Gjensidige Forsikring ASA

Annual Report • Feb 15, 2024

{Gjensidige Forsikring}

ÅRSRAPPORT 2023

OM DENNE RAPPORTEN

Årsrapporten for 2023 er en integrert rapport basert på rammeverket fra IIRC – the International Integrated Reporting Council. Den er utarbeidet i henhold til the Global Reporting Initiative's GRI-standarder, Euronexts retningslinjer om bærekraftsrapportering fra januar 2020, og rammeverket anbefalt av the Task Force on Climate-Related Financial Disclosures (TCFD). Vi har også forsøkt å tilfredsstille kravene i ESRS (European Sustainability Reporting Standards) så langt det lar seg gjøre. Bærekraftstemaene dekker de samme enhetene som ligger til grunn for konsolidert finansregnskap. For fullstendig oversikt over grunnlag for utarbeidelse av årsrapport, se vedlegg 1, GRI index og referanser til regnskapsloven.

I rapporten kan du lese hvordan vi arbeider for å skape verdi på kort og lang sikt for våre kunder, eiere, ansatte, leverandører og samfunnet for øvrig, og hvordan bærekraft er integrert i vår virksomhet. Vi har valgt å benytte rammeverket for integrert rapportering da vi mener dette bidrar til å presentere Gjensidige og vår verdiskaping på en god måte. Revisor har avgitt en uavhengig attestasjonsuttalelse med moderat sikkerhet for bærekraftsinformasjon i den integrerte rapporten for 2023.

Kravene til styrets årsberetning er dekket i ulike kapitler gjennom den integrerte rapporten. For fullstendig oversikt, se vedlegg 1, GRI index og referanser til regnskapsloven. Ved eventuelle avvik er det den norske versjonen av årsrapporten

som gjelder. Rapporten blir bare publisert digitalt, og er tilgjengelig på nettsiden vår; gjensidi ge.com

.

INNHOLDSFORTEGNELSE

Høydepunkter i året som gikk 6 Nøkkeltall og alternative resultatmål 9 Nøkkeltall 2023 11 Styreleder og konsernsjefens hilsen 14

Mål og verdier	19
Mål for verdiskaping	20
Operasjonelle mål frem mot 2026	22
Gjensidiges forretningsmodell	24
Våre markeder	29
Forsikringssegmentene våre	31
Interessent- og dobbel vesentlighetsanalyse	39

Ansvarlig forretningsdrift	54	Tryggere samfunn	81
Styret	57	Kundetilfredshet	82
Konsernledelsen	62	Skadeforebygging	85
Personvern	67	Økonomisk trygghet	89
Cybersikkerhet	69	Sosial inkludering	94
Gjensidiges strategi	71	Menneske- og arbeidstakerrettigheter	96
Nye og fremvoksende risikoer	75	Psykisk og fysisk helse	98
Hovedtall God virksomhetsstyring	78	Kompetanse og mangfold	100
		Hovedtall Tryggere samfunn	104
		Hovedtall Våre medarbeidere	106

Klima og natur 111

Begrense klimautslipp 112 Klimatilpasning 119 Overforbruk 125 Matsikkerhet 127 Hovedtall Klima og natur 130

Finansiell verdiskaping 135

• Ansvarlige investeringer 136 Hovedtall Ansvarlige investeringer 141 Finansiell soliditet 142
• Vårt engasjement for eiere og långivere 143

DEL 1

1

6

4

DEL 3 VIRKSOMHETS-

	Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven	316
	Vedlegg 2: Signeringer og ratinger	343
	Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse	345
	Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger	350
	Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger	354
	Vedlegg 6: Taksonomirapport	378
	Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer 379

Noter	Regnskap Gjensidige Forsikring Konsern	165 173
1.	Generelle regnskapsprinsipper	173
2.	Bruk av estimater	174
3.	Risiko og kapitalstyring	177
4.	Segmentinformasjon	195
5.	Forsikringskontrakter	197
6.	Kostnader	219
7.	Godtgjørelse til ledelsen og styret	219
8.	Netto inntekter fra investeringer	220
9.	Andre inntekter	221
	10. Skatt	221
	11. Aksjer i tilknyttede foretak	224
	12. Goodwill og immaterielle eiendeler	225
	13. Eierbenyttet og rett-til-bruk eiendom,
	anlegg og utstyr	229
	14. Pensjon	231
	15. Finansielle instrumenter	236
	16. Aksjer og andeler	245
	17. Andre fordringer	246
	18. Egenkapital	246
	19. Hybridkapital	247
	20. Avsetninger og andre forpliktelser	248
	21. Leieforpliktelse	248
	22. Transaksjoner med nærstående parter
	og samarbeidende foretak	250
	23. Betingede forpliktelser	252
	24. Aksjebasert betaling	252
	25. Hendelser etter balansedagen	255
	26. Resultat per aksje	255

Noter	Regnskap Gjensidige Forsikring ASA	256 263
1.	Generelle regnskapsprinsipper	263
2.	Bruk av estimater	264
3.	Risiko og kapitalstyring	265
4.	Forsikringsforpliktelser fordelt på bransje	266
5.	Forsikringskontrakter	266
6.	Kostnader	271
7.	Godtgjørelse til ledelsen og styret	271
8.	Netto inntekter fra investeringer	272
9.	Andre inntekter	273
	10. Skatt	273
	11. Aksjer i datterforetak og tilknyttede foretak 276
	12. Goodwill og immaterielle eiendeler	279
	13. Eierbenyttet og rett-til-bruk eiendom,
	anlegg og utstyr	283
	14. Pensjon	285
	15. Finansielle instrumenter	290
	16. Aksjer og andeler	298
	17. Andre fordringer	299
	18. Egenkapital	299
	19. Hybridkapital	300
	20. Avsetninger og andre forpliktelser	301
	21. Leieforpliktelse	301
	22. Transaksjoner med nærstående parter
	og samarbeidende foretak	303
	23. Betingede forpliktelser	305
	24. Aksjebasert betaling	305
	25. Hendelser etter balansedagen	307
	Erklæring fra styret og daglig leder	308
	Revisjonsberetning	309
	Attestasjonsuttalelse bærekraft	313

Økonomisk resultat og fremtidsutsikter 147 Fremtidsutsikter 163

-

-

-

-

-

-

-

-

-

-

-

-

Uforutsette hendelser, gledelige overraskelser, store ønsker som går i oppfyllelse, og små drømmer som brister. Uansett hva livet byr på, er Gjensidiges viktigste rolle å skape trygghet for kundene våre, gjøre dem så godt forberedt som mulig på alle sider ved tilværelsen, og hjelpe dem når ting ikke går etter planen. Det er dette vi er til for. Sånn har det alltid vært. Men alt annet er i konstant og rask endring.

I tiden som kommer skal vi derfor bli enda bedre på det vi kan best, og skape trygghet for stadig flere. Vi skal frigjøre hele potensialet vårt, ved å kombinere den nyeste teknologien med alt vi allerede vet om mennesker og omgivelsene våre. Da kan vi utnytte ressursene våre maksimalt, få enda mer kunnskap om alt som kan og vil skje, vokse i Norden, gi enda bedre kundeopplevelser – og bidra til et mer bærekraftig samfunn.

Del 1

{Introduksjon}

ENDA MER Å HENTE

HØYDEPUNKTER I ÅRET SOM GIKK

Tiltak mot vannskader

{Januar}

Flom, styrtregn og vannlekkasjer forårsaker hvert år store skader på bygninger. I 2023 innledet Gjensidige et samarbeid med Mitigrate om innovative løsninger som kan hjelpe boligeiere til å forebygge skader på bygninger som følge av nedbør. Tiltaket utfyller et mangeårig samarbeid med Norsk Regnesentral som har gitt Gjensidige unik innsikt i hvordan klimaendringene vil påvirke risiko for vannskader på norske bygninger.

Omorganisering for økt vekstkraft

For å skape økt kraft i vår satsing utenfor Norge ble virksomheten i Norge og Danmark slått sammen i de nye segmentene Privat, Commercial og Skade.

Den nye strukturen vil legge bedre til rette for kompetanseoverføring, deling av beste praksis og utnyttelse av kapasitet. Samtidig ble det gjort endringer i konsernledelsen, der tre nye områder ble representert: Skade, Kommunikasjon, merkevare og bærekraft og People.

Uvanlig store naturskader i Skandinavia

I august ble Skandinavia truffet av ekstremværet Hans, som forårsaket store oversvømmelser, særlig i Sør-Norge. Like etterpå rammet styrtregn hovedstadsområdet i Norge. Kostnadene for disse hendelsene ble anslått til mellom 3 og 4 milliarder kroner for den norske forsikringsbransjen samlet. Dermed ble dette sannsynligvis den dyreste naturskaden i Norge noensinne. Takket være gode rutiner og høy kompetanse i vårt skadeapparat fikk kundene rask hjelp og god oppfølging. Også i Dannmark var det betydelige naturskader, i forbindelse med stormen Otto i februar, skybrudd og store mengder regn på sommeren, og stormer på høsten.

Oppkjøp i Danmark

I mars annonserte vi oppkjøp av en næringslivsportefølje fra Sønderjysk forsikring på 200 millioner danske kroner. I juni kunne vi annonsere oppkjøp av PenSam Forsikring med en portefølje bestående av 26 000 kunder. Som del av avtalen inngikk Gjensidige og PenSam et samarbeid om tilbud av forsikringer til PenSams nær 500 000 bank- og pensjonskunder.

Våre kunder fikk utbetalt et kundeutbytte på 2,4 milliarder kroner i 2023. Hvert år siden Gjensidige ble børsnotert i 2010 har vår største eier, Gjensidigestiftelsen, videreformidlet sitt aksjeutbytte til kundene. Totalt har kundene mottatt omtrent 27 milliarder kroner i kundeutbytte siden

børsnoteringen.

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Høydepunkter i året som gikk	6
Nøkkeltall og alternative resultatmål	9
Nøkkeltall 2023	11
Styreleder og konsernsjefens hilsen	14
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Kapitalmarkedsdag

1. november arrangerte vi en kapitalmarkedsdag for kapitalmarkedet og andre interessenter. Vi ga publikum en inngående beskrivelse av hvordan vi jobber for å skape verdier for våre interessenter, og presenterte nye finansielle mål frem mot 2026.

Stadig flere bærekraftige forsikringer

Vi lanserte flere forsikringer som er bærekraftige i henhold til EUs taksonomi. Ved utgangen av 2023 var forsikringer som omfatter cirka en tredjedel av våre premieinntekter bærekraftige. Vi fortsetter arbeidet med å gjøre stadig flere forsikringer bærekraftige i henhold til taksonomien.

Les mer om dette i seksjonen Klima og natur.

Anerkjennelse for bærekraftarbeidet

{Oktober}

Vi fikk flere anerkjennelser for vårt arbeid med bærekraft i løpet av året. Blant de vi satte mest pris på var trippel A-rating fra MSCI, og at vi ble kåret til Norges mest bærekraftige skadeforsikringsselskap i Sustainable Brand Index.

Nytt salgskontor i Sverige

I oktober åpnet vi et helt nytt salgskontor i Gävle i Sverige, med 23 medarbeidere.

Nyåpningen kompletterer vårt kunde- og salgssenter i Malmø, og styrker vår distribusjonskraft i det svenske markedet.

Fortsatt best omdømme

{Oktober}

Gjensidige hadde det beste omdømmet av alle selskaper i den norske finansbransjen i 2023, ifølge Norges største omdømmemåling, som utføres av Ipsos. Vi kom på 6.-plass blant alle selskaper, uavhengig av bransje. Vi har vært blant topp 10 i åtte år på rad, noe vi er svært stolte av.

ber 1
----------	--

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Høydepunkter i året som gikk	6
Nøkkeltall og alternative resultatmål	9
Nøkkeltall 2023	11
Styreleder og konsernsjefens hilsen	14
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

EGENKAPITALAVKASTNING 18,2 %

Dette var i underkant av vårt mål, i stor grad som følge av uvanlig krevende værforhold og engangskostnader.

¹ Definert som alternativt resultatmål (APM). APM-er er beskrevet i et eget dokument som er publisert på gjensidige.com/rapportering

² Solvensmargin = Sum tellende kapital til å dekke solvenskapitalkrav, delt på solvenskapitalkravet. Basert på godkjent partiell internmodell.

NØKKELTALL OG ALTERNATIVE RESULTATMÅL

COMBINED RATIO SKADEFORSIKRING 1

Prosent

NOK mrd

RESULTAT ETTER SKATT

NOK mrd

EGENKAPITALAVKASTNING 1

Prosent

FORSIKRINGSINNTEKTER SKADEFORSIKRING

NOK mrd

SOLVENSMARGIN 2

Prosent

FORSIKRINGSRESULTAT SKADEFORSIKRING 1

NOK mrd

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Høydepunkter i året som gikk	6
Nøkkeltall og alternative resultatmål	9
Nøkkeltall 2023	11
Styreleder og konsernsjefens hilsen	14
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

TOTALAVKASTNING 1	SISTE ÅR	SISTE TO ÅR	FRA NOTERING 10.12.2010
Gjensidige Forsikring	2,4 %	- 4,8 %	638 %
Nordisk skadeforsikring 2	- 1,7 %	2,7 %	532 %

UTBYTTE PER AKSJE	BASERT PÅ ÅRETS RESULTAT	UTDELING AVOVERSKUDDSKAPITAL
20233	8,75
2022	8,25
2021	7,70
2020	7,40	6,40
2019	7,25	5,00

TOTALAVKASTNING1

1	Utbytte reinvestert

• ² Likevektet gjennomsnitt i lokal valuta for Tryg, Topdanmark, Sampo og Alm. Brand
• ³ Foreslått utbytte for 2023 vil vedtas av generalforsamlingen den 20. mars 2024

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Høydepunkter i året som gikk	6
Nøkkeltall og alternative resultatmål	9
Nøkkeltall 2023	11
Styreleder og konsernsjefens hilsen	14
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

NØKKELTALL 2023

Kundeorientering
Kundebevaring3
Våre medarbeidere

	ENHET	2019	2020	2021	2022	2023	MÅL
Tryggere samfunn
Taksonomitilpassede produkter
Andel premieinntekt som vil omfattes1	Prosent			70	81	82	IA
Andel premieinntekt som er kvalifisert2	Prosent				5	29	80 % innen 2026
Kundeorientering
Kundetilfredshet (KTI), Konsern	Score (0–100)	78	79	79	78	78	> 78 innen 2026
Kundebevaring3
- Norge	Prosent	90	90	91	90	90	> 90 % innen 2026
- Utenfor Norge	Prosent	80	79	79	77	79	> 85 % innen 2026
Digital distribusjonsindeks, Konsern4	Prosent					+ 4	+ 5–10 % årlig
Digitale skademeldinger, Konsern5	Prosent			76	77	74	> 85 % innen 2026
Automatisert skadebehandling, Norge5	Prosent			55	59	59	> 70 % innen 2026
Våre medarbeidere
Fulltidsekvivalenter, totalt	Antall			3 637	3 914	4 001	IA
Kjønnsfordeling menn/kvinner6	Prosent	53/47	48/52	49/51	49/51	49/51	Max 60/Min 40
Kjønnsfordeling menn/kvinner i ledende stillinger (nivå 1&2)	Prosent	70/30	66/34	70/30	67/33	63/37	Max 60/Min 40
Engasjementsscore alle ansatte7	Score fra 1–10	7,9	8,5	8,3	8,6	8,5	> 8
Ansattes opplevde mangfold (likestilling)7	Score fra 1–10	8,8	9,1	9,2	9,2	9,1	> 8
Gjennomsnittlig antall kurstimer per ansatt	Timer		20	31	31	32	IA
Turnover, totalt, menn/kvinner	Prosent	10,9	7,9	8,1	10,9	9,6	IA
Sykefravær	Prosent	3,9	3,7	3,1	4	4,3	IA

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Høydepunkter i året som gikk	6
Nøkkeltall og alternative resultatmål	9
Nøkkeltall 2023	11
Styreleder og konsernsjefens hilsen	14
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Klima og natur

	ENHET	2019	2020	2021	2022	2023	MÅL
Klima og natur
CO2-utslipp, scope 1 og 2 egen drift8, 9	Tonn CO2e	5 123	1 871	797	742	659	- 75 % innen 202515
CO2-utslipp, scope 3 reiser egen drift9, 10	Tonn CO2e	1 916	356	189	899	841	- 75 % innen 202515
CO2-intensitet egen drift per ansatt, scope 1 og 2 (markedsbasert)11	Tonn CO2e/FTE			0,2	0,2	0,2	- 75 % innen 2025
CO2-utslipp, scope 3 skadebehandling9, 10	Tonn CO2e	41 522	34 635	33 254	34 029	35 742	- 35 % innen 2025/ - 55 % innen 2030
CO2-intensitet skadebehandling12	Tonn CO2e/MNOK	1,5	1,1	1,0	1,0	0,9	- 35 % innen 2025
Leverandører med signert egenerklæring for samfunnsansvar (FN Global Compact)	Prosent	85	94	94	94	95	100 %
Ansvarlige investeringer
Totale finansierte utslipp Gjensidige Forsikring ASA (aksjer og obligasjoner)	Tonn CO2e			214 156	151 084	145 563	Netto null innen 2050
Totale finansierte utslipp Gjensidige Pensjonsforsikring AS (børsnoterte aksjer og obligasjoner)	Tonn CO2e				300 835	314 860	Netto null innen 2050
Konsernets investeringsporteføljer	WACl13				10	7,9	Netto null innen 205014
- Gjensidige Forsikring ASA	WACl13			8,2	6,7	5,2	Netto null innen 205014
- Gjensidige Pensjonsforsikring AS	WACl13				14,0	10,0	Netto null innen 205014
Eksterne forvaltere som har signert UN PRI	Prosent			99	99	99	100 % innen 2025

Ansvarlige investeringer

• ¹ Andel premieinntekt for de produktene som er omfattet av EUs kriterier for bærekraftig skadeforsikring (eligibility), klimatilpasningsmålet.
• ² Dette gjelder vårt operasjonelle mål for oppfølging av taksonomien: Andel premieinntekt for produkter som kan klassifisseres som bærekraftig i hht. EUs kriterier for bærekraftig skadeforsikring (alignment i klimatilpasningsmålet), fratrukket premieinntekter relatert til Do No Significant Harm (DNSH). DNSH innbeærer at vi må trekke fra premieinntekter relatert til utvinning, produksjon, salg eller eiendommer og kjøretøy relatert til fossil energi (kull, olje og gass), fra den andelen som regnes som 'aligned'. Basert på NACE-koder har vi derfor trukket fra den andelen av premieinntekter som kan knyttes til denne typen økonomiske aktiviteter.
• ³Andelen av Gjensidiges kunder ved utgangen av året som også var kunder ved utgangen av året før.
• ⁴Andel digitale kunder segment privat Norge. For øvrige segmenter er det satt mål fra 2022.
• ⁵Beregningsmetode endret fra og med 2022.
• ⁶Tallene gjelder for hele konsernet (Gjensidige Norge, Danmark, Sverige, Baltikum, samt RedGo, Flyt, DTA og PenSam).

⁷Tallene gjelder faste fulltids- og deltidsansatte i Gjensidige Norge, Danmark, Sverige og Baltikum.

⁸Scope 1: Direkte utslipp fra firmabiler.

Scope 2: Utslipp knyttet til energiforbruk, se seksjonen Klima og natur.

⁹Se seksjonen Klima og natur for forklaring.

10 Scope 3: Se seksjonen Klima og natur

¹¹Beregnet som CO2e fra egen virksomhet i forhold til antall ansatte (FTE).

¹²CO2-intensitet: CO2-utslipp i tonn fra skadeprosesser delt på opptjent premie i millioner kroner fra skadeforsikring.

¹³Tonn CO2e per MNOK i salgsinntekt. Tallene angir vektet karbonintensitet (WACI).

¹⁴Finansierte utslipp er omfattet av målet om tilpasning til globale netto nullutslipp innen 2050. Målet krever at selskapene i porteføljen setter seg utslippsreduksjonsmål. Det kan oppstå avvik mellom trenden i finansierte utslipp og trenden for måloppnåelse.

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Høydepunkter i året som gikk	6
Nøkkeltall og alternative resultatmål	9
Nøkkeltall 2023	11
Styreleder og konsernsjefens hilsen	14
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

4,5

FORSIKRINGSRESULTAT

Forsikringsresultatet i 2023 ble 4,5 milliarder kroner.

STYRELEDER OG KONSERNSJEFENS HILSEN

Gisele Marchand, styreleder i Gjensidige Forsikring ASA (til venstre) og Geir Holmgren, konsernsjef i Gjensidige Forsikring ASA (til høyre)

Vi stiller høye krav til oss selv

Gjensidige har som ambisjon å være et ledende skadeforsikringsselskap i Norden. Vi skal skape trygghet for våre kunder, og vi skal skape verdier ved å konsentrere oss om vår kjernevirksomhet, og utvikle vår kjernevirksomhet til det beste for våre kunder. Målene våre inkluderer å ha en sterk posisjon i alle land hvor vi har virksomhet. Våre forutsetninger for å lykkes er svært gode, og vi er allerede blant de tre største selskapene i det nordiske markedet. Vår kompetanse, distribusjon, kostnadseffektivitet og teknologiske plattform er på nivå med beste praksis globalt i vår bransje.

KJERNEVIRKSOMHETEN I SENTRUM

Samfunnsoppdraget vårt er å bære risiko for kundene våre, og sikre dem mot økonomiske tap. I en tid med økonomisk usikkerhet og klimaendringer er det viktigere enn noensinne. Gjensidige har stor vilje til å bære risiko innen skadeforsikring i vårt kjerneområde, som er Norden. Som en ledende aktør tilbyr vi et bredt utvalg av produkter, slik at vi oppnår en bred portefølje med god risikospredning. Viljen til å bære risiko er størst på områder hvor vi har tung ekspertise og tilgang til relevante data.

De prioriterte segmentene er privatmarkedet og små og mellomstore bedrifter, hvor produktene er relativt standardisert og etterspørselen stabil. Distribusjonen skjer i hovedsak gjennom digitale og fysiske kanaler hvor vi har direkte kontakt med kundene, men også gjennom partnere der det er hensiktsmessig. Vi har etablert sterke partnerskap som setter kundene i sentrum og der Gjensidige også har relasjon direkte med kundene.

DET HANDLER OM MENNESKER

Gjensidiges viktigste konkurransefortrinn er en dyp og innarbeidet kultur for kundeorientering. Våre medarbeidere som møter kundene ved salg av forsikring og erstatning av skader, de som utvikler digitale selvbetjeningsløsninger, de som utformer produkter og forsikringsvilkår, og de som jobber i ulike støttefunksjoner, vet at det er kundene vi lever av og for.

I 2023 ble vår evne til å ta vare på kundene virkelig satt på prøve, da Norge ble rammet av det mest omfattende ekstremværet i nyere tid. Et uvanlig stort antall kunder trengte hjelp til å håndtere vannskader, og mange ble evakuert. Vi opplevde også betydelige naturskader i Danmark, og mange kunder som var på reise ble rammet av ekstremvær i andre deler av Europa. Alle disse hendelsene ble håndtert på en fremragende måte av våre ansatte.

Kundeorientering forutsetter i økende grad ledende teknologi som legger til rette for digitale selvbetjeningsløsninger og data- og analysedrevne beslutningsprosesser. I tillegg kommer effektiv drift som sikrer lave kostnader, og en sterk merkevare som skaper tillit. Vi er i et marked med høy digital modenhet blant kundene, noe som ytterligere styrker effekten og verdien ved teknologiinvesteringer. Til sammen gjør dette oss i stand til å levere bærekraftige og attraktive løsninger til våre kunder, til konkurransedyktige priser og med god lønnsomhet.

Gjennom året fortsatte vi å utvikle digitale løsninger som gjør det enklere å kjøpe forsikring, ha forsikring, og bruke forsikringen. Vi utforsket kunstig intelligens, og tok i bruk slike verktøy på flere områder. Utvikling av kompetanse blant våre medarbeidere er sentralt, for å sikre at vi har de ferdighetene vi trenger for å ha en ledende rolle i å skape trygghet for kundene.

Vår egen Gjensidigeskole tilbyr en rekke utdanningsprogrammer som sikrer kompetanseutvikling innen salg, ledelse og teknologi. I 2023 lanserte vi en kampanje som oppfordret til å finne balanse mellom jobb og fritid. Kampanjen understreker at Gjensidige bryr seg om sine medarbeidere som mennesker, og ikke bare som arbeidstakere. Slik gjør vi oss mer attraktive for unge talenter, og bidrar til at kompetente medarbeidere trives og blir hos oss.

Vår kundeorientering gjenspeiler seg i en svært høy lojalitet og kundetilfredshet (KTI). I 2023 målte vi en KTI på 78,1 på en skala til 100, og 90 prosent av kundene i Norge valgte å fortsette sitt kundeforhold, mot 79 prosent av kundene utenfor Norge.

Innholdsfortegnelse	3
	5
Høydepunkter i året som gikk	6
Nøkkeltall og alternative resultatmål	9
Nøkkeltall 2023	11
Styreleder og konsernsjefens hilsen	14
	17
	53
	80
	146
	164
VEDLEGG 2023	315
	Del 1 INTRODUKSJON Del 2 SELSKAPET Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING Del 4 VERDISKAPING Del 5 RESULTATGJENNOMGANG Del 6 REGNSKAP

UTVIKLING AV KULTUR, KOMPETANSE OG LEDELSE FOR Å STYRKE VEKST-KRAFTEN I NORDEN

I 2023 startet vi på en reise som skal løfte oss ytterligere, og sørge for at vi frigjør vårt fulle potensial. Vi har sett at det ligger store muligheter for synergier mellom våre største virksomheter, i Norge og Danmark. Ved å utnytte blant annet kompetanse, forsikringsløsninger og teknologi bedre mellom de markedene vi opererer i, kan vi skape økt kraft i vår nordiske satsing. Derfor ble den norske og danske virksomheten kombinert i de tre forretningsområdene Privat, Commercial og Skade. Med dette grepet vil vi legge til rette for deling av kompetanse og beste praksis, og i større grad standardisere verktøy og metoder på tvers av landene. Samtidig beholder vi lokal nærhet i distribusjon og skadebehandling, slik at vi ivaretar kundenes behov i de ulike markedene.

Vi er overbevist om at dette vil gjøre oss i stand til å levere enda bedre opplevelser for kundene både i Norge og Danmark, gi oss økt vekstkraft særlig i Danmark, og dermed skape høyere lønnsomhet.

VI SKAL TA VARE PÅ SAMFUNNET VI ER EN DEL AV

Ekstremværet vi opplevde i 2023 viser at klimaendringer angår vår bransje direkte, ved å forårsake skader som vi har ansvar for å erstatte. På lengre sikt kan klimaendringer føre til at bestemte objekter eller områder får så høy risiko at de blir krevende å forsikre. Dette er en problemstilling for hele bransjen, og vi vil arbeide for å unngå at samfunnet kommer i en slik situasjon. Vi bidrar aktivt til å etablere kunnskap om fremtidig skadeutvikling slik at vi kan bidra til klimatilpasning og forebygging av skader.

Bevisstheten om klimaendring er høy og økende blant kunder og andre interessenter, og de forventer og krever at vi bidrar i overgangen til et mer bærekraftig samfunn, både når det gjelder vår egen virksomhet, vår verdikjede og våre investeringer.

Vi skal vise lederskap i arbeidet med bærekraft, og har satt ambisiøse mål som kan etterprøves både når det gjelder klima og miljø; sosiale forhold og virksomhetsstyring. Vi jobber med å dokumentere

planer for utslippskutt som er vitenskapelig basert og i tråd med Paris-avtalens mål om å begrense global oppvarming til 1,5 grader.

I 2023 lanserte vi fire forsikringer som er bærekraftige i henhold til EUs taksonomi. Disse kommer i tillegg til en som ble lansert i 2022, som, så langt vi vet, var den første bærekraftige forsikringen i våre markeder. Til sammen står disse forsikringene for omtrent en fjerdedel av våre premieinntekter på konsernnivå.

Sirkulære løsninger i skadebehandlingen har høy prioritet, og vi jobber sammen med bilverksted- og byggebransjen for å øke gjenbruk av brukte deler og materialer. Vi har utviklet et banebrytende klimaregnskap for vår skadebehandling som gir god informasjon om hvor vi kan sette inn tiltak som monner. Siden 2019 har vi redusert våre klimautslipp knyttet til skadebehandling med 19 prosent.

Vår kapitalforvaltning skal ha netto nullutslipp innen 2050. Klimaavtrykket for våre investeringer ble redusert i løpet av 2023, og datakvaliteten på investeringenes karbonintensitet ble forbedret.

Vi har samarbeidet med organisasjonene MOT, Ungt Entreprenørskap og vår største eier Gjensidigestiftelsen om tiltak for å styrke psykisk helse blant unge. Det er en urovekkende utvikling i unges opplevelse av psykisk helse som er svært uheldig både for dem selv og samfunnet ellers, og Gjensidige har pekt ut dette som et viktig tema å arbeide med.

Globalt ble 2023 et år preget av utrygghet, med kriger i Ukraina, Midtøsten og Sudan som de største tragediene. Disse krigene berørte oss dypt som mennesker, men de hadde beskjeden betydning for Gjensidiges drift. Høy generell prisstigning, høye energipriser og stigende rentenivå, som i noen grad hadde sine årsaker i geopolitisk uro, påvirket våre erstatningskostnader og våre kunders økonomi, men hadde ikke et omfang som ga vesentlige finansielle utslag for oss.

MER AMBISIØSE FINANSIELLE MÅL

Ved å skape trygghet for kundene på en ansvarlig og bærekraftig måte blir vi et foretrukket selskap som skaper god avkastning for våre eiere.

Våre ambisjoner og forventninger er konkretisert i nye finansielle mål som vi lanserte på vår kapitalmarkedsdag 22. november 2023. De nye målene er oppgitt på side 20. Vi vil særlig fremheve at vi skal levere høyere avkastning på egenkapitalen allerede i 2024, og at vi skal oppnå et forsikringsresultat på minimum 7,5 milliarder kroner i 2026.

Vi vil også sikte mot et noe lavere intervall for solvensmargin enn tidligere. Det nye intervallet er fortsatt godt over det myndighetspålagte kapitalkravet, det vil gi mer enn betryggende kapitaldekning, og det gir et fornuftig handlingsrom for små og mellomstore oppkjøp. Det er en del av vår strategi at overskuddskapital ikke skal bli værende i selskapet over tid, men deles ut til aksjonærene.

De nye finansielle målene ble vedtatt vel vitende om at det ikke var mulig å tilfredsstille våre mål for 2023 fullt ut. Det var i hovedsak tre faktorer som påvirket resultatet negativt.

Ekstremværet Hans forårsaket uvanlig store erstatningskostnader. Selv om vi over tid venter økende erstatningskostnader knyttet til vær, var denne hendelsen av et omfang som statistisk vil inntreffe svært sjelden, og den påvirker ikke våre forventninger til fremtidig lønnsomhet. I tillegg var det krevende værforhold i første og fjerde kvartal av året.

Vi foretok en nedskrivning av vårt nye ITkjernesystem, som er tatt i bruk i Danmark og vil innføre i andre deler av konsernet etter hvert. Nedskrivningen skyldes blant annet at implementeringen har tatt lengre tid enn forventet. Vi er likevel trygge på at det nye kjernesystemet vil gi oss betydelige fordeler når det er ferdig implementert.

Den tredje faktoren var en økning i frekvensskader for motorvogn som har rammet hele bransjen. Vi har analysert årsakene og truffet målrettede tiltak som vil styrke lønnsomhetene fremover, etter hvert som forsikringer fornyes med justerte priser og vilkår.

I sum endrer ingen av disse tre faktorene vår overbevisning om at vi vil oppnå ønskede resultater i årene som kommer.

SOLID UTBYTTE

Resultatet for 2023 ble påvirket av ekstremvær og engangskostnader, og den underliggende lønnsomheten ble utfordret av økt skadefrekvens for viktige produkter. Vi har satt i verk tiltak for å håndtere den underliggende lønnsomheten.

Vi er glade for at vi leverte et resultat som ga rom for å betale et solid utbytte til eierne, i tråd med vår utbyttepolitikk. Takket være Gjensidigestiftelsens ordning med kundeutbytte kommer dette også kunder til gode.

Vi vil takke alle medarbeiderne i Gjensidige for deres innsats for å skape verdier for kunder, eiere og samfunnet for øvrig i 2023.

GISELE MARCHAND Styreleder

GEIR HOLMGREN Konsernsjef

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Høydepunkter i året som gikk	6
Nøkkeltall og alternative resultatmål	9
Nøkkeltall 2023	11
Styreleder og konsernsjefens hilsen	14
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

DETTE ER GJENSIDIGE

DETTE ER OSS

Vi tilbyr de fleste forsikringer folk trenger for å være trygge når de er hjemme, på jobb, i bilen, på reise og andre steder. Vi forsikrer nesten alle slags bedrifter, og skreddersyr løsninger for deres behov.

Mål og verdier

Kjerneverdiene våre

SKAP TRYGGHET

Trygghet skapes gjennom å gi rom for å feile, å vise tillit, åpenhet, og at vi lytter, ser og støtter hverandre. Trygghet lar oss utfordre, og tar oss videre. I trygge rammer mobiliserer vi mot.

TENK NYTT

Nytenkning starter med nysgjerrighet og vilje til å gjøre oss bedre, i stort og smått. Del egne tanker og ideer og ta aktiv del i andres. Nye tanker gir læring, skaper dynamikk, utfordrer oss og fører oss fremover.

TA SATS

Ta sats handler om å våge. Vis handlekraft og gjennomfør med stil. Ta sats! Slik møter vi fremtiden offensivt.

Vi skal sikre liv, helse og verdier.

Visjonen vår

Vi skal kjenne kunden best og bry oss mest.

Posisjonen vår

Gjensidige er forsikringsselskapet som leder an og skaper trygghet på stadig nye måter.

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET Mål og verdier Mål for verdiskaping Operasjonelle mål frem mot 2026 Gjensidiges forretningsmodell Våre markeder Forsikringssegmentene våre Interessent- og dobbel vesentlighetsanalyse	17 19 20 22 24 29 31 39
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

	2024	2025	2026
Combined ratio	< 84 %	< 84 %	< 82 %
Kostnadsandel	< 14 %	< 14 %	~ 13 %
Egenkapitalavkastning	> 22 %	> 22 %	> 24 %
Solvensmargin	140–190 %	140–190 %	140–190 %
Forsikringsresultat			Konsern: > 7,5 milliarder NOK Danmark: > 750 millioner DKK

Operasjonelle mål

	2026
Kundetilfredshet (KTI) (Konsern)	> 78
Kundebevaring: Norge Utenfor Norge	> 90 % > 85 %
Digital distribusjonsindeks (Konsern)	+ 5–10 % årlig
Salgseffektivitet (Privat)	+ 25 %
Digitale skademeldinger (Konsern)	> 85 %
Automatisert skadebehandling (Norge)	> 70 %

Mål for verdiskaping

Styret har fastsatt finansielle mål og bærekraftsmål som skal sikre at vi oppfyller våre forpliktelser overfor våre interessenter. Målene skal også bidra til at vi lever opp til vår misjon, visjon og posisjon. For å sikre oppnåelse av målene har ledelsen vedtatt operasjonelle mål.

Bærekraftsmål

TRYGGERE SAMFUNN

80 prosent av premieinntektene fra produkter som omfattes av EUs taksonomi for skadeforsikring skal være bærekraftige innen 2026.

Engasjerte ansatte: > 8 på en skala fra 1 til 10 i vår medarbeiderundersøkelse, og blant de 25 prosent beste blant selskaper i finansbransjen i Europa som bruker tilsvarende undersøkelse (Peakon).

BÆREKRAFTIGE ERSTATNINGER

35 prosent reduksjon i klimautslipp knyttet til erstatninger innen 2025, og 55 prosent reduksjon i klimautslipp innen 2030, sammenlignet med 2019.

Alle leverandører skal signere Code of Conduct.

ANSVARLIGE INVESTERINGER

Netto nullutslipp i investeringsporteføljene innen 2050.

Alle eksterne forvaltere skal signere UN PRI.

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET Mål og verdier Mål for verdiskaping Operasjonelle mål frem mot 2026 Gjensidiges forretningsmodell Våre markeder Forsikringssegmentene våre Interessent- og dobbel vesentlighetsanalyse	17 19 20 22 24 29 31 39
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Finansielle mål for 2024

Kostnadsandel

Utbytte

Del 2 Mål for verdiskaping 21

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET Mål og verdier Mål for verdiskaping Operasjonelle mål frem mot 2026 Gjensidiges forretningsmodell Våre markeder Forsikringssegmentene våre Interessent- og dobbel vesentlighetsanalyse	17 19 20 22 24 29 31 39
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Kundeorientering

KUNDETILFREDSHET (KTI): Mål konsern: over 78

Kundetilfredshetsindeksen måler hvor godt vi lykkes med å være et kundevennlig og kundeorientert selskap. KTI over 78 er et ambisiøst mål som kan oppnås gjennom blant annet fremragende kundebehandling og gode produkt- og tjenestetilbud.

KUNDEBEVARING: Mål Norge: over 90 prosent Mål utenfor Norge: over 85 prosent

Kundebevaring er et mål på hvor godt vi lykkes med vår kundeorientering, og kan bedres gjennom å oppnå høy KTI, produktbredde, sterk merkevare og lignende. Kundebevaring bidrar til god kundeøkonomi og effektiv distribusjon av forsikringsprodukter.

Effektive og bærekraftige prosesser

DIGITAL DISTRIBUSJONSINDEKS:

Mål konsern: 5–10 prosent årlig vekst

Vi skal møte kundene i de kanaler kundene foretrekker å møte oss. Kontakt med kunder på digitale flater utgjør en stadig større andel av distribusjon og service, og ventes å øke fremover. Den digitale distribusjonsindeksen viser utviklingen i digitalt salg, digital service i Norge, og antall digitale kunder. Den måler hvor godt vi lykkes med å få kundene til å bruke digitale tjenester.

SALGSEFFEKTIVITET: Mål Privat: 25 prosent økning

Digitale salgsløsninger og datadrevne støtteverktøy for våre rådgivere gjør det lettere for kundene å kjøpe forsikringer som dekker deres behov. Dermed reduseres kostnadene knyttet til salg sett i forhold til inntektene salget genererer. Dette støtter også målet om høy kundetilfredshet.

DIGITALE SKADEMELDINGER OG AUTOMATISERT SKADEBEHANDLING:

Mål konsern: over 85 prosent (digitale skademeldinger) Mål Norge: over 70 prosent (automatisert skadebehandling)

Bidrar til gode kundeopplevelser og dermed høy KTI og kundebevaring, og kostnadseffektivitet. Forutsetter standardisering, digitale skadeskjemaer og algoritmer i vårt kjernesystem.

REDUSERTE KLIMAUTSLIPP FRA EGEN VIRKSOMHET:

Mål konsern: Redusere egne klimautslipp med 75 prosent innen 2025 sammenlignet med 2019

Vi skal redusere egne utslipp med 75 prosent fra referanseåret 2019. Dette er mer ambisiøst enn vitenskapelige mål. Restutslipp kompenseres fra og med 2020 med kjøp av klimakvoter.

ENGASJEMENTSSCORE ANSATTE:

Mål konsern: Engasjementsscoren i vår medarbeiderundersøkelse skal være blant topp 25 prosent i vår referansegruppe, og høyere enn 8 (på en skala fra 1 til 10) når det gjelder engasjement og opplevd mangfold.

Vi skal sikre høyt engasjement hos våre ansatte. Engasjementet måles gjennom regelmessige, anonyme undersøkelser som danner grunnlag for målrettede tiltak for å korrigere problemer og utnytte muligheter.

NULLTOLERANSE FOR BRUDD PÅ LOVER OG REGLER:

Vi skal sikre etterlevelse av de strenge krav som stilles til oss, og god foretaksstyring er avgjørende for å nå målene.

Operasjonelle mål frem mot 2026

Dette betyr ESG:

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET Mål og verdier Mål for verdiskaping Operasjonelle mål frem mot 2026 Gjensidiges forretningsmodell Våre markeder Forsikringssegmentene våre Interessent- og dobbel vesentlighetsanalyse	17 19 20 22 24 29 31 39
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

UTBYTTE 4,4 MILLIARDER KRONER

Et sterkt resultat åpner for et godt utbytte. Styret foreslår å betale 8,75 kroner per aksje, eller 4,4 milliarder kroner til sammen.

Gjensidiges forretningsmodell

Gjensidige har en integrert forretningsmodell, der direkte kontakt med kundene er et vesentlig element. Vesentlige bærekrafttemaer er innebygget i hele verdikjeden, fra risikovurderinger og produktutvikling til erstatningsoppgjør og investeringer. Gjensidige følger FNs prinsipper for bærekraftig forsikring (UN PSI).

Virksomheten utøves innenfor rammene av vår strategi, etiske retningslinjer (Code of Conduct) og lover og regler, og skal skape verdier for alle våre interessenter.

VI SKAPER VERDI FOR SAMFUNNET – NÅ OG FREMOVER

Vi skaper verdi for alle våre interessenter ved å forstå samfunnets behov for økonomisk trygghet. Vi har løpende dialog med våre viktigste interessenter og passer på at vi forstår deres behov på kort og mellomlang sikt.

På mellomlang sikt er det viktig at vi forstår hvordan kundenes behov utvikler seg. Samfunnet er i endring, blant annet i form av alderssammensetning i befolkningen, urbanisering, teknologisk utvikling og det grønne skiftet. Vår forretningsmodell vil tilpasses disse trendene ved kontinuerlig vurdering av kundenes og samfunnets behov for forsikring.

Som ledd i vår strategi skal vi i økende grad være kundenes problemløser, og bli deres trygghets partner. Vår forretningsmodell, som er illustrert på neste side, skal bidra til å skape et tryggere samfunn. Skadeforebyggende tiltak er sentralt i konsernstrategien. Problemløserrollen vil inne bære sterkere insentiver til skadeforebygging i alle forsikringer. Vi vil i økende grad gi kundene insentiver som skal bidra til risikoreduserende tiltak. Eksempelvis klimatilpasser vi våre forsikringer slik at det fortsatt skal være mulig å forsikre liv, helse og verdier mot klima- og naturrelaterte hendelser.

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET Mål og verdier Mål for verdiskaping	17 19 20
Operasjonelle mål frem mot 2026 Gjensidiges forretningsmodell	22 24
Våre markeder Forsikringssegmentene våre	29 31
Interessent- og dobbel vesentlighetsanalyse Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	39 53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Ansvarlige investeringer

Vi er en stor kapitalforvalter etter norske forhold, og dette gir oss påvirkningskraft. Vi stiller strenge krav til ESG i selskaper vi investerer i.

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET Mål og verdier Mål for verdiskaping Operasjonelle mål frem mot 2026 Gjensidiges forretningsmodell Våre markeder Forsikringssegmentene våre Interessent- og dobbel vesentlighetsanalyse	17 19 20 22 24 29 31 39
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

INNSATSFAKTORER	RESULTAT AV VÅR VERDISKAPING	EFFEKT FOR VÅRE INTERESSENTER
Relasjonskapital • En sterk merkevare • Etablert kundebase	• En sterk merkevare og topp ti blant alle selskaper i Norge på Ipsos' omdømmemåling. • Kundetilfredshet • Forsikringsprodukter og tjenester som skaper økonomisk trygghet.	Kunder • En trygg tilværelse for våre kunder ved at vi tilbyr et bredt spekter av forsikringer og tjenester som skaper trygghet, i tillegg til gode skadeoppgjør. Vi måler kundetilfredshet løpende for å sikre at vi har fornøyde kunder, og for å lære når kunder ikke er fornøyd.
Human- og strukturkapital • Medarbeidere • Lang datahistorikk • Teknologi • Et stort nettverk av leverandører	• Utviklende arbeidsplasser • Leverandørers materialforbruk ved erstatning av skader. • Leverandørers, kunders og selskaper vi investerer i sitt ansvar for menneske- og arbeidstakerrettigheter. • Skadedata som bidrar til klimatilpasning og redusert tap av natur.	Ansatte • Våre ansatte er vår viktigste ressurs, og derfor måler vi deres engasjement månedlig for å sikre at vi beholder og utvikler engasjerte ansatte. • Vi gjennomfører årlig HMS-undersøkelser, og etterstreber at alle våre ansatte skal ha et godt arbeidsmiljø som preges av mangfold og mulighet til kompetanseutvikling. Leverandører • Vi er opptatt av å ha langsiktige leverandørforhold som ivaretar våre etiske regler. Vi har tett dialog med våre leverandører, og følger opp i samarbeidsmøter at kravene til miljø og sosiale forhold etterleves.
Finanskapital • Gjeld og egenkapital	• Finansielt resultat • Skatter og avgifter	Eiere og långivere • God og forutsigbar avkastning til våre eiere er viktig, og forankret i våre finansielle mål.
Natur • Vårt mål om netto nullutslipp innen 2050. • Klimatilpasning av våre produkter. • Forbruk av ressurser i skadebehandling.	• Vektet CO2-intensitet måles for egen virksomhet, i skadebehandling og våre investeringer. • Estimert antall tonn materialer i vår skadebehandling.	Natur • Tap av natur er en av vår tids største risikoer. Konsekvenser av klimaendringer og tap av natur vil påvirke vår virksomhet. Derfor har vi lenge analysert konsekvenser av klimaendringer, og behov for klimatilpasning, og arbeidet med å kartlegge vårt ressursforbruk i erstatninger slik at vi kan bidra til redusert forbruk og et mer bærekraftig samfunn.
		Samfunnet for øvrig • Vi bidrar til et mer bærekraftig samfunn ved å bære økonomisk risiko for kundene. Vi bidrar til samfunnet ved å betale skatter og avgifter i de land vi har aktivitet. Vi følger opp at menneske- og arbeidstakerrettigheter blir ivaretatt i alle våre verdikjeder.

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET Mål og verdier Mål for verdiskaping Operasjonelle mål frem mot 2026 Gjensidiges forretningsmodell Våre markeder Forsikringssegmentene våre Interessent- og dobbel vesentlighetsanalyse	17 19 20 22 24 29 31 39
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Forberedelse, vurdere behov og krav til leverandør

Konkurranseutsette og vurdere tilbud

Risikovurderinger som grunnlag for beslutning

Forhandling og avtaleinngåelse

Implementering og drift, statussamtaler og evalueringer

Kvalitetskontroll, oppfølging av avvik, og leverandørutvikling

Vår faktiske og mulige påvirkning i verdikjeden

Forsikring er en viktig del av velferdssamfunnet, og fundamentet for et sunt finansielt system. Derfor blir vi påvirket av at forsikring er strengt regulert, med krav til kapitaldekning og ivaretakelse av kundenes behov. Gjensidige kan påvirke samfunnet positivt og skape verdier ved å forstå samfunnets og kundenes behov for trygghet og forutsigbarhet.

Våre egne aktiviteter

RISIKOSTYRING OG UNDERWRITING

• Vi bidrar til økt økonomisk trygghet ved å gjennomføre risikovurderinger og med det gi et riktig grunnlag for pris på våre forsikringer. Med vår lange historie og store kundebase har vi en omfattende erfaringshistorikk for beregning av risiko og priser. I tillegg har vi gjennomført klimascenarioanalyser som er et viktig grunnlag for å prise risiko riktig fremover. Risikoanalyser baseres både på store datamengder, kompetente ansatte og systemverdier.

-

• Vi kan også påvirke næringslivskunders forhold til spesielle risikoer ved at våre forsikringsspesialister gjennomfører befaringer og gir råd om risikoreduserende tiltak.

• Gjensidige benytter verktøy for å vurdere hver enkelt kundes risiko. På den måten kan vi gi kundene råd om risikoreduserende tiltak og bidra til at skader ikke inntreffer. Skader er i seg selv miljøbelastende, ettersom det går med ressurser til å reparere eller erstatte det som er ødelagt. Derfor har vi et sterkt fokus på skadeforebyggende arbeid, og bidrar med dette til færre skader og mindre belastning på miljøet.

PRODUKT- OG TJENESTEUTVIKLING

• Vi påvirker samfunnet og kundene ved å tilby et bredt utvalg av forsikringer til både privatpersoner og bedrifter. Dette gir kundene bred beskyttelse mot økonomisk tap ved ulike skader. Vi legger stor vekt på at forsikringene skal være enkle å forstå for kundene, gi god beskyttelse mot relevante skader, og ha et dekningsomfang og en pris som er tilpasset kundenes risikoprofil.

• Så langt det er mulig skal vi også bidra til redusert ressursbruk. I dette arbeidet innfører vi stadig mer automatisering og standardisering, slik at vi kan oppdatere priser raskere, og vurdere risiko bedre enn tidligere.

Våre oppstrømsaktiviteter

SKADEBEHANDLING

• Vi påvirker kundenes økonomi ved at de får riktig erstatning så raskt som mulig. Vi hjelper og veileder kunder når uhellet er ute, og legger til rette for at det skal være enkelt å melde skade, både digitalt og manuelt. Vi jobber kontinuerlig med å forbedre skadebehandlingen, slik at kundenes behov for informasjon, hjelp og erstatninger blir ivaretatt på best mulig måte.
• Skadebehandlingen er en sentral del av arbeidet med å redusere miljøbelastningen. Der det er mulig arbeider vi for å fremme gjenbruk av materialer og bidra til sirkulærøkonomi. Vi måler klimautslipp som følge av våre leverandørers bruk av materialer og arbeid ved reparasjon av skader. Vi har satt mål for reduksjon av klimautslipp i skadebehandlingen,

og vil samarbeide med våre leverandører for å redusere avfall og materialforbruk ytterligere.

• Vi påvirker til redusert avfall og materialforbruk gjennom vår policy for innkjøp som gjelder hele konsernet. Vi stiller krav om bærekraftige leveranser fra våre leverandører og samarbeidspartnere, og dette følges opp i dialog mellom våre ansatte og leverandørene. Alle våre leverandører må signere egenerklæring om samfunnsansvar. Gjennom denne erklæringen forplikter de seg til å etterleve våre krav til miljø, sosialt ansvar og styring og kontroll. Vi bruker vår innkjøpsmakt til å påvirke, og har løpende dialog med våre leverandører for å påvirke at de velger reparasjonsmetoder som har mindre miljøpåvirkning, og samtidig at de har gode arbeidsforhold for sine ansatte.
• Konserninnkjøp har ansvar for gjennomføring i henhold til rammene i den styrevedtatte policy for konsernanskaffelser.

Innholdsfortegnelse	3

Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Mål og verdier	19
Mål for verdiskaping	20
Operasjonelle mål frem mot 2026	22
Gjensidiges forretningsmodell	24
Våre markeder	29
Forsikringssegmentene våre	31
Interessent- og dobbel vesentlighetsanalyse	39
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Motta forespørsel om tilbud

Avklare informasjon om risiko/dokumentasjon Befaring ved behov Vurdere pris og vilkår Utstede forsikringsavtale

Våre nedstrømsaktiviteter

DISTRIBUSJON OG SALG

• I dialog med kundene som betjenes gjennom en kombinasjon av telefon, digitale kanaler og kontor kan vi påvirke hvilke produkter de

bør ha for å være riktig forsikret. I møte med kundene påvirker vi også til skadereduserende tiltak. Alle våre kunderådgivere må være sertifisert, og gjennomføre grunnopplæring samt oppdatering gjennom vår egen

Gjensidigeskole. Digitale løsninger utgjør en stadig større andel av distribusjonen, men kundene foretrekker fortsatt i stor grad en kombinasjon av digital selvbetjening, telefonkontakt og fysiske møteplasser.

Vi arbeider kontinuerlig med å utvikle distribusjonsløsningene, slik at vi kan møte kundene på den måten som passer dem best.

INVESTERINGER

• Vi forvalter betydelige mengder kapital som følge av at kundene betaler forsikringspremie på forskudd og at vi har et pensjonsforetak i Norge. Denne kapitalen forvalter vi for å sikre at vi til enhver tid har midler til å håndtere

våre forpliktelser overfor kundene og at vi når vårt mål for avkastning på egenkapitalen. Allokeringsvurderinger gjøres basert på markedstilsyn og avkastningskarakteristikk. Alle investeringer vurderes for vesentlig bærekraftsrisiko og konsernmål, som netto

nullutslipp innen 2050, samt at leverandører av kapitalforvaltning oppfyller våre prinsipper og har gode prosesser for vurdering av bærekraft. Kapitalforvaltningen i Gjensidige følges opp etter blant annet FNs ti Global Compactprinsipper, og skal etterleve UN PRI – FNs

prinsipper for ansvarlige investeringer. Aktiv dialog med forvaltere, og ekskluderinger, er virkemidler for å påvirke til etterlevelse av policy for ansvarlige investeringer og at selskaper som ikke driver ansvarlig ikke får finansiering fra oss.

Investeringsbehov: sikre forpliktelser og/eller allokere for å oppnå lønnsomhet

KONSERNETS KAPITALFORVALTNING

Investeringsbehov: Oppnå konkurransedyktig avkastning for pensjonsprofilene og oppfylle forpliktelsene overfor kundene.

Investere direkte eller med eksterne forvaltere

Innholdsfortegnelse	3

Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Mål og verdier	19
Mål for verdiskaping	20
Operasjonelle mål frem mot 2026	22
Gjensidiges forretningsmodell	24
Våre markeder	29
Forsikringssegmentene våre	31
Interessent- og dobbel vesentlighetsanalyse	39
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

ÅRLIG VEKST I TOTALMARKED (LOKAL VALUTA)

Våre markeder

Markedet for skadeforsikring er velutviklet i de nordiske landene. Det totale skadeforsikringsmarkedet i Norden utgjør omtrent 335 milliarder kroner i premievolum. De nordiske markedene fremstår som svært attraktive, med høy lønnsomhet over lang tid. I tillegg medfører det høye velstandsnivået i Norden at innbyggerne har store verdier som skal forsikres.

I alle de nordiske landene har kundene høy lojalitet til skadeforsikringsselskaper med innarbeidede merkenavn og sterke partnerstrukturer. Kombinert med høy grad av direktedistribusjon og effektiv drift i integrerte verdikjeder gir dette lave kostnads andeler. Dette skaper konkurransefortrinn for store, etablerte aktører med høy kundetilfredshet og tillit hos kundene. Markedet i Norden kjennetegnes også av høy digital modenhet. Nordiske forsikrings selskaper er ledende på digitalisering og automatisering av kundereiser, sammenlignet med det globale forsikringsmarkedet. Derfor er ytterligere fremgang avhengig av nytenkning og innovasjon, og vi jobber kontinuerlig med digitaliseringsagendaen for å møte kundenes behov for sømløse kundereiser.

USIKKERT MAKROBILDE PREGET AV HØY INFLASJON OG GEOPOLITISKE FORHOLD

Det er usikkert hvordan makrobildet vil utvikle seg fremover, og mange land er i fare for resesjon. Usikkerheten gjelder både utviklingen i inflasjon, renter, BNP og geopolitiske forhold. De nordiske økonomiene er likevel robuste, og har et sterkt utgangspunkt for å møte makroøkonomisk usikkerhet. Selv om usikkerheten er større enn normalt, forventer vi ikke at dette vil lede til vesentlig påvirkning når det gjelder kundenes

etterspørsel etter forsikringsprodukter eller Gjensidiges evne til å levere på våre forpliktelser overfor kundene. Det høye rentenivået med fører at vi forventer høye løpende renter på finansaktiva, og kombinasjonen av finans og sterkt forsikringsresultat legger til rette for fortsatt god lønnsomhetsutvikling fremover.

For privatkunder er de største produktene motorforsikring, boligforsikring og risikobaserte personforsikringer. Den skandinaviske velferds modellen gir alle innbyggere tilgang til offentlige helsetjenester og et bredt spekter av trygde ordninger. Private personforsikringer fungerer som et supplement til de offentlige ordningene. Reise, fritidsbåt og verdigjenstander har også et betydelig volum. Baltikum skiller seg noe fra Gjensidiges øvrige forsikringssegmenter ved at motorforsikringer utgjør en dominerende del av markedet. Baltikum er også preget av lavere kundelojalitet og en større andel korttidskontrakter. Dette påvirker konkurransedynamikken og bidrar til et prissensitivt marked.

Også i næringslivsmarkedet er bygningsforsikring og motorforsikring de største produktene, i tillegg til yrkesskade- og gruppelivsforsikring for ansatte. Næringslivskunder etterspør også en rekke forsikringer spesielt tilpasset deres virksomhet.

SAMLET MARKEDSANDEL TOPP 5 AKTØRER

Norge Danmark Sverige Baltikum

Innholdsfortegnelse

3

Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Mål og verdier	19
Mål for verdiskaping	20
Operasjonelle mål frem mot 2026	22
Gjensidiges forretningsmodell	24
Våre markeder	29
Forsikringssegmentene våre	31
Interessent- og dobbel vesentlighetsanalyse	39
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Det nordiske forsikringsmarkedet har de siste årene gjennomgått en konsolidering, der de største selskapene har styrket sin lokale og nordiske posisjon. I hvert land har de fem største aktørene mellom 60 og 85 prosent av markedet. Konsolideringen er drevet av et ønske om skalafordeler. Størrelse blir stadig viktigere for å lykkes i forsikringsbransjen. Blant drivkreftene er økt regulatorisk kompleksitet, økende behov for å kunne investere i teknologi og strategiske formål, og for å tiltrekke og beholde den beste kompetansen, økt diversifisering og posisjonering for å være en foretrukken alliansepartner.

De fleste store aktørene i Norden er selskaper som har skadeforsikring som kjernevirksomhet, og de opererer i stor grad med integrerte verdikjeder. Den samme utviklingen har vi sett blant flere større aktører ellers i Europa, som har gjort tydelige grep for å strømlinjeforme skadeforsikringsporteføljene i sine hjemmemarkeder.

Blant de mindre selskapene i bransjen er det banker og livsforsikringsselskaper som har skadeforsikring som et tilleggsområde.

De siste årene har vi sett fremveksten av såkalte «Insuretechs» som benytter teknologi for å utvikle nye forretningsmodeller og verdiforslag. Grunnet uro i det makroøkonomiske bildet har tilgangen til kapital gjort det utfordrende for mindre, nyetablerte selskaper å vokse eller overleve. Gjensidiges tilnærming og svar til utfordrere har vært og vil fortsatt være å bevare og styrke det tette forholdet til kundene våre gjennom sterk kundeorientering og direkte kundedialog. Samtidig jobber vi kontinuerlig med å teste, lære og utvikle nye produkter, løsninger og forretningsmodeller tilpasset kundene våre og deres behov for trygghet, enkelhet og bærekraftige løsninger.

Kartet viser Gjensidiges posisjon i de ulike markedene, regnet etter markedsandeler til selskaper som er med i offisiell statistikk. Vi har ikke forsikringsvirksomhet i Finland, men vårt datterselskap RedGo har virksomhet der.

1 #6 #4 #6

Innholdsfortegnelse	3

Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Mål og verdier	19
Mål for verdiskaping	20
Operasjonelle mål frem mot 2026	22
Gjensidiges forretningsmodell	24
Våre markeder	29
Forsikringssegmentene våre	31
Interessent- og dobbel vesentlighetsanalyse	39
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Forsikringssegmentene våre

Gjensidige Forsikring ASA er morselskap i Gjensidige-konsernet, og har hovedkontor i Oslo, Norge. Selskapet har skadeforsikrings virksomhet i Norge, Danmark, Sverige og Baltikum, i tillegg til pensjonsvirksomhet i Norge.

Skadeforsikringsvirksomheten omfatter både tingog personforsikringer. Den norske skadeforsikrings virksomheten omfatter også livsforsikringer som er rene risikoforsikringer av opp til ett års varighet, i hovedsak gruppelivsforsikringer.

Virksomheten utenfor Norge drives i hovedsak gjennom filialer.

I Baltikum har vi et datterselskap i Litauen med filialer i Estland og Latvia.

Virksomheten er organisert i fem operasjonelle segmenter:

• Skadeforsikring Privat (Norge og Danmark)
• Skadeforsikring Commercial (Norge og Danmark)
• Skadeforsikring Sverige
• Skadeforsikring Baltikum
• Pensjon

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET Mål og verdier Mål for verdiskaping Operasjonelle mål frem mot 2026 Gjensidiges forretningsmodell Våre markeder Forsikringssegmentene våre Interessent- og dobbel vesentlighetsanalyse	17 19 20 22 24 29 31 39
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Skadeforsikring Privat

Tilbyr et bredt utvalg av skadeforsikringer og tjenester til privatpersoner i Norge og Danmark, og håndterer salg og kundeservice.

FORSIKRINGSINNTEKTER

Motorvogn Bygning Personforsikring Reise Naturskade Annet

DISTRIBUSJONSKANALER

Internt: Kontorkanal, Callsenter, Internett, Partnere

• ¹ Definert som alternativt resultatmål (APM). APM-er er beskrevet i et eget dokument som er publisert på gjensidige.com/rapportering.
• ² Basert på statistikk fra bransjeforeninger og/eller offentlige organer.

Privat Norge

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET Mål og verdier Mål for verdiskaping Operasjonelle mål frem mot 2026 Gjensidiges forretningsmodell Våre markeder Forsikringssegmentene våre Interessent- og dobbel vesentlighetsanalyse	17 19 20 22 24 29 31 39
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

DISTRIBUSJONSKANALER

Internt: Kontorkanal, Callsenter, Internett, Partnere

• ¹ Definert som alternativt resultatmål (APM). APM-er er beskrevet i et eget dokument som er publisert på gjensidige.com/rapportering.
• ² Basert på statistikk fra bransjeforeninger og/eller offentlige organer. I Danmark publiseres markedsandeler med ett års forsinkelse.

Privat Danmark

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Mål og verdier	19
Mål for verdiskaping	20
Operasjonelle mål frem mot 2026	22
Gjensidiges forretningsmodell	24
Våre markeder	29
Forsikringssegmentene våre	31
Interessent- og dobbel vesentlighetsanalyse	39
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Skadeforsikring Commercial

Tilbyr et bredt utvalg av skadeforsikringsprodukter til næringslivskunder, landbrukskunder og offentlig sektor i Norge og Danmark. I tillegg tilbys pensjon i det norske markedet. Segmentet håndterer salg og kundeservice.

FORSIKRINGSINNTEKTER

Motorvogn Bygning Personforsikring Ansvar Marine Naturskade Annet

DISTRIBUSJONSKANALER

Internt: Kontorkanal, Callsenter, Internett, Partnere Eksternt: Meglere

• ¹ Definert som alternativt resultatmål (APM). APM-er er beskrevet i et eget dokument som er publisert på gjensidige.com/rapportering.
• ² Basert på statistikk fra bransjeforeninger og/eller offentlige organer.

Commercial Norge

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET Mål og verdier Mål for verdiskaping Operasjonelle mål frem mot 2026 Gjensidiges forretningsmodell Våre markeder Forsikringssegmentene våre Interessent- og dobbel vesentlighetsanalyse	17 19 20 22 24 29 31 39
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

FORSIKRINGSINNTEKTER

Motorvogn Bygning Personforsikring Landbruk Reise Annet

DISTRIBUSJONSKANALER

Internt: Kontorkanal, Callsenter, Internett, Partnere Eksternt: Meglere

• ¹ Definert som alternativt resultatmål (APM). APM-er er beskrevet i et eget dokument som er publisert på gjensidige.com/rapportering.
• ² Basert på statistikk fra bransjeforeninger og/eller offentlige organer. I Danmark publiseres markedsandeler med ett års forsinkelse.

Commercial Danmark

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET Mål og verdier Mål for verdiskaping Operasjonelle mål frem mot 2026 Gjensidiges forretningsmodell Våre markeder Forsikringssegmentene våre Interessent- og dobbel vesentlighetsanalyse	17 19 20 22 24 29 31 39
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Skadeforsikring Sverige

Tilbyr forsikringer både til privat- og næringslivsmarkedet. Cirka 49 prosent av premieinntektene kommer fra privatmarkedet, mens cirka 51 prosent kommer fra næringslivsmarkedet.

FORSIKRINGSINNTEKTER

DISTRIBUSJONSKANALER

Ansatte

Kunder

¹ Definert som alternativt resultatmål (APM). APM-er er beskrevet i et eget dokument som er publisert på gjensidige.com/rapportering.

² Basert på statistikk fra bransjeforeninger og/eller offentlige organer.

60 %

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET Mål og verdier Mål for verdiskaping Operasjonelle mål frem mot 2026 Gjensidiges forretningsmodell Våre markeder Forsikringssegmentene våre Interessent- og dobbel vesentlighetsanalyse	17 19 20 22 24 29 31 39
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Skadeforsikring Baltikum

Omfatter konsernets skadeforsikringsvirksomhet i Litauen, Latvia og Estland, rettet mot privat- og næringslivsmarkedet. Segmentet håndterer både salg, kundeservice og skadeoppgjør. Cirka 47 prosent av premieinntektene kommer fra privatmarkedet, mens resten kommer fra næringslivsmarkedet.

FORSIKRINGSINNTEKTER

Motorvogn Bygning Personforsikring Ansvar Marine Annet

DISTRIBUSJONSKANALER

• ¹ Definert som alternativt resultatmål (APM). APM-er er beskrevet i et eget dokument som er publisert på gjensidige.com/rapportering.
• ² Basert på statistikk fra bransjeforeninger og/eller offentlige organer.

Internt: Kontorkanal, Callsenter, Internett, Partnere Eksternt: Meglere

	Innholdsfortegnelse	3
	Del 1 INTRODUKSJON	5
	Del 2 SELSKAPET	17
	Mål og verdier	19
	Mål for verdiskaping	20
	Operasjonelle mål frem mot 2026	22
	Gjensidiges forretningsmodell	24
	Våre markeder	29
	Forsikringssegmentene våre	31
	Interessent- og dobbel vesentlighetsanalyse	39
	Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
	Del 4 VERDISKAPING	80
	Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
	Del 6 REGNSKAP	164
	VEDLEGG 2023	315

Pensjonsforsikring

Tilbyr innskuddsbasert tjenestepensjon for bedrifter i tillegg til individuell pensjonssparing og uførepensjon. Pensjon er et satsningsområde som bidrar til at Gjensidige er en komplett leverandør av forsikrings- og pensjonsprodukter til privat- og næringslivskunder i Norge. Virksomheten bidrar til å styrke kunderelasjonen og lojaliteten hos skadeforsikringskundene.

Nordea Sparebank 1 Andre

NOK mrd

KAPITAL TIL FORVALTNING

¹ Basert på statistikk fra bransjeforeninger og/eller offentlige organer.

	Innholdsfortegnelse	3
	Del 1 INTRODUKSJON	5
	Del 2 SELSKAPET	17
	Mål og verdier	19
	Mål for verdiskaping	20
	Operasjonelle mål frem mot 2026	22
	Gjensidiges forretningsmodell	24
	Våre markeder	29
	Forsikringssegmentene våre	31
	Interessent- og dobbel vesentlighetsanalyse	39
	Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
	Del 4 VERDISKAPING	80
	Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
	Del 6 REGNSKAP	164
	VEDLEGG 2023	315

Interessent og dobbel vesentlighetsanalyse

Gjensidige har virksomhet i syv land, er et av de største selskapene på Oslo Børs, og har mange ulike interessenter. Med interessent mener vi de som påvirker eller blir påvirket av selskapet.

EUs bærekraftsdirektiv, ofte omtalt som CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive) trådte i kraft i 2023, og vil bli satt i kraft i norsk lov i løpet av 2024. CSRD stiller krav til at virksomheter skal rapportere sin bærekraftsinformasjon i tråd med nye europeiske rapporteringsstandarder, kjent som ESRS (European Sustainability Reporting Standards). I henhold til CSRD skal virksomheter gjennomføre en dobbel vesentlighetsanalyse for å finne frem til hvilke temaer virksomheten skal jobbe konkret med, og rapportere på, når det gjelder bærekraft.

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET Mål og verdier Mål for verdiskaping Operasjonelle mål frem mot 2026 Gjensidiges forretningsmodell Våre markeder Forsikringssegmentene våre Interessent- og dobbel vesentlighetsanalyse	17 19 20 22 24 29 31 39
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Dobbel vesentlighet

Konseptet med dobbel vesentlighet tar utgangspunkt i to dimensjoner:

VESENTLIG PÅVIRKNING

Den første dimensjonen kalles vesentlig påvirkning. Dette handler om hvordan virksomheten påvirker klima, natur og sosiale forhold. Vesentlig påvirkning kan både være positiv og negativ, og komme fra selskapets egne aktiviteter og verdikjede. Her vurderes faktorer som for eksempel klimatilpasning, klimautslipp, overforbruk, ansattforhold, menneske- og arbeidstakerrettigheter, kundeforhold og personvern.

Vår påvirkning på klima og natur og sosiale forhold er knyttet til vår egen virksomhet, produktene og tjenestene vi tilbyr, våre investeringer, og vårt samarbeid med partnere og leverandører. For å vurdere om et bærekraftstema er vesentlig ut fra dette perspektivet har vi tatt flere forhold i betraktning. Vi har analysert temaene med tanke på positiv og negativ påvirkning. I tillegg har vi vurdert faktorene ut fra faktisk og potensiell påvirkning. Vi har gjort dette gjennom å vurdere alvorlighetsgraden (skala, omfang og uopprettelighet), og sannsynligheten for at påvirkningen inntreffer. Videre har vi vurdert disse temaene over en kort, mellomlang og lang tidshorisont.

FINANSIELL PÅVIRKNING

Den andre dimensjonen kalles finansiell påvirkning. Den handler om hvordan eksterne forhold påvirker og kan påvirke virksomhetens økonomiske verdiskaping, med andre ord; finansiell risiko. Her vurderes faktorer som for eksempel klimaendringer, økte reguleringer og endringer i økosystemer. Her må man ikke bare vurdere risikoer, men også muligheter knyttet til bærekraftstemaer og hvordan det påvirker virksomhetens kontantstrøm, resultat, tilgang på kapital og markedsposisjon.

Et bærekraftstema er vurdert som finansielt vesentlig basert på hvor kritisk temaet er for Gjensidige i et finansielt og/eller omdømmemessig perspektiv. Vi har også her vurdert temaene over en kort, mellomlang og lang tidshorisont.

Et tema kan være vesentlig enten fra et påvirkningsperspektiv eller fra et finansielt perspektiv. Når man har vurdert om et tema er vesentlig, enten fra et påvirkningsperspektiv eller et finansielt perspektiv, vil man få en helhetlig forståelse både av virksomhetens bærekraftsrisiko og de forretningsmessige mulighetene som ligger i dette. Til sammen gjør dette det enklere å ta strategiske valg og utvikle effektive handlingsplaner.

HVORDAN GJENSIDIGE PÅVIRKER

Finansiell påvirkning

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET Mål og verdier Mål for verdiskaping Operasjonelle mål frem mot 2026 Gjensidiges forretningsmodell Våre markeder Forsikringssegmentene våre Interessent- og dobbel vesentlighetsanalyse	17 19 20 22 24 29 31 39
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Prosessbeskrivelse

En viktig del av bærekraftsrapporteringen er å gi et nøyaktig og helhetlig bilde av våre prioriteringer, hvordan vi påvirker og blir påvirket av ulike bærekraftstemaer, og hvilke risikoer og muligheter vi står overfor. Ved å gjennomføre en dobbel vesentlighetsanalyse har vi forberedt oss på kommende lovgivning og lagt et grunnlag som kan sikre at bærekraftsrapporteringen vår er relevant, sammenlignbar, verifiserbar og troverdig.

Prosessen med å gjennomføre en dobbel vesentlighetsanalyse startet våren 2023. Et eget bærekrafts-team har ledet prosessen med god hjelp og ekspertise fra avdelingene for risikostyring og konsernregnskap. Selve prosessen har vi gjennomført i fire ulike faser illustrert på forrige side, som vi nå skal beskrive nærmere. Figuren til høyre oppsummerer vår påvirkningsanalyse.

KUNDER

• Trygghet og tillit Gode forsikringer og skadeoppgjør
• God kundeservice
• Priser

ANSATTE

• Trygghet og meningsfullt arbeid
• Kompetanse og karriereutvikling
• Mangfold
• Arbeidstakerrettigheter

LEVERANDØRER

• Rettferdig konkurranse Partnerskapsengasjement
• Finansiell soliditet
• Verdisyn respekt og integritet

EIERE OG LÅNGIVERE

• Tydelig misjon, visjon og strategi
• Finansiell soliditet
• Humankapital
• Styring og kontroll

SAMFUNNET FORØVRIG

• Etterleve lover, regler og etiske normer
• Skape trygghet ved å tilby forsikring og skadeforebygging
• Klima, miljø og sosialt ansvar
• Ansvarlige investeringer

Veldig høy

Medium

Innholdsfortegnelse

3

Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Mål og verdier	19
Mål for verdiskaping	20
Operasjonelle mål frem mot 2026	22
Gjensidiges forretningsmodell	24
Våre markeder	29
Forsikringssegmentene våre	31
Interessent- og dobbel vesentlighetsanalyse	39
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

INTERESSENTGRUPPE	HVORFOR DE ER VIKTIG FOR OSS
Kunder	Vi eksisterer for kundene, som er kilde til nesten alle våre inntekter. Vi er avhengige av å kjenne kundene og deres behov for å utvikle og levere produkter og tjenester som gjør oss til en attraktiv tilbyder av trygghet.
Ansatte	For å nå våre ambisjoner er vi avhengige av å tiltrekke, beholde og utvikle motiverte og engasjerte ansatte.
Leverandører	Godt samarbeid med våre leverandører er avgjørende for at vi skal nå våre mål og sikre oss fornøyde kunder.
Eiere og långivere	Det er viktig at kapitalmarkedet oppfatter oss som en trygg investering med finansiell soliditet og gode resultater, slik at vi har god tilgang til kapital.
Samfunnet for øvrig	Et velfungerende og tillitsbasert samfunn er avgjørende for å kunne drive forsikringsvirksomhet. Vi har et ansvar for å bidra til at samfunnet vi er en del av er velfungerende, og vi er avhengige av at samfunnet har tillit til oss. Det er krav til konsesjon for å drive forsikring, og vi må tilfredsstille en rekke regulatoriske krav.
Naturen	Naturen er en «taus interessent» som ikke direkte kan representere sine interesser. Vår kjernevirksom - het både påvirker og blir påvirket av naturen, ikke minst i form av skader som følge av natur- og værhendelser.

FASE 1:

FORSTÅ PÅVIRKNINGEN PÅ VERDIKJEDEN OG IDENTIFISER RELEVANTE INTERESSENTER

For å finne den riktige balansen mellom interne og eksterne interessenter startet vi med å stille oss følgende spørsmål: «Hvem trenger vi å involvere for å få en vellykket dobbel vesentlighetsanalyse?» og «Hvem kan gi oss rikelig med innsikt?». Interessentanalysen fra 2022 var et godt utgangspunkt da den allerede har avdekket de viktigste interessentene våre langs hele verdikjeden med temaer de er opptatt av. Videre har vi gjennomført mange intervjuer av egne ansatte for å få innsikt i hvilke bærekraftstemaer de opplever som viktige i sin dialog med de viktigste interessentene. Ut fra dette har vi vurdert at det ikke har vært behov for spesifikke intervjuer av enkeltinteressenter. I tillegg til intervjuer med ansatte har vi hentet innsikt til vesentlige temaer fra følgende kilder:

• Eksterne kilder: Kundeundersøkelser, rapporteringstandarder (ESRS, GRI, TCFD, UN PRI, FNs Global Compact, CDP med flere), konkurrentanalyser, markeds rapporter, årsrapporter, ESG-ratinger og nettsider som kartlegger vesentlige bærekraftstemaer per bransje.
• Interne kilder: Gjensidiges konsernstrategi, forretningsmodell, interessentanalyse, globale megatrender, innspill fra aktsomhetsvurderinger, bærekraftsrisikoer og emerging risks.

INTERESSENTER

Med interessent mener vi de som påvirker eller blir påvirket av selskapet. Dialog med interessentene er viktig når man skal gjennom føre en dobbelt vesentlighetsanalyse da det gir verdifull innsikt i hvilke temaer de oppfatter som vesentlige for oss.

FASE 2A:

LAG EN «BRUTTOLISTE» OVER BÆREKRAFTSTEMAER GJENNOM DIALOG MED INTERESSENTENE

Vi startet prosessen med å få oversikt over aktuelle temaer våre interessenter er opptatt av ved å ta utgangspunkt i fjorårets interessentdialog. Vi har intervjuet ansatte som jobber i People, Konserninnkjøp, Investor relations, Strategi, Risikostyring, Partner Privat Norge, storkunde/megler Commercial, kundesenteret i Privat, Analyse Privat og Finans/Konsernregnskap. Vi har vært i dialog med ansatte fra den norske, danske og svenske delen av virksomheten vår. I tillegg har vi innhentet kunde undersøkelser, markedsundersøkelser og medarbeiderundersøkelser. Vi har også brukt innsikt fra intervjuer vi selv har deltatt i som del av våre kunders interessentanalyser. Totalt identifiserte vi 100 bærekraftstemaer. Flere av temaene hadde fellestrekk, og listen ble redusert etter en kvalitativ gjennomgang. Temaene ble så kategorisert og gruppert i 15 hovedtemaer. Vi har lagt hovedtemaene til grunn i det videre arbeidet, og avstemt at vi har dekket de viktigste deltemaene.

INNSPILL FRA VÅRE INTERESSENTER

I tabellen på neste side vil vi presentere hva slags dialog vi har hatt med interessentene, hvilke temaer de har trukket frem som vesentlige, og hvordan vi følger opp disse temaene i dag.

Innholdsfortegnelse

3

Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Mål og verdier	19
Mål for verdiskaping	20
Operasjonelle mål frem mot 2026	22
Gjensidiges forretningsmodell	24
Våre markeder	29
Forsikringssegmentene våre	31
Interessent- og dobbel vesentlighetsanalyse	39
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

INTERESSENT	INTERESSENTDIALOG	VESENTLIGE TEMAER FOR VÅRE INTERESSENTER	HVORDAN VI FØLGER OPP
Kunder	• Kundekommunikasjon og kundemøter • Konferanser og seminarer • Kundeundersøkelser (Privat og Commercial) • Webinarer • Offentlige markedsundersøkelser	Økonomisk trygghet: • Trygghet og tillit • Gode forsikringer og riktig forsikret • Gode pensjonsordninger • Gode skadeoppgjør • Pris Sosial inkludering: • Tilgang på forsikring • Tilgang på pensjonsordning Kundetilfredshet: • God kundeservice	• Kundetilfredshetsundersøkelse (KTI) • Kundeundersøkelser • Kundemøter
		• Heldigital kundereise Skadeforebygging: • Råd om skadeforebygging Kompetanse og mangfold: • Forstå bransjen til kunden • Åpenhet, menneske- og arbeidstakerrettigheter • Deling av kompetanse/rådgivning Økonomisk trygghet: • Betingelser og rabatter • Personvern Cybersikkerhet
Ansatte	• Medarbeiderundersøkelse og oppfølging av ledere med utfordringer. • HMS-undersøkelse • Utviklingssamtaler Møteplass mellom ledelse og fagforening/ansatte: • Arbeidsmiljøutvalget (AMU) • Ansattrepresentanter i styret • Lønnsutvalg (LAR) • Likestillings- og mangfoldsutvalg • Intervju med ansatte • Daglig dialog	Menneske- og arbeidstakerrettigheter: • Arbeidstakerrettigheter • Trygghet og meningsfullt arbeid • Konkurransedyktig lønn • Godt arbeidsmiljø • God ledelse Psykisk og fysisk helse: • Work-life-balance • Fleksibel arbeidsgiver Kompetanse og mangfold: • Lederskapsmuligheter • Kompetanse og karriereutvikling • Mangfold Cybersikkerhet	• Peakon (månedlig engasjementundersøkelse) • HMS-undersøkelse (årlig) • Medarbeidersamtale/utviklingssamtaler (årlig) • Lederstøtte fra HR (People) • Kurs og kompetanseheving Samarbeid med fagforeninger: • Lønnsutvalg (LAR) • Likestilling og mangfoldsutvalg • Arbeidsmiljøutvalg (AMU) • Representasjon i styret

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET Mål og verdier Mål for verdiskaping Operasjonelle mål frem mot 2026 Gjensidiges forretningsmodell Våre markeder Forsikringssegmentene våre Interessent- og dobbel vesentlighetsanalyse	17 19 20 22 24 29 31 39
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

INTERESSENT	INTERESSENTDIALOG	VESENTLIGE TEMAER FOR VÅRE INTERESSENTER	HVORDAN VI FØLGER OPP
Leverandører	• Samhandlingsmøter og jevnlig leverandøroppfølging.	Økonomisk trygghet: • Rettferdig konkurranse Menneske- og arbeidstakerrettigheter: • Verdisyn – respekt og integritet Finansiell soliditet	• Samhandlingsmøter månedlig/kvartalsvis/halvårlig • Leverandørundersøkelser • Følger opp via EcoVadis
Eiere og långivere	• Kvartalsrapportering • Presse- og børsmeldinger • Investor- og analytikermøter • Dialog med ESG ratingbyråer • Konferanser • Analytikerdag • Kapitalmarkedsdag	Finansiell soliditet: • Tydelig misjon, visjon og strategi • Styring og kontroll • Verdiskaping • Organisering Kompetanse og mangfold: • Humankapital Cybersikkerhet	• Kvartalsrapporter, delårsrapporter og årsrapport • Presse- og børsmeldinger • Investor- og analytikermøter • Dialog med ESG ratingbyråer • Konferanser • Analytikerdag • Kapitalmarkedsdag
Samfunnet for øvrig	• Dialog med media • Dialog med utdanningsinstitusjoner • Dialog med Finans Norge og øvrige interesseorganisasjoner • Samhandling med SKIFT – Klimalederne, og andre næringslivsaktører • Dialog med Finanstilsynet • Konferanser og seminarer • Sosiale medier • Nyhetsbrev	Finansiell soliditet: • Etterleve lover, regler og etiske normer. • Klima, miljø og sosialt ansvar Økonomisk trygghet / Sosial inkludering / Skadeforebygging: • Skape trygghet ved å tilby forsikring og skadeforebygging. Ansvarlige investeringer Matsikkerhet	• Vi er synlige i media • Vi følger med på omdømmekåringer og merkevare undersøkelser, og gir innspill til disse. • Vi sitter i faggrupper i Finans Norge. • Vi analyserer markedskampanjer, og lager rapporter som underlag til forbedringer.
Naturen	• Oppfølging av leverandører på metodevalg ved reparasjoner. • Oppfølging og ekskludering av forvaltere som bryter med våre retningslinjer. • WWF Biodiversity Risk Filter • GEOAsset • ENCORE – system for å kartlegge og vekte naturmessig eksponering og påvirkning fra virksomheten.	Klimatilpasning: • Klimaendringer Begrense klimagassutslipp Overforbruk: • Ivareta biologisk mangfold og økosystemer. • Redusere materialforbruk og avfall.	• Vi fører klima- og naturregnskap. • Vi stiller krav til leverandører og eksterne forvaltere. • Vi lager analyser for å forstå vår eksponering og påvirkning.

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET Mål og verdier	17 19
Mål for verdiskaping	20
Operasjonelle mål frem mot 2026	22
Gjensidiges forretningsmodell	24
Våre markeder	29
Forsikringssegmentene våre	31
Interessent- og dobbel vesentlighetsanalyse	39
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

- Regulatoriske krav

• Makroøkonomi

GLOBALE MEGATRENDER	FORRETNINGSMODELL	ENCORE1
• Regulatoriske krav • Demografiendringer • Digitalisering og teknologisk utvikling • Klima- og naturrisiko • Makroøkonomi • Geopolitisk stabilitet/balanse	• Skadeforebyggende problemløser og trygghetspartner • Risikoforståelse og risikostyring • Produkt- og tjenesteutvikling • Knytte kundene tettere til oss • Bærekraftige skadeoppgjør • Stille krav til våre forvaltere	• Vann (hav) • Arter • Habitater • Atmosfære • Jordsmonn og sedimenter • Geomorfologi • Mineraler

Tabell 1.

Vurderingsskala for vesentlig påvirkning på klima, natur og sosiale forhold

	FAKTISK	POTENSIELL
Negativ	Skala x Omfang x Alvorlighetsgrad	Skala x Omfang x Alvorlighetsgrad x Sannsynlighet
Positiv	Skala x Omfang	Skala x Omfang x Sannsynlighet

¹ ENCORE er et verktøy for å synliggjøre påvirkningen miljøforandringer har på økonomien. Fokuset er på hvilke funksjoner naturen har for økonomisk utvikling og det gir innsikt i hvordan en virksomhet kan være avhengig av naturen, påvirker naturen og hvordan avhengigheten og påvirkningen kan utgjøre en risiko for virksomheten. Vi har startet arbeidet med å kartlegge avhengigheter av og påvirkning på natur. Her listes de naturverdier Gjensidige er avhengige av og/eller kan ha en påvirkning på

gjennom vår forsikrings- og/eller investeringsvirksomhet.

I tillegg til dialog med interessentene har vi lagt interne kilder til grunn som viktige innspill til de vesentlige temaene. Vi har hentet følgende temaer fra megatrender, forretningsmodell og analyseverktøyet ENCORE, som investeringsområdet benytter til å kartlegge hvilken påvirkning miljøforandringer har på vår økonomi.

FASE 2B: VURDER OG TREKK FREM TEMAER SOM ER MEST VESENTLIGE

For å vurdere vesentlig påvirkning på klima, natur, og sosiale forhold, og finansiell påvirkning på de 15 hovedtemaene, har vi tatt utgangspunkt i vurderingskriteriene på neste side. For vesentlig påvirkning har vi i vurderingen skilt på om vi har en positiv eller negativ påvirkning, samt om påvirkningen er faktisk eller potensiell. Videre har vi tatt utgangspunkt i skala, omfang, alvorlighetsgrad og sannsynlighet, basert på hvor påvirkningen ligger. Finansiell påvirkning har vi vurdert ut fra hvor vesentlig temaet er i et finansielt eller omdømmemessig perspektiv. I vurderingen har vi skilt på om temaet har en faktisk eller potensiell påvirkning samt i hvilken grad temaet kan føre til at vi havner utenfor vår risikoappetitt eller kan bidra til at finansielle mål nås.

Innholdsfortegnelse	3

Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Mål og verdier	19
Mål for verdiskaping	20
Operasjonelle mål frem mot 2026	22
Gjensidiges forretningsmodell	24
Våre markeder	29
Forsikringssegmentene våre	31
Interessent- og dobbel vesentlighetsanalyse	39
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Skalaen – med tilhørende terskelverdier, kvantitative og kvalitative – er basert på Gjensidiges konsekvensskala for operasjonell risiko (som er tredelt: en finansiell skala, en regulatorisk skala, og en skala som omhandler kundetillitt og omdømme).

Tabell 2. Vurderingsskala for faktiske og potensielle, samt negativ og positiv påvirkning

SKALA Hvor alvorlig er påvirkningen?	OMFANG Hvor utbredt er påvirkningen?	ALVORLIGHETSGRAD Kan det korrigeres eller er det påført uopprettelig skade?	SANNSYNLIGHET Hvor sannsynlig er det at påvirkningen skjer?
Absolutt	Global/total	Ikke reverserbart	Veldig sannsynlig: Det er meget god grunn til å forvente – over 90 % sannsynlighet
Høy	Utbredt (verdikjede)	Svært alvorlig eller behov for langvarige tiltak	Sannsynlig: Det er grunn til å forvente – mellom 60–90 % sannsynlighet
Medium	Medium	Vanskelig eller behov for tiltak i et mellomlangt perspektiv	Mulig: Det er like sannsynlig som usannsynlig – mellom 40–60 % sannsynlighet
Lav	Konsentrert (Gjensidige)	Med innsats (tid og kostnad)	Lite sannsynlig: Det er liten grunn å forvente – mellom 10–40 % sannsynlighet
Minimal	Begrenset	Relativt enkelt/kortsiktig	Svært lite sannsynlig: Det er svært liten grunn til å forvente – under 10 % sannsynlighet
Ingen	Ingen	Veldig enkelt å avhjelpe

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET Mål og verdier Mål for verdiskaping Operasjonelle mål frem mot 2026 Gjensidiges forretningsmodell Våre markeder Forsikringssegmentene våre Interessent- og dobbel vesentlighetsanalyse	17 19 20 22 24 29 31 39
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Tabell 3. Vurderingsskala finansiell påvirkning

	FINANSIELL PÅVIRKNING
Kritisk	Temaet vurderes som kritisk for Gjensidige i et finansielt og/eller omdømmemessig perspektiv.
Signifikant	Temaet vurderes som signifikant for Gjensidige i et finansielt og/eller omdømmemessig perspektiv.
Viktig	Temaet vurderes som viktig for Gjensidige i et finansielt og/eller omdømmemessig perspektiv.
Informativ	Temaet vurderes som mindre viktig for Gjensidige i et finansielt og/eller omdømmemessig perspektiv.
Minimal	Temaet vurderes som lite viktig for Gjensidige i et finansielt og/eller omdømmemessig perspektiv.

Tabell 3. Vurderingsskala finansiell påvirkning		Tabell 4. Vurderingsskala tidsperspektiv
	FINANSIELL PÅVIRKNING	TIDSPERSPEKTIV
Kritisk	Temaet vurderes som kritisk for Gjensidige i et finansielt og/eller omdømmemessig perspektiv.	Kort sikt (0–1 år)
Signifikant	Temaet vurderes som signifikant for Gjensidige i et finansielt og/eller omdømmemessig perspektiv.	Mellomlang sikt (2–5 år)
Viktig	Temaet vurderes som viktig for Gjensidige i et finansielt og/eller omdømmemessig perspektiv.	Lang sikt (6–10 år)
Informativ	Temaet vurderes som mindre viktig for Gjensidige i et finansielt og/eller omdømmemessig perspektiv.

SELSKAPSSTYRING

- Personvern

• Cybersikkerhet

TRYGGERE SAMFUNN

• Kundetilfredshet
• Skadeforebygging
• Økonomisk trygghet
• Sosial inkludering
• Menneske- og
• arbeidstakerrettigheter • Psykisk og fysisk helse

KLIMA OG NATUR

• Begrense klimautslipp
• Klimatilpasning
• Overforbruk
• Matsikkerhet

ØKONOMISK RESULTAT

• Ansvarlige investeringer
• Finansiell soliditet

Vi har lagt til grunn samme finansielle vurderingskriterier som for operasjonell risiko. Samtlige temaer vurderes som vesentlige. Disse dekker i stor grad de temaer som interessentene har spilt inn som viktige for dem. De dekker alle utenom tre av European Sustainability Reporting Standards (ESRS) hovedtemaer som skal inkluderes ved rapportering innenfor EUs Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD). Tabellen på neste side gir en oversikt over hovedtemaer i ESRS, med begrunnelse for de temaer som ikke er vurdert som vesentlige. Alle de vesentlige temaene er beskrevet i egne kapitler i rapporten.

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET Mål og verdier Mål for verdiskaping Operasjonelle mål frem mot 2026 Gjensidiges forretningsmodell Våre markeder Forsikringssegmentene våre Interessent- og dobbel vesentlighetsanalyse	17 19 20 22 24 29 31 39
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Forurensning	Ikke vesentlig. Begrunnelse: Som finansiell institusjon forårsaker Gjensidige liten eller ingen forurensning. Indirekte påvirkning forekommer gjennom de selskapene vi forsikrer eller investerer i. Våre bedrifts- og produktansvarsforsikringer dekker avbøtende tiltak for forurensing dersom forurensningsskaden er plutselig og uforutsett.
Vann og marine ressurser	Ikke vesentlig. Begrunnelse: Som finansiell institusjon påvirker Gjensidige i liten eller ingen grad vann og marine ressurser. Gjensidige forsikrer fiskeoppdrettsnæringen. Forsikringer til denne næringen utgjør 3 prosent av totale premieinntekter, og vurderes ikke som vesentlig. Indirekte påvirkning forekommer gjennom de selskapene vi forsikrer eller investerer i. Gjensidige har en spesifikk miljøforsikring som dekker det ansvar en virksomhet kan bli pålagt etter lov om forvaltning av naturens mangfold (deriblant kostnader ved retting og avbøtende tiltak). Skader som er forårsaket med forsett er ikke dekket.
Biodiversitet og økosystem	Ikke vesentlig. Begrunnelse: Som finansiell institusjon påvirker Gjensidige i liten eller ingen grad biodiversitet og økosystemer. Indirekte påvirkning forekommer gjennom de selskapene vi forsikrer eller investerer i. Gjensidige har en spesifikk miljøforsikring som dekker det ansvar en virksomhet kan bli pålagt etter lov om forvaltning av naturens mangfold (deriblant kostnader ved retting og avbøtende tiltak). Skader som er forårsaket med forsett er ikke dekket.
Ressursbruk og sirkulærøkonomi	Vesentlig
Arbeidere i verdikjeden	Vesentlig
Lokalsamfunn som påvirkes	Vesentlig
Forbrukere og sluttbrukere	Vesentlig

ESG	HOVEDTEMA	VESENTLIGHET
Klima og natur	Klimaendring	Vesentlig
	Ressursbruk og sirkulærøkonomi	Vesentlig
Sosial	Egne ansatte	Vesentlig
	Arbeidere i verdikjeden	Vesentlig
	Lokalsamfunn som påvirkes	Vesentlig
	Forbrukere og sluttbrukere	Vesentlig
Governance	Forretningsskikk	Vesentlig

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET Mål og verdier Mål for verdiskaping Operasjonelle mål frem mot 2026 Gjensidiges forretningsmodell Våre markeder Forsikringssegmentene våre Interessent- og dobbel vesentlighetsanalyse	17 19 20 22 24 29 31 39
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

FASE 3: INTEGRERE RESULTATENE I RAPPORTERING OG STRATEGI

I denne fasen av analysen har vi avstemt de vesentlige temaene med strategien, risiko vurderingen og vår eksterne rapportering. Følgende temaer er vurdert som sentrale i konsernets strategi:

1. Vekst nær kjernevirksomheten: mobilitet, bolig og helse

• Vesentlige temaer: Skadeforebygging, økonomisk trygghet, sosial inkludering, psykisk og fysisk helse og finansiell soliditet
• 2. Forsterket fokus på digitalisering som viktig grunnlag for effektivisering og vekst
• Vesentlige temaer: Kundetilfredshet
• 3. Ansatte er vår viktigste ressurs, og vi har implementert en ny konsernstruktur for å styrke synergier på tvers av konsernet
• Vesentlige temaer: Kompetanse og mangfold, arbeidstaker- og menneskerettigheter
• 4. Bærekraftstemaer skal gjennomsyre alt vi gjør i kjernevirksomheten
• Vesentlige temaer: Klimautslipp, klimatilpasning, overforbruk, ansvarlige investeringer, matsikkerhet, personvern og cybersikkerhet

FASE 4:

KONTINUERLIG PROSESS FOR Å SIKRE VERDIFULL INNSIKT FRA INTERESSENTENE

Vi har kontinuerlig dialog med de viktigste interessentene, og vil overvåke om det dukker opp nye forhold eller bærekraftstemaer som

er viktige for dem. I interessentdialogen vil vi svare på det som er viktig for våre interessenter, og innspill vil oppsummeres og tas med i neste års doble vesentlighetsprosess. Dobbel vesentlighetsanalyse er ikke noe vi gjennomfører én gang, men en prosess som må oppdateres årlig, og som vil påvirke hva vi som selskap skal fokusere på.

Dobbel vesentlighetsmatrise

De vesentlige temaene er vurdert ut fra hvordan vi kan påvirke klima, natur og sosiale forhold, og hvordan vi blir finansielt påvirket av vår omverden. Vi har benyttet samme finansielle vesentlighetsvurderinger for bærekraftstemaene som for finansregnskapet. Resultatet fra vesentlighetsanalysen er presentert i figuren til høyre. Temaene er delt inn i sosiale forhold, klima og natur, og selskapsstyring. Temaene som er vurdert som ikke vesentlige er ikke tatt med.

Vi har valgt å gruppere temaene i matrisen inn i tre områder:

Differensiatorer: Dette er temaer som er tett knyttet opp mot vår forretningsmodell og strategi. Her kan vi bruke vår kunnskap og ekspertise om risikoforståelse til å ta en posisjon i markedet som det forsikrings selskapet som leder an og skaper trygghet på stadig nye måter.

Muliggjørere: Dette er temaer hvor vi kan tilrettelegge for transformasjon og endring i samfunnet og verdikjedene våre.

Områder å overvåke: Dette er temaer vi må følge med på ut fra en vurdering av at de i økende grad vil påvirke oss og samfunnet

VESENTLIG PÅVIRKNING PÅ KLIMA, NATUR OG SOSIALE FORHOLD

VESENTLIG FINANSIELL PÅVIRKNING

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET Mål og verdier Mål for verdiskaping Operasjonelle mål frem mot 2026 Gjensidiges forretningsmodell Våre markeder Forsikringssegmentene våre Interessent- og dobbel vesentlighetsanalyse	17 19 20 22 24 29 31 39
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

VESENTLIGE TEMA	KORT SIKT (2023)	MELLOMLANG SIKT (2025–2030)	LANG SIKT (2050)
Personvern	Vi skal ikke ha noen alvorlige hendelser eller brudd på personvernet av noe slag. Alle selskapets ansatte skal ha gjennomført obligatorisk e-læringskurs i personvern (årlig).	Vi skal ikke ha noen alvorlige hendelser eller brudd på personvern av noe slag. Alle ansatte skal gjennomføre opplæring.
Cybersikkerhet	Informasjonssikkerhet Interne og eksterne revisjoner (ingen mål, men gjennomføres ut fra risikovurdering årlig). Obligatorisk e-læringskurs for alle ansatte i informasjonssikkerhet (årlig). Trening på arbeidsplassen (regelmessige, simulerte phishing-angrep).	Cybersikkerhet Cyber-trusler, ved bruk av AI- og kvante-computere, er fremvoksende risikoer (ingen mål, men er en fremvoksende risiko vi følger med på). Informasjonssikkerhet Styring og kontroll i tråd med DORA (Digital Operational Resilience Act) (ingen mål, men rapporteres årlig). Spisset opplæring og trening på arbeidsplassen i tillegg til e-læring (årlig).	Ikke målsatt så langt frem grunnet høy endringstakt.
Kundetilfredshet	Kundetilfredshet (KTI) Mål konsern: over 78 (innen 2026) Kundebevaring Mål Norge: over 90 % Mål utenfor Norge: over 85 %	Kundetilfredshet (KTI) Mål konsern: over 78 (innen 2026) Kundebevaring Mål Norge: over 90 % Mål utenfor Norge: over 85 %
Skadeforebygging	Combined ratio (CR): < 84 % påvirker erstatningsutbetalinger Taksonomi Ikke offentlig.	Combined ratio (CR): < 84 % / < 82 % i 2026 påvirker erstatningsutbetalinger Taksonomi 80 prosent av premieinntektene fra produkter som omfattes av EUs taksonomi for skadeforsikring skal være bærekraftige innen 2026 (ett av 5 kriterier i EUs taksonomi for skadeforsikring).
Økonomisk trygghet	Combined ratio (CR): < 84 % 80 prosent av premieinntektene fra produkter som omfattes av EUs taksonomi for skadeforsikring skal være bærekraftige innen 2026.	Tilby relevante produkter og skadeforebyggende tjenester (ingen kvantifiserbare mål).

Mål knyttet til de vesentlige temaene

I tråd med ESRS 2 skal våre vesentlige temaer vurderes over kort sikt, mellomlang sikt og lang sikt. I tabellen under har vi forsøkt å oppsummere de målene vi har i dag knyttet til de vesentlige

temaene. Vi må fremover vurdere om vi skal justere målene, fastsette flere mål, og tilpasse dem enda bedre til tidshorisonten.

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET Mål og verdier Mål for verdiskaping Operasjonelle mål frem mot 2026 Gjensidiges forretningsmodell Våre markeder Forsikringssegmentene våre Interessent- og dobbel vesentlighetsanalyse	17 19 20 22 24 29 31 39
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Sosial inkludering	Tilby relevante produkter, skadeforebyggende tjenester og gode pensjonsordninger. Mangfoldsindeks > 8 på en skala fra 1 til 10 i vår medarbeiderundersøkelse, og blant de 25 prosent beste selskaper i finansbransjen i Europa som bruker tilsvarende undersøkelse (Peakon).
Menneske- og arbeidstakerrettigheter	Egne ansatte Arbeidstakerrettigheter ivaretas gjennom arbeidsreglement, HMS og ansattes organisasjonsfrihet. Ansatte i verdikjeden Alle leverandørene våre skal ha signert egenerklæring for samfunnsansvar og etterleve FNs 10 Global Compact-prinsipper. Alle våre eksterne forvaltere skal ha signert UN PRI.
Psykisk og fysisk helse	Inkludere forebyggende tiltak og tjenester i våre vilkår for personforsikring. Gi 25 millioner kroner til forebyggende arbeid for psykisk helse for unge over en femårsperiode. Krav til at våre sponsorater inneholder tiltak for barn og unge som fremmer psykisk og fysisk helse.
Kompetanse og mangfold	Engasjementscore > 8 på en skala fra 1 til 10 i vår medarbeiderundersøkelse, og blant de 25 prosent beste blant selskaper i finansbransjen i Europa som bruker tilsvarende undersøkelse (Peakon). Mangfoldsindeks > 8 i på en skala fra 1 til 10 i vår medarbeiderundersøkelse, og blant de 25 prosent beste blant selskaper i finansbransjen i Europa som bruker tilsvarende undersøkelse (fra Peakon). Kompetanse Strategisk arbeid for å tiltrekke, utvikle og beholde ansatte.
Begrense klimautslipp	Egen virksomhet Redusere klimautslipp med 75 prosent innen 20251. Vi forplikter oss til å kjøpe opprinnelsesgarantier og kompensere for restutslipp. Skadebehandling Redusere klimautslipp med 35 prosent innen 20251. Ansvarlige investeringer Netto nullutslipp i investeringsporteføljene innen 2050.

VESENTLIGE TEMA	KORT SIKT (2023)	MELLOMLANG SIKT (2025–2030)	LANG SIKT (2050)
Sosial inkludering	Tilby relevante produkter, skadeforebyggende tjenester og gode pensjonsordninger. Mangfoldsindeks > 8 på en skala fra 1 til 10 i vår medarbeiderundersøkelse, og blant de 25 prosent beste selskaper i finansbransjen i Europa som bruker tilsvarende undersøkelse (Peakon).	Tilby relevante produkter og skadeforebyggende tjenester (ingen kvantifiserbare mål).
Menneske- og arbeidstakerrettigheter	Egne ansatte Arbeidstakerrettigheter ivaretas gjennom arbeidsreglement, HMS og ansattes organisasjonsfrihet. Ansatte i verdikjeden Alle leverandørene våre skal ha signert egenerklæring for samfunnsansvar og etterleve FNs 10 Global Compact-prinsipper. Alle våre eksterne forvaltere skal ha signert UN PRI.	Egne ansatte Arbeidstakerrettigheter ivaretas gjennom organisasjonsfrihet. Ansatte i verdikjeden Alle leverandørene våre skal ha signert egenerklæring for samfunnsansvar og etterleve FNs 10 Global Compact-prinsipper.
Psykisk og fysisk helse	Inkludere forebyggende tiltak og tjenester i våre vilkår for personforsikring. Gi 25 millioner kroner til forebyggende arbeid for psykisk helse for unge over en femårsperiode. Krav til at våre sponsorater inneholder tiltak for barn og unge som fremmer psykisk og fysisk helse.	Gi 25 millioner til forebyggende arbeid for psykisk helse for unge over en femårsperiode. Krav til at våre sponsorater inneholder tiltak for barn og unge som fremmer psykisk og fysisk helse.
Kompetanse og mangfold	Engasjementscore > 8 på en skala fra 1 til 10 i vår medarbeiderundersøkelse, og blant de 25 prosent beste blant selskaper i finansbransjen i Europa som bruker tilsvarende undersøkelse (Peakon). Mangfoldsindeks > 8 i på en skala fra 1 til 10 i vår medarbeiderundersøkelse, og blant de 25 prosent beste blant selskaper i finansbransjen i Europa som bruker tilsvarende undersøkelse (fra Peakon). Kompetanse Strategisk arbeid for å tiltrekke, utvikle og beholde ansatte.	Engasjementscore > 8 på en skala fra 1 til 10 i vår medarbeiderundersøkelse, og blant de 25 prosent beste blant selskaper i finansbransjen i Europa som bruker tilsvarende undersøkelse (Peakon). Mangfoldsindeks >> 8 på en skala fra 1 til 10 i vår medarbeiderundersøkelse, og blant de 25 prosent beste blant selskaper i finansbransjen i Europa som bruker tilsvarende undersøkelse (fra Peakon). Kompetanse Strategisk arbeid for å tiltrekke, utvikle og beholde ansatte.
Begrense klimautslipp	Egen virksomhet Redusere klimautslipp med 75 prosent innen 20251. Vi forplikter oss til å kjøpe opprinnelsesgarantier og kompensere for restutslipp. Skadebehandling Redusere klimautslipp med 35 prosent innen 20251. Ansvarlige investeringer Netto nullutslipp i investeringsporteføljene innen 2050.	Egen virksomhet Redusere klimautslipp med 90 prosent innen 20301. Vi forplikter oss til å kjøpe opprinnelsesgarantier og kompensere for restutslipp. Skadebehandling Redusere klimautslipp med 55 prosent innen 20301.	Egen virksomhet Netto nullutslipp innen 2050 Skadebehandling Netto nullutslipp innen 2050 Ansvarlige investeringer Netto nullutslipp i investeringsporteføljene innen 2050.

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET Mål og verdier Mål for verdiskaping Operasjonelle mål frem mot 2026 Gjensidiges forretningsmodell Våre markeder Forsikringssegmentene våre Interessent- og dobbel vesentlighetsanalyse	17 19 20 22 24 29 31 39
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

VESENTLIGE TEMA	KORT SIKT (2023)	MELLOMLANG SIKT (2025–2030)	LANG SIKT (2050)
Klimatilpasning	Taksonomi Ikke offentlig.	Taksonomi 80 prosent av premieinntekter fra produkter som omfattes av EUs taksonomi for skadeforsikring skal være bærekraftige innen 2026.
Overforbruk	Skadebehandling Redusere materialforbruk og avfall, noe som bidrar til måloppnåelse for reduksjon av klimautslipp med 35 prosent innen 2025, og 55 prosent innen 2030. Egen virksomhet Redusere materialforbruk og avfall, noe som bidrar til måloppnåelse for reduksjon av klimautslipp med 75 prosent innen 2025.	Egen virksomhet Redusere klimautslipp med 90 prosent innen 2030, forplikter oss til å kjøpe opprinnelsesgaranti og kompensere restutslipp. Skadebehandling Redusere klimautslipp med 55 prosent innen 2030.	Egen virksomhet Netto nullutslipp innen 2050 Skadebehandling Netto nullutslipp innen 2050
Matsikkerhet	Vi forventer å sette mål for matsikkerhet i løpet av 2024. Combined ratio: < 84 % Lønnsomhet per produkt	Vi forventer å sette mål for matsikkerhet i løpet av 2024. Combined ratio (CR): < 84 % / < 82 % i 2026 Lønnsomhet per produkt	Vi forventer å sette mål for matsikkerhet i løpet av 2024.
Ansvarlige investeringer	Netto nullutslipp i investeringsporteføljene innen 2050. Ekskludere selskaper som bryter med internasjonale normer som FNs Global Compact baserer seg på. Øke andelen ekstern forvaltning i bærekraftige fond (artikkel 9 iht SFDR). Bruke hovedsakelig fond klassifisert som artikkel 8 eller 9 i pensjonsprofilene. Utvide utvalget av bærekraftige fond på fondstorget (artikkel 9).	Netto nullutslipp i investeringsporteføljene innen 2050. Ekskludere selskaper som bryter med internasjonale normer som FNs Global Compact baserer seg på. Øke andelen ekstern forvaltning i bærekraftige fond (artikkel 9 iht SFDR). Bruke hovedsakelig fond klassifisert som artikkel 8 eller 9 i pensjonsprofilene. Utvide utvalget av bærekraftige fond på fondstorget (artikkel 9).	Netto nullutslipp i investeringsporteføljene innen 2050. Ekskludere selskaper som bryter med internasjonale normer som FNs Global Compact baserer seg på.
Finansiell soliditet	Finansielle mål Solvensmargin 140–190 % Kostnadsandel < 14 % Combined ratio < 84 % Egenkapitalavkastning etter skatt > 20 %	Finansielle mål Solvensmargin 140–190 % Kostnadsandel < 14 % (~ 13 % i 2026) Combined ratio (CR): < 84 % / < 82 % i 2026 Egenkapitalavkastning etter skatt > 22 % (> 24 % i 2026) Forsikringsresultat konsern minimum 7,5 milliarder NOK (i 2026) Forsikringsresultat Danmark minimum 750 millioner DKK (i 2026).	Ekskludere selskaper som bryter med internasjonale normer som FNs Global Compact baserer seg på.

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET Mål og verdier Mål for verdiskaping Operasjonelle mål frem mot 2026 Gjensidiges forretningsmodell Våre markeder Forsikringssegmentene våre Interessent- og dobbel vesentlighetsanalyse	17 19 20 22 24 29 31 39
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

{Virksomhetsstyring}

ORDEN I EGET HUS

Vi er avhengige av tillit fra omgivelsene for å kunne utføre samfunnsoppdraget vårt. Helhetlig risikoforståelse med klare policyer og retningslinjer er essensielt for å skape tillit.

Les mer på gjensidige.com, note 3 og Pilar 3-rapporten.

GJENSIDIGES STYRINGSSTRUKTUR

Generalforsamlingen er selskapets øverste organ. Den har en uavhengig valgkomité som foreslår medlemmer til styret. Styret har det overordnede ansvaret for at konsernet forvaltes forsvarlig, inkludert ansvar for strategi, økonomi, miljø, og sosiale forhold, og at lover og regler etterleves. Dette innebærer å sikre at arbeidet med risikostyring og internkontroll er hensiktsmessig organisert, dokumentert og rapportert.

Styret har opprettet et organisasjons- og godtgjørelsesutvalg, et revisjonsutvalg og et risikoutvalg bestående av utvalgte styremedlemmer. Revisjonsutvalget er et forberedende utvalg som skal overvåke den finansielle rapporteringsprosessen, effektiviteten av systemene for risikostyring og internkontroll, samt foretakets internrevisjon. Risikoutvalget er også et forberedende

utvalg som skal vurdere konsernforetakenes evne til, og ønsker om, å ta risiko. Det skal sikre sammenheng mellom overordnet strategi, risikostyring og kapitalplanlegging. Organisasjons- og godtgjørelsesutvalget bistår styret i saker knyttet til godtgjørelse.

Alle utvalgene har som mål å styrke og effektivisere styrets diskusjoner og bidra til forbedring i fremtiden. Gjensidige Forsikring ASA har etablert strategier, policyer og mer detaljerte retningslinjer, rutiner og fullmakter for hovedrisikoområdene. Konsernpolicyer skal vedtas av styret i hvert foretak i konsernet basert på lokal lovgivning.

Konsernsjefen har et overordnet ansvar for konsernets løpende risikostyring.

Konsernets kapitalstyringskomité, som ledes av konsernsjefen, er et organ for overvåking og allokering av kapital for hele konsernet. Komiteen har også en rådgivende rolle med hensyn til vurdering og forslag til endringer i bruk av kapital.

Det er også etablert et bærekraftsråd ledet av bærekraftsdirektøren. Dette er et tverrfaglig organ som skal sikre en helhetlig tilnærming til bærekraftspørsmål i konsernet. Relevante

problemstillinger knyttet til bærekraft kan bli fremmet av bærekraftsrådet til kapitalstyringskomitéen ved behov.

Styringsstrukturen er nærmere beskrevet i vår redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse på gjensidige.com, i note 3 til regnskapet, og i Pilar 3-rapporten.

Våre etiske regler skal sikre at alle medarbeidere opptrer på en måte som ivaretar tilliten til selskapet. Alle aktiviteter i Gjensidige skal tåle dagens lys. Godtgjørelse til ledende ansatte er knyttet til verdiskaping over tid, reflekterer ansvar og kompetanse, og er forankret i målbare forhold. Dette er beskrevet nærmere i note 7 til regnskapet og i godtgjørelsesrapporten som er tilgjengelig på gjensidige.com/foretaksstyring.

Ansvarlig forretningsdrift – orden i egen virksomhet

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE

Vår redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse bygger på anbefalingen fra NUES – Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse. Den er publisert som eget dokument på gjensidige.com

STYRENDE DOKUMENTER

Et utvalg av våre styrende dokumenter er tilgjengelige på gjensidige.com/no/ investorinformasjon/styrendedokumenter

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING Ansvarlig forretningsdrift Styret Konsernledelsen Personvern Cybersikkerhet Gjensidiges strategi Nye og fremvoksende risikoer Hovedtall God virksomhetsstyring	53 54 57 62 67 69 71 75 78
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

ETISK OG KUNDEVENNLIG FORRETNINGSDRIFT

Vi omfattes av lover og regler om god forbrukerbeskyttelse. Vi er opptatt av å ivareta forbrukernes interesser gjennom god informasjon og rådgivning til kunder, kompetanse hos våre medarbeidere, og gode produktutviklingsprosesser. Vi skal ha en kultur hvor hver enkelt medarbeider blir lært opp til å utvise godt skjønn. Verdiskapingen skal skje i samsvar med våre etiske retningslinjer. Disse fremgår av flere policydokumenter som er vedtatt av styret.

Våre etiske regler beskriver verdigrunnlaget og understreker at alle våre aktiviteter skal tåle dagens lys. Reglene angir sammen med andre dokumenter hva som er akseptabel adferd. De pålegger alle medarbeidere å opptre med respekt, omtanke og alminnelig høflighet både overfor kolleger, konkurrenter, kunder og andre.

Vårt interne regelverk inneholder forbud mot rollekonflikter som kan hindre upartisk opptreden overfor kunder, leverandører, aksjeeiere eller andre forbindelser.

Risiko for lovbrudd og brudd med vårt etiske regelverk overvåkes som ledd i vårt internkontrollsystem. Styret har det overordnede ansvar for risikostyring og internkontroll, og konsernsjefen er ansvarlig for implementering. Våre viktigste risikoområder og den interne kontrollen gjennomgås årlig av styret.

Risikostyring og internkontroll er beskrevet nærmere i note 3 og Pilar 3-rapporten.

OPPLÆRING OG OPPFØLGING AV ETTERLEVELSE AV ETISKE KRAV

• I medarbeidersamtalen skal alle ansatte kommentere om de har opplevd etiske dilemmaer og bekrefte til sin nærmeste leder at de er kjent med etiske regler.
• Alle nyansatte og nye ledere må gjennomføre kurs i etikk og annen nødvendig opplæring, og bekrefte at de er kjent med etiske regler.
• I program for nyansettelser er følgende e-læringskurs obligatoriske:
• Gjensidigeopplevelsen
• Informasjonssikkerhet
• Personvern
• Hvitvasking
• Bærekraft
• Anti-korrupsjon
  -

• Ansatte gjennomgår også med jevne mellomrom oppfriskningskurs på ovennevnte områder.

• Status for etikk er inkludert i den halvårlige topplederoppfølgingen «People Review».

• Vi er tilsluttet autorisasjonsordningen FinAut hvor alle selgere/rådgivere må bestå to kunnskapsprøver: en digital prøve i etiske dilemmaer, og en praktisk prøve.

KLAGEBEHANDLING

-

Vi har etablert en klageordning som gir kundene mulighet til å få behandlet klager på tre nivåer.

• Nivå 1: Kundens saksbehandler.

• Nivå 2: Kundeombudet, som er vår interne klagenemnd. Kundeombudet er bemannet med svært erfarne skadebehandlere som kan se på saken med nye øyne uten å bli påvirket av de personlige vurderinger saksbehandleren har gjort.

• Nivå 3: Finansklagenemnda, som er et bransjefelles klageorgan med representanter fra forbrukermyndigheter, finansnæringen og uavhengige eksperter. Sammensetningen sikrer at de uavhengige representantene avgjør utfallet i saker hvor representantene fra forbrukermyndighetene og finansnæringen står mot hverandre.

Kundeombudet har en økning i antall klager på 39 prosent fra 2022.

I Privat Norge var det en økning i antall klager på 38 prosent. 73 prosent av de som klaget fikk behandlet sin klage innen 14 dager, mot 78 prosent i 2022.

I Commercial Norge var det en økning i antall klager på 44 prosent. 67 prosent av de som klaget fikk behandlet sin klage innen 14 dager, mot 73 prosent i 2022. Antall klager varierer fra år til år, og for oss er hver klage en mulighet til å lære, for å forbedre vår kundebehandling.

VARSLINGSKANAL

I Gjensidige skal det være en lav terskel for å varsle om forhold man opplever som ubehagelige. Vi har varslingskanaler hvor både medarbeidere og eksterne kan varsle om uønskede forhold. Varslingen kan gjøres anonymt. Medarbeidere kan også henvende seg til sin leder, til HR-avdelingen, HMS-ansvarlig, tillitsvalgt eller verneombud for å varsle. Alle har plikt til å varsle om forhold som er straffbare, eller der liv eller helse er i fare. En egen side på vårt intranett og gjensidige.no gir informasjon om hvordan dette kan gjøres.

Vi har varslingskanaler i alle land hvor vi har virksomhet:

• En intern kanal for varsling av forhold knyttet til etikk.
• En ekstern kanal for varsling av uregelmessigheter og misligheter, korrupsjon, hvitvasking og lignende.

Varsler som kommer til vår eksterne varslingskanal behandles av Intern utredning, og behandlingen følger klare rutiner. Dersom undersøkelser avdekker kritikkverdige forhold, vil HR overta saken og vurdere sanksjoner. Eventuell politianmeldelse av ansatte besluttes av konsernsjef. Relevante saker rapporteres til konsernets risikokomité og styret. Medarbeidere som varsler er beskyttet både av lov og bedriftens interne regelverk, og skal ikke utsettes for negative reaksjoner.

Varsler knyttet til etikk i den interne varslingskanalen behandles av HR.

TILTAK MOT FORBUDTE KONKURRANSE-HEMMENDE AKTIVITETER

Vi har en styrevedtatt konsernpolicy mot forbudte konkurransebegrensninger. Denne omhandler og har tiltak mot blant annet ulovlig samarbeid og misbruk av dominerende posisjon, som er den norske konkurranselovens hovedforbud. I tillegg er det

egne rutiner vedrørende samarbeid og utveksling av informasjon konkurrenter imellom via Finans Norge, for å hindre ulovlig konkurranseadferd.

ANTIKORRUPSJON

I Gjensidige aksepterer vi ingen former for korrupsjon, da dette bryter med våre etiske retningslinjer og kan gi store konsekvenser for både ansatte og selskapet. Vi legger vekt på holdningsskapende arbeid og forebyggende aktiviteter. Gjensidige har vært, er og skal være et selskap hvor alt vi foretar oss tåler dagens lys.

Risikoen for korrupsjon vil i hovedsak knytte seg til vårt salg av forsikringer og investeringsrådgivning til næringsliv og offentlig sektor, inngåelse av avtaler og innkjøp av varer og tjenester. Vår definisjon av korrupsjon følger straffeloven:

«Den som for seg eller andre krever, mottar eller aksepterer et tilbud om en utilbørlig fordel i anledning av utøvelsen av stilling, verv eller utføringen av oppdrag, eller gir eller tilbyr noen en utilbørlig fordel i anledning av utøvelsen av stilling, verv eller utføringen av oppdrag».

Vårt interne regelverk fastslår at vi har nulltoleranse for korrupsjon og korrupsjonslignende forhold. Regelverket består av en konsernpolicy som er vedtatt av styret, og en instruks, samt en antikorrupsjonsmanual. I tillegg er konsernpolicy om samfunnsansvar, konsernpolicy om etiske regler, konsernpolicy om konkretisering av etiske retningslinjer for relasjonsaktiviteter og retningslinjer for velferdstiltak, seminarer og gaver relevante.

I Gjensidige er det ikke anledning til å gi eller motta bestikkelser eller smøring. Reglene gjelder for ledere og medarbeidere på alle nivåer i selskapet, også i land som ikke omfattes av norsk lov. Det er konkretisert regler for medarbeidere som har ansvar for relasjoner til kunder og leverandører.

VÅRT ANTIKORRUPSJONSPROGRAM HAR TRE HOVEDELEMENTER:

Programmet gir en grundig beskrivelse av hva som menes med korrupsjon, eksempler på adferd som er

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING Ansvarlig forretningsdrift Styret Konsernledelsen Personvern Cybersikkerhet Gjensidiges strategi Nye og fremvoksende risikoer Hovedtall God virksomhetsstyring	53 54 57 62 67 69 71 75 78
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

akseptabel eller uakseptabel, og oppgaver som skal bidra til refleksjon over vanskelige situasjoner.

Det er ikke anledning til å motta gaver til en verdi over 600 kroner. Uavhengig av gavens verdi skal den ikke tas imot dersom den kan svekke medarbeiderens habilitet eller uavhengighet. Alle gaver og relasjonsaktiviteter skal registreres i konsernets gave- og relasjonsregister. Alle ledere er ansvarlige for å etablere rutiner og prosesser for å forebygge og avdekke uregelmessigheter og misligheter, herunder korrupsjon, innen sitt område. Avdeling for intern utredning skal søke å avdekke eventuell korrupsjon, og har ansvar for å utrede konkrete saker ved mistanke om utilbørlig adferd. Intern utredning skal også bidra til å etablere og utvikle rutiner og prosesser som kan forebygge og avdekke slike forhold. Programmet revideres årlig. Det gjennomføres en kvartalsvis rapportering av uregelmessigheter og misligheter til styret.

Regelverket er tilgjengelig på gjensidige.com, intranett og e-læringskurs. Dette omfatter også Gjensidiges anti-korrupsjonsmanual som er offentlig tilgjengelig. Ledere skal bidra til at medarbeidere er kjent med reglene. Formålet er å forebygge, og bidra til at aktiviteter som kan tenkes å bryte med regelverket stanses på et tidlig tidspunkt.

Alle som ansettes i konsernet deltar på et introduksjonskurs der etikk og korrupsjon er del av programmet. Vi gir ikke pengestøtte til politikere, politiske partier eller organisasjoner med hovedsakelig politisk agenda.

HVITVASKING OG TERRORFINANSIERING

Vi er pålagt å ha en risikobasert tilnærming til hvitvasking og terrorfinansiering til kunder basert på kundeforhold, type produkter og type transaksjoner. I praksis innebærer dette at vi foretar en risikovurdering i forbindelse med salg av forsikring til nye og eksisterende kunder, og ved utbetaling

av erstatning. Risikovurderingen er helhetlig, og baseres på egenskaper ved kunden, kundeforholdet, produktet, transaksjonen og andre forhold som er relevante.

Medarbeidere som har kundekontakt, får grundig opplæring i hvitvaskingsregelverk og rutiner for håndhevelse. Dette gjelder i alle deler av konsernet.

Alle kunder sjekkes regelmessig opp mot sanksjonslister og lister over politisk eksponerte personer. Kunder risikoklassifiseres og underlegges kundetiltak ut fra nivå på hvilken risiko de representerer. Vi har klare retningslinjer for når vi skal iverksette kundetiltak, og hvordan dette skal håndteres. Dersom kundetiltaket ikke avklarer situasjonen, vil vi iverksette ytterligere undersøkelser for å oppklare om transaksjonen kan gjennomføres eller ikke. Undersøkelsene gjennomføres av vår utredningsavdeling, som har medarbeidere med bakgrunn fra politiet og kompetanse og erfaring innen etterforskning. I de tilfeller hvor det foreligger

mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering, og mistanken ikke er avklart gjennom forsterkede kundetiltak, melder vi saken som en mistenkelig transaksjon til politiets særorgan for økonomisk kriminalitet – Økokrim. Dersom mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering ikke avklares, vil vi stoppe inngåelse av forsikring eller utbetaling av erstatning, i den grad loven tillater slike reaksjoner.

Et solid forsvarsverk mot hvitvasking er ikke bare nødvendig fordi det er lovregulert. I forsikring vil hvitvasking ofte gå hånd i hånd med forsikringssvindel. I Gjensidige ser vi på kampen mot hvitvasking som en naturlig del av en god risikoseleksjon, etter prinsippet «kjenn din kunde». Hvitvaskingspolicyen er vedtatt av styret, og risikovurdering knyttet til hvitvasking og terrorfinansiering presenteres for styret og konsernledelsen en gang i året. Betydningen av arbeidet mot hvitvasking er tydelig kommunisert på alle nivåer.

Gjensidige jobber aktivt mot korrupsjon

• Definisjon av korrupsjon

• Etiske regler
• Gjensidigeskolen
• Fullmakter
• Risikokartlegging
• Opplæring
• Dilemmatrening
• Anti-korrupsjonsfolder
• Indikatorer
• Rapportering
• Varslingskanal internt
• Varslingskanal eksternt
• Revisjoner
• Intern utredning
• Compliance
• Policy og instruks for håndtering av misligheter/korrupsjon
• Dynamisk program
• Årlig evaluering
• HR og konsernsjef beslutter

• Alle ansatte

b

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING Ansvarlig forretningsdrift Styret Konsernledelsen Personvern Cybersikkerhet Gjensidiges strategi Nye og fremvoksende risikoer Hovedtall God virksomhetsstyring	53 54 57 62 67 69 71 75 78
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

STYRET

i valgkomitéen til Entra Eiendom AS. Hun har også tidligere erfaring fra en rekke styrer, blant annet i Norske Skog ASA

	Gisele Marchand (1958) er siviløkonom fra Handelshøjskolen i København.	Marchand har tidligere vært administrerende direktør i Advokatfirmaet Haavind AS, Eksportfinans ASA,
	Marchand ble valgt til styreleder i 2018, og har vært styremedlem i Gjensidige siden 2010. Hun leder organisasjons- og godtgjørelsesutvalget, og er medlem	Statens pensjonskasse og Bates Group, samt konserndirektør i Den norske Bank med ansvar for person- og bedriftskunder i Norge.
	av risikoutvalget.	Marchand har en betydelig ledererfaring innen finans
	Marchand er styremedlem og leder av revisjonsutvalget i Norgesgruppen ASA, og styreleder i Norgesgruppen Finans Holding AS. Videre er hun styremedlem og leder av revisjonsutvalget i Scatec ASA. Hun er styremedlem i Selvaag Bolig ASA, hvor hun også er medlem av godtgjørelsesutvalget og leder av revisjonsutvalget. Hun er styremedlem i Eiendomsspar AS, Victoria Eiendom AS, samt styreleder i	sektoren, og har i tillegg god forsikringskompetanse gjennom sitt styreverv i Gjensidige Forsikring gjennom flere år. Videre har Marchand bred kompetanse innen bærekraftig utvikling i flere sektorer. Hun har gjennomført Gjensidiges bærekraftseminar i 2023, bærekraftkurs i regi av Styreinstituttet/PWC, og har DNVs bærekraftssertifikat. Hun har også ledet revisjons-/ESG-uvalget i Scatec ASA.
	Nationaltheatret AS og Boligbygg Oslo KF. Hun er medlem	Gisele Marchand er uavhengig i forhold til ledende ansatte,

og Oslo Børs AS.

vesentlige forretningsforbindelser og hovedaksjeeier. Marchand har deltatt på samtlige av styrets møter i 2023. Marchand er på valg til styret i 2024.

Antall aksjer i Gjensidige: Se note 24

Gisele Marchand

Styreleder

Eivind Elnan (1974) har vært styremedlem i Gjensidige siden 2017, og er i tillegg medlem av revisjonsutvalget.

Elnan er utdannet sivilingeniør (Industriell Økonomi og Teknologiledelse) fra NTNU.

Elnan er styreleder i AX Innovasjon AS, Industrivegen 10 Verdal AS, FPS Holding AS og Boligbyggelaget Midt. Elnan er også styremedlem i Gjensidigestiftelsen.

Elnan har etablert og bygget opp flere teknologiselskaper, herunder Securo AS, og Hypoxic Technologies AS som i 2017 ble en del av det tyske konsernet Wagner Group GmbH, hvor han nå er daglig leder. Elnan har tidligere jobberfaring fra blant annet Securo AS, Innherred Vekst AS og Accenture.

Han har gjennomført Gjensidiges bærekraftseminar i 2023.

Eivind Elnan er uavhengig i forhold til ledende ansatte og vesentlige forretningsforbindelser.

Elnan har deltatt på samtlige av styrets møter i 2023. Elnan er på valg til styret i 2024.

Antall aksjer i Gjensidige: Se note 24

Eivind Elnan

Styremedlem

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING Ansvarlig forretningsdrift Styret Konsernledelsen Personvern Cybersikkerhet Gjensidiges strategi Nye og fremvoksende risikoer Hovedtall God virksomhetsstyring	53 54 57 62 67 69 71 75 78
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Enger arbeider som GOS-Autorisert Forsikringsrådgiver i Skade og Person i Gjensidige Forsikring.

Enger har vært ansatt i Gjensidige Forsikring siden 1986. Enger er konsernhovedtillitsvalgt i Gjensidige Forsikring.

Ellen Kristin Enger (1963) ble valgt som ansattrepresentant i Gjensidiges styre første gang i 2020, og er i tillegg medlem av organisasjons- og godtgjørelsesutvalget. Ellen Kristin Enger Styremedlem

Hun har gjennomført Gjensidiges bærekraftseminar i 2023.

Enger har verv som styremedlem i Gjensidige Pensjonskasse, Styremedlem i Finansforbundets region Vestfold og Telemark og i Forbundsstyret i Finansforbundet sentralt.

Enger har deltatt på samtlige av styrets møter i 2023. Enger er på valg til styret i 2024.

Antall aksjer i Gjensidige: Se note 24

	Gunnar Robert Sellæg (1973) ble valgt som styremedlem for første gang i 2020, og er i tillegg medlem av organisasjons og godtgjørelsesutvalget. Sellæg er utdannet sivilingeniør fra NTNU/NTH, Institutt for kjemisk prosessteknologi.	Han har jobberfaring fra diverse stillinger i Schibsted, blant annet som administrerende direktør i Aftenposten Multimedia AS, i tillegg til CEO i Aspiro AB, samt erfaring som Chief Product Officer og konserndirektør Marked i Telenor Group ASA. I 2017 var han en av tre gründere av Spring Capital Polaris, og i 2023 en av to gründere i Core Equity AS.
	Sellæg er styreleder i Disruptive Technologies AS, Catenda AS, Dossier Solutions AS og Dogu-SalesScreen AS, samt styremedlem i Amedia AS og Mimiro AS.	Gunnar Robert Sellæg representerer Gjensidigestiftelsen og er uavhengig i forhold til ledende ansatte og vesentlige forretningsforbindelser.
	Sellæg er Founding Partner og daglig leder i Core Equity AS, og har jobbet bredt med oppstartsvirksomhet, digitale satsninger, innovasjon og internasjonalisering i sin karriere, blant annet med tjenester som WiMP/Tidal, E24, Min Sky og Appear.in/Whereby.	Sellæg har vært fraværende i ett av styrets møter i 2023. Sellæg er på valg til styret i 2024.
		Antall aksjer i Gjensidige: Se note 24
	Vibeke Krag (1962) har vært styremedlem i Gjensidige siden 2018, og er i tillegg leder av revisjonsutvalget.	tillegg betydelig erfaring fra styrearbeid i en rekke selskaper innenfor forsikring, finans, energi og offentlige styrer og
	Krag er Cand.jur. fra Københavns Universitet, og har Board Leadership Masterclass fra Copenhagen Business School.	komitéer. Hun har gjennomført Gjensidiges bærekraftseminar i 2023 og
	Krag er styremedlem i Nykredit A/S, NykreditRealkredit A/S,	tilsvarende seminarer i forbindelse med to andre styreverv.
	og Konkurrancerådet, oppnevnt av den danske regjering. Videre er Krag oppnevnt som styremedlem i ATP	Vibeke Krag er uavhengig i forhold til ledende ansatte, vesentlige forretningsforbindelser og hovedaksjeeier.
	(Arbejdsmarkedet Tilleggspænsion). I tillegg er hun medlem av nominasjonskomiteen for Københavns Universitet.	Krag har deltatt på samtlige av styrets møter i 2023. Krag er på valg i 2024.
	Krag har bred ledererfaring, juridisk kompetanse og betydelig kompetanse og erfaring innen forsikringsfaget. Hun har i	Antall aksjer i Gjensidige: Se note 24

Gunnar Robert Sellæg

Styremedlem

Vibeke Krag Styremedlem

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING Ansvarlig forretningsdrift Styret Konsernledelsen Personvern Cybersikkerhet Gjensidiges strategi Nye og fremvoksende risikoer Hovedtall God virksomhetsstyring	53 54 57 62 67 69 71 75 7 8
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Tor Magne Lønnum (1967) ble valgt som styremedlem for første gang i 2020, og er i tillegg medlem av revisjonsutvalget. Lønnum er utdannet registrert revisor fra Handelshøyskolen BI, han har høyere revisoreksamen fra Norges Handelshøyskole, samt Executive master of business and administration fra University of Bristol og Ecole Nationale des Ponts et Chaussées. Lønnum er styremedlem i Remedy Bidco. Han arbeider som CEO i Kverva AS. Lønnum har erfaring som styreleder i Lindorff, styremedlem i TGS Nopec Geophysical Company ASA, styremedlem i Bakkafrost og SR Bank.	Han har tidligere erfaring som CFO i Kverva, Aimia Inc., Tryg as, Tryg Forsikring as og Falck A/S. Videre har Lønnum erfaring som Manager i KPMG as, CFO og konserndirektør for strategi og konsernutvikling i Gjensidige NOR Forsikring og som CFO i Gjensidige Forsikring ASA. Han har arbeidet med bærekraft i forbindelse med rapportering og finansiering i sin tidligere rolle som CFO i Falck AS. Tor Magne Lønnum er uavhengig i forhold til ledende ansatte, og hovedaksjeeier. Lønnum har vært fraværende i ett av styrets møter i 2023. Lønnum er på valg til styret i 2024. Antall aksjer i Gjensidige: Se note 24
Ruben Pettersen (1988) ble valgt som ansattrepresentant i Gjensidiges styre første gang i 2020, og er i tillegg medlem av revisjonsutvalget. Pettersen har en bachelor i økonomi og administrasjon med fordypning i samfunnsøkonomi fra Trondheim Økonomiske Høgskole.	Han har gjennomført Gjensidiges bærekraftseminar i 2023. Han har vært ansatt i Gjensidige Forsikring siden 2013. Han er hovedtillitsvalgt for divisjon Privat i Gjensidige Forsikring. Pettersen har vært på samtlige av styrets møter i 2023. Pettersen er på valg til styret i 2024.
	Antall aksjer i Gjensidige: Se note 24

Tor Magne Lønnum Styremedlem

Ruben Pettersen

Styremedlem

Hilde Merete Nafstad (1963) har vært styremedlem i Gjensidige siden 2017, og er i tillegg leder av risikoutvalget.
Nafstad er utdannet Siviløkonom fra BI.
Nafstad er styremedlem i Gjensidigestiftelsen, og har i tillegg flere styreverv i Equinors internasjonale datterselskaper.

Nafstad arbeider som direktør for finans og kontroll i Equinor. Hun har tidligere hatt flere ledende stillinger i Equinor (tidligere Statoil), Norsk Hydro, Saga Petroleum og Olje- og energidepartementet.

Hun har omfattende erfaring med bærekraftarbeid fra Equinor, og har gjennomført en rekke kurs på grunnleggende og avanserte nivåer om ESG.

Hilde Merete Nafstad er uavhengig i forhold til ledende ansatte og vesentlige forretningsforbindelser.

Nafstad har deltatt på samtlige av styrets møter i 2023. Nafstad er på valg til styret i 2024.

Antall aksjer i Gjensidige: Se note 24

Hilde Merete Nafstad Styremedlem

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING Ansvarlig forretningsdrift Styret Konsernledelsen Personvern Cybersikkerhet Gjensidiges strategi Nye og fremvoksende risikoer Hovedtall God virksomhetsstyring	53 54 57 62 67 69 71 75 78
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

	Terje Seljeseth (1960) har vært styremedlem i Gjensidige siden 2018, og er i tillegg medlem av risikoutvalget.	konserndirektør i Schibsted med ansvar for oppbyggingen av Schibsted Classified Media (nå Adevinta) og Produkt & teknologi. I tillegg har han hatt ulike lederstillinger innen teknologi i Schibsted hvor han i 1999 startet FINN.no for Schibsted og ledet selskapet de ti første årene.
	Seljeseth er ADB-kandidat/IT fra Datahøgskolen i Oslo, og har Matematikk/informatikk fra UiO.
	Seljeseth arbeider som Chief Product Officer i Videocation.no AS hvor han også er gründer og styremedlem.
	Han har inntil nylig jobbet med investering og analyse i Blommenholm Industrier, som er største og kontrollerende	Seljeseth er uavhengig i forhold til ledende ansatte, vesentlige forretningsforbindelser og hovedaksjeeier.
	eier i Schibsted. Seljeseth er medlem av advisory board i TX Markets i Sveits, styreformann i Nettbil.no samt styremedlem i Spond AS og Blommenholm Industrier AS i	Seljeseth har vært fraværende i ett av styrets møter i 2023. Seljeseth er på valg til styret i 2024.
	Norge. Han har tidligere jobbet mange år som	Antall aksjer i Gjensidige: Se note 24
	Sebastian Buur Gabe Kristiansen (1987) har vært ansatt	Han har gjennomført Gjensidiges bærekraftseminar i 2023.
	representant i Gjensidiges styre siden 2020, og er i tillegg medlem av risikoutvalget.	Gabe Kristiansen har hatt ulike stillinger i forsikring både i Alka Forsikring og If. I Gjensidige har han arbeidet med
	Han er formann for Forsikringsforbundet i Gjensidige	skadebehandling og systemutvikling.
	Forsikring i Danmark. Gabe Kristiansen har finansutdannelse i forsikring, pensjon	Gabe Kristiansen har deltatt på samtlige av styrets møter i 2023. Gabe Kristiansen er på valg til styret i 2025.

Terje Seljeseth Styremedlem

Gabe Kristiansen har finansutdannelse i forsikring, pensjon og realkreditt fra Niels Brock i København samt supplerende utdannelse fra Forsikringsakademiet.

Antall aksjer i Gjensidige: Se note 24

Sebastian Buur Gabe Kristiansen

Styremedlem

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING Ansvarlig forretningsdrift Styret Konsernledelsen Personvern Cybersikkerhet Gjensidiges strategi Nye og fremvoksende risikoer Hovedtall God virksomhetsstyring	53 54 57 62 67 69 71 75 78
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

KONSERN-LEDELSEN

Geir Holmgren (1972) har vært konsernsjef i Gjensidige siden 1. januar 2023.

Holmgren har tidligere hatt ulike lederstillinger i Storebrand ASA, inkludert konserndirektør for bedriftsmarkedet og administrerende direktør

for Storebrand Livsforsikring. Holmgren har en Cand Scient-grad fra Universitetet i Oslo og har gjennomført et business management-studium ved Griffith University Brisbane i Australia.

Antall aksjer i Gjensidige: Se note 24

Geir Holmgren

Konsernsjef

Jostein Amdal (1965) har vært konserndirektør for Styring, Finans og Økonomi siden 1. oktober 2016. Amdal begynte i Gjensidige som direktør for finans i 2002, og har siden hatt stillingene risikodirektør og leder for kapitalstyring og M&A. Før han kom

til Gjensidige hadde han ulike lederposisjoner i If, Storebrand og Kværner.

Amdal er siviløkonom med høyere avdelings eksamen fra Norges Handelshøyskole.

Antall aksjer i Gjensidige: Se note 24

Jostein Amdal

Konserndirektør, Styring, Finans og Økonomi

Aysegül Cin (1981) har vært konserndirektør for Skade siden 1. juli 2023. Cin begynte i Gjensidige i 2006 som trainee. Hun har tidligere hatt flere roller og lederstillinger i konsernet i Privat, Konsernutvikling, Strategi og M&A, Skade, Næringsliv og tidligere konserndirektør for Sverige (2018–2023) og Baltikum

(2021–2023). Cin er styremedlem i Norsk Tipping og har styreverv i Gjensidige-konsernet. Hun er utdannet sivilingeniør/MSc i Industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU og Universität Karlsruhe i Tyskland.

Antall aksjer i Gjensidige: Se note 24

Aysegül Cin

Konserndirektør, Skade

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING Ansvarlig forretningsdrift Styret Konsernledelsen Personvern Cybersikkerhet Gjensidiges strategi Nye og fremvoksende risikoer Hovedtall God virksomhetsstyring	53 54 57 62 67 69 71 75 78
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Janne Flessum (1971) har vært konserndirektør for Strategi og konsernutvikling siden 1. juli 2023. Flessum begynte i Gjensidige som leder for Investor Relations i 2011, og overtok i 2016 i tillegg ansvaret for M&A og kapitalstyring. Hun var konserndirektør for Kommunikasjon og Fellestjenester fra 2018– 2021, og deretter konserndirektør for Mennesker,

Strategi og Kommunikasjon fra 2021 til januar 2022. Hun har tidligere vært investeringsanalytiker og porteføljeforvalter i Orkla, rådgiver innen corporate finance i Kreditkassen og arbeidet med revisjon i Coopers & Lybrand. Flessum er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI.

Antall aksjer i Gjensidige: Se note 24

Janne Flessum

Konserndirektør, Strategi og konsernutvikling

Rene Fløystøl (1981) har vært konserndirektør med ansvar for Privat (Norge) siden 1. juni 2020, og fra 1. juli 2023 er ansvaret utvidet til også å omfatte det samlede Privat (Norge og Danmark). Fløystøl er styremedlem i MyCar Group, og har styreverv i datterselskaper i Gjensidige. Fløystøl begynte i

Gjensidige i 2011, og har hatt flere lederstillinger i konsernet. I divisjon Privat har han blant annet vært direktør for Forretningsstyring, Kundesenteret og sist Digitalisering og Utvikling. Fløystøl er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI.

Antall aksjer i Gjensidige: Se note 24

René Fløystøl

Konserndirektør, Privat

Lars G. Bjerklund (1971) har vært konserndirektør med ansvar for Commercial (Norge) i Gjensidige siden 1. september 2018, og fra 1. juli 2023 er ansvaret utvidet til også å omfatte det samlede Commercial (Norge og Danmark). Bjerklund begynte i Gjensidige i 2003, og har hatt ulike lederstillinger i konsernet. De siste årene har han blant annet vært COO for den svenske virksomheten, skadedirektør med ansvar

for motor- og reiseskader, og han har i flere år ledet bedrifts- og landbrukssegmentet i forretningsområdet Næringsliv. Bjerklund er utdannet sivilmarkedsfører/ Master of marketing and management fra Norges Markedshøyskole (NMH), og har en MBA fra Norges Handelshøyskole (NHH).

Antall aksjer i Gjensidige: Se note 24

Lars G. Bjerklund Konserndirektør, Commercial

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING Ansvarlig forretningsdrift Styret Konsernledelsen Personvern Cybersikkerhet Gjensidiges strategi Nye og fremvoksende risikoer Hovedtall God virksomhetsstyring	53 54 57 62 67 69 71 75 78
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Siri Langangen har vært konserndirektør for People i Gjensidige siden 1. august 2023.

Langangen kom til Gjensidige fra en stilling som HRdirektør i Statkraft. Hun har tidligere vært i DNB i ulike lederroller innen HR, og har også jobbet som Account Manager og Økonomisjef i Alcatel Telecom.

Langangen er utdannet Siviløkonom fra Handelshøyskolen BI og har gjennomført et MBA-program ved Norges Handelshøyskole.

Antall aksjer i Gjensidige: Se note 24

Siri Langangen

Konserndirektør, People

Berit Nilsen (1973) har vært konserndirektør for Analyse, produkt og pris siden 1. juli 2023. Nilsen begynte i Gjensidige i 2012, og har hatt flere lederstillinger på konsernnivå, herunder i Mennesker, strategi og kommunikasjon, Risikostyring, Økonomi og forretningsstyring og Konsernstrategi. Hun har tidligere hatt en rekke lederstillinger i Tryg og har

også jobbet som ingeniør i Aker. Nilsen er utdannet sivilingeniør i marin teknikk ved NTNU, og har en Master of Arts grad fra Universitetet i Oslo og Université Strasbourg i Frankrike.

Antall aksjer i Gjensidige: Se note 24

Berit Nilsen

Konserndirektør, Analyse, produkt og pris

Catharina Hellerud (1968) har vært Chief Risk Officer siden 17. januar 2022. Hellerud begynte i Gjensidige i 2007 som IR-direktør og var finansdirektør (CFO) fra 2011 til 2016. Hun har tidligere blant annet vært ansatt ved Oslo Børs og arbeidet som revisor i Ernst

& Young. Hellerud er utdannet statsautorisert revisor fra NHH og siviløkonom fra Handelshøyskolen BI. Hellerud er styremedlem i Mesta AS.

Antall aksjer i Gjensidige: Se note 24

Catharina Hellerud

Chief Risk Officer

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING Ansvarlig forretningsdrift Styret Konsernledelsen Personvern Cybersikkerhet Gjensidiges strategi Nye og fremvoksende risikoer Hovedtall God virksomhetsstyring	53 54 57 62 67 69 71 75 78
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Johan Rostoft (1972) har vært konserndirektør for Teknologi & Innsikt i Gjensidige siden 11. september 2023.

Rostoft kom til Gjensidige fra stillingen som CEO i Sayfr. Han har tidligere hatt ulike lederstillinger i Telenor, både i Norden og i Asia. I Telenor var han i en periode også assosiert medlem av konsernledelsen.

Rostoft har i tillegg jobbet i McKinsey, Redd Barna og Coflexip Stena Offshore.

Rostoft er utdannet sivilingeniør fra NTNU og har også en MSc i internasjonal politisk økonomi fra London School of Economics.

Antall aksjer i Gjensidige: Se note 24

Johan Rostoft

Konserndirektør, Teknologi & innsikt

Vibeke Hansen Lewin (1979) har vært konserndirektør
for Kommunikasjon, merkevare og bærekraft i
Gjensidige siden 1. august 2023.
Lewin kom til Gjensidige fra en stilling som kommunikasjonsdirektør i DNB. Hun har tidligere hatt tilsvarende stillinger i Storebrand, Microsoft Norge og Coca-Cola Enterprises, og har også jobbet med kommunikasjon i Nordea og PR-byrået Burson-Marsteller.

Lewin har en cand. mag-grad som kombinerer statsvitenskap fra Universitetet i Oslo med graden høgskolekandidat i informasjon og samfunnskontakt fra Høgskolen i Volda. Hun har gjennomført også enkeltstudier ved Handelshøyskolen BI.

Antall aksjer i Gjensidige: Se note 24

Vibeke Hansen Lewin

Konserndirektør, Kommunikasjon, merkevare og bærekraft

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING Ansvarlig forretningsdrift Styret Konsernledelsen Personvern Cybersikkerhet Gjensidiges strategi Nye og fremvoksende risikoer Hovedtall God virksomhetsstyring	53 54 57 62 67 69 71 75 78
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Personvern

Vår forretningsdrift handler i stor grad om behandling og forvaltning av informasjon. Det er strenge krav til behandling av personopplysninger, og det er viktig for oss å etterleve disse. Derfor har vi etablert et solid rammeverk for å sikre at alle personopplysninger blir behandlet forsvarlig,

og minimum i henhold til EUs regelverk. Vi har vurdert at dette er helt sentralt for å opprettholde kundenes tillit, vårt renomme og konkurranseevne.

VESENTLIG PÅVIRKNING (KLIMA, NATUR OG SOSIALE FORHOLD)

Vi behandler store mengder personopplysninger som del av vår kjernevirksomhet. Et brudd på personvernet vil potensielt ha alvorlige konsekvenser for kunder og ansatte. Derfor overvåker vi at alle personopplysninger behandles i tråd med bestemmelsene i personopplysningsloven og personvernforordningen (GDPR).

FINANSIELL PÅVIRKNING
RISIKO	MULIGHETER
Manglende kontroll på persondata og etterlevelse av personvernregler kan skape negative konsekvenser for personvernet til enkeltpersoner som benytter våre produkter og tjenester, og for ansatte i selskapet. Brudd på personvernregler kan medføre betydelige bøter, søksmål, tap av omdømme, tillit, og at vi kan bli en mindre attraktiv leverandør eller arbeidsgiver.	Ved å fortsette å investere i trygg datahåndtering kan vi sikre effektiv overholdelse av regelverket samtidig som vi kan dra nytte av fordelene ny teknologi, digitalisering og automatisering gir, og tiltrekke oss flere kunder og ansatte. Ved å ha et godt internt regelverk og et godt styrings system for håndtering av persondata vil vi kunne utforske og ta i bruk ny teknologi som for eksempel kunstig intelligens, samtidig som vi ivaretar den enkeltes personvern.

KORTSIKTIGE MÅL	KPI	VIKTIGE TILTAK 2023	NYE TILTAK 2024
Vi skal ikke ha noen alvorlige hendelser eller brudd på personvernet av noe slag. Alle selskapets ansatte skal ha gjennomført obligatorisk e-læringskurs i personvern (årlig).	Vi har meldt inn 61 brudd på person opplysninger til myndighetene, men ingen av bruddene er å anse som alvorlige. 82 prosent av selskapets ansatte har gjennomført obligatorisk e-læringskurs i personvern i 2023.	Vi markerte den internasjonale person verndagen på hovedkontoret med foredrag fra direktøren for Datatilsynet. Vi tar i bruk systemstøtte (Risma) for å dokumentere etterlevelse og vurdere personvernrisiko. Vi har i 2023 jobbet med å kvalitetssikre innhold/data og tatt det i bruk i forbindelse med kontroller for Compliance.	Videreføre det strukturerte arbeidet for å ikke ha noen alvorlige hendelser eller brudd på personvernet. Videreføre obligatorisk opplæring i personvern for alle selskapets ansatte. Markere den internasjonale person verndagen som bevissthetstiltak for våre ansatte.

STYRENDE DOKUMENTER

• Se våre styrende dokumenter på gjensidige.com

ROLLER OG ANSVAR

• Styret og konsernledelsen har et overordnet ansvar for behandling av personopplysninger og internkontroll.
• Alle ledere har ansvar for å sikre at kun medarbeidere som har tjenstlig behov har tilgang til personopplysninger.
• Alle ansatte skal gjennomføre opplæring i personvernreglene for å sikre nødvendig kompetanse. Ekstra opplæring skal gjennomføres for de som ivaretar sensitive personopplysninger.
• Vi har flere personvernombud som har som hovedoppgave å informere og gi råd til selskapets ledelse og ansatte som behandler personopplysninger.

STRATEGI

• Bærekraftstemaer skal gjennomsyre alt vi gjør i kjernevirksomheten.
• God informasjon til våre kunder og ansatte om hvoran vi ivaretar personvern er viktig for blant annet å sikre tillit fra kunder og ansatte.
• Vi er opptatt av åpenhet om våre policyer og rutiner for bruk og behandling av personopplysninger
• Vi investerer i kompetansebygging for å sikre at alle ansatte er godt kjent med våre krav til behandling av personopplysninger.

MÅL

Mellomlang sikt:

• Vi skal ikke ha noen alvorlige hendelser eller brudd på personvern av noe slag.

FNs BÆREKRAFTSMÅL

Delmål: 16.10

GRI-referanse: 418 ESRS-referanse: S1, S2, S3, S4

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING Ansvarlig forretningsdrift Styret Konsernledelsen Personvern Cybersikkerhet Gjensidiges strategi Nye og fremvoksende risikoer Hovedtall God virksomhetsstyring	53 54 57 62 67 69 71 75 78
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Slik jobber vi med personvern (GDPR)

Vi behandler personopplysninger i tråd med bestemmelsene i personopplysningsloven og personvernforordningen (GDPR). Konsernpolicy og instruks for behandling av personopplysninger gir utfyllende krav og prinsipper for å sikre ivaretakelse av lovkravene. Våre medarbeidere har lovpålagt taushetsplikt om alle forhold som angår kundene. Opplæring i personvern er obligatorisk for alle medarbeidere, og er også ledd i introduksjonsprogrammet for nyansatte. Det er kun medarbeidere med tjenstlige behov som skal ha tilgang til personopplysninger. Vi skal ikke innhente andre personopplysninger enn de som er nødvendige for de spesifikke formålene de behandles for. Personopplysninger skal kun benyttes og lagres så lenge de er nødvendige for formålene, og skal deretter slettes, med mindre det foreligger særlige krav til lagring hjemlet i lov.

Det overordnede ansvaret for behandling av personopplysninger og internkontroll knyttet til dette er plassert hos de respektive

konserndirektører. Øvrige ledere har ansvar for å sikre at medarbeidere med tilgang til person opplysninger har nødvendig kompetanse og forutsetninger for å etterleve gjeldende personvernregler og våre interne retningslinjer for personvern.

Vi har flere personvernombud som har som hovedoppgave å informere og gi råd til selskapets ledelse om forpliktelsene vi har etter personvern lovgivningen, og til ansatte som behandler person opplysninger. Ombudene kontrollerer overholdelsen av eksternt og internt regelverk og ivaretar kontakt med Datatilsynet. De har også dialog med kunder og ansatte som stiller spørsmål om behandling av personopplysninger.

Kunder og andre som Gjensidige behandler person opplysninger om, kan til enhver tid be om innsyn i opplysninger vi har lagret om dem. De kan kreve korrigering av opplysninger som ikke er korrekte. Vi kan avvise innsyn i særlige tilfeller etter en konkret vurdering, for eksempel i forbindelse med utredning av forsikringssvindel. Vår personvernerklæring er tilgjengelig på gjensidige.no, og beskriver hvordan vi håndterer personopplysninger.

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING Ansvarlig forretningsdrift Styret Konsernledelsen Personvern Cybersikkerhet Gjensidiges strategi Nye og fremvoksende risikoer Hovedtall God virksomhetsstyring	53 54 57 62 67 69 71 75 7 8
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

STYRENDE DOKUMENTER

• Se våre styrende dokumenter på gjensidige.com

ROLLER OG ANSVAR

• Konsernsjefen er øverste ansvarlige for informasjonssikkerhet.
• Konsernsikkerhet har ansvar for å støtte konsernsjefen i styring og kontroll med informasjonssikkerhet.
• IT-Sikkerhet har ansvar for å operasjonalisere og overvåke IT-sikkerhetstiltak.
• Risiko-, compliance- og sikkerhets-koordinatorer er sikkerhetsansvarlige i sine respektive deler av selskapet.

STRATEGI

• Bærekraftstemaer skal gjennomsyre alt vi gjør i kjernevirksomheten.
• God informasjon til våre kunder og ansatte om hvordan vi ivaretar datasikkerhet er viktig for blant annet å sikre tillit fra kunder og ansatte.
• Sikker og stabil drift kjennetegnes av høyt sikkerhetsnivå og gode rutiner og beredskap ved hendelser og avvik.
• Vi følger opp våre samarbeidspartnere tett, og gjennomfører kontroller hos dem ut fra en risikovurdering.
• Vi investerer i kompetansebygging for å sikre at alle ansatte er godt kjent med våre krav til datasikkerhet.

MÅL

Mellomlang sikt:

• Cybersikkerhet: Cyber-trusler, ved bruk av AI og Quantum-computere, er fremvoksende risikoer (ingen mål, men er en fremvoksende risiko vi følger med på).
• Informasjonssikkerhet: Styring og kontroll i tråd med DORA (Digital Operational Resilience Act) (ingen mål, men rapporteres årlig).
• Spisset opplæring og trening på arbeidsplassen i tillegg til e-læring (årlig).

Lang sikt:

• Ikke målsatt så langt frem grunnet høy endringstakt.

FNs BÆREKRAFTSMÅL

Delmål: 8.2 og 16.10

GRI-referanse: 418 ESRS-referanse: S1, S2, S3, S4

Cybersikkerhet

Gjensidige er eksponert for risiko knyttet til cyber- og datasikkerhet i vår egen drift og gjennom de cyber-forsikringer vi tilbyr. Vår forretningsdrift handler i stor grad om behandling og forvaltning av informasjon. God informasjonssikkerhet er derfor sentralt for å sikre kundenes tillit, vårt renomme og konkurranseevne.

VESENTLIG PÅVIRKNING (KLIMA, NATUR OG SOSIALE FORHOLD)

Vi påvirker både våre ansatte og våre kunder til å gjennomføre sikkerhetstiltak som reduserer risiko for tap av informasjon ved cyberangrep. Eksempelvis gjennomføres spesifikk opplæring av ansatte. Til våre kunder tilbyr vi cyber-tjenester for å bistå med å kartlegge cyber-risiko.

Høyt sikkerhetsnivå beskytter kunders personopplysninger og bidrar til økt samfunnssikkerhet gjennom begrenset angrepsflate for kriminelle aktører, og koordinert respons ved hendelser.

FINANSIELL PÅVIRKNING
RISIKO	MULIGHETER
Cyberangrep kan føre til at kunders persondata kommer på avveie eller at vi ikke kan opprettholde ønsket servicenivå overfor kundene. Dette vil inne bære en høy negativ påvirkning på våre kunder. Cyber-trusler, økt bruk av digital valuta og nanoteknologi er en fremvoksende risiko. Politiets trusselvurdering i 2023 fremhever løsepengevirus og datatyveri som særlig alvorlige trusler mot privat sektor.	Robusthet mot cybertrusler oppnås gjennom gode driftsrutiner støttet av moderne teknologi og høy kompetanse. Effektivt implementert vil dette også understøtte muligheten for kostnadseffektiv drift
Gjenoppretting til normalt drift etter et angrep vil kunne ta lang tid og føre til vesentlige finansielle

konsekvenser.

KORTSIKTIGE MÅL	KPI	VIKTIGE TILTAK 2023	NYE TILTAK 2024
Informasjonssikkerhet: Interne og eksterne revisjoner (ingen mål, men gjennomføres ut fra risikovurdering årlig). Obligatorisk e-læringskurs for alle ansatte i informasjonssikkerhet (årlig). Trening på arbeidsplassen (regelmessige, simulerte phishing-angrep).	Konsernet har ikke vært rammet av vesentlig sikkerhetshendelser i 2023. 86 prosent av selskapets ansatte har gjennomført obligatorisk e-læringskurs i informasjons sikkerhet.	Gjensidige har ikke erfart alvorlige cyberhendelser i 2023. Trusselbildet er imidlertid stadig økende, og det arbeides derfor kontinuerlig med å styrke og innføre nye sikkerhets tiltak for å motvirke cybertrusler og begrense eventuelle konsekvenser ved angrep. I 2023 ble det innført en rekke nye målrettede tiltak, både organisatoriske og tekniske.	Som ledd i tilpasning til nye regulatoriske krav vil alle sikkerhets tiltak bli gjennomgått, og nye vil bli innført, i 2024.

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING Ansvarlig forretningsdrift Styret Konsernledelsen Personvern Cybersikkerhet Gjensidiges strategi Nye og fremvoksende risikoer Hovedtall God virksomhetsstyring	53 54 57 62 67 69 71 75 78
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Slik jobber vi med informasjonsog cybersikkerhet

Vår forretningsdrift handler i stor grad om behandling og forvaltning av informasjon. God informasjonssikkerhet er derfor sentralt for å sikre kundenes tillit, vårt renomme og konkurranseevne.

Med utgangspunkt i sikkerhetspolicy vedtatt av styret, har vi etablert et styringssystem for informasjonssikkerhet etter prinsippene i ISO/ IEC27001/2 som regulerer krav til informasjons sikkerhet i Gjensidige. Sikkerhetskravene er publisert på konsernets intranettsider både på norsk og engelsk, og er tilgjengelig for alle ansatte. Avdeling for konsernsikkerhet koordinerer arbeidet med sikkerhetskultur og kriseberedskapsarbeidet. Avdelingen er organisert under Group Risk Management & Control. Under Teknologi & Innsikt er IT-sikkerhet organisert som egen avdeling, med utøvende ansvar for alle tekniske sikkerhetstiltak, tilgangsstyring, og sikkerhetsovervåkning av systemer og infrastruktur.

Vi har moderne sikkerhetsløsninger for å støtte fjernarbeid for alle ansatte. Infrastrukturen tillater kun pålogging fra enheter eid av Gjensidige, og all aktivitet på vår infrastruktur overvåkes kontinuerlig av eksternt og internt sikkerhetssenter.

Alle tjenesteleverandører til Gjensidige må besvare kravdokument og tilfredsstille våre krav til sikkerhet. Alle leverandørbesvarelser kontrolleres, og vi gjennomfører utvidet kontroll – inkludert inspeksjon hos leverandører – av de som er forretningskritiske.

Gjensidige er også aktivt medlem av Information Security Forum (ISF) og Nordic Financial CERT. Dette bidrar til at vi får oppdatert kompetanse og kapasitet til kontinuerlig å følge med på cyberrisiko generelt, og mot finansbransjen spesielt.

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING Ansvarlig forretningsdrift Styret Konsernledelsen Personvern Cybersikkerhet Gjensidiges strategi Nye og fremvoksende risikoer Hovedtall God virksomhetsstyring	53 54 57 62 67 69 71 75 7 8
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Gjensidiges strategi

Gjensidiges konsernstrategi er bygget rundt vår misjon om å «sikre liv, helse og verdier». Det har vi gjort i over 200 år med utgangspunkt i vår visjon om å «kjenne kunden best og bry oss mest».

Vår overordnede ambisjon er å være et ledende skadeforsikringsselskap i Norden. Dette skal vi oppnå gjennom fortsatt vekst drevet av sterk kundeorientering og ved å lede an og skape trygghet på stadig nye måter.

Trendene i figuren på neste side, representerer relativt sikre utviklingstrekk frem mot 2030, og ligger til grunn for strategiarbeidet i Gjensidige. Fremtiden rommer også mer usikre trender, og Gjensidige følger systematisk med på hvordan trendbildet endrer seg, også i et lengre perspektiv.

I strategiperioden vil vi særlig følge med på, og ha beredskap rundt, utvikling av nye forretningsmodeller. Eksempler er forsikring som fullintegrert del av ulike tjenester («embedded insurance»), fragmentering av verdikjeden ved inntreden av nisjeaktører, og produkter for mer helhetlig risikoavlastning.

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING Ansvarlig forretningsdrift Styret Konsernledelsen Personvern Cybersikkerhet Gjensidiges strategi Nye og fremvoksende risikoer Hovedtall God virksomhetsstyring	53 54 57 62 67 69 71 75 7 8
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Viktige trender

Regulatoriske endringer; digitalisering og teknologisk utvikling; strukturelle, makroøkonomiske endringer; klima- og miljøendringer; og demografiske endringer skaper utfordringer og muligheter for forsikringsbransjen som vi må forstå og ha strategisk beredskap for:

REGULATORISKE KRAV

Lovkrav og forordninger vil påvirke bransjen i tiden fremover, særlig når det gjelder IT-sikkerhet, kunstig intelligens, personvern og bærekraft (klima, miljø, arbeidstakerrettigheter, helse, mangfold med mer). Kommende regulatoriske krav kan medføre økte kostnader og kompleksitet, men også utgjøre strategiske muligheter.

DEMOGRAFIENDRINGER

Eldrebølgen utfordrer den skandinaviske velferdsmodellen. En stadig større andel av befolkningen blir eldre og pleietrengende, mens andelen i arbeidsfør alder, som skal finansiere velferdsstaten, blir stadig lavere. Befolkningens helsebehov blir også mer komplekse på grunn av aldrende befolkning og medisinske fremskritt. I lys av disse trendene blir det en sentral samfunnsoppgave å motvirke utenforskap og mental uhelse i hele befolkningen. En annen demografisk endring vi er oppmerksomme på er at yngre generasjoner har andre preferanser og kan ha lavere kundelojalitet enn eldre.

MAKROØKONOMI

Internasjonale konflikter, klimaendringer og erfaringer fra pandemien ser ut til å lede til strukturelle endringer i internasjonale handelsmønstre. Dette kan føre til redusert økonomisk vekst og et mer volatilt inflasjons- og rentebilde. Inflasjon og endret rentebane påvirker rammebetingelser for lønnsomhet og kundenes betalingsevne og -vilje. Trygghet, forutsigbarhet og tilgjengelighet, som er i kjernen av vårt verdiforslag, blir enda mer relevant i et slikt landskap.

DIGITALISERING OG TEKNOLOGISK UTVIKLING

Teknologiutvikling og fortsatt digitalisering av samfunnet vil endre markedsstrukturer, både når det gjelder hvordan forsikring distribueres og når det gjelder konkurransebildet ellers. Utvikling innen AI-teknologi og avansert analyse skaper nye muligheter for effektivisering og styrkede verdiforslag. Evne til å samle, analysere og bruke nye og eksisterende data blir viktig for å sikre konkurransefortrinn.

KLIMA- OG NATURRISIKO

Økende frekvens av værhendelser, økt oppmerksomhet rundt konsekvenser av klimaendringer og tap av natur skaper behov for mer bærekraftige forsikringsløsninger. Klimatilpasning og skadeforebygging er viktige oppgaver der samfunnet har forventninger og stiller krav til forsikringsbransjen.

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING Ansvarlig forretningsdrift Styret Konsernledelsen Personvern Cybersikkerhet Gjensidiges strategi Nye og fremvoksende risikoer Hovedtall God virksomhetsstyring	53 54 57 62 67 69 71 75 78
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

NORDEN SOM ATTRAKTIVT HJEMMEMARKED

Vi har definert Norden som vårt geografiske hjemmemarked. Vi ser fortsatt attraktive langsiktige vekstmuligheter i dette markedet, hvor vi fortsatt vil søke vekst innen skadeforsikring, som er vår kjernevirksomhet.

Vi er overbevist om at det er en styrke å ha fotfeste på tvers av markeder, og at dette gir muligheter for vekst og skalafordeler. Dette kan bli særlig viktig innen mobilitet, der markedsbredde kan være viktig for å inngå i strategiske allianser. Skalafordeler gir også muligheter for å skape effektive prosesser, mer kostnadseffektivt kunne tilfredsstille lovpålagte krav og ikke minst tiltrekke, utvikle og bevare talenter.

VÅR NORDISKE POSISJON

Gjensidige er den største aktøren i det norske skadeforsikringsmarkedet. Vi er en veletablert aktør i det danske markedet, med en markedsposisjon som gir mulighet for lønnsom organisk vekst og utnyttelse av skalafordeler. I Sverige er vår markedsandel lavere, og vi har en utfordrerposisjon til de store og etablerte aktørene.

Vi har etablert konsernfunksjoner som leverer tjenester på tvers av land, slik at vi oppnår stordriftsfordeler. I tillegg har vi i 2023 organisert segmentene Privat og Commercial på tvers av Norge og Danmark. Deling av beste praksis mellom virksomhetene i de ulike landene gir også synergieffekter. Vi har startet implementering av et nytt, felles kjernesystem i Danmark som vil åpne for ytterligere synergier.

VÅRE STRATEGISKE PRIORITERINGER

For å lykkes med vår ambisjon og skape verdier i det lange løp, mener vi at skala, størrelse og nordisk tilstedeværelse blir enda viktigere i årene fremover. Samtidig må vi opprettholde og videreutvikle vår unike posisjon og relasjon til kundene. For å levere på våre ambisjoner skal vi sikre god balanse mellom kundeorientering og effektiv drift, og utnytte og forsterke vår analytiske og datadrevne tilnærming gjennom verdikjeden på tvers av land.

Konsernstrategien setter derfor søkelys på tre strategiske prioriteringer:

• Vi skal bygge på vår sterke og unike posisjon i Norge
• Vi skal styrke lønnsomhet og vekst utenfor Norge
• Vi opprettholder kapitaldisiplin og attraktive utbytter

Et sterkt fokus på vår kjernevirksomhet er viktig for å skape felles retning og styrke synergier på tvers i konsernet. Å realisere det fulle potensialet mellom Norge og Danmark ved å bygge og utnytte beste praksis mellom land og segmentene er høyt prioritert. Vi skal ha en god balanse mellom privat; små og mellomstore bedrifter (SMB); og større næringslivskunder i porteføljen, og vi prioriterer vekst i privat- og SMB-markedene spesielt. Vi foretrekker direkte kundedialog, ettersom det gir oss de beste mulighetene for å kjenne kundene og deres behov, slik at vi kan tilby løsninger som skaper størst verdi for begge parter. Vi distribuerer likevel gjennom tredjeparter der det er hensiktsmessig, og søker i slike tilfeller primært langvarige og tette relasjoner. En balansert og sunn produktsammensetning i porteføljen er viktig.

Våre strategiske prioriteringer bør sees på som et integrert sett med aktiviteter som skal skape verdi for alle Gjensidiges interessenter.

KUNDENES SKADEFOREBYGGENDE PROBLEMLØSER

Kjernen i Gjensidiges over 200 år lange suksesshistorie er at vi alltid har stilt opp og spilt en viktig rolle i kundenes liv. Direkte kontakt gjennom hele kundereisen har gitt oss sterk innsikt i kundenes adferd og risiko, og har bidratt til effektive kjøpsprosesser. For å beholde og videreutvikle denne tette relasjonen til kundene, skal vår utviklingsagenda ta utgangspunkt i deres adferd og behov, og våre bærekraftsmål. Vi skal tiltrekke oss nye kunder, øke antall produkter per kunde, og opprettholde kundelojaliteten gjennom å utvikle nye produkter og tjenester

som skaper trygghet. Målet er å bli en enda sterkere trygghetspartner for kundene våre, en problemløser, som hjelper dem å unngå at skader oppstår. På denne måten skal vi også i fremtiden sikre liv, helse og verdier. Vi fokuserer særskilt på tre kundebehovsområder: behov for mobilitetsløsninger, behov for å bo trygt og godt og behov for god pensjon, trygt liv og god helse.

Det forventes at utviklingen mot nye integrerte kundeløsninger og økosystemer går raskest innen motorområdet (mobilitet) etter hvert som bruksog eierformer for transportmidler endres. Dette er også det området der det i størst grad forventes at internasjonale spillere tar en ny rolle, enten det er bilprodusenter (OEMs) og større forsikringsaktører på global basis, eller plattformer og importørog forhandlerkjeder på skandinavisk/nordisk basis. I lys av dette har Gjensidige etablert en nordisk mobilitetssatsning (se under for nærmere beskrivelse). Innen behovsområdet «å bo» og innen pensjon og personforsikringer (herunder helse) venter vi at det i noe større grad vil etablere seg nasjonale og regionale løsninger eller allianser over tid, der Gjensidige er godt posisjonert for å ta langsiktige, sterke og differensierende posisjoner.

SATSING PÅ MOBILITET

Motorforsikring er blant våre viktigste produktområder, og utviklingen innen produksjon og distribusjon av biler er i rask endring. Ulike aktører i bilbransjen etablerer nye forretningsmodeller og tilbyr mer helhetlige verdiforslag. Forsikring er imidlertid en tjeneste som det vil være meget komplekst og krevende å levere som en integrert del av et mobilitetstilbud. Vi venter ikke at vår posisjon vil være truet på kort eller mellomlang sikt, og vår ambisjon er å videreutvikle en sterk og ledende posisjon i dette markedet.

For å utnytte muligheter i et marked i endring, har vi etablert en nordisk mobilitetssatsing. Denne består blant annet av RedGo som driver veihjelp, og Flyt, som driver bompengeinnkreving – med en av Norges største kundeporteføljer. Dette gir oss tilgang til data som skaper muligheter for målrettede

og relevante salgsfremstøt overfor kunder, og vi utforsker muligheter for tjenester som forenkler kundenes bilhold. Vi ser også klare muligheter for mer effektiv og sømløs skadebehandling ved et tettere samarbeid mellom kjernevirksomheten og datterselskapene.

Et bredere tilbud til sluttkunder og partnere setter oss i stand til å tilby forsikring i relasjoner som tidligere ikke var tilgjengelige, og å være med å forme det fremtidige markedet for bilforsikring i Norden. Det styrker vår allerede sterke evne til risikoseleksjon og tilbud av gode kundeopplevelser, og øker vår mulighet til fortsatt å være en foretrukket partner for bilbransjen.

INVESTERE OG UTVIKLE VÅR KJERNEVIRKSOMHET

Vi må hele tiden investere og utvikle vår kjernevirksomhet med sikte på bedre verdiforslag til kundene våre, økt effektivitet og god lønnsomhet. Effektivitet sikres gjennom små og store tiltak, som for eksempel automatiserte og analytisk drevne prosesser. Lønnsomhet oppnås gjennom effektive prosesser og gjennom å være proaktiv i å forstå og fastsette riktig pris på risikoen som vi skal hjelpe kundene å forsikre og forebygge. Kundeorientering, effektiv drift og analysedrevne forretningsprosesser skal understøttes av en moderne, sikker og kostnadseffektiv teknologiplattform.

Vi er anerkjent for å ha markedsledende kapabiliteter innen merkevare, prising, omnikanaldistribusjon og skadeoppgjør. Dette har gitt oss et solid konkurransefortrinn i Norge, og beste praksis blir over tid delt på tvers av våre ulike segmenter og land. Vi skal fortsette å jobbe proaktivt med å forutse og forstå endringer i markedet for å videreutvikle verdikjeden vår.

MERKEVARE BYGGET PÅ TILLIT

Gjensidige er et kundeorientert selskap, tuftet på ærlig kommunikasjon, tillit og fellesskap med kunden. Vi skaper lønnsom vekst gjennom samarbeid internt og eksternt til det beste for kundene, miljøet og fremtiden. Kundene ønsker

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING Ansvarlig forretningsdrift Styret Konsernledelsen Personvern Cybersikkerhet Gjensidiges strategi Nye og fremvoksende risikoer Hovedtall God virksomhetsstyring	53 54 57 62 67 69 71 75 78
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

en trygg og enkel hverdag, og det leverer vi gjennom brukervennlige og effektive løsninger tilpasset deres behov. Vår sterke merkevare, godt synlige markedskommunikasjon og solide kompetanse, gir oss grunnlag for å jobbe aktivt med å sikre en tryggere og mer bærekraftig fremtid. Tilliten til Gjensidige-merkevaren står sterkt og er vanskelig å kopiere. Merkevaren skal videreutvikles i alle land hvor vi har virksomhet, og vi skal forsvare vår posisjon som nummer 1 i Norge.

BÆREKRAFT

Samfunnsansvar har vært sentralt gjennom hele Gjensidiges historie, som en naturlig konsekvens av vår rolle som et ledende forsikringsselskap. Å gi kundene økonomisk trygghet og hjelpe dem å unngå at skader oppstår har gått hånd i hånd. Vi har alltid samarbeidet med lokale leverandører for å erstatte skader til det beste for kunder, miljø og lokalsamfunn.

Fremover skal vi ivareta samfunnsansvaret gjennom å bidra til et bærekraftig samfunn, både gjennom vår forsikrings- og investeringsvirksomhet. For oss er bærekraft en integrert del av forretningsmodellen.

Vi definerer bærekraft i tråd med FNs bærekraftsmål. Det betyr at våre aktiviteter skal sørge for balanse mellom klima og miljø, sosiale forhold, god selskapsstyring og økonomi. Gjensidiges bærekraftsmål har tre fokusområder: • Tryggere samfunn

• Bærekraftige erstatninger
• Ansvarlige investeringer

Gjensidige skal med forsterket fokus på bærekraft bidra til måloppnåelse i henhold til Parisavtalen og ambisjonen om 1,5 gradersmålet. Ambisjoner og handlingsplaner skal konkretiseres for å tilfredsstille prinsippene i Science Based Target Initiative, og vi skal bidra til EUs måloppnåelse for reduksjon av klimautslipp, klimatilpasning, støtte sirkulærøkonomi og ta sosialt ansvar. I dette inngår å skape verdi for kundene, ivareta menneskeog arbeidstagerrettigheter i hele verdikjeden og selskaper vi investerer i, og bidra til å skape et tryggere samfunn for hele befolkningen.

Vår bærekraftstrategi er delt i tre overordnede tiltak for interessentene våre:

-

• Informere: Vi skal dele vår kunnskap og ekspertise for å bidra til effektiv skadeforebygging og bærekraftige løsninger for kunder og samfunnet for øvrig.

• Interagere: Vi skal samarbeide og gi insentiver til kunder og leverandører for å bidra til økt gjenbruk og sirkulærøkonomi, samtidig som menneske- og arbeidstakerrettigheter ivaretas.

• Investere: Vi skal investere i kunder og ansatte slik at de beste løsningene for klima og natur blir valgt. Vi skal stille tydelige krav til det sosiale ansvaret vi har i egen virksomhet og i verdikjeden. Investeringsporteføljen skal forvaltes ansvarlig i henhold til anerkjente prinsipper for miljø og sosiale forhold.

Bærekraftstrategien er beskrevet nærmere i egne kapitler i rapporten, tema for tema.

Les om Gjensidiges klimastrategi i vedlegg 5 om Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger (TCFD og pre-TNFD) .

ENGASJERTE MEDARBEIDERE

Riktig kompetanse, god ledelse og en hensikts messig bedriftskultur vil være nøkkelfaktorer for å lykkes med å videreutvikle en smidig og lærende organisasjon med raskere leveranser og stor tilpasningsevne. Fremover må vi tiltrekke, utvikle og beholde fremtidens medarbeidere og ledere, og de må utnytte engasjement og kunnskap på tvers av divisjons- og avdelingsgrenser.

Gjensidige jobber systematisk for en fremoverlent og lærende organisasjonskultur. Samtidig skal kulturen bygge på vår unike historie og våre kjerneverdier.

Vi skal dyrke verdiene og utnytte mulighetene som ligger i et stort mangfold av engasjerte ansatte.

STRUKTURELL VEKST

Gjensidige skal ha en proaktiv og disiplinert tilnærming til strukturelle vekstmuligheter gjennom oppkjøp, fusjoner og strategiske allianser.

Overgripende ligger konsernets vekstmatrise fast: økt skala innen skadeforsikring i Norden og bredde innen finanssektoren i Norge. Vi vil prioritere strukturell vekst i nordisk skadeforsikring for å lykkes med vår nordiske ambisjon. Samtidig skal vi utvikle faglige, strategiske allianser med aktører som kan gi ytterligere innsikt i nye trygghetsrelaterte behov, endring i kundeadferd og nye teknologiske muligheter.

KAPITALSTRATEGI

Vår kapitalstrategi skal understøtte vår attraktive utbyttepolitikk og bidra til å sikre høye og stabile nominelle utbytter på regelmessig basis. Gjensidige skal ha en kapitalisering som er tilpasset konsernets til enhver tid gjeldende strategiske mål og risikoappetitt. Vi skal opprettholde finansiell handlefrihet og samtidig ha en streng kapitaldisiplin som understøtter målsatt egenkapitalavkastning og utbyttepolitikk.

Alle datterselskaper vil være kapitalisert i samsvar med de respektive lovkravene, mens kapital som overstiger kravene så langt som mulig vil bli holdt i morselskapet Gjensidige Forsikring ASA. Konsernet kan benytte seg av alle former for kapital tilhørende kapitalgruppe 1 og 2, inkludert ansvarlige lån på en ansvarlig og verdioptimaliserende måte, og innenfor de rammer som myndigheter og ratingbyråene fastsetter.

MULIGHETER OG TRUSLER

Muligheter og trusler er beskrevet i egne kapitler for alle vesentlige bærekraftstemaer.

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING Ansvarlig forretningsdrift Styret Konsernledelsen Personvern Cybersikkerhet Gjensidiges strategi Nye og fremvoksende risikoer Hovedtall God virksomhetsstyring	53 54 57 62 67 69 71 75 7 8
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Nye og fremvoksende risikoer

Risikolandskapet er komplekst og i kontinuerlig endring. Nye og fremvoksende risikoer utvikler seg typisk over tid, gjerne som følge av endringer i klima, politiske og samfunnsmessige forhold og teknologisk utvikling.

Hovedformålet med analysen er å identifisere og overvåke slike mulige risikoer, og konsekvenser disse vil kunne ha for selskapet. Dermed kan nødvendige tiltak og tilpasninger settes i verk på et tidlig stadium. Eksempler på fremvoksende risikoer som kan påvirke oss er klimaendringer, cybertrusler, økt bruk av digital valuta, og nanoteknologi.

Vi har etablert en helhetlig tilnærming til fremvoksende risikoer som en del av rammeverket for risikostyring.

Vi identifiserer og analyserer et bredt spekter av nye og fremvoksende risikoer og vurderer mulig påvirkning på selskapet. Risikoer vi vurderer som vesentlige og/eller hvor vi har begrenset

kunnskapsgrunnlag blir prioritert og analysert i mer detalj. I 2023 ble områdene kunstig intelligens, nanoteknologi samt små partikler og farlige kjemikalier (inkludert mikroplast) valgt ut til nærmere analyse. Disse temaene blir nærmere omtalt på de neste sidene.

Analysene er beskrevet i tråd med figuren nedenfor.

TEKNOLOGI

• Cyber-trusler
• Nanoteknologi
• Autonome maskiner
• Digital valuta
• Kvanteprosessering
• Bortfall av kritisk infrastruktur

MILJØ

-

-

• Plast og mikroplast • Fysisk risiko (klima) • Genteknologi • Ressursmangel • Biologisk mangfold

SOSIAL/KUNDEADFERD

• Overgangsrisiko (klima)
• Delingsøkonomi
• Mental helse
• Sosioøkonomiske ulikheter

ØKONOMISK/POLITISK/REGULATORISK

• Forstyrrelse i forsyningskjede
• Kollektive søksmål
• Gjeldsøkning i samfunnet
• Geopolitiske konflikter

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING Ansvarlig forretningsdrift Styret Konsernledelsen Personvern Cybersikkerhet Gjensidiges strategi Nye og fremvoksende risikoer Hovedtall God virksomhetsstyring	53 54 57 62 67 69 71 75 78
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

RISIKOKATEGORI	FREMVOKSENDE RISIKOER	RISIKOBESKRIVELSE	MULIGHETER OG RISIKOER	TILTAK
Operasjonell risiko og forsikringsrisiko	Kunstig intelligens	Kunstig intelligens (AI) gjør det mulig å maskinelt utføre oppgaver som vanligvis krever menneskelig intelligens. Dette inkluderer visuell persepsjon, talegjenkjenning, beslutningstaking og språkoversettelse. En kombinasjon av teknikker kan benyttes for å lage algoritmer som kan behandle enorme mengder data og lære av dem, herunder maskinlæring, dyp læring, naturlig språkbehandling og datasyn. Flere bransjer benytter allerede maskinlæring og AI, inkludert helsevesenet, finans, transport og underholdning.	Eksempler på muligheter: • Forbedret kundeopplevelse gjennom raskere og mer tilpasset service. • Bedre risikovurdering gjennom prediktiv analyse. • Videre automatisering av skadebehandling. • Oppdage svindel på nye måter. • Økt operasjonell effektivitet. Eksempler på risikoer knyttet til vår egen bruk av AI: • Databias • Mangel på åpenhet • Systemfeil • Etiske bekymringer og personvern • Cybersikkerhet Eksempler på risikoer knyttet til andres bruk av AI: • Cybersikkerhet • Svindel • Nye typer av ansvarsskader	• Pågående AI Governance prosjekt.
Operasjonell risiko og forsikringsrisiko	Nanoteknologi	Nanoteknologi betyr bruk av materialer eller strukturer med utstrekning på kun 1–100 nanometer i nye produkter, eller for å forbedre eksisterende produkter. Nanoteknologi benyttes allerede innen en rekke produktområder: i medikamenter og kosmetikk, i gummi og plastprodukter, elektronikk, i leketøy, i sports produkter, tekstiler, med flere, og det forskes på nye bruksområder. Det verdensomspennende markedet for nanomaterialer var nær 11 milliarder dollar i 2022, og er anslått å vokse cirka 15 prosent per år fra 2023 til 2030. Nanoteknologi representerer mange muligheter, men det er fortsatt store kunnskapshull når det gjelder helse- og miljørisiko. Den store variasjonen i bruks områder, de mange ulike typene nanopartikler, samt det at nanopartiklene kan endre toksisitet når de kommer i kontakt med andre stoffer, gjør det vanskelig å kartlegge eksponeringsruter og årsakssammenhenger. En spesiell bekymring er karbon nanorør (CNT) som følge av likheter med asbestpartikler.	Muligheter: • Motor: Begrensede muligheter da nanoteknologi i dag hovedsakelig benyttes til å forbedre motstanden i billakk. • Liv og helse: Nye diagnosemetoder og behandlings løsninger for sykdommer som kreft og Alzheimers har potensial til å redusere antall skader knyttet til livs- og uføreforsikring. Dette kan innebære store muligheter på sikt. Risikoer: • Økning i erstatninger innen ansvars- og/eller livs- og helseforsikringer som følge av negative helse- og/ eller miljøkonsekvenser ved bruk av nanopartikler.	• Øke samarbeid om temaet på tvers av områder i selskapet. • Kompetanseheving, og øke kapabiliteter for overvåking av eksponering.

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING Ansvarlig forretningsdrift Styret Konsernledelsen Personvern Cybersikkerhet Gjensidiges strategi Nye og fremvoksende risikoer Hovedtall God virksomhetsstyring	53 54 57 62 67 69 71 75 78
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Operasjonell risiko og Små partikler og farlige Hormonforstyrrende stoffer er kjemikalier som kan Risikoer: forsikringsrisiko kjemikalier, særlig når det gjelder forstyrre hormonsystemet og dermed gi skadelige • Økning i erstatninger innen ansvarsforsikringer. hormonforstyrrende stoffer og effekter på både mennesker og dyreliv. Sektorer som potensielt er eksponert for en høyere mikroplast. ansvarsrisiko knyttet til hormonforstyrrende stoffer Mikroplast er fragmenter av plast som er mindre enn er offentlig sektor, industri og landbruk. Sektorer 5 millimeter i lengde. som potensielt er eksponert for en høyere ansvars risiko knyttet til mikroplast er produsenter av plast, Hormonforstyrrende stoffer og mikroplast har flere plastprodukter, tekstil, klær og gummiprodukter. fellestrekk: • Økning i erstatninger innen livs- og helseforsikringer. • De forblir i miljøet i lang tid. Mennesker som potensielt kan være utsatt for høyere • De kan bioakkumulere og bidra til spredning av risiko knyttet til hormonforstyrrende stoffer er skadelige stoffer eller miljøgifter. arbeidere hos produsenter eller i bransjer som bruker • Det er en sammenheng mellom de to, siden mikro hormonforstyrrende stoffer i produksjonsprosessen, plast kan være bærere av hormonforstyrrende stoffer og brannmenn. Mennesker som potensielt kan som ftalater, BPA og bromerte flammehemmere. være utsatt for høyere risiko knyttet til mikroplast er arbeidere i eksponerte sektorer, bilverksteder, Hormonforstyrrende stoffer og plast har vært i bruk i veivedlikeholdsarbeidere og idrettsutøvere som lang tid, og i ulike produkter. Negative helse- og miljø tilbringer mye tid på kunstgressbaner. effekter materialiserer seg over tid, og de mulige • ESG-omdømmerisiko om Gjensidige ikke styrer eksponeringsveiene er mange. Det er fortsatt store egen eller andres bruk av plast i skadebehandling, kunnskapshull med hensyn til eksponeringsruter og forsikringsporteføljer eller investeringsporteføljer. årsakssammenhenger, ytterligere komplisert av den store mengden bruksområder. Per- og polyfluoralkylstoffer (PFAS) er av spesiell	RISIKOKATEGORI	FREMVOKSENDE RISIKOER	RISIKOBESKRIVELSE	MULIGHETER OG RISIKOER	TILTAK
			bekymring gitt utviklingen i rettssaker i USA og Europa.

• De forblir i miljøet i lang tid.
• De kan bioakkumulere og bidra til spredning av skadelige stoffer eller miljøgifter.
• Det er en sammenheng mellom de to, siden mikroplast kan være bærere av hormonforstyrrende stoffer som ftalater, BPA og bromerte flammehemmere.

Risikoer:

• Økning i erstatninger innen ansvarsforsikringer. Sektorer som potensielt er eksponert for en høyere ansvarsrisiko knyttet til hormonforstyrrende stoffer er offentlig sektor, industri og landbruk. Sektorer som potensielt er eksponert for en høyere ansvarsrisiko knyttet til mikroplast er produsenter av plast, plastprodukter, tekstil, klær og gummiprodukter.
• Økning i erstatninger innen livs- og helseforsikringer. Mennesker som potensielt kan være utsatt for høyere risiko knyttet til hormonforstyrrende stoffer er arbeidere hos produsenter eller i bransjer som bruker hormonforstyrrende stoffer i produksjonsprosessen, og brannmenn. Mennesker som potensielt kan være utsatt for høyere risiko knyttet til mikroplast er arbeidere i eksponerte sektorer, bilverksteder, veivedlikeholdsarbeidere og idrettsutøvere som tilbringer mye tid på kunstgressbaner.
• ESG-omdømmerisiko om Gjensidige ikke styrer egen eller andres bruk av plast i skadebehandling, forsikringsporteføljer eller investeringsporteføljer.
• UW-prosjekt knyttet til Per- og polyfluoralkyl-stoffer (PFAS).
• Kompetanseheving, og øke kapabiliteter for overvåking av eksponering.
• Plast er inkludert i Gjensidiges klimarapportering for materialforbruk ved erstatning av frekvensskader innen motor og eiendom. Flere tiltak pågår for å øke graden av sirkulæritet i skadebehandlingen.

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING Ansvarlig forretningsdrift Styret Konsernledelsen Personvern Cybersikkerhet Gjensidiges strategi Nye og fremvoksende risikoer Hovedtall God virksomhetsstyring	53 54 57 62 67 69 71 75 78
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Effekten av innsatsen vår

Etikk og anti-korrupsjon

Eksterne bedragerier

HOVEDTALL GOD VIRKSOMHETSSTYRING	ENHET	2019	2020	2021	2022	2023	MÅL
Etikk og anti-korrupsjon
Innkomne varsler i varslingskanal (whistleblowing)	Antall	114	39	44	62	79	IA
Meldte tilfeller av trakassering og diskriminering	Antall	0	0	1	4	4	IA
Saker meldt til intern utredning	Antall	65	49	52	38	43	IA
Leverandører med signert egenerklæring for samfunnsansvar (FN Global Compact)1	Prosent	85	94	94	94	95	IA
Bøter	TNOK	0	0	0	239	0	0
Eksterne bedragerier
Totalt antall gjennomførte svik-kontroller2	Antall	8 666	8 748	7 386	7 879	8 192	IA
Avsluttede saker Utredning, Norge	Antall	1 104	1 260	1 148	1 043	1 343	IA
Anti-hvitvasking
Gjennomførte forsterkede kontroller	Antall	14	114	199	184	182	IA
Saker meldt til Økokrim, Norge	Antall	10	24	22	17	30	IA
Kundeklager
Kundeklager	Antall	1 095	1 183	842	906	1 263	< 600
- medhold for kunde i Kundeombudet	Prosent	28	23	29	29	72	IA
- medhold for kunde fra Finansklagenemnda	Prosent	26	26	15	20	14	IA
Personopplysninger (GDPR)
Hendelser rapportert til myndigheter	Antall	57	52	82	63	61	IA
Informasjonssikkerhet
Interne revisjoner	Antall	16	14	7	3	4	IA
Eksterne revisjoner	Antall	4	2	2	4	5	IA

Anti-hvitvasking

Kundeklager

Personopplysninger (GDPR)

Informasjonssikkerhet

Hovedtall God virksomhetsstyring

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING Ansvarlig forretningsdrift Styret Konsernledelsen Personvern Cybersikkerhet Gjensidiges strategi Nye og fremvoksende risikoer Hovedtall God virksomhetsstyring	53 54 57 62 67 69 71 75 78
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Bidrag til bransjeorganisasjoner
Styret

HOVEDTALL GOD VIRKSOMHETSSTYRING	ENHET	2019	2020	2021	2022	2023	MÅL
Bidrag til bransjeorganisasjoner
Skift – Næringslivets klimaledere	TNOK				577 500	438 750	IA
Finans Norge	MNOK		17 119 028	14 596 465	21 926 577	24 927 171	IA
NORSIF	TNOK		36 000	36 000	36 000	36 000	IA
UN Principles for Sustainable Insurance	TUSD		14 700	11 625	11 080	12 750	IA
Carbon Disclosure Project	TEUR		3 750	4 375	2 648	4 875	IA
Styret
Avholdte styremøter	Antall		13	15	14	11	IA
Oppmøte på styremøter	Prosent			99	98	97	IA
Nasjonaliteter representert i styret	Antall		2	2	2	2	IA
Kjønnsbalanse i styret, menn/kvinner	Prosent	50/50	60/40	60/40	60/40	60/40	IA
Uavhengige styremedlemmer	Prosent	40	40	40	30	30	IA
Uavhengige styremedlemmer, utenom ansatterepresentanter	Prosent	57	57	57	43	43	IA

Styrets og ledelsens aksjeandel og godtgjørelse fremgår av note 7, note 24 og godtgjørelsesrapporten på gjensidige.com

¹Andel innkjøp med underliggende rammeavtale som har krav til samfunnsansvarserklæring.

²Automatisert kontroll av potensiell forsikringssvindel.

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING Ansvarlig forretningsdrift Styret Konsernledelsen Personvern Cybersikkerhet Gjensidiges strategi Nye og fremvoksende risikoer Hovedtall God virksomhetsstyring	53 54 57 62 67 69 71 75 78
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

{Verdiskaping}

BÆREKRAFTIG VEKST

TRYGGERE SAMFUNN

Kundetilfredshet – vårt kundeløfte

Kundeorientering er helt sentralt i Gjensidige og preger alle ledd i organisasjonen. Vi skal levere de beste kundeopplevelsene og løsningene for en

tryggere fremtid. Ekte kundeorientering forutsetter en innarbeidet og helhetlig kultur for blant annet rådgivning, salg, skadehåndtering, produkt-, tjeneste-

og systemutvikling. Dette tar tid å opparbeide, og er vanskelig å kopiere.

VESENTLIG PÅVIRKNING (KLIMA, NATUR OG SOSIALE FORHOLD) Vi har en faktisk og potensiell påvirkning på våre kunder ved å tilby riktige og gode forsikringsdekninger. Vi kan

påvirke kundene ved å skape gode kundeopplevelser. Kundetilfredshet påvirker kundenes lojalitet Vi følger opp kundenes tilbakemeldinger i kundetilfredshetsmålinger og kontaktpunktmålinger på en strukturert måte, for å styrke vår evne til å møte kundenes behov og forventninger.

FINANSIELL PÅVIRKNING
RISIKO	MULIGHETER
Vi lever av og for kundene våre, og må være et kunde vennlig og kundeorientert selskap med høy kunde tilfredshet. Dersom vi ikke klarer å skape gode kunde opplevelser er det betydelig risiko for tap av inntekter.	Muligheter til å øke kundetilfredsheten gjennom gode salgs-, service- og skadeprosesser ved å forsterke kundeorienterte løsninger som forenkler og forbedrer kundereisen, og med det beholde kundene lengre.
Det er en risiko for å tape inntekter dersom vi ikke er et attraktivt forsikringsselskap for alle kundegrupper.	Være enda mer relevant i kundenes liv og tilby skade forebyggende tjenester ved å bli oppfattet som en trygghetspartner. Finansielt vil skadeforebyggende tiltak redusere risiko for erstatninger og bidra positivt til forsikringsresultatet.
	Bruke innsikt fra kundetilfredsundersøkelser om vårt arbeid med bærekraft til å skape/videreutvikle produkter og tjenester. Dette vil sikre salg og inntekts strømmer fremover.

KORTSIKTIGE MÅL	KPI	VIKTIGE TILTAK 2023	NYE TILTAK 2024
Kundetilfredshet (KTI): Mål konsern: over 78 Kundebevaring: Mål Norge: 90 % Mål utenfor Norge: over 85 %	Kundetilfredshet (KTI) på 78 Kundebevaring Norge 90 % Kundebevaring utenfor Norge 79 %	Gjennomført prosjekt for å gjøre klage behandling til et konkurransefortrinn.	Fremover vil vi arbeide med tiltak for ytterligere å styrke kundenes tilfredshet og lojalitet, og tiltrekke oss nye kunder. Vi vil ta i bruk ny teknologi og partner skap for å komme i forkant av skade situasjoner, og jobbe med skade forebygging.

STYRENDE DOKUMENTER

• Se våre styrende dokumenter på gjensidige.com

ROLLER OG ANSVAR

• Alle segmenter og støtteområder har ansvar for å sikre god kundetilfredshet.

STRATEGI

• Bærekraftstemaer skal gjennomsyre alt vi gjør i kjernevirksomheten
• God informasjon til våre kunder er avgjørende for å sikre tillit fra kunder og at de er tilfredse med oss.
• Vi følger opp våre samarbeidspartnere for å sikre at de leverer gode kundeopplevelser.
• Vi investerer i kompetansebygging for våre ansatte, og digitalisering for å tilpasse kundedialogen i vår omnikanal-distribusjon.

MÅL

Mellomlang sikt:

• Kundetilfredshet (KTI). Mål konsern: over 78 innen 2026
• Kundebevaring. Mål konsern: over 90 % Mål utenfor Norge: over 85 %

FNs BÆREKRAFTSMÅL

Delmål: 3.6, 3.8, 3.9, 8.2, 8.4, 8.5, 8.8, 8.10, 11.5, 11.6, 11a, 13.1, 13.2 og 13.3

GRI-referanse: 416 ESRS-referanse: S4

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Tryggere samfunn Kundetilfredshet Skadeforebygging Økonomisk trygghet Sosial inkludering Menneske- og arbeidstakerrettigheter Psykisk og fysisk helse Kompetanse og mangfold Hovedtall Tryggere samfunn Hovedtall Våre medarbeidere	81 82 85 89 94 96 98 100 104 106
Klima og natur Begrense klimautslipp Klimatilpasning Overforbruk Matsikkerhet Hovedtall Klima og natur	111 112 119 125 127 130
Finansiell verdiskaping Ansvarlige investeringer Hovedtall Ansvarlige investeringer Finansiell soliditet Vårt engasjement for eiere og långivere	135 136 141 142 143
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Slik jobber vi med kundetilfredshet og vårt kundeløfte

Vi er opptatt av å forstå samfunnsutviklingen, og være relevante i kundenes liv. Mulige konsekvenser av klima- og miljøutfordringer, demografiske endringer og endrede helsebehov er eksempler på områder vi utforsker.

Gode kundeopplevelser har over tid skapt en sterk tillit til merkevaren Gjensidige. Vår ambisjon er å skape de beste kundeopplevelsene i vår bransje. Dette kaller vi Gjensidigeopplevelsen, som reflekterer visjonen og vår sterke kundeorienterte kultur. Vi jobber alltid for å levere de beste løsningene og opplevelsene i alle kontaktpunkter vi har med kundene våre. De skal oppleve at vi kjenner dem, bryr oss om dem, gjør det enkelt for dem, og hjelper dem.

Vi har svært fornøyde kunder og høy kundelojalitet, spesielt i Norge – der vi har det sterkeste omdømmet i finansnæringen og et av de sterkeste uansett bransje, ifølge Ipsos, som gjennomfører årlige omdømmeundersøkelser for norske selskaper. Vi gjennomfører løpende målinger av selskapet og våre kunderådgivere, og forbedringstiltak iverksettes på basis av tilbakemeldinger fra kundene. Vi har definert tydelige mål for kunde tilfredshet. Måloppnåelsen påvirker bonus til ledende ansatte og kollektiv bonus til alle medarbeidere.

Fremover vil vi arbeide med tiltak for ytterligere å styrke kundenes tilfredshet og lojalitet, og tiltrekke oss nye kunder. Brukervennlige løsninger har blitt en stadig viktigere forutsetning for å levere gode kundeopplevelser. Både private og næringslivskunder foretrekker i økende grad å kjøpe forsikring og melde skader digitalt.

Vi videreutvikler hele tiden kontaktpunktene mellom oss og kundene slik at det oppleves enkelt og problemfritt å få ordnet store og små opp gaver. Analyse av kundedata og allianser med andre aktører vil være sentrale virkemidler for å utvikle markedsledende løsninger for en enklere og tryggere fremtid.

I årene som kommer vil vi arbeide for å ta kunde orientering ett skritt lenger. Vi vil i økende grad ta en rolle som problemløser, og levere produkter, tjenester og løsninger som skaper trygghet for kundene våre, og som gjør at skader ikke inntreffer. Gjennom ny teknologi og nye partnerskap skal vi utvikle stadig bedre løsninger som mer aktivt forebygger skadesituasjoner. Vi ser dette som attraktive og sterke verdiforslag. Skadeforebygging er bra for økonomi, klima og miljø, og helse. Likevel vil skader inntreffe, og vi skal da gjøre som vi alltid har gjort: ikke bare erstatte kundenes økonomiske tap, men også gjøre det på en bærekraftig måte, og med minst mulig bryderi for kunden.

KUNDEUTBYTTE – EN UNIK FORDEL FOR SKADEFORSIKRINGSKUNDENE VÅRE I NORGE

Hvert år siden Gjensidige ble notert på Oslo Børs har skadeforsikringskundene i Norge mottatt kundeutbytte. I årenes løp har de mottatt omtrent 27 milliarder kroner. Som andel av kundenes årlige forsikringspremie har kundeutbyttet variert mellom 11 og 16 prosent. Ordningen med kundeutbytte har sin bakgrunn i at Gjensidige ble opprettet som et kundeeid selskap. Kundenes interesser blir i dag videreført av Gjensidigestiftelsen, som er den største aksjeeieren i Gjensidige.

Utbyttestruktur

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Tryggere samfunn Kundetilfredshet Skadeforebygging Økonomisk trygghet Sosial inkludering Menneske- og arbeidstakerrettigheter Psykisk og fysisk helse Kompetanse og mangfold Hovedtall Tryggere samfunn Hovedtall Våre medarbeidere	81 82 85 89 94 96 98 100 104 106
Klima og natur Begrense klimautslipp Klimatilpasning Overforbruk Matsikkerhet Hovedtall Klima og natur	111 112 119 125 127 130
Finansiell verdiskaping Ansvarlige investeringer Hovedtall Ansvarlige investeringer Finansiell soliditet Vårt engasjement for eiere og långivere	135 136 141 142 143
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

«Vi skal skape økt vekst og lønnsomhet ved å ha bransjeledende og kundeorienterte digitale løsninger, og utnytte synergier på tvers av markedene våre.»

René Fløystøl, konserndirektør Privat

STYRENDE DOKUMENTER

• Se våre styrende dokumenter på gjensidige.com

ROLLER OG ANSVAR

• Alle i kundefront (salg og skade) har ansvar for å bistå kunder med skadeforebyggende aktiviteter.
• Analyse, Produkt og Pris
• Kommunikasjon, Merkevare og marked, Bærekraft

STRATEGI

• Vekst nær kjernevirksomheten: mobilitet, bolig og helse
• Forsterket fokus på digitalisering som viktig grunnlag for effektivisering og vekst
• Bærekraftstemaer skal gjennomsyre alt vi gjør i kjernevirksomheten.
• Vi skal utvikle oss i retning av å bli en «skadeforebyggende problemløser».
• Vi samarbeider med bransjeorganisasjoner og deler kunnskap om skadeforebyggende tiltak for liv, helse og verdier.
• Vi investerer i ny teknologi og piloterer blant annet sensorer for å redusere risiko for vann og brannskader.

MÅL

Mellomlang sikt:

• Combined ratio: < 82 % (fra og med 2026)
• 80 prosent av premieinntektene fra produkter som omfattes av EUs taksonomi for skadeforsikring skal være bærekraftige innen 2026.

FNs BÆREKRAFTSMÅL

Delmål: 3.6, 3.8, 3.9, 11.5, 11.6, 11a, 13.1, 13.2 og 13.3

GRI-referanse: 416 ESRS-referanse: S1, S2, S3, S4

Skadeforebygging – vi bruker vår kunnskap og innsikt til å sikre liv, helse og verdier

Evnen til å forstå, håndtere og bære risiko for kundene er vår kjernevirksomhet. Vår risikoforståelse og skadeforebyggende tiltak er våre mest betydningsfulle bidrag til å redusere klima- og naturrisiko, samt å ta sosialt ansvar. Denne kunnskapen skal så langt mulig komme

hele samfunnet til gode, samtidig som vi bygger kompetanse og utvikler nye skadeforebyggende produkter og tjenester på nye risikoområder.

VESENTLIG PÅVIRKNING (KLIMA, NATUR OG SOSIALE FORHOLD)

Vi har en potensiell positiv påvirkning på skadeforebyggende tiltak ved å ta hensyn til skadeforeyggende tiltak i utvikling av produkter og tjenester og prising av forsikringene, samt i ulike tjenester som vi tilbyr. Eksempelvis risikosjekker for næringslivskunder (RM) og befaring ved behov. Vi følger opp og gir råd om HMS, inkludert tjenester som digitale selvhjelpsprogrammer for psykisk helse og online psykolog, samt nyhetsbrev, pressemeldinger og artikler på våre nettsider som er tilgjengelig for alle.

Vi påvirker også til klimatilpasning gjennom våre forsikringsprodukter og tjenester (i henhold til EUs taksonomi) og tilbyr støtte til klimarådgivning, dyrevelferd, og oppgradering av brann- og alarmanlegg i landbruket gjennom et Bærekraftsfond.

RISIKO

FINANSIELL PÅVIRKNING
RISIKO	MULIGHETER
Manglende forståelse for utvikling i risiko for skade på kort, mellomlang og lang sikt kan gi økt forsikringsrisiko og svekket combined ratio.	Potensielt redusere risiko for skader og med det sikre relevans og kundelojalitet ved å bruke vår innsikt og kunnskap om hva som forårsaker skader og hvordan
Risiko for tap av kunder dersom vi ikke kommuniserer og hjelper kunden med å redusere risiko for skader på liv, helse og verdier.	man unngår dem gjennom dialog med kunder og samfunnet, og innarbeide skadeforebyggende elementer i forsikringer og tjenester, særlig for å bidra til færre frekvensskader.
Omdømmerisiko dersom vi ikke møter samfunnets økte forventninger til deling av data og kunnskap, som igjen kan redusere verdien av vår merkevare og påvirke salg av forsikringer.	Redusert skadeomfang har en positiv effekt på combined ratio, og tydelige og personalisert råd vil øke lojalitet som potensielt vil ha en positiv effekt på salg.

KORTSIKTIGE MÅL	KPI	VIKTIGE TILTAK 2023	NYE TILTAK 2024
Combined ratio: < 84 % 80 prosent av premieinntektene fra produkter som omfattes av EUs taksonomi for skadeforsikring skal være bærekraftige innen 2026.	Combined ratio i 2023: 87,6 % Oppnådd 29 prosent tilpasning av premieinntekter som kan kvalifiseres som bærekraftig etter EUs taksonomi. 4 millioner lesere av våre nyhetsbrev godtforberedt.no	Vi har sendt nyhetsbrev med artikler og råd om skadeforebygging. Kunder i borettslag og sameier har for eksempel fått råd om brannsikkerhet. I samarbeid med Norsk Landbruks rådgiving (NLR) tester vi ut en kostnads fri rådgivningstjeneste med økonomisk veiledning til bønder med økonomiske problemer.	Vi vil fra mars 2024 være eneste forsikringsselskap som sammen med flere partnere skal samarbeide med FRIC (Fire Research og innovation centre) som jobber for å få bedre grunnlag for kunnskapsbaserte beslutninger og løsninger innen brannsikkerhet. Vi vil bidra med data fra skadesaker, erfaringer fra kriminaltekniske undersøkelser og risikovurderinger og skadeforebygging.

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Tryggere samfunn Kundetilfredshet Skadeforebygging Økonomisk trygghet Sosial inkludering Menneske- og arbeidstakerrettigheter Psykisk og fysisk helse Kompetanse og mangfold Hovedtall Tryggere samfunn Hovedtall Våre medarbeidere	81 82 85 89 94 96 98 100 104 106
Klima og natur Begrense klimautslipp Klimatilpasning Overforbruk Matsikkerhet Hovedtall Klima og natur	111 112 119 125 127 130
Finansiell verdiskaping Ansvarlige investeringer Hovedtall Ansvarlige investeringer Finansiell soliditet Vårt engasjement for eiere og långivere	135 136 141 142 143
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Slik jobber vi med skadeforebygging og deling av kunnskap

Ved å bidra til at skader unngås bidrar vi til et mer bærekraftig samfunn. Færre materielle skader gjør at ressursbruk og klimaavtrykk reduseres. Samtidig skal vi vise sosialt ansvar når skader erstattes. På denne måten arbeider vi for en trippel bunnlinje: miljø, økonomi og sosialt. Vi vil forbedre oss langs alle de tre dimensjonene.

Vi arbeider med å styrke vår posisjon tidlig i verdikjeden ved å hjelpe og veilede kundene i skadeforebyggende tiltak. Vi gjør en grundig vurdering av mulige risikoreduserende tiltak ved inngåelse av nye kundeavtaler. Dette skal gi kundene riktig forsikring og kan gi en lavere forsikringspremie ved at tilpasninger gjennomføres. Dette bidrar også til å sikre en portefølje med lav risiko. Vår egenutviklede Risk Management-rapport gir næringslivskunder tilbakemelding om hvilke utfordringer og forbedringsmuligheter de har. Risk Management-scoren skal være høy, og bidra til en bærekraftig kundeportefølje.

Over tid har vi bygget kunnskap om hvilke tiltak som gir størst skadeforebyggende effekt, og hvilke vi bør belønne med rabatter eller andre fordeler. Videre har vi utviklet tjenester som bidrar til at vi blir en skadeforebyggende problemløser. Vi publiserer et stort antall skadeforebyggende artikler på godtforberedt.no, og i nyhetsbrev til kundene. Det publiseres cirka 400 artikler per år, som er svært populære, og vi nådde om lag 2,5 millioner unike sidevisninger i 2023. Vi bidrar også til mange artikler i media.

NATURSKADER

Ved hjelp av værdata sender vi uværsvarsel som tekstmelding til kunder som må regne med å bli rammet av uvær. Meldingene er målrettet ved hjelp av offentlige værdata og vår kundeinformasjon, slik at vi unngår å sende falske alarmer. Hvert år får vi tilbakemeldinger fra takknemlige kunder som har rukket å sikre eiendeler takket være disse varslene.

LIV OG HELSE

Vi tilbyr bærekraftige løsninger som legger til rette for, og motiverer til, bedre helse for våre kunder. Et eksempel er digitale selvhjelpsprogrammer for psykisk helse, og online psykolog til barn og unge under 16 år og deres pårørende, for råd, veiledning og hjelp.

Gjennom samarbeid med Mekle kan kunder med rettshjelpsforsikring få dekket kostnader til megling som alternativ til rettssak. Dette bidrar til raskere og mer effektiv konflikthåndtering.

I pilotprosjektet «Pasientguide» får kundene veiledning og støtte i forbindelse med medisinsk utredning eller behandling. Kundene får hjelp til å forstå sin diagnose, lese papirer fra lege eller sykehus, forberede seg til behandling, eller stille spørsmål til legen. Formålet er å hjelpe kundene å kommunisere med helsevesenet, og unngå frustrasjon, misforståelser og utrygghet.

I samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving (NLR) tester vi ut en kostnadsfri rådgivningstjeneste med økonomisk veiledning til bønder med økonomiske problemer. Veiledningen gis digitalt, og inkluderer hjelp til å få oversikt over økonomisk situasjon og anbefalte tiltak som kan forbedre økonomien både på kort og lang sikt. I første omgang er dette et pilotprosjekt som vi tilbyr noen tilfeldig utvalgte kunder med husdyrforsikring. Vi har også forbedret vår HMS-veiledning for små og mellomstore bedrifter på gjensidige.no.

Etter en alvorlig arbeidsulykke i havbruksnæringen i 2023 ble det gjennomført en utredning med våre eksperter. Vår konklusjon om rotårsak ble delt med Det Norske Veritas (DNV) som skrev et teknisk notat hvor de gjorde rede for hvilket utstyr som var godkjent for den aktuelle bruken. På bakgrunn av dette ble det laget et informasjonsskriv som alle Gjensidiges kunder innenfor havbruksnæringen mottok. Slike informasjonstiltak kan bidra til å hindre skader som ville forårsaket store økonomiske og materielle tap, men først og fremst enda bedre sikkerhet for de menneskene som jobber og oppholder seg ved slike anlegg.

EIENDOM

Vi er medlem av Samarbeid for Sikkerhet i bygg og anlegg (SfS BA). I fellesskap med bygg- og anleggsbransjen skal vi bidra til å løse problemstillinger knyttet til ulykker, arbeidsmiljø, helse, arbeidsrelaterte sykdommer og selskapsstyring.

Vi gjennomfører flere pilotprosjekter i Norge og Danmark for å teste ut sensorteknologi og muligheter for å redusere risiko for skader som følge av vann og brann. Vi har forbedret datagrunnlag for skader knyttet til overvann i Sverige, og dette skal gi grunnlag for riktigere prising, og økt kundetilfredshet.

Videre tilbyr vi det digitale verktøyet «Boligsjekken», som er en huskeliste med vedlikeholdsoppgaver for borettslag og sameier.

Gjensidige har sammen med Betonmast og Unifractal initiert et samarbeid for å tilgjengeliggjøre kortfattet informasjon om HMS-utstyr og enkle innføringer i bruk av verktøy rettet mot små og mellomstore bedrifter i bygg- og anleggsnæringen. Vi har avtalt testing av denne løsningen med mindre bygg- og anleggsbedrifter gjennom vår partner NESO (Nordnorske Entreprenørers Service Organisasjon).

MOTOR

Vi har gjennomført flere kampanjer for å bidra til trafikksikkerhet, som for eksempel «Kjør som en kjerring». Kampanjen spiller humoristisk på kontrasten mellom en gammel og nedlatende myte om at kvinner er dårlige til å kjøre bil, og det faktum at kvinner forårsaker færre skader enn menn.

Gjennom samarbeid i bransjen og med NAF har vi jobbet aktivt for å redusere antall alvorlige ulykker med motorsykler. Vi gir rabatt for å ha gjennomført sikkerhetskurs. Vi bidrar også til å finansiere Trygg Trafikk gjennom samarbeidet i Finans Norge. For unge har vi fortsatt øvelseskjøringsappen som gir rabatt på forsikring når de har gjennomført mengdetrening, som vi vet er viktig for å redusere risiko for trafikkuhell.

Vi har i 2023 gjennomført taksonomitilpasning av privatforsikring for motor i Norge. Det betyr at vi nå har integrert, som del av våre vilkår, premiering av kunder som gjennomfører dekksjekk. Riktige dekk er viktig både for å kjøre trygt og å bruke mindre energi.

Vi holdt et innlegg om brann i bilbatterier på en internasjonal konferanse i regi av VCI (Vehicle Crime Investigators association) i Polen i 2023. Erfaringer som ble delt var blant annet knyttet til HMS, og hvordan etterforske branner i slike batterier på en trygg måte. Det ble også kommunisert hvilke symptomer og faresignaler eiere og brukere av li-ion batterier skal være oppmerksomme på.

LANDBRUK

Gjennom Bærekraftsfondet er det i 2023 innvilget støtte til prosjekter for totalt 10,3 millioner kroner. Prosjektene omfatter blant annet støtte til klimarådgivning, dyrevelferd og oppgradering av brannalarmanlegg i landbruksnæringen.

Vi har også lansert nye nettsider om skadeforebygging i landbruket. Der har vi samlet innsikt om de største brannfarene, og råd om tiltak bønder kan gjøre for å redusere risiko, inkludert å sikre jevnlig el-kontroll med termografering, brannvarslingsanlegg og bruk av temperatursensor i el-skap.

Etter flere branner i kompaktlastere har vi i samarbeid med politi, Felleskjøpet og andre forsikringsselskaper, funnet at en type kompaktlaster var overrepresentert i antall branner. Sammen med Finans Norge og Gjensidiges landbruksavdeling ble det holdt et møte med Felleskjøpet som solgte slike kjøretøy. Det viste seg at noen årsmodeller hadde en svakhet i blant annet ledningsnettet, som kunne føre til brann. Resultatet av møtene ble at Felleskjøpet sendte ut tilbud til alle sine kunder om sikkerhetssjekk og skifte av ledningsnett. Det er vanskelig å måle effekten av slike forebyggende tiltak, men vi føler oss trygge på at tiltaket forebygget flere branner i landbruksnæringen.

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Tryggere samfunn Kundetilfredshet Skadeforebygging Økonomisk trygghet Sosial inkludering Menneske- og arbeidstakerrettigheter Psykisk og fysisk helse Kompetanse og mangfold Hovedtall Tryggere samfunn Hovedtall Våre medarbeidere	81 82 85 89 94 96 98 100 104 106
Klima og natur Begrense klimautslipp Klimatilpasning Overforbruk Matsikkerhet Hovedtall Klima og natur	111 112 119 125 127 130
Finansiell verdiskaping Ansvarlige investeringer Hovedtall Ansvarlige investeringer Finansiell soliditet Vårt engasjement for eiere og långivere	135 136 141 142 143
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

BRANNFOREBYGGING

Sammen med Norsk Brannvernforening, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), og lokale brannvesen arrangerer vi Røykvarslerdagen 1. desember hvert år. Kampanjen skal styrke kunnskapen om hvor viktig det er å sikre tidlig varsling av brann.

I samarbeid med Elotec tilbyr vi en tjeneste på temperatursensor i el-skap for kunder som ønsker å forebygge brann. Tjenesten ble utviklet og lansert i 2022, og ved utgangen av 2023 var det 76 kunder (65 i landbruk, 11 i næringsliv) som benyttet seg av denne, slik at de fikk rabatt på forsikringen. Mange av våre landbrukskunder har brannvarslingsanlegg som ikke er i orden eller trenger årlig kontroll. Med data fra Elotec har vi sendt ut 802 påminnelser, og 192 av disse anleggene er blitt utbedret.

Vi har erfart flere branner i solcelleanlegg de siste par årene. Basert på våre utredninger etter skader har vi gjort erfaringer som vi deler i ulike fora. Våre tekniske utredere har holdt foredrag for flere regioner av DLE (Det Lokale El-tilsyn) og for de store netteierne i Norge. Det er igangsatt et godt samarbeid med DSB (Direktoratet for samfunns sikkerhet og beredskap) både om enkeltsaker og forbedring av regelverk. Gjensidige og DSB ser nå på hva vi kan gjøre med vilkårene for å styrke kvalitet på anleggene, etterkontroll, og etterlevelse av regelverket hos de montørene vi forsikrer.

Vi vil fra mars 2024 være det eneste forsikrings selskapet som sammen med flere partnere skal samarbeide med FRIC (Fire Research and Innovation Centre). FRIC ble startet som en del av «Det store brannløftet», et samarbeid mellom Gjensidigestiftelsen og brannvesenet i 2019. Målet med FRIC er å få bedre grunnlag for kunnskapsbaserte beslutninger og løsninger innen brannsikkerhet. Gjensidige kan bidra med data fra skadesaker, erfaringer fra kriminaltekniske undersøkelser og risikovurderinger og skadeforebygging.

I Danmark samarbeider vi med bransjeforeninger for å øke forståelsen for brannrisiko generelt, og modulbygg spesielt.

I de baltiske landene gjennomføres det ulike brannforebyggende tiltak, og vi gir blant annet røykvarslere til nye kunder. I Latvia er Gjensidige med som sponsor for brannsikkerhetskonferansen, med fokus på næringslivskunder. I alle de tre baltiske landene gjennomfører vi «trygg bolig» kampanjer i samarbeid med media, og aktører som brannvesen, politi, vaktselskaper og elektrisitets selskaper. Formålet med kampanjene er å øke oppmerksomheten om skadeforebygging, og hindre ulykker, brann og innbrudd.

RISIKOSJEKK FOR NÆRINGSLIVET OG LANDBRUKET

Gjensidige gjennomfører årlig risikosjekk av et stort antall næringslivskunder og gårdsbruk. Vedlikehold kontrolleres for å sjekke at det er tilfredsstillende, slik at det reduserer risiko for brann, vannskader, værhendelser, og andre miljømessige skader. Skade reduserende tiltak belønnes med prisreduksjon.

Termografering er et verktøy for risikovurdering som avdekker tusenvis av feil og avvik på elinstallasjoner. El-kontrollene er vårt viktigste virkemiddel for å redusere branner. Gjensidige har bevilget betydelige midler årlig, og har i sam arbeid med Bondelaget kompensert bønder for dokumenterte utbedringer.

Vi sjekker om kundene har tilfredsstillende systemer for å ivareta ansattes helse, arbeidsmiljø og sikkerhet. Kundene får tilbakemelding om forbedringsområder etter gjennomført risikosjekk.

Risikovurderingen påvirker prisen på forsikringen. Vi velger ut eiendommer til risikosjekk i samarbeid med kundene, foretar besiktigelse, gjennomgår resultatet for kundene og hjelper dem å etablere bedre intern kontroll for å sikre nødvendige skade forebyggende tiltak. Risikosjekkene bidrar til kundelojalitet.

FORSKNINGSSAMARBEID

For å sikre at våre produkter og vår kunde behandling til enhver tid holder høyt internasjonalt nivå samarbeider vi med forskningsinstitusjoner. Fra 2015 til 2023 har vi deltatt i et forsknings samarbeid med Universitetet i Oslo, Universitetet

i Bergen og Norsk Regnesentral for å få ny innsikt om behandling av store datamengder. Prosjektet omfattet risikoprising, prognose- og trendanalyse, og forsikringssvindel.

Vi samarbeider med Norgesbygg og SINTEF Community for å utvikle byggesystemer og prosesser for å klimatilpasse boliger. Vi har i flere år samarbeidet med Norsk Regnesentral om et prosjekt for å styrke kunnskapen om hvordan klimaendringer vil endre skadeomfanget som følge av nedbør. Dette er nærmere beskrevet i seksjonen Klima og natur. Vi har også støttet deres arbeid med å publisere en vitenskapelig artikkel om konsekvenser av klimaendringer basert på våre skadedata. Resultatet av dette arbeidet ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of the Royal Statistiscal Society høsten 2023, og vi arbeider nå med å integrere innsikten i våre produkter og tjenester.

I 2022 inngikk vi et toårig samarbeid med miljø organisasjonen Zero, sammen med andre næringslivspartnere, om utredningsprosjektet «Hele bilen til null». Prosjektet har kartlagt klimakonsekvenser, arbeidsforhold og status på sporbarhet for utslipp fra hele verdikjeden for biler. Formålet er å identifisere tiltak og virkemidler som kan bidra til å kutte utslipp ved produksjon av kjøretøyer.

I 2023 har vi også bidratt til et SINTEF-ledet, EUfinansiert prosjekt (Horizon) om klimatilpasning og skadeforsikring.

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Tryggere samfunn Kundetilfredshet Skadeforebygging Økonomisk trygghet Sosial inkludering Menneske- og arbeidstakerrettigheter Psykisk og fysisk helse Kompetanse og mangfold Hovedtall Tryggere samfunn Hovedtall Våre medarbeidere	81 82 85 89 94 96 98 100 104 106
Klima og natur Begrense klimautslipp Klimatilpasning Overforbruk Matsikkerhet Hovedtall Klima og natur	111 112 119 125 127 130
Finansiell verdiskaping Ansvarlige investeringer Hovedtall Ansvarlige investeringer Finansiell soliditet Vårt engasjement for eiere og långivere	135 136 141 142 143
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

«Vi er allerede verdensledende på raske og gode skadeoppgjør, og vi skal bli enda bedre, ved å utnytte synergier og ny teknologi til å skape enkle og kundeorienterte løsninger, og hjelpe kundene til å unngå at skader oppstår.»

Aysegül Cin, konserndirektør Skade

Økonomisk trygghet – vårt samfunnsoppdrag

Forsikring handler om å forstå, unngå, redusere og fordele risiko. Vi er opptatt av å forstå samfunnsutviklingen, og være relevant i kundenes liv. Mulige konsekvenser av klima- og

miljøutfordringer, demografiske endringer og endrede helsebehov er eksempler på områder vi utforsker. Størrelse, produktsammensetning og geografisk tilstedeværelse lar oss diversifisere risiko. Reassuranse gjør at vi står sammen med andre når store skader oppstår. Slik skaper vi trygghet i hele verdikjeden.

VESENTLIG PÅVIRKNING	FINANSIELL PÅVIRKNING
(KLIMA, NATUR OG SOSIALE FORHOLD)	RISIKO	MULIGHETER
Ved å hjelpe våre kunder med å forstå, unngå og redusere risiko kan vi faktisk påvirke kundens økonomiske sikkerhet ved å tilby risikoreduserende produkter og tjenester. Forsikringene vi tilbyr er potensielt nødvendige forutsetninger for økonomisk trygghet, fordi forsikring er viktig for privatpersoner og for å etablere og drive virksomheter som skaper arbeidsplasser og bidrar til økonomisk vekst. Ved å tilby pensjonsordninger til kunder i Norge kan vi potensielt påvirke til at investeringer går til bære kraftige formål. Pensjonsordninger er viktig for økonomisk trygghet i alderdommen.	Risiko for negativ påvirkning på resultatet dersom vi ikke har god risikoforståelse og risikostyring, Risiko for at vi ikke forstår kundenes behov godt nok, og ikke klarer å dekke nye forsikringsbehov slik at vi taper inntekter. Risiko for omdømmetap og tap av kunder dersom vi har urimelig prising, eller utelukker enkelte grupper fra forsikringskollektivet ved å prise risikoen unødvendig høyt.	Ved å bruke vår innsikt og kunnskap vil vi være relevante i kundenes liv, skape lojalitet, og sikre våre premie inntekter. Endrede behov som følge av alderssammensetning i befolkningen, urbanisering, teknologisk utvikling og det grønne skiftet gir nye forsikringsbehov og gode muligheter for å skape nye inntekter. Mer attraktiv som arbeidsgiver ved å være innovativ og se muligheter for våre interessenter og med det sikre nødvendig kompetanse. Attaktive pensjonsprofiler gir mulighet til å tilby bredere verdiforslag til kunder og med det bygge lojalitet.

KORTSIKTIGE MÅL	KPI	VIKTIGE TILTAK 2023	NYE TILTAK 2024
Combined ratio: < 84 % 80 prosent av premieinntektene fra produkter som omfattes av EUs taksonomi for skadeforsikring skal være bærekraftige innen 2026.	Combined ratio i 2023: 87,6 % 29 prosent av premieinntekter er taksonomitilpasset.	Omorganisering for å utnytte synergier mellom Danmark og Norge. Totalt fem taksonomitilpassede forsikringer, hvorav fire i 2023. Tatt i bruk nytt kjernesystem i deler av den danske virksomheten. Lanserte Energiberegner som pilot prosjekt i Danmark: Verktøy som skal hjelpe boligeiere å ta gode valg i retning grønnere og mer energieffektiv bolig masse.	Vi vil utvikle og forbedre risikostyrings prosessen for næringslivskunder, og utforske hvordan vi kan forsterke klima og miljøaspektet og sosiale forhold. Vi vil utforske nye tilnærminger til risiko reduksjon fremover, i tett dialog med partnere og kunder. Fortsette vårt arbeid med å taksonomi tilpasse våre forsikringer.

STYRENDE DOKUMENTER

• Se våre styrende dokumenter på gjensidige.com

ROLLER OG ANSVAR

• Alle i kundefront
• Vår avdeling for Analyse, Produkt og Pris har ansvar for å utvikle relevante produkter og tjenester.
• Vår avdeling for Underwriting har ansvar for å fastsette riktig pris på risiko for næringslivskunder.
• Skade har ansvar for korrekte skadeoppgjør.

STRATEGI

• Vekst nær kjernevirksomheten: mobilitet, bolig og helse.
• Forsterket fokus på digitalisering som viktig grunnlag for effektivisering og vekst
• Ansatte er vår viktigste ressurs, og vi har implementert en ny konsernstruktur for å styrke synergier på tvers av konsernet
• Bærekraftstemaer skal gjennomsyre alt vi gjør i kjernevirksomheten.

MÅL

Mellomlang sikt:

• Tilby relevante produkter og skadeforebyggende tjenester (ingen kvantifiserbare mål.

FNs BÆREKRAFTSMÅL

Delmål: 8.2, 8.4, 8.5, 8.8, 8.10, 11.5, 11.6 og 11a

GRI-referanse: 413, 416, 417 ESRS-referanse: ESRS 2, S3, S4

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Tryggere samfunn Kundetilfredshet Skadeforebygging Økonomisk trygghet Sosial inkludering Menneske- og arbeidstakerrettigheter Psykisk og fysisk helse Kompetanse og mangfold Hovedtall Tryggere samfunn Hovedtall Våre medarbeidere	81 82 85 89 94 96 98 100 104 106
Klima og natur Begrense klimautslipp Klimatilpasning Overforbruk Matsikkerhet Hovedtall Klima og natur	111 112 119 125 127 130
Finansiell verdiskaping Ansvarlige investeringer Hovedtall Ansvarlige investeringer Finansiell soliditet Vårt engasjement for eiere og långivere	135 136 141 142 143
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Slik bidrar vi til et tryggere samfunn fordi vi forstår risiko

Endringer i kundeadferd, demografi, teknologi, regulering, vår måte å leve på og konsekvenser av klima- og naturkrisen, er bare noen av trendene som skaper nye utfordringer, men også nye muligheter. Vi vil sørge for at vi er der for kundene våre ved å håndtere risikoen deres og løse hverdagens problemer, og leve opp til vår misjon, som er å sikre liv, helse og verdier.

Vi investerer tungt i teknologiske og analytiske plattformer for ytterligere å forbedre våre konkurransefortrinn. Nytt IT-kjernesystem er tatt i bruk i deler av vår danske virksomhet, og gir et betydelig bidrag til økt effektivitet. Vi vil innføre dette i andre deler av konsernet når tiden er moden. Vi vil fortsette å forbedre våre analytiske modeller, som sammen med vår dype kundeorientering og evne til å sette riktig pris på risiko, vil sikre at vi kan fortsette å vokse lønnsomt.

Vi vil, alene eller sammen med utvalgte partnere, ta i bruk aktuell miljøteknologi og andre løsninger som skal sikre praktisk og effektivt samspill med kundene.

MOBILITET

Vi har en klar ambisjon om å bli den foretrukne problemløseren og partneren for mobilitetsløsninger fremover. Bilindustrien gjennomgår for tiden den største endringen på flere tiår, drevet av digitalisering av biler og hvordan de produseres, distribueres og brukes. Som et ledende bilforsikringsselskap er disse endringene viktige for oss å forstå, for å sikre vår relevans fremover.

Det norske bilmarkedet er kommet veldig langt når det gjelder elektrifisering. Norge har det høyeste antall elbiler i forhold til folketall. Rundt regnet 80 prosent av nye biler som selges i Norge er elbiler, og de utgjør omtrent 25 prosent av bilparken. Elektrifisering kombinert med høy grad av digitalisering har gjort Norge til et testområde for nye distribusjonsmodeller, og for kjøretøy med programvare som kan oppgraderes gjennom levetiden.

Som markedsleder har Gjensidige en unik posisjon, innsikt og forståelse for disse endringene. Vår tilnærming innen mobilitet kan deles inn i to kategorier: Det handler om å styrke vår attraktivitet som partner på lengre sikt, og det handler om driftsforbedringer på kortere sikt. Vi har også gjennomført klimatilpasninger av vår motorforsikring for privatkunder i Norge, og tilfredsstiller kravene til EUs taksonomi.

Gjennom vårt datterselskap Gjensidige Mobility Group utforsker vi nye forretningsmodeller og verdiforslag som kan gjøre det enklere for kundene å kjøpe og eie bil.

EIENDOM

I Norden er bolig den viktigste investeringen for folk flest, og ofte en sentral del av identiteten. Å være huseier blir mer komplekst på grunn av strengere tekniske standarder og krav, og hyppigere skader som følge av vær. Det kan være vanskelig å navigere i et fragmentert leverandørlandskap. Sammen med partnere skal vi hjelpe kundene våre gjennom hele boligreisen; ved kjøp, innflytting, vedlikehold og salg av bolig. Vi skal også hjelpe kundene med å forebygge skader som kan oppstå. Ved å forstå kundene bedre vil vi også få bedre innsikt i vår forsikringsportefølje.

Vi tror at en økende andel av våre kunder vil bo i leiligheter fremover. Slike boliger administreres som oftest gjennom et borettslag eller sameie. For å få tilgang til flere forsikringskunder vil slike boligselskaper få en stadig viktigere rolle for oss.

Klimaendringer driver behovet for flere og nye skadeforebyggende tiltak, og bærekraftige løsninger uansett hvor og hvordan du bor. Allerede i 2022 lanserte vi en forsikring som var bærekraftig i henhold til EUs taksonomi. Så langt vi vet var dette den første bærekraftige forsikringen i det nordiske markedet. I 2023 lanserte vi ytterligere fire bærekraftige forsikringer, som motiverer våre kunder til å ta bærekraftige valg. Dette er nærmere beskrevet i avsnittet Vår oppfølging av EUs taksonomi.

Vi tester sensorer som er koblet til internett og som kan gi sanntidsinformasjon som varsler, og forebygge skader. Vår boligselgerforsikring tilbys i partnerskap med eiendomsmeglere og gir oss tidlig informasjon om viktige livshendelser som ofte fører til endrede forsikringsbehov.

Med økt digitalisering og økt tilgang til data om for eksempel skader som kan oppstå i bygninger, øker muligheten til å skreddersy skadeforebyggende produkter til våre kunder. Bruk av sensorteknologi brukes allerede til å forebygge og avdekke brannrisiko og risiko for vannlekkasjer.

I samarbeid med DNVGL lanserte vi i 2022 et nytt, gratis verktøy for cyberrisikovurdering for våre kunder. Verktøyet skal bidra til en mer presis vurdering av modenheten til IT-sikkerhetssystemer, og gi konkrete forslag til forbedringstiltak.

Vi forsikrer omtrent en fjerdedel av den norske boligmassen, og vil bidra aktivt til at boligeiere tar kloke og riktige valg i retning mer bærekraftige og energieffektive boliger. Boliger er forskjellige, og hvilke tiltak som lønner seg for den enkelte boligeier vil variere. Gjensidige utvikler derfor nå sammen med Danmarks fremste aktør på energirådgivning, NRGi, en Energikalkulator. Energikalkulatoren er et verktøy som hjelper boligeiere med å identifisere boligens energikarakter, og foreslår skreddersydde tiltak for å heve energieffektiviteten. Energikalkulatoren estimerer hva hvert forbedringstiltak koster, nedbetalingstid, hvor stor den årlige energibesparelsen er, samt hva forbedringen betyr for klimaet. Tjenesten skal testes i et pilotprosjekt i januar 2024.

LIV, HELSE OG PENSJON

Behovet for å sikre liv, helse og pensjon vil øke fremover, drevet av en aldrende befolkning, press på det offentlige velferdssystemet, utvikling av ny helseteknologi og økende digitalisering. Gjensidige er godt posisjonert med et komplett spekter av risikoprodukter, og pensjonssparing i Norge. Nye og endrede kundebehov vil skape

rom for nye forsikringsprodukter og -tjenester, og nye partnerskap for å kunne tilby enda mer personlige og sømløse kundereiser for velvære og helsefremmende arbeid. Et eksempel er vår nettbaserte konsultasjonstjeneste med leger og psykologer integrert i forsikringstilbudet. Forebygging er sentralt, og vi er spesielt oppmerksomme på det økende behovet for å forebygge psykiske lidelser.

Vi har lansert et nytt spareprodukt, «Grønn fremtid», som stimulerer til bærekraftige valg for våre kunder i Gjensidige Pensjonsforsikring.

SKADEBEHANDLING

Behandling av skademeldinger og erstatning av skader er sannhetens time for forsikring. Vi skal behandle skader på en mer bærekraftig måte ved å redusere avfall, materialforbruk, sikre at menneskeog arbeidstakerrettigheter ivaretas, i samspill med kundene og våre leverandører.

Kunder som har opplevd en skade er Gjensidiges mest fornøyde kunder, og vi setter vår ære i å holde det slik. Vi måler ikke bare kundetilfredshet, men også vår evne til å skape wow-effekt og gjøre kundene våre entusiastiske over skadeopplevelsen.

Vi har utviklet skadeoperasjonene våre til å bli så effektive som mulig og har digitalisert og automatisert så langt som mulig. Dette har også gjort det mulig å fokusere våre ressurser til de alvorlige skadene. Våre kunder setter pris på våre raske skadeprosesser, og Gjensidige kan drive effektivt og holde kostnadene lave.

Kundeopplevelse er imidlertid kontinuerlig arbeid, og vi ser alltid fremover og forbereder oss på å møte kundenes forventninger i fremtiden. Fremover er målet vårt å levere mer personlig tilpassede opplevelser og differensiere kravprosessen vår basert på kundens behov, snarere enn typen krav. Vi vil lede og støtte kundene våre mer proaktivt gjennom skadeprosessen, og skape en sømløs opplevelse for våre kunder – uavhengig av alle ulike parter som er involvert i et krav.

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Tryggere samfunn Kundetilfredshet Skadeforebygging Økonomisk trygghet Sosial inkludering Menneske- og arbeidstakerrettigheter Psykisk og fysisk helse Kompetanse og mangfold Hovedtall Tryggere samfunn Hovedtall Våre medarbeidere	81 82 85 89 94 96 98 100 104 106
Klima og natur Begrense klimautslipp Klimatilpasning Overforbruk Matsikkerhet Hovedtall Klima og natur	111 112 119 125 127 130
Finansiell verdiskaping Ansvarlige investeringer Hovedtall Ansvarlige investeringer Finansiell soliditet Vårt engasjement for eiere og långivere	135 136 141 142 143
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Vi vil gjøre hvert kontaktpunkt for kunden enkelt og problemfritt med proaktiv deling av informasjon og relevant rådgivning gjennom skadeprosessen. For å levere denne opplevelsen vil vi utvikle et Customer Experience Layer på toppen av våre effektive og automatiserte kravoperasjoner, bestående av data, analytiske modeller og teknologi for å støtte kundereisen. Dette gjør Gjensidige i stand til å skape nye kundeopplevelser som forhåpentligvis overgår forventningene.

Avdeling for Utredning innehar stor kunnskap om hvordan mange skader oppstår. Deres kunnskap og innsikt er viktig i vårt skadeforebyggende arbeid. De deler også sin kunnskap eksternt gjennom ulike nettverk og forum. De vanligste temaene de arbeider med er brannrisiko, men også produktfeil, som igjen kan gi regressmuligheter for Gjensidige, men ikke minst å stanse farlige produkter i markedet. Utredning bidrar også til å avdekke trender innen kriminalitet og misbruk av forsikring som til syvende og sist påvirker øvrige kunder negativt.

$$\mathfrak{net}$$

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Tryggere samfunn Kundetilfredshet Skadeforebygging Økonomisk trygghet Sosial inkludering Menneske- og arbeidstakerrettigheter Psykisk og fysisk helse Kompetanse og mangfold Hovedtall Tryggere samfunn Hovedtall Våre medarbeidere	81 82 85 89 94 96 98 100 104 106
Klima og natur Begrense klimautslipp Klimatilpasning Overforbruk Matsikkerhet Hovedtall Klima og natur	111 112 119 125 127 130
Finansiell verdiskaping Ansvarlige investeringer Hovedtall Ansvarlige investeringer Finansiell soliditet Vårt engasjement for eiere og långivere	135 136 141 142 143
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Tryggere samfunn Kundetilfredshet Skadeforebygging Økonomisk trygghet Sosial inkludering Menneske- og arbeidstakerrettigheter Psykisk og fysisk helse Kompetanse og mangfold Hovedtall Tryggere samfunn Hovedtall Våre medarbeidere	81 82 85 89 94 96 98 100 104 106
Klima og natur Begrense klimautslipp Klimatilpasning Overforbruk Matsikkerhet Hovedtall Klima og natur	111 112 119 125 127 130
Finansiell verdiskaping Ansvarlige investeringer Hovedtall Ansvarlige investeringer Finansiell soliditet Vårt engasjement for eiere og långivere	135 136 141 142 143
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

«Gode kundeopplevelser, effektiv drift og bærekraftige løsninger skal styrke vår posisjon ytterligere, særlig blant små og mellomstore selskaper.»

Lars Gøran Bjerklund, konserndirektør Commercial

Sosial inkludering

For Gjensidige og samfunnet for øvrig er det ønskelig at flest mulig har tilgang til den tryggheten forsikring og pensjonsordning gir. Det er en viktig oppgave å bidra til at også sosialt sårbare grupper har mulighet og tilgang på forsikring og pensjonssparing. Gjensidige legger til rette for at forsikringer og pensjon tilbys alle samfunnsgrupper, uten noen form for diskriminering. Vi er også opptatt av å legge

til rette for et inkluderende arbeidsmiljø og unngå utenforskap. Gjensidige skal være et trygt og godt sted å jobbe for alle.

VESENTLIG PÅVIRKNING	FINANSIELL PÅVIRKNING
(KLIMA, NATUR OG SOSIALE FORHOLD)	RISIKO	MULIGHETER
Vi kan potensielt påvirke at våre kunder har riktig forsikring gjennom vår kundedialog. Kunde- og salgs sentre har stort fokus på rådgivning og veiledning for å sikre at kunder er riktig forsikret. Vi har et mangfold av salgskanaler som er lett tilgjengelige for alle, uansett bakgrunn eller funksjonsnedsettelser. Vi legger til rette for at ansatte kan komme raskere tilbake til jobb ved sykdom. Dermed reduserer vi risiko for utenforskap og langtidsvirkninger. Vi samarbeider med NAV om ansettelse av mennesker med særlige behov for oppfølging, og arbeider for å fremme et ansvarlig næringsliv. Vi stiller krav til systemer for og oppfølging av HMS, mangfold og diskriminering hos oss selv, hos kunder, leverandører og de selskapene vi investerer i.	Risiko for at en økende andel av befolkningen ikke tar seg råd til å kjøpe forsikring, eller velger å være under forsikret. Dette gir risiko for lavere premieinntekter for oss. Risiko for omdømmetap dersom enkelte grupper, direkte eller indirekte, ikke får tilgang til forsikring. Kan også innebære regelovertredelse og bøter.	Forsikring som dekker sårbare gruppers behov kan utvide vårt marked. God kunderådgivning skal bidra til fornøyde kunder og at alle har riktige forsikringer. Muligheter for å bygge godt omdømme og beholde kunder ved å sikre at forsikringer er tilgjengelige for alle. Gjennom å tilpasse kundekommunikasjon til ulike grupper, også de som ikke behersker digitale verktøy, kan vi nå ut til større kundegrupper.

KORTSIKTIGE MÅL	KPI	VIKTIGE TILTAK 2023	NYE TILTAK 2024
Tilby relevante produkter, skade forebyggende tjenester og gode pensjonsordninger. Mangfoldsindeks: > 8 på en skala fra 1 til 10 i vår medarbeiderundersøkelse, og blant de 25 prosent beste selskaper i finansbransjen i Europa som bruker tilsvarende undersøkelse (Peakon).	Kundetilfredshet: 78 Resultat mangfoldsindeks: 9,1	Vi samarbeider med NAV i Norge om arbeidstrening for mennesker som av ulike årsaker har vært utenfor arbeids livet. RedGo Larvik kåret til «Årets inkluderingsbedrift 2023» av NAV.	Vurdere personforsikringer for sårbare grupper. Videreføre samarbeidet med NAV om inkludering i arbeidslivet.

STYRENDE DOKUMENTER

• Se våre styrende dokumenter på gjensidige.com

ROLLER OG ANSVAR

• Analyse, Produkt og Pris
• Kundefront (Salg og Skade) og stab/støtteområder
• Egen HR avdeling, People

STRATEGI

• Vekst nær kjernevirksomheten: mobilitet, bolig og helse.
• Bærekraftstemaer skal gjennomsyre alt vi gjør i kjernevirksomheten.
• Bygge kunnskap om mangfold internt, og med det forstå kundebehovene bedre.

•

MÅL

Mellomlang sikt:

• Tilby relevante produkter og skadeforebyggende tjenester til alle (ingen kvantifiserbare mål).

FNs BÆREKRAFTSMÅL

Delmål: 3.6, 3.8, 3.9, 11.5, 11.6 og 11a

GRI-referanse: 416 ESRS-referanse: S1, S3, S4

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Tryggere samfunn Kundetilfredshet Skadeforebygging Økonomisk trygghet Sosial inkludering Menneske- og arbeidstakerrettigheter Psykisk og fysisk helse Kompetanse og mangfold Hovedtall Tryggere samfunn Hovedtall Våre medarbeidere	81 82 85 89 94 96 98 100 104 106
Klima og natur Begrense klimautslipp Klimatilpasning Overforbruk Matsikkerhet Hovedtall Klima og natur	111 112 119 125 127 130
Finansiell verdiskaping Ansvarlige investeringer Hovedtall Ansvarlige investeringer Finansiell soliditet Vårt engasjement for eiere og långivere	135 136 141 142 143
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Slik jobber vi for at flest mulig skal ha mulighet til å kjøpe forsikring

Vi er opptatt av at så mange som mulig skal ha mulighet til å kjøpe forsikring. Forsikringsmarkedet er strengt regulert, og vilkår og priser skal tilpasses risikoen til den enkelte kunde uten å skape diskriminerende effekter. Eksempelvis er det ikke tillatt å beregne pris basert på kjønn. Sammen med bransjeorganisasjonen Finans Norge jobber vi for å utvikle løsninger som passer for grupper med spesielle utfordringer. I første omgang retter arbeidet seg mot tingforsikring, men personforsikringer er også på agendaen.

I Skandinavia fungerer helseforsikringer som et supplement til det offentlige helsevesenet, som står for det aller meste av helsetilbudet til hele befolkningen. Helseforsikringer spiller derfor en mindre rolle enn i land med et større innslag av privat finansiering. Vi tilbyr helseforsikringer i Norge og Danmark. De er underlagt et strengt regelverk, som varierer mellom de to landene.

I Norge skal alle helsevurderinger som legges til grunn ved tilbud av forsikring være basert på en saklig vurdering. Statistisk risiko er en sentral del av vurderingen. Vi forsikrer ikke skader som allerede har inntruffet, og det betyr at mennesker som allerede har sykdommer eller lidelser ikke kan kjøpe forsikring mot disse. Vi har utviklet produkter som er myntet på slike kunder, og kan etter en konkret vurdering tilby dem til de som får avslag på ordinære forsikringer.

I Danmark er regelverket noe annerledes. Hvis det gis avslag på dekning skyldes det at risikoen er for kompleks eller vurdert som «ikke vanlig risiko». Gjensidige er opptatt av at vi skal gi tilgang til forsikring som er proporsjonal, saklig og nødvendig. Forsikringer tilpasses behovet, og som eksempel har vi innlemmet tilgang til psykologhjelp i våre personprodukter for å forebygge psykisk uhelse for kunder som har ulike utfordringer som ADHD, autismespekterdiagnoser og spiseforstyrrelser, for å bidra til at de får velfungerende liv.

INKLUDERENDE ARBEIDSLIV-BEDRIFT

Vi samarbeider med myndigheter og fagforeninger for å redusere sykefravær og frafall fra arbeids livet. Vi har et eget program for enheter med høyt sykefravær. Våre «Fokusprosjekter» gir økt nærvær og økt medarbeidertilfredshet. Vi har tilretteleggingstiltak for å bidra til at flere eldre arbeidstakere arbeider frem til ordinær pensjonsalder.

Eksempler på tiltak er mulighet for redusert arbeidstid og ekstra feriedager. Vi etterstreber at alle kontorbygg er universelt utformet, slik at de også er tilgjengelige for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Vi samarbeider med NAV i Norge om arbeidstrening for mennesker som av ulike årsaker har vært utenfor arbeidslivet, med mål om å unngå utenforskap. Se også vår gjennomgang i henhold til aktivitets- og redegjørelsesplikten i vedlegg 4. Vi har fokus på inkluderende arbeidsliv i hele vår konsernstruktur. Blant annet har RedGo Norway AS, som er et datterselskap av Gjensidige, deltatt på jobbmessen Mulighetenes Marked i Larvik i 2023. I samarbeid med NAV ble det der gjennomført intervjuer med arbeidsledige, for å ansette folk på dagen. RedGo Larvik mottok også prisen 'Årets inkluderingsbedrift 2023' fra NAV og Larvik kommune.

Les mer om våre tiltak for å inkludere våre ansatte i kapittelet Kompetanse og mangfold.

	Innholdsfortegnelse	3
	Del 1 INTRODUKSJON	5
	Del 2 SELSKAPET	17
	Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
	Del 4 VERDISKAPING	80
	Tryggere samfunn Kundetilfredshet Skadeforebygging Økonomisk trygghet Sosial inkludering Menneske- og arbeidstakerrettigheter Psykisk og fysisk helse Kompetanse og mangfold Hovedtall Tryggere samfunn Hovedtall Våre medarbeidere	81 82 85 89 94 96 98 100 104 106
	Klima og natur Begrense klimautslipp Klimatilpasning Overforbruk Matsikkerhet Hovedtall Klima og natur	111 112 119 125 127 130
	Finansiell verdiskaping Ansvarlige investeringer Hovedtall Ansvarlige investeringer Finansiell soliditet Vårt engasjement for eiere og långivere	135 136 141 142 143
	Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
	Del 6 REGNSKAP	164
	VEDLEGG 2023	315

Menneske- og arbeidstakerrettigheter – i hele verdikjeden

I våre markeder er krav til menneske- og arbeidstakerrettigheter godt forankret i lover og regler. Samtidig er det avgjørende at næringslivet følger opp at forventningene etterleves. Vi kan påvirke våre

kunder, leverandører og selskaper vi investerer i slik at ansatte i verdikjeden har gode og trygge arbeidsforhold. Vi forplikter oss til å ta sosialt ansvar og respektere internasjonalt anerkjente menneske-

og arbeidstakerrettigheter i all vår virksomhet, og påse at hele verdikjeden etterlever våre krav.

VESENTLIG PÅVIRKNING (KLIMA, NATUR OG SOSIALE FORHOLD)

Ved at det er et førende prinsipp vedtatt av styet at vi som et minimum skal etterleve FNs 10 Global Compact-prinsipper i alle deler av vår virksomhet kan vi potensielt påvirke til bedre arbeidsforhold og etterlevelse av menneskerettigheter i egen virksomhet, hos våre leverandører og kunder, samt i de selskapene vi investerer i.

Det gjennomføres risikovurderinger for å følge opp leverandører som representerer risiko for brudd på våre krav.

FINANSIELL PÅVIRKNING
MULIGHETER
Gjensidige styrker sitt omdømme ved å være tydelig og konsistent i oppfølging av menneske- og arbeidstaker rettigheter i hele virksomheten, og forebygge alvorlige hendelser og rettighetsbrudd. På den måten reduseres
ressurskrevende og kostnadsdrivende oppfølging. Godt omdømme bidrar til økt kundelojalitet.
Gjennom proaktivt samarbeid med ansatte om gode arbeidsforhold og trivsel på arbeidsplassen kan vi bli en mer attraktiv arbeidsgiver.

KORTSIKTIGE MÅL	KPI	VIKTIGE TILTAK 2023	NYE TILTAK 2024
Egne ansatte Arbeidstakerrettigheter ivaretas gjennom arbeidsreglement, HMS og ansattes organisasjonsfrihet. Ansatte i verdikjeden Alle leverandørene våre skal ha signert egenerklæring for samfunnsansvar og etterleve FNs 10 Global Compact prinsipper. Alle våre eksterne forvaltere skal ha signert UN PRI.	HMS-hendelser: 1 Sykefravær: 4,3 prosent Andel leverandører med signert egenerklæring: 95 prosent Andel eksterne forvaltere som har signert UN PRI: 99 prosent	Gjennomført HMS-undersøkelse og sykefraværsoppfølging, med tiltak for avdelinger der vesentlig risiko er avdekket. Gjennomført risikovurdering og aktsomhetsvurderinger av leverandører, og undersøkelser av avdekkede forhold. Kvartalsvis screening av alle investeringer er gjennomført.	Fortsette med årlig HMS-undersøkelse og sykefraværsoppfølging. Videreføre arbeidet med risikovurdering av leverandører og aktsomhets vurderinger. Videreføre vårt arbeid for å sikre at våre forsikringskunder respekterer og etterlever gjeldende lover og regler for menneskerettigheter og har gode arbeidsforhold for sine ansatte. Videreføre kvartalsvis screening av alle investeringer.

STYRENDE DOKUMENTER

• Se våre styrende dokumenter på gjensidige.com

ROLLER OG ANSVAR

• People
• Konserninnkjøp
• Kundefront, næringslivskunder
• Skade
• Investeringer

STRATEGI

• Bærekraftstemaer skal gjennomsyre alt vi gjør i kjernevirksomheten.
• Vi skal gjennom proaktive og effektive tiltak sikre at sosial bærekraft, med fokus på menneske- og arbeidstakerrettigheter, er godt ivaretatt i egen virksomhet og verdikjede, for egne ansatte, leverandører, kunder, samarbeidspartnere, og i våre investeringer.

MÅL

Mellomlang sikt:

• Egne ansatte: Arbeidstakerrettigheter ivaretas gjennom organisasjonsfrihet.
• Ansatte i verdikjeden: Alle leverandørene våre skal ha signert egenerklæring for samfunnsansvar og etterleve FNs 10 Global Compact-prinsipper.

FNs BÆREKRAFTSMÅL

Delmål: 8.2, 8.4, 8.5, 8.8 og 8.10

GRI-referanse: 3, 402, 407, 408, 409, 414 ESRS-referanse: ESRS 2, G1, S1, S2, S3

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Tryggere samfunn Kundetilfredshet Skadeforebygging Økonomisk trygghet Sosial inkludering Menneske- og arbeidstakerrettigheter Psykisk og fysisk helse Kompetanse og mangfold Hovedtall Tryggere samfunn Hovedtall Våre medarbeidere	81 82 85 89 94 96 98 100 104 106
Klima og natur Begrense klimautslipp Klimatilpasning Overforbruk Matsikkerhet Hovedtall Klima og natur	111 112 119 125 127 130
Finansiell verdiskaping Ansvarlige investeringer Hovedtall Ansvarlige investeringer Finansiell soliditet Vårt engasjement for eiere og långivere	135 136 141 142 143
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Slik påvirker vi menneske- og arbeidstakerrettigheter i hele verdikjeden

Våre krav baserer seg på FNs Global Compactprinsipper, Verdenserklæringen om menneskerettighetene, FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, og OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv.

Gjensidige anerkjenner ILOs kjernekonvensjoner, OECDs rammeverk, og andre relevante, internasjonalt anerkjente avtaler. Vi slutter opp om arbeidet for et anstendig arbeidsliv basert på sosial rettferdighet og internasjonalt anerkjente arbeidstakerrettigheter. Arbeidsforhold i Gjensidige er beskrevet nærmere i kapittelet Kompetanse og mangfold .

-

Vi følger opp at våre forsikringskunder respekterer og etterlever gjeldende lover og regler for menneske rettigheter og at de har gode arbeidsforhold for sine ansatte. Vi gir rabatt på yrkesskadeerstatning til kunder som har gode systemer for HMS. Vi har eksempelvis etablert tjenester for å sikre at langtidssykemeldte kommer seg tilbake i jobb.

Vi følger også opp at alle de selskapene vi investerer i etterlever våre krav. Dette følges opp kvartalsvis enten ved direkte dialog eller gjennom våre forvaltere. Ved brudd går vi i dialog, og dersom vi ikke klarer å påvirke vil eksklusjon være et viktig virkemiddel. Les mer i kapittelet Ansvarlige investeringer.

Våre leverandører må underskrive en egenerklæring, basert på FNs Global Compact-prinsipper. Vi screener og følger opp våre leverandører gjennom det digitale verktøyet EcoVadis. Gjensidiges krav til gjennomføring av innkjøp er nedfelt i Konsernpolicy for anskaffelser, som gjelder for hele konsernet. Alle våre leverandører må signere egenerklæring om samfunnsansvar som minimum krever etterlevelse av FNs 10 Global Compact-prinsipper.

Gjennom sin egenerklæring bekrefter leverandørene at de skal:

-

• Påse at retningslinjer knyttet til internasjonalt anerkjente prinsipper for menneskeog arbeidstakerrettigheter etterleves, og at de stiller tilsvarende krav til sine underleverandører av varer og tjenester.

• Påse at produkter som leveres til Gjensidige holder høy miljømessig kvalitet, at føre-varprinsippet etterleves og at miljøteknologi er implementert så langt det er mulig.

• Etterleve etiske krav, herunder antikorrupsjon.

Selskaper som leverer tjenester ved erstatning av skadede bygninger i Norge, må være kvalifisert i Startbank. Startbank er et leverandørregister som benyttes av innkjøpere innen bygg, anlegg, forvaltning, forsikring og fast eiendom. For andre innkjøpskategorier gjennomfører vår interne innkjøpsorganisasjon tilsvarende kontroll. Dette sikrer at kvalifiserte leverandører er seriøse, og at konkurranse skjer på like vilkår. Alle innkjøp av betydning bestilles elektronisk. Alle leverandører skal så langt det er mulig fakturere elektronisk.

Tilbudskonkurranser gjennomføres ved hjelp av digitale portaler. Bruken av digitale verktøy sikrer at alle prosesser er dokumentert og etterprøvbare. Det forebygger misligheter og reduserer papir forbruk. Vi følger opp at våre viktigste leverandører etterlever sine egenerklæringer om samfunnsansvar gjennom den anerkjente portalen EcoVadis. For å stimulere til forbedring i verdikjeden jobber vi med leverandørene for at de skal nå minimum Silver Score.

Alle leverandører må svare på spørsmål om miljø, arbeidsforhold, etikk og deres krav til under leverandører. Selskapene får en score og tilbake melding om forbedringsområder. Vi går i dialog med leverandører som har behov for å utbedre svakheter. Dette omfatter også ivaretakelse av arbeidstakerrettigheter og arbeidsforhold, herunder arbeidstakernes medvirkning og innflytelse på egen arbeidssituasjon. Vi ser på manglende etterlevelse av våre krav som avtalebrudd.

Skaderelaterte innkjøp fra verksteder, håndverkere og andre som utfører reparasjoner eller på andre måter leverer erstatninger til våre kunder, har i de fleste tilfeller lokal tilhørighet i de land vi har vår virksomhet. Dette er en naturlig konsekvens av at reparasjoner må utføres der hvor skadene har oppstått. Vi bidrar derfor i betydelig grad til regional og lokal verdiskaping i alle land hvor vi har aktivitet.

En stor andel av våre skaderelaterte innkjøp reguleres gjennom rammeavtaler, som gir oss muligheter til å gjennomføre systematisk kvalitetskontroll og bidra til leverandørutvikling. Våre rammeavtaler inneholder krav til egenkontroll og dokumentasjon, og oppfølging av sosialt og miljømessig ansvar, herunder arbeidstaker rettigheter og etterlevelse av lovpålagte rettigheter og plikter. Vi gjennomfører aktsomhetsvurderinger, og undersøker nærmere leverandører som vi anser å representere en risiko for brudd med slike rettigheter og plikter. Ved å være proaktiv kan vi påvirke og bidra til et mer ansvarlig næringsliv. Vår redegjørelse for aktsomhetsvurderinger i henhold til åpenhetsloven er beskrevet i vedlegg 4. Les også mer på gjensidige.com .

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Tryggere samfunn Kundetilfredshet Skadeforebygging Økonomisk trygghet Sosial inkludering Menneske- og arbeidstakerrettigheter Psykisk og fysisk helse Kompetanse og mangfold Hovedtall Tryggere samfunn Hovedtall Våre medarbeidere	81 82 85 89 94 96 98 100 104 106
Klima og natur Begrense klimautslipp Klimatilpasning Overforbruk Matsikkerhet Hovedtall Klima og natur	111 112 119 125 127 130
Finansiell verdiskaping Ansvarlige investeringer Hovedtall Ansvarlige investeringer Finansiell soliditet Vårt engasjement for eiere og långivere	135 136 141 142 143
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Psykisk og fysisk helse – vårt bidrag

Utfordringer med psykisk og fysisk helse er et økende problem i samfunnet, og har stor negativ effekt for den enkelte. Gjennom våre produkter og tjenester, tilbud til ansatte samt lokalt engasjement og

sponsoravtaler, gjør vi vårt for å bidra til bedre psykisk og fysisk helse i befolkningen. Vi samarbeider også med organisasjoner med særlig fokus på å bidra til mer robuste unge og styrke deres psykiske helse.

VESENTLIG PÅVIRKNING	FINANSIELL PÅVIRKNING
(KLIMA, NATUR OG SOSIALE FORHOLD)	RISIKO	MULIGHETER
Ved å tilby personforsikringer og tjenester som skal hjelpe kunder og ansatte med både å forebygge og behandle psykiske og fysiske skader kan vi potensielt påvirke til bedre fysisk og psykisk helse. Vi gir eksempelvis økonomisk rådgivning til kunder før og etter skade fordi vi vet at det er viktig for den psykiske helsen, og til bud om psykologhjelp ved traumatiske ulykker. Vi tilbyr digitale selvhjelpsprogrammer for psykisk helse, og online psykolog til barn og unge og deres pårørende, for råd, veiledning og hjelp. Vi samarbeider med våre sponsorater – MOT, Ungt Entreprenørskap og Kirkens Bymisjon – for å styrke arbeidet med fysisk og psykisk helse i ulike deler av samfunnet, som utdannings systemet og fritidsaktiviteter.	Økt psykisk og fysisk uhelse gir økt risiko for langtidssykdom og uførhet, med høye samfunns kostnader. Risiko for økte erstatningsutbetalinger fra Gjensidige til kunder som har uføreforsikringer. Risiko for at vårt inntektspotensial blir redusert fordi uførhet medfører svekket kjøpekraft. Omdømmekonsekvenser om vi ikke viser at vi tar et bredt samfunnsansvar.	Styrke vår merkevare ved å ta en enda tydeligere posisjon innen psykisk og fysisk helse. Videreutvikle produkter og tjenester som svarer på samfunnsbehovet, og bidra til at flere kan delta i arbeidsmarkedet.

KORTSIKTIGE MÅL	KPI	VIKTIGE TILTAK 2023	NYE TILTAK 2024
Inkludere forebyggende tiltak og tjenester i våre vilkår for person forsikring. Gi 25 millioner kroner til forebyggende arbeid for psykisk helse for unge over en femårsperiode. Krav til at våre sponsorater inneholder tiltak for barn og unge som fremmer psykisk og fysisk helse.	IA Utbetalt 3,6 millioner kroner i 2023 til forebyggende arbeid for psykisk helse for unge. IA	Utvidet tilbud om psykologhjelp for unge og deres foreldre. Vår behandlingsforsikring for kunder og ansatte inkluderer blant annet online mental helsehjelp, ordinær psykologi og krisepsykologi. Støttet arbeidet med forebygging av psykisk uhelse for unge i skole og fritidsaktiviteter, og har gjennom MOT og Ungt Entreprenørskap nådd ut til 18 000 elever og 200 lærer studenter. Vi stiller krav til at våre sponsorater inkluderer psykisk helse i deres arbeid med unge.	Videreutvikle produkter og tjenester for å redusere risiko for langtidssykdom og psykisk uhelse. Videreføre samarbeidet med MOT, Ungt Entreprenørskap og Kirkens Bymisjon i Norge og bidra til at 23 000 elever og 250 lærerstudenter får bedre verktøy for å bygge sin egen mentale robusthet. Vurdere mulige samarbeidspartnere i Danmark.

STYRENDE DOKUMENTER

• Se våre styrende dokumenter på gjensidige.com

ROLLER OG ANSVAR

• People
• Analyse, Produkt og Pris
• Kundefront (Salg og Skade)

STRATEGI

• Vekst nær kjernevirksomheten: mobilitet, bolig og helse
• Bærekraftstemaer skal gjennomsyre alt vi gjør i kjernevirksomheten

MÅL

Mellomlang sikt:

• Gi 25 millioner til forebyggende arbeid for psykisk helse for unge over en femårsperiode.
• Krav til at våre sponsorater inneholder tiltak for barn og unge som fremmer psykisk og fysisk helse.

FNs BÆREKRAFTSMÅL

Delmål: 3.6, 3.8, 3.9, 8.6, 8.8, 11.5, 11.6 og 11a

GRI-referanse: 416 ESRS-referanse: S1, S2, S4

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Tryggere samfunn Kundetilfredshet Skadeforebygging Økonomisk trygghet Sosial inkludering Menneske- og arbeidstakerrettigheter Psykisk og fysisk helse Kompetanse og mangfold Hovedtall Tryggere samfunn Hovedtall Våre medarbeidere	81 82 85 89 94 96 98 100 104 106
Klima og natur Begrense klimautslipp Klimatilpasning Overforbruk Matsikkerhet Hovedtall Klima og natur	111 112 119 125 127 130
Finansiell verdiskaping Ansvarlige investeringer Hovedtall Ansvarlige investeringer Finansiell soliditet Vårt engasjement for eiere og långivere	135 136 141 142 143
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Slik jobber vi med psykisk og fysisk helse

TILBUD TIL VÅRE FORSIKRINGSKUNDER

Vi tilbyr bærekraftige løsninger som legger til rette for, og motiverer til, bedre helse for våre kunder. Vi tilbyr blant annet digitale selvhjelpsprogrammer for psykisk helse, og online psykolog til barn og unge under 16 år og deres pårørende, for råd, veiledning og hjelp. Gjennom rettshjelpsforsikringen dekker vi kostnader til megling som alternativ til rettsak. Dette bidrar til en effektiv og raskere konflikthåndtering. I tillegg tilbyr vi en kostnadsfri økonomisk rådgivningstjeneste til bønder med økonomiske problemer.

SAMARBEID MED ORGANISASJONER SOM MØTER BARN OG UNGE I SKOLEN OG FRITIDEN

Vi fortsetter samarbeidet med Ungt Entreprenør skap og MOT, og bidrar til at de videreutvikler og prøver ut verktøy og modeller for å styrke arbeidet med psykisk helse i ulike deler av utdannings systemet, fra barne- og ungdomsskoler til utdanning av lærere og sykepleiere. Gjennom samarbeidet blir barn og unge i skole, håndball og friidrett introdusert for verktøyene til MOT, som skal gjøre dem mer robuste. Vi støtter også utviklingen av MOTs program «SUPER!», som særlig handler om inkludering i barneskolen. Vi bidrar også til at Ungt Entreprenørskap styrker livsmestring i ungdomsskolen, i helse og oppvekst på videregående, samt i lærerutdanningen. Slik bidrar vi til at cirka 200 000 barn får verktøy som kan hjelpe dem å håndtere sin mentale helse.

Vi gir økonomiske bidrag til Kirkens Bymisjons arbeid for å skape et bedre og tryggere nærmiljø, med særlig fokus på barn og unge. Vi oppfordrer også ansatte til å bidra.

I Litauen har vi siden 2007 samarbeidet med hjelpeorganisasjonen Food Bank, som distribuerer mat til fattige. Gjensidige støtter aktiviteter, og oppfordrer ansatte til å delta i distribusjon av pakker.

SAMARBEID MED KREFTFORENINGEN

Vi har en hovedpartneravtale med Kreftforeningen som gir oss mulighet til å utvikle tjenester sammen. Eksempler kan være tilbud som bidrar til å fore bygge kreft, eller som kan lette situasjonen for berørte og pårørende.

VI SAMARBEIDER MED IDRETTEN OM Å STYRKE ALLMENNHELSE

Gjensidige er en stolt idrettssponsor, og gjennom samarbeidsavtalene våre ønsker vi å løfte frem gleden og de mange positive sidene ved å drive med idrett. På den måten håper vi å motivere folk flest til å være fysisk aktive. Vi sponser både toppog breddeidrett, og jobber med sponsorobjekter som har et godt omdømme og sammenfallende verdier med oss. I sponsoravtalene etableres det prosjekter med ulike mål. Disse skal være samfunnsnyttige, helsefremmende eller skape aktivitet og rekruttering blant unge. For Gjensidige er sponsorvirksomheten viktig også fordi den sikrer verdifull profilering og skaper positive assosiasjoner til selskapet, i tillegg til å bygge intern kultur og stolthet blant våre ansatte.

Av mange prosjekter kan vi nevne at vi nå inkluderer mental helse som tema i et mentorprogram for unge håndballspillere og friidrettsutøvere i samarbeid med MOT. Prosjektet retter seg mot å forebygge mental uhelse i idretten.

GJENSIDIGESTIFTELSEN

Gjensidiges sosiale engasjement i Norge må ses i sammenheng med Gjensidigestiftelsen, som er vår største eier. Stiftelsen driver omfattende utdelinger til trygghet og helsefremmende formål, som finansieres med avkastning fra kapital som ble frigjort i forbindelse med børsnoteringen av Gjensidige Forsikring i 2010. Gjensidigestiftelsen er Norges største finansstiftelse, og har to hoved oppgaver. Den ene er å dele ut støtte til samfunns nyttige formål, og den andre er å være største eier i Gjensidige Forsikring ASA. Begge formålene handler om å skape gode liv i et trygt samfunn.

gjensidigestiftelsen.no/prosjektoversikt

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Tryggere samfunn Kundetilfredshet Skadeforebygging Økonomisk trygghet Sosial inkludering Menneske- og arbeidstakerrettigheter Psykisk og fysisk helse Kompetanse og mangfold Hovedtall Tryggere samfunn Hovedtall Våre medarbeidere	81 82 85 89 94 96 98 100 104 106
Klima og natur Begrense klimautslipp Klimatilpasning Overforbruk Matsikkerhet Hovedtall Klima og natur	111 112 119 125 127 130
Finansiell verdiskaping Ansvarlige investeringer Hovedtall Ansvarlige investeringer Finansiell soliditet Vårt engasjement for eiere og långivere	135 136 141 142 143
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Kompetanse og mangfold

Våre ansatte er vår viktigste ressurs. For å nå våre ambisjoner er vi avhengig av å tiltrekke, beholde og utvikle motiverte og engasjerte ansatte. Vi er

opptatt av å legge til rette for et godt og utviklende samarbeid i hele organisasjonen. Slik skaper vi kultur for læring, og blir en attraktiv arbeidsplass. Dette er

avgjørende for å forstå og møte kundenes behov i dag og i fremtiden.

VESENTLIG PÅVIRKNING	FINANSIELL PÅVIRKNING
(KLIMA, NATUR OG SOSIALE FORHOLD)	RISIKO	MULIGHETER
Ved å ha gode arbeidsforhold og kontinuerlig dialog med våre ansatte har vi faktisk mulighet til å påvirke medarbeiderengasjementet. Vi har potensiell påvirkning på kompetanseutvikling for våre ansatte ved å ha fokus på medarbeiderutvikling, både gjennom medarbeider - samtaler, kurs og programmer i vårt eget akademi, Gjensidigeskolen, og ulike eksterne institusjoner og tilbydere, graduateprogram og en internshipordning. Vi deltar i eksterne nettverk som «Kvinner i Finans Charter» og Skift kompetanse, og vi gjennomfører interne kampanjer som fremmer balanse mellom arbeid og fritid. Vi har kurs i mangfoldsledelse for å øke lederes bevissthet om viktigheten av å bygge mangfoldsteam.	Hvis vi ikke prioriterer medarbeiderengasjement og/ eller kompetanseutvikling vil det være risiko for at vi ikke klarer å tiltrekke og beholde kritisk kompetanse, noe som kan føre til tapt salg, redusert effektivitet og økte kostnader. Uten mangfold av kompetanse vil vi risikere å ikke kunne tilby relevante produkter og tjenester for våre kunder, og med det tape inntekter.	Gjennom strategisk bemanningsplanlegging arbeider vi strukturert med å tiltrekke ny kompetanse og beholde og utvikle medarbeidere for å sikre fremtidige kompetansebehov som er avgjørende for at vi skal nå våre finansielle mål. Vi jobber for en trygg og inkluderende bedriftskultur, og at vi skal være en attraktiv arbeidsgiver, og med det sikre produktivitet og lønnsomhetsmål. Vi har fokus på å øke mangfoldet, inkludert kvinne andelen i leder- og spesialiststillinger, og i større grad fremheve det brede spennet av ulike fagbakgrunner i Gjensidige, og at vi speiler samfunnet i alle typer fagbakgrunner våre ansatte har.

KORTSIKTIGE MÅL	KPI	VIKTIGE TILTAK 2023	NYE TILTAK 2024
Engasjementscore: > 8 på en skala fra 1 til 10 i vår medarbeiderundersøkelse, og blant de 25 prosent beste blant selskaper i finansbransjen i Europa som bruker tilsvarende undersøkelse (Peakon). Mangfoldsindeks: > 8 på en skala fra 1 til 10 i vår medarbeiderundersøkelse, og blant de 25 prosent beste blant selskapene i finansbransjen i Europa som bruker tilsvarende undersøkelse (Peakon). Kompetanse: Strategisk arbeid for å tiltrekke, utvikle og beholde ansatte.	Engasjementsscore 8,5 Mangfoldsscore 9,1 Antall timer kurs per ansatt: 32 Antall autoriserte ansatte i kundefront: 900	Gjennomført nytt kurs i bærekraft for alle ansatte og styret. Startet et nytt organisasjons utviklingsprosjekt for agil transformasjon med formål å sikre økt fokus på kunde orientering i alle deler av virksomheten. Videreført internshipordningen. Etablert graduateprogram innen teknologi og analyse for å sikre kritisk kompetanse.	Videreføre arbeidet med agil transformasjon. Oppstart graduateprogram for kritisk kompetanse. Oppstart utviklerprogram for omskolering av egne ansatte.

STYRENDE DOKUMENTER

• Se våre styrende dokumenter på gjensidige.com

ROLLER OG ANSVAR

• Vår HR avdeling, People
• Alle ansatte og ledere

STRATEGI

• Ansatte er vår viktigste ressurs, og det er implementert en ny konsernstruktur for å styrke synergier på tvers av konsernet.
• Bærekraftstemaer skal gjennomsyre alt vi gjør i kjernevirksomheten.

MÅL

Mellomlang sikt:

• Engasjementscore: > 8 på en skala fra 1 til 10 i vår medarbeiderundersøkelse, og blant de 25 prosent beste blant selskaper i finansbransjen i Europa som bruker tilsvarende undersøkelse (Peakon).
• Mangfoldsindeks: > 8 på en skala fra 1 til 10 i vår medarbeiderundersøkelse, og blant de 25 prosent beste blant selskaper i finansbransjen i Europa som bruker tilsvarende undersøkelse (Peakon).
• Kompetanse: Strategisk arbeid for å tiltrekke, utvikle og beholde ansatte.

FNs BÆREKRAFTSMÅL

Delmål: 5.5 og 8.8

GRI-referanse: 401, 402, 403, 404, 405, 406, 407, 410 ESRS-referanse: S1, S2, S3

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Tryggere samfunn Kundetilfredshet Skadeforebygging Økonomisk trygghet Sosial inkludering Menneske- og arbeidstakerrettigheter Psykisk og fysisk helse Kompetanse og mangfold Hovedtall Tryggere samfunn Hovedtall Våre medarbeidere	81 82 85 89 94 96 98 100 104 106
Klima og natur Begrense klimautslipp Klimatilpasning Overforbruk Matsikkerhet Hovedtall Klima og natur	111 112 119 125 127 130
Finansiell verdiskaping Ansvarlige investeringer Hovedtall Ansvarlige investeringer Finansiell soliditet Vårt engasjement for eiere og långivere	135 136 141 142 143
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

<-- PDF CHUNK SEPARATOR -->

Slik jobber vi med kompetanse, mangfold og inkludering

VI TENKER NYTT FOR Å TILTREKKE, BEHOLDE OG UTVIKLE KOMPETANSE

Vi legger til rette for et utviklende og engasjerende arbeidsmiljø, slik at våre medarbeidere kan sikre liv, helse og verdier for kundene våre. En bedriftskultur som skaper trygghet, tenker nytt og tar sats er avgjørende for vår langsiktige verdiskaping.

STRATEGIER FOR Å MØTE FREMTIDENS KOMPETANSEBEHOV

Vår styrke som selskap ligger i vår kompetanse innenfor mange fagområder. Vi arbeider målrettet med tiltak for å sikre at vi er en attraktiv arbeidsgiver. Kontinuerlig medarbeiderutvikling av alle ansatte, der medarbeiderne selv har stor mulighet til å påvirke egen utvikling, er derfor viktig – også for å opprettholde vår samlede kompetanse som selskap. Gjennom strategisk bemanningsplanlegging jobber vi både med å tiltrekke ny kompetanse, og beholde og utvikle medarbeidere for å sikre kompetansebehovet. Gjensidigeskolen er vårt interne opplæringsakademi, og samordner kompetansetiltak internt og eksternt. Vi er særlig oppmerksomme på kompetanse som er definert som kritisk.

TILTREKKE NY KOMPETANSE

Vi har en rekke tiltak for å tiltrekke ny kompetanse, både gjennom digitale kanaler og aktiviteter hos relevante utdanningsinstitusjoner. Vi er til stede på over 25 ulike arrangementer i løpet av året. Vi har også en internshipordning der studenter jobber i 20 prosent stilling gjennom et helt studieår for å få relevant arbeidspraksis. I 2023 hadde vi 26 interns i ulike avdelinger i konsernet. Vi arrangerte «Gjensidigedagen», der 60 studenter fikk mulighet til å bli bedre kjent med oss. I tillegg har første kull med graduates i IT og analyse startet opp; totalt 11 personer fordelt på forskjellige forretningsområder. Målet med programmet er å tiltrekke og utvikle attraktiv og nødvendig kompetanse for fremtiden. Programmet går over ett år, og bidrar til å profilere

oss som en attraktiv arbeidsgiver, samtidig som det bidrar til nyskapning og nettverksbygging på tvers i organisasjonen.

I Danmark hadde vi gjennom året flere enn 100 studentmedhjelpere som jobbet mellom 50 og 100 timer i måneden hos oss. I år har vi også arrangert en felles samling for disse, hvor målet er å gi studentene mulighet til å bygge nettverk og få innsikt i hvilke karrieremuligheter som finnes etter studiene. Disse ordningene gir studentene nyttig erfaring, og de fungerer som ambassadører for oss på sine studiesteder. Noen av kandidatene får også tilbud om fast ansettelse.

Vi har utarbeidet en ny Employer Brandingstrategi. Strategien kommuniseres gjennom medarbeiderløftet, som vi har valgt å kalle «Hos Gjensidige er det rom for å utvikle seg på jobb, og utfolde seg etter jobb». Det er et dualitetskonsept som handler om å se hele mennesket, og som setter fokus på mulighetene du har på og utenfor jobb. Målet er å tilrettelegge for økt engasjement, motivasjon og medarbeidertilfredshet, og redusere gjennomtrekk. Vi vet blant annet at generasjonen som nå kommer inn i arbeidslivet er mer opptatt av psykisk helse, og at balanse mellom arbeid og fritid, og fleksibilitet, er viktig for dagens arbeidstakere.

En viktig del av Employer Branding-konseptet handler også om å tiltrekke seg IT-kompetanse. Vi har derfor laget et eget konsept rettet mot målgruppen, som bygger videre på rommet du har for å utvikle deg på jobb, og utfolde deg etter jobb. Konseptet spiller på et kjent uttrykk i IT-miljøene, 'Away from keybord' (AFK), og består av kampanjer som profilerer våre egne ansatte, med budskap om at vi som arbeidsgiver gir plass til andre ting i livet enn bare jobb.

KOMPETANSEUTVIKLING

Vi følger en lærings- og utviklingsmodell som anerkjenner at cirka 70 prosent av læringen skjer ved praktisering av daglige oppgaver. De resterende 30 prosent kommer fra organisert undervisning og trening.

Selskapets kompetansestrategi adresserer læring i to spor:

• Videreutdanning (up-skilling): Kompetanseutvikling i eksisterende fagområde.
• Omskolering (re-skilling): Kompetanseutvikling for nytt fagområde.

I engasjementsmålinger blant ansatte trekkes utviklingsmuligheter frem som en styrke for selskapet. En stabilt høy score, i 2023 på 8,5, er blant topp 10 prosent blant WorkDays kunder i finans i Europa.

Gjensidiges målsetting har gjennom etableringen av Gjensidigeskolen vært å utvikle en unik ledelsesog kompetansekultur som skal gi konsernet et konkurransefortrinn. Viktige drivere er et helhetlig og strategisk forankret kompetansetilbud som skal understøtte visjonen og merkevaren, samtidig som eksterne bransjekrav skal oppfylles. Kompetanseutviklingen skal i tillegg styrke oss som en attraktiv arbeidsgiver, og bidra til læringskultur og deling på tvers i organisasjonen. Gjennom interne og eksterne kurstilbud, og opplæring knyttet til ulike roller og stillingskategorier med tilhørende sertifiseringer, er alle ansatte målgruppe for kompetanseutvikling – som blir stadig viktigere gitt den kontinuerlige endringen i bransjen og markedet.

Gjensidige har cirka 900 rådgivere som er sertifisert i henhold til finansbransjens krav til etikk, god skikk, oppdatert fagkunnskap og gode kommunikasjonsferdigheter. Vi har vært en pådriver, sammen med FinAut, når det gjelder å innføre en autorisasjonsordning også for næringslivssalg. Disse autorisasjonene sikrer faglig stolthet, skaper trygghet og bidrar til gode kundeopplevelser.

Å raskt kunne etablere et fleksibelt kompetansetilbud og være i forkant av kompetanseutfordringene, krever et tett samarbeid mellom Gjensidigeskolen, HR og forretningsområdene. Forretningen bidrar i undervisningen, noe som er med på å fremme rollemodeller og skape troverdighet. Nytt av året er at det er gjort en

kartlegging av kompetansebehovet for vårt analytiske miljø, og vi har definert en kompetanseutviklingstrapp. Å skape utviklingsmuligheter for våre analytikere anses som viktig. På samme måte er det modulbasert opplæring på videregående nivå for våre selgere til både Privat og Commercial. Det er et kontinuerlig fokus på kompetanseløft på tvers, og det å sikre god opplæring som igjen skal gjøre våre kunder mer selvhjulpne i Gjensidiges digitale kanaler.

Alle ansatte får regelmessig opplæring i bærekraft, etikk, personvern, informasjonssikkerhet og compliance basert på et årshjul. Opplæring i etikk og compliance omfatter anti-hvitvasking og antikorrupsjon, og alle ansatte må gjennomføre kurs i HMS. Alle nyansatte i Gjensidige deltar også på en introduksjonsdag der konsernsjefen og andre nøkkelpersoner forteller om strategi, kompetanseutvikling, bærekraft, kultur, merkevare, sikkerhet, etikk og mer praktiske opplysninger. Alle ansatte må gjennomgå opplæring i bærekraft knyttet til alle dimensjonene i begrepet (miljø og klima, sosial bærekraft, og god selskapsstyring). Dette gjennomføres som e-læring. Ansatte i kundefront gjennomgår særskilt opplæring i hvordan bærekraft kan formidles til våre kunder. Det samme gjelder for våre rådgivere som gjennomgår lovpålagt kompetanseoppdatering som del av autorisasjonsordningen.

Styret og konsernledelsen får også egen opplæring i bærekraft. Dette er kommentert for hvert enkelt styremedlem i kapitlet God selskapsstyring.

Riktig kompetanse på riktig sted til riktig tid er avgjørende for å sikre vår konkurransekraft

I 2023 har vi fortsatt vårt strategiske samarbeid med Handelshøyskolen Bl. Samarbeidet gir tilgang til forskning, kurs og programmer innen livslang læring. Vi får også kontakt med studenter og mulighet for deltagelse på ulike arrangementer på BIs studiesteder over hele landet. Vi bidrar med relevant innsikt slik at studieprogrammene

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Tryggere samfunn Kundetilfredshet Skadeforebygging Økonomisk trygghet Sosial inkludering Menneske- og arbeidstakerrettigheter Psykisk og fysisk helse Kompetanse og mangfold Hovedtall Tryggere samfunn Hovedtall Våre medarbeidere	81 82 85 89 94 96 98 100 104 106
Klima og natur Begrense klimautslipp Klimatilpasning Overforbruk Matsikkerhet Hovedtall Klima og natur	111 112 119 125 127 130
Finansiell verdiskaping Ansvarlige investeringer Hovedtall Ansvarlige investeringer Finansiell soliditet Vårt engasjement for eiere og långivere	135 136 141 142 143
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

knyttes tettere opp til næringslivets fremtidige kompetansebehov. Samarbeidet inkluderer også muligheten til å dele ut et Corporate Scholarship rettet mot master- eller bachelor-studenter. Scholarshipet har fått navnet «Gjensidige Women in Technology Master Scholarship» og fristen for å søke er 1. mars 2024. Vi har også samarbeidsavtale med Norges Handelshøyskole (NHH), og er strategisk samarbeidspartner for deres forskningsprogram «Digital lnnovation for Growth». Vi forplikter oss til å stille med ansatte som kan bidra med sin kompetanse. Avtalene gir våre ansatte mulighet til å jobbe sammen med akademiske forskningsmiljøer om problemstillinger som er relevante for videreutvikling av Gjensidige. Avtalene gir også våre ansatte bedre tilgang til videreutdanning.

OMSKOLERINGSTILTAK

Det vil i fremtiden være skiftende kompetansebehov, og vi må raskt dekke dette gjennom å omskolere medarbeidere. Vi har etablert ulike program som tar sikte på å gi egne ansatte nye karriereveier, samtidig som vi dekker selskapets behov for kritisk og nødvendig kompetanse. Dette er hovedsakelig innenfor forsikringsfaget og teknologimiljøet, hvor vi gjennomfører utdanningsprogrammer med ekstern opplæring og praksis. I tillegg til å få dekket kompetansegap, skaper vi med dette økt medarbeiderengasjement og intern mobilitet. På den måten bidrar programmene til at Gjensidige svarer på kompetanseutfordringer, og er i forkant.

LEDERUTVIKLING

Ledere i Gjensidige har mulighet for å ta relevante kurs både med og uten studiepoeng, delta på konferanser, webinarer og andre kompetansehevende tiltak på Gjensidiges regning. Gjensidigeskolen har en bred portefølje av programmer for ledere på alle nivåer i selskapet og bidrar også med spesialtilpassede lederutviklingsprogrammer for grupper av ledere ved behov. God operativ ledelse er viktig for å ivareta medarbeidere, sikre engasjement og bidra til at selskapet oppnår de strategiske målsettingene. Vi skal ha ledere som forstår verdien av mangfold,

og som utøver mangfoldsledelse i sin hverdag. Dette får vi blant annet ved å dyrke mangfoldet og skape en lærende organisasjon, med for eksempel opplæringsaktiviteter som fremmer trening, tilbakemeldingskultur og løpende organisasjonslæring.

Vi har et internt mentorprogram som bidrar til å bygge kompetanse, ledelse og ønsket kultur gjennom bruk av rollemodeller. Deltakerne er utvalgte talenter som ønsker en fag- eller ledelseskarriere internt og mentorene er erfarne ledere eller fagspesialister. Programmene skal bidra til erfaringsutveksling, deling av beste praksis og nettverksbygging på tvers av divisjoner og land. Samarbeid med utdanningsinstitusjoner er sentralt både for utvikling av kompetanse og innovasjon.

VI FØLGER OPP MEDARBEIDERNES OPPLEVELSE AV ARBEIDSSITUASJON OG ARBEIDSGLEDE

Gjensidige ønsker en organisasjonskultur som skal skape engasjement og arbeidsglede, hvor vi utvikler ansatte med et ønske om at de skal oppleve mestring og kontinuerlig utvikling.

Vi mener at gode medarbeidersamtaler er et viktig verktøy for god systematisk medarbeiderutvikling og at dette legger grunnlaget for god medarbeiderutvikling gjennom andre utviklingsprosesser. Formålet med medarbeidersamtalen er å beholde og utvikle våre ansatte gjennom meningsfylte mål og relevante utviklingsplaner, som er i tråd med Gjensidiges overordnede mål og tilpasset den enkeltes ambisjoner. Alle ansatte skal ha en årlig medarbeidersamtale med sin leder.

I tillegg til den årlige medarbeidersamtalen skal leder ha jevnlige check-in samtaler med sine medarbeidere gjennom hele året. Vi tror at god dialog med hyppige tilbakemeldinger mellom leder og medarbeider er med på å gjøre oss mer agile, slik at vi sørger for å jobbe med de rette oppgavene og er klare for både endringer og utfordringer.

I Gjensidige gjennomfører vi en anonym månedlig engasjementsmåling (MyVoice), som gir et godt grunnlag for å forstå hvordan medarbeidere opplever sin arbeidssituasjon. Sammen med den årlige medarbeidersamtalen og jevnlige check-in's, brukes MyVoice som et operativt lederverktøy for å få innsikt i våre medarbeideres arbeidssituasjon og engasjement, slik at det ved behov kan settes inn tiltak der de får størst effekt.

BREDT MANGFOLD BLANT VÅRE ANSATTE ER VIKTIG FOR Å SIKRE VÅR KUNDEORIENTERING

Ved å skape trygghet til å tenke nytt og ta sats skal våre medarbeidere oppleve å bli behandlet med respekt og likeverd, og kjenne seg inkludert på arbeidsplassen. I dette ligger at alle skal gis samme muligheter uavhengig av kjønn, alder, legning, etnisitet, funksjonsnivå og lignende. Vi jobber for at alle ansatte skal oppleve trygghet for å være den man er. Gjennom å kunne være seg selv på jobb og oppleve at ens egen kompetanse blir verdsatt, har vi tro på å kunne hente frem verdien som ligger i det mangfoldet hver og en av våre medarbeidere representerer.

Arbeidet med å tiltrekke, avdekke, utvikle og inkludere et bredt mangfold blant våre medarbeidere har høy prioritet. Ved å benytte hverandres ulikheter i kunnskap, ferdigheter, kompetanser, perspektiv og erfaringer som grunnlag for en kilde til utvikling og innovasjon, vil vi styrke evnen til å utvikle og levere de tjenestene og produktene som kundene har behov for. Dette er nedfelt i en egen instruks om mangfold. I forbindelse med implementeringen av instruksen, ble det i 2022 og 2023 avholdt 2-timers workshoper. Så langt har 1 059 antall medarbeidere vært gjennom denne.

Vi arbeider for å øke andelen kvinner i leder- og spesialiststillinger. En trygg, inkluderende og likeverdig bedriftskultur skal gjøre Gjensidige til en mer attraktiv arbeidsgiver.

Vi har nulltoleranse for enhver form for diskriminering. Vi måler og følger opp ulikheter i lønn og kompensasjon mellom kvinner og menn, og følger også dette spesifikt opp i rekruttering og i lønnsprosessene. God opplæring av ledere bidrar positivt til ryddige prosesser. Dersom det avdekkes forskjeller som ikke har saklig begrunnelse følges de opp spesielt. Vårt aksjespareprogram treffer godt blant alle våre ansatte og har en

høy deltakelsesgrad av begge kjønn. For å bidra til at ansatte som tar ut foreldrepermisjon ikke skal bli hengende etter lønnsmessig gis de 1,7 prosent lønnsøkning om foreldrepermisjonen er på 5 måneder eller mer. «Mangfolds- og inkluderingsutvalget» møtes jevnlig, og har medlemmer fra HR og fagforening. Vi samarbeider med Seema, som er et kompetansemiljø for mangfoldsledelse, for å styrke forståelsen av mangfoldsledelse som konkurransefortrinn.

VI DELTAR I INITIATIVET «KVINNER I FINANS CHARTER»

Like muligheter for alle er viktig for oss. Gjennom «Kvinner i Finans Charter» har vi forpliktet oss til å sette interne mål for kjønnsbalanse på leder- og spesialiststillinger. Måloppnåelsen her er koblet opp til den variable godtgjørelsen til ledere. Vi er også partner i ODA-nettverket, som jobber for økt kvinneandel og mangfold innenfor teknologi.

ENGASJEMENT OG BÆREKRAFT PÅVIRKER BONUSER

Medarbeideres engasjement er en del av vurderingsgrunnlaget ved fastsettelse av lederes bonus. Det samme gjør oppnåelse av bærekraftsmål.

Ved fastsettelse av bonus til konsernsjefen og konsernledelsen inngår både finansielle mål og bærekraftsmål i grunnlaget. Konsernsjefen gjennomfører to People Reviews hvert år, hvor konserndirektører følges opp på hvordan de lykkes med ledelse, kompetanseutvikling, mangfold (inkludert likestilling og likelønn) og strategisk bemanningsplanlegging. I tillegg gjennomføres også to Business Reviews hvert år, der finansielle mål og bærekraftsmål følges opp.

MENNESKE- OG ARBEIDSTAKERRETTIGHETER IVARETAS I SAMARBEID MED TILLITSVALGTE

Gjensidige anerkjenner ILO og OECDs overordnede konvensjoner, og støtter deres arbeid for et anstendig arbeidsliv basert på sosial rettferdighet og internasjonalt anerkjente arbeidstakerrettigheter.

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Tryggere samfunn Kundetilfredshet Skadeforebygging Økonomisk trygghet Sosial inkludering Menneske- og arbeidstakerrettigheter Psykisk og fysisk helse Kompetanse og mangfold Hovedtall Tryggere samfunn Hovedtall Våre medarbeidere	81 82 85 89 94 96 98 100 104 106
Klima og natur Begrense klimautslipp Klimatilpasning Overforbruk Matsikkerhet Hovedtall Klima og natur	111 112 119 125 127 130
Finansiell verdiskaping Ansvarlige investeringer Hovedtall Ansvarlige investeringer Finansiell soliditet Vårt engasjement for eiere og långivere	135 136 141 142 143
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

• Alle våre ansatte har full frihet til å organisere seg i fagforeninger, og fag foreningene har fri tilgang til å rekruttere medlemmer blant våre ansatte.
• En stor andel av våre ansatte er omfattet av kollektive lønnsavtaler som fremforhandles mellom fagforeninger og selskapet.
• Medarbeiderne i konsernet har ifølge norsk lov rett til å være representert i selskapets styrende organer. De ansattes representanter velges av og blant medarbeiderne. I forbindelse med omstillinger har selskapets ledelse tett dialog med ansattes tillitsvalgte. De som berøres av omstilling skal ivaretas på best mulig måte. Dette gjelder alt fra beslutning, informasjon, å finne alternative stillinger internt, samt tilby bistand fra eksterne rådgivere til å finne nye jobber for de som blir overtallige.
• Samarbeidet mellom selskapets ledelse og ansattes fagforeninger er ryddig og godt, og har en innarbeidet struktur med regelmessige møter. De tillitsvalgte og bedriftens ledelse skal sammen gjøre sitt beste for å skape og bevare et godt samarbeid innen bedriften, søke å fjerne eventuelle friksjonsområder, og medvirke til at arbeidsreglement, avtaler, tariffer og lover i forbindelse med disse blir overholdt.
• Hvert år gjennomføres fire Arbeidsmiljøutvalg (AMU) og fire Samarbeidsutvalg (SU). Arbeidsmiljøutvalg er et samarbeidsutvalg med hensikt å forbedre arbeidsmiljøet på en arbeidsplass. I et AMU sitter det representanter fra både arbeidsgiver og arbeidstakere. AMU deltar i planlegging og organisering av helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Samarbeidsutvalget skal medvirke til å skape og videreutvikle et godt samarbeid innen bedriften. Det skal arbeide for å stimulere de ansattes interesser for bedriftens arbeidsoppgaver, økonomi og driftsresultat. Videre skal det påse at bedriftens rekrutteringsog opplæringspolitikk reflekterer de kunnskapsog kompetansekrav som fremtidig drift antas å ville innebære. I SU drøftes også påtenkte endringer i virksomheten av vesentlig karakter og påtenkte tiltak som angår sysselsetting og

arbeidsforhold for større grupper ansatte. De tillitsvalgte deltar i behandlingen av ansettelser og i den årlige lokale lønnsprosessen. Selskapet inviterer til jevnlige uformelle møter med tillitsvalgte, som også har møteplasser med aktuelle medlemmer av konsernledelsen. Det er fastsatt regler for hvilke prosesser og beslutninger ansattes tillitsvalgte skal involveres i. Ansattes tillitsvalgte lønnes av selskapet.

HELSE, ARBEIDSMILJØ OG SIKKERHET HAR HØY PRIORITET

Vår HMS-visjon er å jobbe målrettet for å skape bedre trivsel, redusert sykefravær og et helsefremmende arbeidsmiljø for våre ansatte. Vi skal ha en HMS-organisasjon som er forutsigbar, solid og som ser muligheter. Vi skal jobbe mot en samlet nærværsfaktor for Danmark, Norge og Sverige på minimum 97 prosent. Vår HMS-policy er en del av vår Personalhåndbok. Alle nye ledere blir lært opp i hva HMS innebærer, og hva deres ansvar består i. Alle våre ledere følger en HMShandlingsplan som beskriver områder og temaer som det arbeides med inneværende år. Temaer her er for eksempel uønsket seksuell oppmerksomhet, mobbing eller sykefraværsoppfølging. Vi forebygger og følger opp sykefravær, og legger til rette for arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne. Vårt mål er ikke bare å unngå sykefravær og skader, men at Gjensidige skal være en helsefremmende arbeidsplass. Alle nyansatte skal så tidlig som mulig ha en ergonomisk gjennomgang av sin arbeidsplass med fysioterapeut eller ergoterapeut. Det er fastsatt rutiner for særskilt tilrettelegging for arbeidstakere som har, eller ønsker å forebygge, helseplager. Mange av våre avdelinger har også etablerte bedriftsidrettslag som arrangerer ulike aktiviteter for ansatte.

Alle hendelser som kan representere en risiko skal rapporteres gjennom vårt avvikssystem. Det gjennomføres årlig uavhengige HMS-revisjoner i Norge, Sverige og Danmark for å påse at lovkrav og våre rutiner for HMS følges opp.

Arbeidsmiljøspørsmål inngår i en årlig HMSundersøkelse for å avdekke om det er forhold som krever særlig oppfølging. Hver avdeling definerer

tiltak på bakgrunn av sine resultater, og det gjennomføres en HMS-risikovurdering i samarbeid med verneombudet. Årets undersøkelse viser at medarbeiderne generelt sett er meget fornøyd med helse, miljø og sikkerhet i Gjensidige. Det skåres særlig høyt på temaer rundt inkluderende bedriftskultur, hvor medarbeiderne opplever å kunne være seg selv og opplever at arbeidsgiver bryr seg om den enkelte medarbeider. Dette måles gjennom engasjementundersøkelsen vår, og her skårer vi blant topp 5 i finansbransjen (Peakon).

VARSLINGSKANAL FOR MEDARBEIDERE, KUNDER OG ANDRE

Alle varsler blir gjennomgått, og vi treffer tiltak så fort som mulig i de tilfeller det er nødvendig. For ansatte som har brutt etiske regler kan vi i ytterste konsekvens reagere med oppsigelse.

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Tryggere samfunn Kundetilfredshet Skadeforebygging Økonomisk trygghet Sosial inkludering Menneske- og arbeidstakerrettigheter Psykisk og fysisk helse Kompetanse og mangfold Hovedtall Tryggere samfunn Hovedtall Våre medarbeidere	81 82 85 89 94 96 98 100 104 106
Klima og natur Begrense klimautslipp Klimatilpasning Overforbruk Matsikkerhet Hovedtall Klima og natur	111 112 119 125 127 130
Finansiell verdiskaping Ansvarlige investeringer Hovedtall Ansvarlige investeringer Finansiell soliditet Vårt engasjement for eiere og långivere	135 136 141 142 143
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Effekten av innsatsen vår

	Skadeforebygging
	Risikorabatt for skadereduserende tiltak i Norge
	Risikosjekker
	Fysiske befaringer 2
	El-kontroller med termografering 2
	Bærekraftsfond
	Medieoppslag om skadeforebygging 4
	Godtforberedt.no
	Oppfølging av leverandører i verdikjeden
Kunder
	Kundebevaring 6
	Digital distribusjonsindeks, Konsern
	Automatisert skadebehandling Norge

HOVEDTALL TRYGGERE SAMFUNN	ENHET	2019	2020	2021	2022	2023	MÅL
Skadeforebygging
Risikorabatt for skadereduserende tiltak i Norge 1	MNOK		1 411	1 435	1 626	1 741	IA
Risikosjekker
- Norge	Antall	3 000	4 232	3 071	3 256	3 617	IA
- Danmark	Antall	2 000	1 500	2 297	3 677	3 860	IA
Fysiske befaringer 2
- Norge	Antall	1 000	500	500	300	250	IA
- Danmark	Antall	2 500	1 900	288	3 400	3 511	IA
El-kontroller med termografering 2
- Norge	Antall	3 000	3 200	3 460	3 867	4 086	IA
- Danmark	Antall	400	1 000	620	634	547	IA
Bærekraftsfond 3	MNOK		2,8	7,7	5,7	10,3	IA
Medieoppslag om skadeforebygging 4
- Norge	Antall	1 719	1 450	1 650	1 471	2 073	IA
- Danmark	Antall	1 009	1 197	1 193	1 446	718	IA
Godtforberedt.no 5	Millioner lesere	1,8	2,5	3,3	3,5	4	IA
Oppfølging av leverandører i verdikjeden
Antall leverandører fulgt opp på ESG-krav	Antall	21	31	59	63	73	IA
Kunder
Kundetilfredshet (KTI), Konsern	Score (0–100)	78	79	79	78	78	> 78 innen 2026
Kundebevaring 6
- Norge	Prosent	90	90	91	90	90	> 90 % innen 2026
- Utenfor Norge	Prosent	80	79	79	77	79	> 85 % innen 2026
Digital distribusjonsindeks, Konsern 7	Prosent				+ 11	+ 4	+ 5–10 % årlig
Automatisert skadebehandling Norge 8	Prosent			55	59	59	> 70 % innen 2026
Digitale skademeldinger, Konsern 8	Prosent			76	77	74	> 85 % innen 2026

Hovedtall Tryggere samfunn

VEDLEGG 2023	315
Del 6 REGNSKAP	164
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Vårt engasjement for eiere og långivere	143
Finansiell soliditet	142
Hovedtall Ansvarlige investeringer	141
Ansvarlige investeringer	136
Finansiell verdiskaping	135
Hovedtall Klima og natur	130
Overforbruk Matsikkerhet	125 127
Klimatilpasning	119
Begrense klimautslipp	112
Klima og natur	111
Hovedtall Våre medarbeidere	106
Hovedtall Tryggere samfunn	104
Kompetanse og mangfold	100
Psykisk og fysisk helse	98
Menneske- og arbeidstakerrettigheter	96
Sosial inkludering	94
Økonomisk trygghet	89
Skadeforebygging	85
Kundetilfredshet	82
Tryggere samfunn	81
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 2 SELSKAPET	17
Del 1 INTRODUKSJON	5
Innholdsfortegnelse	3

Lokalsamfunn: Skatter og avgifter per land og totalt

HOVEDTALL TRYGGERE SAMFUNN	ENHET	2019	2020	2021	2022	2023	MÅL
Lokalsamfunn: Skatter og avgifter per land og totalt
Betalte skatter totalt	MNOK	798	1 185	1 933	1 789	1 999	IA
- Norge	MNOK	721	1 087	1 700	1 735	1 816	IA
- Danmark	MNOK	75	101	227	51	175	IA
- Sverige	MNOK	1	5	3	-	7	IA
- Baltikum	MNOK	2	3	3	3	0	IA
Betalte avgifter totalt9	MNOK	506	536	2 475	3 346	4 101	IA
- Norge	MNOK	318	323	2 261	2 526	3 026	IA
- Danmark	MNOK	124	144	144	541	666	IA
- Sverige	MNOK	53	57	57	102	194	IA
- Baltikum	MNOK	12	13	13	164	203	IA
- Finland	MNOK				13	13	IA

• ¹ Andel av premieinntekter gitt i rabatt for skadereduserende tiltak for norsk portefølje. Det gis rabatter for skadeforebyggende tiltak i alle land, basert på tiltakets risikoreduserende effekt.
• ²Fysiske befaringer og el-kontroller gjennomføres hovedsakelig for våre største kunder og kunder med spesielle risikoer.
• ³Bærekraftsfond er etablert i samarbeid med Norges Bondelag og gir midler til bærekraftstiltak basert på individuelle og gruppesøknader.
• ⁴Medieoppslag som har et skadeforebyggende formål.
• ⁵Gjensidiges nettside med skadeforebyggende råd som er tilgjengelig for kunder og samfunnet for øvrig.
• ⁶Andelen av Gjensidiges kunder ved utgangen av året som også var kunder ved utgangen av året før.
• ⁷Andel digitale kunder segment Privat Norge. For øvrige segmenter er det satt mål fra 2022.
• ⁸Beregningsmetode endret fra og med 2022.
• ⁹Betalte avgifter inkluderer i 2023 og 2022 estimat på betalt merverdiavgift påløpt ved anskaffelser knyttet til drift og erstatninger, arbeidsgiveravgift, finansskatt og tilsvarende avgifter i det enkelte land. Forsikring er unntatt fra merverdiavgift og avgiften er dermed en endelig kostnad.

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Tryggere samfunn Kundetilfredshet Skadeforebygging Økonomisk trygghet Sosial inkludering Menneske- og arbeidstakerrettigheter Psykisk og fysisk helse Kompetanse og mangfold Hovedtall Tryggere samfunn Hovedtall Våre medarbeidere	81 82 85 89 94 96 98 100 104 106
Klima og natur Begrense klimautslipp Klimatilpasning Overforbruk Matsikkerhet Hovedtall Klima og natur	111 112 119 125 127 130
Finansiell verdiskaping Ansvarlige investeringer Hovedtall Ansvarlige investeringer Finansiell soliditet Vårt engasjement for eiere og långivere	135 136 141 142 143
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Effekten av innsatsen vår

Medarbeiderengasjement

Bemanning (fast ansatte)

HOVEDTALL VÅRE MEDARBEIDERE	ENHET	2019	2020	2021	2022	2023	MÅL
Medarbeiderengasjement
Engasjementsscore alle ansatte1	Score fra 1–10	7,9	8,5	8,3	8,6	8,5	> 8
Ansattes opplevde mangfold (likestilling)1	Score fra 1–10	8,8	9,1	9,2	9,2	9,1	> 8
Bemanning (fast ansatte)
Fulltidsekvivalenter, totalt1	FTE			3 637	3 914	4 001	IA
Fulltidsekvivalenter, totalt menn/kvinner1	FTE					1 991/2 010	IA
Ansatte i konsernet2	Antall	3 674	3 676	3 710	3 871	4 488	IA
Ansatte i konsernledelsen	Antall	10	10	10	10	11	IA
Andel ansatte i konsernledelsen, av alle ansatte i konsernet3	Prosent	0,003	0,003	0,003	0,003	0,003	IA
Kjønnsfordeling menn/kvinner2	Prosent	53/47	48/52	49/51	49/51	49/51	Max 60/Min 40
- Norge menn/kvinner4	Prosent	53/47	53/47	53/47	54/46	53/47	Max 60/Min 40
- Danmark menn/kvinner5	Prosent	53/47	54/46	55/45	54/46	54/46	Max 60/Min 40
- Sverige menn/kvinner6	Prosent	53/47	53/47	53/47	50/50	53/47	Max 60/Min 40
- Baltikum menn/kvinner7	Prosent	23/77	28/72	26/74	26/74	31/69	Max 60/Min 40
Kjønnsbalanse
Konsernledelse, menn/kvinner3	Prosent	70/30	70/30	60/40	60/40	45/55	Max 60/Min 40
Øvrig ledelse, menn/kvinner3	Prosent	62/38	61/39	61/39	59/41	58/42	Max 60/Min 40
Uten lederansvar, menn/kvinner3	Prosent	51/49	48/52	47/53	53/47	53/47	Max 60/Min 40
Kjønnsfordeling menn/kvinner i ledende stillinger (nivå 1&2)3	Prosent	70/30	66/34	70/30	67/33	63/37	Max 60/Min 40
Fast ansatte per land
Fast ansatte, totalt, menn/kvinner8	Antall		1 771/1 902	1 804/1 992	1 888/1 973	2 049/2 071	IA
- Norge, menn/kvinner9	Antall	1 021/920	1 043/942	1 087/960	1 137/981	1 179/1 031	IA
- Danmark, menn/kvinner10	Antall	382/341	400/342	418/335	460/383	509/423	IA
- Sverige, menn/kvinner11	Antall	140/125	132/116	116/103	114/113	140/123	IA
- Baltikum, menn/kvinner7	Antall		196/502	183/524	177/496	221/494	IA

Kjønnsbalanse

Fast ansatte per land

-

-

Hovedtall Våre medarbeidere

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Tryggere samfunn Kundetilfredshet Skadeforebygging Økonomisk trygghet Sosial inkludering Menneske- og arbeidstakerrettigheter Psykisk og fysisk helse Kompetanse og mangfold Hovedtall Tryggere samfunn Hovedtall Våre medarbeidere	81 82 85 89 94 96 98 100 104 106
Klima og natur Begrense klimautslipp Klimatilpasning Overforbruk Matsikkerhet Hovedtall Klima og natur	111 112 119 125 127 130
Finansiell verdiskaping Ansvarlige investeringer Hovedtall Ansvarlige investeringer Finansiell soliditet Vårt engasjement for eiere og långivere	135 136 141 142 143
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Deltidsansatte per land - Deltidsansatte, Norge, menn/kvinner - Deltidsansatte, Sverige, menn/kvinner - Deltidsansatte, Baltikum, menn/kvinner - Deltidsansatte, totalt, menn/kvinner Midlertidig ansatte per land - Midlertidig ansatte, Sverige, menn/kvinner - Midlertidig ansatte, totalt, menn/kvinner Ansatte uten avtale om antall timer per land - Ansatte uten avtale om antall timer, Baltikum, menn/kvinner14 Antall - Ansatte uten avtale om antall timer, totalt, menn/kvinner Alderssammensetning og kjønn, alle ansatte 2

-

HOVEDTALL VÅRE MEDARBEIDERE	ENHET	2019	2020	2021	2022	2023	MÅL
Deltidsansatte per land
- Deltidsansatte, Norge, menn/kvinner 4	Antall				27/84	24/66	IA
- Deltidsansatte, Danmark, menn/kvinner12	Antall				10/52	19/73	IA
- Deltidsansatte, Sverige, menn/kvinner 6	Antall				7/10	9/7	IA
- Deltidsansatte, Baltikum, menn/kvinner 7	Antall				2/2	5/2	IA
- Deltidsansatte, totalt, menn/kvinner 2	Antall				46/148	61/153	IA
Midlertidig ansatte per land
- Midlertidig ansatte, Norge, menn/kvinner13	Antall				18/14	3/1	IA
- Midlertidig ansatte, Danmark, menn/kvinner10	Antall				75/97	13/21	IA
- Midlertidig ansatte, Sverige, menn/kvinner 6	Antall				1/0	0/2	IA
- Midlertidig ansatte, Baltikum, menn/kvinner14	Antall				3/7	2/8	IA
- Midlertidig ansatte, totalt, menn/kvinner 2	Antall				97/118	18/34	IA
Ansatte uten avtale om antall timer per land
- Ansatte uten avtale om antall timer, Norge, menn/kvinner13	Antall				2/2	49/37	IA
- Ansatte uten avtale om antall timer, Danmark, menn/kvinner12	Antall				1/4	48/63	IA
- Ansatte uten avtale om antall timer, Sverige, menn/kvinner11	Antall				4/9	6/6	IA
- Ansatte uten avtale om antall timer, Baltikum, menn/kvinner14	Antall				-	-	IA
- Ansatte uten avtale om antall timer, totalt, menn/kvinner 2	Antall				6/15	107/106	IA
Alderssammensetning og kjønn, alle ansatte 2
- Alder < 20 år, menn/kvinner	Antall	0/0	0/0	0/0	0/0	4/3	IA
- Alder 20–29 år, menn/kvinner	Antall	231/172	188/173	182/158	257/232	323/256	IA
- Alder 30–39 år, menn/kvinner	Antall	404/381	429/376	450/382	546/593	642/688	IA
- Alder 40–49 år, menn/kvinner	Antall	425/382	446/385	451/378	491/503	468/530	IA
- Alder 50–59 år, menn/kvinner	Antall	346/342	354/351	358/357	389/475	506/561	IA
- Alder > 60 år, menn/kvinner	Antall	144/110	155/114	180/123	208/177	264/233	IA

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Tryggere samfunn Kundetilfredshet Skadeforebygging Økonomisk trygghet Sosial inkludering Menneske- og arbeidstakerrettigheter Psykisk og fysisk helse Kompetanse og mangfold Hovedtall Tryggere samfunn Hovedtall Våre medarbeidere	81 82 85 89 94 96 98 100 104 106
Klima og natur Begrense klimautslipp Klimatilpasning Overforbruk Matsikkerhet Hovedtall Klima og natur	111 112 119 125 127 130
Finansiell verdiskaping Ansvarlige investeringer Hovedtall Ansvarlige investeringer Finansiell soliditet Vårt engasjement for eiere og långivere	135 136 141 142 143
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Alderssammensetning, andel av alle ansatte	2
Nyansatte alder og kjønn15

HOVEDTALL VÅRE MEDARBEIDERE	ENHET	2019	2020	2021	2022	2023	MÅL
Alderssammensetning, andel av alle ansatte 2
- Under 20 år	Prosent					0/0	IA
- Alder 20–29 år	Prosent					15/11	IA
- Alder 30–39 år	Prosent					29/30	IA
- Alder 40–49 år	Prosent					21/23	IA
- Alder 50–59 år	Prosent					23/25	IA
- Alder > 60 år	Prosent					12/10	IA
Nyansatte alder og kjønn15
- Alder < 20 år, menn/kvinner	Antall					0/1	IA
- Alder 20–29 år, menn/kvinner	Antall					127/72	IA
- Alder 30–39 år, menn/kvinner	Antall					107/109	IA
- Alder 40–49 år, menn/kvinner	Antall					39/40	IA
- Alder 50–59 år, menn/kvinner	Antall					41/33	IA
- Alder > 60 år, menn/kvinner	Antall					12/6	IA
Turnover
Turnover, totalt 1	Prosent	10,9	7,9	8,1	10,9	9,6	IA
Turnover fordelt på leder/ansatt 1	Prosent					5,0/10,2	IA

Turnover

Turnover, totalt

MĂ
IA
IA
IA
IA
IA
IA
IA
IA
IA
IA
IA
IA
A -
14

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Tryggere samfunn Kundetilfredshet Skadeforebygging Økonomisk trygghet Sosial inkludering Menneske- og arbeidstakerrettigheter Psykisk og fysisk helse Kompetanse og mangfold Hovedtall Tryggere samfunn Hovedtall Våre medarbeidere	81 82 85 89 94 96 98 100 104 106
Klima og natur Begrense klimautslipp Klimatilpasning Overforbruk Matsikkerhet Hovedtall Klima og natur	111 112 119 125 127 130
Finansiell verdiskaping Ansvarlige investeringer Hovedtall Ansvarlige investeringer Finansiell soliditet Vårt engasjement for eiere og långivere	135 136 141 142 143
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Lønn
Gjennomsnittslønn per land, og per kjønn
- Norge menn/kvinner
Median årslønn alle ansatte
Median årslønn menn/kvinner
Ansattes andel av CEOs lønn menn/kvinner (median)
Ansattes andel lønn av nest høyeste lønn menn/kvinner
Kvinners andel av menns lønn, utvidet ledergruppe (KL + neste ledernivå)
Andel organiserte ansatte konsern
Andel ansatte dekket av ansattrepresentasjon i styret
Andel omfattet av kollektiv lønnsavtale
Kompetanseutvikling 3
Antall ansatte med gjennomførte e-læringskurs 3

HOVEDTALL VÅRE MEDARBEIDERE	ENHET	2019	2020	2021	2022	2023	MÅL
Lønn
Gjennomsnittslønn per land, og per kjønn
- Norge menn/kvinner 9	TNOK	726/605	768/662	797/694	827/736	871/793	IA
- Danmark menn/kvinner10	TDKK		649/536	665/550	668/560	672/578	IA
- Sverige menn/kvinner11	TSEK		603/585	668/622	706/639	683/632	IA
- Baltikum menn/kvinner14	TEUR				35/25	39/29	IA
Median årslønn alle ansatte 3	TNOK					778	IA
Median årslønn menn/kvinner 3	TNOK					825/719	IA
Ansattes andel av CEOs lønn menn/kvinner (median) 3	Prosent					14/12	IA
Ansattes andel lønn av nest høyeste lønn menn/kvinner 3	Prosent				23/20	21/18	IA
Kvinners andel av menns lønn, utvidet ledergruppe (KL + neste ledernivå) 3	Prosent			92	92	95	IA
Andel organiserte ansatte konsern 9	Prosent				55	55	IA
Andel ansatte dekket av ansattrepresentasjon i styret 2	Prosent	100	100	100	100	100	100 %
Andel omfattet av kollektiv lønnsavtale 9	Prosent					82	IA
Kompetanseutvikling 3
Totalt antall kurstimer for alle ansatte16	Timer	36 785	56 131	89 329	95 166	108 976	IA
Gjennomførte digitale kurs, alle ansatte17	Antall		29 207	58 650	49 070	36 483	IA
Gjennomsnittlig antall kurstimer per ansatt	Timer		20	31	31	32	IA
Direkte kostnad opplæring per ansatt18	NOK		15 300	12 800	15 400	14 700	IA
Andel ansatte med utviklingsmål	Prosent	70	73	74	62	53	IA
Intern mobilitet	Prosent				10,5	7,1	IA
Antall ansatte med gjennomførte e-læringskurs 3
Anti-hvitvasking	Antall	489	886	2 638	2 726	3 641	IA
Sikkerhetserklæringen	Antall	2 553	308	3 398	909	3 830	IA
Personvern	Antall					3 563	IA
Etikk	Antall	571	329	3 490	3 574	3 996	IA
Rådgivere som har tatt lovpålagt etterutdanning for å bevare sin autorisasjon	Antall	373	511	782	1 524	1 136	IA
Rådgivere i kundefront som har bestått autorisasjon i løpet av året (fra 2023)	Antall					197	IA
Anlytikere med gjennomført videreutdanning	Antall			183	123	84	IA
Bærekraftsopplæring	Antall					1 589	IA

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Tryggere samfunn Kundetilfredshet Skadeforebygging Økonomisk trygghet Sosial inkludering Menneske- og arbeidstakerrettigheter Psykisk og fysisk helse Kompetanse og mangfold Hovedtall Tryggere samfunn Hovedtall Våre medarbeidere	81 82 85 89 94 96 98 100 104 106
Klima og natur Begrense klimautslipp Klimatilpasning Overforbruk Matsikkerhet Hovedtall Klima og natur	111 112 119 125 127 130
Finansiell verdiskaping Ansvarlige investeringer Hovedtall Ansvarlige investeringer Finansiell soliditet Vårt engasjement for eiere og långivere	135 136 141 142 143
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Helse, miljø, sikkerhet Foreldrepermisjon: Prosentfordeling antall ansatte som har rett til å ta familierelaterte permisjoner – menn/kvinner

HOVEDTALL VÅRE MEDARBEIDERE	ENHET	2019	2020	2021	2022	2023	MÅL
Helse, miljø, sikkerhet
Arbeidsrelaterte skader	Antall					1	IA
Sykefravær	Prosent	3,9	3,7	3,1	4,0	4,3	IA
- Norge menn/kvinner9	Prosent	3,3/6,2	2,9/4,7	2,2/4,8	3,1/6,3	3,6/6,4	IA
- Danmark menn/kvinner10	Prosent	1,7/3,8	1,4/2,6	1,8/3,0	2,3/3,9	2,9/2,9	IA
- Sverige menn/kvinner11	Prosent	1,8/4,1	1,5/3,7	1,0/3,7	2,0/2,1	1,8/3,8	IA
- Baltikum menn/kvinner14	Prosent	2,8/7,2	0,2/0,2	1,3/3,7	1,4/3,7	1,8/2,6	IA
Foreldrepermisjon: Prosentfordeling antall ansatte som har rett til å ta familierelaterte permisjoner – menn/kvinner	Prosent	100	100	100	100	100	IA
Foreldrepermisjon: Prosentfordeling antall dager fraværende – menn/kvinner3	Prosent	30/70	29/71	29/71	34/66	36/64	IA
Foreldrepermisjon: Prosentfordeling antall personer – menn/kvinner3	Prosent	50/50	48/52	50/50	53/47	52/48	IA
Fravær med syke barn menn/kvinner3	Prosent	39/61	48/52	41/59	39/61	35/65	IA
Foreldrepermisjon: Antall medarbeidere tilbake/antall som slutter	Antall					220/16	IA

• ¹ Tallene gjelder faste fulltids- og deltidsansatte.
• ² Tallene gjelder hele konsernet (Gjensidige Norge, Danmark, Sverige og Baltikum, samt RedGo, Flyt, DTA og PenSam).
• ³ Tallene gjelder Gjensidige Norge, Danmark og Sverige.
• ⁴ Tallene gjelder Gjensidige Norge, RedGo Norge og Flyt.
• ⁵ Tallene gjelder Gjensidige Danmark, DTA og PenSam.
• ⁶ Tallene gjelder Gjensidige Sverige og RedGo Sverige.
• ⁷ Tallene gjelder Gjensidige Baltikum, og RedGo Litauen og Estland.
• ⁸ Tallene gjelder Gjensidige Norge, Danmark, Sverige og Baltikum, samt RedGo Litauen og Estland.
• ⁹ Tallene gjelder kun Gjensidige Norge.
• ¹⁰ Tallene gjelder kun Gjensidige Danmark.
• ¹¹ Tallene gjelder kun Gjensidige Sverige.
• ¹² Tallene gjelder Gjensidige Danmark og DTA.
• ¹³ Tallene gjelder Gjensidige Norge og RedGo Norge.
• ¹⁴ Tallene gjelder kun Gjensidige Baltikum.
• ¹⁵ Tallene gjelder Gjensidige Norge, Danmark, Sverige, Baltikum og DTA.
• ¹⁶ Tallene for antall ansatte gjelder antall personer med fast ansettelse for alle år. Overgang fra beregning av kursdøgn til kurstimer i 2020. Et kursdøgn tilsvarer 7 timer.
• ¹⁷ Tallene i oversikten er basert på Gjensidigeskolens mandat i tre land.
• ¹⁸ Kostnader per ansatt til kompetanseutvikling, er basert på Gjensidigeskolens budsjett og inkluderer i tillegg eksterne kurskostnader for ansatte. De indirekte kostnadene som har påløpt til trening og opplæring i regi av WOW356, er ikke med i beregningen. Gjennomsnittlig antall kurstimer pr. ansatt er totalt antall kurstimer delt på antall fast ansatte.

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Tryggere samfunn Kundetilfredshet Skadeforebygging Økonomisk trygghet Sosial inkludering Menneske- og arbeidstakerrettigheter Psykisk og fysisk helse Kompetanse og mangfold Hovedtall Tryggere samfunn Hovedtall Våre medarbeidere	81 82 85 89 94 96 98 100 104 106
Klima og natur Begrense klimautslipp Klimatilpasning Overforbruk Matsikkerhet Hovedtall Klima og natur	111 112 119 125 127 130
Finansiell verdiskaping Ansvarlige investeringer Hovedtall Ansvarlige investeringer Finansiell soliditet Vårt engasjement for eiere og långivere	135 136 141 142 143
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

KLIMA OG NATUR

Begrense klimautslipp – veien mot netto nullutslipp 2050

Klimautslipp bidrar til økt klima- og naturrisiko som har betydning for våre interessenter og deres behov for forsikringer. Klima- og naturrisiko vil påvirke samfunnet og økonomien på mange områder i alle land vi har virksomhet, men i ulik grad for de enkelte forsikringene og risikotypene. Skadeforsikring har

isolert sett et begrenset klimaavtrykk. Imidlertid kan vi gjennom vår kunnskap og innkjøpsmakt påvirke kunder, leverandører og de selskapene vi investerer i til å redusere materialforbruk og klimautslipp. Vi er opptatt av å påvirke og hjelpe våre kunder, samarbeidspartnere og samfunnet for øvrig med å

forstå konsekvensene av klima- og naturrisiko, slik at de kan gjennomføre nødvendige tilpasninger. Se også vår TCFD-rapport, vedlegg 5, Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger.

VESENTLIG PÅVIRKNING	FINANSIELL PÅVIRKNING
(KLIMA, NATUR OG SOSIALE FORHOLD)	RISIKO	MULIGHETER
Vi kan faktisk påvirke til reduserte klimautslipp i egen virksomhet, gjennom skadeforebygging og i skade behandling, samt i våre investeringer. Derfor har vi satt vitenskapelige klimautslippsmål, som vi håper å få verifisert av SBTi i 2024. Vi kan påvirke våre pensjonskunder til å investere i bærekraftige pensjonsprofiler, og med det sikre attraktiviteten i pensjonsmarkedet. Vi samarbeider med norske og internasjonale aktører for å standardisere metoder og skape bedre sammenlign barhet og mer åpenhet i rapportering.	Dersom vi ikke når våre mål for utslippskutt kan det føre til tap av omdømme/posisjon, og med det tap av kunder. En plan for klimautslippskutt som ikke er troverdig kan gi tap av kunder, og med det reduserte premieinntekter. Risiko for at vi ikke fortsetter å være en attraktiv arbeidsgiver, og dermed taper viktig kompetanse som det vil være kostbart å erstatte. Risiko for at tiltak for å nå klimamål gir økte kostander i skadebehandling på kort sikt, eller påvirke rating og pris/tilgang til kapital.	Inkludere konkrete skadereduserende tiltak i prising, og andre insentivordninger som sikrer kundetilfredshet og reduserte skadeserstatninger. Tiltrekke og beholde kunder og med det sikre premie inntekter ved å ha en tydelig vitenskapsbasert strategi for klimautslippskutt i hele verdikjeden. En tydelig klimastrategi for våre investeringer kan bidra til redusert overgangsrisiko i våre finansielle investeringer, og med det redusere finansiell risiko. Bærekraftige profiler for våre pensjonskunder bidrar til økt kundetilfredshet, slik at vi beholder kunder og inntekter fra pensjonsforsikring.

KORTSIKTIGE MÅL	KPI	VIKTIGE TILTAK 2023	NYE TILTAK 2024
Egen virksomhet: Redusere klimautslipp med 75 % innen 2025. Vi forplikter oss til å kjøpe opprinnelsesgarantier og kompensere restutslipp. Skadebehandling: Redusere klimautslipp med 35 % innen 2025.	Redusert klimautslipp i egen virksomhet med 87 prosent, sammenlignet med 2019. Redusert klimautslipp knyttet til erstatninger med 19 prosent, sammen lignet med 2019.	Kartlagt mulige tiltak for å redusere utslipp i egen virksomhet og i skade behandling frem til 2030. Videreført og videreutviklet tiltak for mer ombruk av materialer og redusert avfall i vår skadebehandling.	Fortsette arbeidet med å kartlegge og redusere klimautslipp i egen virksomhet, og fornyelse av miljøsertifisering. Fortsette arbeidet med å redusere materialforbruk og avfall, og understøtte sirkulærøkonomien i skadebehandlingen.
Ansvarlige investeringer: Netto null utslipp i investeringsporteføljene innen 2050.	Redusert CO₂-intensitet i investeringer i skadeforsikringsvirksomheten med 22 prosent. Redusert CO₂-intensitet i investeringer i pensjonsforsikringsvirksomheten med 28 prosent.	Gjennomført simuleringer i våre investeringer for å underbygge realistiske delmål og strategi for netto nullutslipp innen 2050, for både konsernet og pensjonsselskapet.	Tilpasse investeringene i henhold til investeringsstrategi og mål om netto nullutslipp 2050. Gjennomføre pilotprosjekt med SBTi og få våre klimamål verifisert.

STYRENDE DOKUMENTER

• Se våre styrende dokumenter på gjensidige.com

ROLLER OG ANSVAR

• Kundefront (Salg og Skade)
• Konserninnkjøp, Kontordrift, HR (People)
• Analyse Produkt og Pris
• Kapitalforvaltning og Gjensidige Pensjonsforsikring

STRATEGI

• Vekst nær kjernevirksomheten: mobilitet, bolig og helse.
• Bærekraftstemaer skal gjennomsyre alt vi gjør i kjernevirksomheten.

MÅL

Mellomlang sikt:

• Egen virksomhet: Redusere klimautslipp med 90 prosent innen 2030. Vi forplikter oss til å kjøpe opprinnelsesgarantier og kompensere restutslipp.
• Skadebehandling: Redusere klimautslipp med 55 prosent innen 2030.
• Ansvarlige investeringer: Netto nullutslipp i investeringsporteføljene innen 2050.

Lang sikt:

• Egen virksomhet: Netto nullutslipp innen 2050.
• Skadebehandling: Netto nullutslipp innen 2050.
• Ansvarlige investeringer: Netto nullutslipp i investeringsporteføljene innen 2050.

FNs BÆREKRAFTSMÅL

Delmål: 11.5, 11.6, 11a, 12.2, 12.3, 12.5 13.1, 13.2 og 13.3

GRI-referanse: 3, 201-2, 301, 302, 303-5, 305, 306 ESRS-referanse: ESRS 2, E1, E5

Del 4 Begrense klimautslipp 112

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Tryggere samfunn Kundetilfredshet Skadeforebygging Økonomisk trygghet Sosial inkludering Menneske- og arbeidstakerrettigheter Psykisk og fysisk helse Kompetanse og mangfold Hovedtall Tryggere samfunn Hovedtall Våre medarbeidere	81 82 85 89 94 96 98 100 104 106
Klima og natur Begrense klimautslipp Klimatilpasning Overforbruk Matsikkerhet Hovedtall Klima og natur	111 112 119 125 127 130
Finansiell verdiskaping Ansvarlige investeringer Hovedtall Ansvarlige investeringer Finansiell soliditet Vårt engasjement for eiere og långivere	135 136 141 142 143
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Slik jobber vi for å redusere klimautslipp

VI HAR AMBISIØSE KLIMAUTSLIPPSMÅL FOR HELE KONSERNET, SOM SKAL LEDE TIL NETTO NULLUTSLIPP INNEN 2050

Skadeforsikring har et begrenset klimaavtrykk for egen virksomhet, men vi kan påvirke kunder, leverandører og de selskapene vi investerer i til å redusere sine klimautslipp. På den måten skal vi bidra til å redusere forbruk og klimautslipp, og til det grønne skiftet.

Vi signerte Science Based Targets initiative (SBTi) i 2022 og PCAF i 2023, og har gjennomført analyser for å velge en realistisk strategi for å levere på vitenskapelige utslippskutt som er forenlig med 1,5 gradersmålet i Parisavtalen.

Vår strategi for å oppfylle SBTi-målet vil i første omgang omfatte vår egen virksomhet (scope 1 og 2), og vår skadebehandling (kjøp av varer og tjenester samt avfall i scope 3), og investerings porteføljer (scope 3). I vårt arbeid med å følge opp denne forpliktelsen må vi både forsterke allerede igangsatte tiltak, og utvikle nye løsninger. Vi arbeider også med analyser av våre klimautslipp fra virksomheter vi har forsikret ved bruk av PCAFs rammeverk. I 2023 har vi endret vår policy for underwriting, slik at vi fremover ikke vil forsikre utvinning av kull, olje eller gass. Med utvinning menes produksjon av fossil energi, inkludert raffinering og fremstilling av sekundære, fossile energiprodukter. Tilknyttede aktiviteter som ikke utelukkes er personaldekninger, administrative bygg og kjøretøy samt aktiviteter lenger ut i verdikjeden som transport, lagring, salg/retail og underliggende leverandørindustri.

FORDELING AV FORSIKRINGSINNTEKTER 1

	SEKTOR (NACE)	ANDEL
A	Jordbruk, skogbruk og fiske	13,6 %
L	Omsetning og drift av fast eiendom	12,5 %
F	Bygge- og anleggsvirksomhet	10,9 %
G	Varehandel, reparasjon av motorvogner	8,2 %
O	Offentlig administrasjon og forsvar, og trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning	7,0 %
C	Industri	6,9 %
H	Transport og lagring	5,3 %
S	Annen tjenesteyting	4,8 %
M	Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting	4,4 %
N	Forretningsmessig tjenesteyting	4,2 %
-1	Ikke kjent	3,4 %
B	Bergverksdrift og utvinning	2,9 %
D	Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning	2,9 %
K	Finansierings- og forsikringsvirksomhet	2,7 %
J	Informasjon og kommunikasjon	2,6 %
R	Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter	1,9 %
T	Lønnet arbeid i private husholdninger	1,8 %
Q	Helse- og sosialtjenester	1,4 %
E	Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet	1,1 %
I	Overnattings- og serveringsvirksomhet	0,9 %
P	Undervisning	0,6 %
U	Internasjonale organisasjoner og organer	0,0 %
	TOTALT	100 %

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Tryggere samfunn Kundetilfredshet Skadeforebygging Økonomisk trygghet Sosial inkludering Menneske- og arbeidstakerrettigheter Psykisk og fysisk helse Kompetanse og mangfold Hovedtall Tryggere samfunn Hovedtall Våre medarbeidere	81 82 85 89 94 96 98 100 104 106
Klima og natur Begrense klimautslipp Klimatilpasning Overforbruk Matsikkerhet Hovedtall Klima og natur	111 112 119 125 127 130
Finansiell verdiskaping Ansvarlige investeringer Hovedtall Ansvarlige investeringer Finansiell soliditet Vårt engasjement for eiere og långivere	135 136 141 142 143
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Det vil være krevende å redusere alle relevante klimagassutslipp til netto null, og vi er forberedt på å møte utfordringer og dilemmaer i den videre prosessen. Dette gjelder både hvordan vi skal balansere hensynet til avkastning fra våre investeringer og samtidig stimulere til løsninger for lav- og nullutslippsløsninger, og hvordan vi skal forebygge og utbedre skader med lavest mulig klima- og naturavtrykk. Vi erkjenner også at SBTi-rammeverket og andre relevante rammeverk vil gjennomgå ytterligere utvikling, og stille oss overfor nye krav og utfordringer, men også by på mange muligheter. Dette vil innebære at klima- og naturrisiko vil bli sett mer i sammenheng, og øke behovet for god innsikt og gode avveininger.

I første kvartal 2024 vil Gjensidige delta i SBTi sitt pilotprosjekt for utvikling og implementering av et oppdatert rammeverk med kriterier for vitenskapsbaserte mål i finansinstitusjoner. Innen utgangen av første kvartal vil vi sende inn og motta tilbakemeldinger på et uforpliktende mål etter det oppdaterte rammeverket. Frem mot sommeren vil vi gjøre eventuelle nødvendige tilpasninger, og deretter sende inn et mål til verifisering etter deres Near Term-rammeverk for finansinstitusjoner.

KLIMAKUTT I EGEN VIRKSOMHET FOR Å BIDRA TIL NETTO NULLUTSLIPP

Vi fortsetter arbeidet med å redusere direkte utslipp fra firmabiler, og fase ut bruken av fossile kjøretøy. I tillegg kjøper vi opprinnelsesgarantier for å sikre bruk av fornybar elektrisitet. Vi arbeider også med å redusere vår energibruk, og vurderer videre tiltak som kan bidra til at oppvarming og kjøling

av kontorer blir basert kun på fornybare kilder. Reisevirksomhet skal begrenses mest mulig, og reduseres ved bruk av digitale møteplasser.

MILJØ- OG ENERGIEFFEKTIV DRIFT – SERTIFISERINGER

Som miljøfyrtårnbedrift benytter vi et miljøledelsessystem for egen drift og egne lokaler. Det utarbeides årlig en miljørapport som dokumenterer status for gjennomførte miljøtiltak, og handlingsplaner for neste år. Hvert tredje år skal kontorene re-sertifiseres. Hovedkontoret ble re-sertifisert i 2021. Årlig rapportering og jevnlig re-sertifisering sikrer at våre kontorlokaler lever opp til høye standarder for miljøvennlig drift. Dette innebærer blant annet at vi stiller miljøkrav til våre leverandører, at vi har tiltak for å redusere energiog vannforbruk, og at vi reduserer klimagassutslipp forbundet med vår egen virksomhet. I tillegg innebærer det at vi arbeider med å minimere avfall, sikre at vi sorterer avfallet, og at vi reduserer reisevirksomhet som fører til klimagassutslipp.

For å sikre at vi belaster miljøet så lite som mulig er alle våre 8 norske kontorer (med over 30 medarbeidere) sertifisert som Miljøfyrtårn. Miljøfyrtårn er en nasjonal miljøsertifiseringsordning som drives av Stiftelsen Miljøfyrtårn. I tillegg er vårt hovedkontor i Danmark sølvsertifisert i henhold til DGNB av Green Building Council Denmark. Vi arbeider også for å effektivisere bruken av vann i våre lokaler.

KLIMAMÅL SOM STØTTER PARISAVTALEN (maksimalt 1,5 grader global oppvarming)

EGEN VIRKSOMHET

Utslippsproduksjon basert på vitenskapelige mål.

Klimakompensert fra 2020 med klimakvoter.

FORSIKRINGSPORTEFØLJER

Innen 2026: 80 prosent av premieinntekter fra bærekraftige produkter.

Klimautslipp knyttet til erstatninger ned 55 prosent innen 2030

INVESTERINGSPORTEFØLJER

Gradvis endring til netto nullutslipp innen 2050.

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Tryggere samfunn Kundetilfredshet Skadeforebygging Økonomisk trygghet Sosial inkludering Menneske- og arbeidstakerrettigheter Psykisk og fysisk helse Kompetanse og mangfold Hovedtall Tryggere samfunn Hovedtall Våre medarbeidere	81 82 85 89 94 96 98 100 104 106
Klima og natur Begrense klimautslipp Klimatilpasning Overforbruk Matsikkerhet Hovedtall Klima og natur	111 112 119 125 127 130
Finansiell verdiskaping Ansvarlige investeringer Hovedtall Ansvarlige investeringer Finansiell soliditet Vårt engasjement for eiere og långivere	135 136 141 142 143
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

SCOPE 1: DIREKTE UTSLIPP

Vi har en policy som innebærer at firmabiler ikke kan ha høyere CO₂-utslipp enn 130 gram per kilometer. Ved hovedkontoret har vi tre elbiler som kan benyttes av ansatte, og som dermed bidrar til utslippsfri transport. Våre lokaler ligger nær knute punkter for kollektivtrafikk. Vi arbeider videre med å fase ut bruken av fossile kjøretøy.

SCOPE 2: ENERGIFORBRUK

Vi har en strategisk tilnærming til energibruk, og jobber systematisk med å begrense vårt forbruk av energi, samt arbeide for å sikre at våre leveranser er knyttet til produksjon av fornybar energi. Alle lokaler leies, og ved anskaffelse av lokaler prioriterer vi klimaog miljøhensyn. Vårt hovedkontor i Schweigaardsgate 21 er BREEAM NOR excellent-sertifisert. Gjennom vår forpliktelse som miljøfyrtårnbedrift foretar vi må nedlige energioppfølginger sammen med gårdeier. Hensikten er å identifisere energilekkasjer og gjøre eventuelle avbøtende tiltak som oppgradering til LED-belysning, justere innetemperatur, oppgradere ventilasjonsanlegg og effektivisere vår arealbruk.

Det kjøpes opprinnelsesgarantier for hele konsernets forbruk av elektrisitet, som finansierer produksjon av fornybar energi.

SCOPE 3: REISER OG AVFALL

Det er etablert gode digitale møteplasser som skal bidra til at særlig flyreiser begrenses til et minimum.

Vårt avfall sorteres og resirkuleres i henhold til krav for Miljøfyrtårnvirksomhet. Vi har som mål å digitalisere kundedialogen mest mulig for å redusere papirforbruket. PC-utstyr som ikke brukes av våre ansatte blir solgt for gjenbruk. I samarbeid med en leverandør er 89 prosent (540 enheter) av kasserte PC-er gjenbrukt i 2023 mot 95 prosent (551 enheter) i 2022. Mobiltelefoner gjenbrukes internt så langt det er mulig, og resten går til sikker avhending.

I forbindelse med fornyelse av leieavtaler har vi hatt tett samarbeid med utleier for å sikre mest mulig gjenbruk av materialer. Kontormøbler har

blitt trukket om, og tepper kvernet opp for å redusere avfall og sørge for at de blir innsats faktorer til nye tepper.

KLIMAKOMPENSASJON

Restutslipp vi ikke klarer å kutte har vi siden 2019 kompensert ved å støtte prosjekter for utslippskutt som også tar sosialt ansvar. I 2023 har vi foretatt en grundig gjennomgang av ulike alternativer til klimagassreduserende prosjekter og prosjekter for karbonfangst. Vi har konkludert med at vi også i år støtter Gold Standards prosjekt for rentbrennende ovner i Ghana. Vi ønsker også å bidra til finansiering av nye løsninger innen karbonlagring i skog og jordsmonn. Vi har derfor inngått avtaler om pilot prosjekter med Fossagrim og Down to Earth. Gjennom disse tiltakene bidrar vi til å ta klimagasser ut av atmosfæren, samtidig som vi bidrar til vern av skog som ellers ikke ville ha blitt vernet, og til at matjord får tilført mer næring gjennom biokull.

Gjennom avtalene med Fossagrim og Down to Earth etablerer Gjensidige et pilotsamarbeid med to nyskapende virksomheter som utvikler nye løsninger for karbonfjerning- og lagring. Med dette ønsker vi å bidra til naturbaserte løsninger som kan være viktige i vårt arbeid for å redusere naturrisiko, i tillegg til klimarisiko. Karbonfjerning er også en løsning som pekes ut som viktig for å nå netto nullutslipp i tråd med SBTis anbefalinger.

VÅRE VIKTIGSTE TILTAK FOR Å REDUSERE KLIMAUTSLIPP FREM MOT 2025 OG 2030 I EGEN VIRKSOMHET

Alle våre firmabiler og RedGos egeneide rednings biler skal være elektriske.

Kjøp av elektrisitet skal være fornybar, og kjøp av fjernvarme som ikke er fornybar skal klima kompenseres med klimakvoter.

-

Sikre bruk av våre godt utbygde videokonferanse fasiliteter ved alle lokasjoner, og med det redusere behovet for å reise.

Minimere behovet for reiseaktivitet ved å tilrette legge for gode muligheter for hjemmekontor. Når det gjelder våre ansattes reiser til og fra jobb vil vi inkludere utslippstall for dette fra 2024.

GJENSIDIGES CO 2 e-UTSLIPP FRA EGEN VIRKSOMHET

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Tryggere samfunn Kundetilfredshet Skadeforebygging Økonomisk trygghet Sosial inkludering Menneske- og arbeidstakerrettigheter Psykisk og fysisk helse Kompetanse og mangfold Hovedtall Tryggere samfunn Hovedtall Våre medarbeidere Klima og natur	81 82 85 89 94 96 98 100 104 106 111
Begrense klimautslipp Klimatilpasning Overforbruk Matsikkerhet Hovedtall Klima og natur	112 119 125 127 130
Finansiell verdiskaping Ansvarlige investeringer Hovedtall Ansvarlige investeringer Finansiell soliditet Vårt engasjement for eiere og långivere	135 136 141 142 143
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Vitenskapelige mål om å redusere CO₂-utslipp i verdikjeden for skadebehandling (scope 3)

Klimaavtrykk i verdikjeden for erstatningssaker fra våre leverandører, er beregnet til å være cirka 30 ganger større enn i vår egen virksomhet. Derfor arbeider vi strukturert med å identifisere hvilke tiltak som gir størst reduksjon i materialforbruk og utslipp av klimagasser. Vi utfordrer våre leverandører og samarbeidspartnere til å finne nye metoder for erstatning av skader til det beste for kunder, miljø og økonomi.

Vi har hatt vitenskapelige mål for utslippskutt i verdikjeden for skadebehandling i flere år, med 2019 som referanseår. Vi er allerede godt i gang med å kutte utslipp som er basert på en utslipps bane tilsvarende cirka 7 prosent årlig. Dette ut fra at vi legger opp til å fastsette et intensitetsmål. Kravet fra SBTi er at utslipp i Scope 3 skal reduseres med 7 prosent dersom det er et intensitetsmål. Dette tilsvarer netto nullutslipp innen 2050 og understøtter 1,5 gradersmålet. Klimaregnskapet for skadebehandling er basert på estimert avfall og materialforbruk knyttet til frekvensskader for hovedproduktene motor og eiendom. For å beregne materialforbruk er det laget modeller basert på de vanligste skadene. Modellene benyttes til å konvertere materialforbruk per skade til CO ²-ekvivalenter. Materialforbruket beregnes basert på en representativ reparasjon innen henholdsvis kjøretøy og bygg – altså som en slags gjennomsnittsreparasjon. Totalt materialforbruk (per materialtype) fremkommer da ved å multiplisere med antall skader. Så beregnes CO ²e ved bruk av omregningsfaktorer for de ulike materialtypene. Tilsvarende gjøres for avfall fra skade/reparasjon. Vi har definert dette som en viktig oppstrømsaktivitet, og følger GHGprotokollens struktur for rapportering av kjøp av varer og tjenester, samt avfall.

Klimaregnskapet inngår i kvartalsvis rapportering til styret. Den viser utvikling i CO₂-utslipp og effekt av tiltakene målt opp mot de styrevedtatte målene. Dette har gitt nødvendig fokus på at det iverksettes tiltak som gir reduserte klimautslipp. Modellen som ligger til grunn i klimaregnskapet evalueres årlig for

å sikre at de fortsatt gir beste estimat på material forbruk ved skade. I vedlegg 5 med rapportering etter TCFD-rammeverket fremkommer nærmere beskrivelse og utdypning av vår metode, med modell for klimaregnskap.

Utslipp fra skadebehandlingen vår (Scope 3, kategori 1 og 5 i GHG-protokollen) utgjorde i 2023, 35 742 tonn CO ²e (2022: 34 033 tonn CO ²e). Vi har siden 2019 redusert utslippene med 14 prosent i absolutte utslippstall og 40 prosent i intensitet. De viktigste tiltakene for å nå målet om utslippskutt er å bidra til skadereduserende tiltak som påvirker antall frekvensskader, øke reparasjonsandelen, øke ombruk/gjenbruk av materialer og støtte sirkulær økonomi.

VÅRE VIKTIGSTE TILTAK FOR Å REDUSERE KLIMAUTSLIPP FREM MOT 2025 OG 2030 I SKADEBEHANDLING

Sentrale tiltak for å redusere utslipp fra våre skadeprosesser omfatter særlig hovedprodukt områdene motor og eiendom. Dette inkluderer å øke andelen reparasjoner og styrke fokuset på skadeforebyggende tiltak. Vi samarbeider med leverandører for å øke andelen ombrukte (likeverdige) deler, og identifisere nye reparasjons metoder, samt utvikle sirkulære forretningsmodeller.

Vi arbeider også med å forbedre kommunikasjonen med kundene slik at de forstår at ombruk ikke vil gå på bekostning av kvaliteten og sikkerheten ved reparasjon. Vi har etablert et pilotprosjekt der vi gir et utvalg kunder mulighet til å gi en bekreftelse på at de ønsker størst mulig bruk av likeverdige deler ved reparasjon av kjøretøy.

Vi stiller krav til våre leverandører og ser på ulike tiltak for å motivere verksteder sterkere til å anskaffe og benytte likeverdige deler. Det samme gjelder for det vi kaller «Smart Repair», altså reparasjonsmetoder som krever mindre inngrep og materialforbruk, for eksempel ved en lakkskade. For eiendom har vi data for hvilke typer skader som krever mest materialforbruk og hvilke materialer vi forbruker mest av. Med denne innsikten vet vi hvor fokuset bør ligge i vårt videre arbeid med å forebygge bygnings- og eiendomsskader, og videre utvikle reparasjonsmetoder slik at klimagassutslipp blir ytterligere redusert.

CO e-UTSLIPP I TONN FRA SKADEBEHANDLING 1

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Tryggere samfunn Kundetilfredshet Skadeforebygging Økonomisk trygghet Sosial inkludering Menneske- og arbeidstakerrettigheter Psykisk og fysisk helse Kompetanse og mangfold Hovedtall Tryggere samfunn Hovedtall Våre medarbeidere	81 82 85 89 94 96 98 100 104 106
Klima og natur Begrense klimautslipp Klimatilpasning Overforbruk Matsikkerhet Hovedtall Klima og natur	111 112 119 125 127 130
Finansiell verdiskaping Ansvarlige investeringer Hovedtall Ansvarlige investeringer Finansiell soliditet Vårt engasjement for eiere og långivere	135 136 141 142 143
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

I 2024 vil vi blant annet etablere et pilotprosjekt for sirkulære skadeoppgjør for eiendom. Målet er å få mer erfaring og kunnskap om gjenbruk av materialer i utbedring av skader, og hva som skal til for å lykkes. Videre vil vi vektlegge reduksjon av klimautslipp enda tydeligere i nye rammeavtaler med leverandører.

SAMFUNNSUTVIKLINGEN VIL HJELPE OSS PÅ VEIEN

Størstedelen av klimagassutslippene i verden er knyttet til energibruk i ulike former. Energi omstillingen til mer fornybar og utslippsfri energi står derfor helt sentralt for å redusere utslipp og begrense oppvarmingen. Konverteringsfaktorene/ utslippsfaktorene vi benytter i klimaregnskapet vårt forteller hvor mye fossil energi som blir brukt til å produsere ulike materialer vi benytter i reparasjoner. Det skjer en voldsom utvikling på dette området som vi på sikt vil kunne dra stor nytte av. Her er noen eksempler:

• Aluminiumsektoren har en viktig rolle i overgangen til et netto nullutslippssamfunn da den står for en vesentlig andel av verdens CO₂ utslipp, og etterspørselen er forventet å øke. Sektoren jobber sammen med blant annet SBTi for å få sitt eget rammeverk for hvordan den kan kutte utslipp i tråd med Parisavtalen. Dersom vi får grønt aluminium i fremtiden, vil det kunne ha en direkte effekt på våre konverteringsfaktorer.
• Stålindustrien har etablert et rammeverk med en utslippsbane mot netto null i 2050. Dette gjelder også for mulige brukere av stål i bilindustrien. Grønt stål betyr at man får ned CO₂-utslippet ved produksjon, og at man resirkulerer avfall under produksjonsprosessen. Dette vil kunne ha en direkte effekt på våre konverteringsfaktorer.
• EU stiller krav om kun salg av nullutslippsbiler i 2035. Flere av de største bilprodusentene i verden har meldt inn mål til SBTi, og flere har fått målene sine godkjent. EUs batteriforordning viser en tydelig ambisjon om at det nye batteri regelverket skal legge rammer for en europeisk batterisatsing som skaper en sirkulær økonomi, nye arbeidsplasser og sikrer anstendige vilkår knyttet til utvinning av mineraler.

• Myndigheter kommer til å stille strengere krav til grønne bygg, og økte krav fra leietakere kommer til å drive frem energieffektivisering.

Ambisjon om netto nullutslipp innen 2050 fra våre investeringer (scope 3)

Klimautslippene fra våre investeringsporteføljer er vårt største indirekte utslipp. Gjensidiges investeringer skal forvaltes i tråd med Parisavtalens mål om å begrense global temperaturstigning til godt under 2 °C, med et mål om 1,5 °C. Dette er operasjonalisert i styrende dokumenter gjennom et mål om å bidra til globale netto nullutslipp av klimagasser innen 2050. I 2022 ble det utviklet et rammeverk for hvordan vi skal måle tilstand og fremdrift i porteføljen. Fundamentet i dette rammeverket er forpliktelsen til Science Based Targets initiative (SBTi). Investeringer som ikke er dekket av Gjensidiges SBTi-mål følges opp gjennom indikatorer i vårt interne rammeverk for netto nullutslipp innen 2050.

VÅRE VIKTIGSTE TILTAK FOR Å REDUSERE KLIMAUTSLIPP FREM MOT 2050 I INVESTERINGSPORTEFØLJENE

Den største finansielle klimarisikoen for investeringsporteføljen antas å komme i overgangen til et lavutslippssamfunn der klimareguleringer, skjerpede utslippskrav, endret kostnadsbilde og endrede markedspreferanser kan påvirke verdien av investeringene. Se våre nøkkeltall. Detaljer rundt disse vurderingene fremgår av vedlegg 5, Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger. Gjensidige har brukt eksterne verktøy som Paris Agreement Capital Transition Assessment (PACTA) for scenarioanalyser og stresstesting, i tillegg til interne scenarioanalyser for å få en bedre forståelse av klimarisikoen i investeringsporteføljen.

Det har gjennom 2023 vært arbeidet med å konkretisere vitenskapelig baserte mål for utslipps kutt i investeringsporteføljen. En viktig del av vår strategi for å bidra til netto nullutslipp innen 2050 er å oppfordre de selskapene vi har investert i, så vel som eksterne forvaltere, til å forplikte seg til tilsvarende vitenskapelige mål.

UTVIKLING I SELSKAPER I PORTEFØLJE MED SBTI-MÅL FREM MOT 2030

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Tryggere samfunn Kundetilfredshet Skadeforebygging Økonomisk trygghet Sosial inkludering Menneske- og arbeidstakerrettigheter Psykisk og fysisk helse Kompetanse og mangfold Hovedtall Tryggere samfunn Hovedtall Våre medarbeidere	81 82 85 89 94 96 98 100 104 106
Klima og natur Begrense klimautslipp Klimatilpasning Overforbruk Matsikkerhet Hovedtall Klima og natur	111 112 119 125 127 130
Finansiell verdiskaping Ansvarlige investeringer Hovedtall Ansvarlige investeringer Finansiell soliditet Vårt engasjement for eiere og långivere	135 136 141 142 143
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Gjensidige vil fastsette et mål av typen Portfolio Coverage (porteføljedekning) til Science Based Targets initiative (SBTi). Dette er et mål der Gjensidige forplikter seg til å øke andelen selskaper i porteføljen som har satt seg vitenskapsbaserte mål fra dagens nivå til 100 prosent innen 2040 via en lineær bane. Forpliktelsen går over 5 år til et nivå som bestemmes av den lineære banen. Det legges foreløpig opp til å vekte hvert selskaps bidrag til porteføljemålet etter hvor mye de utgjør av porteføljens finansierte utslipp. Vår andel av porteføljeselskapenes klimautslipp beregnes basert på våre eierandeler. Her inkluderes scope 1 og scope 2 for alle selskaper, i tillegg til scope 3 for enkelte sektorer slik som olje- og gass og kjøretøyprodusenter. Valget av vekting fører til at Gjensidiges innsats må rettes mot sektorer med store direkte klimagassutslipp slik som transport og industri, samt sektorer med store indirekte utslipp slik som olje- og gassutvinning. I første kvartal 2024 vil Gjensidige delta i SBTi sitt pilotprosjekt for utvikling og implementering av et oppdatert rammeverk med kriterier for vitenskapsbaserte mål i finansinstitusjoner.

SBTi-målet vil dekke store deler av porteføljen, men ikke investeringer som obligasjoner utstedt av stater, fylker og kommuner eller obligasjoner med fortrinnsrett. SBTi-målet vil heller ikke si noe om tilstanden i selskapene i porteføljen som ikke har et SBTi-mål. Disse investeringene dekkes derimot i vårt interne rammeverk for tilpasning til netto nullutslipp innen 2050. Dette rammeverket tar utgangspunkt i SBTi-tilpasningen, men bruker i tillegg et sett av indikatorer og forpliktelser til andre anerkjente initiativer for å vurdere tilstanden i delene av porteføljen som ikke dekkes av SBTimålet. Det interne rammeverket har en lineær målformulering slik som SBTi-målet har, der til pasningen er satt til 100 prosent innen 2030. I tillegg har vi etablert en styringskanal som viser hvor store avvik fra målsetningen som kan tillates. Ved brudd på styringskanalen skal det fremmes tiltak fortløpende for å sørge for at porteføljens tilpasning ikke avviker for mye fra utslippsbanen for 1,5 grader. Vi forventer at det interne ramme verket vil være en ledende indikator på tilpasnings graden som omfattes av SBTi-rammeverket. Over tid forventer vi også at flere aktivaklasser vil

inkluderes i SBTi-rammeverket, og inkluderes i mål som verifiseres av en tredjepart. Rammeverket er vedtatt av konsernstyret og inngår i styrings dokumentene for investeringsvirksomheten og konsernets risikoappetitt.

En tilpasningsgrad på 0 prosent tilsier at selskapet ikke gjør noe for å vri virksomheten bort fra historisk trend. En tilpasningsgrad på 100 prosent tilsier at selskapet følger en utslippsbane mot globale netto nullutslipp innen 2050. Hvert selskap vil møte ulike krav basert på hvilken sektor og region de opererer i. Utgangspunktet for tilpasningen til netto nullutslipp måles mot et utgangspunkt i porte føljens sammensetning per 31.12.2021. Denne ble målt til 50,1 prosent. Rundt denne tilpasningen er det opprettet en styringskanal på +/- 25 prosent. Den nedre delen av styringskanalen går mot 100 prosent innen 2032, mens den øvre delen av styringskanalen går mot 100 prosent innen 2028. Dette er ment å sikre en stabil tilpasning over tid.

Gjensidige investerer vesentlige midler i norske virksomheter som er bredt koblet opp mot petroleumsnæringen. Vi ser generelt at vår eksponering mot norsk næringsstruktur kan utgjøre en utfordring og stille oss overfor flere dilemmaer i årene frem mot 2050. Les mer om ansvarlige investeringer i kapittelet Ansvarlige investeringer .

Deling av kunnskap med Finans Norge, Skift og andre

• Vi deltar i ulike nettverk i regi av Finans Norge hvor vi deler status på vårt arbeid og bidrar til felles forståelse av regelverk og hvordan man kan arbeide for å redusere klimautslipp:
• Klimaregnskap
• Sette mål i henhold til the Science Based Targets initiative.
• Gjennom Sirkulærskiftet har vi bidratt med innspill til behov for regelverksendringer som kan bidra til å fjerne barrierer for et sirkulært skifte i næringslivet, herunder:
• bruktsalg og reparasjon
• ombruk av materialer
• gjenvinning

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Tryggere samfunn Kundetilfredshet Skadeforebygging Økonomisk trygghet Sosial inkludering Menneske- og arbeidstakerrettigheter Psykisk og fysisk helse Kompetanse og mangfold Hovedtall Tryggere samfunn Hovedtall Våre medarbeidere	81 82 85 89 94 96 98 100 104 106
Klima og natur Begrense klimautslipp Klimatilpasning Overforbruk Matsikkerhet Hovedtall Klima og natur	111 112 119 125 127 130
Finansiell verdiskaping Ansvarlige investeringer Hovedtall Ansvarlige investeringer Finansiell soliditet Vårt engasjement for eiere og långivere	135 136 141 142 143
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Klimatilpasning

– vårt arbeid med EUs taksonomi

Det forventes hyppigere værhendelser som følge av klimaendringer. Vi lever av å forstå risiko og prise den riktig. Derfor har vi arbeidet med klimascenarioer siden 2009, i samarbeid med Norsk Regnesentral.

Ved å kombinere skadedata og data om bygninger, topografi og meteorologi med klimascenarier har vi nå god innsikt i hvordan klimaendringer vil påvirke skaderisiko frem til 2100. Vi skal bruke vår innsikt til

å påvirke og hjelpe våre kunder, samarbeidspartnere og samfunnet for øvrig med å forstå konsekvensene av klimarisiko, slik at relevante tilpasninger gjennomføres.

VESENTLIG PÅVIRKNING	FINANSIELL PÅVIRKNING
(KLIMA, NATUR OG SOSIALE FORHOLD)	RISIKO	MULIGHETER
Gjennom klimatilpassede forsikringer og tjenester kan vi potensielt påvirke til reduserte klimarelaterte skader. Dette gjør vi med konkrete skadeforebyggende råd og tilpasningstiltak, som vil gjøre våre kunder og samfunnet mer robust mot konsekvenser av klimaendringer. Vi påvirker myndighetene ved at vi deler data og kunnskap for å bidra til bedre samfunnsplanlegging, og at værutsatte områder ikke blir utbygget.	Risiko for økte skadeutbetalinger som følge av hyppigere værhendelser og fysisk klimarisiko. Risiko for manglende forståelse eller oversikt over relevante konsekvenser, slik at vi priser risiko feil. Feil vurdering av effekt av klimatilpasninger og feil prising av risiko. Utilstrekkelige råd om klimatilpasning, som kan redusere kundetilfredshet og påvirke skadefrekvensen.	Mulighet til å øke kundetilfredsheten ved å tilby relevante produkter og tjenester, også ved å sam arbeide med andre som kan levere skadeforebyggende løsninger. Mulighet til å redusere skadeomfang gjennom insentiver til mer effektiv klimatilpasning hos våre kunder. Mulighet til å utvikle nye produkter og tjenester som bidrar til klimatilpasning i tråd med EUs taksonomi forordning, og påvirke vår grønne brøk.

KORTSIKTIGE MÅL	KPI	VIKTIGE TILTAK 2023	NYE TILTAK 2024
80 prosent av premieinntektene fra forsikringer som omfattes av EUs taksonomi for skadeforsikring skal være bærekraftige innen 2026.	29 prosent av premieinntekter er taksonomitilpasset i 2023.	I 2023 har vi fortsatt vårt arbeid med å klimatilpasse våre viktigste produk ter i Norge til EUs taksonomikrav. 5 av våre viktigste produkter er tilpasset ved slutten av året. Vi har også utført en analyse av utvikling i klimarisiko frem til 2100, for alle norske kommuner. Denne bidro til mange nyhetsartikler i 2023.	Videreføre vårt arbeid med å taksonomi tilpasse flere forsikringer og levere på våre operasjonelle mål. Videreføre vårt arbeid med å finne relevante tiltak i dialog med de mest risikoutsatte kommunene i Norge. Samarbeide med bransjeorganisasjoner om klimatilpasningstiltak som gir høy samfunnsverdi.

STYRENDE DOKUMENTER

• Se våre styrende dokumenter på gjensidige.com

ROLLER OG ANSVAR

• Analyse, Produkt og Pris
• Kundefront (Salg og Skade)

STRATEGI

• Vekst nær kjernevirksomheten: mobilitet, bolig og helse.
• Bærekraftstemaer skal gjennomsyre alt vi gjør i kjernevirksomheten.

MÅL

Mellomlang sikt:

• 80 prosent av premieinntektene fra forsikringer som omfattes av EUs taksonomi for skadeforsikring skal være bærekraftige innen 2026.

FNs BÆREKRAFTSMÅL

Delmål: 11.5, 11.6 og 11a

GRI-referanse: 417 ESRS-referanse: E1, S4

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Tryggere samfunn Kundetilfredshet Skadeforebygging Økonomisk trygghet Sosial inkludering Menneske- og arbeidstakerrettigheter Psykisk og fysisk helse Kompetanse og mangfold Hovedtall Tryggere samfunn Hovedtall Våre medarbeidere	81 82 85 89 94 96 98 100 104 106
Klima og natur Begrense klimautslipp Klimatilpasning Overforbruk Matsikkerhet Hovedtall Klima og natur	111 112 119 125 127 130
Finansiell verdiskaping Ansvarlige investeringer Hovedtall Ansvarlige investeringer Finansiell soliditet Vårt engasjement for eiere og långivere	135 136 141 142 143
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Slik jobber vi med klimatilpasning

Skadeforsikring har en særlig viktig rolle i samfunnet med å bidra til å forstå risiko for liv, helse og verdier, også når det gjelder værhendelser. Det vil si at vi kan bidra vesentlig til miljømålet for klimatilpasning for våre kunder, som er hoved kriteriet for EUs taksonomikrav for skadeforsikring. Vår rolle er sentral ved at vi kan bruke vår kunnskap og innsikt til å hjelpe kundene med å forstå sin egen fysiske klimarisiko, og sørge for at nødvendige klimatilpasningstiltak gjennomføres. Klimatilpasning kan noen steder være nødvendig for at det skal være mulig å forsikre seg mot klimarelaterte hendelser også fremover.

Ved utløpet av 2023 hadde vi tilpasset vilkår for fem forsikringsprodukter slik at de er bærekraftige og bidrar til klimatilpasning i henhold til EUs taksonomi.

Vi har siden 2009 hatt et tett samarbeid med Norsk Regnesentral (NR) for å forstå klimarisiko. Vi har delt historiske skadedata med dem, slik at de har kunnet kombinere skadedata med de mest anerkjente klimascenarioene. Resultatet av dette analysearbeidet har vi integrert i vår risikoprising, og dette er et av de viktigste tiltakene for at vi har vært i stand til å møte kriteriet med fremadskuende sofistikert risikoprising, som er ett av fem kriterier for taksonomitilpasning. Vi har samarbeidet med NR om analyser av klimarisiko knyttet til værhendelser i Norge og Danmark. Vi har også støttet Norsk Regnesentrals arbeid med å publisere en vitenskapelig artikkel om konsekvenser av klimaendringer basert på våre skadedata. Resultatet av dette arbeidet ble publisert i tidsskriftet Journal of the Royal Statistical Society høsten 2023, og vi arbeider nå med å integrere innsikten herfra i våre produkter og tjenester.

Bygninger har forskjellig risiko for skader som følge av værhendelser, avhengig av bygningenes egenskaper, plassering i terrenget og været der bygningene står. Mot slutten av århundret vil noen områder oppleve en forverring av klimaet med cirka 30 prosent mer nedbør, mens det i andre områder holder seg relativt stabilt. Dette bidrar til å forsterke risikoforskjeller mellom ulike områder. Forskjellige bygninger kan respondere ulikt på endringer i klimaet ut ifra forskjeller i egenskaper og beliggenhet i terrenget. Derfor har vi i vår analyse inkludert geografi, topografi, historiske skadedata og overordnet klimarisiko. Vi har offentliggjort vår rangering av klimaendringseffekter, og ønsker i 2024 å gå i dialog med de mest klimautsatte kommunene for å se om vi kan bidra til gode klimatilpasningsløsninger.

Hvordan vi har arbeidet med utvikling av bære kraftige forsikringer i henhold til EUs taksonomi er beskrevet i avsnittet Vår oppfølging av EUs taksonomi.

Vårt styrevedtatte mål om at 80 prosent av premieinntekter skal være tilpasset innen 2026, er vårt operasjonelle mål. Over brøkstreken har vi premieinntektene fra de forsikringene som oppfyller EU-taksonomiens kriterier for bærekraftig skadeforsikring, vesentlig skade på andre miljømål, og sosiale minstekrav. Under brøkstreken har vi premieinntektene for alle forsikringene som kan bli tilpasset etter EUs taksonomikrav (eligible). I vedlegg 6 har vi vist grønn brøk i henhold til taksonomirapporteringskravene, som har alle premieinntekter under brøkstreken.

	Innholdsfortegnelse	3
	Del 1 INTRODUKSJON	5
	Del 2 SELSKAPET	17
	Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
	Del 4 VERDISKAPING	80
	Tryggere samfunn Kundetilfredshet Skadeforebygging Økonomisk trygghet Sosial inkludering Menneske- og arbeidstakerrettigheter Psykisk og fysisk helse Kompetanse og mangfold Hovedtall Tryggere samfunn Hovedtall Våre medarbeidere Klima og natur	81 82 85 89 94 96 98 100 104 106 111
	Begrense klimautslipp Klimatilpasning Overforbruk Matsikkerhet Hovedtall Klima og natur	112 119 125 127 130
	Finansiell verdiskaping Ansvarlige investeringer Hovedtall Ansvarlige investeringer Finansiell soliditet Vårt engasjement for eiere og långivere	135 136 141 142 143
	Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
	Del 6 REGNSKAP	164
	VEDLEGG 2023	315

fra skadeforsikring

Grønn brøk forsikring

* Premieinntekter knyttet til utvinning, produksjon, salg eller eiendommer og kjøretøy knyttet til fossil energi (kull, olje og gass) kan ikke inkluderes i taksonomitilpassede premieinntekter. Derfor har vi tatt ut premieinntektene basert på kundenes NACE-koder. NACE-koder må registreres i foretaksregisteret for alle selskaper, og viser hovedaktivitet for virksomheter og er etter avstemming med FNO beste tilgjengelige kilde for å finne fossile virksomheter.

(Premieinntekter for taksonomitilpassede produkter − premieinntekter som utgjør vesentlig skade*)

Premieinntekter fra skadeforsikring som kan klassifiseres som bærekraftig (eligible)

GJENSIDIGES BRØK PER 31.12.2023

Taksonomitilpassede produkter 9 118 mill. kroner – DNSH 1 467 mill. kroner

Premieinntekter som kan klassifiseres som bærekraftig 2023 (eligible ) 31 454 mill. kroner 1, 2

= 29 prosent

¹ Brøken reflekterer vårt styrevedtatte mål. Nevneren er forfalte bruttopremier (Gross written premiums – GWP) knyttet til de forsikringsprodukter som er omfattet av taksonomien. GWP er rapportert i Gjensidiges kvartalsrapport for Q4 2023. Teller er GWP for tilpassede produkter. Forholdet mellom GWP og premieinntekter fra skadeforsikring (netto) fremkommer av dokumentet

- APM Alternative resultatmål som er publisert på gjensidige.com/rapportering.

² Basert på rapporteringsmal, som fremkommer av vedlegg IX og X til Commission Delegated Regulation (EU) 2021/2178, er det total GWP og ikke begrenset til de produkter og tjenester som kan bli omfattet av regelverket som skal utgjøre nevner. Vår totale GWP for 2023 er 37,05 milliarder kroner. Våre taksonomitilpassede produkter utgjør GWP tilsvarende 9,1 milliarder NOK, 25 prosent av vår GWP.

.

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Tryggere samfunn Kundetilfredshet Skadeforebygging Økonomisk trygghet Sosial inkludering Menneske- og arbeidstakerrettigheter Psykisk og fysisk helse Kompetanse og mangfold Hovedtall Tryggere samfunn Hovedtall Våre medarbeidere	81 82 85 89 94 96 98 100 104 106
Klima og natur Begrense klimautslipp Klimatilpasning Overforbruk Matsikkerhet Hovedtall Klima og natur	111 112 119 125 127 130
Finansiell verdiskaping Ansvarlige investeringer Hovedtall Ansvarlige investeringer Finansiell soliditet Vårt engasjement for eiere og långivere	135 136 141 142 143
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Vår oppfølging av EUs taksonomi

Lov om bærekraftig finans gjennomfører EUs taksonomiforordning (Regulation (EU) 2020/852) i norsk rett. Loven trådte i kraft 1. januar 2023 og stiller krav til taksonomirapportering for regnskapsåret 2023. Dette er tredje år Gjensidige rapporterer på taksonomiarbeidet.

GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE AV VÅR TAKSONOMI-RAPPORT

EUs taksonomiforordning (Regulation (EU) 2020/852) er et klassifikasjonssystem som etablerer en liste over bærekraftige økonomiske aktiviteter. Formålet er å øke miljømessig bærekraftige investeringer og bidra til at EU når sine klima- og miljømål for 2030. Gjensidige er omfattet av taksonomiforordningen med tilhørende rapporteringskrav gjennom å være et selskap med over 500 ansatte, og ved å være underlagt bestemmelsene for ikke-finansiell rapportering knyttet til EU-direktiv EU 2014/95 (NFRDdirektivet), samt norsk lovverk som implementerer disse bestemmelsene.

Beskrivelsen av vår oppfølging av EUs taksonomi med tilhørende data er, på linje med resten av den integrerte årsrapporten for 2023, basert på IFRS® Sustainability Disclosure Standards og refererer også til Gjensidiges konsoliderte finansielle rapportering for 2023. Data om vår taksonomioppfølging er knyttet til et konsolidert konsernnivå og presenteres i norske kroner (NOK), på linje med vår konsoliderte finansielle rapportering. Data basert på andre valutaer er regnet om til verdier i norske kroner basert på månedlige gjennomsnittlige vekslingsrater. På grunn av avrundingseffekter kan det være at absolutte tall og prosentandeler ikke summerer seg opp til en nøyaktig total.

Skadeforsikring kan etter taksonomiforordningen forstås som en muliggjørende økonomisk aktivitet. En muliggjørende økonomisk aktivitet skal anses å bidra vesentlig til ett eller flere av miljømålene fastsatt i taksonomiforordningen, dersom den direkte gjør det mulig for andre aktiviteter å bidra vesentlig til ett eller flere av disse målene. For skadeforsikring kan dette særlig forstås med henblikk på forebygging av klimarisiko. De tekniske kriteriene for bærekraftig skadeforsikring er derfor en del av miljømålet for klimatilpasning, og foreløpig kun dette miljømålet. De tekniske kriteriene viser til at skadeforsikring vil kunne gi vesentlige bidrag til klimatilpasning gjennom sine produkter.

RAMMER FOR VÅR FORTOLKNING

Gjensidige legger til grunn gjeldende lovgivning og veiledning knyttet til EUs taksonomi som foreligger ved årsavslutningen for 2023. Det er usikkerhet knyttet til fortolkningen av dette regelverket, og vi har derfor – etter beste skjønn – foretatt avveininger og lagt inn forutsetninger om avgrensning av relevante premieinntekter ut fra den tolkning vi per nå mener det er naturlig å foreta. Tilsvarende har vi foretatt slik fortolkning med hensyn til de tiltak vi har stipulert som å være i samsvar med taksonomi-forordningens kriterier for bærekraftig skadeforsikring.

Ved å være tidlig ute, og ut fra manglende presedens og erfaringer å bygge på, har vi som selskap lagt et beste skjønn til grunn for våre fortolkninger av regelverket, både med hensyn til forordningens avgrensning av relevante premieinntekter (eligibility), og med hensyn til hvordan vi har fortolket og operasjonalisert kriteriene for å imøtekomme kravene til et taksonomitilpasset forsikringsprodukt (alignment). Alternativet kunne være å avvente nærmere utfyllende retningslinjer, kommentarer og eventuell rettspraksis. Imidlertid har vi funnet det riktig å etterkomme vår ambisjon om å ta taksonomiforordningen på alvor fra et tidlig tidspunkt, og derigjennom legge en tidlig fortolkning til grunn.

Gjensidige følger videre utvikling av relevant regelverk og veiledning nøye, i tillegg til den praksis som vil følge av at regelverket modnes og tas bredere i bruk. Gjensidige er forberedt på å kunne justere tilnærming, fortolkning og rapportering i samsvar med den videre utvikling og kommende endringer.

Se også vedlegg 6 med vår formelle rapportering i henhold til EUs forordning og rapporteringsskjema.

VÅRT ARBEID MED KLIMATILPASNINGS-TILTAK I FORSIKRINGER

Innen 2026 skal 80 prosent av de av våre forsikringer som omfattes av taksonomien (som er «eligible»), være tilpasset («aligned») relevante tekniske kriterier og kunne klassifiseres som «bærekraftig skadeforsikring» etter taksonomiforordningen. Dette målet ble vedtatt av konsernets styre i 2021, og er strategisk retningsgivende for vårt bærekraftsarbeid. På bakgrunn av dette ble det etablert et tverrfaglig pilotprosjekt i selskapet med formål å gjøre seg kjent med rammeverket og juridisk fortolkning, operasjonalisere kriteriene, og utvikle og fase inn de produktendringer som vi anser som nødvendige for å imøtekomme taksonomiens kriterier for bærekraftig skadeforsikring, gitt vår ambisjon frem mot 2025. Fra 2023 er arbeidet med taksonomitilpasning integrert i vår ordinære virksomhet. Måloppnåelsen for taksonomien inngår også som del av konsernledelsens Performance Agreement.

Som underlag for å tilpasse forsikringer til taksonomiens tekniske kriterier har vi først måttet identifisere andelen av våre totale premieinntekter som omfattes («eligibility») av taksonomiens definisjon av skadeforsikring. Kapittel 10.1 i forordningens vedlegg 2 lister opp hvilke produktkategorier som skal inkluderes. EU-kommisjonen vurderer disse kategoriene som de mest relevante ved forsikring mot klimarisiko. Vi har tolket EUs forordning slik at det er de totale premieinntekter fra de relevante, taksonomiomfattede produktkategorier som kan anses som relevante for kriteriene for bærekraftig skadeforsikring, og ikke kun den andel av premieinntektene som i utgangspunktet er direkte rettet mot klimatilpasning. Vi har derfor beregnet andelen taksonomirelevante premieinntekter (eligibility) ut fra de totale premieinntekter fra de relevante forsikringsproduktene. Denne tolkningen er foretatt i dialog med andre selskaper i vår næring i Norge, og i samråd med Finans Norge. Disse baseres på kategoriene i Solvens II-regelverket. Vi har derfor gått igjennom våre produkter, ut fra samme kategorisering som i vår finansielle rapportering, og funnet frem til de forsikringsproduktene vi

anser å være omfattet av forordningens opplistede produktkategorier. Vi har beregnet at total andel premieinntekter som er relevante i henhold til taksonomien er 85 prosent for 2023.

Et hovedkrav for å betegnes som «bærekraftig økonomisk aktivitet» i henhold til taksonomien (aligned), er at aktiviteten bidrar vesentlig til ett miljømål uten å ha vesentlig negativ innvirkning på noen av de øvrige fem miljømålene. Ut fra dette, og i samsvar med vårt strategiske mål, har vi gjennom 2023 arbeidet systematisk med å gjennomgå våre forsikringer slik at de oppfyller kriteriene i taksonomien. Videre har vi mottatt en attestasjonsuttalelse med begrenset sikkerhet for taksonomirapporteringen av 2023. Vi overvåker regelverksutviklingen og skal bidra til at nødvendige tiltak gjennomføres for å imøtekomme videre oppdatering av disse kriteriene. I 2024 vil vi jobbe med å taksonomitilpasse flere produkter, og med det bidra til ytterligere klimatilpasningstiltak.

KLASSIFISERING AV SKADEFORSIKRINGS-PRODUKTER I HENHOLD TIL TAKSONOMIEN

I 2022 var Gjensidige det første norske skadeforsikringsselskapet som lanserte en forsikring som var bærekraftig i henhold til EUs taksonomi. Så langt er følgende forsikringer for det norske markedet klimatilpasset: næringsbygg, borettslag og sameier, privat bolig og innbo, og motor for privatmarkedet, ut fra vår forståelse og fortolkning av taksonomiforordningen, slik vi har omtalt ovenfor, og gjennom vår formelle rapport i vedlegg 6. Ut fra dette er vår vurdering at 29 prosent av våre omfattede premieinntekter for 2023 er i samsvar med taksonomiens kriterier for bærekraftig skadeforsikring. Se også vår brøk på side 122, samt vår rapportering i henhold til forordningens formelle rapporteringsskjema i vedlegg 6.

For den enkelte kunde gjelder de nye vilkårene først når forsikringen blir fornyet. Ettersom forsikringsavtaler gjelder for ett år av gangen, og kundene fornyer på ulike tidspunkter gjennom året, vil det ta ett år før en endring gjelder for alle kunder. Det betyr at taksonomikriteriene først vil gjelde alle kundene som har disse forsikringene i løpet av 2024.

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Tryggere samfunn Kundetilfredshet Skadeforebygging Økonomisk trygghet Sosial inkludering Menneske- og arbeidstakerrettigheter Psykisk og fysisk helse Kompetanse og mangfold Hovedtall Tryggere samfunn Hovedtall Våre medarbeidere	81 82 85 89 94 96 98 100 104 106
Klima og natur Begrense klimautslipp Klimatilpasning Overforbruk Matsikkerhet Hovedtall Klima og natur	111 112 119 125 127 130
Finansiell verdiskaping Ansvarlige investeringer Hovedtall Ansvarlige investeringer Finansiell soliditet Vårt engasjement for eiere og långivere	135 136 141 142 143
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Taksonomitilpasningen av de ovennevnte forsikringene er et resultat av systematisk arbeid over tid med å forstå og hensynta klimarisiko. Tilpasning til taksonomikriteriene innebærer at forsikringen dekker kunden for relevante klimarisikoer, at vi gir insentiver til skadeforebygging, og at vi baserer pris på fremtidsscenarioer, ikke kun på historiske skadedata. Vi vil arbeide videre med tiltak som kan bidra til ytterligere klimatilpasning, ut fra økt innsikt om klimarisiko. Ikke minst basert på vårt samarbeid med Norsk Regnesentral vil vi få økt innsikt i konkret klimarisiko knyttet til lokale forhold, som igjen vil muliggjøre mer konkrete og tilpassete råd om skadeforebygging til våre kunder.

VI BENYTTER EN FREMADSKUENDE MODELLERING AV KLIMARISIKO SOM GRUNNLAG FOR PRISING

I samarbeid med Norsk Regnesentral har vi gjennomført analyser der skadedata kombineres med værdata og klimafremskrivninger for å kunne legge bedre grunnlag for fastsettelse av riktig pris. I 2021 finansierte vi et vitenskapelig arbeid ved Norsk Regnesentral knyttet til nedbør, som bygger på disse analysene. Dette resulterte i en artikkel som ble publisert i Journal of the Royal Statistical Society våren 2023. Vi ønsker å videreutvikle bruken av slike scenarier og analyser for å oppnå et best mulig grunnlag for prisfastsettelse. I 2022 ble en tilsvarende analyse av danske forhold gjennomført av Norsk Regnesentral. Denne analysen inkluderte både nedbør og storm. I 2023 har vi også fått utarbeidet en analyse av hvilke norske kommuner som blir mest påvirket av klimaendringene. Dette er viktig innsikt som vi skal bruke i vårt arbeid med klimatilpasning fremover.

VÅRE FORSIKRINGER INNEHOLDER INSENTIVER FOR SKADEFOREBYGGENDE TILTAK

For forsikringer knyttet til næringsbygg, borettslag og sameier tilbyr vi inntil 10 prosent avslag på pris knyttet til risiko for vannskader for kunder som sertifiserer sine bygg i henhold til BREEAM-NOR eller Bream In Use med poeng for klimarisikotilpasning.

For privatbolig- og innboforsikringen er det innført mulighet for rabatt dersom boligen

tilfredsstiller bestemte krav til klimarisikotilpasning. I tillegg forplikter vi oss til å spre kunnskap om klimarisikotilpasning, og informere kundene om hvordan de kan gjøre bærekraftige valg.

For motor privat har vi lansert en kostnadsfri punkteringsdekning som gir fritak for bonustap ved eventuell skade. Dekkene må oppfylle Gjensidiges krav til tilstand og mønsterdybde, og dekksjekk skal være utført hos en profesjonell aktør. Med dette tiltaket blir kjøring med gode dekk premiert, da dette reduserer risikoen for ulykker. Vi anser at klimaendringer vil føre til mer ustabile værforhold som vil øke ulykkesrisikoen, og at det dermed er et viktig tilpasningstiltak å tilrettelegge for bruk av bedre bildekk. Vi har ambisjon om å tilby flere skadereduserende produkter og tjenester fremover. Vi skal særlig jobbe med tiltak som reduserer klimarelaterte skader, da det er dette taksonomien stiller krav til.

VI UTVIKLER INNOVATIVE FORSIKRINGS-DEKNINGER SOM TILFREDSSTILLER KRAV TIL KLIMATILPASNING

Vi tilbyr forsikringer som erstatter klimarelaterte skader, som for eksempel naturskader og driftsavbrudd. Vi skiller mellom klimarelaterte skader som dekkes av Norsk Naturskadepool og de som dekkes direkte av Gjensidige. Våre taksonomitilpassede forsikringer har ingen unntak for klimarelaterte hendelser. Når det gjelder taksonomikravet om risikooverføring, inneholder de taksonomitilpassede eiendomsforsikringene automatisk dekning for husleietap.

VI HAR SYSTEMER FOR Å DELE DATA OG KUNNSKAP MED DET OFFENTLIGE

Vi deler skadedata og kunnskap om konsekvenser av klimaendringer med norske myndigheter i samarbeid med Finans Norge. Vi deler også skadedata med danske og svenske myndigheter etter forespørsel, særlig knyttet til eiendom. Vi vil imøtekomme forespørsler om eventuell ytterligere deling av skadedata, i tråd med taksonomiens spesifikasjoner. Dette omfatter også data knyttet til klimarelaterte skader på næringsbygg, som del av vår taksonomitilpasning av denne forsikringen.

VI HAR LANG TRADISJON FOR Å HA DE HØYESTE STANDARDER FOR SKADEOPPGJØR

Vi håndterer de aller fleste skademeldinger selv, og setter vår ære i å gi rask og god hjelp. Cirka 80 prosent av skadene meldes digitalt. Vi har et beredskapsapparat som sikrer at kundene får nødvendig hjelp i katastrofesituasjoner. Vi støtter gjenbruk og sirkulærøkonomi, som er et av EUtaksonomiens miljømål.

DO NO SIGNIFICANT HARM-KRITERIET (DNSH)

Oppfyllelse av de ovenstående kriteriene for bærekraftig skadeforsikring legger grunnlag for at vi kan bidra vesentlig til klimatilpasning i henhold til EUs taksonomi. I tillegg må produkter som skal være i samsvar med taksonomikriteriene også sjekkes med hensyn til det såkalte Do No Significant Harm-kriteriet (DNSH). DNSH omfatter økonomiske aktiviteter som ikke er i samsvar med taksonomiens krav til bærekraftig økonomisk aktivitet. For skadeforsikring er dette knyttet til miljømål 1 – redusere og forebygge klimagassutslipp, og omfatter aktivitetene utvinning, lagring, transport og videreforedling av fossile drivstoffer. Vi har benyttet NACE-koder fra det norske foretaksregisteret som utgangspunkt for å identifisere disse aktivitetene i vår portefølje. Vi har ikke hatt anledning til å etterprøve kodene. Premieinntekter som kan knyttes til DNSH etter en slik gjennomgang må trekkes fra de aktivitetene som faller inn under taksonomikriteriet. Premieinntekter fra DNSH regnes derfor som ikkebærekraftige. Dette vises i vår brøk, slik den er fremstilt i figuren på side 124.

SOSIALE MINSTEKRAV

En aktivitet må også oppfylle minstekrav til sosiale og styringsmessige forhold for å være i samsvar med taksonomikriteriene. Gjensidige er forpliktet av de minimumskravene som settes gjennom internasjonal og nasjonal lovgivning. I tillegg stiller vi krav til våre leverandører og samarbeidspartnere om at de følger FNs 10 Global Compact-prinsipper, herunder menneske- og arbeidstakerrettigheter. I tråd med den norske åpenhetsloven redegjør vi for dette årlig gjennom vår aktsomhetsvurdering i

vedlegg 4. Våre taksonomitilpassede forsikringer er derfor også omfattet av de undersøkelser vi gjør av relevante leverandører og samarbeidspartnere for å sikre oppfyllelse av de sosiale minimumskravene.

TAKSONOMIRAPPORTERING – INVESTERINGER

For investeringsporteføljen rapporterer vi i årsrapporten 2023 på eksponeringer som er tilpasset (aligned) EU-taksonomien. Taksonomiomfattede eiendeler (eligible) knytter seg til økonomiske aktiviteter som dekkes av taksonomiens miljømål, som har potensial til å bli definert som taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter. Taksonomiforenlige eiendeler (aligned) knytter seg til økonomiske aktiviteter som dekkes av taksonomiens miljømål. Finansinstitusjoners obligatoriske taksonomiopplysninger skal kun baseres på informasjon rapportert av foretak/ utstedere. Vi har benyttet oss av rapporterte data innhentet av Bloomberg for dette formålet, og har i tabellen nedenfor også inkludert tilleggsinformasjon basert på estimater fra Bloomberg. Totale eiendeler inkluderer konsernets samlede kapital under forvaltning, inkludert kundemidler i innskuddspensjonsprodukter, men ikke eiendeler som er å betrakte som porteføljeforvaltningstjenester for andre finansielle institusjoner. Eksponering mot offentlige enheter (stater, sentralbanker, overnasjonale enheter, kommuner og fylkeskommuner) er holdt utenfor, både i teller og nevner, i beregningene. Fullstendig rapportering er tilgjengelig som vedlegg til årsrapporten.

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Tryggere samfunn Kundetilfredshet Skadeforebygging Økonomisk trygghet Sosial inkludering Menneske- og arbeidstakerrettigheter Psykisk og fysisk helse Kompetanse og mangfold Hovedtall Tryggere samfunn Hovedtall Våre medarbeidere	81 82 85 89 94 96 98 100 104 106
Klima og natur Begrense klimautslipp Klimatilpasning Overforbruk Matsikkerhet Hovedtall Klima og natur	111 112 119 125 127 130
Finansiell verdiskaping Ansvarlige investeringer Hovedtall Ansvarlige investeringer Finansiell soliditet Vårt engasjement for eiere og långivere	135 136 141 142 143
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Taksonomibrøk investeringer

Eksponering mot aktiviteter som omfattes av taksonomien (eligible) (Omsetningsbasert)

OBLIGATORISK RAPPORTERING		FRIVILLIG RAPPORTERING
Andel av totale eiendeler/aktiva %	Eksponering i millioner kroner	Andel av totale eiendeler/aktiva %	Eksponering i millioner kroner
4,2 %	4 510,2	21,7 %	23 123,1
1,4 %	1 522,8	2,9 %	3 106,8
100,0 %	106 434,8	100,0 %	106 434,8

Eksponering mot aktiviteter som dekkes av taksonomien (aligned) (Omsetningsbasert)

Eiendeler som dekkes av KPI-en (andel av samlede eiendel under forvaltning) (unntatt offentlige enheter)

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Tryggere samfunn Kundetilfredshet Skadeforebygging Økonomisk trygghet Sosial inkludering Menneske- og arbeidstakerrettigheter Psykisk og fysisk helse Kompetanse og mangfold Hovedtall Tryggere samfunn Hovedtall Våre medarbeidere	81 82 85 89 94 96 98 100 104 106
Klima og natur Begrense klimautslipp Klimatilpasning Overforbruk Matsikkerhet Hovedtall Klima og natur	111 112 119 125 127 130
Finansiell verdiskaping Ansvarlige investeringer Hovedtall Ansvarlige investeringer Finansiell soliditet Vårt engasjement for eiere og långivere	135 136 141 142 143
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Overforbruk

– sirkulærøkonomi i vår skadebehandling

Overforbruk er en av de største utfordringene vi står overfor, og er også rotårsak til tap av natur og store klimautslipp. Dette er et tema som opptar både kunder, leverandører og våre ansatte. I vår

skadebehandling kjøper vi inn betydelige mengder med ulike varer og tjenester for å erstatte skader. Derfor kan vi ved å se på våre verdikjeder finne løsninger som bidrar til mindre forbruk. Det er en

nær sammenheng mellom våre tiltak for å redusere klimautslipp og våre tiltak for økt sirkulærøkonomi. Vi er også opptatt av å forstå de finansielle konsekvenser av naturtap og naturrisiko.

VESENTLIG PÅVIRKNING (KLIMA, NATUR OG SOSIALE FORHOLD) Vi har en faktisk påvirkning gjennom skadebehandling ved å tilpasse våre forsikringsvilkår og krav til leverandører. Vi kan potensielt påvirke forbruk og bidra til redusert behov for ressurser i vår skadebehandling. For å forstå effekten av våre erstatninger bedre har vi etablert et materialregnskap for å synliggjøre forbruk av materialer fra skadebehandlingen. Vi bruker material- og klimaregnskapet som viktig kilde til å faktisk påvirke der vi mener vi kan gi størst effekt. Vi kan noen ganger ha negativ påvirkning ved at vilkårene motiverer til reparasjoner som ikke er strengt nødvendige, som for eksempel småbulker uten bonustap. skade med brukte deler. forbruk som tema.

FINANSIELL PÅVIRKNING
RISIKO	MULIGHETER
Risiko for økte erstatningskostnader og svakere resultat dersom vi ikke klarer å tilpasse våre vilkår og avtaler med leverandører til å støtte mer reparasjon og ombruk. Risiko for tap av kunder som ikke ønsker å få erstattet skade med brukte deler. Omdømmerisiko med mulig tap av kunder dersom vi ikke adresserer overforbruk som viktig kilde til tap av biomangfold og klimaendringer. Risiko for at vi ikke klarer å beholde viktig kompetanse dersom vi ikke tar samfunnsansvar og adresserer over forbruk som tema.	Mulighet til å bygge lojalitet og motivere våre kunder med ulike insentiver for de som ønsker å ta mer klima og miljøvennlige valg, og med det sikre premieinntekter. Bidra til at leverandører vi samarbeider med reduserer sitt materialforbruk og avfall, og med det redusere våre erstatningskostnader. Vi kan bidra til at det etableres markedsplasser for brukte materialer som bidrar til redusert avfall og øker ombruk av materialer, og dermed redusere våre erstatningskostnader.

KORTSIKTIGE MÅL	KPI	VIKTIGE TILTAK 2023	NYE TILTAK 2024
Skadebehandling: Redusere materialforbruk og avfall, noe som bidrar til måloppnåelse for reduksjon av klimautslipp med 35 prosent innen 2025, og 55 prosent innen 2030.	Økt materialforbruk med 1 501 tonn og avfall med 15 tonn sammenlignet med 2019 pga. flere frekvens skader.	Vi gjennomførte regelmessige møter med de største leverandørene for å få bedre innsyn i muligheter for redusert materialforbruk. Vi stiller nye krav til rapportering fra leverandører i oppdaterte rammeavtaler.	reparasjon av biler.
Egen virksomhet: Redusere materialforbruk og avfall, noe som bidrar til måloppnåelse for reduksjon av klimautslipp med 75 prosent innen 2025.	Bidratt til gjenbruk av 608 PC-er og mobiltelefoner. Økt avfall egen virksomhet med 10 tonn sammenlignet med 2022.	Vi samarbeidet med andre næringslivsaktører gjennom Sirkulærskiftet, og bidro til et opprop som ble overlevert til Næringsministeren i Norge sommeren 2023. Vi ble medlem av TNFD forum, som gir oss mulighet til å bygge kompetanse på naturrisikoområdet og gi innspill til utviklingen av rammeverket.

Flere pilotprosjekter igangsettes for å se på muligheten for økt bruk av likeverdige deler i reparasjon av biler.

Fortsette å dele vår kunnskap basert på utredning etter skade, og bidra til redusert skaderisiko, og med det behov for mindre ressurser til reparasjoner og erstatning.

Videreføre vårt samarbeid med Sirkulærskiftet, og dele våre erfaringer slik at vi bidrar til læring og endring der det er behov for det.

STYRENDE DOKUMENTER

• Se våre styrende dokumenter på gjensidige.com

ROLLER OG ANSVAR

• Analyse, Produkt og Pris
• Konserninnkjøp
• Kundefront (Salg og Skade)

STRATEGI

• Vekst nær kjernevirksomheten: mobilitet, bolig og helse.
• Bærekraftstema skal gjennomsyre alt vi gjør i kjernevirksomheten.

MÅL

Mellomlang sikt:

• Egen virksomhet: Redusere klimautslipp med 90 prosent innen 2030, forplikter oss til å kjøpe opprinnelsesgaranti og kompensere restutslipp.
• Skadebehandling: Redusere klimautslipp med 55 prosent innen 2030.

Lang sikt:

• Egen virksomhet: Netto nullutslipp innen 2050.
• Skadebehandling: Netto nullutslipp innen 2050.

FNs BÆREKRAFTSMÅL

Delmål: 12.2, 12.3, 12.5, 13.1, 13.2 og 13.3

GRI-referanse: 301, 306 ESRS-referanse: E1, E5

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Tryggere samfunn Kundetilfredshet Skadeforebygging Økonomisk trygghet Sosial inkludering Menneske- og arbeidstakerrettigheter Psykisk og fysisk helse Kompetanse og mangfold Hovedtall Tryggere samfunn Hovedtall Våre medarbeidere	81 82 85 89 94 96 98 100 104 106
Klima og natur Begrense klimautslipp Klimatilpasning Overforbruk Matsikkerhet Hovedtall Klima og natur	111 112 119 125 127 130
Finansiell verdiskaping Ansvarlige investeringer Hovedtall Ansvarlige investeringer Finansiell soliditet Vårt engasjement for eiere og långivere	135 136 141 142 143
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Slik jobber vi for å redusere overforbruk

Vi kan påvirke naturrisiko både gjennom forsikringsvilkår, i våre erstatninger og i valg av investeringer. Naturrisiko er et tema vi har jobbet med og ser viktigheten av å forstå bedre. Vi stiller krav til oss selv, våre kunder, leverandører og selskaper vi investerer i om å, som et minimum, etterleve FNs Global Compacts tre hovedprinsipper for miljø. Det gjelder føre-var-prinsippet for miljøutfordringer, ta initiativ til å fremme økt miljøansvar og oppmuntre til utvikling og ta i bruk ny teknologi for å redusere naturavtrykket.

Vi utarbeider også materialregnskap for våre erstatninger som grunnlag for klimaregnskap. Dette brukes som grunnlag for å ta bedre beslutninger for hvordan skader skal erstattes. Vi arbeider nå med å forstå bedre hvordan finansiell risiko er knyttet til tap av natur. Dette vil være viktig både ved vurdering av forsikringsrisiko og investeringsbeslutninger.

VÅR PÅVIRKNING TIL MER SIRKULÆRØKONOMI (SCOPE 3)

Vi har kartlagt bruken av blant annet stål, aluminium, plast og tre ved reparasjon av motorkjøretøyer og bygninger. Ved økt grad av reparasjon og bruk av likeverdige deler skal vi bidra til redusert avfall og tap av natur. Vi stiller strenge krav til våre leverandører når det gjelder håndtering av avfall. Vi stiller også strenge krav til våre leverandører om tiltak som sikrer størst mulig resirkulering av materialer, og tiltak som forhindrer forurensning av ferskvann og hav.

Reparasjon og gjenbruk av materialer er et av de høyest prioriterte områdene fremover. Dette ivaretar EUs mål om å redusere naturrisiko ved å begrense avfall og støtte sirkulærøkonomi. Det betyr at vi også kan redusere kostnader knyttet til erstatningsoppgjør med avfallsdeponering, samt benytte ombruksvarer ved reparasjoner.

Økt ombruk kan stimulere næringsutvikling, i tillegg til å bidra til reduksjon av CO2-utslipp og miljøpåvirkning i skadebehandlingen. Derfor har vi flere pilotprosjekter som tester ut nye metoder for mer reparasjon og gjenbruk av deler i alle land vi har aktivitet. For å stimulere til økt bruk av likeverdige deler overtar Gjensidige garantiansvaret for brukte deler som er benyttet ved reparasjoner. Vi garanterer også for eventuelle følgeskader som måtte oppstå på grunn av den aktuelle delen. I tillegg har vi en reparasjonsgaranti som varer i åtte år når reparasjonen utføres på et verksted vi har avtale med. I de fleste tilfeller vil kunden derfor ha en bedre garantidekning etter reparasjon enn før.

Vi kan som forsikringsselskap bidra til mer ombruk i byggenæringen, både gjennom å levere brukte byggevarer fra demontering i forbindelse med skadeoppgjør, samt ved å benytte ombruksvarer til gjenoppbygging der det er aktuelt. Samtidig er det en utfordring å få bedre tilgang til brukte materialer, og behov for nye løsninger for å utnytte ressursene bedre. Gjensidige har derfor siden 2022, sammen med andre selskaper innen blant annet byggenæringen, samarbeidet med Sirkulær Ressurssentral AS (SRS) i Oslo. SRS skal legge til rette for etablering av et fungerende marked for brukte byggevarer i stor skala, med mål om å etablere Europas største ombrukssentral (ombygg.no) med et rikt utvalg av brukte byggevarer. Videre inngikk vi i 2022 et samarbeid med to oppstartsselskaper, Sirken og CoreCelium, som har som formål å få på plass bedre fysiske logistikkløsninger for ombruk av skadde gulvmaterialer.

For motorforsikring har Gjensidige endret oppgjørsprosessen for å sikre at kondemnerte biler selges til demontering og med det bidrar vi til at flere brukte deler kommer på markedet. Vi stiller reparasjonsgaranti som følger bilen, ikke forsikringen. Det gjør det også enklere for verkstedene å benytte brukte deler i skadeoppgjøret.

Vi har økt grensen for når en bil vurderes som totalskadet fra skader som tilsvarer 60 prosent av bilens verdi til 80 prosent. Dette er et tiltak som forlenger levetiden for biler, og bidrar til mindre ressursbruk.

For motorforsikring er også reparasjon og ombruk av elbilbatterier et tema som blir stadig viktigere, både når det gjelder miljøkonsekvenser og kostnader. Elbilbatteriene har høy verdi, og inneholder viktige materialer som vi bør tilstrebe å bruke lengst mulig til sitt opprinnelige formål. Hvis vi forutsetter at alt annet holder seg stabilt, så antar vi at klimaavtrykket fra elbilbatterier øker fra cirka tre prosent av vårt totale klimaregnskap for bil i dag, til 13 prosent om 10 år. Derfor trenger vi mer miljøvennlig batteriproduksjon og økt levetid for batterier. Gjennom vårt takstapparat har vi erfart at det ofte er mulig å finne og benytte likeverdige batterier. Det er derfor viktig med tiltak for å øke kunnskapen om elbilbatterier, og bidra til at det blir mer lønnsomt å gjenbruke dem.

Videre har vi samarbeidet med flere næringslivsaktører gjennom Skift (Næringslivets klimaledere) hvor vi har kartlagt barrierer og drivere for å stimulere til mer sirkulære forretningsmodeller, og forbedrede rammebetingelser for dette. Vi har sammen med andre Skift-medlemmer oversendt innspill om rammebetingelser og virkemidler til norske myndigheter, ved Nærings- og fiskeridepartementet.

Vi har i mange år testet ut forskjellige typer sensorteknologi for å redusere risiko for uhell og skader. Dette er beskrevet nærmere under kapitlet Skadeforebygging. For eksempel gjelder dette sensorer som måler temperatur i el-skap og dermed forebygger brann. Videre utvikling og bruk av sensorteknologi er også et viktig bidrag både for å forebygge skader og til å fremskaffe flere data om faktisk bruk og produktegenskaper. Dette kan igjen bidra til mer effektiv ressursutnyttelse og mindre materialbruk.

Vår konsernpolicy for anskaffelser gjelder innkjøp i hele konsernet. Alle leverandører må signere egenerklæring om samfunnsansvar som krever etterlevelse av FNs 10 Global Compact-prinsipper. Leverandørene bekrefter at de skal:

• Påse at retningslinjer knyttet til internasjonalt anerkjente prinsipper for menneske- og arbeidstakerrettigheter etterleves og at leverandørene følger opp deres underleverandører av varer og tjenester.
• Påse at produkter som leveres til Gjensidige holder høy miljømessig kvalitet, at føre-varprinsippet etterleves, og at miljøteknologi er implementert så langt som mulig.
• Etterleve etiske krav, herunder antikorrupsjon.

Les mer om hvordan vi følger opp våre leverandører på våre nettsider.

$$\mathbf{u}\mathbf{k}$$

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Tryggere samfunn Kundetilfredshet Skadeforebygging Økonomisk trygghet Sosial inkludering Menneske- og arbeidstakerrettigheter Psykisk og fysisk helse Kompetanse og mangfold Hovedtall Tryggere samfunn Hovedtall Våre medarbeidere	81 82 85 89 94 96 98 100 104 106
Klima og natur Begrense klimautslipp Klimatilpasning Overforbruk Matsikkerhet Hovedtall Klima og natur	111 112 119 125 127 130
Finansiell verdiskaping Ansvarlige investeringer Hovedtall Ansvarlige investeringer Finansiell soliditet Vårt engasjement for eiere og långivere	135 136 141 142 143
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Matsikkerhet

– vi forsikrer hele verdikjeden

Klimaendringer vil påvirke tilgangen på mat og vann, og kvaliteten på avlinger. Det kan bli en stor utfordring å oppnå netto nullutslipp uten å redusere tilgangen på mat. Gjensidige tilbyr forsikring for hele verdikjeden for matproduksjon, og vi har en mulighet til å påvirke matsikkerhet både gjennom vårt forsikringstilbud og rådgivning om temaer som dyrevelferd og klimatilpasning.

VESENTLIG PÅVIRKNING (KLIMA, NATUR OG SOSIALE FORHOLD)
Vi er en stor leverandør av forsikring til bønder og hele

verdikjeden i landbruket, og kan med det potensielt bidra til økonomisk trygghet for produsentene av mat og med det også matsikkerhet. Vi samarbeider med de forskjellige aktørene i land-

bruket, og støtter opp om tiltak som potensielt kan sikre bedre helse for bønder gjennom tilgang til psykolog og økonomiveileder, og god dyrevelferd.

Vi har et Bærekraftfond sammen med Norges Bondelag, og bidrar gjennom dette til å finansiere skadeforebyggende aktiviteter.

FINANSIELL PÅVIRKNING
RISIKO	MULIGHETER
Endringer i værforhold kan gi avlingsskader som vil gi økte skadeutbetalinger.	Relevante og gode forsikringsprodukter for landbruket øker kundetilfredsheten og sikrer premieinntekter.
Endringer i klima og andre rammebetingelser kan gi økt økonomisk usikkerhet og nedgang i antall gårdsbruk og mulig tap av premieinntekter.	Gjennom tiltak for å bedre bønders helse øker vi kundetilfredsheten.
Økt naturrisiko og risiko for tap av biomangfold, samt inntreden av fremmede arter, kan gi nye sykdommer som vi ikke kjenner i dag, med økt risiko for avlingssvikt	Vårt arbeid med dyrevelferd bidrar til redusert behov for medisinbruk i husdyrproduksjon og avl, og friskere dyr gir lavere erstatningskostnader. Bygge omdømme ved å levere på vårt samfunnsoppdrag
eller driftstap som igjen gir økte erstatningskostnader. Dyrevelferd er viktig fordi det kan ha betydning for vårt omdømme, og erstatningskostnader.	ved å skape økonomisk trygghet for hele verdikjeden for mat, fra jord til bord, og bidra til lokal matsikkerhet.

KORTSIKTIGE MÅL	KPI	VIKTIGE TILTAK 2023	NYE TILTAK 2024
Combined ratio: < 84 % Lønnsomhet per produkt	Combined ratio i 2023: 87,6 % Med data fra Elotec har vi sendt ut 802 påminnelser om kontroll av brann varslingsanlegg, og 192 av disse anleggene er blitt utbedret. Utdeling fra Bærekraftfondet i 2023: 10,3 millioner	Vi tester ut en kostnadsfri rådgivnings tjeneste med økonomisk veiledning til bønder med økonomiske problemer, i samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving (NLR). For å bidra til økt brannsikkerhet i land bruket, samarbeider vi med Elotec for å sjekke status på brannvarslingsanlegg.	Videreføre Bærekraftfondet Vi vil jobbe videre med matsikkerhet som teama, og fastsette mål vi kan jobbe mot. Utforske bruk av sensorteknologi på brann og vann som et viktig tiltak for å bidra til matsikkerhet og redusere risiko for skader i landbruket. Videreutvikle skadeforebyggende råd for våre næringslivskunder.

STYRENDE DOKUMENTER

• Se våre styrende dokumenter på gjensidige.com

ROLLER OG ANSVAR

• Analyse, Produkt og Pris
• Commercial/Underwriting
• Kundefront (salg og skade)

STRATEGI

• Vekst nær kjernevirksomheten: mobilitet, bolig og helse.
• Bærekraftstemaer skal gjennomsyre alt vi gjør i kjernevirksomheten.

MÅL

Mellomlang sikt:

• Combined ratio: < 84 % / < 82 % i 2026
• Lønnsomhet per produkt.

Lang sikt:

• Lønnsomhet per produkt.

FNs BÆREKRAFTSMÅL

Delmål: 12.2, 12.3, 12.5, 13.1, 13.2 og 13.3

GRI-referanse: 301, 306 ESRS-referanse: E5

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Tryggere samfunn Kundetilfredshet Skadeforebygging Økonomisk trygghet Sosial inkludering Menneske- og arbeidstakerrettigheter Psykisk og fysisk helse Kompetanse og mangfold Hovedtall Tryggere samfunn Hovedtall Våre medarbeidere	81 82 85 89 94 96 98 100 104 106
Klima og natur Begrense klimautslipp Klimatilpasning Overforbruk Matsikkerhet Hovedtall Klima og natur	111 112 119 125 127 130
Finansiell verdiskaping Ansvarlige investeringer Hovedtall Ansvarlige investeringer Finansiell soliditet Vårt engasjement for eiere og långivere	135 136 141 142 143
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Slik jobber vi med matsikkerhet og dyrevelferd i landbruket

Gjensidige har sine røtter i landbruket, som alltid har vært en sentral del av vår portefølje. Som en ledende aktør innen forsikring i landbrukssektoren har vi store muligheter til å bidra positivt til utviklingen av bærekraftig landbruk og mat produksjon. Vi har et stort ansvar for å stimulere til skadeforebyggende tiltak, både når det gjelder de som jobber i næringen, bygningsmasse, dyr og avlinger. Derfor gir vi råd og tjenester knyttet til smittespredning, dyrevelferd, klimatilpasning og klimavennlig matproduksjon, og vi tilbyr forsikringer mot blant annet avlingssvikt. Våre forsikringer sørger for å minimere den økonomiske risikoen ved matproduksjon.

FNs retningslinjer for bærekraftige matsystemer understreker behovet for at alle har tilgang til nok mat, trygg mat og næringsrik mat, for å kunne leve et aktivt og sunt liv, samtidig som vi sikrer økonomisk, sosial, og miljømessig bærekraft for fremtidige generasjoner. Landbruksproduksjon inne bærer klimautslipp gjennom biologiske prosesser, og vi må bidra til at de blir så lave som mulig.

-

NORGES BONDELAG OG GJENSIDIGES BÆREKRAFTFOND

Gjennom Bærekraftfondet deler vi ut inntil 10 millioner kroner årlig til tiltak rettet mot enkelt gårder og landbruksnæringen som helhet, i Norge. Tiltak som får støtte bidrar til lavere klimautslipp, redusert skadeomfang ved blant annet flom og brann, og bedring av dyrevelferd.

Bærekraftfondet innvilget i 2023 til sammen 10,3 millioner kroner i støtte, fordelt på flere enn 600 tiltak og prosjekter. Eksempler er plastpresse, oppgradering av oppringningsfunksjon på brann varslingsanlegg, kursing i dyrevelferd, bedret jord helse, optimal utnyttelse av husdyrgjødsel, karbon fangst i dyrket mark, bedre sporing av beitedyr, og kompetanseheving knyttet til el-kontroller.

SKADEFOREBYGGING

Våre forsikringer av produksjonsdyr og plante kulturer støtter opp om begrenset bruk av antibiotika. Vi gir sikkerhetsrabatt til produsenter av fôr til egne dyr dersom de har sikker tilgang til vann. Vi samarbeider også med Norsvin for å støtte avl av friskere dyr. Videre gir vi insentiver til installasjon av temperatursensor i el-skap for å avverge brann. Ved flomfare sender vi SMS-varsel til dem som kan bli rammet, slik at de får bedre mulighet til å forberede seg.

Vår forsikring for næringsbygg er bærekraftig i henhold til EU-taksonomiens krav, og gjennom denne gir vi insentiver til klimatilpasning for å redusere risikoen for klimarelaterte skader.

DYREVELFERD

God dyrevelferd er viktig for oss som største forsikringsgiver til landbruket. Hvordan dyr har det er av betydning for vår risiko, vårt omdømme og for vårt ansvar for å bidra til et bærekraftig samfunn. Forsikringsproduktene vi tilbyr bønder som driver husdyrproduksjon skal stimulere til god dyrevelferd. Skader som skyldes dårlig dyrevelferd dekkes ikke av forsikring.

Vi samarbeider med de forskjellige aktørene i landbruket (Bondelaget, helsetjenestene (Animalia) og rådgivningstjenestene (eks. Tine og Norsvin), og støtter opp om tiltak for å sikre god dyrevelferd. Våre selgere har i tillegg blitt oppdatert på temaet gjennom kursrekken Dypdykk Landbruk.

RÅD OG VEILEDNING

Vi tilbyr trygghetssjekk som gir gode råd til trygg og skadefri drift, inkludert blant annet smittevern, brannforebygging og arbeidsmiljø. Vi har også et partnerskap med Norsk Landbruksrådgivning og Norsk bonde- og småbrukarlag for å styrke kompetanse om skadeforebygging i landbruket. Videre tilbyr vi en håndbok for helse, miljø og sikkerhet (HMS) tilpasset landbruksnæringen.

Vi publiserer fagartikler på nettmagasinet godtforberedt.no, og sender jevnlig ut nyhetsbrev til landbrukskundene med målrettede tips og råd.

FRA JORD TIL BORD

– vi forsikrer hele verdikjeden

Landbruk og havbruk

Næringsmiddelindustri

Dagligvarehandel

Forbruker

Transport

	Innholdsfortegnelse	3
	Del 1 INTRODUKSJON	5
	Del 2 SELSKAPET	17
	Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
	Del 4 VERDISKAPING	80
	Tryggere samfunn Kundetilfredshet Skadeforebygging Økonomisk trygghet Sosial inkludering Menneske- og arbeidstakerrettigheter Psykisk og fysisk helse Kompetanse og mangfold Hovedtall Tryggere samfunn Hovedtall Våre medarbeidere	81 82 85 89 94 96 98 100 104 106
	Klima og natur Begrense klimautslipp Klimatilpasning Overforbruk Matsikkerhet Hovedtall Klima og natur	111 112 119 125 127 130
	Finansiell verdiskaping Ansvarlige investeringer Hovedtall Ansvarlige investeringer Finansiell soliditet Vårt engasjement for eiere og långivere	135 136 141 142 143
	Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
	Del 6 REGNSKAP	164
	VEDLEGG 2023	315

Vi har laget en serie med skadeforebyggende råd på våre hjemmesider tilpasset norske og danske bønder.

Sammen med Norsk Landbruksrådgiving (NLR) tester vi ut en kostnadsfri rådgivningstjeneste for å støtte bønder med økonomiske problemer. Økonomi, psykisk helse og god dyrevelferd henger tett sammen. Derfor ønsker vi å bidra mer på dette området. Vi oppfordrer våre landbrukskunder til å ta i bruk klimakalkulatoren, og bidrar til økt bevissthet om viktigheten av klimautslippskutt. Klimakalkulator er et digitalt verktøy som er spesielt utviklet av og for landbruksnæringen og norske bønder. Dette gir bøndene en oversikt over klimautslipp og hvilke muligheter som finnes for å redusere utslipp og binde karbon som finnes på gården. Les mer om våre forsikringer og tjenester for landbruket på Forsikring og pensjon til landbruket – Gjensidige .

Slik jobber vi med matsikkerhet for fisk

I likhet med landbruket er havbruk og oppdretts næringen en av Norges største og mest tradisjons rike næringer. Gjensidige tilbyr forsikring til fiskerinæringen og oppdrettsnæringen. Vi bidrar med kunnskapsdeling og rådgivning på områder hvor næringen har begrenset kompetanse. Vi tilbyr avbruddsdekning og gjenoppbygging av anlegg etter brann.

SKADEFOREBYGGING

Gjensidige har et samarbeid med NIVA og Akvaplanniva om skadeforebygging i settefiskanlegg. I en strengt regulert næring kan slike samarbeid ha betydelige fordeler for havbruksnæringen, ved å redusere tap av fisk og styrke bærekraftig drift gjennom systematisk risikovurdering, forebygging av tekniske feil og vannkjemiske utfordringer.

Gjensidige har omfattende erfaring med risiko vurdering og inspeksjon i næringslivet. Samtidig har NIVA og Akvaplan-niva spisskompetanse innen akvakultur, vannkjemi og drift av settefiskanlegg. Gjennom dette samarbeidet kan vi kombinere vår ekspertise for å identifisere og minimere risiko faktorer i settefiskanlegg.

Gjensidige ønsker også å bidra til å trygge arbeids plasser på sjøen, blant annet ved å rette fokus mot HMS for de ansatte ombord på fôringsflåter. Ved en hendelse eller ulykke sender vi ut informasjon til våre kunder i samme næring. Denne beskriver forebyggende tiltak og anbefalinger basert på undersøkelser og tekniske funn fra granskingen.

$$\mathsf{net}$$

Cybersikkerhet vil bli enda viktigere på grunn av økende digitalisering, og vi bidrar med rådgivning på dette området. Sikring av tilganger og system beskyttelse vil bidra til trygg og pålitelig mat for alle, samtidig som den ivaretar god informasjonsflyt.

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Tryggere samfunn Kundetilfredshet Skadeforebygging Økonomisk trygghet Sosial inkludering Menneske- og arbeidstakerrettigheter Psykisk og fysisk helse Kompetanse og mangfold Hovedtall Tryggere samfunn Hovedtall Våre medarbeidere Klima og natur Begrense klimautslipp	81 82 85 89 94 96 98 100 104 106 111 112
Klimatilpasning Overforbruk Matsikkerhet Hovedtall Klima og natur	119 125 127 130
Finansiell verdiskaping Ansvarlige investeringer Hovedtall Ansvarlige investeringer Finansiell soliditet Vårt engasjement for eiere og långivere	135 136 141 142 143
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Effekten av innsatsen vår

HOVEDTALL KLIMA OG NATUR
--------------------------	--	--	--

Fysiske naturskader overordnet (finansielle konsekvenser av værhendelser)
Taksonomitilpassede produkter
Leverandøroppfølging, etterlevelse av bærekraftskrav
Leverandører med signert egenerklæring for samfunnsansvar (UN Global Compact)4a
Naturregnskap (bruk av naturressurser)
Scope 1 – Transport, ansatte med firmabiler
Scope 2 – Energiforbruk

HOVEDTALL KLIMA OG NATUR	ENHET	2019	2020	2021	2022	2023	MÅL
Fysiske naturskader overordnet (finansielle konsekvenser av værhendelser)
Naturskader i hht. markedsandel fra Norsk Naturskadepool, totalt1	MNOK	114	353	115	213	974	IA
- Storm	MNOK	73	79	86	147	144	IA
- Stormflo	MNOK	2	25	2	2	2	IA
- Flom	MNOK	22	26	12	47	426	IA
- Skred	MNOK	18	225	17	17	402	IA
- Jordskjelv	MNOK	0	0	0	1	0	IA
Taksonomitilpassede produkter
Andel premieinntekt som vil omfattes2	Prosent			70	81	82	IA
Andel premieinntekt som er kvalifisert3	Prosent				5	29	80 % innen 2026
Leverandøroppfølging, etterlevelse av bærekraftskrav
Leverandører med signert egenerklæring for samfunnsansvar (UN Global Compact)4a	Prosent	85	94	94	94	95	100 %
Leverandører ekskludert på grunn av brudd i vilkår	Antall			-	-	-	IA
Antall leverandører som vi følger opp på ESG4b	Antall	21	31	59	63	73	IA
Naturregnskap (bruk av naturressurser)
Scope 1 – Transport, ansatte med firmabiler
Diesel	Liter	79 120	80 651	39 450	11 092	8 938	IA21
Bensin	Liter	75 051	93 604	109 560	102 064	95 241	IA21
Scope 2 – Energiforbruk
Fjernvarme	MWh	1 830	1 780	2 370	2 426	1 893	IA21
Elektrisk kraft, med opprinnelsesgaranti fornybar5, 9	MWh	0	4 360	6 421	7 636	7 486	IA22
Elektrisk kraft, uten opprinnelsesgaranti fornybar	MWh	8 342	2 899	0	0	-	IA22
Andel fornybar energi5	Prosent	0	48	73	75	80	IA
Scope 2 – Vannforbruk
Vannforbruk	Kubikkmeter			9 098	11 003	18 032	IA
Vannforbruk per ansatt6	Kubikkmeter/FTE			2,5	2,8	4,5	IA

Hovedtall Klima og natur

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Tryggere samfunn Kundetilfredshet Skadeforebygging Økonomisk trygghet Sosial inkludering Menneske- og arbeidstakerrettigheter Psykisk og fysisk helse Kompetanse og mangfold Hovedtall Tryggere samfunn Hovedtall Våre medarbeidere	81 82 85 89 94 96 98 100 104 106
Klima og natur Begrense klimautslipp Klimatilpasning Overforbruk Matsikkerhet Hovedtall Klima og natur	111 112 119 125 127 130
Finansiell verdiskaping Ansvarlige investeringer Hovedtall Ansvarlige investeringer Finansiell soliditet Vårt engasjement for eiere og långivere	135 136 141 142 143
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Scope 3 – Verdikjede egen drift - Elektronisk avfall (resirkulering) Tonn Papirforbruk per ansatt Scope 3 – Verdikjede skadebehandling

HOVEDTALL KLIMA OG NATUR	ENHET	2019	2020
				2021	2022	2023	MÅL
Scope 3 – Verdikjede egen drift
Flyreiser	Antall	12 820	2 781	2 834	10 129	11 545	- 75 % innen 202521
Avfall totalt, hvorav	Tonn		92	159	166	176	IA
- Matavfall (kompost)	Tonn		21	20	19	29	IA
- Papiravfall (resirkulering)	Tonn		16	31	39	32	IA
- Elektronisk avfall (resirkulering)	Tonn		1	2	3	13	IA
- Restavfall (varmegjenvinning)	Tonn		54	85	105	102	IA
- Sorteringsgrad avfall	Prosent		41	46	37	42	IA
Papirforbruk per ansatt 6	Tonn/FTE		0,01	0,01	0,01	0,01	IA
Andel resirkulert avfall	Prosent		18	33	25	25	IA
Scope 3 – Verdikjede skadebehandling
Materialforbruk totalt, hvorav	Tonn	12 685	14 011	13 908	13 271	14 186	IA
- Aluminium	Tonn	1 661	1 751	1 581	1 706	1 738	IA
- Stål	Tonn	1 970	1 782	1 470	1 471	1 576	IA
- Elektronikk	Tonn	260	250	372	273	259	IA
- Gipsplater	Tonn	251	776	719	963	1 002	IA
- Kjemikalier	Tonn	62	97	100	111	105	IA
- Tre	Tonn	4 728	5 886	5 992	5 465	6 073	IA
- Plast	Tonn	2 480	1 803	1 805	1 831	1 807	IA
- Maling	Tonn	862	1 025	1 008	910	1 014	IA
- Glass	Tonn	346	467	471	486	525	IA
- Batteri	Tonn	66	74	53	54	86	IA
Avfall totalt, hvorav	Tonn	20 864	23 433	21 648	20 172	20 879	IA
- Aluminium (resirkulering)	Tonn	3 183	3 593	3 311	3 077	3 043	IA
- Elektronikk (resirkulering)	Tonn	343	213	360	258	248	IA
- Gipsplater (resirkulering)	Tonn	844	989	921	1 149	1 236	IA
- Stål (resirkulering)	Tonn	6 487	7 244	6 502	5 796	5 801	IA
- Tre (varmegjenvinning)	Tonn	5 244	5 847	5 980	5 465	5 973	IA
- Plast (resirkulering)	Tonn	3 473	3 748	2 717	2 575	2 540	IA
- Glass (resirkulering)	Tonn	497	605	595	592	613	IA
- Batteri (resirkulering)	Tonn	235	340	242	247	307	IA
Restavfall	Tonn	147	148	465	515	522	IA

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Tryggere samfunn Kundetilfredshet Skadeforebygging Økonomisk trygghet Sosial inkludering Menneske- og arbeidstakerrettigheter Psykisk og fysisk helse Kompetanse og mangfold Hovedtall Tryggere samfunn Hovedtall Våre medarbeidere	81 82 85 89 94 96 98 100 104 106
Klima og natur Begrense klimautslipp Klimatilpasning Overforbruk Matsikkerhet Hovedtall Klima og natur	111 112 119 125 127 130
Finansiell verdiskaping Ansvarlige investeringer Hovedtall Ansvarlige investeringer Finansiell soliditet Vårt engasjement for eiere og långivere	135 136 141 142 143
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Gjenbruk
Andel likeverdige bildeler i reparasjoner
Norge	Prosent
Danmark	Prosent
Klimaregnskap – GHG-protokoll
Scope 1 – Direkte utslipp (egen drift)
Egeneide kjøretøy 7	Tonn CO
Scope 2 – Energiforbruk (egen drift)
Energi, markedsbasert 8	Tonn CO
Energi, lokasjonsbasert 8	Tonn CO
Scope 3 – Indirekte utslipp (egen drift)
3. Drivstoff og energirelaterte aktiviteter	Tonn CO
5. Avfall	Tonn CO
6. Reiser	Tonn CO
Scope 3 – Indirekte utslipp (skadebehandling)
1. Kjøp av varer og tjenester24	Tonn CO
5. Avfall24	Tonn CO
9. Nedstrøm transport og distribusjon (franchise)	Tonn CO
Scope 3 – Indirekte utslipp (investeringer skadeforsikring)
15. Karbonutslipp investeringsporteføljen Gjensidige Forsikring ASA (aksjer og obligasjoner)	Tonn CO

HOVEDTALL KLIMA OG NATUR	ENHET	2019	2020	2021	2022	2023	MÅL
Gjenbruk
Andel likeverdige bildeler i reparasjoner
Norge	Prosent	1	1	2	2	2	IA
Sverige	Prosent	13	11	12	14	11	IA
Danmark	Prosent	3	3	2	2	4	IA
Baltikum	Prosent			28	32	25	IA
Klimaregnskap – GHG-protokoll
Scope 1 – Direkte utslipp (egen drift)
Egeneide kjøretøy 7	Tonn CO e 2	463	481	389	328	319	- 75 % innen 202521
Scope 1 – andel av totale klimautslipp	Prosent	1,1	1,3	0,16	0,07	0,06	IA
Scope 2 – Energiforbruk (egen drift)
Energi, markedsbasert 8	Tonn CO e 2	4 660	1 390	408	414	340	- 75 % innen 202521
Scope 2, markedsbasert – andel av totale klimautslipp	Prosent	11,2	3,8	0,16	0,08	0,06	IA
Energi, lokasjonsbasert 8	Tonn CO e 2	752	604	656	675	643	- 75 % innen 202521
Scope 2, lokasjonsbasert – andel av totale klimautslipp	Prosent	1,8	1,7	0,26	0,14	0,13	IA
Scope 3 – Indirekte utslipp (egen drift)
3. Drivstoff og energirelaterte aktiviteter	Tonn CO e 2	94	140	163	325	303	- 75 % innen 202521
5. Avfall	Tonn CO e 2		2	3	3	3	- 75 % innen 202521
6. Reiser	Tonn CO e 2	1 916	356	189	899	841	- 75 % innen 202521
Scope 3, egen drift – andel av totale klimautslipp	Prosent	4,8	1,4	0,14	0,25	0,22	IA
Scope 3 – Indirekte utslipp (skadebehandling)
1. Kjøp av varer og tjenester24	Tonn CO e 2	41 066	34 136	33 063	33 599	35 297	- 35 % innen 202522, 23
5. Avfall24	Tonn CO e 2	456	499	461	430	445	- 35 % innen 202522, 23
Scope 3, skadebehandling – andel av totale klimautslipp	Prosent	0,9	1,0	0,1	0,1	0,1	IA
9. Nedstrøm transport og distribusjon (franchise)	Tonn CO e 2				7 906	11 132	IA
Scope 3 – Indirekte utslipp (investeringer skadeforsikring)
15. Karbonutslipp investeringsporteføljen Gjensidige Forsikring ASA (aksjer og obligasjoner)	Tonn CO e 2			214 156	151 084	145 563	Netto null innen 2050
Scope 3, investeringer skadeforsikring – andel av totale klimautslipp	Prosent			85,9	30,5	28,6	IA

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Tryggere samfunn Kundetilfredshet Skadeforebygging Økonomisk trygghet Sosial inkludering Menneske- og arbeidstakerrettigheter Psykisk og fysisk helse Kompetanse og mangfold Hovedtall Tryggere samfunn Hovedtall Våre medarbeidere	81 82 85 89 94 96 98 100 104 106
Klima og natur Begrense klimautslipp Klimatilpasning Overforbruk Matsikkerhet Hovedtall Klima og natur	111 112 119 125 127 130
Finansiell verdiskaping Ansvarlige investeringer Hovedtall Ansvarlige investeringer Finansiell soliditet Vårt engasjement for eiere og långivere	135 136 141 142 143
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

		Scope 3 – Indirekte utslipp (pensjonsforsikring)

Egen drift

HOVEDTALL KLIMA OG NATUR	ENHET	2019	2020	2021	2022	2023	MÅL
Scope 3 – Indirekte utslipp (pensjonsforsikring)
15. Karbonutslipp Gjensidige Pensjonsforsikring AS (børsnoterte aksjer og obligasjoner)	Tonn CO2e				300 835	314 860	Netto null innen 2050
Scope 3, pensjonsforsikring – andel av totale klimautslipp	Prosent				60,7	61,8	IA
Scope 3 – Totale indirekte utslipp
Totale scope 3-utslipp	Tonn CO2e	43 532	35 133	248 035	495 081	508 443	SBTi23
Scope 3 – andel av totale klimautslipp	Prosent	97,3 %	97,0 %	99,6 %	99,8 %	99,8 %	SBTi23
Totale utslippp – Scope 1, 2 (markedsbasert) og 3
Totale utslipp, scope 1, 2 og 3	Tonn CO2e	44 747	36 218	249 080	495 823	509 102	Netto null innen 2050
Intensitetstall
Egen drift
Scope 1, CO2e-intensitet Egeneide kjøretøy	Tonn CO2e/FTE			0,1	0,1	0,1	- 75 % innen 202523
Scope 2, CO2e-intensitet Energi (markedsbasert)	Tonn CO2e/FTE			0,1	0,1	0,1	- 75 % innen 202523
Klimautslipp per FTE scope 1 og 2 markedsbasert6	Tonn CO2e/FTE			0,2	0,2	0,2	IA
Klimautslipp per ansatt scope 1 og 2 markedsbasert6	Tonn CO2e/antall ansatte	1,4	0,5	0,2	0,2	0,1	IA
Scope 3, CO2e-intensitet egen drift10	Tonn CO2e/FTE			0,1	0,4	0,3	IA
Skadebehandling
Scope 3, CO2e-intensitet11	Tonn CO2e/MNOK	1,5	1,1	1,0	1,0	0,9	IA
Endring i CO2e-intensitet, fra foregående år	Prosent		-28	-5	-6	-11	- 35 % innen 202522
Investeringer, utslippsintensitet
Gjensidige Forsikring ASA12, 13	WACI13			8,2	6,7	5,2	Netto null innen 205025
- Aksjer12, 13	WACI13		11,1 (17,8)	10,7 (15,2)	13,2 (17,2)	5,6 (11,2)	Netto null innen 205025
- Selskapsobligasjoner12, 13	WACI13			9,0 (26,1)	6,2 (24,1)	5,2 (18,2)	Netto null innen 205025
- Stats- og kommuneobligasjoner12, 14	Intensitet			17,3	16,5	16,8	Netto null innen 205025
Karbonutslipp og -intensitet eiendom15, 16	Utslipp/Intensitet	1 564/8,5	1 366/7.4	1 289/8,1	IA	IA	IA
Gjensidige Pensjonsforsikring AS	WACI13				14	10	Netto null innen 205025
- Aksjer	WACI13				17,6 (17,2)	9,8 (11,22)	Netto null innen 205025
- Selskapsobligasjoner	WACI13				10,0 (24,1)	10,3 (18,2)	Netto null innen 205025
- Karbonutslipp og -intensitet eiendom15, 16	Utslipp/Intensitet					113/1,2	Netto null innen 205025

Skadebehandling

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Tryggere samfunn Kundetilfredshet Skadeforebygging Økonomisk trygghet Sosial inkludering Menneske- og arbeidstakerrettigheter Psykisk og fysisk helse Kompetanse og mangfold Hovedtall Tryggere samfunn Hovedtall Våre medarbeidere	81 82 85 89 94 96 98 100 104 106
Klima og natur Begrense klimautslipp Klimatilpasning Overforbruk Matsikkerhet Hovedtall Klima og natur	111 112 119 125 127 130
Finansiell verdiskaping Ansvarlige investeringer Hovedtall Ansvarlige investeringer Finansiell soliditet Vårt engasjement for eiere og långivere	135 136 141 142 143
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Klimakompensasjon

HOVEDTALL KLIMA OG NATUR	ENHET	2019	2020	2021	2022	2023	MÅL
Klimakompensasjon
Egen virksomhet18	Tonn CO2e		3 000	3 000	2 200	1 500	100 % av utslipp
Innbo Ung, Reise Ung og Motor Norge19	Tonn CO2e		1 050	1 334	14 000	-	IA
Unngåtte utslipp
Unngåtte utslipp knyttet til PC-er20	Tonn CO2e			373	285	92	IA
Risikorabatt for skadereduserende tiltak i Norge	MNOK		1 411	1 435	1 626	1 741	IA

Unngåtte utslipp

• ¹Naturskader i Norge slik de er definert i lov om naturskadeforsikring.
• ²Andel premieinntekt for de produktene som er omfattet av EUs kriterier for bærekraftig skadeforsikring (eligibility), klimatilpasningsmålet.
• ³Dette gjelder vårt operasjonelle mål for oppfølging av taksonomien: Andel premieinntekt for produkter som kan klassifisseres som bærekraftig i hht. EUs kriterier for bærekraftig skadeforsikring (alignment i klimatilpasningsmålet), fratrukket premieinntekter relatert til Do No Significant Harm (DNSH). DNSH innbeærer at vi må trekke fra premieinntekter relatert til utvinning, produksjon, salg eller eiendommer og kjøretøy relatert til fossil energi (kull, olje og gass), fra den andelen som regnes som 'aligned'. Basert på NACE-koder har vi derfor trukket fra den andelen av premieinntekter som kan knyttes til denne typen økonomiske aktiviteter.
• 4a Alle leverandører skal signere egenerklæring om etterlevelse av UN Global Compact og vår «supplier code of conduct». 4b Vi gjennomfører ESG screening av innkjøp ved bruk av plattformen EcoVadis. Den omfatter våre største leverandører.
• ⁵Inkludert energiforbruk for oppkjøpt virksomhet RedGo fra 1.3.22 med MWh 664.
• ⁶Ansatte målt som fulltidsekvivalenter (FTE)
• ⁷Scope 1: Direkte utslipp fra firmabiler og egeneide biler i GMG.
• ⁸Scope 2: Utslipp knyttet til energiforbruk, markedsbasert med opprinnelsesgaranti. Omfatter utvidet virksomhet som del av Gjensidiges mobilitetssatsing fra 2022 (GMG).
• ⁹Omfatter utvidet virksomhet som del av Gjensidiges mobilitetssatsning fra 2022 (GMG).
• 10 Beregnet som CO2e fra egen virksomhet i forhold til antall ansatte (FTE).
• ¹¹CO2-intensitet: CO2-utslipp i tonn fra skadebehandling delt på opptjent premie i millioner kroner fra skadeforsikring.
• ¹²Tallene benyttet er per 30. september.
• ¹³Tonn CO2e per MNOK i salgsinntekt. Tallene angir vektet karbonintensitet (WACI).
• ¹⁴Tonn CO2e (produksjon eks. LUCF) per NOK 1 mill. PPP-justert BNP.
• ¹⁵Scope 1–3, eiendomsporteføljen (Oslo Areal solgt i 2022).
• ¹⁶Tonn totalt/kg CO2e per m2.
• ¹⁷Ny enhet Gjensidige Mobility Group og RedGo etter oppkjøp i 2022.
• ¹⁸Klimakompensasjon tilsvarer beregnede utslipp av CO2e fra egen virksomhet.
• ¹⁹Pilotprosjekt for klimakompensasjon for utslipp knyttet til skader til og med 2022.
• 20 Basert på Miljødiplom fra CHG Meridan.
• ²¹Målet om å redusere energiforbruk skal understøtte miljøsertifisering, og klimautslippsmålet med 75 prosent reduksjon innen 2025, sammenlignet med 2019 i scope 1, 2 og 3 (egen virksomhet).
• ²²Mål om å kutte i tråd med SBTi og det overordnede konsernmålet om 35 prosent reduksjon innen 2025 og 55 prosent innen 2030.
• ²³Ambisjon om å få SBTi-mål godkjent i 2024.
• ²⁴Referanseåret for materialforbruk i skadebehandling inkluderer ikke Baltikum. For sammenligningsformål utgjør Baltikum 2599 i 2020 som beste estimat for 2019.
• ²⁵ Finansierte utslipp er omfattet av målet om tilpasning til globale netto nullutslipp innen 2050. Målet krever at selskapene i porteføljen setter seg utslippsreduksjonsmål. Det kan oppstå avvik mellom trenden i finansierte utslipp og trenden for måloppnåelse.

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Tryggere samfunn Kundetilfredshet Skadeforebygging Økonomisk trygghet Sosial inkludering Menneske- og arbeidstakerrettigheter Psykisk og fysisk helse Kompetanse og mangfold Hovedtall Tryggere samfunn Hovedtall Våre medarbeidere	81 82 85 89 94 96 98 100 104 106
Klima og natur Begrense klimautslipp Klimatilpasning Overforbruk Matsikkerhet Hovedtall Klima og natur	111 112 119 125 127 130
Finansiell verdiskaping Ansvarlige investeringer Hovedtall Ansvarlige investeringer Finansiell soliditet Vårt engasjement for eiere og långivere	135 136 141 142 143
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

FINANSIELL VERDISKAPING

Ansvarlige investeringer

Ansvarlige investeringer handler om å balansere hensynet til miljø, sosialt ansvar og lønnsomhet i vår forvaltning. Vi forvalter omtrent 130 milliarder kroner på vegne av oss selv og våre kunder, og vi jobber systematisk for å sikre at forvaltningen av

investeringene skjer på en skikkelig og bærekraftig måte. Kunder og andre interessenter forventer i økende grad at de virksomheter vi investerer i tar hensyn til miljø og klima, sosialt ansvar, og at vi har god selskapsstyring. EUs klassifikasjonssystem for bærekraftige investeringer vil også påvirke Gjensidige. Det samme gjelder samfunnets forventninger til at store selskaper bidrar med kapital for å lykkes med det grønne skiftet.

VESENTLIG PÅVIRKNING (KLIMA, NATUR OG SOSIALE FORHOLD)

Vi kan faktisk påvirke hvilke selskaper som får tilgang til kapital gjennom våre investeringsbeslutninger og med det påvirke klima-, natur- og sosiale forhold.

Vi kan potensielt påvirke de virksomheter vi investerer i til å ta hensyn til klima- og naturutfordringer, bidra sosialt, ta ansvar for menneske- og arbeidstakerrettigheter og ivareta selskapsstyring og økonomiske resultater.

Kapitalforvaltningen vår følges opp basert på FNs 10 Global Compact-prinsipper, og er nedfelt i egen instruks for oppfølging av investeringer. Når vi vurderer at vi ikke kan påvirke gjennom dialog vil alternativet være å ekskludere. Vi har signert UN PRI og støtter Parisavtalens mål om netto nullutslipp innen 2050.

FINANSIELL PÅVIRKNING
RISIKO	MULIGHETER
Den største finansielle klimarisikoen for investe ringsporteføljene antas å komme i overgangen til et lavutslippssamfunn der klimareguleringer, skjerpede utslippskrav, endret kostnadsbilde og endrede markedspreferanser kan påvirke verdien av investeringene. Mulig finansiell risiko og omdømmerisiko fra	Et innmeldt SBTi-mål muliggjør en troverdig og gradvis omstilling av investeringsporteføljen og reduksjon av den finansielle risikoen. Analyse og innsikt kan gi muligheter i fremvoksende industrier, og mulighet til å være en aktiv bidrags yter til omstilling gjennom dialog med forvaltere og selskaper i porteføljen.
investeringer i brudd med FNs Global Compact prinsipper.	Undersøkelser viser at ansatte i bedriftene verdsetter bærekraftige investeringer høyt i forvaltningen av pensjonsordninger. Det fører til økt fokus på bære kraftige produkter, og til hvordan dette rapporteres

og fremstilles for kundene.

Netto nullutslipp i investerings porteføljene innen 2050. Ekskludere selskaper som bryter med internasjonale normer som FNs Global Compact-prinsipper baserer seg på. Innen 2025 øke andelen ekstern forvaltning i bærekraftige fond (ESG fond). Utvide utvalget av artikkel 9-fond (i henhold til SFDR) på fondstorget. Miljø: 29	CO₂-intensitet i investeringsporteføljen: Gjensidige Forsikring ASA 5,2 Gjensidige Pensjonsforsikring (GPF) 10 Antall ekskluderte selskaper som følge av brudd på FNs Global Compact prinsipper: 167 Menneskerettigheter: 88 Arbeidstakerrettigheter: 5

KORTSIKTIGE MÅL	KPI	VIKTIGE TILTAK 2023	NYE TILTAK 2024
Netto nullutslipp i investerings porteføljene innen 2050. Ekskludere selskaper som bryter med internasjonale normer som FNs Global Compact-prinsipper baserer seg på. Innen 2025 øke andelen ekstern forvaltning i bærekraftige fond (ESG fond). Utvide utvalget av artikkel 9-fond (i henhold til SFDR) på fondstorget.	CO₂-intensitet i investeringsporteføljen: Gjensidige Forsikring ASA 5,2 Gjensidige Pensjonsforsikring (GPF) 10 Antall ekskluderte selskaper som følge av brudd på FNs Global Compact prinsipper: 167 Menneskerettigheter: 88 Arbeidstakerrettigheter: 5 Miljø: 29	Vi har signert UN PRI sitt opprop til EU-kommisjonen om å sikre et høyt ambisjonsnivå for fremtidig bærekrafts rapportering. Vi har analysert og vurdert ulike scenarioer for å melde inn utslippsmål for validering av SBTi.	Operasjonalisering og implementering av rammeverk for oppfølging av SBTi i løpet av 2024. Tilpasning av porteføljene vil skje når målene er godkjent, og vil være en gradvis tilpasning i årene fremover. GPF skal bidra til at kapitalen flyttes i en mer bærekraftig retning og utvide utvalget av artikkel 9-fond (i henhold til SFDR) på fondstorget.

STYRENDE DOKUMENTER

• Se våre styrende dokumenter på gjensidige.com

ROLLER OG ANSVAR

• Konsernets Investment Center
• Gjensidige Pensjonsforsikring

STRATEGI

• Vekst nær kjernevirksomheten: mobilitet, bolig og helse
• Bærekraftstemaer skal gjennomsyre alt vi gjør i kjernevirksomheten.

MÅL

Mellomlang sikt:

• Netto nullutslipp i investeringsporteføljene innen 2050.
• Ekskludere selskaper som bryter med internasjonale normer som FNs Global Compact baserer seg på.
• Innen 2025 øke andelen ekstern forvaltning i bærekraftige fond (ESG-fond).
• Utvide utvalget av artikkel 9-fond (i henhold til SFDR på fondstorget.

Lang sikt:

• Netto nullutslipp i investeringsporteføljene innen 2050.
• Ekskludere selskaper som bryter med internasjonale normer som FNs Global Compact baserer seg på.

FNs BÆREKRAFTSMÅL

Delmål: 8.2, 8.4, 8.8, 12.2, 13.1, 13.3, 16.2, 16.4 og 16.5

GRI-referanse: 3, 305, 414 ESRS-referanse: ESRS 2, G1

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Tryggere samfunn Kundetilfredshet Skadeforebygging Økonomisk trygghet Sosial inkludering Menneske- og arbeidstakerrettigheter Psykisk og fysisk helse Kompetanse og mangfold Hovedtall Tryggere samfunn Hovedtall Våre medarbeidere	81 82 85 89 94 96 98 100 104 106
Klima og natur Begrense klimautslipp Klimatilpasning Overforbruk Matsikkerhet Hovedtall Klima og natur	111 112 119 125 127 130
Finansiell verdiskaping Ansvarlige investeringer Hovedtall Ansvarlige investeringer Finansiell soliditet Vårt engasjement for eiere og långivere	135 136 141 142 143
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Slik jobber vi med ansvarlige investeringer

Ansvarlige investeringer er en samlebetegnelse på investeringsstrategier som tar hensyn til problemstillinger knyttet til miljø, sosiale forhold og foretaksstyring, både før investeringen gjennomføres og i investeringsperioden.

Med vår investeringshorisont er forståelse for sammenhenger mellom bærekraftig utvikling, risiko og avkastning en viktig forutsetning for å lykkes.

Vi mener at selskaper som tar hensyn til bærekraft har bedre utsikter for fremtidig lønnsomhet, ved at de håndterer risiko og forstår utviklingen i markedet bedre enn aktører som ikke tar slike hensyn.

• Kapitalforvaltningen baseres på FNs 10 Global Compact-prinsipper, som gjelder menneske- og arbeidstakerrettigheter, miljø og bekjempelse av korrupsjon. Dette er nedfelt i vår Konsernpolicy for ansvarlige investeringer med tilhørende instrukser, som er tilgjengelig på www.gjensidige.com.
• Vi har signert UN Principles for Responsible Investments (UN PRI) som en forpliktelse til å opptre i henhold til våre interessenters beste i et langsiktig perspektiv. Gjennom vår støtte anerkjenner vi bærekraft-tematikkens viktige rolle.
• Vi støtter Parisavtalen. Basert på FNs Klimapanels rapporter vurderer vi det som nødvendig å ha en strategi om netto null utslipp i investeringsporteføljen innen 2050 for å nå avtalens mål. Gjennom vår kommittering til SBTi har vi forpliktet oss til å gjøre dette i henhold til best tilgjengelig vitenskap.
• Vi har signert The Carbon Disclosure Project (CDP) som Investor Signatory, for å forbedre selskapers rapportering av klimapåvirkning og strategier og tiltak for reduksjon av klimautslipp.

• Vi er medlem av Norsk forum for ansvarlige og bærekraftige investeringer (NORSIF) og støtter arbeidet med å utvikle og fremme bærekraftige investeringer som fagfelt i Norge, samt dele erfaringer og kunnskap på tvers av det norske finansmiljøet.

Konsernets investeringsdirektør har ansvar for utøvelse av policy og retningslinjer for ansvarlige investeringer. Analyser fra eksterne kilder som Sustainalytics danner grunnlaget for vurdering av dialog med selskaper og eventuell eksklusjon fra Gjensidiges investeringsunivers. I tilfeller hvor selskaper viser alvorlige eller systematiske brudd på Gjensidiges etiske retningslinjer, og ikke viser tilstrekkelig vilje til å endre adferd, vurderer vi hvilke muligheter vi har til å påvirke selskapet til å allikevel endre atferd. I tilfeller hvor vi mener å ha slike muligheter plasseres selskapet på en observasjonsliste mens vi forsøker å påvirke til forbedring. I tilfeller hvor vi anser at vi ikke har muligheter til påvirkning, for eksempel som følge av begrenset eierandel, eller der vi ikke får tilfredsstillende respons på vår dialog, skal selskaper føres på listen over ekskluderte selskaper. Medarbeidere i kapitalforvaltningsteamet har ansvar for å sammenstille informasjon om selskaper som er i brudd med Gjensidiges policyer og retningslinjer. Investeringsdirektør og Chief Risk Officer beslutter endringer på eksklusjonslisten, basert på en innstilling fra disse medarbeiderne.

Når et selskap ekskluderes skal det umiddelbart selges ut av de porteføljene som forvaltes internt. Om et ekskludert selskap inngår i eksternt forvaltede porteføljer innledes dialog med forvalter om eksklusjon og/eller oppfølging av selskapet. Forvaltere som ikke innen rimelig tid gir en tilfreds stillende forklaring eller viser vilje til å tilfredsstille Gjensidiges retningslinjer, vil ikke få nye investeringsmandater.

Investeringsdirektøren avgjør i hvert enkelt tilfelle om bruddet er så grovt at eksisterende investeringer skal avvikles. Det inngås kun avtaler med eksterne forvaltere som har tilfredsstillende retningslinjer og historikk innen ansvarlige investeringer. Dette er et svært viktig tema når nye eksterne forvaltere skal engasjeres. Ytterligere detaljer om eksklusjonsprosess- og kriterier finnes i Konsernpolicy for ansvarlige investeringer, som er tilgjengelig på gjensidige.com .

Gjensidige anser det som svært viktig å ha et godt samarbeid med våre eksterne forvaltere, ettersom dette kan gi større innflytelse på underliggende selskaper enn hva Gjensidige klarer direkte. Dialogen gjør forvalterne oppmerksomme på vårt syn, og medfører i noen tilfeller at forvalterne får ny informasjon om sine investeringer. Dette kan de benytte aktivt i sine vurderinger av de aktuelle investeringene, og i dialog med selskapene på vegne av alle investorene i fondet.

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Tryggere samfunn Kundetilfredshet Skadeforebygging Økonomisk trygghet Sosial inkludering Menneske- og arbeidstakerrettigheter Psykisk og fysisk helse Kompetanse og mangfold Hovedtall Tryggere samfunn Hovedtall Våre medarbeidere	81 82 85 89 94 96 98 100 104 106
Klima og natur Begrense klimautslipp Klimatilpasning Overforbruk Matsikkerhet Hovedtall Klima og natur	111 112 119 125 127 130
Finansiell verdiskaping Ansvarlige investeringer Hovedtall Ansvarlige investeringer Finansiell soliditet Vårt engasjement for eiere og långivere	135 136 141 142 143
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Arbeidet med ansvarlige investeringer i Gjensidige

NETTO NULL-STRATEGI
Direkte investeringer		Eksterne forvaltere
Negativ screening basert på egen eksklusjonsliste.	Negativ screening basert på egen eksklusjonsliste.	Søker eiendommer med høy miljøstandard som vil
Vi søker å påvirke selskaper gjennom dialog med selskapets ledelse der vi vurderer at det er hensiktsmessig, og bruker stemmeretten på selskapets generalforsamlinger. Analyser inkluderer muligheter og risiko knyttet til ESG-vurderinger av investeringene.	Bærekraft er en del av alle kredittanalyser som ligger til grunn for investeringer i kredittobligasjoner, og av dialogen med selskaper løpende og i forkant av emisjoner.

Direkte investeringer		Eksterne forvaltere
Aksjer	Obligasjoner	Eiendom	Alle aktivaklasser
Negativ screening basert på egen eksklusjonsliste.	Negativ screening basert på egen eksklusjonsliste.	Søker eiendommer med høy miljøstandard som vil stå seg bedre i verdi med økte krav hos leietakere.	Negativ screening basert på egen eksklusjonsliste.
Aktivt eierskap	Aktivt eierskap	Aktivt eierskap	Aktivt eierskap
Vi søker å påvirke selskaper gjennom dialog med selskapets ledelse der vi vurderer at det er hensiktsmessig, og bruker stemmeretten på selskapets generalforsamlinger. Analyser inkluderer muligheter og risiko knyttet til ESG-vurderinger av investeringene.	Bærekraft er en del av alle kredittanalyser som ligger til grunn for investeringer i kredittobligasjoner, og av dialogen med selskaper løpende og i forkant av emisjoner.	Utvikle eiendommer på en bærekraftig måte til å øke miljøstandard i samarbeid med leietakere.	Påvirker for endring av investeringsmandat og vedrørende enkeltposisjoner som ikke er i samsvar med Gjensidiges policy for ansvarlige investeringer. En vesentlig del av vurderingen av nye og nåværende eksterne forvaltere.

Den styregodkjente konsernpolicyen for ansvarlige investeringer pålegger kapitalforvaltningen å analysere ESG-relaterte problemstillinger, herunder klimarisiko, i forbindelse med alle beslutninger.

Vi har basert oss på anbefalinger fra UN PRI ved utvikling av policyer og rutiner og har i oppfølgingen av vår strategi for netto nullutslipp benyttet oss av anerkjente vitenskapelige metoder, slik som SBTi sine anbefalinger.

I 2023 ble 12 selskaper vedtatt ekskludert fra Gjensidiges investeringsportefølje, mens seks tidligere ekskluderte selskaper ble tatt ut av

eksklusjonslisten. Selskapene som er tatt av listen har endret adferd eller solgt virksomhet etter press fra investorer, myndigheter og andre interessenter. Ved utgangen av 2023 var totalt 166 selskaper ekskludert, mot 154 ved inngangen til året.

I 2023 ble åtte eksterne forvaltere kontaktet angående 44 selskaper i deres porteføljer som befant seg på listen over selskaper som er ekskludert eller til observasjon. Dialogen har ved flere tilfeller ført til bevisstgjøring rundt ulike problemstillinger hos våre eksterne forvaltere, som har påvirket deres dialog med selskapene.

Klimarisiko

Finansiell klimarisiko beskriver hvordan klimaendringer kan medføre uforutsette endringer i finansielle verdier. Se beskrivelse av vår vurdering av den finansielle klimarisikoen for investeringsporteføljen i seksjonen Klima og natur, og vedlegg 5 Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger.

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Tryggere samfunn Kundetilfredshet Skadeforebygging Økonomisk trygghet Sosial inkludering Menneske- og arbeidstakerrettigheter Psykisk og fysisk helse Kompetanse og mangfold Hovedtall Tryggere samfunn Hovedtall Våre medarbeidere	81 82 85 89 94 96 98 100 104 106
Klima og natur Begrense klimautslipp Klimatilpasning Overforbruk Matsikkerhet Hovedtall Klima og natur	111 112 119 125 127 130
Finansiell verdiskaping Ansvarlige investeringer Hovedtall Ansvarlige investeringer Finansiell soliditet Vårt engasjement for eiere og långivere	135 136 141 142 143
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Investeringer i Gjensidige skadeforsikring

Formålet med investeringsporteføljen er primært å sikre våre forsikringstekniske forpliktelser, bidra til at konsernet når sitt mål for avkastning på egenkapitalen og bidra til konsernets mål om netto nullutslipp innen 2050. Vi tar begrenset risiko i vår kapitalforvaltning. Investeringsporteføljen for skadeforsikringsvirksomheten omfatter alle investeringsmidler i konsernet, med unntak av investeringsmidler fra pensjonssegmentet. Store deler av forvaltningen settes ut til eksterne forvaltere, mens konsernets investeringsfunksjon konsentrerer seg om aktiva-allokering, risikostyring og forvalterseleksjon.

Investeringsporteføljen består av to deler: En sikringsportefølje og en fri portefølje. Sikringsporteføljen skal motsvare konsernets forsikringstekniske avsetninger og er investert i rentebærende instrumenter med en løpetid som er tilpasset de forsikringstekniske avsetningene.

Den frie porteføljen består av ulike aktiva. Aktiva-allokeringen i denne porteføljen må sees i sammenheng med konsernets kapitalisering og risikokapasitet, og konsernets løpende risikoappetitt.

Vurdering av ESG og tilhørende risiko er en del av alle investeringsbeslutninger i skadeforsikrings virksomhetens porteføljer, samt i innkjøp av forvaltningsrelaterte tjenester og leveranser til andre deler av konsernet slik som forvalterseleksjon og opprettholdelse av konsernets eksklusjonsliste. Vår vurdering er at klimarisiko utgjør den største risikoen knyttet til bærekraft for porteføljen som helhet. Vi ønsker å gi våre interessenter en god vurdering av ulike perspektiver på denne risikoen, og hvordan den håndteres.

Eksponeringen mot olje- og gassrelatert virksomhet er i første rekke knyttet til Private Equityporteføljen hvor sektoren utgjør cirka 30 prosent av eksponeringen, men denne har blitt vesentlig redusert over flere år. I kategorien kraftforsyning har Gjensidige hovedsakelig investert i obligasjoner i norske vannkraftverk. Vi vurderer overgangsrisikoen

for disse til å være betydelig lavere enn for andre deler av kraftforsyningssektoren. Disse betraktningene bekreftes også av de gjennomførte scenarioanalysene som viser at norske vannkraft produsenter vil få høyere verdi ved økt overgangsrisiko.

Tabellen inkluderer investeringer i fond, aksjer, derivater og obligasjoner. Disse er gruppert etter standarden for næringsgruppering (NACE). Bankinnskudd er inkludert i finansielle foretak.

Utslipp i scope 1 og 2 i underliggende selskaper i investeringsporteføljen inngår i Gjensidiges klimagassutslipp i scope 3. Vi rapporterer i 2023 på klimagassutslipp for 97 prosent av investeringsporteføljen, eksklusive kontanter, derivater og aktiva der vi i dag ikke har data eller metode for å måle utslipp, som råvarer og unoterte lånefond.

Vi rapporterer klimagassutslipp for både aksje- og obligasjonsporteføljen. Dette er videreført på lik linje med tidligere år. Vi rapporterer utslipp for alle investeringer på selskapsnivå. For enkelte selskaper er dataene av god kvalitet, med tredjepartsverifisering på både utslipp og finansielle verdier. For andre selskaper mangler vi deler av den nødvendige informasjonen, og har estimert utslipp basert på investert beløp, inntekter, selskapsstørrelse, næringssektor og geografisk lokasjon. Vi forventer at en forbedring i datakvalitet fremover vil kunne påvirke våre rapporterte porteføljeutslipp. I år rapporterer vi også på datakvalitet etter PCAF sine kriterier på skalaen 1–5, der vår portefølje har en score på 2,86 mot 3,25 i 2022. Avtrykket til porteføljen, sammenlignet med respektive indekser, fremgår av tabellen mot slutten av dette kapittelet.

I tillegg til å rapportere scope 1 og 2-klimagass utslipp på slutten av dette avsnittet, har vi også data for oppstrøms og nedstrøms scope 3 for majoriteten av selskapene i porteføljen. Metoder for beregning av scope 3-utslipp blant selskapene i porteføljen er fortsatt på et tidlig stadium, og beregningene benyttes med forsiktighet. For scope 1 og 2 har Gjensidiges portefølje av børsnoterte aksjer en vektet karbonintensitet

Private equity Annet

SEKTOREKSPONERING

Finansielle foretak		46,7 %
Offentlig forvaltning		23,0 %
- herav stat/statsgarantert/ overnasjonal	15,3 %
Eiendomsdrift		11,5 %
Kraft og forsyning		8,2 %
Tjenesteytende virksomhet		3,8 %
Industri		3,4 %
Transport, shipping og offshore		0,9 %
Olje og gass		0,7 %
Bygg og anleggsvirksomhet		0,1 %
Jordbruk, skogbruk og fiske		0,1 %
Ikke klassifisert		1,6 %
TOTALT		100,0 %

Tabellen inkluderer investeringer i fond, aksjer, derivater og obligasjoner. Disse er gruppert etter standarden for næringsgruppering (NACE). Bankinnskudd er inkludert i finansielle foretak.

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Tryggere samfunn Kundetilfredshet Skadeforebygging Økonomisk trygghet Sosial inkludering Menneske- og arbeidstakerrettigheter Psykisk og fysisk helse Kompetanse og mangfold Hovedtall Tryggere samfunn Hovedtall Våre medarbeidere	81 82 85 89 94 96 98 100 104 106
Klima og natur Begrense klimautslipp Klimatilpasning Overforbruk Matsikkerhet Hovedtall Klima og natur	111 112 119 125 127 130
Finansiell verdiskaping Ansvarlige investeringer Hovedtall Ansvarlige investeringer Finansiell soliditet Vårt engasjement for eiere og långivere	135 136 141 142 143
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

(WACI) på 5,6 (11,2 i sammenlignbar indeks) og selskapsobligasjonsporteføljen en WACI på 5,2 (18,2 i sammenlignbar indeks) basert på rapporterte data og S&P-estimater.

I 2022 utviklet vi vårt eget, interne rammeverk for tilpasningen til netto nullutslipp innen 2050. Dette er tenkt som et styringsverktøy for klima risiko, som skal sørge for at Gjensidige overholder målene som skal meldes inn til SBTi innen høsten 2024. Samtidig kan vi anvende dette på en fornuftig måte i den daglige forvaltningen. Utslippsrapporteringen fra selskapene blir sammen med klimascenarioanalyser brukt til å identifisere hvilke deler av porteføljen vi må fokusere på for å tilpasse porteføljen til globale netto nullutslipp innen 2050. Vår målsetning innebærer at utslippene vi finansierer gjennom vårt eierskap skal reduseres i tråd med hva som kreves for å begrense global oppvarming til 1,5 grader. Vi er primært opptatt av selskapenes historiske utslippsreduksjon og deres planer for fremtidig utslippsreduksjon. Dette blir vurdert mot de mest detaljerte og relevante utslippsbanene som er tilgjengelig. Selskapenes tilpasning samles opp i en kvantitativ vurdering av hvor godt de tilpasser seg kravene som settes i utslippsbanen. Dette aggregeres til porteføljenivå basert på hvilken andel investeringen utgjør av porteføljens markedsverdi og totale finansierte utslipp. I rammeverket for tilpasning til netto nullutslipp er det opprettet et mål for hvordan porteføljens tilpasning skal øke over tid. I tillegg har vi etablert en styringskanal som viser hvor store avvik fra målsetningen som kan tillates. Ved brudd på styringskanalen skal det fremmes tiltak fortløpende for å sørge for at porteføljens tilpasning ikke avviker for mye fra utslippsbanen for 1,5 grader. Rammeverket er vedtatt av konsern styret og inngår i styringsdokumentene for investeringsvirksomheten og konsernets risiko appetitt.

Investeringer i Gjensidige Pensjonsforsikring (GPF)

GPF forvalter kundemidler på vegne av sine kunder. Hovedproduktene er kollektiv tjenestepensjon som er innskuddsbaserte ordninger med tilknyttede risikodekninger, forvaltning av pensjonskapitalbevis og fripoliser, Individuell pensjonssparing (unit linked) og Individuell uførepensjon. Total forvaltningskapital per 31.12.2023 er 69,3 milliarder kroner.

PORTEFØLJENE DELES I:

-

• Kollektivporteføljen som skal sikre de forsikringstekniske forpliktelsene hvor
• GPF har den finansielle risikoen.
• Investeringsvalgporteføljen der kundene har den finansielle risikoen.
• Selskapsporteføljen som består av
• selskapets egenkapital og ansvarlig lån.

Formålet med forvaltningen er å oppnå konkurranse dyktig avkastning for pensjonsprofilene som inngår i investeringsvalgporteføljen, og oppfylle forpliktelsene overfor kundene i kollektivporteføljen.

GPF bruker kun eksternt forvaltede fond i allokeringen i investeringsvalgporteføljen, men tar selv alle beslutninger som angår strategi, aktivaklasser, porteføljekonstruksjon, forvalter seleksjon og risikostyring. Produktene GPF tilbyr skal primært være egnet til pensjonssparing, og ellers være tilpasset kundenes behov og preferanser når det gjelder innhold, kvalitet, risiko, forventet avkastning, pris og bærekraft. GPF skal støtte opp under konsernets bærekraftsmål og følger konsernets policy for ansvarlige investeringer og bærekraft.

Investeringsavdelingen i GPF samarbeider med konsernets investeringsavdeling.

Forvalterseleksjonen for kundeporteføljene gjøres etter en omfattende selekteringsprosess av konsernets investeringsavdeling etter oppdrag fra, og i samarbeid med GPF. For alle eksterne forvaltere settes det krav til at de skal ha en klar policy for ansvarlige investeringer, som skal

være integrert i prosessene deres. Alle fondene som inngår i kundeporteføljene og kollektiv- og selskapsporteføljene blir hvert kvartal screenet mot Gjensidiges eksklusjonsliste. Oppfølging av forvalterne følger de interne retningslinjene i Gjensidige. For forvaltere som kun blir brukt i GPFs kundeporteføljer og ikke i Gjensidiges egne porteføljer, er det GPF som følger opp eventuelle brudd på eksklusjonslisten med forvalteren.

Vi etablerte karbonrapportering for pensjonsprofiler, enkeltfond, kollektiv- og selskapsporteføljen i 2022. Vi rapporterer klimagassutslipp for 98,4 prosent av investeringsporteføljen (utenom kontanter). Fondene og profilene vi tilbyr har krav til bærekraftsmerking, der det eksisterer.

Dokumentasjon på bærekraftrisiko og karbon risiko er tilgjengelig på våre nettsider. Eiendoms eksponeringen til GPF er via et eiendomsfond som er forvaltet av Malling & Co. Fondet har en bærekraftsstrategi som innebærer å redusere karbonavtrykk og forbruk av energi og vann; øke sorteringsgraden; og BREEAM IN use-sertifisere alle aktive eiendommer.

I 2022 lanserte GPF Grønn Fremtid, som har et sterkt fokus på bærekraft. Profilene er satt sammen av fond som har bærekraftige investeringer som overordnet mål (artikkel 9 i henhold til SFDR). GPF har valgt å gjøre bærekraftsprofilene tilgjengelige som valg for ansatte hos alle bedriftskunder, for å legge til rette for at kapitalen kan flyttes i en mer bærekraftig retning. Det har bidratt til at profilene har tiltrukket seg relativt mye kapital på kort tid. Ved utgangen av 2023 var 868 millioner kroner flyttet inn i Grønn Fremtid siden oppstart høsten 2022.

Karbonavtrykket for porteføljen fremgår av tabellen i slutten av dette kapittelet. Absolutte utslipp vil være en funksjon av porteføljesammensetning og kapital under forvaltning.

GPF har forpliktet seg til å oppnå netto nullutslipp i pensjonsprofilene innen 2050, og deltar i konsernets arbeid med å sette vitenskapelige mål for å kutte klimagassutslipp gjennom søknad til Science Based Target initiative (SBTi).

KUNDEPORTEFØLJE PER 31.12.2023

Investeringsvalgportefølje Kollektivportefølje

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Tryggere samfunn Kundetilfredshet Skadeforebygging Økonomisk trygghet Sosial inkludering Menneske- og arbeidstakerrettigheter Psykisk og fysisk helse Kompetanse og mangfold Hovedtall Tryggere samfunn Hovedtall Våre medarbeidere	81 82 85 89 94 96 98 100 104 106
Klima og natur Begrense klimautslipp Klimatilpasning Overforbruk Matsikkerhet Hovedtall Klima og natur	111 112 119 125 127 130
Finansiell verdiskaping Ansvarlige investeringer Hovedtall Ansvarlige investeringer Finansiell soliditet Vårt engasjement for eiere og långivere	135 136 141 142 143
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Effekten av innsatsen vår

		HOVEDTALL ANSVARLIGE INVESTERINGER
--	--	------------------------------------

Utslippsintensitet 1, 6
Totale finansierte utslipp7
Eksklusjoner per årsak2

HOVEDTALL ANSVARLIGE INVESTERINGER	ENHET	2019	2020	2021	2022	2023	MÅL
Utslippsintensitet 1, 6
Konsernets investeringsporteføljer	WACI4				10	7,8	Netto null innen 20508
Gjensidige Forsikring ASA	WACI4			8,2	6,7	5,2	Netto null innen 20508
- Aksjer	WACI (mot indeks)4		11,1 (17,8)	10,7 (15,2)	13,2 (17,2)	5,6 (11,2)	Netto null innen 20508
- Selskapsobligasjoner	WACI (mot indeks)4			9,0 (26,1)	6,2 (24,1)	5,2 (18,2)	Netto null innen 20508
- Stats- og kommuneobligasjoner	Intensitet5			17,3	16,5	16,8	Netto null innen 20508
- PCAF datakvalitetsscore	Skala 1–59			2,67	3,25	2,86	IA
Gjensidige Pensjonsforsikring AS	WACI4				14	9,98	Netto null innen 20508
- Aksjer	WACI (mot indeks)4				17,6 (17,2)	9,8 (11,22)	Netto null innen 20508
- Selskapsobligasjoner	WACI (mot indeks)4				10,0 (24,1)	10,3 (18,2)	Netto null innen 20508
- PCAF datakvalitetsscore	Skala 1–59				2,85	2,53	IA
Totale finansierte utslipp7
Konsernets investeringsporteføljer	Tonn CO2e				451 919	460 423	IA7
- Gjensidige Forsikring ASA (aksjer og obligasjoner)	Tonn CO2e			214 156	151 084	145 563	IA7
- Gjensidige Pensjonsforsikring AS (børsnoterte aksjer og obligasjoner)	Tonn CO2e				300 835	314 860	IA7
Selskaper utelukket fra investeringsporteføljen	Antall	103	107	113	161	167	IA
Eksklusjoner per årsak2
- Arbeidsliv	Antall	7	6	5	5	5	IA
- Korrupsjon	Antall	13	11	11	8	8	IA
- Menneskerettigheter	Antall	26	27	40	83	88	IA
- Miljø	Antall	23	24	27	29	29	IA
- Kontroversielle våpen	Antall	40	45	43	47	44	IA
Eksterne forvaltere som har signert UN PRI	Prosent			99	99	99	100 % innen 2025
Eksterne forvaltere benyttet med selskap på Gjensidiges eksklusjonsliste	Antall/Andel fulgt opp	11/100 %	9/100 %	7/100 %	7/100 %	8/100 %	100 % er fulgt opp
Andel kvinner som investerer i spareprodukter (GPF)	Prosent				47	47	IA

• ¹Tallene benyttet er per 30. september.
• ²Selskaper kan være utelukket for mer enn en årsak.
• ³Andel av eksternt forvaltet kapital.
• ⁴Tonn CO2e per MNOK i salgsinntekt. Tallene angir vektet karbonintensitet (WACI).
• ⁵Tonn CO2e (produksjon eks. LUCF) per NOK 1 mill. PPP-justert BNP.

⁶Scope 1+2 fra alle investeringer, utenom kontanter og derivater.

⁷Totale finansierte utslipp vil variere med forvaltningskapital.

⁸Finansierte utslipp er omfattet av målet om tilpasning til globale netto nullutslipp innen 2050. Målet krever at selskapene i porteføljen setter seg utslippsreduksjonsmål. Det kan oppstå avvik mellom trenden i finansierte utslipp og trenden for måloppnåelse.

⁹Skalaen: 1 er best, 5 dårligst.

Hovedtall Ansvarlige investeringer

kapene
n for

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Tryggere samfunn Kundetilfredshet Skadeforebygging Økonomisk trygghet Sosial inkludering Menneske- og arbeidstakerrettigheter Psykisk og fysisk helse Kompetanse og mangfold Hovedtall Tryggere samfunn Hovedtall Våre medarbeidere	81 82 85 89 94 96 98 100 104 106
Klima og natur Begrense klimautslipp Klimatilpasning Overforbruk Matsikkerhet Hovedtall Klima og natur	111 112 119 125 127 130
Finansiell verdiskaping Ansvarlige investeringer Hovedtall Ansvarlige investeringer Finansiell soliditet Vårt engasjement for eiere og långivere	135 136 141 142 143
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Finansiell soliditet

Finansiell soliditet er nødvendig for å kunne betale erstatninger til kunder og møte andre forpliktelser vi har påtatt oss. Myndighetene pålegger oss krav til kapitalisering for å sikre at vi har tilstrekkelig

soliditet. Vårt eget krav til kapitalisering er høyere enn myndighetenes minstekrav. Dette gir finansiell fleksibilitet og bidrar til at Gjensidige oppnår strategiske og finansielle mål. Finansiell soliditet

sikres gjennom å drive virksomheten på en måte som gir god lønnsomhet.

VESENTLIG PÅVIRKNING (KLIMA, NATUR OG SOSIALE FORHOLD)	FINANSIELL PÅVIRKNING
	RISIKO	MULIGHETER
Ved å ha en betryggende finansiell soliditet ivaretar vi vårt samfunnsoppdrag, som er å bære risiko og skape trygghet for våre kunder. Dermed kan vi potensielt bidra til privatpersoners velferd, og gir næringslivet mulighet til å investere, vokse og skape økonomisk vekst.	Risiko er beskrevet i note 3. På et overordnet nivå er de største risikoene knyttet til usikkerhet om nivået på erstatningsutbetalinger, og usikkerhet knyttet til utvikling i verdien på våre investeringer.	God risikostyring sikrer lønnsomhet, finansiell soliditet og fleksibilitet, som gir evne til å vokse. God kapitaldisiplin sikrer at vi ikke er overkapitalisert, og bidrar til god avkastning for våre eiere.

KORTSIKTIGE MÅL	KPI	VIKTIGE TILTAK 2023	NYE TILTAK 2024
Finansielle mål Solvensmargin: Se side 20 Avkastning på egenkapital: Se side 20	Solvensmargin 166 % Avkastning på egenkapital 18,2 %	Alle tiltak beskrevet per vesentlig tema er relevant for finansiell soliditet.	Alle tiltak beskrevet per vesentlig tema er relevant for finansiell soliditet.

Slik jobber vi med finansiell soliditet

Gjensidige skal ha en kapitalisering som er tilpasset de strategiske mål og den risikoappetitten som til enhver tid gjelder. Kapitaliseringen skal sikre finansiell handlefrihet, samtidig som vi skal ha en streng kapitaldisiplin som understøtter vårt mål for egenkapitalavkastning. Den målsatte sonen for solvensmargin er mellom 140 prosent og 190 prosent. Solvensmarginnivåene skal støtte en A-rating fra Standard & Poor's, sikre stabile regulære utbytter over tid, sikre økonomisk fleksibilitet til mindre oppkjøp og organisk vekst som ikke finansieres gjennom tilbakeholdt resultat, og gi en buffer mot regulatoriske endringer. Alle datterforetak vil være kapitalisert i samsvar med de respektive lovkravene, mens kapital som overstiger kravene så langt som mulig vil bli holdt i morforetaket Gjensidige Forsikring ASA. Konsernet kan benytte seg av alle former for Tier 1- og Tier 2-kapital, inkludert ansvarlig lån, på en ansvarlig og verdioptimaliserende måte

og i tråd med de rammer som myndigheter og ratingbyråene fastsetter. Styrepolicy for styring av finansiell risiko vedtatt av styret spesifiserer kravene til Gjensidiges kapital. Kapitalstyringen følges opp av Chief Finance Officer, mens Chief Risk Officer påser at risiko og kapitalisering til enhver tid er i tråd med gjeldende risikoappetitt.

Les mer om Gjensidiges risiko og kapitalstyring i note 3.

STYRENDE DOKUMENTER

• Se våre styrende dokumenter på gjensidige.com

ROLLER OG ANSVAR

• Styret: Vedtar risikoappetitt og mål for kapitalisering.
• Konsernsjef og styret: Overordnet ansvar for løpende risikostyring og internkontroll.
• Kapitalstyringskomitéen: Vurderer konsernets risiko og kapitalanvendelse, herunder allokering av kapital for hele konsernet.
• Bærekraftsrådet: Skal sikre en helhetlig og konsistent tilnærming til bærekraftsarbeidet.

STRATEGI

• Vekst nær kjernevirksomheten: mobilitet, bolig og helse
• Bærekraftstemaer skal gjennomsyre alt vi gjør i kjernevirksomheten.

MÅL

Mellomlang sikt:

• Finansielle mål
• Solvensmargin: Se side 20
• Avkastning på egenkapital: Se side 20

Lang sikt:

• Ikke aktuelt

FNs BÆREKRAFTSMÅL

Delmål: 8.2 og 8.5

GRI-referanse: 201 ESRS-referanse: G1

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Tryggere samfunn Kundetilfredshet Skadeforebygging Økonomisk trygghet Sosial inkludering Menneske- og arbeidstakerrettigheter Psykisk og fysisk helse Kompetanse og mangfold Hovedtall Tryggere samfunn Hovedtall Våre medarbeidere	81 82 85 89 94 96 98 100 104 106
Klima og natur Begrense klimautslipp Klimatilpasning Overforbruk Matsikkerhet Hovedtall Klima og natur	111 112 119 125 127 130
Finansiell verdiskaping Ansvarlige investeringer Hovedtall Ansvarlige investeringer Finansiell soliditet Vårt engasjement for eiere og långivere	135 136 141 142 143
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Vårt engasjement for eiere og långivere

Vi skal legge til rette for at finansmarkedsaktørene har et tilstrekkelig informasjonsgrunnlag for verdivurdering av konsernet gjennom samtidig tilgang til lik, korrekt, tydelig og relevant informasjon til enhver tid. Informasjonen skal være konsistent og balansert. Som hovedregel offentliggjør vi ikke konkret guiding for fremtidige finansielle resultater.

Vi gjennomfører hvert kvartal møter med investorer og analytikere for å diskutere resultatene og forretningsdriften. I disse møtene deltar som hovedregel en investorkontakt fra Gjensidige, eventuelt sammen med konsernsjef og/eller finansdirektør eller annen relevant direktør.

Avkastning på Gjensidigeaksjen

Gjensidigeaksjen ga en totalavkastning til aksjeeierne på 2,4 prosent i 2023. Oslo Børs hadde en totalavkastning på 9,9 prosent i samme periode. I perioden siden børsnotering i desember 2010 har Gjensidigeaksjen gitt en totalavkastning på 638 prosent.

Gjennomsnittlig daglig omsetningsvolum over Oslo Børs var om lag 340 000 aksjer i 2023.

I tillegg omsettes et betydelig antall aksjer på markedsplasser utenfor Oslo Børs. Gjensidigeaksjen ble tatt opp igjen på Oslo Børs' OBX-indeks fra og med 16. september 2023 da handelsvolumet i aksjen i måleperioden mars 2023–september 2023 var blant de 25 høyeste på Oslo Børs.

FINAN
20. ma Genera
25. apr

FINANSIELL KALENDER 2024

20. mars 2024 Generalforsamling

25. april 2024 Publisering av resultat for 1. kvartal

15. juli 2024 Publisering av resultat for 2. kvartal

22. oktober 2024 Publisering av resultat for 3. kvartal

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Tryggere samfunn Kundetilfredshet Skadeforebygging Økonomisk trygghet Sosial inkludering Menneske- og arbeidstakerrettigheter Psykisk og fysisk helse Kompetanse og mangfold Hovedtall Tryggere samfunn Hovedtall Våre medarbeidere	81 82 85 89 94 96 98 100 104 106
Klima og natur Begrense klimautslipp Klimatilpasning Overforbruk Matsikkerhet Hovedtall Klima og natur	111 112 119 125 127 130
Finansiell verdiskaping Ansvarlige investeringer Hovedtall Ansvarlige investeringer Finansiell soliditet Vårt engasjement for eiere og långivere	135 136 141 142 143
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

STOR GEOGRAFISK SPREDNING AV AKSJONÆRENE, MED STERK NASJONAL BASE³

Utbytte og utbyttepolitikk

Vi har en aksjonærvennlig kapital- og utbyttepolitikk, og Gjensidigeaksjen er og skal være en utbytteaksje.

Vi har som mål å utbetale høye og stabile nominelle utbytter til aksjonærene, med en utbyttegrad på minst 80 prosent av resultat etter skatt over tid.

Ved fastsettelse av størrelsen på utbyttet vil vi ta hensyn til forventet fremtidig kapitalbehov. Vi vil i tillegg over tid utbetale overskuddskapital.

Styret har foreslått et utbytte basert på overskuddet for 2023 på 4 375 millioner kroner, eller 8,75 kroner per aksje. Dette tilsvarer en utdelingsgrad på 106 prosent av konsernets resultat etter skatt. Forslaget krever godkjennelse fra Finanstilsynet i Norge siden beløpet overstiger 100 prosent av årsresultatet i Gjensidige Forsikring ASA. Basert på konsernets sterke kapitalposisjon forventer styret at søknaden godkjennes.

Utbyttet for regnskapsåret 2023 vedtas av generalforsamlingen den 20. mars 2024. Det vedtatte utbyttet utbetales til de som er registrert som aksjeeiere på datoen for generalforsamlingen.

Gjensidigeaksjen handles eks utbytte 21. mars 2024, oppgjørsdato er 22. mars 2024 og utbyttet utbetales 5. april 2024.

Gjensidigestiftelsens andel av utbyttet utgjør 2,7 milliarder kroner. Ifølge stiftelsens vedtekter skal utbytte knyttet til årets resultat videreformidles til Gjensidiges skadeforsikringskunder i Norge. Kundeutbyttet vedtas av stiftelsens generalforsamling i andre kvartal 2024.

Eierforhold

Ved utgangen av 2023 hadde Gjensidige omtrent 39 000 aksjeeiere. De 20 største eierne representerte til sammen 85 prosent av aksjene i selskapet. Gjensidigestiftelsen skal ha et ledende og langsiktig eierskap i Gjensidige og bidra til å sikre eiermessig stabilitet og forutsigbarhet. Ifølge eierpolitikken er målet en eierbrøk høyere enn 60/40 over tid, men Gjensidigestiftelsen har samtidig en uttalt vilje til å vurdere redusert eierbrøk ved eventuelle oppkjøp eller kapitalutvidelser som er i samsvar med Gjensidiges overordnede strategi.

HØYT OG STABILT UTBYTTE OVER TID

UTBYTTE PER AKSJE	BASERT PÅ ÅRETS RESULTAT	UTDELING AV OVERSKUDDSKAPITAL
20231	8,75
2022	8,25
2021	7,70
2020	7,40	6,40
2019	7,25	5,00

20 STØRSTE AKSJEEIERE 31. DESEMBER 20232

1 Gjensidigestiftelsen	62,2 %
2 Folketrygdfondet	4,4 %
3 Deutsche Bank	3,0 %
4 BlackRock Inc	2,6 %
5 Scotia Bank	2,0 %
6 The Vanguard Group. Inc	1,2 %
7 Nordea	1,1 %
8 Storebrand Investments	1,1 %
9 State Street Corporation	1,0 %
10 Danske Bank	0,9 %
11 Svenska Handelsbanken Group	0,9 %
12 KLP Kapitalforvaltning	0,7 %
13 DNB Asset Mgt	0,7 %
14 UBS Group AG	0,6 %
15 ORIX Corporation	0,5 %
16 Government of Kuwait	0,5 %
17 SAS Rue la Boétie	0,4 %
18 Alecta Pensionsförsäkring	0,4 %
19 Legal & General Group	0,4 %
20 APG Asset Mgt	0,4 %

Norge Storbritannia Europa ellers Nord-Amerika Asia Andre

¹ Foreslått utbytte for 2023 vil vedtas av generalforsamlingen den 20. mars 2024.

² Eieroversikten er basert på analyse gjennomført av Orient Capital Ltd, basert på eierregister i VPS per 31. desember 2023. Gjennom analysen kartlegges hvilke eiere som står bak ulike forvalterkonto. Det kan ikke garanteres at oversikten er korrekt.

³ Per 31.12.2023, eksklusive Gjensidigestiftelsen.

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Tryggere samfunn Kundetilfredshet Skadeforebygging Økonomisk trygghet Sosial inkludering Menneske- og arbeidstakerrettigheter Psykisk og fysisk helse Kompetanse og mangfold Hovedtall Tryggere samfunn Hovedtall Våre medarbeidere	81 82 85 89 94 96 98 100 104 106
Klima og natur Begrense klimautslipp Klimatilpasning Overforbruk Matsikkerhet Hovedtall Klima og natur	111 112 119 125 127 130
Finansiell verdiskaping Ansvarlige investeringer Hovedtall Ansvarlige investeringer Finansiell soliditet Vårt engasjement for eiere og långivere	135 136 141 142 143
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

COMBINED RATIO 87,6

87,6 er høyere enn målet vi har satt oss, i stor grad som følge av uvanlig krevende værforhold i 2023.

{Resultatgjennomgang}

ØKONOMISK RESULTAT

Økonomisk resultat og fremtidsutsikter

Gjensidige fikk et resultat etter skatt på 4,1 milliarder kroner i 2023, noe som reflekterer fortsatt sterk omsetningsvekst, men også høyere skadekostnader påvirket av utfordrende værforhold. Det finansielle resultatet fra investeringene reflekterte den positive utviklingen i kapitalmarkedene. Gjensidige vil fortsette å styrke pristiltakene og justere vilkår for å sikre at økningen i skadekostnadene dempes over tid. Oppnåelse av finansielle mål ble påvirket av utfordrende vær og engangskostnader. Utsiktene for Gjensidiges forsikringsresultat er fortsatt gode. Styret foreslår et ordinært utbytte på 8,75 kroner per aksje.

REDEGJØRELSE FOR ÅRSREGNSKAPET

Gjensidige rapporterer konsolidert finansiell informasjon i henhold til internasjonale standarder for finansiell rapportering (IFRS). I samsvar med krav i norsk regnskapslovgivning bekrefter styret at betingelsene for å avlegge regnskapet ut fra fortsatt drift er til stede, og at dette er lagt til grunn ved utarbeidelsen av årsregnskapet.

Utarbeidelsen av regnskapet og anvendelse av de valgte regnskapsprinsipper innebærer vurderinger, estimater og behov for å anvende forutsetninger som påvirker balanseført verdi av eiendeler og forpliktelser, inntekter og kostnader. Estimatene og de tilhørende forutsetningene er basert på historisk erfaring og andre faktorer. Usikkerheten i dette innebærer at faktiske tall kan avvike fra estimatene. Spesielt beregning av forsikringsforpliktelsene er beheftet med denne type usikkerhet.

Gjensidige Forsikring konsern fikk et årsresultat før skatt på 5 551,5 millioner kroner (4 317,5).

Resultatet fra skadeforsikringsvirksomheten, målt ved forsikringsresultatet, ble 4 468,9 millioner kroner (5 536,2), tilsvarende en combined ratio på 87,6 (82,8).

Resultat etter skatt ble 4 130,4 millioner kroner (3 437,8).

Resultat per aksje beløp seg til 8,11 kroner (6,78).

Nedgangen i forsikringsresultatet var drevet av en økning i underliggende frekvensskadeprosent, mer storskader og en økning i driftskostnadene. Storskadene ble betydelig påvirket av skadeutbetalinger knyttet til stormen «Hans» og det voldsomme regnet i Oslo i tredje kvartal. Høyere avviklingsgevinster og diskonteringseffekter bidro positivt. Økningen i underliggende frekvensskadeprosent var delvis påvirket av de vanskelige kjøreforholdene i første og fjerde kvartal i Norge, med negativ effekt på lønnsomheten for motor i både privat- og næringssegmentet, i tillegg til lavere lønnsomhet i privatsegmentet for eiendom i Norge og privat bil- og eiendomsforsikring i Danmark.

Forsikringsinntektene økte med 8,6 prosent målt i lokal valuta.

Kostnadsandelen økte med 1,1 prosentpoeng, hovedsakelig som følge av engangsutbetalinger på 409 millioner kroner bokført i tredje kvartal, knyttet til nedskrivning av bokført verdi av det nye IT-kjernesystemet i Danmark, 49 millioner kroner i avsetninger knyttet til den varslede restruktureringen av konsernet, og kostnader på 50 millioner kroner knyttet til fornyelse av en distribusjonsavtale i Danmark.

Pensjonssegmentet oppnådde et resultat før skatt på 106,1 millioner kroner (129,7), hovedsakelig som følge av et lavere forsikringsresultat og en økning i netto finansinntekter. Nedgangen i forsikringsresultatet var drevet av den positive resultateffekten i fjerde kvartal 2022 knyttet til endringen i aktuarmodellen for fripoliser og styrkingen av avsetningene for barneuførepensjon i fjerde kvartal 2023.

Finansresultatet for året ble 2 590,3 millioner kroner (minus 2 516,3), tilsvarende en samlet avkastning på 4,3 prosent (minus 4,3). De fleste aktivaklassene bidro positivt til årets resultat. Høy løpende avkastning og lavere kredittspreader i renteporteføljen, stigende aksjemarkeder og investeringer i Private equity ga positiv avkastning.

Andre poster utgjorde minus 543,7 millioner kroner (300,6). Endringen skyldes i hovedsak gevinst ved salg av Oslo Areal regnskapsført i 2022, høyere rentekostnader på ansvarlige lån og økte avskrivninger av immaterielle eiendeler.

Gjensidiges konsernregnskap er ikke belastet med kostnader til forskning og utvikling i 2023 eller 2022. Det er heller ikke aktivert slike utgifter i løpet av de to regnskapsårene.

Viktige hendelser i 2023

OPPDATERTE FINANSIELLE MÅL

Styret vedtok høsten 2023 oppdaterte finansielle mål som gjelder i perioden frem til og med 2026. Det ble også vedtatt operasjonelle mål som skal være nådd i løpet av 2026. Disse ble nærmere utdypet i forbindelse med kapitalmarkedsdagen i november 2023. Se side 20 for en oversikt over de nye målene.

NATURKATASTROFER

Året 2023 ble preget av flere naturkatastrofer som følge av skred og ekstremvær. Hendelsene forårsaket store ødeleggelser på hus, biler og infrastruktur. Målt i nominelle kroner ble 2023 det dyreste året i den norske naturskadepoolens historie.

BALANSE- OG KAPITALOPTIMALISERING Gjensidige arbeider løpende med balanse- og kapitaloptimalisering for å sikre oppnåelse av konsernets finansielle mål kombinert med en effektiv kapitalstruktur og tilstrekkelig finansiell fleksibilitet.

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG Økonomisk resultat og fremtidsutsikter Fremtidsutsikter	146 147 163
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

I mars 2023 ble det utbetalt et utbytte på 4 125 millioner kroner, tilsvarende 8,25 kroner per aksje knyttet til årsresultatet for 2022.

Styret har foreslått et ordinært utbytte på 4 375 millioner kroner, tilsvarende 8,75 kroner per aksje, basert på årsresultatet for 2023.

Dette tilsvarer en utdelingsgrad på 106 prosent av konsernets resultat etter skatt. Det foreslåtte utbyttet krever godkjennelse av Finanstilsynet i Norge siden beløpet overstiger 100 prosent av årets resultat i Gjensidige ASA.

Ved utløpet av 2023 var gjenværende kapasitet til å utstede Tier 1-lån 1,7 til 2,1 milliarder kroner, og Tier 2-lån 0,6 milliarder kroner. Gjensidige har ingen ambisjon om å utnytte kapasiteten fullt ut, men vil vurdere mulighetene for noe ytterligere låneopptak under forutsetning av tilfredsstillende markedsvilkår. For øvrig vil andre balanse- og kapitaloptimaliseringstiltak vurderes løpende.

STERKT OMDØMME, HØY KUNDETILFREDSHET OG LOJALITET

Gjensidige har et sterkt omdømme og varemerke i Norge. Ipsos har for 32. året på rad gjennomført en profilundersøkelse, som kartlegger befolkningens holdninger til store norske bedrifter. Gjensidige har nok en gang blitt kåret til å ha best omdømme i finansbransjen, og er på 6.-plass totalt blant store norske bedrifter. I tillegg har Gjensidige mottatt verdifull og motiverende anerkjennelse som bekrefter at vårt arbeid anerkjennes av omverdenen. Norsk kundebarometer viste at Gjensidiges kunder er de mest fornøyde forsikringskundene, og Gjensidige har oppnådd topprangering i BIs bærekraftsbarometer.

Målinger av kundetilfredshet viste at Gjensidiges kunder fortsatte å være svært fornøyde gjennom 2023. Kundetilfredsheten er høy og var ved utgangen av året 78 på en skala fra 1 til 100. En forklaring på de gode resultatene er at vi har vært svært tilgjengelige og levert god service gjennom året. I Gjensidige i Norge er kundelojaliteten høy, noe som bekrefter høy tilfredshet med våre

tjenester. Rundt 90 prosent av premien i Privat stammer fra privatkunder som er medlem av et organisasjons- eller fordelsprogram. Disse kundene kjennetegnes av enda sterkere lojalitet enn gjennomsnittet. De mest lojale forsikringskundene er de med flest produkter.

VIDERE IMPLEMENTERING AV NYTT KJERNESYSTEM

Gjensidige utvikler et nytt kjernesystem – IDIT – for skadeforsikring. Med IDIT får vi en plattform som på sikt vil gi oss fleksibilitet når det skal utvikles nye produkter og tjenester for å gi bedre kundeopplevelser. Det nye kjernesystemet vil styrke vår lønnsomhet og konkurransekraft, og vil bidra til betydelige kostnadseffekter på sikt. Investeringen i det nye kjernesystemet forventes å håndteres innenfor det nåværende kostnadsandelsmålet. I tredje kvartal ble verdien av kjernesystemet skrevet ned med 310 millioner kroner. Implementeringen av privatprodukter i Danmark ble fullført i løpet av året, og vi planlegger å ta i bruk systemet for den danske næringslivsporteføljen i 2025. Senere vil kjernesystemet bli implementert i Sverige og Norge.

UNIK KUNDEUTBYTTEMODELL I NORGE

Ordningen med utbetaling av kundeutbytte fra Gjensidiges største eier, Gjensidigestiftelsen, er unik. Gjensidigestiftelsen har hvert år siden børsnoteringen av Gjensidige utbetalt kundeutbytte til skadeforsikringskundene i Norge basert på innbetalt forsikringspremie. Kundene har i perioden mottatt et årlig beløp tilsvarende 11–16 prosent av premien. Vi måler kundenes kjennskap til kundeutbyttet løpende. I fjerde kvartal 2023 kjente 81 prosent av kundene til kundeutbyttemodellen, og 53 prosent oppga at modellen bidrar til at de i større grad vil fortsette kundeforholdet. Kjennskap til kundeutbytteordningen blant potensielle kunder var 50 prosent.

GODT SAMARBEID MED PARTNERE

Gjensidige har mange års erfaring med partneravtaler. Distribusjon i samarbeid med partnere er en viktig del av vår forretningsmodell i alle geografiske

områder og segmenter av konsernets virksomhet. Partneravtalene er som hovedregel strukturert slik at kundedialogen forvaltes av Gjensidige direkte.

Gjensidige jobber tett og godt med de strategiske samarbeidspartnerne, og god forvaltning av partneravtaler står sentralt også fremover. Gjensidige har avtaler med flere brannkasser, banker, eiendomsmeglere, leasingselskaper, organisasjoner og foreninger både i og utenfor Norge. I løpet av året har Gjensidige fornyet flere avtaler, og inngått nye attraktive avtaler med blant annet Lunar og PenSam Pensjon i Danmark. Avtalene bidrar til å styrke Gjensidiges posisjon som et ledende nordisk forsikringsselskap.

KJØP AV SØNDERJYSKE

Gjensidige Forsikring inngikk i mars 2023 avtale om kjøp av Sønderjyske Forsikrings næringslivsportefølje i Danmark. Porteføljen utgjør omtrent 200 millioner danske kroner og vil styrke Gjensidiges strategi for lønnsom vekst i Danmark. Oppkjøpet ble fullført september i 2023.

KJØP AV PENSAM

Gjensidige Forsikring inngikk i juni 2023 avtale om kjøp av PenSam Forsikring A/S, et skadeforsikringsselskap i Danmark. Selskapet tilbyr forsikringsprodukter til 485 000 medlemmer av PenSam Pensjon, og vil styrke Gjensidiges strategi for lønnsom vekst i Danmark. Gjensidige har inngått en partnerskapsavtale med PenSam Pensjon og PenSam Bank for distribusjon av skadeforsikring i Danmark. Oppkjøpet ble fullført i oktober 2023.

NY ORGANISASJONSSTRUKTUR

Med effekt fra 1. juli ble virksomheten i Norge og Danmark slått sammen i de nye segmentene Privat, Commercial og Skade. Den nye strukturen skal bidra til å skape økt kraft i vår satsning utenfor Norge, og vil i større grad legge til rette for kompetanseoverføring, deling av beste praksis og utnyttelse av kapasitet. Samtidig ble det gjort endringer i konsernledelsen, og tre nye områder ble etablert: Strategi og konsernutvikling; People; og Kommunikasjon, merkevare og bærekraft.

EGENKAPITAL OG KAPITALPOSISJON

Konsernets egenkapital beløp seg til 24 235,0 millioner kroner (23 959,6) ved utgangen av året. Egenkapitalavkastningen endte på 18,2 prosent (15,4) for året. Solvensmarginene ved utløpet av året ble:

• Godkjent partiell internmodell: 166 prosent
• Egen partiell internmodell: 211 prosent

Konsernet har en robust solvensposisjon.

Gjensidige har en A-rating fra Standard & Poor's.

UTSTEDELSE AV NYTT LÅN

I september utstedte Gjensidige et nytt Tier 2 lån på 1,2 milliarder kroner. Lånet har en BBB+-rating fra Standard & Poor's.

IKKE BALANSEFØRTE FORPLIKTELSER

Som ledd i den løpende finansforvaltningen, er det inngått avtale om å plassere inntil 1 316,1 millioner kroner (1 879,7) i lånefond med sikrede lån samt ulike private equityog eiendomsfondsinvesteringer, utover de beløp som er innregnet i balansen.

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG Økonomisk resultat og fremtidsutsikter Fremtidsutsikter	146 147 163
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Millioner kroner

RESULTATUTVIKLING KONSERN	2023	2022	NØKKELTALL SKADEFORSIKRING	2023	2022
Millioner kroner			Millioner kroner
Resultat fra forsikringstjenester Privat	2 495,3	3 093,3	Storskader, netto etter gjenforsikring1, 2, 3	1 796,9	1 224,9
Resultat fra forsikringstjenester Commercial	3 543,5	3 117,0	Avviklingsgevinst/(-tap), netto etter gjenforsikring2	490,0	256,4
Resultat fra forsikringstjenester Sverige	130,2	162,0	Endring i risikojustering, netto etter gjenforsikring2	42,1	44,0
Resultat fra forsikringstjenester Baltikum	49,1	-75,8	Diskonteringseffekt2	1 016,2	613,1
Konsernsenter	-1 749,3	-760,4	Forsikringsinntekter fra skadeforsikring	36 162,0	32 217,7
Resultat fra forsikringstjenester skadeforsikring	4 468,9	5 536,2	Endring i forsikringsinntekter fra skadeforsikring i lokal valuta	8,6 %
Resultat før skattekostnad Pensjon	106,1	129,7	Skadeprosent, brutto2	74,1 %	68,3 %
Finansresultat fra investeringsporteføljen	2 590,3	-2 516,3	Netto gjenforsikringsandel2	-0,8 %	1,3 %
Forsikringskostnad tidsverdi av penger, skadeforsikring	-1 023,3	-636,9	Skadeprosent, netto etter gjenforsikring3	73,3 %	69,6 %
Endring i finansielle forutsetninger, skadeforsikring	-46,9	1 504,4
Øvrige poster	-543,7	300,6	Kostnadsandel2	14,4 %	13,2 %
RESULTAT FØR SKATTEKOSTNAD	5 551,5	4 317,5	Combined ratio2	87,6 %	82,8 %
			Underliggende frekvensskadeprosent, netto etter gjenforsikring2, 4	69,8 %	66,7 %
			Solvensmargin5	165,5 %	179,3 %

• ¹Storskader over 30,0 millioner kroner belastes konsernsenter, mens erstatningskostnadene under 30,0 millioner kroner belastes segmentet der storskadene har skjedd. Segmentet Baltikum har som hovedregel en egenregning på 0,5 millioner euro, mens segmentet Sverige har en egenregning på NOK 10 millioner. Storskader allokert til konsernsenter utgjorde 915,2 millioner kroner (367,3). Regnskapsposter knyttet til gjenforsikring er også inkludert.
• ²Definert som alternativt resultatmål (APM). APM-er er beskrevet i et eget dokument som er publisert på gjensidige.com/rapportering.

³Storskader = Skadehendelse over 10,0 millioner kroner

⁴Underliggende frekvensskadeprosent, netto etter gjenforsikring = (Erstatningskostnader + gjenforsikringspremier + beløp utbetalt fra gjenforsikring + stortap, netto etter gjenforsikring avviklingsgevinster/(-tap), netto etter gjenforsikring - risikojustering netto etter gjenforsikring)/forsikringsinntekter.

⁵ Solvensmargin = Sum tellende kapital til å dekke solvenskapitalkrav dividert med solvenskapitalkravet

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG Økonomisk resultat og fremtidsutsikter Fremtidsutsikter	146 147 163
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

KONTANTSTRØM

Gjensidige er hovedsakelig et forsikringskonsern, der investeringer er del av den operasjonelle kontantstrømmen og derfor i stor grad påvirket av strategiske beslutninger. Konsernet har en god evne til egenfinansiering av investeringer.

Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter består i hovedsak av innbetalinger i form av premier og inntekter fra mobilitetstjenester, netto inn-/ utbetalinger i forbindelse med salg og kjøp av verdipapirer, i tillegg til utbetalinger i form av betalinger for inntrufne skader, utbetaling til drift og skatt.

Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter var 4 885,7 millioner kroner (2 262,3) i 2023. Den positive kontantstrømmen i 2023 kan forklares med at innbetalte premier overstiger konsernets utbetalinger.

Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter består i hovedsak av inn- og utbetalinger ved kjøp av datterselskaper og tilknyttede selskaper, eierbenyttet eiendom, samt anlegg og utstyr. Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter i 2023 var minus 1 037,6 millioner kroner (2 753,2). Den negative kontantstrømmen skyldes primært kjøp av en portefølje fra Sønderjyske Forsikring og foretaket PenSam Forsikring A/S.

Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter består i hovedsak av inn- og utbetalinger knyttet til ekstern lånefinansiering og utbetaling av utbytte til aksjeeierne. Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter i 2023 var negativ med 4 092,0 millioner kroner (negative 4 176,6). Den negative kontantstrømmen skyldes utbetaling av utbytte.

KREVENDE VÆRFORHOLD OG ENGANGSKOSTNADER HINDRET GJENSIDIGE I Å OPPNÅ FLERE FINANSIELLE MÅL

Gjensidige har et mål om en combined ratio på under 84 prosent. Combined ratio i 2023 var 87,6 prosent, i stor grad påvirket av betydelige erstatningskostnader knyttet til ekstremvær og krevende værforhold i fjerde kvartal, samt engangskostnader i tredje kvartal.

Kostnadsandelen i 2023 var 14,4 prosent. Justert for engangseffektene i tredje kvartal var den 13,2 prosent.

Solvensmarginen var ved årsslutt 166 prosent, justert for det foreslåtte utbytte på 4 375 millioner kroner for regnskapsåret 2023, og gjenspeiler Gjensidiges solide kapitalposisjon.

Egenkapitalavkastningen ble 18,2 prosent, noe

under målet.

FINANSIELLE MÅL	MÅLOPPNÅELSE 2023	MÅL
Combined ratio 1	87,6 prosent	< 84 prosent
Kostnadsandel 1	14,4 prosent	< 14 prosent
Solvensmargin 2	166 prosent	140–190 prosent
Egenkapitalavkastning etter skatt 1	18,2 prosent	> 20 prosent
Utbytte	8,75 kroner per aksje (+ 6,1 prosent)	Utbyttepolitikk

¹ Definert som alternativt resultatmål (APM). APM-er er beskrevet i et eget dokument som er publisert på gjensidige.com/rapportering.

² Solvensmargin, godkjent partiell internmodell: Sum tellende kapital til å dekke solvenskapitalkrav dividert med solvenskapitalkravet.

OPERASJONELLE MÅL

Operasjonelle mål er viktige for å styrke konkurransekraften og sikre fremtidig lønnsomhet for Gjensidige.

Kundetilfredshet fortsetter å ligge på et svært høyt nivå, og bekrefter at produktene og tjenestene våre møter eller til og med overgår forventningene til kundene våre, spesielt i Norge. Vi vil fortsette å søke ytterligere forbedringer i alle våre markeder.

Selv om vi er inne i en utfordrende periode med stigende priser for mange, forblir kundebevaringen både i privat- og næringslivssegmentet i Norge på et høyt og stabilt nivå. I løpet av året har det vært en positiv utvikling i privatporteføljen i Danmark og i Baltikum.

Digitaliseringstiltakene gir god effekt, og den digitale distribusjonsindeksen steg med 4 prosent i 2023, drevet av en økning i digitalt salg og digital service. Andelen digitale kunder falt som følge av den pågående implementeringen av nytt kjernesystem i Danmark. Andelen digitale skademeldinger falt til 74 prosent, mens andelen automatiserte skadesaker var stabil på 59 prosent. Årsaken til dette er at Redgo har overtatt behandlingen av veihjelpsaker, med en noe mer manuell prosess. Arbeidet med å utvikle våre digitale tjenester vil fortsette i tiden fremover.

OPERASJONELLE MÅL	STATUS 2023	MÅL 2025
Kundetilfredshet (KTI)	78	> 78. Konsern
	90 prosent	> 90 prosent. Norge
Kundebevaring	79 prosent	> 85 prosent. Utenfor Norge
Digital distribusjonsindeks	+ 4 prosent	> + 5–10 prosent årlig. Konsern
Digitale skademeldinger	74 prosent	> 85 prosent. Konsern
Automatiserte skadesaker	59 prosent	> 70 prosent. Norge

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG Økonomisk resultat og fremtidsutsikter Fremtidsutsikter	146 147 163
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

SKADEFORSIKRING PRIVAT

Forsikringsresultatet gikk ned med 19,3 prosent, drevet av høyere skadeprosent og økte drifts kostnader. Resultatet i Norge gikk ned med 13,7 prosent, mens det i Danmark ble snudd fra overskudd i 2022 til underskudd i 2023.

Premieinntektene økte med 7,1 prosent. I Norge økte premieinntektene med 6,0 prosent, drevet av prisøkning på bil-, eiendom- og personforsikring samt økte volumer for motorvogn-, eiendom-, person- og reiseforsikring. Kundebevaringsandelen i Norge holdt seg høy.

Premieinntektene i Danmark gikk ned med 0,1 prosent i lokal valuta på grunn av lavere volum for alle de viktigste produktlinjene, noe som reflekterer økt konkurranse, lavere aktivitet i det danske eiendomsmarkedet, og den akkumulerte effekten av lavere salgsaktivitet på grunn av implementeringen av det nye IT-systemet. Kjøpet av PenSam Forsikring ble gjennomført i fjerde kvartal, med et positivt bidrag til premieinntektene fra 1. november. Kundebevaringsandelen i Danmark ble forbedret.

Skadeprosenten økte med 5,3 prosentpoeng, hovedsakelig drevet av høyere underliggende frekvensskadeprosent. En høyere diskonterings effekt og høyere avviklingsgevinster bidro positivt. Den underliggende frekvensskadeprosenten økte med 6,1 prosentpoeng. I Norge økte den underliggende frekvensskadeprosenten med 6,3 prosent, hovedsakelig drevet av en høyere skadefrekvens innen bilforsikring, som ble påvirket av de vanskelige kjøreforholdene i første og fjerde kvartal. Lønnsomheten innen eiendom-, reise- og personforsikringer gikk også ned. Den underliggende frekvensskadeprosenten i Danmark økte med 4,8 prosent, drevet av bilog eiendomsforsikring.

Kostnadsandelen økte med 0,6 prosentpoeng på grunn av engangskostnader knyttet til fornyelse av en distribusjonsavtale i Danmark, styrking av salgsapparatet og høyere IT-kostnader.

Millioner kroner

SKADEFORSIKRING PRIVAT	2023	2022
Millioner kroner
Forsikringsinntekter	13 736,2	12 829,1
Inntrufne skader og endring i tidligere og fremtidige tjenester	-9 716,8	-7 904,2
Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester	-1 980,5	-1 770,2
Resultat fra forsikringstjenester før gjenforsikringskontrakter	2 038,9	3 154,7
Gjenforsikringspremier	-141,5	-111,6
Beløp gjenvunnet fra gjenforsikring	598,0	50,3
Resultat fra forsikringstjenester	2 495,3	3 093,3
Storskader, netto etter gjenforsikring 1	91,4	79,0
Avviklingsgevinst/(-tap), netto etter gjenforsikring 1	73,6	-46,9
Endring i risikojustering, netto etter gjenforsikring 1	10,1	17,3
Diskonteringseffekt 1	265,9	167,9
Skadeprosent, brutto 1	70,7 %	61,6 %
Netto gjenforsikringsandel 1	-3,3 %	0,5 %
Skadeprosent, netto etter gjenforsikring 1	67,4 %	62,1 %
Kostnadsandel 1	14,4 %	13,8 %
Combined ratio 1	81,8 %	75,9 %
Underliggende frekvensskadeprosent, netto etter gjenforsikring 1	67,4 %	61,2 %

¹ Definert som alternativt resultatmål (APM). APM-er er beskrevet i et eget dokument som er publisert på gjensidige.com/rapportering .

$$\mathfrak{te}$$

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG Økonomisk resultat og fremtidsutsikter Fremtidsutsikter	146 147 163
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

SKADEFORSIKRING PRIVAT NORGE 2023 2022

Millioner kroner

¹ Definert som alternativt resultatmål (APM). APM-er er beskrevet i et eget dokument som er publisert på gjensidige.com/rapportering.

SKADEFORSIKRING PRIVAT NORGE	2023	2022	SKADEFORSIKRING PRIVAT DANMARK		2022
Millioner kroner			Millioner kroner
Forsikringsinntekter	11 445,4	10 800,4	Forsikringsinntekter	2 290,8	2 028,8
Inntrufne skader og endring i tidligere og fremtidige tjenester	-8 008,2	-6 514,1	Inntrufne skader og endring i tidligere og fremtidige tjenester	-1 708,6	-1 390,1
Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester	-1 420,7	-1 349,7	Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester	-559,8	-420,5
Resultat fra forsikringstjenester før gjenforsikringskontrakter	2 016,5	2 936,5	Resultat fra forsikringstjenester før gjenforsikringskontrakter	22,4	218,2
Gjenforsikringspremier	-91,0	-71,3	Gjenforsikringspremier	-50,5	-40,3
Beløp gjenvunnet fra gjenforsikring	574,2	30,7	Beløp gjenvunnet fra gjenforsikring	23,8	19,6
Resultat fra forsikringstjenester	2 499,6	2 895,9	Resultat fra forsikringstjenester	-4,3	197,4
Storskader, netto etter gjenforsikring1	74,5	77,0	Storskader, netto etter gjenforsikring1	16,8	2,0
Avviklingsgevinst/(-tap), netto etter gjenforsikring1	113,2	-22,6	Avviklingsgevinst/(-tap), netto etter gjenforsikring1	-39,6	-24,4
Endring i risikojustering, netto etter gjenforsikring1	5,8	10,7	Endring i risikojustering, netto etter gjenforsikring1	4,3	6,6
Diskonteringseffekt1	225,2	146,8	Diskonteringseffekt1	40,7	21,1
Skadeprosent, brutto1	70,0 %	60,3 %	Forsikringsinntekter i lokal valuta (DKK)1	1 494,0	1 495,6
Netto gjenforsikringsandel1	-4,2 %	0,4 %	Skadeprosent, brutto1	74,6 %	68,5 %
Skadeprosent, netto etter gjenforsikring1	65,7 %	60,7 %	Netto gjenforsikringsandel1	1,2 %	1,0 %
Kostnadsandel1	12,4 %	12,5 %	Skadeprosent, netto etter gjenforsikring1	75,7 %	69,5 %
Combined ratio1	78,2 %	73,2 %	Kostnadsandel1	24,4 %	20,7 %
Underliggende frekvensskadeprosent, netto etter gjenforsikring1	66,1 %	59,9 %	Combined ratio1	100,2 %	90,3 %
Kundebevaringsandel2	89,9 %	89,6 %	Underliggende frekvensskadeprosent, netto etter gjenforsikring1	73,5 %	68,6 %
			Kundebevaringsandel2	81,7 %	78,3 %

$$\text{te}$$

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG Økonomisk resultat og fremtidsutsikter Fremtidsutsikter	146 147 163
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

SKADEFORSIKRING COMMERCIAL

Forsikringsresultatet økte med 13,7 prosent drevet av vekst i forsikringsinntekter, en høyere diskonteringseffekt og høyere avviklingsgevinster. Resultatet i Norge gikk ned med 4,2 prosent, mens det i Danmark økte med 81,0 prosent i lokal valuta.

Premieinntektene økte med 15,8 prosent. I Norge økte premieinntektene med 10,3 prosent, drevet av prisøkning for alle produkter, og volumvekst innen personforsikring. Kundebevaringsandelen i Norge holdt seg høy. Premieinntektene i Danmark økte med 15,5 prosent i lokal valuta, drevet av volumvekst og betydelig prisøkning for eiendom- og bilforsikring, i tillegg til Dansk Tandforsikring og porteføljen fra Sønderjysk Forsikring. Kundebevaringsandelen i Danmark holdt seg stort sett stabil.

Skadeprosenten økte med 0,5 prosentpoeng, drevet av en økning i den underliggende frekvensskadeprosenten på 1,0 prosentpoeng. Diskonteringseffekten og avviklingsgevinsten var høyere enn i 2022. I Norge økte den underliggende frekvensskadeprosenten med 1,9 prosentpoeng, drevet av en høyere skadefrekvens for bilforsikring, påvirket av de krevende kjøreforholdene i første og fjerde kvartal. Lønnsomheten innen eiendom- og helseforsikring forbedret seg. Den underliggende frekvensskadeprosenten i Danmark gikk ned med 1,9 prosentpoeng, drevet av eiendomsog helseforsikring.

Kostnadsandelen ble forbedret med 0,2 prosentpoeng, noe som reflekterer økte premieinntekter og fortsatt fokus på kostnadseffektivitet.

SKADEFOR

Millioner kroner
------------------	--	--

SKADEFORSIKRING COMMERCIAL	2023	2022
Millioner kroner
Forsikringsinntekter	18 667,5	16 116,0
Inntrufne skader og endring i tidligere og fremtidige tjenester	-14 057,7	-11 486,1
Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester	-1 653,1	-1 456,6
Resultat fra forsikringstjenester før gjenforsikringskontrakter	2 956,8	3 173,3
Gjenforsikringspremier	-594,6	-490,3
Beløp gjenvunnet fra gjenforsikring	1 181,3	434,0
Resultat fra forsikringstjenester	3 543,5	3 117,0
Storskader, netto etter gjenforsikring1	753,8	737,2
Avviklingsgevinst/(-tap), netto etter gjenforsikring1	324,5	247,1
Endring i risikojustering, netto etter gjenforsikring1	-61,0	-10,2
Diskonteringseffekt1	647,7	385,6
Skadeprosent, brutto1	75,3 %	71,3 %
Netto gjenforsikringsandel1	-3,1 %	0,3 %
Skadeprosent, netto etter gjenforsikring1	72,2 %	71,6 %
Kostnadsandel1	8,9 %	9,0 %
Combined ratio1	81,0 %	80,7 %
Underliggende frekvensskadeprosent, netto etter gjenforsikring1	69,5 %	68,5 %

¹ Definert som alternativt resultatmål (APM). APM-er er beskrevet i et eget dokument som er publisert på gjensidige.com/rapportering.

$$\mathfrak{te}$$

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG Økonomisk resultat og fremtidsutsikter Fremtidsutsikter	146 147 163
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

SKADEFORSIKRING COMMERCIAL NORGE 2023 2022

Millioner kroner

SKADEFORSIKRING COMMERCIAL NORGE	2023	2022
Millioner kroner
Forsikringsinntekter	12 695,1	11 512,9
Inntrufne skader og endring i tidligere og fremtidige tjenester	-9 926,4	-7 917,3
Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester	-1 012,5	-944,7
Resultat fra forsikringstjenester før gjenforsikringskontrakter	1 756,1	2 650,9
Gjenforsikringspremier Beløp gjenvunnet fra gjenforsikring	-411,9 1 143,8	-346,4 293,9
Resultat fra forsikringstjenester	2 488,0	2 598,3
Storskader, netto etter gjenforsikring1	727,1	623,5
Avviklingsgevinst/(-tap), netto etter gjenforsikring1	182,7	262,1
Endring i risikojustering, netto etter gjenforsikring1	-38,9	-22,1
Diskonteringseffekt1	376,8	264,9
Skadeprosent, brutto1	78,2 %	68,8 %
Netto gjenforsikringsandel1	-5,8 %	0,5 %
Skadeprosent, netto etter gjenforsikring1	72,4 %	69,2 %
Kostnadsandel1	8,0 %	8,2 %
Combined ratio1	80,4 %	77,4 %
Underliggende frekvensskadeprosent, netto etter gjenforsikring1	67,8 %	65,9 %
Kundebevaringsandel2	91,0 %	91,1 %

¹ Definert som alternativt resultatmål (APM). APM-er er beskrevet i et eget dokument som er publisert på gjensidige.com/rapportering.

SKADEFORSIKRING COMMERCIAL DANMARK	2023	2022
Millioner kroner
Forsikringsinntekter	5 972,5	4 603,1
Inntrufne skader og endring i tidligere og fremtidige tjenester	-4 131,3	-3 568,9
Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester	-640,6	-511,8
Resultat fra forsikringstjenester før gjenforsikringskontrakter	1 200,6	522,4
Gjenforsikringspremier	-182,7	-143,9
Beløp gjenvunnet fra gjenforsikring	37,5	140,2
Resultat fra forsikringstjenester	1 055,4	518,7
Storskader, netto etter gjenforsikring1	26,7	113,7
Avviklingsgevinst/(-tap), netto etter gjenforsikring1	141,7	-15,0
Endring i risikojustering, netto etter gjenforsikring1	-22,1	11,9
Diskonteringseffekt1	270,8	120,8
Forsikringsinntekter i lokal valuta (DKK)1	3 896,1	3 389,7
Skadeprosent, brutto1	69,2 %	77,5 %
Netto gjenforsikringsandel1	2,4 %	0,1 %
Skadeprosent, netto etter gjenforsikring1	71,6 %	77,6 %
Kostnadsandel1	10,7 %	11,1 %
Combined ratio1	82,3 %	88,7 %
Underliggende frekvensskadeprosent, netto etter gjenforsikring1	73,2 %	75,1 %
Kundebevaringsandel2	87,7 %	88,9 %

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG Økonomisk resultat og fremtidsutsikter Fremtidsutsikter	146 147 163
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

SKADEFORSIKRING SVERIGE

Forsikringsresultatet gikk ned med 19,6 prosent, hovedsakelig drevet av en økning i den underliggende frekvensskadeprosenten.

Premieinntektene økte med 10,8 prosent, eller 5,8 prosent målt i lokal valuta, drevet av volum- og prisøkning i både privat- og næringslivsporteføljen. Forsikring av næringseiendom og privat betalingsforsikring var de viktigste driverne bak veksten. Privat bil- og eiendomsforsikring gikk noe ned sammenlignet med samme periode i fjor.

Kundebevaringsandelen holdt seg stort sett stabil.

Skadeprosenten økte med 1,6 prosentpoeng, hovedsakelig drevet av en høyere underliggende frekvensskadeprosent, noe motvirket av høyere avviklingsgevinster, mindre storskader og høyere diskonteringseffekt. Den underliggende frekvensskadeprosenten økte med 5,6 prosentpoeng, hovedsakelig drevet av motor- og eiendomsforsikring i begge porteføljer. Helseforsikring forbedret seg noe i begge porteføljer.

Kostnadsandelen økte med 1,0 prosentpoeng, hovedsakelig på grunn av en styrking av salgsapparatet og høyere avskrivninger drevet av investeringer i digital teknologi.

Millioner kroner

SKADEFORSIKRING SVERIGE	2023	2022
Millioner kroner
Forsikringsinntekter	1 882,3	1 699,5
Inntrufne skader og endring i tidligere og fremtidige tjenester	-1 536,5	-1 374,7
Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester	-308,2	-260,9
Resultat fra forsikringstjenester før gjenforsikringskontrakter	37,6	63,9
Gjenforsikringspremier	-19,7	-16,1
Beløp gjenvunnet fra gjenforsikring	112,4	114,2
Resultat fra forsikringstjenester	130,2	162,0
Storskader, netto etter gjenforsikring1	29,9	41,5
Avviklingsgevinst/(-tap), netto etter gjenforsikring1	116,4	24,6
Endring i risikojustering, netto etter gjenforsikring1	7,6	34,6
Diskonteringseffekt1	78,8	50,6
Forsikringsinntekter i lokal valuta (SEK)1	1 891,7	1 787,4
Skadeprosent, brutto1	81,6 %	80,9 %
Netto gjenforsikringsandel1	-4,9 %	-5,8 %
Skadeprosent, netto etter gjenforsikring1	76,7 %	75,1 %
Kostnadsandel1	16,4 %	15,4 %
Combined ratio1	93,1 %	90,5 %
Underliggende frekvensskadeprosent, netto etter gjenforsikring1	81,7 %	76,2 %
Kundebevaringsandel2	79,0 %	80,4 %

¹ Definert som alternativt resultatmål (APM). APM-er er beskrevet i et eget dokument som er publisert på gjensidige.com/rapportering.

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Økonomisk resultat og fremtidsutsikter	147
Fremtidsutsikter	163
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

SKADEFORSIKRING BALTIKUM

Forsikringsresultatet ble 49,1 millioner kroner (minus 75,8). Forbedringen var hovedsakelig drevet av en lavere skadeprosent og høyere forsikringsinntekter.

Forsikringsinntektene økte med 26,4 prosent, eller 11,7 prosent målt i lokal valuta, noe som reflekterer veksten i alle de viktigste produktlinjene, men spesielt innen helse og eiendom for næringsliv, samt privat bilforsikring. Økningen var i hovedsak drevet av prisøkninger både i privatog næringslivsporteføljen.

Kundebevaringsandelen forbedret seg sammenlignet med samme periode i fjor, på grunn av optimalisering av salg og fornyelser.

Skadeprosenten ble forbedret med 8,6 prosentpoeng, hovedsakelig drevet av en lavere underliggende frekvensskadeprosent og høyere avviklingsgevinster. Den underliggende frekvensskadeprosenten forbedret seg med 7,4 prosentpoeng, som følge av vellykkede pristiltak og forbedret risikoseleksjon, samt en høyere diskonteringseffekt. Helse-, eiendoms- og bilforsikring viste bedret lønnsomhet i begge porteføljer.

Kostnadsandelen ble forbedret med 0,2 prosentpoeng, drevet av høyere premieinntekter.

Millioner kroner

SKADEFORSIKRING BALTIKUM	2023	2022
Millioner kroner
Forsikringsinntekter	1 639,3	1 296,5
Inntrufne skader og endring i tidligere og fremtidige tjenester	-1 322,8	-1 017,9
Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester	-449,8	-358,4
Resultat fra forsikringstjenester før gjenforsikringskontrakter	-133,3	-79,8
Gjenforsikringspremier	-62,1	-45,2
Beløp gjenvunnet fra gjenforsikring	244,5	49,3
Resultat fra forsikringstjenester	49,1	-75,8
Storskader, netto etter gjenforsikring1	6,6	0,0
Avviklingsgevinst/(-tap), netto etter gjenforsikring1	56,3	23,6
Endring i risikojustering, netto etter gjenforsikring1	3,7	2,8
Diskonteringseffekt1	23,9	9,0
Forsikringsinntekter i lokal valuta (EUR)1	143,4	128,4
Skadeprosent, brutto1	80,7 %	78,5 %
Netto gjenforsikringsandel1	-11,1 %	-0,3 %
Skadeprosent, netto etter gjenforsikring1	69,6 %	78,2 %
Kostnadsandel1	27,4 %	27,6 %
Combined ratio1	97,0 %	105,8 %
Underliggende frekvensskadeprosent, netto etter gjenforsikring1	72,8 %	80,2 %
Kundebevaringsandel2	67,7 %	61,5 %

¹ Definert som alternativt resultatmål (APM). APM-er er beskrevet i et eget dokument som er publisert på gjensidige.com/rapportering.

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG Økonomisk resultat og fremtidsutsikter Fremtidsutsikter	146 147 163
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

PENSJON

Resultatet før skatt ble 106,1 millioner kroner (129,7), hovedsakelig drevet av lavere forsikringsinntekter og en økning i netto finansinntekter. Resultatet før skattekostnad, justert for endringen i den kontraktsregulerte tjenestemarginen, var 370,5 millioner kroner (369,5). Forsikringsresultatet ble minus 67,6 millioner kroner (40,7), drevet av økt avsetning til barneuførepensjon i fjerde kvartal og den positive effekten på resultatene i fjerde kvartal 2022 knyttet til endringen i aktuarmodellen for fripoliser. Endringer i aktuarmodellen i andre og tredje kvartal bidro positivt til resultatet.

Forsikringsinntektene økte med 9,8 prosent som følge av høyere forretningsvolumer. Erstatningskostnadene økte med 30,5 prosent, noe som reflekterer ovennevnte endringer.

Driftskostnadene økte med 14,6 prosent som følge av et høyere antall ansatte, en nedskrivning av det nye kjernesystemet i tredje kvartal og økte forretningsvolumer. Netto finansinntekter ble 60,7 millioner kroner (minus 72,9), og reflekterer høye løpende renter.

Administrasjonsgebyrene økte med 22,4 prosent som følge av vekst i antall tjenestepensjonsmedlemmer. Administrasjonsinntektene økte med 20,5 prosent, drevet av vekst i kapital til forvaltning. Andre utgifter økte med 61,4 prosent på grunn av nedskrivningen nevnt ovenfor, et høyere antall ansatte og større forretningsvolumer.

Millioner kroner

PENSJON	2023	2022
Millioner kroner
Forsikringsinntekter	462,5	421,1
Inntrufne skader og endring i tidligere og fremtidige tjenester	-431,2	-330,3
Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester	-129,7	-113,2
Resultat fra forsikringstjenester før gjenforsikringskontrakter	-98,4	-22,5
Beløp gjenvunnet fra gjenforsikring	30,8	63,2
Resultat fra forsikringstjenester	-67,6	40,7
Netto inntekter fra investeringer	306,7	-449,6
Forsikringskostnad tidsverdi av penger	-313,8	-119,4
Endring i finansielle forutsetninger, Pensjon	67,7	496,0
Netto finansresultat	60,7	-72,9
Administrasjonsinntekter	194,3	158,7
Forvaltningsinntekter	253,7	210,6
Andre kostnader	-335,1	-207,6
Netto resultat fra forvaltning med investeringsvalg	113,0	161,8
Resultat før skattekostnad	106,1	129,7
Resultat før skattekostnade justert for endring i kontraktsregulert tjenestemargin, netto etter gjenforsikring	370,5	369,5
Tjenestepensjonsmedlemmer	304 288	243 327
Kapital til forvaltning	69 348,2	55 014,9
- hvorav investeringsvalgporteføljen	59 769,8	45 916,1
Verdijustert avkastning fripoliseporteføljen (IFRS 4)2	1,23 %	1,13 %
Egenkapitalavkastning (IFRS 4)3	1,8 %	15,1 %
Solvensmargin4	129,7 %	142,9 %

• ¹ Bokført avkastning på fripoliseporteføljen (IFRS 4) = Realisert avkastning på porteføljen i henhold til IFRS 4
• ²Verdijustert avkastning på fripoliseporteføljen (IFRS 4) = Total avkastning på porteføljen i henhold til IFRS 4
• ³Definert som alternativt resultatmål (APM). APM-er er beskrevet i et eget dokument som er publisert på gjensidige.com/rapportering.
• ⁴Solvensmargin = Sum tellende kapital til å dekke solvenskapitalkrav dividert med solvenskapitalkravet

$$\mathfrak{te}$$

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Økonomisk resultat og fremtidsutsikter Fremtidsutsikter	147 163
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

FORVALTNING AV INVESTERINGSPORTEFØLJEN

Konsernets investeringsportefølje omfatter alle investeringsmidler i konsernet, med unntak av pensjonssegmentet. Investeringsporteføljen består av to deler: en sikringsportefølje og en fri portefølje, og alle investeringer verdsettes til virkelig verdi. Sikringsporteføljen skal motsvare konsernets forsikringstekniske avsetninger, målt i tråd med solvenskrav. Den er investert i rentebærende instrumenter som durasjonsmessig og valutamessig er tilpasset avsetningene.

Hensikten med den frie porteføljen er å bidra til konsernets resultater. Investeringene består av ulike aktiva, som reflekterer konsernets kapitalisering, risikokapasitet og risikoappetitt. Resultater fra bruk av derivater for taktiske formål og risikostyringsformål er tilordnet de respektive aktivaklassene. Valutaeksponering knyttet til rentebærende investeringer blir generelt sikret 100 prosent, med et tillatt avvik pa +/- 10 prosent per valuta. Valutarisiko knyttet til aksjer kan sikres mellom 0 og 100 prosent.

Ved utløpet av perioden utgjorde den samlede investeringsporteføljen 60,7 milliarder kroner (57,5). Finansresultatet for året endte på 2 590,3 millioner kroner (minus 2 516,3), tilsvarende en samlet avkastning på 4,3 prosent (minus 4,3). Netto finansresultat etter forsikrings kostnad tidsverdi av penger og endring i finansielle forutsetninger var 1 520,2 millioner kroner (minus 1 648,9).

De fleste aktivaklassene bidro positivt til årets resultat. Høye løpende renter og lavere kreditt spreader i renteporteføljen, stigende aksjemarkeder og Private Equity ga positiv avkastning. Finansresultatet for perioden ble 2 590,3 millioner kroner (minus 2 516,3), noe som tilsvarer en samlet avkastning på 4,3 prosent (minus 4,3).

SIKRINGSPORTEFØLJEN

Sikringsporteføljen utgjorde 36,4 milliarder kroner (35,9). Porteføljen ga en avkastning på 4,7 prosent (minus 4,7). Verdipapirer uten offisiell kredittrating beløp seg til 6,1 milliarder kroner (6,9). Av disse verdipapirene var 9,4 prosent (10,5) utstedt av norske sparebanker, mens resten i hovedsak var utstedt av norske kraftprodusenter og -distributører, eiendomsselskaper, industri og kommuner. Obligasjoner med kupongrente knyttet til utviklingen i norsk og dansk konsumprisindeks utgjorde 2,4 prosent (3,7) av sikringsporteføljen.

Den geografiske fordelingen ¹ av sikringsporteføljen fremgår av figuren på neste side.

FRI PORTEFØLJE

Den frie porteføljen utgjorde 24,3 milliarder kroner (21,6) ved årets utgang. Avkastningen var 3,8 prosent (minus 3,7).

RENTEBÆRENDE INSTRUMENTER

Rentebærende instrumenter i den frie porteføljen utgjorde 20,6 milliarder kroner (17,4), hvorav rentebærende instrumenter med kort durasjon utgjorde 8,2 milliarder kroner (9,3). Resten av porteføljen var plassert i norske obligasjoner og internasjonale obligasjoner (investment grade og high yield).

Gjennomsnittlig durasjon i porteføljen var ca. 1,7 år ved utgangen av året (2,6), og yielden var 4,5 prosent. Verdipapirer uten offisiell kredittrating utgjorde 4,3 milliarder kroner (4,0). Av disse var 12,9 prosent (11,1) utstedt av norske sparebanker, mens resten hovedsakelig var utstedt av selskaper eller kommuner.

AKSJEPORTEFØLJE

Ved utløpet av året var samlet aksjeeksponering 2,6 milliarder kroner (3,0), hvorav 1,5 milliarder kroner (1,9) i børsnoterte aksjer og 1,1 milliarder kroner (1,2) i private equity-fond. Eksponeringen mot aksjerisiko var 0,4 milliarder kroner lavere som følge av bruk av derivater. Avkastningen fra børsnoterte aksjer ble 9,3 prosent (minus 9,0). PE-fond ga en avkastning på 3,5 prosent (7,6).

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG Økonomisk resultat og fremtidsutsikter Fremtidsutsikter	146 147 163
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

KREDITTRATING RENTEINSTRUMENTER

Ved utløpet av 2023

MOTPARTRISIKO RENTEINSTRUMENTER

Ved utløpet av 2023

Stat og annen offentlig sektor Banker og finansinstitusjoner Industri

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG Økonomisk resultat og fremtidsutsikter Fremtidsutsikter	146 147 163
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

INVESTERINGSPORTEFØLJEN RESULTAT

INVESTERINGSPORTEFØLJEN	RESULTAT
Millioner kroner	2023	2022
Sikringsporteføljen	1 684,7	-1 726,3
Forsikringskostnad tidsverdi av penger, skadeforsikring	-1 023,3	-636,9
Endring i finansielle forutsetninger, skadeforsikring	-46,9	1 504,4
Netto finansresultat fra sikringsporteføljen	614,5	-858,8
Friporteføljen	905,7	-790,1
NETTO FINANSRESULTAT FRA INVESTERINGSPORTEFØLJEN	1 520,2	-1 648,9

NETTO FINANSRESULTAT FRA INVESTERINGSPORTEFØLJEN	1 520,2	-1 648,9
Friporteføljen	905,7	-790,1
Netto finansresultat fra sikringsporteføljen	614,5	-858,8
Endring i finansielle forutsetninger, skadeforsikring	-46,9	1 504,4
Forsikringskostnad tidsverdi av penger, skadeforsikring	-1 023,3	-636,9
Sikringsporteføljen	1 684,7	-1 726,3

RESULTAT BALANSEFØRT VERDI 31.12

Millioner kroner	2023	2022	2023	2022
Sikringsporteføljen
Rentebærende verdipapirer NOK	1 023,4	-582,7	20 734,6	20 543,3
Rentebærende verdipapirer DKK	459,5	-890,8	11 546,7	11 770,5
Rentebærende verdipapirer andre valutaer	201,7	-252,8	4 115,9	3 623,3
Sikringsporteføljen	1 684,7	-1 726,3	36 397,1	35 937,1
Friporteføljen
Rentebærende verdipapirer – kort løpetid	309,6	105,8	8 196,4	9 344,7
Globale investment grade-obligasjoner	307,9	-370,1	10 623,9	5 505,6
Globale high yield-obligasjoner	98,7	-312,5	639,5	975,2
Andre obligasjoner	156,4	-46,7	1 155,5	1 621,0
Børsnoterte aksjer1	156,0	-278,2	1 492,4	1 884,8
Private equity-fond	41,9	105,0	1 118,0	1 161,1
Annet2	-164,8	6,7	1 105,4	1 082,6
Friporteføljen	905,7	-790,1	24 331,1	21 575,0
FINANSRESULTAT FRA INVESTERINGSPORTEFØLJEN3	2 590,3	-2 516,3	60 728,2	57 512,1

• ¹ Investeringer hovedsakelig i internasjonalt diversifiserte fond som forvaltes eksternt. Aksjerisikoeksponeringen er redusert med 394,5 millioner kroner ved hjelp av derivater.
• ²Posten består hovedsakelig av hedgefond, råvarer og finansrelaterte kostnader.
• ³Definert som alternativt resultatmål (APM). APM-er er beskrevet i et eget dokument som er publisert på gjensidige.com/rapportering.

$$\mathbf{\tilde{e}}$$

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG Økonomisk resultat og fremtidsutsikter Fremtidsutsikter	146 147 163
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

YIELD OG DURASJON

YIELD (%) 31.12.2023	DURASJON (ÅR) 31.12.2023

Sikringsporteføljen
Rentebærende verdipapirer NOK	5,1	2,4
Rentebærende verdipapirer DKK	3,0	4,4
Rentebærende verdipapirer andre valutaer	3,4	2,6
Sikringsporteføljen	4,3	3,1
Friporteføljen	4,5	1,7
Forsikringsforpliktelser skadeforsikring		3,5

AVKASTNING

Prosent
---------

	Sikringsporteføljen
--	---------------------	--

Prosent	2023	2022
Sikringsporteføljen
Rentebærende verdipapirer NOK	5,1	-2,7
Rentebærende verdipapirer DKK	4,0	-7,4
Rentebærende verdipapirer andre valutaer	5,2	-7,3
Sikringsporteføljen	4,7	-4,7
Friporteføljen
Rentebærende verdipapirer – kort løpetid	3,5	1,3
Globale investment grade-obligasjoner	3,4	-9,2
Globale high yield-obligasjoner	11,0	-18,0
Andre obligasjoner	10,5	-3,3
Børsnoterte aksjer1	9,3	-9,0
Private equity-fond	3,5	7,6
Annet2	-16,4	0,5
Friporteføljen	3,8	-3,7
AVKASTNING PÅ INVESTERINGSPORTEFØLJEN3	4,3	-4,3

• ¹ Investeringer hovedsakelig i internasjonalt diversifiserte fond som forvaltes eksternt. Aksjerisikoeksponeringen er redusert med 394,5 millioner kroner ved hjelp av derivater.
• ²Posten består hovedsakelig av hedgefond, råvarer og finansrelaterte kostnader.
• ³Definert som alternativt resultatmål (APM). APM-er er beskrevet i et eget dokument som er publisert på gjensidige.com/rapportering.

$$\mathfrak{te}$$

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG Økonomisk resultat og fremtidsutsikter Fremtidsutsikter	146 147 163
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN

Det har ikke inntruffet vesentlige hendelser etter balansedagen.

STYREANSVARSFORSIKRING

Gjensidige Forsikring ASA har tegnet styreansvars forsikring for konsernet og datterselskaper. Forsikringen dekker styrets og daglig leders rettslige personlige erstatningsansvar for ren formueskade som forårsakes ved utførelsen av vervet.

ENDRINGER I RAMMEBETINGELSER/ REGULERING – SOLVENSPOSISJON

Gjensidige mottok i 2018 en godkjennelse fra Finanstilsynet for å bruke en partiell internmodell til å beregne regulatorisk kapitalkrav. Den godkjente modellen er mer konservativ enn den modellen Gjensidige i utgangspunktet søkte om.

Finanstilsynet forutsatte bruk av standardformelen til beregning av stormrisiko, og standardformelens korrelasjon mellom markeds- og forsikringsrisiko. I tillegg medfører Finanstilsynets vilkår noe høyere kapitalkrav for markedsrisiko og forsikringsrisiko i forhold til det Gjensidige opprinnelig søkte om.

Gjensidige mener at den partielle internmodellen, uten de pålagte vilkårene fra Finanstilsynet, gir en bedre representasjon av risikoen, og vil fortsette arbeidet med å forsøke å få Gjensidiges egen versjon av den partielle internmodellen godkjent.

NYE RAPPORTERINGSSTANDARDER

Gjensidige implementerte IFRS 9 Finansielle Instrumenter og IFRS 17 Forsikringskontrakter 1. januar 2023. Effektene av overgangen er presentert i egenkapitaloppstillingen, og sammenligningstall er omarbeidet.

DISPONERING AV RESULTAT FØR ANDRE INNTEKTER OG KOSTNADER

Konsernets resultat utgjorde 4130,4 millioner kroner. Styret har vedtatt en utbyttepolitikk som danner grunnlaget for det utbytteforslag som fremmes for generalforsamlingen. Styret foreslår at det utbetales 4 375 millioner kroner i utbytte for regnskapsåret 2023. Dette tilsvarer 8,75 kroner per aksje. Det ordinære utbyttet tilsvarer en utdelingsgrad på 106 prosent av konsernets resultat etter skatt. Det foreslåtte utbyttet krever godkjennelse av Finanstilsynet i Norge siden beløpet overstiger 100 prosent av årets resultat i Gjensidige ASA.

Gjensidiges kapitalisering tilpasses konsernets til enhver tid gjeldende strategiske mål og risikoappetitt. Konsernet skal opprettholde finansiell handlefrihet parallelt med høy kapital disiplin som understøtter konsernets mål for egenkapitalavkastning.

Morselskapets resultat før andre inntekter og kostnader på 4 115,6 millioner kroner foreslås disponert som følger:

	Millioner kroner
Foreslått utbytte	4 375,0
Overført til/(fra) bundne fond	(490,8)
Overført til/(fra) annen opptjent egenkapital	231,4
DISPONERT	4 115,6

Andre resultatkomponenter, som fremgår av resultatoppstillingen, inngår ikke i resultat disponeringen.

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG Økonomisk resultat og fremtidsutsikter Fremtidsutsikter	146 147 163
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

Fremtidsutsikter

Finansielle mål

	2024 OG 2025	2026
Combined ratio	< 84 %	< 82 %
Kostnadsandel	< 14 %	~ 13 %
Egenkapitalavkastning	> 22 %	> 24 %
Solvensmargin	140–190 %	140–190 %
Forsikringsresultat		Konsern: > 7,5 milliarder NOK Danmark: > 750 millioner DKK

Dette er finansielle mål som ikke bør anses som veiledende for konkrete kvartal eller år. Ekstraordinære forhold knyttet til vær, storskadeinnslag og avviklingsgevinster eller -tap kan bidra til at combined ratio ender over eller under målsatt årlig nivå.

Gjensidige skal hjelpe kundene å sikre trygge og gode liv hjemme, sikre pensjon, liv og helse, og være den foretrukne samarbeidspartneren for mobilitetsløsninger. Å være tilgjengelig for våre kunder når og hvor de forventer det, og sørge for at vi er relevante i alle møtepunkter med relevante produkter og tjenester, vil forbedre kundeopplevelsene, styrke lojaliteten og øke kjerneforsikringssalget og lønnsomheten ytterligere. Konsernet vil søke å fortsette å ha en optimal produktmiks med fokus på vekst i privat og SMB, og å distribuere gjennom en omnikanalmodell med preferanse for direkte kundedialog. Lønnsomhet prioriteres fremfor vekst.

Gjensidige har som ambisjon å være et ledende skadeforsikringsselskap i Norden. Konsernet prioriterer å ytterligere styrke sin unike posisjon i Norge og styrke lønnsomheten og vekst utenfor Norge. I tillegg vil konsernet legge vekt på å sikre fortsatt kapitaldisiplin, blant annet ved

å sikre en attraktiv avkastning for sine aksjeeiere. Bærekraftige valg og løsninger er grunnleggende forutsetninger for langsiktig verdiskaping. De tre viktigste prioriteringene innenfor bærekraft er å bidra til et tryggere samfunn, bærekraftige erstatninger og ansvarlige investeringer.

Gjensidige har et sterkt fokus på konsernets kjernevirksomhet – skadeforsikring – for å skape en felles retning, legge til rette for synergier, frigjøre stordriftsfordeler og realisere synergier, særlig på tvers av Norge og Danmark.

Konsernet vil fortsette å vokse, bygge videre på sin sterke posisjon i Norge, samtidig som det styrker sin tilstedeværelse utenfor Norge, med særlig fokus på lønnsom vekst i Danmark. Konsernet vil også søke samarbeid og strategiske partnerskap på tvers av våre geografiske områder. Organisk vekst forventes over tid å ligge på nivå med nominell BNP-vekst i Gjensidiges markedsområder i Norden og Baltikum.

Fortsatt investering i teknologi og data er avgjørende for å redusere kostnader og oppnå økt funksjonalitet og fleksibilitet. Dette er nødvendig for å åpne for en mer fleksibel partnerintegrasjon og produktmodularitet. Lanseringen av neste generasjons tariffer, CRM og investeringer i et nytt kjernesystem og IT-infrastruktur er viktige forutsetninger for å bli et analysedrevet selskap. Dette vil gi bedre kundeopplevelser og mer effektiv drift og frigjøre tilstrekkelig kapasitet for innovasjon. Gjensidige har lansert sitt nye kjernesystem i Privat Danmark, og vil gradvis implementere det i andre deler av den danske virksomheten og andre land. Investeringen forventes å håndteres innenfor det nåværende kostnadsandelsmålet.

I de nærmeste årene forventes ingen store endringer i Gjensidiges forretningsmodell og type markedsaktører vil i hovedsak forbli de samme.

De internasjonale økonomiske utsiktene er usikre, og mange land står i fare for resesjon. De nordiske økonomiene har et sterkt utgangspunkt for å klare seg gjennom dagens svingninger. Til tross for stor usikkerhet forventer ikke Gjensidige å se noen vesentlig innvirkning på etterspørselen etter forsikringsprodukter eller konsernets evne til å levere på sine forpliktelser overfor kundene.

Å ligge i forkant av skadeinflasjonen er nøkkelen til å opprettholde god lønnsomhet, og har høy prioritet i Gjensidige. Gjensidige følger årvåkent med på utviklingen i de aktuelle markedene og vil fortsette å gjennomføre nødvendige prisøkninger. Til tross for en naturlig iboende volatilitet i skadeomfang overvåkes den nylige økningen i skadefrekvens for flere produktlinjer nøye. Gjensidige vil fortsette å styrke pristiltakene og justere vilkår for å sikre at økningen i skadefrekvens dempes over tid.

På grunn av en kombinasjon av flere naturkatastrofer globalt, økt geopolitisk usikkerhet, skadeinflasjon og år med lav lønnsomhet i gjenforsikringsbransjen, har vi sett en betydelig økning i gjenforiskringspremier. Gjensidige påvirkes av dette, men kostnader

knyttet til gjensforsikringsprogrammene utgjør en svært begrenset andel av konsernets samlede forsikringsinntekter. Gjensforsikringsprogrammer kjøpes hovedsakelig for å beskytte konsernets egenkapital ved å dempe virkningene av store skadesaker og hendelser. På grunn av langvarige relasjoner med våre reassurandører og et diversifisert panel av reassurandører, samt den anerkjente høye kvaliteten på vår underwriting og den relativt lave eksponeringen for naturkatastrofer i vår region, fortsetter Gjensidige å være tilstrekkelig beskyttet mot slike skader og hendelser.

Konsernet har tilfredsstillende kapitalbuffere, både i forhold til interne risikomodeller, lovmessige solvenskrav og målsatt rating. Styret anser konsernets kapitalsituasjon og finansielle posisjon som sterk.

Det er alltid betydelig usikkerhet knyttet til vurderinger av fremtidige forhold. Styret er imidlertid fortsatt trygg på at Gjensidige vil levere solid resultat- og utbyttevekst over tid. Utsiktene for Gjensidiges forsikringstjenesteresultat er fortsatt gode.

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG Økonomisk resultat og fremtidsutsikter Fremtidsutsikter	146 147 163
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315

ÅRSREGNSKAP MED NOTER 2023

Konsolidert resultatregnskap

Millioner kroner	Noter	2023	2022
Forsikringsinntekter	5	36 624,6	32 638,8
Inntrufne skader og endring i tidligere og fremtidige tjenester	5	-27 224,3	-22 323,8
Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester	5, 6	-5 326,1	-4 373,1
Resultat fra forsikringstjenester før gjenforsikringskontrakter	4, 5	4 074,1	5 942,0
Gjenforsikringspremier	5	-752,4	-673,0
Beløp gjenvunnet fra gjenforsikring	5	1 079,6	308,0
Inntekter eller kostnader fra gjenforsikringskontrakter som holdes	4, 5	327,2	-365,1
Resultat fra forsikringstjenester	4	4 401,2	5 576,9
Resultat fra investeringer i tilknyttede foretak	11	-76,6	-4,3
Renteinntekter og utbytte mv. på finansielle eiendeler		2 488,9	1 297,6
Netto urealiserte verdiendringer på investeringer (inkl. eiendom)		724,0	-4 079,1
Netto realiserte gevinster og tap på investeringer		-26,4	859,8
Rentekostnader og kostnader knyttet til investeringer		-405,0	-360,2
Netto inntekter fra investeringer	8	2 705,0	-2 286,3
Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader, tidsverdien av penger		-1 377,1	-767,0
Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader, finansiell risiko		85,3	1 971,1
Finansielle gjenforsikringsinntekter eller -kostnader, tidsverdien av penger		40,0	10,7
Finansielle gjenforsikringsinntekter eller -kostnader, finansiell risiko		-64,4	29,3
Andre inntekter	9	1 619,1	1 101,5
Andre kostnader	6	-1 857,7	-1 318,7
Resultat før skattekostnad		5 551,5	4 317,5

Millioner kroner	Noter	2023	2022
Skattekostnad	10	-1 421,0	-879,7
Resultat	4	4 130,4	3 437,8
Resultat henførbart til:
Eiere av morforetaket		4 131,8	3 437,8
Ikke-kontrollerende eierinteresser		-1,4
Sum		4 130,4	3 437,8
Resultat per aksje, kroner (basis og utvannet)	26	8,11	6,78

Konsolidert oppstilling av totalresultat

Millioner kroner	Noter	2023	2022
Resultat		4 130,4	3 437,8
Andre inntekter og kostnader
Andre inntekter og kostnader som senere ikke vil bli omklassifisert til resultatet
Ny måling av netto ytelsesbasert pensjonsforpliktelse/-eiendel	14	-135,6	-284,4
Skatt på andre inntekter og kostnader som senere ikke vil bli omklassifisert til resultatet	10	33,9	71,1
Sum andre inntekter og kostnader som senere ikke vil bli omklassifisert til resultatet		-101,7	-213,3
Andre inntekter og kostnader som senere vil bli omklassifisert til resultatet
Valutakursdifferanser fra utenlandsk virksomhet		490,4	235,9
Andel av valutakursdifferanser til tilknyttede selskaper			-1,6
Skatt på andre inntekter og kostnader som senere vil bli omklassifisert til resultatet	10	-60,1	-39,0
Sum andre inntekter og kostnader som senere bil bli omklassifisert til resultatet		430,3	195,3
Sum andre inntekter og kostnader		328,6	-18,0
Totalresultat		4 459,0	3 419,9
Totalresultat henførbart til:
Eiere av morforetaket		4 460,4	3 419,9
Ikke-kontrollerende eierinteresser		-1,4
Sum		4 459,0	3 419,9

Konsolidert oppstilling av finansiell stilling

Millioner kroner	Noter	31.12.2023	31.12.2022	1.1.2022
Eiendeler
Goodwill	12	5 663,4	5 293,6	3 954,5
Andre immaterielle eiendeler	12	2 478,7	2 307,3	1 732,0
Invsteringer i tilknyttede foretak	11	780,5	866,4	5 528,8
Eierbenyttet og rett-til-bruk eiendom, anlegg og utstyr	13	1 814,0	1 635,9	1 440,3
Pensjonsmidler	14	181,2	187,4	262,5
Finansielle eiendeler
Rentebærende fordringer på felleskontrollerte foretak	15			1 735,1
Finansielle derivater	15	575,4	449,7	695,6
Aksjer og andeler	15	3 437,4	3 742,5	6 464,0
Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning	15	62 761,6	36 261,3	31 086,5
Utlån	15	302,0	22 516,4	21 790,1
Eiendeler i livsforsikring med investeringsvalg	15	59 769,8	45 916,1	42 989,7
Andre fordringer	15, 17	4 605,3	3 978,2	3 522,4
Kontanter og kontantekvivalenter	15	2 986,9	3 195,2	2 348,1
Andre eiendeler
Gjenforsikringskontrakter som innehas, som er eiendeler	5	2 409,4	1 260,1	1 068,4
Eiendeler ved utsatt skatt	10	376,9	407,2	18,9
Forskuddsbetalte kostnader og opptjente, ikke mottatte inntekter		139,4	65,1	16,2
Sum eiendeler		148 282,0	128 082,5	124 653,1

Millioner kroner Noter 31.12.2023 31.12.2022 1.1.2022 Egenkapital og forpliktelser Egenkapital Aksjekapital 999,9 999,9 999,9 Overkurs 1 430,0 1 430,0 1 430,0 Naturskadekapital 2 380,1 2 973,1 2 829,3 Garantiavsetning 942,2 864,2 762,3 Annen egenkapital 18 473,8 17 691,6 18 407,2 Sum egenkapital henførbar til eierne av foretaket 18 24 226,0 23 958,8 24 428,8 Ikke-kontrollerende eierinteresser 9,0 0,7 0,7 Sum egenkapital 24 235,0 23 959,6 24 429,5 Forsikringsforpliktelser Utstede forsikringskontrakter som er forpliktelser 5 51 723,4 46 464,3 45 229,0 Gjenforsikringskontrakter som innehas, som er forpliktelser 5 66,6 27,2 19,1 Finansielle forplilktelser Ansvarlig lån 15, 19 2 898,7 2 397,0 2 396,1 Finansielle derivater 15 398,6 400,7 497,6 Forpliktelser i livsforsikring med investeringsvalg 15 59 769,8 45 916,1 42 989,7 Andre finansielle forpliktelser 15, 20 4 673,6 4 179,7 4 139,7 Andre forpliktelser Pensjonsforpliktelser 14 772,0 741,6 712,4 Leieforpliktelse 21 1 463,1 1 387,0 1 271,3 Andre avsetninger 20 551,7 585,7 613,5 Forpliktelser ved periodeskatt 10 1 000,8 1 386,5 1 522,7 Forpliktelser ved utsatt skatt 10 45,1 53,7 369,3 Påløpte kostnader og mottatte, ikke opptjente inntekter 20 683,6 583,6 463,4 Sum forpliktelser 124 047,0 104 123,0 100 223,6 Sum egenkapital og forpliktelser 148 282,0 128 082,5 124 653,1

Konsolidert oppstilling av endringer i egenkapital

							Ny måling av
				Annen			netto ytelses	Annen
				innskutt	Fonds	Valutakurs	basert pensjons	opptjent	Sum egen
Millioner kroner	Aksjekapital	Egne aksjer	Overkurs	egenkapital	obligasjoner	differanser	forpl./-eiendel	egenkapital	kapital
Egenkapital per 31.12.2021 henført til eiere av morforetaket	1 000,0	-0,1	1 430,0	100,5	1 205,2	581,0	-2 255,0	23 143,0	25 204,5
Ikke-kontrollerende eierinteresser									0,7
Egenkapital per 31.12.2021									25 205,2
Overgangseffekter 1.1.2022
IFRS 17 Risikojustering - skadeforsikring								-2 041,7	-2 041,7
IFRS 17 Diskontering - skadeforsikring								1 715,6	1 715,6
IFRS 17 Tapskomponent - skadeforsikring								-57,3	-57,3
IFRS 9 - Skadeforsikring								357,7	357,7
IFRS 17 - Pensjon								-1 085,3	-1 085,3
IFRS 9 - Pensjon								95,0	95,0
Skatt på overgangseffekter og andre effekter								240,2	240,2
Egenkapital per 1.1.2022 inkl. IFRS 17 og IFRS 9 effekter	1 000,0	-0,1	1 430,0	100,5	1 205,2	581,0	-2 255,0	22 367,2	24 428,8
Ikke-kontrollerende eierinteresser									0,7
Egenkapital per 1.1.2022									24 429,5

Konsolidert oppstilling av endringer i egenkapital forts.

							Ny måling av
				Annen			netto ytelses	Annen
				innskutt	Fonds	Valutakurs	basert pensjons	opptjent	Sum egen
Millioner kroner	Aksjekapital	Egne aksjer	Overkurs	egenkapital	obligasjoner	differanser	forpl./-eiendel	egenkapital	kapital
1.1.-31.12.2022
Totalresultat
Resultat (eiere av morforetakets andel)					48,3			3 389,5	3 437,8
Sum andre inntekter og kostnader				0,7		194,6	-213,3		-18,0
Totalresultat				0,7	48,3	194,6	-213,3	3 389,5	3 419,8
Transaksjoner med eiere av morforetaket
Egne aksjer		0,0						-22,3	-22,3
Utbytte								-3 849,8	-3 849,8
Aksjebaserte betalingstransaksjoner som gjøres opp i
egenkapital				23,6					23,6
Fondsobligasjon					0,7			-0,7
Fondsobligasjon - betalte renter					-41,4				-41,4
Sum transaksjoner med eiere av morforetaket		0,0		23,6	-40,7			3 872,8	3 889,8
Egenkapital per 31.12.2022 henført til eiere av morforetaket	1 000,0	-0,1	1 430,0	124,9	1 212,8	775,6	-2 468,3	21 884,0	23 958,8
Ikke-kontrollerende eierinteresser									0,7
Egenkapital per 31.12.2022									23 959,6

Konsolidert oppstilling av endringer i egenkapital forts.

							Ny måling av
				Annen			netto ytelses	Annen
				innskutt	Fonds	Valutakurs	basert pensjons	opptjent	Sum egen
Millioner kroner	Aksjekapital	Egne aksjer	Overkurs	egenkapital	obligasjoner	differanser	forpl./-eiendel	egenkapital	kapital
1.1.-31.12.2023
Totalresultat
Resultat (eiere av morforetakets andel)					76,1			4 055,8	4 131,8
Sum andre inntekter og kostnader				1,2		429,1	-101,7		328,6
Totalresultat				1,2	76,1	429,1	-101,7	4 055,8	4 460,4
Transaksjoner med eiere av morforetaket
Egne aksjer		0,0						-20,7	-20,7
Utbytte								-4 124,9	-4 124,9
Aksjebaserte betalingstransaksjoner som gjøres opp i
egenkapital				24,0					24,0
Fondsobligasjon					0,7			-0,7
Fondsobligasjon - betalte renter					-71,6				-71,6
Sum transaksjoner med eiere av morforetaket		0,0		24,0	-70,9			-4 146,3	-4 193,2
Egenkapital per 31.12.2023 henført til eiere av morforetaket	1 000,0	-0,1	1 430,0	150,1	1 218,0	1 204,7	-2 570,0	21 793,4	24 226,0
Ikke-kontrollerende eierinteresser									9,0
Egenkapital per 31.12.2023									24 235,0

For nærmere omtale av egenkapitalpostene, se note 18.

Konsolidert oppstilling av kontantstrøm

2023	2022
49 831,3	46 493,3
-25 524,5	-22 092,8
-410,4	-218,3
-5 597,4	-4 848,6
-6 020,1	-10 371,0
-5 370,8	-5 030,7
1 077,5	1 122,9
-885,6	-1 030,4
-1 998,7	-1 789,2
-215,6	27,1
4 885,7	2 262,3
-311,6	3 313,0
	-565,1
	5,2
-1 037,6	2 753,2
	-726,0

Millioner kroner	2023	2022
Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
Utbetaling av utbytte	-4 124,9	-3 849,8
Netto innbetaling/utbetaling av ansvarlig lån inklusive renter	358,5	-59,3
Netto innbetaling/utbetaling ved salg/kjøp av egne aksjer	-20,7	-22,3
Betaling av leieforpliktelser	-200,3	-173,8
Betaling av renter vedrørende leieforpliktelser	-32,9	-30,0
Betalte renter fondsobligasjoner	-71,6	-41,4
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter	-4 092,0	-4 176,6
Netto kontantstrøm	-243,8	838,8
Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter hos finansforetak ved årets begynnelse²	3 195,2	2 348,1
Netto kontantstrøm	-243,8	838,8
Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter	35,5	8,3
Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter hos finansforetak ved årets slutt²	2 986,9	3 195,2
1 Kontantstrøm relatert til bompengeinnkrevingsvirksomheten omfatter konsernets andel av innkrevde bompenger.
2 Inklusive bundet på skattetrekkskonto	135,8	97,7

Avstemming av endringer i forpliktelser knyttet til finansieringsaktiviteter finnes i note 15.

Noter

1. Generelle regnskapsprinsipper

Denne noten inneholder generelle regnskapsprinsipper som gjelder for alle bestanddeler av regnskapet, både finansielle oppstillinger og noter. Spesifikke regnskapsprinsipper følger sammen med de relevante notene.

RAPPORTERINGSENHET

Gjensidige Forsikring ASA er et børsnotert allmennaksjeselskap hjemmehørende i Norge. Gjensidiges hovedkontor er lokalisert i Schweigaardsgate 21, Oslo, Norge. Konsernregnskapet til Gjensidige Forsikring konsern (Gjensidige) per 31. desember 2023 og for året som helhet består av Gjensidige Forsikring ASA, datterforetak og Gjensidiges andeler i tilknyttede foretak. Aktivitetene i Gjensidige er skadeforsikring og pensjon. Gjensidige driver virksomhet i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Latvia, Litauen og Estland.

Regnskapsprinsippene som benyttes i konsernregnskapet er beskrevet nedenfor. Prinsippene er konsistente i hele Gjensidige.

GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE

Samsvarserklæring

Konsernregnskapet er avlagt i samsvar med IFRS® Accounting Standards som godkjent av EU og tilhørende fortolkningsuttalelser som skal anvendes per 31. desember 2023, norske opplysningskrav som følger av regnskapsloven per 31. desember 2023, samt de ytterligere opplysningskrav som følger av forskrift om årsregnskap for skadeforsikringsforetak (FOR 2015-12-18-1775) gitt med hjemmel i regnskapsloven.

Nye standarder anvendt

Gjensidige har implementert to noen nye standarder med virkning fra 1. januar 2023.

IFRS 9 Finansielle instrumenter

IFRS 9 Finansielle instrumenter trådte i kraft 1. januar 2018. Gjensidige benyttet muligheten til utsettelse av ikrafttredelsesdatoen og implementerte standarden med virkning fra 1. januar 2023, samtidig som IFRS 17 Forsikringskontrakter trådte i kraft. Se note 15 for ytterligere informasjon om regnskapsprinsipper og overgangseffekter.

IFRS 17 Forsikringskontrakter

IFRS 17 Forsikringskontrakter trådte i kraft 1. januar 2023. Se note 5 for ytterligere informasjon om regnskapsprinsipper og overgangseffekter.

Nye standarder og fortolkninger ikke tatt i bruk

Endringer i standarder og fortolkninger utgitt for regnskapsår som begynner etter 1. januar 2023, har ikke blitt anvendt ved utarbeidelsen av dette konsernregnskapet. Basert på våre foreløpige vurderinger vil ikke disse ha vesentlig effekt med den virksomheten foretaket har per i dag, med unntak av forhold omtalt nedenfor.

OECD Pilar 2 - modellregelverk

Gjensidige vil bli omfattet av Pilar 2 regelverket som vil tre i kraft fra 1. januar 2024. Reglene vil i hovedsak gjelde for både multinasjonale og nasjonale konsern med årlig omsetning på 750 millioner euro eller mer. I henhold til regelverket vil konsernet bli pålagt å betale en suppleringsskatt for forskjellen mellom en effektiv skattesats på 15 prosent og den faktiske beskatningen. IASB har vedtatt et midlertidig unntak i IAS 12 som gir fritak fra å innregne utsatt skatt knyttet til de nye reglene. Gjensidige har benyttet seg av disse reglene. For mer informasjon om regelverket og betydningen for Gjensidige henvises det til note 10 Skatt.

Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta

Funksjonell valuta

Funksjonell valuta fastsettes for hvert foretak i Gjensidige, basert på valutaen innenfor det primære økonomiske miljøet der hvert enkelt foretak driver sin virksomhet. Transaksjoner i foretakets regnskap måles i datterforetakets funksjonelle valuta. Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til funksjonell valuta basert på dagskurs på transaksjonstidspunktet. Ved slutten av hver rapporteringsperiode omregnes monetære poster i utenlandsk valuta til sluttkurs, ikke-monetære poster måles til historisk kost omregnet på transaksjonstidspunktet og ikke-monetære poster i utenlandsk valuta som måles til virkelig verdi omregnes til valutakursene som gjaldt på tidspunktet for beregning av virkelig verdi. Valutakursendringer innregnes løpende i resultatet i regnskapsperioden.

Presentasjonsvaluta

Konsernregnskapet presenteres i norske kroner. Morforetaket, de ulike filialene og datterforetakene har henholdsvis norske, svenske og danske kroner, samt euro som funksjonell valuta.

For foretak med annen funksjonell valuta omregnes balanseposter til balansedagens kurs, inkludert merverdier ved overtakelse, og resultatposter til en månedlig gjennomsnittskurs. Valutakursdifferanser innregnes i andre inntekter og kostnader.

Ved tap av kontroll eller betydelig innflytelse blir akkumulerte valutakursdifferanser som er innregnet i andre inntekter og kostnader, knyttet til investering som er henført til kontrollerende eierinteresser, innregnet i resultatet.

Valutagevinster eller -tap på fordringer og gjeld mot en utenlandsk virksomhet, hvor oppgjør verken er planlagt eller sannsynlig i overskuelig fremtid, vurderes som en del av nettoinvesteringen i den utenlandske virksomheten, og innregnes i andre inntekter og kostnader.

Goodwill som oppstår ved oppkjøp av en utenlandsk virksomhet, og virkelig verdi justeringer på balanseført verdi av eiendeler og forpliktelser som oppstår ved oppkjøp av den utenlandske virksomheten, behandles som eiendeler og forpliktelser i den funksjonelle valutaen til den utenlandske virksomheten.

All finansiell informasjon er presentert i norske kroner, med mindre annet er angitt.

Som følge av avrundingsdifferanser kan det være at tall og prosentsatser ikke alltid lar seg summere helt nøyaktig.

KONSOLIDERINGSPRINSIPPER

Datterforetak

Datterforetak er foretak kontrollert av Gjensidige Forsikring. Gjensidige Forsikring kontrollerer et foretak når det er eksponert for, eller har rettigheter til variabel avkastning fra sitt engasjement i foretaket, og har mulighet til å påvirke denne avkastningen gjennom sin makt over foretaket. Datterforetakene inkluderes i konsernregnskapet fra den dagen kontroll oppnås og til den opphører. Dersom konsernet har flertallet av stemmerettighetene i et foretak, er foretaket presumptivt et datterforetak i konsernet. Konsernet vurderer alle relevante fakta og omstendigheter for å evaluere hvorvidt konsernet har kontroll over foretaket det er investert i. Herunder vurderes blant annet eierandel, stemmeandel, eierstruktur og relative styrkeforhold, samt opsjoner kontrollert av konsernet og aksjonæravtaler eller andre avtaler.

Resultatet, samt hver enkelt komponent i andre inntekter og kostnader henføres til konsernet og til ikkekontrollerende eierinteresser, selv om dette medfører underskudd hos de ikke-kontrollerende eierinteressene. Dersom det er nødvendig, justeres datterforetakenes regnskaper slik at de er i tråd med konsernets regnskapsprinsipper.

Transaksjoner eliminert ved konsolidering

Konserninterne mellomværende og transaksjoner, samt urealiserte inntekter og kostnader fra konserninterne transaksjoner, elimineres i konsernregnskapet. Urealiserte gevinster fra transaksjoner med foretak som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden elimineres mot investeringen, i forhold til Gjensidiges eierandel. Urealiserte tap elimineres på samme måte, men kun i den grad det ikke er påviste verdifall.

Virksomhetssammenslutninger

Virksomhetssammenslutninger regnskapsføres etter overtakelsesmetoden. Anskaffelseskost for virksomhetssammenslutningen måles til virkelig verdi på dato for overtakelsen av overtatte eiendeler, pådratte forpliktelser og egenkapitalinstrumenter utstedt av Gjensidige i bytte for kontroll av det overtatte foretaket, og eventuelle kostnader direkte henførbare til virksomhetssammenslutningen.

Merverdiallokeringen ved virksomhetssammenslutningen endres dersom det fremkommer ny informasjon om virkelig verdi gjeldende per dato for overtakelse av kontroll. Allokeringen kan endres inntil 12 måneder etter oppkjøpstidspunktet (dersom merverdiallokeringen som ble gjennomført på oppkjøpstidspunktet var foreløpig). Ikke-kontrollerende eierinteresser beregnes til de ikke-kontrollerende eierinteressenes andel av identifiserbare eiendeler og gjeld eller til virkelig verdi.

Goodwill beregnes som summen av vederlaget og regnskapsført verdi av ikke-kontrollerende eierinteresse og virkelig verdi av tidligere eide eierandeler, med fradrag for nettoverdien av identifiserbare eiendeler og forpliktelser beregnet på overtakelsestidspunktet.

Dersom virkelig verdi av netto eiendeler i virksomhetssammenslutningen overstiger vederlaget (negativ goodwill) inntektsføres differansen umiddelbart på oppkjøpstidspunktet.

KONTANTSTRØMOPPSTILLINGEN

Kontantstrømmer fra driftsaktiviteter presenteres etter den direkte metoden, som gir opplysninger om vesentlige klasser av inn- og utbetalinger.

Operasjonelle aktiviteter er primære aktiviteter innenfor hvert av konsernets virksomhetsområder. Investeringsaktiviteter inkluderer kjøp og salg av eiendeler som ikke er å betrakte som kontantekvivalenter og som ikke inngår i konsernets primæraktiviteter. Finansieringsaktiviteter inkluderer opptak og nedbetaling av lån, samt innhenting og betjening av egenkapital.

Kontantbeholdning og bankinnskudd med forfall mindre enn tre måneder frem i tid fra dato for innregning, regnes som kontanter. Sertifikater og obligasjoner med tilsvarende kort restløpetid klassifiseres ikke som kontantekvivalenter.

INNREGNING AV INNTEKTER

Inntekter består av inntekter knyttet til ulike deler av Gjensidiges virksomhet. Inntekter knyttet til forsikringsvirksomheten beskrives i note 5 Forsikringskontrakter og inntekter knyttet til andre virksomhetsområder beskrives i note 9 Andre inntekter. Nedenfor beskrives netto inntekter knyttet til investeringer.

Netto inntekter fra investeringer

Finansinntekter består av renteinntekter på finansielle investeringer, mottatt utbytte, realiserte gevinster knyttet til finansielle instrumenter og endring i virkelig verdi av finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet. Renteinntekter på finansielle instrumenter som måles til amortisert kost iinnregnes i resultatet ved bruk av effektiv rente-metoden.

Finanskostnader består av rentekostnader på lån, realiserte tap knyttet til finansielle instrumenter, endringer i virkelig verdi av finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet og resultatført verdifall på finansielle eiendeler. Alle lånekostnader vedrørende lån som måles til amortisert kost innregnes i resultatet ved bruk av effektiv rente-metoden.

2. Bruk av estimater

Utarbeidelsen av regnskapet etter IFRS og anvendelse av vedtatte regnskapsprinsipper krever at ledelsen foretar vurderinger, utarbeide estimater og anvender forutsetninger som påvirker balanseført verdi av eiendeler og forpliktelser, inntekter og kostnader. Estimatene og tilhørende forutsetninger er basert på erfaring og andre forhold som vurderes å være forsvarlig ut fra de underliggende forhold. Faktiske tall kan avvike fra disse estimatene. Estimatene og tilhørende forutsetninger gjennomgås regelmessig. Endringer i regnskapsestimater innregnes i den perioden estimatene endres hvis endringen kun påvirker denne perioden, eller både i perioden estimatene endres og i fremtidige perioder dersom endringene påvirker både eksisterende og fremtidige perioder.

Nedenfor omtales vesentlige kilder til estimatusikkerhet som har en betydelig risiko for å resultere i en vesentlig justering av balanseført verdi av forsikringsforpliktelser i løpet av neste regnskapsåret.

SKADEFORSIKRING

Forpliktelser for resterende dekningsperiode (LRC)

Kontantstrømmer for tegningskostnader

For alle bransjer, med unntak av eierskifteforsikring, velger Gjensidige å kostnadsføre kontantstrømmer fra forsikringserverv umiddelbart etter hvert som de påløper. Dette er fordi alle forsikringskontrakter utstedt innenfor disse produktlinjene har en dekningstid på ett år eller mindre. For eierskifteforsikring er tegningskostnadene fordelt over kontraktens dekningsperiode.

Effekten av å velge å kostnadsføre tegningskostnader umiddelbart er å øke forpliktelsen for resterende dekningsperiode og redusere sannsynligheten for ethvert påfølgende tap i kontrakten. Det vil bli en økt belastning på resultatet ved å pådra utgiften, oppveid av en økning i fortjeneste som frigjøres over dekningsperioden.

Tapsbringende grupper

For grupper av kontrakter som er tapsbringende, bestemmes forpliktelse for resterende dekningsperiode basert på estimerte kontantstrømmer for kostnader fratrukket inntekter.

Tidsverdi av penger

Gjensidige har valgt å ikke benytte muligheten til å justere balanseført verdi av forpliktelsen for resterende dekningsperiode for å reflektere tidsverdien av penger.

Forpliktelser for inntrufne skader (LIC)

Forsikringsprodukter er generelt delt inn i to hovedkategorier; produkter med kort eller lang oppgjørsperiode. Oppgjørsperioden er definert som hvor lang tid som går etter at et tap eller skade inntreffer (tapdato) til skaden er meldt og deretter betalt og gjort opp. Korthalede produkter er for eksempel eiendomsforsikring, mens langhalede produkter primært involverer personskader knyttet til motor-, yrkesskade- og annen personforsikring. Usikkerheten i korthalede bransjer er først og fremst knyttet til størrelsen på tapet. For langhalede produkter er risikoen knyttet til at de endelige skadekostnadene må estimeres basert på erfaring og empiri. For enkelte bransjer innen ulykkes- og helseforsikring kan det ta ti til 15 år før alle skader som har oppstått i et kalenderår er meldt til selskapet. I tillegg vil det være mange tilfeller hvor opplysninger som er rapportert i et krav er utilstrekkelige for å beregne en korrekt avsetning. Dette kan skyldes uklarhet rundt årsakssammenheng og usikkerhet om skadelidtes fremtidige arbeidsevne etc. Mange personskadekrav prøves i rettssystemet, og over tid har erstatningsnivået for slike krav økt. Dette vil også ha konsekvenser for krav som har skjedd i tidligere år og som ennå ikke er gjort opp. Risikoen knyttet til avsetninger for bransjer med personskader påvirkes dermed av ytre forhold. For å redusere denne risikoen beregner Gjensidige sitt erstatningsansvar ut fra ulike metoder og følger opp at de registrerte avsetningene knyttet til pågående skadesaker til enhver tid oppdateres basert på gjeldende beregningsregler. Se note 3 og note 5.

Risikojustering

Risikojusteringen for ikke-finansiell risiko (RA) reflekterer kompensasjonen som forsikringsgiveren krever for å bære usikkerheten om beløpet og tidspunktet for kontantstrømmer som oppstår fra ikke-finansiell risiko. Kilder til usikkerheten om beløpet og tidspunktet for kontantstrømmene er knyttet til fastsettelse av LIC, angitt over, og estimeringen av de fremtidige kontantstrømmene; det vil si når erstatningsutbetalingene foregår. Gjensidige benytter et omfattende datamateriale og anerkjente statistiske metoder for å redusere denne usikkerheten.

RA beregnes for hver juridisk enhet i konsernet, og representerer den endelige sannsynlighetsfordelingen for kravets avsetninger. Ultimat risiko velges da regnskapsbalansen viser forpliktelsene som estimert frem til endelig avvikling.

For Gjensidige Forsikring ASA skal den partielle interne modellen (PIM) med egen kalibrering benyttes for å fastsette RA. Persentilen kan utledes fra sannsynlighetsfordelingen for reserverisiko. Forsikringsforetak i konsernet, bortsett fra Gjensidige Forsikring ASA, utvikler egne modeller, basert på Solvens II risikomargin, for å fastsette RA. Beregningen av RA er justert for å følge konsernprinsippet om en persentil på 85 prosent og basert på ultimat risiko.

Diskonteringsrenter

Forsikringskontraktsforpliktelser beregnes ved å neddiskontere forventede fremtidige kontantstrømmer med en risikofri rente (swap-renter), illikviditetspremien er satt lik null. Rentekurven reflekterer forventede fremtidige utbetalinger. Diskonteringseffektene er i hovedsak knyttet til langhalede produkter, som motor trafikkforsikring, yrkesskadeforsikring og annen personforsikring.

Diskonteringsrenter brukt ved diskontering av fremtidige kontantstrømmer er vist i tabellen nedenfor:

	1 år	2 år	3 år	5 år	10 år
NOK	4,50 %	3,85 %	3,66 %	3,41 %	3,32 %
DKK	3,48 %	2,86 %	2,72 %	2,60 %	2,66 %
SEK	3,58 %	2,90 %	2,59 %	2,36 %	2,34 %
EUR	3,47 %	2,81 %	2,56 %	2,43 %	2,50 %

Det er brukt månedlige rentekurver og lineær interpolering. Siste observerbare punkt er 30 år.

PENSJONSFORSIKRING

Gjensidige bruker standard forutsetninger om biometrisk risiko i beregningene av estimerte kontantstrømmer for fremtidige utbetalinger. Dette inkluderer dødelighet, sannsynlighet for å bli ufør/frisk og sannsynlighet for å innvilge pensjon. Estimerte kontantstrømmer for ikke-rapporterte skader, IBNR, er beregnet ved bruk av standard aktuarielle metoder.

Beste estimat

Beste estimat representerer den påløpte forpliktelsen for forsikringstjenester i den resterende dekningsperioden. Denne forpliktelsen utgjør nåverdien av fremtidige kontantstrømmer som er sannsynlighetvektet. Disse kontantstrømmene inkluderer erstatningsbetalinger, pensjoner og fremtidige administrasjonskostnader, både for rapporterte og ikke-rapporterte tilfeller. De viktigste kildene til usikkerhet i beregningene er den risikofrie rentesatsen og hendelser innen forsikringssektoren. De økonomiske scenarioene konstrueres gjennom simuleringer basert på selskapets økonomisk scenario generator (ESG)modell.

Beregningene av kontantstrømmene er gjennomført med en detaljert tilnærming. Inputen til disse beregningene kan grupperes i tre hovedkategorier: data relatert til forsikringsdekningene, reelle størrelser i regnskapsperioden samt finansielle og biometriske antagelser.

Det finnes to sett med biometriske antagelser; realistiske antagelser og antagelser som samsvarer med tariffen under IFRS 4. De realistiske antagelsene anvendes for å sannsynlighetsvekte kontantstrømmene. Tariffen under IFRS 4 blir brukt for å beregne og fordele overskuddet fra fremtidige risikoresultater i samsvar med bestemmelsene i forsikringsvirksomhetsloven (§ 3-14 og § 3-16). Tilordningen av avkastning i henhold til § 3-13 utgjør også en sentral del av de beste estimatene i beregningene av kontantstrømmene.

For kontrakter som er "incurred-but-not-reported", tas det i bruk en teori som kalles "individual reserving" for å generere kontantstrømmer. Dette tillater kontinuerlige kontantstrømmer på kontraktsnivå som strekker seg gjennom hele perioden fra premiene betales inn til pensjonene er fullstendig utbetalt. Dette krever omfattende innsamling av data, og filen med informasjon om forsikringsdekningene inneholder mer enn 1,7 millioner rader for risikoproduktene knyttet til innskuddspensjonen.

Risikojustering

Pensjonsforsikring har utviklet en modell som er basert på statistiske metoder for å beregne usikkerheten, målt ved fraktiler, i kontantstrømmene. Det beregnes en 85 prosent fraktil for fordelingen av summen av framtidige utbetalinger.

Modellen omfatter risikoer som uførhet, reaktivering, død og langt liv.

Kontraktsregulert tjenestemargin

Kontraktsregulert tjenestemargin (CSM) representerer forventet fremtidig fortjeneste som ennå ikke er blitt innregnet i resultatet. CSM beregnes på grupper av kontrakter og amortiseres ved hjelp av dekningsenheter. Dekningsenhetene til en kontrakt svarer til summen av alle framtidige nominelle pensjonsutbetalinger fra regnskapsperiodens start. For en gruppe av kontrakter vil den del av CSM som frigjøres til inntektene i perioden, svare til forholdet mellom periodens utbetalinger og den totale summen av dekningsenheter, hvilket er i samsvar med kravene gitt i IFRS.

CSM justeres ikke som følge av endringer i tidsverdien eller endringer i finansielle antagelser. De finansielle antagelsene viser til økonomiske scenarier representert ved avkastningskurver, som påvirker fremtidige tjenester gjennom regulering av pensjoner i samsvar med forsikringsvirksomhetsloven. Endringer i CSM beregnes som en restverdi ved bruk av en "locked-in" diskonteringsrente og "locked-in" finansielle antagelser. Når effektene av endringer i tidsverdien og finansielle antagelser er isolert, gjenstår en restverdi som oppstår på grunn av andre endringer i fremtidige tjenester. Disse endringene kan relateres til forsikringshendelser, avvikling av avtaler, justeringer knyttet til overskuddsfordeling, endringer i kildedata, modellendringer og endringer i biometriske antagelser.

Diskonteringsrenter

Forsikringskontraktsforpliktelser beregnes ved å diskontere forventede fremtidige kontantstrømmer ved bruk av EIOPAs norske rentekurve, uten volatilitetsjustering. Illikviditetspremien er satt lik null. Rentekurven reflekterer forventede fremtidige utbetalinger fra reservene.

Diskonteringssatser brukt for neddiskontering av fremtidige kontantstrømmer er oppført i tabellen nedenfor:

	1 år	5 år	10 år	20 år	30 år
EIOPA	3,99 %	3,31 %	3,22 %	3,27 %	3,31 %

3. Risiko og kapitalstyring

INNLEDNING

Gjensidiges kjernevirksomhet er skade- og helseforsikring, og en stor del av Gjensidiges risikoeksponering er derfor relatert til dette. Gjensidige er også eksponert for livsforsikringsrisiko gjennom virksomheten i Gjensidige Pensjonsforsikring AS. Finansiell risiko er også en vesentlig risiko for konsernet.

I denne noten beskrives Gjensidiges virksomhetsstruktur og risikostyringssystem. Deretter gjennomgås de ulike risikoene og styringen av disse. Til slutt beskrives kapitalkravet for risikoene og kapitalstyringen.

SYSTEMET FOR RISIKOSTYRING OG INTERNKONTROLL

Figur 1 under viser en forenklet konsernstruktur for Gjensidige som inkluderer morselskapet Gjensidige Forsikring ASA og de mest vesentlige foretakene i konsernet.

Figur 1 – Forenklet konsernstruktur

Drift, utvikling, innkjøp og leverandøroppfølging av tjenester innen informasjons og

kommunikasjonsteknologi utføres i det heleide datterselskapet Gjensidige Business Services AB. Gjensidige har i tillegg datterselskapet Gjensidige Mobility Group AS som jobber med tjenester for mobilitet. Dette inkluderer innkreving av bompenger og veihjelp gjennom datterselskapene Flyt AS og RedGo-selskapene.

RISIKOSTYRINGSSYSTEMET

Risikostyring i Gjensidige er en del av den totale virksomhetsstyringen og er organisert med utgangspunkt i en trelinje-modell. Figur 2 under viser de overordnede prinsipper for denne organiseringen, samt roller og ansvar.

Figur 2 – Virksomhetsstyringssystemet i Gjensidige Forsikring konsern

Styret har det overordnede ansvaret for at Gjensidige har etablert et effektivt og hensiktsmessig system for risikostyring og internkontroll, og skal påse at systemer står i forhold til arten og omfanget av den virksomhet som drives. Styret vedtar den overordnet risikoappetitten for konsernets viktigste risikoområder, samt styrende dokumenter for alle risikotyper i risikouniverset.Styret har opprettet et organisasjons- og godtgjørelsesutvalg, et revisjonsutvalg og et risikoutvalg bestående av utvalgte styremedlemmer. Revisjonsutvalget er et forberedende utvalg som skal overvåke den finansielle rapporteringsprosessen, effektiviteten av systemene for risikostyring og internkontroll, samt foretakets internrevisjon. Risikoutvalget er også et forberedende utvalg som skal vurdere konsernforetakenes evne til og ønsker om å ta risiko. Det skal sikre sammenheng mellom overordnet strategi, risikostyring og kapitalplanlegging. Begge utvalgene har som mål å styrke og effektivisere styrets diskusjoner. I tillegg bistår et organisasjons- og godtgjørelsesutvalg

styret i saker relatert til godtgjørelse. Gjensidige Forsikring ASA har etablert styrende dokumenter for hovedrisikoområdene. Konsernpolicyer skal vedtas av styret i hvert foretak i konsernet basert på lokal lovgivning.

Konsernsjefen har et overordnet ansvar for å styre foretakets risiko. Dette innebærer å etablere og gjennomføre forsvarlig risikostyring og internkontroll, med et tydelig mandat og med bakgrunn i den risikoappetitt som styret fastsetter. Operasjonelt betyr dette at risikostyring skal benyttes som et effektivt og hensiktsmessig verktøy for å sikre at virksomheten håndterer og tilpasser seg de risikoer som kan påvirke evne til å nå sin definerte strategi og målsettinger.

Konsernets kapitalstyringskomité er konsernsjefens rådgivende organ og skal vurdere og foreslå endringer i konsernets kapitalanvendelse, herunder behov for endringer i risikoappetitt, slik at finansielle og strategiske mål nås. Kapitalanvendelse inkluderer allokering av kapital (risikokapasitet) mellom produkter, selskaper, segmenter og investeringsaktiva, samt formell (egen-) kapital mellom legale enheter. Det er etablert et bærekraftsråd ledet av bærekraftsdirektøren. Dette er et tverrfaglig organ som skal være en rådgiver for konsernledelsen og som skal sikre en helhetlig og konsistent tilnærming til bærekraftsarbeidet i konsernet. Bærekraftsrådets mandat er å gjennomføre en oppfølging av status på vedtatte mål og bidra til at det iverksettes tiltak som sikrer måloppnåelse, samt avdekke eventuelle dilemmaer eller målkonflikter slik at de blir løftet til besluttende organ. Relevante problemstillinger relatert til bærekraft kan bli fremmet av bærekraftsrådet til konsernledelsen eller kapitalstyringskomiteen ved behov.

Ansvaret for den daglige risikostyringen er delegert til ledere som skal sørge for at det er etablert risikostyring og internkontroll innenfor sine ansvarsområder og at aktuelle risikostyringsaktiviteter blir gjennomført. Videre skal den enkelte leder sørge for at risikoeiere utpekes og at det iverksettes nødvendige tiltak. Ulike typer av avvikshåndtering er også en sentral del av risikostyringen, og skal skje i henhold til etablerte rutiner.

Hver enkelt ansatt innenfor sine områder medvirke til at virksomheten når sine mål, og bidra til risikostyring i tråd med etablerte retningslinjer og ved behov. Noen funksjoner slik som risiko-, compliance-, og sikkerhetskoordinatorer, hvitvaskingsansvarlig og funksjoner som vurderer kvalitet i salgs- og skadeoppgjørsfunksjoner er organisert som en del av førstelinjeorganisasjonen. Denne typen funksjoner har som en av sine hovedoppgaver å bistå med å ivareta risikostyring og internkontroll i konsernet.

De ulike kontrollfunksjoner i andrelinje er organisert under Chief Risk Officer (CRO) i Gjensidige Forsikring ASA. CRO har det overordnede ansvaret for å etablere prosedyrer for risikostyring og internkontroll, rapportering av risikoeksponeringer, samt overvåke av risikorammer vedtatt av styret. CRO har en faglig og uavhengig rapporteringslinje til konsernsjefen og styret.

Andrelinje består av sentraliserte kontrollfunksjoner innenfor risikostyring, compliance, aktuar og konsernsikkerhet;

• Risikostyringsfunksjonen er ansvarlig for å vedlikeholde og videreutvikle konsernets risikostyringssystem slik at systemet til enhver tid er tilfredsstillende og i henhold til regulatoriske krav og styrets føringer. Videre skal funksjonen organisere og ivareta en helhetlig og løpende prosess for vurdering og oppfølging av risiko og internkontroll, ha oversikt over de mest vesentlige risikoer konsernet er eller kan bli eksponert for, og hvilken betydning dette har for konsernets solvenssituasjon.
• Compliancefunksjonens hovedoppgaver er å bidra til at krav fastsatt i eller i medhold av lov, forskrift eller i styrende dokumenter etterleves, at operasjonelle risikohendelser som også er compliance-brudd følges opp og rapporteres (herunder til nasjonale datatilsyn der nødvendig) og at internkontrollsystemet fungerer i samsvar med kravene. Funksjonen ledes av Chief Compliance Officer (CCO). CCO har en faglig og uavhengig rapporteringslinje til konsernsjef og styret.
• Aktuarfunksjonen har ansvar for å koordinere og kontrollere de forsikringstekniske avsetningene, men har ikke ansvar for å beregne eller utvikle modeller for forsikringstekniske avsetninger. Funksjonen er også ansvarlig for uavhengig kontroll av internmodellen gjennom valideringsprosessen. Funksjonens ansvar er begrenset til kontrollaktiviteter, og funksjonen skal være uavhengig av den operative virksomhet, og adskilt fra den alminnelige rapporteringslinjen i virksomheten. Lederen for aktuarfunksjonen har en faglig og uavhengig rapporteringslinje til konsernsjefen og styret.
• Konsernsikkerhet har ansvar for å overvåke, gjennomgå og forbedre styringssystemet for informasjonssikkerhet. Konsernsikkerhet ledes av Chief Security Officer (CSO).

Uavhengighet til kontrollfunksjonene sikres ved at konsernsjefen ansetter ledere for andrelinjefunksjonene og bestemmer deres godtgjørelse. Ledere av andrelinjefunksjonene kan ikke avsettes uten samtykke fra styret. Deres lønn skal ikke være basert på Gjensidige Forsikring ASAs resultat.

Ansvaret for all investeringsstyring er sentralisert i konsernets investeringssenter som er organisert under finansdirektøren. En kredittkomité for konsernet som ledes av finansdirektøren er etablert for å fastsette kredittgrenser for individuelle kredittgivere og generelle retningslinjer for motpartsrisiko. Funksjonen for overvåking og rapportering av finansavkastning og etterlevelse av rammer i finansforvaltningen er organiset under og rapporterer til CRO for å sikre en uavhengig oppfølging.

Tredjelinjen utgjøres av konsernets internrevisjon. Konsernrevisjonen skal overvåke og kontrollere konsernets prosesser for risikostyring, internkontroll og eierstyring.. Internrevisjonen rapporterer direkte til styret i Gjensidige Forsikring ASA.

Figur 3 – Operasjonell struktur

SKADEFORSIKRING

Risikobeskrivelse

Skadeforsikring omfatter både skade- og helseforsikringskontrakter. Gjensidige Forsikring konsern er eksponert mot skadeforsikringsrisiko i Norge, Sverige, Danmark og Baltikum. Gjensidige har stor risikoappetitt innenfor kjerneområdet skadeforsikring i Norden og Baltikum. Risikoappetitten skal være størst innenfor områder der Gjensidige har høy kompetanse og tilgang til relevante data. Andre komplementære forretningsområder og initiativ skal bidra til konsernets totale vekst og lønnsomhet innen skadeforsikring.

Det gjøres rede for de viktigste risikokomponentene innenfor skadeforsikring nedenfor. Dette er reserverisiko, premierisiko og avgangsrisiko.

Reserverisiko

Reserverisiko er risikoen for at erstatningsavsetningene ikke er tilstrekkelige til å dekke skader som allerede har inntruffet, samt disse skadenes tilhørende kostnader. Reserverisiko reflekterer usikkerhet knyttet til utviklingen av følgende størrelser:

• Størrelsen på faktiske erstatningskrav er høyere enn forventet (avsetning for rapporterte skader som ennå ikke er ferdig behandlet, «Reported But Not Settled claims», som forkortes til RBNS),
• Erstatningskrav for inntrufne skader som ennå ikke er rapportert blir høyere enn forventet («Incurred But Not Reported claims», som forkortes til IBNR),
• Erstatningsutbetalinger gjøres på et annet tidspunkt enn forventet.

Erstatningsavsetningfor skadesaker som er rapportert til foretaket, men ennå ikke utbetalt er satt enten av en skadebehandler eller automatisk, basert på relavant informasjon fra skademeldinger, takstmenn, lege- og spesialisterklæringer og informasjon om oppgjørskostnader for lignende skadesaker i tidligere perioder. Hovedtyper av metoder som benyttes til å beregne nåverdi av fremtidige kontantstrømmer, som del av forpliktelse for inntrufne skaderer:

• «Chain ladder»-metoder, der en benytter historiske data for å estimere hvor stor andel som hittil er betalt og meldt av de beregnede endelige erstatningskostnadene.
• «Forventet skadeprosent»-metoder (f.eks. «Bornhuetter-Ferguson»), der en benytter Gjensidiges forventede skadeprosent for det aktuelle forsikringsproduktet til å estimere gjenstående erstatningsutbetaling.
• Metoder der en benytter en kombinasjon av «Chain ladder» og «Forventet skadeprosent». En fordel med disse metodene er at man legger mer vekt på erfaringsdata når avviklingen av skadeåret er blitt sikrere.

Valg av beregningsmetoder vil være avhengig av forsikringsprodukt og hvor mange års skadehistorikk som er tilgjengelig. I den utstrekning disse metodene er basert på data for historisk erstatningsutvikling blir det forutsatt at det historiske mønsteret for erstatningsutvikling vil fortsette i fremtiden. Det finnes årsaker til at dette ikke alltid vil være tilfelle, og i de tilfeller har man tatt hensyn til dette ved å modifisere parametere som inngår i modellene. Slike årsaker kan være:

• Økonomiske trender, endringer i lovgivning, samfunnsmessig utvikling og sosial inflasjon (f.eks. endring i erstatningsnivå ved rettsavgjørelser)
• Endringer i porteføljesammensetningen av forsikringsavtaler
• Storskaders påvirkning

Avsetninger og avsetninger for rapporterte skadesaker blir beregnet på bruttonivå, og det gjøres egne beregninger av beløp for gjenforsikringsandelen av erstatningskostnadene.

Beregningen av IBNR er forbundet med mer usikkerhet enn beregning av erstatningskostnader for skadesaker som allerede er rapportert (RBNS), der man har informasjon om skaden. Det kan være slik at enkelte skader ikke blir kjent for sikrede før mange år etter hendelsen som gav opphav til erstatningskravet.

Estimeringsusikkerhet er en iboende usikkerhet relatert til erstatningsavsetningene. Flere faktorer bidrar til denne usikkerheten og inkluderer utviklingen i skadefrekvens og gjennomsnittserstatning. En økning i skadefrekvens kan være sesongbetont eller skyldes mer varig påvirkning. I vintersesongen vil snø og kulde

føre til økt skadefrekvens for motorvognforsikring. For forsikring av bygninger, inventar og løsøre vil kulde føre til økt skadefrekvens på grunn av frosne vannrør og økt bruk av elektrisk strøm samt fyring for oppvarming av hus. Mer varige endringer i skadefrekvensnivå kan oppstå for eksempel på grunn av endret kundeatferd og nye skadetyper. En varig endring i skadefrekvensnivå vil ha stor påvirkning på lønnsomheten. Når det gjelder for eksempel motorvognforsikring, vil en endring i skadefrekvensnivå på ett prosentpoeng øke skadeprosenten med tre til fire prosentpoeng basert på dagens erstatningsnivå.

Erstatningsnivå påvirkes av skadeinflasjon, for eksempel gjennom utviklingen i konsumprisindeks og lønnsøkninger. Når det gjelder forsikring av bygninger, vil spesielt endring i byggekostnader påvirke erstatningsnivået. For personforsikringer deles porteføljen i to hovedgrupper, en med fast forsikringssum og en del med inflasjonsregulering av erstatningsbeløpene (i Norge: «G» - Folketrygdens grunnbeløp). Dette gjelder for eksempel yrkesskadeforsikring. Konsernet tegner yrkesskadeforsikring i Norge og Danmark. Lovgivningen for denne forsikringsbransjen er ulik i de to landene. I Norge dekker yrkesskadeforsikring både yrkesskade og yrkessykdom, mens i Danmark dekkes yrkessykdom gjennom en offentlig ordning.

Erstatningsutbetaling i Norge gjøres kun ved engangserstatning, mens i Danmark kan erstatninger utbetales både som engangsbeløp og som annuitetsutbetalinger. Annuitetsutbetalingene beregnes på grunnlag av antagelser om dødelighet, rente og pensjonsalder. Erstatningsbeløpene for personskader påvirkes også av domstolsavgjørelser som kan medføre større økning i erstatningsnivå enn den generelle inflasjonen. Dette er også en betydningsfull faktor, siden disse skadene generelt har lang oppgjørstid.

Tabellene under viser hvordan samlede skader i Gjensidige utvikler seg over tid.

Tabell 1a – Analyse av erstatningsutvikling, skadeforsikring

Millioner kroner	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	2023	Sum
Brutto
Beregnede erstatningskostnader
Per utgangen av skadeåret	16 215,5	15 779,0	13 658,2	15 432,7	16 931,1	17 868,1	16 625,1	18 298,1	18 906,3	21 321,7	25 223,3
- Ett år senere	16 082,1	15 470,9	13 642,8	15 689,1	16 780,3	17 903,0	16 903,8	18 387,8	18 941,5	21 774,2
- To år senere	15 890,6	15 330,7	13 538,0	15 656,8	16 769,9	17 952,0	16 809,7	18 348,6	18 995,0
- Tre år senere	15 706,0	15 288,3	13 612,1	15 811,7	16 641,6	17 888,0	16 843,0	18 290,5
- Fire år senere	15 567,9	15 237,9	13 583,2	15 718,8	16 583,7	17 883,5	16 809,9
- Fem år senere	15 466,5	15 141,3	13 532,0	15 696,4	16 449,4	17 825,0
- Seks år senere	15 331,6	15 072,1	13 452,6	15 532,8	16 376,6
- Syv år senere	15 287,3	14 983,8	13 365,5	15 398,4
- Åtte år senere	15 094,3	14 901,4	13 273,2
- Ni år senere	15 017,8	14 752,2
- Ti år senere	14 921,2
Beregnet beløp per 31.12.2023	14 921,2	14 752,2	13 273,2	15 398,4	16 376,6	17 825,0	16 809,9	18 290,5	18 995,0	21 774,2	25 223,3
Totalt utbetalt hittil	14 378,9	14 144,6	12 627,9	14 578,5	15 470,8	16 700,2	15 398,1	16 334,0	15 885,2	16 520,0	12 467,3	164 505,5
Erstatningsavsetning	542,3	607,6	645,3	819,9	905,7	1 124,8	1 411,8	1 956,5	3 109,8	5 254,1	12 756,1	29 133,9
Erstatningsavsetning for tidligere års skader og
skadebehandlingskostnader												5 434,2
Diskontering												-3 193,0
Risikojustering												2 195,2
Sum												33 570,3

Millioner kroner	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	2023	Sum
For egen regning
Beregnede erstatningskostnader
Per utgangen av skadeåret	15 402,3	15 646,2	13 656,6	15 180,9	16 373,0	17 580,6	16 267,1	17 919,0	18 681,2	20 855,3	24 000,3
- Ett år senere	15 217,4	15 290,8	13 641,5	15 435,5	16 211,5	17 530,3	16 518,3	18 056,6	18 714,5	21 413,6
- To år senere	15 133,7	15 176,5	13 529,8	15 403,5	16 146,2	17 566,5	16 455,5	18 018,0	18 747,9
- Tre år senere	14 945,8	15 131,6	13 602,4	15 518,6	16 025,2	17 515,1	16 496,9	17 938,2
- Fire år senere	14 824,6	15 081,4	13 573,9	15 430,2	15 956,3	17 511,5	16 452,1
- Fem år senere	14 723,2	14 984,8	13 522,8	15 412,4	15 821,1	17 446,1
- Seks år senere	14 588,3	14 914,9	13 445,5	15 249,0	15 741,3
- Syv år senere	14 544,1	14 828,0	13 359,0	15 113,9
- Åtte år senere	14 361,8	14 745,6	13 266,9
- Ni år senere	14 285,3	14 594,7
- Ti år senere	14 188,7
Beregnet beløp per 31.12.2023	14 188,7	14 594,7	13 266,9	15 113,9	15 741,3	17 446,1	16 452,1	17 938,2	18 747,9	21 413,6	24 000,3
Totalt utbetalt hittil	13 650,0	13 991,6	12 621,6	14 294,8	14 850,6	16 344,2	15 078,2	16 162,1	15 748,4	16 478,2	11 661,5	160 881,2
Erstatningsavsetning	538,7	603,1	645,3	819,1	890,7	1 101,9	1 373,9	1 776,1	2 999,5	4 935,5	12 338,8	28 022,6
Erstatningsavsetning for tidligere års skader og
skadebehandlingskostnader												5 056,3
Diskontering												-3 193,0
Risikojustering												2 098,4
Sum												31 984,3

Tabell 1b – Analyse av erstatningsutvikling, Gjensidige Forsikring ASA

Millioner kroner	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	2023	Sum
Brutto
Beregnede erstatningskostnader
Per utgangen av skadeåret	15 885,3	15 379,7	13 262,4	14 877,1	15 951,4	17 011,9	15 703,6	17 444,3	17 838,6	20 128,3	23 791,1
- Ett år senere	15 773,3	15 039,9	13 244,7	15 141,6	15 801,8	17 056,6	15 987,8	17 547,3	17 884,0	20 585,9
- To år senere	15 589,2	14 918,6	13 148,5	15 124,9	15 788,2	17 116,2	15 900,2	17 506,4	17 953,4
- Tre år senere	15 408,9	14 875,5	13 219,3	15 289,9	15 662,3	17 064,2	15 924,7	17 423,6
- Fire år senere	15 276,8	14 826,7	13 193,0	15 198,0	15 613,0	17 071,7	15 909,8
- Fem år senere	15 177,4	14 733,9	13 151,5	15 181,8	15 481,9	17 012,6
- Seks år senere	15 045,9	14 659,4	13 081,1	15 023,8	15 397,6
- Syv år senere	15 001,2	14 572,3	12 995,4	14 888,9
- Åtte år senere	14 810,2	14 490,6	12 901,7
- Ni år senere	14 734,2	14 339,2
- Ti år senere	14 635,4
Beregnet beløp per 31.12.2023	14 635,4	14 339,2	12 901,7	14 888,9	15 397,6	17 012,6	15 909,8	17 423,6	17 953,4	20 585,9	23 791,1
Totalt utbetalt hittil	14 111,1	13 759,2	12 273,9	14 077,8	14 529,4	15 900,8	14 529,3	15 523,9	14 872,7	15 431,4	11 445,4	156 454,9
Erstatningsavsetning	524,3	580,0	627,8	811,1	868,3	1 111,8	1 380,5	1 899,7	3 080,7	5 154,5	12 345,8	28 384,5
Erstatningsavsetning for tidligere års skader og skadebehandlingskostnader												5 518,1
Diskontering												-3 081,6
Risikojustering												2 158,5
Sum												32 979,6

Millioner kroner	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	2023	Sum
For egen regning
Beregnede erstatningskostnader
Per utgangen av skadeåret	15 072,3	15 254,8	13 262,4	14 628,7	15 420,7	16 731,8	15 372,7	17 084,7	17 625,1	19 709,4	22 764,7
- Ett år senere	14 908,6	14 907,9	13 244,4	14 891,6	15 271,1	16 698,0	15 637,0	17 244,7	17 671,5	20 292,2
- To år senere	14 832,4	14 791,5	13 143,9	14 874,9	15 212,2	16 745,7	15 583,6	17 203,9	17 717,7
- Tre år senere	14 648,9	14 748,4	13 214,7	14 999,7	15 093,7	16 705,2	15 608,2	17 113,4
- Fire år senere	14 533,6	14 699,6	13 188,4	14 911,8	15 026,3	16 712,7	15 589,4
- Fem år senere	14 434,2	14 606,7	13 146,9	14 900,3	14 895,2	16 649,7
- Seks år senere	14 302,7	14 532,3	13 078,7	14 742,2	14 811,0
- Syv år senere	14 258,1	14 446,4	12 993,0	14 607,4
- Åtte år senere	14 077,6	14 364,7	12 899,3
- Ni år senere	14 001,7	14 213,3
- Ti år senere	13 902,9
Beregnet beløp per 31.12.2023	13 902,9	14 213,3	12 899,3	14 607,4	14 811,0	16 649,7	15 589,4	17 113,4	17 717,7	20 292,2	22 764,7
Totalt utbetalt hittil	13 378,6	13 633,3	12 271,5	13 796,3	13 942,7	15 554,2	14 232,2	15 374,1	14 742,3	15 411,1	10 712,6	153 048,9
Erstatningsavsetning	524,3	580,0	627,8	811,1	868,3	1 095,5	1 357,2	1 739,3	2 975,4	4 881,1	12 052,1	27 512,1
Erstatningsavsetning for tidligere års skader og skadebehandlingskostnader												4 858,0
Diskontering												-3 016,2
Risikojustering												2 062,9
Sum												31 416,8

Avviklingstid (gjennomsnittlig tid mellom skadetidspunkt og endelig erstatningsoppgjør) varierer sterkt mellom ulike typer forsikringsprodukter. Lang avviklingstid øker usikkerheten og medfører bl.a. at foretaket blir mer eksponert for inflasjon. Figur 5 viser durasjonen for ulike produkter.

Figur 4 – Forventet utbetalingsmønster for forpliktelser for inntrufne skader per 31.12.2023 netto erstatningsutbetalinger og reassurandørenes andel

Figur 5 – Durasjon per produkt

Premierisiko

Premierisiko gjelder fremtidig eksponering, fremtidige skader og tilhørende kostnader. Eksponering oppstår ved uavløpt risiko for kontrakter som allerede er tegnet (dvs. forpliktelse for resterende dekningsperiode) og fra fremtidige tegnede kontrakter.

Premierisiko kan oppstå fra følgende faktorer:

• Usikkerhet i premienivå
• Usikkerhet i gjennomsnittsskade
• Usikkerhet i skadefrekvens
• Usikkerhet i tidspunkt for erstatningsutbetalinger
• Usikkerhet i administrasjonskostnader

Avgangsrisiko

Avgangsrisiko er definert som risikoen for tap forårsaket av lavere fornyelse av forsikringskontrakter enn forventet, det vil si at det er en økning i nivået av kunder som forlater foretaket. Gjensidige vurderer avgangsrisiko til å være begrenset for skade- og helseforsikringsvirksomhet, da hovedeffekten av høyere avgang kun vil være en reduksjon i fremtidig fortjeneste.

Risikoeksponering

Reserverisiko og premierisiko er begge vesentlige risikoer. Eksponering mot reserverisiko avhenger av størrelsen på erstatningsavsetningene og forventet tidspunkt for utbetaling av erstatningsavsetningene. En stor del av reserverisikoen er knyttet til forsikringsprodukter som er utsatt for personskade, hvor det tar lang tid å avgjøre skadens størrelse, for eksempel «Yrkesskadeforsikring», «Ansvarsforsikring for motorvogn» og «Forsikring mot inntektstap». Eksponering mot premierisiko uttrykkes best gjennom forfalte premier. For premierisiko er risikoeksponeringen i hovedsak knyttet til «Motorforsikring» og «Brannforsikring og annen skade på eiendom». Eksponering mot reserverisiko og premierisiko er vist i tabeller 2a og 2b. Avgangsrisiko bidrar kun marginalt til den totale risikoeksponeringen for både Gjensidige Forsikring konsern og Gjensidige Forsikring ASA.

Tabell 2a – Risikoeksponering, forfalte bruttopremier per segment, Gjensidige Forsikring konsern

	Forfalte bruttopremie
Millioner kroner	2023	%	2022	%
Skadeforsikring Privat	14 189,8	37,1 %	13 011,8	38,2 %
Skadeforsikring Commercial	18 989,9	49,6 %	16 607,5	48,7 %
Skadeforsikring Sverige	1 910,4	5,0 %	1 731,4	5,1 %
Skadeforsikring Baltikum	1 722,1	4,5 %	1 324,8	3,9 %
Pensjon	1 238,8	3,2 %	1 140,5	3,3 %
Konsernsenter/reassuranse	238,8	0,6 %	279,5	0,8 %
Sum	38 289,8	100,0 %	34 095,5	100,0 %

Tabell 2b – Risikoeksponering, forsikringstekniske forpliktelser per segment, Gjensidige Forsikring konsern.

	Forsikringstekniske forpliktelser
Millioner kroner	2023	%	2022	%
Skadeforsikring Privat	11 233,5	23,5 %	11 396,4	26,5 %
Skadeforsikring Commercial	23 772,6	49,7 %	19 794,7	46,1 %
Skadeforsikring Sverige	2 696,2	5,6 %	2 348,0	5,5 %
Skadeforsikring Baltikum	1 318,1	2,8 %	1 061,9	2,5 %
Pensjon	8 616,1	18,0 %	8 089,0	18,8 %
Konsernsenter/reassuranse	183,3	0,4 %	260,4	0,6 %
Sum	47 819,9	100,0 %	42 950,4	100,0 %

Forsikringstekniske forpliktelser for skadeforsikring består av forpliktelser for inntrufne skader, forpliktelser for gjenværende dekning og tapskomponenten for tapsgivende kontrakter. Forsikringstekniske forpliktelser for livsforsikring består av beste estimat for forpliktelsene.

Forpliktelser for inntrufne skader er vist per land for å vise eksponering mot ulike valutaer med hensyn på finansielle effekter for forsikringsvirksomheten.

Tabell 3 – Forpliktelser for inntrufne skader per land for skadeforsikring

	Forpliktelser for inntrufne
Millioner kroner	skader 2023	2022
Norge	19 508,1	17 378,2
Danmark	8 701,3	7 609,2
Sverige	2 271,0	2 028,1
Baltikum	749,2	598,4
Konsernsenter/reassuranse	145,6	260,4
Sum	31 375,2	27 874,4

Risikokonsentrasjon

Gjensidiges skadeforsikringsportefølje, målt ved brutto forfalt premie, er størst i Norge (69,7 %), men Gjensidige har også en betydelig del av sin forsikringsvirksomhet i Danmark (22,3 %), Sverige (5,2 %) og Baltikum (4,6 %). Risikokonsentrasjon er begrenset av diversifisering av risiko mellom land, produkter og segmenter. I tillegg er eksponeringen for store enkeltrisikoer begrenset.

Tabeller 2 og 4 viser at Gjensidige har en veldiversifisert portefølje både mellom segment og mellom produkter. Tabell 3 viser forpliktelser for inntrufne skader per land for skadeforsikring. Porteføljen består hovedsakelig av privatforsikring og forsikring til små og mellomstore bedrifter som begrenser risikokonsentrasjon.

Det er etablert retningslinjer for å ha kontroll på risikokonsentrasjonen, for eksempel ved kjøp av tilstrekkelig reassuransedekning knyttet til hendelser som brann og naturskader.

Tabell 4 – Forfalte bruttopremier per forsikringsprodukt, Gjensidige Forsikring konsern

	Forfalte		Forfalte
	brutto	Prosent av	brutto	Prosent av
Millioner kroner	premier 2023	total	premier 2022	total
Forsikring mot utgifter til medisinsk	2 272,9	5,9 %	1 700,3	5,0 %
behandling
Forsikring mot inntektstap	1 906,3	5,0 %	1 714,7	5,0 %
Yrkesskadeforsikring	1 698,0	4,4 %	1 521,2	4,5 %
Motorvogn trafikkforsikring	3 513,8	9,2 %	3 203,9	9,4 %
Øvrig motorvognforsikring	7 409,5	19,4 %	6 854,6	20,1 %
Sjøforsikring, luftfart, transport	449,4	1,2 %	404,4	1,2 %
Brannforsikring og annen skade på eiendom	12 935,5	33,8 %	11 247,6	33,0 %
Ansvarsforsikring	1 433,1	3,7 %	1 284,8	3,8 %
Assistanseforsikring	1 407,4	3,7 %	1 299,8	3,8 %
Helseforsikring	2 137,3	5,6 %	1 988,7	5,8 %
Øvrig skadeforsikring	1 752,1	4,6 %	1 607,8	4,7 %
Mottatt ikke-proporsjonal gjenforsikring	135,6	0,4 %	127,3	0,4 %
Pensjon - Kollektivporteføljen	347,4	0,9 %	453,9	1,3 %
Pensjon - Investeringsvalgporteføljen	891,4	2,3 %	686,5	2,0 %
Sum	38 289,7	100,0 %	34 095,5	100,0 %

Styring av forsikringsrisiko

Styring av forsikringsrisiko er beskrevet i kapittel «God virksomhetsstyring» i underkapittel «Vår overordnede oppfølging av risiko og muligheter».

Risikoreduserende tiltak

Forsikringsrisiko reduseres gjennom flere ordninger, blant annet gjennom reassuranse og sikring av inflasjonsrisiko.

Reassuranse

Gjensidige Forsikring ASA kjøper reassuranse for å beskytte seg mot katastrofer (for eksempel stormskader) og store enkeltskader. Reassuranseprogrammet kjøpes hovedsakelig for å beskytte konsernets egenkapital. Gjensidige kjøper nesten utelukkende ikke-proporsjonal reassuranse med tilstrekkelig høy egenregning til kun å omfatte noen relativt få, store erstatningskrav. Datterforetakene er gjenforsikret av Gjensidige Forsikring ASA, og datterforetakets gjenforsikringseksponering er inkludert i gjenforsikringsprogrammet for Gjensidige Forsikring ASA. Maksimal egenregning per hendelse for konsernet, vedtatt av styret var 600 millioner kroner i 2023 og styret har besluttet å øke den maksimale egenregningen til 800 millioner kroner i 2024. Reassuranseprogrammet for både 2023 og 2024 er plassert innenfor disse rammene. Den generelle egenregningen per skade/skadehendelse er 100 millioner med unntak av for den første skaden hvor egenregningen er 200 millioner kroner. For katastrofehendelser som for eksempel naturskader har egenregningen økt fra 250 millioner kroner i 2023 til 300 millioner kroner i 2024. For noen forsikringsrisikoer kjøper Gjensidige gjenforsikringsdekning som vil redusere egenregningen til under disse rammene. Beslutninger knyttet til reassuranseprogrammet er basert på analyser av eksponering, skadehistorikk, simuleringer fra Gjensidiges internmodell og Gjensidiges kapitalisering. Et generelt krav for alle reassurandører er kredittrating «A-» eller bedre av Standard & Poor's (eller tilsvarende fra andre ratingbyråer) ved inngåelse av kontrakt med Gjensidige.

Sikring av inflasjonsrisiko for dansk yrkesskadeforsikring

Gjensidige er eksponert for risiko knyttet til økt inflasjon som påvirker de forsikringstekniske avsetningene. Økt inflasjon vil gi høyere fremtidige erstatningsutbetalinger enn tidligere forventet. En stor del av denne inflasjonsrisikoen er knyttet til dansk yrkesskadeforsikring, som er sikret gjennom inflasjonsswapper. Inflasjonen som påvirker dansk arbeidsskadeforsikring, er i hovedsak lønnsøkninger. Vi deler dette inn i konsumprisvekst (KPI) og reallønnsvekst. Vi sikrer deler av inflasjonseksponeringen med inflasjonsswapper. Vi har ikke sikret reallønnsøkningen, men legger til grunn at den vil være 1 prosent årlig i gjennomsnitt i løpet av utbetalingsperioden for avsetningene. Etter vår mening er denne håndteringen av inflasjonsrisiko i dansk arbeidsskadeforsikringer i god overensstemmelse med praksis i bransjen.

Risikosensitivitet

Sensitivitetstester utføres for å vise hvordan ulike risikoer har innvirkning på inntekter eller kostnader i årets resultat og dermed på egenkapital ved årets utgang, se tabell 5. Combined Ratio (CR) angir lønnsomheten for forsikringsvirksomheten. Beregningene viser effekten av en endring på 1 prosent i CR, som kan skyldes både premierisiko og reserverisiko. Premierisiko knyttet til endringer i skadefrekvens og gjennomsnittsskade er også vist. Skatteeffekter er ikke inkludert i beregningene og det antas at det ikke vil være noe som dekkes av reassurandører. Endringer i inflasjonsforutsetninger vil hovedsakelig påvirke erstatningsavsetningene (reserverisiko), men motvirkes av inflasjonsswapper.

Tabell 5 – Potensielt tap basert på sensitivitetsanalyse for skadeforsikring

	Gjensidige Forsikring konsern
Millioner kroner	2023	2022
Endring i CR (1 %-poeng)	361,6	326,9
Endring i skadefrekvens (1 %-poeng)	3 550,2	2 787,9
Endring i gjennomsnittsskade (+10 %)	2 079,4	1 602,0

Sensitivitetene utføres ved å stresse skadeforsikringsvirksomheten. Effekten på egenkapitalen antas å være den samme som størrelsen på tapet. Tapene vises før skatt.

Endringer i sammensetningen av forsikringsporteføljen vil kunne påvirke effekten av endring i skadefrekvens og gjennomsnittsskade.

LIVSFORSIKRING

Risikobeskrivelse

Gjensidige Forsikring konsern er eksponert mot livsforsikringsrisiko gjennom produkter solgt i Gjensidige Pensjonsforsikring AS (GPF). GPF har relativt stor risikoappetitt innen innskuddspensjon og privat sparing, moderat risikoappetitt innenfor kollektive risikodekninger og individuell uførepensjon og lav risikoappetitt innenfor kapitalkrevende og kompliserte produkter (fripoliser). For å beskrive livsforsikringsrisiko utdypes de viktigste komponentene nedenfor, og disse er; dødelighetsrisiko, opplevelsesrisiko, uførerisiko, katastroferisiko, avgangsrisiko og kostnadsrisiko.

Uførerisiko

Uførerisiko er risikoen for at faktisk uførhet er høyere enn forventet, og/eller at færre enn forventet blir friske eller arbeidsføre, noe som vil øke erstatningsutbetalingene. Både individuelle og kollektive uføreprodukter eksponerer Gjensidige Pensjonsforsikring AS for denne type risiko. Bortsett fra avgangsrisiko er uførerisiko den største forsikringsrisikoen for Gjensidige Pensjonsforsikring AS.

Opplevelsesrisiko

Opplevelsesrisiko er risikoen for at faktisk dødelighet er lavere enn forventet. Lavere dødelighet vil resultere i høyere totale pensjonsutbetalinger for garanterte produkter. Foretaket kan ikke kreve ytterligere premier for kontraktsperioder som er inngått tidligere. Risikoen for foretaket er at de avsetningene som skal dekke alle fremtidige krav er utilstrekkelige.

Gjensidige Pensjonsforsikring AS er spesielt utsatt for opplevelsesrisiko knyttet til fripoliser, hvor Gjensidige Pensjonsforsikring AS er ansvarlig for å betale en garantert ytelse fram til dødsfall, eller annet avtalt tidspunkt.

Dødelighetsrisiko

Dødelighetsrisiko er risikoen for at faktisk dødelighet er høyere enn forventet. Høyere dødelighet vil resultere i høyere erstatningskrav til etterlatte. Gjensidige Pensjonsforsikring AS tilbyr dødelighetsdekninger som utløser pensjon til etterlatte ved forsikredes død. Disse er tilknyttet innskuddspensjon. I tillegg finnes det fripoliser som inkluderer dødelighetsdekninger. Dødelighetsrisikoen i Gjensidige Pensjonsforsikring AS er lav, fordi det er et begrenset antall forsikringspoliser som dekker dødelighetsrisiko. GPF har større eksponering mot opplevelsesrisiko, fordi pensjonsutbetalingene øker dersom dødeligheten er lavere enn forventet.

Katastroferisiko

Katastroferisiko er definert som risikoen for en umiddelbar økning i dødelighet grunnet en katastrofehendelse. Dødelighetsrisikoen er generelt lav, og scenarioet for katastroferisiko vil få svært liten innvirkning for Gjensidige Pensjonsforsikrings portefølje.

Avgangsrisiko

Avgangsrisiko er risikoen for en endring i avgangsraten som medfører tap, For GPF vil økt avgang, det vil si, en økning i antall kunder som forlater foretaket, kunne medføre bortfall av fremtidige inntekter. Dette er hovedsakelig relevant i Solvens II-perspektivet, fordi Solvens II tar hensyn til forventet fremtidig fortjeneste. Avgangsrisiko reflekterer risikoen for en potensiell reduksjon av forventet fremtidig fortjeneste dersom kunder forlater foretaket. Avgangsrisiko er hovedsakelig knyttet til investeringsvalgporteføljen, og utgjør en viktig risiko for foretaket i Solvens II. Dersom et stort antall kunder skulle velge å forlate foretaket vil

imidlertid effekten på kapitalposisjonen for konsernet være begrenset. Redusert forventet fremtidig fortjeneste vil føre til en reduksjon av tellende kapital, men motvirkes av et lavere kapitalkrav.

Kostnadsrisiko

Kostnadsrisiko er risikoen for at faktiske kostnader er høyere enn forventet. Risikoen er knyttet til administrasjonsresultatet som er forventet administrasjonsinntekt minus de forventede utgiftene for hele levetiden til produktene som faller innenfor kontraktens grense. For noen produkter kan Gjensidige Pensjonsforsikring AS ikke øke administrasjonsgebyret selv om utgiftene skulle øke (f.eks. fripoliser). For andre produkter kan Gjensidige Pensjonsforsikring AS øke administrasjonsgebyret for fremtiden og dermed redusere tapene.

Risikoeksponering

Gjensidige Pensjonsforsikring AS tilbyr flere uførepensjonsprodukter, og derfor er uførerisiko en vesentlig risiko. I tillegg er opplevelsesrisiko en betydelig risiko på grunn av fripoliseporteføljen. Hvis risiko måles etter Solvens II-prinsipper, så er avgangsrisikoen den dominerende risikoen. Dette er fordi det tas hensyn til forventet framtidig fortjeneste i Solvens II. Premie og forsikringstekniske forpliktelser for livsforsikring er vist i tabell 2.

Figur 6 – Utbetalingsmønster for forsikringstekniske forpliktelser relatert til livsforsikringsvirksomhet pr 31.12.2023, netto erstatningsutbetalinger og reassurandørenes andel

Risikokonsentrasjon

Livsforsikring består av forsikringspoliser i det norske markedet. Porteføljen består hovedsakelig av små og mellomstore bedriftskunder i hele landet og i ulike bransjer. Risikokonsentrasjonen anses derfor som begrenset.

Styring av forsikringsrisiko

Styring av forsikringsrisiko er beskrevet i kapittel «God virksomhetsstyring» i underkapittel «Vår overordnede oppfølging av risiko og muligheter».

Risikoreduserende tiltak

Reassuranse reduserer livsforsikringsrisiko. Det er blant annet inngått en kvoteavtale for dekning av uførerisiko på barneuføreforsikringsproduktet.

FINANSIELL RISIKO

Risikobeskrivelse

Finansiell risiko er risikoen for tap knyttet til endringer i makroøkonomiske forhold og/eller endringer i finansielle eiendeler og forpliktelser. Gjensidige er eksponert for denne typen risiko gjennom konsernets investeringsaktiviteter. Hovedformålet med investeringene er å støtte forsikringsvirksomheten ved å sikre verdien av forsikringsforpliktelser mot svingninger i markedsvariabler. Midler utover dette investeres for å oppnå konsernets samlede lønnsomhetsmål, med kontrollert nedsiderisiko.

Investeringer for skadeforsikring og livsforsikring forvaltes separat. Finansiell risiko knyttet til skadeforsikring og livsforsikring er beskrevet hver for seg der det er aktuelt.

Investeringsporteføljen for skadeforsikring er delt i to: en sikringsportefølje og en fri portefølje. Sikringsporteføljen er ment å tilsvare konsernets forsikringstekniske forpliktelser. Sikringsporteføljen er innrettet slik at eksponering mot rente og valuta er motsatt av eksponeringen i de forsikringstekniske forpliktelsene. Tilnærmingen sikrer at Gjensidiges eksponering mot rente og valuta, samt delvis inflasjon, reduseres. Sikringsporteføljen består i hovedsak av renteinstrumenter.

Den frie porteføljen består av ulike eiendeler. Allokeringen av eiendeler i denne porteføljen må ses i sammenheng med konsernets kapitalisering og risikokapasitet, samt konsernets risikoappetitt til enhver tid.

Tabell 6 – Aktivaallokering skadeforsikring

	2023		2022
	Mill. kroner	Prosent	Mill. kroner	Prosent
Sikringsportefølje
Renteinstrumenter NOK	20 734,6	34,1 %	20 543,3	35,7 %
Renteinstrumenter DKK	11 546,7	19,0 %	11 770,5	20,5 %
Renteinstrumenter øvrige valutaer	4 115,9	6,8 %	3 623,3	6,3 %
Sikringsportefølje	36 397,1	59,9 %	35 937,1	62,5 %
Fri portefølje
Renteinstrumenter - kort durasjon	8 196,4	13,5 %	9 344,7	16,2 %
Investment grade obligasjoner	10 623,9	17,5 %	5 505,6	9,6 %
High Yield obligasjoner	639,5	1,1 %	975,2	1,7 %
Øvrige obligasjoner	1 155,5	1,9 %	1 621,0	2,8 %
Noterte aksjer 1	1 492,4	2,5 %	1 884,8	3,3 %
PE-fond	1 118,0	1,8 %	1 161,1	2,0 %
Annet 2	1 105,4	1,8 %	1 082,6	1,9 %
Fri portefølje	24 331,1	40,1 %	21 575,0	37,5 %
Investeringsportefølje totalt	60 728,2	100,0 %	57 512,1	100,0 %

¹ Investeringer hovedsakelig i internasjonalt diversifiserte fond forvaltet eksternt. Risikoeksponeringen for aksjer er redusert med NOK 394,5 millioner ved bruk av derivater.

² Posten inkluderer innskutt egenkapital i Gjensidige Pensjonskasse, hedgefond og råvarer.

Gjensidige Pensjonsforsikring AS forvalter flere porteføljer, inkludert en investeringsvalgportefølje, fripoliseportefølje, kollektivportefølje og selskapsportefølje. Gjensidige Pensjonsforsikring AS har ikke investeringsrisiko for investeringsvalgporteføljen. De andre porteføljene eksponerer foretakets egenkapital for risiko.

Tabell 7 – Aktivaallokering Gjensidige Pensjonsforsikring AS ekskl. investeringsvalgporteføljen

Millioner kroner	2023	2022
Renteinstrumenter - kort durasjon	1 466,8	1 520,4
Bankinnskudd	59,3	118,7
Omløpsobligasjoner	7 427,8	6 802,1
Aksjer	10,0	20,1
Eiendom	673,8	756,2
Sum	9 637,7	9 217,4

Risikoeksponering

Innenfor markedsrisiko er de største risikoene kredittmarginrisiko og aksjerisiko for Gjensidige Forsikring konsern og Gjensidige Forsikring ASA. Beholdninger i datterforetak behandles generelt som aksjerisiko i Gjensidige Forsikring ASA, mens risikoen konsolideres i Gjensidige Forsikring konsern. Følgelig er aksjerisiko størst for Gjensidige Forsikring ASA. Det er også noe valutarisiko, mens renterisiko og konsentrasjonsrisiko har et lavt bidrag til total risikoeksponering.

Kredittmarginrisiko

Kredittmarginrisiko er risiko knyttet til verdiene av eiendeler, forpliktelser og finansielle instrumenter som følge av endringer i nivået eller volatiliteten av kredittmarginen over den risikofrie rentekurven. Det er renteporteføljen som er utsatt for kredittmarginrisiko.

Tabellene nedenfor viser fordeling av renteporteføljen per sektor og per ratingkategori ved utgangen av 2023 og 2022. Investeringer i rentefond er ikke inkludert i tabellene.

Tabell 8 – Renteportefølje per sektor, ekskl. investeringsvalgporteføljen

		Gjensidige Forsikring konsern		Gjensidige Forsikring ASA
	2023	2022	2023	2022
Statsobligasjoner mv.	25,9 %	23,2 %	25,5 %	22,7 %
Foretaksobligasjoner mv.	71,4 %	75,0 %	71,7 %	75,6 %
Strukturerte verdipapirer	0,6 %	0,6 %	0,3 %	0,3 %
Sikrede verdipapirer	2,1 %	1,1 %	2,5 %	1,3 %
Sum	100,0 %	100,0 %	100,0 %	100,0 %

Tabell 9 – Renteportefølje per ratingkategori, ekskl. investeringsvalgporteføljen

		Gjensidige Forsikring konsern		Gjensidige Forsikring ASA
	2023	2022	2023	2022
AAA	34,5 %	29,8 %	36,1 %	31,6 %
AA	15,6 %	14,0 %	15,9 %	12,9 %
A	22,9 %	21,7 %	20,3 %	18,7 %
BBB	9,5 %	14,2 %	8,2 %	14,3 %
BB
B
CCC eller lavere
Ingen rating	17,5 %	20,3 %	19,4 %	22,4 %
Sum	100,0 %	100,0 %	100,0 %	100,0 %

Utstedere uten rating fra et offisielt ratingbyrå er i all hovedsak investeringer i den norske renteporteføljen. Dette er hovedsakelig investeringer i norske sparebanker, kommuner og obligasjoner med pant i eiendom.

Aksjerisiko

Aksjerisiko er risiko knyttet til verdiene av eiendeler, forpliktelser og finansielle instrumenter som følge av endringer i nivå eller volatilitet av markedspriser på aksjer.

For både Gjensidige Forsikring konsern og Gjensidige Forsikring ASA er aksjeeksponeringene i hovedsak investeringer i norske aksjefond og internasjonalt diversifiserte fond, med størstedelen investert i utviklede markeder. Det er også investeringer i flere private equity-fond med hovedsakelig nordisk eksponering.

Aksjeporteføljen har ikke betydelige eksponeringer i enkeltaksjer. De største aksjeeksponeringene er presentert i note 16.

Eiendomsrisiko

Eiendomsrisiko er risiko knyttet til verdiene av eiendeler, forpliktelser og finansielle instrumenter som følge av endringer i nivå eller volatilitet av markedspriser på eiendommer.

For Gjensidige Forsikring konsern er eiendomseksponeringen per årsskiftet i hovedsak knyttet til kollektivporteføljen i GPF. Eiendomsporteføljen har sin største konsentrasjon innenfor kontor og handel i Oslo området.

Renterisiko

Renterisiko er risiko knyttet til verdiene av eiendeler, forpliktelser og finansielle instrumenter som følge av endringer i rentekurven eller rentevolatiliteten. For både Gjensidige Forsikring konsern og Gjensidige Forsikring ASA er renterisikoen liten som følge av at forfallet på renteporteføljen er tilpasset forsikringsforpliktelsene. For konsern er det ytterligere reduksjon i renterisiko som følge av at det er motsatt eksponering mot rente i henholdsvis skadeforsikring og livsforsikring.

Sikringsporteføljen for skadeforsikringsvirksomheten er ment å tilsvare Gjensidige Forsikring konserns forsikringstekniske forpliktelser for å redusere renterisikoen. Det er også noe renterisiko i den frie porteføljen.

Tabellen under viser forfallsprofilen til renteporteføljen for skadeforsikring. Derivater er ikke inkludert i tabellen.

Tabell 10 – Forfallsprofil (antall år) renteportefølje for skadeforsikring

Millioner kroner	2023
Forfall
0-1	16 752,0	16 095,2
1-2	11 228,2	7 648,8
2-3	7 675,2	8 553,0
3-4	6 790,6	4 360,8
4-5	3 136,7	4 594,6
5-6	2 070,0	1 783,6
6-7	2 082,7	1 618,8
7-8	812,2	1 684,6
8-9	2 269,9	1 738,4
9-10	800,4	2 097,0
>10	3 607,1	3 339,1
Sum	57 224,9	53 513,9

Gjensidige Pensjonsforsikring har fripoliser og andre produkter som garanterer en årlig avkastning. Rentenivået har steget det siste året, og det har gjort det mulig å investere i rentebærende papirer som gir tilfredsstillende avkastning. Det har imidlertid vært store endringer i rentenivået det siste året, og rentenivået vil påvirke forventet avkastning når det skal foretas nye investeringer. Ved et rentefall vil det bli vanskeligere å finne investeringer som gir tilstrekkelig avkastning for å oppnå den årlige avkastningsgarantien.

Etter finanskrisen i 2008 har det vært arbeidet med å reformere oppsettet rundt IBOR (Interbank Borrowing Rates) og erstatte med andre referanserenter. Endringer i referanserenter vil kunne påvirke måling, sikringsbokføring og noteopplysninger hovedsakelig for finansielle instrumenter, samt diskontering av forsikringstekniske forpliktelser.

Gjensidige har lite utestående av finansielle instrumenter og produkter som prises med LIBOR som referanse, men er investert i lånefond i UK hvor LIBOR tidligere var referanserente. Nye referanserenter; SONIA (GBP) og SOFR (USD) er allerede implementert i markedet. Overgangen har stort sett gått problemfritt, siden markedsaktørene har blitt enige om standarder for innarbeidelse av de nye rentene i lånedokumentasjonen.

Når det gjelder EURIBOR og de skandinaviske IBOR-rentene så ligger sannsynligvis en overgang til nye referanserenter lenger frem i tid. Det er ikke satt noen dato for overgang, men det kan være at endringen som er skjedd i de toneangivende markedene (USD og GBP) gjør at en overgang tvinger seg frem også her. I nye avtaler hvor enten NIBOR, STIBOR, EURIBOR eller CIBOR brukes som referanse innarbeides det formuleringer som tar høyde for en eventuell overgang til alternative referanserenter. Foreløpig er det ikke lagt noen plan om utfasing av NIBOR. Kontrollmekanismen rundt bankenes kvotering av NIBOR-renten er

mer formalisert i forhold til det vi så i 2008. Heller ikke Eurolandene, Sverige eller Danmark har kommet med noen beslutning om utfasing av sine IBOR-renter. Gjensidige følger med på utviklingen.

Risikoeksponeringen relatert til finansielle instrumenter og forsikringstekniske avsetninger som følge av overgangen er ansett å være lav. IBOR-reformen vil ikke endre risikostyringsstrategien.

Valutarisiko

Valutarisiko er risiko knyttet til verdiene av eiendeler, forpliktelser og finansielle instrumenter som følge av endringer i valutakursene.

Gjensidige Forsikring konsern tegner forsikring i Skandinavia og Baltikum, og har dermed forsikringsforpliktelser i de tilsvarende valutaene. Valutarisikoen, både på konsernnivå og foretaksnivå, er generelt sikret ved å ha investeringer i tilsvarende valuta som de forsikringstekniske avsetningene.

Motpartsrisiko

Motpartsrisiko er risiko for mulige tap på grunn av uventet mislighold hos Gjensidige Forsikring konserns motparter og debitorer.

Gjensidige Forsikring konsern og Gjensidige Forsikring ASA er utsatt for motpartsrisiko gjennom investeringer i verdipapirer og derivater, bankinnskudd og gjennom fordringer fra mellommenn og reassuransekontrakter.

Tabell 11 – Maksimal eksponering for kredittrisiko (motpartsrisiko) for forsikringskontrakter

	Gjensidige Forsikring konsern		Gjensidige Forsikring ASA
Millioner kroner	2023	2022	2023	2022
Forsikringskontrakter utstedt	1 680,6	1 502,9	1 607,6	1 469,7
Reassuransekontrakter	2 409,4	1 260,1	1 596,0	546,5

For utstedte forsikringskontrakter antas maksimal eksponering å være beløpet tapt dersom alle forsikringstakere sluttet å betale for forsikringskontrakten sin, selv om dette ikke er et scenario som noen gang vil skje i praksis. I et slikt scenario vil kontraktene bli kansellert, men Gjensidige vil fortsatt være erstatningsansvarlig i noen dager, hvor antall dager varierer for ulike land og ulike kontrakter. Maksimal eksponering er estimert basert på tapt premieinntekt for den perioden.

For reassuransekontrakter antas maksimal eksponering å være det totale utestående beløpet, selv om det er svært lite sannsynlig at hele beløpet vil gå tapt. Mer enn 99 prosent av det utestående beløpet kommer fra reassurandører som har kredittkvalitet A eller bedre fra Standard&Poor's eller tilsvarende kredittvurdering fra et annet ratingbyrå.

Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko defineres som risiko for ikke å kunne foreta utbetalinger ved forfall eller behov for å realisere investeringer til høye kostnader for å foreta utbetalinger. For de fleste skadeforsikringsforetak er

likviditetsrisikoen ganske begrenset. Premieinntekt er betalt på forskudd, og skadekrav utbetales senere. Fremtidige utbetalinger er ikke basert på kontraktsmessige betalingsdatoer, men når skader oppstår og hvor lang tid det tar å gjøre opp skader. Dette vil resultere i en positiv netto kontantstrøm under normale omstendigheter. Store nettoutbetalinger vil vanligvis bare oppstå som følge av oppkjøp eller rekapitalisering av datterforetak. I tillegg vil det kunne oppstå likviditetsbehov i forbindelse med marginutbetalinger for finansielle instrumenter. Dersom det oppstår en stor skade eller en katastrofehendelse, vil utbetalingene finne sted en gang etter hendelsen, og reassurandørene vil dekke det meste av kostnaden innen kort tid etter at betalingene er blitt gjort til fordringshaverne. I et ekstremt scenario kan reassurandører mislykkes i å overholde sine forpliktelser etter en katastrofehendelse.

Gjensidige har en stor del av sine investeringer plassert i likvide midler som pengemarked og obligasjoner med lav durasjon. Gjensidige likviditetsrisiko vurderes derfor å være svært begrenset. Likviditetsrisiko styres ved å ha et definert minimumskrav til likvide midler som til enhver tid skal være tilgjengelige ved behov. Det er i tillegg en konkret strategi for refinansiering av hybridkapital og likviditetsstyring knyttet til dette.

Risikokonsentrasjon

Risikokonsentrasjon knyttet til finansielle investeringer defineres som akkumulering av eksponeringer innenfor blant annet samme geografiske område og industrisektor.

For både Gjensidige Forsikring konsern og Gjensidige Forsikring ASA er sektorkonsentrasjon av rentepapirer regulert av instruks for kreditteksponering, som er en del av konsernets kredittpolicy. Instruksen definerer en rekke industrisektorer sammen med grenser for hver sektor for å sikre diversifisering i totalporteføljen. Den nåværende fordelingen av rentepapirer oppfyller kravene gitt i instruksen.

Aksjeinvesteringene i Gjensidige Forsikring ASA er hovedsakelig investeringer i internasjonalt diversifiserte fond. Den største delen av investeringene er i utviklede markeder, sammen med investeringer i det norske markedet. Graden av diversifisering, både for sektor og geografisk konsentrasjon, er således avhengig av sammensetningen i fondsstrukturen.

Geografisk konsentrasjon av rentepapirer i sikringsporteføljen i Gjensidige Forsikring konsern og Gjensidige Forsikring ASA er i hovedsak proporsjonal til forsikringstekniske avsetninger i de land hvor virksomheten foregår. Geografisk konsentrasjon av rentepapirer i den frie porteføljen overvåkes ved å gjennomlyse investeringene i rentefond. Investeringene består av internasjonalt diversifiserte fond i aktivaklasser som investment grade, high yield og fond med konvertible obligasjoner.

Hver debitor skal ha en ramme definert i kroner gjeldende samlet for Gjensidige Forsikring konsern. Retningslinjene for fastsettelse av konsernets kredittrammer er definert i kredittpolicyen. Formålet er å sikre at konsernet ikke får en tapsrisiko som er høyere enn risikoappetitten. Det overvåkes løpende at eksponeringen holdes innenfor tillatt ramme.

Porteføljen Renteinstrumenter – kort durasjon består i hovedsak av norske obligasjoner og sertifikater, som bidrar til at det holdes likvide midler i porteføljen.

Styring av finansiell risiko

Styring av finansiell risiko er beskrevet i kapittel «God virksomhetsstyring» i underkapittel «Vår overordnede oppfølging av risiko og muligheter».

Risikoreduserende tiltak

Gjensidige Forsikring konsern og Gjensidige Forsikring ASA bruker flere risikoreduserende tiltak. Sikringsporteføljen er ment å tilsvare konsernets forsikringstekniske avsetninger og skal redusere renterisiko, valutarisiko og til en viss grad inflasjonsrisiko. Det er investert i rentepapirer med en varighet som er tilpasset varigheten til de forsikringstekniske avsetningene.

En oversikt over andre risikoreduserende tiltak følger nedenfor.

Sikring av valutarisiko

For styring av valutarisiko er det definert egne rammer. I den løpende styringen for å holde eksponeringen innenfor de definerte rammene brukes derivater, hovedsakelig terminforretninger. Nå det gjelder investeringer i utenlandske datterselskaper og filialer er det implementert en strategi som tar sikte på å minimere effekter på overskuddskapital som følge av valutakursendringer. Dette gjøres ved hjelp av internlån mellom morselskapet og filial og bruk av terminer og/eller opsjoner.

Sikring av inflasjonsrisiko

Som beskrevet under forsikringsrisiko sikres deler av inflasjonsrisikoen knyttet til dansk yrkesskadeforsikring gjennom inflasjonsswapper.

Sikring av renterisiko i Danmark

Renterisiko er en betydelig risikofaktor knyttet til yrkesskade-forsikring i Danmark. Det skyldes både porteføljens størrelse, samt den lange durasjonen for de forsikringstekniske avsetningene knyttet til produktet. En vesentlig del av renterisikoen i de forsikringstekniske avsetningene sikres ved bruk av renteswapper. Fordelen ved å bruke renteswapper i motsetning til obligasjoner er at instrumenter med ønsket varighet er tilgjengelige i det danske swapmarkedet, men ikke i obligasjonsmarkedet.

Sikring av aksjeeksponering

Aksjeeksponeringen sikres til en viss grad ved bruk av salgsopsjoner og terminkontrakter.

Motpartsrisiko – OTC derivater

OTC derivater (over-the-counter derivater) er dekket av ISDA Masteravtaler, som angir standardvilkår som gjelder for alle transaksjoner som inngås mellom parter. Hovedavtalen gir partene mulighet til å begrense eksponeringen gjennom OTC handler på nettobasis. CSA (Credit Support Annex) avtalen er et juridisk dokument som definerer de regler som gjelder for sikkerhetsstillelse eller transaksjoner mellom motparter for å redusere motpartsrisikoen som oppstår ved bruk av derivater. Per 31. desember er det stilt NOK 182,6 millioner i sikkerhet for OTC derivater.

Risikosensitivitet

Sensitivitetsanalyser utføres på konsernnivå. Sensitivitetsanalysen viser den regnskapsmessige effekten på resultatet av ulike forhåndsdefinerte scenarioer. Effekten på egenkapitalen antas å være den samme som størrelsen på tapet. Tapene vises før skatt.

Tabellen under viser effekten av de ulike sensitivitetene.

Tabell 12 – Potensielt tap basert på forskjellige sensitiviteter

		Gjensidige Forsikring konsern
Millioner kroner	2023	2022
Aksjekurser ned 20%	-559,6	-702,3
Renter opp 100 bp	203,6	-95,4
Kredittspread opp 100 bp	-1 579,4	-1 615,1
Eiendom ned 10%	-67,5	-75,9
Inflasjon opp 100 bp	-501,7	-476,9

Følgende forutsetninger gjelder for sensitivitetene:

• Det potensielle tapet beregnes ved å beregne endringen i eiendeler basert på stressparameteren. For rente- og inflasjonssensitiviteter er også endringen i forpliktelser inkludert i beregningene. Det potensielle tapet beregnes basert på den umiddelbare effekten stresset vil ha på balansen, men inkluderer ikke potensielle effekter knyttet til fremtidige resultater.
• Rentestress beregnes basert på 100 bps økning i hele rentekurven. Det inkluderer effekt på både eiendeler og forpliktelser. Effekten fra forpliktelsene motvirkes av effekten fra sikringsporteføljen. Mesteparten av effekten kommer fra endringer i obligasjonsverdier i den frie porteføljen.
• Aksjerisikostresset på 20 prosent inkluderer stress på alle aksjer inkludert hedgefond, private equity og råvarer.
• Kredittmarginstress er basert på 100 bps økning i kredittmarginer for alle obligasjoner, inkludert statsobligasjoner.
• Eiendom stresses med 10 prosent.
• Inflasjonsstresset er basert på 100 bps økning i hele inflasjonskurven. Mesteparten av tapet kommer fra økte forsikringsmessige forpliktelser, selv om endringer i verdiene for inflasjonsswapavtaler reduserer noe av tapet.

OPERASJONELL RISIKO

Risikoen for at potensielle hendelser eller forhold kan oppstå og gi en økonomisk konsekvens og/eller negativ konsekvens for omdømme. Operasjonell risiko skyldes svakhet eller feil ved prosesser og systemer, menneskelige feil, eller eksterne hendelser. To store komponenter av operasjonell risiko er compliance risiko og IT-risiko. Styring av operasjonell risiko er beskrevet i kapittel «God virksomhetsstyring» i underkapittel «Vår overordnede oppfølging av risiko og muligheter».

FORRETNINGSMESSIG- OG STRATEGISK RISIKO

Risikoen for økonomiske tap eller tapte muligheter på grunn av manglende evne til å etablere og gjennomføre forretningsplaner og strategier, fatte beslutninger, allokere ressurser eller respondere på endringer i omgivelsene.

Styring av forretningsmessig- og strategisk risiko er beskrevet i kapittel «God virksomhetsstyring» i underkapittel «Vår overordnede oppfølging av risiko og muligheter».

KLIMA- OG NATURRISIKO

Klima- og naturrisiko er risiko for skader eller tap som følge av klima- og naturendringer og samfunnets respons på disse endringene.

Gjensidiges forsikringsprodukter dekker skader som følge av værrelaterte hendelser innen flere områder. Selskapet gjennomfører derfor ulike analyser for å se hvordan klimaendringene kan påvirke skadeforløpet, både på kort og lang sikt.

De siste årene har det vært en viss økning i værskader, som for eksempel styrtregn og flom. Dette er skader som materialiserer seg relativt raskt og skadeomfanget er kjent. For denne type hendelser vil også Norsk Naturskadepool ha en sentral rolle ved at erstatningskostnadene deles mellom selskapene etter markedsandel. For å være godt forberedt på de langsiktige konsekvenser av klimaendringene lages det en årlig klimarapport. Her vurderes konsekvenser av ulike klimascenarioer for de neste årene. Resultatet av disse analysene tas med inn i strategiarbeidet. Økonomisk konsekvens for Gjensidige av klimaendringene er vurdert som relativt begrenset. Dette er en følge av at forsikringskontraktene har ett års varighet og at ny informasjon raskt kan inngå i fastsettelse av fremtidige premie og vilkår. Både gjennom Norsk Naturskadepool og som følge av reassuransedekning for værrelaterte hendelser vil selv relativt store værrelatert hendelser ha en svært begrenset påvirkning på selskapets finansielle stilling.

Ytterligere beskrivelse av klima- og naturrisiko og styring av denne er beskrevet i kapittel «Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger (TCFD og pre-TNFD)».

KAPITALSTYRING

Gjensidige skal ha en kapitalisering som er tilpasset konsernets til enhver tid gjeldende strategiske mål og risikoappetitt. Konsernet skal opprettholde finansiell handlefrihet og samtidig ha en streng kapitaldisiplin som understøtter målsatt egenkapitalavkastning. Fremtidig overskuddskapital skal over tid utbetales til aksjeeierne.

Målsatt sone for solvensmargin er mellom 140 prosent og 190 prosent. Dette målet gjelder både for den regulatorisk godkjente modellen (legalt perspektiv) og modellen med egen kalibrering (egen partiell internmodell). Solvensmarginnivåene skal støtte en A-rating fra Standard & Poor's, stabilisere regulære utbytter over tid, sikre økonomisk fleksibilitet til mindre oppkjøp og organisk vekst som ikke finansieres gjennom tilbakeholdt resultat, samt å gi en buffer mot regulatoriske endringer.

Alle datterforetak vil være kapitalisert i samsvar med de respektive lovkravene, mens kapital som overstiger kravene, så langt som mulig vil bli holdt i morforetaket Gjensidige Forsikring ASA. Konsernet vil benytte seg av alle former for Tier 1 og Tier 2 kapital, inkludert ansvarlig lån, på en ansvarlig og verdioptimaliserende måte og i tråd med de rammer som myndigheter og ratingbyråene fastsetter.

Kapitalstyringspolicy vedtatt av styret spesifiserer kravene til Gjensidiges kapital. Kapitalstyringen følges opp av en egen avdeling underlagt CRO som påser at kravene gitt av styret etterleves.

Gjensidige mottok i 2018 en godkjennelse fra Finanstilsynet for å bruke en partiell internmodell til å beregne regulatorisk kapitalkrav. Den godkjente modellen er mer konservativ enn den modellen Gjensidige i utgangspunktet søkte om. Finanstilsynet forutsatte bruk av standardformelen til beregning av stormrisiko, og standardformelens korrelasjon mellom markeds- og forsikringsrisiko. I tillegg medfører Finanstilsynets vilkår noe høyere kapitalkrav for markedsrisiko og forsikringsrisiko i forhold til det Gjensidige opprinnelig søkte om. Gjensidige mener at den partielle internmodellen, uten de pålagte vilkårene fra Finanstilsynet, gir en bedre representasjon av risikoen. Noen modellendringer ble godkjent i 2020, 2021, 2023, og Gjensidige vil fortsette arbeidet med å forsøke å få egen versjon av den partielle internmodellen godkjent.

Gjensidige er godt kapitalisert og tilfredsstiller målsatt sone, både ved bruk av godkjent partiell internmodell og egen partiell internmodell.

Konsernets solvensmargin ved utgangen av 2023 ble beregnet til å være:

• 166 prosent basert på den godkjente partielle internmodellen.
• 211 prosent basert på egen partiell internmodell.

Kapitalsituasjonen er basert på Gjensidiges forståelse og tolkning av krav og premisser gitt i lov, forskrift og relevant regelverk.

Figur 7 – Utvikling i kapital fra 2022 til 2023

Tellende kapital

Tellende kapital til å møte solvenskapitalkravet er differansen mellom eiendeler og forpliktelser. I tillegg foretas justeringer for egne aksjer, foreslått utbytte og ansvarlige lån.

Tabell 13 – Tellende kapital til å dekke solvenskapitalkrav

	Gjensidige Forsikring konsern		Gjensidige Forsikring ASA
Millioner kroner	2023	2022	2023	2022
Eiendeler minus forpliktelser i henhold til Solvens II prinsipper	20 052,3	20 302,4	19 588,9	20 468,2
Egne aksjer	- 0,1	-0,1	-0,1	-0,1
Foreslått utbytte	-4 375,0	-4 125,0	-4 375,0	-4 125,0
Ansvarlig lån	4 105,1	3 510,6	4 105,1	3 281,9
Basiskapital	19 782,3	19 687,9	19 318,9	19 625,0
Sum tellende kapital til å dekke solvenskapitalkrav	19 782,3	19 687,9	19 318,9	19 625,0

Tellende kapital er delt inn i tre kapitalgrupper i henhold til Solvens II-regelverket. Gjensidige har i hovedsak kapital i kapitalgruppe 1, som regnes for å være kapital av beste kvalitet. Av samlet tellende kapital fra kapitalgruppe 1 kommer 1 193 millioner kroner fra kapitalgruppe 1 med begrensninger. Dette er markedsverdien av obligasjon utstedt av Gjensidige Forsikring ASA (nominelt beløp 1 200 millioner kroner).

Kapital i kapitalgruppe 2 for Gjensidige Forsikring konsern og Gjensidige Forsikring ASA består av avsetning til naturskadekapital, risikoutjevningsfond og ansvarlig lånekapital. Naturskadekapital er kapital som bare kan brukes til å dekke krav etter naturskader, men som i en insolvent situasjon også kan benyttes til å dekke andre forpliktelser. Risikoutjevningsfondet er et bufferfond for livsforsikringsrisiko. Ansvarlig lånekapital består av obligasjoner utstedt av Gjensidige Forsikring ASA (nominelt beløp på 2 904 millioner kroner). Markedsverdien av disse lånene er 2 912 millioner kroner per 31. desember 2023. I 2023 ble det utstedt et nytt lån på 1 200 millioner kroner. Samtidig ble et annet lån delvis nedbetalt, hvor restende beløp er på 504 millioner kroner.

Gjensidige har ikke kapital i kapitalgruppe 3.

Detaljer om hybridkapital er spesifisert i note 19.

Tabell 14 – Tellende kapital til å dekke solvenskapitalkrav delt inn i kapitalgrupper

	Gjensidige Forsikring konsern		Gjensidige Forsikring ASA
Millioner kroner	2023	2022	2023	2022
Kapitalgruppe 1	14	14	14	14
	437,7	374,1	027,1	540,0
Herav; Kapitalgruppe 1 -	1	1	1	1
med begrensninger	193,4	170,0	193,4	170,0
Kapitalgruppe 2	5	5	5	5
	344,7	313,7	291,8	085,0
Herav; Naturskadekapital	2	2	2	2
	380,1	973,1	380,1	973,1
Risikoutjevningsfond GPF	52,8
Herav; Ansvarlig lån	2	2	2	2
	911,7	340,6	911,7	111,9
Sum tellende kapital til å dekke	19	19	19	19
solvenskapitalkravet	782,3	687,9	318,9	625,0

Tabell 15 – Tellende kapital til å dekke minstekapitalkrav delt inn i kapitalgrupper

Millioner kroner	Gjensidige Forsikring konsern		Gjensidige Forsikring ASA
	2023	2022	2023	2022
Kapitalgruppe 1	14 437,7	14 374,1	14 027,1	14 540,0
Herav; Kapitalgruppe 1 - med begrensninger	1 193,4	1 170,0	1 193,4	1 170,0
Kapitalgruppe 2	1 171,8	1 077,8	977,9	915,3
Sum tellende basiskapital til å dekke
minstekapitalkravet / minimum konsolidert	15 609,5	15 452,0	15 004,9	15 455,3
solvenskapitalkrav konsern

Regulatorisk kapitalkrav

Regulatorisk kapitalkrav baserer seg på den godkjente partielle internmodellen.

Solvenskapitalkravet er bygget opp for å ta høyde for ulike risikokilder. De viktigste risikoene for Gjensidige Forsikring ASA og Gjensidige Forsikring konsern er skade-, helseforsikringsrisiko og markedsrisiko. Skade- og helseforsikringsrisiko er hovedsakelig knyttet til usikkerhet i forsikringsresultatet for det neste året (premierisiko), samt risikoen for at erstatningsavsetningene ikke er tilstrekkelige (reserverisiko). Motpartsrisiko og operasjonell risiko bidrar også til kapitalkravet. Det oppstår en diversifiseringseffekt siden ikke alle risikoene vil inntreffe på samme tid. Kapitalbehovet er også justert for en fremtidig skattefordel som vil oppstå dersom et økonomisk tap tilsvarende størrelsen på kapitalkravet inntreffer. Denne skattefordelen kan bare innregnes dersom det er rimelig å anta at foretaket er i stand til å fortsette med sin virksomhet etter et slikt tap.

Tabell 16 – Regulatorisk kapitalkrav

Millioner kroner		Gjensidige Forsikring konsern		Gjensidige Forsikring ASA
	2023	2022	2023	2022
Tellende kapital	19 782,3	19 687,9	19 318,9	19 625,0
Kapitalkrav for skade- og helseforsikringsrisiko	11 973,6	10 433,2	11 747,9	10 248,2
Kapitalkrav for livsforsikringsrisiko	1 969,5	1 747,7
Kapitalkrav for markedsrisiko	4 121,1	4 831,1	3 434,8	4 448,8
Kapitalkrav for motpartsrisiko	410,5	369,3	239,4	306,0
Diversifisering	-4 075,7	-4 211,7	-2 249,1	-2 732,6
Basis solvenskapitalkrav	14 399,0	13 169,6	13 173,0	12 270,4
Operasjonell risiko	1 210,5	1 059,1	1 053,7	948,1
Tapsabsorberende evne tekniske avsetninger		-48,8
Tapsabsorberende evne utsatt skatt	-3 659,4	-3 198,6	-3 361,7	-3 048,4
Sum kapitalkrav	11 950,2	10 981,3	10 865,0	10 170,1
Solvensmargin	165,5 %	179,3 %	177,8 %	193,0 %

Kapitalkravet øker fra 2022 til 2023 og skyldes i hovedsak følgende:

• Forsikringsrisiko for skadeforsikring øker som følge av vekst og høyere eksponering mot vindstromrisiko som beregnes ved bruk av standardformel
• Livsforsikringsrisiko øker som følge av vekst og høyere uførerisiko som oppstår gjennom økte avsetninger
• Markedsrisiko reduseres som følge av lavere risiko i investeringsporteføljen.

I tillegg til solvenskapitalkravet er det definert et absolutt minimum kapitalbehov. Sistnevnte kalles minstekapitalkrav for foretak og minimum konsolidert solvenskapitalkrav for konsernet. Hvis kapitalen faller under dette nivået, vil det for foretaket eller konsernet være forbudt å fortsette virksomheten lenger.

Minstekapitalkravet for Gjensidige Forsikring ASA er 4 889,3 millioner kroner som utgjør 45 prosent av solvenskapitalkravet. Før bruk av grensen på 45 prosent er minstekapitalkravet 6 558,7 millioner som utgjør 60 prosent av solvenskapitalkravet.

Minimum konsolidert solvenskapitalkrav er summen av minstekapitalkravet for de juridiske enhetene som inngår i konsernet. Minimum konsolidert solvenskapitalkrav for Gjensidige Forsikring konsern er 5 859,1 millioner kroner, som utgjør 49 prosent av solvenskapitalkravet.

Tabell 17 – Regulatorisk minstekapitalkrav

Gjensidige Forsikring konsern		Gjensidige Forsikring ASA
Millioner kroner	2023	2022	2023	2022
Tellende kapital til å dekke minstekapitalkravet / minimum konsolidert solvenskapitalkrav konsern	15 609,5	15 452,0	15 004,9	15 455,3
Minstekapitalkrav / minimum konsolidert solvenskapitalkrav konsern	5 859,1	5 389,2	4 889,3	4 576,5
Overskuddskapital	9 750,4	10 062,8	10 115,7	10 878,7
Minstekapitalkrav-margin	266,4 %	286,7 %	306,9 %	337,7 %

Regulatoriske endringer

Det er foreslått flere endringer i Solvens II-regelverket vedrørende beregningen av kapitalkrav og tellende ansvarlig kapital. Disse endringene forventes ikke å ha noen vesentlig innvirkning på Gjensidiges kapitalposisjon, basert på Gjensidiges nåværende balanse. Det er vedtatt endringer i den norske naturskadeordningen, der hensikten er at overskudd i naturskaderesultatet i en overgangsperiode skal benyttes til å bygge opp et eksternt fond. Regnskapsføring av fremtidige endringer i naturskadeordningen kan påvirkes av de vedtatte endringene i regelverket.

4. Segmentinformasjon

REGNSKAPSPRINSIPPER FOR SEGMENTINFORMASJON

Virksomhetssegmentene fastsettes basert på Gjensidiges interne organisasjonsmessige ledelsesstruktur og den interne rapporteringsstrukturen til øverste beslutningstaker. I Gjensidige Forsikring konsern er konsernledelsen ansvarlig for å evaluere og følge opp segmentenes resultater og er definert som øverste beslutningstaker. Gjensidige rapporterer fem virksomhetssegmenter, som uavhengig følges opp av ledere som er ansvarlige for de respektive segmentene avhengig av hvilke produkter og tjenester som tilbys, distribusjons- og oppgjørskanaler, merkenavn og kundeprofiler. Identifikasjonen av segmentene baseres på at det finnes ledere per segment som rapporterer direkte til konsernledelsen/konsernsjef og som er ansvarlige for segmentresultatene under deres ledelse. Basert på dette presenterer Gjensidige følgende virksomhetssegmenter:

• Skadeforsikring Privat
• Skadeforsikring Commercial
• Skadeforsikring Sverige
• Skadeforsikring Baltikum
• Pensjon

Prinsipper for innregning og måling i Gjensidiges segmentrapportering baseres på regnskapsprinsippene etter IFRS slik de er fastsatt i konsernregnskapet.

Prisfastsetting mellom segmentene gjennomføres på armlengdes avstand.

ENDRING I SEGMENTSTRUKUTUR

I 2023 ble konsernets segmentstruktur endret for å reflektere ny organisasjon og rapporteringsstruktur. Segment Privat består nå av både Privat Norge og Privat Danmark og segment Commercial består av Commercial Norge og Commercial Danmark. Sammenligningstall er omarbeidet.

BESKRIVELSE AV SEGMENTENE

Skadeforsikring er konsernets kjernevirksomhet. Skadeforsikring er inndelt i fire segmenter, basert på både type kunder og kundenes geografiske lokasjon. Pensjon leverer produkter og tjenester hovedsakelig til kunder i Norge.

Skadeforsikring Privat

Privatsegmentet tilbyr et bredt utvalg av skadeforsikringsprodukter og -tjenester til privatpersoner i Norge og Danmark, og håndterer salg og kundeservice.

Skadeforsikring Commercial

Commercial segmentet tilbyr et bredt utvalg av skadeforsikringsprodukter til næringslivskunder, landbrukskunder og offentlig sektor i Norge og Danmark. Segmentet håndterer salg og kundeservice.

Skadeforsikring Sverige

Segment Sverige tilbyr forsikringer både til privat- og næringslivsmarkedet. Segmentet håndterer salg og kundeservice.

Skadeforsikring Baltikum

Segment Baltikum omfatter konsernets skadeforsikringsvirksomhet i Litauen, Latvia og Estland, rettet mot privat- og næringslivsmarkedet. Segmentet håndterer både salg, kundeservice og skadeoppgjør.

Pensjon

Gjensidige Pensjonsforsikring tilbyr innskuddsbasert tjenestepensjon for bedrifter i tillegg til individuell pensjonssparing og uførepensjon. Pensjon er et satsningsområde som bidrar til at Gjensidige er en komplett leverandør av forsikrings- og pensjonsprodukter til privat- og næringslivskunder. Virksomheten bidrar til å styrke kunderelasjonen og lojaliteten hos skadeforsikringskundene.

BESKRIVELSE AV SEGMENTENES INNTEKTER OG KOSTNADER

Segmentinntekter defineres som forsikringsinntekter. Segmentkostnader defineres somforsikringskostnader og består av både erstatningskostnader og driftskostnader. Segmentresultat defineres som resultat fra forsikringstjenester for skadeforsikring og resultat før skattekostnad for Pensjon.

Millioner kroner	Segmentinntekter 2		Forsikringskostnader		Gjenforsikringskostnader		Netto inntekter fra investeringer		Segmentresultat/resultat før skattekostnad
	2023	2022	2023	2022	2023	2022	2023	2022	2023	2022
Skadeforsikring Privat	13 736,2	12 829,1	-11 697,3	-9 674,5	456,4	-61,3			2 495,3	3 093,3
Skadeforsikring Commercial	18 667,5	16 116,0	-15 710,8	-12 942,7	586,7	-56,3			3 543,5	3 117,0
Skadeforsikring Sverige	1 882,3	1 699,5	-1 844,7	-1 635,7	92,7	98,1			130,2	162,0
Skadeforsikring Baltikum	1 639,3	1 296,5	-1 772,6	-1 376,3	182,5	4,0			49,1	-75,8
Pensjon	462,5	421,1	-560,9	-443,5	30,8	63,2	173,7	88,9	106,1	129,7
Elimineringer mv. 1	236,7	276,7	-964,0	-624,2	-1 022,0	-412,8	976,5	-1 348,3	-772,8	-2 108,6
Sum	36 624,6	32 638,8	-32 550,5	-26 696,8	327,2	-365,1	1 150,2	-1 259,4	5 551,5	4 317,5

¹ Elimineringer mv. består av konserninterne elimineringer samt øvrige inntekter og kostnader som ikke er direkte henførbare til det enkelte segment, samt storskader på 147,0 millioner kroner (82.8). Renter på ansvarlig lån er inkludert i Netto inntekter fra investeringer. ² Det er ingen betydelige inntekter mellom segmentene på dette nivået i 2023 og 2022.

Geografisk fordeling av segmentinntekter

Millioner kroner	2023	2022
Norge	24 895,7	23 046,6
Danmark	8 129,2	6 518,0
Sverige	1 960,4	1 777,8
Baltikum	1 639,3	1 296,5
Sum segmentinntekter	36 624,6	32 638,8

5. Forsikringskontrakter

REGNSKAPSPRINSIPPER FOR FORSIKRINGSKONTRAKTER

IFRS 17 etablerer prinsipper for innregning, måling, presentasjon og opplysninger av utstedte forsikringskontrakter og trådte i kraft 1. januar 2023. Sammenligningstall er omarbeidet. En forsikringskontrakt defineres som en kontrakt der den ene parten (utstederen) påtar seg en betydelig forsikringsrisiko fra en annen part (forsikringstakeren) ved å samtykke i å betale erstatning til forsikringstakeren dersom en angitt usikker fremtidlig hendelse inntreffer. Forsikringsrisiko angis som all risiko, unntatt finansiell risiko, som overføres fra innehaveren av en kontrakt til utstederen. En kontrakt som utsetter utsteder for finansiell risiko uten betydelig forsikringsrisiko, er ikke en forsikringskontrakt. Mange forsikringskontrakter består av ulike rettigheter og plikter. Standarden krever at enkelte komponenter skal dekomponeres fra forsikringskontakten, dette gjelder noen innebygde derivater, distinkte investeringskomponenter og distinkte tjenestekomponenter.

Ved førstegangsinnregning vil forsikringskontrakter innregnes til en risikojustert nåverdi av fremtidige kontantstrømmer pluss et beløp som representerer det uopptjente overskuddet i gruppen av kontrakter (den kontraktsregulerte tjenestemarginen). Dette omtales som GMM (General Measurement Model). Dersom en gruppe av kontrakter er eller blir tapsbringende, vil tapet innregnes umiddelbart. Test for tapsbringende kontrakter utføres på et granulært nivå, for å sikre at gruppen av kontrakter er homogen og at lønnsomme kontrakter ikke subsidierer tapsbringende kontrakter. For lønnsomme kontrakter er inntjeningen basert på opptjente tjenester.

Gjensidige kan forenkle målingen ved å bruke premiefordelingsmetoden (PAA) dersom foretaket forventer at en slik forenkling gir et mål på forpliktelsen for resterende dekning som ikke vil avvike vesentlig fra målingen som ville blitt resultatet ved å anvende GMM beskrevet ovenfor, eller hvis dekningsperioden for hver kontrakt i konsernet er ett år eller mindre.

Utstedte forsikringskontrakter som er forpliktelser består av forpliktelser for resterende dekningsperiode (LRC) og forpliktelser for inntrufne skader (LIC) (krav som allerede er oppstått). LRC representerer forpliktelser for gjenværende periode, og LIC representerer en diskontert verdi av oppståtte skader inkludert en risikojustering.

Gjenforsikringskontrakter som innehas, som er eiendeler består av eiendeler for resterende dekningsperiode (ARC) og eiendeler for inntrufne skader (AIC) (reassurandørenes andel av skader som allerede er oppstått). Gjenforsikringskontrakter for skadeforsikring måles etter PAA og for pensjon etter GMM. Gjenforsikringskontrakter presenteres adskilt fra utstedte forsrikingskontrakter. Alle forsikringsfinansinnteker eller -kostnader presenteres i resultatet.

Forsikringsforpliktelsene under IFRS 17 skal baseres på forventede kontantstrømmer, og overskuddsreserver utover det som forventes kan ikke være en del av beste estimat. Gjensidige har regnskapsført overskuddsreserver i 2022 som ikke er i samsvar med IFRS 17. Dette beløpet er derfor justert for i foreløpig åpningsbalanse 1. januar 2022.

SKADEFORSIKRING

Porteføljer av forsikringskontrakter

Gjensidige har forsikringskontrakter innenfor ulike produkter og segmenter. For å bestemme riktig aggregeringsnivå, tas følgende elementer i betraktning:

• Hvor beslutninger tas, som i hovedsak er sammenfallende med Gjensidiges segmentstruktur
• På hvilket nivå produkter med tilsvarende risiko er aggregert, innen de enkelte segmentene

Gruppering av kontrakter/tapskontrakter

Alle forsikringskontrakter er tegnet etter godkjent tariff eller ved underwriting. Alle premier settes slik at det er forventet overskudd, og ingen kontrakter forventes å være tapsbringende ved førstegangsinnregning. Det faktiske utfallet vil kunne være forskjellig for enkelte kontrakter, men Gjensidige vil følge det faktiske utfallet svært tett for alle kontrakter, og om nødvendig endre premien for ikke å la noen kontrakt bli tapsbringende over tid.

Siden premien betales på forskudd, innenfor forsikringsperioden på normalt ett år, gjøres målingen av en gruppe forsikringskontrakter med hensyn til kontroll av tapsbringende kontrakter ved å se på forventet combined ratio, justert for risikojustering og eventuelt for avviklet tapsavsetning.

Følgelig vil Gjensidige for hver portefølje ha følgende grupper med kontrakter:

• Ingen betydelig risiko for å bli tapsbringende
• Kontrakter som er tapsbringende ved førstegangsinnregning

De lønnsomme og tapsbringende kontraktene vil bli delt inn i grupper basert på året kontrakten er utstedt. Dette er en løpende vurdering og dermed vil også kontrakter som ikke er tapsbringende ved førstegangsinnregning bli vurdert på nytt gjennom dekningsperioden.

Innregning

Innregning skjer ved nytegning/fornyelse for den enkelte kontrakt eller dekning når dekningsperioden trer i kraft, uavhengig av når innbetaling kommer. Forsikringsinntekter inntektsføres i takt med dekningsperioden.

Målemetode

For skadeforsikringskontraktene har Gjensidige valgt å benytte PAA. De fleste av Gjensidiges kontrakter har en dekningsperiode på ett år eller mindre. For kontraktene der dekningsperioden er over ett år, har Gjensidige beregnet at forpliktelsen for resterende dekning ikke vil avvike vesentlig fra den forpliktelsen man ville kommet frem til ved å anvende den generelle målemodellen kalt GMM, og derfor vil PAA også benyttes for disse kontraktene.

Ved bruk av PAA vil Gjensidige måle balanseført verdi av LRC ved førstegangsinnregning som premier mottatt ved førstegangsinnregning. LRC diskonteres ikke. Salgskostnader kostnadsføres løpende.

Ved slutten av hver etterfølgende rapporteringsperiode er balanseført verdi av LRC balanseført verdi ved begynnelsen av perioden pluss mottatte premier i perioden, minus beløpet som er innregnet som forsikringsinntekter for tjenester levert i den perioden. LRC tilsvarer avsetningen for uopptjent premie fratrukket premiefordringer.

Ved slutten av hver etterfølgende rapporteringsperiode måles den balanseførte verdien av LIC, som omfatter oppfyllelseskontantstrømmene knyttet til tidligere tjenester, i henhold til nåverdien av fremtidige utbetalinger for påløpte krav og erstatningskostnader, og en risikojustering. Fremtidige utbetalinger er estimert basert på historisk betalingsmønster.

Ved måling av andre påløpte kostnader til forsikringstjenester skal kostnader som ikke er direkte henførbare ekskluderes fra kontantstrømmer for oppfyllelse. I Gjensidige er kostnader knyttet til opplæring av nyansatt personell innen salg og distribusjon og enkelte kostnader knyttet til nye produkter indirekte og vil bli klassifisert som andre kostnader i motsetning til andre påløpte kostnader til forsikringstjenester.

Diskontering

En stor del av LIC har en betalingsstrøm som strekker seg over en periode på flere år. Gjensidige har derfor besluttet å diskontere LIC for alle produkter. Som diskonteringsrente benyttes swap-renter. Swap-rentene har en varighet på inntil 30 år og er en relativt god sikring. Swaprentene, per valuta, oppfyller kravet til rentekurve i IFRS 17.

For LRC mottas det meste av premiene samme år som dekningen gis. I tillegg betales en betydelig del av premien månedlig eller kvartalsvis. Dette betyr at den finansielle komponenten i LRC er svært begrenset, og diskontering av LRC gjøres derfor ikke.

Risikojustering

Risikojusteringen representerer kompensasjonen et foretak krever for å ta høyde for usikkerhet i beløp og tidspunkt for kontantstrømmene som oppstår fra ikke-finansiell risiko etter hvert som enheten oppfyller forsikringskontraktene. Det er valgt en persentiltilnærming der risikojustering for hver juridisk enhet i konsernet representerer 85 prosent-persentilen i den endelige sannsynlighetsfordelingen for erstatningsavsetningene.

Persentilen på 85 prosent er i tråd med Gjensidiges kapitalkostnad frem til endelig avvikling av erstatningsavsetningen. Risiko til endelig avvikling av avsetningene er valgt fordi regnskapsbalansen viser forpliktelsene beregnet frem til endelig avvikling.

For Gjensidige Forsikring ASA benyttes en partiell internmodell (PIM) med egen kalibrering for å beregne risikojusteringen. Persentilen kan bli utledet fra sannsynlighetsfordelingen for reserverisiko.

Øvrige forsikringsselskaper i konsernet benytter egne modeller for å fastsette risikojusteringen. Disse modellene er basert på beregningen av risikomargin i henhold til Solvens II-prinsipper. Risikojusteringen følger konsernprinsippet og representerer 85 prosent-persentilen basert på risiko til endelig avvikling av avsetningene.

Persentilen på 85 prosent frem til endelig avvikling tilsvarer et nivå på 95 prosent for ett-årsrisikoen.

Endringer i risikojusteringen for ikke-finansiell risiko deles opp i en forsikringstjenestekomponent og en forsikringsfinansieringskomponent. Endringer i diskonteringsrente inngår i forsikringsfinansieringskomponenten, mens øvrige endringer inngår i forsikringstjenestekomponenten.

Overgang

Den retrospektive tilnærmingen har blitt brukt for alle skadeforsikringskontrakter, fra og med innregning av kontaktene. Se oppstilling av endringer i egenkapital for effekter på egenkapitalen 1. januar 2022.

PENSJONSFORSIKRING

Porteføljer av forsikringskontrakter

Gjensidige har tre hovedproduktgrupper innenfor virkeområdet til IFRS 17; fripoliser, tjenestepensjon og individuelle risikoprodukter. Fripoliser består av seks undergrupper, tilsvarende aktivaporteføljen de forvaltes i. Hver av porteføljene representerer ulike investeringsstrategier og aktivaallokering, med det formål å matche finansiell risiko og størrelse på porteføljene til garantiene på ansvarssiden. Risikoelementet i tjenestepensjonen består av innskuddsfritak som er obligatorisk i kontraktene, i tillegg til andre risikoprodukter, hvor uførhet er hoveddelen. Individuelle risikoprodukter består av uførepensjon og uførepensjon for barn.

Valg av aggregeringsnivå er basert på homogene produktgrupper, som rapporteres til styret. Styring av produktene og styring av risiko og administrasjonsresultat har derfor vært avgjørende for den endelige inndelingen i porteføljer. Porteføljene er:

• Fripoliser
• Tjenestepensjon
• Uførepensjon
• Uførepensjon for barn

Gruppering av kontrakter/tapskontrakter

Tapskontrakttesten for valg av gruppering gjøres på hver kontrakt ved førstegangsinnregning. Testen sammenligner mottatt premie og oppfyllelseskontantstrømmer. Kontraktene er delt inn i en av følgende grupper:

• En kontrakt klassifiseres som "lønnsom" dersom nåverdien av oppfyllelseskontantstrømmer, halvannen av risikojusteringene og tidligere mottatte premier totalt sett er en nettogevinst på tidspunktet for førstegangsinnregning.
• En kontrakt kalles "muligens tapsbringende" hvis den verken er klassifisert som "lønnsom" eller "tapsbringende".
• En kontrakt klassifiseres som "tapsbringende" dersom nåverdien av oppfyllelseskontantstrømmer, risikojustering og tidligere mottatte premier totalt sett er et nettotap på tidspunktet for førstegangsinnregning.

Det forventes kontrakter i alle tre gruppene ved innregning.

Innregning

Kontrakter som er nye i løpet av perioden innregnes ved periodens slutt. Tapsbringende kontrakter blir innregnet som en forsikringstjenestekostnad. For lønnsomme kontrakter og kontrakter som ikke er tapsbringende avsettes det for CSM, som innregnes i takt med utbetaling av pensjoner.

Målemetode

Gjensidige har klassifisert alle forsikringskontraktene basert på at de oppfyller kravene for bruk av GMM.

Fripolisene har garantert avkastning, og det er vurderet om kontraktene faller inn under definisjonen av Variable Fee Approach (VFA). For å kvalifisere for måling under VFA må Gjensidige forvente å betale forsikringstakeren et beløp som tilsvarer en betydelig andel av avkastningen på den virkelig verdien av de underliggende postene. I tillegg må Gjensidige forvente at en betydelig andel av en endring i beløpene som skal betales til forsikringstakeren vil variere med endringen i den virkelige verdien av de underliggende postene. Disse vilkårene er ikke oppfylt, og fripolisene vil derfor bli målt basert på GMM. Gjensidige har vurdert at fripolisene ikke har en investeringskomponent.

Ved førstegangsinnregning og for etterfølgende målinger vil LRC for en gruppe kontrakter måles som summen av:

• Kontantstrømmene for oppfyllelse, som omfatter:
  • o Estimater av fremtidige kontantstrømmer
  • o En justering for å reflektere tidsverdien av penger og den finansielle risikoen knyttet til fremtidige kontantstrømmer
• En risikojustering for ikke-finansiell risiko
• Den kontraktsregulerte tjenestemarginen (CSM)

Salgskostnader fordeles på kontrakten på samme måte som for andre påløpte kostnader til forsikringstjenester.

Diskontering

Gjensidige har besluttet å bruke EIOPA-rentekurven uten volatilitetsjusteringer og illikviditetspremie, som diskonteringsrente. EIOPA-renten oppfyller nedenfra-og-opp-kravet i IFRS 17 og anses å være risikofri. Pensjonskontraktenes forpliktelser er i hovedsak langsiktige pensjoner, og EIOPA-kurven er basert på en ekstrapoleringsmetode som også gir svært langsiktige renter.

Pensjonskontrakter: risikojustering

Gjensidige har utviklet en egen modell for beregning av risikojusteringen ved bruk av BBA-modellen. Modellen er basert på modellene for kontantstrømmer, og tar hensyn til usikkerhet i beløp og tidspunkt på

OVERSIKT OVER FORSIKRINGS- OG GJENFORSIKRINGSKONTRAKTER

kontantstrømmene. Modellen er en persentiltilnærming (85 prosent), basert på risiko til endelig avvikling av avsetningene. Endringer i risikojusteringen for ikke-finansiell risiko deles ikke opp i en forsikringstjenestekomponent og en forsikringsfinansieringskomponent.

Kontraktsregulert tjenestemargin (CSM)

CSM er en komponent av den balanseførte verdien av forpliktelsen for en gruppe forsikringskontrakter som representerer det uopptjente overskuddet foretaket forventer å innregne etter hvert som tjenestene i forsikringskontrakten ytes. Den del av CSM som frigjøres til inntektene (revenue) i perioden svarer til forholdet mellom utbetalingen i perioden og den totale summen av kontraktens dekningsenheter. Dekningsenhetene til en kontrakt svarer til summen av alle framtidige nominelle utbetalinger fra starten av perioden.

Fraregning

For pensjonskontrakter gjelder dette for tjenestepensjon, hvor løpende pensjoner knyttet til en kontrakt går over til en annen pensjonsinnregning. Flytteverdien blir i så tilfelle behandlet som en utbetaling.

Overgang

Den modifiserte retrospektive tilnærmingen er brukt for alle pensjonskontrakter fra og med 31. desember 2016. Kontrakter før dette tidspunktet ble behandlet som «lik risiko» og har blitt tilordnet samme gruppe innenfor de aktuelle kohortene. De aktuelle kontraktene ble innregnet ved at kontraktenes beregnede avsetninger per 31. desember 2016 har blitt vurdert som kontraktenes markedsverdi. Se oppstilling av endringer i egenkapital for effekter på egenkapitalen 1. januar 2022.

RISIKOJUSTERING KONSERN

Risikojusteringen for konsernet er summen av risikojusteringer for hver juridisk enhet, fratrukket risikojustering på intern gjenforsikring. Ettersom det er en diversifiseringseffekt mellom enhetene vil persentilnivået for risikojusteringen på konsernnivå være noe høyere for ultimat risiko og for ettårsrisiko.

			2022
Millioner kroner	Eiendeler	Forpliktelser	Netto	Eiendeler	Forpliktelser	Netto
Utstedte forsikringskontrakter
Skadeforsikring		41 399,0	41 399,0		36 993,8	36 993,8
Pensjon		10 324,3	10 324,3		9 470,4	9 470,4
Sum utstedte forsikringskontrakter		51 723,4	51 723,4		46 464,3	46 464,3
Gjenforsikringskontrakter som innehas
Skadeforsikring	1 575,0	66,6	1 508,3	523,5	27,2	496,4
Pensjon	834,5		834,5	736,6		736,6
Sum gjenforsikringskontrakter som innehas	2 409,4	66,6	2 342,8	1 260,1	27,2	1 233,0

AVSTEMMING AV FORSIKRINGS- OG GJENFORSIKRINGSKONTRAKTER FORDELT PÅ RESTERENDE DEKNINGSPERIODE OG INNTRUFNE SKADER

Skadeforsikring - Norge	Forpliktelse for resterende dekningsperiode (LRC)		Forpliktelse for inntrufne skader (LIC)
	Tidsverdi av fremtidige
Millioner kroner	Uten tapskomponenter	Tapskomponenter	kontantstrømmer	Risikojustering	Sum
Utstedte forsikringskontrakter 1.1.23	4 174,0	26,6	17 638,6	1 118,3	22 957,6
Forsikringsinntekter	-24 433,1				-24 433,1
Inntrufne skader			18 308,1	455,5	18 763,6
Andre påløpte kostnader for forsikringstjenester			2 902,5		2 902,5
Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader			-169,7	-382,0	-551,7
Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter		13,8			13,8
Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader			569,6	39,9	609,4
Sum endringer i resultatregnskapet	-24 433,1	13,8	21 610,5	113,4	-2 695,4
Premier mottatt	24 655,0				24 655,0
Inntrufne skader betalt			-16 692,9		-16 692,9
Andre kostnader for forsikringstjenester betalt			-2 902,5		-2 902,5
Sum kontantstrømmer	24 655,0		-19 595,4		5 059,5
Utstedte forsikringskontrakter 31.12.23	4 395,9	40,4	19 653,7	1 231,7	25 321,7

<-- PDF CHUNK SEPARATOR -->

Skadeforsikring - Norge	Forpliktelser for resterende dekningsperiode (LRC)		Forpliktelse for inntrufne skader (LIC)
			Tidsverdi av fremtidige
Millioner kroner	Uten tapskomponenter	Tapskomponenter	kontantstrømmer	Risikojustering	Sum
Utstedte forsikringskontrakter 1.1.22	3 963,9	40,1	16 996,0	1 102,2	22 102,1
Ny portefølje og virksomhetssammenslutning			38,1		38,1
Forsikringsinntekter	-22 625,5				-22 625,5
Inntrufne skader			14 939,4	384,5	15 323,9
Andre påløpte kostnader for forsikringstjenester			2 648,1		2 648,1
Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader			-262,6	-368,3	-630,9
Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter		-13,5			-13,5
Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader			-122,8		-122,8
Sum endringer i resultatregnskapet	-22 625,5	-13,5	17 202,1	16,2	-5 420,7
Premier mottatt	22 835,7				22 835,7
Inntrufne skader betalt			-13 949,5		-13 949,5
Andre kostnader for forsikringstjenester betalt			-2 648,1		-2 648,1
Sum kontantstrømmer	22 835,7		-16 597,6		6 238,1
Utstedte forsikringskontrakter 31.12.22	4 174,0	26,6	17 638,6	1 118,3	22 957,6

Skadeforsikring - Danmark	Forpliktelse for resterende dekningsperiode (LRC)		Forpliktelse for inntrufne skader (LIC)
Millioner kroner		Tidsverdi av fremtidige
	Uten tapskomponenter	Tapskomponenter	kontantstrømmer	Risikojustering	Sum
Utstedte forsikringskontrakter 1.1.23	2 003,2	15,7	7 609,2	539,3	10 167,4
Ny portefølje og virksomhetssammenslutning	153,2		246,8	19,9	419,9
Forsikringsinntekter	-8 129,2				-8 129,2
Inntrufne skader			5 810,3	196,4	6 006,7
Andre påløpte kostnader for forsikringstjenester			1 498,7		1 498,7
Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader			-92,9	-77,0	-170,0
Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter		7,4			7,4
Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader			286,9	12,3	299,2
Sum endringer i resultatregnskapet	-8 129,2	7,4	7 503,0	131,7	-487,1
Premier mottatt	8 058,0				8 058,0
Inntrufne skader betalt			-5 622,4		-5 622,4
Andre kostnader for forsikringstjenester betalt			-1 498,7		-1 498,7
Sum kontantstrømmer	8 058,0		-7 121,2		936,8
Valutakursdifferanser	289,0	0,9	463,5	33,6	787,0
Utstedte forsikringskontrakter 31.12.23	2 374,2	24,0	8 701,3	724,5	11 824,0

Skadeforsikring - Danmark		Forpliktelse for resterende dekningsperiode (LRC)		Forpliktelse for inntrufne skader (LIC)
Millioner kroner			Tidsverdi av fremtidige
	Uten tapskomponenter	Tapskomponenter	kontantstrømmer	Risikojustering	Sum
Utstedte forsikringskontrakter 1.1.22	1 835,4	11,2	7 474,7	531,7	9 853,0
Ny portefølje og virksomhetssammenslutning	45,7		10,5	0,8	57,0
Forsikringsinntekter	-6 518,0				-6 518,0
Inntrufne skader			4 850,6	141,8	4 992,4
Andre påløpte kostnader for forsikringstjenester			971,8		971,8
Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader			36,6	-158,8	-122,2
Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter		3,8			3,8
Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader			-585,8		-585,8
Sum endringer i resultatregnskapet	-6 518,0	3,8	5 273,1	-16,9	-1 258,1
Premier mottatt	6 531,0				6 531,0
Inntrufne skader betalt			-4 528,4		-4 528,4
Andre kostnader for forsikringstjenester betalt			-971,8		-971,8
Sum kontantstrømmer	6 531,0		-5 500,1		1 030,9
Valutakursdifferanser	109,2	0,6	351,0	23,7	484,6
Utstedte forsikringskontrakter 31.12.22	2 003,2	15,7	7 609,2	539,3	10 167,4

Skadeforsikring - Sverige		Forpliktelse for resterende dekningsperiode (LRC)		Forpliktelse for inntrufne skader (LIC)
Millioner kroner			Tidsverdi av fremtidige
	Uten tapskomponenter	Tapskomponenter	kontantstrømmer	Risikojustering	Sum
Utstedte forsikringskontrakter 1.1.23	346,3	15,3	2 028,1	345,1	2 734,8
Forsikringsinntekter	-1 960,4				-1 960,4
Inntrufne skader			1 705,7	57,4	1 763,0
Andre påløpte kostnader for forsikringstjenester			345,3		345,3
Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader			-126,6	-245,8	-372,3
Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter		9,7			9,7
Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader			126,7	9,1	135,7
Sum endringer i resultatregnskapet	-1 960,4	9,7	2 051,1	-179,3	-78,9
Premier mottatt	1 984,8				1 984,8
Inntrufne skader betalt			-1 596,4		-1 596,4
Andre kostnader for forsikringstjenester betalt			-345,3		-345,3
Sum kontantstrømmer	1 984,8		-1 941,8		43,0
Valutakursdifferanser	28,6	0,9	133,5	22,2	185,2
Utstedte forsikringskontrakter 31.12.23	399,3	25,9	2 271,0	187,9	2 884,1

Skadeforsikring - Sverige	Forpliktelse for resterende dekningsperiode (LRC)		Forpliktelse for inntrufne skader (LIC)
Millioner kroner			Tidsverdi av fremtidige
	Uten tapskomponenter	Tapskomponenter	kontantstrømmer	Risikojustering	Sum
Utstedte forsikringskontrakter 1.1.22	339,2	14,0	2 136,2	393,6	2 883,0
Forsikringsinntekter	-1 777,8				-1 777,8
Inntrufne skader			1 458,7	61,8	1 520,5
Andre påløpte kostnader for forsikringstjenester			281,6		281,6
Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader			-1,7	-98,4	-100,0
Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter		1,5			1,5
Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader			-157,8		-157,8
Sum endringer i resultatregnskapet	-1 777,8	1,5	1 580,9	-36,6	-231,9
Premier mottatt	1 800,3				1 800,3
Inntrufne skader betalt			-1 342,1		-1 342,1
Andre kostnader for forsikringstjenester betalt			-281,6		-281,6
Sum kontantstrømmer	1 800,3		-1 623,7		176,6
Valutakursdifferanser	-15,4	-0,2	-65,2	-12,0	-92,8
Utstedte forsikringskontrakter 31.12.22	346,3	15,3	2 028,1	345,1	2 734,8

Skadeforsikring - Baltikum		Forpliktelse for resterende dekningsperiode (LRC)		Forpliktelse for inntrufne skader (LIC)
Millioner kroner			Tidsverdi av fremtidige
	Uten tapskomponenter	Tapskomponenter	kontantstrømmer	Risikojustering	Sum
Utstedte forsikringskontrakter 1.1.23	463,5	27,9	598,4	43,2	1 133,0
Forsikringsinntekter	-1 639,3				-1 639,3
Inntrufne skader			1 350,4	27,6	1 378,0
Andre påløpte kostnader for forsikringstjenester			449,8		449,8
Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader			-23,7	-21,6	-45,3
Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter		-9,9			-9,9
Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader			24,7	1,0	25,7
Sum endringer i resultatregnskapet	-1 639,3	-9,9	1 801,3	7,0	159,0
Premier mottatt	1 693,5				1 693,5
Inntrufne skader betalt			-1 236,8		-1 236,8
Andre kostnader for forsikringstjenester betalt			-449,8		-449,8
Sum kontantstrømmer	1 693,5		-1 686,6		6,9
Valutakursdifferanser	30,7	2,6	36,1	2,6	72,0
Utstedte forsikringskontrakter 31.12.23	548,3	20,6	749,2	52,7	1 370,9

Skadeforsikring - Baltikum	Forpliktelse for resterende dekningsperiode (LRC)		Forpliktelse for inntrufne skader (LIC)
Millioner kroner			Tidsverdi av fremtidige
	Uten tapskomponenter	Tapskomponenter	kontantstrømmer	Risikojustering	Sum
Utstedte forsikringskontrakter 1.1.22	432,0	25,7	566,8	43,5	1 068,0
Forsikringsinntekter	-1 296,5				-1 296,5
Inntrufne skader			1 043,3	19,4	1 062,7
Andre påløpte kostnader for forsikringstjenester			97,2		97,2
Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader			-23,9	-21,7	-45,5
Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter		0,8			0,8
Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader			1,8		1,8
Sum endringer i resultatregnskapet	-1 296,5	0,8	1 118,4	-2,3	-179,6
Premier mottatt	1 308,2				1 308,2
Inntrufne skader betalt	0,0		-1 016,5		-1 016,5
Andre kostnader for forsikringstjenester betalt	0,0		-97,2		-97,2
Sum kontantstrømmer	1 308,2		-1 113,6		194,5
Valutakursdifferanser	19,7	1,4	27,0	1,9	50,1
Utstedte forsikringskontrakter 31.12.22	463,5	27,9	598,4	43,2	1 133,0

Skadeforsikring - Totalt	Forpliktelse for resterende dekningsperiode (LRC)		Forpliktelse for inntrufne skader (LIC)
Millioner kroner			Tidsverdi av fremtidge
	Uten tapskomponenter	Tapskomponenter	kontantstrømmer	Risikojustering	Sum
Utstedte forsikringskontrakter 1.1.23	6 984,6	85,5	27 878,0	2 045,7	36 993,8
Ny portefølje og virksomhetssammenslutning	153,2		246,8	19,9	419,9
Forsikringsinntekter	-36 162,0				-36 162,0
Inntrufne skader			27 174,5	736,9	27 911,4
Andre påløpte kostnader for forsikringstjenester			5 196,4		5 196,4
Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader			-412,8	-726,5	-1 139,3
Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter		21,0			21,0
Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader			1 007,8	62,3	1 070,1
Sum endringer i resultatregnskapet	-36 162,0	21,0	32 965,9	72,7	-3 102,4
Premier mottatt	36 391,2				36 391,2
Inntrufne skader betalt			-26 266,9		-26 266,9
Andre kostnader for forsikringstjenester betalt			-5 196,4		-5 196,4
Sum kontantstrømmer	36 391,2		-31 463,3		4 928,0
Valutakursdifferanser	350,7	4,4	629,4	56,9	1 041,5
Utstedte forsikringskontrakter 31.12.23	7 717,7	110,9	30 256,9	2 195,3	40 280,8

Skadeforsikring - Totalt		Forpliktelse for resterende dekningsperiode (LRC)		Forpliktelse for inntrufne skader (LIC)
Millioner kroner			Tidsverdi av fremtidge
	Uten tapskomponenter	Tapskomponenter	kontantstrømmer	Risikojustering	Sum
Utstedte forsikringskontrakter 1.1.22	6 570,4	91,0	27 174,0	2 071,0	35 906,5
Ny portefølje og virksomhetssammenslutning	45,7		48,6	0,8	95,1
Forsikringsinntekter	-32 217,7				-32 217,7
Inntrufne skader			22 292,0	607,5	22 899,5
Andre påløpte kostnader for forsikringstjenester			3 998,7		3 998,7
Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader			-251,5	-647,1	-898,7
Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter		-7,4			-7,4
Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader			-864,6		-864,6
Sum endringer i resultatregnskapet	-32 217,7	-7,4	25 174,5	-39,6	-7 090,3
Premier mottatt	32 475,2				32 475,2
Inntrufne skader betalt			-20 836,4		-20 836,4
Andre kostnader for forsikringstjenester betalt			-3 998,7		-3 998,7
Sum kontantstrømmer	32 475,2		-24 835,1		7 640,1
Valutakursdifferanser	111,1	1,8	316,0	13,5	442,3
Utstedte forsikringskontrakter 31.12.22	6 984,6	85,5	27 878,0	2 045,7	36 993,8

Forsikring - Pensjon	Forpliktelse for resterende dekningsperiode (LRC)	Forpliktelse for inntrufne skader (LIC)
Millioner kroner			Tidsverdi av fremtidge
	Uten tapskomponenter	Tapskomponenter	Sum LRC	kontantstrømmer	Sum
Utstedte forsikringskontrakter 1.1.23	8 023,1	1 447,4	9 470,4		9 470,4
Forsikringsinntekter	-462,5		-462,5		-462,5
Inntrufne skader				404,2	404,2
Andre påløpte kostnader for forsikringstjenester				129,7	129,7
Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter		27,0	27,0		27,0
Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader	206,6	15,1	221,7		221,7
Sum endringer i resultatregnskapet	-255,9	42,2	-213,8	533,9	320,1
Premier mottatt	1 067,7		1 067,7		1 067,7
Inntrufne skader betalt				-404,2	-404,2
Andre kostnader for forsikringstjenester betalt				-129,7	-129,7
Sum kontantstrømmer	1 067,7		1 067,7	-533,9	533,8
Utstedte forsikringskontrakter 31.12.23	8 834,8	1 489,5	10 324,3		10 324,3

Forsikring - Pensjon	Forpliktelse for resterende dekningsperiode (LRC)		Forpliktelse for inntrufne skader (LIC) Tidsverdi av fremtidge
Millioner kroner	Uten tapskomponenter	Tapskomponenter	Sum LRC	kontantstrømmer	Sum
Utstedte forsikringskontrakter 1.1.22	7 955,8	1 366,7	9 322,5		9 322,5
Forsikringsinntekter	-421,1		-421,1		-421,1
Inntrufne skader				349,6	349,6
Andre påløpte kostnader for forsikringstjenester				113,2	113,2
Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter		-19,2	-19,2		-19,2
Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader	-439,3	99,9	-339,4		-339,4
Sum endringer i resultatregnskapet	-860,4	80,7	-779,7	462,8	-317,0
Premier mottatt	927,7		927,7		927,7
Inntrufne skader betalt				-349,6	-349,6
Andre kostnader for forsikringstjenester betalt				-113,2	-113,2
Sum kontantstrømmer	927,7		927,7	-462,8	464,9
Utstedte forsikringskontrakter 31.12.22	8 023,1	1 447,4	9 470,4		9 470,4

Forsikring - Konsern	Forpliktelse for resterende dekningsperiode (LRC)		Forpliktelse for inntrufne skader (LIC)
Millioner kroner			Tidsverdi av fremtidge
	Uten tapskomponenter	Tapskomponenter	kontantstrømmer	Risiko justering	Sum
Utstedte forsikringskontrakter 1.1.23	15 007,7	1 532,8	27 878,0	2 045,7	46 464,3
Ny portefølje og virksomhetssammenslutning	153,2		246,8	19,9	419,9
Forsikringsinntekter	-36 624,6				-36 624,6
Inntrufne skader			27 578,7	736,9	28 315,6
Andre påløpte kostnader for forsikringstjenester			5 326,1		5 326,1
Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader			-412,8	-726,5	-1 139,3
Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter		48,0			48,0
Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader	206,6	15,1	1 007,8	62,3	1 291,8
Sum endringer i resultatregnskapet	-36 418,0	63,2	33 499,8	72,7	-2 782,3
Premier mottatt	37 458,9				37 458,9
Inntrufne skader betalt			-25 552,8		-25 552,8
Andre kostnader for forsikringstjenester betalt			-5 326,1		-5 326,1
Sum kontantstrømmer	37 458,9		-30 878,9		6 580,0
Valutakursdifferanser	350,7	4,4	629,4	56,9	1 041,5
Utstedte forsikringskontrakter 31.12.23	16 552,5	1 600,4	31 375,2	2 195,3	51 723,4

Forsikring - Konsern	Forpliktelse for resterende dekningsperiode (LRC)		Forpliktelse for inntrufne skader (LIC)
Millioner kroner			Tidsverdi av fremtidge
	Uten tapskomponenter	Tapskomponenter	kontantstrømmer	Risikojustering	Sum
Utstedte forsikringskontrakter 1.1.22	14 526,2	1 457,7	27 174,0	2 071,0	45 229,0
Ny portefølje og virksomhetssammenslutning	45,7		48,6	0,8	95,1
Forsikringsinntekter	-32 638,8				-32 638,8
Inntrufne skader			22 641,5	607,5	23 249,0
Andre påløpte kostnader for forsikringstjenester			4 373,1		4 373,1
Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader			-251,5	-647,1	-898,7
Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter		-26,6			-26,6
Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader	-439,3	99,9	-864,6		-1 204,1
Sum endringer i resultatregnskapet	-33 078,1	73,3	25 898,4	-39,6	-7 146,1
Premier mottatt	33 402,9				33 402,9
Inntrufne skader betalt			-21 186,0		-21 186,0
Andre kostnader for forsikringstjenester betalt			-4 373,1		-4 373,1
Sum kontantstrømmer	33 402,9		-25 559,0		7 843,9
Valutakursdifferanser	111,1	1,8	316,0	13,5	442,3
Utstedte forsikringskontrakter 31.12.22	15 007,7	1 532,8	27 878,0	2 045,7	46 464,3

Gjenforsikring - Skadeforsikring	Eiendel for resterende dekningsperiode (ARC)		Eiendel for inntrufne skader (AIC)
Millioner kroner			Tidsverdi av fremtidge
	Uten tapskomponenter	Tapskomponenter	kontantstrømmer	Risikojustering	Sum
Gjenforsikringskontrakter som innehas 1.1.23	-20,4		538,5	38,0	556,2
Ny portefølje og virksomhetssammenslutning	-9,4		66,5	7,8	64,9
Gjenforsikringspremier	-807,2				-807,2
Inntrufne skader gjenvunnet fra gjenforsikring			943,3	60,5	1 003,8
Andre påløpte kostnader fra gjenforsikring			27,3		27,3
Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader fra gjenforsikring			82,7	-10,3	72,4
Finansielle gjenforsikringsinntekter eller -kostnader			0,2	0,2	0,4
Sum endring i resultatregnskapet	-807,2		1 053,6	50,4	296,7
Gjenforsikringspremier betalt	798,2				798,2
Inntrufne skader gjenvunnet fra gjenforsikring			-174,3		-174,3
Andre kostnader for gjenforsikringstjenester betalt			-27,3		-27,3
Sum kontantstrøm	798,2		-201,7		596,5
Valutakursdifferanser	20,4		32,3	0,7	53,4
Gjenforsikringskontrakter som innehas 31.12.23	-18,4		1 489,3	96,8	1 567,7

Gjenforsikring - Skadeforsikring	Eiendel for resterende dekningsperiode (ARC)		Eiendel for inntrufne skader (AIC)
Millioner kroner			Tidsverdi av fremtidge
	Uten tapskomponenter	Tapskomponenter	kontantstrømmer	Risikojustering	Sum
Gjenforsikringskontrakter som innehas 1.1.22	23,7		455,5	30,2	509,4
Ny portefølje og virksomhetssammenslutning	6,2		-0,6	-1,5	4,2
Gjenforsikringspremier	-673,0				-673,0
Inntrufne skader gjenvunnet fra gjenforsikring			234,1	-22,7	211,4
Andre påløpte kostnader fra gjenforsikring			32,3		32,3
Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader fra gjenforsikring			5,5	30,7	36,2
Finansielle gjenforsikringsinntekter eller -kostnader			1,0		1,0
Sum endring i resultatregnskapet	-673,0		272,9	7,9	-392,2
Gjenforsikringspremier betalt	633,1				633,1
Inntrufne skader gjenvunnet fra gjenforsikring			-152,7		-152,7
Andre kostnader for gjenforsikringstjenester betalt			-32,3		-32,3
Sum kontantstrøm	633,1		-184,9		448,2
Valutakursdifferanser	-10,3		-4,3	1,3	-13,3
Gjenforsikringskontrakter som innehas 31.12.22	-20,4		538,5	38,0	556,2

Gjenforsikring - Pensjon	Eiendel for resterende dekningsperiode (ARC)			Eiendel for inntrufne skader (AIC)
	Uten			Tidsverdi av fremtidge
Millioner kroner	tapskomponenter	Tapskomponenter	Målt under GMM	kontantstrømmer	Risikojustering	Sum
Gjenforsikringskontrakter som innehas 1.1.23	653,9	25,0		53,4	4,3	736,6
Gjenforsikringspremier	54,8					54,8
Inntrufne skader gjenvunnet fra gjenforsikring			17,9	7,4	0,4	25,7
Andre påløpte kostnader fra gjenforsikring			-24,1			-24,1
Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader fra gjenforsikring					-1,3	-1,3
Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter fra gjenforsikring		-24,3				-24,3
Finansielle gjenforsikringsinntekter eller -kostnader	-24,8					-24,8
Sum endring i resultatregnskapet	30,0	-24,3	-6,2	7,4	-1,0	6,1
Gjenforsikringspremier betalt	92,1					92,1
Inntrufne skader gjenvunnet fra gjenforsikring			-17,9			-17,9
Andre kostnader for gjenforsikringstjenester betalt			24,1	-6,4		17,7
Sum kontantstrøm	92,1		6,2	-6,4		91,8
Gjenforsikringskontrakter som innehas 31.12.23	776,0	0,7		54,4	3,4	834,5

Gjenforsikring - Pensjon	Eiendel for resterende dekningsperiode (ARC)		Eiendel for inntrufne skader (AIC)
Millioner kroner	Uten tapskomponenter	Tapskomponenter	Målt under GMM	Tidsverdi av fremtidge kontantstrømmer	Risikojustering	Sum
Gjenforsikringskontrakter som innehas 1.1.22	529,6	-0,7		31,4	2,4	562,7
Gjenforsikringspremier	-1,9					-1,9
Inntrufne skader gjenvunnet fra gjenforsikring			9,8	25,2	2,0	37,1
Andre påløpte kostnader fra gjenforsikring			2,5			2,5
Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader fra gjenforsikring					-0,1	-0,1
Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter fra gjenforsikring		25,7				25,7
Finansielle gjenforsikringsinntekter eller -kostnader	39,0			-1,8		37,2
Sum endring i resultatregnskapet	37,1	25,7	12,3	23,4	1,9	100,4
Gjenforsikringspremier betalt	87,2					87,2
Inntrufne skader gjenvunnet fra gjenforsikring			-9,8	-1,4		-11,2
Andre kostnader for gjenforsikringstjenester betalt			-2,5			-2,5
Sum kontantstrøm	87,2		-12,3	-1,4		73,5
Gjenforsikringskontrakter som innehas 31.12.22	653,9	25,0		53,4	4,3	736,6

Gjenforsikring - Konsern	Eiendel for resterende dekningsperiode (ARC)		Eiendel for inntrufne skader (AIC)
Millioner kroner			Tidsverdi av fremtidge
	Uten tapskomponenter	Tapskomponenter	kontantstrømmer	Risikojustering	Sum
Gjenforsikringskontrakter som innehas 1.1.23	631,4	25,0	538,5	38,0	1 233,0
Ny portefølje og virksomhetssammenslutning	-9,4		66,5	7,8	64,9
Gjenforsikringspremier	-752,4				-752,4
Inntrufne skader gjenvunnet fra gjenforsikring			1 015,8	60,5	1 076,3
Andre påløpte kostnader fra gjenforsikring			3,3		3,3
Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader fra gjenforsikring			82,7	-10,3	72,4
Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter fra gjenforsikring		-24,3			-24,3
Finansielle gjenforsikringsinntekter eller -kostnader	-24,8		0,2	0,2	-24,4
Sum endring i resultatregnskapet	-777,2	-24,3	1 102,0	50,4	350,8
Gjenforsikringspremier betalt	890,8				890,8
Inntrufne skader gjenvunnet fra gjenforsikring			-246,8		-246,8
Andre kostnader for gjenforsikringstjenester betalt			-3,3		-3,3
Sum kontantstrøm	890,8		-250,1		640,7
Valutakursdifferanser	20,4		32,3	0,7	53,4
Gjenforsikringskontrakter som innehas 31.12.23	756,0	0,7	1 489,3	96,8	2 342,8

Gjenforsikring - Konsern	Eiendel for resterende dekningsperiode (ARC)		Eiendel for inntrufne skader (AIC)
			Tidsverdi av fremtidge
Millioner kroner	Uten tapskomponenter	Tapskomponenter	kontantstrømmer	Risikojustering	Sum
Gjenforsikringskontrakter som innehas 1.1.22	551,9	-0,7	455,5	30,2	1 036,9
Ny portefølje og virksomhetssammenslutning	6,2		-0,6	-1,5	4,2
Gjenforsikringspremier	-673,0				-673,0
Inntrufne skader gjenvunnet fra gjenforsikring			234,1	-22,7	211,4
Andre påløpte kostnader fra gjenforsikring			34,7		34,7
Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader fra gjenforsikring			5,5	30,7	36,2
Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter fra gjenforsikring		25,7			25,7
Finansielle gjenforsikringsinntekter eller -kostnader	39,0		1,0		40,0
Sum endring i resultatregnskapet	-634,0	25,7	275,4	7,9	-325,0
Gjenforsikringspremier betalt	708,3				708,3
Inntrufne skader gjenvunnet fra gjenforsikring			-152,7		-152,7
Andre kostnader for gjenforsikringstjenester betalt			-34,7		-34,7
Sum kontantstrøm	708,3		-187,4		520,9
Valutakursdifferanser	-1,0		-4,3	1,3	-4,0
Gjenforsikringskontrakter som innehas 31.12.22	631,4	25,0	538,5	38,0	1 233,0

AVSTEMMING AV FORSIKRINGS- OG GJENFORSIKRINGSKONTRAKTER FORDELT PÅ FREMTIDIGE KONTANTSTRØMMER, RISIKOJUSTERING OG CSM

	Estimat for fremtidige		Kontraktsregulert
Millioner kroner	kontantstrømmer (BEL)	Risikojustering (RA)	tjenestemargin (CSM)	Total
Utstedte forsikringskontrakter 1.1.23	8 089,4	392,2	988,9	9 470,4
CSM inkludert i årets resultat			-55,5	-55,5
Risokojustering inkludert i årets resultat		19,0		19,0
Erfaringsbaserte justeringer	22,0			22,0
Endring i årets dekninger	22,0	19,0	-55,5	-14,6
Kontrakter innregnet i år	-229,1	135,7	198,4	105,1
Endring i estimat på CSM	212,0	-3,3	-3,2	205,4
Endring av estimat på tapskontrakter	-197,5			-197,5
Endringer relatert til senere dekningsperioder	-214,6	132,4	195,2	113,0
Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader	185,5		36,2	221,7
Sum endring i resultatregnskapet	-7,1	151,4	175,8	320,1
Premier mottatt	1 067,7			1 067,7
Skader betalt	-404,2			-404,2
Driftskostnader betalt	-129,7			-129,7
Sum kontantstrøm	533,8			533,8
Utstedte forsikringskontrakter 31.12.23	8 616,1	543,5	1 164,7	10 324,3

	Estimat for fremtidige		Kontraktsregulert
Millioner kroner	kontantstrømmer (BEL)	Risikojustering (RA)	tjenestemargin (CSM)	Total
Utstedte forsikringskontrakter 1.1.22	8 100,9	453,6	768,0	9 322,5
CSM inkludert i årets resultat			-51,7	-51,7
Risokojustering inkludert i årets resultat		8,3		8,3
Erfaringsbaserte justeringer	-9,6			-9,6
Endring i årets dekninger	-9,6	8,3	-51,7	-53,1
Kontrakter innregnet i år	-165,5	89,7	273,9	198,1
Endring i estimat på CSM	235,1	-159,4	-27,7	47,9
Endring av estimat på tapskontrakter	-170,5			-170,5
Endringer relatert til senere dekningsperioder	-101,0	-69,7	246,2	75,5
Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader	-365,9		26,5	-339,4
Sum endring i resultatregnskapet	-476,4	-61,4	220,9	-317,0
Premier mottatt	927,7			927,7
Skader betalt	-349,6			-349,6
Driftskostnader betalt	-113,2			-113,2
Sum kontantstrøm	464,9			464,9
Utstedte forsikringskontrakter 31.12.22	8 089,4	392,2	988,9	9 470,4

	Estimat for fremtidige		Kontraktsregulert
Millioner kroner	kontantstrømmer (BEL)	Risikojustering (RA)	tjenestemargin (CSM)	Total
Gjenforsikringskontrakter som innehas 1.1.23	639,5	29,5	53,6	722,5
CSM inkludert i årets resultat			-0,2	-0,2
Risokojustering inkludert i årets resultat		1,4		1,4
Erfaringsbaserte justeringer	7,3			7,3
Endring i årets dekninger	7,3	1,4	-0,2	8,5
Kontrakter innregnet i år	0,4	10,5	-10,9
Endring i estimat på CSM	112,6	16,7	-78,4	50,9
Endringer relatert til senere dekningsperioder	113,0	27,2	-89,3	50,9
Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader	-25,7		0,9	-24,8
Sum endring i resultatregnskapet	94,6	28,6	-88,6	34,6
Premier mottatt	92,1			92,1
Skader betalt	-24,8			-24,8
Sum kontantstrøm	67,3			67,3
Gjenforsikringskontrakter som innehas 31.12.23	801,4	58,1	-35,0	824,4

Pensjon

	Estimat for fremtidige		Kontraktsregulert
Millioner kroner	kontantstrømmer (BEL)	Risikojustering (RA)	tjenestemargin (CSM)	Total
Gjenforsikringskontrakter som innehas 1.1.22	462,5	27,6	72,5	562,7
CSM inkludert i årets resultat			-2,3	-2,3
Risokojustering inkludert i årets resultat		0,5		0,5
Erfaringsbaserte justeringer	2,6			2,6
Endring i årets dekninger	2,6	0,5	-2,3	0,8
Kontrakter innregnet i år	-0,1	6,0	-5,9
Endring i estimat på CSM	61,0	-4,7	-12,3	44,0
Endringer relatert til senere dekningsperioder	60,9	1,3	-18,2	44,0
Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader	37,5		1,5	39,0
Sum endring i resultatregnskapet	101,0	1,9	-19,0	83,9
Premier mottatt	87,2			87,2
Skader betalt	-11,3			-11,3
Sum kontantstrøm	76,0			76,0
Gjenforsikringskontrakter som innehas 31.12.22	639,5	29,5	53,6	722,5

ANALYSE AV FORSIKRINGSINNTEKTER KNYTTET TIL ENDRINGER I FORPLIKTELSEN FOR RESTERENDE DEKNINGSPERIODE

Millioner kroner	2023	2022
Påløpte kostnader for forsikringstjenester	422,9	376,0
Endringen i risikojusteringen for ikke-finansiell risiko	-15,9	-6,7
Størrelsen på den kontraksregulerte tjenestemargingen innregnet i resultatet som følge av overføringen av forsikringskontrakttjenester	55,5	51,7
Forsikringsinntekter	462,5	421,1

VIRKNINGEN PÅ BALANSEOPPSTILLINGEN FOR UTSTEDTE FORSIKRINGSKONTRAKTER SOM BLE INNREGNET FOR FØRSTE GANG I PERIODEN

Pensjon - førstegangs innregning av alle kontrakter i perioden	2023			2022
	Ikke-tapsbringende	Tapsbringende	Ikke-tapsbringende		Tapsbringende
Millioner kroner	kontrakter	kontrakter	Sum	kontrakter	kontrakter	Sum
Kontantstrømmer ved anskaffelse av forsikringer	346,1	375,2	721,2	370,5	295,2	665,7
Estimatene av nåverdien av fremtidige inngående kontantstrømmer	-613,4	-336,9	-950,3	-700,8	-130,5	-831,3
Risikojusteringen for ikke-finansiell risio	68,9	66,8	135,7	56,4	33,4	89,7
Den kontraktsregulerte tjenestemarginen	198,4		198,4	273,9		273,9
Estimatene av nåverdien av fremtidige utgående kontantstrømmer		105,1	105,1		198,1	198,1

Pensjon - herav kontrakter anskaffet fra andre foretak		2023			2022
	Ikke-tapsbringende	Tapsbringende	Ikke-tapsbringende		Tapsbringende
Millioner kroner	kontrakter	kontrakter	Sum	kontrakter	kontrakter	Sum
Kontantstrømmer ved anskaffelse av forsikringer	34,9	76,2	111,0	68,9		68,9
Estimatene av nåverdien av fremtidige inngående kontantstrømmer	-53,6	-70,0	-123,6	-122,1		-122,1
Risikojusteringen for ikke-finansiell risio	0,7	2,0	2,7	7,6		7,6
Den kontraktsregulerte tjenestemarginen	18,1		18,1	45,5		45,5
Estimatene av nåverdien av fremtidige utgående kontantstrømmer		8,2	8,2

FORVENTET INNREGNING AV DEN KONTRAKTSREGULERTE TJENESTEMARGINEN

Pensjon		Utstedte forsikringskontrakter		Gjenforsikringskontrakter som innehas
Millioner kroner	2023	2022	2023	2022
0-1 år	73,8	66,9	-0,5	0,5
1-2 år	74,9	65,7	-0,5	0,5
2-3 år	69,7	60,6	-0,5	0,6
3-4 år	64,0	55,8	-0,6	0,6
4-5 år	59,5	51,4	-0,6	0,7
5-10 år	242,6	209,1	-3,5	4,4
Over 10 år	580,2	479,3	-28,8	46,3
Sum kontraktsregulert tjenestemargin	1 164,7	988,9	-35,0	53,6

6. Kostnader

Avskrivning og verdiendringer (note 12 og note 13) ekskl. avskrivning

Sum kostnader	7 183,9	5 691,8
Allokeringer til inntrufne skader og finans	-2 452,2	-2 073,3
Øvrige kostnader	2 034,5	1 681,7
Provisjonskostnader	757,1	588,9
Juridisk og annen bistand	203,2	176,2
IKT-kostnader	1 373,9	934,2
Lønns- og personalkostnader	4 607,2	3 811,9
eiendommer	660,1	572,2

Øvrige spesifikasjoner

Lønns- og personalkostnader

Lønn	3 428,9	2 798,0
Arbeidsgiveravgift	715,4	616,7
Pensjonskostnader (note 14)	434,5	368,7
Aksjebasert betaling (note 24)	28,4	28,5
Sum lønns- og personalkostnader	4 607,2	3 811,9
Godtgjørelse til revisor (inkl. mva.)
Lovpålagt revisjon	15,5	8,1
Attestasjonstjenester	0,4	0,6
Andre tjenester	1,0	1,6

7. Godtgjørelse til ledelsen og styret

Gjennomsnittlig antall ansatte i konsernet var 4 422 (4 161).

LEDENDE ANSATTE

Godtgjørelse til ledende ansatte er opplyst i tabellen nedenfor. Godtgjørelsesrapporten for 2023 finnes på Foretaksstyring – Gjensidige.com.

Tusen kroner	2023	2022
Kortsiktige ytelser til ansatte	50 261,8	49 085,1
Pensjonsytelser	6 317,9	6 196,4
Andre langsiktige ytelser
Sluttvederlag
Aksjebasert betaling 1	6 657,8	6 230,2
Sum	63 237,5	61 511,7

¹ Se note 24 Aksjebasert betaling for ytterligere informasjon.

8. Netto inntekter fra investeringer

Millioner kroner	2023	2022
Netto inntekter og kostnader fra investeringer i datterforetak, tilknyttede
foretak og felleskontrollert virksomhet
Netto inntekter fra tilknyttede foretak	-76,6	-4,3
Netto gevinster og tap ved realisasjon av datterforetak, tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet	-16,0	783,8
Sum netto inntekter kostnader fra investeringer i datterforetak, tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet	-92,6	779,4
Netto inntekter og kostnader fra eiendom
Netto gevinster og tap ved realisasjon av eierbenyttede eiendommer	0,1	3,3
Sum netto inntekter og kostnader fra eiendom	0,1	3,3
Netto inntekter og kostnader fra finansielle eiendeler til virkelig verdi over
resultatet, obligatorisk Aksjer og andeler
Utbytteinntekter	22,1	17,5
Urealiserte gevinster og tap fra aksjer og andeler	85,7	-978,4
Netto gevinster og tap ved realisasjon av aksjer og andeler	265,4	597,9
Sum netto inntekter og kostnader fra aksjer og andeler	373,2	-362,9
Derivater
Netto renteinntekter og -kostnader fra derivater	-20,7	-37,7
Urealiserte gevinster og tap fra derivater	233,9	-144,9
Netto gevinster og tap ved realisasjon av derivater	-440,9	-652,1
Sum netto inntekter og kostnader fra derivater	-227,7	-834,7
Sum netto inntekter og kostnader fra finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, obligatorisk	145,5	-1 197,6

Millioner kroner	2023	2022
Netto inntekter og kostnader fra finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, øremerket ved førstegangsinnregning
Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning
Netto renteinntekter og -kostnader fra obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning	2 304,3	568,0
Urealiserte gevinster og tap fra obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning	343,0	-3 093,5
Realiserte gevinster og tap fra obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning	171,0	-96,5
Sum netto inntekter og kostnader fra obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning	2 818,3	-2 622,1
Netto inntekter og kostnader fra utlån
Netto renteinntekter og -kostnader fra utlån	83,2	586,4
Netto gevinster og tap fra utlån	0,3	4,7
Netto gevinster og tap fra valutaomregning av utlån	59,3	140,0
Sum netto inntekter og kostnader fra utlån	142,9	731,1
Sum netto inntekter og kostnader fra finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, øremerket ved førstegangsinnregning	2 961,2	-1 891,0
Sum netto inntekter og kostnader fra finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet	3 106,6	-3 088,6
Netto inntekter og kostnader fra finansielle forpliktelser målt til amortisert kost
Rentekostnader fra ansvarlig lån og andre forpliktelser	-144,2	-74,2
Sum netto inntekter og kostnader fra finansielle forpliktelser målt til amortisert kost	-144,2	-74,2
Netto andre finansinntekter og -kostnader 1	-171,7	51,9
Valutakursdifferanser	6,8	41,9
Sum netto inntekter fra investeringer	2 705,0	-2 286,3

¹ Netto andre finansinntekter og -kostnader inkluderer finansinntekter og -kostnader som ikke er henførbare til enkeltklasser av finansielle eiendeler eller forpliktelser, samt finansielle administrasjonskostnader.

9. Andre inntekter

REGNSKAPSPRINSIPP FOR ANDRE INNTEKTER

IFRS 15 Driftsinntekter fra kontrakter med kunder etablerer et teoretisk rammeverk for innregning og måling av Gjensidiges inntekter ved salg av varer og tjenester som ikke omfattes av IFRS 17 Forsikringskontrakter. Inntektsføringstidspunkt bestemmes gjennom en femstegsmodell hvor hovedpunktene er identifisering av en kundekontrakt, identifisering av separate leveringsforpliktelser, fastsettelse av transaksjonspris, allokering av transaksjonsprisen på separate leveringsforpliktelser og inntektsføring ved oppfyllelse av leveringsforpliktelsene. Med innregning menes når et beløp skal tas til inntekt og med måling hvor mye som skal inntektsføres. Et foretak oppfyller en leveringsforpliktelse ved å overføre kontroll av den avtalte varen eller tjenesten til kunden og inntekt blir inntektsført på tidspunktet for oppfyllelse av leveringsforpliktelsen.

ANDRE INNTEKTER I GJENSIDIGE

Gjensidige mottar hovedsakelig slike inntekter fra kunder i segment Pensjon og RedGo og Flyt.RedGo mottar inntekter ved levering av veihjelp og beslektede aktiviteter. Flyt mottar inntekter fra bompengeinnkreving. I Gjensidige benevnes dette som mobilitetstjenester. Felles for disse ytelsene er at de typisk leveres på bakgrunn av avtaler inngått for 12 måneder om gangen og til avtalte priser.

Posten inkluderer også administrasjonsinntekter fra investeringsvalgporteføljen og forvaltningsinntekter i Pensjon samt inntekter fra andre ytelser.

Millioner kroner	2023	2022
Inntekter fra mobilitetstjenester	1 160,2	718,5
Administrasjonshonorar investeringsvalgportefølje, Pensjon	194,3	158,7
Forvaltningsinntekter mv., Pensjon	253,7	210,6
Andre inntekter	10,8	13,6
Sum andre inntekter	1 619,1	1 101,5

10. Skatt

REGNSKAPSPRINSIPPER FOR SKATT

Skattekostnad

Skattekostnad består av summen av periodeskatt og utsatt skatt.

Periodeskatt

Periodeskatt er betalbar skatt på skattepliktig inntekt for året, basert på skattesatser som var vedtatt eller i hovedsak vedtatt på rapporteringstidspunktet, og eventuelle endringer i beregnet periodeskatt for tidligere år.

Utsatt skatt

Utsatt skatt beregnes på bakgrunn av forskjeller mellom balanseførte verdier og skattemessige verdier av eiendeler og forpliktelser på rapporteringstidspunktet. Forpliktelser ved utsatt skatt innregnes for alle

skatteøkende midlertidige forskjeller. Eiendeler ved utsatt skatt innregnes for alle skattereduserende midlertidige forskjeller i den grad det er sannsynlig at det oppstår fremtidige skattepliktige inntekter som de skattereduserende midlertidige forskjellene kan utnyttes mot. Dersom utsatt skatt oppstår i forbindelse med førstegangsinnregning av en forpliktelse eller eiendel overtatt i en transaksjon som ikke er en virksomhetssammenslutning, og den ikke påvirker det finansielle eller skattepliktige resultatet på transaksjonstidspunktet, blir den ikke innregnet.

Forpliktelser ved utsatt skatt innregnes for midlertidige forskjeller som følge av investeringer i datterforetak og tilknyttede foretak, unntatt i de tilfeller hvor Gjensidige er i stand til å kontrollere reversering av midlertidige forskjeller, og det er sannsynlig at den midlertidige forskjellen ikke vil reverseres i overskuelig fremtid. Eiendeler ved utsatt skatt som oppstår fra skattereduserende midlertidige forskjeller ved slike investeringer innregnes kun i den grad det er sannsynlig at det vil være tilstrekkelig skattepliktig inntekt til å utnytte fordelen av den midlertidige forskjellen, og de er forventet å reversere i overskuelig fremtid.

Forpliktelser ved utsatt skatt og eiendeler ved utsatt skatt nettoføres når det foreligger en juridisk rett til å motregne slike eiendeler/forpliktelser, og når forpliktelser ved utsatt skatt/eiendeler ved utsatt skatt tilhører det samme skatteregimet. Motregning gjøres kun der utsatt skattefordel kan utnyttes ved å gi konsernbidrag.

Innregning

Periodeskatt og utsatt skatt innregnes som kostnad eller inntekt i resultatregnskapet, med unntak av utsatt skatt på poster som er innregnet i andre inntekter og kostnader, hvor skatten da innregnes i andre inntekter og kostnader, eller i de tilfeller hvor den oppstår som følge av en virksomhetssammenslutning. Ved virksomhetssammenslutninger beregnes utsatt skatt på differansen mellom virkelig verdi av eiendeler og forpliktelser overtatt i virksomhetssammenslutning og deres balanseførte verdi. Goodwill innregnes netto uten avsetning for utsatt skatt.

SKATT I GJENSIDIGE

I forbindelse med omdanning av Gjensidige Forsikring BA til ASA i 2010, ga Finansdepartementet samtykke til at Gjensidige Forsikring på nærmere vilkår ble fritatt for den skattemessige gevinstbeskatningen ved overføring av virksomheten til det nystiftede allmennaksjeselskapet. Konsekvensene av skattelempevedtaket slik de er beregnet av selskapet, er innarbeidet i skattekostnaden og skatteforpliktelsene fra fjerde kvartal 2010. Skattelempevedtaket innebærer økt kompleksitet relatert til skattemessig gevinstberegning for de eiendeler og forpliktelser som ble overført, noe som medfører en økt usikkerhet for skattekostnaden og skatteforpliktelsene frem til alle effekter er sluttvurdert av skattemyndighetene.

Nevnte skattelempevedtak innebærer i hovedsak at økt skattemessig gevinst ved realisasjon av Gjensidigestiftelsens aksjer i Gjensidige, gir økt skattemessig avskrivningsgrunnlag i Gjensidige og dermed redusert betalbar skatt. I februar 2015 mottok Gjensidige et kontorvedtak fra Sentralskattekontoret for storbedrifter i forbindelse med skattemessig gevinstberegning av omdanningen av Gjensidige Forsikring fra BA til ASA i 2010. Vedtaket innebar økt avskrivningsgrunnlag og dermed redusert betalbar skatt for 2010 og påfølgende år for Gjensidiges del. Gjensidigestiftelsen mottok tilsvarende vedtak, og påklaget med begrunnelse om at det ikke var grunnlag for endring og at skattekontoret hadde lagt til grunn feil verdiansettelse i sitt vedtak. Gjensidige sluttet seg til klagen.

Klagen ble behandlet i Skatteklagenemnda den 27. januar 2020, og ble ikke tatt til følge. Nemndsvedtaket innebærer for Gjensidiges del en reduksjon av betalbar skatt for 2010 med 42,4 millioner kroner. Legges det forhøyede avskrivningsgrunnlaget i vedtaket til grunn for de påfølgende år, gir dette en ytterligere reduksjon i betalbar skatt med om lag 140 millioner kroner.

Gjensidigestiftelsen anla søksmål mot Staten v/Skatteetaten for å få endret sitt klagenemndsvedtak. Gjensidige støttet Gjensidigestiftelsens syn, men tok ikke del i søksmålet. For Gjensidige medfører dette at Skatteklagenemndas vedtak har endelig virkning for 2010. Reduksjonen i betalbar skatt for 2010 ble følgelig inntektsført med 42,4 millioner kroner pluss renter i regnskapet for 2020. Dom i nevnte sak ble avsagt 20. august 2021 og er rettskraftig. I dommen vinner Gjensidigestiftelsen frem med sitt syn og den opprinnelige gevinstberegningen blir dermed stående for stiftelsens del. For årene etter 2010 vil utfallet av nevnte sak også kunne ha betydning for Gjensidige, selv om Gjensidige ikke var part i saken. Gjensidige avventer skattekontorets endelige fastsetting for disse årene.

Gjensidige har foreløpig ikke innregnet en reduksjon av betalbar skatt for årene 2011-2023 i regnskapet.

OECD Pilar 2 - modellregelverk

Den 23. mai 2023 kom International Accounting Standards Board med reglene for den internasjonale skattereformen; Pilar 2 regelverket - endringer i IAS 12. Endringene klargjør at IAS 12 gjelder for

inntektsskatt som oppstår fra skattelovgivningen som er vedtatt eller i hovedsak vedtatt for å implementere Pilar 2 modell reglene publisert av OECD, inkludert skattelovgivningen som implementerer nasjonale minimums suppleringsskatter.

Endringene i IAS 12 Inntektsskatt, introduserer et obligatorisk midlertidig unntak for innregning og noteopplysninger av utsatt skatt som følge av implementeringen av OECD's Pilar 2 modell regler. Unntaket gjelder retrospektivt og umiddelbart som følge av endringen. Gjensidige har benyttet seg av unntaket for innregning og noteopplysninger knyttet til utsatt skatt og forpliktelser relatert til Pilar 2 inntektsskatt.

Pilar 2 lovgivningen er vedtatt eller innholdsmessig vedtatt i jurisdiksjoner som Gjensidige opererer. Regelverket vil være gjeldende for Gjensidiges regnskapsår som starter 1. januar 2024. Gjensidige har foretatt en vurdering av potensiell eksponering mot Pilar 2 Inntektsskatt. Denne vurderingen er basert på siste tilgjengelig finansiell informasjon om virksomhetene i Gjensidige. Basert på vurderinger som er utført, er Pilar 2 effektiv skattesats i alle jurisdiksjoner som konsernet opererer over 15 prosent. Gjensidige forventer derfor ikke en potensiell eksponering mot Pilar 2 suppleringsskatt. På grunn av kompleksiteten i anvendelsen av regelverket og beregningene av Pilar 2 inntektsskatten er det knyttet usikkerhet til beregningene som er foretatt

Millioner kroner	2023	2022
Spesifikasjon av skattekostnad
Betalbar skatt	-1 250,8	-1 627,3
Korreksjon tidligere år	-115,1	2,8
Endring utsatt skatt	-55,1	744,8
Sum skattekostnad	-1 421,0	-879,7
Forpliktelser ved utsatt skatt og eiendeler ved utsatt skatt
Skatteøkende midlertidige forskjeller
Eiendom, anlegg og utstyr og immaterielle eiendeler	715,5	737,5
Gevinst- og tapskonto	90,1	112,6
Konto for utsatt inntektsføring av forsikringstekniske avsetninger
inkludert sikkerhetsavsetning	897,2	2 325,5
Sum skatteøkende midlertidige forskjeller	1 702,8	3 175,6
Skattereduserende midlertidige forskjeller
Aksjer, obligasjoner og øvrige verdipapirer	-810,0	-852,7
Utlån og fordringer	-75,7	-1 420,3
Forsikring- og gjenforsikringskontrakter	-952,1	-1 155,8
Avsetninger for forpliktelser	-451,2	-534,8
Netto pensjonsforpliktelser	-762,6	-494,7
Andre skattereduserende forskjeller	-35,6	-50,4
Sum skattereduserende midlertidige forskjeller	-3 087,2	-4 508,7
Fremførbart underskudd	-131,3	-137,3
Netto midlertidige forskjeller	-1 515,7	-1 470,4
Netto forpliktelser ved utsatt skatt	-331,9	-353,5
Herav ikke utlignet eiendeler ved utsatt skatt	376,9	407,2
Forpliktelser ved utsatt skatt	45,1	53,7

Millioner kroner	2023	2022
Avstemming av skattekostnad
Resultat før skattekostnad	5 551,5	4 317,5
Beregnet skatt av resultat før skattekostnad (25 %)	-1 387,9	-1 079,4
Skatteeffekten av
Forskjell i skattesats i utenlandske datterforetak	7,0	-26,2
Endring i skattesats	-10,5	1,7
Nedvurdering og reversering av fremførbart underskudd i datterforetak		14,4
Mottatt utbytte	5,5	4,6
Skattefrie inntekter og kostnader	65,9	193,0
Renter på fondsobligasjoner	19,0	20,5
Tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet	-0,7	0,1
Ikke fradragsberettigede kostnader	-4,3	-11,1
Korreksjon tidligere år	-115,1	2,8
Sum skattekostnad	-1 421,0	-879,7
Effektiv skattesats	25,6 %	20,4 %
Fremførbart underskudd
2024 - 2028
Senere eller ingen utløpstid	-131,3	137,3
Sum fremførbart underskudd	-131,3	137,3
Endring i utsatt skatt
Forpliktelser ved utsatt skatt per 1. januar	-353,5	349,9
Endring utsatt skatt innregnet i resultatet	55,1	-744,8
Endring utsatt skatt innregnet i andre inntekter og kostnader og direkte i balansen
Pensjoner	-33,9	-71,1
Valutakursdifferanse	-1,3	38,3
Endring utsatt skatt innregnet direkte i balansen
Kjøpte og solgte foretak	1,7	74,2
Netto forpliktelser ved utsatt skatt per 31. desember	-331,8	-353,5
Skatt innregnet i andre inntekter og kostnader
Utsatt skatt pensjoner	33,9	71,1
Betalbar skatt på omregningsdifferanser	-60,1	-39,0
Sum skatt innregnet i andre inntekter og kostnader	-26,2	32,1

11. Aksjer i tilknyttede foretak

REGNSKAPSPRINSIPPER TILKNYTTEDE FORETAK

Tilknyttede foretak er foretak hvor Gjensidige har betydelig innflytelse, men ikke kontroll eller felles kontroll, over den finansielle og operasjonelle styringen. Normalt vil dette foreligge når Gjensidige har mellom 20 og 50 prosent av stemmerettene i et annet foretak.

Tilknyttede foretak regnskapsføres ved bruk av egenkapitalmetoden, og førsteganginnregnes til anskaffelseskost. Eventuell goodwill reduseres med tap ved verdifall. Investors andel av resultatet og amortisering av merverdier i foretaket som det er investert i, innregnes i investors resultat. Utdelinger som er mottatt fra et foretak som det er investert i, reduserer investeringens balanseførte verdi.

PRESENTASJON I REGNSKAPET

Konsernets resultatandel fra investeringer i tilknyttede foretak presenteres på egen linje i resultatregnskapet Endringer i andre inntekter og kostnader i disse investeringene inkluderes i andre inntekter og kostnader. Tilsvarende presenteres i konsernets egenkapitaloppstilling konsernets andel av innregninger direkte mot egenkapitalen i underliggende investering.

Hvor ikke annet er sagt gjelder at for samtlige investeringer tilsvarer stemmeandel eierandel.

				Balanseført verdi		Balanseført verdi
Millioner kroner	Forretningskontor	Eierandel	Kostpris 31.12.2023	31.12.2023	Kostpris 31.12.2022	31.12.2022
Tilknyttede foretak
Malling & Co Eiendomsfond IS ¹	Oslo, Norge	11,9 %	590,6	673,8	590,6	756,2
MyCarGroup AS	Moss, Norge	33,3 %	118,9	106,7	110,0	110,3
Sum tilknyttede foretak			709,5	780,5	700,6	866,4
¹ I tillegg er det investert i en 33,2 % andel i fondet gjennom Investeringsvalgporteføljen i Gjensidige Pensjonsforsikring AS.
Millioner kroner	Eiendeler	Egenkapital	Gjeld	Inntekter	Resultat	Resultat innregnet
For hele foretaket 2023
Tilknyttede foretak - tilleggsinformasjon
Malling & Co Eiendomsfond IS 2	5 818,2	5 542,7	275,5	181,1	153,9	-64,1
MyCarGroup AS 2	275,6	96,6	179,1	532,4	-35,0	-12,5
Sum tilknyttede foretak	6 093,8	5 639,3	454,5	713,5	118,9	-76,6
2 Foreløpige tall.
For hele foretaket 2022
Tilknyttede foretak - tilleggsinformasjon
Malling & Co Eiendomsfond IS 2	5 651,2	5 538,9	112,3	149,8	139,8	-4,6
MyCarGroup AS ³	280,8	123,5	157,2	622,9	-18,0	0,3
Sum tilknyttede foretak	5 932,0	5 662,4	269,6	772,7	121,8	-4,3

² Foreløpige tall.

12. Goodwill og immaterielle eiendeler

REGNSKAPSPRINSIPPER FOR GOODWILL OG IMMATERIELLE EIENDELER

Goodwill

Goodwill som oppstår ved overtakelse av datterforetak representerer anskaffelseskost ved overtakelsen fratrukket virkelig verdi av Gjensidiges andel av det overtatte foretakets identifiserbare eiendeler, forpliktelser og betingede forpliktelser på oppkjøpstidspunktet. Goodwill innregnes første gang til kostpris og vurderes i etterfølgende perioder til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte tap ved verdifall.

For investeringer som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden, er balanseført verdi av goodwill inkludert i investeringens balanseførte verdi.

Andre immaterielle eiendeler

Andre immaterielle eiendeler som omfatter kundeforhold, varemerker, internt utviklet programvare samt andre immaterielle eiendeler som er anskaffet separat eller som en gruppe, vurderes til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivninger og akkumulerte tap ved verdifall. Nye immaterielle eiendeler balanseføres kun i den grad fremtidige økonomiske fordeler knyttet til eiendelen er sannsynlig og kostnad knyttet til eiendelen kan måles pålitelig.

Utviklingskostnader (både internt og eksternt generert) aktiveres bare dersom utviklingskostnaden kan måles pålitelig, produktet eller prosessen er teknisk og økonomisk mulig, det vil generere fremtidige økonomiske fordeler og Gjensidige har intensjon om og tilstrekkelige ressurser til å ferdigstille utviklingen og til å bruke eller selge eiendelen.

Avskrivning

Immaterielle eiendeler, med unntak av goodwill, avskrives lineært over forventet utnyttbar levetid, fra det tidspunkt de er tilgjengelige for bruk. Den estimerte utnyttbare levetiden for inneværende og sammenlignbare perioder er som følger:

•	kundeforhold	5–10 år
•	internt utviklet programvare	5–10 år
•	andre immaterielle eiendeler	1–10 år

Avskrivningsperiode og avskrivningsmetode vurderes årlig. Eiendelen nedskrives dersom gjenvinnbart beløp er lavere enn balanseført verdi.

Verdifall på goodwill og immaterielle eiendeler

Indikatorer på verdifall knyttet til balanseført verdi av immaterielle eiendeler vurderes på hvert rapporteringstidspunkt. Dersom slike indikatorer eksisterer estimeres gjenvinnbart beløp for en eiendel eller en kontantstrømgenererende enhet. Indikatorer som vurderes som vesentlige for Gjensidige og som kan utløse testing for verdifall er som følger:

• vesentlig resultatsvikt i forhold til historiske eller forventede fremtidige resultater
• vesentlige endringer i Gjensidiges bruk av eiendelene eller overordnet strategi for virksomheten
• vesentlige negative trender for bransjen eller økonomien
• andre eksterne eller interne indikatorer

Goodwill testes for verdifall årlig. Den årlige testingen av goodwill utføres i tredje kvartal.

Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi fratrukket salgsutgifter og bruksverdi. Ved vurdering av bruksverdi neddiskonteres estimerte fremtidige kontantstrømmer til nåverdi med en markedsbasert diskonteringsrente før skatt, som reflekterer tidsverdien av penger og eiendelsspesifikk risiko. I vurderingen grupperes eiendeler i den minste identifiserbare gruppen av eiendeler som genererer inngående kontantstrømmer som i all vesentlighet er uavhengige av inngående kontantstrømmer fra andre eiendeler eller grupper av eiendeler (kontantstrømgenererende enhet). Goodwill allokeres til den kontantstrømgenererende enheten som forventes å få fordeler av overtakelsen.

Tap ved verdifall innregnes i resultatet dersom balanseført verdi for en eiendel eller kontantstrømgenererende enhet overstiger beregnet gjenvinnbart beløp. Ved innregning av tap ved verdifall knyttet til kontantstrømgenererende enheter reduseres først balanseført verdi av goodwill og deretter foretas en forholdsmessig fordeling på balanseført verdi av hver enkelt eiendel i den kontantstrømgenererende enheten. Tidligere innregnede tap ved verdifall for eiendeler utenom goodwill, reverseres dersom forutsetningene for tap ved verdifall ikke lenger er til stede. Tap ved verdifall reverseres kun i den utstrekning gjenvinnbart beløp ikke overstiger det som ville vært balanseført verdi på reverseringstidspunktet dersom et tap ved verdifall ikke hadde vært innregnet.

Tap ved verdifall på goodwill reverseres ikke i etterfølgende perioder. Ved avhendelse av en kontantstrømgenererende enhet vil tilhørende goodwill inkluderes i beregningen av gevinst eller tap ved avhendelse.

GOODWILL OG IMMATERIELLE EIENDELER I GJENSIDIGE

Konsernets immaterielle eiendeler er enten ervervet eller internt utviklet. Goodwill, kundeforhold, varemerke og deler av andre immaterielle eiendeler er alle ervervet gjennom virksomhetssammenslutninger, og er et resultat av allokering av kostpris ved overtakelsen. Programvare er utviklet for bruk i forsikringsvirksomheten. Ekstern og intern bistand til utviklingsarbeid i forbindelse med innføring eller vesentlig oppgradering av programvare, herunder tilpasning av standardsystemer aktiveres som immaterielle eiendeler. Avskrivning er inkludert i regnskapslinjene Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester og Andre kostnader.

Konsernet har ervervet en portefølje og et foretak i 2023. Porteføljen fra Sønderjyske Forsikring og PenSam Forsikring A/S i Danmark. Falck Räddningskår AB i Sverige med datterselskap i Norge, Finland, Estland og Latvia ble kjøpt i 2022.

Det er vurdert om goodwill og immaterielle eiendeler har blitt negativt påvirket av krigen i Ukraina og, klimaendringer, uten at det har vært tilfelle.

Vurdering verdifall andre immaterielle eiendeler

Det vurderes jevnlig om det er indikatorer som tilsier at det må gjennomføres en nedskrivingstest av eiendelen. Hvis en programvare ikke lenger er i bruk, eller er forventet å ha en kortere levetid enn først antatt, må fraregning gjennomføres. Det er i løpet av året gjennomført en grundig vurdering av ulike element knyttet til kjernesystem under implementering for skade- og livsforsikringsvirksomheten som har resultert i en en nedskrivning på 24 millioner kroner og en fraregning av prosjekter i arbeid med 348 millioner kroner, til sammen 372 millioner kroner som følge av at elementer av løsningene ikke vil bli tatt i bruk eller gir forventet verdi.

Vurdering verdifall goodwill

Balanseført goodwill i konsernet utgjør per 31. desember 2023 5 663,4 millioner kroner.

Millioner kroner	2023	2022
Goodwill - segment
Skadeforsikring Danmark	3 541,8	3 223,4
Skadeforsikring Sverige	240,8	225,9
Skadeforsikring Privat Norge	601,9	601,9
Skadeforsikring Commercial Norge	235,5	235,5
Skadeforsikring Baltikum	492,9	461,9
Gjensidige Mobilitet	550,6	545,1
Sum	5 663,4	5 293,6

Hver av enhetene ovenfor er den minste enhet med identifiserbare eiendeler og kontantstrømmer og er dermed ansett som egne kontantstrømgenererende enheter. Normalt vil hvert segment vurderes som en kontantstrømgenerende enhet. Oppkjøpte porteføljer er integrert i virksomheten i de ulike landene og har felles ledelsesoppfølging og styring. Årlig vurdering av tap ved verdifall ble gjennomført i tredje kvartal 2023. Oppkjøp av PenSam Forsikring A/S ble ikke omfattet av vurdering av tap ved verdifall, på grunn av nylig erverv. Det er også foretatt indikasjonsvurderinger i de øvrige kvartalene for å vurdere om det er nye forhold som tilsier at det må foretas en ny vurdering av verdifall.

Gjenvinnbart beløp for de kontantstrømgenererende enhetene fastsettes ut fra en vurdering av bruksverdi. Bruksverdien baseres på en diskontering av forventede fremtidige kontantstrømmer, med en relevant diskonteringsrente som tar hensyn til løpetid og risiko.

Budsjetter/prognoser og perioden kontantstrømmene er fremskrevet

Fremskrivningen av kontantstrømmene er basert på budsjett og prognoser for de neste fem årene gjennomgått av ledelsen og godkjent av styret. Terminalverdien er beregnet i år 2027 basert på langsiktige mål for konsernet. Gjensidige bruker som utgangspunkt en femårs horisont på sine modeller, mens virksomheten i Gjensidige Mobilitet som er ny bruker tiårs horisont. Den langsiktige vekstraten utover styregodkjente planer er ikke høyere enn langsiktig vekst i markedet til de respektive kontantstrømgenererende enhetene.

Ledelsens metode

Så langt det er mulig har ledelsen søkt å dokumentere de forutsetningene som modellene er basert på ved hjelp av ekstern informasjon. Ekstern informasjon er først og fremst benyttet i vurderingen av diskonteringsrente og valutakurser. Når det gjelder fremtidige kontantstrømmer har ledelsen også vurdert i hvilken grad man historisk har oppnådd sine budsjetter. Dersom man ikke har oppnådd forventet budsjettert resultat, har ledelsen gjennomført en avviksanalyse. Disse avviksanalysene er gjennomgått av styret i de respektive datterforetakene, samt ledelsen i Gjensidige Forsikring.

Nivå på combined ratio (CR)

Det forventede CR-nivået i både vekstperioden og ved beregning av terminalverdien er vurdert til å være fra 73,2 til 106,1.

Kontantstrømgenererende enheter	CR-nivå i vekstperiode	CR-nivå ved beregning av terminalverdi
Skadeforsikring Danmark	85,4-99,2 %	85,4 %
Skadeforsikring Sverige	88,1-89,3 %	88,7 %
Skadeforsikring Privat Norge	73,2-75,7 %	74,9 %
Skadeforsikring Commercial Norge	75,7-84,2 %	75,7 %
Skadeforsikring Baltikum	92,0-106,1 %	92,0 %
Gjensidige Mobilitet	IA	IA

Vekstrate i terminalledd

Vekstraten er fastsatt til 2,5 prosent i Skandinavia og 3,0 prosent i Baltikum. Dette er samme vekst som ble brukt i 2022. Vekstraten tilsvarer det beste estimat på langsiktig nominell BNP-vekst for de ulike landene og representerer forventningene til vekst i de ulike forsikringsmarkedene.

Diskonteringsrente

Diskonteringsrenten er før skatt, og er sammensatt av en risikofri rente, et risikopåslag og en markedsbeta. Diskonteringsrenten som er benyttet tilsvarer konsernets avkastningskrav på 7,5 prosent, opp med 1,5prosentpoeng fra 2022. For Baltikum er avkastningskravet økt med ytterligere 1 prosentpoeng til 8,5 prosent. Gjensidige Mobilitet bruker 11 prosent. Konsernets avkastningskrav representerer konsernets risikoappetitt, og denne er lik uavhengig av land. Landrisiko er korrigert direkte i kontantstrømmen på samtlige enheter. Det er gjort en vurdering av om en diskonteringsrente per geografi ville gitt et annet utfall. Da en sats som er spesifikk for eiendelen ikke er direkte tilgjengelig i markedet benyttes en sats med tilsvarende trekk for å estimere diskonteringsrenten. For å fastsette diskonteringsrenten tar vi utgangspunkt i kapitalverdimodellen. Den risikofrie renten tilsvarer en ti-års rente på statsobligasjoner i de respektive landene som datterforetakene og filialene opererer i. For å fastsette beta er det tatt utgangspunkt i observerbare verdier for nordiske skadeforsikringsforetak. Sammenlignet med konsernets avkastningskrav er de beregnede diskonteringsrentene lavere og derfor er konsernets avkastningskrav benyttet som diskonteringsrente.

Følsomhetsanalyse for nøkkelforutsetninger

Merverdiene knyttet til oppkjøpene er basert på ulike nøkkelforutsetninger. Dersom disse forutsetningene utvikler seg vesentlig forskjellig fra det som er forutsatt i modellene for vurdering av tap ved verdifall, kan dette medføre behov for nedskrivning, jf. tabell.

	Diskonteringsrente	Vekst reduseres med 2 % pp	CR øker	terminalleddet	Alle forhold
Sensitivitetstabell goodwill	øker med 1 % pp	ift. forventet neste 3 år	med 2 % pp neste 3 år	i forhold til forventet	inntreffer samtidig
Skadeforsikring Danmark	Ingen nedskrivningsbehov	Ingen nedskrivningsbehov	Ingen nedskrivningsbehov	Ingen nedskrivningsbehov	Ingen nedskrivningsbehov
Skadeforsikring Sverige	Ingen nedskrivningsbehov	Ingen nedskrivningsbehov	Ingen nedskrivningsbehov	Ingen nedskrivningsbehov	Ingen nedskrivningsbehov
Skadeforsikring Privat Norge	Ingen nedskrivningsbehov	Ingen nedskrivningsbehov	Ingen nedskrivningsbehov	Ingen nedskrivningsbehov	Ingen nedskrivningsbehov
Skadeforsikring Commercial Norge	Ingen nedskrivningsbehov	Ingen nedskrivningsbehov	Ingen nedskrivningsbehov	Ingen nedskrivningsbehov	Ingen nedskrivningsbehov
Skadeforsikring Baltikum	Ingen nedskrivningsbehov	Ingen nedskrivningsbehov	Ingen nedskrivningsbehov	Ingen nedskrivningsbehov	Nedskrivningsbehov på 130 MNOK
Gjensidige Mobilitet	Ingen nedskrivningsbehov	Ingen nedskrivningsbehov	IA	Ingen nedskrivningsbehov	Ingen nedskrivningsbehov

		Kunde -	Program -	Andre immaterielle
Millioner kroner	Goodwill	forhold	vare	eiendeler	Sum
Anskaffelseskost
Per 1. januar 2022	4 219,9	1 321,5	878,9	1 024,1	7 444,4
Tilganger			333,5	32,1	365,6
Tilganger ved virksomhetssammenslutning	1 221,8	415,0		1,2	1 638,0
Avgang/reklassifiseringer	-38,0	13,0	-244,6	-245,8	-515,4
Valutakursdifferanser	161,2	38,3	-9,2	26,1	216,3
Per 31. desember 2022	5 564,9	1 787,8	958,7	837,6	9 148,9
Prosjekter i arbeid			924,8		924,8
Per 31. desember 2022, inklusiv prosjekter i arbeid	5 564,9	1 787,8	1 883,5	837,6	10 073,7
Avskrivning og tap ved verdifall
Per 1. januar 2022	-265,4	-963,3	-502,1	-867,6	- 2 598,4
Avskrivning		-105,0	-184,8	-40,9	-330,8
Avgang/reklassifiseringer		29,5	233,5	249,4	512,5
Valutakursdifferanser	-5,9	-33,7	3,7	-20,3	-56,2
Per 31. desember 2022	-271,3	- 1 072,4	-449,7	-679,4	- 2 473,0
Balanseført verdi
Per 1. januar 2022	3 954,5	358,2	1 217,3	156,5	5 686,5
Per 31. desember 2022	5 293,6	715,4	1 433,7	158,1	7 600,8
Anskaffelseskost
Per 1. januar 2023	5 564,9	1 787,8	958,7	837,6	9 148,9
Tilganger	9,8	314,3	198,6	17,6	540,2
Tilganger ved virksomhetssammenslutning	118,2	130,6			248,8
Avgang/reklassifiseringer			-187,1	-265,2	-452,3
Valutakursdifferanser	257,3	60,3	42,8	58,4	418,9
Per 31. desember 2023	5 950,1	2 293,0	1 013,0	648,3	9 904,5
Prosjekter i arbeid			792,4		792,4
Per 31. desember 2023, inklusiv prosjekter i arbeid	5 950,1	2 293,0	1 805,4	648,3	10 696,9
Avskrivning og tap ved verdifall
Per 1. januar 2023	-271,3	- 1 072,4	-449,7	-679,4	- 2 473,0
Nedskrivninger	-4,0		-23,8		-27,8
Avskrivning		-141,0	-208,6	-30,2	-379,8
Avgang/reklassifiseringer			187,1	265,2	452,3
Valutakursdifferanser	-11,5	-47,9	-18,1	-49,1	-126,6
Per 31. desember 2023	-286,8	- 1 261,3	-513,2	-493,5	- 2 554,8
Balanseført verdi
Per 1. januar 2023	5 293,6	715,4	1 433,7	158,1	7 600,8
Per 31. desember 2023	5 663,4	1 031,7	1 292,2	154,9	8 142,1

13. Eierbenyttet og rett-til-bruk eiendom, anlegg og utstyr

REGNSKAPSPRINSIPPER FOR EIENDOM, ANLEGG OG UTSTYR

Innregning og måling

Eierbenyttet eiendom, anlegg og utstyr vurderes til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte avskrivninger og akkumulerte tap ved verdifall. Anskaffelseskost inkluderer utgifter som er direkte henførbare til kjøp av eiendelen. Når utstyr eller vesentlige enkeltdeler har ulik utnyttbar levetid, regnskapsføres de som separate komponenter. Eierbenyttet eiendom defineres som eiendom som brukes av Gjensidige i utøvelsen av sin virksomhet.

Etterfølgende utgifter

Etterfølgende utgifter innregnes i eiendelens balanseførte verdi hvis det er sannsynlig at de fremtidige økonomiske fordelene tilknyttet eiendelen vil tilflyte Gjensidige, og utgiften tilknyttet eiendelen kan måles pålitelig. Hvis den etterfølgende utgiften er påløpt for å erstatte en del av eierbenyttet eiendom, anlegg og utstyr, aktiveres kostnaden og balanseført verdi av det som erstattes fraregnes. Utgifter til reparasjoner og vedlikehold innregnes umiddelbart i resultatet når de påløper.

Avskrivning

Hver komponent av eierbenyttet eiendom, anlegg og utstyr avskrives lineært over estimert utnyttbar levetid. Tomter, fritidshus og hytter avskrives ikke. Den forventede utnyttbare levetiden for inneværende og sammenlignbare perioder er som følger, hvorav tekniske installasjoner i eierbenyttet eiendom innehar høyeste avskrivningssats:

•	eierbenyttet eiendom	10-50 år
•	rett-til-bruk eiendom	2-10 år
•	anlegg og utstyr	3-10 år
•	rett-til-bruk anlegg og utstyr	1-3 år

Avskrivningsmetode, forventet utnyttbar levetid og restverdi vurderes årlig. Eiendelen nedskrives dersom gjenvinnbart beløp er lavere enn balanseført verdi.

REGNSKAPSPRINSIPPER FOR LEIEAVTALER

Gjensidige innregner alle identifiserbare leieavtaler som en leieforpliktelse med en tilhørende rett-til-bruk eiendel, med følgende unntak:

• kortsiktige leieavtaler (definert som 12 måneder og kortere)
• underliggende eiendel med lav verdi

For disse leieavtalene innregner Gjensidige leiebeløpene som andre operasjonelle driftskostnader i resultatregnskapet etter hvert som de påløper.

Rett-til-bruk eiendelen førstegangsinnregnes til anskaffelseskost, som tilsvarer leieforpliktelsen ved førstegangsinnregning, pluss eventuelle forskuddsbetalinger.

I etterfølgende perioder måles rett-til-bruk eiendelen til anskaffelseskost redusert med akkumulerte avskrivninger og eventuelle tap ved verdifall. Avskrivninger er i henhold til IAS 16 Eiendommer, anlegg og utstyr, med unntak av at rett-til-bruk eiendelen avskrives over det korteste av leieperioden og gjenværende brukstid. IAS 36 Nedskrivning av anleggsmidler benyttes for å avgjøre om en rett-til-bruk eiendel er utsatt for tap ved verdifall og for å innregne eventuelle identifiserte tap ved verdifall.

Rett-til-bruk eiendelen inngår i regnskapslinjen Eierbenyttet eiendom, anlegg og utstyr i oppstillingen av finansiell stilling.

Renteeffekten av diskontering av leieforpliktelsene presenteres separat fra avskrivningskostnaden av retttil-bruk eiendelene. Avskrivningskostnaden presenteres sammen med øvrige avskrivninger, mens renteeffekten av diskontering presenteres på linjen Rentekostnader og kostnader knyttet til investeringer.

EIENDOM, ANLEGG OG UTSTYR I GJENSIDIGE

Eierbenyttede eiendommer i Gjensidige består hovedsakelig av fritidshus og hytter. Rett-til-bruk eiendom består av husleieavtaler regnskapsført iht IFRS 16. Anlegg og utstyr består hovedsakelig av maskiner, biler, inventar og møbler.

Det foreligger ingen restriksjoner på eierbenyttet eiendom, anlegg og utstyr. Eierbenyttet eiendom, anlegg og utstyr er heller ikke stilt som sikkerhet for forpliktelser.

Gjensidige har vurdert hvorvidt noen av eiendelene kan sies å være strandede eiendeler, uten at det har vært tilfelle. Med strandede eiendeler menes eiendeler som har redusert eller ingen verdi før utløpet av opprinnelig antatt levetid som følge av endringer i eksterne rammebetingelser.

	Eierbenyttet	Rett -til -bruk	Anlegg og	Rett -til -bruk
Millioner kroner	eiendom	eiendom	utstyr	anlegg og utstyr	Sum
Anskaffelseskost
Per 1. januar 2022	30,2	1 573,4	371,5	12,3	1 987,3
Overtatt i virksomhetssammenslutning		35,6	-0,2	5,2	40,5
Tilganger	2,0	266,1	34,5	8,8	311,5
Avgang	-0,8	-46,7	-60,2	-2,4	-110,0
Valutakursdifferanser	0,1	20,9	2,6	0,4	24,0
Per 31. desember 2022	31,5	1 849,3	348,2	24,2	2 253,3
Prosjekter i arbeid			180,9		180,9
Per 31. desember 2022, inklusiv prosjekter i arbeid	31,5	1 849,3	529,1	24,2	2 434,1
Avskrivninger og tap ved verdifall
Per 1. januar 2022	-0,6	-401,3	-230,9	-4,9	-637,7
Avskrivninger		-186,2	-47,3	-7,9	-241,4
Avgang	0,1	26,9	59,6	2,4	89,0
Valutakursdifferanser		-5,8	-2,2	-0,1	-8,2
Per 31. desember 2022	-0,6	-566,3	-220,8	-10,6	-798,3
Balanseført verdi
Per 1. januar 2022	29,5	1 172,1	231,3	7,4	1 440,2
Per 31. desember 2022	30,9	1 282,9	308,3	13,7	1 635,9
Anskaffelseskost
Per 1. januar 2023	31,5	1 849,3	348,2	24,2	2 253,3
Overtatt i virksomhetssammenslutning					0,0
Tilganger		244,3	171,2	11,5	427,0
Avgang	-0,1	-153,4	-62,0	-14,0	-229,4
Valutakursdifferanser	0,1	35,1	9,4	0,5	45,1
Per 31. desember 2023	31,5	1 975,4	466,9	22,2	2 496,0
Prosjekter i arbeid			194,8		194,8
Per 31. desember 2023, inklusiv prosjekter i arbeid	31,5	1 975,4	661,7	22,2	2 690,8
Avskrivninger og tap ved verdifall
Per 1. januar 2023	-0,6	-566,3	-220,8	-10,6	-798,3
Avskrivninger		-201,7	-71,6	-7,1	-280,4
Avgang	0,1	153,4	55,1	10,4	218,9
Valutakursdifferanser		-11,5	-5,4	-0,1	-17,0
Per 31. desember 2023	-0,5	-626,2	-242,7	-7,4	-876,8
Balanseført verdi
Per 1. januar 2023	30,9	1 282,9	308,3	13,7	1 635,9
Per 31. desember 2023	31,0	1 349,2	419,0	14,9	1 814,0

14. Pensjon

REGNSKAPSPRINSIPPER FOR PENSJON

Pensjonsforpliktelser vurderes til nåverdien av de fremtidige pensjonsytelser som regnskapsmessig anses som opptjent på rapporteringstidspunktet. Fremtidige pensjonsytelser beregnes med utgangspunkt i forventet lønn på pensjoneringstidspunktet. Pensjonsmidler vurderes til virkelig verdi. Netto pensjonsforpliktelse er differansen mellom nåverdien av de fremtidige pensjonsytelsene og virkelig verdi av pensjonsmidlene. Det avsettes for arbeidsgiveravgift i den perioden en underfinansiering oppstår. Netto pensjonsforpliktelse fremkommer i balansen på linjen for Pensjonsforpliktelser. Eventuell overfinansiering balanseføres i den grad det er sannsynlig at overfinansieringen kan utnyttes. En overfinansiering i en sikret ordning kan ikke motregnes mot en underfinansiering i en usikret ordning. Dersom det er en netto overfinansiering i den sikrede ordningen innregnes denne som Pensjonsmidler.

Periodens pensjonsopptjening (service cost) og netto rentekostnad (-inntekt) resultatføres løpende, og presenteres som andre påløpte kostnader til forsikringstjenester i resultatet. Netto rentekostnad beregnes ved å anvende diskonteringsrenten for forpliktelsen på begynnelsen av perioden på netto forpliktelsen. Netto rentekostnad består derfor av rente på forpliktelsen og avkastning på midlene.

Avvik mellom estimert pensjonsforpliktelse og estimert verdi av pensjonsmidler ved forrige regnskapsår og aktuarberegnet pensjonsforpliktelse og virkelig verdi av pensjonsmidlene ved årets begynnelse innregnes i andre inntekter og kostnader. Disse vil aldri bli reklassifisert over resultatet.

Gevinster og tap på avkortning eller oppgjør av en ytelsesbasert pensjonsordning innregnes i resultatet på det tidspunkt avkortningen eller oppgjøret inntreffer.

Pliktige tilskudd til innskuddsbasert pensjonsordning innregnes som personalkostnader i resultatet når de påløper.

GJENSIDIGES PENSJONSORDNINGER

Gjensidige Forsikring er forpliktet til å ha en tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Foretakets pensjonsordninger oppfyller lovens krav.

Gjensidige har både innskuddsbaserte og ytelsesbaserte pensjonsordninger for sine ansatte. Den ytelsesbaserte pensjonsordningen er lagt i en egen pensjonskasse og er lukket for nyansatte. Nyansatte blir meldt inn i den innskuddsbaserte pensjonsordningen.

Innskuddsbasert pensjonsordning

Innskuddspensjon er en privat pensjonsordning som er et supplement til folketrygden. Ytelsene fra pensjonsordningen kommer i tillegg til alderspensjon fra folketrygden. Pensjonsalder er 70 år.

Den innskuddsbaserte ordningen er en ordning hvor Gjensidige betaler faste innskudd til et fond eller en pensjonskasse, og hvor det ikke foreligger noen juridisk eller underforstått forpliktelse til å betale ytterligere innskudd. Satsene er syv prosent av lønn mellom 0 og 7,1 G og 20 prosent av lønn mellom 7,1 og 12 G. Videre inngår i ordningen uførepensjon, ektefelle-/samboerpensjon og barnepensjon etter nærmere bestemte regler.

Filialene og enkelte av datterforetakene til Gjensidige Forsikring har tilsvarende innskuddsbasert pensjonsordning som Gjensidige Forsikring i Norge.

Ytelsesbasert pensjonsordning

Beskrivelse av ordningen

Alderspensjonen sammen med ytelser fra folketrygden og hensyntatt eventuelle fripoliser fra tidligere arbeidsforhold utgjør cirka 70 prosent av lønn ved fratredelsesalder, forutsatt full opptjeningstid på 30 år. Pensjonsalderen er 70 år, men for assurandørene gjelder en pensjonsalder på 65 år.

Den ytelsesbaserte ordningen er en ordning som gir de ansatte kontraktsmessige rettigheter til fremtidige pensjonsytelser. Videre inngår i ordningen uførepensjon, ektefelle-/samboerpensjon og barnepensjon etter nærmere bestemte regler.

I tillegg har Gjensidige pensjonsforpliktelser overfor enkelte arbeidstakere ut over den ordinære kollektivavtalen. Dette gjelder ansatte med lavere pensjonsalder, arbeidstakere med lønn over 12G og tilleggspensjoner.

Den ordinære alderspensjonen er en sikret ordning hvor arbeidsgiver bidrar med innbetaling til pensjonsmidler. Pensjon ut over den ordinære kollektivavtalen er en usikret ordning som betales over driften.

Aktuarielle forutsetninger

Fastsatte aktuarielle forutsetninger fremkommer av tabellen. Diskonteringsrenten er den forutsetningen som har størst innvirkning på verdien av pensjonsforpliktelsen.

Lønnsregulering, pensjonsregulering og G-regulering er basert på historiske observasjoner og forventet fremtidig inflasjon. Lønnsveksten er i 2023 satt til 4,0 prosent for alle medlemmer uavhengig av alder.

Diskonteringsrenten er basert på en rentekurve som fastsettes med utgangspunkt i OMF-renten (obligasjoner med fortrinnsrett). Diskonteringsrenten er basert på observerte renter frem til cirka ti år. Markedets langsiktige syn på rentenivå er estimert basert på realrentekrav, inflasjon og fremtidig kredittrisiko. I perioden mellom de observerte renter og de langsiktige markedsforventninger er det gjort en interpolasjon. Det er således beregnet en diskonteringskurve for hvert år som det skal utbetales pensjon.

Sensitivitetsanalysen er basert på at kun én forutsetning endres om gangen og at alle andre holdes konstant. Dette er sjeldent tilfelle da flere av forutsetningene samvarierer.

Risiko

Hovedrisikoen er knyttet til pensjonsregulering på de usikrede pensjonene og lønnsregulering for ansatte, som slår ut både i den sikrede og usikrede ordningen. Det er også risiko knyttet til levetid.

Rentedurasjonen i forpliktelsene er 12 år. Et rentefall utover 1 prosent vil lede til sterk økning i pensjonsforpliktelser.

Pensjonsmidlene består av 94,6 prosent rentepapirer med en durasjon på 4,1 år, og består av investeringer med relativ lav kredittrisiko. Pensjonsmidlene har 5,4 prosent eksponering mot aksjer.

Et fall i aksjer på 30 prosent vil gi minimal effekt da mesteparten vil bli dekket av redusert pensjonsregulering.

Pensjonsordningen er ikke eksponert mot overfinansiering (asset ceiling) da alle midler i pensjonskassen er fordelt mellom ansatte, pensjonister og fripoliser.

Pensjonsregulering

Pensjonsregulering oppstår som følge av overskuddsdeling i pensjonskassen. Dersom pensjonsregulering øker eller faller så vil det regnes som et estimatavvik, da dette følger av forutsetningen om ingen pensjonsregulering utover det lovpålagte kravet.

En økning i rentekurven vil kunne lede til fall i forpliktelsene og fall i eiendelene. På grunn av durasjonsforskjellen vil fallet i forpliktelsene overstiger fallet i eiendelene. Dette skiftet leder til pensjonsregulering.

En fall i rentekurven leder til økning i forpliktelsene og økning i eiendelene. På grunn av durasjonsforskjellen vil økningen i forpliktelsene overstiger økningen i eiendelene. Dersom det er bufferfond tilgjengelig vil det også benyttes til å dekke opp for økte forpliktelser. Dette skiftet leder lav eller ingen pensjonsregulering.

Årets beregning ga en pensjonsregulering på 0,8 prosent.

Renterisiko

Pensjonsmidlenes eksponering mot renterisiko ansees som moderat som følge av at markedsverdivektet durasjon er på cirka 4,1 år (4,2). Pensjonsmidlene vil stige med cirka 3,8 prosent ved et parallelt skift i rentekurven (rentefall) på -1 prosent. Pensjonsmidlene vil falle med cirka 3,7 prosent ved et parallelt skift i rentekurven (rentestigning) på + 1 prosent.

Pensjonsforpliktelsen vil stige med cirka 10 prosent ved et parallelt skift i hele rentekurven (rentefall) på minus ett prosentpoeng. Verdien vil falle med 12,5 prosent ved en renteøkning på ett prosentpoeng.

Kredittrisiko

Pensjonsmidlenes eksponering mot kredittrisiko ansees som moderat. Hovedtyngden av pensjonskassens renteinvesteringer skal være innenfor «investment grade». Dersom kredittrisiko på global basis økte med en faktor tilsvarende den faktoren som brukes i stresstester for pensjonskasser (tilsvarende en forverring mot 99,5 prosent percentilen) ville det lede til et fall på cirka 6,0 prosent i pensjonsmidlene.

Pensjonsforpliktelsene er eksponert mot noe kredittrisiko da den norske OMF-renten, som er utgangspunkt for fastleggelsen av diskonteringsrente, inneholder en viss kredittrisiko.

Aksjerisiko

Pensjonsmidlene er eksponert mot aksjemarkedet gjennom aksjefond. Ved utgangen av året var eksponeringen 5,4 prosent.

Markedsverdien av aksjer svinger kraftig. Pensjonskassen måler løpende aksjerisikoen i pensjonsmidlene basert på prinsipper i Solvens II. Prinsippene for måling av aksjerisiko baseres på at risikoen øker når aksjer stiger i verdi og at risikoen faller når aksjer har falt i verdi. Effekten vil være 2,1prosent fall i pensjonsmidlene.

Valutarisiko

Alle plasseringer i utenlandske rentefond valutasikres. Det er investert i valutasikrede fond. Pensjonsmidlene var ved utgangen av året valutaeksponert med cirka 1,2 prosent. En betydelig valutaendring på global basis, basert på en faktor tilsvarende den faktoren som brukes i stresstester for pensjonskasser (tilsvarende en forverring mot 99,5 prosent percentilen), betyr et tap på valutaposisjonen på 25 prosent, eller 0,3 prosent på pensjonsmidlene.

Levetid og uførhet

Levetidsforutsetningene er i 2023 basert på tabellen K2013FT.

Uførehyppigheten er basert på tabellen IR73. Denne måler uførhet på lang sikt. Forekomsten av uførheten er lav sammenlignet med mange andre arbeidsgivere.

Gjensidiges ansatte kan bli involvert i større katastrofelignende hendelser som flyulykker, bussulykker, tilskuer til sportsarrangement eller hendelser på arbeidsplassen. Dersom en slik hendelse inntreffer, vil pensjonsforpliktelsen kunne øke betraktelig. Det er investert i katastrofeforsikringer som gjør at Gjensidige får erstatning dersom en slik hendelse inntreffer.

Lønnsutvikling

De fremtidige pensjonsytelsene avhenger av den fremtidige lønnsutvikling og utviklingen i Folketrygdens grunnbeløp (G). Dersom foretakets lønnsutvikling er lavere enn økningen i G, reduseres ytelsene.

Lønnsvekst vil avvike fra den banen som er fastlagt ved at ansatte får høyere eller lavere lønnsvekst enn det som banen tilsier. Gjensidige styrer lønnsutvikling for ansatte basert på tariffavtaler og individuelle avtaler. Fra år til år kan det forekomme hopp i lønnsnivå.

Dersom lønnsveksten blir ett prosentpoeng høyere vil det føre til cirka 2,3 prosent økning av de sikrede forpliktelsene og 6,6 prosent av de usikrede forpliktelsene. Dersom G øker med ett prosentpoeng faller forpliktelsen med cirka 0,8 prosent og 3,8 prosent for henholdsvis sikret og usikret ordning.

Minstekrav til nivået på pensjonsmidler

Pensjonsmidlene må tilfredsstille visse minstekrav definert i norsk lov, forskrifter og pålegg fra Finanstilsynet. Dersom nivået på pensjonsmidlene blir lavere enn en nedre grense, vil Gjensidige måtte innbetale ekstra pensjonsmidler for å dekke opp for den nedre grensen. Under visse forutsetninger vil også Gjensidige få tilbakebetalt pensjonsmidler.

I Gjensidige Pensjonskasse måles risiko basert på krav fastsatt av Finanstilsynet i form av stresstester. Disse testene skal reflektere 99,5 prosent «value at risk». Pensjonskassen forventes å ha en solvenskapitaldekning på 160 prosent uten bruk av overgangsregler pr 31 desember 2023. Premiefond benyttes aktivt til å styre solvensnivået. Det betyr at det kan komme krav om innbetaling til pensjonsmidler.

Privat avtalefestet pensjonsordning (AFP)

Gjensidige er som medlem i Finans Norge tilknyttet AFP-avtale for sine ansatte. AFP er en ytelsesbasert ordning som er finansiert i fellesskap av svært mange arbeidsgivere.

Pensjonsordningens administrator har ikke fremlagt beregninger som fordeler pensjonsordningenes midler eller forpliktelser til de enkelte medlemsforetakene. Gjensidige innregner således ordningen som en innskuddsordning.

Dersom pensjonsordningens administrator framlegger slike fordelinger kan det lede til at ordningen skal innregnes som en ytelsesordning. Imidlertid er det vanskelig å fremkomme med fordelingsnøkler som kan aksepteres av medlemmene. En fordelingsnøkkel basert på Gjensidiges andel av samlet årlig lønn vil ikke kunne aksepteres da denne nøkkelen er for enkel og ikke vil reflektere de økonomiske forpliktelsene på en adekvat måte.

Millioner kroner	Sikret 2023	Usikret 2023	Sum 2023	Sikret 2022	Usikret 2022	Sum 2022
Nåverdi av pensjonsforpliktelsen
Per 1. januar	2 243,4	737,0	2 980,4	2 315,0	707,6	3 022,6
Årets pensjonsopptjening	27,9	11,3	39,2	27,5	10,2	37,7
Arbeidsgiveravgift av årets opptjening	5,2	2,1	7,3	5,1	2,0	7,1
Rentekostnad	81,2	25,6	106,8	45,8	13,0	58,8
Aktuarielle gevinster og tap	197,6	43,9	241,4	-99,9	40,9	-59,0
Utbetalte ytelser	-126,2	-42,9	-169,1	-122,8	-35,7	-158,5
Arbeidsgiveravgift av innbetalte pensjonsmidler	-17,6	-8,3	-26,0	-31,3	-6,5	-37,8
Nye avtaler					4,0	4,0
Virkningen av den øvre grensen for eiendelen	-154,1		-154,1	104,0		104,0
Kursendringer i utenlandsk valuta		2,2	2,2		1,6	1,6
Per 31. desember	2 257,4	770,9	3 028,3	2 243,4	737,0	2 980,4
Virkelig verdi av pensjonsmidlene
Per 1. januar	2 426,2		2 426,2	2 572,8		2 572,8
Renteinntekt	91,2		91,2	51,7		51,7
Avkastning ut over renteinntekt	-48,2		-48,2	-239,4		-239,4
Bidrag fra arbeidsgiver	110,3	8,3	118,7	195,7	6,5	202,2
Utbetalte ytelser	-124,5		-124,5	-123,3		-123,3
Arbeidsgiveravgift av innbetalte pensjonsmidler	-17,4	-8,3	-25,8	-31,2	-6,5	-37,7
Per 31. desember	2 437,5		2 437,5	2 426,2		2 426,2
Netto pensjonsforpliktelse/pensjonsmidler
Nåverdi av pensjonsforpliktelsen	2 257,4	770,9	3 028,3	2 243,4	737,0	2 980,4
Virkelig verdi av pensjonsmidlene	-2 437,5		-2 437,5	-2 426,2		-2 426,2
Netto pensjonsforpliktelse/pensjonsmidler	-180,1	770,9	590,7	-182,8	737,0	554,2

Millioner kroner	Sikret 2023	Usikret 2023	Sum 2023	Sikret 2022	Usikret 2022	Sum 2022
Pensjonskostnad innregnet i resultatet
Årets pensjonsopptjening	27,9	11,3	39,2	27,5	10,2	37,7
Rentekostnad	81,2	25,6	106,8	45,8	13,0	58,8
Renteinntekt	-91,2		-91,2	-51,7		-51,7
Nye avtaler					4,0	4,0
Arbeidsgiveravgift	5,2	2,1	7,3	5,1	2,0	7,1
Pensjonskostnad	23,1	39,0	62,1	26,7	29,2	55,9
Kostnaden er innregnet i følgende regnskapslinje i resultatregnskapet
Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester	23,1	39,0	62,1	26,7	29,2	55,9
			2023			2022
Ny måling av netto ytelsesbasert pensjonsforpliktelse/-eiendel innregnet i andre inntekter og kostnader
Akkumulert beløp per 1. januar			-3 349,6			-3 065,7
Avkastningen på pensjonsmidler			-48,2			-239,4
Endringer i demografiske forutsetninger			-191,5			-71,7
Endringer i økonomiske forutsetninger			-50,0			130,7
Virkningen av den øvre grensen for eiendelen			154,1			-104,0
Valutakursdifferanser			0,7			0,5
Akkumulert beløp per 31. desember			-3 484,5			-3 349,6
Virkningen av den øvre grensen for eiendelen
Akkumulert beløp per 1. januar			154,1			50,1
Endring i den øvre grensen for eiendelen			-154,1			104,0
Akkumulert beløp per 31. desember						154,1
Aktuarielle forutsetninger
Diskonteringsrente - ett punkt på rentekurven			4,17 %			3,73 %
Lønnsregulering 1			4,00 %			3,70 %
Endring i folketrygdens grunnbeløp			3,90 %			3,70 %
Øvrige spesifikasjoner
Beløp innregnet som kostnad for bidrag til den innskuddsbaserte pensjonsordningen			342,1			285,8
Beløp innregnet som kostnad for bidrag til Fellesordningen for LO/NHO			30,3			27,0
Forventet innbetaling til Fellesordningen for LO/NHO neste år			31,5			28,0
Forventet innbetaling til den ytelsesbaserte pensjonsordningen neste år			96,5			170,7

	Endring i	Endring i
	pensjons -	pensjons -
Prosent	forpliktelse 2023	forpliktelse 2022
Sensitivitet
- 1 %-poeng diskonteringsrente	12,5 %	12,8 %
+ 1 % -poeng diskonteringsrente	-9,9 %	-10,5 %
- 1 % -poeng lønnsjustering	-2,9 %	-3,5 %
+ 1 % -poeng lønnsjustering	3,3 %	4,0 %
- 1 % -poeng G -regulering	1,6 %	1,8 %
+ 1 % -poeng G -regulering	-1,5 %	-1,8 %
-1 % -poeng pensjonsregulering	-3,4 %
+1 % -poeng pensjonsregulering	8,1 %
10 % redusert dødelighet	2,6 %	2,7 %
10 % økt dødelighet	-3,4 %	-3,6 %

Verdsettelseshierarki 2023	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3
			Verdsettelsestek
		Verdsettelses -	nikk basert på ikke -
		teknikk basert på
	Kvoterte priser i	observerbare	observerbare
Millioner kroner	aktive markeder	markedsdata	markedsdata	Sum
Aksjer og andeler		131,6		131,6
Obligasjoner		2 305,9		2 305,9
Sum		2 437,5		2 437,5

Verdsettelseshierarki 2022	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3
			Verdsettelsestek
		Verdsettelses -	nikk basert på
		teknikk basert på	ikke -
	Kvoterte priser i	observerbare	observerbare
Millioner kroner	aktive markeder	markedsdata	markedsdata	Sum
Aksjer og andeler		169,8		169,8
Obligasjoner		2 256,4		2 256,4
Sum		2 426,2		2 426,2

15. Finansielle instrumenter

REGNSKAPSPRINSIPPER FOR FINANSIELLE INSTRUMENTER

IFRS 9 omhandler regnskapsføring av finansielle instrumenter og trådte i kraft 1. januar 2018. Gjensidige implementerte standarden med virkning fra 1. januar 2023, samtidig som IFRS 17 Forsikringskontrakter trådte i kraft. Sammenligningstall er omarbeidet. Se oppstilling av endringer i egenkapital for overgangseffekt på egenkapitalen 1. januar 2022.

Formålet med Gjensidiges investeringer er å støtte forsikringsvirksomheten ved å sikre verdien av forsikringsforpliktelsene mot endringer i markedsvariabler. Verdier ut over dette investeres for å oppnå Gjensidiges overordnede lønnsomhetsmål. Investeringer for skadeforsikring og livsforsikring styres separat. Investeringsporteføljen for skadeforsikring er splittet i to deler: en sikringsportefølje og en fri portefølje.

Målekategorier

Klassifisering av finansielle instrumenter ved førstegangsinnregning avhenger av deres kontraktuelle betingelser og forretningsmodellen for styring av instrumentene.

Egenkapitalinstrumenter og derivater består ikke SPPI-testen (kun betaling av hovedstol og renter) og er klassifisert til virkelig verdi over resultatet. Gjeldsinstrumenter er klassifisert basert på forretningsmodellen og kontraktuelle karakteristika ved den finansielle eiendelen.

Sikringsporteføljen i skadeforsikring er ment å tilsvare kontantstrømmene fra forsikringsvirksomheten. Det er investert i gjeldsinstrumenter med en varighet og valuta som samsvarer med varigheten og valutaen til kontantstrømmene til forsikringsvirksomheten. En stor del av investeringene ville ha bestått SPPI-testen og kunne vært regnskapsført til amortisert kost. Gjensidige har imidlertid valgt å bruke opsjonen til virkelig verdi over resultatet for å redusere det regnskapsmessige misforholdet mellom investeringer og forsikringsforpliktelser.

Den frie porteføljen besår av ulike finansielle eiendeler, som investeres for å oppnå Gjensidiges samlede lønnsomhetsmål, med kontrollert nedsiderisiko. Allokeringen av eiendeler i denne porteføjen må ses i sammenheng med Gjensidiges kapitalisering og risikokapasitet, samt Gjensidiges risikoappetitt til enhver tid. Flere av investeringene i den frie porteføljen ville bestått SPPI-testen og kunne vært regnskapsført til amortisert kost. Gjensidiges forretningsmodell er imidlertid ikke kun å motta kontantstrømmer, og de finansielle eiendelene i den frie porteføljen klassifiseres derfor til virkelig verdi over resultatet.

De finansielle eiendelene i pensjonsvirksomhetens kollektivportefølje er ment å tilsvare kontantstrømmene fra forsikringsvirksomheten, med gjeldsinstrumenter som har en varighet og valuta som samsvarer med vargiheten og valutaen til kontantstrømmene for forsikringsvirksomheten. En stor del av investeringene ville bestått SPPI-testen og kunne vært regnskapsført til amortisert kost. Gjensidige har imidlertid valgt å bruke opsjonen til virkelig verdi over resultatet for å redusere det regnskapsmessige misforholdet mellom investeringer og forsikringsforpliktelser. De finansielle eiendelene i unit-link porteføljen og selskapsporteføljen måles til virkelig verdi over resultatet.

For kontanter og kontantekvivalenter og andre fordringer er hensikten å holde for å motta kontantstrømmer slik at disse instrumentene måles til amortisert kost.

Finansielle forpliktelser måles enten til virkelig verdi over resultatet (derivater og forpliktelser i livsforsikring med investeringsvalg) eller til amortisert kost (ansvarlig lån og andre finansielle forpliktelser).

Innregning og fraregning

Finansielle instrumenter innregnes når Gjensidige blir part i instrumentets kontraktsmesige vilkår. Førstegangsinnregning er til virkelig verdi. Transaksjonskostnder kommer i tillegg, med unntak av for finansielle eiendeler og forpliktelser som måles til virkelig verdi over resultatet. For finansielle instrumenter som måles til virkelig verdi over resultatet, kostnadsføres transaksjonskostnader etter hvert som de påløper. Normalt vil førstegangsinnregning være lik transaksjonsprisen. Etter førstegangsinnregning måles instrumentene som beskrevet nedenfor.

Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmer fra de finansielle eiendelene utløper, eller når Gjensidige overfører den finansielle eiendelen i en transaksjon hvor all eller tilnærmet all risiko og fortjenestemuligheter knyttet til eierskap av eiendelen overføres. Ved fraregning av en finansiell eiendel innregnes forskjellen mellom balanseført verdi og vederlaget i resultatet, i regnskapslinjen Netto realiserte gevinster og tap på investeringer.

Finansielle forpliktelser fraregnes når de kontraktsmessige forpliktelsene fra de finansielle forpliktelsene opphører. Ved fraregning av en finansiell forpliktelse innregnes forskjellen mellom balanseført verdi og vederlaget i resultatet, i regnskapslinjen Netto realiserte gevinster og tap på investeringer.

Kjøp og salg av finansielle instrumenter innregnes hovedsakelig på avtaletidspunktet, med unntak av i dansk filial av Gjensidige Forsikring ASA, hvor innregningen skjer på oppgjørstidspunktet.

Renter og utbytteinntekter innregnes på egne linjer i resultatoppstillingen, adskilt fra netto urealiserte verdiendringer på investeringer og netto realiserte gevinster og tap på investeringer.

Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet

Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet måles til virkelig verdi på rapporteringstidpspunktet. Endringer i virkelig verdi innregnes i resultatet, i regnskapslinjen Netto urealiserte verdiendringer på investeringer (inkl. eiendom).

I kategorien til virkelig verdi over resultatet inngår klassene finansielle derivater, aksjer og andeler, obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning, utlån, eiendeler i livsforsikring med investeringvalg og forpliktelser i livsforsikring med investeringvalg.

Finansielle derivater benyttes i styringen av aksje-, rente- og valutaeksponeringen for å oppnå ønsket risiko og avkastning. Instrumentene benyttes både til handelsformål og for å sikre andre balanseposter. All handel av finansielle derivater foregår innenfor strengt definerte rammer.

Gjensidige bruker finansielle derivater, blant annet til å sikre valutarisiko som oppstår gjennom eierskap av utenlandske datterforetak med annen funksjonell valuta.

Finansielle instrumenter til amortisert kost

Finansielle instrumenter som ikke er innregnet til virkelig verdi måles til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metoden. Ved beregning av effektiv rente estimeres fremtidige kontantstrømmer, og alle kontraktsmessige vilkår ved det finansielle instrumentet tas i betraktning. Honorarer betalt eller mottatt

mellom partene i kontrakten og transaksjonskostnader som kan henføres direkte til transaksjonen, inngår som en integrert komponent ved fastsettelsen av den effektive renten. Der hvor tidshorisonten for det finansielle instrumentets forfallstidspunkt er relativt kort benyttes den nominelle renten ved beregning av amortisert kost.

I kategorien finansielle instrumenter til amortisert kost inngår kontanter og kontantekvivalenter, andre fordringer, anvarlig lån og andre finansielle forpliktelser.

Kontanter og kontantekvivalenter, andre fordringer og andre finansielle forpliktelser er av kortsiktig karakter og balanseført verdi anses å være en rimelig tilnærming av virkelig verdi.

Nedskrivning av finansielle eiendeler til amortisert kost

Gjensidige benytter forenklet metode ved vurdering av behov for nedskrivning av andre fordringer. For disse fordringene er en eventuell tapsavsetning målt til et beløp som tilsvarer forventet kredittap over hele løpetiden.

Den forenklede metoden er gjennomført ved å foreta en gruppering av fordringene basert på eks. antall dager siden fordringen har forfalt.

Definisjon av virkelig verdi

Etter førstegangsinnregning måles investeringer til virkelig verdi over resultatet lik den verdi det enkelte finansielle instrumentet kan omsettes for i en velordnet transaksjon mellom markedsaktører på måletidspunktet under de gjeldende markedsforhold.

Ved beregning av virkelig verdi benyttes ulike metoder og teknikker avhengig av type finansielle instrumenter og i hvilken grad de handles i aktive markeder. Instrumenter klassifiseres i sin helhet i ett av tre verdsettelsesnivåer i et hierarki basert på det laveste nivået som er vesentlig for virkelig verdimåling i sin helhet.

De ulike verdsettelsesnivåene og hvilke finansielle instrumenter som inngår i de respektive nivåene er redegjort for nedenfor.

Kvoterte priser i aktive markeder

Kvoterte priser i aktive markeder anses som det beste estimat på et finansielt instruments virkelige verdi. Et finansielt instrument anses som verdsatt basert på kvoterte priser i aktive markeder dersom virkelig verdi er fastsatt basert på priser som er enkelt og regelmessig tilgjengelige, og representerer faktiske og regelmessig forekommende markedstransaksjoner på armlengdes avstand. Finansielle instrumenter som verdsettes basert på kvoterte priser i aktive markeder klassifiseres som nivå én i verdsettelseshierarkiet.

Følgende finansielle eiendeler er klassifisert som nivå én i verdsettelseshierarkiet:

• Børsnoterte aksjer
• Stats- og statsgaranterte obligasjoner/verdipapirer med fast avkastning
• Børsnoterte fond (ETF)

Verdsettelse basert på observerbare markedsdata

Når kvoterte priser i aktive markeder ikke er tilgjengelige, fastsettes virkelig verdi av finansielle instrumenter fortrinnsvis ved hjelp av verdsettelsesmetoder som baserer seg på observerbare markedsdata.

Et finansielt instrument anses som verdsatt basert på observerbare markedsdata dersom virkelig verdi er fastsatt med referanse til priser som ikke er kvoterte, men som er observerbare enten direkte (som priser) eller indirekte (derivert fra priser). Finansielle instrumenter som verdsettes basert på observerbare markedsdata klassifiseres som nivå to i verdsettelseshierarkiet.

Følgende finansielle instrumenter er klassifisert som nivå to i verdsettelseshierarkiet:

• Valutaderivater, aksjeopsjoner og fremtidige renteavtaler der virkelig verdi er derivert fra verdien av underliggende instrumenter. Derivatene i disse kategoriene verdsettes ved hjelp av allment brukte verdsettelsesmetoder for derivater (opsjonsprisingsmodeller etc.).
• Aksjefond, obligasjonsfond, hedgefond og kombinasjonsfondder virkelig verdi er bestemt på bakgrunn av verdien av instrumentene som fondene har investert i.
• Sertifikater, obligasjoner og indeksobligasjoner som ikke er noterte, eller som er noterte, men hvor det ikke forekommer regelmessige transaksjoner. De unoterte instrumentene i disse kategoriene verdsettes basert på observerbare rentekurver og estimert kredittspread der hvor det er aktuelt.
• Børsnoterte ansvarlig lån hvor det ikke forekommer regelmessige transaksjoner.

Verdsettelse basert på ikke-observerbare markedsdata

Når verken kvoterte priser i aktive markeder eller observerbare markedsdata er tilgjengelige, verdsettes finansielle instrumenter ved hjelp av verdsettelsesteknikker som ikke er basert på observerbare markedsdata.

Et finansielt instrument anses som verdsatt basert på ikke-observerbare markedsdata dersom virkelig verdi er fastsatt uten å være basert på kvoterte priser i aktive markeder, og heller ikke er basert på observerbare markedsdata. Finansielle instrumenter som er verdsatt basert på ikke-observerbare markedsdata er klassifisert som nivå tre i verdsettelseshierarkiet.

Følgende finansielle eiendeler er klassifisert som nivå tre i verdsettelseshierarkiet:

• Unoterte private-equity investeringer (PE) som ikke er organisert som fond verdsettes ved hjelp av kontantstrømsanalyser, pris-multipler og nylige markedstransaksjoner. PE-investeringene som er organisert som fond verdsettes på bakgrunn av rapporterte NAV (Net Asset Value) fra administratorer i henhold til IPEV-retningslinjer (International Private Equity and venture capital Valuation). På grunn av sen rapportering fra fondene benyttes NAV fra siste kvartalsrapportering. NAV vurderes deretter for skjønnsmessige justeringer basert på objektive hendelser i de enkelte fond siden forrige rapporteringsdato. Objektive hendelser kan være utviklingen i underliggende verdier på børsnoterte foretak siden siste rapportering fra fondet, endringer i regelverket eller store markedsbevegelser.
• Lånefond med sikrede lån, og eiendomsfond. Fondene verdsettes på bakgrunn av rapportert NAV fra fondsforvaltere. På grunn av sen rapportering fra fondene benyttes NAV fra siste kvartalsrapportering. NAV vurderes deretter for skjønnsemssige justeringer basert på objektive hendelser. Objektive hendelse kan være utvikling i relevante markedsrenter, kreditttspread, yield m.v.

Verdsettelsesprosess finansielle eiendeler klassifisert som nivå tre

Avdeling for investeringsavkastning- og risikomåling fastsetter hvilke verdsettelsesmodeller som skal benyttes ved verdsettelse av finansielle eiendeler klassifisert som nivå tre i verdsettelseshierarkiet. Evaluering av modellene gjøres ved behov. Investeringenes virkelige verdier og resultater, samt overholdelse av fastsatte rammer, rapporteres ukentlig til finansdirektør og konsernsjef samt månedlig til styret.

Sensitivitet finansielle eiendeler nivå tre

Aksjer og andeler (hovedsakelig unoterte private equity-investeringer eiendomsfond og hedgefond), samt obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning inngår i nivå tre i verdsettelseshierarkiet. Generelle markedsnedganger eller forverrede framtidsutsikter kan påvirke forventning om fremtidige kontantstrømmer eller anvendte multipler som igjen vil medføre at verdien av aksjer og andeler reduseres. Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning har primært rente- og kredittrisiko som følge av endringer i rentekurven eller tap på grunn av uventet mislighold hos Gjensidiges debitorer. Imidlertid reduseres sensitiviteten for endringer i rentekurven gjennom sikring ved bruk av renteswapper som er klassifisert som nivå 2.

OMKLASSIFISERING

Investeringen i Malling, som er et eiendomsfond i investeringsvalgporteføljen, er per 31. desember 2023 omklassifisert fra obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning i livsforsikring med investeringsvalg til aksjer og andeler i livsforsikring med investeringsvalg, med i overkant av 900 milloner kroner. Årsaken til omklassifiseringen er for at klassifiseringen skal reflektere hva de underliggende finansielle instrumentene omfatter og ikke hvilken investeringsprofil som er valgt i investeringsvalporteføljen (som har vært grunnlaget for klassifisering hittil).

Videre er hele investeringen per 31. desember 2023 flyttet fra nivå 2 til nivå 3 i verdsettelseshierarkiet. Investeringen er plassert i nivå 3 fordi det er gjennomført betydelige skjønnsmessige vurderinger, som ikke er basert på observerbare markedsdata, i forbindelse med verdsettelsen, Beløp som er overført inn i nivå 3, jf. avstemmingen av nivå 3, tilsvarer inngående balanse på Malling, som var i overkant av 2 milliarder kroner. Per 31. desember 2023 utgjør investeringen i underkant av 2 milliarder kroner.

FØRSTEGANGSANVENDELSE AV IFRS 9

Tabellen viser opprinnelig målingskategori og balanseført verdi fastsatt i samsvar med IAS 39 sammenlignet med ny målingskategori og balanseført verdi fastsatt i samsvar med IFRS 9.

	IAS 39 per 31.12.2021			IFRS 9 per 1.1.2022
		Til virkelig verdi over resultatet,				Til virkelig verdi over resultatet,
	Til virkelig verdi	øremerket ved			Til virkelig verdi	øremerket ved
	over resultatet,	førstegangs	Til amortisert		over resultatet,	førstegangs	Til amortisert
Millioner kroner	obligatorisk	innregning	kost	Sum	obligatorisk	innregning	kost	Sum
Finansielle eiendeler
Finansielle derivater	695,6			695,6	695,6			695,6
Aksjer og andeler	6 464,0			6 464,0	6 464,0			6 464,0
Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning		31 026,4		31 026,4		31 026,4		31 026,4
Obligasjoner som holdes til forfall 1			59,8	59,8		60,2		60,2
Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning klassifisert som lån og fordringer 1			21 331,8	21 331,8		21 784,2		21 784,2
Aksjer og andeler i livsforsikring med investeringsvalg	35 588,8			35 588,8	35 588,8			35 588,8
Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning i livsforsikring med investeringsvalg		7 400,9		7 400,9		7 400,9		7 400,9
Utlån		2,1	1 738,9	1 741,0		1,8	1 739,2	1 741,0
Fordringer i forbindelse med direkte forretning og gjenforsikring 2			8 220,0	8 220,0
Andre fordringer 3			938,6	938,6			3 522,4	3 522,4
Kontanter og kontantekvivalenter			2 348,1	2 348,1			2 348,1	2 348,1
Sum finansielle eiendeler	42 748,4	38 429,3	34 637,2	115 815,0	42 748,4	60 273,3	7 609,8	110 631,6
Finansielle forpliktelser
Ansvarlig lån			2 396,1	2 396,1			2 396,1	2 396,1
Finansielle derivater	497,6			497,6	497,6			497,6
Forpliktelser i livsforsikring med investeringsvalg		42 989,7		42 989,7		42 989,7		42 989,7
Andre finansielle forpliktelser 3			3 377,8	3 377,8			4 139,7	4 139,7
Forpliktelser i forbindelse med forsikring og gjenforsikring 4			832,3	832,3
Sum finansielle forpliktelser	497,6	42 989,7	6 606,2	50 093,4	497,6	42 989,7	6 535,7	50 023,0
Sum effekt på egenkapital ved implementering av IFRS 9								452,7

¹ Obligasjoner som holdes til forfall og obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning klassifisert som lån og fordringer vil bli klassifisert som obligasjoner og andre verdipapirer til virkelig verdi over resultatet i henhold til IFRS 9. Disse to aktivaklassene vil derfor ikke være gjeldende fremover. Tilsvarende reklassifisering er gjennomført i balansen med virkning fra 2023. Endringen medfører ingen realitetsendring i de underliggende finansielle instrumentene.

² Fordringer i forbindelse med direkte forretning og gjenforsikring er ikke lenger en eiendel i henhold til IFRS 17 Forsikringskontrakter. I stedet blir de trukket fra forpliktelsen for gjenværende dekning (LRC).

³ Økningen i Andre fordringer/Andre finansielle forpliktelser skyldes at deler av fordringene/forpliktelsene inneholder elementer som ikke utelukkende er direkte knyttet til forsikringsfordringer/-forpliktelser, for eksempel trafikkforsikringsavgift som kreves inn på vegne av myndighetene. Disse elementene omklassifiseres til Andre fordringer/Andre finansielle forpliktelser.

⁴ Forpliktelser i forbindelse med gjenforsikring er ikke lenger en gjeld i henhold til IFRS 17 Forsikringskontrakter. I stedet blir de trukket fra eiendelen for gjenværende dekning (ARC).

KLASSIFISERING,VERDSETTELSESHIERARKI OG AVSTEMMINGER

Tabellene nedenfor viser en oversikt over hvilke finansielle instrumenter som klassfiseres i hvilke målekategorier, på hvilket nivå målingene av finansielle instrumenter til virkelig verdi er kategorisert, samt en avstemming av åpningssbalanse og sluttbalanse for finansielle instrumenter kategorisert på nivå tre i hierarkiet for virkelig verdi og for forpliktelser fra finansieringsaktiviteter.

Millioner kroner	Noter	2023	2022
Finansielle eiendeler
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, obligatorisk
Finansielle derivater til virkelig verdi over resultatet		560,2	449,7
Finansielle derivater benyttet til sikringsbokføring		15,2
Aksjer og andeler		3 437,4	3 742,5
Aksjer og andeler i livsforsikring med inveseringsvalg		50 047,6	37 376,9
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, øremerket ved førstegangsinnregning
Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning		62 761,6	36 261,3
Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning i livsforsikring med investeringsvalg		9 722,2	8 539,2
Utlån		302,0	22 516,4
Andre finansielle eiendeler og fordringer til amortisert kost
Andre fordringer	17	4 605,3	3 978,2
Kontanter og kontantekvivalenter		2 986,9	3 195,2
Sum finansielle eiendeler		134 438,5	116 059,5
Finansielle forpliktelser
Finansielle derivater
Finansielle derivater målt til virkelig verdi over resultatet		398,6	390,3
Finansielle derivater benyttet til sikringsbokføring			10,4
Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet, øremerket ved førstegangsinnregning
Forpliktelser i livsforsikring med investeringsvalg		59 769,8	45 916,1
Finansielle forpliktelser til amortisert kost
Ansvarlig lån 1	19	2 898,7	2 397,0
Andre finansielle forpliktelser	20	4 673,6	4 179,7
Sum finansielle forpliktelser		67 740,8	52 893,5
1 Virkelig verdi av ansvarlig lån		2 911,7	2 340,6

Verdsettelseshierarki 2023

Tabellen viser en fordeling av finansielle eiendeler/forpliktelser i tre nivåer basert på verdsettelsesmetode.

	Nivå 1 Nivå 2 Verdsettelses teknikk basert på	Nivå 3 Verdsettelses teknikk basert på
Kvoterte priser i Millioner kroner aktive markeder	observerbare markedsdata	ikke-observerbare markedsdata	Sum
Finansielle eiendeler
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, obligatorisk
Finansielle derivater målt til virkelig verdi over resultatet	560,2		560,2
Finansielle derivater benyttet til sikringsbokføring	15,2		15,2
Aksjer og andeler	251,4 1 671,9	1 514,1	3 437,4
Aksjer og andeler i livsforsikring med investeringsvalg	48 176,8	1 870,8	50 047,6
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, øremerket ved førstegangsinnregning
Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning 19	359,8 41 369,8	2 032,1	62 761,6
Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning i livsforsikring med investeringsvalg	9 722,2		9 722,2
Utlån	281,3	20,7	302,0
Finansielle forpliktelser
Finansielle derivater
Finansielle derivater målt til virkelig verdi over resultatet	398,6		398,6
Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet, øremerket ved førstegangsinnregning
Forpliktelser i livsforsikring med investeringsvalg	57 899,0	1 870,8	59 769,8
Finansielle forpliktelser målt til amortisert kost
Ansvarlig lån	2 911,7		2 911,7

Verdsettelseshierarki 2022

Tabellen viser en fordeling av finansielle eiendeler/forpliktelser i tre nivåer basert på verdsettelsesmetode.

	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3
			Verdsettelses
			teknikk
		basert på	basert på	Sum
	Kvoterte priser i	observerbare	ikke-observerbare
Millioner kroner	aktive markeder	markedsdata	markedsdata
Finansielle eiendeler
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, obligatorisk
Finansielle derivater målt til virkelig verdi over resultatet		449,7		449,7
Aksjer og andeler	271,3	2 017,0	1 454,2	3 742,5
Aksjer og andeler i livsforsikring med investeringsvalg		37 376,9		37 376,9
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, øremerket ved førstegangsinnregning
Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning	14 056,3	21 038,8	1 166,3	36 261,3
Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning i livsforsikring med investeringsvalg		8 539,2		8 539,2
Utlån		22 505,6	10,8	22 516,4
Finansielle forpliktelser
Finansielle derivater
Finansielle derivater målt til virkelig verdi over resultatet		390,3		390,3
Finansielle derivater benyttet til sikringsbokføring		10,4		10,4
Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet, øremerket ved førstegangsinnregning
Forpliktelser i livsforsikring med investeringsvalg		45 916,1		45 916,1
Finansielle forpliktelser målt til amortisert kost
Ansvarlig lån		2 340,6		2 340,6

Avstemming finansielle eiendeler som verdsettes basert på ikke-observerbare markedsdata (nivå 3) 2023

									Samlede gevinster
									eller tap inkludert i
									resultatet, og som er
									henførbart til
									endringen i
									urealiserte gevinster
									eller tap knyttet til
									finansielle
		Samlede							instrumenter som
		gevinster eller				Overføring			holdes ved utløpet av
		tap innregnet i				til/fra		Per	rapporterings
Millioner kroner	Per 1.1.2023	resultatet	Kjøp	Salg	Oppgjør	nivå 3	Valutaeffekt	31.12.2023	perioden
Aksjer og andeler	1 454,2	-5,5	167,8	-102,9			0,5	1 514,1	-5,5
Aksjer og andeler i livsforsikring med investeringsvalg		-178,0			-50,8	2 099,6		1 870,8	-228,8
Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning	1 166,3	93,7	756,7	-31,9	-35,7		83,1	2 032,1	107,8
Utlån	10,8	3,3	8,2	-1,3	-0,3			20,7	3,3
Sum	2 631,3	-86,6	932,7	-136,1	-86,8	2 099,6	83,5	5 437,6	-123,3

Avstemming finansielle eiendeler som verdsettes basert på ikke-observerbare markedsdata (nivå 3) 2022

									Samlede gevinster
									eller tap inkludert i
									resultatet, og som er
									henførbart til
									endringen i
									urealiserte gevinster
									eller tap knyttet til
									finansielle
		Samlede							instrumenter som
		gevinster eller				Overføring			holdes ved utløpet av
		tap innregnet i				til/fra		Per	rapporterings
Millioner kroner	Per 1.1.2022	resultatet	Kjøp	Salg	Oppgjør	nivå 3	Valutaeffekt	31.12.2022	perioden
Aksjer og andeler	1 600,8	-161,7	195,1	-180,2			0,3	1 454,2	-161,8
Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning	782,0	-41,8	895,2	-502,8			33,8	1 166,3	-12,0
Utlån	5,5	2,7	3,9	-0,1	-1,3			10,8	2,7
Total	2 388,2	-200,8	1 094,3	-683,2	-1,3		34,1	2 631,3	-171,0

Avstemming av forpliktelser fra finansieringsaktiviteter 2023

		Ikke-kontantstrømmer
		Kontant			Andre
Millioner kroner	Per 1.1.2023	strømmer	Oppkjøp	Kursdifferanser	endringer	Per 31.12.2023
Fondsobligasjoner ¹	1 212,8				5,2	1 218,0
Ansvarlig lån	2 397,0	500,4			1,3	2 898,7

^¹ Inklusive påløpte renter, 19.6 millioner kroner.

Avstemming av forpliktelser fra finansieringsaktiviteter 2022

Ikke-kontantstrømmer
	Kontant			Andre
Per 1.1.2022	strømmer	Oppkjøp	Kursdifferanser	endringer	Per 31.12.2022
1 205,2				7,6	1 212,8
2 396,1				1,0	2 397,0

¹ Inklusive påløpte renter, 15,2 millioner kroner.

16. Aksjer og andeler

Millioner kroner	Org. nr.	Type fond	31.12.2023
Gjensidige Forsikring ASA
Norske finansaksjer og egenkapitalbevis
DNB Bank ASA	984 851 006		29,1
SpareBank 1 SMN	937 901 003		17,2
SpareBank 1 Østlandet	920 426 530		8,3
Sum norske finansaksjer og egenkapitalbevis			54,5
Andre aksjer
Entra ASA	999 296 432		115,4
Cloudberry Clean Energy ASA	919 967 072		46,5
Investor AB			30,4
Equinor ASA	923 609 016		25,7
Aker BP ASA	989 795 848		24,1
Telenor ASA	982 463 718		23,8
Mowi ASA	964 118 191		20,2
Schibsted ASA	933 739 384		18,1
Mercedes -Benz Group AG			16,4
Orkla ASA	910 747 711		13,3
Yara International ASA	986 228 608		12,6
Aker ASA	886 581 432		12,4
Helgeland Invest AS	939 150 234		11,0
Scalepoint Technologies Limited			8,1
Sector Asset Management AS	887 139 342		7,6
Mimiro Holding AS	821 186 382		7,4
Spir Group ASA	823 843 542		6,4
Norconsult ASA	963 865 724		6,1
Vår Energi ASA	919 160 675		5,8
Helgeland Industriutvikling AS	826 335 912		5,7
Nordic Credit Rating AS	917 685 991		5,5
TietoEVRY Oyj			4,8
Rockwool A/S			4,5
Norsk Hydro ASA	914 778 271		4,4
Øvrige aksjer			20,8
Sum andre aksjer			456,9

Millioner kroner	Org. nr.	Type fond	31.12.2023
1 Andeler
		Fond med
Shenkman Global Convertible Bond Fund		konvertible	421,9
		obligasjoner
Nordea Stabile Aksjer Global	989 851 020	Aksjefond	355,8
American Century Concentrated Global Growth		Aksjefond	188,6
JSS Sustainable Equity - Global Thematic		Aksjefond	173,5
RBC Funds Lux - Global Equity Focus Fund		Aksjefond	173,2
Incentive Active Value Fund Cl. A EUR Unrestricted		Aksjefond	147,6
Invesco Credit Partners LP II		Hedgefond	147,2
Northzone VIII LP		PE fond	143,4
Barings Global Special Situations Credit Fund		Hedgefond	126,8
Signord IS - A		PE fond	126,0
Invesco Credit Partners LP		Hedgefond	89,4
NPEP Erhvervsinvest IV IS		PE fond	88,7
HitecVision New Energy Fund		PE fond	87,5
HitecVision VI LP		PE fond	75,6
Norvestor VII LP		PE fond	67,7
HitecVision VII LP		PE fond	45,4
HitecVision Asset Solution LP		PE fond	43,5
HitecVision Springpoint		PE fond	42,0
Argentum Secondary III		PE fond	30,2
NPEP Procuritas VI IS		PE fond	29,4
HitecVision Private Equity IV LP		PE fond	25,5
Øvrige andeler			249,4
Sum andeler			2 878,3

¹ Norske Private equity fond organisert som indre selskaper har ikke organisasjonsnummer.

Aksjer og andeler eid av filialer Aksjer og andeler eid av Gjensidige Forsikring ASA, dansk filial 7,6 Sum aksjer og andeler eid av filialer 7,6 Sum aksjer og andeler eid av Gjensidige Forsikring ASA 3 397,4 Aksjer og andeler eid av øvrige konsernselskaper

Sum aksjer og andeler eid av Gjensidige Forsikring konsern	3 437,4
Sum aksjer og andeler eid av øvrige konsernselskaper	40,0
Aksjer og andeler eid av Gjensidige Mobility Group AS	30,0
Aksjer og andeler eid av Gjensidige Pensjonsforsikring AS	10,0

17. Andre fordringer

Millioner kroner	2023	2022
Fordringer i forbindelse med kapitalforvaltning	212,9	155,2
Innskudd i Gjensidige Pensjonskasse	111,0	111,0
Trafikkforsikringsavgift fra kunder	1 885,9	1 845,7
Bompengepasseringer fra kunder	432,2	409,6
Diverse fordringer	2 081,5	1 576,1
Tapsavsetning	-118,2	-119,4
Sum andre fordringer	4 605,3	3 978,2

Fordringer i forbindelse med kapitalforvaltning er kortsiktige fordringer vedrørende finansielle investeringer.

18. Egenkapital

AKSJEKAPITAL

Ved utgangen av året bestod aksjekapitalen i henhold til vedtektene av 500 millioner ordinære aksjer, hver pålydende 2 kroner. Alle utstedte aksjer er fullt innbetalt.

Eierne av ordinære aksjer har utbytte- og stemmerett. Det er ingen rettigheter knyttet til beholdningen av egne aksjer.

I tusen aksjer	2023	2022
Utstedte 1. januar	500 000	500 000
Utstedte 31. desember	500 000	500 000

EGNE AKSJER

I kolonnen for egne aksjer i oppstillingen av endringer i egenkapital presenteres pålydende av foretakets beholdning av egne aksjer. Beløp betalt som overskrider pålydende belastes annen egenkapital slik at kostpris for egne aksjer trekkes fra i konsernets egenkapital. Tap eller gevinst på transaksjoner med egne aksjer resultatføres ikke.

Ved utgangen av året utgjorde antall egne aksjer 46 683 (48 449).

Det er totalt kjøpt 482 274 (385 105) egne aksjer til bruk i Gjensidiges aksjebaserte betalingsordninger, til en snittkurs på 167,67 kroner (201,00). Av disse er 404,744 (313 665) videresolgt til ansatte, til samme pris, men med rabatt i form av tilskudd, se note 24. I tillegg har det blitt tildelt 19 818 (19 902) aksjer til ledende ansatte i godtgjørelsesordningen og 59 478 (42 785) bonusaksjer til ansatte i aksjespareordningen. Antall egne aksjer gjennom året er redusert med 1 766 (økt med 8 753).

OVERKURS

Innbetalinger ut over pålydende per aksje allokeres til overkurs.

ANNEN INNSKUTT EGENKAPITAL

Annen innskutt egenkapital består av lønnskostnad som er innregnet i resultatregnskapet som følge av aksjekjøpsprogram for ansatte.

FONDSOBLIGASJONER

Fondsobligasjoner består av evigvarende hybridkapitalinstrument i Gjensidige Forsikring ASA, klassifisert som egenkapital.

VALUTAKURSDIFFERANSER

Valutakursdifferanser består av valutakursdifferanser som oppstår ved omregning av utenlandske datterforetak og filialer, samt fra omregning av forpliktelser som sikrer foretakets nettoinvestering i utenlandske datterforetak og filialer.

NY MÅLING AV NETTO YTELSESBASERT PENSJONSFORPLIKTELSE/-EIENDEL

Ny måling av netto ytelsesbasert pensjonsforpliktelse/-eiendel består av avkastning på pensjonsmidler ut over renteinntekt samt gevinster og tap som oppstår ved endring av de aktuarielle forutsetninger som benyttes ved beregning av pensjonsforpliktelse.

ANNEN OPPTJENT EGENKAPITAL

Annen opptjent egenkapital består av årets og tidligere års resultat og inkluderer også avsetninger til pliktige fond (naturskadefond, garantiordning).

Naturskadekapital og garantiavsetning klassifiseres regnskapsmessig som egenkapital fordi fondende tilhører Gjensidige. Følgelig tilfredsstiller de ikke kravene til forpliktelse i IAS 32 og presenteres derfor som fond innenfor egenkapital.

Naturskadekapital

Alle forsikringsselskaper som tegner brannforsikring i Norge, er pliktige etter norsk lov til å være medlem av Norsk Naturskadepool. Ting i Norge og Svalbard som er forsikret mot brannskade, er også forsikret mot naturskade, dersom skaden på vedkommende ting ikke dekkes av annen forsikring. Med naturskade forstås skade som direkte skyldes naturulykke, så som skred, storm, flom, stormflo, jordskjelv eller vulkanutbrudd. Det er det enkelte forsikringsselskap som er forsikringsgiver, dvs. utsteder forsikringsbevis, foretar oppgjør og har den direkte kontakten med kundene. Naturskadepoolen administrerer utligningen mellom selskapene. Naturskadekapital er kapital som bare kan brukes til å dekke krav etter naturskader, men som i en insolvent situasjon også kan benyttes til å dekke andre forpliktelser.

Garantiordningen

Norske selskaper og selskaper fra EØS-området med filial i Norge er medlem av Garantiordningen for skadeforsikring. Garantiordningens formål er å forhindre eller redusere tap for privatpersoner og mindre og mellomstore virksomheter dersom deres forsikringsselskap ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser. Avsetning til garantiordningen er bunden kapital og skal bidra til å sikre krav som følger av avtale om direkte skadeforsikring, til sikrede og skadet tredjemann.

UTBYTTE

Utbytte fra investeringer innregnes når Gjensidige har en ubetinget rett til å motta utbyttet. Foreslått utbytte innregnes som en forpliktelse fra det tidspunkt generalforsamlingen vedtar utbytteutdelingen.

Foreslått og vedtatt utbytte per ordinær aksje:

Millioner kroner	2023	2022
Per 31. desember
8,75 kroner (8,25) basert på årets resultat1	4 375,0	4 125,0

¹ Foreslått utbytte for 2023 er på rapporteringstidspunktet innregnet i regnskapet til Gjensidige Forsikring ASA, men ikke i konsernregnskapet. Utbyttet har ingen skattemessige konsekvenser.

AKSJEEIERE

Aksjeeiere som eier mer enn 1 prosent:

Investor	Eierandel i %
Gjensidigestiftelsen	62,24 %
Folketrygdfondet	4,45 %
Deutsche Bank	3,00 %
BlackRock Inc	2,65 %
Scotia Bank	2,01 %
The Vanguard Group, Inc	1,23 %
Nordea	1,13 %
Storebrand Investments	1,12 %

Eieroversikten er basert på analyse gjennomført av Orient Capital Ltd., basert på eierregister i VPS per 31. desember 2023. Gjennom analysen kartlegges hvilke eiere som står bak ulike forvalterkontoer. Det kan ikke garanteres at oversikten er korrekt.

19. Hybridkapital

REGNSKAPSPRINSIPPER FOR HYBRIDKAPITAL

Gjensidige har fondsobligasjoner som regnskapsmessig klassifiseres som egenkapital. Instrumentene er evigvarende, men hovedstolen kan tilbakebetales på gitte tidspunkt, første gang fem år etter utstedelse. Avtalevilkårene tilfredsstiller kravene i EUs CRR-/Solvency II-regelverk og instrumentene inngår i Gjensidiges ansvarlige kapital for solvensformål. Disse regulatoriske krav innebærer at Gjensidige har en ensidig rett til

ikke å betale tilbake renter eller hovedstolen til investorene. Som følge av disse vilkårene tilfredsstiller ikke instrumentet kravene til forpliktelse i IAS 32 og presenteres derfor som fondsobligasjon innenfor egenkapital. Videre innebærer det at rentene ikke presenteres i finansresultatet, men som en reduksjon i annen opptjent egenkapital.

Ansvarlige lån

	FRN Gjensidige	FRN Gjensidige	FRN Gjensidige
	Forsikring ASA	Forsikring ASA	Forsikring ASA
	2023/2053 SUB	2021/2051 SUB	2014/2044 SUB
ISIN	NO0013024000	NO0010965437	NO0010720378
	Gjensidige Forsikring	Gjensidige Forsikring	Gjensidige Forsikring
Utsteder	ASA	ASA	ASA
Hovedstol, NOK millioner	1 200	1 200	504
Valuta	NOK	NOK	NOK
Utstedelsesdato	26.9.2023	7.4.2021	2.10.2014
Forfall	29.12.2053	7.4.2051	3.10.2044
Første tilbakebetalingsdato	29.9.2028	7.10.2026	2.10.2024
Rentesats	NIBOR 3M + 2,25 %	NIBOR 3M + 1,10 %	NIBOR 3M + 1,50 %
Generelle vilkår

Regulatorisk regelverk	Solvens II	Solvens II	Solvens II
Regulatorisk innløsningsrett	Ja	Ja	Ja
Konverteringsrett	Nei	Nei	Nei

Fondsobligasjoner

	FRN Gjensidige
	Forsikring ASA
	2021/PERP C
	HYBRID
ISIN	NO0010965429
Utsteder	Gjensidige Forsikring
	ASA
Hovedstol, NOK millioner	1 200
Valuta	NOK
Utstedelsesdato	7.4.2021
Forfall	Evigvarende
Første tilbakebetalingsdato	7.4.2026
Rentesats	NIBOR 3M + 2,25 %

Generelle vilkår

Regulatorisk regelverk	Solvens II
Regulatorisk innløsningsrett	Ja
Konverteringsrett	Nei

20. Avsetninger og andre forpliktelser

REGNSKAPSPRINSIPPER FOR AVSETNINGER OG ANDRE FORPLIKTELSER

Avsetninger innregnes når Gjensidige har en lovmessig eller underforstått plikt som et resultat av en tidligere hendelse, det er sannsynlig at dette vil medføre en utbetaling eller overføring av andre eiendeler for å gjøre opp forpliktelsen og forpliktelsen kan måles pålitelig.

Avsetning for restrukturering innregnes når Gjensidige har godkjent en detaljert og formell restruktureringsplan, og omstruktureringen er påbegynt eller er kunngjort. Avsetninger foretas ikke for fremtidige kostnader i tilknytning til driften.

Millioner kroner	2023	2022
Andre avsetninger
1 Restruktureringskostnader	81,1	67,8
Avsetning bonusordninger	244,6	209,8
Andre avsetninger	226,0	308,1
Sum andre avsetninger	551,7	585,7
Restruktureringskostnader 1
Avsetning per 1. januar	67,8	59,0
Nye avsetninger	61,3	20,3
Avsetninger benyttet i løpet av året	-49,4	-12,3
Valutakursdifferanser	1,3	0,8
Avsetning per 31. desember	81,1	67,8

1 Det er i 2023 avsatt 61.3 millioner kroner i omstillingsavsetning som følge av vedtak om endringsprosesser i Norge,Danmark og Baltikum. Prosessene er kommunisert ut til alle enheter som blir berørt av endringene.

Andre finansielle forpliktelser

Sum påløpte kostnader og mottatte, ikke opptjente inntekter	683,6	583,6
Andre påløpte kostnader og mottatte, ikke opptjente inntekter	221,8	174,6
Skyldige feriepenger	378,4	352,2
Skyldige offentlige avgifter	83,4	56,7
Påløpte kostnader og mottatte, ikke opptjente inntekter
Sum andre finansielle forpliktelser	4 673,6	4 179,7
Annen gjeld	1 873,2	1 278,5
Depositum bompengebrikke	165,9	219,1
Trafikkforsikringsavgift til trafikkforsikringsforeningen (TFF)	1 885,9	1 845,7
Forpliktelser overfor offentlige myndigheter	401,1	274,0
Leverandørgjeld	334,7	549,5
Mellomværende med brannkasser	12,8	12,8

21. Leieforpliktelse

REGNSKAPSPRINSIPPER FOR LEIEFORPLIKTELSE

Gjensidige innregner alle identifiserbare leieavtaler som en leieforpliktelse med en tilhørende rett-til-bruk eiendel, med følgende unntak:

• kortsiktige leieavtaler (definert som 12 måneder og kortere)
• underliggende eiendel med lav verdi

For disse leieavtalene innregner Gjensidige leiebeløpene som andre operasjonelle driftskostnader i resultatregnskapet etter hvert som de påløper.

Leieforpliktelsen førstegangsinnregnes til nåverdien av leiebetalingene for retten til å bruke underliggende eiendel i leieperioden. Leieperioden defineres som den ikke avbestillbare perioden av leiekontrakten, sammen med perioder dekket av en opsjon om å forlenge leiekontrakten dersom det er overveiende sannsynlig at Gjensidige vil utøve opsjonen, og eventuelle perioder dekket av en opsjon på å si opp leieavtalen dersom det er overveidende sannsynlig av Gjensidige ikke vil utøve den opsjonen.

Gjensidige benytter en felles diskonteringsrente på en portefølje av leieavtaler med noenlunde lignende egenskaper (for eksempel tilnærmet lik varighet).

I etterfølgende perioder måles leieforpliktelsen ved å øke den balanseførte verdien for å reflektere renter på leieforpliktelsen, redusere den balanseførte verdien for å gjenspeile betaling av leieforpliktelsen og etterfølgende måling av balanseført verdi for å reflektere eventuelle revurderinger eller modifikasjoner, eller for å reflektere justeringer i leiebetalinger som skyldes en justering i indeks eller rente.

Leieforpliktelsen fremkommer på egen linje i oppstillingen av finansiell stilling.

Renteeffekten av diskontering av leieforpliktelsene presenteres separat fra avskrivningskostnaden av retttil-bruk eiendelene. Avskrivningskostnaden presenteres sammen med øvrige avskrivninger, mens renteeffekten av diskontering presenteres på linjen Kostnader knyttet til investeringer og rentekostnader.

LEIEFORPLIKTELSER I GJENSIDIGE

For å avgjøre om en kontrakt inneholder en leieforpliktelse, vurderes det om kontrakten gir rett til å kontrollere bruken av en identifisert eiendel. For Gjensidige anses dette å være tilfelle for husleieavtaler, leieavtaler for biler og noen kontormaskiner ol. Husleieavtaler med varighet kortere enn 12 måneder på ikrafttredelsestidspunktet for IFRS 16 er unntatt fra innregning på grunn av kort varighet. Hoveddelen av kontormaskiner er unntatt for innregning på grunn av lav verdi. IT-avtaler anses ikke å falle inn under IFRS 16 siden disse er basert på kjøp av kapasitet som ikke er fysisk atskilt og dermed ikke kan identifiseres.

Leieperioden beregnes basert på avtalens varighet pluss eventuelle opsjonsperioder dersom disse med rimelig sikkerhet vil bli utøvd. Felleskostnader mv. er ikke innregnet i leieavtalen for leiekontraktene.

Diskonteringsrenten for leieavtalene bestemmes ved å se på observerbare lånerenter i obligasjonsmarkedet for hvert land der Gjensidige opererer. Rentene er tilpasset den faktiske leiekontraktens varighet og valuta.

Diskonteringsrenten for leasing biler bestemmes ut fra en vurdering av hvilken lånerente Gjensidige vil oppnå ved finansiering av biler fra et finansieringsselskap.

Rentebetalinger knyttet til leieavtaler presenteres som en kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter da dette samsvarer best med Gjensidiges formål med disse leiearrangementene.

Gjensidige har innregnet sine leieforpliktelser til nåverdien av de gjenværende leiebetalingene, diskontert med marginal lånerente på tidspunktet for førstegangsanvendelse, samt innregnet tilhørende rett-til-bruk eiendeler til et beløp som tilsvarer leieforpliktelsen, i henhold til den modifiserte retrospektive metode. For de største leiekontraktene i Norge, Sverige og Danmark valgte Gjensidige per 1. januar 2019 å innregne retttil-bruk eiendelen til balanseført verdi som om standarden hadde vært anvendt siden iverksettelsestidspunktet, men diskontert ved hjelp av leietakers marginale lånerente på tidspunktet for førstegangsanvendelse. Transaksjonskostnader inkluderes ikke.

Gjensidige har valgt å regnskapsføre utsatt skatt på nettoverdien av eiendeler og gjeld. Dette utgjorde en utsatt skattefordel på 20,1 millioner kroner. Differansen mellom rett-til-bruk eiendelen og leieforpliktelsen, redusert med utsatt skatt utgjorde 61,4 millioner kroner og ble innregnet direkte i egenkapitalen 1. januar 2019.

Millioner kroner	2023	2022
Leieforpliktelser
Udiskonterte leieforpliktelser 1. januar	1 512,9	1 340,8
Diskonteringseffekt av leieforpliktelser	-126,0	-69,5
Diskonterte leieforpliktelse 1. januar	1 387,0	1 271,3
Sammendrag av leieforpliktelsen i årsregnskapet
Per 1. januar	1 387,0	1 271,3
Endring i leieforpliktelser	92,9	76,3
Nye leieforpliktelser	149,2	196,4
Betalte avdrag (kontantstrøm)	-200,3	-173,8
Betalte renter (kontantstrøm)	-32,9	-30,0
Påløpte renter (resultat)	32,9	30,0
Valutakursdifferanser (andre inntekter og kostnader)	34,4	16,8
Per 31. desember	1 463,1	1 387,0
Variabel leie kostnadsført i perioden
Kostnader knyttet til kortsiktige leieavtaler (inkludert kortsiktige	4,8
leieavtaler med lav verdi) Kostnader knyttet til varable leieavtaler	0,2	0,2
Kostnader knyttet til leieavtaler med lav verdi (ekskludert kortsiktige leieavtaler med lav verdi)	1,4	5,0
Udiskontert leieforpliktelse og forfallsmønster
kontantstrømmer
Under 1 år	241,1	207,9
1-2 år	232,1	182,4
2-3 år	212,1	172,9
3-4 år	191,4	162,4
4-5 år	187,5	143,1
Mer enn 5 år	599,4	644,2
Sum udiskontert leieforpliktelse 31. desember	1 663,6	1 512,9
Vektet gjennomsnittlig rente	2,5 %	2,3 %

22. Transaksjoner med nærstående parter og samarbeidende foretak

REGNSKAPSPRINSIPPER FOR TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE PARTER OG SAMARBEIDENDE FORETAK

Transaksjoner med nærstående parter

Konserninterne mellomværende og transaksjoner elimineres ved utarbeidelse av det konsoliderte regnskapet.

Leverandør av konserninterne tjenester, som ikke er forutsatt å være kjerneaktiviteter, vil som hovedregel allokere alle sine kostnader basert på en kostpluss-metode, som inkluderer direkte og indirekte kostnader, samt et påslag for fortjeneste. Konsernfunksjoner av ren administrativ art (som for eksempel IT, innkjøp, regnskap m.v) er priset basert på kostpluss-metoden. Identifiserte funksjoner som kategoriseres som kjerneaktiviteter (reassuranse, distribusjon, skadebehandling) prises med et fortjenestepåslag eller alternativt markedspris dersom identifiserbare, sammenlignbare priser eksisterer.

Transaksjoner med samarbeidende foretak

Brannkassene opererer som agenter på vegne av Gjensidige. For disse tjenestene betales det provisjoner. Brannkassene er også selvstendige forsikringsforetak med brann- og naturskade på egen balanse. Gjensidige leverer ulike tjenester for å understøtte denne forsikringsvirksomheten. For disse tjenestene og for å reassurere brannkassenes forsikringsforpliktelser, mottar Gjensidige betaling basert på forretningsmessige vilkår.

Oversikt

Gjensidige Forsikring ASA er konsernets morforetak. Se note 11 i Gjensidige Forsikring ASA for oversikt over nærstående parter som er datterforetak og tilknyttede foretak. Ledende ansatte ansees også som nærstående parter. Se note 7 Godtgjørelse til ledelsen og styret. I tillegg er øvrige nærstående parter spesifisert nedenfor.

	Forretningskontor	Eierandel
Konsernspiss
Gjensidigestiftelsen eier 62,24 prosent av Gjensidige Forsikring ASA	Oslo, Norge
Andre nærstående parter/samarbeidende foretak 1
Brannkassene	Hele landet, Norge
Gjensidige Pensjonskasse	Oslo, Norge	94,7 %
1 Samarbeidende foretak er definert som foretak hvor Gjensidige Forsikring har inngått en langsiktig strategisk samarbeidsavtale.

Transaksjoner

Resultatregnskapet

Oversikten nedenfor viser transaksjoner morforetaket har med nærstående parter som er innregnet i resultatregnskapet.

Millioner kroner	2023		2022
	Inntekt	Kostnad	Inntekt	Kostnad
Forsikringsinntekter og inntrufne skader og endring i tidligere og fremtidige tjenester	56,4	203,9	46,9	76,5
Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester	283,1	1 470,4	217,2	1 244,7
Renteinntekter og -kostnader	17,0		10,2
Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader	3,3	3,6	4,7	2,4
Gevinster og tap i forbindelse med salg og avvikling og nedskrivning av datterselskap		17,7		900,7
Sum	359,7	1 695,6	278,9	2 224,4

Konsernbidrag og utbytte

Oversikten nedenfor viser en oppsummering av konsernbidrag og utbytte til/fra morforetaket og nærstående parter.

Millioner kroner	2023		2022
	Mottatt	Avgitt	Mottatt	Avgitt
Konsernbidrag
Flyt AS			120,0	120,0
Gjensidige Mobility Group AS	80,0	80,0		80,0
Sum konsernbidrag	80,0	80,0	120,0	200,0
Utbytte
Gjensidigestiftelsen (foreslått og avsatt)		2 723,0		2 567,4
Gjensidige Pensjonsforsikring AS (foreslått og avsatt)			400,0
Sum utbytte	0,0	2 723,0	400,0	2 567,4

Mellomværende

Oversikten nedenfor viser en oppsummering av fordring/forpliktelse morforetaket har på/til nærstående parter.

Millioner kroner	2023			2022
	Fordring	Forpliktelse	Fordring	Forpliktelse
Ikke rentebærende fordringer og forpliktelser	26,1	242,9	536,5	370,1
Ansvarlig lån til Gjensidige Pensjonsforsikring AS	296,2		300,5
Forsikrings- og gjenforsikringseiendeler og forpliktelser		297,1		146,2
Sum mellomværende innen konsernet	322,3	540,1	837,1	516,4
Brannkassene og Gjensidige Pensjonskasse 2	111,0	19,3	111,0	24,3
Sum mellomværende	433,3	559,4	948,1	540,7

² Gjensidige Forsikring ASA er sponsor i Gjensidige Pensjonskasse og har skutt inn midler tilsvarende 111,0 millioner kroner.

Garantier

Gjensidige Forsikring ASA er utad ansvarlig for forsikringskrav som følge av forsikringsvirksomheten til brannkassene, jf. note 23.

23. Betingede forpliktelser

REGNSKAPSPRINSIPPER FOR BETINGEDE EIENDELER OG FORPLIKTELSER

Betingede eiendeler opplyses om i note dersom en tilførsel av økonomiske fordeler er sannsynlig. En betinget forpliktelse opplyses om i note med mindre det er lite sannsynlig at den medfører en utgående kapitalstrøm.

GJENSIDIGES BETINGEDE FORPLIKTELSER

Gjensidige har som ledd i den løpende finansforvaltningen forpliktet seg til å investere inntil 1 316,1 millioner kroner ( 1 879,7) i lånefond med sikrede lån samt ulike private equity- og eiendomsfondsinvesteringer, utover de beløp som er innregnet i balansen.

Tidspunktet for utbetaling av kapital er avhengig av når det enkelte fond foretar kapitalinnkallinger fra sine investorer. Gjennomsnittlig gjenværende levetid for fondene, basert på markedsverdi, er i underkant av to år (tre) og i gjennomsnitt i underkant av tre år (fire) inkludert forlengelsesopsjon.

Gjensidige Forsikring er utad ansvarlig for ethvert forsikringskrav som oppstår i de samarbeidende brannkassenes brannforsikringsvirksomhet.

I henhold til avtale med Gjensidige Pensjonskasse skal avkastning som ikke er tilstrekkelig til å dekke den ytelsesbaserte pensjonsordningens grunnlagsrente dekkes fra premiefond eller gjennom tilskudd fra Gjensidige Forsikring.

Konsernet er involvert i tvistesaker av ulik karakter. Det er ofte usikkerhet knyttet til tvistesakene. Likevel, basert på tilgjengelig informasjon, er konsernet av den oppfatning at sakene vil bli løst uten vesentlig negativ påvirkning, verken individuelt eller samlet, på konsernets resultat eller likviditet. For tvistesaker hvor konsernet vurderer at det er mer enn 50 prosent sannsynlighet for at en økonomisk forpliktelse vil oppstå, er det foretatt avsetninger basert på beste estimat.

Gjensidige har ingen betingede eiendeler.

Millioner kroner	2023	2022
Garantier og kommittert kapital
Kommittert kapital, ikke innbetalt	1 316,1	1 879,7

24. Aksjebasert betaling

REGNSKAPSPRINSIPPER FOR AKSJEBASERT BETALING

De aksjebaserte betalingsordningene måles til virkelig verdi på tildelingstidspunktet og endres ikke i ettertid. Virkelig verdi periodiseres over den perioden de ansatte innvinner rett til å motta aksjene. Aksjebaserte betalingsordninger som innvinnes umiddelbart innregnes på tildelingstidspunktet. Innvinningsbetingelser tas i betraktning ved å justere antallet aksjer som blir inkludert i målingen av transaksjonsbeløpet, slik at det beløpet som til slutt innregnes skal være basert på antallet aksjer som til slutt innvinnes. Ikkeinnvinningsbetingelser og eventuelle markedsbetingelser reflekteres ved måling av virkelig verdi og det foretas ingen justering av innregnet beløp ved faktisk manglende oppfyllelse av slike betingelser.

Kostnaden ved aksjebaserte transaksjoner med ansatte innregnes som en kostnad over innvinningsperioden. For ordninger som gjøres opp i aksjer regnskapsføres verdien av de tildelte aksjene i perioden som en lønnskostnad i resultatet med motpost annen innskutt egenkapital. For ordninger som gjøres opp i kontanter, som kun gjelder Gjensidiges forpliktelse til å holde tilbake et beløp for de ansattes skatteforpliktelse og overføre dette beløpet i kontanter til skattemyndighetene på den ansattes vegne, regnskapsføres verdien av den betingede aksjetildelingen som en lønnskostnad i resultatet med motpost annen innskutt egenkapital. Arbeidsgiveravgift beregnes basert på virkelig verdi på aksjene på hver balansedag. Beløpet innregnes i resultatet over forventet opptjeningsperiode og avsettes for i henhold til IAS 37.

Aksjebaserte betalingsordninger som gjøres opp av morforetaket innregnes også som en aksjebasert betalingstransaksjon med oppgjør i egenkapital.

GJENSIDIGES AKSJEBASERTE BETALINGSORDNINGER

Gjensidige har følgende aksjebaserte betalingsordninger:

• Aksjebasert godtgjørelse for ledende ansatte med oppgjør i aksjer og kontanter (godtgjørelsesordningen)
• Aksjespareprogram for ansatte med oppgjør i aksjer

Aksjebasert godtgjørelse for ledende ansatte med oppgjør i aksjer og kontanter (godtgjørelsesordningen)

Gjensidige har etablert aksjebasert betaling med oppgjør i aksjer for konsernledelse og nærmere definerte ledende ansatte.

Som omtalt i styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse i godtgjørelsesrapporten på Gjensidiges hjemmeside, skal halvparten av den variable godtgjørelsen gis i form av aksjer i Gjensidige Forsikring ASA, hvor en tredjedel kan disponeres hvert av de kommende tre år. Den delen som skal dekke skatteforpliktelsen holdes tilbake og gjøres opp i form av kontanter (nettooppgjør) og resten deles ut i form av aksjer.

Den virkelige verdien på tildelingstidspunktet måles basert på markedspris. Beløpet innregnes som en lønnskostnad på tildelingstidspunktet med motpost annen innskutt egenkapital, både for den delen som gjøres opp i aksjer og den delen som gjøres opp i kontanter for å dekke skatteforpliktelser. Det er ikke knyttet spesifikke selskapsrelaterte eller markedsrelaterte opptjeningskriterier til aksjene, men foretaket kan foreta en revurdering dersom etterfølgende resultater og utvikling tilsier at bonusen ble basert på uriktige

forutsetninger. Forventet utdeling settes til 100 prosent. Det foretas ingen justering av verdien av den kontantbaserte andelen basert på aksjekursen på rapporteringstidspunktet. Antall aksjer justeres for utdelt utbytte.

Aksjespareprogram for ansatte med oppgjør i aksjer

Gjensidige har etablert et aksjespareprogram for ansatte. Ansatte har anledning til å spare et årlig beløp på minimum 3 000 kroner og opptil 90 000 kroner. Sparingen gjennomføres gjennom faste lønnstrekk, som fire ganger i året benyttes til å kjøpe aksjer. De ansatte får en rabatt i form av tilskudd på 25 prosent, begrenset oppad til 7 500 kroner per år. For hver fjerde aksje som eies etter to år vil den ansatte motta én bonusaksje, forutsatt at vedkommende fortsatt er ansatt eller er blitt pensjonist. Det eksisterer ingen øvrige innvinningsbetingelser i denne ordningen.

Den virkelige verdien på tildelingstidspunktet måles basert på markedspris. Rabatten innregnes som en lønnskostnad på tildelingstidspunktet med motpost annen innskutt egenkapital. Verdien av bonusaksjene innregnes som en lønnskostnad over opptjeningsperioden som er to år, med motpost annen innskutt egenkapital.

Måling av virkelig verdi

Virkelig verdi for aksjene som tildeles gjennom den aksjebaserte betalingsordningen for ledende ansatte samt kontantene som for å dekke skatteforpliktelsene, beregnes med utgangspunkt i aksjekursen på tildelingstidspunktet. Beløpet innregnes umiddelbart.

Virkelig verdi for bonusaksjene som tildeles gjennom aksjespareprogrammet beregnes med utgangspunkt i aksjekursen på tildelingstidspunktet, hensyntatt sannsynlighet for at den ansatte fortsatt er ansatt etter to år og at den ansatte ikke har solgt aksjene sine i den samme toårsperioden. Beløpet periodiseres over opptjeningsperioden, som er to år.

Forutsetninger benyttet i beregning av virkelig verdi på tildelingstidspunktet var som følger:

	Godtgjørelses ordningen		Aksjespare programmet
	2023	2022	2023	2022
Vektet gjennomsnittlig aksjekurs (NOK)	186,50	214,60	169,32	200,88
Forventet avgang	IA	IA	10%	10%
Forventet salg	IA	IA	5%	5%
Bindingstid (år)	3	3	2	2
Forventet utbytte (NOK per aksje) 1	6,44	6,90	6,44	6,90

¹ Forventet utbytte er beregnet basert på konsernets faktiske resultat etter skattekostnad per tredje kvartal, grosset opp til et fullt år, gitt maksimal utbytteutdeling tilsvarende 80 prosent (80) av resultat etter skattekostnad. Dette er gjort som en teknisk beregning da foretakets prognose for resultat i fjerde kvartal ikke kunne benyttes på det tidspunktet beregningene ble gjort.

Personalkostnader

Millioner kroner	2023	2022
Godtgjørelsesordningen for ledende ansatte	6,9	8,6
Aksjespareprogram for ansatte	21,5	19,9
Sum kostnader (note 6)	28,4	28,5

Aksjespareprogrammet

	2023	2022
Antall bonusaksjer
Utestående 1. januar	134 972	113 286
Tildelt i løpet av perioden	99 448	77 789
Gått tapt i løpet av perioden	-5 740	-5 923
Overført i løpet av perioden	-59 566	-43 361
Kansellert i løpet av perioden	-2 306	-6 819
Utestående 31. desember	166 808	134 972
Kan utøves 31. desember	0	0
Gjennomsnittlig gjenværende levetid på utestående bonusaksjer	1,04	1,01
Vektet gjennomsnittlig virkelig verdi på tildelte bonusaksjer	147,98	178,36
Vektet gjennomsnittlig aksjekurs på bonusaksjer overført i løpet av perioden	169,32	200,88

Vektet gjennomsnittlig utøvelseskurs vil alltid være 0 siden ordningen omfatter bonusaksjer og ikke opsjoner.

Godtgjørelsesordningen

		Antall		Antall kontant
	Antall aksjer 2023	kontant
			oppgjorte	Antall aksjer	oppgjorte aksjer 2022
			aksjer 2023	2022
Antall aksjer
Utestående 1. januar	37 792	34 974	38 004	34 878
Tildelt i løpet av perioden	19 885	17 088	17 818	16 587
Utøvd i løpet av perioden	-19 818	-17 742	-19 902	-18 222
Justering dividende i løpet av perioden	2 608	1 022	1 872	1 731
Utestående 31. desember	40 467	35 342	37 792	34 974
Kan utøves 31. desember	0	0	0	0
Gjennomsnittlig gjenværende levetid på
utestående aksjer	0,81	0,81	0,77	0,77
			2023	2022
Vektet gjennomsnittlig virkelig verdi på tildelte aksjer 2			186,50	214,60
Vektet gjennomsnittlig aksjekurs på aksjer utøvd i løpet av perioden			186,50	216,43
Verdi av tildelte aksjer som skal gjøres opp i kontanter			157,50	192,80

² Virkelig verdi er fastsatt med utgangspunkt i markedsverdien av aksjen på tildelingstidspunktet.

Vektet gjennomsnittlig utøvelseskurs vil alltid være 0 siden ordningen omfatter aksjer og ikke opsjoner.

Aksjer og rettigheter til aksjer som eies av konsernledelsen og styret

	Ikke innløste	Eier aksjer	Ikke innløste	Eier aksjer
Antall	aksjer 2023	2023	aksjer 2022	2022
Konsernledelsen
Geir Holmgren, konsernsjef		45 500
Jostein Amdal, konserndirektør	6 055	31 549	5 737	24 653
Catharina Hellerud konserndirektør	2 219	28 562	4 680	27 265
Janne Merethe Flessum, konserndirektør	4 690	10 080	4 375	8 251
Aysegul Cin, konserndirektør	4 452	5 702	4 173	3 917
Lars Gøran Bjerklund, konserndirektør	5 362	4 879	4 867	2 997
Rene Fløystøl, konserndirektør	4 712	7 297	3 271	4 506
Berit Nilsen, konserndirektør	2 555	2 157	106	1 603
Vibeke Lewin, konserndirektør
Siri Langangen, konserndirektør
Sverre Johan Rostoft, konserndirektør		781
Styret
Gisele Marchand, leder		2 481		1 481
Eivind Elnan		3 200		2 200
Hilde Merete Nafstad		3 946		3 946
Vibeke Krag		1 500		1 500
Terje Seljeseth		2 505		2 505
Tor Magne Lønnum		13 000		12 000
Gunnar Sellæg		1 000		1 000
Ellen Kristin Enger, ansatterepresentant		1 800		1 443
Ruben Pettersen, ansatterepresentant		1 663		1 010
Sebastian Buur Gabe Kristiansen,
ansatterepresentant		1 368		800

Oversikten viser antall aksjer eid av vedkommende person samt nærmeste familie og selskaper der vedkommende har avgjørende innflytelse, jfr. regnskapslovens paragraf 7-26.

25. Hendelser etter balansedagen

REGNSKAPSPRINSIPPER FOR HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN

Ny informasjon etter balansedagen om Gjensidiges finansielle stilling på balansedagen er hensyntatt i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker foretakets finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke foretakets finansielle stilling i fremtiden er opplyst om dersom dette er vesentlig.

Det har ikke oppstått vesentlige hendelser etter balansedagen i Gjensidige.

26. Resultat per aksje

Millioner kroner	2023	2022
Resultat for regnskapsåret	4 130,5	3 437,8
Renter på Tier 1 kapital	-75,4	-48,3
Resultat for regnskapsåret etter renter på Tier 1 kapital	4 055,1	3 389,6
Veid gjennomsnittlig antall aksjer 1	499 968 719	499 961 152
Gjennomsnittlig antall aksjer aksjebasert betaling	151 052	122 990
Veid gjennomsnittlig antall aksjer utvannet 1	500 119 771	500 084 142
Resultat per aksje (kroner), basis	8,11	6,78
Resultat per aksje (kroner), utvannet	8,11	6,78

¹ Beholdning av egne aksjer er trukket fra ved beregningen av antall aksjer.

REGNSKAP GJENSIDIGE FORSIKRING ASA

Resultatregnskap Gjensidige Forsikring ASA

Millioner kroner	Noter	2023	2022
Forsikringsinntekter	5	34 520,5	30 936,1
Inntrufne skader og endring i tidligere og fremtidige tjenester	5	-25 625,3	-21 030,9
Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester	5, 6	-4 733,9	-3 899,7
Resultat fra forsikringstjenester før gjenforsikringskontrakter	5	4 161,3	6 005,5
Gjenforsikringspremier	5	-798,6	-672,7
Beløp tilbakebetalt fra gjenforsikring	5	1 104,7	270,1
Inntekter eller kostnader fra gjenforsikringskontrakter som holdes	5	306,1	-402,6
Resultat fra forsikringstjenester		4 467,4	5 602,9
Inntekter fra investeringer i datterforetak	11		400,0
Realisert tap fra salg av datterforetak		-13,1	-900,7
Realisert gevinst fra salg av felleskontrollert virksomhet			3 943,1
Renteinntekter og utbytte mv. på finansielle eiendeler		2 205,9	1 068,8
Netto urealiserte verdiendringer på investeringer (inkl. eiendom)		572,8	-3 372,5
Netto realiserte gevinster og tap på investeringer		-51,9	103,2
Rentekostnader og kostnader knyttet til investeringer		-401,8	-356,7
Netto inntekter fra investeringer	8	2 311,9	885,1
Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader, tidsverdien av penger		-1 050,3	-636,4
Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader, finansiell risiko		6,9	1 505,1
Finansielle gjenforsikringsinntekter eller -kostnader, tidsverdien av penger		39,6	10,6
Finansielle gjenforsikringsinntekter eller -kostnader, finansiell risiko		-42,2	-9,7
Andre inntekter	9	4,9	2,5
Andre kostnader	6	-189,3	-221,1
Resultat før skattekostnad		5 549,1	7 139,0

Millioner kroner	Noter	2023	2022
Skattekostnad	10	-1 433,5	-895,3
Resultat før andre inntekter og kostnader		4 115,6	6 243,6
Andre inntekter og kostnader
Andre inntekter og kostnader som senere ikke vil bli
omklassifisert til resultatet
Ny måling av netto ytelsesbasert pensjonsforpliktelse-/eiendel	14	-129,1	-277,6
Skatt på andre inntekter og kostnader som senere ikke vil bli
omklassifisert til resultatet	10	32,3	69,4
Sum andre inntekter og kostnader som senereikke vil bli
omklassifisert til resultatet		-96,8	-208,2
Andre inntekter og kostnader som senere vil bli omklassifisert
til resultatet
Valutakursdifferanser fra utenlandsk virksomhet		319,8	221,7
Skatt på andre inntekter og kostnader som senere vil bli		-56,1	-41,8
omklassifisert til resultatet	10
Sum andre inntekter og kostnader som senere vil bli
omklassifisert til resultatet		263,7	179,9
Sum andre inntekter og kostander		166,9	-28,3
Totalresultat		4 282,5	6 215,3

Finansiell stilling Gjensidige Forsikring ASA

Millioner kroner	Noter	31.12.2023	31.12.2022	1.1.2022
Eiendeler
Goodwill	12	3 440,4	3 253,7	3 136,0
Andre immaterielle eiendeler	12	627,6	527,6	584,8
Aksjer i datterforetak og tilknyttede foretak	11	5 299,0	4 799,4	3 418,4
Investeringer i tilknyttede foretak	11	118,9	110,0	1 173,5
Eierbenyttet og rett-til-bruk eiendom, anlegg og utstyr	13	1 449,0	1 343,7	1 218,9
Pensjonsmidler	14	181,1	187,4	260,2
Finansielle eiendeler
Rentebærende fordringer på datterforetak	15	296,2	300,5	2 035,4
Finansielle derivater	15	575,4	449,7	695,6
Aksjer og andeler	15	3 397,4	3 722,5	6 433,2
Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning	15	52 156,6	33 283,9	27 797,9
Utlån	15	302,0	15 723,0	15 792,5
Andre fordringer	15, 17	3 644,9	3 187,4	2 760,7
Fordringer innen konsernet	15	106,1	536,5	172,0
Kontanter og kontantekvivalenter	15	2 330,3	2 468,7	1 901,7
Anere eiendeler
Gjenforsikringskontrakter som innehas, som er eiendeler	5	1 606,3	546,5	504,2
Forskuddbetalte kostnader og opptjente, ikke mottatte inntekter		0,8	0,7	8,7
Sum eiendeler		75 532,1	70 441,1	67 893,8

Millioner kroner	Noter	31.12.2023	31.12.2022	1.1.2022
Egenkapital og forpliktelser
Egenkapital
Aksjekapital		999,9	999,9	999,9
Overkurs		1 430,0	1 430,0	1 430,0
Naturskadekapital		2 380,1	2 973,1	2 829,3
Garantiavsetning		942,2	864,2	762,3
Annen egenkapital		13 784,3	13 431,1	11 626,8
Sum egenkapital	18	19 536,5	19 698,3	17 648,4
Forsikringsforpliktelser
Utstedte forsikringskontrakter som er forpliktelser	4, 5	40 205,3	35 951,5	34 937,4
Gjenforsikringskontrakter som innehas, som er
forpliktelser	5	60,8	24,8	13,3
Finansielle forpliktelser
Ansvarlig lån	15, 19	2 898,7	2 397,0	2 396,1
Finansielle derivater	15	398,6	400,7	497,6
Andre finansielle forpliktelser	15, 20	3 327,5	3 041,0	3 077,4
Forpliktelser innen konsernet	11, 15	322,9	370,1	228,6
Andre forpliktelser
Pensjonsforpliktelser	14	762,6	730,4	703,6
Leieforpliktelse	21	1 329,2	1 276,0	1 199,6
Andre avsetninger	20	712,4	525,4	601,2
Avsatt utbytte		4 375,0	4 125,0	3 850,0
Forpliktelser ved periodeskatt	10	976,1	1 317,0	1 456,2
Forpliktelser ved utsatt skatt	10	173,2	168,9	903,1
Andre påløpte kostnader og mottatte, ikke opptjente	20	453,3	415,2	381,4
inntekter
Sum forpliktelser		55 995,6	50 742,8	50 245,4
Sum eiendeler og forpliktelser		75 532,1	70 441,1	67 893,8

Oppstilling av endringer i egenkapital Gjensidige Forsikring ASA

							Ny måling av
							netto ytelses
				Annen innskutt			basert pensjons forpl./-eiendel	Annen opptjent egenkapital	Sum egen kapital
			Egne aksjer Overkurs		Fonds	Valutakurs
Millioner kroner	Aksjekapital			egenkapital	obligasjon	differanser
Egenkapital per 31.12.2021	1 000,0	-0,1	1 430,0	97,3	1 205,2	359,1	-2 251,0	15 810,9	17 651,5
Overgangseffekter 1.1.2022
IFRS 17 Risikojustering								-2 004,7	-2 004,7
IFRS 17 Diskontering								1 722,6	1 722,6
IFRS 17 Tapskontrakter								-65,4	-65,4
IFRS 9 - Finansielel eiendeler								357,3	357,3
Skatt på overgangseffekter og andre effekter								-2,8	-2,8
Fusjon med NEM Forsikring A/S								-10,1	-10,1
Egenkapital per 1.1.2022 inkl. IFRS 17 og IFRS 9 effekter	1 000,0	-0,1	1 430,0	97,3	1 205,2	359,1	-2 251,0	15 807,8	17 648,4

Oppstilling av endringer i egenkapital Gjensidige Forsikring ASA forts.

							Ny måling av
				Annen			netto ytelses basert	Annen
		Egne aksjer	Overkurs	innskutt egenkapital	Fonds obligasjon	Valutakurs differanser	pensjons	opptjent egenkapital	Sum egen kapital
Millioner kroner	Aksjekapital						forpl./-eiendel
1.1.-31.12.2022
Totalresultat
Resultat før andre inntekter og kostnader					48,3			6 195,4	6 243,6
Sum andre inntekter og kostnader				0,7		179,2	-208,2		-28,3
Totalresultat				0,7	48,3	179,2	-208,2	6 195,4	6 215,3
Transaksjoner med eierne av foretaket
Egne aksjer		0,0						-22,3	-22,3
Utbytte								-4 124,8	-4 124,8
Aksjebaserte betalingstransaksjoner som gjøres opp i
egenkapital				23,0					23,0
Fondsobligasjon					0,7			-0,7
Fondsobligasjon - betalte renter					-41,4				-41,4
Sum transaksjoner med eierne av foretaket		0,0		23,0	-40,7			-4 147,8	-4 165,5
Egenkapital per 31.12.2022	1 000,0	-0,1	1 430,0	121,0	1 212,8	538,3	-2 459,2	17 855,4	19 698,3

Oppstilling av endringer i egenkapital Gjensidige Forsikring ASA forts.

							Ny måling av
				Annen			netto ytelses basert	Annen
		Egne aksjer	Overkurs	innskutt	Fonds obligasjon	Valutakurs differanser	pensjons forpl./-eiendel	opptjent egenkapital	Sum egen kapital
Millioner kroner	Aksjekapital			egenkapital
1.1.-31.12.2023
Totalresultat
Resultat før andre inntekter og kostnader					76,1			4 039,5	4 115,6
Sum andre inntekter og kostnader				1,2		262,5	-96,8		166,9
Totalresultat				1,2	76,1	262,5	-96,8	4 039,5	4 282,5
Transaksjoner med eierne av selskapet
Egne aksjer		0,0						-20,7	-20,7
Utbytte								-4 374,9	-4 374,9
Aksjebaserte betalingstransaksjoner som gjøres opp i
egenkapital				22,9					22,9
Fondsobligasjon					0,7			-0,7
Fondsobligasjon - betalte renter					-71,6				-71,6
Sum transaksjoner med eierne av foretaket		0,0		22,9	-70,9			-4 396,3	-4 444,3
Egenkapital per 31.12.2023	1 000,0	-0,1	1 430,0	145,1	1 218,0	800,9	-2 556,0	17 498,6	19 536,5

For nærmere omtale av egenkapitalpostene, se note 18.

Oppstilling av kontantstrøm Gjensidige Forsikring ASA

Millioner kroner	2023	2022
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
Premier som er mottatt for utstedte forsikringskontrakter	33 586,4	30 658,9
Betalinger for inntrufne skader	-23 268,5	-20 334,5
Netto innbetaling/utbetaling vedrørende gjenforsikringskontrakter som innehas	-438,9	-218,3
Netto innbetaling/utbetaling vedrørende verdipapirer	897,9	-2 056,1
Utbetaling til drift, inklusive provisjoner	-4 566,9	-4 317,1
Betalt skatt	-1 930,7	-1 717,2
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter	4 279,3	2 015,7
Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
Netto innbetaling/utbetaling ved kjøp og salg av datterforetak og tilknyttede foretak	-321,5	3 241,4
Netto innbetaling/utbetaling ved kjøp og salg av eierbenyttet eiendom, anlegg og utstyr og immaterielle eiendeler	-279,8	-80,8
Netto innbetaling/utbetaling ved kjøp og salg av kundeporteføljer - immaterielle eiendeler	44,3	5,4
Utbytte fra datterforetak	400,0	150,0
Netto innbetaling/utbetaling av konsernbidrag	-80,0
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter	-236,9	3 316,0

Millioner kroner	2023	2022
Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
Utbetaling av utbytte	-4 124,9	-3 849,8
Netto innbetaling/utbetaling av ansvarlig lån inklusive renter	358,5	-59,3
Netto innbetaling/utbetaling ved annen kortsiktig gjeld	68,9	-67,9
Netto innbetaling/utbetaling av lån fra/til konsernforetak	16,7	9,9
Utbetalinger relatert til konserninterne egenkapitaltransaksjoner	-219,7	-522,6
Netto innbetaling/utbetaling ved salg/kjøp av egne aksjer	-20,7	-22,3
Betaling av leieforpliktelser	-170,5	-160,2
Betaling av renter vedrørende leieforpliktelser	-31,7	-28,8
Betalte renter fondsobligasjoner	-71,6	-41,4
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter	-4 194,9	-4 742,3
Netto kontantstrøm	-152,5	589,4
Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved årets begynnelse	2 468,7	1 875,9
Netto kontantstrøm	-152,5	589,4
Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter	14,1	3,4
Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved årets slutt ¹	2 330,3	2 468,7
¹ Inklusive bundet på skattetrekkskonto	100,8	81,3

Avstemming av endringer i forpliktelser knyttet til finansieringsaktiviteter finnes i note 15.

Noter

1. Generelle regnskapsprinsipper

Denne noten inneholder generelle regnskapsprinsipper som gjelder for alle bestanddeler av regnskapet, både finansielle oppstillinger og noter. Spesifikke regnskapsprinsipper følger sammen med de relevante notene.

RAPPORTERINGSENHET

Gjensidige Forsikring ASA er et børsnotert allmennaksjeselskap hjemmehørende i Norge. Gjensidiges hovedkontor er lokalisert i Schweigaardsgate 21, Oslo, Norge. Konsernregnskapet til Gjensidige Forsikring konsern (Gjensidige) per 31. desember 2023 og for året som helhet består av Gjensidige Forsikring ASA, datterforetak og Gjensidiges andeler i tilknyttede foretak. Aktivitetene i Gjensidige er skadeforsikring og pensjon. Gjensidige driver virksomhet i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Latvia, Litauen og Estland.

Regnskapsprinsippene som benyttes i konsernregnskapet er beskrevet nedenfor. Prinsippene er konsistente i hele Gjensidige.

GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE

Samsvarserklæring

Regnskapet er avlagt i samsvar med IFRS® Accounting Standards som godkjent av EU og tilhørende fortolkningsuttalelser som skal anvendes per 31. desember 2023, norske opplysningskrav som følger av regnskapsloven per 31. desember 2023, samt de ytterligere opplysningskrav som følger av forskrift om årsregnskap for skadeforsikringsforetak (FOR 2015-12-18-1775) gitt med hjemmel i regnskapsloven.

Nye standarder anvendt

Gjensidige har implementert to noen nye standarder med virkning fra 1. januar 2023.

IFRS 9 Finansielle instrumenter

IFRS 9 Finansielle instrumenter trådte i kraft 1. januar 2018. Gjensidige benyttet muligheten til utsettelse av ikrafttredelsesdatoen og implementerte standarden med virkning fra 1. januar 2023, samtidig som IFRS 17 Forsikringskontrakter trådte i kraft. Se note 15 for ytterligere informasjon om regnskapsprinsipper og overgangseffekter.

IFRS 17 Forsikringskontrakter

IFRS 17 Forsikringskontrakter trådte i kraft 1. januar 2023. Se note 5 for ytterligere informasjon om regnskapsprinsipper og overgangseffekter.

Nye standarder og fortolkninger ikke tatt i bruk

Endringer i standarder og fortolkninger utgitt for regnskapsår som begynner etter 1. januar 2023, har ikke blitt anvendt ved utarbeidelsen av dette konsernregnskapet. Basert på våre foreløpige vurderinger vil ikke disse ha vesentlig effekt med den virksomheten foretaket har per i dag, med unntak av forhold omtalt nedenfor.

OECD Pilar 2 - modellregelverk

Gjensidige vil bli omfattet av Pilar 2 regelverket som vil tre i kraft fra 1. januar 2024. Reglene vil i hovedsak gjelde for både multinasjonale og nasjonale konsern med årlig omsetning på 750 millioner euro eller mer. I henhold til regelverket vil konsernet bli pålagt å betale en suppleringsskatt for forskjellen mellom en effektiv skattesats på 15 prosent og den faktiske beskatningen. IASB har vedtatt et midlertidig unntak i IAS 12 som gir fritak fra å innregne utsatt skatt knyttet til de nye reglene. Gjensidige har benyttet seg av disse reglene. For mer informasjon om regelverket og betydningen for Gjensidige henvises det til note 10 Skatt.

Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta

Funksjonell valuta

Funksjonell valuta fastsettes for hvert foretak i Gjensidige, basert på valutaen innenfor det primære økonomiske miljøet der hvert enkelt foretak driver sin virksomhet. Transaksjoner i foretakets regnskap måles i datterforetakets funksjonelle valuta. Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til funksjonell valuta basert på dagskurs på transaksjonstidspunktet. Ved slutten av hver rapporteringsperiode omregnes monetære poster i utenlandsk valuta til sluttkurs, ikke-monetære poster måles til historisk kost omregnet på transaksjonstidspunktet og ikke-monetære poster i utenlandsk valuta som måles til virkelig verdi omregnes til valutakursene som gjaldt på tidspunktet for beregning av virkelig verdi. Valutakursendringer innregnes løpende i resultatet i regnskapsperioden.

Presentasjonsvaluta

Konsernregnskapet presenteres i norske kroner. Morforetaket, de ulike filialene og datterforetakene har henholdsvis norske, svenske og danske kroner, samt euro som funksjonell valuta.

For foretak med annen funksjonell valuta omregnes balanseposter til balansedagens kurs, inkludert merverdier ved overtakelse, og resultatposter til en månedlig gjennomsnittskurs. Valutakursdifferanser innregnes i andre inntekter og kostnader.

Ved tap av kontroll eller betydelig innflytelse blir akkumulerte valutakursdifferanser som er innregnet i andre inntekter og kostnader, knyttet til investering som er henført til kontrollerende eierinteresser, innregnet i resultatet.

Valutagevinster eller -tap på fordringer og gjeld mot en utenlandsk virksomhet, hvor oppgjør verken er planlagt eller sannsynlig i overskuelig fremtid, vurderes som en del av nettoinvesteringen i den utenlandske virksomheten, og innregnes i andre inntekter og kostnader.

Goodwill som oppstår ved oppkjøp av en utenlandsk virksomhet, og virkelig verdi justeringer på balanseført verdi av eiendeler og forpliktelser som oppstår ved oppkjøp av den utenlandske virksomheten, behandles som eiendeler og forpliktelser i den funksjonelle valutaen til den utenlandske virksomheten.

All finansiell informasjon er presentert i norske kroner, med mindre annet er angitt.

Som følge av avrundingsdifferanser kan det være at tall og prosentsatser ikke alltid lar seg summere helt nøyaktig.

KONSOLIDERINGSPRINSIPPER

Datterforetak

Datterforetak er foretak kontrollert av Gjensidige Forsikring. Gjensidige Forsikring kontrollerer et foretak når det er eksponert for, eller har rettigheter til variabel avkastning fra sitt engasjement i foretaket, og har mulighet til å påvirke denne avkastningen gjennom sin makt over foretaket. Datterforetakene inkluderes i konsernregnskapet fra den dagen kontroll oppnås og til den opphører. Dersom konsernet har flertallet av stemmerettighetene i et foretak, er foretaket presumptivt et datterforetak i konsernet. Konsernet vurderer alle relevante fakta og omstendigheter for å evaluere hvorvidt konsernet har kontroll over foretaket det er investert i. Herunder vurderes blant annet eierandel, stemmeandel, eierstruktur og relative styrkeforhold, samt opsjoner kontrollert av konsernet og aksjonæravtaler eller andre avtaler.

Resultatet, samt hver enkelt komponent i andre inntekter og kostnader henføres til konsernet og til ikkekontrollerende eierinteresser, selv om dette medfører underskudd hos de ikke-kontrollerende eierinteressene. Dersom det er nødvendig, justeres datterforetakenes regnskaper slik at de er i tråd med konsernets regnskapsprinsipper.

Transaksjoner eliminert ved konsolidering

Konserninterne mellomværende og transaksjoner, samt urealiserte inntekter og kostnader fra konserninterne transaksjoner, elimineres i konsernregnskapet. Urealiserte gevinster fra transaksjoner med foretak som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden elimineres mot investeringen, i forhold til Gjensidiges eierandel. Urealiserte tap elimineres på samme måte, men kun i den grad det ikke er påviste verdifall.

Virksomhetssammenslutninger

Virksomhetssammenslutninger regnskapsføres etter overtakelsesmetoden. Anskaffelseskost for virksomhetssammenslutningen måles til virkelig verdi på dato for overtakelsen av overtatte eiendeler, pådratte forpliktelser og egenkapitalinstrumenter utstedt av Gjensidige i bytte for kontroll av det overtatte foretaket, og eventuelle kostnader direkte henførbare til virksomhetssammenslutningen.

Merverdiallokeringen ved virksomhetssammenslutningen endres dersom det fremkommer ny informasjon om virkelig verdi gjeldende per dato for overtakelse av kontroll. Allokeringen kan endres inntil 12 måneder etter oppkjøpstidspunktet (dersom merverdiallokeringen som ble gjennomført på oppkjøpstidspunktet var foreløpig). Ikke-kontrollerende eierinteresser beregnes til de ikke-kontrollerende eierinteressenes andel av identifiserbare eiendeler og gjeld eller til virkelig verdi.

Goodwill beregnes som summen av vederlaget og regnskapsført verdi av ikke-kontrollerende eierinteresse og virkelig verdi av tidligere eide eierandeler, med fradrag for nettoverdien av identifiserbare eiendeler og forpliktelser beregnet på overtakelsestidspunktet.

Dersom virkelig verdi av netto eiendeler i virksomhetssammenslutningen overstiger vederlaget (negativ goodwill) inntektsføres differansen umiddelbart på oppkjøpstidspunktet.

KONTANTSTRØMOPPSTILLINGEN

Kontantstrømmer fra driftsaktiviteter presenteres etter den direkte metoden, som gir opplysninger om vesentlige klasser av inn- og utbetalinger.

Operasjonelle aktiviteter er primære aktiviteter innenfor hvert av konsernets virksomhetsområder. Investeringsaktiviteter inkluderer kjøp og salg av eiendeler som ikke er å betrakte som kontantekvivalenter og som ikke inngår i konsernets primæraktiviteter. Finansieringsaktiviteter inkluderer opptak og nedbetaling av lån, samt innhenting og betjening av egenkapital.

Kontantbeholdning og bankinnskudd med forfall mindre enn tre måneder frem i tid fra dato for innregning, regnes som kontanter. Sertifikater og obligasjoner med tilsvarende kort restløpetid klassifiseres ikke som kontantekvivalenter.

INNREGNING AV INNTEKTER

Inntekter består av inntekter knyttet til ulike deler av Gjensidiges virksomhet. Inntekter knyttet til forsikringsvirksomheten beskrives i note 5 Forsikringskontrakter og inntekter knyttet til andre virksomhetsområder beskrives i note 9 Andre inntekter. Nedenfor beskrives netto inntekter knyttet til investeringer.

Netto inntekter fra investeringer

Finansinntekter består av renteinntekter på finansielle investeringer, mottatt utbytte, realiserte gevinster knyttet til finansielle instrumenter og endring i virkelig verdi av finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet. Renteinntekter på finansielle instrumenter som måles til amortisert kost iinnregnes i resultatet ved bruk av effektiv rente-metoden.

Finanskostnader består av rentekostnader på lån, realiserte tap knyttet til finansielle instrumenter, endringer i virkelig verdi av finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet og resultatført verdifall på finansielle eiendeler. Alle lånekostnader vedrørende lån som måles til amortisert kost innregnes i resultatet ved bruk av effektiv rente-metoden.

2. Bruk av estimater

Utarbeidelsen av regnskapet etter IFRS og anvendelse av vedtatte regnskapsprinsipper krever at ledelsen foretar vurderinger, utarbeide estimater og anvender forutsetninger som påvirker balanseført verdi av eiendeler og forpliktelser, inntekter og kostnader. Estimatene og tilhørende forutsetninger er basert på erfaring og andre forhold som vurderes å være forsvarlig ut fra de underliggende forhold. Faktiske tall kan avvike fra disse estimatene. Estimatene og tilhørende forutsetninger gjennomgås regelmessig. Endringer i regnskapsestimater innregnes i den perioden estimatene endres hvis endringen kun påvirker denne perioden, eller både i perioden estimatene endres og i fremtidige perioder dersom endringene påvirker både eksisterende og fremtidige perioder.

Nedenfor omtales vesentlige kilder til estimatusikkerhet som har en betydelig risiko for å resultere i en vesentlig justering av balanseført verdi av forsikringsforpliktelser i løpet av neste regnskapsåret.

SKADEFORSIKRING

Forpliktelser for resterende dekningsperiode (LRC)

Kontantstrømmer for tegningskostnader

For alle bransjer, med unntak av eierskifteforsikring, velger Gjensidige å kostnadsføre kontantstrømmer fra forsikringserverv umiddelbart etter hvert som de påløper. Dette er fordi alle forsikringskontrakter utstedt innenfor disse produktlinjene har en dekningstid på ett år eller mindre. For eierskifteforsikring er tegningskostnadene fordelt over kontraktens dekningsperiode.

Effekten av å velge å kostnadsføre tegningskostnader umiddelbart er å øke forpliktelsen for resterende dekningsperiode og redusere sannsynligheten for ethvert påfølgende tap i kontrakten. Det vil bli en økt belastning på resultatet ved å pådra utgiften, oppveid av en økning i fortjeneste som frigjøres over dekningsperioden.

Tapsbringende grupper

For grupper av kontrakter som er tapsbringende, bestemmes forpliktelse for resterende dekningsperiode basert på estimerte kontantstrømmer for kostnader fratrukket inntekter.

Tidsverdi av penger

Gjensidige har valgt å ikke benytte muligheten til å justere balanseført verdi av forpliktelsen for resterende dekningsperiode for å reflektere tidsverdien av penger.

Forpliktelser for inntrufne skader (LIC)

Forsikringsprodukter er generelt delt inn i to hovedkategorier; produkter med kort eller lang oppgjørsperiode. Oppgjørsperioden er definert som hvor lang tid som går etter at et tap eller skade inntreffer (tapdato) til skaden er meldt og deretter betalt og gjort opp. Korthalede produkter er for eksempel eiendomsforsikring, mens langhalede produkter primært involverer personskader knyttet til motor-, yrkesskade- og annen personforsikring. Usikkerheten i korthalede bransjer er først og fremst knyttet til størrelsen på tapet. For langhalede produkter er risikoen knyttet til at de endelige skadekostnadene må estimeres basert på erfaring og empiri. For enkelte bransjer innen ulykkes- og helseforsikring kan det ta ti til 15 år før alle skader som har oppstått i et kalenderår er meldt til selskapet. I tillegg vil det være mange tilfeller hvor opplysninger som er rapportert i et krav er utilstrekkelige for å beregne en korrekt avsetning. Dette kan skyldes uklarhet rundt årsakssammenheng og usikkerhet om skadelidtes fremtidige arbeidsevne etc. Mange personskadekrav prøves i rettssystemet, og over tid har erstatningsnivået for slike krav økt. Dette vil også ha konsekvenser for krav som har skjedd i tidligere år og som ennå ikke er gjort opp. Risikoen knyttet til avsetninger for bransjer med personskader påvirkes dermed av ytre forhold. For å redusere denne risikoen beregner Gjensidige sitt erstatningsansvar ut fra ulike metoder og følger opp at de registrerte avsetningene knyttet til pågående skadesaker til enhver tid oppdateres basert på gjeldende beregningsregler. Se note 3 og note 5.

Risikojustering

Risikojusteringen for ikke-finansiell risiko (RA) reflekterer kompensasjonen som forsikringsgiveren krever for å bære usikkerheten om beløpet og tidspunktet for kontantstrømmer som oppstår fra ikke-finansiell risiko. Kilder til usikkerheten om beløpet og tidspunktet for kontantstrømmene er knyttet til fastsettelse av LIC, angitt over, og estimeringen av de fremtidige kontantstrømmene; det vil si når erstatningsutbetalingene foregår. Gjensidige benytter et omfattende datamateriale og anerkjente statistiske metoder for å redusere denne usikkerheten.

RA beregnes for hver juridisk enhet i konsernet, og representerer den endelige sannsynlighetsfordelingen for kravets avsetninger. Ultimat risiko velges da regnskapsbalansen viser forpliktelsene som estimert frem til endelig avvikling.

For Gjensidige Forsikring ASA skal den partielle interne modellen (PIM) med egen kalibrering benyttes for å fastsette RA. Persentilen kan utledes fra sannsynlighetsfordelingen for reserverisiko. Forsikringsforetak i konsernet, bortsett fra Gjensidige Forsikring ASA, utvikler egne modeller, basert på Solvens II risikomargin, for å fastsette RA. Beregningen av RA er justert for å følge konsernprinsippet om en persentil på 85 prosent og basert på ultimat risiko.

Diskonteringsrenter

Forsikringskontraktsforpliktelser beregnes ved å neddiskontere forventede fremtidige kontantstrømmer med en risikofri rente (swap-renter), illikviditetspremien er satt lik null. Rentekurven reflekterer forventede fremtidige utbetalinger. Diskonteringseffektene er i hovedsak knyttet til langhalede produkter, som motor trafikkforsikring, yrkesskadeforsikring og annen personforsikring.

Diskonteringsrenter brukt ved diskontering av fremtidige kontantstrømmer er vist i tabellen nedenfor:

	1 år	2 år	3 år	5 år	10 år
NOK	4,50 %	3,85 %	3,66 %	3,41 %	3,32 %
DKK	3,48 %	2,86 %	2,72 %	2,60 %	2,66 %
SEK	3,58 %	2,90 %	2,59 %	2,36 %	2,34 %
EUR	3,47 %	2,81 %	2,56 %	2,43 %	2,50 %

Det er brukt månedlige rentekurver og lineær interpolering. Siste observerbare punkt er 30 år.

3. Risiko og kapitalstyring

For informasjon om styring av forsikringsrisiko og finansiell risiko henvises det til note 3 i konsernregnskapet, som er dekkende for både Gjensidige Forsikring ASA og Gjensidige Forsikring konsern.

4. Forsikringsforpliktelser fordelt på bransje

Millioner kroner	Forpliktelse for gjenværende dekning (LRC)	Forpliktelse for inntrufne skader (LIC)	Utstedte forsikrings kontrakter som er forpliktelser
Forsikring mot utgifter til medisinsk behandling	217,1	404,4	621,4
Forsikring mot inntektstap	280,1	3 738,9	4 019,0
Yrkesskadeforsikring	311,0	8 469,5	8 780,5
Motorvognforsikring - trafikk	421,3	3 599,0	4 020,3
Motorvognforsikring - øvrig	1 286,3	1 431,1	2 717,4
Sjøforsikring, transportforsikring og luftfartforsikring	33,7	193,7	227,4
Forsikring mot brann og annen skade på eiendom	2 603,6	7 878,8	10 482,3
Ansvarsforsikring	949,9	1 997,0	2 947,0
Assistanseforsikring	696,9	2 613,4	3 310,3
Forsikring mot diverse økonomiske tap	209,9	390,7	600,6
Helseforsikring	214,2	1 952,6	2 166,8
Helseforsikringsforpliktelser		57,8	57,8
Øvrige skadeforsikringsforpliktelser	1,8	252,6	254,4
Sum	7 225,8	32 979,5	40 205,3

5. Forsikringskontrakter

REGNSKAPSPRINSIPPER FOR FORSIKRINGSKONTRAKTER

IFRS 17 etablerer prinsipper for innregning, måling, presentasjon og opplysninger av utstedte forsikringskontrakter og trådte i kraft 1. januar 2023. Sammenligningstall er omarbeidet. En forsikringskontrakt defineres som en kontrakt der den ene parten (utstederen) påtar seg en betydelig forsikringsrisiko fra en annen part (forsikringstakeren) ved å samtykke i å betale erstatning til forsikringstakeren dersom en angitt usikker fremtidlig hendelse inntreffer. Forsikringsrisiko angis som all risiko, unntatt finansiell risiko, som overføres fra innehaveren av en kontrakt til utstederen. En kontrakt som utsetter utsteder for finansiell risiko uten betydelig forsikringsrisiko, er ikke en forsikringskontrakt. Mange forsikringskontrakter består av ulike rettigheter og plikter. Standarden krever at enkelte komponenter skal dekomponeres fra forsikringskontakten, dette gjelder noen innebygde derivater, distinkte investeringskomponenter og distinkte tjenestekomponenter.

Ved førstegangsinnregning vil forsikringskontrakter innregnes til en risikojustert nåverdi av fremtidige kontantstrømmer pluss et beløp som representerer det uopptjente overskuddet i gruppen av kontrakter (den kontraktsregulerte tjenestemarginen). Dette omtales som GMM (General Measurement Model). Dersom en gruppe av kontrakter er eller blir tapsbringende, vil tapet innregnes umiddelbart. Test for tapsbringende kontrakter utføres på et granulært nivå, for å sikre at gruppen av kontrakter er homogen og at lønnsomme kontrakter ikke subsidierer tapsbringende kontrakter. For lønnsomme kontrakter er inntjeningen basert på opptjente tjenester.

Gjensidige kan forenkle målingen ved å bruke premiefordelingsmetoden (PAA) dersom foretaket forventer at en slik forenkling gir et mål på forpliktelsen for resterende dekning som ikke vil avvike vesentlig fra målingen som ville blitt resultatet ved å anvende GMM beskrevet ovenfor, eller hvis dekningsperioden for hver kontrakt i konsernet er ett år eller mindre.

Utstedte forsikringskontrakter som er forpliktelser består av forpliktelser for resterende dekningsperiode (LRC) og forpliktelser for inntrufne skader (LIC) (krav som allerede er oppstått). LRC representerer forpliktelser for gjenværende periode, og LIC representerer en diskontert verdi av oppståtte skader inkludert en risikojustering.

Gjenforsikringskontrakter som innehas, som er eiendeler består av eiendeler for resterende dekningsperiode (ARC) og eiendeler for inntrufne skader (AIC) (reassurandørenes andel av skader som allerede er oppstått). Gjenforsikringskontrakter for skadeforsikring måles etter PAA og for pensjon etter GMM. Gjenforsikringskontrakter presenteres adskilt fra utstedte forsrikingskontrakter. Alle forsikringsfinansinnteker eller -kostnader presenteres i resultatet.

Forsikringsforpliktelsene under IFRS 17 skal baseres på forventede kontantstrømmer, og overskuddsreserver utover det som forventes kan ikke være en del av beste estimat. Gjensidige har regnskapsført overskuddsreserver i 2022 som ikke er i samsvar med IFRS 17. Dette beløpet er derfor justert for i foreløpig åpningsbalanse 1. januar 2022.

SKADEFORSIKRING

Porteføljer av forsikringskontrakter

Gjensidige har forsikringskontrakter innenfor ulike produkter og segmenter. For å bestemme riktig aggregeringsnivå, tas følgende elementer i betraktning:

• Hvor beslutninger tas, som i hovedsak er sammenfallende med Gjensidiges segmentstruktur
• På hvilket nivå produkter med tilsvarende risiko er aggregert, innen de enkelte segmentene

Gruppering av kontrakter/tapskontrakter

Alle forsikringskontrakter er tegnet etter godkjent tariff eller ved underwriting. Alle premier settes slik at det er forventet overskudd, og ingen kontrakter forventes å være tapsbringende ved førstegangsinnregning. Det faktiske utfallet vil kunne være forskjellig for enkelte kontrakter, men Gjensidige vil følge det faktiske utfallet svært tett for alle kontrakter, og om nødvendig endre premien for ikke å la noen kontrakt bli tapsbringende over tid.

Siden premien betales på forskudd, innenfor forsikringsperioden på normalt ett år, gjøres målingen av en gruppe forsikringskontrakter med hensyn til kontroll av tapsbringende kontrakter ved å se på forventet combined ratio, justert for risikojustering og eventuelt for avviklet tapsavsetning.

Følgelig vil Gjensidige for hver portefølje ha følgende grupper med kontrakter:

• Ingen betydelig risiko for å bli tapsbringende
• Kontrakter som er tapsbringende ved førstegangsinnregning

De lønnsomme og tapsbringende kontraktene vil bli delt inn i grupper basert på året kontrakten er utstedt. Dette er en løpende vurdering og dermed vil også kontrakter som ikke er tapsbringende ved førstegangsinnregning bli vurdert på nytt gjennom dekningsperioden.

Innregning

Innregning skjer ved nytegning/fornyelse for den enkelte kontrakt eller dekning når dekningsperioden trer i kraft, uavhengig av når innbetaling kommer. Forsikringsinntekter inntektsføres i takt med dekningsperioden.

Målemetode

For skadeforsikringskontraktene har Gjensidige valgt å benytte PAA. De fleste av Gjensidiges kontrakter har en dekningsperiode på ett år eller mindre. For kontraktene der dekningsperioden er over ett år, har Gjensidige beregnet at forpliktelsen for resterende dekning ikke vil avvike vesentlig fra den forpliktelsen man ville kommet frem til ved å anvende den generelle målemodellen kalt GMM, og derfor vil PAA også benyttes for disse kontraktene.

Ved bruk av PAA vil Gjensidige måle balanseført verdi av LRC ved førstegangsinnregning som premier mottatt ved førstegangsinnregning. LRC diskonteres ikke. Salgskostnader kostnadsføres løpende.

Ved slutten av hver etterfølgende rapporteringsperiode er balanseført verdi av LRC balanseført verdi ved begynnelsen av perioden pluss mottatte premier i perioden, minus beløpet som er innregnet som forsikringsinntekter for tjenester levert i den perioden. LRC tilsvarer avsetningen for uopptjent premie fratrukket premiefordringer.

Ved slutten av hver etterfølgende rapporteringsperiode måles den balanseførte verdien av LIC, som omfatter oppfyllelseskontantstrømmene knyttet til tidligere tjenester, i henhold til nåverdien av fremtidige utbetalinger for påløpte krav og erstatningskostnader, og en risikojustering. Fremtidige utbetalinger er estimert basert på historisk betalingsmønster.

Ved måling av andre påløpte kostnader til forsikringstjenester skal kostnader som ikke er direkte henførbare ekskluderes fra kontantstrømmer for oppfyllelse. I Gjensidige er kostnader knyttet til opplæring av nyansatt personell innen salg og distribusjon og enkelte kostnader knyttet til nye produkter indirekte og vil bli klassifisert som andre kostnader i motsetning til andre påløpte kostnader til forsikringstjenester.

Diskontering

En stor del av LIC har en betalingsstrøm som strekker seg over en periode på flere år. Gjensidige har derfor besluttet å diskontere LIC for alle produkter. Som diskonteringsrente benyttes swap-renter. Swap-rentene har en varighet på inntil 30 år og er en relativt god sikring. Swaprentene, per valuta, oppfyller kravet til rentekurve i IFRS 17.

For LRC mottas det meste av premiene samme år som dekningen gis. I tillegg betales en betydelig del av premien månedlig eller kvartalsvis. Dette betyr at den finansielle komponenten i LRC er svært begrenset, og diskontering av LRC gjøres derfor ikke.

Risikojustering

Risikojusteringen representerer kompensasjonen et foretak krever for å ta høyde for usikkerhet i beløp og tidspunkt for kontantstrømmene som oppstår fra ikke-finansiell risiko etter hvert som enheten oppfyller forsikringskontraktene. Det er valgt en persentiltilnærming der risikojustering for hver juridisk enhet i konsernet representerer 85 prosent-persentilen i den endelige sannsynlighetsfordelingen for erstatningsavsetningene.

Persentilen på 85 prosent er i tråd med Gjensidiges kapitalkostnad frem til endelig avvikling av erstatningsavsetningen. Risiko til endelig avvikling av avsetningene er valgt fordi regnskapsbalansen viser forpliktelsene beregnet frem til endelig avvikling.

For Gjensidige Forsikring ASA benyttes en partiell internmodell (PIM) med egen kalibrering for å beregne risikojusteringen. Persentilen kan bli utledet fra sannsynlighetsfordelingen for reserverisiko.

Øvrige forsikringsselskaper i konsernet benytter egne modeller for å fastsette risikojusteringen. Disse modellene er basert på beregningen av risikomargin i henhold til Solvens II-prinsipper. Risikojusteringen følger konsernprinsippet og representerer 85 prosent-persentilen basert på risiko til endelig avvikling av avsetningene.

Persentilen på 85 prosent frem til endelig avvikling tilsvarer et nivå på 95 prosent for ett-årsrisikoen.

Endringer i risikojusteringen for ikke-finansiell risiko deles opp i en forsikringstjenestekomponent og en forsikringsfinansieringskomponent. Endringer i diskonteringsrente inngår i forsikringsfinansieringskomponenten, mens øvrige endringer inngår i forsikringstjenestekomponenten.

Overgang

Den retrospektive tilnærmingen har blitt brukt for alle skadeforsikringskontrakter, fra og med innregning av kontaktene. Se oppstilling av endringer i egenkapital for effekter på egenkapitalen 1. januar 2022.

OVERSIKT OVER FORSIKRINGS- OG GJENFORSIKRINGSKONTRAKTER

	2023				2022
Millioner kroner	Eiendeler	Forpliktelser	Netto	Eiendeler	Forpliktelser	Netto
Utstedte forsikringskontrakter		40 205,3	40 205,3		35 951,5	35 951,5
Gjenforsikringskontrakter som innehas	1 606,3	60,8	-1 535,2	546,5	24,8	-521,7

AVSTEMMING AV FORSIKRINGS- OG GJENFORSIKRINGSKONTRAKTER FORDELT PÅ RESTERENDE DEKNINGSPERIODE OG INNTRUFNE SKADER

	Forpliktelse for resterende dekningsperiode (LRC)		Forpliktelse for inntrufne skader (LIC)
			Tidsverdi av fremtidige
Millioner kroner	Uten tapskontrakter	Tapskontrakter	kontantstrømmer	Risikojustering	Sum
Utstedte forsikringskontrakter 1.1.23	6 479,3	57,6	27 402,4	2 012,2	35 951,4
Ny portefølje og virksomhetssammenslutning	162,6		181,6	17,5	361,8
Forsikringsinntekter	-34 520,5				-34 520,5
Inntrufne skader			25 930,8	720,1	26 650,9
Andre påløpte kostnader for forsikringstjenester			4 733,9		4 733,9
Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader			-347,2	-709,4	-1 056,5
Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter		30,9			30,9
Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader			981,1	62,3	1 043,3
Sum endring i resultatregnskapet	-34 520,5	30,9	31 298,5	73,0	-3 118,0
Forsikringsinntekter mottatt	34 699,6				34 699,6
Erstaningskostnader betalt			-23 925,9		-23 925,9
Driftskostnader betalt			-4 733,9		-4 733,9
Sum kontantstrøm	34 699,6		-28 659,8		6 039,8
Valutakursdifferanser	314,5	1,8	598,1	55,8	970,3
Utstedte forsikringskontrakter 31.12.23	7 135,5	90,3	30 820,9	2 158,5	40 205,2

	Forpliktelse for resterende dekningsperiode (LRC)		Forpliktelse for inntrufne skader (LIC)
			Tidsverdi av fremtidige		Sum
Millioner kroner	Uten tapskontrakter	Tapskontrakter	kontantstrømmer	Risikojustering
Utstedte forsikringskontrakter 1.1.22	6 139,7	65,4	26 698,2	2 034,1	34 937,4
Ny portefølje og virksomhetssammenslutning	1,6		38,1		39,7
Forsikringsinntekter	-30 943,8				-30 943,8
Inntrufne skader			21 300,4	593,6	21 894,0
Andre påløpte kostnader for forsikringstjenester			3 899,7		3 899,7
Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader			-227,7	-627,2	-854,9
Endringer som gjelder fremtidige tjenester - tapsbringende kontrakter		-8,2			-8,2
Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader			-868,7		-868,7
Sum endring i resultatregnskapet	-30 943,8	-8,2	24 103,7	-33,6	-6 881,9
Premier mottatt	31 188,5				31 188,5
Skader betalt			-19 823,7		-19 823,7
Driftskostnader betalt			-3 899,7		-3 899,7
Sum kontantstrøm	31 188,5		-23 723,4		7 465,1
Valutakursdifferanser	93,3	0,4	285,7	11,7	391,1
Utstedte forsikringskontrakter 31.12.22	6 479,3	57,6	27 402,4	2 012,2	35 951,4

		Eiendel for resterende dekningsperiode (ARC)		Eiendel for inntrufne skader (AIC)
Millioner kroner			Tidsverdi av fremtidige		Sum
	Uten tapskontrakter	Tapskontrakter	kontantstrømmer	Risikojustering
Gjenforsikringskontrakter som innehas 1.1.23	-29,4		514,3	36,8	521,7
Ny portefølje og virksomhetssammenslutning	-9,6		62,1	7,8	60,3
Gjenforsikringspremier	-752,4				-752,4
Inntrufne skader tilbakebetalt fra gjenforsikring			1 016,3	60,0	1 076,3
Andre påløpte kostnader fra gjenforsikring			3,3		3,3
Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader fra gjenforsikring			91,9	-9,6	82,3
Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader			-2,6		-2,6
Sum endring i resultatregnskapet	-752,4		1 108,9	50,4	406,9
Gjenforsikringspremier betalt	744,4				744,4
Erstaningskostnader tilbakebetalt fra gjenforsikring			-245,9		-245,9
Driftskostnader gjenforsikring betalt			-3,3		-3,3
Sum kontantstrøm	744,4		-249,1		495,2
Valutakursdifferanser	30,1		30,7	0,6	61,4
Gjenforsikringskontrakter som innehas 31.12.23	-17,0		1 467,0	95,6	1 545,6

		Eiendel for resterende dekningsperiode (ARC)		Eiendel for inntrufne skader (AIC)
Millioner kroner			Tidsverdi av fremtidige		Sum
	Uten tapskontrakter	Tapskontrakter	kontantstrømmer	Risikojustering
Gjenforsikringskontrakter som innehas 1.1.22	19,8		440,4	29,3	489,5
Ny portefølje og virksomhetssammenslutning	6,3		-0,6		5,6
Gjenforsikringspremier	-672,7				-672,7
Inntrufne skader tilbakebetalt fra gjenforsikring			233,4	-23,2	210,2
Andre påløpte kostnader fra gjenforsikring			23,8		23,8
Endringer knyttet til tidligere tjenester - inntrufne skader fra gjenforsikring			5,2	30,9	36,1
Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader			1,0		1,0
Sum endring i resultatregnskapet	-672,7		263,4	7,6	-401,7
Gjenforsikringspremier betalt	625,7				625,7
Skader tilbakebetalt fra gjenforsikring			-146,3		-146,3
Driftskostnader gjenforsikring betalt / tilbakebetalt			-23,8		-23,8
Sum kontantstrøm	625,7		-170,1		455,6
Valutakursdifferanser	-8,4		-18,8	-0,2	-27,3
Gjenforsikringskontrakter som innehas 31.12.22	-29,4		514,3	36,8	521,7

6. Kostnader

Millioner kroner	2023	2022
Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester	4 733,9	3 899,7
Andre kostnader	189,3	221,1
Sum kostnader	4923,1	4 120,8

Spesifikasjon

Sum kostnader	4 923,1	4 120,8
Øvrige kostnader	947,5	780,3
Kostnader allokert til inntrufne skader og finans	-2 400,0	-2 028,9
Provisjonskostnader	563,4	438,8
Juridisk og annen bistand	122,0	102,7
IKT-kostnader	1 447,9	1 152,2
Lønns- og personalkostnader	3 928,4	3 369,7
Avskrivning og verdiendringer (note 12 og note 13) eksl. avskrivning eiendommer	313,8	306,0

Øvrige spesifikasjoner

Lønns- og personalkostnader

Sum godtgjørelse til revisor (inkl. mva)	9,2	7,1
Andre tjenester	1,0	1,5
Attestasjonstjenester	0,3	0,6
Lovpålagt revisjon	7,9	5,0
Godtgjørelse til revisor (inkl. mva.)
Sum lønns- og personalkostnader	3 928,4	3 369,7
Aksjebasert betaling (note 24)	26,0	26,0
Pensjonskostnader (note 14)	398,0	350,1
Arbeidsgiveravgift	635,4	565,5
Lønn	2 869,0	2 428,1

7. Godtgjørelse til ledelsen og styret

Gjennomsnittlig antall ansatte i foretaket var 3 185 (2 956).

LEDENDE ANSATTE

Godtgjørelse til ledende ansatte er opplyst i tabellen nedenfor. Godtgjørelsesrapporten for 2023 finnes på Foretaksstyring – Gjensidige.com.

Tusen kroner	2023	2022
Kortsiktige ytelser til ansatte	50 261,8	49 085,1
Pensjonsytelser	6 317,9	6 196,4
Andre langsiktige ytelser
Sluttvederlag
Aksjebasert betaling 1	6 657,8	6 230,2
Sum	63 237,5	61 511,7

¹ Se note 24 Aksjebasert betaling for ytterligere informasjon.

8. Netto inntekter fra investeringer

Millioner kroner	2023	2022
Netto inntekter og kostnader fra investeringer i datterforetak, tilknyttede
foretak og felleskontrollert virksomhet
Netto inntekter fra datterforetak		400,0
Netto gevinster og tap ved realisasjon av datterforetak, tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet	-13,1	3 943,1
Nedskrivning av investeringer i datterforetak og felleskontrollert virksomhet	-4,6	-900,7
Sum netto inntekter kostnader fra investeringer i datterforetak, tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet	-17,7	3 442,4
Netto inntekter og kostnader fra eiendom
Netto gevinster og tap ved realisasjon av eierbenyttede eiendommer		2,7
Sum netto inntekter og kostnader fra eiendom		2,7
Netto inntekter og kostnader fra finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, obligatorisk
Aksjer og andeler
Utbytteinntekter	22,1	17,5
Urealiserte gevinster og tap fra aksjer og andeler	98,1	-976,6
Netto gevinster og tap ved realisasjon av aksjer og andeler	250,7	588,7
Sum netto inntekter og kostnader fra aksjer og andeler	370,9	-370,4
Derivater
Netto renteinntekter og -kostnader fra derivater	-20,7	-37,7
Urealiserte gevinster og tap fra derivater	217,7	-156,0
Netto gevinster og tap ved realisasjon av derivater	-440,9	-652,1
Sum netto inntekter og kostnader fra derivater	-243,9	-845,8
Sum netto inntekter og kostnader fra finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, obligatorisk	127,0	-1 216,2

Millioner kroner	2023	2022
Netto inntekter og kostnader fra finansielle eiendeler til virkelig verdi over
resultatet, øremerket ved førstegangsinnregning
Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning
Netto renteinntekter og -kostnader fra obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning	2 038,2	337,8
Urealiserte gevinster og tap fra obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning	202,5	-2 374,6
Realiserte gevinster og tap fra obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning	134,4	-59,7
Sum netto inntekter og kostnader fra obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning	2 375,1	-2 096,5
Netto inntekter og kostnader fra utlån og fordringer
Netto renteinntekter og -kostnader fra utlån og fordringer	79,7	593,9
Netto gevinster og tap fra utlån og andre fordringer	-0,1	4,7
Netto gevinster og tap fra valutaomregning av utlån og andre fordringer	59,3	139,3
Sum netto inntekter og kostnader fra utlån og fordringer	139,0	737,8
Sum netto inntekter og kostnader fra finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, øremerket ved førstegangsinnregning	2 514,0	-1 358,7
Sum netto inntekter og kostnader fra finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet	2 641,0	-2 574,9
Netto inntekter og kostnader fra finansielle forpliktelser målt til amortisert kost
Rentekostnader fra ansvarlig lån	-143,1	-74,2
Sum netto inntekter og kostnader fra finansielle forpliktelser målt til amortisert kost	-143,1	-74,2
Netto andre finansinntekter og -kostnader 1	-174,0	51,2
Valutakursdifferanser	5,7	37,9
Sum netto inntekter fra investeringer	2 311,9	885,1

¹ Netto andre finansinntekter og -kostnader inkluderer finansinntekter og -kostnader som ikke er henførbare til enkeltklasser av finansielle eiendeler eller forpliktelser, samt finansielle administrasjonskostnader.

9. Andre inntekter

REGNSKAPSPRINSIPP FOR ANDRE INNTEKTER

IFRS 15 Driftsinntekter fra kontrakter med kunder etablerer et teoretisk rammeverk for innregning og måling av Gjensidiges inntekter ved salg av varer og tjenester som ikke omfattes av IFRS 17 Forsikringskontrakter. Inntektsføringstidspunkt bestemmes gjennom en femstegsmodell hvor hovedpunktene er identifisering av en kundekontrakt, identifisering av separate leveringsforpliktelser, fastsettelse av transaksjonspris, allokering av transaksjonsprisen på separate leveringsforpliktelser og inntektsføring ved oppfyllelse av leveringsforpliktelsene. Med innregning menes når et beløp skal tas til inntekt og med måling hvor mye som skal inntektsføres. Et foretak oppfyller en leveringsforpliktelse ved å overføre kontroll av den avtalte varen eller tjenesten til kunden, og inntekt blir inntektsført på tidspunktet for oppfyllelse av leveringsforpliktelsen.

ANDRE INNTEKTER I GJENSIDIGE

Gjensidige mottar inntekter i forbindelse med salg av varer og tjenester av skadeforebyggende art. Disse inntektene klassifiseres som Andre inntekter.

Millioner kroner	2023	2022
Salgsinntekter	4,9	2,5
Sum andre inntekter	4,9	2,5

10. Skatt

REGNSKAPSPRINSIPPER FOR SKATT

Skattekostnad

Skattekostnad består av summen av periodeskatt og utsatt skatt.

Periodeskatt

Periodeskatt er betalbar skatt på skattepliktig inntekt for året, basert på skattesatser som var vedtatt eller i hovedsak vedtatt på rapporteringstidspunktet, og eventuelle endringer i beregnet periodeskatt for tidligere år.

Utsatt skatt

Utsatt skatt beregnes på bakgrunn av forskjeller mellom balanseførte verdier og skattemessige verdier av eiendeler og forpliktelser på rapporteringstidspunktet. Forpliktelser ved utsatt skatt innregnes for alle skatteøkende midlertidige forskjeller. Eiendeler ved utsatt skatt innregnes for alle skattereduserende midlertidige forskjeller i den grad det er sannsynlig at det oppstår fremtidige skattepliktige inntekter som de skattereduserende midlertidige forskjellene kan utnyttes mot. Dersom utsatt skatt oppstår i forbindelse med førstegangsinnregning av en forpliktelse eller eiendel overtatt i en transaksjon som ikke er en virksomhetssammenslutning, og den ikke påvirker det finansielle eller skattepliktige resultatet på transaksjonstidspunktet, blir den ikke innregnet.

Forpliktelser ved utsatt skatt innregnes for midlertidige forskjeller som følge av investeringer i datterforetak og tilknyttede foretak, unntatt i de tilfeller hvor Gjensidige er i stand til å kontrollere reversering av

midlertidige forskjeller, og det er sannsynlig at den midlertidige forskjellen ikke vil reverseres i overskuelig fremtid. Eiendeler ved utsatt skatt som oppstår fra skattereduserende midlertidige forskjeller ved slike investeringer innregnes kun i den grad det er sannsynlig at det vil være tilstrekkelig skattepliktig inntekt til å utnytte fordelen av den midlertidige forskjellen, og de er forventet å reversere i overskuelig fremtid.

Forpliktelser ved utsatt skatt og eiendeler ved utsatt skatt nettoføres når det foreligger en juridisk rett til å motregne slike eiendeler/forpliktelser, og når forpliktelser ved utsatt skatt/eiendeler ved utsatt skatt tilhører det samme skatteregimet. Motregning gjøres kun der utsatt skattefordel kan utnyttes ved å gi konsernbidrag.

Innregning

Periodeskatt og utsatt skatt innregnes som kostnad eller inntekt i resultatregnskapet, med unntak av utsatt skatt på poster som er innregnet i andre inntekter og kostnader, hvor skatten da innregnes i andre inntekter og kostnader, eller i de tilfeller hvor den oppstår som følge av en virksomhetssammenslutning. Ved virksomhetssammenslutninger beregnes utsatt skatt på differansen mellom virkelig verdi av eiendeler og forpliktelser overtatt i virksomhetssammenslutning og deres balanseførte verdi. Goodwill innregnes netto uten avsetning for utsatt skatt.

SKATT I GJENSIDIGE

I forbindelse med omdanning av Gjensidige Forsikring BA til ASA i 2010, ga Finansdepartementet samtykke til at Gjensidige Forsikring på nærmere vilkår ble fritatt for den skattemessige gevinstbeskatningen ved overføring av virksomheten til det nystiftede allmennaksjeselskapet. Konsekvensene av skattelempevedtaket slik de er beregnet av selskapet, er innarbeidet i skattekostnaden og skatteforpliktelsene fra fjerde kvartal 2010. Skattelempevedtaket innebærer økt kompleksitet relatert til skattemessig gevinstberegning for de eiendeler og forpliktelser som ble overført, noe som medfører en økt usikkerhet for skattekostnaden og skatteforpliktelsene frem til alle effekter er sluttvurdert av skattemyndighetene.

Nevnte skattelempevedtak innebærer i hovedsak at økt skattemessig gevinst ved realisasjon av Gjensidigestiftelsens aksjer i Gjensidige, gir økt skattemessig avskrivningsgrunnlag i Gjensidige og dermed redusert betalbar skatt. I februar 2015 mottok Gjensidige et kontorvedtak fra Sentralskattekontoret for storbedrifter i forbindelse med skattemessig gevinstberegning av omdanningen av Gjensidige Forsikring fra BA til ASA i 2010. Vedtaket innebar økt avskrivningsgrunnlag og dermed redusert betalbar skatt for 2010 og påfølgende år for Gjensidiges del. Gjensidigestiftelsen mottok tilsvarende vedtak, og påklaget med begrunnelse om at det ikke var grunnlag for endring og at skattekontoret hadde lagt til grunn feil verdiansettelse i sitt vedtak. Gjensidige sluttet seg til klagen.

Klagen ble behandlet i Skatteklagenemnda den 27. januar 2020, og ble ikke tatt til følge. Nemndsvedtaket innebærer for Gjensidiges del en reduksjon av betalbar skatt for 2010 med 42,4 millioner kroner. Legges det forhøyede avskrivningsgrunnlaget i vedtaket til grunn for de påfølgende år, gir dette en ytterligere reduksjon i betalbar skatt med om lag 140 millioner kroner.

Gjensidigestiftelsen anla søksmål mot Staten v/Skatteetaten for å få endret sitt klagenemndsvedtak. Gjensidige støttet Gjensidigestiftelsens syn, men tok ikke del i søksmålet. For Gjensidige medfører dette at Skatteklagenemndas vedtak har endelig virkning for 2010. Reduksjonen i betalbar skatt for 2010 ble følgelig inntektsført med 42,4 millioner kroner pluss renter i regnskapet for 2020. Dom i nevnte sak ble avsagt 20.

august 2021 og er rettskraftig. I dommen vinner Gjensidigestiftelsen frem med sitt syn og den opprinnelige gevinstberegningen blir dermed stående for stiftelsens del. For årene etter 2010 vil utfallet av nevnte sak også kunne ha betydning for Gjensidige, selv om Gjensidige ikke var part i saken. Gjensidige avventer skattekontorets endelige fastsetting for disse årene.

Gjensidige har foreløpig ikke innregnet en reduksjon av betalbar skatt for årene 2011-2023 i regnskapet.

OECD Pilar 2 - modellregelverk

Den 23. mai 2023 kom International Accounting Standards Board med reglene for den internasjonale skattereformen; Pilar 2 regelverket - endringer i IAS 12. Endringene klargjør at IAS 12 gjelder for inntektsskatt som oppstår fra skattelovgivningen som er vedtatt eller i hovedsak vedtatt for å implementere Pilar 2 modell reglene publisert av OECD, inkludert skattelovgivningen som implementerer nasjonale minimums suppleringsskatter.

Endringene i IAS 12 Inntektsskatt, introduserer et obligatorisk midlertidig unntak for innregning og noteopplysninger av utsatt skatt som følge av implementeringen av OECD's Pilar 2 modell regler. Unntaket gjelder retrospektivt og umiddelbart som følge av endringen. Gjensidige har benyttet seg av unntaket for innregning og noteopplysninger knyttet til utsatt skatt og forpliktelser relatert til Pilar 2 inntektsskatt.

Pilar 2 lovgivningen er vedtatt eller innholdsmessig vedtatt i jurisdiksjoner som Gjensidige opererer. Regelverket vil være gjeldende for Gjensidiges regnskapsår som starter 1. januar 2024. Gjensidige har foretatt en vurdering av potensiell eksponering mot Pilar 2 Inntektsskatt. Denne vurderingen er basert på siste tilgjengelig finansiell informasjon om virksomhetene i Gjensidige. Basert på vurderinger som er utført, er Pilar 2 effektiv skattesats i alle jurisdiksjoner som konsernet opererer over 15 prosent. Gjensidige forventer derfor ikke en potensiell eksponering mot Pilar 2 suppleringsskatt. På grunn av kompleksiteten i anvendelsen av regelverket og beregningene av Pilar 2 inntektsskatten er det knyttet usikkerhet til beregningene som er foretatt

Millioner kroner	2023	2022
Spesifikasjon av skattekostnad
Betalbar skatt	-1 279,3	-1 561,6
Korreksjon tidligere år	-117,2	-0,7
Endring utsatt skatt	-37,0	667,0
Sum skattekostnad	-1 433,4	-895,3
Forpliktelser ved utsatt skatt og eiendeler ved utsatt skatt
Skatteøkende midlertidige forskjeller
Eiendom, anlegg og utstyr og immaterielle eiendeler	1 920,7	1 605,6
Gevinst- og tapskonto	25,0	31,2
Konto for utsatt inntektsføring av forsikringstekniske avsetninger
inkludert sikkerhetsavsetning	1 923,9	2 333,5
Sum skatteøkende midlertidige forskjeller	3 869,6	3 970,3
Skattereduserende midlertidige forskjeller
Utlån og fordringer	-75,7	-880,3
Aksjer, obligasjoner og øvrige verdipapirer	-830,0	-816,1
Forsikring- og gjenforsikringskontrakter	-952,1	-568,7
Avsetninger for forpliktelser	-712,4	-525,4
Netto pensjonsforpliktelser	-581,5	-492,4
Sum skattereduserende midlertidige forskjeller	-3 151,6	-3 282,9
Netto midlertidige forskjeller	718,1	687,4
Forpliktelser ved utsatt skatt	173,2	168,9
Avstemming av skattekostnad
Resultat før skattekostnad	5 549,1	7 139,0
Beregnet skatt av resultat før skattekostnad (25 %)	-1 387,3	-1 784,8
Skatteeffekten av
Mottatt utbytte	5,5	104,6
Skattefrie inntekter og kostnader	55,8	769,8
Renter på fondsobligasjoner	19,0	20,5
Endring i skattesats for utsatt skatt i Danmark	-10,5	-1,7
Ulike skattesatser skattesats	1,1	-3,0
Korreksjon tidligere år	-117,2	-0,7
Sum skattekostnad	-1 433,4	-895,3
Effektiv skattesats	25,8 %	12,5 %

Millioner kroner	2023	2022
Endring i utsatt skatt
Forpliktelser ved utsatt skatt per 1. januar	168,9	855,3
Endring utsatt skatt innregnet i resultatet	37,0	-667,0
Endring utsatt skatt innregnet i andre inntekter og kostnader
Pensjoner	-32,3	-69,4
Valutakursdifferanse	-0,3	0,7
Endring utsatt skatt innregnet direkte i balansen
Endringer knyttet til fusjon av NEM Forsikring A/S		49,2
Netto forpliktelser ved utsatt skatt per 31. desember	173,2	168,9
Skatt innregnet i andre inntekter og kostnader
Utsatt skatt pensjoner	32,3	69,4
Betalbar skatt på omregningsdifferanser	-56,1	-41,8
Sum skatt innregnet i andre inntekter og kostnader	-23,8	27,6

11. Aksjer i datterforetak og tilknyttede foretak

REGNSKAPSPRINSIPPER DATTERFORETAK OG TILKNYTTEDE FORETAK

Datterforetak er foretak der morforetaket har kontroll, og dermed bestemmende innflytelse på enhetens finansielle og operasjonelle strategi, normalt ved å eie mer enn halvparten av den stemmeberettigede kapitalen. Tilknyttede foretak er foretak hvor Gjensidige har betydelig innflytelse, men ikke kontroll eller felles kontroll, over den finansielle og operasjonelle styringen. Normalt vil dette foreligge når Gjensidige har mellom 20 og 50 prosent av stemmerettene i et annet foretak.

Kostmetoden brukes som prinsipp for investeringer i datterforetak og tilknyttede foretak i selskapsregnskapet. Kostprisen økes når midler tilføres ved kapitalutvidelse, eller når det gis konsernbidrag til datterforetak. Mottatte utdelinger innregnes i resultatregnskapet i utgangspunktet som inntekt. Utdelinger som overstiger andel av opptjent egenkapital etter kjøpet føres som reduksjon av kostprisen. Utbytte/konsernbidrag fra datterforetak innregnes det samme året som datterforetaket avsetter beløpet.

PRESENTASJON I REGNSKAPET

Mottatte utbytter fra datterforetak presenteres på egen linje i resultatregnskapet. Tilsvarende gjelder for realiserte gevinster og tap ved avhendelse av datterforetak og tilknyttede foretak.

Hvor ikke annet er sagt gjelder at for samtlige investeringer tilsvarer stemmeandel eierandel.

				Balanseført verdi		Balanseført verdi
Millioner kroner	Forretningskontor	Eierandel	Kostpris 31.12.2023	31.12.2023	Kostpris 31.12.2022	31.12.2022
Datterforetak og tilknyttede foretak
Gjensidige Norge AS	Oslo, Norge	100,0 %	195,7	0,2	195,7	0,2
Gjensidige Pensjonsforsikring AS	Oslo, Norge	100,0 %	681,9	681,9	681,9	681,9
Samtrygd AS	Oslo, Norge	100,0 %	1,3	0,1	1,3	0,1
Lokal Forsikring AS	Oslo, Norge	100,0 %	24,0	0,3	24,0	0,3
Ejendomsselskabet Krumtappen 2 A/S	København, Danmark	100,0 %	1,1	1,1	1,1	1,1
Försäkringshuset Amb & Rosèn AB	Stockholm, Sverige	100,0 %	7,4	4,4	7,4	4,4
Gjensidige Business Services AB	Stockholm, Sverige	100,0 %	1 699,9	1 699,9	1 449,9	1 449,9
ADB Gjensidige	Vilnius, Litauen	100,0 %	1 107,8	1 104,2	1 107,8	1 104,2
Försäkringsakademin JW AB	Stockholm, Sverige	100,0 %	40,9	29,3	40,9	29,3
Nordeuropa Försäkring AB	Stockholm, Sverige	100,0 %	57,2	57,2	57,2	57,2
Schysst Mobility i Sverige AB	Stockholm, Sverige	100,0 %	16,8	16,8	15,4	15,4
Gjensidige Mobility Group AS	Trondheim, Norge	100,0 %	1 254,6	1 237,0	1 204,6	1 204,6
PenSam Forsikring A/S	Farum, Danmark	100,0 %	297,0	297,0
Global Dental Insurance A/S (avviklet i 2023)	Charlottenlund, Danmark	100,0 %			81,3	81,3
Dansk Tandforsikring Administration Aps	Charlottenlund, Danmark	80,8 %	169,6	169,6	169,6	169,6
MyCar Group AS	Moss, Norge	33,3 %	118,9	118,9	110,0	110,0
Sum datterforetak og tilknyttede foretak			5 674,1	5 417,9	5 148,0	4 909,4

Millioner kroner	Eiendeler	Egenkapital	Gjeld	Inntekter ¹	Totalresultat
For hele foretaket 2023
Datterforetak - tilleggsinformasjon
Gjensidige Norge AS	0,2	0,2
Gjensidige Pensjonsforsikring AS	70 731,3	70,3	70 661,0	462,5	78,9
Samtrygd AS	0,1	0,1
Lokal Forsikring AS	0,4	0,4
Försäkringshuset Amb & Rosèn AB	5,8	12,0	-6,2		3,2
Gjensidige Business Services AB	1 894,6	1 727,6	167,0		97,4
ADB Gjensidige	2 101,1	534,2	1 567,0	1 639,3	75,1
Ejendomsselskabet Krumtappen 2 A/S	1,6	1,5			0,1
Försäkringsakademin JW AB	7,9	7,1	0,8		0,1
Nordeuropa Försäkring AB	35,9	16,8	19,1		1,2
Schysst Mobility i Sverige AB	0,6	0,6	0,0	1,5	-3,7
Gjensidige Mobility Group AS	1 160,4	1 146,4	14,0	46,8	-69,2
Global Dental Insurance A/S (avviklet i 2023)				23,8	7,6
Dansk Tandforsikring Administration Aps	29,8	15,2	14,6		0,9
PenSam Forsikring A/S	195,5	65,2	130,3	34,8	-5,1
Sum datterforetak	76 165,1	3 597,5	72 567,6	2 208,7	186,4

Millioner kroner	Eiendeler	Egenkapital	Gjeld	Inntekter ¹	Totalresultat
For hele foretaket 2022
Datterforetak - tilleggsinformasjon
Gjensidige Norge AS	0,2	0,2
Gjensidige Pensjonsforsikring AS	56 619,6	1 198,9	55 420,6	1 403,8	159,3
Samtrygd AS	0,1	0,1
Lokal Forsikring AS	0,3	0,3
Försäkringshuset Amb & Rosèn AB	7,2	8,7	-1,6		3,3
Gjensidige Business Services AB	1 439,3	1 379,6	59,7		-26,1
ADB Gjensidige	1 979,4	485,0	1 494,5	1 166,3	-154,7
Ejendomsselskabet Krumtappen 2 A/S	1,5	1,4
Vardia Försäkring AB				3,3	3,3
Försäkringsakademin JW AB	7,6	6,6	1,0		0,3
Nordeuropa Försäkring AB	35,3	15,7	19,6		1,3
Schysst Mobility i Sverige AB	3,8	2,8	1,0	3,9	-8,6
Gjensidige Mobility Group AS	1 181,3	1 165,5	15,8		-65,5
Global Dental Insurance A/S	141,8	67,8	74,1	31,3	-3,5
Dansk Tandforsikring Administration Aps	18,9	14,2	4,7		5,5
Sum datterforetak	61 436,3	4 346,9	57 089,4	2 608,6	-85,3
¹ Driftsinntekter. For foretak hvor finansinntekter er driftsinntekter er dette inkludert i inntekter. For annen virksomhet er finansinntekter ikke inkludert.
		2023			2022
Millioner kroner	MyCar Group AS¹			MyCar Group AS
For hele foretaket
Tilknyttede foretak - tilleggsinformasjon
Resultat etter skatt		-35,0			-18,0
Egenkapital		96,6			123,5

¹ Foreløpige tall.

12. Goodwill og immaterielle eiendeler

REGNSKAPSPRINSIPPER FOR GOODWILL OG IMMATERIELLE EIENDELER

Goodwill

Goodwill som oppstår ved overtakelse av datterforetak representerer anskaffelseskost ved overtakelsen fratrukket virkelig verdi av Gjensidiges andel av det overtatte foretakets identifiserbare eiendeler, forpliktelser og betingede forpliktelser på oppkjøpstidspunktet. Goodwill innregnes første gang til kostpris og vurderes i etterfølgende perioder til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte tap ved verdifall.

For investeringer som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden, er balanseført verdi av goodwill inkludert i investeringens balanseførte verdi.

Andre immaterielle eiendeler

Andre immaterielle eiendeler som omfatter kundeforhold, varemerker, internt utviklet programvare samt andre immaterielle eiendeler som er anskaffet separat eller som en gruppe, vurderes til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivninger og akkumulerte tap ved verdifall. Nye immaterielle eiendeler balanseføres kun i den grad fremtidige økonomiske fordeler knyttet til eiendelen er sannsynlig og kostnad knyttet til eiendelen kan måles pålitelig.

Utviklingskostnader (både internt og eksternt generert) aktiveres bare dersom utviklingskostnaden kan måles pålitelig, produktet eller prosessen er teknisk og økonomisk mulig, det vil generere fremtidige økonomiske fordeler og Gjensidige har intensjon om og tilstrekkelige ressurser til å ferdigstille utviklingen og til å bruke eller selge eiendelen.

Avskrivning

Immaterielle eiendeler, med unntak av goodwill, avskrives lineært over forventet utnyttbar levetid, fra det tidspunkt de er tilgjengelige for bruk. Den estimerte utnyttbare levetiden for inneværende og sammenlignbare perioder er som følger:

•	kundeforhold	5–10 år
•	internt utviklet programvare	5–10 år
•	andre immaterielle eiendeler	1–10 år

Avskrivningsperiode og avskrivningsmetode vurderes årlig. Eiendelen nedskrives dersom gjenvinnbart beløp er lavere enn balanseført verdi.

Verdifall på goodwill og immaterielle eiendeler

Indikatorer på verdifall knyttet til balanseført verdi av immaterielle eiendeler vurderes på hvert rapporteringstidspunkt. Dersom slike indikatorer eksisterer estimeres gjenvinnbart beløp for en eiendel eller en kontantstrømgenererende enhet. Indikatorer som vurderes som vesentlige for Gjensidige og som kan utløse testing for verdifall er som følger:

• vesentlig resultatsvikt i forhold til historiske eller forventede fremtidige resultater
• vesentlige endringer i Gjensidiges bruk av eiendelene eller overordnet strategi for virksomheten
• vesentlige negative trender for bransjen eller økonomien
• andre eksterne eller interne indikatorer

Goodwill testes for verdifall årlig. Den årlige testingen av goodwill utføres i tredje kvartal.

Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi fratrukket salgsutgifter og bruksverdi. Ved vurdering av bruksverdi neddiskonteres estimerte fremtidige kontantstrømmer til nåverdi med en markedsbasert diskonteringsrente før skatt, som reflekterer tidsverdien av penger og eiendelsspesifikk risiko. I vurderingen grupperes eiendeler i den minste identifiserbare gruppen av eiendeler som genererer inngående kontantstrømmer som i all vesentlighet er uavhengige av inngående kontantstrømmer fra andre eiendeler eller grupper av eiendeler (kontantstrømgenererende enhet). Goodwill allokeres til den kontantstrømgenererende enheten som forventes å få fordeler av overtakelsen.

Tap ved verdifall innregnes i resultatet dersom balanseført verdi for en eiendel eller kontantstrømgenererende enhet overstiger beregnet gjenvinnbart beløp. Ved innregning av tap ved verdifall knyttet til kontantstrømgenererende enheter reduseres først balanseført verdi av goodwill og deretter foretas en forholdsmessig fordeling på balanseført verdi av hver enkelt eiendel i den kontantstrømgenererende enheten. Tidligere innregnede tap ved verdifall for eiendeler utenom goodwill, reverseres dersom forutsetningene for tap ved verdifall ikke lenger er til stede. Tap ved verdifall reverseres kun i den utstrekning gjenvinnbart beløp ikke overstiger det som ville vært balanseført verdi på reverseringstidspunktet dersom et tap ved verdifall ikke hadde vært innregnet.

Tap ved verdifall på goodwill reverseres ikke i etterfølgende perioder. Ved avhendelse av en kontantstrømgenererende enhet vil tilhørende goodwill inkluderes i beregningen av gevinst eller tap ved avhendelse.

GOODWILL OG IMMATERIELLE EIENDELER I GJENSIDIGE

Gjensidiges immaterielle eiendeler er enten ervervet eller internt utviklet. Goodwill, kundeforhold, varemerke og deler av andre immaterielle eiendeler er alle ervervet gjennom virksomhetssammenslutninger, og er et resultat av allokering av kostpris ved overtakelsen. Programvare er utviklet for bruk i forsikringsvirksomheten. Ekstern og intern bistand til utviklingsarbeid i forbindelse med innføring eller vesentlig oppgradering av programvare, herunder tilpasning av standardsystemer aktiveres som immaterielle eiendeler. Avskrivning er inkludert i regnskapslinjene Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester og Andre kostnader.

Gjensidige har ervervet en portefølje og et foretak i 2023. Porteføljen fra Sønderjyske Forsikring og PenSam Forsikring A/S i Danmark Falck Räddningskår AB i Sverige med datterselskap i Norge, Finland, Estland og Latvia ble kjøpt i 2022.

Det er vurdert om goodwill og immaterielle eiendeler har blitt negativt påvirket av krigen i Ukraina og, klimaendringer, uten at det har vært tilfelle.

Vurdering verdifall andre immaterielle eiendeler

Det vurderes jevnlig om det er indikatorer som tilsier at det må gjennomføres en nedskrivingstest av eiendelen. Hvis en programvare ikke lenger er i bruk, eller er forventet å ha en kortere levetid enn først antatt, må fraregning gjennomføres. Det er i løpet av året gjennomført en grundig vurdering av ulike element knyttet til kjernesystem under implementering for skade- og livsforsikringsvirksomheten som har resultert i en en nedskrivning på 24 millioner kroner og en avsetning for fremtidige kostnader på 286 millioner kroner,

til sammen 310 millioner kroner som følge av at elementer av løsningene ikke vil bli tatt i bruk eller gir forventet verdi.

Vurdering verdifall goodwill

Balanseført goodwill i Gjensidige utgjør per 31. desember 2023 3 440,4 millioner kroner.

Millioner kroner	2023	2022
Goodwill
Skadeforsikring Danmark	3 088,2	2 915,3
Skadeforsikring Sverige	223,5	209,7
Skadeforsikring Privat Norge	128,7	128,7
Sum	3 440,4	3 253,7

Hver av enhetene ovenfor er den minste enhet med identifiserbare eiendeler og kontantstrømmer og er dermed ansett som egne kontantstrømgenererende enheter. Normalt vil hvert segment vurderes som en kontantstrømgenerende enhet. Oppkjøpte porteføljer er integrert i virksomheten i de ulike landene og har felles ledelsesoppfølging og styring. Årlig vurdering av tap ved verdifall ble gjennomført i tredje kvartal 2023. Oppkjøp av PenSam Forsikring A/S ble ikke omfattet av vurdering av tap ved verdifall, på grunn av nylig erverv. Det er også foretatt indikasjonsvurderinger i de øvrige kvartalene for å vurdere om det er nye forhold som tilsier at det må foretas en ny vurdering av verdifall.

Gjenvinnbart beløp for de kontantstrømgenererende enhetene fastsettes ut fra en vurdering av bruksverdi. Bruksverdien baseres på en diskontering av forventede fremtidige kontantstrømmer, med en relevant diskonteringsrente som tar hensyn til løpetid og risiko.

Budsjetter/prognoser og perioden kontantstrømmene er fremskrevet

Fremskrivningen av kontantstrømmene er basert på budsjett og prognoser for de neste fem årene gjennomgått av ledelsen og godkjent av styret. Terminalverdien er beregnet i år 2027 basert på langsiktige mål for konsernet. Gjensidige bruker som utgangspunkt en femårs horisont på sine modeller, mens virksomheten i Gjensidige Mobilitet som er ny bruker tiårs horisont. Den langsiktige vekstraten utover styregodkjente planer er ikke høyere enn langsiktig vekst i markedet til de respektive kontantstrømgenererende enhetene.

Ledelsens metode

Så langt det er mulig har ledelsen søkt å dokumentere de forutsetningene som modellene er basert på ved hjelp av ekstern informasjon. Ekstern informasjon er først og fremst benyttet i vurderingen av diskonteringsrente og valutakurser. Når det gjelder fremtidige kontantstrømmer har ledelsen også vurdert i hvilken grad man historisk har oppnådd sine budsjetter. Dersom man ikke har oppnådd forventet budsjettert resultat, har ledelsen gjennomført en avviksanalyse. Disse avviksanalysene er gjennomgått av styret i de respektive datterforetakene, samt ledelsen i Gjensidige Forsikring.

Nivå på combined ratio (CR)

Det forventede CR-nivået i både vekstperioden og ved beregning av terminalverdien er vurdert til å være fra 73,2 til 106,1.

Kontantstrømgenererende	CR-nivå i	CR-nivå ved beregning av
enheter	vekstperiode	terminalverdi
Skadeforsikring Danmark	85,4-99,2 %	85,4 %
Skadeforsikring Sverige	88,1-89,3 %	88,7 %
Skadeforsikring Privat Norge	73,2-75,7 %	74,9 %

Vekstrate i terminalledd

Vekstraten er fastsatt til 2,5 prosent i Skandinavia. Dette er samme vekst som ble brukt i 2022. Vekstraten tilsvarer det beste estimat på langsiktig nominell BNP-vekst for de ulike landene og representerer forventningene til vekst i de ulike forsikringsmarkedene.

Diskonteringsrente

Diskonteringsrenten er før skatt, og er sammensatt av en risikofri rente, et risikopåslag og en markedsbeta. Diskonteringsrenten som er benyttet tilsvarer konsernets avkastningskrav på 7,5 prosent, opp med 1,5prosentpoeng fra 2022. Konsernets avkastningskrav representerer konsernets risikoappetitt, og denne er lik uavhengig av land. Landrisiko er korrigert direkte i kontantstrømmen på samtlige enheter. Det er gjort en vurdering av om en diskonteringsrente per geografi ville gitt et annet utfall. Da en sats som er spesifikk for eiendelen ikke er direkte tilgjengelig i markedet benyttes en sats med tilsvarende trekk for å estimere diskonteringsrenten. For å fastsette diskonteringsrenten tar vi utgangspunkt i kapitalverdimodellen. Den risikofrie renten tilsvarer en ti-års rente på statsobligasjoner i de respektive landene som datterforetakene og filialene opererer i. For å fastsette beta er det tatt utgangspunkt i observerbare verdier for nordiske skadeforsikringsforetak. Sammenlignet med konsernets avkastningskrav er de beregnede diskonteringsrentene lavere og derfor er konsernets avkastningskrav benyttet som diskonteringsrente.

Følsomhetsanalyse for nøkkelforutsetninger

Merverdiene knyttet til oppkjøpene er basert på ulike nøkkelforutsetninger. Dersom disse forutsetningene utvikler seg vesentlig forskjellig fra det som er forutsatt i modellene for vurdering av tap ved verdifall, kan dette medføre behov for nedskrivning, jf. tabell.

Sensitivitetstabell goodwill	Diskonteringsrenten øker med 1 % pp	Vekst reduseres med 2 % pp ift. forventet neste 3 år	CR øker med 2 % pp neste 3 år	Vekst reduseres med 1 % pp i terminalleddet ift. forventet	Alle forhold inntreffer samtidig
Skadeforsikring Danmark	Ingen nedskrivningsbehov	Ingen nedskrivningsbehov	Ingen nedskrivningsbehov	Ingen nedskrivningsbehov	Ingen nedskrivningsbehov
Skadeforsikring Sverige	Ingen nedskrivningsbehov	Ingen nedskrivningsbehov	Ingen nedskrivningsbehov	Ingen nedskrivningsbehov	Ingen nedskrivningsbehov
Skadeforsikring Privat Norge	Ingen nedskrivningsbehov	Ingen nedskrivningsbehov	Ingen nedskrivningsbehov	Ingen nedskrivningsbehov	Ingen nedskrivningsbehov

			Andre immaterielle
Millioner kroner	Goodwill	Kundeforhold	Programvare	eiendeler	Sum
Anskaffelseskost
Per 1. januar 2022	3 109,1	716,9	485,2	628,0	4 939,3
Fusjon - NEM Forsikring A/S	126,9	95,9	35,3	130,0	388,1
Tilganger		34,0	23,4	-6,6	50,8
Avgang/reklassifiseringer		-27,5	-212,9	-233,0	-473,4
Valutakursdifferanser	117,6	30,8	-0,1	18,1	166,5
Per 31. desember 2022	3 353,7	850,1	330,9	536,7	5 071,3
Prosjekter i arbeid			119,8		119,8
Per 31. desember 2022, inklusiv prosjekter i arbeid	3 353,7	850,1	450,7	536,7	5 191,1
Avskrivning og tap ved verdifall
Per 1. januar 2022	-100,0	-636,5	-345,3	-616,4	- 1 698,1
Fusjon - NEM Forsikring A/S		-1,6	-31,6	-2,6	-35,8
Avskrivning		-31,0	-59,7	-22,6	-113,3
Avgang/reklassifiseringer		27,5	205,7		472,7
Valutakursdifferanser		-24,4	1,5	-12,5	-35,4
Per 31. desember 2022	-100,0	-665,9	-229,5	-414,6	- 1 410,0
Balanseført verdi
Per 1. januar 2022	3 009,1	80,5	267,3	11,7	3 368,5
Per 31. desember 2022	3 253,7	184,2	221,2	122,1	3 781,2
Anskaffelseskost
Per 1. januar 2023	3 353,7	850,1	330,9	536,7	5 071,4
Tilganger		328,1	3,9		332,0
Avgang/reklassifiseringer			-126,9	-259,0	-385,9
Valutakursdifferanser	186,8	41,2	8,9	46,4	283,2
Per 31. desember 2023	3 540,5	1 219,3	216,9	324,1	5 300,7
Prosjekter i arbeid			9,0		9,0
Per 31. desember 2023, inklusiv prosjekter i arbeid	3 540,5	1 219,3	225,8	324,1	5 309,7
Avskrivning og tap ved verdifall
Per 1. januar 2023	-100,0	-665,9	-229,5	-414,6	- 1 410,0
Avskrivning		-53,4	-42,5	-18,0	-113,9
Nedskrivning			-23,8		-23,8
Avgang/reklassifiseringer			126,9	259,0	385,9
Valutakursdifferanser		-36,6	-5,1	-38,2	-79,9
Per 31. desember 2023	-100,0	-755,8	-174,1	-211,8	- 1 241,7
Balanseført verdi
Per 1. januar 2023	3 253,7	184,2	221,2	122,1	3 781,2
Per 31. desember 2023	3 440,4	463,5	51,8	112,3	4 068,0

13. Eierbenyttet og rett-til-bruk eiendom, anlegg og utstyr

REGNSKAPSPRINSIPPER FOR EIENDOM, ANLEGG OG UTSTYR

Innregning og måling

Eierbenyttet eiendom, anlegg og utstyr vurderes til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte avskrivninger og akkumulerte tap ved verdifall. Anskaffelseskost inkluderer utgifter som er direkte henførbare til kjøp av eiendelen. Når utstyr eller vesentlige enkeltdeler har ulik utnyttbar levetid, regnskapsføres de som separate komponenter. Eierbenyttet eiendom defineres som eiendom som brukes av Gjensidige i utøvelsen av sin virksomhet.

Etterfølgende utgifter

Etterfølgende utgifter innregnes i eiendelens balanseførte verdi hvis det er sannsynlig at de fremtidige økonomiske fordelene tilknyttet eiendelen vil tilflyte Gjensidige, og utgiften tilknyttet eiendelen kan måles pålitelig. Hvis den etterfølgende utgiften er påløpt for å erstatte en del av eierbenyttet eiendom, anlegg og utstyr, aktiveres kostnaden og balanseført verdi av det som erstattes fraregnes. Utgifter til reparasjoner og vedlikehold innregnes umiddelbart i resultatet når de påløper.

Avskrivning

Hver komponent av eierbenyttet eiendom, anlegg og utstyr avskrives lineært over estimert utnyttbar levetid. Tomter, fritidshus og hytter avskrives ikke. Den forventede utnyttbare levetiden for inneværende og sammenlignbare perioder er som følger, hvorav tekniske installasjoner i eierbenyttet eiendom innehar høyeste avskrivningssats:

• eierbenyttet eiendom 10-50 år • rett-til-bruk eiendom 2-10 år • anlegg og utstyr 3-10 år • rett-til-bruk anlegg og utstyr 1-3 år

Avskrivningsmetode, forventet utnyttbar levetid og restverdi vurderes årlig. Eiendelen nedskrives dersom gjenvinnbart beløp er lavere enn balanseført verdi.

REGNSKAPSPRINSIPPER FOR LEIEAVTALER

Gjensidige innregner alle identifiserbare leieavtaler som en leieforpliktelse med en tilhørende rett-til-bruk eiendel, med følgende unntak:

• kortsiktige leieavtaler (definert som 12 måneder og kortere)
• underliggende eiendel med lav verdi

For disse leieavtalene innregner Gjensidige leiebeløpene som andre operasjonelle driftskostnader i resultatregnskapet etter hvert som de påløper.

Rett-til-bruk eiendelen førstegangsinnregnes til anskaffelseskost, som tilsvarer leieforpliktelsen ved førstegangsinnregning, pluss eventuelle forskuddsbetalinger.

I etterfølgende perioder måles rett-til-bruk eiendelen til anskaffelseskost redusert med akkumulerte avskrivninger og eventuelle tap ved verdifall. Avskrivninger er i henhold til IAS 16 Eiendommer, anlegg og utstyr, med unntak av at rett-til-bruk eiendelen avskrives over det korteste av leieperioden og gjenværende brukstid. IAS 36 Nedskrivning av anleggsmidler benyttes for å avgjøre om en rett-til-bruk eiendel er utsatt for tap ved verdifall og for å innregne eventuelle identifiserte tap ved verdifall.

Rett-til-bruk eiendelen inngår i regnskapslinjen Eierbenyttet eiendom, anlegg og utstyr i oppstillingen av finansiell stilling.

Renteeffekten av diskontering av leieforpliktelsene presenteres separat fra avskrivningskostnaden av retttil-bruk eiendelene. Avskrivningskostnaden presenteres sammen med øvrige avskrivninger, mens renteeffekten av diskontering presenteres på linjen Rentekostnader og kostnader knyttet til investeringer.

EIENDOM, ANLEGG OG UTSTYR I GJENSIDIGE

Eierbenyttede eiendommer i Gjensidige består hovedsakelig av fritidshus og hytter. Rett-til-bruk eiendom består av husleieavtaler regnskapsført iht IFRS 16. Anlegg og utstyr består hovedsakelig av maskiner, biler, inventar og møbler.

Det foreligger ingen restriksjoner på eierbenyttet eiendom, anlegg og utstyr. Eierbenyttet eiendom, anlegg og utstyr er heller ikke stilt som sikkerhet for forpliktelser.

Gjensidige har vurdert hvorvidt noen av eiendelene kan sies å være strandede eiendeler, uten at det har vært tilfelle. Med strandede eiendeler menes eiendeler som har redusert eller ingen verdi før utløpet av opprinnelig antatt levetid som følge av endringer i eksterne rammebetingelser.

	Eierbenyttet	Rett -til -bruk	Anlegg	Rett -til -bruk
Millioner kroner	eiendom	eiendom	og utstyr	anlegg og utstyr	Sum
Anskaffelseskost
Per 1. januar 2022	28,5	1 456,8	231,9	12,3	1 729,4
Fusjon - NEM Forsikring A/S		7,9			7,9
Tilganger	2,0	236,2	9,3	6,4	254,0
Avgang	-0,3	-37,3	-57,4	-2,4	-97,4
Valutakursdifferanser		16,7	0,3	0,3	17,3
Per 31. desember 2022	- 30,2	1 680,4	184,1	16,6	1 911,3
Prosjekter i arbeid			91,7		91,7
Per 31. desember 2022, inklusiv prosjekter i arbeid	30,2	1 680,4	275,8	16,6	2 003,0
Avskrivninger og tap ved verdifall
Per 1. januar 2022		-359,3	-174,3	-4,9	-538,5
Avskrivninger		-163,1	-25,6	-3,9	-192,7
Avgang		19,0	54,7	2,4	76,1
Valutakursdifferanser		-4,0	-0,1	-0,1	-4,2
Per 31. desember 2022		-507,5	-145,3	-6,5	-659,3
Balanseført verdi
Per 1. januar 2022	28,5	1 097,5	81,6	7,4	1 214,9
Per 31. desember 2022	30,2	1 172,9	130,5	10,1	1 343,7
Anskaffelseskost
Per 1. januar 2023	30,2	1 680,4	184,1	16,6	1 911,3
Tilganger		202,8	121,0	2,5	326,2
Avgang		-135,4	-64,2	-6,3	-205,9
Valutakursdifferanser		28,8	1,1	0,4	30,3
Per 31. desember 2023	30,2	1 776,5	242,0	13,2	2 062,0
Prosjekter i arbeid			62,6		62,6
Per 31. desember 2023, inklusiv prosjekter i arbeid	30,2	1 776,5	304,6	13,2	2 124,6
Avskrivninger og tap ved verdifall
Per 1. januar 2023		-507,5	-145,3	-6,5	-659,3
Avskrivninger		-173,0	-22,7	-4,2	-199,9
Avgang		135,4	51,5	6,3	193,2
Valutakursdifferanser		-9,0	-0,4	-0,1	-9,6
Per 31. desember 2023		-554,2	-117,0	-4,5	-675,6
Balanseført verdi
Per 1. januar 2023	30,2	1 172,9	130,5	10,1	1 343,7
Per 31. desember 2023	30,2	1 222,4	187,6	8,7	1 449,0

14. Pensjon

REGNSKAPSPRINSIPPER FOR PENSJON

Pensjonsforpliktelser vurderes til nåverdien av de fremtidige pensjonsytelser som regnskapsmessig anses som opptjent på rapporteringstidspunktet. Fremtidige pensjonsytelser beregnes med utgangspunkt i forventet lønn på pensjoneringstidspunktet. Pensjonsmidler vurderes til virkelig verdi. Netto pensjonsforpliktelse er differansen mellom nåverdien av de fremtidige pensjonsytelsene og virkelig verdi av pensjonsmidlene. Det avsettes for arbeidsgiveravgift i den perioden en underfinansiering oppstår. Netto pensjonsforpliktelse fremkommer i balansen på linjen for Pensjonsforpliktelser. Eventuell overfinansiering balanseføres i den grad det er sannsynlig at overfinansieringen kan utnyttes. En overfinansiering i en sikret ordning kan ikke motregnes mot en underfinansiering i en usikret ordning. Dersom det er en netto overfinansiering i den sikrede ordningen innregnes denne som Pensjonsmidler.

Periodens pensjonsopptjening (service cost) og netto rentekostnad (-inntekt) resultatføres løpende, og presenteres som andre påløpte kostnader til forsikringstjenester i resultatet. Netto rentekostnad beregnes ved å anvende diskonteringsrenten for forpliktelsen på begynnelsen av perioden på netto forpliktelsen. Netto rentekostnad består derfor av rente på forpliktelsen og avkastning på midlene.

Avvik mellom estimert pensjonsforpliktelse og estimert verdi av pensjonsmidler ved forrige regnskapsår og aktuarberegnet pensjonsforpliktelse og virkelig verdi av pensjonsmidlene ved årets begynnelse innregnes i andre inntekter og kostnader. Disse vil aldri bli reklassifisert over resultatet.

Gevinster og tap på avkortning eller oppgjør av en ytelsesbasert pensjonsordning innregnes i resultatet på det tidspunkt avkortningen eller oppgjøret inntreffer.

Pliktige tilskudd til innskuddsbasert pensjonsordning innregnes som personalkostnader i resultatet når de påløper.

GJENSIDIGES PENSJONSORDNINGER

Gjensidige Forsikring er forpliktet til å ha en tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Foretakets pensjonsordninger oppfyller lovens krav.

Gjensidige har både innskuddsbaserte og ytelsesbaserte pensjonsordninger for sine ansatte. Den ytelsesbaserte pensjonsordningen er lagt i en egen pensjonskasse og er lukket for nyansatte. Nyansatte blir meldt inn i den innskuddsbaserte pensjonsordningen.

Innskuddsbasert pensjonsordning

Innskuddspensjon er en privat pensjonsordning som er et supplement til folketrygden. Ytelsene fra pensjonsordningen kommer i tillegg til alderspensjon fra folketrygden. Pensjonsalder er 70 år.

Den innskuddsbaserte ordningen er en ordning hvor Gjensidige betaler faste innskudd til et fond eller en pensjonskasse, og hvor det ikke foreligger noen juridisk eller underforstått forpliktelse til å betale ytterligere innskudd. Satsene er syv prosent av lønn mellom 0 og 7,1 G og 20 prosent av lønn mellom 7,1 og 12 G. Videre inngår i ordningen uførepensjon, ektefelle-/samboerpensjon og barnepensjon etter nærmere bestemte regler.

Filialene og enkelte av datterforetakene til Gjensidige Forsikring har tilsvarende innskuddsbasert pensjonsordning som Gjensidige Forsikring i Norge.

Ytelsesbasert pensjonsordning

Beskrivelse av ordningen

Alderspensjonen sammen med ytelser fra folketrygden og hensyntatt eventuelle fripoliser fra tidligere arbeidsforhold utgjør cirka 70 prosent av lønn ved fratredelsesalder, forutsatt full opptjeningstid på 30 år. Pensjonsalderen er 70 år, men for assurandørene gjelder en pensjonsalder på 65 år.

Den ytelsesbaserte ordningen er en ordning som gir de ansatte kontraktsmessige rettigheter til fremtidige pensjonsytelser. Videre inngår i ordningen uførepensjon, ektefelle-/samboerpensjon og barnepensjon etter nærmere bestemte regler.

I tillegg har Gjensidige pensjonsforpliktelser overfor enkelte arbeidstakere ut over den ordinære kollektivavtalen. Dette gjelder ansatte med lavere pensjonsalder, arbeidstakere med lønn over 12G og tilleggspensjoner.

Den ordinære alderspensjonen er en sikret ordning hvor arbeidsgiver bidrar med innbetaling til pensjonsmidler. Pensjon ut over den ordinære kollektivavtalen er en usikret ordning som betales over driften.

Aktuarielle forutsetninger

Fastsatte aktuarielle forutsetninger fremkommer av tabellen. Diskonteringsrenten er den forutsetningen som har størst innvirkning på verdien av pensjonsforpliktelsen.

Lønnsregulering, pensjonsregulering og G-regulering er basert på historiske observasjoner og forventet fremtidig inflasjon. Lønnsveksten er i 2023 satt til 4,0 prosent for alle medlemmer uavhengig av alder.

Diskonteringsrenten er basert på en rentekurve som fastsettes med utgangspunkt i OMF-renten (obligasjoner med fortrinnsrett). Diskonteringsrenten er basert på observerte renter frem til cirka ti år. Markedets langsiktige syn på rentenivå er estimert basert på realrentekrav, inflasjon og fremtidig kredittrisiko. I perioden mellom de observerte renter og de langsiktige markedsforventninger er det gjort en interpolasjon. Det er således beregnet en diskonteringskurve for hvert år som det skal utbetales pensjon.

Sensitivitetsanalysen er basert på at kun én forutsetning endres om gangen og at alle andre holdes konstant. Dette er sjeldent tilfelle da flere av forutsetningene samvarierer.

Risiko

Hovedrisikoen er knyttet til pensjonsregulering på de usikrede pensjonene og lønnsregulering for ansatte, som slår ut både i den sikrede og usikrede ordningen. Det er også risiko knyttet til levetid.

Rentedurasjonen i forpliktelsene er 12 år. Et rentefall utover 1 prosent vil lede til sterk økning i pensjonsforpliktelser.

Pensjonsmidlene består av 94,6 prosent rentepapirer med en durasjon på 4,1 år, og består av investeringer med relativ lav kredittrisiko. Pensjonsmidlene har 5,4 prosent eksponering mot aksjer.

Et fall i aksjer på 30 prosent vil gi minimal effekt da mesteparten vil bli dekket av redusert pensjonsregulering.

Pensjonsordningen er ikke eksponert mot overfinansiering (asset ceiling) da alle midler i pensjonskassen er fordelt mellom ansatte, pensjonister og fripoliser.

Pensjonsregulering

Pensjonsregulering oppstår som følge av overskuddsdeling i pensjonskassen. Dersom pensjonsregulering øker eller faller så vil det regnes som et estimatavvik, da dette følger av forutsetningen om ingen pensjonsregulering utover det lovpålagte kravet.

En økning i rentekurven vil kunne lede til fall i forpliktelsene og fall i eiendelene. På grunn av durasjonsforskjellen vil fallet i forpliktelsene overstiger fallet i eiendelene. Dette skiftet leder til pensjonsregulering.

En fall i rentekurven leder til økning i forpliktelsene og økning i eiendelene. På grunn av durasjonsforskjellen vil økningen i forpliktelsene overstiger økningen i eiendelene. Dersom det er bufferfond tilgjengelig vil det også benyttes til å dekke opp for økte forpliktelser. Dette skiftet leder lav eller ingen pensjonsregulering.

Årets beregning ga en pensjonsregulering på 0,8 prosent.

Renterisiko

Pensjonsmidlenes eksponering mot renterisiko ansees som moderat som følge av at markedsverdivektet durasjon er på cirka 4,1 år (4,2). Pensjonsmidlene vil stige med cirka 3,8 prosent ved et parallelt skift i rentekurven (rentefall) på -1 prosent. Pensjonsmidlene vil falle med cirka 3,7 prosent ved et parallelt skift i rentekurven (rentestigning) på + 1 prosent.

Pensjonsforpliktelsen vil stige med cirka 10 prosent ved et parallelt skift i hele rentekurven (rentefall) på minus ett prosentpoeng. Verdien vil falle med 12,5 prosent ved en renteøkning på ett prosentpoeng.

Kredittrisiko

Pensjonsmidlenes eksponering mot kredittrisiko ansees som moderat. Hovedtyngden av pensjonskassens renteinvesteringer skal være innenfor «investment grade». Dersom kredittrisiko på global basis økte med en faktor tilsvarende den faktoren som brukes i stresstester for pensjonskasser (tilsvarende en forverring mot 99,5 prosent percentilen) ville det lede til et fall på cirka 6,0 prosent i pensjonsmidlene.

Pensjonsforpliktelsene er eksponert mot noe kredittrisiko da den norske OMF-renten, som er utgangspunkt for fastleggelsen av diskonteringsrente, inneholder en viss kredittrisiko.

Aksjerisiko

Pensjonsmidlene er eksponert mot aksjemarkedet gjennom aksjefond. Ved utgangen av året var eksponeringen 5,4 prosent.

Markedsverdien av aksjer svinger kraftig. Pensjonskassen måler løpende aksjerisikoen i pensjonsmidlene basert på prinsipper i Solvens II. Prinsippene for måling av aksjerisiko baseres på at risikoen øker når aksjer stiger i verdi og at risikoen faller når aksjer har falt i verdi. Effekten vil være 2,1prosent fall i pensjonsmidlene.

Valutarisiko

Alle plasseringer i utenlandske rentefond valutasikres. Det er investert i valutasikrede fond. Pensjonsmidlene var ved utgangen av året valutaeksponert med cirka 1,2 prosent. En betydelig valutaendring på global basis, basert på en faktor tilsvarende den faktoren som brukes i stresstester for pensjonskasser (tilsvarende en forverring mot 99,5 prosent percentilen), betyr et tap på valutaposisjonen på 25 prosent, eller 0,3 prosent på pensjonsmidlene.

Levetid og uførhet

Levetidsforutsetningene er i 2023 basert på tabellen K2013FT.

Uførehyppigheten er basert på tabellen IR73. Denne måler uførhet på lang sikt. Forekomsten av uførheten er lav sammenlignet med mange andre arbeidsgivere.

Gjensidiges ansatte kan bli involvert i større katastrofelignende hendelser som flyulykker, bussulykker, tilskuer til sportsarrangement eller hendelser på arbeidsplassen. Dersom en slik hendelse inntreffer, vil pensjonsforpliktelsen kunne øke betraktelig. Det er investert i katastrofeforsikringer som gjør at Gjensidige får erstatning dersom en slik hendelse inntreffer.

Lønnsutvikling

De fremtidige pensjonsytelsene avhenger av den fremtidige lønnsutvikling og utviklingen i Folketrygdens grunnbeløp (G). Dersom foretakets lønnsutvikling er lavere enn økningen i G, reduseres ytelsene.

Lønnsvekst vil avvike fra den banen som er fastlagt ved at ansatte får høyere eller lavere lønnsvekst enn det som banen tilsier. Gjensidige styrer lønnsutvikling for ansatte basert på tariffavtaler og individuelle avtaler. Fra år til år kan det forekomme hopp i lønnsnivå.

Dersom lønnsveksten blir ett prosentpoeng høyere vil det føre til cirka 2,3 prosent økning av de sikrede forpliktelsene og 6,6 prosent av de usikrede forpliktelsene. Dersom G øker med ett prosentpoeng faller forpliktelsen med cirka 0,8 prosent og 3,8 prosent for henholdsvis sikret og usikret ordning.

Minstekrav til nivået på pensjonsmidler

Pensjonsmidlene må tilfredsstille visse minstekrav definert i norsk lov, forskrifter og pålegg fra Finanstilsynet. Dersom nivået på pensjonsmidlene blir lavere enn en nedre grense, vil Gjensidige måtte innbetale ekstra pensjonsmidler for å dekke opp for den nedre grensen. Under visse forutsetninger vil også Gjensidige få tilbakebetalt pensjonsmidler.

I Gjensidige Pensjonskasse måles risiko basert på krav fastsatt av Finanstilsynet i form av stresstester. Disse testene skal reflektere 99,5 prosent «value at risk». Pensjonskassen forventes å ha en solvenskapitaldekning på 160 prosent uten bruk av overgangsregler pr 31 desember 2023. Premiefond benyttes aktivt til å styre solvensnivået. Det betyr at det kan komme krav om innbetaling til pensjonsmidler.

Privat avtalefestet pensjonsordning (AFP)

Gjensidige er som medlem i Finans Norge tilknyttet AFP-avtale for sine ansatte. AFP er en ytelsesbasert ordning som er finansiert i fellesskap av svært mange arbeidsgivere.

Pensjonsordningens administrator har ikke fremlagt beregninger som fordeler pensjonsordningenes midler eller forpliktelser til de enkelte medlemsforetakene. Gjensidige innregner således ordningen som en innskuddsordning.

Dersom pensjonsordningens administrator framlegger slike fordelinger kan det lede til at ordningen skal innregnes som en ytelsesordning. Imidlertid er det vanskelig å fremkomme med fordelingsnøkler som kan aksepteres av medlemmene. En fordelingsnøkkel basert på Gjensidiges andel av samlet årlig lønn vil ikke kunne aksepteres da denne nøkkelen er for enkel og ikke vil reflektere de økonomiske forpliktelsene på en adekvat måte.

Millioner kroner	Sikret 2023	Usikret 2023	Sum 2023	Sikret 2022	Usikret 2022	Sum 2022
Nåverdi av pensjonsforpliktelsen
Per 1. januar	2 194,9	730,4	2 925,3	2 271,6	703,6	2 975,2
Årets pensjonsopptjening	25,5	10,9	36,4	25,1	10,1	35,2
Arbeidsgiveravgift av årets opptjening	4,9	2,1	6,9	4,8	1,9	6,7
Rentekostnad	79,5	25,3	104,8	45,0	12,9	57,9
Aktuarielle gevinster og tap	194,4	42,9	237,3	-102,5	39,7	-62,8
Utbetalte ytelser	-123,8	-42,9	-166,7	-122,7	-35,7	-158,4
Arbeidsgiveravgift av innbetalte pensjonsmidler	-16,1	-8,3	-24,4	-30,3	-6,5	-36,8
Nye avtaler					4,0	4,0
Effekt av fusjoner og avhendinger					-1,2	-1,2
Virkningen av den øvre grensen for eiendelen	-154,1		-154,1	104,0		104,0
Kursendringer i utenlandsk valuta		2,2	2,2		1,6	1,6
Per 31. desember	2 205,2	762,6	2 967,8	2 194,9	730,4	2 925,3
Virkelig verdi av pensjonsmidlene
Per 1. januar	2 382,3		2 382,3	2 531,7		2 531,7
Renteinntekt	89,6		89,6	50,9		50,9
Avkastning ut over renteinntekt	-45,8		-45,8	-236,4		-236,4
Bidrag fra arbeidsgiver	100,1	8,3	108,5	189,1	6,5	195,6
Utbetalte ytelser	-123,8		-123,8	-122,7		-122,7
Arbeidsgiveravgift av innbetalte pensjonsmidler	-16,1	-8,3	-24,4	-30,3	-6,5	-36,8
Per 31. desember	2 386,3		2 386,3	2 382,3		2 382,3
Beløp innregnet i netto pensjonsforpliktelse/pensjonsmidler
Nåverdi av pensjonsforpliktelsen	2 205,2	762,6	2 967,8	2 194,9	730,4	2 925,3
Virkelig verdi av pensjonsmidlene	-2 386,3		-2 386,3	-2 382,3		-2 382,3
Netto pensjonsforpliktelse/pensjonsmidler	-181,1	762,6	581,5	-187,4	730,4	543,0

Millioner kroner	Sikret 2023	Usikret 2023	Sum 2023	Sikret 2022	Usikret 2022	Sum 2022
Pensjonskostnad innregnet i resultatet
Årets pensjonsopptjening	25,5	10,9	36,4	25,1	10,1	35,2
Rentekostnad	79,5	25,3	104,8	45,0	12,9	57,9
Renteinntekt	-89,6		-89,6	-50,9		-50,9
Arbeidsgiveravgift	4,9	2,1	6,9	4,8	1,9	6,7
Pensjonskostnad	20,3	38,3	58,6	24,0	28,9	52,9
Kostnaden er innregnet i følgende regnskapslinje i resultatregnskapet
Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester	20,3	38,3	58,6	24,0	28,9	52,9
			2023			2022
Ny måling av netto ytelsesbasert pensjonsforpliktelse/-eiendel innregnet i andre resultatkomponenter
Akkumulert beløp per 1. januar			-3 337,1			-3 059,9
Avkastningen på pensjonsmidler			-45,8			-236,4
Endringer i demografiske forutsetninger			-189,5			-66,1
Endringer i økonomiske forutsetninger			-47,9			128,9
Virkningen av den øvre grensen for eiendelen			154,1			-104,0
Valutakursdifferanser			0,7			0,5
Akkumulert beløp per 31. desember			-3 465,5			-3 337,1
Virkningen av den øvre grensen for eiendelen
Akkumulert beløp per 1. januar			154,1			50,1
Endring i den øvre grensen for eiendelen			-154,1			104,0
Akkumulert beløp per 31. desember						154,1
Aktuarielle forutsetninger
Diskonteringsrente - et punkt på rentekurven			4,17 %			3,73 %
Lønnsregulering 1			4,00 %			3,70 %
Endring i folketrygdens grunnbeløp			3,90 %			3,70 %
Øvrige spesifikasjoner
Beløp innregnet som kostnad for bidrag til den innskuddsbaserte pensjonsordningen			311,3			272,2
Beløp innregnet som kostnad for bidrag til Fellesordningen for LO/NHO			28,0			25,0
Forventet innbetaling til Fellesordningen for LO/NHO neste år			29,2			26,0
Forventet innbetaling til den ytelsesbaserte pensjonsordningen neste år			87,4			164,6

	Endring i	Endring i
	pensjons -	pensjons -
Prosent	forpliktelse 2023	forpliktelse 2022
Sensitivitet
- 1 %-poeng diskonteringsrente	12,4 %	12,7 %
+ 1 % -poeng diskonteringsrente	-9,8 %	-10,5 %
- 1 % -poeng lønnsjustering	-2,9 %	-3,5 %
+ 1 % -poeng lønnsjustering	3,2 %	3,9 %
- 1 % -poeng G -regulering	1,5 %	1,8 %
+ 1 % -poeng G -regulering	-1,5 %	-1,7 %
-1 % -poeng pensjonsregulering	-3,1 %
+1 % -poeng pensjonsregulering	8,0 %
10 % redusert dødelighet	2,6 %	2,7 %
10 % økt dødelighet	-3,4 %	-3,6 %

Verdsettelseshierarki 2023	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3
			Verdsettelses -
		Verdsettelses -	teknikk basert på
		teknikk basert på	ikke -
	Kvoterte priser i	observerbare	observerbare
Millioner kroner	aktive markeder	markedsdata	markedsdata	Sum
Aksjer og andeler		128,9		128,9
Obligasjoner		2 257,5		2 257,5
Sum		2 386,3		2 386,3

Verdsettelseshierarki 2022	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3
			Verdsettelses -
		Verdsettelses -	teknikk basert på
		teknikk basert på	ikke -
Kvoterte priser i		observerbare	observerbare
Millioner kroner aktive markeder		markedsdata	markedsdata	Sum
Aksjer og andeler		166,8		166,8
Obligasjoner		2 215,5		2 215,5
Sum		2 382,3		2 382,3

15. Finansielle instrumenter

REGNSKAPSPRINSIPPER FOR FINANSIELLE INSTRUMENTER

IFRS 9 omhandler regnskapsføring av finansielle instrumenter og trådte i kraft 1. januar 2018. Gjensidige implementerte standarden med virkning fra 1. januar 2023, samtidig som IFRS 17 Forsikringskontrakter trådte i kraft. Sammenligningstall er omarbeidet. Se oppstilling av endringer i egenkapital for overgangseffekt på egenkapitalen 1. januar 2022.

Formålet med Gjensidiges investeringer er å støtte forsikringsvirksomheten ved å sikre verdien av forsikringsforpliktelsene mot endringer i markedsvariabler. Verdier ut over dette investeres for å oppnå Gjensidiges overordnede lønnsomhetsmål. Investeringer for skadeforsikring og livsforsikring styres separat. Investeringsporteføljen for skadeforsikring er splittet i to deler: en sikringsportefølje og en fri portefølje.

Målekategorier

Klassifisering av finansielle instrumenter ved førstegangsinnregning avhenger av deres kontraktuelle betingelser og forretningsmodellen for styring av instrumentene.

Egenkapitalinstrumenter og derivater består ikke SPPI-testen (kun betaling av hovedstol og renter) og er klassifisert til virkelig verdi over resultatet. Gjeldsinstrumenter er klassifisert basert på forretningsmodellen og kontraktuelle karakteristika ved den finansielle eiendelen.

Sikringsporteføljen i skadeforsikring er ment å tilsvare kontantstrømmene fra forsikringsvirksomheten. Det er investert i gjeldsinstrumenter med en varighet og valuta som samsvarer med varigheten og valutaen til kontantstrømmene til forsikringsvirksomheten. En stor del av investeringene ville ha bestått SPPI-testen og kunne vært regnskapsført til amortisert kost. Gjensidige har imidlertid valgt å bruke opsjonen til virkelig verdi over resultatet for å redusere det regnskapsmessige misforholdet mellom investeringer og forsikringsforpliktelser.

Den frie porteføljen besår av ulike finansielle eiendeler, som investeres for å oppnå Gjensidiges samlede lønnsomhetsmål, med kontrollert nedsiderisiko. Allokeringen av eiendeler i denne porteføjen må ses i sammenheng med Gjensidiges kapitalisering og risikokapasitet, samt Gjensidiges risikoappetitt til enhver tid. Flere av investeringene i den frie porteføljen ville bestått SPPI-testen og kunne vært regnskapsført til amortisert kost. Gjensidiges forretningsmodell er imidlertid ikke kun å motta kontantstrømmer, og de finansielle eiendelene i den frie porteføljen klassifiseres derfor til virkelig verdi over resultatet.

For kontanter og kontantekvivalenter og andre fordringer er hensikten å holde for å motta kontantstrømmer slik at disse instrumentene måles til amortisert kost.

Finansielle forpliktelser måles enten til virkelig verdi over resultatet (derivater) eller til amortisert kost (ansvarlig lån og andre finansielle forpliktelser).

Innregning og fraregning

Finansielle instrumenter innregnes når Gjensidige blir part i instrumentets kontraktsmesige vilkår. Førstegangsinnregning er til virkelig verdi. Transaksjonskostnder kommer i tillegg, med unntak av for finansielle eiendeler og forpliktelser som måles til virkelig verdi over resultatet. For finansielle instrumenter som måles til virkelig verdi over resultatet, kostnadsføres transaksjonskostnader etter hvert som de påløper. Normalt vil førstegangsinnregning være lik transaksjonsprisen. Etter førstegangsinnregning måles instrumentene som beskrevet nedenfor.

Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmer fra de finansielle eiendelene utløper, eller når Gjensidige overfører den finansielle eiendelen i en transaksjon hvor all eller tilnærmet all risiko og fortjenestemuligheter knyttet til eierskap av eiendelen overføres. Ved fraregning av en finansiell eiendel innregnes forskjellen mellom balanseført verdi og vederlaget i resultatet, i regnskapslinjen Netto realiserte gevinster og tap på investeringer.

Finansielle forpliktelser fraregnes når de kontraktsmessige forpliktelsene fra de finansielle forpliktelsene opphører. Ved fraregning av en finansiell forpliktelse innregnes forskjellen mellom balanseført verdi og vederlaget i resultatet, i regnskapslinjen Netto realiserte gevinster og tap på investeringer.

Kjøp og salg av finansielle instrumenter innregnes hovedsakelig på avtaletidspunktet, med unntak av i dansk filial av Gjensidige Forsikring ASA, hvor innregningen skjer på oppgjørstidspunktet.

Renter og utbytteinntekter innregnes på egne linjer i resultatoppstillingen, adskilt fra netto urealiserte verdiendringer på investeringer og netto realiserte gevinster og tap på investeringer.

Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet

Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet måles til virkelig verdi på rapporteringstidpspunktet. Endringer i virkelig verdi innregnes i resultatet, i regnskapslinjen Netto urealiserte verdiendringer på investeringer (inkl. eiendom).

I kategorien til virkelig verdi over resultatet inngår klassene finansielle derivater, aksjer og andeler, obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning, og utlån.

Finansielle derivater benyttes i styringen av aksje-, rente- og valutaeksponeringen for å oppnå ønsket risiko og avkastning. Instrumentene benyttes både til handelsformål og for å sikre andre balanseposter. All handel av finansielle derivater foregår innenfor strengt definerte rammer. Gjensidige bruker finansielle derivater, blant annet til å sikre valutarisiko som oppstår gjennom eierskap av utenlandske datterforetak med annen funksjonell valuta.

Finansielle instrumenter til amortisert kost

Finansielle instrumenter som ikke er innregnet til virkelig verdi måles til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metoden. Ved beregning av effektiv rente estimeres fremtidige kontantstrømmer, og alle kontraktsmessige vilkår ved det finansielle instrumentet tas i betraktning. Honorarer betalt eller mottatt mellom partene i kontrakten og transaksjonskostnader som kan henføres direkte til transaksjonen, inngår som en integrert komponent ved fastsettelsen av den effektive renten. Der hvor tidshorisonten for det finansielle instrumentets forfallstidspunkt er relativt kort benyttes den nominelle renten ved beregning av amortisert kost.

I kategorien finansielle instrumenter til amortisert kost inngår kontanter og kontantekvivalenter, andre fordringer, anvarlig lån og andre finansielle forpliktelser.

Kontanter og kontantekvivalenter, andre fordringer og andre finansielle forpliktelser er av kortsiktig karakter og balanseført verdi anses å være en rimelig tilnærming av virkelig verdi.

Nedskrivning av finansielle eiendeler til amortisert kost

Gjensidige benytter forenklet metode ved vurdering av behov for nedskrivning av andre fordringer. For disse fordringene er en eventuell tapsavsetning målt til et beløp som tilsvarer forventet kredittap over hele løpetiden.

Den forenklede metoden er gjennomført ved å foreta en gruppering av fordringene basert på eks. antall dager siden fordringen har forfalt.

Definisjon av virkelig verdi

Etter førstegangsinnregning måles investeringer til virkelig verdi over resultatet lik den verdi det enkelte finansielle instrumentet kan omsettes for i en velordnet transaksjon mellom markedsaktører på måletidspunktet under de gjeldende markedsforhold.

Ved beregning av virkelig verdi benyttes ulike metoder og teknikker avhengig av type finansielle instrumenter og i hvilken grad de handles i aktive markeder. Instrumenter klassifiseres i sin helhet i ett av tre verdsettelsesnivåer i et hierarki basert på det laveste nivået som er vesentlig for virkelig verdimåling i sin helhet.

De ulike verdsettelsesnivåene og hvilke finansielle instrumenter som inngår i de respektive nivåene er redegjort for nedenfor.

Kvoterte priser i aktive markeder

Kvoterte priser i aktive markeder anses som det beste estimat på et finansielt instruments virkelige verdi. Et finansielt instrument anses som verdsatt basert på kvoterte priser i aktive markeder dersom virkelig verdi er fastsatt basert på priser som er enkelt og regelmessig tilgjengelige, og representerer faktiske og regelmessig forekommende markedstransaksjoner på armlengdes avstand. Finansielle instrumenter som verdsettes basert på kvoterte priser i aktive markeder klassifiseres som nivå én i verdsettelseshierarkiet.

Følgende finansielle eiendeler er klassifisert som nivå én i verdsettelseshierarkiet:

• Børsnoterte aksjer
• Stats- og statsgaranterte obligasjoner/verdipapirer med fast avkastning
• Børsnoterte fond (ETF)

Verdsettelse basert på observerbare markedsdata

Når kvoterte priser i aktive markeder ikke er tilgjengelige, fastsettes virkelig verdi av finansielle instrumenter fortrinnsvis ved hjelp av verdsettelsesmetoder som baserer seg på observerbare markedsdata.

Et finansielt instrument anses som verdsatt basert på observerbare markedsdata dersom virkelig verdi er fastsatt med referanse til priser som ikke er kvoterte, men som er observerbare enten direkte (som priser) eller indirekte (derivert fra priser). Finansielle instrumenter som verdsettes basert på observerbare markedsdata klassifiseres som nivå to i verdsettelseshierarkiet.

Følgende finansielle instrumenter er klassifisert som nivå to i verdsettelseshierarkiet:

• Valutaderivater, aksjeopsjoner og fremtidige renteavtaler der virkelig verdi er derivert fra verdien av underliggende instrumenter. Derivatene i disse kategoriene verdsettes ved hjelp av allment brukte verdsettelsesmetoder for derivater (opsjonsprisingsmodeller etc.).
• Aksjefond, obligasjonsfond, hedgefond og kombinasjonsfondder virkelig verdi er bestemt på bakgrunn av verdien av instrumentene som fondene har investert i.
• Sertifikater, obligasjoner og indeksobligasjoner som ikke er noterte, eller som er noterte, men hvor det ikke forekommer regelmessige transaksjoner. De unoterte instrumentene i disse kategoriene verdsettes basert på observerbare rentekurver og estimert kredittspread der hvor det er aktuelt.
• Børsnoterte ansvarlig lån hvor det ikke forekommer regelmessige transaksjoner.

Verdsettelse basert på ikke-observerbare markedsdata

Når verken kvoterte priser i aktive markeder eller observerbare markedsdata er tilgjengelige, verdsettes finansielle instrumenter ved hjelp av verdsettelsesteknikker som ikke er basert på observerbare markedsdata.

Et finansielt instrument anses som verdsatt basert på ikke-observerbare markedsdata dersom virkelig verdi er fastsatt uten å være basert på kvoterte priser i aktive markeder, og heller ikke er basert på observerbare markedsdata. Finansielle instrumenter som er verdsatt basert på ikke-observerbare markedsdata er klassifisert som nivå tre i verdsettelseshierarkiet.

Følgende finansielle eiendeler er klassifisert som nivå tre i verdsettelseshierarkiet:

• Unoterte private-equity investeringer (PE) som ikke er organisert som fond verdsettes ved hjelp av kontantstrømsanalyser, pris-multipler og nylige markedstransaksjoner. PE-investeringene som er organisert som fond verdsettes på bakgrunn av rapporterte NAV (Net Asset Value) fra administratorer i henhold til IPEV-retningslinjer (International Private Equity and venture capital Valuation). På grunn av sen rapportering fra fondene benyttes NAV fra siste kvartalsrapportering. NAV vurderes deretter for skjønnsmessige justeringer basert på objektive hendelser i de enkelte fond siden forrige rapporteringsdato. Objektive hendelser kan være utviklingen i underliggende verdier på børsnoterte foretak siden siste rapportering fra fondet, endringer i regelverket eller store markedsbevegelser. • Lånefond med sikrede lån, og eiendomsfond. Fondene verdsettes på bakgrunn av rapportert NAV fra fondsforvaltere. På grunn av sen rapportering fra fondene benyttes NAV fra siste kvartalsrapportering.
• NAV vurderes deretter for skjønnsemssige justeringer basert på objektive hendelser. Objektive hendelse kan være utvikling i relevante markedsrenter, kreditttspread, yield m.v.

Verdsettelsesprosess finansielle eiendeler klassifisert som nivå tre

Avdeling for investeringsavkastning- og risikomåling fastsetter hvilke verdsettelsesmodeller som skal benyttes ved verdsettelse av finansielle eiendeler klassifisert som nivå tre i verdsettelseshierarkiet. Evaluering av modellene gjøres ved behov. Investeringenes virkelige verdier og resultater, samt overholdelse av fastsatte rammer, rapporteres ukentlig til finansdirektør og konsernsjef samt månedlig til styret.

Sensitivitet finansielle eiendeler nivå tre

Aksjer og andeler (hovedsakelig unoterte private equity-investeringer eiendomsfond og hedgefond), samt obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning inngår i nivå tre i verdsettelseshierarkiet. Generelle markedsnedganger eller forverrede framtidsutsikter kan påvirke forventning om fremtidige kontantstrømmer eller anvendte multipler som igjen vil medføre at verdien av aksjer og andeler reduseres. Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning har primært rente- og kredittrisiko som følge av endringer i rentekurven eller tap på grunn av uventet mislighold hos Gjensidiges debitorer. Imidlertid reduseres sensitiviteten for endringer i rentekurven gjennom sikring ved bruk av renteswapper som er klassifisert som nivå 2.

FØRSTEGANGSANVENDELSE AV IFRS 9

Tabellen viser opprinnelig målingskategori og balanseført verdi fastsatt i samsvar med IAS 39 sammenlignet med ny målingskategori og balanseført verdi fastsatt i samsvar med IFRS 9.

	IAS 39 per 31.12.2021				IFRS 9 per 1.1.2022
		Til virkelig verdi				Til virkelig verdi
		over resultatet,				over resultatet,
	Til virkelig verdi	øremerket ved			Til virkelig verdi	øremerket ved
	over resultatet,	førstegangs	Til amortisert		over resultatet,	førstegangs	Til amortisert
Millioner kroner	obligatorisk	innregning	kost	Sum	obligatorisk	innregning	kost	Sum
Finansielle eiendeler
Finansielle derivater	695,5			695,5	695,6			695,6
Aksjer og andeler	6 433,2			6 433,2	6 433,2			6 433,2
Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning		27 376,9		27 376,9		27 797,9		27 797,9
Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning klassifisert som lån og
fordringer 1			15 429,3	15 429,3		15 786,6		15 786,6
Utlån		1,8	2 039,2	2 040,9		2 041,3		2 041,3
Fordringer i forbindelse med direkte forretning og gjenforsikring 2			7 940,7	7 940,7
Andre fordringer 3			273,2	273,2			2 760,7	2 760,7
Fordringer innen konsernet			177,2	177,2			172,0	172,0
Kontanter og kontantekvivalenter 3			1 875,9	1 875,9			1 901,7	1 901,7
Sum finansielle eiendeler	7 128,7	27 378,7	27 735,4	62 242,8	7 128,8	45 625,8	4 834,5	57 589,1
Finansielle forpliktelser
Ansvarlig lån			2 396,1	2 396,1			2 396,1	2 396,1
Finansielle derivater	497,6			497,6	497,6			497,6
Andre finansielle forpliktelser 4			2 641,0	2 641,0			3 077,4	3 077,4
Forpliktelser innen konsernet			231,9	231,9			228,6	228,6
Forpliktelser i forbindelse med forsikring og gjenforsikring 5			467,4	467,4
Sum finansielle forpliktelser	497,6		5 736,4	6 234,0	497,6		5 702,0	6 199,6
Sum effekt på egenkapital ved implementering av IFRS 9								357,3

¹ Obligasjoner som holdes til forfall og obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning klassifisert som lån og fordringer vil bli klassifisert som obligasjoner og andre verdipapirer til virkelig verdi over resultatet i henhold til IFRS 9. Disse to aktivaklassene vil derfor ikke være gjeldende fremover. Tilsvarende endring er gjennomført i balansen med virkning fra 2023. Enringen medfører ingen realitetsendring i de underliggende finansielle instrumentene.

² Fordringer i forbindelse med direkte forretning og gjenforsikring er ikke lenger en eiendel i henhold til IFRS 17 Forsikringskontrakter. I stedet blir de trukket fra forpliktelsen for gjenværende dekning (LRC).

3 Økningen i Kontanter og kontantekvivalenter skyldes fusjon med NEM Forsikring A/S 1. januar 2022.

⁴ Økningen i Andre fordringer/Andre finansielle forpliktelser skyldes at deler av fordringene/forpliktelsene inneholder elementer som ikke utelukkende er direkte knyttet til forsikringsfordringer/-forpliktelser, for eksempel trafikkforsikringsavgift som kreves inn på vegne av myndighetene. Disse elementene omklassifiseres til Andre fordringer/Andre finansielle forpliktelser.

KLASSIFISERING,VERDSETTELSESHIERARKI OG AVSTEMMINGER

Tabellene nedenfor viser en oversikt over hvilke finansielle instrumenter som klassfiseres i hvilke målekategorier, på hvilket nivå målingene av finansielle instrumenter til virkelig verdi er kategorisert, samt en avstemming av åpningssbalanse og sluttbalanse for finansielle instrumenter kategorisert på nivå tre i hierarkiet for virkelig verdi og for forpliktelser fra finansieringsaktiviteter.

Millioner kroner	Noter	2023	2022
Finansielle eiendeler
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, obligatorisk
Finansielle derivater målt til virkelig verdi over resultatet		575,4	449,7
Aksjer og andeler	16	3 397,4	3 722,5
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, øremerket ved førstegangsinnregning
Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning		52 156,6	33 283,9
Utlån		302,0	15 723,0
Andre finansielle eiendeler og fordringer til amortisert kost
Fordringer innen konsernet	22	402,3	837,1
Andre fordringer	17	3 644,9	3 187,4
Kontanter og kontantekvivalenter		2 330,3	2 468,7
Sum finansielle eiendeler		62 808,9	59 672,3
Finansielle forpliktelser
Finansielle derivater
Finansielle derivater målt til virkelig verdi over resultatet		398,6	400,7
Finansielle forpliktelser til amortisert kost
Ansvarlig lån 1	19	2 898,7	2 397,0
Andre forpliktelser	20	3 327,5	3 041,0
Forpliktelser innen konsernet	22	322,9	370,1
Sum finansielle forpliktelser		6 947,7	6 208,8
1 Virkelig verdi ansvarlig lån		2 911,7	2 340,6

Verdsettelseshierarki 2023

Tabellen viser en fordeling av finansielle eiendeler/forpliktelser i tre nivåer basert på verdsettelsesmetode.

Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3
		Verdsettelses
	Verdsettelses	teknikk
	teknikk basert på	basert på
Kvoterte priser i	observerbare	ikke-observerbare
Millioner kroner aktive markeder	markedsdata	markedsdata	Sum
Finansielle eiendeler
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, obligatorisk
Finansielle derivater målt til virkelig verdi over resultatet	575,4		575,4
Aksjer og andeler 251,4	1 662,8	1 483,1	3 397,4
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, øremerket ved førstegangsinnregning
Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning 17 923,8	32 200,7	2 032,1	52 156,6
Utlån	281,3	20,7	302,0
Finansielle forpliktelser
Finansielle derivater
Finansielle derivater målt til virkelig verdi over resultatet	398,6		398,6
Finansielle forpliktelser målt til amortisert kost
Ansvarlig lån	2 911,7		2 911,7

Verdsettelseshierarki 2022

Tabellen viser en fordeling av finansielle eiendeler/forpliktelser i tre nivåer basert på verdsettelsesmetode.

	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3
			Verdsettelses
		Verdsettelses	teknikk
		teknikk basert på	basert på
	Kvoterte priser i	observerbare	ikke-observerbare
Millioner kroner	aktive markeder	markedsdata	markedsdata	Sum
Finansielle eiendeler
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, obligatorisk
Finansielle derivater målt til virkelig verdi over resultatet		449,7		449,7
Aksjer og andeler	271,3	1 997,9	1 453,3	3 722,5
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, øremerket ved førstegangsinnregning
Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning	12 762,6	19 355,0	1 166,3	33 283,9
Utlån		15 712,3	10,8	15 723,0
Finansielle forpliktelser
Finansielle derivater
Finansielle derivater målt til virkelig verdi over resultatet		400,7		400,7
Finansielle forpliktelser målt til amortisert kost
Ansvarlig lån		2 340,6		2 340,6

Avstemming finansielle eiendeler som verdsettes basert på ikke-observerbare markedsdata (nivå 3) 2023

									Samlede gevinster
									eller tap inkludert i
									resultatet, og som er
									henførbart til
									endringen i
									urealiserte gevinster
									eller tap knyttet til
									finansielle
		Samlede							instrumenter som
		gevinster eller				Overføring			holdes ved utløpet av
		tap innregnet i				til/fra		Per	rapporterings
Millioner kroner	Per 1.1.2023	resultatet	Kjøp	Salg	Oppgjør	nivå 3	Valutaeffekt	31.12.2023	perioden
Aksjer og andeler	1 453,3	-5,5	137,8	-102,9			0,5	1 483,1	-5,5
Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning	1 166,3	83,1	756,7	-31,9	-35,7		93,6	2 032,1	107,8
Utlån	10,8	3,3	8,2	-1,3	-0,3			20,7	3,3
Sum	2 630,4	80,9	902,7	-136,1	-36,0		94,1	3 535,9	105,5

Avstemming finansielle eiendeler som verdsettes basert på ikke-observerbare markedsdata (nivå 3) 2022

									Samlede gevinster
									eller tap inkludert i
									resultatet, og som er
									henførbart til
									endringen i
									urealiserte gevinster
									eller tap knyttet til
									finansielle
		Samlede							instrumenter som
		gevinster eller				Overføring			holdes ved utløpet av
		tap innregnet i				til/fra		Per	rapporterings
Millioner kroner	Per 1.1.2022	resultatet	Kjøp	Salg	Oppgjør	nivå 3	Valutaeffekt	31.12.2022	perioden
Aksjer og andeler	1 599,8	-161,7	195,1	-180,2			0,3	1 453,3	-161,8
Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning	782,0	-49,9	895,2	-502,8			41,9	1 166,3	-12,0
Utlån	5,5	2,7	3,9	-0,1	-1,3			10,8	2,7
Sum	2 387,3	-208,9	1 094,3	-683,2	-1,3		42,2	2 630,4	-171,0

Avstemming av forpliktelser fra finansieringsaktiviteter 2023

	Ikke-kontantstrømmer
		Kontant
Millioner kroner	Per 1.1.2023	strømmer	Oppkjøp	Kursdifferanser Andre endringer	Per 31.12.2023
Fondsobligasjoner ¹	1 212,8			5,2	1 218,0
Ansvarlig lån	2 397,0	500,4		1,3	2 898,7

¹ Inklusive påløpte renter, 19,6 millioner kroner.

Avstemming av forpliktelser fra finansieringsaktiviteter 2022

					Ikke-kontantstrømmer
		Kontant
Millioner kroner	Per 1.1.2022	strømmer	Oppkjøp	Kursdifferanser Andre endringer		Per 31.12.2022
Fondsobligasjoner ¹	1 205,2				7,6	1 212,8
Ansvarlig lån	2 396,1				1,0	2 397,0

¹ Inklusive påløpte renter, 15,2 millioner kroner.

16. Aksjer og andeler

Millioner kroner	Org. nr.	Type fond	31.12.2023
Gjensidige Forsikring ASA
Norske finansaksjer og egenkapitalbevis
DNB Bank ASA	984 851 006		29,1
SpareBank 1 SMN	937 901 003		17,2
SpareBank 1 Østlandet	920 426 530		8,3
Sum norske finansaksjer og egenkapitalbevis			54,5
Andre aksjer
Entra ASA	999 296 432		115,4
Cloudberry Clean Energy ASA	919 967 072		46,5
Investor AB			30,4
Equinor ASA	923 609 016		25,7
Aker BP ASA	989 795 848		24,1
Telenor ASA	982 463 718		23,8
Mowi ASA	964 118 191		20,2
Schibsted ASA	933 739 384		18,1
Mercedes -Benz Group AG			16,4
Orkla ASA	910 747 711		13,3
Yara International ASA	986 228 608		12,6
Aker ASA	886 581 432		12,4
Helgeland Invest AS	939 150 234		11,0
Scalepoint Technologies Limited			8,1
Sector Asset Management AS	887 139 342		7,6
Mimiro Holding AS	821 186 382		7,4
Spir Group ASA	823 843 542		6,4
Norconsult ASA	963 865 724		6,1
Vår Energi ASA	919 160 675		5,8
Helgeland Industriutvikling AS	826 335 912		5,7
Nordic Credit Rating AS	917 685 991		5,5
TietoEVRY Oyj			4,8
Rockwool A/S			4,5
Norsk Hydro ASA	914 778 271		4,4
Øvrige aksjer			20,8
Sum andre aksjer			456,9

Millioner kroner	Org. nr.	Type fond	31.12.2023
1 Andeler
		Fond med
Shenkman Global Convertible Bond Fund		konvertible	421,9
		obligasjoner
Nordea Stabile Aksjer Global	989 851 020	Aksjefond	355,8
American Century Concentrated Global Growth		Aksjefond	188,6
JSS Sustainable Equity - Global Thematic		Aksjefond	173,5
RBC Funds Lux - Global Equity Focus Fund		Aksjefond	173,2
Incentive Active Value Fund Cl. A EUR Unrestricted		Aksjefond	147,6
Invesco Credit Partners LP II		Hedgefond	147,2
Northzone VIII LP		PE fond	143,4
Barings Global Special Situations Credit Fund		Hedgefond	126,8
Signord IS - A		PE fond	126,0
Invesco Credit Partners LP		Hedgefond	89,4
NPEP Erhvervsinvest IV IS		PE fond	88,7
HitecVision New Energy Fund		PE fond	87,5
HitecVision VI LP		PE fond	75,6
Norvestor VII LP		PE fond	67,7
HitecVision VII LP		PE fond	45,4
HitecVision Asset Solution LP		PE fond	43,5
HitecVision Springpoint		PE fond	42,0
Argentum Secondary III		PE fond	30,2
NPEP Procuritas VI IS		PE fond	29,4
HitecVision Private Equity IV LP		PE fond	25,5
Øvrige andeler			249,4
Sum andeler			2 878,3

¹ Norske Private equity fond organisert som indre selskaper har ikke organisasjonsnummer.

Aksjer og andeler eid av filialer
Aksjer og andeler eid av Gjensidige Forsikring ASA, dansk filial	7,6
Sum aksjer og andeler eid av filialer	7,6
Sum aksjer og andeler eid av Gjensidige Forsikring ASA	3 397,4

17. Andre fordringer

Millioner kroner	2023	2022
Fordringer i forbindelse med kapitalforvaltning	8,6	39,2
Innskudd i Gjensidige Pensjonskasse	111,0	111,0
Trafikkforsikringsavgift fra kunder	1 885,9	1 845,7
Diverse fordringer	1 733,1	1 288,9
Tapsavsetninger	-93,7	-97,4
Sum andre fordringer	3 644,9	3 187,4

Fordringer i forbindelse med kapitalforvaltning er kortsiktige fordringer vedrørende finansielle investeringer.

18. Egenkapital

AKSJEKAPITAL

Ved utgangen av året bestod aksjekapitalen i henhold til vedtektene av 500 millioner ordinære aksjer, hver pålydende 2 kroner. Alle utstedte aksjer er fullt innbetalt.

Eierne av ordinære aksjer har utbytte- og stemmerett. Det er ingen rettigheter knyttet til beholdningen av egne aksjer.

I tusen aksjer	2023	2022
Utstedte 1. januar	500 000	500 000
Utstedte 31. desember	500 000	500 000

EGNE AKSJER

I kolonnen for egne aksjer i oppstillingen av endringer i egenkapital presenteres pålydende av foretakets beholdning av egne aksjer. Beløp betalt som overskrider pålydende belastes annen egenkapital slik at kostpris for egne aksjer trekkes fra i konsernets egenkapital. Tap eller gevinst på transaksjoner med egne aksjer resultatføres ikke.

Ved utgangen av året utgjorde antall egne aksjer 46 683 (48 449).

Det er totalt kjøpt 482 274 (385 105) egne aksjer til bruk i Gjensidiges aksjebaserte betalingsordninger, til en snittkurs på 167,67 kroner (201,00). Av disse er 404,744 (313 665) videresolgt til ansatte, til samme pris, men med rabatt i form av tilskudd, se note 24. I tillegg har det blitt tildelt 19 818 (19 902) aksjer til ledende ansatte i godtgjørelsesordningen og 59 478 (42 785) bonusaksjer til ansatte i aksjespareordningen. Antall egne aksjer gjennom året er redusert med 1 766 (økt med 8 753).

OVERKURS

Innbetalinger ut over pålydende per aksje allokeres til overkurs.

ANNEN INNSKUTT EGENKAPITAL

Annen innskutt egenkapital består av lønnskostnad som er innregnet i resultatregnskapet som følge av aksjekjøpsprogram for ansatte.

FONDSOBLIGASJONER

Fondsobligasjoner består av evigvarende hybridkapitalinstrument i Gjensidige Forsikring ASA, klassifisert som egenkapital.

VALUTAKURSDIFFERANSER

Valutakursdifferanser består av valutakursdifferanser som oppstår ved omregning av utenlandske datterforetak og filialer, samt fra omregning av forpliktelser som sikrer foretakets nettoinvestering i utenlandske datterforetak og filialer.

NY MÅLING AV NETTO YTELSESBASERT PENSJONSFORPLIKTELSE/-EIENDEL

Ny måling av netto ytelsesbasert pensjonsforpliktelse/-eiendel består av avkastning på pensjonsmidler ut over renteinntekt samt gevinster og tap som oppstår ved endring av de aktuarielle forutsetninger som benyttes ved beregning av pensjonsforpliktelse.

ANNEN OPPTJENT EGENKAPITAL

Annen opptjent egenkapital består av årets og tidligere års resultat og inkluderer også avsetninger til pliktige fond (naturskadefond, garantiordning).

Naturskadekapital og garantiavsetning klassifiseres regnskapsmessig som egenkapital fordi fondende tilhører Gjensidige. Følgelig tilfredsstiller de ikke kravene til forpliktelse i IAS 32 og presenteres derfor som fond innenfor egenkapital.

Naturskadekapital

Alle forsikringsselskaper som tegner brannforsikring i Norge, er pliktige etter norsk lov til å være medlem av Norsk Naturskadepool. Ting i Norge og Svalbard som er forsikret mot brannskade, er også forsikret mot naturskade, dersom skaden på vedkommende ting ikke dekkes av annen forsikring. Med naturskade forstås skade som direkte skyldes naturulykke, så som skred, storm, flom, stormflo, jordskjelv eller vulkanutbrudd. Det er det enkelte forsikringsselskap som er forsikringsgiver, dvs. utsteder forsikringsbevis, foretar oppgjør og har den direkte kontakten med kundene. Naturskadepoolen administrerer utligningen mellom selskapene. Naturskadekapital er kapital som bare kan brukes til å dekke krav etter naturskader, men som i en insolvent situasjon også kan benyttes til å dekke andre forpliktelser.

Garantiordningen

Norske selskaper og selskaper fra EØS-området med filial i Norge er medlem av Garantiordningen for skadeforsikring. Garantiordningens formål er å forhindre eller redusere tap for privatpersoner og mindre og mellomstore virksomheter dersom deres forsikringsselskap ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser. Avsetning til garantiordningen er bunden kapital og skal bidra til å sikre krav som følger av avtale om direkte skadeforsikring, til sikrede og skadet tredjemann.

UTBYTTE

Utbytte fra investeringer innregnes når Gjensidige har en ubetinget rett til å motta utbyttet. Foreslått utbytte innregnes som en forpliktelse fra det tidspunkt generalforsamlingen vedtar utbytteutdelingen.

Foreslått og vedtatt utbytte per ordinær aksje:

Millioner kroner	2023	2022
Per 31. desember
8,75 kroner (8,25) basert på årets resultat1	4 375,0	4 125,0

¹ Foreslått utbytte for 2023 er på rapporteringstidspunktet innregnet i regnskapet til Gjensidige Forsikring ASA, men ikke i konsernregnskapet. Utbyttet har ingen skattemessige konsekvenser.

AKSJEEIERE

Aksjeeiere som eier mer enn 1 prosent:

Investor	Eierandel i %
Gjensidigestiftelsen	62,24 %
Folketrygdfondet	4,45 %
Deutsche Bank	3,00 %
BlackRock Inc	2,65 %
Scotia Bank	2,01 %
The Vanguard Group, Inc	1,23 %
Nordea	1,13 %
Storebrand Investments	1,12 %

Eieroversikten er basert på analyse gjennomført av Orient Capital Ltd., basert på eierregister i VPS per 31. desember 2023. Gjennom analysen kartlegges hvilke eiere som står bak ulike forvalterkontoer. Det kan ikke garanteres at oversikten er korrekt.

19. Hybridkapital

REGNSKAPSPRINSIPPER FOR HYBRIDKAPITAL

Gjensidige har fondsobligasjoner som regnskapsmessig klassifiseres som egenkapital. Instrumentene er evigvarende, men hovedstolen kan tilbakebetales på gitte tidspunkt, første gang fem år etter utstedelse. Avtalevilkårene tilfredsstiller kravene i EUs CRR-/Solvency II-regelverk og instrumentene inngår i Gjensidiges ansvarlige kapital for solvensformål. Disse regulatoriske krav innebærer at Gjensidige har en ensidig rett til

ikke å betale tilbake renter eller hovedstolen til investorene. Som følge av disse vilkårene tilfredsstiller ikke instrumentet kravene til forpliktelse i IAS 32 og presenteres derfor som fondsobligasjon innenfor egenkapital. Videre innebærer det at rentene ikke presenteres i finansresultatet, men som en reduksjon i annen opptjent egenkapital.

Ansvarlige lån

	FRN Gjensidige	FRN Gjensidige	FRN Gjensidige
	Forsikring ASA	Forsikring ASA	Forsikring ASA
	2023/2053 SUB	2021/2051 SUB	2014/2044 SUB
ISIN	NO0013024000	NO0010965437	NO0010720378
Utsteder	Gjensidige Forsikring	Gjensidige Forsikring	Gjensidige Forsikring
	ASA	ASA	ASA
Hovedstol, NOK millioner	1 200	1 200	504
Valuta	NOK	NOK	NOK
Utstedelsesdato	26.9.2023	7.4.2021	2.10.2014
Forfall	29.12.2053	7.4.2051	3.10.2044
Første tilbakebetalingsdato	29.9.2028	7.10.2026	2.10.2024
Rentesats	NIBOR 3M + 2,25 %	NIBOR 3M + 1,10 %	NIBOR 3M + 1,50 %
Generelle vilkår

Regulatorisk regelverk	Solvens II	Solvens II	Solvens II
Regulatorisk innløsningsrett	Ja	Ja	Ja
Konverteringsrett	Nei	Nei	Nei

Fondsobligasjoner

	FRN Gjensidige
	Forsikring ASA
	2021/PERP C
	HYBRID
ISIN	NO0010965429
Utsteder	Gjensidige Forsikring
	ASA
Hovedstol, NOK millioner	1 200
Valuta	NOK
Utstedelsesdato	7.4.2021
Forfall	Evigvarende
Første tilbakebetalingsdato	7.4.2026
Rentesats	NIBOR 3M + 2,25 %

Generelle vilkår

Regulatorisk regelverk	Solvens II
Regulatorisk innløsningsrett	Ja
Konverteringsrett	Nei

<-- PDF CHUNK SEPARATOR -->

20. Avsetninger og andre forpliktelser

REGNSKAPSPRINSIPPER FOR AVSETNINGER OG ANDRE FORPLIKTELSER

Avsetninger innregnes når Gjensidige har en lovmessig eller underforstått plikt som et resultat av en tidligere hendelse, det er sannsynlig at dette vil medføre en utbetaling eller overføring av andre eiendeler for å gjøre opp forpliktelsen og forpliktelsen kan måles pålitelig.

Avsetning for restrukturering innregnes når Gjensidige har godkjent en detaljert og formell restruktureringsplan, og omstruktureringen er påbegynt eller er kunngjort. Avsetninger foretas ikke for fremtidige kostnader i tilknytning til driften.

Millioner kroner	2023	2022
Andre avsetninger
Restruktureringskostnader 1	77,3	65,9
Avsetning bonusordninger	229,6	199,4
Andre avsetninger	405,4	260,1
Sum andre avsetninger	712,4	525,4
Restruktureringskostnader 1
Avsetning per 1. januar	65,9	56,5
Nye avsetninger	56,8	16,3
Avsetninger benyttet i løpet av året	-46,7	-7,6
Valutakursdifferanser	1,3	0,7
Avsetning per 31. desember	77,3	65,9

1 Det er i 2023 avsatt 56,8 millioner kroner i omstillingsavsetning som følge av vedtak om endringsprosesser i Norge og Danmark. Prosessene er kommunisert ut til alle enheter som blir berørt av endringene.

Andre finansielle forpliktelser

Mellomværende med brannkasser	12,8	12,8
Leverandørgjeld	91,8	106,2
Forpliktelser overfor offentlige myndigheter	387,7	263,5
Trafikkforsikringsavgift til trafikkforsikringsforeningen (TFF)	1 885,9	1 845,7
Annen gjeld	949,3	812,8
Sum andre finansielle forpliktelser	3 327,5	3 041,0
Andre påløpte kostnader og mottatte, ikke opptjente inntekter
Skyldige offentlige avgifter	49,8	50,5
Skyldige feriepenger	337,7	312,9
Andre påløpte kostnader og mottatte, ikke opptjente inntekter	65,8	51,7
Sum andre påløpte kostnader og mottatte, ikke opptjente inntekter	453,3	415,2

21. Leieforpliktelse

REGNSKAPSPRINSIPPER FOR LEIEFORPLIKTELSE

Gjensidige innregner alle identifiserbare leieavtaler som en leieforpliktelse med en tilhørende rett-til-bruk eiendel, med følgende unntak:

• kortsiktige leieavtaler (definert som 12 måneder og kortere)
• underliggende eiendel med lav verdi

For disse leieavtalene innregner Gjensidige leiebeløpene som andre operasjonelle driftskostnader i resultatregnskapet etter hvert som de påløper.

Leieforpliktelsen førstegangsinnregnes til nåverdien av leiebetalingene for retten til å bruke underliggende eiendel i leieperioden. Leieperioden defineres som den ikke avbestillbare perioden av leiekontrakten, sammen med perioder dekket av en opsjon om å forlenge leiekontrakten dersom det er overveiende sannsynlig at Gjensidige vil utøve opsjonen, og eventuelle perioder dekket av en opsjon på å si opp leieavtalen dersom det er overveidende sannsynlig av Gjensidige ikke vil utøve den opsjonen.

Gjensidige benytter en felles diskonteringsrente på en portefølje av leieavtaler med noenlunde lignende egenskaper (for eksempel tilnærmet lik varighet).

I etterfølgende perioder måles leieforpliktelsen ved å øke den balanseførte verdien for å reflektere renter på leieforpliktelsen, redusere den balanseførte verdien for å gjenspeile betaling av leieforpliktelsen og etterfølgende måling av balanseført verdi for å reflektere eventuelle revurderinger eller modifikasjoner, eller for å reflektere justeringer i leiebetalinger som skyldes en justering i indeks eller rente.

Leieforpliktelsen fremkommer på egen linje i oppstillingen av finansiell stilling.

Renteeffekten av diskontering av leieforpliktelsene presenteres separat fra avskrivningskostnaden av retttil-bruk eiendelene. Avskrivningskostnaden presenteres sammen med øvrige avskrivninger, mens renteeffekten av diskontering presenteres på linjen Kostnader knyttet til investeringer og rentekostnader.

LEIEFORPLIKTELSER I GJENSIDIGE

For å avgjøre om en kontrakt inneholder en leieforpliktelse, vurderes det om kontrakten gir rett til å kontrollere bruken av en identifisert eiendel. For Gjensidige anses dette å være tilfelle for husleieavtaler, leieavtaler for biler og noen kontormaskiner ol. Husleieavtaler med varighet kortere enn 12 måneder på ikrafttredelsestidspunktet for IFRS 16 er unntatt fra innregning på grunn av kort varighet. Hoveddelen av kontormaskiner er unntatt for innregning på grunn av lav verdi. IT-avtaler anses ikke å falle inn under IFRS 16 siden disse er basert på kjøp av kapasitet som ikke er fysisk atskilt og dermed ikke kan identifiseres.

Leieperioden beregnes basert på avtalens varighet pluss eventuelle opsjonsperioder dersom disse med rimelig sikkerhet vil bli utøvd. Felleskostnader mv. er ikke innregnet i leieavtalen for leiekontraktene.

Diskonteringsrenten for leieavtalene bestemmes ved å se på observerbare lånerenter i obligasjonsmarkedet for hvert land der Gjensidige opererer. Rentene er tilpasset den faktiske leiekontraktens varighet og valuta.

Diskonteringsrenten for leasing biler bestemmes ut fra en vurdering av hvilken lånerente Gjensidige vil oppnå ved finansiering av biler fra et finansieringsselskap.

Rentebetalinger knyttet til leieavtaler presenteres som en kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter da dette samsvarer best med Gjensidiges formål med disse leiearrangementene.

Gjensidige har innregnet sine leieforpliktelser til nåverdien av de gjenværende leiebetalingene, diskontert med marginal lånerente på tidspunktet for førstegangsanvendelse, samt innregnet tilhørende rett-til-bruk eiendeler til et beløp som tilsvarer leieforpliktelsen, i henhold til den modifiserte retrospektive metode. For de største leiekontraktene i Norge, Sverige og Danmark valgte Gjensidige per 1. januar 2019 å innregne retttil-bruk eiendelen til balanseført verdi som om standarden hadde vært anvendt siden iverksettelsestidspunktet, men diskontert ved hjelp av leietakers marginale lånerente på tidspunktet for førstegangsanvendelse. Transaksjonskostnader inkluderes ikke.

Gjensidige har valgt å regnskapsføre utsatt skatt på nettoverdien av eiendeler og gjeld. Dette utgjorde en utsatt skattefordel på 20,1 millioner kroner. Differansen mellom rett-til-bruk eiendelen og leieforpliktelsen, redusert med utsatt skatt utgjorde 61,4 millioner kroner og ble innregnet direkte i egenkapitalen 1. januar 2019.

Millioner kroner	2023	2022
Leieforpliktelser
Udiskonterte leieforpliktelser 1. januar	1 411,7	1 259,5
Diskonteringseffekt av leieforpliktelser	-135,7	-63,9
Diskonterte leieforpliktelse 1. januar	1 276,0	1 195,6
Sammendrag av leieforpliktelsen i årsregnskapet
Per 1. januar	1 276,0	1 195,6
Endring i leieforpliktelser	98,3	130,9
Nye leieforpliktelser	104,5	95,4
Betalte avdrag (kontantstrøm)	-170,5	-160,2
Betalte renter (kontantstrøm)	-31,7	-28,8
Påløpte renter (resultat)	31,7	28,8
Valutakursdifferanser (andre inntekter og kostnader)	20,9	14,3
Per 31. desember	1 329,2	1 276,0
Variabel leie kostnadsført i perioden
Kostnader knyttet til kortsiktige leieavtaler (inkludert kortsiktige
leieavtaler med lav verdi)	0,2	0,2
Kostnader knyttet til leieavtaler med lav verdi (ekskludert
kortsiktige leieavtaler med lav verdi)	1,4	0,4
Udiskontert leieforpliktelse og forfallsmønster
kontantstrømmer
Under 1 år	207,6	183,1
1-2 år	200,1	162,0
2-3 år	190,7	153,4
3-4 år	174,4	143,9
4-5 år	172,3	135,2
Mer enn 5 år	572,6	634,0
Sum udiskontert leieforpliktelse 31. desember	1 517,6	1 411,7
Vektet gjennomsnittlig rente	2,5 %	2,3 %

22. Transaksjoner med nærstående parter og samarbeidende foretak

REGNSKAPSPRINSIPPER FOR TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE PARTER OG SAMARBEIDENDE FORETAK

Transaksjoner med nærstående parter

Konserninterne mellomværende og transaksjoner elimineres ved utarbeidelse av det konsoliderte regnskapet.

Leverandør av konserninterne tjenester, som ikke er forutsatt å være kjerneaktiviteter, vil som hovedregel allokere alle sine kostnader basert på en kostpluss-metode, som inkluderer direkte og indirekte kostnader, samt et påslag for fortjeneste. Konsernfunksjoner av ren administrativ art (som for eksempel IT, innkjøp, regnskap m.v) er priset basert på kostpluss-metoden. Identifiserte funksjoner som kategoriseres som kjerneaktiviteter (reassuranse, distribusjon, skadebehandling) prises med et fortjenestepåslag eller alternativt markedspris dersom identifiserbare, sammenlignbare priser eksisterer.

Transaksjoner med samarbeidende foretak

Brannkassene opererer som agenter på vegne av Gjensidige. For disse tjenestene betales det provisjoner. Brannkassene er også selvstendige forsikringsforetak med brann- og naturskade på egen balanse. Gjensidige leverer ulike tjenester for å understøtte denne forsikringsvirksomheten. For disse tjenestene og for å reassurere brannkassenes forsikringsforpliktelser, mottar Gjensidige betaling basert på forretningsmessige vilkår.

Oversikt

Gjensidige Forsikring ASA er konsernets morforetak. Se note 11 i Gjensidige Forsikring ASA for oversikt over nærstående parter som er datterforetak og tilknyttede foretak. Ledende ansatte ansees også som nærstående parter. Se note 7 Godtgjørelse til ledelsen og styret. I tillegg er øvrige nærstående parter spesifisert nedenfor.

	Forretningskontor	Eierandel
Konsernspiss
Gjensidigestiftelsen eier 62,24 prosent av Gjensidige Forsikring ASA	Oslo, Norge
Andre nærstående parter/samarbeidende foretak 1
Brannkassene	Hele landet, Norge
Gjensidige Pensjonskasse	Oslo, Norge	94,7 %
1 Samarbeidende foretak er definert som foretak hvor Gjensidige Forsikring har inngått en langsiktig strategisk samarbeidsavtale.

Transaksjoner

Resultatregnskapet

Oversikten nedenfor viser transaksjoner morforetaket har med nærstående parter som er innregnet i resultatregnskapet.

Millioner kroner	2023		2022
	Inntekt	Kostnad	Inntekt	Kostnad
Forsikringsinntekter og inntrufne skader og endring i tidligere og fremtidige tjenester	56,4	203,9	46,9	76,5
Andre påløpte kostnader til forsikringstjenester	283,1	1 470,4	217,2	1 244,7
Renteinntekter og -kostnader	17,0		10,2
Finansielle forsikringsinntekter eller- kostnader	3,3	3,6	4,7	2,4
Gevinster og tap i forbindelse med salg og avvikling og nedskrivning av datterselskap		17,7		900,7
Sum	359,7	1 695,6	278,9	2 224,4

Konsernbidrag og utbytte

Oversikten nedenfor viser en oppsummering av konsernbidrag og utbytte til/fra morforetaket og nærståendeparter

Millioner kroner	2023
	Mottatt	Avgitt	Mottatt	Avgitt
Konsernbidrag
Flyt AS			120,0	120,0
Gjensidige Mobility Group AS	80,0	80,0		80,0
Sum konsernbidrag	80,0	80,0	120,0	200,0
Utbytte
Gjensidigestiftelsen (foreslått og avsatt)		2 723,0		2 567,4
Gjensidige Pensjonsforsikring AS (foreslått og avsatt)			400,0
Sum utbytte		2 723,0	400,0	2 567,4

Mellomværende

Oversikten nedenfor viser en oppsummering av fordring/forpliktelse morforetaket har på/til nærstående parter.

		2023		2022
Millioner kroner	Fordring	Forpliktelse	Fordring	Forpliktelse
Ikke rentebærende fordringer og forpliktelser	26,1	242,9	536,5	370,1
Ansvarlig lån til Gjensidige Pensjonsforsikring AS	296,2		300,5
Forsikrings- og gjenforsikringseiendeler og forpliktelser		297,1		146,2
Sum mellomværende innen konsernet	322,3	540,1	837,1	516,4
Brannkassene og Gjensidige Pensjonskasse 2	111,0	19,3	111,0	24,3
Sum mellomværende	433,3	559,4	948,1	540,7

² Gjensidige Forsikring ASA er sponsor i Gjensidige Pensjonskasse og har skutt inn midler tilsvarende 111,0 millioner kroner.

Garantier

Gjensidige Forsikring ASA er utad ansvarlig for forsikringskrav som følge av forsikringsvirksomheten til brannkassene, jf. note 23.

23. Betingede forpliktelser

REGNSKAPSPRINSIPPER FOR BETINGEDE EIENDELER OG FORPLIKTELSER

Betingede eiendeler opplyses om i note dersom en tilførsel av økonomiske fordeler er sannsynlig. En betinget forpliktelse opplyses om i note med mindre det er lite sannsynlig at den medfører en utgående kapitalstrøm.

GJENSIDIGES BETINGEDE FORPLIKTELSER

Gjensidige har som ledd i den løpende finansforvaltningen forpliktet seg til å investere inntil 1 316,1 millioner kroner ( 1 879,7) i lånefond med sikrede lån samt ulike private equity- og eiendomsfondsinvesteringer, utover de beløp som er innregnet i balansen.

Tidspunktet for utbetaling av kapital er avhengig av når det enkelte fond foretar kapitalinnkallinger fra sine investorer. Gjennomsnittlig gjenværende levetid for fondene, basert på markedsverdi, er i underkant av to år (tre) og i gjennomsnitt i underkant av tre år (fire) inkludert forlengelsesopsjon.

Gjensidige Forsikring er utad ansvarlig for ethvert forsikringskrav som oppstår i de samarbeidende brannkassenes brannforsikringsvirksomhet.

I henhold til avtale med Gjensidige Pensjonskasse skal avkastning som ikke er tilstrekkelig til å dekke den ytelsesbaserte pensjonsordningens grunnlagsrente dekkes fra premiefond eller gjennom tilskudd fra Gjensidige Forsikring.

Konsernet er involvert i tvistesaker av ulik karakter. Det er ofte usikkerhet knyttet til tvistesakene. Likevel, basert på tilgjengelig informasjon, er konsernet av den oppfatning at sakene vil bli løst uten vesentlig negativ påvirkning, verken individuelt eller samlet, på konsernets resultat eller likviditet. For tvistesaker hvor konsernet vurderer at det er mer enn 50 prosent sannsynlighet for at en økonomisk forpliktelse vil oppstå, er det foretatt avsetninger basert på beste estimat.

Gjensidige har ingen betingede eiendeler.

Millioner kroner	2023	2022
Garantier og kommittert kapital
Kommittert kapital, ikke innbetalt	1 316,1	1 879,7

24. Aksjebasert betaling

REGNSKAPSPRINSIPPER FOR AKSJEBASERT BETALING

De aksjebaserte betalingsordningene måles til virkelig verdi på tildelingstidspunktet og endres ikke i ettertid. Virkelig verdi periodiseres over den perioden de ansatte innvinner rett til å motta aksjene. Aksjebaserte betalingsordninger som innvinnes umiddelbart innregnes på tildelingstidspunktet. Innvinningsbetingelser tas i betraktning ved å justere antallet aksjer som blir inkludert i målingen av transaksjonsbeløpet, slik at det beløpet som til slutt innregnes skal være basert på antallet aksjer som til slutt innvinnes. Ikkeinnvinningsbetingelser og eventuelle markedsbetingelser reflekteres ved måling av virkelig verdi og det foretas ingen justering av innregnet beløp ved faktisk manglende oppfyllelse av slike betingelser.

Kostnaden ved aksjebaserte transaksjoner med ansatte innregnes som en kostnad over innvinningsperioden. For ordninger som gjøres opp i aksjer regnskapsføres verdien av de tildelte aksjene i perioden som en lønnskostnad i resultatet med motpost annen innskutt egenkapital. For ordninger som gjøres opp i kontanter, som kun gjelder Gjensidiges forpliktelse til å holde tilbake et beløp for de ansattes skatteforpliktelse og overføre dette beløpet i kontanter til skattemyndighetene på den ansattes vegne, regnskapsføres verdien av den betingede aksjetildelingen som en lønnskostnad i resultatet med motpost annen innskutt egenkapital. Arbeidsgiveravgift beregnes basert på virkelig verdi på aksjene på hver balansedag. Beløpet innregnes i resultatet over forventet opptjeningsperiode og avsettes for i henhold til IAS 37.

Aksjebaserte betalingsordninger som gjøres opp av morforetaket innregnes også som en aksjebasert betalingstransaksjon med oppgjør i egenkapital.

GJENSIDIGES AKSJEBASERTE BETALINGSORDNINGER

Gjensidige har følgende aksjebaserte betalingsordninger:

• Aksjebasert godtgjørelse for ledende ansatte med oppgjør i aksjer og kontanter (godtgjørelsesordningen)
• Aksjespareprogram for ansatte med oppgjør i aksjer

Aksjebasert godtgjørelse for ledende ansatte med oppgjør i aksjer og kontanter (godtgjørelsesordningen)

Gjensidige har etablert aksjebasert betaling med oppgjør i aksjer for konsernledelse og nærmere definerte ledende ansatte.

Som omtalt i styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse i godtgjørelsesrapporten på Gjensidiges hjemmeside, skal halvparten av den variable godtgjørelsen gis i form av aksjer i Gjensidige Forsikring ASA, hvor en tredjedel kan disponeres hvert av de kommende tre år. Den delen som skal dekke skatteforpliktelsen holdes tilbake og gjøres opp i form av kontanter (nettooppgjør) og resten deles ut i form av aksjer.

Den virkelige verdien på tildelingstidspunktet måles basert på markedspris. Beløpet innregnes som en lønnskostnad på tildelingstidspunktet med motpost annen innskutt egenkapital, både for den delen som gjøres opp i aksjer og den delen som gjøres opp i kontanter for å dekke skatteforpliktelser. Det er ikke knyttet spesifikke selskapsrelaterte eller markedsrelaterte opptjeningskriterier til aksjene, men foretaket kan foreta en revurdering dersom etterfølgende resultater og utvikling tilsier at bonusen ble basert på uriktige

forutsetninger. Forventet utdeling settes til 100 prosent. Det foretas ingen justering av verdien av den kontantbaserte andelen basert på aksjekursen på rapporteringstidspunktet. Antall aksjer justeres for utdelt utbytte.

Aksjespareprogram for ansatte med oppgjør i aksjer

Gjensidige har etablert et aksjespareprogram for ansatte. Ansatte har anledning til å spare et årlig beløp på minimum 3 000 kroner og opptil 90 000 kroner. Sparingen gjennomføres gjennom faste lønnstrekk, som fire ganger i året benyttes til å kjøpe aksjer. De ansatte får en rabatt i form av tilskudd på 25 prosent, begrenset oppad til 7 500 kroner per år. For hver fjerde aksje som eies etter to år vil den ansatte motta én bonusaksje, forutsatt at vedkommende fortsatt er ansatt eller er blitt pensjonist. Det eksisterer ingen øvrige innvinningsbetingelser i denne ordningen.

Den virkelige verdien på tildelingstidspunktet måles basert på markedspris. Rabatten innregnes som en lønnskostnad på tildelingstidspunktet med motpost annen innskutt egenkapital. Verdien av bonusaksjene innregnes som en lønnskostnad over opptjeningsperioden som er to år, med motpost annen innskutt egenkapital.

Måling av virkelig verdi

Virkelig verdi for aksjene som tildeles gjennom den aksjebaserte betalingsordningen for ledende ansatte samt kontantene som for å dekke skatteforpliktelsene, beregnes med utgangspunkt i aksjekursen på tildelingstidspunktet. Beløpet innregnes umiddelbart.

Virkelig verdi for bonusaksjene som tildeles gjennom aksjespareprogrammet beregnes med utgangspunkt i aksjekursen på tildelingstidspunktet, hensyntatt sannsynlighet for at den ansatte fortsatt er ansatt etter to år og at den ansatte ikke har solgt aksjene sine i den samme toårsperioden. Beløpet periodiseres over opptjeningsperioden, som er to år.

Forutsetninger benyttet i beregning av virkelig verdi på tildelingstidspunktet var som følger:

	Godtgjørelses ordningen		Aksjespare programmet
	2023	2022	2023	2022
Vektet gjennomsnittlig aksjekurs (NOK)	186,50	214,60	169,32	200,88
Forventet avgang	IA	IA	10%	10%
Forventet salg	IA	IA	5%	5%
Bindingstid (år)	3	3	2	2
Forventet utbytte (NOK per aksje) 1	6,44	6,90	6,44	6,90

¹ Forventet utbytte er beregnet basert på konsernets faktiske resultat etter skattekostnad per tredje kvartal, grosset opp til et fullt år, gitt maksimal utbytteutdeling tilsvarende 80 prosent (80) av resultat etter skattekostnad. Dette er gjort som en teknisk beregning da foretakets prognose for resultat i fjerde kvartal ikke kunne benyttes på det tidspunktet beregningene ble gjort.

Personalkostnader

Millioner kroner	2023	2022
Godtgjørelsesordningen for ledende ansatte	5,7	7,0
Aksjespareprogram for ansatte	20,4	19,1
Sum kostnader (note 6)	26,1	26,0

Aksjespareprogrammet

	2023	2022
Antall bonusaksjer
Utestående 1. januar	129 085	108 673
Tildelt i løpet av perioden	93 917	74 528
Gått tapt i løpet av perioden	-5 566	-5 864
Overført i løpet av perioden	-56 905	-41 419
Kansellert i løpet av perioden	-2 250	-6 652
Flyttinger til/fra i løpet av perioden	30	-181
Utestående 31. desember	158 311	129 085
Kan utøves 31. desember	0	0
Gjennomsnittlig gjenværende levetid på utestående bonusaksjer	1,04	1,01
Vektet gjennomsnittlig virkelig verdi på tildelte bonusaksjer	147,98	178,36
Vektet gjennomsnittlig aksjekurs på bonusaksjer overført i løpet av perioden	169,32	200,88

Godtgjørelsesordningen

	Antall		Antall
	kontant		kontant
Antall aksjer	oppgjorte	Antall aksjer	oppgjorte
2023	aksjer 2023	2022	aksjer 2022
31 203,0	29 131,0	29 978	27 875
16 096,0	13 912,0	14 343	13 447
-16 356,0	-14 776,0	-15 499	-14 380
		870	773
2 137,0	830,0	1 511	1 416
33 080,0	29 097,0	31 203	29 131
0,0	0,0	0	0
0,81	0,81	0,77	0,77
		2023	2022
		186,50	214,60
Vektet gjennomsnittlig aksjekurs på aksjer utøvd i		186,50	216,43
		157,50	192,80

² Virkelig verdi er fastsatt med utgangspunkt i markedsverdien av aksjen på tildelingstidspunktet.

Vektet gjennomsnittlig utøvelseskurs vil alltid være 0 siden ordningen omfatter aksjer og ikke opsjoner.

Aksjer og rettigheter til aksjer som eies av konsernledelsen og styret

	Ikke innløste	Eier aksjer	Ikke innløste	Eier aksjer
Antall	aksjer 2023	2023	aksjer 2022	2022
Konsernledelsen
Geir Holmgren, konsernsjef		45 500
Jostein Amdal, konserndirektør	6 055	31 549	5 737	24 653
Catharina Hellerud konserndirektør	2 219	28 562	4 680	27 265
Janne Merethe Flessum, konserndirektør	4 690	10 080	4 375	8 251
Aysegul Cin, konserndirektør	4 452	5 702	4 173	3 917
Lars Gøran Bjerklund, konserndirektør	5 362	4 879	4 867	2 997
Rene Fløystøl, konserndirektør	4 712	7 297	3 271	4 506
Berit Nilsen, konserndirektør	2 555	2 157	106	1 603
Vibeke Lewin, konserndirektør
Siri Langangen, konserndirektør
Sverre Johan Rostoft, konserndirektør		781
Styret
Gisele Marchand, leder		2 481		1 481
Eivind Elnan		3 200		2 200
Hilde Merete Nafstad		3 946		3 946
Vibeke Krag		1 500		1 500
Terje Seljeseth		2 505		2 505
Tor Magne Lønnum		13 000		12 000
Gunnar Sellæg		1 000		1 000
Ellen Kristin Enger, ansatterepresentant		1 800		1 443
Ruben Pettersen, ansatterepresentant		1 663		1 010
Sebastian Buur Gabe Kristiansen,
ansatterepresentant		1 368		800

Oversikten viser antall aksjer eid av vedkommende person samt nærmeste familie og selskaper der vedkommende har avgjørende innflytelse, jfr. regnskapslovens paragraf 7-26.

25. Hendelser etter balansedagen

REGNSKAPSPRINSIPPER FOR HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN

Ny informasjon etter balansedagen om Gjensidiges finansielle stilling på balansedagen er hensyntatt i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker foretakets finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke foretakets finansielle stilling i fremtiden er opplyst om dersom dette er vesentlig.

Det har ikke oppstått vesentlige hendelser etter balansedagen i Gjensidige.

Erklæring fra styret og daglig leder

Styret og daglig leder har i dag behandlet og godkjent den integrerte årsrapporten for Gjensidige Forsikring ASA, konsern og morselskap, for kalenderåret 2023 og per 31. desember 2023. Den integrerte årsrapporten tilfredsstiller alle krav til årsregnskap, årsberetning, redegjørelse om foretakstyring og samfunnsansvar.

Konsernregnskapet er avlagt i samsvar med de EU-godkjente IFRS-er og tilhørende fortolkningsuttalelser som skal anvendes per 31. desember 2023, norske opplysningskrav som følger av regnskapsloven per 31. desember 2023, samt de ytterligere opplysningskrav som følger av forskrift om årsregnskap for skadeforsikringsforetak (FOR 2015-12-18-1775) gitt med hjemmel i regnskapsloven.

Etter vår beste overbevisning:

• er årsregnskapet for 2023 for konsernet og morselskapet utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder
• gir opplysningene i regnskapet et rettvisende bilde av konsernets og morselskapets eiendeler, forpliktelser, finansielle stilling og resultat som helhet per 31. desember 2023
• tilfredsstiller den integrerte årsrapporten, avlagt i samsvar med rammeverket gitt av International Integrated Reporting Framework (IR), kravene til innhold i styrets årsberetning, krav til redegjørelse om foretaksstyring samt kravene i Global Reporting Initiativ (GRI) for rapportering av samfunnsansvar- og bærekraftsinformasjon.
• gir den integrerte årsrapporten, inkludert årsberetningen, for konsernet og morselskapet en rettvisende oversikt over
• utviklingen, resultatet og stillingen til konsernet og morselskapet
• de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer konsernet og morselskapet står overfor

Gisele Marchand Styreleder

Eivind Elnan Styremedlem

Ellen Kristin Enger Styremedlem

Vibeke Krag

Styremedlem

Sebastian B.G. Kristiansen Styremedlem

1. februar 2024 Styret i Gjensidige Forsikring ASA

Attestasjonsuttalelse bærekraft VEDLEGG 2023	313 315
Revisjonsberetning	309
Erklæring fra styret og daglig leder	308
Regnskap Gjensidige Forsikring ASA Noter	256 263
Regnskap Gjensidige Forsikring Konsern Noter	165 173
Del 6 REGNSKAP	164
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 2 SELSKAPET	17
Del 1 INTRODUKSJON	5
Innholdsfortegnelse	3

Tor Magne Lønnum Styremedlem

Hilde Merete Nafstad Styremedlem

Ruben Pettersen Styremedlem

Terje Seljeseth Styremedlem

Gunnar Robert Sellæg Styremedlem

Geir Holmgren Konsernsjef

Deloitte AS Dronning Eufemias gate 14 Postboks 221 Sentrum NO-0103 Oslo Norway

Tel: + 47 23 27 90 00 www.deloitte.no

Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited ("DTTL"), its global network of member firms, and their related entities (collectively, the "Deloitte organization"). DTTL (also referred to as "Deloitte Global") and each of its member firms and related entities are legally separate and independent entities, which cannot obligate or bind each other in respect of third parties. DTTL and each DTTL member firm and related entity is liable only for its own acts and omissions, and not those of each other. DTTL does not provide services to clients. Please see www.deloitte.no to learn more.

© Deloitte AS

Uttalelse om årsregnskapet

KONKLUSJON

Vi har revidert årsregnskapet for Gjensidige Forsikring ASA som består av:

• selskapsregnskapet, som består av finansiell stilling per 31. desember 2023, resultatregnskap, oppstilling av endringer i egenkapital, oppstilling av kontantstrøm for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper.
• konsernregnskapet, som består av finansiell stilling per 31. desember 2023, oppstilling av totalresultat, oppstilling av endringer i egenkapital, oppstilling av kontantstrøm for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper.

Etter vår mening

-

• oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav,

• gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2023 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU, og

• gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2023 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU.

Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.

GRUNNLAG FOR KONKLUSJONEN

Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBAreglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel 5 nr. 1.

Vi har vært Gjensidige Forsikring ASAs revisor sammenhengende i 7 år fra valget på generalforsamlingen den 6. april for regnskapsåret 2017.

SENTRALE FORHOLD VED REVISJONEN

Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2023. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet. Vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene.

Revisjonsberetning

Til generalforsamlingen i Gjensidige Forsikring ASA UAVHENGIG REVISORS BERETNING

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
Regnskap Gjensidige Forsikring Konsern Noter	165 173
Regnskap Gjensidige Forsikring ASA Noter	256 263
Erklæring fra styret og daglig leder	308
Revisjonsberetning	309
Attestasjonsuttalelse bærekraft	313
VEDLEGG 2023	315

Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited ("DTTL"), its global network of member firms, and their related entities (collectively, the "Deloitte organization"). DTTL (also referred to as "Deloitte Global") and each of its member firms and related entities are legally separate and independent entities, which cannot obligate or bind each other in respect of third parties. DTTL and each DTTL member firm and related entity is liable only for its own acts and omissions, and not those of each other. DTTL does not provide services to clients. Please see www.deloitte.no to learn more.

© Deloitte AS

MÅLING AV FORPLIKTELSER FOR INNTRUFNE SKADER

BESKRIVELSE AV DET SENTRALE FORHOLD HVORDAN VÅR REVISJON ADRESSERTE

DET SENTRALE FORHOLDET

Målingen av konsernets forpliktelser for inntrufne skader baseres på ulike metoder, modeller og estimater med tilhørende forutsetninger om fremtidig utvikling, som det er knyttet usikkerhet til.

I note 1 og 5 omtales benyttede regnskapsprinsipper og de spesifiserte forsikringsforpliktelsene, i note 2 omtales bruk av estimater og i note 3 omtales risiko og kapitalstyring, herunder forsikringsrisiko.

For måling av forpliktelser for inntrufne skader, vil de benyttede modellene og estimatene med tilhørende forutsetninger være viktig. De vesentligste estimatene knytter seg til:

• Estimater for fremtidige erstatningsutbetalinger, som blant annet avhenger av historiske skadeutbetalingsmønstre.
• Risikojustering som er inkludert i forpliktelser for inntrufne skader.

Ledelsens skjønnsutøvelse knyttet til valg av metoder, modeller og estimater med tilhørende forutsetninger ved måling av forpliktelser for inntrufne skader er viktig for regnskapet, og er derfor et sentralt forhold i vår revisjon.

Gjensidige har etablert ulike kontrollaktiviteter knyttet til målingen av forpliktelser for inntrufne skader. For forpliktelser for inntrufne skader vurderer og tester vi utformingen av utvalgte kontrollaktiviteter knyttet til datagrunnlag, metoder, modeller og fastsettelse av enkelte forutsetninger. For et utvalg av disse kontrollaktivitetene tester vi om de har fungert i perioden.

Gjensidige har etablert en aktuarfunksjon. Aktuarfunksjonen utfører ulike kontroller av de beregnede avsetningene. Vi innhenter aktuarfunksjonens årsrapport og vurderer resultatet av kontrollene og aktuarfunksjonens vurderinger slik de fremkommer av årsrapporten.

Vi benytter egne aktuarer i arbeidet med å utfordre og evaluere datagrunnlag, valg av metode, modeller, bruk av forutsetninger og estimater i målingen av forpliktelser for inntrufne skader, samt rimelighetsvurdering av årets avsetning. For utvalgte bransjer estimerer vi avsetninger basert på data mottatt fra selskapet.

Vi vurderer hvorvidt noteopplysningene om forpliktelser for inntrufne skader er dekkende.

IT-SYSTEMER: KONTROLLER RELEVANT FOR FINANSIELL RAPPORTERING OG DATAKVALITET

BESKRIVELSE AV DET SENTRALE FORHOLD HVORDAN VÅR REVISJON ADRESSERTE

DET SENTRALE FORHOLDET

Gjensidige har et omfattende IT-miljø med en rekke ulike IT-systemer som understøtter finansiell rapportering. IT-systemene er både egenutviklede og standardiserte med ulik grad av tilpasninger og endringer.

En betydelig andel av drift og vedlikehold av IT-infrastruktur er utkontraktert til tjenesteleverandører. Gjensidiges IT-systemer er helt sentrale for regnskapsføringen og rapporteringen av gjennomførte transaksjoner, for å fremskaffe grunnlag for viktige estimater og beregninger, og for å fremskaffe relevant tilleggsinformasjon. Det vises til nærmere beskrivelse om operasjonell risiko i Gjensidige i note 3.

God styring og kontroll med IT-systemene både i Gjensidige og hos tjenesteleverandørene er av vesentlig betydning for å sikre nøyaktig, fullstendig og pålitelig finansiell rapportering og er derfor et sentralt forhold i revisjonen.

Gjensidige har etablert en overordnet styringsmodell og kontrollaktiviteter knyttet til sine IT-systemer. Vi opparbeidet oss en forståelse for Gjensidiges overordnede styringsmodell for IT-systemer som er relevant for den finansielle rapportering.

Vi vurderte og testet utformingen av utvalgte kontrollaktiviteter relevante for finansiell rapportering som er knyttet til IT-drift, endringshåndtering og tilgangsstyring. For et utvalg av disse kontrollaktivitetene testet vi om de hadde fungert i perioden.

Vi vurderte og testet utformingen av utvalgte automatiserte kontrollaktiviteter i IT-systemene knyttet til beregninger, avstemminger og oppgjør av transaksjoner. For et utvalg av disse kontrollaktivitetene testet vi om de hadde fungert i perioden.

Vi vurderte tredjepartsbekreftelser (ISAE 3402-rapporter) fra flere av Gjensidiges tjenesteleverandører med hensyn til om disse hadde tilfredsstillende internkontroll på områder som kan ha betydning for Gjensidiges finansielle rapportering.

Vi benyttet egne IT-spesialister i arbeidet med å forstå den overordnede styringsmodellen for IT-systemer og i vurderingen og testingen av kontrollaktivitetene knyttet til IT-systemer.

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
Regnskap Gjensidige Forsikring Konsern Noter	165 173
Regnskap Gjensidige Forsikring ASA Noter	256 263
Erklæring fra styret og daglig leder Revisjonsberetning Attestasjonsuttalelse bærekraft	308 309 313
VEDLEGG 2023	315

Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited ("DTTL"), its global network of member firms, and their related entities (collectively, the "Deloitte organization"). DTTL (also referred to as "Deloitte Global") and each of its member firms and related entities are legally separate and independent entities, which cannot obligate or bind each other in respect of third parties. DTTL and each DTTL member firm and related entity is liable only for its own acts and omissions, and not those of each other. DTTL does not provide services to clients. Please see www.deloitte.no to learn more.

ØVRIG INFORMASJON

Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig informasjon som er publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten, bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om årsregnskapet ovenfor dekker verken informasjonen i årsberetningen eller annen øvrig informasjon.

I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen øvrig informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom årsberetningen, annen øvrig informasjon og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen og annen øvrig informasjon ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen eller annen øvrig informasjon fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.

Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen

• er konsistent med årsregnskapet og
• inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.

Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelse om samfunnsansvar.

LEDELSENS ANSVAR FOR ÅRSREGNSKAPET

Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde, i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU. Ledelsen er også ansvarlig for slik internkontroll som den finner

nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til selskapets og konsernets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle selskapet eller konsernet eller legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette.

REVISORS OPPGAVER OG PLIKTER VED REVISJONEN AV ÅRSREGNSKAPET

Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISAene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon er å anse som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet.

Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:

• identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i årsregnskapet, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og

hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av internkontroll.

• opparbeider vi oss en forståelse av intern kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll.
• evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.
• konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er hensiktsmessig, og, basert på innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets og konsernets evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet og konsernet ikke kan fortsette driften.
• evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert tilleggsopplysningene, og

hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.

• innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle informasjonen til enhetene eller forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en mening om konsernregnskapet. Vi er ansvarlige for å lede, følge opp og gjennomføre konsernrevisjonen. Vi har eneansvar for vår konklusjon om konsernregnskapet.

Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte innholdet i og tidspunkt for revisjonsarbeidet og eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i intern kontroll som vi avdekker gjennom revisjonen.

Vi avgir en uttalelse til revisjonsutvalget om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og kommuniserer med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår uavhengighet, og der det er relevant, om tilhørende forholdsregler.

Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi beskriver disse forholdene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av forholdet, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at forholdet ikke skal omtales i revisjonsberetningen siden de negative konsekvensene ved å gjøre dette med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at forholdet blir omtalt.

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
Regnskap Gjensidige Forsikring Konsern Noter	165 173
Regnskap Gjensidige Forsikring ASA Noter	256 263
Erklæring fra styret og daglig leder	308
Revisjonsberetning	309
Attestasjonsuttalelse bærekraft	313
VEDLEGG 2023	315

Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited ("DTTL"), its global network of member firms, and their related entities (collectively, the "Deloitte organization"). DTTL (also referred to as "Deloitte Global") and each of its member firms and related entities are legally separate and independent entities, which cannot obligate or bind each other in respect of third parties. DTTL and each DTTL member firm and related entity is liable only for its own acts and omissions, and not those of each other. DTTL does not provide services to clients. Please see www.deloitte.no to learn more.

© Deloitte AS

Deloitte AS Dronning Eufemias gate 14 Postboks 221 Sentrum NO-0103 Oslo Norway

Tel: + 47 23 27 90 00 www.deloitte.no

UTTALELSE OM ØVRIGE LOVMESSIGE KRAV Uttalelse om etterlevelse av krav om felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF)

KONKLUSJON

Som en del av revisjonen av årsregnskapet for Gjensidige Forsikring ASA har vi utført et attestasjonsoppdrag for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som inngår i årsrapporten med filnavn gjensidigeforsikring-2023-12-31-nb i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/815 om et felles elektronisk rapporteringsformat (ESEFregelverket) etter forskrift gitt med hjemmel i verdipapirhandelloven § 5-5, som inneholder krav til utarbeidelse av årsrapporten i XHTML-format og iXBRL-markering av konsernregnskapet.

Etter vår mening er årsregnskapet som inngår i årsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.

LEDELSENS ANSVAR

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsrapporten i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Ansvaret omfatter en hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig.

REVISORS OPPGAVER OG PLIKTER

Vår oppgave er, på grunnlag av innhentet revisjonsbevis, å gi uttrykk for en mening om årsregnskapet, som inngår i årsrapporten, i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket. Vi utfører vårt arbeid i samsvar med internasjonal attestasjonsstandard (ISAE) 3000 – «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon». Standarden krever at vi planlegger og utfører handlinger for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.

Som et ledd i vårt arbeid utfører vi handlinger for å opparbeide forståelse for selskapets prosesser for å utarbeide årsregnskapet i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Vi kontrollerer om årsregnskapet foreligger i XHTML-format. Vi utfører kontroller av fullstendigheten og nøyaktigheten av iXBRLmarkeringen av konsernregnskapet, og vurderer ledelsens anvendelse av skjønn. Vårt arbeid omfatter kontroll av samsvar mellom markeringene av data i iXBRL og det reviderte årsregnskapet i menneskelig lesbart format. Vi mener at innhentet bevis er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Oslo, 15. februar 2024 Deloitte

EIVIND SKAUG

Statsautorisert revisor

Dokumentet er signert elektronisk

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
Regnskap Gjensidige Forsikring Konsern Noter	165 173
Regnskap Gjensidige Forsikring ASA Noter	256 263
Erklæring fra styret og daglig leder	308
Revisjonsberetning	309
Attestasjonsuttalelse bærekraft	313
VEDLEGG 2023	315

Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited ("DTTL"), its global network of member firms, and their related entities (collectively, the "Deloitte organization"). DTTL (also referred to as "Deloitte Global") and each of its member firms and related entities are legally separate and independent entities, which cannot obligate or bind each other in respect of third parties. DTTL and each DTTL member firm and related entity is liable only for its own acts and omissions, and not those of each other. DTTL does not provide services to clients. Please see www.deloitte.no to learn more.

Deloitte AS Dronning Eufemias gate 14 Postboks 221 Sentrum NO-0103 Oslo Norway

Tel: + 47 23 27 90 00 www.deloitte.no

Attestasjonsuttalelse bærekraft

Til Styret i Gjensidige Forsikring ASA

UAVHENGIG REVISORS ATTESTASJONSUTTALELSE OM GJENSIDIGE FORSIKRING ASA'S BÆREKRAFTSRAPPORTERING FOR 2023

UTVALGT INFORMASJON	GJELDENDE KRITERIER
GRI Index 2023.	Rapportering i henhold til («in accordance with») GRI Standards, publisert av Global Reporting Initiative (globalreporting.org)
Taksonomi KPI'er

Artikkel 8 i EU Regulation 2020/852 fra Europaparlamentet og Rådet den 18. juni 2020, samt vedlegg IX og vedlegg XI i The Delegated Act som supplementerer artikkel 8 i The Taxonomy Regulation (EU Commission's Delegated Regulation 2021/2178 of 6 June 2021), tolket av ledelsen slik det er beskrevet i «Grunnlag for utarbeidelse av vår taksonomi-rapport» og «Rammer for vår fortolkning» inkludert i Gjensidiges Taksonomi- rapportering i årsrapport for 2023.

Punkt 10.1 i vedlegg II som supplementerer Regulation (EU) 2020/852 av Europaparlamentet og Rådet fra juni 2020, tolket av ledelsen slik det er beskrevet i grunnlaget for forberedelsen og Rammer for vår fortolkning inkludert i Gjensidiges Taksonomi rapportering i årsrapport for 2023.

Vi har utført et attestasjonsoppdrag som skal gi moderat sikkerhet for at bærekraftsrapporteringen er utarbeidet slik den defineres i GRI Index 2023 og EU Taksonomirapporteringen («Utvalgt informasjon») i Gjensidige Forsikring ASAs (Selskapet) årsrapport for rapporteringsperioden som ble avsluttet 31. desember 2023.

KONKLUSJON MED MODERAT SIKKERHET

Basert på de utførte handlinger beskrevet i denne uttalelsen og beviser vi har innhentet, har vi ikke blitt oppmerksom på forhold som gir oss grunn til å tro at den Utvalgte Informasjonen for året som ble avsluttet 31. desember 2023, slik beskrevet nedenfor, ikke i det alt vesentligste er utarbeidet i samsvar med Gjeldende kriterier.

OMFANGET AV VÅRT ARBEID

Vi har utført et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet i samsvar med internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 (Revidert) - «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», utstedt av The International Auditing and Assurance Standards Board (IAASB) og våre avtalte standardvilkår.

Informasjonen som er omfattet av vårt attestasjonsoppdrag er presentert i årsrapporten for året som ble avsluttet 31. desember 2023 er som følger:

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
Regnskap Gjensidige Forsikring Konsern Noter	165 173
Regnskap Gjensidige Forsikring ASA Noter	256 263
Erklæring fra styret og daglig leder	308
Revisjonsberetning	309
Attestasjonsuttalelse bærekraft	313
VEDLEGG 2023	315

Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited ("DTTL"), its global network of member firms, and their related entities (collectively, the "Deloitte organization"). DTTL (also referred to as "Deloitte Global") and each of its member firms and related entities are legally separate and independent entities, which cannot obligate or bind each other in respect of third parties. DTTL and each DTTL member firm and related entity is liable only for its own acts and omissions, and not those of each other. DTTL does not provide services to clients. Please see www.deloitte.no to learn more.

Registrert i Foretaksregisteret Medlemmer av Den norske Revisorforening Organisasjonsnummer: 980 211 282

Den Utvalgte Informasjonen presentert ovenfor må leses og forstås sammen med Gjeldende kriterier.

IBOENDE BEGRENSNINGER

Vi har gjennomført et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet om den Utvalgte informasjonen i det alt vesentlige er utarbeidet i samsvar med Gjeldende kriterier. Iboende begrensinger finnes i alle attestasjonsoppdrag.

Enhver struktur på internkontroll, uansett hvor effektiv den er, kan ikke eliminere muligheten for at misligheter eller utilsiktede feil kan oppstå og ikke blir avdekket, og siden vi benytter oss av stikkprøvebasert testing i attestasjonsoppdraget, er det ingen garanti for at misligheter eller utilsiktede feil, hvis slike er til stede, vil bli oppdaget.

De egendefinerte Gjeldende kriteriene, arten av den Utvalgte informasjonen og mangel på konsistente eksterne standarder gjør det mulig å ta i bruk ulike, men akseptable, målemetoder som kan resultere i variasjon mellom ulike selskap. Ulike målemetoder kan også påvirke sammenlignbarheten av den Utvalgte informasjonen som rapporteres av ulike selskap fra år til år i samme selskap etter hvert som metodikker utvikler seg.

STYRETS ANSVAR

Styret har ansvar for:

• Fastsette og etablere Gjeldende kriterier.
• Forberede, måle, presentere og rapportere den Utvalgte informasjonen i samsvar med Gjeldende kriterier.
• Utforme, implementere og vedlikeholde interne prosesser og kontroller som er relevante for utarbeidelsen av den Utvalgte informasjonen for å sikre at den ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, som følge av misligheter eller utilsiktede feil.

VÅRT ANSVAR

Vi er ansvarlige for:

• Planlegge og gjennomføre handlinger for å innhente tilstrekkelig og hensiktsmessig bevis for å kunne avgi en uavhengig attestasjonsuttalelse med moderat sikkerhet på den Utvalgte

• Kommunisere forhold som kan være relevante for den Utvalgte informasjonen til relevant part, herunder identifiserte eller mistanke om manglende overholdelse av lover, regler og forskrifter, misligheter eller mistenkte misligheter samt manglende objektivitet ved utarbeidelsen av den Utvalgte informasjonen.

- informasjonen.

• til styret.

• Rapportere vår konklusjon i en uavhengig attestasjonsuttalelse med moderat sikkerhet

VÅR UAVHENGIGHET OG KVALITETSSTYRING

Vi er uavhengige av selskapet slik det kreves i lov, forskrift og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av the International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene.

Vi anvender internasjonal standard for kvalitetsstyring (ISQM) 1 Kvalitetsstyring for revisjonsforetak som utfører revisjon og forenklet revisorkontroll av regnskaper samt andre attestasjonsoppdrag og beslektede tjenester, og opprettholder et omfattende system for kvalitetskontroll inkludert dokumenterte retningslinjer og prosedyrer vedrørende etterlevelse av etiske krav, faglige standarder og gjeldende lovmessige og regulatoriske krav.

SENTRALE HANDLINGER

Vi er pålagt å planlegge og utføre vårt arbeid for å adressere de områdene der vi har identifisert at vesentlig feilinformasjon kan oppstå i den Utvalgte informasjonen. De handlingene vi har utført er basert på vår profesjonelle skjønn og inkluderer blant annet en vurdering av hensiktsmessigheten av Gjeldende kriterier. Ved gjennomføringen av attestasjonsoppdraget har vi utført følgende handlinger knyttet til den Utvalgte informasjonen mot Gjeldende Kriterier:

• Gjennom forespørsler til relevante personer har vi opparbeidet en forståelse av Selskapet, dets kontrollmiljø, utvalgte prosesser og informasjonssystemer som er relevante for utarbeidelsen av den Utvalgte Informasjonen. Forståelsen skal være tilstrekkelig til å identifisere områder i den Utvalgte informasjonen hvor det er sannsynlig at vesentlig feilinformasjon kan forekomme, og danne grunnlag for utformingen og gjennomføringen av handlinger for å håndtere de identifiserte områdene og for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet til å støtte en konklusjon med moderat sikkerhet.
• Gjennom forespørsler til relevante personer har vi opparbeidet en forståelse for selskapets interne prosesser som er relevante for den Utvalgte informasjonen, dataene som benyttes i utarbeidelsen av den Utvalgte Informasjonen, metodikken for innsamling og sammenstilling av dataene og prosessen for å utarbeide og rapportere den Utvalgte Informasjonen.
• Utført handlinger på stikkprøvebasis for å vurdere om den Utvalgte Informasjonen er sammenstilt og rapportert i samsvar med Gjeldende kriterier, inkludert kontroll av data mot kildedokumentasjon.

Arten, tidspunktet for og omfanget av handlinger som utføres på et attestasjonsoppdrag som skal gi moderat sikkerhet, er begrenset sammenlignet med det som er nødvendig på et attestasjonsoppdrag som skal gi betryggende sikkerhet. Følgelig er graden av sikkerhet som oppnås ved et attestasjonsoppdrag som skal gi moderat sikkerhet, betydelig lavere enn ved et attestasjonsoppdrag som skal gi betryggende sikkerhet.

Oslo, 15. februar 2024 Deloitte

EIVIND SKAUG Statsautorisert revisor

Dokumentet er signert elektronisk

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
Regnskap Gjensidige Forsikring Konsern Noter	165 173
Regnskap Gjensidige Forsikring ASA Noter	256 263
Erklæring fra styret og daglig leder	308
Revisjonsberetning	309
Attestasjonsuttalelse bærekraft	313
VEDLEGG 2023	315

VEDLEGG 2023

GRI index og referanser til regnskapsloven

(krav til styrets årsberetning)

Gjensidige har rapportert i henhold til Global Reporting Initiative (GRI) Standards i den integrerte årsrapport for 2023.

Årsrapporten er utarbeidet i henhold til the Global Reporting Initiative's GRI-standarder, Euronexts retningslinjer om bærekraftsrapportering fra januar 2020, og rammeverket anbefalt av the Task Force on Climate-Related Financial Disclosures (TCFD). Vi har også forsøkt å tilfredsstille kravene i ESRS (European Sustainability Reporting Standards) så langt det lar seg gjøre. Bærekraftstemaene dekker de samme enhetene som ligger til grunn for konsolidert finansregnskap.

Vi mener at årsrapporten er i samsvar med GRIs rapporteringsprinsipper og at den tilfredsstiller GRI Standardene, samt at regnskapslovens krav om redegjørelse om samfunnsansvar er dekket.

I samsvar med GRI Standards er det gjennomført en interessent og dobbelt vesentlighetsanalyse for å identifisere hvilke temaer innen bærekraft som er de mest sentrale for Gjensidige, og våre interessenter. Denne er nærmere beskrevet i kapittelet Interessent og dobbel vesentlighet

Av tabellen nedenfor fremgår hvilke GRI og ESRS standarder vi mener disse vesentlige temaene er relevante for. Det er gitt henvisning til hvor informasjonen om de ulike elementene i GRI og ESRS er presentert i vår årsrapport, enten

informasjonen er helt eller delvis besvart i forhold til kravene beskrevet i GRI og ESRS standardene. I tabellen er det også gitt henvisning til hvilke krav til informasjon i styrets årsberetning som er dekket gjennom de ulike GRI temaene som det er rapportert på.

Vi har engasjert Deloitte AS til å gjennomføre en uavhengig attestasjon av vår rapportering etter GRI Standards. Attestasjonen er basert på standarden ISAE3000 (revidert) «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», utgitt av International Auditing and Assurance Standard Boards, og avgis med moderat grad av sikkerhet. ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», utgitt av International Auditing and Assurance Standard Boards, og avgis med moderat grad av sikkerhet. Revisors uttalelse er gjengitt på side 313.

FORKORTELSER BENYTTET:

Rskl = Regnskapsloven, NRS = Norsk Regnskapsstiftelse, Vphl = Verdipapirhandelloven, Vpf = Verdipapirforskriften

Vedlegg 1:

	3
	5
	17
	53
	80
	146
	164
	315
	316
	343
	345
	350
	354
	378
	379
	Innholdsfortegnelse Del 1 INTRODUKSJON Del 2 SELSKAPET Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING Del 4 VERDISKAPING Del 5 RESULTATGJENNOMGANG Del 6 REGNSKAP VEDLEGG 2023 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven Vedlegg 2: Signeringer og ratinger Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger Vedlegg 6: Taksonomirapport Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer

GRI REFERANSE	KRAV TIL STYRETS ÅRS BERETNING	ESRS REFERANSE	BESKRIVELSE AV KRAV (GRI Standards er ikke formelt oversatt til norsk og er derfor her gjengitt på engelsk)	KOMMENTAR	SIDE	FORKLARING PÅ UTELATELSE
GENERAL DISCLOSURES
Organisational profile	Rskl§ 3-3a
2-1 NRS 16 2-4, NRS 16 2-4		See requirements of Directive 2013/34/EU	Organizational details	Navn: Gjensidige Forsikring ASA. Adresse: Schweigaardsgate 21, Oslo, Norge (hovedkontor),	173
				Note 3 (Risiko og kapitalstyring)	177
				Eierstyring og selskapsledelse	Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse i Gjensidige Forsikring ASA
			Vårt engasjement for våre eiere og långivere	143
2-2		ESRS 1 5.1; ESRS 2 BP-1 §5 (a) and (b) i	Entities included in the organization's sustainability reporting	Note 3: Risiko og kapitalstyring	177
2-3		ESRS 1 §73	Reporting period, frequency and contact point	Rapporteringsperiode: 1.1.2023–31.12.2023. Publiseringsdato: 16.02.2024. Rapporteringssyklus: Årlig, i tillegg til kvartalsvis rapportering til markedet. Kontakt: Investor Relation
2-4		ESRS 2 BP-2 §13, §14 (a) to (b)	Restatements of information	Fremkommer i tekst og nøkkeltall der dette er aktuelt
2-5		See external assurance requirements of Directive (EU) 2022/2464	External assurance	Attestasjonsuttalelse fra Deloitte	313
2-6	NRS 16 2-4	ESRS 2 SBM-1 §40 (a) i to (a) ii, (b) to (c),	Activities, value chain and other	Gjensidiges forretningsmodell	24
§42 (c)		business relationships	Våre markeder	29
			Forsikringssegmentene våre	31
				Interessent- og dobbel vesentlighetsanalyse	39
2-7		ESRS 2 SBM-1 §40 (a) iii; ESRS S1 S1-6 §50 (a) to (b) and (d) to (e), §51 to §52	Employees	Forsikringssegmentene våre	31
				Kompetanse og mangfold	100
				Hovedtall Våre medarbeidere	106

E

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP
VEDLEGG 2023	315
Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven	316
Vedlegg 2: Signeringer og ratinger	343
Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse	345
Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger	350
Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger	354
Vedlegg 6: Taksonomirapport	378
Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer	379

GRI REFERANSE	KRAV TIL STYRETS ÅRS BERETNING	ESRS REFERANSE	BESKRIVELSE AV KRAV (GRI Standards er ikke formelt oversatt til norsk og er derfor her gjengitt på engelsk)	KOMMENTAR	SIDE	FORKLARING PÅ UTELATELSE
2-8		ESRS S1 S1-7 §55 to §56	Workers who are not employees	Kompetanse og mangfold	100
				Hovedtall Våre medarbeidere	106
2-9	Rskl §3-3b / Vphl5-8a	ESRS 2 GOV-1 §21, §22 (a), §23; ESRS G1 §5 (b)	Governance structure and composition	Ansvarlig forretningsdrift – orden i egen virksomhet	54	IA: Gjensidiges
				Eierstyring og selskapsledelse	Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse i Gjensidige Forsikring ASA	styringsstruktur følger norsk lov der det er krav til styresammensetning med hensyn til eierinteresser,
				Note 3: Risiko og kapitalstyring	177	ansattes representasjon, bakgrunn og kjønn. Utover dette er det ikke ansett som relevant å ivareta andre grupper interessenter, per nå.
2-10	Rskl §3-3b / Vphl5-8a	This topic is not covered by the list of sustainability matters in ESRS 1 AR §16.	Nomination and selection of the highest governance body	Ansvarlig forretningsdrift – orden i egen virksomhet	54
				Eierstyring og selskapsledelse	Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse i Gjensidige Forsikring ASA
2-11	Rskl §3-3b / Vphl5-8a	NA according to ESRS 1 AR §16.	Chair of the highest governance body	Eierstyring og selskapsledelse	Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse i Gjensidige Forsikring ASA
2-12	Rskl §3-3b / Vphl5-8a	ESRS 2 GOV-1 §22 (c); GOV-2 §26 (a) to (b); SBM-2 §45 (d); ESRS G1 §5 (a)	Role of the highest governance body in overseeing the management of impacts	Ansvarlig forretningsdrift – orden i egen virksomhet	54
				Eierstyring og selskapsledelse	Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse i Gjensidige Forsikring ASA
2-13	Rskl §3-3b / Vphl5-8a	ESRS 2 GOV-1 §22 (c) i; GOV-2 §26 (a); ESRS G1 G1-3 §18 (c)	Delegation of responsibility for managing impacts	Ansvarlig forretningsdrift – orden i egen virksomhet	54
				Eierstyring og selskapsledelse	Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse i Gjensidige Forsikring ASA

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON
Del 2 SELSKAPET
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP
VEDLEGG 2023	315
Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven	316
Vedlegg 2: Signeringer og ratinger	343
Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse	345
Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger	350
Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger	354
Vedlegg 6: Taksonomirapport	378
Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer	379

GRI REFERANSE	KRAV TIL STYRETS ÅRS BERETNING	ESRS REFERANSE	BESKRIVELSE AV KRAV (GRI Standards er ikke formelt oversatt til norsk og er derfor her gjengitt på engelsk)	KOMMENTAR	SIDE	FORKLARING PÅ UTELATELSE
2-14	Rskl §3-3b / Vphl5-8a	ESRS 2 GOV-5 §36; IRO-1 §53 (d)	Role of the highest governance body in sustainability reporting	Ansvarlig forretningsdrift – orden i egen virksomhet	54
				Eierstyring og selskapsledelse	Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse i Gjensidige Forsikring ASA
				Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger (TCFD og pre-TNFD)	350
				Note 3: Risiko og kapitalstyring	177
2-15	Rskl §3-3b / Vphl5-8a	This topic is not covered by the list of sustainability matters in ESRS 1 AR §16.	Conflicts of interest	Ansvarlig forretningsdrift – orden i egen virksomhet	54
				Eierstyring og selskapsledelse	Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse i Gjensidige Forsikring ASA
2-16	Rskl §3-3b / Vphl5-8a	ESRS 2 GOV-2 §26 (a); ESRS G1 G1-1 AR 1 (a); G1-3 §18 (c)	Communication of critical concerns	Ansvarlig forretningsdrift – orden i egen virksomhet	54
				Eierstyring og selskapsledelse	Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse i Gjensidige Forsikring ASA
2-17	Rskl §3-3b / Vphl5-8a	ESRS 2 GOV-1 §23	Collective knowledge of the highest governance body	Ansvarlig forretningsdrift – orden i egen virksomhet	54
				Eierstyring og selskapsledelse	Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse i Gjensidige Forsikring ASA
				Styret	57
				Konsernledelsen	62
2-18	Rskl §3-3b / Vphl5-8a	This topic is not covered by the list of sustainability matters in ESRS 1 AR §16.	Evaluation of the performance of the highest governance body	Eierstyring og selskapsledelse	Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse i Gjensidige Forsikring ASA
2-19	Rskl §3-3b / Vphl5-8a	ESRS 2 GOV-3 §29 (a) to (c); ESRS E1 §13 See also remuneration report requirements of Directive (EU) 2017/828 for listed undertakings	Remuneration policies	Eierstyring og selskapsledelse	Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse i Gjensidige Forsikring ASA
				Kompetanse og mangfold	100
				Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse	345

3
5
17
53
80
146
164
315
316
343
345
Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger 350
Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger 354
378
379

GRI REFERANSE	KRAV TIL STYRETS ÅRS BERETNING	ESRS REFERANSE	BESKRIVELSE AV KRAV (GRI Standards er ikke formelt oversatt til norsk og er derfor her gjengitt på engelsk)	KOMMENTAR	SIDE	FORKLARING PÅ UTELATELSE
2-20	Rskl §3-3b / Vphl5-8a	ESRS 2 GOV-3 §29 (e) See also remuneration report requirements of Directive (EU) 2017/828 for listed undertakings	Process to determine remuneration	Eierstyring og selskapsledelse	Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse i Gjensidige Forsikring ASA
				Kompetanse og mangfold	100
				Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse	345
2-21		ESRS S1 S1-16 §97 (b) to (c)	Annual total compensation ratio	Hovedtall Våre medarbeidere	106
2-22	NRS 16 2	ESRS 2 SBM-1 §40 (g)	Statement on sustainable development strategy	Styreleders hilsen og konsernsjefens hilsen	14
				Gjensidige strategi	71
				Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger (TCFD og pre-TNFD)	354
2-23		ESRS 2 GOV-4; MDR-P §65 (b) to (c) and (f); ESRS S1 S1-1 §19 to §21, and §AR 14;	Policy commitments	Ansvarlig forretningsdrift – orden i egen virksomhet Policy per vesentlig bærekraftstema	54
		ESRS S2 S2-1 §16 to §17, §19, and §AR 16; ESRS S3 S3-1 §14, §16 to §17 and §AR 11; ESRS S4 S4-1 §15 to §17, and §AR 13; ESRS G1 G1-1 §7 and §AR 1 (b)		Policydokumenter på vår nettside	Styrende dokumenter – Gjensidige.com
2-24		ESRS 2 GOV-2 §26 (b); MDR-P §65 (c); ESRS S1 S1-4 §AR 35; ESRS S2 S2-4 §AR 30; ESRS S3 S3-4 §AR 27; ESRS S4 S4-4 §AR 27; ESRS G1 G1-1 §9 and §10 (g)	Embedding policy commitments	Policy per vesentlig bærekraftstema Policydokumenter på vår nettside	Styrende dokumenter – Gjensidige.com
2-25	Rskl §3-3a, c	ESRS S1 S1-1 §20 (c); S1-3 §32 (a), (b) and (e), §AR 31; ESRS S2 S2-1 §17 (c); S2-3 §27 (a), (b) and (e), §AR 26; S2-4 §33 (c); ESRS S3 S3-1 §16 (c); S3-3 §27 (a), (b) and (e), §AR 23; S3-4 §33 (c); ESRS S4 S4-1 §16 (c); S4-3 §25 (a), (b) and (e), §AR 23; S4-4 §32 (c)	Processes to remediate negative impacts	Det beskrives under hvert enkelt vesentlige tema i årsrapporten hvordan vi jobber med å redusere negativ påvirkning.

SE

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP
VEDLEGG 2023	315
Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven	316
Vedlegg 2: Signeringer og ratinger	343
Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse	345
Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger	350
Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger	354
Vedlegg 6: Taksonomirapport	378
Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer	379

GRI REFERANSE	KRAV TIL STYRETS ÅRS BERETNING	ESRS REFERANSE	BESKRIVELSE AV KRAV (GRI Standards er ikke formelt oversatt til norsk og er derfor her gjengitt på engelsk)	KOMMENTAR	SIDE	FORKLARING PÅ UTELATELSE
2-26		ESRS S1 S1-3 §AR 32 (d); ESRS S2 S2-3 §AR 27 (d); ESRS S3 S3- 3 §AR 24 (d);	Mechanisms for seeking advice and raising concerns	Kompetanse og mangfold • Vår HMS-undersøkelse • Vår medarbeiderundersøkelse	100
		ESRS S4 S4-3 §AR 24 (d); ESRS G1 G1-1 §10 (a); G1-3 §18 (a)		Vår eksterne varslingskanal	Personvern og sikkerhet – Gjensidige
2-27		ESRS 2, ESRS E2 E2-4 §AR 25 (b); ESRS S1 S1-17 §103 (c) to (d) and §104 (b); ESRS G1 G1-4 §24 (a)	Compliance with laws and regulations	Ansvarlig forretningsdrift – orden i egen virksomhet	54
2-28		Political engagement' is a sustainability matter for G1 covered by ESRS 1 §AR 16. Hence this GRI disclosure is covered by MDR-P, MDR-A, MDR-T, and/or as an entity specific metric to be disclosed according to ESRS 1 §11 and pursuant to MDR-M.	Membership associations	Vedlegg 2: Signeringer og ratinger	343
2-29		ESRS 2 SBM-2 §45 (a) i to (a) iv; ESRS S1 S1-1 §20 (b); S1-2 §25, §27 (e) and §28; ESRS S2 S2-1 §17 (b); S2-2 §20, §22 (e) and §23; ESRS S3 S3-1 §16 (b); S3-2 §19, §21 (d) and §22; ESRS S4 S4-1 §16 (b); S4-2 §18, §20 (d) and §21	Approach to stakeholder engagement	Interessent- og dobbel vesentlighetsanalyse	39
2-30		ESRS S1 S1-8 §60 (a) and §61	Collective bargaining agreements	Kompetanse og mangfold Etterlevelse av ILO og samarbeid med tillitsvalgte Alle ansatte har organisasjonsfrihet	100
				Hovedtall Våre medarbeidere	106
MATERIAL TOPICS
3-1		ESRS 2 BP-1 §AR 1 (a); IRO-1 §53 (b) ii to (b) iv	Process to determine material topics	Interessent- og dobbel vesentlighetsanalyse	39

Innholdsfortegnelse		3
Del 1 INTRODUKSJON		5
Del 2 SELSKAPET		17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING		53
Del 4 VERDISKAPING
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG		146
Del 6 REGNSKAP
VEDLEGG 2023		315
	Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven	316
	Vedlegg 2: Signeringer og ratinger	343
	Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse	345
	Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger	350
	Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger	354
Vedlegg 6: Taksonomirapport		378
	Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer	379

GRI REFERANSE	KRAV TIL STYRETS ÅRS BERETNING	ESRS REFERANSE	BESKRIVELSE AV KRAV (GRI Standards er ikke formelt oversatt til norsk og er derfor her gjengitt på engelsk)	KOMMENTAR	SIDE	FORKLARING PÅ UTELATELSE
3-2		ESRS 2 SBM-3 §48 (a) and (g)	List of material topics	Interessent- og dobbel vesentlighetsanalyse	39
				Interessentanalysen for 2022 fremgår av matrisen på s. 41 i årsrapporten. Dette som utgangspunkt for å se oppdatering av analyse og resultater for 2023 fra s. 43 og ut kapittelet og figur på side 49.	41–49
ECONOMIC TOPICS
3-3		ESRS 2 SBM-1§ 40 (e); SBM-3 §48 (c) i and (c) iv; MDR-P, MDRA, MDR-M, and MDR-T; ESRS S1 S1-2 §27; S1-4 §39 and AR 40 (a); S1-5 §47 (b) to (c); ESRS S2 S2-2 §22; S2-4 §33, §AR 33 and §AR 36 (a); S2-5 §42 (b) to (c);	Management of material topics	Gjensidiges forretningsmodell	24
				Interessent- og vesentlighetsanalysen Det beskrives under hvert enkelt vesentlige tema i årsrapporten hvordan vi jobber med å redusere negativ påvirkning.	39
	ESRS S3 S3-2 §21; S3-4 §33, §AR 31, §AR 34 (a); S3-5 §42 (b) to (c); ESRS S4 S4-2 §20, S4-4 §31, §AR 30, and §AR 33 (a); S4-5 §41 (b) to (c) See below for additional linkages to specific topics.
201	Rskl §3-3a	This topic is not covered by the list of sustainability matters in ESRS 1 AR §16	Economic performance
201-1	NRS 16 2.5/2.6	This topic is not covered by the list of	Direct economic value generated	Finansiell soliditet	142
		sustainability matters in ESRS 1 AR §16.	and distributed	Resultatgjennomgang	146
201-2	NRS 16 2.7/2.10 ESRS 2 SBM-3 §48 (a), and (d) to (e); ESRS E1 §18; E1-3 §26; E1-9 §64		Financial implications and other risks and opportunities due to climate change	Nye og fremvoksende risikoer	75
				Klima og natur	111
			Begrense klimautslipp	112
				Klimatilpasning	119
				Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger (TCFD og pre-TNFD)	354
201-3		This topic is not covered by the list of sustainability matters in ESRS 1 AR §16.	Defined benefit plan obligations and other retirement plans	Note 14: Pensjon	231
201-4		This topic is not covered by the list of sustainability matters in ESRS 1 AR §16.	Financial assistance received from government			IA: Mottar ikke offentlig støtte.

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP
VEDLEGG 2023	315
Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven	316
Vedlegg 2: Signeringer og ratinger	343
Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse	345
Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger	350
Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger	354
Vedlegg 6: Taksonomirapport	378
Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer	379

GRI REFERANSE	KRAV TIL STYRETS ÅRS BERETNING	ESRS REFERANSE	BESKRIVELSE AV KRAV (GRI Standards er ikke formelt oversatt til norsk og er derfor her gjengitt på engelsk)	KOMMENTAR	SIDE	FORKLARING PÅ UTELATELSE
202			Market presence
202-1		ESRS S1 S1-10 §67-71 and §AR 72 to 73.	Ratios of standard entry level wage by gender compared to local minimum wage			IA: Ikke fastsatt minstelønn i nordiske land, avhenger av lønnsforhandlinger mellom partene
202-2		Communities' economic, social and cultural rights' is a sustainability matter for S3 covered by ESRS 1 §AR 16. Hence this GRI disclosure is covered by MDR-P, MDR-A, MDR-T, and/or as an entity-specific metric to be disclosed according to ESRS 1 §11 and pursuant to MDR-M.	Proportion of senior management hired from the local community	Hovedtall Våre medarbeidere Alle filialer har lokalt ansatte landledere.	106
203			Indirect economic impacts
203-1		Communities' economic, social and cultural rights' is a sustainability matter for S3 covered by ESRS 1 §AR 16. Hence this GRI disclosure is covered by MDR-P, MDR-A, MDR-T, and/or as an entity-specific metric to be disclosed according to ESRS 1 §11 and pursuant to MDR-M.	Infrastructure investments and services supported	Ansvarlige investeringer • 8,2 % av våre investeringer er i energisektoren, som er viktig infrastruktur. Dette er kun kommersielle engasjementer.	136
203-2		ESRS S1 S1-4 §AR 41; ESRS S2 S2-4 §AR 37; ESRS S3 S3-4 §AR 36	Significant indirect economic impacts	Menneske- og arbeidstakerrettigheter • Vi bruker lokale leverandører i våre skadeoppgjør og bidrar med det til arbeidsplasser lokalt i de land vi har virksomhet • Vår samhandling med lokale leverandører foregår med utgangspunkt i krav om ivaretakelse av menneske- og arbeidstakerrettigheter, herunder bestemmelser knyttet til ILO-konvensjonen og OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv. Kommentert på hvert vesentlig bærekraftstema	96
204			Procurement practices
3-3		ESRS G1 G1-2 §12	Management of material topics	Menneske- og arbeidstakerrettigheter	96 Styrende dokumenter – Gjensidige.com

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315
Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven	316
Vedlegg 2: Signeringer og ratinger	343
Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse	345
Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger	350
Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger	354
Vedlegg 6: Taksonomirapport	378
Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer	379

GRI REFERANSE	KRAV TIL STYRETS ÅRS BERETNING	ESRS REFERANSE	BESKRIVELSE AV KRAV (GRI Standards er ikke formelt oversatt til norsk og er derfor her gjengitt på engelsk)	KOMMENTAR	SIDE	FORKLARING PÅ UTELATELSE
204-1		'Communities' economic, social and cultural rights' is a sustainability matter for S3 covered by ESRS 1 §AR 16. Hence this GRI disclosure is covered by MDR-P, MDR-A, MDR-T, and/or as an entity-specific metric to be disclosed according to ESRS 1 §11 and pursuant to MDR-M	Proportion of spending on local suppliers	Menneske- og arbeidstakerrettigheter Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger – I vår redegjørelse for aktsomhetsvurderinger fremgår vår risikovurdering av våre leverandører. Det alt vesentlige av våre erstatninger, der vi reparerer på vegne av kunden, benyttes lokale leverandører som verksteder og entreprenører.	96
205	Rskl §3-3c		Anti-corruption
3-3		ESRS G1 G1-1 §7; G1-3 §16 and §18 (a) and §24 (b)	Management of material topics	Ansvarlig forretningsdrift – orden i egen virksomhet • om vårt antikorrupsjonsprogram	54 Styrende dokumenter – Gjensidige.com
205-1		ESRS G1 G1-3 §AR 5	Operations assessed for risks related to corruption	Ansvarlig forretningsdrift – orden i egen virksomhet	54
				Hovedtall Virksomhetsstyring	78
				Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger	350
205-2	NRS 16 2.2	ESRS G1 G1-3 §20, §21 (b) and (c) and §AR 7 and 8	Communication and training about anti-corruption policies and procedures	Ansvarlig forretningsdrift – orden i egen virksomhet	54
				Hovedtall Våre medarbeidere	106
205-3	NRS 16 2.2	ESRS G1 G1-4 §25	Confirmed incidents of corruption and actions taken	Hovedtall Virksomhetsstyring. • Vi har ikke hatt noen korrupsjonshendelser i 2023	78
206			Anti-competitive behavior
206-1	NRS 16 2.2	This topic is not covered by the list of sustainability matters in ESRS 1 AR §16.	Legal actions for anti-competitive behavior, anti-trust, and monopoly practices	Hovedtall Virksomhetsstyring	78
				Ingen saker i 2023	Styrende dokumenter – Gjensidige.com
				I tillegg har vi en intern policy «Forbudte konkurransebegrensninger»
207			Tax		Styrende dokumenter – Gjensidige.com

Innholdsfortegnelse		3
Del 1 INTRODUKSJON
Del 2 SELSKAPET		17
	Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING		80
	Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP
VEDLEGG 2023		315
	Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven	316
	Vedlegg 2: Signeringer og ratinger	343
	Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse	345
	Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger	350
	Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger	354
	Vedlegg 6: Taksonomirapport	378
	Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer	379

GRI REFERANSE	KRAV TIL STYRETS ÅRS BERETNING	ESRS REFERANSE	BESKRIVELSE AV KRAV (GRI Standards er ikke formelt oversatt til norsk og er derfor her gjengitt på engelsk)	KOMMENTAR	SIDE	FORKLARING PÅ UTELATELSE
207-1		This topic is not covered by the list of sustainability matters in ESRS 1 AR §16.	Approach to tax	Hovedtall Tryggere samfunn	104
				Note 10: Skatt	221
				Tax policy, styrende dokumenter publisert på vår nettside	Styrende dokumenter – Gjensidige.com
207-2		This topic is not covered by the list of sustainability matters in ESRS 1 AR §16.	Tax governance, control, and risk management	Note 10: Skatt Transaksjoner mellom selskapene i konsernet skal være i overensstemmelse med prinsippet om armlengdes avstand slik det er definert i OECDs retningslinjer for internprising av finansielle transaksjoner.	221
207-3		This topic is not covered by the list of sustainability matters in ESRS 1 AR §16.	Stakeholder engagement and management of concerns related to tax	Hovedtall Tryggere samfunn	104	IA: I vår myndighetskontakt diskuterer vi konkrete spørsmål relatert til skatt med lokale skattemyndigheter ved behov. Diskusjon med myndigheter angående ekstra arbeidsgiveravgift på ansatte med høyere lønn er diskutert med Finans Norge. I vår øvrige interessentdialog har ikke skatt vært tema.
				• Vår forpliktelse til å betale riktig skatt i alle land vi har aktivitet	Tax policy.docx (gjensidige.com)
				Note 10: Skatt	221
207-4		This topic is not covered by the list of sustainability matters in ESRS 1 AR §16.	Country-by-country reporting	Hovedtall Tryggere samfunn	104
				Hovedtall Våre medarbeidere	106
				Regnskap	164
				Note 4: Segmentinformasjon	195
				Note 10: Skatt	221

Innholdsfortegnelse		3
Del 1 INTRODUKSJON
Del 2 SELSKAPET
	Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING		80
	Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP		164
VEDLEGG 2023		315
	Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven	316
	Vedlegg 2: Signeringer og ratinger	343
	Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse	345
	Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger	350
	Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger	354
	Vedlegg 6: Taksonomirapport	378
	Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer	379

GRI REFERANSE	KRAV TIL STYRETS ÅRS BERETNING	ESRS REFERANSE	BESKRIVELSE AV KRAV (GRI Standards er ikke formelt oversatt til norsk og er derfor her gjengitt på engelsk)	KOMMENTAR	SIDE	FORKLARING PÅ UTELATELSE
ENVIRONMENTAL TOPICS
3-3	Rskl §3-3a, c	ESRS E5 E5-1 §12; E5-2 §17; E5-3 §21	Management of material topics	Begrense klimautslipp
				Klimatilpasning
				Overforbruk
				Matsikkerhet
				Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger (TCFD og pre-TNFD)
301		Materials
301-1	Rskl §3-3a, c	ESRS E5 E5-4 §31 (a)	Materials used by weight and volume	Hovedtall Klima og natur	130
301-2		ESRS E5 E5-4 §31 (c)	Recycled input materials used	Klima og natur	111
				Hovedtall Klima og natur	130
				Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger (TCFD og pre-TNFD)	354
				Beregnet som andel restavfall/ totalt avfall for egen virksomhet. Videre har vi gjenbruk av materialer i skadebehandling som utgjør 20.879 tonn, hvorav 13.788 tonn går til resirkulering. Det utgjør 66% av totalen.
301-3		'Resource outflows related to products and services' and 'Waste' are sustainability matters for E5 covered by ESRS 1 §AR 16. Hence this GRI disclosure is covered by MDR-P, MDR-A, MDR-T, and/or as an entityspecific metric to be disclosed according to ESRS 1 §11 and pursuant to MDR-M.	Reclaimed products and their packaging materials			IA: Vi driver ikke med kjøp og salg av fysiske produkter
302		Energy
3-3		ESRS E1 E1-2 §25 (c) to (d); E1-3 §26; E1-4 §33	Management of material topics	Begrense klimautslipp	112
				Vedlegg 5:Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger (TCFD og pre-TNFD)	354

Innholdsfortegnelse		3
Del 1 INTRODUKSJON
Del 2 SELSKAPET
	Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING		80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG
Del 6 REGNSKAP		164
VEDLEGG 2023		315
	Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven	316
	Vedlegg 2: Signeringer og ratinger	343
	Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse	345
	Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger	350
	Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger	354
	Vedlegg 6: Taksonomirapport	378
	Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer	379

GRI REFERANSE	KRAV TIL STYRETS ÅRS BERETNING	ESRS REFERANSE	BESKRIVELSE AV KRAV (GRI Standards er ikke formelt oversatt til norsk og er derfor her gjengitt på engelsk)	KOMMENTAR	SIDE	FORKLARING PÅ UTELATELSE
302-1	Rskl §3-3a, c	ESRS E1 E1-5 §37; §38; §AR 32 (a), (c), (e) and (f)	Energy consumption within the organisation	Begrense klimautslipp	112
302-2		'Energy' is a sustainability matter for E1 covered by ESRS 1 §AR 16. Hence this GRI disclosure is covered by MDR-P, MDR-A, MDR-T, and/or as an entityspecific metric to be disclosed according to ESRS 1 §11 and pursuant to MDR-M.	Energy consumption outside of the organization	Hovedtall Klima og natur	130	Informasjon utilgjengelig: Med hensyn til energidata fra scope 3 har vi ikke tilgang på denne dataen per nå.
302-3		ESRS E1 E1-5 §40 to §42	Energy intensity	Energiintensitet (total energibruk/antall ansatte): 2,1 MWh
302-4		'Energy' is a sustainability matter for E1 covered by ESRS 1 §AR 16. Hence this GRI disclosure is covered by MDR-P, MDR-A, MDR-T, and/or as an entityspecific metric to be disclosed according to ESRS 1 §11 and pursuant to MDR-M.	Reduction of energy consumption	Hovedtall Klima og natur • Vi er miljøsertifisert og arbeider med energieffektiviseringstiltak som del av opprettholdelse av sertifisering • Reduksjonen i eget energiforbruk fremgår av nøkkeltallstabell klima og natur: naturregnskap: scope 2 – Energiforbruk	130
302-5		'Energy' is a sustainability matter for E1 covered by ESRS 1 §AR 16. Hence this GRI disclosure is covered by MDR-P, MDR-A, MDR-T, and/or as an entityspecific metric to be disclosed according to ESRS 1 §11 and pursuant to MDR-M.	Reductions in energy requirements of products and services			IA: Produserer ikke energikrevende produkter og tjenester
303			Water and effluents
3-3		ESRS E2 §AR 9 (b); E2-1 §12; E2-2 §16 and §19; E2-3 §20; ESRS E3 E3-1 §9; E3-2 §15, §17 to §18; E3-3 §20	Management of material topics			Vann og vanntilførsel er ikke et vesentlig tema, men vi har likevel rapportert på eget vannforbruk.
303-1		ESRS 2 SBM-3 §48 (a); MDR-T §80 (f); ESRS E3 §8 (a); §AR 15 (a); E3-2 §15, §AR 20	Interactions with water as a shared resource			IA: Offentlig vannforsyningssystem i nordiske land
303-2		ESRS E2 E2-3 §24	Management of water discharge related impacts			IA: Offentlig vannforsyningssystem i nordiske land

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315
Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven	316
Vedlegg 2: Signeringer og ratinger	343
Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse	345
Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger	350
Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger	354
Vedlegg 6: Taksonomirapport	378
Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer	379

GRI REFERANSE	KRAV TIL STYRETS ÅRS BERETNING	ESRS REFERANSE	BESKRIVELSE AV KRAV (GRI Standards er ikke formelt oversatt til norsk og er derfor her gjengitt på engelsk)	KOMMENTAR	SIDE	FORKLARING PÅ UTELATELSE
303-3		'Water withdrawals' is a sustainability matter for E3 covered by ESRS 1 §AR 16. Hence this GRI disclosure is covered by MDR-P, MDR-A, MDR-T, and/or as an entity-specific metric to be disclosed according to ESRS 1 §11 and pursuant to MDR-M.	Water withdrawal			IA: Offentlig vannforsyningssystem i nordiske land
303-4		'Water discharges' is a sustainability matter for E3 covered by ESRS 1 §AR 16. Hence this GRI disclosure is covered by MDR-P, MDR-A, MDR-T, and/or as an entity-specific metric to be disclosed according to ESRS 1 §11 and pursuant to MDR-M.	Water discharge			IA: Offentlig vannforsyningssystem i nordiske land
303-5		ESRS E3 E3-4 §28 (a), (b), (d) and €	Water consumption	Hovedtall Klima og natur	130	IA: Øvrige punkter i 303-5 (b-d) ansees ikke som relevant å rapportere på.
305			Emissions
3-3		ESRS E1 E1-2 §22; E1-3 §26; E1- 4 §33 and §34 (b); E1-7 §56 (b) and §61 (c);	Management of material topics	Begrense klimautslipp	112
	ESRS E2 §AR 9 (b); E2-1 §12; E2-2 §16 and §19; E2-3 §20		Hovedtall Klima og natur	130
305-1	Rskl §3-3a, c	ESRS E1 E1-4 §34 ©; E1-6 §44 (a); §46; §50; §AR 25 (b) and (c); §AR 39 (a) to (d); §AR 40; AR §43 (c) to (d)	Direct (Scope 1) GHG emissions	Begrense klimautslipp	112
				Hovedtall Klima og natur	130
305-2	Rskl §3-3a, c	ESRS E1 E1-4 §34 (c); E1-6 §44 (b); §46; §49; §50; §AR 25 (b) and (c); §AR 39 (a) to (d); §AR 40; §AR 45 (a), (c), (d), and (f)	Energy indirect (Scope 2) GHG emissions	Begrense klimautslipp	112
				Hovedtall Klima og natur	130
305-3	Rskl §3-3a, c	ESRS E1 E1-4 §34 (c); E1-6 §44 (c); §51; §AR 25 (b) and (c); §AR 39 (a) to (d); §AR 46 (a) (i) to (k)	Other indirect (Scope 3) GHG emissions	Hovedtall Klima og natur	130
				Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger (TCFD og pre-TNFD) • modell for beregning av materialforbruk i skadeprosesser	354
305-4	Rskl §3-3a, c	ESRS E1 E1-6 §53; §54; §AR 39 (c); §AR 53 (a)	GHG emission intensity	Hovedtall Klima og natur	130

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315
Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven	316
Vedlegg 2: Signeringer og ratinger	343
Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse	345
Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger	350
Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger	354
Vedlegg 6: Taksonomirapport	378
Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer	379

GRI REFERANSE	KRAV TIL STYRETS ÅRS BERETNING	ESRS REFERANSE	BESKRIVELSE AV KRAV (GRI Standards er ikke formelt oversatt til norsk og er derfor her gjengitt på engelsk)	KOMMENTAR	SIDE	FORKLARING PÅ UTELATELSE
305-5	Rskl §3-3a, c	ESRS E1 E1-3 §29 (b); E1-4 §34 (c); §AR 25 (b) and (c); E1-7 §56	Reduction of GHG emissions	Hovedtall Klima og natur	130
				Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger (TCFD og pre-TNFD) • modell for beregning av materialforbruk i skadeprosesser	354
305-6		'Pollution of 'ir' is a sustainability matter for E2 covered by ESRS 1 §AR 16. Hence this GRI disclosure is covered by MDR-P, MDR-A, MDR-T, and/or as an entity-specific metric to be disclosed according to ESRS 1 §11 and pursuant to MDR-M.	Emissions of ozone-depleting substances (ODS)	Hovedtall Klima og natur I vårt klimaregnskap har vi inkludert alle vesentlige klimagasser i konverteringsfaktorene, og klimaregnskapet viser CO2-ekvivalenter	130	Informasjon utilgjengelig: Med hensyn til data for ozonnedbrytende gasser: vi har ikke spesifikke data på andeler av dette per nå.
305-7		ESRS E2 E2-4 §28 (a); §30 (b) and (c); §31; §AR 21; §AR 26	Nitrogen oxides (NOx), sulfur oxides (SOx), and other significant air emissions	Hovedtall Klima og natur I vårt klimaregnskap har vi inkludert alle vesentlige klimagasser i konverteringsfaktorene, og klimaregnskapet viser CO2-ekvivalenter	130	Informasjon utilgjengelig: Med hensyn til data for dette: Vi har ikke spesifikke data på andeler av NOx og SOx.
306			Waste
3-3		ESRS E5 §AR 7 (a); E5-1 §12; E5-2 §17;	Management of material topics	Begrense klimautslipp	112
	E5-3 §21		Overforbruk	125
				Hovedtall Klima og natur	130
				Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger (TCFD, og pre-TNFD)	354
306-1		ESRS E5 §AR 7 (a); E5-1 §12; E5-2 §17; E5-3 §21	Waste generation and significant waste-related impacts Management of significant waste related impacts	Begrense klimautslipp	112
				Overforbruk	125
				Hovedtall Klima og natur	130
				Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger (TCFD, og pre-TNFD)	354

Innholdsfortegnelse		3
Del 1 INTRODUKSJON
Del 2 SELSKAPET		17
	Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING		80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG
Del 6 REGNSKAP
VEDLEGG 2023		315
	Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven	316
	Vedlegg 2: Signeringer og ratinger	343
	Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse	345
	Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger	350
	Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger	354
	Vedlegg 6: Taksonomirapport	378
	Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer	379

GRI REFERANSE	KRAV TIL STYRETS ÅRS BERETNING	ESRS REFERANSE	BESKRIVELSE AV KRAV (GRI Standards er ikke formelt oversatt til norsk og er derfor her gjengitt på engelsk)	KOMMENTAR	SIDE	FORKLARING PÅ UTELATELSE
306-2		ESRS 2 SBM-3 §48 (a), (c) ii and iv; ESRS E5 E5-4 §30	Management of significant waste related impacts	Begrense klimautslipp	112
				Overforbruk	125
				Hovedtall Klima og natur	130
				Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger (TCFD, og pre-TNFD)	354
306-3	Rskl §3-3a, c	ESRS E5 E5-5 §37 (a), §38 to §40	Waste generated	Hovedtall Klima og natur	130
306-4	Rskl §3-3a, c	ESRS E5 E5-5 §37 (b), §38 and §40	Waste diverted from disposal	Hovedtall Klima og natur	130	Informasjon utilgjengelig: Med hensyn til data for farlig avfall: vi har ikke spesifikke data på mengde av dette i verdikjeden per nå. I avtaler med våre leverandører har vi strenge krav til avfallshåndtering.
306-5		ESRS E5 E5-5 §37 (c), §38 and §40	Waste directed to disposal	Hovedtall Klima og natur • Alt avfall håndteres i tråd med strenge miljøkrav. Vi har fokus på gjenbruk så langt mulig, og de materialer som kan resirkuleres blir håndtert i hht. samarbeidsavtaler. Restavfall går til varmegjenvinning.	130	Informasjon utilgjengelig: Med hensyn til data for videre håndtering av farlig avfall: vi har ikke spesifikke data på mengde av dette i verdikjeden per nå. I de geografier vi har virksomhet er det strenge, offentlige reguleringer for avfallshåndtering.
306			Effluents and waste
308-1		'Pollution of air', 'Pollution of water', and 'Pollution of soil' are sustainability matters for E2 covered by ESRS 1 §AR 16. Hence this GRI disclosure is covered by MDR-P, MDR-A, MDR-T, and/or as an entity-specific metric to be disclosed according to ESRS 1 §11 and pursuant to MDR-M.	Significant spills			IA: Vi driver ikke med aktiviteter som påvirker utslipp direkte, og vi stiller strenge miljøkrav til alle våre skadebehandlere, våre leverandører og kunder.
308			Supplier environmental assessment

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315
Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven	316
Vedlegg 2: Signeringer og ratinger	343
Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse	345
Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger	350
Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger	354
Vedlegg 6: Taksonomirapport	378
Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer	379

GRI REFERANSE	KRAV TIL STYRETS ÅRS BERETNING	ESRS REFERANSE	BESKRIVELSE AV KRAV (GRI Standards er ikke formelt oversatt til norsk og er derfor her gjengitt på engelsk)	KOMMENTAR	SIDE	FORKLARING PÅ UTELATELSE
3-3		ESRS G1 G1-2 §12 and §15 (a)	Management of material topics	Menneske- og arbeidstakerrettigheter	96
				Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger	350
308-1		ESRS G1 G1-2 §15 (b)	New suppliers that were screened using environmental criteria	Menneske og arbeidstakerrettigheter • Alle leverandører må bekrefte egenerklæring om minimum etterlevelse av FNs Global Compact prinsipper.	96
				Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger	350
308-2 Rskl §3-3a, c		ESRS 2 SBM-3 §48 (c) i and iv	Negative environmental impacts in the supply chain and actions taken	Dette kommenteres det på i relevante vesentlige bærekraftstemaer, samt	85–141
				Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger • Det stilles strenge miljøkrav til leverandører i skadeprosesser, og dette følges opp gjennom løpende vurderinger og dialog med leverandørene. • Det stilles også strenge miljøkrav i våre investeringer. • I tillegg gjennomfører vi aktsomhetsvurderinger av våre leverandører i henhold til åpenhetsloven.	350

GRI REFERANSE	KRAV TIL STYRETS ÅRS BERETNING	ESRS REFERANSE	BESKRIVELSE AV KRAV (GRI Standards er ikke formelt oversatt til norsk og er derfor her gjengitt på engelsk)
308-1		ESRS G1 G1-2 §15 (b)	New suppliers that were screened using environmental criteria
308-2	Rskl §3-3a, c	ESRS 2 SBM-3 §48 (c) i and iv	Negative environmental impacts in the supply chain and actions taken
SOCIAL TOPICS
3-3	Rskl §3-3a, c	ESRS S1 S1-1 §17; §20 (c); S1-2 §27; S1-4 §38; §39; §AR 40 (a); S1-5 §44; §47 (b) and (c); ESRS S2 §11 (c); S2-1 §14; §17 (c); S2- 2 §22; S2-4 §32; §33 (a) and (b); §36; §AR 33; §AR 36 (a); S2-5 §39, §42 (b) and (c)
401			Employment
401-1		ESRS S1 S1-6 §50 (c)	New employee hires and employee turnover

Management of material topics	Kompetanse og mangfold	100
	Hovedtall Våre medarbeidere	106
	Kompetanse og mangfold	100
employee turnover	Hovedtall Våre medarbeidere	106
	Antall nyansatte i konsernet i 2023 er 587. Vi har hatt en strategi på å konvertere konsulenter til faste ansatte, som vi opplever å ha lyktes med.

SE

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315
Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven	316
Vedlegg 2: Signeringer og ratinger	343
Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse	345
Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger	350
Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger	354
Vedlegg 6: Taksonomirapport	378
Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer	379

GRI REFERANSE	KRAV TIL STYRETS ÅRS BERETNING	ESRS REFERANSE	BESKRIVELSE AV KRAV (GRI Standards er ikke formelt oversatt til norsk og er derfor her gjengitt på engelsk)	KOMMENTAR	SIDE	FORKLARING PÅ UTELATELSE
401-2		ESRS S1 S1-11 §74; §75; §AR 75	Benefits provided to full-time employees that are not provided to temporary or part-time employees	Alle faste ansatte både fulltid og deltidsansatte her rett på pensjon, og andre ansattgoder som behandlingsforsikring og program for kjøp av aksjer i Gjensidige
401-3		ESRS S1 S1-15 §93	Parental leave	Hovedtall Våre medarbeidere	106
402			Labor/management relations
3-3		ESRS S1 S1-1 §17; §20 (c); S1-2 §27; S1-4 §38; §39; §AR 40 (a); S1-5 §44; §47 (b) and (c);	Management of material topics	Kompetanse og mangfold	100
		ESRS S2 §11 (c); S2-1 §14; §17 (c); S2- 2 §22; S2-4 §32; §33 (a) and (b); §36; §AR 33; §AR 36 (a); S2-5 §39, §42 (b) and (c)		Hovedtall Våre medarbeidere	106
402-1		'Social dialogue' and 'Collective bargaining' are sustainability matters for S1 covered by ESRS 1 §AR 16. Hence this GRI disclosure is covered by MDR-P, MDR-A, MDR-T, and/or as an entity-specific metric to be disclosed according to ESRS 1 §11 and pursuant to MDR-M.	Minimum notice periods regarding operational changes	Kompetanse og mangfold • Gjensidige har tett samarbeid med de ansattes representanter i forbindelse med omstilling og etterlever lokale lover og regler	100
				Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse • Det er strengt regulert i de landene vi har aktivitet, og vi følger lover og regler i de respektive landene.	345
403			Occupational health and safety
3-3	ESRS S1 S1-1 §17; §20 (c); S1-2 §27; S1-4 §38; §39; §AR 40 (a); S1-5 §44; §47 (b) and (c);		Management of material topics	Kompetanse og mangfold	100
			Hovedtall Våre medarbeidere	106
		ESRS S2 §11 (c); S2-1 §14; §17 (c); S2- 2 §22; S2-4 §32; §33 (a) and (b); §36; §AR 33;		Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse	345
	§AR 36 (a); S2-5 §39, §42 (b) and (c)		Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger	350
403-1		ESRS S1 S1-1 §23	Occupational health and safety management system	Kompetanse og mangfold	100
403-2		ESRS S1 S1-3 §32 (b) and §33	Hazard identification, risk assessment, and incident investigation	Kompetanse og mangfold	100
				Ansvarlig forretningsdrift – orden i egen virksomhet	54
				Hovedtall Virksomhetsstyring	78

E

Innholdsfortegnelse		3
Del 1 INTRODUKSJON		5
Del 2 SELSKAPET		17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING		53
Del 4 VERDISKAPING		80
	Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP		164
VEDLEGG 2023		315
	Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven	316
	Vedlegg 2: Signeringer og ratinger	343
	Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse	345
	Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger	350
	Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger	354
	Vedlegg 6: Taksonomirapport	378
	Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer	379

GRI REFERANSE	KRAV TIL STYRETS ÅRS BERETNING	ESRS REFERANSE	BESKRIVELSE AV KRAV (GRI Standards er ikke formelt oversatt til norsk og er derfor her gjengitt på engelsk)	KOMMENTAR	SIDE	FORKLARING PÅ UTELATELSE
403-3		'Health and safety' and 'Training and skills development' are sustainability matters for S1 covered by ESRS 1 §AR 16. Hence this GRI disclosure is covered by MDR-P, MDR-A, MDR-T, and/or as an entity-specific metric to be disclosed according to ESRS 1 §11 and pursuant to MDR-M.	Occupational health services	Kompetanse og mangfold	100
403-4		'Health and safety' and 'Training and skills development' are sustainability matters for S1 covered by ESRS 1 §AR 16. Hence this GRI disclosure is covered by MDR-P, MDR-A, MDR-T, and/or as an entity-specific metric to be disclosed according to ESRS 1 §11 and pursuant to MDR-M.	Worker participation, consultation, and communication on occupational health and safety	Kompetanse og mangfold	100
403-5		'Health and safety' and 'Training and skills development' are sustainability matters for S1 covered by ESRS 1 §AR 16. Hence this GRI disclosure is covered by MDR-P, MDR-A, MDR-T, and/or as an entity-specific metric to be disclosed according to ESRS 1 §11 and pursuant to MDR-M.	Worker training on occupational health and safety	Kompetanse og mangfold	100
403-6		'Social protection' is a sustainability matter for S1 covered by ESRS 1 §AR 16. Hence this GRI disclosure is covered by MDR-P, MDR-A, MDR-T, and/or as an entity-specific metric to be disclosed according to ESRS 1 §11 and pursuant to MDR-M.	Promotion of worker health	Kompetanse og mangfold • Det gjennomføres egne HMS-undersøkelser for å avdekke behov for tilpasninger i fysisk og psykososialt arbeidsmiljø.	100
403-7		ESRS S2 S2-4 §32 (a)	Prevention and mitigation of occupational health and safety impacts directly linked by business relationships	Kompetanse og mangfold • Det gjennomføres egne HMS-undersøkelser for å avdekke behov for tilpasninger i fysisk og psykososialt arbeidsmiljø.	100
403-8		ESRS S1 S1-14 §88 (a); §90	Workers covered by an occupational health and safety management system	Kompetanse og mangfold • Gjelder alle ansatte i konsernet.	100
403-9	Rskl §3-3a, c	ESRS S1 S1-4, §38 (a); S1-14 §88 (b) and (c); §AR 82	Work-related injuries	Hovedtall Våre medarbeidere • En yrkesskade blant ansatte i 2023	106
403-10		ESRS S1 S1-4, §38 (a); S1-14 §88 (b) and (d); §89; §AR 82	Work-related ill health	Hovedtall Våre medarbeidere • En yrkesskade blant ansatte i 2023	106

E

Innholdsfortegnelse	3

Del 1 INTRODUKSJON		5
Del 2 SELSKAPET		17
	Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING		80
	Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP		164
VEDLEGG 2023		315
	Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven	316
	Vedlegg 2: Signeringer og ratinger	343
	Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse	345
	Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger	350
	Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger	354
	Vedlegg 6: Taksonomirapport	378
	Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer	379

GRI REFERANSE	KRAV TIL STYRETS ÅRS BERETNING	ESRS REFERANSE	BESKRIVELSE AV KRAV (GRI Standards er ikke formelt oversatt til norsk og er derfor her gjengitt på engelsk)	KOMMENTAR	SIDE	FORKLARING PÅ UTELATELSE
404			Training and education
3-3		ESRS S1 S1-1 §17; §20 (c); S1-2 §27; S1-4 §38; §39; §AR 40 (a); S1-5 §44; §47 (b) and (c);	Management of material topics	Kompetanse og mangfold	100
		ESRS S2 §11 (c); S2-1 §14; §17 (c); S2- 2 §22; S2-4 §32; §33 (a) and (b); §36; §AR 33; §AR 36 (a); S2-5 §39, §42 (b) and (c)		Hovedtall Våre medarbeidere	106
404-1		ESRS S1 S1-13 §83 (b) and §84	Average hours of training per year per employee	Hovedtall Våre medarbeidere • Se totale antall kurstimer som basis	106	Informasjon utilgjengelig: Med hensyn til manglende data om kurstall fordelt på kjønn og stilling: Vi registrere kurs per ansatt og krever ikke kjønnsidentitet som del av kartleggingen.
404-2		ESRS S1 S1-1 §AR 17 (h)	Programs for upgrading employee skills and transition assistance programs	Kompetanse og mangfold • Ansatte har mulighet til å delta i et mangfold av kompetanseutviklingstiltak. Noen av tiltakene er obligatoriske for alle ansatte og administreres av Gjensidigeskolen	100
				Hovedtall Våre medarbeidere	106
404-3		ESRS S1 S1-13 §83 (a) and §84	Percentage of employees receiving regular performance and career development reviews	Hovedtall Våre medarbeidere	106
405			Diversity and equal opportunity
3-3		ESRS S1 S1-1 §17; §20 ©; §24 (a); S1-2	Management of material topics	Kompetanse og mangfold	100
	§27; S1-4 §38; §39; §AR 40 (a); S1-5 §44; §47 (b) and (c);		Hovedtall Våre medarbeidere	106
		ESRS S2 §11 (c); S2-1 §14; §17 (c); S2-2 §22; S2-4 §32; §33 (a) and (b); §36; §AR 33; §AR 36 (a); S2-5 §39, §42 (b) and (c)		Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse	345
405-1	Rskl §3-3c S1-12 §79	ESRS 2 GOV-1 §21 (d); ESRS S1 S1-6 §50 (a); S1-9 §66 (a) to (b);	Diversity of governance bodies and employees	Kompetanse og mangfold	100
				Hovedtall Våre medarbeidere	106
				Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse	345

$$\mathfrak{so}$$

Innholdsfortegnelse		3
Del 1 INTRODUKSJON	5

Del 2 SELSKAPET		17
	Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING
	Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP
VEDLEGG 2023		315
	Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven	316
	Vedlegg 2: Signeringer og ratinger	343
	Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse	345
	Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger	350
	Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger	354
	Vedlegg 6: Taksonomirapport	378
	Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer	379

GRI REFERANSE	KRAV TIL STYRETS ÅRS BERETNING	ESRS REFERANSE	BESKRIVELSE AV KRAV (GRI Standards er ikke formelt oversatt til norsk og er derfor her	KOMMENTAR	SIDE	FORKLARING PÅ UTELATELSE
			gjengitt på engelsk)
405-2	Rskl §3-3c	ESRS S1 S1-16 §97 and §98	Ratio of basic salary and remuneration of women to men	Kompetanse og mangfold	100
				Hovedtall Våre medarbeidere	106
				Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse	345
406			Non-discrimination	Kompetanse og mangfold	100
				Hovedtall Våre medarbeidere	106
				Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse	345
3-3		ESRS S1 S1-1 §17; §20 (c); §24 (a) and (d); S1-2 §27; S1-4 §38; §39; §AR 40 (a); S1-5 §44; §47 (b) and (c);	Management of material topics	Kompetanse og mangold	100
		ESRS S2 §11 (c); S2- 1 §14; §17 (c); S2-2 §22; S2-4 §32; §33 (a) and (b); §36; §AR 33;
	§AR 36 (a); S2-5 §39, §42 (b) and (c); ESRS S4 §10 (b); S4-1 §13; §16 (c); S4-2 §20; S4-4 §31; §32 (a) and (b); §35; §AR 30; §AR 33 (a); S4-5 §38; §41 (b) and (c)		Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse	345
406-1	NRS 16 2.10	ESRS S1 S1-17 §97, §103 (a), §AR 103	Incidents of discrimination and corrective actions taken	Kompetanse og mangfold	100
				Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelsen	345
407			Freedom of association and collective bargaining
3-3		ESRS S1 S1-1 §17; §20 (c); S1-2 §27; S1-4 §38; §39; §AR 40 (a); S1-5 §44; §47 (b) and (c);	Management of material topics	Økonomisk trygghet	89
				Menneske- og arbeidstakerrettigheter	96
	§22; S2-4 §32; §33 (a) and (b); §36; §AR 33; §AR 36 (a); S2-5 §39, §42 (b) and (c)	ESRS S2 §11 (c); S2-1 §14; §17 (c); S2-2		Kompetanse og mangfold	100
				Ansvarlige investeringer	136
				Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger	350

E

Innholdsfortegnelse	3
	5
	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING
	80
	146
	164
VEDLEGG 2023	315
	316
Vedlegg 2: Signeringer og ratinger	343
Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse	345
Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger	350
Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger	354
Vedlegg 6: Taksonomirapport	378
Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer	379
	Del 1 INTRODUKSJON Del 2 SELSKAPET Del 4 VERDISKAPING Del 5 RESULTATGJENNOMGANG Del 6 REGNSKAP Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven

GRI REFERANSE	KRAV TIL STYRETS ÅRS BERETNING	ESRS REFERANSE	BESKRIVELSE AV KRAV (GRI Standards er ikke formelt oversatt til norsk og er derfor her gjengitt på engelsk)	KOMMENTAR	SIDE	FORKLARING PÅ UTELATELSE
407-1	NRS 16 2.'0	'Freedom of associat'on' a'd 'Collective bargain'ng' are sustainability matters for S1 and S2 covered by ESRS 1 §AR 16. Hence this GRI disclosure is covered by MDR-P, MDR-A, MDR-T, and/or as an entity-specific metric to be disclosed according to ESRS 1 §11 and pursuant to MDR-M.	Operations and suppliers in which the right to freedom of association	Menneske- og arbeidstakerrettigheter	96
			and collective bargaining may	Kompetanse og mangfold	100
				Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger • Supplier Code-of-Conduct med krav til alle leverandører om minimum å etterleve FNs Global Compact prinsipper	350
408			Child labor
3-3		ESRS S1 S1-1 §17; §20 (c); §22; S1-2 §27; S1-4 §38; §39; §AR 40 (a); S1-5 §44; §47 (b) and (c);	Management of material topics	Menneske- og arbeidstakerrettigheter	96
				Kompetanse og mangfold	100
		ESRS S2 §11 (c); S2-1 §14; §17 (c); §18; S2-2 §22; S2-4 §32; §33 (a) and (b); §36; §AR 33; §AR 36 (a); S2-5 §39, §42 (b) and (c)		Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger • Supplier Code-of-Conduct med krav til alle leverandører om minimum å etterleve FNs Global Compact prinsipper	350
408-1	Rskl §3-3c	ESRS S1 §14 (g); S1-1 §22 ESRS S2 §11 (b); S2-1 §18	Operations and suppliers at significant risk for incidents of child labor	Forbudt etter lokale lover. Bærekraftspolicy krever etterlevelse av FNs Global Compact prinsipper med forbud mot barnearbeid.
				Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger	350
409			Forced or compulsory labor
3-3		ESRS S1 S1-1 §17; §20 (c); §22; S1-2 §27; S1-4 §38; §39; §AR 40 (a); S1-5 §44; §47 (b) and (c);	Management of material topics	Menneske- og arbeidstakerrettigheter	96
				Kompetanse og mangfold	100
		ESRS S2 §11 (c); S2-1 §14; §17 (c); §18; S2-2 §22; S2-4 §32; §33 (a) and (b); §36; §AR 33; §AR 36 (a); S2-5 §39, §42 (b) and (c)		Ansvarlige investeringer	136
				Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger	350
				• Supplier Code-of-Conduct med krav til alle leverandører om minimum å etterleve FNs Global Compact prinsipper	Styrende dokumenter – Gjensidige.com

1

$$\mathbf{\color{red}{\bullet\bullet}}$$

Innholdsfortegnelse		3
Del 1 INTRODUKSJON		5
Del 2 SELSKAPET		17
	Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING		80
	Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP		164
VEDLEGG 2023		315
	Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven	316
	Vedlegg 2: Signeringer og ratinger	343
	Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse	345
	Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger	350
	Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger	354
	Vedlegg 6: Taksonomirapport	378
	Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer	379

GRI REFERANSE	KRAV TIL STYRETS ÅRS BERETNING	ESRS REFERANSE	BESKRIVELSE AV KRAV (GRI Standards er ikke formelt oversatt til norsk og er derfor her gjengitt på engelsk)	KOMMENTAR	SIDE	FORKLARING PÅ UTELATELSE
409-1	Rskl §3-3c	ESRS S1 §14 (f); S1-1 §22 ESRS S2 §11 (b); S2-1 §18	Operations and suppliers at significant risk for incidents of forced or compulsory labor	Forbudt etter lokal lov. Bærekraftspolicy krever etterlevelse av Global Compact med forbud mot tvangsarbeid. Ingen signifikant risiko identifisert i egen virksomhet.
410			Security practices
3-3		ESRS S3 §9 (b); S3-1 §12, and §16 (c); S3-2	Management of material topics	Menneske- og arbeidstakerrettigheter	96
		§21; S3-4 §32 (a) to (d), §33 (a) and (b), §35, 36; §AR 31, §AR 34 (a); S3-5 §39, §43		Kompetanse og mangfold	100
				Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger • Supplier Code-of-Conduct med krav til alle leverandører om minimum å etterleve FNs Global Compact prinsipper	350
410-1		'Security-related impa'ts' is a sustainability matter covered for S3 covered by ESRS 1 §AR 16. Hence this GRI disclosure is covered by MDR-P, MDR-A, MDR-T, and/or as an entity-specific metric to be disclosed according to ESRS 1 §11 and pursuant to MDR-M.	Security personnel trained in human rights policies or procedures	Kompetanse og mangfold • Alle ledere har obligatorisk opplæring i hvordan de skal ivareta ansattes helse, miljø og sikkerhet (HMS), Dette administreres av Gjensidigeskolen	100
411			Rights of indigenous peoples
3-3		ESRS S3 §9 (b); S3-1 §12, §15 and §16 (c); S3-2 §21; S3-4 §32 (a) to (d), §33 (a) and (b), §35, 36; §AR 31, §AR 34 (a); S3-5 §39, §43	Management og material topics
411-1		ESRS S3 S3-1 §16 (c), AR 12; S3-4 §30, §32 (b), §33 (b), §36	Incidents of violations involving rights of indigenouse peoples
413			Local communities

E

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315
Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven	316
Vedlegg 2: Signeringer og ratinger	343
Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse	345
Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger	350
Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger	354
Vedlegg 6: Taksonomirapport	378
Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer	379

GRI REFERANSE	KRAV TIL STYRETS ÅRS BERETNING	ESRS REFERANSE	BESKRIVELSE AV KRAV (GRI Standards er ikke formelt oversatt til norsk og er derfor her gjengitt på engelsk)	KOMMENTAR	SIDE	FORKLARING PÅ UTELATELSE
3-3		ESRS S3 §9 (b); S3-1 §12, and §16 (c); S3-2 §21; S3-4 §32 (a) to (d), §33 (a) and (b), §35, 36; §AR 31, §AR 34 (a); S3-5 §39, §43	Management of material topics	Økonomisk trygghet	89
				Sosial inkludering	94
				Menneske- og arbeidstakerrettigheter	96
				Psykisk og fysisk helse	98
				Overforbruk	125
				Matsikkerhet	127
				Hovedtall Tryggere samfunn	130
413-1		ESRS S3 S3-2 §19; S3-3 §25; S3-4 §AR 34 (c)	Operations with local community engagement, impact assessments, and development programs	Økonomisk trygghet	89	IA: Vi gjennomfører ikke separate konsekvensutredninger eller utviklingsprogrammer.
				Psykisk og fysisk helse	98
				Gjensidige er en stor innkjøper av varer og tjenester i våre skadeoppgjør til kundene. Dette gjelder blant annet lokale bilverksteder, lokale snekkere og lokale helsetilbud. Vi bidrar også med økonomisk trygghet ved å tilby relevante produkter og tjenester for lokalt næringsliv og privatpersoner.
				Gjennom våre sponsorater og samarbeid med flere organsiasjoner bidrar til til å bygge robuste unge.
413-2		ESRS 2 SBM-3 48 (c); ESRS S3 §9 (a) i and (b)	Operations with significant actual and potential negative impacts on local communities	Økonomisk trygghet	89	IA: Vi gjennomfører ikke separate konsekvensutredninger eller utviklingsprogrammer.
				Sosial inkludering	94
				Menneske- og arbeidstakerrettigheter	96
				Psykisk og fysisk helse	98
				Overforbruk	125
				Matsikkerhet	127
				Hovedtall Tryggere samfunn	130
414			Supplier social assessment

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5

Del 2 SELSKAPET
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING
Del 4 VERDISKAPING
	Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP
VEDLEGG 2023
	Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven	316
	Vedlegg 2: Signeringer og ratinger	343
	Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse	345
	Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger	350
	Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger	354
	Vedlegg 6: Taksonomirapport	378
	Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer	379

GRI REFERANSE	KRAV TIL STYRETS ÅRS BERETNING	ESRS REFERANSE	BESKRIVELSE AV KRAV (GRI Standards er ikke formelt oversatt til norsk og er derfor her gjengitt på engelsk)
414-1	Rskl §3-3c	ESRS G1 G1-2 §15 (b)	New suppliers that were screened using social criteria
414-2	Rskl §3-3c	ESRS 2 SBM-3 §48 (c) i and iv	Negative social impacts in the supply chain and actions taken

GRI REFERANSE	KRAV TIL STYRETS ÅRS BERETNING	ESRS REFERANSE	BESKRIVELSE AV KRAV (GRI Standards er ikke formelt oversatt til norsk og er derfor her gjengitt på engelsk)	KOMMENTAR	SIDE	FORKLARING PÅ UTELATELSE
3-3		ESRS G1 G1-2 §12 and §15 (a)	Management of material topics	Menneske- og arbeidstakerrettigheter	96
				Ansvarlige investeringer	136
				Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger	350
414-1	Rskl §3-3c	ESRS G1 G1-2 §15 (b)	New suppliers that were screened using social criteria	Menneske- og arbeidstakerrettigheter • Alle nye leverandører må signere egenerklæring (Supplier Code-of conduct) hvor de bekrefter at de minimum skal etterleve FNs Global Compacts 10 prinsipper, hvor 6 av de handler om menneske- og arbeidstakerrettigheter.	96
414-2	Rskl §3-3c	ESRS 2 SBM-3 §48 (c) i and iv	Negative social impacts in the supply chain and actions taken	Økonomisk trygghet • Det gjennomføres også vurderinger av HMS for kunder.	89
				Menneske- og arbeidstakerrettigheter	96
				Ansvarlige investeringer	136
				Vi stiller strenge krav til etterlevelse av menneske og arbeidstakerrettigheter hos våre leverandører, kunder og i investeringene våre. Vi følger opp at våre krav etterleves. Avdekker vi forhold har vi dialog og utfordrer til forbedring.
				Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger: 95 prosent av utbetalingene gjøres til leverandører som har signert Supplier Code of Conduct og dermed er forpliktet til å følge FNs Global Compact-prinsipper. • Vi har fulgt opp 73 av våre største leverandører gjennom EcoVadis-plattformen. Alle leverandører får tilbakemelding om forbedringsområder i dialog med våre innkjøpsansvarlige eller direkte fra EcoVadis-plattformen. • Overordnet aktsomhetsvurdering av leverandører og forretningspartnere i 2022 resulterte i at 38 leverandører ble valgt ut for en grundigere undersøkelse i 2023. Som del av arbeidet ble det innhentet ytterligere informasjon om leverandørene, blant annet gjennom spørreskjema, gjennomgang av EcoVadis-resultater og annen tilgjengelig informasjon. Arbeidet pågår, men faktiske negative konsekvenser er ikke avdekket.	350

$$\mathbf{g}$$

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG
Del 6 REGNSKAP
VEDLEGG 2023	315
Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven	316
Vedlegg 2: Signeringer og ratinger	343
Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse	345
Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger	350
Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger	354
Vedlegg 6: Taksonomirapport	378
Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer	379

GRI REFERANSE	KRAV TIL STYRETS ÅRS BERETNING	ESRS REFERANSE	BESKRIVELSE AV KRAV (GRI Standards er ikke formelt oversatt til norsk og er derfor her gjengitt på engelsk)	KOMMENTAR	SIDE	FORKLARING PÅ UTELATELSE
415			Public policy
3-3		ESRS G1 G1-5 §27	Management of material topics	Ansvarlige forretningsdrift – orden i egen virksomhet	54
				Hovedtall Virksomhetsstyring	78
415-1		ESRS G1 G1-5 §29 (b)	Political contributions	Hovedtall Virksomhetsstyring	78
				• Gjensidige gir ikke direkte eller indirekte støtte til politiske partier
416			Customer health and safety
3-3		ESRS S4 §10 (b); S4-1 §13, §16 (c); S4-2 §20; S4-4 §31; §32 (a) and (b), §35, §AR 30, §AR 33 (a); S4-5 §38, §41 (b) and (c)	Management of material topics	Kundetilfredshet	82
				Skadeforebygging	85
				Økonomisk trygghet	89
				Sosial inkludering	94
				Psykisk og fysisk helse	98
416-1	'Personal safety of consumers and end-users' is a sustainability matter for S4 covered by ESRS 1 §AR 16. Hence this GRI disclosure is covered by MDR-P, MDR-A, MDR-T, and/or as an entity-specific metric to be disclosed according to ESRS 1 §11 and pursuant to MDR-M.		Assessment of the health and safety impacts of product and service categories	Kundetilfredshet	82
				Skadeforebygging	85
				Økonomisk trygghet	89
				Sosial inkludering	94
				Psykisk og fysisk helse	98
			Våre forsikringsprodukter og tjenester skal hjelpe våre kunder når de opplever skade på liv og helse. Hva som inngår i forsikringsdekningen, fremgår av våre vilkår.

E

Innholdsfortegnelse		3
Del 1 INTRODUKSJON		5
Del 2 SELSKAPET		17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING		53
Del 4 VERDISKAPING		80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG		146
Del 6 REGNSKAP		164
VEDLEGG 2023		315
	Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven	316
	Vedlegg 2: Signeringer og ratinger	343
	Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse	345
	Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger	350
	Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger	354
Vedlegg 6: Taksonomirapport		378
	Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer	379

GRI REFERANSE	KRAV TIL STYRETS ÅRS BERETNING	ESRS REFERANSE	BESKRIVELSE AV KRAV (GRI Standards er ikke formelt oversatt til norsk og er derfor her gjengitt på engelsk)	KOMMENTAR	SIDE	FORKLARING PÅ UTELATELSE
416-2		ESRS S4 S4-4 §35	Incidents of non-compliance concerning the health and safety impacts of products and services	Ansvarlig forretningsdrift – orden i egen virksomhet	54
					82
				Skadeforebygging	85
				Økonomisk trygghet	89
				Sosial inkludering	94
				Psykisk og fysisk helse	98
				Kunder som ikke er fornøyd med våre erstatninger kan klage. Det er etablert egen prosess for klagehåndtering. Vi ønsker ikke å offentliggjøre hvilke produkter og tjenester kundene klager på.
417			Marketing and labeling
3-3		ESRS S4 §10 (b); S4-1 §13, §16 (c); S4-2 §20; S4-4 §31; §32 (a) and (b), §35, §AR 30, §AR 33 (a); S4-5 §38, §41 (b) and (c)	Management of material topics	Kundetilfredshet	82
				Økonomisk trygghet	89
417-1		'Information-related impacts for consumers and end-users' is a sustainability matter for S4 covered by ESRS 1 §AR 16. Hence this GRI disclosure is covered by MDR-P, MDR-A,	Requirements for product and service information and labeling	Kundetilfredshet	82
	MDR-T, and/or as an entity-specific metric to be disclosed according to ESRS 1 §11 and pursuant to MDR-M.			Økonomisk trygghet	89
			Alle produkter og tjenester sjekkes og merkes mht. nødvendig informasjon ihht. rammeverk for produkt- og tjenesteinformasjon- og merking – til våre kunder, og andre berørte brukere av våre tjenester og produkter. Dette fremgår av både forsikringsvilkår og våre hjemmesider.
417-2	ESRS S4 S4-4 §35		Incidents of non-compliance concerning product and service information and labeling	Kundetilfredshet	82	Informasjon utilgjengelig: Med hensyn til data knyttet til eventuell andel
				Økonomisk trygghet	89
		Hovedtall Tryggere samfunn		104	produkter og tjenester som ikke er fulgt opp i henhold til krav til informasjon og merking: Vi har ikke eksplisitt datagrunnlag for å kunne angi prosentandel for dette per nå, men vil følge opp dette fremover.

Innholdsfortegnelse	3

Del 1 INTRODUKSJON		5
Del 2 SELSKAPET		17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING
Del 4 VERDISKAPING
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG
Del 6 REGNSKAP		164
VEDLEGG 2023		315
	Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven	316
	Vedlegg 2: Signeringer og ratinger	343
	Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse	345
	Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger	350
	Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger	354
	Vedlegg 6: Taksonomirapport	378
	Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer	379

GRI REFERANSE	KRAV TIL STYRETS ÅRS BERETNING	ESRS REFERANSE	BESKRIVELSE AV KRAV (GRI Standards er ikke formelt oversatt til norsk og er derfor her gjengitt på engelsk)	KOMMENTAR	SIDE	FORKLARING PÅ UTELATELSE
417-3		ESRS S4 S4-4 §35	Incidents of non-compliance concerning marketing communications	Kundetilfredshet	82	IA: Vi produserer ikke fysiske produkter, derfor har vi ikke tall på dette.
				Økonomisk trygghet	89
				Hovedtall Tryggere samfunn	104
418			Customer privacy
3-3		ESRS S4 §10 (b); S4-1 §13 and §16 (c); S4-2 §20; S4-4 §31, §32 (a) and (b), §35,	Management of material topics	Personvern	67
	§AR 30, §AR 33 (a); S4-5 §38, §41 (b) and (c)		Cybersikkerhet	69
418-1		ESRS S4 S4-3 §AR 23; S4-4 §35	Substantiated complaints concerning breaches of customer privacy and losses of customer data	Hovedtall Virksomhetsstyring	78

Innholdsfortegnelse		3
Del 1 INTRODUKSJON		5
Del 2 SELSKAPET		17
	Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING		80
	Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP		164
VEDLEGG 2023		315
	Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven	316
	Vedlegg 2: Signeringer og ratinger	343
	Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse	345
	Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger	350
	Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger	354
	Vedlegg 6: Taksonomirapport	378
	Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer	379

Signeringer og ratinger

RATINGBYÅER/ORGANISASJONER	RESULTAT/STATUS
Morgan Stanley (MSCI)	AAA
Sustainalytics	17.2 Low Risk
Standard & Poor's (S&P)	A/Stable
ISS	C, Prime
Carbon Disclosure Project (CDP)	C, A
Ipsos	Nr. 1: Best i finans i IPSOS omdømmekåring, og nr. 6 blant alle selskaper i Norge.
Bærekraftsbarometeret	Nr. 1 for skadeforsikring i Bærekraftsbarometeret i regi av BI.
Sustainable Brand Index	Nr. 1 av forsikringsselskaper i Sustainable Brand Index for Norge.
Universum	Best i forsikring i Norge i kåring av de mest attraktive arbeidsgiverne blant studenter.
EcoVadis	Gull, og blant 3 % beste selskaper.
Vi er medlem i:
UN Global Compact	Deltaker
UNEP FI PSI	UNEP Finance Initiative Principles for Sustainable Insurance
UN PRI
NORSIF	Norsk forum for ansvarlige og bærekraftige investeringer
Carbon Disclosure Project (CDP)
Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF)

Vedlegg 2:

Innholdsfortegnelse		3
Del 1 INTRODUKSJON		5
Del 2 SELSKAPET		17
	Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING		80
	Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP		164
VEDLEGG 2023		315
	Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven	316
	Vedlegg 2: Signeringer og ratinger	343
	Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse	345
	Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger	350
	Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger	354
	Vedlegg 6: Taksonomirapport	378
	Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer	379

Task Force on Climate related Fi- nancial Disclosures (TCFD)
Grønnvaskingsplakaten	Grønnvaskingsplakaten forplikter oss til 10 punkter som handler om å kommunisere ærlig og åpent om det vårt bærekraftsarbeid. Kommunikasjon og profilering skal være basert på faktiske forbedringer av virksomheten, både i egen forretning og verdikjeden.
Charter for kvinner i finans	Gjennom charteret har vi forpliktet oss til fire prinsipper: dedikert ansvar for å følge opp arbeidet med kjønnsbalanse og inkludering, sette interne mål for kjønns balanse på ledernivåer og i spesialistfunksjoner, og en ambisjon om at frem gang i målene skal reflekteres i godtgjørelse til vårt lederteam.
Koalisjonen for Ansvarlig Næringsliv	Koalisjonen for Ansvarlig Næringsliv koalisjonenkan.no
Miljøfyrtårn I Norge	Resertifisert hovedkontoret i Oslo i 2021.
DGNB – Green Building Council Denmark	Vårt hovedkontor for Danmark i København ble sølvsertifisert i 2021.
Science Based Targets initiative (SBTi)	Gjensidige sluttet opp om SBTi høsten 2022. SBTi er et initiativ i regi av FNs Global Compact, Carbon Disclosure Project (CDP), amerikanske World Resource Institute, og Verdens natur fond (WWF). Formålet med initiativet er å forplikte næringslivet globalt, med store selskaper i spissen, til å bidra vesentlig til netto null klimagassutslipp innen 2050, og dermed oppfylle Parisavtalens mål. SBTi omfatter også selskapenes verdikjede og investeringsportefølje. Konkret må vi slutte oss til den langsiktige målsettingen, og sette forpliktende mål på kort og mellom lang sikt. I tillegg må både våre mål og tilknyttede utslippsregnskap årlig godkjennes av SBTi.
Skift – Næringslivets klimaledere	Gjensidige ble del av Skift-nettverket i 2022. Skift arbeider for at næringslivet i Norge skal gå foran og vise hvilke forretningsmuligheter som ligger i overgangen til nullutslippssamfunnet.

Innholdsfortegnelse		3
Del 1 INTRODUKSJON		5
Del 2 SELSKAPET		17
	Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING		80
	Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP		164
VEDLEGG 2023		315
	Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven	316
	Vedlegg 2: Signeringer og ratinger	343
	Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse	345
	Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger	350
	Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger	354
	Vedlegg 6: Taksonomirapport	378
	Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer	379

Likestillingsredegjørelse

I Gjensidige arbeider vi for å ha en inkluderende kultur, hvor alle behandles med respekt og likeverd. Vi skal anerkjenne ansattes kunnskap, kompetanser og styrker uavhengig av mulige diskrimineringsgrunnlag som kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk og kombinasjoner av disse. Denne rapporten dekker den norske delen av Gjensidige Forsikring ASA, heretter omtalt som Gjensidige dersom ikke annet er angitt.

Del 1 – Tilstand for kjønnslikestilling

Kjønnsbalanse totalt (uavhengig av stillingsnivå)
Andel kvinner fordelt på stillingsnivå (ledernivå)

	2019	2020	2021	2022	2023
Kjønnsbalanse totalt (uavhengig av stillingsnivå)
Kvinner					46,4 %
Menn					53,6 %
Andel kvinner fordelt på stillingsnivå (ledernivå)
Nivå 11	30,0 %	30,0 %	30,0 %	40,0 %	54,5 %
Nivå 2	30,3 %	36,8 %	35,5 %	36,2 %	39,4 %
Nivå 3	41,0 %	42,0 %	45,3 %	47,4 %	45,5 %
Nivå 4	38,6 %	34,6 %	28,8 %	32,8 %	35,6 %
Nivå 5	66,7 %	100,0 %	IA	IA	100,0 %
Øvrige nivåer	48,7 %	47,8 %	47,5 %	46,8 %	47,0 %
Andel kvinner i styret	50,0 %	40,0 %	40,0 %	40,0 %	40,0 %

Vedlegg 3:

Innholdsfortegnelse		3
Del 1 INTRODUKSJON		5
Del 2 SELSKAPET		17
	Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING		80
	Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP		164
VEDLEGG 2023		315
	Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven	316
	Vedlegg 2: Signeringer og ratinger	343
	Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse	345
	Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger	350
	Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger	354
	Vedlegg 6: Taksonomirapport	378
	Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer	379

Gjennomsnittslønn (samtlige ansatte)

Kvinners lønn som andel av menns (etter stillingsnivå)

Uttak av foreldrepermisjon (samlet antall dagsverk)

	2019	2020	2021	2022	2023
Gjennomsnittslønn (samtlige ansatte)
Kvinner	638 764	681 013	693 391	732 061	792 610
Menn	755 071	793 948	793 596	817 490	870 350
Kvinners lønn som andel av menns (etter stillingsnivå)
Nivå 1			88,6 %	73,7 %	71,9 %
Nivå 2			94,6 %	93,3 %	88,6 %
Nivå 3			93,7 %	93,6 %	91,6 %
Nivå 4			101,4 %	96,5 %	94,7 %
Nivå 5			IA	IA	100 %
Øvrige nivåer			89,7 %	91,2 %	92,6 %
Uttak av foreldrepermisjon (samlet antall dagsverk)
Kvinner	14 320	13 242	8 442	7 059	8 326
Menn	6 189	5 522	4 062	4 756	4 124
Sykefravær
Kvinner	5,46 %	4,13 %	4,94 %	6,43 %
Menn	2,77 %	2,47 %	2,24 %	3,15 %
Fravær pga syke barn (samlet antall dagsverk)
Kvinner	1 694	1 793	1 565	1 852	1 928
Menn	1 042	1 685	992	1 093	1 082
Andel deltid
Kvinner	13,5 %	12,2 %	9,3 %	8,7 %	6,0 %
Menn	3,9 %	3,9 %	2,9 %	2,4 %	1,8 %
Andel midlertidig ansatte
Kvinner	7,1 %	6,3 %	1,5 %	1,4 %	1,6 %
Menn	4,4 %	4,9 %	2,2 %	1,4 %	1,1 %

Andel deltid

Andel midlertidig ansatte

• ¹ Ledernivå 1 er konsernledelsen og inkluderer lederne for filial Sverige og filial Danmark.
• IA Det var i 2021 og 2022 ingen ledere på nivå 5.

$$\mathfrak{so}$$

Innholdsfortegnelse		3
Del 1 INTRODUKSJON		5
Del 2 SELSKAPET		17
	Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING		80
	Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP		164
VEDLEGG 2023		315
	Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven	316
	Vedlegg 2: Signeringer og ratinger	343
	Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse	345
	Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger	350
	Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger	354
	Vedlegg 6: Taksonomirapport	378
	Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer	379

Lønnskartlegging

STILLINGSGRUPPE	ANTALL KVINNER	ANTALL MENN	ANDEL KVINNER	KVINNERS ANDEL AV MENNS KONTANTE YTELSER
A	31	43	42 %	94 %
B	76	97	44 %	93 %
C	176	251	41 %	94 %
D	241	334	42 %	93 %
E	386	367	51 %	99 %
F	16	9	64 %	98 %

Gjensidige tilbyr som utgangspunkt kun heltidsstillinger. Ansatte kan likevel få innvilget deltidsstillinger etter eget ønske, enten midlertidig eller fast, dersom de har tilstrekkelig vektige grunner til dette. Vi har også noen ansatte i lavere stillingsprosenter, men dette er stillinger av midlertidig karakter, som for eksempel internships. Basert på dette mener vi å kunne si med sikkerhet at ingen ansatte jobber ufrivillig deltid.

Del 2 – Vårt arbeid for likestilling og mot diskriminering

PRINSIPPER, PROSEDYRER OG STANDARDER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING

I Gjensidige arbeider vi for å skape en god og inkluderende bedriftskultur hvor alle opplever å bli behandlet med respekt og likeverd. Vi ønsker å utvikle en organisasjon som legger til rette for at mangfold skal prege våre aktiviteter og bidra med nye ideer og perspektiver. Hos oss skal alle kunne kombinere jobb og et godt privatliv, og vi ønsker å legge forholdene til rette for dette. Vi forventer at alle ansatte opptrer med respekt, omtanke og alminnelig høflighet overfor kolleger så vel som konkurrenter, kunder og andre. Vi har tro på at vi gjør hverandre gode ved å være inkluderende og engasjerte.

Diskriminering eller trakassering skal ikke forekomme, og ansatte som varsler om diskriminering eller trakassering skal bli tatt på alvor. Vi har godt innarbeidede retningslinjer for å hindre uønsket seksuell oppmerksomhet.

Prinsipper og prosedyrer for likestilling og ikkediskriminering er forankret i selskapets HR-strategi med tilhørende retningslinjer, personalpolitikk og etiske regler. Vi har også en egen instruks for mangfold.

I 2021 signerte vi initiativet «Kvinner i Finans Charter» med mål om å få opp kvinneandelen blant ledere og spesialiststillinger. Vi har satt mål om god kjønnsbalanse med minimum 40 prosent kvinner blant ledere og i spesialiststillinger i selskapet. Samme år ble vi også partner i Oda-nettverket som ledd i rekrutteringen til IT-miljøet vårt. Vi deltar også i et LHBT+ nettverk.

SLIK JOBBER VI FOR Å SIKRE LIKESTILLING OG IKKE-DISKRIMINERING I PRAKSIS

I Gjensidige har vi prosesser som sikrer involvering av tillitsvalgte både i forbindelse med rekruttering, lønnsvurdering, HMS-arbeid, omstilling og nedbemanning.

Vi har gjennom året arbeidet strukturert for å sikre likestilling og hindre diskriminering. Arbeidet med den lovbestemte 4-stegsmetoden er gjennomført

i samarbeid med tillitsvalgte som er representert i Mangfolds- og inkluderingsutvalget. Vi har sett på hva som kan bidra til diskriminering og hindre likestilling hos oss; både når det gjelder rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelser og utviklingsmuligheter, tilrettelegging og muligheter for å kombinere arbeid og familieliv, i tillegg til andre relevante forhold. I dette ligger blant annet å hindre trakassering, seksuell trakassering og kjønnsbasert vold.

SLIK JOBBER VI FOR Å IDENTIFISERE RISIKO FOR DISKRIMINERING OG HINDRE FOR LIKESTILING

Vi arbeider kontinuering med å sikre likestilling og ikke-diskriminering. Vi har et Mangfolds- og inkluderingsutvalg bestående av representanter fra HR og tillitsvalgte hvor det avholdes jevnlige møter.

Engasjementsmålingen «My Voice» gjennomføres månedlig i hele konsernet med unntak av Baltikum. Resultatene omhandler både Gjensidige Forsikring ASA, Gjensidige Pensjonsforsikring, Gjensidige Mobility Group (utenom datterselskaper) og Gjensidige Business Service. Vi har gjennom 2023 hatt en stabilt høy score på spørsmålet «Folk med alle bakgrunner blir behandlet rettferdig hos Gjensidige». I desember 2023 lå scoren på 9,2, som er stabil fra 2021 og 2022. Skalaen går fra 1 til 10. Andel kritikere (score 0–6) har gått ned fra 4 prosent til 3 prosent fra 2022 til 2023,

og er tilbake på nivået fra 2021. Vi spør også i hvilken grad man er enig eller uenig i utsagnet «Hvis jeg skulle oppleve alvorlige forsømmelser eller krenkelser, er jeg trygg på at Gjensidige vil ta tak for å løse situasjonen». I desember 2023 var scoren 9,0, som er opp 0,1 i forhold til samme måned i 2021 og 2022. Andel kritikere (score 0–6) er stabil på 5 prosent i både 2022 og 2023, ned ett prosentpoeng i forhold til desember 2021. Andelen kritikere på disse to spørsmålene er av særlig interesse da vi jobber for at alle ansatte i Gjensidige skal oppleve rettferdighet uavhengig av bakgrunn, i tillegg til at vi har nulltoleranse for diskriminering, krenkelser og forsømmelser.

Tilsvarende har vi gjennom vårt HMS-arbeid en visjon om å jobbe målrettet for å skape bedre trivsel, redusert sykefravær og et helsefremmende arbeidsmiljø for alle våre ansatte. I tråd med handlingsplanen for Helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet gjennomfører vi en årlig HMS-undersøkelse som danner grunnlag for HMS-risikovurdering med etterfølgende tiltak. Undersøkelsen berører også medarbeidernes opplevelse av å bli utsatt for trusler, uønsket seksuell oppmerksomhet og mobbing, eller se kolleger blir utsatt for dette. Alle ledere med personalansvar har ansvar for å følge opp resultatene og presentere de for avdelingen, i samarbeid med verneombudet. Gjennom tiltakene

Innholdsfortegnelse		3
Del 1 INTRODUKSJON		5
Del 2 SELSKAPET		17
	Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING		80
	Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP		164
VEDLEGG 2023		315
	Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven	316
	Vedlegg 2: Signeringer og ratinger	343
	Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse	345
	Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger	350
	Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger	354
	Vedlegg 6: Taksonomirapport	378
	Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer	379

i handlingsplanen bidrar også alle ledere med å sette mobbing/trakassering, uønsket seksuell oppmerksomhet, trusler og truende adferd på agendaen i avdelingsmøter, hvor også tilhørende retningslinjer blir gjennomgått. Ledere har ansvar for å sikre at alle medarbeidere kjenner selskapets håndbøker, som inkluderer etikk, arbeidsreglement og beskrivelser for ulike HR-prosesser inkludert varslingsrutiner.

Aksjespareprogrammet vårt har en høy deltakelsesgrad blant ansatte av begge kjønn. Programmet har også en jevnt god deltakelsesgrad på alle nivåer i organisasjonen.

HR har i samarbeid med Mangfolds- og inkluderingsutvalget arbeidet for å avdekke risikoer for diskriminering og hindre for likestilling, samt mulige årsaker til dette. Vi har sett på sannsynligheten for at risikoer/hindre kan oppstå innenfor ulike HR-områder, i tillegg til hvor alvorlig den enkelte risiko/hinder vurderes å være.

VI OPPDAGET FØLGENDE RISIKOER FOR DISKRIMINERING OG HINDRE FOR LIKESTILLING

Gjennom arbeidet med å identifisere risikoer for diskriminering og hindre for likestilling ser vi overordnet mange av de samme risikoene som foregående år. Arbeid som er igangsatt har bidratt til at flere risikoer og hindre er redusert. I ansettelsesprosessene ser vi at det kan være en risiko knyttet hovedsakelig til utlysningstekst, krav til søknadsbrev, screening og intervjuer. Det samme gjelder ved forfremmelser og når det gjelder kombinasjon av arbeid og familieliv, hvor både ulik livssituasjon og omsorgsoppgaver kan bidra til en mulig risiko. Når det gjelder inkludering og tilrettelegging generelt, er vi spesielt oppmerksomme på faktorer som religion/livssyn, funksjonsevne og livsstil.

I 2023 har vi omarbeidet lønnskartleggingsrapporten og laget nye grupper i henhold til Statistisk sentralbyrås yrkeskoder og ledelsesnivåene vi har. Dette er et arbeid vi vil fortsette å utvikle og forbedre, og det skaper et godt grunnlag for å sette inn tiltak for kommende års arbeid med ulikheter i lønn. Vi har kartlagt hvorfor det i enkelte grupper er ulikheter i lønn, og forskjellene er i hovedsak knyttet til ulikheter i erfaring, utdannelse og hvor vanskelig det er å rekruttere til stillingene. Noe av ulikhetene i totalkompensasjon i gruppe D er knyttet til at en større andel av mennene i gruppen har salgsjobber som inkluderer mulighet for bonus. Vi vil fortsette med analyser av dette materialet for å sikre at vi ikke har diskriminerende elementer i lønnspolitikken vår.

VI FANT FØLGENDE MULIGE ÅRSAKER TIL RISIKOER OG HINDRE, OG SATTE I GANG TILTAK

Basert på de risikoer og hindre vi i samarbeid med tillitsvalgte har kommet frem til, har vi utarbeidet en handlingsplan som beskriver risikoen/hinderet med tilhørende tiltak, mål, ansvar, frist/status og evaluering.

Vi har en instruks for mangfold med mål om å sikre at vi utnytter mangfoldet blant våre ansatte til å skape økt forretningsverdi. Instruksen gir medarbeiderne ansvar for å anerkjenne kollegaers egenart og kompetanse. Det er viktig for oss at våre medarbeidere er bevisst sitt ansvar knyttet til mangfold, at de forstår betydningen mangfoldet har for oss, og at de blir mer bevisst mangfoldet de selv representerer. Før sommeren 2022 lanserte vi et nytt opplæringskonsept, som består av en to timer lang workshop om mangfold. Workshopen består av 13 steg med video-opplæring og ulike oppgaver som løses i team, med leder som fasilitator. Opplæringen har bidratt til mange gode diskusjoner, og hvert team skal etter workshopen definere konkrete tiltak for å hente ut verdien av mangfoldet de selv representerer. Gjennomføringen har skjedd på ulike tidspunkt, inkludert i 2023. Totalt har 1200 ansatte i Norge deltatt.

Gjennom en økt bevissthet rundt mangfoldsrekruttering har vi iverksatt tiltak vi mener skal bidra til å sikre et godt mangfold, og redusere risiko for diskriminering og hindre for likestilling. Vi har jobbet målrettet med en rekke tiltak hvor vi piloterer, lærer og evaluerer. Vi vet at en god jobbanalyse har en positiv innvirkning på kvaliteten i rekrutteringen. Ved ansettelser foretar vi en grundig gjennomgang av nødvendige kompetanser (både faglige og personlige) som

trengs for å fylle stillingen, og vurderer hvordan vi kan sikre riktig søkermasse med fokus på mangfold og teamsammensetting. Etter vellykkede pilotprosjekter erstattet vi i 2023 søknadsbrev med stillingsspesifikke screeningsspørsmål, og innførte konsekvent kompetansebaserte andregangsintervjuer. Dette ser vi på som et viktig bidrag til at alle gis like muligheter til å presentere egen kompetanse og motivasjon for stillingen. For å åpne for flere perspektiver og en bredere vurdering av kandidatene involverer rekrutterende leder gjerne en kollega eller medarbeider i screeningen og gjennomføringen av førstegangsintervjuer. Vi ser det kan være positivt at flere får muligheten til å presentere seg i et intervju, og har derfor lagt opp til at disse intervjuene i større grad kan gjennomføres via Teams.

Vi ser en fare for diskriminering av kandidater som av ulike årsaker har perioder uten yrkesdeltagelse i CV'en sin, eller som ikke har tilstrekkelige språkkunnskaper. Vi har inngått samarbeidsavtalen «Vi inkluderer» med NAV. Gjennom dette legger vi til rette for kompetansehevende tiltak for mennesker som står utenfor arbeidslivet, og gir disse en særskilt vurdering til ledige stillinger. For at manglende språkkunnskaper ikke skal stå i veien for en ansettelse av kvalifiserte kandidater tilbyr vi norskkurs.

Vi er opptatt av at våre medarbeidere skal gis like muligheter til forfremmelser og karriereutvikling. Dette konkretiseres gjennom vår HR-strategi ved at vi ønsker å være i forkant av kompetanseutfordringer. Vi har derfor fokus på kontinuerlig kompetanseutvikling gjennom blant annet opplæringskonsepter som leveres av Gjensidigeskolen. Det er stort fokus på «blandet læring», det vil si en god balanse mellom fysisk oppmøte og digital undervisning. Alle ledige stillinger lyses ut internt, og det er generelt en oppfordring til ansatte om å søke. Også ansatte som er i foreldrepermisjon eller er langtidssykmeldt oppfordres til å søke, og ledere oppfordres til å vurdere ansatte i tråd med deres utviklingsplaner.

Våre medarbeidere er i ulike faser av livet, og livsfasepolitikk er av betydning for å gi alle like muligheter. Overfor medarbeidere som venter eller har fått barn har vi et samtaleverktøy til bruk i dialogen mellom leder og medarbeider, både før, under og etter en foreldrepermisjon. Vi har håp om at dette skal bidra til å redusere risikoen for diskriminering, og til å redusere sannsynligheten for sykmelding i løpet av svangerskapet, og at medarbeidere slutter i forbindelse med foreldrepermisjon. Det pågår arbeid med å se nærmere på selskapets livsfasepolitikk, og i 2023 har det vært særlig fokus på å kartlegge ulike sider av nåværende seniorpolitikk. Dette arbeidet vil fortsette i 2024.

Det er en risiko for at ansattes holdninger og fordommer påvirker møtet med kolleger, kunder og samarbeidspartnere. Økt bevissthet og kompetanse knyttet til dette er viktig, og vi har derfor utarbeidet opplæring om fordommer og stereotypier. I forbindelse med ramadan ble det lagt ut generell informasjon på interne kommunikasjonsflater hvor vi minnet ledere på viktigheten av å lytte til medarbeideres behov for eventuell tilrettelegging. Vi har også publisert en flerreligiøs høytidskalender, ordlisten «Skeiv fra A–Å» og forslag til relevante podcaster. Gjennom Bedriftsavtalen får alle ansatte ekstra fridager, og en av disse skal fortrinnsvis brukes i forbindelse med julehøytiden. Fra 2024 vil vi åpne for større grad av fleksibilitet, slik at fridagen kan avvikles i forbindelse med andre religiøse høytider.

Som ledd i å skape en inkluderende bedriftskultur har vi som tidligere år arbeidet med ulike kulturbyggende aktiviteter som markering av Pride, webinar om fordommer og holdninger og beste praksisintervjuer. På verdensdagen for psykisk helse fikk alle medarbeidere mulighet til å delta på tre ulike webinarer om dette temaet. Rosa sløyfe- og Movember-kampanjene ble markert internt. Alle ansatte skal gis like muligheter for deltakelse og opplevelse av inkludering. Vi ser en risiko for at ikke alle opplever det slik, særlig ved ulike faglige og sosiale arrangementer. Vi har derfor implementert en sjekkliste for å sikre inkludering og deltakelse av alle, uavhengig av religion, graviditet, funksjonsevne med mer.

Innholdsfortegnelse		3
Del 1 INTRODUKSJON		5
Del 2 SELSKAPET		17
	Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING		80
	Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP		164
VEDLEGG 2023		315
	Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven	316
	Vedlegg 2: Signeringer og ratinger	343
	Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse	345
	Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger	350
	Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger	354
	Vedlegg 6: Taksonomirapport	378
	Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer	379

Vi arbeider for å ivareta universell utforming på alle våre kontorer. Dette oppfylles i størst grad i de nyere byggene, men det er fokus på å forbedre dette fortløpende.

Med tanke på at det ikke skal forekomme diskriminering eller være hindre for likestilling knyttet til lønns- og arbeidsvilkår er det viktig å ha en enhetlig lønnsvurdering, og sørge for at ikke enkelte ansattgrupper favoriseres. Vi har det siste året jobbet med opplæring av ledergrupper og deling av beste praksis på dette området, og opplever at dette har hatt god effekt i lønnsoppgjøret. Før lønnsoppgjøret ferdigstilles gjøres det omfattende kontroller og analyser for å sikre at fordelingen er gjort så rettferdig som mulig. Det gjøres også et godt arbeid sammen med tillitsvalgte for å sikre en god prosess.

RESULTATER AV ARBEIDET OG FORVENTNINGER TIL ARBEIDET FREMOVER

Vi har fortsatt arbeidet med tiltak vi mener vil ha stor betydning for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Vi mener dette har bidratt til at vi gjennomgående får mange søkere til utlyste stillinger, vi har generelt lav turnover, og at mange unge kandidater søker seg til oss gjennom Gjensidigedagen, internship-ordninger samt graduate-programmet vårt.

Vi følger spesielt med på turnover blant unge og nyansatte. Det er så langt for tidlig å si noe konkret om verdien av tiltak rettet mot denne gruppen.

I oktober 2023 ble det gjennomført en HMSundersøkelse som viste fortsatt høy score på tilfredshet med hvordan ansatte opplever at helse, miljø og sikkerhet ivaretas i selskapet. Sykefraværet gjennom året holder seg stabilt lavt. På påstanden «Gjensidige har en inkluderende bedriftskultur

hvor jeg opplever trygghet til å være meg selv» har vi stabilt høy score, og vi ligger her blant de fem prosent beste innen finansbransjen. Det samme gjelder påstanden «Jeg har relasjoner til kollegaer som er gjensidig støttende».

Når det gjelder forskjellene i lønnskartleggingen har vi sett en svak bedring fra 2022, noe som kan skyldes at det har vært satt ytterligere fokus på likelønn gjennom det siste året, både gjennom det årlige lønnsoppgjøret og ved nyansettelser. Analyser av stillingsgruppene med størst avvik mellom kvinner og menns lønn viser at mesteparten av differansen kan forklares med forskjeller i kompetanse og erfaring. Vi har i 2023 fortsatt arbeidet med å gi lik lønn for nyansatte kvinner og menn når de ansettes i like stillinger med tilnærmet lik erfaring/kompetanse.

Vi registrerer ikke kjønn på søkere til ledige stillinger, og kan derfor ikke vise til konkrete målinger av kjønnsbalansen for søkere. Ved å fokusere mer på jobben og rollen som skal fylles enn på ønskede kvalifikasjoner får vi søkere med andre bakgrunner enn vi har tradisjon for å rekruttere. I 2023 har andelen kvinner økt til 46,4 prosent (en økning på 0,3 prosentpoeng fra 2022). I gruppen «IKT-medarbeidere» var 34 prosent av de som ble ansatt kvinner, noe som er en høy andel for denne yrkesgruppen. Vi mener resultatet kan knyttes til målrettede tiltak som blant annet rekrutteringskampanjer som bidro til at vi var årets IT-klatrer på Universums liste over mest attraktive arbeidsgivere. Vi ansetter flere fremmedspråklige, og legger for disse til rette for gjennomføring av norskkurs etter ansettelse i Gjensidige.

Andelen kvinnelige ledere økte i 2023 med 1,0 prosentpoeng til 42,4 prosent i den norske delen av selskapet, og den økte med 0,9 prosentpoeng til 42,6 prosent i Gjensidige Forsikring ASA.

SHE Index Score gir en forståelse for kjønnsbalansen og arbeidet vårt for likestilling sammenlignet med andre selskaper i og utenfor vår bransje. I 2023 skåret vi 87 av 100 poeng som ga en 16.-plass blant 85 bedrifter. Dermed klatret vi 17 plasser fra 2022.

Økt bevissthet på mangfoldsrekruttering og forfremmelser og våre prinsipper for ledelse har vist seg å gi positive resultater i vurdering av kandidater, team-sammensetning og oppgavefordeling. Vi benytter i utstrakt grad et ledelsesprinsipp som kalles styrkebasert ledelse og utvikling, og dette har resultert i økt trivsel og samhandling, samt forståelse av forskjeller og mangfold.

Gjennom samarbeidsavtalen «Vi inkluderer» med NAV og et samarbeid med Lørenskog Kommune har vi i 2023 lagt til rette for tre kompetansehevende praksisplasser for personer som av ulike årsaker står utenfor arbeidslivet. Vi har i 2023 ansatt én person som tidligere har deltatt i kompetansehevende arbeidstrening hos oss. Vi har også vurdert kandidater med hull i CV-en til ledige stillinger.

I flere rekrutteringsprosesser har NAV presentert aktuelle kandidater for oss. Samtlige har deltatt på intervju. Av ulike årsaker har dette ikke resultert i ansettelser i 2023.

Andel kvinnelige ledere

	2019	2020	2021	2022	2023
Andel kvinnelige ledere
Gjensidige Konsern (utenom Baltikum)	37,9 %	39,1 %	38,7 %	41,0 %	42,0 %
Gjensidige Forsikring ASA	38,4 %	39,3 %	39,6 %	41,7 %	42,6 %
Gjensidige Forsikring Norge	35,6 %	37,7 %	38,8 %	41,4 %	42,4 %

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven Vedlegg 2: Signeringer og ratinger Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger Vedlegg 6: Taksonomirapport Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer	315 316 343 345 350 354 378 379

Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger

Gjensidiges organisering og virksomhet er beskrevet i årsrapporten. Se særlig kapitlene God virksomhetsstyring, og Menneske- og arbeidstakerrettigheter. Skadeforsikring er vår kjernevirksomhet. I tillegg tilbyr vi pensjons- og spareprodukter i Norge.

1.

Rammeverk for å ivareta menneskerettigheter og arbeidsforhold

Menneske- og arbeidstakerrettigheter er integrert i Gjensidiges styrings- og kontrollsystem og forplikter hele konsernet og alle ansatte, på tvers av alle enheter og land.

I våre styrende dokumenter legger vi FNs Global Compact-prinsipper, som vi har signert, til grunn. Vi har også innlemmet FNs menneskerettighetskonvensjon og ILOs grunnleggende standarder for menneske- og arbeidstakerrettigheter, UN Guiding Principles on Business and Human Rights, samt OECD sine retningslinjer for ansvarlig næringsliv som retningsgivende for våre styrende dokumenter. Vi har signert FNs prinsipper for bærekraftig forsikring (UN PSI), og FNs prinsipper for ansvarlige investeringer (UN PRI). Målet med UN PSI og UN PRI er å sikre at bærekraft, herunder menneskerettigheter, blir integrert i daglig drift i egen virksomhet, hos leverandørene våre, og i våre investeringer. Vi har også signert «Kvinner i Finans Charter» og med det forpliktet oss til å arbeide proaktivt med å forbedre kjønnsbalansen i ledende stillinger.

Styret har det overordnede ansvaret for å fastsette krav og retningslinjer som ivaretar menneske- og arbeidstakerrettigheter i hele vår virksomhet og verdikjede. Konsernledelsen har det operative ansvaret for at dette følges opp i hele organisasjonen. Styret har satt overordnede krav til menneske- og arbeidstakerrettigheter i styrepolicy for virksomhetsstyring, i tillegg til krav til ansvarlige investeringer i styrepolicy for styring av finansiell risiko. I tillegg har administrasjonen utarbeidet følgende styrende dokumenter:

• Innkjøpspolicy, og Egenerklæring vedrørende leverandørers samfunnsansvar
  -
• Bærekraftspolicy
• Instruks for eksklusjoner og instruks for eierskapsutøvelse
• Instruks for mangfold
• Etiske regler

Vi gjennomfører aktsomhetsvurderinger for å avdekke mulige brudd på menneske- og arbeidstaker- rettigheter hos våre leverandører. Vi benytter innsikten fra disse vurderingene til å forebygge og avbøte forhold som kan virke negativt på menneske- og arbeidstakerrettigheter.

Hvis noen har mistanke om brudd på menneske- og arbeidstakerrettigheter, kan de varsle gjennom vår eksterne varslingskanal. Gjensidige (mittvarsel.no)

1.1

LEVERANDØRER

Våre leverandører må underskrive en egenerklæring basert på FNs Global Compact-prinsipper. Vi screener og følger opp våre leverandører gjennom bærekraftsrevisjon utført av EcoVadis. Gjensidiges krav til gjennomføring av innkjøp er nedfelt i Konsernpolicy for anskaffelser, som gjelder for hele konsernet. Alle våre leverandører må signere egenerklæring om samfunnsansvar som minimum krever etterlevelse av FNs 10 Global Compactprinsipper.

Gjennom sin egenerklæring bekrefter leverandørene at de skal:

• Påse at retningslinjer knyttet til internasjonalt anerkjente prinsipper for menneskeog arbeidstakerrettigheter etterleves, og at de stiller tilsvarende krav til sine underleverandører av varer og tjenester.
• Påse at produkter som leveres til Gjensidige holder høy miljømessig kvalitet, at føre-varprinsippet etterleves og at miljøteknologi er implementert så langt mulig.
• Etterleve etiske krav, herunder antikorrupsjon.

Selskaper som leverer tjenester ved erstatning av skadede bygninger i Norge må være kvalifisert i Startbank. Startbank er et leverandørregister som benyttes av innkjøpere innen bygg, anlegg, forvaltning, forsikring og fast eiendom. For andre

innkjøpskategorier gjennomfører vår interne innkjøpsorganisasjon tilsvarende kontroll.

Dette sikrer at kvalifiserte leverandører er seriøse, og at konkurranse skjer på like vilkår. Alle innkjøp av betydning bestilles elektronisk. Alle leverandører skal så langt det er mulig fakturere elektronisk.

Tilbudskonkurranser gjennomføres ved hjelp av digitale portaler. Bruken av digitale verktøy sikrer at alle prosesser er dokumentert og etterprøvbare. Det forebygger misligheter og reduserer papirforbruk. Vi følger opp at våre viktigste leverandører etterlever sine egenerklæringer om samfunnsansvar gjennom den anerkjente portalen EcoVadis. For å stimulere til forbedring i verdikjeden krever vi at leverandører av tjenester knyttet til reparasjon av motorvogner og bygning har en målsetning om minimum Silver score i EcoVadis.

Gjennom portalen EcoVadis må leverandører svare på spørsmål om miljø, arbeidsforhold, etikk og deres krav til underleverandører. Selskapene får en score, og tilbakemelding om forbedringsområder. Vi går i dialog med leverandører som har behov for å utbedre svakheter. Vi ser på manglende etterlevelse av våre krav som avtalebrudd.

1.2 INVESTERINGER OG KAPITALFORVALTNING For våre investeringer og kapitalforvaltning søker vi å bidra bredt til ivaretakelse av menneskerettigheter gjennom ansvarlige investeringer, som

Vedlegg 4:

Innholdsfortegnelse		3
Del 1 INTRODUKSJON		5
Del 2 SELSKAPET		17
	Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING		80
	Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP		164
VEDLEGG 2023		315
	Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven	316
	Vedlegg 2: Signeringer og ratinger	343
	Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse	345
	Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger	350
	Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger	354
	Vedlegg 6: Taksonomirapport	378
	Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer	379

en oppfølging av vår forpliktelse til UN PRI. Vi følger opp at alle de selskaper vi investerer i etterlever våre krav. Dette følges opp kvartalsvis enten ved direkte dialog eller gjennom våre forvaltere. Ved brudd går vi i dialog, og dersom vi ikke klarer å påvirke vil eksklusjon være et viktig virkemiddel. Dette er regulert i Instruks for eksklusjoner. Se også kapitlet «Ansvarlige investeringer» i vår årsrapport for 2023.

1.3 VÅRE ANSATTE

Gjensidige anerkjenner ILO og OECDs overordnede konvensjoner, og støtter deres arbeid for et anstendig arbeidsliv basert på sosial rettferdighet og internasjonalt anerkjente arbeidstakerrettigheter. Alle våre ansatte har full frihet til å organisere seg i fagforeninger, og fagforeningene har fri tilgang til å rekruttere medlemmer blant våre ansatte. Det gjennomføres årlig uavhengige HMS-revisjoner i Norge, Sverige og Danmark for å påse at lovkrav og våre rutiner for HMS følges opp.

Arbeidsmiljøspørsmål er integrert i en årlig HMSundersøkelse for å avdekke om det er forhold som krever særlig oppfølging. For hver avdeling definerer vi handlingsplaner som følges opp av de respektive lederne, samtidig som det gjennomføres avdelingsvis risikoanalyse av HMS. I Gjensidige arbeider vi også kontinuerlig med å sikre likestilling og ikke-diskriminering. Vi har et Mangfolds- og inkluderingsutvalg som består av medlemmer fra HR og fagforeningene, som møtes hvert kvartal.

Ansatte har ifølge norsk lov rett til å være representert i selskapets styrende organer. I Gjensidige Forsikring ASAs styre sitter tre ansatterepresentanter som er valgt av og blant de ansatte.

For våre ansatte skal Hovedavtalen mellom Finans Norge og Finansforbundet sammen med reglene i arbeidstvistloven danne grunnlag og gi regler for forhandlinger om opprettelse av tariffavtaler. Gjensidige har en tilsvarende hovedavtale med Tekna. Avtalene inneholder bestemmelser om forholdet mellom partene og tillitsvalgtes rettigheter og plikter, og danner

grunnlag for samarbeidet mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. I disse avtalene er det fastsatt nærmere bestemmelser om hvordan ansatte gjennom sine tillitsvalgte skal sikres innflytelse i saker som angår sysselsetting og arbeidsforhold. Avtalene stiller også krav til arbeidet med tilrettelegging for mangfold og likestilling mellom kjønnene. Gjennom innflytelse og samarbeid, blant annet gjennom ansatterepresentasjon i konsernstyret, skal ansatte med sin erfaring og innsikt bidra til å sikre trygge og gode arbeidsplasser i bedriften, og gis muligheter for egenutvikling.

2.

Rutine for gjennomføring av aktsomhetsvurderinger

2.1

LEVERANDØRER OG FORRETNINGSPARTNERE

Aktsomhetsvurderinger gjennomføres for å analysere risiko for brudd på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i de ulike delene av virksomheten internt, i leverandørkjedene, og hos øvrige forretningspartnere. Arbeidet prioriteres med utgangspunkt i risiko og vesentlighet, basert på følgende kriterier:

-

-

• Volum: Leverandører med høyt innkjøpsvolum.

• Land: Leverandører i høyrisikoland med tanke på brudd på menneske- og arbeidsrettigheter.

• Ekstern rating-score (for eksempel Sustainalytics, EcoVadis, eksklusjonsliste).

• Selskap med kjente hendelser knyttet til brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Leverandører som fanges opp av ett eller flere av kriteriene vurderes nærmere for å avklare risikoen.

Leverandører som anses å representere høy risiko som følge av minst ett av disse kriteriene skal vurderes individuelt. Undersøkelser skal gjennomføres for å vurdere risiko for potensiell og faktisk negativ påvirkning på menneskerettigheter og arbeidsforhold.

Eksempler på hvilke konkrete risikoer innen disse områdene som er av størst relevans for Gjensidiges virksomhet, er:

• Risiko for at vi bryter med grunnleggende rettigheter, særlig i arbeidsmiljøloven.
• Risiko for manglende ivaretagelse av helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.
• Risiko for lønnsvilkår som ikke er til å leve av.
• Risiko for brudd på arbeidstidsbestemmelser, hviletid, ferie og fritid.
• Risiko for manglende rett til fagorganisering.
• Risiko for diskriminering og manglende likestilling.
• Risiko for brudd på retten til privatliv, herunder personvern.

Andre risikoer for brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold kan også forekomme, og skal inngå i vurderingen når det er relevant.

Ytterligere undersøkelser vil hovedsakelig bestå i å innhente informasjon og dokumentasjon fra eksterne kilder og fra leverandøren selv. Relevante kontroller og undersøkelser kan være søk i åpne kilder (leverandørens nettsider, publikasjoner, egen redegjørelse), utfylt EcoVadis, informasjon fra leverandøroppfølging- og kontroll, og svar på utsendt spørreskjema for egenevaluering.

Basert på resultatet av ytterligere undersøkelser, må risiko knyttet til den spesifikke leverandøren vurderes, og det må eventuelt gjennomføres ytterligere tiltak.

2.2 EGNE ANSATTE

Risiko for brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i egen virksomhet vurderes gjennom:

• Kartlegging av risiko i egen virksomhet for hvert land og hver type selskap vi har virksomhet i.
• Gjennomgang av årlig risikovurdering for HMS, og prosess for utarbeidelse av likestillingsredegjørelsen.
• Analyse og oppfølging av hendelser i konsernets hendelsesregister og hendelser som er rapportert til internutredning gjennom varslingskanalen og andre interne kilder.
• Overvåkning av henvendelser i etikkpostkassen.

Vi vil arbeide for å videreutvikle rutiner for gjennomføring av aktsomhetsvurderinger for egen virksomhet, herunder utarbeide et årshjul for arbeidet som sikrer en mer effektiv koordinering med etablerte prosesser for HMS-risikovurderinger, likestillingsarbeidet og resultater fra engasjementsmålingen MyVoice.

3.

Risikovurderinger knyttet til arbeidstaker- og menneskerettigheter og resultat av tiltak

Gjennom våre risikovurderinger har vi gjort undersøkelser av hvilke områder som berører oss mest for å identifisere i hvilke deler av menneskeog arbeidstakerrettighetsfeltet vi har størst risiko for avvik. Ut fra denne vurderingen ser vi at følgende områder kan være utfordrende, og derfor særlig viktige å følge opp:

3.1 EGNE ANSATTE

Generelt vurderes det å være lav risiko for brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold for ansatte i konsernet. De områder det er knyttet forhøyet risiko til er oppsummert under.

Risiko for vold og trusler fra kunder (potensielle, eksisterende eller tidligere)

Den mest vesentlige risikoen som våre ansatte er utsatt for er risiko for vold og trusler fra kunder.

Innholdsfortegnelse		3
Del 1 INTRODUKSJON		5
Del 2 SELSKAPET		17
	Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING		80
	Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP		164
VEDLEGG 2023		315
	Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven	316
	Vedlegg 2: Signeringer og ratinger	343
	Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse	345
	Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger	350
	Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger	354
	Vedlegg 6: Taksonomirapport	378
	Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer	379

Dette begrenser seg til kunderådgivere og andre som har direkte kontakt med kunder.

Det er registrert 21 trusselsaker i 2023, hvor majoriteten er trusler fra eksterne parter. Samtlige av disse er håndtert av intern utredning. 1–2 saker per år medfører tiltak utover samtale med trusselutøver.

Tiltak for å forebygge og håndtere risikoen inkluderer:

• Instruks og prosessbeskrivelse for håndtering av trusler, truende adferd og vold er tilgjengelig for alle medarbeidere i HMS-håndboken.
• Forebyggende tiltak inkluderer opplæring i gjeldende varslingsrutiner, informasjon om hvordan man skal opptre i vanskelige situasjoner, årlig trening på trusselsituasjoner, god bemanningsplanlegging og alarm i skrankeområder.
• Ved behov innkalles en egen responsgruppe, der blant annet Utredning, Konsernsikkerhet, relevant leder og HR deltar.
• Hver enkelt sak vurderes og håndteres konkret av intern utredning, herunder beslutning om saken skal politianmeldes, samt kortsiktige og langsiktige tiltak for oppfølging og beskyttelse av ansatte.
• Vi har identifisert enkelte faktorer som øker risikoen for trusler i ulike sammenhenger. Vi har identifisert risikoreduserende tiltak og gitt opplæring i disse.

Resultater av tiltakene:

• Grunnet svært få og ulike saker, er det vanskelig å måle effekten av tiltakene.

Engasjementsmålingen MyVoice viser en svak økning i ansattes tro på at Gjensidige vil reagere tilfredsstillende på alvorlige krenkelser på jobb.

Risiko for diskriminering eller manglende likebehandling av ansatte

I Likestillingsredegjørelsen fremkommer det utdypende informasjon om hvordan Gjensidige har jobbet med diskriminering, likestilling og

mangfold. HR har i samarbeid med Mangfolds- og inkluderingsutvalget arbeidet for å avdekke og vurdere risikoer for diskriminering og hindre for likestilling.

Hvilke som er de mest aktuelle risikoene i Gjensidige er beskrevet i Likestillingsredegjørelsen.

Det er registrert fire hendelser knyttet til diskriminering og trakassering i 2023. Hendelsene er håndtert som uregelmessigheter i tråd med instruks for håndtering av uregelmessigheter og misligheter.

Tiltak for å forebygge og håndtere risiko inkluderer: • Instruks for mangfold, og instruks for håndtering av uregelmessigheter og misligheter.

-

-

• Rutiner for forebygging og håndtering av mobbing, som er tilgjengelig for alle medarbeidere i HMS-håndboken.

• Vi har en etikk-postkasse og varslingskanal der ansatte kan melde fra om observasjoner og hendelser.

• Likestilling og diskriminering inkluderes i årlig medarbeidersamtale med leder og det er inkludert regelmessig som tema i anonyme MyVoice-undersøkelser.

• Tiltak for likestilling og diskriminering som er beskrevet i Likestillingsredegjørelsen.

Resultater av tiltakene:

• Likestillingsredegjørelsen beskriver

- resultater av tiltak.

• Engasjementsmålingen MyVoice viser at ansatte gir Gjensidige en stabil, høy score på likestilling.

Ansattes personvern

Som forsikringsselskap har vi en rekke personopplysninger om både kunder og ansatte. Behandling av personopplysninger innebærer en iboende risiko for at personopplysninger kan komme på avveie, herunder ansattes personopplysninger.

Ettersom ivaretagelse av personvern for kunder har høyt fokus i konsernet, er det også høy kunnskap og oppmerksomhet knyttet til ansattes personvern. Det ble ikke meldt avvik om ansattes personopplysninger i 2023 som medførte høy risiko for ansatte. Hvert avvik er vurdert konkret, og tiltak er gjennomført. Ingen negative konsekvenser for personvernet for de ansatte er kjent.

Tiltak for å forebygge og håndtere risikoen inkluderer:

• Styrende dokumenter for håndtering av personopplysninger som gjelder for både kunder og ansatte, herunder policy, instruks for behandling av personvern for ansatte, personvernerklæring for ansatte og tilhørende rutiner.
• Jevnlig opplæring for ansatte og ledere knyttet til behandling av personopplysninger.
• Personvernombud gir råd om personvernspørsmål både når det gjelder kunder og ansatte, og overvåker og kontrollerer etterlevelse.
• Vi har et nettverk av representanter fra ulike avdelinger som har et særskilt ansvar for personvern.
• Vi har gode prosesser for håndtering av personvernhendelser, og for melding til de som berøres av brudd.

3.2

LEVERANDØRER OG FORRETNINGSPARTNERE

I aktsomhetsvurderingene kartlegger og vurderer vi vesentlighet og risiko for at vår virksomhet har negativ påvirkning på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i vår leverandørkjede.

Det er ikke identifisert faktiske negative konsekvenser eller brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold for leverandører og forretningsforbindelser, og generelt vurderes det å være lav risiko for dette. Områder det er knyttet forhøyet risiko til er oppsummert under.

Vi kjøper i all hovedsak tjenester fra våre leverandører, og i mindre grad varer. Samlet har vi over 9 000 leverandører fordelt på administrative og skaderelaterte innkjøp.

3.2.1 Administrative innkjøp

Administrative innkjøp inkluderer leie av kontorer, outsourcing-tjenester, kontorutstyr, reisetjenester og annet som er nødvendig for at våre ansatte skal kunne utføre arbeidet sitt. Denne typen leverandører er både lokale og internasjonale. Disse anskaffelsene har et betydelig omfang, og er derfor et viktig område å følge opp for Gjensidige. Noen administrative innkjøp er knyttet til utenlandske leverandører. blant annet i India, som vi har et særlig fokus på og følger opp gjennom blant annet å undersøke arbeidsbetingelser for ansatte hos leverandørene.

Bemanning og renhold: Renhold er generelt en bransje med høy risiko for brudd på anstendige arbeidsvilkår og risiko for utilstrekkelige HMSforhold på arbeidsplassen. Bemanning og renhold regnes også som utsatte bransjer med tanke på sosial dumping og arbeidslivskriminalitet (Kilde: Fafo-rapport 2019:35 Menneskehandel i arbeidslivet).

Tiltak:

• Jevnlige statusmøter med våre leverandører, med blant annet oppfølging av sykefravær og oppfølging av vår plikt til å informere og påse at lønns- og arbeidsvilkår er tilfredsstillende.
• Sikrer at leverandører har påkrevde godkjennelser og sertifiseringer.
• Det gjennomføres ytterligere undersøkelser for de to største leverandørene innen bemanning og renhold i tråd med våre rutiner for aktsomhetsvurderinger.

Geografi: Gjensidige har et fåtall leverandører med tilhørighet utenfor vårt virksomhetsområde. Leverandører med tilhørighet utenfor vårt virksomhetsområde kommer blant annet fra Storbritannia, Polen, USA, Irland, Israel og India. Leverandører med virksomhet i India og Israel er, gjennom aktsomhetsvurderingene, identifisert som de med høyest risiko for brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Innholdsfortegnelse		3
Del 1 INTRODUKSJON		5
Del 2 SELSKAPET		17
	Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING		80
	Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP		164
VEDLEGG 2023		315
	Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven	316
	Vedlegg 2: Signeringer og ratinger	343
	Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse	345
	Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger	350
	Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger	354
	Vedlegg 6: Taksonomirapport	378
	Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer	379

India har laveste score på The Global Rights Index, som indikerer graden av respekt for arbeidstakerrettigheter i et land. Dette skyldes blant annet undertrykkende arbeidslover, manglende rett til fagorganisering, og voldelige angrep på demonstrerende arbeidstakere (Kilde: Global Rights Index 2023).

For Israel har indeksen for politisk ustabilitet og/ eller politisk motivert vold økt til et kritisk nivå i forbindelse med krigen på Gaza. I Responsible sourcing tool fremkommer det at Israel har moderat risiko for menneskehandel i arbeidslivet, men at aktiv krig/konflikt kan bidra til svekkelse av rettstaten og potensielt øke denne risikoen (Kilde: Responsible sourcing tool).

Tiltak:

• Det gjennomføres ytterligere undersøkelser av leverandørene i tråd med våre rutiner for aktsomhetsvurderinger.
• Det gjennomføres jevnlige vurderinger av land og selskapsrisiko.
• Det er gjennomført leverandørkontroll hos de utvalgte leverandørene.
• Fremover vil vi videreutvikle rutiner for leverandørkontroll med indikatorer for arbeidstaker- og menneskerettigheter.

3.2.2

Skaderelaterte innkjøp

Skaderelaterte innkjøp er innkjøp fra verksteder, håndverkere og andre som utfører reparasjoner eller på andre måter leverer erstatninger til våre kunder. Denne typen leverandører har i de fleste tilfeller nasjonal og lokal tilhørighet i de land vi har vår virksomhet. Dette er en naturlig konsekvens av at reparasjoner må utføres der hvor skadene har oppstått. Vi bidrar derfor i betydelig grad til regional og lokal verdiskaping i alle land hvor vi har aktivitet.

For skaderelaterte innkjøp er rammeavtaler en viktig tilnærming. Rammeavtalene gir oss muligheter til å gjennomføre systematisk kvalitetskontroll og bidra til leverandørutvikling. Våre rammeavtaler

inneholder krav til egenkontroll og dokumentasjon, og oppfølging av sosialt og miljømessig ansvar, herunder arbeidstakerrettigheter og etterlevelse av lovpålagte rettigheter og plikter.

Bygg og anleggsbransjen har generelt høy risiko for brudd på anstendige arbeidsforhold, for eksempel gode HMS-forhold på arbeidsplassen. Byggebransjen regnes også som en utsatt bransje med tanke på sosial dumping og arbeidslivskriminalitet (Kilde: Fafo-rapport 2019:35 Menneskehandel i arbeidslivet). Som innkjøper av bygg- og anleggsmaterialer er det knyttet høy produktrisiko til leverandører innen byggog anleggsbransjen (Kilde: DFØs høyrisikoliste).

Gjensidige kjøper inn et stort volum, og har dermed stor påvirkningskraft overfor leverandører, og kan forhandle frem gode priser. Dette kan medføre lave marginer hos leverandører, noe som kan gå på bekostning av HMS-arbeid eller medvirke til lave lønninger og sosial dumping.

Tiltak:

-

• Det gjennomføres ytterligere undersøkelser i tråd med våre rutiner for aktsomhetsvurderinger for syv landsdekkende leverandører som står for 80–85 prosent av reparasjonsvolumet innen eiendom og bygning.

• Vi har etablert et godt system for leverandøroppfølging og -kontroll for leverandører innen skadereparasjoner for eiendom og bygning, som innebærer at etterlevelse av krav knyttet til bærekraft og compliance gjennomgås jevnlig.

• Vi vil vurdere å videreutvikle indikatorer og oppfølgingspunkter for HMS/ arbeidsforhold og lønn man kan leve av.

Bil- og verkstedsbransjen har generelt høy risiko for brudd på anstendige arbeidsforhold, herunder risiko for lave lønninger, urettmessig tilbakehold av lønn og andre tvangslignende situasjoner. (Kilde: Etisk handel Norge, Møller Mobility Group.) Det kan også være risiko for utilstrekkelige HMS-forhold på arbeidsplassen. Lenger ned i leverandørkjeden vil bilutleie og påfølgende innkjøp av biler være knyttet til høy produktrisiko. Produksjon av biler og kjøretøy, batterier og dekk er på DFØs høyrisikoliste. Produksjonen av biler innebærer først og fremst en risiko for brudd på menneskerettigheter i produksjon av komponenter og uthenting av råvarer.

Gjensidige kjøper inn stort volum og har dermed stor påvirkningskraft overfor leverandører, og kan forhandle frem gode priser. Dette kan medføre lave marginer hos leverandører, noe som kan gå på bekostning av HMS-arbeid, eller medvirke til lave lønninger og sosial dumping. Særlig sosial dumping kan være mest relevant for mindre leverandører i bilbransjen (for eksempel lokale verksteder).

Tiltak:

• Det gjennomføres ytterligere undersøkelser i tråd med våre rutiner for aktsomhetsvurderinger for de største leverandørene i bilbransjen.
• Videre vil vi analysere leverandørdatabasen vår og gjennomføre grundigere undersøkelser for mindre leverandører.
• Vi har etablert et system for leverandøroppfølging og -kontroll for leverandører av skadereparasjoner for biler, som blant annet innebærer at etterlevelse av krav knyttet til bærekraft gjennomgås jevnlig.
• Vi vil videreutvikle indikatorer og oppfølgingspunkter for HMS/ arbeidsforhold og levelønn.

3.2.3

Risiko- og aktsomhetsvurderinger for andre selskaper i konsernet

Redegjørelser etter åpenhetsloven for øvrige selskaper i konsernet som er underlagt kravene:

• Gjensidige Pensjonsforsikring AS
• Gjensidige Mobility Group AS
• RedGo Norway AS
• Flyt AS

Redegjørelsene oppdateres minimum årlig, og er tilgjengelige på Åpenhetsloven – Gjensidige.com

4.

Resultater av vår oppfølging av leverandører i 2023

• 95 prosent av utbetalingene gjøres til leverandører som har signert Supplier Code of Conduct og dermed er forpliktet til å følge FNs Global Compact-prinsipper.
• Vi har fulgt opp 73 av våre største leverandører gjennom EcoVadis-plattformen. Alle leverandører får tilbakemelding om forbedringsområder i dialog med våre innkjøpsansvarlige eller direkte fra EcoVadis-plattformen.
• Overordnet aktsomhetsvurdering av leverandører og forretningspartnere i 2022 resulterte i at 38 leverandører ble valgt ut for en grundigere undersøkelse i 2023. Som del av arbeidet ble det innhentet ytterligere informasjon om leverandørene, blant annet gjennom spørreskjema, gjennomgang av EcoVadis-resultater og annen tilgjengelig informasjon. Arbeidet pågår, men faktiske negative konsekvenser er ikke avdekket.
• For 2024 vil vi videreutvikle rutiner og tiltak. Vi vil også følge opp de utvalgte leverandørene jevnlig. I tillegg vil vi gjennomføre ytterligere analyse av utvalgte områder.

Vi arbeider kontinuerlig med å forbedre våre systemer og rutiner for overvåkning av leverandørenes håndtering av menneske- og arbeidstakerrettigheter, og for miljøpåvirkning. Vi søker også samarbeid med andre selskaper for å bidra til å styrke vårt felles ansvar for arbeidstakerog menneskerettigheter, samt finne frem til stadig mer effektive tiltak og verktøy for å avdekke brudd og utbedre disse.

Innholdsfortegnelse		3
Del 1 INTRODUKSJON		5
Del 2 SELSKAPET		17
	Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING		80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG		146
Del 6 REGNSKAP		164
VEDLEGG 2023		315
	Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven	316
	Vedlegg 2: Signeringer og ratinger	343
	Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse	345
	Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger	350
	Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger	354
	Vedlegg 6: Taksonomirapport	378
	Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer	379

Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger (TCFD og pre-TNFD)

Klima og naturendringene påvirker Gjensidiges kjernevirksomhet gjennom økt fysisk risiko, overgangsrisiko og ansvarsrisiko. Det er nå økt oppmerksomhet om naturrisiko, og sammenhengen mellom klima og tap av natur. Derfor har vi lenge jobbet med å forstå konsekvenser av klimaendringer og for å påvirke til redusert materialforbruk og avfall i vår skadebehandling.

Gjennom TCFD, anbefalinger for rapportering av naturrisiko, naturrelaterte finansielle vurderinger (TNFD), og EUs miljø- og naturmål (taksonomien), har finansnæringen fått en tydelig rolle i å bidra til å redusere klima- og naturrisiko.

Gjensidige har gjennom mange år tatt hensyn til skadeforebyggende tiltak ved prising av forsikringer. Skadeforebyggende tiltak er også viktig for å redusere klima- og naturavtrykket. Vi har en rekke tiltak knyttet til å redusere klima- og naturavtrykk fra erstatninger, ikke minst ved å redusere avfall og materialbruk. Vi anser redusert materialbruk og gjenbruk som sentrale tiltak for å redusere uttak av naturressurser, og derigjennom redusere naturrisiko. I 2023 har vi tatt inn vurderinger rundt naturrisiko ved overforbruk og matsikkerhet, som også er viktig ut fra de nye ESRS-ene som trer i kraft med virkning for regnskapsåret 2024. Gjennom 2024 skal vi tydeliggjøre vårt arbeid med naturrisiko og videreutvikle rapporteringen av vårt samlede klimaog naturavtrykk, slik at vi både imøtekommer TCFD sine krav og kravene fra TNFD. Vi skal bidra til at vi, våre samarbeidspartnere, kunder og selskaper vi

OPPSUMMERING AV TILTAK GJENNOMFØRT I 2023

Klima- og naturrisiko og muligheter er vurdert ut fra de tre kategoriene fysisk, overgangs- og ansvarsrisiko. Klima- og naturrisiko påvirker både strategisk/forretningsmessig risiko, forsikringsrisiko, finansiell risiko og operasjonell risiko. Det er i 2023 foretatt en bred gjennomgang og oppdatering av underliggende analyse for klima- og naturrisiko. Det er gjennomført en oppdatering av klimarisikoregisteret basert på resultater fra utførte analyser, risikoreduserende tiltak og eksponeringsendringer. De viktigste endringene er beskrevet i avsnittet om klimarisiko på kort, mellomlang og lang sikt på side 182.

• investerer i arbeider for å nå Parisavtalens klimamål og samtidig reduserer naturrisikoen.
• Vårt arbeid med å videreutvikle produkter, tiltak for skadeforebygging, mer bærekraftige erstatninger, og ansvarlige investeringer, er nærmere omtalt i seksjonene/kapitlene; Skadeforebygging, Klima og natur, Klimatilpasning, Overforbruk, Matsikkerhet, og Ansvarlige investeringer.
• Vi har i 2023 arbeidet videre med våre klimautslippsmål og deltar i et pilotprosjekt i regi av Science Based Targets Initiative (SBTi), med ambisjon om å få våre allerede styrevedtatte klimautslippsmål, netto nullutslipp innen 2050, verifisert i løpet av 2024. Dette gjelder både for egen virksomhet, skadebehandling og investeringsområdene for skadeforsikringsvirksomheten og pensjon.
• Vi har brukt resultatet fra Norsk regnesentrals analyse av klimarisiko og delt vår rangering av alle kommuner i Norge.
• Grunnlag for estimert materialforbruk i erstatninger har blitt oppdatert. Estimatene er knyttet til frekvensskader i motor- og eiendomsforsikringer der det medgår materialer for å erstatte skader. Dette gir et godt grunnlag for å forstå naturavtrykk og et grunnlag for å synliggjøre klimautslipp i scope 3.
• Vi viderefører vårt samarbeid med Sirkulær Ressurssentral med ambisjoner om å forenkle gjenbruk i bygg- og anleggsvirksomheter.
• Vi har rapportert til UN Environmental Principles for Finance, Principles for Sustainable Insurance (UN PSI), Principles for Responsible Investments (UN PRI), CDP, og skal bidra til økt transparens og relevant informasjon.
• Konsernledelsens bonusprogram påvirkes av måloppnåelse for både klima og natur, inkludert utvikling i CO₂-intensitet og etterlevelse av krav til sosiale forhold.
• Vi gjennomførte ulike kompetansehevingstiltak for styret, konsernledelsen og ansatte. Eksempelvis: styreopplæring i samarbeid med PWC og videreutvikling av e-læring for alle ansatte for å bidra til at alle ansatte kjenner til mål, viktige tiltak og hva vi har oppnådd så langt.
• Naturrisiko er inkludert i konsernrisikovurderinger, risiko og muligheter relatert til natur er beskrevet under Overforbruk og Matsikkerhet.
• Vi delte også i 2023 vår kompetanse i mange innlegg på konferanser og andre arenaer.

Vedlegg 5:

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023	315
Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven	316
Vedlegg 2: Signeringer og ratinger	343
Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse	345
Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger	350
Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger	354
Vedlegg 6: Taksonomirapport	378
Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer	379

1. Selskapsstyring

Klima- og naturrisiko er integrert i selskapsstyringen i Gjensidige. Finansielle konsekvenser av værrelaterte hendelser har alltid vært et viktig element i prisingsmodeller og i vår kapitalstyring. Klima- og naturrisiko påvirker flere områder, og Gjensidige er direkte eksponert både i forsikringsporteføljen og investeringsporteføljen, samt i vår verdikjede for skadebehandling. Derfor inngår klima- og naturrisiko i de etablerte prosesser for selskapsstyring.

Klima og naturrisiko er integrert i styrende dokumenter for både investeringer, UW-policy, innkjøpspolicy og konsernets risikoappetitt. En mer detaljert beskrivelse av selskapsstyringen vår fremgår av note 3 i finansregnskapet, samt Pilar 3-rapporten.

Klima- og naturrelaterte temaer blir gjennomgått i ulike deler av konsernet, og oppsummeres i en kvartalsvis rapportering til styret.

STYRET

Vedtar bærekraftsmål (forvaltningsansvar) og følger opp status på tiltak og effekt

(tilsynsansvar).

A. STYRETS ANSVAR

• Styret har hvert kvartal fått presentert status på klima- og naturmålene (overforbruk), med konkretisering av nye tiltak for å bidra til måloppnåelse.
• Styret har vedtatt oppdatering av UW-policy med begrensninger til å forsikre aktiviteter for utvinning av olje, gass og kull.
• Klimarisiko er gjennomgått i en egen soliditetsanalyse (ORSA) med vurdering av kapitalbehov fem år frem i tid.
• Klimarisiko er integrert i selskapets risikoappetitt.
• 2.-linjen rapporterer utvikling i risikonivå for konsernets største ESG-risikoer (herunder klima- og naturrisiko) til konsernledelsen og styret kvartalsvis. Naturrisiko følges opp gjennom tiltak for å redusere materialforbruket i skadebehandling, som også er sentralt for å nå klimautslippsmålene.

CEO

Implementerer bærekraftsstrategi i hele konsernet, følger opp status på måloppnåelse og rapporterer status på tiltak og effekt til styret.

B. KONSERNLEDELSENS ANSVAR

• Konsernledelsen og de enkelte kjerneområdene har fulgt opp klima- og naturrisiko som del av daglig drift, og bidratt til å etablere relevante tiltak.
• Konsernledelsen har behandlet scenarioer som grunnlag for netto nullutslipp innen 2050.

KL-DIREKTØRER OG LEDERE FOR DATTERSELSKAPER

Implementerer bærekraftstrategi og tiltak på segmentnivå.

BÆREKRAFTSRÅD

Tverrfaglig team som følger opp tiltak og effekt for hele konsernet for å sikre måloppnåelse. Gir innspill til GRC og CMC ved avdekket dilemmaer, eller risiko for manglende måloppnåelse.

C. BÆREKRAFTSRÅDET

• Bærekraftsrådet har hvert kvartal gjennomgått grader av måloppnåelse gjennom etablerte KPI-er for klima og naturrisiko, og fremhevet de viktigste tiltak for å lykkes fremover i bærekraftsrapporten til styret og konsernledelsen.
• Bærekraftsrådet har gjennomgått ulike klimascenarioer for områdene egen virksomhet, skadebehandling og investeringer, og vurdert effekt av tiltak. Dette danner også grunnlag for innspill til pilotprosjektet vi deltar i som er i regi av SBTi.

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven Vedlegg 2: Signeringer og ratinger Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger Vedlegg 6: Taksonomirapport Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer	315 316 343 345 350 354 378 379

Klima- og naturstrategi

2. Gjensidiges klima- og naturstrategi

KLIMASTRATEGI

Vi har ambisiøse klimautslippsmål for hele konsernet, som skal lede til netto nullutslipp innen 2050. Vår strategi for å nå målene er å overvåke risikoer og legge til rette for å ta de muligheter vi ser både for å begrense klimautslipp, gjennomføre klimatilpasning og redusere naturrisiko som følge av overforbruk.

Skadeforsikring har et begrenset klimaavtrykk for egen virksomhet, men vi kan påvirke kunder, leverandører og de selskapene vi investerer i til å redusere sine klimautslipp. På den måten skal vi bidra til å redusere forbruk og klimautslipp, og til det grønne skiftet.

Vi signerte Science Based Targets initiative (SBTi) i 2022 og Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF) i 2023, og har gjennomført analyser for å velge en realistisk strategi for å levere på vitenskapelige utslippskutt som er forenlig med 1,5-gradersmålet i Parisavtalen.

Vår strategi for å oppfylle SBTi-målet vil i første omgang omfatte vår egen virksomhet (scope 1 og 2), vår skadebehandling (kjøp av varer og tjenester samt avfall i scope 3), og våre investeringsporteføljer (scope 3). I vårt arbeid med å følge opp denne forpliktelsen må vi både forsterke allerede igangsatte tiltak, og utvikle nye løsninger. Vi arbeider også med analyser av våre klimautslipp fra virksomheter vi har forsikret ved bruk av PCAF sitt rammeverk. I 2023 har vi endret vår policy for underwriting, slik at vi fremover ikke vil forsikre utvinning av kull, olje eller gass. Med utvinning menes produksjon av fossil energi, inkludert raffinering og fremstilling av sekundære, fossile energiprodukter. Tilknyttede aktiviteter som ikke utelukkes er personaldekninger, administrative bygg og kjøretøy samt aktiviteter lenger ut i verdikjeden som transport, lagring, salg/retail og underliggende leverandørindustri.

Det vil være krevende å redusere alle relevante klimagassutslipp til netto null, og vi er forberedt på å møte utfordringer og dilemmaer i den videre prosessen. Dette gjelder både hvordan vi skal balansere hensynet til avkastning fra våre investeringer og samtidig stimulere til løsninger for lav- og nullutslippsløsninger, og hvordan vi skal forebygge og utbedre skader med lavest mulig klima- og naturavtrykk. Vi erkjenner også at SBTi-rammeverket og andre relevante rammeverk vil gjennomgå ytterligere utvikling, og stille oss overfor nye krav og utfordringer, men også by på mange muligheter. Dette vil innebære at klima- og naturrisiko vil bli sett mer i sammenheng, og øke behovet for god innsikt og gode avveininger.

I første kvartal 2024 vil Gjensidige delta i SBTi sitt pilotprosjekt for utvikling og implementering av et oppdatert rammeverk med kriterier for vitenskapsbaserte mål i finansinstitusjoner. Innen utgangen av første kvartal vil vi sende inn og motta tilbakemeldinger på et uforpliktende mål etter det oppdaterte rammeverket. Frem mot sommeren vil vi gjøre eventuelle nødvendige tilpasninger, og deretter sende inn et mål til verifisering etter deres Near Term-rammeverk for finansinstitusjoner.

NATURSTRATEGI

Overforbruk er en av de største utfordringene vi står overfor, og er også rotårsak til tap av natur og store klimautslipp. Dette er et tema som opptar både kunder, leverandører og våre ansatte. I vår skadebehandling kjøper vi inn betydelige mengder med ulike varer og tjenester for å erstatte skader. Derfor kan vi ved å se på våre verdikjeder finne løsninger som bidrar til mindre forbruk. Det er en nær sammenheng mellom våre tiltak for å redusere klimautslipp og våre tiltak for økt sirkulærøkonomi. Vi er også opptatt av å forstå de finansielle konsekvenser av naturtap og naturrisiko.

Innholdsfortegnelse		3
Del 1 INTRODUKSJON		5
Del 2 SELSKAPET		17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING		53
Del 4 VERDISKAPING		80
	Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP		164
VEDLEGG 2023		315
	Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven	316
	Vedlegg 2: Signeringer og ratinger	343
	Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse	345
	Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger	350
	Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger	354
	Vedlegg 6: Taksonomirapport	378
	Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer	379

Slik jobber vi for å redusere overforbruk

Vi kan påvirke naturrisiko både gjennom forsikringsvilkår, i våre erstatninger og i valg av investeringer. Naturrisiko er et tema vi har jobbet med og ser viktigheten av å forstå bedre. Vi stiller krav til oss selv, våre kunder, leverandører og selskaper vi investerer i om å, som et minimum, etterleve FNs Global Compacts tre hovedprinsipper for miljø. Det gjelder føre var-prinsippet for miljøutfordringer, ta initiativ til å fremme økt miljøansvar og oppmuntre til utvikling og ta i bruk ny teknologi for å redusere naturavtrykket.

Vi utarbeider også materialregnskap for våre erstatninger som grunnlag for klimaregnskap. Dette brukes som grunnlag for å ta bedre beslutninger for hvordan skader skal erstattes. Vi arbeider nå med å forstå bedre hvordan finansiell risiko er knyttet til tap av natur. Dette vil være viktig både ved vurdering av forsikringsrisiko og investeringsbeslutninger.

Vi har kartlagt bruken av blant annet stål, aluminium, plast og tre ved reparasjon av motorkjøretøyer og bygninger. Ved økt grad av reparasjon og bruk av likeverdige deler skal vi bidra til redusert avfall og tap av natur. Vi stiller strenge krav til våre leverandører når det gjelder håndtering av avfall. Vi stiller også strenge krav til våre leverandører om tiltak som sikrer størst mulig resirkulering av materialer, og tiltak som forhindrer forurensning av ferskvann og hav.

Reparasjon og gjenbruk av materialer er et av de høyest prioriterte områdene fremover. Dette ivaretar EUs mål om å redusere naturrisiko ved å

begrense avfall og støtte sirkulærøkonomi. Det betyr at vi også kan redusere kostnader knyttet til erstatningsoppgjør med avfallsdeponering, samt benytte ombruksvarer ved reparasjoner. Økt ombruk kan stimulere næringsutvikling, i tillegg til å bidra til reduksjon av CO2-utslipp og miljøpåvirkning i skadebehandlingen. Derfor har vi flere pilotprosjekter som tester ut nye metoder for mer reparasjon og gjenbruk av deler i alle land vi har aktivitet. For å stimulere til økt bruk av likeverdige deler overtar Gjensidige garantiansvaret for brukte deler som er benyttet ved reparasjoner. Vi garanterer også for eventuelle følgeskader som måtte oppstå på grunn av den aktuelle delen. I tillegg har vi en reparasjonsgaranti som varer i åtte år når reparasjonen utføres på et verksted vi har avtale med. I de fleste tilfeller vil kunden derfor ha en bedre garantidekning etter reparasjon enn før.

Les mer om hvordan vi påvirker til mer sirkulærøkonomi (scope 3) i kapittelet Overforbruk.

RISIKOER OG MULIGHETER MED OPPHAV I VÅR VALGTE KLIMA- OG NATURSTRATEGI

Gjensidiges valgte klima- og naturstrategi gir opphav til nye risikoer og muligheter, eksempelvis:

• Risiko for at vi ikke når våre klimautslippsmål og at det fører til tap av omdømme og kunder.
• Risiko for at tiltak for å nå klimamål fører til økte kostnader i skadebehandling på kort sikt.
• Mulighet for økt troverdighet hos kunder som følge av vitenskapelig baserte klimamål.

Tabellen viser oversikt over viktigste risikoer som kommer av vår valgte klima- og naturstrategi.

KLIMAMÅL SOM STØTTER PARISAVTALEN (maks 1,5 grader global oppvarming)

EGEN VIRKSOMHET

Utslippsproduksjon basert på vitenskapelige mål.

Klimakompensert fra 2020 med klimakvoter.

Innen 2026: 80 prosent av premieinntekter fra bærekraftige produkter.

Klimautslipp knyttet til erstatninger ned 55 prosent innen 2030

INVESTERINGSPORTEFØLJER

Gradvis endring til netto nullutslipp innen 2050.

Innholdsfortegnelse		3
Del 1 INTRODUKSJON		5
Del 2 SELSKAPET		17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING		53
Del 4 VERDISKAPING		80
	Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP		164
VEDLEGG 2023		315
	Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven	316
	Vedlegg 2: Signeringer og ratinger	343
	Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse	345
	Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger	350
	Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger	354
	Vedlegg 6: Taksonomirapport	378
	Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer	379

Tabell 1. Risiko og muligheter som kommer av vår valgte klima- og naturstrategi

VESENTLIG PÅVIRKNING	FINANSIELL PÅVIRKNING
(KLIMA, NATUR OG SOSIALE FORHOLD)	RISIKO	MULIGHETER
Vi kan faktisk påvirke til reduserte klimautslipp i egen virksomhet, gjennom skadeforebygging og i skadebehandling, samt i våre investeringer. Derfor har vi satt vitenskapelige klimautslippsmål, som vi håper å få verifisert av SBTi i 2024. Vi kan påvirke våre pensjonskunder til å investere i bærekraftige pensjonsprofiler, og med det sikre attraktiviteten i pensjonsmarkedet. Vi samarbeider med norske og internasjonale aktører for å standardisere metoder og skape bedre sammenlignbarhet og mer åpenhet i rapportering.	Dersom vi ikke når våre mål for utslippskutt kan det føre til tap av omdømme/posisjon, og med det tap av kunder. En plan for klimautslippskutt som ikke er troverdig kan gi tap av kunder, og med det reduserte premie inntekter. Risiko for at vi ikke fortsetter å være en attraktiv arbeidsgiver, og dermed taper viktig kompetanse som det vil være kostbart å erstatte. Risiko for at tiltak for å nå klimamål gir økte kostander i skadebehandling på kort sikt. Kan påvirke rating og pris/tilgang til kapital.	Inkludere konkrete skadereduserende tiltak i prising, og andre insentivordninger som sikrer kundetilfredshet og reduserte skadeserstatninger. Tiltrekke og beholde kunder og med det sikre premieinntekter ved å ha en tydelig vitenskapsbasert strategi for klima utslippskutt i hele verdikjeden. En tydelig klimastrategi for våre investeringer kan bidra til redusert overgangsrisiko i våre finansielle investeringer, og med det redusere finansiell risiko. Bærekraftige profiler for våre pensjonskunder bidrar til økt kundetilfredshet, slik at vi beholder kunder og inntekter fra pensjonsforsikring.

A. KLIMA- OG NATURRELATERTE RISIKOER OG MULIGHETER

Klima- og naturrisiko og -muligheter er vurdert ut fra de tre kategoriene fysisk, overgangs- og ansvarsrisiko, og de påvirker alle risikotyper i Gjensidige.

Gjensidige vurderer klimarisiko på kort sikt (0–3 år), mellomlang sikt (3–10 år) og lang sikt (over 10 år). Identifiserte klimarisikoer og -muligheter vurderes minst årlig basert på når de forventes å materialisere seg (kortsiktig, mellomlang eller langsiktig) samt på en kvalitativ (og når mulig kvantitativ) vurdering av konsekvenser.

	Innholdsfortegnelse		3
	Del 1 INTRODUKSJON		5
	Del 2 SELSKAPET		17
	Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING		53
	Del 4 VERDISKAPING		80
	Del 5 RESULTATGJENNOMGANG		146
	Del 6 REGNSKAP VEDLEGG 2023		164
			315 316
		Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven Vedlegg 2: Signeringer og ratinger	343
		Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse	345
		Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger	350
		Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger	354
		Vedlegg 6: Taksonomirapport	378
		Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer	379

Klima- og naturrisiko

FYSISK RISIKO

Verdiendring fra fysisk skade som følge av klimaendringer som igjen påvirker naturearealer og tilgangen på naturressurser både akutt og kronisk. Kan også komme som følge av naturkatastrofer eller langsiktig utvikling som gjør at områder blir uegnet til sitt opprinnelige bruk. Eiere av eiendommer og bedrifter vil kunne oppleve negative verdiendringer.

OVERGANGSRISIKO

Økonomisk risiko fra overgang til et lavutslipps- og naturpositivt samfunn. Sektorer med store klimagassutslipp og påvirkning av naturarealer vil kunne møte utfordringer innen politikk og reguleringer, eksempelvis gjennom økte kostnader for klimagassutslipp og forurensning. Konkurrerende teknologier vil samtidig kunne motta støtte. Dette vil være en risiko for eiere innen blant annet fossil energi.

TRUSSEL

Hvis forsikringskontraktene ikke fanger opp økt klimarisiko, kan dette ha negative konsekvenser for forsikringsresultatet. Ulike risikoer kan bli så store at de ikke lenger er forsikringsbare, slik at vi taper forretning og kundene må bære risikoen selv.

MULIGHET

Riktig risikoprising, vilkår og tegningsvilkår kan øke Gjensidiges forretningsvolum og inntjening. Ved bruk av data og kompetanse kan Gjensidige forebygge skader.

TRUSSEL

Nye risikoer som følge av det grønne skiftet, og det er vanskelig å se litt mer langsiktige konsekvenser av det grønne skiftet.

MULIGHET

Vi evner å forstå konsekvenser av det grønne skiftet og priser nye risikoer riktig, samt blir en pådriver i det grønne skiftet.

TRUSSEL

Risiko for økte søksmål som følge av produktansvar eller styreansvar.

MULIGHET

Vi forstår risiko og tilpasser vilkår slik at forsikringsrisikoen er akseptabel.

ANSVARSRISIKO

Økonomisk risiko knyttet til økonomisk ansvarlighet/ erstatningskrav for skader som skyldes klimaendringer og skade på eller tap av natur. Et underliggende selskap som blir stilt ansvarlig for sin negative klima- og naturpåvirkning gjennom for eksempel et klimasøksmål vil kunne få stort erstatningsansvar, noe som kan påvirke verdien av selskapet negativt.

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP
VEDLEGG 2023 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven Vedlegg 2: Signeringer og ratinger Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger Vedlegg 6: Taksonomirapport	315 316 343 345 350 354 378
Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer	379

Risikoer

Risikomatrisen viser de største klimarisikoene Gjensidige står overfor, uavhengig av klimascenario. Konsekvensene ved hver risiko er vurdert ut fra forskjellige scenarioer og den mest konservative vurderingen vises i matrisen. I tråd med eksterne anbefalinger benytter Gjensidige tre scenarier ved analyse av klimarisiko. Et med anslått oppvarming under 2°C («Netto null 2050»), et over 2°C («Mislykket overgang») og et basert på gjeldende utslippsforpliktelser. «Mislykket overgang»-scenariet er basert på NGFS Current policy scenario og IPCCs SSP5-8.5. «Gjeldende utslippsforpliktelser»-scenariet er basert på NGFS NDCs scenario og IPCCs SSP2-4.5 mens «Netto null 2050» er basert på NGFS Net Zero 2050-scenario og IPCC SSP1-2.6.

Største endringer i vurdering siden i fjor:

• Vurdering av klimarisiko sett opp mot Gjensidiges strategi har ført til inkludering av nye strategiske risikoer som vil hensyntas i det videre strategiske arbeidet. En ny risiko relatert til værendringer er lagt til (I35) med potensielt stor konsekvens for landbruksporteføljen vår.
• Overgangsrisikoen for forsikringsvirksomheten er blitt videre detaljert. Redusert landbruksportefølje som følge av overgangsrisiko (I4) vurderes å være den største overgangsrisikoen for forsikringsporteføljen.
• Oppjustering av risikoen relatert til klimarisiko som treffer underleverandører (O7).

Climate risk matrix

High

Long-term

Short-term Medium-term

MediumCONSEQUENCE

TIME HORIZON

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP
VEDLEGG 2023 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven Vedlegg 2: Signeringer og ratinger Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger Vedlegg 6: Taksonomirapport Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer	315 316 343 345 350 354 378 379

Forsikringsrisiko

De viktigste klimarisikoene som påvirker forsikringsporteføljen på kort og mellomlang sikt er:

F2 STYRTREGN OG REGNFLOM:

Mest berørte forsikringer: Eiendom, Driftsavbrudd, Landbruk

Flom på grunn av store nedbørsmengder og økt overflateavrenning. IPCC AR6 oppgir en allerede observert økning i overvannsflom som tilskrives menneskelig påvirkning, som forventes å øke ytterligere ved global oppvarming på 1,5°C (middels konfidens) og 2°C og over (høy konfidens). Norsk Regnesentral har utført flere scenarioanalyser, på oppdrag av og i samarbeid med Gjensidige, om virkninger av vannskader på skadefrekvensen under RCP4.5 og RCP8.5. Resultatene viser lav risiko på kort sikt og noe høyere på lang sikt (under RCP4.5 og RCP8.5). Overvannsflom kan også påvirke produksjonsgrunnlaget for jordbruket i Nord-Europa.

F5 ELVEFLOM:

Mest berørte forsikringer: Eiendom, Driftsavbrudd, Landbruk

Økt risiko for flom forårsaket av nedbør. I elvesystemer som er dominert av regnflom, anslås omfanget av flommer å øke med opptil nesten 60 prosent (RCP8.5). I AR6 er elveflom anslått å avta ved global oppvarming på 2°C og over (middels konfidens). I tillegg er det lokale variasjoner både i Norden og Baltikum. Driftsavbrudd påvirkes like mye av klimaendringer og alvorlige værhendelser som eiendomsforsikring. Elveflom kan påvirke produksjonsgrunnlaget for jordbruket i Norden og Baltikum. Økt ekstremvær kan føre til hyppigere skader og større erstatninger. Mangel på forebygging kan gjøre visse virksomheter eller sektorer til uønsket risiko.

F16 STORM:

Mest berørte forsikringer: Eiendom, Forretningsavbrudd, Landbruk, Skogbruk, Infrastruktur, IT og Telekom

Anslått økning i kraftige vindstormer ved global oppvarming på 2°C og over (middels konfidens, AR6). Konsekvensene av en vindstormhendelse kan øke selv om vindstormfaren forblir den samme. Dette på grunn av økt vannstand om vinteren og en nedgang i permafrostsesongen. En av sektorene som er mest følsomme for denne faren er skogbruk. I dag er Gjensidiges eksponering mot denne sektoren begrenset. Bygninger og infrastruktur er også utsatt for denne faren.

F17 HETEBØLGE:

Mest berørte forsikringer og aktiviteter: Helse, Landbruk, Motor, Infrastruktur, Forretningsavbrudd, Eiendom, utkontrakterte aktiviteter i India.

2023 har vært det varmeste året siden registreringene begynte, målt globalt. Hetebølger og skogbranner har inntruffet i mange steder i verden, for eksempel Vietnam, Hellas, Spania, Italia, USA og Canada. I Phoenix i USA var det over 43 grader 31 dager på rad i juli.

I Norge var juni en tørr og varm måned og det var frykt for store problemer for landbruket. Det falt 45 prosent mindre nedbør enn normalt, og måneden endte som den fjerde varmeste i en måleserie som går tilbake til 1900, ifølge Meteorologisk institutt. Regnet kom imidlertid i juli og dempet noe av den befarte produksjonssvikten som følge av tørken på forsommeren.

Hetebølger kan være dødelige, og eldre er spesielt utsatt for varmeutmattelse og heteslag. Utover den umiddelbare trusselen mot liv kan ekstreme temperaturer påvirke økonomier. Hetebølger kan føre til flere sykehusbesøk, kraftig tap av produktivitet i bygg og landbruk, reduserte jordbruksavlinger og til og med direkte skade på infrastruktur.

En økt hyppighet og lengre hetebølger fører til:

• risiko for økte erstatninger innen helseforsikring på grunn av økning i sykehusbesøk og dødsulykker.
• risiko for økte erstatninger ved driftsavbrudd på grunn av produktivitetstap i bygg og landbruk.
• risiko for økte erstatninger i landbruket på grunn av reduserte avlinger.

F35 VÆRVARIASJON:

Mest berørte forsikringer: Landbruk

Landbruket vil berøres direkte av klimaendringer og står overfor store utfordringer. Perioder eller år med ekstremt mye regn eller tørke kan forekomme i dagens klima. Fremover vil landbruket ha utfordringer knyttet til ekstremvær, tørke og økt forekomst av plante- og dyresykdommer som kan redusere produktiviteten. Landbruket står også overfor en risiko relatert til økt værvariasjon som gir økt fare for erosjon, for eksempel ved

• veksling mellom ekstrem tørke og ekstrem nedbør.
• temperaturendringer gjennom vinteren som gir flere fryse/tine-episoder og kortere perioder med beskyttende snø og isdekke.

Erosjon fører til tap av god matjord og tap av næringsstoffer som er bundet til jordpartikler.

Værvariasjon i korte tidsrom kan være særlig utfordrende med tanke på avlingsskader. Det er stor usikkerhet knyttet til økt værvariasjon over korte tidsperioder. Oppvarmingen i nord går raskere, og en reduksjon i temperaturforskjell mellom kald luft i Arktis og varm luft i Europa kan føre til at luftmasser blir liggende mer stabilt over Norden, hvilket kan innebære at vi får lenger perioder med samme type vær. Dette kan i seg også utgjøre en stor risiko for landbruket.

Samtidig kan mildere klima og mer nedbør og lenger vekstsesong gi positive endringer med økt matproduksjon og mulighet for nye vekster.

F4 OVERGANGSRISIKO LANDBRUK:

Landbruk er en del av ikke-kvotepliktig sektor, men som har betydelige utslipp. Ifølge Miljødirektoratet og statistikk fra SSB stod sektoren for 9,5 prosent av norske klimagassutslipp i 2022. Det er trolig at sektoren står overfor nye strengere utslippskrav. Gjensidige har en stor landbruksportefølje og nye krav kan komme til å påvirke kundenes finansielle stilling.

F8 OVERGANGSRISIKO MOTOR:

I 2022 stod transportsektoren for 34 prosent av norske klimagassutslipp (ifølge Miljødirektoratet og statistikk fra SSB). Transportsektoren skal redusere sine utslipp med 50 prosent før 2030, og har vedtatt 90 prosent kutt i klimagassutslipp for transport før 2050. I mars 2023 vedtok EU regulering om 55 prosent reduksjon av CO2-utslipp for nye biler og 50 prosent for nye varebiler fra 2030 til 2034 sammenlignet med 2021-nivåer, samt 100 prosent reduksjon av CO2-utslipp for både nye person- og varebiler fra 2035. Det er en risiko relatert til nye teknologier, for eksempel kan det innebære økt skadefrekvens og/eller dyrere erstatninger. Det er også en risiko relatert til begrenset statistikk og risikoforståelse som kan føre til feilprising. Gjensidige har opparbeidet seg god kunnskap og risikoforståelse for forsikring av elbiler og ser det utvidete behovet for elbilforsikring som følge av endret sammensetning i bilparken som en mulighet. Imidlertid står Gjensidige overfor en risiko relatert til andre lav- og nullutslippsteknologier i transportsektoren.

	Innholdsfortegnelse		3
	Del 1 INTRODUKSJON		5
	Del 2 SELSKAPET		17
	Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING		53
	Del 4 VERDISKAPING		80
		Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
	Del 6 REGNSKAP VEDLEGG 2023		164
			315
		Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven	316
		Vedlegg 2: Signeringer og ratinger	343
		Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse	345
		Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger	350
		Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger	354
		Vedlegg 6: Taksonomirapport	378
		Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer	379

Finansiell risiko (investeringsrisiko)

Overgangsrisiko er vurdert å være viktigst i investeringsporteføljen som følge av konsekvenser av strengere reguleringer og krav til CO₂-utslipp, endret kostnadsbilde og markedsmessige endringer, som alle vil påvirke avkastningen på investeringene. IPCC-scenariene (RCP 2.6, 4.5 og 8.5) indikerer ulik grad av overgangsrisiko, men fysisk risiko vil også bli vesentlig i RCP 8.5.

De viktigste klimarisikoene som påvirker investeringsporteføljen:

M3 POLITIKK OG REGELVERK:

Mest berørte investeringsområder: Energiproduksjon, energiforsyning, luftfart, skipsfart, cruise, bilproduksjon, industri

Politiske tiltak som søker å redusere klimagassutslippene i økonomien, enten ved å fremme tilpasning eller pålegge begrensninger for høyutslippsaktiviteter. Et eksempel på slike reguleringer er karbonprismekanismer, som kvotehandelssystemer, skatter, avgifter og subsidier.

Risikoer: Strandede eiendeler. Betydelige investeringer i nye eiendeler eller ombygging. Større variable kostnader i form av CO₂-avgift eller andre markedsmekanismer.

M5 TEKNOLOGI:

Mest berørte investeringsområder:

Energiproduksjon, energiforsyning, luftfart, skipsfart, cruise, bilproduksjon, industri

Teknologiske forbedringer og innovasjoner som støtter overgangen vil påvirke konkurranseevnen til gamle teknologier, som kan bli strandede eiendeler.

Risikoer: Investeringer i teknologier som ikke lenger er mest kostnadseffektive vil representere strandede eiendeler.

M6 MARKEDSRISIKO – EGEN DRIFT:

Mest berørte investeringsområder: Gjensidiges egen risiko

Finansmarkedsaktører krever høye standarder for klimaforpliktelser, forretningsmodeller med lav klimarisiko, bærekraftig finans og finansiell rapportering.

Risikoer: Finansmarkedet krever en bærekraftig forretningsmodell og vurderer virksomhetens eksponering for klimarisiko. Disse vurderingene har allerede stor innvirkning på tilgang til kapital og verdsettelse av selskapenes egenkapital og gjeld.

	Innholdsfortegnelse		3
	Del 1 INTRODUKSJON		5
	Del 2 SELSKAPET		17
	Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING		53
	Del 4 VERDISKAPING		80
	Del 5 RESULTATGJENNOMGANG		146
	Del 6 REGNSKAP		164
VEDLEGG 2023			315
		Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven	316
		Vedlegg 2: Signeringer og ratinger	343
		Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse	345
		Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger	350
		Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger	354
		Vedlegg 6: Taksonomirapport	378
		Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer	379

Strategisk risiko

Klimarisiko vil påvirke oss på mange måter, og alle kjerneområdene fra prising, produktutvikling, kundedialog og skadeoppgjør vil kreve nye rutiner for oppfølging. Nedenfor er noen av de risikoer som er vurdert:

S1 BEGRENSEDE NATURSKADEPOOL-ORDNINGER:

I Norge omfatter naturskadepoolen skader som skyldes storm, flom, skred, stormflo, jordskjelv eller vulkanutbrudd. Alle bygninger og løsøre som det har blitt tegnet brannforsikring for er gjennom ordningen automatisk forsikret mot naturskade. Begrenset naturskadeordning i andre land kan føre til forhøyet risiko dersom man ikke har kontroll på geografiske forskjeller i klimarisikoeksponering.

Mest berørte forsikringer: Eiendom, Driftsavbrudd, Landbruk

Risikoer: Økt skadefrekvens og høyere erstatningsutbetalinger.

Operasjonell risiko

Klimarisiko vil påvirke oss på mange måter, og alle kjerneområdene fra prising, produktutvikling, kundedialog og skadeoppgjør vil kreve nye rutiner for oppfølging. Nedenfor er noen av de risikoer som er vurdert:

O2 PRISING, UW, RESERVER:

Mest berørte prosesser: Prissetting, underwriting og reservasjon.

Tradisjonelt har lange datasett med lavfrekvente hendelser blitt brukt for å kalibrere modeller og fange opp trender med sikte på å sette riktig verdi på hendelser som vil innebære store konsekvenser. I fremtiden vil vi sannsynligvis oppleve økning i gjennomsnitts- og haleintensiteten til farer, og derfor risikerer vi å bruke data for prissetting som representerer et klima som er utdatert for flere år siden. I tillegg er endringer i klimasystemet ikke-lineære, og overgangs- og ansvarsrisikoer i ulike sektorer kan føre til trinnvise regulatoriske endringer. Gjensidige står overfor en risiko for at skadekostnader overstiger premieinntektene og at reserver er for lave.

O3 POLITIKK OG REGELVERK:

Mest berørte prosesser: Virksomhetsstyring, drift og skadebehandling

Reguleringsinitiativer som krever håndtering av klimarisiko i finanssektoren er i rask utvikling. Vi venter strengere krav knyttet til rammeverk for risikostyring for klimarisiko, og krav om å rapportere jevnlig om klimarisikostyring og eksponering. Dette påvirker direkte eller indirekte alle våre forretningsområder. Politiske tiltak for å bekjempe klimaendringer kan også påvirke vår virksomhet. Et eksempel er den foreslåtte karbontollen (CBAM) i EU som kan forårsake prisvekst og påvirke våre erstatningskostnader. Det er en risiko for at Gjensidige faller bak konkurrenter dersom tiltak ikke iverksettes i tide samt risiko for manglende overholdelse av forskrifter.

O5 SKADEBEHANDLING:

Mest berørt: Vilkår og betingelser for forsikringer

Risikoen for at Gjensidige holdes økonomisk ansvarlig for manglende dekning av tap knyttet til klimaendringer. Gjensidige kan for eksempel holdes ansvarlig for manglende dekning av tap grunnet urimelige vilkår eller brudd på god forretningsskikk. Trender som styrker forbrukerbeskyttelsen og gir lettere tilgang til rettssystemet, for eksempel ved gruppesøksmål, øker risikoen.

O7 SUBCONTRACTORS:

Gjensidige har underleverandører med base i andre geografier enn Norden, og disse vil treffes annerledes av klimaendringene. Større og hyppigere ekstremvær kan føre til at underleverandører ikke kan levere tjenestene sine til Gjensidige.

Innholdsfortegnelse		3
Del 1 INTRODUKSJON		5
Del 2 SELSKAPET		17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING		53
Del 4 VERDISKAPING		80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG		146
Del 6 REGNSKAP		164
VEDLEGG 2023 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven Vedlegg 2: Signeringer og ratinger Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger Vedlegg 6: Taksonomirapport		315 316 343 345 350 354 378
Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer		379

Muligheter

Gjensidige ser mange muligheter i overgangen til et lavutslippssamfunn. Vi kan bidra til klimatilpasning i samfunnet, unngå at forsikringsgap oppstår, bidra til å begrense klimagassutslipp, bidra til sirkulære løsninger og økt gjenbruk, forsikre overgangen til et lavutslippssamfunn og utvikle nye risikooverføringsløsninger for å takle et klima i endring.

1 BIDRA TIL KLIMATILPASNING I SAMFUNNET:

Vi kan gjennom våre forsikringsprodukter skape insentiver til klimatilpasning i samfunnet. Hovedtiltak for å gripe denne muligheten er vår taksonomitilpasning av produkter. De tekniske kriteriene for skadeforsikring sikrer at klimarisiko relatert til produktet analyseres og prises inn, at kunder som gjennomfører klimatilpasningstiltak belønnes, at innsikt og data deles med myndigheter samt at det holdes et høyt service-nivå etter katastrofer. Tiltaket sikrer målrettet arbeid med å håndtere den fysiske risikoen som kan treffe produktene, noe som øker sannsynligheten for at vi kan unngå forsikringsgap i fremtiden.

2

UNNGÅ AT FORSIKRINGSGAP OPPSTÅR I DE OMRÅDER VI OPERERER I (ØKONOMISK TRYGGHET):

Økende fysisk risiko kan føre til at enkelte områder ikke lenger vurderes som forsikringsbare. Vi har et ansvar å forstå klimarisiko, prise det inn i produkter og påvirke kommuner og myndigheter for å sikre økonomisk trygghet for våre kunder også i fremtiden. Dette gjør vi gjennom målrettet arbeid med taksonomitilpasning av produkter.

3 BIDRA TIL Å BEGRENSE KLIMAGASSUTSLIPP:

Våre aktiviteter bidrar både direkte og indirekte til utslipp av klimagasser. Vi har forpliktet oss til å bidra og redusere de globale klimautslippene mot netto null innen 2050, som del av Science Based Targets initiative (SBTi).

5 FORSIKRING AV OVERGANGEN TIL ET LAVKARBONSAMFUNN:

Overgangen til et lavkarbonsamfunn vil legge til rette for nye typer bransjer og selskaper, for eksempel. innen batteriproduksjon, batterianlegg, vannkraft, vindkraft, solkraft, vågkraft, CCS, energieffektiviseringsløsninger, transmisjon og distribusjon av energi. Med relevante produkter kan vi bidra positivt i overgangen. Vi ser nærmere på muligheter for å bidra til forsikring av overgangen til et lavkarbonsamfunn i vårt videre strategiarbeid.

4

BIDRA TIL SIRKULÆRE LØSNINGER OG ØKT GJENBRUK:

Bruk av materialer i skadebehandlingen har en negativ naturpåvirkning. Gjennom å arbeide med økt gjenbruk og ombruk av materialer i bygg og anlegg samt kjøretøysindustrien, og støtte forretningsløsninger for salg av tjenester i stedet for varer, bidrar vi til utviklingen av sirkulære løsninger og økt gjenbruk.

I 2022 inngikk Gjensidige et partnerskap med Sirkulær Ressursentral med mål om å forenkle gjenbruk i byggevarebransjen.

6

NYE RISIKOOVERFØRINGSLØSNINGER FOR HÅNDTERING AV ØKENDE FYSISK RISIKO:

Nye produkter, for eksempel parametriske forsikringspoliser (over ett eller flere år). Parametriske forsikringspoliser kan for eksempel benyttes for å dekke inntektstap for fornybare eiendeler (for eksempel skydekkebeskyttelse for solenergiparker) eller for å beskytte klimaeksponerte sektorer mot virkningene av kroniske værskifter. Vi vurderer løpende muligheten for nye risikooverføringsløsninger i vårt produktutviklingsarbeid.

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG
Del 6 REGNSKAP
VEDLEGG 2023 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven Vedlegg 2: Signeringer og ratinger Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger Vedlegg 6: Taksonomirapport Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer	315 316 343 345 350 354 378 379

B.

KONSEKVENSER AV KLIMA- OG NATURRELATERTE TRUSLER OG MULIGHETER

Vi tror at klima- og naturrisikoen vil treffe bredt, og vil påvirke økonomien på mange områder i alle land vi har virksomhet. Dette vil påvirke våre interessenter og deres behov for produkter, men klima- og naturrisikoen vil være ulik for de enkelte produktene og risikotypene med hensyn til både tidsaspekt og omfang.

Forsikring består i all hovedsak av ettårige kontrakter som gir anledning til å endre priser og dekningsomfang fortløpende. Forenklet kan man si at økt forsikringsrisiko som følge av klimaendringer ikke nødvendigvis er negativt for forsikringsselskaper, da økte skadeutbetalinger vil dekkes inn gjennom økte premier eller endringer i dekningsomfang.

I et lengre perspektiv, og ikke minst fra et samfunnsmessig perspektiv, vil betydelig økte skadeutbetalinger som følge av klimaendringer og naturskader være problematisk, da det i ytterste konsekvens kan medføre at forsikringspremien blir for høy eller at visse områder i praksis ikke blir forsikringsbare.

Risikoer og muligheter knyttet til skadeforsikring har påvirket vår produktrelaterte strategi. I 2021 satte styret vårt et ambisiøst mål om å gjøre 80 prosent av Gjensidiges premie fra produkter dekket av EU-taksonomi for skadeforsikring bærekraftige før 2025. ESG-risiko vurderes i utviklingen av alle produkter og tjenester. I hvilken grad klimarisiko vurderes avhenger av produktets klimarisikoeksponering. Produkter som blir taksonomitilpasset gjennomgår den mest omfattende vurderingen av klimarisiko. Økt kunnskap om konsekvenser er svært viktig for å prise risiko riktig. Gjensidige har derfor i samarbeid med Norsk Regnesentral kombinert anerkjente klimamodeller med våre skadedata. For eiendomsforsikring har vi utviklet framoverskuende prisingsmodeller for skader forårsaket av ekstremnedbør. Prisingsmodellene bygger på klimamodeller fra Norsk Regnesentral som benytter «Laser imaging, detection and ranging»-data (LIDAR-data), «Height Above Nearest Drainage Point»-data (HAND-data), intern skadedata og værdata.

Risikoer og muligheter relatert til en økt etterspørsel fra kunder om bærekraftig forsikring har påvirket produktstrategien til pensjonsvirksomheten vår og i 2022 lanserte Gjensidige Pensjonsforsikring en bærekraftig pensjonsprofil.

ESG-risiko knyttet til leverandørkjeden har påvirket vår innkjøpsstrategi og policy. Siden 2019 må alle nye leverandører signere vår «Supplier Code of Conduct», som forplikter dem til å følge FNs 10 Global Compact-prinsipper. I tillegg samarbeider vi med leverandører for å redusere klimapåvirkning og screener våre leverandører gjennom EcoVadis. Ved å bruke informasjonen fra EcoVadis-portalen følger vi opp leverandørene vurdert på deres ESG-ytelse.

Klimaendringene og forventede nye krav til naturhensyn vil påvirke hele verdikjeden og valg av metoder og materialer i skadeoppgjør. Det vil også påvirke hvordan vi skal jobbe med skadeforebyggende tiltak fremover. Det er igangsatt flere initiativer som vil bidra til økt gjenbruk og bidra til sirkulærøkonomi. Vi arbeider også med tiltak for å se hvordan vi skal bli kundens problemløser på dette området.

Den største finansielle klimarisikoen for investeringsporteføljen antas å komme i overgangen til et lavutslippssamfunn der klimareguleringer, skjerpede utslippskrav, endret kostnadsbilde og endrede markedspreferanser kan påvirke verdien av investeringene. Det har gjennom 2023 vært arbeidet med å konkretisere vitenskapelig baserte mål for utslippskutt i investeringsporteføljen. En viktig del av vår strategi for å bidra til netto nullutslipp innen 2050 er å oppfordre de selskapene vi har investert i, så vel som eksterne forvaltere, til å forplikte seg til tilsvarende vitenskapelige mål.

KORTSIKTIGE MÅL	KPI	VIKTIGE TILTAK 2023	NYE TILTAK 2024
• Egen virksomhet: Redusere klimautslipp med 75 prosent innen 2025. Vi forplikter oss til å kjøpe opprinnelsesgarantier og kompensere restutslipp. • Skadebehandling: Redusere klimautslipp med 55 prosent innen 2030. • Ansvarlige investeringer: Netto nullutslipp i investeringsporteføljene innen 2050.	• Redusert klimautslipp i egen virksomhet med 87 prosent, sammenlignet med 2019 • Redusert klimautslipp knyttet til erstatninger med 19 prosent, sammenlignet med 2019 • Redusert CO2-intensitet i investeringer i skadeforsikringsvirksomheten med 22 prosent. • Redusert CO2-intensitet i investeringer i pensjonsforsikringsvirksomheten med 28 prosent.	• Kartlagt mulige tiltak for å redusere utslipp i egen virksomhet frem til 2030. • Videreført og videreutviklet tiltak for mer ombruk av materialer og redusert avfall i vår skadebehandling. • Gjennomført simuleringer i våre investeringer for å underbygge realistiske delmål og strategi for netto nullutslipp innen 2050 for både konsernet og pensjonsselskapet.	• Fortsette arbeidet med å kartlegge og redusere klimautslipp i egen virksomhet, og av fornyelse av miljøsertifisering. • Fortsette arbeidet med å redusere materialforbruk og avfall, og understøtte sirkulærøkonomien i skadebehandlingen. • Tilpasse investeringene i henhold til investerings strategi og mål om netto nullutslipp 2050. • Gjennomføre pilotprosjekt med SBTi og få våre klimamål verifisert.

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG
Del 6 REGNSKAP
VEDLEGG 2023 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven Vedlegg 2: Signeringer og ratinger Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger Vedlegg 6: Taksonomirapport Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer	315 316 343 345 350 354 378 379

C.

SCENARIOTESTING AV ROBUSTHETEN TIL KLIMA- OG NATURSTRATEGIEN PÅ KORT, MELLOMLANG OG LANG SIKT

Gjensidige benytter kvalitative og kvantitative scenarioanalyser for å vurdere motstandsdyktigheten til sin forretningsmodell og strategi under ulike klimascenarioer. Scenarioene til IPCC og Network of Central Banks and Supervisors for Greening the Financial System (NGFS) benyttes som et samlende grunnlag for å vurdere risikoen i forsikrings og investeringsporteføljer.

Gjensidige vurderer klimarisiko på kort sikt (0–3 år), mellomlang sikt (3–10 år) og lang sikt (over 10 år). Identifiserte klimarisikoer og -muligheter vurderes minst årlig basert på når de forventes å materialisere seg (kortsiktig, mellomlang eller langsiktig) samt på en kvalitativ (og når mulig kvantitativ) vurdering av konsekvenser under et spesifikt klimascenario. I tråd med eksterne anbefalinger benytter Gjensidige tre scenarier ved analyse av klimarisiko. Et med anslått oppvarming under 2°C («Netto null 2050»), et over 2°C («Mislykket overgang») og et basert på gjeldende utslippsforpliktelser. «Mislykket overgang»-scenariet er basert på NGFS Current policy scenario og IPCCs SSP5-8.5. «Gjeldende utlippsforpliktelser»-scenariet er basert på NGFS NDCs scenario og IPCCs SSP2-4.5 mens «Netto null 2050» er basert på NGFS Net Zero 2050 scenario og IPCC SSP1-2.6.

VURDERING AV KONSEKVENSER AV KLIMASCENARIER

Vi har valgt å bruke det mest konservative scenarioet RCP 8.5 i vurderingen av klima konsekvenser på kort, mellomlang og lang sikt. Særlig på lang sikt er det stor usikkerhet om overgangsrisikoen. Med økt kunnskap vil trolig befolkning, næringsliv og myndigheter gjøre tilpasninger for å unngå eller redusere risiko.

Klima- og værrelaterte skader utgjør i dag en begrenset del av våre samlede erstatninger. Selv om man ser visse effekter på kort sikt innenfor visse skadetyper, ventes det at endringene vil skje gradvis og med størst effekt fra 2050. Overgangs risiko ventes å være viktigst i investeringsporteføljen, men i dag har vi begrenset eksponering mot de bransjene som ventes å være mest utsatt.

Generelt er våre markeder blant de geografiske områdene som antas å bli minst påvirket av klimaendringer. Dette bekreftes av analyser gjennomført av de større europeiske forsikrings selskapene, som blant andre SwissRe.

SCENARIO RCP 8.5

Scenariet som legger til grunn «ingen tiltak» er anbefalt av norske myndigheter, og gir også en god indikator på hvilke konsekvenser vi må forvente om tiltakene ikke gir ønsket effekt.

Effekt av flom vil endres gradvis frem til 2100, og er estimert til:

-

• Redusert vårflom: 50 prosent

• Økt høstflom: Opp til 60 prosent som følge av økt nedbør og mindre snø

SCENARIO FREM TIL 2100 – NORSK REGNESENTRAL

Norsk Regnesentral har sett spesifikt på prediksjoner av vannskader som skyldes ytre påvirkninger. Naturskader slik de er definert i lov om naturskade er ikke med, da prising og fordeling av dette er regulert særskilt.

• Skadeprediksjoner fra klimamodelldata frem mot 2100 viser overordnet at totale utbetalinger vil øke over det meste av landet. Noen fylker vil oppleve en jevn stigning gjennom hele perioden, mens andre får en relativt flat eller negativ utvikling frem til rundt 2050, for så å øke.
• For Norge sett under ett ventes skade utviklingen å være ganske stabil frem til 2050, før den ventes å øke med 40 prosent mot 2100.
• I de tidligere fylkene Hedmark, Buskerud, Vestfold, Telemark og Vest-Agder ventes en økning i totale utbetalinger på rundt 50 prosent mot slutten av dette århundret.
• For de tidligere fylkene Østfold, Akershus og Sogn og Fjordane viser prediksjonene en økning på 70 prosent i samme periode.
• Det gjennomføres nå en tilsvarende kartlegging i Danmark.
• Innsiktene fra prosjektet blir benyttet videre i forskning og kunnskaps utvikling. Det er blant annet utarbeidet en vitenskapelig artikkel som i 2023 vil bli publisert i Journal of the Royal Statistical Society. Modellene som benyttes i prosjektet blir også sett på som relevante for andre europeiske land.

Innholdsfortegnelse		3
Del 1 INTRODUKSJON		5
Del 2 SELSKAPET		17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING
Del 4 VERDISKAPING		80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG		146
Del 6 REGNSKAP		164
VEDLEGG 2023		315
	Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven	316
	Vedlegg 2: Signeringer og ratinger	343
	Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse	345
	Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger	350
	Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger	354
	Vedlegg 6: Taksonomirapport	378

Vi gjennomfører hvert år en soliditetsstress-test med hensyn til klimarisiko (ORSA). Stresstesten undersøker effekten av økte erstatninger for produkter utsatt for klimaendringer (fysisk risiko) samt hvordan et brått skifte til en grønn økonomi i tråd med mål for netto nullutslipp i 2050 vil påvirke Gjensidiges soliditet. I tillegg har Gjensidige gjennomført spesifikke klimascenarioanalyser for enkelte risikoer og for investeringsporteføljene som helhet.

For å håndtere klimarisiko relatert til forsikrings- og investeringsporteføljen har vi iverksatt en rekke tiltak relatert til klimatilpasning, reduksjon av klimagassutslipp, prising av klimarisiko og sirkulære løsninger. Dette er generelt lite kapitalintensive tiltak. I tillegg er de forsikringsprodukter som er mest utsatt for fysisk klimarisiko bygget på ettårskontrakter hvor det prises ut fra et risikoperspektiv. Dette gir fleksibilitet, også i et mellom- og langt tidsperspektiv.

Analysen viser at Gjensidige har tilstrekkelig kapital for å håndtere klimarelaterte risikoer. Samlet vurderes det at Gjensidiges forretningsmodell og strategi er motstandsdyktig under ulike klimascenarioer.

KLIMARISIKO I FORSIKRINGSVIRKSOMHETEN

Fysisk klimarisiko vurderes å være viktigst for forsikringsporteføljen vår. Klima- og værrelaterte skader utgjør i dag en begrenset del av våre samlede erstatninger. Norsk Regnesentral har utført flere scenarioanalyser, på oppdrag av og i samarbeid med Gjensidige, om virkninger av vannskader på skadefrekvensen under RCP4.5 og RCP8.5. Resultatene viser lav risiko på kort sikt og noe høyere på lang sikt (under RCP4.5 og RCP8.5). Selv om man ser visse effekter på kort sikt innenfor visse skadetyper, ventes det at endringene vil skje gradvis og med størst effekt fra 2050.

Generelt er våre markeder blant de geografiske områdene som antas å bli minst påvirket av klimaendringer. Dette bekreftes av analyser gjennomført av de større europeiske forsikringsselskapene, som blant andre SwissRe. Med økt kunnskap vil trolig befolkning, næringsliv og myndigheter gjøre tilpasninger for å unngå eller redusere risiko.

KLIMARISIKO I INVESTERINGSVIRKSOMHETEN

Overgangsrisiko ventes å være viktigst i investeringsporteføljen, men i dag har vi begrenset eksponering mot de bransjene som ventes å være mest utsatt. Vi har siden 2020 gjennomført flere analyser av vår investeringsportefølje for å forstå klimarisikoen bedre.

Analysene tar først og fremst for seg overgangsrisiko. Hensikten med scenarioanalysene er å forbedre forståelsen av klimarisikoen ved eksponering mot sektorer og teknologier som påvirkes av klimaendringer og klimatiltak. Vi har i perioden 2020-2022 benyttet PACTA-verktøyet fra 2° Investing Initiative for investeringsporteføljene for både forsikringsvirksomheten og pensjonsvirksomheten. Vi har tidligere også gjennomført en egen scenarioanalyse og stresstest av investeringsporteføljen for forsikringsvirksomheten med klimascenarioer basert på Network for Greening of the Financial System (NGFS).

Resultatene tyder på at overgangsrisikoen er begrenset, men negativ for porteføljen som helhet. Den begrensede risikoen skyldes at porteføljen i stor grad er eksponert mot sikre obligasjoner i sektorer som i liten grad blir truffet direkte av klimatiltak, som for eksempel finanssektoren. For aksjeporteføljen er overgangsrisikoen sannsynligvis langt større, men vår eksponering mot aksjer er begrenset.

Resultatene fra PACTA-verktøyet sammenfaller i stor grad med våre interne analyser. De to metodene peker begge på at selv om risikoen for porteføljen som helhet er begrenset, så er risikoen skjevfordelt på tvers av sektorer. Enkelte sektorer vil med høy sannsynlighet bli kraftig negativt påvirket av overgangsrisiko, og vi vil fokusere på et utvalg av disse sektorene i håndteringen av overgangsrisiko.

I et globalt perspektiv antar vi at olje- og gassindustrien og deler av kraftforsyningssektoren har høyest overgangsrisiko. Porteføljens klimaavtrykk peker på at sektorer som industri og kjemikalier også bør være et fokusområde i vår håndtering av klimarisiko. Overgangsrisiko vil blant annet avhenge av hvor raskt alternative teknologier, lovverk og reguleringer utvikler seg. På kort sikt vurderes EUs Green Deal og tiltakene i Fit for 55+, avgifter og skatter på utslipp i Norge og kvoteprisen i EUs kvotesystem for klimagassutslipp til å være viktige katalysatorer for en slik overgangsrisiko, og følges derfor tett.

Fysisk risiko for Gjensidiges investeringer gjelder hovedsakelig eiendom. Eksponeringen mot eiendom ble vesentlig redusert ved salget av Oslo Areal til Entra i 2022, men vi har fortsatt en vesentlig eksponering til eiendom gjennom andre verdipapirer. Denne eksponeringen ansees som veldiversifisert og innehar ingen betydelig konsentrert risiko utover systematisk risiko.

Disse vurderingene innehar en betydelig grad av usikkerhet. Fremover vil vurderingene av finansielle risikoer forbedres gjennom bedre data på klimagassutslipp og videre bruk av scenarioanalyser. Det jobbes kontinuerlig med å videreutvikle metoder og strategier for å vurdere og redusere den finansielle klimarisikoen i porteføljen.

Innholdsfortegnelse		3
Del 1 INTRODUKSJON		5
Del 2 SELSKAPET		17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING
Del 4 VERDISKAPING		80
	Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP		164
VEDLEGG 2023	Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven	315 316
	Vedlegg 2: Signeringer og ratinger	343
	Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse	345
	Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger	350
	Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger	354
	Vedlegg 6: Taksonomirapport	378
	Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer

3. Risikostyring

A. PROSESS FOR IDENTIFISERING OG VURDERING AV KLIMA- OG NATURRISIKO

Klimarisiko er innarbeidet i vår konsernovergripende risikostyringsprosess og er inkludert i vurdering av finansiell-, forsikrings-, operasjonell og strategisk risiko. I forsikringsvirksomheten er god risikoseleksjon og riktig prising av risiko avgjørende for soliditet og lønnsomhet. Vi tar høyde for forventet omfang av naturskader som følge av miljø- og klimaendringer ved utvikling av produkter, finansiell planlegging, prising, gjenoppbygging og skadeforebyggende tiltak. Miljø- og klimaendringer påvirker risikovurderinger og prising av forsikring, og det gjøres fortløpende vurderinger av effekter av ekstremvær og endring i risikoeksponering, basert på historiske erfaringer, ekspertvurderinger og fremtidsprognoser. I investeringsvirksomheten er det etablert en egen risikostyringsprosess for å ivareta netto nullutslipp innen 2050.

Klimarisiko identifiseres til dels i de respektive risikostyringsprosessene, hvor vi har en bottom-uptilnærming. For å fylle ut mulige hull i vurderingene har vi også en årlig klimarisikovurderingsprosess med en top-down-tilnærming. Identifiserte risikoer blir analysert og evaluert kvalitativt. Hvis den kvalitative analysen viser at risikoen kan være betydelig, igangsettes ytterligere analyser. Der det er mulig, er disse kvantitative, som scenarioanalyse av investeringsporteføljen eller analyse av skadeinflasjon på grunn av økning i nedbør.

B.

HÅNDTERING AV KLIMA- OG NATURRISIKO

Vi iverksetter tiltak for klima- og naturrelaterte risikoer og muligheter som vurderes å være betydelige.

De vanligste tiltakene er risikoreduserende tiltak, overføring av risiko og kontroll. Vi bruker vår innsikt om forventede værhendelser i risikoprising, og deler innsikt med offentlige myndigheter for å bidra til at klimatilpasningstiltak gjennomføres både i kommunene og for våre kunder. Vårt strategiske bærekraftsmål om netto nullutslipp før 2050 (inkludert for våre investeringsporteføljer) er et eksempel på hvordan vi kontrollerer og reduserer overgangsrisiko i investeringsporteføljen. Vår naturkatastrofe-reassuranse er et eksempel på hvordan vi overfører fysisk klimarisiko i forsikringsporteføljen, mens reprising basert på vannskadescore er et eksempel på hvordan vi kontrollerer og reduserer klimarisikoen i privat eiendomsforsikring.

For å redusere naturrisiko har vi flere produkter og tjenester som skal svare opp kundenes og samfunnets behov for økonomisk trygghet, samtidig som vi bidrar til å redusere materialforbruk i vår skadebehandling. Vi bruker vårt klimaregnskap aktivt for å se hvor vi skal prioritere tiltak. Derfor har mange tiltak vært rettet mot økt reparasjon av biler, og økt fokus på å få etablert bedre logistikkløsninger for gjenbruk av byggematerialer.

VI HANDLER

• Risikobehandling er igangsatt for klimarisiko og -muligheter som vurderes som betydelige.
• For betydelige risikoer kan ytterligere analyser bli igangsatt, for eksempel scenarioanalyse eller stresstest.

VI UTFØRER

• Klimarisikoanalyser er utført i de ulike risikostyringsprosessene gjennom året (kvalitativt eller kvantitativt).

VI KONTROLLERER

• Klimarisiko vurderes basert på nye data (f.eks. gjennomførte tiltak og analyser). • Regelmessig rapportering til CMC og styret, og gjennom CDP, ORSA og Gjensidiges inte grerte årsrapport.

VI PLANLEGGER

• Årlig prosess for vurdering av klimarisiko. • Klimarisiko er innarbeidet i risikostyringsprosesser for forsikringsrisiko, finansiell,

operasjonell og strategisk risiko. • Klimarelaterte mål (konsernets bærekraftsmål).

Innholdsfortegnelse		3
Del 1 INTRODUKSJON		5
Del 2 SELSKAPET		17
	Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING		80
	Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP		164
VEDLEGG 2023		315
	Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven	316
	Vedlegg 2: Signeringer og ratinger	343
	Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse	345
	Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger	350
	Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger	354
	Vedlegg 6: Taksonomirapport	378
	Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer	379

Klima- og naturrisiko påvirker alle risikotyper

GJENSIDIGES RESPONS TIL FYSISK KLIMARISIKO

• Vi har samarbeidet med Norsk Regnesentral for å forstå konsekvenser av forventede klimaendringer. Resultatet av arbeidet benyttes ved prising av risiko fremover. Vi bidrar også til økt kunnskap om langsiktig utvikling i skader som følge av klimaendringer ved å dele skadedata.
• Vi skal veilede kundene til å ta hensyn til miljø, værhendelser og sosiale forhold både før og etter skade, for eksempel ved gjenoppføring av bygg. Dette kan gi våre kunder en lavere forsikringspremie og ha gunstige konsekvenser for miljøet, kundene og Gjensidige. Tett overvåkning av utviklingen i værrelaterte hendelser for å sikre riktig risikoprising.
• Risikoreduserende tiltak med fokus på overvannsproblematikk, varsling av kunder og samarbeid med myndigheter for å redusere konsekvenser av mer værrelaterte skader.
• Reassuranse begrenser våre tap knyttet til større værrelaterte hendelser. Vi bruker vår internmodell til å vurdere effekten av ulike naturskader og klimarelaterte skader. Det er gjort analyser som viser at Gjensidiges økonomiske tap som følge av en såkalt 200-årsskade er begrenset selv med mer konservative antagelser om skadefrekvens for slike skader.
• I Norge erstattes mange naturskader gjennom Norsk Naturskadepool, som er regulert gjennom en egen lov. Det er obligatorisk for alle forsikringsselskaper som selger brannforsikring for bygninger i Norge å være med i ordningen. Ordningen sørger for at naturskader i Norge fordeles på de ulike selskapene i henhold til markedsandel. Følgende naturskader er dekket av ordningen: storm, skred, flom, stormflo, jordskjelv og vulkanutbrudd. En forskrift til loven begrenser forsikringsselskapenes samlede ansvar for en enkelt naturskade oppad til 16 milliarder kroner. Ettersom Gjensidige kun vil bli belastet med sin markedsandel, og i tillegg har reassuranse for naturskader, vil vårt tap knyttet til slike skader være svært begrenset.

Innholdsfortegnelse		3
Del 1 INTRODUKSJON		5
Del 2 SELSKAPET		17
	Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING		80
	Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP		164
VEDLEGG 2023		315
	Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven	316
	Vedlegg 2: Signeringer og ratinger	343
	Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse	345
	Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger	350
	Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger	354
	Vedlegg 6: Taksonomirapport	378
	Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer	379

GJENSIDIGES RESPONS TIL OVERGANGSRISIKO FOR KLIMA

• Vi venter at overgangsrisiko på lengre sikt kan få effekter for alle forsikringssegmenter. Vi tror bevissthet og holdninger kan bli endret, og at dette kan føre til at vi må tilpasse vår virksomhet. Alle hovedprodukter skal derfor få et bærekraftig alternativ innen 2025. En slik utvikling ventes å skje gradvis, slik at vi kan tilpasse produkter og tjenester til markedet over tid.
• I næringslivssegmentet og på investeringssiden kan det være betydelig overgangsrisiko. EUs handlingsplaner vil kunne bidra til nye risikoer og muligheter. EU har en klar ambisjon om å stimulere til økt gjenbruk og sirkulærøkonomi, og begrense avfall. Gjensidige vil bidra til EUs måloppnåelse ved å redusere CO₂-avtrykket med økt fokus på skadeforebygging og materialvalg i erstatninger.
• Gjensidige har en strategi om netto nullutslipp i investeringsporteføljen innen 2050 og å inkludere ESG- og klimarisiko i alle våre beslutninger og analyser for investeringer. Vi bruker eksterne verktøy som Paris Agreement Capital Transition Assessment (PACTA) for scenarioanalyser og stresstesting for å få en bedre forståelse av klimarisikoen i investeringsporteføljen.

Les mer om vår investeringsstrategi i kapittelet Ansvarlige investeringer.

GJENSIDIGES RESPONS TIL NATURRISIKO I VÅRE PRODUKTER OG TJENESTER

• Vi har siden 2016 tilbudt Miljøforsikring. Dette inngår i Ansvarsforsikring og dekker det ansvaret en virksomhet kan bli pålagt etter Naturmangfoldloven i Norge, og etter European Environmental Liability Directive i Europa.
• Våre bygningsforsikringer og prosjektforsikring dekker kostnader til riving og rydding av miljøfiendtlig avfall etter skade på en forsvarlig måte. Et eksempel på dette kan være asbest.

Boligforsikring for privatpersoner har ingen begrensninger i erstatningssum. For å ivareta biomangfold, tilbyr vi dekning for bikuber for alle kunder med innboforsikring. Dette har vi valgt å gjøre fordi det har blitt mer populært for privatpersoner å drive med birøkt.

-

-

-

-

• Vi er opptatt av å redusere materialforbruk og avfall i vår skadebehandling og har utarbeidet materialregnskap som viktig grunnlag for å kunne analysere bedre og forstå hvilke tiltak som gir effekt. Eksempelvis har vi nå økt fokus på partiell reparasjon på frekvensskader på eiendom, og har lenge jobbet med å øke reparasjonsandel og ombruk av likeverdige deler for motorskader.

• Vi følger opp våre leverandører på deres arbeid med klima og miljø. Hvert kvartal rapporterer leverandørene status for sitt arbeid. På den måten kan vi se hva som er mulig å få til sammen, redusere utslipp fra erstatninger, og finne gode miljøvennlige løsninger.

• Vi tester sensorteknologi for vann og brann som en del av privat- og næringslivsforsikringene våre.

• Øke andelen reparasjoner og smart repair.

• Alle kunder kan få reparasjon av skadde mobiltelefoner eller en erstatningstelefon, det vil si en telefon som tidligere har blitt reparert.

• Sammen med våre leverandører sikrer vi restverdihåndtering og gjenvinning i forbindelse med erstatninger. Vi ser etter aktører som kan hjelpe oss med økt grad av gjenbruk av byggevarer.

• Siden 2021 har vi tilbudt privatkunder Svanemerket gjenoppbygging etter totalskade på bolig. Den første Svanemerkede boligen er overlevert til kunde, og et annet hus er under oppføring.

• Vi fremmer miljøsertifisering gjennom miljøutbytte på fem prosent ved gjenoppbygging av næringsbygg eller sameie/ borettslag med BREEAM NOR-sertifisering i klassen «Very Good» eller bedre.

• Samarbeider med bil-demonterere som bidrar til at ressursene etter kondemnering blir resirkulert og brukt i nye produkter.
• Vi besluttet i 2021 å øke kondemnasjonsgrensen fra 60 prosent til 80 prosent for å øke andelen skadde biler som blir reparert og vi sluttet å selge kondemnerte biler til gjenoppbygging for å øke volumet av likeverdige deler til gjenbruk i reparasjoner.
• I 2022 inngikk vi avtaler med utvalgte profesjonelle bil-demonterere som er knyttet opp mot de verkstedene vi benytter ved utbedring av skader. Avtalen går ut på at verkstedene skal bestille likeverdige deler som skal sikre god kvalitet, sporbarhet og riktig del til riktig tid. Vi utviklet takstsystemet slik at det er mulig å søke etter brukte/ likeverdige bildeler når taksten fastsettes.

VI SER ETTER LØSNINGER FOR Å SIKRE OMBRUK

• Vi bidrar til at materialer som aluminium, glass, plast, stål og tre fra våre erstatninger av motorvogner og bygninger blir gjenvunnet. Til nå har de største volumene for gjenvinning vært knyttet til aluminium og stål.
• Gjenvinningsandel for brukte bildeler er relativt uendret fra 2021, men det er satt i gang flere pilotprosjekter for å øke denne frem mot 2025.

AVFALL FRA EIENDOM OG MOTOR

• Avfall knyttet til erstatninger forårsaker relativt lite klimautslipp, men avfallsmengden i seg selv er betydelig. I de land vi har virksomhet er det lagt til rette for ansvarlig håndtering og gjenvinning i offentlige avfallsordninger.

GJENSIDIGES RESPONS TIL ANSVARSRISIKO FOR KLIMA

Vi har reassuransedekninger selv om erstatningsansvar knyttet til manglende klimatiltak er begrenset som følge av sumbegrensninger i våre vilkår.

C. INTEGRERING AV KLIMA- OG NATURRISIKO

I ETABLERTE RISIKOSTYRINGSPROSESSER Klima- og naturrisiko er integrert i prosesser for oppdatering av relevante styrende dokumenter, som Policy for risikostyring og internkontroll, Produktgodkjennelsesprosessen, Underwriting Policy og Policy for ansvarlige investeringer.

I forsikringsvirksomheten har værrelaterte hendelser alltid vært en viktig faktor ved risikoprising. Vi kjøper reassuranse for å fordele risiko og beskytte mot store hendelser. Her samarbeider vi også med våre partnere for å sikre riktig risikoforståelse og rapportering. Det er løpende overvåkning av alle produkter for å sikre lønnsomhet og vurdere behov for reprising.

I investeringsvirksomheten er det etablert egen risikoprosess for å sikre at vi evner å tilpasse porteføljen for å nå målet om netto nullutslipp.

I tillegg er det etablert overordnede risikostyringsprosesser som skal sikre at risikoene er tilstrekkelig vurdert og tiltak iverksatt for å redusere den totale risikoen. Klimarisiko inngår i disse vurderingene, som eksempelvis:

• «Own Risk and Solvency Assessment» (ORSA) vurderer den totale risikoeksponeringen opp mot kapitalsituasjonen fremover.
• Aktuar gjør uavhengige vurderinger av tilstrekkelige avsetninger.
• Vurdering av at klima- og natur, og sosialt ansvar er integrert i beslutningsprosesser, for eksempel ved strategiske prosjekter eller produktutviklingsprosesser.

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP
VEDLEGG 2023	315
Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven	316
Vedlegg 2: Signeringer og ratinger	343
Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse	345
Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger	350
Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger	354
Vedlegg 6: Taksonomirapport	378
Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer	379

4. Mål og metoder

Forsikring er en kunnskapsvirksomhet som ikke direkte påvirker miljøet i stor grad, men vi kan bidra til et mer bærekraftig samfunn ved å redusere eget klimaavtrykk og bruke vår markedsmakt overfor våre leverandører og i våre investeringer.

A.

DISCLOSE THE METRICS USED BY THE ORGANIZATION TO ASSESS CLIMATE-RELATED RISKS AND OPPORTUNITIES IN LINE WITH ITS STRATEGY AND RISK MANAGEMENT PROCESS.

METODE FOR BEREGNING AV KLIMAUTSLIPP

Vi har vært Miljøfyrtårnvirksomhet siden 2008, og arbeider løpende med tiltak for å redusere miljø- og klimakonsekvenser av egen drift. Det alt vesentlige av klimagassutslipp fra egen virksomhet er fra energi (scope 2) og flyreiser for egne ansatte (scope 3).

KLIMAREGNSKAP FOR SKADEBEHANDLING (LEVERANDØRKJEDEN SCOPE 3)

Vi har utarbeidet klimaregnskap for material- og energiforbruk knyttet til erstatninger (scope 3) for å kunne måle klimautslipp og CO₂-intensiteten i vår skadebehandling. Klimaregnskapet brukes til å vurdere ulike initiativer for å bidra til mer sirkulærøkonomi, eksempelvis økt grad av reparasjoner, gjenbruk, reduksjon av avfall og ulike tiltak for å redusere transportkostnader, og mer klima- og miljøvennlig gjenoppbygging.

MODELL FOR BEREGNING AV MATERIALFORBRUK I ERSTATNINGER

Vi skal arbeide proaktivt for å redusere materialbruk knyttet til erstatninger og med det redusere klimautslipp og CO₂- intensitet. Ved å bidra til lavere materialbruk bidrar vi også til redusert press på naturressurser og naturareal, og derigjennom redusert naturrisiko. Dette krever betydelig innsikt i materialforbruk ved erstatning av skader. For å kunne beregne materialforbruk i komplekse prosesser hos mange leverandører og samarbeidspartnere er det laget modeller basert på de vanligste skadene. Modellene benyttes til å konvertere materialforbruk per skade til CO₂-ekvivalenter. Det er utarbeidet modeller for tre typer skader, som skal danne grunnlag for normalisert resultat i Klimaregnskap for skadebehandling (scope 3). Beregningen av det totale materialforbruket gir ikke et eksakt bilde, men ut fra en vesentlighetsvurdering gir dette etter vårt skjønn et beste estimat på dagens forbruk. Materialforbruket er beregnet i tonn, som konverteres til CO₂-ekvivalenter ved hjelp av lisensiert software for konvertering av materialforbruk: DEFRA (2022) Greenhouse gas reporting: conversion factors. Department for Business, Energy & Industrial Strategy og NVEs Varedeklarasjon for strøm 2023. Modellene for materialforbruk evalueres årlig, for å sikre at de fortsatt gir beste estimat på materialforbruk ved erstatninger. Evaluering er gjennomført i 2023, og det er kun mindre endringer i materialforbruket.

Effekten av erstatningssakene fremgår av materialog klimaregnskapet i nøkkeltallsoversikt til årsrapporten.

MATERIALFORBRUK FREKVENSSKADER MOTOR

Forutsetningene som er lagt til grunn for denne gjennomsnittsberegningen av materialforbruk er med utgangspunkt i bilmerke og modell med høy markedsandel, og frekvensskader.

Referanseskaden er estimert i skadetakseringssystemet DBS som driftes av Bilskadekontoret som er en del av Finans Norge Forsikringsdrift, og viser faktisk bruk av materialer for motorvogner. Egne vurderinger av frekvensskader er gjennomført i Danmark, Sverige og Baltikum.

Følgende materialer inngår i klimaregnskap for skade:

• Glass
• Stål
• Aluminium
• Plast
• Batterier
• Gjenbruk av bildeler ut fra estimat
• Bruk av nye bildeler genererer tilsvarende mengde avfall som kan resirkuleres
• For avfall etter kondemnasjoner er det lagt til grunn resirkulering av materialer som glass, aluminium og stål

Erstatning av biler etter kondemnasjoner gjennomføres med kontantoppgjør. For å få et teoretisk riktig materialforbruk for Gjensidige har vi forutsatt, med utgangspunkt i det offentlige systemet for registrering (TFF), at 22 prosent av kondemnerte biler erstattes med nye biler (28 prosent i 2019).

MATERIALFORBRUK FREKVENSSKADER EIENDOM

Forutsetninger som er lagt til grunn er gjennomsnittsberegning av materialforbruk og avfall generert for frekvensskader som brann- og vannskader:

Brann:

• Bytte av gulv og vegger
• Vask og maling av overflater
• Elektronikk
• Avfall tilsvarende forbruk av nye materialer

Vann:

• Kjøkkeninnredning med glatte fronter
• Parkett på gulv
• Reparasjon som følge av at vann har rent ned i etasjeskille
• Avfall tilsvarende forbruk av nye materialer

Materialer som inngår i klimaregnskap for skade er blant annet:

• Tre
• Gips
• Isolasjon
• Maling
• Plast
• Elektronikk

Innholdsfortegnelse		3
Del 1 INTRODUKSJON		5
Del 2 SELSKAPET		17
	Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING		80
	Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP		164
VEDLEGG 2023		315
	Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven	316
	Vedlegg 2: Signeringer og ratinger	343
	Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse	345
	Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger	350
	Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger	354
	Vedlegg 6: Taksonomirapport	378
	Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer	379

B.

DISCLOSE SCOPE 1, SCOPE 2 AND, IF APPROPRIATE, SCOPE 3 GREENHOUSE GAS (GHG) EMISSIONS AND THE RELATED RISKS. Klimaregnskap inngår i hovedtall i seksjonen

Klima og natur.

C.

DESCRIBE THE TARGETS USED BY THE ORGANIZATION TO MANAGE CLIMATE-RELATED RISKS AND OPPORTUNITIES AND PERFORMANCE AGAINST TARGET Styret har fastsatt mål om klimakutt og

klimatilpasning som dekker heler virksomheten.

-

-

• 80 prosent av premieinntekter fra produkter som omfattes av EUs taksonomi skal være bærekraftige innen 2026.

• Egen virksomhet skal redusere klimautslipp med 75 prosent innen 2025.

• Utslipp av klimagasser fra erstatninger skal reduseres med 35 prosent innen 2025, og 55 prosent innen 2030.

• Netto nullutslipp av klimagasser i investeringsporteføljene innen 2050.

TILPASNING AV PRODUKTER

Vårt styre har satt et ambisiøst mål om å gjøre 80 prosent av Gjensidiges premie fra produkter dekket av EU-taksonomi for skadeforsikring bærekraftige innen 2026. ESG-risiko vurderes i utviklingen av alle produkter og tjenester. I hvilken grad klimarisiko vurderes avhenger av produktets klimarisikoeksponering. Produkter som blir taksonomitilpasset gjennomgår den mest omfattende vurderingen av klimarisiko.

Vårt første bærekraftige produkt, Næringsbygg Norge, ble lansert tredje kvartal 2022. Siden da har vi tilpasset produktene Borettslag og sameie, Hus Privat og Motor Privat. Mål for 2023 var en tilpasningsgrad på 24 prosent av kvalifisert premie. Med tilpasningen av Motor privat nådde vi en faktisk tilpasningsgrad på 33 prosent.

KVARTAL	Q3 2022	Q4 2022	Q1 2023	Q2 2023	Q3 2023	Q4 2023
Andel av kvalifisert premie tilpasset	4,45 %	4,45 %	9 %	20 %	21%	29 %
Produkt	Næringsbygg Norge		Borettslag og sameie	Hus Privat		Motor Privat

KLIMAKUTT I EGEN VIRKSOMHET FOR Å BIDRA TIL NETTO NULLUTSLIPP (SCOPE 1 OG 2)

Vi fortsetter arbeidet med å redusere direkte utslipp fra firmabiler, og fase ut bruken av fossile kjøretøy. I tillegg kjøper vi opprinnelsesgarantier for å sikre bruk av fornybar elektrisitet. Vi arbeider også med å redusere vår energibruk, og vurderer videre tiltak som kan bidra til at oppvarming og kjøling av kontorer blir basert kun på fornybare kilder. Reisevirksomhet skal begrenses mest mulig, og reduseres ved bruk av digitale møteplasser.

MILJØ- OG ENERGIEFFEKTIV DRIFT – SERTIFISERINGER

Som miljøfyrtårnbedrift benytter vi et miljøledelsessystem for egen drift og egne lokaler. Det utarbeides årlig en miljørapport som dokumenterer status for gjennomførte miljøtiltak, og handlingsplaner for neste år. Hvert tredje år skal kontorene re-sertifiseres. Hovedkontoret ble re-sertifisert i 2021. Årlig rapportering og jevnlig re-sertifisering sikrer at våre kontorlokaler lever opp til høye standarder for miljøvennlig drift. Dette innebærer blant annet at vi stiller miljøkrav til våre leverandører, at vi har tiltak for å redusere energiog vannforbruk, og at vi reduserer klimagassutslipp forbundet med vår egen virksomhet. I tillegg innebærer det at vi arbeider med å minimere avfall, sikre at vi sorterer avfallet, og at vi reduserer reisevirksomhet som fører til klimagassutslipp.

For å sikre at vi belaster miljøet så lite som mulig er alle våre 8 norske kontorer (med over 30 medarbeidere) sertifisert som Miljøfyrtårn. Miljøfyrtårn er en nasjonal miljøsertifiseringsordning som drives av Stiftelsen Miljøfyrtårn. I tillegg er vårt hovedkontor i Danmark sølvsertifisert i henhold til DGNB av Green Building Council Denmark. Vi arbeider også for å effektivisere bruken av vann i våre lokaler.

Innholdsfortegnelse		3
Del 1 INTRODUKSJON		5
Del 2 SELSKAPET		17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING		53
Del 4 VERDISKAPING		80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG		146
Del 6 REGNSKAP
VEDLEGG 2023 Vedlegg 2: Signeringer og ratinger Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse Vedlegg 6: Taksonomirapport	Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer	315 316 343 345 350 354 378 379

SCOPE 1: DIREKTE UTSLIPP

Vi har en policy som innebærer at firmabiler ikke kan ha høyere CO₂-utslipp enn 130 gram per kilometer. Ved hovedkontoret har vi tre elbiler som kan benyttes av ansatte, og som dermed bidrar til utslippsfri transport. Våre lokaler ligger nær knutepunkter for kollektivtrafikk. Vi arbeider videre med å fase ut bruken av fossile kjøretøy.

SCOPE 2: ENERGIFORBRUK

Vi har en strategisk tilnærming til energibruk, og jobber systematisk med å begrense vårt forbruk av energi, samt arbeide for sikre at våre leveranser er knyttet til produksjon av fornybar energi. Alle lokaler leies, og ved anskaffelse av lokaler prioriterer vi klima- og miljøhensyn. Vårt hovedkontor i Schweigaardsgate 21 er BREEAM NOR excellent-sertifisert. Gjennom vår forpliktelse som miljøfyrtårnbedrift foretar vi månedlige energioppfølginger sammen med gårdeier. Hensikten er å identifisere energilekkasjer og gjøre eventuelle avbøtende tiltak som oppgradering til LED-belysning, justere innetemperatur, oppgradere ventilasjonsanlegg og effektivisere vår arealbruk.

Det kjøpes opprinnelsesgarantier for hele konsernets forbruk av elektrisitet, som finansierer produksjon av fornybar energi.

SCOPE 3: REISER OG AVFALL

Det er etablert gode digitale møteplasser som skal bidra til at særlig flyreiser begrenses til et minimum.

Vårt avfall sorteres og resirkuleres i henhold til krav for Miljøfyrtårnvirksomhet. Vi har som mål å digitalisere kundedialogen mest mulig for å redusere papirforbruket. PC-er som ikke brukes av våre ansatte blir solgt for gjenbruk. I samarbeid med en leverandør er 89 prosent (til sammen 540 enheter) av kasserte PC-er gjenbrukt i 2023, mot 95 prosent i 2022 (til sammen 551 enheter). Mobiltelefoner gjenbrukes internt så langt mulig, og resten går til sikker avhending.

I forbindelse med fornyelse av leieavtaler har vi hatt tett samarbeid med utleier for å sikre mest mulig gjenbruk av materialer. Kontormøbler har blitt trukket om, og tepper kvernet opp for å redusere avfall og sørge for at de blir innsatsfaktorer til nye tepper.

KLIMAKOMPENSASJON

Restutslipp vi ikke klarer å kutte har vi siden 2019 kompensert ved å støtte prosjekter for utslippskutt som også tar sosialt ansvar. I 2023 har vi foretatt en grundig gjennomgang av ulike alternativer til klimagassreduserende prosjekter og prosjekter for karbonfangst. Vi har konkludert med at vi også i år støtter Gold Standards prosjekt for rentbrennende ovner i Ghana. Vi ønsker også å bidra til finansiering av nye løsninger innen karbonlagring i skog og jordsmonn. Vi har derfor inngått avtaler om pilotprosjekter med Fossagrim og Down to Earth. Gjennom disse tiltakene bidrar vi til å ta klimagasser ut av atmosfæren, samtidig som vi bidrar til vern av skog som ellers ikke ville ha blitt vernet, og til at matjord får tilført mer næring gjennom biokull.

Gjennom avtalene med Fossagrim og Down to Earth etablerer Gjensidige et pilotsamarbeid med to nyskapende virksomheter som utvikler nye løsninger for karbonfjerning- og lagring. Med dette ønsker vi å bidra til naturbaserte løsninger som kan være viktige i vårt arbeid for å redusere naturrisiko, i tillegg til klimarisiko. Karbonfjerning er også en løsning som pekes ut som viktig for å nå netto nullutslipp i tråd med SBTis anbefalinger.

GJENSIDIGES CO2e-UTSLIPP FRA EGEN VIRKSOMHET

Innholdsfortegnelse		3
Del 1 INTRODUKSJON		5
Del 2 SELSKAPET		17
	Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING		80
	Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP
VEDLEGG 2023		315
	Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven	316
	Vedlegg 2: Signeringer og ratinger	343
	Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse	345
	Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger	350
	Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger	354
	Vedlegg 6: Taksonomirapport	378
	Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer	379

VÅRE VIKTIGSTE TILTAK FOR Å REDUSERE KLIMAUTSLIPP FREM MOT 2025 OG 2030 I EGEN VIRKSOMHET

• Alle våre firmabiler og RedGos egeneide redningsbiler skal være elektriske.
• Kjøp av elektrisitet skal være fornybar, og kjøp av fjernvarme som ikke er fornybar skal klimakompenseres med klimakvoter.
• Sikre bruk av våre godt utbygde videokonferansefasiliteter ved alle lokasjoner, og med det redusere behovet for å reise.
• Minimere behovet for reiseaktivitet ved å tilrettelegge for gode muligheter for hjemmekontor.

VITENSKAPELIGE MÅL OM Å REDUSERE CO₂-UTSLIPP I VERDIKJEDEN FOR SKADEBEHANDLING (SCOPE 3)

Klimaavtrykk i verdikjeden for erstatningssaker fra våre leverandører, er beregnet til å være cirka 30 ganger større enn i vår egen virksomhet. Derfor arbeider vi strukturert med å identifisere hvilke tiltak som gir størst reduksjon i materialforbruk og utslipp av klimagasser. Vi utfordrer våre leverandører og samarbeidspartnere til å finne nye metoder for erstatning av skader til det beste for kunder, miljø og økonomi.

Vi har hatt vitenskapelige mål for utslippskutt i verdikjeden for skadebehandling i flere år, med 2019 som referanseår. Vi er allerede godt i gang med å kutte utslipp som er basert på en utslippsbane tilsvarende cirka syv prosent årlig.

Dette tilsvarer netto nullutslipp innen 2050 og understøtter 1,5 gradersmålet. Klimaregnskapet for skadebehandling er basert på estimert avfall og materialforbruk knyttet til frekvensskader for hovedproduktene motor og eiendom. For å beregne materialforbruk er det laget modeller basert på de vanligste skadene. Modellene benyttes til å konvertere materialforbruk per skade til CO2-ekvivalenter. Materialforbruket (kg/tonn) blir beregnet med en utslippsfaktor (konverteringsfaktor) og omregnes til en felles klimagassenhet (tCO2e). Vi har definert dette som en viktig oppstrømsaktivitet, og følger GHGprotokollens struktur for rapportering av kjøp av varer og tjenester, samt avfall.

Klimaregnskapet inngår i kvartalsvis rapportering til styret. Den viser utvikling i CO₂-utslipp og effekt av tiltakene målt opp mot de styrevedtatte målene. Dette har gitt nødvendig fokus på at det iverksettes tiltak som gir reduserte klimautslipp. Modellen som ligger til grunn i klimaregnskapet evalueres årlig for å sikre at de fortsatt gir beste estimat på materialforbruk ved skade.

Utslipp fra skadebehandlingen vår (kategori 1 og 5 i GHG-protokollen) utgjorde i 2023, 35 742 tonn CO2e (2022: 34 033 tonn CO2e). Vi har siden 2019 redusert utslippene med 19 prosent i absolutte utslippstall og 40 prosent i intensitet. De viktigste tiltakene for å nå målet om utslippskutt er å bidra til skadereduserende tiltak som påvirker antall frekvensskader, øke reparasjonsandelen, øke ombruk/gjenbruk av materialer og støtte sirkulærøkonomi.

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING
Del 4 VERDISKAPING
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG
Del 6 REGNSKAP
VEDLEGG 2023 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven Vedlegg 2: Signeringer og ratinger Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger Vedlegg 6: Taksonomirapport Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer	315 316 343 345 350 354 378 379

GMG – Estland GMG – Finland GMG – Norge Danmark Norge Sverige

Danmark Norge

SCOPE 3 SKADEBEHANDLING 3 124 438 1 012 3 192

GMG – Estland GMG – Finland GMG – Litauen GMG – Norge GMG – Sverige Norge Danmark Sverige Baltikum

Innholdsfortegnelse		3
Del 1 INTRODUKSJON
Del 2 SELSKAPET
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING
Del 4 VERDISKAPING
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG
Del 6 REGNSKAP
VEDLEGG 2023
	Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven	316
	Vedlegg 2: Signeringer og ratinger	343
	Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse	345
	Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger	350
	Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger	354
	Vedlegg 6: Taksonomirapport	378
	Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer	379

VÅRE VIKTIGSTE TILTAK FOR Å REDUSERE KLIMAUTSLIPP FREM MOT 2025 OG 2030 I SKADEBEHANDLING

Sentrale tiltak for å redusere utslipp fra vår skadebehandling omfatter særlig hovedproduktområdene motor og eiendom. Dette inkluderer å øke andelen reparasjoner og styrke fokuset på skadeforebyggende tiltak. Vi samarbeider med leverandører for å øke andelen ombrukte (likeverdige) deler, og identifisere nye reparasjonsmetoder, samt utvikle sirkulære forretningsmodeller.

Vi arbeider også med å forbedre kommunikasjonen med kundene slik at de forstår at ombruk ikke vil gå på bekostning av kvaliteten og sikkerheten ved reparasjon. Vi har etablert et pilotprosjekt der vi gir et utvalg kunder mulighet til å gi en bekreftelse på at de ønsker størst mulig bruk av likeverdige deler ved reparasjon av kjøretøy.

Vi stiller krav til våre leverandører og ser på ulike tiltak for å motivere verksteder sterkere til å anskaffe og benytte likeverdige deler. Det samme gjelder for det vi kaller «Smart Repair», altså reparasjonsmetoder som krever mindre inngrep og materialforbruk, for eksempel ved en lakkskade. For eiendom har vi data for hvilke typer skader som krever mest materialforbruk og hvilke materialer vi forbruker mest av. Med denne innsikten vet vi hvor fokuset bør ligge i vårt videre arbeid med å forebygge bygnings- og eiendomsskader, og videreutvikle reparasjonsmetoder slik at klimagassutslipp blir ytterligere redusert.

I 2024 vil vi blant annet etablere et pilotprosjekt for sirkulære skadeoppgjør for eiendom. Målet er å få mer erfaring og kunnskap om gjenbruk av materialer i utbedring av skader, og hva som skal til for å lykkes. Videre vil vi vektlegge reduksjon av klimautslipp enda tydeligere i nye rammeavtaler med leverandører.

SAMFUNNSUTVIKLINGEN VIL HJELPE OSS PÅ VEIEN

Størstedelen av klimagassutslippene i verden er knyttet til energibruk i ulike former. Energiomstillingen til mer fornybar og utslippsfri energi står derfor helt sentralt for å redusere utslipp og begrense oppvarmingen. Konverteringsfaktorene/utslippsfaktorene vi benytter i klimaregnskapet vårt forteller hvor mye fossil energi som blir brukt til å produsere ulike materialer vi benytter i reparasjoner. Det skjer en voldsom utvikling på dette området som vi på sikt vil kunne dra stor nytte av. Her er noen eksempler:

-

-

• Aluminiumsektoren har en viktig rolle i overgangen til et netto nullutslippssamfunn da den står for en stor andel av verdens CO₂-utslipp, og etterspørselen er forventet å øke. Sektoren jobber sammen med blant annet SBTi for å få sitt eget rammeverk for hvordan den kan kutte utslipp i tråd med Parisavtalen. Dersom vi får grønt aluminium i fremtiden, vil det kunne ha en direkte effekt på våre konverteringsfaktorer.

• Stålindustrien har etablert et rammeverk med en utslippsbane mot netto null i 2050. Dette gjelder også for mulige brukere av stål i bilindustrien. Grønt stål betyr at man får ned CO₂-utslippet ved produksjon, og at man resirkulerer avfall under produksjonsprosessen. Dette vil kunne ha en direkte effekt på våre konverteringsfaktorer.

• EU stiller krav om kun salg av nullutslippsbiler i 2035. Flere av de største bilprodusentene i verden har meldt inn mål til SBTi, og flere har fått målene sine godkjent. EUs batteriforordning viser en tydelig ambisjon om at det nye batteriregelverket skal legge rammer for en europeisk batterisatsing som skaper en sirkulær økonomi, nye arbeidsplasser og sikrer anstendige vilkår knyttet til utvinning av mineraler.

• Myndigheter kommer til å stille strengere krav til grønne bygg, og økte krav fra leietakere kommer til å drive frem energieffektivisering.

UTVIKLING I SELSKAPER I PORTEFØLJE MED SBTI-MÅL FREM MOT 2030

Innholdsfortegnelse		3
Del 1 INTRODUKSJON
Del 2 SELSKAPET
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING
Del 4 VERDISKAPING		80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG
Del 6 REGNSKAP
VEDLEGG 2023	Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven	315 316
	Vedlegg 2: Signeringer og ratinger	343
	Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse	345
	Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger	350
	Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger	354
	Vedlegg 6: Taksonomirapport	378
	Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer	379

AMBISJON OM NETTO NULLUTSLIPP INNEN 2050 FRA VÅRE INVESTERINGER (SCOPE 3)

Klimautslippene fra våre investeringsporteføljer er vårt største indirekte utslipp. Gjensidiges investeringer skal forvaltes i tråd med Parisavtalens mål om å begrense global temperaturstigning til godt under 2 °C, med et mål om 1,5 °C. Dette er operasjonalisert i styrende dokumenter gjennom et mål om å bidra til globale netto nullutslipp av klimagasser innen 2050. I 2022 ble det utviklet et rammeverk for hvordan vi skal måle tilstand og fremdrift i porteføljen. Fundamentet i dette rammeverket er forpliktelsen til Science Based Targets initiative (SBTi). Investeringer som ikke er dekket av Gjensidiges SBTi-mål følges opp gjennom indikatorer i vårt interne rammeverk for netto nullutslipp innen 2050.

VÅRE VIKTIGSTE TILTAK FOR Å REDUSERE KLIMAUTSLIPP FREM MOT 2050 I INVESTERINGSPORTEFØLJENE

Den største finansielle klimarisikoen for investeringsporteføljen antas å komme i over gangen til et lavutslippssamfunn der klimareguleringer, skjerpede utslippskrav, endret kostnadsbilde og endrede markedspreferanser kan påvirke verdien av investeringene. Gjensidige har brukt eksterne verktøy som Paris Agreement Capital Transition Assessment (PACTA) for scenarioanalyser og stresstesting, i tillegg til interne scenarioanalyser for å få en bedre forståelse av klimarisikoen i investeringsporteføljen.

Det har gjennom 2023 vært arbeidet med å konkretisere vitenskapelig baserte mål for utslipps kutt i investeringsporteføljen. En viktig del av vår strategi for å bidra til netto nullutslipp innen 2050 er å oppfordre de selskapene vi har investert i, så vel som eksterne forvaltere, til å forplikte seg til tilsvarende vitenskapelige mål.

Gjensidige vil fastsette et mål av typen Portfolio Coverage (porteføljedekning) til Science Based Targets initiative (SBTi). Dette er et mål der Gjensidige forplikter seg til å øke andelen selskaper i porteføljen som har satt seg vitenskapsbaserte mål fra dagens nivå til 100 prosent innen 2040 via en lineær bane. Forpliktelsen går over fem år til et nivå som bestemmes av den lineære banen. Det legges foreløpig opp til å vekte hvert selskaps bidrag til porteføljemålet etter hvor mye de utgjør av porteføljens finansierte utslipp. Vår andel av porteføljeselskapenes klimautslipp beregnes basert på våre eierandeler. Her inkluderes scope 1 og scope 2 for alle selskaper, i tillegg til scope 3 for enkelte sektorer slik som olje- og gass og kjøretøyprodusenter. Valget av vekting fører til at Gjensidiges innsats må rettes mot sektorer med store direkte klimagassutslipp slik som transport og industri, samt sektorer med store indirekte utslipp slik som olje- og gassutvinning. I første kvartal 2024 vil Gjensidige delta i SBTi sitt pilotprosjekt for utvikling og implementering av et oppdatert rammeverk med kriterier for vitenskapsbaserte mål i finansinstitusjoner.

SBTi-målet vil dekke store deler av porteføljen, men ikke investeringer som obligasjoner utstedt av stater, fylker og kommuner eller obligasjoner med fortrinnsrett. SBTi-målet vil heller ikke si noe om tilstanden i selskapene i porteføljen som ikke har et SBTi-mål. Disse investeringene dekkes derimot i vårt interne rammeverk for tilpasning til netto nullutslipp innen 2050. Dette rammeverket tar utgangspunkt i SBTi-tilpasningen, men bruker i tillegg et sett av indikatorer og forpliktelser til andre anerkjente initiativer for å vurdere tilstanden i delene av porteføljen som ikke dekkes av SBTimålet. Det interne rammeverket har en lineær målformulering slik som SBTi-målet har, der tilpasningen er satt til 100 prosent innen 2030.

I tillegg har vi etablert en styringskanal som viser hvor store avvik fra målsetningen som kan tillates. Ved brudd på styringskanalen skal det fremmes tiltak fortløpende for å sørge for at porteføljens tilpasning ikke avviker for mye fra utslippsbanen for 1,5 grader. Vi forventer at det interne rammeverket vil være en ledende indikator på tilpasningsgraden som omfattes av SBTi-rammeverket. Over tid forventer vi også at flere aktivaklasser vil inkluderes i SBTi-rammeverket, og inkluderes i mål som verifiseres av en tredjepart. Rammeverket er vedtatt av konsernstyret og inngår i styrings dokumentene for investeringsvirksomheten og konsernets risikoappetitt.

En tilpasningsgrad på 0 prosent tilsier at selskapet ikke gjør noe for å vri virksomheten bort fra historisk trend. En tilpasningsgrad på 100 prosent tilsier at selskapet følger en utslippsbane mot globale netto nullutslipp innen 2050. Hvert selskap vil møte ulike krav basert på hvilken sektor og region de opererer i. Utgangspunktet for tilpasningen til netto nullutslipp måles mot et utgangspunkt i porteføljens sammensetning per 31.12.2021. Denne ble målt til 50,1 prosent. Rundt denne tilpasningen er det opprettet en styringskanal på +/- 25 prosent. Den nedre delen av styringskanalen går mot 100 prosent innen 2032, mens den øvre delen av styringskanalen går mot 100 prosent innen 2028. Dette er ment å sikre en stabil tilpasning over tid.

Gjensidige investerer vesentlige midler i norske virksomheter som er bredt koblet opp mot petroleumsnæringen. Vi ser generelt at vår eksponering mot norsk næringsstruktur kan utgjøre en utfordring og stille oss overfor flere dilemmaer i årene frem mot 2050. Les mer om ansvarlige investeringer i kapittelet Ansvarlige investeringer .

Innholdsfortegnelse		3
Del 1 INTRODUKSJON		5
Del 2 SELSKAPET
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING
Del 4 VERDISKAPING
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG
Del 6 REGNSKAP
VEDLEGG 2023
	Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven	316
	Vedlegg 2: Signeringer og ratinger	343
	Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse	345
	Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger	350
	Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger	354
	Vedlegg 6: Taksonomirapport	378
	Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer	379

Taksonomirapport

Gjensidige's second report according to the Commission Delegated Regulation (EU) 2021/2178 (supplementing the EU taxonomy regulation), ANNEX X Template for KPIs of insurance and reinsurance undertakings.

Template: The underwriting KPI for non-life insurance and reinsurance undertakings.

"Premiums" in columns (2) and (3) are reported as gross premiums written or, as applicable, turnover relating to non-life insurance or reinsurance activity. The information in column (4) shall be reported in disclosures in the year 2024 and thereafter.

Non-life insurance and reinsurance can only be aligned with Regulation (EU) 2020/852 as activity that enables climate change adaptation. The information reported in column (5) is therefore the same for all insurance and reinsurance undertakings with non-life and/or reinsurance activities.

Vedlegg 6:

		SUBSTANTIAL CONTRIBUTION TO CLIMATE CHANGE ADAPTATION		DNSH (DO NO SIGNIFICANT HARM)
Economic activities (1)	pr ye Ab em ar so iu t lu m (2 te s, )	of p Pr ye re op m ar or iu t tio m (3 s, n )	of ye p Pr re ar op m t- or iu 1 ( tio m 4) s, n	m iti ga Cl tio ch im an n at (5 ge e )	re so W ur at m ce er ar s ( a in nd 6) e	ec on Ci om rc y ul (7 ar )	Po llu tio n (8 )	Bi ec od os ive ys te rs ity m s ( an 9) d	sa M fe in gu im ar (1 um ds 0)
	Currency: MNOK	%	%	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N	Y/N
A.1. Non-life insurance and reinsurance underwriting Taxonomy-aligned activities (environmentally sustainable)	9 118	24.61	20.8	Y					Y
A.1.1 Of which reinsured	9 118	24.61	20.8	Y					Y
A.1.2 Of which stemming from reinsurance activity
A.1.2.1 Of which reinsured (retrocession)
A.2 Non-life insurance and reinsurance underwriting Taxonomy-Eligible but not environmentally sustainable activities (not Taxonomy-aligned activities)	22 335	60.28	18.5
B. Non-life insurance and reinsurance underwriting Taxonomy-non-eligible activities	5 597	15.11	1.8
TOTAL (A.1 + A.2 + B)	37 051	100.00

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING
Del 4 VERDISKAPING
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG
Del 6 REGNSKAP
VEDLEGG 2023	315
Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven	316
Vedlegg 2: Signeringer og ratinger	343
Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse	345
Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger	350
Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger	354
Vedlegg 6: Taksonomirapport	378
Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer	379

Taksonomirapportering investeringer

Taksonomiomfattede eiendeler (eligible) knytter seg til økonomiske aktiviteter som dekkes av taksonomiens miljømål, og som har potensial til å bli definert som taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter. Taksonomiforenlige eiendeler (aligned) knytter seg til økonomiske aktiviteter som dekkes av taksonomiens miljømål. Finansinstitusjoners obligatoriske taksonomiopplysninger skal kun baseres på informasjon rapportert av foretak/utstedere. Vi har benyttet oss av rapporterte data innhentet av Bloomberg for dette formålet. For ikke-finansielle foretak har vi benyttet omsetningsbaserte nøkkeltall for økonomiske aktiviteter der ikke annet er spesifisert. Totale eiendeler inkluderer konsernets samlede kapital under forvaltning, inkludert kundemidler i innskuddspensjonsprodukter, men ikke eiendeler som er å betrakte som porteføljeforvaltningstjenester for andre finansielle institusjoner. Eksponering mot offentlige enheter (stater, sentralbanker, overnasjonale enheter, kommuner og fylkeskommuner) er holdt utenfor

både teller og nevner i beregningene. For å vurdere om selskap er under virkeområdet til direktivet for ikke-finansiell rapportering (NFRD) (artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/EU) har vi basert oss på lokasjon (EU, inkludert Norge) og om Bloomberg har innhentet rapporterte data. For å identifisere offentlige enheter og skille mellom finansielle og ikke-finansielle foretak har vi basert oss på en kombinasjon av CIC, NACE og annen sektorinformasjon på enhetsnivå. For en mindre andel av de taksonomiforenlige eiendelene (aligned) har vi ikke tilstrekkelig informasjon til å spesifisere hvilket av miljømålene investeringen oppfyller. På rapporteringstidspunktet var data for å skille mellom omstillings- og muliggjørende aktivitet ikke tilgjengelig. Det forventes vesentlig bedret rapporteringsgrunnlag over tid. Vi vurderer at vår eksponering mot kjernekraft og kraftproduksjon ved naturgass er så begrenset at det ikke er hensiktsmessig å rapportere dette etter Anneks XII i EUs Disclosures Delegated Act.

Vedlegg 7:

Innholdsfortegnelse		3
Del 1 INTRODUKSJON		5
Del 2 SELSKAPET		17
	Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING		80
	Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP		164
VEDLEGG 2023		315
	Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven	316
	Vedlegg 2: Signeringer og ratinger	343
	Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse	345
	Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger	350
	Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger	354
	Vedlegg 6: Taksonomirapport	378
	Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer	379

Det vektede gjennomsnittet av verdien av alle forsikrings- eller gjenforsikringsforetakets
investeringer som er rettet mot finansiering eller er forbundet med taksonomiomfattede (eligible) økonomiske aktiviteter, i forhold til verdien av de
samlede eiendelene som dekkes av KPI-en, med følgende vekter for investeringer i foretak:
Det vektede gjennomsnittet av verdien av
alle forsikrings- eller gjenforsikringsforetakets investeringer som er rettet mot finansiering eller er forbundet med taksonomiforenlige (aligned)
økonomiske aktiviteter, i forhold til verdien av de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en, med følgende vekter for investeringer i foretak:

	ANDEL AV TOTALE EIENDELERW/AKTIVA %			EKSPONERING (MILLIONER KRONER)
Det vektede gjennomsnittet av verdien av alle forsikrings- eller gjenforsikringsforetakets investeringer som er rettet mot finansiering eller	Omsetning:	4,2 %	Det vektede gjennomsnittet av verdien av alle forsikrings- eller gjenforsikringsforetakets investeringer som er rettet mot finansiering eller	Omsetning:	4 510,2
er forbundet med taksonomiomfattede (eligible) økonomiske aktiviteter, i forhold til verdien av de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en, med følgende vekter for investeringer i foretak:	Investeringsutgifter:	4,4 %	er forbundet med taksonomiomfattede (eligible) økonomiske aktiviteter, med følgende vekter for investeringer i foretak:	Investeringsutgifter:	4 631,7
Det vektede gjennomsnittet av verdien av alle forsikrings- eller gjenforsikringsforetakets investeringer som er rettet mot finansiering eller	Omsetning:	1,4 %	Det vektede gjennomsnittet av verdien av alle forsikrings- eller gjenforsikringsforetakets	Omsetning:	1 522,8
er forbundet med taksonomiforenlige (aligned) økonomiske aktiviteter, i forhold til verdien av de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en, med følgende vekter for investeringer i foretak:	Investeringsutgifter:	1,5 %	er forbundet med taksonomiforenlige (aligned) økonomiske aktiviteter, med følgende vekter for investeringer i foretak:	investeringer som er rettet mot finansiering eller Investeringsutgifter:	1 616,3
Prosentandel av eiendelene som dekkes av KPI-en, i forhold til forsikrings- eller gjenforsikringsforetakenes samlede investeringer (samlede eiendeler under forvaltning). Unntatt investeringer i offentlige enheter.	Dekningsgrad:	100,0 %	Pengeverdien av eiendelene som dekkes av KPI-en. Unntatt investeringer i offentlige enheter:	Dekning:	106 434,8
Andre tilleggsopplysninger: spesifikasjon av nevneren i KPI-en
Prosentandelen derivater i forhold til de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en.		1,1 %	Derivatenes verdi i pengebeløp:		1 178,7
Andelen eksponeringer mot finansielle og ikke finansielle foretak som ikke er omfattet av artikkel	Ikke-finansielle foretak:	16,2 %	Verdien av eksponeringer mot finansielle og ikke	Ikke-finansielle foretak:	17 268,5
19a og 29a i direktiv 2013/34/EU, i forhold til de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en:	Finansielle foretak:	33,2 %	finansielle foretak som ikke er omfattet av artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/EU:	Finansielle foretak:	35 382,0

Innholdsfortegnelse		3
Del 1 INTRODUKSJON		5
Del 2 SELSKAPET		17
	Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING		80
	Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP		164
VEDLEGG 2023		315
	Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven	316
	Vedlegg 2: Signeringer og ratinger	343
	Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse	345
	Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger	350
	Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger	354
	Vedlegg 6: Taksonomirapport	378
	Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer	379

	ANDEL AV TOTALE EIENDELERW/AKTIVA %			EKSPONERING (MILLIONER KRONER)
Andelen eksponeringer mot finansielle og ikke finansielle foretak fra land utenfor EU som ikke er	Ikke-finansielle foretak:	26,9 %	Verdien av eksponeringer mot finansielle og ikke finansielle foretak fra land utenfor EU som ikke er	Ikke-finansielle foretak:	28.593,4
omfattet av artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/ EU, i forhold til de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en:	Finansielle foretak:	10,4 %	omfattet av artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/ EU:	Finansielle foretak: Ikke-finansielle foretak: Finansielle foretak:	11.058,7
Andelen eksponeringer mot finansielle og ikke finansielle foretak som er omfattet av artikkel 19a	Ikke-finansielle foretak:	10,2 %	Verdien av eksponeringer mot finansielle og ikke		10.827,2
og 29a i direktiv 2013/34/EU, i forhold til de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en:	Finansielle foretak:	0,8 %	finansielle foretak som er omfattet av artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/EU:		830,2
Andelen eksponeringer mot andre motparter i forhold til de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en:		1,2 %	Verdien av eksponeringer mot andre motparter:		1 296,2
Andel av forsikrings- eller gjenforsikringsforetakets investeringer utenom investeringer som er knyttet til livsforsikringsavtaler der investeringsrisikoen bæres av forsikringstakerne, som er rettet mot finansiering eller er forbundet med taksonomiforenlige (aligned) økonomiske aktiviteter		0,9 %	Verdien av forsikrings- eller gjenforsikringsforetakets investeringer utenom investeringer som er knyttet til livsforsikringsavtaler der investeringsrisikoen bæres av forsikringstakerne, som er rettet mot finansiering eller er forbundet med taksonomiforenlige (aligned) økonomiske aktiviteter		944,3
Verdien av alle investeringer som finansierer økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien, i forhold til verdien av de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en:		95,8 %	Verdien av alle investeringer som finansierer økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien:		101 924,5
Verdien av alle investeringer som finansierer økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien (eligible), men som ikke er taksonomiforenlige (aligned), i forhold til verdien av de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en:		2,8 %	Verdien av alle investeringer som finansierer økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlige:		2.987,4

Innholdsfortegnelse	3
Del 1 INTRODUKSJON	5
Del 2 SELSKAPET	17
Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING	80
Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP	164
VEDLEGG 2023 Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven Vedlegg 2: Signeringer og ratinger Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger Vedlegg 6: Taksonomirapport Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer	315 316 343 345 350 354 378 379

ANDEL AV TOTALE EIENDELERW/AKTIVA % EKSPONERING (MILLIONER KRONER)

Andre tilleggsopplysninger: spesifikasjon av telleren i KPI-en
Andelen eksponeringer mot finansielle og ikke finansielle foretak som ikke er omfattet av artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/EU, i forhold til de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en:
Andel av forsikrings- eller gjenforsikringsforetakets investeringer utenom investeringer som er knyttet til livsforsikringsavtaler der investeringsrisikoen bæres
av forsikringstakerne, som er rettet mot finansiering eller er forbundet med taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter:
Andelen taksonomiforenlige (aligned) eksponeringer mot andre motparter i forhold til de samlede

Ikke-finansielle foretak:			Ikke-finansielle foretak:
Omsetning:	1,3 %		Omsetning:	1.428,3
Investeringsutgifter:	1,3 %	Verdien av taksonomiforenlige eksponeringer mot finansielle og ikke-finansielle foretak som er omfattet av artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/EU:	Investeringsutgifter:	1.348,5
Finansielle foretak:			Finansielle foretak:
Omsetning:	0,1 %		Omsetning:	94,5
Investeringsutgifter:	0,3 %		Investeringsutgifter:	267,8
Omsetning:	0,9 %	Verdien av forsikrings- eller gjenforsikringsforetakets investeringer utenom investeringer som er knyttet til livsforsikringsavtaler der investeringsrisikoen bæres av forsikringstakerne, som er rettet mot finansiering eller er forbundet med taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter:	Omsetning:	944,3
Investeringsutgifter:	0,8 %		Investeringsutgifter:	824,7
Omsetning:	0,0 %	Verdien av taksonomiforenlige (aligned) eksponeringer mot andre motparter i forhold til de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en:	Omsetning:	0,0
Investeringsutgifter:	0,0 %		Investeringsutgifter:	0,0

eiendelene som dekkes av KPI-en:

$$\mathfrak{g}$$

Innholdsfortegnelse		3
Del 1 INTRODUKSJON		5
Del 2 SELSKAPET		17
	Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING		80
	Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP		164
VEDLEGG 2023		315
	Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven	316
	Vedlegg 2: Signeringer og ratinger	343
	Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse	345
	Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger	350
	Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger	354
	Vedlegg 6: Taksonomirapport	378
	Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer	379

Spesifikasjon av telleren i KPI-en etter miljømål

Taksonomiforenlige aktiviteter – forutsatt at aktivitetene vurderes til ikke å være til betydelig skade (DNSH), og de sosiale garantiene vurderes som positive:

	TOTAL	OMSTILLINGSAKTIVITETER	MULIGGJØRENDE AKTIVITETER
Omsetning:	1,0 %	-	-
Investeringsutgifter:	1,3 %	-	-
Omsetning:	0,0 %	-	-
Investeringsutgifter:	0,0 %	-	-
Omsetning:	IA	IA	IA
Investeringsutgifter:	IA	IA	IA
Omsetning:	IA	IA	IA
Investeringsutgifter:	IA	IA	IA
Omsetning:	IA	IA	IA
Investeringsutgifter:	IA	IA	IA
Omsetning:	IA	IA	IA
Investeringsutgifter:	IA	IA	IA

(1) Begrensning av klimaendringer
(2) Tilpasning til klimaendringer
(3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser
(4) Omstilling til en sirkulær økonomi
(5) Forebygging og begrensning av forurensning
(6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer

$$e^{-

θ}$$

Innholdsfortegnelse		3
Del 1 INTRODUKSJON		5
Del 2 SELSKAPET		17
	Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING	53
Del 4 VERDISKAPING		80
	Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
Del 6 REGNSKAP		164
VEDLEGG 2023		315
	Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven	316
	Vedlegg 2: Signeringer og ratinger	343
	Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse	345
	Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger	350
	Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger	354
	Vedlegg 6: Taksonomirapport	378
	Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer	379

Rapport i henhold til Annex XII – aktiviteter knyttet til kjernekraft og fossil gass

RAD	KJERNEKRAFTRELATERTE AKTIVITETER
1.	Virksomheten utfører, finansierer eller er eksponert mot forskning, utvikling, demonstrasjon og utplassering av innovative anlegg for elektrisitetsproduksjon som produserer energi fra kjernekraftsprosesser med minimalt avfall fra forbrenningssyklusen.
2.	Virksomheten utfører, finansierer eller er eksponert mot bygging og sikker drift av nye anlegg for kjernekraft som produserer elektrisitet eller prosessvarme, herunder knyttet til fjernvarme eller industrielle prosesser slik som hydrogenproduksjon, i tillegg til sikkerhetsmessige oppgraderinger som benytter beste tilgjengelige teknologier.
3.	Virksomheten utfører, finansierer eller er eksponert mot sikker drift av eksisterende anlegg for kjernekraft som produserer elektrisitet eller prosessvarme, herunder knyttet til fjernvarme eller industrielle prosesser slik som hydrogenproduksjon fra kjernekraft, i tillegg til relaterte sikkerhetsoppgraderinger.
	AKTIVITETER RELATERT TIL FOSSIL GASS
4.	Virksomheten utfører, finansierer eller er eksponert mot bygging eller drift av anlegg for elektrisitetsproduksjon som produserer elektrisitet fra fossile gassholdige brensler.
5.	Virksomheten utfører, finansierer eller er eksponert mot bygging, oppgradering og drift av anlegg for kombinert varme/kjøling og kraftproduksjon basert på fossile gassholdige brensler.
6.	Virksomheten utfører, finansierer eller er eksponert mot bygging, oppgradering og drift av anlegg som produserer varme/kjøling basert på fossile gassholdige brensler.

NEI
NEI
NEI
NEI
NEI
NEI

	Innholdsfortegnelse		3
	Del 1 INTRODUKSJON		5
	Del 2 SELSKAPET		17
	Del 3 VIRKSOMHETSSTYRING
	Del 4 VERDISKAPING		80
		Del 5 RESULTATGJENNOMGANG	146
	Del 6 REGNSKAP		164
	VEDLEGG 2023		315
		Vedlegg 1: GRI index og referanser til regnskapsloven	316
		Vedlegg 2: Signeringer og ratinger	343
		Vedlegg 3: Likestillingsredegjørelse	345
		Vedlegg 4: Redegjørelse for våre aktsomhetsvurderinger	350
		Vedlegg 5: Klima- og naturrelaterte finansielle vurderinger	354
		Vedlegg 6: Taksonomirapport	378
		Vedlegg 7: Taksonomirapportering investeringer	379

Gjensidige Forsikring konsern Schweigaardsgate 21, 0191 Oslo, Postboks 700, Sentrum, 0106 Oslo Telefon + 47 915 03100