Annual Report (ESEF) • Feb 15, 2024
Preview not available for this file type.
Download Source FileUntitled {Gjensidige Forsikring} ÅRSRAPPORT 2023 OM DENNE RAPPORTEN Årsrapporten for 2023 er en integrert rapport basert på rammeverket fra IIRC – the International Integrated Reporting Council. Den er utarbeidet i henhold til the Global Reporting Initiative’s GRI-standarder, Euronexts retningslinjer om bærekraftsrapportering fra januar 2020, og rammeverket anbefalt av the Task Force on Climate-Related Financial Disclosures (TCFD). Vi har også forsøkt å tilfredsstille kravene i ESRS (European Sustainability Reporting Standards) så langt det lar seg gjøre. Bærekraftstemaene dekker de samme enhetene som ligger til grunn for konsolidert nansregnskap. For fullstendig oversikt over grunnlag for utarbeidelse av årsrapport, se vedlegg 1, GRI index og referanser til regnskapsloven. I rapporten kan du lese hvordan vi arbeider for å skape verdi på kort og lang sikt for våre kunder, eiere, ansatte, leverandører og samfunnet for øvrig, og hvordan bærekraft er integrert i vår virksomhet. Vi har valgt å benytte rammeverket for integrert rapportering da vi mener dette bidrar til å presentere Gjensidige og vår verdiskaping på en god måte. Revisor har avgitt en uavhengig attestasjonsuttalelse med moderat sikkerhet for bærekraftsinformasjon i den integrerte rapporten for 2023. Kravene til styrets årsberetning er dekket i ulike kapitler gjennom den integrerte rapporten. For fullstendig oversikt, se vedlegg 1, GRI index og referanser til regnskapsloven. Ved eventuelle avvik er det den norske versjonen av årsrapporten som gjelder. Rapporten blir bare publisert digitalt, og er tilgjengelig på nettsiden vår; gjensidige.com. INNHOLDSFORTEGNELSE Høydepunkter i året som gikk 6 Nøkkel tall og alternative resultatmål 9 Nøkkel tall 2023 11 Styreleder og konsern sjefens hilsen 14 Mål og verdier 19 Mål for verdiskaping 20 Operasjonelle mål frem mot 2026 22 Gjensidiges forretnings modell 24 Våre markeder 29 Forsikrings segmentene våre 31 Interessent- og dobbel vesentlighets analyse 39 Ansvarlig forretningsdrift 54 Styret 57 Konsern ledelsen 62 Personvern 67 Cybersikkerhet 69 Gjensidiges strategi 71 Nye og fremvoksende risikoer 75 Hovedtall God virksomhetsstyring 78 Tryggere samfunn 81 Kundetilfredshet 82 Skadeforebygging 85 Økonomisk trygghet 89 Sosial inkludering 94 Menneske- og arbeidstakerrettigheter 96 Psykisk og fysisk helse 98 Kompetanse og mangfold 100 Hovedtall Tryggere samfunn 104 Hovedtall Våre medarbeidere 106 Klima og natur 111 Begrense klimautslipp 112 Klimatilpasning 119 Overforbruk 125 Matsikkerhet 127 Hovedtall Klima og natur 130 Finansiell verdiskaping 135 Ansvarlige investeringer 136 Hovedtall Ansvarlige investeringer 141 Finansiell soliditet 142 Vårt engasjement for eiere og långivere 143 DEL 1 INTRODUKSJON 5 DEL 2 SELSKAPET 17 #1 #6 #4 #6 DEL 3 VIRKSOMHETS- STYRING 53 DEL 4 VERDISKAPING 80 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven 316 Vedlegg 2: Signeringer og ratinger 343 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger 354 Vedlegg 6: Taksonomirapport 378 Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer 379 VEDLEGG 2023 315 DEL 6 REGNSKAP 164 Regnskap Gjensidige Forsikring Konsern 165 Noter 173 1. Generelle regnskapsprinsipper 173 2. Bruk av estimater 174 3. Risiko og kapitalstyring 177 4. Segmentinformasjon 195 5. Forsikringskontrakter 197 6. Kostnader 219 7. Godtgjørelse til ledelsen og styret 219 8. Netto inntekter fra investeringer 220 9. Andre inntekter 221 10. Skatt 221 11. Aksjer i tilknyttede foretak 224 12. Goodwill og immaterielle eiendeler 225 13. Eierbenyttet og rett-til-bruk eiendom, anlegg og utstyr 229 14. Pensjon 231 15. Finansielle instrumenter 236 16. Aksjer og andeler 245 17. Andre fordringer 246 18. Egenkapital 246 19. Hybridkapital 247 20. Avsetninger og andre forpliktelser 248 21. Leieforpliktelse 248 22. Transaksjoner med nærstående parter og samarbeidende foretak 250 23. Betingede forpliktelser 252 24. Aksjebasert betaling 252 25. Hendelser etter balansedagen 255 26. Resultat per aksje 255 Regnskap Gjensidige Forsikring ASA 256 Noter 263 1. Generelle regnskapsprinsipper 263 2. Bruk av estimater 264 3. Risiko og kapitalstyring 265 4. Forsikringsforpliktelser fordelt på bransje 266 5. Forsikringskontrakter 266 6. Kostnader 271 7. Godtgjørelse til ledelsen og styret 271 8. Netto inntekter fra investeringer 272 9. Andre inntekter 273 10. Skatt 273 11. Aksjer i datterforetak og tilknyttede foretak 276 12. Goodwill og immaterielle eiendeler 279 13. Eierbenyttet og rett-til-bruk eiendom, anlegg og utstyr 283 14. Pensjon 285 15. Finansielle instrumenter 290 16. Aksjer og andeler 298 17. Andre fordringer 299 18. Egenkapital 299 19. Hybridkapital 300 20. Avsetninger og andre forpliktelser 301 21. Leieforpliktelse 301 22. Transaksjoner med nærstående parter og samarbeidende foretak 303 23. Betingede forpliktelser 305 24. Aksjebasert betaling 305 25. Hendelser etter balansedagen 307 Erklæring fra styret og daglig leder 308 Revisjonsberetning 309 Attestasjonsuttalelse bærekraft 313 Økonomisk resultat og fremtidsutsikter 147 Fremtidsutsikter 163 DEL 5 RESULTAT- GJENNOMGANG 146 Uforutsette hendelser, gledelige overraskelser, store ønsker som går ioppfyllelse, og små drømmer som brister. Uansett hva livet byr på, er Gjensidiges viktigste rolle å skape trygghet for kundene våre, gjøre dem så godt forberedt som mulig på alle sider ved tilværelsen, og hjelpe dem når ting ikke går etter planen. Det er dette vi er til for. Sånn har det alltid vært. Men alt annet er i konstant og rask endring. I tiden som kommer skal vi derfor bli enda bedre på det vi kan best, og skape trygghet for stadig ere. Vi skal frigjøre hele potensialet vårt, ved åkombinere den nyeste teknologien med alt vi allerede vet om mennesker og omgivelsene våre. Da kan vi utnytte ressursene våre maksimalt, få enda mer kunnskap om alt som kan og vil skje, vokse i Norden, gi enda bedre kundeopplevelser – og bidra til et mer bærekraftig samfunn. Del 1 ENDA MER Å HENTE 5Del 1 Introduksjon HØYDEPUNKTER I ÅRET SOM GIKK Tiltak mot vannskader Flom, styrtregn og vann- lekkasjer forårsaker hvert år store skader på bygninger. I 2023 innledet Gjensidige et samarbeid med Mitigrate om innovative løsninger som kan hjelpe boligeiere til å forebygge skader på bygninger som følge av nedbør. Tiltaket utfyller et mangeårig samarbeid med Norsk Regnesentral som har gitt Gjensidige unik innsikt i hvordan klimaendringene vil påvirke risiko for vannskader pånorske bygninger. Omorganisering for økt vekstkraft For å skape økt kraft i vår satsing utenfor Norge ble virksomheten i Norge og Danmark slått sammen ide nye segmentene Privat, Commercial og Skade. Den nye strukturen vil legge bedre til rette for kompetanse- overføring, deling av beste praksis og utnyttelse av kapasitet. Samtidig ble det gjort endringer i konsern- ledelsen, der tre nye områder ble representert: Skade, Kommunikasjon, merkevare ogbærekraft ogPeople. Uvanlig store natur- skader i Skandinavia I august ble Skandinavia truffet av ekstremværet Hans, som forårsaket store oversvømmelser, særlig i Sør- Norge. Like etterpå rammet styrt regn hovedstadsområdet i Norge. Kostnadene for disse hendelsene ble anslått til mellom 3 og 4milliarder kroner for den norske forsikringsbransjen samlet. Dermed ble dette sannsynligvis den dyreste naturskaden i Norge noensinne. Takket være gode rutiner og høy kompetanse i vårt skadeapparat kk kundene rask hjelp og god oppfølging. Også i Dannmark var det betydelige naturskader, i forbindelse med stormen Otto i februar, skybrudd og store mengder regn på sommeren, og stormer på høsten. Oppkjøp i Danmark I mars annonserte vi oppkjøp av en næringslivsportefølje fra Sønderjysk forsikring på 200millioner danske kroner. I juni kunne vi annonsere oppkjøp av PenSam Forsikring med en portefølje bestående av 26000 kunder. Som del av avtalen inngikk Gjensidige og PenSam et samarbeid om tilbud av forsikringer til PenSams nær 500000 bank- og pensjonskunder. Kunde utbytte Våre kunder kk utbetalt et kunde utbytte på 2,4milliarder kroner i 2023. Hvert år siden Gjensidige ble børs notert i 2010 har vår største eier, Gjensidige stiftelsen, videre- formidlet sitt aksje utbytte til kundene. Totalt har kundene mottatt omtrent 27milliarder kroner i kunde utbytte siden børsnoteringen. 6Del 1 Høydepunkter i året som gikk Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Høydepunkter i året som gikk 6 Nøkkel tall og alternative resultatmål 9 Nøkkel tall 2023 11 Styreleder og konsern sjefens hilsen 14 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Kapitalmarkedsdag {November} 22. november arrangerte vi en kapitalmarkedsdag for kapitalmarkedet og andre interessenter. Vi ga publikum en inngående beskrivelse av hvordan vi jobber for å skape verdier for våre interessenter, og presenterte nye nansielle mål frem mot 2026. Stadig ere bærekraftige forsikringer {Desember} Vi lanserte ere forsikringer som er bærekraftige i henhold til EUs taksonomi. Ved utgangen av 2023 var forsikringer som omfatter cirka en tredjedel av våre premieinntekter bære kraftige. Vi fortsetter arbeidet med å gjøre stadig ere forsikringer bærekraftige i henhold til taksonomien. Les mer om dette i seksjonen Klima og natur. Anerkjennelse for bærekraft- arbeidet Vi kk ere anerkjennelser for vårt arbeid med bærekraft i løpet av året. Blant de vi satte mest pris på var trippel A-rating fra MSCI, og at vi ble kåret til Norges mest bærekraftige skadeforsikringsselskap i Sustainable Brand Index. Nytt salgskontor iSverige I oktober åpnet vi et helt nytt salgskontor i Gävle i Sverige, med 23 medarbeidere. Nyåpningen kompletterer vårt kunde- og salgssenter i Malmø, og styrker vår distribusjonskraft i det svenske markedet. Fortsatt best omdømme Gjensidige hadde det beste omdømmet av alle selskaper i den norske nansbransjen i 2023, ifølge Norges største omdømme måling, som utføres av Ipsos. Vi kom på 6.-plass blant alle selskaper, uavhengig av bransje. Vi har vært blant topp 10 i åtte år på rad, noe vi er svært stolte av. 7Del 1 Høydepunkter i året som gikk Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Høydepunkter i året som gikk 6 Nøkkel tall og alternative resultatmål 9 Nøkkel tall 2023 11 Styreleder og konsern sjefens hilsen 14 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 18,2 EGENKAPITALAVKASTNING 18,2% Dette var i underkant av vårt mål, i stor grad som følge av uvanlig krevende værforhold og engangskostnader. 1 Denert som alternativt resultatmål (APM). APM-er er beskrevet i et eget dokument som er publisert på gjensidige.com/rapportering 2 Solvensmargin = Sum tellende kapital til å dekke solvenskapitalkrav, delt på solvenskapitalkravet. Basert på godkjent partiell internmodell. NØKKEL TALL OG ALTERNATIVE RESULTATMÅL 2020 2021 20222022 20232019 COMBINED RATIO SKADEFORSIKRING 1 Prosent 82,8 80,4 81,4 81,3 83,6 87,6 IFRS 9 og 17 2020 2021 2022 20232019 MARKED SVERDI PÅ OSLO BØRS 31.12 NOK mrd 96 107 96 92 94 RESULTAT ETTER SKATT NOK mrd 2020 2021 20222022 20232019 4,6 7,1 5,0 6,6 3,4 4,1 IFRS 9 og 17 2020 2021 20222022 20232019 EGENKAPITALAVKASTNING 1 Prosent 15,4 19,3 31,0 19,2 28,2 18,2 IFRS 9 og 17 2020 2021 20222022 20232019 FORSIKRINGSINNTEKTER SKADEFORSIKRING NOK mrd 32,2 31,6 29,1 27,2 24,7 36,2 IFRS 9 og 17 2020 2021 2022 20232019 SOLVENSMARGIN 2 Prosent 179 190 198 206 166 2020 2021 20222022 20232019 FORSIKRINGSRESULTAT SKADEFORSIKRING 1 NOK mrd 5,5 5,9 5,7 5,1 4,0 4,5 IFRS 9 og 17 9Del 1 Nøkkeltallogalternativeresultatmål Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Høydepunkter i året som gikk 6 Nøkkel tall og alternative resultatmål 9 Nøkkel tall 2023 11 Styreleder og konsern sjefens hilsen 14 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 TOTALAVKASTNING 1 SISTE ÅR SISTE TO ÅR FRA NOTERING 10.12.2010 Gjensidige Forsikring 2,4% - 4,8% 638% Nordisk skadeforsikring 2 - 1,7% 2,7% 532% UTBYTTE PER AKSJE BASERT PÅ ÅRETS RESULTAT UTDELING AVOVERSKUDDSKAPITAL 2023 3 8,75 2022 8,25 2021 7,70 2020 7,40 6,40 2019 7,25 5,00 TOTALAVKASTNING 1 1 Utbytte reinvestert 2 Likevektet gjennomsnitt i lokal valuta for Tryg, Topdanmark, Sampo og Alm. Brand 3 Foreslått utbytte for 2023 vil vedtas av generalforsamlingen den 20. mars 2024 Nordisk skadeforsikring 2 Gjensidige Forsikring 0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 100 200 300 400 500 600 800 900 700 10Del 1 Nøkkeltallogalternativeresultatmål Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Høydepunkter i året som gikk 6 Nøkkel tall og alternative resultatmål 9 Nøkkel tall 2023 11 Styreleder og konsern sjefens hilsen 14 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 NØKKEL TALL 2023 ENHET 2019 2020 2021 2022 2023 MÅL Tryggere samfunn Taksonomitilpassede produkter Andel premieinntekt som vil omfattes 1 Prosent 70 81 82 IA Andel premieinntekt som er kvalisert 2 Prosent 5 29 80% innen 2026 Kundeorientering Kundetilfredshet (KTI), Konsern Score (0–100) 78 79 79 78 78 > 78 innen 2026 Kundebevaring 3 - Norge Prosent 90 90 91 90 90 > 90% innen 2026 - Utenfor Norge Prosent 80 79 79 77 79 > 85% innen 2026 Digital distribusjonsindeks, Konsern 4 Prosent + 4 + 5–10% årlig Digitale skademeldinger, Konsern 5 Prosent 76 77 74 > 85% innen 2026 Automatisert skadebehandling, Norge 5 Prosent 55 59 59 > 70% innen 2026 Våre medarbeidere Fulltidsekvivalenter, totalt Antall 3637 3 914 4001 IA Kjønnsfordeling menn/kvinner 6 Prosent 53/47 48/52 49/51 49/51 49/51 Max 60/Min 40 Kjønnsfordeling menn/kvinner i ledende stillinger (nivå 1&2) Prosent 70/30 66/34 70/30 67/33 63/37 Max 60/Min 40 Engasjementsscore alle ansatte 7 Score fra 1–10 7,9 8,5 8,3 8,6 8,5 > 8 Ansattes opplevde mangfold (likestilling) 7 Score fra 1–10 8,8 9,1 9,2 9,2 9,1 > 8 Gjennomsnittlig antall kurstimer per ansatt Timer 20 31 31 32 IA Turnover, totalt, menn/kvinner Prosent 10,9 7,9 8,1 10,9 9,6 IA Sykefravær Prosent 3,9 3,7 3,1 4 4,3 IA 11Del 1 Nøkkeltall2023 Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Høydepunkter i året som gikk 6 Nøkkel tall og alternative resultatmål 9 Nøkkel tall 2023 11 Styreleder og konsern sjefens hilsen 14 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 ENHET 2019 2020 2021 2022 2023 MÅL Klima og natur CO 2 -utslipp, scope1 og 2 egen drift 8, 9 Tonn CO 2 e 5 123 1871 797 742 659 - 75% innen 2025 15 CO 2 -utslipp, scope3 reiser egen drift 9, 10 Tonn CO 2 e 1916 356 189 899 841 - 75% innen 2025 15 CO 2 -intensitet egen drift per ansatt, scope 1 og 2 (markedsbasert) 11 Tonn CO 2 e/FTE 0,2 0,2 0,2 - 75% innen 2025 CO 2 -utslipp, scope3 skadebehandling 9, 10 Tonn CO 2 e 41 522 34 635 33 254 34 029 35742 - 35% innen 2025/ - 55% innen 2030 CO 2 -intensitet skadebehandling 12 Tonn CO 2 e/MNOK 1,5 1,1 1,0 1,0 0,9 - 35 % innen 2025 Leverandører med signert egenerklæring for samfunnsansvar (FN Global Compact) Prosent 85 94 94 94 95 100% Ansvarlige investeringer Totale nansierte utslipp Gjensidige Forsikring ASA (aksjer og obligasjoner) Tonn CO 2 e 214 156 151 084 145 563 Netto null innen 2050 Totale nansierte utslipp Gjensidige Pensjonsforsikring AS (børsnoterte aksjer og obligasjoner) Tonn CO 2 e 300 835 314 860 Netto null innen 2050 Konsernets investeringsporteføljer WACl 13 10 7,9 Netto null innen 2050 14 - Gjensidige Forsikring ASA WACl 13 8,2 6,7 5,2 Netto null innen 2050 14 - Gjensidige Pensjonsforsikring AS WACl 13 14,0 10,0 Netto null innen 2050 14 Eksterne forvaltere som har signert UN PRI Prosent 99 99 99 100% innen 2025 1 Andel premieinntekt for de produktene som er omfattet av EUs kriterier for bærekraftig skadeforsikring (eligibility), klimatilpasningsmålet. 2 Dette gjelder vårt operasjonelle mål for oppfølging av taksonomien: Andel premieinntekt for produkter som kan klassisseres som bærekraftig i hht. EUs kriterier for bærekraftig skadeforsikring (alignment i klimatilpasningsmålet), fratrukket premieinntekter relatert til Do No Signicant Harm (DNSH). DNSH innbeærer at vi må trekke fra premieinntekter relatert til utvinning, produksjon, salg eller eiendommer og kjøretøy relatert til fossil energi (kull, olje og gass), fra den andelen som regnes som ’aligned’. Basert på NACE-koder har vi derfor trukket fra den andelen av premieinntekter som kan knyttes til denne typen økonomiske aktiviteter. 3 Andelen av Gjensidiges kunder ved utgangen av året som også var kunder ved utgangen av året før. 4 Andel digitale kunder segment privat Norge. For øvrige segmenter er det satt mål fra 2022. 5 Beregningsmetode endret fra og med 2022. 6 Tallene gjelder for hele konsernet (Gjensidige Norge, Danmark, Sverige, Baltikum, samt RedGo, Flyt, DTA og PenSam). 7 Tallene gjelder faste fulltids- og deltidsansatte i Gjensidige Norge, Danmark, Sverige og Baltikum. 8 Scope 1: Direkte utslipp fra rmabiler. Scope 2: Utslipp knyttet til energiforbruk, se seksjonen Klima og natur. 9 Se seksjonen Klima og natur for forklaring. 10 Scope 3: Se seksjonen Klima og natur 11 Beregnet som CO 2 e fra egen virksomhet i forhold til antall ansatte (FTE). 12 CO 2 -intensitet: CO 2 -utslipp i tonn fra skadeprosesser delt på opptjent premie imillioner kroner fra skadeforsikring. 13 Tonn CO 2 e per MNOK i salgsinntekt. Tallene angir vektet karbonintensitet (WACI). 14 Finansierte utslipp er omfattet av målet om tilpasning til globale netto nullutslipp innen 2050. Målet krever at selskapene i porteføljen setter seg utslippsreduksjonsmål. Det kan oppstå avvik mellom trenden i nansierte utslipp og trenden for måloppnåelse. 12Del 1 Nøkkeltall2023 Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Høydepunkter i året som gikk 6 Nøkkel tall og alternative resultatmål 9 Nøkkel tall 2023 11 Styreleder og konsern sjefens hilsen 14 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 4,5 FORSIKRINGSRESULTAT Forsikringsresultatet i 2023 ble 4,5milliarderkroner. STYRELEDER OG KONSERN SJEFENS HILSEN Gisele Marchand, styre leder iGjensidige Forsikring ASA (til venstre) og Geir Holmgren, konsernsjef iGjensidige Forsikring ASA (til høyre) Vi stiller høye krav til oss selv Gjensidige har som ambisjon å være et ledende skadeforsikringsselskap i Norden. Vi skal skape trygghet for våre kunder, og vi skal skape verdier ved å konsentrere oss om vår kjernevirksomhet, og utvikle vår kjernevirksomhet til det beste for våre kunder. Målene våre inkluderer å ha en sterk posisjon i alle land hvor vi har virksomhet. Våre forutsetninger for å lykkes er svært gode, og vi er allerede blant de tre største selskapene i det nordiske markedet. Vår kompetanse, distribusjon, kostnadseffektivitet og teknologiske plattform er på nivå med beste praksis globalt i vår bransje. KJERNEVIRKSOMHETEN I SENTRUM Samfunnsoppdraget vårt er å bære risiko for kundene våre, og sikre dem mot økonomiske tap. I en tid med økonomisk usikkerhet og klimaendringer er det viktigere enn noensinne. Gjensidige har stor vilje til å bære risiko innen skadeforsikring i vårt kjerneområde, som er Norden. Som en ledende aktør tilbyr vi et bredt utvalg av produkter, slik at vi oppnår en bred portefølje med god risikospredning. Viljen til å bære risiko er størst på områder hvor vi har tung ekspertise og tilgang til relevante data. De prioriterte segmentene er privatmarkedet og små og mellomstore bedrifter, hvor produktene er relativt standardisert og etterspørselen stabil. Distribusjonen skjer i hovedsak gjennom digitale og fysiske kanaler hvor vi har direkte kontakt med kundene, men også gjennom partnere der det er hensiktsmessig. Vi har etablert sterke partnerskap som setter kundene i sentrum og der Gjensidige også har relasjon direkte med kundene. DET HANDLER OM MENNESKER Gjensidiges viktigste konkurransefortrinn er en dypog innarbeidet kultur for kundeorientering. Våre medarbeidere som møter kundene ved salg avforsikring og erstatning av skader, de som utviklerdigitale selvbetjeningsløsninger, de som utformer produkter og forsikringsvilkår, og de som jobber i ulike støttefunksjoner, vet at det er kundene vi lever av og for. I 2023 ble vår evne til å ta vare på kundene virkelig satt på prøve, da Norge ble rammet av det mest omfattende ekstremværet i nyere tid. Et uvanlig stort antall kunder trengte hjelp til å håndtere vannskader, og mange ble evakuert. Vi opplevde også betydelige naturskader i Danmark, og mange kunder som var på reise ble rammet av ekstremvær i andre deler av Europa. Alle disse hendelsene ble håndtert på en fremragende måte av våre ansatte. Kundeorientering forutsetter i økende grad ledende teknologi som legger til rette for digitale selvbetjenings løsninger og data- og analysedrevne beslutnings prosesser. I tillegg kommer effektiv drift som sikrer lave kostnader, og en sterk merke vare som skaper tillit. Vi er i et marked med høy digital modenhet blant kundene, noe som ytterligere styrker effekten og verdien ved teknologiinvesteringer. Til sammen gjør dette oss i stand til å levere bære kraftige og attraktive løsninger til våre kunder, til konkurranse dyktige priser og med god lønnsomhet. Gjennom året fortsatte vi å utvikle digitale løsninger som gjør det enklere å kjøpe forsikring, ha forsikring, og bruke forsikringen. Vi utforsket kunstig intelligens, og tok i bruk slike verktøy på ere områder. Utvikling av kompetanse blant våre medarbeidere er sentralt, for å sikre at vi har de ferdighetene vi trenger for å ha en ledende rolle iåskape trygghet for kundene. Vår egen Gjensidigeskole tilbyr en rekke utdannings programmer som sikrer kompetanse- utvikling innen salg, ledelse og teknologi. I 2023 lanserte vi en kampanje som oppfordret til å nne balanse mellom jobb og fritid. Kampanjen understreker at Gjensidige bryr seg om sine medarbeidere som mennesker, og ikke bare som arbeidstakere. Slik gjør vi oss mer attraktive for unge talenter, og bidrar til at kompetente medarbeidere trives og blir hos oss. Vår kundeorientering gjenspeiler seg i en svært høy lojalitet og kundetilfredshet (KTI). I 2023 målte vi en KTI på 78,1 på en skala til 100, og 90prosent av kundene i Norge valgte å fortsette sitt kunde- forhold, mot 79prosent av kundene utenfor Norge. 15Del 1 Styrelederogkonsernsjefenshilsen Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Høydepunkter i året som gikk 6 Nøkkel tall og alternative resultatmål 9 Nøkkel tall 2023 11 Styreleder og konsern sjefens hilsen 14 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 UTVIKLING AV KULTUR, KOMPETANSE OG LEDELSE FOR Å STYRKE VEKST- KRAFTEN I NORDEN I 2023 startet vi på en reise som skal løfte oss ytterligere, og sørge for at vi frigjør vårt fulle potensial. Vi har sett at det ligger store muligheter for synergier mellom våre største virksomheter, i Norge og Danmark. Ved å utnytte blant annet kompetanse, forsikringsløsninger og teknologi bedre mellom de markedene vi opererer i, kan vi skape økt kraft i vår nordiske satsing. Derfor ble den norske og danske virksomheten kombinert ide tre forretningsområdene Privat, Commercial og Skade. Med dette grepet vil vi legge til rette for deling av kompetanse og beste praksis, og i større grad standardisere verktøy og metoder på tvers av landene. Samtidig beholder vi lokal nærhet i distribusjon og skadebehandling, slik at vi ivaretar kundenes behov i de ulike markedene. Vi er overbevist om at dette vil gjøre oss i stand til å levere enda bedre opplevelser for kundene både i Norge og Danmark, gi oss økt vekstkraft særlig iDanmark, og dermed skape høyere lønnsomhet. VI SKAL TA VARE PÅ SAMFUNNET VI ER EN DEL AV Ekstremværet vi opplevde i 2023 viser at klima- endringer angår vår bransje direkte, ved å forårsake skader som vi har ansvar for å erstatte. På lengre sikt kan klimaendringer føre til at bestemte objekter eller områder får så høy risiko at de blir krevende å forsikre. Dette er en problemstilling for hele bransjen, og vi vil arbeide for å unngå at samfunnet kommer i en slik situasjon. Vi bidrar aktivt til å etablere kunnskap om fremtidig skadeutvikling slik at vi kan bidra til klimatilpasning og forebygging av skader. Bevisstheten om klimaendring er høy og økende blant kunder og andre interessenter, og de forventer og krever at vi bidrar i overgangen til et mer bærekraftig samfunn, både når det gjelder vår egen virksomhet, vår verdikjede og våre investeringer. Vi skal vise lederskap i arbeidet med bærekraft, og har satt ambisiøse mål som kan etterprøves både når det gjelder klima og miljø; sosiale forhold og virksomhetsstyring. Vi jobber med å dokumentere planer for utslippskutt som er vitenskapelig basert og i tråd med Paris-avtalens mål om å begrense global oppvarming til 1,5grader. I 2023 lanserte vi re forsikringer som er bære- kraftige i henhold til EUs taksonomi. Disse kommer i tillegg til en som ble lansert i 2022, som, så langt vi vet, var den første bærekraftige forsikringen i våre markeder. Til sammen står disse forsikringene for omtrent en fjerdedel av våre premieinntekter påkonsernnivå. Sirkulære løsninger i skadebehandlingen har høy prioritet, og vi jobber sammen med bilverksted- og byggebransjen for å øke gjenbruk av brukte deler ogmaterialer. Vi har utviklet et banebrytende klima regnskap for vår skadebehandling som gir god informasjon om hvor vi kan sette inn tiltak som monner. Siden 2019 har vi redusert våre klima- utslipp knyttet til skadebehandling med 19prosent. Vår kapitalforvaltning skal ha netto nullutslipp innen 2050. Klimaavtrykket for våre investeringer ble redusert i løpet av 2023, og datakvaliteten på investeringenes karbonintensitet ble forbedret. Vi har samarbeidet med organisasjonene MOT, UngtEntreprenørskap og vår største eier Gjensidige stiftelsen om tiltak for å styrke psykisk helse blant unge. Det er en urovekkende utvikling i unges opplevelse av psykisk helse som er svært uheldig både for dem selv og samfunnet ellers, ogGjensidige har pekt ut dette som et viktig tema åarbeide med. Globalt ble 2023 et år preget av utrygghet, med kriger i Ukraina, Midtøsten og Sudan som de største tragediene. Disse krigene berørte oss dypt som mennesker, men de hadde beskjeden betydning for Gjensidiges drift. Høy generell prisstigning, høye energipriser og stigende rentenivå, som i noen grad hadde sine årsaker i geopolitisk uro, påvirket våre erstatnings kostnader og våre kunders økonomi, men hadde ikke et omfang som ga vesentlige nansielle utslag for oss. MER AMBISIØSE FINANSIELLE MÅL Ved å skape trygghet for kundene på en ansvarlig og bærekraftig måte blir vi et foretrukket selskap som skaper god avkastning for våre eiere. Våre ambisjoner og forventninger er konkretisert inye nansielle mål som vi lanserte på vår kapital- markedsdag 22. november 2023. De nye målene er oppgitt på side 20. Vi vil særlig fremheve at vi skal levere høyere avkastning på egenkapitalen allerede i 2024, og at vi skal oppnå et forsikringsresultat på minimum 7,5milliarder kroner i 2026. Vi vil også sikte mot et noe lavere intervall for solvensmargin enn tidligere. Det nye intervallet er fortsatt godt over det myndighetspålagte kapitalkravet, det vil gi mer enn betryggende kapitaldekning, og det gir et fornuftig handlingsrom for små og mellomstore oppkjøp. Det er en del av vår strategi at overskuddskapital ikke skal bli værende i selskapet over tid, men deles ut til aksjonærene. De nye nansielle målene ble vedtatt vel vitende om at det ikke var mulig å tilfredsstille våre mål for 2023 fullt ut. Det var i hovedsak trefaktorer som påvirket resultatet negativt. Ekstremværet Hans forårsaket uvanlig store erstatnings kostnader. Selv om vi over tid venter økende erstatnings kostnader knyttet til vær, var denne hendelsen av et omfang som statistisk vil inntreffe svært sjelden, og den påvirker ikke våre forventninger til fremtidig lønnsomhet. I tillegg var det krevende værforhold i første og fjerde kvartal avåret. Vi foretok en nedskrivning av vårt nye IT- kjerne system, som er tatt i bruk i Danmark og vil innføre i andre deler av konsernet etter hvert. Ned skrivningen skyldes blant annet at implementeringen har tatt lengre tid enn forventet. Vi er like vel trygge på at det nye kjernesystemet vil gi oss betydelige fordeler når det er ferdig implementert. Den tredje faktoren var en økning i frekvensskader for motorvogn som har rammet hele bransjen. Vi har analysert årsakene og truffet målrettede tiltak som vil styrke lønnsomhetene fremover, etter hvert som forsikringer fornyes med justerte priser og vilkår. I sum endrer ingen av disse tre faktorene vår over- bevisning om at vi vil oppnå ønskede resultater iårene som kommer. SOLID UTBYTTE Resultatet for 2023 ble påvirket av ekstremvær og engangskostnader, og den underliggende lønnsomheten ble utfordret av økt skadefrekvens for viktige produkter. Vi har satt i verk tiltak for åhåndtere den underliggende lønnsomheten. Vi er glade for at vi leverte et resultat som ga rom for å betale et solid utbytte til eierne, i tråd med vår utbyttepolitikk. Takket være Gjensidigestiftelsens ordning med kundeutbytte kommer dette også kunder til gode. Vi vil takke alle medarbeiderne i Gjensidige for deres innsats for å skape verdier for kunder, eiere og samfunnet for øvrig i 2023. GISELE MARCHAND Styreleder GEIR HOLMGREN Konsernsjef 16Del 1 Styrelederogkonsernsjefenshilsen Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Høydepunkter i året som gikk 6 Nøkkel tall og alternative resultatmål 9 Nøkkel tall 2023 11 Styreleder og konsern sjefens hilsen 14 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Del 2 DETTE ER GJENSIDIGE DETTE ER OSS Vi tilbyr de este forsikringer folk trenger for å være trygge når de er hjemme, på jobb, i bilen, på reise og andre steder. Vi forsikrer nesten alle slags bedrifter, og skreddersyr løsninger for deres behov. Mål og verdier Kjerneverdiene våre SKAP TRYGGHET Trygghet skapes gjennom å gi rom for å feile, åvise tillit, åpenhet, og at vi lytter, ser og støtter hverandre. Trygghet lar oss utfordre, og tar oss videre. I trygge rammer mobiliserer vi mot. TENK NYTT Nytenkning starter med nysgjerrighet og vilje til ågjøre oss bedre, i stort og smått. Del egne tanker og ideer og ta aktiv del i andres. Nye tanker gir læring, skaper dynamikk, utfordrer oss og fører ossfremover. TA SATS Ta sats handler om å våge. Vis handlekraft og gjennomfør med stil. Ta sats! Slik møter vi fremtiden offensivt. Misjonen vår Vi skal sikre liv, helse og verdier. Visjonen vår Vi skal kjenne kunden best og bry ossmest. Posisjonen vår Gjensidige er forsikringsselskapet somleder an og skaper trygghet påstadignye måter. 19Del 2 Mål og verdier Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Mål og verdier 19 Mål for verdiskaping 20 Operasjonelle mål frem mot 2026 22 Gjensidiges forretnings modell 24 Våre markeder 29 Forsikrings segmentene våre 31 Interessent- og dobbel vesentlighets analyse 39 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Finansielle mål 2024 2025 2026 Combined ratio < 84% < 84% < 82% Kostnadsandel < 14% < 14% ~ 13% Egenkapitalavkastning > 22% > 22% > 24% Solvensmargin 140–190% 140–190% 140–190% Forsikringsresultat Konsern: > 7,5milliarder NOK Danmark: > 750millioner DKK Operasjonelle mål 2026 Kundetilfredshet (KTI) (Konsern) > 78 Kundebevaring: Norge Utenfor Norge > 90% > 85% Digital distribusjonsindeks (Konsern) + 5–10% årlig Salgseffektivitet (Privat) + 25% Digitale skademeldinger (Konsern) > 85% Automatisert skadebehandling (Norge) > 70% Mål for verdiskaping Styret har fastsatt nansielle mål og bærekraftsmål som skal sikre at vi oppfyller våre forpliktelser overfor våre interessenter. Målene skal også bidra til at vi lever opp til vår misjon, visjon og posisjon. For å sikre oppnåelse av målene har ledelsen vedtatt operasjonelle mål. Bærekraftsmål TRYGGERE SAMFUNN 80prosent av premieinntektene fraprodukter som omfattes av EUs taksonomi for skade forsikring skal være bærekraftige innen 2026. Engasjerte ansatte: > 8 på en skalafra1 til 10 ivår medarbeider- undersøkelse, og blant de 25prosent beste blant selskaper i nans bransjen i Europa som bruker tilsvarende undersøkelse (Peakon). BÆREKRAFTIGE ERSTATNINGER 35prosent reduksjon i klimautslipp knyttet til erstatninger innen 2025, og55prosent reduksjon i klima- utslipp innen 2030, sammen lignet med 2019. Alle leverandører skal signere Code of Conduct. ANSVARLIGE INVESTERINGER Netto nullutslipp i investerings- porteføljene innen 2050. Alle eksterne forvaltere skal signere UN PRI. 20Del 2 Mål for verdiskaping Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Mål og verdier 19 Mål for verdiskaping 20 Operasjonelle mål frem mot 2026 22 Gjensidiges forretnings modell 24 Våre markeder 29 Forsikrings segmentene våre 31 Interessent- og dobbel vesentlighets analyse 39 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Finansielle mål for 2024 < 84 % Combined ratio 140– 190 % Solvensmargin > 22 % Egenkapitalavkastning < 14 % Kostnads andel Utbytte 21Del 2 Mål for verdiskaping Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Mål og verdier 19 Mål for verdiskaping 20 Operasjonelle mål frem mot 2026 22 Gjensidiges forretnings modell 24 Våre markeder 29 Forsikrings segmentene våre 31 Interessent- og dobbel vesentlighets analyse 39 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Kundeorientering KUNDETILFREDSHET (KTI): Mål konsern: over 78 Kundetilfredshetsindeksen måler hvor godt vi lykkes med å være et kundevennlig og kunde- orientert selskap. KTI over 78 er et ambisiøst mål som kan oppnås gjennom blant annet frem- ragende kundebehandling og gode produkt- og tjenestetilbud. KUNDEBEVARING: Mål Norge: over 90prosent Mål utenfor Norge: over 85prosent Kundebevaring er et mål på hvor godt vi lykkes med vår kundeorientering, og kan bedres gjennom å oppnå høy KTI, produktbredde, sterk merkevare og lignende. Kundebevaring bidrar til god kundeøkonomi og effektiv distribusjon av forsikringsprodukter. Effektive og bærekraftige prosesser DIGITAL DISTRIBUSJONSINDEKS: Mål konsern: 5–10prosent årlig vekst Vi skal møte kundene i de kanaler kundene foretrekker å møte oss. Kontakt med kunder på digitale ater utgjør en stadig større andel av distribusjon og service, og ventes å øke fremover. Den digitale distribusjonsindeksen viser utviklingen i digitalt salg, digital service i Norge, og antall digitale kunder. Den måler hvor godt vi lykkes medåfå kundene til å bruke digitale tjenester. SALGSEFFEKTIVITET: Mål Privat: 25prosent økning Digitale salgsløsninger og datadrevne støtteverktøy for våre rådgivere gjør det lettere for kundene å kjøpe forsikringer som dekker deres behov. Dermed reduseres kostnadene knyttet til salg sett i forhold til inntektene salget genererer. Dette støtter også målet om høy kundetilfredshet. DIGITALE SKADEMELDINGER OG AUTOMATISERT SKADEBEHANDLING: Mål konsern: over 85prosent (digitale skademeldinger) Mål Norge: over 70prosent (automatisert skadebehandling) Bidrar til gode kundeopplevelser og dermed høy KTI og kundebevaring, og kostnadseffektivitet. Forutsetter standardisering, digitale skadeskjemaer og algoritmer i vårt kjernesystem. REDUSERTE KLIMAUTSLIPP FRA EGEN VIRKSOMHET: Mål konsern: Redusere egne klimautslipp med 75prosent innen 2025 sammenlignet med 2019 Vi skal redusere egne utslipp med 75prosent fra referanseåret 2019. Dette er mer ambisiøst enn vitenskapelige mål. Restutslipp kompenseres fra ogmed 2020 med kjøp av klimakvoter. ENGASJEMENTSSCORE ANSATTE: Mål konsern: Engasjementsscoren i vår medarbeiderundersøkelse skal være blant topp 25prosent i vår referansegruppe, og høyere enn 8 (på en skala fra 1 til 10) når det gjelder engasjement og opplevd mangfold. Vi skal sikre høyt engasjement hos våre ansatte. Engasjementet måles gjennom regelmessige, anonyme undersøkelser som danner grunnlag formålrettede tiltak for å korrigere problemer ogutnytte muligheter. NULLTOLERANSE FOR BRUDD PÅ LOVER OG REGLER: Vi skal sikre etterlevelse av de strenge krav som stilles til oss, og god foretaksstyring er avgjørende for å nå målene. Operasjonelle mål frem mot 2026 Dette betyr ESG: Environment Social Governance 22Del 2 Operasjonelle mål frem mot 2026 Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Mål og verdier 19 Mål for verdiskaping 20 Operasjonelle mål frem mot 2026 22 Gjensidiges forretnings modell 24 Våre markeder 29 Forsikrings segmentene våre 31 Interessent- og dobbel vesentlighets analyse 39 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 UTBYTTE 4,4MILLIARDER KRONER Et sterkt resultat åpner for et godtutbytte. Styret foreslår å betale 8,75kroner per aksje, eller 4,4milliarder kroner til sammen. 4,4 Gjensidiges forretnings modell Gjensidige har en integrert forretnings modell, der direkte kontakt med kundene er et vesentlig element. Vesentlige bærekraft temaer er innebygget i hele verdikjeden, fra risikovurderinger og produkt utvikling tilerstatningsoppgjør og investeringer. Gjensidige følger FNs prinsipper for bære kraftig forsikring (UNPSI). Virksomheten utøves innenfor rammene av vår strategi, etiske retningslinjer (Code of Conduct) oglover og regler, og skal skape verdier for alle våreinteressenter. VI SKAPER VERDI FOR SAMFUNNET – NÅ OG FREMOVER Vi skaper verdi for alle våre interessenter ved å forstå samfunnets behov for økonomisk trygghet. Vi har løpende dialog med våre viktigste interessenter og passer på at vi forstår deres behov på kort og mellomlang sikt. På mellomlang sikt er det viktig at vi forstår hvordan kundenes behov utvikler seg. Samfunnet er i endring, blant annet i form av alderssammensetning i befolkningen, urbanisering, teknologisk utvikling og det grønne skiftet. Vår forretningsmodell vil tilpasses disse trendene ved kontinuerlig vurdering av kundenes og samfunnets behov for forsikring. Som ledd i vår strategi skal vi i økende grad være kundenes problemløser, og bli deres trygghets- partner. Vår forretningsmodell, som er illustrert på neste side, skal bidra til å skape et tryggere samfunn. Skadeforebyggende tiltak er sentralt ikonsernstrategien. Problemløserrollen vil inne- bære sterkere insentiver til skadeforebygging ialle forsikringer. Vi vil i økende grad gi kundene insentiver som skal bidra til risikoreduserende tiltak. Eksempelvis klimatilpasser vi våre forsikringer slik atdet fortsatt skal være mulig å forsikre liv, helse og verdier mot klima- og naturrelaterte hendelser. 24Del 2 Gjensidiges forretnings modell Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Mål og verdier 19 Mål for verdiskaping 20 Operasjonelle mål frem mot 2026 22 Gjensidiges forretnings modell 24 Våre markeder 29 Forsikrings segmentene våre 31 Interessent- og dobbel vesentlighets analyse 39 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 RISIKOSTYRING OG UNDERWRITING PRODUKT- OG TJENESTE- UTVIKLING S T R A T E G I : S K A D E F O R E B Y G G E N D E P R O B L E M L Ø S E R DISTRIBUSJON OG SALG SKADE- BEHANDLING INVESTERING T r y g g e r e s a m f u n n E T I S K F O R R E T N I N G S D R I F T Vi skaper verdi for samfunnet – nå og fremover B æ r e k r a f t i g e e r s t a t n i n g e r A n s v a r l i g e i n v e s t e r i n g e r E T T E R L E V E L S E L O V E R O G R E G L E R Gjensidiges forretnings modell Figuren viser kjerneprosessene i vår virksomhet. Risikostyring og underwriting Dette er kjernen i vår virksomhet. Vi integrerer ESG i vår risikoprising og kapitalstyring. Ansvarlige investeringer Vi er en stor kapital forvalter etter norske forhold, og dette gir oss påvirkningskraft. Vi stiller strenge krav til ESG i selskaper vi investerer i. Skadebehandling Vi er opptatt av at kundene får gode og riktige erstatninger. Vi har integrert ESG i våre skadeoppgjør ved å redusere avfall og materialforbruk, og sikre at menneske- og arbeidstakerrettigheter blir ivaretatt, i samspill med kundene og våre leverandører. Distribusjon og salg Vi søker å styrke kunde bånd gjennom å gi relevante råd, fremme riktige forsikringer og tilby insentiver for skadeforebygging. Alle våre kunde rådgivere får opplæring og må være autorisert ihenhold til bransjestandarder. Produkt- og tjenesteutvikling Vi innlemmer ESG i etablerte prosesser, og nye løsninger som reduserer risiko og dekker morgendagens behov. 25Del 2 Gjensidiges forretnings modell Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Mål og verdier 19 Mål for verdiskaping 20 Operasjonelle mål frem mot 2026 22 Gjensidiges forretnings modell 24 Våre markeder 29 Forsikrings segmentene våre 31 Interessent- og dobbel vesentlighets analyse 39 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 INNSATSFAKTORER RESULTAT AV VÅR VERDISKAPING EFFEKT FOR VÅRE INTERESSENTER Relasjonskapital • En sterk merkevare • Etablert kundebase • En sterk merkevare og topp ti blant alle selskaper i Norge på Ipsos’ omdømmemåling. • Kundetilfredshet • Forsikringsprodukter og tjenester som skaper økonomisk trygghet. Kunder • En trygg tilværelse for våre kunder ved at vi tilbyr et bredt spekter av forsikringer og tjenester som skaper trygghet, i tillegg til gode skadeoppgjør. Vi måler kundetilfredshet løpende for å sikre at vi har fornøyde kunder, og for å lære når kunder ikke er fornøyd. Human- og strukturkapital • Medarbeidere • Lang datahistorikk • Teknologi • Et stort nettverk av leverandører • Utviklende arbeidsplasser • Leverandørers materialforbruk ved erstatning av skader. • Leverandørers, kunders og selskaper vi investerer i sitt ansvar for menneske- og arbeidstakerrettigheter. • Skadedata som bidrar til klima tilpasning og redusert tap av natur. Ansatte • Våre ansatte er vår viktigste ressurs, og derfor måler vi deres engasjement månedlig for å sikre at vi beholder og utvikler engasjerte ansatte. • Vi gjennomfører årlig HMS-undersøkelser, og etterstreber at alle våre ansatte skal ha et godt arbeidsmiljø som preges av mangfold og mulighet til kompetanseutvikling. Leverandører • Vi er opptatt av å ha langsiktige leverandørforhold som ivaretar våre etiske regler. Vihar tett dialog med våre leverandører, og følger opp i samarbeidsmøter at kravene til miljø og sosiale forhold etterleves. Finanskapital • Gjeld og egenkapital • Finansielt resultat • Skatter og avgifter Eiere og långivere • God og forutsigbar avkastning til våre eiere er viktig, og forankret i våre nansielle mål. Natur • Vårt mål om netto null utslipp innen 2050. • Klimatilpasning av våre produkter. • Forbruk av ressurser i skadebehandling. • Vektet CO 2 -intensitet måles for egen virksomhet, iskadebehandling og våre investeringer. • Estimert antall tonn materialer i vår skadebehandling. Natur • Tap av natur er en av vår tids største risikoer. Konsekvenser av klimaendringer og tap av natur vil påvirke vår virksomhet. Derfor har vi lenge analysert konsekvenser av klimaendringer, og behov for klimatilpasning, og arbeidet med å kartlegge vårt ressursforbruk i erstatninger slik at vi kan bidra til redusert forbruk og et mer bærekraftig samfunn. Samfunnet for øvrig • Vi bidrar til et mer bærekraftig samfunn ved å bære økonomisk risiko for kundene. Vi bidrar til samfunnet ved å betale skatter og avgifter i de land vi har aktivitet. Vi følger opp at menneske- og arbeidstakerrettigheter blir ivaretatt i alle våre verdikjeder. 26Del 2 Gjensidiges forretnings modell Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Mål og verdier 19 Mål for verdiskaping 20 Operasjonelle mål frem mot 2026 22 Gjensidiges forretnings modell 24 Våre markeder 29 Forsikrings segmentene våre 31 Interessent- og dobbel vesentlighets analyse 39 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Forberedelse, vurdere behov og krav til leverandør Konkurranseutsette og vurdere tilbud Risikovurderinger som grunnlag for beslutning Forhandling og avtaleinngå- else Implementering og drift, statussamtaler og evalueringer Kvalitetskontroll, oppfølging av avvik, og leverandørutvikling Vår faktiske og mulige påvirkning iverdikjeden Forsikring er en viktig del av velferdssamfunnet, og fundamentet for et sunt nansielt system. Derfor blir vi påvirket av at forsikring er strengt regulert, med krav til kapitaldekning og ivaretakelse av kundenes behov. Gjensidige kan påvirke samfunnet positivt og skape verdier ved å forstå samfunnets og kundenes behov for trygghet og forutsigbarhet. Våre egne aktiviteter RISIKOSTYRING OG UNDERWRITING • Vi bidrar til økt økonomisk trygghet ved å gjennom føre risikovurderinger og med det gi et riktig grunnlag for pris på våre forsikringer. Med vår lange historie og store kundebase har vi en omfattende erfaringshistorikk for beregning av risiko og priser. I tillegg har vi gjennomført klimascenarioanalyser som er et viktig grunnlag for å prise risiko riktig fremover. Risikoanalyser baseres både på store data- mengder, kompetente ansatte og systemverdier. • Vi kan også påvirke næringslivskunders forhold til spesielle risikoer ved at våre forsikrings- spesialister gjennomfører befaringer og gir råd om risikoreduserende tiltak. • Gjensidige benytter verktøy for å vurdere hver enkelt kundes risiko. På den måten kan vi gi kundene råd om risikoreduserende tiltak og bidra til at skader ikke inntreffer. Skader er i seg selv miljøbelastende, ettersom det går med ressurser til å reparere eller erstatte det som er ødelagt. Derfor har vi et sterkt fokus på skade- forebyggende arbeid, og bidrar med dette til færre skader og mindre belastning på miljøet. PRODUKT- OG TJENESTEUTVIKLING • Vi påvirker samfunnet og kundene ved å tilby et bredt utvalg av forsikringer til både privatpersoner og bedrifter. Dette gir kundene bred beskyttelse mot økonomisk tap ved ulike skader. Vi legger stor vekt på at forsikringene skal være enkle å forstå for kundene, gi god beskyttelse mot relevante skader, og ha et dekningsomfang og en pris som er tilpasset kundenes risikoprol. • Så langt det er mulig skal vi også bidra til redusert ressursbruk. I dette arbeidet inn- fører vi stadig mer automatisering og standardisering, slik at vi kan oppdatere priser raskere, og vurdere risiko bedre enn tidligere. Våre oppstrømsaktiviteter SKADEBEHANDLING • Vi påvirker kundenes økonomi ved at de får riktig erstatning så raskt som mulig. Vi hjelper og veileder kunder når uhellet er ute, og legger til rette for at det skal være enkelt å melde skade, både digitalt og manuelt. Vi jobber kontinuerlig med å forbedre skadebehandlingen, slik at kundenes behov for informasjon, hjelp og erstatninger blir ivaretatt på best mulig måte. • Skadebehandlingen er en sentral del av arbeidet med å redusere miljøbelastningen. Der det er mulig arbeider vi for å fremme gjen bruk av materialer og bidra til sirkulær økonomi. Vi måler klimautslipp som følge av våre leverandørers bruk av materialer og arbeid ved reparasjon av skader. Vi har satt mål for reduksjon av klima utslipp i skade behandlingen, og vil sam arbeide med våre leverandører for å redusere avfall og material forbruk ytterligere. • Vi påvirker til redusert avfall og material- forbruk gjennom vår policy for innkjøp som gjelder hele konsernet. Vi stiller krav om bære- kraftige leveranser fra våre leverandører og sam- arbeids partnere, og dette følges opp i dialog mellom våre ansatte og leverandørene. Alle våre leverandører må signere egen erklæring om samfunns ansvar. Gjennom denne erklæringen forplikter de seg til å etterleve våre krav til miljø, sosialt ansvar og styring og kontroll. Vi bruker vår innkjøps makt til å påvirke, og har løpende dialog med våre leverandører for å påvirke at de velger reparasjonsmetoder som har mindre miljø påvirkning, og samtidig at de har gode arbeids forhold for sine ansatte. • Konserninnkjøp har ansvar for gjennomføring i henhold til rammene i den styre vedtatte policy for konsernanskaffelser. 27Del 2 Gjensidiges forretnings modell Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Mål og verdier 19 Mål for verdiskaping 20 Operasjonelle mål frem mot 2026 22 Gjensidiges forretnings modell 24 Våre markeder 29 Forsikrings segmentene våre 31 Interessent- og dobbel vesentlighets analyse 39 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Motta forespørsel om tilbud Avklare informasjon om risiko/dokumentasjon Befaring ved behov Vurdere pris og vilkår Utstede forsikringsavtale Våre nedstrømsaktiviteter DISTRIBUSJON OG SALG • I dialog med kundene som betjenes gjennom en kombinasjon av telefon, digitale kanaler og kontor kan vi påvirke hvilke produkter de bør ha for å være riktig forsikret. I møte med kundene påvirker vi også til skadereduserende tiltak. Alle våre kunderådgivere må være sertisert, og gjennomføre grunnopplæring samt oppdatering gjennom vår egen Gjensidigeskole. Digitale løsninger utgjør en stadig større andel av distribusjonen, men kundene foretrekker fortsatt i stor grad en kombinasjon av digital selvbetjening, telefonkontakt og fysiske møteplasser. Vi arbeider kontinuerlig med å utvikle distribusjonsløsningene, slik at vi kan møte kundene på den måten som passer dem best. INVESTERINGER • Vi forvalter betydelige mengder kapital som følge av at kundene betaler forsikringspremie på forskudd og at vi har et pensjonsforetak i Norge. Denne kapitalen forvalter vi for å sikre at vi til enhver tid har midler til å håndtere våre forpliktelser overfor kundene og at vi når vårt mål for avkastning på egenkapitalen. Allokeringsvurderinger gjøres basert på markedstilsyn og avkastningskarakteristikk. Alle investeringer vurderes for vesentlig bærekraftsrisiko og konsernmål, som netto nullutslipp innen 2050, samt at leverandører av kapitalforvaltning oppfyller våre prinsipper og har gode prosesser for vurdering av bærekraft. Kapitalforvaltningen i Gjensidige følges opp etter blant annet FNs ti Global Compact- prinsipper, og skal etterleve UN PRI – FNs prinsipper for ansvarlige investeringer. Aktiv dialog med forvaltere, og ekskluderinger, er virkemidler for å påvirke til etterlevelse av policy for ansvarlige investeringer og at selskaper som ikke driver ansvarlig ikke får nansiering fra oss. Investeringsbehov: sikre forpliktelser og/eller allokere for å oppnå lønnsomhet KONSERNETS KAPITALFORVALTNING Investeringsbehov: Oppnå konkurransedyktig avkast- ning for pensjons prolene og oppfylle forpliktelsene overfor kundene. Investere direkte eller med eksterne forvaltere Analyse av investering/ leverandørvurdering Implementere investering Løpende vurdere investering fra nans- og bære- kraftsperspektiv GJENSIDIGE PENSJONSFORSIKRING 28Del 2 Gjensidiges forretnings modell Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Mål og verdier 19 Mål for verdiskaping 20 Operasjonelle mål frem mot 2026 22 Gjensidiges forretnings modell 24 Våre markeder 29 Forsikrings segmentene våre 31 Interessent- og dobbel vesentlighets analyse 39 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 ÅRLIG VEKST I TOTALMARKED (LOKAL VALUTA) Våre markeder Markedet for skadeforsikring er velutviklet i de nordiske landene. Det totale skadeforsikringsmarkedet i Norden utgjør omtrent 335milliarder kroner ipremievolum. De nordiske markedene fremstår som svært attraktive, med høy lønnsomhet over lang tid. I tillegg medfører det høye velstandsnivået iNorden at innbyggerne har store verdier som skal forsikres. I alle de nordiske landene har kundene høy lojalitet til skadeforsikringsselskaper med innarbeidede merkenavn og sterke partnerstrukturer. Kombinert med høy grad av direktedistribusjon og effektiv drift i integrerte verdikjeder gir dette lave kostnads- andeler. Dette skaper konkurranse fortrinn for store, etablerte aktører med høy kundetilfredshet og tillit hos kundene. Markedet i Norden kjennetegnes også av høy digital modenhet. Nordiske forsikrings- selskaper er ledende på digitalisering og automatisering av kundereiser, sammenlignet med det globale forsikrings markedet. Derfor er ytter ligere fremgang avhengig av nytenkning og innovasjon, og vi jobber kontinuerlig med digitaliserings agendaen for å møte kundenes behovfor sømløse kundereiser. USIKKERT MAKROBILDE PREGET AV HØY INFLASJON OG GEOPOLITISKE FORHOLD Det er usikkert hvordan makrobildet vil utvikle seg fremover, og mange land er i fare for resesjon. Usikkerheten gjelder både utviklingen i inasjon, renter, BNP og geopolitiske forhold. De nordiske økonomiene er likevel robuste, og har et sterkt utgangspunkt for å møte makroøkonomisk usikkerhet. Selv om usikkerheten er større enn normalt, forventer vi ikke at dette vil lede til vesentlig påvirkning når det gjelder kundenes etterspørsel etter forsikringsprodukter eller Gjensidiges evne til å levere på våre forpliktelser overfor kundene. Det høye rentenivået med- fører at vi forventer høye løpende renter på nansaktiva, og kombinasjonen av nans og sterkt forsikringsresultat legger til rette for fortsatt god lønnsomhetsutvikling fremover. For privatkunder er de største produktene motorforsikring, boligforsikring og risikobaserte personforsikringer. Den skandinaviske velferds- modellen gir alle innbyggere tilgang til offentlige helsetjenester og et bredt spekter av trygde- ordninger. Private personforsikringer fungerer som et supplement til de offentlige ordningene. Reise, fritidsbåt og verdigjenstander har også et betydelig volum. Baltikum skiller seg noe fra Gjensidiges øvrige forsikringssegmenter ved at motorforsikringer utgjør en dominerende del av markedet. Baltikum er også preget av lavere kundelojalitet og en større andel korttidskontrakter. Dette påvirker konkurransedynamikken og bidrar tilet prissensitivt marked. Også i næringslivsmarkedet er bygningsforsikring og motorforsikring de største produktene, i tillegg til yrkesskade- og gruppelivsforsikring for ansatte. Næringslivskunder etterspør også en rekke forsikringer spesielt tilpasset deres virksomhet. SAMLET MARKEDSANDEL TOPP 5 AKTØRER Norge Danmark Sverige Baltikum Norge Danmark Sverige Baltikum 81% 75% 61% 82% 14% 78% 65% 82% 80% 79% 62% 82% 84% 80% 62% 82% 86% 81% 68% 84% 85% 2018 2019 2020 2021 2022 14% 4% 5% 5% 14% 6% 2% 4% 6% 7% 4% 4% -3% 7% 6% 5% 7% 8% 5% 3% 22% 2018 2019 2020 2021 2022 29Del 2 Våre markeder Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Mål og verdier 19 Mål for verdiskaping 20 Operasjonelle mål frem mot 2026 22 Gjensidiges forretnings modell 24 Våre markeder 29 Forsikrings segmentene våre 31 Interessent- og dobbel vesentlighets analyse 39 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Det nordiske forsikringsmarkedet har de siste årene gjennomgått en konsolidering, der de største selskapene har styrket sin lokale og nordiske posisjon. I hvert land har de fem største aktørene mellom 60 og 85prosent av markedet. Konsolideringen er drevet av et ønske om skala- fordeler. Størrelse blir stadig viktigere for å lykkes i forsikringsbransjen. Blant drivkreftene er økt regulatorisk kompleksitet, økende behov for å kunne investere i teknologi og strategiske formål, og for å tiltrekke og beholde den beste kompetansen, økt diversisering og posisjonering for å være en foretrukken alliansepartner. De este store aktørene i Norden er selskaper som har skadeforsikring som kjernevirksomhet, og de opererer i stor grad med integrerte verdikjeder. Den samme utviklingen har vi sett blant ere større aktører ellers i Europa, som har gjort tydelige grep for å strømlinjeforme skadeforsikringsporteføljene isine hjemmemarkeder. Blant de mindre selskapene i bransjen er det banker og livsforsikringsselskaper som har skadeforsikring som et tilleggsområde. De siste årene har vi sett fremveksten av såkalte «Insuretechs» som benytter teknologi for å utvikle nye forretningsmodeller og verdiforslag. Grunnet uro i det makroøkonomiske bildet har tilgangen til kapital gjort det utfordrende for mindre, nyetablerte selskaper å vokse eller overleve. Gjensidiges tilnærming og svar til utfordrere har vært og vil fortsatt være å bevare og styrke det tette forholdet til kundene våre gjennom sterk kundeorientering og direkte kundedialog. Samtidig jobber vi kontinuerlig med å teste, lære og utvikle nye produkter, løsninger og forretnings modeller tilpasset kundene våre og deres behov for trygghet, enkelhet og bærekraftige løsninger. Kartet viser Gjensidiges posisjon ide ulike markedene, regnet etter markedsandeler til selskaper som er med i ofsiell statistikk. Vi har ikke forsikringsvirksomhet i Finland, men vårt datterselskap RedGo har virksomhet der. #1 #6 #4 #6 30Del 2 Våre markeder Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Mål og verdier 19 Mål for verdiskaping 20 Operasjonelle mål frem mot 2026 22 Gjensidiges forretnings modell 24 Våre markeder 29 Forsikrings segmentene våre 31 Interessent- og dobbel vesentlighets analyse 39 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Forsikrings- segmentene våre Gjensidige Forsikring ASA er morselskap i Gjensidige-konsernet, og har hovedkontor i Oslo, Norge. Selskapet har skadeforsikrings- virksomhet i Norge, Danmark, Sverige og Baltikum, i tillegg til pensjonsvirksomhet i Norge. Skadeforsikringsvirksomheten omfatter både ting- og personforsikringer. Den norske skade forsikrings- virksomheten omfatter også livs forsikringer som er rene risikoforsikringer av opp til ett års varighet, ihovedsak gruppelivsforsikringer. Virksomheten utenfor Norge drives i hovedsak gjennom lialer. I Baltikum har vi et datterselskap i Litauen med lialer i Estland og Latvia. Virksomheten er organisert i fem operasjonelle segmenter: • Skadeforsikring Privat (Norge og Danmark) • Skadeforsikring Commercial (Norge og Danmark) • Skadeforsikring Sverige • Skadeforsikring Baltikum • Pensjon 31Del 2 Forsikringssegmentenevåre Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Mål og verdier 19 Mål for verdiskaping 20 Operasjonelle mål frem mot 2026 22 Gjensidiges forretnings modell 24 Våre markeder 29 Forsikrings segmentene våre 31 Interessent- og dobbel vesentlighets analyse 39 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Skadeforsikring Privat Tilbyr et bredt utvalg av skadeforsikringer og tjenester til privatpersoner i Norge og Danmark, og håndterer salg og kundeservice. 78,2 % Combined ratio 1 90 % Kundebevaring MARKEDSANDELER Per tredje kvartal 2023 2 21% 19% 24% 15% 18% 4% Gjensidige Fremtind If Tryg Eika Andre FORSIKRINGSINNTEKTER 11445 millioner kroner Motorvogn Bygning Personforsikring Reise Naturskade Annet 100% DISTRIBUSJONSKANALER Internt: Kontorkanal, Callsenter, Internett, Partnere 566 Ansatte 820000 Kunder 27% 16% 44% 7% 1 Denert som alternativt resultatmål (APM). APM-er er beskrevet i et eget dokument som er publisert på gjensidige.com/rapportering. 2 Basert på statistikk fra bransjeforeninger og/eller offentlige organer. Privat Norge 5% 1% 32Del 2 Forsikringssegmentenevåre Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Mål og verdier 19 Mål for verdiskaping 20 Operasjonelle mål frem mot 2026 22 Gjensidiges forretnings modell 24 Våre markeder 29 Forsikrings segmentene våre 31 Interessent- og dobbel vesentlighets analyse 39 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 100,2 % Combined ratio 1 82 % Kundebevaring MARKEDSANDELER SAMLET FOR HELE DANMARK Per fjerde kvartal 2022 2 Gjensidige Tryg Topdanmark Alm.Brand Codan If Andre FORSIKRINGSINNTEKTER 2291millioner kroner Motorvogn Bygning Personforsikring Reise Annet 100% DISTRIBUSJONSKANALER Internt: Kontorkanal, Callsenter, Internett, Partnere 1 Denert som alternativt resultatmål (APM). APM-er er beskrevet i et eget dokument som er publisert på gjensidige.com/rapportering. 2 Basert på statistikk fra bransjeforeninger og/eller offentlige organer. I Danmark publiseres markedsandeler med ett års forsinkelse. 226 Ansatte 350000 Kunder Privat Danmark 50% 31% 13% 2% 5% 15% 8% 23% 6% 8% 32% 7% 33Del 2 Forsikringssegmentenevåre Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Mål og verdier 19 Mål for verdiskaping 20 Operasjonelle mål frem mot 2026 22 Gjensidiges forretnings modell 24 Våre markeder 29 Forsikrings segmentene våre 31 Interessent- og dobbel vesentlighets analyse 39 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Skadeforsikring Commercial Tilbyr et bredt utvalg av skadeforsikringsprodukter til næringslivskunder, landbrukskunder og offentlig sektor i Norge og Danmark. I tillegg tilbys pensjon i det norske markedet. Segmentet håndterer salg og kundeservice. MARKEDSANDELER Per tredje kvartal 2023 2 Gjensidige If Tryg Fremtind Protector Andre 7% FORSIKRINGSINNTEKTER 12 695millioner kroner Motorvogn Bygning Personforsikring Ansvar Marine Naturskade Annet DISTRIBUSJONSKANALER Internt: Kontorkanal, Callsenter, Internett, Partnere Eksternt: Meglere 378 Ansatte 150000 Kunder 80,4 % Combined ratio 1 91 % Kundebevaring 1 Denert som alternativt resultatmål (APM). APM-er er beskrevet i et eget dokument som er publisert på gjensidige.com/rapportering. 2 Basert på statistikk fra bransjeforeninger og/eller offentlige organer. Commercial Norge 26% 31% 12% 22% 6% 4% 35% 7% 19% 25% 5% 2% 70% 30% 34Del 2 Forsikringssegmentenevåre Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Mål og verdier 19 Mål for verdiskaping 20 Operasjonelle mål frem mot 2026 22 Gjensidiges forretnings modell 24 Våre markeder 29 Forsikrings segmentene våre 31 Interessent- og dobbel vesentlighets analyse 39 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 MARKEDSANDELER SAMLET FOR HELE DANMARK Per fjerde kvartal 2022 2 Gjensidige Tryg Topdanmark Alm.Brand Codan If Andre FORSIKRINGSINNTEKTER 5973millioner kroner Motorvogn Bygning Personforsikring Landbruk Reise Annet DISTRIBUSJONSKANALER Internt: Kontorkanal, Callsenter, Internett, Partnere Eksternt: Meglere 239 Ansatte 230000 Kunder 82,3 % Combined ratio 1 88 % Kundebevaring 1 Denert som alternativt resultatmål (APM). APM-er er beskrevet i et eget dokument som er publisert på gjensidige.com/rapportering. 2 Basert på statistikk fra bransjeforeninger og/eller offentlige organer. I Danmark publiseres markedsandeler med ett års forsinkelse. Commercial Danmark 15% 8% 23% 6% 8% 31% 7% 15% 33% 9% 6% 7% 32% 40% 60% 35Del 2 Forsikringssegmentenevåre Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Mål og verdier 19 Mål for verdiskaping 20 Operasjonelle mål frem mot 2026 22 Gjensidiges forretnings modell 24 Våre markeder 29 Forsikrings segmentene våre 31 Interessent- og dobbel vesentlighets analyse 39 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Skadeforsikring Sverige Tilbyr forsikringer både til privat- og næringslivs- markedet. Cirka 49prosent av premieinntektene kommer fra privatmarkedet, mens cirka 51prosent kommer fra næringslivsmarkedet. MARKEDSANDELER Per tredje kvartal 2023 2 Gjensidige Länsforsäkringar IfSkadeförsäkring Trygg-Hansa Folksam Andre FORSIKRINGSINNTEKTER 1882millioner kroner Motorvogn Bygning Personforsikring Ansvar Reise Annet DISTRIBUSJONSKANALER Internt: Callsenter, Internett, Partnere Eksternt: Meglere 249 Ansatte 130 000 Kunder 93,1 % Combined ratio 1 79 % Kundebevaring 1 Denert som alternativt resultatmål (APM). APM-er er beskrevet i et eget dokument som er publisert på gjensidige.com/rapportering. 2 Basert på statistikk fra bransjeforeninger og/eller offentlige organer. 6% 39% 37% 17% 1% 1% 18% 30% 2% 17% 17% 16% 60% 40% 36Del 2 Forsikringssegmentenevåre Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Mål og verdier 19 Mål for verdiskaping 20 Operasjonelle mål frem mot 2026 22 Gjensidiges forretnings modell 24 Våre markeder 29 Forsikrings segmentene våre 31 Interessent- og dobbel vesentlighets analyse 39 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Skadeforsikring Baltikum Omfatter konsernets skadeforsikringsvirksomhet iLitauen, Latvia og Estland, rettet mot privat- og næringslivs markedet. Segmentet håndterer både salg, kundeservice og skade oppgjør. Cirka 47prosent av premieinntektene kommer fra privatmarkedet, mens resten kommer fra næringslivs markedet. MARKEDSANDELER Per tredje kvartal 2023 2 Gjensidige Vienna PZU Ergo If Andre FORSIKRINGSINNTEKTER 1639millioner kroner Motorvogn Bygning Personforsikring Ansvar Marine Annet 35% 65% DISTRIBUSJONSKANALER 657 Ansatte 390 000 Kunder 97,0 % Combined ratio 1 68 % Kundebevaring 1 Denert som alternativt resultatmål (APM). APM-er er beskrevet i et eget dokument som er publisert på gjensidige.com/rapportering. 2 Basert på statistikk fra bransjeforeninger og/eller offentlige organer. Internt: Kontorkanal, Callsenter, Internett, Partnere Eksternt: Meglere 23% 51% 19% 3% 4% 1% 26% 26% 7% 13% 17% 11% 37Del 2 Forsikringssegmentenevåre Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Mål og verdier 19 Mål for verdiskaping 20 Operasjonelle mål frem mot 2026 22 Gjensidiges forretnings modell 24 Våre markeder 29 Forsikrings segmentene våre 31 Interessent- og dobbel vesentlighets analyse 39 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Pensjonsforsikring Tilbyr innskuddsbasert tjenestepensjon for bedrifter i tillegg til individuell pensjonssparing og uførepensjon. Pensjon er et satsningsområde som bidrar til at Gjensidige er en komplett leverandør av forsikrings- og pensjonsprodukter til privat- og næringslivskunder i Norge. Virksomheten bidrar til å styrke kunderelasjonen og lojaliteten hos skadeforsikringskundene. MARKEDSANDELER Per fjerde kvartal 2023 1 29% 30% 11% 16% 11% 4% Gjensidige Storebrand DNB Nordea Sparebank1 Andre NOK mrd KAPITAL TIL FORVALTNING 119 Ansatte 300000 Kunder 1 Basert på statistikk fra bransjeforeninger og/eller offentlige organer. 2021 2022 2023 69 55 51 38Del 2 Forsikringssegmentenevåre Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Mål og verdier 19 Mål for verdiskaping 20 Operasjonelle mål frem mot 2026 22 Gjensidiges forretnings modell 24 Våre markeder 29 Forsikrings segmentene våre 31 Interessent- og dobbel vesentlighets analyse 39 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Interessent- og dobbel vesentlighets- analyse Gjensidige har virksomhet i syv land, er et av de største selskapene på Oslo Børs, og har mange ulike interessenter. Med interessent mener vi de som påvirker eller blir påvirket av selskapet. EUs bærekraftsdirektiv, ofte omtalt som CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive) trådte i kraft i 2023, og vil bli satt i kraft i norsk lov iløpet av 2024. CSRD stiller krav til at virksomheter skal rapportere sin bærekraftsinformasjon i tråd med nye europeiske rapporteringsstandarder, kjent som ESRS (European Sustainability Reporting Standards). I henhold til CSRD skal virksomheter gjennomføre en dobbel vesentlighetsanalyse for ånne frem til hvilke temaer virksomheten skal jobbe konkret med, og rapportere på, når det gjelder bærekraft. 39Del 2 Interessent- og dobbel vesentlighetsanalyse Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Mål og verdier 19 Mål for verdiskaping 20 Operasjonelle mål frem mot 2026 22 Gjensidiges forretnings modell 24 Våre markeder 29 Forsikrings segmentene våre 31 Interessent- og dobbel vesentlighets analyse 39 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Dobbel vesentlighet Konseptet med dobbel vesentlighet tar utgangspunkt i to dimensjoner: VESENTLIG PÅVIRKNING Den første dimensjonen kalles vesentlig påvirkning. Dette handler om hvordan virksom- heten påvirker klima, natur og sosiale forhold. Vesentlig påvirkning kan både være positiv og negativ, og komme fra selskapets egne aktiviteter og verdikjede. Her vurderes faktorer som for eksempel klimatilpasning, klimautslipp, overforbruk, ansattforhold, menneske- og arbeidstakerrettigheter, kundeforhold og personvern. Vår påvirkning på klima og natur og sosiale forhold er knyttet til vår egen virksomhet, produktene og tjenestene vi tilbyr, våre investeringer, og vårt samarbeid med partnere og leverandører. For å vurdere om et bærekrafts- tema er vesentlig ut fra dette perspektivet har vi tatt ere forhold i betraktning. Vi har analysert temaene med tanke på positiv og negativ påvirkning. I tillegg har vi vurdert faktorene ut fra faktisk og potensiell påvirkning. Vi har gjort dette gjennom å vurdere alvorlighetsgraden (skala, omfang og uopprettelighet), og sannsynlig heten for at påvirkningen inntreffer. Videre har vi vurdert disse temaene over en kort, mellomlang og lang tidshorisont. FINANSIELL PÅVIRKNING Den andre dimensjonen kalles nansiell påvirkning. Den handler om hvordan eksterne forhold påvirker og kan påvirke virksomhetens økonomiske verdiskaping, med andre ord; nansiell risiko. Her vurderes faktorer som for eksempel klima endringer, økte reguleringer og endringer i økosystemer. Her må man ikke bare vurdere risikoer, men også muligheter knyttet til bærekraftstemaer og hvordan det påvirker virksomhetens kontantstrøm, resultat, tilgang på kapital og markedsposisjon. Et bærekraftstema er vurdert som nansielt vesentlig basert på hvor kritisk temaet er for Gjensidige i et nansielt og/eller omdømme- messig perspektiv. Vi har også her vurdert temaene over en kort, mellomlang og lang tidshorisont. Et tema kan være vesentlig enten fra et påvirknings perspektiv eller fra et nansielt perspektiv. Når man har vurdert om et tema ervesentlig, enten fra et påvirkningsperspektiv eller et nansielt perspektiv, vil man få en helhetlig forståelse både av virksomhetens bærekrafts risiko og de forretningsmessige mulighetene som ligger i dette. Til sammen gjør dette det enklere å ta strategiske valg ogutvikle effektive handlingsplaner. Dobbel vesentlighet HVORDAN GJENSIDIGE PÅVIRKER KLIMA, NATUR OG SOSIALE FORHOLD Vesentlig påvirkning HVORDAN OMVERDEN PÅVIRKER GJENSIDIGE Finansiell påvirkning FASE1: Forstå påvirkningen på verdikjeden og relevante interessenter FASE2B: Vurdere og trekke frem temaer som er mest vesentlige FASE3: Integrer resultatene i rapportering og strategi FASE2A: Lag en «bruttoliste» over bærekraftstemaer gjennom dialog med interessentene FASE4: Kontinuerlig prosess for å sikre verdifull innsikt fra interessentene 40Del 2 Interessent- og dobbel vesentlighetsanalyse Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Mål og verdier 19 Mål for verdiskaping 20 Operasjonelle mål frem mot 2026 22 Gjensidiges forretnings modell 24 Våre markeder 29 Forsikrings segmentene våre 31 Interessent- og dobbel vesentlighets analyse 39 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Prosessbeskrivelse En viktig del av bærekraftsrapporteringen er å gi et nøyaktig og helhetlig bilde av våre prioriteringer, hvordan vi påvirker og blir påvirket av ulike bærekraftstemaer, og hvilke risikoer og muligheter vi står overfor. Ved å gjennomføre en dobbel vesentlighetsanalyse har vi forberedt oss på kommende lovgivning og lagt et grunnlag som kan sikre at bærekrafts rapporteringen vår er relevant, sammenlign bar, veriserbar og troverdig. Prosessen med å gjennomføre en dobbel vesentlighets analyse startet våren 2023. Et eget bærekrafts-team har ledet prosessen med god hjelp og ekspertise fra avdelingene for risiko styring og konsernregnskap. Selve prosessen har vi gjennomført i re ulike faser illustrert på forrige side, som vi nå skal beskrive nærmere. Figuren til høyre oppsummerer vår påvirkningsanalyse. KUNDER Trygghet og tillit Gode forsikringer og skadeoppgjør God kundeservice Priser ANSATTE Trygghet og meningsfullt arbeid Kompetanse og karriereutvikling Mangfold Arbeidstakerrettigheter LEVERANDØRER Rettferdig konkurranse Partnerskapsengasjement Finansiell soliditet Verdisyn – respekt og integritet EIERE OG LÅNGIVERE Tydelig misjon, visjon og strategi Finansiell soliditet Humankapital Styring og kontroll SAMFUNNET FORØVRIG Etterleve lover, regler og etiske normer Skape trygghet ved å tilby forsikring og skadeforebygging Klima, miljø og sosialt ansvar Ansvarlige investeringer Veldig høy Veldig høy Medium Medium VESENTLIG FOR INTERESSENTER GJENSIDIGES EVNE TIL Å PÅVIRKE 41Del 2 Interessent- og dobbel vesentlighetsanalyse Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Mål og verdier 19 Mål for verdiskaping 20 Operasjonelle mål frem mot 2026 22 Gjensidiges forretnings modell 24 Våre markeder 29 Forsikrings segmentene våre 31 Interessent- og dobbel vesentlighets analyse 39 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 INTERESSENTGRUPPE HVORFOR DE ER VIKTIG FOR OSS Kunder Vi eksisterer for kundene, som er kilde til nesten alle våre inntekter. Vi er avhengige av å kjenne kundene og deres behov for å utvikle og levere produkter og tjenester som gjør oss til en attraktiv tilbyder av trygghet. Ansatte For å nå våre ambisjoner er vi avhengige av å tiltrekke, beholde og utvikle motiverte og engasjerte ansatte. Leverandører Godt samarbeid med våre leverandører er avgjørende for at vi skal nå våre mål og sikre oss fornøyde kunder. Eiere og långivere Det er viktig at kapitalmarkedet oppfatter oss som en trygg investering med nansiell soliditet og gode resultater, slik at vi har god tilgang til kapital. Samfunnet for øvrig Et velfungerende og tillitsbasert samfunn er avgjørende for å kunne drive forsikringsvirksomhet. Vi har et ansvar for å bidra til at samfunnet vi er en del av er vel fungerende, og vi er avhengige av at samfunnet har tillit til oss. Det er krav til konsesjon for å drive forsikring, og vi må tilfredsstille en rekke regulatoriske krav. Naturen Naturen er en «taus interessent» som ikke direkte kan representere sine interesser. Vår kjernevirksom- het både påvirker og blir påvirket av naturen, ikke minst i form av skader som følge av natur- og værhendelser. FASE 1: FORSTÅ PÅVIRKNINGEN PÅ VERDIKJEDEN OG IDENTIFISER RELEVANTE INTERESSENTER For å nne den riktige balansen mellom interne og eksterne interessenter startet vi med å stille oss følgende spørsmål: «Hvem trenger vi å involvere for å få en vellykket dobbel vesentlighetsanalyse?» og «Hvem kan gi oss rikelig med innsikt?». Interessentanalysen fra 2022 var et godt utgangspunkt da den allerede har avdekket de viktigste interessentene våre langs hele verdikjeden med temaer de er opptatt av. Videre har vi gjennomført mange intervjuer av egne ansatte for å få innsikt i hvilke bærekraftstemaer de opplever som viktige i sin dialog med de viktigste interessentene. Ut fra dette har vi vurdert at det ikke har vært behov for spesikke intervjuer av enkeltinteressenter. I tillegg til intervjuer med ansatte har vi hentet innsikt tilvesentlige temaer fra følgende kilder: • Eksterne kilder: Kundeundersøkelser, rapporteringstandarder (ESRS, GRI, TCFD, UN PRI, FNs Global Compact, CDP med ere), konkurrentanalyser, markeds- rapporter, års rapporter, ESG-ratinger og nett sider som kartlegger vesentlige bærekraftstemaer per bransje. • Interne kilder: Gjensidiges konsernstrategi, forretningsmodell, interessentanalyse, globale megatrender, innspill fra aktsomhets vurderinger, bærekraftsrisikoer og emerging risks. INTERESSENTER Med interessent mener vi de som påvirker eller blir påvirket av selskapet. Dialog med interessentene er viktig når man skal gjennom- føre en dobbelt vesentlighetsanalyse da det gir verdifull innsikt i hvilke temaer de oppfatter som vesentlige for oss. FASE 2A: LAG EN «BRUTTOLISTE» OVER BÆREKRAFTSTEMAER GJENNOM DIALOG MED INTERESSENTENE Vi startet prosessen med å få oversikt over aktuelle temaer våre interessenter er opptatt av ved å ta utgangspunkt i fjorårets interessentdialog. Vi har intervjuet ansatte som jobber i People, Konserninnkjøp, Investor relations, Strategi, Risikostyring, Partner Privat Norge, storkunde/megler Commercial, kundesenteret i Privat, Analyse Privat og Finans/Konsernregnskap. Vi har vært i dialog med ansatte fra den norske, danske og svenske delen av virksomheten vår. I tillegg har vi innhentet kunde- undersøkelser, markedsundersøkelser og medarbeiderundersøkelser. Vi har også brukt innsikt fra intervjuer vi selv har deltatt i som del av våre kunders interessentanalyser. Totalt identiserte vi 100 bærekraftstemaer. Flere av temaene hadde fellestrekk, og listen ble redusert etter en kvalitativ gjennomgang. Temaene ble så kategorisert og gruppert i 15hovedtemaer. Vi har lagt hovedtemaene tilgrunn i det videre arbeidet, og avstemt at vihar dekket de viktigste deltemaene. INNSPILL FRA VÅRE INTERESSENTER I tabellen på neste side vil vi presentere hva slags dialog vi har hatt med interessentene, hvilke temaer de har trukket frem som vesentlige, oghvordan vi følger opp disse temaene i dag. 42Del 2 Interessent- og dobbel vesentlighetsanalyse Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Mål og verdier 19 Mål for verdiskaping 20 Operasjonelle mål frem mot 2026 22 Gjensidiges forretnings modell 24 Våre markeder 29 Forsikrings segmentene våre 31 Interessent- og dobbel vesentlighets analyse 39 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 INTERESSENT INTERESSENTDIALOG VESENTLIGE TEMAER FOR VÅRE INTERESSENTER HVORDAN VI FØLGER OPP Kunder • Kundekommunikasjon og kundemøter • Konferanser og seminarer • Kundeundersøkelser (Privat og Commercial) • Webinarer • Offentlige markedsundersøkelser Økonomisk trygghet: • Trygghet og tillit • Gode forsikringer og riktig forsikret • Gode pensjonsordninger • Gode skadeoppgjør • Pris Sosial inkludering: • Tilgang på forsikring • Tilgang på pensjonsordning Kundetilfredshet: • God kundeservice • Heldigital kundereise Skadeforebygging: • Råd om skadeforebygging Kompetanse og mangfold: • Forstå bransjen til kunden • Åpenhet, menneske- og arbeidstakerrettigheter • Deling av kompetanse/rådgivning Økonomisk trygghet: • Betingelser og rabatter • Personvern Cybersikkerhet • Kundetilfredshetsundersøkelse (KTI) • Kundeundersøkelser • Kundemøter Ansatte • Medarbeiderundersøkelse og oppfølging av ledere med utfordringer. • HMS-undersøkelse • Utviklingssamtaler Møteplass mellom ledelse og fagforening/ansatte: • Arbeidsmiljøutvalget (AMU) • Ansattrepresentanter i styret • Lønnsutvalg (LAR) • Likestillings- og mangfoldsutvalg • Intervju med ansatte • Daglig dialog Menneske- og arbeidstakerrettigheter: • Arbeidstakerrettigheter • Trygghet og meningsfullt arbeid • Konkurransedyktig lønn • Godt arbeidsmiljø • God ledelse Psykisk og fysisk helse: • Work-life-balance • Fleksibel arbeidsgiver Kompetanse og mangfold: • Lederskapsmuligheter • Kompetanse og karriereutvikling • Mangfold Cybersikkerhet • Peakon (månedlig engasjementundersøkelse) • HMS-undersøkelse (årlig) • Medarbeidersamtale/utviklingssamtaler (årlig) • Lederstøtte fra HR (People) • Kurs og kompetanseheving Samarbeid med fagforeninger: • Lønnsutvalg (LAR) • Likestilling og mangfoldsutvalg • Arbeidsmiljøutvalg (AMU) • Representasjon i styret 43Del 2 Interessent- og dobbel vesentlighetsanalyse Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Mål og verdier 19 Mål for verdiskaping 20 Operasjonelle mål frem mot 2026 22 Gjensidiges forretnings modell 24 Våre markeder 29 Forsikrings segmentene våre 31 Interessent- og dobbel vesentlighets analyse 39 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 INTERESSENT INTERESSENTDIALOG VESENTLIGE TEMAER FOR VÅRE INTERESSENTER HVORDAN VI FØLGER OPP Leverandører • Samhandlingsmøter og jevnlig leverandøroppfølging. Økonomisk trygghet: • Rettferdig konkurranse Menneske- og arbeidstakerrettigheter: • Verdisyn – respekt og integritet Finansiell soliditet • Samhandlingsmøter månedlig/kvartalsvis/halvårlig • Leverandørundersøkelser • Følger opp via EcoVadis Eiere og långivere • Kvartalsrapportering • Presse- og børsmeldinger • Investor- og analytikermøter • Dialog med ESG ratingbyråer • Konferanser • Analytikerdag • Kapitalmarkedsdag Finansiell soliditet: • Tydelig misjon, visjon og strategi • Styring og kontroll • Verdiskaping • Organisering Kompetanse og mangfold: • Humankapital Cybersikkerhet • Kvartalsrapporter, delårsrapporter og årsrapport • Presse- og børsmeldinger • Investor- og analytikermøter • Dialog med ESG ratingbyråer • Konferanser • Analytikerdag • Kapitalmarkedsdag Samfunnet for øvrig • Dialog med media • Dialog med utdannings institusjoner • Dialog med Finans Norge og øvrige interesse organisasjoner • Samhandling med SKIFT – Klima lederne, og andre nærings livsaktører • Dialog med Finanstilsynet • Konferanser og seminarer • Sosiale medier • Nyhetsbrev Finansiell soliditet: • Etterleve lover, regler og etiske normer. • Klima, miljø og sosialt ansvar Økonomisk trygghet / Sosial inkludering / Skadeforebygging: • Skape trygghet ved å tilby forsikring og skadeforebygging. Ansvarlige investeringer Matsikkerhet • Vi er synlige i media • Vi følger med på omdømmekåringer og merkevare- undersøkelser, og gir innspill til disse. • Vi sitter i faggrupper i Finans Norge. • Vi analyserer markedskampanjer, og lager rapporter som underlag til forbedringer. Naturen • Oppfølging av leverandører på metodevalg ved reparasjoner. • Oppfølging og ekskludering av forvaltere som bryter med våre retningslinjer. • WWF Biodiversity Risk Filter • GEOAsset • ENCORE – system for å kartlegge og vekte naturmessig eksponering og påvirkning fra virksomheten. Klimatilpasning: • Klimaendringer Begrense klimagassutslipp Overforbruk: • Ivareta biologisk mangfold og økosystemer. • Redusere materialforbruk og avfall. • Vi fører klima- og naturregnskap. • Vi stiller krav til leverandører og eksterne forvaltere. • Vi lager analyser for å forstå vår eksponering og påvirkning. 44Del 2 Interessent- og dobbel vesentlighetsanalyse Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Mål og verdier 19 Mål for verdiskaping 20 Operasjonelle mål frem mot 2026 22 Gjensidiges forretnings modell 24 Våre markeder 29 Forsikrings segmentene våre 31 Interessent- og dobbel vesentlighets analyse 39 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 GLOBALE MEGATRENDER FORRETNINGSMODELL ENCORE 1 • Regulatoriske krav • Demograendringer • Digitalisering og teknologisk utvikling • Klima- og naturrisiko • Makroøkonomi • Geopolitisk stabilitet/balanse • Skadeforebyggende problemløser og trygghetspartner • Risikoforståelse og risikostyring • Produkt- og tjenesteutvikling • Knytte kundene tettere til oss • Bærekraftige skadeoppgjør • Stille krav til våre forvaltere • Vann (hav) • Arter • Habitater • Atmosfære • Jordsmonn og sedimenter • Geomorfologi • Mineraler Tabell 1. Vurderingsskala for vesentlig påvirkning på klima, natur og sosiale forhold FAKTISK POTENSIELL Negativ Skala x Omfang x Alvorlighetsgrad Skala x Omfang x Alvorlighetsgrad x Sannsynlighet Positiv Skala x Omfang Skala x Omfang x Sannsynlighet 1 ENCORE er et verktøy for å synliggjøre påvirkningen miljøforandringer har på økonomien. Fokuset er på hvilke funksjoner naturen har for økonomisk utvikling og det gir innsikt i hvordan en virksomhet kan være avhengig av naturen, påvirker naturen og hvordan avhengigheten og påvirkningen kan utgjøre en risiko for virksomheten. Vi har startet arbeidet med å kartlegge avhengigheter av og påvirkning på natur. Her listes de naturverdier Gjensidige er avhengige av og/eller kan ha en påvirkning på gjennom vår forsikrings- og/eller investeringsvirksomhet. I tillegg til dialog med interessentene har vi lagt interne kilder til grunn som viktige innspill til de vesentlige temaene. Vi har hentet følgende temaer fra megatrender, forretningsmodell og analyseverktøyet ENCORE, som investerings- området benytter til å kartlegge hvilken påvirkning miljøforandringer har på vår økonomi. FASE 2B: VURDER OG TREKK FREM TEMAER SOM ER MEST VESENTLIGE For å vurdere vesentlig påvirkning på klima, natur, og sosiale forhold, og nansiell påvirkning på de 15 hovedtemaene, har vi tatt utgangspunkt i vurderingskriteriene på neste side. For vesentlig påvirkning har vi i vurderingen skilt på om vi har en positiv eller negativ påvirkning, samt om påvirkningen er faktisk eller potensiell. Videre har vi tatt utgangspunkt i skala, omfang, alvorlighetsgrad og sannsynlighet, basert på hvor påvirkningen ligger. Finansiell påvirkning har vi vurdert ut fra hvor vesentlig temaet er i et nansielt eller omdømmemessig perspektiv. I vurderingen har vi skilt på om temaet har en faktisk eller potensiell påvirkning samt i hvilken grad temaet kan føre til at vi havner utenfor vår risikoappetitt eller kan bidra til at nansielle mål nås. 45Del 2 Interessent- og dobbel vesentlighetsanalyse Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Mål og verdier 19 Mål for verdiskaping 20 Operasjonelle mål frem mot 2026 22 Gjensidiges forretnings modell 24 Våre markeder 29 Forsikrings segmentene våre 31 Interessent- og dobbel vesentlighets analyse 39 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Skalaen – med tilhørende terskel verdier, kvantitative og kvalitative – er basert på Gjensidiges konsekvens skala for operasjonell risiko (som er tredelt: en nansiell skala, en regulatorisk skala, og en skala som omhandler kundetillitt og omdømme). Tabell 2. Vurderingsskala for faktiske og potensielle, samt negativ og positiv påvirkning SKALA Hvor alvorlig er påvirkningen? OMFANG Hvor utbredt er påvirkningen? ALVORLIGHETSGRAD Kan det korrigeres eller er det påført uopprettelig skade? SANNSYNLIGHET Hvor sannsynlig er det at påvirkningen skjer? Absolutt Global/total Ikke reverserbart Veldig sannsynlig: Det er meget god grunn til å forvente – over 90% sannsynlighet Høy Utbredt (verdikjede) Svært alvorlig eller behov for langvarige tiltak Sannsynlig: Det er grunn til å forvente – mellom 60–90% sannsynlighet Medium Medium Vanskelig eller behov for tiltak i et mellomlangt perspektiv Mulig: Det er like sannsynlig som usannsynlig – mellom 40–60% sannsynlighet Lav Konsentrert (Gjensidige) Med innsats (tid og kostnad) Lite sannsynlig: Det er liten grunn å forvente – mellom 10–40% sannsynlighet Minimal Begrenset Relativt enkelt/kortsiktig Svært lite sannsynlig: Det er svært liten grunn til å forvente – under 10% sannsynlighet Ingen Ingen Veldig enkelt å avhjelpe 46Del 2 Interessent- og dobbel vesentlighetsanalyse Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Mål og verdier 19 Mål for verdiskaping 20 Operasjonelle mål frem mot 2026 22 Gjensidiges forretnings modell 24 Våre markeder 29 Forsikrings segmentene våre 31 Interessent- og dobbel vesentlighets analyse 39 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Tabell 3. Vurderingsskala nansiell påvirkning FINANSIELL PÅVIRKNING Kritisk Temaet vurderes som kritisk for Gjensidige i et nansielt og/eller omdømmemessig perspektiv. Signikant Temaet vurderes som signikant for Gjensidige i et nansielt og/eller omdømmemessig perspektiv. Viktig Temaet vurderes som viktig for Gjensidige i et nansielt og/eller omdømmemessig perspektiv. Informativ Temaet vurderes som mindre viktig for Gjensidige i et nansielt og/eller omdømmemessig perspektiv. Minimal Temaet vurderes som lite viktig for Gjensidige i et nansielt og/eller omdømmemessig perspektiv. Tabell 4. Vurderingsskala tidsperspektiv TIDSPERSPEKTIV Kort sikt (0–1 år) Mellomlang sikt (2–5 år) Lang sikt (6–10 år) SELSKAPSSTYRING • Personvern • Cybersikkerhet TRYGGERE SAMFUNN • Kundetilfredshet • Skadeforebygging • Økonomisk trygghet • Sosial inkludering • Menneske- og arbeidstakerrettigheter • Psykisk og fysisk helse KLIMA OG NATUR • Begrense klimautslipp • Klimatilpasning • Overforbruk • Matsikkerhet ØKONOMISK RESULTAT • Ansvarlige investeringer • Finansiell soliditet Vi har lagt til grunn samme nansielle vurderings- kriterier som for operasjonell risiko. Samtlige temaer vurderes som vesentlige. Disse dekker i stor grad de temaer som interessentene har spilt inn som viktige for dem. De dekker alle utenom tre av European Sustainability Reporting Standards (ESRS) hovedtemaer som skal inkluderes ved rapportering innenfor EUs Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD). Tabellen på neste side gir en oversikt over hovedtemaer i ESRS, med begrunnelse for de temaer som ikke er vurdert som vesentlige. Alle de vesentlige temaene er beskrevet i egne kapitler i rapporten. 47Del 2 Interessent- og dobbel vesentlighetsanalyse Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Mål og verdier 19 Mål for verdiskaping 20 Operasjonelle mål frem mot 2026 22 Gjensidiges forretnings modell 24 Våre markeder 29 Forsikrings segmentene våre 31 Interessent- og dobbel vesentlighets analyse 39 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 ESG HOVEDTEMA VESENTLIGHET Klima og natur Klimaendring Vesentlig Forurensning Ikke vesentlig. Begrunnelse: Som nansiell institusjon forårsaker Gjensidige liten eller ingen forurensning. Indirekte påvirkning forekommer gjennom de selskapene vi forsikrer eller investerer i. Våre bedrifts- og produktansvarsforsikringer dekker avbøtende tiltak for forurensing dersom forurensningsskaden er plutselig og uforutsett. Vann og marine ressurser Ikke vesentlig. Begrunnelse: Som nansiell institusjon påvirker Gjensidige i liten eller ingen grad vann og marine ressurser. Gjensidige forsikrer skeoppdrettsnæringen. Forsikringer til denne næringen utgjør 3prosent av totale premieinntekter, og vurderes ikke som vesentlig. Indirekte påvirkning forekommer gjennom de selskapene vi forsikrer eller investerer i. Gjensidige har en spesikk miljøforsikring som dekker det ansvar en virksomhet kan bli pålagt etter lov om forvaltning av naturens mangfold (deriblant kostnader ved retting og avbøtende tiltak). Skader som er forårsaket med forsett er ikke dekket. Biodiversitet og økosystem Ikke vesentlig. Begrunnelse: Som nansiell institusjon påvirker Gjensidige i liten eller ingen grad biodiversitet og økosystemer. Indirekte påvirkning forekommer gjennom de selskapene vi forsikrer eller investerer i. Gjensidige har en spesikk miljøforsikring som dekker det ansvar en virksomhet kan bli pålagt etter lov om forvaltning av naturens mangfold (deriblant kostnader ved retting og avbøtende tiltak). Skader som er forårsaket med forsett er ikke dekket. Ressursbruk og sirkulærøkonomi Vesentlig Sosial Egne ansatte Vesentlig Arbeidere i verdikjeden Vesentlig Lokalsamfunn som påvirkes Vesentlig Forbrukere og sluttbrukere Vesentlig Governance Forretningsskikk Vesentlig 48Del 2 Interessent- og dobbel vesentlighetsanalyse Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Mål og verdier 19 Mål for verdiskaping 20 Operasjonelle mål frem mot 2026 22 Gjensidiges forretnings modell 24 Våre markeder 29 Forsikrings segmentene våre 31 Interessent- og dobbel vesentlighets analyse 39 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 FASE 3: INTEGRERE RESULTATENE I RAPPORTERING OG STRATEGI I denne fasen av analysen har vi avstemt de vesentlige temaene med strategien, risiko- vurderingen og vår eksterne rapportering. Følgende temaer er vurdert som sentrale ikonsernets strategi: 1. Vekst nær kjernevirksom heten: mobilitet, bolig og helse • Vesentlige temaer: Skadeforebygging, økonomisk trygghet, sosial inkludering, psykisk og fysisk helse og nansiell soliditet 2. Forsterket fokus på digitalisering som viktig grunnlag for effektivisering og vekst • Vesentlige temaer: Kundetilfredshet 3. Ansatte er vår viktigste ressurs, og vi har implementert en ny konsernstruktur for å styrke synergier på tvers av konsernet • Vesentlige temaer: Kompetanse og mangfold, arbeidstaker- og menneskerettigheter 4. Bærekraftstemaer skal gjennomsyre alt vi gjør i kjernevirksomheten • Vesentlige temaer: Klimautslipp, klimatilpasning, overforbruk, ansvarlige investeringer, matsikkerhet, person vern og cybersikkerhet FASE 4: KONTINUERLIG PROSESS FOR Å SIKRE VERDIFULL INNSIKT FRA INTERESSENTENE Vi har kontinuerlig dialog med de viktigste interessentene, og vil overvåke om det dukker opp nye forhold eller bærekraftstemaer som er viktige for dem. I interessentdialogen vil vi svare på det som er viktig for våre interessenter, og innspill vil oppsummeres og tas med i neste års doble vesentlighetsprosess. Dobbel vesentlighetsanalyse er ikke noe vi gjennomfører én gang, men en prosess som må oppdateres årlig, og som vil påvirke hva vi som selskap skal fokusere på. Dobbel vesentlighetsmatrise De vesentlige temaene er vurdert ut fra hvordan vi kan påvirke klima, natur og sosiale forhold, og hvordan vi blir nansielt påvirket av vår omverden. Vi har benyttet samme nansielle vesentlighetsvurderinger for bærekrafts temaene som for nansregnskapet. Resultatet fra vesentlighetsanalysen er presentert i guren til høyre. Temaene er delt inn i sosiale forhold, klima og natur, og selskaps styring. Temaene som er vurdert som ikke vesentlige er ikke tatt med. Vi har valgt å gruppere temaene i matrisen inn itre områder: Differensiatorer: Dette er temaer som er tett knyttet opp mot vår forretningsmodell og strategi. Her kan vi bruke vår kunnskap og ekspertise om risikoforståelse til å ta en posisjon i markedet som det forsikrings- selskapet som leder an og skaper trygghet påstadig nye måter. Muliggjørere: Dette er temaer hvor vi kan tilrettelegge for transformasjon og endring isamfunnet og verdikjedene våre. Områder å overvåke: Dette er temaer vi må følge med på ut fra en vurdering av at de i økende grad vil påvirke oss og samfunnet forøvrig. Minimal Informativ Viktig Signikant Kritisk Minimal Informativ Viktig Signikant Kritisk VESENTLIG PÅVIRKNING PÅ KLIMA, NATUR OG SOSIALE FORHOLD Høyere påvirkningLavere påvirkning Middels påvirkning VESENTLIG FINANSIELL PÅVIRKNING Økonomisk trygghet Sosiale forhold Klima og natur Selskapsstyring DIFFERENSIATORER OMRÅDER Å OVERVÅKE MULIGGJØRERE Skadeforebygging Ansvarlige investeringer Finansiell soliditet Begrense klimautslipp Overforbruk Klimatilpasning Kompetanse og mangfold Kundetilfredshet Matsikkerhet Personvern Cybersikkerhet Sosial inkludering Psykisk og fysisk helse Arbeidstaker og menneskerettigheter 49Del 2 Interessent- og dobbel vesentlighetsanalyse Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Mål og verdier 19 Mål for verdiskaping 20 Operasjonelle mål frem mot 2026 22 Gjensidiges forretnings modell 24 Våre markeder 29 Forsikrings segmentene våre 31 Interessent- og dobbel vesentlighets analyse 39 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 VESENTLIGE TEMA KORT SIKT (2023) MELLOMLANG SIKT (2025–2030) LANG SIKT (2050) Personvern Vi skal ikke ha noen alvorlige hendelser eller brudd på personvernet av noeslag. Alle selskapets ansatte skal ha gjennomført obligatorisk e-læringskurs ipersonvern (årlig). Vi skal ikke ha noen alvorlige hendelser eller brudd på personvern av noe slag. Alle ansatte skal gjennomføre opplæring. Cybersikkerhet Informasjonssikkerhet Interne og eksterne revisjoner (ingen mål, men gjennomføres ut fra risikovurdering årlig). Obligatorisk e-læringskurs for alle ansatte i informasjonssikkerhet (årlig). Trening på arbeidsplassen (regelmessige, simulerte phishing-angrep). Cybersikkerhet Cyber-trusler, ved bruk av AI- og kvante-computere, er fremvoksende risikoer (ingen mål, men er en fremvoksende risiko vi følger med på). Informasjonssikkerhet Styring og kontroll i tråd med DORA (Digital Operational Resilience Act) (ingen mål, men rapporteres årlig). Spisset opplæring og trening på arbeidsplassen i tillegg til e-læring (årlig). Ikke målsatt så langt frem grunnet høy endringstakt. Kundetilfredshet Kundetilfredshet (KTI) Mål konsern: over 78 (innen 2026) Kundebevaring Mål Norge: over 90% Mål utenfor Norge: over 85% Kundetilfredshet (KTI) Mål konsern: over 78 (innen 2026) Kundebevaring Mål Norge: over 90% Mål utenfor Norge: over 85% Skadeforebygging Combined ratio (CR): < 84% påvirker erstatningsutbetalinger Taksonomi Ikke offentlig. Combined ratio (CR): < 84% / < 82% i 2026 påvirker erstatningsutbetalinger Taksonomi 80prosent av premieinntektene fra produkter som omfattes av EUs taksonomi for skadeforsikring skal være bærekraftige innen 2026 (ett av 5 kriterier iEUs taksonomi for skadeforsikring). Økonomisk trygghet Combined ratio (CR): < 84% 80 prosent av premieinntektene fra produkter som omfattes av EUs taksonomi for skadeforsikring skal være bærekraftige innen 2026. Tilby relevante produkter og skadeforebyggende tjenester (ingen kvantiserbare mål). Mål knyttet til de vesentlige temaene I tråd med ESRS 2 skal våre vesentlige temaer vurderes over kort sikt, mellomlang sikt og lang sikt. I tabellen under har vi forsøkt å oppsummere de målene vi har i dag knyttet til de vesentlige temaene. Vi må fremover vurdere om vi skal justere målene, fastsette ere mål, ogtilpasse dem enda bedre til tidshorisonten. 50Del 2 Interessent- og dobbel vesentlighetsanalyse Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Mål og verdier 19 Mål for verdiskaping 20 Operasjonelle mål frem mot 2026 22 Gjensidiges forretnings modell 24 Våre markeder 29 Forsikrings segmentene våre 31 Interessent- og dobbel vesentlighets analyse 39 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 VESENTLIGE TEMA KORT SIKT (2023) MELLOMLANG SIKT (2025–2030) LANG SIKT (2050) Sosial inkludering Tilby relevante produkter, skadeforebyggende tjenester og gode pensjonsordninger. Mangfoldsindeks > 8 på en skala fra 1til 10 i vår medarbeiderundersøkelse, og blant de 25prosent beste selskaper i nansbransjen i Europa som bruker tilsvarende undersøkelse (Peakon). Tilby relevante produkter og skadeforebyggende tjenester (ingen kvantiserbare mål). Menneske- og arbeidstakerrettigheter Egne ansatte Arbeidstakerrettigheter ivaretas gjennom arbeidsreglement, HMS og ansattes organisasjonsfrihet. Ansatte i verdikjeden Alle leverandørene våre skal ha signert egenerklæring for samfunnsansvar og etterleve FNs 10 Global Compact-prinsipper. Alle våre eksterne forvaltere skal ha signert UN PRI. Egne ansatte Arbeidstakerrettigheter ivaretas gjennom organisasjonsfrihet. Ansatte i verdikjeden Alle leverandørene våre skal ha signert egenerklæring for samfunnsansvar ogetterleve FNs 10 Global Compact-prinsipper. Psykisk og fysisk helse Inkludere forebyggende tiltak og tjenester i våre vilkår for personforsikring. Gi 25 millioner kroner til forebyggende arbeid for psykisk helse for unge over en femårsperiode. Krav til at våre sponsorater inneholder tiltak for barn og unge som fremmer psykisk og fysisk helse. Gi 25 millioner til forebyggende arbeid for psykisk helse for unge over en femårsperiode. Krav til at våre sponsorater inneholder tiltak for barn og unge som fremmer psykisk og fysisk helse. Kompetanse og mangfold Engasjementscore > 8 på en skala fra 1 til 10 i vår medarbeiderundersøkelse, og blant de 25prosent beste blant selskaper i nansbransjen i Europa som bruker tilsvarende undersøkelse (Peakon). Mangfoldsindeks > 8 i på en skala fra 1 til 10 i vår medarbeiderundersøkelse, og blant de 25prosent beste blant selskaper i nansbransjen i Europa som bruker tilsvarende undersøkelse (fra Peakon). Kompetanse Strategisk arbeid for å tiltrekke, utvikle og beholde ansatte. Engasjementscore > 8 på en skala fra 1 til 10 i vår medarbeiderundersøkelse, og blant de 25prosent beste blant selskaper i nansbransjen i Europa som bruker tilsvarende undersøkelse (Peakon). Mangfoldsindeks >> 8 på en skala fra 1 til 10 i vår medarbeiderundersøkelse, og blant de 25prosent beste blant selskaper i nansbransjen i Europa som bruker tilsvarende undersøkelse (fra Peakon). Kompetanse Strategisk arbeid for å tiltrekke, utvikle og beholde ansatte. Begrense klimautslipp Egen virksomhet Redusere klimautslipp med 75prosent innen 2025 1 . Vi forplikter oss til å kjøpe opprinnelses garantier og kompensere for restutslipp. Skadebehandling Redusere klimautslipp med 35prosent innen 2025 1 . Ansvarlige investeringer Netto nullutslipp i investeringsporteføljene innen 2050. Egen virksomhet Redusere klimautslipp med 90prosent innen 2030 1 . Vi forplikter oss til å kjøpe opprinnelses garantier og kompensere for restutslipp. Skadebehandling Redusere klimautslipp med 55prosent innen 2030 1 . Egen virksomhet Netto nullutslipp innen 2050 Skadebehandling Netto nullutslipp innen 2050 Ansvarlige investeringer Netto nullutslipp i investeringsporteføljene innen 2050. 51Del 2 Interessent- og dobbel vesentlighetsanalyse Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Mål og verdier 19 Mål for verdiskaping 20 Operasjonelle mål frem mot 2026 22 Gjensidiges forretnings modell 24 Våre markeder 29 Forsikrings segmentene våre 31 Interessent- og dobbel vesentlighets analyse 39 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 VESENTLIGE TEMA KORT SIKT (2023) MELLOMLANG SIKT (2025–2030) LANG SIKT (2050) Klimatilpasning Taksonomi Ikke offentlig. Taksonomi 80prosent av premieinntekter fra produkter som omfattes av EUs taksonomi for skadeforsikring skal være bærekraftige innen 2026. Overforbruk Skadebehandling Redusere materialforbruk og avfall, noe som bidrar til måloppnåelse for reduksjon av klimautslipp med 35 prosent innen 2025, og 55 prosent innen 2030. Egen virksomhet Redusere materialforbruk og avfall, noe som bidrar til måloppnåelse for reduksjon av klimautslipp med 75 prosent innen 2025. Egen virksomhet Redusere klimautslipp med 90 prosent innen 2030, forplikter oss til å kjøpe opprinnelsesgaranti og kompensere restutslipp. Skadebehandling Redusere klimautslipp med 55 prosent innen 2030. Egen virksomhet Netto nullutslipp innen2050 Skadebehandling Netto nullutslipp innen2050 Matsikkerhet Vi forventer å sette mål for matsikkerhet i løpet av 2024. Combined ratio: < 84% Lønnsomhet per produkt Vi forventer å sette mål for matsikkerhet i løpet av 2024. Combined ratio (CR): < 84% / < 82% i 2026 Lønnsomhet per produkt Vi forventer å sette mål for matsikkerhet i løpet av2024. Ansvarlige investeringer Netto nullutslipp i investeringsporteføljene innen 2050. Ekskludere selskaper som bryter med internasjonale normer som FNs Global Compact baserer seg på. Øke andelen ekstern forvaltning i bærekraftige fond (artikkel 9 iht SFDR). Bruke hovedsakelig fond klassisert som artikkel 8 eller 9 i pensjons prolene. Utvide utvalget av bærekraftige fond på fondstorget (artikkel 9). Netto nullutslipp i investeringsporteføljene innen 2050. Ekskludere selskaper som bryter med internasjonale normer som FNs Global Compact baserer seg på. Øke andelen ekstern forvaltning i bærekraftige fond (artikkel 9 iht SFDR). Bruke hovedsakelig fond klassisert som artikkel 8 eller 9 i pensjons prolene. Utvide utvalget av bærekraftige fond på fondstorget (artikkel 9). Netto nullutslipp i investeringsporteføljene innen 2050. Ekskludere selskaper som bryter med internasjonale normer som FNs Global Compact baserer seg på. Finansiell soliditet Finansielle mål Solvensmargin 140–190% Kostnadsandel < 14% Combined ratio < 84% Egenkapitalavkastning etter skatt > 20% Finansielle mål Solvensmargin 140–190% Kostnadsandel < 14% (~ 13% i 2026) Combined ratio (CR): < 84% / < 82% i 2026 Egenkapitalavkastning etter skatt > 22% (> 24% i 2026) Forsikringsresultat konsern minimum 7,5 milliarder NOK (i 2026) Forsikringsresultat Danmark minimum 750 millioner DKK (i 2026). Ekskludere selskaper som bryter med internasjonale normer som FNs Global Compact baserer seg på. 1 Referanseår: 2019 52Del 2 Interessent- og dobbel vesentlighetsanalyse Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Mål og verdier 19 Mål for verdiskaping 20 Operasjonelle mål frem mot 2026 22 Gjensidiges forretnings modell 24 Våre markeder 29 Forsikrings segmentene våre 31 Interessent- og dobbel vesentlighets analyse 39 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Del 3 ORDEN I EGET HUS Vi er avhengige av tillit fra omgivelsene for å kunne utføre samfunnsoppdraget vårt. Helhetlig risikoforståelse med klare policyer og retningslinjer er essensielt for å skape tillit. Les mer på gjensidige.com, note 3 og Pilar 3-rapporten. GJENSIDIGES STYRINGSSTRUKTUR Generalforsamlingen er selskapets øverste organ. Den har en uavhengig valgkomité som foreslår medlemmer til styret. Styret har det overordnede ansvaret for at konsernet forvaltes forsvarlig, inkludert ansvar for strategi, økonomi, miljø, og sosiale forhold, og at lover og regler etterleves. Dette innebærer å sikre at arbeidet med risikostyring og internkontroll er hensiktsmessig organisert, dokumentert og rapportert. Styret har opprettet et organisasjons- og godtgjørelses utvalg, et revisjons utvalg og et risiko- utvalg bestående av utvalgte styre medlemmer. Revisjonsutvalget er et forberedende utvalg som skal overvåke den nansielle rapporterings- prosessen, effektiviteten av systemene for risiko- styring og intern kontroll, samt foretakets intern- revisjon. Risikoutvalget er også et forberedende utvalg som skal vurdere konsernforetakenes evne til, og ønsker om, å ta risiko. Det skal sikre sammenheng mellom overordnet strategi, risiko- styring og kapitalplanlegging. Organisasjons- og godtgjørelsesutvalget bistår styret i saker knyttet tilgodtgjørelse. Alle utvalgene har som mål å styrke og effektivisere styrets diskusjoner og bidra til forbedring i frem- tiden. Gjensidige Forsikring ASA har etablert strategier, policyer og mer detaljerte retningslinjer, rutiner og fullmakter for hovedrisikoområdene. Konsern policyer skal vedtas av styret i hvert foretak i konsernet basert på lokal lovgivning. Konsernsjefen har et overordnet ansvar for konsernets løpende risikostyring. Konsernets kapitalstyringskomité, som ledes av konsernsjefen, er et organ for overvåking og allokering av kapital for hele konsernet. Komiteen har også en rådgivende rolle med hensyn til vurdering og forslag til endringer i bruk av kapital. Det er også etablert et bærekraftsråd ledet av bærekraftsdirektøren. Dette er et tverrfaglig organ som skal sikre en helhetlig tilnærming til bærekraftspørsmål i konsernet. Relevante problemstillinger knyttet til bærekraft kan bli fremmet av bærekraftsrådet til kapital- styringskomitéen ved behov. Styringsstrukturen er nærmere beskrevet i vår redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse på gjensidige.com, i note 3 til regnskapet, og i Pilar 3-rapporten. Våre etiske regler skal sikre at alle medarbeidere opptrer på en måte som ivaretar tilliten til selskapet. Alle aktiviteter i Gjensidige skal tåle dagens lys. Godtgjørelse til ledende ansatte er knyttet til verdiskaping over tid, reekterer ansvar og kompetanse, og er forankret i målbare forhold. Dette er beskrevet nærmere i note 7 til regnskapet og i godtgjørelsesrapporten som er tilgjengelig på gjensidige.com/foretaksstyring. Ansvarlig forretningsdrift – orden i egen virksomhet EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE Vår redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse bygger på anbefalingen fra NUES – Norsk utvalg for eier styring og selskapsledelse. Den er publisert som eget dokument på gjensidige.com STYRENDE DOKUMENTER Et utvalg av våre styrende dokumenter er tilgjengelige på gjensidige.com/no/ investorinformasjon/styrende- dokumenter 54Del 3 Ansvarlig forretningsdrift Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Ansvarlig forretningsdrift 54 Styret 57 Konsern ledelsen 62 Personvern 67 Cybersikkerhet 69 Gjensidiges strategi 71 Nye og fremvoksende risikoer 75 Hovedtall God virksomhetsstyring 78 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 ETISK OG KUNDEVENNLIG FORRETNINGSDRIFT Vi omfattes av lover og regler om god forbruker- beskyttelse. Vi er opptatt av å ivareta forbrukernes interesser gjennom god informasjon og rådgivning til kunder, kompetanse hos våre medarbeidere, og gode produktutviklingsprosesser. Vi skal ha en kultur hvor hver enkelt medarbeider blir lært opp til å utvise godt skjønn. Verdiskapingen skal skje i samsvar med våre etiske retningslinjer. Disse frem- går av ere policydokumenter som er vedtatt av styret. Våre etiske regler beskriver verdigrunnlaget og under streker at alle våre aktiviteter skal tåle dagens lys. Reglene angir sammen med andre dokumenter hva som er akseptabel adferd. De pålegger alle medarbeidere å opptre med respekt, omtanke og alminnelig høighet både overfor kolleger, konkurrenter, kunder og andre. Vårt interne regelverk inneholder forbud mot rolle- konikter som kan hindre upartisk opptreden over- for kunder, leverandører, aksjeeiere eller andre forbindelser. Risiko for lovbrudd og brudd med vårt etiske regel- verk overvåkes som ledd i vårt intern kontroll system. Styret har det overordnede ansvar for risikostyring og internkontroll, og konsernsjefen er ansvarlig for implementering. Våre viktigste risikoområder og den interne kontrollen gjennomgås årlig av styret. Risikostyring og internkontroll er beskrevet nærmere i note 3 og Pilar 3-rapporten. OPPLÆRING OG OPPFØLGING AV ETTERLEVELSE AV ETISKE KRAV • I medarbeidersamtalen skal alle ansatte kommentere om de har opplevd etiske dilemmaer og bekrefte til sin nærmeste leder at de er kjent med etiske regler. • Alle nyansatte og nye ledere må gjennomføre kurs i etikk og annen nødvendig opplæring, og bekrefte at de er kjent med etiske regler. • I program for nyansettelser er følgende e-læringskurs obligatoriske: - Gjensidigeopplevelsen - Informasjonssikkerhet - Personvern - Hvitvasking - Anti-korrupsjon - Bærekraft • Ansatte gjennomgår også med jevne mellomrom oppfriskningskurs på ovennevnte områder. • Status for etikk er inkludert i den halvårlige topplederoppfølgingen «People Review». • Vi er tilsluttet autorisasjonsordningen FinAut hvor alle selgere/rådgivere må bestå to kunnskaps prøver: en digital prøve i etiske dilemmaer, og en praktisk prøve. KLAGEBEHANDLING Vi har etablert en klageordning som gir kundene mulighet til å få behandlet klager på tre nivåer. • Nivå 1: Kundens saksbehandler. • Nivå 2: Kundeombudet, som er vår interne klagenemnd. Kundeombudet er bemannet med svært erfarne skadebehandlere som kan se på saken med nye øyne uten å bli påvirket av de personlige vurderinger saksbehandleren har gjort. • Nivå 3: Finansklagenemnda, som er et bransje- felles klage organ med representanter fra for bruker myndigheter, nansnæringen og uavhengige eksperter. Sammen setningen sikrer at de uavhengige representantene avgjør utfallet i saker hvor representantene fra forbruker myndighetene og nans- næringen står mot hverandre. Kundeombudet har en økning i antall klager på 39prosent fra 2022. I Privat Norge var det en økning i antall klager på 38prosent. 73prosent av de som klaget kk behandlet sin klage innen 14 dager, mot 78prosent i2022. I Commercial Norge var det en økning i antall klager på 44prosent. 67prosent av de som klaget kk behandlet sin klage innen 14dager, mot 73prosent i2022. Antall klager varierer fra år til år, og for oss er hver klage en mulighet til å lære, for å forbedre vår kundebehandling. VARSLINGSKANAL I Gjensidige skal det være en lav terskel for å varsle om forhold man opplever som ubehagelige. Vi har varslingskanaler hvor både medarbeidere og eksterne kan varsle om uønskede forhold. Varslingen kan gjøres anonymt. Medarbeidere kan også henvende seg til sin leder, til HR-avdelingen, HMS-ansvarlig, tillitsvalgt eller verneombud for å varsle. Alle har plikt til å varsle om forhold som er straffbare, eller der liv eller helse er i fare. En egen side på vårt intranett og gjensidige.no gir informasjon om hvordan dette kan gjøres. Vi har varslingskanaler i alle land hvor vi har virksomhet: • En intern kanal for varsling av forhold knyttet til etikk. • En ekstern kanal for varsling av uregel- messig heter og misligheter, korrupsjon, hvitvasking og lignende. Varsler som kommer til vår eksterne varslingskanal behandles av Intern utredning, og behandlingen følger klare rutiner. Dersom undersøkelser avdekker kritikkverdige forhold, vil HR overta saken og vurdere sanksjoner. Eventuell politianmeldelse av ansatte besluttes av konsernsjef. Relevante saker rapporteres til konsernets risikokomité og styret. Medarbeidere som varsler er beskyttet både av lov og bedriftens interne regelverk, og skal ikke utsettes for negative reaksjoner. Varsler knyttet til etikk i den interne varslings- kanalen behandles av HR. TILTAK MOT FORBUDTE KONKURRANSE- HEMMENDE AKTIVITETER Vi har en styrevedtatt konsernpolicy mot forbudte konkurransebegrensninger. Denne omhandler og har tiltak mot blant annet ulovlig samarbeid og misbruk av dominerende posisjon, som er den norske konkurranse lovens hovedforbud. I tillegg er det egne rutiner vedrørende samarbeid og utveksling av informasjon konkurrenter imellom via Finans Norge, for å hindre ulovlig konkurranseadferd. ANTIKORRUPSJON I Gjensidige aksepterer vi ingen former for korrupsjon, da dette bryter med våre etiske retnings linjer og kan gi store konsekvenser for både ansatte og selskapet. Vi legger vekt på holdnings- skapende arbeid og forebyggende aktiviteter. Gjensidige har vært, er og skal være et selskap hvoralt vi foretar oss tåler dagens lys. Risikoen for korrupsjon vil i hovedsak knytte seg til vårt salg av forsikringer og investeringsrådgivning til næringsliv og offentlig sektor, inngåelse av avtaler og innkjøp av varer og tjenester. Vår denisjon av korrupsjon følger straffeloven: «Den som for seg eller andre krever, mottar eller aksepterer et tilbud om en utilbørlig fordel i anledning av utøvelsen av stilling, verv eller utføringen av oppdrag, eller gir eller tilbyr noen en utilbørlig fordel i anledning av utøvelsen av stilling, verv eller utføringen av oppdrag». Vårt interne regelverk fastslår at vi har nulltoleranse for korrupsjon og korrupsjonslignende forhold. Regelverket består av en konsernpolicy som er vedtatt av styret, og en instruks, samt en anti- korrupsjons manual. I tillegg er konsernpolicy om samfunnsansvar, konsernpolicy om etiske regler, konsernpolicy om konkretisering av etiske retningslinjer for relasjonsaktiviteter og retningslinjer for velferdstiltak, seminarer og gaver relevante. I Gjensidige er det ikke anledning til å gi eller motta bestikkelser eller smøring. Reglene gjelder for ledere og medarbeidere på alle nivåer i selskapet, også i land som ikke omfattes av norsk lov. Det er konkretisert regler for medarbeidere som har ansvar for relasjoner til kunder og leverandører. VÅRT ANTIKORRUPSJONSPROGRAM HAR TRE HOVEDELEMENTER: Programmet gir en grundig beskrivelse av hva som menes med korrupsjon, eksempler på adferd som er 55Del 3 Ansvarlig forretningsdrift Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Ansvarlig forretningsdrift 54 Styret 57 Konsern ledelsen 62 Personvern 67 Cybersikkerhet 69 Gjensidiges strategi 71 Nye og fremvoksende risikoer 75 Hovedtall God virksomhetsstyring 78 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 akseptabel eller uakseptabel, og oppgaver som skal bidra til reeksjon over vanskelige situasjoner. Det er ikke anledning til å motta gaver til en verdi over 600kroner. Uavhengig av gavens verdi skal den ikke tas imot dersom den kan svekke medarbeiderens habilitet eller uavhengighet. Alle gaver og relasjonsaktiviteter skal registreres i konsernets gave- og relasjonsregister. Alle ledere er ansvarlige for å etablere rutiner og prosesser for å fore bygge og avdekke uregelmessigheter og misligheter, herunder korrupsjon, innen sitt område. Avdeling for intern utredning skal søke å avdekke eventuell korrupsjon, og har ansvar for å utrede konkrete saker ved mistanke om utilbørlig adferd. Intern utredning skal også bidra til å etablere og utvikle rutiner og prosesser som kan forebygge og avdekke slike forhold. Programmet revideres årlig. Det gjennom føres en kvartalsvis rapportering av uregel messigheter og misligheter til styret. Regelverket er tilgjengelig på gjensidige.com, intranett og e-læringskurs. Dette omfatter også Gjensidiges anti-korrupsjonsmanual som er offentlig tilgjengelig. Ledere skal bidra til at medarbeidere er kjent med reglene. Formålet er å forebygge, og bidra til at aktiviteter som kan tenkes å bryte med regelverket stanses på et tidlig tidspunkt. Alle som ansettes i konsernet deltar på et introduksjons kurs der etikk og korrupsjon er del av programmet. Vi gir ikke pengestøtte til politikere, politiske partier eller organisasjoner med hoved- sakelig politisk agenda. HVITVASKING OG TERRORFINANSIERING Vi er pålagt å ha en risikobasert tilnærming til hvitvasking og terrornansiering til kunder basert på kunde forhold, type produkter og type trans- aksjoner. I praksis innebærer dette at vi foretar en risiko vurdering i forbindelse med salg av forsikring til nye og eksisterende kunder, og ved utbetaling av erstatning. Risiko vurderingen er hel hetlig, og baseres på egenskaper ved kunden, kunde- forholdet, produktet, transaksjonen og andre forhold som er relevante. Medarbeidere som har kundekontakt, får grundig opplæring i hvitvaskingsregelverk og rutiner for håndhevelse. Dette gjelder i alle deler av konsernet. Alle kunder sjekkes regelmessig opp mot sanksjons- lister og lister over politisk eksponerte personer. Kunder risikoklassiseres og underlegges kunde- tiltak ut fra nivå på hvilken risiko de representerer. Vi har klare retningslinjer for når vi skal iverksette kundetiltak, og hvordan dette skal håndteres. Dersom kundetiltaket ikke avklarer situasjonen, vil vi iverksette ytterligere undersøkelser for å oppklare om transaksjonen kan gjennomføres eller ikke. Undersøkelsene gjennomføres av vår utredningsavdeling, som har medarbeidere med bakgrunn fra politiet og kompetanse og erfaring innen etterforskning. I de tilfeller hvor det foreligger mistanke om hvitvasking eller terrornansiering, og mistanken ikke er avklart gjennom forsterkede kundetiltak, melder vi saken som en mistenkelig transaksjon til politiets særorgan for økonomisk kriminalitet – Økokrim. Dersom mistanke om hvitvasking eller terrornansiering ikke avklares, vil vi stoppe inngåelse av forsikring eller utbetaling av erstatning, i den grad loven tillater slike reaksjoner. Et solid forsvarsverk mot hvitvasking er ikke bare nød vendig fordi det er lovregulert. I forsikring vil hvit vasking ofte gå hånd i hånd med forsikrings- svindel. I Gjensidige ser vi på kampen mot hvit- vasking som en naturlig del av en god risiko- seleksjon, etter prinsippet «kjenn din kunde». Hvit vaskingspolicyen er vedtatt av styret, og risiko vurdering knyttet til hvitvasking og terror- nansiering presenteres for styret og konsern- ledelsen en gang i året. Betydningen av arbeidet mot hvitvasking er tydelig kommunisert på alle nivåer. Gjensidige jobber aktivt mot korrupsjon • Denisjon av korrupsjon • Etiske regler • Gjensidigeskolen • Fullmakter • Risikokartlegging • Opplæring • Dilemmatrening • Anti-korrupsjonsfolder • Indikatorer • Rapportering • Varslingskanal internt • Varslingskanal eksternt • Revisjoner • Intern utredning • Compliance • Policy og instruks for håndtering av misligheter/korrupsjon • Dynamisk program • Årlig evaluering • HR og konsernsjef beslutter ROLLER MED SÆRLIG ANSVAR Ansvar for programmet: • Styret • Konsernledelsen Ansvar for etterlevelse: • Alle ansatte O p p f ø l g i n g o g r e a k s j o n K o n t r o l l o g a v d e k k i n g F o r e b y g g e n d e a k t i v i t e t e r 56Del 3 Ansvarlig forretningsdrift Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Ansvarlig forretningsdrift 54 Styret 57 Konsern ledelsen 62 Personvern 67 Cybersikkerhet 69 Gjensidiges strategi 71 Nye og fremvoksende risikoer 75 Hovedtall God virksomhetsstyring 78 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Styreleder Gisele Marchand STYRET Gisele Marchand (1958) er siviløkonom fra Handelshøjskolen i København. Marchand ble valgt til styreleder i 2018, og har vært styremedlem i Gjensidige siden 2010. Hun leder organisasjons- og godtgjørelsesutvalget, og er medlem avrisikoutvalget. Marchand er styremedlem og leder av revisjons utvalget i Norgesgruppen ASA, og styreleder i Norgesgruppen Finans Holding AS. Videre er hun styremedlem og leder av revisjonsutvalget i Scatec ASA. Hun er styremedlem i Selvaag Bolig ASA, hvor hun også er medlem av godtgjørelsesutvalget og leder av revisjonsutvalget. Hun er styremedlem i Eiendomsspar AS, Victoria Eiendom AS, samt styreleder i Nationaltheatret AS og Boligbygg Oslo KF. Hun er medlem i valgkomitéen til Entra Eiendom AS. Hun har også tidligere erfaring fra en rekke styrer, blant annet i Norske Skog ASA ogOslo Børs AS. Marchand har tidligere vært administrerende direktør iAdvokatrmaet Haavind AS, Eksportnans ASA, Statens pensjonskasse og Bates Group, samt konserndirektør i Den norske Bank med ansvar for person- og bedriftskunder iNorge. Marchand har en betydelig ledererfaring innen nans- sektoren, og har i tillegg god forsikrings kompetanse gjennom sitt styreverv i Gjensidige Forsikring gjennom ere år. Videre har Marchand bred kompetanse innen bære kraftig utvikling i ere sektorer. Hun har gjennomført Gjensidiges bærekraftseminar i 2023, bærekraftkurs i regi av Styreinstituttet/PWC, og har DNVs bærekraftssertikat. Hun har også ledet revisjons-/ESG-uvalget i Scatec ASA. Gisele Marchand er uavhengig i forhold til ledende ansatte, vesentlige forretningsforbindelser og hoved aksjeeier. Marchand har deltatt på samtlige av styrets møter i 2023. Marchand er på valg til styret i 2024. Antall aksjer i Gjensidige: Se note 24 Gisele Marchand Styreleder Eivind Elnan (1974) har vært styremedlem i Gjensidige siden 2017, og er i tillegg medlem av revisjonsutvalget. Elnan er utdannet sivilingeniør (Industriell Økonomi og Teknologiledelse) fra NTNU. Elnan er styreleder i AX Innovasjon AS, Industrivegen 10 Verdal AS, FPS Holding AS og Boligbyggelaget Midt. Elnan er også styremedlem iGjensidigestiftelsen. Elnan har etablert og bygget opp ere teknologi selskaper, herunder Securo AS, og Hypoxic Technologies AS som i 2017 ble en del av det tyske konsernet Wagner Group GmbH, hvor han nå er daglig leder. Elnan har tidligere jobberfaring fra blant annet Securo AS, Innherred Vekst AS og Accenture. Han har gjennomført Gjensidiges bærekraftseminar i2023. Eivind Elnan er uavhengig i forhold til ledende ansatte og vesentlige forretningsforbindelser. Elnan har deltatt på samtlige av styrets møter i 2023. Elnan er på valg til styret i 2024. Antall aksjer i Gjensidige: Se note 24 Eivind Elnan Styremedlem 58Del 3 Styret Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Ansvarlig forretningsdrift 54 Styret 57 Konsern ledelsen 62 Personvern 67 Cybersikkerhet 69 Gjensidiges strategi 71 Nye og fremvoksende risikoer 75 Hovedtall God virksomhetsstyring 78 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Ellen Kristin Enger (1963) ble valgt som ansatt representant i Gjensidiges styre første gang i 2020, og er i tillegg medlem av organisasjons- og godtgjørelsesutvalget. Enger arbeider som GOS-Autorisert Forsikrings rådgiver i Skade og Person i Gjensidige Forsikring. Enger har vært ansatt i Gjensidige Forsikring siden 1986. Enger er konsernhovedtillitsvalgt i Gjensidige Forsikring. Hun har gjennomført Gjensidiges bærekraftseminar i2023. Enger har verv som styremedlem i Gjensidige Pensjonskasse, Styremedlem i Finansforbundets region Vestfold og Telemark og i Forbundsstyret iFinansforbundet sentralt. Enger har deltatt på samtlige av styrets møter i 2023. Enger er på valg til styret i 2024. Antall aksjer i Gjensidige: Se note 24 Ellen Kristin Enger Styremedlem Gunnar Robert Sellæg (1973) ble valgt som styremedlem for første gang i 2020, og er i tillegg medlem av organisasjons- og godtgjørelsesutvalget. Sellæg er utdannet sivilingeniør fra NTNU/NTH, Institutt for kjemisk prosessteknologi. Sellæg er styreleder i Disruptive Technologies AS, Catenda AS, Dossier Solutions AS og Dogu-SalesScreen AS, samt styremedlem i Amedia AS og Mimiro AS. Sellæg er Founding Partner og daglig leder i Core Equity AS, og har jobbet bredt med oppstartsvirksomhet, digitale satsninger, innovasjon og internasjonalisering i sin karriere, blant annet med tjenester som WiMP/Tidal, E24, Min Sky ogAppear.in/Whereby. Han har jobberfaring fra diverse stillinger i Schibsted, blant annet som administrerende direktør i Aftenposten Multimedia AS, i tillegg til CEO i Aspiro AB, samt erfaring som Chief Product Ofcer og konserndirektør Marked i Telenor Group ASA. I 2017 var han en av tre gründere av Spring Capital Polaris, og i 2023 en av to gründere i Core Equity AS. Gunnar Robert Sellæg representerer Gjensidige stiftelsen og er uavhengig i forhold til ledende ansatte og vesentlige forretningsforbindelser. Sellæg har vært fraværende i ett av styrets møter i 2023. Sellæg er på valg til styret i 2024. Antall aksjer i Gjensidige: Se note 24 Gunnar Robert Sellæg Styremedlem Vibeke Krag (1962) har vært styremedlem i Gjensidige siden 2018, og er i tillegg leder av revisjonsutvalget. Krag er Cand.jur. fra Københavns Universitet, og har Board Leadership Masterclass fra Copenhagen Business School. Krag er styremedlem i Nykredit A/S, NykreditRealkreditA/S, og Konkurrancerådet, oppnevnt av den danske regjering. Videre er Krag oppnevnt som styremedlem i ATP (Arbejdsmarkedet Tilleggs pænsion). I tillegg er hun medlem av nominasjonskomiteen for Københavns Universitet. Krag har bred ledererfaring, juridisk kompetanse og betydelig kompetanse og erfaring innen forsikrings faget. Hun har i tillegg betydelig erfaring fra styre arbeid i en rekke selskaper innenfor forsikring, nans, energi og offentlige styrer og komitéer. Hun har gjennomført Gjensidiges bærekraftseminar i 2023 og tilsvarende seminarer i forbindelse med to andre styreverv. Vibeke Krag er uavhengig i forhold til ledende ansatte, vesentlige forretningsforbindelser og hovedaksjeeier. Krag har deltatt på samtlige av styrets møter i 2023. Krag er på valg i 2024. Antall aksjer i Gjensidige: Se note 24 Vibeke Krag Styremedlem 59Del 3 Styret Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Ansvarlig forretningsdrift 54 Styret 57 Konsern ledelsen 62 Personvern 67 Cybersikkerhet 69 Gjensidiges strategi 71 Nye og fremvoksende risikoer 75 Hovedtall God virksomhetsstyring 78 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Tor Magne Lønnum (1967) ble valgt som styremedlem for første gang i 2020, og er i tillegg medlem av revisjonsutvalget. Lønnum er utdannet registrert revisor fra Handelshøyskolen BI, han har høyere revisoreksamen fra Norges Handelshøyskole, samt Executive master of business and administration fra University of Bristol og Ecole Nationale des Ponts et Chaussées. Lønnum er styremedlem i Remedy Bidco. Han arbeider som CEO i Kverva AS. Lønnum har erfaring som styreleder i Lindorff, styre medlem i TGS Nopec Geophysical CompanyASA, styremedlem i Bakkafrost og SR Bank. Han har tidligere erfaring som CFO i Kverva, Aimia Inc., Tryg as, Tryg Forsikring as og Falck A/S. Videre har Lønnum erfaring som Manager i KPMG as, CFO og konserndirektør for strategi og konsernutvikling i Gjensidige NOR Forsikring og som CFO i Gjensidige Forsikring ASA. Han har arbeidet med bærekraft i forbindelse med rapportering og nansiering i sin tidligere rolle som CFO i Falck AS. Tor Magne Lønnum er uavhengig i forhold til ledende ansatte, og hovedaksjeeier. Lønnum har vært fraværende i ett av styrets møter i2023. Lønnum er på valg til styret i 2024. Antall aksjer i Gjensidige: Se note 24 Tor Magne Lønnum Styremedlem Ruben Pettersen (1988) ble valgt som ansatt representant i Gjensidiges styre første gang i 2020, og er i tillegg medlem av revisjonsutvalget. Pettersen har en bachelor i økonomi og administrasjon med fordypning i samfunnsøkonomi fra Trondheim Økonomiske Høgskole. Han har gjennomført Gjensidiges bærekraftseminar i2023. Han har vært ansatt i Gjensidige Forsikring siden 2013. Han er hovedtillitsvalgt for divisjon Privat iGjensidige Forsikring. Pettersen har vært på samtlige av styrets møter i2023. Pettersen er på valg til styret i 2024. Antall aksjer i Gjensidige: Se note 24 Ruben Pettersen Styremedlem Hilde Merete Nafstad (1963) har vært styremedlem i Gjensidige siden 2017, og er i tillegg leder av risikoutvalget. Nafstad er utdannet Siviløkonom fra BI. Nafstad er styremedlem i Gjensidigestiftelsen, og har i tillegg ere styreverv i Equinors internasjonale datterselskaper. Nafstad arbeider som direktør for nans og kontroll i Equinor. Hun har tidligere hatt ere ledende stillinger i Equinor (tidligere Statoil), Norsk Hydro, Saga Petroleum og Olje- og energidepartementet. Hun har omfattende erfaring med bærekraftarbeid fra Equinor, og har gjennomført en rekke kurs på grunnleggende og avanserte nivåer om ESG. Hilde Merete Nafstad er uavhengig i forhold til ledende ansatte og vesentlige forretningsforbindelser. Nafstad har deltatt på samtlige av styrets møter i 2023. Nafstad er på valg til styret i 2024. Antall aksjer i Gjensidige: Se note 24 Hilde Merete Nafstad Styremedlem 60Del 3 Styret Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Ansvarlig forretningsdrift 54 Styret 57 Konsern ledelsen 62 Personvern 67 Cybersikkerhet 69 Gjensidiges strategi 71 Nye og fremvoksende risikoer 75 Hovedtall God virksomhetsstyring 78 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Terje Seljeseth (1960) har vært styremedlem i Gjensidige siden 2018, og er i tillegg medlem av risikoutvalget. Seljeseth er ADB-kandidat/IT fra Datahøgskolen i Oslo, oghar Matematikk/informatikk fra UiO. Seljeseth arbeider som Chief Product Ofcer i Videocation.no AS hvor han også er gründer og styre medlem. Han har inntil nylig jobbet med investering og analyse i Blommenholm Industrier, som er største og kontrollerende eier i Schibsted. Seljeseth er medlem av advisory board i TXMarkets i Sveits, styreformann i Nettbil.no samt styremedlem i Spond AS og Blommenholm IndustrierAS i Norge. Han har tidligere jobbet mange år som konserndirektør i Schibsted med ansvar for oppbyggingen av Schibsted Classied Media (nå Adevinta) og Produkt &teknologi. I tillegg har han hatt ulike lederstillinger innen teknologi iSchibsted hvor han i 1999 startet FINN.no for Schibsted ogledet selskapet de ti første årene. Seljeseth er uavhengig i forhold til ledende ansatte, vesentlige forretningsforbindelser og hovedaksjeeier. Seljeseth har vært fraværende i ett av styrets møter i 2023. Seljeseth er på valg til styret i 2024. Antall aksjer i Gjensidige: Se note 24 Terje Seljeseth Styremedlem Sebastian Buur Gabe Kristiansen (1987) har vært ansatt- representant i Gjensidiges styre siden 2020, oger i tillegg medlem av risikoutvalget. Han er formann for Forsikringsforbundet i Gjensidige Forsikring i Danmark. Gabe Kristiansen har nansutdannelse i forsikring, pensjon og realkreditt fra Niels Brock i København samt supplerende utdannelse fra Forsikringsakademiet. Han har gjennomført Gjensidiges bærekraftseminar i2023. Gabe Kristiansen har hatt ulike stillinger i forsikring både i Alka Forsikring og If. I Gjensidige har han arbeidet med skadebehandling og systemutvikling. Gabe Kristiansen har deltatt på samtlige av styrets møter i2023. Gabe Kristiansen er på valg til styret i2025. Antall aksjer i Gjensidige: Se note 24 Sebastian Buur Gabe Kristiansen Styremedlem 61Del 3 Styret Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Ansvarlig forretningsdrift 54 Styret 57 Konsern ledelsen 62 Personvern 67 Cybersikkerhet 69 Gjensidiges strategi 71 Nye og fremvoksende risikoer 75 Hovedtall God virksomhetsstyring 78 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 KONSERN LEDELSEN Konsernsjef Geir Holmgren Geir Holmgren (1972) har vært konsernsjef iGjensidige siden 1. januar 2023. Holmgren har tidligere hatt ulike lederstillinger i Storebrand ASA, inkludert konserndirektør for bedriftsmarkedet og administrerende direktør for Storebrand Livsforsikring. Holmgren har en Cand Scient-grad fra Universitetet i Oslo og har gjennomført et business management-studium ved Grifth University Brisbane i Australia. Antall aksjer i Gjensidige: Se note 24 Geir Holmgren Konsernsjef Jostein Amdal (1965) har vært konserndirektør for Styring, Finans og Økonomi siden 1. oktober 2016. Amdal begynte i Gjensidige som direktør for nans i 2002, og har siden hatt stillingene risikodirektør og leder for kapitalstyring og M&A. Før han kom til Gjensidige hadde han ulike lederposisjoner i If, Storebrand og Kværner. Amdal er siviløkonom med høyere avdelings eksamen fra Norges Handelshøyskole. Antall aksjer i Gjensidige: Se note 24 Jostein Amdal Konserndirektør, Styring, Finans og Økonomi Aysegül Cin (1981) har vært konserndirektør for Skade siden 1. juli 2023. Cin begynte i Gjensidige i 2006 som trainee. Hun har tidligere hatt ere roller og lederstillinger i konsernet i Privat, Konsernutvikling, Strategi og M&A, Skade, Næringsliv og tidligere konserndirektør for Sverige (2018–2023) og Baltikum (2021–2023). Cin er styremedlem i Norsk Tipping og har styreverv i Gjensidige-konsernet. Hun er utdannet sivilingeniør/MSc i Industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU og Universität Karlsruhe i Tyskland. Antall aksjer i Gjensidige: Se note 24 Aysegül Cin Konserndirektør, Skade 63Del 3 Konsernledelsen Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Ansvarlig forretningsdrift 54 Styret 57 Konsern ledelsen 62 Personvern 67 Cybersikkerhet 69 Gjensidiges strategi 71 Nye og fremvoksende risikoer 75 Hovedtall God virksomhetsstyring 78 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Janne Flessum (1971) har vært konserndirektør for Strategi og konsernutvikling siden 1. juli 2023. Flessum begynte i Gjensidige som leder for Investor Relations i 2011, og overtok i 2016 i tillegg ansvaret for M&A og kapitalstyring. Hun var konserndirektør for Kommunikasjon og Fellestjenester fra 2018– 2021, og deretter konserndirektør for Mennesker, Strategi og Kommunikasjon fra 2021 til januar 2022. Hun har tidligere vært investeringsanalytiker og porteføljeforvalter i Orkla, rådgiver innen corporate nance i Kreditkassen og arbeidet med revisjon i Coopers & Lybrand. Flessum er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI. Antall aksjer i Gjensidige: Se note 24 Janne Flessum Konserndirektør, Strategi og konsernutvikling Rene Fløystøl (1981) har vært konserndirektør med ansvar for Privat (Norge) siden 1. juni 2020, og fra 1. juli 2023 er ansvaret utvidet til også å omfatte det samlede Privat (Norge og Danmark). Fløystøl er styremedlem i MyCar Group, og har styreverv i datterselskaper i Gjensidige. Fløystøl begynte i Gjensidige i 2011, og har hatt ere lederstillinger i konsernet. I divisjon Privat har han blant annet vært direktør for Forretningsstyring, Kundesenteret og sist Digitalisering og Utvikling. Fløystøl er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI. Antall aksjer i Gjensidige: Se note 24 René Fløystøl Konserndirektør, Privat Lars G. Bjerklund (1971) har vært konserndirektør med ansvar for Commercial (Norge) i Gjensidige siden 1. september 2018, og fra 1. juli 2023 er ansvaret utvidet til også å omfatte det samlede Commercial (Norge og Danmark). Bjerklund begynte i Gjensidige i 2003, og har hatt ulike lederstillinger i konsernet. De siste årene har han blant annet vært COO for den svenske virksomheten, skadedirektør med ansvar for motor- og reiseskader, og han har i ere år ledet bedrifts- og landbrukssegmentet i forretningsområdet Næringsliv. Bjerklund er utdannet sivilmarkedsfører/ Master of marketing and management fra Norges Markedshøyskole (NMH), og har en MBA fra Norges Handelshøyskole (NHH). Antall aksjer i Gjensidige: Se note 24 Lars G. Bjerklund Konserndirektør, Commercial 64Del 3 Konsernledelsen Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Ansvarlig forretningsdrift 54 Styret 57 Konsern ledelsen 62 Personvern 67 Cybersikkerhet 69 Gjensidiges strategi 71 Nye og fremvoksende risikoer 75 Hovedtall God virksomhetsstyring 78 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Siri Langangen har vært konserndirektør for People iGjensidige siden 1. august 2023. Langangen kom til Gjensidige fra en stilling som HR- direktør i Statkraft. Hun har tidligere vært i DNB i ulike lederroller innen HR, og har også jobbet som Account Manager og Økonomisjef i Alcatel Telecom. Langangen er utdannet Siviløkonom fra Handelshøyskolen BI og har gjennomført et MBA-program ved Norges Handelshøyskole. Antall aksjer i Gjensidige: Se note 24 Siri Langangen Konserndirektør, People Berit Nilsen (1973) har vært konserndirektør for Analyse, produkt og pris siden 1. juli 2023. Nilsen begynte i Gjensidige i 2012, og har hatt ere lederstillinger på konsernnivå, herunder i Mennesker, strategi og kommunikasjon, Risikostyring, Økonomi og forretningsstyring og Konsernstrategi. Hun har tidligere hatt en rekke lederstillinger i Tryg og har også jobbet som ingeniør i Aker. Nilsen er utdannet sivilingeniør i marin teknikk ved NTNU, og har en Master of Arts grad fra Universitetet i Oslo og Université Strasbourg i Frankrike. Antall aksjer i Gjensidige: Se note 24 Berit Nilsen Konserndirektør, Analyse, produkt og pris Catharina Hellerud (1968) har vært Chief Risk Ofcer siden 17. januar 2022. Hellerud begynte i Gjensidige i 2007 som IR-direktør og var nansdirektør (CFO) fra 2011 til 2016. Hun har tidligere blant annet vært ansatt ved Oslo Børs og arbeidet som revisor i Ernst & Young. Hellerud er utdannet statsautorisert revisor fra NHH og siviløkonom fra Handelshøyskolen BI. Hellerud er styremedlem i Mesta AS. Antall aksjer i Gjensidige: Se note 24 Catharina Hellerud Chief Risk Ofcer 65Del 3 Konsernledelsen Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Ansvarlig forretningsdrift 54 Styret 57 Konsern ledelsen 62 Personvern 67 Cybersikkerhet 69 Gjensidiges strategi 71 Nye og fremvoksende risikoer 75 Hovedtall God virksomhetsstyring 78 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Johan Rostoft (1972) har vært konserndirektør for Teknologi & Innsikt i Gjensidige siden 11. september 2023. Rostoft kom til Gjensidige fra stillingen som CEO i Sayfr. Han har tidligere hatt ulike lederstillinger i Telenor, både i Norden og i Asia. I Telenor var han i en periode også assosiert medlem av konsernledelsen. Rostoft har i tillegg jobbet i McKinsey, Redd Barna og Coexip Stena Offshore. Rostoft er utdannet sivilingeniør fra NTNU og har også en MSc i internasjonal politisk økonomi fra London School of Economics. Antall aksjer i Gjensidige: Se note 24 Johan Rostoft Konserndirektør, Teknologi & innsikt Vibeke Hansen Lewin (1979) har vært konserndirektør for Kommunikasjon, merkevare og bærekraft i Gjensidige siden 1. august 2023. Lewin kom til Gjensidige fra en stilling som kommunikasjonsdirektør i DNB. Hun har tidligere hatt tilsvarende stillinger i Storebrand, Microsoft Norge og Coca-Cola Enterprises, og har også jobbet med kommunikasjon i Nordea og PR-byrået Burson-Marsteller. Lewin har en cand. mag-grad som kombinerer statsvitenskap fra Universitetet i Oslo med graden høgskolekandidat i informasjon og samfunnskontakt fra Høgskolen i Volda. Hun har gjennomført også enkeltstudier ved Handelshøyskolen BI. Antall aksjer i Gjensidige: Se note 24 Vibeke Hansen Lewin Konserndirektør, Kommunikasjon, merkevare og bærekraft 66Del 3 Konsernledelsen Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Ansvarlig forretningsdrift 54 Styret 57 Konsern ledelsen 62 Personvern 67 Cybersikkerhet 69 Gjensidiges strategi 71 Nye og fremvoksende risikoer 75 Hovedtall God virksomhetsstyring 78 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Personvern Vår forretningsdrift handler i stor grad om behandling og forvaltning av informasjon. Det er strenge krav til behandling av personopplysninger, og det er viktig for oss å etterleve disse. Derfor har vi etablert et solid rammeverk for å sikre at alle personopplysninger blir behandlet forsvarlig, og minimum i henhold til EUs regelverk. Vi har vurdert at dette er helt sentralt for å opprettholde kundenes tillit, vårt renomme og konkurranseevne. VESENTLIG PÅVIRKNING (KLIMA, NATUR OG SOSIALE FORHOLD) FINANSIELL PÅVIRKNING RISIKO MULIGHETER Vi behandler store mengder person opplysninger som del av vår kjernevirksomhet. Et brudd på person- vernet vil potensielt ha alvorlige konsekvenser for kunder og ansatte. Derfor overvåker vi at alle person- opplysninger behandles i tråd med bestemmelsene i personopplysningsloven og personvernforordningen (GDPR). Manglende kontroll på persondata og etterlevelse av personvern regler kan skape negative konsekvenser for personvernet til enkeltpersoner som benytter våre produkter og tjenester, og for ansatte i selskapet. Brudd på personvernregler kan medføre betydelige bøter, søksmål, tap av omdømme, tillit, og at vi kan bli en mindre attraktiv leverandør eller arbeidsgiver. Ved å fortsette å investere i trygg datahåndtering kan vi sikre effektiv overholdelse av regelverket samtidig som vi kan dra nytte av fordelene ny teknologi, digitalisering og automatisering gir, og tiltrekke oss ere kunder og ansatte. Ved å ha et godt internt regelverk og et godt styrings- system for håndtering av persondata vil vi kunne utforske og ta i bruk ny teknologi som for eksempel kunstig intelligens, samtidig som vi ivaretar den enkeltes personvern. KORTSIKTIGE MÅL KPI VIKTIGE TILTAK 2023 NYE TILTAK 2024 Vi skal ikke ha noen alvorlige hendelser eller brudd på personvernet av noe slag. Alle selskapets ansatte skal ha gjennomført obligatorisk e-læringskurs i personvern (årlig). Vi har meldt inn 61 brudd på person- opplysninger til myndighetene, men ingen av bruddene er å anse som alvorlige. 82 prosent av selskapets ansatte har gjennomført obligatorisk e-læringskurs i personvern i 2023. Vi markerte den internasjonale person- verndagen på hovedkontoret med foredrag fra direktøren for Datatilsynet. Vi tar i bruk systemstøtte (Risma) for å dokumentere etterlevelse og vurdere personvernrisiko. Vi har i 2023 jobbet med å kvalitetssikre innhold/data og tatt det i bruk i forbindelse med kontroller for Compliance. Videreføre det strukturerte arbeidet for å ikke ha noen alvorlige hendelser eller brudd på personvernet. Videreføre obligatorisk opplæring i personvern for alle selskapets ansatte. Markere den internasjonale person- verndagen som bevissthetstiltak for våre ansatte. STYRENDE DOKUMENTER • Se våre styrende dokumenter på gjensidige.com ROLLER OG ANSVAR • Styret og konsernledelsen har et overordnet ansvar for behandling av personopplysninger og internkontroll. • Alle ledere har ansvar for å sikre at kun medarbeidere som har tjenstlig behov har tilgang til personopplysninger. • Alle ansatte skal gjennomføre opplæring i personvernreglene for å sikre nødvendig kompetanse. Ekstra opplæring skal gjennomføres for de som ivaretar sensitive personopplysninger. • Vi har ere personvernombud som har som hovedoppgave å informere og gi råd til selskapets ledelse og ansatte som behandler personopplysninger. STRATEGI • Bærekraftstemaer skal gjennomsyre alt vi gjør ikjernevirksomheten. • God informasjon til våre kunder og ansatte om hvoran vi ivaretar personvern er viktig for blant annet å sikre tillit fra kunder og ansatte. • Vi er opptatt av åpenhet om våre policyer og rutiner for bruk og behandling av personopplysninger • Vi investerer i kompetansebygging for å sikre at alle ansatte er godt kjent med våre krav til behandling av personopplysninger. MÅL Mellomlang sikt: • Vi skal ikke ha noen alvorlige hendelser eller brudd på personvern av noe slag. FNs BÆREKRAFTSMÅL FRED, RETTFERDIGHET OG VELFUNGERENDE INSTITUSJONER Delmål: 16.10 GRI-referanse: 418 ESRS-referanse: S1, S2, S3, S4 67Del 3 Personvern Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Ansvarlig forretningsdrift 54 Styret 57 Konsern ledelsen 62 Personvern 67 Cybersikkerhet 69 Gjensidiges strategi 71 Nye og fremvoksende risikoer 75 Hovedtall God virksomhetsstyring 78 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Slik jobber vi med personvern (GDPR) Vi behandler personopplysninger i tråd med bestemmelsene i personopplysningsloven og personvernforordningen (GDPR). Konsernpolicy og instruks for behandling av personopplysninger gir utfyllende krav og prinsipper for å sikre ivaretakelse av lovkravene. Våre medarbeidere har lovpålagt taushetsplikt om alle forhold som angår kundene. Opplæring i personvern er obligatorisk for alle medarbeidere, og er også ledd i introduksjonsprogrammet for nyansatte. Det er kun medarbeidere med tjenstlige behov som skal ha tilgang til personopplysninger. Vi skal ikke innhente andre personopplysninger enn de som er nødvendige for de spesikke formålene de behandles for. Personopplysninger skal kun benyttes og lagres så lenge de er nødvendige for formålene, og skal deretter slettes, med mindre detforeligger særlige krav til lagring hjemlet i lov. Det overordnede ansvaret for behandling av personopplysninger og internkontroll knyttet til dette er plassert hos de respektive konserndirektører. Øvrige ledere har ansvar for å sikre at medarbeidere med tilgang til person- opplysninger har nødvendig kompetanse og forutsetninger for å etterleve gjeldende person vernregler og våre interne retningslinjer forpersonvern. Vi har ere personvernombud som har som hovedoppgave å informere og gi råd til selskapets ledelse om forpliktelsene vi har etter personvern- lovgivningen, og til ansatte som behandler person- opplysninger. Ombudene kontrollerer overholdelsen av eksternt og internt regelverk og ivaretar kontakt med Datatilsynet. De har også dialog med kunder og ansatte som stiller spørsmål om behandling av personopplysninger. Kunder og andre som Gjensidige behandler person- opplysninger om, kan til enhver tid be om innsyn i opplysninger vi har lagret om dem. De kan kreve korrigering av opplysninger som ikke er korrekte. Vi kan avvise innsyn i særlige tilfeller etter en konkret vurdering, for eksempel i forbindelse med utredning av forsikringssvindel. Vår personvernerklæring er tilgjengelig på gjensidige.no, og beskriver hvordan vihåndterer personopplysninger. 68Del 3 Personvern Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Ansvarlig forretningsdrift 54 Styret 57 Konsern ledelsen 62 Personvern 67 Cybersikkerhet 69 Gjensidiges strategi 71 Nye og fremvoksende risikoer 75 Hovedtall God virksomhetsstyring 78 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 STYRENDE DOKUMENTER • Se våre styrende dokumenter på gjensidige.com ROLLER OG ANSVAR • Konsernsjefen er øverste ansvarlige for informasjonssikkerhet. • Konsernsikkerhet har ansvar for å støtte konsernsjefen i styring og kontroll med informasjonssikkerhet. • IT-Sikkerhet har ansvar for å operasjonalisere og overvåke IT-sikkerhetstiltak. • Risiko-, compliance- og sikkerhets-koordinatorer er sikkerhetsansvarlige i sine respektive deler av selskapet. STRATEGI • Bærekraftstemaer skal gjennomsyre alt vi gjør ikjernevirksomheten. • God informasjon til våre kunder og ansatte om hvordan vi ivaretar datasikkerhet er viktig for blant annet å sikre tillit fra kunder og ansatte. • Sikker og stabil drift kjennetegnes av høyt sikkerhetsnivå og gode rutiner og beredskap ved hendelser og avvik. • Vi følger opp våre samarbeidspartnere tett, og gjennomfører kontroller hos dem ut fra en risikovurdering. • Vi investerer i kompetansebygging for å sikre at alle ansatte er godt kjent med våre krav til datasikkerhet. MÅL Mellomlang sikt: • Cybersikkerhet: Cyber-trusler, ved bruk av AI og Quantum-computere, er fremvoksende risikoer (ingen mål, men er en fremvoksende risiko vi følger med på). • Informasjonssikkerhet: Styring og kontroll i tråd med DORA (Digital Operational Resilience Act) (ingen mål, men rapporteres årlig). • Spisset opplæring og trening på arbeidsplassen i tillegg til e-læring (årlig). Lang sikt: • Ikke målsatt så langt frem grunnet høy endringstakt. FNs BÆREKRAFTSMÅL ANSTENDIG ARBEID OG ØKONOMISK VEKST FRED, RETTFERDIGHET OG VELFUNGERENDE INSTITUSJONER Delmål: 8.2 og 16.10 GRI-referanse: 418 ESRS-referanse: S1, S2, S3, S4 Cybersikkerhet Gjensidige er eksponert for risiko knyttet til cyber- og datasikkerhet i vår egen drift og gjennom de cyber-forsikringer vi tilbyr. Vår forretningsdrift handler i stor grad om behandling og forvaltning av informasjon. God informasjonssikkerhet er derfor sentralt for å sikre kundenes tillit, vårt renomme og konkurranseevne. VESENTLIG PÅVIRKNING (KLIMA, NATUR OG SOSIALE FORHOLD) FINANSIELL PÅVIRKNING RISIKO MULIGHETER Vi påvirker både våre ansatte og våre kunder til å gjennomføre sikkerhetstiltak som reduserer risiko for tap av informasjon ved cyberangrep. Eksempelvis gjennomføres spesikk opplæring av ansatte. Til våre kunder tilbyr vi cyber-tjenester for å bistå med å kartlegge cyber-risiko. Høyt sikkerhetsnivå beskytter kunders person- opplysninger og bidrar til økt samfunnssikkerhet gjennom begrenset angrepsate for kriminelle aktører, og koordinert respons ved hendelser. Cyberangrep kan føre til at kunders persondata kommer på avveie eller at vi ikke kan opprettholde ønsket servicenivå overfor kundene. Dette vil inne- bære en høy negativ påvirkning på våre kunder. Cyber-trusler, økt bruk av digital valuta og nanoteknologi er en fremvoksende risiko. Politiets trusselvurdering i 2023 fremhever løsepengevirus og datatyveri som særlig alvorlige trusler mot privat sektor. Gjenoppretting til normalt drift etter et angrep vil kunne ta lang tid og føre til vesentlige nansielle konsekvenser. Robusthet mot cybertrusler oppnås gjennom gode driftsrutiner støttet av moderne teknologi og høy kompetanse. Effektivt implementert vil dette også understøtte muligheten for kostnadseffektiv drift KORTSIKTIGE MÅL KPI VIKTIGE TILTAK 2023 NYE TILTAK 2024 Informasjonssikkerhet: Interne og eksterne revisjoner (ingen mål, men gjennomføres ut fra risikovurdering årlig). Obligatorisk e-læringskurs for alle ansatte i informasjons sikkerhet (årlig). Trening på arbeidsplassen (regelmessige, simulerte phishing-angrep). Konsernet har ikke vært rammet av vesentlig sikkerhetshendelser i2023. 86 prosent av selskapets ansatte hargjennomført obligatorisk e- læringskurs i informasjons- sikkerhet. Gjensidige har ikke erfart alvorlige cyberhendelser i 2023. Trusselbildet er imidlertid stadig økende, og det arbeides derfor kontinuerlig med å styrke og innføre nye sikkerhets- tiltak for å motvirke cybertrusler og begrense eventuelle konsekvenser ved angrep. I 2023 ble det innført en rekke nye målrettede tiltak, både organisatoriske og tekniske. Som ledd i tilpasning til nye regulatoriske krav vil alle sikkerhets- tiltak bli gjennomgått, og nye vil bli innført, i 2024. 69Del 3 Cybersikkerhet Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Ansvarlig forretningsdrift 54 Styret 57 Konsern ledelsen 62 Personvern 67 Cybersikkerhet 69 Gjensidiges strategi 71 Nye og fremvoksende risikoer 75 Hovedtall God virksomhetsstyring 78 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Slik jobber vi med informasjons- og cybersikkerhet Vår forretningsdrift handler i stor grad om behandling og forvaltning av informasjon. God informasjonssikkerhet er derfor sentralt for å sikre kundenes tillit, vårt renomme og konkurranseevne. Med utgangspunkt i sikkerhetspolicy vedtatt av styret, har vi etablert et styringssystem for informasjonssikkerhet etter prinsippene i ISO/ IEC27001/2 som regulerer krav til informasjons- sikkerhet i Gjensidige. Sikkerhetskravene er publisert på konsernets intranettsider både på norsk og engelsk, og er tilgjengelig for alle ansatte. Avdeling for konsernsikkerhet koordinerer arbeidet med sikkerhetskultur og kriseberedskapsarbeidet. Avdelingen er organisert under Group Risk Management & Control. Under Teknologi & Innsikt er IT-sikkerhet organisert som egen avdeling, med utøvende ansvar for alle tekniske sikkerhetstiltak, tilgangsstyring, og sikkerhetsovervåkning av systemer og infrastruktur. Vi har moderne sikkerhetsløsninger for å støtte fjernarbeid for alle ansatte. Infrastrukturen tillater kun pålogging fra enheter eid av Gjensidige, og all aktivitet på vår infrastruktur overvåkes kontinuerlig av eksternt og internt sikkerhetssenter. Alle tjenesteleverandører til Gjensidige må besvare kravdokument og tilfredsstille våre krav til sikkerhet. Alle leverandørbesvarelser kontrolleres, og vi gjennomfører utvidet kontroll – inkludert inspeksjon hos leverandører – av de som er forretningskritiske. Gjensidige er også aktivt medlem av Information Security Forum (ISF) og Nordic Financial CERT. Dette bidrar til at vi får oppdatert kompetanse og kapasitet til kontinuerlig å følge med på cyberrisiko generelt, og mot nansbransjen spesielt. 70Del 3 Cybersikkerhet Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Ansvarlig forretningsdrift 54 Styret 57 Konsern ledelsen 62 Personvern 67 Cybersikkerhet 69 Gjensidiges strategi 71 Nye og fremvoksende risikoer 75 Hovedtall God virksomhetsstyring 78 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Gjensidiges strategi Gjensidiges konsernstrategi erbygget rundt vår misjon om å«sikre liv, helse og verdier». Det har vi gjort i over 200 år med utgangspunkt i vår visjon om å «kjenne kunden best og bry oss mest». Vår overordnede ambisjon er å være et ledende skadeforsikringsselskap i Norden. Dette skal vi oppnå gjennom fortsatt vekst drevet av sterk kundeorientering og ved å lede an og skape trygghet på stadig nye måter. Trendene i guren på neste side, representerer relativt sikre utviklingstrekk frem mot 2030, og ligger til grunn for strategiarbeidet i Gjensidige. Fremtiden rommer også mer usikre trender, og Gjensidige følger systematisk med på hvordan trendbildet endrer seg, også i et lengre perspektiv. I strategiperioden vil vi særlig følge med på, og ha beredskap rundt, utvikling av nye forretningsmodeller. Eksempler er forsikring som fullintegrert del av ulike tjenester («embedded insurance»), fragmentering av verdikjeden ved inntreden av nisjeaktører, og produkter for mer helhetlig risikoavlastning. 71Del 3 Gjensidigesstrategi Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Ansvarlig forretningsdrift 54 Styret 57 Konsern ledelsen 62 Personvern 67 Cybersikkerhet 69 Gjensidiges strategi 71 Nye og fremvoksende risikoer 75 Hovedtall God virksomhetsstyring 78 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Viktige trender Regulatoriske endringer; digitalisering og teknologisk utvikling; strukturelle, makro- økonomiske endringer; klima- og miljø endringer; og demo graske endringer skaper utfordringer og muligheter for forsikringsbransjen som vi må forstå og ha strategisk beredskap for: REGULATORISKE KRAV Lovkrav og forordninger vil påvirke bransjen i tiden fremover, særlig når det gjelder IT-sikkerhet, kunstig intelligens, personvern og bærekraft (klima, miljø, arbeidstakerrettigheter, helse, mangfold med mer). Kommende regulatoriske krav kan medføre økte kostnader og kompleksitet, men også utgjøre strategiske muligheter. DEMOGRAFIENDRINGER Eldrebølgen utfordrer den skandinaviske velferdsmodellen. En stadig større andel av befolkningen blir eldre og pleietrengende, mens andelen i arbeidsfør alder, som skal nansiere velferdsstaten, blir stadig lavere. Befolkningens helsebehov blir også mer komplekse på grunn av aldrende befolkning og medisinske fremskritt. I lys av disse trendene blir det en sentral samfunnsoppgave å motvirke utenforskap og mental uhelse i hele befolkningen. En annen demogrask endring vi er oppmerksomme på er at yngre generasjoner har andre preferanser og kan ha lavere kundelojalitet enn eldre. MAKROØKONOMI Internasjonale konikter, klimaendringer og erfaringer fra pandemien ser ut til å lede til strukturelle endringer i internasjonale handelsmønstre. Dette kan føre til redusert økonomisk vekst og et mer volatilt inasjons- og rentebilde. Inasjon og endret rentebane påvirker rammebetingelser for lønnsomhet og kundenes betalingsevne og -vilje. Trygghet, forutsigbarhet og tilgjengelighet, som er i kjernen av vårt verdiforslag, blir enda mer relevant i et slikt landskap. DIGITALISERING OG TEKNOLOGISK UTVIKLING Teknologiutvikling og fortsatt digitalisering av samfunnet vil endre markedsstrukturer, både når det gjelder hvordan forsikring distribueres og når det gjelder konkurransebildet ellers. Utvikling innen AI-teknologi og avansert analyse skaper nye muligheter for effektivisering og styrkede verdiforslag. Evne til å samle, analysere og bruke nye og eksisterende data blir viktig for å sikre konkurransefortrinn. KLIMA- OG NATURRISIKO Økende frekvens av værhendelser, økt oppmerksomhet rundt konsekvenser av klimaendringer og tap av natur skaper behov for mer bærekraftige forsikringsløsninger. Klimatilpasning og skadeforebygging er viktige oppgaver der samfunnet har forventninger og stiller krav til forsikringsbransjen. 72Del 3 Gjensidigesstrategi Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Ansvarlig forretningsdrift 54 Styret 57 Konsern ledelsen 62 Personvern 67 Cybersikkerhet 69 Gjensidiges strategi 71 Nye og fremvoksende risikoer 75 Hovedtall God virksomhetsstyring 78 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 NORDEN SOM ATTRAKTIVT HJEMMEMARKED Vi har denert Norden som vårt geograske hjemmemarked. Vi ser fortsatt attraktive langsiktige vekstmuligheter i dette markedet, hvor vi fortsatt vil søke vekst innen skadeforsikring, som er vår kjernevirksomhet. Vi er overbevist om at det er en styrke å ha fotfeste på tvers av markeder, og at dette gir muligheter for vekst og skalafordeler. Dette kan bli særlig viktig innen mobilitet, der markedsbredde kan være viktig for å inngå i strategiske allianser. Skalafordeler gir også muligheter for å skape effektive prosesser, mer kostnadseffektivt kunne tilfredsstille lov- pålagte krav og ikke minst tiltrekke, utvikle og bevare talenter. VÅR NORDISKE POSISJON Gjensidige er den største aktøren i det norske skadeforsikringsmarkedet. Vi er en veletablert aktør i det danske markedet, med en markedsposisjon som gir mulighet for lønnsom organisk vekst og utnyttelse av skalafordeler. I Sverige er vår markedsandel lavere, og vi har en utfordrerposisjon til de store og etablerte aktørene. Vi har etablert konsernfunksjoner som leverer tjenester på tvers av land, slik at vi oppnår stordriftsfordeler. I tillegg har vi i 2023 organisert segmentene Privat og Commercial på tvers av Norge og Danmark. Deling av beste praksis mellom virksomhetene i de ulike landene gir også synergieffekter. Vi har startet implementering av et nytt, felles kjernesystem i Danmark som vil åpne for ytterligere synergier. VÅRE STRATEGISKE PRIORITERINGER For å lykkes med vår ambisjon og skape verdier i det lange løp, mener vi at skala, størrelse og nordisk tilstedeværelse blir enda viktigere i årene fremover. Samtidig må vi opprettholde og videreutvikle vår unike posisjon og relasjon til kundene. For å levere på våre ambisjoner skal vi sikre god balanse mellom kundeorientering og effektiv drift, og utnytte og forsterke vår analytiske og datadrevne tilnærming gjennom verdikjeden på tvers av land. Konsernstrategien setter derfor søkelys på tre strategiske prioriteringer: • Vi skal bygge på vår sterke og unike posisjon i Norge • Vi skal styrke lønnsomhet og vekst utenfor Norge • Vi opprettholder kapital disiplin og attraktive utbytter Et sterkt fokus på vår kjernevirksomhet er viktig for å skape felles retning og styrke synergier på tvers i konsernet. Å realisere det fulle potensialet mellom Norge og Danmark ved å bygge og utnytte beste praksis mellom land og segmentene er høyt prioritert. Vi skal ha en god balanse mellom privat; små og mellomstore bedrifter (SMB); og større næringslivskunder i porteføljen, og vi prioriterer vekst i privat- og SMB-markedene spesielt. Vi foretrekker direkte kundedialog, ettersom det gir oss de beste mulighetene for å kjenne kundene og deres behov, slik at vi kan tilby løsninger som skaper størst verdi for begge parter. Vi distribuerer likevel gjennom tredjeparter der det er hensiktsmessig, og søker i slike tilfeller primært langvarige og tette relasjoner. En balansert og sunn produktsammensetning i porteføljen er viktig. Våre strategiske prioriteringer bør sees på som etintegrert sett med aktiviteter som skal skape verdi for alle Gjensidiges interessenter. KUNDENES SKADEFOREBYGGENDE PROBLEMLØSER Kjernen i Gjensidiges over 200 år lange suksesshistorie er at vi alltid har stilt opp og spilt en viktig rolle i kundenes liv. Direkte kontakt gjennom hele kundereisen har gitt oss sterk innsikt i kundenes adferd og risiko, og har bidratt til effektive kjøpsprosesser. For å beholde og videreutvikle denne tette relasjonen til kundene, skal vår utviklingsagenda ta utgangspunkt i deres adferd og behov, og våre bærekraftsmål. Vi skal tiltrekke oss nye kunder, øke antall produkter per kunde, og opprettholde kundelojaliteten gjennom å utvikle nye produkter og tjenester som skaper trygghet. Målet er å bli en enda sterkere trygghetspartner for kundene våre, en problemløser, som hjelper dem å unngå at skader oppstår. På denne måten skal vi også i fremtiden sikre liv, helse og verdier. Vi fokuserer særskilt på tre kundebehovsområder: behov for mobilitetsløsninger, behov for å bo trygt og godt ogbehov for god pensjon, trygt liv og god helse. Det forventes at utviklingen mot nye integrerte kundeløsninger og økosystemer går raskest innen motorområdet (mobilitet) etter hvert som bruks- og eierformer for transportmidler endres. Dette er også det området der det i størst grad forventes at internasjonale spillere tar en ny rolle, enten det er bilprodusenter (OEMs) og større forsikringsaktører på global basis, eller plattformer og importør- og forhandlerkjeder på skandinavisk/nordisk basis. I lys av dette har Gjensidige etablert en nordisk mobilitetssatsning (se under for nærmere beskrivelse). Innen behovsområdet «å bo» og innen pensjon og personforsikringer (herunder helse) venter vi at det i noe større grad vil etablere seg nasjonale og regionale løsninger eller allianser over tid, der Gjensidige er godt posisjonert for å ta langsiktige, sterke og differensierende posisjoner. SATSING PÅ MOBILITET Motorforsikring er blant våre viktigste produkt- områder, og utviklingen innen produksjon og distribusjon av biler er i rask endring. Ulike aktører i bilbransjen etablerer nye forretningsmodeller og tilbyr mer helhetlige verdiforslag. Forsikring er imidlertid en tjeneste som det vil være meget komplekst og krevende å levere som en integrert del av et mobilitetstilbud. Vi venter ikke at vår posisjon vil være truet på kort eller mellomlang sikt, og vår ambisjon er å videreutvikle en sterk ogledende posisjon i dette markedet. For å utnytte muligheter i et marked i endring, har vi etablert en nordisk mobilitetssatsing. Denne består blant annet av RedGo som driver veihjelp, og Flyt, som driver bompengeinnkreving – med en av Norges største kundeporteføljer. Dette gir oss tilgang til data som skaper muligheter for målrettede og relevante salgsfremstøt overfor kunder, og vi utforsker muligheter for tjenester som forenkler kundenes bilhold. Vi ser også klare muligheter for mer effektiv og sømløs skadebehandling ved et tettere samarbeid mellom kjernevirksomheten ogdatterselskapene. Et bredere tilbud til sluttkunder og partnere setter oss i stand til å tilby forsikring i relasjoner som tidligere ikke var tilgjengelige, og å være med å forme det fremtidige markedet for bilforsikring i Norden. Det styrker vår allerede sterke evne til risikoseleksjon og tilbud av gode kundeopplevelser, og øker vår mulighet til fortsatt å være en fore- trukket partner for bilbransjen. INVESTERE OG UTVIKLE VÅR KJERNE VIRKSOMHET Vi må hele tiden investere og utvikle vår kjerne- virksomhet med sikte på bedre verdiforslag til kundene våre, økt effektivitet og god lønnsomhet. Effektivitet sikres gjennom små og store tiltak, som for eksempel automatiserte og analytisk drevne prosesser. Lønnsomhet oppnås gjennom effektive prosesser og gjennom å være proaktiv i å forstå og fastsette riktig pris på risikoen som vi skal hjelpe kundene å forsikre og forebygge. Kundeorientering, effektiv drift og analysedrevne forretningsprosesser skal understøttes av en moderne, sikker og kostnads effektiv teknologiplattform. Vi er anerkjent for å ha markedsledende kapabiliteter innen merkevare, prising, omnikanal- distribusjon og skadeoppgjør. Dette har gitt oss et solid konkurransefortrinn i Norge, og beste praksis blir over tid delt på tvers av våre ulike segmenter og land. Vi skal fortsette å jobbe proaktivt med å forutse og forstå endringer i markedet for å videreutvikle verdikjeden vår. MERKEVARE BYGGET PÅ TILLIT Gjensidige er et kundeorientert selskap, tuftet på ærlig kommunikasjon, tillit og fellesskap med kunden. Vi skaper lønnsom vekst gjennom samarbeid internt og eksternt til det beste for kundene, miljøet og fremtiden. Kundene ønsker 73Del 3 Gjensidigesstrategi Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Ansvarlig forretningsdrift 54 Styret 57 Konsern ledelsen 62 Personvern 67 Cybersikkerhet 69 Gjensidiges strategi 71 Nye og fremvoksende risikoer 75 Hovedtall God virksomhetsstyring 78 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 entrygg og enkel hverdag, og det leverer vi gjennom brukervennlige og effektive løsninger tilpasset deres behov. Vår sterke merkevare, godt synlige markedskommunikasjon og solide kompetanse, gir oss grunnlag for å jobbe aktivt med å sikre en tryggere og mer bærekraftig fremtid. Tilliten til Gjensidige-merkevaren står sterkt og er vanskelig å kopiere. Merkevaren skal videreutvikles i alle land hvor vi har virksomhet, og vi skal forsvare vår posisjon som nummer 1 i Norge. BÆREKRAFT Samfunnsansvar har vært sentralt gjennom hele Gjensidiges historie, som en naturlig konsekvens av vår rolle som et ledende forsikringsselskap. Å gi kundene økonomisk trygghet og hjelpe dem å unngå at skader oppstår har gått hånd i hånd. Vi har alltid samarbeidet med lokale leverandører for å erstatte skader til det beste for kunder, miljø og lokalsamfunn. Fremover skal vi ivareta samfunnsansvaret gjennom å bidra til et bærekraftig samfunn, både gjennom vår forsikrings- og investeringsvirksomhet. For oss er bærekraft en integrert del av forretningsmodellen. Vi denerer bærekraft i tråd med FNs bærekraftsmål. Det betyr at våre aktiviteter skal sørge for balanse mellom klima og miljø, sosiale forhold, god selskapsstyring og økonomi. Gjensidiges bærekraftsmål har tre fokusområder: • Tryggere samfunn • Bærekraftige erstatninger • Ansvarlige investeringer Gjensidige skal med forsterket fokus på bærekraft bidra til måloppnåelse i henhold til Parisavtalen og ambisjonen om 1,5 gradersmålet. Ambisjoner og handlingsplaner skal konkretiseres for å tilfredsstille prinsippene i Science Based Target Initiative, og vi skal bidra til EUs måloppnåelse for reduksjon av klimautslipp, klimatilpasning, støtte sirkulærøkonomi og ta sosialt ansvar. I dette inngår å skape verdi for kundene, ivareta menneske- ogarbeidstagerrettigheter i hele verdikjeden og selskaper vi investerer i, og bidra til å skape et tryggere samfunn for hele befolkningen. Vår bærekraftstrategi er delt i tre overordnede tiltak for interessentene våre: • Informere: Vi skal dele vår kunnskap og ekspertise for å bidra til effektiv skadeforebygging og bærekraftige løsninger for kunder og samfunnet for øvrig. • Interagere: Vi skal samarbeide og gi insentiver til kunder og leverandører for å bidra til økt gjenbruk og sirkulærøkonomi, samtidig som menneske- og arbeidstakerrettigheter ivaretas. • Investere: Vi skal investere i kunder og ansatte slik at de beste løsningene for klima og natur blir valgt. Vi skal stille tydelige krav til det sosiale ansvaret vi har i egen virksomhet og i verdikjeden. Investeringsporteføljen skal forvaltes ansvarlig i henhold til anerkjente prinsipper for miljø og sosiale forhold. Bærekraftstrategien er beskrevet nærmere i egne kapitler i rapporten, tema for tema. Les om Gjensidiges klimastrategi i vedlegg 5 om Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger (TCFD og pre-TNFD). ENGASJERTE MEDARBEIDERE Riktig kompetanse, god ledelse og en hensikts- messig bedriftskultur vil være nøkkelfaktorer for ålykkes med å videreutvikle en smidig og lærende organisasjon med raskere leveranser og stor tilpasnings evne. Fremover må vi tiltrekke, utvikle og beholde fremtidens medarbeidere og ledere, og de må utnytte engasjement og kunnskap på tvers av divisjons- og avdelingsgrenser. Gjensidige jobber systematisk for en fremoverlent og lærende organisasjonskultur. Samtidig skal kulturen bygge på vår unike historie og våre kjerneverdier. Vi skal dyrke verdiene og utnytte mulighetene som ligger i et stort mangfold av engasjerte ansatte. STRUKTURELL VEKST Gjensidige skal ha en proaktiv og disiplinert tilnærming til strukturelle vekstmuligheter gjennom oppkjøp, fusjoner og strategiske allianser. Overgripende ligger konsernets vekstmatrise fast: økt skala innen skadeforsikring i Norden og bredde innen nanssektoren i Norge. Vi vil prioritere strukturell vekst i nordisk skadeforsikring for å lykkes med vår nordiske ambisjon. Samtidig skal vi utvikle faglige, strategiske allianser med aktører som kan gi ytterligere innsikt i nye trygghetsrelaterte behov,endring i kundeadferd og nye teknologiskemuligheter. KAPITALSTRATEGI Vår kapitalstrategi skal understøtte vår attraktive utbyttepolitikk og bidra til å sikre høye og stabile nominelle utbytter på regelmessig basis. Gjensidige skal ha en kapitalisering som er tilpasset konsernets til enhver tid gjeldende strategiske mål og risikoappetitt. Vi skal opprettholde nansiell handlefrihet og samtidig ha en streng kapitaldisiplin som understøtter målsatt egenkapitalavkastning og utbyttepolitikk. Alle datterselskaper vil være kapitalisert i samsvar med de respektive lovkravene, mens kapital som overstiger kravene så langt som mulig vil bli holdt i morselskapet Gjensidige ForsikringASA. Konsernet kan benytte seg av alle former for kapital tilhørende kapitalgruppe 1 og 2, inkludert ansvarlige lån på en ansvarlig og verdioptimaliserende måte, og innenfor de rammer som myndigheter og ratingbyråene fastsetter. MULIGHETER OG TRUSLER Muligheter og trusler er beskrevet i egne kapitler foralle vesentlige bærekraftstemaer. 74Del 3 Gjensidigesstrategi Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Ansvarlig forretningsdrift 54 Styret 57 Konsern ledelsen 62 Personvern 67 Cybersikkerhet 69 Gjensidiges strategi 71 Nye og fremvoksende risikoer 75 Hovedtall God virksomhetsstyring 78 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Nye og fremvoksende risikoer Risikolandskapet er komplekst og i kontinuerlig endring. Nye og fremvoksende risikoer utvikler seg typisk over tid, gjerne som følge av endringer i klima, politiske og samfunnsmessige forhold og teknologisk utvikling. Hovedformålet med analysen er å identisere og overvåke slike mulige risikoer, og konsekvenser disse vil kunne ha for selskapet. Dermed kan nødvendige tiltak og tilpasninger settes i verk på et tidlig stadium. Eksempler på fremvoksende risikoer som kan påvirke oss er klimaendringer, cybertrusler, økt bruk av digital valuta, og nanoteknologi. Vi har etablert en helhetlig tilnærming til fremvoksende risikoer som en del av rammeverket for risikostyring. Vi identiserer og analyserer et bredt spekter av nye og fremvoksende risikoer og vurderer mulig påvirkning på selskapet. Risikoer vi vurderer som vesentlige og/eller hvor vi har begrenset kunnskapsgrunnlag blir prioritert og analysert i mer detalj. I 2023 ble områdene kunstig intelligens, nanoteknologi samt små partikler og farlige kjemikalier (inkludert mikroplast) valgt ut til nærmere analyse. Disse temaene blir nærmere omtalt på de neste sidene. Analysene er beskrevet i tråd med guren nedenfor. TEKNOLOGI • Cyber-trusler • Nanoteknologi • Autonome maskiner • Digital valuta • Kvanteprosessering • Bortfall av kritisk infrastruktur MILJØ • Plast og mikroplast • Fysisk risiko (klima) • Genteknologi • Ressursmangel • Biologisk mangfold SOSIAL/KUNDEADFERD • Overgangsrisiko (klima) • Delingsøkonomi • Mental helse • Sosioøkonomiske ulikheter ØKONOMISK/POLITISK/REGULATORISK • Forstyrrelse i forsyningskjede • Kollektive søksmål • Gjeldsøkning i samfunnet • Geopolitiske konikter 75Del 3 Nye og fremvoksende risikoer Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Ansvarlig forretningsdrift 54 Styret 57 Konsern ledelsen 62 Personvern 67 Cybersikkerhet 69 Gjensidiges strategi 71 Nye og fremvoksende risikoer 75 Hovedtall God virksomhetsstyring 78 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 RISIKOKATEGORI FREMVOKSENDE RISIKOER RISIKOBESKRIVELSE MULIGHETER OG RISIKOER TILTAK Operasjonell risiko og forsikringsrisiko Kunstig intelligens Kunstig intelligens (AI) gjør det mulig å maskinelt utføre oppgaver som vanligvis krever menneskelig intelligens. Dette inkluderer visuell persepsjon, talegjenkjenning, beslutningstaking og språkoversettelse. En kombinasjon av teknikker kan benyttes for å lage algoritmer som kan behandle enorme mengder data og lære av dem, herunder maskinlæring, dyp læring, naturlig språkbehandling og datasyn. Flere bransjer benytter allerede maskinlæring og AI, inkludert helsevesenet, nans, transport og underholdning. Eksempler på muligheter: • Forbedret kundeopplevelse gjennom raskere og mer tilpasset service. • Bedre risikovurdering gjennom prediktiv analyse. • Videre automatisering av skadebehandling. • Oppdage svindel på nye måter. • Økt operasjonell effektivitet. Eksempler på risikoer knyttet til vår egen bruk av AI: • Databias • Mangel på åpenhet • Systemfeil • Etiske bekymringer og personvern • Cybersikkerhet Eksempler på risikoer knyttet til andres bruk av AI: • Cybersikkerhet • Svindel • Nye typer av ansvarsskader • Pågående AI Governance- prosjekt. Operasjonell risiko og forsikringsrisiko Nanoteknologi Nanoteknologi betyr bruk av materialer eller strukturer med utstrekning på kun 1–100 nanometer i nye produkter, eller for å forbedre eksisterende produkter. Nanoteknologi benyttes allerede innen en rekke produkt områder: i medikamenter og kosmetikk, i gummi- og plastprodukter, elektronikk, i leketøy, i sports- produkter, tekstiler, med ere, og det forskes på nye bruksområder. Det verdensomspennende markedet for nanomaterialer var nær 11milliarder dollar i 2022, og er anslått å vokse cirka 15prosent per år fra 2023 til 2030. Nanoteknologi representerer mange muligheter, men det er fortsatt store kunnskapshull når det gjelder helse- og miljørisiko. Den store variasjonen i bruks- områder, de mange ulike typene nanopartikler, samt det at nano partiklene kan endre toksisitet når de kommer i kontakt med andre stoffer, gjør det vanskelig å kartlegge eksponerings ruter og årsakssammenhenger. En spesiell bekymring er karbon nanorør (CNT) som følge av likheter med asbestpartikler. Muligheter: • Motor: Begrensede muligheter da nanoteknologi i dag hovedsakelig benyttes til å forbedre motstanden i billakk. • Liv og helse: Nye diagnosemetoder og behandlings- løsninger for sykdommer som kreft og Alzheimers har potensial til å redusere antall skader knyttet til livs- og uføreforsikring. Dette kan innebære store muligheter på sikt. Risikoer: • Økning i erstatninger innen ansvars- og/eller livs- og helseforsikringer som følge av negative helse- og/ eller miljøkonsekvenser ved bruk av nanopartikler. • Øke samarbeid om temaet på tvers av områder i selskapet. • Kompetanseheving, og øke kapabiliteter for overvåking av eksponering. 76Del 3 Nye og fremvoksende risikoer Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Ansvarlig forretningsdrift 54 Styret 57 Konsern ledelsen 62 Personvern 67 Cybersikkerhet 69 Gjensidiges strategi 71 Nye og fremvoksende risikoer 75 Hovedtall God virksomhetsstyring 78 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 RISIKOKATEGORI FREMVOKSENDE RISIKOER RISIKOBESKRIVELSE MULIGHETER OG RISIKOER TILTAK Operasjonell risiko og forsikringsrisiko Små partikler og farlige kjemikalier, særlig når det gjelder hormonforstyrrende stoffer og mikroplast. Hormonforstyrrende stoffer er kjemikalier som kan forstyrre hormonsystemet og dermed gi skadelige effekter på både mennesker og dyreliv. Mikroplast er fragmenter av plast som er mindre enn 5millimeter i lengde. Hormonforstyrrende stoffer og mikroplast har ere fellestrekk: • De forblir i miljøet i lang tid. • De kan bioakkumulere og bidra til spredning av skadelige stoffer eller miljøgifter. • Det er en sammenheng mellom de to, siden mikro- plast kan være bærere av hormonforstyrrende stoffer som ftalater, BPA og bromerte ammehemmere. Hormonforstyrrende stoffer og plast har vært i bruk i lang tid, og i ulike produkter. Negative helse- og miljø- effekter materialiserer seg over tid, og de mulige eksponeringsveiene er mange. Det er fortsatt store kunnskapshull med hensyn til eksponeringsruter og årsakssammenhenger, ytterligere komplisert av den store mengden bruksområder. Per- og polyuoralkylstoffer (PFAS) er av spesiell bekymring gitt utviklingen i rettssaker i USA og Europa. Risikoer: • Økning i erstatninger innen ansvarsforsikringer. Sektorer som potensielt er eksponert for en høyere ansvarsrisiko knyttet til hormonforstyrrende stoffer er offentlig sektor, industri og landbruk. Sektorer som potensielt er eksponert for en høyere ansvars- risiko knyttet til mikroplast er produsenter av plast, plastprodukter, tekstil, klær og gummiprodukter. • Økning i erstatninger innen livs- og helse forsikringer. Mennesker som potensielt kan være utsatt for høyere risiko knyttet til hormonforstyrrende stoffer er arbeidere hos produsenter eller i bransjer som bruker hormonforstyrrende stoffer i produksjons prosessen, og brannmenn. Mennesker som potensielt kan være utsatt for høyere risiko knyttet til mikroplast er arbeidere i eksponerte sektorer, bil verksteder, veivedlikeholds arbeidere og idrettsutøvere som tilbringer mye tid på kunstgressbaner. • ESG-omdømmerisiko om Gjensidige ikke styrer egen eller andres bruk av plast i skadebehandling, forsikrings porteføljer eller investeringsporteføljer. • UW-prosjekt knyttet til Per- og polyuoralkyl-stoffer (PFAS). • Kompetanseheving, og øke kapabiliteter for overvåking av eksponering. • Plast er inkludert i Gjensidiges klima rapportering for material- forbruk ved erstatning av frekvens skader innen motor og eiendom. Flere tiltak pågår for å øke graden av sirkulæritet i skade- behandlingen. 77Del 3 Nye og fremvoksende risikoer Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Ansvarlig forretningsdrift 54 Styret 57 Konsern ledelsen 62 Personvern 67 Cybersikkerhet 69 Gjensidiges strategi 71 Nye og fremvoksende risikoer 75 Hovedtall God virksomhetsstyring 78 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Effekten av innsatsen vår HOVEDTALL GOD VIRKSOMHETSSTYRING ENHET 2019 2020 2021 2022 2023 MÅL Etikk og anti-korrupsjon Innkomne varsler i varslingskanal (whistleblowing) Antall 114 39 44 62 79 IA Meldte tilfeller av trakassering og diskriminering Antall 0 0 1 4 4 IA Saker meldt til intern utredning Antall 65 49 52 38 43 IA Leverandører med signert egenerklæring for samfunnsansvar (FN Global Compact) 1 Prosent 85 94 94 94 95 IA Bøter TNOK 0 0 0 239 0 0 Eksterne bedragerier Totalt antall gjennomførte svik-kontroller 2 Antall 8 666 8 748 7 386 7 879 8 192 IA Avsluttede saker Utredning, Norge Antall 1 104 1 260 1 148 1 043 1 343 IA Anti-hvitvasking Gjennomførte forsterkede kontroller Antall 14 114 199 184 182 IA Saker meldt til Økokrim, Norge Antall 10 24 22 17 30 IA Kundeklager Kundeklager Antall 1 095 1 183 842 906 1 263 < 600 - medhold for kunde i Kundeombudet Prosent 28 23 29 29 72 IA - medhold for kunde fra Finansklagenemnda Prosent 26 26 15 20 14 IA Personopplysninger (GDPR) Hendelser rapportert til myndigheter Antall 57 52 82 63 61 IA Informasjonssikkerhet Interne revisjoner Antall 16 14 7 3 4 IA Eksterne revisjoner Antall 4 2 2 4 5 IA Bidrag til bransjeorganisasjoner Hovedtall God virksomhetsstyring 78Del 3 Hovedtall God virksomhetsstyring Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Ansvarlig forretningsdrift 54 Styret 57 Konsern ledelsen 62 Personvern 67 Cybersikkerhet 69 Gjensidiges strategi 71 Nye og fremvoksende risikoer 75 Hovedtall God virksomhetsstyring 78 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 HOVEDTALL GOD VIRKSOMHETSSTYRING ENHET 2019 2020 2021 2022 2023 MÅL Skift – Næringslivets klimaledere TNOK 577 500 438 750 IA Finans Norge MNOK 17 119 028 14 596 465 21 926 577 24 927 171 IA NORSIF TNOK 36 000 36 000 36 000 36 000 IA UN Principles for Sustainable Insurance TUSD 14 700 11 625 11 080 12 750 IA Carbon Disclosure Project TEUR 3 750 4 375 2 648 4 875 IA Styret Avholdte styremøter Antall 13 15 14 11 IA Oppmøte på styremøter Prosent 99 98 97 IA Nasjonaliteter representert i styret Antall 2 2 2 2 IA Kjønnsbalanse i styret, menn/kvinner Prosent 50/50 60/40 60/40 60/40 60/40 IA Uavhengige styremedlemmer Prosent 40 40 40 30 30 IA Uavhengige styremedlemmer, utenom ansatterepresentanter Prosent 57 57 57 43 43 IA Styrets og ledelsens aksjeandel og godtgjørelse fremgår av note 7, note 24 og godtgjørelsesrapporten på gjensidige.com 1 Andel innkjøp med underliggende rammeavtale som har krav til samfunnsansvarserklæring. 2 Automatisert kontroll av potensiell forsikringssvindel. 79Del 3 Hovedtall God virksomhetsstyring Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Ansvarlig forretningsdrift 54 Styret 57 Konsern ledelsen 62 Personvern 67 Cybersikkerhet 69 Gjensidiges strategi 71 Nye og fremvoksende risikoer 75 Hovedtall God virksomhetsstyring 78 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Del 4 BÆREKRAFTIG VEKST TRYGGERE SAMFUNN Kundetilfredshet – vårt kundeløfte Kundeorientering er helt sentralt i Gjensidige og preger alle ledd i organisasjonen. Vi skal levere de beste kundeopplevelsene og løsningene for en tryggere fremtid. Ekte kundeorientering forutsetter en innarbeidet og helhetlig kultur for blant annet rådgivning, salg, skadehåndtering, produkt-, tjeneste- og systemutvikling. Dette tar tid å opparbeide, og er vanskelig å kopiere. VESENTLIG PÅVIRKNING (KLIMA, NATUR OG SOSIALE FORHOLD) FINANSIELL PÅVIRKNING RISIKO MULIGHETER Vi har en faktisk og potensiell påvirkning på våre kunder ved å tilby riktige og gode forsikringsdekninger. Vi kan påvirke kundene ved å skape gode kundeopplevelser. Kundetilfredshet påvirker kundenes lojalitet Vi følger opp kundenes tilbakemeldinger i kunde- tilfredshetsmålinger og kontaktpunktmålinger på en strukturert måte, for å styrke vår evne til å møte kundenes behov og forventninger. Vi lever av og for kundene våre, og må være et kunde- vennlig og kundeorientert selskap med høy kunde- tilfredshet. Dersom vi ikke klarer å skape gode kunde- opplevelser er det betydelig risiko for tap av inntekter. Det er en risiko for å tape inntekter dersom vi ikke er etattraktivt forsikringsselskap for alle kundegrupper. Muligheter til å øke kundetilfredsheten gjennom gode salgs-, service- og skadeprosesser ved å forsterke kunde orienterte løsninger som forenkler og forbedrer kundereisen, og med det beholde kundene lengre. Være enda mer relevant i kundenes liv og tilby skade- forebyggende tjenester ved å bli oppfattet som en trygghetspartner. Finansielt vil skadeforebyggende tiltak redusere risiko for erstatninger og bidra positivt tilforsikringsresultatet. Bruke innsikt fra kundetilfredsundersøkelser om vårt arbeid med bærekraft til å skape/videreutvikle produkter og tjenester. Dette vil sikre salg og inntekts- strømmer fremover. KORTSIKTIGE MÅL KPI VIKTIGE TILTAK 2023 NYE TILTAK 2024 Kundetilfredshet (KTI): Mål konsern: over 78 Kundebevaring: Mål Norge: 90% Mål utenfor Norge: over 85% Kundetilfredshet (KTI) på 78 Kundebevaring Norge 90% Kundebevaring utenfor Norge 79% Gjennomført prosjekt for å gjøre klage- behandling til et konkurransefortrinn. Fremover vil vi arbeide med tiltak for ytterligere å styrke kundenes tilfredshet og lojalitet, og tiltrekke oss nye kunder. Vi vil ta i bruk ny teknologi og partner- skap for å komme i forkant av skade- situasjoner, og jobbe med skade- forebygging. STYRENDE DOKUMENTER • Se våre styrende dokumenter på gjensidige.com ROLLER OG ANSVAR • Alle segmenter og støtteområder har ansvar for å sikre god kundetilfredshet. STRATEGI • Bærekraftstemaer skal gjennomsyre altvi gjør i kjernevirksomheten • God informasjon til våre kunder er avgjørende for å sikre tillit fra kunder og at de er tilfredse med oss. • Vi følger opp våre samarbeids- partnere for å sikre at de leverer gode kundeopplevelser. • Vi investerer i kompetansebygging for våre ansatte, og digitalisering for å tilpasse kundedialogen i vår omnikanal-distribusjon. MÅL Mellomlang sikt: • Kundetilfredshet (KTI). Mål konsern: over 78 innen 2026 • Kundebevaring. Mål konsern: over 90% Mål utenfor Norge: over 85% FNs BÆREKRAFTSMÅL GOD HELSE OG LIVSKVALITET ANSTENDIG ARBEID OG ØKONOMISK VEKST BÆREKRAFTIGE BYER OG LOKALSAMFUNN STOPPE KLIMAENDRINGENE Delmål: 3.6, 3.8, 3.9, 8.2, 8.4, 8.5, 8.8, 8.10, 11.5, 11.6, 11a, 13.1, 13.2 og 13.3 GRI-referanse: 416 ESRS-referanse: S4 82Del 4 Kundetilfredshet Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Tryggere samfunn 81 Kundetilfredshet 82 Skadeforebygging 85 Økonomisk trygghet 89 Sosial inkludering 94 Menneske- og arbeidstakerrettigheter 96 Psykisk og fysisk helse 98 Kompetanse og mangfold 100 Hovedtall Tryggere samfunn 104 Hovedtall Våre medarbeidere 106 Klima og natur 111 Begrense klimautslipp 112 Klimatilpasning 119 Overforbruk 125 Matsikkerhet 127 Hovedtall Klima og natur 130 Finansiell verdiskaping 135 Ansvarlige investeringer 136 Hovedtall Ansvarlige investeringer 141 Finansiell soliditet 142 Vårt engasjement for eiere og långivere 143 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Slik jobber vi med kundetilfredshet og vårt kundeløfte Vi er opptatt av å forstå samfunnsutviklingen, og være relevante i kundenes liv. Mulige konsekvenser av klima- og miljøutfordringer, demograske endringer og endrede helsebehov er eksempler påområder vi utforsker. Gode kundeopplevelser har over tid skapt en sterk tillit til merkevaren Gjensidige. Vår ambisjon er åskape de beste kunde opplevelsene i vår bransje. Dette kaller vi Gjensidigeopplevelsen, som reekterer visjonen og vår sterke kundeorienterte kultur. Vi jobber alltid for å levere de beste løsningene og opp levelsene i alle kontakt punkter vihar med kundene våre. De skal oppleve at vi kjenner dem, bryr oss om dem, gjør det enkelt fordem, og hjelper dem. Vi har svært fornøyde kunder og høy kundelojalitet, spesielt i Norge – der vi har det sterkeste omdømmet i nans næringen og et av de sterkeste uansett bransje, ifølge Ipsos, som gjennomfører årlige omdømme undersøkelser for norske selskaper. Vi gjennom fører løpende målinger av selskapet og våre kunde rådgivere, og forbedringstiltak iverksettes på basis av tilbakemeldinger fra kundene. Vi har denert tydelige mål for kunde- tilfreds het. Måloppnåelsen påvirker bonus til ledende ansatte og kollektiv bonus til alle medarbeidere. Fremover vil vi arbeide med tiltak for ytterligere å styrke kundenes tilfredshet og lojalitet, og tiltrekke oss nye kunder. Brukervennlige løsninger har blitt en stadig viktigere forutsetning for å levere gode kundeopplevelser. Både private og næringslivskunder foretrekker i økende grad åkjøpe forsikring og melde skader digitalt. Vi videreutvikler hele tiden kontaktpunktene mellom oss og kundene slik at det oppleves enkelt og problem fritt å få ordnet store og små opp- gaver. Analyse av kundedata og allianser med andre aktører vil være sentrale virkemidler for å utvikle markedsledende løsninger for en enklere ogtryggere fremtid. I årene som kommer vil vi arbeide for å ta kunde- orientering ett skritt lenger. Vi vil i økende grad ta en rolle som problemløser, og levere produkter, tjenester og løsninger som skaper trygghet for kundene våre, og som gjør at skader ikke inntreffer. Gjennom ny teknologi og nye partnerskap skal vi utvikle stadig bedre løsninger som mer aktivt forebygger skadesituasjoner. Vi ser dette som attraktive og sterke verdiforslag. Skadeforebygging er bra for økonomi, klima og miljø, og helse. Likevel vil skader inntreffe, og vi skal da gjøre som vi alltid har gjort: ikke bare erstatte kundenes økonomiske tap, men også gjøre det på en bærekraftig måte, og med minst mulig bryderi for kunden. KUNDEUTBYTTE – EN UNIK FORDEL FOR SKADEFORSIKRINGSKUNDENE VÅRE I NORGE Hvert år siden Gjensidige ble notert på Oslo Børs har skadeforsikringskundene i Norge mottatt kundeutbytte. I årenes løp har de mottatt omtrent 27milliarder kroner. Som andel av kundenes årlige forsikringspremie har kundeutbyttet variert mellom 11 og 16prosent. Ordningen med kundeutbytte har sin bakgrunn i at Gjensidige ble opprettet som et kundeeid selskap. Kundenes interesser blir i dag videreført av Gjensidigestiftelsen, som er den største aksjeeieren i Gjensidige. Utbyttestruktur Utbytte Øvrige aksjeeiere Kundeutbytte Gjensidiges skadeforsikringskunder i Norge Utbytte 62,2% 37,8% 83Del 4 Kundetilfredshet Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Tryggere samfunn 81 Kundetilfredshet 82 Skadeforebygging 85 Økonomisk trygghet 89 Sosial inkludering 94 Menneske- og arbeidstakerrettigheter 96 Psykisk og fysisk helse 98 Kompetanse og mangfold 100 Hovedtall Tryggere samfunn 104 Hovedtall Våre medarbeidere 106 Klima og natur 111 Begrense klimautslipp 112 Klimatilpasning 119 Overforbruk 125 Matsikkerhet 127 Hovedtall Klima og natur 130 Finansiell verdiskaping 135 Ansvarlige investeringer 136 Hovedtall Ansvarlige investeringer 141 Finansiell soliditet 142 Vårt engasjement for eiere og långivere 143 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 «Vi skal skape økt vekst og lønnsomhet ved å ha bransje- ledende og kunde orienterte digitale løsninger, og utnytte synergier på tvers av markedene våre.» René Fløystøl, konserndirektør Privat STYRENDE DOKUMENTER • Se våre styrende dokumenter på gjensidige.com ROLLER OG ANSVAR • Alle i kundefront (salg og skade) har ansvar for å bistå kunder med skadeforebyggende aktiviteter. • Analyse, Produkt og Pris • Kommunikasjon, Merkevare og marked, Bærekraft STRATEGI • Vekst nær kjernevirksomheten: mobilitet, bolig og helse • Forsterket fokus på digitalisering som viktiggrunnlag for effektivisering og vekst • Bærekraftstemaer skal gjennomsyre alt vi gjør i kjernevirksomheten. • Vi skal utvikle oss i retning av å bli en «skadeforebyggende problemløser». • Vi samarbeider med bransjeorganisasjoner og deler kunnskap om skadeforebyggende tiltak for liv, helse og verdier. • Vi investerer i ny teknologi og piloterer blant annet sensorer for å redusere risiko for vann og brannskader. MÅL Mellomlang sikt: • Combined ratio: < 82% (fra og med 2026) • 80prosent av premieinntektene fra produkter som omfattes av EUs taksonomi for skadeforsikring skal være bærekraftige innen 2026. FNs BÆREKRAFTSMÅL GOD HELSE OG LIVSKVALITET BÆREKRAFTIGE BYER OG LOKALSAMFUNN STOPPE KLIMAENDRINGENE Delmål: 3.6, 3.8, 3.9, 11.5, 11.6, 11a, 13.1, 13.2 og 13.3 GRI-referanse: 416 ESRS-referanse: S1, S2, S3, S4 Skadeforebygging – vi bruker vår kunnskap og innsikt til å sikre liv, helse og verdier Evnen til å forstå, håndtere og bære risiko for kundene er vår kjernevirksomhet. Vår risikoforståelse og skadeforebyggende tiltak er våre mest betydningsfulle bidrag til å redusere klima- og naturrisiko, samt å ta sosialt ansvar. Denne kunnskapen skal så langt mulig komme hele samfunnet til gode, samtidig som vi bygger kompetanse og utvikler nye skadeforebyggende produkter og tjenester på nye risikoområder. VESENTLIG PÅVIRKNING (KLIMA, NATUR OG SOSIALE FORHOLD) FINANSIELL PÅVIRKNING RISIKO MULIGHETER Vi har en potensiell positiv påvirkning på skade- forebyggende tiltak ved å ta hensyn til skade foreyggende tiltak i utvikling av produkter og tjenester og prising av forsikringene, samt i ulike tjenester som vi tilbyr. Eksempelvis risikosjekker for næringslivs kunder (RM) og befaring ved behov. Vi følger opp og gir råd om HMS, inkludert tjenester som digitale selvhjelps programmer for psykisk helse og online psykolog, samt nyhetsbrev, pressemeldinger og artikler på våre nett sider som er tilgjengelig for alle. Vi påvirker også til klimatilpasning gjennom våre forsikrings produkter og tjenester (i henhold til EUs taksonomi) og tilbyr støtte til klimarådgivning, dyre- velferd, og oppgradering av brann- og alarmanlegg i landbruket gjennom et Bærekraftsfond. Manglende forståelse for utvikling i risiko for skade på kort, mellomlang og lang sikt kan gi økt forsikringsrisiko og svekket combined ratio. Risiko for tap av kunder dersom vi ikke kommuniserer og hjelper kunden med å redusere risiko for skader på liv, helse og verdier. Omdømmerisiko dersom vi ikke møter samfunnets økte forventninger til deling av data og kunnskap, som igjen kan redusere verdien av vår merkevare og påvirke salg av forsikringer. Potensielt redusere risiko for skader og med det sikre relevans og kundelojalitet ved å bruke vår innsikt og kunnskap om hva som forårsaker skader og hvordan man unngår dem gjennom dialog med kunder og samfunnet, og innarbeide skadeforebyggende elementer i forsikringer og tjenester, særlig for å bidra til færre frekvensskader. Redusert skadeomfang har en positiv effekt på combined ratio, og tydelige og personalisert råd vil øke lojalitet som potensielt vil ha en positiv effekt på salg. KORTSIKTIGE MÅL KPI VIKTIGE TILTAK 2023 NYE TILTAK 2024 Combined ratio: < 84% 80prosent av premieinntektene fra produkter som omfattes av EUs taksonomi for skadeforsikring skal være bærekraftige innen 2026. Combined ratio i 2023: 87,6% Oppnådd 29 prosent tilpasning av premie inntekter som kan kvaliseres som bærekraftig etter EUs taksonomi. 4 millioner lesere av våre nyhetsbrev godtforberedt.no Vi har sendt nyhetsbrev med artikler og råd om skadeforebygging. Kunder i borettslag og sameier har for eksempel fått råd om brannsikkerhet. I samarbeid med Norsk Landbruks- rådgiving (NLR) tester vi ut en kostnads- fri rådgivningstjeneste med økonomisk veiledning til bønder med økonomiske problemer. Vi vil fra mars 2024 være eneste forsikrings selskap som sammen med ere partnere skal samarbeide med FRIC (Fire Research og innovation centre) som jobber for å få bedre grunnlag for kunnskaps baserte beslutninger og løsninger innen brannsikkerhet. Vi vil bidra med data fra skade saker, erfaringer fra kriminaltekniske undersøkelser og risikovurderinger og skadeforebygging. 85Del 4 Skadeforebygging Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Tryggere samfunn 81 Kundetilfredshet 82 Skadeforebygging 85 Økonomisk trygghet 89 Sosial inkludering 94 Menneske- og arbeidstakerrettigheter 96 Psykisk og fysisk helse 98 Kompetanse og mangfold 100 Hovedtall Tryggere samfunn 104 Hovedtall Våre medarbeidere 106 Klima og natur 111 Begrense klimautslipp 112 Klimatilpasning 119 Overforbruk 125 Matsikkerhet 127 Hovedtall Klima og natur 130 Finansiell verdiskaping 135 Ansvarlige investeringer 136 Hovedtall Ansvarlige investeringer 141 Finansiell soliditet 142 Vårt engasjement for eiere og långivere 143 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Slik jobber vi med skade- forebygging og deling av kunnskap Ved å bidra til at skader unngås bidrar vi til et mer bærekraftig samfunn. Færre materielle skader gjør at ressursbruk og klimaavtrykk reduseres. Samtidig skal vi vise sosialt ansvar når skader erstattes. På denne måten arbeider vi for en trippel bunnlinje: miljø, økonomi og sosialt. Vi vil forbedre oss langs alle de tre dimensjonene. Vi arbeider med å styrke vår posisjon tidlig i verdikjeden ved å hjelpe og veilede kundene i skadeforebyggende tiltak. Vi gjør en grundig vurdering av mulige risikoreduserende tiltak ved inngåelse av nye kundeavtaler. Dette skal gi kundene riktig forsikring og kan gi en lavere forsikringspremie ved at tilpasninger gjennomføres. Dette bidrar også til å sikre en portefølje med lav risiko. Vår egenutviklede Risk Management-rapport gir næringslivskunder tilbakemelding om hvilke utfordringer og forbedringsmuligheter de har. Risk Management-scoren skal være høy, og bidra til en bærekraftig kundeportefølje. Over tid har vi bygget kunnskap om hvilke tiltak som gir størst skadeforebyggende effekt, og hvilke vi bør belønne med rabatter eller andre fordeler. Videre har vi utviklet tjenester som bidrar til at vi blir en skadeforebyggende problemløser. Vi publiserer et stort antall skadeforebyggende artikler på godtforberedt.no, og i nyhetsbrev til kundene. Det publiseres cirka 400artikler per år, som er svært populære, og vi nådde om lag 2,5millioner unike sidevisninger i 2023. Vi bidrar også til mange artikler i media. NATURSKADER Ved hjelp av værdata sender vi uværsvarsel som tekstmelding til kunder som må regne med å bli rammet av uvær. Meldingene er målrettet ved hjelp av offentlige værdata og vår kundeinformasjon, slik at vi unngår å sende falske alarmer. Hvert år får vi tilbakemeldinger fra takknemlige kunder som har rukket å sikre eiendeler takket være disse varslene. LIV OG HELSE Vi tilbyr bærekraftige løsninger som legger til rette for, og motiverer til, bedre helse for våre kunder. Et eksempel er digitale selvhjelpsprogrammer for psykisk helse, og online psykolog til barn og unge under 16 år og deres pårørende, for råd, veiledning og hjelp. Gjennom samarbeid med Mekle kan kunder med rettshjelpsforsikring få dekket kostnader til megling som alternativ til rettssak. Dette bidrar til raskere og mer effektiv konikthåndtering. I pilotprosjektet «Pasientguide» får kundene veiledning og støtte i forbindelse med medisinsk utredning eller behandling. Kundene får hjelp til å forstå sin diagnose, lese papirer fra lege eller sykehus, forberede seg til behandling, eller stille spørsmål til legen. Formålet er å hjelpe kundene å kommunisere med helsevesenet, og unngå frustrasjon, misforståelser og utrygghet. I samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving (NLR) tester vi ut en kostnadsfri rådgivningstjeneste med økonomisk veiledning til bønder med økonomiske problemer. Veiledningen gis digitalt, og inkluderer hjelp til å få oversikt over økonomisk situasjon og anbefalte tiltak som kan forbedre økonomien både på kort og lang sikt. I første omgang er dette et pilotprosjekt som vi tilbyr noen tilfeldig utvalgte kunder med husdyrforsikring. Vi har også forbedret vår HMS-veiledning for små og mellomstore bedrifter på gjensidige.no. Etter en alvorlig arbeidsulykke i havbruksnæringen i 2023 ble det gjennomført en utredning med våre eksperter. Vår konklusjon om rotårsak ble delt med Det Norske Veritas (DNV) som skrev et teknisk notat hvor de gjorde rede for hvilket utstyr som var godkjent for den aktuelle bruken. På bakgrunn av dette ble det laget et informasjonsskriv som alle Gjensidiges kunder innenfor havbruksnæringen mottok. Slike informasjonstiltak kan bidra til å hindre skader som ville forårsaket store økonomiske og materielle tap, men først og fremst enda bedre sikkerhet for de menneskene som jobber og oppholder seg ved slike anlegg. EIENDOM Vi er medlem av Samarbeid for Sikkerhet i bygg og anlegg (SfS BA). I fellesskap med bygg- og anleggs- bransjen skal vi bidra til å løse problemstillinger knyttet til ulykker, arbeidsmiljø, helse, arbeids- relaterte sykdommer og selskapsstyring. Vi gjennomfører ere pilotprosjekter i Norge og Danmark for å teste ut sensorteknologi og muligheter for å redusere risiko for skader som følge av vann og brann. Vi har forbedret datagrunnlag for skader knyttet til overvann i Sverige, og dette skal gi grunnlag for riktigere prising, og økt kundetilfredshet. Videre tilbyr vi det digitale verktøyet «Boligsjekken», som er en huskeliste med vedlikeholdsoppgaver for borettslag og sameier. Gjensidige har sammen med Betonmast og Unifractal initiert et samarbeid for å tilgjengelig- gjøre kortfattet informasjon om HMS-utstyr og enkle innføringer i bruk av verktøy rettet mot små og mellomstore bedrifter i bygg- og anleggsnæringen. Vi har avtalt testing av denne løsningen med mindre bygg- og anleggsbedrifter gjennom vår partner NESO (Nordnorske Entreprenørers Service Organisasjon). MOTOR Vi har gjennomført ere kampanjer for å bidra til trakksikkerhet, som for eksempel «Kjør som en kjerring». Kampanjen spiller humoristisk på kontrasten mellom en gammel og nedlatende myte om at kvinner er dårlige til å kjøre bil, og det faktum at kvinner forårsaker færre skader enn menn. Gjennom samarbeid i bransjen og med NAF har vi jobbet aktivt for å redusere antall alvorlige ulykker med motorsykler. Vi gir rabatt for å ha gjennomført sikkerhetskurs. Vi bidrar også til å nansiere Trygg Trakk gjennom samarbeidet i Finans Norge. For unge har vi fortsatt øvelseskjøringsappen som gir rabatt på forsikring når de har gjennomført mengdetrening, som vi vet er viktig for å redusere risiko for trakkuhell. Vi har i 2023 gjennomført taksonomitilpasning av privatforsikring for motor i Norge. Det betyr at vi nå har integrert, som del av våre vilkår, premiering av kunder som gjennomfører dekksjekk. Riktige dekk er viktig både for å kjøre trygt og å bruke mindre energi. Vi holdt et innlegg om brann i bilbatterier på en internasjonal konferanse i regi av VCI (Vehicle Crime Investigators association) i Polen i 2023. Erfaringer som ble delt var blant annet knyttet til HMS, og hvordan etterforske branner i slike batterier på en trygg måte. Det ble også kommunisert hvilke symptomer og faresignaler eiere og brukere av li-ion batterier skal være oppmerksomme på. LANDBRUK Gjennom Bærekraftsfondet er det i 2023 innvilget støtte til prosjekter for totalt 10,3millionerkroner. Prosjektene omfatter blant annet støtte til klima- rådgivning, dyrevelferd og oppgradering av brann- alarm anlegg i landbruksnæringen. Vi har også lansert nye nettsider om skade- forebygging i landbruket. Der har vi samlet innsikt om de største brannfarene, og råd om tiltak bønder kan gjøre for å redusere risiko, inkludert å sikre jevnlig el-kontroll med termografering, brannvarslings anlegg og bruk av temperatursensor iel-skap. Etter ere branner i kompaktlastere har vi i samarbeid med politi, Felleskjøpet og andre forsikrings selskaper, funnet at en type kompakt- laster var overrepresentert i antall branner. Sammen med Finans Norge og Gjensidiges landbruksavdeling ble det holdt et møte med Felleskjøpet som solgte slike kjøretøy. Det viste seg at noen årsmodeller hadde en svakhet i blant annet ledningsnettet, som kunne føre til brann. Resultatet av møtene ble at Felleskjøpet sendte ut tilbud til alle sine kunder om sikkerhetssjekk og skifte av ledningsnett. Det er vanskelig å måle effekten av slike forebyggende tiltak, men vi føler oss trygge på at tiltaket forebygget ere branner i landbruksnæringen. 86Del 4 Skadeforebygging Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Tryggere samfunn 81 Kundetilfredshet 82 Skadeforebygging 85 Økonomisk trygghet 89 Sosial inkludering 94 Menneske- og arbeidstakerrettigheter 96 Psykisk og fysisk helse 98 Kompetanse og mangfold 100 Hovedtall Tryggere samfunn 104 Hovedtall Våre medarbeidere 106 Klima og natur 111 Begrense klimautslipp 112 Klimatilpasning 119 Overforbruk 125 Matsikkerhet 127 Hovedtall Klima og natur 130 Finansiell verdiskaping 135 Ansvarlige investeringer 136 Hovedtall Ansvarlige investeringer 141 Finansiell soliditet 142 Vårt engasjement for eiere og långivere 143 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 BRANNFOREBYGGING Sammen med Norsk Brannvernforening, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), og lokale brannvesen arrangerer vi Røykvarsler dagen 1. desember hvert år. Kampanjen skal styrke kunnskapen om hvor viktig det er å sikre tidlig varsling av brann. I samarbeid med Elotec tilbyr vi en tjeneste på temperatursensor i el-skap for kunder som ønsker å forebygge brann. Tjenesten ble utviklet og lansert i 2022, og ved utgangen av 2023 var det 76 kunder (65 i landbruk, 11 i næringsliv) som benyttet seg av denne, slik at de kk rabatt på forsikringen. Mange av våre landbrukskunder har brannvarslingsanlegg som ikke er i orden eller trenger årlig kontroll. Med data fra Elotec har vi sendt ut 802 påminnelser, og 192 av disse anleggene er blitt utbedret. Vi har erfart ere branner i solcelleanlegg de siste par årene. Basert på våre utredninger etter skader har vi gjort erfaringer som vi deler i ulike fora. Våre tekniske utredere har holdt foredrag for ere regioner av DLE (Det Lokale El-tilsyn) og for de store netteierne i Norge. Det er igangsatt et godt samarbeid med DSB (Direktoratet for samfunns- sikkerhet og beredskap) både om enkelt saker og forbedring av regelverk. Gjensidige og DSB ser nå på hva vi kan gjøre med vilkårene for å styrke kvalitet på anleggene, etterkontroll, og etterlevelse av regelverket hos de montørene vi forsikrer. Vi vil fra mars 2024 være det eneste forsikrings- selskapet som sammen med ere partnere skal samarbeide med FRIC (Fire Research and Innovation Centre). FRIC ble startet som en del av «Det store brannløftet», et samarbeid mellom Gjensidigestiftelsen og brannvesenet i 2019. Målet med FRIC er å få bedre grunnlag for kunnskapsbaserte beslutninger og løsninger innen brannsikkerhet. Gjensidige kan bidra med data fra skadesaker, erfaringer fra kriminaltekniske undersøkelser og risikovurderinger og skadeforebygging. I Danmark samarbeider vi med bransjeforeninger for å øke forståelsen for brannrisiko generelt, og modulbygg spesielt. I de baltiske landene gjennomføres det ulike brannforebyggende tiltak, og vi gir blant annet røykvarslere til nye kunder. I Latvia er Gjensidige med som sponsor for brannsikkerhetskonferansen, med fokus på næringslivskunder. I alle de tre baltiske landene gjennomfører vi «trygg bolig»- kampanjer i samarbeid med media, og aktører som brannvesen, politi, vaktselskaper og elektrisitets- selskaper. Formålet med kampanjene er å øke oppmerksomheten om skadeforebygging, og hindre ulykker, brann og innbrudd. RISIKOSJEKK FOR NÆRINGSLIVET OG LANDBRUKET Gjensidige gjennomfører årlig risikosjekk av et stort antall næringslivskunder og gårdsbruk. Vedlikehold kontrolleres for å sjekke at det er tilfredsstillende, slik at det reduserer risiko for brann, vannskader, værhendelser, og andre miljømessige skader. Skade- reduserende tiltak belønnes med prisreduksjon. Termografering er et verktøy for risikovurdering som avdekker tusenvis av feil og avvik på el- installasjoner. El-kontrollene er vårt viktigste virkemiddel for å redusere branner. Gjensidige har bevilget betydelige midler årlig, og har i sam- arbeid med Bondelaget kompensert bønder for dokumenterte utbedringer. Vi sjekker om kundene har tilfredsstillende systemer for å ivareta ansattes helse, arbeidsmiljø og sikkerhet. Kundene får tilbakemelding om forbedringsområder etter gjennomført risikosjekk. Risikovurderingen påvirker prisen på forsikringen. Vi velger ut eiendommer til risikosjekk i samarbeid med kundene, foretar besiktigelse, gjennomgår resultatet for kundene og hjelper dem å etablere bedre intern kontroll for å sikre nødvendige skade- forebyggende tiltak. Risikosjekkene bidrar til kundelojalitet. FORSKNINGSSAMARBEID For å sikre at våre produkter og vår kunde- behandling til enhver tid holder høyt internasjonalt nivå samarbeider vi med forskningsinstitusjoner. Fra 2015 til 2023 har vi deltatt i et forsknings- samarbeid med Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og Norsk Regnesentral for å få ny innsikt om behandling av store datamengder. Prosjektet omfattet risikoprising, prognose- og trendanalyse, og forsikringssvindel. Vi samarbeider med Norgesbygg og SINTEF Community for å utvikle byggesystemer og prosesser for å klimatilpasse boliger. Vi har i ere år samarbeidet med Norsk Regnesentral om et prosjekt for å styrke kunnskapen om hvordan klimaendringer vil endre skadeomfanget som følge av nedbør. Dette er nærmere beskrevet i seksjonen Klima og natur. Vi har også støttet deres arbeid med å publisere en vitenskapelig artikkel om konsekvenser av klimaendringer basert på våre skadedata. Resultatet av dette arbeidet ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of the Royal Statistiscal Society høsten 2023, og vi arbeider nå med å integrere innsikten i våre produkter og tjenester. I 2022 inngikk vi et toårig samarbeid med miljø- organisasjonen Zero, sammen med andre næringslivs partnere, om utredningsprosjektet «Hele bilen til null». Prosjektet har kartlagt klimakonsekvenser, arbeidsforhold og status på sporbarhet for utslipp fra hele verdikjeden for biler. Formålet er å identisere tiltak og virkemidler som kan bidra til å kutte utslipp ved produksjon avkjøretøyer. I 2023 har vi også bidratt til et SINTEF-ledet, EU- nansiert prosjekt (Horizon) om klimatilpasning og skadeforsikring. 87Del 4 Skadeforebygging Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Tryggere samfunn 81 Kundetilfredshet 82 Skadeforebygging 85 Økonomisk trygghet 89 Sosial inkludering 94 Menneske- og arbeidstakerrettigheter 96 Psykisk og fysisk helse 98 Kompetanse og mangfold 100 Hovedtall Tryggere samfunn 104 Hovedtall Våre medarbeidere 106 Klima og natur 111 Begrense klimautslipp 112 Klimatilpasning 119 Overforbruk 125 Matsikkerhet 127 Hovedtall Klima og natur 130 Finansiell verdiskaping 135 Ansvarlige investeringer 136 Hovedtall Ansvarlige investeringer 141 Finansiell soliditet 142 Vårt engasjement for eiere og långivere 143 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 «Vi er allerede verdensledende på raske og gode skadeoppgjør, og vi skal bli enda bedre, ved å utnytte synergier og ny teknologi til å skape enkle og kundeorienterte løsninger, og hjelpe kundene til åunngå at skader oppstår.» Aysegül Cin, konserndirektør Skade Økonomisk trygghet – vårt samfunnsoppdrag Forsikring handler om å forstå, unngå, redusere og fordele risiko. Vi er opptatt av å forstå samfunnsutviklingen, og være relevant i kundenes liv. Mulige konsekvenser av klima- og miljøutfordringer, demograske endringer og endrede helsebehov er eksempler på områder vi utforsker. Størrelse, produktsammensetning og geogrask tilstedeværelse lar oss diversisere risiko. Reassuranse gjør at vi står sammen med andre når store skader oppstår. Slik skaper vi trygghet i hele verdikjeden. VESENTLIG PÅVIRKNING (KLIMA, NATUR OG SOSIALE FORHOLD) FINANSIELL PÅVIRKNING RISIKO MULIGHETER Ved å hjelpe våre kunder med å forstå, unngå og redusere risiko kan vi faktisk påvirke kundens økonomiske sikkerhet ved å tilby risikoreduserende produkter og tjenester. Forsikringene vi tilbyr er potensielt nødvendige forutsetninger for økonomisk trygghet, fordi forsikring er viktig for privatpersoner og for å etablere og drive virksomheter som skaper arbeidsplasser og bidrar til økonomisk vekst. Ved å tilby pensjonsordninger til kunder i Norge kan vi potensielt påvirke til at investeringer går til bære- kraftige formål. Pensjonsordninger er viktig for økonomisk trygghet i alderdommen. Risiko for negativ påvirkning på resultatet dersom vi ikke har god risikoforståelse og risikostyring, Risiko for at vi ikke forstår kundenes behov godt nok, og ikke klarer å dekke nye forsikringsbehov slik at vi taper inntekter. Risiko for omdømmetap og tap av kunder dersom vi har urimelig prising, eller utelukker enkelte grupper fra forsikrings kollektivet ved å prise risikoen unødvendig høyt. Ved å bruke vår innsikt og kunnskap vil vi være relevante i kundenes liv, skape lojalitet, og sikre våre premie- inntekter. Endrede behov som følge av alderssammensetning i befolkningen, urbanisering, teknologisk utvikling og det grønne skiftet gir nye forsikringsbehov og gode muligheter for å skape nye inntekter. Mer attraktiv som arbeidsgiver ved å være innovativ og se muligheter for våre interessenter og med det sikre nødvendig kompetanse. Attaktive pensjonsproler gir mulighet til å tilby bredere verdiforslag til kunder og med det bygge lojalitet. KORTSIKTIGE MÅL KPI VIKTIGE TILTAK 2023 NYE TILTAK 2024 Combined ratio: < 84% 80 prosent av premieinntektene fra produkter som omfattes av EUs taksonomi for skadeforsikring skal være bærekraftige innen 2026. Combined ratio i 2023: 87,6% 29 prosent av premieinntekter er taksonomitilpasset. Omorganisering for å utnytte synergier mellom Danmark og Norge. Totalt fem taksonomitilpassede forsikringer, hvorav re i 2023. Tatt i bruk nytt kjernesystem i deler avden danske virksomheten. Lanserte Energiberegner som pilot- prosjekt i Danmark: Verktøy som skal hjelpe boligeiere å ta gode valg i retning grønnere og mer energieffektiv bolig- masse. Vi vil utvikle og forbedre risikostyrings- prosessen for næringslivskunder, og utforske hvordan vi kan forsterke klima- og miljøaspektet og sosiale forhold. Vi vil utforske nye tilnærminger til risiko- reduksjon fremover, i tett dialog med partnere og kunder. Fortsette vårt arbeid med å taksonomi- tilpasse våre forsikringer. STYRENDE DOKUMENTER • Se våre styrende dokumenter på gjensidige.com ROLLER OG ANSVAR • Alle i kundefront • Vår avdeling for Analyse, Produkt og Pris har ansvar for å utvikle relevante produkter og tjenester. • Vår avdeling for Underwriting har ansvar for å fastsette riktig pris på risiko for næringslivskunder. • Skade har ansvar for korrekte skadeoppgjør. STRATEGI • Vekst nær kjernevirksomheten: mobilitet, bolig og helse. • Forsterket fokus på digitalisering som viktiggrunnlag for effektivisering og vekst • Ansatte er vår viktigste ressurs, og vi har implementert en ny konsernstruktur for åstyrke synergier på tvers av konsernet • Bærekraftstemaer skal gjennomsyre alt vi gjør i kjernevirksomheten. MÅL Mellomlang sikt: • Tilby relevante produkter og skadeforebyggende tjenester (ingenkvantiserbare mål. FNs BÆREKRAFTSMÅL BÆREKRAFTIGE BYER OG LOKALSAMFUNN ANSTENDIG ARBEID OG ØKONOMISK VEKST Delmål: 8.2, 8.4, 8.5, 8.8, 8.10, 11.5, 11.6 og 11a GRI-referanse: 413, 416, 417 ESRS-referanse: ESRS 2, S3, S4 89Del 4 Økonomisk trygghet Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Tryggere samfunn 81 Kundetilfredshet 82 Skadeforebygging 85 Økonomisk trygghet 89 Sosial inkludering 94 Menneske- og arbeidstakerrettigheter 96 Psykisk og fysisk helse 98 Kompetanse og mangfold 100 Hovedtall Tryggere samfunn 104 Hovedtall Våre medarbeidere 106 Klima og natur 111 Begrense klimautslipp 112 Klimatilpasning 119 Overforbruk 125 Matsikkerhet 127 Hovedtall Klima og natur 130 Finansiell verdiskaping 135 Ansvarlige investeringer 136 Hovedtall Ansvarlige investeringer 141 Finansiell soliditet 142 Vårt engasjement for eiere og långivere 143 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Slik bidrar vi til et tryggere samfunn fordi vi forstår risiko Endringer i kundeadferd, demogra, teknologi, regulering, vår måte å leve på og konsekvenser av klima- og naturkrisen, er bare noen av trendene som skaper nye utfordringer, men også nye muligheter. Vi vil sørge for at vi er der for kundene våre ved å håndtere risikoen deres og løse hverdagens problemer, og leve opp til vår misjon, som er å sikre liv, helse og verdier. Vi investerer tungt i teknologiske og analytiske plattformer for ytterligere å forbedre våre konkurransefortrinn. Nytt IT-kjernesystem er tatt i bruk i deler av vår danske virksomhet, og gir et betydelig bidrag til økt effektivitet. Vi vil innføre dette i andre deler av konsernet når tiden er moden. Vi vil fortsette å forbedre våre analytiske modeller, som sammen med vår dype kundeorientering og evne til å sette riktig pris på risiko, vil sikre at vi kan fortsette å vokse lønnsomt. Vi vil, alene eller sammen med utvalgte partnere, ta i bruk aktuell miljøteknologi og andre løsninger som skal sikre praktisk og effektivt samspill med kundene. MOBILITET Vi har en klar ambisjon om å bli den foretrukne problemløseren og partneren for mobilitets- løsninger fremover. Bilindustrien gjennomgår for tiden den største endringen på ere tiår, drevet av digitalisering av biler og hvordan de produseres, distribueres og brukes. Som et ledende bilforsikrings selskap er disse endringene viktige for oss å forstå, for å sikre vår relevans fremover. Det norske bilmarkedet er kommet veldig langt når det gjelder elektrisering. Norge har det høyeste antall elbiler i forhold til folketall. Rundt regnet 80prosent av nye biler som selges i Norge er elbiler, og de utgjør omtrent 25prosent av bilparken. Elektrisering kombinert med høy grad av digitalisering har gjort Norge til et testområde for nye distribusjonsmodeller, og for kjøretøy med programvare som kan oppgraderes gjennom levetiden. Som markedsleder har Gjensidige en unik posisjon, innsikt og forståelse for disse endringene. Vår tilnærming innen mobilitet kan deles inn i to kategorier: Det handler om å styrke vår attraktivitet som partner på lengre sikt, og det handler om driftsforbedringer på kortere sikt. Vi har også gjennomført klimatilpasninger av vår motorforsikring for privatkunder i Norge, og tilfredsstiller kravene til EUs taksonomi. Gjennom vårt datterselskap Gjensidige Mobility Group utforsker vi nye forretningsmodeller og verdiforslag som kan gjøre det enklere for kundene å kjøpe og eie bil. EIENDOM I Norden er bolig den viktigste investeringen for folk est, og ofte en sentral del av identiteten. Å være huseier blir mer komplekst på grunn av strengere tekniske standarder og krav, og hyppigere skader som følge av vær. Det kan være vanskelig å navigere i et fragmentert leverandørlandskap. Sammen med partnere skal vi hjelpe kundene våre gjennom hele boligreisen; ved kjøp, innytting, vedlikehold og salg av bolig. Vi skal også hjelpe kundene med å forebygge skader som kan oppstå. Ved å forstå kundene bedre vil vi også få bedre innsikt i vår forsikringsportefølje. Vi tror at en økende andel av våre kunder vil bo i leiligheter fremover. Slike boliger administreres som oftest gjennom et borettslag eller sameie. For å få tilgang til ere forsikringskunder vil slike boligselskaper få en stadig viktigere rolle for oss. Klimaendringer driver behovet for ere og nye skadeforebyggende tiltak, og bærekraftige løsninger uansett hvor og hvordan du bor. Allerede i 2022 lanserte vi en forsikring som var bærekraftig i henhold til EUs taksonomi. Så langt vi vet var dette den første bærekraftige forsikringen i det nordiske markedet. I 2023 lanserte vi ytterligere re bærekraftige forsikringer, som motiverer våre kunder til å ta bærekraftige valg. Dette er nærmere beskrevet i avsnittet Vår oppfølging av EUs taksonomi. Vi tester sensorer som er koblet til internett og som kan gi sanntidsinformasjon som varsler, og forebygge skader. Vår boligselgerforsikring tilbys i partnerskap med eiendomsmeglere og gir oss tidlig informasjon om viktige livshendelser som ofte fører til endrede forsikringsbehov. Med økt digitalisering og økt tilgang til data om for eksempel skader som kan oppstå i bygninger, øker muligheten til å skreddersy skadeforebyggende produkter til våre kunder. Bruk av sensorteknologi brukes allerede til å forebygge og avdekke brannrisiko og risiko for vannlekkasjer. I samarbeid med DNVGL lanserte vi i 2022 et nytt, gratis verktøy for cyberrisikovurdering for våre kunder. Verktøyet skal bidra til en mer presis vurdering av modenheten til IT-sikkerhetssystemer, og gi konkrete forslag til forbedringstiltak. Vi forsikrer omtrent en fjerdedel av den norske boligmassen, og vil bidra aktivt til at boligeiere tar kloke og riktige valg i retning mer bærekraftige og energieffektive boliger. Boliger er forskjellige, og hvilke tiltak som lønner seg for den enkelte boligeier vil variere. Gjensidige utvikler derfor nå sammen med Danmarks fremste aktør på energirådgivning, NRGi, en Energikalkulator. Energikalkulatoren er et verktøy som hjelper boligeiere med å identisere boligens energikarakter, og foreslår skreddersydde tiltak for å heve energieffektiviteten. Energikalkulatoren estimerer hva hvert forbedringstiltak koster, nedbetalingstid, hvor stor den årlige energibesparelsen er, samt hva forbedringen betyr for klimaet. Tjenesten skal testes i et pilotprosjekt i januar 2024. LIV, HELSE OG PENSJON Behovet for å sikre liv, helse og pensjon vil øke fremover, drevet av en aldrende befolkning, press på det offentlige velferdssystemet, utvikling av ny helseteknologi og økende digitalisering. Gjensidige er godt posisjonert med et komplett spekter av risikoprodukter, og pensjonssparing i Norge. Nye og endrede kundebehov vil skape rom for nye forsikringsprodukter og -tjenester, og nye partnerskap for å kunne tilby enda mer personlige og sømløse kundereiser for velvære og helsefremmende arbeid. Et eksempel er vår nettbaserte konsultasjonstjeneste med leger og psykologer integrert i forsikringstilbudet. Forebygging er sentralt, og vi er spesielt oppmerksomme på det økende behovet for åforebygge psykiske lidelser. Vi har lansert et nytt spareprodukt, «Grønn fremtid», som stimulerer til bærekraftige valg forvåre kunder i Gjensidige Pensjonsforsikring. SKADEBEHANDLING Behandling av skademeldinger og erstatning av skader er sannhetens time for forsikring. Vi skal behandle skader på en mer bærekraftig måte ved å redusere avfall, materialforbruk, sikre at menneske- og arbeidstakerrettigheter ivaretas, i samspill med kundene og våre leverandører. Kunder som har opplevd en skade er Gjensidiges mest fornøyde kunder, og vi setter vår ære i å holde det slik. Vi måler ikke bare kundetilfredshet, men også vår evne til å skape wow-effekt og gjøre kundene våre entusiastiske over skadeopplevelsen. Vi har utviklet skadeoperasjonene våre til å bli så effektive som mulig og har digitalisert og automatisert så langt som mulig. Dette har også gjort det mulig å fokusere våre ressurser til de alvorlige skadene. Våre kunder setter pris på våre raske skadeprosesser, og Gjensidige kan drive effektivt og holde kostnadene lave. Kundeopplevelse er imidlertid kontinuerlig arbeid, og vi ser alltid fremover og forbereder oss på å møte kundenes forventninger i fremtiden. Fremover er målet vårt å levere mer personlig tilpassede opplevelser og differensiere kravprosessen vår basert på kundens behov, snarere enn typen krav. Vi vil lede og støtte kundene våre mer proaktivt gjennom skadeprosessen, og skape en sømløs opplevelse for våre kunder – uavhengig av alle ulike parter som er involvert i et krav. 90Del 4 Økonomisk trygghet Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Tryggere samfunn 81 Kundetilfredshet 82 Skadeforebygging 85 Økonomisk trygghet 89 Sosial inkludering 94 Menneske- og arbeidstakerrettigheter 96 Psykisk og fysisk helse 98 Kompetanse og mangfold 100 Hovedtall Tryggere samfunn 104 Hovedtall Våre medarbeidere 106 Klima og natur 111 Begrense klimautslipp 112 Klimatilpasning 119 Overforbruk 125 Matsikkerhet 127 Hovedtall Klima og natur 130 Finansiell verdiskaping 135 Ansvarlige investeringer 136 Hovedtall Ansvarlige investeringer 141 Finansiell soliditet 142 Vårt engasjement for eiere og långivere 143 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vi vil gjøre hvert kontaktpunkt for kunden enkelt og problemfritt med proaktiv deling av informasjon og relevant rådgivning gjennom skadeprosessen. For å levere denne opplevelsen vil vi utvikle et Customer Experience Layer på toppen av våre effektive og automatiserte kravoperasjoner, bestående av data, analytiske modeller og teknologi for å støtte kundereisen. Dette gjør Gjensidige i stand til å skape nye kundeopplevelser som forhåpentligvis overgår forventningene. Avdeling for Utredning innehar stor kunnskap om hvordan mange skader oppstår. Deres kunnskap og innsikt er viktig i vårt skadeforebyggende arbeid. De deler også sin kunnskap eksternt gjennom ulike nettverk og forum. De vanligste temaene de arbeider med er brannrisiko, men også produktfeil, som igjen kan gi regressmuligheter for Gjensidige, men ikke minst å stanse farlige produkter i markedet. Utredning bidrar også til å avdekke trender innen kriminalitet og misbruk av forsikring som til syvende og sist påvirker øvrige kunder negativt. 91Del 4 Økonomisk trygghet Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Tryggere samfunn 81 Kundetilfredshet 82 Skadeforebygging 85 Økonomisk trygghet 89 Sosial inkludering 94 Menneske- og arbeidstakerrettigheter 96 Psykisk og fysisk helse 98 Kompetanse og mangfold 100 Hovedtall Tryggere samfunn 104 Hovedtall Våre medarbeidere 106 Klima og natur 111 Begrense klimautslipp 112 Klimatilpasning 119 Overforbruk 125 Matsikkerhet 127 Hovedtall Klima og natur 130 Finansiell verdiskaping 135 Ansvarlige investeringer 136 Hovedtall Ansvarlige investeringer 141 Finansiell soliditet 142 Vårt engasjement for eiere og långivere 143 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Våre prosesser for å levere bærekraftige løsninger BRUKER VÅR INNSIKT TIL SKADEFOREBYGGENDE TILTAK Vi tar i bruk digitale løsninger og miljøteknologi så langt det er mulig Vi gir kunderne insentiver til å redusere skaderisiko Nye produkter og tjenester med bærekraftige elementer UTVIKLER RELEVANTE PRODUKTER OG TJENESTER Øvrige og nye kundebehov Helse Eiendom Motor BRUKER RELEVANTE DATA FOR Å FORSTÅ, UNNGÅ RISIKO OG SETTE RIKTIG PRIS Scenarioer Sanntidsdata/sensorer Historiske data SAMARBEIDER MED LEVERANDØRER FOR Å SIKRE FORNØYDE KUNDER Erstatter skader lokalt, og er en trygg samarbeids partner for leverandører og kunder Insentiver til økt gjenbruk og mer sirkulærøkonomi ved erstatning av skader Effektiv kvalitets oppfølging og prissammenligning VIKTIGE KPI-ER CO 2 -intensitet motor og eiendom Andel av leverandører som har signert Supplier code of conduct Kundetilfredshet før og etter skade 92Del 4 Økonomisk trygghet Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Tryggere samfunn 81 Kundetilfredshet 82 Skadeforebygging 85 Økonomisk trygghet 89 Sosial inkludering 94 Menneske- og arbeidstakerrettigheter 96 Psykisk og fysisk helse 98 Kompetanse og mangfold 100 Hovedtall Tryggere samfunn 104 Hovedtall Våre medarbeidere 106 Klima og natur 111 Begrense klimautslipp 112 Klimatilpasning 119 Overforbruk 125 Matsikkerhet 127 Hovedtall Klima og natur 130 Finansiell verdiskaping 135 Ansvarlige investeringer 136 Hovedtall Ansvarlige investeringer 141 Finansiell soliditet 142 Vårt engasjement for eiere og långivere 143 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 «Gode kundeopplevelser, effektiv drift og bærekraftige løsninger skal styrke vår posisjon ytterligere, særlig blant små og mellomstore selskaper.» Lars Gøran Bjerklund, konserndirektør Commercial Sosial inkludering For Gjensidige og samfunnet for øvrig er det ønskelig at est mulig har tilgang til den tryggheten forsikring og pensjonsordning gir. Det er en viktig oppgave å bidra til at også sosialt sårbare grupper har mulighet og tilgang på forsikring og pensjonssparing. Gjensidige legger til rette for at forsikringer og pensjon tilbys alle samfunnsgrupper, uten noen form for diskriminering. Vi er også opptatt av å legge til rette for et inkluderende arbeidsmiljø og unngå utenforskap. Gjensidige skal være et trygt og godt sted å jobbe for alle. VESENTLIG PÅVIRKNING (KLIMA, NATUR OG SOSIALE FORHOLD) FINANSIELL PÅVIRKNING RISIKO MULIGHETER Vi kan potensielt påvirke at våre kunder har riktig forsikring gjennom vår kundedialog. Kunde- og salgs- sentre har stort fokus på rådgivning og veiledning for å sikre at kunder er riktig forsikret. Vi har et mangfold av salgs kanaler som er lett tilgjengelige for alle, uansett bakgrunn eller funksjonsnedsettelser. Vi legger til rette for at ansatte kan komme raskere tilbake til jobb ved sykdom. Dermed reduserer vi risiko for utenforskap og langtidsvirkninger. Vi samarbeider med NAV om ansettelse av mennesker med særlige behov for oppfølging, og arbeider for å fremme et ansvarlig næringsliv. Vi stiller krav til systemer for og oppfølging av HMS, mangfold og diskriminering hos oss selv, hos kunder, leverandører og de selskapene vi investerer i. Risiko for at en økende andel av befolkningen ikke tar seg råd til å kjøpe forsikring, eller velger å være under- forsikret. Dette gir risiko for lavere premieinntekter for oss. Risiko for omdømmetap dersom enkelte grupper, direkte eller indirekte, ikke får tilgang til forsikring. Kan også innebære regelovertredelse og bøter. Forsikring som dekker sårbare gruppers behov kan utvide vårt marked. God kunderådgivning skal bidra til fornøyde kunder og at alle har riktige forsikringer. Muligheter for å bygge godt omdømme og beholde kunder ved å sikre at forsikringer er tilgjengelige for alle. Gjennom å tilpasse kundekommunikasjon til ulike grupper, også de som ikke behersker digitale verktøy, kan vi nå ut til større kundegrupper. KORTSIKTIGE MÅL KPI VIKTIGE TILTAK 2023 NYE TILTAK 2024 Tilby relevante produkter, skade- forebyggende tjenester og gode pensjons ordninger. Mangfoldsindeks: > 8 på en skala fra 1til 10 i vår medarbeiderundersøkelse, og blant de 25 prosent beste selskaper i nansbransjen i Europa som bruker tilsvarende undersøkelse (Peakon). Kundetilfredshet: 78 Resultat mangfoldsindeks: 9,1 Vi samarbeider med NAV i Norge om arbeidstrening for mennesker som av ulike årsaker har vært utenfor arbeids- livet. RedGo Larvik kåret til «Årets inkluderings bedrift 2023» av NAV. Vurdere personforsikringer for sårbare grupper. Videreføre samarbeidet med NAV om inkludering i arbeidslivet. STYRENDE DOKUMENTER • Se våre styrende dokumenter på gjensidige.com ROLLER OG ANSVAR • Analyse, Produkt og Pris • Kundefront (Salg og Skade) ogstab/støtteområder • Egen HR avdeling, People STRATEGI • Vekst nær kjernevirksomheten: mobilitet, bolig og helse. • Bærekraftstemaer skal gjennomsyre alt vi gjør i kjernevirksomheten. • Bygge kunnskap om mangfold internt, og med det forstå kundebehovene bedre. • MÅL Mellomlang sikt: • Tilby relevante produkter og skadeforebyggende tjenester til alle(ingen kvantiserbare mål). FNs BÆREKRAFTSMÅL BÆREKRAFTIGE BYER OG LOKALSAMFUNN GOD HELSE OG LIVSKVALITET Delmål: 3.6, 3.8, 3.9, 11.5, 11.6 og 11a GRI-referanse: 416 ESRS-referanse: S1, S3, S4 94Del 4 Sosial inkludering Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Tryggere samfunn 81 Kundetilfredshet 82 Skadeforebygging 85 Økonomisk trygghet 89 Sosial inkludering 94 Menneske- og arbeidstakerrettigheter 96 Psykisk og fysisk helse 98 Kompetanse og mangfold 100 Hovedtall Tryggere samfunn 104 Hovedtall Våre medarbeidere 106 Klima og natur 111 Begrense klimautslipp 112 Klimatilpasning 119 Overforbruk 125 Matsikkerhet 127 Hovedtall Klima og natur 130 Finansiell verdiskaping 135 Ansvarlige investeringer 136 Hovedtall Ansvarlige investeringer 141 Finansiell soliditet 142 Vårt engasjement for eiere og långivere 143 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Slik jobber vi for at est mulig skal ha mulighet til å kjøpe forsikring Vi er opptatt av at så mange som mulig skal ha mulighet til å kjøpe forsikring. Forsikringsmarkedet er strengt regulert, og vilkår og priser skal tilpasses risikoen til den enkelte kunde uten å skape diskriminerende effekter. Eksempelvis er det ikke tillatt å beregne pris basert på kjønn. Sammen med bransjeorganisasjonen Finans Norge jobber vi for å utvikle løsninger som passer for grupper med spesielle utfordringer. I første omgang retter arbeidet seg mot tingforsikring, men personforsikringer er også på agendaen. I Skandinavia fungerer helseforsikringer som et supplement til det offentlige helsevesenet, som står for det aller meste av helsetilbudet til hele befolkningen. Helseforsikringer spiller derfor en mindre rolle enn i land med et større innslag av privat nansiering. Vi tilbyr helseforsikringer i Norge og Danmark. De er underlagt et strengt regelverk, som varierer mellom de to landene. I Norge skal alle helsevurderinger som legges til grunn ved tilbud av forsikring være basert på en saklig vurdering. Statistisk risiko er en sentral del av vurderingen. Vi forsikrer ikke skader som allerede har inntruffet, og det betyr at mennesker som allerede har sykdommer eller lidelser ikke kan kjøpe forsikring mot disse. Vi har utviklet produkter som er myntet på slike kunder, og kan etter en konkret vurdering tilby dem til de som får avslag på ordinære forsikringer. I Danmark er regelverket noe annerledes. Hvis det gis avslag på dekning skyldes det at risikoen er for kompleks eller vurdert som «ikke vanlig risiko». Gjensidige er opptatt av at vi skal gi tilgang til forsikring som er proporsjonal, saklig og nødvendig. Forsikringer tilpasses behovet, og som eksempel har vi innlemmet tilgang til psykologhjelp i våre personprodukter for å forebygge psykisk uhelse for kunder som har ulike utfordringer som ADHD, autismespekterdiagnoser og spiseforstyrrelser, foråbidra til at de får velfungerende liv. INKLUDERENDE ARBEIDSLIV-BEDRIFT Vi samarbeider med myndigheter og fagforeninger for å redusere sykefravær og frafall fra arbeids- livet. Vi har et eget program for enheter med høyt sykefravær. Våre «Fokusprosjekter» gir økt nærvær og økt medarbeidertilfredshet. Vi har tilretteleggingstiltak for å bidra til at ere eldre arbeidstakere arbeider frem til ordinær pensjonsalder. Eksempler på tiltak er mulighet for redusert arbeids tid og ekstra feriedager. Vi etterstreber at alle kontorbygg er universelt utformet, slik at de også er tilgjengelige for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Vi samarbeider med NAV i Norge om arbeidstrening for mennesker som av ulike årsaker har vært utenfor arbeidslivet, med mål om å unngå utenforskap. Se også vår gjennomgang i henhold til aktivitets- og redegjørelsesplikten i vedlegg 4. Vi har fokus på inkluderende arbeidsliv i hele vår konsernstruktur. Blant annet har RedGo Norway AS, som er et datterselskap av Gjensidige, deltatt på jobbmessen Mulighetenes Marked i Larvik i 2023. I samarbeid med NAV ble det der gjennomført intervjuer med arbeidsledige, for å ansette folk på dagen. RedGo Larvik mottok også prisen ‘Årets inkluderingsbedrift 2023’ fra NAV og Larvik kommune. Les mer om våre tiltak for å inkludere våre ansatte ikapittelet Kompetanse og mangfold. 95Del 4 Sosial inkludering Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Tryggere samfunn 81 Kundetilfredshet 82 Skadeforebygging 85 Økonomisk trygghet 89 Sosial inkludering 94 Menneske- og arbeidstakerrettigheter 96 Psykisk og fysisk helse 98 Kompetanse og mangfold 100 Hovedtall Tryggere samfunn 104 Hovedtall Våre medarbeidere 106 Klima og natur 111 Begrense klimautslipp 112 Klimatilpasning 119 Overforbruk 125 Matsikkerhet 127 Hovedtall Klima og natur 130 Finansiell verdiskaping 135 Ansvarlige investeringer 136 Hovedtall Ansvarlige investeringer 141 Finansiell soliditet 142 Vårt engasjement for eiere og långivere 143 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Menneske- og arbeidstakerrettigheter – i hele verdikjeden I våre markeder er krav til menneske- og arbeidstaker- rettigheter godt forankret i lover og regler. Samtidig er det avgjørende at næringslivet følger opp at forventningene etterleves. Vi kan påvirke våre kunder, leverandører og selskaper vi investerer i slik at ansatte i verdikjeden har gode og trygge arbeidsforhold. Vi forplikter oss til å ta sosialt ansvar og respektere internasjonalt anerkjente menneske- og arbeidstakerrettigheter i all vår virksomhet, og påse at hele verdikjeden etterlever våre krav. VESENTLIG PÅVIRKNING (KLIMA, NATUR OG SOSIALE FORHOLD) FINANSIELL PÅVIRKNING RISIKO MULIGHETER Ved at det er et førende prinsipp vedtatt av styet at vi som et minimum skal etterleve FNs 10 Global Compact-prinsipper i alle deler av vår virksomhet kan vi potensielt påvirke til bedre arbeidsforhold og etter- levelse av menneskerettigheter i egen virksomhet, hos våre leverandører og kunder, samt i de selskapene vi investerer i. Det gjennomføres risikovurderinger for å følge opp leverandører som representerer risiko for brudd på våre krav. Risiko for omdømmetap og tap av kunder som følge av hendelser knyttet til menneske- og arbeidstaker- rettigheter i vår verdikjede. Risiko for omdømmetap og tap av kunder og ansatte som følge av manglende styring og kontroll i egen virksomhet. Risiko for tvangsmulkt fra Forbrukertilsynet ved manglende oppfølging av åpenhetsloven. Gjensidige styrker sitt omdømme ved å være tydelig og konsistent i oppfølging av menneske- og arbeidstaker- rettigheter i hele virksomheten, og forebygge alvorlige hendelser og rettighetsbrudd. På den måten reduseres ressurskrevende og kostnadsdrivende oppfølging. Godt omdømme bidrar til økt kundelojalitet. Gjennom proaktivt samarbeid med ansatte om gode arbeidsforhold og trivsel på arbeidsplassen kan vi bli enmer attraktiv arbeidsgiver. KORTSIKTIGE MÅL KPI VIKTIGE TILTAK 2023 NYE TILTAK 2024 Egne ansatte Arbeidstakerrettigheter ivaretas gjennom arbeidsreglement, HMS og ansattes organisasjonsfrihet. Ansatte i verdikjeden Alle leverandørene våre skal ha signert egenerklæring for samfunnsansvar og etterleve FNs 10 Global Compact- prinsipper. Alle våre eksterne forvaltere skal ha signert UN PRI. HMS-hendelser: 1 Sykefravær: 4,3prosent Andel leverandører med signert egenerklæring: 95 prosent Andel eksterne forvaltere som har signert UN PRI: 99prosent Gjennomført HMS-undersøkelse og sykefraværsoppfølging, med tiltak for avdelinger der vesentlig risiko er avdekket. Gjennomført risikovurdering og aktsomhets vurderinger av leverandører, og undersøkelser av avdekkede forhold. Kvartalsvis screening av alle investeringer er gjennomført. Fortsette med årlig HMS-undersøkelse og sykefraværsoppfølging. Videreføre arbeidet med risiko vurdering av leverandører og aktsomhets- vurderinger. Videreføre vårt arbeid for å sikre at våre forsikringskunder respekterer og etterlever gjeldende lover og regler for menneske rettigheter og har gode arbeids forhold for sine ansatte. Videreføre kvartalsvis screening av alle investeringer. STYRENDE DOKUMENTER • Se våre styrende dokumenter på gjensidige.com ROLLER OG ANSVAR • People • Konserninnkjøp • Kundefront, næringslivskunder • Skade • Investeringer STRATEGI • Bærekraftstemaer skal gjennomsyre alt vi gjør i kjernevirksomheten. • Vi skal gjennom proaktive og effektive tiltak sikre at sosial bærekraft, med fokus på menneske- og arbeidstakerrettigheter, er godt ivaretatt i egen virksomhet og verdikjede, for egne ansatte, leverandører, kunder, samarbeidspartnere, og i våre investeringer. MÅL Mellomlang sikt: • Egne ansatte: Arbeidstakerrettigheter ivaretas gjennom organisasjonsfrihet. • Ansatte i verdikjeden: Alle leverandørene våre skal ha signert egenerklæring forsamfunnsansvar og etterleve FNs 10 Global Compact-prinsipper. FNs BÆREKRAFTSMÅL ANSTENDIG ARBEID OG ØKONOMISK VEKST Delmål: 8.2, 8.4, 8.5, 8.8 og 8.10 GRI-referanse: 3, 402, 407, 408, 409, 414 ESRS-referanse: ESRS 2, G1, S1, S2, S3 96Del 4 Menneske- og arbeidstakerrettigheter Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Tryggere samfunn 81 Kundetilfredshet 82 Skadeforebygging 85 Økonomisk trygghet 89 Sosial inkludering 94 Menneske- og arbeidstakerrettigheter 96 Psykisk og fysisk helse 98 Kompetanse og mangfold 100 Hovedtall Tryggere samfunn 104 Hovedtall Våre medarbeidere 106 Klima og natur 111 Begrense klimautslipp 112 Klimatilpasning 119 Overforbruk 125 Matsikkerhet 127 Hovedtall Klima og natur 130 Finansiell verdiskaping 135 Ansvarlige investeringer 136 Hovedtall Ansvarlige investeringer 141 Finansiell soliditet 142 Vårt engasjement for eiere og långivere 143 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Slik påvirker vi menneske- og arbeidstakerrettigheter i hele verdikjeden Våre krav baserer seg på FNs Global Compact- prinsipper, Verdenserklæringen om menneske- rettighetene, FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneske rettigheter, og OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv. Gjensidige anerkjenner ILOs kjernekonvensjoner, OECDs rammeverk, og andre relevante, internasjonalt anerkjente avtaler. Vi slutter opp om arbeidet for et anstendig arbeidsliv basert på sosial rettferdighet og internasjonalt anerkjente arbeidstaker rettigheter. Arbeidsforhold i Gjensidige er beskrevet nærmere i kapittelet Kompetanse og mangfold. Vi følger opp at våre forsikringskunder respekterer og etterlever gjeldende lover og regler for menneske- rettigheter og at de har gode arbeids forhold for sine ansatte. Vi gir rabatt på yrkes skade erstatning til kunder som har gode systemer for HMS. Vi har eksempelvis etablert tjenester for å sikre at langtidssykemeldte kommer seg tilbake ijobb. Vi følger også opp at alle de selskapene vi investerer i etterlever våre krav. Dette følges opp kvartals vis enten ved direkte dialog eller gjennom våre forvaltere. Ved brudd går vi i dialog, og dersom vi ikke klarer å påvirke vil eksklusjon være et viktig virkemiddel. Les mer i kapittelet Ansvarlige investeringer. Våre leverandører må underskrive en egenerklæring, basert på FNs Global Compact-prinsipper. Vi screener og følger opp våre leverandører gjennom det digitale verktøyet EcoVadis. Gjensidiges krav til gjennom føring av innkjøp er nedfelt i Konsernpolicy for anskaffelser, som gjelder for hele konsernet. Alle våre leverandører må signere egenerklæring om samfunns ansvar som minimum krever etterlevelse av FNs 10 Global Compact-prinsipper. Gjennom sin egenerklæring bekrefter leverandørene at de skal: • Påse at retningslinjer knyttet til internasjonalt anerkjente prinsipper for menneske- og arbeidstaker rettigheter etterleves, og at de stiller tilsvarende krav til sine underleverandører av varer og tjenester. • Påse at produkter som leveres til Gjensidige holder høy miljø messig kvalitet, at føre-var- prinsippet etterleves og at miljøteknologi er implementert så langt det er mulig. • Etterleve etiske krav, herunder antikorrupsjon. Selskaper som leverer tjenester ved erstatning av skadede bygninger i Norge, må være kvalisert i Startbank. Startbank er et leverandørregister som benyttes av innkjøpere innen bygg, anlegg, forvaltning, forsikring og fast eiendom. For andre innkjøpskategorier gjennomfører vår interne innkjøpsorganisasjon tilsvarende kontroll. Dette sikrer at kvaliserte leverandører er seriøse, og at konkurranse skjer på like vilkår. Alle innkjøp av betydning bestilles elektronisk. Alle leverandører skal så langt det er mulig fakturere elektronisk. Tilbudskonkurranser gjennomføres ved hjelp av digitale portaler. Bruken av digitale verktøy sikrer at alle prosesser er dokumentert og etterprøvbare. Det forebygger misligheter og reduserer papir- forbruk. Vi følger opp at våre viktigste leverandører etterlever sine egenerklæringer om samfunnsansvar gjennom den anerkjente portalen EcoVadis. For å stimulere til forbedring i verdikjeden jobber vi med leverandørene for at de skal nå minimum Silver Score. Alle leverandører må svare på spørsmål om miljø, arbeidsforhold, etikk og deres krav til under- leverandører. Selskapene får en score og tilbake- melding om forbedringsområder. Vi går i dialog med leverandører som har behov for å utbedre svakheter. Dette omfatter også ivare takelse av arbeidstakerrettigheter og arbeids forhold, herunder arbeidstakernes medvirkning og innytelse på egen arbeids situasjon. Vi ser på manglende etterlevelse av våre krav som avtalebrudd. Skaderelaterte innkjøp fra verksteder, håndverkere og andre som utfører reparasjoner eller på andre måter leverer erstatninger til våre kunder, har i de este tilfeller lokal tilhørighet i de land vi har vår virksomhet. Dette er en naturlig konsekvens av at reparasjoner må utføres der hvor skadene har oppstått. Vi bidrar derfor i betydelig grad til regional og lokal verdiskaping i alle land hvor vi har aktivitet. En stor andel av våre skaderelaterte innkjøp reguleres gjennom rammeavtaler, som gir oss muligheter til å gjennomføre systematisk kvalitetskontroll og bidra til leverandør utvikling. Våre ramme avtaler inneholder krav til egen kontroll og dokumentasjon, og oppfølging av sosialt og miljø messig ansvar, herunder arbeidstaker- rettigheter og etterlevelse av lovpålagte rettigheter og plikter. Vi gjennomfører aktsomhetsvurderinger, og undersøker nærmere leverandører som vi anser å representere en risiko for brudd med slike rettigheter og plikter. Ved å være proaktiv kan vi påvirke og bidra til et mer ansvarlig næringsliv. Vår redegjørelse for aktsomhetsvurderinger i henhold til åpenhetsloven er beskrevet i vedlegg 4. Les også mer på gjensidige.com. 97Del 4 Menneske- og arbeidstakerrettigheter Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Tryggere samfunn 81 Kundetilfredshet 82 Skadeforebygging 85 Økonomisk trygghet 89 Sosial inkludering 94 Menneske- og arbeidstakerrettigheter 96 Psykisk og fysisk helse 98 Kompetanse og mangfold 100 Hovedtall Tryggere samfunn 104 Hovedtall Våre medarbeidere 106 Klima og natur 111 Begrense klimautslipp 112 Klimatilpasning 119 Overforbruk 125 Matsikkerhet 127 Hovedtall Klima og natur 130 Finansiell verdiskaping 135 Ansvarlige investeringer 136 Hovedtall Ansvarlige investeringer 141 Finansiell soliditet 142 Vårt engasjement for eiere og långivere 143 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Psykisk og fysisk helse – vårt bidrag Utfordringer med psykisk og fysisk helse er et økende problem i samfunnet, og har stor negativ effekt for den enkelte. Gjennom våre produkter og tjenester, tilbud til ansatte samt lokalt engasjement og sponsoravtaler, gjør vi vårt for å bidra til bedre psykisk og fysisk helse i befolkningen. Vi samarbeider også med organisasjoner med særlig fokus på å bidra til mer robuste unge og styrke deres psykiske helse. VESENTLIG PÅVIRKNING (KLIMA, NATUR OG SOSIALE FORHOLD) FINANSIELL PÅVIRKNING RISIKO MULIGHETER Ved å tilby personforsikringer og tjenester som skal hjelpe kunder og ansatte med både å forebygge og behandle psykiske og fysiske skader kan vi potensielt påvirke til bedre fysisk og psykisk helse. Vi gir eksempelvis økonomisk rådgivning til kunder før og etter skade fordi vi vet at det er viktig for den psykiske helsen, og til- bud om psykologhjelp ved traumatiske ulykker. Vi tilbyr digitale selvhjelps programmer for psykisk helse, og online psykolog til barn og unge og deres pårørende, for råd, veiledning og hjelp. Vi samarbeider med våre sponsorater – MOT, Ungt Entreprenørskap og Kirkens Bymisjon – for å styrke arbeidet med fysisk og psykisk helse i ulike deler av samfunnet, som utdannings- systemet og fritids aktiviteter. Økt psykisk og fysisk uhelse gir økt risiko for langtidssykdom og uførhet, med høye samfunns- kostnader. Risiko for økte erstatningsutbetalinger fra Gjensidige til kunder som har uføreforsikringer. Risiko for at vårt inntektspotensial blir redusert fordi uførhet medfører svekket kjøpekraft. Omdømmekonsekvenser om vi ikke viser at vi tar et bredt samfunnsansvar. Styrke vår merkevare ved å ta en enda tydeligere posisjon innen psykisk og fysisk helse. Videreutvikle produkter og tjenester som svarer på samfunnsbehovet, og bidra til at ere kan delta i arbeidsmarkedet. KORTSIKTIGE MÅL KPI VIKTIGE TILTAK 2023 NYE TILTAK 2024 Inkludere forebyggende tiltak og tjenester i våre vilkår for person- forsikring. Gi 25 millioner kroner til forebyggende arbeid for psykisk helse for unge over en femårsperiode. Krav til at våre sponsorater inneholder tiltak for barn og unge som fremmer psykisk og fysisk helse. IA Utbetalt 3,6 millioner kroner i 2023 til forebyggende arbeid for psykisk helse for unge. IA Utvidet tilbud om psykologhjelp for unge og deres foreldre. Vår behandlingsforsikring for kunder og ansatte inkluderer blant annet online mental helsehjelp, ordinær psykologi og krisepsykologi. Støttet arbeidet med forebygging av psykisk uhelse for unge i skole og fritidsaktiviteter, og har gjennom MOT og Ungt Entreprenørskap nådd ut til 18000 elever og 200 lærer- studenter. Vi stiller krav til at våre sponsorater inkluderer psykisk helse i deres arbeid med unge. Videreutvikle produkter og tjenester for å redusere risiko for langtidssykdom og psykisk uhelse. Videreføre samarbeidet med MOT, Ungt Entreprenørskap og Kirkens Bymisjon i Norge og bidra til at 23000 elever og 250 lærerstudenter får bedre verktøy for å bygge sin egen mentale robusthet. Vurdere mulige samarbeidspartnere iDanmark. STYRENDE DOKUMENTER • Se våre styrende dokumenter på gjensidige.com ROLLER OG ANSVAR • People • Analyse, Produkt og Pris • Kundefront (Salg og Skade) STRATEGI • Vekst nær kjernevirksomheten: mobilitet, bolig og helse • Bærekraftstemaer skal gjennomsyre alt vi gjør i kjernevirksomheten MÅL Mellomlang sikt: • Gi 25 millioner til forebyggende arbeid forpsykisk helse for unge over en femårsperiode. • Krav til at våre sponsorater inneholder tiltak for barn og unge som fremmer psykisk og fysisk helse. FNs BÆREKRAFTSMÅL BÆREKRAFTIGE BYER OG LOKALSAMFUNN GOD HELSE OG LIVSKVALITET ANSTENDIG ARBEID OG ØKONOMISK VEKST Delmål: 3.6, 3.8, 3.9, 8.6, 8.8, 11.5, 11.6 og 11a GRI-referanse: 416 ESRS-referanse: S1, S2, S4 98Del 4 Psykisk og fysisk helse Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Tryggere samfunn 81 Kundetilfredshet 82 Skadeforebygging 85 Økonomisk trygghet 89 Sosial inkludering 94 Menneske- og arbeidstakerrettigheter 96 Psykisk og fysisk helse 98 Kompetanse og mangfold 100 Hovedtall Tryggere samfunn 104 Hovedtall Våre medarbeidere 106 Klima og natur 111 Begrense klimautslipp 112 Klimatilpasning 119 Overforbruk 125 Matsikkerhet 127 Hovedtall Klima og natur 130 Finansiell verdiskaping 135 Ansvarlige investeringer 136 Hovedtall Ansvarlige investeringer 141 Finansiell soliditet 142 Vårt engasjement for eiere og långivere 143 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Slik jobber vi med psykisk og fysisk helse TILBUD TIL VÅRE FORSIKRINGSKUNDER Vi tilbyr bærekraftige løsninger som legger til rette for, og motiverer til, bedre helse for våre kunder. Vi tilbyr blant annet digitale selvhjelpsprogrammer for psykisk helse, og online psykolog til barn og unge under 16 år og deres pårørende, for råd, veiledning og hjelp. Gjennom rettshjelpsforsikringen dekker vi kostnader til megling som alternativ til rettsak. Dette bidrar til en effektiv og raskere konikthåndtering. I tillegg tilbyr vi en kostnadsfri økonomisk rådgivningstjeneste til bønder med økonomiske problemer. SAMARBEID MED ORGANISASJONER SOM MØTER BARN OG UNGE I SKOLEN OG FRITIDEN Vi fortsetter samarbeidet med Ungt Entreprenør- skap og MOT, og bidrar til at de videreutvikler og prøver ut verktøy og modeller for å styrke arbeidet med psykisk helse i ulike deler av utdannings- systemet, fra barne- og ungdomsskoler til utdanning av lærere og sykepleiere. Gjennom samarbeidet blir barn og unge i skole, håndball og friidrett introdusert for verktøyene til MOT, som skal gjøre dem mer robuste. Vi støtter også utviklingen av MOTs program «SUPER!», som særlig handler om inkludering i barneskolen. Vi bidrar også til at Ungt Entreprenørskap styrker livsmestring i ungdomsskolen, i helse og oppvekst på videregående, samt i lærerutdanningen. Slik bidrar vi til at cirka 200 000 barn får verktøy som kan hjelpe dem å håndtere sin mentale helse. Vi gir økonomiske bidrag til Kirkens Bymisjons arbeid for å skape et bedre og tryggere nærmiljø, med særlig fokus på barn og unge. Vi oppfordrer også ansatte til å bidra. I Litauen har vi siden 2007 samarbeidet med hjelpeorganisasjonen Food Bank, som distribuerer mat til fattige. Gjensidige støtter aktiviteter, og oppfordrer ansatte til å delta i distribusjon av pakker. SAMARBEID MED KREFTFORENINGEN Vi har en hovedpartneravtale med Kreftforeningen som gir oss mulighet til å utvikle tjenester sammen. Eksempler kan være tilbud som bidrar til å fore- bygge kreft, eller som kan lette situasjonen for berørte og pårørende. VI SAMARBEIDER MED IDRETTEN OM Å STYRKE ALLMENNHELSE Gjensidige er en stolt idrettssponsor, og gjennom samarbeidsavtalene våre ønsker vi å løfte frem gleden og de mange positive sidene ved å drive med idrett. På den måten håper vi å motivere folk est til å være fysisk aktive. Vi sponser både topp- og breddeidrett, og jobber med sponsorobjekter som har et godt omdømme og sammenfallende verdier med oss. I sponsoravtalene etableres det prosjekter med ulike mål. Disse skal være samfunnsnyttige, helsefremmende eller skape aktivitet og rekruttering blant unge. For Gjensidige er sponsorvirksomheten viktig også fordi den sikrer verdifull prolering og skaper positive assosiasjoner til selskapet, i tillegg til å bygge intern kultur og stolthet blant våre ansatte. Av mange prosjekter kan vi nevne at vi nå inkluderer mental helse som tema i et mentorprogram for unge håndballspillere og friidrettsutøvere i samarbeid med MOT. Prosjektet retter seg mot å forebygge mental uhelse i idretten. GJENSIDIGESTIFTELSEN Gjensidiges sosiale engasjement i Norge må ses i sammenheng med Gjensidigestiftelsen, som er vår største eier. Stiftelsen driver omfattende utdelinger til trygghet og helsefremmende formål, som nansieres med avkastning fra kapital som ble frigjort i forbindelse med børsnoteringen av Gjensidige Forsikring i 2010. Gjensidigestiftelsen er Norges største nansstiftelse, og har to hoved- oppgaver. Den ene er å dele ut støtte til samfunns- nyttige formål, og den andre er å være største eier i Gjensidige Forsikring ASA. Begge formålene handler om å skape gode liv i et trygt samfunn. gjensidigestiftelsen.no/prosjektoversikt 99Del 4 Psykisk og fysisk helse Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Tryggere samfunn 81 Kundetilfredshet 82 Skadeforebygging 85 Økonomisk trygghet 89 Sosial inkludering 94 Menneske- og arbeidstakerrettigheter 96 Psykisk og fysisk helse 98 Kompetanse og mangfold 100 Hovedtall Tryggere samfunn 104 Hovedtall Våre medarbeidere 106 Klima og natur 111 Begrense klimautslipp 112 Klimatilpasning 119 Overforbruk 125 Matsikkerhet 127 Hovedtall Klima og natur 130 Finansiell verdiskaping 135 Ansvarlige investeringer 136 Hovedtall Ansvarlige investeringer 141 Finansiell soliditet 142 Vårt engasjement for eiere og långivere 143 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Kompetanse og mangfold Våre ansatte er vår viktigste ressurs. For å nå våre ambisjoner er vi avhengig av å tiltrekke, beholde og utvikle motiverte og engasjerte ansatte. Vi er opptatt av å legge til rette for et godt og utviklende samarbeid i hele organisasjonen. Slik skaper vi kultur for læring, og blir en attraktiv arbeidsplass. Dette er avgjørende for å forstå og møte kundenes behov i dag og i fremtiden. VESENTLIG PÅVIRKNING (KLIMA, NATUR OG SOSIALE FORHOLD) FINANSIELL PÅVIRKNING RISIKO MULIGHETER Ved å ha gode arbeidsforhold og kontinuerlig dialog med våre ansatte har vi faktisk mulighet til å påvirke medarbeiderengasjementet. Vi har potensiell påvirkning på kompetanseutvikling for våre ansatte ved å ha fokus på medarbeiderutvikling, både gjennom medarbeider - samtaler, kurs og programmer i vårt eget akademi, Gjensidigeskolen, og ulike eksterne institusjoner og tilbydere, graduateprogram og en internshipordning. Vi deltar i eksterne nettverk som «Kvinner i Finans Charter» og Skift kompetanse, og vi gjennomfører interne kampanjer som fremmer balanse mellom arbeid og fritid. Vi har kurs i mangfoldsledelse for å øke lederes bevissthet om viktigheten av å bygge mangfoldsteam. Hvis vi ikke prioriterer medarbeiderengasjement og/ eller kompetanseutvikling vil det være risiko for at vi ikke klarer å tiltrekke og beholde kritisk kompetanse, noe som kan føre til tapt salg, redusert effektivitet og økte kostnader. Uten mangfold av kompetanse vil vi risikere å ikke kunne tilby relevante produkter og tjenester for våre kunder, og med det tape inntekter. Gjennom strategisk bemanningsplanlegging arbeider vi strukturert med å tiltrekke ny kompetanse og beholde og utvikle medarbeidere for å sikre fremtidige kompetanse behov som er avgjørende for at vi skal nå våre nansielle mål. Vi jobber for en trygg og inkluderende bedriftskultur, og at vi skal være en attraktiv arbeidsgiver, og med det sikre produktivitet og lønnsomhetsmål. Vi har fokus på å øke mangfoldet, inkludert kvinne- andelen i leder- og spesialiststillinger, og i større grad fremheve det brede spennet av ulike fagbakgrunner i Gjensidige, og at vi speiler samfunnet i alle typer fagbakgrunner våre ansatte har. KORTSIKTIGE MÅL KPI VIKTIGE TILTAK 2023 NYE TILTAK 2024 Engasjementscore: > 8 på en skala fra 1til 10 i vår medarbeiderundersøkelse, og blant de 25 prosent beste blant selskaper i nansbransjen i Europa som bruker tilsvarende undersøkelse (Peakon). Mangfoldsindeks: > 8 på en skala fra 1til 10 i vår medarbeiderundersøkelse, og blant de 25 prosent beste blant selskapene i nansbransjen i Europa som bruker tilsvarende undersøkelse (Peakon). Kompetanse: Strategisk arbeid for å tiltrekke, utvikle og beholde ansatte. Engasjementsscore 8,5 Mangfoldsscore 9,1 Antall timer kurs per ansatt: 32 Antall autoriserte ansatte i kundefront: 900 Gjennomført nytt kurs i bærekraft for alle ansatte og styret. Startet et nytt organisasjons- utviklingsprosjekt for agil transformasjon med formål å sikre økt fokus på kunde- orientering i alle deler av virksomheten. Videreført internshipordningen. Etablert graduateprogram innen teknologi og analyse for å sikre kritisk kompetanse. Videreføre arbeidet med agil transformasjon. Oppstart graduateprogram for kritisk kompetanse. Oppstart utviklerprogram for omskolering av egne ansatte. STYRENDE DOKUMENTER • Se våre styrende dokumenter på gjensidige.com ROLLER OG ANSVAR • Vår HR avdeling, People • Alle ansatte og ledere STRATEGI • Ansatte er vår viktigste ressurs, og det er implementert en ny konsernstruktur for åstyrke synergier på tvers av konsernet. • Bærekraftstemaer skal gjennomsyre alt vi gjør i kjernevirksomheten. MÅL Mellomlang sikt: • Engasjementscore: > 8 på en skala fra 1til10 i vår medarbeiderundersøkelse, og blant de 25prosent beste blant selskaper i nansbransjen i Europa som bruker tilsvarende undersøkelse (Peakon). • Mangfoldsindeks: > 8 på en skala fra 1til10 i vår medarbeiderundersøkelse, og blant de 25prosent beste blant selskaper i nansbransjen i Europa som bruker tilsvarende undersøkelse (Peakon). • Kompetanse: Strategisk arbeid for å tiltrekke, utvikle og beholde ansatte. FNs BÆREKRAFTSMÅL LIKESTILLING MELLOM KJØNNENE ANSTENDIG ARBEID OG ØKONOMISK VEKST Delmål: 5.5 og 8.8 GRI-referanse: 401, 402, 403, 404, 405, 406, 407, 410 ESRS-referanse: S1, S2, S3 100Del 4 Kompetanse og mangfold Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Tryggere samfunn 81 Kundetilfredshet 82 Skadeforebygging 85 Økonomisk trygghet 89 Sosial inkludering 94 Menneske- og arbeidstakerrettigheter 96 Psykisk og fysisk helse 98 Kompetanse og mangfold 100 Hovedtall Tryggere samfunn 104 Hovedtall Våre medarbeidere 106 Klima og natur 111 Begrense klimautslipp 112 Klimatilpasning 119 Overforbruk 125 Matsikkerhet 127 Hovedtall Klima og natur 130 Finansiell verdiskaping 135 Ansvarlige investeringer 136 Hovedtall Ansvarlige investeringer 141 Finansiell soliditet 142 Vårt engasjement for eiere og långivere 143 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Slik jobber vi med kompetanse, mangfold og inkludering VI TENKER NYTT FOR Å TILTREKKE, BEHOLDE OG UTVIKLE KOMPETANSE Vi legger til rette for et utviklende og engasjerende arbeidsmiljø, slik at våre medarbeidere kan sikre liv, helse og verdier for kundene våre. En bedriftskultur som skaper trygghet, tenker nytt og tar sats er avgjørende for vår langsiktige verdiskaping. STRATEGIER FOR Å MØTE FREMTIDENS KOMPETANSEBEHOV Vår styrke som selskap ligger i vår kompetanse innenfor mange fagområder. Vi arbeider målrettet med tiltak for å sikre at vi er en attraktiv arbeidsgiver. Kontinuerlig medarbeiderutvikling av alle ansatte, der medarbeiderne selv har stor mulighet til å påvirke egen utvikling, er derfor viktig – også for å opprettholde vår samlede kompetanse som selskap. Gjennom strategisk bemanningsplanlegging jobber vi både med å tiltrekke ny kompetanse, og beholde og utvikle medarbeidere for å sikre kompetansebehovet. Gjensidigeskolen er vårt interne opplæringsakademi, og samordner kompetansetiltak internt og eksternt. Vi er særlig oppmerksomme på kompetanse som er denert som kritisk. TILTREKKE NY KOMPETANSE Vi har en rekke tiltak for å tiltrekke ny kompetanse, både gjennom digitale kanaler og aktiviteter hos relevante utdanningsinstitusjoner. Vi er til stede på over 25 ulike arrangementer i løpet av året. Vi har også en internshipordning der studenter jobber i 20prosent stilling gjennom et helt studieår for å få relevant arbeidspraksis. I 2023 hadde vi 26 interns i ulike avdelinger i konsernet. Vi arrangerte «Gjensidigedagen», der 60 studenter kk mulighet til å bli bedre kjent med oss. I tillegg har første kull med graduates i IT og analyse startet opp; totalt 11 personer fordelt på forskjellige forretningsområder. Målet med programmet er å tiltrekke og utvikle attraktiv og nødvendig kompetanse for fremtiden. Programmet går over ett år, og bidrar til å prolere oss som en attraktiv arbeidsgiver, samtidig som det bidrar til nyskapning og nettverksbygging på tvers iorganisasjonen. I Danmark hadde vi gjennom året ere enn 100studentmedhjelpere som jobbet mellom 50og 100 timer i måneden hos oss. I år har vi også arrangert en felles samling for disse, hvor målet er å gi studentene mulighet til å bygge nettverk og få innsikt i hvilke karrieremuligheter som nnes etter studiene. Disse ordningene gir studentene nyttig erfaring, og de fungerer som ambassadører for oss på sine studiesteder. Noen av kandidatene får også tilbud om fast ansettelse. Vi har utarbeidet en ny Employer Branding- strategi. Strategien kommuniseres gjennom medarbeiderløftet, som vi har valgt å kalle «Hos Gjensidige er det rom for å utvikle seg på jobb, og utfolde seg etter jobb». Det er et dualitetskonsept som handler om å se hele mennesket, og som setter fokus på mulighetene du har på og utenfor jobb. Målet er å tilrettelegge for økt engasjement, motivasjon og medarbeidertilfredshet, og redusere gjennomtrekk. Vi vet blant annet at generasjonen som nå kommer inn i arbeidslivet er mer opptatt av psykisk helse, og at balanse mellom arbeid og fritid, og eksibilitet, er viktig for dagens arbeidstakere. En viktig del av Employer Branding-konseptet handler også om å tiltrekke seg IT-kompetanse. Vi har derfor laget et eget konsept rettet mot målgruppen, som bygger videre på rommet du har for å utvikle deg på jobb, og utfolde deg etter jobb. Konseptet spiller på et kjent uttrykk i IT-miljøene, ‘Away from keybord’ (AFK), og består av kampanjer som prolerer våre egne ansatte, med budskap om at vi som arbeidsgiver gir plass til andre ting i livet enn bare jobb. KOMPETANSEUTVIKLING Vi følger en lærings- og utviklingsmodell som anerkjenner at cirka 70prosent av læringen skjer ved praktisering av daglige oppgaver. De resterende 30prosent kommer fra organisert undervisning og trening. Selskapets kompetansestrategi adresserer læring ito spor: • Videreutdanning (up-skilling): Kompetanseutvikling i eksisterende fagområde. • Omskolering (re-skilling): Kompetanseutvikling for nytt fagområde. I engasjementsmålinger blant ansatte trekkes utviklingsmuligheter frem som en styrke for selskapet. En stabilt høy score, i 2023 på 8,5, erblant topp 10prosent blant WorkDays kunder inans i Europa. Gjensidiges målsetting har gjennom etableringen av Gjensidigeskolen vært å utvikle en unik ledelses- og kompetansekultur som skal gi konsernet et konkurransefortrinn. Viktige drivere er et helhetlig og strategisk forankret kompetansetilbud som skal understøtte visjonen og merkevaren, samtidig som eksterne bransjekrav skal oppfylles. Kompetanseutviklingen skal i tillegg styrke oss som en attraktiv arbeidsgiver, og bidra til læringskultur og deling på tvers i organisasjonen. Gjennom interne og eksterne kurstilbud, og opplæring knyttet til ulike roller og stillingskategorier med tilhørende sertiseringer, er alle ansatte målgruppe for kompetanseutvikling – som blir stadig viktigere gitt den kontinuerlige endringen i bransjen og markedet. Gjensidige har cirka 900 rådgivere som er sertisert i henhold til nansbransjens krav til etikk, god skikk, oppdatert fagkunnskap og gode kommunikasjonsferdigheter. Vi har vært en pådriver, sammen med FinAut, når det gjelder å innføre en autorisasjonsordning også for næringslivssalg. Disse autorisasjonene sikrer faglig stolthet, skaper trygghet og bidrar til gode kundeopplevelser. Å raskt kunne etablere et eksibelt kompetanse- tilbud og være i forkant av kompetanse- utfordringene, krever et tett samarbeid mellom Gjensidigeskolen, HR og forretningsområdene. Forretningen bidrar i undervisningen, noe som er med på å fremme rollemodeller og skape troverdighet. Nytt av året er at det er gjort en kartlegging av kompetansebehovet for vårt analytiske miljø, og vi har denert en kompetanse- utviklings trapp. Å skape utviklings muligheter for våre analytikere anses som viktig. På samme måte er det modul basert opplæring på videregående nivå for våre selgere til både Privat og Commercial. Det er et kontinuerlig fokus på kompetanseløft på tvers, og det å sikre god opplæring som igjen skal gjøre våre kunder mer selvhjulpne i Gjensidiges digitale kanaler. Alle ansatte får regelmessig opplæring i bærekraft, etikk, personvern, informasjonssikkerhet og compliance basert på et årshjul. Opplæring i etikk og compliance omfatter anti-hvitvasking og antikorrupsjon, og alle ansatte må gjennomføre kurs i HMS. Alle nyansatte i Gjensidige deltar også på en introduksjonsdag der konsernsjefen og andre nøkkelpersoner forteller om strategi, kompetanseutvikling, bærekraft, kultur, merkevare, sikkerhet, etikk og mer praktiske opplysninger. Alle ansatte må gjennomgå opplæring i bærekraft knyttet til alle dimensjonene i begrepet (miljø og klima, sosial bærekraft, og god selskapsstyring). Dette gjennomføres som e-læring. Ansatte i kunde- front gjennomgår særskilt opplæring i hvordan bærekraft kan formidles til våre kunder. Det samme gjelder for våre rådgivere som gjennomgår lov pålagt kompetanseoppdatering som del av autorisasjons- ordningen. Styret og konsernledelsen får også egen opplæring i bærekraft. Dette er kommentert for hvert enkelt styremedlem i kapitlet God selskapsstyring. Riktig kompetanse på riktig sted til riktig tid er avgjørende for å sikre vår konkurransekraft I 2023 har vi fortsatt vårt strategiske samarbeid med Handelshøyskolen Bl. Samarbeidet gir tilgang til forskning, kurs og programmer innen livslang læring. Vi får også kontakt med studenter og mulighet for deltagelse på ulike arrangementer på BIs studiesteder over hele landet. Vi bidrar med relevant innsikt slik at studieprogrammene 101Del 4 Kompetanse og mangfold Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Tryggere samfunn 81 Kundetilfredshet 82 Skadeforebygging 85 Økonomisk trygghet 89 Sosial inkludering 94 Menneske- og arbeidstakerrettigheter 96 Psykisk og fysisk helse 98 Kompetanse og mangfold 100 Hovedtall Tryggere samfunn 104 Hovedtall Våre medarbeidere 106 Klima og natur 111 Begrense klimautslipp 112 Klimatilpasning 119 Overforbruk 125 Matsikkerhet 127 Hovedtall Klima og natur 130 Finansiell verdiskaping 135 Ansvarlige investeringer 136 Hovedtall Ansvarlige investeringer 141 Finansiell soliditet 142 Vårt engasjement for eiere og långivere 143 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 knyttes tettere opp til næringslivets fremtidige kompetansebehov. Samarbeidet inkluderer også muligheten til å dele ut et Corporate Scholarship rettet mot master- eller bachelor-studenter. Scholarshipet har fått navnet «Gjensidige Women in Technology Master Scholarship» og fristen for å søke er 1. mars 2024. Vi har også samarbeidsavtale med Norges Handelshøyskole (NHH), og er strategisk samarbeidspartner for deres forskningsprogram «Digital lnnovation for Growth». Vi forplikter oss til å stille med ansatte som kan bidra med sin kompetanse. Avtalene gir våre ansatte mulighet til å jobbe sammen med akademiske forskningsmiljøer om problemstillinger som er relevante for videreutvikling av Gjensidige. Avtalene gir også våre ansatte bedre tilgang til videreutdanning. OMSKOLERINGSTILTAK Det vil i fremtiden være skiftende kompetanse- behov, og vi må raskt dekke dette gjennom å omskolere medarbeidere. Vi har etablert ulike program som tar sikte på å gi egne ansatte nye karriereveier, samtidig som vi dekker selskapets behov for kritisk og nødvendig kompetanse. Dette er hovedsakelig innenfor forsikringsfaget og teknologimiljøet, hvor vi gjennomfører utdannings- programmer med ekstern opplæring og praksis. I tillegg til å få dekket kompetansegap, skaper vi med dette økt medarbeiderengasjement og intern mobilitet. På den måten bidrar programmene til at Gjensidige svarer på kompetanseutfordringer, og er i forkant. LEDERUTVIKLING Ledere i Gjensidige har mulighet for å ta relevante kurs både med og uten studiepoeng, delta på konferanser, webinarer og andre kompetanse- hevende tiltak på Gjensidiges regning. Gjensidige- skolen har en bred portefølje av programmer for ledere på alle nivåer i selskapet og bidrar også med spesialtilpassede leder utviklings- programmer for grupper av ledere ved behov. God operativ ledelse er viktig for å ivareta medarbeidere, sikre engasjement og bidra til at selskapet oppnår de strategiske målsettingene. Vi skal ha ledere som forstår verdien av mangfold, og som utøver mangfoldsledelse i sin hverdag. Dette får vi blant annet ved å dyrke mangfoldet og skape en lærende organisasjon, med for eksempel opplæringsaktiviteter som fremmer trening, tilbakemeldingskultur og løpende organisasjonslæring. Vi har et internt mentorprogram som bidrar til å bygge kompetanse, ledelse og ønsket kultur gjennom bruk av rollemodeller. Deltakerne er utvalgte talenter som ønsker en fag- eller ledelses- karriere internt og mentorene er erfarne ledere eller fagspesialister. Programmene skal bidra til erfaringsutveksling, deling av beste praksis og nettverksbygging på tvers av divisjoner og land. Samarbeid med utdanningsinstitusjoner er sentralt både for utvikling av kompetanse og innovasjon. VI FØLGER OPP MEDARBEIDERNES OPPLEVELSE AV ARBEIDSSITUASJON OG ARBEIDSGLEDE Gjensidige ønsker en organisasjonskultur som skal skape engasjement og arbeidsglede, hvor vi utvikler ansatte med et ønske om at de skal oppleve mestring og kontinuerlig utvikling. Vi mener at gode medarbeidersamtaler er et viktig verktøy for god systematisk medarbeider- utvikling og at dette legger grunnlaget for god medarbeiderutvikling gjennom andre utviklings- prosesser. Formålet med medarbeidersamtalen er åbeholde og utvikle våre ansatte gjennom meningsfylte mål og relevante utviklingsplaner, som er i tråd med Gjensidiges overordnede mål ogtilpasset den enkeltes ambisjoner. Alle ansatte skal ha en årlig medarbeidersamtale med sin leder. I tillegg til den årlige medarbeidersamtalen skal leder ha jevnlige check-in samtaler med sine med- arbeidere gjennom hele året. Vi tror at god dialog med hyppige tilbakemeldinger mellom leder og medarbeider er med på å gjøre oss mer agile, slik atvi sørger for å jobbe med de rette oppgavene oger klare for både endringer og utfordringer. I Gjensidige gjennomfører vi en anonym månedlig engasjementsmåling (MyVoice), som gir et godt grunnlag for å forstå hvordan medarbeidere opplever sin arbeidssituasjon. Sammen med den årlige medarbeidersamtalen og jevnlige check-in’s, brukes MyVoice som et operativt lederverktøy for åfå innsikt i våre medarbeideres arbeidssituasjon og engasjement, slik at det ved behov kan settes inn tiltak der de får størst effekt. BREDT MANGFOLD BLANT VÅRE ANSATTE ER VIKTIG FOR Å SIKRE VÅR KUNDEORIENTERING Ved å skape trygghet til å tenke nytt og ta sats skal våre medarbeidere oppleve å bli behandlet med respekt og likeverd, og kjenne seg inkludert på arbeidsplassen. I dette ligger at alle skal gis samme muligheter uavhengig av kjønn, alder, legning, etnisitet, funksjonsnivå og lignende. Vi jobber for at alle ansatte skal oppleve trygghet for å være den man er. Gjennom å kunne være seg selv på jobb og oppleve at ens egen kompetanse blir verdsatt, har vi tro på å kunne hente frem verdien som ligger idetmangfoldet hver og en av våre medarbeidere representerer. Arbeidet med å tiltrekke, avdekke, utvikle og inkludere et bredt mangfold blant våre medarbeidere har høy prioritet. Ved å benytte hverandres ulikheter i kunnskap, ferdigheter, kompetanser, perspektiv og erfaringer som grunnlag for en kilde til utvikling og innovasjon, vil vi styrke evnen til å utvikle og levere de tjenestene og produktene som kundene har behov for. Dette er nedfelt i en egen instruks om mangfold. I forbindelse med implementeringen av instruksen, ble det i 2022 og 2023 avholdt 2-timers workshoper. Så langt har 1059antall medarbeidere vært gjennom denne. Vi arbeider for å øke andelen kvinner i leder- og spesialist stillinger. En trygg, inkluderende og likeverdig bedriftskultur skal gjøre Gjensidige til en mer attraktiv arbeidsgiver. Vi har nulltoleranse for enhver form for diskriminering. Vi måler og følger opp ulikheter i lønn og kompensasjon mellom kvinner og menn, og følger også dette spesikt opp i rekruttering og i lønnsprosessene. God opplæring av ledere bidrar positivt til ryddige prosesser. Dersom det avdekkes forskjeller som ikke har saklig begrunnelse følges de opp spesielt. Vårt aksjespareprogram treffer godt blant alle våre ansatte og har en høy deltakelsesgrad av begge kjønn. For å bidra til at ansatte som tar ut foreldrepermisjon ikke skal bli hengende etter lønnsmessig gis de 1,7prosent lønnsøkning om foreldrepermisjonen er på 5 måneder eller mer. «Mangfolds- og inkluderingsutvalget» møtes jevnlig, og har medlemmer fra HR og fagforening. Vi samarbeider med Seema, som er et kompetansemiljø for mangfoldsledelse, for å styrke forståelsen av mangfoldsledelse som konkurransefortrinn. VI DELTAR I INITIATIVET «KVINNER I FINANS CHARTER» Like muligheter for alle er viktig for oss. Gjennom «Kvinner i Finans Charter» har vi forpliktet oss til å sette interne mål for kjønnsbalanse på leder- og spesialiststillinger. Måloppnåelsen her er koblet opp til den variable godtgjørelsen til ledere. Vi er også partner i ODA-nettverket, som jobber for økt kvinneandel og mangfold innenfor teknologi. ENGASJEMENT OG BÆREKRAFT PÅVIRKER BONUSER Medarbeideres engasjement er en del av vurderings grunnlaget ved fastsettelse av lederes bonus. Det samme gjør oppnåelse av bære- kraftsmål. Ved fastsettelse av bonus til konsernsjefen og konsernledelsen inngår både nansielle mål og bærekraftsmål i grunnlaget. Konsernsjefen gjennomfører to People Reviews hvert år, hvor konserndirektører følges opp på hvordan de lykkes med ledelse, kompetanseutvikling, mangfold (inkludert likestilling og likelønn) og strategisk bemanningsplanlegging. I tillegg gjennomføres også to Business Reviews hvert år, der nansielle mål og bærekraftsmål følges opp. MENNESKE- OG ARBEIDSTAKERRETTIGHETER IVARETAS I SAMARBEID MED TILLITSVALGTE Gjensidige anerkjenner ILO og OECDs overordnede konvensjoner, og støtter deres arbeid for et anstendig arbeidsliv basert på sosial rettferdighet og internasjonalt anerkjente arbeidstakerrettigheter. 102Del 4 Kompetanse og mangfold Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Tryggere samfunn 81 Kundetilfredshet 82 Skadeforebygging 85 Økonomisk trygghet 89 Sosial inkludering 94 Menneske- og arbeidstakerrettigheter 96 Psykisk og fysisk helse 98 Kompetanse og mangfold 100 Hovedtall Tryggere samfunn 104 Hovedtall Våre medarbeidere 106 Klima og natur 111 Begrense klimautslipp 112 Klimatilpasning 119 Overforbruk 125 Matsikkerhet 127 Hovedtall Klima og natur 130 Finansiell verdiskaping 135 Ansvarlige investeringer 136 Hovedtall Ansvarlige investeringer 141 Finansiell soliditet 142 Vårt engasjement for eiere og långivere 143 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 • Alle våre ansatte har full frihet til å organisere seg i fagforeninger, og fag- foreningene har fri tilgang til å r ekruttere medlemmer blant våre ansatte. • En stor andel av våre ansatte er omfattet av kollektive lønnsavtaler som fremf orhandles mellom fagforeninger og selskapet. • Medarbeiderne i konsernet har ifølge norsk lov rett til å være representert i selskapets styrende organer. De ansattes representanter velges av og blant medarbeiderne. I forbindelse med omstillinger har selskapets ledelse tett dialog med ansattes tillitsvalgte. De som berøres av omstilling skal ivaretas på best mulig måte. Dette gjelder alt fra beslutning, informasjon, å nne alternative stillinger internt, samt tilby bistand fra eksterne rådgivere til å nne nye jobber for de som blir overtallige. • Samarbeidet mellom selskapets ledelse og ansattes fagforeninger er ryddig og godt, og har en innarbeidet struktur med regelmessige møter. De tillitsvalgte og bedriftens ledelse skal sammen gjøre sitt beste for å skape og bevare et godt samarbeid innen bedriften, søke å fjerne eventuelle friksjonsområder, og medvirke til at arbeidsreglement, avtaler, tariffer og lover i forbindelse med disse blir overholdt. • Hvert år gjennomføres re Arbeidsmiljøutvalg (AMU) og re Samarbeidsutvalg (SU). Arbeidsmiljøutvalg er et samarbeidsutvalg med hensikt å forbedre arbeidsmiljøet på en arbeidsplass. I et AMU sitter det representanter fra både arbeidsgiver og arbeidstakere. AMU deltar i planlegging og organisering av helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Samarbeidsutvalget skal medvirke til å skape og videreutvikle et godt samarbeid innen bedriften. Det skal arbeide for å stimulere de ansattes interesser for bedriftens arbeidsoppgaver, økonomi og driftsresultat. Videre skal det påse at bedriftens rekrutterings- og opplæringspolitikk reekterer de kunnskaps- og kompetansekrav som fremtidig drift antas å ville innebære. I SU drøftes også påtenkte endringer i virksomheten av vesentlig karakter og påtenkte tiltak som angår sysselsetting og arbeidsforhold for større grupper ansatte. De tillitsvalgte deltar i behandlingen av ansettelser og i den årlige lokale lønnsprosessen. Selskapet inviterer til jevnlige uformelle møter med tillitsvalgte, som også har møteplasser med aktuelle medlemmer av konsernledelsen. Det er fastsatt regler for hvilke prosesser og beslutninger ansattes tillitsvalgte skal involveres i. Ansattes tillitsvalgte lønnes av selskapet. HELSE, ARBEIDSMILJØ OG SIKKERHET HAR HØY PRIORITET Vår HMS-visjon er å jobbe målrettet for å skape bedre trivsel, redusert sykefravær og et helsefremmende arbeidsmiljø for våre ansatte. Vi skal ha en HMS-organisasjon som er forutsigbar, solid og som ser muligheter. Vi skal jobbe mot en samlet nærværsfaktor for Danmark, Norge og Sverige på minimum 97prosent. Vår HMS-policy er en del av vår Personalhåndbok. Alle nye ledere blir lært opp i hva HMS innebærer, og hva deres ansvar består i. Alle våre ledere følger en HMS- handlingsplan som beskriver områder og temaer som det arbeides med inneværende år. Temaer her er for eksempel uønsket seksuell oppmerksomhet, mobbing eller sykefraværsoppfølging. Vi forebygger og følger opp sykefravær, og legger til rette for arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne. Vårt mål er ikke bare å unngå sykefravær og skader, men at Gjensidige skal være en helsefremmende arbeidsplass. Alle nyansatte skal så tidlig som mulig ha en ergonomisk gjennomgang av sin arbeidsplass med fysioterapeut eller ergoterapeut. Det er fastsatt rutiner for særskilt tilrettelegging for arbeidstakere som har, eller ønsker å forebygge, helseplager. Mange av våre avdelinger har også etablerte bedriftsidrettslag som arrangerer ulike aktiviteter for ansatte. Alle hendelser som kan representere en risiko skal rapporteres gjennom vårt avvikssystem. Det gjennomføres årlig uavhengige HMS-revisjoner iNorge, Sverige og Danmark for å påse at lovkrav ogvåre rutiner for HMS følges opp. Arbeidsmiljøspørsmål inngår i en årlig HMS- undersøkelse for å avdekke om det er forhold som krever særlig oppfølging. Hver avdeling denerer tiltak på bakgrunn av sine resultater, og det gjennomføres en HMS-risikovurdering i samarbeid med verneombudet. Årets undersøkelse viser at medarbeiderne generelt sett er meget fornøyd med helse, miljø og sikkerhet i Gjensidige. Det skåres særlig høyt på temaer rundt inkluderende bedriftskultur, hvor medarbeiderne opplever å kunne være seg selv og opplever at arbeidsgiver bryr seg om den enkelte medarbeider. Dette måles gjennom engasjementundersøkelsen vår, og her skårer vi blant topp 5 i nansbransjen (Peakon). VARSLINGSKANAL FOR MEDARBEIDERE, KUNDER OG ANDRE Alle varsler blir gjennomgått, og vi treffer tiltak så fort som mulig i de tilfeller det er nødvendig. For ansatte som har brutt etiske regler kan vi i ytterste konsekvens reagere med oppsigelse. 103Del 4 Kompetanse og mangfold Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Tryggere samfunn 81 Kundetilfredshet 82 Skadeforebygging 85 Økonomisk trygghet 89 Sosial inkludering 94 Menneske- og arbeidstakerrettigheter 96 Psykisk og fysisk helse 98 Kompetanse og mangfold 100 Hovedtall Tryggere samfunn 104 Hovedtall Våre medarbeidere 106 Klima og natur 111 Begrense klimautslipp 112 Klimatilpasning 119 Overforbruk 125 Matsikkerhet 127 Hovedtall Klima og natur 130 Finansiell verdiskaping 135 Ansvarlige investeringer 136 Hovedtall Ansvarlige investeringer 141 Finansiell soliditet 142 Vårt engasjement for eiere og långivere 143 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Effekten av innsatsen vår HOVEDTALL TRYGGERE SAMFUNN ENHET 2019 2020 2021 2022 2023 MÅL Skadeforebygging Risikorabatt for skadereduserende tiltak i Norge 1 MNOK 1 411 1 435 1 626 1 741 IA Risikosjekker - Norge Antall 3 000 4 232 3 071 3 256 3 617 IA - Danmark Antall 2 000 1 500 2 297 3 677 3 860 IA Fysiske befaringer 2 - Norge Antall 1 000 500 500 300 250 IA - Danmark Antall 2 500 1 900 288 3 400 3 511 IA El-kontroller med termografering 2 - Norge Antall 3 000 3200 3 460 3 867 4 086 IA - Danmark Antall 400 1 000 620 634 547 IA Bærekraftsfond 3 MNOK 2,8 7,7 5,7 10,3 IA Medieoppslag om skadeforebygging 4 - Norge Antall 1 719 1 450 1 650 1 471 2 073 IA - Danmark Antall 1 009 1 197 1 193 1 446 718 IA Godtforberedt.no 5 Millioner lesere 1,8 2,5 3,3 3,5 4 IA Oppfølging av leverandører i verdikjeden Antall leverandører fulgt opp på ESG-krav Antall 21 31 59 63 73 IA Kunder Kundetilfredshet (KTI), Konsern Score (0–100) 78 79 79 78 78 > 78 innen 2026 Kundebevaring 6 - Norge Prosent 90 90 91 90 90 > 90% innen 2026 - Utenfor Norge Prosent 80 79 79 77 79 > 85% innen 2026 Digital distribusjonsindeks, Konsern 7 Prosent + 11 + 4 + 5–10% årlig Automatisert skadebehandling Norge 8 Prosent 55 59 59 > 70% innen 2026 Digitale skademeldinger, Konsern 8 Prosent 76 77 74 > 85% innen 2026 Hovedtall Tryggere samfunn 104Del 4 Hovedtall Tryggere samfunn Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Tryggere samfunn 81 Kundetilfredshet 82 Skadeforebygging 85 Økonomisk trygghet 89 Sosial inkludering 94 Menneske- og arbeidstakerrettigheter 96 Psykisk og fysisk helse 98 Kompetanse og mangfold 100 Hovedtall Tryggere samfunn 104 Hovedtall Våre medarbeidere 106 Klima og natur 111 Begrense klimautslipp 112 Klimatilpasning 119 Overforbruk 125 Matsikkerhet 127 Hovedtall Klima og natur 130 Finansiell verdiskaping 135 Ansvarlige investeringer 136 Hovedtall Ansvarlige investeringer 141 Finansiell soliditet 142 Vårt engasjement for eiere og långivere 143 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 HOVEDTALL TRYGGERE SAMFUNN ENHET 2019 2020 2021 2022 2023 MÅL Lokalsamfunn: Skatter og avgifter per land og totalt Betalte skatter totalt MNOK 798 1 185 1 933 1 789 1999 IA - Norge MNOK 721 1 087 1 700 1 735 1816 IA - Danmark MNOK 75 101 227 51 175 IA - Sverige MNOK 1 5 3 - 7 IA - Baltikum MNOK 2 3 3 3 0 IA Betalte avgifter totalt 9 MNOK 506 536 2 475 3 346 4101 IA - Norge MNOK 318 323 2 261 2 526 3026 IA - Danmark MNOK 124 144 144 541 666 IA - Sverige MNOK 53 57 57 102 194 IA - Baltikum MNOK 12 13 13 164 203 IA - Finland MNOK 13 13 IA 1 Andel av premieinntekter gitt i rabatt for skadereduserende tiltak for norsk portefølje. Det gis rabatter for skadeforebyggende tiltak i alle land, basert på tiltakets risikoreduserende effekt. 2 Fysiske befaringer og el-kontroller gjennomføres hovedsakelig for våre største kunder og kunder med spesielle risikoer. 3 Bærekraftsfond er etablert i samarbeid med Norges Bondelag og gir midler til bærekraftstiltak basert på individuelle og gruppesøknader. 4 Medieoppslag som har et skadeforebyggende formål. 5 Gjensidiges nettside med skadeforebyggende råd som er tilgjengelig for kunder og samfunnet for øvrig. 6 Andelen av Gjensidiges kunder ved utgangen av året som også var kunder ved utgangen av året før. 7 Andel digitale kunder segment Privat Norge. For øvrige segmenter er det satt mål fra 2022. 8 Beregningsmetode endret fra og med 2022. 9 Betalte avgifter inkluderer i 2023 og 2022 estimat på betalt merverdiavgift påløpt ved anskaffelser knyttet til drift og erstatninger, arbeidsgiveravgift, nansskatt og tilsvarende avgifter i det enkelte land. Forsikring er unntatt fra merverdiavgift og avgiften er dermed en endelig kostnad. 105Del 4 Hovedtall Tryggere samfunn Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Tryggere samfunn 81 Kundetilfredshet 82 Skadeforebygging 85 Økonomisk trygghet 89 Sosial inkludering 94 Menneske- og arbeidstakerrettigheter 96 Psykisk og fysisk helse 98 Kompetanse og mangfold 100 Hovedtall Tryggere samfunn 104 Hovedtall Våre medarbeidere 106 Klima og natur 111 Begrense klimautslipp 112 Klimatilpasning 119 Overforbruk 125 Matsikkerhet 127 Hovedtall Klima og natur 130 Finansiell verdiskaping 135 Ansvarlige investeringer 136 Hovedtall Ansvarlige investeringer 141 Finansiell soliditet 142 Vårt engasjement for eiere og långivere 143 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Effekten av innsatsen vår HOVEDTALL VÅRE MEDARBEIDERE ENHET 2019 2020 2021 2022 2023 MÅL Medarbeiderengasjement Engasjementsscore alle ansatte 1 Score fra 1–10 7,9 8,5 8,3 8,6 8,5 > 8 Ansattes opplevde mangfold (likestilling) 1 Score fra 1–10 8,8 9,1 9,2 9,2 9,1 > 8 Bemanning (fast ansatte) Fulltidsekvivalenter, totalt 1 FTE 3 637 3 914 4 001 IA Fulltidsekvivalenter, totalt menn/kvinner 1 FTE 1 991/2 010 IA Ansatte i konsernet 2 Antall 3 674 3 676 3 710 3 871 4488 IA Ansatte i konsernledelsen Antall 10 10 10 10 11 IA Andel ansatte i konsernledelsen, av alle ansatte i konsernet 3 Prosent 0,003 0,003 0,003 0,003 0,003 IA Kjønnsfordeling menn/kvinner 2 Prosent 53/47 48/52 49/51 49/51 49/51 Max 60/Min 40 - Norge menn/kvinner 4 Prosent 53/47 53/47 53/47 54/46 53/47 Max 60/Min 40 - Danmark menn/kvinner 5 Prosent 53/47 54/46 55/45 54/46 54/46 Max 60/Min 40 - Sverige menn/kvinner 6 Prosent 53/47 53/47 53/47 50/50 53/47 Max 60/Min 40 - Baltikum menn/kvinner 7 Prosent 23/77 28/72 26/74 26/74 31/69 Max 60/Min 40 Kjønnsbalanse Konsernledelse, menn/kvinner 3 Prosent 70/30 70/30 60/40 60/40 45/55 Max 60/Min 40 Øvrig ledelse, menn/kvinner 3 Prosent 62/38 61/39 61/39 59/41 58/42 Max 60/Min 40 Uten lederansvar, menn/kvinner 3 Prosent 51/49 48/52 47/53 53/47 53/47 Max 60/Min 40 Kjønnsfordeling menn/kvinner i ledende stillinger (nivå 1&2) 3 Prosent 70/30 66/34 70/30 67/33 63/37 Max 60/Min 40 Fast ansatte per land Fast ansatte, totalt, menn/kvinner 8 Antall 1 771/1 902 1 804/1 992 1 888/1 973 2 049/2 071 IA - Norge, menn/kvinner 9 Antall 1 021/920 1 043/942 1 087/960 1 137/981 1 179/1 031 IA - Danmark, menn/kvinner 10 Antall 382/341 400/342 418/335 460/383 509/423 IA - Sverige, menn/kvinner 11 Antall 140/125 132/116 116/103 114/113 140/123 IA - Baltikum, menn/kvinner 7 Antall 196/502 183/524 177/496 221/494 IA Hovedtall Våre medarbeidere 106Del 4 Hovedtall Våre medarbeidere Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Tryggere samfunn 81 Kundetilfredshet 82 Skadeforebygging 85 Økonomisk trygghet 89 Sosial inkludering 94 Menneske- og arbeidstakerrettigheter 96 Psykisk og fysisk helse 98 Kompetanse og mangfold 100 Hovedtall Tryggere samfunn 104 Hovedtall Våre medarbeidere 106 Klima og natur 111 Begrense klimautslipp 112 Klimatilpasning 119 Overforbruk 125 Matsikkerhet 127 Hovedtall Klima og natur 130 Finansiell verdiskaping 135 Ansvarlige investeringer 136 Hovedtall Ansvarlige investeringer 141 Finansiell soliditet 142 Vårt engasjement for eiere og långivere 143 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 HOVEDTALL VÅRE MEDARBEIDERE ENHET 2019 2020 2021 2022 2023 MÅL Deltidsansatte per land - Deltidsansatte, Norge, menn/kvinner 4 Antall 27/84 24/66 IA - Deltidsansatte, Danmark, menn/kvinner 12 Antall 10/52 19/73 IA - Deltidsansatte, Sverige, menn/kvinner 6 Antall 7/10 9/7 IA - Deltidsansatte, Baltikum, menn/kvinner 7 Antall 2/2 5/2 IA - Deltidsansatte, totalt, menn/kvinner 2 Antall 46/148 61/153 IA Midlertidig ansatte per land - Midlertidig ansatte, Norge, menn/kvinner 13 Antall 18/14 3/1 IA - Midlertidig ansatte, Danmark, menn/kvinner 10 Antall 75/97 13/21 IA - Midlertidig ansatte, Sverige, menn/kvinner 6 Antall 1/0 0/2 IA - Midlertidig ansatte, Baltikum, menn/kvinner 14 Antall 3/7 2/8 IA - Midlertidig ansatte, totalt, menn/kvinner 2 Antall 97/118 18/34 IA Ansatte uten avtale om antall timer per land - Ansatte uten avtale om antall timer, Norge, menn/kvinner 13 Antall 2/2 49/37 IA - Ansatte uten avtale om antall timer, Danmark, menn/kvinner 12 Antall 1/4 48/63 IA - Ansatte uten avtale om antall timer, Sverige, menn/kvinner 11 Antall 4/9 6/6 IA - Ansatte uten avtale om antall timer, Baltikum, menn/kvinner 14 Antall - - IA - Ansatte uten avtale om antall timer, totalt, menn/kvinner 2 Antall 6/15 107/106 IA Alderssammensetning og kjønn, alle ansatte 2 - Alder < 20 år, menn/kvinner Antall 0/0 0/0 0/0 0/0 4/3 IA - Alder 20–29 år, menn/kvinner Antall 231/172 188/173 182/158 257/232 323/256 IA - Alder 30–39 år, menn/kvinner Antall 404/381 429/376 450/382 546/593 642/688 IA - Alder 40–49 år, menn/kvinner Antall 425/382 446/385 451/378 491/503 468/530 IA - Alder 50–59 år, menn/kvinner Antall 346/342 354/351 358/357 389/475 506/561 IA - Alder > 60 år, menn/kvinner Antall 144/110 155/114 180/123 208/177 264/233 IA 107Del 4 Hovedtall Våre medarbeidere Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Tryggere samfunn 81 Kundetilfredshet 82 Skadeforebygging 85 Økonomisk trygghet 89 Sosial inkludering 94 Menneske- og arbeidstakerrettigheter 96 Psykisk og fysisk helse 98 Kompetanse og mangfold 100 Hovedtall Tryggere samfunn 104 Hovedtall Våre medarbeidere 106 Klima og natur 111 Begrense klimautslipp 112 Klimatilpasning 119 Overforbruk 125 Matsikkerhet 127 Hovedtall Klima og natur 130 Finansiell verdiskaping 135 Ansvarlige investeringer 136 Hovedtall Ansvarlige investeringer 141 Finansiell soliditet 142 Vårt engasjement for eiere og långivere 143 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 HOVEDTALL VÅRE MEDARBEIDERE ENHET 2019 2020 2021 2022 2023 MÅL Alderssammensetning, andel av alle ansatte 2 - Under 20 år Prosent 0/0 IA - Alder 20–29 år Prosent 15/11 IA - Alder 30–39 år Prosent 29/30 IA - Alder 40–49 år Prosent 21/23 IA - Alder 50–59 år Prosent 23/25 IA - Alder > 60 år Prosent 12/10 IA Nyansatte alder og kjønn 15 - Alder < 20 år, menn/kvinner Antall 0/1 IA - Alder 20–29 år, menn/kvinner Antall 127/72 IA - Alder 30–39 år, menn/kvinner Antall 107/109 IA - Alder 40–49 år, menn/kvinner Antall 39/40 IA - Alder 50–59 år, menn/kvinner Antall 41/33 IA - Alder > 60 år, menn/kvinner Antall 12/6 IA Turnover Turnover, totalt 1 Prosent 10,9 7,9 8,1 10,9 9,6 IA Turnover fordelt på leder/ansatt 1 Prosent 5,0/10,2 IA 108Del 4 Hovedtall Våre medarbeidere Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Tryggere samfunn 81 Kundetilfredshet 82 Skadeforebygging 85 Økonomisk trygghet 89 Sosial inkludering 94 Menneske- og arbeidstakerrettigheter 96 Psykisk og fysisk helse 98 Kompetanse og mangfold 100 Hovedtall Tryggere samfunn 104 Hovedtall Våre medarbeidere 106 Klima og natur 111 Begrense klimautslipp 112 Klimatilpasning 119 Overforbruk 125 Matsikkerhet 127 Hovedtall Klima og natur 130 Finansiell verdiskaping 135 Ansvarlige investeringer 136 Hovedtall Ansvarlige investeringer 141 Finansiell soliditet 142 Vårt engasjement for eiere og långivere 143 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 HOVEDTALL VÅRE MEDARBEIDERE ENHET 2019 2020 2021 2022 2023 MÅL Lønn Gjennomsnittslønn per land, og per kjønn - Norge menn/kvinner 9 TNOK 726/605 768/662 797/694 827/736 871/793 IA - Danmark menn/kvinner 10 TDKK 649/536 665/550 668/560 672/578 IA - Sverige menn/kvinner 11 TSEK 603/585 668/622 706/639 683/632 IA - Baltikum menn/kvinner 14 TEUR 35/25 39/29 IA Median årslønn alle ansatte 3 TNOK 778 IA Median årslønn menn/kvinner 3 TNOK 825/719 IA Ansattes andel av CEOs lønn menn/kvinner (median) 3 Prosent 14/12 IA Ansattes andel lønn av nest høyeste lønn menn/kvinner 3 Prosent 23/20 21/18 IA Kvinners andel av menns lønn, utvidet ledergruppe (KL + neste ledernivå) 3 Prosent 92 92 95 IA Andel organiserte ansatte konsern 9 Prosent 55 55 IA Andel ansatte dekket av ansattrepresentasjon i styret 2 Prosent 100 100 100 100 100 100 % Andel omfattet av kollektiv lønnsavtale 9 Prosent 82 IA Kompetanseutvikling 3 Totalt antall kurstimer for alle ansatte 16 Timer 36 785 56 131 89 329 95 166 108 976 IA Gjennomførte digitale kurs, alle ansatte 17 Antall 29 207 58 650 49 070 36 483 IA Gjennomsnittlig antall kurstimer per ansatt Timer 20 31 31 32 IA Direkte kostnad opplæring per ansatt 18 NOK 15 300 12 800 15 400 14 700 IA Andel ansatte med utviklingsmål Prosent 70 73 74 62 53 IA Intern mobilitet Prosent 10,5 7,1 IA Antall ansatte med gjennomførte e-læringskurs 3 Anti-hvitvasking Antall 489 886 2 638 2 726 3 641 IA Sikkerhetserklæringen Antall 2 553 308 3 398 909 3 830 IA Personvern Antall 3 563 IA Etikk Antall 571 329 3 490 3 574 3 996 IA Rådgivere som har tatt lovpålagt etterutdanning for å bevare sin autorisasjon Antall 373 511 782 1 524 1136 IA Rådgivere i kundefront som har bestått autorisasjon i løpet av året (fra 2023) 197 IA Anlytikere med gjennomført videreutdanning Antall 183 123 84 IA Bærekraftsopplæring Antall 1 589 IA 109Del 4 Hovedtall Våre medarbeidere Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Tryggere samfunn 81 Kundetilfredshet 82 Skadeforebygging 85 Økonomisk trygghet 89 Sosial inkludering 94 Menneske- og arbeidstakerrettigheter 96 Psykisk og fysisk helse 98 Kompetanse og mangfold 100 Hovedtall Tryggere samfunn 104 Hovedtall Våre medarbeidere 106 Klima og natur 111 Begrense klimautslipp 112 Klimatilpasning 119 Overforbruk 125 Matsikkerhet 127 Hovedtall Klima og natur 130 Finansiell verdiskaping 135 Ansvarlige investeringer 136 Hovedtall Ansvarlige investeringer 141 Finansiell soliditet 142 Vårt engasjement for eiere og långivere 143 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 HOVEDTALL VÅRE MEDARBEIDERE ENHET 2019 2020 2021 2022 2023 MÅL Helse, miljø, sikkerhet Arbeidsrelaterte skader Antall 1 IA Sykefravær Prosent 3,9 3,7 3,1 4,0 4,3 IA - Norge menn/kvinner 9 Prosent 3,3/6,2 2,9/4,7 2,2/4,8 3,1/6,3 3,6/6,4 IA - Danmark menn/kvinner 10 Prosent 1,7/3,8 1,4/2,6 1,8/3,0 2,3/3,9 2,9/2,9 IA - Sverige menn/kvinner 11 Prosent 1,8/4,1 1,5/3,7 1,0/3,7 2,0/2,1 1,8/3,8 IA - Baltikum menn/kvinner 14 Prosent 2,8/7,2 0,2/0,2 1,3/3,7 1,4/3,7 1,8/2,6 IA Foreldrepermisjon:Prosentfordeling antall ansatte som har rett til å ta familierelaterte permisjoner – menn/kvinner Prosent 100 100 100 100 100 IA Foreldrepermisjon:Prosentfordeling antall dager fraværende – menn/kvinner 3 Prosent 30/70 29/71 29/71 34/66 36/64 IA Foreldrepermisjon:Prosentfordeling antall personer – menn/kvinner 3 Prosent 50/50 48/52 50/50 53/47 52/48 IA Fravær med syke barn menn/kvinner 3 Prosent 39/61 48/52 41/59 39/61 35/65 IA Foreldrepermisjon: Antall medarbeidere tilbake/antall som slutter Antall 220/16 IA 1 Tallene gjelder faste fulltids- og deltidsansatte. 2 Tallene gjelder hele konsernet (Gjensidige Norge, Danmark, Sverige og Baltikum, samt RedGo, Flyt, DTA og PenSam). 3 Tallene gjelder Gjensidige Norge, Danmark og Sverige. 4 Tallene gjelder Gjensidige Norge, RedGo Norge og Flyt. 5 Tallene gjelder Gjensidige Danmark, DTA og PenSam. 6 Tallene gjelder Gjensidige Sverige og RedGo Sverige. 7 Tallene gjelder Gjensidige Baltikum, og RedGo Litauen og Estland. 8 Tallene gjelder Gjensidige Norge, Danmark, Sverige og Baltikum, samt RedGo Litauen og Estland. 9 Tallene gjelder kun Gjensidige Norge. 10 Tallene gjelder kun Gjensidige Danmark. 11 Tallene gjelder kun Gjensidige Sverige. 12 Tallene gjelder Gjensidige Danmark og DTA. 13 Tallene gjelder Gjensidige Norge og RedGo Norge. 14 Tallene gjelder kun Gjensidige Baltikum. 15 Tallene gjelder Gjensidige Norge, Danmark, Sverige, Baltikum og DTA. 16 Tallene for antall ansatte gjelder antall personer med fast ansettelse for alle år. Overgang fra beregning av kursdøgn til kurstimer i 2020. Et kursdøgn tilsvarer 7 timer. 17 Tallene i oversikten er basert på Gjensidigeskolens mandat i tre land. 18 Kostnader per ansatt til kompetanseutvikling, er basert på Gjensidigeskolens budsjett og inkluderer i tillegg eksterne kurskostnader for ansatte. De indirekte kostnadene som har påløpt til trening og opplæring i regi av WOW356, er ikke med i beregningen. Gjennomsnittlig antall kurstimer pr. ansatt er totalt antall kurstimer delt på antall fast ansatte. 110Del 4 Hovedtall Våre medarbeidere Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Tryggere samfunn 81 Kundetilfredshet 82 Skadeforebygging 85 Økonomisk trygghet 89 Sosial inkludering 94 Menneske- og arbeidstakerrettigheter 96 Psykisk og fysisk helse 98 Kompetanse og mangfold 100 Hovedtall Tryggere samfunn 104 Hovedtall Våre medarbeidere 106 Klima og natur 111 Begrense klimautslipp 112 Klimatilpasning 119 Overforbruk 125 Matsikkerhet 127 Hovedtall Klima og natur 130 Finansiell verdiskaping 135 Ansvarlige investeringer 136 Hovedtall Ansvarlige investeringer 141 Finansiell soliditet 142 Vårt engasjement for eiere og långivere 143 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 KLIMA OG NATUR Begrense klimautslipp – veien mot netto nullutslipp 2050 Klimautslipp bidrar til økt klima- og naturrisiko som har betydning for våre interessenter og deres behov for forsikringer. Klima- og naturrisiko vil påvirke samfunnet og økonomien på mange områder i alle land vi har virksomhet, men i ulik grad for de enkelte forsikringene og risikotypene. Skadeforsikring har isolert sett et begrenset klimaavtrykk. Imidlertid kan vi gjennom vår kunnskap og innkjøpsmakt påvirke kunder, leverandører og de selskapene vi investerer i til å redusere materialforbruk og klimautslipp. Vi er opptatt av å påvirke og hjelpe våre kunder, samarbeidspartnere og samfunnet for øvrig med å forstå konsekvensene av klima- og naturrisiko, slik at de kan gjennomføre nødvendige tilpasninger. Se også vår TCFD-rapport, vedlegg 5, Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger. VESENTLIG PÅVIRKNING (KLIMA, NATUR OG SOSIALE FORHOLD) FINANSIELL PÅVIRKNING RISIKO MULIGHETER Vi kan faktisk påvirke til reduserte klimautslipp i egen virksomhet, gjennom skadeforebygging og i skade- behandling, samt i våre investeringer. Derfor har vi satt vitenskapelige klimautslippsmål, som vi håper å få verisert av SBTi i 2024. Vi kan påvirke våre pensjonskunder til å investere i bærekraftige pensjonsproler, og med det sikre attraktiviteten i pensjonsmarkedet. Vi samarbeider med norske og internasjonale aktører for å standardisere metoder og skape bedre sammenlign- barhet og mer åpenhet i rapportering. Dersom vi ikke når våre mål for utslippskutt kan det føre til tap av omdømme/posisjon, og med det tap av kunder. En plan for klimautslippskutt som ikke er troverdig kan gi tap av kunder, og med det reduserte premieinntekter. Risiko for at vi ikke fortsetter å være en attraktiv arbeidsgiver, og dermed taper viktig kompetanse som det vil være kostbart å erstatte. Risiko for at tiltak for å nå klimamål gir økte kostander i skadebehandling på kort sikt, eller påvirke rating og pris/tilgang til kapital. Inkludere konkrete skadereduserende tiltak i prising, og andre insentivordninger som sikrer kundetilfredshet og reduserte skadeserstatninger. Tiltrekke og beholde kunder og med det sikre premie- inntekter ved å ha en tydelig vitenskapsbasert strategi for klimautslippskutt i hele verdikjeden. En tydelig klimastrategi for våre investeringer kan bidra til redusert overgangsrisiko i våre nansielle investeringer, og med det redusere nansiell risiko. Bærekraftige proler for våre pensjonskunder bidrar til økt kundetilfredshet, slik at vi beholder kunder og inntekter fra pensjonsforsikring. KORTSIKTIGE MÅL KPI VIKTIGE TILTAK 2023 NYE TILTAK 2024 Egen virksomhet: Redusere klima utslipp med 75% innen 2025. Vi forplikter oss til å kjøpe opprinnelsesgarantier og kompensere restutslipp. Skadebehandling: Redusere klimautslipp med 35% innen 2025. Ansvarlige investeringer: Netto null- utslipp i investeringsporteføljene innen 2050. Redusert klimautslipp i egen virksomhet med 87prosent, sammenlignet med 2019. Redusert klimautslipp knyttet til erstatninger med 19prosent, sammen- lignet med 2019. Redusert CO₂-intensitet i investeringer i skadeforsikringsvirksomheten med 22prosent. Redusert CO₂-intensitet i investeringer i pensjonsforsikringsvirksomheten med 28prosent. Kartlagt mulige tiltak for å redusere utslipp i egen virksomhet og i skade- behandling frem til 2030. Videreført og videreutviklet tiltak for mer ombruk av materialer og redusert avfall i vår skadebehandling. Gjennomført simuleringer i våre investeringer for å underbygge realistiske delmål og strategi for netto nullutslipp innen 2050, for både konsernet og pensjonsselskapet. Fortsette arbeidet med å kartlegge og redusere klimautslipp i egen virksomhet, og fornyelse av miljøsertisering. Fortsette arbeidet med å redusere material forbruk og avfall, og understøtte sirkulærøkonomien i skadebehandlingen. Tilpasse investeringene i henhold til investerings strategi og mål om netto nullutslipp 2050. Gjennomføre pilotprosjekt med SBTi og få våre klimamål verisert. STYRENDE DOKUMENTER • Se våre styrende dokumenter på gjensidige.com ROLLER OG ANSVAR • Kundefront (Salg og Skade) • Konserninnkjøp, Kontordrift, HR (People) • Analyse Produkt og Pris • Kapitalforvaltning og Gjensidige Pensjonsforsikring STRATEGI • Vekst nær kjernevirksomheten: mobilitet, bolig og helse. • Bærekraftstemaer skal gjennomsyre alt vi gjør i kjernevirksomheten. MÅL Mellomlang sikt: • Egen virksomhet: Redusere klimautslipp med 90 prosent innen 2030. Vi forplikter oss til å kjøpe opprinnelsesgarantier og kompensere restutslipp. • Skadebehandling: Redusere klimautslipp med 55 prosent innen 2030. • Ansvarlige investeringer: Netto nullutslipp iinvesteringsporteføljene innen 2050. Lang sikt: • Egen virksomhet: Netto nullutslipp innen2050. • Skadebehandling: Netto nullutslipp innen2050. • Ansvarlige investeringer: Netto nullutslipp iinvesteringsporteføljene innen 2050. FNs BÆREKRAFTSMÅL BÆREKRAFTIGE BYER OG LOKALSAMFUNN ANSVARLIG FORBRUK OG PRODUKSJON STOPPE KLIMAENDRINGENE Delmål: 11.5, 11.6, 11a, 12.2, 12.3, 12.5 13.1, 13.2 og 13.3 GRI-referanse: 3, 201-2, 301, 302, 303-5, 305, 306 ESRS-referanse: ESRS 2, E1, E5 112Del 4 Begrense klimautslipp Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Tryggere samfunn 81 Kundetilfredshet 82 Skadeforebygging 85 Økonomisk trygghet 89 Sosial inkludering 94 Menneske- og arbeidstakerrettigheter 96 Psykisk og fysisk helse 98 Kompetanse og mangfold 100 Hovedtall Tryggere samfunn 104 Hovedtall Våre medarbeidere 106 Klima og natur 111 Begrense klimautslipp 112 Klimatilpasning 119 Overforbruk 125 Matsikkerhet 127 Hovedtall Klima og natur 130 Finansiell verdiskaping 135 Ansvarlige investeringer 136 Hovedtall Ansvarlige investeringer 141 Finansiell soliditet 142 Vårt engasjement for eiere og långivere 143 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Slik jobber vi for å redusere klimautslipp VI HAR AMBISIØSE KLIMAUTSLIPPSMÅL FOR HELE KONSERNET, SOM SKAL LEDE TIL NETTO NULLUTSLIPP INNEN 2050 Skadeforsikring har et begrenset klimaavtrykk for egen virksomhet, men vi kan påvirke kunder, leverandører og de selskapene vi investerer i til åredusere sine klimautslipp. På den måten skal vi bidra til å redusere forbruk og klimautslipp, og til det grønne skiftet. Vi signerte Science Based Targets initiative (SBTi) i2022 og PCAF i 2023, og har gjennomført analyser for å velge en realistisk strategi for å levere på vitenskapelige utslippskutt som er forenlig med 1,5gradersmålet i Parisavtalen. Vår strategi for å oppfylle SBTi-målet vil i første omgang omfatte vår egen virksomhet (scope1 og 2), og vår skadebehandling (kjøp av varer og tjenester samt avfall i scope3), og investerings- porteføljer (scope3). I vårt arbeid med å følge opp denne forpliktelsen må vi både forsterke allerede igangsatte tiltak, og utvikle nye løsninger. Vi arbeider også med analyser av våre klimautslipp fra virksomheter vi har forsikret ved bruk av PCAFs rammeverk. I 2023 har vi endret vår policy for underwriting, slik at vi fremover ikke vil forsikre utvinning av kull, olje eller gass. Med utvinning menes produksjon av fossil energi, inkludert rafnering og fremstilling av sekundære, fossile energiprodukter. Tilknyttede aktiviteter som ikke utelukkes er personaldekninger, administrative bygg og kjøretøy samt aktiviteter lenger ut i verdikjeden som transport, lagring, salg/retail og underliggende leverandørindustri. FORDELING AV FORSIKRINGSINNTEKTER 1 SEKTOR (NACE) ANDEL A Jordbruk, skogbruk og ske 13,6 % L Omsetning og drift av fast eiendom 12,5 % F Bygge- og anleggsvirksomhet 10,9 % G Varehandel, reparasjon av motorvogner 8,2 % O Offentlig administrasjon og forsvar, og trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning 7,0 % C Industri 6,9 % H Transport og lagring 5,3 % S Annen tjenesteyting 4,8 % M Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting 4,4 % N Forretningsmessig tjenesteyting 4,2 % -1 Ikke kjent 3,4 % B Bergverksdrift og utvinning 2,9 % D Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning 2,9 % K Finansierings- og forsikringsvirksomhet 2,7 % J Informasjon og kommunikasjon 2,6 % R Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter 1,9 % T Lønnet arbeid i private husholdninger 1,8 % Q Helse- og sosialtjenester 1,4 % E Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet 1,1 % I Overnattings- og serveringsvirksomhet 0,9 % P Undervisning 0,6 % U Internasjonale organisasjoner og organer 0,0 % TOTALT 100% 1 Forsikringsinntekter fra norske og danske næringslivskunder. 113Del 4 Begrense klimautslipp Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Tryggere samfunn 81 Kundetilfredshet 82 Skadeforebygging 85 Økonomisk trygghet 89 Sosial inkludering 94 Menneske- og arbeidstakerrettigheter 96 Psykisk og fysisk helse 98 Kompetanse og mangfold 100 Hovedtall Tryggere samfunn 104 Hovedtall Våre medarbeidere 106 Klima og natur 111 Begrense klimautslipp 112 Klimatilpasning 119 Overforbruk 125 Matsikkerhet 127 Hovedtall Klima og natur 130 Finansiell verdiskaping 135 Ansvarlige investeringer 136 Hovedtall Ansvarlige investeringer 141 Finansiell soliditet 142 Vårt engasjement for eiere og långivere 143 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Det vil være krevende å redusere alle relevante klimagassutslipp til netto null, og vi er forberedt på å møte utfordringer og dilemmaer i den videre prosessen. Dette gjelder både hvordan vi skal balansere hensynet til avkastning fra våre investeringer og samtidig stimulere til løsninger for lav- og nullutslippsløsninger, og hvordan vi skal forebygge og utbedre skader med lavest mulig klima- og naturavtrykk. Vi erkjenner også at SBTi-rammeverket og andre relevante rammeverk vil gjennomgå ytterligere utvikling, og stille oss overfor nye krav og utfordringer, men også by på mange muligheter. Dette vil innebære at klima- og naturrisiko vil bli sett mer i sammenheng, og øke behovet for god innsikt og gode avveininger. I første kvartal 2024 vil Gjensidige delta i SBTi sitt pilotprosjekt for utvikling og implementering av et oppdatert rammeverk med kriterier for vitenskapsbaserte mål i nansinstitusjoner. Innen utgangen av første kvartal vil vi sende inn og motta tilbakemeldinger på et uforpliktende mål etter det oppdaterte rammeverket. Frem mot sommeren vil vi gjøre eventuelle nødvendige tilpasninger, og deretter sende inn et mål til verisering etter deres Near Term-rammeverk for nansinstitusjoner. KLIMAKUTT I EGEN VIRKSOMHET FOR Å BIDRA TIL NETTO NULLUTSLIPP Vi fortsetter arbeidet med å redusere direkte utslipp fra rmabiler, og fase ut bruken av fossile kjøretøy. I tillegg kjøper vi opprinnelsesgarantier for å sikre bruk av fornybar elektrisitet. Vi arbeider også med å redusere vår energibruk, og vurderer videre tiltak som kan bidra til at oppvarming og kjøling av kontorer blir basert kun på fornybare kilder. Reisevirksomhet skal begrenses mest mulig, og reduseres ved bruk av digitale møteplasser. MILJØ- OG ENERGIEFFEKTIV DRIFT – SERTIFISERINGER Som miljøfyrtårnbedrift benytter vi et miljø- ledelses system for egen drift og egne lokaler. Det utarbeides årlig en miljørapport som dokumenterer status for gjennomførte miljøtiltak, og handlingsplaner for neste år. Hvert tredje år skal kontorene re-sertiseres. Hovedkontoret ble re-sertisert i 2021. Årlig rapportering og jevnlig re-sertisering sikrer at våre kontorlokaler lever opp til høye standarder for miljøvennlig drift. Dette innebærer blant annet at vi stiller miljøkrav til våre leverandører, at vi har tiltak for å redusere energi- og vannforbruk, og at vi reduserer klimagassutslipp forbundet med vår egen virksomhet. I tillegg innebærer det at vi arbeider med å minimere avfall, sikre at vi sorterer avfallet, og at vi reduserer reisevirksomhet som fører til klimagassutslipp. For å sikre at vi belaster miljøet så lite som mulig er alle våre 8 norske kontorer (med over 30 medarbeidere) sertisert som Miljøfyrtårn. Miljøfyrtårn er en nasjonal miljøsertiseringsordning som drives av Stiftelsen Miljøfyrtårn. I tillegg er vårt hovedkontor i Danmark sølvsertisert i henhold til DGNB av Green Building Council Denmark. Vi arbeider også for å effektivisere bruken av vann ivåre lokaler. KLIMAMÅL SOM STØTTER PARISAVTALEN (maksimalt 1,5 grader global oppvarming) 100 80 60 40 20 0 20502019 2025 2030 Egen virksomhet Erstatninger Investeringer EGEN VIRKSOMHET Utslippsproduksjon basert på vitenskapelige mål. Klimakompensert fra 2020 med klimakvoter. FORSIKRINGSPORTEFØLJER Innen 2026: 80prosent av premieinntekter fra bærekraftige produkter. Klimautslipp knyttet til erstatninger ned 55prosent innen 2030 INVESTERINGSPORTEFØLJER Gradvis endring til netto nullutslipp innen 2050. 114Del 4 Begrense klimautslipp Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Tryggere samfunn 81 Kundetilfredshet 82 Skadeforebygging 85 Økonomisk trygghet 89 Sosial inkludering 94 Menneske- og arbeidstakerrettigheter 96 Psykisk og fysisk helse 98 Kompetanse og mangfold 100 Hovedtall Tryggere samfunn 104 Hovedtall Våre medarbeidere 106 Klima og natur 111 Begrense klimautslipp 112 Klimatilpasning 119 Overforbruk 125 Matsikkerhet 127 Hovedtall Klima og natur 130 Finansiell verdiskaping 135 Ansvarlige investeringer 136 Hovedtall Ansvarlige investeringer 141 Finansiell soliditet 142 Vårt engasjement for eiere og långivere 143 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 SCOPE1: DIREKTE UTSLIPP Vi har en policy som innebærer at rmabiler ikke kan ha høyere CO₂-utslipp enn 130 gram per kilometer. Ved hovedkontoret har vi tre elbiler som kan benyttes av ansatte, og som dermed bidrar til utslipps fri transport. Våre lokaler ligger nær knute- punkter for kollektivtrakk. Vi arbeider videre med åfase ut bruken av fossile kjøretøy. SCOPE2: ENERGIFORBRUK Vi har en strategisk tilnærming til energibruk, og jobber systematisk med å begrense vårt forbruk av energi, samt arbeide for å sikre at våre leveranser er knyttet til produksjon av fornybar energi. Alle lokaler leies, og ved anskaffelse av lokaler prioriterer vi klima- og miljøhensyn. Vårt hovedkontor i Schweigaardsgate 21 er BREEAM NOR excellent-sertisert. Gjennom vår forpliktelse som miljøfyrtårnbedrift foretar vi må- nedlige energi oppfølginger sammen med gårdeier. Hensikten er åidentisere energilekkasjer og gjøre eventuelle avbøtende tiltak som oppgradering til LED-belysning, justere innetemperatur, oppgradere ventilasjons anlegg og effektivisere vår arealbruk. Det kjøpes opprinnelsesgarantier for hele konsernets forbruk av elektrisitet, som nansierer produksjon av fornybar energi. SCOPE3: REISER OG AVFALL Det er etablert gode digitale møteplasser som skal bidra til at særlig yreiser begrenses til et minimum. Vårt avfall sorteres og resirkuleres i henhold til krav for Miljøfyrtårnvirksomhet. Vi har som mål å digitalisere kundedialogen mest mulig for å redusere papir forbruket. PC-utstyr som ikke brukes av våre ansatte blir solgt for gjenbruk. I samarbeid med en leverandør er 89prosent (540 enheter) avkasserte PC-er gjenbrukt i 2023 mot 95prosent (551enheter) i 2022. Mobil telefoner gjen brukes internt så langt det er mulig, og resten går til sikker avhending. I forbindelse med fornyelse av leieavtaler har vi hatt tett samarbeid med utleier for å sikre mest mulig gjenbruk av materialer. Kontormøbler har blitttrukket om, og tepper kvernet opp for å redusere avfall og sørge for at de blir innsats- faktorer til nye tepper. KLIMAKOMPENSASJON Restutslipp vi ikke klarer å kutte har vi siden 2019 kompensert ved å støtte prosjekter for utslippskutt som også tar sosialt ansvar. I 2023 har vi foretatt en grundig gjennomgang av ulike alternativer til klimagassreduserende prosjekter og prosjekter for karbonfangst. Vi har konkludert med at vi også i år støtter Gold Standards prosjekt for rentbrennende ovner i Ghana. Vi ønsker også å bidra til nansiering av nye løsninger innen karbonlagring i skog og jords monn. Vi har derfor inngått avtaler om pilot- prosjekter med Fossagrim og Down to Earth. Gjennom disse til takene bidrar vi til å ta klimagasser ut av atmos færen, samtidig som vi bidrar til vern av skog som ellers ikke ville ha blitt vernet, og til at matjord får tilført mer næring gjennom biokull. Gjennom avtalene med Fossagrim og Down to Earth etablerer Gjensidige et pilotsamarbeid med to nyskapende virksomheter som utvikler nye løsninger for karbonfjerning- og lagring. Med dette ønsker vi å bidra til naturbaserte løsninger som kan være viktige i vårt arbeid for å redusere naturrisiko, i tillegg til klimarisiko. Karbonfjerning er også en løsning som pekes ut som viktig for å nå netto null- utslipp i tråd med SBTis anbefalinger. VÅRE VIKTIGSTE TILTAK FOR Å REDUSERE KLIMAUTSLIPP FREM MOT 2025 OG 2030 I EGEN VIRKSOMHET Alle våre rmabiler og RedGos egeneide rednings- biler skal være elektriske. Kjøp av elektrisitet skal være fornybar, og kjøp av fjernvarme som ikke er fornybar skal klima- kompenseres med klimakvoter. Sikre bruk av våre godt utbygde videokonferanse- fasiliteter ved alle lokasjoner, og med det redusere behovet for å reise. Minimere behovet for reiseaktivitet ved å tilrette- legge for gode muligheter for hjemmekontor. Når det gjelder våre ansattes reiser til og fra jobb vil vi inkludere utslippstall for dette fra 2024. GJENSIDIGES CO 2 e-UTSLIPP FRA EGEN VIRKSOMHET Firmabiler Energiforbruk Flyreiser Klimakompensasjon 0 1 000 2 000 3 000 4 000 5 000 6 000 7 000 8 000 2019 2020 2021 2022 2023 TONN CO 2 e 115Del 4 Begrense klimautslipp Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Tryggere samfunn 81 Kundetilfredshet 82 Skadeforebygging 85 Økonomisk trygghet 89 Sosial inkludering 94 Menneske- og arbeidstakerrettigheter 96 Psykisk og fysisk helse 98 Kompetanse og mangfold 100 Hovedtall Tryggere samfunn 104 Hovedtall Våre medarbeidere 106 Klima og natur 111 Begrense klimautslipp 112 Klimatilpasning 119 Overforbruk 125 Matsikkerhet 127 Hovedtall Klima og natur 130 Finansiell verdiskaping 135 Ansvarlige investeringer 136 Hovedtall Ansvarlige investeringer 141 Finansiell soliditet 142 Vårt engasjement for eiere og långivere 143 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vitenskapelige mål om å redusere CO₂-utslipp i verdikjeden for skadebehandling (scope3) Klimaavtrykk i verdikjeden for erstatningssaker fra våre leverandører, er beregnet til å være cirka 30ganger større enn i vår egen virksomhet. Derfor arbeider vi strukturert med å identisere hvilke tiltak som gir størst reduksjon i materialforbruk og utslipp av klimagasser. Vi utfordrer våre leverandører og samarbeidspartnere til å nne nye metoder for erstatning av skader til det beste for kunder, miljø og økonomi. Vi har hatt vitenskapelige mål for utslippskutt i verdi kjeden for skadebehandling i ere år, med 2019 som referanseår. Vi er allerede godt i gang med å kutte utslipp som er basert på en utslipps- bane tilsvarende cirka 7prosent årlig. Dette ut fra at vi legger opp til å fastsette et intensitetsmål. Kravet fra SBTi er at utslipp i Scope 3 skal reduseres med 7 prosent dersom det er et intensitetsmål. Dette tilsvarer netto nullutslipp innen 2050 og understøtter 1,5gradersmålet. Klimaregnskapet for skadebehandling er basert på estimert avfall og materialforbruk knyttet til frekvensskader for hoved produktene motor og eiendom. For å beregne materialforbruk er det laget modeller basert på de vanligste skadene. Modellene benyttes til å konvertere material forbruk per skade til CO 2 -ekvivalenter. Materialforbruket beregnes basert på en representativ reparasjon innen henholdsvis kjøretøy og bygg – altså som en slags gjennomsnittsreparasjon. Totalt materialforbruk (per materialtype) fremkommer da ved å multiplisere med antall skader. Så beregnes CO 2 e ved bruk av omregningsfaktorer for de ulike materialtypene. Tilsvarende gjøres for avfall fra skade/reparasjon. Vi har denert dette som en viktig oppstrømsaktivitet, og følger GHG- protokollens struktur for rapportering av kjøp av varer og tjenester, samt avfall. Klimaregnskapet inngår i kvartalsvis rapportering til styret. Den viser utvikling i CO₂-utslipp og effekt av tiltakene målt opp mot de styrevedtatte målene. Dette har gitt nødvendig fokus på at det iverksettes tiltak som gir reduserte klimautslipp. Modellen som ligger til grunn i klimaregnskapet evalueres årlig for å sikre at de fortsatt gir beste estimat på material- forbruk ved skade. I vedlegg 5 med rapportering etter TCFD-rammeverket fremkommer nærmere beskrivelse og utdypning av vår metode, med modell for klimaregnskap. Utslipp fra skadebehandlingen vår (Scope 3, kategori 1 og 5 i GHG-protokollen) utgjorde i 2023, 35742 tonnCO 2 e (2022: 34033 tonn CO 2 e). Vi har siden 2019 redusert utslippene med 14prosent i absolutte utslipps tall og 40prosent i intensitet. De viktigste tiltakene for å nå målet om utslippskutt er å bidra til skadereduserende tiltak som påvirker antall frekvens skader, øke reparasjonsandelen, øke ombruk/gjenbruk av materialer og støtte sirkulær- økonomi. VÅRE VIKTIGSTE TILTAK FOR Å REDUSERE KLIMAUTSLIPP FREM MOT 2025 OG 2030 I SKADEBEHANDLING Sentrale tiltak for å redusere utslipp fra våre skadeprosesser omfatter særlig hoved produkt- områdene motor og eiendom. Dette inkluderer å øke andelen reparasjoner og styrke fokuset på skadeforebyggende tiltak. Vi samarbeider med leverandører for å øke andelen ombrukte (likeverdige) deler, og identisere nye reparasjons- metoder, samt utvikle sirkulære forretnings modeller. Vi arbeider også med å forbedre kommunikasjonen med kundene slik at de forstår at ombruk ikke vil gå på bekostning av kvaliteten og sikkerheten ved reparasjon. Vi har etablert et pilotprosjekt der vi gir et utvalg kunder mulighet til å gi en bekreftelse på at de ønsker størst mulig bruk av likeverdige deler ved reparasjon av kjøretøy. Vi stiller krav til våre leverandører og ser på ulike tiltak for å motivere verksteder sterkere til å anskaffe og benytte likeverdige deler. Det samme gjelder for det vi kaller «Smart Repair», altså reparasjons metoder som krever mindre inngrep og material forbruk, for eksempel ved en lakkskade. For eiendom har vi data for hvilke typer skader som krever mest materialforbruk og hvilke materialer vi forbruker mest av. Med denne innsikten vet vi hvor fokuset bør ligge i vårt videre arbeid med å forebygge bygnings- og eiendomsskader, og videre- utvikle reparasjonsmetoder slik at klimagassutslipp blir ytterligere redusert. CO 2 e-UTSLIPP I TONN FRA SKADEBEHANDLING 1 44 121 34 635 33 524 34 029 35 742 0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 1,2 1,4 1,6 0 5 000 10 000 15 000 20 000 25 000 30 000 35 000 40 000 45 000 50 000 2019 2020 2021 2022 2023 TONN CO 2 e CO 2 e-INTENSITET 1 I referanseåret 2019 er materialforbruk i Baltikum fastsatt til det samme som i 2020: 2599 tonn, som beste estimat. 116Del 4 Begrense klimautslipp Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Tryggere samfunn 81 Kundetilfredshet 82 Skadeforebygging 85 Økonomisk trygghet 89 Sosial inkludering 94 Menneske- og arbeidstakerrettigheter 96 Psykisk og fysisk helse 98 Kompetanse og mangfold 100 Hovedtall Tryggere samfunn 104 Hovedtall Våre medarbeidere 106 Klima og natur 111 Begrense klimautslipp 112 Klimatilpasning 119 Overforbruk 125 Matsikkerhet 127 Hovedtall Klima og natur 130 Finansiell verdiskaping 135 Ansvarlige investeringer 136 Hovedtall Ansvarlige investeringer 141 Finansiell soliditet 142 Vårt engasjement for eiere og långivere 143 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 I 2024 vil vi blant annet etablere et pilotprosjekt for sirkulære skadeoppgjør for eiendom. Målet er å få mer erfaring og kunnskap om gjenbruk av materialer i utbedring av skader, og hva som skal til for å lykkes. Videre vil vi vektlegge reduksjon av klimautslipp enda tydeligere i nye rammeavtaler med leverandører. SAMFUNNSUTVIKLINGEN VIL HJELPE OSS PÅ VEIEN Størstedelen av klimagassutslippene i verden er knyttet til energibruk i ulike former. Energi- omstillingen til mer fornybar og utslippsfri energi står derfor helt sentralt for å redusere utslipp og begrense oppvarmingen. Konverteringsfaktorene/ utslippsfaktorene vi benytter i klimaregnskapet vårt forteller hvor mye fossil energi som blir brukt til å produsere ulike materialer vi benytter i reparasjoner. Det skjer en voldsom utvikling på dette området som vi på sikt vil kunne dra stor nytte av. Her er noen eksempler: • Aluminiumsektoren har en viktig rolle i overgangen til et netto nullutslippssamfunn da den står for en vesentlig andel av verdens CO₂- utslipp, og etterspørselen er forventet å øke. Sektoren jobber sammen med blant annet SBTi for å få sitt eget rammeverk for hvordan den kan kutte utslipp i tråd med Parisavtalen. Dersom vi får grønt aluminium i fremtiden, vil det kunne ha en direkte effekt på våre konverteringsfaktorer. • Stålindustrien har etablert et rammeverk med en utslippsbane mot netto null i 2050. Dette gjelder også for mulige brukere av stål i bilindustrien. Grønt stål betyr at man får ned CO₂-utslippet ved produksjon, og at man resirkulerer avfall under produksjonsprosessen. Dette vil kunne ha en direkte effekt på våre konverteringsfaktorer. • EU stiller krav om kun salg av nullutslippsbiler i 2035. Flere av de største bilprodusentene i verden har meldt inn mål til SBTi, og ere har fått målene sine godkjent. EUs batteriforordning viser en tydelig ambisjon om at det nye batteri- regelverket skal legge rammer for en europeisk batterisatsing som skaper en sirkulær økonomi, nye arbeidsplasser og sikrer anstendige vilkår knyttet til utvinning av mineraler. • Myndigheter kommer til å stille strengere krav til grønne bygg, og økte krav fra leietakere kommer til å drive frem energieffektivisering. Ambisjon om netto nullutslipp innen 2050 fra våre investeringer (scope3) Klimautslippene fra våre investeringsporteføljer er vårt største indirekte utslipp. Gjensidiges investeringer skal forvaltes i tråd med Parisavtalens mål om å begrense global temperaturstigning til godt under 2 °C, med et mål om 1,5 °C. Dette er operasjonalisert i styrende dokumenter gjennom et mål om å bidra til globale netto nullutslipp av klimagasser innen 2050. I 2022 ble det utviklet et rammeverk for hvordan vi skal måle tilstand og fremdrift i porteføljen. Fundamentet i dette rammeverket er forpliktelsen til Science Based Targets initiative (SBTi). Investeringer som ikke er dekket av Gjensidiges SBTi-mål følges opp gjennom indikatorer i vårt interne rammeverk for netto nullutslipp innen 2050. VÅRE VIKTIGSTE TILTAK FOR Å REDUSERE KLIMAUTSLIPP FREM MOT 2050 I INVESTERINGSPORTEFØLJENE Den største nansielle klimarisikoen for investerings porteføljen antas å komme i over gangen til et lavutslippssamfunn der klima reguleringer, skjerpede utslippskrav, endret kostnads bilde og endrede markedspreferanser kan påvirke verdien av investeringene. Se våre nøkkeltall. Detaljer rundt disse vurderingene fremgår av vedlegg 5, Klima- og natur relaterte nansielle vurderinger. Gjensidige har brukt eksterne verktøy som Paris Agreement Capital Transition Assessment (PACTA) for scenarioanalyser og stresstesting, i tillegg til interne scenarioanalyser for å få en bedre forståelse av klimarisikoen i investeringsporteføljen. Det har gjennom 2023 vært arbeidet med å konkretisere vitenskapelig baserte mål for utslipps- kutt i investeringsporteføljen. En viktig del av vår strategi for å bidra til netto nullutslipp innen 2050 er å oppfordre de selskapene vi har investert i, så vel som eksterne forvaltere, til å forplikte seg til tilsvarende vitenskapelige mål. UTVIKLING I SELSKAPER I PORTEFØLJE MED SBTI-MÅL FREM MOT 2030 Styringskanal Målsetning TILPASNINGSGRAD 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% 2026 2021 2027 2022 2028 2023 2029 2024 2030 2025 2031 2032 117Del 4 Begrense klimautslipp Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Tryggere samfunn 81 Kundetilfredshet 82 Skadeforebygging 85 Økonomisk trygghet 89 Sosial inkludering 94 Menneske- og arbeidstakerrettigheter 96 Psykisk og fysisk helse 98 Kompetanse og mangfold 100 Hovedtall Tryggere samfunn 104 Hovedtall Våre medarbeidere 106 Klima og natur 111 Begrense klimautslipp 112 Klimatilpasning 119 Overforbruk 125 Matsikkerhet 127 Hovedtall Klima og natur 130 Finansiell verdiskaping 135 Ansvarlige investeringer 136 Hovedtall Ansvarlige investeringer 141 Finansiell soliditet 142 Vårt engasjement for eiere og långivere 143 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Gjensidige vil fastsette et mål av typen Portfolio Coverage (porteføljedekning) til Science Based Targets initiative (SBTi). Dette er et mål der Gjensidige forplikter seg til å øke andelen selskaper i porteføljen som har satt seg vitenskapsbaserte mål fra dagens nivå til 100prosent innen 2040 via en lineær bane. Forpliktelsen går over 5 år til et nivå som bestemmes av den lineære banen. Det legges foreløpig opp til å vekte hvert selskaps bidrag til porteføljemålet etter hvor mye de utgjør av porteføljens nansierte utslipp. Vår andel av porteføljeselskapenes klimautslipp beregnes basert på våre eierandeler. Her inkluderes scope1 og scope2 for alle selskaper, i tillegg til scope3 for enkelte sektorer slik som olje- og gass og kjøretøy produsenter. Valget av vekting fører til at Gjensidiges innsats må rettes mot sektorer med store direkte klimagassutslipp slik som transport og industri, samt sektorer med store indirekte utslipp slik som olje- og gassutvinning. I første kvartal 2024 vil Gjensidige delta i SBTi sitt pilotprosjekt for utvikling og implementering av et oppdatert rammeverk med kriterier for vitenskapsbaserte målinansinstitusjoner. SBTi-målet vil dekke store deler av porteføljen, men ikke investeringer som obligasjoner utstedt av stater, fylker og kommuner eller obligasjoner med fortrinnsrett. SBTi-målet vil heller ikke si noe om tilstanden i selskapene i porteføljen som ikke har et SBTi-mål. Disse investeringene dekkes derimot i vårt interne rammeverk for tilpasning til netto nullutslipp innen 2050. Dette rammeverket tar utgangspunkt i SBTi-tilpasningen, men bruker i tillegg et sett av indikatorer og forpliktelser til andre anerkjente initiativer for å vurdere tilstanden i delene av porteføljen som ikke dekkes av SBTi- målet. Det interne rammeverket har en lineær målformulering slik som SBTi-målet har, der til- pasningen er satt til 100prosent innen 2030. Itillegg har vi etablert en styringskanal som viser hvor store avvik fra mål setningen som kan tillates. Ved brudd på styrings kanalen skal det fremmes tiltak fort løpende for å sørge for at porteføljens tilpasning ikke avviker for mye fra utslippsbanen for 1,5grader. Vi forventer at det interne ramme- verket vil være en ledende indikator på tilpasnings- graden som omfattes av SBTi-rammeverket. Over tid forventer vi også at ere aktivaklasser vil inkluderes i SBTi-rammeverket, og inkluderes i mål som veriseres av en tredjepart. Rammeverket er vedtatt av konsernstyret og inngår i styrings- dokumentene for investeringsvirksomheten og konsernets risikoappetitt. En tilpasningsgrad på 0prosent tilsier at selskapet ikke gjør noe for å vri virksomheten bort fra historisk trend. En tilpasningsgrad på 100prosent tilsier at selskapet følger en utslippsbane mot globale netto nullutslipp innen 2050. Hvert selskap vil møte ulike krav basert på hvilken sektor og region de opererer i. Utgangs punktet for tilpasningen til netto nullutslipp måles mot et utgangs punkt i porte- føljens sammensetning per 31.12.2021. Denne ble målt til 50,1prosent. Rundt denne tilpasningen er det opprettet en styringskanal på +/- 25prosent. Den nedre delen av styringskanalen går mot 100prosent innen 2032, mens den øvre delen av styrings kanalen går mot 100prosent innen 2028. Dette er ment å sikre en stabil tilpasning over tid. Gjensidige investerer vesentlige midler i norske virksomheter som er bredt koblet opp mot petroleums næringen. Vi ser generelt at vår eksponering mot norsk næringsstruktur kan utgjøre en utfordring og stille oss overfor ere dilemmaer i årene frem mot 2050. Les mer om ansvarlige investeringer i kapittelet Ansvarlige investeringer. Deling av kunnskap med Finans Norge, Skift og andre • Vi deltar i ulike nettverk i regi av Finans Norge hvor vi deler status på vårt arbeid og bidrar til felles forståelse av regelverk og hvordan man kan arbeide for å redusere klimautslipp: • Klimaregnskap • Sette mål i henhold til the Science Based Targets initiative. • Gjennom Sirkulærskiftet har vi bidratt med innspill til behov for regelverksendringer som kan bidra til å fjerne barrierer for et sirkulært skifte i næringslivet, herunder: • bruktsalg og reparasjon • ombruk av materialer • gjenvinning 118Del 4 Begrense klimautslipp Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Tryggere samfunn 81 Kundetilfredshet 82 Skadeforebygging 85 Økonomisk trygghet 89 Sosial inkludering 94 Menneske- og arbeidstakerrettigheter 96 Psykisk og fysisk helse 98 Kompetanse og mangfold 100 Hovedtall Tryggere samfunn 104 Hovedtall Våre medarbeidere 106 Klima og natur 111 Begrense klimautslipp 112 Klimatilpasning 119 Overforbruk 125 Matsikkerhet 127 Hovedtall Klima og natur 130 Finansiell verdiskaping 135 Ansvarlige investeringer 136 Hovedtall Ansvarlige investeringer 141 Finansiell soliditet 142 Vårt engasjement for eiere og långivere 143 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Klimatilpasning – vårt arbeid med EUs taksonomi Det forventes hyppigere værhendelser som følge av klimaendringer. Vi lever av å forstå risiko og prise den riktig. Derfor har vi arbeidet med klimascenarioer siden 2009, i samarbeid med Norsk Regnesentral. Ved å kombinere skadedata og data om bygninger, topogra og meteorologi med klimascenarier har vi nå god innsikt i hvordan klimaendringer vil påvirke skaderisiko frem til 2100. Vi skal bruke vår innsikt til å påvirke og hjelpe våre kunder, samarbeidspartnere og samfunnet for øvrig med å forstå konsekvensene av klimarisiko, slik at relevante tilpasninger gjennomføres. VESENTLIG PÅVIRKNING (KLIMA, NATUR OG SOSIALE FORHOLD) FINANSIELL PÅVIRKNING RISIKO MULIGHETER Gjennom klimatilpassede forsikringer og tjenester kan vi potensielt påvirke til reduserte klimarelaterte skader. Dette gjør vi med konkrete skadeforebyggende råd og tilpasningstiltak, som vil gjøre våre kunder og samfunnet mer robust mot konsekvenser av klimaendringer. Vi påvirker myndighetene ved at vi deler data og kunnskap for å bidra til bedre samfunnsplanlegging, ogat værutsatte områder ikke blir utbygget. Risiko for økte skadeutbetalinger som følge av hyppigere værhendelser og fysisk klimarisiko. Risiko for manglende forståelse eller oversikt over relevante konsekvenser, slik at vi priser risiko feil. Feil vurdering av effekt av klimatilpasninger og feil prising av risiko. Utilstrekkelige råd om klimatilpasning, som kan redusere kundetilfredshet og påvirke skadefrekvensen. Mulighet til å øke kundetilfredsheten ved å tilby relevante produkter og tjenester, også ved å sam- arbeide med andre som kan levere skadeforebyggende løsninger. Mulighet til å redusere skadeomfang gjennom insentiver til mer effektiv klimatilpasning hos våre kunder. Mulighet til å utvikle nye produkter og tjenester som bidrar til klimatilpasning i tråd med EUs taksonomi- forordning, og påvirke vår grønne brøk. KORTSIKTIGE MÅL KPI VIKTIGE TILTAK 2023 NYE TILTAK 2024 80 prosent av premieinntektene fra forsikringer som omfattes av EUs taksonomi for skadeforsikring skal være bærekraftige innen 2026. 29 prosent av premieinntekter er taksonomitilpasset i 2023. I 2023 har vi fortsatt vårt arbeid med å klimatilpasse våre viktigste produk- ter i Norge til EUs taksonomikrav. 5 av våre viktigste produkter er tilpasset ved slutten av året. Vi har også utført en analyse av utvikling i klimarisiko frem til 2100, for alle norske kommuner. Denne bidro til mange nyhets artikler i 2023. Videreføre vårt arbeid med å taksonomi- tilpasse ere forsikringer og levere på våre operasjonelle mål. Videreføre vårt arbeid med å nne relevante tiltak i dialog med de mest risikoutsatte kommunene i Norge. Samarbeide med bransjeorganisasjoner om klimatilpasningstiltak som gir høy samfunnsverdi. STYRENDE DOKUMENTER • Se våre styrende dokumenter på gjensidige.com ROLLER OG ANSVAR • Analyse, Produkt og Pris • Kundefront (Salg og Skade) STRATEGI • Vekst nær kjernevirksomheten: mobilitet, bolig og helse. • Bærekraftstemaer skal gjennomsyre alt vi gjør i kjernevirksomheten. MÅL Mellomlang sikt: • 80 prosent av premieinntektene fra forsikringer som omfattes av EUs taksonomi for skadeforsikring skal være bærekraftige innen 2026. FNs BÆREKRAFTSMÅL BÆREKRAFTIGE BYER OG LOKALSAMFUNN Delmål: 11.5, 11.6 og 11a GRI-referanse: 417 ESRS-referanse: E1, S4 119Del 4 Klimatilpasning Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Tryggere samfunn 81 Kundetilfredshet 82 Skadeforebygging 85 Økonomisk trygghet 89 Sosial inkludering 94 Menneske- og arbeidstakerrettigheter 96 Psykisk og fysisk helse 98 Kompetanse og mangfold 100 Hovedtall Tryggere samfunn 104 Hovedtall Våre medarbeidere 106 Klima og natur 111 Begrense klimautslipp 112 Klimatilpasning 119 Overforbruk 125 Matsikkerhet 127 Hovedtall Klima og natur 130 Finansiell verdiskaping 135 Ansvarlige investeringer 136 Hovedtall Ansvarlige investeringer 141 Finansiell soliditet 142 Vårt engasjement for eiere og långivere 143 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Slik jobber vi med klimatilpasning Skadeforsikring har en særlig viktig rolle i samfunnet med å bidra til å forstå risiko for liv, helse og verdier, også når det gjelder værhendelser. Det vil si at vi kan bidra vesentlig til miljø målet for klimatilpasning for våre kunder, som er hoved- kriteriet for EUs taksonomikrav for skadeforsikring. Vår rolle er sentral ved at vi kan bruke vår kunnskap og innsikt til å hjelpe kundene med å forstå sin egen fysiske klimarisiko, og sørge for at nødvendige klimatilpasningstiltak gjennomføres. Klimatilpasning kan noen steder være nødvendig for at det skal være mulig å forsikre seg mot klimarelaterte hendelser også fremover. Ved utløpet av 2023 hadde vi tilpasset vilkår for fem forsikringsprodukter slik at de er bærekraftige og bidrar til klimatilpasning i henhold til EUs taksonomi. Vi har siden 2009 hatt et tett samarbeid med Norsk Regnesentral (NR) for å forstå klimarisiko. Vi har delt historiske skadedata med dem, slik at de har kunnet kombinere skadedata med de mest anerkjente klimascenarioene. Resultatet av dette analysearbeidet har vi integrert i vår risikoprising, og dette er et av de viktigste tiltakene for at vi har vært i stand til å møte kriteriet med fremadskuende sostikert risikoprising, som er ett av fem kriterier for taksonomitilpasning. Vi har samarbeidet med NR om analyser av klimarisiko knyttet til værhendelser i Norge og Danmark. Vi har også støttet Norsk Regnesentrals arbeid med å publisere en vitenskapelig artikkel om konsekvenser av klimaendringer basert på våre skadedata. Resultatet av dette arbeidet ble publisert i tidsskriftet Journal of the Royal Statistical Society høsten 2023, og vi arbeider nå med å integrere innsikten herfra i våre produkter og tjenester. Bygninger har forskjellig risiko for skader som følge av værhendelser, avhengig av bygningenes egenskaper, plassering i terrenget og været der bygningene står. Mot slutten av århundret vil noen områder oppleve en forverring av klimaet med cirka 30prosent mer nedbør, mens det i andre områder holder seg relativt stabilt. Dette bidrar til å forsterke risikoforskjeller mellom ulike områder. Forskjellige bygninger kan respondere ulikt på endringer i klimaet ut ifra forskjeller i egenskaper og beliggenhet i terrenget. Derfor har vi i vår analyse inkludert geogra, topogra, historiske skadedata og overordnet klimarisiko. Vi har offentliggjort vår rangering av klimaendringseffekter, og ønsker i 2024 å gå i dialog med de mest klimautsatte kommunene for å se om vi kan bidra til gode klimatilpasningsløsninger. Hvordan vi har arbeidet med utvikling av bære- kraftige forsikringer i henhold til EUs taksonomi er beskrevet i avsnittet Vår oppfølging av EUs taksonomi. Vårt styrevedtatte mål om at 80prosent av premieinntekter skal være tilpasset innen 2026, er vårt operasjonelle mål. Over brøkstreken har vi premieinntektene fra de forsikringene som oppfyller EU-taksonomiens kriterier for bærekraftig skadeforsikring, vesentlig skade på andre miljømål, og sosiale minstekrav. Under brøkstreken har vi premieinntektene for alle forsikringene som kan bli tilpasset etter EUs taksonomikrav (eligible). I vedlegg 6 har vi vist grønn brøk i henhold til taksonomirapporteringskravene, som har alle premieinntekter under brøkstreken. 120Del 4 Klimatilpasning Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Tryggere samfunn 81 Kundetilfredshet 82 Skadeforebygging 85 Økonomisk trygghet 89 Sosial inkludering 94 Menneske- og arbeidstakerrettigheter 96 Psykisk og fysisk helse 98 Kompetanse og mangfold 100 Hovedtall Tryggere samfunn 104 Hovedtall Våre medarbeidere 106 Klima og natur 111 Begrense klimautslipp 112 Klimatilpasning 119 Overforbruk 125 Matsikkerhet 127 Hovedtall Klima og natur 130 Finansiell verdiskaping 135 Ansvarlige investeringer 136 Hovedtall Ansvarlige investeringer 141 Finansiell soliditet 142 Vårt engasjement for eiere og långivere 143 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Kvaliserte premie inntekter som andel av premieinntekter fra skadeforsikring Grønn brøk forsikring * Premieinntekter knyttet til utvinning, produksjon, salg eller eiendommer og kjøretøy knyttet til fossil energi (kull, olje og gass) kan ikke inkluderes i taksonomitilpassede premieinntekter. Derfor har vi tatt ut premieinntektene basert på kundenes NACE-koder. NACE-koder må registreres i foretaksregisteret for alle selskaper, og viser hovedaktivitet for virksomheter og er etter avstemming med FNO beste tilgjengelige kilde for å nne fossile virksomheter. (Premieinntekter for taksonomitilpassede produkter−premieinntekter som utgjør vesentlig skade*) Premieinntekter fra skadeforsikring som kan klassiseres som bærekraftig (eligible) Kvaliserte premieinntekter Ukvaliserte premieinntekter 31,45 mrd. kroner kvalisert GJENSIDIGES BRØK PER 31.12.2023 Taksonomitilpassede produkter 9118 mill. kroner – DNSH 1467 mill. kroner Premieinntekter som kan klassiseres som bærekraftig 2023 (eligible ) 31454mill. kroner 1, 2 = 29prosent 1 Brøken reekterer vårt styrevedtatte mål. Nevneren er forfalte bruttopremier (Gross written premiums – GWP) knyttet til de forsikringsprodukter som er omfattet av taksonomien. GWP er rapportert i Gjensidiges kvartalsrapport for Q4 2023. Teller er GWP for tilpassede produkter. Forholdet mellom GWP og premieinntekter fra skadeforsikring (netto) fremkommer av dokumentet APM – Alternative resultatmål som er publisert på gjensidige.com/rapportering. 2 Basert på rapporteringsmal, som fremkommer av vedlegg IX og X til Commission Delegated Regulation (EU) 2021/2178, er det total GWP og ikke begrenset til de produkter og tjenester som kan bli omfattet av regelverket som skal utgjøre nevner. Vår totale GWP for 2023 er 37,05milliarder kroner. Våre taksonomitilpassede produkter utgjør GWP tilsvarende 9,1milliarder NOK, 25prosent av vår GWP. . Premie- inntekter 37,05mrd. kroner 121Del 4 Klimatilpasning Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Tryggere samfunn 81 Kundetilfredshet 82 Skadeforebygging 85 Økonomisk trygghet 89 Sosial inkludering 94 Menneske- og arbeidstakerrettigheter 96 Psykisk og fysisk helse 98 Kompetanse og mangfold 100 Hovedtall Tryggere samfunn 104 Hovedtall Våre medarbeidere 106 Klima og natur 111 Begrense klimautslipp 112 Klimatilpasning 119 Overforbruk 125 Matsikkerhet 127 Hovedtall Klima og natur 130 Finansiell verdiskaping 135 Ansvarlige investeringer 136 Hovedtall Ansvarlige investeringer 141 Finansiell soliditet 142 Vårt engasjement for eiere og långivere 143 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vår oppfølging av EUs taksonomi Lov om bærekraftig nans gjennomfører EUs taksonomiforordning (Regulation (EU) 2020/852) i norsk rett. Loven trådte i kraft 1. januar 2023 og stiller krav til taksonomirapportering for regnskapsåret 2023. Dette er tredje år Gjensidige rapporterer på taksonomiarbeidet. GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE AV VÅR TAKSONOMI-RAPPORT EUs taksonomiforordning (Regulation (EU) 2020/852) er et klassikasjonssystem som etablerer en liste over bærekraftige økonomiske aktiviteter. Formålet er å øke miljømessig bærekraftige investeringer og bidra til at EU når sine klima- og miljømål for 2030. Gjensidige er omfattet av taksonomiforordningen med tilhørende rapporteringskrav gjennom å være et selskap med over 500 ansatte, og ved å være underlagt bestemmelsene for ikke-nansiell rapportering knyttet til EU-direktiv EU 2014/95 (NFRD- direktivet), samt norsk lovverk som implementerer disse bestemmelsene. Beskrivelsen av vår oppfølging av EUs taksonomi med tilhørende data er, på linje med resten av den integrerte årsrapporten for 2023, basert på IFRS® Sustainability Disclosure Standards og refererer også til Gjensidiges konsoliderte nansielle rapportering for 2023. Data om vår taksonomi- oppfølging er knyttet til et konsolidert konsern- nivå og presenteres i norske kroner(NOK), på linje med vår konsoliderte nansielle rapportering. Data basert på andre valutaer er regnet om til verdier i norske kroner basert på månedlige gjennom snittlige vekslings rater. På grunn av avrundings effekter kan det være at absolutte tall ogprosent andeler ikke summerer seg opp til en nøyaktig total. Skadeforsikring kan etter taksonomiforordningen forstås som en muliggjørende økonomisk aktivitet. En muliggjørende økonomisk aktivitet skal anses å bidra vesentlig til ett eller ere av miljømålene fastsatt i taksonomiforordningen, dersom den direkte gjør det mulig for andre aktiviteter å bidra vesentlig til ett eller ere av disse målene. For skadeforsikring kan dette særlig forstås med henblikk på forebygging av klimarisiko. De tekniske kriteriene for bærekraftig skadeforsikring er derfor en del av miljømålet for klimatilpasning, og foreløpig kun dette miljømålet. De tekniske kriteriene viser til at skadeforsikring vil kunne gi vesentlige bidrag til klimatilpasning gjennom sine produkter. RAMMER FOR VÅR FORTOLKNING Gjensidige legger til grunn gjeldende lovgivning og veiledning knyttet til EUs taksonomi som foreligger ved årsavslutningen for 2023. Det er usikkerhet knyttet til fortolkningen av dette regelverket, og vi har derfor – etter beste skjønn – foretatt avveininger og lagt inn forutsetninger om avgrensning av relevante premieinntekter ut fra den tolkning vi per nå mener det er naturlig å foreta. Tilsvarende har vi foretatt slik fortolkning med hensyn til de tiltak vi har stipulert som å være isamsvar med taksonomi-forordningens kriterier forbærekraftig skadeforsikring. Ved å være tidlig ute, og ut fra manglende presedens og erfaringer å bygge på, har vi som selskap lagt et beste skjønn til grunn for våre fortolkninger av regelverket, både med hensyn til forordningens avgrensning av relevante premie- inntekter (eligibility), og med hensyn til hvordan vi har fortolket og operasjonalisert kriteriene for å imøtekomme kravene til et taksonomitilpasset forsikringsprodukt (alignment). Alternativet kunne være å avvente nærmere utfyllende retningslinjer, kommentarer og eventuell rettspraksis. Imidlertid har vi funnet det riktig å etterkomme vår ambisjon om å ta taksonomiforordningen på alvor fra et tidlig tidspunkt, og derigjennom legge en tidlig fortolkning til grunn. Gjensidige følger videre utvikling av relevant regelverk og veiledning nøye, i tillegg til den praksis som vil følge av at regelverket modnes og tas bredere i bruk. Gjensidige er forberedt på å kunne justere tilnærming, fortolkning og rapportering i samsvar med den videre utvikling og kommende endringer. Se også vedlegg6 med vår formelle rapportering i henhold til EUs forordning og rapporteringsskjema. VÅRT ARBEID MED KLIMATILPASNINGS- TILTAK I FORSIKRINGER Innen 2026 skal 80prosent av de av våre forsikringer som omfattes av taksonomien (som er «eligible»), være tilpasset («aligned») relevante tekniske kriterier og kunne klassiseres som «bærekraftig skadeforsikring» etter taksonomiforordningen. Dette målet ble vedtatt av konsernets styre i 2021, og er strategisk retningsgivende for vårt bærekraftsarbeid. På bakgrunn av dette ble det etablert et tverrfaglig pilotprosjekt i selskapet med formål å gjøre seg kjent med rammeverket og juridisk fortolkning, operasjonalisere kriteriene, og utvikle og fase inn de produktendringer som vi anser som nødvendige for å imøtekomme taksonomiens kriterier for bærekraftig skadeforsikring, gitt vår ambisjon frem mot 2025. Fra 2023 er arbeidet med taksonomitilpasning integrert i vår ordinære virksomhet. Måloppnåelsen for taksonomien inngår også som del av konsernledelsens Performance Agreement. Som underlag for å tilpasse forsikringer til taksonomiens tekniske kriterier har vi først måttet identisere andelen av våre totale premie inntekter som omfattes («eligibility») av taksonomiens denisjon av skadeforsikring. Kapittel 10.1 i forordningens vedlegg 2 lister opp hvilke produkt- kategorier som skal inkluderes. EU-kommisjonen vurderer disse kategoriene som de mest relevante ved forsikring mot klima risiko. Vi har tolket EUs forordning slik at det er de totale premieinntekter fra de relevante, taksonomiomfattede produkt- kategorier som kan anses som relevante for kriteriene for bærekraftig skadeforsikring, og ikke kun den andel av premieinntektene som i utgangs- punktet er direkte rettet mot klima tilpasning. Vi har derfor beregnet andelen taksonomi relevante premieinntekter (eligibility) ut fra de totale premieinntekter fra de relevante forsikrings- produktene. Denne tolkningen er foretatt i dialog med andre selskaper i vår næring i Norge, og i samråd med Finans Norge. Disse baseres på kategoriene i Solvens II-regelverket. Vi har derfor gått igjennom våre produkter, ut fra samme kategorisering som i vår nansielle rapportering, og funnet frem til de forsikringsproduktene vi anser å være omfattet av forordningens opplistede produktkategorier. Vi har beregnet at total andel premieinntekter som er relevante i henhold til taksonomien er 85prosent for 2023. Et hovedkrav for å betegnes som «bærekraftig økonomisk aktivitet» i henhold til taksonomien (aligned), er at aktiviteten bidrar vesentlig til ett miljømål uten å ha vesentlig negativ innvirkning på noen av de øvrige fem miljømålene. Ut fra dette, og i samsvar med vårt strategiske mål, har vi gjennom 2023 arbeidet systematisk med å gjennomgå våre forsikringer slik at de oppfyller kriteriene i taksonomien. Videre har vi mottatt en attestasjonsuttalelse med begrenset sikkerhet for taksonomirapporteringen av 2023. Vi overvåker regelverksutviklingen og skal bidra til at nødvendige tiltak gjennomføres for å imøtekomme videre oppdatering av disse kriteriene. I 2024 vil vi jobbe med å taksonomitilpasse ere produkter, og med det bidra til ytterligere klimatilpasningstiltak. KLASSIFISERING AV SKADEFORSIKRINGS- PRODUKTER I HENHOLD TIL TAKSONOMIEN I 2022 var Gjensidige det første norske skadeforsikringsselskapet som lanserte en forsikring som var bærekraftig i henhold til EUs taksonomi. Så langt er følgende forsikringer for det norske markedet klimatilpasset: næringsbygg, borettslag og sameier, privat bolig og innbo, og motor for privatmarkedet, ut fra vår forståelse og fortolkning av taksonomiforordningen, slik vi har omtalt ovenfor, og gjennom vår formelle rapport i vedlegg6. Ut fra dette er vår vurdering at 29prosent av våre omfattede premieinntekter for 2023 er i samsvar med taksonomiens kriterier for bærekraftig skadeforsikring. Se også vår brøk på side 122, samt vår rapportering i henhold til forordningens formelle rapporteringsskjema i vedlegg6. For den enkelte kunde gjelder de nye vilkårene først når forsikringen blir fornyet. Ettersom forsikrings- avtaler gjelder for ett år av gangen, og kundene fornyer på ulike tidspunkter gjennom året, vil det ta ett år før en endring gjelder for alle kunder. Det betyr at taksonomikriteriene først vil gjelde alle kundene som har disse forsikringene i løpet av2024. 122Del 4 Klimatilpasning Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Tryggere samfunn 81 Kundetilfredshet 82 Skadeforebygging 85 Økonomisk trygghet 89 Sosial inkludering 94 Menneske- og arbeidstakerrettigheter 96 Psykisk og fysisk helse 98 Kompetanse og mangfold 100 Hovedtall Tryggere samfunn 104 Hovedtall Våre medarbeidere 106 Klima og natur 111 Begrense klimautslipp 112 Klimatilpasning 119 Overforbruk 125 Matsikkerhet 127 Hovedtall Klima og natur 130 Finansiell verdiskaping 135 Ansvarlige investeringer 136 Hovedtall Ansvarlige investeringer 141 Finansiell soliditet 142 Vårt engasjement for eiere og långivere 143 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Taksonomitilpasningen av de ovennevnte forsikringene er et resultat av systematisk arbeid over tid med å forstå og hensynta klima risiko. Tilpasning til taksonomi kriteriene inne bærer at forsikringen dekker kunden for relevante klima- risikoer, at vi gir insentiver til skade forebygging, og at vi baserer pris på fremtids scenarioer, ikke kun på historiske skadedata. Vi vil arbeide videre med tiltak som kan bidra til ytterligere klimatilpasning, ut fra økt innsikt om klima risiko. Ikke minst basert på vårt samarbeid med Norsk Regnesentral vil vi få økt innsikt i konkret klimarisiko knyttet til lokale forhold, som igjen vil mulig gjøre mer konkrete og tilpassete råd om skadeforebygging til våre kunder. VI BENYTTER EN FREMADSKUENDE MODELLERING AV KLIMARISIKO SOM GRUNNLAG FOR PRISING I samarbeid med Norsk Regnesentral har vi gjennomført analyser der skadedata kombineres med værdata og klimafremskrivninger for å kunne legge bedre grunnlag for fastsettelse av riktig pris. I 2021 nansierte vi et vitenskapelig arbeid ved Norsk Regnesentral knyttet til nedbør, som bygger på disse analysene. Dette resulterte i en artikkel som ble publisert i Journal of the Royal Statistical Society våren 2023. Vi ønsker å videreutvikle bruken av slike scenarier og analyser for å oppnå et best mulig grunnlag for prisfastsettelse. I 2022 ble en tilsvarende analyse av danske forhold gjennomført av Norsk Regnesentral. Denne analysen inkluderte både nedbør og storm. I 2023 har vi også fått utarbeidet en analyse av hvilke norske kommuner som blir mest påvirket av klimaendringene. Dette er viktig innsikt som vi skal bruke i vårt arbeid med klimatilpasning fremover. VÅRE FORSIKRINGER INNEHOLDER INSENTIVER FOR SKADEFOREBYGGENDE TILTAK For forsikringer knyttet til næringsbygg, borettslag og sameier tilbyr vi inntil 10prosent avslag på pris knyttet til risiko for vannskader for kunder som sertiserer sine bygg i henhold til BREEAM-NOR eller Bream In Use med poeng for klima risiko tilpasning. For privatbolig- og innboforsikringen er det innført mulighet for rabatt dersom boligen tilfredsstiller bestemte krav til klimarisikotilpasning. I tillegg forplikter vi oss til å spre kunnskap om klimarisikotilpasning, og informere kundene om hvordan de kan gjøre bærekraftige valg. For motor privat har vi lansert en kostnadsfri punkteringsdekning som gir fritak for bonustap ved eventuell skade. Dekkene må oppfylle Gjensidiges krav til tilstand og mønsterdybde, og dekksjekk skal være utført hos en profesjonell aktør. Med dette tiltaket blir kjøring med gode dekk premiert, da dette reduserer risikoen for ulykker. Vi anser at klimaendringer vil føre til mer ustabile værforhold som vil øke ulykkesrisikoen, og at det dermed er et viktig tilpasningstiltak å tilrettelegge for bruk av bedre bildekk. Vi har ambisjon om å tilby ere skadereduserende produkter og tjenester fremover. Vi skal særlig jobbe med tiltak som reduserer klimarelaterte skader, da det er dette taksonomien stiller krav til. VI UTVIKLER INNOVATIVE FORSIKRINGS- DEKNINGER SOM TILFREDSSTILLER KRAV TIL KLIMATILPASNING Vi tilbyr forsikringer som erstatter klimarelaterte skader, som for eksempel naturskader og driftsavbrudd. Vi skiller mellom klimarelaterte skader som dekkes av Norsk Naturskadepool og de som dekkes direkte av Gjensidige. Våre taksonomitilpassede forsikringer har ingen unntak for klimarelaterte hendelser. Når det gjelder taksonomikravet om risikooverføring, inneholder de taksonomitilpassede eiendomsforsikringene automatisk dekning for husleietap. VI HAR SYSTEMER FOR Å DELE DATA OG KUNNSKAP MED DET OFFENTLIGE Vi deler skadedata og kunnskap om konsekvenser av klimaendringer med norske myndigheter i samarbeid med Finans Norge. Vi deler også skadedata med danske og svenske myndigheter etter forespørsel, særlig knyttet til eiendom. Vi vil imøtekomme forespørsler om eventuell ytterligere deling av skadedata, i tråd med taksonomiens spesikasjoner. Dette omfatter også data knyttet til klimarelaterte skader på næringsbygg, som del av vår taksonomitilpasning av denne forsikringen. VI HAR LANG TRADISJON FOR Å HA DE HØYESTE STANDARDER FOR SKADEOPPGJØR Vi håndterer de aller este skademeldinger selv, og setter vår ære i å gi rask og god hjelp. Cirka 80prosent av skadene meldes digitalt. Vi har et beredskapsapparat som sikrer at kundene får nødvendig hjelp i katastrofesituasjoner. Vi støtter gjenbruk og sirkulærøkonomi, som er et av EU- taksonomiens miljømål. DO NO SIGNIFICANT HARM-KRITERIET (DNSH) Oppfyllelse av de ovenstående kriteriene for bærekraftig skadeforsikring legger grunnlag for at vi kan bidra vesentlig til klimatilpasning i henhold til EUs taksonomi. I tillegg må produkter som skal være i samsvar med taksonomikriteriene også sjekkes med hensyn til det såkalte Do No Signicant Harm-kriteriet (DNSH). DNSH omfatter økonomiske aktiviteter som ikke er i samsvar med taksonomiens krav til bærekraftig økonomisk aktivitet. For skadeforsikring er dette knyttet til miljømål 1 – redusere og forebygge klimagassutslipp, og omfatter aktivitetene utvinning, lagring, transport og videreforedling av fossile drivstoffer. Vi har benyttet NACE-koder fra det norske foretaksregisteret som utgangspunkt for å identisere disse aktivitetene i vår portefølje. Vi har ikke hatt anledning til å etterprøve kodene. Premieinntekter som kan knyttes til DNSH etter en slik gjennomgang må trekkes fra de aktivitetene som faller inn under taksonomikriteriet. Premieinntekter fra DNSH regnes derfor som ikke- bærekraftige. Dette vises i vår brøk, slik den er fremstilt i guren på side 124. SOSIALE MINSTEKRAV En aktivitet må også oppfylle minstekrav til sosiale og styringsmessige forhold for å være i samsvar med taksonomikriteriene. Gjensidige er forpliktet av de minimumskravene som settes gjennom internasjonal og nasjonal lovgivning. I tillegg stiller vi krav til våre leverandører og samarbeidspartnere om at de følger FNs 10 Global Compact-prinsipper, herunder menneske- og arbeidstakerrettigheter. I tråd med den norske åpenhetsloven redegjør vi for dette årlig gjennom vår aktsomhetsvurdering i vedlegg 4. Våre taksonomitilpassede forsikringer er derfor også omfattet av de undersøkelser vi gjør av relevante leverandører og samarbeidspartnere for åsikre oppfyllelse av de sosiale minimumskravene. TAKSONOMIRAPPORTERING – INVESTERINGER For investeringsporteføljen rapporterer vi i årsrapporten 2023 på eksponeringer som er tilpasset (aligned) EU-taksonomien. Taksonomi- omfattede eiendeler (eligible) knytter seg til økonomiske aktiviteter som dekkes av taksonomiens miljø mål, som har potensial til å bli denert som taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter. Taksonomiforenlige eiendeler (aligned) knytter seg til økonomiske aktiviteter som dekkes av taksonomiens miljømål. Finansinstitusjoners obligatoriske taksonomiopplysninger skal kun baseres på informasjon rapportert av foretak/ utstedere. Vi har benyttet oss av rapporterte data innhentet av Bloomberg for dette formålet, og har i tabellen nedenfor også inkludert tilleggsinformasjon basert på estimater fra Bloomberg. Totale eiendeler inkluderer konsernets samlede kapital under forvaltning, inkludert kundemidler i innskuddspensjonsprodukter, men ikke eiendeler som er å betrakte som porteføljeforvaltningstjenester for andre nansielle institusjoner. Eksponering mot offentlige enheter (stater, sentralbanker, overnasjonale enheter, kommuner og fylkeskommuner) er holdt utenfor, både i teller og nevner, i beregningene. Fullstendig rapportering er tilgjengelig som vedlegg til årsrapporten. 123Del 4 Klimatilpasning Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Tryggere samfunn 81 Kundetilfredshet 82 Skadeforebygging 85 Økonomisk trygghet 89 Sosial inkludering 94 Menneske- og arbeidstakerrettigheter 96 Psykisk og fysisk helse 98 Kompetanse og mangfold 100 Hovedtall Tryggere samfunn 104 Hovedtall Våre medarbeidere 106 Klima og natur 111 Begrense klimautslipp 112 Klimatilpasning 119 Overforbruk 125 Matsikkerhet 127 Hovedtall Klima og natur 130 Finansiell verdiskaping 135 Ansvarlige investeringer 136 Hovedtall Ansvarlige investeringer 141 Finansiell soliditet 142 Vårt engasjement for eiere og långivere 143 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Taksonomibrøk investeringer OBLIGATORISK RAPPORTERING FRIVILLIG RAPPORTERING Andel av totale eiendeler/aktiva% Eksponering i millioner kroner Andel av totale eiendeler/aktiva% Eksponering i millioner kroner Eksponering mot aktiviteter som omfattes av taksonomien (eligible) (Omsetningsbasert) 4,2 % 4510,2 21,7 % 23123,1 Eksponering mot aktiviteter som dekkes av taksonomien (aligned) (Omsetningsbasert) 1,4 % 1522,8 2,9 % 3106,8 Eiendeler som dekkes av KPI-en (andel av samlede eiendel under forvaltning) (unntatt offentlige enheter) 100,0 % 106434,8 100,0 % 106434,8 124Del 4 Klimatilpasning Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Tryggere samfunn 81 Kundetilfredshet 82 Skadeforebygging 85 Økonomisk trygghet 89 Sosial inkludering 94 Menneske- og arbeidstakerrettigheter 96 Psykisk og fysisk helse 98 Kompetanse og mangfold 100 Hovedtall Tryggere samfunn 104 Hovedtall Våre medarbeidere 106 Klima og natur 111 Begrense klimautslipp 112 Klimatilpasning 119 Overforbruk 125 Matsikkerhet 127 Hovedtall Klima og natur 130 Finansiell verdiskaping 135 Ansvarlige investeringer 136 Hovedtall Ansvarlige investeringer 141 Finansiell soliditet 142 Vårt engasjement for eiere og långivere 143 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Overforbruk – sirkulærøkonomi i vår skadebehandling Overforbruk er en av de største utfordringene vi står overfor, og er også rotårsak til tap av natur og store klimautslipp. Dette er et tema som opptar både kunder, leverandører og våre ansatte. I vår skadebehandling kjøper vi inn betydelige mengder med ulike varer og tjenester for å erstatte skader. Derfor kan vi ved å se på våre verdikjeder nne løsninger som bidrar til mindre forbruk. Det er en nær sammenheng mellom våre tiltak for å redusere klimautslipp og våre tiltak for økt sirkulærøkonomi. Vi er også opptatt av å forstå de nansielle konsekvenser av naturtap og naturrisiko. VESENTLIG PÅVIRKNING (KLIMA, NATUR OG SOSIALE FORHOLD) FINANSIELL PÅVIRKNING RISIKO MULIGHETER Vi har en faktisk påvirkning gjennom skade behandling ved å tilpasse våre forsikringsvilkår og krav til leverandører. Vi kan potensielt påvirke forbruk og bidra til redusert behov for ressurser i vår skadebehandling. For å forstå effekten av våre erstatninger bedre har vi etablert et materialregnskap for å synliggjøre forbruk av materialer fra skadebehandlingen. Vi bruker material- og klimaregnskapet som viktig kilde til å faktisk påvirke der vi mener vi kan gi størst effekt. Vi kan noen ganger ha negativ påvirkning ved at vilkårene motiverer til reparasjoner som ikke er strengt nødven- dige, som for eksempel småbulker uten bonus tap. Risiko for økte erstatningskostnader og svakere resultat dersom vi ikke klarer å tilpasse våre vilkår og avtaler med leverandører til å støtte mer reparasjon og ombruk. Risiko for tap av kunder som ikke ønsker å få erstattet skade med brukte deler. Omdømmerisiko med mulig tap av kunder dersom vi ikke adresserer overforbruk som viktig kilde til tap av biomangfold og klimaendringer. Risiko for at vi ikke klarer å beholde viktig kompetanse dersom vi ikke tar samfunnsansvar og adresserer over- forbruk som tema. Mulighet til å bygge lojalitet og motivere våre kunder med ulike insentiver for de som ønsker å ta mer klima- og miljøvennlige valg, og med det sikre premieinntekter. Bidra til at leverandører vi samarbeider med reduserer sitt materialforbruk og avfall, og med det redusere våre erstatningskostnader. Vi kan bidra til at det etableres markedsplasser for brukte materialer som bidrar til redusert avfall og øker ombruk av materialer, og dermed redusere våre erstatnings kostnader. KORTSIKTIGE MÅL KPI VIKTIGE TILTAK 2023 NYE TILTAK 2024 Skadebehandling: Redusere materialforbruk og avfall, noe som bidrar til måloppnåelse for reduksjon av klimautslipp med 35 prosent innen 2025, og 55 prosent innen 2030. Egen virksomhet: Redusere materialforbruk og avfall, noe som bidrar til måloppnåelse for reduksjon av klimautslipp med 75 prosent innen 2025. Økt materialforbruk med 1501 tonn og avfall med 15tonn sammenlignet med 2019 pga. ere frekvens- skader. Bidratt til gjenbruk av 608PC-er og mobiltelefoner. Økt avfall egen virksomhet med 10 tonn sammenlignet med 2022. Vi gjennomførte regelmessige møter med de største leverandørene for å få bedre innsyn i muligheter for redusert materialforbruk. Vi stiller nye krav til rapportering fra leverandører ioppdaterte rammeavtaler. Vi samarbeidet med andre næringslivsaktører gjennom Sirkulærskiftet, og bidro til et opprop som ble overlevert til Næringsministeren i Norge sommeren 2023. Vi ble medlem av TNFD forum, som gir oss mulighet til å bygge kompetanse på naturrisiko området og gi innspill til utviklingen av ramme verket. Flere pilotprosjekter igangsettes for å se på muligheten for økt bruk av likeverdige deler i reparasjon av biler. Fortsette å dele vår kunnskap basert på utredning etter skade, og bidra til redusert skaderisiko, og med det behov for mindre ressurser til reparasjoner og erstatning. Videreføre vårt samarbeid med Sirkulærskiftet, og dele våre erfaringer slik at vi bidrar til læring ogendring der det er behov for det. STYRENDE DOKUMENTER • Se våre styrende dokumenter på gjensidige.com ROLLER OG ANSVAR • Analyse, Produkt og Pris • Konserninnkjøp • Kundefront (Salg og Skade) STRATEGI • Vekst nær kjernevirksomheten: mobilitet, bolig og helse. • Bærekraftstema skal gjennomsyre altvi gjør i kjernevirksomheten. MÅL Mellomlang sikt: • Egen virksomhet: Redusere klimautslipp med 90 prosent innen 2030, forplikter oss til å kjøpe opprinnelsesgaranti og kompensere restutslipp. • Skadebehandling: Redusere klimautslipp med 55 prosent innen 2030. Lang sikt: • Egen virksomhet: Netto nullutslipp innen 2050. • Skadebehandling: Netto nullutslipp innen 2050. FNs BÆREKRAFTSMÅL ANSVARLIG FORBRUK OG PRODUKSJON STOPPE KLIMAENDRINGENE Delmål: 12.2, 12.3, 12.5, 13.1, 13.2 og 13.3 GRI-referanse: 301, 306 ESRS-referanse: E1, E5 125Del 4 Overforbruk Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Tryggere samfunn 81 Kundetilfredshet 82 Skadeforebygging 85 Økonomisk trygghet 89 Sosial inkludering 94 Menneske- og arbeidstakerrettigheter 96 Psykisk og fysisk helse 98 Kompetanse og mangfold 100 Hovedtall Tryggere samfunn 104 Hovedtall Våre medarbeidere 106 Klima og natur 111 Begrense klimautslipp 112 Klimatilpasning 119 Overforbruk 125 Matsikkerhet 127 Hovedtall Klima og natur 130 Finansiell verdiskaping 135 Ansvarlige investeringer 136 Hovedtall Ansvarlige investeringer 141 Finansiell soliditet 142 Vårt engasjement for eiere og långivere 143 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Slik jobber vi for å redusere overforbruk Vi kan påvirke naturrisiko både gjennom forsikringsvilkår, i våre erstatninger og i valg av investeringer. Naturrisiko er et tema vi har jobbet med og ser viktigheten av å forstå bedre. Vi stiller krav til oss selv, våre kunder, leverandører og selskaper vi investerer i om å, som et minimum, etterleve FNs Global Compacts tre hovedprinsipper for miljø. Det gjelder føre-var-prinsippet for miljøutfordringer, ta initiativ til å fremme økt miljøansvar og oppmuntre til utvikling og ta i bruk ny teknologi for å redusere naturavtrykket. Vi utarbeider også materialregnskap for våre erstatninger som grunnlag for klimaregnskap. Dette brukes som grunnlag for å ta bedre beslutninger for hvordan skader skal erstattes. Vi arbeider nå med å forstå bedre hvordan nansiell risiko er knyttet til tap av natur. Dette vil være viktig både ved vurdering av forsikringsrisiko og investeringsbeslutninger. VÅR PÅVIRKNING TIL MER SIRKULÆRØKONOMI (SCOPE3) Vi har kartlagt bruken av blant annet stål, aluminium, plast og tre ved reparasjon av motorkjøretøyer og bygninger. Ved økt grad av reparasjon og bruk av likeverdige deler skal vi bidra til redusert avfall og tap av natur. Vi stiller strenge krav til våre leverandører når det gjelder håndtering av avfall. Vi stiller også strenge krav til våre leverandører om tiltak som sikrer størst mulig resirkulering av materialer, og tiltak som forhindrer forurensning av ferskvann og hav. Reparasjon og gjenbruk av materialer er et av de høyest prioriterte områdene fremover. Dette ivaretar EUs mål om å redusere naturrisiko ved å begrense avfall og støtte sirkulærøkonomi. Det betyr at vi også kan redusere kostnader knyttet til erstatningsoppgjør med avfallsdeponering, samt benytte ombruksvarer ved reparasjoner. Økt ombruk kan stimulere næringsutvikling, i tillegg til å bidra til reduksjon av CO 2 -utslipp og miljøpåvirkning i skadebehandlingen. Derfor har vi ere pilotprosjekter som tester ut nye metoder for mer reparasjon og gjenbruk av deler i alle land vi har aktivitet. For å stimulere til økt bruk av likeverdige deler overtar Gjensidige garantiansvaret for brukte deler som er benyttet ved reparasjoner. Vi garanterer også for eventuelle følgeskader som måtte oppstå på grunn av den aktuelle delen. I tillegg har vi en reparasjonsgaranti som varer i åtte år når reparasjonen utføres på et verksted vi har avtale med. I de este tilfeller vil kunden derfor ha en bedre garantidekning etter reparasjon enn før. Vi kan som forsikringsselskap bidra til mer ombruk i byggenæringen, både gjennom å levere brukte byggevarer fra demontering i forbindelse med skadeoppgjør, samt ved å benytte ombruksvarer til gjenoppbygging der det er aktuelt. Samtidig er det en utfordring å få bedre tilgang til brukte materialer, og behov for nye løsninger for å utnytte ressursene bedre. Gjensidige har derfor siden 2022, sammen med andre selskaper innen blant annet byggenæringen, samarbeidet med Sirkulær Ressurssentral AS (SRS) i Oslo. SRS skal legge til rette for etablering av et fungerende marked for brukte byggevarer i stor skala, med mål om å etablere Europas største ombrukssentral (ombygg.no) med et rikt utvalg av brukte byggevarer. Videre inngikk vi i 2022 et samarbeid med to oppstartsselskaper, Sirken og CoreCelium, som har som formål å få på plass bedre fysiske logistikkløsninger for ombruk av skadde gulvmaterialer. For motorforsikring har Gjensidige endret oppgjørs- prosessen for å sikre at kondemnerte biler selges til demontering og med det bidrar vi til at ere brukte deler kommer på markedet. Vi stiller reparasjons- garanti som følger bilen, ikke forsikringen. Det gjør det også enklere for verkstedene å benytte brukte deler i skadeoppgjøret. Vi har økt grensen for når en bil vurderes som total- skadet fra skader som tilsvarer 60prosent av bilens verdi til 80prosent. Dette er et tiltak som forlenger levetiden for biler, og bidrar til mindre ressursbruk. For motorforsikring er også reparasjon og ombruk av elbilbatterier et tema som blir stadig viktigere, både når det gjelder miljøkonsekvenser og kostnader. Elbilbatteriene har høy verdi, og inneholder viktige materialer som vi bør tilstrebe å bruke lengst mulig til sitt opprinnelige formål. Hvis vi forutsetter at alt annet holder seg stabilt, så antar vi at klimaavtrykket fra elbilbatterier øker fra cirka treprosent av vårt totale klimaregnskap for bil i dag, til 13prosent om 10 år. Derfor trenger vi mer miljøvennlig batteriproduksjon og økt levetid for batterier. Gjennom vårt takstapparat har vi erfart at det ofte er mulig å nne og benytte likeverdige batterier. Det er derfor viktig med tiltak for å øke kunnskapen om elbilbatterier, og bidra til at det blir mer lønnsomt å gjenbruke dem. Videre har vi samarbeidet med ere næringslivs- aktører gjennom Skift (Næringslivets klimaledere) hvor vi har kartlagt barrierer og drivere for å stimulere til mer sirkulære forretningsmodeller, og forbedrede rammebetingelser for dette. Vi har sammen med andre Skift-medlemmer oversendt innspill om rammebetingelser og virkemidler til norske myndigheter, ved Nærings- og skeridepartementet. Vi har i mange år testet ut forskjellige typer sensor teknologi for å redusere risiko for uhell og skader. Dette er beskrevet nærmere under kapitlet Skadeforebygging. For eksempel gjelder dette sensorer som måler temperatur i el-skap og dermed fore bygger brann. Videre utvikling og bruk av sensorteknologi er også et viktig bidrag både for å forebygge skader og til å fremskaffe ere data om faktisk bruk og produktegenskaper. Dette kan igjen bidra til mer effektiv ressurs utnyttelse og mindre materialbruk. Vår konsernpolicy for anskaffelser gjelder innkjøp i hele konsernet. Alle leverandører må signere egenerklæring om samfunnsansvar som krever etterlevelse av FNs 10 Global Compact-prinsipper. Leverandørene bekrefter at de skal: • Påse at retningslinjer knyttet til internasjonalt anerkjente prinsipper for menneske- og arbeidstaker rettigheter etterleves og at leverandørene følger opp deres under- leverandører av varer og tjenester. • Påse at produkter som leveres til Gjensidige holder høy miljømessig kvalitet, at føre-var- prinsippet etterleves, og at miljøteknologi er implementert så langt som mulig. • Etterleve etiske krav, herunder antikorrupsjon. Les mer om hvordan vi følger opp våre leverandører på våre nettsider. 126Del 4 Overforbruk Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Tryggere samfunn 81 Kundetilfredshet 82 Skadeforebygging 85 Økonomisk trygghet 89 Sosial inkludering 94 Menneske- og arbeidstakerrettigheter 96 Psykisk og fysisk helse 98 Kompetanse og mangfold 100 Hovedtall Tryggere samfunn 104 Hovedtall Våre medarbeidere 106 Klima og natur 111 Begrense klimautslipp 112 Klimatilpasning 119 Overforbruk 125 Matsikkerhet 127 Hovedtall Klima og natur 130 Finansiell verdiskaping 135 Ansvarlige investeringer 136 Hovedtall Ansvarlige investeringer 141 Finansiell soliditet 142 Vårt engasjement for eiere og långivere 143 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Matsikkerhet – vi forsikrer hele verdikjeden Klimaendringer vil påvirke tilgangen på mat og vann, og kvaliteten på avlinger. Det kan bli en stor utfordring å oppnå netto nullutslipp uten å redusere tilgangen på mat. Gjensidige tilbyr forsikring for hele verdikjeden for matproduksjon, og vi har en mulighet til å påvirke matsikkerhet både gjennom vårt forsikringstilbud og rådgivning om temaer som dyrevelferd og klimatilpasning. VESENTLIG PÅVIRKNING (KLIMA, NATUR OG SOSIALE FORHOLD) FINANSIELL PÅVIRKNING RISIKO MULIGHETER Vi er en stor leverandør av forsikring til bønder og hele verdikjeden i landbruket, og kan med det potensielt bidra til økonomisk trygghet for produsentene av mat og med det også matsikkerhet. Vi samarbeider med de forskjellige aktørene i land- bruket, og støtter opp om tiltak som potensielt kan sikre bedre helse for bønder gjennom tilgang til psykolog og økonomiveileder, og god dyrevelferd. Vi har et Bærekraftfond sammen med Norges Bondelag, og bidrar gjennom dette til å nansiere skade- forebyggende aktiviteter. Endringer i værforhold kan gi avlingsskader som vil gi økte skadeutbetalinger. Endringer i klima og andre rammebetingelser kan gi økt økonomisk usikkerhet og nedgang i antall gårdsbruk og mulig tap av premieinntekter. Økt naturrisiko og risiko for tap av biomangfold, samt inntreden av fremmede arter, kan gi nye sykdommer som vi ikke kjenner i dag, med økt risiko for avlingssvikt eller driftstap som igjen gir økte erstatningskostnader. Dyrevelferd er viktig fordi det kan ha betydning for vårt omdømme, og erstatningskostnader. Relevante og gode forsikringsprodukter for landbruket øker kundetilfredsheten og sikrer premieinntekter. Gjennom tiltak for å bedre bønders helse øker vi kundetilfredsheten. Vårt arbeid med dyrevelferd bidrar til redusert behov for medisinbruk i husdyrproduksjon og avl, og friskere dyr gir lavere erstatningskostnader. Bygge omdømme ved å levere på vårt samfunnsoppdrag ved å skape økonomisk trygghet for hele verdikjeden for mat, fra jord til bord, og bidra til lokal matsikkerhet. KORTSIKTIGE MÅL KPI VIKTIGE TILTAK 2023 NYE TILTAK 2024 Combined ratio: < 84% Lønnsomhet per produkt Combined ratio i 2023: 87,6% Med data fra Elotec har vi sendt ut 802 påminnelser om kontroll av brann- varslingsanlegg, og 192 av disse anleggene er blitt utbedret. Utdeling fra Bærekraftfondet i 2023: 10,3 millioner Vi tester ut en kostnadsfri rådgivnings- tjeneste med økonomisk veiledning til bønder med økonomiske problemer, i samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving (NLR). For å bidra til økt brannsikkerhet i land- bruket, samarbeider vi med Elotec for å sjekke status på brannvarslingsanlegg. Videreføre Bærekraftfondet Vi vil jobbe videre med matsikkerhet som teama, og fastsette mål vi kan jobbe mot. Utforske bruk av sensorteknologi på brann og vann som et viktig tiltak for å bidra til matsikkerhet og redusere risiko for skader i landbruket. Videreutvikle skadeforebyggende råd for våre næringslivskunder. STYRENDE DOKUMENTER • Se våre styrende dokumenter på gjensidige.com ROLLER OG ANSVAR • Analyse, Produkt og Pris • Commercial/Underwriting • Kundefront (salg og skade) STRATEGI • Vekst nær kjernevirksomheten: mobilitet, bolig og helse. • Bærekraftstemaer skal gjennomsyre alt vi gjør i kjernevirksomheten. MÅL Mellomlang sikt: • Combined ratio: < 84% / < 82% i 2026 • Lønnsomhet per produkt. Lang sikt: • Lønnsomhet per produkt. FNs BÆREKRAFTSMÅL ANSVARLIG FORBRUK OG PRODUKSJON STOPPE KLIMAENDRINGENE Delmål: 12.2, 12.3, 12.5, 13.1, 13.2 og 13.3 GRI-referanse: 301, 306 ESRS-referanse: E5 127Del 4 Matsikkerhet Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Tryggere samfunn 81 Kundetilfredshet 82 Skadeforebygging 85 Økonomisk trygghet 89 Sosial inkludering 94 Menneske- og arbeidstakerrettigheter 96 Psykisk og fysisk helse 98 Kompetanse og mangfold 100 Hovedtall Tryggere samfunn 104 Hovedtall Våre medarbeidere 106 Klima og natur 111 Begrense klimautslipp 112 Klimatilpasning 119 Overforbruk 125 Matsikkerhet 127 Hovedtall Klima og natur 130 Finansiell verdiskaping 135 Ansvarlige investeringer 136 Hovedtall Ansvarlige investeringer 141 Finansiell soliditet 142 Vårt engasjement for eiere og långivere 143 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Slik jobber vi med matsikkerhet og dyrevelferd i landbruket Gjensidige har sine røtter i landbruket, som alltid har vært en sentral del av vår portefølje. Som en ledende aktør innen forsikring i landbrukssektoren har vi store muligheter til å bidra positivt til utviklingen av bærekraftig landbruk og mat- produksjon. Vi har et stort ansvar for å stimulere til skade forebyggende tiltak, både når det gjelder de som jobber i næringen, bygningsmasse, dyr og avlinger. Derfor gir vi råd og tjenester knyttet til smittespredning, dyrevelferd, klimatilpasning og klima vennlig matproduksjon, og vi tilbyr forsikringer mot blant annet avlingssvikt. Våre forsikringer sørger for å minimere den økonomiske risikoen ved matproduksjon. FNs retningslinjer for bærekraftige matsystemer understreker behovet for at alle har tilgang til nok mat, trygg mat og næringsrik mat, for å kunne leve et aktivt og sunt liv, samtidig som vi sikrer økonomisk, sosial, og miljømessig bærekraft for fremtidige generasjoner. Landbruksproduksjon inne- bærer klimautslipp gjennom biologiske prosesser, og vi må bidra til at de blir så lave som mulig. NORGES BONDELAG OG GJENSIDIGES BÆREKRAFTFOND Gjennom Bærekraftfondet deler vi ut inntil 10millioner kroner årlig til tiltak rettet mot enkelt- gårder og landbruksnæringen som helhet, i Norge. Tiltak som får støtte bidrar til lavere klimautslipp, redusert skadeomfang ved blant annet om og brann, og bedring av dyrevelferd. Bærekraftfondet innvilget i 2023 til sammen 10,3millioner kroner i støtte, fordelt på ere enn 600 tiltak og prosjekter. Eksempler er plastpresse, opp gradering av oppringningsfunksjon på brann- varslings anlegg, kursing i dyrevelferd, bedret jord- helse, optimal utnyttelse av husdyrgjødsel, karbon- fangst i dyrket mark, bedre sporing av beitedyr, og kompetanseheving knyttet til el-kontroller. SKADEFOREBYGGING Våre forsikringer av produksjonsdyr og plante- kulturer støtter opp om begrenset bruk av antibiotika. Vi gir sikkerhetsrabatt til produsenter av fôr til egne dyr dersom de har sikker tilgang til vann. Vi sam arbeider også med Norsvin for å støtte avl av friskere dyr. Videre gir vi insentiver til installasjon av temperatursensor i el-skap for å avverge brann. Ved om fare sender vi SMS-varsel til dem som kan bli rammet, slik at de får bedre mulighet til å forberede seg. Vår forsikring for næringsbygg er bærekraftig i henhold til EU-taksonomiens krav, og gjennom denne gir vi insentiver til klimatilpasning for å redusere risikoen for klimarelaterte skader. DYREVELFERD God dyrevelferd er viktig for oss som største forsikrings giver til landbruket. Hvordan dyr har det er av betydning for vår risiko, vårt omdømme og for vårt ansvar for å bidra til et bærekraftig samfunn. Forsikringsproduktene vi tilbyr bønder som driver husdyrproduksjon skal stimulere til god dyrevelferd. Skader som skyldes dårlig dyrevelferd dekkes ikke av forsikring. Vi samarbeider med de forskjellige aktørene i landbruket (Bondelaget, helsetjenestene (Animalia) og rådgivningstjenestene (eks. Tine og Norsvin), og støtter opp om tiltak for å sikre god dyrevelferd. Våre selgere har i tillegg blitt oppdatert på temaet gjennom kursrekken Dypdykk Landbruk. RÅD OG VEILEDNING Vi tilbyr trygghetssjekk som gir gode råd til trygg og skadefri drift, inkludert blant annet smittevern, brannforebygging og arbeidsmiljø. Vi har også et partnerskap med Norsk Landbruksrådgivning og Norsk bonde- og småbrukarlag for å styrke kompetanse om skadeforebygging i landbruket. Videre tilbyr vi en håndbok for helse, miljø og sikkerhet (HMS) tilpasset landbruksnæringen. Vi publiserer fagartikler på nettmagasinet godtforberedt.no, og sender jevnlig ut nyhetsbrev til landbrukskundene med målrettede tips og råd. FRA JORD TIL BORD – vi forsikrer hele verdikjeden Landbruk og havbruk Næringsmiddel industri Dagligvarehandel Forbruker Transport 128Del 4 Matsikkerhet Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Tryggere samfunn 81 Kundetilfredshet 82 Skadeforebygging 85 Økonomisk trygghet 89 Sosial inkludering 94 Menneske- og arbeidstakerrettigheter 96 Psykisk og fysisk helse 98 Kompetanse og mangfold 100 Hovedtall Tryggere samfunn 104 Hovedtall Våre medarbeidere 106 Klima og natur 111 Begrense klimautslipp 112 Klimatilpasning 119 Overforbruk 125 Matsikkerhet 127 Hovedtall Klima og natur 130 Finansiell verdiskaping 135 Ansvarlige investeringer 136 Hovedtall Ansvarlige investeringer 141 Finansiell soliditet 142 Vårt engasjement for eiere og långivere 143 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vi har laget en serie med skadeforebyggende råd på våre hjemmesider tilpasset norske og danske bønder. Sammen med Norsk Landbruksrådgiving (NLR) tester vi ut en kostnadsfri rådgivningstjeneste for å støtte bønder med økonomiske problemer. Økonomi, psykisk helse og god dyrevelferd henger tett sammen. Derfor ønsker vi å bidra mer på dette området. Vi oppfordrer våre landbrukskunder til å ta i bruk klimakalkulatoren, og bidrar til økt bevissthet om viktigheten av klimautslippskutt. Klimakalkulator er et digitalt verktøy som er spesielt utviklet av og for landbruksnæringen og norske bønder. Dette gir bøndene en oversikt over klimautslipp og hvilke muligheter som nnes for å redusere utslipp og binde karbon som nnes på gården. Les mer om våre forsikringer og tjenester for landbruket på Forsikring og pensjon til landbruket – Gjensidige. Slik jobber vi med matsikkerhet for sk I likhet med landbruket er havbruk og oppdretts- næringen en av Norges største og mest tradisjons- rike næringer. Gjensidige tilbyr forsikring til skeri- næringen og oppdrettsnæringen. Vi bidrar med kunnskapsdeling og rådgivning på områder hvor næringen har begrenset kompetanse. Vi tilbyr avbruddsdekning og gjenoppbygging av anlegg etter brann. SKADEFOREBYGGING Gjensidige har et samarbeid med NIVA og Akvaplan- niva om skadeforebygging i setteskanlegg. I en strengt regulert næring kan slike samarbeid ha betydelige fordeler for havbruksnæringen, ved å redusere tap av sk og styrke bærekraftig drift gjennom systematisk risikovurdering, forebygging av tekniske feil og vannkjemiske utfordringer. Gjensidige har omfattende erfaring med risiko- vurdering og inspeksjon i næringslivet. Samtidig har NIVA og Akvaplan-niva spiss kompetanse innen akvakultur, vannkjemi og drift av setteskanlegg. Gjennom dette samarbeidet kan vi kombinere vår ekspertise for å identisere og minimere risiko- faktorer i setteskanlegg. Gjensidige ønsker også å bidra til å trygge arbeids- plasser på sjøen, blant annet ved å rette fokus mot HMS for de ansatte ombord på fôringsåter. Ved en hendelse eller ulykke sender vi ut informasjon til våre kunder i samme næring. Denne beskriver forebyggende tiltak og anbefalinger basert på undersøkelser og tekniske funn fra granskingen. Cybersikkerhet vil bli enda viktigere på grunn av økende digitalisering, og vi bidrar med rådgivning på dette området. Sikring av tilganger og system- beskyttelse vil bidra til trygg og pålitelig mat for alle, samtidig som den ivaretar god informasjonsyt. 129Del 4 Matsikkerhet Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Tryggere samfunn 81 Kundetilfredshet 82 Skadeforebygging 85 Økonomisk trygghet 89 Sosial inkludering 94 Menneske- og arbeidstakerrettigheter 96 Psykisk og fysisk helse 98 Kompetanse og mangfold 100 Hovedtall Tryggere samfunn 104 Hovedtall Våre medarbeidere 106 Klima og natur 111 Begrense klimautslipp 112 Klimatilpasning 119 Overforbruk 125 Matsikkerhet 127 Hovedtall Klima og natur 130 Finansiell verdiskaping 135 Ansvarlige investeringer 136 Hovedtall Ansvarlige investeringer 141 Finansiell soliditet 142 Vårt engasjement for eiere og långivere 143 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Effekten av innsatsen vår HOVEDTALL KLIMA OG NATUR ENHET 2019 2020 2021 2022 2023 MÅL Fysiske naturskader overordnet (nansielle konsekvenser av værhendelser) Naturskader i hht. markedsandel fra Norsk Naturskadepool, totalt 1 MNOK 114 353 115 213 974 IA - Storm MNOK 73 79 86 147 144 IA - Stormo MNOK 2 25 2 2 2 IA - Flom MNOK 22 26 12 47 426 IA - Skred MNOK 18 225 17 17 402 IA - Jordskjelv MNOK 0 0 0 1 0 IA Taksonomitilpassede produkter Andel premieinntekt som vil omfattes 2 Prosent 70 81 82 IA Andel premieinntekt som er kvalisert 3 Prosent 5 29 80% innen 2026 Leverandøroppfølging, etterlevelse av bærekraftskrav Leverandører med signert egenerklæring for samfunnsansvar (UN Global Compact) 4a Prosent 85 94 94 94 95 100% Leverandører ekskludert på grunn av brudd i vilkår Antall - - - IA Antall leverandører som vi følger opp på ESG 4b Antall 21 31 59 63 73 IA Naturregnskap (bruk av naturressurser) Scope1 – Transport, ansatte med rmabiler Diesel Liter 79 120 80 651 39 450 11 092 8 938 IA 21 Bensin Liter 75 051 93 604 109 560 102 064 95 241 IA 21 Scope2 – Energiforbruk Fjernvarme MWh 1 830 1 780 2 370 2 426 1 893 IA 21 Elektrisk kraft, med opprinnelsesgaranti fornybar 5, 9 MWh 0 4 360 6 421 7 636 7 486 IA 22 Elektrisk kraft, uten opprinnelsesgaranti fornybar MWh 8 342 2 899 0 0 - IA 22 Andel fornybar energi 5 Prosent 0 48 73 75 80 IA Scope2 – Vannforbruk Vannforbruk Kubikkmeter 9 098 11 003 18 032 IA Vannforbruk per ansatt 6 Kubikkmeter/FTE 2,5 2,8 4,5 IA Hovedtall Klima og natur 130Del 4 Hovedtall Klima og natur Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Tryggere samfunn 81 Kundetilfredshet 82 Skadeforebygging 85 Økonomisk trygghet 89 Sosial inkludering 94 Menneske- og arbeidstakerrettigheter 96 Psykisk og fysisk helse 98 Kompetanse og mangfold 100 Hovedtall Tryggere samfunn 104 Hovedtall Våre medarbeidere 106 Klima og natur 111 Begrense klimautslipp 112 Klimatilpasning 119 Overforbruk 125 Matsikkerhet 127 Hovedtall Klima og natur 130 Finansiell verdiskaping 135 Ansvarlige investeringer 136 Hovedtall Ansvarlige investeringer 141 Finansiell soliditet 142 Vårt engasjement for eiere og långivere 143 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 HOVEDTALL KLIMA OG NATUR ENHET 2019 2020 2021 2022 2023 MÅL Scope3 – Verdikjede egen drift Flyreiser Antall 12 820 2 781 2 834 10 129 11 545 - 75% innen 2025 21 Avfall totalt, hvorav Tonn 92 159 166 176 IA - Matavfall (kompost) Tonn 21 20 19 29 IA - Papiravfall (resirkulering) Tonn 16 31 39 32 IA - Elektronisk avfall (resirkulering) Tonn 1 2 3 13 IA - Restavfall (varmegjenvinning) Tonn 54 85 105 102 IA - Sorteringsgrad avfall Prosent 41 46 37 42 IA Papirforbruk per ansatt 6 Tonn/FTE 0,01 0,01 0,01 0,01 IA Andel resirkulert avfall Prosent 18 33 25 25 IA Scope3 – Verdikjede skadebehandling Materialforbruk totalt, hvorav Tonn 12 685 14 011 13 908 13 271 14 186 IA - Aluminium Tonn 1 661 1 751 1 581 1 706 1 738 IA - Stål Tonn 1 970 1 782 1 470 1 471 1576 IA - Elektronikk Tonn 260 250 372 273 259 IA - Gipsplater Tonn 251 776 719 963 1 002 IA - Kjemikalier Tonn 62 97 100 111 105 IA - Tre Tonn 4 728 5 886 5 992 5 465 6 073 IA - Plast Tonn 2 480 1 803 1 805 1 831 1 807 IA - Maling Tonn 862 1 025 1 008 910 1 014 IA - Glass Tonn 346 467 471 486 525 IA - Batteri Tonn 66 74 53 54 86 IA Avfall totalt, hvorav Tonn 20 864 23 433 21 648 20 172 20 879 IA - Aluminium (resirkulering) Tonn 3 183 3 593 3 311 3 077 3 043 IA - Elektronikk (resirkulering) Tonn 343 213 360 258 248 IA - Gipsplater (resirkulering) Tonn 844 989 921 1 149 1 236 IA - Stål (resirkulering) Tonn 6 487 7 244 6 502 5 796 5 801 IA - Tre (varmegjenvinning) Tonn 5 244 5 847 5 980 5 465 5 973 IA - Plast (resirkulering) Tonn 3 473 3 748 2 717 2 575 2 540 IA - Glass (resirkulering) Tonn 497 605 595 592 613 IA - Batteri (resirkulering) Tonn 235 340 242 247 307 IA Restavfall Tonn 147 148 465 515 522 IA 131Del 4 Hovedtall Klima og natur Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Tryggere samfunn 81 Kundetilfredshet 82 Skadeforebygging 85 Økonomisk trygghet 89 Sosial inkludering 94 Menneske- og arbeidstakerrettigheter 96 Psykisk og fysisk helse 98 Kompetanse og mangfold 100 Hovedtall Tryggere samfunn 104 Hovedtall Våre medarbeidere 106 Klima og natur 111 Begrense klimautslipp 112 Klimatilpasning 119 Overforbruk 125 Matsikkerhet 127 Hovedtall Klima og natur 130 Finansiell verdiskaping 135 Ansvarlige investeringer 136 Hovedtall Ansvarlige investeringer 141 Finansiell soliditet 142 Vårt engasjement for eiere og långivere 143 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 HOVEDTALL KLIMA OG NATUR ENHET 2019 2020 2021 2022 2023 MÅL Gjenbruk Andel likeverdige bildeler i reparasjoner Norge Prosent 1 1 2 2 2 IA Sverige Prosent 13 11 12 14 11 IA Danmark Prosent 3 3 2 2 4 IA Baltikum Prosent 28 32 25 IA Klimaregnskap – GHG-protokoll Scope1 – Direkte utslipp (egen drift) Egeneide kjøretøy 7 Tonn CO 2 e 463 481 389 328 319 - 75% innen 2025 21 Scope 1 – andel av totale klimautslipp Prosent 1,1 1,3 0,16 0,07 0,06 IA Scope 2 – Energiforbruk (egen drift) Energi, markedsbasert 8 Tonn CO 2 e 4 660 1 390 408 414 340 - 75% innen 2025 21 Scope 2, markedsbasert – andel av totale klimautslipp Prosent 11,2 3,8 0,16 0,08 0,06 IA Energi, lokasjonsbasert 8 Tonn CO 2 e 752 604 656 675 643 - 75% innen 2025 21 Scope 2, lokasjonsbasert – andel av totale klimautslipp Prosent 1,8 1,7 0,26 0,14 0,13 IA Scope3 – Indirekte utslipp (egen drift) 3. Drivstoff og energirelaterte aktiviteter Tonn CO 2 e 94 140 163 325 303 - 75% innen 2025 21 5. Avfall Tonn CO 2 e 2 3 3 3 - 75% innen 2025 21 6. Reiser Tonn CO 2 e 1 916 356 189 899 841 - 75% innen 2025 21 Scope 3, egen drift – andel av totale klimautslipp Prosent 4,8 1,4 0,14 0,25 0,22 IA Scope3 – Indirekte utslipp (skadebehandling) 1. Kjøp av varer og tjenester 24 Tonn CO 2 e 41 066 34 136 33 063 33 599 35 297 - 35 % innen 2025 22, 23 5. Avfall 24 Tonn CO 2 e 456 499 461 430 445 - 35 % innen 2025 22, 23 Scope 3, skadebehandling – andel av totale klimautslipp Prosent 0,9 1,0 0,1 0,1 0,1 IA 9. Nedstrøm transport og distribusjon (franchise) Tonn CO 2 e 7 906 11 132 IA Scope3 – Indirekte utslipp (investeringer skadeforsikring) 15. Karbonutslipp investeringsporteføljen Gjensidige Forsikring ASA (aksjer og obligasjoner) Tonn CO 2 e 214 156 151 084 145 563 Netto null innen 2050 Scope 3, investeringer skadeforsikring – andel av totale klimautslipp Prosent 85,9 30,5 28,6 IA 132Del 4 Hovedtall Klima og natur Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Tryggere samfunn 81 Kundetilfredshet 82 Skadeforebygging 85 Økonomisk trygghet 89 Sosial inkludering 94 Menneske- og arbeidstakerrettigheter 96 Psykisk og fysisk helse 98 Kompetanse og mangfold 100 Hovedtall Tryggere samfunn 104 Hovedtall Våre medarbeidere 106 Klima og natur 111 Begrense klimautslipp 112 Klimatilpasning 119 Overforbruk 125 Matsikkerhet 127 Hovedtall Klima og natur 130 Finansiell verdiskaping 135 Ansvarlige investeringer 136 Hovedtall Ansvarlige investeringer 141 Finansiell soliditet 142 Vårt engasjement for eiere og långivere 143 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 HOVEDTALL KLIMA OG NATUR ENHET 2019 2020 2021 2022 2023 MÅL Scope3 – Indirekte utslipp (pensjonsforsikring) 15. Karbonutslipp Gjensidige Pensjonsforsikring AS (børsnoterte aksjer og obligasjoner) Tonn CO 2 e 300 835 314 860 Netto null innen 2050 Scope 3, pensjonsforsikring – andel av totale klimautslipp Prosent 60,7 61,8 IA Scope3 – Totale indirekte utslipp Totale scope 3-utslipp Tonn CO 2 e 43 532 35 133 248 035 495 081 508 443 SBTi 23 Scope 3 – andel av totale klimautslipp Prosent 97,3 % 97,0 % 99,6 % 99,8 % 99,8 % SBTi 23 Totale utslippp – Scope1, 2 (markedsbasert) og 3 Totale utslipp, scope 1, 2 og 3 Tonn CO 2 e 44 747 36 218 249 080 495 823 509 102 Netto null innen 2050 Intensitetstall Egen drift Scope 1, CO 2 e-intensitet Egeneide kjøretøy Tonn CO 2 e/FTE 0,1 0,1 0,1 - 75% innen 2025 23 Scope 2, CO 2 e-intensitet Energi (markedsbasert) Tonn CO 2 e/FTE 0,1 0,1 0,1 - 75% innen 2025 23 Klimautslipp per FTE scope 1 og 2 markedsbasert 6 Tonn CO 2 e/FTE 0,2 0,2 0,2 IA Klimautslipp per ansatt scope 1 og 2 markedsbasert 6 Tonn CO 2 e/antall ansatte 1,4 0,5 0,2 0,2 0,1 IA Scope 3, CO 2 e-intensitet egen drift 10 Tonn CO 2 e/FTE 0,1 0,4 0,3 IA Skadebehandling Scope 3, CO 2 e-intensitet 11 Tonn CO 2 e/MNOK 1,5 1,1 1,0 1,0 0,9 IA Endring i CO 2 e-intensitet, fra foregående år Prosent -28 -5 -6 -11 - 35% innen 2025 22 Investeringer, utslippsintensitet Gjensidige Forsikring ASA 12, 13 WACI 13 8,2 6,7 5,2 Netto null innen 2050 25 - Aksjer 12, 13 WACI 13 11,1 (17,8) 10,7 (15,2) 13,2 (17,2) 5,6 (11,2) Netto null innen 2050 25 - Selskapsobligasjoner 12, 13 WACI 13 9,0 (26,1) 6,2 (24,1) 5,2 (18,2) Netto null innen 2050 25 - Stats- og kommuneobligasjoner 12, 14 Intensitet 17,3 16,5 16,8 Netto null innen 2050 25 Karbonutslipp og -intensitet eiendom 15, 16 Utslipp/Intensitet 1 564/8,5 1 366/7.4 1 289/8,1 IA IA IA Gjensidige Pensjonsforsikring AS WACI 13 14 10 Netto null innen 2050 25 - Aksjer WACI 13 17,6 (17,2) 9,8 (11,22) Netto null innen 2050 25 - Selskapsobligasjoner WACI 13 10,0 (24,1) 10,3 (18,2) Netto null innen 2050 25 - Karbonutslipp og -intensitet eiendom 15, 16 Utslipp/Intensitet 113/1,2 Netto null innen 2050 25 133Del 4 Hovedtall Klima og natur Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Tryggere samfunn 81 Kundetilfredshet 82 Skadeforebygging 85 Økonomisk trygghet 89 Sosial inkludering 94 Menneske- og arbeidstakerrettigheter 96 Psykisk og fysisk helse 98 Kompetanse og mangfold 100 Hovedtall Tryggere samfunn 104 Hovedtall Våre medarbeidere 106 Klima og natur 111 Begrense klimautslipp 112 Klimatilpasning 119 Overforbruk 125 Matsikkerhet 127 Hovedtall Klima og natur 130 Finansiell verdiskaping 135 Ansvarlige investeringer 136 Hovedtall Ansvarlige investeringer 141 Finansiell soliditet 142 Vårt engasjement for eiere og långivere 143 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 HOVEDTALL KLIMA OG NATUR ENHET 2019 2020 2021 2022 2023 MÅL Klimakompensasjon Egen virksomhet 18 Tonn CO 2 e 3 000 3 000 2 200 1 500 100 % av utslipp Innbo Ung, Reise Ung og Motor Norge 19 Tonn CO 2 e 1 050 1 334 14 000 - IA Unngåtte utslipp Unngåtte utslipp knyttet til PC-er 20 Tonn CO 2 e 373 285 92 IA Risikorabatt for skadereduserende tiltak i Norge MNOK 1 411 1 435 1 626 1 741 IA 1 Naturskader i Norge slik de er denert i lov om naturskadeforsikring. 2 Andel premieinntekt for de produktene som er omfattet av EUs kriterier for bærekraftig skadeforsikring (eligibility), klimatilpasningsmålet. 3 Dette gjelder vårt operasjonelle mål for oppfølging av taksonomien: Andel premieinntekt for produkter som kan klassisseres som bærekraftig i hht. EUs kriterier for bærekraftig skadeforsikring (alignment i klimatilpasningsmålet), fratrukket premieinntekter relatert til Do No Signicant Harm (DNSH). DNSH innbeærer at vi må trekke fra premieinntekter relatert til utvinning, produksjon, salg eller eiendommer og kjøretøy relatert til fossil energi (kull, olje og gass), fra den andelen som regnes som ’aligned’. Basert på NACE-koder har vi derfor trukket fra den andelen av premieinntekter som kan knyttes til denne typen økonomiske aktiviteter. 4a Alle leverandører skal signere egenerklæring om etterlevelse av UN Global Compact og vår «supplier code of conduct». 4b Vi gjennomfører ESG screening av innkjøp ved bruk av plattformen EcoVadis. Den omfatter våre største leverandører. 5 Inkludert energiforbruk for oppkjøpt virksomhet RedGo fra 1.3.22 med MWh 664. 6 Ansatte målt som fulltidsekvivalenter (FTE) 7 Scope 1: Direkte utslipp fra rmabiler og egeneide biler i GMG. 8 Scope 2: Utslipp knyttet til energiforbruk, markedsbasert med opprinnelsesgaranti. Omfatter utvidet virksomhet som del av Gjensidiges mobilitetssatsing fra 2022 (GMG). 9 Omfatter utvidet virksomhet som del av Gjensidiges mobilitetssatsning fra 2022 (GMG). 10 Beregnet som CO 2 e fra egen virksomhet i forhold til antall ansatte (FTE). 11 CO 2 -intensitet: CO 2 -utslipp i tonn fra skadebehandling delt på opptjent premie imillioner kroner fra skadeforsikring. 12 Tallene benyttet er per 30. september. 13 Tonn CO 2 e per MNOK i salgsinntekt. Tallene angir vektet karbonintensitet (WACI). 14 Tonn CO 2 e (produksjon eks. LUCF) per NOK 1 mill. PPP-justert BNP. 15 Scope 1–3, eiendomsporteføljen (Oslo Areal solgt i 2022). 16 Tonn totalt/kg CO 2 e per m 2. 17 Ny enhet Gjensidige Mobility Group og RedGo etter oppkjøp i 2022. 18 Klimakompensasjon tilsvarer beregnede utslipp av CO 2 e fra egen virksomhet. 19 Pilotprosjekt for klimakompensasjon for utslipp knyttet til skader til og med 2022. 20 Basert på Miljødiplom fra CHG Meridan. 21 Målet om å redusere energiforbruk skal understøtte miljøsertisering, og klimautslippsmålet med 75 prosent reduksjon innen 2025, sammenlignet med 2019 i scope 1, 2 og 3 (egen virksomhet). 22 Mål om å kutte i tråd med SBTi og det overordnede konsernmålet om 35prosent reduksjon innen 2025 og 55prosent innen 2030. 23 Ambisjon om å få SBTi-mål godkjent i 2024. 24 Referanseåret for materialforbruk i skadebehandling inkluderer ikke Baltikum. For sammenligningsformål utgjør Baltikum 2599 i 2020 som beste estimat for 2019. 25 Finansierte utslipp er omfattet av målet om tilpasning til globale netto nullutslipp innen 2050. Målet krever at selskapene i porteføljen setter seg utslippsreduksjonsmål. Det kan oppstå avvik mellom trenden i nansierte utslipp og trenden for måloppnåelse. 134Del 4 Hovedtall Klima og natur Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Tryggere samfunn 81 Kundetilfredshet 82 Skadeforebygging 85 Økonomisk trygghet 89 Sosial inkludering 94 Menneske- og arbeidstakerrettigheter 96 Psykisk og fysisk helse 98 Kompetanse og mangfold 100 Hovedtall Tryggere samfunn 104 Hovedtall Våre medarbeidere 106 Klima og natur 111 Begrense klimautslipp 112 Klimatilpasning 119 Overforbruk 125 Matsikkerhet 127 Hovedtall Klima og natur 130 Finansiell verdiskaping 135 Ansvarlige investeringer 136 Hovedtall Ansvarlige investeringer 141 Finansiell soliditet 142 Vårt engasjement for eiere og långivere 143 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 FINANSIELL VERDISKAPING Ansvarlige investeringer Ansvarlige investeringer handler om å balansere hensynet til miljø, sosialt ansvar og lønnsomhet i vår forvaltning. Vi forvalter omtrent 130milliarder kroner på vegne av oss selv og våre kunder, og vi jobber systematisk for å sikre at forvaltningen av investeringene skjer på en skikkelig og bærekraftig måte. Kunder og andre interessenter forventer i økende grad at de virksomheter vi investerer i tar hensyn til miljø og klima, sosialt ansvar, og at vi har god selskapsstyring. EUs klassikasjonssystem for bærekraftige investeringer vil også påvirke Gjensidige. Det samme gjelder samfunnets forventninger til at store selskaper bidrar med kapital for å lykkes med det grønne skiftet. VESENTLIG PÅVIRKNING (KLIMA, NATUR OG SOSIALE FORHOLD) FINANSIELL PÅVIRKNING RISIKO MULIGHETER Vi kan faktisk påvirke hvilke selskaper som får tilgang til kapital gjennom våre investeringsbeslutninger og med det påvirke klima-, natur- og sosiale forhold. Vi kan potensielt påvirke de virksomheter vi investerer i til å ta hensyn til klima- og naturutfordringer, bidra sosialt, ta ansvar for menneske- og arbeidstaker rettigheter og ivareta selskaps- styring og økonomiske resultater. Kapitalforvaltningen vår følges opp basert på FNs 10Global Compact-prinsipper, og er nedfelt i egen instruks for opp- følging av investeringer. Når vi vurderer at vi ikke kan påvirke gjennom dialog vil alternativet være å ekskludere. Vi har signert UN PRI og støtter Parisavtalens mål om netto null- utslipp innen 2050. Den største nansielle klimarisikoen for investe- ringsporteføljene antas å komme i overgangen til et lavutslipps samfunn der klimareguleringer, skjerpede utslippskrav, endret kostnadsbilde og endrede markedspreferanser kan påvirke verdien av investeringene. Mulig nansiell risiko og omdømmerisiko fra investeringer i brudd med FNs Global Compact- prinsipper. Et innmeldt SBTi-mål muliggjør en troverdig og gradvis omstilling av investeringsporteføljen og reduksjon av den nansielle risikoen. Analyse og innsikt kan gi muligheter i fremvoksende industrier, og mulighet til å være en aktiv bidrags- yter til omstilling gjennom dialog med forvaltere og selskaper iporteføljen. Undersøkelser viser at ansatte i bedriftene verd setter bærekraftige investeringer høyt i forvaltningen av pensjons ordninger. Det fører til økt fokus på bære- kraftige produkter, og til hvordan dette rapporteres ogfremstilles for kundene. KORTSIKTIGE MÅL KPI VIKTIGE TILTAK 2023 NYE TILTAK 2024 Netto nullutslipp i investerings- porteføljene innen 2050. Ekskludere selskaper som bryter med internasjonale normer som FNs Global Compact-prinsipper baserer seg på. Innen 2025 øke andelen ekstern forvaltning i bærekraftige fond (ESG- fond). Utvide utvalget av artikkel 9-fond (i henhold til SFDR) på fondstorget. CO₂-intensitet i investeringsporteføljen: Gjensidige Forsikring ASA 5,2 Gjensidige Pensjonsforsikring (GPF) 10 Antall ekskluderte selskaper som følge av brudd på FNs Global Compact- prinsipper: 167 Menneskerettigheter: 88 Arbeidstakerrettigheter: 5 Miljø: 29 Vi har signert UN PRI sitt opprop til EU-kommisjonen om å sikre et høyt ambisjonsnivå for fremtidig bærekrafts- rapportering. Vi har analysert og vurdert ulike scenarioer for å melde inn utslippsmål for validering av SBTi. Operasjonalisering og implementering av rammeverk for oppfølging av SBTi i løpet av 2024. Tilpasning av porteføljene vil skje når målene er godkjent, og vil være en gradvis tilpasning i årene fremover. GPF skal bidra til at kapitalen yttes i en mer bærekraftig retning og utvide utvalget av artikkel 9-fond (i henhold til SFDR) på fondstorget. STYRENDE DOKUMENTER • Se våre styrende dokumenter på gjensidige.com ROLLER OG ANSVAR • Konsernets Investment Center • Gjensidige Pensjonsforsikring STRATEGI • Vekst nær kjernevirksomheten: mobilitet, bolig og helse • Bærekraftstemaer skal gjennomsyre alt vi gjør i kjernevirksomheten. MÅL Mellomlang sikt: • Netto nullutslipp i investerings- porteføljene innen 2050. • Ekskludere selskaper som bryter med internasjonale normer som FNsGlobal Compact baserer seg på. • Innen 2025 øke andelen ekstern forvaltning ibærekraftige fond (ESG-fond). • Utvide utvalget av artikkel 9-fond (i henhold til SFDR på fondstorget. Lang sikt: • Netto nullutslipp i investeringsporteføljene innen 2050. • Ekskludere selskaper som bryter med internasjonale normer som FNs Global Compact baserer seg på. FNs BÆREKRAFTSMÅL STOPPE KLIMAENDRINGENE FRED, RETTFERDIGHET OG VELFUNGERENDE INSTITUSJONER ANSVARLIG FORBRUK OG PRODUKSJON ANSTENDIG ARBEID OG ØKONOMISK VEKST Delmål: 8.2, 8.4, 8.8, 12.2, 13.1, 13.3, 16.2, 16.4 og 16.5 GRI-referanse: 3, 305, 414 ESRS-referanse: ESRS 2, G1 136Del 4 Ansvarlige investeringer Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Tryggere samfunn 81 Kundetilfredshet 82 Skadeforebygging 85 Økonomisk trygghet 89 Sosial inkludering 94 Menneske- og arbeidstakerrettigheter 96 Psykisk og fysisk helse 98 Kompetanse og mangfold 100 Hovedtall Tryggere samfunn 104 Hovedtall Våre medarbeidere 106 Klima og natur 111 Begrense klimautslipp 112 Klimatilpasning 119 Overforbruk 125 Matsikkerhet 127 Hovedtall Klima og natur 130 Finansiell verdiskaping 135 Ansvarlige investeringer 136 Hovedtall Ansvarlige investeringer 141 Finansiell soliditet 142 Vårt engasjement for eiere og långivere 143 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Slik jobber vi med ansvarlige investeringer Ansvarlige investeringer er en samlebetegnelse på investeringsstrategier som tar hensyn til problem stillinger knyttet til miljø, sosiale forhold og foretaksstyring, både før investeringen gjennomføres og i investeringsperioden. Med vår investeringshorisont er forståelse for sammen henger mellom bærekraftig utvikling, risiko og avkastning en viktig forutsetning for å lykkes. Vi mener at selskaper som tar hensyn til bærekraft har bedre utsikter for fremtidig lønnsomhet, ved at de håndterer risiko og forstår utviklingen i markedet bedre enn aktører som ikke tar slike hensyn. • Kapitalforvaltningen baseres på FNs 10Global Compact-prinsipper, som gjelder menneske- og arbeidstakerrettigheter, miljø og bekjempelse av korrupsjon. Dette er nedfelt i vår Konsernpolicy for ansvarlige investeringer med tilhørende instrukser, som er tilgjengelig på www.gjensidige.com. • Vi har signert UN Principles for Responsible Investments (UN PRI) som en forpliktelse til å opptre i henhold til våre interessenters beste i et langsiktig perspektiv. Gjennom vår støtte anerkjenner vi bærekraft-tematikkens viktige rolle. • Vi støtter Parisavtalen. Basert på FNs Klimapanels rapporter vurderer vi det som nødvendig å ha en strategi om netto null- utslipp i investeringsporteføljen innen 2050 for å nå avtalens mål. Gjennom vår kommittering til SBTi har vi forpliktet oss til å gjøre dette i henhold til best tilgjengelig vitenskap. • Vi har signert The Carbon Disclosure Project (CDP) som Investor Signatory, for å forbedre selskapers rapportering av klimapåvirkning og strategier og tiltak for reduksjon av klimautslipp. • Vi er medlem av Norsk forum for ansvarlige og bærekraftige investeringer (NORSIF) og støtter arbeidet med å utvikle og fremme bærekraftige investeringer som fagfelt i Norge, samt dele erfaringer og kunnskap på tvers av det norske nansmiljøet. Konsernets investeringsdirektør har ansvar for utøvelse av policy og retningslinjer for ansvarlige investeringer. Analyser fra eksterne kilder som Sustainalytics danner grunnlaget for vurdering av dialog med selskaper og eventuell eksklusjon fra Gjensidiges investeringsunivers. I tilfeller hvor selskaper viser alvorlige eller systematiske brudd på Gjensidiges etiske retningslinjer, og ikke viser tilstrekkelig vilje til å endre adferd, vurderer vi hvilke muligheter vi har til å påvirke selskapet til å allikevel endre atferd. I tilfeller hvor vi mener å ha slike muligheter plasseres selskapet på en observasjonsliste mens vi forsøker å påvirke til forbedring. I tilfeller hvor vi anser at vi ikke har muligheter til påvirkning, for eksempel som følge av begrenset eierandel, eller der vi ikke får tilfredsstillende respons på vår dialog, skal selskaper føres på listen over ekskluderte selskaper. Medarbeidere i kapitalforvaltningsteamet har ansvar for å sammenstille informasjon om selskaper som er i brudd med Gjensidiges policyer og retningslinjer. Investerings direktør og Chief Risk Ofcer beslutter endringer på eksklusjons listen, basert på en innstilling fra disse medarbeiderne. Når et selskap ekskluderes skal det umiddelbart selges ut av de porteføljene som forvaltes internt. Om et ekskludert selskap inngår i eksternt forvaltede porteføljer innledes dialog med forvalter om eksklusjon og/eller oppfølging av selskapet. Forvaltere som ikke innen rimelig tid gir en tilfreds- stillende forklaring eller viser vilje til å tilfreds- stille Gjensidiges retningslinjer, vil ikke få nye investerings mandater. Investeringsdirektøren avgjør i hvert enkelt tilfelle om bruddet er så grovt at eksisterende investeringer skal avvikles. Det inngås kun avtaler med eksterne forvaltere som har tilfredsstillende retningslinjer og historikk innen ansvarlige investeringer. Dette er et svært viktig tema når nye eksterne forvaltere skal engasjeres. Ytterligere detaljer om eksklusjonsprosess- og kriterier nnes i Konsernpolicy for ansvarlige investeringer, som er tilgjengelig på gjensidige.com. Gjensidige anser det som svært viktig å ha et godt samarbeid med våre eksterne forvaltere, ettersom dette kan gi større innytelse på underliggende selskaper enn hva Gjensidige klarer direkte. Dialogen gjør forvalterne oppmerksomme på vårt syn, og medfører i noen tilfeller at forvalterne får ny informasjon om sine investeringer. Dette kan de benytte aktivt i sine vurderinger av de aktuelle investeringene, og i dialog med selskapene på vegne av alle investorene i fondet. 137Del 4 Ansvarlige investeringer Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Tryggere samfunn 81 Kundetilfredshet 82 Skadeforebygging 85 Økonomisk trygghet 89 Sosial inkludering 94 Menneske- og arbeidstakerrettigheter 96 Psykisk og fysisk helse 98 Kompetanse og mangfold 100 Hovedtall Tryggere samfunn 104 Hovedtall Våre medarbeidere 106 Klima og natur 111 Begrense klimautslipp 112 Klimatilpasning 119 Overforbruk 125 Matsikkerhet 127 Hovedtall Klima og natur 130 Finansiell verdiskaping 135 Ansvarlige investeringer 136 Hovedtall Ansvarlige investeringer 141 Finansiell soliditet 142 Vårt engasjement for eiere og långivere 143 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Arbeidet med ansvarlige investeringer i Gjensidige NETTO NULL-STRATEGI Direkte investeringer Eksterne forvaltere Aksjer Obligasjoner Eiendom Alle aktivaklasser Negativ screening basert på egen eksklusjonsliste. Negativ screening basert på egen eksklusjonsliste. Søker eiendommer med høy miljøstandard som vil stå seg bedre i verdi med økte krav hos leietakere. Negativ screening basert på egen eksklusjonsliste. Aktivt eierskap Aktivt eierskap Aktivt eierskap Aktivt eierskap Vi søker å påvirke selskaper gjennom dialog med selskapets ledelse der vi vurderer at det er hensikts messig, og bruker stemmeretten på selskapets general forsamlinger. Analyser inkluderer muligheter og risiko knyttet til ESG-vurderinger av investeringene. Bærekraft er en del av alle kredittanalyser som ligger til grunn for investeringer i kreditt obligasjoner, og av dialogen med selskaper løpende og i forkant av emisjoner. Utvikle eiendommer på en bærekraftig måte til å øke miljøstandard i samarbeid med leietakere. Påvirker for endring av investeringsmandat og vedrørende enkeltposisjoner som ikke er i samsvar med Gjensidiges policy for ansvarlige investeringer. En vesentlig del av vurderingen avnye og nåværende eksterne forvaltere. Den styregodkjente konsernpolicyen for ansvarlige investeringer pålegger kapitalforvaltningen å analysere ESG-relaterte problemstillinger, herunder klimarisiko, i forbindelse med alle beslutninger. Vi har basert oss på anbefalinger fra UN PRI ved utvikling av policyer og rutiner og har i oppfølgingen av vår strategi for netto nullutslipp benyttet oss av anerkjente vitenskapelige metoder, slik som SBTi sine anbefalinger. I 2023 ble 12 selskaper vedtatt ekskludert fra Gjensidiges investeringsportefølje, mens seks tidligere ekskluderte selskaper ble tatt ut av eksklusjonslisten. Selskapene som er tatt av listen har endret adferd eller solgt virksomhet etter press fra investorer, myndigheter og andre interessenter. Ved utgangen av 2023 var totalt 166 selskaper ekskludert, mot 154 ved inngangen til året. I 2023 ble åtte eksterne forvaltere kontaktet angående 44 selskaper i deres porteføljer som befant seg på listen over selskaper som er ekskludert eller til observasjon. Dialogen har ved ere tilfeller ført til bevisstgjøring rundt ulike problemstillinger hos våre eksterne forvaltere, som har påvirket deres dialog med selskapene. Klimarisiko Finansiell klimarisiko beskriver hvordan klimaendringer kan medføre uforutsette endringer i nansielle verdier. Se beskrivelse av vår vurdering av den nansielle klimarisikoen for investeringsporteføljen i seksjonen Klima og natur, og vedlegg 5 Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger. 138Del 4 Ansvarlige investeringer Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Tryggere samfunn 81 Kundetilfredshet 82 Skadeforebygging 85 Økonomisk trygghet 89 Sosial inkludering 94 Menneske- og arbeidstakerrettigheter 96 Psykisk og fysisk helse 98 Kompetanse og mangfold 100 Hovedtall Tryggere samfunn 104 Hovedtall Våre medarbeidere 106 Klima og natur 111 Begrense klimautslipp 112 Klimatilpasning 119 Overforbruk 125 Matsikkerhet 127 Hovedtall Klima og natur 130 Finansiell verdiskaping 135 Ansvarlige investeringer 136 Hovedtall Ansvarlige investeringer 141 Finansiell soliditet 142 Vårt engasjement for eiere og långivere 143 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Investeringer i Gjensidige skadeforsikring Formålet med investeringsporteføljen er primært å sikre våre forsikringstekniske forpliktelser, bidra til at konsernet når sitt mål for avkastning på egen- kapitalen og bidra til konsernets mål om netto nullutslipp innen 2050. Vi tar begrenset risiko i vår kapitalforvaltning. Investeringsporteføljen for skadeforsikringsvirksomheten omfatter alle investeringsmidler i konsernet, med unntak av investeringsmidler fra pensjonssegmentet. Store deler av forvaltningen settes ut til eksterne forvaltere, mens konsernets investeringsfunksjon konsentrerer seg om aktiva-allokering, risikostyring og forvalterseleksjon. Investeringsporteføljen består av to deler: En sikringsportefølje og en fri portefølje. Sikringsporteføljen skal motsvare konsernets forsikringstekniske avsetninger og er investert i rentebærende instrumenter med en løpetid som ertilpasset de forsikringstekniske avsetningene. Den frie porteføljen består av ulike aktiva. Aktiva-allokeringen i denne porteføljen må sees i sammenheng med konsernets kapitalisering og risikokapasitet, og konsernets løpende risikoappetitt. Vurdering av ESG og tilhørende risiko er en del av alle investeringsbeslutninger i skadeforsikrings- virksomhetens porteføljer, samt i innkjøp av forvaltningsrelaterte tjenester og leveranser til andre deler av konsernet slik som forvalterseleksjon og opprettholdelse av konsernets eksklusjonsliste. Vår vurdering er at klimarisiko utgjør den største risikoen knyttet til bærekraft for porteføljen som helhet. Vi ønsker å gi våre interessenter en god vurdering av ulike perspektiver på denne risikoen, og hvordan den håndteres. Eksponeringen mot olje- og gassrelatert virksomhet er i første rekke knyttet til Private Equity- porteføljen hvor sektoren utgjør cirka 30prosent av eksponeringen, men denne har blitt vesentlig redusert over ere år. I kategorien kraftforsyning har Gjensidige hovedsakelig investert i obligasjoner i norske vannkraftverk. Vi vurderer overgangsrisikoen for disse til å være betydelig lavere enn for andre deler av kraftforsyningssektoren. Disse betraktningene bekreftes også av de gjennomførte scenarioanalysene som viser at norske vannkraft- produsenter vil få høyere verdi ved økt overgangsrisiko. Tabellen inkluderer investeringer i fond, aksjer, derivater og obligasjoner. Disse er gruppert etter standarden for næringsgruppering (NACE). Bankinnskudd er inkludert i nansielle foretak. Utslipp i scope1 og 2 i underliggende selskaper i investeringsporteføljen inngår i Gjensidiges klimagassutslipp i scope3. Vi rapporterer i 2023 på klimagassutslipp for 97prosent av investeringsporteføljen, eksklusive kontanter, derivater og aktiva der vi i dag ikke har data eller metode for å måle utslipp, som råvarer og unoterte lånefond. Vi rapporterer klimagassutslipp for både aksje- og obligasjonsporteføljen. Dette er videreført på lik linje med tidligere år. Vi rapporterer utslipp for alle investeringer på selskapsnivå. For enkelte selskaper er dataene av god kvalitet, med tredjeparts verisering på både utslipp og nansielle verdier. For andre selskaper mangler vi deler av den nødvendige informasjonen, og har estimert utslipp basert på investert beløp, inntekter, selskapsstørrelse, næringssektor og geogrask lokasjon. Vi forventer at en forbedring i datakvalitet fremover vil kunne påvirke våre rapporterte porteføljeutslipp. I år rapporterer vi også på datakvalitet etter PCAF sine kriterier på skalaen 1–5, der vår portefølje har en score på 2,86 mot 3,25 i 2022. Avtrykket til porteføljen, sammenlignet med respektive indekser, fremgår av tabellen mot slutten av dette kapittelet. I tillegg til å rapportere scope1 og 2-klimagass- utslipp på slutten av dette avsnittet, har vi også data for oppstrøms og nedstrøms scope3 for majoriteten av selskapene i porteføljen. Metoder for beregning av scope3-utslipp blant selskapene i porteføljen er fortsatt på et tidlig stadium, og beregningene benyttes med forsiktighet. For scope1 og 2 har Gjensidiges portefølje av børs noterte aksjer en vektet karbonintensitet INVESTERINGSPORTEFØLJE PER 31.12.2023 60,7milliarder kroner Sikringsportefølje Friportefølje Rentebærende verdipapirer Børsnoterte aksjer Private equity Annet SEKTOREKSPONERING SEKTOR Finansielle foretak 46,7 % Offentlig forvaltning 23,0 % - herav stat/statsgarantert/ overnasjonal 15,3 % Eiendomsdrift 11,5 % Kraft og forsyning 8,2 % Tjenesteytende virksomhet 3,8 % Industri 3,4 % Transport, shipping og offshore 0,9 % Olje og gass 0,7 % Bygg og anleggsvirksomhet 0,1 % Jordbruk, skogbruk og ske 0,1 % Ikke klassisert 1,6 % TOTALT 100,0 % Tabellen inkluderer investeringer i fond, aksjer, derivater og obligasjoner. Disse er gruppert etter standarden for næringsgruppering (NACE). Bankinnskudd er inkludert i nansielle foretak. 3% 2% 2% 94% 60%40% 139Del 4 Ansvarlige investeringer Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Tryggere samfunn 81 Kundetilfredshet 82 Skadeforebygging 85 Økonomisk trygghet 89 Sosial inkludering 94 Menneske- og arbeidstakerrettigheter 96 Psykisk og fysisk helse 98 Kompetanse og mangfold 100 Hovedtall Tryggere samfunn 104 Hovedtall Våre medarbeidere 106 Klima og natur 111 Begrense klimautslipp 112 Klimatilpasning 119 Overforbruk 125 Matsikkerhet 127 Hovedtall Klima og natur 130 Finansiell verdiskaping 135 Ansvarlige investeringer 136 Hovedtall Ansvarlige investeringer 141 Finansiell soliditet 142 Vårt engasjement for eiere og långivere 143 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 (WACI) på 5,6 (11,2 i sammenlignbar indeks) og selskapsobligasjonsporteføljen en WACI på 5,2 (18,2 i sammenlignbar indeks) basert på rapporterte data og S&P-estimater. I 2022 utviklet vi vårt eget, interne rammeverk for tilpasningen til netto nullutslipp innen 2050. Dette er tenkt som et styringsverktøy for klima- risiko, som skal sørge for at Gjensidige overholder målene som skal meldes inn til SBTi innen høsten 2024. Samtidig kan vi anvende dette på en fornuftig måte i den daglige forvaltningen. Utslippsrapporteringen fra selskapene blir sammen med klimascenarioanalyser brukt til å identisere hvilke deler av porteføljen vi må fokusere på for å tilpasse porteføljen til globale netto nullutslipp innen 2050. Vår målsetning innebærer at utslippene vi nansierer gjennom vårt eierskap skal reduseres i tråd med hva som kreves for å begrense global oppvarming til 1,5grader. Vi er primært opptatt av selskapenes historiske utslippsreduksjon og deres planer for fremtidig utslippsreduksjon. Dette blir vurdert mot de mest detaljerte og relevante utslippsbanene som er tilgjengelig. Selskapenes tilpasning samles opp i en kvantitativ vurdering av hvor godt de tilpasser seg kravene som settes i utslipps banen. Dette aggregeres til porteføljenivå basert på hvilken andel investeringen utgjør av porteføljens markedsverdi og totale nansierte utslipp. I rammeverket for tilpasning til netto null utslipp er det opprettet et mål for hvordan porteføljens tilpasning skal øke over tid. I tillegg har vi etablert en styringskanal som viser hvor store avvik fra målsetningen som kan tillates. Ved brudd på styringskanalen skal det fremmes tiltak fortløpende for å sørge for at porteføljens tilpasning ikke avviker for mye fra utslippsbanen for 1,5grader. Rammeverket er vedtatt av konsern- styret og inngår i styringsdokumentene for investerings virksomheten og konsernets risiko- appetitt. Investeringer i Gjensidige Pensjonsforsikring (GPF) GPF forvalter kundemidler på vegne av sine kunder. Hovedproduktene er kollektiv tjenestepensjon som er innskuddsbaserte ordninger med tilknyttede risiko dekninger, forvaltning av pensjonskapitalbevis og fripoliser, Individuell pensjonssparing (unit linked) og Individuell uførepensjon. Total forvaltnings kapital per 31.12.2023 er 69,3milliarder kroner. PORTEFØLJENE DELES I: • Kollektivporteføljen som skal sikre de forsikringstekniske forpliktelsene hvor GPF har den nansielle risikoen. • Investeringsvalgporteføljen der kundene har den nansielle risikoen. • Selskapsporteføljen som består av selskapets egenkapital og ansvarlig lån. Formålet med forvaltningen er å oppnå konkurranse- dyktig avkastning for pensjonsprolene som inngår i investeringsvalgporteføljen, og oppfylle forpliktelsene overfor kundene i kollektiv porteføljen. GPF bruker kun eksternt forvaltede fond i allokeringen i investeringsvalgporteføljen, men tar selv alle beslutninger som angår strategi, aktivaklasser, porteføljekonstruksjon, forvalter- seleksjon og risikostyring. Produktene GPF tilbyr skal primært være egnet til pensjonssparing, og ellers være tilpasset kundenes behov og preferanser når det gjelder innhold, kvalitet, risiko, forventet avkastning, pris og bærekraft. GPF skal støtte opp under konsernets bærekraftsmål og følger konsernets policy for ansvarlige investeringer og bærekraft. Investeringsavdelingen i GPF samarbeider med konsernets investeringsavdeling. Forvalterseleksjonen for kundeporteføljene gjøres etter en omfattende selekteringsprosess av konsernets investeringsavdeling etter oppdrag fra, og i samarbeid med GPF. For alle eksterne forvaltere settes det krav til at de skal ha en klar policy for ansvarlige investeringer, som skal være integrert i prosessene deres. Alle fondene som inngår i kundeporteføljene og kollektiv- og selskapsporteføljene blir hvert kvartal screenet mot Gjensidiges eksklusjonsliste. Oppfølging av forvalterne følger de interne retningslinjene i Gjensidige. For forvaltere som kun blir brukt i GPFs kundeporteføljer og ikke i Gjensidiges egne porteføljer, er det GPF som følger opp eventuelle brudd på eksklusjonslisten med forvalteren. Vi etablerte karbonrapportering for pensjonsproler, enkeltfond, kollektiv- og selskapsporteføljen i 2022. Vi rapporterer klimagassutslipp for 98,4prosent av investeringsporteføljen (utenom kontanter). Fondene og prolene vi tilbyr har krav tilbærekraftsmerking, der det eksisterer. Dokumentasjon på bærekraftrisiko og karbon- risiko er tilgjengelig på våre nettsider. Eiendoms- eksponeringen til GPF er via et eiendomsfond som er forvaltet av Malling & Co. Fondet har en bærekraftsstrategi som innebærer å redusere karbonavtrykk og forbruk av energi og vann; øke sorteringsgraden; og BREEAM IN use-sertisere alleaktive eiendommer. I 2022 lanserte GPF Grønn Fremtid, som har et sterkt fokus på bærekraft. Prolene er satt sammen av fond som har bærekraftige investeringer som overordnet mål (artikkel 9 i henhold til SFDR). GPF har valgt å gjøre bærekraftsprolene tilgjengelige som valg for ansatte hos alle bedriftskunder, for å legge til rette for at kapitalen kan yttes i en mer bærekraftig retning. Det har bidratt til at prolene har tiltrukket seg relativt mye kapital på kort tid. Ved utgangen av 2023 var 868millioner kroner yttet inn i Grønn Fremtid siden oppstart høsten 2022. Karbonavtrykket for porteføljen fremgår av tabellen i slutten av dette kapittelet. Absolutte utslipp vil være en funksjon av porteføljesammensetning og kapital under forvaltning. GPF har forpliktet seg til å oppnå netto nullutslipp i pensjonsprolene innen 2050, og deltar i konsernets arbeid med å sette vitenskapelige mål for å kutte klimagass utslipp gjennom søknad til Science Based Target initiative (SBTi). KUNDEPORTEFØLJE PER 31.12.2023 Investeringsvalgportefølje Kollektivportefølje 14% 86% 140Del 4 Ansvarlige investeringer Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Tryggere samfunn 81 Kundetilfredshet 82 Skadeforebygging 85 Økonomisk trygghet 89 Sosial inkludering 94 Menneske- og arbeidstakerrettigheter 96 Psykisk og fysisk helse 98 Kompetanse og mangfold 100 Hovedtall Tryggere samfunn 104 Hovedtall Våre medarbeidere 106 Klima og natur 111 Begrense klimautslipp 112 Klimatilpasning 119 Overforbruk 125 Matsikkerhet 127 Hovedtall Klima og natur 130 Finansiell verdiskaping 135 Ansvarlige investeringer 136 Hovedtall Ansvarlige investeringer 141 Finansiell soliditet 142 Vårt engasjement for eiere og långivere 143 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Effekten av innsatsen vår HOVEDTALL ANSVARLIGE INVESTERINGER ENHET 2019 2020 2021 2022 2023 MÅL Utslippsintensitet 1, 6 Konsernets investeringsporteføljer WACI 4 10 7,8 Netto null innen 2050 8 Gjensidige Forsikring ASA WACI 4 8,2 6,7 5,2 Netto null innen 2050 8 - Aksjer WACI (mot indeks) 4 11,1 (17,8) 10,7 (15,2) 13,2 (17,2) 5,6 (11,2) Netto null innen 2050 8 - Selskapsobligasjoner WACI (mot indeks) 4 9,0 (26,1) 6,2 (24,1) 5,2 (18,2) Netto null innen 2050 8 - Stats- og kommuneobligasjoner Intensitet 5 17,3 16,5 16,8 Netto null innen 2050 8 - PCAF datakvalitetsscore Skala 1–5 9 2,67 3,25 2,86 IA Gjensidige Pensjonsforsikring AS WACI 4 14 9,98 Netto null innen 2050 8 - Aksjer WACI (mot indeks) 4 17,6 (17,2) 9,8 (11,22) Netto null innen 2050 8 - Selskapsobligasjoner WACI (mot indeks) 4 10,0 (24,1) 10,3 (18,2) Netto null innen 2050 8 - PCAF datakvalitetsscore Skala 1–5 9 2,85 2,53 IA Totale nansierte utslipp 7 Konsernets investeringsporteføljer Tonn CO 2 e 451 919 460 423 IA 7 - Gjensidige Forsikring ASA (aksjer og obligasjoner) Tonn CO 2 e 214 156 151 084 145 563 IA 7 - Gjensidige Pensjonsforsikring AS (børsnoterte aksjer og obligasjoner) Tonn CO 2 e 300 835 314 860 IA 7 Selskaper utelukket fra investeringsporteføljen Antall 103 107 113 161 167 IA Eksklusjoner per årsak 2 - Arbeidsliv Antall 7 6 5 5 5 IA - Korrupsjon Antall 13 11 11 8 8 IA - Menneskerettigheter Antall 26 27 40 83 88 IA - Miljø Antall 23 24 27 29 29 IA - Kontroversielle våpen Antall 40 45 43 47 44 IA Eksterne forvaltere som har signert UN PRI Prosent 99 99 99 100% innen 2025 Eksterne forvaltere benyttet med selskap på Gjensidiges eksklusjonsliste Antall/Andel fulgt opp 11/100% 9/100% 7/100% 7/100% 8/100% 100% er fulgt opp Andel kvinner som investerer i spareprodukter (GPF) Prosent 47 47 IA 1 Tallene benyttet er per 30. september. 2 Selskaper kan være utelukket for mer enn en årsak. 3 Andel av eksternt forvaltet kapital. 4 Tonn CO 2 e per MNOK i salgsinntekt. Tallene angir vektet karbonintensitet (WACI). 5 Tonn CO 2 e (produksjon eks. LUCF) per NOK 1 mill. PPP-justert BNP. 6 Scope 1+2 fra alle investeringer, utenom kontanter og derivater. 7 Totale nansierte utslipp vil variere med forvaltningskapital. 8 Finansierte utslipp er omfattet av målet om tilpasning til globale netto nullutslipp innen 2050. Målet krever at selskapene i porteføljen setter seg utslippsreduksjonsmål. Det kan oppstå avvik mellom trenden i nansierte utslipp og trenden for måloppnåelse. 9 Skalaen: 1 er best, 5 dårligst. Hovedtall Ansvarlige investeringer 141Del 4 Hovedtall Ansvarlige investeringer Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Tryggere samfunn 81 Kundetilfredshet 82 Skadeforebygging 85 Økonomisk trygghet 89 Sosial inkludering 94 Menneske- og arbeidstakerrettigheter 96 Psykisk og fysisk helse 98 Kompetanse og mangfold 100 Hovedtall Tryggere samfunn 104 Hovedtall Våre medarbeidere 106 Klima og natur 111 Begrense klimautslipp 112 Klimatilpasning 119 Overforbruk 125 Matsikkerhet 127 Hovedtall Klima og natur 130 Finansiell verdiskaping 135 Ansvarlige investeringer 136 Hovedtall Ansvarlige investeringer 141 Finansiell soliditet 142 Vårt engasjement for eiere og långivere 143 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Finansiell soliditet Finansiell soliditet er nødvendig for å kunne betale erstatninger til kunder og møte andre forpliktelser vi har påtatt oss. Myndighetene pålegger oss krav til kapitalisering for å sikre at vi har tilstrekkelig soliditet. Vårt eget krav til kapitalisering er høyere enn myndighetenes minstekrav. Dette gir nansiell eksibilitet og bidrar til at Gjensidige oppnår strategiske og nansielle mål. Finansiell soliditet sikres gjennom å drive virksomheten på en måte som gir god lønnsomhet. VESENTLIG PÅVIRKNING (KLIMA, NATUR OG SOSIALE FORHOLD) FINANSIELL PÅVIRKNING RISIKO MULIGHETER Ved å ha en betryggende nansiell soliditet ivaretar vi vårt samfunnsoppdrag, som er å bære risiko og skape trygghet for våre kunder. Dermed kan vi potensielt bidra til privatpersoners velferd, og gir næringslivet mulighet til å investere, vokse og skape økonomisk vekst. Risiko er beskrevet i note 3. På et overordnet nivå er de største risikoene knyttet til usikkerhet om nivået på erstatningsutbetalinger, og usikkerhet knyttet til utvikling i verdien på våre investeringer. God risikostyring sikrer lønnsomhet, nansiell soliditet ogeksibilitet, som gir evne til å vokse. God kapitaldisiplin sikrer at vi ikke er overkapitalisert, ogbidrar til god avkastning for våre eiere. KORTSIKTIGE MÅL KPI VIKTIGE TILTAK 2023 NYE TILTAK 2024 Finansielle mål Solvensmargin: Se side 20 Avkastning på egenkapital: Se side 20 Solvensmargin 166% Avkastning på egenkapital 18,2% Alle tiltak beskrevet per vesentlig tema er relevant for nansiell soliditet. Alle tiltak beskrevet per vesentlig tema er relevant for nansiell soliditet. Slik jobber vi med nansiell soliditet Gjensidige skal ha en kapitalisering som er tilpasset de strategiske mål og den risikoappetitten som til enhver tid gjelder. Kapitaliseringen skal sikre nansiell handlefrihet, samtidig som vi skal ha en streng kapitaldisiplin som understøtter vårt mål for egenkapitalavkastning. Den målsatte sonen for solvensmargin er mellom 140prosent og 190prosent. Solvensmarginnivåene skal støtte en A-rating fra Standard & Poor’s, sikre stabile regulære utbytter over tid, sikre økonomisk eksibilitet til mindre oppkjøp og organisk vekst som ikke nansieres gjennom tilbakeholdt resultat, og gi en buffer mot regulatoriske endringer. Alle datterforetak vil være kapitalisert i samsvar med de respektive lovkravene, mens kapital som overstiger kravene så langt som mulig vil bli holdt i morforetaket Gjensidige Forsikring ASA. Konsernet kan benytte seg av alle former for Tier 1- og Tier 2-kapital, inkludert ansvarlig lån, på en ansvarlig og verdioptimaliserende måte og i tråd med de rammer som myndigheter og ratingbyråene fastsetter. Styrepolicy for styring av nansiell risiko vedtatt avstyret spesiserer kravene til Gjensidiges kapital. Kapitalstyringen følges opp av Chief Finance Ofcer, mens Chief Risk Ofcer påser at risiko og kapitalisering til enhver tid er i tråd med gjeldende risikoappetitt. Les mer om Gjensidiges risiko og kapitalstyring inote3. STYRENDE DOKUMENTER • Se våre styrende dokumenter på gjensidige.com ROLLER OG ANSVAR • Styret: Vedtar risikoappetitt og mål for kapitalisering. • Konsernsjef og styret: Overordnet ansvar for løpende risikostyring og internkontroll. • Kapitalstyringskomitéen: Vurderer konsernets risiko og kapitalanvendelse, herunder allokering av kapital for hele konsernet. • Bærekraftsrådet: Skal sikre en helhetlig og konsistent tilnærming til bærekraftsarbeidet. STRATEGI • Vekst nær kjernevirksomheten: mobilitet, bolig og helse • Bærekraftstemaer skal gjennomsyre alt vi gjør i kjernevirksomheten. MÅL Mellomlang sikt: • Finansielle mål • Solvensmargin: Se side 20 • Avkastning på egenkapital: Se side 20 Lang sikt: • Ikke aktuelt FNs BÆREKRAFTSMÅL ANSTENDIG ARBEID OG ØKONOMISK VEKST Delmål: 8.2 og 8.5 GRI-referanse: 201 ESRS-referanse: G1 142Del 4 Finansiell soliditet Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Tryggere samfunn 81 Kundetilfredshet 82 Skadeforebygging 85 Økonomisk trygghet 89 Sosial inkludering 94 Menneske- og arbeidstakerrettigheter 96 Psykisk og fysisk helse 98 Kompetanse og mangfold 100 Hovedtall Tryggere samfunn 104 Hovedtall Våre medarbeidere 106 Klima og natur 111 Begrense klimautslipp 112 Klimatilpasning 119 Overforbruk 125 Matsikkerhet 127 Hovedtall Klima og natur 130 Finansiell verdiskaping 135 Ansvarlige investeringer 136 Hovedtall Ansvarlige investeringer 141 Finansiell soliditet 142 Vårt engasjement for eiere og långivere 143 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vårt engasjement for eiere og långivere Vi skal legge til rette for at nansmarkedsaktørene har et tilstrekkelig informasjonsgrunnlag for verdivurdering av konsernet gjennom samtidig tilgang til lik, korrekt, tydelig og relevant informasjon til enhver tid. Informasjonen skal være konsistent og balansert. Som hovedregel offentliggjør vi ikke konkret guiding for fremtidige nansielle resultater. Vi gjennomfører hvert kvartal møter med investorer og analytikere for å diskutere resultatene og forretningsdriften. I disse møtene deltar som hovedregel en investorkontakt fra Gjensidige, eventuelt sammen med konsernsjef og/eller nansdirektør eller annen relevant direktør. Avkastning på Gjensidigeaksjen Gjensidigeaksjen ga en totalavkastning til aksje- eierne på 2,4prosent i 2023. Oslo Børs hadde en totalavkastning på 9,9prosent i samme periode. I perioden siden børsnotering i desember 2010 har Gjensidigeaksjen gitt en totalavkastning på 638prosent. Gjennomsnittlig daglig omsetningsvolum over OsloBørs var om lag 340000 aksjer i 2023. I tillegg omsettes et betydelig antall aksjer på markedsplasser utenfor Oslo Børs. Gjensidigeaksjen ble tatt opp igjen på Oslo Børs’ OBX-indeks fra og med 16. september 2023 da handelsvolumet i aksjen i måleperioden mars 2023–september 2023 var blant de 25 høyeste på Oslo Børs. FINANSIELL KALENDER 2024 20.mars 2024 Generalforsamling 25.april 2024 Publisering av resultat for 1.kvartal 15.juli 2024 Publisering av resultat for 2.kvartal 22.oktober 2024 Publisering av resultat for 3.kvartal TOTALAVKASTNING OG HANDELSVOLUM I 2023 Handelsvolum Gjensidige Oslo Børs (OSEBX) Antall aksjerTotalavkastning 1500000 1000000 500000 0 120% 115% 110% 105% 100% 90% 80% 95% 85% 01.01.2023 01.02.2023 01.03.2023 01.05.2023 01.07.2023 01.10.2023 01.08.2023 01.04.2023 01.06.2023 01.09.2023 01.11.2023 01.12.2023 143Del 4 Vårt engasjement for eiere og långivere Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Tryggere samfunn 81 Kundetilfredshet 82 Skadeforebygging 85 Økonomisk trygghet 89 Sosial inkludering 94 Menneske- og arbeidstakerrettigheter 96 Psykisk og fysisk helse 98 Kompetanse og mangfold 100 Hovedtall Tryggere samfunn 104 Hovedtall Våre medarbeidere 106 Klima og natur 111 Begrense klimautslipp 112 Klimatilpasning 119 Overforbruk 125 Matsikkerhet 127 Hovedtall Klima og natur 130 Finansiell verdiskaping 135 Ansvarlige investeringer 136 Hovedtall Ansvarlige investeringer 141 Finansiell soliditet 142 Vårt engasjement for eiere og långivere 143 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 STOR GEOGRAFISK SPREDNING AV AKSJONÆRENE, MED STERK NASJONAL BASE 3 Utbytte og utbyttepolitikk Vi har en aksjonærvennlig kapital- og utbytte- politikk, og Gjensidigeaksjen er og skal være en utbytteaksje. Vi har som mål å utbetale høye og stabile nominelle utbytter til aksjonærene, med en utbyttegrad på minst 80prosent av resultat etter skatt over tid. Ved fastsettelse av størrelsen på utbyttet vil vi ta hensyn til forventet fremtidig kapitalbehov. Vi vil itillegg over tid utbetale overskuddskapital. Styret har foreslått et utbytte basert på over- skuddet for 2023 på 4375millioner kroner, eller 8,75 kroner per aksje. Dette tilsvarer en utdelings- grad på 106prosent av konsernets resultat etter skatt. Forslaget krever godkjennelse fra Finanstilsynet i Norge siden beløpet overstiger 100prosent av års resultatet i Gjensidige ForsikringASA. Basert på konsernets sterke kapital- posisjon forventer styret at søknaden godkjennes. Utbyttet for regnskapsåret 2023 vedtas av general- forsamlingen den 20.mars 2024. Det vedtatte utbyttet utbetales til de som er registrert som aksjeeiere på datoen for generalforsamlingen. Gjensidigeaksjen handles eks utbytte 21.mars 2024, oppgjørsdato er 22.mars 2024 og utbyttet utbetales 5.april 2024. Gjensidigestiftelsens andel av utbyttet utgjør 2,7milliarder kroner. Ifølge stiftelsens vedtekter skal utbytte knyttet til årets resultat videre- formidles til Gjensidiges skadeforsikrings kunder i Norge. Kundeutbyttet vedtas av stiftelsens generalforsamling i andre kvartal 2024. Eierforhold Ved utgangen av 2023 hadde Gjensidige omtrent 39000 aksjeeiere. De 20 største eierne representerte til sammen 85prosent av aksjene i selskapet. Gjensidigestiftelsen skal ha et ledende og langsiktig eierskap i Gjensidige og bidra til å sikre eiermessig stabilitet og forutsigbarhet. Ifølge eierpolitikken er målet en eierbrøk høyere enn 60/40 over tid, men Gjensidigestiftelsen har samtidig en uttalt vilje til å vurdere redusert eierbrøk ved eventuelle oppkjøp eller kapital- utvidelser som er i samsvar med Gjensidiges overordnede strategi. HØYT OG STABILT UTBYTTE OVER TID UTBYTTE PER AKSJE BASERT PÅ ÅRETS RESULTAT UTDELING AV OVERSKUDDS KAPITAL 2023 1 8,75 2022 8,25 2021 7,70 2020 7,40 6,40 2019 7,25 5,00 20 STØRSTE AKSJEEIERE 31. DESEMBER 2023 2 1 Gjensidigestiftelsen 62,2% 2 Folketrygdfondet 4,4% 3 Deutsche Bank 3,0% 4 BlackRock Inc 2,6% 5 Scotia Bank 2,0% 6 The Vanguard Group. Inc 1,2% 7 Nordea 1,1% 8 Storebrand Investments 1,1% 9 State Street Corporation 1,0% 10 Danske Bank 0,9% 11 Svenska Handelsbanken Group 0,9% 12 KLP Kapitalforvaltning 0,7% 13 DNB Asset Mgt 0,7% 14 UBS Group AG 0,6% 15 ORIX Corporation 0,5% 16 Government of Kuwait 0,5% 17 SAS Rue la Boétie 0,4% 18 Alecta Pensionsförsäkring 0,4% 19 Legal & General Group 0,4% 20 APG Asset Mgt 0,4% Norge Storbritannia Europa ellers Nord-Amerika Asia Andre 1 Foreslått utbytte for 2023 vil vedtas av generalforsamlingen den 20. mars 2024. 2 Eieroversikten er basert på analyse gjennomført av Orient Capital Ltd, basert på eierregister i VPS per 31. desember 2023. Gjennom analysen kartlegges hvilke eiere som står bak ulike forvalterkonto. Det kan ikke garanteres at oversikten er korrekt. 3 Per 31.12.2023, eksklusive Gjensidigestiftelsen. 22% 27% 3% 1% 9% 40% 144Del 4 Vårt engasjement for eiere og långivere Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Tryggere samfunn 81 Kundetilfredshet 82 Skadeforebygging 85 Økonomisk trygghet 89 Sosial inkludering 94 Menneske- og arbeidstakerrettigheter 96 Psykisk og fysisk helse 98 Kompetanse og mangfold 100 Hovedtall Tryggere samfunn 104 Hovedtall Våre medarbeidere 106 Klima og natur 111 Begrense klimautslipp 112 Klimatilpasning 119 Overforbruk 125 Matsikkerhet 127 Hovedtall Klima og natur 130 Finansiell verdiskaping 135 Ansvarlige investeringer 136 Hovedtall Ansvarlige investeringer 141 Finansiell soliditet 142 Vårt engasjement for eiere og långivere 143 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 87,6 COMBINED RATIO 87,6 87,6 er høyere enn målet vi har satt oss, i stor grad som følge av uvanlig krevende værforhold i 2023. Del 5 ØKONOMISK RESULTAT Økonomisk resultat og fremtidsutsikter Gjensidige kk et resultat etter skatt på 4,1 milliarder kroner i 2023, noe som reekterer fortsatt sterk omsetningsvekst, men også høyere skadekostnader påvirket av utfordrende værforhold. Det nansielle resultatet fra investeringene reekterte den positive utviklingen i kapitalmarkedene. Gjensidige vil fortsette å styrke pristiltakene og justere vilkår for å sikre at økningen i skadekostnadene dempes over tid. Oppnåelse av nansielle mål ble påvirket av utfordrende vær og engangskostnader. Utsiktene for Gjensidiges forsikringsresultat er fortsatt gode. Styret foreslår et ordinært utbytte på 8,75 kroner per aksje. REDEGJØRELSE FOR ÅRSREGNSKAPET Gjensidige rapporterer konsolidert nansiell informasjon i henhold til internasjonale standarder for nansiell rapportering (IFRS). I samsvar med krav i norsk regnskapslovgivning bekrefter styret at betingelsene for å avlegge regnskapet ut fra fortsatt drift er til stede, og at dette er lagt til grunn ved utarbeidelsen av årsregnskapet. Utarbeidelsen av regnskapet og anvendelse av de valgte regnskapsprinsipper innebærer vurderinger, estimater og behov for å anvende forutsetninger som påvirker balanseført verdi av eiendeler og forpliktelser, inntekter og kostnader. Estimatene og de tilhørende forutsetningene er basert på historisk erfaring og andre faktorer. Usikkerheten i dette innebærer at faktiske tall kan avvike fra estimatene. Spesielt beregning av forsikringsforpliktelsene er beheftet med denne type usikkerhet. Gjensidige Forsikring konsern kk et årsresultat før skatt på 5 551,5 millioner kroner (4317,5). Resultatet fra skadeforsikringsvirksomheten, målt ved forsikringsresultatet, ble 4468,9millioner kroner (5 536,2), tilsvarende en combined ratio på87,6 (82,8). Resultat etter skatt ble 4130,4 millioner kroner (3437,8). Resultat per aksje beløp seg til 8,11 kroner (6,78). Nedgangen i forsikringsresultatet var drevet av en økning i underliggende frekvensskadeprosent, mer storskader og en økning i driftskostnadene. Storskadene ble betydelig påvirket av skade- utbetalinger knyttet til stormen «Hans» og det voldsomme regnet i Oslo i tredje kvartal. Høyere avviklingsgevinster og diskonteringseffekter bidro positivt. Økningen i underliggende frekvens- skadeprosent var delvis påvirket av de vanskelige kjøreforholdene i første og fjerde kvartal i Norge, med negativ effekt på lønnsomheten for motor i både privat- og næringssegmentet, i tillegg til lavere lønnsomhet i privatsegmentet for eiendom i Norge og privat bil- og eiendomsforsikring i Danmark. Forsikringsinntektene økte med 8,6 prosent målt ilokal valuta. Kostnadsandelen økte med 1,1 prosentpoeng, hovedsakelig som følge av engangsutbetalinger på 409 millioner kroner bokført i tredje kvartal, knyttet til nedskrivning av bokført verdi av det nye IT-kjernesystemet i Danmark, 49millioner kroner i avsetninger knyttet til den varslede restruktureringen av konsernet, og kostnader på50 millioner kroner knyttet til fornyelse av en distribusjonsavtale i Danmark. Pensjonssegmentet oppnådde et resultat før skatt på 106,1 millioner kroner (129,7), hovedsakelig som følge av et lavere forsikringsresultat og en økning i netto nansinntekter. Nedgangen iforsikringsresultatet var drevet av den positive resultateffekten i fjerde kvartal 2022 knyttet til endringen i aktuarmodellen for fripoliser og styrkingen av avsetningene for barneuførepensjon ifjerde kvartal 2023. Finansresultatet for året ble 2590,3millioner kroner (minus 2516,3), tilsvarende en samlet avkastning på 4,3 prosent (minus 4,3). De este aktivaklassene bidro positivt til årets resultat. Høy løpende avkastning og lavere kredittspreader i renteporteføljen, stigende aksjemarkeder og investeringer i Private equity ga positiv avkastning. Andre poster utgjorde minus 543,7 millioner kroner (300,6). Endringen skyldes i hovedsak gevinst ved salg av Oslo Areal regnskapsført i 2022, høyere rentekostnader på ansvarlige lån og økte avskrivninger av immaterielle eiendeler. Gjensidiges konsernregnskap er ikke belastet med kostnader til forskning og utvikling i 2023 eller 2022. Det er heller ikke aktivert slike utgifter iløpetav de to regnskapsårene. Viktige hendelser i 2023 OPPDATERTE FINANSIELLE MÅL Styret vedtok høsten 2023 oppdaterte nansielle mål som gjelder i perioden frem til og med 2026. Det ble også vedtatt operasjonelle mål som skal være nådd i løpet av 2026. Disse ble nærmere utdypet i forbindelse med kapitalmarkedsdagen inovember 2023. Se side 20 for en oversikt over denye målene. NATURKATASTROFER Året 2023 ble preget av ere naturkatastrofer som følge av skred og ekstremvær. Hendelsene forårsaket store ødeleggelser på hus, biler og infrastruktur. Målt i nominelle kroner ble 2023 det dyreste året i den norske naturskadepoolens historie. BALANSE- OG KAPITALOPTIMALISERING Gjensidige arbeider løpende med balanse- og kapitaloptimalisering for å sikre oppnåelse av konsernets nansielle mål kombinert med en effektiv kapitalstruktur og tilstrekkelig nansiell eksibilitet. 147Del 5 Økonomisk resultat og fremtidsutsikter Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Økonomisk resultat og fremtidsutsikter 147 Fremtidsutsikter 163 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 I mars 2023 ble det utbetalt et utbytte på 4125millioner kroner, tilsvarende 8,25 kroner peraksje knyttet til årsresultatet for 2022. Styret har foreslått et ordinært utbytte på 4375millioner kroner, tilsvarende 8,75kroner peraksje, basert på årsresultatet for 2023. Dette tilsvarer en utdelingsgrad på 106prosent avkonsernets resultat etter skatt. Det foreslåtte utbyttet krever godkjennelse av Finanstilsynet iNorge siden beløpet overstiger 100 prosent avårets resultat i Gjensidige ASA. Ved utløpet av 2023 var gjenværende kapasitet til å utstede Tier 1-lån 1,7 til 2,1 milliarder kroner, og Tier 2-lån 0,6 milliarder kroner. Gjensidige har ingen ambisjon om å utnytte kapasiteten fullt ut, men vil vurdere mulighetene for noe ytterligere låneopptak under forutsetning av tilfredsstillende markedsvilkår. For øvrig vil andre balanse- og kapitaloptimaliseringstiltak vurderes løpende. STERKT OMDØMME, HØY KUNDETILFREDSHET OG LOJALITET Gjensidige har et sterkt omdømme og varemerke i Norge. Ipsos har for 32. året på rad gjennomført en prolundersøkelse, som kartlegger befolkningens holdninger til store norske bedrifter. Gjensidige har nok en gang blitt kåret til å ha best omdømme i nans bransjen, og er på 6.-plass totalt blant store norske bedrifter. I tillegg har Gjensidige mottatt verdifull og motiverende anerkjennelse som bekrefter at vårt arbeid anerkjennes av omverdenen. Norsk kundebarometer viste at Gjensidiges kunder er de mest fornøyde forsikrings- kundene, og Gjensidige har oppnådd topprangering i BIs bærekraftsbarometer. Målinger av kundetilfredshet viste at Gjensidiges kunder fortsatte å være svært fornøyde gjennom 2023. Kundetilfredsheten er høy og var ved utgangen av året 78 på en skala fra 1 til 100. En forklaring på de gode resultatene er at vi har vært svært tilgjengelige og levert god service gjennom året. I Gjensidige i Norge er kundelojaliteten høy, noe som bekrefter høy tilfredshet med våre tjenester. Rundt 90 prosent av premien i Privat stammer fra privatkunder som er medlem av et organisasjons- eller fordelsprogram. Disse kundene kjennetegnes av enda sterkere lojalitet enn gjennomsnittet. Demest lojale forsikringskundene er de med est produkter. VIDERE IMPLEMENTERING AV NYTT KJERNESYSTEM Gjensidige utvikler et nytt kjernesystem – IDIT – for skadeforsikring. Med IDIT får vi en plattform som på sikt vil gi oss eksibilitet når det skal utvikles nye produkter og tjenester for å gi bedre kundeopplevelser. Det nye kjernesystemet vil styrke vår lønnsomhet og konkurransekraft, og vil bidra til betydelige kostnadseffekter på sikt. Investeringen i det nye kjernesystemet forventes å håndteres innenfor det nåværende kostnadsandelsmålet. I tredje kvartal ble verdien av kjernesystemet skrevet ned med 310 millioner kroner. Implementeringen av privatprodukter i Danmark ble fullført i løpet av året, og vi planlegger å ta i bruk systemet for den danske næringslivsporteføljen i 2025. Senere vil kjernesystemet bli implementert i Sverige og Norge. UNIK KUNDEUTBYTTEMODELL I NORGE Ordningen med utbetaling av kundeutbytte fra Gjensidiges største eier, Gjensidigestiftelsen, er unik. Gjensidigestiftelsen har hvert år siden børsnoteringen av Gjensidige utbetalt kunde- utbytte til skadeforsikringskundene i Norge basert på innbetalt forsikringspremie. Kundene har i perioden mottatt et årlig beløp tilsvarende 11–16 prosent av premien. Vi måler kundenes kjennskap til kundeutbyttet løpende. I fjerde kvartal 2023 kjente 81 prosent av kundene til kundeutbyttemodellen, og 53 prosent oppga at modellen bidrar til at de i større grad vil fortsette kundeforholdet. Kjennskap til kundeutbytteordningen blant potensielle kunder var 50 prosent. GODT SAMARBEID MED PARTNERE Gjensidige har mange års erfaring med partner- avtaler. Distribusjon i samarbeid med partnere er en viktig del av vår forretningsmodell i alle geograske områder og segmenter av konsernets virksomhet. Partneravtalene er som hovedregel strukturert slik at kundedialogen forvaltes av Gjensidige direkte. Gjensidige jobber tett og godt med de strategiske samarbeidspartnerne, og god forvaltning av partner- avtaler står sentralt også fremover. Gjensidige har avtaler med ere brannkasser, banker, eiendoms- meglere, leasingselskaper, organisasjoner og foreninger både i og utenfor Norge. I løpet av året har Gjensidige fornyet ere avtaler, og inngått nye attraktive avtaler med blant annet Lunar og PenSam Pensjon i Danmark. Avtalene bidrar til å styrke Gjensidiges posisjon som et ledende nordisk forsikringsselskap. KJØP AV SØNDERJYSKE Gjensidige Forsikring inngikk i mars 2023 avtale om kjøp av Sønderjyske Forsikrings næringslivs- portefølje i Danmark. Porteføljen utgjør omtrent 200 millioner danske kroner og vil styrke Gjensidiges strategi for lønnsom vekst i Danmark. Oppkjøpet ble fullført september i 2023. KJØP AV PENSAM Gjensidige Forsikring inngikk i juni 2023 avtale om kjøp av PenSam Forsikring A/S, et skadeforsikrings selskap i Danmark. Selskapet tilbyr forsikringsprodukter til 485 000 medlemmer av PenSam Pensjon, og vil styrke Gjensidiges strategi for lønnsom vekst i Danmark. Gjensidige har inngått en partnerskapsavtale med PenSam Pensjon og PenSam Bank for distribusjon av skadeforsikring i Danmark. Oppkjøpet ble fullført i oktober 2023. NY ORGANISASJONSSTRUKTUR Med effekt fra 1. juli ble virksomheten i Norge og Danmark slått sammen i de nye segmentene Privat, Commercial og Skade. Den nye strukturen skal bidra til å skape økt kraft i vår satsning utenfor Norge, og vil i større grad legge til rette for kompetanseoverføring, deling av beste praksis og utnyttelse av kapasitet. Samtidig ble det gjort endringer i konsernledelsen, og tre nye områder ble etablert: Strategi og konsernutvikling; People; og Kommunikasjon, merkevare og bærekraft. EGENKAPITAL OG KAPITALPOSISJON Konsernets egenkapital beløp seg til 24235,0millioner kroner (23959,6) ved utgangen av året. Egenkapitalavkastningen endte på 18,2prosent (15,4) for året. Solvensmarginene vedutløpet av året ble: • Godkjent partiell internmodell : 166prosent • Egen partiell internmodell : 211prosent Konsernet har en robust solvensposisjon. Gjensidige har en A-rating fra Standard & Poor’s. UTSTEDELSE AV NYTT LÅN I september utstedte Gjensidige et nytt Tier 2 lån på 1,2 milliarder kroner. Lånet har en BBB+-rating fra Standard & Poor’s. IKKE BALANSEFØRTE FORPLIKTELSER Som ledd i den løpende nansforvaltningen, er det inngått avtale om å plassere inntil 1316,1millioner kroner (1879,7) i lånefond med sikrede lån samt ulike private equity- og eiendomsfondsinvesteringer, utover de beløp som er innregnet i balansen. 148Del 5 Økonomisk resultat og fremtidsutsikter Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Økonomisk resultat og fremtidsutsikter 147 Fremtidsutsikter 163 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 RESULTATUTVIKLING KONSERN 2023 2022 Millioner kroner Resultat fra forsikringstjenester Privat 2 495,3 3 093,3 Resultat fra forsikringstjenester Commercial 3 543,5 3 117,0 Resultat fra forsikringstjenester Sverige 130,2 162,0 Resultat fra forsikringstjenester Baltikum 49,1 -75,8 Konsernsenter -1 749,3 -760,4 Resultat fra forsikringstjenester skadeforsikring 4 468,9 5 536,2 Resultat før skattekostnad Pensjon 106,1 129,7 Finansresultat fra investeringsporteføljen 2 590,3 -2 516,3 Forsikringskostnad tidsverdi av penger, skadeforsikring -1 023,3 -636,9 Endring i nansielle forutsetninger, skadeforsikring -46,9 1 504,4 Øvrige poster -543,7 300,6 RESULTAT FØR SKATTEKOSTNAD 5 551,5 4 317,5 NØKKELTALL SKADEFORSIKRING 2023 2022 Millioner kroner Storskader, netto etter gjenforsikring 1, 2, 3 1 796,9 1 224,9 Avviklingsgevinst/(-tap), netto etter gjenforsikring 2 490,0 256,4 Endring i risikojustering, netto etter gjenforsikring 2 42,1 44,0 Diskonteringseffekt 2 1 016,2 613,1 Forsikringsinntekter fra skadeforsikring 36 162,0 32 217,7 Endring i forsikringsinntekter fra skadeforsikring i lokal valuta 8,6% Skadeprosent, brutto 2 74,1% 68,3% Netto gjenforsikringsandel 2 -0,8% 1,3% Skadeprosent, netto etter gjenforsikring 3 73,3% 69,6% Kostnadsandel 2 14,4% 13,2% Combined ratio 2 87,6% 82,8% Underliggende frekvensskadeprosent, netto etter gjenforsikring 2, 4 69,8% 66,7% Solvensmargin 5 165,5% 179,3% 1 Storskader over 30,0 millioner kroner belastes konsernsenter, mens erstatningskostnadene under 30,0 millioner kroner belastes segmentet der storskadene har skjedd. Segmentet Baltikum har som hovedregel en egenregning på 0,5 millioner euro, mens segmentet Sverige har en egenregning på NOK 10 millioner. Storskader allokert til konsernsenter utgjorde 915,2 millioner kroner (367,3). Regnskapsposter knyttet til gjenforsikring er også inkludert. 2 Denert som alternativt resultatmål (APM). APM-er er beskrevet i et eget dokument som er publisert på gjensidige.com/rapportering. 3 Storskader = Skadehendelse over 10,0 millioner kroner 4 Underliggende frekvensskadeprosent, netto etter gjenforsikring = (Erstatningskostnader + gjenforsikringspremier + beløp utbetalt fra gjenforsikring + stortap, netto etter gjenforsikring - avviklingsgevinster/(-tap), netto etter gjenforsikring - risikojustering netto etter gjenforsikring)/forsikringsinntekter. 5 Solvensmargin = Sum tellende kapital til å dekke solvenskapitalkrav dividert med solvenskapitalkravet 149Del 5 Økonomisk resultat og fremtidsutsikter Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Økonomisk resultat og fremtidsutsikter 147 Fremtidsutsikter 163 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 KONTANTSTRØM Gjensidige er hovedsakelig et forsikringskonsern, der investeringer er del av den operasjonelle kontantstrømmen og derfor i stor grad påvirket av strategiske beslutninger. Konsernet har en god evne til egennansiering av investeringer. Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter består i hovedsak av innbetalinger i form av premier og inntekter fra mobilitetstjenester, netto inn-/ utbetalinger i forbindelse med salg og kjøp av verdi- papirer, i tillegg til utbetalinger i form av betalinger for inntrufne skader, utbetaling til drift og skatt. Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter var 4885,7millioner kroner (2262,3) i 2023. Den positive kontantstrømmen i 2023 kan forklares med at innbetalte premier overstiger konsernets utbetalinger. Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter består i hovedsak av inn- og utbetalinger ved kjøp av datterselskaper og tilknyttede selskaper, eierbenyttet eiendom, samt anlegg og utstyr. Netto kontantstrøm fra investerings aktiviteter i 2023 var minus 1037,6millioner kroner (2753,2). Den negative kontantstrømmen skyldes primært kjøp av en portefølje fra Sønderjyske Forsikring og foretaket PenSam Forsikring A/S. Netto kontantstrøm fra nansieringsaktiviteter består i hovedsak av inn- og utbetalinger knyttet til ekstern lånenansiering og utbetaling av utbytte til aksjeeierne. Netto kontantstrøm fra nansieringsaktiviteter i 2023 var negativ med 4092,0millioner kroner (negative 4176,6). Dennegative kontantstrømmen skyldes utbetalingav utbytte. KREVENDE VÆRFORHOLD OG ENGANGSKOSTNADER HINDRET GJENSIDIGE I Å OPPNÅ FLERE FINANSIELLE MÅL Gjensidige har et mål om en combined ratio på under 84 prosent. Combined ratio i 2023 var 87,6 prosent, i stor grad påvirket av betydelige erstatningskostnader knyttet til ekstremvær og krevende værforhold i fjerde kvartal, samt engangskostnader i tredje kvartal. Kostnadsandelen i 2023 var 14,4 prosent. Justert for engangseffektene i tredje kvartal var den 13,2prosent. Solvensmarginen var ved årsslutt 166 prosent, justert for det foreslåtte utbytte på 4375 millioner kroner for regnskapsåret 2023, og gjenspeiler Gjensidiges solide kapitalposisjon. Egenkapitalavkastningen ble 18,2 prosent, noe under målet. FINANSIELLE MÅL MÅLOPPNÅELSE 2023 MÅL Combined ratio 1 87,6prosent < 84prosent Kostnadsandel 1 14,4prosent < 14prosent Solvensmargin 2 166prosent 140–190prosent Egenkapitalavkastning etter skatt 1 18,2prosent > 20prosent Utbytte 8,75 kroner per aksje (+ 6,1prosent) Utbyttepolitikk 1 Denert som alternativt resultatmål (APM). APM-er er beskrevet i et eget dokument som er publisert på gjensidige.com/rapportering. 2 Solvensmargin, godkjent partiell internmodell: Sum tellende kapital til å dekke solvenskapitalkrav dividert med solvenskapitalkravet. OPERASJONELLE MÅL Operasjonelle mål er viktige for å styrke konkurranse - kraften og sikre fremtidig lønnsomhet for Gjensidige. Kundetilfredshet fortsetter å ligge på et svært høyt nivå, og bekrefter at produktene og tjenestene våre møter eller til og med overgår forventningene til kundene våre, spesielt i Norge. Vi vil fortsette å søke ytterligere forbedringer i alle våre markeder. Selv om vi er inne i en utfordrende periode med stigende priser for mange, forblir kundebevaringen både i privat- og næringslivssegmentet i Norge på et høyt og stabilt nivå. I løpet av året har det vært en positiv utvikling i privatporteføljen i Danmark ogi Baltikum. Digitaliseringstiltakene gir god effekt, og den digitale distribusjonsindeksen steg med 4prosent i 2023, drevet av en økning i digitalt salg og digital service. Andelen digitale kunder falt som følge av den pågående implementeringen av nytt kjernesystem i Danmark. Andelen digitale skademeldinger og andelen automatiserte skadesaker falt til henholdsvis 74 og 59prosent. Årsaken til dette er at Redgo har overtatt behandlingen av veihjelpsaker, med en noe mer manuell prosess. Arbeidet med å utvikle våre digitale tjenester vil fortsette i tiden fremover. OPERASJONELLE MÅL STATUS 2023 MÅL 2025 Kundetilfredshet (KTI) 78 > 78. Konsern Kundebevaring 90prosent > 90prosent. Norge 79prosent > 85prosent. Utenfor Norge Digital distribusjonsindeks + 4prosent >+ 10prosent årlig. Konsern Digitale skademeldinger 74prosent > 85prosent. Konsern Automatiserte skadesaker 59prosent > 70prosent. Norge 150Del 5 Økonomisk resultat og fremtidsutsikter Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Økonomisk resultat og fremtidsutsikter 147 Fremtidsutsikter 163 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 SKADEFORSIKRING PRIVAT Forsikringsresultatet gikk ned med 19,3prosent, drevet av høyere skadeprosent og økte drifts- kostnader. Resultatet i Norge gikk ned med 13,7prosent, mens det i Danmark ble snudd fraoverskudd i fjor til underskudd i år. Premieinntektene økte med 7,1prosent. I Norge økte premieinntektene med 6,0prosent, drevet av prisøkning på bil-, eiendom- og personforsikring samt økte volumer for motorvogn-, eiendom-, person- og reiseforsikring. Kundebevaringsandelen iNorgeholdt seg høy. Premieinntektene i Danmark gikk ned med 0,1prosent i lokal valuta på grunn av lavere volum for alle de viktigste produktlinjene, noe som reekterer økt konkurranse, lavere aktivitet i det danske eiendomsmarkedet, og den akkumulerte effekten av lavere salgsaktivitet på grunn av implementeringen av det nye IT-systemet. Kjøpet av PenSam Forsikring ble gjennomført i fjerde kvartal, med et positivt bidrag til premieinntektene fra 1. november. Kundebevaringsandelen i Danmark ble forbedret. Skadeprosenten økte med 5,3prosent poeng, hovedsakelig drevet av høyere under liggende frekvensskadeprosent. En høyere diskonterings- effekt og høyere avviklings gevinster bidro positivt. Den underliggende frekvensskadeprosenten økte med 6,1prosent poeng. I Norge økte den underliggende frekvens skade prosenten med 6,3prosent, hovedsakelig drevet av en høyere skadefrekvens innen bilforsikring, som ble påvirket av de vanskelige kjøreforholdene i første og fjerde kvartal. Lønnsomheten innen eiendom-, reise- og personforsikringer gikk også ned. Den under liggende frekvensskadeprosenten iDanmark økte med 4,8prosent, drevet av bil- ogeiendomsforsikring. Kostnadsandelen økte med 0,6prosentpoeng på grunn av engangskostnader knyttet til fornyelse av en distribusjonsavtale i Danmark, styrking av salgsapparatet og høyere IT-kostnader. SKADEFORSIKRING PRIVAT 2023 2022 Millioner kroner Forsikringsinntekter 13 736,2 12 829,1 Inntrufne skader og endring i tidligere og fremtidige tjenester -9 716,8 -7 904,2 Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester -1 980,5 -1 770,2 Resultat fra forsikringstjenester før gjenforsikringskontrakter 2 038,9 3 154,7 Gjenforsikringspremier -141,5 -111,6 Beløp gjenvunnet fra gjenforsikring 598,0 50,3 Resultat fra forsikringstjenester 2 495,3 3 093,3 Storskader, netto etter gjenforsikring 1 91,4 79,0 Avviklingsgevinst/(-tap), netto etter gjenforsikring 1 73,6 -46,9 Endring i risikojustering, netto etter gjenforsikring 1 10,1 17,3 Diskonteringseffekt 1 265,9 167,9 Skadeprosent, brutto 1 70,7% 61,6% Netto gjenforsikringsandel 1 -3,3% 0,5% Skadeprosent, netto etter gjenforsikring 1 67,4% 62,1% Kostnadsandel 1 14,4% 13,8% Combined ratio 1 81,8% 75,9% Underliggende frekvensskadeprosent, netto etter gjenforsikring 1 67,4% 61,2% 1 Denert som alternativt resultatmål (APM). APM-er er beskrevet i et eget dokument som er publisert på gjensidige.com/rapportering. 151Del 5 Økonomisk resultat og fremtidsutsikter Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Økonomisk resultat og fremtidsutsikter 147 Fremtidsutsikter 163 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 SKADEFORSIKRING PRIVAT NORGE 2023 2022 Millioner kroner Forsikringsinntekter 11 445,4 10 800,4 Inntrufne skader og endring i tidligere og fremtidige tjenester -8 008,2 -6 514,1 Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester -1 420,7 -1 349,7 Resultat fra forsikringstjenester før gjenforsikringskontrakter 2 016,5 2 936,5 Gjenforsikringspremier -91,0 -71,3 Beløp gjenvunnet fra gjenforsikring 574,2 30,7 Resultat fra forsikringstjenester 2 499,6 2 895,9 Storskader, netto etter gjenforsikring 1 74,5 77,0 Avviklingsgevinst/(-tap), netto etter gjenforsikring 1 113,2 -22,6 Endring i risikojustering, netto etter gjenforsikring 1 5,8 10,7 Diskonteringseffekt 1 225,2 146,8 Skadeprosent, brutto 1 70,0% 60,3% Netto gjenforsikringsandel 1 -4,2% 0,4% Skadeprosent, netto etter gjenforsikring 1 65,7% 60,7% Kostnadsandel 1 12,4% 12,5% Combined ratio 1 78,2% 73,2% Underliggende frekvensskadeprosent, netto etter gjenforsikring 1 66,1% 59,9% Kundebevaringsandel 2 89,9% 89,6% 1 Denert som alternativt resultatmål (APM). APM-er er beskrevet i et eget dokument som er publisert på gjensidige.com/rapportering. 2 Kundebevaringsandelen er andelen av Gjensidiges kunder ved utgangen av året som også var kunder ved utgangen av året før. SKADEFORSIKRING PRIVAT DANMARK 2023 2022 Millioner kroner Forsikringsinntekter 2 290,8 2 028,8 Inntrufne skader og endring i tidligere og fremtidige tjenester -1 708,6 -1 390,1 Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester -559,8 -420,5 Resultat fra forsikringstjenester før gjenforsikringskontrakter 22,4 218,2 Gjenforsikringspremier -50,5 -40,3 Beløp gjenvunnet fra gjenforsikring 23,8 19,6 Resultat fra forsikringstjenester -4,3 197,4 Storskader, netto etter gjenforsikring 1 16,8 2,0 Avviklingsgevinst/(-tap), netto etter gjenforsikring 1 -39,6 -24,4 Endring i risikojustering, netto etter gjenforsikring 1 4,3 6,6 Diskonteringseffekt 1 40,7 21,1 Forsikringsinntekter i lokal valuta (DKK) 1 1 494,0 1 495,6 Skadeprosent, brutto 1 74,6% 68,5% Netto gjenforsikringsandel 1 1,2% 1,0% Skadeprosent, netto etter gjenforsikring 1 75,7% 69,5% Kostnadsandel 1 24,4% 20,7% Combined ratio 1 100,2% 90,3% Underliggende frekvensskadeprosent, netto etter gjenforsikring 1 73,5% 68,6% Kundebevaringsandel 2 81,7% 78,3% 152Del 5 Økonomisk resultat og fremtidsutsikter Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Økonomisk resultat og fremtidsutsikter 147 Fremtidsutsikter 163 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 SKADEFORSIKRING COMMERCIAL Forsikringsresultatet økte med 13,7prosent drevet av vekst i forsikringsinntekter, en høyere diskonteringseffekt og høyere avviklingsgevinster. Resultatet i Norge gikk ned med 4,2prosent, mens det i Danmark økte med 81,0prosent i lokal valuta. Premieinntektene økte med 15,8prosent. I Norge økte premieinntektene med 10,3prosent, drevet av prisøkning for alle produkter, og volumvekst innen personforsikring. Kundebevaringsandelen i Norge holdt seg høy. Premieinntektene i Danmark økte med 15,5prosent i lokal valuta, drevet av volumvekst og betydelig prisøkning for eiendom- og bilforsikring, i tillegg til Dansk Tandforsikring og porteføljen fra Sønderjysk Forsikring. Kundebevaringsandelen iDanmark holdt seg stort sett stabil. Skadeprosenten økte med 0,5prosentpoeng, drevet av en økning i den underliggende frekvens skade prosenten på 1,0prosentpoeng. Diskonteringseffekten og avviklingsgevinsten var høyere enn i 2022. I Norge økte den underliggende frekvens skadeprosenten med 1,9prosentpoeng, drevet av en høyere skadefrekvens for bilforsikring, påvirket av de krevende kjøreforholdene i første og fjerde kvartal. Lønnsomheten innen eiendom- og helseforsikring forbedret seg. Den underliggende frekvensskadeprosenten i Danmark gikk ned med 1,9prosentpoeng, drevet av eiendoms- oghelseforsikring. Kostnadsandelen ble forbedret med 0,2prosent- poeng, noe som reekterer økte premieinntekter ogfortsatt fokus på kostnadseffektivitet. SKADEFORSIKRING COMMERCIAL 2023 2022 Millioner kroner Forsikringsinntekter 18 667,5 16 116,0 Inntrufne skader og endring i tidligere og fremtidige tjenester -14 057,7 -11 486,1 Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester -1 653,1 -1 456,6 Resultat fra forsikringstjenester før gjenforsikringskontrakter 2 956,8 3 173,3 Gjenforsikringspremier -594,6 -490,3 Beløp gjenvunnet fra gjenforsikring 1 181,3 434,0 Resultat fra forsikringstjenester 3 543,5 3 117,0 Storskader, netto etter gjenforsikring 1 753,8 737,2 Avviklingsgevinst/(-tap), netto etter gjenforsikring 1 324,5 247,1 Endring i risikojustering, netto etter gjenforsikring 1 -61,0 -10,2 Diskonteringseffekt 1 647,7 385,6 Skadeprosent, brutto 1 75,3 % 71,3 % Netto gjenforsikringsandel 1 -3,1 % 0,3 % Skadeprosent, netto etter gjenforsikring 1 72,2 % 71,6 % Kostnadsandel 1 8,9 % 9,0 % Combined ratio 1 81,0 % 80,7 % Underliggende frekvensskadeprosent, netto etter gjenforsikring 1 69,5 % 68,5 % 1 Denert som alternativt resultatmål (APM). APM-er er beskrevet i et eget dokument som er publisert på gjensidige.com/rapportering. 153Del 5 Økonomisk resultat og fremtidsutsikter Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Økonomisk resultat og fremtidsutsikter 147 Fremtidsutsikter 163 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 SKADEFORSIKRING COMMERCIAL NORGE 2023 2022 Millioner kroner Forsikringsinntekter 12 695,1 11 512,9 Inntrufne skader og endring i tidligere og fremtidige tjenester -9 926,4 -7 917,3 Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester -1 012,5 -944,7 Resultat fra forsikringstjenester før gjenforsikringskontrakter 1 756,1 2 650,9 Gjenforsikringspremier -411,9 -346,4 Beløp gjenvunnet fra gjenforsikring 1 143,8 293,9 Resultat fra forsikringstjenester 2 488,0 2 598,3 Storskader, netto etter gjenforsikring 1 727,1 623,5 Avviklingsgevinst/(-tap), netto etter gjenforsikring 1 182,7 262,1 Endring i risikojustering, netto etter gjenforsikring 1 -38,9 -22,1 Diskonteringseffekt 1 376,8 264,9 Skadeprosent, brutto 1 78,2% 68,8% Netto gjenforsikringsandel 1 -5,8% 0,5% Skadeprosent, netto etter gjenforsikring 1 72,4% 69,2% Kostnadsandel 1 8,0% 8,2% Combined ratio 1 80,4% 77,4% Underliggende frekvensskadeprosent, netto etter gjenforsikring 1 67,8% 65,9% Kundebevaringsandel 2 91,0% 91,1% 1 Denert som alternativt resultatmål (APM). APM-er er beskrevet i et eget dokument som er publisert på gjensidige.com/rapportering. 2 Kundebevaringsandelen er andelen av Gjensidiges kunder ved utgangen av året som også var kunder ved utgangen av året før. SKADEFORSIKRING COMMERCIAL DANMARK 2023 2022 Millioner kroner Forsikringsinntekter 5 972,5 4 603,1 Inntrufne skader og endring i tidligere og fremtidige tjenester -4 131,3 -3 568,9 Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester -640,6 -511,8 Resultat fra forsikringstjenester før gjenforsikringskontrakter 1 200,6 522,4 Gjenforsikringspremier -182,7 -143,9 Beløp gjenvunnet fra gjenforsikring 37,5 140,2 Resultat fra forsikringstjenester 1 055,4 518,7 Storskader, netto etter gjenforsikring 1 26,7 113,7 Avviklingsgevinst/(-tap), netto etter gjenforsikring 1 141,7 -15,0 Endring i risikojustering, netto etter gjenforsikring 1 -22,1 11,9 Diskonteringseffekt 1 270,8 120,8 Forsikringsinntekter i lokal valuta (DKK) 1 3 896,1 3 389,7 Skadeprosent, brutto 1 69,2% 77,5% Netto gjenforsikringsandel 1 2,4% 0,1% Skadeprosent, netto etter gjenforsikring 1 71,6% 77,6% Kostnadsandel 1 10,7% 11,1% Combined ratio 1 82,3% 88,7% Underliggende frekvensskadeprosent, netto etter gjenforsikring 1 73,2% 75,1% Kundebevaringsandel 2 87,7% 88,9% 154Del 5 Økonomisk resultat og fremtidsutsikter Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Økonomisk resultat og fremtidsutsikter 147 Fremtidsutsikter 163 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 SKADEFORSIKRING SVERIGE Forsikringsresultatet gikk ned med 19,6prosent, hovedsakelig drevet av en økning i den under- liggende frekvensskadeprosenten. Premieinntektene økte med 10,8prosent, eller 5,8prosent målt i lokal valuta, drevet av volum- og prisøkning i både privat- og næringslivsporteføljen. Forsikring av næringseiendom og privat betalings- forsikring var de viktigste driverne bak veksten. Privat bil- og eiendomsforsikring gikk noe ned sammenlignet med samme periode i fjor. Kundebevaringsandelen holdt seg stort sett stabil. Skadeprosenten økte med 1,6prosentpoeng, hovedsakelig drevet av en høyere underliggende frekvensskadeprosent, noe motvirket av høyere avviklingsgevinster, mindre storskader og høyere diskonteringseffekt. Den underliggende frekvensskadeprosenten økte med 5,6prosent- poeng, hovedsakelig drevet av motor- og eiendomsforsikring i begge porteføljer. Helse- forsikring forbedret seg noe i begge porteføljer. Kostnadsandelen økte med 1,0prosentpoeng, hovedsakelig på grunn av en styrking av salgs- apparatet og høyere avskrivninger drevet av investeringer i digital teknologi. SKADEFORSIKRING SVERIGE 2023 2022 Millioner kroner Forsikringsinntekter 1 882,3 1 699,5 Inntrufne skader og endring i tidligere og fremtidige tjenester -1 536,5 -1 374,7 Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester -308,2 -260,9 Resultat fra forsikringstjenester før gjenforsikringskontrakter 37,6 63,9 Gjenforsikringspremier -19,7 -16,1 Beløp gjenvunnet fra gjenforsikring 112,4 114,2 Resultat fra forsikringstjenester 130,2 162,0 Storskader, netto etter gjenforsikring 1 29,9 41,5 Avviklingsgevinst/(-tap), netto etter gjenforsikring 1 116,4 24,6 Endring i risikojustering, netto etter gjenforsikring 1 7,6 34,6 Diskonteringseffekt 1 78,8 50,6 Forsikringsinntekter i lokal valuta (SEK) 1 1 891,7 1 787,4 Skadeprosent, brutto 1 81,6% 80,9% Netto gjenforsikringsandel 1 -4,9% -5,8% Skadeprosent, netto etter gjenforsikring 1 76,7% 75,1% Kostnadsandel 1 16,4% 15,4% Combined ratio 1 93,1% 90,5% Underliggende frekvensskadeprosent, netto etter gjenforsikring 1 81,7% 76,2% Kundebevaringsandel 2 79,0% 80,4% 1 Denert som alternativt resultatmål (APM). APM-er er beskrevet i et eget dokument som er publisert på gjensidige.com/rapportering. 2 Kundebevaringsandelen er andelen av Gjensidiges kunder ved utgangen av året som også var kunder vedutgangen av året før. 155Del 5 Økonomisk resultat og fremtidsutsikter Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Økonomisk resultat og fremtidsutsikter 147 Fremtidsutsikter 163 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 SKADEFORSIKRING BALTIKUM Forsikringsresultatet ble 49,1millioner kroner (minus 75,8). Forbedringen var hovedsakelig drevet av en lavere skadeprosent og høyere forsikrings- inntekter. Forsikringsinntektene økte med 26,4prosent, eller 11,7prosent målt i lokal valuta, noe som reekterer veksten i alle de viktigste produktlinjene, men spesielt innen helse og eiendom for nærings- liv, samt privat bilforsikring. Økningen var i hovedsak drevet av prisøkninger både i privat- ognæringslivsporteføljen. Kundebevaringsandelen forbedret seg sammen- lignet med samme periode i fjor, på grunn av optimalisering av salg og fornyelser. Skadeprosenten ble forbedret med 8,6prosent- poeng, hovedsakelig drevet av en lavere under- liggende frekvensskadeprosent og høyere avviklings gevinster. Den underliggende frekvens- skade prosenten forbedret seg med 7,4prosent- poeng, som følge av vellykkede pris tiltak og forbedret risikoseleksjon, samt en høyere diskonterings effekt. Helse-, eiendoms- og bil- forsikring viste bedret lønnsomhet i begge porteføljer. Kostnadsandelen ble forbedret med 0,2prosent- poeng, drevet av høyere premieinntekter. SKADEFORSIKRING BALTIKUM 2023 2022 Millioner kroner Forsikringsinntekter 1 639,3 1 296,5 Inntrufne skader og endring i tidligere og fremtidige tjenester -1 322,8 -1 017,9 Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester -449,8 -358,4 Resultat fra forsikringstjenester før gjenforsikringskontrakter -133,3 -79,8 Gjenforsikringspremier -62,1 -45,2 Beløp gjenvunnet fra gjenforsikring 244,5 49,3 Resultat fra forsikringstjenester 49,1 -75,8 Storskader, netto etter gjenforsikring 1 6,6 0,0 Avviklingsgevinst/(-tap), netto etter gjenforsikring 1 56,3 23,6 Endring i risikojustering, netto etter gjenforsikring 1 3,7 2,8 Diskonteringseffekt 1 23,9 9,0 Forsikringsinntekter i lokal valuta (EUR) 1 143,4 128,4 Skadeprosent, brutto 1 80,7% 78,5% Netto gjenforsikringsandel 1 -11,1% -0,3% Skadeprosent, netto etter gjenforsikring 1 69,6% 78,2% Kostnadsandel 1 27,4% 27,6% Combined ratio 1 97,0% 105,8% Underliggende frekvensskadeprosent, netto etter gjenforsikring 1 72,8% 80,2% Kundebevaringsandel 2 67,7% 61,5% 1 Denert som alternativt resultatmål (APM). APM-er er beskrevet i et eget dokument som er publisert på gjensidige.com/rapportering. 2 Kundebevaringsandelen er andelen av Gjensidiges kunder ved utgangen av året som også var kunder vedutgangen av året før. 156Del 5 Økonomisk resultat og fremtidsutsikter Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Økonomisk resultat og fremtidsutsikter 147 Fremtidsutsikter 163 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 PENSJON Resultatet før skatt ble 106,1millioner kroner (129,7), hovedsakelig drevet av lavere forsikringsinntekter og en økning i netto nans- inntekter. Resultatet før skattekostnad, justert for endringen i den kontraktsregulerte tjenestemarginen, var 370,5millioner kroner (369,5). Forsikringsresultatet ble minus 67,6millioner kroner (40,7), drevet av økt avsetning til barneuførepensjon i fjerde kvartal og den positive effekten på resultatene i fjerde kvartal 2022 knyttet til endringen i aktuarmodellen for fripoliser. Endringer i aktuarmodellen i andre og tredje kvartal bidro positivt til resultatet. Forsikringsinntektene økte med 9,8prosent som følge av høyere forretningsvolumer. Erstatnings- kostnadene økte med 30,5prosent, noe som reekterer ovennevnte endringer. Driftskostnadene økte med 14,6prosent som følge av et høyere antall ansatte, en nedskrivning av det nye kjernesystemet i tredje kvartal og økte forretningsvolumer. Netto nansinntekter ble 60,7millioner kroner (minus 72,9), og reekterer høye løpende renter. Administrasjonsgebyrene økte med 22,4prosent som følge av vekst i antall tjeneste pensjons- medlemmer. Administrasjons inntektene økte med 20,5prosent, drevet av vekst i kapital til forvaltning. Andre utgifter økte med 61,4prosent på grunn av nedskrivningen nevnt ovenfor, et høyere antall ansatte og større forretningsvolumer. PENSJON 2023 2022 Millioner kroner Forsikringsinntekter 462,5 421,1 Inntrufne skader og endring i tidligere og fremtidige tjenester -431,2 -330,3 Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester -129,7 -113,2 Resultat fra forsikringstjenester før gjenforsikringskontrakter -98,4 -22,5 Beløp gjenvunnet fra gjenforsikring 30,8 63,2 Resultat fra forsikringstjenester -67,6 40,7 Netto inntekter fra investeringer 306,7 -449,6 Forsikringskostnad tidsverdi av penger -313,8 -119,4 Endring i nansielle forutsetninger, Pensjon 67,7 496,0 Netto nansresultat 60,7 -72,9 Administrasjonsinntekter 194,3 158,7 Forvaltningsinntekter 253,7 210,6 Andre kostnader -335,1 -207,6 Netto resultat fra forvaltning med investeringsvalg 113,0 161,8 Resultat før skattekostnad 106,1 129,7 Resultat før skattekostnade justert for endring i kontraktsregulert tjenestemargin, netto etter gjenforsikring 370,5 369,5 Tjenestepensjonsmedlemmer 304 288 243 327 Kapital til forvaltning 69 348,2 55 014,9 - hvorav investeringsvalgporteføljen 59 769,8 45 916,1 Verdijustert avkastning fripoliseporteføljen (IFRS 4) 2 1,23 % 1,13 % Egenkapitalavkastning (IFRS 4) 3 1,8 % 15,1 % Solvensmargin 4 129,7 % 142,9 % 1 Bokført avkastning på fripoliseporteføljen (IFRS 4) = Realisert avkastning på porteføljen i henhold til IFRS 4 2 Verdijustert avkastning på fripoliseporteføljen (IFRS 4) = Total avkastning på porteføljen i henhold til IFRS 4 3 Denert som alternativt resultatmål (APM). APM-er er beskrevet i et eget dokument som er publisert på gjensidige.com/rapportering. 4 Solvensmargin = Sum tellende kapital til å dekke solvenskapitalkrav dividert med solvenskapitalkravet 157Del 5 Økonomisk resultat og fremtidsutsikter Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Økonomisk resultat og fremtidsutsikter 147 Fremtidsutsikter 163 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 FORVALTNING AV INVESTERINGSPORTEFØLJEN Konsernets investeringsportefølje omfatter alle investeringsmidler i konsernet, med unntak av pensjonssegmentet. Investeringsporteføljen består av to deler: en sikringsportefølje og en fri portefølje, og alle investeringer verdsettes til virkelig verdi. Sikringsporteføljen skal motsvare konsernets forsikrings tekniske avsetninger, målt i tråd med solvens krav. Den er investert i rentebærende instrumenter som durasjonsmessig og valutamessig er tilpasset avsetningene. Hensikten med den frie porteføljen er å bidra til konsernets resultater. Investeringene består av ulike aktiva, som reekterer konsernets kapitalisering, risikokapasitet og risikoappetitt. Resultater fra bruk av derivater for taktiske formål og risikostyringsformål er tilordnet de respektive aktivaklassene. Valutaeksponering knyttet til rentebærende investeringer blir generelt sikret 100prosent, med et tillatt avvik pa +/- 10prosent per valuta. Valutarisiko knyttet til aksjer kan sikres mellom 0 og 100prosent. Ved utløpet av perioden utgjorde den samlede investeringsporteføljen 60,7milliarder kroner (57,5). Finansresultatet for året endte på 2590,3millioner kroner (minus 2516,3), tilsvarende en samlet avkastning på 4,3prosent (minus 4,3). Netto nansresultat etter forsikrings- kostnad tidsverdi av penger og endring i nansielle forutsetninger var 1 520,2 millioner kroner (minus1648,9). De este aktivaklassene bidro positivt til årets resultat. Høye løpende renter og lavere kreditt- spreader i renteporteføljen, stigende aksje- markeder og Private Equity ga positiv avkastning. Finansresultatet for perioden ble 2590,3 millioner kroner (minus 2 516,3), noe som tilsvarer en samlet avkastning på 4,3 prosent (minus4,3). SIKRINGSPORTEFØLJEN Sikringsporteføljen utgjorde 36,4milliarder kroner (35,9). Porteføljen ga en avkastning på 4,7prosent (minus4,7). Verdipapirer uten ofsiell kreditt- rating beløp seg til 6,1milliarder kroner (6,9). Av disse verdipapirene var 9,4prosent (10,5) utstedt av norske sparebanker, mens resten i hovedsak var utstedt av norske kraftprodusenter og -distributører, eiendomsselskaper, industri og kommuner. Obligasjoner med kupongrente knyttet til utviklingen i norsk og dansk konsumprisindeks utgjorde 2,4prosent (3,7) av sikringsporteføljen. Den geograske fordelingen 1 av sikringsporteføljen fremgår av guren på neste side. FRI PORTEFØLJE Den frie porteføljen utgjorde 24,3milliarder kroner (21,6) ved årets utgang. Avkastningen var 3,8prosent (minus3,7). RENTEBÆRENDE INSTRUMENTER Rentebærende instrumenter i den frie porteføljen utgjorde 20,6milliarder kroner (17,4), hvorav rentebærende instrumenter med kort durasjon utgjorde 8,2milliarder kroner (9,3). Resten av porteføljen var plassert i norske obligasjoner og internasjonale obligasjoner (investment grade og high yield). Gjennomsnittlig durasjon i porteføljen var ca. 1,7 år ved utgangen av året (2,6), og yielden var 4,5prosent. Verdipapirer uten ofsiell kredittrating utgjorde 4,3milliarder kroner (4,0). Av disse var 12,9prosent (11,1) utstedt av norske sparebanker, mens resten hoved sakelig var utstedt av selskaper eller kommuner. AKSJEPORTEFØLJE Ved utløpet av året var samlet aksje eksponering 2,6milliarder kroner (3,0), hvorav 1,5milliarder kroner (1,9) i børsnoterte aksjer og 1,1milliarder kroner (1,2) i private equity-fond. Eksponeringen mot aksjerisiko var 0,4milliarder kroner lavere som følge av bruk av derivater. Avkastningen fra børsnoterte aksjer ble 9,3prosent (minus9,0). PE-fond ga en avkastning på 3,5prosent (7,6). 158Del 5 Økonomisk resultat og fremtidsutsikter Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Økonomisk resultat og fremtidsutsikter 147 Fremtidsutsikter 163 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 GEOGRAFISK FORDELING RENTE INSTRUMENTER I FRI PORTEFØLJE Ved utløpet av 2023 KREDITTRATING RENTEINSTRUMENTER Ved utløpet av 2023 MOTPARTRISIKO RENTEINSTRUMENTER Ved utløpet av 2023 GEOGRAFISK FORDELING SIKRINGSPORTEFØLJE Ved utløpet av 2023 Norge Sverige Danmark EU ellers USA Storbritannia Baltikum Andre Norge Sverige Danmark EU ellers USA Storbritannia Baltikum Andre Investment grade High yield Uten rating Sikringsporteføljen Friporteføljen 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 % Stat og annen offentlig sektor Banker og nansinstitusjoner Industri Sikringsporteføljen Friporteføljen 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 % 42,1% 9,4% 34,4% 5,7% 2,7% 47,6% 6,6% 1,1% 9,0% 25,7% 2,1% 7,5% 1,7% 2,8% 0,4% 1,2% 159Del 5 Økonomisk resultat og fremtidsutsikter Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Økonomisk resultat og fremtidsutsikter 147 Fremtidsutsikter 163 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 INVESTERINGSPORTEFØLJEN RESULTAT Millioner kroner 2023 2022 Sikringsporteføljen 1684,7 -1726,3 Forsikringskostnad tidsverdi av penger, skadeforsikring -1 023,3 -636,9 Endring i nansielle forutsetninger, skadeforsikring -46,9 1 504,4 Netto nansresultat fra sikringsporteføljen 614,5 -858,8 Friporteføljen 905,7 -790,1 NETTO FINANSRESULTAT FRA INVESTERINGSPORTEFØLJEN 1 520,2 -1 648,9 RESULTAT BALANSEFØRT VERDI 31.12 Millioner kroner 2023 2022 2023 2022 Sikringsporteføljen Rentebærende verdipapirer NOK 1 023,4 -582,7 20 734,6 20 543,3 Rentebærende verdipapirer DKK 459,5 -890,8 11 546,7 11 770,5 Rentebærende verdipapirer andre valutaer 201,7 -252,8 4 115,9 3 623,3 Sikringsporteføljen 1 684,7 -1 726,3 36 397,1 35 937,1 Friporteføljen Rentebærende verdipapirer – kort løpetid 309,6 105,8 8 196,4 9 344,7 Globale investment grade-obligasjoner 307,9 -370,1 10 623,9 5 505,6 Globale high yield-obligasjoner 98,7 -312,5 639,5 975,2 Andre obligasjoner 156,4 -46,7 1 155,5 1 621,0 Børsnoterte aksjer 1 156,0 -278,2 1 492,4 1 884,8 Private equity-fond 41,9 105,0 1 118,0 1 161,1 Annet 2 -164,8 6,7 1 105,4 1 082,6 Friporteføljen 905,7 -790,1 24 331,1 21 575,0 FINANSRESULTAT FRA INVESTERINGSPORTEFØLJEN 3 2 590,3 -2 516,3 60 728,2 57 512,1 1 Investeringer hovedsakelig i internasjonalt diversiserte fond som forvaltes eksternt. Aksjerisikoeksponeringen er redusert med 394,5 millioner kroner ved hjelp av derivater. 2 Posten består hovedsakelig av hedgefond, råvarer og nansrelaterte kostnader. 3 Denert som alternativt resultatmål (APM). APM-er er beskrevet i et eget dokument som er publisert på gjensidige.com/rapportering. 160Del 5 Økonomisk resultat og fremtidsutsikter Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Økonomisk resultat og fremtidsutsikter 147 Fremtidsutsikter 163 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 YIELD OG DURASJON YIELD (%) 31.12.2023 DURASJON (ÅR) 31.12.2023 Sikringsporteføljen Rentebærende verdipapirer NOK 5,1 2,4 Rentebærende verdipapirer DKK 3,0 4,4 Rentebærende verdipapirer andre valutaer 3,4 2,6 Sikringsporteføljen 4,3 3,1 Friporteføljen 4,5 1,7 Forsikringsforpliktelser skadeforsikring 3,5 AVKASTNING Prosent 2023 2022 Sikringsporteføljen Rentebærende verdipapirer NOK 5,1 -2,7 Rentebærende verdipapirer DKK 4,0 -7,4 Rentebærende verdipapirer andre valutaer 5,2 -7,3 Sikringsporteføljen 4,7 -4,7 Friporteføljen Rentebærende verdipapirer – kort løpetid 3,5 1,3 Globale investment grade-obligasjoner 3,4 -9,2 Globale high yield-obligasjoner 11,0 -18,0 Andre obligasjoner 10,5 -3,3 Børsnoterte aksjer 1 9,3 -9,0 Private equity-fond 3,5 7,6 Annet 2 -16,4 0,5 Friporteføljen 3,8 -3,7 AVKASTNING PÅ INVESTERINGSPORTEFØLJEN 3 4,3 -4,3 1 Investeringer hovedsakelig i internasjonalt diversiserte fond som forvaltes eksternt. Aksjerisikoeksponeringen er redusert med 394,5 millioner kroner ved hjelp av derivater. 2 Posten består hovedsakelig av hedgefond, råvarer og nansrelaterte kostnader. 3 Denert som alternativt resultatmål (APM). APM-er er beskrevet i et eget dokument som er publisert på gjensidige.com/rapportering. 161Del 5 Økonomisk resultat og fremtidsutsikter Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Økonomisk resultat og fremtidsutsikter 147 Fremtidsutsikter 163 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN Det har ikke inntruffet vesentlige hendelser etter balansedagen. STYREANSVARSFORSIKRING Gjensidige Forsikring ASA har tegnet styreansvars- forsikring for konsernet og datterselskaper. Forsikringen dekker styrets og daglig leders rettslige personlige erstatningsansvar for ren formueskade som forårsakes ved utførelsen av vervet. ENDRINGER I RAMMEBETINGELSER/ REGULERING – SOLVENSPOSISJON Gjensidige mottok i 2018 en godkjennelse fra Finanstilsynet for å bruke en partiell internmodell til å beregne regulatorisk kapitalkrav. Den godkjente modellen er mer konservativ enn den modellen Gjensidige i utgangspunktet søkte om. Finanstilsynet forutsatte bruk av standardformelen til beregning av stormrisiko, og standardformelens korrelasjon mellom markeds- og forsikringsrisiko. Itillegg medfører Finanstilsynets vilkår noe høyere kapitalkrav for markedsrisiko og forsikringsrisiko iforhold til det Gjensidige opprinnelig søkte om. Gjensidige mener at den partielle internmodellen, uten de pålagte vilkårene fra Finanstilsynet, gir en bedre representasjon av risikoen, og vil fortsette arbeidet med å forsøke å få Gjensidiges egen versjon av den partielle internmodellen godkjent. NYE RAPPORTERINGSSTANDARDER Gjensidige implementerte IFRS 9 Finansielle Instrumenter og IFRS 17 Forsikringskontrakter 1.januar 2023. Effektene av overgangen er presentert i egenkapitaloppstillingen, og sammenlignings tall er omarbeidet. DISPONERING AV RESULTAT FØR ANDRE INNTEKTER OG KOSTNADER Konsernets resultat utgjorde 4130,4millioner kroner. Styret har vedtatt en utbyttepolitikk som danner grunnlaget for det utbytteforslag som fremmes for generalforsamlingen. Styret foreslår at det utbetales 4375millioner kroner i utbytte for regnskapsåret 2023. Dette tilsvarer 8,75kroner per aksje. Det ordinære utbyttet tilsvarer en utdelings - grad på 106prosent av konsernets resultat etter skatt. Det foreslåtte utbyttet krever godkjennelse av Finanstilsynet i Norge siden beløpet overstiger 100 prosent av årets resultat i Gjensidige ASA. Gjensidiges kapitalisering tilpasses konsernets til enhver tid gjeldende strategiske mål og risiko appetitt. Konsernet skal opprett holde nansiell handlefrihet parallelt med høy kapital- disiplin som understøtter konsernets mål foregenkapitalavkastning. Morselskapets resultat før andre inntekter og kostnader på 4115,6millioner kroner foreslås disponert som følger: Millioner kroner Foreslått utbytte 4375,0 Overført til/(fra) bundne fond (490,8) Overført til/(fra) annen opptjent egenkapital 231,4 DISPONERT 4115,6 Andre resultatkomponenter, som fremgår av resultatoppstillingen, inngår ikke i resultat- disponeringen. 162Del 5 Økonomisk resultat og fremtidsutsikter Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Økonomisk resultat og fremtidsutsikter 147 Fremtidsutsikter 163 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Fremtidsutsikter Finansielle mål 2024 OG 2025 2026 Combined ratio < 84% < 82% Kostnadsandel < 14% ~ 13% Egenkapitalavkastning > 22% > 24% Solvensmargin 140–190% 140–190% Forsikringsresultat Konsern: > 7,5milliarder NOK Danmark: > 750millioner DKK Dette er nansielle mål som ikke bør anses som veiledende for konkrete kvartal eller år. Ekstra ordinære forhold knyttet til vær, storskadeinnslag og avviklingsgevinster eller -tap kan bidra til at combined ratio ender over eller under målsatt årlig nivå. Gjensidige skal hjelpe kundene å sikre trygge og gode liv hjemme, sikre pensjon, liv og helse, og være den foretrukne samarbeidspartneren for mobilitetsløsninger. Å være tilgjengelig for våre kunder når og hvor de forventer det, og sørge for at vi er relevante i alle møtepunkter med relevante produkter og tjenester, vil forbedre kundeopplevelsene, styrke lojaliteten og øke kjerneforsikringssalget og lønnsomheten ytterligere. Konsernet vil søke å fortsette å ha en optimal produktmiks med fokus på vekst i privat og SMB, og å distribuere gjennom en omnikanal- modell med preferanse for direkte kundedialog. Lønnsomhet prioriteres fremfor vekst. Gjensidige har som ambisjon å være et ledende skadeforsikringsselskap i Norden. Konsernet prioriterer å ytterligere styrke sin unike posisjon iNorge og styrke lønnsomheten og vekst utenfor Norge. I tillegg vil konsernet legge vekt på å sikre fortsatt kapitaldisiplin, blant annet ved åsikre en attraktiv avkastning for sine aksjeeiere. Bærekraftige valg og løsninger er grunnleggende forutsetninger for langsiktig verdiskaping. De tre viktigste prioriteringene innenfor bærekraft er å bidra til et tryggere samfunn, bærekraftige erstatninger og ansvarlige investeringer. Gjensidige har et sterkt fokus på konsernets kjernevirksomhet – skadeforsikring – for å skape en felles retning, legge til rette for synergier, frigjøre stordriftsfordeler og realisere synergier, særlig på tvers av Norge og Danmark. Konsernet vil fortsette å vokse, bygge videre på sin sterke posisjon i Norge, samtidig som det styrker sin tilstedeværelse utenfor Norge, med særlig fokus på lønnsom vekst i Danmark. Konsernet vil også søke samarbeid og strategiske partnerskap på tvers av våre geograske områder. Organisk vekst forventes over tid å ligge på nivå med nominell BNP-vekst i Gjensidiges markedsområder i Norden og Baltikum. Fortsatt investering i teknologi og data er avgjørende for å redusere kostnader og oppnå økt funksjonalitet og eksibilitet. Dette er nødvendig for å åpne for en mer eksibel partnerintegrasjon og produkt - modularitet. Lanseringen av neste generasjons tariffer, CRM og investeringer i et nytt kjerne system og IT-infrastruktur er viktige forutsetninger for å bli et analysedrevet selskap. Dette vil gi bedre kundeopplevelser og mer effektiv drift og frigjøre tilstrekkelig kapasitet for innovasjon. Gjensidige har lansert sitt nye kjernesystem i Privat Danmark, og vil gradvis implementere det i andre deler av den danske virksomheten og andre land. Investeringen forventes å håndteres innenfor det nåværende kostnads andelsmålet. I de nærmeste årene forventes ingen store endringer i Gjensidiges forretningsmodell og type markedsaktører vil i hovedsak forbli de samme. De internasjonale økonomiske utsiktene er usikre, og mange land står i fare for resesjon. De nordiske økonomiene har et sterkt utgangspunkt for å klare seg gjennom dagens svingninger. Til tross for stor usikkerhet forventer ikke Gjensidige å se noen vesentlig innvirkning på etterspørselen etter forsikringsprodukter eller konsernets evne til å levere på sine forpliktelser overfor kundene. Å ligge i forkant av skadeinasjonen er nøkkelen til å opprettholde god lønnsomhet, og har høy prioritet i Gjensidige. Gjensidige følger årvåkent med på utviklingen i de aktuelle markedene og vil fortsette å gjennomføre nødvendige prisøkninger. Til tross for en naturlig iboende volatilitet i skadeomfang overvåkes den nylige økningen i skadefrekvens for ere produktlinjer nøye. Gjensidige vil fortsette å styrke pristiltakene og justere vilkår for å sikre at økningen i skadefrekvens dempes over tid. På grunn av en kombinasjon av ere natur katastrofer globalt, økt geopolitisk usikkerhet, skadeinasjon og år med lav lønnsomhet i gjenforsikringsbransjen, har vi sett en betydelig økning i gjenforiskringspremier. Gjensidige påvirkes av dette, men kostnader knyttet til gjensforsikrings programmene utgjør en svært begrenset andel av konsernets samlede forsikringsinntekter. Gjensforsikrings programmer kjøpes hovedsakelig for å beskytte konsernets egenkapital ved å dempe virkningene av store skade saker og hendelser. På grunn av langvarige relasjoner med våre reassurandører og et diversisert panel av reassurandører, samt den anerkjente høye kvaliteten på vår underwriting og den relativt lave eksponeringen for naturkatastrofer i vår region, fortsetter Gjensidige å være tilstrekkelig beskyttet mot slike skader og hendelser. Konsernet har tilfredsstillende kapitalbuffere, både i forhold til interne risikomodeller, lovmessige solvenskrav og målsatt rating. Styret anser konsernets kapitalsituasjon og nansielle posisjon som sterk. Det er alltid betydelig usikkerhet knyttet til vurderinger av fremtidige forhold. Styret er imidlertid fortsatt trygg på at Gjensidige vil levere solid resultat- og utbyttevekst over tid. Utsiktene for Gjensidiges forsikringstjenesteresultat er fortsatt gode. 163Del 5 Fremtidsutsikter Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Økonomisk resultat og fremtidsutsikter 147 Fremtidsutsikter 163 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Del 6 ÅRSREGNSKAP MED NOTER 2023 REGNSKAP GJENSIDIGE FORSIKRING KONSERN Konsolidert resultatregnskap Millioner kroner Noter 2023 2022 Forsikringsinntekter 5 36624,6 32638,8 Inntrufne skader og endring i tidligere og fremtidige tjenester 5 -27 224,3 -22 323,8 Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester 5, 6 -5 326,1 -4 373,1 Resultat fra forsikringstjenester før gjenforsikringskontrakter 4, 5 4 074,1 5 942,0 Gjenforsikringspremier 5 -752,4 -673,0 Beløp gjenvunnet fra gjenforsikring 5 1 079,6 308,0 Inntekter eller kostnader fra gjenforsikringskontrakter som holdes 4, 5 327,2 -365,1 Resultat fra forsikringstjenester 4 4 401,2 5 576,9 Resultat fra investeringer i tilknyttede foretak 11 -76,6 -4,3 Renteinntekter og utbytte mv. på finansielle eiendeler 2 488,9 1 297,6 Netto urealiserte verdiendringer på investeringer (inkl. eiendom) 724,0 -4 079,1 Netto realiserte gevinster og tap på investeringer -26,4 859,8 Rentekostnader og kostnader knyttet til investeringer -405,0 -360,2 Netto inntekter fra investeringer 8 2 705,0 -2 286,3 Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader, tidsverdien av penger -1 377,1 -767,0 Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader, finansiell risiko 85,3 1 971,1 Finansielle gjenforsikringsinntekter eller -kostnader, tidsverdien av penger 40,0 10,7 Finansielle gjenforsikringsinntekter eller -kostnader, finansiell risiko -64,4 29,3 Andre inntekter 9 1 619,1 1 101,5 Andre kostnader 6 -1 857,7 -1 318,7 Resultat før skattekostnad 5 551,5 4 317,5 Millioner kroner Noter 2023 2022 Skattekostnad 10 -1 421,0 -879,7 Resultat 4 4 130,4 3 437,8 Resultat henførbart til: Eiere av morforetaket 4 131,8 3 437,8 Ikke-kontrollerende eierinteresser -1,4 Sum 4 130,4 3 437,8 Resultat per aksje, kroner (basis og utvannet) 26 8,11 6,78 Konsolidert oppstilling av totalresultat Millioner kroner Noter 2023 2022 Resultat 4 130,4 3 437,8 Andre inntekter og kostnader Andre inntekter og kostnader som senere ikke vil bli omklassifisert til resultatet Ny måling av netto ytelsesbasert pensjonsforpliktelse/-eiendel 14 -135,6 -284,4 Skatt på andre inntekter og kostnader som senere ikke vil bli omklassifisert til resultatet 10 33,9 71,1 Sum andre inntekter og kostnader som senere ikke vil bli omklassifisert til resultatet -101,7 -213,3 Andre inntekter og kostnader som senere vil bli omklassifisert til resultatet Valutakursdifferanser fra utenlandsk virksomhet 490,4 235,9 Andel av valutakursdifferanser til tilknyttede selskaper -1,6 Skatt på andre inntekter og kostnader som senere vil bli omklassifisert til resultatet 10 -60,1 -39,0 Sum andre inntekter og kostnader som senere bil bli omklassifisert til resultatet 430,3 195,3 Sum andre inntekter og kostnader 328,6 -18,0 Totalresultat 4 459,0 3 419,9 Totalresultat henførbart til: Eiere av morforetaket 4 460,4 3 419,9 Ikke-kontrollerende eierinteresser -1,4 Sum 4 459,0 3 419,9 Konsolidert oppstilling av finansiell stilling Millioner kroner Noter 31.12.2023 31.12.2022 1.1.2022 Eiendeler Goodwill 12 5 663,4 5 293,6 3 954,5 Andre immaterielle eiendeler 12 2 478,7 2 307,3 1 732,0 Invsteringer i tilknyttede foretak 11 780,5 866,4 5 528,8 Eierbenyttet og rett-til-bruk eiendom, anlegg og utstyr 13 1 814,0 1 635,9 1 440,3 Pensjonsmidler 14 181,2 187,4 262,5 Finansielle eiendeler Rentebærende fordringer på felleskontrollerte foretak 15 1 735,1 Finansielle derivater 15 575,4 449,7 695,6 Aksjer og andeler 15 3 437,4 3 742,5 6 464,0 Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning 15 62761,6 36261,3 31086,5 Utlån 15 302,0 22516,4 21790,1 Eiendeler i livsforsikring med investeringsvalg 15 59769,8 45916,1 42989,7 Andre fordringer 15, 17 4 605,3 3 978,2 3 522,4 Kontanter og kontantekvivalenter 15 2 986,9 3 195,2 2 348,1 Andre eiendeler Gjenforsikringskontrakter som innehas, som er eiendeler 5 2 409,4 1 260,1 1 068,4 Eiendeler ved utsatt skatt 10 376,9 407,2 18,9 Forskuddsbetalte kostnader og opptjente, ikke mottatte inntekter 139,4 65,1 16,2 Sum eiendeler 148282,0 128082,5 124653,1 Millioner kroner Noter 31.12.2023 31.12.2022 1.1.2022 Egenkapital og forpliktelser Egenkapital Aksjekapital 999,9 999,9 999,9 Overkurs 1 430,0 1 430,0 1 430,0 Naturskadekapital 2 380,1 2 973,1 2 829,3 Garantiavsetning 942,2 864,2 762,3 Annen egenkapital 18473,8 17691,6 18407,2 Sum egenkapital henførbar til eierne av foretaket 18 24226,0 23958,8 24428,8 Ikke-kontrollerende eierinteresser 9,0 0,7 0,7 Sum egenkapital 24235,0 23959,6 24429,5 Forsikringsforpliktelser Utstede forsikringskontrakter som er forpliktelser 5 51723,4 46464,3 45229,0 Gjenforsikringskontrakter som innehas, som er forpliktelser 5 66,6 27,2 19,1 Finansielle forplilktelser Ansvarlig lån 15, 19 2 898,7 2 397,0 2 396,1 Finansielle derivater 15 398,6 400,7 497,6 Forpliktelser i livsforsikring med investeringsvalg 15 59769,8 45916,1 42989,7 Andre finansielle forpliktelser 15, 20 4 673,6 4 179,7 4 139,7 Andre forpliktelser Pensjonsforpliktelser 14 772,0 741,6 712,4 Leieforpliktelse 21 1 463,1 1 387,0 1 271,3 Andre avsetninger 20 551,7 585,7 613,5 Forpliktelser ved periodeskatt 10 1 000,8 1 386,5 1 522,7 Forpliktelser ved utsatt skatt 10 45,1 53,7 369,3 Påløpte kostnader og mottatte, ikke opptjente inntekter 20 683,6 583,6 463,4 Sum forpliktelser 124047,0 104123,0 100223,6 Sum egenkapital og forpliktelser 148282,0 128082,5 124653,1 Konsolidert oppstilling av endringer i egenkapital Millioner kroner Aksjekapital Egne aksjer Overkurs Annen innskutt egenkapital Fonds- obligasjoner Valutakurs- differanser Ny måling av netto ytelses- basert pensjons- forpl./-eiendel Annen opptjent egenkapital Sum egen- kapital Egenkapital per 31.12.2021 henført til eiere av morforetaket 1 000,0 -0,1 1 430,0 100,5 1 205,2 581,0 -2 255,0 23143,0 25204,5 Ikke-kontrollerende eierinteresser 0,7 Egenkapital per 31.12.2021 25205,2 Overgangseffekter 1.1.2022 IFRS 17 Risikojustering - skadeforsikring -2 041,7 -2 041,7 IFRS 17 Diskontering - skadeforsikring 1 715,6 1 715,6 IFRS 17 Tapskomponent - skadeforsikring -57,3 -57,3 IFRS 9 - Skadeforsikring 357,7 357,7 IFRS 17 - Pensjon -1 085,3 -1 085,3 IFRS 9 - Pensjon 95,0 95,0 Skatt på overgangseffekter og andre effekter 240,2 240,2 Egenkapital per 1.1.2022 inkl. IFRS 17 og IFRS 9 effekter 1 000,0 -0,1 1 430,0 100,5 1 205,2 581,0 -2 255,0 22367,2 24428,8 Ikke-kontrollerende eierinteresser 0,7 Egenkapital per 1.1.2022 24429,5 Konsolidert oppstilling av endringer i egenkapital forts. Millioner kroner Aksjekapital Egne aksjer Overkurs Annen innskutt egenkapital Fonds- obligasjoner Valutakurs- differanser Ny måling av netto ytelses- basert pensjons- forpl./-eiendel Annen opptjent egenkapital Sum egen- kapital 1.1.-31.12.2022 Totalresultat Resultat (eiere av morforetakets andel) 48,3 3 389,5 3 437,8 Sum andre inntekter og kostnader 0,7 194,6 -213,3 -18,0 Totalresultat 0,7 48,3 194,6 -213,3 3 389,5 3 419,8 Transaksjoner med eiere av morforetaket Egne aksjer 0,0 -22,3 -22,3 Utbytte -3 849,8 -3 849,8 Aksjebaserte betalingstransaksjoner som gjøres opp i egenkapital 23,6 23,6 Fondsobligasjon 0,7 -0,7 Fondsobligasjon - betalte renter -41,4 -41,4 Sum transaksjoner med eiere av morforetaket 0,0 23,6 -40,7 3 872,8 3 889,8 Egenkapital per 31.12.2022 henført til eiere av morforetaket 1 000,0 -0,1 1 430,0 124,9 1 212,8 775,6 -2 468,3 21884,0 23958,8 Ikke-kontrollerende eierinteresser 0,7 Egenkapital per 31.12.2022 23959,6 Konsolidert oppstilling av endringer i egenkapital forts. Millioner kroner Aksjekapital Egne aksjer Overkurs Annen innskutt egenkapital Fonds- obligasjoner Valutakurs- differanser Ny måling av netto ytelses- basert pensjons- forpl./-eiendel Annen opptjent egenkapital Sum egen- kapital 1.1.-31.12.2023 Totalresultat Resultat (eiere av morforetakets andel) 76,1 4 055,8 4 131,8 Sum andre inntekter og kostnader 1,2 429,1 -101,7 328,6 Totalresultat 1,2 76,1 429,1 -101,7 4 055,8 4 460,4 Transaksjoner med eiere av morforetaket Egne aksjer 0,0 -20,7 -20,7 Utbytte -4 124,9 -4 124,9 Aksjebaserte betalingstransaksjoner som gjøres opp i egenkapital 24,0 24,0 Fondsobligasjon 0,7 -0,7 Fondsobligasjon - betalte renter -71,6 -71,6 Sum transaksjoner med eiere av morforetaket 0,0 24,0 -70,9 -4 146,3 -4 193,2 Egenkapital per 31.12.2023 henført til eiere av morforetaket 1 000,0 -0,1 1 430,0 150,1 1 218,0 1 204,7 -2 570,0 21793,4 24226,0 Ikke-kontrollerende eierinteresser 9,0 Egenkapital per 31.12.2023 24235,0 For nærmere omtale av egenkapitalpostene, se note 18. Konsolidert oppstilling av kontantstrøm Millioner kroner 2023 2022 Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Premier som er mottatt for utstedte forsikringskontrakter 49831,3 46493,3 Betalinger for inntrufne skader -25 524,5 -22 092,8 Netto innbetaling/utbetaling vedrørende gjenforsikringskontrakter som innehas -410,4 -218,3 Utbetaling ved fraflytting av premiereserver -5 597,4 -4 848,6 Netto innbetaling/utbetaling vedrørende verdipapirer -6 020,1 -10 371,0 Utbetaling til drift, inklusive provisjoner -5 370,8 -5 030,7 Mottatte driftsinntekter mobilitetstjenester ¹ 1 077,5 1 122,9 Betalte drifskostnader mobilitetstjenester ¹ -885,6 -1 030,4 Betalt skatt -1 998,7 -1 789,2 Netto andre innbetalinger/utbetalinger -215,6 27,1 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 4 885,7 2 262,3 Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Netto innbetaling/utbetaling ved kjøp og salg av datterforetak og tilknyttede foretak -311,6 3 313,0 Netto innbetaling/utbetaling ved kjøp og salg av eierbenyttet eiendom, anlegg og utstyr og immaterielle eiendeler -726,0 -565,1 Netto innbetaling/utbetaling ved kjøp og salg av kundeporteføljer - immaterielle eiendeler 5,2 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -1 037,6 2 753,2 Millioner kroner 2023 2022 Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Utbetaling av utbytte -4 124,9 -3 849,8 Netto innbetaling/utbetaling av ansvarlig lån inklusive renter 358,5 -59,3 Netto innbetaling/utbetaling ved salg/kjøp av egne aksjer -20,7 -22,3 Betaling av leieforpliktelser -200,3 -173,8 Betaling av renter vedrørende leieforpliktelser -32,9 -30,0 Betalte renter fondsobligasjoner -71,6 -41,4 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter -4 092,0 -4 176,6 Netto kontantstrøm -243,8 838,8 Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter hos finansforetak ved årets begynnelse² 3 195,2 2 348,1 Netto kontantstrøm -243,8 838,8 Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter 35,5 8,3 Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter hos finansforetak ved årets slutt² 2 986,9 3 195,2 1 Kontantstrøm relatert til bompengeinnkrevingsvirksomheten omfatter konsernets andel av innkrevde bompenger. 2 Inklusive bundet på skattetrekkskonto 135,8 97,7 Avstemming av endringer i forpliktelser knyttet til finansieringsaktiviteter finnes i note 15. Noter 1. Generelle regnskapsprinsipper Denne noten inneholder generelle regnskapsprinsipper som gjelder for alle bestanddeler av regnskapet, både finansielle oppstillinger og noter. Spesifikke regnskapsprinsipper følger sammen med de relevante notene. RAPPORTERINGSENHET Gjensidige Forsikring ASA er et børsnotert allmennaksjeselskap hjemmehørende i Norge. Gjensidiges hovedkontor er lokalisert i Schweigaardsgate 21, Oslo, Norge. Konsernregnskapet til Gjensidige Forsikring konsern (Gjensidige) per 31. desember 2023 og for året som helhet består av Gjensidige Forsikring ASA, datterforetak og Gjensidiges andeler i tilknyttede foretak. Aktivitetene i Gjensidige er skadeforsikring og pensjon. Gjensidige driver virksomhet i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Latvia, Litauen og Estland. Regnskapsprinsippene som benyttes i konsernregnskapet er beskrevet nedenfor. Prinsippene er konsistente i hele Gjensidige. GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE Samsvarserklæring Konsernregnskapet er avlagt i samsvar med IFRS® Accounting Standards som godkjent av EU og tilhørende fortolkningsuttalelser som skal anvendes per 31. desember 2023, norske opplysningskrav som følger av regnskapsloven per 31. desember 2023, samt de ytterligere opplysningskrav som følger av forskrift om årsregnskap for skadeforsikringsforetak (FOR 2015-12-18-1775) gitt med hjemmel i regnskapsloven. Nye standarder anvendt Gjensidige har implementert to noen nye standarder med virkning fra 1. januar 2023. IFRS 9 Finansielle instrumenter IFRS 9 Finansielle instrumenter trådte i kraft 1. januar 2018. Gjensidige benyttet muligheten til utsettelse av ikrafttredelsesdatoen og implementerte standarden med virkning fra 1. januar 2023, samtidig som IFRS 17 Forsikringskontrakter trådte i kraft. Se note 15 for ytterligere informasjon om regnskapsprinsipper og overgangseffekter. IFRS 17 Forsikringskontrakter IFRS 17 Forsikringskontrakter trådte i kraft 1. januar 2023. Se note 5 for ytterligere informasjon om regnskapsprinsipper og overgangseffekter. Nye standarder og fortolkninger ikke tatt i bruk Endringer i standarder og fortolkninger utgitt for regnskapsår som begynner etter 1. januar 2023, har ikke blitt anvendt ved utarbeidelsen av dette konsernregnskapet. Basert på våre foreløpige vurderinger vil ikke disse ha vesentlig effekt med den virksomheten foretaket har per i dag, med unntak av forhold omtalt nedenfor. OECD Pilar 2 - modellregelverk Gjensidige vil bli omfattet av Pilar 2 regelverket som vil tre i kraft fra 1. januar 2024. Reglene vil i hovedsak gjelde for både multinasjonale og nasjonale konsern med årlig omsetning på 750 millioner euro eller mer. I henhold til regelverket vil konsernet bli pålagt å betale en suppleringsskatt for forskjellen mellom en effektiv skattesats på 15 prosent og den faktiske beskatningen. IASB har vedtatt et midlertidig unntak i IAS 12 som gir fritak fra å innregne utsatt skatt knyttet til de nye reglene. Gjensidige har benyttet seg av disse reglene. For mer informasjon om regelverket og betydningen for Gjensidige henvises det til note 10 Skatt. Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta Funksjonell valuta Funksjonell valuta fastsettes for hvert foretak i Gjensidige, basert på valutaen innenfor det primære økonomiske miljøet der hvert enkelt foretak driver sin virksomhet. Transaksjoner i foretakets regnskap måles i datterforetakets funksjonelle valuta. Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til funksjonell valuta basert på dagskurs på transaksjonstidspunktet. Ved slutten av hver rapporteringsperiode omregnes monetære poster i utenlandsk valuta til sluttkurs, ikke-monetære poster måles til historisk kost omregnet på transaksjonstidspunktet og ikke-monetære poster i utenlandsk valuta som måles til virkelig verdi omregnes til valutakursene som gjaldt på tidspunktet for beregning av virkelig verdi. Valutakursendringer innregnes løpende i resultatet i regnskapsperioden. Presentasjonsvaluta Konsernregnskapet presenteres i norske kroner. Morforetaket, de ulike filialene og datterforetakene har henholdsvis norske, svenske og danske kroner, samt euro som funksjonell valuta. For foretak med annen funksjonell valuta omregnes balanseposter til balansedagens kurs, inkludert merverdier ved overtakelse, og resultatposter til en månedlig gjennomsnittskurs. Valutakursdifferanser innregnes i andre inntekter og kostnader. Ved tap av kontroll eller betydelig innflytelse blir akkumulerte valutakursdifferanser som er innregnet i andre inntekter og kostnader, knyttet til investering som er henført til kontrollerende eierinteresser, innregnet i resultatet. Valutagevinster eller -tap på fordringer og gjeld mot en utenlandsk virksomhet, hvor oppgjør verken er planlagt eller sannsynlig i overskuelig fremtid, vurderes som en del av nettoinvesteringen i den utenlandske virksomheten, og innregnes i andre inntekter og kostnader. Goodwill som oppstår ved oppkjøp av en utenlandsk virksomhet, og virkelig verdi justeringer på balanseført verdi av eiendeler og forpliktelser som oppstår ved oppkjøp av den utenlandske virksomheten, behandles som eiendeler og forpliktelser i den funksjonelle valutaen til den utenlandske virksomheten. All finansiell informasjon er presentert i norske kroner, med mindre annet er angitt. Som følge av avrundingsdifferanser kan det være at tall og prosentsatser ikke alltid lar seg summere helt nøyaktig. KONSOLIDERINGSPRINSIPPER Datterforetak Datterforetak er foretak kontrollert av Gjensidige Forsikring. Gjensidige Forsikring kontrollerer et foretak når det er eksponert for, eller har rettigheter til variabel avkastning fra sitt engasjement i foretaket, og har mulighet til å påvirke denne avkastningen gjennom sin makt over foretaket. Datterforetakene inkluderes i konsernregnskapet fra den dagen kontroll oppnås og til den opphører. Dersom konsernet har flertallet av stemmerettighetene i et foretak, er foretaket presumptivt et datterforetak i konsernet. Konsernet vurderer alle relevante fakta og omstendigheter for å evaluere hvorvidt konsernet har kontroll over foretaket det er investert i. Herunder vurderes blant annet eierandel, stemmeandel, eierstruktur og relative styrkeforhold, samt opsjoner kontrollert av konsernet og aksjonæravtaler eller andre avtaler. Resultatet, samt hver enkelt komponent i andre inntekter og kostnader henføres til konsernet og til ikke- kontrollerende eierinteresser, selv om dette medfører underskudd hos de ikke-kontrollerende eierinteressene. Dersom det er nødvendig, justeres datterforetakenes regnskaper slik at de er i tråd med konsernets regnskapsprinsipper. Transaksjoner eliminert ved konsolidering Konserninterne mellomværende og transaksjoner, samt urealiserte inntekter og kostnader fra konserninterne transaksjoner, elimineres i konsernregnskapet. Urealiserte gevinster fra transaksjoner med foretak som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden elimineres mot investeringen, i forhold til Gjensidiges eierandel. Urealiserte tap elimineres på samme måte, men kun i den grad det ikke er påviste verdifall. Virksomhetssammenslutninger Virksomhetssammenslutninger regnskapsføres etter overtakelsesmetoden. Anskaffelseskost for virksomhetssammenslutningen måles til virkelig verdi på dato for overtakelsen av overtatte eiendeler, pådratte forpliktelser og egenkapitalinstrumenter utstedt av Gjensidige i bytte for kontroll av det overtatte foretaket, og eventuelle kostnader direkte henførbare til virksomhetssammenslutningen. Merverdiallokeringen ved virksomhetssammenslutningen endres dersom det fremkommer ny informasjon om virkelig verdi gjeldende per dato for overtakelse av kontroll. Allokeringen kan endres inntil 12 måneder etter oppkjøpstidspunktet (dersom merverdiallokeringen som ble gjennomført på oppkjøpstidspunktet var foreløpig). Ikke-kontrollerende eierinteresser beregnes til de ikke-kontrollerende eierinteressenes andel av identifiserbare eiendeler og gjeld eller til virkelig verdi. Goodwill beregnes som summen av vederlaget og regnskapsført verdi av ikke-kontrollerende eierinteresse og virkelig verdi av tidligere eide eierandeler, med fradrag for nettoverdien av identifiserbare eiendeler og forpliktelser beregnet på overtakelsestidspunktet. Dersom virkelig verdi av netto eiendeler i virksomhetssammenslutningen overstiger vederlaget (negativ goodwill) inntektsføres differansen umiddelbart på oppkjøpstidspunktet. KONTANTSTRØMOPPSTILLINGEN Kontantstrømmer fra driftsaktiviteter presenteres etter den direkte metoden, som gir opplysninger om vesentlige klasser av inn- og utbetalinger. Operasjonelle aktiviteter er primære aktiviteter innenfor hvert av konsernets virksomhetsområder. Investeringsaktiviteter inkluderer kjøp og salg av eiendeler som ikke er å betrakte som kontantekvivalenter og som ikke inngår i konsernets primæraktiviteter. Finansieringsaktiviteter inkluderer opptak og nedbetaling av lån, samt innhenting og betjening av egenkapital. Kontantbeholdning og bankinnskudd med forfall mindre enn tre måneder frem i tid fra dato for innregning, regnes som kontanter. Sertifikater og obligasjoner med tilsvarende kort restløpetid klassifiseres ikke som kontantekvivalenter. INNREGNING AV INNTEKTER Inntekter består av inntekter knyttet til ulike deler av Gjensidiges virksomhet. Inntekter knyttet til forsikringsvirksomheten beskrives i note 5 Forsikringskontrakter og inntekter knyttet til andre virksomhetsområder beskrives i note 9 Andre inntekter. Nedenfor beskrives netto inntekter knyttet til investeringer. Netto inntekter fra investeringer Finansinntekter består av renteinntekter på finansielle investeringer, mottatt utbytte, realiserte gevinster knyttet til finansielle instrumenter og endring i virkelig verdi av finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet. Renteinntekter på finansielle instrumenter som måles til amortisert kost iinnregnes i resultatet ved bruk av effektiv rente-metoden. Finanskostnader består av rentekostnader på lån, realiserte tap knyttet til finansielle instrumenter, endringer i virkelig verdi av finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet og resultatført verdifall på finansielle eiendeler. Alle lånekostnader vedrørende lån som måles til amortisert kost innregnes i resultatet ved bruk av effektiv rente-metoden. 2. Bruk av estimater Utarbeidelsen av regnskapet etter IFRS og anvendelse av vedtatte regnskapsprinsipper krever at ledelsen foretar vurderinger, utarbeide estimater og anvender forutsetninger som påvirker balanseført verdi av eiendeler og forpliktelser, inntekter og kostnader. Estimatene og tilhørende forutsetninger er basert på erfaring og andre forhold som vurderes å være forsvarlig ut fra de underliggende forhold. Faktiske tall kan avvike fra disse estimatene. Estimatene og tilhørende forutsetninger gjennomgås regelmessig. Endringer i regnskapsestimater innregnes i den perioden estimatene endres hvis endringen kun påvirker denne perioden, eller både i perioden estimatene endres og i fremtidige perioder dersom endringene påvirker både eksisterende og fremtidige perioder. Nedenfor omtales vesentlige kilder til estimatusikkerhet som har en betydelig risiko for å resultere i en vesentlig justering av balanseført verdi av forsikringsforpliktelser i løpet av neste regnskapsåret. SKADEFORSIKRING Forpliktelser for resterende dekningsperiode (LRC) Kontantstrømmer for tegningskostnader For alle bransjer, med unntak av eierskifteforsikring, velger Gjensidige å kostnadsføre kontantstrømmer fra forsikringserverv umiddelbart etter hvert som de påløper. Dette er fordi alle forsikringskontrakter utstedt innenfor disse produktlinjene har en dekningstid på ett år eller mindre. For eierskifteforsikring er tegningskostnadene fordelt over kontraktens dekningsperiode. Effekten av å velge å kostnadsføre tegningskostnader umiddelbart er å øke forpliktelsen for resterende dekningsperiode og redusere sannsynligheten for ethvert påfølgende tap i kontrakten. Det vil bli en økt belastning på resultatet ved å pådra utgiften, oppveid av en økning i fortjeneste som frigjøres over dekningsperioden. Tapsbringende grupper For grupper av kontrakter som er tapsbringende, bestemmes forpliktelse for resterende dekningsperiode basert på estimerte kontantstrømmer for kostnader fratrukket inntekter. Tidsverdi av penger Gjensidige har valgt å ikke benytte muligheten til å justere balanseført verdi av forpliktelsen for resterende dekningsperiode for å reflektere tidsverdien av penger. Forpliktelser for inntrufne skader (LIC) Forsikringsprodukter er generelt delt inn i to hovedkategorier; produkter med kort eller lang oppgjørsperiode. Oppgjørsperioden er definert som hvor lang tid som går etter at et tap eller skade inntreffer (tapdato) til skaden er meldt og deretter betalt og gjort opp. Korthalede produkter er for eksempel eiendomsforsikring, mens langhalede produkter primært involverer personskader knyttet til motor-, yrkesskade- og annen personforsikring. Usikkerheten i korthalede bransjer er først og fremst knyttet til størrelsen på tapet. For langhalede produkter er risikoen knyttet til at de endelige skadekostnadene må estimeres basert på erfaring og empiri. For enkelte bransjer innen ulykkes- og helseforsikring kan det ta ti til 15 år før alle skader som har oppstått i et kalenderår er meldt til selskapet. I tillegg vil det være mange tilfeller hvor opplysninger som er rapportert i et krav er utilstrekkelige for å beregne en korrekt avsetning. Dette kan skyldes uklarhet rundt årsakssammenheng og usikkerhet om skadelidtes fremtidige arbeidsevne etc. Mange personskadekrav prøves i rettssystemet, og over tid har erstatningsnivået for slike krav økt. Dette vil også ha konsekvenser for krav som har skjedd i tidligere år og som ennå ikke er gjort opp. Risikoen knyttet til avsetninger for bransjer med personskader påvirkes dermed av ytre forhold. For å redusere denne risikoen beregner Gjensidige sitt erstatningsansvar ut fra ulike metoder og følger opp at de registrerte avsetningene knyttet til pågående skadesaker til enhver tid oppdateres basert på gjeldende beregningsregler. Se note 3 og note 5. Risikojustering Risikojusteringen for ikke-finansiell risiko (RA) reflekterer kompensasjonen som forsikringsgiveren krever for å bære usikkerheten om beløpet og tidspunktet for kontantstrømmer som oppstår fra ikke-finansiell risiko. Kilder til usikkerheten om beløpet og tidspunktet for kontantstrømmene er knyttet til fastsettelse av LIC, angitt over, og estimeringen av de fremtidige kontantstrømmene; det vil si når erstatningsutbetalingene foregår. Gjensidige benytter et omfattende datamateriale og anerkjente statistiske metoder for å redusere denne usikkerheten. RA beregnes for hver juridisk enhet i konsernet, og representerer den endelige sannsynlighetsfordelingen for kravets avsetninger. Ultimat risiko velges da regnskapsbalansen viser forpliktelsene som estimert frem til endelig avvikling. For Gjensidige Forsikring ASA skal den partielle interne modellen (PIM) med egen kalibrering benyttes for å fastsette RA. Persentilen kan utledes fra sannsynlighetsfordelingen for reserverisiko. Forsikringsforetak i konsernet, bortsett fra Gjensidige Forsikring ASA, utvikler egne modeller, basert på Solvens II risikomargin, for å fastsette RA. Beregningen av RA er justert for å følge konsernprinsippet om en persentil på 85 prosent og basert på ultimat risiko. Diskonteringsrenter Forsikringskontraktsforpliktelser beregnes ved å neddiskontere forventede fremtidige kontantstrømmer med en risikofri rente (swap-renter), illikviditetspremien er satt lik null. Rentekurven reflekterer forventede fremtidige utbetalinger. Diskonteringseffektene er i hovedsak knyttet til langhalede produkter, som motor trafikkforsikring, yrkesskadeforsikring og annen personforsikring. Diskonteringsrenter brukt ved diskontering av fremtidige kontantstrømmer er vist i tabellen nedenfor: 1 år 2 år 3 år 5 år 10 år NOK 4,50 % 3,85 % 3,66 % 3,41 % 3,32 % DKK 3,48 % 2,86 % 2,72 % 2,60 % 2,66 % SEK 3,58 % 2,90 % 2,59 % 2,36 % 2,34 % EUR 3,47 % 2,81 % 2,56 % 2,43 % 2,50 % Det er brukt månedlige rentekurver og lineær interpolering. Siste observerbare punkt er 30 år. PENSJONSFORSIKRING Gjensidige bruker standard forutsetninger om biometrisk risiko i beregningene av estimerte kontantstrømmer for fremtidige utbetalinger. Dette inkluderer dødelighet, sannsynlighet for å bli ufør/frisk og sannsynlighet for å innvilge pensjon. Estimerte kontantstrømmer for ikke-rapporterte skader, IBNR, er beregnet ved bruk av standard aktuarielle metoder. Beste estimat Beste estimat representerer den påløpte forpliktelsen for forsikringstjenester i den resterende dekningsperioden. Denne forpliktelsen utgjør nåverdien av fremtidige kontantstrømmer som er sannsynlighetvektet. Disse kontantstrømmene inkluderer erstatningsbetalinger, pensjoner og fremtidige administrasjonskostnader, både for rapporterte og ikke-rapporterte tilfeller. De viktigste kildene til usikkerhet i beregningene er den risikofrie rentesatsen og hendelser innen forsikringssektoren. De økonomiske scenarioene konstrueres gjennom simuleringer basert på selskapets økonomisk scenario generator (ESG)modell. Beregningene av kontantstrømmene er gjennomført med en detaljert tilnærming. Inputen til disse beregningene kan grupperes i tre hovedkategorier: data relatert til forsikringsdekningene, reelle størrelser i regnskapsperioden samt finansielle og biometriske antagelser. Det finnes to sett med biometriske antagelser; realistiske antagelser og antagelser som samsvarer med tariffen under IFRS 4. De realistiske antagelsene anvendes for å sannsynlighetsvekte kontantstrømmene. Tariffen under IFRS 4 blir brukt for å beregne og fordele overskuddet fra fremtidige risikoresultater i samsvar med bestemmelsene i forsikringsvirksomhetsloven (§ 3-14 og § 3-16). Tilordningen av avkastning i henhold til § 3-13 utgjør også en sentral del av de beste estimatene i beregningene av kontantstrømmene. For kontrakter som er "incurred-but-not-reported", tas det i bruk en teori som kalles "individual reserving" for å generere kontantstrømmer. Dette tillater kontinuerlige kontantstrømmer på kontraktsnivå som strekker seg gjennom hele perioden fra premiene betales inn til pensjonene er fullstendig utbetalt. Dette krever omfattende innsamling av data, og filen med informasjon om forsikringsdekningene inneholder mer enn 1,7 millioner rader for risikoproduktene knyttet til innskuddspensjonen. Risikojustering Pensjonsforsikring har utviklet en modell som er basert på statistiske metoder for å beregne usikkerheten, målt ved fraktiler, i kontantstrømmene. Det beregnes en 85 prosent fraktil for fordelingen av summen av framtidige utbetalinger. Modellen omfatter risikoer som uførhet, reaktivering, død og langt liv. Kontraktsregulert tjenestemargin Kontraktsregulert tjenestemargin (CSM) representerer forventet fremtidig fortjeneste som ennå ikke er blitt innregnet i resultatet. CSM beregnes på grupper av kontrakter og amortiseres ved hjelp av dekningsenheter. Dekningsenhetene til en kontrakt svarer til summen av alle framtidige nominelle pensjonsutbetalinger fra regnskapsperiodens start. For en gruppe av kontrakter vil den del av CSM som frigjøres til inntektene i perioden, svare til forholdet mellom periodens utbetalinger og den totale summen av dekningsenheter, hvilket er i samsvar med kravene gitt i IFRS. CSM justeres ikke som følge av endringer i tidsverdien eller endringer i finansielle antagelser. De finansielle antagelsene viser til økonomiske scenarier representert ved avkastningskurver, som påvirker fremtidige tjenester gjennom regulering av pensjoner i samsvar med forsikringsvirksomhetsloven. Endringer i CSM beregnes som en restverdi ved bruk av en "locked-in" diskonteringsrente og "locked-in" finansielle antagelser. Når effektene av endringer i tidsverdien og finansielle antagelser er isolert, gjenstår en restverdi som oppstår på grunn av andre endringer i fremtidige tjenester. Disse endringene kan relateres til forsikringshendelser, avvikling av avtaler, justeringer knyttet til overskuddsfordeling, endringer i kildedata, modellendringer og endringer i biometriske antagelser. Diskonteringsrenter Forsikringskontraktsforpliktelser beregnes ved å diskontere forventede fremtidige kontantstrømmer ved bruk av EIOPAs norske rentekurve, uten volatilitetsjustering. Illikviditetspremien er satt lik null. Rentekurven reflekterer forventede fremtidige utbetalinger fra reservene. Diskonteringssatser brukt for neddiskontering av fremtidige kontantstrømmer er oppført i tabellen nedenfor: 1 år 5 år 10 år 20 år 30 år EIOPA 3,99 % 3,31 % 3,22 % 3,27 % 3,31 % 3. Risiko og kapitalstyring INNLEDNING Gjensidiges kjernevirksomhet er skade- og helseforsikring, og en stor del av Gjensidiges risikoeksponering er derfor relatert til dette. Gjensidige er også eksponert for livsforsikringsrisiko gjennom virksomheten i Gjensidige Pensjonsforsikring AS. Finansiell risiko er også en vesentlig risiko for konsernet. I denne noten beskrives Gjensidiges virksomhetsstruktur og risikostyringssystem. Deretter gjennomgås de ulike risikoene og styringen av disse. Til slutt beskrives kapitalkravet for risikoene og kapitalstyringen. SYSTEMET FOR RISIKOSTYRING OG INTERNKONTROLL Figur 1 under viser en forenklet konsernstruktur for Gjensidige som inkluderer morselskapet Gjensidige Forsikring ASA og de mest vesentlige foretakene i konsernet. Figur 1 – Forenklet konsernstruktur Drift, utvikling, innkjøp og leverandøroppfølging av tjenester innen informasjons og kommunikasjonsteknologi utføres i det heleide datterselskapet Gjensidige Business Services AB. Gjensidige har i tillegg datterselskapet Gjensidige Mobility Group AS som jobber med tjenester for mobilitet. Dette inkluderer innkreving av bompenger og veihjelp gjennom datterselskapene Flyt AS og RedGo-selskapene. RISIKOSTYRINGSSYSTEMET Risikostyring i Gjensidige er en del av den totale virksomhetsstyringen og er organisert med utgangspunkt i en trelinje-modell. Figur 2 under viser de overordnede prinsipper for denne organiseringen, samt roller og ansvar. Figur 2 – Virksomhetsstyringssystemet i Gjensidige Forsikring konsern Styret har det overordnede ansvaret for at Gjensidige har etablert et effektivt og hensiktsmessig system for risikostyring og internkontroll, og skal påse at systemer står i forhold til arten og omfanget av den virksomhet som drives. Styret vedtar den overordnet risikoappetitten for konsernets viktigste risikoområder, samt styrende dokumenter for alle risikotyper i risikouniverset.Styret har opprettet et organisasjons- og godtgjørelsesutvalg, et revisjonsutvalg og et risikoutvalg bestående av utvalgte styremedlemmer. Revisjonsutvalget er et forberedende utvalg som skal overvåke den finansielle rapporteringsprosessen, effektiviteten av systemene for risikostyring og internkontroll, samt foretakets internrevisjon. Risikoutvalget er også et forberedende utvalg som skal vurdere konsernforetakenes evne til og ønsker om å ta risiko. Det skal sikre sammenheng mellom overordnet strategi, risikostyring og kapitalplanlegging. Begge utvalgene har som mål å styrke og effektivisere styrets diskusjoner. I tillegg bistår et organisasjons- og godtgjørelsesutvalg styret i saker relatert til godtgjørelse. Gjensidige Forsikring ASA har etablert styrende dokumenter for hovedrisikoområdene. Konsernpolicyer skal vedtas av styret i hvert foretak i konsernet basert på lokal lovgivning. Konsernsjefen har et overordnet ansvar for å styre foretakets risiko. Dette innebærer å etablere og gjennomføre forsvarlig risikostyring og internkontroll, med et tydelig mandat og med bakgrunn i den risikoappetitt som styret fastsetter. Operasjonelt betyr dette at risikostyring skal benyttes som et effektivt og hensiktsmessig verktøy for å sikre at virksomheten håndterer og tilpasser seg de risikoer som kan påvirke evne til å nå sin definerte strategi og målsettinger. Konsernets kapitalstyringskomité er konsernsjefens rådgivende organ og skal vurdere og foreslå endringer i konsernets kapitalanvendelse, herunder behov for endringer i risikoappetitt, slik at finansielle og strategiske mål nås. Kapitalanvendelse inkluderer allokering av kapital (risikokapasitet) mellom produkter, selskaper, segmenter og investeringsaktiva, samt formell (egen-) kapital mellom legale enheter. Det er etablert et bærekraftsråd ledet av bærekraftsdirektøren. Dette er et tverrfaglig organ som skal være en rådgiver for konsernledelsen og som skal sikre en helhetlig og konsistent tilnærming til bærekraftsarbeidet i konsernet. Bærekraftsrådets mandat er å gjennomføre en oppfølging av status på vedtatte mål og bidra til at det iverksettes tiltak som sikrer måloppnåelse, samt avdekke eventuelle dilemmaer eller målkonflikter slik at de blir løftet til besluttende organ. Relevante problemstillinger relatert til bærekraft kan bli fremmet av bærekraftsrådet til konsernledelsen eller kapitalstyringskomiteen ved behov. Ansvaret for den daglige risikostyringen er delegert til ledere som skal sørge for at det er etablert risikostyring og internkontroll innenfor sine ansvarsområder og at aktuelle risikostyringsaktiviteter blir gjennomført. Videre skal den enkelte leder sørge for at risikoeiere utpekes og at det iverksettes nødvendige tiltak. Ulike typer av avvikshåndtering er også en sentral del av risikostyringen, og skal skje i henhold til etablerte rutiner. Hver enkelt ansatt innenfor sine områder medvirke til at virksomheten når sine mål, og bidra til risikostyring i tråd med etablerte retningslinjer og ved behov. Noen funksjoner slik som risiko-, compliance-, og sikkerhetskoordinatorer, hvitvaskingsansvarlig og funksjoner som vurderer kvalitet i salgs- og skadeoppgjørsfunksjoner er organisert som en del av førstelinjeorganisasjonen. Denne typen funksjoner har som en av sine hovedoppgaver å bistå med å ivareta risikostyring og internkontroll i konsernet. De ulike kontrollfunksjoner i andrelinje er organisert under Chief Risk Officer (CRO) i Gjensidige Forsikring ASA. CRO har det overordnede ansvaret for å etablere prosedyrer for risikostyring og internkontroll, rapportering av risikoeksponeringer, samt overvåke av risikorammer vedtatt av styret. CRO har en faglig og uavhengig rapporteringslinje til konsernsjefen og styret. Andrelinje består av sentraliserte kontrollfunksjoner innenfor risikostyring, compliance, aktuar og konsernsikkerhet; • Risikostyringsfunksjonen er ansvarlig for å vedlikeholde og videreutvikle konsernets risikostyringssystem slik at systemet til enhver tid er tilfredsstillende og i henhold til regulatoriske krav og styrets føringer. Videre skal funksjonen organisere og ivareta en helhetlig og løpende prosess for vurdering og oppfølging av risiko og internkontroll, ha oversikt over de mest vesentlige risikoer konsernet er eller kan bli eksponert for, og hvilken betydning dette har for konsernets solvenssituasjon. • Compliancefunksjonens hovedoppgaver er å bidra til at krav fastsatt i eller i medhold av lov, forskrift eller i styrende dokumenter etterleves, at operasjonelle risikohendelser som også er compliance-brudd følges opp og rapporteres (herunder til nasjonale datatilsyn der nødvendig) og at internkontrollsystemet fungerer i samsvar med kravene. Funksjonen ledes av Chief Compliance Officer (CCO). CCO har en faglig og uavhengig rapporteringslinje til konsernsjef og styret. • Aktuarfunksjonen har ansvar for å koordinere og kontrollere de forsikringstekniske avsetningene, men har ikke ansvar for å beregne eller utvikle modeller for forsikringstekniske avsetninger. Funksjonen er også ansvarlig for uavhengig kontroll av internmodellen gjennom valideringsprosessen. Funksjonens ansvar er begrenset til kontrollaktiviteter, og funksjonen skal være uavhengig av den operative virksomhet, og adskilt fra den alminnelige rapporteringslinjen i virksomheten. Lederen for aktuarfunksjonen har en faglig og uavhengig rapporteringslinje til konsernsjefen og styret. • Konsernsikkerhet har ansvar for å overvåke, gjennomgå og forbedre styringssystemet for informasjonssikkerhet. Konsernsikkerhet ledes av Chief Security Officer (CSO). Uavhengighet til kontrollfunksjonene sikres ved at konsernsjefen ansetter ledere for andrelinjefunksjonene og bestemmer deres godtgjørelse. Ledere av andrelinjefunksjonene kan ikke avsettes uten samtykke fra styret. Deres lønn skal ikke være basert på Gjensidige Forsikring ASAs resultat. Ansvaret for all investeringsstyring er sentralisert i konsernets investeringssenter som er organisert under finansdirektøren. En kredittkomité for konsernet som ledes av finansdirektøren er etablert for å fastsette kredittgrenser for individuelle kredittgivere og generelle retningslinjer for motpartsrisiko. Funksjonen for overvåking og rapportering av finansavkastning og etterlevelse av rammer i finansforvaltningen er organiset under og rapporterer til CRO for å sikre en uavhengig oppfølging. Tredjelinjen utgjøres av konsernets internrevisjon. Konsernrevisjonen skal overvåke og kontrollere konsernets prosesser for risikostyring, internkontroll og eierstyring.. Internrevisjonen rapporterer direkte til styret i Gjensidige Forsikring ASA. Figur 3 – Operasjonell struktur SKADEFORSIKRING Risikobeskrivelse Skadeforsikring omfatter både skade- og helseforsikringskontrakter. Gjensidige Forsikring konsern er eksponert mot skadeforsikringsrisiko i Norge, Sverige, Danmark og Baltikum. Gjensidige har stor risikoappetitt innenfor kjerneområdet skadeforsikring i Norden og Baltikum. Risikoappetitten skal være størst innenfor områder der Gjensidige har høy kompetanse og tilgang til relevante data. Andre komplementære forretningsområder og initiativ skal bidra til konsernets totale vekst og lønnsomhet innen skadeforsikring. Det gjøres rede for de viktigste risikokomponentene innenfor skadeforsikring nedenfor. Dette er reserverisiko, premierisiko og avgangsrisiko. Reserverisiko Reserverisiko er risikoen for at erstatningsavsetningene ikke er tilstrekkelige til å dekke skader som allerede har inntruffet, samt disse skadenes tilhørende kostnader. Reserverisiko reflekterer usikkerhet knyttet til utviklingen av følgende størrelser: • Størrelsen på faktiske erstatningskrav er høyere enn forventet (avsetning for rapporterte skader som ennå ikke er ferdig behandlet, «Reported But Not Settled claims», som forkortes til RBNS), • Erstatningskrav for inntrufne skader som ennå ikke er rapportert blir høyere enn forventet («Incurred But Not Reported claims», som forkortes til IBNR), • Erstatningsutbetalinger gjøres på et annet tidspunkt enn forventet. Erstatningsavsetningfor skadesaker som er rapportert til foretaket, men ennå ikke utbetalt er satt enten av en skadebehandler eller automatisk, basert på relavant informasjon fra skademeldinger, takstmenn, lege- og spesialisterklæringer og informasjon om oppgjørskostnader for lignende skadesaker i tidligere perioder. Hovedtyper av metoder som benyttes til å beregne nåverdi av fremtidige kontantstrømmer, som del av forpliktelse for inntrufne skaderer: • «Chain ladder»-metoder, der en benytter historiske data for å estimere hvor stor andel som hittil er betalt og meldt av de beregnede endelige erstatningskostnadene. • «Forventet skadeprosent»-metoder (f.eks. «Bornhuetter-Ferguson»), der en benytter Gjensidiges forventede skadeprosent for det aktuelle forsikringsproduktet til å estimere gjenstående erstatningsutbetaling. • Metoder der en benytter en kombinasjon av «Chain ladder» og «Forventet skadeprosent». En fordel med disse metodene er at man legger mer vekt på erfaringsdata når avviklingen av skadeåret er blitt sikrere. Valg av beregningsmetoder vil være avhengig av forsikringsprodukt og hvor mange års skadehistorikk som er tilgjengelig. I den utstrekning disse metodene er basert på data for historisk erstatningsutvikling blir det forutsatt at det historiske mønsteret for erstatningsutvikling vil fortsette i fremtiden. Det finnes årsaker til at dette ikke alltid vil være tilfelle, og i de tilfeller har man tatt hensyn til dette ved å modifisere parametere som inngår i modellene. Slike årsaker kan være: • Økonomiske trender, endringer i lovgivning, samfunnsmessig utvikling og sosial inflasjon (f.eks. endring i erstatningsnivå ved rettsavgjørelser) • Endringer i porteføljesammensetningen av forsikringsavtaler • Storskaders påvirkning Avsetninger og avsetninger for rapporterte skadesaker blir beregnet på bruttonivå, og det gjøres egne beregninger av beløp for gjenforsikringsandelen av erstatningskostnadene. Beregningen av IBNR er forbundet med mer usikkerhet enn beregning av erstatningskostnader for skadesaker som allerede er rapportert (RBNS), der man har informasjon om skaden. Det kan være slik at enkelte skader ikke blir kjent for sikrede før mange år etter hendelsen som gav opphav til erstatningskravet. Estimeringsusikkerhet er en iboende usikkerhet relatert til erstatningsavsetningene. Flere faktorer bidrar til denne usikkerheten og inkluderer utviklingen i skadefrekvens og gjennomsnittserstatning. En økning i skadefrekvens kan være sesongbetont eller skyldes mer varig påvirkning. I vintersesongen vil snø og kulde føre til økt skadefrekvens for motorvognforsikring. For forsikring av bygninger, inventar og løsøre vil kulde føre til økt skadefrekvens på grunn av frosne vannrør og økt bruk av elektrisk strøm samt fyring for oppvarming av hus. Mer varige endringer i skadefrekvensnivå kan oppstå for eksempel på grunn av endret kundeatferd og nye skadetyper. En varig endring i skadefrekvensnivå vil ha stor påvirkning på lønnsomheten. Når det gjelder for eksempel motorvognforsikring, vil en endring i skadefrekvensnivå på ett prosentpoeng øke skadeprosenten med tre til fire prosentpoeng basert på dagens erstatningsnivå. Erstatningsnivå påvirkes av skadeinflasjon, for eksempel gjennom utviklingen i konsumprisindeks og lønnsøkninger. Når det gjelder forsikring av bygninger, vil spesielt endring i byggekostnader påvirke erstatningsnivået. For personforsikringer deles porteføljen i to hovedgrupper, en med fast forsikringssum og en del med inflasjonsregulering av erstatningsbeløpene (i Norge: «G» - Folketrygdens grunnbeløp). Dette gjelder for eksempel yrkesskadeforsikring. Konsernet tegner yrkesskadeforsikring i Norge og Danmark. Lovgivningen for denne forsikringsbransjen er ulik i de to landene. I Norge dekker yrkesskadeforsikring både yrkesskade og yrkessykdom, mens i Danmark dekkes yrkessykdom gjennom en offentlig ordning. Erstatningsutbetaling i Norge gjøres kun ved engangserstatning, mens i Danmark kan erstatninger utbetales både som engangsbeløp og som annuitetsutbetalinger. Annuitetsutbetalingene beregnes på grunnlag av antagelser om dødelighet, rente og pensjonsalder. Erstatningsbeløpene for personskader påvirkes også av domstolsavgjørelser som kan medføre større økning i erstatningsnivå enn den generelle inflasjonen. Dette er også en betydningsfull faktor, siden disse skadene generelt har lang oppgjørstid. Tabellene under viser hvordan samlede skader i Gjensidige utvikler seg over tid. Tabell 1a – Analyse av erstatningsutvikling, skadeforsikring Millioner kroner 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 Sum Brutto Beregnede erstatningskostnader Per utgangen av skadeåret 16 215,5 15 779,0 13 658,2 15 432,7 16 931,1 17 868,1 16 625,1 18 298,1 18 906,3 21 321,7 25 223,3 - Ett år senere 16 082,1 15 470,9 13 642,8 15 689,1 16 780,3 17 903,0 16 903,8 18 387,8 18 941,5 21 774,2 - To år senere 15 890,6 15 330,7 13 538,0 15 656,8 16 769,9 17 952,0 16 809,7 18 348,6 18 995,0 - Tre år senere 15 706,0 15 288,3 13 612,1 15 811,7 16 641,6 17 888,0 16 843,0 18 290,5 - Fire år senere 15 567,9 15 237,9 13 583,2 15 718,8 16 583,7 17 883,5 16 809,9 - Fem år senere 15 466,5 15 141,3 13 532,0 15 696,4 16 449,4 17 825,0 - Seks år senere 15 331,6 15 072,1 13 452,6 15 532,8 16 376,6 - Syv år senere 15 287,3 14 983,8 13 365,5 15 398,4 - Åtte år senere 15 094,3 14 901,4 13 273,2 - Ni år senere 15 017,8 14 752,2 - Ti år senere 14 921,2 Beregnet beløp per 31.12.2023 14 921,2 14 752,2 13 273,2 15 398,4 16 376,6 17 825,0 16 809,9 18 290,5 18 995,0 21 774,2 25 223,3 Totalt utbetalt hittil 14 378,9 14 144,6 12 627,9 14 578,5 15 470,8 16 700,2 15 398,1 16 334,0 15 885,2 16 520,0 12 467,3 164 505,5 Erstatningsavsetning 542,3 607,6 645,3 819,9 905,7 1 124,8 1 411,8 1 956,5 3 109,8 5 254,1 12 756,1 29 133,9 Erstatningsavsetning for tidligere års skader og 5 434,2 skadebehandlingskostnader Diskontering -3 193,0 Risikojustering 2 195,2 Sum 33 570,3 Millioner kroner 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 Sum For egen regning Beregnede erstatningskostnader Per utgangen av skadeåret 15 402,3 15 646,2 13 656,6 15 180,9 16 373,0 17 580,6 16 267,1 17 919,0 18 681,2 20 855,3 24 000,3 - Ett år senere 15 217,4 15 290,8 13 641,5 15 435,5 16 211,5 17 530,3 16 518,3 18 056,6 18 714,5 21 413,6 - To år senere 15 133,7 15 176,5 13 529,8 15 403,5 16 146,2 17 566,5 16 455,5 18 018,0 18 747,9 - Tre år senere 14 945,8 15 131,6 13 602,4 15 518,6 16 025,2 17 515,1 16 496,9 17 938,2 - Fire år senere 14 824,6 15 081,4 13 573,9 15 430,2 15 956,3 17 511,5 16 452,1 - Fem år senere 14 723,2 14 984,8 13 522,8 15 412,4 15 821,1 17 446,1 - Seks år senere 14 588,3 14 914,9 13 445,5 15 249,0 15 741,3 - Syv år senere 14 544,1 14 828,0 13 359,0 15 113,9 - Åtte år senere 14 361,8 14 745,6 13 266,9 - Ni år senere 14 285,3 14 594,7 - Ti år senere 14 188,7 Beregnet beløp per 31.12.2023 14 188,7 14 594,7 13 266,9 15 113,9 15 741,3 17 446,1 16 452,1 17 938,2 18 747,9 21 413,6 24 000,3 Totalt utbetalt hittil 13 650,0 13 991,6 12 621,6 14 294,8 14 850,6 16 344,2 15 078,2 16 162,1 15 748,4 16 478,2 11 661,5 160 881,2 Erstatningsavsetning 538,7 603,1 645,3 819,1 890,7 1 101,9 1 373,9 1 776,1 2 999,5 4 935,5 12 338,8 28 022,6 Erstatningsavsetning for tidligere års skader og 5 056,3 skadebehandlingskostnader Diskontering -3 193,0 Risikojustering 2 098,4 Sum 31 984,3 Tabell 1b – Analyse av erstatningsutvikling, Gjensidige Forsikring ASA Millioner kroner 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 Sum Brutto Beregnede erstatningskostnader Per utgangen av skadeåret 15 885,3 15 379,7 13 262,4 14 877,1 15 951,4 17 011,9 15 703,6 17 444,3 17 838,6 20 128,3 23 791,1 - Ett år senere 15 773,3 15 039,9 13 244,7 15 141,6 15 801,8 17 056,6 15 987,8 17 547,3 17 884,0 20 585,9 - To år senere 15 589,2 14 918,6 13 148,5 15 124,9 15 788,2 17 116,2 15 900,2 17 506,4 17 953,4 - Tre år senere 15 408,9 14 875,5 13 219,3 15 289,9 15 662,3 17 064,2 15 924,7 17 423,6 - Fire år senere 15 276,8 14 826,7 13 193,0 15 198,0 15 613,0 17 071,7 15 909,8 - Fem år senere 15 177,4 14 733,9 13 151,5 15 181,8 15 481,9 17 012,6 - Seks år senere 15 045,9 14 659,4 13 081,1 15 023,8 15 397,6 - Syv år senere 15 001,2 14 572,3 12 995,4 14 888,9 - Åtte år senere 14 810,2 14 490,6 12 901,7 - Ni år senere 14 734,2 14 339,2 - Ti år senere 14 635,4 Beregnet beløp per 31.12.2023 14 635,4 14 339,2 12 901,7 14 888,9 15 397,6 17 012,6 15 909,8 17 423,6 17 953,4 20 585,9 23 791,1 Totalt utbetalt hittil 14 111,1 13 759,2 12 273,9 14 077,8 14 529,4 15 900,8 14 529,3 15 523,9 14 872,7 15 431,4 11 445,4 156 454,9 Erstatningsavsetning 524,3 580,0 627,8 811,1 868,3 1 111,8 1 380,5 1 899,7 3 080,7 5 154,5 12 345,8 28 384,5 Erstatningsavsetning for tidligere års skader og skadebehandlingskostnader 5 518,1 Diskontering -3 081,6 Risikojustering 2 158,5 Sum 32 979,6 Millioner kroner 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 Sum For egen regning Beregnede erstatningskostnader Per utgangen av skadeåret 15 072,3 15 254,8 13 262,4 14 628,7 15 420,7 16 731,8 15 372,7 17 084,7 17 625,1 19 709,4 22 764,7 - Ett år senere 14 908,6 14 907,9 13 244,4 14 891,6 15 271,1 16 698,0 15 637,0 17 244,7 17 671,5 20 292,2 - To år senere 14 832,4 14 791,5 13 143,9 14 874,9 15 212,2 16 745,7 15 583,6 17 203,9 17 717,7 - Tre år senere 14 648,9 14 748,4 13 214,7 14 999,7 15 093,7 16 705,2 15 608,2 17 113,4 - Fire år senere 14 533,6 14 699,6 13 188,4 14 911,8 15 026,3 16 712,7 15 589,4 - Fem år senere 14 434,2 14 606,7 13 146,9 14 900,3 14 895,2 16 649,7 - Seks år senere 14 302,7 14 532,3 13 078,7 14 742,2 14 811,0 - Syv år senere 14 258,1 14 446,4 12 993,0 14 607,4 - Åtte år senere 14 077,6 14 364,7 12 899,3 - Ni år senere 14 001,7 14 213,3 - Ti år senere 13 902,9 Beregnet beløp per 31.12.2023 13 902,9 14 213,3 12 899,3 14 607,4 14 811,0 16 649,7 15 589,4 17 113,4 17 717,7 20 292,2 22 764,7 Totalt utbetalt hittil 13 378,6 13 633,3 12 271,5 13 796,3 13 942,7 15 554,2 14 232,2 15 374,1 14 742,3 15 411,1 10 712,6 153 048,9 Erstatningsavsetning 524,3 580,0 627,8 811,1 868,3 1 095,5 1 357,2 1 739,3 2 975,4 4 881,1 12 052,1 27 512,1 Erstatningsavsetning for tidligere års skader og skadebehandlingskostnader 4 858,0 Diskontering -3 016,2 Risikojustering 2 062,9 Sum 31 416,8 Avviklingstid (gjennomsnittlig tid mellom skadetidspunkt og endelig erstatningsoppgjør) varierer sterkt mellom ulike typer forsikringsprodukter. Lang avviklingstid øker usikkerheten og medfører bl.a. at foretaket blir mer eksponert for inflasjon. Figur 5 viser durasjonen for ulike produkter. Figur 4 – Forventet utbetalingsmønster for forpliktelser for inntrufne skader per 31.12.2023 netto erstatningsutbetalinger og reassurandørenes andel Figur 5 – Durasjon per produkt Premierisiko Premierisiko gjelder fremtidig eksponering, fremtidige skader og tilhørende kostnader. Eksponering oppstår ved uavløpt risiko for kontrakter som allerede er tegnet (dvs. forpliktelse for resterende dekningsperiode) og fra fremtidige tegnede kontrakter. Premierisiko kan oppstå fra følgende faktorer: • Usikkerhet i premienivå • Usikkerhet i gjennomsnittsskade • Usikkerhet i skadefrekvens • Usikkerhet i tidspunkt for erstatningsutbetalinger • Usikkerhet i administrasjonskostnader Avgangsrisiko Avgangsrisiko er definert som risikoen for tap forårsaket av lavere fornyelse av forsikringskontrakter enn forventet, det vil si at det er en økning i nivået av kunder som forlater foretaket. Gjensidige vurderer avgangsrisiko til å være begrenset for skade- og helseforsikringsvirksomhet, da hovedeffekten av høyere avgang kun vil være en reduksjon i fremtidig fortjeneste. Risikoeksponering Reserverisiko og premierisiko er begge vesentlige risikoer. Eksponering mot reserverisiko avhenger av størrelsen på erstatningsavsetningene og forventet tidspunkt for utbetaling av erstatningsavsetningene. En stor del av reserverisikoen er knyttet til forsikringsprodukter som er utsatt for personskade, hvor det tar lang tid å avgjøre skadens størrelse, for eksempel «Yrkesskadeforsikring», «Ansvarsforsikring for motorvogn» og «Forsikring mot inntektstap». Eksponering mot premierisiko uttrykkes best gjennom forfalte premier. For premierisiko er risikoeksponeringen i hovedsak knyttet til «Motorforsikring» og «Brannforsikring og annen skade på eiendom». Eksponering mot reserverisiko og premierisiko er vist i tabeller 2a og 2b. Avgangsrisiko bidrar kun marginalt til den totale risikoeksponeringen for både Gjensidige Forsikring konsern og Gjensidige Forsikring ASA. Tabell 2a – Risikoeksponering, forfalte bruttopremier per segment, Gjensidige Forsikring konsern Forfalte bruttopremie Millioner kroner 2023 % 2022 % Skadeforsikring Privat 14 189,8 37,1 % 13 011,8 38,2 % Skadeforsikring Commercial 18 989,9 49,6 % 16 607,5 48,7 % Skadeforsikring Sverige 1 910,4 5,0 % 1 731,4 5,1 % Skadeforsikring Baltikum 1 722,1 4,5 % 1 324,8 3,9 % Pensjon 1 238,8 3,2 % 1 140,5 3,3 % Konsernsenter/reassuranse 238,8 0,6 % 279,5 0,8 % Sum 38 289,8 100,0 % 34 095,5 100,0 % Tabell 2b – Risikoeksponering, forsikringstekniske forpliktelser per segment, Gjensidige Forsikring konsern. Forsikringstekniske forpliktelser Millioner kroner 2023 % 2022 % Skadeforsikring Privat 11 233,5 23,5 % 11 396,4 26,5 % Skadeforsikring Commercial 23 772,6 49,7 % 19 794,7 46,1 % Skadeforsikring Sverige 2 696,2 5,6 % 2 348,0 5,5 % Skadeforsikring Baltikum 1 318,1 2,8 % 1 061,9 2,5 % Pensjon 8 616,1 18,0 % 8 089,0 18,8 % Konsernsenter/reassuranse 183,3 0,4 % 260,4 0,6 % Sum 47 819,9 100,0 % 42 950,4 100,0 % Forsikringstekniske forpliktelser for skadeforsikring består av forpliktelser for inntrufne skader, forpliktelser for gjenværende dekning og tapskomponenten for tapsgivende kontrakter. Forsikringstekniske forpliktelser for livsforsikring består av beste estimat for forpliktelsene. Forpliktelser for inntrufne skader er vist per land for å vise eksponering mot ulike valutaer med hensyn på finansielle effekter for forsikringsvirksomheten. Tabell 3 – Forpliktelser for inntrufne skader per land for skadeforsikring Forpliktelser for inntrufne skader 23 Millioner kroner 202022 Norge 19 508,1 17 378,2 Danmark 8 701,3 7 609,2 Sverige 2 271,0 2 028,1 Baltikum 749,2 598,4 Konsernsenter/reassuranse 145,6 260,4 Sum 31 375,2 27 874,4 Risikokonsentrasjon Gjensidiges skadeforsikringsportefølje, målt ved brutto forfalt premie, er størst i Norge (69,7 %), men Gjensidige har også en betydelig del av sin forsikringsvirksomhet i Danmark (22,3 %), Sverige (5,2 %) og Baltikum (4,6 %). Risikokonsentrasjon er begrenset av diversifisering av risiko mellom land, produkter og segmenter. I tillegg er eksponeringen for store enkeltrisikoer begrenset. Tabeller 2 og 4 viser at Gjensidige har en veldiversifisert portefølje både mellom segment og mellom produkter. Tabell 3 viser forpliktelser for inntrufne skader per land for skadeforsikring. Porteføljen består hovedsakelig av privatforsikring og forsikring til små og mellomstore bedrifter som begrenser risikokonsentrasjon. Det er etablert retningslinjer for å ha kontroll på risikokonsentrasjonen, for eksempel ved kjøp av tilstrekkelig reassuransedekning knyttet til hendelser som brann og naturskader. Tabell 4 – Forfalte bruttopremier per forsikringsprodukt, Gjensidige Forsikring konsern Forfalte Forfalte brutto-Prosent av brutto-Prosent av Millioner kroner premier 2023 total premier 2022 total Forsikring mot utgifter til medisinsk 2 272,9 5,9 % 1 700,3 5,0 % behandling Forsikring mot inntektstap 1 906,3 5,0 % 1 714,7 5,0 % Yrkesskadeforsikring 1 698,0 4,4 % 1 521,2 4,5 % Motorvogn trafikkforsikring 3 513,8 9,2 % 3 203,9 9,4 % Øvrig motorvognforsikring 7 409,5 19,4 % 6 854,6 20,1 % Sjøforsikring, luftfart, transport 449,4 1,2 % 404,4 1,2 % Brannforsikring og annen skade på eiendom 12 935,5 33,8 % 11 247,6 33,0 % Ansvarsforsikring 1 433,1 3,7 % 1 284,8 3,8 % Assistanseforsikring 1 407,4 3,7 % 1 299,8 3,8 % Helseforsikring 2 137,3 5,6 % 1 988,7 5,8 % Øvrig skadeforsikring 1 752,1 4,6 % 1 607,8 4,7 % Mottatt ikke-proporsjonal gjenforsikring 135,6 0,4 % 127,3 0,4 % Pensjon - Kollektivporteføljen 347,4 0,9 % 453,9 1,3 % Pensjon - Investeringsvalgporteføljen 891,4 2,3 % 686,5 2,0 % Sum 38 289,7 100,0 % 34 095,5 100,0 % Styring av forsikringsrisiko Styring av forsikringsrisiko er beskrevet i kapittel «God virksomhetsstyring» i underkapittel «Vår overordnede oppfølging av risiko og muligheter». Risikoreduserende tiltak Forsikringsrisiko reduseres gjennom flere ordninger, blant annet gjennom reassuranse og sikring av inflasjonsrisiko. Reassuranse Gjensidige Forsikring ASA kjøper reassuranse for å beskytte seg mot katastrofer (for eksempel stormskader) og store enkeltskader. Reassuranseprogrammet kjøpes hovedsakelig for å beskytte konsernets egenkapital. Gjensidige kjøper nesten utelukkende ikke-proporsjonal reassuranse med tilstrekkelig høy egenregning til kun å omfatte noen relativt få, store erstatningskrav. Datterforetakene er gjenforsikret av Gjensidige Forsikring ASA, og datterforetakets gjenforsikringseksponering er inkludert i gjenforsikringsprogrammet for Gjensidige Forsikring ASA. Maksimal egenregning per hendelse for konsernet, vedtatt av styret var 600 millioner kroner i 2023 og styret har besluttet å øke den maksimale egenregningen til 800 millioner kroner i 2024. Reassuranseprogrammet for både 2023 og 2024 er plassert innenfor disse rammene. Den generelle egenregningen per skade/skadehendelse er 100 millioner med unntak av for den første skaden hvor egenregningen er 200 millioner kroner. For katastrofehendelser som for eksempel naturskader har egenregningen økt fra 250 millioner kroner i 2023 til 300 millioner kroner i 2024. For noen forsikringsrisikoer kjøper Gjensidige gjenforsikringsdekning som vil redusere egenregningen til under disse rammene. Beslutninger knyttet til reassuranseprogrammet er basert på analyser av eksponering, skadehistorikk, simuleringer fra Gjensidiges internmodell og Gjensidiges kapitalisering. Et generelt krav for alle reassurandører er kredittrating «A-» eller bedre av Standard & Poor's (eller tilsvarende fra andre ratingbyråer) ved inngåelse av kontrakt med Gjensidige. Sikring av inflasjonsrisiko for dansk yrkesskadeforsikring Gjensidige er eksponert for risiko knyttet til økt inflasjon som påvirker de forsikringstekniske avsetningene. Økt inflasjon vil gi høyere fremtidige erstatningsutbetalinger enn tidligere forventet. En stor del av denne inflasjonsrisikoen er knyttet til dansk yrkesskadeforsikring, som er sikret gjennom inflasjonsswapper. Inflasjonen som påvirker dansk arbeidsskadeforsikring, er i hovedsak lønnsøkninger. Vi deler dette inn i konsumprisvekst (KPI) og reallønnsvekst. Vi sikrer deler av inflasjonseksponeringen med inflasjonsswapper. Vi har ikke sikret reallønnsøkningen, men legger til grunn at den vil være 1 prosent årlig i gjennomsnitt i løpet av utbetalingsperioden for avsetningene. Etter vår mening er denne håndteringen av inflasjonsrisiko i dansk arbeidsskadeforsikringer i god overensstemmelse med praksis i bransjen. Risikosensitivitet Sensitivitetstester utføres for å vise hvordan ulike risikoer har innvirkning på inntekter eller kostnader i årets resultat og dermed på egenkapital ved årets utgang, se tabell 5. Combined Ratio (CR) angir lønnsomheten for forsikringsvirksomheten. Beregningene viser effekten av en endring på 1 prosent i CR, som kan skyldes både premierisiko og reserverisiko. Premierisiko knyttet til endringer i skadefrekvens og gjennomsnittsskade er også vist. Skatteeffekter er ikke inkludert i beregningene og det antas at det ikke vil være noe som dekkes av reassurandører. Endringer i inflasjonsforutsetninger vil hovedsakelig påvirke erstatningsavsetningene (reserverisiko), men motvirkes av inflasjonsswapper. Tabell 5 – Potensielt tap basert på sensitivitetsanalyse for skadeforsikring Gjensidige Forsikring konsern Millioner kroner 2023 2022 Endring i CR (1 %-poeng) 361,6 326,9 Endring i skadefrekvens (1 %-poeng) 3 550,2 2 787,9 Endring i gjennomsnittsskade (+10 %) 2 079,4 1 602,0 Sensitivitetene utføres ved å stresse skadeforsikringsvirksomheten. Effekten på egenkapitalen antas å være den samme som størrelsen på tapet. Tapene vises før skatt. Endringer i sammensetningen av forsikringsporteføljen vil kunne påvirke effekten av endring i skadefrekvens og gjennomsnittsskade. LIVSFORSIKRING Risikobeskrivelse Gjensidige Forsikring konsern er eksponert mot livsforsikringsrisiko gjennom produkter solgt i Gjensidige Pensjonsforsikring AS (GPF). GPF har relativt stor risikoappetitt innen innskuddspensjon og privat sparing, moderat risikoappetitt innenfor kollektive risikodekninger og individuell uførepensjon og lav risikoappetitt innenfor kapitalkrevende og kompliserte produkter (fripoliser). For å beskrive livsforsikringsrisiko utdypes de viktigste komponentene nedenfor, og disse er; dødelighetsrisiko, opplevelsesrisiko, uførerisiko, katastroferisiko, avgangsrisiko og kostnadsrisiko. Uførerisiko Uførerisiko er risikoen for at faktisk uførhet er høyere enn forventet, og/eller at færre enn forventet blir friske eller arbeidsføre, noe som vil øke erstatningsutbetalingene. Både individuelle og kollektive uføreprodukter eksponerer Gjensidige Pensjonsforsikring AS for denne type risiko. Bortsett fra avgangsrisiko er uførerisiko den største forsikringsrisikoen for Gjensidige Pensjonsforsikring AS. Opplevelsesrisiko Opplevelsesrisiko er risikoen for at faktisk dødelighet er lavere enn forventet. Lavere dødelighet vil resultere i høyere totale pensjonsutbetalinger for garanterte produkter. Foretaket kan ikke kreve ytterligere premier for kontraktsperioder som er inngått tidligere. Risikoen for foretaket er at de avsetningene som skal dekke alle fremtidige krav er utilstrekkelige. Gjensidige Pensjonsforsikring AS er spesielt utsatt for opplevelsesrisiko knyttet til fripoliser, hvor Gjensidige Pensjonsforsikring AS er ansvarlig for å betale en garantert ytelse fram til dødsfall, eller annet avtalt tidspunkt. Dødelighetsrisiko Dødelighetsrisiko er risikoen for at faktisk dødelighet er høyere enn forventet. Høyere dødelighet vil resultere i høyere erstatningskrav til etterlatte. Gjensidige Pensjonsforsikring AS tilbyr dødelighetsdekninger som utløser pensjon til etterlatte ved forsikredes død. Disse er tilknyttet innskuddspensjon. I tillegg finnes det fripoliser som inkluderer dødelighetsdekninger. Dødelighetsrisikoen i Gjensidige Pensjonsforsikring AS er lav, fordi det er et begrenset antall forsikringspoliser som dekker dødelighetsrisiko. GPF har større eksponering mot opplevelsesrisiko, fordi pensjonsutbetalingene øker dersom dødeligheten er lavere enn forventet. Katastroferisiko Katastroferisiko er definert som risikoen for en umiddelbar økning i dødelighet grunnet en katastrofehendelse. Dødelighetsrisikoen er generelt lav, og scenarioet for katastroferisiko vil få svært liten innvirkning for Gjensidige Pensjonsforsikrings portefølje. Avgangsrisiko Avgangsrisiko er risikoen for en endring i avgangsraten som medfører tap, For GPF vil økt avgang, det vil si, en økning i antall kunder som forlater foretaket, kunne medføre bortfall av fremtidige inntekter. Dette er hovedsakelig relevant i Solvens II-perspektivet, fordi Solvens II tar hensyn til forventet fremtidig fortjeneste. Avgangsrisiko reflekterer risikoen for en potensiell reduksjon av forventet fremtidig fortjeneste dersom kunder forlater foretaket. Avgangsrisiko er hovedsakelig knyttet til investeringsvalgporteføljen, og utgjør en viktig risiko for foretaket i Solvens II. Dersom et stort antall kunder skulle velge å forlate foretaket vil imidlertid effekten på kapitalposisjonen for konsernet være begrenset. Redusert forventet fremtidig fortjeneste vil føre til en reduksjon av tellende kapital, men motvirkes av et lavere kapitalkrav. Kostnadsrisiko Kostnadsrisiko er risikoen for at faktiske kostnader er høyere enn forventet. Risikoen er knyttet til administrasjonsresultatet som er forventet administrasjonsinntekt minus de forventede utgiftene for hele levetiden til produktene som faller innenfor kontraktens grense. For noen produkter kan Gjensidige Pensjonsforsikring AS ikke øke administrasjonsgebyret selv om utgiftene skulle øke (f.eks. fripoliser). For andre produkter kan Gjensidige Pensjonsforsikring AS øke administrasjonsgebyret for fremtiden og dermed redusere tapene. Risikoeksponering Gjensidige Pensjonsforsikring AS tilbyr flere uførepensjonsprodukter, og derfor er uførerisiko en vesentlig risiko. I tillegg er opplevelsesrisiko en betydelig risiko på grunn av fripoliseporteføljen. Hvis risiko måles etter Solvens II-prinsipper, så er avgangsrisikoen den dominerende risikoen. Dette er fordi det tas hensyn til forventet framtidig fortjeneste i Solvens II. Premie og forsikringstekniske forpliktelser for livsforsikring er vist i tabell 2. Figur 6 – Utbetalingsmønster for forsikringstekniske forpliktelser relatert til livsforsikringsvirksomhet pr 31.12.2023, netto erstatningsutbetalinger og reassurandørenes andel Risikokonsentrasjon Livsforsikring består av forsikringspoliser i det norske markedet. Porteføljen består hovedsakelig av små og mellomstore bedriftskunder i hele landet og i ulike bransjer. Risikokonsentrasjonen anses derfor som begrenset. Styring av forsikringsrisiko Styring av forsikringsrisiko er beskrevet i kapittel «God virksomhetsstyring» i underkapittel «Vår overordnede oppfølging av risiko og muligheter». Risikoreduserende tiltak Reassuranse reduserer livsforsikringsrisiko. Det er blant annet inngått en kvoteavtale for dekning av uførerisiko på barneuføreforsikringsproduktet. FINANSIELL RISIKO Risikobeskrivelse Finansiell risiko er risikoen for tap knyttet til endringer i makroøkonomiske forhold og/eller endringer i finansielle eiendeler og forpliktelser. Gjensidige er eksponert for denne typen risiko gjennom konsernets investeringsaktiviteter. Hovedformålet med investeringene er å støtte forsikringsvirksomheten ved å sikre verdien av forsikringsforpliktelser mot svingninger i markedsvariabler. Midler utover dette investeres for å oppnå konsernets samlede lønnsomhetsmål, med kontrollert nedsiderisiko. Investeringer for skadeforsikring og livsforsikring forvaltes separat. Finansiell risiko knyttet til skadeforsikring og livsforsikring er beskrevet hver for seg der det er aktuelt. Investeringsporteføljen for skadeforsikring er delt i to: en sikringsportefølje og en fri portefølje. Sikringsporteføljen er ment å tilsvare konsernets forsikringstekniske forpliktelser. Sikringsporteføljen er innrettet slik at eksponering mot rente og valuta er motsatt av eksponeringen i de forsikringstekniske forpliktelsene. Tilnærmingen sikrer at Gjensidiges eksponering mot rente og valuta, samt delvis inflasjon, reduseres. Sikringsporteføljen består i hovedsak av renteinstrumenter. Den frie porteføljen består av ulike eiendeler. Allokeringen av eiendeler i denne porteføljen må ses i sammenheng med konsernets kapitalisering og risikokapasitet, samt konsernets risikoappetitt til enhver tid. Tabell 6 – Aktivaallokering skadeforsikring 2023 2022 Mill. kroner Prosent Mill. kroner Prosent Sikringsportefølje Renteinstrumenter NOK 20 734,6 34,1 % 20 543,3 35,7 % Renteinstrumenter DKK 11 546,7 19,0 % 11 770,5 20,5 % Renteinstrumenter øvrige valutaer 4 115,9 6,8 % 3 623,3 6,3 % Sikringsportefølje 36 397,1 59,9 % 35 937,1 62,5 % Fri portefølje Renteinstrumenter - kort durasjon 8 196,4 13,5 % 9 344,7 16,2 % Investment grade obligasjoner 10 623,9 17,5 % 5 505,6 9,6 % High Yield obligasjoner 639,5 1,1 % 975,2 1,7 % Øvrige obligasjoner 1 155,5 1,9 % 1 621,0 2,8 % 1Noterte aksjer 1 492,4 2,5 % 1 884,8 3,3 % PE-fond 1 118,0 1,8 % 1 161,1 2,0 % 2Annet 1 105,4 1,8 % 1 082,6 1,9 % Fri portefølje 24 331,1 40,1 % 21 575,0 37,5 % Investeringsportefølje totalt 60 728,2 100,0 % 57 512,1 100,0 % 1 Investeringer hovedsakelig i internasjonalt diversifiserte fond forvaltet eksternt. Risikoeksponeringen for aksjer er redusert med NOK 394,5 millioner ved bruk av derivater. 2 Posten inkluderer innskutt egenkapital i Gjensidige Pensjonskasse, hedgefond og råvarer. Gjensidige Pensjonsforsikring AS forvalter flere porteføljer, inkludert en investeringsvalgportefølje, fripoliseportefølje, kollektivportefølje og selskapsportefølje. Gjensidige Pensjonsforsikring AS har ikke investeringsrisiko for investeringsvalgporteføljen. De andre porteføljene eksponerer foretakets egenkapital for risiko. Tabell 7 – Aktivaallokering Gjensidige Pensjonsforsikring AS ekskl. investeringsvalgporteføljen Millioner kroner 2023 2022 Renteinstrumenter - kort durasjon 1 466,8 1 520,4 Bankinnskudd 59,3 118,7 Omløpsobligasjoner 7 427,8 6 802,1 Aksjer 10,0 20,1 Eiendom 673,8 756,2 Sum 9 637,7 9 217,4 Risikoeksponering Innenfor markedsrisiko er de største risikoene kredittmarginrisiko og aksjerisiko for Gjensidige Forsikring konsern og Gjensidige Forsikring ASA. Beholdninger i datterforetak behandles generelt som aksjerisiko i Gjensidige Forsikring ASA, mens risikoen konsolideres i Gjensidige Forsikring konsern. Følgelig er aksjerisiko størst for Gjensidige Forsikring ASA. Det er også noe valutarisiko, mens renterisiko og konsentrasjonsrisiko har et lavt bidrag til total risikoeksponering. Kredittmarginrisiko Kredittmarginrisiko er risiko knyttet til verdiene av eiendeler, forpliktelser og finansielle instrumenter som følge av endringer i nivået eller volatiliteten av kredittmarginen over den risikofrie rentekurven. Det er renteporteføljen som er utsatt for kredittmarginrisiko. Tabellene nedenfor viser fordeling av renteporteføljen per sektor og per ratingkategori ved utgangen av 2023 og 2022. Investeringer i rentefond er ikke inkludert i tabellene. Tabell 8 – Renteportefølje per sektor, ekskl. investeringsvalgporteføljen Gjensidige Forsikring konsern Gjensidige Forsikring ASA 2023 2022 2023 2022 Statsobligasjoner mv. 25,9 % 23,2 % 25,5 % 22,7 % Foretaksobligasjoner mv. 71,4 % 75,0 % 71,7 % 75,6 % Strukturerte verdipapirer 0,6 % 0,6 % 0,3 % 0,3 % Sikrede verdipapirer 2,1 % 1,1 % 2,5 % 1,3 % Sum 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Tabell 9 – Renteportefølje per ratingkategori, ekskl. investeringsvalgporteføljen Gjensidige Forsikring konsern Gjensidige Forsikring ASA 2023 2022 2023 2022 AAA 34,5 % 29,8 % 36,1 % 31,6 % AA 15,6 % 14,0 % 15,9 % 12,9 % A 22,9 % 21,7 % 20,3 % 18,7 % BBB 9,5 % 14,2 % 8,2 % 14,3 % BB B CCC eller lavere Ingen rating 17,5 % 20,3 % 19,4 % 22,4 % Sum 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Utstedere uten rating fra et offisielt ratingbyrå er i all hovedsak investeringer i den norske renteporteføljen. Dette er hovedsakelig investeringer i norske sparebanker, kommuner og obligasjoner med pant i eiendom. Aksjerisiko Aksjerisiko er risiko knyttet til verdiene av eiendeler, forpliktelser og finansielle instrumenter som følge av endringer i nivå eller volatilitet av markedspriser på aksjer. For både Gjensidige Forsikring konsern og Gjensidige Forsikring ASA er aksjeeksponeringene i hovedsak investeringer i norske aksjefond og internasjonalt diversifiserte fond, med størstedelen investert i utviklede markeder. Det er også investeringer i flere private equity-fond med hovedsakelig nordisk eksponering. Aksjeporteføljen har ikke betydelige eksponeringer i enkeltaksjer. De største aksjeeksponeringene er presentert i note 16. Eiendomsrisiko Eiendomsrisiko er risiko knyttet til verdiene av eiendeler, forpliktelser og finansielle instrumenter som følge av endringer i nivå eller volatilitet av markedspriser på eiendommer. For Gjensidige Forsikring konsern er eiendomseksponeringen per årsskiftet i hovedsak knyttet til kollektivporteføljen i GPF. Eiendomsporteføljen har sin største konsentrasjon innenfor kontor og handel i Oslo området. Renterisiko Renterisiko er risiko knyttet til verdiene av eiendeler, forpliktelser og finansielle instrumenter som følge av endringer i rentekurven eller rentevolatiliteten. For både Gjensidige Forsikring konsern og Gjensidige Forsikring ASA er renterisikoen liten som følge av at forfallet på renteporteføljen er tilpasset forsikringsforpliktelsene. For konsern er det ytterligere reduksjon i renterisiko som følge av at det er motsatt eksponering mot rente i henholdsvis skadeforsikring og livsforsikring. Sikringsporteføljen for skadeforsikringsvirksomheten er ment å tilsvare Gjensidige Forsikring konserns forsikringstekniske forpliktelser for å redusere renterisikoen. Det er også noe renterisiko i den frie porteføljen. Tabellen under viser forfallsprofilen til renteporteføljen for skadeforsikring. Derivater er ikke inkludert i tabellen. Tabell 10 – Forfallsprofil (antall år) renteportefølje for skadeforsikring Millioner kroner 2023 2022 Forfall 0-1 16 752,0 16 095,2 1-2 11 228,2 7 648,8 2-3 7 675,2 8 553,0 3-4 6 790,6 4 360,8 4-5 3 136,7 4 594,6 5-6 2 070,0 1 783,6 6-7 2 082,7 1 618,8 7-8 812,2 1 684,6 8-9 2 269,9 1 738,4 9-10 800,4 2 097,0 >10 3 607,1 3 339,1 Sum 57 224,9 53 513,9 Gjensidige Pensjonsforsikring har fripoliser og andre produkter som garanterer en årlig avkastning. Rentenivået har steget det siste året, og det har gjort det mulig å investere i rentebærende papirer som gir tilfredsstillende avkastning. Det har imidlertid vært store endringer i rentenivået det siste året, og rentenivået vil påvirke forventet avkastning når det skal foretas nye investeringer. Ved et rentefall vil det bli vanskeligere å finne investeringer som gir tilstrekkelig avkastning for å oppnå den årlige avkastningsgarantien. Etter finanskrisen i 2008 har det vært arbeidet med å reformere oppsettet rundt IBOR (Interbank Borrowing Rates) og erstatte med andre referanserenter. Endringer i referanserenter vil kunne påvirke måling, sikringsbokføring og noteopplysninger hovedsakelig for finansielle instrumenter, samt diskontering av forsikringstekniske forpliktelser. Gjensidige har lite utestående av finansielle instrumenter og produkter som prises med LIBOR som referanse, men er investert i lånefond i UK hvor LIBOR tidligere var referanserente. Nye referanserenter; SONIA (GBP) og SOFR (USD) er allerede implementert i markedet. Overgangen har stort sett gått problemfritt, siden markedsaktørene har blitt enige om standarder for innarbeidelse av de nye rentene i lånedokumentasjonen. Når det gjelder EURIBOR og de skandinaviske IBOR-rentene så ligger sannsynligvis en overgang til nye referanserenter lenger frem i tid. Det er ikke satt noen dato for overgang, men det kan være at endringen som er skjedd i de toneangivende markedene (USD og GBP) gjør at en overgang tvinger seg frem også her. I nye avtaler hvor enten NIBOR, STIBOR, EURIBOR eller CIBOR brukes som referanse innarbeides det formuleringer som tar høyde for en eventuell overgang til alternative referanserenter. Foreløpig er det ikke lagt noen plan om utfasing av NIBOR. Kontrollmekanismen rundt bankenes kvotering av NIBOR-renten er mer formalisert i forhold til det vi så i 2008. Heller ikke Eurolandene, Sverige eller Danmark har kommet med noen beslutning om utfasing av sine IBOR-renter. Gjensidige følger med på utviklingen. Risikoeksponeringen relatert til finansielle instrumenter og forsikringstekniske avsetninger som følge av overgangen er ansett å være lav. IBOR-reformen vil ikke endre risikostyringsstrategien. Valutarisiko Valutarisiko er risiko knyttet til verdiene av eiendeler, forpliktelser og finansielle instrumenter som følge av endringer i valutakursene. Gjensidige Forsikring konsern tegner forsikring i Skandinavia og Baltikum, og har dermed forsikringsforpliktelser i de tilsvarende valutaene. Valutarisikoen, både på konsernnivå og foretaksnivå, er generelt sikret ved å ha investeringer i tilsvarende valuta som de forsikringstekniske avsetningene. Motpartsrisiko Motpartsrisiko er risiko for mulige tap på grunn av uventet mislighold hos Gjensidige Forsikring konserns motparter og debitorer. Gjensidige Forsikring konsern og Gjensidige Forsikring ASA er utsatt for motpartsrisiko gjennom investeringer i verdipapirer og derivater, bankinnskudd og gjennom fordringer fra mellommenn og reassuransekontrakter. Tabell 11 – Maksimal eksponering for kredittrisiko (motpartsrisiko) for forsikringskontrakter Gjensidige Forsikring konsern Gjensidige Forsikring ASA Millioner kroner 2023 2022 2023 2022 Forsikringskontrakter utstedt 1 680,6 1 502,9 1 607,6 1 469,7 Reassuransekontrakter 2 409,4 1 260,1 1 596,0 546,5 For utstedte forsikringskontrakter antas maksimal eksponering å være beløpet tapt dersom alle forsikringstakere sluttet å betale for forsikringskontrakten sin, selv om dette ikke er et scenario som noen gang vil skje i praksis. I et slikt scenario vil kontraktene bli kansellert, men Gjensidige vil fortsatt være erstatningsansvarlig i noen dager, hvor antall dager varierer for ulike land og ulike kontrakter. Maksimal eksponering er estimert basert på tapt premieinntekt for den perioden. For reassuransekontrakter antas maksimal eksponering å være det totale utestående beløpet, selv om det er svært lite sannsynlig at hele beløpet vil gå tapt. Mer enn 99 prosent av det utestående beløpet kommer fra reassurandører som har kredittkvalitet A eller bedre fra Standard&Poor’s eller tilsvarende kredittvurdering fra et annet ratingbyrå. Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko defineres som risiko for ikke å kunne foreta utbetalinger ved forfall eller behov for å realisere investeringer til høye kostnader for å foreta utbetalinger. For de fleste skadeforsikringsforetak er likviditetsrisikoen ganske begrenset. Premieinntekt er betalt på forskudd, og skadekrav utbetales senere. Fremtidige utbetalinger er ikke basert på kontraktsmessige betalingsdatoer, men når skader oppstår og hvor lang tid det tar å gjøre opp skader. Dette vil resultere i en positiv netto kontantstrøm under normale omstendigheter. Store nettoutbetalinger vil vanligvis bare oppstå som følge av oppkjøp eller rekapitalisering av datterforetak. I tillegg vil det kunne oppstå likviditetsbehov i forbindelse med marginutbetalinger for finansielle instrumenter. Dersom det oppstår en stor skade eller en katastrofehendelse, vil utbetalingene finne sted en gang etter hendelsen, og reassurandørene vil dekke det meste av kostnaden innen kort tid etter at betalingene er blitt gjort til fordringshaverne. I et ekstremt scenario kan reassurandører mislykkes i å overholde sine forpliktelser etter en katastrofehendelse. Gjensidige har en stor del av sine investeringer plassert i likvide midler som pengemarked og obligasjoner med lav durasjon. Gjensidige likviditetsrisiko vurderes derfor å være svært begrenset. Likviditetsrisiko styres ved å ha et definert minimumskrav til likvide midler som til enhver tid skal være tilgjengelige ved behov. Det er i tillegg en konkret strategi for refinansiering av hybridkapital og likviditetsstyring knyttet til dette. Risikokonsentrasjon Risikokonsentrasjon knyttet til finansielle investeringer defineres som akkumulering av eksponeringer innenfor blant annet samme geografiske område og industrisektor. For både Gjensidige Forsikring konsern og Gjensidige Forsikring ASA er sektorkonsentrasjon av rentepapirer regulert av instruks for kreditteksponering, som er en del av konsernets kredittpolicy. Instruksen definerer en rekke industrisektorer sammen med grenser for hver sektor for å sikre diversifisering i totalporteføljen. Den nåværende fordelingen av rentepapirer oppfyller kravene gitt i instruksen. Aksjeinvesteringene i Gjensidige Forsikring ASA er hovedsakelig investeringer i internasjonalt diversifiserte fond. Den største delen av investeringene er i utviklede markeder, sammen med investeringer i det norske markedet. Graden av diversifisering, både for sektor og geografisk konsentrasjon, er således avhengig av sammensetningen i fondsstrukturen. Geografisk konsentrasjon av rentepapirer i sikringsporteføljen i Gjensidige Forsikring konsern og Gjensidige Forsikring ASA er i hovedsak proporsjonal til forsikringstekniske avsetninger i de land hvor virksomheten foregår. Geografisk konsentrasjon av rentepapirer i den frie porteføljen overvåkes ved å gjennomlyse investeringene i rentefond. Investeringene består av internasjonalt diversifiserte fond i aktivaklasser som investment grade, high yield og fond med konvertible obligasjoner. Hver debitor skal ha en ramme definert i kroner gjeldende samlet for Gjensidige Forsikring konsern. Retningslinjene for fastsettelse av konsernets kredittrammer er definert i kredittpolicyen. Formålet er å sikre at konsernet ikke får en tapsrisiko som er høyere enn risikoappetitten. Det overvåkes løpende at eksponeringen holdes innenfor tillatt ramme. Porteføljen Renteinstrumenter – kort durasjon består i hovedsak av norske obligasjoner og sertifikater, som bidrar til at det holdes likvide midler i porteføljen. Styring av finansiell risiko Styring av finansiell risiko er beskrevet i kapittel «God virksomhetsstyring» i underkapittel «Vår overordnede oppfølging av risiko og muligheter». Risikoreduserende tiltak Gjensidige Forsikring konsern og Gjensidige Forsikring ASA bruker flere risikoreduserende tiltak. Sikringsporteføljen er ment å tilsvare konsernets forsikringstekniske avsetninger og skal redusere renterisiko, valutarisiko og til en viss grad inflasjonsrisiko. Det er investert i rentepapirer med en varighet som er tilpasset varigheten til de forsikringstekniske avsetningene. En oversikt over andre risikoreduserende tiltak følger nedenfor. Sikring av valutarisiko For styring av valutarisiko er det definert egne rammer. I den løpende styringen for å holde eksponeringen innenfor de definerte rammene brukes derivater, hovedsakelig terminforretninger. Nå det gjelder investeringer i utenlandske datterselskaper og filialer er det implementert en strategi som tar sikte på å minimere effekter på overskuddskapital som følge av valutakursendringer. Dette gjøres ved hjelp av internlån mellom morselskapet og filial og bruk av terminer og/eller opsjoner. Sikring av inflasjonsrisiko Som beskrevet under forsikringsrisiko sikres deler av inflasjonsrisikoen knyttet til dansk yrkesskadeforsikring gjennom inflasjonsswapper. Sikring av renterisiko i Danmark Renterisiko er en betydelig risikofaktor knyttet til yrkesskade-forsikring i Danmark. Det skyldes både porteføljens størrelse, samt den lange durasjonen for de forsikringstekniske avsetningene knyttet til produktet. En vesentlig del av renterisikoen i de forsikringstekniske avsetningene sikres ved bruk av renteswapper. Fordelen ved å bruke renteswapper i motsetning til obligasjoner er at instrumenter med ønsket varighet er tilgjengelige i det danske swapmarkedet, men ikke i obligasjonsmarkedet. Sikring av aksjeeksponering Aksjeeksponeringen sikres til en viss grad ved bruk av salgsopsjoner og terminkontrakter. Motpartsrisiko – OTC derivater OTC derivater (over-the-counter derivater) er dekket av ISDA Masteravtaler, som angir standardvilkår som gjelder for alle transaksjoner som inngås mellom parter. Hovedavtalen gir partene mulighet til å begrense eksponeringen gjennom OTC handler på nettobasis. CSA (Credit Support Annex) avtalen er et juridisk dokument som definerer de regler som gjelder for sikkerhetsstillelse eller transaksjoner mellom motparter for å redusere motpartsrisikoen som oppstår ved bruk av derivater. Per 31. desember er det stilt NOK 182,6 millioner i sikkerhet for OTC derivater. Risikosensitivitet Sensitivitetsanalyser utføres på konsernnivå. Sensitivitetsanalysen viser den regnskapsmessige effekten på resultatet av ulike forhåndsdefinerte scenarioer. Effekten på egenkapitalen antas å være den samme som størrelsen på tapet. Tapene vises før skatt. Tabellen under viser effekten av de ulike sensitivitetene. Tabell 12 – Potensielt tap basert på forskjellige sensitiviteter Gjensidige Forsikring konsern Millioner kroner 2023 2022 Aksjekurser ned 20% -559,6 -702,3 Renter opp 100 bp 203,6 -95,4 Kredittspread opp 100 bp -1 579,4 -1 615,1 Eiendom ned 10% -67,5 -75,9 Inflasjon opp 100 bp -501,7 -476,9 Følgende forutsetninger gjelder for sensitivitetene: • Det potensielle tapet beregnes ved å beregne endringen i eiendeler basert på stressparameteren. For rente- og inflasjonssensitiviteter er også endringen i forpliktelser inkludert i beregningene. Det potensielle tapet beregnes basert på den umiddelbare effekten stresset vil ha på balansen, men inkluderer ikke potensielle effekter knyttet til fremtidige resultater. • Rentestress beregnes basert på 100 bps økning i hele rentekurven. Det inkluderer effekt på både eiendeler og forpliktelser. Effekten fra forpliktelsene motvirkes av effekten fra sikringsporteføljen. Mesteparten av effekten kommer fra endringer i obligasjonsverdier i den frie porteføljen. • Aksjerisikostresset på 20 prosent inkluderer stress på alle aksjer inkludert hedgefond, private equity og råvarer. • Kredittmarginstress er basert på 100 bps økning i kredittmarginer for alle obligasjoner, inkludert statsobligasjoner. • Eiendom stresses med 10 prosent. • Inflasjonsstresset er basert på 100 bps økning i hele inflasjonskurven. Mesteparten av tapet kommer fra økte forsikringsmessige forpliktelser, selv om endringer i verdiene for inflasjonsswapavtaler reduserer noe av tapet. OPERASJONELL RISIKO Risikoen for at potensielle hendelser eller forhold kan oppstå og gi en økonomisk konsekvens og/eller negativ konsekvens for omdømme. Operasjonell risiko skyldes svakhet eller feil ved prosesser og systemer, menneskelige feil, eller eksterne hendelser. To store komponenter av operasjonell risiko er compliance risiko og IT-risiko. Styring av operasjonell risiko er beskrevet i kapittel «God virksomhetsstyring» i underkapittel «Vår overordnede oppfølging av risiko og muligheter». FORRETNINGSMESSIG- OG STRATEGISK RISIKO Risikoen for økonomiske tap eller tapte muligheter på grunn av manglende evne til å etablere og gjennomføre forretningsplaner og strategier, fatte beslutninger, allokere ressurser eller respondere på endringer i omgivelsene. Styring av forretningsmessig- og strategisk risiko er beskrevet i kapittel «God virksomhetsstyring» i underkapittel «Vår overordnede oppfølging av risiko og muligheter». KLIMA- OG NATURRISIKO Klima- og naturrisiko er risiko for skader eller tap som følge av klima- og naturendringer og samfunnets respons på disse endringene. Gjensidiges forsikringsprodukter dekker skader som følge av værrelaterte hendelser innen flere områder. Selskapet gjennomfører derfor ulike analyser for å se hvordan klimaendringene kan påvirke skadeforløpet, både på kort og lang sikt. De siste årene har det vært en viss økning i værskader, som for eksempel styrtregn og flom. Dette er skader som materialiserer seg relativt raskt og skadeomfanget er kjent. For denne type hendelser vil også Norsk Naturskadepool ha en sentral rolle ved at erstatningskostnadene deles mellom selskapene etter markedsandel. For å være godt forberedt på de langsiktige konsekvenser av klimaendringene lages det en årlig klimarapport. Her vurderes konsekvenser av ulike klimascenarioer for de neste årene. Resultatet av disse analysene tas med inn i strategiarbeidet. Økonomisk konsekvens for Gjensidige av klimaendringene er vurdert som relativt begrenset. Dette er en følge av at forsikringskontraktene har ett års varighet og at ny informasjon raskt kan inngå i fastsettelse av fremtidige premie og vilkår. Både gjennom Norsk Naturskadepool og som følge av reassuransedekning for værrelaterte hendelser vil selv relativt store værrelatert hendelser ha en svært begrenset påvirkning på selskapets finansielle stilling. Ytterligere beskrivelse av klima- og naturrisiko og styring av denne er beskrevet i kapittel «Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger (TCFD og pre-TNFD)». KAPITALSTYRING Gjensidige skal ha en kapitalisering som er tilpasset konsernets til enhver tid gjeldende strategiske mål og risikoappetitt. Konsernet skal opprettholde finansiell handlefrihet og samtidig ha en streng kapitaldisiplin som understøtter målsatt egenkapitalavkastning. Fremtidig overskuddskapital skal over tid utbetales til aksjeeierne. Målsatt sone for solvensmargin er mellom 140 prosent og 190 prosent. Dette målet gjelder både for den regulatorisk godkjente modellen (legalt perspektiv) og modellen med egen kalibrering (egen partiell internmodell). Solvensmarginnivåene skal støtte en A-rating fra Standard & Poor's, stabilisere regulære utbytter over tid, sikre økonomisk fleksibilitet til mindre oppkjøp og organisk vekst som ikke finansieres gjennom tilbakeholdt resultat, samt å gi en buffer mot regulatoriske endringer. Alle datterforetak vil være kapitalisert i samsvar med de respektive lovkravene, mens kapital som overstiger kravene, så langt som mulig vil bli holdt i morforetaket Gjensidige Forsikring ASA. Konsernet vil benytte seg av alle former for Tier 1 og Tier 2 kapital, inkludert ansvarlig lån, på en ansvarlig og verdioptimaliserende måte og i tråd med de rammer som myndigheter og ratingbyråene fastsetter. Kapitalstyringspolicy vedtatt av styret spesifiserer kravene til Gjensidiges kapital. Kapitalstyringen følges opp av en egen avdeling underlagt CRO som påser at kravene gitt av styret etterleves. Gjensidige mottok i 2018 en godkjennelse fra Finanstilsynet for å bruke en partiell internmodell til å beregne regulatorisk kapitalkrav. Den godkjente modellen er mer konservativ enn den modellen Gjensidige i utgangspunktet søkte om. Finanstilsynet forutsatte bruk av standardformelen til beregning av stormrisiko, og standardformelens korrelasjon mellom markeds- og forsikringsrisiko. I tillegg medfører Finanstilsynets vilkår noe høyere kapitalkrav for markedsrisiko og forsikringsrisiko i forhold til det Gjensidige opprinnelig søkte om. Gjensidige mener at den partielle internmodellen, uten de pålagte vilkårene fra Finanstilsynet, gir en bedre representasjon av risikoen. Noen modellendringer ble godkjent i 2020, 2021, 2023, og Gjensidige vil fortsette arbeidet med å forsøke å få egen versjon av den partielle internmodellen godkjent. Gjensidige er godt kapitalisert og tilfredsstiller målsatt sone, både ved bruk av godkjent partiell internmodell og egen partiell internmodell. Konsernets solvensmargin ved utgangen av 2023 ble beregnet til å være: • 166 prosent basert på den godkjente partielle internmodellen. • 211 prosent basert på egen partiell internmodell. Kapitalsituasjonen er basert på Gjensidiges forståelse og tolkning av krav og premisser gitt i lov, forskrift og relevant regelverk. Figur 7 – Utvikling i kapital fra 2022 til 2023 Tellende kapital Tellende kapital til å møte solvenskapitalkravet er differansen mellom eiendeler og forpliktelser. I tillegg foretas justeringer for egne aksjer, foreslått utbytte og ansvarlige lån. Tabell 13 – Tellende kapital til å dekke solvenskapitalkrav Gjensidige Forsikring konsern Gjensidige Forsikring ASA Millioner kroner 2023 2022 2023 2022 Eiendeler minus forpliktelser i henhold til 20 052,3 20 302,4 19 588,9 20 468,2 Solvens II prinsipper Egne aksjer - 0,1 -0,1 -0,1 -0,1 Foreslått utbytte -4 375,0 -4 125,0 -4 375,0 -4 125,0 Ansvarlig lån 4 105,1 3 510,6 4 105,1 3 281,9 Basiskapital 19 782,3 19 687,9 19 318,9 19 625,0 Sum tellende kapital til å dekke 19 782,3 19 687,9 19 318,9 19 625,0 solvenskapitalkrav Tellende kapital er delt inn i tre kapitalgrupper i henhold til Solvens II-regelverket. Gjensidige har i hovedsak kapital i kapitalgruppe 1, som regnes for å være kapital av beste kvalitet. Av samlet tellende kapital fra kapitalgruppe 1 kommer 1 193 millioner kroner fra kapitalgruppe 1 med begrensninger. Dette er markedsverdien av obligasjon utstedt av Gjensidige Forsikring ASA (nominelt beløp 1 200 millioner kroner). Kapital i kapitalgruppe 2 for Gjensidige Forsikring konsern og Gjensidige Forsikring ASA består av avsetning til naturskadekapital, risikoutjevningsfond og ansvarlig lånekapital. Naturskadekapital er kapital som bare kan brukes til å dekke krav etter naturskader, men som i en insolvent situasjon også kan benyttes til å dekke andre forpliktelser. Risikoutjevningsfondet er et bufferfond for livsforsikringsrisiko. Ansvarlig lånekapital består av obligasjoner utstedt av Gjensidige Forsikring ASA (nominelt beløp på 2 904 millioner kroner). Markedsverdien av disse lånene er 2 912 millioner kroner per 31. desember 2023. I 2023 ble det utstedt et nytt lån på 1 200 millioner kroner. Samtidig ble et annet lån delvis nedbetalt, hvor restende beløp er på 504 millioner kroner. Gjensidige har ikke kapital i kapitalgruppe 3. Detaljer om hybridkapital er spesifisert i note 19. Tabell 14 – Tellende kapital til å dekke solvenskapitalkrav delt inn i kapitalgrupper Gjensidige Forsikring konsern Gjensidige Forsikring ASA Millioner kroner 2023 2022 2023 2022 Kapitalgruppe 1 14 437,7 14 374,1 14 027,1 14 540,0 Herav; Kapitalgruppe 1 - med begrensninger 1 193,4 1 170,0 1 193,4 1 170,0 Kapitalgruppe 2 5 344,7 5 313,7 5 291,8 5 085,0 Herav; Naturskadekapital 2 380,1 2 973,1 2 380,1 2 973,1 Risikoutjevningsfond GPF 52,8 Herav; Ansvarlig lån 2 911,7 2 340,6 2 911,7 2 111,9 Sum tellende kapital til å dekke 19 782,3 19 687,9 19 318,9 19 625,0 solvenskapitalkravet Tabell 15 – Tellende kapital til å dekke minstekapitalkrav delt inn i kapitalgrupper Gjensidige Forsikring konsern Gjensidige Forsikring ASA Millioner kroner 2023 2022 2023 2022 Kapitalgruppe 1 14 437,7 14 374,1 14 027,1 14 540,0 Herav; Kapitalgruppe 1 - med begrensninger 1 193,4 1 170,0 1 193,4 1 170,0 Kapitalgruppe 2 1 171,8 1 077,8 977,9 915,3 Sum tellende basiskapital til å dekke minstekapitalkravet / minimum konsolidert 15 609,5 15 452,0 15 004,9 15 455,3 solvenskapitalkrav konsern Regulatorisk kapitalkrav Regulatorisk kapitalkrav baserer seg på den godkjente partielle internmodellen. Solvenskapitalkravet er bygget opp for å ta høyde for ulike risikokilder. De viktigste risikoene for Gjensidige Forsikring ASA og Gjensidige Forsikring konsern er skade-, helseforsikringsrisiko og markedsrisiko. Skade- og helseforsikringsrisiko er hovedsakelig knyttet til usikkerhet i forsikringsresultatet for det neste året (premierisiko), samt risikoen for at erstatningsavsetningene ikke er tilstrekkelige (reserverisiko). Motpartsrisiko og operasjonell risiko bidrar også til kapitalkravet. Det oppstår en diversifiseringseffekt siden ikke alle risikoene vil inntreffe på samme tid. Kapitalbehovet er også justert for en fremtidig skattefordel som vil oppstå dersom et økonomisk tap tilsvarende størrelsen på kapitalkravet inntreffer. Denne skattefordelen kan bare innregnes dersom det er rimelig å anta at foretaket er i stand til å fortsette med sin virksomhet etter et slikt tap. Tabell 16 – Regulatorisk kapitalkrav Gjensidige Forsikring konsern Gjensidige Forsikring ASA Millioner kroner 2023 2022 2023 2022 Tellende kapital 19 782,3 19 687,9 19 318,9 19 625,0 Kapitalkrav for skade- og 11 973,6 10 433,2 11 747,9 10 248,2 helseforsikringsrisiko Kapitalkrav for livsforsikringsrisiko 1 969,5 1 747,7 Kapitalkrav for markedsrisiko 4 121,1 4 831,1 3 434,8 4 448,8 Kapitalkrav for motpartsrisiko 410,5 369,3 239,4 306,0 Diversifisering -4 075,7 -4 211,7 -2 249,1 -2 732,6 Basis solvenskapitalkrav 14 399,0 13 169,6 13 173,0 12 270,4 Operasjonell risiko 1 210,5 1 059,1 1 053,7 948,1 Tapsabsorberende evne tekniske -48,8 avsetninger Tapsabsorberende evne utsatt skatt -3 659,4 -3 198,6 -3 361,7 -3 048,4 Sum kapitalkrav 11 950,2 10 981,3 10 865,0 10 170,1 Solvensmargin 165,5 % 179,3 % 177,8 % 193,0 % Kapitalkravet øker fra 2022 til 2023 og skyldes i hovedsak følgende: • Forsikringsrisiko for skadeforsikring øker som følge av vekst og høyere eksponering mot vindstromrisiko som beregnes ved bruk av standardformel • Livsforsikringsrisiko øker som følge av vekst og høyere uførerisiko som oppstår gjennom økte avsetninger • Markedsrisiko reduseres som følge av lavere risiko i investeringsporteføljen. I tillegg til solvenskapitalkravet er det definert et absolutt minimum kapitalbehov. Sistnevnte kalles minstekapitalkrav for foretak og minimum konsolidert solvenskapitalkrav for konsernet. Hvis kapitalen faller under dette nivået, vil det for foretaket eller konsernet være forbudt å fortsette virksomheten lenger. Minstekapitalkravet for Gjensidige Forsikring ASA er 4 889,3 millioner kroner som utgjør 45 prosent av solvenskapitalkravet. Før bruk av grensen på 45 prosent er minstekapitalkravet 6 558,7 millioner som utgjør 60 prosent av solvenskapitalkravet. Minimum konsolidert solvenskapitalkrav er summen av minstekapitalkravet for de juridiske enhetene som inngår i konsernet. Minimum konsolidert solvenskapitalkrav for Gjensidige Forsikring konsern er 5 859,1 millioner kroner, som utgjør 49 prosent av solvenskapitalkravet. Tabell 17 – Regulatorisk minstekapitalkrav Gjensidige Forsikring konsern Gjensidige Forsikring ASA Millioner kroner 2023 2022 2023 2022 Tellende kapital til å dekke minstekapitalkravet / minimum konsolidert 15 609,5 15 452,0 15 004,9 15 455,3 solvenskapitalkrav konsern Minstekapitalkrav / minimum konsolidert 5 859,1 5 389,2 4 889,3 4 576,5 solvenskapitalkrav konsern Overskuddskapital 9 750,4 10 062,8 10 115,7 10 878,7 Minstekapitalkrav-margin 266,4 % 286,7 % 306,9 % 337,7 % Regulatoriske endringer Det er foreslått flere endringer i Solvens II-regelverket vedrørende beregningen av kapitalkrav og tellende ansvarlig kapital. Disse endringene forventes ikke å ha noen vesentlig innvirkning på Gjensidiges kapitalposisjon, basert på Gjensidiges nåværende balanse. Det er vedtatt endringer i den norske naturskadeordningen, der hensikten er at overskudd i naturskaderesultatet i en overgangsperiode skal benyttes til å bygge opp et eksternt fond. Regnskapsføring av fremtidige endringer i naturskadeordningen kan påvirkes av de vedtatte endringene i regelverket. 4. Segmentinformasjon REGNSKAPSPRINSIPPER FOR SEGMENTINFORMASJON Virksomhetssegmentene fastsettes basert på Gjensidiges interne organisasjonsmessige ledelsesstruktur og den interne rapporteringsstrukturen til øverste beslutningstaker. I Gjensidige Forsikring konsern er konsernledelsen ansvarlig for å evaluere og følge opp segmentenes resultater og er definert som øverste beslutningstaker. Gjensidige rapporterer fem virksomhetssegmenter, som uavhengig følges opp av ledere som er ansvarlige for de respektive segmentene avhengig av hvilke produkter og tjenester som tilbys, distribusjons- og oppgjørskanaler, merkenavn og kundeprofiler. Identifikasjonen av segmentene baseres på at det finnes ledere per segment som rapporterer direkte til konsernledelsen/konsernsjef og som er ansvarlige for segmentresultatene under deres ledelse. Basert på dette presenterer Gjensidige følgende virksomhetssegmenter: • Skadeforsikring Privat • Skadeforsikring Commercial • Skadeforsikring Sverige • Skadeforsikring Baltikum • Pensjon Prinsipper for innregning og måling i Gjensidiges segmentrapportering baseres på regnskapsprinsippene etter IFRS slik de er fastsatt i konsernregnskapet. Prisfastsetting mellom segmentene gjennomføres på armlengdes avstand. ENDRING I SEGMENTSTRUKUTUR I 2023 ble konsernets segmentstruktur endret for å reflektere ny organisasjon og rapporteringsstruktur. Segment Privat består nå av både Privat Norge og Privat Danmark og segment Commercial består av Commercial Norge og Commercial Danmark. Sammenligningstall er omarbeidet. BESKRIVELSE AV SEGMENTENE Skadeforsikring er konsernets kjernevirksomhet. Skadeforsikring er inndelt i fire segmenter, basert på både type kunder og kundenes geografiske lokasjon. Pensjon leverer produkter og tjenester hovedsakelig til kunder i Norge. Skadeforsikring Privat Privatsegmentet tilbyr et bredt utvalg av skadeforsikringsprodukter og -tjenester til privatpersoner i Norge og Danmark, og håndterer salg og kundeservice. Skadeforsikring Commercial Commercial segmentet tilbyr et bredt utvalg av skadeforsikringsprodukter til næringslivskunder, landbrukskunder og offentlig sektor i Norge og Danmark. Segmentet håndterer salg og kundeservice. Skadeforsikring Sverige Segment Sverige tilbyr forsikringer både til privat- og næringslivsmarkedet. Segmentet håndterer salg og kundeservice. Skadeforsikring Baltikum Segment Baltikum omfatter konsernets skadeforsikringsvirksomhet i Litauen, Latvia og Estland, rettet mot privat- og næringslivsmarkedet. Segmentet håndterer både salg, kundeservice og skadeoppgjør. Pensjon Gjensidige Pensjonsforsikring tilbyr innskuddsbasert tjenestepensjon for bedrifter i tillegg til individuell pensjonssparing og uførepensjon. Pensjon er et satsningsområde som bidrar til at Gjensidige er en komplett leverandør av forsikrings- og pensjonsprodukter til privat- og næringslivskunder. Virksomheten bidrar til å styrke kunderelasjonen og lojaliteten hos skadeforsikringskundene. BESKRIVELSE AV SEGMENTENES INNTEKTER OG KOSTNADER Segmentinntekter defineres som forsikringsinntekter. Segmentkostnader defineres somforsikringskostnader og består av både erstatningskostnader og driftskostnader. Segmentresultat defineres som resultat fra forsikringstjenester for skadeforsikring og resultat før skattekostnad for Pensjon. Segmentresultat/resultat før 2Segmentinntekter Forsikringskostnader Gjenforsikringskostnader Netto inntekter fra investeringer skattekostnad Millioner kroner 2023 2022 2023 2022 2023 2022 2023 2022 2023 2022 Skadeforsikring Privat 13 736,2 12 829,1 -11 697,3 -9 674,5 456,4 -61,3 2 495,3 3 093,3 Skadeforsikring Commercial 18 667,5 16 116,0 -15 710,8 -12 942,7 586,7 -56,3 3 543,5 3 117,0 Skadeforsikring Sverige 1 882,3 1 699,5 -1 844,7 -1 635,7 92,7 98,1 130,2 162,0 Skadeforsikring Baltikum 1 639,3 1 296,5 -1 772,6 -1 376,3 182,5 4,0 49,1 -75,8 Pensjon 462,5 421,1 -560,9 -443,5 30,8 63,2 173,7 88,9 106,1 129,7 1Elimineringer mv. 236,7 276,7 -964,0 -624,2 -1 022,0 -412,8 976,5 -1 348,3 -772,8 -2 108,6 Sum 36 624,6 32 638,8 -32 550,5 -26 696,8 327,2 -365,1 1 150,2 -1 259,4 5 551,5 4 317,5 1 Elimineringer mv. består av konserninterne elimineringer samt øvrige inntekter og kostnader som ikke er direkte henførbare til det enkelte segment, samt storskader på 147,0 millioner kroner (82.8). Renter på ansvarlig lån er inkludert i Netto inntekter fra investeringer. 2 Det er ingen betydelige inntekter mellom segmentene på dette nivået i 2023 og 2022. Geografisk fordeling av segmentinntekter Millioner kroner 2023 2022 Norge 24 895,7 23 046,6 Danmark 8 129,2 6 518,0 Sverige 1 960,4 1 777,8 Baltikum 1 639,3 1 296,5 Sum segmentinntekter 36 624,6 32 638,8 5. Forsikringskontrakter REGNSKAPSPRINSIPPER FOR FORSIKRINGSKONTRAKTER IFRS 17 etablerer prinsipper for innregning, måling, presentasjon og opplysninger av utstedte forsikringskontrakter og trådte i kraft 1. januar 2023. Sammenligningstall er omarbeidet. En forsikringskontrakt defineres som en kontrakt der den ene parten (utstederen) påtar seg en betydelig forsikringsrisiko fra en annen part (forsikringstakeren) ved å samtykke i å betale erstatning til forsikringstakeren dersom en angitt usikker fremtidlig hendelse inntreffer. Forsikringsrisiko angis som all risiko, unntatt finansiell risiko, som overføres fra innehaveren av en kontrakt til utstederen. En kontrakt som utsetter utsteder for finansiell risiko uten betydelig forsikringsrisiko, er ikke en forsikringskontrakt. Mange forsikringskontrakter består av ulike rettigheter og plikter. Standarden krever at enkelte komponenter skal dekomponeres fra forsikringskontakten, dette gjelder noen innebygde derivater, distinkte investeringskomponenter og distinkte tjenestekomponenter. Ved førstegangsinnregning vil forsikringskontrakter innregnes til en risikojustert nåverdi av fremtidige kontantstrømmer pluss et beløp som representerer det uopptjente overskuddet i gruppen av kontrakter (den kontraktsregulerte tjenestemarginen). Dette omtales som GMM (General Measurement Model). Dersom en gruppe av kontrakter er eller blir tapsbringende, vil tapet innregnes umiddelbart. Test for tapsbringende kontrakter utføres på et granulært nivå, for å sikre at gruppen av kontrakter er homogen og at lønnsomme kontrakter ikke subsidierer tapsbringende kontrakter. For lønnsomme kontrakter er inntjeningen basert på opptjente tjenester. Gjensidige kan forenkle målingen ved å bruke premiefordelingsmetoden (PAA) dersom foretaket forventer at en slik forenkling gir et mål på forpliktelsen for resterende dekning som ikke vil avvike vesentlig fra målingen som ville blitt resultatet ved å anvende GMM beskrevet ovenfor, eller hvis dekningsperioden for hver kontrakt i konsernet er ett år eller mindre. Utstedte forsikringskontrakter som er forpliktelser består av forpliktelser for resterende dekningsperiode (LRC) og forpliktelser for inntrufne skader (LIC) (krav som allerede er oppstått). LRC representerer forpliktelser for gjenværende periode, og LIC representerer en diskontert verdi av oppståtte skader inkludert en risikojustering. Gjenforsikringskontrakter som innehas, som er eiendeler består av eiendeler for resterende dekningsperiode (ARC) og eiendeler for inntrufne skader (AIC) (reassurandørenes andel av skader som allerede er oppstått). Gjenforsikringskontrakter for skadeforsikring måles etter PAA og for pensjon etter GMM. Gjenforsikringskontrakter presenteres adskilt fra utstedte forsrikingskontrakter. Alle forsikringsfinansinnteker eller -kostnader presenteres i resultatet. Forsikringsforpliktelsene under IFRS 17 skal baseres på forventede kontantstrømmer, og overskuddsreserver utover det som forventes kan ikke være en del av beste estimat. Gjensidige har regnskapsført overskuddsreserver i 2022 som ikke er i samsvar med IFRS 17. Dette beløpet er derfor justert for i foreløpig åpningsbalanse 1. januar 2022. SKADEFORSIKRING Porteføljer av forsikringskontrakter Gjensidige har forsikringskontrakter innenfor ulike produkter og segmenter. For å bestemme riktig aggregeringsnivå, tas følgende elementer i betraktning: • Hvor beslutninger tas, som i hovedsak er sammenfallende med Gjensidiges segmentstruktur • På hvilket nivå produkter med tilsvarende risiko er aggregert, innen de enkelte segmentene Gruppering av kontrakter/tapskontrakter Alle forsikringskontrakter er tegnet etter godkjent tariff eller ved underwriting. Alle premier settes slik at det er forventet overskudd, og ingen kontrakter forventes å være tapsbringende ved førstegangsinnregning. Det faktiske utfallet vil kunne være forskjellig for enkelte kontrakter, men Gjensidige vil følge det faktiske utfallet svært tett for alle kontrakter, og om nødvendig endre premien for ikke å la noen kontrakt bli tapsbringende over tid. Siden premien betales på forskudd, innenfor forsikringsperioden på normalt ett år, gjøres målingen av en gruppe forsikringskontrakter med hensyn til kontroll av tapsbringende kontrakter ved å se på forventet combined ratio, justert for risikojustering og eventuelt for avviklet tapsavsetning. Følgelig vil Gjensidige for hver portefølje ha følgende grupper med kontrakter: • Ingen betydelig risiko for å bli tapsbringende • Kontrakter som er tapsbringende ved førstegangsinnregning De lønnsomme og tapsbringende kontraktene vil bli delt inn i grupper basert på året kontrakten er utstedt. Dette er en løpende vurdering og dermed vil også kontrakter som ikke er tapsbringende ved førstegangsinnregning bli vurdert på nytt gjennom dekningsperioden. Innregning Innregning skjer ved nytegning/fornyelse for den enkelte kontrakt eller dekning når dekningsperioden trer i kraft, uavhengig av når innbetaling kommer. Forsikringsinntekter inntektsføres i takt med dekningsperioden. Målemetode For skadeforsikringskontraktene har Gjensidige valgt å benytte PAA. De fleste av Gjensidiges kontrakter har en dekningsperiode på ett år eller mindre. For kontraktene der dekningsperioden er over ett år, har Gjensidige beregnet at forpliktelsen for resterende dekning ikke vil avvike vesentlig fra den forpliktelsen man ville kommet frem til ved å anvende den generelle målemodellen kalt GMM, og derfor vil PAA også benyttes for disse kontraktene. Ved bruk av PAA vil Gjensidige måle balanseført verdi av LRC ved førstegangsinnregning som premier mottatt ved førstegangsinnregning. LRC diskonteres ikke. Salgskostnader kostnadsføres løpende. Ved slutten av hver etterfølgende rapporteringsperiode er balanseført verdi av LRC balanseført verdi ved begynnelsen av perioden pluss mottatte premier i perioden, minus beløpet som er innregnet som forsikringsinntekter for tjenester levert i den perioden. LRC tilsvarer avsetningen for uopptjent premie fratrukket premiefordringer. Ved slutten av hver etterfølgende rapporteringsperiode måles den balanseførte verdien av LIC, som omfatter oppfyllelseskontantstrømmene knyttet til tidligere tjenester, i henhold til nåverdien av fremtidige utbetalinger for påløpte krav og erstatningskostnader, og en risikojustering. Fremtidige utbetalinger er estimert basert på historisk betalingsmønster. Ved måling av andre påløpte kostnader til forsikringstjenester skal kostnader som ikke er direkte henførbare ekskluderes fra kontantstrømmer for oppfyllelse. I Gjensidige er kostnader knyttet til opplæring av nyansatt personell innen salg og distribusjon og enkelte kostnader knyttet til nye produkter indirekte og vil bli klassifisert som andre kostnader i motsetning til andre påløpte kostnader til forsikringstjenester. Diskontering En stor del av LIC har en betalingsstrøm som strekker seg over en periode på flere år. Gjensidige har derfor besluttet å diskontere LIC for alle produkter. Som diskonteringsrente benyttes swap-renter. Swap-rentene har en varighet på inntil 30 år og er en relativt god sikring. Swaprentene, per valuta, oppfyller kravet til rentekurve i IFRS 17. For LRC mottas det meste av premiene samme år som dekningen gis. I tillegg betales en betydelig del av premien månedlig eller kvartalsvis. Dette betyr at den finansielle komponenten i LRC er svært begrenset, og diskontering av LRC gjøres derfor ikke. Risikojustering Risikojusteringen representerer kompensasjonen et foretak krever for å ta høyde for usikkerhet i beløp og tidspunkt for kontantstrømmene som oppstår fra ikke-finansiell risiko etter hvert som enheten oppfyller forsikringskontraktene. Det er valgt en persentiltilnærming der risikojustering for hver juridisk enhet i konsernet representerer 85 prosent-persentilen i den endelige sannsynlighetsfordelingen for erstatningsavsetningene. Persentilen på 85 prosent er i tråd med Gjensidiges kapitalkostnad frem til endelig avvikling av erstatningsavsetningen. Risiko til endelig avvikling av avsetningene er valgt fordi regnskapsbalansen viser forpliktelsene beregnet frem til endelig avvikling. For Gjensidige Forsikring ASA benyttes en partiell internmodell (PIM) med egen kalibrering for å beregne risikojusteringen. Persentilen kan bli utledet fra sannsynlighetsfordelingen for reserverisiko. Øvrige forsikringsselskaper i konsernet benytter egne modeller for å fastsette risikojusteringen. Disse modellene er basert på beregningen av risikomargin i henhold til Solvens II-prinsipper. Risikojusteringen følger konsernprinsippet og representerer 85 prosent-persentilen basert på risiko til endelig avvikling av avsetningene. Persentilen på 85 prosent frem til endelig avvikling tilsvarer et nivå på 95 prosent for ett-årsrisikoen. Endringer i risikojusteringen for ikke-finansiell risiko deles opp i en forsikringstjenestekomponent og en forsikringsfinansieringskomponent. Endringer i diskonteringsrente inngår i forsikringsfinansieringskomponenten, mens øvrige endringer inngår i forsikringstjenestekomponenten. Overgang Den retrospektive tilnærmingen har blitt brukt for alle skadeforsikringskontrakter, fra og med innregning av kontaktene. Se oppstilling av endringer i egenkapital for effekter på egenkapitalen 1. januar 2022. PENSJONSFORSIKRING Porteføljer av forsikringskontrakter Gjensidige har tre hovedproduktgrupper innenfor virkeområdet til IFRS 17; fripoliser, tjenestepensjon og individuelle risikoprodukter. Fripoliser består av seks undergrupper, tilsvarende aktivaporteføljen de forvaltes i. Hver av porteføljene representerer ulike investeringsstrategier og aktivaallokering, med det formål å matche finansiell risiko og størrelse på porteføljene til garantiene på ansvarssiden. Risikoelementet i tjenestepensjonen består av innskuddsfritak som er obligatorisk i kontraktene, i tillegg til andre risikoprodukter, hvor uførhet er hoveddelen. Individuelle risikoprodukter består av uførepensjon og uførepensjon for barn. Valg av aggregeringsnivå er basert på homogene produktgrupper, som rapporteres til styret. Styring av produktene og styring av risiko og administrasjonsresultat har derfor vært avgjørende for den endelige inndelingen i porteføljer. Porteføljene er: • Fripoliser • Tjenestepensjon • Uførepensjon • Uførepensjon for barn Gruppering av kontrakter/tapskontrakter Tapskontrakttesten for valg av gruppering gjøres på hver kontrakt ved førstegangsinnregning. Testen sammenligner mottatt premie og oppfyllelseskontantstrømmer. Kontraktene er delt inn i en av følgende grupper: • En kontrakt klassifiseres som "lønnsom" dersom nåverdien av oppfyllelseskontantstrømmer, halvannen av risikojusteringene og tidligere mottatte premier totalt sett er en nettogevinst på tidspunktet for førstegangsinnregning. • En kontrakt kalles "muligens tapsbringende" hvis den verken er klassifisert som "lønnsom" eller "tapsbringende". • En kontrakt klassifiseres som "tapsbringende" dersom nåverdien av oppfyllelseskontantstrømmer, risikojustering og tidligere mottatte premier totalt sett er et nettotap på tidspunktet for førstegangsinnregning. Det forventes kontrakter i alle tre gruppene ved innregning. Innregning Kontrakter som er nye i løpet av perioden innregnes ved periodens slutt. Tapsbringende kontrakter blir innregnet som en forsikringstjenestekostnad. For lønnsomme kontrakter og kontrakter som ikke er tapsbringende avsettes det for CSM, som innregnes i takt med utbetaling av pensjoner. Målemetode Gjensidige har klassifisert alle forsikringskontraktene basert på at de oppfyller kravene for bruk av GMM. Fripolisene har garantert avkastning, og det er vurderet om kontraktene faller inn under definisjonen av Variable Fee Approach (VFA). For å kvalifisere for måling under VFA må Gjensidige forvente å betale forsikringstakeren et beløp som tilsvarer en betydelig andel av avkastningen på den virkelig verdien av de underliggende postene. I tillegg må Gjensidige forvente at en betydelig andel av en endring i beløpene som skal betales til forsikringstakeren vil variere med endringen i den virkelige verdien av de underliggende postene. Disse vilkårene er ikke oppfylt, og fripolisene vil derfor bli målt basert på GMM. Gjensidige har vurdert at fripolisene ikke har en investeringskomponent. Ved førstegangsinnregning og for etterfølgende målinger vil LRC for en gruppe kontrakter måles som summen av: • Kontantstrømmene for oppfyllelse, som omfatter: o Estimater av fremtidige kontantstrømmer o En justering for å reflektere tidsverdien av penger og den finansielle risikoen knyttet til fremtidige kontantstrømmer • En risikojustering for ikke-finansiell risiko • Den kontraktsregulerte tjenestemarginen (CSM) Salgskostnader fordeles på kontrakten på samme måte som for andre påløpte kostnader til forsikringstjenester. Diskontering Gjensidige har besluttet å bruke EIOPA-rentekurven uten volatilitetsjusteringer og illikviditetspremie, som diskonteringsrente. EIOPA-renten oppfyller nedenfra-og-opp-kravet i IFRS 17 og anses å være risikofri. Pensjonskontraktenes forpliktelser er i hovedsak langsiktige pensjoner, og EIOPA-kurven er basert på en ekstrapoleringsmetode som også gir svært langsiktige renter. Pensjonskontrakter: risikojustering Gjensidige har utviklet en egen modell for beregning av risikojusteringen ved bruk av BBA-modellen. Modellen er basert på modellene for kontantstrømmer, og tar hensyn til usikkerhet i beløp og tidspunkt på kontantstrømmene. Modellen er en persentiltilnærming (85 prosent), basert på risiko til endelig avvikling av avsetningene. Endringer i risikojusteringen for ikke-finansiell risiko deles ikke opp i en forsikringstjenestekomponent og en forsikringsfinansieringskomponent. Kontraktsregulert tjenestemargin (CSM) CSM er en komponent av den balanseførte verdien av forpliktelsen for en gruppe forsikringskontrakter som representerer det uopptjente overskuddet foretaket forventer å innregne etter hvert som tjenestene i forsikringskontrakten ytes. Den del av CSM som frigjøres til inntektene (revenue) i perioden svarer til forholdet mellom utbetalingen i perioden og den totale summen av kontraktens dekningsenheter. Dekningsenhetene til en kontrakt svarer til summen av alle framtidige nominelle utbetalinger fra starten av perioden. Fraregning For pensjonskontrakter gjelder dette for tjenestepensjon, hvor løpende pensjoner knyttet til en kontrakt går over til en annen pensjonsinnregning. Flytteverdien blir i så tilfelle behandlet som en utbetaling. Overgang Den modifiserte retrospektive tilnærmingen er brukt for alle pensjonskontrakter fra og med 31. desember 2016. Kontrakter før dette tidspunktet ble behandlet som «lik risiko» og har blitt tilordnet samme gruppe innenfor de aktuelle kohortene. De aktuelle kontraktene ble innregnet ved at kontraktenes beregnede avsetninger per 31. desember 2016 har blitt vurdert som kontraktenes markedsverdi. Se oppstilling av endringer i egenkapital for effekter på egenkapitalen 1. januar 2022. RISIKOJUSTERING KONSERN Risikojusteringen for konsernet er summen av risikojusteringer for hver juridisk enhet, fratrukket risikojustering på intern gjenforsikring. Ettersom det er en diversifiseringseffekt mellom enhetene vil persentilnivået for risikojusteringen på konsernnivå være noe høyere for ultimat risiko og for ettårsrisiko. OVERSIKT OVER FORSIKRINGS- OG GJENFORSIKRINGSKONTRAKTER 2023 2022 Millioner kroner Eiendeler Forpliktelser Netto Eiendeler Forpliktelser Netto Utstedte forsikringskontrakter Skadeforsikring 41 399,0 41 399,0 36 993,8 36 993,8 Pensjon 10 324,3 10 324,3 9 470,4 9 470,4 Sum utstedte forsikringskontrakter 51 723,4 51 723,4 46 464,3 46 464,3 Gjenforsikringskontrakter som innehas Skadeforsikring 1 575,0 66,6 1 508,3 523,5 27,2 496,4 Pensjon 834,5 834,5 736,6 736,6 Sum gjenforsikringskontrakter som innehas 2 409,4 66,6 2 342,8 1 260,1 27,2 1 233,0 AVSTEMMING AV FORSIKRINGS- OG GJENFORSIKRINGSKONTRAKTER FORDELT PÅ RESTERENDE DEKNINGSPERIODE OG INNTRUFNE SKADER Skadeforsikring - Norge Forpliktelse for resterende dekningsperiode (LRC) Forpliktelse for inntrufne skader (LIC) Tidsverdi av fremtidige Millioner kroner Uten tapskomponenter Tapskomponenter kontantstrømmer Risikojustering Sum Utstedte forsikringskontrakter 1.1.23 4 174,0 26,6 17 638,6 1 118,3 22 957,6 Forsikringsinntekter -24 433,1 -24 433,1 Inntrufne skader 18 308,1 455,5 18 763,6 Andre påløpte kostnader for forsikringstjenester 2 902,5 2 902,5 Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader -169,7 -382,0 -551,7 Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter 13,8 13,8 Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader 569,6 39,9 609,4 Sum endringer i resultatregnskapet -24 433,1 13,8 21 610,5 113,4 -2 695,4 Premier mottatt 24 655,0 24 655,0 Inntrufne skader betalt -16 692,9 -16 692,9 Andre kostnader for forsikringstjenester betalt -2 902,5 -2 902,5 Sum kontantstrømmer 24 655,0 -19 595,4 5 059,5 Utstedte forsikringskontrakter 31.12.23 4 395,9 40,4 19 653,7 1 231,7 25 321,7 Skadeforsikring - Norge Forpliktelser for resterende dekningsperiode (LRC) Forpliktelse for inntrufne skader (LIC) Tidsverdi av fremtidige Millioner kroner Uten tapskomponenter Tapskomponenter kontantstrømmer Risikojustering Sum Utstedte forsikringskontrakter 1.1.22 3 963,9 40,1 16 996,0 1 102,2 22 102,1 Ny portefølje og virksomhetssammenslutning 38,1 38,1 Forsikringsinntekter -22 625,5 -22 625,5 Inntrufne skader 14 939,4 384,5 15 323,9 Andre påløpte kostnader for forsikringstjenester 2 648,1 2 648,1 Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader -262,6 -368,3 -630,9 Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter -13,5 -13,5 Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader -122,8 -122,8 Sum endringer i resultatregnskapet -22 625,5 -13,5 17 202,1 16,2 -5 420,7 Premier mottatt 22 835,7 22 835,7 Inntrufne skader betalt -13 949,5 -13 949,5 Andre kostnader for forsikringstjenester betalt -2 648,1 -2 648,1 Sum kontantstrømmer 22 835,7 -16 597,6 6 238,1 Utstedte forsikringskontrakter 31.12.22 4 174,0 26,6 17 638,6 1 118,3 22 957,6 Skadeforsikring - Danmark Forpliktelse for resterende dekningsperiode (LRC) Forpliktelse for inntrufne skader (LIC) Tidsverdi av fremtidige Millioner kroner Uten tapskomponenter Tapskomponenter kontantstrømmer Risikojustering Sum Utstedte forsikringskontrakter 1.1.23 2 003,2 15,7 7 609,2 539,3 10 167,4 Ny portefølje og virksomhetssammenslutning 153,2 246,8 19,9 419,9 Forsikringsinntekter -8 129,2 -8 129,2 Inntrufne skader 5 810,3 196,4 6 006,7 Andre påløpte kostnader for forsikringstjenester 1 498,7 1 498,7 Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader -92,9 -77,0 -170,0 Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter 7,4 7,4 Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader 286,9 12,3 299,2 Sum endringer i resultatregnskapet -8 129,2 7,4 7 503,0 131,7 -487,1 Premier mottatt 8 058,0 8 058,0 Inntrufne skader betalt -5 622,4 -5 622,4 Andre kostnader for forsikringstjenester betalt -1 498,7 -1 498,7 Sum kontantstrømmer 8 058,0 -7 121,2 936,8 Valutakursdifferanser 289,0 0,9 463,5 33,6 787,0 Utstedte forsikringskontrakter 31.12.23 2 374,2 24,0 8 701,3 724,5 11 824,0 Skadeforsikring - Danmark Forpliktelse for resterende dekningsperiode (LRC) Forpliktelse for inntrufne skader (LIC) Tidsverdi av fremtidige Millioner kroner Uten tapskomponenter Tapskomponenter kontantstrømmer Risikojustering Sum Utstedte forsikringskontrakter 1.1.22 1 835,4 11,2 7 474,7 531,7 9 853,0 Ny portefølje og virksomhetssammenslutning 45,7 10,5 0,8 57,0 Forsikringsinntekter -6 518,0 -6 518,0 Inntrufne skader 4 850,6 141,8 4 992,4 Andre påløpte kostnader for forsikringstjenester 971,8 971,8 Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader 36,6 -158,8 -122,2 Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter 3,8 3,8 Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader -585,8 -585,8 Sum endringer i resultatregnskapet -6 518,0 3,8 5 273,1 -16,9 -1 258,1 Premier mottatt 6 531,0 6 531,0 Inntrufne skader betalt -4 528,4 -4 528,4 Andre kostnader for forsikringstjenester betalt -971,8 -971,8 Sum kontantstrømmer 6 531,0 -5 500,1 1 030,9 Valutakursdifferanser 109,2 0,6 351,0 23,7 484,6 Utstedte forsikringskontrakter 31.12.22 2 003,2 15,7 7 609,2 539,3 10 167,4 Skadeforsikring - Sverige Forpliktelse for resterende dekningsperiode (LRC) Forpliktelse for inntrufne skader (LIC) Tidsverdi av fremtidige Millioner kroner Uten tapskomponenter Tapskomponenter kontantstrømmer Risikojustering Sum Utstedte forsikringskontrakter 1.1.23 346,3 15,3 2 028,1 345,1 2 734,8 Forsikringsinntekter -1 960,4 -1 960,4 Inntrufne skader 1 705,7 57,4 1 763,0 Andre påløpte kostnader for forsikringstjenester 345,3 345,3 Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader -126,6 -245,8 -372,3 Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter 9,7 9,7 Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader 126,7 9,1 135,7 Sum endringer i resultatregnskapet -1 960,4 9,7 2 051,1 -179,3 -78,9 Premier mottatt 1 984,8 1 984,8 Inntrufne skader betalt -1 596,4 -1 596,4 Andre kostnader for forsikringstjenester betalt -345,3 -345,3 Sum kontantstrømmer 1 984,8 -1 941,8 43,0 Valutakursdifferanser 28,6 0,9 133,5 22,2 185,2 Utstedte forsikringskontrakter 31.12.23 399,3 25,9 2 271,0 187,9 2 884,1 Skadeforsikring - Sverige Forpliktelse for resterende dekningsperiode (LRC) Forpliktelse for inntrufne skader (LIC) Tidsverdi av fremtidige Millioner kroner Uten tapskomponenter Tapskomponenter kontantstrømmer Risikojustering Sum Utstedte forsikringskontrakter 1.1.22 339,2 14,0 2 136,2 393,6 2 883,0 Forsikringsinntekter -1 777,8 -1 777,8 Inntrufne skader 1 458,7 61,8 1 520,5 Andre påløpte kostnader for forsikringstjenester 281,6 281,6 Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader -1,7 -98,4 -100,0 Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter 1,5 1,5 Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader -157,8 -157,8 Sum endringer i resultatregnskapet -1 777,8 1,5 1 580,9 -36,6 -231,9 Premier mottatt 1 800,3 1 800,3 Inntrufne skader betalt -1 342,1 -1 342,1 Andre kostnader for forsikringstjenester betalt -281,6 -281,6 Sum kontantstrømmer 1 800,3 -1 623,7 176,6 Valutakursdifferanser -15,4 -0,2 -65,2 -12,0 -92,8 Utstedte forsikringskontrakter 31.12.22 346,3 15,3 2 028,1 345,1 2 734,8 Skadeforsikring - Baltikum Forpliktelse for resterende dekningsperiode (LRC) Forpliktelse for inntrufne skader (LIC) Tidsverdi av fremtidige Millioner kroner Uten tapskomponenter Tapskomponenter kontantstrømmer Risikojustering Sum Utstedte forsikringskontrakter 1.1.23 463,5 27,9 598,4 43,2 1 133,0 Forsikringsinntekter -1 639,3 -1 639,3 Inntrufne skader 1 350,4 27,6 1 378,0 Andre påløpte kostnader for forsikringstjenester 449,8 449,8 Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader -23,7 -21,6 -45,3 Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter -9,9 -9,9 Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader 24,7 1,0 25,7 Sum endringer i resultatregnskapet -1 639,3 -9,9 1 801,3 7,0 159,0 Premier mottatt 1 693,5 1 693,5 Inntrufne skader betalt -1 236,8 -1 236,8 Andre kostnader for forsikringstjenester betalt -449,8 -449,8 Sum kontantstrømmer 1 693,5 -1 686,6 6,9 Valutakursdifferanser 30,7 2,6 36,1 2,6 72,0 Utstedte forsikringskontrakter 31.12.23 548,3 20,6 749,2 52,7 1 370,9 Skadeforsikring - Baltikum Forpliktelse for resterende dekningsperiode (LRC) Forpliktelse for inntrufne skader (LIC) Tidsverdi av fremtidige Millioner kroner Uten tapskomponenter Tapskomponenter kontantstrømmer Risikojustering Sum Utstedte forsikringskontrakter 1.1.22 432,0 25,7 566,8 43,5 1 068,0 Forsikringsinntekter -1 296,5 -1 296,5 Inntrufne skader 1 043,3 19,4 1 062,7 Andre påløpte kostnader for forsikringstjenester 97,2 97,2 Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader -23,9 -21,7 -45,5 Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter 0,8 0,8 Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader 1,8 1,8 Sum endringer i resultatregnskapet -1 296,5 0,8 1 118,4 -2,3 -179,6 Premier mottatt 1 308,2 1 308,2 Inntrufne skader betalt 0,0 -1 016,5 -1 016,5 Andre kostnader for forsikringstjenester betalt 0,0 -97,2 -97,2 Sum kontantstrømmer 1 308,2 -1 113,6 194,5 Valutakursdifferanser 19,7 1,4 27,0 1,9 50,1 Utstedte forsikringskontrakter 31.12.22 463,5 27,9 598,4 43,2 1 133,0 Skadeforsikring - Totalt Forpliktelse for resterende dekningsperiode (LRC) Forpliktelse for inntrufne skader (LIC) Tidsverdi av fremtidge Millioner kroner Uten tapskomponenter Tapskomponenter kontantstrømmer Risikojustering Sum Utstedte forsikringskontrakter 1.1.23 6 984,6 85,5 27 878,0 2 045,7 36 993,8 Ny portefølje og virksomhetssammenslutning 153,2 246,8 19,9 419,9 Forsikringsinntekter -36 162,0 -36 162,0 Inntrufne skader 27 174,5 736,9 27 911,4 Andre påløpte kostnader for forsikringstjenester 5 196,4 5 196,4 Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader -412,8 -726,5 -1 139,3 Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter 21,0 21,0 Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader 1 007,8 62,3 1 070,1 Sum endringer i resultatregnskapet -36 162,0 21,0 32 965,9 72,7 -3 102,4 Premier mottatt 36 391,2 36 391,2 Inntrufne skader betalt -26 266,9 -26 266,9 Andre kostnader for forsikringstjenester betalt -5 196,4 -5 196,4 Sum kontantstrømmer 36 391,2 -31 463,3 4 928,0 Valutakursdifferanser 350,7 4,4 629,4 56,9 1 041,5 Utstedte forsikringskontrakter 31.12.23 7 717,7 110,9 30 256,9 2 195,3 40 280,8 Skadeforsikring - Totalt Forpliktelse for resterende dekningsperiode (LRC) Forpliktelse for inntrufne skader (LIC) Tidsverdi av fremtidge Millioner kroner Uten tapskomponenter Tapskomponenter kontantstrømmer Risikojustering Sum Utstedte forsikringskontrakter 1.1.22 6 570,4 91,0 27 174,0 2 071,0 35 906,5 Ny portefølje og virksomhetssammenslutning 45,7 48,6 0,8 95,1 Forsikringsinntekter -32 217,7 -32 217,7 Inntrufne skader 22 292,0 607,5 22 899,5 Andre påløpte kostnader for forsikringstjenester 3 998,7 3 998,7 Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader -251,5 -647,1 -898,7 Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter -7,4 -7,4 Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader -864,6 -864,6 Sum endringer i resultatregnskapet -32 217,7 -7,4 25 174,5 -39,6 -7 090,3 Premier mottatt 32 475,2 32 475,2 Inntrufne skader betalt -20 836,4 -20 836,4 Andre kostnader for forsikringstjenester betalt -3 998,7 -3 998,7 Sum kontantstrømmer 32 475,2 -24 835,1 7 640,1 Valutakursdifferanser 111,1 1,8 316,0 13,5 442,3 Utstedte forsikringskontrakter 31.12.22 6 984,6 85,5 27 878,0 2 045,7 36 993,8 Forpliktelse for inntrufne Forsikring - Pensjon Forpliktelse for resterende dekningsperiode (LRC) skader (LIC) Tidsverdi av fremtidge Millioner kroner Uten tapskomponenter Tapskomponenter Sum LRC kontantstrømmer Sum Utstedte forsikringskontrakter 1.1.23 8 023,1 1 447,4 9 470,4 9 470,4 Forsikringsinntekter -462,5 -462,5 -462,5 Inntrufne skader 404,2 404,2 Andre påløpte kostnader for forsikringstjenester 129,7 129,7 Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter 27,0 27,0 27,0 Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader 206,6 15,1 221,7 221,7 Sum endringer i resultatregnskapet -255,9 42,2 -213,8 533,9 320,1 Premier mottatt 1 067,7 1 067,7 1 067,7 Inntrufne skader betalt -404,2 -404,2 Andre kostnader for forsikringstjenester betalt -129,7 -129,7 Sum kontantstrømmer 1 067,7 1 067,7 -533,9 533,8 Utstedte forsikringskontrakter 31.12.23 8 834,8 1 489,5 10 324,3 10 324,3 Forpliktelse for inntrufne Forsikring - Pensjon Forpliktelse for resterende dekningsperiode (LRC) skader (LIC) Tidsverdi av fremtidge Millioner kroner Uten tapskomponenter Tapskomponenter Sum LRC kontantstrømmer Sum Utstedte forsikringskontrakter 1.1.22 7 955,8 1 366,7 9 322,5 9 322,5 Forsikringsinntekter -421,1 -421,1 -421,1 Inntrufne skader 349,6 349,6 Andre påløpte kostnader for forsikringstjenester 113,2 113,2 Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter -19,2 -19,2 -19,2 Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader -439,3 99,9 -339,4 -339,4 Sum endringer i resultatregnskapet -860,4 80,7 -779,7 462,8 -317,0 Premier mottatt 927,7 927,7 927,7 Inntrufne skader betalt -349,6 -349,6 Andre kostnader for forsikringstjenester betalt -113,2 -113,2 Sum kontantstrømmer 927,7 927,7 -462,8 464,9 Utstedte forsikringskontrakter 31.12.22 8 023,1 1 447,4 9 470,4 9 470,4 Forsikring - Konsern Forpliktelse for resterende dekningsperiode (LRC) Forpliktelse for inntrufne skader (LIC) Tidsverdi av fremtidge Millioner kroner Uten tapskomponenter Tapskomponenter kontantstrømmer Risiko justering Sum Utstedte forsikringskontrakter 1.1.23 15 007,7 1 532,8 27 878,0 2 045,7 46 464,3 Ny portefølje og virksomhetssammenslutning 153,2 246,8 19,9 419,9 Forsikringsinntekter -36 624,6 -36 624,6 Inntrufne skader 27 578,7 736,9 28 315,6 Andre påløpte kostnader for forsikringstjenester 5 326,1 5 326,1 Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader -412,8 -726,5 -1 139,3 Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter 48,0 48,0 Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader 206,6 15,1 1 007,8 62,3 1 291,8 Sum endringer i resultatregnskapet -36 418,0 63,2 33 499,8 72,7 -2 782,3 Premier mottatt 37 458,9 37 458,9 Inntrufne skader betalt -25 552,8 -25 552,8 Andre kostnader for forsikringstjenester betalt -5 326,1 -5 326,1 Sum kontantstrømmer 37 458,9 -30 878,9 6 580,0 Valutakursdifferanser 350,7 4,4 629,4 56,9 1 041,5 Utstedte forsikringskontrakter 31.12.23 16 552,5 1 600,4 31 375,2 2 195,3 51 723,4 Forsikring - Konsern Forpliktelse for resterende dekningsperiode (LRC) Forpliktelse for inntrufne skader (LIC) Tidsverdi av fremtidge Millioner kroner Uten tapskomponenter Tapskomponenter kontantstrømmer Risikojustering Sum Utstedte forsikringskontrakter 1.1.22 14 526,2 1 457,7 27 174,0 2 071,0 45 229,0 Ny portefølje og virksomhetssammenslutning 45,7 48,6 0,8 95,1 Forsikringsinntekter -32 638,8 -32 638,8 Inntrufne skader 22 641,5 607,5 23 249,0 Andre påløpte kostnader for forsikringstjenester 4 373,1 4 373,1 Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader -251,5 -647,1 -898,7 Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter -26,6 -26,6 Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader -439,3 99,9 -864,6 -1 204,1 Sum endringer i resultatregnskapet -33 078,1 73,3 25 898,4 -39,6 -7 146,1 Premier mottatt 33 402,9 33 402,9 Inntrufne skader betalt -21 186,0 -21 186,0 Andre kostnader for forsikringstjenester betalt -4 373,1 -4 373,1 Sum kontantstrømmer 33 402,9 -25 559,0 7 843,9 Valutakursdifferanser 111,1 1,8 316,0 13,5 442,3 Utstedte forsikringskontrakter 31.12.22 15 007,7 1 532,8 27 878,0 2 045,7 46 464,3 Gjenforsikring - Skadeforsikring Eiendel for resterende dekningsperiode (ARC) Eiendel for inntrufne skader (AIC) Tidsverdi av fremtidge Millioner kroner Uten tapskomponenter Tapskomponenter kontantstrømmer Risikojustering Sum Gjenforsikringskontrakter som innehas 1.1.23 -20,4 538,5 38,0 556,2 Ny portefølje og virksomhetssammenslutning -9,4 66,5 7,8 64,9 Gjenforsikringspremier -807,2 -807,2 Inntrufne skader gjenvunnet fra gjenforsikring 943,3 60,5 1 003,8 Andre påløpte kostnader fra gjenforsikring 27,3 27,3 Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader fra gjenforsikring 82,7 -10,3 72,4 Finansielle gjenforsikringsinntekter eller -kostnader 0,2 0,2 0,4 Sum endring i resultatregnskapet -807,2 1 053,6 50,4 296,7 Gjenforsikringspremier betalt 798,2 798,2 Inntrufne skader gjenvunnet fra gjenforsikring -174,3 -174,3 Andre kostnader for gjenforsikringstjenester betalt -27,3 -27,3 Sum kontantstrøm 798,2 -201,7 596,5 Valutakursdifferanser 20,4 32,3 0,7 53,4 Gjenforsikringskontrakter som innehas 31.12.23 -18,4 1 489,3 96,8 1 567,7 Gjenforsikring - Skadeforsikring Eiendel for resterende dekningsperiode (ARC) Eiendel for inntrufne skader (AIC) Tidsverdi av fremtidge Millioner kroner Uten tapskomponenter Tapskomponenter kontantstrømmer Risikojustering Sum Gjenforsikringskontrakter som innehas 1.1.22 23,7 455,5 30,2 509,4 Ny portefølje og virksomhetssammenslutning 6,2 -0,6 -1,5 4,2 Gjenforsikringspremier -673,0 -673,0 Inntrufne skader gjenvunnet fra gjenforsikring 234,1 -22,7 211,4 Andre påløpte kostnader fra gjenforsikring 32,3 32,3 Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader fra gjenforsikring 5,5 30,7 36,2 Finansielle gjenforsikringsinntekter eller -kostnader 1,0 1,0 Sum endring i resultatregnskapet -673,0 272,9 7,9 -392,2 Gjenforsikringspremier betalt 633,1 633,1 Inntrufne skader gjenvunnet fra gjenforsikring -152,7 -152,7 Andre kostnader for gjenforsikringstjenester betalt -32,3 -32,3 Sum kontantstrøm 633,1 -184,9 448,2 Valutakursdifferanser -10,3 -4,3 1,3 -13,3 Gjenforsikringskontrakter som innehas 31.12.22 -20,4 538,5 38,0 556,2 Eiendel for resterende dekningsperiode Gjenforsikring - Pensjon Eiendel for inntrufne skader (AIC) (ARC) Tidsverdi av Uten fremtidge Millioner kroner tapskomponenter Tapskomponenter Målt under GMM kontantstrømmer Risikojustering Sum Gjenforsikringskontrakter som innehas 1.1.23 653,9 25,0 53,4 4,3 736,6 Gjenforsikringspremier 54,8 54,8 Inntrufne skader gjenvunnet fra gjenforsikring 17,9 7,4 0,4 25,7 Andre påløpte kostnader fra gjenforsikring -24,1 -24,1 Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader fra gjenforsikring -1,3 -1,3 Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter fra gjenforsikring -24,3 -24,3 Finansielle gjenforsikringsinntekter eller -kostnader -24,8 -24,8 Sum endring i resultatregnskapet 30,0 -24,3 -6,2 7,4 -1,0 6,1 Gjenforsikringspremier betalt 92,1 92,1 Inntrufne skader gjenvunnet fra gjenforsikring -17,9 -17,9 Andre kostnader for gjenforsikringstjenester betalt 24,1 -6,4 17,7 Sum kontantstrøm 92,1 6,2 -6,4 91,8 Gjenforsikringskontrakter som innehas 31.12.23 776,0 0,7 54,4 3,4 834,5 Eiendel for resterende dekningsperiode Gjenforsikring - Pensjon Eiendel for inntrufne skader (AIC) (ARC) Tidsverdi av Uten fremtidge Millioner kroner tapskomponenter Tapskomponenter Målt under GMM kontantstrømmer Risikojustering Sum Gjenforsikringskontrakter som innehas 1.1.22 529,6 -0,7 31,4 2,4 562,7 Gjenforsikringspremier -1,9 -1,9 Inntrufne skader gjenvunnet fra gjenforsikring 9,8 25,2 2,0 37,1 Andre påløpte kostnader fra gjenforsikring 2,5 2,5 Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader fra gjenforsikring -0,1 -0,1 Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter fra gjenforsikring 25,7 25,7 Finansielle gjenforsikringsinntekter eller -kostnader 39,0 -1,8 37,2 Sum endring i resultatregnskapet 37,1 25,7 12,3 23,4 1,9 100,4 Gjenforsikringspremier betalt 87,2 87,2 Inntrufne skader gjenvunnet fra gjenforsikring -9,8 -1,4 -11,2 Andre kostnader for gjenforsikringstjenester betalt -2,5 -2,5 Sum kontantstrøm 87,2 -12,3 -1,4 73,5 Gjenforsikringskontrakter som innehas 31.12.22 653,9 25,0 53,4 4,3 736,6 Gjenforsikring - Konsern Eiendel for resterende dekningsperiode (ARC) Eiendel for inntrufne skader (AIC) Tidsverdi av fremtidge Millioner kroner Uten tapskomponenter Tapskomponenter kontantstrømmer Risikojustering Sum Gjenforsikringskontrakter som innehas 1.1.23 631,4 25,0 538,5 38,0 1 233,0 Ny portefølje og virksomhetssammenslutning -9,4 66,5 7,8 64,9 Gjenforsikringspremier -752,4 -752,4 Inntrufne skader gjenvunnet fra gjenforsikring 1 015,8 60,5 1 076,3 Andre påløpte kostnader fra gjenforsikring 3,3 3,3 Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader fra gjenforsikring 82,7 -10,3 72,4 Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter fra gjenforsikring -24,3 -24,3 Finansielle gjenforsikringsinntekter eller -kostnader -24,8 0,2 0,2 -24,4 Sum endring i resultatregnskapet -777,2 -24,3 1 102,0 50,4 350,8 Gjenforsikringspremier betalt 890,8 890,8 Inntrufne skader gjenvunnet fra gjenforsikring -246,8 -246,8 Andre kostnader for gjenforsikringstjenester betalt -3,3 -3,3 Sum kontantstrøm 890,8 -250,1 640,7 Valutakursdifferanser 20,4 32,3 0,7 53,4 Gjenforsikringskontrakter som innehas 31.12.23 756,0 0,7 1 489,3 96,8 2 342,8 Gjenforsikring - Konsern Eiendel for resterende dekningsperiode (ARC) Eiendel for inntrufne skader (AIC) Millioner kroner Uten tapskomponenter Tapskomponenter Tidsverdi av fremtidge kontantstrømmer Risikojustering Sum Gjenforsikringskontrakter som innehas 1.1.22 551,9 -0,7 455,5 30,2 1 036,9 Ny portefølje og virksomhetssammenslutning 6,2 -0,6 -1,5 4,2 Gjenforsikringspremier -673,0 -673,0 Inntrufne skader gjenvunnet fra gjenforsikring 234,1 -22,7 211,4 Andre påløpte kostnader fra gjenforsikring 34,7 34,7 Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader fra gjenforsikring 5,5 30,7 36,2 Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter fra gjenforsikring 25,7 25,7 Finansielle gjenforsikringsinntekter eller -kostnader 39,0 1,0 40,0 Sum endring i resultatregnskapet -634,0 25,7 275,4 7,9 -325,0 Gjenforsikringspremier betalt 708,3 708,3 Inntrufne skader gjenvunnet fra gjenforsikring -152,7 -152,7 Andre kostnader for gjenforsikringstjenester betalt -34,7 -34,7 Sum kontantstrøm 708,3 -187,4 520,9 Valutakursdifferanser -1,0 -4,3 1,3 -4,0 Gjenforsikringskontrakter som innehas 31.12.22 631,4 25,0 538,5 38,0 1 233,0 AVSTEMMING AV FORSIKRINGS- OG GJENFORSIKRINGSKONTRAKTER FORDELT PÅ FREMTIDIGE KONTANTSTRØMMER, RISIKOJUSTERING OG CSM Pensjon Estimat for fremtidige Kontraktsregulert Millioner kroner kontantstrømmer (BEL) Risikojustering (RA) tjenestemargin (CSM) Total Utstedte forsikringskontrakter 1.1.23 8 089,4 392,2 988,9 9 470,4 CSM inkludert i årets resultat -55,5 -55,5 Risokojustering inkludert i årets resultat 19,0 19,0 Erfaringsbaserte justeringer 22,0 22,0 Endring i årets dekninger 22,0 19,0 -55,5 -14,6 Kontrakter innregnet i år -229,1 135,7 198,4 105,1 Endring i estimat på CSM 212,0 -3,3 -3,2 205,4 Endring av estimat på tapskontrakter -197,5 -197,5 Endringer relatert til senere dekningsperioder -214,6 132,4 195,2 113,0 Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader 185,5 36,2 221,7 Sum endring i resultatregnskapet -7,1 151,4 175,8 320,1 Premier mottatt 1 067,7 1 067,7 Skader betalt -404,2 -404,2 Driftskostnader betalt -129,7 -129,7 Sum kontantstrøm 533,8 533,8 Utstedte forsikringskontrakter 31.12.23 8 616,1 543,5 1 164,7 10 324,3 Pensjon Estimat for fremtidige Kontraktsregulert Millioner kroner kontantstrømmer (BEL) Risikojustering (RA) tjenestemargin (CSM) Total Utstedte forsikringskontrakter 1.1.22 8 100,9 453,6 768,0 9 322,5 CSM inkludert i årets resultat -51,7 -51,7 Risokojustering inkludert i årets resultat 8,3 8,3 Erfaringsbaserte justeringer -9,6 -9,6 Endring i årets dekninger -9,6 8,3 -51,7 -53,1 Kontrakter innregnet i år -165,5 89,7 273,9 198,1 Endring i estimat på CSM 235,1 -159,4 -27,7 47,9 Endring av estimat på tapskontrakter -170,5 -170,5 Endringer relatert til senere dekningsperioder -101,0 -69,7 246,2 75,5 Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader -365,9 26,5 -339,4 Sum endring i resultatregnskapet -476,4 -61,4 220,9 -317,0 Premier mottatt 927,7 927,7 Skader betalt -349,6 -349,6 Driftskostnader betalt -113,2 -113,2 Sum kontantstrøm 464,9 464,9 Utstedte forsikringskontrakter 31.12.22 8 089,4 392,2 988,9 9 470,4 Pensjon Estimat for fremtidige Kontraktsregulert Millioner kroner kontantstrømmer (BEL) Risikojustering (RA) tjenestemargin (CSM) Total Gjenforsikringskontrakter som innehas 1.1.23 639,5 29,5 53,6 722,5 CSM inkludert i årets resultat -0,2 -0,2 Risokojustering inkludert i årets resultat 1,4 1,4 Erfaringsbaserte justeringer 7,3 7,3 Endring i årets dekninger 7,3 1,4 -0,2 8,5 Kontrakter innregnet i år 0,4 10,5 -10,9 Endring i estimat på CSM 112,6 16,7 -78,4 50,9 Endringer relatert til senere dekningsperioder 113,0 27,2 -89,3 50,9 Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader -25,7 0,9 -24,8 Sum endring i resultatregnskapet 94,6 28,6 -88,6 34,6 Premier mottatt 92,1 92,1 Skader betalt -24,8 -24,8 Sum kontantstrøm 67,3 67,3 Gjenforsikringskontrakter som innehas 31.12.23 801,4 58,1 -35,0 824,4 Pensjon Estimat for fremtidige Kontraktsregulert Millioner kroner kontantstrømmer (BEL) Risikojustering (RA) tjenestemargin (CSM) Total Gjenforsikringskontrakter som innehas 1.1.22 462,5 27,6 72,5 562,7 CSM inkludert i årets resultat -2,3 -2,3 Risokojustering inkludert i årets resultat 0,5 0,5 Erfaringsbaserte justeringer 2,6 2,6 Endring i årets dekninger 2,6 0,5 -2,3 0,8 Kontrakter innregnet i år -0,1 6,0 -5,9 Endring i estimat på CSM 61,0 -4,7 -12,3 44,0 Endringer relatert til senere dekningsperioder 60,9 1,3 -18,2 44,0 Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader 37,5 1,5 39,0 Sum endring i resultatregnskapet 101,0 1,9 -19,0 83,9 Premier mottatt 87,2 87,2 Skader betalt -11,3 -11,3 Sum kontantstrøm 76,0 76,0 Gjenforsikringskontrakter som innehas 31.12.22 639,5 29,5 53,6 722,5 ANALYSE AV FORSIKRINGSINNTEKTER KNYTTET TIL ENDRINGER I FORPLIKTELSEN FOR RESTERENDE DEKNINGSPERIODE Pensjon Millioner kroner 2023 2022 Påløpte kostnader for forsikringstjenester 422,9 376,0 Endringen i risikojusteringen for ikke-finansiell risiko -15,9 -6,7 Størrelsen på den kontraksregulerte tjenestemargingen innregnet i resultatet som følge av overføringen av forsikringskontrakttjenester 55,5 51,7 Forsikringsinntekter 462,5 421,1 VIRKNINGEN PÅ BALANSEOPPSTILLINGEN FOR UTSTEDTE FORSIKRINGSKONTRAKTER SOM BLE INNREGNET FOR FØRSTE GANG I PERIODEN Pensjon - førstegangs innregning av alle kontrakter i perioden 2023 2022 Ikke-tapsbringende Tapsbringende Ikke-tapsbringende Tapsbringende Millioner kroner kontrakter kontrakter Sum kontrakter kontrakter Sum Kontantstrømmer ved anskaffelse av forsikringer 346,1 375,2 721,2 370,5 295,2 665,7 Estimatene av nåverdien av fremtidige inngående kontantstrømmer -613,4 -336,9 -950,3 -700,8 -130,5 -831,3 Risikojusteringen for ikke-finansiell risio 68,9 66,8 135,7 56,4 33,4 89,7 Den kontraktsregulerte tjenestemarginen 198,4 198,4 273,9 273,9 Estimatene av nåverdien av fremtidige utgående kontantstrømmer 105,1 105,1 198,1 198,1 Pensjon - herav kontrakter anskaffet fra andre foretak 2023 2022 Ikke-tapsbringende Tapsbringende Ikke-tapsbringende Tapsbringende Millioner kroner kontrakter kontrakter Sum kontrakter kontrakter Sum Kontantstrømmer ved anskaffelse av forsikringer 34,9 76,2 111,0 68,9 68,9 Estimatene av nåverdien av fremtidige inngående kontantstrømmer -53,6 -70,0 -123,6 -122,1 -122,1 Risikojusteringen for ikke-finansiell risio 0,7 2,0 2,7 7,6 7,6 Den kontraktsregulerte tjenestemarginen 18,1 18,1 45,5 45,5 Estimatene av nåverdien av fremtidige utgående kontantstrømmer 8,2 8,2 FORVENTET INNREGNING AV DEN KONTRAKTSREGULERTE TJENESTEMARGINEN Pensjon Utstedte forsikringskontrakter Gjenforsikringskontrakter som innehas Millioner kroner 2023 2022 2023 2022 0-1 år 73,8 66,9 -0,5 0,5 1-2 år 74,9 65,7 -0,5 0,5 2-3 år 69,7 60,6 -0,5 0,6 3-4 år 64,0 55,8 -0,6 0,6 4-5 år 59,5 51,4 -0,6 0,7 5-10 år 242,6 209,1 -3,5 4,4 Over 10 år 580,2 479,3 -28,8 46,3 Sum kontraktsregulert tjenestemargin 1 164,7 988,9 -35,0 53,6 6. Kostnader Millioner kroner 2023 2022 Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester 5 326,1 4 373,1 Andre kostnader 1 857,7 1 318,7 Sum kostnader 7 183,9 5 691,8 Spesifikasjon Avskrivning og verdiendringer (note 12 og note 13) ekskl. avskrivning 660,1 572,2 eiendommer Lønns- og personalkostnader 4 607,2 3 811,9 IKT-kostnader 1 373,9 934,2 Juridisk og annen bistand 203,2 176,2 5 691,8Provisjonskostnader 757,1 588,9 Øvrige kostnader 2 034,5 1 681,7 Allokeringer til inntrufne skader og finans -2 452,2 -2 073,3 Sum kostnader 7 183,9 Øvrige spesifikasjoner Lønns- og personalkostnader Lønn 3 428,9 2 798,0 Arbeidsgiveravgift 715,4 616,7 Pensjonskostnader (note 14) 434,5 368,7 Aksjebasert betaling (note 24) 28,4 28,5 Sum lønns- og personalkostnader 4 607,2 3 811,9 Godtgjørelse til revisor (inkl. mva.) Lovpålagt revisjon 15,5 8,1 Attestasjonstjenester 0,4 0,6 Andre tjenester 1,0 1,6 Sum godtgjørelse til revisor (inkl. mva.) 16,9 10,3 7. Godtgjørelse til ledelsen og styret Gjennomsnittlig antall ansatte i konsernet var 4 422 (4 161). LEDENDE ANSATTE Godtgjørelse til ledende ansatte er opplyst i tabellen nedenfor. Godtgjørelsesrapporten for 2023 finnes på Foretaksstyring – Gjensidige.com. Tusen kroner 2023 2022 Kortsiktige ytelser til ansatte 50 261,8 49 085,1 Pensjonsytelser 6 317,9 6 196,4 Andre langsiktige ytelser Sluttvederlag 1Aksjebasert betaling 6 657,8 6 230,2 Sum 63 237,5 61 511,7 1 Se note 24 Aksjebasert betaling for ytterligere informasjon. 8. Netto inntekter fra investeringer Millioner kroner 2023 2022 Netto inntekter og kostnader fra investeringer i datterforetak, tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet Netto inntekter fra tilknyttede foretak -76,6 -4,3 Netto gevinster og tap ved realisasjon av datterforetak, tilknyttede foretak -16,0 783,8 og felleskontrollert virksomhet Sum netto inntekter kostnader fra investeringer i datterforetak, -92,6 779,4 tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet Netto inntekter og kostnader fra eiendom Netto gevinster og tap ved realisasjon av eierbenyttede eiendommer 0,1 3,3 Sum netto inntekter og kostnader fra eiendom 0,1 3,3 Netto inntekter og kostnader fra finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, obligatorisk Aksjer og andeler Utbytteinntekter 22,1 17,5 Urealiserte gevinster og tap fra aksjer og andeler 85,7 -978,4 Netto gevinster og tap ved realisasjon av aksjer og andeler 265,4 597,9 Sum netto inntekter og kostnader fra aksjer og andeler 373,2 -362,9 Derivater Netto renteinntekter og -kostnader fra derivater -20,7 -37,7 Urealiserte gevinster og tap fra derivater 233,9 -144,9 Netto gevinster og tap ved realisasjon av derivater -440,9 -652,1 Sum netto inntekter og kostnader fra derivater -227,7 -834,7 Sum netto inntekter og kostnader fra finansielle eiendeler til virkelig verdi 145,5 -1 197,6 over resultatet, obligatorisk Millioner kroner 2023 2022 Netto inntekter og kostnader fra finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, øremerket ved førstegangsinnregning Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning Netto renteinntekter og -kostnader fra obligasjoner og andre verdipapirer 2 304,3 568,0 med fast avkastning Urealiserte gevinster og tap fra obligasjoner og andre verdipapirer med fast 343,0 -3 093,5 avkastning Realiserte gevinster og tap fra obligasjoner og andre verdipapirer med fast 171,0 -96,5 avkastning Sum netto inntekter og kostnader fra obligasjoner og andre verdipapirer 2 818,3 -2 622,1 med fast avkastning Netto inntekter og kostnader fra utlån Netto renteinntekter og -kostnader fra utlån 83,2 586,4 Netto gevinster og tap fra utlån 0,3 4,7 Netto gevinster og tap fra valutaomregning av utlån 59,3 140,0 Sum netto inntekter og kostnader fra utlån 142,9 731,1 Sum netto inntekter og kostnader fra finansielle eiendeler til virkelig verdi 2 961,2 -1 891,0 over resultatet, øremerket ved førstegangsinnregning Sum netto inntekter og kostnader fra finansielle eiendeler til virkelig verdi 3 106,6 -3 088,6 over resultatet Netto inntekter og kostnader fra finansielle forpliktelser målt til amortisert kost Rentekostnader fra ansvarlig lån og andre forpliktelser -144,2 -74,2 Sum netto inntekter og kostnader fra finansielle forpliktelser målt til -144,2 -74,2 amortisert kost 1Netto andre finansinntekter og -kostnader -171,7 51,9 Valutakursdifferanser 6,8 41,9 Sum netto inntekter fra investeringer 2 705,0 -2 286,3 1 Netto andre finansinntekter og -kostnader inkluderer finansinntekter og -kostnader som ikke er henførbare til enkeltklasser av finansielle eiendeler eller forpliktelser, samt finansielle administrasjonskostnader. 9. Andre inntekter REGNSKAPSPRINSIPP FOR ANDRE INNTEKTER IFRS 15 Driftsinntekter fra kontrakter med kunder etablerer et teoretisk rammeverk for innregning og måling av Gjensidiges inntekter ved salg av varer og tjenester som ikke omfattes av IFRS 17 Forsikringskontrakter. Inntektsføringstidspunkt bestemmes gjennom en femstegsmodell hvor hovedpunktene er identifisering av en kundekontrakt, identifisering av separate leveringsforpliktelser, fastsettelse av transaksjonspris, allokering av transaksjonsprisen på separate leveringsforpliktelser og inntektsføring ved oppfyllelse av leveringsforpliktelsene. Med innregning menes når et beløp skal tas til inntekt og med måling hvor mye som skal inntektsføres. Et foretak oppfyller en leveringsforpliktelse ved å overføre kontroll av den avtalte varen eller tjenesten til kunden og inntekt blir inntektsført på tidspunktet for oppfyllelse av leveringsforpliktelsen. ANDRE INNTEKTER I GJENSIDIGE Gjensidige mottar hovedsakelig slike inntekter fra kunder i segment Pensjon og RedGo og Flyt.RedGo mottar inntekter ved levering av veihjelp og beslektede aktiviteter. Flyt mottar inntekter fra bompengeinnkreving. I Gjensidige benevnes dette som mobilitetstjenester. Felles for disse ytelsene er at de typisk leveres på bakgrunn av avtaler inngått for 12 måneder om gangen og til avtalte priser. Posten inkluderer også administrasjonsinntekter fra investeringsvalgporteføljen og forvaltningsinntekter i Pensjon samt inntekter fra andre ytelser. Millioner kroner 2023 2022 Inntekter fra mobilitetstjenester 1 160,2 718,5 Administrasjonshonorar investeringsvalgportefølje, Pensjon 194,3 158,7 Forvaltningsinntekter mv., Pensjon 253,7 210,6 Andre inntekter 10,8 13,6 Sum andre inntekter 1 619,1 1 101,5 10. Skatt REGNSKAPSPRINSIPPER FOR SKATT Skattekostnad Skattekostnad består av summen av periodeskatt og utsatt skatt. Periodeskatt Periodeskatt er betalbar skatt på skattepliktig inntekt for året, basert på skattesatser som var vedtatt eller i hovedsak vedtatt på rapporteringstidspunktet, og eventuelle endringer i beregnet periodeskatt for tidligere år. Utsatt skatt Utsatt skatt beregnes på bakgrunn av forskjeller mellom balanseførte verdier og skattemessige verdier av eiendeler og forpliktelser på rapporteringstidspunktet. Forpliktelser ved utsatt skatt innregnes for alle skatteøkende midlertidige forskjeller. Eiendeler ved utsatt skatt innregnes for alle skattereduserende midlertidige forskjeller i den grad det er sannsynlig at det oppstår fremtidige skattepliktige inntekter som de skattereduserende midlertidige forskjellene kan utnyttes mot. Dersom utsatt skatt oppstår i forbindelse med førstegangsinnregning av en forpliktelse eller eiendel overtatt i en transaksjon som ikke er en virksomhetssammenslutning, og den ikke påvirker det finansielle eller skattepliktige resultatet på transaksjonstidspunktet, blir den ikke innregnet. Forpliktelser ved utsatt skatt innregnes for midlertidige forskjeller som følge av investeringer i datterforetak og tilknyttede foretak, unntatt i de tilfeller hvor Gjensidige er i stand til å kontrollere reversering av midlertidige forskjeller, og det er sannsynlig at den midlertidige forskjellen ikke vil reverseres i overskuelig fremtid. Eiendeler ved utsatt skatt som oppstår fra skattereduserende midlertidige forskjeller ved slike investeringer innregnes kun i den grad det er sannsynlig at det vil være tilstrekkelig skattepliktig inntekt til å utnytte fordelen av den midlertidige forskjellen, og de er forventet å reversere i overskuelig fremtid. Forpliktelser ved utsatt skatt og eiendeler ved utsatt skatt nettoføres når det foreligger en juridisk rett til å motregne slike eiendeler/forpliktelser, og når forpliktelser ved utsatt skatt/eiendeler ved utsatt skatt tilhører det samme skatteregimet. Motregning gjøres kun der utsatt skattefordel kan utnyttes ved å gi konsernbidrag. Innregning Periodeskatt og utsatt skatt innregnes som kostnad eller inntekt i resultatregnskapet, med unntak av utsatt skatt på poster som er innregnet i andre inntekter og kostnader, hvor skatten da innregnes i andre inntekter og kostnader, eller i de tilfeller hvor den oppstår som følge av en virksomhetssammenslutning. Ved virksomhetssammenslutninger beregnes utsatt skatt på differansen mellom virkelig verdi av eiendeler og forpliktelser overtatt i virksomhetssammenslutning og deres balanseførte verdi. Goodwill innregnes netto uten avsetning for utsatt skatt. SKATT I GJENSIDIGE I forbindelse med omdanning av Gjensidige Forsikring BA til ASA i 2010, ga Finansdepartementet samtykke til at Gjensidige Forsikring på nærmere vilkår ble fritatt for den skattemessige gevinstbeskatningen ved overføring av virksomheten til det nystiftede allmennaksjeselskapet. Konsekvensene av skattelempevedtaket slik de er beregnet av selskapet, er innarbeidet i skattekostnaden og skatteforpliktelsene fra fjerde kvartal 2010. Skattelempevedtaket innebærer økt kompleksitet relatert til skattemessig gevinstberegning for de eiendeler og forpliktelser som ble overført, noe som medfører en økt usikkerhet for skattekostnaden og skatteforpliktelsene frem til alle effekter er sluttvurdert av skattemyndighetene. Nevnte skattelempevedtak innebærer i hovedsak at økt skattemessig gevinst ved realisasjon av Gjensidigestiftelsens aksjer i Gjensidige, gir økt skattemessig avskrivningsgrunnlag i Gjensidige og dermed redusert betalbar skatt. I februar 2015 mottok Gjensidige et kontorvedtak fra Sentralskattekontoret for storbedrifter i forbindelse med skattemessig gevinstberegning av omdanningen av Gjensidige Forsikring fra BA til ASA i 2010. Vedtaket innebar økt avskrivningsgrunnlag og dermed redusert betalbar skatt for 2010 og påfølgende år for Gjensidiges del. Gjensidigestiftelsen mottok tilsvarende vedtak, og påklaget med begrunnelse om at det ikke var grunnlag for endring og at skattekontoret hadde lagt til grunn feil verdiansettelse i sitt vedtak. Gjensidige sluttet seg til klagen. Klagen ble behandlet i Skatteklagenemnda den 27. januar 2020, og ble ikke tatt til følge. Nemndsvedtaket innebærer for Gjensidiges del en reduksjon av betalbar skatt for 2010 med 42,4 millioner kroner. Legges det forhøyede avskrivningsgrunnlaget i vedtaket til grunn for de påfølgende år, gir dette en ytterligere reduksjon i betalbar skatt med om lag 140 millioner kroner. Gjensidigestiftelsen anla søksmål mot Staten v/Skatteetaten for å få endret sitt klagenemndsvedtak. Gjensidige støttet Gjensidigestiftelsens syn, men tok ikke del i søksmålet. For Gjensidige medfører dette at Skatteklagenemndas vedtak har endelig virkning for 2010. Reduksjonen i betalbar skatt for 2010 ble følgelig inntektsført med 42,4 millioner kroner pluss renter i regnskapet for 2020. Dom i nevnte sak ble avsagt 20. august 2021 og er rettskraftig. I dommen vinner Gjensidigestiftelsen frem med sitt syn og den opprinnelige gevinstberegningen blir dermed stående for stiftelsens del. For årene etter 2010 vil utfallet av nevnte sak også kunne ha betydning for Gjensidige, selv om Gjensidige ikke var part i saken. Gjensidige avventer skattekontorets endelige fastsetting for disse årene. Gjensidige har foreløpig ikke innregnet en reduksjon av betalbar skatt for årene 2011-2023 i regnskapet. OECD Pilar 2 - modellregelverk Den 23. mai 2023 kom International Accounting Standards Board med reglene for den internasjonale skattereformen; Pilar 2 regelverket - endringer i IAS 12. Endringene klargjør at IAS 12 gjelder for inntektsskatt som oppstår fra skattelovgivningen som er vedtatt eller i hovedsak vedtatt for å implementere Pilar 2 modell reglene publisert av OECD, inkludert skattelovgivningen som implementerer nasjonale minimums suppleringsskatter. Endringene i IAS 12 Inntektsskatt, introduserer et obligatorisk midlertidig unntak for innregning og noteopplysninge r av utsatt skatt som følge av implementeringen av OECD’s Pilar 2 modell regler. Unntaket gjelder retrospektivt og umiddelbart som følge av endringen . Gjensidige har benyttet seg av unntaket for innregning og noteopplysninger knyttet til utsatt skatt og forpliktelser relatert til Pilar 2 inntektsskatt. Pilar 2 lovgivningen er vedtatt eller innholdsmessig vedtatt i jurisdiksjoner som Gjensidige opererer. Regelverket vil være gjeldende for Gjensidiges regnskapsår som starter 1. januar 2024. Gjensidige har foretatt en vurdering av potensiell eksponering mot Pilar 2 Inntektsskatt. Denne vurderingen er basert på siste tilgjengelig finansiell informasjon om virksomhetene i Gjensidige. Basert på vurderinger som er utført, er Pilar 2 effektiv skattesats i alle jurisdiksjoner som konsernet opererer over 15 prosent. Gjensidige forventer derfor ikke en potensiell eksponering mot Pilar 2 suppleringsskatt. På grunn av kompleksiteten i anvendelsen av regelverket og beregningene av Pilar 2 inntektsskatten er det knyttet usikkerhet til beregningene som er foretatt Millioner kroner 2023 2022 Spesifikasjon av skattekostnad Betalbar skatt -1 250,8 -1 627,3 Korreksjon tidligere år -115,1 2,8 Endring utsatt skatt -55,1 744,8 Sum skattekostnad -1 421,0 -879,7 Forpliktelser ved utsatt skatt og eiendeler ved utsatt skatt Skatteøkende midlertidige forskjeller Eiendom, anlegg og utstyr og immaterielle eiendeler 715,5 737,5 Gevinst- og tapskonto 90,1 112,6 Konto for utsatt inntektsføring av forsikringstekniske avsetninger 897,2 2 325,5 inkludert sikkerhetsavsetning Sum skatteøkende midlertidige forskjeller 1 702,8 3 175,6 Skattereduserende midlertidige forskjeller Aksjer, obligasjoner og øvrige verdipapirer -810,0 -852,7 Utlån og fordringer -75,7 -1 420,3 Forsikring- og gjenforsikringskontrakter -952,1 -1 155,8 Avsetninger for forpliktelser -451,2 -534,8 Netto pensjonsforpliktelser -762,6 -494,7 Andre skattereduserende forskjeller -35,6 -50,4 Sum skattereduserende midlertidige forskjeller -3 087,2 -4 508,7 Fremførbart underskudd -131,3 -137,3 Netto midlertidige forskjeller -1 515,7 -1 470,4 Netto forpliktelser ved utsatt skatt -331,9 -353,5 Herav ikke utlignet eiendeler ved utsatt skatt 376,9 407,2 Forpliktelser ved utsatt skatt 45,1 53,7 Millioner kroner 2023 2022 Avstemming av skattekostnad Resultat før skattekostnad 5 551,5 4 317,5 Beregnet skatt av resultat før skattekostnad (25 %) -1 387,9 -1 079,4 Skatteeffekten av Forskjell i skattesats i utenlandske datterforetak 7,0 -26,2 Endring i skattesats -10,5 1,7 Nedvurdering og reversering av fremførbart underskudd i datterforetak 14,4 Mottatt utbytte 5,5 4,6 Skattefrie inntekter og kostnader 65,9 193,0 Renter på fondsobligasjoner 19,0 20,5 Tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet -0,7 0,1 Ikke fradragsberettigede kostnader -4,3 -11,1 Korreksjon tidligere år -115,1 2,8 Sum skattekostnad -1 421,0 -879,7 Effektiv skattesats 25,6 % 20,4 % Fremførbart underskudd 2024 - 2028 Senere eller ingen utløpstid -131,3 137,3 Sum fremførbart underskudd -131,3 137,3 Endring i utsatt skatt Forpliktelser ved utsatt skatt per 1. januar -353,5 349,9 Endring utsatt skatt innregnet i resultatet 55,1 -744,8 Endring utsatt skatt innregnet i andre inntekter og kostnader og direkte i balansen Pensjoner -33,9 -71,1 Valutakursdifferanse -1,3 38,3 Endring utsatt skatt innregnet direkte i balansen Kjøpte og solgte foretak 1,7 74,2 Netto forpliktelser ved utsatt skatt per 31. desember -331,8 -353,5 Skatt innregnet i andre inntekter og kostnader Utsatt skatt pensjoner 33,9 71,1 Betalbar skatt på omregningsdifferanser -60,1 -39,0 Sum skatt innregnet i andre inntekter og kostnader -26,2 32,1 11. Aksjer i tilknyttede foretak REGNSKAPSPRINSIPPER TILKNYTTEDE FORETAK Tilknyttede foretak er foretak hvor Gjensidige har betydelig innflytelse, men ikke kontroll eller felles kontroll, over den finansielle og operasjonelle styringen. Normalt vil dette foreligge når Gjensidige har mellom 20 og 50 prosent av stemmerettene i et annet foretak. Tilknyttede foretak regnskapsføres ved bruk av egenkapitalmetoden, og førsteganginnregnes til anskaffelseskost. Eventuell goodwill reduseres med tap ved verdifall. Investors andel av resultatet og amortisering av merverdier i foretaket som det er investert i, innregnes i investors resultat. Utdelinger som er mottatt fra et foretak som det er investert i, reduserer investeringens balanseførte verdi. PRESENTASJON I REGNSKAPET Konsernets resultatandel fra investeringer i tilknyttede foretak presenteres på egen linje i resultatregnskapet Endringer i andre inntekter og kostnader i disse investeringene inkluderes i andre inntekter og kostnader. Tilsvarende presenteres i konsernets egenkapitaloppstilling konsernets andel av innregninger direkte mot egenkapitalen i underliggende investering. Hvor ikke annet er sagt gjelder at for samtlige investeringer tilsvarer stemmeandel eierandel. Balanseført verdi Balanseført verdi Millioner kroner Forretningskontor Eierandel Kostpris 31.12.2023 31.12.2023 Kostpris 31.12.2022 31.12.2022 Tilknyttede foretak Malling & Co Eiendomsfond IS ¹ Oslo, Norge 11,9 % 590,6 673,8 590,6 756,2 MyCarGroup AS Moss, Norge 33,3 % 118,9 106,7 110,0 110,3 Sum tilknyttede foretak 709,5 780,5 700,6 866,4 ¹ I tillegg er det investert i en 33,2 % andel i fondet gjennom Investeringsvalgporteføljen i Gjensidige Pensjonsforsikring AS. Millioner kroner Eiendeler Egenkapital Gjeld Inntekter Resultat Resultat innregnet For hele foretaket 2023 Tilknyttede foretak - tilleggsinformasjon 2Malling & Co Eiendomsfond IS 5 818,2 5 542,7 275,5 181,1 153,9 -64,1 2MyCarGroup AS 275,6 96,6 179,1 532,4 -35,0 -12,5 Sum tilknyttede foretak 6 093,8 5 639,3 454,5 713,5 118,9 -76,6 2 Foreløpige tall. For hele foretaket 2022 Tilknyttede foretak - tilleggsinformasjon 2Malling & Co Eiendomsfond IS 5 651,2 5 538,9 112,3 149,8 139,8 -4,6 MyCarGroup AS ³ 280,8 123,5 157,2 622,9 -18,0 0,3 Sum tilknyttede foretak 5 932,0 5 662,4 269,6 772,7 121,8 -4,3 2 Foreløpige tall. 12. Goodwill og immaterielle eiendeler REGNSKAPSPRINSIPPER FOR GOODWILL OG IMMATERIELLE EIENDELER Goodwill Goodwill som oppstår ved overtakelse av datterforetak representerer anskaffelseskost ved overtakelsen fratrukket virkelig verdi av Gjensidiges andel av det overtatte foretakets identifiserbare eiendeler, forpliktelser og betingede forpliktelser på oppkjøpstidspunktet. Goodwill innregnes første gang til kostpris og vurderes i etterfølgende perioder til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte tap ved verdifall. For investeringer som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden, er balanseført verdi av goodwill inkludert i investeringens balanseførte verdi. Andre immaterielle eiendeler Andre immaterielle eiendeler som omfatter kundeforhold, varemerker, internt utviklet programvare samt andre immaterielle eiendeler som er anskaffet separat eller som en gruppe, vurderes til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivninger og akkumulerte tap ved verdifall. Nye immaterielle eiendeler balanseføres kun i den grad fremtidige økonomiske fordeler knyttet til eiendelen er sannsynlig og kostnad knyttet til eiendelen kan måles pålitelig. Utviklingskostnader (både internt og eksternt generert) aktiveres bare dersom utviklingskostnaden kan måles pålitelig, produktet eller prosessen er teknisk og økonomisk mulig, det vil generere fremtidige økonomiske fordeler og Gjensidige har intensjon om og tilstrekkelige ressurser til å ferdigstille utviklingen og til å bruke eller selge eiendelen. Avskrivning Immaterielle eiendeler, med unntak av goodwill, avskrives lineært over forventet utnyttbar levetid, fra det tidspunkt de er tilgjengelige for bruk. Den estimerte utnyttbare levetiden for inneværende og sammenlignbare perioder er som følger: • kundeforhold 5–10 år • internt utviklet programvare 5–10 år • andre immaterielle eiendeler 1–10 år Avskrivningsperiode og avskrivningsmetode vurderes årlig. Eiendelen nedskrives dersom gjenvinnbart beløp er lavere enn balanseført verdi. Verdifall på goodwill og immaterielle eiendeler Indikatorer på verdifall knyttet til balanseført verdi av immaterielle eiendeler vurderes på hvert rapporteringstidspunkt. Dersom slike indikatorer eksisterer estimeres gjenvinnbart beløp for en eiendel eller en kontantstrømgenererende enhet. Indikatorer som vurderes som vesentlige for Gjensidige og som kan utløse testing for verdifall er som følger: • vesentlig resultatsvikt i forhold til historiske eller forventede fremtidige resultater • vesentlige endringer i Gjensidiges bruk av eiendelene eller overordnet strategi for virksomheten • vesentlige negative trender for bransjen eller økonomien • andre eksterne eller interne indikatorer Goodwill testes for verdifall årlig. Den årlige testingen av goodwill utføres i tredje kvartal. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi fratrukket salgsutgifter og bruksverdi. Ved vurdering av bruksverdi neddiskonteres estimerte fremtidige kontantstrømmer til nåverdi med en markedsbasert diskonteringsrente før skatt, som reflekterer tidsverdien av penger og eiendelsspesifikk risiko. I vurderingen grupperes eiendeler i den minste identifiserbare gruppen av eiendeler som genererer inngående kontantstrømmer som i all vesentlighet er uavhengige av inngående kontantstrømmer fra andre eiendeler eller grupper av eiendeler (kontantstrømgenererende enhet). Goodwill allokeres til den kontantstrømgenererende enheten som forventes å få fordeler av overtakelsen. Tap ved verdifall innregnes i resultatet dersom balanseført verdi for en eiendel eller kontantstrømgenererende enhet overstiger beregnet gjenvinnbart beløp. Ved innregning av tap ved verdifall knyttet til kontantstrømgenererende enheter reduseres først balanseført verdi av goodwill og deretter foretas en forholdsmessig fordeling på balanseført verdi av hver enkelt eiendel i den kontantstrømgenererende enheten. Tidligere innregnede tap ved verdifall for eiendeler utenom goodwill, reverseres dersom forutsetningene for tap ved verdifall ikke lenger er til stede. Tap ved verdifall reverseres kun i den utstrekning gjenvinnbart beløp ikke overstiger det som ville vært balanseført verdi på reverseringstidspunktet dersom et tap ved verdifall ikke hadde vært innregnet. Tap ved verdifall på goodwill reverseres ikke i etterfølgende perioder. Ved avhendelse av en kontantstrømgenererende enhet vil tilhørende goodwill inkluderes i beregningen av gevinst eller tap ved avhendelse. GOODWILL OG IMMATERIELLE EIENDELER I GJENSIDIGE Konsernets immaterielle eiendeler er enten ervervet eller internt utviklet. Goodwill, kundeforhold, varemerke og deler av andre immaterielle eiendeler er alle ervervet gjennom virksomhetssammenslutninger, og er et resultat av allokering av kostpris ved overtakelsen. Programvare er utviklet for bruk i forsikringsvirksomheten. Ekstern og intern bistand til utviklingsarbeid i forbindelse med innføring eller vesentlig oppgradering av programvare, herunder tilpasning av standardsystemer aktiveres som immaterielle eiendeler. Avskrivning er inkludert i regnskapslinjene Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester og Andre kostnader. Konsernet har ervervet en portefølje og et foretak i 2023. Porteføljen fra Sønderjyske Forsikring og PenSam Forsikring A/S i Danmark. Falck Räddningskår AB i Sverige med datterselskap i Norge, Finland, Estland og Latvia ble kjøpt i 2022. Det er vurdert om goodwill og immaterielle eiendeler har blitt negativt påvirket av krigen i Ukraina og, klimaendringer, uten at det har vært tilfelle. Vurdering verdifall andre immaterielle eiendeler Det vurderes jevnlig om det er indikatorer som tilsier at det må gjennomføres en nedskrivingstest av eiendelen. Hvis en programvare ikke lenger er i bruk, eller er forventet å ha en kortere levetid enn først antatt, må fraregning gjennomføres. Det er i løpet av året gjennomført en grundig vurdering av ulike element knyttet til kjernesystem under implementering for skade- og livsforsikringsvirksomheten som har resultert i en en nedskrivning på 24 millioner kroner og en fraregning av prosjekter i arbeid med 348 millioner kroner, til sammen 372 millioner kroner som følge av at elementer av løsningene ikke vil bli tatt i bruk eller gir forventet verdi. Vurdering verdifall goodwill Balanseført goodwill i konsernet utgjør per 31. desember 2023 5 663,4 millioner kroner. Millioner kroner 2023 2022 Goodwill - segment Skadeforsikring Danmark 3 541,8 3 223,4 Skadeforsikring Sverige 240,8 225,9 Skadeforsikring Privat Norge 601,9 601,9 Skadeforsikring Commercial Norge 235,5 235,5 Skadeforsikring Baltikum 492,9 461,9 Gjensidige Mobilitet 550,6 545,1 Sum 5 663,4 5 293,6 Hver av enhetene ovenfor er den minste enhet med identifiserbare eiendeler og kontantstrømmer og er dermed ansett som egne kontantstrømgenererende enheter. Normalt vil hvert segment vurderes som en kontantstrømgenerende enhet. Oppkjøpte porteføljer er integrert i virksomheten i de ulike landene og har felles ledelsesoppfølging og styring. Årlig vurdering av tap ved verdifall ble gjennomført i tredje kvartal 2023. Oppkjøp av PenSam Forsikring A/S ble ikke omfattet av vurdering av tap ved verdifall, på grunn av nylig erverv. Det er også foretatt indikasjonsvurderinger i de øvrige kvartalene for å vurdere om det er nye forhold som tilsier at det må foretas en ny vurdering av verdifall. Gjenvinnbart beløp for de kontantstrømgenererende enhetene fastsettes ut fra en vurdering av bruksverdi. Bruksverdien baseres på en diskontering av forventede fremtidige kontantstrømmer, med en relevant diskonteringsrente som tar hensyn til løpetid og risiko. Budsjetter/prognoser og perioden kontantstrømmene er fremskrevet Fremskrivningen av kontantstrømmene er basert på budsjett og prognoser for de neste fem årene gjennomgått av ledelsen og godkjent av styret. Terminalverdien er beregnet i år 2027 basert på langsiktige mål for konsernet. Gjensidige bruker som utgangspunkt en femårs horisont på sine modeller, mens virksomheten i Gjensidige Mobilitet som er ny bruker tiårs horisont. Den langsiktige vekstraten utover styregodkjente planer er ikke høyere enn langsiktig vekst i markedet til de respektive kontantstrømgenererende enhetene. Ledelsens metode Så langt det er mulig har ledelsen søkt å dokumentere de forutsetningene som modellene er basert på ved hjelp av ekstern informasjon. Ekstern informasjon er først og fremst benyttet i vurderingen av diskonteringsrente og valutakurser. Når det gjelder fremtidige kontantstrømmer har ledelsen også vurdert i hvilken grad man historisk har oppnådd sine budsjetter. Dersom man ikke har oppnådd forventet budsjettert resultat, har ledelsen gjennomført en avviksanalyse. Disse avviksanalysene er gjennomgått av styret i de respektive datterforetakene, samt ledelsen i Gjensidige Forsikring. Nivå på combined ratio (CR) Det forventede CR-nivået i både vekstperioden og ved beregning av terminalverdien er vurdert til å være fra 73,2 til 106,1. Kontantstrømgenererende CR-nivå i CR-nivå ved beregning av enheter vekstperiode terminalverdi Skadeforsikring Danmark 85,4-99,2 % 85,4 % Skadeforsikring Sverige 88,1-89,3 % 88,7 % Skadeforsikring Privat Norge 73,2-75,7 % 74,9 % Skadeforsikring Commercial Norge 75,7-84,2 % 75,7 % Skadeforsikring Baltikum 92,0-106,1 % 92,0 % Gjensidige Mobilitet IA IA Vekstrate i terminalledd Vekstraten er fastsatt til 2,5 prosent i Skandinavia og 3,0 prosent i Baltikum. Dette er samme vekst som ble brukt i 2022. Vekstraten tilsvarer det beste estimat på langsiktig nominell BNP-vekst for de ulike landene og representerer forventningene til vekst i de ulike forsikringsmarkedene. Diskonteringsrente Diskonteringsrenten er før skatt, og er sammensatt av en risikofri rente, et risikopåslag og en markedsbeta. Diskonteringsrenten som er benyttet tilsvarer konsernets avkastningskrav på 7,5 prosent, opp med 1,5prosentpoeng fra 2022. For Baltikum er avkastningskravet økt med ytterligere 1 prosentpoeng til 8,5 prosent. Gjensidige Mobilitet bruker 11 prosent. Konsernets avkastningskrav representerer konsernets risikoappetitt, og denne er lik uavhengig av land. Landrisiko er korrigert direkte i kontantstrømmen på samtlige enheter. Det er gjort en vurdering av om en diskonteringsrente per geografi ville gitt et annet utfall. Da en sats som er spesifikk for eiendelen ikke er direkte tilgjengelig i markedet benyttes en sats med tilsvarende trekk for å estimere diskonteringsrenten. For å fastsette diskonteringsrenten tar vi utgangspunkt i kapitalverdimodellen. Den risikofrie renten tilsvarer en ti-års rente på statsobligasjoner i de respektive landene som datterforetakene og filialene opererer i. For å fastsette beta er det tatt utgangspunkt i observerbare verdier for nordiske skadeforsikringsforetak. Sammenlignet med konsernets avkastningskrav er de beregnede diskonteringsrentene lavere og derfor er konsernets avkastningskrav benyttet som diskonteringsrente. Følsomhetsanalyse for nøkkelforutsetninger Merverdiene knyttet til oppkjøpene er basert på ulike nøkkelforutsetninger. Dersom disse forutsetningene utvikler seg vesentlig forskjellig fra det som er forutsatt i modellene for vurdering av tap ved verdifall, kan dette medføre behov for nedskrivning, jf. tabell. Vekst reduseres med 1 % pp i Diskonteringsrente Vekst reduseres med 2 % pp CR øker terminalleddet Alle forhold Sensitivitetstabell goodwill øker med 1 % pp ift. forventet neste 3 år med 2 % pp neste 3 år i forhold til forventet inntreffer samtidig Skadeforsikring Danmark Ingen nedskrivningsbehov Ingen nedskrivningsbehov Ingen nedskrivningsbehov Ingen nedskrivningsbehov Ingen nedskrivningsbehov Skadeforsikring Sverige Ingen nedskrivningsbehov Ingen nedskrivningsbehov Ingen nedskrivningsbehov Ingen nedskrivningsbehov Ingen nedskrivningsbehov Skadeforsikring Privat Norge Ingen nedskrivningsbehov Ingen nedskrivningsbehov Ingen nedskrivningsbehov Ingen nedskrivningsbehov Ingen nedskrivningsbehov Skadeforsikring Commercial Norge Ingen nedskrivningsbehov Ingen nedskrivningsbehov Ingen nedskrivningsbehov Ingen nedskrivningsbehov Ingen nedskrivningsbehov Nedskrivningsbehov Skadeforsikring Baltikum Ingen nedskrivningsbehov Ingen nedskrivningsbehov Ingen nedskrivningsbehov Ingen nedskrivningsbehov på 130 MNOK Gjensidige Mobilitet Ingen nedskrivningsbehov Ingen nedskrivningsbehov IA Ingen nedskrivningsbehov Ingen nedskrivningsbehov Kunde- Program- Andre immaterielle Millioner kroner Goodwill forhold vare eiendeler Sum Anskaffelseskost Per 1. januar 2022 4 219,9 1 321,5 878,9 1 024,1 7 444,4 Tilganger 333,5 32,1 365,6 Tilganger ved virksomhetssammenslutning 1 221,8 415,0 1,2 1 638,0 Avgang/reklassifiseringer -38,0 13,0 -244,6 -245,8 -515,4 Valutakursdifferanser 161,2 38,3 -9,2 26,1 216,3 Per 31. desember 2022 5 564,9 1 787,8 958,7 837,6 9 148,9 Prosjekter i arbeid 924,8 924,8 Per 31. desember 2022, inklusiv prosjekter i arbeid 5 564,9 1 787,8 1 883,5 837,6 10 073,7 Avskrivning og tap ved verdifall Per 1. januar 2022 -265,4 -963,3 -502,1 -867,6 -2 598,4 Avskrivning -105,0 -184,8 -40,9 -330,8 Avgang/reklassifiseringer 29,5 233,5 249,4 512,5 Valutakursdifferanser -5,9 -33,7 3,7 -20,3 -56,2 Per 31. desember 2022 -271,3 -1 072,4 -449,7 -679,4 -2 473,0 Balanseført verdi Per 1. januar 2022 3 954,5 358,2 1 217,3 156,5 5 686,5 Per 31. desember 2022 5 293,6 715,4 1 433,7 158,1 7 600,8 Anskaffelseskost Per 1. januar 2023 5 564,9 1 787,8 958,7 837,6 9 148,9 Tilganger 9,8 314,3 198,6 17,6 540,2 Tilganger ved virksomhetssammenslutning 118,2 130,6 248,8 Avgang/reklassifiseringer -187,1 -265,2 -452,3 Valutakursdifferanser 257,3 60,3 42,8 58,4 418,9 Per 31. desember 2023 5 950,1 2 293,0 1 013,0 648,3 9 904,5 Prosjekter i arbeid 792,4 792,4 Per 31. desember 2023, inklusiv prosjekter i arbeid 5 950,1 2 293,0 1 805,4 648,3 10 696,9 Avskrivning og tap ved verdifall Per 1. januar 2023 -271,3 -1 072,4 -449,7 -679,4 -2 473,0 Nedskrivninger -4,0 -23,8 -27,8 Avskrivning -141,0 -208,6 -30,2 -379,8 Avgang/reklassifiseringer 187,1 265,2 452,3 Valutakursdifferanser -11,5 -47,9 -18,1 -49,1 -126,6 Per 31. desember 2023 -286,8 -1 261,3 -513,2 -493,5 -2 554,8 Balanseført verdi Per 1. januar 2023 5 293,6 715,4 1 433,7 158,1 7 600,8 Per 31. desember 2023 5 663,4 1 031,7 1 292,2 154,9 8 142,1 13. Eierbenyttet og rett-til-bruk eiendom, anlegg og utstyr REGNSKAPSPRINSIPPER FOR EIENDOM, ANLEGG OG UTSTYR Innregning og måling Eierbenyttet eiendom, anlegg og utstyr vurderes til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte avskrivninger og akkumulerte tap ved verdifall. Anskaffelseskost inkluderer utgifter som er direkte henførbare til kjøp av eiendelen. Når utstyr eller vesentlige enkeltdeler har ulik utnyttbar levetid, regnskapsføres de som separate komponenter. Eierbenyttet eiendom defineres som eiendom som brukes av Gjensidige i utøvelsen av sin virksomhet. Etterfølgende utgifter Etterfølgende utgifter innregnes i eiendelens balanseførte verdi hvis det er sannsynlig at de fremtidige økonomiske fordelene tilknyttet eiendelen vil tilflyte Gjensidige, og utgiften tilknyttet eiendelen kan måles pålitelig. Hvis den etterfølgende utgiften er påløpt for å erstatte en del av eierbenyttet eiendom, anlegg og utstyr, aktiveres kostnaden og balanseført verdi av det som erstattes fraregnes. Utgifter til reparasjoner og vedlikehold innregnes umiddelbart i resultatet når de påløper. Avskrivning Hver komponent av eierbenyttet eiendom, anlegg og utstyr avskrives lineært over estimert utnyttbar levetid. Tomter, fritidshus og hytter avskrives ikke. Den forventede utnyttbare levetiden for inneværende og sammenlignbare perioder er som følger, hvorav tekniske installasjoner i eierbenyttet eiendom innehar høyeste avskrivningssats: • eierbenyttet eiendom 10-50 år • rett-til-bruk eiendom 2-10 år • anlegg og utstyr 3-10 år • rett-til-bruk anlegg og utstyr 1-3 år Avskrivningsmetode, forventet utnyttbar levetid og restverdi vurderes årlig. Eiendelen nedskrives dersom gjenvinnbart beløp er lavere enn balanseført verdi. REGNSKAPSPRINSIPPER FOR LEIEAVTALER Gjensidige innregner alle identifiserbare leieavtaler som en leieforpliktelse med en tilhørende rett-til-bruk eiendel, med følgende unntak: • kortsiktige leieavtaler (definert som 12 måneder og kortere) • underliggende eiendel med lav verdi For disse leieavtalene innregner Gjensidige leiebeløpene som andre operasjonelle driftskostnader i resultatregnskapet etter hvert som de påløper. Rett-til-bruk eiendelen førstegangsinnregnes til anskaffelseskost, som tilsvarer leieforpliktelsen ved førstegangsinnregning, pluss eventuelle forskuddsbetalinger. I etterfølgende perioder måles rett-til-bruk eiendelen til anskaffelseskost redusert med akkumulerte avskrivninger og eventuelle tap ved verdifall. Avskrivninger er i henhold til IAS 16 Eiendommer, anlegg og utstyr, med unntak av at rett-til-bruk eiendelen avskrives over det korteste av leieperioden og gjenværende brukstid. IAS 36 Nedskrivning av anleggsmidler benyttes for å avgjøre om en rett-til-bruk eiendel er utsatt for tap ved verdifall og for å innregne eventuelle identifiserte tap ved verdifall. Rett-til-bruk eiendelen inngår i regnskapslinjen Eierbenyttet eiendom, anlegg og utstyr i oppstillingen av finansiell stilling. Renteeffekten av diskontering av leieforpliktelsene presenteres separat fra avskrivningskostnaden av rett- til-bruk eiendelene. Avskrivningskostnaden presenteres sammen med øvrige avskrivninger, mens renteeffekten av diskontering presenteres på linjen Rentekostnader og kostnader knyttet til investeringer. EIENDOM, ANLEGG OG UTSTYR I GJENSIDIGE Eierbenyttede eiendommer i Gjensidige består hovedsakelig av fritidshus og hytter. Rett-til-bruk eiendom består av husleieavtaler regnskapsført iht IFRS 16. Anlegg og utstyr består hovedsakelig av maskiner, biler, inventar og møbler. Det foreligger ingen restriksjoner på eierbenyttet eiendom, anlegg og utstyr. Eierbenyttet eiendom, anlegg og utstyr er heller ikke stilt som sikkerhet for forpliktelser. Gjensidige har vurdert hvorvidt noen av eiendelene kan sies å være strandede eiendeler, uten at det har vært tilfelle. Med strandede eiendeler menes eiendeler som har redusert eller ingen verdi før utløpet av opprinnelig antatt levetid som følge av endringer i eksterne rammebetingelser. Eierbenyttet Rett-til-bruk Anlegg og Rett-til-bruk Millioner kroner eiendom eiendom utstyr anlegg og utstyr Sum Anskaffelseskost Per 1. januar 2022 30,2 1 573,4 371,5 12,3 1 987,3 Overtatt i virksomhetssammenslutning 35,6 -0,2 5,2 40,5 Tilganger 2,0 266,1 34,5 8,8 311,5 Avgang -0,8 -46,7 -60,2 -2,4 -110,0 Valutakursdifferanser 0,1 20,9 2,6 0,4 24,0 Per 31. desember 2022 31,5 1 849,3 348,2 24,2 2 253,3 Prosjekter i arbeid 180,9 180,9 Per 31. desember 2022, inklusiv prosjekter i arbeid 31,5 1 849,3 529,1 24,2 2 434,1 Avskrivninger og tap ved verdifall Per 1. januar 2022 -0,6 -401,3 -230,9 -4,9 -637,7 Avskrivninger -186,2 -47,3 -7,9 -241,4 Avgang 0,1 26,9 59,6 2,4 89,0 Valutakursdifferanser -5,8 -2,2 -0,1 -8,2 Per 31. desember 2022 -0,6 -566,3 -220,8 -10,6 -798,3 Balanseført verdi Per 1. januar 2022 29,5 1 172,1 231,3 7,4 1 440,2 Per 31. desember 2022 30,9 1 282,9 308,3 13,7 1 635,9 Anskaffelseskost Per 1. januar 2023 31,5 1 849,3 348,2 24,2 2 253,3 Overtatt i virksomhetssammenslutning 0,0 Tilganger 244,3 171,2 11,5 427,0 Avgang -0,1 -153,4 -62,0 -14,0 -229,4 Valutakursdifferanser 0,1 35,1 9,4 0,5 45,1 Per 31. desember 2023 31,5 1 975,4 466,9 22,2 2 496,0 Prosjekter i arbeid 194,8 194,8 Per 31. desember 2023, inklusiv prosjekter i arbeid 31,5 1 975,4 661,7 22,2 2 690,8 Avskrivninger og tap ved verdifall Per 1. januar 2023 -0,6 -566,3 -220,8 -10,6 -798,3 Avskrivninger -201,7 -71,6 -7,1 -280,4 Avgang 0,1 153,4 55,1 10,4 218,9 Valutakursdifferanser -11,5 -5,4 -0,1 -17,0 Per 31. desember 2023 -0,5 -626,2 -242,7 -7,4 -876,8 Balanseført verdi Per 1. januar 2023 30,9 1 282,9 308,3 13,7 1 635,9 Per 31. desember 2023 31,0 1 349,2 419,0 14,9 1 814,0 14. Pensjon REGNSKAPSPRINSIPPER FOR PENSJON Pensjonsforpliktelser vurderes til nåverdien av de fremtidige pensjonsytelser som regnskapsmessig anses som opptjent på rapporteringstidspunktet. Fremtidige pensjonsytelser beregnes med utgangspunkt i forventet lønn på pensjoneringstidspunktet. Pensjonsmidler vurderes til virkelig verdi. Netto pensjonsforpliktelse er differansen mellom nåverdien av de fremtidige pensjonsytelsene og virkelig verdi av pensjonsmidlene. Det avsettes for arbeidsgiveravgift i den perioden en underfinansiering oppstår. Netto pensjonsforpliktelse fremkommer i balansen på linjen for Pensjonsforpliktelser. Eventuell overfinansiering balanseføres i den grad det er sannsynlig at overfinansieringen kan utnyttes. En overfinansiering i en sikret ordning kan ikke motregnes mot en underfinansiering i en usikret ordning. Dersom det er en netto overfinansiering i den sikrede ordningen innregnes denne som Pensjonsmidler. Periodens pensjonsopptjening (service cost) og netto rentekostnad (-inntekt) resultatføres løpende, og presenteres som andre påløpte kostnader til forsikringstjenester i resultatet. Netto rentekostnad beregnes ved å anvende diskonteringsrenten for forpliktelsen på begynnelsen av perioden på netto forpliktelsen. Netto rentekostnad består derfor av rente på forpliktelsen og avkastning på midlene. Avvik mellom estimert pensjonsforpliktelse og estimert verdi av pensjonsmidler ved forrige regnskapsår og aktuarberegnet pensjonsforpliktelse og virkelig verdi av pensjonsmidlene ved årets begynnelse innregnes i andre inntekter og kostnader. Disse vil aldri bli reklassifisert over resultatet. Gevinster og tap på avkortning eller oppgjør av en ytelsesbasert pensjonsordning innregnes i resultatet på det tidspunkt avkortningen eller oppgjøret inntreffer. Pliktige tilskudd til innskuddsbasert pensjonsordning innregnes som personalkostnader i resultatet når de påløper. GJENSIDIGES PENSJONSORDNINGER Gjensidige Forsikring er forpliktet til å ha en tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Foretakets pensjonsordninger oppfyller lovens krav. Gjensidige har både innskuddsbaserte og ytelsesbaserte pensjonsordninger for sine ansatte. Den ytelsesbaserte pensjonsordningen er lagt i en egen pensjonskasse og er lukket for nyansatte. Nyansatte blir meldt inn i den innskuddsbaserte pensjonsordningen. Innskuddsbasert pensjonsordning Innskuddspensjon er en privat pensjonsordning som er et supplement til folketrygden. Ytelsene fra pensjonsordningen kommer i tillegg til alderspensjon fra folketrygden. Pensjonsalder er 70 år. Den innskuddsbaserte ordningen er en ordning hvor Gjensidige betaler faste innskudd til et fond eller en pensjonskasse, og hvor det ikke foreligger noen juridisk eller underforstått forpliktelse til å betale ytterligere innskudd. Satsene er syv prosent av lønn mellom 0 og 7,1 G og 20 prosent av lønn mellom 7,1 og 12 G. Videre inngår i ordningen uførepensjon, ektefelle-/samboerpensjon og barnepensjon etter nærmere bestemte regler. Filialene og enkelte av datterforetakene til Gjensidige Forsikring har tilsvarende innskuddsbasert pensjonsordning som Gjensidige Forsikring i Norge. Ytelsesbasert pensjonsordning Beskrivelse av ordningen Alderspensjonen sammen med ytelser fra folketrygden og hensyntatt eventuelle fripoliser fra tidligere arbeidsforhold utgjør cirka 70 prosent av lønn ved fratredelsesalder, forutsatt full opptjeningstid på 30 år. Pensjonsalderen er 70 år, men for assurandørene gjelder en pensjonsalder på 65 år. Den ytelsesbaserte ordningen er en ordning som gir de ansatte kontraktsmessige rettigheter til fremtidige pensjonsytelser. Videre inngår i ordningen uførepensjon, ektefelle-/samboerpensjon og barnepensjon etter nærmere bestemte regler. I tillegg har Gjensidige pensjonsforpliktelser overfor enkelte arbeidstakere ut over den ordinære kollektivavtalen. Dette gjelder ansatte med lavere pensjonsalder, arbeidstakere med lønn over 12G og tilleggspensjoner. Den ordinære alderspensjonen er en sikret ordning hvor arbeidsgiver bidrar med innbetaling til pensjonsmidler. Pensjon ut over den ordinære kollektivavtalen er en usikret ordning som betales over driften. Aktuarielle forutsetninger Fastsatte aktuarielle forutsetninger fremkommer av tabellen. Diskonteringsrenten er den forutsetningen som har størst innvirkning på verdien av pensjonsforpliktelsen. Lønnsregulering, pensjonsregulering og G-regulering er basert på historiske observasjoner og forventet fremtidig inflasjon. Lønnsveksten er i 2023 satt til 4,0 prosent for alle medlemmer uavhengig av alder. Diskonteringsrenten er basert på en rentekurve som fastsettes med utgangspunkt i OMF-renten (obligasjoner med fortrinnsrett). Diskonteringsrenten er basert på observerte renter frem til cirka ti år. Markedets langsiktige syn på rentenivå er estimert basert på realrentekrav, inflasjon og fremtidig kredittrisiko. I perioden mellom de observerte renter og de langsiktige markedsforventninger er det gjort en interpolasjon. Det er således beregnet en diskonteringskurve for hvert år som det skal utbetales pensjon. Sensitivitetsanalysen er basert på at kun én forutsetning endres om gangen og at alle andre holdes konstant. Dette er sjeldent tilfelle da flere av forutsetningene samvarierer. Risiko Hovedrisikoen er knyttet til pensjonsregulering på de usikrede pensjonene og lønnsregulering for ansatte, som slår ut både i den sikrede og usikrede ordningen. Det er også risiko knyttet til levetid. Rentedurasjonen i forpliktelsene er 12 år. Et rentefall utover 1 prosent vil lede til sterk økning i pensjonsforpliktelser. Pensjonsmidlene består av 94,6 prosent rentepapirer med en durasjon på 4,1 år, og består av investeringer med relativ lav kredittrisiko. Pensjonsmidlene har 5,4 prosent eksponering mot aksjer. Et fall i aksjer på 30 prosent vil gi minimal effekt da mesteparten vil bli dekket av redusert pensjonsregulering. Pensjonsordningen er ikke eksponert mot overfinansiering (asset ceiling) da alle midler i pensjonskassen er fordelt mellom ansatte, pensjonister og fripoliser. Pensjonsregulering Pensjonsregulering oppstår som følge av overskuddsdeling i pensjonskassen. Dersom pensjonsregulering øker eller faller så vil det regnes som et estimatavvik, da dette følger av forutsetningen om ingen pensjonsregulering utover det lovpålagte kravet. En økning i rentekurven vil kunne lede til fall i forpliktelsene og fall i eiendelene. På grunn av durasjonsforskjellen vil fallet i forpliktelsene overstiger fallet i eiendelene. Dette skiftet leder til pensjonsregulering. En fall i rentekurven leder til økning i forpliktelsene og økning i eiendelene. På grunn av durasjonsforskjellen vil økningen i forpliktelsene overstiger økningen i eiendelene. Dersom det er bufferfond tilgjengelig vil det også benyttes til å dekke opp for økte forpliktelser. Dette skiftet leder lav eller ingen pensjonsregulering. Årets beregning ga en pensjonsregulering på 0,8 prosent. Renterisiko Pensjonsmidlenes eksponering mot renterisiko ansees som moderat som følge av at markedsverdivektet durasjon er på cirka 4,1 år (4,2). Pensjonsmidlene vil stige med cirka 3,8 prosent ved et parallelt skift i rentekurven (rentefall) på -1 prosent. Pensjonsmidlene vil falle med cirka 3,7 prosent ved et parallelt skift i rentekurven (rentestigning) på + 1 prosent. Pensjonsforpliktelsen vil stige med cirka 10 prosent ved et parallelt skift i hele rentekurven (rentefall) på minus ett prosentpoeng. Verdien vil falle med 12,5 prosent ved en renteøkning på ett prosentpoeng. Kredittrisiko Pensjonsmidlenes eksponering mot kredittrisiko ansees som moderat. Hovedtyngden av pensjonskassens renteinvesteringer skal være innenfor «investment grade». Dersom kredittrisiko på global basis økte med en faktor tilsvarende den faktoren som brukes i stresstester for pensjonskasser (tilsvarende en forverring mot 99,5 prosent percentilen) ville det lede til et fall på cirka 6,0 prosent i pensjonsmidlene. Pensjonsforpliktelsene er eksponert mot noe kredittrisiko da den norske OMF-renten, som er utgangspunkt for fastleggelsen av diskonteringsrente, inneholder en viss kredittrisiko. Aksjerisiko Pensjonsmidlene er eksponert mot aksjemarkedet gjennom aksjefond. Ved utgangen av året var eksponeringen 5,4 prosent. Markedsverdien av aksjer svinger kraftig. Pensjonskassen måler løpende aksjerisikoen i pensjonsmidlene basert på prinsipper i Solvens II. Prinsippene for måling av aksjerisiko baseres på at risikoen øker når aksjer stiger i verdi og at risikoen faller når aksjer har falt i verdi. Effekten vil være 2,1prosent fall i pensjonsmidlene. Valutarisiko Alle plasseringer i utenlandske rentefond valutasikres. Det er investert i valutasikrede fond. Pensjonsmidlene var ved utgangen av året valutaeksponert med cirka 1,2 prosent. En betydelig valutaendring på global basis, basert på en faktor tilsvarende den faktoren som brukes i stresstester for pensjonskasser (tilsvarende en forverring mot 99,5 prosent percentilen), betyr et tap på valutaposisjonen på 25 prosent, eller 0,3 prosent på pensjonsmidlene. Levetid og uførhet Levetidsforutsetningene er i 2023 basert på tabellen K2013FT. Uførehyppigheten er basert på tabellen IR73. Denne måler uførhet på lang sikt. Forekomsten av uførheten er lav sammenlignet med mange andre arbeidsgivere. Gjensidiges ansatte kan bli involvert i større katastrofelignende hendelser som flyulykker, bussulykker, tilskuer til sportsarrangement eller hendelser på arbeidsplassen. Dersom en slik hendelse inntreffer, vil pensjonsforpliktelsen kunne øke betraktelig. Det er investert i katastrofeforsikringer som gjør at Gjensidige får erstatning dersom en slik hendelse inntreffer. Lønnsutvikling De fremtidige pensjonsytelsene avhenger av den fremtidige lønnsutvikling og utviklingen i Folketrygdens grunnbeløp (G). Dersom foretakets lønnsutvikling er lavere enn økningen i G, reduseres ytelsene. Lønnsvekst vil avvike fra den banen som er fastlagt ved at ansatte får høyere eller lavere lønnsvekst enn det som banen tilsier. Gjensidige styrer lønnsutvikling for ansatte basert på tariffavtaler og individuelle avtaler. Fra år til år kan det forekomme hopp i lønnsnivå. Dersom lønnsveksten blir ett prosentpoeng høyere vil det føre til cirka 2,3 prosent økning av de sikrede forpliktelsene og 6,6 prosent av de usikrede forpliktelsene. Dersom G øker med ett prosentpoeng faller forpliktelsen med cirka 0,8 prosent og 3,8 prosent for henholdsvis sikret og usikret ordning. Minstekrav til nivået på pensjonsmidler Pensjonsmidlene må tilfredsstille visse minstekrav definert i norsk lov, forskrifter og pålegg fra Finanstilsynet. Dersom nivået på pensjonsmidlene blir lavere enn en nedre grense, vil Gjensidige måtte innbetale ekstra pensjonsmidler for å dekke opp for den nedre grensen. Under visse forutsetninger vil også Gjensidige få tilbakebetalt pensjonsmidler. I Gjensidige Pensjonskasse måles risiko basert på krav fastsatt av Finanstilsynet i form av stresstester. Disse testene skal reflektere 99,5 prosent «value at risk». Pensjonskassen forventes å ha en solvenskapitaldekning på 160 prosent uten bruk av overgangsregler pr 31 desember 2023. Premiefond benyttes aktivt til å styre solvensnivået. Det betyr at det kan komme krav om innbetaling til pensjonsmidler. Privat avtalefestet pensjonsordning (AFP) Gjensidige er som medlem i Finans Norge tilknyttet AFP-avtale for sine ansatte. AFP er en ytelsesbasert ordning som er finansiert i fellesskap av svært mange arbeidsgivere. Pensjonsordningens administrator har ikke fremlagt beregninger som fordeler pensjonsordningenes midler eller forpliktelser til de enkelte medlemsforetakene. Gjensidige innregner således ordningen som en innskuddsordning. Dersom pensjonsordningens administrator framlegger slike fordelinger kan det lede til at ordningen skal innregnes som en ytelsesordning. Imidlertid er det vanskelig å fremkomme med fordelingsnøkler som kan aksepteres av medlemmene. En fordelingsnøkkel basert på Gjensidiges andel av samlet årlig lønn vil ikke kunne aksepteres da denne nøkkelen er for enkel og ikke vil reflektere de økonomiske forpliktelsene på en adekvat måte. Millioner kroner Sikret 2023 Usikret 2023 Sum 2023 Sikret 2022 Usikret 2022 Sum 2022 Nåverdi av pensjonsforpliktelsen Per 1. januar 2 243,4 737,0 2 980,4 2 315,0 707,6 3 022,6 Årets pensjonsopptjening 27,9 11,3 39,2 27,5 10,2 37,7 Arbeidsgiveravgift av årets opptjening 5,2 2,1 7,3 5,1 2,0 7,1 Rentekostnad 81,2 25,6 106,8 45,8 13,0 58,8 Aktuarielle gevinster og tap 197,6 43,9 241,4 -99,9 40,9 -59,0 Utbetalte ytelser -126,2 -42,9 -169,1 -122,8 -35,7 -158,5 Arbeidsgiveravgift av innbetalte pensjonsmidler -17,6 -8,3 -26,0 -31,3 -6,5 -37,8 Nye avtaler 4,0 4,0 Virkningen av den øvre grensen for eiendelen -154,1 -154,1 104,0 104,0 Kursendringer i utenlandsk valuta 2,2 2,2 1,6 1,6 Per 31. desember 2 257,4 770,9 3 028,3 2 243,4 737,0 2 980,4 Virkelig verdi av pensjonsmidlene Per 1. januar 2 426,2 2 426,2 2 572,8 2 572,8 Renteinntekt 91,2 91,2 51,7 51,7 Avkastning ut over renteinntekt -48,2 -48,2 -239,4 -239,4 Bidrag fra arbeidsgiver 110,3 8,3 118,7 195,7 6,5 202,2 Utbetalte ytelser -124,5 -124,5 -123,3 -123,3 Arbeidsgiveravgift av innbetalte pensjonsmidler -17,4 -8,3 -25,8 -31,2 -6,5 -37,7 Per 31. desember 2 437,5 2 437,5 2 426,2 2 426,2 Netto pensjonsforpliktelse/pensjonsmidler Nåverdi av pensjonsforpliktelsen 2 257,4 770,9 3 028,3 2 243,4 737,0 2 980,4 Virkelig verdi av pensjonsmidlene -2 437,5 -2 437,5 -2 426,2 -2 426,2 Netto pensjonsforpliktelse/pensjonsmidler -180,1 770,9 590,7 -182,8 737,0 554,2 Millioner kroner Sikret 2023 Usikret 2023 Sum 2023 Sikret 2022 Usikret 2022 Sum 2022 Pensjonskostnad innregnet i resultatet Årets pensjonsopptjening 27,9 11,3 39,2 27,5 10,2 37,7 Rentekostnad 81,2 25,6 106,8 45,8 13,0 58,8 Renteinntekt -91,2 -91,2 -51,7 -51,7 Nye avtaler 4,0 4,0 Arbeidsgiveravgift 5,2 2,1 7,3 5,1 2,0 7,1 Pensjonskostnad 23,1 39,0 62,1 26,7 29,2 55,9 Kostnaden er innregnet i følgende regnskapslinje i resultatregnskapet Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester 23,1 39,0 62,1 26,7 29,2 55,9 2023 2022 Ny måling av netto ytelsesbasert pensjonsforpliktelse/-eiendel innregnet i andre inntekter og kostnader Akkumulert beløp per 1. januar -3 349,6 -3 065,7 Avkastningen på pensjonsmidler -48,2 -239,4 Endringer i demografiske forutsetninger -191,5 -71,7 Endringer i økonomiske forutsetninger -50,0 130,7 Virkningen av den øvre grensen for eiendelen 154,1 -104,0 Valutakursdifferanser 0,7 0,5 Akkumulert beløp per 31. desember -3 484,5 -3 349,6 Virkningen av den øvre grensen for eiendelen Akkumulert beløp per 1. januar 154,1 50,1 Endring i den øvre grensen for eiendelen -154,1 104,0 Akkumulert beløp per 31. desember 154,1 Aktuarielle forutsetninger Diskonteringsrente - ett punkt på rentekurven 4,17 % 3,73 % 1Lønnsregulering 4,00 % 3,70 % Endring i folketrygdens grunnbeløp 3,90 % 3,70 % Øvrige spesifikasjoner Beløp innregnet som kostnad for bidrag til den innskuddsbaserte pensjonsordningen 342,1 285,8 Beløp innregnet som kostnad for bidrag til Fellesordningen for LO/NHO 30,3 27,0 Forventet innbetaling til Fellesordningen for LO/NHO neste år 31,5 28,0 Forventet innbetaling til den ytelsesbaserte pensjonsordningen neste år 96,5 170,7 Endring i Endring i pensjons-pensjons-Prosent forpliktelse 2023 forpliktelse 2022 Sensitivitet - 1 %-poeng diskonteringsrente 12,5 % 12,8 % + 1 %-poeng diskonteringsrente -9,9 % -10,5 % - 1 %-poeng lønnsjustering -2,9 % -3,5 % + 1 %-poeng lønnsjustering 3,3 % 4,0 % - 1 %-poeng G-regulering 1,6 % 1,8 % + 1 %-poeng G-regulering -1,5 % -1,8 % -1 %-poeng pensjonsregulering -3,4 % +1 %-poeng pensjonsregulering 8,1 % 10 % redusert dødelighet 2,6 % 2,7 % 10 % økt dødelighet -3,4 % -3,6 % Verdsettelseshierarki 2023 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 VerdsettelsestekVerdsettelses-nikk basert på teknikk basert på ikke-Kvoterte priser i observerbare observerbare Millioner kroner aktive markeder markedsdata markedsdata Sum Aksjer og andeler 131,6 131,6 Obligasjoner 2 305,9 2 305,9 Sum 2 437,5 2 437,5 Verdsettelseshierarki 2022 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 VerdsettelsestekVerdsettelses-nikk basert på teknikk basert på ikke-Kvoterte priser i observerbare observerbare Millioner kroner aktive markeder markedsdata markedsdata Sum Aksjer og andeler 169,8 169,8 Obligasjoner 2 256,4 2 256,4 Sum 2 426,2 2 426,2 15. Finansielle instrumenter REGNSKAPSPRINSIPPER FOR FINANSIELLE INSTRUMENTER IFRS 9 omhandler regnskapsføring av finansielle instrumenter og trådte i kraft 1. januar 2018. Gjensidige implementerte standarden med virkning fra 1. januar 2023, samtidig som IFRS 17 Forsikringskontrakter trådte i kraft. Sammenligningstall er omarbeidet. Se oppstilling av endringer i egenkapital for overgangseffekt på egenkapitalen 1. januar 2022. Formålet med Gjensidiges investeringer er å støtte forsikringsvirksomheten ved å sikre verdien av forsikringsforpliktelsene mot endringer i markedsvariabler. Verdier ut over dette investeres for å oppnå Gjensidiges overordnede lønnsomhetsmål. Investeringer for skadeforsikring og livsforsikring styres separat. Investeringsporteføljen for skadeforsikring er splittet i to deler: en sikringsportefølje og en fri portefølje. Målekategorier Klassifisering av finansielle instrumenter ved førstegangsinnregning avhenger av deres kontraktuelle betingelser og forretningsmodellen for styring av instrumentene. Egenkapitalinstrumenter og derivater består ikke SPPI-testen (kun betaling av hovedstol og renter) og er klassifisert til virkelig verdi over resultatet. Gjeldsinstrumenter er klassifisert basert på forretningsmodellen og kontraktuelle karakteristika ved den finansielle eiendelen. Sikringsporteføljen i skadeforsikring er ment å tilsvare kontantstrømmene fra forsikringsvirksomheten. Det er investert i gjeldsinstrumenter med en varighet og valuta som samsvarer med varigheten og valutaen til kontantstrømmene til forsikringsvirksomheten. En stor del av investeringene ville ha bestått SPPI-testen og kunne vært regnskapsført til amortisert kost. Gjensidige har imidlertid valgt å bruke opsjonen til virkelig verdi over resultatet for å redusere det regnskapsmessige misforholdet mellom investeringer og forsikringsforpliktelser. Den frie porteføljen besår av ulike finansielle eiendeler, som investeres for å oppnå Gjensidiges samlede lønnsomhetsmål, med kontrollert nedsiderisiko. Allokeringen av eiendeler i denne porteføjen må ses i sammenheng med Gjensidiges kapitalisering og risikokapasitet, samt Gjensidiges risikoappetitt til enhver tid. Flere av investeringene i den frie porteføljen ville bestått SPPI-testen og kunne vært regnskapsført til amortisert kost. Gjensidiges forretningsmodell er imidlertid ikke kun å motta kontantstrømmer, og de finansielle eiendelene i den frie porteføljen klassifiseres derfor til virkelig verdi over resultatet. De finansielle eiendelene i pensjonsvirksomhetens kollektivportefølje er ment å tilsvare kontantstrømmene fra forsikringsvirksomheten, med gjeldsinstrumenter som har en varighet og valuta som samsvarer med vargiheten og valutaen til kontantstrømmene for forsikringsvirksomheten. En stor del av investeringene ville bestått SPPI-testen og kunne vært regnskapsført til amortisert kost. Gjensidige har imidlertid valgt å bruke opsjonen til virkelig verdi over resultatet for å redusere det regnskapsmessige misforholdet mellom investeringer og forsikringsforpliktelser. De finansielle eiendelene i unit-link porteføljen og selskapsporteføljen måles til virkelig verdi over resultatet. For kontanter og kontantekvivalenter og andre fordringer er hensikten å holde for å motta kontantstrømmer slik at disse instrumentene måles til amortisert kost. Finansielle forpliktelser måles enten til virkelig verdi over resultatet (derivater og forpliktelser i livsforsikring med investeringsvalg) eller til amortisert kost (ansvarlig lån og andre finansielle forpliktelser). Innregning og fraregning Finansielle instrumenter innregnes når Gjensidige blir part i instrumentets kontraktsmesige vilkår. Førstegangsinnregning er til virkelig verdi. Transaksjonskostnder kommer i tillegg, med unntak av for finansielle eiendeler og forpliktelser som måles til virkelig verdi over resultatet. For finansielle instrumenter som måles til virkelig verdi over resultatet, kostnadsføres transaksjonskostnader etter hvert som de påløper. Normalt vil førstegangsinnregning være lik transaksjonsprisen. Etter førstegangsinnregning måles instrumentene som beskrevet nedenfor. Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmer fra de finansielle eiendelene utløper, eller når Gjensidige overfører den finansielle eiendelen i en transaksjon hvor all eller tilnærmet all risiko og fortjenestemuligheter knyttet til eierskap av eiendelen overføres. Ved fraregning av en finansiell eiendel innregnes forskjellen mellom balanseført verdi og vederlaget i resultatet, i regnskapslinjen Netto realiserte gevinster og tap på investeringer. Finansielle forpliktelser fraregnes når de kontraktsmessige forpliktelsene fra de finansielle forpliktelsene opphører. Ved fraregning av en finansiell forpliktelse innregnes forskjellen mellom balanseført verdi og vederlaget i resultatet, i regnskapslinjen Netto realiserte gevinster og tap på investeringer. Kjøp og salg av finansielle instrumenter innregnes hovedsakelig på avtaletidspunktet, med unntak av i dansk filial av Gjensidige Forsikring ASA, hvor innregningen skjer på oppgjørstidspunktet. Renter og utbytteinntekter innregnes på egne linjer i resultatoppstillingen, adskilt fra netto urealiserte verdiendringer på investeringer og netto realiserte gevinster og tap på investeringer. Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet måles til virkelig verdi på rapporteringstidpspunktet. Endringer i virkelig verdi innregnes i resultatet, i regnskapslinjen Netto urealiserte verdiendringer på investeringer (inkl. eiendom). I kategorien til virkelig verdi over resultatet inngår klassene finansielle derivater, aksjer og andeler, obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning, utlån, eiendeler i livsforsikring med investeringvalg og forpliktelser i livsforsikring med investeringvalg. Finansielle derivater benyttes i styringen av aksje-, rente- og valutaeksponeringen for å oppnå ønsket risiko og avkastning. Instrumentene benyttes både til handelsformål og for å sikre andre balanseposter. All handel av finansielle derivater foregår innenfor strengt definerte rammer. Gjensidige bruker finansielle derivater, blant annet til å sikre valutarisiko som oppstår gjennom eierskap av utenlandske datterforetak med annen funksjonell valuta. Finansielle instrumenter til amortisert kost Finansielle instrumenter som ikke er innregnet til virkelig verdi måles til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metoden. Ved beregning av effektiv rente estimeres fremtidige kontantstrømmer, og alle kontraktsmessige vilkår ved det finansielle instrumentet tas i betraktning. Honorarer betalt eller mottatt mellom partene i kontrakten og transaksjonskostnader som kan henføres direkte til transaksjonen, inngår som en integrert komponent ved fastsettelsen av den effektive renten. Der hvor tidshorisonten for det finansielle instrumentets forfallstidspunkt er relativt kort benyttes den nominelle renten ved beregning av amortisert kost. I kategorien finansielle instrumenter til amortisert kost inngår kontanter og kontantekvivalenter, andre fordringer, anvarlig lån og andre finansielle forpliktelser. Kontanter og kontantekvivalenter, andre fordringer og andre finansielle forpliktelser er av kortsiktig karakter og balanseført verdi anses å være en rimelig tilnærming av virkelig verdi. Nedskrivning av finansielle eiendeler til amortisert kost Gjensidige benytter forenklet metode ved vurdering av behov for nedskrivning av andre fordringer. For disse fordringene er en eventuell tapsavsetning målt til et beløp som tilsvarer forventet kredittap over hele løpetiden. Den forenklede metoden er gjennomført ved å foreta en gruppering av fordringene basert på eks. antall dager siden fordringen har forfalt. Definisjon av virkelig verdi Etter førstegangsinnregning måles investeringer til virkelig verdi over resultatet lik den verdi det enkelte finansielle instrumentet kan omsettes for i en velordnet transaksjon mellom markedsaktører på måletidspunktet under de gjeldende markedsforhold. Ved beregning av virkelig verdi benyttes ulike metoder og teknikker avhengig av type finansielle instrumenter og i hvilken grad de handles i aktive markeder. Instrumenter klassifiseres i sin helhet i ett av tre verdsettelsesnivåer i et hierarki basert på det laveste nivået som er vesentlig for virkelig verdimåling i sin helhet. De ulike verdsettelsesnivåene og hvilke finansielle instrumenter som inngår i de respektive nivåene er redegjort for nedenfor. Kvoterte priser i aktive markeder Kvoterte priser i aktive markeder anses som det beste estimat på et finansielt instruments virkelige verdi. Et finansielt instrument anses som verdsatt basert på kvoterte priser i aktive markeder dersom virkelig verdi er fastsatt basert på priser som er enkelt og regelmessig tilgjengelige, og representerer faktiske og regelmessig forekommende markedstransaksjoner på armlengdes avstand. Finansielle instrumenter som verdsettes basert på kvoterte priser i aktive markeder klassifiseres som nivå én i verdsettelseshierarkiet. Følgende finansielle eiendeler er klassifisert som nivå én i verdsettelseshierarkiet: • Børsnoterte aksjer • Stats- og statsgaranterte obligasjoner/verdipapirer med fast avkastning • Børsnoterte fond (ETF) Verdsettelse basert på observerbare markedsdata Når kvoterte priser i aktive markeder ikke er tilgjengelige, fastsettes virkelig verdi av finansielle instrumenter fortrinnsvis ved hjelp av verdsettelsesmetoder som baserer seg på observerbare markedsdata. Et finansielt instrument anses som verdsatt basert på observerbare markedsdata dersom virkelig verdi er fastsatt med referanse til priser som ikke er kvoterte, men som er observerbare enten direkte (som priser) eller indirekte (derivert fra priser). Finansielle instrumenter som verdsettes basert på observerbare markedsdata klassifiseres som nivå to i verdsettelseshierarkiet. Følgende finansielle instrumenter er klassifisert som nivå to i verdsettelseshierarkiet: • Valutaderivater, aksjeopsjoner og fremtidige renteavtaler der virkelig verdi er derivert fra verdien av underliggende instrumenter. Derivatene i disse kategoriene verdsettes ved hjelp av allment brukte verdsettelsesmetoder for derivater (opsjonsprisingsmodeller etc.). • Aksjefond, obligasjonsfond, hedgefond og kombinasjonsfondder virkelig verdi er bestemt på bakgrunn av verdien av instrumentene som fondene har investert i. • Sertifikater, obligasjoner og indeksobligasjoner som ikke er noterte, eller som er noterte, men hvor det ikke forekommer regelmessige transaksjoner. De unoterte instrumentene i disse kategoriene verdsettes basert på observerbare rentekurver og estimert kredittspread der hvor det er aktuelt. • Børsnoterte ansvarlig lån hvor det ikke forekommer regelmessige transaksjoner. Verdsettelse basert på ikke-observerbare markedsdata Når verken kvoterte priser i aktive markeder eller observerbare markedsdata er tilgjengelige, verdsettes finansielle instrumenter ved hjelp av verdsettelsesteknikker som ikke er basert på observerbare markedsdata. Et finansielt instrument anses som verdsatt basert på ikke-observerbare markedsdata dersom virkelig verdi er fastsatt uten å være basert på kvoterte priser i aktive markeder, og heller ikke er basert på observerbare markedsdata. Finansielle instrumenter som er verdsatt basert på ikke-observerbare markedsdata er klassifisert som nivå tre i verdsettelseshierarkiet. Følgende finansielle eiendeler er klassifisert som nivå tre i verdsettelseshierarkiet: • Unoterte private-equity investeringer (PE) som ikke er organisert som fond verdsettes ved hjelp av kontantstrømsanalyser, pris-multipler og nylige markedstransaksjoner. PE-investeringene som er organisert som fond verdsettes på bakgrunn av rapporterte NAV (Net Asset Value) fra administratorer i henhold til IPEV-retningslinjer (International Private Equity and venture capital Valuation). På grunn av sen rapportering fra fondene benyttes NAV fra siste kvartalsrapportering. NAV vurderes deretter for skjønnsmessige justeringer basert på objektive hendelser i de enkelte fond siden forrige rapporteringsdato. Objektive hendelser kan være utviklingen i underliggende verdier på børsnoterte foretak siden siste rapportering fra fondet, endringer i regelverket eller store markedsbevegelser. • Lånefond med sikrede lån, og eiendomsfond. Fondene verdsettes på bakgrunn av rapportert NAV fra fondsforvaltere. På grunn av sen rapportering fra fondene benyttes NAV fra siste kvartalsrapportering. NAV vurderes deretter for skjønnsemssige justeringer basert på objektive hendelser. Objektive hendelse kan være utvikling i relevante markedsrenter, kreditttspread, yield m.v. Verdsettelsesprosess finansielle eiendeler klassifisert som nivå tre Avdeling for investeringsavkastning- og risikomåling fastsetter hvilke verdsettelsesmodeller som skal benyttes ved verdsettelse av finansielle eiendeler klassifisert som nivå tre i verdsettelseshierarkiet. Evaluering av modellene gjøres ved behov. Investeringenes virkelige verdier og resultater, samt overholdelse av fastsatte rammer, rapporteres ukentlig til finansdirektør og konsernsjef samt månedlig til styret. Sensitivitet finansielle eiendeler nivå tre Aksjer og andeler (hovedsakelig unoterte private equity-investeringer eiendomsfond og hedgefond), samt obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning inngår i nivå tre i verdsettelseshierarkiet. Generelle markedsnedganger eller forverrede framtidsutsikter kan påvirke forventning om fremtidige kontantstrømmer eller anvendte multipler som igjen vil medføre at verdien av aksjer og andeler reduseres. Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning har primært rente- og kredittrisiko som følge av endringer i rentekurven eller tap på grunn av uventet mislighold hos Gjensidiges debitorer. Imidlertid reduseres sensitiviteten for endringer i rentekurven gjennom sikring ved bruk av renteswapper som er klassifisert som nivå 2. OMKLASSIFISERING Investeringen i Malling, som er et eiendomsfond i investeringsvalgporteføljen, er per 31. desember 2023 omklassifisert fra obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning i livsforsikring med investeringsvalg til aksjer og andeler i livsforsikring med investeringsvalg, med i overkant av 900 milloner kroner. Årsaken til omklassifiseringen er for at klassifiseringen skal reflektere hva de underliggende finansielle instrumentene omfatter og ikke hvilken investeringsprofil som er valgt i investeringsvalporteføljen (som har vært grunnlaget for klassifisering hittil). Videre er hele investeringen per 31. desember 2023 flyttet fra nivå 2 til nivå 3 i verdsettelseshierarkiet. Investeringen er plassert i nivå 3 fordi det er gjennomført betydelige skjønnsmessige vurderinger, som ikke er basert på observerbare markedsdata, i forbindelse med verdsettelsen, Beløp som er overført inn i nivå 3, jf. avstemmingen av nivå 3, tilsvarer inngående balanse på Malling, som var i overkant av 2 milliarder kroner. Per 31. desember 2023 utgjør investeringen i underkant av 2 milliarder kroner. FØRSTEGANGSANVENDELSE AV IFRS 9 Tabellen viser opprinnelig målingskategori og balanseført verdi fastsatt i samsvar med IAS 39 sammenlignet med ny målingskategori og balanseført verdi fastsatt i samsvar med IFRS 9. IAS 39 per 31.12.2021 IFRS 9 per 1.1.2022 Til virkelig verdi Til virkelig verdi over resultatet, over resultatet, Til virkelig verdi øremerket ved Til virkelig verdi øremerket ved over resultatet, førstegangs-Til amortisert over resultatet, førstegangs-Til amortisert Millioner kroner obligatorisk innregning kost Sum obligatorisk innregning kost Sum Finansielle eiendeler Finansielle derivater 695,6 695,6 695,6 695,6 Aksjer og andeler 6 464,0 6 464,0 6 464,0 6 464,0 Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning 31 026,4 31 026,4 31 026,4 31 026,4 1Obligasjoner som holdes til forfall 59,8 59,8 60,2 60,2 Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning klassifisert som lån og 21 331,8 21 331,8 21 784,2 21 784,2 1fordringer Aksjer og andeler i livsforsikring med investeringsvalg 35 588,8 35 588,8 35 588,8 35 588,8 Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning i livsforsikring med 7 400,9 7 400,9 7 400,9 7 400,9 investeringsvalg Utlån 2,1 1 738,9 1 741,0 1,8 1 739,2 1 741,0 2Fordringer i forbindelse med direkte forretning og gjenforsikring 8 220,0 8 220,0 3Andre fordringer 938,6 938,6 3 522,4 3 522,4 Kontanter og kontantekvivalenter 2 348,1 2 348,1 2 348,1 2 348,1 Sum finansielle eiendeler 42 748,4 38 429,3 34 637,2 115 815,0 42 748,4 60 273,3 7 609,8 110 631,6 Finansielle forpliktelser Ansvarlig lån 2 396,1 2 396,1 2 396,1 2 396,1 Finansielle derivater 497,6 497,6 497,6 497,6 Forpliktelser i livsforsikring med investeringsvalg 42 989,7 42 989,7 42 989,7 42 989,7 3Andre finansielle forpliktelser 3 377,8 3 377,8 4 139,7 4 139,7 4Forpliktelser i forbindelse med forsikring og gjenforsikring 832,3 832,3 Sum finansielle forpliktelser 497,6 42 989,7 6 606,2 50 093,4 497,6 42 989,7 6 535,7 50 023,0 Sum effekt på egenkapital ved implementering av IFRS 9 452,7 1 Obligasjoner som holdes til forfall og obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning klassifisert som lån og fordringer vil bli klassifisert som obligasjoner og andre verdipapirer til virkelig verdi over resultatet i henhold til IFRS 9. Disse to aktivaklassene vil derfor ikke være gjeldende fremover. Tilsvarende reklassifisering er gjennomført i balansen med virkning fra 2023. Endringen medfører ingen realitetsendring i de underliggende finansielle instrumentene. 2 Fordringer i forbindelse med direkte forretning og gjenforsikring er ikke lenger en eiendel i henhold til IFRS 17 Forsikringskontrakter. I stedet blir de trukket fra forpliktelsen for gjenværende dekning (LRC). 3 Økningen i Andre fordringer/Andre finansielle forpliktelser skyldes at deler av fordringene/forpliktelsene inneholder elementer som ikke utelukkende er direkte knyttet til forsikringsfordringer/-forpliktelser, for eksempel trafikkforsikringsavgift som kreves inn på vegne av myndighetene. Disse elementene omklassifiseres til Andre fordringer/Andre finansielle forpliktelser. 4 Forpliktelser i forbindelse med gjenforsikring er ikke lenger en gjeld i henhold til IFRS 17 Forsikringskontrakter. I stedet blir de trukket fra eiendelen for gjenværende dekning (ARC). KLASSIFISERING,VERDSETTELSESHIERARKI OG AVSTEMMINGER Tabellene nedenfor viser en oversikt over hvilke finansielle instrumenter som klassfiseres i hvilke målekategorier, på hvilket nivå målingene av finansielle instrumenter til virkelig verdi er kategorisert, samt en avstemming av åpningssbalanse og sluttbalanse for finansielle instrumenter kategorisert på nivå tre i hierarkiet for virkelig verdi og for forpliktelser fra finansieringsaktiviteter. Millioner kroner Noter 2023 2022 Finansielle eiendeler Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, obligatorisk Finansielle derivater til virkelig verdi over resultatet 560,2 449,7 Finansielle derivater benyttet til sikringsbokføring 15,2 Aksjer og andeler 3 437,4 3 742,5 Aksjer og andeler i livsforsikring med inveseringsvalg 50 047,6 37 376,9 Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, øremerket ved førstegangsinnregning Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning 62 761,6 36 261,3 Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning i livsforsikring med investeringsvalg 9 722,2 8 539,2 Utlån 302,0 22 516,4 Andre finansielle eiendeler og fordringer til amortisert kost Andre fordringer 17 4 605,3 3 978,2 Kontanter og kontantekvivalenter 2 986,9 3 195,2 Sum finansielle eiendeler 134 438,5 116 059,5 Finansielle forpliktelser Finansielle derivater Finansielle derivater målt til virkelig verdi over resultatet 398,6 390,3 Finansielle derivater benyttet til sikringsbokføring 10,4 Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet, øremerket ved førstegangsinnregning Forpliktelser i livsforsikring med investeringsvalg 59 769,8 45 916,1 Finansielle forpliktelser til amortisert kost 1Ansvarlig lån 19 2 898,7 2 397,0 Andre finansielle forpliktelser 20 4 673,6 4 179,7 Sum finansielle forpliktelser 67 740,8 52 893,5 1 Virkelig verdi av ansvarlig lån 2 911,7 2 340,6 Verdsettelseshierarki 2023 Tabellen viser en fordeling av finansielle eiendeler/forpliktelser i tre nivåer basert på verdsettelsesmetode. Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Verdsettelses- Verdsettelses- teknikk teknikk basert på basert på Kvoterte priser i observerbare ikke-observerbare Millioner kroner aktive markeder markedsdata markedsdata Sum Finansielle eiendeler Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, obligatorisk Finansielle derivater målt til virkelig verdi over resultatet 560,2 560,2 Finansielle derivater benyttet til sikringsbokføring 15,2 15,2 Aksjer og andeler 251,4 1 671,9 1 514,1 3 437,4 Aksjer og andeler i livsforsikring med investeringsvalg 48 176,8 1 870,8 50 047,6 Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, øremerket ved førstegangsinnregning Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning 19 359,8 41 369,8 2 032,1 62 761,6 Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning i livsforsikring med investeringsvalg 9 722,2 9 722,2 Utlån 281,3 20,7 302,0 Finansielle forpliktelser Finansielle derivater Finansielle derivater målt til virkelig verdi over resultatet 398,6 398,6 Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet, øremerket ved førstegangsinnregning Forpliktelser i livsforsikring med investeringsvalg 57 899,0 1 870,8 59 769,8 Finansielle forpliktelser målt til amortisert kost Ansvarlig lån 2 911,7 2 911,7 Verdsettelseshierarki 2022 Tabellen viser en fordeling av finansielle eiendeler/forpliktelser i tre nivåer basert på verdsettelsesmetode. Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Verdsettelses- Verdsettelses- teknikk teknikk basert på basert på Kvoterte priser i observerbare ikke-observerbare Millioner kroner aktive markeder markedsdata markedsdata Sum Finansielle eiendeler Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, obligatorisk Finansielle derivater målt til virkelig verdi over resultatet 449,7 449,7 Aksjer og andeler 271,3 2 017,0 1 454,2 3 742,5 Aksjer og andeler i livsforsikring med investeringsvalg 37 376,9 37 376,9 Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, øremerket ved førstegangsinnregning Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning 14 056,3 21 038,8 1 166,3 36 261,3 Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning i livsforsikring med investeringsvalg 8 539,2 8 539,2 Utlån 22 505,6 10,8 22 516,4 Finansielle forpliktelser Finansielle derivater Finansielle derivater målt til virkelig verdi over resultatet 390,3 390,3 Finansielle derivater benyttet til sikringsbokføring 10,4 10,4 Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet, øremerket ved førstegangsinnregning Forpliktelser i livsforsikring med investeringsvalg 45 916,1 45 916,1 Finansielle forpliktelser målt til amortisert kost Ansvarlig lån 2 340,6 2 340,6 Avstemming finansielle eiendeler som verdsettes basert på ikke-observerbare markedsdata (nivå 3) 2023 Samlede gevinster eller tap inkludert i resultatet, og som er henførbart til endringen i urealiserte gevinster eller tap knyttet til finansielle Samlede instrumenter som gevinster eller Overføring holdes ved utløpet av tap innregnet i til/fra Per rapporterings-Millioner kroner Per 1.1.2023 resultatet Kjøp Salg Oppgjør nivå 3 Valutaeffekt 31.12.2023 perioden Aksjer og andeler 1 454,2 -5,5 167,8 -102,9 0,5 1 514,1 -5,5 Aksjer og andeler i livsforsikring med investeringsvalg -178,0 -50,8 2 099,6 1 870,8 -228,8 Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning 1 166,3 93,7 756,7 -31,9 -35,7 83,1 2 032,1 107,8 Utlån 10,8 3,3 8,2 -1,3 -0,3 20,7 3,3 Sum 2 631,3 -86,6 932,7 -136,1 -86,8 2 099,6 83,5 5 437,6 -123,3 Avstemming finansielle eiendeler som verdsettes basert på ikke-observerbare markedsdata (nivå 3) 2022 Samlede gevinster eller tap inkludert i resultatet, og som er henførbart til endringen i urealiserte gevinster eller tap knyttet til finansielle Samlede instrumenter som gevinster eller Overføring holdes ved utløpet av tap innregnet i til/fra Per rapporterings-Millioner kroner Per 1.1.2022 resultatet Kjøp Salg Oppgjør nivå 3 Valutaeffekt 31.12.2022 perioden Aksjer og andeler 1 600,8 -161,7 195,1 -180,2 0,3 1 454,2 -161,8 Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning 782,0 -41,8 895,2 -502,8 33,8 1 166,3 -12,0 Utlån 5,5 2,7 3,9 -0,1 -1,3 10,8 2,7 Total 2 388,2 -200,8 1 094,3 -683,2 -1,3 34,1 2 631,3 -171,0 Avstemming av forpliktelser fra finansieringsaktiviteter 2023 Ikke-kontantstrømmer Kontant-Andre Millioner kroner Per 1.1.2023 strømmer Oppkjøp Kursdifferanser endringer Per 31.12.2023 Fondsobligasjoner ¹ 1 212,8 5,2 1 218,0 Ansvarlig lån 2 397,0 500,4 1,3 2 898,7 ¹ Inklusive påløpte renter, 19.6 millioner kroner. Avstemming av forpliktelser fra finansieringsaktiviteter 2022 Ikke-kontantstrømmer Kontant-Andre Millioner kroner Per 1.1.2022 strømmer Oppkjøp Kursdifferanser endringer Per 31.12.2022 Fondsobligasjoner ¹ 1 205,2 7,6 1 212,8 Ansvarlig lån 2 396,1 1,0 2 397,0 ¹ Inklusive påløpte renter, 15,2 millioner kroner. 16. Aksjer og andeler Millioner kroner Org. nr. Type fond 31.12.2023 Gjensidige Forsikring ASA Norske finansaksjer og egenkapitalbevis DNB Bank ASA 984 851 006 29,1 SpareBank 1 SMN 937 901 003 17,2 SpareBank 1 Østlandet 920 426 530 8,3 Sum norske finansaksjer og egenkapitalbevis 54,5 Andre aksjer Entra ASA 999 296 432 115,4 Cloudberry Clean Energy ASA 919 967 072 46,5 Investor AB 30,4 Equinor ASA 923 609 016 25,7 Aker BP ASA 989 795 848 24,1 Telenor ASA 982 463 718 23,8 Mowi ASA 964 118 191 20,2 Schibsted ASA 933 739 384 18,1 Mercedes-Benz Group AG 16,4 Orkla ASA 910 747 711 13,3 Yara International ASA 986 228 608 12,6 Aker ASA 886 581 432 12,4 Helgeland Invest AS 939 150 234 11,0 Scalepoint Technologies Limited 8,1 Sector Asset Management AS 887 139 342 7,6 Mimiro Holding AS 821 186 382 7,4 Spir Group ASA 823 843 542 6,4 Norconsult ASA 963 865 724 6,1 Vår Energi ASA 919 160 675 5,8 Helgeland Industriutvikling AS 826 335 912 5,7 Nordic Credit Rating AS 917 685 991 5,5 TietoEVRY Oyj 4,8 Rockwool A/S 4,5 Norsk Hydro ASA 914 778 271 4,4 Øvrige aksjer 20,8 Sum andre aksjer 456,9 Millioner kroner Org. nr. Type fond 31.12.2023 1Andeler Fond med Shenkman Global Convertible Bond Fund konvertible 421,9 obligasjoner Nordea Stabile Aksjer Global 989 851 020 Aksjefond 355,8 American Century Concentrated Global Growth Aksjefond 188,6 JSS Sustainable Equity - Global Thematic Aksjefond 173,5 RBC Funds Lux - Global Equity Focus Fund Aksjefond 173,2 Incentive Active Value Fund Cl. A EUR Unrestricted Aksjefond 147,6 Invesco Credit Partners LP II Hedgefond 147,2 Northzone VIII LP PE fond 143,4 Barings Global Special Situations Credit Fund Hedgefond 126,8 Signord IS - A PE fond 126,0 Invesco Credit Partners LP Hedgefond 89,4 NPEP Erhvervsinvest IV IS PE fond 88,7 HitecVision New Energy Fund PE fond 87,5 HitecVision VI LP PE fond 75,6 Norvestor VII LP PE fond 67,7 HitecVision VII LP PE fond 45,4 HitecVision Asset Solution LP PE fond 43,5 HitecVision Springpoint PE fond 42,0 Argentum Secondary III PE fond 30,2 NPEP Procuritas VI IS PE fond 29,4 HitecVision Private Equity IV LP PE fond 25,5 Øvrige andeler 249,4 Sum andeler 2 878,3 1 Norske Private equity fond organisert som indre selskaper har ikke organisasjonsnummer. Aksjer og andeler eid av filialer Aksjer og andeler eid av Gjensidige Forsikring ASA, dansk filial 7,6 Sum aksjer og andeler eid av filialer 7,6 Sum aksjer og andeler eid av Gjensidige Forsikring ASA 3 397,4 Aksjer og andeler eid av øvrige konsernselskaper Aksjer og andeler eid av Gjensidige Pensjonsforsikring AS 10,0 Aksjer og andeler eid av Gjensidige Mobility Group AS 30,0 Sum aksjer og andeler eid av øvrige konsernselskaper 40,0 Sum aksjer og andeler eid av Gjensidige Forsikring konsern 3 437,4 17. Andre fordringer Millioner kroner 2023 2022 Fordringer i forbindelse med kapitalforvaltning 212,9 155,2 Innskudd i Gjensidige Pensjonskasse 111,0 111,0 Trafikkforsikringsavgift fra kunder 1 885,9 1 845,7 Bompengepasseringer fra kunder 432,2 409,6 Diverse fordringer 2 081,5 1 576,1 Tapsavsetning -118,2 -119,4 Sum andre fordringer 4 605,3 3 978,2 Fordringer i forbindelse med kapitalforvaltning er kortsiktige fordringer vedrørende finansielle investeringer. 18. Egenkapital AKSJEKAPITAL Ved utgangen av året bestod aksjekapitalen i henhold til vedtektene av 500 millioner ordinære aksjer, hver pålydende 2 kroner. Alle utstedte aksjer er fullt innbetalt. Eierne av ordinære aksjer har utbytte- og stemmerett. Det er ingen rettigheter knyttet til beholdningen av egne aksjer. I tusen aksjer 2023 2022 Utstedte 1. januar 500 000 500 000 Utstedte 31. desember 500 000 500 000 EGNE AKSJER I kolonnen for egne aksjer i oppstillingen av endringer i egenkapital presenteres pålydende av foretakets beholdning av egne aksjer. Beløp betalt som overskrider pålydende belastes annen egenkapital slik at kostpris for egne aksjer trekkes fra i konsernets egenkapital. Tap eller gevinst på transaksjoner med egne aksjer resultatføres ikke. Ved utgangen av året utgjorde antall egne aksjer 46 683 (48 449). Det er totalt kjøpt 482 274 (385 105) egne aksjer til bruk i Gjensidiges aksjebaserte betalingsordninger, til en snittkurs på 167,67 kroner (201,00). Av disse er 404,744 (313 665) videresolgt til ansatte, til samme pris, men med rabatt i form av tilskudd, se note 24. I tillegg har det blitt tildelt 19 818 (19 902) aksjer til ledende ansatte i godtgjørelsesordningen og 59 478 (42 785) bonusaksjer til ansatte i aksjespareordningen. Antall egne aksjer gjennom året er redusert med 1 766 (økt med 8 753). OVERKURS Innbetalinger ut over pålydende per aksje allokeres til overkurs. ANNEN INNSKUTT EGENKAPITAL Annen innskutt egenkapital består av lønnskostnad som er innregnet i resultatregnskapet som følge av aksjekjøpsprogram for ansatte. FONDSOBLIGASJONER Fondsobligasjoner består av evigvarende hybridkapitalinstrument i Gjensidige Forsikring ASA, klassifisert som egenkapital. VALUTAKURSDIFFERANSER Valutakursdifferanser består av valutakursdifferanser som oppstår ved omregning av utenlandske datterforetak og filialer, samt fra omregning av forpliktelser som sikrer foretakets nettoinvestering i utenlandske datterforetak og filialer. NY MÅLING AV NETTO YTELSESBASERT PENSJONSFORPLIKTELSE/-EIENDEL Ny måling av netto ytelsesbasert pensjonsforpliktelse/-eiendel består av avkastning på pensjonsmidler ut over renteinntekt samt gevinster og tap som oppstår ved endring av de aktuarielle forutsetninger som benyttes ved beregning av pensjonsforpliktelse. ANNEN OPPTJENT EGENKAPITAL Annen opptjent egenkapital består av årets og tidligere års resultat og inkluderer også avsetninger til pliktige fond (naturskadefond, garantiordning). Naturskadekapital og garantiavsetning klassifiseres regnskapsmessig som egenkapital fordi fondende tilhører Gjensidige. Følgelig tilfredsstiller de ikke kravene til forpliktelse i IAS 32 og presenteres derfor som fond innenfor egenkapital. Naturskadekapital Alle forsikringsselskaper som tegner brannforsikring i Norge, er pliktige etter norsk lov til å være medlem av Norsk Naturskadepool. Ting i Norge og Svalbard som er forsikret mot brannskade, er også forsikret mot naturskade, dersom skaden på vedkommende ting ikke dekkes av annen forsikring. Med naturskade forstås skade som direkte skyldes naturulykke, så som skred, storm, flom, stormflo, jordskjelv eller vulkanutbrudd. Det er det enkelte forsikringsselskap som er forsikringsgiver, dvs. utsteder forsikringsbevis, foretar oppgjør og har den direkte kontakten med kundene. Naturskadepoolen administrerer utligningen mellom selskapene. Naturskadekapital er kapital som bare kan brukes til å dekke krav etter naturskader, men som i en insolvent situasjon også kan benyttes til å dekke andre forpliktelser. Garantiordningen Norske selskaper og selskaper fra EØS-området med filial i Norge er medlem av Garantiordningen for skadeforsikring. Garantiordningens formål er å forhindre eller redusere tap for privatpersoner og mindre og mellomstore virksomheter dersom deres forsikringsselskap ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser. Avsetning til garantiordningen er bunden kapital og skal bidra til å sikre krav som følger av avtale om direkte skadeforsikring, til sikrede og skadet tredjemann. UTBYTTE Utbytte fra investeringer innregnes når Gjensidige har en ubetinget rett til å motta utbyttet. Foreslått utbytte innregnes som en forpliktelse fra det tidspunkt generalforsamlingen vedtar utbytteutdelingen. Foreslått og vedtatt utbytte per ordinær aksje: Millioner kroner 2023 2022 Per 31. desember18,75 kroner (8,25) basert på årets resultat4 375,0 4 125,0 1 Foreslått utbytte for 2023 er på rapporteringstidspunktet innregnet i regnskapet til Gjensidige Forsikring ASA, men ikke i konsernregnskapet. Utbyttet har ingen skattemessige konsekvenser. AKSJEEIERE Aksjeeiere som eier mer enn 1 prosent: Investor Eierandel i % Gjensidigestiftelsen 62,24 % Folketrygdfondet 4,45 % Deutsche Bank 3,00 % BlackRock Inc 2,65 % Scotia Bank 2,01 % The Vanguard Group, Inc 1,23 % Nordea 1,13 % Storebrand Investments 1,12 % Eieroversikten er basert på analyse gjennomført av Orient Capital Ltd., basert på eierregister i VPS per 31. desember 2023. Gjennom analysen kartlegges hvilke eiere som står bak ulike forvalterkontoer. Det kan ikke garanteres at oversikten er korrekt. 19. Hybridkapital REGNSKAPSPRINSIPPER FOR HYBRIDKAPITAL Gjensidige har fondsobligasjoner som regnskapsmessig klassifiseres som egenkapital. Instrumentene er evigvarende, men hovedstolen kan tilbakebetales på gitte tidspunkt, første gang fem år etter utstedelse. Avtalevilkårene tilfredsstiller kravene i EUs CRR-/Solvency II-regelverk og instrumentene inngår i Gjensidiges ansvarlige kapital for solvensformål. Disse regulatoriske krav innebærer at Gjensidige har en ensidig rett til ikke å betale tilbake renter eller hovedstolen til investorene. Som følge av disse vilkårene tilfredsstiller ikke instrumentet kravene til forpliktelse i IAS 32 og presenteres derfor som fondsobligasjon innenfor egenkapital. Videre innebærer det at rentene ikke presenteres i finansresultatet, men som en reduksjon i annen opptjent egenkapital. Ansvarlige lån FRN Gjensidige FRN Gjensidige FRN Gjensidige Forsikring ASA Forsikring ASA Forsikring ASA 2023/2053 SUB 2021/2051 SUB 2014/2044 SUB ISIN NO0013024000 NO0010965437 NO0010720378 Gjensidige Forsikring Gjensidige Forsikring Gjensidige Forsikring Utsteder ASA ASA ASA Hovedstol, NOK millioner 1 200 1 200 504 Valuta NOK NOK NOK Utstedelsesdato 26.9.2023 7.4.2021 2.10.2014 Forfall 29.12.2053 7.4.2051 3.10.2044 Første tilbakebetalingsdato 29.9.2028 7.10.2026 2.10.2024 Rentesats NIBOR 3M + 2,25 % NIBOR 3M + 1,10 % NIBOR 3M + 1,50 % Generelle vilkår Regulatorisk regelverk Solvens II Solvens II Solvens II Regulatorisk innløsningsrett Ja Ja Ja Konverteringsrett Nei Nei Nei Fondsobligasjoner FRN Gjensidige Forsikring ASA 2021/PERP C HYBRID ISIN NO0010965429 Gjensidige Forsikring Utsteder ASA Hovedstol, NOK millioner 1 200 Valuta NOK Utstedelsesdato 7.4.2021 Forfall Evigvarende Første tilbakebetalingsdato 7.4.2026 Rentesats NIBOR 3M + 2,25 % Generelle vilkår Regulatorisk regelverk Solvens II Regulatorisk innløsningsrett Ja Konverteringsrett Nei 20. Avsetninger og andre forpliktelser REGNSKAPSPRINSIPPER FOR AVSETNINGER OG ANDRE FORPLIKTELSER Avsetninger innregnes når Gjensidige har en lovmessig eller underforstått plikt som et resultat av en tidligere hendelse, det er sannsynlig at dette vil medføre en utbetaling eller overføring av andre eiendeler for å gjøre opp forpliktelsen og forpliktelsen kan måles pålitelig. Avsetning for restrukturering innregnes når Gjensidige har godkjent en detaljert og formell restruktureringsplan, og omstruktureringen er påbegynt eller er kunngjort. Avsetninger foretas ikke for fremtidige kostnader i tilknytning til driften. Millioner kroner 2023 2022 Andre avsetninger 1 Restruktureringskostnader81,1 67,8 Avsetning bonusordninger 244,6 209,8 Andre avsetninger 226,0 308,1 Sum andre avsetninger 551,7 585,7 1Restruktureringskostnader Avsetning per 1. januar 67,8 59,0 Nye avsetninger 61,3 20,3 Avsetninger benyttet i løpet av året -49,4 -12,3 Valutakursdifferanser 1,3 0,8 Avsetning per 31. desember 81,1 67,8 1 Det er i 2023 avsatt 61.3 millioner kroner i omstillingsavsetning som følge av vedtak om endringsprosesser i Norge,Danmark og Baltikum. Prosessene er kommunisert ut til alle enheter som blir berørt av endringene. Andre finansielle forpliktelser Mellomværende med brannkasser 12,8 12,8 Leverandørgjeld 334,7 549,5 Forpliktelser overfor offentlige myndigheter 401,1 274,0 Trafikkforsikringsavgift til trafikkforsikringsforeningen (TFF) 1 885,9 1 845,7 Depositum bompengebrikke 165,9 219,1 Annen gjeld 1 873,2 1 278,5 Sum andre finansielle forpliktelser 4 673,6 4 179,7 Påløpte kostnader og mottatte, ikke opptjente inntekter Skyldige offentlige avgifter 83,4 56,7 Skyldige feriepenger 378,4 352,2 Andre påløpte kostnader og mottatte, ikke opptjente inntekter 221,8 174,6 Sum påløpte kostnader og mottatte, ikke opptjente inntekter 683,6 583,6 21. Leieforpliktelse REGNSKAPSPRINSIPPER FOR LEIEFORPLIKTELSE Gjensidige innregner alle identifiserbare leieavtaler som en leieforpliktelse med en tilhørende rett-til-bruk eiendel, med følgende unntak: • kortsiktige leieavtaler (definert som 12 måneder og kortere) • underliggende eiendel med lav verdi For disse leieavtalene innregner Gjensidige leiebeløpene som andre operasjonelle driftskostnader i resultatregnskapet etter hvert som de påløper. Leieforpliktelsen førstegangsinnregnes til nåverdien av leiebetalingene for retten til å bruke underliggende eiendel i leieperioden. Leieperioden defineres som den ikke avbestillbare perioden av leiekontrakten, sammen med perioder dekket av en opsjon om å forlenge leiekontrakten dersom det er overveiende sannsynlig at Gjensidige vil utøve opsjonen, og eventuelle perioder dekket av en opsjon på å si opp leieavtalen dersom det er overveidende sannsynlig av Gjensidige ikke vil utøve den opsjonen. Gjensidige benytter en felles diskonteringsrente på en portefølje av leieavtaler med noenlunde lignende egenskaper (for eksempel tilnærmet lik varighet). I etterfølgende perioder måles leieforpliktelsen ved å øke den balanseførte verdien for å reflektere renter på leieforpliktelsen, redusere den balanseførte verdien for å gjenspeile betaling av leieforpliktelsen og etterfølgende måling av balanseført verdi for å reflektere eventuelle revurderinger eller modifikasjoner, eller for å reflektere justeringer i leiebetalinger som skyldes en justering i indeks eller rente. Leieforpliktelsen fremkommer på egen linje i oppstillingen av finansiell stilling. Renteeffekten av diskontering av leieforpliktelsene presenteres separat fra avskrivningskostnaden av rett- til-bruk eiendelene. Avskrivningskostnaden presenteres sammen med øvrige avskrivninger, mens renteeffekten av diskontering presenteres på linjen Kostnader knyttet til investeringer og rentekostnader. LEIEFORPLIKTELSER I GJENSIDIGE For å avgjøre om en kontrakt inneholder en leieforpliktelse, vurderes det om kontrakten gir rett til å kontrollere bruken av en identifisert eiendel. For Gjensidige anses dette å være tilfelle for husleieavtaler, leieavtaler for biler og noen kontormaskiner ol. Husleieavtaler med varighet kortere enn 12 måneder på ikrafttredelsestidspunktet for IFRS 16 er unntatt fra innregning på grunn av kort varighet. Hoveddelen av kontormaskiner er unntatt for innregning på grunn av lav verdi. IT-avtaler anses ikke å falle inn under IFRS 16 siden disse er basert på kjøp av kapasitet som ikke er fysisk atskilt og dermed ikke kan identifiseres. Leieperioden beregnes basert på avtalens varighet pluss eventuelle opsjonsperioder dersom disse med rimelig sikkerhet vil bli utøvd. Felleskostnader mv. er ikke innregnet i leieavtalen for leiekontraktene. Diskonteringsrenten for leieavtalene bestemmes ved å se på observerbare lånerenter i obligasjonsmarkedet for hvert land der Gjensidige opererer. Rentene er tilpasset den faktiske leiekontraktens varighet og valuta. Diskonteringsrenten for leasing biler bestemmes ut fra en vurdering av hvilken lånerente Gjensidige vil oppnå ved finansiering av biler fra et finansieringsselskap. Rentebetalinger knyttet til leieavtaler presenteres som en kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter da dette samsvarer best med Gjensidiges formål med disse leiearrangementene. Gjensidige har innregnet sine leieforpliktelser til nåverdien av de gjenværende leiebetalingene, diskontert med marginal lånerente på tidspunktet for førstegangsanvendelse, samt innregnet tilhørende rett-til-bruk eiendeler til et beløp som tilsvarer leieforpliktelsen, i henhold til den modifiserte retrospektive metode. For de største leiekontraktene i Norge, Sverige og Danmark valgte Gjensidige per 1. januar 2019 å innregne rett- til-bruk eiendelen til balanseført verdi som om standarden hadde vært anvendt siden iverksettelsestidspunktet, men diskontert ved hjelp av leietakers marginale lånerente på tidspunktet for førstegangsanvendelse. Transaksjonskostnader inkluderes ikke. Gjensidige har valgt å regnskapsføre utsatt skatt på nettoverdien av eiendeler og gjeld. Dette utgjorde en utsatt skattefordel på 20,1 millioner kroner. Differansen mellom rett-til-bruk eiendelen og leieforpliktelsen, redusert med utsatt skatt utgjorde 61,4 millioner kroner og ble innregnet direkte i egenkapitalen 1. januar 2019. Millioner kroner 2023 2022 Leieforpliktelser Udiskonterte leieforpliktelser 1. januar 1 512,9 1 340,8 Diskonteringseffekt av leieforpliktelser -126,0 -69,5 Diskonterte leieforpliktelse 1. januar 1 387,0 1 271,3 Sammendrag av leieforpliktelsen i årsregnskapet Per 1. januar 1 387,0 1 271,3 Endring i leieforpliktelser 92,9 76,3 Nye leieforpliktelser 149,2 196,4 Betalte avdrag (kontantstrøm) -200,3 -173,8 Betalte renter (kontantstrøm) -32,9 -30,0 Påløpte renter (resultat) 32,9 30,0 Valutakursdifferanser (andre inntekter og kostnader) 34,4 16,8 Per 31. desember 1 463,1 1 387,0 Variabel leie kostnadsført i perioden Kostnader knyttet til kortsiktige leieavtaler (inkludert kortsiktige 4,8 leieavtaler med lav verdi) Kostnader knyttet til varable leieavtaler 0,2 0,2 Kostnader knyttet til leieavtaler med lav verdi (ekskludert 1,4 5,0 kortsiktige leieavtaler med lav verdi) Udiskontert leieforpliktelse og forfallsmønster kontantstrømmer Under 1 år 241,1 207,9 1-2 år 232,1 182,4 2-3 år 212,1 172,9 3-4 år 191,4 162,4 4-5 år 187,5 143,1 Mer enn 5 år 599,4 644,2 Sum udiskontert leieforpliktelse 31. desember 1 663,6 1 512,9 Vektet gjennomsnittlig rente 2,5 % 2,3 % 22. Transaksjoner med nærstående parter og samarbeidende foretak REGNSKAPSPRINSIPPER FOR TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE PARTER OG SAMARBEIDENDE FORETAK Transaksjoner med nærstående parter Konserninterne mellomværende og transaksjoner elimineres ved utarbeidelse av det konsoliderte regnskapet. Leverandør av konserninterne tjenester, som ikke er forutsatt å være kjerneaktiviteter, vil som hovedregel allokere alle sine kostnader basert på en kostpluss-metode, som inkluderer direkte og indirekte kostnader, samt et påslag for fortjeneste. Konsernfunksjoner av ren administrativ art (som for eksempel IT, innkjøp, regnskap m.v) er priset basert på kostpluss-metoden. Identifiserte funksjoner som kategoriseres som kjerneaktiviteter (reassuranse, distribusjon, skadebehandling) prises med et fortjenestepåslag eller alternativt markedspris dersom identifiserbare, sammenlignbare priser eksisterer. Transaksjoner med samarbeidende foretak Brannkassene opererer som agenter på vegne av Gjensidige. For disse tjenestene betales det provisjoner. Brannkassene er også selvstendige forsikringsforetak med brann- og naturskade på egen balanse. Gjensidige leverer ulike tjenester for å understøtte denne forsikringsvirksomheten. For disse tjenestene og for å reassurere brannkassenes forsikringsforpliktelser, mottar Gjensidige betaling basert på forretningsmessige vilkår. Oversikt Gjensidige Forsikring ASA er konsernets morforetak. Se note 11 i Gjensidige Forsikring ASA for oversikt over nærstående parter som er datterforetak og tilknyttede foretak. Ledende ansatte ansees også som nærstående parter. Se note 7 Godtgjørelse til ledelsen og styret. I tillegg er øvrige nærstående parter spesifisert nedenfor. Forretningskontor Eierandel Konsernspiss Gjensidigestiftelsen eier 62,24 prosent av Gjensidige Forsikring ASA Oslo, Norge 1Andre nærstående parter/samarbeidende foretakBrannkassene Hele landet, Norge Gjensidige Pensjonskasse Oslo, Norge 94,7 % 1 Samarbeidende foretak er definert som foretak hvor Gjensidige Forsikring har inngått en langsiktig strategisk samarbeidsavtale. Transaksjoner Resultatregnskapet Oversikten nedenfor viser transaksjoner morforetaket har med nærstående parter som er innregnet i resultatregnskapet. 2023 2022 Millioner kroner Inntekt Kostnad Inntekt Kostnad Forsikringsinntekter og inntrufne skader og endring i tidligere og fremtidige tjenester 56,4 203,9 46,9 76,5 Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester 283,1 1 470,4 217,2 1 244,7 Renteinntekter og -kostnader 17,0 10,2 Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader 3,3 3,6 4,7 2,4 Gevinster og tap i forbindelse med salg og avvikling og nedskrivning av datterselskap 17,7 900,7 Sum 359,7 1 695,6 278,9 2 224,4 Konsernbidrag og utbytte Oversikten nedenfor viser en oppsummering av konsernbidrag og utbytte til/fra morforetaket og nærstående parter. 2023 2022 Millioner kroner Mottatt Avgitt Mottatt Avgitt Konsernbidrag Flyt AS 120,0 120,0 Gjensidige Mobility Group AS 80,0 80,0 80,0 Sum konsernbidrag 80,0 80,0 120,0 200,0 Utbytte Gjensidigestiftelsen (foreslått og avsatt) 2 723,0 2 567,4 Gjensidige Pensjonsforsikring AS (foreslått og avsatt) 400,0 Sum utbytte 0,0 2 723,0 400,0 2 567,4 Mellomværende Oversikten nedenfor viser en oppsummering av fordring/forpliktelse morforetaket har på/til nærstående parter. 2023 2022 Millioner kroner Fordring Forpliktelse Fordring Forpliktelse Ikke rentebærende fordringer og forpliktelser 26,1 242,9 536,5 370,1 Ansvarlig lån til Gjensidige Pensjonsforsikring AS 296,2 300,5 Forsikrings- og gjenforsikringseiendeler og forpliktelser 297,1 146,2 Sum mellomværende innen konsernet 322,3 540,1 837,1 516,4 2Brannkassene og Gjensidige Pensjonskasse111,0 19,3 111,0 24,3 Sum mellomværende 433,3 559,4 948,1 540,7 2 Gjensidige Forsikring ASA er sponsor i Gjensidige Pensjonskasse og har skutt inn midler tilsvarende 111,0 millioner kroner. Garantier Gjensidige Forsikring ASA er utad ansvarlig for forsikringskrav som følge av forsikringsvirksomheten til brannkassene, jf. note 23. 23. Betingede forpliktelser REGNSKAPSPRINSIPPER FOR BETINGEDE EIENDELER OG FORPLIKTELSER Betingede eiendeler opplyses om i note dersom en tilførsel av økonomiske fordeler er sannsynlig. En betinget forpliktelse opplyses om i note med mindre det er lite sannsynlig at den medfører en utgående kapitalstrøm. GJENSIDIGES BETINGEDE FORPLIKTELSER Gjensidige har som ledd i den løpende finansforvaltningen forpliktet seg til å investere inntil 1 316,1 millioner kroner ( 1 879,7) i lånefond med sikrede lån samt ulike private equity- og eiendomsfondsinvesteringer, utover de beløp som er innregnet i balansen. Tidspunktet for utbetaling av kapital er avhengig av når det enkelte fond foretar kapitalinnkallinger fra sine investorer. Gjennomsnittlig gjenværende levetid for fondene, basert på markedsverdi, er i underkant av to år (tre) og i gjennomsnitt i underkant av tre år (fire) inkludert forlengelsesopsjon. Gjensidige Forsikring er utad ansvarlig for ethvert forsikringskrav som oppstår i de samarbeidende brannkassenes brannforsikringsvirksomhet. I henhold til avtale med Gjensidige Pensjonskasse skal avkastning som ikke er tilstrekkelig til å dekke den ytelsesbaserte pensjonsordningens grunnlagsrente dekkes fra premiefond eller gjennom tilskudd fra Gjensidige Forsikring. Konsernet er involvert i tvistesaker av ulik karakter. Det er ofte usikkerhet knyttet til tvistesakene. Likevel, basert på tilgjengelig informasjon, er konsernet av den oppfatning at sakene vil bli løst uten vesentlig negativ påvirkning, verken individuelt eller samlet, på konsernets resultat eller likviditet. For tvistesaker hvor konsernet vurderer at det er mer enn 50 prosent sannsynlighet for at en økonomisk forpliktelse vil oppstå, er det foretatt avsetninger basert på beste estimat. Gjensidige har ingen betingede eiendeler. Millioner kroner 2023 2022 Garantier og kommittert kapital Kommittert kapital, ikke innbetalt 1 316,1 1 879,7 24. Aksjebasert betaling REGNSKAPSPRINSIPPER FOR AKSJEBASERT BETALING De aksjebaserte betalingsordningene måles til virkelig verdi på tildelingstidspunktet og endres ikke i ettertid. Virkelig verdi periodiseres over den perioden de ansatte innvinner rett til å motta aksjene. Aksjebaserte betalingsordninger som innvinnes umiddelbart innregnes på tildelingstidspunktet. Innvinningsbetingelser tas i betraktning ved å justere antallet aksjer som blir inkludert i målingen av transaksjonsbeløpet, slik at det beløpet som til slutt innregnes skal være basert på antallet aksjer som til slutt innvinnes. Ikke- innvinningsbetingelser og eventuelle markedsbetingelser reflekteres ved måling av virkelig verdi og det foretas ingen justering av innregnet beløp ved faktisk manglende oppfyllelse av slike betingelser. Kostnaden ved aksjebaserte transaksjoner med ansatte innregnes som en kostnad over innvinningsperioden. For ordninger som gjøres opp i aksjer regnskapsføres verdien av de tildelte aksjene i perioden som en lønnskostnad i resultatet med motpost annen innskutt egenkapital. For ordninger som gjøres opp i kontanter, som kun gjelder Gjensidiges forpliktelse til å holde tilbake et beløp for de ansattes skatteforpliktelse og overføre dette beløpet i kontanter til skattemyndighetene på den ansattes vegne, regnskapsføres verdien av den betingede aksjetildelingen som en lønnskostnad i resultatet med motpost annen innskutt egenkapital. Arbeidsgiveravgift beregnes basert på virkelig verdi på aksjene på hver balansedag. Beløpet innregnes i resultatet over forventet opptjeningsperiode og avsettes for i henhold til IAS 37. Aksjebaserte betalingsordninger som gjøres opp av morforetaket innregnes også som en aksjebasert betalingstransaksjon med oppgjør i egenkapital. GJENSIDIGES AKSJEBASERTE BETALINGSORDNINGER Gjensidige har følgende aksjebaserte betalingsordninger: • Aksjebasert godtgjørelse for ledende ansatte med oppgjør i aksjer og kontanter (godtgjørelsesordningen) • Aksjespareprogram for ansatte med oppgjør i aksjer Aksjebasert godtgjørelse for ledende ansatte med oppgjør i aksjer og kontanter (godtgjørelsesordningen) Gjensidige har etablert aksjebasert betaling med oppgjør i aksjer for konsernledelse og nærmere definerte ledende ansatte. Som omtalt i styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse i godtgjørelsesrapporten på Gjensidiges hjemmeside, skal halvparten av den variable godtgjørelsen gis i form av aksjer i Gjensidige Forsikring ASA, hvor en tredjedel kan disponeres hvert av de kommende tre år. Den delen som skal dekke skatteforpliktelsen holdes tilbake og gjøres opp i form av kontanter (nettooppgjør) og resten deles ut i form av aksjer. Den virkelige verdien på tildelingstidspunktet måles basert på markedspris. Beløpet innregnes som en lønnskostnad på tildelingstidspunktet med motpost annen innskutt egenkapital, både for den delen som gjøres opp i aksjer og den delen som gjøres opp i kontanter for å dekke skatteforpliktelser. Det er ikke knyttet spesifikke selskapsrelaterte eller markedsrelaterte opptjeningskriterier til aksjene, men foretaket kan foreta en revurdering dersom etterfølgende resultater og utvikling tilsier at bonusen ble basert på uriktige forutsetninger. Forventet utdeling settes til 100 prosent. Det foretas ingen justering av verdien av den kontantbaserte andelen basert på aksjekursen på rapporteringstidspunktet. Antall aksjer justeres for utdelt utbytte. Aksjespareprogram for ansatte med oppgjør i aksjer Gjensidige har etablert et aksjespareprogram for ansatte. Ansatte har anledning til å spare et årlig beløp på minimum 3 000 kroner og opptil 90 000 kroner. Sparingen gjennomføres gjennom faste lønnstrekk, som fire ganger i året benyttes til å kjøpe aksjer. De ansatte får en rabatt i form av tilskudd på 25 prosent, begrenset oppad til 7 500 kroner per år. For hver fjerde aksje som eies etter to år vil den ansatte motta én bonusaksje, forutsatt at vedkommende fortsatt er ansatt eller er blitt pensjonist. Det eksisterer ingen øvrige innvinningsbetingelser i denne ordningen. Den virkelige verdien på tildelingstidspunktet måles basert på markedspris. Rabatten innregnes som en lønnskostnad på tildelingstidspunktet med motpost annen innskutt egenkapital. Verdien av bonusaksjene innregnes som en lønnskostnad over opptjeningsperioden som er to år, med motpost annen innskutt egenkapital. Måling av virkelig verdi Virkelig verdi for aksjene som tildeles gjennom den aksjebaserte betalingsordningen for ledende ansatte samt kontantene som for å dekke skatteforpliktelsene, beregnes med utgangspunkt i aksjekursen på tildelingstidspunktet. Beløpet innregnes umiddelbart. Virkelig verdi for bonusaksjene som tildeles gjennom aksjespareprogrammet beregnes med utgangspunkt i aksjekursen på tildelingstidspunktet, hensyntatt sannsynlighet for at den ansatte fortsatt er ansatt etter to år og at den ansatte ikke har solgt aksjene sine i den samme toårsperioden. Beløpet periodiseres over opptjeningsperioden, som er to år. Forutsetninger benyttet i beregning av virkelig verdi på tildelingstidspunktet var som følger: Godtgjørelses- Aksjespare- ordningen programmet 2023 2022 2023 2022 Vektet gjennomsnittlig aksjekurs (NOK) 186,50 214,60 169,32 200,88 Forventet avgang IA IA 10% 10% Forventet salg IA IA 5% 5% Bindingstid (år) 3 3 2 2 1Forventet utbytte (NOK per aksje) 6,44 6,90 6,44 6,90 1 Forventet utbytte er beregnet basert på konsernets faktiske resultat etter skattekostnad per tredje kvartal, grosset opp til et fullt år, gitt maksimal utbytteutdeling tilsvarende 80 prosent (80) av resultat etter skattekostnad. Dette er gjort som en teknisk beregning da foretakets prognose for resultat i fjerde kvartal ikke kunne benyttes på det tidspunktet beregningene ble gjort. Personalkostnader Millioner kroner 2023 2022 Godtgjørelsesordningen for ledende ansatte 6,9 8,6 Aksjespareprogram for ansatte 21,5 19,9 Sum kostnader (note 6) 28,4 28,5 Aksjespareprogrammet 2023 2022 Antall bonusaksjer Utestående 1. januar 134 972 113 286 Tildelt i løpet av perioden 99 448 77 789 Gått tapt i løpet av perioden -5 740 -5 923 Overført i løpet av perioden -59 566 -43 361 Kansellert i løpet av perioden -2 306 -6 819 Utestående 31. desember 166 808 134 972 Kan utøves 31. desember 0 0 Gjennomsnittlig gjenværende levetid på 1,04 1,01 utestående bonusaksjer Vektet gjennomsnittlig virkelig verdi på tildelte 147,98 178,36 bonusaksjer Vektet gjennomsnittlig aksjekurs på bonusaksjer 169,32 200,88 overført i løpet av perioden Vektet gjennomsnittlig utøvelseskurs vil alltid være 0 siden ordningen omfatter bonusaksjer og ikke opsjoner. Godtgjørelsesordningen Antall Antall kontant-kontant-Antall aksjer oppgjorte Antall aksjer oppgjorte 2023 aksjer 2023 2022 aksjer 2022 Antall aksjer Utestående 1. januar 37 792 34 974 38 004 34 878 Tildelt i løpet av perioden 19 885 17 088 17 818 16 587 Utøvd i løpet av perioden -19 818 -17 742 -19 902 -18 222 Justering dividende i løpet av perioden 2 608 1 022 1 872 1 731 Utestående 31. desember 40 467 35 342 37 792 34 974 Kan utøves 31. desember 0 0 0 0 Gjennomsnittlig gjenværende levetid på 0,81 0,81 0,77 0,77 utestående aksjer 2023 2022 Vektet gjennomsnittlig virkelig verdi på tildelte 186,50 214,60 2aksjer Vektet gjennomsnittlig aksjekurs på aksjer utøvd i 186,50 216,43 løpet av perioden Verdi av tildelte aksjer som skal gjøres opp i 157,50 192,80 kontanter 2 Virkelig verdi er fastsatt med utgangspunkt i markedsverdien av aksjen på tildelingstidspunktet. Vektet gjennomsnittlig utøvelseskurs vil alltid være 0 siden ordningen omfatter aksjer og ikke opsjoner. Aksjer og rettigheter til aksjer som eies av konsernledelsen og styret Ikke innløste Eier aksjer Ikke innløste Eier aksjer Antall aksjer 2023 2023 aksjer 2022 2022 Konsernledelsen Geir Holmgren, konsernsjef 45 500 Jostein Amdal, konserndirektør 6 055 31 549 5 737 24 653 Catharina Hellerud konserndirektør 2 219 28 562 4 680 27 265 Janne Merethe Flessum, konserndirektør 4 690 10 080 4 375 8 251 Aysegul Cin, konserndirektør 4 452 5 702 4 173 3 917 Lars Gøran Bjerklund, konserndirektør 5 362 4 879 4 867 2 997 Rene Fløystøl, konserndirektør 4 712 7 297 3 271 4 506 Berit Nilsen, konserndirektør 2 555 2 157 106 1 603 Vibeke Lewin, konserndirektør Siri Langangen, konserndirektør Sverre Johan Rostoft, konserndirektør 781 Styret Gisele Marchand, leder 2 481 1 481 Eivind Elnan 3 200 2 200 Hilde Merete Nafstad 3 946 3 946 Vibeke Krag 1 500 1 500 Terje Seljeseth 2 505 2 505 Tor Magne Lønnum 13 000 12 000 Gunnar Sellæg 1 000 1 000 Ellen Kristin Enger, ansatterepresentant 1 800 1 443 Ruben Pettersen, ansatterepresentant 1 663 1 010 Sebastian Buur Gabe Kristiansen, 1 368 800 ansatterepresentant Oversikten viser antall aksjer eid av vedkommende person samt nærmeste familie og selskaper der vedkommende har avgjørende innflytelse, jfr. regnskapslovens paragraf 7-26. 25. Hendelser etter balansedagen REGNSKAPSPRINSIPPER FOR HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN Ny informasjon etter balansedagen om Gjensidiges finansielle stilling på balansedagen er hensyntatt i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker foretakets finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke foretakets finansielle stilling i fremtiden er opplyst om dersom dette er vesentlig. Det har ikke oppstått vesentlige hendelser etter balansedagen i Gjensidige. 26. Resultat per aksje Millioner kroner 2023 2022 Resultat for regnskapsåret 4 130,5 3 437,8 Renter på Tier 1 kapital -75,4 -48,3 Resultat for regnskapsåret etter renter på Tier 1 kapital 4 055,1 3 389,6 1Veid gjennomsnittlig antall aksjer 499 968 719 499 961 152 Gjennomsnittlig antall aksjer aksjebasert betaling 151 052 122 990 1Veid gjennomsnittlig antall aksjer utvannet 500 119 771 500 084 142 Resultat per aksje (kroner), basis Resultat per aksje (kroner), utvannet 8,11 6,78 1 Beholdning av egne aksjer er trukket fra ved beregningen av antall aksjer. REGNSKAP GJENSIDIGE FORSIKRING ASA Resultatregnskap Gjensidige Forsikring ASA Millioner kroner Noter 2023 2022 Forsikringsinntekter 5 34 520,5 30 936,1 Inntrufne skader og endring i tidligere og fremtidige tjenester 5 -25 625,3 -21 030,9 Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester 5, 6 -4 733,9 -3 899,7 Resultat fra forsikringstjenester før gjenforsikringskontrakter 5 4 161,3 6 005,5 Gjenforsikringspremier 5 -798,6 -672,7 Beløp tilbakebetalt fra gjenforsikring 5 1 104,7 270,1 Inntekter eller kostnader fra gjenforsikringskontrakter som holdes 5 306,1 -402,6 Resultat fra forsikringstjenester 4 467,4 5 602,9 Inntekter fra investeringer i datterforetak 11 400,0 Realisert tap fra salg av datterforetak -13,1 -900,7 Realisert gevinst fra salg av felleskontrollert virksomhet 3 943,1 Renteinntekter og utbytte mv. på finansielle eiendeler 2 205,9 1 068,8 Netto urealiserte verdiendringer på investeringer (inkl. eiendom) 572,8 -3 372,5 Netto realiserte gevinster og tap på investeringer -51,9 103,2 Rentekostnader og kostnader knyttet til investeringer -401,8 -356,7 Netto inntekter fra investeringer 8 2 311,9 885,1 Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader, tidsverdien av penger -1 050,3 -636,4 Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader, finansiell risiko 6,9 1 505,1 Finansielle gjenforsikringsinntekter eller -kostnader, tidsverdien av penger 39,6 10,6 Finansielle gjenforsikringsinntekter eller -kostnader, finansiell risiko -42,2 -9,7 Andre inntekter 9 4,9 2,5 Andre kostnader 6 -189,3 -221,1 Resultat før skattekostnad 5 549,1 7 139,0 Millioner kroner Noter 2023 2022 Skattekostnad 10 -1 433,5 -895,3 Resultat før andre inntekter og kostnader 4 115,6 6 243,6 Andre inntekter og kostnader Andre inntekter og kostnader som senere ikke vil bli omklassifisert til resultatet Ny måling av netto ytelsesbasert pensjonsforpliktelse-/eiendel 14 -129,1 -277,6 Skatt på andre inntekter og kostnader som senere ikke vil bli omklassifisert til resultatet 10 32,3 69,4 Sum andre inntekter og kostnader som senereikke vil bli omklassifisert til resultatet -96,8 -208,2 Andre inntekter og kostnader som senere vil bli omklassifisert til resultatet Valutakursdifferanser fra utenlandsk virksomhet 319,8 221,7 Skatt på andre inntekter og kostnader som senere vil bli omklassifisert til resultatet 10 -56,1 -41,8 Sum andre inntekter og kostnader som senere vil bli omklassifisert til resultatet 263,7 179,9 Sum andre inntekter og kostander 166,9 -28,3 Totalresultat 4 282,5 6 215,3 Finansiell stilling Gjensidige Forsikring ASA Millioner kroner Noter 31.12.2023 31.12.2022 1.1.2022 Eiendeler Goodwill 12 3 440,4 3 253,7 3 136,0 Andre immaterielle eiendeler 12 627,6 527,6 584,8 Aksjer i datterforetak og tilknyttede foretak 11 5 299,0 4 799,4 3 418,4 Investeringer i tilknyttede foretak 11 118,9 110,0 1 173,5 Eierbenyttet og rett-til-bruk eiendom, anlegg og utstyr 13 1 449,0 1 343,7 1 218,9 Pensjonsmidler 14 181,1 187,4 260,2 Finansielle eiendeler Rentebærende fordringer på datterforetak 15 296,2 300,5 2 035,4 Finansielle derivater 15 575,4 449,7 695,6 Aksjer og andeler 15 3 397,4 3 722,5 6 433,2 Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning 15 52 156,6 33 283,9 27 797,9 Utlån 15 302,0 15 723,0 15 792,5 Andre fordringer 15, 17 3 644,9 3 187,4 2 760,7 Fordringer innen konsernet 15 106,1 536,5 172,0 Kontanter og kontantekvivalenter 15 2 330,3 2 468,7 1 901,7 Anere eiendeler Gjenforsikringskontrakter som innehas, som er eiendeler 5 1 606,3 546,5 504,2 Forskuddbetalte kostnader og opptjente, ikke mottatte inntekter 0,8 0,7 8,7 Sum eiendeler 75 532,1 70 441,1 67 893,8 Millioner kroner Noter 31.12.2023 31.12.2022 1.1.2022 Egenkapital og forpliktelser Egenkapital Aksjekapital 999,9 999,9 999,9 Overkurs 1 430,0 1 430,0 1 430,0 Naturskadekapital 2 380,1 2 973,1 2 829,3 Garantiavsetning 942,2 864,2 762,3 Annen egenkapital 13 784,3 13 431,1 11 626,8 Sum egenkapital 18 19 536,5 19 698,3 17 648,4 Forsikringsforpliktelser Utstedte forsikringskontrakter som er forpliktelser 4, 5 40 205,3 35 951,5 34 937,4 Gjenforsikringskontrakter som innehas, som er forpliktelser 5 60,8 24,8 13,3 Finansielle forpliktelser Ansvarlig lån 15, 19 2 898,7 2 397,0 2 396,1 Finansielle derivater 15 398,6 400,7 497,6 Andre finansielle forpliktelser 15, 20 3 327,5 3 041,0 3 077,4 Forpliktelser innen konsernet 11, 15 322,9 370,1 228,6 Andre forpliktelser Pensjonsforpliktelser 14 762,6 730,4 703,6 Leieforpliktelse 21 1 329,2 1 276,0 1 199,6 Andre avsetninger 20 712,4 525,4 601,2 Avsatt utbytte 4 375,0 4 125,0 3 850,0 Forpliktelser ved periodeskatt 10 976,1 1 317,0 1 456,2 Forpliktelser ved utsatt skatt 10 173,2 168,9 903,1 Andre påløpte kostnader og mottatte, ikke opptjente inntekter 20 453,3 415,2 381,4 Sum forpliktelser 55 995,6 50 742,8 50 245,4 Sum eiendeler og forpliktelser 75 532,1 70 441,1 67 893,8 Oppstilling av endringer i egenkapital Gjensidige Forsikring ASA Millioner kroner Aksjekapital Egne aksjer Overkurs Annen innskutt egenkapital Fonds- obligasjon Valutakurs- differanser Ny måling av netto ytelses- basert pensjons- forpl./-eiendel Annen opptjent egenkapital Sum egen- kapital Egenkapital per 31.12.2021 1 000,0 -0,1 1 430,0 97,3 1 205,2 359,1 -2 251,0 15 810,9 17 651,5 Overgangseffekter 1.1.2022 IFRS 17 Risikojustering -2 004,7 -2 004,7 IFRS 17 Diskontering 1 722,6 1 722,6 IFRS 17 Tapskontrakter -65,4 -65,4 IFRS 9 - Finansielel eiendeler 357,3 357,3 Skatt på overgangseffekter og andre effekter -2,8 -2,8 Fusjon med NEM Forsikring A/S -10,1 -10,1 Egenkapital per 1.1.2022 inkl. IFRS 17 og IFRS 9 effekter 1 000,0 -0,1 1 430,0 97,3 1 205,2 359,1 -2 251,0 15 807,8 17 648,4 Oppstilling av endringer i egenkapital Gjensidige Forsikring ASA forts. Millioner kroner Aksjekapital Egne aksjer Overkurs Annen innskutt egenkapital Fonds- obligasjon Valutakurs- differanser Ny måling av netto ytelses- basert pensjons- forpl./-eiendel Annen opptjent egenkapital Sum egen- kapital 1.1.-31.12.2022 Totalresultat Resultat før andre inntekter og kostnader 48,3 6 195,4 6 243,6 Sum andre inntekter og kostnader 0,7 179,2 -208,2 -28,3 Totalresultat 0,7 48,3 179,2 -208,2 6 195,4 6 215,3 Transaksjoner med eierne av foretaket Egne aksjer 0,0 -22,3 -22,3 Utbytte -4 124,8 -4 124,8 Aksjebaserte betalingstransaksjoner som gjøres opp i egenkapital 23,0 23,0 Fondsobligasjon 0,7 -0,7 Fondsobligasjon - betalte renter -41,4 -41,4 Sum transaksjoner med eierne av foretaket 0,0 23,0 -40,7 -4 147,8 -4 165,5 Egenkapital per 31.12.2022 1 000,0 -0,1 1 430,0 121,0 1 212,8 538,3 -2 459,2 17 855,4 19 698,3 Oppstilling av endringer i egenkapital Gjensidige Forsikring ASA forts. Millioner kroner Aksjekapital Egne aksjer Overkurs Annen innskutt egenkapital Fonds- obligasjon Valutakurs- differanser Ny måling av netto ytelses- basert pensjons- forpl./-eiendel Annen opptjent egenkapital Sum egen- kapital 1.1.-31.12.2023 Totalresultat Resultat før andre inntekter og kostnader 76,1 4 039,5 4 115,6 Sum andre inntekter og kostnader 1,2 262,5 -96,8 166,9 Totalresultat 1,2 76,1 262,5 -96,8 4 039,5 4 282,5 Transaksjoner med eierne av selskapet Egne aksjer 0,0 -20,7 -20,7 Utbytte -4 374,9 -4 374,9 Aksjebaserte betalingstransaksjoner som gjøres opp i egenkapital 22,9 22,9 Fondsobligasjon 0,7 -0,7 Fondsobligasjon - betalte renter -71,6 -71,6 Sum transaksjoner med eierne av foretaket 0,0 22,9 -70,9 -4 396,3 -4 444,3 Egenkapital per 31.12.2023 1 000,0 -0,1 1 430,0 145,1 1 218,0 800,9 -2 556,0 17 498,6 19 536,5 For nærmere omtale av egenkapitalpostene, se note 18. Oppstilling av kontantstrøm Gjensidige Forsikring ASA Millioner kroner 2023 2022 Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Premier som er mottatt for utstedte forsikringskontrakter 33 586,4 30 658,9 Betalinger for inntrufne skader -23 268,5 -20 334,5 Netto innbetaling/utbetaling vedrørende gjenforsikringskontrakter som innehas -438,9 -218,3 Netto innbetaling/utbetaling vedrørende verdipapirer 897,9 -2 056,1 Utbetaling til drift, inklusive provisjoner -4 566,9 -4 317,1 Betalt skatt -1 930,7 -1 717,2 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 4 279,3 2 015,7 Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Netto innbetaling/utbetaling ved kjøp og salg av datterforetak og tilknyttede foretak -321,5 3 241,4 Netto innbetaling/utbetaling ved kjøp og salg av eierbenyttet eiendom, anlegg og utstyr og immaterielle eiendeler -279,8 -80,8 Netto innbetaling/utbetaling ved kjøp og salg av kundeporteføljer - immaterielle eiendeler 44,3 5,4 Utbytte fra datterforetak 400,0 150,0 Netto innbetaling/utbetaling av konsernbidrag -80,0 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -236,9 3 316,0 Millioner kroner 2023 2022 Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Utbetaling av utbytte -4 124,9 -3 849,8 Netto innbetaling/utbetaling av ansvarlig lån inklusive renter 358,5 -59,3 Netto innbetaling/utbetaling ved annen kortsiktig gjeld 68,9 -67,9 Netto innbetaling/utbetaling av lån fra/til konsernforetak 16,7 9,9 Utbetalinger relatert til konserninterne egenkapitaltransaksjoner -219,7 -522,6 Netto innbetaling/utbetaling ved salg/kjøp av egne aksjer -20,7 -22,3 Betaling av leieforpliktelser -170,5 -160,2 Betaling av renter vedrørende leieforpliktelser -31,7 -28,8 Betalte renter fondsobligasjoner -71,6 -41,4 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter -4 194,9 -4 742,3 Netto kontantstrøm -152,5 589,4 Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved årets begynnelse 2 468,7 1 875,9 Netto kontantstrøm -152,5 589,4 Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter 14,1 3,4 Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved årets slutt ¹ 2 330,3 2 468,7 ¹ Inklusive bundet på skattetrekkskonto 100,8 81,3 Avstemming av endringer i forpliktelser knyttet til finansieringsaktiviteter finnes i note 15. Noter 1. Generelle regnskapsprinsipper Denne noten inneholder generelle regnskapsprinsipper som gjelder for alle bestanddeler av regnskapet, både finansielle oppstillinger og noter. Spesifikke regnskapsprinsipper følger sammen med de relevante notene. RAPPORTERINGSENHET Gjensidige Forsikring ASA er et børsnotert allmennaksjeselskap hjemmehørende i Norge. Gjensidiges hovedkontor er lokalisert i Schweigaardsgate 21, Oslo, Norge. Konsernregnskapet til Gjensidige Forsikring konsern (Gjensidige) per 31. desember 2023 og for året som helhet består av Gjensidige Forsikring ASA, datterforetak og Gjensidiges andeler i tilknyttede foretak. Aktivitetene i Gjensidige er skadeforsikring og pensjon. Gjensidige driver virksomhet i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Latvia, Litauen og Estland. Regnskapsprinsippene som benyttes i konsernregnskapet er beskrevet nedenfor. Prinsippene er konsistente i hele Gjensidige. GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE Samsvarserklæring Regnskapet er avlagt i samsvar med IFRS® Accounting Standards som godkjent av EU og tilhørende fortolkningsuttalelser som skal anvendes per 31. desember 2023, norske opplysningskrav som følger av regnskapsloven per 31. desember 2023, samt de ytterligere opplysningskrav som følger av forskrift om årsregnskap for skadeforsikringsforetak (FOR 2015-12-18-1775) gitt med hjemmel i regnskapsloven. Nye standarder anvendt Gjensidige har implementert to noen nye standarder med virkning fra 1. januar 2023. IFRS 9 Finansielle instrumenter IFRS 9 Finansielle instrumenter trådte i kraft 1. januar 2018. Gjensidige benyttet muligheten til utsettelse av ikrafttredelsesdatoen og implementerte standarden med virkning fra 1. januar 2023, samtidig som IFRS 17 Forsikringskontrakter trådte i kraft. Se note 15 for ytterligere informasjon om regnskapsprinsipper og overgangseffekter. IFRS 17 Forsikringskontrakter IFRS 17 Forsikringskontrakter trådte i kraft 1. januar 2023. Se note 5 for ytterligere informasjon om regnskapsprinsipper og overgangseffekter. Nye standarder og fortolkninger ikke tatt i bruk Endringer i standarder og fortolkninger utgitt for regnskapsår som begynner etter 1. januar 2023, har ikke blitt anvendt ved utarbeidelsen av dette konsernregnskapet. Basert på våre foreløpige vurderinger vil ikke disse ha vesentlig effekt med den virksomheten foretaket har per i dag, med unntak av forhold omtalt nedenfor. OECD Pilar 2 - modellregelverk Gjensidige vil bli omfattet av Pilar 2 regelverket som vil tre i kraft fra 1. januar 2024. Reglene vil i hovedsak gjelde for både multinasjonale og nasjonale konsern med årlig omsetning på 750 millioner euro eller mer. I henhold til regelverket vil konsernet bli pålagt å betale en suppleringsskatt for forskjellen mellom en effektiv skattesats på 15 prosent og den faktiske beskatningen. IASB har vedtatt et midlertidig unntak i IAS 12 som gir fritak fra å innregne utsatt skatt knyttet til de nye reglene. Gjensidige har benyttet seg av disse reglene. For mer informasjon om regelverket og betydningen for Gjensidige henvises det til note 10 Skatt. Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta Funksjonell valuta Funksjonell valuta fastsettes for hvert foretak i Gjensidige, basert på valutaen innenfor det primære økonomiske miljøet der hvert enkelt foretak driver sin virksomhet. Transaksjoner i foretakets regnskap måles i datterforetakets funksjonelle valuta. Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til funksjonell valuta basert på dagskurs på transaksjonstidspunktet. Ved slutten av hver rapporteringsperiode omregnes monetære poster i utenlandsk valuta til sluttkurs, ikke-monetære poster måles til historisk kost omregnet på transaksjonstidspunktet og ikke-monetære poster i utenlandsk valuta som måles til virkelig verdi omregnes til valutakursene som gjaldt på tidspunktet for beregning av virkelig verdi. Valutakursendringer innregnes løpende i resultatet i regnskapsperioden. Presentasjonsvaluta Konsernregnskapet presenteres i norske kroner. Morforetaket, de ulike filialene og datterforetakene har henholdsvis norske, svenske og danske kroner, samt euro som funksjonell valuta. For foretak med annen funksjonell valuta omregnes balanseposter til balansedagens kurs, inkludert merverdier ved overtakelse, og resultatposter til en månedlig gjennomsnittskurs. Valutakursdifferanser innregnes i andre inntekter og kostnader. Ved tap av kontroll eller betydelig innflytelse blir akkumulerte valutakursdifferanser som er innregnet i andre inntekter og kostnader, knyttet til investering som er henført til kontrollerende eierinteresser, innregnet i resultatet. Valutagevinster eller -tap på fordringer og gjeld mot en utenlandsk virksomhet, hvor oppgjør verken er planlagt eller sannsynlig i overskuelig fremtid, vurderes som en del av nettoinvesteringen i den utenlandske virksomheten, og innregnes i andre inntekter og kostnader. Goodwill som oppstår ved oppkjøp av en utenlandsk virksomhet, og virkelig verdi justeringer på balanseført verdi av eiendeler og forpliktelser som oppstår ved oppkjøp av den utenlandske virksomheten, behandles som eiendeler og forpliktelser i den funksjonelle valutaen til den utenlandske virksomheten. All finansiell informasjon er presentert i norske kroner, med mindre annet er angitt. Som følge av avrundingsdifferanser kan det være at tall og prosentsatser ikke alltid lar seg summere helt nøyaktig. KONSOLIDERINGSPRINSIPPER Datterforetak Datterforetak er foretak kontrollert av Gjensidige Forsikring. Gjensidige Forsikring kontrollerer et foretak når det er eksponert for, eller har rettigheter til variabel avkastning fra sitt engasjement i foretaket, og har mulighet til å påvirke denne avkastningen gjennom sin makt over foretaket. Datterforetakene inkluderes i konsernregnskapet fra den dagen kontroll oppnås og til den opphører. Dersom konsernet har flertallet av stemmerettighetene i et foretak, er foretaket presumptivt et datterforetak i konsernet. Konsernet vurderer alle relevante fakta og omstendigheter for å evaluere hvorvidt konsernet har kontroll over foretaket det er investert i. Herunder vurderes blant annet eierandel, stemmeandel, eierstruktur og relative styrkeforhold, samt opsjoner kontrollert av konsernet og aksjonæravtaler eller andre avtaler. Resultatet, samt hver enkelt komponent i andre inntekter og kostnader henføres til konsernet og til ikke- kontrollerende eierinteresser, selv om dette medfører underskudd hos de ikke-kontrollerende eierinteressene. Dersom det er nødvendig, justeres datterforetakenes regnskaper slik at de er i tråd med konsernets regnskapsprinsipper. Transaksjoner eliminert ved konsolidering Konserninterne mellomværende og transaksjoner, samt urealiserte inntekter og kostnader fra konserninterne transaksjoner, elimineres i konsernregnskapet. Urealiserte gevinster fra transaksjoner med foretak som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden elimineres mot investeringen, i forhold til Gjensidiges eierandel. Urealiserte tap elimineres på samme måte, men kun i den grad det ikke er påviste verdifall. Virksomhetssammenslutninger Virksomhetssammenslutninger regnskapsføres etter overtakelsesmetoden. Anskaffelseskost for virksomhetssammenslutningen måles til virkelig verdi på dato for overtakelsen av overtatte eiendeler, pådratte forpliktelser og egenkapitalinstrumenter utstedt av Gjensidige i bytte for kontroll av det overtatte foretaket, og eventuelle kostnader direkte henførbare til virksomhetssammenslutningen. Merverdiallokeringen ved virksomhetssammenslutningen endres dersom det fremkommer ny informasjon om virkelig verdi gjeldende per dato for overtakelse av kontroll. Allokeringen kan endres inntil 12 måneder etter oppkjøpstidspunktet (dersom merverdiallokeringen som ble gjennomført på oppkjøpstidspunktet var foreløpig). Ikke-kontrollerende eierinteresser beregnes til de ikke-kontrollerende eierinteressenes andel av identifiserbare eiendeler og gjeld eller til virkelig verdi. Goodwill beregnes som summen av vederlaget og regnskapsført verdi av ikke-kontrollerende eierinteresse og virkelig verdi av tidligere eide eierandeler, med fradrag for nettoverdien av identifiserbare eiendeler og forpliktelser beregnet på overtakelsestidspunktet. Dersom virkelig verdi av netto eiendeler i virksomhetssammenslutningen overstiger vederlaget (negativ goodwill) inntektsføres differansen umiddelbart på oppkjøpstidspunktet. KONTANTSTRØMOPPSTILLINGEN Kontantstrømmer fra driftsaktiviteter presenteres etter den direkte metoden, som gir opplysninger om vesentlige klasser av inn- og utbetalinger. Operasjonelle aktiviteter er primære aktiviteter innenfor hvert av konsernets virksomhetsområder. Investeringsaktiviteter inkluderer kjøp og salg av eiendeler som ikke er å betrakte som kontantekvivalenter og som ikke inngår i konsernets primæraktiviteter. Finansieringsaktiviteter inkluderer opptak og nedbetaling av lån, samt innhenting og betjening av egenkapital. Kontantbeholdning og bankinnskudd med forfall mindre enn tre måneder frem i tid fra dato for innregning, regnes som kontanter. Sertifikater og obligasjoner med tilsvarende kort restløpetid klassifiseres ikke som kontantekvivalenter. INNREGNING AV INNTEKTER Inntekter består av inntekter knyttet til ulike deler av Gjensidiges virksomhet. Inntekter knyttet til forsikringsvirksomheten beskrives i note 5 Forsikringskontrakter og inntekter knyttet til andre virksomhetsområder beskrives i note 9 Andre inntekter. Nedenfor beskrives netto inntekter knyttet til investeringer. Netto inntekter fra investeringer Finansinntekter består av renteinntekter på finansielle investeringer, mottatt utbytte, realiserte gevinster knyttet til finansielle instrumenter og endring i virkelig verdi av finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet. Renteinntekter på finansielle instrumenter som måles til amortisert kost iinnregnes i resultatet ved bruk av effektiv rente-metoden. Finanskostnader består av rentekostnader på lån, realiserte tap knyttet til finansielle instrumenter, endringer i virkelig verdi av finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet og resultatført verdifall på finansielle eiendeler. Alle lånekostnader vedrørende lån som måles til amortisert kost innregnes i resultatet ved bruk av effektiv rente-metoden. 2. Bruk av estimater Utarbeidelsen av regnskapet etter IFRS og anvendelse av vedtatte regnskapsprinsipper krever at ledelsen foretar vurderinger, utarbeide estimater og anvender forutsetninger som påvirker balanseført verdi av eiendeler og forpliktelser, inntekter og kostnader. Estimatene og tilhørende forutsetninger er basert på erfaring og andre forhold som vurderes å være forsvarlig ut fra de underliggende forhold. Faktiske tall kan avvike fra disse estimatene. Estimatene og tilhørende forutsetninger gjennomgås regelmessig. Endringer i regnskapsestimater innregnes i den perioden estimatene endres hvis endringen kun påvirker denne perioden, eller både i perioden estimatene endres og i fremtidige perioder dersom endringene påvirker både eksisterende og fremtidige perioder. Nedenfor omtales vesentlige kilder til estimatusikkerhet som har en betydelig risiko for å resultere i en vesentlig justering av balanseført verdi av forsikringsforpliktelser i løpet av neste regnskapsåret. SKADEFORSIKRING Forpliktelser for resterende dekningsperiode (LRC) Kontantstrømmer for tegningskostnader For alle bransjer, med unntak av eierskifteforsikring, velger Gjensidige å kostnadsføre kontantstrømmer fra forsikringserverv umiddelbart etter hvert som de påløper. Dette er fordi alle forsikringskontrakter utstedt innenfor disse produktlinjene har en dekningstid på ett år eller mindre. For eierskifteforsikring er tegningskostnadene fordelt over kontraktens dekningsperiode. Effekten av å velge å kostnadsføre tegningskostnader umiddelbart er å øke forpliktelsen for resterende dekningsperiode og redusere sannsynligheten for ethvert påfølgende tap i kontrakten. Det vil bli en økt belastning på resultatet ved å pådra utgiften, oppveid av en økning i fortjeneste som frigjøres over dekningsperioden. Tapsbringende grupper For grupper av kontrakter som er tapsbringende, bestemmes forpliktelse for resterende dekningsperiode basert på estimerte kontantstrømmer for kostnader fratrukket inntekter. Tidsverdi av penger Gjensidige har valgt å ikke benytte muligheten til å justere balanseført verdi av forpliktelsen for resterende dekningsperiode for å reflektere tidsverdien av penger. Forpliktelser for inntrufne skader (LIC) Forsikringsprodukter er generelt delt inn i to hovedkategorier; produkter med kort eller lang oppgjørsperiode. Oppgjørsperioden er definert som hvor lang tid som går etter at et tap eller skade inntreffer (tapdato) til skaden er meldt og deretter betalt og gjort opp. Korthalede produkter er for eksempel eiendomsforsikring, mens langhalede produkter primært involverer personskader knyttet til motor-, yrkesskade- og annen personforsikring. Usikkerheten i korthalede bransjer er først og fremst knyttet til størrelsen på tapet. For langhalede produkter er risikoen knyttet til at de endelige skadekostnadene må estimeres basert på erfaring og empiri. For enkelte bransjer innen ulykkes- og helseforsikring kan det ta ti til 15 år før alle skader som har oppstått i et kalenderår er meldt til selskapet. I tillegg vil det være mange tilfeller hvor opplysninger som er rapportert i et krav er utilstrekkelige for å beregne en korrekt avsetning. Dette kan skyldes uklarhet rundt årsakssammenheng og usikkerhet om skadelidtes fremtidige arbeidsevne etc. Mange personskadekrav prøves i rettssystemet, og over tid har erstatningsnivået for slike krav økt. Dette vil også ha konsekvenser for krav som har skjedd i tidligere år og som ennå ikke er gjort opp. Risikoen knyttet til avsetninger for bransjer med personskader påvirkes dermed av ytre forhold. For å redusere denne risikoen beregner Gjensidige sitt erstatningsansvar ut fra ulike metoder og følger opp at de registrerte avsetningene knyttet til pågående skadesaker til enhver tid oppdateres basert på gjeldende beregningsregler. Se note 3 og note 5. Risikojustering Risikojusteringen for ikke-finansiell risiko (RA) reflekterer kompensasjonen som forsikringsgiveren krever for å bære usikkerheten om beløpet og tidspunktet for kontantstrømmer som oppstår fra ikke-finansiell risiko. Kilder til usikkerheten om beløpet og tidspunktet for kontantstrømmene er knyttet til fastsettelse av LIC, angitt over, og estimeringen av de fremtidige kontantstrømmene; det vil si når erstatningsutbetalingene foregår. Gjensidige benytter et omfattende datamateriale og anerkjente statistiske metoder for å redusere denne usikkerheten. RA beregnes for hver juridisk enhet i konsernet, og representerer den endelige sannsynlighetsfordelingen for kravets avsetninger. Ultimat risiko velges da regnskapsbalansen viser forpliktelsene som estimert frem til endelig avvikling. For Gjensidige Forsikring ASA skal den partielle interne modellen (PIM) med egen kalibrering benyttes for å fastsette RA. Persentilen kan utledes fra sannsynlighetsfordelingen for reserverisiko. Forsikringsforetak i konsernet, bortsett fra Gjensidige Forsikring ASA, utvikler egne modeller, basert på Solvens II risikomargin, for å fastsette RA. Beregningen av RA er justert for å følge konsernprinsippet om en persentil på 85 prosent og basert på ultimat risiko. Diskonteringsrenter Forsikringskontraktsforpliktelser beregnes ved å neddiskontere forventede fremtidige kontantstrømmer med en risikofri rente (swap-renter), illikviditetspremien er satt lik null. Rentekurven reflekterer forventede fremtidige utbetalinger. Diskonteringseffektene er i hovedsak knyttet til langhalede produkter, som motor trafikkforsikring, yrkesskadeforsikring og annen personforsikring. Diskonteringsrenter brukt ved diskontering av fremtidige kontantstrømmer er vist i tabellen nedenfor: 1 år 2 år 3 år 5 år 10 år NOK 4,50 % 3,85 % 3,66 % 3,41 % 3,32 % DKK 3,48 % 2,86 % 2,72 % 2,60 % 2,66 % SEK 3,58 % 2,90 % 2,59 % 2,36 % 2,34 % EUR 3,47 % 2,81 % 2,56 % 2,43 % 2,50 % Det er brukt månedlige rentekurver og lineær interpolering. Siste observerbare punkt er 30 år. 3. Risiko og kapitalstyring For informasjon om styring av forsikringsrisiko og finansiell risiko henvises det til note 3 i konsernregnskapet, som er dekkende for både Gjensidige Forsikring ASA og Gjensidige Forsikring konsern. 4. Forsikringsforpliktelser fordelt på bransje Millioner kroner Forpliktelse for gjenværende dekning (LRC) Forpliktelse for inntrufne skader (LIC) Utstedte forsikrings- kontrakter som er forpliktelser Forsikring mot utgifter til medisinsk behandling 217,1 404,4 621,4 Forsikring mot inntektstap 280,1 3 738,9 4 019,0 Yrkesskadeforsikring 311,0 8 469,5 8 780,5 Motorvognforsikring - trafikk 421,3 3 599,0 4 020,3 Motorvognforsikring - øvrig 1 286,3 1 431,1 2 717,4 Sjøforsikring, transportforsikring og luftfartforsikring 33,7 193,7 227,4 Forsikring mot brann og annen skade på eiendom 2 603,6 7 878,8 10 482,3 Ansvarsforsikring 949,9 1 997,0 2 947,0 Assistanseforsikring 696,9 2 613,4 3 310,3 Forsikring mot diverse økonomiske tap 209,9 390,7 600,6 Helseforsikring 214,2 1 952,6 2 166,8 Helseforsikringsforpliktelser 57,8 57,8 Øvrige skadeforsikringsforpliktelser 1,8 252,6 254,4 Sum 7 225,8 32 979,5 40 205,3 5. Forsikringskontrakter REGNSKAPSPRINSIPPER FOR FORSIKRINGSKONTRAKTER IFRS 17 etablerer prinsipper for innregning, måling, presentasjon og opplysninger av utstedte forsikringskontrakter og trådte i kraft 1. januar 2023. Sammenligningstall er omarbeidet. En forsikringskontrakt defineres som en kontrakt der den ene parten (utstederen) påtar seg en betydelig forsikringsrisiko fra en annen part (forsikringstakeren) ved å samtykke i å betale erstatning til forsikringstakeren dersom en angitt usikker fremtidlig hendelse inntreffer. Forsikringsrisiko angis som all risiko, unntatt finansiell risiko, som overføres fra innehaveren av en kontrakt til utstederen. En kontrakt som utsetter utsteder for finansiell risiko uten betydelig forsikringsrisiko, er ikke en forsikringskontrakt. Mange forsikringskontrakter består av ulike rettigheter og plikter. Standarden krever at enkelte komponenter skal dekomponeres fra forsikringskontakten, dette gjelder noen innebygde derivater, distinkte investeringskomponenter og distinkte tjenestekomponenter. Ved førstegangsinnregning vil forsikringskontrakter innregnes til en risikojustert nåverdi av fremtidige kontantstrømmer pluss et beløp som representerer det uopptjente overskuddet i gruppen av kontrakter (den kontraktsregulerte tjenestemarginen). Dette omtales som GMM (General Measurement Model). Dersom en gruppe av kontrakter er eller blir tapsbringende, vil tapet innregnes umiddelbart. Test for tapsbringende kontrakter utføres på et granulært nivå, for å sikre at gruppen av kontrakter er homogen og at lønnsomme kontrakter ikke subsidierer tapsbringende kontrakter. For lønnsomme kontrakter er inntjeningen basert på opptjente tjenester. Gjensidige kan forenkle målingen ved å bruke premiefordelingsmetoden (PAA) dersom foretaket forventer at en slik forenkling gir et mål på forpliktelsen for resterende dekning som ikke vil avvike vesentlig fra målingen som ville blitt resultatet ved å anvende GMM beskrevet ovenfor, eller hvis dekningsperioden for hver kontrakt i konsernet er ett år eller mindre. Utstedte forsikringskontrakter som er forpliktelser består av forpliktelser for resterende dekningsperiode (LRC) og forpliktelser for inntrufne skader (LIC) (krav som allerede er oppstått). LRC representerer forpliktelser for gjenværende periode, og LIC representerer en diskontert verdi av oppståtte skader inkludert en risikojustering. Gjenforsikringskontrakter som innehas, som er eiendeler består av eiendeler for resterende dekningsperiode (ARC) og eiendeler for inntrufne skader (AIC) (reassurandørenes andel av skader som allerede er oppstått). Gjenforsikringskontrakter for skadeforsikring måles etter PAA og for pensjon etter GMM. Gjenforsikringskontrakter presenteres adskilt fra utstedte forsrikingskontrakter. Alle forsikringsfinansinnteker eller -kostnader presenteres i resultatet. Forsikringsforpliktelsene under IFRS 17 skal baseres på forventede kontantstrømmer, og overskuddsreserver utover det som forventes kan ikke være en del av beste estimat. Gjensidige har regnskapsført overskuddsreserver i 2022 som ikke er i samsvar med IFRS 17. Dette beløpet er derfor justert for i foreløpig åpningsbalanse 1. januar 2022. SKADEFORSIKRING Porteføljer av forsikringskontrakter Gjensidige har forsikringskontrakter innenfor ulike produkter og segmenter. For å bestemme riktig aggregeringsnivå, tas følgende elementer i betraktning: • Hvor beslutninger tas, som i hovedsak er sammenfallende med Gjensidiges segmentstruktur • På hvilket nivå produkter med tilsvarende risiko er aggregert, innen de enkelte segmentene Gruppering av kontrakter/tapskontrakter Alle forsikringskontrakter er tegnet etter godkjent tariff eller ved underwriting. Alle premier settes slik at det er forventet overskudd, og ingen kontrakter forventes å være tapsbringende ved førstegangsinnregning. Det faktiske utfallet vil kunne være forskjellig for enkelte kontrakter, men Gjensidige vil følge det faktiske utfallet svært tett for alle kontrakter, og om nødvendig endre premien for ikke å la noen kontrakt bli tapsbringende over tid. Siden premien betales på forskudd, innenfor forsikringsperioden på normalt ett år, gjøres målingen av en gruppe forsikringskontrakter med hensyn til kontroll av tapsbringende kontrakter ved å se på forventet combined ratio, justert for risikojustering og eventuelt for avviklet tapsavsetning. Følgelig vil Gjensidige for hver portefølje ha følgende grupper med kontrakter: • Ingen betydelig risiko for å bli tapsbringende • Kontrakter som er tapsbringende ved førstegangsinnregning De lønnsomme og tapsbringende kontraktene vil bli delt inn i grupper basert på året kontrakten er utstedt. Dette er en løpende vurdering og dermed vil også kontrakter som ikke er tapsbringende ved førstegangsinnregning bli vurdert på nytt gjennom dekningsperioden. Innregning Innregning skjer ved nytegning/fornyelse for den enkelte kontrakt eller dekning når dekningsperioden trer i kraft, uavhengig av når innbetaling kommer. Forsikringsinntekter inntektsføres i takt med dekningsperioden. Målemetode For skadeforsikringskontraktene har Gjensidige valgt å benytte PAA. De fleste av Gjensidiges kontrakter har en dekningsperiode på ett år eller mindre. For kontraktene der dekningsperioden er over ett år, har Gjensidige beregnet at forpliktelsen for resterende dekning ikke vil avvike vesentlig fra den forpliktelsen man ville kommet frem til ved å anvende den generelle målemodellen kalt GMM, og derfor vil PAA også benyttes for disse kontraktene. Ved bruk av PAA vil Gjensidige måle balanseført verdi av LRC ved førstegangsinnregning som premier mottatt ved førstegangsinnregning. LRC diskonteres ikke. Salgskostnader kostnadsføres løpende. Ved slutten av hver etterfølgende rapporteringsperiode er balanseført verdi av LRC balanseført verdi ved begynnelsen av perioden pluss mottatte premier i perioden, minus beløpet som er innregnet som forsikringsinntekter for tjenester levert i den perioden. LRC tilsvarer avsetningen for uopptjent premie fratrukket premiefordringer. Ved slutten av hver etterfølgende rapporteringsperiode måles den balanseførte verdien av LIC, som omfatter oppfyllelseskontantstrømmene knyttet til tidligere tjenester, i henhold til nåverdien av fremtidige utbetalinger for påløpte krav og erstatningskostnader, og en risikojustering. Fremtidige utbetalinger er estimert basert på historisk betalingsmønster. Ved måling av andre påløpte kostnader til forsikringstjenester skal kostnader som ikke er direkte henførbare ekskluderes fra kontantstrømmer for oppfyllelse. I Gjensidige er kostnader knyttet til opplæring av nyansatt personell innen salg og distribusjon og enkelte kostnader knyttet til nye produkter indirekte og vil bli klassifisert som andre kostnader i motsetning til andre påløpte kostnader til forsikringstjenester. Diskontering En stor del av LIC har en betalingsstrøm som strekker seg over en periode på flere år. Gjensidige har derfor besluttet å diskontere LIC for alle produkter. Som diskonteringsrente benyttes swap-renter. Swap-rentene har en varighet på inntil 30 år og er en relativt god sikring. Swaprentene, per valuta, oppfyller kravet til rentekurve i IFRS 17. For LRC mottas det meste av premiene samme år som dekningen gis. I tillegg betales en betydelig del av premien månedlig eller kvartalsvis. Dette betyr at den finansielle komponenten i LRC er svært begrenset, og diskontering av LRC gjøres derfor ikke. Risikojustering Risikojusteringen representerer kompensasjonen et foretak krever for å ta høyde for usikkerhet i beløp og tidspunkt for kontantstrømmene som oppstår fra ikke-finansiell risiko etter hvert som enheten oppfyller forsikringskontraktene. Det er valgt en persentiltilnærming der risikojustering for hver juridisk enhet i konsernet representerer 85 prosent-persentilen i den endelige sannsynlighetsfordelingen for erstatningsavsetningene. Persentilen på 85 prosent er i tråd med Gjensidiges kapitalkostnad frem til endelig avvikling av erstatningsavsetningen. Risiko til endelig avvikling av avsetningene er valgt fordi regnskapsbalansen viser forpliktelsene beregnet frem til endelig avvikling. For Gjensidige Forsikring ASA benyttes en partiell internmodell (PIM) med egen kalibrering for å beregne risikojusteringen. Persentilen kan bli utledet fra sannsynlighetsfordelingen for reserverisiko. Øvrige forsikringsselskaper i konsernet benytter egne modeller for å fastsette risikojusteringen. Disse modellene er basert på beregningen av risikomargin i henhold til Solvens II-prinsipper. Risikojusteringen følger konsernprinsippet og representerer 85 prosent-persentilen basert på risiko til endelig avvikling av avsetningene. Persentilen på 85 prosent frem til endelig avvikling tilsvarer et nivå på 95 prosent for ett-årsrisikoen. Endringer i risikojusteringen for ikke-finansiell risiko deles opp i en forsikringstjenestekomponent og en forsikringsfinansieringskomponent. Endringer i diskonteringsrente inngår i forsikringsfinansieringskomponenten, mens øvrige endringer inngår i forsikringstjenestekomponenten. Overgang Den retrospektive tilnærmingen har blitt brukt for alle skadeforsikringskontrakter, fra og med innregning av kontaktene. Se oppstilling av endringer i egenkapital for effekter på egenkapitalen 1. januar 2022. OVERSIKT OVER FORSIKRINGS- OG GJENFORSIKRINGSKONTRAKTER 2023 2022 Millioner kroner Eiendeler Forpliktelser Netto Eiendeler Forpliktelser Netto Utstedte forsikringskontrakter 40 205,3 40 205,3 35 951,5 35 951,5 Gjenforsikringskontrakter som innehas 1 606,3 60,8 -1 535,2 546,5 24,8 -521,7 AVSTEMMING AV FORSIKRINGS- OG GJENFORSIKRINGSKONTRAKTER FORDELT PÅ RESTERENDE DEKNINGSPERIODE OG INNTRUFNE SKADER Forpliktelse for resterende dekningsperiode (LRC) Forpliktelse for inntrufne skader (LIC) Millioner kroner Uten tapskontrakter Tapskontrakter Tidsverdi av fremtidige kontantstrømmer Risikojustering Sum Utstedte forsikringskontrakter 1.1.23 6 479,3 57,6 27 402,4 2 012,2 35 951,4 Ny portefølje og virksomhetssammenslutning 162,6 181,6 17,5 361,8 Forsikringsinntekter -34 520,5 -34 520,5 Inntrufne skader 25 930,8 720,1 26 650,9 Andre påløpte kostnader for forsikringstjenester 4 733,9 4 733,9 Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader -347,2 -709,4 -1 056,5 Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter 30,9 30,9 Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader 981,1 62,3 1 043,3 Sum endring i resultatregnskapet -34 520,5 30,9 31 298,5 73,0 -3 118,0 Forsikringsinntekter mottatt 34 699,6 34 699,6 Erstaningskostnader betalt -23 925,9 -23 925,9 Driftskostnader betalt -4 733,9 -4 733,9 Sum kontantstrøm 34 699,6 -28 659,8 6 039,8 Valutakursdifferanser 314,5 1,8 598,1 55,8 970,3 Utstedte forsikringskontrakter 31.12.23 7 135,5 90,3 30 820,9 2 158,5 40 205,2 Forpliktelse for resterende dekningsperiode (LRC) Forpliktelse for inntrufne skader (LIC) Millioner kroner Uten tapskontrakter Tapskontrakter Tidsverdi av fremtidige kontantstrømmer Risikojustering Sum Utstedte forsikringskontrakter 1.1.22 6 139,7 65,4 26 698,2 2 034,1 34 937,4 Ny portefølje og virksomhetssammenslutning 1,6 38,1 39,7 Forsikringsinntekter -30 943,8 -30 943,8 Inntrufne skader 21 300,4 593,6 21 894,0 Andre påløpte kostnader for forsikringstjenester 3 899,7 3 899,7 Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader -227,7 -627,2 -854,9 Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter -8,2 -8,2 Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader -868,7 -868,7 Sum endring i resultatregnskapet -30 943,8 -8,2 24 103,7 -33,6 -6 881,9 Premier mottatt 31 188,5 31 188,5 Skader betalt -19 823,7 -19 823,7 Driftskostnader betalt -3 899,7 -3 899,7 Sum kontantstrøm 31 188,5 -23 723,4 7 465,1 Valutakursdifferanser 93,3 0,4 285,7 11,7 391,1 Utstedte forsikringskontrakter 31.12.22 6 479,3 57,6 27 402,4 2 012,2 35 951,4 Eiendel for resterende dekningsperiode (ARC) Eiendel for inntrufne skader (AIC) Millioner kroner Uten tapskontrakter Tapskontrakter Tidsverdi av fremtidige kontantstrømmer Risikojustering Sum Gjenforsikringskontrakter som innehas 1.1.23 -29,4 514,3 36,8 521,7 Ny portefølje og virksomhetssammenslutning -9,6 62,1 7,8 60,3 Gjenforsikringspremier -752,4 -752,4 Inntrufne skader tilbakebetalt fra gjenforsikring 1 016,3 60,0 1 076,3 Andre påløpte kostnader fra gjenforsikring 3,3 3,3 Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader fra gjenforsikring 91,9 -9,6 82,3 Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader -2,6 -2,6 Sum endring i resultatregnskapet -752,4 1 108,9 50,4 406,9 Gjenforsikringspremier betalt 744,4 744,4 Erstaningskostnader tilbakebetalt fra gjenforsikring -245,9 -245,9 Driftskostnader gjenforsikring betalt -3,3 -3,3 Sum kontantstrøm 744,4 -249,1 495,2 Valutakursdifferanser 30,1 30,7 0,6 61,4 Gjenforsikringskontrakter som innehas 31.12.23 -17,0 1 467,0 95,6 1 545,6 Eiendel for resterende dekningsperiode (ARC) Eiendel for inntrufne skader (AIC) Millioner kroner Uten tapskontrakter Tapskontrakter Tidsverdi av fremtidige kontantstrømmer Risikojustering Sum Gjenforsikringskontrakter som innehas 1.1.22 19,8 440,4 29,3 489,5 Ny portefølje og virksomhetssammenslutning 6,3 -0,6 5,6 Gjenforsikringspremier -672,7 -672,7 Inntrufne skader tilbakebetalt fra gjenforsikring 233,4 -23,2 210,2 Andre påløpte kostnader fra gjenforsikring 23,8 23,8 Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader fra gjenforsikring 5,2 30,9 36,1 Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader 1,0 1,0 Sum endring i resultatregnskapet -672,7 263,4 7,6 -401,7 Gjenforsikringspremier betalt 625,7 625,7 Skader tilbakebetalt fra gjenforsikring -146,3 -146,3 Driftskostnader gjenforsikring betalt / tilbakebetalt -23,8 -23,8 Sum kontantstrøm 625,7 -170,1 455,6 Valutakursdifferanser -8,4 -18,8 -0,2 -27,3 Gjenforsikringskontrakter som innehas 31.12.22 -29,4 514,3 36,8 521,7 6. Kostnader Millioner kroner 2023 2022 Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester 4 733,9 3 899,7 Andre kostnader 189,3 221,1 Sum kostnader 4923,1 4 120,8 Spesifikasjon Avskrivning og verdiendringer (note 12 og note 13) eksl. avskrivning eiendommer 313,8 306,0 Lønns- og personalkostnader 3 928,4 3 369,7 IKT-kostnader 1 447,9 1 152,2 Juridisk og annen bistand 122,0 102,7 Provisjonskostnader 563,4 438,8 Kostnader allokert til inntrufne skader og finans -2 400,0 -2 028,9 Øvrige kostnader 947,5 780,3 Sum kostnader 4 923,1 4 120,8 Øvrige spesifikasjoner Lønns- og personalkostnader Lønn 2 869,0 2 428,1 Arbeidsgiveravgift 635,4 565,5 Pensjonskostnader (note 14) 398,0 350,1 Aksjebasert betaling (note 24) 26,0 26,0 Sum lønns- og personalkostnader 3 928,4 3 369,7 Godtgjørelse til revisor (inkl. mva.) Lovpålagt revisjon 7,9 5,0 Attestasjonstjenester 0,3 0,6 Andre tjenester 1,0 1,5 Sum godtgjørelse til revisor (inkl. mva) 9,2 7,1 7. Godtgjørelse til ledelsen og styret Gjennomsnittlig antall ansatte i foretaket var 3 185 (2 956). LEDENDE ANSATTE Godtgjørelse til ledende ansatte er opplyst i tabellen nedenfor. Godtgjørelsesrapporten for 2023 finnes på Foretaksstyring – Gjensidige.com. Tusen kroner 2023 2022 Kortsiktige ytelser til ansatte 50 261,8 49 085,1 Pensjonsytelser 6 317,9 6 196,4 Andre langsiktige ytelser Sluttvederlag Aksjebasert betaling 1 6 657,8 6 230,2 Sum 63 237,5 61 511,7 1 Se note 24 Aksjebasert betaling for ytterligere informasjon. 8. Netto inntekter fra investeringer Millioner kroner 2023 2022 Netto inntekter og kostnader fra investeringer i datterforetak, tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet Netto inntekter fra datterforetak 400,0 Netto gevinster og tap ved realisasjon av datterforetak, tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet -13,1 3 943,1 Nedskrivning av investeringer i datterforetak og felleskontrollert virksomhet -4,6 -900,7 Sum netto inntekter kostnader fra investeringer i datterforetak, tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet -17,7 3 442,4 Netto inntekter og kostnader fra eiendom Netto gevinster og tap ved realisasjon av eierbenyttede eiendommer 2,7 Sum netto inntekter og kostnader fra eiendom 2,7 Netto inntekter og kostnader fra finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, obligatorisk Aksjer og andeler Utbytteinntekter 22,1 17,5 Urealiserte gevinster og tap fra aksjer og andeler 98,1 -976,6 Netto gevinster og tap ved realisasjon av aksjer og andeler 250,7 588,7 Sum netto inntekter og kostnader fra aksjer og andeler 370,9 -370,4 Derivater Netto renteinntekter og -kostnader fra derivater -20,7 -37,7 Urealiserte gevinster og tap fra derivater 217,7 -156,0 Netto gevinster og tap ved realisasjon av derivater -440,9 -652,1 Sum netto inntekter og kostnader fra derivater -243,9 -845,8 Sum netto inntekter og kostnader fra finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, obligatorisk 127,0 -1 216,2 Millioner kroner 2023 2022 Netto inntekter og kostnader fra finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, øremerket ved førstegangsinnregning Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning Netto renteinntekter og -kostnader fra obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning 2 038,2 337,8 Urealiserte gevinster og tap fra obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning 202,5 -2 374,6 Realiserte gevinster og tap fra obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning 134,4 -59,7 Sum netto inntekter og kostnader fra obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning 2 375,1 -2 096,5 Netto inntekter og kostnader fra utlån og fordringer Netto renteinntekter og -kostnader fra utlån og fordringer 79,7 593,9 Netto gevinster og tap fra utlån og andre fordringer -0,1 4,7 Netto gevinster og tap fra valutaomregning av utlån og andre fordringer 59,3 139,3 Sum netto inntekter og kostnader fra utlån og fordringer 139,0 737,8 Sum netto inntekter og kostnader fra finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, øremerket ved førstegangsinnregning 2 514,0 -1 358,7 Sum netto inntekter og kostnader fra finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet 2 641,0 -2 574,9 Netto inntekter og kostnader fra finansielle forpliktelser målt til amortisert kost Rentekostnader fra ansvarlig lån -143,1 -74,2 Sum netto inntekter og kostnader fra finansielle forpliktelser målt til amortisert kost -143,1 -74,2 Netto andre finansinntekter og -kostnader 1 -174,0 51,2 Valutakursdifferanser 5,7 37,9 Sum netto inntekter fra investeringer 2 311,9 885,1 1 Netto andre finansinntekter og -kostnader inkluderer finansinntekter og -kostnader som ikke er henførbare til enkeltklasser av finansielle eiendeler eller forpliktelser, samt finansielle administrasjonskostnader. 9. Andre inntekter REGNSKAPSPRINSIPP FOR ANDRE INNTEKTER IFRS 15 Driftsinntekter fra kontrakter med kunder etablerer et teoretisk rammeverk for innregning og måling av Gjensidiges inntekter ved salg av varer og tjenester som ikke omfattes av IFRS 17 Forsikringskontrakter. Inntektsføringstidspunkt bestemmes gjennom en femstegsmodell hvor hovedpunktene er identifisering av en kundekontrakt, identifisering av separate leveringsforpliktelser, fastsettelse av transaksjonspris, allokering av transaksjonsprisen på separate leveringsforpliktelser og inntektsføring ved oppfyllelse av leveringsforpliktelsene. Med innregning menes når et beløp skal tas til inntekt og med måling hvor mye som skal inntektsføres. Et foretak oppfyller en leveringsforpliktelse ved å overføre kontroll av den avtalte varen eller tjenesten til kunden, og inntekt blir inntektsført på tidspunktet for oppfyllelse av leveringsforpliktelsen. ANDRE INNTEKTER I GJENSIDIGE Gjensidige mottar inntekter i forbindelse med salg av varer og tjenester av skadeforebyggende art. Disse inntektene klassifiseres som Andre inntekter. Millioner kroner 2023 2022 Salgsinntekter 4,9 2,5 Sum andre inntekter 4,9 2,5 10. Skatt REGNSKAPSPRINSIPPER FOR SKATT Skattekostnad Skattekostnad består av summen av periodeskatt og utsatt skatt. Periodeskatt Periodeskatt er betalbar skatt på skattepliktig inntekt for året, basert på skattesatser som var vedtatt eller i hovedsak vedtatt på rapporteringstidspunktet, og eventuelle endringer i beregnet periodeskatt for tidligere år. Utsatt skatt Utsatt skatt beregnes på bakgrunn av forskjeller mellom balanseførte verdier og skattemessige verdier av eiendeler og forpliktelser på rapporteringstidspunktet. Forpliktelser ved utsatt skatt innregnes for alle skatteøkende midlertidige forskjeller. Eiendeler ved utsatt skatt innregnes for alle skattereduserende midlertidige forskjeller i den grad det er sannsynlig at det oppstår fremtidige skattepliktige inntekter som de skattereduserende midlertidige forskjellene kan utnyttes mot. Dersom utsatt skatt oppstår i forbindelse med førstegangsinnregning av en forpliktelse eller eiendel overtatt i en transaksjon som ikke er en virksomhetssammenslutning, og den ikke påvirker det finansielle eller skattepliktige resultatet på transaksjonstidspunktet, blir den ikke innregnet. Forpliktelser ved utsatt skatt innregnes for midlertidige forskjeller som følge av investeringer i datterforetak og tilknyttede foretak, unntatt i de tilfeller hvor Gjensidige er i stand til å kontrollere reversering av midlertidige forskjeller, og det er sannsynlig at den midlertidige forskjellen ikke vil reverseres i overskuelig fremtid. Eiendeler ved utsatt skatt som oppstår fra skattereduserende midlertidige forskjeller ved slike investeringer innregnes kun i den grad det er sannsynlig at det vil være tilstrekkelig skattepliktig inntekt til å utnytte fordelen av den midlertidige forskjellen, og de er forventet å reversere i overskuelig fremtid. Forpliktelser ved utsatt skatt og eiendeler ved utsatt skatt nettoføres når det foreligger en juridisk rett til å motregne slike eiendeler/forpliktelser, og når forpliktelser ved utsatt skatt/eiendeler ved utsatt skatt tilhører det samme skatteregimet. Motregning gjøres kun der utsatt skattefordel kan utnyttes ved å gi konsernbidrag. Innregning Periodeskatt og utsatt skatt innregnes som kostnad eller inntekt i resultatregnskapet, med unntak av utsatt skatt på poster som er innregnet i andre inntekter og kostnader, hvor skatten da innregnes i andre inntekter og kostnader, eller i de tilfeller hvor den oppstår som følge av en virksomhetssammenslutning. Ved virksomhetssammenslutninger beregnes utsatt skatt på differansen mellom virkelig verdi av eiendeler og forpliktelser overtatt i virksomhetssammenslutning og deres balanseførte verdi. Goodwill innregnes netto uten avsetning for utsatt skatt. SKATT I GJENSIDIGE I forbindelse med omdanning av Gjensidige Forsikring BA til ASA i 2010, ga Finansdepartementet samtykke til at Gjensidige Forsikring på nærmere vilkår ble fritatt for den skattemessige gevinstbeskatningen ved overføring av virksomheten til det nystiftede allmennaksjeselskapet. Konsekvensene av skattelempevedtaket slik de er beregnet av selskapet, er innarbeidet i skattekostnaden og skatteforpliktelsene fra fjerde kvartal 2010. Skattelempevedtaket innebærer økt kompleksitet relatert til skattemessig gevinstberegning for de eiendeler og forpliktelser som ble overført, noe som medfører en økt usikkerhet for skattekostnaden og skatteforpliktelsene frem til alle effekter er sluttvurdert av skattemyndighetene. Nevnte skattelempevedtak innebærer i hovedsak at økt skattemessig gevinst ved realisasjon av Gjensidigestiftelsens aksjer i Gjensidige, gir økt skattemessig avskrivningsgrunnlag i Gjensidige og dermed redusert betalbar skatt. I februar 2015 mottok Gjensidige et kontorvedtak fra Sentralskattekontoret for storbedrifter i forbindelse med skattemessig gevinstberegning av omdanningen av Gjensidige Forsikring fra BA til ASA i 2010. Vedtaket innebar økt avskrivningsgrunnlag og dermed redusert betalbar skatt for 2010 og påfølgende år for Gjensidiges del. Gjensidigestiftelsen mottok tilsvarende vedtak, og påklaget med begrunnelse om at det ikke var grunnlag for endring og at skattekontoret hadde lagt til grunn feil verdiansettelse i sitt vedtak. Gjensidige sluttet seg til klagen. Klagen ble behandlet i Skatteklagenemnda den 27. januar 2020, og ble ikke tatt til følge. Nemndsvedtaket innebærer for Gjensidiges del en reduksjon av betalbar skatt for 2010 med 42,4 millioner kroner. Legges det forhøyede avskrivningsgrunnlaget i vedtaket til grunn for de påfølgende år, gir dette en ytterligere reduksjon i betalbar skatt med om lag 140 millioner kroner. Gjensidigestiftelsen anla søksmål mot Staten v/Skatteetaten for å få endret sitt klagenemndsvedtak. Gjensidige støttet Gjensidigestiftelsens syn, men tok ikke del i søksmålet. For Gjensidige medfører dette at Skatteklagenemndas vedtak har endelig virkning for 2010. Reduksjonen i betalbar skatt for 2010 ble følgelig inntektsført med 42,4 millioner kroner pluss renter i regnskapet for 2020. Dom i nevnte sak ble avsagt 20. august 2021 og er rettskraftig. I dommen vinner Gjensidigestiftelsen frem med sitt syn og den opprinnelige gevinstberegningen blir dermed stående for stiftelsens del. For årene etter 2010 vil utfallet av nevnte sak også kunne ha betydning for Gjensidige, selv om Gjensidige ikke var part i saken. Gjensidige avventer skattekontorets endelige fastsetting for disse årene. Gjensidige har foreløpig ikke innregnet en reduksjon av betalbar skatt for årene 2011-2023 i regnskapet. OECD Pilar 2 - modellregelverk Den 23. mai 2023 kom International Accounting Standards Board med reglene for den internasjonale skattereformen; Pilar 2 regelverket - endringer i IAS 12. Endringene klargjør at IAS 12 gjelder for inntektsskatt som oppstår fra skattelovgivningen som er vedtatt eller i hovedsak vedtatt for å implementere Pilar 2 modell reglene publisert av OECD, inkludert skattelovgivningen som implementerer nasjonale minimums suppleringsskatter. Endringene i IAS 12 Inntektsskatt, introduserer et obligatorisk midlertidig unntak for innregning og noteopplysninge r av utsatt skatt som følge av implementeringen av OECD’s Pilar 2 modell regler. Unntaket gjelder retrospektivt og umiddelbart som følge av endringen . Gjensidige har benyttet seg av unntaket for innregning og noteopplysninger knyttet til utsatt skatt og forpliktelser relatert til Pilar 2 inntektsskatt. Pilar 2 lovgivningen er vedtatt eller innholdsmessig vedtatt i jurisdiksjoner som Gjensidige opererer. Regelverket vil være gjeldende for Gjensidiges regnskapsår som starter 1. januar 2024. Gjensidige har foretatt en vurdering av potensiell eksponering mot Pilar 2 Inntektsskatt. Denne vurderingen er basert på siste tilgjengelig finansiell informasjon om virksomhetene i Gjensidige. Basert på vurderinger som er utført, er Pilar 2 effektiv skattesats i alle jurisdiksjoner som konsernet opererer over 15 prosent. Gjensidige forventer derfor ikke en potensiell eksponering mot Pilar 2 suppleringsskatt. På grunn av kompleksiteten i anvendelsen av regelverket og beregningene av Pilar 2 inntektsskatten er det knyttet usikkerhet til beregningene som er foretatt Millioner kroner 2023 2022 Spesifikasjon av skattekostnad Betalbar skatt -1 279,3 -1 561,6 Korreksjon tidligere år -117,2 -0,7 Endring utsatt skatt -37,0 667,0 Sum skattekostnad -1 433,4 -895,3 Forpliktelser ved utsatt skatt og eiendeler ved utsatt skatt Skatteøkende midlertidige forskjeller Eiendom, anlegg og utstyr og immaterielle eiendeler 1 920,7 1 605,6 Gevinst- og tapskonto 25,0 31,2 Konto for utsatt inntektsføring av forsikringstekniske avsetninger inkludert sikkerhetsavsetning 1 923,9 2 333,5 Sum skatteøkende midlertidige forskjeller 3 869,6 3 970,3 Skattereduserende midlertidige forskjeller Utlån og fordringer -75,7 -880,3 Aksjer, obligasjoner og øvrige verdipapirer -830,0 -816,1 Forsikring- og gjenforsikringskontrakter -952,1 -568,7 Avsetninger for forpliktelser -712,4 -525,4 Netto pensjonsforpliktelser -581,5 -492,4 Sum skattereduserende midlertidige forskjeller -3 151,6 -3 282,9 Netto midlertidige forskjeller 718,1 687,4 Forpliktelser ved utsatt skatt 173,2 168,9 Avstemming av skattekostnad Resultat før skattekostnad 5 549,1 7 139,0 Beregnet skatt av resultat før skattekostnad (25 %) -1 387,3 -1 784,8 Skatteeffekten av Mottatt utbytte 5,5 104,6 Skattefrie inntekter og kostnader 55,8 769,8 Renter på fondsobligasjoner 19,0 20,5 Endring i skattesats for utsatt skatt i Danmark -10,5 -1,7 Ulike skattesatser skattesats 1,1 -3,0 Korreksjon tidligere år -117,2 -0,7 Sum skattekostnad -1 433,4 -895,3 Effektiv skattesats 25,8 % 12,5 % Millioner kroner 2023 2022 Endring i utsatt skatt Forpliktelser ved utsatt skatt per 1. januar 168,9 855,3 Endring utsatt skatt innregnet i resultatet 37,0 -667,0 Endring utsatt skatt innregnet i andre inntekter og kostnader Pensjoner -32,3 -69,4 Valutakursdifferanse -0,3 0,7 Endring utsatt skatt innregnet direkte i balansen Endringer knyttet til fusjon av NEM Forsikring A/S 49,2 Netto forpliktelser ved utsatt skatt per 31. desember 173,2 168,9 Skatt innregnet i andre inntekter og kostnader Utsatt skatt pensjoner 32,3 69,4 Betalbar skatt på omregningsdifferanser -56,1 -41,8 Sum skatt innregnet i andre inntekter og kostnader -23,8 27,6 11. Aksjer i datterforetak og tilknyttede foretak REGNSKAPSPRINSIPPER DATTERFORETAK OG TILKNYTTEDE FORETAK Datterforetak er foretak der morforetaket har kontroll, og dermed bestemmende innflytelse på enhetens finansielle og operasjonelle strategi, normalt ved å eie mer enn halvparten av den stemmeberettigede kapitalen. Tilknyttede foretak er foretak hvor Gjensidige har betydelig innflytelse, men ikke kontroll eller felles kontroll, over den finansielle og operasjonelle styringen. Normalt vil dette foreligge når Gjensidige har mellom 20 og 50 prosent av stemmerettene i et annet foretak. Kostmetoden brukes som prinsipp for investeringer i datterforetak og tilknyttede foretak i selskapsregnskapet. Kostprisen økes når midler tilføres ved kapitalutvidelse, eller når det gis konsernbidrag til datterforetak. Mottatte utdelinger innregnes i resultatregnskapet i utgangspunktet som inntekt. Utdelinger som overstiger andel av opptjent egenkapital etter kjøpet føres som reduksjon av kostprisen. Utbytte/konsernbidrag fra datterforetak innregnes det samme året som datterforetaket avsetter beløpet. PRESENTASJON I REGNSKAPET Mottatte utbytter fra datterforetak presenteres på egen linje i resultatregnskapet. Tilsvarende gjelder for realiserte gevinster og tap ved avhendelse av datterforetak og tilknyttede foretak. Hvor ikke annet er sagt gjelder at for samtlige investeringer tilsvarer stemmeandel eierandel. Millioner kroner Forretningskontor Eierandel Kostpris 31.12.2023 Balanseført verdi 31.12.2023 Kostpris 31.12.2022 Balanseført verdi 31.12.2022 Datterforetak og tilknyttede foretak Gjensidige Norge AS Oslo, Norge 100,0 % 195,7 0,2 195,7 0,2 Gjensidige Pensjonsforsikring AS Oslo, Norge 100,0 % 681,9 681,9 681,9 681,9 Samtrygd AS Oslo, Norge 100,0 % 1,3 0,1 1,3 0,1 Lokal Forsikring AS Oslo, Norge 100,0 % 24,0 0,3 24,0 0,3 Ejendomsselskabet Krumtappen 2 A/S København, Danmark 100,0 % 1,1 1,1 1,1 1,1 Försäkringshuset Amb & Rosèn AB Stockholm, Sverige 100,0 % 7,4 4,4 7,4 4,4 Gjensidige Business Services AB Stockholm, Sverige 100,0 % 1 699,9 1 699,9 1 449,9 1 449,9 ADB Gjensidige Vilnius, Litauen 100,0 % 1 107,8 1 104,2 1 107,8 1 104,2 Försäkringsakademin JW AB Stockholm, Sverige 100,0 % 40,9 29,3 40,9 29,3 Nordeuropa Försäkring AB Stockholm, Sverige 100,0 % 57,2 57,2 57,2 57,2 Schysst Mobility i Sverige AB Stockholm, Sverige 100,0 % 16,8 16,8 15,4 15,4 Gjensidige Mobility Group AS Trondheim, Norge 100,0 % 1 254,6 1 237,0 1 204,6 1 204,6 PenSam Forsikring A/S Farum, Danmark 100,0 % 297,0 297,0 Global Dental Insurance A/S (avviklet i 2023) Charlottenlund, Danmark 100,0 % 81,3 81,3 Dansk Tandforsikring Administration Aps Charlottenlund, Danmark 80,8 % 169,6 169,6 169,6 169,6 MyCar Group AS Moss, Norge 33,3 % 118,9 118,9 110,0 110,0 Sum datterforetak og tilknyttede foretak 5 674,1 5 417,9 5 148,0 4 909,4 Millioner kroner Eiendeler Egenkapital Gjeld Inntekter ¹ Totalresultat For hele foretaket 2023 Datterforetak - tilleggsinformasjon Gjensidige Norge AS 0,2 0,2 Gjensidige Pensjonsforsikring AS 70 731,3 70,3 70 661,0 462,5 78,9 Samtrygd AS 0,1 0,1 Lokal Forsikring AS 0,4 0,4 Försäkringshuset Amb & Rosèn AB 5,8 12,0 -6,2 3,2 Gjensidige Business Services AB 1 894,6 1 727,6 167,0 97,4 ADB Gjensidige 2 101,1 534,2 1 567,0 1 639,3 75,1 Ejendomsselskabet Krumtappen 2 A/S 1,6 1,5 0,1 Försäkringsakademin JW AB 7,9 7,1 0,8 0,1 Nordeuropa Försäkring AB 35,9 16,8 19,1 1,2 Schysst Mobility i Sverige AB 0,6 0,6 0,0 1,5 -3,7 Gjensidige Mobility Group AS 1 160,4 1 146,4 14,0 46,8 -69,2 Global Dental Insurance A/S (avviklet i 2023) 23,8 7,6 Dansk Tandforsikring Administration Aps 29,8 15,2 14,6 0,9 PenSam Forsikring A/S 195,5 65,2 130,3 34,8 -5,1 Sum datterforetak 76 165,1 3 597,5 72 567,6 2 208,7 186,4 Millioner kroner Eiendeler Egenkapital Gjeld Inntekter ¹ Totalresultat For hele foretaket 2022 Datterforetak - tilleggsinformasjon Gjensidige Norge AS 0,2 0,2 Gjensidige Pensjonsforsikring AS 56 619,6 1 198,9 55 420,6 1 403,8 159,3 Samtrygd AS 0,1 0,1 Lokal Forsikring AS 0,3 0,3 Försäkringshuset Amb & Rosèn AB 7,2 8,7 -1,6 3,3 Gjensidige Business Services AB 1 439,3 1 379,6 59,7 -26,1 ADB Gjensidige 1 979,4 485,0 1 494,5 1 166,3 -154,7 Ejendomsselskabet Krumtappen 2 A/S 1,5 1,4 Vardia Försäkring AB 3,3 3,3 Försäkringsakademin JW AB 7,6 6,6 1,0 0,3 Nordeuropa Försäkring AB 35,3 15,7 19,6 1,3 Schysst Mobility i Sverige AB 3,8 2,8 1,0 3,9 -8,6 Gjensidige Mobility Group AS 1 181,3 1 165,5 15,8 -65,5 Global Dental Insurance A/S 141,8 67,8 74,1 31,3 -3,5 Dansk Tandforsikring Administration Aps 18,9 14,2 4,7 5,5 Sum datterforetak 61 436,3 4 346,9 57 089,4 2 608,6 -85,3 ¹ Driftsinntekter. For foretak hvor finansinntekter er driftsinntekter er dette inkludert i inntekter. For annen virksomhet er finansinntekter ikke inkludert. 2023 2022 Millioner kroner MyCar Group AS¹ MyCar Group AS For hele foretaket Tilknyttede foretak - tilleggsinformasjon Resultat etter skatt -35,0 -18,0 Egenkapital 96,6 123,5 ¹ Foreløpige tall. 12. Goodwill og immaterielle eiendeler REGNSKAPSPRINSIPPER FOR GOODWILL OG IMMATERIELLE EIENDELER Goodwill Goodwill som oppstår ved overtakelse av datterforetak representerer anskaffelseskost ved overtakelsen fratrukket virkelig verdi av Gjensidiges andel av det overtatte foretakets identifiserbare eiendeler, forpliktelser og betingede forpliktelser på oppkjøpstidspunktet. Goodwill innregnes første gang til kostpris og vurderes i etterfølgende perioder til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte tap ved verdifall. For investeringer som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden, er balanseført verdi av goodwill inkludert i investeringens balanseførte verdi. Andre immaterielle eiendeler Andre immaterielle eiendeler som omfatter kundeforhold, varemerker, internt utviklet programvare samt andre immaterielle eiendeler som er anskaffet separat eller som en gruppe, vurderes til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivninger og akkumulerte tap ved verdifall. Nye immaterielle eiendeler balanseføres kun i den grad fremtidige økonomiske fordeler knyttet til eiendelen er sannsynlig og kostnad knyttet til eiendelen kan måles pålitelig. Utviklingskostnader (både internt og eksternt generert) aktiveres bare dersom utviklingskostnaden kan måles pålitelig, produktet eller prosessen er teknisk og økonomisk mulig, det vil generere fremtidige økonomiske fordeler og Gjensidige har intensjon om og tilstrekkelige ressurser til å ferdigstille utviklingen og til å bruke eller selge eiendelen. Avskrivning Immaterielle eiendeler, med unntak av goodwill, avskrives lineært over forventet utnyttbar levetid, fra det tidspunkt de er tilgjengelige for bruk. Den estimerte utnyttbare levetiden for inneværende og sammenlignbare perioder er som følger: • kundeforhold 5–10 år • internt utviklet programvare 5–10 år • andre immaterielle eiendeler 1–10 år Avskrivningsperiode og avskrivningsmetode vurderes årlig. Eiendelen nedskrives dersom gjenvinnbart beløp er lavere enn balanseført verdi. Verdifall på goodwill og immaterielle eiendeler Indikatorer på verdifall knyttet til balanseført verdi av immaterielle eiendeler vurderes på hvert rapporteringstidspunkt. Dersom slike indikatorer eksisterer estimeres gjenvinnbart beløp for en eiendel eller en kontantstrømgenererende enhet. Indikatorer som vurderes som vesentlige for Gjensidige og som kan utløse testing for verdifall er som følger: • vesentlig resultatsvikt i forhold til historiske eller forventede fremtidige resultater • vesentlige endringer i Gjensidiges bruk av eiendelene eller overordnet strategi for virksomheten • vesentlige negative trender for bransjen eller økonomien • andre eksterne eller interne indikatorer Goodwill testes for verdifall årlig. Den årlige testingen av goodwill utføres i tredje kvartal. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi fratrukket salgsutgifter og bruksverdi. Ved vurdering av bruksverdi neddiskonteres estimerte fremtidige kontantstrømmer til nåverdi med en markedsbasert diskonteringsrente før skatt, som reflekterer tidsverdien av penger og eiendelsspesifikk risiko. I vurderingen grupperes eiendeler i den minste identifiserbare gruppen av eiendeler som genererer inngående kontantstrømmer som i all vesentlighet er uavhengige av inngående kontantstrømmer fra andre eiendeler eller grupper av eiendeler (kontantstrømgenererende enhet). Goodwill allokeres til den kontantstrømgenererende enheten som forventes å få fordeler av overtakelsen. Tap ved verdifall innregnes i resultatet dersom balanseført verdi for en eiendel eller kontantstrømgenererende enhet overstiger beregnet gjenvinnbart beløp. Ved innregning av tap ved verdifall knyttet til kontantstrømgenererende enheter reduseres først balanseført verdi av goodwill og deretter foretas en forholdsmessig fordeling på balanseført verdi av hver enkelt eiendel i den kontantstrømgenererende enheten. Tidligere innregnede tap ved verdifall for eiendeler utenom goodwill, reverseres dersom forutsetningene for tap ved verdifall ikke lenger er til stede. Tap ved verdifall reverseres kun i den utstrekning gjenvinnbart beløp ikke overstiger det som ville vært balanseført verdi på reverseringstidspunktet dersom et tap ved verdifall ikke hadde vært innregnet. Tap ved verdifall på goodwill reverseres ikke i etterfølgende perioder. Ved avhendelse av en kontantstrømgenererende enhet vil tilhørende goodwill inkluderes i beregningen av gevinst eller tap ved avhendelse. GOODWILL OG IMMATERIELLE EIENDELER I GJENSIDIGE Gjensidiges immaterielle eiendeler er enten ervervet eller internt utviklet. Goodwill, kundeforhold, varemerke og deler av andre immaterielle eiendeler er alle ervervet gjennom virksomhetssammenslutninger, og er et resultat av allokering av kostpris ved overtakelsen. Programvare er utviklet for bruk i forsikringsvirksomheten. Ekstern og intern bistand til utviklingsarbeid i forbindelse med innføring eller vesentlig oppgradering av programvare, herunder tilpasning av standardsystemer aktiveres som immaterielle eiendeler. Avskrivning er inkludert i regnskapslinjene Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester og Andre kostnader. Gjensidige har ervervet en portefølje og et foretak i 2023. Porteføljen fra Sønderjyske Forsikring og PenSam Forsikring A/S i Danmark Falck Räddningskår AB i Sverige med datterselskap i Norge, Finland, Estland og Latvia ble kjøpt i 2022. Det er vurdert om goodwill og immaterielle eiendeler har blitt negativt påvirket av krigen i Ukraina og, klimaendringer, uten at det har vært tilfelle. Vurdering verdifall andre immaterielle eiendeler Det vurderes jevnlig om det er indikatorer som tilsier at det må gjennomføres en nedskrivingstest av eiendelen. Hvis en programvare ikke lenger er i bruk, eller er forventet å ha en kortere levetid enn først antatt, må fraregning gjennomføres. Det er i løpet av året gjennomført en grundig vurdering av ulike element knyttet til kjernesystem under implementering for skade- og livsforsikringsvirksomheten som har resultert i en en nedskrivning på 24 millioner kroner og en avsetning for fremtidige kostnader på 286 millioner kroner, til sammen 310 millioner kroner som følge av at elementer av løsningene ikke vil bli tatt i bruk eller gir forventet verdi. Vurdering verdifall goodwill Balanseført goodwill i Gjensidige utgjør per 31. desember 2023 3 440,4 millioner kroner. Millioner kroner 2023 2022 Goodwill Skadeforsikring Danmark 3 088,2 2 915,3 Skadeforsikring Sverige 223,5 209,7 Skadeforsikring Privat Norge 128,7 128,7 Sum 3 440,4 3 253,7 Hver av enhetene ovenfor er den minste enhet med identifiserbare eiendeler og kontantstrømmer og er dermed ansett som egne kontantstrømgenererende enheter. Normalt vil hvert segment vurderes som en kontantstrømgenerende enhet. Oppkjøpte porteføljer er integrert i virksomheten i de ulike landene og har felles ledelsesoppfølging og styring. Årlig vurdering av tap ved verdifall ble gjennomført i tredje kvartal 2023. Oppkjøp av PenSam Forsikring A/S ble ikke omfattet av vurdering av tap ved verdifall, på grunn av nylig erverv. Det er også foretatt indikasjonsvurderinger i de øvrige kvartalene for å vurdere om det er nye forhold som tilsier at det må foretas en ny vurdering av verdifall. Gjenvinnbart beløp for de kontantstrømgenererende enhetene fastsettes ut fra en vurdering av bruksverdi. Bruksverdien baseres på en diskontering av forventede fremtidige kontantstrømmer, med en relevant diskonteringsrente som tar hensyn til løpetid og risiko. Budsjetter/prognoser og perioden kontantstrømmene er fremskrevet Fremskrivningen av kontantstrømmene er basert på budsjett og prognoser for de neste fem årene gjennomgått av ledelsen og godkjent av styret. Terminalverdien er beregnet i år 2027 basert på langsiktige mål for konsernet. Gjensidige bruker som utgangspunkt en femårs horisont på sine modeller, mens virksomheten i Gjensidige Mobilitet som er ny bruker tiårs horisont. Den langsiktige vekstraten utover styregodkjente planer er ikke høyere enn langsiktig vekst i markedet til de respektive kontantstrømgenererende enhetene. Ledelsens metode Så langt det er mulig har ledelsen søkt å dokumentere de forutsetningene som modellene er basert på ved hjelp av ekstern informasjon. Ekstern informasjon er først og fremst benyttet i vurderingen av diskonteringsrente og valutakurser. Når det gjelder fremtidige kontantstrømmer har ledelsen også vurdert i hvilken grad man historisk har oppnådd sine budsjetter. Dersom man ikke har oppnådd forventet budsjettert resultat, har ledelsen gjennomført en avviksanalyse. Disse avviksanalysene er gjennomgått av styret i de respektive datterforetakene, samt ledelsen i Gjensidige Forsikring. Nivå på combined ratio (CR) Det forventede CR-nivået i både vekstperioden og ved beregning av terminalverdien er vurdert til å være fra 73,2 til 106,1. Kontantstrømgenererende enheter CR-nivå i vekstperiode CR-nivå ved beregning av terminalverdi Skadeforsikring Danmark 85,4-99,2 % 85,4 % Skadeforsikring Sverige 88,1-89,3 % 88,7 % Skadeforsikring Privat Norge 73,2-75,7 % 74,9 % Vekstrate i terminalledd Vekstraten er fastsatt til 2,5 prosent i Skandinavia. Dette er samme vekst som ble brukt i 2022. Vekstraten tilsvarer det beste estimat på langsiktig nominell BNP-vekst for de ulike landene og representerer forventningene til vekst i de ulike forsikringsmarkedene. Diskonteringsrente Diskonteringsrenten er før skatt, og er sammensatt av en risikofri rente, et risikopåslag og en markedsbeta. Diskonteringsrenten som er benyttet tilsvarer konsernets avkastningskrav på 7,5 prosent, opp med 1,5prosentpoeng fra 2022. Konsernets avkastningskrav representerer konsernets risikoappetitt, og denne er lik uavhengig av land. Landrisiko er korrigert direkte i kontantstrømmen på samtlige enheter. Det er gjort en vurdering av om en diskonteringsrente per geografi ville gitt et annet utfall. Da en sats som er spesifikk for eiendelen ikke er direkte tilgjengelig i markedet benyttes en sats med tilsvarende trekk for å estimere diskonteringsrenten. For å fastsette diskonteringsrenten tar vi utgangspunkt i kapitalverdimodellen. Den risikofrie renten tilsvarer en ti-års rente på statsobligasjoner i de respektive landene som datterforetakene og filialene opererer i. For å fastsette beta er det tatt utgangspunkt i observerbare verdier for nordiske skadeforsikringsforetak. Sammenlignet med konsernets avkastningskrav er de beregnede diskonteringsrentene lavere og derfor er konsernets avkastningskrav benyttet som diskonteringsrente. Følsomhetsanalyse for nøkkelforutsetninger Merverdiene knyttet til oppkjøpene er basert på ulike nøkkelforutsetninger. Dersom disse forutsetningene utvikler seg vesentlig forskjellig fra det som er forutsatt i modellene for vurdering av tap ved verdifall, kan dette medføre behov for nedskrivning, jf. tabell. Sensitivitetstabell goodwill Diskonteringsrenten øker med 1 % pp Vekst reduseres med 2 % pp ift. forventet neste 3 år CR øker med 2 % pp neste 3 år Vekst reduseres med 1 % pp i terminalleddet ift. forventet Alle forhold inntreffer samtidig Skadeforsikring Danmark Ingen nedskrivningsbehov Ingen nedskrivningsbehov Ingen nedskrivningsbehov Ingen nedskrivningsbehov Ingen nedskrivningsbehov Skadeforsikring Sverige Ingen nedskrivningsbehov Ingen nedskrivningsbehov Ingen nedskrivningsbehov Ingen nedskrivningsbehov Ingen nedskrivningsbehov Skadeforsikring Privat Norge Ingen nedskrivningsbehov Ingen nedskrivningsbehov Ingen nedskrivningsbehov Ingen nedskrivningsbehov Ingen nedskrivningsbehov Millioner kroner Goodwill Kundeforhold Programvare Andre immaterielle eiendeler Sum Anskaffelseskost Per 1. januar 2022 3 109,1 716,9 485,2 628,0 4 939,3 Fusjon - NEM Forsikring A/S 126,9 95,9 35,3 130,0 388,1 Tilganger 34,0 23,4 -6,6 50,8 Avgang/reklassifiseringer -27,5 -212,9 -233,0 -473,4 Valutakursdifferanser 117,6 30,8 -0,1 18,1 166,5 Per 31. desember 2022 3 353,7 850,1 330,9 536,7 5 071,3 Prosjekter i arbeid 119,8 119,8 Per 31. desember 2022, inklusiv prosjekter i arbeid 3 353,7 850,1 450,7 536,7 5 191,1 Avskrivning og tap ved verdifall Per 1. januar 2022 -100,0 -636,5 -345,3 -616,4 -1 698,1 Fusjon - NEM Forsikring A/S -1,6 -31,6 -2,6 -35,8 Avskrivning -31,0 -59,7 -22,6 -113,3 Avgang/reklassifiseringer 27,5 205,7 472,7 Valutakursdifferanser -24,4 1,5 -12,5 -35,4 Per 31. desember 2022 -100,0 -665,9 -229,5 -414,6 -1 410,0 Balanseført verdi Per 1. januar 2022 3 009,1 80,5 267,3 11,7 3 368,5 Per 31. desember 2022 3 253,7 184,2 221,2 122,1 3 781,2 Anskaffelseskost Per 1. januar 2023 3 353,7 850,1 330,9 536,7 5 071,4 Tilganger 328,1 3,9 332,0 Avgang/reklassifiseringer -126,9 -259,0 -385,9 Valutakursdifferanser 186,8 41,2 8,9 46,4 283,2 Per 31. desember 2023 3 540,5 1 219,3 216,9 324,1 5 300,7 Prosjekter i arbeid 9,0 9,0 Per 31. desember 2023, inklusiv prosjekter i arbeid 3 540,5 1 219,3 225,8 324,1 5 309,7 Avskrivning og tap ved verdifall Per 1. januar 2023 -100,0 -665,9 -229,5 -414,6 -1 410,0 Avskrivning -53,4 -42,5 -18,0 -113,9 Nedskrivning -23,8 -23,8 Avgang/reklassifiseringer 126,9 259,0 385,9 Valutakursdifferanser -36,6 -5,1 -38,2 -79,9 Per 31. desember 2023 -100,0 -755,8 -174,1 -211,8 -1 241,7 Balanseført verdi Per 1. januar 2023 3 253,7 184,2 221,2 122,1 3 781,2 Per 31. desember 2023 3 440,4 463,5 51,8 112,3 4 068,0 13. Eierbenyttet og rett-til-bruk eiendom, anlegg og utstyr REGNSKAPSPRINSIPPER FOR EIENDOM, ANLEGG OG UTSTYR Innregning og måling Eierbenyttet eiendom, anlegg og utstyr vurderes til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte avskrivninger og akkumulerte tap ved verdifall. Anskaffelseskost inkluderer utgifter som er direkte henførbare til kjøp av eiendelen. Når utstyr eller vesentlige enkeltdeler har ulik utnyttbar levetid, regnskapsføres de som separate komponenter. Eierbenyttet eiendom defineres som eiendom som brukes av Gjensidige i utøvelsen av sin virksomhet. Etterfølgende utgifter Etterfølgende utgifter innregnes i eiendelens balanseførte verdi hvis det er sannsynlig at de fremtidige økonomiske fordelene tilknyttet eiendelen vil tilflyte Gjensidige, og utgiften tilknyttet eiendelen kan måles pålitelig. Hvis den etterfølgende utgiften er påløpt for å erstatte en del av eierbenyttet eiendom, anlegg og utstyr, aktiveres kostnaden og balanseført verdi av det som erstattes fraregnes. Utgifter til reparasjoner og vedlikehold innregnes umiddelbart i resultatet når de påløper. Avskrivning Hver komponent av eierbenyttet eiendom, anlegg og utstyr avskrives lineært over estimert utnyttbar levetid. Tomter, fritidshus og hytter avskrives ikke. Den forventede utnyttbare levetiden for inneværende og sammenlignbare perioder er som følger, hvorav tekniske installasjoner i eierbenyttet eiendom innehar høyeste avskrivningssats: • eierbenyttet eiendom 10-50 år • rett-til-bruk eiendom 2-10 år • anlegg og utstyr 3-10 år • rett-til-bruk anlegg og utstyr 1-3 år Avskrivningsmetode, forventet utnyttbar levetid og restverdi vurderes årlig. Eiendelen nedskrives dersom gjenvinnbart beløp er lavere enn balanseført verdi. REGNSKAPSPRINSIPPER FOR LEIEAVTALER Gjensidige innregner alle identifiserbare leieavtaler som en leieforpliktelse med en tilhørende rett-til-bruk eiendel, med følgende unntak: • kortsiktige leieavtaler (definert som 12 måneder og kortere) • underliggende eiendel med lav verdi For disse leieavtalene innregner Gjensidige leiebeløpene som andre operasjonelle driftskostnader i resultatregnskapet etter hvert som de påløper. Rett-til-bruk eiendelen førstegangsinnregnes til anskaffelseskost, som tilsvarer leieforpliktelsen ved førstegangsinnregning, pluss eventuelle forskuddsbetalinger. I etterfølgende perioder måles rett-til-bruk eiendelen til anskaffelseskost redusert med akkumulerte avskrivninger og eventuelle tap ved verdifall. Avskrivninger er i henhold til IAS 16 Eiendommer, anlegg og utstyr, med unntak av at rett-til-bruk eiendelen avskrives over det korteste av leieperioden og gjenværende brukstid. IAS 36 Nedskrivning av anleggsmidler benyttes for å avgjøre om en rett-til-bruk eiendel er utsatt for tap ved verdifall og for å innregne eventuelle identifiserte tap ved verdifall. Rett-til-bruk eiendelen inngår i regnskapslinjen Eierbenyttet eiendom, anlegg og utstyr i oppstillingen av finansiell stilling. Renteeffekten av diskontering av leieforpliktelsene presenteres separat fra avskrivningskostnaden av rett- til-bruk eiendelene. Avskrivningskostnaden presenteres sammen med øvrige avskrivninger, mens renteeffekten av diskontering presenteres på linjen Rentekostnader og kostnader knyttet til investeringer. EIENDOM, ANLEGG OG UTSTYR I GJENSIDIGE Eierbenyttede eiendommer i Gjensidige består hovedsakelig av fritidshus og hytter. Rett-til-bruk eiendom består av husleieavtaler regnskapsført iht IFRS 16. Anlegg og utstyr består hovedsakelig av maskiner, biler, inventar og møbler. Det foreligger ingen restriksjoner på eierbenyttet eiendom, anlegg og utstyr. Eierbenyttet eiendom, anlegg og utstyr er heller ikke stilt som sikkerhet for forpliktelser. Gjensidige har vurdert hvorvidt noen av eiendelene kan sies å være strandede eiendeler, uten at det har vært tilfelle. Med strandede eiendeler menes eiendeler som har redusert eller ingen verdi før utløpet av opprinnelig antatt levetid som følge av endringer i eksterne rammebetingelser. Millioner kroner Eierbenyttet eiendom Rett-til-bruk eiendom Anlegg og utstyr Rett-til-bruk anlegg og utstyr Sum Anskaffelseskost Per 1. januar 2022 28,5 1 456,8 231,9 12,3 1 729,4 Fusjon - NEM Forsikring A/S 7,9 7,9 Tilganger 2,0 236,2 9,3 6,4 254,0 Avgang -0,3 -37,3 -57,4 -2,4 -97,4 Valutakursdifferanser - 16,7 0,3 0,3 17,3 Per 31. desember 2022 30,2 1 680,4 184,1 16,6 1 911,3 Prosjekter i arbeid 91,7 91,7 Per 31. desember 2022, inklusiv prosjekter i arbeid 30,2 1 680,4 275,8 16,6 2 003,0 Avskrivninger og tap ved verdifall Per 1. januar 2022 -359,3 -174,3 -4,9 -538,5 Avskrivninger -163,1 -25,6 -3,9 -192,7 Avgang 19,0 54,7 2,4 76,1 Valutakursdifferanser -4,0 -0,1 -0,1 -4,2 Per 31. desember 2022 -507,5 -145,3 -6,5 -659,3 Balanseført verdi Per 1. januar 2022 28,5 1 097,5 81,6 7,4 1 214,9 Per 31. desember 2022 30,2 1 172,9 130,5 10,1 1 343,7 Anskaffelseskost Per 1. januar 2023 30,2 1 680,4 184,1 16,6 1 911,3 Tilganger 202,8 121,0 2,5 326,2 Avgang -135,4 -64,2 -6,3 -205,9 Valutakursdifferanser 28,8 1,1 0,4 30,3 Per 31. desember 2023 30,2 1 776,5 242,0 13,2 2 062,0 Prosjekter i arbeid 62,6 62,6 Per 31. desember 2023, inklusiv prosjekter i arbeid 30,2 1 776,5 304,6 13,2 2 124,6 Avskrivninger og tap ved verdifall Per 1. januar 2023 -507,5 -145,3 -6,5 -659,3 Avskrivninger -173,0 -22,7 -4,2 -199,9 Avgang 135,4 51,5 6,3 193,2 Valutakursdifferanser -9,0 -0,4 -0,1 -9,6 Per 31. desember 2023 -554,2 -117,0 -4,5 -675,6 Balanseført verdi Per 1. januar 2023 30,2 1 172,9 130,5 10,1 1 343,7 Per 31. desember 2023 30,2 1 222,4 187,6 8,7 1 449,0 14. Pensjon REGNSKAPSPRINSIPPER FOR PENSJON Pensjonsforpliktelser vurderes til nåverdien av de fremtidige pensjonsytelser som regnskapsmessig anses som opptjent på rapporteringstidspunktet. Fremtidige pensjonsytelser beregnes med utgangspunkt i forventet lønn på pensjoneringstidspunktet. Pensjonsmidler vurderes til virkelig verdi. Netto pensjonsforpliktelse er differansen mellom nåverdien av de fremtidige pensjonsytelsene og virkelig verdi av pensjonsmidlene. Det avsettes for arbeidsgiveravgift i den perioden en underfinansiering oppstår. Netto pensjonsforpliktelse fremkommer i balansen på linjen for Pensjonsforpliktelser. Eventuell overfinansiering balanseføres i den grad det er sannsynlig at overfinansieringen kan utnyttes. En overfinansiering i en sikret ordning kan ikke motregnes mot en underfinansiering i en usikret ordning. Dersom det er en netto overfinansiering i den sikrede ordningen innregnes denne som Pensjonsmidler. Periodens pensjonsopptjening (service cost) og netto rentekostnad (-inntekt) resultatføres løpende, og presenteres som andre påløpte kostnader til forsikringstjenester i resultatet. Netto rentekostnad beregnes ved å anvende diskonteringsrenten for forpliktelsen på begynnelsen av perioden på netto forpliktelsen. Netto rentekostnad består derfor av rente på forpliktelsen og avkastning på midlene. Avvik mellom estimert pensjonsforpliktelse og estimert verdi av pensjonsmidler ved forrige regnskapsår og aktuarberegnet pensjonsforpliktelse og virkelig verdi av pensjonsmidlene ved årets begynnelse innregnes i andre inntekter og kostnader. Disse vil aldri bli reklassifisert over resultatet. Gevinster og tap på avkortning eller oppgjør av en ytelsesbasert pensjonsordning innregnes i resultatet på det tidspunkt avkortningen eller oppgjøret inntreffer. Pliktige tilskudd til innskuddsbasert pensjonsordning innregnes som personalkostnader i resultatet når de påløper. GJENSIDIGES PENSJONSORDNINGER Gjensidige Forsikring er forpliktet til å ha en tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Foretakets pensjonsordninger oppfyller lovens krav. Gjensidige har både innskuddsbaserte og ytelsesbaserte pensjonsordninger for sine ansatte. Den ytelsesbaserte pensjonsordningen er lagt i en egen pensjonskasse og er lukket for nyansatte. Nyansatte blir meldt inn i den innskuddsbaserte pensjonsordningen. Innskuddsbasert pensjonsordning Innskuddspensjon er en privat pensjonsordning som er et supplement til folketrygden. Ytelsene fra pensjonsordningen kommer i tillegg til alderspensjon fra folketrygden. Pensjonsalder er 70 år. Den innskuddsbaserte ordningen er en ordning hvor Gjensidige betaler faste innskudd til et fond eller en pensjonskasse, og hvor det ikke foreligger noen juridisk eller underforstått forpliktelse til å betale ytterligere innskudd. Satsene er syv prosent av lønn mellom 0 og 7,1 G og 20 prosent av lønn mellom 7,1 og 12 G. Videre inngår i ordningen uførepensjon, ektefelle-/samboerpensjon og barnepensjon etter nærmere bestemte regler. Filialene og enkelte av datterforetakene til Gjensidige Forsikring har tilsvarende innskuddsbasert pensjonsordning som Gjensidige Forsikring i Norge. Ytelsesbasert pensjonsordning Beskrivelse av ordningen Alderspensjonen sammen med ytelser fra folketrygden og hensyntatt eventuelle fripoliser fra tidligere arbeidsforhold utgjør cirka 70 prosent av lønn ved fratredelsesalder, forutsatt full opptjeningstid på 30 år. Pensjonsalderen er 70 år, men for assurandørene gjelder en pensjonsalder på 65 år. Den ytelsesbaserte ordningen er en ordning som gir de ansatte kontraktsmessige rettigheter til fremtidige pensjonsytelser. Videre inngår i ordningen uførepensjon, ektefelle-/samboerpensjon og barnepensjon etter nærmere bestemte regler. I tillegg har Gjensidige pensjonsforpliktelser overfor enkelte arbeidstakere ut over den ordinære kollektivavtalen. Dette gjelder ansatte med lavere pensjonsalder, arbeidstakere med lønn over 12G og tilleggspensjoner. Den ordinære alderspensjonen er en sikret ordning hvor arbeidsgiver bidrar med innbetaling til pensjonsmidler. Pensjon ut over den ordinære kollektivavtalen er en usikret ordning som betales over driften. Aktuarielle forutsetninger Fastsatte aktuarielle forutsetninger fremkommer av tabellen. Diskonteringsrenten er den forutsetningen som har størst innvirkning på verdien av pensjonsforpliktelsen. Lønnsregulering, pensjonsregulering og G-regulering er basert på historiske observasjoner og forventet fremtidig inflasjon. Lønnsveksten er i 2023 satt til 4,0 prosent for alle medlemmer uavhengig av alder. Diskonteringsrenten er basert på en rentekurve som fastsettes med utgangspunkt i OMF-renten (obligasjoner med fortrinnsrett). Diskonteringsrenten er basert på observerte renter frem til cirka ti år. Markedets langsiktige syn på rentenivå er estimert basert på realrentekrav, inflasjon og fremtidig kredittrisiko. I perioden mellom de observerte renter og de langsiktige markedsforventninger er det gjort en interpolasjon. Det er således beregnet en diskonteringskurve for hvert år som det skal utbetales pensjon. Sensitivitetsanalysen er basert på at kun én forutsetning endres om gangen og at alle andre holdes konstant. Dette er sjeldent tilfelle da flere av forutsetningene samvarierer. Risiko Hovedrisikoen er knyttet til pensjonsregulering på de usikrede pensjonene og lønnsregulering for ansatte, som slår ut både i den sikrede og usikrede ordningen. Det er også risiko knyttet til levetid. Rentedurasjonen i forpliktelsene er 12 år. Et rentefall utover 1 prosent vil lede til sterk økning i pensjonsforpliktelser. Pensjonsmidlene består av 94,6 prosent rentepapirer med en durasjon på 4,1 år, og består av investeringer med relativ lav kredittrisiko. Pensjonsmidlene har 5,4 prosent eksponering mot aksjer. Et fall i aksjer på 30 prosent vil gi minimal effekt da mesteparten vil bli dekket av redusert pensjonsregulering. Pensjonsordningen er ikke eksponert mot overfinansiering (asset ceiling) da alle midler i pensjonskassen er fordelt mellom ansatte, pensjonister og fripoliser. Pensjonsregulering Pensjonsregulering oppstår som følge av overskuddsdeling i pensjonskassen. Dersom pensjonsregulering øker eller faller så vil det regnes som et estimatavvik, da dette følger av forutsetningen om ingen pensjonsregulering utover det lovpålagte kravet. En økning i rentekurven vil kunne lede til fall i forpliktelsene og fall i eiendelene. På grunn av durasjonsforskjellen vil fallet i forpliktelsene overstiger fallet i eiendelene. Dette skiftet leder til pensjonsregulering. En fall i rentekurven leder til økning i forpliktelsene og økning i eiendelene. På grunn av durasjonsforskjellen vil økningen i forpliktelsene overstiger økningen i eiendelene. Dersom det er bufferfond tilgjengelig vil det også benyttes til å dekke opp for økte forpliktelser. Dette skiftet leder lav eller ingen pensjonsregulering. Årets beregning ga en pensjonsregulering på 0,8 prosent. Renterisiko Pensjonsmidlenes eksponering mot renterisiko ansees som moderat som følge av at markedsverdivektet durasjon er på cirka 4,1 år (4,2). Pensjonsmidlene vil stige med cirka 3,8 prosent ved et parallelt skift i rentekurven (rentefall) på -1 prosent. Pensjonsmidlene vil falle med cirka 3,7 prosent ved et parallelt skift i rentekurven (rentestigning) på + 1 prosent. Pensjonsforpliktelsen vil stige med cirka 10 prosent ved et parallelt skift i hele rentekurven (rentefall) på minus ett prosentpoeng. Verdien vil falle med 12,5 prosent ved en renteøkning på ett prosentpoeng. Kredittrisiko Pensjonsmidlenes eksponering mot kredittrisiko ansees som moderat. Hovedtyngden av pensjonskassens renteinvesteringer skal være innenfor «investment grade». Dersom kredittrisiko på global basis økte med en faktor tilsvarende den faktoren som brukes i stresstester for pensjonskasser (tilsvarende en forverring mot 99,5 prosent percentilen) ville det lede til et fall på cirka 6,0 prosent i pensjonsmidlene. Pensjonsforpliktelsene er eksponert mot noe kredittrisiko da den norske OMF-renten, som er utgangspunkt for fastleggelsen av diskonteringsrente, inneholder en viss kredittrisiko. Aksjerisiko Pensjonsmidlene er eksponert mot aksjemarkedet gjennom aksjefond. Ved utgangen av året var eksponeringen 5,4 prosent. Markedsverdien av aksjer svinger kraftig. Pensjonskassen måler løpende aksjerisikoen i pensjonsmidlene basert på prinsipper i Solvens II. Prinsippene for måling av aksjerisiko baseres på at risikoen øker når aksjer stiger i verdi og at risikoen faller når aksjer har falt i verdi. Effekten vil være 2,1prosent fall i pensjonsmidlene. Valutarisiko Alle plasseringer i utenlandske rentefond valutasikres. Det er investert i valutasikrede fond. Pensjonsmidlene var ved utgangen av året valutaeksponert med cirka 1,2 prosent. En betydelig valutaendring på global basis, basert på en faktor tilsvarende den faktoren som brukes i stresstester for pensjonskasser (tilsvarende en forverring mot 99,5 prosent percentilen), betyr et tap på valutaposisjonen på 25 prosent, eller 0,3 prosent på pensjonsmidlene. Levetid og uførhet Levetidsforutsetningene er i 2023 basert på tabellen K2013FT. Uførehyppigheten er basert på tabellen IR73. Denne måler uførhet på lang sikt. Forekomsten av uførheten er lav sammenlignet med mange andre arbeidsgivere. Gjensidiges ansatte kan bli involvert i større katastrofelignende hendelser som flyulykker, bussulykker, tilskuer til sportsarrangement eller hendelser på arbeidsplassen. Dersom en slik hendelse inntreffer, vil pensjonsforpliktelsen kunne øke betraktelig. Det er investert i katastrofeforsikringer som gjør at Gjensidige får erstatning dersom en slik hendelse inntreffer. Lønnsutvikling De fremtidige pensjonsytelsene avhenger av den fremtidige lønnsutvikling og utviklingen i Folketrygdens grunnbeløp (G). Dersom foretakets lønnsutvikling er lavere enn økningen i G, reduseres ytelsene. Lønnsvekst vil avvike fra den banen som er fastlagt ved at ansatte får høyere eller lavere lønnsvekst enn det som banen tilsier. Gjensidige styrer lønnsutvikling for ansatte basert på tariffavtaler og individuelle avtaler. Fra år til år kan det forekomme hopp i lønnsnivå. Dersom lønnsveksten blir ett prosentpoeng høyere vil det føre til cirka 2,3 prosent økning av de sikrede forpliktelsene og 6,6 prosent av de usikrede forpliktelsene. Dersom G øker med ett prosentpoeng faller forpliktelsen med cirka 0,8 prosent og 3,8 prosent for henholdsvis sikret og usikret ordning. Minstekrav til nivået på pensjonsmidler Pensjonsmidlene må tilfredsstille visse minstekrav definert i norsk lov, forskrifter og pålegg fra Finanstilsynet. Dersom nivået på pensjonsmidlene blir lavere enn en nedre grense, vil Gjensidige måtte innbetale ekstra pensjonsmidler for å dekke opp for den nedre grensen. Under visse forutsetninger vil også Gjensidige få tilbakebetalt pensjonsmidler. I Gjensidige Pensjonskasse måles risiko basert på krav fastsatt av Finanstilsynet i form av stresstester. Disse testene skal reflektere 99,5 prosent «value at risk». Pensjonskassen forventes å ha en solvenskapitaldekning på 160 prosent uten bruk av overgangsregler pr 31 desember 2023. Premiefond benyttes aktivt til å styre solvensnivået. Det betyr at det kan komme krav om innbetaling til pensjonsmidler. Privat avtalefestet pensjonsordning (AFP) Gjensidige er som medlem i Finans Norge tilknyttet AFP-avtale for sine ansatte. AFP er en ytelsesbasert ordning som er finansiert i fellesskap av svært mange arbeidsgivere. Pensjonsordningens administrator har ikke fremlagt beregninger som fordeler pensjonsordningenes midler eller forpliktelser til de enkelte medlemsforetakene. Gjensidige innregner således ordningen som en innskuddsordning. Dersom pensjonsordningens administrator framlegger slike fordelinger kan det lede til at ordningen skal innregnes som en ytelsesordning. Imidlertid er det vanskelig å fremkomme med fordelingsnøkler som kan aksepteres av medlemmene. En fordelingsnøkkel basert på Gjensidiges andel av samlet årlig lønn vil ikke kunne aksepteres da denne nøkkelen er for enkel og ikke vil reflektere de økonomiske forpliktelsene på en adekvat måte. Millioner kroner Sikret 2023 Usikret 2023 Sum 2023 Sikret 2022 Usikret 2022 Sum 2022 Nåverdi av pensjonsforpliktelsen Per 1. januar 2 194,9 730,4 2 925,3 2 271,6 703,6 2 975,2 Årets pensjonsopptjening 25,5 10,9 36,4 25,1 10,1 35,2 Arbeidsgiveravgift av årets opptjening 4,9 2,1 6,9 4,8 1,9 6,7 Rentekostnad 79,5 25,3 104,8 45,0 12,9 57,9 Aktuarielle gevinster og tap 194,4 42,9 237,3 -102,5 39,7 -62,8 Utbetalte ytelser -123,8 -42,9 -166,7 -122,7 -35,7 -158,4 Arbeidsgiveravgift av innbetalte pensjonsmidler -16,1 -8,3 -24,4 -30,3 -6,5 -36,8 Nye avtaler 4,0 4,0 Effekt av fusjoner og avhendinger -1,2 -1,2 Virkningen av den øvre grensen for eiendelen -154,1 -154,1 104,0 104,0 Kursendringer i utenlandsk valuta 2,2 2,2 1,6 1,6 Per 31. desember 2 205,2 762,6 2 967,8 2 194,9 730,4 2 925,3 Virkelig verdi av pensjonsmidlene Per 1. januar 2 382,3 2 382,3 2 531,7 2 531,7 Renteinntekt 89,6 89,6 50,9 50,9 Avkastning ut over renteinntekt -45,8 -45,8 -236,4 -236,4 Bidrag fra arbeidsgiver 100,1 8,3 108,5 189,1 6,5 195,6 Utbetalte ytelser -123,8 -123,8 -122,7 -122,7 Arbeidsgiveravgift av innbetalte pensjonsmidler -16,1 -8,3 -24,4 -30,3 -6,5 -36,8 Per 31. desember 2 386,3 2 386,3 2 382,3 2 382,3 Beløp innregnet i netto pensjonsforpliktelse/pensjonsmidler Nåverdi av pensjonsforpliktelsen 2 205,2 762,6 2 967,8 2 194,9 730,4 2 925,3 Virkelig verdi av pensjonsmidlene -2 386,3 -2 386,3 -2 382,3 -2 382,3 Netto pensjonsforpliktelse/pensjonsmidler -181,1 762,6 581,5 -187,4 730,4 543,0 Millioner kroner Sikret 2023 Usikret 2023 Sum 2023 Sikret 2022 Usikret 2022 Sum 2022 Pensjonskostnad innregnet i resultatet Årets pensjonsopptjening 25,5 10,9 36,4 25,1 10,1 35,2 Rentekostnad 79,5 25,3 104,8 45,0 12,9 57,9 Renteinntekt -89,6 -89,6 -50,9 -50,9 Arbeidsgiveravgift 4,9 2,1 6,9 4,8 1,9 6,7 Pensjonskostnad 20,3 38,3 58,6 24,0 28,9 52,9 Kostnaden er innregnet i følgende regnskapslinje i resultatregnskapet Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester 20,3 38,3 58,6 24,0 28,9 52,9 2023 2022 Ny måling av netto ytelsesbasert pensjonsforpliktelse/-eiendel innregnet i andre resultatkomponenter Akkumulert beløp per 1. januar -3 337,1 -3 059,9 Avkastningen på pensjonsmidler -45,8 -236,4 Endringer i demografiske forutsetninger -189,5 -66,1 Endringer i økonomiske forutsetninger -47,9 128,9 Virkningen av den øvre grensen for eiendelen 154,1 -104,0 Valutakursdifferanser 0,7 0,5 Akkumulert beløp per 31. desember -3 465,5 -3 337,1 Virkningen av den øvre grensen for eiendelen Akkumulert beløp per 1. januar 154,1 50,1 Endring i den øvre grensen for eiendelen -154,1 104,0 Akkumulert beløp per 31. desember 154,1 Aktuarielle forutsetninger Diskonteringsrente - et punkt på rentekurven 4,17 % 3,73 % Lønnsregulering 1 4,00 % 3,70 % Endring i folketrygdens grunnbeløp 3,90 % 3,70 % Øvrige spesifikasjoner Beløp innregnet som kostnad for bidrag til den innskuddsbaserte pensjonsordningen 311,3 272,2 Beløp innregnet som kostnad for bidrag til Fellesordningen for LO/NHO 28,0 25,0 Forventet innbetaling til Fellesordningen for LO/NHO neste år 29,2 26,0 Forventet innbetaling til den ytelsesbaserte pensjonsordningen neste år 87,4 164,6 Prosent Endring i pensjons- forpliktelse 2023 Endring i pensjons- forpliktelse 2022 Sensitivitet - 1 %-poeng diskonteringsrente 12,4 % 12,7 % + 1 %-poeng diskonteringsrente -9,8 % -10,5 % - 1 %-poeng lønnsjustering -2,9 % -3,5 % + 1 %-poeng lønnsjustering 3,2 % 3,9 % - 1 %-poeng G-regulering 1,5 % 1,8 % + 1 %-poeng G-regulering -1,5 % -1,7 % -1 %-poeng pensjonsregulering -3,1 % +1 %-poeng pensjonsregulering 8,0 % 10 % redusert dødelighet 2,6 % 2,7 % 10 % økt dødelighet -3,4 % -3,6 % Verdsettelseshierarki 2023 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Millioner kroner Kvoterte priser i aktive markeder Verdsettelses- teknikk basert på observerbare markedsdata Verdsettelses- teknikk basert på ikke- observerbare markedsdata Sum Aksjer og andeler 128,9 128,9 Obligasjoner 2 257,5 2 257,5 Sum 2 386,3 2 386,3 Verdsettelseshierarki 2022 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Millioner kroner Kvoterte priser i aktive markeder Verdsettelses- teknikk basert på observerbare markedsdata Verdsettelses- teknikk basert på ikke- observerbare markedsdata Sum Aksjer og andeler 166,8 166,8 Obligasjoner 2 215,5 2 215,5 Sum 2 382,3 2 382,3 15. Finansielle instrumenter REGNSKAPSPRINSIPPER FOR FINANSIELLE INSTRUMENTER IFRS 9 omhandler regnskapsføring av finansielle instrumenter og trådte i kraft 1. januar 2018. Gjensidige implementerte standarden med virkning fra 1. januar 2023, samtidig som IFRS 17 Forsikringskontrakter trådte i kraft. Sammenligningstall er omarbeidet. Se oppstilling av endringer i egenkapital for overgangseffekt på egenkapitalen 1. januar 2022. Formålet med Gjensidiges investeringer er å støtte forsikringsvirksomheten ved å sikre verdien av forsikringsforpliktelsene mot endringer i markedsvariabler. Verdier ut over dette investeres for å oppnå Gjensidiges overordnede lønnsomhetsmål. Investeringer for skadeforsikring og livsforsikring styres separat. Investeringsporteføljen for skadeforsikring er splittet i to deler: en sikringsportefølje og en fri portefølje. Målekategorier Klassifisering av finansielle instrumenter ved førstegangsinnregning avhenger av deres kontraktuelle betingelser og forretningsmodellen for styring av instrumentene. Egenkapitalinstrumenter og derivater består ikke SPPI-testen (kun betaling av hovedstol og renter) og er klassifisert til virkelig verdi over resultatet. Gjeldsinstrumenter er klassifisert basert på forretningsmodellen og kontraktuelle karakteristika ved den finansielle eiendelen. Sikringsporteføljen i skadeforsikring er ment å tilsvare kontantstrømmene fra forsikringsvirksomheten. Det er investert i gjeldsinstrumenter med en varighet og valuta som samsvarer med varigheten og valutaen til kontantstrømmene til forsikringsvirksomheten. En stor del av investeringene ville ha bestått SPPI-testen og kunne vært regnskapsført til amortisert kost. Gjensidige har imidlertid valgt å bruke opsjonen til virkelig verdi over resultatet for å redusere det regnskapsmessige misforholdet mellom investeringer og forsikringsforpliktelser. Den frie porteføljen besår av ulike finansielle eiendeler, som investeres for å oppnå Gjensidiges samlede lønnsomhetsmål, med kontrollert nedsiderisiko. Allokeringen av eiendeler i denne porteføjen må ses i sammenheng med Gjensidiges kapitalisering og risikokapasitet, samt Gjensidiges risikoappetitt til enhver tid. Flere av investeringene i den frie porteføljen ville bestått SPPI-testen og kunne vært regnskapsført til amortisert kost. Gjensidiges forretningsmodell er imidlertid ikke kun å motta kontantstrømmer, og de finansielle eiendelene i den frie porteføljen klassifiseres derfor til virkelig verdi over resultatet. For kontanter og kontantekvivalenter og andre fordringer er hensikten å holde for å motta kontantstrømmer slik at disse instrumentene måles til amortisert kost. Finansielle forpliktelser måles enten til virkelig verdi over resultatet (derivater) eller til amortisert kost (ansvarlig lån og andre finansielle forpliktelser). Innregning og fraregning Finansielle instrumenter innregnes når Gjensidige blir part i instrumentets kontraktsmesige vilkår. Førstegangsinnregning er til virkelig verdi. Transaksjonskostnder kommer i tillegg, med unntak av for finansielle eiendeler og forpliktelser som måles til virkelig verdi over resultatet. For finansielle instrumenter som måles til virkelig verdi over resultatet, kostnadsføres transaksjonskostnader etter hvert som de påløper. Normalt vil førstegangsinnregning være lik transaksjonsprisen. Etter førstegangsinnregning måles instrumentene som beskrevet nedenfor. Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmer fra de finansielle eiendelene utløper, eller når Gjensidige overfører den finansielle eiendelen i en transaksjon hvor all eller tilnærmet all risiko og fortjenestemuligheter knyttet til eierskap av eiendelen overføres. Ved fraregning av en finansiell eiendel innregnes forskjellen mellom balanseført verdi og vederlaget i resultatet, i regnskapslinjen Netto realiserte gevinster og tap på investeringer. Finansielle forpliktelser fraregnes når de kontraktsmessige forpliktelsene fra de finansielle forpliktelsene opphører. Ved fraregning av en finansiell forpliktelse innregnes forskjellen mellom balanseført verdi og vederlaget i resultatet, i regnskapslinjen Netto realiserte gevinster og tap på investeringer. Kjøp og salg av finansielle instrumenter innregnes hovedsakelig på avtaletidspunktet, med unntak av i dansk filial av Gjensidige Forsikring ASA, hvor innregningen skjer på oppgjørstidspunktet. Renter og utbytteinntekter innregnes på egne linjer i resultatoppstillingen, adskilt fra netto urealiserte verdiendringer på investeringer og netto realiserte gevinster og tap på investeringer. Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet måles til virkelig verdi på rapporteringstidpspunktet. Endringer i virkelig verdi innregnes i resultatet, i regnskapslinjen Netto urealiserte verdiendringer på investeringer (inkl. eiendom). I kategorien til virkelig verdi over resultatet inngår klassene finansielle derivater, aksjer og andeler, obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning, og utlån. Finansielle derivater benyttes i styringen av aksje-, rente- og valutaeksponeringen for å oppnå ønsket risiko og avkastning. Instrumentene benyttes både til handelsformål og for å sikre andre balanseposter. All handel av finansielle derivater foregår innenfor strengt definerte rammer. Gjensidige bruker finansielle derivater, blant annet til å sikre valutarisiko som oppstår gjennom eierskap av utenlandske datterforetak med annen funksjonell valuta. Finansielle instrumenter til amortisert kost Finansielle instrumenter som ikke er innregnet til virkelig verdi måles til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metoden. Ved beregning av effektiv rente estimeres fremtidige kontantstrømmer, og alle kontraktsmessige vilkår ved det finansielle instrumentet tas i betraktning. Honorarer betalt eller mottatt mellom partene i kontrakten og transaksjonskostnader som kan henføres direkte til transaksjonen, inngår som en integrert komponent ved fastsettelsen av den effektive renten. Der hvor tidshorisonten for det finansielle instrumentets forfallstidspunkt er relativt kort benyttes den nominelle renten ved beregning av amortisert kost. I kategorien finansielle instrumenter til amortisert kost inngår kontanter og kontantekvivalenter, andre fordringer, anvarlig lån og andre finansielle forpliktelser. Kontanter og kontantekvivalenter, andre fordringer og andre finansielle forpliktelser er av kortsiktig karakter og balanseført verdi anses å være en rimelig tilnærming av virkelig verdi. Nedskrivning av finansielle eiendeler til amortisert kost Gjensidige benytter forenklet metode ved vurdering av behov for nedskrivning av andre fordringer. For disse fordringene er en eventuell tapsavsetning målt til et beløp som tilsvarer forventet kredittap over hele løpetiden. Den forenklede metoden er gjennomført ved å foreta en gruppering av fordringene basert på eks. antall dager siden fordringen har forfalt. Definisjon av virkelig verdi Etter førstegangsinnregning måles investeringer til virkelig verdi over resultatet lik den verdi det enkelte finansielle instrumentet kan omsettes for i en velordnet transaksjon mellom markedsaktører på måletidspunktet under de gjeldende markedsforhold. Ved beregning av virkelig verdi benyttes ulike metoder og teknikker avhengig av type finansielle instrumenter og i hvilken grad de handles i aktive markeder. Instrumenter klassifiseres i sin helhet i ett av tre verdsettelsesnivåer i et hierarki basert på det laveste nivået som er vesentlig for virkelig verdimåling i sin helhet. De ulike verdsettelsesnivåene og hvilke finansielle instrumenter som inngår i de respektive nivåene er redegjort for nedenfor. Kvoterte priser i aktive markeder Kvoterte priser i aktive markeder anses som det beste estimat på et finansielt instruments virkelige verdi. Et finansielt instrument anses som verdsatt basert på kvoterte priser i aktive markeder dersom virkelig verdi er fastsatt basert på priser som er enkelt og regelmessig tilgjengelige, og representerer faktiske og regelmessig forekommende markedstransaksjoner på armlengdes avstand. Finansielle instrumenter som verdsettes basert på kvoterte priser i aktive markeder klassifiseres som nivå én i verdsettelseshierarkiet. Følgende finansielle eiendeler er klassifisert som nivå én i verdsettelseshierarkiet: • Børsnoterte aksjer • Stats- og statsgaranterte obligasjoner/verdipapirer med fast avkastning • Børsnoterte fond (ETF) Verdsettelse basert på observerbare markedsdata Når kvoterte priser i aktive markeder ikke er tilgjengelige, fastsettes virkelig verdi av finansielle instrumenter fortrinnsvis ved hjelp av verdsettelsesmetoder som baserer seg på observerbare markedsdata. Et finansielt instrument anses som verdsatt basert på observerbare markedsdata dersom virkelig verdi er fastsatt med referanse til priser som ikke er kvoterte, men som er observerbare enten direkte (som priser) eller indirekte (derivert fra priser). Finansielle instrumenter som verdsettes basert på observerbare markedsdata klassifiseres som nivå to i verdsettelseshierarkiet. Følgende finansielle instrumenter er klassifisert som nivå to i verdsettelseshierarkiet: • Valutaderivater, aksjeopsjoner og fremtidige renteavtaler der virkelig verdi er derivert fra verdien av underliggende instrumenter. Derivatene i disse kategoriene verdsettes ved hjelp av allment brukte verdsettelsesmetoder for derivater (opsjonsprisingsmodeller etc.). • Aksjefond, obligasjonsfond, hedgefond og kombinasjonsfondder virkelig verdi er bestemt på bakgrunn av verdien av instrumentene som fondene har investert i. • Sertifikater, obligasjoner og indeksobligasjoner som ikke er noterte, eller som er noterte, men hvor det ikke forekommer regelmessige transaksjoner. De unoterte instrumentene i disse kategoriene verdsettes basert på observerbare rentekurver og estimert kredittspread der hvor det er aktuelt. • Børsnoterte ansvarlig lån hvor det ikke forekommer regelmessige transaksjoner. Verdsettelse basert på ikke-observerbare markedsdata Når verken kvoterte priser i aktive markeder eller observerbare markedsdata er tilgjengelige, verdsettes finansielle instrumenter ved hjelp av verdsettelsesteknikker som ikke er basert på observerbare markedsdata. Et finansielt instrument anses som verdsatt basert på ikke-observerbare markedsdata dersom virkelig verdi er fastsatt uten å være basert på kvoterte priser i aktive markeder, og heller ikke er basert på observerbare markedsdata. Finansielle instrumenter som er verdsatt basert på ikke-observerbare markedsdata er klassifisert som nivå tre i verdsettelseshierarkiet. Følgende finansielle eiendeler er klassifisert som nivå tre i verdsettelseshierarkiet: • Unoterte private-equity investeringer (PE) som ikke er organisert som fond verdsettes ved hjelp av kontantstrømsanalyser, pris-multipler og nylige markedstransaksjoner. PE-investeringene som er organisert som fond verdsettes på bakgrunn av rapporterte NAV (Net Asset Value) fra administratorer i henhold til IPEV-retningslinjer (International Private Equity and venture capital Valuation). På grunn av sen rapportering fra fondene benyttes NAV fra siste kvartalsrapportering. NAV vurderes deretter for skjønnsmessige justeringer basert på objektive hendelser i de enkelte fond siden forrige rapporteringsdato. Objektive hendelser kan være utviklingen i underliggende verdier på børsnoterte foretak siden siste rapportering fra fondet, endringer i regelverket eller store markedsbevegelser. • Lånefond med sikrede lån, og eiendomsfond. Fondene verdsettes på bakgrunn av rapportert NAV fra fondsforvaltere. På grunn av sen rapportering fra fondene benyttes NAV fra siste kvartalsrapportering. NAV vurderes deretter for skjønnsemssige justeringer basert på objektive hendelser. Objektive hendelse kan være utvikling i relevante markedsrenter, kreditttspread, yield m.v. Verdsettelsesprosess finansielle eiendeler klassifisert som nivå tre Avdeling for investeringsavkastning- og risikomåling fastsetter hvilke verdsettelsesmodeller som skal benyttes ved verdsettelse av finansielle eiendeler klassifisert som nivå tre i verdsettelseshierarkiet. Evaluering av modellene gjøres ved behov. Investeringenes virkelige verdier og resultater, samt overholdelse av fastsatte rammer, rapporteres ukentlig til finansdirektør og konsernsjef samt månedlig til styret. Sensitivitet finansielle eiendeler nivå tre Aksjer og andeler (hovedsakelig unoterte private equity-investeringer eiendomsfond og hedgefond), samt obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning inngår i nivå tre i verdsettelseshierarkiet. Generelle markedsnedganger eller forverrede framtidsutsikter kan påvirke forventning om fremtidige kontantstrømmer eller anvendte multipler som igjen vil medføre at verdien av aksjer og andeler reduseres. Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning har primært rente- og kredittrisiko som følge av endringer i rentekurven eller tap på grunn av uventet mislighold hos Gjensidiges debitorer. Imidlertid reduseres sensitiviteten for endringer i rentekurven gjennom sikring ved bruk av renteswapper som er klassifisert som nivå 2. FØRSTEGANGSANVENDELSE AV IFRS 9 Tabellen viser opprinnelig målingskategori og balanseført verdi fastsatt i samsvar med IAS 39 sammenlignet med ny målingskategori og balanseført verdi fastsatt i samsvar med IFRS 9. IAS 39 per 31.12.2021 IFRS 9 per 1.1.2022 Millioner kroner Til virkelig verdi over resultatet, obligatorisk Til virkelig verdi over resultatet, øremerket ved førstegangs- innregning Til amortisert kost Sum Til virkelig verdi over resultatet, obligatorisk Til virkelig verdi over resultatet, øremerket ved førstegangs- innregning Til amortisert kost Sum Finansielle eiendeler Finansielle derivater 695,5 695,5 695,6 695,6 Aksjer og andeler 6 433,2 6 433,2 6 433,2 6 433,2 Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning 27 376,9 27 376,9 27 797,9 27 797,9 Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning klassifisert som lån og fordringer 1 15 429,3 15 429,3 15 786,6 15 786,6 Utlån 1,8 2 039,2 2 040,9 2 041,3 2 041,3 Fordringer i forbindelse med direkte forretning og gjenforsikring 2 7 940,7 7 940,7 Andre fordringer 3 273,2 273,2 2 760,7 2 760,7 Fordringer innen konsernet 177,2 177,2 172,0 172,0 Kontanter og kontantekvivalenter 3 1 875,9 1 875,9 1 901,7 1 901,7 Sum finansielle eiendeler 7 128,7 27 378,7 27 735,4 62 242,8 7 128,8 45 625,8 4 834,5 57 589,1 Finansielle forpliktelser Ansvarlig lån 2 396,1 2 396,1 2 396,1 2 396,1 Finansielle derivater 497,6 497,6 497,6 497,6 Andre finansielle forpliktelser 4 2 641,0 2 641,0 3 077,4 3 077,4 Forpliktelser innen konsernet 231,9 231,9 228,6 228,6 Forpliktelser i forbindelse med forsikring og gjenforsikring 5 467,4 467,4 Sum finansielle forpliktelser 497,6 5 736,4 6 234,0 497,6 5 702,0 6 199,6 Sum effekt på egenkapital ved implementering av IFRS 9 357,3 1 Obligasjoner som holdes til forfall og obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning klassifisert som lån og fordringer vil bli klassifisert som obligasjoner og andre verdipapirer til virkelig verdi over resultatet i henhold til IFRS 9. Disse to aktivaklassene vil derfor ikke være gjeldende fremover. Tilsvarende endring er gjennomført i balansen med virkning fra 2023. Enringen medfører ingen realitetsendring i de underliggende finansielle instrumentene. 2 Fordringer i forbindelse med direkte forretning og gjenforsikring er ikke lenger en eiendel i henhold til IFRS 17 Forsikringskontrakter. I stedet blir de trukket fra forpliktelsen for gjenværende dekning (LRC). 3 Økningen i Kontanter og kontantekvivalenter skyldes fusjon med NEM Forsikring A/S 1. januar 2022. 4 Økningen i Andre fordringer/Andre finansielle forpliktelser skyldes at deler av fordringene/forpliktelsene inneholder elementer som ikke utelukkende er direkte knyttet til forsikringsfordringer/-forpliktelser, for eksempel trafikkforsikringsavgift som kreves inn på vegne av myndighetene. Disse elementene omklassifiseres til Andre fordringer/Andre finansielle forpliktelser. KLASSIFISERING,VERDSETTELSESHIERARKI OG AVSTEMMINGER Tabellene nedenfor viser en oversikt over hvilke finansielle instrumenter som klassfiseres i hvilke målekategorier, på hvilket nivå målingene av finansielle instrumenter til virkelig verdi er kategorisert, samt en avstemming av åpningssbalanse og sluttbalanse for finansielle instrumenter kategorisert på nivå tre i hierarkiet for virkelig verdi og for forpliktelser fra finansieringsaktiviteter. Millioner kroner Noter 2023 2022 Finansielle eiendeler Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, obligatorisk Finansielle derivater målt til virkelig verdi over resultatet 575,4 449,7 Aksjer og andeler 16 3 397,4 3 722,5 Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, øremerket ved førstegangsinnregning Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning 52 156,6 33 283,9 Utlån 302,0 15 723,0 Andre finansielle eiendeler og fordringer til amortisert kost Fordringer innen konsernet 22 402,3 837,1 Andre fordringer 17 3 644,9 3 187,4 Kontanter og kontantekvivalenter 2 330,3 2 468,7 Sum finansielle eiendeler 62 808,9 59 672,3 Finansielle forpliktelser Finansielle derivater Finansielle derivater målt til virkelig verdi over resultatet 398,6 400,7 Finansielle forpliktelser til amortisert kost Ansvarlig lån 1 19 2 898,7 2 397,0 Andre forpliktelser 20 3 327,5 3 041,0 Forpliktelser innen konsernet 22 322,9 370,1 Sum finansielle forpliktelser 6 947,7 6 208,8 1 Virkelig verdi ansvarlig lån 2 911,7 2 340,6 Verdsettelseshierarki 2023 Tabellen viser en fordeling av finansielle eiendeler/forpliktelser i tre nivåer basert på verdsettelsesmetode. Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Millioner kroner Kvoterte priser i aktive markeder Verdsettelses- teknikk basert på observerbare markedsdata Verdsettelses- teknikk basert på ikke-observerbare markedsdata Sum Finansielle eiendeler Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, obligatorisk Finansielle derivater målt til virkelig verdi over resultatet 575,4 575,4 Aksjer og andeler 251,4 1 662,8 1 483,1 3 397,4 Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, øremerket ved førstegangsinnregning Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning 17 923,8 32 200,7 2 032,1 52 156,6 Utlån 281,3 20,7 302,0 Finansielle forpliktelser Finansielle derivater Finansielle derivater målt til virkelig verdi over resultatet 398,6 398,6 Finansielle forpliktelser målt til amortisert kost Ansvarlig lån 2 911,7 2 911,7 Verdsettelseshierarki 2022 Tabellen viser en fordeling av finansielle eiendeler/forpliktelser i tre nivåer basert på verdsettelsesmetode. Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Millioner kroner Kvoterte priser i aktive markeder Verdsettelses- teknikk basert på observerbare markedsdata Verdsettelses- teknikk basert på ikke-observerbare markedsdata Sum Finansielle eiendeler Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, obligatorisk Finansielle derivater målt til virkelig verdi over resultatet 449,7 449,7 Aksjer og andeler 271,3 1 997,9 1 453,3 3 722,5 Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, øremerket ved førstegangsinnregning Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning 12 762,6 19 355,0 1 166,3 33 283,9 Utlån 15 712,3 10,8 15 723,0 Finansielle forpliktelser Finansielle derivater Finansielle derivater målt til virkelig verdi over resultatet 400,7 400,7 Finansielle forpliktelser målt til amortisert kost Ansvarlig lån 2 340,6 2 340,6 Avstemming finansielle eiendeler som verdsettes basert på ikke-observerbare markedsdata (nivå 3) 2023 Millioner kroner Per 1.1.2023 Samlede gevinster eller tap innregnet i resultatet Kjøp Salg Oppgjør Overføring til/fra nivå 3 Valutaeffekt Per 31.12.2023 Samlede gevinster eller tap inkludert i resultatet, og som er henførbart til endringen i urealiserte gevinster eller tap knyttet til finansielle instrumenter som holdes ved utløpet av rapporterings- perioden Aksjer og andeler 1 453,3 -5,5 137,8 -102,9 0,5 1 483,1 -5,5 Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning 1 166,3 83,1 756,7 -31,9 -35,7 93,6 2 032,1 107,8 Utlån 10,8 3,3 8,2 -1,3 -0,3 20,7 3,3 Sum 2 630,4 80,9 902,7 -136,1 -36,0 94,1 3 535,9 105,5 Avstemming finansielle eiendeler som verdsettes basert på ikke-observerbare markedsdata (nivå 3) 2022 Millioner kroner Per 1.1.2022 Samlede gevinster eller tap innregnet i resultatet Kjøp Salg Oppgjør Overføring til/fra nivå 3 Valutaeffekt Per 31.12.2022 Samlede gevinster eller tap inkludert i resultatet, og som er henførbart til endringen i urealiserte gevinster eller tap knyttet til finansielle instrumenter som holdes ved utløpet av rapporterings- perioden Aksjer og andeler 1 599,8 -161,7 195,1 -180,2 0,3 1 453,3 -161,8 Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning 782,0 -49,9 895,2 -502,8 41,9 1 166,3 -12,0 Utlån 5,5 2,7 3,9 -0,1 -1,3 10,8 2,7 Sum 2 387,3 -208,9 1 094,3 -683,2 -1,3 42,2 2 630,4 -171,0 Avstemming av forpliktelser fra finansieringsaktiviteter 2023 Ikke-kontantstrømmer Millioner kroner Per 1.1.2023 Kontant- strømmer Oppkjøp Kursdifferanser Andre endringer Per 31.12.2023 Fondsobligasjoner ¹ 1 212,8 5,2 1 218,0 Ansvarlig lån 2 397,0 500,4 1,3 2 898,7 ¹ Inklusive påløpte renter, 19,6 millioner kroner. Avstemming av forpliktelser fra finansieringsaktiviteter 2022 Ikke-kontantstrømmer Millioner kroner Per 1.1.2022 Kontant- strømmer Oppkjøp Kursdifferanser Andre endringer Per 31.12.2022 Fondsobligasjoner ¹ 1 205,2 7,6 1 212,8 Ansvarlig lån 2 396,1 1,0 2 397,0 ¹ Inklusive påløpte renter, 15,2 millioner kroner. 16. Aksjer og andeler Millioner kroner Org. nr. Type fond 31.12.2023 Gjensidige Forsikring ASA Norske finansaksjer og egenkapitalbevis DNB Bank ASA 984 851 006 29,1 SpareBank 1 SMN 937 901 003 17,2 SpareBank 1 Østlandet 920 426 530 8,3 Sum norske finansaksjer og egenkapitalbevis 54,5 Andre aksjer Entra ASA 999 296 432 115,4 Cloudberry Clean Energy ASA 919 967 072 46,5 Investor AB 30,4 Equinor ASA 923 609 016 25,7 Aker BP ASA 989 795 848 24,1 Telenor ASA 982 463 718 23,8 Mowi ASA 964 118 191 20,2 Schibsted ASA 933 739 384 18,1 Mercedes-Benz Group AG 16,4 Orkla ASA 910 747 711 13,3 Yara International ASA 986 228 608 12,6 Aker ASA 886 581 432 12,4 Helgeland Invest AS 939 150 234 11,0 Scalepoint Technologies Limited 8,1 Sector Asset Management AS 887 139 342 7,6 Mimiro Holding AS 821 186 382 7,4 Spir Group ASA 823 843 542 6,4 Norconsult ASA 963 865 724 6,1 Vår Energi ASA 919 160 675 5,8 Helgeland Industriutvikling AS 826 335 912 5,7 Nordic Credit Rating AS 917 685 991 5,5 TietoEVRY Oyj 4,8 Rockwool A/S 4,5 Norsk Hydro ASA 914 778 271 4,4 Øvrige aksjer 20,8 Sum andre aksjer 456,9 Millioner kroner Org. nr. Type fond 31.12.2023 Andeler 1 Shenkman Global Convertible Bond Fund Fond med konvertible obligasjoner 421,9 Nordea Stabile Aksjer Global 989 851 020 Aksjefond 355,8 American Century Concentrated Global Growth Aksjefond 188,6 JSS Sustainable Equity - Global Thematic Aksjefond 173,5 RBC Funds Lux - Global Equity Focus Fund Aksjefond 173,2 Incentive Active Value Fund Cl. A EUR Unrestricted Aksjefond 147,6 Invesco Credit Partners LP II Hedgefond 147,2 Northzone VIII LP PE fond 143,4 Barings Global Special Situations Credit Fund Hedgefond 126,8 Signord IS - A PE fond 126,0 Invesco Credit Partners LP Hedgefond 89,4 NPEP Erhvervsinvest IV IS PE fond 88,7 HitecVision New Energy Fund PE fond 87,5 HitecVision VI LP PE fond 75,6 Norvestor VII LP PE fond 67,7 HitecVision VII LP PE fond 45,4 HitecVision Asset Solution LP PE fond 43,5 HitecVision Springpoint PE fond 42,0 Argentum Secondary III PE fond 30,2 NPEP Procuritas VI IS PE fond 29,4 HitecVision Private Equity IV LP PE fond 25,5 Øvrige andeler 249,4 Sum andeler 2 878,3 1 Norske Private equity fond organisert som indre selskaper har ikke organisasjonsnummer. Aksjer og andeler eid av filialer Aksjer og andeler eid av Gjensidige Forsikring ASA, dansk filial 7,6 Sum aksjer og andeler eid av filialer 7,6 Sum aksjer og andeler eid av Gjensidige Forsikring ASA 3 397,4 17. Andre fordringer Millioner kroner 2023 2022 Fordringer i forbindelse med kapitalforvaltning 8,6 39,2 Innskudd i Gjensidige Pensjonskasse 111,0 111,0 Trafikkforsikringsavgift fra kunder 1 885,9 1 845,7 Diverse fordringer 1 733,1 1 288,9 Tapsavsetninger -93,7 -97,4 Sum andre fordringer 3 644,9 3 187,4 Fordringer i forbindelse med kapitalforvaltning er kortsiktige fordringer vedrørende finansielle investeringer. 18. Egenkapital AKSJEKAPITAL Ved utgangen av året bestod aksjekapitalen i henhold til vedtektene av 500 millioner ordinære aksjer, hver pålydende 2 kroner. Alle utstedte aksjer er fullt innbetalt. Eierne av ordinære aksjer har utbytte- og stemmerett. Det er ingen rettigheter knyttet til beholdningen av egne aksjer. I tusen aksjer 2023 2022 Utstedte 1. januar 500 000 500 000 Utstedte 31. desember 500 000 500 000 EGNE AKSJER I kolonnen for egne aksjer i oppstillingen av endringer i egenkapital presenteres pålydende av foretakets beholdning av egne aksjer. Beløp betalt som overskrider pålydende belastes annen egenkapital slik at kostpris for egne aksjer trekkes fra i konsernets egenkapital. Tap eller gevinst på transaksjoner med egne aksjer resultatføres ikke. Ved utgangen av året utgjorde antall egne aksjer 46 683 (48 449). Det er totalt kjøpt 482 274 (385 105) egne aksjer til bruk i Gjensidiges aksjebaserte betalingsordninger, til en snittkurs på 167,67 kroner (201,00). Av disse er 404,744 (313 665) videresolgt til ansatte, til samme pris, men med rabatt i form av tilskudd, se note 24. I tillegg har det blitt tildelt 19 818 (19 902) aksjer til ledende ansatte i godtgjørelsesordningen og 59 478 (42 785) bonusaksjer til ansatte i aksjespareordningen. Antall egne aksjer gjennom året er redusert med 1 766 (økt med 8 753). OVERKURS Innbetalinger ut over pålydende per aksje allokeres til overkurs. ANNEN INNSKUTT EGENKAPITAL Annen innskutt egenkapital består av lønnskostnad som er innregnet i resultatregnskapet som følge av aksjekjøpsprogram for ansatte. FONDSOBLIGASJONER Fondsobligasjoner består av evigvarende hybridkapitalinstrument i Gjensidige Forsikring ASA, klassifisert som egenkapital. VALUTAKURSDIFFERANSER Valutakursdifferanser består av valutakursdifferanser som oppstår ved omregning av utenlandske datterforetak og filialer, samt fra omregning av forpliktelser som sikrer foretakets nettoinvestering i utenlandske datterforetak og filialer. NY MÅLING AV NETTO YTELSESBASERT PENSJONSFORPLIKTELSE/-EIENDEL Ny måling av netto ytelsesbasert pensjonsforpliktelse/-eiendel består av avkastning på pensjonsmidler ut over renteinntekt samt gevinster og tap som oppstår ved endring av de aktuarielle forutsetninger som benyttes ved beregning av pensjonsforpliktelse. ANNEN OPPTJENT EGENKAPITAL Annen opptjent egenkapital består av årets og tidligere års resultat og inkluderer også avsetninger til pliktige fond (naturskadefond, garantiordning). Naturskadekapital og garantiavsetning klassifiseres regnskapsmessig som egenkapital fordi fondende tilhører Gjensidige. Følgelig tilfredsstiller de ikke kravene til forpliktelse i IAS 32 og presenteres derfor som fond innenfor egenkapital. Naturskadekapital Alle forsikringsselskaper som tegner brannforsikring i Norge, er pliktige etter norsk lov til å være medlem av Norsk Naturskadepool. Ting i Norge og Svalbard som er forsikret mot brannskade, er også forsikret mot naturskade, dersom skaden på vedkommende ting ikke dekkes av annen forsikring. Med naturskade forstås skade som direkte skyldes naturulykke, så som skred, storm, flom, stormflo, jordskjelv eller vulkanutbrudd. Det er det enkelte forsikringsselskap som er forsikringsgiver, dvs. utsteder forsikringsbevis, foretar oppgjør og har den direkte kontakten med kundene. Naturskadepoolen administrerer utligningen mellom selskapene. Naturskadekapital er kapital som bare kan brukes til å dekke krav etter naturskader, men som i en insolvent situasjon også kan benyttes til å dekke andre forpliktelser. Garantiordningen Norske selskaper og selskaper fra EØS-området med filial i Norge er medlem av Garantiordningen for skadeforsikring. Garantiordningens formål er å forhindre eller redusere tap for privatpersoner og mindre og mellomstore virksomheter dersom deres forsikringsselskap ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser. Avsetning til garantiordningen er bunden kapital og skal bidra til å sikre krav som følger av avtale om direkte skadeforsikring, til sikrede og skadet tredjemann. UTBYTTE Utbytte fra investeringer innregnes når Gjensidige har en ubetinget rett til å motta utbyttet. Foreslått utbytte innregnes som en forpliktelse fra det tidspunkt generalforsamlingen vedtar utbytteutdelingen. Foreslått og vedtatt utbytte per ordinær aksje: Millioner kroner 2023 2022 Per 31. desember 8,75 kroner (8,25) basert på årets resultat 1 4 375,0 4 125,0 1 Foreslått utbytte for 2023 er på rapporteringstidspunktet innregnet i regnskapet til Gjensidige Forsikring ASA, men ikke i konsernregnskapet. Utbyttet har ingen skattemessige konsekvenser. AKSJEEIERE Aksjeeiere som eier mer enn 1 prosent: Investor Eierandel i % Gjensidigestiftelsen 62,24 % Folketrygdfondet 4,45 % Deutsche Bank 3,00 % BlackRock Inc 2,65 % Scotia Bank 2,01 % The Vanguard Group, Inc 1,23 % Nordea 1,13 % Storebrand Investments 1,12 % Eieroversikten er basert på analyse gjennomført av Orient Capital Ltd., basert på eierregister i VPS per 31. desember 2023. Gjennom analysen kartlegges hvilke eiere som står bak ulike forvalterkontoer. Det kan ikke garanteres at oversikten er korrekt. 19. Hybridkapital REGNSKAPSPRINSIPPER FOR HYBRIDKAPITAL Gjensidige har fondsobligasjoner som regnskapsmessig klassifiseres som egenkapital. Instrumentene er evigvarende, men hovedstolen kan tilbakebetales på gitte tidspunkt, første gang fem år etter utstedelse. Avtalevilkårene tilfredsstiller kravene i EUs CRR-/Solvency II-regelverk og instrumentene inngår i Gjensidiges ansvarlige kapital for solvensformål. Disse regulatoriske krav innebærer at Gjensidige har en ensidig rett til ikke å betale tilbake renter eller hovedstolen til investorene. Som følge av disse vilkårene tilfredsstiller ikke instrumentet kravene til forpliktelse i IAS 32 og presenteres derfor som fondsobligasjon innenfor egenkapital. Videre innebærer det at rentene ikke presenteres i finansresultatet, men som en reduksjon i annen opptjent egenkapital. Ansvarlige lån FRN Gjensidige Forsikring ASA 2023/2053 SUB FRN Gjensidige Forsikring ASA 2021/2051 SUB FRN Gjensidige Forsikring ASA 2014/2044 SUB ISIN NO0013024000 NO0010965437 NO0010720378 Utsteder Gjensidige Forsikring ASA Gjensidige Forsikring ASA Gjensidige Forsikring ASA Hovedstol, NOK millioner 1 200 1 200 504 Valuta NOK NOK NOK Utstedelsesdato 26.9.2023 7.4.2021 2.10.2014 Forfall 29.12.2053 7.4.2051 3.10.2044 Første tilbakebetalingsdato 29.9.2028 7.10.2026 2.10.2024 Rentesats NIBOR 3M + 2,25 % NIBOR 3M + 1,10 % NIBOR 3M + 1,50 % Generelle vilkår Regulatorisk regelverk Solvens II Solvens II Solvens II Regulatorisk innløsningsrett Ja Ja Ja Konverteringsrett Nei Nei Nei Fondsobligasjoner FRN Gjensidige Forsikring ASA 2021/PERP C HYBRID ISIN NO0010965429 Utsteder Gjensidige Forsikring ASA Hovedstol, NOK millioner 1 200 Valuta NOK Utstedelsesdato 7.4.2021 Forfall Evigvarende Første tilbakebetalingsdato 7.4.2026 Rentesats NIBOR 3M + 2,25 % Generelle vilkår Regulatorisk regelverk Solvens II Regulatorisk innløsningsrett Ja Konverteringsrett Nei 20. Avsetninger og andre forpliktelser REGNSKAPSPRINSIPPER FOR AVSETNINGER OG ANDRE FORPLIKTELSER Avsetninger innregnes når Gjensidige har en lovmessig eller underforstått plikt som et resultat av en tidligere hendelse, det er sannsynlig at dette vil medføre en utbetaling eller overføring av andre eiendeler for å gjøre opp forpliktelsen og forpliktelsen kan måles pålitelig. Avsetning for restrukturering innregnes når Gjensidige har godkjent en detaljert og formell restruktureringsplan, og omstruktureringen er påbegynt eller er kunngjort. Avsetninger foretas ikke for fremtidige kostnader i tilknytning til driften. Millioner kroner 2023 2022 Andre avsetninger Restruktureringskostnader 1 77,3 65,9 Avsetning bonusordninger 229,6 199,4 Andre avsetninger 405,4 260,1 Sum andre avsetninger 712,4 525,4 Restruktureringskostnader 1 Avsetning per 1. januar 65,9 56,5 Nye avsetninger 56,8 16,3 Avsetninger benyttet i løpet av året -46,7 -7,6 Valutakursdifferanser 1,3 0,7 Avsetning per 31. desember 77,3 65,9 1 Det er i 2023 avsatt 56,8 millioner kroner i omstillingsavsetning som følge av vedtak om endringsprosesser i Norge og Danmark. Prosessene er kommunisert ut til alle enheter som blir berørt av endringene. Andre finansielle forpliktelser Mellomværende med brannkasser 12,8 12,8 Leverandørgjeld 91,8 106,2 Forpliktelser overfor offentlige myndigheter 387,7 263,5 Trafikkforsikringsavgift til trafikkforsikringsforeningen (TFF) 1 885,9 1 845,7 Annen gjeld 949,3 812,8 Sum andre finansielle forpliktelser 3 327,5 3 041,0 Andre påløpte kostnader og mottatte, ikke opptjente inntekter Skyldige offentlige avgifter 49,8 50,5 Skyldige feriepenger 337,7 312,9 Andre påløpte kostnader og mottatte, ikke opptjente inntekter 65,8 51,7 Sum andre påløpte kostnader og mottatte, ikke opptjente inntekter 453,3 415,2 21. Leieforpliktelse REGNSKAPSPRINSIPPER FOR LEIEFORPLIKTELSE Gjensidige innregner alle identifiserbare leieavtaler som en leieforpliktelse med en tilhørende rett-til-bruk eiendel, med følgende unntak: • kortsiktige leieavtaler (definert som 12 måneder og kortere) • underliggende eiendel med lav verdi For disse leieavtalene innregner Gjensidige leiebeløpene som andre operasjonelle driftskostnader i resultatregnskapet etter hvert som de påløper. Leieforpliktelsen førstegangsinnregnes til nåverdien av leiebetalingene for retten til å bruke underliggende eiendel i leieperioden. Leieperioden defineres som den ikke avbestillbare perioden av leiekontrakten, sammen med perioder dekket av en opsjon om å forlenge leiekontrakten dersom det er overveiende sannsynlig at Gjensidige vil utøve opsjonen, og eventuelle perioder dekket av en opsjon på å si opp leieavtalen dersom det er overveidende sannsynlig av Gjensidige ikke vil utøve den opsjonen. Gjensidige benytter en felles diskonteringsrente på en portefølje av leieavtaler med noenlunde lignende egenskaper (for eksempel tilnærmet lik varighet). I etterfølgende perioder måles leieforpliktelsen ved å øke den balanseførte verdien for å reflektere renter på leieforpliktelsen, redusere den balanseførte verdien for å gjenspeile betaling av leieforpliktelsen og etterfølgende måling av balanseført verdi for å reflektere eventuelle revurderinger eller modifikasjoner, eller for å reflektere justeringer i leiebetalinger som skyldes en justering i indeks eller rente. Leieforpliktelsen fremkommer på egen linje i oppstillingen av finansiell stilling. Renteeffekten av diskontering av leieforpliktelsene presenteres separat fra avskrivningskostnaden av rett- til-bruk eiendelene. Avskrivningskostnaden presenteres sammen med øvrige avskrivninger, mens renteeffekten av diskontering presenteres på linjen Kostnader knyttet til investeringer og rentekostnader. LEIEFORPLIKTELSER I GJENSIDIGE For å avgjøre om en kontrakt inneholder en leieforpliktelse, vurderes det om kontrakten gir rett til å kontrollere bruken av en identifisert eiendel. For Gjensidige anses dette å være tilfelle for husleieavtaler, leieavtaler for biler og noen kontormaskiner ol. Husleieavtaler med varighet kortere enn 12 måneder på ikrafttredelsestidspunktet for IFRS 16 er unntatt fra innregning på grunn av kort varighet. Hoveddelen av kontormaskiner er unntatt for innregning på grunn av lav verdi. IT-avtaler anses ikke å falle inn under IFRS 16 siden disse er basert på kjøp av kapasitet som ikke er fysisk atskilt og dermed ikke kan identifiseres. Leieperioden beregnes basert på avtalens varighet pluss eventuelle opsjonsperioder dersom disse med rimelig sikkerhet vil bli utøvd. Felleskostnader mv. er ikke innregnet i leieavtalen for leiekontraktene. Diskonteringsrenten for leieavtalene bestemmes ved å se på observerbare lånerenter i obligasjonsmarkedet for hvert land der Gjensidige opererer. Rentene er tilpasset den faktiske leiekontraktens varighet og valuta. Diskonteringsrenten for leasing biler bestemmes ut fra en vurdering av hvilken lånerente Gjensidige vil oppnå ved finansiering av biler fra et finansieringsselskap. Rentebetalinger knyttet til leieavtaler presenteres som en kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter da dette samsvarer best med Gjensidiges formål med disse leiearrangementene. Gjensidige har innregnet sine leieforpliktelser til nåverdien av de gjenværende leiebetalingene, diskontert med marginal lånerente på tidspunktet for førstegangsanvendelse, samt innregnet tilhørende rett-til-bruk eiendeler til et beløp som tilsvarer leieforpliktelsen, i henhold til den modifiserte retrospektive metode. For de største leiekontraktene i Norge, Sverige og Danmark valgte Gjensidige per 1. januar 2019 å innregne rett- til-bruk eiendelen til balanseført verdi som om standarden hadde vært anvendt siden iverksettelsestidspunktet, men diskontert ved hjelp av leietakers marginale lånerente på tidspunktet for førstegangsanvendelse. Transaksjonskostnader inkluderes ikke. Gjensidige har valgt å regnskapsføre utsatt skatt på nettoverdien av eiendeler og gjeld. Dette utgjorde en utsatt skattefordel på 20,1 millioner kroner. Differansen mellom rett-til-bruk eiendelen og leieforpliktelsen, redusert med utsatt skatt utgjorde 61,4 millioner kroner og ble innregnet direkte i egenkapitalen 1. januar 2019. Millioner kroner 2023 2022 Leieforpliktelser Udiskonterte leieforpliktelser 1. januar 1 411,7 1 259,5 Diskonteringseffekt av leieforpliktelser -135,7 -63,9 Diskonterte leieforpliktelse 1. januar 1 276,0 1 195,6 Sammendrag av leieforpliktelsen i årsregnskapet Per 1. januar 1 276,0 1 195,6 Endring i leieforpliktelser 98,3 130,9 Nye leieforpliktelser 104,5 95,4 Betalte avdrag (kontantstrøm) -170,5 -160,2 Betalte renter (kontantstrøm) -31,7 -28,8 Påløpte renter (resultat) 31,7 28,8 Valutakursdifferanser (andre inntekter og kostnader) 20,9 14,3 Per 31. desember 1 329,2 1 276,0 Variabel leie kostnadsført i perioden Kostnader knyttet til kortsiktige leieavtaler (inkludert kortsiktige leieavtaler med lav verdi) 0,2 0,2 Kostnader knyttet til leieavtaler med lav verdi (ekskludert kortsiktige leieavtaler med lav verdi) 1,4 0,4 Udiskontert leieforpliktelse og forfallsmønster kontantstrømmer Under 1 år 207,6 183,1 1-2 år 200,1 162,0 2-3 år 190,7 153,4 3-4 år 174,4 143,9 4-5 år 172,3 135,2 Mer enn 5 år 572,6 634,0 Sum udiskontert leieforpliktelse 31. desember 1 517,6 1 411,7 Vektet gjennomsnittlig rente 2,5 % 2,3 % 22. Transaksjoner med nærstående parter og samarbeidende foretak REGNSKAPSPRINSIPPER FOR TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE PARTER OG SAMARBEIDENDE FORETAK Transaksjoner med nærstående parter Konserninterne mellomværende og transaksjoner elimineres ved utarbeidelse av det konsoliderte regnskapet. Leverandør av konserninterne tjenester, som ikke er forutsatt å være kjerneaktiviteter, vil som hovedregel allokere alle sine kostnader basert på en kostpluss-metode, som inkluderer direkte og indirekte kostnader, samt et påslag for fortjeneste. Konsernfunksjoner av ren administrativ art (som for eksempel IT, innkjøp, regnskap m.v) er priset basert på kostpluss-metoden. Identifiserte funksjoner som kategoriseres som kjerneaktiviteter (reassuranse, distribusjon, skadebehandling) prises med et fortjenestepåslag eller alternativt markedspris dersom identifiserbare, sammenlignbare priser eksisterer. Transaksjoner med samarbeidende foretak Brannkassene opererer som agenter på vegne av Gjensidige. For disse tjenestene betales det provisjoner. Brannkassene er også selvstendige forsikringsforetak med brann- og naturskade på egen balanse. Gjensidige leverer ulike tjenester for å understøtte denne forsikringsvirksomheten. For disse tjenestene og for å reassurere brannkassenes forsikringsforpliktelser, mottar Gjensidige betaling basert på forretningsmessige vilkår. Oversikt Gjensidige Forsikring ASA er konsernets morforetak. Se note 11 i Gjensidige Forsikring ASA for oversikt over nærstående parter som er datterforetak og tilknyttede foretak. Ledende ansatte ansees også som nærstående parter. Se note 7 Godtgjørelse til ledelsen og styret. I tillegg er øvrige nærstående parter spesifisert nedenfor. Forretningskontor Eierandel Konsernspiss Gjensidigestiftelsen eier 62,24 prosent av Gjensidige Forsikring ASA Oslo, Norge Andre nærstående parter/samarbeidende foretak 1 Brannkassene Hele landet, Norge Gjensidige Pensjonskasse Oslo, Norge 94,7 % 1 Samarbeidende foretak er definert som foretak hvor Gjensidige Forsikring har inngått en langsiktig strategisk samarbeidsavtale. Transaksjoner Resultatregnskapet Oversikten nedenfor viser transaksjoner morforetaket har med nærstående parter som er innregnet i resultatregnskapet. 2023 2022 Millioner kroner Inntekt Kostnad Inntekt Kostnad Forsikringsinntekter og inntrufne skader og endring i tidligere og fremtidige tjenester 56,4 203,9 46,9 76,5 Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester 283,1 1 470,4 217,2 1 244,7 Renteinntekter og -kostnader 17,0 10,2 Finansielle forsikringsinntekter eller- kostnader 3,3 3,6 4,7 2,4 Gevinster og tap i forbindelse med salg og avvikling og nedskrivning av datterselskap 17,7 900,7 Sum 359,7 1 695,6 278,9 2 224,4 Konsernbidrag og utbytte Oversikten nedenfor viser en oppsummering av konsernbidrag og utbytte til/fra morforetaket og nærståendeparter 2023 2022 Millioner kroner Mottatt Avgitt Mottatt Avgitt Konsernbidrag Flyt AS 120,0 120,0 Gjensidige Mobility Group AS 80,0 80,0 80,0 Sum konsernbidrag 80,0 80,0 120,0 200,0 Utbytte Gjensidigestiftelsen (foreslått og avsatt) 2 723,0 2 567,4 Gjensidige Pensjonsforsikring AS (foreslått og avsatt) 400,0 Sum utbytte 2 723,0 400,0 2 567,4 Mellomværende Oversikten nedenfor viser en oppsummering av fordring/forpliktelse morforetaket har på/til nærstående parter. 2023 2022 Millioner kroner Fordring Forpliktelse Fordring Forpliktelse Ikke rentebærende fordringer og forpliktelser 26,1 242,9 536,5 370,1 Ansvarlig lån til Gjensidige Pensjonsforsikring AS 296,2 300,5 Forsikrings- og gjenforsikringseiendeler og forpliktelser 297,1 146,2 Sum mellomværende innen konsernet 322,3 540,1 837,1 516,4 Brannkassene og Gjensidige Pensjonskasse 2 111,0 19,3 111,0 24,3 Sum mellomværende 433,3 559,4 948,1 540,7 2 Gjensidige Forsikring ASA er sponsor i Gjensidige Pensjonskasse og har skutt inn midler tilsvarende 111,0 millioner kroner. Garantier Gjensidige Forsikring ASA er utad ansvarlig for forsikringskrav som følge av forsikringsvirksomheten til brannkassene, jf. note 23. 23. Betingede forpliktelser REGNSKAPSPRINSIPPER FOR BETINGEDE EIENDELER OG FORPLIKTELSER Betingede eiendeler opplyses om i note dersom en tilførsel av økonomiske fordeler er sannsynlig. En betinget forpliktelse opplyses om i note med mindre det er lite sannsynlig at den medfører en utgående kapitalstrøm. GJENSIDIGES BETINGEDE FORPLIKTELSER Gjensidige har som ledd i den løpende finansforvaltningen forpliktet seg til å investere inntil 1 316,1 millioner kroner ( 1 879,7) i lånefond med sikrede lån samt ulike private equity- og eiendomsfondsinvesteringer, utover de beløp som er innregnet i balansen. Tidspunktet for utbetaling av kapital er avhengig av når det enkelte fond foretar kapitalinnkallinger fra sine investorer. Gjennomsnittlig gjenværende levetid for fondene, basert på markedsverdi, er i underkant av to år (tre) og i gjennomsnitt i underkant av tre år (fire) inkludert forlengelsesopsjon. Gjensidige Forsikring er utad ansvarlig for ethvert forsikringskrav som oppstår i de samarbeidende brannkassenes brannforsikringsvirksomhet. I henhold til avtale med Gjensidige Pensjonskasse skal avkastning som ikke er tilstrekkelig til å dekke den ytelsesbaserte pensjonsordningens grunnlagsrente dekkes fra premiefond eller gjennom tilskudd fra Gjensidige Forsikring. Konsernet er involvert i tvistesaker av ulik karakter. Det er ofte usikkerhet knyttet til tvistesakene. Likevel, basert på tilgjengelig informasjon, er konsernet av den oppfatning at sakene vil bli løst uten vesentlig negativ påvirkning, verken individuelt eller samlet, på konsernets resultat eller likviditet. For tvistesaker hvor konsernet vurderer at det er mer enn 50 prosent sannsynlighet for at en økonomisk forpliktelse vil oppstå, er det foretatt avsetninger basert på beste estimat. Gjensidige har ingen betingede eiendeler. Millioner kroner 2023 2022 Garantier og kommittert kapital Kommittert kapital, ikke innbetalt 1 316,1 1 879,7 24. Aksjebasert betaling REGNSKAPSPRINSIPPER FOR AKSJEBASERT BETALING De aksjebaserte betalingsordningene måles til virkelig verdi på tildelingstidspunktet og endres ikke i ettertid. Virkelig verdi periodiseres over den perioden de ansatte innvinner rett til å motta aksjene. Aksjebaserte betalingsordninger som innvinnes umiddelbart innregnes på tildelingstidspunktet. Innvinningsbetingelser tas i betraktning ved å justere antallet aksjer som blir inkludert i målingen av transaksjonsbeløpet, slik at det beløpet som til slutt innregnes skal være basert på antallet aksjer som til slutt innvinnes. Ikke- innvinningsbetingelser og eventuelle markedsbetingelser reflekteres ved måling av virkelig verdi og det foretas ingen justering av innregnet beløp ved faktisk manglende oppfyllelse av slike betingelser. Kostnaden ved aksjebaserte transaksjoner med ansatte innregnes som en kostnad over innvinningsperioden. For ordninger som gjøres opp i aksjer regnskapsføres verdien av de tildelte aksjene i perioden som en lønnskostnad i resultatet med motpost annen innskutt egenkapital. For ordninger som gjøres opp i kontanter, som kun gjelder Gjensidiges forpliktelse til å holde tilbake et beløp for de ansattes skatteforpliktelse og overføre dette beløpet i kontanter til skattemyndighetene på den ansattes vegne, regnskapsføres verdien av den betingede aksjetildelingen som en lønnskostnad i resultatet med motpost annen innskutt egenkapital. Arbeidsgiveravgift beregnes basert på virkelig verdi på aksjene på hver balansedag. Beløpet innregnes i resultatet over forventet opptjeningsperiode og avsettes for i henhold til IAS 37. Aksjebaserte betalingsordninger som gjøres opp av morforetaket innregnes også som en aksjebasert betalingstransaksjon med oppgjør i egenkapital. GJENSIDIGES AKSJEBASERTE BETALINGSORDNINGER Gjensidige har følgende aksjebaserte betalingsordninger: • Aksjebasert godtgjørelse for ledende ansatte med oppgjør i aksjer og kontanter (godtgjørelsesordningen) • Aksjespareprogram for ansatte med oppgjør i aksjer Aksjebasert godtgjørelse for ledende ansatte med oppgjør i aksjer og kontanter (godtgjørelsesordningen) Gjensidige har etablert aksjebasert betaling med oppgjør i aksjer for konsernledelse og nærmere definerte ledende ansatte. Som omtalt i styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse i godtgjørelsesrapporten på Gjensidiges hjemmeside, skal halvparten av den variable godtgjørelsen gis i form av aksjer i Gjensidige Forsikring ASA, hvor en tredjedel kan disponeres hvert av de kommende tre år. Den delen som skal dekke skatteforpliktelsen holdes tilbake og gjøres opp i form av kontanter (nettooppgjør) og resten deles ut i form av aksjer. Den virkelige verdien på tildelingstidspunktet måles basert på markedspris. Beløpet innregnes som en lønnskostnad på tildelingstidspunktet med motpost annen innskutt egenkapital, både for den delen som gjøres opp i aksjer og den delen som gjøres opp i kontanter for å dekke skatteforpliktelser. Det er ikke knyttet spesifikke selskapsrelaterte eller markedsrelaterte opptjeningskriterier til aksjene, men foretaket kan foreta en revurdering dersom etterfølgende resultater og utvikling tilsier at bonusen ble basert på uriktige forutsetninger. Forventet utdeling settes til 100 prosent. Det foretas ingen justering av verdien av den kontantbaserte andelen basert på aksjekursen på rapporteringstidspunktet. Antall aksjer justeres for utdelt utbytte. Aksjespareprogram for ansatte med oppgjør i aksjer Gjensidige har etablert et aksjespareprogram for ansatte. Ansatte har anledning til å spare et årlig beløp på minimum 3 000 kroner og opptil 90 000 kroner. Sparingen gjennomføres gjennom faste lønnstrekk, som fire ganger i året benyttes til å kjøpe aksjer. De ansatte får en rabatt i form av tilskudd på 25 prosent, begrenset oppad til 7 500 kroner per år. For hver fjerde aksje som eies etter to år vil den ansatte motta én bonusaksje, forutsatt at vedkommende fortsatt er ansatt eller er blitt pensjonist. Det eksisterer ingen øvrige innvinningsbetingelser i denne ordningen. Den virkelige verdien på tildelingstidspunktet måles basert på markedspris. Rabatten innregnes som en lønnskostnad på tildelingstidspunktet med motpost annen innskutt egenkapital. Verdien av bonusaksjene innregnes som en lønnskostnad over opptjeningsperioden som er to år, med motpost annen innskutt egenkapital. Måling av virkelig verdi Virkelig verdi for aksjene som tildeles gjennom den aksjebaserte betalingsordningen for ledende ansatte samt kontantene som for å dekke skatteforpliktelsene, beregnes med utgangspunkt i aksjekursen på tildelingstidspunktet. Beløpet innregnes umiddelbart. Virkelig verdi for bonusaksjene som tildeles gjennom aksjespareprogrammet beregnes med utgangspunkt i aksjekursen på tildelingstidspunktet, hensyntatt sannsynlighet for at den ansatte fortsatt er ansatt etter to år og at den ansatte ikke har solgt aksjene sine i den samme toårsperioden. Beløpet periodiseres over opptjeningsperioden, som er to år. Forutsetninger benyttet i beregning av virkelig verdi på tildelingstidspunktet var som følger: Godtgjørelses- ordningen Aksjespare- programmet 2023 2022 2023 2022 Vektet gjennomsnittlig aksjekurs (NOK) 186,50 214,60 169,32 200,88 Forventet avgang IA IA 10% 10% Forventet salg IA IA 5% 5% Bindingstid (år) 3 3 2 2 Forventet utbytte (NOK per aksje) 1 6,44 6,90 6,44 6,90 1 Forventet utbytte er beregnet basert på konsernets faktiske resultat etter skattekostnad per tredje kvartal, grosset opp til et fullt år, gitt maksimal utbytteutdeling tilsvarende 80 prosent (80) av resultat etter skattekostnad. Dette er gjort som en teknisk beregning da foretakets prognose for resultat i fjerde kvartal ikke kunne benyttes på det tidspunktet beregningene ble gjort. Personalkostnader Millioner kroner 2023 2022 Godtgjørelsesordningen for ledende ansatte 5,7 7,0 Aksjespareprogram for ansatte 20,4 19,1 Sum kostnader (note 6) 26,1 26,0 Aksjespareprogrammet 2023 2022 Antall bonusaksjer Utestående 1. januar 129 085 108 673 Tildelt i løpet av perioden 93 917 74 528 Gått tapt i løpet av perioden -5 566 -5 864 Overført i løpet av perioden -56 905 -41 419 Kansellert i løpet av perioden -2 250 -6 652 Flyttinger til/fra i løpet av perioden 30 -181 Utestående 31. desember 158 311 129 085 Kan utøves 31. desember 0 0 Gjennomsnittlig gjenværende levetid på utestående bonusaksjer 1,04 1,01 Vektet gjennomsnittlig virkelig verdi på tildelte bonusaksjer 147,98 178,36 Vektet gjennomsnittlig aksjekurs på bonusaksjer overført i løpet av perioden 169,32 200,88 Godtgjørelsesordningen Antall aksjer 2023 Antall kontant- oppgjorte aksjer 2023 Antall aksjer 2022 Antall kontant- oppgjorte aksjer 2022 Antall aksjer Utestående 1. januar 31 203,0 29 131,0 29 978 27 875 Tildelt i løpet av perioden 16 096,0 13 912,0 14 343 13 447 Utøvd i løpet av perioden -16 356,0 -14 776,0 -15 499 -14 380 Flyttinger til/fra i løpet av perioden 870 773 Justering dividende i løpet av perioden 2 137,0 830,0 1 511 1 416 Utestående 31. desember 33 080,0 29 097,0 31 203 29 131 Kan utøves 31. desember 0,0 0,0 0 0 Gjennomsnittlig gjenværende levetid på utestående aksjer 0,81 0,81 0,77 0,77 2023 2022 Vektet gjennomsnittlig virkelig verdi på tildelte aksjer 2 186,50 214,60 Vektet gjennomsnittlig aksjekurs på aksjer utøvd i løpet av perioden 186,50 216,43 Verdi av tildelte aksjer som skal gjøres opp i kontanter 157,50 192,80 2 Virkelig verdi er fastsatt med utgangspunkt i markedsverdien av aksjen på tildelingstidspunktet. Vektet gjennomsnittlig utøvelseskurs vil alltid være 0 siden ordningen omfatter aksjer og ikke opsjoner. Aksjer og rettigheter til aksjer som eies av konsernledelsen og styret Antall Ikke innløste aksjer 2023 Eier aksjer 2023 Ikke innløste aksjer 2022 Eier aksjer 2022 Konsernledelsen Geir Holmgren, konsernsjef 45 500 Jostein Amdal, konserndirektør 6 055 31 549 5 737 24 653 Catharina Hellerud konserndirektør 2 219 28 562 4 680 27 265 Janne Merethe Flessum, konserndirektør 4 690 10 080 4 375 8 251 Aysegul Cin, konserndirektør 4 452 5 702 4 173 3 917 Lars Gøran Bjerklund, konserndirektør 5 362 4 879 4 867 2 997 Rene Fløystøl, konserndirektør 4 712 7 297 3 271 4 506 Berit Nilsen, konserndirektør 2 555 2 157 106 1 603 Vibeke Lewin, konserndirektør Siri Langangen, konserndirektør Sverre Johan Rostoft, konserndirektør 781 Styret Gisele Marchand, leder 2 481 1 481 Eivind Elnan 3 200 2 200 Hilde Merete Nafstad 3 946 3 946 Vibeke Krag 1 500 1 500 Terje Seljeseth 2 505 2 505 Tor Magne Lønnum 13 000 12 000 Gunnar Sellæg 1 000 1 000 Ellen Kristin Enger, ansatterepresentant 1 800 1 443 Ruben Pettersen, ansatterepresentant 1 663 1 010 Sebastian Buur Gabe Kristiansen, ansatterepresentant 1 368 800 Oversikten viser antall aksjer eid av vedkommende person samt nærmeste familie og selskaper der vedkommende har avgjørende innflytelse, jfr. regnskapslovens paragraf 7-26. 25. Hendelser etter balansedagen REGNSKAPSPRINSIPPER FOR HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN Ny informasjon etter balansedagen om Gjensidiges finansielle stilling på balansedagen er hensyntatt i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker foretakets finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke foretakets finansielle stilling i fremtiden er opplyst om dersom dette er vesentlig. Det har ikke oppstått vesentlige hendelser etter balansedagen i Gjensidige. Erklæring fra styret og daglig leder Styret og daglig leder har i dag behandlet og godkjent den integrerte årsrapporten for Gjensidige Forsikring ASA, konsern og morselskap, for kalender året 2023 og per 31.desember 2023. Den integrerte årsrapporten tilfredsstiller alle kravtil årsregnskap, årsberetning, redegjørelse omforetakstyring og samfunnsansvar. Konsernregnskapet er avlagt i samsvar med de EU-godkjente IFRS-er og tilhørende fortolknings- uttalelser som skal anvendes per 31. desember 2023, norske opplysningskrav som følger av regnskaps loven per 31. desember 2023, samt de ytterligere opplysningskrav som følger av forskrift om årsregnskap for skadeforsikringsforetak (FOR 2015-12-18-1775) gitt med hjemmel iregnskapsloven. Etter vår beste overbevisning: • er årsregnskapet for 2023 for konsernet og morselskapet utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder • gir opplysningene i regnskapet et rett- visende bilde av konsernets og morselskapets eiendeler, forpliktelser, nansielle stilling og resultat som helhet per 31. desember 2023 • tilfredsstiller den integrerte årsrapporten, avlagt i samsvar med rammeverket gitt av International Integrated Reporting Framework (IR), kravene til innhold i styrets årsberetning, krav til rede- gjørelse om foretaksstyring samt kravene i Global Reporting Initiativ (GRI) for rapportering av samfunnsansvar- og bærekraftsinformasjon. • gir den integrerte årsrapporten, inkludert årsberetningen, for konsernet og mor- selskapet en rettvisende oversikt over - utviklingen, resultatet og stillingen til konsernet og morselskapet - de mest sentrale risiko- og usikkerhets faktorer konsernet og morselskapet står overfor Gisele Marchand Styreleder Eivind Elnan Styremedlem Ellen Kristin Enger Styremedlem Vibeke Krag Styremedlem Sebastian B.G. Kristiansen Styremedlem 15. februar 2024 Styret i Gjensidige Forsikring ASA 308308Del 6 Regnskap med noter 2023 | Erklæring fra styret og daglig leder Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 Regnskap Gjensidige Forsikring Konsern 165 Noter 173 Regnskap Gjensidige Forsikring ASA 256 Noter 263 Erklæring fra styret og daglig leder 308 Revisjonsberetning 309 Attestasjonsuttalelse bærekraft 313 VEDLEGG 2023 315 Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 Regnskap Gjensidige Forsikring Konsern 165 Noter 173 Regnskap Gjensidige Forsikring ASA 256 Noter 263 Erklæring fra styret og daglig leder 308 Revisjonsberetning 309 Attestasjonsuttalelse bærekraft 313 VEDLEGG 2023 315 Tor Magne Lønnum Styremedlem Hilde Merete Nafstad Styremedlem Ruben Pettersen Styremedlem Terje Seljeseth Styremedlem Gunnar Robert Sellæg Styremedlem Geir Holmgren Konsernsjef Registrert i Foretaksregisteret Medlemmer av Den norske Revisorforening Organisasjonsnummer: 980 211 282 Deloitte AS Dronning Eufemias gate 14 Postboks 221 Sentrum NO-0103 Oslo Norway Tel: + 47 23 27 90 00 www.deloitte.no Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited (“DTTL”), its global network of member rms, and their related entities (collectively, the “Deloitte organization”). DTTL (also referred to as “Deloitte Global”) and each of its member rms and related entities are legally separate and independent entities, which cannot obligate or bind each other in respect of third parties. DTTL and each DTTL member rm and related entity is liable only for its own acts and omissions, and not those of each other. DTTL does not provide services to clients. Please see www.deloitte.no to learn more. © Deloitte AS Uttalelse om årsregnskapet KONKLUSJON Vi har revidert årsregnskapet for Gjensidige Forsikring ASA som består av: • selskapsregnskapet, som består av nansiell stilling per 31. desember 2023, resultatregnskap, oppstilling av endringer i egenkapital, oppstilling av kontantstrøm for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper. • konsernregnskapet, som består av nansiell stilling per 31. desember 2023, oppstilling av totalresultat, oppstilling av endringer i egenkapital, oppstilling av kontantstrøm for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper. Etter vår mening • oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav, • gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets nansielle stilling per 31.desember 2023 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU, og • gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets nansielle stilling per 31.desember 2023 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU. Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget. GRUNNLAG FOR KONKLUSJONEN Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA- reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel 5 nr. 1. Vi har vært Gjensidige Forsikring ASAs revisor sammenhengende i 7 år fra valget på generalforsamlingen den 6. april for regnskapsåret 2017. SENTRALE FORHOLD VED REVISJONEN Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2023. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet. Vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene. Revisjonsberetning Til generalforsamlingen i Gjensidige Forsikring ASA UAVHENGIG REVISORS BERETNING 309309Del 6 Regnskap med noter 2023 | Revisjonsberetning Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 Regnskap Gjensidige Forsikring Konsern 165 Noter 173 Regnskap Gjensidige Forsikring ASA 256 Noter 263 Erklæring fra styret og daglig leder 308 Revisjonsberetning 309 Attestasjonsuttalelse bærekraft 313 VEDLEGG 2023 315 Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 Regnskap Gjensidige Forsikring Konsern 165 Noter 173 Regnskap Gjensidige Forsikring ASA 256 Noter 263 Erklæring fra styret og daglig leder 308 Revisjonsberetning 309 Attestasjonsuttalelse bærekraft 313 VEDLEGG 2023 315 Registrert i Foretaksregisteret Medlemmer av Den norske Revisorforening Organisasjonsnummer: 980 211 282 Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited (“DTTL”), its global network of member rms, and their related entities (collectively, the “Deloitte organization”). DTTL (also referred to as “Deloitte Global”) and each of its member rms and related entities are legally separate and independent entities, which cannot obligate or bind each other in respect of third parties. DTTL and each DTTL member rm and related entity is liable only for its own acts and omissions, and not those of each other. DTTL does not provide services to clients. Please see www.deloitte.no to learn more. © Deloitte AS MÅLING AV FORPLIKTELSER FOR INNTRUFNE SKADER BESKRIVELSE AV DET SENTRALE FORHOLD HVORDAN VÅR REVISJON ADRESSERTE DET SENTRALE FORHOLDET Målingen av konsernets forpliktelser for inntrufne skader baseres på ulike metoder, modeller og estimater med tilhørende forutsetninger om fremtidig utvikling, som det er knyttet usikkerhet til. I note 1 og 5 omtales benyttede regnskaps- prinsipper og de spesiserte forsikrings- forpliktelsene, i note 2 omtales bruk av estimater og i note 3 omtales risiko og kapitalstyring, herunder forsikringsrisiko. For måling av forpliktelser for inntrufne skader, vil de benyttede modellene og estimatene med tilhørende forutsetninger være viktig. Devesentligste estimatene knytter seg til: • Estimater for fremtidige erstatnings- utbetalinger, som blant annet avhenger avhistoriske skadeutbetalingsmønstre. • Risikojustering som er inkludert i forpliktelserfor inntrufne skader. Ledelsens skjønnsutøvelse knyttet til valg av metoder, modeller og estimater med tilhørende forutsetninger ved måling av forpliktelser for inntrufne skader er viktig for regnskapet, og er derfor et sentralt forhold i vår revisjon. Gjensidige har etablert ulike kontrollaktiviteter knyttet til målingen av forpliktelser for inntrufne skader. For forpliktelser for inntrufne skader vurderer og tester vi utformingen av utvalgte kontrollaktiviteter knyttet til datagrunnlag, metoder, modeller og fastsettelse av enkelte forutsetninger. For et utvalg av disse kontroll- aktivitetene tester vi om de har fungert i perioden. Gjensidige har etablert en aktuarfunksjon. Aktuarfunksjonen utfører ulike kontroller av de beregnede avsetningene. Vi innhenter aktuarfunksjonens årsrapport og vurderer resultatet av kontrollene og aktuarfunksjonens vurderinger slik de fremkommer av årsrapporten. Vi benytter egne aktuarer i arbeidet med å utfordre og evaluere datagrunnlag, valg av metode, modeller, bruk av forutsetninger og estimater i målingen av forpliktelser for inntrufne skader, samt rimelighetsvurdering av årets avsetning. For utvalgte bransjer estimerer vi avsetninger basert på data mottatt fra selskapet. Vi vurderer hvorvidt noteopplysningene om forpliktelser for inntrufne skader er dekkende. IT-SYSTEMER: KONTROLLER RELEVANT FOR FINANSIELL RAPPORTERING OG DATAKVALITET BESKRIVELSE AV DET SENTRALE FORHOLD HVORDAN VÅR REVISJON ADRESSERTE DET SENTRALE FORHOLDET Gjensidige har et omfattende IT-miljø med en rekke ulike IT-systemer som understøtter nansiell rapportering. IT-systemene er både egenutviklede og standardiserte med ulik grad av tilpasninger og endringer. En betydelig andel av drift og vedlikehold av IT-infrastruktur er utkontraktert til tjeneste- leverandører. Gjensidiges IT-systemer er helt sentrale for regnskapsføringen og rapporteringen av gjennomførte transaksjoner, for å fremskaffe grunnlag for viktige estimater og beregninger, og for å fremskaffe relevant tilleggsinformasjon. Det vises til nærmere beskrivelse om operasjonell risiko i Gjensidige i note 3. God styring og kontroll med IT-systemene både i Gjensidige og hos tjenesteleverandørene er av vesentlig betydning for å sikre nøyaktig, fullstendig og pålitelig nansiell rapportering og er derfor et sentralt forhold i revisjonen. Gjensidige har etablert en overordnet styringsmodell og kontrollaktiviteter knyttet til sine IT-systemer. Vi opparbeidet oss en forståelse for Gjensidiges overordnede styringsmodell for IT-systemer som er relevant for den nansielle rapportering. Vi vurderte og testet utformingen av utvalgte kontroll aktiviteter relevante for nansiell rapportering som er knyttet til IT-drift, endrings- håndtering og tilgangsstyring. For et utvalg av disse kontroll aktivitetene testet vi om de hadde fungert iperioden. Vi vurderte og testet utformingen av utvalgte automatiserte kontrollaktiviteter i IT-systemene knyttet til beregninger, avstemminger og oppgjør av transaksjoner. For et utvalg av disse kontroll- aktivitetene testet vi om de hadde fungert i perioden. Vi vurderte tredjepartsbekreftelser (ISAE 3402- rapporter) fra ere av Gjensidiges tjeneste- leverandører med hensyn til om disse hadde tilfreds stillende internkontroll på områder som kan ha betydning for Gjensidiges nansielle rapportering. Vi benyttet egne IT-spesialister i arbeidet med å forstå den overordnede styringsmodellen for IT-systemer og i vurderingen og testingen av kontroll aktivitetene knyttet til IT-systemer. 310310Del 6 Regnskap med noter 2023 | Revisjonsberetning Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 Regnskap Gjensidige Forsikring Konsern 165 Noter 173 Regnskap Gjensidige Forsikring ASA 256 Noter 263 Erklæring fra styret og daglig leder 308 Revisjonsberetning 309 Attestasjonsuttalelse bærekraft 313 VEDLEGG 2023 315 Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 Regnskap Gjensidige Forsikring Konsern 165 Noter 173 Regnskap Gjensidige Forsikring ASA 256 Noter 263 Erklæring fra styret og daglig leder 308 Revisjonsberetning 309 Attestasjonsuttalelse bærekraft 313 VEDLEGG 2023 315 Registrert i Foretaksregisteret Medlemmer av Den norske Revisorforening Organisasjonsnummer: 980 211 282 Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited (“DTTL”), its global network of member rms, and their related entities (collectively, the “Deloitte organization”). DTTL (also referred to as “Deloitte Global”) and each of its member rms and related entities are legally separate and independent entities, which cannot obligate or bind each other in respect of third parties. DTTL and each DTTL member rm and related entity is liable only for its own acts and omissions, and not those of each other. DTTL does not provide services to clients. Please see www.deloitte.no to learn more. © Deloitte AS ØVRIG INFORMASJON Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig informasjon som er publisert sammen med års- regnskapet. Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten, bortsett fra års regnskapet og den tilhørende revisjons beretningen. Vår konklusjon om årsregnskapet ovenfor dekker verken informasjonen i årsberetningen eller annen øvrig informasjon. I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen øvrig informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom års- beretningen, annen øvrig informasjon og års- regnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen og annen øvrig informasjon ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen eller annen øvrig informasjon fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende. Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss irevisjonen, mener vi at årsberetningen • er konsistent med årsregnskapet og • inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav. Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelse om samfunnsansvar. LEDELSENS ANSVAR FOR ÅRSREGNSKAPET Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde, i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU. Ledelsen er også ansvarlig for slik internkontroll som den nner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til selskapets og konsernets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle selskapet eller konsernet eller legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette. REVISORS OPPGAVER OG PLIKTER VED REVISJONEN AV ÅRSREGNSKAPET Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA- ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon er å anse som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet. Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg: • identiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i årsregnskapet, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av internkontroll. • opparbeider vi oss en forståelse av intern kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll. • evaluerer vi om de anvendte regnskaps- prinsippene er hensiktsmessige og om regnskaps estimatene og tilhørende note- opplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige. • konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er hensiktsmessig, og, basert på innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets og konsernets evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike tilleggs- opplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet og konsernet ikke kan fortsette driften. • evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde. • innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den nansielle informasjonen til enhetene eller forretnings- områdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en mening om konsernregnskapet. Vi er ansvarlige for å lede, følge opp og gjennomføre konsernrevisjonen. Vi har eneansvar for vår konklusjon om konsernregnskapet. Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte innholdet i og tidspunkt for revisjons- arbeidet og eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i intern kontroll som vi avdekker gjennom revisjonen. Vi avgir en uttalelse til revisjonsutvalget om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og kommuniserer med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår uavhengighet, og der det er relevant, om tilhørende forholdsregler. Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi beskriver disse forholdene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av forholdet, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at forholdet ikke skal omtales i revisjonsberetningen siden de negative konsekvensene ved å gjøre dette med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at forholdet blir omtalt. 311311Del 6 Regnskap med noter 2023 | Revisjonsberetning Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 Regnskap Gjensidige Forsikring Konsern 165 Noter 173 Regnskap Gjensidige Forsikring ASA 256 Noter 263 Erklæring fra styret og daglig leder 308 Revisjonsberetning 309 Attestasjonsuttalelse bærekraft 313 VEDLEGG 2023 315 Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 Regnskap Gjensidige Forsikring Konsern 165 Noter 173 Regnskap Gjensidige Forsikring ASA 256 Noter 263 Erklæring fra styret og daglig leder 308 Revisjonsberetning 309 Attestasjonsuttalelse bærekraft 313 VEDLEGG 2023 315 Registrert i Foretaksregisteret Medlemmer av Den norske Revisorforening Organisasjonsnummer: 980 211 282 Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited (“DTTL”), its global network of member rms, and their related entities (collectively, the “Deloitte organization”). DTTL (also referred to as “Deloitte Global”) and each of its member rms and related entities are legally separate and independent entities, which cannot obligate or bind each other in respect of third parties. DTTL and each DTTL member rm and related entity is liable only for its own acts and omissions, and not those of each other. DTTL does not provide services to clients. Please see www.deloitte.no to learn more. © Deloitte AS Deloitte AS Dronning Eufemias gate 14 Postboks 221 Sentrum NO-0103 Oslo Norway Tel: + 47 23 27 90 00 www.deloitte.no UTTALELSE OM ØVRIGE LOVMESSIGE KRAV Uttalelse om etterlevelse av krav om felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF) KONKLUSJON Som en del av revisjonen av årsregnskapet for Gjensidige Forsikring ASA har vi utført et attestasjonsoppdrag for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som inngår i årsrapporten med lnavn gjensidigeforsikring- 2023-12-31-nb i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/815 om et felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF- regelverket) etter forskrift gitt med hjemmel i verdipapirhandelloven § 5-5, som inneholder krav til utarbeidelse av årsrapporten i XHTML-format og iXBRL-markering av konsernregnskapet. Etter vår mening er årsregnskapet som inngår i årsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket. LEDELSENS ANSVAR Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsrapporten i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Ansvaret omfatter en hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen nner nødvendig. REVISORS OPPGAVER OG PLIKTER Vår oppgave er, på grunnlag av innhentet revisjonsbevis, å gi uttrykk for en mening om årsregnskapet, som inngår i årsrapporten, i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket. Vi utfører vårt arbeid i samsvar med internasjonal attestasjonsstandard (ISAE) 3000 – «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk nansiell informasjon». Standarden krever at vi planlegger og utfører handlinger for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket. Som et ledd i vårt arbeid utfører vi handlinger for å opparbeide forståelse for selskapets prosesser for å utarbeide årsregnskapet i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Vi kontrollerer om årsregnskapet foreligger i XHTML-format. Vi utfører kontroller av fullstendigheten og nøyaktigheten av iXBRL- markeringen av konsernregnskapet, og vurderer ledelsens anvendelse av skjønn. Vårt arbeid omfatter kontroll av samsvar mellom markeringene av data i iXBRL og det reviderte årsregnskapet i menneskelig lesbart format. Vi mener at innhentet bevis er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Oslo, 15. februar 2024 Deloitte EIVIND SKAUG Statsautorisert revisor Dokumentet er signert elektronisk 312312Del 6 Regnskap med noter 2023 | Revisjonsberetning Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 Regnskap Gjensidige Forsikring Konsern 165 Noter 173 Regnskap Gjensidige Forsikring ASA 256 Noter 263 Erklæring fra styret og daglig leder 308 Revisjonsberetning 309 Attestasjonsuttalelse bærekraft 313 VEDLEGG 2023 315 Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 Regnskap Gjensidige Forsikring Konsern 165 Noter 173 Regnskap Gjensidige Forsikring ASA 256 Noter 263 Erklæring fra styret og daglig leder 308 Revisjonsberetning 309 Attestasjonsuttalelse bærekraft 313 VEDLEGG 2023 315 Registrert i Foretaksregisteret Medlemmer av Den norske Revisorforening Organisasjonsnummer: 980 211 282 Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited (“DTTL”), its global network of member rms, and their related entities (collectively, the “Deloitte organization”). DTTL (also referred to as “Deloitte Global”) and each of its member rms and related entities are legally separate and independent entities, which cannot obligate or bind each other in respect of third parties. DTTL and each DTTL member rm and related entity is liable only for its own acts and omissions, and not those of each other. DTTL does not provide services to clients. Please see www.deloitte.no to learn more. © Deloitte AS Deloitte AS Dronning Eufemias gate 14 Postboks 221 Sentrum NO-0103 Oslo Norway Tel: + 47 23 27 90 00 www.deloitte.no Attestasjonsuttalelse bærekraft Til Styret i Gjensidige Forsikring ASA UAVHENGIG REVISORS ATTESTASJONSUTTALELSE OM GJENSIDIGE FORSIKRING ASA’S BÆREKRAFTSRAPPORTERING FOR 2023 UTVALGT INFORMASJON GJELDENDE KRITERIER GRI Index 2023. Rapportering i henhold til («in accordance with») GRI Standards, publisert av Global Reporting Initiative (globalreporting.org) Taksonomi KPI’er Artikkel 8 i EU Regulation 2020/852 fra Europaparlamentet og Rådet den 18. juni 2020, samt vedlegg IX og vedlegg XI i The Delegated Act som supplementerer artikkel 8 i The Taxonomy Regulation (EU Commission’s Delegated Regulation 2021/2178 of 6 June 2021), tolket av ledelsen slik det er beskrevet i «Grunnlag for utarbeidelse av vår taksonomi-rapport» og «Rammer for vår fortolkning» inkludert i Gjensidiges Taksonomi- rapportering i årsrapport for 2023. Punkt 10.1 i vedlegg II som supplementerer Regulation (EU) 2020/852 av Europaparlamentet og Rådet fra juni 2020, tolket av ledelsen slik det er beskrevet igrunnlaget for forberedelsen og Rammer for vår fortolkning inkludert i Gjensidiges Taksonomi rapportering i årsrapport for 2023. Vi har utført et attestasjonsoppdrag som skal gi moderat sikkerhet for at bærekrafts rapporteringen er utarbeidet slik den deneres i GRI Index 2023 og EU Taksonomirapporteringen (« Utvalgt informasjon») i Gjensidige Forsikring ASAs ( Selskapet) årsrapport for rapporteringsperioden som ble avsluttet 31. desember 2023. KONKLUSJON MED MODERAT SIKKERHET Basert på de utførte handlinger beskrevet i denne uttalelsen og beviser vi har innhentet, har vi ikke blitt oppmerksom på forhold som gir oss grunn til å tro at den Utvalgte Informasjonen for året som ble avsluttet 31. desember 2023, slik beskrevet nedenfor, ikke i det alt vesentligste er utarbeidet isamsvar med Gjeldende kriterier. OMFANGET AV VÅRT ARBEID Vi har utført et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet i samsvar med internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 (Revidert) - «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk nansiell informasjon», utstedt av The International Auditing and Assurance Standards Board (IAASB) og våre avtalte standardvilkår. Informasjonen som er omfattet av vårt attestasjonsoppdrag er presentert i årsrapporten for året som ble avsluttet 31. desember 2023 er som følger: 313313Del 6 Regnskap med noter 2023 | Attestasjonsuttalelse bærekraft Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 Regnskap Gjensidige Forsikring Konsern 165 Noter 173 Regnskap Gjensidige Forsikring ASA 256 Noter 263 Erklæring fra styret og daglig leder 308 Revisjonsberetning 309 Attestasjonsuttalelse bærekraft 313 VEDLEGG 2023 315 Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 Regnskap Gjensidige Forsikring Konsern 165 Noter 173 Regnskap Gjensidige Forsikring ASA 256 Noter 263 Erklæring fra styret og daglig leder 308 Revisjonsberetning 309 Attestasjonsuttalelse bærekraft 313 VEDLEGG 2023 315 Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited (“DTTL”), its global network of member rms, and their related entities (collectively, the “Deloitte organization”). DTTL (also referred to as “Deloitte Global”) and each of its member rms and related entities are legally separate and independent entities, which cannot obligate or bind each other in respect of third parties. DTTL and each DTTL member rm and related entity is liable only for its own acts and omissions, and not those of each other. DTTL does not provide services to clients. Please see www.deloitte.no to learn more. © Deloitte AS Registrert i Foretaksregisteret Medlemmer av Den norske Revisorforening Organisasjonsnummer: 980 211 282 Den Utvalgte Informasjonen presentert ovenfor må leses og forstås sammen med Gjeldende kriterier. IBOENDE BEGRENSNINGER Vi har gjennomført et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet om den Utvalgte informasjonen i det alt vesentlige er utarbeidet i samsvar med Gjeldende kriterier. Iboende begrensinger nnes i alle attestasjonsoppdrag. Enhver struktur på internkontroll, uansett hvor effektiv den er, kan ikke eliminere muligheten for at misligheter eller utilsiktede feil kan oppstå og ikke blir avdekket, og siden vi benytter oss av stikkprøvebasert testing i attestasjonsoppdraget, er det ingen garanti for at misligheter eller utilsiktede feil, hvis slike er til stede, vil bli oppdaget. De egendenerte Gjeldende kriteriene, arten av den Utvalgte informasjonen og mangel på konsistente eksterne standarder gjør det mulig å ta i bruk ulike, men akseptable, målemetoder som kan resultere i variasjon mellom ulike selskap. Ulike målemetoder kan også påvirke sammenlignbarheten av den Utvalgte informasjonen som rapporteres av ulike selskap fra år til år i samme selskap etter hvert som metodikker utvikler seg. STYRETS ANSVAR Styret har ansvar for: • Fastsette og etablere Gjeldende kriterier. • Forberede, måle, presentere og rapportere den Utvalgte informasjonen i samsvar med Gjeldende kriterier. • Utforme, implementere og vedlikeholde interne prosesser og kontroller som er relevante for utarbeidelsen av den Utvalgte informasjonen for å sikre at den ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, som følge av misligheter eller utilsiktede feil. VÅRT ANSVAR Vi er ansvarlige for: • Planlegge og gjennomføre handlinger for å innhente tilstrekkelig og hensiktsmessig bevis for å kunne avgi en uavhengig attestasjons- uttalelse med moderat sikkerhet på den Utvalgte informasjonen. • Kommunisere forhold som kan være relevante for den Utvalgte informasjonen til relevant part, herunder identiserte eller mistanke om manglende overholdelse av lover, regler og forskrifter, misligheter eller mistenkte misligheter samt manglende objektivitet ved utarbeidelsen av den Utvalgte informasjonen. • Rapportere vår konklusjon i en uavhengig attestasjonsuttalelse med moderat sikkerhet tilstyret. VÅR UAVHENGIGHET OG KVALITETSSTYRING Vi er uavhengige av selskapet slik det kreves i lov, forskrift og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighets standarder) utstedt av the International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Vi anvender internasjonal standard for kvalitets- styring (ISQM) 1 Kvalitetsstyring for revisjons- foretak som utfører revisjon og forenklet revisor kontroll av regnskaper samt andre attestasjons oppdrag og beslektede tjenester, og opprett holder et omfattende system for kvalitets- kontroll inkludert dokumenterte retningslinjer og prosedyrer vedrørende etterlevelse av etiske krav, faglige standarder og gjeldende lovmessige og regulatoriske krav. SENTRALE HANDLINGER Vi er pålagt å planlegge og utføre vårt arbeid for å adressere de områdene der vi har identisert at vesentlig feilinformasjon kan oppstå i den Utvalgte informasjonen. De handlingene vi har utført er basert på vår profesjonelle skjønn og inkluderer blant annet en vurdering av hensiktsmessigheten av Gjeldende kriterier. Ved gjennomføringen av attestasjonsoppdraget har vi utført følgende handlinger knyttet til den Utvalgte informasjonen mot Gjeldende Kriterier: • Gjennom forespørsler til relevante personer har vi opparbeidet en forståelse av Selskapet, dets kontrollmiljø, utvalgte prosesser og informasjonssystemer som er relevante for utarbeidelsen av den Utvalgte Informasjonen. Forståelsen skal være tilstrekkelig til å identisere områder i den Utvalgte informasjonen hvor det er sannsynlig at vesentlig feil informasjon kan forekomme, og danne grunn lag for utformingen og gjennomføringen av handlinger for å håndtere de identiserte områdene og for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet til å støtte en konklusjon med moderat sikkerhet. • Gjennom forespørsler til relevante personer har vi opparbeidet en forståelse for selskapets interne prosesser som er relevante for den Utvalgte informasjonen, dataene som benyttes i utarbeidelsen av den Utvalgte Informasjonen, metodikken for innsamling og sammenstilling av dataene og prosessen for å utarbeide og rapportere den Utvalgte Informasjonen. • Utført handlinger på stikkprøvebasis for å vurdere om den Utvalgte Informasjonen er sammenstilt og rapportert i samsvar med Gjeldende kriterier, inkludert kontroll av data mot kildedokumentasjon. Arten, tidspunktet for og omfanget av handlinger som utføres på et attestasjonsoppdrag som skal gi moderat sikkerhet, er begrenset sammenlignet med det som er nødvendig på et attestasjonsoppdrag som skal gi betryggende sikkerhet. Følgelig er graden av sikkerhet som oppnås ved et attestasjons oppdrag som skal gi moderat sikkerhet, betydelig lavere enn ved et attestasjonsoppdrag som skal gi betryggende sikkerhet. Oslo, 15. februar 2024 Deloitte EIVIND SKAUG Statsautorisert revisor Dokumentet er signert elektronisk 314314Del 6 Regnskap med noter 2023 | Attestasjonsuttalelse bærekraft Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 Regnskap Gjensidige Forsikring Konsern 165 Noter 173 Regnskap Gjensidige Forsikring ASA 256 Noter 263 Erklæring fra styret og daglig leder 308 Revisjonsberetning 309 Attestasjonsuttalelse bærekraft 313 VEDLEGG 2023 315 Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 Regnskap Gjensidige Forsikring Konsern 165 Noter 173 Regnskap Gjensidige Forsikring ASA 256 Noter 263 Erklæring fra styret og daglig leder 308 Revisjonsberetning 309 Attestasjonsuttalelse bærekraft 313 VEDLEGG 2023 315 VEDLEGG 2023 GRI index og referanser til regnskapsloven (krav til styrets årsberetning) Gjensidige har rapportert i henhold til Global Reporting Initiative (GRI) Standards i den integrerte årsrapport for 2023. Årsrapporten er utarbeidet i henhold til the Global Reporting Initiative’s GRI-standarder, Euronexts retningslinjer om bærekraftsrapportering fra januar 2020, og rammeverket anbefalt av the Task Force on Climate-Related Financial Disclosures (TCFD). Vi har også forsøkt å tilfredsstille kravene i ESRS (European Sustainability Reporting Standards) så langt det lar seg gjøre. Bærekraftstemaene dekker de samme enhetene som ligger til grunn for konsolidert nansregnskap. Vi mener at årsrapporten er i samsvar med GRIs rapporteringsprinsipper og at den tilfredsstiller GRI Standardene, samt at regnskapslovens krav om redegjørelse om samfunnsansvar er dekket. I samsvar med GRI Standards er det gjennomført en interessent og dobbelt vesentlighetsanalyse for å identisere hvilke temaer innen bærekraft som er de mest sentrale for Gjensidige, og våre interessenter. Denne er nærmere beskrevet i kapittelet Interessent og dobbel vesentlighet Av tabellen nedenfor fremgår hvilke GRI og ESRS standarder vi mener disse vesentlige temaene er relevante for. Det er gitt henvisning til hvor informasjonen om de ulike elementene i GRI og ESRS er presentert i vår årsrapport, enten informasjonen er helt eller delvis besvart i forhold til kravene beskrevet i GRI og ESRS standardene. I tabellen er det også gitt henvisning til hvilke krav til informasjon i styrets årsberetning som er dekket gjennom de ulike GRI temaene som det er rapportert på. Vi har engasjert Deloitte AS til å gjennomføre en uavhengig attestasjon av vår rapportering etter GRI Standards. Attestasjonen er basert på standarden ISAE3000 (revidert) «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk nansiell informasjon», utgitt av International Auditing and Assurance Standard Boards, og avgis med moderat grad av sikkerhet. ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk nansiell informasjon», utgitt av International Auditing and Assurance Standard Boards, og avgis med moderat grad av sikkerhet. Revisors uttalelse er gjengitt på side 313. FORKORTELSER BENYTTET: Rskl = Regnskapsloven, NRS = Norsk Regnskapsstiftelse, Vphl = Verdipapirhandelloven, Vpf = Verdipapirforskriften Vedlegg 1: 316316Vedlegg 1 GRI index og referanser til regnskapsloven Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven 316 Vedlegg 2: Signeringer og ratinger 343 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger 354 Vedlegg 6: Taksonomirapport 378 Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer 379 GRI REFERANSE KRAV TIL STYRETS ÅRS- BERETNING ESRS REFERANSE BESKRIVELSE AV KRAV (GRI Standards er ikke formelt oversatt til norsk og er derfor her gjengitt på engelsk) KOMMENTAR SIDE FORKLARING PÅ UTELATELSE GENERAL DISCLOSURES Organi sational prole Rskl§ 3-3a 2-1 NRS 16 2-4, NRS 16 2-4 See requirements of Directive 2013/34/EU Organizational details Navn: Gjensidige Forsikring ASA. Adresse: Schweigaardsgate 21, Oslo, Norge (hovedkontor), 173 Note 3 (Risiko og kapitalstyring) 177 Eierstyring og selskaps ledelse Redegjørelse for eierstyring og selskaps ledelse i Gjensidige Forsikring ASA Vårt engasjement for våre eiere og långivere 143 2-2 ESRS 1 5.1; ESRS 2 BP-1 §5 (a) and (b) i Entities included in the organization’s sustainability reporting Note 3: Risiko og kapitalstyring 177 2-3 ESRS 1 §73 Reporting period, frequency and contact point Rapporteringsperiode: 1.1.2023–31.12.2023. Publiseringsdato: 16.02.2024. Rapporteringssyklus: Årlig, i tillegg til kvartalsvis rapportering til markedet. Kontakt: Investor Relation 2-4 ESRS 2 BP-2 §13, §14 (a) to (b) Restatements of information Fremkommer i tekst og nøkkeltall der dette er aktuelt 2-5 See external assurance requirements of Directive (EU) 2022/2464 External assurance Attestasjonsuttalelse fra Deloitte 313 2-6 NRS 16 2-4 ESRS 2 SBM-1 §40 (a) i to (a) ii, (b) to (c), §42 (c) Activities, value chain and other business relationships Gjensidiges forretningsmodell 24 Våre markeder 29 Forsikringssegmentene våre 31 Interessent- og dobbel vesentlighetsanalyse 39 2-7 ESRS 2 SBM-1 §40 (a) iii; ESRS S1 S1-6 §50 (a) to (b) and (d) to (e), §51 to §52 Employees Forsikringssegmentene våre 31 Kompetanse og mangfold 100 Hovedtall Våre medarbeidere 106 317317Vedlegg 1 GRI index og referanser til regnskapsloven Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven 316 Vedlegg 2: Signeringer og ratinger 343 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger 354 Vedlegg 6: Taksonomirapport 378 Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer 379 GRI REFERANSE KRAV TIL STYRETS ÅRS- BERETNING ESRS REFERANSE BESKRIVELSE AV KRAV (GRI Standards er ikke formelt oversatt til norsk og er derfor her gjengitt på engelsk) KOMMENTAR SIDE FORKLARING PÅ UTELATELSE 2-8 ESRS S1 S1-7 §55 to §56 Workers who are not employees Kompetanse og mangfold 100 Hovedtall Våre medarbeidere 106 2-9 Rskl §3-3b / Vphl5-8a ESRS 2 GOV-1 §21, §22 (a), §23; ESRS G1 §5 (b) Governance structure and composition Ansvarlig forretningsdrift – orden i egen virksomhet 54 IA: Gjensidiges styringsstruktur følger norsk lov der det er krav til styresammensetning med hensyn til eierinteresser, ansattes representasjon, bakgrunn og kjønn. Utover dette er det ikke ansett som relevant å ivareta andre grupper interessenter, per nå. Eierstyring og selskapsledelse Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse i Gjensidige Forsikring ASA Note 3: Risiko og kapitalstyring 177 2-10 Rskl §3-3b / Vphl5-8a This topic is not covered by the list of sustainability matters in ESRS 1 AR §16. Nomination and selection of the highest governance body Ansvarlig forretningsdrift – orden i egen virksomhet 54 Eierstyring og selskapsledelse Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse i Gjensidige Forsikring ASA 2-11 Rskl §3-3b / Vphl5-8a NA according to ESRS 1 AR §16. Chair of the highest governance body Eierstyring og selskapsledelse Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse i Gjensidige Forsikring ASA 2-12 Rskl §3-3b / Vphl5-8a ESRS 2 GOV-1 §22 (c); GOV-2§26 (a) to (b); SBM-2 §45(d); ESRS G1 §5 (a) Role of the highest governance body in overseeing the management of impacts Ansvarlig forretningsdrift – orden i egen virksomhet 54 Eierstyring og selskapsledelse Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse i Gjensidige Forsikring ASA 2-13 Rskl §3-3b / Vphl5-8a ESRS 2 GOV-1 §22 (c) i; GOV-2§26 (a); ESRS G1 G1-3 §18 (c) Delegation of responsibility for managing impacts Ansvarlig forretningsdrift – orden i egen virksomhet 54 Eierstyring og selskapsledelse Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse i Gjensidige Forsikring ASA 318318Vedlegg 1 GRI index og referanser til regnskapsloven Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven 316 Vedlegg 2: Signeringer og ratinger 343 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger 354 Vedlegg 6: Taksonomirapport 378 Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer 379 GRI REFERANSE KRAV TIL STYRETS ÅRS- BERETNING ESRS REFERANSE BESKRIVELSE AV KRAV (GRI Standards er ikke formelt oversatt til norsk og er derfor her gjengitt på engelsk) KOMMENTAR SIDE FORKLARING PÅ UTELATELSE 2-14 Rskl §3-3b / Vphl5-8a ESRS 2 GOV-5 §36; IRO-1 §53 (d) Role of the highest governance body in sustainability reporting Ansvarlig forretningsdrift – orden i egen virksomhet 54 Eierstyring og selskapsledelse Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse i Gjensidige Forsikring ASA Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger (TCFD og pre-TNFD) 350 Note 3: Risiko og kapitalstyring 177 2-15 Rskl §3-3b / Vphl5-8a This topic is not covered by the list of sustainability matters in ESRS 1 AR §16. Conicts of interest Ansvarlig forretningsdrift – orden i egen virksomhet 54 Eierstyring og selskapsledelse Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse i Gjensidige Forsikring ASA 2-16 Rskl §3-3b / Vphl5-8a ESRS 2 GOV-2 §26 (a); ESRS G1 G1-1 AR 1 (a); G1-3§18(c) Communication of critical concerns Ansvarlig forretningsdrift – orden i egen virksomhet 54 Eierstyring og selskapsledelse Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse i Gjensidige Forsikring ASA 2-17 Rskl §3-3b / Vphl5-8a ESRS 2 GOV-1 §23 Collective knowledge of the highest governance body Ansvarlig forretningsdrift – orden i egen virksomhet 54 Eierstyring og selskapsledelse Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse i Gjensidige Forsikring ASA Styret 57 Konsernledelsen 62 2-18 Rskl §3-3b / Vphl5-8a This topic is not covered by the list of sustainability matters in ESRS 1 AR §16. Evaluation of the performance of the highest governance body Eierstyring og selskapsledelse Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse i Gjensidige Forsikring ASA 2-19 Rskl §3-3b / Vphl5-8a ESRS 2 GOV-3 §29 (a) to (c); ESRS E1 §13 See also remuneration report requirements of Directive (EU) 2017/828 for listed undertakings Remuneration policies Eierstyring og selskapsledelse Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse i Gjensidige Forsikring ASA Kompetanse og mangfold 100 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 319319Vedlegg 1 GRI index og referanser til regnskapsloven Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven 316 Vedlegg 2: Signeringer og ratinger 343 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger 354 Vedlegg 6: Taksonomirapport 378 Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer 379 GRI REFERANSE KRAV TIL STYRETS ÅRS- BERETNING ESRS REFERANSE BESKRIVELSE AV KRAV (GRI Standards er ikke formelt oversatt til norsk og er derfor her gjengitt på engelsk) KOMMENTAR SIDE FORKLARING PÅ UTELATELSE 2-20 Rskl §3-3b / Vphl5-8a ESRS 2 GOV-3 §29 (e) See also remuneration report requirements of Directive (EU) 2017/828 for listed undertakings Process to determine remuneration Eierstyring og selskapsledelse Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse i Gjensidige Forsikring ASA Kompetanse og mangfold 100 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 2-21 ESRS S1 S1-16 §97 (b) to (c) Annual total compensation ratio Hovedtall Våre medarbeidere 106 2-22 NRS 16 2 ESRS 2 SBM-1 §40 (g) Statement on sustainable development strategy Styreleders hilsen og konsernsjefens hilsen 14 Gjensidige strategi 71 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger (TCFD og pre-TNFD) 354 2-23 ESRS 2 GOV-4; MDR-P §65 (b) to (c) and (f); ESRS S1 S1-1 §19 to §21, and §AR 14; ESRS S2 S2-1 §16 to §17, §19, and §AR 16; ESRS S3 S3-1 §14, §16 to §17 and §AR 11; ESRS S4 S4-1 §15 to §17, and §AR 13; ESRS G1 G1-1 §7 and §AR 1 (b) Policy commitments Ansvarlig forretningsdrift – orden i egen virksomhet Policy per vesentlig bærekraftstema 54 Policydokumenter på vår nettside Styrende dokumenter – Gjensidige.com 2-24 ESRS 2 GOV-2 §26 (b); MDR-P§65 (c); ESRS S1 S1-4 §AR 35; ESRS S2 S2-4 §AR 30; ESRS S3 S3-4 §AR 27; ESRS S4 S4-4 §AR 27; ESRS G1 G1-1 §9 and §10 (g) Embedding policy commitments Policy per vesentlig bærekraftstema Policydokumenter på vår nettside Styrende dokumenter – Gjensidige.com 2-25 Rskl §3-3a, c ESRS S1 S1-1 §20 (c); S1-3 §32(a), (b) and (e), §AR 31; ESRS S2 S2-1 §17 (c); S2-3 §27 (a), (b) and (e), §AR 26; S2-4 §33(c); ESRS S3 S3-1 §16 (c); S3-3 §27 (a), (b) and (e), §AR 23; S3-4 §33(c); ESRS S4 S4-1 §16 (c); S4-3 §25 (a), (b) and (e), §AR 23; S4-4 §32(c) Processes to remediate negative impacts Det beskrives under hvert enkelt vesentlige tema i årsrapporten hvordan vi jobber med å redusere negativ påvirkning. 320320Vedlegg 1 GRI index og referanser til regnskapsloven Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven 316 Vedlegg 2: Signeringer og ratinger 343 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger 354 Vedlegg 6: Taksonomirapport 378 Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer 379 GRI REFERANSE KRAV TIL STYRETS ÅRS- BERETNING ESRS REFERANSE BESKRIVELSE AV KRAV (GRI Standards er ikke formelt oversatt til norsk og er derfor her gjengitt på engelsk) KOMMENTAR SIDE FORKLARING PÅ UTELATELSE 2-26 ESRS S1 S1-3 §AR 32 (d); ESRS S2 S2-3 §AR 27 (d); ESRS S3 S3- 3 §AR 24 (d); ESRS S4 S4-3 §AR 24 (d); ESRS G1 G1-1 §10 (a); G1-3§18(a) Mechanisms for seeking advice and raising concerns Kompetanse og mangfold • Vår HMS-undersøkelse • Vår medarbeiderundersøkelse 100 Vår eksterne varslingskanal Personvern og sikkerhet – Gjensidige 2-27 ESRS 2, ESRS E2 E2-4 §AR 25 (b); ESRS S1 S1-17 §103 (c) to (d) and §104 (b); ESRS G1 G1-4 §24 (a) Compliance with laws and regulations Ansvarlig forretningsdrift – orden i egen virksomhet 54 2-28 Political engagement’ is a sustainability matter for G1 covered by ESRS 1 §AR 16. Hence this GRI disclosure is covered by MDR-P, MDR-A, MDR-T, and/or as an entity specic metric to be disclosed according to ESRS 1 §11 and pursuant to MDR-M. Membership associations Vedlegg 2: Signeringer og ratinger 343 2-29 ESRS 2 SBM-2 §45 (a) i to (a) iv; ESRS S1 S1-1 §20 (b); S1-2 §25, §27 (e) and §28; ESRS S2 S2-1 §17 (b); S2-2 §20, §22 (e) and §23; ESRS S3 S3-1 §16 (b); S3-2 §19, §21 (d) and §22; ESRS S4 S4-1 §16 (b); S4-2 §18, §20 (d) and §21 Approach to stakeholder engagement Interessent- og dobbel vesentlighetsanalyse 39 2-30 ESRS S1 S1-8 §60 (a) and §61 Collective bargaining agreements Kompetanse og mangfold Etterlevelse av ILO og samarbeid med tillitsvalgte Alle ansatte har organisasjonsfrihet 100 Hovedtall Våre medarbeidere 106 MATERIAL TOPICS 3-1 ESRS 2 BP-1 §AR 1 (a); IRO-1 §53(b) ii to (b) iv Process to determine material topics Interessent- og dobbel vesentlighetsanalyse 39 321321Vedlegg 1 GRI index og referanser til regnskapsloven Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven 316 Vedlegg 2: Signeringer og ratinger 343 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger 354 Vedlegg 6: Taksonomirapport 378 Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer 379 GRI REFERANSE KRAV TIL STYRETS ÅRS- BERETNING ESRS REFERANSE BESKRIVELSE AV KRAV (GRI Standards er ikke formelt oversatt til norsk og er derfor her gjengitt på engelsk) KOMMENTAR SIDE FORKLARING PÅ UTELATELSE 3-2 ESRS 2 SBM-3 §48 (a) and (g) List of material topics Interessent- og dobbel vesentlighetsanalyse 39 Interessentanalysen for 2022 fremgår av matrisen på s. 41 i årsrapporten. Dette som utgangspunkt for å se oppdatering av analyse og resultater for 2023 fra s. 43 og ut kapittelet og gur på side 49. 41–49 ECONOMIC TOPICS 3-3 ESRS 2 SBM-1§ 40 (e); SBM-3 §48 (c) i and (c) iv; MDR-P, MDRA, MDR-M, and MDR-T; ESRS S1 S1-2§27; S1-4 §39 and AR 40 (a); S1-5§47 (b) to (c); ESRS S2 S2-2 §22; S2-4 §33, §AR33 and §AR 36 (a); S2-5 §42(b) to (c); ESRS S3 S3-2 §21; S3-4 §33, §AR31, §AR 34 (a); S3-5 §42 (b) to (c); ESRS S4 S4-2 §20, S4-4 §31, §AR 30, and §AR 33 (a); S4-5 §41(b)to (c) See below for additional linkages to specic topics. Management of material topics Gjensidiges forretningsmodell 24 Interessent- og vesentlighetsanalysen Det beskrives under hvert enkelt vesentlige tema i årsrapporten hvordan vi jobber med å redusere negativ påvirkning. 39 201 Rskl §3-3a This topic is not covered by the list of sustainability matters in ESRS 1 AR §16 Economic performance 201-1 NRS 16 2.5/2.6 This topic is not covered by the list of sustainability matters in ESRS 1 AR §16. Direct economic value generated and distributed Finansiell soliditet 142 Resultatgjennomgang 146 201-2 NRS 16 2.7/2.10 ESRS 2 SBM-3 §48 (a), and (d) to (e); ESRS E1 §18; E1-3 §26; E1-9§64 Financial implications and other risks and opportunities due to climate change Nye og fremvoksende risikoer 75 Klima og natur 111 Begrense klimautslipp 112 Klimatilpasning 119 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger (TCFD og pre-TNFD) 354 201-3 This topic is not covered by the list of sustainability matters in ESRS 1 AR §16. Dened benet plan obligations and other retirement plans Note 14: Pensjon 231 201-4 This topic is not covered by the list of sustainability matters in ESRS 1 AR §16. Financial assistance received from government IA: Mottar ikke offentlig støtte. 322322Vedlegg 1 GRI index og referanser til regnskapsloven Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven 316 Vedlegg 2: Signeringer og ratinger 343 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger 354 Vedlegg 6: Taksonomirapport 378 Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer 379 GRI REFERANSE KRAV TIL STYRETS ÅRS- BERETNING ESRS REFERANSE BESKRIVELSE AV KRAV (GRI Standards er ikke formelt oversatt til norsk og er derfor her gjengitt på engelsk) KOMMENTAR SIDE FORKLARING PÅ UTELATELSE 202 Market presence 202-1 ESRS S1 S1-10 §67-71 and §AR72 to 73. Ratios of standard entry level wage by gender compared to local minimum wage IA: Ikke fastsatt minstelønn i nordiske land, avhenger av lønnsforhandlinger mellom partene 202-2 Communities’ economic, social and cultural rights’ is a sustainability matter for S3 covered by ESRS 1 §AR 16. Hence this GRI disclosure is covered by MDR-P, MDR-A, MDR-T, and/or as an entity-specic metric to be disclosed according to ESRS 1 §11 and pursuant to MDR-M. Proportion of senior management hired from the local community Hovedtall Våre medarbeidere Alle lialer har lokalt ansatte landledere. 106 203 Indirect economic impacts 203-1 Communities’ economic, social and cultural rights’ is a sustainability matter for S3 covered by ESRS 1 §AR 16. Hence this GRI disclosure is covered by MDR-P, MDR-A, MDR-T, and/or as an entity-specic metric to be disclosed according to ESRS 1 §11 and pursuant to MDR-M. Infrastructure investments and services supported Ansvarlige investeringer • 8,2 % av våre investeringer er i energisektoren, som er viktig infrastruktur. Dette er kun kommersielle engasjementer. 136 203-2 ESRS S1 S1-4 §AR 41; ESRS S2 S2-4 §AR 37; ESRS S3 S3-4 §AR 36 Signicant indirect economic impacts Menneske- og arbeidstakerrettigheter • Vi bruker lokale leverandører i våre skadeoppgjør og bidrar med det til arbeidsplasser lokalt i de land vi har virksomhet • Vår samhandling med lokale leverandører foregår med utgangspunkt i krav om ivaretakelse av menneske- og arbeidstakerrettigheter, herunder bestemmelser knyttet til ILO-konvensjonen og OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv. Kommentert på hvert vesentlig bærekraftstema 96 204 Procurement practices 3-3 ESRS G1 G1-2 §12 Management of material topics Menneske- og arbeidstakerrettigheter 96 Styrende dokumenter – Gjensidige.com 323323Vedlegg 1 GRI index og referanser til regnskapsloven Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven 316 Vedlegg 2: Signeringer og ratinger 343 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger 354 Vedlegg 6: Taksonomirapport 378 Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer 379 GRI REFERANSE KRAV TIL STYRETS ÅRS- BERETNING ESRS REFERANSE BESKRIVELSE AV KRAV (GRI Standards er ikke formelt oversatt til norsk og er derfor her gjengitt på engelsk) KOMMENTAR SIDE FORKLARING PÅ UTELATELSE 204-1 'Communities’ economic, social and cultural rights' is a sustainability matter for S3 covered by ESRS 1 §AR 16. Hence this GRI disclosure is covered by MDR-P, MDR-A, MDR-T, and/or as an entity-specic metric to be disclosed according to ESRS 1 §11 and pursuant to MDR-M Proportion of spending on local suppliers Menneske- og arbeidstakerrettigheter Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger – I vår redegjørelse for aktsomhetsvurderinger fremgår vår risikovurdering av våre leverandører. Det alt vesentlige av våre erstatninger, der vi reparerer på vegne av kunden, benyttes lokale leverandører som verksteder og entreprenører. 96 205 Rskl §3-3c Anti-corruption 3-3 ESRS G1 G1-1 §7; G1-3 §16 and §18 (a) and §24 (b) Management of material topics Ansvarlig forretningsdrift – orden i egen virksomhet • om vårt antikorrupsjonsprogram 54 Styrende dokumenter – Gjensidige.com 205-1 ESRS G1 G1-3 §AR 5 Operations assessed for risks related to corruption Ansvarlig forretningsdrift – orden i egen virksomhet 54 Hovedtall Virksomhetsstyring 78 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 205-2 NRS 16 2.2 ESRS G1 G1-3 §20, §21 (b) and (c) and §AR 7 and 8 Communication and training about anti-corruption policies and procedures Ansvarlig forretningsdrift – orden i egen virksomhet 54 Hovedtall Våre medarbeidere 106 205-3 NRS 16 2.2 ESRS G1 G1-4 §25 Conrmed incidents of corruption and actions taken Hovedtall Virksomhetsstyring. • Vi har ikke hatt noen korrupsjonshendelser i 2023 78 206 Anti-competitive behavior 206-1 NRS 16 2.2 This topic is not covered by the list of sustainability matters in ESRS 1 AR §16. Legal actions for anti-competitive behavior, anti-trust, and monopoly practices Hovedtall Virksomhetsstyring 78 Ingen saker i 2023 Styrende dokumenter – Gjensidige.com I tillegg har vi en intern policy «Forbudte konkurransebegrensninger» 207 Tax Styrende dokumenter – Gjensidige.com 324324Vedlegg 1 GRI index og referanser til regnskapsloven Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven 316 Vedlegg 2: Signeringer og ratinger 343 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger 354 Vedlegg 6: Taksonomirapport 378 Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer 379 GRI REFERANSE KRAV TIL STYRETS ÅRS- BERETNING ESRS REFERANSE BESKRIVELSE AV KRAV (GRI Standards er ikke formelt oversatt til norsk og er derfor her gjengitt på engelsk) KOMMENTAR SIDE FORKLARING PÅ UTELATELSE 207-1 This topic is not covered by the list of sustainability matters in ESRS 1 AR §16. Approach to tax Hovedtall Tryggere samfunn 104 Note 10: Skatt 221 Tax policy, styrende dokumenter publisert på vår nettside Styrende dokumenter – Gjensidige.com 207-2 This topic is not covered by the list of sustainability matters in ESRS 1 AR §16. Tax governance, control, and risk management Note 10: Skatt Transaksjoner mellom selskapene i konsernet skal være i overensstemmelse med prinsippet om armlengdes avstand slik det er denert i OECDs retningslinjer for internprising av nansielle transaksjoner. 221 207-3 This topic is not covered by the list of sustainability matters in ESRS 1 AR §16. Stakeholder engagement and management of concerns related to tax Hovedtall Tryggere samfunn 104 IA: I vår myndighetskontakt diskuterer vi konkrete spørsmål relatert til skatt med lokale skattemyndigheter ved behov. Diskusjon med myndigheter angående ekstra arbeidsgiveravgift på ansatte med høyere lønn er diskutert med Finans Norge. I vår øvrige interessentdialog har ikke skatt vært tema. • Vår forpliktelse til å betale riktig skatt i alle land vi har aktivitet Tax policy.docx (gjensidige.com) Note 10: Skatt 221 207-4 This topic is not covered by the list of sustainability matters in ESRS 1 AR §16. Country-by-country reporting Hovedtall Tryggere samfunn 104 Hovedtall Våre medarbeidere 106 Regnskap 164 Note 4: Segmentinformasjon 195 Note 10: Skatt 221 325325Vedlegg 1 GRI index og referanser til regnskapsloven Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven 316 Vedlegg 2: Signeringer og ratinger 343 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger 354 Vedlegg 6: Taksonomirapport 378 Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer 379 GRI REFERANSE KRAV TIL STYRETS ÅRS- BERETNING ESRS REFERANSE BESKRIVELSE AV KRAV (GRI Standards er ikke formelt oversatt til norsk og er derfor her gjengitt på engelsk) KOMMENTAR SIDE FORKLARING PÅ UTELATELSE ENVIRONMENTAL TOPICS 3-3 Rskl §3-3a, c ESRS E5 E5-1 §12; E5-2 §17; E5-3§21 Management of material topics Begrense klimautslipp Klimatilpasning Overforbruk Matsikkerhet Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger (TCFD og pre-TNFD) 301 Materials 301-1 Rskl §3-3a, c ESRS E5 E5-4 §31 (a) Materials used by weight and volume Hovedtall Klima og natur 130 301-2 ESRS E5 E5-4 §31 (c) Recycled input materials used Klima og natur 111 Hovedtall Klima og natur 130 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger (TCFD og pre-TNFD) 354 Beregnet som andel restavfall/ totalt avfall for egen virksomhet. Videre har vi gjenbruk av materialer i skadebehandling som utgjør 20.879 tonn, hvorav 13.788 tonn går til resirkulering. Det utgjør 66% av totalen. 301-3 ’Resource outows related to products and services’ and ’Waste’ are sustainability matters for E5 covered by ESRS 1 §AR 16. Hence this GRI disclosure is covered by MDR-P, MDR-A, MDR-T, and/or as an entityspecic metric to be disclosed according to ESRS 1 §11 and pursuant to MDR-M. Reclaimed products and their packaging materials IA: Vi driver ikke med kjøp og salg av fysiske produkter 302 Energy 3-3 ESRS E1 E1-2 §25 (c) to (d); E1-3§26; E1-4 §33 Management of material topics Begrense klimautslipp 112 Vedlegg 5:Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger (TCFD og pre-TNFD) 354 326326Vedlegg 1 GRI index og referanser til regnskapsloven Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven 316 Vedlegg 2: Signeringer og ratinger 343 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger 354 Vedlegg 6: Taksonomirapport 378 Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer 379 GRI REFERANSE KRAV TIL STYRETS ÅRS- BERETNING ESRS REFERANSE BESKRIVELSE AV KRAV (GRI Standards er ikke formelt oversatt til norsk og er derfor her gjengitt på engelsk) KOMMENTAR SIDE FORKLARING PÅ UTELATELSE 302-1 Rskl §3-3a, c ESRS E1 E1-5 §37; §38; §AR32(a), (c), (e) and (f) Energy consumption within the organisation Begrense klimautslipp 112 Hovedtall Klima og natur 130 302-2 ’Energy’ is a sustainability matter for E1 covered by ESRS 1 §AR 16. Hence this GRI disclosure is covered by MDR-P, MDR-A, MDR-T, and/or as an entityspecic metric to be disclosed according to ESRS 1 §11 and pursuant to MDR-M. Energy consumption outside of the organization Informasjon utilgjengelig: Med hensyn til energidata fra scope 3 har vi ikke tilgang på denne dataen per nå. 302-3 ESRS E1 E1-5 §40 to §42 Energy intensity Energiintensitet (total energibruk/antall ansatte): 2,1 MWh 302-4 ‘Energy’ is a sustainability matter for E1 covered by ESRS 1 §AR 16. Hence this GRI disclosure is covered by MDR-P, MDR-A, MDR-T, and/or as an entityspecic metric to be disclosed according to ESRS 1 §11 and pursuant to MDR-M. Reduction of energy consumption Hovedtall Klima og natur • Vi er miljøsertisert og arbeider med energieffektiviseringstiltak som del av opprettholdelse av sertisering • Reduksjonen i eget energiforbruk fremgår av nøkkeltallstabell klima og natur: naturregnskap: scope 2 – Energiforbruk 130 302-5 ‘Energy’ is a sustainability matter for E1 covered by ESRS 1 §AR 16. Hence this GRI disclosure is covered by MDR-P, MDR-A, MDR-T, and/or as an entityspecic metric to be disclosed according to ESRS 1 §11 and pursuant to MDR-M. Reductions in energy requirements of products and services IA: Produserer ikke energikrevende produkter og tjenester 303 Water and efuents 3-3 ESRS E2 §AR 9 (b); E2-1 §12; E2-2 §16 and §19; E2-3 §20; ESRS E3 E3-1 §9; E3-2 §15, §17 to §18; E3-3 §20 Management of material topics Vann og vanntilførsel er ikke et vesentlig tema, men vi har likevel rapportert på eget vannforbruk. 303-1 ESRS 2 SBM-3 §48 (a); MDR-T§80 (f); ESRS E3 §8 (a); §AR15(a); E3-2 §15, §AR 20 Interactions with water as a shared resource IA: Offentlig vannforsyningssystem i nordiske land 303-2 ESRS E2 E2-3 §24 Management of water discharge- related impacts IA: Offentlig vannforsyningssystem i nordiske land 327327Vedlegg 1 GRI index og referanser til regnskapsloven Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven 316 Vedlegg 2: Signeringer og ratinger 343 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger 354 Vedlegg 6: Taksonomirapport 378 Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer 379 GRI REFERANSE KRAV TIL STYRETS ÅRS- BERETNING ESRS REFERANSE BESKRIVELSE AV KRAV (GRI Standards er ikke formelt oversatt til norsk og er derfor her gjengitt på engelsk) KOMMENTAR SIDE FORKLARING PÅ UTELATELSE 303-3 ‘Water withdrawals’ is a sustainability matter for E3 covered by ESRS 1 §AR 16. Hence this GRI disclosure is covered by MDR-P, MDR-A, MDR-T, and/or as an entity-specic metric to be disclosed according to ESRS 1 §11 and pursuant to MDR-M. Water withdrawal IA: Offentlig vannforsyningssystem i nordiske land 303-4 ‘Water discharges’ is a sustainability matter for E3 covered by ESRS 1 §AR 16. Hence this GRI disclosure is covered by MDR-P, MDR-A, MDR-T, and/or as an entity-specic metric to be disclosed according to ESRS 1 §11 and pursuant to MDR-M. Water discharge IA: Offentlig vannforsyningssystem i nordiske land 303-5 ESRS E3 E3-4 §28 (a), (b), (d) and€ Water consumption Hovedtall Klima og natur 130 IA: Øvrige punkter i 303-5 (b-d) ansees ikke som relevant å rapportere på. 305 Emissions 3-3 ESRS E1 E1-2 §22; E1-3 §26; E1- 4 §33 and §34 (b); E1-7 §56 (b) and §61 (c); ESRS E2 §AR 9 (b); E2-1 §12; E2-2 §16 and §19; E2-3 §20 Management of material topics Begrense klimautslipp 112 Hovedtall Klima og natur 130 305-1 Rskl §3-3a, c ESRS E1 E1-4 §34 ©; E1-6 §44(a); §46; §50; §AR 25 (b) and (c); §AR 39 (a) to (d); §AR 40; AR§43 (c) to (d) Direct (Scope 1) GHG emissions Begrense klimautslipp 112 Hovedtall Klima og natur 130 305-2 Rskl §3-3a, c ESRS E1 E1-4 §34 (c); E1-6 §44(b); §46; §49; §50; §AR25(b)and (c); §AR 39 (a) to (d); §AR 40; §AR 45 (a), (c), (d), and (f) Energy indirect (Scope 2) GHG emissions Begrense klimautslipp 112 Hovedtall Klima og natur 130 305-3 Rskl §3-3a, c ESRS E1 E1-4 §34 (c); E1-6 §44(c); §51; §AR 25 (b) and (c); §AR 39 (a) to (d); §AR 46 (a) (i) to(k) Other indirect (Scope 3) GHG emissions Hovedtall Klima og natur 130 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger (TCFD og pre-TNFD) • modell for beregning av materialforbruk i skadeprosesser 354 305-4 Rskl §3-3a, c ESRS E1 E1-6 §53; §54; §AR 39(c); §AR 53 (a) GHG emission intensity Hovedtall Klima og natur 130 328328Vedlegg 1 GRI index og referanser til regnskapsloven Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven 316 Vedlegg 2: Signeringer og ratinger 343 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger 354 Vedlegg 6: Taksonomirapport 378 Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer 379 GRI REFERANSE KRAV TIL STYRETS ÅRS- BERETNING ESRS REFERANSE BESKRIVELSE AV KRAV (GRI Standards er ikke formelt oversatt til norsk og er derfor her gjengitt på engelsk) KOMMENTAR SIDE FORKLARING PÅ UTELATELSE 305-5 Rskl §3-3a, c ESRS E1 E1-3 §29 (b); E1-4 §34(c); §AR 25 (b) and (c); E1-7§56 Reduction of GHG emissions Hovedtall Klima og natur 130 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger (TCFD og pre-TNFD) • modell for beregning av materialforbruk i skadeprosesser 354 305-6 ’Pollution of ’ir’ is a sustainability matter for E2 covered by ESRS 1 §AR 16. Hence this GRI disclosure is covered by MDR-P, MDR-A, MDR-T, and/or as an entity-specic metric to be disclosed according to ESRS 1 §11 and pursuant to MDR-M. Emissions of ozone-depleting substances (ODS) Hovedtall Klima og natur I vårt klimaregnskap har vi inkludert alle vesentlige klimagasser i konverteringsfaktorene, og klimaregnskapet viser CO 2 -ekvivalenter 130 Informasjon utilgjengelig: Med hensyn til data for ozonnedbrytende gasser: vi har ikke spesikke data på andeler av dette per nå. 305-7 ESRS E2 E2-4 §28 (a); §30 (b) and (c); §31; §AR 21; §AR 26 Nitrogen oxides (NOx), sulfur oxides (SOx), and other signicant air emissions Hovedtall Klima og natur I vårt klimaregnskap har vi inkludert alle vesentlige klimagasser i konverteringsfaktorene, og klimaregnskapet viser CO 2 -ekvivalenter 130 Informasjon utilgjengelig: Med hensyn til data for dette: Vi har ikke spesikke data på andeler av NOx og SOx. 306 Waste 3-3 ESRS E5 §AR 7 (a); E5-1 §12; E5-2 §17; E5-3 §21 Management of material topics Begrense klimautslipp 112 Overforbruk 125 Hovedtall Klima og natur 130 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger (TCFD, og pre-TNFD) 354 306-1 ESRS E5 §AR 7 (a); E5-1 §12; E5-2 §17; E5-3 §21 Waste generation and signicant waste-related impacts Management of signicant waste- related impacts Begrense klimautslipp 112 Overforbruk 125 Hovedtall Klima og natur 130 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger (TCFD, og pre-TNFD) 354 329329Vedlegg 1 GRI index og referanser til regnskapsloven Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven 316 Vedlegg 2: Signeringer og ratinger 343 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger 354 Vedlegg 6: Taksonomirapport 378 Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer 379 GRI REFERANSE KRAV TIL STYRETS ÅRS- BERETNING ESRS REFERANSE BESKRIVELSE AV KRAV (GRI Standards er ikke formelt oversatt til norsk og er derfor her gjengitt på engelsk) KOMMENTAR SIDE FORKLARING PÅ UTELATELSE 306-2 ESRS 2 SBM-3 §48 (a), (c) ii andiv; ESRS E5 E5-4 §30 Management of signicant waste- related impacts Begrense klimautslipp 112 Overforbruk 125 Hovedtall Klima og natur 130 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger (TCFD, og pre-TNFD) 354 306-3 Rskl §3-3a, c ESRS E5 E5-5 §37 (a), §38 to §40 Waste generated Hovedtall Klima og natur 130 306-4 Rskl §3-3a, c ESRS E5 E5-5 §37 (b), §38 and §40 Waste diverted from disposal Hovedtall Klima og natur 130 Informasjon utilgjengelig: Med hensyn til data for farlig avfall: vi har ikke spesikke data på mengde av dette i verdikjeden per nå. I avtaler med våre leverandører har vi strenge krav til avfallshåndtering. 306-5 ESRS E5 E5-5 §37 (c), §38 and §40 Waste directed to disposal Hovedtall Klima og natur • Alt avfall håndteres i tråd med strenge miljøkrav. Vi har fokus på gjenbruk så langt mulig, og de materialer som kan resirkuleres blir håndtert i hht. samarbeidsavtaler. Restavfall går til varmegjenvinning. 130 Informasjon utilgjengelig: Med hensyn til data for videre håndtering av farlig avfall: vi har ikke spesikke data på mengde av dette i verdikjeden per nå. I de geograer vi har virksomhet er det strenge, offentlige reguleringer for avfallshåndtering. 306 Efuents and waste 308-1 ’Pollution of air’, ’Pollution of water’, and ’Pollution of soil’ are sustainability matters for E2 covered by ESRS 1 §AR 16. Hence this GRI disclosure is covered by MDR-P, MDR-A, MDR-T, and/or as an entity-specic metric to be disclosed according to ESRS 1 §11 and pursuant to MDR-M. Signicant spills IA: Vi driver ikke med aktiviteter som påvirker utslipp direkte, og vi stiller strenge miljøkrav til alle våre skadebehandlere, våre leverandører og kunder. 308 Supplier environmental assessment 330330Vedlegg 1 GRI index og referanser til regnskapsloven Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven 316 Vedlegg 2: Signeringer og ratinger 343 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger 354 Vedlegg 6: Taksonomirapport 378 Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer 379 GRI REFERANSE KRAV TIL STYRETS ÅRS- BERETNING ESRS REFERANSE BESKRIVELSE AV KRAV (GRI Standards er ikke formelt oversatt til norsk og er derfor her gjengitt på engelsk) KOMMENTAR SIDE FORKLARING PÅ UTELATELSE 3-3 ESRS G1 G1-2 §12 and §15 (a) Management of material topics Menneske- og arbeidstakerrettigheter 96 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 308-1 ESRS G1 G1-2 §15 (b) New suppliers that were screened using environmental criteria Menneske og arbeidstakerrettigheter • Alle leverandører må bekrefte egenerklæring om minimum etterlevelse av FNs Global Compact prinsipper. 96 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 308-2 Rskl §3-3a, c ESRS 2 SBM-3 §48 (c) i and iv Negative environmental impacts in the supply chain and actions taken Dette kommenteres det på i relevante vesentlige bærekraftstemaer, samt 85–141 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger • Det stilles strenge miljøkrav til leverandører i skadeprosesser, og dette følges opp gjennom løpende vurderinger og dialog med leverandørene. • Det stilles også strenge miljøkrav i våre investeringer. • I tillegg gjennomfører vi aktsomhetsvurderinger av våre leverandører i henhold til åpenhetsloven. 350 SOCIAL TOPICS 3-3 Rskl §3-3a, c ESRS S1 S1-1 §17; §20 (c); S1-2§27; S1-4 §38; §39; §AR 40(a); S1-5 §44; §47 (b) and (c); ESRS S2 §11 (c); S2-1 §14; §17(c); S2- 2 §22; S2-4 §32; §33(a) and (b); §36; §AR 33; §AR36 (a); S2-5 §39, §42 (b) and(c) Management of material topics Kompetanse og mangfold 100 Hovedtall Våre medarbeidere 106 401 Employment 401-1 ESRS S1 S1-6 §50 (c) New employee hires and employee turnover Kompetanse og mangfold 100 Hovedtall Våre medarbeidere 106 Antall nyansatte i konsernet i 2023 er 587. Vi har hatt en strategi på å konvertere konsulenter til faste ansatte, som vi opplever å ha lyktes med. 331331Vedlegg 1 GRI index og referanser til regnskapsloven Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven 316 Vedlegg 2: Signeringer og ratinger 343 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger 354 Vedlegg 6: Taksonomirapport 378 Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer 379 GRI REFERANSE KRAV TIL STYRETS ÅRS- BERETNING ESRS REFERANSE BESKRIVELSE AV KRAV (GRI Standards er ikke formelt oversatt til norsk og er derfor her gjengitt på engelsk) KOMMENTAR SIDE FORKLARING PÅ UTELATELSE 401-2 ESRS S1 S1-11 §74; §75; §AR 75 Benets provided to full-time employees that are not provided to temporary or part-time employees Alle faste ansatte både fulltid og deltidsansatte her rett på pensjon, og andre ansattgoder som behandlingsforsikring og program for kjøp av aksjer iGjensidige 401-3 ESRS S1 S1-15 §93 Parental leave Hovedtall Våre medarbeidere 106 402 Labor/management relations 3-3 ESRS S1 S1-1 §17; §20 (c); S1-2§27; S1-4 §38; §39; §AR 40(a); S1-5 §44; §47 (b) and (c); ESRS S2 §11 (c); S2-1 §14; §17(c); S2- 2 §22; S2-4 §32; §33(a) and (b); §36; §AR 33; §AR 36(a); S2-5 §39, §42 (b) and (c) Management of material topics Kompetanse og mangfold 100 Hovedtall Våre medarbeidere 106 402-1 ’Social dialogue’ and ’Collective bargaining’ are sustainability matters for S1 covered by ESRS 1 §AR 16. Hence this GRI disclosure is covered by MDR-P, MDR-A, MDR-T, and/or as an entity-specic metric to be disclosed according to ESRS 1 §11 and pursuant to MDR-M. Minimum notice periods regarding operational changes Kompetanse og mangfold • Gjensidige har tett samarbeid med de ansattes representanter i forbindelse med omstilling og etterlever lokale lover og regler 100 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse • Det er strengt regulert i de landene vi har aktivitet, og vi følger lover og regler i de respektive landene. 345 403 Occupational health and safety 3-3 ESRS S1 S1-1 §17; §20 (c); S1-2§27; S1-4 §38; §39; §AR 40(a); S1-5 §44; §47 (b) and (c); ESRS S2 §11 (c); S2-1 §14; §17(c); S2- 2 §22; S2-4 §32; §33(a) and (b); §36; §AR 33; §AR36 (a); S2-5 §39, §42 (b) and(c) Management of material topics Kompetanse og mangfold 100 Hovedtall Våre medarbeidere 106 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 Vedlegg 5: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 403-1 ESRS S1 S1-1 §23 Occupational health and safety management system Kompetanse og mangfold 100 403-2 ESRS S1 S1-3 §32 (b) and §33 Hazard identication, risk assessment, and incident investigation Kompetanse og mangfold 100 Ansvarlig forretningsdrift – orden i egen virksomhet 54 Hovedtall Virksomhetsstyring 78 332332Vedlegg 1 GRI index og referanser til regnskapsloven Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven 316 Vedlegg 2: Signeringer og ratinger 343 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger 354 Vedlegg 6: Taksonomirapport 378 Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer 379 GRI REFERANSE KRAV TIL STYRETS ÅRS- BERETNING ESRS REFERANSE BESKRIVELSE AV KRAV (GRI Standards er ikke formelt oversatt til norsk og er derfor her gjengitt på engelsk) KOMMENTAR SIDE FORKLARING PÅ UTELATELSE 403-3 ’Health and safety’ and ’Training and skills development’ are sustainability matters for S1 covered by ESRS 1 §AR 16. Hence this GRI disclosure is covered by MDR-P, MDR-A, MDR-T, and/or as an entity-specic metric to be disclosed according to ESRS 1 §11 and pursuant to MDR-M. Occupational health services Kompetanse og mangfold 100 403-4 'Health and safety' and 'Training and skills development' are sustainability matters for S1 covered by ESRS 1 §AR 16. Hence this GRI disclosure is covered by MDR-P, MDR-A, MDR-T, and/or as an entity-specic metric to be disclosed according to ESRS 1 §11 and pursuant to MDR-M. Worker participation, consultation, and communication on occupational health and safety Kompetanse og mangfold 100 403-5 ’Health and safety’ and ’Training and skills development’ are sustainability matters for S1 covered by ESRS 1 §AR 16. Hence this GRI disclosure is covered by MDR-P, MDR-A, MDR-T, and/or as an entity-specic metric to be disclosed according to ESRS 1 §11 and pursuant to MDR-M. Worker training on occupational health and safety Kompetanse og mangfold 100 403-6 ’Social protection’ is a sustainability matter for S1 covered by ESRS 1 §AR 16. Hence this GRI disclosure is covered by MDR-P, MDR-A, MDR-T, and/or as an entity-specic metric to be disclosed according to ESRS 1 §11 and pursuant to MDR-M. Promotion of worker health Kompetanse og mangfold • Det gjennomføres egne HMS-undersøkelser for å avdekke behov for tilpasninger i fysisk og psykososialt arbeidsmiljø. 100 403-7 ESRS S2 S2-4 §32 (a) Prevention and mitigation of occupational health and safety impacts directly linked by business relationships Kompetanse og mangfold • Det gjennomføres egne HMS-undersøkelser for å avdekke behov for tilpasninger i fysisk og psykososialt arbeidsmiljø. 100 403-8 ESRS S1 S1-14 §88 (a); §90 Workers covered by an occupational health and safety management system Kompetanse og mangfold • Gjelder alle ansatte i konsernet. 100 403-9 Rskl §3-3a, c ESRS S1 S1-4, §38 (a); S1-14 §88(b) and (c); §AR 82 Work-related injuries Hovedtall Våre medarbeidere • En yrkesskade blant ansatte i 2023 106 403-10 ESRS S1 S1-4, §38 (a); S1-14 §88(b)and (d); §89; §AR 82 Work-related ill health Hovedtall Våre medarbeidere • En yrkesskade blant ansatte i 2023 106 333333Vedlegg 1 GRI index og referanser til regnskapsloven Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven 316 Vedlegg 2: Signeringer og ratinger 343 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger 354 Vedlegg 6: Taksonomirapport 378 Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer 379 GRI REFERANSE KRAV TIL STYRETS ÅRS- BERETNING ESRS REFERANSE BESKRIVELSE AV KRAV (GRI Standards er ikke formelt oversatt til norsk og er derfor her gjengitt på engelsk) KOMMENTAR SIDE FORKLARING PÅ UTELATELSE 404 Training and education 3-3 ESRS S1 S1-1 §17; §20 (c); S1-2 §27; S1-4 §38; §39; §AR 40 (a); S1-5 §44; §47 (b) and (c); ESRS S2 §11 (c); S2-1 §14; §17 (c); S2- 2 §22; S2-4 §32; §33 (a) and (b); §36; §AR 33; §AR 36 (a); S2-5 §39, §42 (b) and (c) Management of material topics Kompetanse og mangfold 100 Hovedtall Våre medarbeidere 106 404-1 ESRS S1 S1-13 §83 (b) and §84 Average hours of training per year per employee Hovedtall Våre medarbeidere • Se totale antall kurstimer som basis 106 Informasjon utilgjengelig: Med hensyn til manglende data om kurstall fordelt på kjønn og stilling: Vi registrere kurs per ansatt og krever ikke kjønnsidentitet som del av kartleggingen. 404-2 ESRS S1 S1-1 §AR 17 (h) Programs for upgrading employee skills and transition assistance programs Kompetanse og mangfold • Ansatte har mulighet til å delta i et mangfold av kompetanseutviklingstiltak. Noen av tiltakene er obligatoriske for alle ansatte og administreres av Gjensidigeskolen 100 Hovedtall Våre medarbeidere 106 404-3 ESRS S1 S1-13 §83 (a) and §84 Percentage of employees receiving regular performance and career development reviews Hovedtall Våre medarbeidere 106 405 Diversity and equal opportunity 3-3 ESRS S1 S1-1 §17; §20 ©; §24(a); S1-2 §27; S1-4 §38; §39; §AR40 (a); S1-5 §44; §47 (b) and(c); ESRS S2 §11 (c); S2-1 §14; §17 (c); S2-2 §22; S2-4 §32; §33(a)and (b); §36; §AR 33; §AR36 (a); S2-5 §39, §42 (b) and(c) Management of material topics Kompetanse og mangfold 100 Hovedtall Våre medarbeidere 106 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 405-1 Rskl §3-3c ESRS 2 GOV-1 §21 (d); ESRS S1 S1-6 §50 (a); S1-9 §66(a)to (b); S1-12 §79 Diversity of governance bodies and employees Kompetanse og mangfold 100 Hovedtall Våre medarbeidere 106 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 334334Vedlegg 1 GRI index og referanser til regnskapsloven Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven 316 Vedlegg 2: Signeringer og ratinger 343 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger 354 Vedlegg 6: Taksonomirapport 378 Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer 379 GRI REFERANSE KRAV TIL STYRETS ÅRS- BERETNING ESRS REFERANSE BESKRIVELSE AV KRAV (GRI Standards er ikke formelt oversatt til norsk og er derfor her gjengitt på engelsk) KOMMENTAR SIDE FORKLARING PÅ UTELATELSE 405-2 Rskl §3-3c ESRS S1 S1-16 §97 and §98 Ratio of basic salary and remuneration of women to men Kompetanse og mangfold 100 Hovedtall Våre medarbeidere 106 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 406 Non-discrimination Kompetanse og mangfold 100 Hovedtall Våre medarbeidere 106 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 3-3 ESRS S1 S1-1 §17; §20 (c); §24(a)and(d); S1-2 §27; S1-4§38; §39; §AR 40 (a); S1-5§44; §47(b)and(c); ESRSS2 §11 (c); S2- 1 §14; §17 (c); S2-2 §22; S2-4 §32; §33 (a) and (b); §36; §AR 33; §AR 36 (a); S2-5 §39, §42 (b) and (c); ESRS S4 §10 (b); S4-1 §13; §16 (c); S4-2 §20; S4-4 §31; §32 (a) and (b); §35; §AR 30; §AR 33 (a); S4-5 §38; §41 (b) and (c) Management of material topics Kompetanse og mangold 100 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 406-1 NRS 16 2.10 ESRS S1 S1-17 §97, §103 (a), §AR 103 Incidents of discrimination and corrective actions taken Kompetanse og mangfold 100 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelsen 345 407 Freedom of association and collective bargaining 3-3 ESRS S1 S1-1 §17; §20(c); S1-2§27; S1-4 §38; §39; §AR40(a); S1-5 §44; §47(b)and(c); ESRS S2 §11 (c); S2-1 §14; §17 (c); S2-2 §22; S2-4§32; §33(a)and(b); §36; §AR 33; §AR36(a); S2-5 §39, §42 (b) and(c) Management of material topics Økonomisk trygghet 89 Menneske- og arbeidstakerrettigheter 96 Kompetanse og mangfold 100 Ansvarlige investeringer 136 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 335335Vedlegg 1 GRI index og referanser til regnskapsloven Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven 316 Vedlegg 2: Signeringer og ratinger 343 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger 354 Vedlegg 6: Taksonomirapport 378 Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer 379 GRI REFERANSE KRAV TIL STYRETS ÅRS- BERETNING ESRS REFERANSE BESKRIVELSE AV KRAV (GRI Standards er ikke formelt oversatt til norsk og er derfor her gjengitt på engelsk) KOMMENTAR SIDE FORKLARING PÅ UTELATELSE 407-1 NRS 16 2.‘0 ’Freedom of associat’on’ a‘d ’Collective bargain’ng’ are sustainability matters for S1 and S2 covered by ESRS 1 §AR 16. Hence this GRI disclosure is covered by MDR-P, MDR-A, MDR-T, and/or as an entity-specic metric to be disclosed according to ESRS 1 §11 and pursuant to MDR-M. Operations and suppliers in which the right to freedom of association and collective bargaining may Menneske- og arbeidstakerrettigheter 96 Kompetanse og mangfold 100 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger • Supplier Code-of-Conduct med krav til alle leverandører om minimum å etterleve FNs Global Compact prinsipper 350 408 Child labor 3-3 ESRS S1 S1-1 §17; §20 (c); §22; S1-2 §27; S1-4 §38; §39; §AR40(a); S1-5 §44; §47(b)and(c); ESRS S2 §11 (c); S2-1 §14; §17(c); §18; S2-2 §22; S2-4 §32; §33 (a) and (b); §36; §AR33; §AR36(a); S2-5 §39, §42 (b) and(c) Management of material topics Menneske- og arbeidstakerrettigheter 96 Kompetanse og mangfold 100 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger • Supplier Code-of-Conduct med krav til alle leverandører om minimum å etterleve FNs Global Compact prinsipper 350 408-1 Rskl §3-3c ESRS S1 §14 (g); S1-1 §22 ESRS S2 §11 (b); S2-1 §18 Operations and suppliers at signicant risk for incidents of child labor Forbudt etter lokale lover. Bærekraftspolicy krever etterlevelse av FNs Global Compact prinsipper med forbud mot barnearbeid. Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 409 Forced or compulsory labor 3-3 ESRS S1 S1-1 §17; §20 (c); §22; S1-2 §27; S1-4 §38; §39; §AR40(a); S1-5 §44; §47(b)and(c); ESRS S2 §11(c); S2-1 §14; §17 (c); §18; S2-2 §22; S2-4 §32; §33 (a) and (b); §36; §AR 33; §AR 36 (a); S2-5 §39, §42 (b) and (c) Management of material topics Menneske- og arbeidstakerrettigheter 96 Kompetanse og mangfold 100 Ansvarlige investeringer 136 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 • Supplier Code-of-Conduct med krav til alle leverandører om minimum å etterleve FNs Global Compact prinsipper Styrende dokumenter – Gjensidige.com 336336Vedlegg 1 GRI index og referanser til regnskapsloven Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven 316 Vedlegg 2: Signeringer og ratinger 343 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger 354 Vedlegg 6: Taksonomirapport 378 Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer 379 GRI REFERANSE KRAV TIL STYRETS ÅRS- BERETNING ESRS REFERANSE BESKRIVELSE AV KRAV (GRI Standards er ikke formelt oversatt til norsk og er derfor her gjengitt på engelsk) KOMMENTAR SIDE FORKLARING PÅ UTELATELSE 409-1 Rskl §3-3c ESRS S1 §14 (f); S1-1 §22 ESRSS2 §11 (b); S2-1 §18 Operations and suppliers at signicant risk for incidents of forced or compulsory labor Forbudt etter lokal lov. Bærekraftspolicy krever etterlevelse av Global Compact med forbud mot tvangsarbeid. Ingen signikant risiko identisert i egen virksomhet. 410 Security practices 3-3 ESRS S3 §9 (b); S3-1 §12, and §16 (c); S3-2 §21; S3-4§32(a)to(d), §33(a)and(b), §35, 36; §AR31, §AR 34 (a); S3-5 §39, §43 Management of material topics Menneske- og arbeidstakerrettigheter 96 Kompetanse og mangfold 100 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger • Supplier Code-of-Conduct med krav til alle leverandører om minimum å etterleve FNs Global Compact prinsipper 350 410-1 ’Security-related impa’ts’ is a sustainability matter covered for S3 covered by ESRS 1 §AR 16. Hence this GRI disclosure is covered by MDR-P, MDR-A, MDR-T, and/or as an entity-specic metric to be disclosed according to ESRS 1 §11 and pursuant to MDR-M. Security personnel trained in human rights policies or procedures Kompetanse og mangfold • Alle ledere har obligatorisk opplæring i hvordan de skal ivareta ansattes helse, miljø og sikkerhet (HMS), Dette administreres av Gjensidigeskolen 100 411 Rights of indigenous peoples 3-3 ESRS S3 §9 (b); S3-1 §12, §15 and §16 (c); S3-2 §21; S3-4§32(a) to (d), §33(a)and(b), §35, 36; §AR 31, §AR 34 (a); S3-5§39, §43 Management og material topics 411-1 ESRS S3 S3-1 §16 (c), AR 12; S3-4§30, §32 (b), §33 (b), §36 Incidents of violations involving rights of indigenouse peoples 413 Local communities 337337Vedlegg 1 GRI index og referanser til regnskapsloven Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven 316 Vedlegg 2: Signeringer og ratinger 343 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger 354 Vedlegg 6: Taksonomirapport 378 Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer 379 GRI REFERANSE KRAV TIL STYRETS ÅRS- BERETNING ESRS REFERANSE BESKRIVELSE AV KRAV (GRI Standards er ikke formelt oversatt til norsk og er derfor her gjengitt på engelsk) KOMMENTAR SIDE FORKLARING PÅ UTELATELSE 3-3 ESRS S3 §9 (b); S3-1 §12, and §16 (c); S3-2 §21; S3-4 §32(a) to (d), §33 (a) and (b), §35, 36; §AR31, §AR 34 (a); S3-5 §39, §43 Management of material topics Økonomisk trygghet 89 Sosial inkludering 94 Menneske- og arbeidstakerrettigheter 96 Psykisk og fysisk helse 98 Overforbruk 125 Matsikkerhet 127 Hovedtall Tryggere samfunn 130 413-1 ESRS S3 S3-2 §19; S3-3 §25; S3-4§AR 34 (c) Operations with local community engagement, impact assessments, and development programs Økonomisk trygghet 89 IA: Vi gjennomfører ikke separate konsekvensutredninger eller utviklingsprogrammer. Psykisk og fysisk helse 98 Gjensidige er en stor innkjøper av varer og tjenester i våre skadeoppgjør til kundene. Dette gjelder blant annet lokale bilverksteder, lokale snekkere og lokale helsetilbud. Vi bidrar også med økonomisk trygghet ved å tilby relevante produkter og tjenester for lokalt næringsliv og privatpersoner. Gjennom våre sponsorater og samarbeid med ere organsiasjoner bidrar til til å bygge robuste unge. 413-2 ESRS 2 SBM-3 48 (c); ESRS S3 §9(a) i and (b) Operations with signicant actual and potential negative impacts on local communities Økonomisk trygghet 89 IA: Vi gjennomfører ikke separate konsekvensutredninger eller utviklingsprogrammer. Sosial inkludering 94 Menneske- og arbeidstakerrettigheter 96 Psykisk og fysisk helse 98 Overforbruk 125 Matsikkerhet 127 Hovedtall Tryggere samfunn 130 414 Supplier social assessment 338338Vedlegg 1 GRI index og referanser til regnskapsloven Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven 316 Vedlegg 2: Signeringer og ratinger 343 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger 354 Vedlegg 6: Taksonomirapport 378 Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer 379 GRI REFERANSE KRAV TIL STYRETS ÅRS- BERETNING ESRS REFERANSE BESKRIVELSE AV KRAV (GRI Standards er ikke formelt oversatt til norsk og er derfor her gjengitt på engelsk) KOMMENTAR SIDE FORKLARING PÅ UTELATELSE 3-3 ESRS G1 G1-2 §12 and §15 (a) Management of material topics Menneske- og arbeidstakerrettigheter 96 Ansvarlige investeringer 136 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 414-1 Rskl §3-3c ESRS G1 G1-2 §15 (b) New suppliers that were screened using social criteria Menneske- og arbeidstakerrettigheter • Alle nye leverandører må signere egenerklæring (Supplier Code-of conduct) hvor de bekrefter at de minimum skal etterleve FNs Global Compacts 10 prinsipper, hvor 6 av de handler om menneske- og arbeidstakerrettigheter. 96 414-2 Rskl §3-3c ESRS 2 SBM-3 §48 (c) i and iv Negative social impacts in the supply chain and actions taken Økonomisk trygghet • Det gjennomføres også vurderinger av HMS for kunder. 89 Menneske- og arbeidstakerrettigheter 96 Ansvarlige investeringer 136 Vi stiller strenge krav til etterlevelse av menneske- og arbeidstakerrettigheter hos våre leverandører, kunder og i investeringene våre. Vi følger opp at våre krav etterleves. Avdekker vi forhold har vi dialog og utfordrer til forbedring. Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger: 95 prosent av utbetalingene gjøres til leverandører som har signert Supplier Code of Conduct og dermed er forpliktet til å følge FNs Global Compact-prinsipper. • Vi har fulgt opp 73 av våre største leverandører gjennom EcoVadis-plattformen. Alle leverandører får tilbakemelding om forbedringsområder i dialog med våre innkjøpsansvarlige eller direkte fra EcoVadis-plattformen. • Overordnet aktsomhetsvurdering av leverandører og forretningspartnere i 2022 resulterte i at 38 leverandører ble valgt ut for en grundigere undersøkelse i 2023. Som del av arbeidet ble det innhentet ytterligere informasjon om leverandørene, blant annet gjennom spørreskjema, gjennomgang av EcoVadis-resultater og annen tilgjengelig informasjon. Arbeidet pågår, men faktiske negative konsekvenser er ikke avdekket. 350 339339Vedlegg 1 GRI index og referanser til regnskapsloven Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven 316 Vedlegg 2: Signeringer og ratinger 343 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger 354 Vedlegg 6: Taksonomirapport 378 Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer 379 GRI REFERANSE KRAV TIL STYRETS ÅRS- BERETNING ESRS REFERANSE BESKRIVELSE AV KRAV (GRI Standards er ikke formelt oversatt til norsk og er derfor her gjengitt på engelsk) KOMMENTAR SIDE FORKLARING PÅ UTELATELSE 415 Public policy 3-3 ESRS G1 G1-5 §27 Management of material topics Ansvarlige forretningsdrift – orden i egen virksomhet 54 Hovedtall Virksomhetsstyring 78 415-1 ESRS G1 G1-5 §29 (b) Political contributions Hovedtall Virksomhetsstyring • Gjensidige gir ikke direkte eller indirekte støtte til politiske partier 78 416 Customer health and safety 3-3 ESRS S4 §10 (b); S4-1 §13, §16(c); S4-2 §20; S4-4 §31; §32(a) and (b), §35, §AR 30, §AR33 (a); S4-5 §38, §41 (b) and(c) Management of material topics Kundetilfredshet 82 Skadeforebygging 85 Økonomisk trygghet 89 Sosial inkludering 94 Psykisk og fysisk helse 98 416-1 ’Personal safety of consumers and end-users’ is a sustainability matter for S4 covered by ESRS 1 §AR16. Hence this GRI disclosure is covered by MDR-P, MDR-A, MDR-T, and/or as an entity-specic metric to be disclosed according to ESRS 1 §11 and pursuant to MDR-M. Assessment of the health and safety impacts of product and service categories Kundetilfredshet 82 Skadeforebygging 85 Økonomisk trygghet 89 Sosial inkludering 94 Psykisk og fysisk helse 98 Våre forsikringsprodukter og tjenester skal hjelpe våre kunder når de opplever skade på liv og helse. Hva som inngår i forsikringsdekningen, fremgår av våre vilkår. 340340Vedlegg 1 GRI index og referanser til regnskapsloven Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven 316 Vedlegg 2: Signeringer og ratinger 343 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger 354 Vedlegg 6: Taksonomirapport 378 Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer 379 GRI REFERANSE KRAV TIL STYRETS ÅRS- BERETNING ESRS REFERANSE BESKRIVELSE AV KRAV (GRI Standards er ikke formelt oversatt til norsk og er derfor her gjengitt på engelsk) KOMMENTAR SIDE FORKLARING PÅ UTELATELSE 416-2 ESRS S4 S4-4 §35 Incidents of non-compliance concerning the health and safety impacts of products and services Ansvarlig forretningsdrift – orden i egen virksomhet 54 82 Skadeforebygging 85 Økonomisk trygghet 89 Sosial inkludering 94 Psykisk og fysisk helse 98 Kunder som ikke er fornøyd med våre erstatninger kan klage. Det er etablert egen prosess for klagehåndtering. Vi ønsker ikke å offentliggjøre hvilke produkter og tjenester kundene klager på. 417 Marketing and labeling 3-3 ESRS S4 §10 (b); S4-1 §13, §16(c); S4-2 §20; S4-4 §31; §32(a) and (b), §35, §AR 30, §AR33(a); S4-5 §38, §41 (b) and(c) Management of material topics Kundetilfredshet 82 Økonomisk trygghet 89 417-1 ’Information-related impacts for consumers and end-users’ is a sustainability matter for S4 covered by ESRS 1 §AR 16. Hence this GRI disclosure is covered by MDR-P, MDR-A, MDR-T, and/or as an entity-specic metric to be disclosed according to ESRS 1 §11 and pursuant to MDR-M. Requirements for product and service information and labeling Kundetilfredshet 82 Økonomisk trygghet 89 Alle produkter og tjenester sjekkes og merkes mht. nødvendig informasjon ihht. rammeverk for produkt- og tjenesteinformasjon- og merking – til våre kunder, og andre berørte brukere av våre tjenester og produkter. Dette fremgår av både forsikringsvilkår og våre hjemmesider. 417-2 ESRS S4 S4-4 §35 Incidents of non-compliance concerning product and service information and labeling Kundetilfredshet 82 Informasjon utilgjengelig: Med hensyn til data knyttet til eventuell andel produkter og tjenester som ikke er fulgt opp i henhold til krav til informasjon og merking: Vi har ikke eksplisitt datagrunnlag for å kunne angi prosentandel for dette per nå, men vil følge opp dette fremover. Økonomisk trygghet 89 Hovedtall Tryggere samfunn 104 341341Vedlegg 1 GRI index og referanser til regnskapsloven Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven 316 Vedlegg 2: Signeringer og ratinger 343 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger 354 Vedlegg 6: Taksonomirapport 378 Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer 379 GRI REFERANSE KRAV TIL STYRETS ÅRS- BERETNING ESRS REFERANSE BESKRIVELSE AV KRAV (GRI Standards er ikke formelt oversatt til norsk og er derfor her gjengitt på engelsk) KOMMENTAR SIDE FORKLARING PÅ UTELATELSE 417-3 ESRS S4 S4-4 §35 Incidents of non-compliance concerning marketing communications Kundetilfredshet 82 IA: Vi produserer ikke fysiske produkter, derfor har vi ikke tall på dette. Økonomisk trygghet 89 Hovedtall Tryggere samfunn 104 418 Customer privacy 3-3 ESRS S4 §10 (b); S4-1 §13 and §16 (c); S4-2§20; S4-4 §31, §32(a) and (b), §35, §AR 30, §AR33(a); S4-5 §38, §41 (b) and(c) Management of material topics Personvern 67 Cybersikkerhet 69 418-1 ESRS S4 S4-3 §AR 23; S4-4 §35 Substantiated complaints concerning breaches of customer privacy and losses of customer data Hovedtall Virksomhetsstyring 78 342342Vedlegg 1 GRI index og referanser til regnskapsloven Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven 316 Vedlegg 2: Signeringer og ratinger 343 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger 354 Vedlegg 6: Taksonomirapport 378 Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer 379 Signeringer og ratinger RATINGBYÅER/ORGANISASJONER RESULTAT/STATUS Morgan Stanley (MSCI) AAA Sustainalytics 17.2 Low Risk Standard & Poor’s (S&P) A/Stable ISS C, Prime Carbon Disclosure Project (CDP) C, A- Ipsos Nr. 1: Best i nans i IPSOS omdømmekåring, og nr. 6 blant alle selskaper i Norge. Bærekraftsbarometeret Nr. 1 for skadeforsikring i Bærekraftsbarometeret i regi av BI. Sustainable Brand Index Nr. 1 av forsikringsselskaper i Sustainable Brand Index for Norge. Universum Best i forsikring i Norge i kåring av de mest attraktive arbeidsgiverne blant studenter. EcoVadis Gull, og blant 3 % beste selskaper. Vi er medlem i: UN Global Compact Deltaker UNEP FI PSI UNEP Finance Initiative Principles for Sustainable Insurance UN PRI NORSIF Norsk forum for ansvarlige og bærekraftige investeringer Carbon Disclosure Project (CDP) Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF) Vedlegg 2: 343343Vedlegg 2 Signeringer og ratinger Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven 316 Vedlegg 2: Signeringer og ratinger 343 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger 354 Vedlegg 6: Taksonomirapport 378 Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer 379 RATINGBYÅER/ORGANISASJONER RESULTAT/STATUS Parisavtalen 2015 Task Force on Climate related Fi- nancial Disclosures (TCFD) Grønnvaskingsplakaten Grønnvaskingsplakaten forplikter oss til 10 punkter som handler om å kommunisere ærlig og åpent om det vårt bærekraftsarbeid. Kommunikasjon og prolering skal være basert på faktiske forbedringer av virksomheten, både i egen forretning og verdikjeden. Charter for kvinner i nans Gjennom charteret har vi forpliktet oss til re prinsipper: dedikert ansvar for å følge opp arbeidet med kjønnsbalanse og inkludering, sette interne mål for kjønns- balanse på ledernivåer og i spesialistfunksjoner, og en ambisjon om at frem- gang i målene skal reekteres i godtgjørelse til vårt lederteam. Koalisjonen for Ansvarlig Næringsliv Koalisjonen for Ansvarlig Næringsliv koalisjonenkan.no Miljøfyrtårn I Norge Resertisert hovedkontoret i Oslo i 2021. DGNB – Green Building Council Denmark Vårt hovedkontor for Danmark i København ble sølvsertisert i 2021. Science Based Targets initiative (SBTi) Gjensidige sluttet opp om SBTi høsten 2022. SBTi er et initiativ i regi av FNs Global Compact, Carbon Disclosure Project (CDP), amerikanske World Resource Institute, og Verdens natur- fond (WWF). Formålet med initiativet er å forplikte næringslivet globalt, med store selskaper i spissen, til å bidra vesentlig til netto null klimagassutslipp innen 2050, og dermed oppfylle Parisavtalens mål. SBTi omfatter også selskapenes verdikjede og investeringsportefølje. Konkret må vi slutte oss til den langsiktige målsettingen, og sette forpliktende mål på kort og mellom- lang sikt. I tillegg må både våre mål og tilknyttede utslippsregnskap årlig godkjennes av SBTi. Skift – Næringslivets klimaledere Gjensidige ble del av Skift-nettverket i 2022. Skift arbeider for at næringslivet i Norge skal gå foran og vise hvilke forretningsmuligheter som ligger i overgangen til nullutslippssamfunnet. 344344Vedlegg 2 Signeringer og ratinger Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven 316 Vedlegg 2: Signeringer og ratinger 343 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger 354 Vedlegg 6: Taksonomirapport 378 Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer 379 Likestillingsredegjørelse I Gjensidige arbeider vi for å ha en inkluderende kultur, hvor alle behandles med respekt og likeverd. Vi skal anerkjenne ansattes kunnskap, kompetanser og styrker uavhengig av mulige diskrimineringsgrunnlag som kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk og kombinasjoner av disse. Denne rapporten dekker den norske delen av Gjensidige Forsikring ASA, heretter omtalt som Gjensidige dersom ikke annet er angitt. Del 1 – Tilstand for kjønnslikestilling 2019 2020 2021 2022 2023 Kjønnsbalanse totalt (uavhengig av stillingsnivå) Kvinner 46,4% Menn 53,6% Andel kvinner fordelt på stillingsnivå (ledernivå) Nivå 1 1 30,0% 30,0% 30,0% 40,0% 54,5% Nivå 2 30,3% 36,8% 35,5% 36,2% 39,4% Nivå 3 41,0% 42,0% 45,3% 47,4% 45,5% Nivå 4 38,6% 34,6% 28,8% 32,8% 35,6% Nivå 5 66,7% 100,0% IA IA 100,0% Øvrige nivåer 48,7% 47,8% 47,5% 46,8% 47,0% Andel kvinner i styret 50,0% 40,0% 40,0% 40,0% 40,0% Vedlegg 3: 345345Vedlegg 3 Likestillingsredegjørelse Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven 316 Vedlegg 2: Signeringer og ratinger 343 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger 354 Vedlegg 6: Taksonomirapport 378 Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer 379 2019 2020 2021 2022 2023 Gjennomsnittslønn (samtlige ansatte) Kvinner 638764 681013 693391 732061 792610 Menn 755071 793948 793596 817490 870350 Kvinners lønn som andel av menns (etter stillingsnivå) Nivå 1 88,6% 73,7% 71,9% Nivå 2 94,6% 93,3% 88,6% Nivå 3 93,7% 93,6% 91,6% Nivå 4 101,4% 96,5% 94,7% Nivå 5 IA IA 100% Øvrige nivåer 89,7% 91,2% 92,6% Uttak av foreldrepermisjon (samlet antall dagsverk) Kvinner 14320 13242 8442 7059 8326 Menn 6189 5522 4062 4756 4124 Sykefravær Kvinner 5,46% 4,13% 4,94% 6,43% Menn 2,77% 2,47% 2,24% 3,15% Fravær pga syke barn (samlet antall dagsverk) Kvinner 1694 1793 1565 1852 1928 Menn 1042 1685 992 1093 1082 Andel deltid Kvinner 13,5% 12,2% 9,3% 8,7% 6,0% Menn 3,9% 3,9% 2,9% 2,4% 1,8% Andel midlertidig ansatte Kvinner 7,1% 6,3% 1,5% 1,4% 1,6% Menn 4,4% 4,9% 2,2% 1,4% 1,1% 1 Ledernivå 1 er konsernledelsen og inkluderer lederne for lial Sverige og lial Danmark. IA Det var i 2021 og 2022 ingen ledere på nivå 5. 346346Vedlegg 3 Likestillingsredegjørelse Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven 316 Vedlegg 2: Signeringer og ratinger 343 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger 354 Vedlegg 6: Taksonomirapport 378 Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer 379 Lønnskartlegging STILLINGSGRUPPE ANTALL KVINNER ANTALL MENN ANDEL KVINNER KVINNERS ANDEL AV MENNS KONTANTE YTELSER A 31 43 42% 94% B 76 97 44% 93% C 176 251 41% 94% D 241 334 42% 93% E 386 367 51% 99% F 16 9 64% 98% Gjensidige tilbyr som utgangspunkt kun heltidsstillinger. Ansatte kan likevel få innvilget deltidsstillinger etter eget ønske, enten midlertidig eller fast, dersom de har tilstrekkelig vektige grunner til dette. Vi har også noen ansatte i lavere stillingsprosenter, men dette er stillinger av midlertidig karakter, somfor eksempelinternships. Basert på dette mener vi å kunne si med sikkerhet at ingen ansatte jobber ufrivillig deltid. Del 2 – Vårt arbeid for likestilling og mot diskriminering PRINSIPPER, PROSEDYRER OG STANDARDER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING I Gjensidige arbeider vi for å skape en god og inkluderende bedriftskultur hvor alle opplever å bli behandlet med respekt og likeverd. Vi ønsker å utvikle en organisasjon som legger til rette for at mangfold skal prege våre aktiviteter og bidra med nye ideer og perspektiver. Hos oss skal alle kunne kombinere jobb og et godt privatliv, og vi ønsker å legge forholdene til rette for dette. Vi forventer at alle ansatte opptrer med respekt, omtanke og alminnelig høighet overfor kolleger så vel som konkurrenter, kunder og andre. Vi har tro på at vi gjør hverandre gode ved å være inkluderende og engasjerte. Diskriminering eller trakassering skal ikke forekomme, og ansatte som varsler om diskriminering eller trakassering skal bli tatt på alvor. Vi har godt innarbeidede retningslinjer for å hindre uønsket seksuell oppmerksomhet. Prinsipper og prosedyrer for likestilling og ikke- diskriminering er forankret i selskapets HR-strategi med tilhørende retningslinjer, personalpolitikk og etiske regler. Vi har også en egen instruks for mangfold. I 2021 signerte vi initiativet «Kvinner i Finans Charter» med mål om å få opp kvinneandelen blant ledere og spesialiststillinger. Vi har satt mål om god kjønnsbalanse med minimum 40prosent kvinner blant ledere og i spesialiststillinger i selskapet. Samme år ble vi også partner i Oda-nettverket som ledd i rekrutteringen til IT-miljøet vårt. Vi deltar også i et LHBT+ nettverk. SLIK JOBBER VI FOR Å SIKRE LIKESTILLING OG IKKE-DISKRIMINERING I PRAKSIS I Gjensidige har vi prosesser som sikrer involvering av tillitsvalgte både i forbindelse med rekruttering, lønnsvurdering, HMS-arbeid, omstilling og nedbemanning. Vi har gjennom året arbeidet strukturert for å sikre likestilling og hindre diskriminering. Arbeidet med den lovbestemte 4-stegsmetoden er gjennomført i samarbeid med tillitsvalgte som er representert i Mangfolds- og inkluderingsutvalget. Vi har sett på hva som kan bidra til diskriminering og hindre likestilling hos oss; både når det gjelder rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelser og utviklingsmuligheter, tilrettelegging og muligheter for å kombinere arbeid og familieliv, i tillegg til andre relevante forhold. I dette ligger blant annet å hindre trakassering, seksuell trakassering og kjønnsbasert vold. SLIK JOBBER VI FOR Å IDENTIFISERE RISIKO FOR DISKRIMINERING OG HINDRE FOR LIKESTILING Vi arbeider kontinuering med å sikre likestilling og ikke-diskriminering. Vi har et Mangfolds- og inkluderingsutvalg bestående av representanter fra HR og tillitsvalgte hvor det avholdes jevnlige møter. Engasjementsmålingen «My Voice» gjennomføres månedlig i hele konsernet med unntak av Baltikum. Resultatene omhandler både Gjensidige Forsikring ASA, Gjensidige Pensjonsforsikring, Gjensidige Mobility Group (utenom datterselskaper) og Gjensidige Business Service. Vi har gjennom 2023 hatt en stabilt høy score på spørsmålet «Folk med alle bakgrunner blir behandlet rettferdig hos Gjensidige». I desember 2023 lå scoren på 9,2, som er stabil fra 2021 og 2022. Skalaen går fra 1 til 10. Andel kritikere (score 0–6) har gått ned fra 4prosent til 3prosent fra 2022 til 2023, og er tilbake på nivået fra 2021. Vi spør også i hvilken grad man er enig eller uenig i utsagnet «Hvis jeg skulle oppleve alvorlige forsømmelser eller krenkelser, er jeg trygg på at Gjensidige vil ta tak for å løse situasjonen». I desember 2023 var scoren 9,0, som er opp 0,1 i forhold til samme måned i 2021 og 2022. Andel kritikere (score 0–6) er stabil på 5prosent i både 2022 og 2023, ned ettprosentpoeng i forhold til desember 2021. Andelen kritikere på disse to spørsmålene er av særlig interesse da vi jobber for at alle ansatte i Gjensidige skal oppleve rettferdighet uavhengig av bakgrunn, i tillegg til at vi har nulltoleranse for diskriminering, krenkelser og forsømmelser. Tilsvarende har vi gjennom vårt HMS-arbeid en visjon om å jobbe målrettet for å skape bedre trivsel, redusert sykefravær og et helsefremmende arbeidsmiljø for alle våre ansatte. I tråd med handlingsplanen for Helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet gjennomfører vi en årlig HMS-undersøkelse som danner grunnlag for HMS-risikovurdering med etterfølgende tiltak. Undersøkelsen berører også medarbeidernes opplevelse av å bli utsatt for trusler, uønsket seksuell oppmerksomhet og mobbing, eller se kolleger blir utsatt for dette. Alle ledere med personalansvar har ansvar for å følge opp resultatene og presentere de for avdelingen, i samarbeid med verneombudet. Gjennom tiltakene 347347Vedlegg 3 Likestillingsredegjørelse Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven 316 Vedlegg 2: Signeringer og ratinger 343 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger 354 Vedlegg 6: Taksonomirapport 378 Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer 379 i handlingsplanen bidrar også alle ledere med å sette mobbing/trakassering, uønsket seksuell oppmerksomhet, trusler og truende adferd på agendaen i avdelingsmøter, hvor også tilhørende retningslinjer blir gjennomgått. Ledere har ansvar for å sikre at alle medarbeidere kjenner selskapets håndbøker, som inkluderer etikk, arbeidsreglement og beskrivelser for ulike HR-prosesser inkludert varslingsrutiner. Aksjespareprogrammet vårt har en høy deltakelses- grad blant ansatte av begge kjønn. Programmet har også en jevnt god deltakelsesgrad på alle nivåer iorganisasjonen. HR har i samarbeid med Mangfolds- og inkluderings- utvalget arbeidet for å avdekke risikoer for diskriminering og hindre for likestilling, samt mulige årsaker til dette. Vi har sett på sannsynligheten for at risikoer/hindre kan oppstå innenfor ulike HR-områder, i tillegg til hvor alvorlig den enkelte risiko/hinder vurderes å være. VI OPPDAGET FØLGENDE RISIKOER FOR DISKRIMINERING OG HINDRE FOR LIKESTILLING Gjennom arbeidet med å identisere risikoer for diskriminering og hindre for likestilling ser vi overordnet mange av de samme risikoene som foregående år. Arbeid som er igangsatt har bidratt til at ere risikoer og hindre er redusert. I ansettelsesprosessene ser vi at det kan være en risiko knyttet hovedsakelig til utlysningstekst, krav til søknadsbrev, screening og intervjuer. Det samme gjelder ved forfremmelser og når det gjelder kombinasjon av arbeid og familieliv, hvor både ulik livssituasjon og omsorgsoppgaver kan bidra til en mulig risiko. Når det gjelder inkludering og tilrettelegging generelt, er vi spesielt oppmerksomme på faktorer som religion/livssyn, funksjonsevne og livsstil. I 2023 har vi omarbeidet lønnskartleggings- rapporten og laget nye grupper i henhold til Statistisk sentralbyrås yrkeskoder og ledelses- nivåene vi har. Dette er et arbeid vi vil fortsette å utvikle og forbedre, og det skaper et godt grunnlag for å sette inn tiltak for kommende års arbeid med ulikheter i lønn. Vi har kartlagt hvorfor det i enkelte grupper er ulikheter i lønn, og forskjellene er i hoved sak knyttet til ulikheter i erfaring, utdannelse og hvor vanskelig det er å rekruttere til stillingene. Noe av ulikhetene i totalkompensasjon i gruppeD er knyttet til at en større andel av mennene i gruppen har salgsjobber som inkluderer mulighet for bonus. Vi vil fortsette med analyser av dette materialet for å sikre at vi ikke har diskriminerende elementer i lønnspolitikken vår. VI FANT FØLGENDE MULIGE ÅRSAKER TIL RISIKOER OG HINDRE, OG SATTE I GANG TILTAK Basert på de risikoer og hindre vi i samarbeid med tillitsvalgte har kommet frem til, har vi utarbeidet en handlingsplan som beskriver risikoen/hinderet med tilhørende tiltak, mål, ansvar, frist/status og evaluering. Vi har en instruks for mangfold med mål om å sikre at vi utnytter mangfoldet blant våre ansatte til å skape økt forretningsverdi. Instruksen gir medarbeiderne ansvar for å anerkjenne kollegaers egenart og kompetanse. Det er viktig for oss at våre medarbeidere er bevisst sitt ansvar knyttet til mangfold, at de forstår betydningen mangfoldet har for oss, og at de blir mer bevisst mangfoldet de selv representerer. Før sommeren 2022 lanserte vi et nytt opplæringskonsept, som består av en to timer lang workshop om mangfold. Workshopen består av 13 steg med video-opplæring og ulike oppgaver som løses i team, med leder som fasilitator. Opplæringen har bidratt til mange gode diskusjoner, og hvert team skal etter workshopen denere konkrete tiltak for å hente ut verdien av mangfoldet de selv representerer. Gjennomføringen har skjedd på ulike tidspunkt, inkludert i 2023. Totalt har 1200 ansatte i Norge deltatt. Gjennom en økt bevissthet rundt mangfolds- rekruttering har vi iverksatt tiltak vi mener skal bidra til å sikre et godt mangfold, og redusere risiko for diskriminering og hindre for likestilling. Vi har jobbet målrettet med en rekke tiltak hvor vi piloterer, lærer og evaluerer. Vi vet at en god jobbanalyse har en positiv innvirkning på kvaliteten i rekrutteringen. Ved ansettelser foretar vi en grundig gjennomgang av nødvendige kompetanser (både faglige og personlige) som trengs for å fylle stillingen, og vurderer hvordan vi kan sikre riktig søkermasse med fokus på mangfold og teamsammensetting. Etter vellykkede pilotprosjekter erstattet vi i 2023 søknadsbrev med stillingsspesikke screeningsspørsmål, og innførte konsekvent kompetansebaserte andregangsintervjuer. Dette ser vi på som et viktig bidrag til at alle gis like muligheter til å presentere egen kompetanse og motivasjon for stillingen. For å åpne for ere perspektiver og en bredere vurdering av kandidatene involverer rekrutterende leder gjerne en kollega eller medarbeider i screeningen og gjennomføringen av førstegangsintervjuer. Vi ser det kan være positivt at ere får muligheten til å presentere seg i et intervju, og har derfor lagt opp til at disse intervjuene i større grad kan gjennomføres via Teams. Vi ser en fare for diskriminering av kandidater som av ulike årsaker har perioder uten yrkesdeltagelse i CV’en sin, eller som ikke har tilstrekkelige språk- kunnskaper. Vi har inngått samarbeidsavtalen «Vi inkluderer» med NAV. Gjennom dette legger vi til rette for kompetansehevende tiltak for mennesker som står utenfor arbeidslivet, og gir disse en særskilt vurdering til ledige stillinger. For at manglende språkkunnskaper ikke skal stå i veien for en ansettelse av kvaliserte kandidater tilbyr vi norskkurs. Vi er opptatt av at våre medarbeidere skal gis like muligheter til forfremmelser og karriereutvikling. Dette konkretiseres gjennom vår HR-strategi ved at vi ønsker å være i forkant av kompetanseutfordringer. Vi har derfor fokus på kontinuerlig kompetanseutvikling gjennom blant annet opplæringskonsepter som leveres av Gjensidigeskolen. Det er stort fokus på «blandet læring», det vil si en god balanse mellom fysisk oppmøte og digital undervisning. Alle ledige stillinger lyses ut internt, og det er generelt en oppfordring til ansatte om å søke. Også ansatte som er i foreldrepermisjon eller er langtidssykmeldt oppfordres til å søke, og ledere oppfordres til å vurdere ansatte i tråd med deres utviklingsplaner. Våre medarbeidere er i ulike faser av livet, og livsfasepolitikk er av betydning for å gi alle like muligheter. Overfor medarbeidere som venter eller har fått barn har vi et samtaleverktøy til bruk i dialogen mellom leder og medarbeider, både før, under og etter en foreldrepermisjon. Vi har håp om at dette skal bidra til å redusere risikoen for diskriminering, og til å redusere sannsynligheten for sykmelding i løpet av svangerskapet, og at medarbeidere slutter i forbindelse med foreldrepermisjon. Det pågår arbeid med å se nærmere på selskapets livsfasepolitikk, og i 2023 har det vært særlig fokus på å kartlegge ulike sider av nåværende seniorpolitikk. Dette arbeidet vil fortsette i 2024. Det er en risiko for at ansattes holdninger og fordommer påvirker møtet med kolleger, kunder og samarbeidspartnere. Økt bevissthet og kompetanse knyttet til dette er viktig, og vi har derfor utarbeidet opplæring om fordommer og stereotypier. I forbindelse med ramadan ble det lagt ut generell informasjon på interne kommunikasjonsater hvor vi minnet ledere på viktigheten av å lytte til medarbeideres behov for eventuell tilrettelegging. Vi har også publisert en erreligiøs høytidskalender, ordlisten «Skeiv fra A–Å» og forslag til relevante podcaster. Gjennom Bedriftsavtalen får alle ansatte ekstra fridager, og en av disse skal fortrinnsvis brukes i forbindelse med julehøytiden. Fra 2024 vil vi åpne for større grad av eksibilitet, slik at fridagen kan avvikles i forbindelse med andre religiøse høytider. Som ledd i å skape en inkluderende bedriftskultur har vi som tidligere år arbeidet med ulike kultur- byggende aktiviteter som markering av Pride, webinar om fordommer og holdninger og beste praksis intervjuer. På verdensdagen for psykisk helse kk alle medarbeidere mulighet til å delta på tre ulike webinarer om dette temaet. Rosa sløyfe- og Movember-kampanjene ble markert internt. Alle ansatte skal gis like muligheter for deltakelse og opplevelse av inkludering. Vi ser en risiko for at ikke alle opplever det slik, særlig ved ulike faglige og sosiale arrangementer. Vi har derfor implementert en sjekkliste for å sikre inkludering og deltakelse av alle, uavhengig av religion, graviditet, funksjonsevne med mer. 348348Vedlegg 3 Likestillingsredegjørelse Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven 316 Vedlegg 2: Signeringer og ratinger 343 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger 354 Vedlegg 6: Taksonomirapport 378 Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer 379 Vi arbeider for å ivareta universell utforming på alle våre kontorer. Dette oppfylles i størst grad i de nyere byggene, men det er fokus på å forbedre dette fortløpende. Med tanke på at det ikke skal forekomme diskriminering eller være hindre for likestilling knyttet til lønns- og arbeidsvilkår er det viktig å ha en enhetlig lønnsvurdering, og sørge for at ikke enkelte ansattgrupper favoriseres. Vi har det siste året jobbet med opplæring av ledergrupper og deling av beste praksis på dette området, og opplever at dette har hatt god effekt i lønnsoppgjøret. Før lønnsoppgjøret ferdigstilles gjøres det omfattende kontroller og analyser for å sikre at fordelingen er gjort så rettferdig som mulig. Det gjøres også et godt arbeid sammen med tillitsvalgte for å sikre en god prosess. RESULTATER AV ARBEIDET OG FORVENTNINGER TIL ARBEIDET FREMOVER Vi har fortsatt arbeidet med tiltak vi mener vil ha stor betydning for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Vi mener dette har bidratt til at vi gjennomgående får mange søkere til utlyste stillinger, vi har generelt lav turnover, og at mange unge kandidater søker seg til oss gjennom Gjensidigedagen, internship-ordninger samt graduate-programmet vårt. Vi følger spesielt med på turnover blant unge og nyansatte. Det er så langt for tidlig å si noe konkret om verdien av tiltak rettet mot denne gruppen. I oktober 2023 ble det gjennomført en HMS- undersøkelse som viste fortsatt høy score på tilfredshet med hvordan ansatte opplever at helse, miljø og sikkerhet ivaretas i selskapet. Sykefraværet gjennom året holder seg stabilt lavt. På påstanden «Gjensidige har en inkluderende bedriftskultur hvor jeg opplever trygghet til å være meg selv» har vi stabilt høy score, og vi ligger her blant de femprosent beste innen nansbransjen. Det samme gjelder påstanden «Jeg har relasjoner til kollegaer som er gjensidig støttende». Når det gjelder forskjellene i lønnskartleggingen har vi sett en svak bedring fra 2022, noe som kan skyldes at det har vært satt ytterligere fokus på likelønn gjennom det siste året, både gjennom det årlige lønnsoppgjøret og ved nyansettelser. Analyser av stillingsgruppene med størst avvik mellom kvinner og menns lønn viser at mesteparten av differansen kan forklares med forskjeller i kompetanse og erfaring. Vi har i 2023 fortsatt arbeidet med å gi lik lønn for nyansatte kvinner og menn når de ansettes i like stillinger med tilnærmet lik erfaring/kompetanse. Vi registrerer ikke kjønn på søkere til ledige stillinger, og kan derfor ikke vise til konkrete målinger av kjønnsbalansen for søkere. Ved å fokusere mer på jobben og rollen som skal fylles enn på ønskede kvalikasjoner får vi søkere med andre bakgrunner enn vi har tradisjon for å rekruttere. I 2023 har andelen kvinner økt til 46,4prosent (en økning på 0,3prosentpoeng fra 2022). I gruppen «IKT-medarbeidere» var 34prosent av de som ble ansatt kvinner, noe som er en høy andel for denne yrkesgruppen. Vi mener resultatet kan knyttes til målrettede tiltak som blant annet rekrutteringskampanjer som bidro til at vi var årets IT-klatrer på Universums liste over mest attraktive arbeidsgivere. Vi ansetter ere fremmedspråklige, og legger for disse til rette for gjennomføring av norskkurs etter ansettelse i Gjensidige. Andelen kvinnelige ledere økte i 2023 med 1,0prosent poeng til 42,4prosent i den norske delen av selskapet, og den økte med 0,9prosentpoeng til 42,6prosent i Gjensidige Forsikring ASA. SHE Index Score gir en forståelse for kjønns- balansen og arbeidet vårt for likestilling sammen- lignet med andre selskaper i og utenfor vår bransje. I 2023 skåret vi 87 av 100 poeng som ga en 16.-plass blant 85 bedrifter. Dermed klatret vi 17plasser fra 2022. Økt bevissthet på mangfoldsrekruttering og for- fremmelser og våre prinsipper for ledelse har vist seg å gi positive resultater i vurdering av kandidater, team-sammensetning og oppgavefordeling. Vi benytter i utstrakt grad et ledelsesprinsipp som kalles styrkebasert ledelse og utvikling, og dette har resultert i økt trivsel og samhandling, samt forståelse av forskjeller og mangfold. Gjennom samarbeidsavtalen «Vi inkluderer» med NAV og et samarbeid med Lørenskog Kommune har vi i 2023 lagt til rette for tre kompetansehevende praksisplasser for personer som av ulike årsaker står utenfor arbeidslivet. Vi har i 2023 ansatt én person som tidligere har deltatt i kompetansehevende arbeidstrening hos oss. Vi har også vurdert kandidater med hull i CV-en til ledige stillinger. Iere rekrutteringsprosesser har NAV presentert aktuelle kandidater for oss. Samtlige har deltatt påintervju. Av ulike årsaker har dette ikke resultert iansettelser i 2023. 2019 2020 2021 2022 2023 Andel kvinnelige ledere Gjensidige Konsern (utenom Baltikum) 37,9% 39,1% 38,7% 41,0% 42,0% Gjensidige Forsikring ASA 38,4% 39,3% 39,6% 41,7% 42,6% Gjensidige Forsikring Norge 35,6% 37,7% 38,8% 41,4% 42,4% 349349Vedlegg 3 Likestillingsredegjørelse Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven 316 Vedlegg 2: Signeringer og ratinger 343 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger 354 Vedlegg 6: Taksonomirapport 378 Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer 379 Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger Gjensidiges organisering og virksomhet er beskrevet i årsrapporten. Se særlig kapitlene God virksomhetsstyring, og Menneske- og arbeidstakerrettigheter. Skadeforsikring er vår kjernevirksomhet. I tillegg tilbyr vi pensjons- og spareprodukter i Norge. 1. Rammeverk for å ivareta menneske rettigheter og arbeidsforhold Menneske- og arbeidstakerrettigheter er integrert i Gjensidiges styrings- og kontrollsystem og forplikter hele konsernet og alle ansatte, på tvers av alle enheter og land. I våre styrende dokumenter legger vi FNs Global Compact-prinsipper, som vi har signert, til grunn. Vi har også innlemmet FNs menneske- rettighetskonvensjon og ILOs grunn leggende standarder for menneske- og arbeidstaker- rettigheter, UN Guiding Principles on Business and Human Rights, samt OECD sine retningslinjer for ansvarlig næringsliv som retningsgivende for våre styrende dokumenter. Vi har signert FNs prinsipper for bærekraftig forsikring (UN PSI), og FNs prinsipper for ansvarlige investeringer (UN PRI). Målet med UN PSI og UN PRI er å sikre at bærekraft, herunder menneskerettigheter, blir integrert i daglig drift i egen virksomhet, hos leverandørene våre, og i våre investeringer. Vi har også signert «Kvinner i Finans Charter» og med det forpliktet oss til å arbeide proaktivt med å forbedre kjønnsbalansen iledende stillinger. Styret har det overordnede ansvaret for å fastsette krav og retningslinjer som ivaretar menneske- og arbeidstakerrettigheter i hele vår virksomhet og verdikjede. Konsernledelsen har det operative ansvaret for at dette følges opp i hele organisasjonen. Styret har satt overordnede krav til menneske- og arbeidstakerrettigheter i styrepolicy for virksomhetsstyring, i tillegg til krav til ansvarlige investeringer i styrepolicy for styring av nansiell risiko. I tillegg har administrasjonen utarbeidet følgende styrende dokumenter: • Bærekraftspolicy • Innkjøpspolicy, og Egenerklæring vedrørende leverandørers samfunnsansvar • Instruks for eksklusjoner og instruks for eierskapsutøvelse • Instruks for mangfold • Etiske regler Vi gjennomfører aktsomhetsvurderinger for å avdekke mulige brudd på menneske- og arbeids- taker- rettigheter hos våre leverandører. Vi benytter innsikten fra disse vurderingene til å forebygge og avbøte forhold som kan virke negativt på menneske- og arbeidstakerrettigheter. Hvis noen har mistanke om brudd på menneske- og arbeidstakerrettigheter, kan de varsle gjennom vår eksterne varslingskanal. Gjensidige (mittvarsel.no) 1.1 LEVERANDØRER Våre leverandører må underskrive en egenerklæring basert på FNs Global Compact-prinsipper. Vi screener og følger opp våre leverandører gjennom bærekraftsrevisjon utført av EcoVadis. Gjensidiges krav til gjennomføring av innkjøp er nedfelt i Konsernpolicy for anskaffelser, som gjelder for hele konsernet. Alle våre leverandører må signere egenerklæring om samfunnsansvar som minimum krever etterlevelse av FNs 10 Global Compact- prinsipper. Gjennom sin egenerklæring bekrefter leverandørene at de skal: • Påse at retningslinjer knyttet til internasjonalt anerkjente prinsipper for menneske- og arbeidstakerrettigheter etterleves, og at de stiller tilsvarende krav til sine underleverandører av varer og tjenester. • Påse at produkter som leveres til Gjensidige holder høy miljømessig kvalitet, at føre-var- prinsippet etterleves og at miljøteknologi er implementert så langt mulig. • Etterleve etiske krav, herunder antikorrupsjon. Selskaper som leverer tjenester ved erstatning av skadede bygninger i Norge må være kvalisert i Startbank. Startbank er et leverandørregister som benyttes av innkjøpere innen bygg, anlegg, forvaltning, forsikring og fast eiendom. For andre innkjøpskategorier gjennomfører vår interne innkjøpsorganisasjon tilsvarende kontroll. Dette sikrer at kvaliserte leverandører er seriøse, og at konkurranse skjer på like vilkår. Alle innkjøp av betydning bestilles elektronisk. Alle leverandører skal så langt det er mulig fakturere elektronisk. Tilbudskonkurranser gjennomføres ved hjelp av digitale portaler. Bruken av digitale verktøy sikrer at alle prosesser er dokumentert og etterprøvbare. Det forebygger misligheter og reduserer papir- forbruk. Vi følger opp at våre viktigste leverandører etterlever sine egenerklæringer om samfunnsansvar gjennom den anerkjente portalen EcoVadis. For å stimulere til forbedring i verdikjeden krever vi at leverandører av tjenester knyttet til reparasjon av motorvogner og bygning har en målsetning om minimum Silver score i EcoVadis. Gjennom portalen EcoVadis må leverandører svare på spørsmål om miljø, arbeidsforhold, etikk og deres krav til underleverandører. Selskapene får en score, og tilbakemelding om forbedringsområder. Vi går i dialog med leverandører som har behov for å utbedre svakheter. Vi ser på manglende etterlevelse av våre krav som avtalebrudd. 1.2 INVESTERINGER OG KAPITALFORVALTNING For våre investeringer og kapitalforvaltning søker vi å bidra bredt til ivaretakelse av menneske- rettigheter gjennom ansvarlige investeringer, som Vedlegg 4: 350350Vedlegg 4 Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven 316 Vedlegg 2: Signeringer og ratinger 343 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger 354 Vedlegg 6: Taksonomirapport 378 Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer 379 en oppfølging av vår forpliktelse til UN PRI. Vi følger opp at alle de selskaper vi investerer i etterlever våre krav. Dette følges opp kvartalsvis enten ved direkte dialog eller gjennom våre forvaltere. Ved brudd går vi i dialog, og dersom vi ikke klarer å påvirke vil eksklusjon være et viktig virkemiddel. Dette er regulert i Instruks for eksklusjoner. Se også kapitlet «Ansvarlige investeringer» i vår årsrapport for 2023. 1.3 VÅRE ANSATTE Gjensidige anerkjenner ILO og OECDs overordnede konvensjoner, og støtter deres arbeid for et anstendig arbeidsliv basert på sosial rettferdighet og internasjonalt anerkjente arbeidstakerrettigheter. Alle våre ansatte har full frihet til å organisere seg i fagforeninger, og fagforeningene har fri tilgang til å rekruttere medlemmer blant våre ansatte. Det gjennomføres årlig uavhengige HMS-revisjoner i Norge, Sverige og Danmark for å påse at lovkrav og våre rutiner for HMS følges opp. Arbeidsmiljøspørsmål er integrert i en årlig HMS- undersøkelse for å avdekke om det er forhold som krever særlig oppfølging. For hver avdeling denerer vi handlingsplaner som følges opp av de respektive lederne, samtidig som det gjennomføres avdelingsvis risikoanalyse av HMS. I Gjensidige arbeider vi også kontinuerlig med å sikre likestilling og ikke-diskriminering. Vi har et Mangfolds- og inkluderingsutvalg som består av medlemmer fra HR og fagforeningene, som møtes hvert kvartal. Ansatte har ifølge norsk lov rett til å være representert i selskapets styrende organer. I Gjensidige Forsikring ASAs styre sitter tre ansatte- representanter som er valgt av og blant de ansatte. For våre ansatte skal Hovedavtalen mellom Finans Norge og Finansforbundet sammen med reglene i arbeidstvistloven danne grunnlag og gi regler for forhandlinger om opprettelse av tariff avtaler. Gjensidige har en tilsvarende hoved avtale med Tekna. Avtalene inneholder bestemmelser om forholdet mellom partene og tillits valgtes rettigheter og plikter, og danner grunnlag for samarbeidet mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. I disse avtalene er det fastsatt nærmere bestemmelser om hvordan ansatte gjennom sine tillitsvalgte skal sikres innytelse i saker som angår sysselsetting og arbeidsforhold. Avtalene stiller også krav til arbeidet med tilrette- legging for mangfold og likestilling mellom kjønnene. Gjennom innytelse og samarbeid, blant annet gjennom ansatterepresentasjon i konsernstyret, skal ansatte med sin erfaring og innsikt bidra til å sikre trygge og gode arbeids- plasser i bedriften, og gis muligheter for egenutvikling. 2. Rutine for gjennomføring av aktsomhetsvurderinger 2.1 LEVERANDØRER OG FORRETNINGSPARTNERE Aktsomhetsvurderinger gjennomføres for å analysere risiko for brudd på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeids- forhold i de ulike delene av virksomheten internt, i leverandørkjedene, og hos øvrige forretnings- partnere. Arbeidet prioriteres med utgangspunkt i risiko og vesentlighet, basert på følgende kriterier: • Volum: Leverandører med høyt innkjøpsvolum. • Land: Leverandører i høyrisikoland med tanke på brudd på menneske- og arbeidsrettigheter. • Ekstern rating-score (for eksempel Sustainalytics, EcoVadis, eksklusjonsliste). • Selskap med kjente hendelser knyttet til brudd på menneskerettig heter og anstendige arbeidsforhold. Leverandører som fanges opp av ett eller ere av kriteriene vurderes nærmere for å avklare risikoen. Leverandører som anses å representere høy risiko som følge av minst ett av disse kriteriene skal vurderes individuelt. Undersøkelser skal gjennomføres for å vurdere risiko for potensiell og faktisk negativ påvirkning på menneskerettigheter og arbeidsforhold. Eksempler på hvilke konkrete risikoer innen disse områdene som er av størst relevans for Gjensidiges virksomhet, er: • Risiko for at vi bryter med grunnleggende rettigheter, særlig i arbeidsmiljøloven. • Risiko for manglende ivaretagelse av helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen. • Risiko for lønnsvilkår som ikke er til å leve av. • Risiko for brudd på arbeidstids- bestemmelser, hviletid, ferie og fritid. • Risiko for manglende rett til fagorganisering. • Risiko for diskriminering og manglende likestilling. • Risiko for brudd på retten til privat- liv, herunder personvern. Andre risikoer for brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold kan også forekomme, og skal inngå i vurderingen når det er relevant. Ytterligere undersøkelser vil hovedsakelig bestå i å innhente informasjon og dokumentasjon fra eksterne kilder og fra leverandøren selv. Relevante kontroller og undersøkelser kan være søk i åpne kilder (leverandørens nettsider, publikasjoner, egen redegjørelse), utfylt EcoVadis, informasjon fra leverandøroppfølging- og kontroll, og svar på utsendt spørreskjema for egenevaluering. Basert på resultatet av ytterligere undersøkelser, må risiko knyttet til den spesikke leverandøren vurderes, og det må eventuelt gjennomføres ytterligere tiltak. 2.2 EGNE ANSATTE Risiko for brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i egen virksomhet vurderes gjennom: • Kartlegging av risiko i egen virksomhet for hvert land og hver type selskap vi har virksomhet i. • Gjennomgang av årlig risikovurdering for HMS, og prosess for utarbeidelse av likestillings redegjørelsen. • Analyse og oppfølging av hendelser i konsernets hendelsesregister og hendelser som er rapportert til internutredning gjennom varslingskanalen og andre interne kilder. • Overvåkning av henvendelser i etikkpostkassen. Vi vil arbeide for å videreutvikle rutiner for gjennom føring av aktsomhetsvurderinger for egen virksomhet, herunder utarbeide et års hjul for arbeidet som sikrer en mer effektiv koordinering med etablerte prosesser for HMS-risiko vurderinger, likestillingsarbeidet og resultater fra engasjements- målingen MyVoice. 3. Risikovurderinger knyttet til arbeidstaker- og menneske- rettigheter og resultat av tiltak Gjennom våre risikovurderinger har vi gjort undersøkelser av hvilke områder som berører oss mest for å identisere i hvilke deler av menneske- og arbeidstakerrettighetsfeltet vi har størst risiko for avvik. Ut fra denne vurderingen ser vi at følgende områder kan være utfordrende, og derfor særlig viktige å følge opp: 3.1 EGNE ANSATTE Generelt vurderes det å være lav risiko for brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold for ansatte i konsernet. De områder det er knyttet forhøyet risiko til er oppsummert under. Risiko for vold og trusler fra kunder (potensielle, eksisterende eller tidligere) Den mest vesentlige risikoen som våre ansatte er utsatt for er risiko for vold og trusler fra kunder. 351351Vedlegg 4 Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven 316 Vedlegg 2: Signeringer og ratinger 343 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger 354 Vedlegg 6: Taksonomirapport 378 Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer 379 Dette begrenser seg til kunderådgivere og andre som har direkte kontakt med kunder. Det er registrert 21 trusselsaker i 2023, hvor majoriteten er trusler fra eksterne parter. Samtlige av disse er håndtert av intern utredning. 1–2saker per år medfører tiltak utover samtale med trusselutøver. Tiltak for å forebygge og håndtere risikoen inkluderer: • Instruks og prosessbeskrivelse for håndtering av trusler, truende adferd og vold er tilgjengelig for alle medarbeidere i HMS-håndboken. • Forebyggende tiltak inkluderer opplæring i gjeldende varslingsrutiner, informasjon om hvordan man skal opptre i vanskelige situasjoner, årlig trening på trusselsituasjoner, god bemannings- planlegging og alarm i skrankeområder. • Ved behov innkalles en egen responsgruppe, der blant annet Utredning, Konsernsikkerhet, relevant leder og HR deltar. • Hver enkelt sak vurderes og hånd teres konkret av intern utredning, herunder beslutning om saken skal politianmeldes, samt kortsiktige og langsiktige tiltak for oppfølging og beskyttelse av ansatte. • Vi har identisert enkelte faktorer som øker risikoen for trusler i ulike sammen- henger. Vi har identisert risiko reduserende tiltak og gitt opplæring i disse. Resultater av tiltakene: • Grunnet svært få og ulike saker, er det vanskelig å måle effekten av tiltakene. Engasjementsmålingen MyVoice viser en svak økning i ansattes tro på at Gjensidige vil reagere tilfredsstillende på alvorlige krenkelser på jobb. Risiko for diskriminering eller manglende likebehandling av ansatte I Likestillingsredegjørelsen fremkommer det utdypende informasjon om hvordan Gjensidige har jobbet med diskriminering, likestilling og mangfold. HR har i samarbeid med Mangfolds- og inkluderingsutvalget arbeidet for å avdekke og vurdere risikoer for diskriminering og hindre for likestilling. Hvilke som er de mest aktuelle risikoene i Gjensidige er beskrevet i Likestillingsredegjørelsen. Det er registrert re hendelser knyttet til diskriminering og trakassering i 2023. Hendelsene er håndtert som uregelmessigheter i tråd med instruks for håndtering av uregelmessigheter og misligheter. Tiltak for å forebygge og håndtere risiko inkluderer: • Instruks for mangfold, og instruks for håndtering av uregelmessigheter og misligheter. • Rutiner for forebygging og håndtering av mobbing, som er tilgjengelig for alle medarbeidere i HMS-håndboken. • Vi har en etikk-postkasse og varslingskanal der ansatte kan melde fra om observasjoner og hendelser. • Likestilling og diskriminering inkluderes i årlig medarbeidersamtale med leder og det er inkludert regelmessig som tema i anonyme MyVoice-undersøkelser. • Tiltak for likestilling og diskriminering som er beskrevet i Likestillingsredegjørelsen. Resultater av tiltakene: • Likestillingsredegjørelsen beskriver resultater av tiltak. • Engasjementsmålingen MyVoice viser at ansatte gir Gjensidige en stabil, høy score på likestilling. Ansattes personvern Som forsikringsselskap har vi en rekke person- opplysninger om både kunder og ansatte. Behandling av personopplysninger innebærer en iboende risiko for at personopplysninger kan komme på avveie, herunder ansattes personopplysninger. Ettersom ivaretagelse av personvern for kunder har høyt fokus i konsernet, er det også høy kunnskap og oppmerksomhet knyttet til ansattes personvern. Det ble ikke meldt avvik om ansattes personopplysninger i 2023 som medførte høy risiko for ansatte. Hvert avvik er vurdert konkret, og tiltak er gjennomført. Ingen negative konsekvenser for personvernet for de ansatte er kjent. Tiltak for å forebygge og håndtere risikoen inkluderer: • Styrende dokumenter for håndtering av personopplysninger som gjelder for både kunder og ansatte, herunder policy, instruks for behandling av personvern for ansatte, personvernerklæring for ansatte og tilhørende rutiner. • Jevnlig opplæring for ansatte og ledere knyttet til behandling av personopplysninger. • Personvernombud gir råd om personvern- spørsmål både når det gjelder kunder og ansatte, og overvåker og kontrollerer etterlevelse. • Vi har et nettverk av representanter fra ulike avdelinger som har et særskilt ansvar for personvern. • Vi har gode prosesser for håndtering av personvernhendelser, og for melding til de som berøres av brudd. 3.2 LEVERANDØRER OG FORRETNINGSPARTNERE I aktsomhetsvurderingene kartlegger og vurderer vi vesentlighet og risiko for at vår virksomhet har negativ påvirkning på grunnleggende menneske- rettigheter og anstendige arbeidsforhold i vår leverandørkjede. Det er ikke identisert faktiske negative konsekvenser eller brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold for leverandører og forretningsforbindelser, og generelt vurderes det å være lav risiko for dette. Områder det er knyttet forhøyet risiko til er oppsummert under. Vi kjøper i all hovedsak tjenester fra våre leverandører, og i mindre grad varer. Samlet har vi over 9000 leverandører fordelt på administrative og skaderelaterte innkjøp. 3.2.1 Administrative innkjøp Administrative innkjøp inkluderer leie av kontorer, outsourcing-tjenester, kontorutstyr, reisetjenester og annet som er nødvendig for at våre ansatte skal kunne utføre arbeidet sitt. Denne typen leverandører er både lokale og internasjonale. Disse anskaffelsene har et betydelig omfang, og er derfor et viktig område å følge opp for Gjensidige. Noen administrative innkjøp er knyttet til utenlandske leverandører. blant annet i India, som vi har et særlig fokus på og følger opp gjennom blant annet å undersøke arbeidsbetingelser for ansatte hos leverandørene. Bemanning og renhold: Renhold er generelt en bransje med høy risiko for brudd på anstendige arbeidsvilkår og risiko for utilstrekkelige HMS- forhold på arbeidsplassen. Bemanning og renhold regnes også som utsatte bransjer med tanke på sosial dumping og arbeidslivskriminalitet (Kilde: Fafo-rapport 2019:35 Menneskehandel iarbeidslivet). Tiltak: • Jevnlige statusmøter med våre leverandører, med blant annet oppfølging av sykefravær og oppfølging av vår plikt til å informere og påse at lønns- og arbeidsvilkår er tilfredsstillende. • Sikrer at leverandører har påkrevde godkjennelser og sertiseringer. • Det gjennomføres ytterligere undersøkelser for de to største leverandørene innen bemanning og renhold i tråd med våre rutiner for aktsomhetsvurderinger. Geogra: Gjensidige har et fåtall leverandører med tilhørighet utenfor vårt virksomhetsområde. Leverandører med tilhørighet utenfor vårt virksomhetsområde kommer blant annet fra Storbritannia, Polen, USA, Irland, Israel og India. Leverandører med virksomhet i India og Israel er, gjennom aktsomhetsvurderingene, identisert som de med høyest risiko for brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. 352352Vedlegg 4 Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven 316 Vedlegg 2: Signeringer og ratinger 343 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger 354 Vedlegg 6: Taksonomirapport 378 Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer 379 India har laveste score på The Global Rights Index, som indikerer graden av respekt for arbeidstaker- rettigheter i et land. Dette skyldes blant annet undertrykkende arbeidslover, manglende rett til fagorganisering, og voldelige angrep på demonstrerende arbeidstakere (Kilde: Global Rights Index 2023). For Israel har indeksen for politisk ustabilitet og/ eller politisk motivert vold økt til et kritisk nivå i forbindelse med krigen på Gaza. I Responsible sourcing tool fremkommer det at Israel har moderat risiko for menneskehandel i arbeidslivet, men at aktiv krig/konikt kan bidra til svekkelse av rettstaten og potensielt øke denne risikoen (Kilde: Responsible sourcing tool). Tiltak: • Det gjennomføres ytterligere undersøkelser av leverandørene i tråd med våre rutiner for aktsomhetsvurderinger. • Det gjennomføres jevnlige vurderinger av land og selskapsrisiko. • Det er gjennomført leverandør kontroll hos de utvalgte leverandørene. • Fremover vil vi videreutvikle rutiner for leverandørkontroll med indikatorer for arbeidstaker- og menneskerettigheter. 3.2.2 Skaderelaterte innkjøp Skaderelaterte innkjøp er innkjøp fra verksteder, håndverkere og andre som utfører reparasjoner eller på andre måter leverer erstatninger til våre kunder. Denne typen leverandører har i de este tilfeller nasjonal og lokal tilhørighet i de land vi har vår virksomhet. Dette er en naturlig konsekvens av at reparasjoner må utføres der hvor skadene har oppstått. Vi bidrar derfor i betydelig grad til regional og lokal verdiskaping i alle land hvor vi har aktivitet. For skaderelaterte innkjøp er rammeavtaler en viktig tilnærming. Rammeavtalene gir oss muligheter til å gjennomføre systematisk kvalitetskontroll og bidra til leverandørutvikling. Våre rammeavtaler inneholder krav til egenkontroll og dokumentasjon, og oppfølging av sosialt og miljømessig ansvar, herunder arbeidstakerrettigheter og etterlevelse avlovpålagte rettigheter og plikter. Bygg og anleggsbransjen har generelt høy risiko for brudd på anstendige arbeidsforhold, for eksempel gode HMS-forhold på arbeidsplassen. Byggebransjen regnes også som en utsatt bransje med tanke på sosial dumping og arbeidslivs- kriminalitet (Kilde: Fafo-rapport 2019:35 Menneskehandel i arbeidslivet). Som innkjøper av bygg- og anleggsmaterialer er det knyttet høy produktrisiko til leverandører innen bygg- oganleggsbransjen (Kilde: DFØs høyrisikoliste). Gjensidige kjøper inn et stort volum, og har dermed stor påvirkningskraft overfor leverandører, og kan forhandle frem gode priser. Dette kan medføre lave marginer hos leverandører, noe som kan gå påbekostning av HMS-arbeid eller medvirke til lavelønninger og sosial dumping. Tiltak: • Det gjennomføres ytterligere undersøkelser i tråd med våre rutiner for aktsomhets- vurderinger for syv landsdekkende leverandører som står for 80–85prosent av reparasjons- volumet innen eiendom og bygning. • Vi har etablert et godt system for leverandør- oppfølging og -kontroll for leverandører innen skadereparasjoner for eiendom og bygning, som innebærer at etterlevelse av krav knyttet til bærekraft og compliance gjennomgås jevnlig. • Vi vil vurdere å videreutvikle indikatorer og oppfølgingspunkter for HMS/ arbeidsforhold og lønn man kan leve av. Bil- og verkstedsbransjen har generelt høy risiko for brudd på anstendige arbeidsforhold, herunder risiko for lave lønninger, urettmessig tilbakehold av lønn og andre tvangslignende situasjoner. (Kilde: Etisk handel Norge, Møller Mobility Group.) Det kan også være risiko for utilstrekkelige HMS-forhold på arbeidsplassen. Lenger ned i leverandør kjeden vil bilutleie og påfølgende innkjøp av biler være knyttet til høy produktrisiko. Produksjon av biler og kjøretøy, batterier og dekk er på DFØs høyrisikoliste. Produksjonen av biler innebærer først og fremst en risiko for brudd på menneskerettigheter i produksjon av komponenter og uthenting av råvarer. Gjensidige kjøper inn stort volum og har dermed stor påvirkningskraft overfor leverandører, og kan forhandle frem gode priser. Dette kan medføre lave marginer hos leverandører, noe som kan gå på bekostning av HMS-arbeid, eller medvirke til lave lønninger og sosial dumping. Særlig sosial dumping kan være mest relevant for mindre leverandører ibilbransjen (for eksempel lokale verksteder). Tiltak: • Det gjennomføres ytterligere undersøkelser i tråd med våre rutiner for aktsomhets vurderinger for de største leverandørene i bilbransjen. • Videre vil vi analysere leverandørdata- basen vår og gjennomføre grundigere undersøkelser for mindre leverandører. • Vi har etablert et system for leverandør- oppfølging og -kontroll for leverandører av skadereparasjoner for biler, som blant annet innebærer at etterlevelse av krav knyttet til bærekraft gjennomgås jevnlig. • Vi vil videreutvikle indikatorer og oppfølgingspunkter for HMS/ arbeidsforhold og levelønn. 3.2.3 Risiko- og aktsomhetsvurderinger for andre selskaper i konsernet Redegjørelser etter åpenhetsloven for øvrige selskaper i konsernet som er underlagt kravene: • Gjensidige Pensjonsforsikring AS • Gjensidige Mobility Group AS • RedGo Norway AS • Flyt AS Redegjørelsene oppdateres minimum årlig, og er tilgjengelige på Åpenhetsloven – Gjensidige.com 4. Resultater av vår oppfølging av leverandører i 2023 • 95prosent av utbetalingene gjøres til leverandører som har signert Supplier Code of Conduct og dermed er forpliktet til å følge FNs Global Compact-prinsipper. • Vi har fulgt opp 73 av våre største leverandører gjennom EcoVadis-plattformen. Alle leverandører får tilbakemelding om forbedrings- områder i dialog med våre innkjøps ansvarlige eller direkte fra EcoVadis-plattformen. • Overordnet aktsomhetsvurdering av leverandører og forretningspartnere i 2022 resulterte i at 38 leverandører ble valgt ut for en grundigere undersøkelse i 2023. Som del av arbeidet ble det innhentet ytterligere informasjon om leverandørene, blant annet gjennom spørreskjema, gjennomgang av EcoVadis-resultater og annen tilgjengelig informasjon. Arbeidet pågår, men faktiske negative konsekvenser er ikke avdekket. • For 2024 vil vi videreutvikle rutiner og tiltak. Vivil også følge opp de utvalgte leverandørene jevnlig. I tillegg vil vi gjennomføre ytterligere analyse av utvalgte områder. Vi arbeider kontinuerlig med å forbedre våre systemer og rutiner for overvåkning av leverandørenes håndtering av menneske- og arbeidstaker rettigheter, og for miljøpåvirkning. Vi søker også samarbeid med andre selskaper for å bidra til å styrke vårt felles ansvar for arbeidstaker- og menneske rettigheter, samt nne frem til stadig mer effektive tiltak og verktøy for å avdekke brudd og utbedre disse. 353353Vedlegg 4 Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven 316 Vedlegg 2: Signeringer og ratinger 343 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger 354 Vedlegg 6: Taksonomirapport 378 Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer 379 Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger (TCFD og pre-TNFD) Klima og naturendringene påvirker Gjensidiges kjernevirksomhet gjennom økt fysisk risiko, overgangsrisiko og ansvarsrisiko. Det er nå økt oppmerksomhet om naturrisiko, og sammenhengen mellom klima og tap av natur. Derfor har vi lenge jobbet med å forstå konsekvenser av klimaendringer og for å påvirke til redusert materialforbruk og avfall i vår skadebehandling. Gjennom TCFD, anbefalinger for rapportering av naturrisiko, naturrelaterte nansielle vurderinger (TNFD), og EUs miljø- og naturmål (taksonomien), har nansnæringen fått en tydelig rolle i å bidra til å redusere klima- og naturrisiko. Gjensidige har gjennom mange år tatt hensyn til skadeforebyggende tiltak ved prising av forsikringer. Skadeforebyggende tiltak er også viktig for å redusere klima- og naturavtrykket. Vi har en rekke tiltak knyttet til å redusere klima- og naturavtrykk fra erstatninger, ikke minst ved å redusere avfall og materialbruk. Vi anser redusert materialbruk og gjenbruk som sentrale tiltak for å redusere uttak av naturressurser, og derigjennom redusere naturrisiko. I 2023 har vi tatt inn vurderinger rundt naturrisiko ved overforbruk og matsikkerhet, som også er viktig ut fra de nye ESRS-ene som trer i kraft med virkning for regnskapsåret 2024. Gjennom 2024 skal vi tydeliggjøre vårt arbeid med naturrisiko og videreutvikle rapporteringen av vårt samlede klima- og naturavtrykk, slik at vi både imøtekommer TCFD sine krav og kravene fra TNFD. Vi skal bidra til at vi, våre samarbeidspartnere, kunder og selskaper vi investerer i arbeider for å nå Parisavtalens klimamål og samtidig reduserer naturrisikoen. Vårt arbeid med å videreutvikle produkter, tiltak for skadeforebygging, mer bærekraftige erstatninger, og ansvarlige investeringer, er nærmere omtalt iseksjonene/kapitlene; Skadeforebygging, Klima og natur, Klimatilpasning, Overforbruk, Matsikkerhet, og Ansvarlige investeringer. OPPSUMMERING AV TILTAK GJENNOMFØRT I 2023 Klima- og naturrisiko og muligheter er vurdert ut fra de tre kategoriene fysisk, overgangs- og ansvarsrisiko. Klima- og naturrisiko påvirker både strategisk/forretningsmessig risiko, forsikringsrisiko, nansiell risiko og operasjonell risiko. Det er i 2023 foretatt en bred gjennomgang og oppdatering av underliggende analyse for klima- og natur risiko. Det er gjennomført en oppdatering av klima risiko- registeret basert på resultater fra utførte analyser, risikoreduserende tiltak og eksponerings endringer. De viktigste endringene er beskrevet i avsnittet om klimarisiko på kort, mellomlang og lang sikt på side182. • Vi har i 2023 arbeidet videre med våre klimautslippsmål og deltar i et pilotprosjekt i regi av Science Based Targets Initiative (SBTi), med ambisjon om å få våre allerede styrevedtatte klimautslippsmål, netto nullutslipp innen 2050, verisert i løpet av 2024. Dette gjelder både for egen virksomhet, skadebehandling og investeringsområdene for skadeforsikringsvirksomheten og pensjon. • Vi har brukt resultatet fra Norsk regnesentrals analyse av klimarisiko og delt vår rangering av alle kommuner i Norge. • Grunnlag for estimert materialforbruk i erstatninger har blitt oppdatert. Estimatene er knyttet til frekvensskader i motor- og eiendomsforsikringer der det medgår materialer for å erstatte skader. Dette gir et godt grunnlag for å forstå naturavtrykk og et grunnlag for å synliggjøre klimautslipp i scope3. • Vi viderefører vårt samarbeid med Sirkulær Ressurssentral med ambisjoner om å forenkle gjenbruk i bygg- og anleggsvirksomheter. • Vi har rapportert til UN Environmental Principles for Finance, Principles for Sustainable Insurance (UN PSI), Principles for Responsible Investments (UN PRI), CDP, og skal bidra til økt transparens og relevant informasjon. • Konsernledelsens bonusprogram påvirkes av måloppnåelse for både klima og natur, inkludert utvikling i CO₂-intensitet og etterlevelse av krav til sosiale forhold. • Vi gjennomførte ulike kompetansehevingstiltak for styret, konsernledelsen og ansatte. Eksempelvis: styreopplæring i samarbeid med PWC og videreutvikling av e-læring for alle ansatte for å bidra til at alle ansatte kjenner til mål, viktige tiltak og hva vi har oppnådd så langt. • Naturrisiko er inkludert i konsernrisiko- vurderinger, risiko og muligheter relatert til natur er beskrevet under Overforbruk og Matsikkerhet. • Vi delte også i 2023 vår kompetanse i mange innlegg på konferanser og andre arenaer. Vedlegg 5: 354354Vedlegg 5 Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven 316 Vedlegg 2: Signeringer og ratinger 343 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger 354 Vedlegg 6: Taksonomirapport 378 Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer 379 1. Selskapsstyring Klima- og naturrisiko er integrert i selskapsstyringen i Gjensidige. Finansielle konsekvenser av værrelaterte hendelser har alltid vært et viktig element i prisingsmodeller og i vår kapitalstyring. Klima- og naturrisiko påvirker ere områder, og Gjensidige er direkte eksponert både i forsikringsporteføljen og investeringsporteføljen, samt i vår verdikjede for skadebehandling. Derfor inngår klima- og naturrisiko i de etablerte prosesser for selskapsstyring. Klima og naturrisiko er integrert i styrende dokumenter for både investeringer, UW-policy, innkjøpspolicy og konsernets risikoappetitt. En mer detaljert beskrivelse av selskapsstyringen vårfremgår av note 3 i nansregnskapet, samt Pilar 3-rapporten. Klima- og naturrelaterte temaer blir gjennomgått i ulike deler av konsernet, og oppsummeres i en kvartalsvis rapportering til styret. STYRET Vedtar bærekraftsmål (forvaltningsansvar) og følger opp status påtiltak og effekt (tilsynsansvar). A. STYRETS ANSVAR • Styret har hvert kvartal fått presentert status på klima- og naturmålene (overforbruk), med konkretisering av nye tiltak for å bidra til måloppnåelse. • Styret har vedtatt oppdatering av UW-policy med begrensninger til å forsikre aktiviteter for utvinning av olje, gass og kull. • Klimarisiko er gjennomgått i en egen soliditetsanalyse (ORSA) med vurdering av kapitalbehov fem år frem i tid. • Klimarisiko er integrert i selskapets risikoappetitt. • 2.-linjen rapporterer utvikling i risikonivå for konsernets største ESG-risikoer (herunder klima- og naturrisiko) til konsernledelsen og styret kvartalsvis. Naturrisiko følges opp gjennom tiltak for å redusere materialforbruket i skadebehandling, som også er sentralt for å nå klimautslippsmålene. CEO Implementerer bærekraftsstrategi i hele konsernet, følger opp status på måloppnåelse og rapporterer status på tiltak og effekt til styret. B. KONSERNLEDELSENS ANSVAR • Konsernledelsen og de enkelte kjerneområdene har fulgt opp klima- og naturrisiko som del av daglig drift, og bidratt til å etablere relevante tiltak. • Konsernledelsen har behandlet scenarioer som grunnlag for netto nullutslipp innen 2050. KL-DIREKTØRER OG LEDERE FOR DATTERSELSKAPER Implementerer bærekraftstrategi og tiltak påsegmentnivå. BÆREKRAFTSRÅD Tverrfaglig team som følger opp tiltak og effekt for hele konsernet for å sikre måloppnåelse. Gir innspill til GRC og CMC ved avdekket dilemmaer, eller risiko for manglende måloppnåelse. C. BÆREKRAFTSRÅDET • Bærekraftsrådet har hvert kvartal gjennomgått grader av måloppnåelse gjennom etablerte KPI-er for klima og naturrisiko, og fremhevet de viktigste tiltak for å lykkes fremover i bærekraftsrapporten til styret og konsernledelsen. • Bærekraftsrådet har gjennomgått ulike klimascenarioer for områdene egen virksomhet, skadebehandling og investeringer, og vurdert effekt av tiltak. Dette danner også grunnlag for innspill til pilotprosjektet vi deltar i som er i regi av SBTi. 355355Vedlegg 5 Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven 316 Vedlegg 2: Signeringer og ratinger 343 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger 354 Vedlegg 6: Taksonomirapport 378 Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer 379 Klima- og naturmål Klima- og naturstrategi Tiltak per kjerneområde Rapportering av effekt Nye tiltak 2. Gjensidiges klima- og naturstrategi KLIMASTRATEGI Vi har ambisiøse klimautslippsmål for hele konsernet, som skal lede til netto nullutslipp innen 2050. Vår strategi for å nå målene er å overvåke risikoer og legge til rette for å ta de muligheter vi ser både for å begrense klimautslipp, gjennomføre klimatilpasning og redusere naturrisiko som følge av overforbruk. Skadeforsikring har et begrenset klimaavtrykk for egen virksomhet, men vi kan påvirke kunder, leverandører og de selskapene vi investerer i til å redusere sine klimautslipp. På den måten skal vi bidra til å redusere forbruk og klimautslipp, og til det grønne skiftet. Vi signerte Science Based Targets initiative (SBTi) i 2022 og Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF) i 2023, og har gjennomført analyser for å velge en realistisk strategi for å levere på vitenskapelige utslippskutt som er forenlig med 1,5-gradersmålet i Parisavtalen. Vår strategi for å oppfylle SBTi-målet vil i første omgang omfatte vår egen virksomhet (scope1 og 2), vår skadebehandling (kjøp av varer og tjenester samt avfall i scope3), og våre investeringsporteføljer (scope3). I vårt arbeid med å følge opp denne forpliktelsen må vi både forsterke allerede igangsatte tiltak, og utvikle nye løsninger. Vi arbeider også med analyser av våre klimautslipp fra virksomheter vi har forsikret ved bruk av PCAF sitt rammeverk. I 2023 har vi endret vår policy for underwriting, slik at vi fremover ikke vil forsikre utvinning av kull, olje eller gass. Med utvinning menes produksjon av fossil energi, inkludert rafnering og fremstilling av sekundære, fossile energiprodukter. Tilknyttede aktiviteter som ikke utelukkes er personaldekninger, administrative bygg og kjøretøy samt aktiviteter lenger ut i verdikjeden som transport, lagring, salg/retail og underliggende leverandørindustri. Det vil være krevende å redusere alle relevante klimagassutslipp til netto null, og vi er forberedt på å møte utfordringer og dilemmaer i den videre prosessen. Dette gjelder både hvordan vi skal balansere hensynet til avkastning fra våre investeringer og samtidig stimulere til løsninger for lav- og nullutslippsløsninger, og hvordan vi skal forebygge og utbedre skader med lavest mulig klima- og naturavtrykk. Vi erkjenner også at SBTi-rammeverket og andre relevante rammeverk vil gjennomgå ytterligere utvikling, og stille oss overfor nye krav og utfordringer, men også by på mange muligheter. Dette vil innebære at klima- og naturrisiko vil bli sett mer i sammenheng, og øke behovet for god innsikt og gode avveininger. I første kvartal 2024 vil Gjensidige delta i SBTi sitt pilotprosjekt for utvikling og implementering av et oppdatert rammeverk med kriterier for vitenskapsbaserte mål i nansinstitusjoner. Innen utgangen av første kvartal vil vi sende inn og motta tilbakemeldinger på et uforpliktende mål etter det oppdaterte rammeverket. Frem mot sommeren vil vi gjøre eventuelle nødvendige tilpasninger, og deretter sende inn et mål til verisering etter deres Near Term-rammeverk for nansinstitusjoner. NATURSTRATEGI Overforbruk er en av de største utfordringene vi står overfor, og er også rotårsak til tap av natur og store klimautslipp. Dette er et tema som opptar både kunder, leverandører og våre ansatte. I vår skadebehandling kjøper vi inn betydelige mengder med ulike varer og tjenester for å erstatte skader. Derfor kan vi ved å se på våre verdikjeder nne løsninger som bidrar til mindre forbruk. Det er en nær sammenheng mellom våre tiltak for å redusere klimautslipp og våre tiltak for økt sirkulærøkonomi. Vi er også opptatt av å forstå de nansielle konsekvenser av naturtap og naturrisiko. 356356Vedlegg 5 Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven 316 Vedlegg 2: Signeringer og ratinger 343 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger 354 Vedlegg 6: Taksonomirapport 378 Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer 379 Slik jobber vi for å redusere overforbruk Vi kan påvirke naturrisiko både gjennom forsikringsvilkår, i våre erstatninger og i valg av investeringer. Naturrisiko er et tema vi har jobbet med og ser viktigheten av å forstå bedre. Vi stiller krav til oss selv, våre kunder, leverandører og selskaper vi investerer i om å, som et minimum, etterleve FNs Global Compacts tre hovedprinsipper for miljø. Det gjelder føre var-prinsippet for miljøutfordringer, ta initiativ til å fremme økt miljøansvar og oppmuntre til utvikling og ta i bruk ny teknologi for å redusere naturavtrykket. Vi utarbeider også materialregnskap for våre erstatninger som grunnlag for klimaregnskap. Dette brukes som grunnlag for å ta bedre beslutninger for hvordan skader skal erstattes. Vi arbeider nå med å forstå bedre hvordan nansiell risiko er knyttet til tap av natur. Dette vil være viktig både ved vurdering av forsikringsrisiko og investeringsbeslutninger. Vi har kartlagt bruken av blant annet stål, aluminium, plast og tre ved reparasjon av motor- kjøretøyer og bygninger. Ved økt grad av reparasjon og bruk av likeverdige deler skal vi bidra til redusert avfall og tap av natur. Vi stiller strenge krav til våre leverandører når det gjelder håndtering av avfall. Vi stiller også strenge krav til våre leverandører om tiltak som sikrer størst mulig resirkulering av materialer, og tiltak som forhindrer forurensning av ferskvann og hav. Reparasjon og gjenbruk av materialer er et av de høyest prioriterte områdene fremover. Dette ivaretar EUs mål om å redusere naturrisiko ved å begrense avfall og støtte sirkulærøkonomi. Det betyr at vi også kan redusere kostnader knyttet til erstatningsoppgjør med avfallsdeponering, samt benytte ombruksvarer ved reparasjoner. Økt ombruk kan stimulere næringsutvikling, i tillegg til å bidra til reduksjon av CO 2 -utslipp og miljøpåvirkning i skadebehandlingen. Derfor har vi ere pilotprosjekter som tester ut nye metoder for mer reparasjon og gjenbruk av deler i alle land vi har aktivitet. For å stimulere til økt bruk av likeverdige deler overtar Gjensidige garantiansvaret for brukte deler som er benyttet ved reparasjoner. Vi garanterer også for eventuelle følgeskader som måtte oppstå på grunn av den aktuelle delen. I tillegg har vi en reparasjonsgaranti som varer i åtte år når reparasjonen utføres på et verksted vi har avtale med. I de este tilfeller vil kunden derfor ha en bedre garantidekning etter reparasjon enn før. Les mer om hvordan vi påvirker til mer sirkulær- økonomi (scope3) i kapittelet Overforbruk. RISIKOER OG MULIGHETER MED OPPHAV IVÅR VALGTE KLIMA- OG NATURSTRATEGI Gjensidiges valgte klima- og naturstrategi gir opphav til nye risikoer og muligheter, eksempelvis: • Risiko for at vi ikke når våre klimautslippsmål og at det fører til tap av omdømme og kunder. • Risiko for at tiltak for å nå klimamål fører til økte kostnader i skadebehandling på kort sikt. • Mulighet for økt troverdighet hos kunder som følge av vitenskapelig baserte klimamål. Tabellen viser oversikt over viktigste risikoer som kommer av vår valgte klima- og naturstrategi. KLIMAMÅL SOM STØTTER PARISAVTALEN (maks 1,5 grader global oppvarming) 100 80 60 40 20 0 20502019 2025 2030 Egen virksomhet Erstatninger Investeringer EGEN VIRKSOMHET Utslippsproduksjon basert på vitenskapelige mål. Klimakompensert fra 2020 med klimakvoter. FORSIKRINGSPORTEFØLJER Innen 2026: 80prosent av premieinntekter fra bærekraftige produkter. Klimautslipp knyttet til erstatninger ned 55prosent innen 2030 INVESTERINGSPORTEFØLJER Gradvis endring til netto nullutslipp innen 2050. 357357Vedlegg 5 Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven 316 Vedlegg 2: Signeringer og ratinger 343 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger 354 Vedlegg 6: Taksonomirapport 378 Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer 379 Tabell 1. Risiko og muligheter som kommer av vår valgte klima- og naturstrategi VESENTLIG PÅVIRKNING (KLIMA, NATUR OG SOSIALE FORHOLD) FINANSIELL PÅVIRKNING RISIKO MULIGHETER Vi kan faktisk påvirke til reduserte klimautslipp i egen virksomhet, gjennom skadeforebygging og i skadebehandling, samt i våre investeringer. Derfor har vi satt vitenskapelige klimautslippsmål, som vi håper å få verisert av SBTi i 2024. Vi kan påvirke våre pensjonskunder til å investere i bærekraftige pensjonsproler, og med det sikre attraktiviteten i pensjonsmarkedet. Vi samarbeider med norske og internasjonale aktører for å standardisere metoder og skape bedre sammenlignbarhet og mer åpenhet i rapportering. Dersom vi ikke når våre mål for utslippskutt kan det føre til tap av omdømme/posisjon, og med det tap av kunder. En plan for klimautslippskutt som ikke er troverdig kan gi tap av kunder, og med det reduserte premie- inntekter. Risiko for at vi ikke fortsetter å være en attraktiv arbeidsgiver, og dermed taper viktig kompetanse som det vil være kostbart å erstatte. Risiko for at tiltak for å nå klimamål gir økte kostander i skadebehandling på kort sikt. Kan påvirke rating og pris/tilgang til kapital. Inkludere konkrete skadereduserende tiltak i prising, og andre insentivordninger som sikrer kundetilfredshet og reduserte skades erstatninger. Tiltrekke og beholde kunder og med det sikre premie inntekter ved å ha en tydelig vitenskaps basert strategi for klima- utslipps kutt i hele verdikjeden. En tydelig klimastrategi for våre investeringer kan bidra til redusert overgangs risiko i våre nansielle investeringer, og med det redusere nansiell risiko. Bærekraftige proler for våre pensjonskunder bidrar til økt kundetilfredshet, slik at vi beholder kunder og inntekter fra pensjonsforsikring. A. KLIMA- OG NATURRELATERTE RISIKOER OG MULIGHETER Klima- og naturrisiko og -muligheter er vurdert ut fra de tre kategoriene fysisk, overgangs- og ansvarsrisiko, og de påvirker alle risikotyper i Gjensidige. Gjensidige vurderer klimarisiko på kort sikt (0–3år), mellomlang sikt (3–10 år) og lang sikt (over 10år). Identiserte klimarisikoer og -muligheter vurderes minst årlig basert på når de forventes å materialisere seg (kortsiktig, mellomlang eller langsiktig) samt på en kvalitativ (og når mulig kvantitativ) vurdering av konsekvenser. 358358Vedlegg 5 Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven 316 Vedlegg 2: Signeringer og ratinger 343 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger 354 Vedlegg 6: Taksonomirapport 378 Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer 379 Klima- og naturrisiko FYSISK RISIKO Verdiendring fra fysisk skade som følge av klimaendringer som igjen påvirker naturearealer og tilgangen på naturressurser både akutt og kronisk. Kan også komme som følge av naturkatastrofer eller langsiktig utvikling som gjør at områder blir uegnet til sitt opprinnelige bruk. Eiere av eiendommer og bedrifter vil kunne oppleve negative verdiendringer. OVERGANGSRISIKO Økonomisk risiko fra overgang til et lavutslipps- og naturpositivt samfunn. Sektorer med store klimagassutslipp og påvirkning av naturarealer vil kunne møte utfordringer innen politikk og reguleringer, eksempelvis gjennom økte kostnader for klimagassutslipp og forurensning. Konkurrerende teknologier vil samtidig kunne motta støtte. Dette vil være en risiko for eiere innen blant annet fossil energi. TRUSSEL Hvis forsikringskontraktene ikke fanger opp økt klimarisiko, kan dette ha negative konsekvenser for forsikringsresultatet. Ulike risikoer kan bli så store at de ikke lenger er forsikringsbare, slik at vi taper forretning og kundene må bære risikoen selv. MULIGHET Riktig risikoprising, vilkår og tegningsvilkår kan øke Gjensidiges forretningsvolum og inntjening. Ved bruk av data og kompetanse kan Gjensidige forebygge skader. TRUSSEL Nye risikoer som følge av det grønne skiftet, og det er vanskelig å se litt mer langsiktige konsekvenser av det grønne skiftet. MULIGHET Vi evner å forstå konsekvenser av det grønne skiftet og priser nye risikoer riktig, samt blir en pådriver i det grønne skiftet. TRUSSEL Risiko for økte søksmål som følge av produktansvar eller styreansvar. MULIGHET Vi forstår risiko og tilpasser vilkår slik at forsikrings risikoen er akseptabel. ANSVARSRISIKO Økonomisk risiko knyttet til økonomisk ansvarlighet/ erstatningskrav for skader som skyldes klimaendringer og skade på eller tap av natur. Et underliggende selskap som blir stilt ansvarlig for sin negative klima- og naturpåvirkning gjennom for eksempel et klimasøksmål vil kunne få stort erstatningsansvar, noe som kan påvirke verdien av selskapet negativt. 359359Vedlegg 5 Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven 316 Vedlegg 2: Signeringer og ratinger 343 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger 354 Vedlegg 6: Taksonomirapport 378 Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer 379 Risikoer Risikomatrisen viser de største klimarisikoene Gjensidige står overfor, uavhengig av klimascenario. Konsekvensene ved hver risiko er vurdert ut fra forskjellige scenarioer og den mest konservative vurderingen vises i matrisen. I tråd med eksterne anbefalinger benytter Gjensidige tre scenarier ved analyse av klimarisiko. Et med anslått oppvarming under 2°C («Netto null 2050»), et over 2°C («Mislykket overgang») og et basert på gjeldende utslippsforpliktelser. «Mislykket overgang»-scenariet er basert på NGFS Current policy scenario og IPCCs SSP5-8.5. «Gjeldende utslippsforpliktelser»-scenariet er basert på NGFS NDCs scenario og IPCCs SSP2-4.5 mens «Netto null 2050» er basert på NGFS Net Zero 2050-scenario og IPCC SSP1-2.6. Største endringer i vurdering siden i fjor: • Vurdering av klimarisiko sett opp mot Gjensidiges strategi har ført til inkludering av nye strategiske risikoer som vil hensyntas i det videre strategiske arbeidet. En ny risiko relatert til værendringer er lagt til (I35) med potensielt stor konsekvens for landbruksporteføljen vår. • Overgangsrisikoen for forsikringsvirksomheten er blitt videre detaljert. Redusert landbruksportefølje som følge av overgangsrisiko (I4) vurderes å være den største overgangsrisikoen for forsikringsporteføljen. • Oppjustering av risikoen relatert til klimarisiko som treffer underleverandører (O7). Climate risk matrix High Long-term Low Medium Short-term Medium-term CONSEQUENCE TIME HORIZON O7 Subcontractors I17 Heat wave S1 Limited pooling arrangements I2 Heavy precipitation & pluvial ood I35 Rapid weather changes I15 Wildre I5 River ood I13 Coastal ood I14 Landslides I6 Drought I16 Storm M3 Politics and regulation M5 Technology I8 Market risk – Motor O2 Pricing, UW, reserving I4 Market risk – Agriculture O3 Politics and regulation M6 Market Risk – own operations Transition risk Liability risk Physical risk – acute Physical risk – chronic 360360Vedlegg 5 Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven 316 Vedlegg 2: Signeringer og ratinger 343 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger 354 Vedlegg 6: Taksonomirapport 378 Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer 379 Forsikringsrisiko De viktigste klimarisikoene som påvirker forsikringsporteføljen på kort og mellomlang sikt er: F2 STYRTREGN OG REGNFLOM: Mest berørte forsikringer: Eiendom, Driftsavbrudd, Landbruk Flom på grunn av store nedbørsmengder og økt overateavrenning. IPCC AR6 oppgir en allerede observert økning i overvannsom som tilskrives menneskelig påvirkning, som forventes å øke ytterligere ved global oppvarming på 1,5°C (middels kondens) og 2°C og over (høy kondens). Norsk Regnesentral har utført ere scenarioanalyser, på oppdrag av og i samarbeid med Gjensidige, om virkninger av vannskader på skadefrekvensen under RCP4.5 og RCP8.5. Resultatene viser lav risiko på kort sikt og noe høyere på lang sikt (under RCP4.5 og RCP8.5). Overvannsom kan også påvirke produksjonsgrunnlaget for jordbruket i Nord- Europa. F5 ELVEFLOM: Mest berørte forsikringer: Eiendom, Driftsavbrudd, Landbruk Økt risiko for om forårsaket av nedbør. I elvesystemer som er dominert av regnom, anslås omfanget av ommer å øke med opptil nesten 60prosent (RCP8.5). I AR6 er elveom anslått å avta ved global oppvarming på 2°C og over (middels kondens). I tillegg er det lokale variasjoner både i Norden og Baltikum. Driftsavbrudd påvirkes like mye av klimaendringer og alvorlige værhendelser som eiendomsforsikring. Elveom kan påvirke produksjonsgrunnlaget for jordbruket i Norden og Baltikum. Økt ekstremvær kan føre til hyppigere skader og større erstatninger. Mangel på forebygging kan gjøre visse virksomheter eller sektorer til uønsket risiko. F16 STORM: Mest berørte forsikringer: Eiendom, Forretningsavbrudd, Landbruk, Skogbruk, Infrastruktur, IT og Telekom Anslått økning i kraftige vindstormer ved global oppvarming på 2°C og over (middels kondens, AR6). Konsekvensene av en vindstormhendelse kan øke selv om vindstormfaren forblir den samme. Dette på grunn av økt vannstand om vinteren og en nedgang i permafrostsesongen. En av sektorene som er mest følsomme for denne faren er skogbruk. I dag er Gjensidiges eksponering mot denne sektoren begrenset. Bygninger og infrastruktur er også utsatt for denne faren. F17 HETEBØLGE: Mest berørte forsikringer og aktiviteter: Helse, Landbruk, Motor, Infrastruktur, Forretningsavbrudd, Eiendom, utkontrakterte aktiviteter i India. 2023 har vært det varmeste året siden registreringene begynte, målt globalt. Hetebølger og skogbranner har inntruffet i mange steder i verden, for eksempel Vietnam, Hellas, Spania, Italia, USA og Canada. I Phoenix i USA var det over 43grader 31 dager på rad i juli. I Norge var juni en tørr og varm måned og det var frykt for store problemer for landbruket. Det falt 45prosent mindre nedbør enn normalt, og måneden endte som den fjerde varmeste i en måleserie som går tilbake til 1900, ifølge Meteorologisk institutt. Regnet kom imidlertid i juli og dempet noe av den befarte produksjonssvikten som følge av tørken på forsommeren. Hetebølger kan være dødelige, og eldre er spesielt utsatt for varmeutmattelse og heteslag. Utover den umiddelbare trusselen mot liv kan ekstreme temperaturer påvirke økonomier. Hetebølger kan føre til ere sykehusbesøk, kraftig tap av produktivitet i bygg og landbruk, reduserte jordbruksavlinger og til og med direkte skade på infrastruktur. En økt hyppighet og lengre hetebølger fører til: • risiko for økte erstatninger innen helseforsikring på grunn av økning i sykehusbesøk og dødsulykker. • risiko for økte erstatninger ved driftsavbrudd på grunn av produktivitetstap i bygg og landbruk. • risiko for økte erstatninger i landbruket på grunn av reduserte avlinger. F35 VÆRVARIASJON: Mest berørte forsikringer: Landbruk Landbruket vil berøres direkte av klimaendringer og står overfor store utfordringer. Perioder eller år med ekstremt mye regn eller tørke kan forekomme i dagens klima. Fremover vil landbruket ha utfordringer knyttet til ekstremvær, tørke og økt forekomst av plante- og dyresykdommer som kan redusere produktiviteten. Landbruket står også overfor en risiko relatert til økt værvariasjon som gir økt fare for erosjon, for eksempel ved • veksling mellom ekstrem tørke og ekstrem nedbør. • temperaturendringer gjennom vinteren som gir ere fryse/tine-episoder og kortere perioder med beskyttende snø og isdekke. Erosjon fører til tap av god matjord og tap av næringsstoffer som er bundet til jordpartikler. Værvariasjon i korte tidsrom kan være særlig utfordrende med tanke på avlingsskader. Det er stor usikkerhet knyttet til økt værvariasjon over korte tidsperioder. Oppvarmingen i nord går raskere, og en reduksjon i temperaturforskjell mellom kald luft i Arktis og varm luft i Europa kan føre til at luftmasser blir liggende mer stabilt over Norden, hvilket kan innebære at vi får lenger perioder med samme type vær. Dette kan i seg også utgjøre en stor risiko for landbruket. Samtidig kan mildere klima og mer nedbør og lenger vekstsesong gi positive endringer med økt matproduksjon og mulighet for nye vekster. F4 OVERGANGSRISIKO LANDBRUK: Landbruk er en del av ikke-kvotepliktig sektor, men som har betydelige utslipp. Ifølge Miljødirektoratet og statistikk fra SSB stod sektoren for 9,5prosent av norske klimagassutslipp i 2022. Det er trolig at sektoren står overfor nye strengere utslippskrav. Gjensidige har en stor landbruksportefølje og nye krav kan komme til å påvirke kundenes nansielle stilling. F8 OVERGANGSRISIKO MOTOR: I 2022 stod transportsektoren for 34prosent av norske klimagassutslipp (ifølge Miljødirektoratet og statistikk fra SSB). Transportsektoren skal redusere sine utslipp med 50prosent før 2030, og har vedtatt 90prosent kutt i klimagassutslipp for transport før 2050. I mars 2023 vedtok EU regulering om 55prosent reduksjon av CO 2 -utslipp for nye biler og 50prosent for nye varebiler fra 2030 til 2034 sammenlignet med 2021-nivåer, samt 100prosent reduksjon av CO 2 -utslipp for både nye person- og varebiler fra 2035. Det er en risiko relatert til nye teknologier, for eksempel kan det innebære økt skadefrekvens og/eller dyrere erstatninger. Det er også en risiko relatert til begrenset statistikk og risikoforståelse som kan føre til feilprising. Gjensidige har opparbeidet seg god kunnskap og risikoforståelse for forsikring av elbiler og ser det utvidete behovet for elbilforsikring som følge av endret sammensetning i bilparken som en mulighet. Imidlertid står Gjensidige overfor en risiko relatert til andre lav- og nullutslippsteknologier i transportsektoren. 361361Vedlegg 5 Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven 316 Vedlegg 2: Signeringer og ratinger 343 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger 354 Vedlegg 6: Taksonomirapport 378 Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer 379 Finansiell risiko (investeringsrisiko) Overgangsrisiko er vurdert å være viktigst i investeringsporteføljen som følge av konsekvenser av strengere reguleringer og krav til CO₂-utslipp, endret kostnadsbilde og markedsmessige endringer, som alle vil påvirke avkastningen på investeringene. IPCC-scenariene (RCP 2.6, 4.5 og 8.5) indikerer ulik grad av overgangsrisiko, men fysisk risiko vil også bli vesentlig i RCP 8.5. De viktigste klimarisikoene som påvirker investeringsporteføljen: M3 POLITIKK OG REGELVERK: Mest berørte investeringsområder: Energiproduksjon, energiforsyning, luftfart, skipsfart, cruise, bilproduksjon, industri Politiske tiltak som søker å redusere klimagass- utslippene i økonomien, enten ved å fremme tilpasning eller pålegge begrensninger for høyutslippsaktiviteter. Et eksempel på slike reguleringer er karbonprismekanismer, som kvotehandelssystemer, skatter, avgifter og subsidier. Risikoer: Strandede eiendeler. Betydelige investeringer i nye eiendeler eller ombygging. Større variable kostnader i form av CO₂-avgift eller andre markedsmekanismer. M5 TEKNOLOGI: Mest berørte investeringsområder: Energiproduksjon, energiforsyning, luftfart, skipsfart, cruise, bilproduksjon, industri Teknologiske forbedringer og innovasjoner som støtter overgangen vil påvirke konkurranseevnen til gamle teknologier, som kan bli strandede eiendeler. Risikoer: Investeringer i teknologier som ikke lenger er mest kostnadseffektive vil representere strandede eiendeler. M6 MARKEDSRISIKO – EGEN DRIFT: Mest berørte investeringsområder: Gjensidiges egen risiko Finansmarkedsaktører krever høye standarder for klimaforpliktelser, forretningsmodeller med lav klimarisiko, bærekraftig nans og nansiell rapportering. Risikoer: Finansmarkedet krever en bærekraftig forretningsmodell og vurderer virksomhetens eksponering for klimarisiko. Disse vurderingene har allerede stor innvirkning på tilgang til kapital og verdsettelse av selskapenes egenkapital og gjeld. 362362Vedlegg 5 Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven 316 Vedlegg 2: Signeringer og ratinger 343 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger 354 Vedlegg 6: Taksonomirapport 378 Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer 379 Strategisk risiko Klimarisiko vil påvirke oss på mange måter, og alle kjerneområdene fra prising, produktutvikling, kundedialog og skadeoppgjør vil kreve nye rutiner for oppfølging. Nedenfor er noen av de risikoer som er vurdert: S1 BEGRENSEDE NATURSKADEPOOL- ORDNINGER: I Norge omfatter naturskadepoolen skader som skyldes storm, om, skred, stormo, jordskjelv eller vulkanutbrudd. Alle bygninger og løsøre som det har blitt tegnet brannforsikring for er gjennom ordningen automatisk forsikret mot naturskade. Begrenset naturskadeordning i andre land kan føre til forhøyet risiko dersom man ikke har kontroll på geograske forskjeller i klimarisikoeksponering. Mest berørte forsikringer: Eiendom, Driftsavbrudd, Landbruk Risikoer: Økt skadefrekvens og høyere erstatningsutbetalinger. Operasjonell risiko Klimarisiko vil påvirke oss på mange måter, og alle kjerneområdene fra prising, produktutvikling, kunde- dialog og skadeoppgjør vil kreve nye rutiner for oppfølging. Nedenfor er noen av de risikoer som er vurdert: O2 PRISING, UW, RESERVER: Mest berørte prosesser: Prissetting, underwriting og reservasjon. Tradisjonelt har lange datasett med lavfrekvente hendelser blitt brukt for å kalibrere modeller og fange opp trender med sikte på å sette riktig verdi på hendelser som vil innebære store konsekvenser. I fremtiden vil vi sannsynligvis oppleve økning i gjennomsnitts- og haleintensiteten til farer, og derfor risikerer vi å bruke data for prissetting som representerer et klima som er utdatert for ere år siden. I tillegg er endringer i klimasystemet ikke-lineære, og overgangs- og ansvarsrisikoer i ulike sektorer kan føre til trinnvise regulatoriske endringer. Gjensidige står overfor en risiko for at skadekostnader overstiger premieinntektene og at reserver er for lave. O3 POLITIKK OG REGELVERK: Mest berørte prosesser: Virksomhetsstyring, drift og skadebehandling Reguleringsinitiativer som krever håndtering av klimarisiko i nanssektoren er i rask utvikling. Vi venter strengere krav knyttet til rammeverk for risikostyring for klimarisiko, og krav om å rapportere jevnlig om klimarisikostyring og eksponering. Dette påvirker direkte eller indirekte alle våre forretningsområder. Politiske tiltak for å bekjempe klimaendringer kan også påvirke vår virksomhet. Et eksempel er den foreslåtte karbontollen (CBAM) i EU som kan forårsake prisvekst og påvirke våre erstatningskostnader. Det er en risiko for at Gjensidige faller bak konkurrenter dersom tiltak ikke iverksettes i tide samt risiko for manglende overholdelse av forskrifter. O5 SKADEBEHANDLING: Mest berørt: Vilkår og betingelser for forsikringer Risikoen for at Gjensidige holdes økonomisk ansvarlig for manglende dekning av tap knyttet til klimaendringer. Gjensidige kan for eksempel holdes ansvarlig for manglende dekning av tap grunnet urimelige vilkår eller brudd på god forretningsskikk. Trender som styrker forbrukerbeskyttelsen og gir lettere tilgang til rettssystemet, for eksempel ved gruppesøksmål, øker risikoen. O7 SUBCONTRACTORS: Gjensidige har underleverandører med base i andre geograer enn Norden, og disse vil treffes annerledes av klimaendringene. Større og hyppigere ekstremvær kan føre til at underleverandører ikke kan levere tjenestene sine til Gjensidige. 363363Vedlegg 5 Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven 316 Vedlegg 2: Signeringer og ratinger 343 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger 354 Vedlegg 6: Taksonomirapport 378 Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer 379 Muligheter Gjensidige ser mange muligheter i overgangen til et lavutslippssamfunn. Vi kan bidra til klimatilpasning i samfunnet, unngå at forsikringsgap oppstår, bidra til å begrense klimagassutslipp, bidra til sirkulære løsninger og økt gjenbruk, forsikre overgangen til et lavutslippssamfunn og utvikle nye risikooverføringsløsninger for åtakle et klima i endring. 1 BIDRA TIL KLIMATILPASNING I SAMFUNNET: Vi kan gjennom våre forsikringsprodukter skape insentiver til klimatilpasning i samfunnet. Hovedtiltak for å gripe denne muligheten er vår taksonomitilpasning av produkter. De tekniske kriteriene for skadeforsikring sikrer at klimarisiko relatert til produktet analyseres og prises inn, at kunder som gjennomfører klimatilpasningstiltak belønnes, at innsikt og data deles med myndigheter samt at det holdes et høyt service-nivå etter katastrofer. Tiltaket sikrer målrettet arbeid med å håndtere den fysiske risikoen som kan treffe produktene, noe som øker sannsynligheten for at vi kan unngå forsikringsgap i fremtiden. 2 UNNGÅ AT FORSIKRINGSGAP OPPSTÅR I DE OMRÅDER VI OPERERER I (ØKONOMISK TRYGGHET): Økende fysisk risiko kan føre til at enkelte områder ikke lenger vurderes som forsikringsbare. Vi har et ansvar å forstå klimarisiko, prise det inn i produkter og påvirke kommuner og myndigheter for å sikre økonomisk trygghet for våre kunder også i fremtiden. Dette gjør vi gjennom målrettet arbeid med taksonomitilpasning av produkter. 3 BIDRA TIL Å BEGRENSE KLIMAGASSUTSLIPP: Våre aktiviteter bidrar både direkte og indirekte til utslipp av klimagasser. Vi har forpliktet oss til å bidra og redusere de globale klimautslippene mot netto null innen 2050, som del av Science Based Targets initiative (SBTi). 5 FORSIKRING AV OVERGANGEN TIL ET LAVKARBONSAMFUNN: Overgangen til et lavkarbonsamfunn vil legge til rette for nye typer bransjer og selskaper, for eksempel. innen batteriproduksjon, batterianlegg, vannkraft, vindkraft, solkraft, vågkraft, CCS, energieffektiviseringsløsninger, transmisjon og distribusjon av energi. Med relevante produkter kan vi bidra positivt i overgangen. Vi ser nærmere på muligheter for å bidra til forsikring av overgangen til et lavkarbonsamfunn i vårt videre strategiarbeid. 4 BIDRA TIL SIRKULÆRE LØSNINGER OG ØKT GJENBRUK: Bruk av materialer i skadebehandlingen har en negativ naturpåvirkning. Gjennom å arbeide med økt gjenbruk og ombruk av materialer i bygg og anlegg samt kjøretøysindustrien, og støtte forretningsløsninger for salg av tjenester i stedet for varer, bidrar vi til utviklingen av sirkulære løsninger og økt gjenbruk. I 2022 inngikk Gjensidige et partnerskap med Sirkulær Ressursentral med mål om å forenkle gjenbruk i byggevarebransjen. 6 NYE RISIKOOVERFØRINGSLØSNINGER FOR HÅNDTERING AV ØKENDE FYSISK RISIKO: Nye produkter, for eksempel parametriske forsikringspoliser (over ett eller ere år). Parametriske forsikringspoliser kan for eksempel benyttes for å dekke inntektstap for fornybare eiendeler (for eksempel skydekkebeskyttelse for solenergiparker) eller for å beskytte klimaeksponerte sektorer mot virkningene av kroniske værskifter. Vi vurderer løpende muligheten for nye risikooverføringsløsninger i vårt produktutviklingsarbeid. 364364Vedlegg 5 Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven 316 Vedlegg 2: Signeringer og ratinger 343 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger 354 Vedlegg 6: Taksonomirapport 378 Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer 379 B. KONSEKVENSER AV KLIMA- OG NATURRELATERTE TRUSLER OG MULIGHETER Vi tror at klima- og naturrisikoen vil treffe bredt, og vil påvirke økonomien på mange områder i alle land vi har virksomhet. Dette vil påvirke våre interessenter og deres behov for produkter, men klima- og naturrisikoen vil være ulik for de enkelte produktene og risikotypene med hensyn til både tidsaspekt og omfang. Forsikring består i all hovedsak av ettårige kontrakter som gir anledning til å endre priser og dekningsomfang fortløpende. Forenklet kan man si at økt forsikringsrisiko som følge av klimaendringer ikke nødvendigvis er negativt for forsikringsselskaper, da økte skadeutbetalinger vil dekkes inn gjennom økte premier eller endringer idekningsomfang. I et lengre perspektiv, og ikke minst fra et samfunnsmessig perspektiv, vil betydelig økte skadeutbetalinger som følge av klimaendringer og naturskader være problematisk, da det i ytterste konsekvens kan medføre at forsikringspremien blir for høy eller at visse områder i praksis ikke blir forsikringsbare. Risikoer og muligheter knyttet til skadeforsikring har påvirket vår produktrelaterte strategi. I 2021 satte styret vårt et ambisiøst mål om å gjøre 80prosent av Gjensidiges premie fra produkter dekket av EU-taksonomi for skadeforsikring bærekraftige før 2025. ESG-risiko vurderes i utviklingen av alle produkter og tjenester. I hvilken grad klimarisiko vurderes avhenger av produktets klimarisikoeksponering. Produkter som blir taksonomi tilpasset gjennomgår den mest omfattende vurderingen av klimarisiko. Økt kunnskap om konsekvenser er svært viktig for å prise risiko riktig. Gjensidige har derfor i samarbeid med Norsk Regnesentral kombinert anerkjente klimamodeller med våre skadedata. For eiendomsforsikring har vi utviklet framoverskuende prisingsmodeller for skader forårsaket av ekstrem- nedbør. Prisingsmodellene bygger på klima modeller fra Norsk Regnesentral som benytter «Laser imaging, detection and ranging»-data (LIDAR-data), «Height Above Nearest Drainage Point»-data (HAND-data), intern skadedata og værdata. Risikoer og muligheter relatert til en økt etterspørsel fra kunder om bærekraftig forsikring har påvirket produktstrategien til pensjonsvirksomheten vår og i 2022 lanserte Gjensidige Pensjonsforsikring en bærekraftig pensjonsprol. ESG-risiko knyttet til leverandørkjeden har påvirket vår innkjøpsstrategi og policy. Siden 2019 må alle nye leverandører signere vår «Supplier Code of Conduct», som forplikter dem til å følge FNs 10 Global Compact-prinsipper. I tillegg samarbeider vi med leverandører for å redusere klimapåvirkning og screener våre leverandører gjennom EcoVadis. Ved å bruke informasjonen fra EcoVadis-portalen følger vi opp leverandørene vurdert på deres ESG-ytelse. Klimaendringene og forventede nye krav til naturhensyn vil påvirke hele verdikjeden og valg av metoder og materialer i skadeoppgjør. Det vil også påvirke hvordan vi skal jobbe med skadeforebyggende tiltak fremover. Det er igangsatt ere initiativer som vil bidra til økt gjenbruk og bidra til sirkulærøkonomi. Vi arbeider også med tiltak for å se hvordan vi skal bli kundens problemløser på dette området. Den største nansielle klimarisikoen for investerings- porteføljen antas å komme i over gangen tilet lavutslipps samfunn der klima reguleringer, skjerpede utslippskrav, endret kostnads bilde og endrede markedspreferanser kan påvirke verdien av investeringene. Det har gjennom 2023 vært arbeidet med å konkretisere vitenskapelig baserte mål for utslipps kutt i investerings porteføljen.En viktig del av vår strategi for å bidra til netto null- utslipp innen 2050 er å opp fordre de selskapene vi har investert i, så vel som eksterne forvaltere, til åforplikte seg til tilsvarende vitenskapelige mål. KORTSIKTIGE MÅL KPI VIKTIGE TILTAK 2023 NYE TILTAK 2024 • Egen virksomhet: Redusere klimautslipp med 75prosent innen 2025. Vi forplikter oss til å kjøpe opprinnelsesgarantier og kompensere restutslipp. • Skadebehandling: Redusere klimautslipp med 55prosent innen 2030. • Ansvarlige investeringer: Netto nullutslipp i investeringsporteføljene innen 2050. • Redusert klimautslipp i egen virksomhet med 87prosent, sammenlignet med 2019 • Redusert klimautslipp knyttet til erstatninger med 19prosent, sammenlignet med 2019 • Redusert CO 2 -intensitet i investeringer i skadeforsikringsvirksomheten med 22prosent. • Redusert CO 2 -intensitet i investeringer i pensjonsforsikringsvirksomheten med 28prosent. • Kartlagt mulige tiltak for å redusere utslipp i egen virksomhet frem til 2030. • Videreført og videreutviklet tiltak for mer ombruk av materialer og redusert avfall i vår skadebehandling. • Gjennomført simuleringer i våre investeringer for å underbygge realistiske delmål og strategi for netto nullutslipp innen 2050 for både konsernet og pensjonsselskapet. • Fortsette arbeidet med å kartlegge og redusere klimautslipp i egen virksomhet, og av fornyelse av miljøsertisering. • Fortsette arbeidet med å redusere material forbruk og avfall, og understøtte sirkulær økonomien i skadebehandlingen. • Tilpasse investeringene i henhold til investerings- strategi og mål om netto null utslipp 2050. • Gjennomføre pilotprosjekt med SBTi og få våre klimamål verisert. 365365Vedlegg 5 Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven 316 Vedlegg 2: Signeringer og ratinger 343 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger 354 Vedlegg 6: Taksonomirapport 378 Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer 379 C. SCENARIOTESTING AV ROBUSTHETEN TIL KLIMA- OG NATURSTRATEGIEN PÅ KORT, MELLOMLANG OG LANG SIKT Gjensidige benytter kvalitative og kvantitative scenarioanalyser for å vurdere motstandsdyktigheten til sin forretningsmodell og strategi under ulike klimascenarioer. Scenarioene til IPCC og Network of Central Banks and Supervisors for Greening the Financial System (NGFS) benyttes som et samlende grunnlag for å vurdere risikoen i forsikrings og investeringsporteføljer. Gjensidige vurderer klimarisiko på kort sikt (0–3 år), mellomlang sikt (3–10 år) og lang sikt (over 10 år). Identiserte klimarisikoer og -muligheter vurderes minst årlig basert på når de forventes å materialisere seg (kortsiktig, mellomlang eller langsiktig) samt på en kvalitativ (og når mulig kvantitativ) vurdering av konsekvenser under et spesikt klimascenario. I tråd med eksterne anbefalinger benytter Gjensidige tre scenarier ved analyse av klimarisiko. Et med anslått oppvarming under 2°C («Netto null 2050»), et over 2°C («Mislykket overgang») og et basert på gjeldende utslippsforpliktelser. «Mislykket overgang»-scenariet er basert på NGFS Current policy scenario og IPCCs SSP5-8.5. «Gjeldende utlippsforpliktelser»-scenariet er basert på NGFS NDCs scenario og IPCCs SSP2-4.5 mens «Netto null 2050» er basert på NGFS Net Zero 2050 scenario og IPCC SSP1-2.6. VURDERING AV KONSEKVENSER AV KLIMASCENARIER Vi har valgt å bruke det mest konservative scenarioet RCP 8.5 i vurderingen av klima- konsekvenser på kort, mellomlang og lang sikt. Særlig på lang sikt er det stor usikkerhet om overgangsrisikoen. Med økt kunnskap vil trolig befolkning, næringsliv og myndigheter gjøre tilpasninger for å unngå eller redusere risiko. Klima- og værrelaterte skader utgjør i dag en begrenset del av våre samlede erstatninger. Selv om man ser visse effekter på kort sikt innenfor visse skade typer, ventes det at endringene vil skje gradvis og med størst effekt fra 2050. Overgangs- risiko vent es å være viktigst i investerings- porteføljen, men i dag har vi begrenset eksponering mot de bransjene som ventes å være mest utsatt. Generelt er våre markeder blant de geograske områdene som antas å bli minst påvirket av klimaendringer. Dette bekreftes av analyser gjennomført av de større europeiske forsikrings- selskapene, som blant andre SwissRe. SCENARIO RCP 8.5 Scenariet som legger til grunn «ingen tiltak» er anbefalt av norske myndigheter, og gir også en god indikator på hvilke konsekvenser vi må forvente om tiltakene ikke gir ønsket effekt. Effekt av om vil endres gradvis frem til 2100, og er estimert til: • Redusert vårom: 50prosent • Økt høstom: Opp til 60prosent som følge av økt nedbør og mindre snø SCENARIO FREM TIL 2100 – NORSK REGNESENTRAL Norsk Regnesentral har sett spesikt på prediksjoner av vannskader som skyldes ytre påvirkninger. Naturskader slik de er denert i lov om naturskade er ikke med, da prising og fordeling av dette er regulert særskilt. • Skadeprediksjoner fra klimamodelldata frem mot 2100 viser overordnet at totale utbetalinger vil øke over det meste av landet. Noen fylker vil oppleve en jevn stigning gjennom hele perioden, mens andre får en relativt at eller negativ utvikling frem til rundt 2050, for så å øke. • For Norge sett under ett ventes skade- utviklingen å være ganske stabil frem til 2050, før den ventes å øke med 40prosent mot 2100. • I de tidligere fylkene Hedmark, Buskerud, Vestfold, Telemark og Vest-Agder ventes en økning i totale utbetalinger på rundt 50prosent mot slutten av dette århundret. • For de tidligere fylkene Østfold, Akershus og Sogn og Fjordane viser prediksjonene en økning på 70prosent i samme periode. • Det gjennomføres nå en tilsvarende kartlegging i Danmark. • Innsiktene fra prosjektet blir benyttet videre i forskning og kunnskaps- utvikling. Det er blant annet utarbeidet en vitenskapelig artikkel som i 2023 vil bli publisert i Journal of the Royal Statistical Society. Modellene som benyttes i prosjektet blir også sett på som relevante for andre europeiske land. 366366Vedlegg 5 Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven 316 Vedlegg 2: Signeringer og ratinger 343 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger 354 Vedlegg 6: Taksonomirapport 378 Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer 379 Vi gjennomfører hvert år en soliditetsstress-test med hensyn til klimarisiko (ORSA). Stresstesten undersøker effekten av økte erstatninger for produkter utsatt for klimaendringer (fysisk risiko) samt hvordan et brått skifte til en grønn økonomi i tråd med mål for netto nullutslipp i 2050 vil påvirke Gjensidiges soliditet. I tillegg har Gjensidige gjennomført spesikke klimascenarioanalyser for enkelte risikoer og for investeringsporteføljene som helhet. For å håndtere klimarisiko relatert til forsikrings- og investeringsporteføljen har vi iverksatt en rekke tiltak relatert til klimatilpasning, reduksjon av klimagassutslipp, prising av klimarisiko og sirkulære løsninger. Dette er generelt lite kapitalintensive tiltak. I tillegg er de forsikringsprodukter som er mest utsatt for fysisk klimarisiko bygget på ettårskontrakter hvor det prises ut fra et risikoperspektiv. Dette gir eksibilitet, også i et mellom- og langt tidsperspektiv. Analysen viser at Gjensidige har tilstrekkelig kapital for å håndtere klimarelaterte risikoer. Samlet vurderes det at Gjensidiges forretningsmodell og strategi er motstandsdyktig under ulike klimascenarioer. KLIMARISIKO I FORSIKRINGSVIRKSOMHETEN Fysisk klimarisiko vurderes å være viktigst for forsikringsporteføljen vår. Klima- og værrelaterte skader utgjør i dag en begrenset del av våre samlede erstatninger. Norsk Regnesentral har utført ere scenarioanalyser, på oppdrag av og i samarbeid med Gjensidige, om virkninger av vannskader på skadefrekvensen under RCP4.5 og RCP8.5. Resultatene viser lav risiko på kort sikt og noe høyere på lang sikt (under RCP4.5 og RCP8.5). Selv om man ser visse effekter på kort sikt innenfor visse skadetyper, ventes det at endringene vil skje gradvis og med størst effekt fra 2050. Generelt er våre markeder blant de geograske områdene som antas å bli minst påvirket av klimaendringer. Dette bekreftes av analyser gjennomført av de større europeiske forsikrings- selskapene, som blant andre SwissRe. Med økt kunnskap vil trolig befolkning, næringsliv og myndigheter gjøre tilpasninger for å unngå eller redusere risiko. KLIMARISIKO I INVESTERINGSVIRKSOMHETEN Overgangsrisiko ventes å være viktigst i investeringsporteføljen, men i dag har vi begrenset eksponering mot de bransjene som ventes å være mest utsatt. Vi har siden 2020 gjennomført ere analyser av vår investeringsportefølje for å forstå klimarisikoen bedre. Analysene tar først og fremst for seg overgangsrisiko. Hensikten med scenarioanalysene er å forbedre forståelsen av klimarisikoen ved eksponering mot sektorer og teknologier som påvirkes av klimaendringer og klimatiltak. Vi har i perioden 2020-2022 benyttet PACTA-verktøyet fra 2° Investing Initiative for investeringsporteføljene for både forsikringsvirksomheten og pensjonsvirksomheten. Vi har tidligere også gjennomført en egen scenarioanalyse og stresstest av investeringsporteføljen for forsikringsvirksomheten med klimascenarioer basert på Network for Greening of the Financial System (NGFS). Resultatene tyder på at overgangsrisikoen er begrenset, men negativ for porteføljen som helhet. Den begrensede risikoen skyldes at porteføljen i stor grad er eksponert mot sikre obligasjoner i sektorer som i liten grad blir truffet direkte av klimatiltak, som for eksempel nanssektoren. For aksjeporteføljen er overgangsrisikoen sannsynligvis langt større, men vår eksponering mot aksjer er begrenset. Resultatene fra PACTA-verktøyet sammenfaller i stor grad med våre interne analyser. De to metodene peker begge på at selv om risikoen for porteføljen som helhet er begrenset, så er risikoen skjevfordelt på tvers av sektorer. Enkelte sektorer vil med høy sannsynlighet bli kraftig negativt påvirket av overgangsrisiko, og vi vil fokusere på et utvalg av disse sektorene i håndteringen av overgangsrisiko. I et globalt perspektiv antar vi at olje- og gass- industrien og deler av kraftforsyningssektoren har høyest overgangsrisiko. Porteføljens klimaavtrykk peker på at sektorer som industri og kjemikalier også bør være et fokusområde i vår håndtering av klimarisiko. Overgangsrisiko vil blant annet avhenge av hvor raskt alternative teknologier, lovverk og reguleringer utvikler seg. På kort sikt vurderes EUs Green Deal og tiltakene i Fit for 55+, avgifter og skatter på utslipp i Norge og kvoteprisen i EUs kvotesystem for klimagassutslipp til å være viktige katalysatorer for en slik overgangsrisiko, og følges derfor tett. Fysisk risiko for Gjensidiges investeringer gjelder hovedsakelig eiendom. Eksponeringen mot eiendom ble vesentlig redusert ved salget av Oslo Areal til Entra i 2022, men vi har fortsatt en vesentlig eksponering til eiendom gjennom andre verdipapirer. Denne eksponeringen ansees som veldiversisert og innehar ingen betydelig konsentrert risiko utover systematisk risiko. Disse vurderingene innehar en betydelig grad av usikkerhet. Fremover vil vurderingene av nansielle risikoer forbedres gjennom bedre data på klimagassutslipp og videre bruk av scenarioanalyser. Det jobbes kontinuerlig med å videreutvikle metoder og strategier for å vurdere og redusere den nansielle klimarisikoen i porteføljen. 367367Vedlegg 5 Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven 316 Vedlegg 2: Signeringer og ratinger 343 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger 354 Vedlegg 6: Taksonomirapport 378 Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer 379 3. Risikostyring A. PROSESS FOR IDENTIFISERING OG VURDERING AV KLIMA- OG NATURRISIKO Klimarisiko er innarbeidet i vår konsernovergripende risikostyringsprosess og er inkludert i vurdering av nansiell-, forsikrings-, operasjonell og strategisk risiko. I forsikringsvirksomheten er god risikoseleksjon og riktig prising av risiko avgjørende for soliditet og lønnsomhet. Vi tar høyde for forventet omfang av naturskader som følge av miljø- og klimaendringer ved utvikling av produkter, nansiell planlegging, prising, gjenoppbygging og skadeforebyggende tiltak. Miljø- og klimaendringer påvirker risikovurderinger og prising av forsikring, og det gjøres fortløpende vurderinger av effekter av ekstremvær og endring i risikoeksponering, basert på historiske erfaringer, ekspertvurderinger og fremtidsprognoser. I investeringsvirksomheten er det etablert en egen risikostyringsprosess for å ivareta netto nullutslipp innen 2050. Klimarisiko identiseres til dels i de respektive risikostyringsprosessene, hvor vi har en bottom-up- tilnærming. For å fylle ut mulige hull i vurderingene har vi også en årlig klimarisikovurderingsprosess med en top-down-tilnærming. Identiserte risikoer blir analysert og evaluert kvalitativt. Hvis den kvalitative analysen viser at risikoen kan være betydelig, igangsettes ytterligere analyser. Der det er mulig, er disse kvantitative, som scenarioanalyse av investeringsporteføljen eller analyse av skadeinasjon på grunn av økning i nedbør. B. HÅNDTERING AV KLIMA- OG NATURRISIKO Vi iverksetter tiltak for klima- og naturrelaterte risikoer og muligheter som vurderes å være betydelige. De vanligste tiltakene er risikoreduserende tiltak, overføring av risiko og kontroll. Vi bruker vår innsikt om forventede værhendelser i risikoprising, og deler innsikt med offentlige myndigheter for å bidra til at klimatilpasningstiltak gjennomføres både i kommunene og for våre kunder. Vårt strategiske bærekraftsmål om netto nullutslipp før 2050 (inkludert for våre investeringsporteføljer) er et eksempel på hvordan vi kontrollerer og reduserer overgangsrisiko i investeringsporteføljen. Vår naturkatastrofe-reassuranse er et eksempel på hvordan vi overfører fysisk klimarisiko i forsikringsporteføljen, mens reprising basert på vannskadescore er et eksempel på hvordan vi kontrollerer og reduserer klimarisikoen i privat eiendomsforsikring. For å redusere naturrisiko har vi ere produkter og tjenester som skal svare opp kundenes og samfunnets behov for økonomisk trygghet, samtidig som vi bidrar til å redusere materialforbruk i vår skadebehandling. Vi bruker vårt klimaregnskap aktivt for å se hvor vi skal prioritere tiltak. Derfor har mange tiltak vært rettet mot økt reparasjon av biler, og økt fokus på å få etablert bedre logistikkløsninger for gjenbruk av byggematerialer. VI HANDLER • Risikobehandling er igangsatt for klimarisiko og -muligheter som vurderes som betydelige. • For betydelige risikoer kan ytterligere analyser bli igangsatt, for eksempel scenarioanalyse eller stresstest. VI UTFØRER • Klimarisikoanalyser er utført i de ulike risikostyringsprosessene gjennom året (kvalitativt eller kvantitativt). VI KONTROLLERER • Klimarisiko vurderes basert på nye data (f.eks. gjennomførte tiltak og analyser). • Regelmessig rapportering til CMC og styret, og gjennom CDP, ORSA og Gjensidiges inte- grerte årsrapport. VI PLANLEGGER • Årlig prosess for vurdering av klimarisiko. • Klimarisiko er innarbeidet i risikostyrings- prosesser for forsikringsrisiko, nansiell, operasjonell og strategisk risiko. • Klimarelaterte mål (konsernets bærekraftsmål). 368368Vedlegg 5 Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven 316 Vedlegg 2: Signeringer og ratinger 343 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger 354 Vedlegg 6: Taksonomirapport 378 Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer 379 Klima- og naturrisiko påvirker alle risikotyper GJENSIDIGES RESPONS TIL FYSISK KLIMARISIKO • Vi har samarbeidet med Norsk Regnesentral for å forstå konsekvenser av forventede klima- endringer. Resultatet av arbeidet benyttes ved prising av risiko fremover. Vi bidrar også til økt kunnskap om langsiktig utvikling i skader som følge av klimaendringer ved å dele skadedata. • Vi skal veilede kundene til å ta hensyn til miljø, værhendelser og sosiale forhold både før og etter skade, for eksempel ved gjenoppføring av bygg. Dette kan gi våre kunder en lavere forsikringspremie og ha gunstige konsekvenser for miljøet, kundene og Gjensidige. Tett overvåkning av utviklingen i værrelaterte hendelser for å sikre riktig risikoprising. • Risikoreduserende tiltak med fokus på overvannsproblematikk, varsling av kunder og samarbeid med myndigheter for å redusere konsekvenser av mer værrelaterte skader. • Reassuranse begrenser våre tap knyttet til større værrelaterte hendelser. Vi bruker vår internmodell til å vurdere effekten av ulike naturskader og klimarelaterte skader. Det er gjort analyser som viser at Gjensidiges økonomiske tap som følge av en såkalt 200-årsskade er begrenset selv med mer konservative antagelser om skadefrekvens for slike skader. • I Norge erstattes mange naturskader gjennom Norsk Naturskadepool, som er regulert gjennom en egen lov. Det er obligatorisk for alle forsikringsselskaper som selger brannforsikring for bygninger i Norge å være med i ordningen. Ordningen sørger for at naturskader i Norge fordeles på de ulike selskapene i henhold til markedsandel. Følgende naturskader er dekket av ordningen: storm, skred, om, stormo, jordskjelv og vulkanutbrudd. En forskrift til loven begrenser forsikringsselskapenes samlede ansvar for en enkelt naturskade oppad til 16milliarder kroner. Ettersom Gjensidige kun vil bli belastet med sin markedsandel, og i tillegg har reassuranse for naturskader, vil vårt tap knyttet til slike skader være svært begrenset. Forsikringsrisiko Operasjonell risiko og compliance-risiko Finansiell risiko Forretnings- og strategisk risiko Klima- og naturrisiko 369369Vedlegg 5 Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven 316 Vedlegg 2: Signeringer og ratinger 343 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger 354 Vedlegg 6: Taksonomirapport 378 Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer 379 GJENSIDIGES RESPONS TIL OVERGANGSRISIKO FOR KLIMA • Vi venter at overgangsrisiko på lengre sikt kan få effekter for alle forsikringssegmenter. Vi tror bevissthet og holdninger kan bli endret, og at dette kan føre til at vi må tilpasse vår virksomhet. Alle hovedprodukter skal derfor få et bærekraftig alternativ innen 2025. En slik utvikling ventes å skje gradvis, slik at vi kan tilpasse produkter og tjenester til markedet over tid. • I næringslivssegmentet og på investerings- siden kan det være betydelig overgangsrisiko. EUs handlingsplaner vil kunne bidra til nye risikoer og muligheter. EU har en klar ambisjon om å stimulere til økt gjenbruk og sirkulærøkonomi, og begrense avfall. Gjensidige vil bidra til EUs måloppnåelse ved å redusere CO₂-avtrykket med økt fokus på skade- forebygging og materialvalg i erstatninger. • Gjensidige har en strategi om netto nullutslipp i investeringsporteføljen innen 2050 og å inkludere ESG- og klimarisiko i alle våre beslutninger og analyser for investeringer. Vi bruker eksterne verktøy som Paris Agreement Capital Transition Assessment (PACTA) for scenarioanalyser og stresstesting for å få en bedre forståelse av klimarisikoen i investeringsporteføljen. Les mer om vår investeringsstrategi i kapittelet Ansvarlige investeringer. GJENSIDIGES RESPONS TIL NATURRISIKO IVÅRE PRODUKTER OG TJENESTER • Vi har siden 2016 tilbudt Miljøforsikring. Dette inngår i Ansvarsforsikring og dekker det ansvaret en virksomhet kan bli pålagt etter Naturmangfoldloven i Norge, og etter European Environmental Liability Directive i Europa. • Våre bygningsforsikringer og prosjektforsikring dekker kostnader til riving og rydding av miljøendtlig avfall etter skade på en forsvarlig måte. Et eksempel på dette kan være asbest. Boligforsikring for privatpersoner har ingen begrensninger i erstatningssum. For å ivareta biomangfold, tilbyr vi dekning for bikuber for alle kunder med innboforsikring. Dette har vi valgt å gjøre fordi det har blitt mer populært for privatpersoner å drive med birøkt. • Vi er opptatt av å redusere materialforbruk og avfall i vår skadebehandling og har utarbeidet materialregnskap som viktig grunnlag for å kunne analysere bedre og forstå hvilke tiltak som gir effekt. Eksempelvis har vi nå økt fokus på partiell reparasjon på frekvensskader på eiendom, og har lenge jobbet med å øke reparasjonsandel og ombruk av likeverdige deler for motorskader. • Vi følger opp våre leverandører på deres arbeid med klima og miljø. Hvert kvartal rapporterer leverandørene status for sitt arbeid. På den måten kan vi se hva som er mulig å få til sammen, redusere utslipp fra erstatninger, og nne gode miljøvennlige løsninger. • Vi tester sensorteknologi for vann og brann som en del av privat- og næringslivsforsikringene våre. • Øke andelen reparasjoner og smart repair. • Alle kunder kan få reparasjon av skadde mobiltelefoner eller en erstatningstelefon, det vil si en telefon som tidligere har blitt reparert. • Sammen med våre leverandører sikrer vi rest- verdihåndtering og gjenvinning i forbindelse med erstatninger. Vi ser etter aktører som kan hjelpe oss med økt grad av gjenbruk av byggevarer. • Siden 2021 har vi tilbudt privatkunder Svanemerket gjenoppbygging etter total- skade på bolig. Den første Svanemerkede boligen er overlevert til kunde, og et annet hus er under oppføring. • Vi fremmer miljøsertisering gjennom miljøutbytte på femprosent ved gjen- oppbygging av næringsbygg eller sameie/ borettslag med BREEAM NOR-sertisering i klassen «Very Good» eller bedre. • Samarbeider med bil-demonterere som bidrar til at ressursene etter kondemnering blir resirkulert og brukt i nye produkter. • Vi besluttet i 2021 å øke kondemnasjonsgrensen fra 60prosent til 80prosent for å øke andelen skadde biler som blir reparert og vi sluttet å selge kondemnerte biler til gjenoppbygging for å øke volumet av likeverdige deler til gjenbruk i reparasjoner. • I 2022 inngikk vi avtaler med utvalgte profesjonelle bil-demonterere som er knyttet opp mot de verkstedene vi benytter ved utbedring av skader. Avtalen går ut på at verkstedene skal bestille likeverdige deler som skal sikre god kvalitet, sporbarhet og riktig del til riktig tid. Vi utviklet takstsystemet slik at det er mulig å søke etter brukte/ likeverdige bildeler når taksten fastsettes. VI SER ETTER LØSNINGER FOR Å SIKRE OMBRUK • Vi bidrar til at materialer som aluminium, glass, plast, stål og tre fra våre erstatninger av motorvogner og bygninger blir gjenvunnet. Til nå har de største volumene for gjenvinning vært knyttet til aluminium og stål. • Gjenvinningsandel for brukte bildeler er relativt uendret fra 2021, men det er satt i gang ere pilotprosjekter for å øke denne frem mot 2025. AVFALL FRA EIENDOM OG MOTOR • Avfall knyttet til erstatninger forårsaker relativt lite klimautslipp, men avfallsmengden i seg selv er betydelig. I de land vi har virksomhet er det lagt til rette for ansvarlig håndtering og gjenvinning i offentlige avfallsordninger. GJENSIDIGES RESPONS TIL ANSVARSRISIKO FOR KLIMA Vi har reassuransedekninger selv om erstatnings- ansvar knyttet til manglende klimatiltak er begrenset som følge av sumbegrensninger i våre vilkår. C. INTEGRERING AV KLIMA- OG NATURRISIKO I ETABLERTE RISIKOSTYRINGSPROSESSER Klima- og naturrisiko er integrert i prosesser for oppdatering av relevante styrende dokumenter, som Policy for risikostyring og internkontroll, Produktgodkjennelsesprosessen, Underwriting Policy og Policy for ansvarlige investeringer. I forsikringsvirksomheten har værrelaterte hendelser alltid vært en viktig faktor ved risikoprising. Vi kjøper reassuranse for å fordele risiko og beskytte mot store hendelser. Her samarbeider vi også med våre partnere for å sikre riktig risikoforståelse og rapportering. Det er løpende overvåkning av alle produkter for å sikre lønnsomhet og vurdere behov for reprising. I investeringsvirksomheten er det etablert egen risikoprosess for å sikre at vi evner å tilpasse porteføljen for å nå målet om netto nullutslipp. I tillegg er det etablert overordnede risikostyrings- prosesser som skal sikre at risikoene er tilstrekkelig vurdert og tiltak iverksatt for å redusere den totale risikoen. Klimarisiko inngår i disse vurderingene, som eksempelvis: • «Own Risk and Solvency Assessment» (ORSA) vurderer den totale risikoeksponeringen opp mot kapitalsituasjonen fremover. • Aktuar gjør uavhengige vurderinger av tilstrekkelige avsetninger. • Vurdering av at klima- og natur, og sosialt ansvar er integrert i beslutningsprosesser, for eksempel ved strategiske prosjekter eller produktutviklingsprosesser. 370370Vedlegg 5 Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven 316 Vedlegg 2: Signeringer og ratinger 343 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger 354 Vedlegg 6: Taksonomirapport 378 Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer 379 4. Mål og metoder Forsikring er en kunnskapsvirksomhet som ikke direkte påvirker miljøet i stor grad, men vi kan bidra til et mer bærekraftig samfunn ved å redusere eget klimaavtrykk og bruke vår markedsmakt overfor våre leverandører og i våre investeringer. A. DISCLOSE THE METRICS USED BY THE ORGANIZATION TO ASSESS CLIMATE-RELATED RISKS AND OPPORTUNITIES IN LINE WITH ITS STRATEGY AND RISK MANAGEMENT PROCESS. METODE FOR BEREGNING AV KLIMAUTSLIPP Vi har vært Miljøfyrtårnvirksomhet siden 2008, og arbeider løpende med tiltak for å redusere miljø- og klimakonsekvenser av egen drift. Det alt vesentlige av klimagassutslipp fra egen virksomhet er fra energi (scope2) og yreiser for egne ansatte (scope3). KLIMAREGNSKAP FOR SKADEBEHANDLING (LEVERANDØRKJEDEN SCOPE3) Vi har utarbeidet klimaregnskap for material- og energiforbruk knyttet til erstatninger (scope3) for å kunne måle klimautslipp og CO₂-intensiteten i vår skadebehandling. Klimaregnskapet brukes til å vurdere ulike initiativer for å bidra til mer sirkulærøkonomi, eksempelvis økt grad av reparasjoner, gjenbruk, reduksjon av avfall og ulike tiltak for å redusere transportkostnader, og mer klima- og miljøvennlig gjenoppbygging. MODELL FOR BEREGNING AV MATERIALFORBRUK I ERSTATNINGER Vi skal arbeide proaktivt for å redusere materialbruk knyttet til erstatninger og med det redusere klimautslipp og CO₂- intensitet. Ved å bidra til lavere materialbruk bidrar vi også til redusert press på naturressurser og naturareal, og derigjennom redusert naturrisiko. Dette krever betydelig innsikt i materialforbruk ved erstatning av skader. For å kunne beregne materialforbruk i komplekse prosesser hos mange leverandører og samarbeidspartnere er det laget modeller basert på de vanligste skadene. Modellene benyttes til å konvertere materialforbruk per skade til CO₂-ekvivalenter. Det er utarbeidet modeller for tre typer skader, som skal danne grunnlag for normalisert resultat i Klimaregnskap for skadebehandling (scope3). Beregningen av det totale materialforbruket gir ikke et eksakt bilde, men ut fra en vesentlighetsvurdering gir dette etter vårt skjønn et beste estimat på dagens forbruk. Materialforbruket er beregnet i tonn, som konverteres til CO₂-ekvivalenter ved hjelp av lisensiert software for konvertering av materialforbruk: DEFRA (2022) Greenhouse gas reporting: conversion factors. Department for Business, Energy & Industrial Strategy og NVEs Varedeklarasjon for strøm 2023. Modellene for materialforbruk evalueres årlig, for å sikre at de fortsatt gir beste estimat på materialforbruk ved erstatninger. Evaluering er gjennomført i 2023, og det er kun mindre endringer i materialforbruket. Effekten av erstatningssakene fremgår av material- og klimaregnskapet i nøkkeltallsoversikt til årsrapporten. MATERIALFORBRUK FREKVENSSKADER MOTOR Forutsetningene som er lagt til grunn for denne gjennomsnittsberegningen av materialforbruk er med utgangspunkt i bilmerke og modell med høy markedsandel, og frekvensskader. Referanseskaden er estimert i skade- takserings systemet DBS som driftes av Bilskadekontoret som er en del av Finans Norge Forsikringsdrift, og viser faktisk bruk av materialer for motorvogner. Egne vurderinger av frekvensskader er gjennomført i Danmark, Sverige ogBaltikum. Følgende materialer inngår iklimaregnskap for skade: • Glass • Stål • Aluminium • Plast • Batterier • Gjenbruk av bildeler ut fra estimat • Bruk av nye bildeler genererer tilsvarende mengde avfall som kan resirkuleres • For avfall etter kondemnasjoner er det lagt til grunn resirkulering av materialer som glass, aluminium og stål Erstatning av biler etter kondemnasjoner gjennomføres med kontantoppgjør. For å få et teoretisk riktig materialforbruk for Gjensidige har vi forutsatt, med utgangspunkt i det offentlige systemet for registrering (TFF), at 22prosent av kondemnerte biler erstattes med nye biler (28prosent i 2019). MATERIALFORBRUK FREKVENSSKADER EIENDOM Forutsetninger som er lagt til grunn er gjennomsnitts beregning av material forbruk og avfall generert for frekvensskader som brann- og vannskader: Brann: • Bytte av gulv og vegger • Vask og maling av overater • Elektronikk • Avfall tilsvarende forbruk av nye materialer Vann: • Kjøkkeninnredning med glatte fronter • Parkett på gulv • Reparasjon som følge av at vann har rent ned i etasjeskille • Avfall tilsvarende forbruk av nye materialer Materialer som inngår i klimaregnskap for skade er blant annet: • Tre • Gips • Isolasjon • Maling • Plast • Elektronikk 371371Vedlegg 5 Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven 316 Vedlegg 2: Signeringer og ratinger 343 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger 354 Vedlegg 6: Taksonomirapport 378 Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer 379 B. DISCLOSE SCOPE1, SCOPE2 AND, IF APPROPRIATE, SCOPE3 GREENHOUSE GAS (GHG) EMISSIONS AND THE RELATED RISKS. Klimaregnskap inngår i hovedtall i seksjonen Klima og natur. C. DESCRIBE THE TARGETS USED BY THE ORGANIZATION TO MANAGE CLIMATE- RELATED RISKS AND OPPORTUNITIES AND PERFORMANCE AGAINST TARGET Styret har fastsatt mål om klimakutt og klimatilpasning som dekker heler virksomheten. • 80prosent av premieinntekter fra produkter som omfattes av EUs taksonomi skal være bærekraftige innen 2026. • Egen virksomhet skal redusere klima- utslipp med 75prosent innen 2025. • Utslipp av klimagasser fra erstatninger skal reduseres med 35prosent innen 2025, og 55prosent innen 2030. • Netto nullutslipp av klimagasser i investeringsporteføljene innen 2050. TILPASNING AV PRODUKTER Vårt styre har satt et ambisiøst mål om å gjøre 80prosent av Gjensidiges premie fra produkter dekket av EU-taksonomi for skadeforsikring bærekraftige innen 2026. ESG-risiko vurderes i utviklingen av alle produkter og tjenester. I hvilken grad klimarisiko vurderes avhenger av produktets klimarisikoeksponering. Produkter som blir taksonomitilpasset gjennomgår den mest omfattende vurderingen av klimarisiko. Vårt første bærekraftige produkt, Næringsbygg Norge, ble lansert tredje kvartal 2022. Siden da har vi tilpasset produktene Borettslag og sameie, Hus Privat og Motor Privat. Mål for 2023 var en tilpasningsgrad på 24prosent av kvalisert premie. Med tilpasningen av Motor privat nådde vi en faktisk tilpasningsgrad på 33prosent. KVARTAL Q3 2022 Q4 2022 Q1 2023 Q2 2023 Q3 2023 Q4 2023 Andel av kvalisert premie tilpasset 4,45% 4,45% 9% 20% 21% 29% Produkt Næringsbygg Norge Borettslag og sameie Hus Privat Motor Privat KLIMAKUTT I EGEN VIRKSOMHET FOR Å BIDRA TIL NETTO NULLUTSLIPP (SCOPE1 OG 2) Vi fortsetter arbeidet med å redusere direkte utslipp fra rmabiler, og fase ut bruken av fossile kjøretøy. I tillegg kjøper vi opprinnelsesgarantier for å sikre bruk av fornybar elektrisitet. Vi arbeider også med å redusere vår energibruk, og vurderer videre tiltak som kan bidra til at oppvarming og kjøling av kontorer blir basert kun på fornybare kilder. Reisevirksomhet skal begrenses mest mulig, og reduseres ved bruk av digitale møteplasser. MILJØ- OG ENERGIEFFEKTIV DRIFT – SERTIFISERINGER Som miljøfyrtårnbedrift benytter vi et miljø- ledelses system for egen drift og egne lokaler. Det utarbeides årlig en miljørapport som dokumenterer status for gjennomførte miljøtiltak, og handlingsplaner for neste år. Hvert tredje år skal kontorene re-sertiseres. Hovedkontoret ble re-sertisert i 2021. Årlig rapportering og jevnlig re-sertisering sikrer at våre kontorlokaler lever opp til høye standarder for miljøvennlig drift. Dette innebærer blant annet at vi stiller miljøkrav til våre leverandører, at vi har tiltak for å redusere energi- og vannforbruk, og at vi reduserer klimagassutslipp forbundet med vår egen virksomhet. I tillegg innebærer det at vi arbeider med å minimere avfall, sikre at vi sorterer avfallet, og at vi reduserer reisevirksomhet som fører til klimagassutslipp. For å sikre at vi belaster miljøet så lite som mulig er alle våre 8 norske kontorer (med over 30 medarbeidere) sertisert som Miljøfyrtårn. Miljøfyrtårn er en nasjonal miljøsertiseringsordning som drives av Stiftelsen Miljøfyrtårn. I tillegg er vårt hovedkontor i Danmark sølvsertisert i henhold til DGNB av Green Building Council Denmark. Vi arbeider også for å effektivisere bruken av vann ivåre lokaler. 372372Vedlegg 5 Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven 316 Vedlegg 2: Signeringer og ratinger 343 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger 354 Vedlegg 6: Taksonomirapport 378 Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer 379 SCOPE1: DIREKTE UTSLIPP Vi har en policy som innebærer at rmabiler ikke kan ha høyere CO₂-utslipp enn 130gram per kilometer. Ved hovedkontoret har vi tre elbiler som kan benyttes av ansatte, og som dermed bidrar til utslippsfri transport. Våre lokaler ligger nær knutepunkter for kollektivtrakk. Vi arbeider videre med å fase ut bruken av fossile kjøretøy. SCOPE2: ENERGIFORBRUK Vi har en strategisk tilnærming til energibruk, og jobber systematisk med å begrense vårt forbruk av energi, samt arbeide for sikre at våre leveranser er knyttet til produksjon av fornybar energi. Alle lokaler leies, og ved anskaffelse av lokaler prioriterer vi klima- og miljøhensyn. Vårt hovedkontor i Schweigaardsgate 21 er BREEAM NOR excellent-sertisert. Gjennom vår forpliktelse som miljøfyrtårnbedrift foretar vi månedlige energioppfølginger sammen med gårdeier. Hensikten er å identisere energilekkasjer og gjøre eventuelle avbøtende tiltak som oppgradering til LED-belysning, justere innetemperatur, oppgradere ventilasjonsanlegg og effektivisere vår arealbruk. Det kjøpes opprinnelsesgarantier for hele konsernets forbruk av elektrisitet, som nansierer produksjon av fornybar energi. SCOPE3: REISER OG AVFALL Det er etablert gode digitale møteplasser som skal bidra til at særlig yreiser begrenses til et minimum. Vårt avfall sorteres og resirkuleres i henhold til krav for Miljøfyrtårnvirksomhet. Vi har som mål å digitalisere kundedialogen mest mulig for å redusere papirforbruket. PC-er som ikke brukes av våre ansatte blir solgt for gjenbruk. I samarbeid med en leverandør er 89prosent (til sammen 540enheter) av kasserte PC-er gjenbrukt i 2023, mot 95prosent i 2022 (til sammen 551 enheter). Mobiltelefoner gjenbrukes internt så langt mulig, ogresten går til sikker avhending. I forbindelse med fornyelse av leieavtaler har vi hatt tett samarbeid med utleier for å sikre mest mulig gjenbruk av materialer. Kontormøbler har blitt trukket om, og tepper kvernet opp for å redusere avfall og sørge for at de blir innsatsfaktorer til nye tepper. KLIMAKOMPENSASJON Restutslipp vi ikke klarer å kutte har vi siden 2019 kompensert ved å støtte prosjekter for utslippskutt som også tar sosialt ansvar. I 2023 har vi foretatt en grundig gjennomgang av ulike alternativer til klimagassreduserende prosjekter og prosjekter for karbonfangst. Vi har konkludert med at vi også i år støtter Gold Standards prosjekt for rentbrennende ovner i Ghana. Vi ønsker også å bidra til nansiering av nye løsninger innen karbonlagring i skog og jordsmonn. Vi har derfor inngått avtaler om pilotprosjekter med Fossagrim og Down to Earth. Gjennom disse tiltakene bidrar vi til å ta klimagasser ut av atmosfæren, samtidig som vi bidrar til vern av skog som ellers ikke ville ha blitt vernet, og til at matjord får tilført mer næring gjennom biokull. Gjennom avtalene med Fossagrim og Down to Earth etablerer Gjensidige et pilotsamarbeid med to nyskapende virksomheter som utvikler nye løsninger for karbonfjerning- og lagring. Med dette ønsker vi å bidra til naturbaserte løsninger som kan være viktige i vårt arbeid for å redusere naturrisiko, i tillegg til klimarisiko. Karbonfjerning er også en løsning som pekes ut som viktig for å nå netto null- utslipp i tråd med SBTis anbefalinger. GJENSIDIGES CO 2 e-UTSLIPP FRA EGEN VIRKSOMHET Firmabiler Energiforbruk Flyreiser Klimakompensasjon 0 1 000 2 000 3 000 4 000 5 000 6 000 7 000 8 000 2019 2020 2021 2022 2023 TONN CO 2 e 373373Vedlegg 5 Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven 316 Vedlegg 2: Signeringer og ratinger 343 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger 354 Vedlegg 6: Taksonomirapport 378 Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer 379 VÅRE VIKTIGSTE TILTAK FOR Å REDUSERE KLIMAUTSLIPP FREM MOT 2025 OG 2030 I EGEN VIRKSOMHET • Alle våre rmabiler og RedGos egeneide redningsbiler skal være elektriske. • Kjøp av elektrisitet skal være fornybar, og kjøp av fjernvarme som ikke er fornybar skal klimakompenseres med klimakvoter. • Sikre bruk av våre godt utbygde video- konferanse fasiliteter ved alle lokasjoner, og med det redusere behovet for å reise. • Minimere behovet for reiseaktivitet ved å tilrettelegge for gode muligheter for hjemme- kontor. VITENSKAPELIGE MÅL OM Å REDUSERE CO₂-UTSLIPP I VERDIKJEDEN FOR SKADEBEHANDLING (SCOPE3) Klimaavtrykk i verdikjeden for erstatningssaker fra våre leverandører, er beregnet til å være cirka 30ganger større enn i vår egen virksomhet. Derfor arbeider vi strukturert med å identisere hvilke tiltak som gir størst reduksjon i materialforbruk og utslipp av klimagasser. Vi utfordrer våre leverandører og samarbeidspartnere til å nne nye metoder for erstatning av skader til det beste for kunder, miljø og økonomi. Vi har hatt vitenskapelige mål for utslippskutt i verdikjeden for skadebehandling i ere år, med 2019 som referanseår. Vi er allerede godt i gang med å kutte utslipp som er basert på en utslippsbane tilsvarende cirka syvprosent årlig. Dette tilsvarer netto nullutslipp innen 2050 og understøtter 1,5 gradersmålet. Klimaregnskapet for skadebehandling er basert på estimert avfall og materialforbruk knyttet til frekvensskader for hovedproduktene motor og eiendom. For å beregne materialforbruk er det laget modeller basert på de vanligste skadene. Modellene benyttes til å konvertere materialforbruk per skade til CO 2 -ekvivalenter. Materialforbruket (kg/tonn) blir beregnet med en utslippsfaktor (konverteringsfaktor) og omregnes til en felles klimagassenhet (tCO 2 e). Vi har denert dette som en viktig oppstrømsaktivitet, og følger GHG- protokollens struktur for rapportering av kjøp av varer og tjenester, samt avfall. Klimaregnskapet inngår i kvartalsvis rapportering til styret. Den viser utvikling i CO₂-utslipp og effekt av tiltakene målt opp mot de styrevedtatte målene. Dette har gitt nødvendig fokus på at det iverksettes tiltak som gir reduserte klimautslipp. Modellen som ligger til grunn i klimaregnskapet evalueres årlig for å sikre at de fortsatt gir beste estimat på materialforbruk ved skade. Utslipp fra skadebehandlingen vår (kategori 1 og 5 i GHG-protokollen) utgjorde i 2023, 35742tonn CO 2 e (2022: 34033tonn CO 2 e). Vi har siden 2019 redusert utslippene med 19prosent i absolutte utslippstall og 40prosent i intensitet. De viktigste tiltakene for å nå målet om utslippskutt er å bidra til skadereduserende tiltak som påvirker antall frekvensskader, øke reparasjonsandelen, øke ombruk/gjenbruk av materialer og støtte sirkulærøkonomi. CO 2 e-UTSLIPP I TONN FRA SKADEBEHANDLING 1 44 121 34 635 33 524 34 029 35 742 0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 1,2 1,4 1,6 0 5 000 10 000 15 000 20 000 25 000 30 000 35 000 40 000 45 000 50 000 2019 2020 2021 2022 2023 TONN CO 2 e CO 2 e-INTENSITET 1 I referanseåret 2019 er materialforbruk i Baltikum fastsatt til det samme som i 2020: 2599 tonn, som beste estimat. 374374Vedlegg 5 Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven 316 Vedlegg 2: Signeringer og ratinger 343 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger 354 Vedlegg 6: Taksonomirapport 378 Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer 379 SCOPE1 EGEN DRIFT SCOPE2 EGEN DRIFT SCOPE3 SKADEBEHANDLING GMG – Estland GMG – Finland GMG – Norge Danmark Norge Sverige 109 13 33 48 105 13 Baltikum Danmark Norge 143 163 34 GMG – Estland GMG – Finland GMG – Litauen GMG – Norge GMG – Sverige Norge Danmark Sverige Baltikum 3661 2885 3124 4796 1694 26061 438 1012 3192 375375Vedlegg 5 Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven 316 Vedlegg 2: Signeringer og ratinger 343 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger 354 Vedlegg 6: Taksonomirapport 378 Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer 379 VÅRE VIKTIGSTE TILTAK FOR Å REDUSERE KLIMAUTSLIPP FREM MOT 2025 OG 2030 I SKADEBEHANDLING Sentrale tiltak for å redusere utslipp fra vår skadebehandling omfatter særlig hovedproduktområdene motor og eiendom. Dette inkluderer å øke andelen reparasjoner og styrke fokuset på skadeforebyggende tiltak. Vi samarbeider med leverandører for å øke andelen ombrukte (likeverdige) deler, og identisere nye reparasjonsmetoder, samt utvikle sirkulære forretningsmodeller. Vi arbeider også med å forbedre kommunikasjonen med kundene slik at de forstår at ombruk ikke vil gå på bekostning av kvaliteten og sikkerheten ved reparasjon. Vi har etablert et pilotprosjekt der vi gir et utvalg kunder mulighet til å gi en bekreftelse på at de ønsker størst mulig bruk av likeverdige deler ved reparasjon av kjøretøy. Vi stiller krav til våre leverandører og ser på ulike tiltak for å motivere verksteder sterkere til å anskaffe og benytte likeverdige deler. Det samme gjelder for det vi kaller «Smart Repair», altså reparasjonsmetoder som krever mindre inngrep og materialforbruk, for eksempel ved en lakkskade. For eiendom har vi data for hvilke typer skader som krever mest materialforbruk og hvilke materialer vi forbruker mest av. Med denne innsikten vet vi hvor fokuset bør ligge i vårt videre arbeid med å forebygge bygnings- og eiendomsskader, og videreutvikle reparasjonsmetoder slik at klimagassutslipp blir ytterligere redusert. I 2024 vil vi blant annet etablere et pilotprosjekt for sirkulære skadeoppgjør for eiendom. Målet er å få mer erfaring og kunnskap om gjenbruk av materialer i utbedring av skader, og hva som skal til for å lykkes. Videre vil vi vektlegge reduksjon av klimautslipp enda tydeligere i nye rammeavtaler med leverandører. SAMFUNNSUTVIKLINGEN VIL HJELPE OSS PÅ VEIEN Størstedelen av klimagassutslippene i verden er knyttet til energibruk i ulike former. Energiomstillingen til mer fornybar og utslippsfri energi står derfor helt sentralt for å redusere utslipp og begrense oppvarmingen. Konverteringsfaktorene/utslippsfaktorene vi benytter i klimaregnskapet vårt forteller hvor mye fossil energi som blir brukt til å produsere ulike materialer vi benytter i reparasjoner. Det skjer en voldsom utvikling på dette området som vi på sikt vil kunne dra stor nytte av. Her er noen eksempler: • Aluminiumsektoren har en viktig rolle i overgangen til et netto nullutslippssamfunn da den står for en stor andel av verdens CO₂-utslipp, og etterspørselen er forventet å øke. Sektoren jobber sammen med blant annet SBTi for å få sitt eget rammeverk for hvordan den kan kutte utslipp i tråd med Parisavtalen. Dersom vi får grønt aluminium i fremtiden, vil det kunne ha en direkte effekt på våre konverteringsfaktorer. • Stålindustrien har etablert et rammeverk med en utslippsbane mot netto null i 2050. Dette gjelder også for mulige brukere av stål i bilindustrien. Grønt stål betyr at man får ned CO₂-utslippet ved produksjon, og at man resirkulerer avfall under produksjonsprosessen. Dette vil kunne ha en direkte effekt på våre konverteringsfaktorer. • EU stiller krav om kun salg av nullutslippsbiler i 2035. Flere av de største bilprodusentene i verden har meldt inn mål til SBTi, og ere har fått målene sine godkjent. EUs batteriforordning viser en tydelig ambisjon om at det nye batteriregelverket skal legge rammer for en europeisk batterisatsing som skaper en sirkulær økonomi, nye arbeidsplasser og sikrer anstendige vilkår knyttet til utvinning av mineraler. • Myndigheter kommer til å stille strengere krav til grønne bygg, og økte krav fra leietakere kommer til å drive frem energieffektivisering. UTVIKLING I SELSKAPER I PORTEFØLJE MED SBTI-MÅL FREM MOT 2030 Styringskanal Målsetning TILPASNINGSGRAD 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% 2026 2021 2027 2022 2028 2023 2029 2024 2030 2025 2031 2032 376376Vedlegg 5 Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven 316 Vedlegg 2: Signeringer og ratinger 343 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger 354 Vedlegg 6: Taksonomirapport 378 Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer 379 AMBISJON OM NETTO NULLUTSLIPP INNEN 2050 FRA VÅRE INVESTERINGER (SCOPE3) Klimautslippene fra våre investeringsporteføljer er vårt største indirekte utslipp. Gjensidiges investeringer skal forvaltes i tråd med Parisavtalens mål om å begrense global temperaturstigning til godt under 2 °C, med et mål om 1,5 °C. Dette er operasjonalisert i styrende dokumenter gjennom et mål om å bidra til globale netto nullutslipp av klimagasser innen 2050. I 2022 ble det utviklet et rammeverk for hvordan vi skal måle tilstand og fremdrift i porteføljen. Fundamentet i dette rammeverket er forpliktelsen til Science Based Targets initiative (SBTi). Investeringer som ikke er dekket av Gjensidiges SBTi-mål følges opp gjennom indikatorer i vårt interne rammeverk for netto nullutslipp innen 2050. VÅRE VIKTIGSTE TILTAK FOR Å REDUSERE KLIMAUTSLIPP FREM MOT 2050 I INVESTERINGSPORTEFØLJENE Den største nansielle klimarisikoen for investerings porteføljen antas å komme i over- gangen til et lavutslippssamfunn der klima- reguleringer, skjerpede utslippskrav, endret kostnads bilde og endrede markedspreferanser kan påvirke verdien av investeringene. Gjensidige har brukt eksterne verktøy som Paris Agreement Capital Transition Assessment (PACTA) for scenario analyser og stresstesting, i tillegg til interne scenario analyser for å få en bedre forståelse av klimarisikoen i investeringsporteføljen. Det har gjennom 2023 vært arbeidet med å konkretisere vitenskapelig baserte mål for utslipps- kutt i investeringsporteføljen. En viktig del av vår strategi for å bidra til netto nullutslipp innen 2050 er å oppfordre de selskapene vi har investert i, så vel som eksterne forvaltere, til å forplikte seg til tilsvarende vitenskapelige mål. Gjensidige vil fastsette et mål av typen Portfolio Coverage (porteføljedekning) til Science Based Targets initiative (SBTi). Dette er et mål der Gjensidige forplikter seg til å øke andelen selskaper i porteføljen som har satt seg vitenskapsbaserte mål fra dagens nivå til 100prosent innen 2040 via en lineær bane. Forpliktelsen går over fem år til et nivå som bestemmes av den lineære banen. Det legges foreløpig opp til å vekte hvert selskaps bidrag til porteføljemålet etter hvor mye de utgjør av porteføljens nansierte utslipp. Vår andel av porteføljeselskapenes klimautslipp beregnes basert på våre eierandeler. Her inkluderes scope1 og scope2 for alle selskaper, i tillegg til scope3 for enkelte sektorer slik som olje- og gass og kjøretøyprodusenter. Valget av vekting fører til at Gjensidiges innsats må rettes mot sektorer med store direkte klimagassutslipp slik som transport og industri, samt sektorer med store indirekte utslipp slik som olje- og gassutvinning. I første kvartal 2024 vil Gjensidige delta i SBTi sitt pilotprosjekt for utvikling og implementering av et oppdatert rammeverk med kriterier for vitenskapsbaserte målinansinstitusjoner. SBTi-målet vil dekke store deler av porteføljen, men ikke investeringer som obligasjoner utstedt av stater, fylker og kommuner eller obligasjoner med fortrinnsrett. SBTi-målet vil heller ikke si noe om tilstanden i selskapene i porteføljen som ikke har et SBTi-mål. Disse investeringene dekkes derimot i vårt interne rammeverk for tilpasning til netto nullutslipp innen 2050. Dette rammeverket tar utgangspunkt i SBTi-tilpasningen, men bruker i tillegg et sett av indikatorer og forpliktelser til andre anerkjente initiativer for å vurdere tilstanden i delene av porteføljen som ikke dekkes av SBTi- målet. Det interne rammeverket har en lineær målformulering slik som SBTi-målet har, der tilpasningen er satt til 100prosent innen 2030. Itillegg har vi etablert en styringskanal som viser hvor store avvik fra målsetningen som kan tillates. Ved brudd på styringskanalen skal det fremmes tiltak fortløpende for å sørge for at porteføljens tilpasning ikke avviker for mye fra utslippsbanen for 1,5grader. Vi forventer at det interne rammeverket vil være en ledende indikator på tilpasningsgraden som omfattes av SBTi-rammeverket. Over tid forventer vi også at ere aktivaklasser vil inkluderes i SBTi-rammeverket, og inkluderes i mål som veriseres av en tredjepart. Rammeverket er vedtatt av konsernstyret og inngår i styrings- dokumentene for investeringsvirksomheten og konsernets risikoappetitt. En tilpasningsgrad på 0prosent tilsier at selskapet ikke gjør noe for å vri virksomheten bort fra historisk trend. En tilpasningsgrad på 100prosent tilsier at selskapet følger en utslippsbane mot globale netto nullutslipp innen 2050. Hvert selskap vil møte ulike krav basert på hvilken sektor og region de opererer i. Utgangspunktet for tilpasningen til netto nullutslipp måles mot et utgangspunkt i porteføljens sammensetning per 31.12.2021. Denne ble målt til 50,1prosent. Rundt denne tilpasningen er det opprettet en styringskanal på +/- 25prosent. Den nedre delen av styringskanalen går mot 100prosent innen 2032, mens den øvre delen av styringskanalen går mot 100prosent innen 2028. Dette er ment å sikre en stabil tilpasning over tid. Gjensidige investerer vesentlige midler i norske virksomheter som er bredt koblet opp mot petroleumsnæringen. Vi ser generelt at vår eksponering mot norsk næringsstruktur kan utgjøre en utfordring og stille oss overfor ere dilemmaer i årene frem mot 2050. Les mer om ansvarlige investeringer i kapittelet Ansvarlige investeringer. 377377Vedlegg 5 Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven 316 Vedlegg 2: Signeringer og ratinger 343 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger 354 Vedlegg 6: Taksonomirapport 378 Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer 379 Taksonomirapport Gjensidige’s second report according to the Commission Delegated Regulation (EU) 2021/2178 (supplementing the EU taxonomy regulation), ANNEX X Template for KPIs of insurance and reinsurance undertakings. Template: The underwriting KPI for non-life insurance and reinsurance undertakings. “Premiums” in columns (2) and (3) are reported as gross premiums written or, as applicable, turnover relating to non-life insurance or reinsurance activity. The information in column (4) shall be reported in disclosures in the year 2024 and thereafter. Non-life insurance and reinsurance can only be aligned with Regulation (EU) 2020/852 as activity that enables climate change adaptation. The information reported in column (5) is therefore the same for all insurance and reinsurance undertakings with non-life and/or reinsurance activities. Vedlegg 6: SUBSTANTIAL CONTRIBUTION TO CLIMATE CHANGE ADAPTATION DNSH (DO NO SIGNIFICANT HARM) Economic activities (1) Absolute premiums, year t (2) Proportion of premiums, year t (3) Proportion of premiums, year t-1 (4) Climate change mitigation (5) Water and marine resources (6) Circular economy (7) Pollution (8) Biodiversity and ecosystems (9) Minimum safeguards (10) Currency: MNOK % % Y/N Y/N Y/N Y/N Y/N Y/N A.1. Non-life insurance and reinsurance underwriting Taxonomy-aligned activities (environmentally sustainable) 9118 24.61 20.8 Y Y A.1.1 Of which reinsured 9118 24.61 20.8 Y Y A.1.2 Of which stemming from reinsurance activity A.1.2.1 Of which reinsured (retrocession) A.2 Non-life insurance and reinsurance underwriting Taxonomy-Eligible but not environmentally sustainable activities (not Taxonomy-aligned activities) 22335 60.28 18.5 B. Non-life insurance and reinsurance underwriting Taxonomy-non-eligible activities 5597 15.11 1.8 TOTAL (A.1 + A.2 + B) 37051 100.00 378378Vedlegg 6 Taksonomirapport Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven 316 Vedlegg 2: Signeringer og ratinger 343 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger 354 Vedlegg 6: Taksonomirapport 378 Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer 379 Taksonomirapportering investeringer Taksonomiomfattede eiendeler (eligible) knytter seg til økonomiske aktiviteter som dekkes av taksonomiens miljømål, og som har potensial til å bli denert som taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter. Taksonomiforenlige eiendeler (aligned) knytter seg til økonomiske aktiviteter som dekkes av taksonomiens miljømål. Finansinstitusjoners obligatoriske taksonomiopplysninger skal kun baseres på informasjon rapportert av foretak/utstedere. Vi har benyttet oss av rapporterte data innhentet av Bloomberg for dette formålet. For ikke-nansielle foretak har vi benyttet omsetningsbaserte nøkkeltall for økonomiske aktiviteter der ikke annet er spesisert. Totale eiendeler inkluderer konsernets samlede kapital under forvaltning, inkludert kundemidler i innskuddspensjonsprodukter, men ikke eiendeler som er å betrakte som porteføljeforvaltningstjenester for andre nansielle institusjoner. Eksponering mot offentlige enheter (stater, sentralbanker, overnasjonale enheter, kommuner og fylkeskommuner) er holdt utenfor både teller og nevner i beregningene. For å vurdere om selskap er under virkeområdet til direktivet for ikke-nansiell rapportering (NFRD) (artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/EU) har vi basert oss på lokasjon (EU, inkludert Norge) og om Bloomberg har innhentet rapporterte data. For å identisere offentlige enheter og skille mellom nansielle og ikke-nansielle foretak har vi basert oss på en kombinasjon av CIC, NACE og annen sektorinformasjon på enhetsnivå. For en mindre andel av de taksonomiforenlige eiendelene (aligned) har vi ikke tilstrekkelig informasjon til å spesisere hvilket av miljømålene investeringen oppfyller. På rapporteringstidspunktet var data for å skille mellom omstillings- og muliggjørende aktivitet ikke tilgjengelig. Det forventes vesentlig bedret rapporteringsgrunnlag over tid. Vi vurderer at vår eksponering mot kjernekraft og kraftproduksjon ved naturgass er så begrenset at det ikke er hensikts- messig å rapportere dette etter Anneks XII i EUs Disclosures Delegated Act. Vedlegg 7: 379379Vedlegg 7 Taksonomirapportering investeringer Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven 316 Vedlegg 2: Signeringer og ratinger 343 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger 354 Vedlegg 6: Taksonomirapport 378 Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer 379 ANDEL AV TOTALE EIENDELERW/AKTIVA % EKSPONERING (MILLIONER KRONER) Det vektede gjennomsnittet av verdien av alle for- sikrings- eller gjenforsikringsforetakets investeringer som er rettet mot nansiering eller er forbundet med taksonomiomfattede (eligible) økonomiske aktivi- teter, i forhold til verdien av de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en, med følgende vekter for inves- teringer i foretak: Omsetning: 4,2 % Det vektede gjennomsnittet av verdien av alle for- sikrings- eller gjenforsikringsforetakets investeringer som er rettet mot nansiering eller er forbundet med taksonomiomfattede (eligible) økonomiske aktivite- ter, med følgende vekter for investeringer i foretak: Omsetning: 4510,2 Investeringsutgifter: 4,4 % Investeringsutgifter: 4631,7 Det vektede gjennomsnittet av verdien av alle for- sikrings- eller gjenforsikringsforetakets investeringer som er rettet mot nansiering eller er forbundet med taksonomiforenlige (aligned) økonomiske aktiviteter, i forhold til verdien av de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en, med følgende vekter for investerin- ger i foretak: Omsetning: 1,4 % Det vektede gjennomsnittet av verdien av alle for- sikrings- eller gjenforsikringsforetakets investeringer som er rettet mot nansiering eller er forbundet med taksonomiforenlige (aligned) økonomiske aktiviteter, med følgende vekter for investeringer i foretak: Omsetning: 1522,8 Investeringsutgifter: 1,5 % Investeringsutgifter: 1616,3 Prosentandel av eiendelene som dekkes av KPI-en, i forhold til forsikrings- eller gjenforsikringsforetake- nes samlede investeringer (samlede eiendeler under forvaltning). Unntatt investeringer i offentlige enhe- ter. Dekningsgrad: 100,0 % Pengeverdien av eiendelene som dekkes av KPI-en. Unntatt investeringer i offentlige enheter: Dekning: 106434,8 Andre tilleggsopplysninger: spesikasjon av nevneren i KPI-en Prosentandelen derivater i forhold til de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en. 1,1 % Derivatenes verdi i pengebeløp: 1178,7 Andelen eksponeringer mot nansielle og ikke-nan- sielle foretak som ikke er omfattet av artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/EU, i forhold til de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en: Ikke-nansielle foretak: 16,2 % Verdien av eksponeringer mot nansielle og ikke nansielle foretak som ikke er omfattet av artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/EU: Ikke-nansielle foretak: 17268,5 Finansielle foretak: 33,2 % Finansielle foretak: 35382,0 380380Vedlegg 7 Taksonomirapportering investeringer Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven 316 Vedlegg 2: Signeringer og ratinger 343 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger 354 Vedlegg 6: Taksonomirapport 378 Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer 379 ANDEL AV TOTALE EIENDELERW/AKTIVA % EKSPONERING (MILLIONER KRONER) Andelen eksponeringer mot nansielle og ikke-- nansielle foretak fra land utenfor EU som ikke er omfattet av artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/ EU, i forhold til de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en: Ikke-nansielle foretak: 26,9 % Verdien av eksponeringer mot nansielle og ikke-- nansielle foretak fra land utenfor EU som ikke er omfattet av artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/ EU: Ikke-nansielle foretak: 28.593,4 Finansielle foretak: 10,4 % Finansielle foretak: 11.058,7 Andelen eksponeringer mot nansielle og ikke-nan- sielle foretak som er omfattet av artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/EU, i forhold til de samlede eien- delene som dekkes av KPI-en: Ikke-nansielle foretak: 10,2 % Verdien av eksponeringer mot nansielle og ikke nansielle foretak som er omfattet av artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/EU: Ikke-nansielle foretak: 10.827,2 Finansielle foretak: 0,8 % Finansielle foretak: 830,2 Andelen eksponeringer mot andre motparter i forhold til de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en: 1,2 % Verdien av eksponeringer mot andre motparter: 1296,2 Andel av forsikrings- eller gjenforsikringsforetakets investeringer utenom investeringer som er knyttet til livsforsikringsavtaler der investeringsrisikoen bæres av forsikringstakerne, som er rettet mot nansiering eller er forbundet med taksonomiforenlige (aligned) økonomiske aktiviteter 0,9 % Verdien av forsikrings- eller gjenforsikringsforetakets investeringer utenom investeringer som er knyttet til livsforsikringsavtaler der investeringsrisikoen bæres av forsikringstakerne, som er rettet mot nansiering eller er forbundet med taksonomiforenlige (aligned) økonomiske aktiviteter 944,3 Verdien av alle investeringer som nansierer økono- miske aktiviteter som ikke er omfattet av taksono- mien, i forhold til verdien av de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en: 95,8 % Verdien av alle investeringer som nansierer økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien: 101924,5 Verdien av alle investeringer som nansierer økono- miske aktiviteter som er omfattet av taksonomien (eligible), men som ikke er taksonomiforenlige (alig- ned), i forhold til verdien av de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en: 2,8 % Verdien av alle investeringer som nansierer økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlige: 2.987,4 381381Vedlegg 7 Taksonomirapportering investeringer Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven 316 Vedlegg 2: Signeringer og ratinger 343 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger 354 Vedlegg 6: Taksonomirapport 378 Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer 379 ANDEL AV TOTALE EIENDELERW/AKTIVA % EKSPONERING (MILLIONER KRONER) Andre tilleggsopplysninger: spesikasjon av telleren i KPI-en Andelen eksponeringer mot nansielle og ikke-nan- sielle foretak som ikke er omfattet av artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/EU, i forhold til de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en: Ikke-nansielle foretak: Verdien av taksonomiforenlige eksponeringer mot nansielle og ikke-nansielle foretak som er omfattet av artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/EU: Ikke-nansielle foretak: Omsetning: 1,3 % Omsetning: 1.428,3 Investeringsutgifter: 1,3 % Investeringsutgifter: 1.348,5 Finansielle foretak: Finansielle foretak: Omsetning: 0,1 % Omsetning: 94,5 Investeringsutgifter: 0,3 % Investeringsutgifter: 267,8 Andel av forsikrings- eller gjenforsikringsforetakets investeringer utenom investeringer som er knyttet til livsforsikringsavtaler der investeringsrisikoen bæres av forsikringstakerne, som er rettet mot nansiering eller er forbundet med taksonomiforenlige økono- miske aktiviteter: Omsetning: 0,9 % Verdien av forsikrings- eller gjenforsikringsforetakets investeringer utenom investeringer som er knyttet til livsforsikringsavtaler der investeringsrisikoen bæres av forsikringstakerne, som er rettet mot nansiering eller er forbundet med taksonomiforenlige økono- miske aktiviteter: Omsetning: 944,3 Investeringsutgifter: 0,8 % Investeringsutgifter: 824,7 Andelen taksonomiforenlige (aligned) eksponeringer mot andre motparter i forhold til de samlede eiende- lene som dekkes av KPI-en: Omsetning: 0,0 % Verdien av taksonomiforenlige (aligned) ekspone- ringer mot andre motparter i forhold til de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en: Omsetning: 0,0 Investeringsutgifter: 0,0 % Investeringsutgifter: 0,0 382382Vedlegg 7 Taksonomirapportering investeringer Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven 316 Vedlegg 2: Signeringer og ratinger 343 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger 354 Vedlegg 6: Taksonomirapport 378 Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer 379 Spesikasjon av telleren i KPI-en etter miljømål Taksonomiforenlige aktiviteter – forutsatt at aktivitetene vurderes til ikke å være til betydelig skade (DNSH), og de sosiale garantiene vurderes som positive: TOTAL OMSTILLINGSAKTIVITETER MULIGGJØRENDE AKTIVITETER (1) Begrensning av klimaendringer Omsetning: 1,0 % - - Investeringsutgifter: 1,3 % - - (2) Tilpasning til klimaendringer Omsetning: 0,0 % - - Investeringsutgifter: 0,0 % - - (3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser Omsetning: IA IA IA Investeringsutgifter: IA IA IA (4) Omstilling til en sirkulær økonomi Omsetning: IA IA IA Investeringsutgifter: IA IA IA (5) Forebygging og begrensning av forurensning Omsetning: IA IA IA Investeringsutgifter: IA IA IA (6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mang- fold og økosystemer Omsetning: IA IA IA Investeringsutgifter: IA IA IA 383383Vedlegg 7 Taksonomirapportering investeringer Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven 316 Vedlegg 2: Signeringer og ratinger 343 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger 354 Vedlegg 6: Taksonomirapport 378 Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer 379 Rapport i henhold til Annex XII – aktiviteter knyttet til kjernekraft og fossil gass RAD KJERNEKRAFTRELATERTE AKTIVITETER 1. Virksomheten utfører, nansierer eller er eksponert mot forskning, utvikling, demonstrasjon og utplassering av innovative anlegg for elektrisitetsproduksjon som produserer energi fra kjernekraftsprosesser med minimalt avfall fra forbrenningssyklusen. NEI 2. Virksomheten utfører, nansierer eller er eksponert mot bygging og sikker drift av nye anlegg for kjernekraft som produserer elektrisitet eller prosessvarme, herunder knyttet til fjernvarme eller industrielle prosesser slik som hydrogenproduksjon, i tillegg til sikkerhetsmessige oppgraderinger som benytter beste tilgjengelige teknologier. NEI 3. Virksomheten utfører, nansierer eller er eksponert mot sikker drift av eksisterende anlegg for kjernekraft som produserer elektrisitet eller prosessvarme, herunder knyttet til fjernvarme eller industrielle prosesser slik som hydrogenproduksjon fra kjernekraft, i tillegg til relaterte sikkerhetsoppgraderinger. NEI AKTIVITETER RELATERT TIL FOSSIL GASS 4. Virksomheten utfører, nansierer eller er eksponert mot bygging eller drift av anlegg for elektrisitetsproduksjon som produserer elektrisitet fra fossile gassholdige brensler. NEI 5. Virksomheten utfører, nansierer eller er eksponert mot bygging, oppgradering og drift av anlegg for kombinert varme/kjøling og kraftproduksjon basert på fossile gassholdige brensler. NEI 6. Virksomheten utfører, nansierer eller er eksponert mot bygging, oppgradering og drift av anlegg som produserer varme/kjøling basert på fossile gassholdige brensler. NEI 384384Vedlegg 7 Taksonomirapportering investeringer Innholdsfortegnelse 3 Del 1 INTRODUKSJON 5 Del 2 SELSKAPET 17 Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING 53 Del 4 VERDISKAPING 80 Del 5 RESULTATGJENNOMGANG 146 Del 6 REGNSKAP 164 VEDLEGG 2023 315 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven 316 Vedlegg 2: Signeringer og ratinger 343 Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse 345 Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350 Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte nansielle vurderinger 354 Vedlegg 6: Taksonomirapport 378 Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer 379 Gjensidige Forsikring konsern Schweigaardsgate 21, 0191 Oslo, Postboks 700, Sentrum, 0106 Oslo Telefon + 47 915 03100 5967007LIEEXZX6FAO472023-01-012023-12-315967007LIEEXZX6FAO472022-01-012022-12-315967007LIEEXZX6FAO472023-12-315967007LIEEXZX6FAO472022-12-315967007LIEEXZX6FAO472021-12-315967007LIEEXZX6FAO472021-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMemberifrs-full:PreviouslyStatedMember5967007LIEEXZX6FAO472021-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember5967007LIEEXZX6FAO472021-12-31ifrs-full:TreasurySharesMemberifrs-full:PreviouslyStatedMember5967007LIEEXZX6FAO472021-12-31ifrs-full:TreasurySharesMember5967007LIEEXZX6FAO472021-12-31ifrs-full:SharePremiumMemberifrs-full:PreviouslyStatedMember5967007LIEEXZX6FAO472021-12-31ifrs-full:SharePremiumMember5967007LIEEXZX6FAO472021-12-31ifrs-full:AdditionalPaidinCapitalMemberifrs-full:PreviouslyStatedMember5967007LIEEXZX6FAO472021-12-31ifrs-full:AdditionalPaidinCapitalMember5967007LIEEXZX6FAO472021-12-31GJE:AdditionalTier1CapitalMemberifrs-full:PreviouslyStatedMember5967007LIEEXZX6FAO472021-12-31GJE:AdditionalTier1CapitalMember5967007LIEEXZX6FAO472021-12-31ifrs-full:ReserveOfExchangeDifferencesOnTranslationMemberifrs-full:PreviouslyStatedMember5967007LIEEXZX6FAO472021-12-31ifrs-full:ReserveOfExchangeDifferencesOnTranslationMember5967007LIEEXZX6FAO472021-12-31ifrs-full:ReserveOfRemeasurementsOfDefinedBenefitPlansMemberifrs-full:PreviouslyStatedMember5967007LIEEXZX6FAO472021-12-31ifrs-full:ReserveOfRemeasurementsOfDefinedBenefitPlansMember5967007LIEEXZX6FAO472021-12-31GJE:RetainedEarningsAndMiscellaneousOtherReservesMemberifrs-full:PreviouslyStatedMember5967007LIEEXZX6FAO472022-01-012022-12-31GJE:RetainedEarningsAndMiscellaneousOtherReservesMemberifrs-full:IFRS17Memberifrs-full:IncreaseDecreaseDueToChangesInAccountingPolicyRequiredByIFRSsMember5967007LIEEXZX6FAO472022-01-012022-12-31GJE:RetainedEarningsAndMiscellaneousOtherReservesMemberifrs-full:IFRS9Memberifrs-full:IncreaseDecreaseDueToChangesInAccountingPolicyRequiredByIFRSsMember5967007LIEEXZX6FAO472022-01-012022-12-31GJE:RetainedEarningsAndMiscellaneousOtherReservesMember5967007LIEEXZX6FAO472021-12-31GJE:RetainedEarningsAndMiscellaneousOtherReservesMember5967007LIEEXZX6FAO472021-12-31ifrs-full:PreviouslyStatedMember5967007LIEEXZX6FAO472022-01-012022-12-31ifrs-full:IFRS17Memberifrs-full:IncreaseDecreaseDueToChangesInAccountingPolicyRequiredByIFRSsMember5967007LIEEXZX6FAO472022-01-012022-12-31ifrs-full:IFRS9Memberifrs-full:IncreaseDecreaseDueToChangesInAccountingPolicyRequiredByIFRSsMember5967007LIEEXZX6FAO472022-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember5967007LIEEXZX6FAO472022-01-012022-12-31ifrs-full:TreasurySharesMember5967007LIEEXZX6FAO472022-12-31ifrs-full:TreasurySharesMember5967007LIEEXZX6FAO472022-12-31ifrs-full:SharePremiumMember5967007LIEEXZX6FAO472022-01-012022-12-31ifrs-full:AdditionalPaidinCapitalMember5967007LIEEXZX6FAO472022-12-31ifrs-full:AdditionalPaidinCapitalMember5967007LIEEXZX6FAO472022-01-012022-12-31GJE:AdditionalTier1CapitalMember5967007LIEEXZX6FAO472022-12-31GJE:AdditionalTier1CapitalMember5967007LIEEXZX6FAO472022-01-012022-12-31ifrs-full:ReserveOfExchangeDifferencesOnTranslationMember5967007LIEEXZX6FAO472022-12-31ifrs-full:ReserveOfExchangeDifferencesOnTranslationMember5967007LIEEXZX6FAO472022-01-012022-12-31ifrs-full:ReserveOfRemeasurementsOfDefinedBenefitPlansMember5967007LIEEXZX6FAO472022-12-31ifrs-full:ReserveOfRemeasurementsOfDefinedBenefitPlansMember5967007LIEEXZX6FAO472022-12-31GJE:RetainedEarningsAndMiscellaneousOtherReservesMember5967007LIEEXZX6FAO472023-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember5967007LIEEXZX6FAO472023-01-012023-12-31ifrs-full:TreasurySharesMember5967007LIEEXZX6FAO472023-12-31ifrs-full:TreasurySharesMember5967007LIEEXZX6FAO472023-12-31ifrs-full:SharePremiumMember5967007LIEEXZX6FAO472023-01-012023-12-31ifrs-full:AdditionalPaidinCapitalMember5967007LIEEXZX6FAO472023-12-31ifrs-full:AdditionalPaidinCapitalMember5967007LIEEXZX6FAO472023-01-012023-12-31GJE:AdditionalTier1CapitalMember5967007LIEEXZX6FAO472023-12-31GJE:AdditionalTier1CapitalMember5967007LIEEXZX6FAO472023-01-012023-12-31ifrs-full:ReserveOfExchangeDifferencesOnTranslationMember5967007LIEEXZX6FAO472023-12-31ifrs-full:ReserveOfExchangeDifferencesOnTranslationMember5967007LIEEXZX6FAO472023-01-012023-12-31ifrs-full:ReserveOfRemeasurementsOfDefinedBenefitPlansMember5967007LIEEXZX6FAO472023-12-31ifrs-full:ReserveOfRemeasurementsOfDefinedBenefitPlansMember5967007LIEEXZX6FAO472023-01-012023-12-31GJE:RetainedEarningsAndMiscellaneousOtherReservesMember5967007LIEEXZX6FAO472023-12-31GJE:RetainedEarningsAndMiscellaneousOtherReservesMemberiso4217:NOKiso4217:NOKxbrli:shares
Building tools?
Free accounts include 100 API calls/year for testing.
Have a question? We'll get back to you promptly.