AI Terminal
Austevoll Seafood ASA
Quarterly Report • Feb 28, 2024
3546_rns_2024-02-28_3ae6d52a-ca22-4244-9c88-f8ae6c041220.pdf
Quarterly Report
Open in ViewerOpens in native device viewer
FINANSIELL RAPPORT
Fjerde kvartal og foreløpig regnskap for år 2023
Austevoll Seafood ASA
Alfabygget N-5392 Storebø NORWAY
www.auss.no
Innhold
- •s. 4 Nøkkeltall for kvartalet
- •s. 5 Austevoll Seafood ASA
- •s. 6 Resultat fjerde kvartal 2023
- •s. 7 Operasjonell gjennomgang av virksomhetsområdene for fjerde kvartal
- •s. 13 Felleskontrollert virksomhet
- •s. 13 Konsernets kontantstrøm i fjerde kvartal 2023
- •s. 14 Finansielle forhold for regnskapsåret 2023
- •s. 14 Kontantstrøm gjennom 2023
- •s. 15 Balanse per 31.12.2023
- •s. 15 Andre forhold
- •s. 17 Aksjonærinformasjon
- •s. 17 Austevoll Seafood ASA sine fokusområder innen bærekraft
- •s. 18 Marked og utsiktene fremover
- •s. 22 Income statement
- •s. 22 Condensed statement of comprehensive income
- •s. 23 Statement of financial position
- •s. 24 Condensed statement of changes in equity
- •s. 24 Cash flow statement
- •s. 25 Note 1 Anvendte regnskapsprinsipper
- •s. 25 Note 2 Transaksjoner med nærstående parter
- •s. 25 Note 3 Biologiske eiendeler
- •s. 28 Note 4 Virksomhetsområdene
- •s. 29 Note 5 Tilknyttede selskap
- •s. 29 Note 6 Oversikt over 20 største aksjonærer
- •s. 30 Note 7 Alternative resultatmål
- •s. 32 Note 8 Bruksretteiendeler
•
•s. 33 Note 9 Skattekostnad, inkl. ny grunnrenteskatt på havbruk (i sjø) fra 01.01.2023
FINANSIELL RAPPORT 4. KVARTAL OG FORELØPIG REGNSKAP FOR ÅR 2023
- Slaktevolumet, laks og ørret, i fjerde kvartal 2023 ble 11% lavere enn i samme kvartal i 2022
- » Forekomsten av perlesnormanet har medført forsert slakting og tap av fisk i region Vest
- » Forsert slakting medfører lavere snittvekter og høyere kostnader
- » Prisoppnåelsen er sterkt påvirket av forsert slakting
- Andre fiskerisesong i Peru åpnet 26. oktober, kvoten for sesongen ble satt til 1.682.000 tonn, for tilsvarende sesong i 2022 var kvoten 2.283.000 tonn
- » Fiskeriet ble stoppet 12. januar 2024. Aktørene hadde ved det tidspunktet fisket 76% av totalkvoten. For tilsvarende sesong i 2022 var 84% fisket innen sesongslutt i januar 2023
- » Selskapets resultat i 2023 er sterkt negativt preget av værfenomenet El Niño
- God aktivitet innenfor pelagisk fiskeri og industri i Nord Atlanteren i kvartalet
- Regjeringens forslag om grunnrenteskatt, «skattekile» på 25% på havbruk, ble vedtatt av Stortinget 31. mai 2023
- » Betydelig implementerings-effekt på skattekostnaden i 2023
- Konsernet er solid, godt finansiert, og driften viser en tilfredsstillende kontantstrøm
Styret vil foreslå til generalforsamlingen at det utdeles et utbytte på NOK 4,50 per aksje.
| Alle tall i MNOK | Note | Q4 2023 | Q4 2022 | 2023 | 2022 |
|---|---|---|---|---|---|
| Driftsinntekter og andre inntekter | 8 754 | 7 639 | 33 774 | 31 150 | |
| Operasjonell EBITDA | 7 | 1 190 | 1 092 | 5 269 | 6 061 |
| Operasjonell EBIT | 7 | 804 | 794 | 3 626 | 4 845 |
| Resultat før skatt og verdijust.biologiske eiendeler | 572 | 727 | 2 762 | 4 226 | |
| Beregnet selskapsskatt | -165 | -66 | -590 | -1 142 | |
| Beregnet grunnrenteskatt | 112 | - | -1 912 | - | |
| Resultat etter skatt | 767 | 405 | 344 | 4 285 | |
| EPS adj. (NOK) | * | 1,6 | 1,8 | 1,3 | 9,9 |
| Sum eiendeler | 52 825 | 48 062 | |||
| Netto rentebærende gjeld | 6 715 | 5 140 | |||
| Egenkapitalandel | 51% | 59% | |||
| Operasjonell EBITDA inkl. 50% of Pelagia | 1 410 | 1 416 | 6 129 | 6 907 | |
| Operasjonell EBITDA Havbruk og hvitfisk | 1 180 | 1 163 | 4 831 | 4 797 | |
| Operasjonell EBITDA Pelagisk inkl. 50% av Pelagia | 230 | 253 | 1 298 | 2 109 |
NØKKELTALL FOR KVARTALET
* Før verdijustering knyttet til biologiske eiendeler
AUSTEVOLL SEAFOOD ASA
Austevoll Seafood ASA (AUSS) har, siden etableringen i 1981, utviklet seg til å være en aktiv og langsiktig eier av globalt ledende porteføljeselskaper innen havbruk, fiskeri, foredling, salg og distribusjon. Dette gjenspeiles også i selskapets visjon:
« Engasjert eier av verdens ledende sjømatselskaper »
Selskapets verdier «fremtidsrettet», «ansvarlig», «kunnskapsbasert», og «kvalitet» skal ligge til grunn for selskapets utøvelse av sitt eierskap og gjenspeiles i aktivitetene til selskapets porteføljeselskaper.
FINANSIELL GJENNOMGANG
RESULTAT FJERDE KVARTAL 2023
Konsernet hadde driftsinntekter på MNOK 8.754 i kvartalet, mot MNOK 7.639 i fjerde kvartal 2022, dette tilsvarer en økning på 15 %. Økningen i omsetning kommer i all hovedsak fra Lerøy Seafood Group (LSG). Omsetningen fra de øvrige selskapene i konsernet er på nivå med samme kvartal i 2022.
Operasjonell EBIT i kvartalet ble MNOK 804, dette er på nivå med oppnådd EBIT, MNOK 794, i fjerde kvartal i 2022.
Operasjonell EBIT-margin i fjerde kvartal var 9 % sammenlignet med en operasjonell EBIT-margin på 10 % i fjerde kvartal i 2022.
Norskott Havbruk AS (Scottish Sea Farms) og Pelagia Holding AS er de to største felleskontrollerte selskapene. Pelagia opprettholder sin gode utvikling gjennom god drift, skalafordeler, synergier gjennom verdikjeden og gode markedsforhold. Norskott Havbruk (Scottish Sea Farms) har, som tidligere rapportert, hatt et svært utfordrende 2023. Resultatet i 2023 er kritisk dårlig, ikke bare sammenlignet med historiske prestasjoner, men også målt mot selskapets forventninger til fremtidige resultat. Det er derfor gledelig at fjerde kvartal viser en operasjonell forbedring sammenlignet med tidligere kvartal i 2023. Det forventes, per i dag, en vesentlig forbedring i operasjonelle prestasjoner allerede i løpet av 2024. Inntekt fra tilknyttet virksomhet før verdijustering knyttet til biologiske eiendeler utgjorde i kvartalet MNOK 111 (Q4 2022 MNOK 140). Tilsvarende inntekt inkludert verdijustering av biologiske eiendeler utgjorde i kvartalet MNOK 109 (Q4 2022 MNOK 94). Felleskontrollerte og tilknyttede selskaper i konsernet har over tid levert gode resultater, er betydelige aktører i sine segmenter og representerer store verdier for Austevoll Seafood ASA. Det vises til note 5 for ytterligere informasjon om tilknyttet virksomhet.
Driftsresultat etter verdijustering av biologiske eiendeler og inntekt fra felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskaper utgjør i kvartalet MNOK 937 (Q4 2022 MNOK 515). Verdijustering knyttet til biologiske eiendeler er positiv og utgjorde MNOK 250, en betydelig økning fra samme kvartal i 2022 da biomassejusteringen utgjorde MNOK -210.
Konsernets netto rentekostnader utgjorde i fjerde kvartal MNOK -91 (Q4 2022 MNOK -81). Netto andre finanskostnader utgjorde i kvartalet MNOK -26. Tilsvarende i samme kvartal i 2022 utgjorde netto andre finanskostnader MNOK 37.
Resultat før skatt i kvartalet ble MNOK 820 (Q4 2022 MNOK 471).
Stortinget vedtok 31. mai 2023 å innføre en såkalt grunnrenteskatt på 25% på inntjening fra produksjon av laks og ørret i sjø. Loven ble vedtatt med tilbakevirkende kraft med virkning fra 1. januar 2023. Grunnrenteskatten kommer i tillegg til ordinær skatt på 22%, slik at samlet skattesats, for den berørte aktiviteten/skattekilens virkeområde, blir på 47%. Grunnrenteskattekostnaden i 2023 består av implementeringseffekt (engangseffekt) og en grunnrenteskatt for perioden. Implementeringseffekten ble innregnet med NOK 1,8 milliarder i andre kvartal 2023, samme kvartal som loven ble vedtatt. Den øvrige delen av periodens grunnrenteskatt ble innregnet i tredje kvartal, første tidspunkt et tilstrekkelig pålitelig estimat forelå. Beste estimat, per utgangen av 2023, for den såkalte grunnrenteskatten, inkludert implementeringseffekt, er NOK 1,9 milliarder. I tillegg kommer ordinær selskapsskatt på den grunnrenteskattepliktige aktiviteten med NOK 178 millioner, samt betalt produksjonsavgift på NOK 129 millioner. I sum for året 2023 utgjør skatt og produksjonsavgift på den grunnrenteskattepliktige aktiviteten NOK 2,2 milliarder.
OPERASJONELL GJENNOMGANG AV VIRKSOMHETSOMRÅDENE FOR FJERDE KVARTAL
Konsernets rapportering er delt inn i virksomhetsområdene; Lerøy Seafood Group ASA (Europa), Austral Group S.A.A. (Peru), FoodCorp Chile S.A. (Chile), Br. Birkeland AS (Norge), Br. Birkeland Farming AS (Norge) og det felleskontrollerte selskapet Pelagia Holding AS (Europa).
Lerøy Seafood Group ASA (LSG)
LSG sin virksomhet består av havbruk, villfangst (Lerøy Havfisk og LNWS), VAP og Salg og distribusjon. LSG sin havbruksvirksomhet består av tre havbruksregioner i Norge: Lerøy Aurora lokalisert i Troms og Finnmark, Lerøy Midt lokalisert på Nordmøre og i Trøndelag og Lerøy Sjøtroll lokalisert på Vestlandet.
NØKKELTALL (LSG):
| (MNOK) | Q4 2023 | Q4 2022 | 2023 | 2022 |
|---|---|---|---|---|
| Revenue and other income | 8 246 | 7 112 | 30 906 | 26 652 |
| Operational EBITDA | 1 180 | 1 163 | 4 831 | 4 797 |
| Operational EBIT | 765 | 822 | 3 335 | 3 471 |
| Operational EBIT margin | 9% | 12% | 11% | 13% |
| Total assets | 41 300 | 37 062 | ||
| Slaugthered volume (GWT) | 47 483 | 53 310 | 159 620 | 174 629 |
| EBIT*/kg ex. wildcatch (NOK) | 16,4 | 15,6 | 19,2 | 17,9 |
| Havfisk catch volume (MT) | 12 481 | 13 099 | 75 893 | 71 726 |
| EBIT* wildcatch (MNOK) | -13 | -9 | 278 | 348 |
* Operational EBIT
Sesongmønsteret i slaktevolum av laks og ørret i Norge har blitt enda tydeligere siste år. Et vesentlig større slaktevolum laks i andre halvår, gir vesentlig lavere priser i andre halvår enn i første halvår. Dette gir seg utslag i et høyt slaktet volum, på en lavere pris. For nedstrøms virksomhetene gir lavere råvarepriser og økt volum en høyere inntjening.
LSG oppnådde i fjerde kvartal 2023 inntekter på MNOK 8.246 (Q4 2022 MNOK 7.112), en operasjonell EBITDA på MNOK 1.180 (Q4 2022 MNOK 1.163). Operasjonell EBIT ble MNOK 765 i kvartalet, en nedgang fra MNOK 822 i fjerde kvartal 2022. Dette gav en operasjonell EBIT margin på 9 %, en nedgang fra 12 % i samme kvartal 2022.
LSG slaktet 47.483 tonn sløyd vekt laks og ørret i kvartalet, en reduksjon på 11 % sammenlignet med tilsvarende kvartal i 2022. Slaktevolumet i kvartalet ble påvirket av forekomsten av perlesnormanet som medførte at Lerøy Sjøtroll slaktet ut noen lokaliteter tidligere og på lavere vekter enn planlagt. Som følge av dette endte slaktevolumet i Norge på 159.620 tonn. Dette ble høyere enn tidligere guidet grunnet forsert utslakting som omtalt, og stående biomasse ved inngangen til 2024 er derfor noe lavere.
Det er en rekke faktorer som påvirker konsernets prisoppnåelse sammenlignet med spotprisen for hel laks, eksempelvis kontraktsandel, størrelser, kvalitet og slaktetidspunkt. Kontraktene inngås lenge før slaktetidspunkt, og vil derfor reflektere markedsforhold som var rådende på salgstidspunktet. Målt i norske kroner fortsatte etterspørselen etter norsk laks å øke i 2023 men veksttakten har blitt gradvis svakere gjennom året. For året 2023 var norsk eksportert volum av laks 3 % lavere, eksportprisene om lag 19 % høyere, og verdien av eksportert laks 15 % høyere målt i NOK, enn i 2022. Til sammenligning er verdiøkningen av norsk lakseeksport målt i euro kun 2 %, og dette synliggjør hvordan eksportprisen i kvartalet fremfor alt er påvirket av en svekket norsk krone. Denne svekkete norske krone påvirker også kostnadsbilde.
Spotprisen for laks i fjerde kvartal 2023 (NOK 80,9/kg) marginalt opp målt i euro, men har økt NOK 9/kg målt i norske kroner sammenlignet med fjerde kvartal i 2022 (NOK 72,1/kg). Sammenlignet med spotprisen i andre kvartal 2023 (NOK 104,8/kg) er spotprisene i fjerde kvartal NOK 24/kg lavere og viser med all tydelighet den sterke sesongen i prisene som driver prisoppnåelse og marginer innenfor havbruk.
I fjerde kvartal 2023 var konsernets kontraktsandel på 22 %. I Lerøy Sjøtroll var 45 % av slaktevolumet i kvartalet ørret, og oppnådd pris for hel ørret var NOK 3,- lavere enn oppnådd pris for hel laks.
I tråd med utviklingen nasjonalt og globalt, gjør økte kostnader i, nær sagt, alle innsatsfaktorer seg sterkt gjeldende i konsernets kostnader og medfører at uttakskostnaden i fjerde kvartal 2023 er vesentlig høyere enn i tilsvarende kvartal i 2022. Kostnadsveksten er betydelig påvirket av en svekket norsk krone. Den viktigste driver i dette er høyere fôrkost som alene utgjør en kostnadsøkning på NOK 6 per slaktet kilo.
Den biologiske utviklingen i Lerøy Aurora har gjennom 2023 vært tilfredsstillende, men i fjerde kvartal ble produksjonen påvirket av perlesnormaneter og med det tap av noen fôringsdager og derigjennom tilvekst. Som følge av dette er biomassen per utgangen av året noe lavere enn planlagt, og vil gi et lavt slaktet volum i første kvartal 2024. For 2024 forventes per i dag et slaktevolum på om lag 47.000 GWT. Med bakgrunn i et lavere forventet slaktevolum i første kvartal 2024, forventes kostnadene å bli noe høyere enn i fjerde kvartal 2023. For året 2024 forventes per i dag et kostnadsnivå som er på nivå med 2023.
I Lerøy Midt har den biologiske utvikling i 2023 vært bedre enn i 2022, og tilveksten gjennom året har vært god. Lerøy Midt går inn i 2024 med vesentlig høyere stående biomasse enn hva som var tilfellet ved inngangen til 2023. For 2024 forventes per i dag et slaktevolum på om lag 70.000 GWT. Kostnader i første kvartal 2024 forventes å bli noe høyere enn i fjerde kvartal 2023. Per i dag forventes et kostnadsnivå for 2024 som er noe høyere enn i 2023.
Lerøy Sjøtroll har hatt en utfordrende biologisk utvikling i 2023. Situasjonen ble brått kritisk forverret som følge av perlesnormaneter i fjerde kvartal 2023. Som følge av forekomsten av perlesnormanetene måtte flere lokaliteter slaktes ut tidligere enn planlagt, noe som medfører lavere snitt-vekter. Dette gir lavere stående biomasse ved inngangen til 2024 og vil påvirke slakteprofilen i 2024. Etter et svært utfordrende 2023, er det i starten av 2024 gledelig å se en vesentlig forbedring i utvikling. Det er iverksatt en rekke tiltak i alle deler av verdikjeden, dette forventes gradvis å gi effekt, der potensialet i produksjon er vesentlig større enn de 55.000 GWT som ble slaktet i 2023. Driftsåret 2024 forventes per i dag å gi et slaktevolum i størrelsesorden 58.000 tonn, med potensiale for ytterligere vekst. Med bakgrunn i selskapets forventning til slaktevolum i første kvartal 2024 vil kostnadene fortsatt være unormalt høye i første kvartal 2024. For året 2024 forventes per i dag et kostnadsnivå som er lavere enn i 2023.
LSG driver fangst av hvitfisk gjennom det heleide datterselskapet Lerøy Havfisk. Lerøy Havfisk har konsesjonsrettigheter til å fiske i overkant av 10 % av de samlede norske torskekvotene nord for 62˚ breddegrad, noe som tilsvarer om lag 30 % av totalkvoten for trålflåten. Lerøy Havfisk eier også flere foredlingsanlegg som i hovedsak leies ut til søsterselskapet Lerøy Norway Seafoods (LNWS) på langsiktige kontrakter. Gjennom Lerøy Havfisk sine trålkonsesjoner er det knyttet aktivitetsplikt til disse anleggene.
Lerøy Havfisk har hatt ti trålere i drift i fjerde kvartal 2023. Fangstvolumet i fjerde kvartal 2023 ble 12.481 tonn, mot tilsvarende 13.099 tonn i tilsvarende kvartal i 2022. I fjerde kvartal 2023 er fangstvolum av høy-verdi arten torsk redusert som følge av lavere kvote, mens fangst av andre arter til dels er økt. Dette samme er bildet for året 2023, der fangstvolum av torsk er vesentlig redusert, mens fangstene av lavere verdi arter som uer og sei er økt.
Etter en lengre periode med kraftig prisøkning på de fleste fiskeslag, har det i fjerde kvartal vært en reduksjon i prisene for de viktigste fiskeslagene inkludert reker. Gjennomsnittsprisen for all fangst i fjerde kvartal var 11 % lavere enn tilsvarende periode i 2022. Reduksjonen er påvirket av fangstsammensetning, men skyldes i hovedsak betydelig prisnedgang på hyse og sei og noe prisnedgang på torsk. Etterspørselen etter de fleste fiskeslag har i kvartalet vært redusert, mulig på grunn av økte renter og redusert kjøpekraft i viktige markeder i Europa. Etterspørselen har imidlertid tatt seg opp ved slutten av kvartalet, som hadde en positiv effekt på lagersituasjonen ved utgangen av året.
Antall driftsdøgn i fjerde kvartal 2023 var 658 mot 717 i samme kvartal i fjor, og fangstvolum per driftsdøgn var i samme periode 4 % høyere. Endret fangstsammensetning samt reduserte priser på de fleste fiskeslag medførte at fangstverdi per driftsdøgn ble 8 prosent lavere enn tilsvarende periode i 2022.
Det totale bunkersforbruket per døgn er på samme nivå som i fjor, men med færre driftsdøgn er totalt bunkersforbruk noe lavere enn i fjor, og bunkerskostnaden i kvartalet er MNOK 5 lavere enn tilsvarende kvartal i fjor.
LNWS' primære forretningsområde er prosessering av villfanget hvitfisk. Selskapet disponerer i alt 12 foredlingsanlegg og kjøpestasjoner i Norge, hvorav fem anlegg er leid fra Lerøy Havfisk. Det er gjort betydelige investeringer senere år i både effektivisering av drift, samt å øke produktspekteret. Dette arbeidet gir gradvis resultater, men torsk er fortsatt den klart viktigste arten for LNWS, og en reduksjon i kvotene er utfordrende.
Samlet inntjening i Lerøy Havfisk/LNWS var MNOK -13 i fjerde kvartal 2023, og på nivå med MNOK -9 i inntjening i samme periode i 2022.
EUs konkurransemyndigheter ("Kommisjonen") innledet 19. februar 2019 undersøkelser knyttet til mistanke om konkurransebegrensende samarbeid i laksemarkedet. Kommisjonen kunngjorde 25. januar 2024 at den har sendt forhåndsvarsel til flere norske lakseeksportører. Varselet gir uttrykk for Kommisjonens foreløpige vurdering om at eksportørene i noen tilfeller kan ha utvekslet kommersielt sensitiv informasjon i forbindelse med salg av hel norsk oppdrettslaks i spotmarkedet til EU i perioden 2011 til 2019. Lerøy Seafood Group er blant selskapene som har mottatt forhåndsvarselet.
Lerøy Seafood Group vil bestemt avvise Kommisjonens anklager. Forhåndsvarselet er ikke et endelig vedtak, og er utstedt som et ledd i det ordinære saksforløpet i en undersøkelsessak. Kommisjonens varsel gir kun uttrykk for en foreløpig vurdering. Selskapet har rett til å imøtegå varselet, og vil etter en nøye gjennomgang gi sine merknader til Kommisjonen. Selskapet har bistått Kommisjonen gjennom hele prosessen, og vil fortsette å samarbeide for å legge til rette for Kommisjonens videre arbeid. Det er vanlig at slike saker pågår i flere år. Det er derfor for tidlig å si om saken vil medføre sanksjoner eller andre negative konsekvenser for konsernet, eller når saken vil få sin endelige konklusjon.
I februar 2024 tok en gruppe britiske dagligvarekjeder ut søksmål med krav om erstatning i Storbritannia mot flere norskeide havbruksselskaper, herunder også selskap i Lerøy Seafood Group-konsernet. Konsernet vil bestemt avvise saksøkernes krav og er av den oppfatning av slike søksmål fra kunder er grunnløse. I Europa vil denne type søksmål først og fremst være relevante dersom Kommisjonen skulle fatte vedtak i sin pågående sak og vedtaket bli stående. Konsernet oppfatter at søksmålet i Storbritannia er tatt ut på dette stadiet for å avbryte mulig foreldelse av eventuelle krav etter visse regler.
For øvrig vises det til LSG sin rapport og presentasjon for fjerde kvartal 2023.
Austral Group S.A.A. (Peru)
Austral Group S.A.A. (Austral) har en integrert verdikjede som omfatter fiskeri, produksjon av fiskemel og -olje samt produkter til direkte konsum. Austral har fiskerirettigheter som tilsvarer i underkant av 7 % av totalkvoten i fiskeriet etter anchoveta i senter/nord av Peru, og i underkant av 4% av kvoten i sør. I tillegg har selskapet fiskerirettigheter etter hestmakrell og makrell. Anchoveta benyttes til produksjon av fiskemel og -olje, mens hestmakrell/ makrell benyttes til konsumproduksjon. I tillegg til råstoff fra egen fangst kjøper selskapet råstoff (anchoveta) fra kystflåten som inngår i selskapets produksjon av fiskemel og -olje. Selskapets produksjon av fiskemel og -olje foregår i fire fabrikker, henholdsvis i Coishco, Chancay, Pisco og Ilo. Selskapets konsumproduksjon skjer fra to fabrikker som er samlokalisert med fiskemel og -oljefabrikkene i Coishco og Pisco.
Hovedsesongene for anchoveta-fiskeriet i senter/nord foregår i perioden april til juli (første sesong) og november til januar (andre sesong). Selskapets resultat for 2023 ble sterkt preget av det faktum at det ikke ble fiskeri i første sesong 2023, grunnet værfenomenet «El-Niño».
| NØKKELTALL (PERU): | ||||
|---|---|---|---|---|
| (MNOK) | Q4 2023 | Q4 2022 | 2023 | 2022 |
| Revenue and other income | 161 | 150 | 1 000 | 2 563 |
| Operational EBITDA | 0 | -83 | -183 | 663 |
| Operational EBIT | -44 | -134 | -418 | 466 |
| Operational EBIT margin | 18% | |||
| Total assets | 3 109 | 2 845 | ||
| Raw material (MT) | 95 400 | 103 155 | 184 100 | 423 800 |
| Sales volumes: | ||||
| Fishmeal (MT) | 6 000 | 6 686 | 36 800 | 114 400 |
| Fish oil (MT) | - | - | 1 200 | 12 950 |
| Frozen/fresh JM/M(MT) | 1 000 | - | 22 500 | 12 300 |
Andre fiskerisesong startet opp 26. oktober og totalkvoten ble satt til 1.682.000 tonn. I tilsvarende sesong i 2022 var kvoten på 2.283.000 tonn med oppstart 23. november 2022.
Sesongen ble sterkt preget av tidvis stengte soner som følge av innblanding av småfisk. Dette medførte høyere fangst-kostnader, herunder som følge av økte seilingstider for fartøyene og ineffektivitet i fiskeriet. Sesongen ble stoppet 12. januar, da hadde aktørene fisket ca. 76 % av totalkvoten. For tilsvarende sesong i 2022 ble 84 % av kvoten fisket innen sesongslutt som var i januar 2023.
Austral sin kvote for andre sesong 2023 utgjorde 117.600 tonn, herav fisket selskapet ca. 65.000 tonn i 2023 og ca. 21.000 tonn i 2024.
Ett av selskapets fartøy, «Don Lois», ble i siste del av november rent i senk av tredjeparts fiskefartøy på fangstfeltet. «Don Lois» fikk store skader og vanninntrengning og sank. Til alt hell kom mannskapet fra havariet kun med mindre skader og ble umiddelbart tatt hånd om av andre fartøy på fiskefeltet.
Driftsinntektene i fjerde kvartal var MNOK 161 (Q4 2022 MNOK 150). Operasjonell EBITDA ble på MNOK 0 (Q4 2022 MNOK -83). Operasjonell EBIT ble MNOK -44, mot en operasjonell EBIT på MNOK -134 for tilsvarende kvartal i 2022.
Selskapet gikk inn i fjerde kvartal med lav beholdning av ferdigvarer som følge av en manglende første fiskerisesong og svært begrenset fiskeri i sør (Ilo fabrikken). Det er solgt 6.000 tonn med fiskemel i fjerde kvartal, mot 6.686 tonn i tilsvarende kvartal i 2022. Prisoppnåelsen for fiskemel har, dels som følge av lav produksjon i Peru, vært 18 % høyere enn tilsvarende kvartal i 2022.
Selskapet sin beholdning av fiskemel og -olje, ved utgangen av fjerde kvartal 2023, er på 16.400 tonn mot tilsvarende 20.800 tonn ved utgangen av fjerde kvartal 2022.
Peru er normalt den største produsenten av fiskemel og -olje i verden. Produksjonsnivået i Peru har derfor vesentlig innvirkning på prisfastsettelsen for fiskemel og -olje på verdensbasis. Værfenomenet El Niño har som omtalt påvirket fiskeriet i Peru i 2023. De siste rapportene viser en endring til moderat/svak El Niño fra april/mai, men det er ennå for tidlig å si noe konkret om kvotestørrelsen og fiskeriet i første sesong 2024.
FoodCorp Chile S.A. (Chile)
FoodCorp Chile S.A. (FC) har en integrert verdikjede som omfatter fiskeri, produksjon til direkte konsum og produksjon av fiskemel og -olje. FC sine fiskerirettigheter tilsvarer 8,6 % av hestmakrell-kvoten fastsatt for den flåtegruppen FC sine fartøy tilhører. I tillegg har FC kvote på sardine/anchoveta. Utover egen hestmakrell-kvote kjøper selskapet råstoff (anchoveta/sardine) fra kystflåten. Råstoffet som kjøpes fra kystflåten inngår i selskapets produksjon av fiskemel og -olje. Hovedsesongen for fiskeriet etter hestmakrell er fra desember til juli. Hovedsesongen for fiskeriet etter sardine/anchoveta er todelt. Første sesong starter i mars og varer til juli/august. Andre sesong har normalt oppstart i oktober/november og har varighet til utgangen av desember.
FC har hele sin landbaserte industrivirksomhet samlokalisert i kystbyen Coronel. Selskapet fortsetter, med bakgrunn i økte kvoter og effektiv drift, senere års gode utvikling. Den gode utviklingen tror vi vil fortsette også i tiden som kommer.
| NØKKELTALL (CHILE): | ||||
|---|---|---|---|---|
| (MNOK) | Q4 2023 | Q4 2022 | 2023 | 2022 |
| Revenue and other income | 88 | 75 | 966 | 821 |
| Operational EBITDA | -69 | -46 | 225 | 200 |
| Operational EBIT | -82 | -57 | 176 | 162 |
| Operational EBIT margin | 18% | 20% | ||
| Total assets | 1 435 | 1 311 | ||
| Raw material (MT) | 21 000 | 6 800 | 119 600 | 106 600 |
| Sales volumes: | ||||
| Fishmeal (MT) | 1 700 | 2 100 | 9 950 | 9 600 |
| Fish oil (MT) | - | 100 | 4 850 | 3 400 |
| Frozen/fresh JM/M (MT) | 1 400 | 2 500 | 47 700 | 57 700 |
SPRFMO sitt kvoteråd for total fangst av hestmakrell i Sør-Stillehavet i 2023 innebar en videre vekst på 20 %. Kvoterådet fra SPRFMO reflekterer de senere års gode utvikling i dette fiskeriet. Selskapets kvote for hestmakrell var i 2023 på 56.500 tonn, en økning fra 46.000 tonn i 2022. I tillegg til fangst under egne kvoter kjøper selskapet kvote fra tredjepart som blir fisket med FC sine egne fiskefartøy.
FC inngikk i fjerde kvartal en avtale om betinget kjøp av ytterligere 19.500 tonn hestmakrell for fiske innen utgangen av 2023. Selskapet fisket 17.700 tonn av dette volumet innen årsslutt. Vi berømmer mannskap og organisasjonen på land som på tampen av året gjorde en meget god innsats med å fiske dette volumet. Prestasjonen styrket driftsgrunnlaget til selskapet og gir grunnlag for optimisme med tanke på selskapets kapasiteter, i alle ledd, for kommende sesonger. Hoveddelen av volumet som ble fisket i desember ble produsert til fiskemel og -olje, ferdigproduktene fra denne produksjonen blir solgt i 2024.
I fjerde kvartal 2023 var driftsinntektene MNOK 88 (Q4 2022 MNOK 75), tilhørende operasjonell EBITDA var MNOK -69 (Q4 2022 MNOK -46). Operasjonell EBIT i fjerde kvartal 2023 ble MNOK -82 (Q4 2022 MNOK -57).
Det er solgt 1.400 tonn med frosne produkter i kvartalet, en nedgang fra 2.500 tonn i tilsvarende kvartal i 2022. Selskapet hadde en lagerbeholdning på 1.400 tonn frosne produkter ved utgangen av fjerde kvartal 2023, mot tilsvarende 4.300 tonn ved utgangen av samme kvartal 2022.
SPRFMO har besluttet en økning i kvotene for hestmakrell i 2024 på 15 %, dette sammenholdt med de tidligere års økning i kvoter, underbygger en bærekraftig biomasse, god forvaltning og et sterkere fremtidig driftsgrunnlag. Som følge av økte kvoter og tilgang på tredjeparts kvoter inngikk selskapet i 2023 kontrakt om kjøp av et brukt fiskefartøy. Fartøyet ble levert til selskapet i fjerde kvartal 2023. Det nye fartøyet forventes å bli satt i drift i andre kvartal 2024. Selskapet vil da ha en flåte på fire fiskefartøy.
Br. Birkeland Farming AS (BFARM) og fiskeriselskapet Br. Birkeland AS (BRBI)
AUSS eier 55,2 % i Br. Birkeland Farming AS og 42,9 % i fiskeriselskapet Br. Birkeland AS.
NØKKELTALL (BFARM):
| (MNOK) | Q4 2023 | Q4 2022 | 2023 | 2022 |
|---|---|---|---|---|
| Revenue and other income | 196 | 241 | 789 | 743 |
| Operational EBITDA | 51 | 97 | 331 | 370 |
| Operational EBIT | 45 | 81 | 268 | 304 |
| Operational EBIT margin | 23% | 34% | 34% | 41% |
| Total assets | 1 413 | 1 296 | ||
| Slaugthered volume (GWT) EBIT*/kg ex. wildcatch (NOK) |
2 210 20,3 |
3 136 25,8 |
7 416 36,1 |
8 631 35,2 |
* Operational EBIT
Selskapet slaktet 2.210 tonn laks i fjerde kvartal, en nedgang på 30 % fra 3.136 tonn i samme kvartal 2022. Selskapet driver ingen videreforedling, og selger all sin laks i spotmarkedet. Selskapets prisoppnåelse var høyere i fjerde kvartal 2023 sammenlignet med tilsvarende kvartal i 2022. Inflasjon har medført høyere kostnader på nær sagt alle innsatsfaktorer. Høyere prisoppnåelse har ikke i tilstrekkelig grad kompensert for lavere slaktevolum og høyere kostnader. Operasjonell EBIT er lavere både i fjerde kvartal 2023 og for året som helhet sammenlignet med tilsvarende perioder i 2022. Operasjonell EBIT*/kg ble NOK 20,3 i fjerde kvartal 2023, ned fra NOK 25,8 i tilsvarende kvartal i 2022. Tilsvarende tall for året 2023 sammenlignet med året 2022 ble henholdsvis NOK 36,1/kg og NOK 35,2/kg.
Virksomhetsområdet BFARM hadde i fjerde kvartal 2023 driftsinntekter på MNOK 196 (Q4 2022 MNOK 241). Operasjonell EBITDA ble MNOK 51 (Q4 2022 MNOK 97). Operasjonell EBIT ble MNOK 45 (Q4 2022 MNOK 81).
| Q4 2023 | Q4 2022 | 2023 | 2022 |
|---|---|---|---|
| 113 | 48 | 357 | 333 |
| 39 | -42 | 91 | 37 |
| 24 | -58 | 28 | -18 |
| 680 | 701 | ||
| 9 200 - |
4 700 - |
37 200 665 |
32 000 678 |
Selskapets to ringnotfartøy har fisket sine resterende kvoter på makrell og sild i kvartalet. Prisoppnåelsen for råstoffet har vært høyere sammenlignet med fjoråret.
Fisket etter snøkrabbe ble, som tidligere omtalt, avsluttet allerede 3. april som følge av at den norske kvoten med snøkrabbe da var fisket. I 2022 ble fisket avsluttet 7. juni. Fartøyene innenfor dette fiskeriet har ikke hatt aktivitet i andre halvår. Prisoppnåelsen for snøkrabbe falt kraftig gjennom 2022, prisnedgangen har fortsatt inn i 2023. Fiskeriet etter snøkrabbe er krevende og har gitt negative resultater over tid.
Virksomhetsområdet BRBI hadde i fjerde kvartal 2023 driftsinntekter på MNOK 113 (Q4 2022 MNOK 48). Operasjonell EBITDA ble MNOK 39 (Q4 2022 MNOK -42), og operasjonell EBIT ble MNOK 24 (Q4 2022 MNOK -58). Det er gjort en nedskrivning på MNOK 28 i kvartalet knyttet til selskapets snøkrabbefartøy, og EBIT etter av- og nedskrivninger ble MNOK -4 (Q4 2022 MNOK -58).
FELLESKONTROLLERT VIRKSOMHET
Pelagia Holding AS (Pelagia)
Pelagia Holding AS (Pelagia) er regnskapsmessig behandlet som felleskontrollert virksomhet og derfor regnskapsført etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. I segmentnoten, note 4, konsolideres Pelagia etter den såkalte «bruttometoden», i samsvar med AUSS sin 50 % eierandel.
Selskapets virksomhet er produksjon av fiskemel, proteinkonsentrat og -olje samt produksjon av frosne pelagiske produkter til konsum. Pelagia kjøper alt sitt råstoff fra tredje part. Selskapet har produksjonsfasiliteter i Norge, Storbritannia, Irland og Danmark. Gjennom sitt heleide datterselskap Epax er Pelagia en globalt ledende produsent av omega-3 produkter basert på marine ingredienser. Produktene har anvendelsesområde innenfor kosttilskudd og farmasøytiske produkter. Epax er verdensledende innen sitt segment.
Omtalen av Pelagia i dette avsnittet reflekterer 100 % av selskapets finansielle og operasjonelle tall.
| NØKKELTALL (PELAGIA): | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| (MNOK) | Q4 2023 | Q4 2022 | 2023 | 2022 | |
| Revenue and other income | 4 207 | 3 798 | 13 001 | 11 282 | |
| Operational EBITDA | 439 | 648 | 1 721 | 1 691 | |
| Operational EBIT | 313 | 554 | 1 303 | 1 336 | |
| Operational EBIT margin | 7% | 15% | 10% | 12% | |
| Total assets | 10 042 | 9 137 | |||
| Net interest bearing debt (NIBD) | 4 483 | 4 036 | |||
| Sales volumes (MT) | |||||
| Frozen (MT) | 98 400 | 114 000 | 264 800 | 304 000 | |
| Fishmeal, FPC. Fish oil (MT) | 75 500 | 89 300 | 336 200 | 336 000 |
Fjerde kvartal er normalt høysesong innenfor virksomhetsområdet for frossen produksjon til konsum, mens det som normalt har vært lavere aktivitet innenfor virksomhetsområdet fiskemel, proteinkonsentrat og olje.
Pelagia opprettholder sin gode utvikling gjennom god drift, skalafordeler, synergier gjennom verdikjeden og gode markedsforhold.
Råstoffmottak til produksjon av konsumprodukter i kvartalet var 163.000 tonn, mot 138.000 tonn i fjerde kvartal i 2022. Det totale råstoffmottaket i Pelagia, til produksjon av fiskemel/proteinkonsentrat og -oljeproduksjon, var 172.000 tonn i kvartalet mot tilsvarende 240.000 tonn i samme periode i 2022. Avskjær fra konsumproduksjonen er betydelig og inngår i råstoffet som går til fiskemel/proteinkonsentrat og -oljeproduksjonen.
Pelagia hadde i kvartalet en omsetning på MNOK 4.207 (Q4 2022 MNOK 3.798) og EBITDA var på MNOK 439 (Q4 2022 MNOK 648). Selskapets EBIT i kvartalet ble MNOK 313 (Q4 2022 MNOK 554).
Det er solgt 98.400 tonn med frosne produkter, mot tilsvarende 114.000 tonn i samme periode i 2022. Det er solgt 75.500 tonn fiskemel/FPC og fiskeolje i kvartalet, mot tilsvarende 89.300 tonn i tilsvarende periode i 2022.
KONSERNETS KONTANTSTRØM I FJERDE KVARTAL 2023
Kontantstrømmen fra operasjonell drift i fjerde kvartal 2023 var på MNOK 740 (Q4 2022 MNOK 561). Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter var i fjerde kvartal 2023 MNOK -441 mot MNOK -424 i fjerde kvartal 2022. Kontantstrøm fra finansiering var i fjerde kvartal 2023 MNOK -1.457 (Q4 2022 MNOK -37).
Konsernets kontantbeholdning var ved utgangen av fjerde kvartal 2023 på MNOK 5.475 mot tilsvarende MNOK 4.340 per utgangen av fjerde kvartal 2022.
FINANSIELLE FORHOLD FOR REGNSKAPSÅRET 2023
Konsernet hadde driftsinntekter på MNOK 33.774 i 2023, dette er den høyeste omsetningen i konsernets historie (2022: MNOK 31.150). Operasjonell EBIT ble på MNOK 3.626 mot tilsvarende MNOK 4.845 i 2022. Nedgangen i operasjonell EBIT kommer i hovedsak som følge av kansellert første fiskerisesong i Peru. Bortfall av fiskeriet har resultert i negativ resultatoppnåelse for virksomheten i Peru i 2023. Utover dette er inntjeningen negativt påvirket av betydelig lavere volum slaktet laks i 2023, herunder som følge av forsert slakting grunnet perlesnormaneter og ILA-påvisning hos Lerøy Sjøtroll. Lerøy Sjøtroll har hatt unormalt høye kostnader i driftsåret. Siste års inflasjon og vedvarende svak norsk krone har gitt høyere priser på konsernets produkter, men har også gitt økte priser på nær sagt alle innsatsfaktorer. Operasjonell EBIT-margin i perioden var 11 % sammenlignet med en operasjonell EBIT margin på 16 % for tilsvarende periode i 2022.
Inntekt fra tilknyttet virksomhet før verdijustering knyttet til biologiske eiendeler utgjorde i 2023 MNOK 279 (2022 MNOK 483). Tilsvarende inntekt inkludert verdijustering av biologiske eiendeler utgjorde MNOK 285 (2022: MNOK 494). Pelagia opprettholder sin gode utvikling gjennom kostnadsfokus/effektivisering, forretningsutvikling/vekst og gode markedsforhold spesielt for fiskemel, proteinkonsentrat og -olje. Norskott Havbruk, eier av Scottish Sea Farms, har hatt et svært utfordrende 2023 med negative resultater i 2023. Selskapets mangeårige gode historikk, årsakssammenhenger, iverksatte tiltak og status per i dag gir oss grunnlag for å ha tillit til at denne virksomheten vil gi vesentlig bedre resultater allerede inneværende år. Det vises til note 5 for ytterligere informasjon om tilknyttet virksomhet.
Driftsresultat etter verdijustering av biologiske eiendeler og inntekt fra felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskaper utgjør i 2023 MNOK 3.438 (2022: MNOK 5.735). Verdijustering knyttet til biologiske eiendeler utgjorde MNOK 77, en betydelig nedgang fra 2022 hvor biomassejusteringen utgjorde MNOK 1.189.
Konsernets netto rentekostnader utgjorde i 2023 MNOK -527 (2022: MNOK -353). Et stigende rentenivå, kombinert med høy arbeidskapitalbinding, har medført høyere rentekostnader for konsernet. Netto andre finanskostnader utgjorde MNOK -65. Tilsvarende i 2022 utgjorde netto andre finanskostnader MNOK 45.
Resultat før skatt var i 2023 MNOK 2.845 (2022: MNOK 5.428).
Regjeringens proposisjon til Stortinget (Prop. 78 LS, datert 28.03.2023) om grunnrenteskatt på havbruk ble vedtatt i Stortinget 31. mai 2023. Konsernets skattekostnad for 2023 er sterkt påvirket av implementeringseffekter (engangseffekt) av grunnrenteskatt knyttet til biomasse i sjø per 01.01.2023 og foreløpig beregnet grunnrenteskatt for året. Beregnet grunnrenteskattekostnad i 2023 utgjør MNOK 1.912.
Resultat etter skatt ble MNOK 344, inkludert de ovennevnte effektene av grunnrenteskatt (2022 MNOK 4.285).
KONTANTSTRØM GJENNOM 2023
Kontantstrøm fra operasjonell drift ble i 2023 MNOK 3.202 (2022 MNOK 3.195). Betaling av skatter utgjorde MNOK 739 mot tilsvarende MNOK 775 i 2022.
Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter var på MNOK -1.521 (2022 MNOK -1.675).
Kontantstrøm fra finansiering var på MNOK -551 (2022 MNOK -2.547). Konsernet, ved henholdsvis morselskapet Austevoll Seafood ASA (AUSS) og Lerøy Seafood Group ASA, utstedte nye senior usikrede obligasjonslån i 2023. AUSS utstedte to senior usikrede obligasjonslån på henholdsvis MNOK 550 og MNOK 250 med løpetid på hhv 5 og 7 år. Konsernets marginbaserte obligasjonslån har 3 mnd-NIBOR som referanserente. Marginen er 2,00 % p.a. for det nye lånet med fem års løpetid og fast rente på 5,98 % p.a. for lånet med syv års løpetid. AUSS benyttet deler av provenyet til innfrielse av sitt eksisterende obligasjonslån på MNOK 500 med forfall i juni 2023. LSG utstedte tre nye senior usikrede grønne obligasjonslån, hvert lån på MNOK 500 med løpetid på hhv 5, 7 og 10 år. Lånet med fem års løpetid har en margin på +1,5 % p.a. Lånene med syv år og ti års løpetid har en fast rente på henholdsvis 5,10 % p.a. og 5,32 %.
Konsernets netto endring i kontanter i 2023 var MNOK 1.130 (2022 MNOK -1.027).
Konsernets kontantbeholdning ved utgangen av 2023 var på MNOK 5.475 mot tilsvarende MNOK 4.340 ved utgangen av 2022.
BALANSE PER 31.12.2023
Konsernets totalbalanse var ved utgangen av 2023 på MNOK 52.825, mens totalbalansen ved utgangen av 2022 var på MNOK 48.062. Deler av konsernet har annen funksjonell valuta enn NOK. Endring i valutakurser vil derfor medføre periodiske endringer i konsernets balansestørrelser grunnet omregning til norske kroner.
Konsernet er solid med en regnskapsmessig egenkapital per 31.12.2023 på MNOK 27.042, det tilsvarer en egenkapitalandel på 51 %. Ved utgangen av 2022 var den regnskapsmessige egenkapitalen MNOK 28.162 som tilsvarte en egenkapitalandel på 59 %. Innføring av grunnrenteskatt på havbruk har gitt en betydelig økt skattekostnad for 2023, hvorav implementeringseffekten av skatt på biomasse i sjø per 01.01.2023 (engangseffekt) utgjør hoveddelen av skattekostnaden. Implementeringseffekten har isolert medført en reduksjon i egenkapitalandelen på 3,4 %.
Konsernet hadde netto rentebærende gjeld, eksklusive gjeld til andre enn kredittinstitusjoner knyttet til bruksrettighetsforpliktelser, ved utgangen av 2023 på MNOK 6.715, mot tilsvarende MNOK 5.140 ved utgangen av 2022. Konsernets netto rentebærende gjeld, inklusive gjeld til andre enn kredittinstitusjoner knyttet til bruksrettighetsforpliktelser, var ved utgangen av 2023 på MNOK 8.434, mot tilsvarende MNOK 6.991 ved utgangen av 2022.
Konsernet og morselskapet sin finansielle stilling er meget god. Styret vektlegger at konsernet gjennom sin virksomhet opprettholder tilliten hos aktørene i de ulike kapitalmarkedene. Konsernet har, og skal ha, stor finansiell fleksibilitet for å kunne finansiere videre organisk vekst, gjennomføre strategiske oppkjøp og videreføre selskapets utbyttepolitikk.
Morselskapet Austevoll Seafood ASA hadde per 31.12.2023 en kontantbeholdning på MNOK 1.021. (31.12.2022: MNOK 521). Morselskapet har langsiktige trekkfasiliteter med samlet ramme på MNOK 1.100 som var tilnærmet ubenyttet per utgangen av 2023.
ANDRE FORHOLD
Risiko og usikkerhetsfaktorer
Konsernets aktiviteter er for det alt vesentlige globale aktiviteter som mer eller mindre alltid vil bli påvirket av utviklingen i verdensøkonomien. Basert på de siste års uro i verdensøkonomien, herunder handelspolitiske restriksjoner og geopolitisk risiko, så er oppfatningen at usikkerheten i makrobildet fortsatt er større enn det man tidligere regnet som normalt.
I februar 2022 ble verden vitne til Russland sin invasjon av Ukraina. Terror og etterfølgende krigshandlinger i Midt-Østen skaper lidelser for de direkte involverte og stor usikkerhet for hele verden. Invasjonen i Ukraina og krigssituasjonen i Gaza medfører ufattelige menneskelige lidelser for de som er direkte involvert og/eller rammes i/ av konfliktene. Konfliktene vi nå opplever påvirker også det finansielle markedet, valutakurser, forsyningskjeder, tilgang til og pris på innsatsfaktorer.
Pandemi inngår som del av konsernets risikobilde, utbruddet av Covid-19 var et eksempel på dette. Covid-19 medførte at myndigheter, nasjonalt og globalt, innførte betydelige restriksjoner i forsøket på å hindre ukontrollert smitte. Covid-19 påvirket globale verdikjeder gjennom nødvendige tiltak fra offentlige myndigheter, sykdom og frykt som på et globalt nivå i svært vesentlig grad påvirket dagliglivet til mennesker.
Konsernets resultater vil påvirkes av utviklingen i forholdet mellom tilbud og etterspørsel også i fremtiden.
Selv om usikkerheten kan medføre negative realøkonomiske effekter i de fleste markeder, er vår vurdering at AUSS sine kjernevirksomheter er tuftet på langsiktig bærekraftige verdier i interessante deler av den globale sjømatnæringen.
Konsernet er eksponert for risiko knyttet til verdier av konsernets eiendeler. Risikoen oppstår hovedsakelig som følge av prisendringer i råvare- og ferdigvaremarkedet, i den grad disse prisendringene medfører endringer i selskapets konkurransekraft og inntjeningspotensialet over tid. Videre er operasjonelle forhold, herunder biomasse i sjø, fangstforhold, samt utviklingen i prisen på konsernets innsatsfaktorer sentrale parametere som påvirker konsernets risiko.
Konsernet hadde ved utgangen av fjerde kvartal levende fisk i sin balanse for 8,8 milliarder norske kroner. Biologisk risiko har vært, og vil være, en betydelig risikofaktor i konsernets operasjon. Vurdering og håndtering av biologisk risiko må derfor være en del av konsernets kjernekompetanse.
Endringer i fangstmønster og kvotereguleringer medfører svingninger i fangstvolum fra kvartal til kvartal, også mellom det enkelte år, og dermed varierende utnyttelse av konsernets produksjonsfasiliteter. De sesongmessige svingningene i fangstvolum skaper tilsvarende svingninger i konsernets kvartalsvise nøkkeltall. Værfenomen som El Niño og La Niña er eksempel på naturgitte forhold som kan påvirke fangstmønsteret i perioder. Austral sin driftssituasjon i 2023, se egen omtale, illustrerer dette i praksis.
Etter LSG sitt oppkjøp av Havfisk og LNWS har konsernet en betydelig eksponering mot fangst av ulike arter hvitfisk på norske kvoter.
Konsernet har, etter mange års investeringer, etablert et betydelig eierskap i lisenser til havbruk og kvoter til fangst av hvitfisk og pelagisk fisk. Det er knyttet politisk risiko til de ulike myndigheters forvaltning, herunder rammevilkår for havbruk og konsesjonsvilkår knyttet til fiskerilovgivningen. Politisk risiko, herunder manglende forutsigbarhet, vil kunne svekke næringens konkurransekraft og evne til utvikling og verdiskaping. Denne risikoen ble tydeliggjort da den norske regjeringen la frem et forslag om såkalt grunnrentebeskatning i den norske havbruksnæring i september 2022, og senere endelig ved offentliggjøring av proposisjon til Stortinget (Prop. 78 LS, datert 28.03.2023.) om grunnrenteskatt på havbruk. Skatten har iflg regjeringen til formål å «ramme» spesifikke selskaper og ble implementert med tilbakevirkende kraft fra 01.01.2023. Forslaget ble vedtatt med en stemmes overvekt av Stortinget 31. mai 2023. Vedtaket innebærer en «skattekile», i en komplisert verdikjede, på 25 % utover ordinær selskapsskatt.
I september 2023 gav Nærings- og fiskeridepartementet ut NOU 2023:23 «Helhetlig forvaltning av akvakultur for bærekraftig verdiskaping». Et svært omfattende dokument som konsernets datterselskap LSG har gitt sitt høringssvar til innen høringsfristen i januar 2024.
Industriutvikling og sysselsetting i kapitalkrevende globalt konkurranseutsatte aktiviteter som havbruk, fiskeri og industri er krevende og krever forutsigbarhet der det er mulig. Forutsigbarhet forutsetter at nasjonal politisk ledelse utøver en forsvarlig langsiktig næringspolitikk. Regjeringens forslag og Stortingets vedtak om såkalt grunnrentebeskatning, herunder også selve prosessen, er et eksempel på en ekstremt uforsvarlig prosess og fravær av forutsigbarhet. Slik politisk fremferd utgjør en vesentlig risiko for næringens muligheter til videre utvikling og bidrag til samfunnets beste.
I 2021 nedsatte den daværende regjering det såkalte «Skatteutvalget» som offentliggjorde sin utredning 16. desember 2022. Blant forslagene er innføring av grunnrenteskatt på fiskeri. Den norske regjering har etter offentliggjøring av rapporten vært tydelig på at den ikke ønsker å innføre en slik skatt. Vi minner om at de samme partiene, som nå er i regjering, for kort tid siden var like klart imot såkalt grunnrenteskatt på havbruk. Det er naturlig og viktig å påpeke at konsernets hvitfiskaktivitet allerede betaler en grunnrenteskatt gjennom pliktsystemet.
Nærings- og fiskeridepartementet la frem den nye kvotemeldingen (Meld. St. 7 (2023-2024) 12. januar 2024. Kvotemeldingen har fått navnet «Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling», og omhandler blant annet fordeling av strukturkvotene etter utløpt tidsbegrensing i strukturkvoteordningen og kvotefordeling av nordøstarktisk torsk. Regjeringen foreslår blant annet at strukturkvoter etter utløpt tidsbegrensing skal tilfalle fartøygruppen som har gjennomført struktureringen. Videre så foreslås det i meldingen at silde-/trålstigen gjeninnføres i kvotefordeling i fiskeriene etter NVG sild og torsk. Regjeringen har videre foreslått at det tas kvote fra «toppen» til åpen gruppe som vil gi nedgang i kvotene til trålerflåten, herunder Havfisk sin trålerflåte. Regjeringens forslag vil, om det blir vedtatt, resultere i lavere volum til konsernets industrianlegg i Nordland, Troms, og Finnmark. Slik volumnedgang undergraver viktige arbeidsplasser og verdiskaping. Dette er negativt for selskapet sine ansatte på sjø og land og er ikke en politikk som bidrar til å sikre produktutvikling, bearbeiding, og arbeidsplasser i Havfisk og LNWS.
Ved utgangen av desember 2023 la den Chilenske regjeringen frem et forslag om å erstatte fiskeriloven fra 1989. De foreslåtte endringene omfatter blant annet fordeling av kvoter mellom dagens lisenssystem, LTP-A lisenser og LTP-B lisenser, fra 85%/15% til 50%/50%. Forslaget skal gjennom ulike faser hvor det forventes innspill og diskusjoner, og det er derfor på dette tidspunktet ikke mulig å angi tidslinje eller utfallet av det forslaget som er fremmet av regjeringen.
Det er sentralt i konsernets strategi at en, gitt levelig politiske rammevilkår, arbeider langsiktig for å sikre en globalt konkurransedyktig struktur, som også i fremtiden kan sikre industriell utvikling i de mange lokalsamfunn hvor konsernet er etablert.
LSG sitt eierskap i Lerøy Havfisk og LNWS er i godkjennelsen fra Nærings- og Handelsdepartementet knyttet opp mot den eierstruktur som ble godkjent ved innsendelsen av søknad, slik at eierendringer utover de unntak som er gitt av departementet må godkjennes. Forøvrig kreves at nasjonalitetskravet opprettholdes, jf § 5 i lov om rett til å delta i fisket.
Hoveddelen av konsernets gjeld har flytende rente, det er inngått fastrentekontrakt for ca. 31 % av konsernets rentebærende gjeld.
Konsernet er eksponert mot endringer i valutakurser, særlig EURO, GBP, USD, Chilenske pesos og Peruanske soles. Denne risikoen søkes kortsiktig redusert ved inngåelse av terminkontrakter og ved at konsernet benytter seg av flervalutakreditter. Videre blir deler av den langsiktige gjelden tilpasset i forhold til inntjening i samme valuta.
Konsernet har, som samfunnet for øvrig, et økt fokus på klimarisiko. På overordnet nivå, og som omtalt i konsernets risikoomtale, omfatter konsernets risikovurdering ulike scenarier for geopolitisk og markedsmessige forhold med mer. De senere år omfatter risikovurderingen også i større grad klimarelaterte forhold. Generelt vurderes muligheter og risiko på bakgrunn av hva man anser som mest sannsynlige fremtidsscenarioer. Konsernet arbeider med å videreutvikle sin risikostyring til i enda større grad å hensynta klimarisiko der det er mulig. Selskapet har i tillegg til revisjonsutvalg og etablert et underutvalg for bærekraft (ESG), som består av tre av styrets medlemmer.
Konsernets risikoeksponering er ytterligere beskrevet i konsernets årsrapport for 2022, og de kvartalsvise rapportene gjennom året bes lest i sammenheng med siste årsrapport.
AKSJONÆRINFORMASJON
Selskapet hadde 10.368 aksjonærer ved inngangen til fjerde kvartal 2023, ved utgangen av kvartalet var antall aksjonærer 10.614.
Aksjekursen var NOK 75,25 ved inngangen til fjerde kvartal 2023 og NOK 74,15 ved utgangen av fjerde kvartal 2023.
Styret vil foreslå for selskapets ordinære generalforsamling i mai 2024 at utbyttet for 2023 settes til NOK 4,50 per aksje. Utbyttet for år 2022 ble utbetalt 9. juni 2023 og var på NOK 5,50 per aksje
Oversikt over selskapets tjue største aksjonærer vises i note 6 i denne rapporten.
AUSTEVOLL SEAFOOD ASA SINE
FOKUSOMRÅDER INNEN BÆREKRAFT
Austevoll Seafood ASA (AUSS) har siden etableringen i 1981 etterlevd sitt strategiske fundament «langsiktig verdiskaping gjennom bærekraftige hav og levende lokalsamfunn». Hele verdikjeden, gjennom konsernets porteføljeselskaper har sitt «utspring» i bærekraftig bruk av havet, og konsernets vekst har vært, og skal fortsatt være både finansielt og klima/miljømessig bærekraftig. Bærekraftig vekst stiller strenge krav til konsernet innenfor områdene økonomisk styring, selskapsstyring, klima og miljø, samt sosiale forhold. Bærekraft er en forutsetning for tilgang på kapital, og er avgjørende for konsernets eksistens og videre utvikling. Vi er derfor stolt over at konsernets matproduksjon bidrar til realisering av FN sine bærekraftsmål. Sosial bærekraft er viktig for å opprettholde levedyktige lokalsamfunn og tilgang på konsernets viktigste ressurs, menneskene som utgjør organisasjonene. For ytterligere informasjon vises til selskapets bærekraftsrapport for 2022 på selskapets hjemmeside https://auss.no/sustainability/ sustainability-report/
MARKED OG UTSIKTENE FREMOVER
Produksjon, salg og distribusjon av laks, ørret og hvitfisk
Produksjonen av atlantisk laks ble i 2023 lavere enn forventet, noe som påvirker forventning til slaktevolumet i 2024. LSG har tillit til at de tiltak og aksjoner som er iverksatt gradvis vil gi bedring. LSG har det siste tiåret investert kraftig i infrastruktur, herunder i fremtidsrettet infrastruktur for produksjon av kvalitetssmolt. Det gjenstår ennå noe arbeid og/eller det vil fortsatt gå noe tid før en ser den fulle effekten av investeringene. Det er gjort en rekke tiltak innen flere områder, vi nevner eksempelvis genetisk seleksjon, endring i produksjonsprosesser, temperaturstyring og filterkapasiteter. All den tid dette handler om biologisk produksjon og arbeidet består av en rekke små og større tiltak vil effektene komme gradvis. Vi har tro på at effektene vil materialisere seg og synliggjøres gjennom økt tilveksthastighet, mer robust fisk og bedret overlevelse gjennom 2024.
LSG har også gjort betydelig investeringer i ny teknologi for produksjonsfasen i sjø. Per i dag anvendes nedsenkbare merder og ny skjermingsteknologi i både Lerøy Sjøtroll og Lerøy Midt. Slik ny teknologi er ikke uten risiko, men den er forventet å gi vesentlige forbedringer i form av raskere tilvekst og bedre overlevelse. Ved utgangen av 2023 er 12 % av konsernets stående biomasse av laks i utstyr med skjerming, dette vil gradvis økes til om lag 30% ved utgangen av 2024. Den største fisken som står i nedsenkbare merder er nå om lag 2,0 kg, og skal i tråd med planene slaktes fra sensommer/høst i 2024. Per februar 2024 er det svært gledelig å se at fisken i slik teknologi til nå ikke har vært behandlet og har svært god fiskehelse. Det gir tro på at teknologien vil bidra til vesentlig reduksjon i antall behandlinger, bedret fiskevelferd, og økte biologiske prestasjoner som sikrer selskapets produksjonsmålsetninger for 2025.
Den felles russisk-norske arbeidsgruppen for arktisk fiskeri ble i slutten av oktober enige om torsk og hysekvotene i Barentshavet for 2024. Endelig kvotefastsettelser på fartøynivå er ikke fastsatt, men per i dag forventes en reduksjon i torskekvotene med om lag 30 prosent sammenlignet med kvotene i 2023. For hyse er reduksjonen om lag 20 prosent, mens det for sei nord for 62 graden forventes om lag samme kvoter som i 2023. Per i dag forventes en ytterligere kvotereduksjon på om lag 20 % for fangst av torsk i 2025. Det er operasjonelt krevende å drive villfangstsegmentet med fallende kvoter og dermed svekket driftsgrunnlag, men det har, også historisk, alltid vært variasjon i kvoter. Konsernet fortsetter uavbrutt sitt fokus på å bedre operasjonell effektivitet både på sjø og i landindustri, men forventning om betydelig reduksjon i torskekvotene vil påvirke inntjeningen negativt fra denne delen av konsernet i 2024 og 2025.
LSG arbeider med å utvikle en effektiv og bærekraftig verdikjede for sjømat. En verdikjede som i tillegg til kostnadseffektive løsninger tilbyr kvalitet, tilgjengelighet, servicegrad, sporbarhet og konkurransedyktige klima og miljømessige løsninger. Senere års investeringer i nedstrømsenheter som industrianlegg i Lerøy Midt, ny fabrikk i Stamsund og nye fabrikker i Spania, Nederland og Italia, forventer vi vil bidra positivt fremover. I 2023 er det store variasjoner i inntjeningen i konsernets ulike nedstrømsenheter, og i dette ligger også et vesentlig potensial til forbedring totalt. I 2023 er det tatt betydelige steg i positiv retning, det arbeides målrettet og strukturert med formål å bedre lønnsomhet og avkastning på kapital investert.
Coller FAIRR Protein Producer Index er en rangering av verdens seksti største børsnoterte selskap som er produsenter av kjøtt, fisk og meieriprodukter. De måles på bærekraft som favner klimaavtrykk, miljøavtrykk, dyrevelferd, ferskvannsforbruk, antibiotika forbruk, sosiale rettigheter med mer. Disse målingene blir til Coller FAIRR Indeks. Indeksen for 2023 ble annonsert i november, LSG ble i denne rangert som verdens nest mest bærekraftige proteinprodusent. Dette er en annerkjennelse, og ekstern bekreftelse, av det betydelige arbeidet konsernet legger ned rundt bærekraft gjennom prosjekter, investeringer og ikke minst fokuset på bærekraft i daglig drift.
Styret, og ledelsen, opprettholder sitt fokus på å etablere stadig bedre bærekraft i produksjonen. Det innebærer at ledelsen skal måles etter det viktige konkurransefortrinnet som bærekraftige operasjoner representerer.
Som de fleste former for matproduksjon eller annen næringsvirksomhet har norsk havbruksnæring et potensiale til forbedring, men det er viktig å minne om at utgangspunktet er svært godt. Norsk havbruksnæring er noe så sjeldent som en globalt konkurransedyktig distriktsnæring som er både miljømessig, sosialt og økonomisk bærekraftig. Næringen kan være en del av det globale grønne skiftet, samtidig som det sikres interessante arbeidsplasser og samfunn langs hele den norske kysten, men det fordrer at politikere forstår næringen, dens muligheter og utfordringer. Den såkalte grunnrenteskatten er et eksempel på en veksthemmende og næringsfiendtlig skatt som utgjør en vesentlig risiko for næringens videre industrielle utvikling, herunder svekker næringens evne til å videreføre sitt samfunnsbidrag. Styret kan bare håpe på at dagens regjering endrer egen politikk eller at Norge får en ny regjering med næringsvennlig politikk som underbygger sysselsetting og verdiskaping til felles beste. Utøvelse av regulatorisk klokskap, kunnskap og risiko-kapital er kritisk viktige forutsetninger for at nødvendig industriell utvikling kan fortsette. Det vil kreve en helhetlig politisk forståelse.
I 2024 forventer LSG per i dag et slaktevolum på 193.500 tonn inkludert felleskontrollert virksomhet.
Gjennom 2023 så vi i noen markedssegment at etterspørselen etter sjømat blir negativt påvirket av den generelle økonomiske utviklingen, men den overordnete etterspørselen etter sjømat er sterk. Historisk har etterspørsel etter sjømatprodukter holdt seg relativt godt i økonomiske nedturer. Konsernets produkter er sunne og gode. Produksjonen er økonomisk, sosialt og miljømessig bærekraftig.
Fiskemel og -olje
Ifølge IFFO* ble samlet fiskemelproduksjon fra regionene Peru, Chile og Nord Atlanteren i 2023 redusert med 23,8 % sammenlignet med produksjonen i 2022. Bortfall av fangst i første fiskerisesong i Peru er hovedårsaken til nedgangen i produksjonsvolumet, Peru, alene, har en nedgang i produksjonen på 51,4 % i 2023 sammenlignet med produksjonen i 2022. Det har vært en økning i produksjonen fra aktørene i Nord Atlanteren.
Andre fiskerisesong i Peru for 2023 startet med forsøksfiske 21. oktober og endelig oppstart 26. oktober. Innen sesongslutt i januar 2024 var 76 % av totalkvoten fisket, hvorav i overkant av 100.000 tonn ble fisket i januar 2024. For tilsvarende sesong i 2022 ble 84 % av totalkvoten fisket og en betydelig større andel ble fisket i januar 2023, nemlig i overkant av 500.000 tonn.
IMARPE starter sitt normale tokt, i forkant av første sesong, i slutten av februar og med varighet på ca. en måned. Resultatet fra IMARPE sitt tokt vil som vanlig danne grunnlag for myndighetenes fastsettelse av kvote for de ulike sesongene.
I Nord Atlanteren er ICES sitt kvoteråd for 2024 en økning på 13 % for kolmule, 216 % for lodde i Barentshavet, sammenlignet med kvoterådet for 2023. Den norske fiskeflåten startet fiskeri på kolmule fra midten av januar.
*Kilde: IFFO, 52 week, 2023 (Regions Chile, Peru, Denmark/Norway, Iceland/North Atlantic)
Konsum (pelagisk)
Konsernets konsumproduksjon foregår i Europa og Sør-Amerika. I Europa er det normalt fangstsesong for NVG-sild i perioden januar til april og fangst av Nordsjøsild fra mai og utover. Hovedsesongen for makrellfisket i Europa er om høsten og starter normalt opp i september. De siste årene har imidlertid sesongen startet allerede tidlig i august, dette som følge av at den norske flåten har fått redusert tilgang til UK sine farvann. Resterende kvoter på NVG-sild blir fisket i andre halvår. I Sør-Amerika er det hovedsesong for fiske etter hestmakrell i første halvår.
ICES sine kvoteråd for fangster i Nord Atlanteren i 2024 reflekterer en svak nedgang i fangst av makrell (5 %), og en nedgang på 24 % i fisket etter NVG-sild sammenlignet med kvoterådet for 2023. Det er imidlertid ikke internasjonal enighet, om totalkvote for makrell og NVG sild, mellom partene. ICES sitt kvoteråd for Nordsjøsild i 2024 innebærer en økning på 29 % sammenlignet med kvoterådet for 2023.
SPRFMO har besluttet en økning på kvotene for hestmakrell i Sør-Stillehavet i 2024 på 15 %. Dette er i tråd med den økningen som har vært de siste årene, og bekrefter en bærekraftig biomasse gjennom god forvaltning.
Oppsummert
Konsernet er solid, har vist en god utvikling og er i dag godt posisjonert i flere deler av verdens sjømatnæring. Konsernets produkter er sunne og gode, samtidig som produksjonen er finansielt, klima- og miljømessig bærekraftig.
Konsernets strategi er over tid å vokse og utvikle seg videre innenfor de områdene hvor konsernet er etablert. Konsernet har, og skal ha, finansiell fleksibilitet for å kunne videreføre sin strategi om videre organisk vekst, gjennomføre strategiske oppkjøp og opprettholde selskapets utbyttepolitikk.
Styret og ledelsen har over tid hatt fokus på å bygge et solid konsern, herunder sikre at konsernet har organisasjoner som er beredt til å løse utfordringer under vanskelige og omskiftelige rammevilkår. Ledelsen og konsernet sine medarbeidere gjør hver dag det de kan for at konsernet sitt underliggende samfunnsoppdrag blir løst ved at verdikjeden, og dermed leveranser av mat, skal være kostnadseffektiv og operativ også i krevende tider. Styret ønsker å takke konsernets ansatte for en god innsats også i 2023.
Industriutvikling og sysselsetting i kapitalkrevende globalt konkurranseutsatte aktiviteter som havbruk, fiskeri og industri er krevende og forutsetter kunnskap og forutsigbarhet fra regulerende myndigheter. Slik forutsigbarhet setter krav til næringsutøvere, men ikke minst til at nasjonal politisk ledelse utøver en forsvarlig langsiktig næringspolitikk. Regjeringens forslag om såkalt grunnrenteskatt på norsk havbruk, vedtatt av Stortinget 31. mai 2023, er eksempel på det stikk motsatte. Vedtaket utgjør en vesentlig risiko for næringens videre industrielle utvikling, herunder svekker næringens evne til å videreføre sitt samfunnsbidrag. Vedtaket er dessverre et eksempel på politisk risiko som vi tidligere, i nyere tid, ikke har erfart i Norge.
Sjømatselskapene må beholde kapitalen på linje med annet sammenlignbart næringsliv om de ikke skal tape terreng i internasjonal konkurranse. Ett særtrekk ved havbruksnæringen er at den norske private kapitalen er dominerende. Den kapitalen som er fundamentet i distrikts-Norge, betaler selskapsskatt og avgifter som andre næringer, men bidrar i tillegg allerede med milliarder gjennom produksjonsavgift, eksportavgift og skatt på kjøp av produksjonskapasitet. I og med at denne industriens eksistens er tuftet på norsk privat kapital gjør utbytteskatt og formueskatt at industriens kapital er hardest beskattet av all kapital.
Det er vanskelig å finne en næring, utenfor olje og gass-sektoren, som allerede bidrar mer til fellesskapet, både lokalt og nasjonalt. Stortingets vedtak om innføring av grunnrenteskatt, gjennom en «skattekile», på verdiskapingen som foregår i sjø er næringsfiendtlig og vil få avgjørende negativ betydning for næringens utvikling i Norge. Næringens evne til å opprettholde sin unike posisjon som en norsk globalt konkurransedyktig distrikts-næring, med potensiale til å sikre sysselsetting og bosetting langs kysten, også etter bortfallet av aktiviteter fra norsk olje og gass, vil bli sterkt svekket.
Styret presiserer som i tidligere rapporter at usikkerheten knyttet til vurdering av fremtidig utvikling fortsatt er større enn normalt, ikke minst som følge av økt politisk risiko.
Konsernet og morselskapet er solid og har tilgang på konkurransedyktig finansiering. Dette ble synliggjort gjennom den tilliten som ble vist fra anerkjente investor-miljø, da konsernet utstedte nye obligasjonslån i andre kvartal. Konsernets produkter er sunne og gode, produksjonen er finansielt, klima og miljømessig bærekraftig, styret forventer derfor fortsatt en god underliggende etterspørselsvekst i årene som kommer. Konsernets gode posisjon i verdens sjømatnæring er det viktigste grunnlaget for styrets positive holdning til konsernets videre utvikling.
Storebø, 27. februar 2024 Styret i Austevoll Seafood ASA
Styrets leder Helge Singelstad
Styremedlem Lill Maren Møgster
Styrets nestleder Hege Charlotte Bakken
Styremedlem Styremedlem Styremedlem Eirik D. Melingen Petter Dragesund Helge Møgster
Styremedlem Styremedlem Hege Solbakken Siren Grønhaug
Konsernleder Arne Møgster
FINANSIELL RAPPORT 4. KVARTAL 2023
INCOME STATEMENT (unaudited)
| (audited) | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| All figure in MNOK | Note | Q4 2023 | Q4 2022 | 2023 | 2022 |
| Operating revenue and other income | 8 754 | 7 639 | 33 774 | 31 150 | |
| Raw material and consumable used | 4 883 | 4 174 | 18 739 | 16 294 | |
| Salaries and personnel expenses | 1 276 | 1 153 | 4 857 | 4 519 | |
| Operating expenses | 1 451 | 1 242 | 5 051 | 4 556 | |
| Depreciation and amortisation | 485 | 439 | 1 909 | 1 698 | |
| Impairment | 81 | -1 | 142 | 32 | |
| Operating profit before fair value adjustments | 578 | 630 | 3 076 | 4 051 | |
| Fair value adjustment related to biological assets | 250 | -210 | 77 | 1 189 | |
| Income from associated companies | 109 | 94 | 285 | 494 | |
| Operating profit and income from JV and associates (EBIT) | 937 | 515 | 3 438 | 5 735 | |
| Net interest expenses | -91 | -81 | -527 | -353 | |
| Net other financial items | -26 | 37 | -65 | 45 | |
| Profit before tax | 820 | 471 | 2 845 | 5 428 | |
| Estimated corporate tax | -165 | -66 | -590 | -1 142 | |
| Estimated resource rent tax (aquaculture) | 112 | -1 912 | |||
| Total tax expenses | -53 | -66 | -2 501 | -1 142 | |
| Net profit | 767 | 405 | 344 | 4 285 | |
| Profit to non-controlling interests | 334 | 143 | 52 | 1 795 | |
| Profit to controlling interests | 433 | 262 | 292 | 2 490 | |
| Earnings per share (EPS) in NOK | 2,15 | 1,30 | 1,45 | 12,34 | |
| Diluted EPS in NOK | 2,15 | 1,30 | 1,45 | 12,34 | |
| Adjusted EPS* in NOK | 1,64 | 1,84 | 1,28 | 9,87 |
Definitions:
EBIT = Earnings before interest and tax JV = Joint ventures Adjusted EPS* = before fair value adj.related to biological assets
CONDENSED STATEMENT OF COMPREHENSIVE INCOME (unaudited)
| All figures in MNOK | Q4 2023 | Q4 2022 | 2023 | (audited) 2022 |
|---|---|---|---|---|
| Net earnings in the period | 767 | 405 | 344 | 4 285 |
| Other comprehensive income | ||||
| Currency translation differences | -96 | -333 | 428 | 422 |
| Other comprehensive income from associated companies | - | 4 | - | 15 |
| Cash flow hedges | -1 | 1 | 24 | 16 |
| Others incl. tax effect | 0 | 7 | -5 | -10 |
| Total other comprehensive income | -97 | -322 | 446 | 442 |
| Comprehensive income in the period | 670 | 84 | 790 | 4 728 |
| Allocated to; | ||||
| Minority interests | 327 | 134 | 175 | 1 869 |
| Majority interests | 343 | -50 | 615 | 2 858 |
(unaudited) STATEMENT OF FINANCIAL POSITION
| All figures in MNOK | Note | 31.12.2023 | (audited) 31.12.2022 |
|---|---|---|---|
| Assets | |||
| Intangible assets | 12 265 | 12 007 | |
| Vessels | 2 730 | 2 628 | |
| Property, plant and equipment | 8 368 | 7 629 | |
| Right-of-use assets | 8 | 3 043 | 3 222 |
| Investments in associated companies | 5 | 3 572 | 3 382 |
| Investments in other shares | 40 | 43 | |
| Other long-term receivables | 191 | 223 | |
| Total non-current assets | 30 209 | 29 134 | |
| Inventories | 3 | 11 865 | 10 928 |
| Accounts receivable | 3 106 | 2 909 | |
| Other current receivables | 2 170 | 751 | |
| Cash and cash equivalents | 5 475 | 4 340 | |
| Total current assets | 22 616 | 18 928 | |
| Total assets | 52 825 | 48 062 | |
| Equity and liabilities | |||
| Share capital | 6 | 101 | 101 |
| Treasury shares | -18 | -18 | |
| Share premium | 3 714 | 3 714 | |
| Retained earnings and other reserves | 11 030 | 11 525 | |
| Non-controlling interests | 12 215 | 12 841 | |
| Total equity | 27 042 | 28 162 | |
| Deferred tax liabilities | 5 970 | 3 581 | |
| Pensions and other obligations | 4 | 13 | |
| Borrowings | 8 850 | 5 968 | |
| Lease liabilities to credit institutions | 939 | 903 | |
| Lease liabilities other than to credit institutions | 1 381 | 1 527 | |
| Other non-current interest bearing debt | - | 1 | |
| Other long-term liabilities | 38 | 29 | |
| Total non-current liabilities | 17 182 | 12 021 | |
| Short term borrowings | 662 | 1 111 | |
| Lease liabilities to credit institutions | 256 | 345 | |
| Lease liabilities other than to credit institutions | 337 | 323 | |
| Overdraft facilities | 1 462 | 1 153 | |
| Account payable | 2 671 | 2 374 | |
| Other current liabilities | 3 214 | 2 573 | |
| Total current liabilities | 8 601 | 7 879 | |
| Total liabilities | 25 784 | 19 900 | |
| Total equity and liabilities | 52 825 | 48 062 | |
| Net interest bearing debt (NIBD) | 6 715 | 5 140 | |
| Lease liabilities other than to credit institutions | 1 719 | 1 850 | |
| NIBD incl. right of use assets liabilities | 8 434 | 6 991 | |
| Equity ratio | 51% | 59% |
CONDENSED STATEMENT OF CHANGES IN EQUITY (unaudited)
| (audited) | ||
|---|---|---|
| All figures in MNOK | 31.12.2023 | 31.12.2022 |
| Equity at period start | 28 162 | 25 187 |
| Comprehensive income in the period | 790 | 4 728 |
| Dividends | -1 905 | -1 752 |
| Transactions with non-controlling interest | -6 | -0 |
| Other | - | - |
| Total changes in equity in the period | -1 121 | 2 975 |
| Equity at period end | 27 042 | 28 162 |
CASH FLOW STATEMENT (unaudited)
| (audited) | ||||
|---|---|---|---|---|
| All figures in MNOK | Q4 2023 | Q4 2022 | 2023 | 2022 |
| Cash flow from operating activities | ||||
| Profit before income tax | 820 | 471 | 2 845 | 5 428 |
| Fair value adjustment of biological assets | -250 | 210 | -77 | -1 189 |
| Taxes paid in the period | -349 | -282 | -739 | -775 |
| Depreciation and amortisation | 485 | 439 | 1 909 | 1 732 |
| Impairments | 81 | -1 | 142 | -1 |
| Associated companies - net | -109 | -94 | -285 | -494 |
| Interest expense | 186 | 135 | 716 | 431 |
| Interest income | -95 | -54 | -188 | -79 |
| Change in inventories | -158 | -357 | -857 | -1 634 |
| Change in receivables | 271 | 345 | -302 | -623 |
| Change in payables | -288 | -17 | 281 | 459 |
| Other operating cash flow incl. currency exchange | 148 | -235 | -243 | -59 |
| Net cash flow from operating activities | 740 | 561 | 3 202 | 3 195 |
| Cash flow from investing activities | ||||
| Purchase of intangible and fixed assets | -578 | -464 | -1 968 | -1 834 |
| Purchase of shares and equity investments | - | -10 | -85 | -59 |
| Proceeds from sale of fixed assets/equity investments | - | 6 | 83 | 56 |
| Cash inflow from business combinations | - | - | -1 | - |
| Dividends received | - | - | 228 | 131 |
| Interest income | 95 | 54 | 188 | 79 |
| Other investing activities - net | 42 | -10 | 33 | -46 |
| Net cash flow from investing activities | -441 | -424 | -1 521 | -1 675 |
| Cash flow from financing activities | ||||
| Proceeds from new long term debt | 437 | 5 | 3 948 | 292 |
| Repayment of long term debt | -667 | -267 | -2 147 | -1 288 |
| Change in short term debt | -996 | 459 | 314 | 570 |
| Interest paid | -190 | -149 | -777 | -441 |
| Dividends paid | - | - | -1 905 | -1 752 |
| Other finance cash flow - net | -41 | -85 | 15 | 72 |
| Net cash flow from financing activities | -1 457 | -37 | -551 | -2 547 |
| Net change in cash and cash equivalents | -1 159 | 100 | 1 130 | -1 027 |
| Cash, and cash equivalents at start of period | 6 654 | 4 282 | 4 340 | 5 329 |
| Exchange gains/losses (-) | -20 | -43 | 6 | 38 |
| Cash and cash equivalents at period end | 5 475 | 4 340 | 5 475 | 4 340 |
UTVALGTE NOTER TIL REGNSKAPET
NOTE 1 ANVENDTE REGNSKAPSPRINSIPPER
Denne delårsrapporten er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) og den tilhørende standarden for delårsrapportering (IAS 34). Alle tall, utover årsregnskapstall fra år 2022, er ureviderte. Delårsregnskapet, inkludert historiske sammenlignbare tall, er basert på dagens IFRS standarder og tolkninger. Endringer i standarden og tolkninger kan medføre endringer i resultat.
Denne delårsrapporten inneholder ikke all nødvendig informasjon som er påkrevd av International Financial Reporting Standards (IFRS) i årsregnskapet og bør derfor leses i sammenheng med konsernets årsregnskap for 2022.
Det henvises til konsernets årsregnskap for 2022 for informasjon om standarder og fortolkninger som var gjeldende fra 1. januar 2022.
NOTE 2 TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE PARTER
Det er gjennomført transaksjoner med nærstående parter i fjerde kvartal 2023. Transaksjoner mellom nærstående skjer til markedsmessige betingelser, og gjeldende transaksjonstyper er nærmere beskrevet i årsrapporten for 2022.
NOTE 3 BIOLOGISKE EIENDELER
Konsernet innregner og måler biologiske eiendeler til virkelig verdi i henhold til IAS 41 og IFRS 13. For laks og ørret, herunder stamfisk, benyttes det en nåverdimodell for å beregne virkelig verdi. For rogn, yngel, smolt og rensefisk legges det til grunn at historisk kost er beste estimat på virkelig verdi. Verdien på fisk i sjø beregnes som en funksjon av forventet biomasse på uttakstidspunkt multiplisert med forventet salgspris. For fisk som ikke er slakteklar gjøres det et fradrag for forventede gjenstående kostnader for å oppdrette fisken videre til slakteklar vekt. Kontantstrømmen diskonteres månedlig med en diskonteringssats. Diskonteringssatsen består av tre hovedkomponenter: (1) risiko for hendelser som påvirker kontantstrømmen, (2) hypotetisk konsesjonsleie og (3) tidsverdien av penger.
Når det gjelder forventet biomasse (volum) er denne basert på faktisk antall individ i sjøen på balansedagen, justert for forventet dødelighet frem til slaktetidspunkt og multiplisert med forventet slaktevekt per individ på slaktetidspunktet. Måleenheten er det enkelte individ. Men av praktiske hensyn utføres beregningen på lokalitetsnivå. Levende vekt på fisk i sjø regnes om til sløyd vekt for å få samme måleenhet som prisene settes i.
I forhold til pris tas det utgangspunkt i forwardpriser fra Fishpool. Forwardprisen for den måneden som fisken forventes slaktet i benyttes i beregningen av forventet kontantstrøm. Prisen oppgitt hos Fishpool justert for eksportørtillegg og clearingkostnad, utgjør referanseprisen. Denne prisen justeres deretter for forventet slaktekostnad (brønnbåt, slakt og pakking i kasse) og transport til Oslo. I tillegg justeres det for eventuelle forventede størrelsesforskjeller samt kvalitetsforskjeller. Justeringene i forhold til referanseprisen gjøres på lokalitetsnivå. Med mindre lokalitetsspesifikke forhold tilsier det, benyttes det felles regionale parametere.
Prinsippet om høyeste og beste bruk iht. IFRS 13 ligger til grunn både for verdsettelse og klassifisering. Faktisk markedspris per kilo kan variere i forhold til vekten på fisken. I verdi-beregningen er optimal slaktevekt, dvs. den vekten som fisken skal slaktes på, definert som den levende vekten som gir en slaktet vekt på 4 kilo. Dette tilsvarer 4,65 kilo levende vekt for laks og 4,76 kilo levende vekt for ørret. Optimal slaktevekt kan imidlertid fremskyndes dersom lokalitetsspesifikke forhold tilsier det (biologiske utfordringer etc.). I forhold til verdsettelse, vil kun fisk som har oppnådd en optimal slaktevekt klassifiseres som slakteklar fisk.
Konsernet inngår kontrakter knyttet til fremtidig levering av laks og ørret. Siden biologiske eiendeler er regnskapsført til virkelig verdi, vil virkelig verdi-justeringen av de biologiske eiendelene være inkludert i de forventede utgiftene ved å oppfylle kontrakten. Dette medfører at konsernet vil kunne ha tapsbringende kontrakter etter IAS 37 selv om kontraktsprisen for fysiske leveringskontrakter ligger høyere enn selve produksjonskostnaden for produktene. I så fall gjøres en avsetning for den beregnede negative verdien. Avsetningen er i regnskapet klassifisert som annen kortsiktig gjeld.
NOTE 3 BIOLOGISKE EIENDELER (forts.)
Resultatført verdijustering i perioden knyttet til biologiske eiendeler omfatter (1) verdijustering av biologiske eiendeler, (2) endring i verdi (forpliktelse) knyttet til tapskontrakter og (3) endring i urealisert gevinst/tap knyttet til finansielle salg- og kjøpskontrakter (derivater) for fisk på Fish Pool. Fish Pool kontraktene er behandlet som finansielle instrumenter i balansen, hvor urealisert gevinst er klassifisert som andre kortsiktige fordringer og urealisert tap er klassifisert som annen kortsiktig gjeld.
Omregning til levende vekt:
Høstet volum og netto tilvekst i oppstillingene nedenfor er beregnet med utgangspunkt i slaktet vekt (GWT), og med omregning til levende vekt (LWT). Ved omregning er det lagt til grunn et sløyesvinn på 14% for laks og 16% for ørret. Oppstillingen til Lerøy Seafood Group ASA inkluderer laks og ørret. Oppstilling til Br. Birkeland Farming AS inkluderer kun laks.
LWT = levende vekt målt i tonn
GWT = slaktet vekt målt i tonn
Lerøy Seafood Group ASA (amounts in NOK 1,000)
FAIR VALUE ADJUSTMENTS RELATED TO BIOLOGICAL ASSETS
| FV adjustments over profit and loss | Q4 2023 | Q4 2022 | 2023 | 2022 |
|---|---|---|---|---|
| Change FV adj. of biological assets | 321 109 | -420 862 | 167 331 | 1 057 508 |
| Change in FV of onerous contracts | -52 834 | 185 422 | -42 369 | 30 658 |
| Change in FV of fishpool contracts | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Total FV adjustments over profit and loss | 268 275 | -235 440 | 124 962 | 1 088 166 |
Fair value adjustments over OCI
| Change in FV of fishpool contracts * | 0 | -9 | 0 | -1 649 |
|---|---|---|---|---|
| Total FV adjustments over OCI | 0 | -9 | 0 | -1 649 |
* Included in change in FV financial instruments (hedges) in statement of comprehensive income. Amount is after tax.
BALANCE SHEET ITEMS RELATED TO BIOLOGICAL ASSETS
Positive amounts are assets and negative amounts are liabilities
| Biological assets | 31.12.2023 | 31.12.2022 |
|---|---|---|
| Cost on stock for fish in sea | 5 294 231 | 4 632 941 |
| Cost on stock for fry, brood, smolt and cleaning fish | 454 775 | 476 507 |
| Total cost on stock for biological assets * | 5 749 007 | 5 109 448 |
| FV adj. of fish in sea | 2 675 476 | 2 508 145 |
| FV adj. of fry, brood, smolt and cleaning fish | 0 | 0 |
| Total FV adj. of biological assets | 2 675 476 | 2 508 145 |
| Monthly discount rate applied | 4,0 % | 4,0 % |
| FV of fish in sea | 7 969 708 | 7 141 086 |
| FV of fry, brood, smolt and cleaning fish | 454 775 | 476 507 |
| Carrying amount of biological assets | 8 424 483 | 7 617 593 |
| Onerous contracts (liability) | ||
| Carrying amount of onerous contracts | -55 969 | -13 600 |
| Fish Pool contracts | ||
|---|---|---|
| Carrying amount of Fish Pool contracts | 0 | 0 |
* Cost on stock is historic costs after expensed mortality
NOTE 3 BIOLOGISKE EIENDELER (forts.)
| SLAUGHTERED VOLUME: | ||||
|---|---|---|---|---|
| Volume in gutted weight (GWT) | Q4 2023 | Q4 2022 | 2023 | 2022 |
| Salmon | 40 942 | 46 487 | 138 673 | 151 942 |
| Trout | 6 542 | 6 823 | 20 947 | 22 687 |
| Total | 47 483 | 53 310 | 159 620 | 174 629 |
| VOLUME | ||||
| Volume of fish in sea (LWT) | Q4 2023 | Q4 2022 | 2023 | 2022 |
| Volume at beginning of period | 106 145 | 109 287 | 97 923 | 107 242 |
| Net growht during the period | 47 226 | 50 813 | 186 239 | 194 366 |
| Slaughtered volume during the period | -55 394 | -62 177 | -186 185 | -203 685 |
| Volume at end of period (LWT) | 97 977 | 97 923 | 97 977 | 97 923 |
| Specification of fish in sea (LWT) | 31.12.2023 | 31.12.2022 | ||
| Salmon | 83 230 | 85 391 | ||
| Trout | 14 747 | 12 532 | ||
| Total | 97 977 | 97 923 | ||
| Salmon > 4.65 kg (live weight) * | 10 961 | 384 | ||
| Trout > 4.76 kg (live weight) * | 0 | 0 | ||
| * Defined as mature biological assets | ||||
| Br. Birkeland Farming AS (amounts in MNOK) | ||||
| FAIR VALUE ADJUSTMENTS RELATED TO BIOLOGICAL ASSETS | ||||
| Fair value adjustment over profit and loss | Q4 2023 | Q4 2022 | 2023 | (Audited) 2022 |
| Change FV adj. biological assets | -18 | 26 | -48 | 101 |
| Total FV adjustments over profit and loss | -18 | 26 | -48 | 101 |
| BALANCE SHEET ITEMS RELATED TO BIOLOGICAL ASSETS Positive amounts are assets and negative amounts are liabilities |
||||
| Biological assets | 2023 | (Audited) 2022 |
||
| Cost on stock for fish in sea | 281 | 237 | ||
| Fair value adjustment fish in sea | 70 | 118 | ||
| Fair value fish in sea | 351 | 354 | ||
| Fry, brood and smolt | ||||
| Carrying amount of biological assets | 351 | 354 | ||
| SLAUGHTERED VOLUME | ||||
| Slaughtered volume in gutted weight (GWT) | Q4 2023 | Q4 2022 | 2023 | (Audited) 2022 |
| Total volume | 2 211 | 3 136 | 7 416 | 8 631 |
| - Salmon | 2 211 | 3 136 | 7 416 | 8 631 |
| VOLUME | (Audited) | |||
| Volume of fish in sea (LWT) | Q4 2023 | Q4 2022 | 2023 | 2022 |
| Volume at beginning of period | 4 371 | 5 122 | 4 784 | 4 379 |
| Sale of biomass | -356 | - | -1 158 | |
| Purchase of biomass | 445 | - | 445 | |
| Net growth during the period | 2 637 | 3 432 | 9 657 | 10 755 |
| Slaughtered volume during the period | -2 632 | -3 770 | -9 263 | -10 350 |
| Volume at end of period (LWT) | 4 465 | 4 784 | 4 465 | 4 784 |
| Fish > 4.65 kg (live weight) | 2 279 | 2 708 | 2 279 | 2 708 |
NOTE 4 VIRKSOMHETSOMRÅDENE
| All figures in MNOK | Note | Lerøy Seafood Group ASA |
Austral Group S.A.A. |
Foodcorp Chile S.A. |
Br. Birkeland AS |
Br. Birkeland Farming AS |
Other/ Joint ventures/ elimin. |
Total Group | Pelagia (50% of figures and volumes) |
Total Group incl. Pelagia (50%) |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Q4 2023 | ||||||||||
| Operating revenue and other income Operating profit before fair value adj. Operating profit % |
8 246 687 8% |
161 -43 |
88 -89 |
113 -4 |
196 43 |
-51 -16 |
8 754 578 7% |
2 104 157 7% |
10 857 734 7% |
|
| Operational EBITDA EBITDA % Operational EBIT EBIT % |
7 7 |
1 180 14% 765 9% |
0 -44 |
-69 -82 |
39 24 |
51 26% 45 |
-11 95 |
1 190 14% 804 9% |
219 10% |
1 410 13% |
| Volumes sold: Salmon (GWT tonnes) Fishmeal/oil/FPC (tonnes) Frozen/fresh fish (tonnes) |
47 483 | 5 989 978 |
1 675 1 438 |
2 211 | 49 694 7 664 2 416 |
37 700 49 200 |
49 694 45 364 51 616 |
|||
| Q4 2022 | ||||||||||
| Operating revenue and other income Operating profit before fair value adj. Operating profit % |
7 112 800 11% |
150 -134 |
75 -57 |
48 -58 |
241 79 33% |
12 -1 |
7 639 630 8% |
1 899 277 15% |
9 538 907 10% |
|
| Operational EBITDA EBITDA % Operational EBIT EBIT % |
7 7 |
1 163 16% 822 12% |
-83 -134 |
-46 -57 |
-42 -58 |
97 41% 81 34% |
3 140 |
1 092 14% 794 10% |
324 17% |
1 416 15% |
| Volumes sold: Salmon (GWT tonnes) Fishmeal/oil/FPC (tonnes) Frozen/fresh fish (tonnes) |
53 310 | 6 686 - |
2 211 2 530 |
3 136 | 56 446 8 897 2 530 |
44 700 57 000 |
56 446 53 597 59 530 |
|||
| 2023 | ||||||||||
| Operating revenue and other income Operating profit before fair value adj. Operating profit % |
30 906 3 102 10% |
1 000 -416 |
966 169 17% |
357 -0 |
789 263 33% |
-244 -42 |
33 774 3 076 9% |
6 500 631 10% |
40 275 3 707 9% |
|
| Operational EBITDA EBITDA % Operational EBIT |
7 7 |
4 831 16% 3 335 |
-183 -418 |
225 23% 176 |
91 26% 28 |
331 42% 268 |
-27 237 |
5 269 16% 3 626 |
860 13% |
6 129 15% |
| EBIT % Volumes sold: Salmon (GWT tonnes) Fishmeal/oil/FPC (tonnes) Frozen/fresh fish (tonnes) |
11% 159 620 |
37 983 22 516 |
18% 14 790 47 689 |
34% 7 416 |
11% 167 036 52 773 70 205 |
168 100 132 400 |
167 036 220 873 202 605 |
|||
| 2022 | ||||||||||
| Operating revenue and other income Operating profit before fair value adj. Operating profit % |
26 652 3 195 12% |
2 563 468 18% |
821 128 16% |
333 -18 |
743 300 40% |
38 -22 |
31 150 4 051 13% |
5 641 668 12% |
36 790 4 719 13% |
|
| Operational EBITDA EBITDA % Operational EBIT EBIT % |
7 7 |
4 797 18% 3 471 13% |
663 26% 466 18% |
200 24% 162 20% |
37 11% -18 |
370 50% 304 41% |
-5 460 |
6 061 19% 4 845 16% |
845 15% |
6 907 19% |
| Volumes sold: Salmon (GWT tonnes) Fishmeal/oil/FPC (tonnes) Frozen/fresh fish (tonnes) |
174 629 | 127 319 12 277 |
13 011 57 682 |
8 631 | 183 260 140 330 69 959 |
168 000 152 000 |
183 260 308 330 221 959 |
NOTE 5 TILKNYTTEDE SELSKAP
| Share of | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| All figures in MNOK | net profit | Q4 2023 | Q4 2022 | 2023 | 2022 |
| Norskott Havbruk AS* a) | 50.0% | -18 | -122 | -168 | 41 |
| Pelagia Holding AS b) | 50.0% | 114 | 200 | 388 | 418 |
| Others | 14 | 17 | 65 | 35 | |
| Income from JV and associates | 109 | 94 | 285 | 494 | |
| Fair value adj. related to biological assets | 2 | 46 | -6 | -12 | |
| Income from JV and associates before fair value adj. | 111 | 140 | 279 | 483 | |
| Investment in JV and associates: | |||||
| Norskott Havbruk | 1 107 | 1 184 | |||
| Pelagia Holding AS | 1 980 | 1 765 | |||
| Others | 485 | 434 | |||
| Total investment | 3 572 | 3 382 | |||
| Dividend received from JV and associates | |||||
| Norskott Havbruk | - | ||||
| Pelagia Holding AS | 225 | 125 | |||
| Others | 3 | 6 | |||
| Total dividend received | - | - | 228 | 131 |
a) Lerøy Seafood Group ASA owns 50% of Norskott Havbruk AS
b) Austevoll Seafood ASA owns 50% of Pelagia Holding AS
NOTE 6 OVERSIKT OVER 20 STØRSTE AKSJONÆRER PER 31.12.2023
| Investor | Number of shares | % of top 20 | % of total |
|---|---|---|---|
| LACO AS | 112 605 876 | 74.01 | 55.55 |
| STATE STREET BANK AND TRUST COMP | 4 331 500 | 2.85 | 2.14 |
| J.P. MORGAN SE | 3 929 178 | 2.58 | 1.94 |
| PARETO AKSJE NORGE VERDIPAPIRFOND | 3 730 805 | 2.45 | 1.84 |
| OM HOLDING AS | 3 005 636 | 1.98 | 1.48 |
| FOLKETRYGDFONDET | 2 948 377 | 1.94 | 1.45 |
| SIX SIS AG | 2 601 219 | 1.71 | 1.28 |
| THE BANK OF NEW YORK MELLON SA/NV | 2 110 798 | 1.39 | 1.04 |
| STATE STREET BANK AND TRUST COMP | 1 987 565 | 1.31 | 0.98 |
| JPMORGAN CHASE BANK, N.A., LONDON | 1 797 025 | 1.18 | 0.89 |
| THE NORTHERN TRUST COMP, LONDON BR | 1 559 682 | 1.03 | 0.77 |
| CLEARSTREAM BANKING S.A. | 1 462 426 | 0.96 | 0.72 |
| DANSKE INVEST NORSKE INSTIT. II. | 1 336 963 | 0.88 | 0.66 |
| J.P. MORGAN SE | 1 313 357 | 0.86 | 0.65 |
| STATE STREET BANK AND TRUST COMP | 1 301 123 | 0.86 | 0.64 |
| VERDIPAPIRFONDET STOREBRAND NORGE | 1 282 895 | 0.84 | 0.63 |
| VERDIPAPIRFONDET FONDSFINANS NORGE | 1 250 000 | 0.82 | 0.62 |
| DNB BANK ASA | 1 227 107 | 0.81 | 0.61 |
| STATE STREET BANK AND TRUST COMP | 1 224 829 | 0.81 | 0.60 |
| VPF SPAREBANK 1 UTBYTTE | 1 140 000 | 0.75 | 0.56 |
| Total number owned by top 20 | 152 146 361 | 100.00 | 75.05 |
| Total number of shares | 202 717 374 |
NOTE 7 ALTERNATIVE RESULTATMÅL
Austevoll Seafood Group sitt regnskap er avlagt i samsvar med internasjonale standarder for finansiell rapportering (IFRS) og fortolkninger fastsatt av International Accounting Standards Board (IASB) og vedtatt av EU. I tillegg har styret og ledelsen valgt å presentere noen alternative resultatmål for å øke forståelsen av konsernets utvikling, og det er styret og ledelsen sin oppfatning at dette er resultatmål som etterspørres og brukes av investorer, analytikere, kredittinstitusjoner og andre interessenter. De alternative resultatmålene er utledet fra resultatmål definert i IFRS. Tallene er definert nedenfor og kalkulert på en konsistent måte, og presenteres i tillegg til øvrige resultatmål, i tråd med Guidelines for Alternative Performance Measures fra European Securities and Markets Authority (ESMA).
Operasjonell EBITDA og operasjonell EBIT
Operasjonell EBITDA og operasjonell EBIT er to alternative resultatmål som benyttes av konsernet, og som er vanlige å benytte innenfor havbruk. For å møte ledelsens, investorers og analytikernes informasjonsbehov med henblikk på prestasjon og sammenlignbarhet i bransjen, har de to nevnte alternative resultatmålene nå blitt implementert i konsernet. De erstatter de tidligere benyttede alternative resultatmålene driftsresultat før verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler og driftsresultat før avskrivninger og verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler.
I operasjonell EBITDA og operasjonell EBIT er enkelte poster ekskludert. Den vesentligste av disse postene er virkelig verdijustering på biologiske eiendeler. Grunnen til at denne posten er ekskludert er fordi den ikke har noe å gjøre med konsernets operasjonelle prestasjon. Endringen i virkelig verdi kommer fra endringer i fremtidspriser (forward prices) for laks, offentliggjort av Fishpool. En annen post som er ekskludert, er avsetning tapskontrakter. Denne posten er indirekte relatert til biologiske eiendeler, siden tapet beregnes med basis i den økte verdien på fisk i sjø som følge av virkelig verdijustering. I tillegg er produksjonsavgiften, som ble innført i 2021, på slaktet volum av laks og ørret, ekskludert. Dette begrunnes med at produksjonsavgiften er skatterelatert. Den ble innført som et alternativ til grunnrenteskatt. Videre er isolerte hendelser, som ikke forventes å inntreffe igjen, slik som forlikskostnader, ekskludert. Her praktiseres en vesentlighetsgrense på MNOK 15, for LSG konsernet. Denne type kostnader ansees som ikke relevant for den nåværende operasjonelle aktiviteten, og dermed ikke relevant for dem som skal analysere resultat fra operasjonell drift i perioden. Avslutningsvis er også urealisert internfortjeneste knyttet til varer på lager ekskludert. Tilbakemeldingene fra investorer og analytikere har vært at denne periodiseringsposten har vært forstyrrende når operasjonelt resultat for perioden skal evalueres. Siden denne posten likevel er ubetydelig for periodens resultat, har den blitt ekskludert fra de to alternative resultatmålene.
Konsernets investeringer i felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskaper er betydelige aktører i sine segment og representerer store verdier for konsernet. Inntekt fra felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskaper inngår derfor i operasjonell EBIT.
NOTE 7 ALTERNATIVE RESULTATMÅL (forts.)
| Alle tall i MNOK | Q4 2023 | Q4 2022 | 2023 | (audited) 2022 |
|
|---|---|---|---|---|---|
| Driftsinntekter og andre inntekter | 8 754 | 7 639 | 33 774 | 31 150 | |
| Vareforbruk | - | 4 883 | 4 174 | 18 739 | 16 294 |
| Lønnskostnader | - | 1 276 | 1 153 | 4 857 | 4 519 |
| Andre driftskostnader | - | 1 451 | 1 242 | 5 051 | 4 556 |
| Produksjonsavgift | + | 45 | 23 | 129 | 74 |
| Endring i urealisert interngevinst | + | 2 | 2 | -2 | -3 |
| Andre ikke operasjonelle kostnader (inkl. kostnader forbundet med søksmål i 2022) | + | - | -2 | 15 | 209 |
| Operasjonell EBITDA | 1 190 | 1 092 | 5 269 | 6 061 | |
| Avskrivning og amortisering | - | 485 | 439 | 1 909 | 1 698 |
| Nedskrivninger | 13 | - | 13 | - | |
| Inntekt fra felleskontrollert og tilknyttede virksomheter | + | 109 | 94 | 285 | 494 |
| Verdijustering knyttet til biologiske eiendeler i felleskontrollert virksomhet | - | -2 | -46 | 6 | 12 |
| Operasjonell EBIT | 804 | 794 | 3 626 | 4 845 | |
| Endring i urealiserte interngevinster | - | 2 | 2 | -2 | -3 |
| Produksjonsavgift | - | 45 | 23 | 129 | 74 |
| Verdijustering knyttet til biologiske eiendeler | + | 250 | -210 | 77 | 1 189 |
| Verdijustering knyttet til biologiske eiendeler i felleskontrollert virksomhet | + | -2 | -46 | 6 | 12 |
| Nedskrivninger | - | 68 | -1 | 130 | 32 |
| Andre ikke operasjonelle kostnader (inkl. kostnader forbundet med søksmål i 2022) | - | - | -2 | 15 | 209 |
| Driftsinntekt og inntekt fra felleskontrollerte og tilknyttede virksomheter (EBIT) | 937 | 515 | 3 438 | 5 735 | |
| Netto rentekostnader | + | -91 | -81 | -527 | -353 |
| Netto andre finansielle poster (inkl. agio/disagio) | + | -26 | 37 | -65 | 45 |
| Resultat før skatt | 820 | 471 | 2 845 | 5 428 | |
| Beregnet selskapsskatt | + | -165 | -66 | -590 | -1 142 |
| Beregnet grunnrenteskatt | 112 | - | -1 912 | - | |
| Resultat etter skatt | 767 | 405 | 344 | 4 285 |
Avstemming mellom ny APM, operasjonell EBITDA, og tidligere benyttet APM, EBITDA før verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler
| (audited) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Alle tall i MNOK | Q4 2023 | Q4 2022 | 2023 | 2022 |
| Operasjonell EBITDA | 1 190 | 1 092 | 5 269 | 6 061 |
| EBITDA før verdijustering knyttet til biologiske eiendeler | 1 143 | 1 069 | 5 127 | 5 782 |
| Forskjell | 47 | 23 | 142 | 280 |
| Forskjell | ||||
| Endring i urealisert interngevinst | 2 | 2 | -2 | -3 |
| Produksjonsavgift | 45 | 23 | 129 | 74 |
| Andre ikke operasjonelle kostnader | - | -2 | 15 | 209 |
| Total | 47 | 23 | 142 | 280 |
NOTE 7 ALTERNATIVE RESULTATMÅL (forts.)
Netto rentebærende gjeld (NIBD)
NIBD er et alternativt resultatmål som benyttes av konsernet. Tallet forteller hvor mye kapital konsernet sysselsetter, og er et viktig nøkkeltall for interessenter som har som formål å yte konsernet finansiering, og for interessenter som ønsker å verdsette selskapet. Derfor definerer konsernet NIBD som rentebærende forpliktelser, både kortsiktige og langsiktige, til personer eller institusjoner der hovedformålet er å yte finansiering og/eller kreditt, fratrukket rentebærende kontanter eller kontantekvivalenter. Dette innebærer at langsiktige rentebærende fordringer (eiendel) og andre leieforpliktelser utover leasinggjeld til kredittinstitusjoner (gjeld) ikke inngår. Sistnevnte komponent omfatter mesteparten av de nye leieforpliktelsene som ble balanseført i forbindelse med implementeringen av IFRS 16. Følgende komponenter fra balansen inngår:
| Alle tall i MNOK | 31.12.2022 | |
|---|---|---|
| Lån fra kredittinstitusjoner * | ||
| + Leieforpliktelser overfor kredittinstitusjoner * | 1 195 | 1 248 |
| + Andre langsiktige lån * | 9 533 | 7 079 |
| + Kassakreditt/andre korte kreditter | 1 462 | 1 153 |
| - Betalingsmidler | 5 475 | 4 340 |
| = Netto rentebærende gjeld (NIBD) | 6 715 | 5 140 |
* Både langsiktig og kortsiktig del
NOTE 8 BRUKSRETTEIENDELER
Konsernet implementerte 1. januar 2019 IFRS 16 Leieavtaler. Den nye standarden har medført at nærmest alle leieavtaler balanseføres, siden skillet mellom operasjonell og finansiell leasing, for leietaker, er opphørt. Etter den nye standarden innregnes eiendelen (bruksretten) og forpliktelsen til å betale leie i regnskapet. Det er gitt unntak for kortsiktige leieavtaler og leieavtaler med lav verdi.
Leieforpliktelsene (tidligere operasjonell lease) er målt til nåverdien av de fremtidige leiebetalingene. Leiebetalingene er diskontert med konsernets estimerte marginale gjennomsnittlige lånerente (4 %). Renten på leieforpliktelsen i hver regnskapsperiode av leieperioden skal være det beløpet som gir en konstant periodisk rente for leieforpliktelsens gjenstående saldo (annuitetsprinsippet). Rentekostnaden knyttet til forpliktelsen presenteres som finanskostnad. I resultatoppstillingen er derfor leiekostnader som tidligere inngikk i varekostnad og andre driftskostnader nå presentert som avskriving og rentekostnad.
Bruksretteiendelene avskrives lineært fra iverksettelsestidspunktet fram til det som inntreffer først av slutten av bruksretteiendelens utnyttbare levetid eller slutten av leieperioden. I kontantstrømoppstillingen presenteres kontantutbetalinger for leieforpliktelsens hovedstol (avdragsdelen) innenfor finansieringsaktiviteter. Det samme gjelder kontantutbetalinger for leieforpliktelsens rentedel.
Tabellen viser fordelingen av bruksrettseiendeler på sine respektive anleggsgrupper (alle tall i MNOK).
| Bygninger fast | Maskiner | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Bruksretteiendeler (Alle tall I MNOK) | Tomter | eiendom | og anlegg | Skip | Sum |
| Balanseført verdi 01.01. | 33 | 497 | 1 380 | 1 312 | 3 222 |
| Omregningsdifferanser | 1 | 12 | 9 | 0 | 22 |
| Tilgang nye bruksretteiendeler | 4 | 69 | 245 | 133 | 451 |
| Avgang | -1 | -2 | -2 | - | -6 |
| Årets avskrivninger | -5 | -67 | -286 | -288 | -646 |
| Virksomhetssammenslutning | - | -2 | -2 | ||
| Reklassifisering | - | - | 2 | - | 2 |
| Balanseført verdi 31.12.2023 | 31 | 510 | 1 345 | 1 157 | 3 043 |
NOTE 9 SKATTEKOSTNAD, INKL. NY GRUNNRENTESKATT PÅ HAVBRUK (I SJØ) FRA 01.01.2023
Stortinget vedtok 31. mai 2023 å innføre en grunnrenteskatt på havbruk med en skattesats på 25%. Skatten beregnes av resultat på kommersiell sjøbasert lakseoppdrett, og er en tilleggsskatt på havbruk.
Grunnrenteskatten kommer i tillegg til ordinær selskapsskatt på 22%, slik at samlet skattesats for havbruk blir på 47%. Den nye skatten ble vedtatt med tilbakevirkende kraft med virkning fra 1. januar 2023.
| TOTAL TAX EXPENSES IN COMPREHENSIVE INCOME | Q4 2023 | Q4 2022 | 2023 | 2022 |
|---|---|---|---|---|
| Regular corporate tax | -165 | -66 | -590 | -1 142 |
| Resource rent tax incl. implementation effect (payable and deferred tax) | 112 | 0 | -1 912 | 0 |
| Income tax expenses in comprehensive income | -53 | -66 | -2 501 | -1 142 |
Tax expense (-)/tax income (+)
Fra 1. juli 2023 er produksjonsavgiften NOK 0,9 per kilo norsk oppdrettslaks, og kan ikke lenger fradragsføres ved beregning av ordinær norsk selskapsskatt.
Betalt produksjonsavgift gir imidlertid fradrag ved beregning av betalbar grunnrenteskatt.
| SPECIFICATION OF RESOURCE RENT TAX AND PRODUCTION FEE | Q4 2023 | Q4 2022 | 2023 | 2022 |
|---|---|---|---|---|
| Resource rent tax (payable and deferred tax) | 156 | - | -102 | - |
| Resource rent tax - implementation effect (deferred tax) | -44 | - | -1 809 | - |
| Total resource rent tax incl. implementation effect | 112 | 0 | -1 912 | 0 |
| Production tax recognised in the period | -45 | -23 | -129 | -74 |
| Total resource rent tax and production tax for the period | 67 | -23 | -2 041 | -74 |
Tax expense (-)/tax income (+)
NORWAY 5392 Storebø Alfabygget
www.auss.no