludert fra de to alternative resultatmålene.

Konsernets investeringer i felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskaper er betydelige aktører i sine segment og representerer store verdier for konsernet. Inntekt fra felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskaper inngår derfor i operasjonell EBIT.

NOTE 7 ALTERNATIVE RESULTATMÅL (forts.)

Alle tall i MNOK Q3 2023 Q3 2022 YTD 2023 YTD 2022 (audited)
2022
Driftsinntekter og andre inntekter 8 566 9 094 25 020 23 511 31 150
Vareforbruk
-		 5 164 5 122 13 856 12 119 16 294
Lønnskostnader
-		 1 176 1 149 3 581 3 365 4 519
Andre driftskostnader
-		 1 255 1 107 3 600 3 313 4 556
Produksjonsavgift
+		 49 24 84 51 74
Endring i urealisert interngevinst
+		 -10 -21 -3 -6 -3
+
Andre ikke operasjonelle kostnader (inkl. kostnader forbundet med søksmål i 2022)		 - - 15 211 209
Operasjonell EBITDA 1 011 1 718 4 079 4 969 6 061
Avskrivning og amortisering
-		 498 437 1 424 1 293 1 699
Inntekt fra felleskontrollert og tilknyttede virksomheter
+		 89 107 176 400 494
Verdijustering knyttet til biologiske eiendeler i felleskontrollert virksomhet 10 -67 8 58 12
Operasjonell EBIT 592 1 455 2 822 4 018 4 845
Endring i urealiserte interngevinster
-		 -10 -21 -3 -6 -3
-
Produksjonsavgift		 49 24 84 51 74
+
Verdijustering knyttet til biologiske eiendeler		 -710 94 -173 1 399 1 189
+
Verdijustering knyttet til biologiske eiendeler i felleskontrollert virksomhet		 10 -67 8 58 12
-
Nedskrivninger		 24 -0 62 -1 32
-
Andre ikke operasjonelle kostnader (inkl. kostnader forbundet med søksmål i 2022)		 - - 15 211 209
Driftsinntekt og inntekt fra felleskontrollerte og tilknyttede virksomheter (EBIT) -171 1 480 2 499 5 220 5 734
Netto rentekostnader
+		 -178 -94 -436 -272 -353
Netto andre finansielle poster (inkl. agio/disagio)
+		 -50 -19 -39 9 45
Resultat før skatt -399 1 367 2 024 4 956 5 427
Beregnet selskapsskatt
+		 112 -326 -425 -1 110 -1 142
Beregnet grunnrenteskatt -221 - -2 024 - -
Resultat etter skatt -508 1 041 -424 3 847 4 285

Avstemming mellom ny APM, operasjonell EBITDA, og tidligere benyttet APM, EBITDA før verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler

Alle tall i MNOK Q3 2023 Q3 2022 YTD 2023 YTD 2022 (audited)
2022
Operasjonell EBITDA 1 011 1 718 4 079 4 969 6 061
EBITDA før verdijustering knyttet til biologiske eiendeler 972 1 716 3 983 4 713 5 782
Forskjell 39 3 95 256 280
Forskjell
Endring i urealisert interngevinst -10 -21 -3 -6 -3
Produksjonsavgift 49 24 84 51 74
Andre ikke operasjonelle kostnader - - 15 211 209
Total 39 3 95 256 280

NOTE 7 ALTERNATIVE RESULTATMÅL (forts.)

Netto rentebærende gjeld (NIBD)

NIBD er et alternativt resultatmål som benyttes av konsernet. Tallet forteller hvor mye kapital konsernet sysselsetter, og er et viktig nøkkeltall for interessenter som har som formål å yte konsernet finansiering, og for interessenter som ønsker å verdsette selskapet. Derfor definerer konsernet NIBD som rentebærende forpliktelser, både kortsiktige og langsiktige, til personer eller institusjoner der hovedformålet er å yte finansiering og/eller kreditt, fratrukket rentebærende kontanter eller kontantekvivalenter. Dette innebærer at langsiktige rentebærende fordringer (eiendel) og andre leieforpliktelser utover leasinggjeld til kredittinstitusjoner (gjeld) ikke inngår. Sistnevnte komponent omfatter mesteparten av de nye leieforpliktelsene som ble balanseført i forbindelse med implementeringen av IFRS 16. Følgende komponenter fra balansen inngår:

Alle tall i MNOK 30.09.2023 30.09.2022 31.12.2022
Lån fra kredittinstitusjoner *
+ Leieforpliktelser overfor kredittinstitusjoner * 1 147 1 245 1 248
+ Andre langsiktige lån * 9 612 7 269 7 079
+ Kassakreditt/andre korte kreditter 2 466 694 1 153
- Betalingsmidler 6 654 4 282 4 340
= Netto rentebærende gjeld (NIBD) 6 570 4 925 5 140

* Både langsiktig og kortsiktig del

NOTE 8 BRUKSRETTEIENDELER

Konsernet implementerte 1. januar 2019 IFRS 16 Leieavtaler. Den nye standarden har medført at nærmest alle leieavtaler balanseføres, siden skillet mellom operasjonell og finansiell leasing, for leietaker, er opphørt. Etter den nye standarden innregnes eiendelen (bruksretten) og forpliktelsen til å betale leie i regnskapet. Det er gitt unntak for kortsiktige leieavtaler og leieavtaler med lav verdi.

Leieforpliktelsene (tidligere operasjonell lease) er målt til nåverdien av de fremtidige leiebetalingene. Leiebetalingene er diskontert med konsernets estimerte marginale gjennomsnittlige lånerente (4 %). Renten på leieforpliktelsen i hver regnskapsperiode av leieperioden skal være det beløpet som gir en konstant periodisk rente for leieforpliktelsens gjenstående saldo (annuitetsprinsippet). Rentekostnaden knyttet til forpliktelsen presenteres som finanskostnad. I resultatoppstillingen er derfor leiekostnader som tidligere inngikk i varekostnad og andre driftskostnader nå presentert som avskriving og rentekostnad.

Bruksretteiendelene avskrives lineært fra iverksettelsestidspunktet fram til det som inntreffer først av slutten av bruksretteiendelens utnyttbare levetid eller slutten av leieperioden. I kontantstrømoppstillingen presenteres kontantutbetalinger for leieforpliktelsens hovedstol (avdragsdelen) innenfor finansieringsaktiviteter. Det samme gjelder kontantutbetalinger for leieforpliktelsens rentedel.

Tabellen viser fordelingen av bruksrettseiendeler på sine respektive anleggsgrupper (alle tall i MNOK).

Bruksretteiendeler (Alle tall I MNOK) Tomter Bygninger fast
eiendom		 Maskiner
og anlegg		 Skip Sum
Balanseført verdi 01.01. 33 497 1 380 1 312 3 222
Omregningsdifferanser 1 9 8 0 18
Tilgang nye bruksretteiendeler 1 69 126 190 386
Avgang -1 -2 -2 - -5
Årets avskrivninger -4 -50 -209 -223 -485
Virksomhetssammenslutning - -2 - -2
Reklassifisering - - 2 - 2
Balanseført verdi 30.09.2023 30 524 1 303 1 278 3 136

NOTE 9 NY GRUNNRENTESKATT PÅ HAVBRUK (I SJØ) FRA 01.01.2023

Stortinget vedtok 31. mai 2023 å innføre en grunnrenteskatt på 25% på inntjening fra produksjon av laks og ørret i sjø. Loven ble gitt med tilbakevirkende kraft med virkning fra 1. januar 2023. Grunnrenteskatten kommer i tillegg til ordinær skatt på 22%, slik at samlet nominell skattesats for den berørte aktiviteten blir på 47%.

Grunnrenteskattekostnaden i 2023 består av to elementer, både en implementeringseffekt (engangseffekt) og en grunnrenteskatt for perioden.

Implementeringseffekten er beregnet til NOK 1,8 milliarder, og ble innregnet i andre kvartal 2023, samme kvartal som loven ble vedtatt. Beløpet gjelder i sin helhet økt utsatt skatt på beholdningen av fisk i sjø ved inngangen av året. Grunnrenteskatten utgjør 25 % av forskjellen mellom den regnskapsmessige og skattemessige beholdningsverdien. Den utsatte skatten oppstår som en konsekvens av manglende fradrag i grunnrenteskatt for utgifter man har hatt på fisken frem til ikrafttredelsestidspunktet. Dette gir en asymmetri, der inntekten på fisken, som lå i beholdning ved inngangen til 2023, får en samlet beskatning på 47% (ordinær skatt pluss grunnrenteskatt), mens det bare gis 22 % ordinært fradrag på skatten. Det presiseres at denne asymmetrien kun gjelder for beholdningen av fisk i sjø som de berørte selskapene hadde på ikrafttredelsestidspunktet. Kostnader som er pådratt fra og med 2023 vil gi fullt skattefradrag på 47 %. Asymmetrien gjør dette til et kontroversielt punkt. Historisk praksis tilsier at fradrag bør innvilges. Men regjeringen har uttalt at fradrag ikke vil bli gitt. Konsernet har derfor innregnet forpliktelsen som en utsatt skatt. Samtidig presiseres det at det er en mulighet for at forpliktelsen kan opphøre ved at fradrag likevel blir gitt.

Grunnrenteskatt for perioden består av de to komponentene (1) betalbar grunnrenteskatt og (2) endring i utsatt grunnrenteskatt. Utsatt grunnrenteskatt på beholdning vil bli betalbar i takt med at beholdningen av fisk i sjø tas ut og selges. Inntekten på denne fisken vil inngå i beregningsgrunnlaget for betalbar grunnrenteskatt. Samtidig vil tilvirkningskostnaden på ny fisk som legges i beholdning gå til fradrag i beregningsgrunnlaget for betalbar grunnrenteskatt. Det betyr at dersom tilvirkningskostnaden på fisk i sjø er høyere på balansedagen enn det den var ved inngangen til perioden, så vil beholdningsendringen representere et netto fradrag i grunnlaget for betalbar grunnrenteskatt. I motsatt fall, dersom tilvirkningskostnaden på fisk i sjø er lavere på balansedagen enn det den var ved inngangen til perioden, så vil beholdningsendringen representere en økning i grunnlaget for betalbar grunnrenteskatt. Beholdningsendringene har ingen innvirkning på skattekostnaden totalt sett. Men beholdningsendringen påvirker tidspunktet for når skatten forfaller til betaling.

Den løpende grunnrenteskatten for perioden skal beregnes på inntjeningen fra produksjon av laks og ørret i sjø. Hovedprinsippene som ble fastsatt gjennom OT-proppen fra 31.mai 2023, er hjemlet i skattelovens kapittel 19 - Særregler ved skattlegging av havbruksvirksomhet. Loven beskriver hvordan den tekniske beregningen skal gjennomføres. Hovedutfordringen er imidlertid å avgrense den grunnrente-skattepliktige sjøaktiviteten fra øvrig akvakultur-aktivitet. Dette er spesielt vanskelig i en helintegrert verdikjede, der både sjø- og landaktiviteter har vært utført i ett og samme selskap. I tillegg benytter havbruksselskapene sentraliserte ressurser fra konsernets morselskap, som også må splittes opp i forhold til aktivitet i sjø og aktivitet på land. Konsernet arbeider fortsatt med å få på plass selskapsrettslige avtaler, der tjenestene som leveres mellom selskapene i konsernet prises i tråd med OECDs retningslinjer for internprising. I tillegg til avgrensningsproblematikken, vil ulike forutsetninger for inntjening i de ulike regioner også utgjøre et kompliserende element. Slike variasjoner vil også påvirke fordelingen av fortjeneste mellom de ulike aktiviteter. Variasjoner i prisnivå vil eksempelvis slå mer ut på sjøaktiviteten, som er omfattet av grunnrentereglene, enn landaktiviteten som er utenfor grunnrenteskatt-regimet. Dette gjør det uhensiktsmessig å estimere en prosentsats som skal representere fordelingen mellom grunnrenteskattepliktig inntjening og ikke-grunnrenteskattepliktig inntjening. Selv om et estimat på den grunnrenteskattepliktige inntekten kan regnes om til en prosent-andel, så kan man ikke gå andre veien og få et riktig grunnlag ved å først estimere en prosentandel.

NOTE 9 NY GRUNNRENTESKATT PÅ HAVBRUK (I SJØ) FRA 01.01.2023 (forts.)

Konsernet har i tredje kvartal beregnet og innregnet et estimat på periodens grunnrenteskatt, som omfatter perioden fra 01.01.2023 til 30.09.2023. Konsernet har i tredje kvartal beregnet og innregnet et estimat på periodens grunnrenteskatt, som omfatter perioden fra 01.01.2023 til 30.09.2023. Konsernet understreker at usikkerheten i estimatet på skattepliktig resultat (grunnlaget) er høy som følge av avgrensningsproblematikken beskrevet ovenfor. Det er utfordrende å allokere inntjeningen riktig på de ulike aktivitetene gjennom verdikjeden. Tabellen nedenfor viser det totale skattetrykket for aktiviteten som omfattes av grunnrenteskatt-regimet, gjennom å også vise ordinær selskapsskatt og produksjonsavgift, som må betales i tillegg til grunnrenteskatt. Produksjonsavgiften er i praksis en nedre grense for grunnrenteskatt på havbruk, der avgiftens størrelse er basert på produksjonsvolum, uavhengig av resultat. Effektiv skattesats vil variere avhengig av (1) i hvilken grad bunnfradrag og fradrag for betalt produksjonsavgift kan nyttiggjøres i form av fradrag i teller, samt (2) størrelsen på skattegrunnlaget, som påvirker nevner.

SKATT OG PRODUKSJONSAVGIFT INNENFOR GRUNNRENTESKATTE-REGIMET

Tall per YTD Q3 2023 (Tall i MNOK)
Skatt på inntjening fra grunnrenteskattepliktig virksomhet
Implementeringseffekt 1 765
Grunnrenteskatt for perioden, eksklusiv implementeringseffekt 258
Sum grunnrenteskatt 2 024
Ordinær skatt (22%) på grunnrenteskattepliktig virksomhet 268
Sum skatter 2 292
Produksjonsavgift innenfor grunnrenteskattepliktig virksomhet
Sum produksjonsavgift (klassifisert som annen driftskostnad) 79
Totalt 2 371

NORWAY 5392 Storebø Alfabygget

www.auss.no

More from Austevoll Seafood ASA

Interest Rate Update/Notice 2025
Dec 18
Interest Rate Update/Notice 2025
Dec 18
Regulatory Filings 2025
Nov 12
Regulatory Filings 2025
Nov 12
Earnings Release 2025
Nov 12
Report Publication Announcement 2025
Nov 11
Report Publication Announcement 2025
Nov 5
Report Publication Announcement 2025
Oct 28
Interest Rate Update/Notice 2025
Sep 18
Interest Rate Update/Notice 2025
Sep 18
View all filings →

Talk to a Data Expert

Have a question? We'll get back to you promptly.