Annual Report • Mar 7, 2024
Annual Report
Open in ViewerOpens in native device viewer
| Hege Skaufel | 06.03.2024 | med Norsk BankID |
|---|---|---|
| CAMILLA ELISABETH WADSETH | 06.03.2024 | med Norsk BankID |
| Mari Helene Brænd | 06.03.2024 | med Norsk BankID |
| Bjørn A. Riise | 06.03.2024 | med Norsk BankID |
| Bente Haugrønning | 06.03.2024 | med Norsk BankID |
| Rune Johnsen | 06.03.2024 | med Norsk BankID |
| Roy Børge Sigernes-Sørlie | 06.03.2024 | med Norsk BankID |
| Per Hangerhagen | 06.03.2024 | med Norsk BankID |
| Investorinformasjon | 3 |
|---|---|
| Egenkapitalbevis 3 | |
| Utbytte 4 | |
| Nøkkeltall4 | |
| Utvikling siste år5 | |
| Styrets beretning |
6 |
| Generelt 6 | |
| Om virksomheten6 | |
| Bærekraft og samfunnsansvar7 | |
| Økonomisk utvikling 2023 11 Strategisk samarbeid og leverandørstrategi 11 |
|
| LOKALBANK – et nært samarbeid 12 | |
| Resultat og disponering av overskudd14 | |
| Balanse 17 | |
| Virksomhetsstyring, intern kontroll og risikostyring18 | |
| Styrets arbeid 20 | |
| Organisasjon og arbeidsmiljø21 | |
| Fremtidsutsikter22 | |
| Årsregnskap 2023 | 23 |
| Resultat23 | |
| Balanse 24 | |
| Kontantstrømoppstilling 25 | |
| Egenkapitaloppstilling26 | |
| Noter |
27 |
| Note 1 - Generelle regnskapsprinsipper27 | |
| Note 2 - Kredittrisiko 31 | |
| Note 3 - Bruk av estimater og skjønnsmessige vurderinger 36 | |
| Note 4 - Kapitaldekning36 | |
| Note 5 - Risikostyring 38 | |
| Note 6 - Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet 40 | |
| Note 7 - Fordeling av utlån42 | |
| Note 8 - Kredittforringende engasjement42 | |
| Note 9 - Forfalte og kredittforringende lån43 | |
| Note 10 - Kreditteksponering44 | |
| Note 11 - Nedskrivninger, tap, finansiell risiko44 | |
| Note 12 - Store engasjement47 Note 13 - Sensitivitet47 |
|
| Note 14 - Likviditetsrisiko 48 | |
| Note 15 - Valutarisiko48 | |
| Note 16 - Kursrisiko48 | |
| Note 17 - Renterisiko49 | |
| Note 18 - Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter50 | |
| Note 19 - Segmentinformasjon 50 | |
| Note 20 - Andre inntekter51 | |
| Note 21 - Lønn og andre personalkostnader 51 | |
| Note 22 - Andre driftskostnader53 | |
| Note 23 - Transaksjoner med nærstående 53 Note 24 - Skatt54 |
|
| Note 25 - Kategorier av finansielle instrumenter55 | |
| Note 26 - Virkelig verdi av finansielle instrumenter55 | |
| Note 27 - Sertifikater og obligasjoner 57 | |
| Note 28 - Aksjer/egenkapitalbevis til virkelig verdi over ordinært resultat58 | |
| Note 29 - Aksjer/egenkapitalbevis til virkelig verdi over utvidet resultat58 | |
| Note 30 - Finansielle derviat 58 | |
| Note 31 - Tilknyttet selskap 59 | |
| Note 32 - Varige driftsmidler 59 | |
| Note 33 - Andre eiendeler 59 | |
| Note 34 - Innlån fra kredittinstitusjoner 59 | |
| Note 35 - Innskudd fra kunder 60 | |
| Note 36 - Verdipapirgjeld 60 Note 37 - Annen gjeld61 |
|
| Note 38 - Fondsobligasjonskapital61 | |
| Note 39 - Eierandelskapital og eierstruktur61 | |
|---|---|
| Note 40 - Resultat per egenkapitalbevis 64 | |
| Note 41 - Garantier64 | |
| Note 42 - Leieavtaler65 | |
| Note 43 - Hendelser etter balansedagen 66 | |
| Styrets erklæring |
67 |
| Revisjonsberetning |
68 |
Banken har utstedt egenkapitalbevis i tre emisjoner. Grunnfondsemisjonen ble gjort i 2015 og deretter er det gjort en fortrinnsrettet emisjon i 2017 og 2019. Bankens eierandelskapital er 111,9 millioner kroner fordelt på 1 128 571 egenkapitalbevis og 364 eiere per 31.12.23.
De 20 største eiere av egenkapitalbevis i Nidaros Sparebank er som vist nedenfor:
| 20 største egenkapitalbeviseiere pr 31.12.2023 | Beholdning | Eierandel |
|---|---|---|
| A. R. HOLDING AS | 112 869 | 10,00 % |
| PER WULLUM | 55 736 | 4,94 % |
| BERIT WULLUM | 54 736 | 4,85 % |
| SHELTER AS | 43 000 | 3,81 % |
| LORD EIENDOM AS | 34 285 | 3,04 % |
| OLE DRAGSTEN INVEST AS | 28 486 | 2,52 % |
| LARS HØYEM | 27 840 | 2,47 % |
| J S HOLDING AS | 24 324 | 2,16 % |
| FORSET GRUS AS | 21 900 | 1,94 % |
| NIKLAUS HAUGRØNNING | 21 500 | 1,91 % |
| ARNE-JULIUS MASKE | 20 968 | 1,86 % |
| TRONDHEIM KONTORUTVIKLING HOLDING | 20 686 | 1,83 % |
| PETRONELLA AS | 20 000 | 1,77 % |
| E AARNES HOLDING AS | 19 800 | 1,75 % |
| KOMMUNAL LANDSPENSJONSKASSE GJENSI | 19 575 | 1,73 % |
| VIER AS | 19 515 | 1,73 % |
| HEIMDAL GRANITT OG BETONG AS | 15 697 | 1,39 % |
| PERSONELLSERVICE TRØNDELAG | 14 173 | 1,26 % |
| Nordnet Bank AB | 13 410 | 1,19 % |
| TORSTEIN STORSVE | 13 000 | 1,15 % |
| Sum 20 største egenkapitalbeviseiere | 601 500 | 53,30 % |
| Øvrige egenkapitalbeviseiere | 527 071 | 46,70 % |
| Totalt antall egenkapitalbevis (pålydende kr 112) | 1 128 571 | 100,00 % |
Banken har som et langsiktig mål å levere et konkurransedyktig utbytte basert på at bankens egenkapitalbevis er å anse som et utbyttepapir.
Egenkapitalbeviset er notert på Euronext Growth på Oslo Børs. Noteringen ble gjennomført 14. juni 2019. Ticker-koden for egenkapitalbeviset på Oslo Børs er NISB. Pr. 31. desember 2023 var kursen på NISB kr. 112. Ligningsverdien er 89,60 kroner pr. egenkapitalbevis1.
1 Ligningsverdien pr. egenkapitalbevis fastsettes til 75 prosent av kursverdien 1. januar i skattefastsettingsåret, jf. sktl. § 4-12 femte ledd.
Nidaros Sparebank har som mål å forvalte bankens kapital og ressurser på en måte som gir egenkapitalbeviseierne en tilfredsstillende langsiktig avkastning. Banken har som målsetting å levere konkurransedyktig avkastning i forhold til sammenlignbare sparebanker.
Banken ønsker å ligge på en kontantandel av egenkapitalbeviseiernes utbytte på 60-80 prosent. Den delen av utbytte som ikke blir utbetalt til egenkapitalbeviseierne skal tilfalle utjevningsfondet eventuelt utgjøre annen eierandelskapital. Innenfor gjeldende lovverk og hensyntatt bankens kapitaldekning kan styret disponere utjevningsfondet til å opprettholde utbytte på eierandelskapitalen. Banken har god kapitaldekning per 31.12.23.
Styret foreslår for 2023 en kontantandel på 100 prosent. Dette tilsvarer et utbytte på 5,67 kroner pr egenkapitalbevis (8,60 kroner pr egenkapitalbevis). Se avsnitt Disponering av overskudd under for ytterlig kommentar.
| Nøkkeltall er annualisert der ikke annet er spesifisert | 2023 | 2022 |
|---|---|---|
| Resultat | ||
| Kostnader i % av inntekter | 63,5% | 63,1 % |
| Kostnader i % av inntekter justert for verdipapir | 66,1% | 63,7% |
| Kostnadsvekst siste 12 mnd | 27,0 % | 0.7% |
| Andre inntekter i % av totale inntekter (eks. verdipapir) | 9,5% | 11,3 % |
| Netto rentemargin | 2,5% | 2,1% |
| Resultatførte tap i % av brutto utlån 1 | 0.1 % | 0,1% |
| Egenkapitalavkastning etter skatt på ordinært resultat | 6,5 % | 5,5 % |
| Innskudd og Utlån | ||
| Andel av utlån til BM av totale utlån på balansen | 27,1 % | 22,6 % |
| Andel lån overført til boligkreditt - kun PM | 30.8% | 24,3 % |
| Innskuddsvekst siste 12 mnd | 3.2% | $-1,1%$ |
| Innskuddsdekning | 78.4% | 78,3% |
| Soliditet | ||
| Kapitaldekning | 21,6 % | 22,7 % |
| Kjernekapitaldekning | 19,5% | 20,4% |
| Ren kjernekapitaldekning | 17.9% | 18,6 % |
| Leverage ratio | 10.0 % | 10,4% |
| Likviditet | ||
| LCR | 296 | 225 |
| NSFR | 117 | 117 |
Kostnader i prosent av inntekter - beregnes ved å dividere sum driftskostnader på sum inntekter.
Kostnader i prosent av inntekter justert for VP - tilsvarende nøkkeltallet kostnader i prosent av inntekter, men justert for inntekter fra verdipapirer i nevneren.
Kostnadsvekst siste 12 måneder - beregnes som bankens driftskostnader i år i prosent av foregående år.
Andre inntekter i prosent av totale inntekter (eks. verdipapir) - beregnes ved å dividere andre inntekter på totale inntekter eks verdipapirer.
Netto rentemargin - beregnes som netto renteinntekter dividert på årets gjennomsnittlige forvaltningskapital.
Resultatførte tap i prosent av brutto utlån - nøkkeltallet beregnes som summen av resultatførte tap dividert på bankens brutto utlån.
Egenkapitalavkastning etter skatt for ordinært resultat - egenkapitalavkastningen beregnes ved å dividere ordinært resultat med egenkapital 31.12 året før. Nøkkeltallet er inklusive renter på fondsobligasjon, mens egenkapital er eksklusiv fondsobligasjon.
Andel av utlån til BM av totale utlån på balansen - beregnes som sum utlån på balansen til bedriftsmarkedet dividert på totale utlån på balansen.
Andel lån overført til boligkredittselskaper, kun PM - nøkkeltallet beregnes ved å dividere utlån som er overført til Verd og EBK på brutto utlån i banken til privatmarkedet inklusiv Verd og EBK.
Innskuddsvekst siste 12 mnd – økning i innskudd fra kunder siste 12 måneder.
Innskuddsdekning - innskuddsdekningen beregnes ved å dividere sum innskudd på sum utlån.
Årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift og denne forutsetningen bekreftes å være til stede. I årsberetningen er tall for 2022 angitt i parentes.
Nidaros Sparebank er en selvstendig sparebank stiftet i 1858, med hovedkontor i Klæbu i Trondheim og avdelingskontor i Trondheim sentrum. Klæbu kommune slo seg sammen med Trondheim kommune i 2020, som før det utviklet seg over tid til å bli bankens største markedsområde. Som et resultat av dette er nå Trondheim vår hjemkommune. Som en del av dette har banken de siste årene byttet både navn og profil, og flyttet "bykontoret" til en mer sentral adresse i Gryta på Brattøra. Flyttingen er godt mottatt i markedet.
Bankens forvaltningskapital var per 31.12.23 på 4 544 millioner kroner (4 373 millioner kroner), en økning på 171 millioner kroner/ 3,9 prosent fra året før (71 millioner kroner/1,6 prosent).
Fordelingen mellom nærings- og privatkunder i egen balanse er på henholdsvis 27 og 73 prosent (23 og 77 prosent). Bankens utlån er ved årsslutt 3 701 millioner kroner (3 599 millioner kroner). Bankens kunder hadde i tillegg 1 203 millioner kroner (898 millioner kroner) i boliglån i Eika Boligkreditt AS (EBK) og Verd Boligkreditt AS (Verd). Bankens forretningskapital er 5 747 millioner kroner (5 271 millioner kroner). I sum er 31 prosent (24 prosent) av bankens boliglån overført til boligkredittselskap.
Banken har 31,6 (27,6) årsverk.
Hovedmålet for bankens strategi er å styrke vår appell for kunder og investorer, samt å fremstå som en attraktiv arbeidsgiver, samfunnsaktør og samarbeidspartner. En viktig del av dette er fortsatt vekst i privat- og bedriftsmarkedet, ytterligere gevinstrealisering, forbedret kostnadsprosent, økt egenkapitalavkastning og økt søkelys på bærekraftig virksomhet
For å ta denne strategiske posisjonen har vi valgt slagordet Mer enn penger. Vi har knyttet opp 4 kundeløfter som gir innhold til slagordet:
Bankens verdier er:
Engasjert. Vi er løsningsorienterte og positive, og tar samfunnsansvaret vårt på alvor. Vi er aktivt til stede i lokalmiljøet.
Dyktig. Vi har lang erfaring og kan faget vårt. Vi er fremoverlent og opptatt av ny teknologi.
Tett på. Vi kjenner kundene våre og viser at vi bryr oss. Det er lett å komme i kontakt med oss.
Bankens samfunnsansvar er også noe styret er opptatt av, og banken har som mål å ta en aktiv rolle i nærmiljøet i forhold til bærekraft.
Bankens policy for bærekraft (ESG) omhandler hvordan virksomheten påvirker mennesker, samfunn og miljø. Det å skape verdier og være lønnsom er en del av bankens samfunnsrolle, og banken vil på denne måten bidra til vekst og utvikling i samfunnet. Det er ikke likegyldig hvordan banken tjener sine penger – valg av produkter og tjenester skal ikke gå på bekostning av mennesker, etikk, klima eller miljø. Banken skal påse etterlevelse av gjeldende lover og forskrifter, og ha høy etisk bevissthet.
Bankens målsetting er at «Vi skal bidra til at Norge har netto null utslipp av klimagasser i år 2050 hovedsakelig gjennom å påvirke våre kunders bærekraftsutvikling. Banken har målsatt at egne netto direkte utslipp skal være null innen 2030. Innen 2030 er det også bankens mål at andel av bærekraftige utlån skal økes betydelig. Etter hvert som samfunnets krav og mål for bærekraft i 2030/2050 utvikler seg, vil banken konkretisere mål og videreutvikle tiltakene for å nå målene.». I lys av dette vil banken fokusere på følgende bærekraftsmål:
Bærekraftsmål 8: Banken skal fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle.
Bærekraftsmål 11: Bankens skal bidra til å gjøre byer og lokalsamfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor i dag i byer. Samtidig står byene for 75 prosent av alle klimagassutslipp.
Bærekraftsmål 12: Bankens skal fremme bærekraftig forbruks- og produksjonsmønstre. Bærekraftig forbruk og produksjon handler om å gjøre mer med mindre ressurser. I dag forbruker vi mye mer enn hva som er bærekraftig for kloden.
Bærekraftsmål 13: Banken skal handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem.
Bærekraftsmål 17: Banken skal styrke virkemidlene som trengs for å gjennomføre bærekraftsmålene.
Dersom banken oppdager at kunder, leverandører eller selskaper banken har investert i, ikke handler i tråd med bankens forventninger i forhold til bærekraft, miljø og samfunnsansvar, vil banken opprette dialog med selskapet for om mulig å få til en endret praksis. Hvis selskapet fortsetter å bryte bankens retningslinjer, vil det kunne medføre at det startes en prosess mot en avvikling av kundeforholdet eller salg av eierposisjonen i selskapet.
I den pågående strategiprosessen, som ferdigstilles i starten av 2024, er bærekraft et tema som vil sette føringer for bankens utvikling for årene som kommer. I samarbeid med andre banker jobber vi tett med bærekraft i LOKALBANK Alliansen for å styrke vår konkurransekraft, dele ressurser og bygge kompetanse. På denne arenaen har banken både initiert og vært delaktig i en rekke tiltak blant annet for å kunne møte framtidige myndighetskrav og for å sikre at vi er best mulig sparringspartner for våre kunder i overgangen til et lavutslippsamfunn.
Som en del av vår undersøkelse av KTI (kundetilfredshet) spurte vi også om bærekraft, og der var våre kunders vurdering at vi lå bedre an enn snittet av norske banker. Banken har også fått bekreftet vårt engasjement for bærekraft gjennom EPSI sin årlige bærekraftsindeks for bankbransjen, der LOKALBANK Alliansen samlet inntar en 2. plass.
Bærekraft og samfunnsansvar representerer komplekse områder som kan være utfordrende å navigere i. I februar 2024 søkte banken om medlemskap i FNs klimainitiativ innen finans (UNEP FI), som er et globalt samarbeid mellom FN og finanssektoren. Et av initiativene til UNEP FI er de såkalte prinsippene for bærekraftig bankdrift (Principles for Responsible Banking). Banken har i tillegg signert Grønnvaskingsplakaten og forpliktet oss til å følge dens 10 prinsipper. Begge disse initiativene skal fungere som bankens rettesnor og skal sikre at våre handlinger faktisk bidrar positivt til det grønne skiftet.
I 2023 har banken hatt bærekraft som tema på flere bedriftsarrangement og i kredittsaker for næringskunder er det tatt i bruk en risikoscoringsmodell for bærekraft. Banken har også startet på arbeidet med en klimarisikorapport for 2023 som vil bli publisert på bankens hjemmesider i 2. kvartal 2024. Det er også etablert en egen faggruppe for bærekraft på tvers av organisasjonen. Vi anerkjenner også at bærekraftig finans er et relativt nytt og dynamisk felt, og for å møte denne utfordringen vil vi gjennomføre kompetanseheving i hele organisasjonen i 2024. Vi har derfor startet e-læringskurs for alle ansatte som skal gi en grundig forståelse av bærekraftsaspekter på tvers av de ulike forretningsområdene. Dette for å kunne identifisere og forstå risiko på bankens vegne, men også for å kunne være en god sparringspartner i møte med våre kunder.
Banken ble sertifisert som Miljøfyrtårn i 2021. Miljøfyrtårn er et tredjeparts sertifiseringssystem som ligger under «Stiftelsen Miljøfyrtårn». Miljøfyrtårn er Norges mest anerkjente miljøsertifiseringsordning og bygger på viktige prinsipper for et effektivt miljøledelsessystem slik at vi kan oppnå høyere miljøprestasjoner og til slutt lavere klimaavtrykk. Kriterier for bank og finans er blant annet at virksomheten skal ha en klima- og miljøpolicy innenfor kredittgivning, obligasjoner, spareprodukter/plassering av kundenes innskudd og forvaltning av virksomhetens egne midler. Banken planlegger en resertifisering i 2024 for å opprettholde vår forpliktelse til bærekraftig praksis og kontinuerlig forbedring.
I henhold til lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og arbeidsforhold (Åpenhetsloven), publiserte banken i 2. kvartal 2023 aktsomhetsvurderingene knyttet til våre leverandører og samarbeidspartnere. Det ikke registrert noen vesentlige brudd på dette og vi har god kontroll på vår leverandørkjede. Rapporten er tilgjengeliggjort på bankens hjemmeside.
For 2024 retter vi vårt fokus på å sikre en bærekraftig strategi for fremtiden og forbereder oss for kommende rapporteringskrav i form av CSRD-regulativet fra EU hvor vi går i retning av en mer kvantitativ bærekrafts-rapportering. Sentralt i denne tilnærmingen vil være utvikling av gode systemer med spesiell vekt på å sikre gode datakilder og høy datakvalitet. Dette vil være avgjørende for å kunne gi en nøyaktig og meningsfull fremstilling av både egne og kunders klimafotavtrykk og for å kunne iverksette tiltak rettet mot dette.
Nedenfor gjengis utdrag fra noen av de øvrige av bankens policyer og retningslinjer som berører bærekraft:
Etiske retningslinjer: De etiske retningslinjer er lagt ut på bankens hjemmeside. Spesielt relevant er:
Kredittrisiko: Klimarisiko påvirker kredittrisiko i den grad klimarelaterte problemstillinger øker sannsynligheten for redusert betjeningsevne, redusert panteverdi eller mislighold. Klimarisikoen er et resultat av hvordan bankens kunder påvirkes av både fysiske klimaendringer som kan gi økte kostnader (fysisk risiko) og økonomisk risiko knyttet til omstillingen til et lavutslippssamfunn (overgangsrisiko). Banken skal ha et aktivt forhold til samfunn, klima og miljø i sin kredittgivning. Bankens kunder skal bidra til å skape en bærekraftig utvikling, gjennom å ha økt fokus på miljø-, samfunns- og styringsmessige forhold i egen virksomhet. Banken skal ha retningslinjer for vurdering av risiko knyttet til klima og bærekraft i kredittvurderingene for BM – kunder. Bærekraft (ESG) og klimarisiko skal inngå som en fast del av bankens kredittvurdering knyttet til BM-engasjementer. For bankens kunder, som tilhører bransjer som er ekstra utsatt i forhold til klima og bærekraft, kreves det en grundigere vurdering. Spesielt utsatte risikoforhold kan være:
Likviditet: Banken skal i størst mulig grad benytte leverandører som er opptatt av samfunnsansvar, og som produserer varer og tjenester på en lønnsom, anstendig og bærekraftig måte. Bankens finansieringskilder av senior lån, fondsobligasjon og ansvarlig lån er utelukkende store og seriøse aktører som DNB, Sparebank1 Markets, SEB, Swedbank og Kredittforeningen for sparebanker (KfS), som tar bærekraft på alvor. Aktørene tilbyr utstedelse av grønne obligasjoner, noe styret stiller seg positive til for å bidra til et grønnere finans- og verdipapirmarked.
Investeringer: Bankens markedsrisiko er i hovedsak knyttet til plassering i rentepapirer og aksjer i strategiske samarbeidspartnere. Banken skal i størst mulig grad etterstrebe å gjøre investeringer i selskaper som støtter FNs bærekraftsmål og menneskerettigheter, og avstå fra å investere i selskaper som etikkrådet i Statens pensjonsfond utland fraråder. Banken skal benytte leverandører som er opptatt av samfunnsansvar, og som produserer varer og tjenester på en lønnsom, anstendig og bærekraftig måte.
Banken har inngått avtale med SpareBank1 Kapitalforvaltning AS om forvaltning av bankens LCR-portefølje og deler av øvrig overskuddslikviditet. Som en del av SMN-konsernet og Sparebank 1 gruppen, er Sparebank1 Kapitalforvaltning del av et omfattende bærekraftsarbeid.
Gavemidler og sponsorater: Banken bidrar til bærekraft gjennom tildeling av gavemidler og sponsorater. Utdeling av gaver har lenge vært en viktig del av Nidaros Sparebanks aktiviteter. Banken har gjennom mange år hatt et sterkt samfunnsengasjement, særlig knyttet til sitt lokalmiljø. Gavetildelingen skal bidra til likhet for alle, og fremme økt fysisk aktivitet, bedre psykisk helse og miljøbevissthet. Målgruppen er primært barn og unge, samt mindre ressurssterke grupper. Gavetildelingene skal skje på et fritt og uavhengig grunnlag, og gis ikke til politiske og religiøse organisasjoner, miljøskadelige formål, eller prosjekter som virker diskriminerende med hensyn til kjønn, etnisitet eller nasjonalitet. Banken har i 2023 utdelt gaver gjennom gavetildeling og sponsor/samarbeidsavtaler til allmennyttige formål innenfor idrett, kultur, psykisk helse og kunnskapsbygging. Avtalene skal bidra til økt aktivitet og engasjement i nærmiljøet. Banken har samarbeidsavtaler med Kirkens Bymisjon og MOT Norge som understøtter bankens arbeid med bærekraft. I 2023 er det delt ut 2.671.036 kr i midler fra bankens gavefond.
Likestilling: Banken er opptatt av å ha en god fordeling mellom kjønn ved ansettelser og i bankens styrende organer. Ansettelser og tildeling av ansvar er basert på egnethet, men vi tilstreber en god fordeling mellom kjønnene der hvor det ellers står likt mellom kandidater. Pr. 31.12.23 er det 34 ansatte i banken, og av disse er 53 prosent kvinner. Av de ansatte er 1 kvinne deltidsansatt i 20 prosent stilling. Ledergruppen består av 67 prosent kvinner og styret består av 50 prosent kvinner. Styret har ikke avdekket forhold i bankens drift som kan vurderes som kjønnsdiskriminerende.
Grønn obligasjon: Banken deltar i Kredittforeningen for Sparebanker (KfS) sitt rammeverk for grønn obligasjonsfinansiering. KfS har utarbeidet et grønt rammeverk for finansiering av lån i den enkelte sparebank knyttet til boliger, næringsbygg, fornybar energi, elektriske transportmidler og tiltak innen energieffektivisering. Banken deltar med 50 millioner kroner til finansiering av grønne leiligheter. KfS sitt grønne rammeverk har blitt godkjent av Systainalytics og vurdert til å være «credible and impactful» og i tråd med Green Bond Principles 2018.
Nidaros Sparebank hadde i 2023 direkte klimagassutslipp på 22 tonn CO2-ekvivalenter (tCO2e). Dette er en reduksjon på 45 tCO2e sammenlignet med 2022. Bankens scope 1, 2 og 32 klimagassutslipp for 2023 er som vist nedenfor:
| 2023 | 2022 | |
|---|---|---|
| Scope 1 | 0 tCO2e | 0 tCO2e |
| Scope 2 | 22 tCO2e | 67 tCO2e |
| Scope 3 | 5.224 tCO2e | Ikke beregnet |
Ettersom Nidaros Sparebank ikke har kjøpt opprinnelsesgarantier for sitt elektrisitetsforbruk i 2023, er det brukt faktoren Nordisk residualmiks. En markedsbasert faktor ville gitt høyere utslippsnivå. Hovedårsakene til reduksjonen i scope 1 og 2 sammenlignet med 2022 er forbedret metode og kvalitet på måling av spesielt elektrisitets- og vannforbruk. I tillegg er flyreiser betydelig redusert i 2023 og banken har kjøp inn en el-bil for bruk til tjenestereiser. Banken vil gjennom 2024 jobbe videre med økt datakvalitet på scope 1 og 2-utslipp.
Banken jobber etter en handlingsplan på ESG-området. Sentralt for å forstå risiko og muligheter er tilstrekkelig datafangst på kunders utslipp av klimagasser og fysisk risiko. For å måle klimaavtrykk er det primært datafangst relatert til følgende områder det har vært jobbet med i 2023:
Banken har også estimert CO2-utslipp relatert til klimagassutslipp gjennom utlånsaktivitet (Scope 3-utslipp). For å kunne danne et bilde av karbonavtrykket til utlånsporteføljen er det utarbeidet estimater basert på informasjon fra SSB om utlån og utslipp i Norge. Samlet estimerte CO2-utslipp er 5.224 tCO2e. Fordelingen av utslippene mellom privat- og bedriftsmarkedet er som vist nedenfor:
2 Scope 1 og 2 er direkte utslipp som elektrisitet, reiser og avfall. Scope 3 er bankens andel av kunders finansierte utslipp.
Tabellen nedenfor viser de største utslippskildene i bankens utlånsportefølje.
Målt mot statistikkene over klimagassutslipp i Statistisk sentralbyrå tabell 13932 er bankens finansierte utslipp lave. Bankens utlån er lite eksponert mot høyutslippsnæringene Industri og Jordbruk/Skogbruk med henholdsvis 41 millioner kroner og 46 millioner kroner, men disse bransjene står likevel for vesentlig mer av de finansierte utslippene enn utlån til Næringseiendom. Andre målemetoder for utslipp per bransje vil kunne gi andre resultater av utslippsintensiteten. Banken har ikke utlån til oljerelaterte næringer eller luftfart.
Bankens andel av PM-porteføljen som har klassifisert energimerke på privatboliger via Enova eller via informasjon rundt omsetning av eiendom er 45 %. Fordelingen er vist nedenfor:
Fremover er det derfor sentralt å jobbe med datakvalitet for å estimere spesielt utslipp av CO2-ekvivalenter knyttet til oppvarming av privatboliger av privatboliger. Banken vil her bruke metodikk Simenergi AS. I tillegg vil banken strukturerer data for å estimere fysisk risiko som skred, flom og økt havnivå.
Internasjonal uro og krig i våre nærområder har påvirket norsk og internasjonal økonomi også i 2023. Den økonomiske veksten i EU har vært svak, og langt svakere enn utviklingen i USA. Her hjemme har den økonomiske utviklingen samlet sett vært ganske flat, men bildet er sammensatt. Fortsatt høy prisvekst, raskt økende rentenivå, svakere privatforbruk og lav boligbygging har dempet veksten, mens næringsinvesteringene fortsatt er høye og bidrar til å holde aktiviteten oppe. Arbeidsledigheten holdt seg lav gjennom 2023, men økte gradvis gjennom året. Mot slutten av 2023 flatet også veksten i sysselsettingen ut.
BNP for Fastlands-Norge avtok gjennom 2023 og endte på 0,7 prosent, målt i faste priser, ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall fra SSB. Det er svakere enn normalt.
Norges Bank satte opp styringsrentene seks ganger i 2023, til 4,5 prosent, for å få kontroll på den høye prisveksten som har preget økonomien både nasjonalt og blant våre handelspartnere de siste par årene. I 2023 endte inflasjonen på 4,8 prosent, godt over Norges Banks inflasjonsmål på 2 prosent.
Renteøkningene har ført til betydelig lavere gjeldsvekst hos både bedrifter og husholdninger. Tall fra SSB viser at 12-måneders kredittvekst til publikum har falt til 3,4 prosent ved utgangen av 2023. Samtidig viser Norges Banks utlånsundersøkelse for fjerde kvartal at etterspørselen etter boliglån avtar.
Norges Bank vurderer kredittilgangen som god. Dette må ses i lys av at norske banker er solide, likvide og har god lønnsomhet.
Høyere priser og økte renter har også dempet forbruket og redusert kjøpekraften i husholdningene, også når det tas hensyn til en gjennomsnittlig årslønnsvekst på 5,3 prosent i 2023. Husholdningenes reduserte kjøpekraft reflekteres også i Finans Norges Forventningsbarometer som viste at husholdningene har svært lave forventninger knyttet til landets økonomi, og i liten grad forventer å gjøre store anskaffelser fremover. Husholdningens boliginvesteringer falt med 28 milliarder kroner i 2023. Det er det største fallet som er målt siden bankkrisen i overgangen mellom 1980- og 1990-tallet. Også i nyboligmarkedet må vi tilbake til bankkrisen for å finne like svak utvikling som i 2023.
Ifølge tall fra SSB3 falt prisene på brukte boliger med 0,5 prosent i 2023 på landsbasis. Generelt påvirkes også næringseiendom av høyere renter. Bankenes utlånstap var lave i 2023, til tross for betydelige utlånsvolum til boliger og næringseiendom. Norske banker hadde samlet sett god utvikling gjennom 2023, med bedret soliditet og god lønnsomhet, som er viktig for å kunne yte kreditt også i økonomiske nedgangstider.
Ved utgangen av 2023 var arbeidsledigheten (AKU) i Norge på 3,7 prosent, 0,3 prosentpoeng høyere enn ved årets inngang. Yrkesdeltagelsen steg 0,2 prosentpoeng til 72,8 prosent. Sysselsettingsveksten har vært sterk etter pandemien, men flatet ut mot slutten av 2023. Antall ledige stillinger var likevel over 100 000 ved årsskiftet4.
I 2023 svekket kronen seg mot euro og amerikanske dollar, slik den også gjorde i 2022. Eksportrelatert industri har tjent på svak kronekurs, mens andre næringer, som bygg og anlegg, har opplevd betydelig redusert aktivitet som følge av lavere etterspørsel og høyere priser. Økte petroleumsinvesteringer har ført til økt aktivitet innen oljerelatert virksomhet.
For en liten aktør som Nidaros Sparebank, er det flere smådriftsulemper sammenlignet med store banker. Dette er forsøkt kompensert for gjennom samarbeid med mange andre banker i samme situasjon, samtidig som vi tar vare på smådriftsfordeler som korte beslutningsveier, flat organisasjonsstruktur, lite byråkrati, evne til å snu seg raskt og generelt sett bedre kundeopplevelser og høyere kundetilfredshet.
3 SSB, tabell 07221
4 Jfr. Finansielt Utsyn desember 2023 s. 18-20, Finanstilsynet.
Nidaros Sparebank har siden oktober 2021 vært en del av LOKALBANK, en allianse av 10 selvstendige sparebanker med sterk lokal forankring.
LOKALBANK Alliansen, består av vårt felles selskap LB Selskapet AS, og bankene Aasen Sparebank, Askim & Spydeberg Sparebank, Drangedal Sparebank, Nidaros Sparebank, Selbu Sparebank, Sparebanken DIN, Sparebank 68° Nord, Stadsbygd Sparebank, Tolga-Os Sparebank og Ørland Sparebank.
LB Selskapet AS arbeider for å realisere LOKALBANKs alliansestrategi. Selskapet har sin forretningsadresse i Trondheim og ivaretar spisskompetanse og støttefunksjoner for bankene.
LOKALBANK skal ved bruk av bankenes ressurser, ansatte i LB Selskapet og kontinuerlig kunnskapsinnhenting skape et utviklingsorientert fagmiljø som evner å skape merverdi for lokalbanker og lokalsamfunn over hele landet. LOKALBANK vil arbeide for et økt samarbeid mellom norske banker og har etablert samarbeid med produktselskaper og leverandører sammen med andre allianser og samarbeidskonstellasjoner.
Bankene i LOKALBANK har stiftet LB Selskapet AS som alliansens verktøy for å oppnå alliansens mål om kostnadseffektiv drift, felles kompetansebygging, samarbeid om produktselskaper og høy kundetilfredshet. Selskapet har medarbeidere med betydelig spisskompetanse, og som arbeider tett med bankenes medarbeidere innenfor utvalgte fagområder. I tillegg leverer selskapet fellestjenester som depottjenester og økonomistøttefunksjoner til de bankene i alliansen som ønsker slike tjenester. Selskapet hadde ved årsskiftet 30 medarbeidere (27 årsverk).
Banken har sammen med de øvrige bankene i LOKALBANK en rammeavtale med Skandinavisk Datacentral A/S (SDC) for levering av IT-infrastruktur SDC eies og brukes av nordiske banker i Norge, Danmark, Sverige og Færøyene. Bankene i LOKALBANK er direkte eiere i selskapet. Avtalen har en rullerende 3 års varighet og skal fornyes i 2024.
SDC er bankens hovedleverandør av både datadrift og datasystemer for bankdrift. Systemer som mobilappen, nettbank og bankens reskontrosystem leveres av SDC.
LOKALBANK sin IT-strategi er i størst mulig grad å benytte fellesløsninger framfor egenutvikling for å holde kostnadene lavest mulig. IT-kompetanse er styrket i alliansebankene, samtidig som LB Selskapet AS innehar medarbeidere med spisskompetanse innenfor IT-området.
De 10 bankene i LOKALBANK er sammen med andre sparebanker eiere av Verd Boligkreditt AS og benytter selskapet til å utstede obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) med sikkerhet i deler av bankens boliglån. Fra tidligere har banken utstedt OMF gjennom Eika Boligkreditt AS, men både eierskap og utstedt volum er under avvikling.
Utfasingen fra Eika Boligkreditt AS og innfasingen i Verd Boligkreditt AS vil skje gradvis. Begge selskapene praktiserer dynamisk eierskapsprinsipp og eierskapet er avhengig av utlånsvolum i de respektive selskapene.
Bankene i LOKALBANK distribuerer skadeforsikring for Frende Forsikring og eier sammen med andre samarbeidspartnere morselskapet Frende Holding AS.
Bankene i LOKALBANK er også medeiere i Brage Finans AS, som leverer leasing til bedriftsmarkedet og salgspantelån til privatmarkedet.
Balder Betaling AS forvalter bankenes eierandeler i Vipps. Gjennom dette indirekte eierskapet er vi med på å videreutvikle Vipps sammen med øvrige eiere og selskapet. Balder Betaling AS har i tillegg en koordinerende rolle overfor bankene knyttet til opplæring og distribusjon av produkter og tjenester, samt bistand med kompetanse innen betaling og ID-området.
Banken er deleier i Norne Securities som er en solid aktør som leverer produkter innenfor et bredt investeringsunivers på spareområdet.
I tillegg har banken avtale med Nordea Liv innenfor livsforsikring- og pensjonsområdet. Selskapet har meget gode tekniske løsninger og scorer høyt på kundetilfredshet.
Banken har i flere år hatt avtale med DnB om kontokreditt, avregning og utenlandsbetalinger. Denne avtalen er fornyet i løpet av 2023.
Ordinært resultat etter skatt ble 33,4 millioner kroner (27,1 millioner kroner).
Banken har i 2023 kostnadsført verdiendringer på aksjer med til sammen 2,8 millioner kroner (inntektsført 2,3 millioner kroner) over utvidet resultat. Verdiendringen er i hovedsak knyttet til bankens beholdning av aksjer i Eika Boligkreditt AS. Totalresultater er 30,6 millioner kroner (29,4 millioner kroner).
For de som er interessert i mer detaljer fra bankregnskapet, har vi god erfaring med å forklare større forskjeller mellom de ulike år. Dels for å bedre forståelsen av regnskapet for det enkelte år, og dels for å kunne forklare mer langsiktige og/eller varige forskjeller over tid.
Også i 2023 er det forskjeller på ulike områder. Dette skyldes til dels store endringer i markedsrenten og Norges Bank sin rente gjennom året. Her vil vi redegjøre for de største forskjellene og i tillegg forklare om forskjellene er midlertidige eller av mer langvarig art.
Rentenetto er økt med 21 millioner kroner i 2023 sammenlignet med året før. Det skyldes i hovedsak et stigende rentenivå gjennom året som har forbedret inntjeningen spesielt på innskudd. Bankens renteinntekter på verdipapirer har naturligvis også økt betydelig.
Da Norges Bank la om til «nullrente», førte det til at bankens løpende inntjening ble redusert med rundt 1 millioner kroner per måned. Dette fordi mange bruksrelaterte innskuddskonti allerede var ved/nær null før Norges bank innførte nullrente. Siden vi ikke har noen kultur for negative renter eller for konti- og bruksgebyrer i Norge, medførte det en sterk kryss-subsidiering av «brukskonti» og svekket inntjening i banken så lenge renten var kunstig lav. Den renteoppgangen vi så i siste del av 2022 og første del av 2023 gjorde det mulig å reversere denne utviklingen. Det vil si at man nå har kostnadsdekning for brukskonti og dagligbanktjenester igjen. Når det gjelder margin på en del av øvrige innskudd, tror vi det er noen av disse som vil utsettes for mer konkurranse og reduserte marginer over tid. Blant annet som følge av at Norges Bank begynner å sette ned rentene igjen.
Banken har foretatt beregninger av gulvnivårisiko basert på dagens rentenivå i Norges Bank og bankens rente på ulike innskuddstyper. beregningene tyder på at bankens gulvnivårisiko ligger på ca. 1,1 millioner kroner p.a. for hvert 0,25 % Norges bank setter ned renten. Først ved en rente fra Norges Bank under ca. 2,5 % vil gulvnivårisiko øke betydelig.
Investeringsporteføljen oppnådde en gjennomsnittlig avkastning på 4,88 % i 2023 mot 1,34 % i 2022. Bankens investeringsportefølje har hatt en verdiøkning på 2,5 millioner kroner (- 2,0 millioner kroner) i 2023.
At bankene opererer med provisjon på boligkreditt skyldes regnskapsmessige regler, for alle praktiske formål kan det anses som en form for rentenetto fra kunder. Det skiller seg derfor på mange måter ut fra andre provisjoner. Og utlånsvekst i bankens portefølje overført til et boligkredittselskap krever egenkapital cirka på linje med vekst i egne bøker.
Provisjonen fra boligkredittselskaper ble 2,8 millioner kroner i 2023 mot 2,3 millioner kroner i 2022. Gjennom året har banken lagt nye lån i Verd, og i 2023 ble 90% av rentenetto utbetalt som provisjon, 10% som utbytte. Fra Verd er det forventet ca. 0,7 millioner kroner i utbytte utbetalt i første halvår 2024. Dette utbyttet er å anse som en del av inntjeningen på personmarkedet.
I 2023 ble det overført lån til Verd samlet med 423 millioner kroner (407 millioner kroner). Samlet volum overført til verd ved utgangen av året var 837 millioner kroner.
Da banken gikk ut av Eika Gruppen AS, ønsket ikke selskapet lenger å tilby flere av sine produkter/produktselskaper til våre kunder via oss. Vi har derfor byttet mange produktleverandører i siden slutten av 2021, med et mål om å ta tilbake det meste av forretningen først og deretter ytterligere vekst. Dette går i varierende tempo innenfor ulike produktområder, men vi opplever som i 2022 å være i god fart mot målet. Våre kunder har fortsatt en langt større lojalitet mot banken enn mot våre underleverandører og kundene opplever ikke minst at vi har fått på plass minst like gode erstatningsprodukter.
Porteføljene bygges gradvis opp, og banken oppnår typisk 6/12 av porteføljeprovisjon år 1, mens man får en kumulativ effekt fra år 2 av med 12/12 provisjon på inngående portefølje og 6/12 av porteføljevekst gjennom året.
For sine eierskap i en del finansielle selskap (hvor vi er med av strategiske årsaker) mottas det også utbytte. Dette gjelder spesielt Frende forsikring, mens både Eika Boligkreditt og Verd Boligkreditt nå primært gir bankene økonomisk bidrag gjennom provisjoner.
I beretningen for 2022 står følgende: Med den inflasjonen vi har sett i 2022 og som antakeligvis fortsetter i 2023, anser vi det som sannsynlig at det kan komme en betydelig kostnadsvekst i 2023 og kanskje i 2024. Dette søkes oppveid dels med vekst i balansen og dels med vekt i inntekter. Veksten i inntekter forventes dog å være vesentlig bedre enn veksten i kostnader fremover, spesielt for 2023." Her tok vi dessverre feil, da veksten i kostnader relativt sett var større enn veksten i inntekter. Nominelt hadde vi en god vekst i inntekter, og en vekst i inntektene som var større enn for utgiftene. Prosentvis ble dessverre veksten i kostnader større enn veksten i inntekter.
På grunn av en blanding av kritisk sykdom, langvarig sykdom og oppsigelser/endringer i bankens ledergruppe ble slutten på 2022 og første del av 2023 særdeles krevende ledelsesmessig. Det første til en full gjennomgang av organisasjonen og styrking av enkelte ledd. Som en del av det måtte vi både rekruttere inn en del nye personer og leie inn kritiske ressurser i en lengre periode. Dette ga en betydelig (negativ) engangseffekt på andre driftskostnader. Vi hadde også noen andre forhold som slo negativt ut for 2023 isolert.
Veksten i kostnader i 2023 var større enn forventet. En del av det skyldes imidlertid engangshendelser/ engangskostnader (se avsnittet om organisasjon) – som vi etter planen ikke skal ha i 2024:
I sum antas ikke-gjentakende kostnader i 2023 å ha ugjort ca. 5,4 millioner kroner. Det vil si at betalinger av konsulenttjenester mv. er på et langt høyere nivå i 2023 enn hva som oppfattes som normalt for både forutgående år og for 2024.
I 2023 er det ført 4,8 millioner kroner (3,4 millioner kroner) i tapskostnader. Banken hadde konstaterte tap på 30 tusen kroner (1,2 millioner kroner).
Det er fortsatt en betydelig usikkerhet relatert til fremtidige tap, gitt global usikkerhet i økonomien. Vi har derfor i vår prognose for 2024 lagt avsetningene på omtrent samme nivå som for 2023.
Sammen med de andre bankene i LOKALBANK, solgte Nidaros Sparebank sine aksjer i Eika Gruppen AS i 2022. Etter det vi oppfattet som ulike forsøk fra motparten på å holde kursen kunstig lav, fikk vi etter en langvarig juridisk prosess en omsetning på ca. det dobbelte av forrige transaksjon (Grong Sparebank juni 2021) Dette ga en realisert gevinst på 25,3 millioner kroner for oss i 2022, noe som dannet grunnlag for et ekstraordinært godt utbytte. I 2023 har det ikke vært foretatt noen slike disposisjoner som har en slik størrelse at de krever ekstra omtale.
Ordinært resultat etter skatt for 2023 er 33,4 millioner (27,1 millioner kroner). Totalresultat til disponering fordeles som vist nedenfor:
| Disponering av totalresultatet (årsresultat) | 2023 | 2022 |
|---|---|---|
| Renter på fondsobligasjoner | 4022 | 2 1 4 7 |
| Overført til fond for urealiserte gevinster (FUG) | 3 3 6 4 | $-25120$ |
| Utbytte på egenkapitalbevis | 6399 | 9702 |
| Overført til utjevningsfond | - | 3 2 3 4 |
| Overført til grunnfond (sparebankens fond) | 15094 | 32 669 |
| Avsatt til gaver til allmennyttige formål | 4 500 | 4 500 |
| Sum disponeringer | 33 379 | 27 132 |
Banken ønsker å være både eiervennlig og forutsigbar ift. utbytte og utdelingsgrad. I et normalår ligger vi derfor på 65 – 80 % utbyttegrad. Samlet overskudd og EK-avkastning for 2023 ble godt under både det som var planlagt av årsaker som er forklart tidligere, samtidig har banken basert på prognoser nok egenkapital. Styret har derfor anbefalt en utbyttegrad på 100 % for 2023.
Bankens egenkapital økte med 15 millioner kroner til 565 millioner kroner i 2023. Dette kommer av årets resultat som er disponert til gavefond, sparebankens fond og fond for urealiserte gevinster.
Sum ren kjernekapital ved utgangen av 2023 er 418 millioner kroner (424 millioner kroner).
Bankens kjernekapital ved utgangen av 2023 er 458 millioner kroner (464 millioner kroner). Bankens ansvarlige kapital er 507 millioner kroner (512 millioner kroner).
Banken har sett lite tap og lite mislighold gjennom året. Gitt den konjunkturen vi er inne i, har arbeidet med tapsvurderinger og tapsmodell fått betydelig mer oppmerksomhet i 2023.
Banken har lavt nivå på misligholdte lån og misligholdsandelen er 1,35 % av brutto utlån. Betalingsmislighold over 90 dager er 4,1 millioner kroner. Det har vært på et lavt nivå i hele 2023. Misligholdte engasjement etter nedskrivninger i steg 3 er 46,9 millioner kroner (23,3 millioner kroner).
Det er balanseført 12,8 millioner kroner (8,3 millioner kroner) til forventet tap. Styret forventer at tapsavsetningene i årene fremover vil ligge på et fortsatt lavt nivå gitt at vi ikke får store, negative konjunkturendringer.
Avsetningen på kredittforringede engasjementer (steg 3) på utlån er 3,0 millioner kroner (2,5 millioner kroner). Tapsavsetninger i steg 1 og 2 er økt med 3,9 millioner kroner sammenlignet med i fjor, noe som hovedsakelig forklares av økt makroøkonomisk usikkerhet. Bankens tapsavsetninger er et estimat, og det foreligger usikkerhet med hensyn til både tidspunkt og størrelse på de fremtidige kontantstrømmene. Banken har derfor satt av til sammen 5,3 millioner kroner ekstra for usikkerhet i modellberegnede tapsavsetninger og økt makroøkonomisk usikkerhet.
I løpet av 2023 er det arbeidet med en ny makromodell, som skal være bedre til å ta inn over seg endringer i konjunkturer. Denne planlegges innført i løpet av 1. halvår 2024. For å unngå at enkelte engasjement ender med en LGD på 0 %, har banken valgt å legge inn et gulv for LGD på 3,75 % for PM-kunder og 11,0% for BM-kunder per 31.12.23. Tilsvarende størrelser per 31.12.22 var 2,50 % for PM-kunder og 8,0 % for BM-kunder.
Forvaltningskapitalen er per 31.12.23 på 4 544 millioner kroner (4 373 millioner kroner), dette er en økning på 171 millioner kroner og 4 % (71 millioner kroner og 2 %).
Forretningskapital er å forstå som bankens forvaltningskapital tillagt det volum av kundeutlån på personmarkedet som er overført til og finansiert av et boligkredittforetak. Bankens forvaltningskapital var ved utløpet av året 4 544 millioner kroner. I tillegg hadde våre kunder 838 millioner kroner i Verd Boligkreditt og 365 millioner kroner i Eika Boligkreditt. Banken må stille med egenkapital i boligkredittforetaket på omtrent samme vilkår som om utlånene lå i egen balanse. Samlet forretningskapital blir da 5 747 millioner kroner (4 544 + 838 + 365). Bankens forretningskapital ved utløpet av 2022 var 5 271 millioner kroner. Det betyr at forretningskapitalen økte med 9,0 % gjennom 2023.
Ved starten av året hadde banken fortsatt personellmessige kapasitetsutfordringer på personmarkedet. Etter 1. halvår (som normalt representerer størst vekst på området) var økningen i utlån på PM kun på 99,9 millioner kroner. Banken fikk inklusivt utlån overført til boligkreditt en samlet vekst på personmarkedet på 401 millioner kroner/8,9%.
Brutto utlån til privatmarkedet i egen balanse er 2 697 millioner kroner (2 787 millioner kroner).
Banken har per 31.12.23 overført 837 millioner kroner til Verd Boligkreditt (414 millioner kroner). I tillegg er det ved utløpet av året overført 365 millioner kroner til Eika. Lån plassert i EBK er under nedtrapping, og var ved inngangen av året på 484 millioner kroner, Vår forpliktelse til å ha lån i EBK sin balanse ved utløpet av 2024 er på ca. 315 millioner kroner.
I 2022 var det meget høy kostnadsøkning på byggevarer, noe som førte til at 4 byggeprosjekter som våre kunder hadde planlagt å iverksette, ble lagt bort inntil videre. Disse ville normalt ha medført betydelig opptrekk på byggelån, med god inntjening i 2023. Dette har påvirket bankens portefølje på byggelån og prosjekter negativt i hele 2023. I tillegg var noen av våre større engasjementer gjenstand for konsolideringer/oppkjøp i første del av 2023. Dette førte til at bankens portefølje til bedriftsmarkedet sank betydelig i første del av 2023, helt ned til rundt 700 millioner kroner.
En synkende og redusert bedriftsportefølje ga betydelig redusert inntjening innenfor bedriftsmarkedet året 2023 sett under ett. På slutten av året var det et bra tilsig av både nye kunder og nye aktiviteter hos etablerte kunder, noe som ga en lenge etterlengtet vekst i spesielt 4. kvartal. Det gjorde at BM-porteføljen på 12 måneds basis steg fra 807 millioner kroner til 994 millioner kroner. Bankens BM-andel på egen balanse er 27 % pr 31.12.23.
Innskudd fra kunder endte i 2023 på 2 902 millioner kroner (2 812 millioner kroner), en økning på 90 millioner kroner. Innskudd fra privatmarkedet utgjør 65% av totale innskudd. Innskuddsdekningen er 78,4%.
Bankens obligasjonsgjeld er per 31.12.23 på 907 millioner kroner (818 millioner kroner) inklusive påløpte, ikke forfalte renter. Det har ikke vært noen utfordringer med å finansiere seg i verdipapirmarkedet i 2023, men kredittpåslagene har vært høyere enn vanlig.
Durasjon på bankens obligasjonsgjeld er 2,5 år som er på nivå med fjoråret.
Banken jobber kontinuerlig med å forbedre styring og kontroll, og har gradvis iverksatt en forbedret rapportering av styring og kontroll de siste årene. Omfanget av nye lover, forskrifter og rapporter har vært sterkt økende de siste årene, og å gi styret bedre styringsverktøy har vært viktig. Det siste året har det blant annet vært arbeidet mye med tilpasninger innenfor anti-hvitvask, ESG og operasjonell risiko.
Banken skal kjennetegnes ved kvalitet på sine produkter og tjenester. Dette skal oppnås gjennom gode, effektive og hensiktsmessige systemer og rutiner for internkontroll med god kvalitetssikring.
Gjennom ICAAP6 vurderer styret hvor mye egenkapital banken må ha for å håndtere de ulike risikoene gjennom en lengre nedgangskonjunktur. Hensikten med denne prosessen er å gå gjennom de ulike risiko- og aktivitetsnivåer i banken, og tilordne nødvendig risikokapital ut over det generelle kapitaldekningskravet.
Nedenfor redegjøres for kreditt-, marked, likviditet- og operasjonell risiko. Se «Note 5 – Risikostyring» for beskrivelse av bankens risikostyring.
Kredittrisiko er historisk sett den største risiko i bankdrift og utgjøres primært av 2 forhold:
Begge forhold må foreligge samtidig dersom det skal påføre banken tap. Kredittrisikoen i banken er primært knyttet til utlåns- og garantiportefølje og delvis til verdipapirbeholdningen.
Bankens aktivitet på kredittområdet styres av en kredittpolicy, som gir rammer for eksponering i ulike segmenter, kompetansekrav, geografisk markedsområde, organisering mv.
Styret har delegert en utlånsfullmakt til banksjef, som igjen har delegert dette videre ned i organisasjonen basert på kompetanse og risiko innenfor ulike segmenter og produkter.
Banken bruker et risikoklassifiseringssystem som beregner forventet sannsynlighet for mislighold.
Per 31.12.23 er andelen av brutto utlånsportefølje i høy risikoklasse på 4 prosent (3 prosent) for personmarkedet og andelen i næringsporteføljen i høy risikoklasse er 7 prosent (8 prosent).
Videre har det som i tidligere år vært jobbet aktivt mot de lånekunder som etter vår oppfatning medfører vesentlig risiko. Bankens kredittrisiko anses som middels.
Konsentrasjonsrisiko i utlånsporteføljen kan arte seg på flere vis. Banken er eksponert for
6 Foretak som er underlagt kapitaldekningsregelverket skal i tillegg til å oppfylle minstekrav til ansvarlig kapital etter pilar 1, regelmessig gjennomføre en intern kapitalvurderingsprosess (Internal Capital Adequacy Assessment Process - ICAAP) for å ta stilling til kapitalbehov.
Banken har 3 store engasjement målt etter regelverket for store engasjement7. Bankens største engasjement er 19 prosent av kjernekapitalen. Banken var eksponert for 4 store engasjement på samme tidspunkt i fjor. Banken ønsker å ha et begrenset omfang av store næringskunder.
En annen form for konsentrasjonsrisiko er høy eksponering mot enkelte sektorer. Innenfor bedriftsmarkedet er utlån til Omsetning og drift av fast eiendom den største bransjen med 584 millioner kroner, og tilsvarer 16 prosent av bankens utlån (379 millioner kroner og 11 prosent av bankens utlån).
Banken er ikke eksponert mot bedrifter som er avhengige av olje- og gass-sektoren i vesentlig grad. Banken har heller ikke noen hjørnestensbedrift i vårt marked som en stor del av kundene er avhengige av.
Banken har en geografisk konsentrasjonsrisiko gjennom at det aller meste av utlån er relatert til virksomheter i Trondheim med randkommuner. Det er styrets oppfatning at det medfører høyere risiko å orientere seg mot andre geografiske områder som vi ikke kjenner enn å holde oss til det vi oppfatter som lokalmarkedet vårt.
Markedsrisiko er risikoen for tap og gevinst forårsaket av endringer i markedsparametere som rente, valutakurs og aksje- eller råvarepriser. Markedsrisiko som banken står overfor er hovedsakelig renterisiko og inkluderer potensielle svingninger i verdien av fastrenteinstrumenter eller finansielle instrumenter knyttet til en markeds-benchmark (NIBOR flytende pengemarkedsrente) som følge av endringer i markedsrenter, og i fremtidige kontantstrømmer for finansielle instrumenter til flytende rente. Prisrisiko kommer av endringer i markedspriser, enten forårsaket av spesifikke faktorer knyttet til et individuelt finansielt instrument eller utsteder, eller faktorer som påvirker alle instrumenter handlet i et marked. Bankens samlede markedsrisiko vurderes basert på stresscenarier utarbeidet i tråd med anbefalinger fra Finanstilsynet og Baselkomiteen.
Banken har pr. definisjon ikke en handelsportefølje, og følgelig ikke en vesentlig markedsrisiko som definert i pilar 1. Bankens eksponering i anleggsaksjer og obligasjoner representerer likevel en markedsrisiko for større vedvarende fall i det finansielle markedet.
Bankens markedsrisiko vurderes som lav.
Bankens operasjonelle risiko er risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser, samt juridisk risiko. Denne type risiko og tapskilder ligger i den løpende driften av banken. Banken har utarbeidet policyer, rutinebeskrivelser, fullmaktstrukturer med videre, og dette, sammen med veldefinerte og klare ansvarsforhold, er tiltak som reduserer den operasjonelle risikoen. Det er videre tegnet hensiktsmessige forsikringsordninger, samt utarbeidet relevante beredskapsplaner for å håndtere krisesituasjoner.
Årlig gjøres det risikoanalyse innenfor de vesentlige områdene i banken for å avdekke bankens viktigste risikoområder. I 2023 er det ikke registrert saker som har medført vesentlige kostnader for banken.
Banken har p.t. ikke noen rettslige tvister eller klagesaker gående som forventes å kunne gi vesentlige tap eller juridiske kostnader.
Bankens operasjonelle risiko vurderes som lav.
7 Et stort engasjement er i regelverket definert som engasjement større enn 10% av bankens kjernekapital.
Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke klarer å innfri sine forpliktelser ved forfall uten at det oppstår store kostnader i form av dyr refinansiering eller behov for realisering av eiendeler. Bankens eksponering for likviditetsrisiko er hovedsakelig knyttet til finansiering i kapitalmarkedet og tap av innskudd.
Bankens utlånsportefølje har stort sett lang restløpetid, mens det meste av innskuddene enten ikke har eller har kort oppsigelsestid. Dette innebærer i seg selv en likviditetsrisiko. Innskuddene er fordelt på mange innskytere, banken er solid og driften går bra. Styret anser det derfor som lite sannsynlig at store mengder kundeinnskudd skal forsvinne raskt ut, og ser kundeinnskudd som langsiktig finansiering.
I tillegg til kundeinnskudd finansieres det aller meste av bankens likviditetsbehov gjennom obligasjonsmarkedet. Banken har definert rammer for forfallsstruktur på markedsfinansiering, som tilsier at vi skal ha en spredt forfallsstruktur.
Boligkredittfinansiering er en svært viktig finansieringskilde for bankene. Gjennom slike selskap finansierer bankene boliglån ved innlån med lengre gjennomsnittlig løpetid og til bedre betingelser enn bankenes egen pengemarkedsfinansiering. Vi har tidligere organisert denne finansieringskilden gjennom vårt medeierskap i Eika Boligkreditt AS. Fra og med 2022 har denne finansieringen skjedd gjennom Verd Boligkreditt AS, som er et selskap eid av 10 banker i LOKALBANK og 8 sparebanker innenfor DSS (De Samarbeidende Sparebanker).
LCR er en likviditetsindikator. Per 31.12.23 er LCR 296 prosent (225 prosent). Minstekravet til LCR er 100 prosent per 31.12.23. Banken skal tilstrebe å til enhver tid ha en likviditetsbeholdning på 12 prosent av forvaltningskapitalen.
Det er styrets oppfatning at bankens likviditetsrisiko er lav.
Etter styrets vurdering er ICAAP en viktig prosess i banken. Konsentrasjonsrisiko, spread-risiko på investeringsporteføljen og pilar 2-tillegg knyttet til eierposten i Frende er av de største pilar 2-tilleggene. I tillegg er risikovurderinger knyttet til antihvitvask og likviditet sentralt.
Finanstilsynet har vedtatt at bankens konsoliderte pilar 2-krav utover minstekrav og bufferkrav skal være 2,8 % av det konsoliderte beregningsgrunnlaget. Bankens langsiktige egendefinerte minimumsnivå for ren kjernekapitaldekning er 16,8 % som inkluderer en styringsbuffer på 1,25 %. Det er styrets syn at banken er tilstrekkelig kapitalisert.
Banken har et kapitalmål på 16,8 % på ren kjernekapital for samarbeidende gruppe for 2023.
Styret har avholdt 18 (10) styremøter i 2023, i tillegg til en 2-dagers strategisamling. Møtene skjer etter en fast årsplan. Styret består nå av 7 styremedlemmer og 2 varamedlemmer.
I 2023 har styret blant annet lagt stor vekt på risikostyring og finansiell utvikling av banken. Operasjonelle områder som IT og Anti-Hvitvask og en utfordrende bemanningssituasjon en periode har også hatt stor oppmerksomhet. Som for tidligere år har også kredittområdet fått stor oppmerksomhet, herunder arbeidet med å redusere konsentrasjonsrisiko i bedriftsporteføljen og risikoen i utlånsporteføljen for både privat- og bedriftsmarkedet. Sett i lys av den makroøkonomiske situasjonen og det stigende rentenivået, har også oppfølging av mislighold og tap vært gjenstand for ekstra ressursbruk.
Styret er av den oppfatning at banken er tilstrekkelig kapitalisert i forhold til både gjeldende og varslede krav til bankenes egenkapital.
Styret mottar regelmessig statusrapporter og analyser for de ulike risikoer. I tillegg utarbeider Risk manager kvartalsvise risikorapporter som gjennomgås i styremøtene. Det samme gjør Compliance manager.
Fellesmøte mellom revisor og styret er avholdt i desember 2023. Styret vil karakterisere samarbeidet med revisor som åpent og godt. Revisor mottar de samme sakspapirer som styret.
Styret fungerer også som risiko- og revisjonsutvalg i banken. I første kvartal 2023 ble det rekruttert inn ny kompetanse til styret, med bakgrunn i et ønske om å etablere et eget risiko- og revisjonsutvalg fra 2024. Dette utvalget er under etablering.
Nidaros Sparebank har tegnet styreansvarsforsikring for styrets medlemmer og daglig leder for deres mulige ansvar overfor foretak og tredjepersoner.
Banken gjennomgikk betydelige utfordringer kapasitetsmessig i organisasjonen og personalet (spesielt ledelsen, delvis personmarked) i løpet av 2023. Dette var delvis på bakgrunn av at ansatte sluttet (og måtte erstattes), delvis pga. endrede behov og delvis pga. kritisk og/eller langvarig sykdom. Ledergruppen hadde betydelige ressursmangler i en lengre periode, noe som måtte løses med ulike typer innleie, økt innsats og omprioriteringer. Når ledergruppen lider under slikt over tid, gir det også manglende fart i deler av den øvrige organisasjonen. I sum har banken hatt en turnover på ca 30 % i regnskapsperioden, noe som skapte mye merarbeid og mange utfordringer. Ved inngangen til 4. kvartal var utfordringene løst, men det medførte betydelige (engangs) kostnader og redusert vekst i en lengre periode av 2023.
Det ble gjennomført en MTI-undersøkelse (Medarbeidertilfredshetsundersøkelse) i regi av Lokalbank og Norsk Kundebarometer våren 2023 hvor også vi deltok. Denne viste gode resultater, og en gjennomsnittlig tilfredshet hos de ansatte som er bedre enn snittet av banker. Undersøkelsene indikerte likevel mer stress og forhøyet arbeidspress i deler av organisasjonen enn det som er ønskelig. Dette ble rettet med gjennomført rekruttering og endring av organisering.
Banken har en bedriftshelsetjeneste for alle ansatte. Som en del av denne foretas det en årlig HMS-gjennomgang sammen med verneombud og banksjef. Banken bruker en bedriftshelsetjeneste som leverer en egen årsrapport.
Sykefraværet har samlet sett vært på 2,89 prosent (2,69 prosent). Sykefraværet har etter styrets vurdering ikke bakgrunn i arbeidsmiljøet eller andre interne forhold i banken. Det har ikke forekommet ulykker med personskade i banken i løpet av 2023.
I sum er bemanningen økt med 3 ansatte gjennom året.
Det er slik styret ser det fortsatt uvanlig stor usikkerhet knyttet til geopolitiske forhold for 2024. Det er spesielt krigen i Ukraina og det forestående valget i USA som anses som de største internasjonale utfordringene. Man skal ikke utelukke at det kan gi urolige finansmarkeder på slutten av 2024 og videre. Over en lengre tidshorisont utgjør også klimaendringer en meget stor utfordring, men det er lite som taler for at de utfordringene skal endre seg mye de nærmete årene sammenlignet med 2023.
Rentene har preget spesielt boligsalget og nybyggmarkedet i 2023. Ved inngangen til 2023 antok vi at styringsrenten skulle toppe ut rundt 3,5 %, mens det nå ser ut som om toppen ligger rundt de 4,5 % som Norges Bank har i dag. Det finnes mange prognoser for videre utvikling, hvorav de fleste antar at det kommer et fåtall rentenedsettelser, mest sannsynlig i andre halvår.. Dette har vi også lagt til grunn i våre prognoser. I det mer langsiktige perspektivet, har vi lagt til grunn at Norges Bank blir liggende på 2,5 – 3 % i sin styringsrente. Vi utelukker likevel ikke at høy kostnadsvekst og svak krone kan holde renten opp lenger enn det dagens anslag tilsier.
Misligholdet i 2023 har vært lavt, og i våre prognoser har vi antatt at misligholdet ikke vil stige dramatisk i 2024. Vi har følgelig lagt taps- og misligholdprognosene på omtrent samme nivå som for 2023.
2023 ble slik styret ser det nærmest et unntaksår i egen bank med mange kapasitetsmessige utfordringer, for høy kostnadsvekst (en del av de engangs) og for lav vekst og inntjening. Dette berørte spesielt første del av året. I løpet av 4. kvartal var veksten tilbake på bedriftsmarkedet, og bemanningen var stort sett på plass. For 2024 tilsier planer og prognoser en bedre og jevnere vekst i utlån samlet sett, ln mer stabil bedriftsmarkedsportefølje, langt lavere vekst i kostnader og betydelig bedret inntjening. Det må vi også få til, gitt at vi har en større kostnadsbase og en bredere bemanning.
Fra mars av, vil vi eie Nylander & Partners sammen med 3 andre banker og noen private eiere. Vi og de andre bankene har forventinger til at dette vil bidra positivt til volumvekst innenfor utlån, samt til styrking av mange kunderelasjoner. Selskapet vil ha drøyt 50 ansatte og være en av de større eiendomsmeglerne i Trøndelag, med et bredt tjenestespekter. Det er fortsatt et tregt boligmarked i Trondheim, men ikke noe tegn til en betydelig prisnedgang. Det er også lav aktivitet i nybygg-markedet. Vi forventer at omsetningen av boliger vil ta seg opp allerede i løpet av første halvår, mens det vil bli mer optimisme i boligbyggingen igjen i løpet av året.
Styret vil til slutt rette en spesiell takk til kunder, ansatte, tillitsvalgte, eiere og samarbeidspartnere for god innsats og godt samarbeid i året som har gått.
Trondheim, 06. mars 2024 Styret for Nidaros Sparebank
Bente Haugrønning Rune Johnsen Per Hangerhagen Styrets leder Styrets nestleder Styremedlem
Styremedlem Styremedlem Styremedlem
Hege Skaufel Bjørn Riise Ansattevalgt styremedlem Banksjef
Camilla Wadseth Mari Brænd Børge Sigernes-Sørlie
| Ordinært resultat (beløp i hele 1000 kr) | Noter | 2023 | 2022 |
|---|---|---|---|
| Renteinntekter fra eiendeler beregnet etter effektivrentemetoden | 18 | 203 207 | 129 086 |
| Renteinntekter fra øvrige eiendeler | 18 | 20 669 | 11 284 |
| Rentekostnader og lignende kostnader beregnet etter effektivrentemetoden | 18 | 111 899 | 49789 |
| Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter | 18 | 111 976 | 90 582 |
| Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester | 20 | 14 119 | 12 340 |
| Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester | 20 | 2798 | 2 2 6 7 |
| Utbytte og andre inntekter av egenkapitalinstrumenter | 39 | 2643 | 2807 |
| Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter | 20 | 2 544 | $-1970$ |
| Andre driftsinntekter | 20 | 493 | 559 |
| Netto andre driftsinntekter | 20 | 17001 | 11 470 |
| Lønn og andre personalkostnader | 21 | 38 675 | 32876 |
| Andre driftskostnader | 22 | 39 066 | 28 8 20 |
| Avskrivninger og nedskrivninger på varige og immaterielle eiendeler | 32 | 4 1 1 3 | 2736 |
| Sum driftskostnader | 81855 | 64 432 | |
| Resultat før tap | 47 122 | 37 620 | |
| Kredittap på utlån, garantier mv. og rentebærende verdipapirer | 11 | 4 7 9 9 | 3 3 5 2 |
| Resultat før skatt | 42 3 23 | 34 268 | |
| Skattekostnad | 24 | 8943 | 7137 |
| Resultat av ordinær drift etter skatt | 33 379 | 27 131 | |
| Utvidet resultat (beløp i hele 1000 kr) | |||
| Verdiendring på egenkapitalinstrumenter til virkelig verdi over utvidet resultat | -2.752 | 2 2 7 1 | |
| Sum poster som ikke vil bli omklassifisert til ordinært resultat | $-2752$ | 2 2 7 1 | |
| Totalresultat | 30 627 | 29 40 2 | |
| Resultat per EK-bevis | 40 | 6,34 | 5,73 |
| (beløp i hele 1000 kr) | Noter | 2023 | 2022 |
|---|---|---|---|
| Kontanter og kontantekvivalenter (fordringer på sentralbanker) | 64 385 | 63 0 24 | |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner til amortisert kost | 179 890 | 139 572 | |
| Utlån til og fordringer på kunder til virkelig verdi | $6 - 11$ | 2696956 | 2787108 |
| Utlån til og fordringer på kunder til amortisert kost | $6 - 11$ | 991 161 | 803 680 |
| Rentebærende verdipapirer | 27 | 432 162 | 421 012 |
| Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter | 28.29 | 149 563 | 126 988 |
| Eierinteresser i konsernselskaper | 43 | 6328 | 6328 |
| Varige driftsmidler | 32 | 12 683 | 19585 |
| Andre eiendeler | 33 | 10472 | 5 5 8 4 |
| Sum eiendeler | 4543601 | 4372881 |
| (beløp i hele 1000 kr) | Noter | 2023 | 2022 |
|---|---|---|---|
| Innlån fra kredittinstitusjoner | 34 | 85 346 | 111 051 |
| Innskudd fra kunder | 35 | 2902114 | 2812078 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 36 | 907 127 | 817 681 |
| Annen gjeld | 37 | 12426 | 9938 |
| Betalbar skatt | 24 | 8085 | 7641 |
| Andre avsetninger | 37 | 12743 | 13 194 |
| Ansvarlig lånekapital | 36 | 50 340 | 50 184 |
| Sum gjeld | 3978180 | 3821767 | |
| Aksjekapital/Eierandelskapital | 39 | 112857 | 112857 |
| - Egne aksjer/egenkapitalbevis | $-936$ | $-936$ | |
| Fondsobligasjonskapital | 38 | 40 000 | 40 000 |
| Sum innskutt egenkapital | 151 922 | 151 922 | |
| Fond for urealiserte gevinster | 7492 | 6879 | |
| Sparebankens fond | 373 485 | 358 316 | |
| Gavefond | 18 450 | 16 621 | |
| Utjevningsfond | 7674 | 7674 | |
| Annen egenkapital | 39 | 6 3 9 9 | 9702 |
| Sum opptjent egenkapital | 413 499 | 399 193 | |
| Sum egenkapital | 565 421 | 551 114 | |
| Sum gjeld og egenkapital | 4543601 | 4372881 |
Trondheim, 06. mars 2024 Styret for Nidaros Sparebank
Bente Haugrønning Rune Johnsen Per Hangerhagen Styrets leder Styrets nestleder Styremedlem
Styremedlem Styremedlem Styremedlem
Hege Skaufel Bjørn Riise Ansattevalgt styremedlem Banksjef
Camilla Wadseth Mari Brænd Børge Sigernes-Sørlie
| 2023 | 2022 | |
|---|---|---|
| Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter | ||
| Reduksjon/(økning) utlån til kunder | -102 129 | -13 514 |
| Renteinnbetalinger på utlån til kunder | 194 284 | 126 732 |
| Økning/(reduksjon) innskudd fra kunder | 90 036 | -31 348 |
| Renteutbetalinger på innskudd fra kunder | -64 008 | -24 232 |
| Reduksjon/(økning) utlån kredittinstitusjoner | -25 704 | 48 521 |
| Renteutbetalinger på gjeld til kredittinstitusjoner | -4 919 | -1 651 |
| Renteinnbetalinger på innskudd kredittinstitusjoner | 8 922 | 2 354 |
| Kjøp og salg av sertifikat og obligasjoner | -11 150 | 39 517 |
| Renteinnbetalinger på sertifikat og obligasjoner | 20 669 | 11 284 |
| Netto provisjonsinnbetalinger | 11 321 | 10 073 |
| Netto inn-/utbetaling kortsiktige investeringer i verdipapirer | 1 656 | -4 016 |
| Innbetalinger fra drift | 493 | 559 |
| Lønn og generelle administrasjonskostnader | -26 407 | -24 073 |
| Andre kostnader knyttet til drift | -48 575 | -24 900 |
| Betalt skatt | -9 844 | -8 344 |
| Annet | - | -7 773 |
| A Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter | 34 646 | 99 189 |
| Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter | ||
| Utbetaling ved investering i varige driftsmidler | - | -740 |
| Innbetaling fra salg av varige driftsmidler | 5 395 | - |
| Utbetaling ved kjøp av langsiktig investering i verdipapirer | -31 238 | -56 220 |
| Innbetaling fra salg av langsiktige investeringer i verdipapirer | - | 35 070 |
| Utbytte fra langsiktige investeringer i aksjer | 2 643 | 2 807 |
| B Netto kontantstrøm fra investeringsaktivitet | -23 200 | -19 083 |
| Innskutt egenkapital | Opptjent egenkapital | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Tall i tusen kroner | Egenkapital- bevis |
Beholdning egne EK- bevis |
Fonds- obligasjons- kapital |
Sparebankens fond |
Utjevnings- | fond Gavefond | Fond for forskjeller* |
Fond for gevinster* |
vurderings- urealiserte Annen opptjent egenkapital |
Sum egenkapital |
| Egenkapital 01.01.23 | 112857 | $-936$ | 40 000 | 358 317 | 7674 | 16 621 | ٠ | 6880 | 9702 | 551 115 |
| Resultat etter skatt | ٠ | ٠ | 4 0 2 2 | 15094 | 4500 | ٠ | 3364 | 6 3 9 9 | 33 379 | |
| Utvidet resultat | ÷ | $\sim$ | $\sim$ | ٠ | $-2752$ | $\sim$ | $-2752$ | |||
| Totalresultat 31.12.23 | ۰ | ٠ | 4 0 2 2 | $\mathbf{0}$ | $\sim$ | 4500 | ٠ | 613 | 6 3 9 9 | 30 627 |
| Transaksjoner med eierne | ٠ | $\sim$ | $\mathbf{r}$ | × | ٠ | ٠ | ||||
| Utbetalt utbytte | ٠ | ٠ | $-2671$ | $-9702$ | $-12373$ | |||||
| Utstedelse av ny hybridkapital | ٠ | $\mathbf{r}$ | ٠ | $\sim$ | ||||||
| Utbetalte renter fondsobligasjon | ٠ | $-4022$ | ٠ | $-4022$ | ||||||
| Skatt på renter hybdrikapital direkte mot egenkapitalen | × | ٠ | $\sim$ | |||||||
| Andre egenkapitaltransaksjoner | ٠ | $\overline{\phantom{a}}$ | 74 | ٠ | i. | ٠ | ٠ | 74 | ||
| Egenkapital 31.12.23 | 112857 | $-936$ | 40 000 | 373 485 | 7674 | 18 450 | $\overline{\phantom{a}}$ | 7493 | 6 3 9 8 | 565 421 |
| Egenkapital 01.01.22 | 112857 | $-936$ | 40 000 | 325 595 | 4 4 4 4 0 | 14768 | 29728 | 6612 | 533 064 | |
| Resultat etter skatt | ٠ | × | 2 1 4 6 | 32 669 | 3 2 3 4 | 4 500 | ٠ | $-25119$ | 9702 | 27 132 |
| Utvidet resultat | $\overline{\phantom{a}}$ | ÷ | ٠. | ٠ | ٠. | ٠ | 2 2 7 1 | 2 2 7 1 | ||
| Totalresultat 31.12.22 | $-936$ | 42 146 | 358 264 | 7674 | 4500 | ٠ | 6880 | 9702 | 29 403 | |
| Utbetalt utbytte | ٠ | ٠ | $-2647$ | $\overline{\phantom{a}}$ | $-6612$ | $-9259$ | ||||
| Utstedelse av ny hybridkapital | ٠ | $\sim$ | ٠. | $\overline{\phantom{a}}$ | $\sim$ | |||||
| Utbetalte renter hybridkapital | ٠ | $-2146$ | ٠ | $-2146$ | ||||||
| Andre egenkapitaltransaksjoner | $\overline{\phantom{a}}$ | 53,00 | ٠ | ٠ | 53 | |||||
| Egenkapital 31.12.22 | 112857 | $-936$ | 40 000 | 358 317 | 7674 | 16 621 | ٠ | 6880 | 9702 | 551 115 |
Regnskapet og årsberetningen for 2023 er godkjent av bankens styre 06.03.24, og skal behandles av bankens forstanderskap 21.03.24.
Banken avlegger regnskapet i samsvar med IFRS ® Accounting Standards som fastsatt av EU i tråd med § 1-4, 2. ledd b) i forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak. Tilleggskrav til noter som følger av lov og forskrift for norske banker er hensyntatt.
Regnskapsprinsippene som er beskrevet blir anvendt i utarbeidelsen av selskapets årsregnskap for 2023.
Nidaros Sparebank utarbeider ikke konsernregnskap. Banken har ett datterselskap som er Agdenes Fyr AS, se note 23 - Transaksjoner med nærstående for mer informasjon.
Utgangspunktet etter IFRS 10 er at alle datterselskaper skal konsolideres. Datterselskaper som alene eller sammen med andre er uvesentlige kan unnlates fra konsolidering også etter IFRS, jfr. også regnskapsloven §3-8, 2. ledd. Nidaros Sparebank sin vurdering er at unnlatelse av konsolidering av datterselskap ikke vil påvirke de primære regnskapsbrukere sitt behov, herunder de beslutninger regnskapsbrukerne vil gjøre på bakgrunn av finansiell informasjon om Nidaros Sparebank.
Investering i datterselskap måles til virkelig verdi.
Regnskapet er presentert i norske kroner, og alle tall er vist i hele tusen, med mindre annet er spesifikt angitt.
Renteinntekter for rentebærende finansielle eiendeler som klassifiseres og måles til amortisert kost eller virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader, resultatføres i samsvar med effektiv rentes metode. For et utlån innebærer dette at nominelle renter inntektsføres løpende etter hvert som de opptjenes og at etableringsgebyr blir periodisert over lånets forventede løpetid. Termingebyrer og andre løpende gebyrer samt provisjoner resultatføres etter hvert som inntektene blir opptjent. Dersom et lån er kredittforringet beregnes den effektive renten med bakgrunn i forventet fremtidig kontantstrøm. For lån som ikke er kredittforringet tar beregningen utgangspunkt i de kontraktfestede kontantstrømmene.
Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes når banken blir part i instrumentets kontraktsmessige vilkår. Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmer fra de finansielle eiendelene utløper, eller når foretaket overfører den finansielle eiendelen i en transaksjon hvor all eller tilnærmet all risiko og fortjenestemuligheter knyttet til eierskap av eiendelen overføres.
Finansielle forpliktelser fraregnes på det tidspunkt rettighetene til de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt.
Ved første gangs regnskapsføring blir finansielle instrumenter klassifisert i en av de følgende kategorier, avhengig av typen instrument og formålet med investeringen.
Finansielle eiendeler klassifiseres i gruppene:
Finansielle forpliktelser klassifiseres som:
Med tanke på klassifisering og måling krever IFRS 9 at alle finansielle eiendeler klassifiseres basert på en vurdering av banken forretningsmodell og kontantstrømmene knyttet til de ulike instrumentene. Alle utlån med flytende rente klassifiseres i utgangspunktet til amortisert kost. Lån som tilfredsstiller kravene til å kunne overføres til boligkredittselskaper er imidlertid klassifisert som virkelig verdi med verdiendringer over utvidet resultat.
Utlån med fast rente der banken har som formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer i form av renter og avdrag, kan sikres med derivater for å matche finansieringen til flytende rente.
Bankens likviditetsportefølje består av lån klargjort for overføring til Verd boligkreditt, obligasjonsportefølje samt markedsfinansering. Likviditetsporteføljen er klassifisert til virkelig verdi over resultatet iht. til den forretningsmodellen som styrer forvaltningen av likviditetsporteføljen. Egenkapitalinstrumenter som er strategiske investeringer, er klassifisert til virkelig verdi over utvidet resultat uten resirkulering. Disse egenkapitalinstrumentene er ikke derivater eller holdt for handelsformål.
Finansielle forpliktelser måles til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode. I kategorien finansielle forpliktelser til amortisert kost inngår klassene innskudd fra og forpliktelser overfor kunder og rentebærende forpliktelser som sertifikat- og obligasjonsgjeld.
Nidaros Sparebank har formidlet lån til Verd Boligkreditt AS (Verd) og Eika Boligkreditt AS (EBK). Det formidles ikke nye lån til EBK med mindre det er avtalemessige forhold som skal oppfylles. Lån som overføres til Verd og EBK fraregnes i sin helhet ved overføring.
Virkelig verdi av finansielle instrumenter som omsettes i aktive markeder fastsettes med henvisning til noterte markedspriser eller kurser fra forhandlere av finansielle instrumenter. Markedet er aktivt dersom det er mulig å fremskaffe eksterne observerbare priser, kurser eller renter og disse prisene representerer faktiske og hyppige markedstransaksjoner.
For finansielle instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked, fastsettes den virkelige verdien ved hjelp av en egnet verdsettingsmetode. Slike verdsettingsmetoder omfatter bruk av nylig foretatte markedstransaksjoner på armlengdes avstand mellom velinformerte og frivillige parter, dersom slike er tilgjengelige, henvisning til virkelig verdi av et annet instrument som praktisk talt er det samme, diskontert kontantstrømberegning eller andre verdsettelsesmodeller. I den grad observerbare markedspriser er tilgjengelig for variabler som inngår i verdsettelsesmodeller, så benyttes disse.
Det gjøres ikke fradrag for transaksjonskostnader ved fastsettelsen av virkelig verdi.
Finansielle instrumenter som ikke måles til virkelig verdi, måles til amortisert kost, og inntektene/kostnadene beregnes ved bruk av instrumentets effektive rente. Amortisert kost fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid. Kontantstrømmene inkluderer etableringsgebyrer og direkte, marginale transaksjonskostnader som ikke direkte betales av kunden, samt eventuell restverdi ved utløpet av forventet løpetid. Hvis forventede tap er inkludert ved beregningen av effektiv rente så inkluderes forventet tap i kontantstrømmene ved beregning av amortisert kost. Amortisert kost er nåverdien av slike kontantstrømmer neddiskontert med den effektive renten med fradrag for avsetning for forventede tap.
Utstedte finansielle garantier vurderes til virkelig verdi, som ved første gangs regnskapsføring anses å være mottatt vederlag for garantien. Ved etterfølgende måling vurderes utstedte finansielle garantier til det høyeste beløp av mottatt vederlag for garantien med fradrag for eventuelle resultatførte amortiseringer og forventet tap beregnet etter reglene for nedskrivning av finansielle eiendeler.
Under IFRS 9 skal tapsavsetningene innregnes basert på forventet kredittap. Den generelle modellen for nedskrivninger av finansielle eiendeler omfatter finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over utvidet resultat. I tillegg er også lånetilsagn som ikke måles til virkelig verdi over resultatet, finansielle garantikontrakter, kontraktseiendeler og fordringer på leieavtaler omfattet.
Et finansielt instrument som ikke er kreditforringet vil ved førstegangs balanseføring få en avsetning for tap tilsvarende 12 måneders forventet tap, og klassifiseres i steg 1. 12-måneders forventet tap er nåverdien, bestemt ved bruk av den effektive renten, av det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til mislighold som inntreffer de første 12 månedene.
Dersom kredittrisikoen, vurdert som sannsynligheten for mislighold over gjenværende levetid for en eiendel eller gruppe av eiendeler, er ansett å ha økt vesentlig siden første gangs innregning skal, det gjøres en tapsavsetning tilsvarende nåverdien, bestemt ved bruk av den effektive renten, av det tapet som er forventet å inntreffe over hele den forventede levetiden til instrumentet hele den forventede levetiden til eiendelen, og eiendelen skal reklassifiseres til steg 2.
For utlån klassifisert i henholdsvis steg 1 og 2 beregnes renten basert på brutto balanseført verdi og avsetningen for tap er normalt modellbasert.
Dersom det oppstår en kredittforringelse skal instrumentet flyttes til steg 3. Renteinntekter innregnes da basert på amortisert kost og tapsavsetningen settes normalt på individuell basis.
For ytterligere detaljer henvises det til IFRS 9.
Forventet kredittap (ECL) i steg 1 og 2 beregnes som EAD x PD x LGD, neddiskontert med effektiv rente. Banken avsetter for tap i steg 3 dersom kunden er kredittforringet. Avsetning for forventet kredittap for kredittforringede engasjementer beregnes som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdiene av de forventede fremtidig kontantstrømmene neddiskontert med effektiv rente.
Banken bruker modeller for beregning av sannsynlighet for mislighold (PD) fra Skandinavisk Data Center (SDC) og Experian og tap gitt mislighold (LGD) fra SDC. SDC har utviklet løsning for beregning av eksponering ved mislighold (EAD), beregning av tap og modell for vurdering om et engasjement har hatt vesentlig økning i kredittrisiko siden første gangs innregning, som banken har valgt å benytte.
Nedskrivningsmodellen er ytterligere beskrevet i Note 2 – Kredittrisiko.
Eiendeler som overtas i forbindelse med oppfølging av misligholdte og nedskrevne engasjementer, verdsettes ved overtagelsen til virkelig verdi. Slike eiendeler klassifiseres i balansen etter sin art. Etterfølgende verdivurdering og klassifisering av resultateffekter følger prinsippene for den aktuelle eiendelen.
Realiserte gevinster/(tap) samt endringer i estimerte verdier på finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet, inkludert utbytte, medtas i regnskapet under "Netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter" i den perioden de oppstår.
Nidaros Sparebank benytter ikke sikringsbokføring.
Finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser motregnes og presenteres bare når banken har en juridisk håndhevbar rett til å motregne og når banken har til hensikt å gjøre opp på nettogrunnlag.
Inntekter og kostnader motregnes ikke med mindre det kreves eller tillates i henhold til IFRS.
Varige driftsmidler omfatter bygninger, tomter og driftsløsøre, og er vurdert til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger. Anskaffelseskost for varige driftsmidler er kjøpspris, inkludert avgifter /skatter og kostnader direkte knyttet til å sette anleggsmiddelet i stand for bruk. Utgifter påløpt etter at driftsmidlet er tatt i bruk, slik som løpende vedlikehold, resultatføres, mens øvrige utgifter som forventes å gi fremtidige økonomiske fordeler, blir balanseført. Det er benyttet lineære avskrivninger for å allokere kostpris over driftsmidlenes brukstid.
Ved hvert rapporteringstidspunkt og dersom det foreligger indikasjoner på fall i varige driftsmidler og immaterielle eiendelers verdi, vil eiendelenes gjenvinnbare beløp estimeres for å beregne eventuell nedskrivning. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av eiendelens virkelige verdi med fratrekk av salgskostnader og bruksverdi.
Eiendelens balanseførte verdi nedskrives dersom balanseført verdi er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp.
Banken følger prinsippene i IFRS 16 for regnskapsføring av leieavtaler, se note 42 for ytterligere detaljer. Banken har leieavtale knyttet til leie av bankens lokaler i Gryta. Leieavtalen knyttet til kontorlokaler på Heimdal ble avsluttet september 2023.
Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld, samt underskudd til fremføring.
Utsatt skattefordel er regnskapsført når det er sannsynlig at banken vil ha tilstrekkelige skattemessige overskudd i senere perioder til å nyttiggjøre skattefordelen. Banken regnskapsfører tidligere ikke regnskapsført utsatt skattefordel i den grad det har blitt sannsynlig at banken kan benytte seg av den utsatte skattefordelen. Likeledes vil selskapet redusere utsatt skattefordel i den grad banken ikke lenger anser det som sannsynlig at det kan nyttiggjøre seg av den utsatte skattefordelen.
Utsatt skatt og utsatt skattefordel er målt basert på forventet fremtidige skattesatser og skatteregler som gjelder på balansedagen, eller som med overveiende sannsynlighet ventes vedtatt, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten skal gjøres opp.
Betalbar skatt og utsatt skatt er regnskapsført direkte mot egenkapitalen i den grad skattepostene relaterer seg til egenkapitaltransaksjoner, med unntak av fondsobligasjoner hvor skatteeffekten av rentekostnaden føres i ordinært resultat.
Pensjonskostnader og - forpliktelser følger IAS 19. Banken har innskuddsbasert ordning for alle ansatte. I tillegg har banken AFP ordning. For innskuddsordningen betaler banken innskudd til privat administrerte livs- og pensjonsforsikringsselskap. Banken har ingen ytterligere betalingsforpliktelser etter at innskuddene er betalt. Innskuddene kostnadsføres fortløpende og regnskapsføres som lønnskostnad. AFP- ordningen behandles regnskapsmessig som innskuddsordningen.
Banken har en fondsobligasjon pålydende 40 millioner kroner med første mulige innløsning september 2028. Utstedte fondsobligasjoner oppfyller ikke definisjonen av en finansiell forpliktelse og klassifiseres følgelig som egenkapital i balansen
Renter presenteres som en reduksjon av annen egenkapital, mens skatteeffekten av rentene presenteres som skattekostnad.
Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet med utgangspunkt i kontantstrømmer fra operasjonelle -, investerings-, og finansieringsaktiviteter etter direkte metode. Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter er definert som alle inn- og utbetalinger knyttet til utlåns- og innskuddsvirksomheten mot kunder og kredittinstitusjoner, inn- og utbetalinger fra kortsiktige verdipapirer, samt utbetalinger generert fra omkostninger knyttet til den ordinære operasjonelle virksomheten. Investeringsaktiviteter er definert som kontantstrømmer fra langsiktige verdipapirtransaksjoner, - samt investeringer i driftsmidler og eiendommer. Kontantstrømmer fra opptak og nedbetaling av ansvarlige lån og obligasjonsgjeld og egenkapital er definert som finansieringsaktiviteter. Likvider omfatter kontanter og fordringer på Norges Bank og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid.
Kredittrisiko er risiko for tap som skyldes at kunder/motparter ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser overfor banken. Kredittrisiko vedrører alle fordringer på kunder/motparter, utlån, kreditter, garantier, uoppgjorte handler, ubenyttede kreditter, samt motpartsrisiko som oppstår gjennom derivater. Kredittrisiko avhenger av blant annet fordringens størrelse, tid for forfall, sannsynlighet for mislighold og eventuelle sikkerheters verdi. Kredittrisiko er bankens vesentligste risiko.
Som sikkerhet for bankens utlånsportefølje benyttes i hovedsak:
Kredittrisiko styres gjennom bankens kredittstrategi. Det er utarbeidede kreditthåndbøker med policyer og rutiner samt fullmaktsstruktur for styring av kredittrisiko, herunder klargjøring av krav til dokumentasjon og betjeningsevne for kunder som innvilges kreditt, og krav til sikkerhet i engasjementene. Risiko i porteføljen blir kontinuerlig overvåket for å avdekke sannsynlighet for mislighold og for å kalkulere tap dersom mislighold inntreffer.
Se note 6-13 for vurdering av kredittrisiko.
En kunde vil bli klassifisert som misligholdt dersom minst ett av følgende kriterier er oppfylt:
Dersom betalingsmisligholdet gjøres opp, og det er sannsynlig at kunden vil innfri sine betalingsforpliktelser, vil kunden friskmeldes etter en karensperiode på 90 dager.
Forventet tap i henholdsvis steg 1 og 2 kan forenklet uttrykkes i følgende formler:
Beregningen av komponentene som inngår i utregningen av forventet tap (ECL) utføres av ulike aktører, ref tabell under:
| Faktor | Utarbeidet av |
|---|---|
| ECL | SDC |
| PDini | Experian / SDC |
| PD12mnd | SDC |
| PDliv | SDC |
| PDliv ini | SDC |
| LGD | SDC |
| EAD | SDC |
| FtF | Banken |
Beregningen av komponentene som inngår i utregningen av forventet kredittap (ECL) utføres av ulike aktører. Drift av PD-modellene ligger hos bankenes systemleverandør Skandinavisk Data Center (SDC) og Experian. Experian utvikler og vedlikeholder søknadsmodellen, mens det benyttes en adferdsmodell utviklet av SDC. SDC har utviklet løsning for eksponering ved mislighold (EAD), beregning av tap (LGD) og modell for vurdering av om et engasjement har hatt vesentlig økning i kredittrisiko siden første gangs innregning, som banken har valgt å benytte.
Eksponering ved mislighold (EAD) beregnes av SDC og avhenger av type produkt, engasjementene deles inn i tre hovedprodukter:
• Lån
For lån benyttes fremtidige terminbeløp til å beregne EAD hvor det er summen av de neddiskonterte terminbeløpene som utgjør EAD. EAD avhenger av hvorvidt lånet er i steg 1 eller 2. EAD i steg 1 tilsvarer den neddiskonterte verdien av fremtidige avdrag og renter neste 12 måneder, hvor restgjelden legges til kontantstrømmen om 12 måneder. EAD i steg 2 tilsvarer den neddiskonterte verdien av fremtidige avdrag og renter frem til forventet utløpsdato, hvor restgjelden legges til kontantstrømmen ved lånets forventede utløp.
For kreditter er EAD bestemt ut ifra benyttet kreditt, innvilget kreditt og tilhørende konverteringsfaktor på uutnyttet kreditt (Innvilget kreditt – Benyttet ramme). EAD for kredittprodukter beregnes som:
EAD_kreditt = Benyttet kreditt + Konverteringsfaktor x (max(Innvilget kreditt – Benyttet kreditt,0)). Konverteringsfaktoren på kredittprodukter er satt lik 1 og EAD_kreditt vil dermed alltid være lik innvilget kreditt.
For garantier er EAD bestemt av garantirammen og tilhørende konverteringsfaktor. Konverteringsfaktorene som benyttes i beregningen av EAD for garantier er de samme som brukes i kapitaldekningsregelverket. EAD for garantier beregnes som følger:
EAD_garantier= Konverteringsfaktor x Garantiramme
PD-modellen estimerer sannsynlighet for mislighold ved å estimere statistiske sammenhenger mellom mislighold og kundens finansielle stilling, demografiske data og betalingsadferd.
Modellen skiller mellom personkunder og bedriftskunder, og måler sannsynlighet for mislighold de neste 12 måneder ( 12). Totalmodellen består videre av to undermodeller, en adferdsmodell og en generisk modell, som vektes ulikt basert på varighet av kundeforhold og antall måneder siden siste kredittøkning.
Den generiske modellen angir PD-verdier basert på offentlig informasjon. For bedriftskunder består den generiske modellen av følgende undermodeller:
For personkunder består den generiske modellen av:
Adferdsmodellen angir PD-verdier basert på observert adferd fra kundenes konto, transaksjoner og produktfordeling. Følgelig benytter denne modellen seg av informasjon om kundens adferd i banken og krever derfor en gitt tidshorisont med kundedata før den trer i kraft. Modellen er bygd slik at kunden vurderes etter en rekke variabler.
Modellene blir validert årlig, og rekalibreres ved behov. Ved forringelse av modellenes kvalitet blir det utviklet nye modeller.
( ) er sannsynligheten for at kunden går i mislighold over hele engasjementets forventede løpetid. ( ) er basert på en migrasjonsbasert framskrivning for å estimere forventet mislighold fram i tid. ( ) beregnes på bakgrunn av en kundes risikoklasse, som bestemmes av kundens ( 12) og engasjementets forventede løpetid. Kunder med flere engasjement kan ha flere ulike ( ) -verdier da engasjementene kan ha ulik forventet løpetid.
For engasjement i steg 1 beregnes det en modellberegnet nedskrivning (ECL) med sannsynlighet for mislighold kommende 12 måneder ( 12). For alle engasjement i steg 2 gjøres det en modellberegnet nedskrivning (ECL) tilsvarende hele den forventede løpetiden til engasjementet, herunder ved bruk av sannsynlighet for mislighold i løpet av forventet løpetid ( ). Det foreligger imidlertid enkelte tilfeller hvor ( ) erstattes med ( 12):
Ved opprettelse av et engasjement, plasseres engasjementet i steg 1. Engasjementet forblir i steg 1, med mindre det skjer en vesentlig økning i kredittrisikoen siden innregningen. Dersom kreditt-risikoen for et engasjement eller gruppe av engasjement er ansett å ha økt vesentlig siden innregningen, skal engasjementet plasseres i steg 2.
Vesentlig økning i kredittrisiko måles basert på utvikling i PD siden innregning, herunder PD for neste 12 måneder ( 12) og/eller PD for forventet løpetid ( _). Følgende kriterier gjelder for vesentlig økning i kredittrisiko:
Videre er det i tillegg to absolutte kriterier som alltid definerer en vesentlig økning i kredittrisiko:
Et engasjement som går i mislighold enten på grunn av mer enn 90 dagers betalingsmislighold eller at banken markerer låntakeren som «unlikely to pay», vil automatisk overføres til steg 3. Avsetning til tap blir da beregnet med PD lik 1 med mindre banken gjennomfører en manuell tapsberegning.
I bankens ECL-modell benyttes en makrofaktor som skal hensynta forventet kredittap basert på forventning til fremtiden (FtF). Det har vist seg vanskelig å utvikle gode makromodeller som ivaretar kompleksiteten i makroøkonomien og effekten på tap i bankene. Det er derfor valgt en enkel og robust tilnærming til modellering av makroeffekter basert på spesifikasjon av tre scenarioer og sannsynlighetsvekting av disse. Vektene vil endres avhengig av banken sitt framtidssyn.
Forventningene til fremtiden påvirkes blant annet av arbeidsledighet, lønnsvekst, inflasjon, eiendomspriser, rentekostnader og gjeldsbelastning. Kvartalsvis analysene av makroøkonomiske forhold utarbeides i samarbeid med SpareBank 1 Markets. På bakgrunn av disse vurderingene, risiko- og modellutvalg i LOKALBANK og bankens egne vurderinger, besluttes endelig nivå på FtF.
Beregningen av FtF tar utgangspunkt i konstatert og bokført tap i perioden 1990-2020. Basert på disse beregningen har man estimert en lav-, høy- og normal konjunktur, der en lavkonjunktur er definert som et tidspunkt der bokførte/konstaterte tap er større er enn gjennomsnittet og motsatt for høykonjunktur. Per 31.12.23 er det lagt til grunn følgende sannsynlighet for scenarioene:
| År | Lav | Normal | Høy | Faktor Lav |
Faktor Normal |
Faktor Høy |
Makrofaktor (FtF) |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 31.12.2023 | 80% | 20% | 0% | 2,20 | 1,00 | 0,45 | 1,96 |
| 2024 | 50% | 30% | 20% | 2,20 | 1,00 | 0,45 | 1,49 |
| 2025 | 30% | 50% | 20% | 2,20 | 1,00 | 0,45 | 1,25 |
| 2026 og videre | 15% | 70% | 15% | 2,20 | 1,00 | 0,45 | 1,10 |
Som det fremgår av tabellen har banken en makrofaktor på 1,96 per 31.12.23 som deretter faller den mot 1,10 fra og med 2026.
Ved estimering av nedskrivning på enkelt kunder vurderes både aktuell og forventet fremtidig finansiell stilling, og for engasjementer i bedriftsmarkedet også markedssituasjonen for kunden, aktuell sektor og markedsforhold generelt. Muligheten for rekapitalisering, restrukturering og refinansiering vurderes også. Samlet vurdering av disse forholdene legges til grunn for estimering av fremtidig kontantstrøm. Kontantstrømmene estimeres som hovedregel over en periode tilsvarende forventet løpetid for den aktuelle kunden, eller gruppe av kunder dersom dette er likhetstrekk knyttet til kundene.
Banken avsetter for tap i steg 3 dersom kunden er kredittforringet. Nedskrivningsbeløpene beregnes som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer, neddiskontert med effektiv rente. Det utarbeides tre ulike scenarioer – et positivt, et negativt og et normalt scenario – som skal sannsynlighetsvektes for å reflektere fremtidige kontantstrømmer fra engasjementet. Estimerte fremtidige kontantstrømmer inkluderer kontraktsfestede renter og avdrag redusert med kredittap som er forårsaket av inntrufne tapshendelser. Når det blir aktuelt med overtakelse av tilhørende sikkerheter, skal disse inkluderes i kontantstrømmene og vurderes til påregnelig salgspris fratrukket salgskostnader.
Det vises til Note 11 - Nedskrivninger, tap, for oversikt over nedskrivning på utlån og garantier.
Tap gitt mislighold (LGD) beregnes basert på historisk observerte tap for norske kunder i SDC. Følgende formel benyttes for å beregne LGD:
Blancofaktoren beregner andelen av en eksponering som ikke dekkes av sikkerheter. Faktoren beregnes på alle eksponeringer ved hver beregning av nedskrivningsbehovet ut fra nedenstående formel, hvor EAD er eksponeringen og CLT er sikkerheten:
LGD_Blanco (LGD_B) blir beregnet for hvert land og kundesegment (privat og bedrift), og er basert på de faktiske eksponeringer (EAD), sikkerheter (CLT) og tap (LOSS) på den misligholdte porteføljen. Den beregnes ved å akkumulere på den misligholdte portefølje for den observerte perioden og deretter beregne den andel tapet utgjør av den ikke-sikrede eksponeringen.
For å unngå at enkelte engasjement ender med en LGD på 0%, har banken valgt å legge inn et gulv for LGD på 3,75% for PM-kunder og 11,0% for BM-kunder per 31.12.23. Tilsvarende størrelser per 31.12.22 var 2,50% for PM-kunder og 8,0% for BM-kunder.
Bankens tapsavsetninger per 31.12.23 er et estimat, og det foreligger usikkerhet med hensyn til både usikkerhet i modellberegnede tapsavsetninger og økt makroøkonomisk usikkerhet. Ettersom de modellberegnede nedskrivningene ikke tar tilstrekkelig høyde for den usikre situasjonen banken befinner seg i, har banken satt av 5,3 (3,0 millioner kroner) millioner kroner i ekstra avsetninger for fremtidige tap. Dette er i tråd med styrets forventinger om at misligholdet vil øke noe fra tidligere år. Det forventes fortsatt ikke et mislighold på et betydelig nivå, og man ser fortsatt at kunder velger å overholde forpliktelsene til banken i forhold til andre forpliktelser, og i noen grad selv går til oppbud før de misligholder sine forpliktelser til banken
Det er fortsatt en betydelig usikkerhet relatert til fremtidige tap, gitt global usikkerhet i økonomien. Vi har derfor i vår prognose for 2024 lagt avsetningene på omtrent samme nivå som for 2023.
Banken foretar risikoklassifisering av alle engasjementer som en del av bankens kredittvurdering og saksgangsprosess. Risikoklassifiseringen er basert på en modell som avdekker forventet sannsynlighet for mislighold. Overvåking skjer med bakgrunn i engasjementsstørrelse, risikoklasse og evt. mislighold. I forbindelse med vurderingen av kvalitet samt migrasjon i bankens utlånsportefølje benyttes et risikoklassifiseringssystem basert på 10 friske risikoklasser og 1 klasse for misligholdte engasjement. Risikoklasse 1 til 10 akkumuleres til tre risikogrupper.
Risikoklassifiseringssystem bidrar til at endringer (migrasjon) på kundenivå vil være synlig på et tidligst mulig tidspunkt. Dette vil også bidra til et godt totalbilde av utviklingen av kvaliteten i bankens utlån. Bankens portefølje inndelt etter risikogrupper og steg er presentert i Note 6 - Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet.
Tabellen nedenfor viser grupperingen av PD i lav-, middels- og høy risikogruppe for både PM og BM:
| Risikogruppe | Sannsynlighet for mislighold fra |
Sannsynlighet for mislighold til |
|---|---|---|
| Lav | 0,00% | 0,49% |
| Middels | 0,50% | 2,99% |
| Høy | 3,00% | 99,99% |
| Mislighold | 100% |
Estimater og skjønnsmessige vurderinger vurderes løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer. For regnskapsformål benytter banken estimater og antagelser om fremtiden.
Regnskapsestimatene kan avvike fra de oppnådde resultater, men de er basert på beste estimat på tidspunktet for regnskapsavleggelsen. Estimatene og antagelsene som har betydelig risiko for vesentlig å påvirke balanseført verdi av eiendeler eller forpliktelser er behandlet nedenfor. Nedenfor gjennomgås de mest vesentlige skjønnsmessige vurderingene, som bankens ledelse legger til grunn ved avleggelse av regnskapet.
Banken gjennomgår utvalgte terskelverdier av bedriftsmarkedsporteføljen årlig, i henhold til kredittpolicy. Store og spesielt risikable, samt misligholdte og tapsutsatte engasjementer gjennomgås kvartalsvis. Lån til privatpersoner gjennomgås når de er misligholdt og senest etter 90 dager, eller dersom de har dårlig betalingshistorikk.
Bankens systemer for risikoklassifisering er omtalt under risikostyring. Banken foretar individuell vurdering av nedskrivningsbehovet dersom det foreligger kredittforringelse som kan identifiseres på enkeltengasjement, og kredittforringelsen medfører redusert fremtidig kontantstrøm til betjening av engasjementet. Eksempler på kredittforringelse vil være mislighold, konkurs, likviditet eller andre vesentlige finansielle problemer.
Nedskrivninger i steg 3 beregnes som forskjellen mellom lånets bokførte verdi og nåverdien av diskontert forventet kontantstrøm basert på effektiv rente.
Øvrige nedskrivninger i steg 1 og 2 baserer seg på tapsestimat beregnet med grunnlag på 12 måneders og livslang sannsynlighet for mislighold, tap ved mislighold og eksponering ved mislighold. Se note 13 - Sensitivitet for sensitivitetsberegninger.
Virkelig verdi på finansielle instrumenter som ikke er notert i et aktivt marked (nivå 2 og 3) er verdsatt ved bruk av verdsettelsesteknikker, slike verdsettelser vil være beheftet med usikkerhet. Verdsettelsesteknikker (for eksempel modeller) som er benyttet for å bestemme virkelig verdi er vurderes periodisk opp mot utvikling i verdi av lignende instrumenter, og gjennomførte transaksjoner i samme papir. I den grad det er praktisk mulig benyttes observerbare data, men på områder som kredittrisiko volatilitet og korrelasjoner må det benyttes estimater. Endring i forutsetningene om disse faktorene kan påvirke virkelig verdi på finansielle instrumenter.
Se note 26 - Virkelig verdig av finansielle instrumenter for sensitivitetsberegninger.
Bankens kapitaldekningskrav inklusiv pilar 2-krav på 2,8 prosent og kapitalkravsmargin på 1,25 prosent, er at ren kjernekapital skal minst utgjøre 16,8 prosent og netto ansvarlig kapital skal minst utgjøre 21, 6 prosent av konsolidert beregningsgrunnlag per 31.12.23.
Bankens langsiktige konsoliderte kapitalmål til ren kjernekapital er også 16, 8 prosent.
Banken rapporterer kapitaldekning konsolidert med eierandel i samarbeidsgrupper. Banken har en eierandel på 0,5 prosent i Eika Boligkreditt AS, 3,75 prosent i Verd Boligkreditt AS og 0,53 prosent i Brage Finans AS per 31.12.23.
| Morbank | Konsolidert | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| (beløp i hele 1000 kr) | 2023 | 2022 | 2023 | 2022 | |
| Egenkapitalbevis | 112857 | 112857 | |||
| Egne EK-bevis | $-936$ | $-936$ | |||
| Sparebankens fond | 373 485 | 358 317 | |||
| Utjevningsfond | 7674 | 7674 | |||
| Gavefond | 18450 | 16 621 | |||
| Fond for urealiserte gevinster (FUG) | 7492 | 6880 | |||
| Annen egenkapital | 6399 | 9702 | |||
| Sum egenkapital | 525 421 | 511 115 | |||
| Fradrag for foreslått utbytte og gaver | $-10.899$ | $-9702$ | |||
| Fradrag for forsvarlig verdsetting | -588 | $-554$ | |||
| Andre fradrag i ren kjernekapital | -95 989 | $-771171$ | |||
| Ren kjernekapital | 417945 | 423 688 | 506 124 | 491 617 | |
| Fondsobligasjoner | 40 000 | 40 000 | |||
| Fradrag i kjernekapital | |||||
| Sum kjernekapital | 457 945 | 463 688 | 553 134 | 540 127 | |
| Ansvarlige lån (tilleggskapital) | 50 000 | 50 000 | |||
| Fradrag i tilleggskapital | $-1310$ | $-1194$ | |||
| Netto ansvarlig kapital | 506 635 | 512494 | 610957 | 599 630 |
| Morbank | Konsolidert | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Eksponeringskategori (vektet verdi) | 2023 | 2022 | 2023 | 2022 | ||
| Stater | ||||||
| Lokale og regionale myndigheter | 22 543 | 26 106 | 27 598 | 37 244 | ||
| Offentlige eide foretak | 4 | 2 | ||||
| Institusjoner | 40 204 | 32 235 | 53 932 | 43 131 | ||
| Foretak | 160 164 | 200 197 | 206 199 | 240 591 | ||
| Massemarked | 142775 | 175 763 | 187 547 | 215878 | ||
| Engasjement med pantesikkerhet i fast eiendom | 1 239 913 | 1 274 157 | 1713885 | 1641094 | ||
| Forfalte engasjement | 45 965 | 22 2 36 | 47 500 | 22 984 | ||
| Høyrisiko-engasjement | 135 945 | 87 534 | 135 945 | 87 534 | ||
| Obligasjoner med fortrinnsrett | 16 047 | 13317 | 23 080 | 21 648 | ||
| Fordringer på institusjoner med kortsiktig rating | 22 9 25 | 19 976 | 22925 | 19 976 | ||
| Andeler i verdipapirfond | 31 | 30 | ||||
| Egenkapitalposisjoner | 67 667 | 57913 | 46 237 | 75 538 | ||
| Øvrige engasjement | 147425 | 34 701 | 149 641 | 35 7 7 5 | ||
| Sum beregningsgrunnlag for kredittrisiko | 2041574 | 1944 136 | 2614526 | 2 441 425 | ||
| Beregningsgrunnlag fra operasjonell risiko | 200 380 | 182 341 | 213 299 | 193 333 | ||
| Beregningsgrunnlag CVA-tillegg | 6 3 4 0 | 9 5 3 0 | ||||
| Sum beregningsgrunnlag | 2 241 954 | 2 1 2 6 4 7 7 | 2834165 | 2644288 | ||
| Kapitaldekning i % | 22,6 % | 24,1 % | 21,6 % | 22,7 % | ||
| Kjernekapitaldekning i % | 20,4 % | 21,8% | 19,5 % | 20,4 % | ||
| Ren kjernekapitaldekning i % | 18,6 % | 19,9 % | 17,9 % | 18,6 % | ||
| Uvektet kjernekapitalandel i % | 10,0% | 10,4% | 8,9% | 9,2% |
Bankens rammeverk for risikostyring og kontroll definerer risikovilje og prinsipper for styring av risiko og kapital. Banken er pålagt risikogjennomgang i henhold til kapitalkravsforskriften og internkontrollforskriften. Bankens forretningsaktiviteter fører til at virksomheten er eksponert for en rekke finansielle risikoer. Bankens målsetting er å oppnå en balanse mellom konkurransedyktig egenkapitalavkastning og risiko, og å minimere mulige negative virkninger på bankens finansielle resultat. Bankens risikostyring er etablert for å identifisere og analysere disse risikoene, etablere passende risikorammer og -kontroller, og å overvåke overholdelsen. Banken vurderer jevnlig de etablerte retningslinjene for risikostyring og systemet som er etablert for å sikre at endringer i produkter og markeder blir reflektert i risikorammene.
Figuren nedenfor viser de viktigste policyene bankens styre har vedtatt:
| Policy for virksomhets- og risikostyring | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Policy for kredittrisiko Policy for markedsrisiko |
Policy for likviditetsrisiko | |||||
| Policy for operasjonell risiko | ||||||
| Policy for IT beredskap |
Policy for antihvitvask (AHV) |
Policy/Retningslinjer for bærekraft og klimarisiko (ESG) |
Policy for behandling av personopplysninger (GDPR) |
I tillegg til risikoene vist i figuren ovenfor er bankens strategiske risiko, forretningsrisiko og compliance risiko. Innenfor alle områder vurderes risiko etter en skala med tre nivåer: lav, moderat og høy.
Ansvaret for bankens risikostyring og kontroll er delt mellom bankens styre og ledelsen. Styret vedtar bankens mål og rammestruktur innenfor alle risikoområder. Banksjef har ansvaret for bankens samlede risikostyring og alle beslutninger knyttet til risiko og risikostyring blir normalt fattet av banksjef i samråd med bankens ledergruppe.
Alle ledere i banken har ansvar for å styre risiko og sikre god intern kontroll innenfor eget område i tråd med banken sin vedtatte risikoprofil.
Kredittrisiko er risiko for tap som skyldes at kunder/motparter ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser overfor banken. Kredittrisiko vedrører alle fordringer på kunder/motparter, utlån, kreditter, garantier, uoppgjorte handler, ubenyttede kreditter, samt motpartsrisiko som oppstår gjennom derivater. Kredittrisiko avhenger av blant annet fordringens størrelse, tid for forfall, sannsynlighet for mislighold og eventuelle sikkerheters verdi.
Kredittrisiko er omhandlet i Note 2 - Kredittrisiko og Note 6 - Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet.
Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke klarer å innfri sine forpliktelser ved forfall uten at det oppstår store kostnader i form av dyr refinansiering eller behov for realisering av eiendeler. Bankens eksponering for likviditetsrisiko er hovedsakelig knyttet til finansiering i kapitalmarkedet og tap av innskudd.
Likviditetsrisiko er omhandlet i Note 14 - Likviditetsrisiko.
Markedsrisiko er risikoen for tap og gevinst forårsaket av endringer i markedsparametere som rente, valutakurs og aksje- eller råvarepriser. Markedsrisiko som banken står overfor er hovedsakelig renterisiko og inkluderer potensielle svingninger i verdien av fastrenteinstrumenter eller finansielle instrumenter knyttet til en markedsbenchmark (NIBOR flytende pengemarkedsrente) som følge av endringer i markedsrenter, og i fremtidige kontantstrømmer for finansielle instrumenter til flytende rente. Prisrisiko kommer av endringer i markedspriser, enten forårsaket spesifikke faktorer knyttet til et individuelt finansielt instrument eller utsteder, eller faktorer som påvirker alle instrumenter handlet i et marked. Bankens samlede markedsrisiko vurderes basert på stresscenarier utarbeidet i tråd med anbefalinger fra Finanstilsynet og Baselkomiteen.
Markedsrisiko er omhandlet i note 17 og note 25 - 30.
Banken har et ansvar for å unngå å medvirke til miljøødeleggelser, korrupsjon eller brudd på grunnleggende menneske- og arbeidstakerrettigheter. For banken handler samfunnsansvar særlig om å ivareta disse hensynene i investeringer og lån. Tillit fra omverdenen og godt omdømme er viktig for banken. Det å skape verdier og være lønnsom er en del av bankens samfunnsrolle, og banken vil på denne måten bidra til vekst og utvikling i samfunnet. Men det er ikke likegyldig hvordan banken tjener sine penger, valg av produkter og tjenester skal ikke gå på bekostning av mennesker, etikk eller miljø.
Bankens operasjonelle risiko er risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser, samt juridisk risiko. Denne type risiko og tapskilder ligger i den løpende driften av banken. Banken har utarbeidet policyer, rutinebeskrivelser, fullmaktstrukturer med videre, og dette, sammen med veldefinerte og klare ansvarsforhold, er tiltak som reduserer den operasjonelle risikoen. Det er videre tegnet hensiktsmessige forsikringsordninger, samt utarbeidet relevante beredskapsplaner for å håndtere krisesituasjoner.
Strategisk risiko er risiko for tap eller sviktende inntjening på grunn av feilslåtte strategiske satsninger, herunder vekstambisjoner, inntreden i nye markeder og/eller oppkjøp.
Forretningsrisiko er risikoen for uventede inntektssvingninger ut fra andre forhold enn kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. Risikoen kan opptre i ulike forretnings- og/eller produktsegmenter og være knyttet til konjunktursvingninger, endret kundeadferd og endret konkurransesituasjon.
Compliancerisiko er risikoen for at banken pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter eller økonomiske tap som følge av manglende etterlevelse av lover og forskrifter. Banken vektlegger gode prosesser for å sikre etterlevelse av gjeldende lover og forskrifter. Styret vedtar bankens compliancepolicy som beskriver hovedprinsippene for ansvar og organisering. Det arbeides kontinuerlig med å vurdere beste tilpasning til nye reguleringer og nytt regelverk for både å ivareta etterlevelse og effektivitet i organisasjonen. Nye reguleringer og nytt regelverk som påvirker driften skal fortløpende inkluderes i rutiner og retningslinjer.
Banken har implementert spesifikke rutiner og retningslinjer for å sikre etterlevelse, og jobber aktivt for å opprettholde og videreutvikle de ansattes kompetanse på området.
Banken hadde ved starten av året en person i 1/2 stilling på compliance (delt med en annen bank). Denne personen begynte på fulltid i den andre banken i 2. halvår. I 2. halvår hadde vi derfor innleid compliance-funksjon fra E&Y. Fra 1.1.2024 har banken en egen compliance-ressurs i 100 % stilling. Denne personen er også personvernombud i banken.
31.12.2023
| 2023 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet | |||||
| 2023 Pr. gruppe finansielt instrument: |
Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Herav utlån til virkelig verdi |
Sum utlân |
| Lav risiko (PD 0,00 - 0,49) Middels risiko (PD 0,50 - 2,99) |
2493357 778 425 |
33 514 233 891 |
$\overline{\phantom{a}}$ $\overline{\phantom{0}}$ |
2 2 6 4 6 8 2 336 140 |
2 5 2 6 8 7 1 1012316 |
| Høy risiko (PD 3,00 - 99,99) Misligholdt |
14987 $\overline{\phantom{a}}$ |
96 650 $\overline{\phantom{0}}$ |
$\overline{\phantom{a}}$ 50 080 |
73 046 23 089 |
111 637 50 080 |
| Sum brutto utlân | 3 286 769 | 364 055 | 50 080 | 2696956 | 3700904 |
| Nedskrivninger | $-1685$ | $-8015$ | $-3086$ | $-3398$ | $-12786$ |
| Sum utlån til balanseført verdi | 3 285 084 | 356 040 | 46 994 | 2 693 558 | 3688117 |
| Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet | Brutto utlan for privatmarked | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 2023 Pr. gruppe finansielt instrument: |
Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Herav utlân til virkelig verdi |
Sum utlân | |
| Lav risiko (PD 0,00 - 0,49) | 2 2 5 5 5 5 7 | 9420 | ٠ | 2 2 6 4 6 8 2 | 2 2 6 4 9 7 7 | |
| Middels risiko (PD 0,50 - 2,99) | 292 662 | 43 663 | $\overline{\phantom{a}}$ | 336 140 | 336 325 | |
| Høy risiko (PD 3,00 - 99,99) | 4 1 8 3 | 68 904 | $\overline{\phantom{a}}$ | 73 046 | 73087 | |
| Misligholdt | $\overline{\phantom{a}}$ | - | 23 089 | 23 089 | 23 089 | |
| Sum brutto utlan | 2 5 5 2 4 0 2 | 121 987 | 23 089 | 2696956 | 2697478 | |
| Nedskrivninger | $-522$ | $-1638$ | $-1238$ | $-3398$ | $-3398$ | |
| Sum utlån til bokført verdi | 2 551 881 | 120 348 | 21851 | 2 693 558 | 2694080 |
| Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet | Brutto utlån for bedriftsmarked | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 2023 | Herav utlân til | ||||
| Pr. gruppe finansielt instrument: | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | virkelig verdi | Sum utlån |
| Lav risiko (PD 0,00 - 0,49) | 237800 | 24 094 | $\blacksquare$ | $\overline{\phantom{0}}$ | 261894 |
| Middels risiko (PD 0,50 - 2,99) | 485763 | 190 228 | $\blacksquare$ | - | 675991 |
| Høy risiko (PD 3,00 - 99,99) | 10804 | 27 746 | - | 38 550 | |
| Misligholdt | $\blacksquare$ | $\blacksquare$ | 26 991 | $\blacksquare$ | 26 991 |
| Sum brutto utlan | 734 367 | 242 068 | 26 991 | ٠ | 1003426 |
| Nedskrivninger | $-1164$ | -6376 | $-1848$ | $\blacksquare$ | -9388 |
| Sum utlån til bokført verdi | 733 203 | 235 691 | 25 143 | $\blacksquare$ | 994 037 |
| Uben. kred. og gar. fordelt på nivå for kredittkvalitet | Ubenyttede kreditter og garantier for banken | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 2023 Pr. gruppe finansielt instrument: |
Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Herav til | Sum virkelig verdi eksponering |
|
| Lav risiko (PD 0,00 - 0,49) | 235919 | 3673 | $\overline{\phantom{0}}$ | $\overline{\phantom{0}}$ | 239 592 | |
| Middels risiko (PD 0,50 - 2,99) | 18310 | 4010 | $\overline{\phantom{0}}$ | $\blacksquare$ | 22 3 20 | |
| Høy risiko (PD 3,00 - 99,99) | 281 | 646 | $\overline{\phantom{0}}$ | $\qquad \qquad \blacksquare$ | 927 | |
| Misligholdt | $\blacksquare$ | $\overline{\phantom{a}}$ | 13 | $\overline{\phantom{a}}$ | 13 | |
| Sum ubenyttede kreditter og garantier | 254 510 | 8329 | 13 | ۰ | 262852 | |
| Nedskrivninger | $-181$ | -91 | $-400$ | $\overline{\phantom{a}}$ | $-672$ | |
| Netto ubenyttede kreditter og garantier | 254 329 | 8 2 3 8 | $-387$ | ۰ | 262 180 |
31.12.2022
| Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet | Brutto utlan for banken | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 2022 Pr. gruppe finansielt instrument: |
Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Herav utlån til virkelig verdi |
Sum utlån | |
| Lav risiko (PD 0,00 - 0,49) | 2 482 420 | 64 4 4 9 | $\overline{\phantom{a}}$ | 2356917 | 2 546 869 | |
| Middels risiko (PD 0,50 - 2,99) | 612787 | 277 425 | $\overline{a}$ | 338 569 | 890 212 | |
| Høy risiko (PD 3,00 - 99,99) | 33 289 | 103 531 | $\overline{\phantom{a}}$ | 75041 | 136 820 | |
| Misligholdt | $\blacksquare$ | 25 167 | 16 581 | 25 168 | ||
| Sum brutto utlan | 3 1 28 4 9 6 | 445 406 | 25 167 | 2787108 | 3 599 069 | |
| Nedskrivninger | $-1169$ | -4 622 | $-2.489$ | $-3224$ | $-8280$ | |
| Sum utlån til balanseført verdi | 3 127 327 | 440 784 | 22 678 | 2783884 | 3 590 789 |
| 2022 Pr. gruppe finansielt instrument: |
Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Herav utlân til virkelig verdi |
Sum utlån |
|---|---|---|---|---|---|
| Lav risiko (PD 0,00 - 0,49) | 2 2 9 4 3 1 0 | 62 607 | ٠ | 2 3 5 6 9 1 7 | 2 3 5 6 9 1 7 |
| Middels risiko (PD 0,50 - 2,99) | 204 313 | 134 256 | ٠ | 338 569 | 338 569 |
| Høy risiko (PD 3,00 - 99,99) | 6848 | 68 193 | $\qquad \qquad \blacksquare$ | 75041 | 75041 |
| Misligholdt | $\overline{\phantom{a}}$ | 16 580 | 16 581 | 16 581 | |
| Sum brutto utlan | 2 505 471 | 265 057 | 16 580 | 2787108 | 2787108 |
| Nedskrivninger | $-383$ | $-1880$ | $-961$ | $-3224$ | $-3224$ |
| Sum utlån til bokført verdi | 2505088 | 263 177 | 15619 | 2783884 | 2783884 |
| Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet | Bedriftsmarkedet | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 2022 Pr. gruppe finansielt instrument: |
Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Herav utlån til virkelig verdi |
Sum utlân | |
| Lav risiko (PD 0,00 - 0,49) | 188 110 | 1842 | $\overline{\phantom{a}}$ | ٠ | 189 952 | |
| Middels risiko (PD 0,50 - 2,99) | 408 474 | 143 169 | $\overline{a}$ | ٠ | 551 643 | |
| Høy risiko (PD 3,00 - 99,99) | 26 441 | 35 338 | $\overline{a}$ | 61 779 | ||
| Misligholdt | ۰ | $\overline{\phantom{a}}$ | 8587 | ٠ | 8587 | |
| Sum brutto utlan | 623 025 | 180 349 | 8587 | ٠ | 811961 | |
| Nedskrivninger | -786 | $-2742$ | $-1528$ | $\blacksquare$ | $-5056$ | |
| Sum utlån til bokført verdi | 622 239 | 177 607 | 7059 | ٠ | 806 905 |
| 2022 Pr. gruppe finansielt instrument: |
Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Herav til | Sum virkelia verdi eksponerina |
|---|---|---|---|---|---|
| Lav risiko (PD 0,00 - 0,49) | 243 863 | 2985 | $\overline{\phantom{a}}$ | $\overline{\phantom{a}}$ | 246 848 |
| Middels risiko (PD 0,50 - 2,99) | 72711 | 5 1 5 8 | $\overline{\phantom{a}}$ | $\overline{\phantom{a}}$ | 77 869 |
| Høy risiko (PD 3,00 - 99,99) | 505 | 1 600 | $\sim$ | $\overline{\phantom{a}}$ | 2 1 0 5 |
| Misligholdt | $\overline{\phantom{a}}$ | $\blacksquare$ | 608 | $\blacksquare$ | 608 |
| Sum ubenyttede kreditter og garantier | 317079 | 9743 | 608 | ۰ | 327 430 |
| Nedskrivninger | $-161$ | -36 | $-15$ | $\overline{\phantom{a}}$ | $-212$ |
| Netto ubenyttede kreditter og garantier | 316918 | 9707 | 593 | $\overline{\phantom{a}}$ | 327 218 |
| Utlån fordelt på fordringstyper | 2023 | 2022 |
|---|---|---|
| Kasse-, drifts- og brukskreditter | 352 512 | 364 952 |
| Byggelån | 59 575 | 107 313 |
| Nedbetalingslån | 3 288 818 | 3 126 804 |
| Brutto utlån og fordringer på kunder | 3 700 904 | 3 599 069 |
| Nedskrivning steg 1 | -1 685 | -1 169 |
| Nedskrivning steg 2 | -8 015 | -4 622 |
| Nedskrivning steg 3 | -3 086 | -2 489 |
| Netto utlån og fordringer på kunder | 3 688 118 | 3 590 788 |
| Utlån utenom balansen | 2023 | 2022 |
|---|---|---|
| Utlån formidlet til Eika Boligkreditt AS | 365 217 | 484 418 |
| Utlån formidlet til Verd Boligkreditt AS | 837 130 | 414 023 |
| Utlån inkl. Eika Boligkreditt AS og Verd Boligkreditt | 4 890 464 | 4 489 229 |
| Brutto utlån fordelt på geografi | 2023 | 2022 |
|---|---|---|
| Trøndelag | 3 241 567 | 3 275 354 |
| Resten av Norge | 459 337 | 323 715 |
| Utlandet | - | - |
| Sum | 3 700 904 | 3 599 069 |
Banken har ingen lån i steg 3 hvor det ikke er foretatt nedskriving grunnet verdien på sikkerhetsstillelsen.
| 2023 | |||
|---|---|---|---|
| Brutto kredittforringede |
Nedskrivning | Netto kredittforringede |
|
| Fordelt etter sektor/næring | engasjement | steg 3 | engasjement |
| Personmarkedet | 23 053 | 1 239 | 21 814 |
| Næringssektor fordelt: | |||
| Varehandel | 2 043 | - | 2 043 |
| Eiendomsdrift/-omsetning | 20 768 | - | 20 768 |
| Øvrige næringer | 4 103 | 1 848 | 2 255 |
| Sum | 49 967 | 3 087 | 46 881 |
| 2022 | Brutto | Netto | |
|---|---|---|---|
| kredittforringede | Nedskrivning | kredittforringede | |
| Fordelt etter sektor/næring | engasjement | steg 3 | engasjement |
| Personmarkedet | 17 188 | 976 | 16 212 |
| Næringssektor fordelt: | |||
| Bygg og anlegg | 3 687 | 1063 | 2 624 |
| Varehandel | 1 587 | 200 | 1 387 |
| Eiendomsdrift/-omsetning | 3 313 | 265 | 3 048 |
| Sum | 25 775 | 2 504 | 23 271 |
| Kredittforringede engasjement | 2023 | 2022 |
|---|---|---|
| Brutto misligholdte engasjement - over 90 dager | 4 103 | 3 710 |
| Nedskrivning steg 3 | 1 848 | 1 071 |
| Netto misligholdte engasjement | 2 255 | 2 639 |
| Andre kredittforringede engasjement | 45 864 | 22 065 |
| Nedskrivning steg 3 | 1 239 | 1 433 |
| Netto kredittforringede, ikke misligholdte engasjement | 44 625 | 20 632 |
| Netto misligholdt og kredittforringede engasjement | 46 881 | 23 271 |
| Kredittforringede engasjement fordelt etter sikkerheter | ||||
|---|---|---|---|---|
| Sikkerhetskategori | 2023 | % | 2022 | % |
| Utlân med pant i bolig | 20 650 | 41.3% | 14 714 | 57.1% |
| Utlån med pant i annen sikkerhet | 29 318 | 58.7% | 11 038 | 42.8% |
| Utlån til offentlig sektor | ٠ | 0.0% | ٠ | 0.0% |
| Utlån uten sikkerhet | ٠ | 0.0% | 23 | 0.1% |
| Ansvarlig lånekapital | ٠ | 0.0% | ٠ | 0.0% |
| Sum kredittforringede engasjement | 49 968 | 100% | 25 775 | 100 % |
Sikkerhetene er vurdert til markedsverdi, og er i all hovedsak sikkerhet i fast eiendom.
| Ikke forfalte lån | Under 1 mnd. | Over 1 t.o.m. 3 mnd |
Over 3 t.o.m. 6 mnd. |
Over 6 t.o.m. 12 mnd. |
Over 1 år |
Sum forfalte lån |
Kreditt forringede eng. |
Sikkerhet for forfalte eng. over 90 dager |
Sikkerhet for andre kreditt forringede eng. |
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2023 | ||||||||||
| Privatmarkedet | 2 674 425 | 3 603 | - | 1 602 | 7 464 | 10 384 | 23 053 | 25 053 | 7 856 | 27 337 |
| Bedriftsmarkedet | 976 511 | 22 811 | - | - | - | 4 103 | 26 914 | 26 914 | - | 20 665 |
| Totalt | 3 650 936 | 26 414 | - | 1 602 | 7 464 | 14 488 | 49 967 | 51 967 | 7 856 | 20 665 |
| 2022 Privatmarkedet |
2 768 584 | 12 366 | 3 685 | - | - | 2 473 | 18 524 | 17 188 | 26 690 | 21 183 |
| Bedriftsmarkedet | 806 687 | - | - | - | - | 5 274 | 5 274 | 8 587 | 3 605 | 4 831 |
| Totalt | 3 575 271 | 12 366 | 3 685 | - | - | 7 747 | 23 798 | 25 775 | 30 295 | 26 014 |
| 2023 Tall i hele 1000 kr |
Brutto utlän |
Nedskr. steg 1 |
Nedskr. Nedskr. steg 2 |
steg 3 | Uben. kreditter |
Garan- tier |
Nedskr. steg 1 |
steg 2 | steg 3 | Nedskr. Nedskr. Maks kreditt- eksponering |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Personmarkedet | 2 697 478 | $-522$ | $-1638$ | $-1238$ | 190 713 | 5 1 5 0 | $-16$ | ۰ | ٠ | 2 889 926 |
| Bedriftsmarkedet: | ||||||||||
| Primærnæringer | 47 142 | -60 | $\overline{\phantom{0}}$ | ٠ | 11789 | 180 | $-67$ | -60 | $\overline{a}$ | 58 9 24 |
| Industri | 41 598 | $-100$ | $-155$ | $\blacksquare$ | 6 2 1 6 | 100 | -0 | - | $\blacksquare$ | 47 659 |
| Utvikling av byggeprosjekter | 231 956 | $-291$ | $-461$ | $-1848$ | 10877 | 85 | -11 | -1 | ۰ | 240 306 |
| Bygg og anleggsvirksomhet | 11 101 | $-12$ | -3 | $\overline{a}$ | 10 332 | 2 2 2 7 | -8 | - | $-400$ | 23 236 |
| Omsetning og drift av fast eiendor | 583 988 | $-671$ | $-5399$ | $\overline{\phantom{a}}$ | 11 637 | 640 | - | -9 | $\overline{\phantom{a}}$ | 590 186 |
| Faglig og finansiell tjenesteyting | 31 035 | -4 | $-270$ | ۰ | 351 | $\overline{\phantom{a}}$ | -1 | ۰ | ۰ | 31 110 |
| Øvrige næringer | 56 608 | $-27$ | $-87$ | ٠ | 2 2 9 5 | 10 262 | $-78$ | $-21$ | $\overline{\phantom{a}}$ | 68 951 |
| Sum bedriftsmarkedet | 1 003 426 | $-1164$ | $-6376$ | $-1848$ | 53 496 | 13 4 94 | $-165$ | -90 | $-400$ | 1 060 373 |
| Sum eksponering | 3700904 | $-1685$ | $-8015$ | $-3086$ | 244 209 | 18 6 44 | $-181$ | -90 | $-400$ | 3 950 299 |
| 2022 | Brutto | Nedskr. Nedskr. Nedskr. | Uben. | Garan- | Nedskr. Nedskr. Nedskr. Maks kreditt- | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Tall i hele 1000 kr | utlån | steg 1 | steg 2 | steg 3 | kreditter | tier | steg 1 | steg 2 | steg 3 | eksponering |
| Personmarkedet | 2 787 108 | $-383$ | $-1881$ | $-961$ | 206 451 | 5 1 5 0 | $-28$ | -12 | $-15$ | 2 995 429 |
| Bedriftsmarkedet: | ||||||||||
| Primærnæringer | 47895 | $-10$ | $-190$ | $\blacksquare$ | 6 3 8 6 | 90 | -8 | $-14$ | $\blacksquare$ | 54 149 |
| Industri | 18770 | $-22$ | -7 | - | 1 1 6 1 | -5 | ٠ | 19897 | ||
| Utvikling av byggeprosjekter | 209 489 | $-228$ | $-188$ | $-1063$ | 43 614 | 43 614 | $-85$ | -4 | $\blacksquare$ | 295 150 |
| Bygg og anleggsvirksomhet | 42 537 | -73 | $-104$ | - | 12916 | 12916 | -12 | -0 | ۰ | 68 180 |
| Omsetning og drift av fast eiendor | 379 865 | $-365$ | $-1839$ | $-265$ | 35 045 | 465 | $-22$ | $-4$ | $\blacksquare$ | 412 880 |
| Faglig og finansiell tjenesteyting | 49 522 | $-26$ | $-1839$ | ۰ | 1 2 1 3 | 1 2 1 3 | $-2$ | -0 | ٠ | 50 081 |
| Øvrige næringer | 63883 | -62 | 1426 | $-200$ | 5042 | $-47845$ | 0 | -2 | $\overline{\phantom{a}}$ | 22 243 |
| Sum bedriftsmarkedet | 811 961 | -786 | $-2741$ | $-1528$ | 105 377 | 10 453 | $-133$ | $-24$ | ٠ | 922 579 |
| Sum eksponering | 3599069 | $-1169$ | $-4622$ | $-2489$ | 311828 | 15 603 | $-161$ | $-36$ | $-15$ | 3918008 |
Etter IFRS 9 er bankens utlån til kunder, ubenyttede kreditter og garantier gruppert i tre steg basert på misligholdssannsynlighet på innregningstidspunktet sammenlignet med misligholdssannsynlighet på balansedagen. Fordeling mellom steg foretas for det enkelte lån eller engasjement. Tabellene under spesifiserer endringene i periodens nedskrivinger og brutto balanseførte utlån, garantier og ubenyttede trekkrettigheter for hvert steg, og inkluderer følgende element:
| 2023 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
|---|---|---|---|---|
| Nedskrivninger på utlån til kunder - personmarkedet | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Nedskrivninger pr. 01.01.2023 | 383 | 1 880 | 961 | 3 224 |
| Overføringer mellom steg: | ||||
| Overføringer til steg 1 | 13 | 36 | - 2 | 47 |
| Overføringer til steg 2 | - 1 | -20 | - | -21 |
| Overføringer til steg 3 | - 0 | - | 24 | 24 |
| Nedskrivninger på nye utlån utbetalt i året | 19 | - 0 | 0 | 19 |
| Utlån som er fraregnet i perioden | -45 | 27 | 29 | 11 |
| Konstaterte tap | - | - | - | - |
| Endret eksponering eller endringer i modell eller risikoparametre | 43 | - 2 | - | 41 |
| Andre justeringer | 111 | -283 | 226 | 54 |
| Økte nedskr., utover de modellberegnede | - | - | - | - |
| Nedskrivninger personmarkedet pr. 31.12.2023 | 522 | 1 638 | 1 238 | 3 398 |
| 2023 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
|---|---|---|---|---|
| Brutto utlån til kunder - personmarkedet | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Brutto utlån pr. 01.01.2023 | 2 505 471 | 265 057 | 16 580 | 2 787 108 |
| Overføringer mellom steg: | ||||
| Overføringer til steg 1 | 39 550 | -120 570 | - | -81 019 |
| Overføringer til steg 2 | -10 432 | 31 801 | - | 21 369 |
| Overføringer til steg 3 | - | - | 7 156 | 7 156 |
| Nye utlån utbetalt | -10 451 | 31 859 | 0 | 21 408 |
| Utlån som er fraregnet i perioden | 28 263 | -86 160 | -647 | -58 544 |
| Konstaterte tap | - | - | - | - |
| Brutto utlån til personmarkedet pr. 31.12.2023 | 2 552 402 | 121 987 | 23 089 | 2 697 478 |
| 2023 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
|---|---|---|---|---|
| Nedskrivninger på utlån til kunder - bedriftsmarkedet | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Nedskrivninger pr. 01.01.2023 | 786 | 2 742 | 1 528 | 5 056 |
| Overføringer mellom steg: | - | - | - | |
| Overføringer til steg 1 | 35 | -165 | 613 | 484 |
| Overføringer til steg 2 | -87 | 868 | - | 781 |
| Overføringer til steg 3 | -21 | 0 | - | -21 |
| Nedskrivninger på nye utlån utbetalt i året | 46 | -465 | -59 | -479 |
| Utlån som er fraregnet i perioden | -36 | -20 | -239 | -295 |
| Konstaterte tap | - | - | - | - |
| Endet eksponering eller endringer i modell eller risikoparametre | 154 | 1 255 | 1 283 | 2 692 |
| Andre justeringer | 286 | 2 161 | -1 278 | 1 169 |
| Økte nedskr., utover de modellberegnede | - | - | - | - |
| Nedskrivninger bedriftsmarkedet pr. 31.12.23 | 1 164 | 6 376 | 1 848 | 9 388 |
| 2023 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
|---|---|---|---|---|
| Brutto utlån til kunder - bedriftsmarkedet | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Brutto utlån pr. 01.01.2023 | 623 025 | 180 349 | 8 587 | 811 961 |
| Overføringer mellom steg: | ||||
| Overføringer til steg 1 | 58 347 | -57 073 | - | 1 274 |
| Overføringer til steg 2 | -152 530 | 149 199 | - | -3 331 |
| Overføringer til steg 3 | -23 067 | - | 22 899 | -168 |
| Nye utlån utbetalt | 341 740 | 37 250 | - 0 | 378 990 |
| Utlån som er fraregnet i perioden | -113 148 | -67 657 | -4 495 | -185 301 |
| Konstaterte tap | - | - | - | - |
| Brutto utlån til bedriftsmarkedet pr. 31.12.2023 | 734 367 | 242 068 | 26 991 | 1 003 426 |
| 2023 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
|---|---|---|---|---|
| Nedskrivninger på ubenyttede kreditter og garantier | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Nedskrivninger pr. 01.01.2023 | 161 | 36 | 15 | 212 |
| Overføringer: | ||||
| Overføringer til steg 1 | 310 | 25 | - | 335 |
| Overføringer til steg 2 | -87 | -24 | - | -111 |
| Overføringer til steg 3 | - | -55 | -295 | -350 |
| Nedskrivninger på nye kreditter og garantier | 7 307 | - | - | 7 307 |
| Nedskr. på ubenyttede kreditter og garantier som er fraregnet i perioden | -7 536 | -16 | 690 | -6 863 |
| Endret eksponering eller endringer i modell eller risikoparametre | - | - | - | - |
| Andre justeringer | 27 | 124 | - 9 | 142 |
| Nedskrivninger pr. 31.12.2023 | 181 | 91 | 400 | 671 |
| 2023 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
|---|---|---|---|---|
| Ubenyttede kreditter og garantier | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Brutto eksponering pr. 01.01.2023 | 317 079 | 9 743 | 608 | 327 430 |
| Overføringer: | ||||
| Overføringer til steg 1 | 1 531 | -855 | -571 | 104 |
| Overføringer til steg 2 | -460 | 323 | 0 | -137 |
| Overføringer til steg 3 | - 7 | 0 | -12 | -19 |
| Nye/endrede ubenyttede kreditter og garantier | 38 565 | 1 259 | 0 | 39 824 |
| Ubenyttede kreditter og garantier som er fraregnet i perioden | -102 198 | -2 141 | -12 | -104 350 |
| Brutto eksponering pr. 31.12.2023 | 254 510 | 8 329 | 13 | 262 852 |
| 2023 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
|---|---|---|---|---|
| Akkumulerte nedskrivninger balanse-/utenombalanseposter | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Nedskrivninger pr. 01.01.2023 | 1 330 | 4 658 | 2 504 | 8 492 |
| Overføringer mellom steg: | ||||
| Overføringer til steg 1 | 13 | 92 | - | 105 |
| Overføringer til steg 2 | 40 | 862 | - | 902 |
| Overføringer til steg 3 | 13 | 129 | 934 | 1 075 |
| Nedskrivninger på nye utlån utbetalt i året | -123 | 790 | -37 | 630 |
| Utlån som er fraregnet i perioden | 33 | 2 | -30 | 5 |
| Konstaterte tap | - | - | - | - |
| Endret eksponering eller endringer i modell eller risikoparametre | -56 | - | -56 | |
| Andre justeringer | -109 | 1 572 | 116 | 1 579 |
| Økte nedskr., utover de modellberegnede | - | - | - | - |
| Nedskrivninger på nye kreditter og garantier | 258 | - | - | 258 |
| Nedskr. på ubenyttede kreditter og garantier som er fraregnet i perioden | 468 | 1 | -0 | 469 |
| Akkumulerte nedskrivninger pr. 31.12.23 | 1 866 | 8 105 | 3 487 | 13 458 |
| 2023 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
|---|---|---|---|---|
| Akkumulert brutto eksponering balanse-/utenombalanseposter | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Brutto eksponering pr. 01.01.2023 | 3 445 575 | 455 149 | 25 775 | 3 926 499 |
| Overføringer mellom steg: | ||||
| Overføringer til steg 1 | 99 428 | -178 498 | -571 | -79 641 |
| Overføringer til steg 2 | -163 422 | 181 323 | 0 | 17 901 |
| Overføringer til steg 3 | -23 074 | 0 | 30 043 | 6 969 |
| Nye utlån utbetalt | 331 290 | 69 109 | 0 | 400 399 |
| Utlån som er fraregnet i perioden | -84 885 | -153 818 | -5 142 | -243 845 |
| Konstaterte tap | - | - | - | - |
| Nye/endrede ubenyttede kreditter og garantier | 38 565 | 1 259 | 0 | 39 824 |
| Ubenyttede kreditter og garantier som er fraregnet i perioden | -102 198 | -2 141 | -12 | -104 350 |
| Akkumulert brutto eksponering pr. 31.12.2023 | 3 541 279 | 372 384 | 50 093 | 3 963 756 |
| Individuelle nedskrivninger (steg 3) på utlån og garantier | 2023 | 2022 |
|---|---|---|
| Steg 3 - Individuelle nedskrivninger ved begynnelsen av perioden | 2 489 | 1 721 |
| Steg 3 - Økte individuelle nedskrivninger i perioden | 962 | 686 |
| Steg 3 - Nye individuelle nedskrivninger i perioden | 132 | 434 |
| Steg 3 - Tilbakeføring av individuelle nedskr. fra tidligere perioder | -483 | -5 |
| Steg 3 - Periodens konstaterte tap som det tidligere år er nedskrevet for | -14 | -347 |
| Individuelle nedskrivninger (steg 3) ved slutten av perioden | 3 086 | 2 489 |
| Resultatførte tap på utlån, kreditter og garantier | 2023 | 2022 |
|---|---|---|
| Steg 1 - Periodens endring i forventet tap på utlån | 532 | 398 |
| Steg 2 - Periodens endring i forventet tap på utlån | 3 452 | -1 832 |
| Steg 3 - Periodens endring i tap på utlån | - | -783 |
| Steg 3 - Periodens konst. tap som det tidligere er foretatt nedskr. for | - | - |
| Steg 3 - Periodens konst. tap som det tidligere ikke er foretatt nedskr. for | 777 | -1 135 |
| Steg 3 - Renter på individuelt nedskrevne lån | - | - |
| Steg 3 - Periodens inngang på tidligere perioders konstaterte tap | 38 | - |
| Alle steg - Periodens endring i forventet tap på garantier | - | - |
| Tapskostnader i perioden | 4 799 | -3 352 |
Brutto engasjement inkluderer utlån til kunder før nedskrivning, ubenyttede kredittrammer, garantier og ubenyttede garantirammer. Pr. 31.12.23 utgjorde de 10 største konsoliderte utlånene i banken 11,8 % av brutto engasjement. Det største konsoliderte engasjementet er på 19,6 % av kjernekapital.
| 2023 | 2022 | |
|---|---|---|
| 10 største engasjement | 468 936 | 454 642 |
| Totalt brutto engasjement | 3 963 756 | 3926500 |
| i % av brutto engasjement | 11.8% | 11,6% |
| Netto kjernekapital | 470 065 | 463 686 |
| i % av netto kjernekapital | 99,8% | 98,0% |
| Største engasjement utgjør | 19.6 % | 18,0% |
Banken har gjennomført sensitivitetsanalyser på modellberegnede nedskrivninger. Sensitivitetsberegningene er foretatt med utgangspunkt i 4 ulike scenarioer:
Resultatet av analysen vises i tabellen nedenfor:
| Avsatte tap på utlån, kreditter og garantier |
Basis | Scenario 1 | Scenario 2 | Scenario 3 | Scenario 4 |
|---|---|---|---|---|---|
| Steg 1 | 1 866 | 1 089 | 2 020 | 1 715 | 1 674 |
| Steg 2 | 8 105 | 6 573 | 7 632 | 10 870 | 7 632 |
I basis-scenarioet er den skjønnsmessige tilleggsavsetningen i nedskrivningene 5,3 millioner kroner, alt i steg 2. Sensitivitetsberegningene er foretatt uten å ta hensyn til denne tilleggsavsetningen.
Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser ved forfall, samt risikoen for at banken ikke klarer å møte sine likviditetsforpliktelser uten at kostnaden øker drastisk. Ut ifra et bredere perspektiv inneholder likviditetsrisiko også risiko for at banken ikke er i stand til å finansiere økninger i eiendeler etter hvert som refinansieringsbehovet øker. Likviditetsstyringen tar utgangspunkt i bankens overordnede likviditetspolicy vedtatt av styret. Likviditetspolicyen gjennomgås minimum årlig. Bankens rammer og retningslinjer for likviditetsrisiko gjenspeiler bankens konservative risikoprofil på området.
Trekkrettighet med DNB ASA og obligasjons-/sertifikatlån i finansmarkedet er nødvendige kapitalkilder for å fylle likviditetsgapet mellom utlån og normale kundeinnskudd.
Banken har også en egen modell for stresstesting av likviditet. Denne modellen tar for seg tre scenarier hvor banken estimerer hvordan likviditetsbehovet blir frem i tid.
Av nøkkeltall per 31.12.23 kan nevnes:
| 2023 | Uten | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Avtalt løpetid for hovedposter i balansen | 0-1 mnd | 1-3 mnd 3 mnd-1 år | 1-5 år | Over 5 år | løpetid | Totalt | |
| Kontanter og kontantekvivalenter | - | - | - | - | - | 64 385 | 64 385 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | - | - | - | - | - | 179 890 | 179 890 |
| Netto utlån til og fordringer på kunder | - | 88 334 | 265 101 | 148 504 | 3186179 | - | 3 688 118 |
| Obligasjoner, sertifikat og lignende | - | - | 30 089 | 400 012 | 2 062 | - | 432 163 |
| Øvrige eiendeler | - | - | - | - | - | 178 980 | 178 980 |
| Sum eiendeler | - | 88 334 | 295 190 | 548 516 | 3 188 241 | 423 256 | 4 543 537 |
| Gjeld til kredittinstitusjoner | - | - | - | 70 000 | - | 15 346 | 85 346 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 59 621 | 453 709 | 271 736 | - | - | 2 117 048 | 2 902 114 |
| Obligasjonsgjeld | - | 50 433 | 125 875 | 730 819 | - | - | 907 127 |
| Øvrig gjeld | - | - | - | - | - | 33 254 | 33 254 |
| Ansvarlig lånekapital | - | - | - | 50 340 | - | - | 50 340 |
| Sum gjeld | 59 621 | 504 143 | 397 611 | 851 159 | - | 2 165 648 | 3 978 181 |
| Netto | -59 621 | -415 809 | -102 421 | -302 643 | 3 188 241 -1 742 392 | 565 356 |
| 2022 | Uten | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Avtalt løpetid for hovedposter i balansen | 0-1 mnd | 1-3 mnd 3 mnd-1 år | 1-5 år | Over 5 år | løpetid | Totalt | |
| Kontanter og kontantekvivalenter | - | - | - | - | - | 63 024 | 63 024 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | - | - | - | - | - | 139 572 | 139 572 |
| Netto utlån til og fordringer på kunder | - | 19 564 | 264 207 | 238 381 | 3 068 636 | - | 3 590 788 |
| Obligasjoner, sertifikat og lignende | - | 0 | 50 650 | 370 362 | - | - | 421 012 |
| Øvrige eiendeler | - | - | 158 485 | 158 485 | |||
| Sum eiendeler | - | 19 564 | 314 857 | 608 743 | 3 068 636 | 361 081 | 4 372 881 |
| Gjeld til kredittinstitusjoner | - | - | - | 70 000 | - | 41 051 | 111 051 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 59 918 | 20 572 | 198 922 | - | - | 2 532 666 | 2 812 078 |
| Obligasjonsgjeld | - | 63 236 | - | 754 445 | - | - | 817 681 |
| Øvrig gjeld | - | - | - | - | - | 30 773 | 30 773 |
| Ansvarlig lånekapital | - | - | - | 50 184 | - | - | 50 184 |
| Sum gjeld | 59 918 | 83 808 | 198 922 | 874 629 | - | 2 604 490 | 3 821 767 |
| Netto | -59 918 | -64 244 | 115 935 | -265 886 | 3 068 636 -2 243 409 | 551 114 321 |
Banken har ingen aktiva- eller passivaposter i utenlandsk valuta pr. 31.12.23.
Kursrisiko på verdipapir er risikoen for tap som oppstår ved endringer i verdien på obligasjoner og egenkapitalpapirer som banken har investert i. Banken har etablert rammer for investeringer. Investeringer ut over ramme skal godkjennes av bankens styre.
Renterisiko oppstår som følge av at bankens utlåns- og innlånsvirksomhet ikke har sammenfallende rentebinding. Dette betyr at når markedsrenten endrer seg, kan banken først foreta renteendringer på sine balanseposter med utgangspunkt i regelverk og avtaler. En endring i markedsrenten vil derfor bety økning eller reduksjon av netto renteinntekter i resultatregnskapet.
Bankens maksimale ramme for renterisiko er fastsatt til 3 millioner kroner. Ved årets slutt utgjorde bankens renterisiko 2,5 millioner kroner. Renterisikoen beregnes som resultateffekten av +/- 1 % renteendring på bankens flytende rentebærende eiendeler og gjeld. Bankens renterisiko vurderes samlet som lav, og er godt innenfor fastsatte rammer.
Tid fram til renteregulering for bankens eiendeler og forpliktelser er vist i tabellen nedenfor.
| Rentebinding 0 Rentebinding1 | Rentebinding | Rentebinding | Rentebinding | Uten rente- | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Post i balansen pr 31.12.2023 | - 1 mnd. | $-3$ mnd. | 3 mnd. - 1år | $1 - 5$ ar | over 5 år | eksponering | Sum |
| Kontanter og kontantekvivalenter | 62 304 | $\blacksquare$ | 2081 | 64 385 | |||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 179 890 | $\overline{\phantom{a}}$ | $\overline{a}$ | $\overline{\phantom{a}}$ | $\blacksquare$ | $\overline{\phantom{0}}$ | 179 890 |
| Netto utlån til og fordringer på kunder | 594 155 | 3 0 59 9 57 | 34 006 | $\overline{\phantom{0}}$ | $\blacksquare$ | 3 688 118 | |
| Obligasjoner, sertifikater og lignende | 173 360 | 258 802 | $\overline{\phantom{a}}$ | - | ۰ | $\blacksquare$ | 432 162 |
| Øvrige eiendeler (uten renteeksponering) | $\blacksquare$ | ۰ | $\blacksquare$ | $\blacksquare$ | $\blacksquare$ | 179 046 | 179 046 |
| Sum eiendeler | 1 009 709 | 3 3 18 7 5 9 | ۰ | 34 006 | 181 127 | 4 543 601 | |
| -herav i utanlandsk valuta | $\bf{0}$ | ||||||
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 11794 | 71 011 | $\overline{\phantom{a}}$ | 2 5 4 1 | 85 346 | ||
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 239 631 | 2 419 691 | 242 791 | - | - | $\sim$ | 2 902 114 |
| Obligasjonsgjeld | 503 143 | 403 983 | $\overline{\phantom{a}}$ | $\overline{\phantom{0}}$ | - | $\overline{\phantom{0}}$ | 907 127 |
| Øvrig gjeld (uten renteeksponering) | ٠ | $\overline{a}$ | $\overline{\phantom{0}}$ | $\overline{\phantom{0}}$ | 33 254 | 33 254 | |
| Ansvarlig länekapital | $\overline{\phantom{a}}$ | 50 340 | $\overline{a}$ | $\overline{\phantom{0}}$ | $\overline{\phantom{0}}$ | $\blacksquare$ | 50 340 |
| Sum gjeld | 754 569 | 2 945 025 | 242 791 | ۰ | ۰ | 35 795 | 3 978 180 |
| - herav i utanlansk valuta | ٠ | ٠ | ۰ | ۰ | 0 | ||
| Netto renteeksponering eiendeler og gjeld | 255 140 | 373 734 | 242 791 | 34 006 | 145 332 | 565 420 |
| Rentebinding 0 Rentebinding1 | Rentebinding | Rentebinding | Rentebinding | Uten rente- | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Post i balansen pr 31.12.2022 | - 1 mnd. | - 3 mnd. | 3 mnd. - 1år | $1 - 5$ ar | over 5 år | eksponering | Sum |
| Kontanter og kontantekvivalenter | 60 421 | - | ۰ | 2603 | 63 0 24 | ||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 139 572 | ٠ | ۰ | ٠ | $\overline{\phantom{0}}$ | $\overline{\phantom{a}}$ | 139 572 |
| Netto utlån til og fordringer på kunder | 359 957 | 3 196 820 | 2 5 4 9 | 31 462 | $\overline{\phantom{0}}$ | $\blacksquare$ | 3 590 788 |
| Obligasjoner, sertifikater og lignende | 134 820 | 286 192 | $\blacksquare$ | $\overline{\phantom{a}}$ | $\overline{\phantom{0}}$ | $\blacksquare$ | 421 012 |
| Øvrige eiendeler (uten renteeksponering) | ۰ | ۰ | 158 484 | 158 484 | |||
| Sum eiendeler | 694 770 | 3 483 012 | 2549 | 31 462 | 161 087 | 4 372 880 | |
| -herav i utanlandsk valuta | $\overline{\phantom{a}}$ | $\overline{\phantom{0}}$ | $\overline{\phantom{a}}$ | $\overline{a}$ | $\bf{0}$ | ||
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 12 681 | 70 255 | ٠ | 28 115 | 111 051 | ||
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 198 786 | 2 4 2 4 1 1 7 | 189 175 | ٠ | $\overline{\phantom{a}}$ | ۰ | 2812078 |
| Obligasjonsgjeld | 500 000 | 317 681 | $\overline{\phantom{a}}$ | $\overline{\phantom{0}}$ | $\overline{\phantom{0}}$ | ۰ | 817 681 |
| Øvrig gjeld (uten renteeksponering) | $\overline{\phantom{a}}$ | $\blacksquare$ | $\blacksquare$ | $\overline{\phantom{0}}$ | $\overline{\phantom{0}}$ | 30 774 | 30 774 |
| Ansvarlig länekapital | $\blacksquare$ | 50 184 | $\blacksquare$ | $\overline{a}$ | $\blacksquare$ | $\blacksquare$ | 50 184 |
| Sum gjeld | 711 467 | 2 862 237 | 189 175 | ۰ | ٠ | 58 889 | 3 821 768 |
| - herav i utanlansk valuta | ٠ | $\overline{\phantom{a}}$ | 0 | ||||
| Netto renteeksponering eiendeler og gjeld | $-16697$ | 620 775 | $-186626$ | 31 462 | 102 198 | 551 112 |
| Gi.snittlig rentesats* |
Gj.snittlig rentesats* |
|||
|---|---|---|---|---|
| Renteinntekter og lignende inntekter | 2023 | 2022 | 2023 | 2022 |
| Renter og lign, inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner (amortisert ko | 8922 | 2 3 5 4 | 5.08% | 2.22% |
| Renter og lign, inntekter av utlån til og fordringer på kunder (amortisert kost) | 115897 | 77 605 | 4.53% | 2.87% |
| Renter og lign, inntekter av utlån til og fordringer på kunder (virkelig verdi) | 78 387 | 49 127 | 4.52% | 2.87% |
| Renter og lign, inntekter av sertifikater, obl. og andre renteb, vpp (virkelig verdi) | 20 669 | 11 2 8 4 | 4.84 % | 2.51% |
| Andre renteinntekter og lign, inntekter | $\overline{\phantom{a}}$ | $\sim$ | $\overline{\phantom{a}}$ | |
| Sum renteinntekter og lignende inntekter | 223875 | 140 370 |
| Rentekostnader og lignende kostnader | 2023 | 2022 | 2023 | 2022 |
|---|---|---|---|---|
| Renter og lign, kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner (amortisert kost) | 4919 | 1651 | 4.76 % | 1.86% |
| Renter og lign. kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder (amortisert kost) | 62063 | 22717 | 2,18% | 0.81% |
| Renter og lign. kostnader på utstedte verdipapirer (amortisert kost) | 39 169 | 22028 | 4.73% | 2.65% |
| Renter og lign, kostnader på ansvarlig lånekapital (amortisert kost) | 3804 | 1878 | 3.73% | 3.74% |
| Renter og lign, kostnader på fondsobligasjonskapital (amortisert kost) | $\overline{\phantom{0}}$ | $\overline{\phantom{a}}$ | $\overline{\phantom{a}}$ | $\overline{\phantom{a}}$ |
| Andre rentekostnader og lign, kostnader | 1945 | 1515 | $\overline{\phantom{a}}$ | $\overline{\phantom{a}}$ |
| Sum rentekostnader og lignende kostnader | 111899 | 49789 | ||
| Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter | 111976 | 90 582 |
| Andre rentekostnader og lignende kostnader | 2023 | 2022 |
|---|---|---|
| Bankenes Sikringsfond - Bidrag til innskuddsgarantifondet | 1439 | 1 064 |
| Bankenes Sikringsfond - Bidrag til krisetiltaksfondet | 150 | 150 |
| Rentekostnader skatteoppgjøret | ||
| Sum andre rentekostnader og lignende kostnader | 1589 | 1 2 1 4 |
Banken utarbeider ikke resultat etter skatt per segment (Privat/Bedrift) eller geografi. Utlån og innskudd til kunder følges opp per segment som vist i tabellen nedenfor:
| 31.12.2023 | 31.12.2022 | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Bankens balanse | P M | B M | Totalt | P M | B M | Totalt |
| Utlån til og fordringer på kunder - egen balanse | 2 696 956 | 1 003 947 | 3 700 904 2 787 108 | 811 961 | 3 599 069 | |
| Utlån til og fordringer på kunder - ikke på bankens balanse | ||||||
| Utlån til og fordringer på kunder - via EBK | 365 217 | - | 365 217 | 484 418 | - | 484 418 |
| Utlån til og fordringer på kunder - via VERD | 837 130 | - | 837 130 | 414 023 | - | 414 023 |
| Sum utlån til og fordringer på kunder | 3 899 303 | 1 003 947 | 4 903 251 | 3 685 549 | 811 961 | 4 497 510 |
| Innskudd fra kunder | 1 829 433 | 1 072 681 | 2 902 114 | 1 780 310 | 1 031 767 | 2 812 077 |
| Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester | 2023 | 2022 |
|---|---|---|
| Garantiprovision | 330 | 326 |
| Formidlingsprovisjoner | - | - |
| Provisjoner fra boligkredittselskaper | 2 798 | 2 266 |
| Betalingsformidling | 4 751 | 4 925 |
| Verdipapirforvaltning | 434 | 105 |
| Provisjon ved salg av forsikringstjenester | 2 519 | 2 570 |
| Andre provisjons- og gebyrinntekter | 3 287 | 2 148 |
| Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester | 14 119 | 12 340 |
| Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester | 2023 | 2022 |
| Garantiprovisjon | - | - |
| Betalingsformidling | 989 | 1 194 |
| Andre gebyr- og provisjonskostnader | 1 809 | 1 073 |
| Sum provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester | 2 798 | 2 267 |
| 2023 | 2022 |
|---|---|
| - | - |
| 1 097 | -5 049 |
| 888 | 2 046 |
| - | - |
| 560 | 1 033 |
| 2 544 | -1 970 |
| Andre driftsinntekter | 2023 | 2022 |
|---|---|---|
| Driftsinntekter faste eindommer | 333 | 526 |
| Andre driftsinntekter | 160 | 33 |
| Sum andre driftsinntekter | 493 | 559 |
| Utbytte | 2023 | 2022 |
|---|---|---|
| Inntekter av aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter | 2 643 | 2 807 |
| Inntekter av eierinteresser i tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet | - | - |
| Inntekter av eierinteresser i konsernselskaper | - | - |
| Utbytte og andre inntekter av egenkapitalinstrumenter | 2 643 | 2 807 |
| Sum netto andre driftsinntekter | 17 001 | 11 469 |
| Lønn og andre personalkostnader | 2023 | 2022 |
|---|---|---|
| Lønn | 26 407 | 24 073 |
| Arbeidsgiveravgift og finansskatt | 7010 | 5 2 8 5 |
| Pensjoner | 4592 | 2756 |
| Sosiale kostnader | 666 | 762 |
| Sum lønn og andre personalkostnader | 38 675 | 32 876 |
| Antall årsverk i banken pr. 31.12. | 31.6 | 27.6 |
| Gjennomsnittlig antall årsverk | 30.4 | 27,4 |
| Kostnader til rentesubsidiering av lån til ansatte i regnskapsåret | 68 | 325 |
| 2023 Funksjon |
Lønn | Honorar | Pensjon- skostnad |
Lân |
|---|---|---|---|---|
| Banksjef | 1865 | 1063 | 3458 | |
| Ass. banksjef | 1541 | 211 | 5976 | |
| Sum ledende ansatte | 3406 | 1274 | 9434 | |
| Bente Haugrønning, styrets leder | - | 145 | ۰ | 6687 |
| Rune Johnsen, styrets nestleder | 111 | - | ||
| Øvrige styremedlemmer | 626 | - | ||
| Sum styret | ۰ | 882 | 6687 |
| 2022 | Pensjon- | |||
|---|---|---|---|---|
| Funksjon | Lønn | Honorar | skostnad | Lán |
| Banksjef | 1802 | 208 | 3609 | |
| Ass. banksjef | 1533 | 12 | 212 | 6 2 9 0 |
| Sum ledende ansatte | 3335 | 12 | 420 | 9899 |
| Bente Haugrønning, styrets leder | 135 | 5 3 8 6 | ||
| Rune Johnsen, styrets nestleder | 91 | - | ||
| Øvrige styremedlemmer | 427 | ۰ | 9075 | |
| Sum styret | ۰ | 653 | 14 4 61 |
| Pensjonskostnader | 2023 | 2022 |
|---|---|---|
| Innskuddsbasert pensjonsordning | 4 2 4 3 | 2 3 1 9 |
| Avtalefestet pensjonsordning (AFP) | 348 | 437 |
| Sum pensjonskostnader | 4591 | 2756 |
Leder i valgkomiteen får en godtgjørelse på 5.000 kroner per år pluss kr 1.500, - pr møte. Medlem i valgkomiteen får en godtgjørelse på 2.500 kroner per år pluss kr 1.500, - per. møte.
Det er ikke avtalt sluttvederlag for banksjef, andre ansatte eller medlemmer av styret. Det er ikke utbetalt bonus eller foreligger avtaler om bonusutbetaling til banksjef, kredittsjef, risk manager eller medlemmer av styret. Banksjefen inngår i den innskuddsbaserte pensjonsordningen på lik linje med øvrige ansatte.
Avtalen innebærer at banksjefen har rett til Top-hat pensjon ved fratreden fra fylte 67 år, og en eventuell førtidspensjon ved fratreden fra fylte 64 år.
Ansatte og banksjef kan som en del av ansettelsesavtalen få lån på gunstige vilkår gitt etter særskilte regler vedtatt av styret, og ytes til subsidiert rente. Denne fordelen er skattepliktig, ut fra normalrentesats som fastsettes av skattemyndighetene. I bankens inntekter er kun tatt inn de faktiske inntekter. Ut fra retningslinjene subsidierer banken utlån til sine ansatte, som i 2023 utgjorde 68 tusen kroner (inkl. utlån via Eika Boligkreditt AS og/eller Verd Boligkreditt AS). Beregningen tar utgangspunkt i differansen mellom normalrentesats og ansattes rentevilkår.
Lån / kreditter til styrets medlemmer og medlemmer av kontrollkomiteen og forstanderskapet er gitt på ordinære kundevilkår. Det er ikke stilt garantier for tillits- og tjenestemenn.
Banken er pliktig til å ha obligatorisk tjenestepensjon i henhold til lov om obligatorisk innskuddspensjon, og bankens pensjonsordning tilfredsstiller kravene i loven.
Det er gjort avtale med adm. banksjef om gjensidig oppsigelsesfrist på 12 mnd. Ut over dette er det ikke avtalt noen form for opphørsvederlag eller lignende, verken til adm. banksjef eller styrets leder. Banksjefen inngår ikke i noen bonusordning.
Banken inngikk i 2019 en særskilt pensjonsavtale for banksjefen. Pensjonsavtalen er en innskuddsbasert ordning, som er definert som en driftspensjonsavtale, og som utbetales over bankens drift. Pensjonsinnskuddene innbetales til et eget fond iht. inngått avtale. Banken har ingen ytterligere forpliktelse ut over de innbetalinger som gjøres til fondet.
Den kollektive innskuddspensjonen har følgende satser: 7 % av brutto lønn fra 0-7,1 G og 25,1 % for brutto lønn mellom 7,1 – 12 G. For regnskapsåret 2023 er det kostnadsført 2,3 millioner kroner (2,1 millioner kroner) i ordinær innskuddspensjon.
Banken deltar også i en AFP-ordning som er en ytelsesbasert flerforetaksordning. AFP-ordningen er en ordning som gir et livslangt tillegg på den ordinære pensjonen. De ansatte kan velge å ta ut AFP-ordningen fra og med fylte 62 år, også ved siden av å stå i jobb, og den gir ytterligere opptjening ved arbeid fram til 67 år. AFP-ordningen er en ytelsesbasert flerforetakspensjonsordning, og finansieres gjennom premier som fastsettes som en prosent av lønn. Foreløpig foreligger ingen pålitelig måling og allokering av forpliktelse og midler i ordningen. I 2022 og 2023 har premiesatsen vært 2,6 %. Det betales premie av den ansattes lønn mellom 1 og 7,1G. Regnskapsmessig blir ordningen behandlet som en innskuddsbasert pensjonsordning hvor premiebetalinger kostnadsføres løpende, og ingen avsetninger foretas i regnskapet. Det er ikke fondsoppbygging i ordningen.
| Andre driftskostnader | 2023 | 2022 |
|---|---|---|
| LOKALBANK (felleskostnader og kjøpte tjenester) | 3 819 | 3 372 |
| Andre eksterne tjenester | 14 582 | 6 465 |
| Ekstern revisjon | 918 | 1 084 |
| IT-kostnader | 11 107 | 9 704 |
| Leide lokaler | 1 962 | 647 |
| Eide lokaler | 1 384 | 935 |
| Kontorrekvisita, porto, telekostnader | 445 | 564 |
| Reiser | 403 | 378 |
| Markedskostnader | 999 | 378 |
| Medlemskontingenter | 205 | 289 |
| Formuesskatt | 1 081 | 1 054 |
| Andre driftskostnader | 2 161 | 3 950 |
| Sum andre driftskostnader | 39 066 | 28 820 |
| Honorarer til ekstern revisor (inkl mva) | 2023 | 2022 |
| Ordinært revisjonshonorar | 746 | 645 |
| Merarbeid revisjon | 59 | 439 |
| Konsulenthonorar | 113 | - |
| Sum kostnader til ekstern revisjon | 918 | 1 084 |
Banken har ett heleid datterselskap, Agdenes Fyr AS. Banken har avgitt lån til selskapet på 7,9 millioner kroner per 31.12.23. Eiendommen er bokført til kostpris.
Det er ikke utarbeidet konsernregnskap siden datterselskapet ikke har betydning for å bedømme konsernets stilling og resultat
| Selskapets navn | Agdenes Fyr AS | ||
|---|---|---|---|
| 2023 | 2022 | ||
| Kontorkommune | Trondheim | Trondheim | |
| Selskapskapital | 200 000 | 200 000 | |
| Antall aksjer | 79 100 | 79 100 | |
| Eier/stemmeandel | |||
| Egenkapital 31.12.23 (tusen kr) | $-3729$ | $-2860$ | |
| Resultat etter skatt for 2023 (tusen kr) | $-869$ | $-732$ | |
| Bokført verdi 31.12.23 (tusen kr) | 6 3 2 8 | 6 3 2 8 |
| Betalbar inntektsskatt | 2023 | 2022 |
|---|---|---|
| Resultat før skattekostnad | 42 323 | 34 268 |
| Permanente forskjeller | $-2541$ | $-3574$ |
| Renter på hybridkapital ført direkte mot egenkapitalen (periodisert) | $-4022$ | $-2147$ |
| Endring i midlertidige forskjeller | $-3420$ | 2018 |
| Sum skattegrunnlag | 32 339 | 30 566 |
| Betalbar inntektsskatt (25%) | 8085 | 7641 |
| Årets skattekostnad | ||
| Betalbar inntektsskatt | 9090 | 8 1 7 8 |
| Skatteeffekt av renter på hybridkapital ført mot egenkapitalen | $-1006$ | -537 |
| Endring utsatt skatt over resultatet | 855 | -505 |
| For lite/(mye) avsatt skatt forrige år | 4 | -0 |
| Årets skattekostnad | 8943 | 7 1 3 6 |
| Resultat før skattekostnad | 42 323 | 34 268 |
| 25% skatt av resultat før skattekostnad | 10 581 | 8567 |
| 25% skatt av permanente forskjeller | $-635$ | -893 |
| 25% skatt av renter på hybridkapital ført mot egenkapitalen | $-1006$ | -537 |
| Skatteeffekt på andre poster ført direkte mot egenkapitalen | ||
| For lite/(mye) avsatt skatt forrige år | 4 | |
| Skattekostnad | 8943 | 7 137 |
| Effektiv skattesats (%) | 21,13% | 20,83% |
| Endring balanseført utsatt skattefordel | 2023 | 2022 |
| Balanseført utsatt skattefordel 31.12. forrige år | 4 4 4 5 | 3941 |
| Resultatført utsatt skatt i perioden | $-855$ | 505 |
| Skatt på verdiendringer over utvidet resultat | ||
| Balanseført utsatt skattefordel 31.12. | 3589 | 4 4 4 5 |
| Utsatt skattefordel | 2023 | 2022 |
| Driftsmidler | $-3107$ | $-2956$ |
| Leieavtaler | $-87$ | $-50$ |
| Cavinet, on tanekonto | -A | $\overline{ }$ |
| Sum midlertidige forskjeller | $-3590$ | -44 |
|---|---|---|
| Rentebærende verdipapirer | -390. | $-1.3$ |
| Avsetning til forpliktelser | ||
| Gevinst- og tapskonto | -6 |
| Resultatført utsatt skatt | 2023 | 2022 |
|---|---|---|
| Driftsmidler | 151 | 40 |
| Leieavtaler | 37 | 35 |
| Gevinst- og tapskonto | -1 | $-2$ |
| Avsetning til forpliktelser | $-89$ | $-269$ |
| Rentebærende verdipapir til virkelig verdi over resultat | $-954$ | 700 |
| Sum endring utsatt skattefordel | $-855$ | 505 |
| Regnskapspost | Amortisert kost |
Virkelig verdi | Utpekt til virkelig verdi over resultatet over resultatet |
Virkelig verdi over utvidet resultat (OCI) |
Utpekt til virkelig verdi over utvidet resultat (OCI) |
Totalt |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Finansielle eiendeler | ||||||
| Kontanter og kontantekvivalenter (fordringer på sentralbanker | 64 3 8 5 | $\overline{\phantom{a}}$ | $\overline{\phantom{a}}$ | $\overline{\phantom{a}}$ | ۰ | 64 385 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 179 890 | $\blacksquare$ | $\blacksquare$ | $\,$ | $\blacksquare$ | 179 890 |
| Utlån til og fordringer på kunder | 991 161 | $\sim$ | $\blacksquare$ | 2696956 | $\sim$ | 3688118 |
| Obligasjoner og andre renteb. verdipapirer med fast avkastnir | $\overline{\phantom{a}}$ | 432 162 | $\overline{a}$ | $\blacksquare$ | 432 162 | |
| Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning | $\blacksquare$ | 103 238 | $\overline{a}$ | $\overline{\phantom{a}}$ | 46 325 | 149 563 |
| Finansielle derivater | $\blacksquare$ | $\overline{\phantom{a}}$ | $\overline{a}$ | $\overline{\phantom{a}}$ | ||
| Sum finansielle eiendeler | 1 235 437 | 535 400 | ٠ | 2 696 956 | 46 325 | 4514118 |
| Finansiell gjeld | ||||||
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 85 346 | $\overline{\phantom{a}}$ | $\overline{\phantom{a}}$ | $\overline{\phantom{a}}$ | 85 346 | |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 2902114 | $\blacksquare$ | $\blacksquare$ | $\overline{\phantom{a}}$ | 2902114 | |
| Gjeld ved utstedelse av verdipapirer | 907 127 | $\blacksquare$ | $\blacksquare$ | $\overline{a}$ | $\blacksquare$ | 907 127 |
| Ansvarlig länekapital | 50 340 | $\overline{\phantom{a}}$ | $\overline{\phantom{a}}$ | $\overline{a}$ | $\overline{\phantom{0}}$ | 50 340 |
| Sum finansiell gield | 3 944 926 | ۰ | ۰ | ۰ | $\sim$ | 3 944 926 |
| ZUZZ | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Regnskapspost | Amortisert kost |
Virkelig verdi over resultatet |
Utpekt til virkelig verdi over resultatet |
Virkelig verdi over utvidet resultat (OCI) |
Utpekt til virkelig verdi over utvidet resultat (OCI) |
Totalt |
| Finansielle eiendeler | ||||||
| Kontanter og kontantekvivalenter (fordringer på sentralbanker | 63 024 | $\overline{\phantom{0}}$ | $\overline{\phantom{a}}$ | $\overline{\phantom{a}}$ | 63 0 24 | |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 139 572 | $\overline{\phantom{a}}$ | $\overline{\phantom{a}}$ | $\overline{\phantom{a}}$ | $\overline{\phantom{a}}$ | 139 572 |
| Utlån til og fordringer på kunder | 803 680 | $\overline{\phantom{a}}$ | $\overline{\phantom{a}}$ | 2 787 108 | ٠ | 3 590 788 |
| Obligasjoner og andre renteb, verdipapirer med fast avkastnir | $\overline{\phantom{a}}$ | 421 012 | ٠ | ٠ | 421 012 | |
| Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning | ٠ | 72 000 | $\overline{\phantom{a}}$ | ٠ | 54 987 | 126 988 |
| Finansielle derivater | $\overline{\phantom{a}}$ | $\blacksquare$ | $\overline{\phantom{a}}$ | $\blacksquare$ | $\overline{\phantom{a}}$ | |
| Sum finansielle eiendeler | 1 006 277 | 493 013 | ٠ | 2 787 108 | 54 987 | 4 341 385 |
| Finansiell gjeld | ||||||
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 111 051 | $\overline{a}$ | $\blacksquare$ | $\overline{a}$ | 111 051 | |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 2812078 | $\overline{a}$ | $\overline{\phantom{a}}$ | $\blacksquare$ | 2812078 | |
| Gjeld ved utstedelse av verdipapirer | 817 681 | $\blacksquare$ | $\overline{\phantom{a}}$ | $\overline{\phantom{a}}$ | $\blacksquare$ | 817 681 |
| Ansvarlig länekapital | 50 184 | $\overline{\phantom{a}}$ | 50 184 | |||
| Sum finansiell gjeld | 3790993 | ۰ | ۰ | ۰ | 3790993 | |
| Virkelig verdi og bokført verdi av finansielle eiendeler og gjeld | 2023 | 2022 | ||
|---|---|---|---|---|
| Balanseført | Virkelig | Balanseført | Virkelig | |
| verdi | verdi | verdi | verdi | |
| Finansielle eiendeler bokført til amortisert kost | ||||
| Kontanter og kontantekvivalenter (fordringer på sentralbanker) | 64 385 | 64 385 | 63 024 | 63 024 |
| Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner | 179 890 | 179 890 | 139 572 | 139 572 |
| Utlån til kunder (kun utlån vurdert til amortisert kost) | 991 161 | 991 161 | 803 680 | 803 680 |
| Sum finansielle eiendeler vurdert til amortisert kost | 1 235 437 | 1 235 437 | 1 006 277 | 1 006 277 |
| Finansiell gjeld bokført til amortisert kost | ||||
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 85 346 | 85 346 | 111 051 | 111 051 |
| Innskudd fra kunder | 2 902 114 | 2 902 114 | 2 812 078 | 2 812 078 |
| Gjeld stiftet ved utsedelse av verdipapirer | 907 127 | 901 955 | 817 681 | 806 591 |
| Ansvarlig lånekapital | 50 340 | 50 100 | 50 184 | 49 533 |
| Sum finansiell gjeld vurdert til amortisert kost | 3 944 926 | 3 939 515 | 3 790 993 | 3 779 252 |
Utlån til kunder er utsatt for markedskonkurranse. Dette vil si at mulige merverdier i utlånsporteføljen ikke vil kunne opprettholdes over lengre tid. Videre foretas det løpende nedskrivninger for tap på porteføljen. Virkelig verdi av utlån til kunder vurderes derfor å samsvare med amortisert kost.
Virkelig verdimålinger og -opplysninger er klassifisert etter nivå 1-3. Verdsettelsesnivåene angir verdsettelsesmetoden som er brukt for å fastsette virkelig verdi. I nivå 1 er verdien fastsatt ut fra kvoterte priser i aktive markeder. I nivå 2 er verdien utledet fra kvoterte priser, eller beregnede markedsverdier. Nivå 3 er verdier som ikke er basert på observerbare markedsdata. Verd Boligkreditt, med en virkelig verdi på 55,7 millioner kroner, er den største enkeltposten av verdien i nivå 3.
| Nivåfordeling finansielle instrumenter (verdipapirer) | NIVÅ 1 | NIVÅ 2 | NIVÅ 3 | |
|---|---|---|---|---|
| Verdsettings- | Verdsettings | |||
| 2023 | Kvoterte | teknikk | teknikk | |
| priser i | basert på | basert på ikke | ||
| aktive | observerbare | observerbare | ||
| markeder | markedsdata | markedsdata | Total | |
| Verdipapirer til virkelig verdi over resultatet | - | 432 162 | 103 238 | 535 400 |
| Verdipapirer til virkelig verdi over utvidet resultat | - | - | 46 325 | 46 325 |
| Utlån til virkelig verdi over resultatet | - | - | 991 161 | 991 161 |
| Sum eiendeler | - | 432 162 | 1 140 724 | 1 572 886 |
| Verdipapirer | ||
|---|---|---|
| 2023 | Virkelig verdi over utvidet |
Virkelig verdi over |
| Avstemming av nivå 3 | resultat | resultatet |
| Inngående balanse | 54 987 | 72 000 |
| Realisert resultatført gevinst/tap | - | - |
| Urealisert resultatført gevinst/tap | 1 519 | 3 172 |
| Valutakorreksjoner aksjer i utenlandsk valuta | 15 | - |
| Urealisert gevinst og tap i utvidet resultat | -2 751 | - |
| Investeringer/kjøp | 2 231 | 28 066 |
| Salg | -9 676 | - |
| Utgående balanse | 46 325 | 103 238 |
| Nivåfordeling finansielle instrumenter (verdipapirer) | NIVÅ 1 | NIVÅ 2 | NIVÅ 3 | |
|---|---|---|---|---|
| Verdsettings- | Verdsettings | |||
| 2022 | Kvoterte | teknikk | teknikk | |
| priser i | basert på | basert på ikke | ||
| aktive | observerbare | observerbare | ||
| markeder | markedsdata | markedsdata | Total | |
| Verdipapirer til virkelig verdi over resultatet | - | 421 012 | 72 000 | 493 012 |
| Verdipapirer til virkelig verdi over utvidet resultat | - | - | 54 987 | 54 987 |
| Utlån til virkelig verdi over resultatet | - | - | 803 680 | 803 680 |
| Verdipapirer | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| 2022 | Virkelig verdi | Virkelig verdi | |||
| over utvidet | over | ||||
| Avstemming av nivå 3 | resultat (OCI) | resultatet | |||
| Inngående balanse | 87 412 | 16 156 | |||
| Realisert resultatført gevinst/tap | - | - | |||
| Urealisert resultatført gevinst/tap | - | - | |||
| Valutakorreksjoner aksjer i utenlandsk valuta | - | - | |||
| Urealisert gevinst og tap i utvidet resultat (OCI) | 1 471 | - | |||
| Investeringer/kjøp | 2 061 | 55 844 | |||
| Salg | -35 957 | - | |||
| Utgående balanse | 54 987 | 72 000 |
| 2023 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Kursendring | |||||
| Sensitivitetsanalyse for verdsettelse i nivå 3 (verdipapirer) | -20 % | -10 % | 10 % | 20 % | |
| Verdipapirer til virkelig verdi over resultatet | 82 590 | 92 914 | 113 562 | 123 886 | |
| Verdipapirer til virkelig verdi over utvidet resultat (OCI) | 37 060 | 41 692 | 50 957 | 55 590 | |
| Sum eiendeler | 119 650 | 134 607 | 164 519 | 179 475 |
| 2022 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Kursendring | |||||
| Sensitivitetsanalyse for verdsettelse i nivå 3 (verdipapirer) | -20 % | -10 % | 10 % | 20 % | |
| Verdipapirer til virkelig verdi over resultatet | 57 600 | 64 800 | 79 200 | 86 400 | |
| Verdipapirer til virkelig verdi over utvidet resultat (OCI) | 43 990 | 49 488 | 60 486 | 65 984 | |
| Sum eiendeler | 101 590 | 114 288 | 139 686 | 152 384 |
Bankens obligasjoner er klassifisert til virkelig verdi over ordinært resultat. Obligasjonsporteføljen er verdsatt til virkelig verdi og løpende endring i verdiene samt realiserte kursgevinster/-tap blir bokført over ordinært resultat.
Banken skal ha en moderat risikotoleranse. Instrumentene skal først og fremst sikre at banken har en tilfredsstillende likviditetsbeholdning av lett omsettelige verdipapirer (LCR-kvalitet). Det er inngått avtale med Sparebank 1 Kapitalforvaltning AS om aktiv forvaltning av bankens sertifikat- og obligasjonsportefølje. Styret i banken har fastsatt maksimumsrammer for bankens aktiviteter i verdipapirmarkedet, og mandatavtalen med kapitalforvalter er i tråd med disse rammene. Løpende kontroller foretas for å sikre at eksponeringen holdes innenfor vedtatte rammer.
| 2023 | Kostpris | Virkelig verdi | Bokført verdi |
|---|---|---|---|
| Obligasjonsportefølje | |||
| Stat / statsgaranterte | 78 281 | 77 677 | 77 677 |
| Kommune / fylke | 108 060 | 108 454 | 108 454 |
| Bank og finans | 85 190 | 83 497 | 83 497 |
| Obligasjoner med fortrinsrett | 159 389 | 162 535 | 162 535 |
| Sum obligasjonsportefølje | 430 920 | 432 162 | 432 162 |
| Herav børsnoterte verdipapirer | 430 920 | 432 162 | 432 162 |
| 2022 | Kostpris | Virkelig verdi | Bokført verdi |
|---|---|---|---|
| Obligasjonsportefølje | |||
| Stat / statsgaranterte | 79 654 | 77 703 | 77 703 |
| Kommune / fylke | 126 120 | 125 781 | 125 781 |
| Bank og finans | 83 306 | 82 276 | 82 276 |
| Obligasjoner med fortrinsrett | 135 418 | 135 252 | 135 252 |
| Sum obligasjonsportefølje | 424 498 | 421 012 | 421 012 |
| Herav børsnoterte verdipapirer | 424 498 | 421 012 | 421 012 |
| 2023 | 2022 | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Bokfort | Mottatt | Bokfort | Mottatt | ||||||
| ISIN | Antall | Kostpris | verdi | utbytte | Antall | Kostpris | verdi | utbytte | |
| Sum sertifikat og obligasjoner | 430 920 | 432 162 | 424 498 | 421 012 | |||||
| Brage Finans AS | NO0540069908 | 742 935 | 14 700 | 17786 | ٠ | 742 935 | 12 576 | 14 6 14 | ٠ |
| Verd Boligkreditt AS | NO0540069999 | 52 471 | 55 747 | 55 747 | 666 | 27894 | 29 635 | 30 184 | 8 |
| Frende Holding AS | NO0540070054 | 32 706 | 19 733 | 19 747 | 1693 | 32 706 | 19 733 | 19 747 | 1824 |
| Balder Betaling AS | NO0540070062 | 248 340 | 14 199 | 7613 | $\blacksquare$ | 222 647 | 7456 | 7456 | ۰ |
| Norne Se | NO0054007013 | 101 738 | 864 | 845 | ٠ | ۰ | $\overline{\phantom{a}}$ | $\overline{\phantom{a}}$ | ٠ |
| Nylander | NO0540070138 | 150 000 | 500 | 500 | ٠ | $\overline{\phantom{a}}$ | - | $\overline{\phantom{a}}$ | ٠ |
| Sum aksjer til virkelig verdi over resultatet | 106 743 | 103 238 | 2 3 5 9 | 69 401 | 72 000 | 1832 | |||
| Sum verdipapirer til virkelig verdi over resultatet | 537 662 | 535 400 | 493 899 | 493 012 |
| robo | 2023 | 2022 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Bokført | Mottatt | Bokført Mottatt | |||||||
| Org.nr. | Antall | Kostpris | verdi | utbytte | Antall | Kostpris | verdi | utbytte | |
| Eika Boligkreditt | NO0010647167 | 7 073 519 | 30 390 | 30221 | 39 | 9 326 496 | 40 299 | 41 530 | 422 |
| Eiendomskreditt | NO0540000036 | 22 510 | 2 3 0 2 | 3851 | 232 | 22 510 | 2 3 0 2 | 3764 | 150 |
| SDC AF 1993 H. | DK0183232751 | 7524 | 4 104 | 4670 | ٠ | 6879 | 893 | 3912 | |
| Kredittforeningen for Sparebanl NO0010232754 | 920 | 948 | 1076 | ÷ | 920 | 948 | 1076 | ۰ | |
| Lokalmegler Trondheim | NO0540068587 | 1442 | 2719 | 1442 | $\blacksquare$ | 630 | 1800 | 375 | $\blacksquare$ |
| North Bridge | NO0010661028 | 8083 | 391 | 279 | ÷ | 8083 | 391 | 279 | |
| LB Samarbeidet | NO0540069726 | 2000 | 200 | 200 | ٠ | 2000 | 100 | 200 | $\overline{\phantom{0}}$ |
| Spama AS | NO0540000028 | 50 | 5 | 78 | 13 | 50 | 5 | 78 | 26 |
| Norsk Gjeldsinformasjon | NO0540069833 | 486 | 8 | 35 | ٠ | 486 | 8 | 35 | |
| Bankenes ID-tjenester | NO0540069965 | 6700 | 7 | 7 | $\overline{\phantom{a}}$ | 6700 | 7 | 7 | $\blacksquare$ |
| Visa-C | US92826C3007 | 474 | 214 | 3913 | ÷ | 474 | 149 | 3 2 9 8 | $\overline{\phantom{a}}$ |
| Visa-A | US92826C8394 | ۰ | ٠ | ٠ | ۰ | 64 | - | ||
| VN Norge AS | NO0540069593 | ۰ | 552 | 435 | 377 | ||||
| Sum aksjer til virkelig verdi over utvidet resultat (OCI) | 41 287 | 46 324 | 284 | 46 965 | 54 987 | 975 |
| 2023 | 2022 | |
|---|---|---|
| Balanseført verdi 31.12. forrige år | 54 988 | 87412 |
| Tilgang | 2 2 3 1 | 375 |
| Avgang | $-9676$ | $-35070$ |
| Utvidet resultat | $-2752$ | 2 2 7 1 |
| Nedskriving | ||
| Netto urealisert gevinst ved verdiregulering | 1534 | |
| Balanseført verdi 31.12. | 46 325 | 54 988 |
Banken har ingen finansielle derivater pr. 31.12.23.
Banken har ingen tilknyttede selskaper pr. 31.12.23.
| Fast eiendom | Bruksrettighet Driftsmidler | Kunst | Tomt | Sum | ||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Kostpris pr. 01.01.22 | 25 9 29 | 5396 | 19059 | 1 2 9 3 | 374 | 52 051 |
| Tilgang | 478 | 9757 | 1049 | 11 284 | ||
| Avgang til kostpris | $\overline{\phantom{a}}$ | |||||
| Utrangert til kostpris | $\overline{\phantom{a}}$ | ٠ | ۰ | |||
| Kostpris pr. 31.12.22 | 26 407 | 15 153 | 20 109 | 1 2 9 3 | 374 | 63 336 |
| Akkumulerte av- og nedskrivninger pr. 31.12.22 | 23 505 | 2 4 0 2 | 17843 - | ٠ | 43750 | |
| Bokført verdi pr. 31.12.22 | 2902 | 12751 | 2 2 6 6 | 1 2 9 3 | 374 | 19586 |
| Kostpris pr. 01.01.23 | 26 407 | 15 1 53 | 20 109 | 1 2 9 3 | 374 | 63 336 |
| Tilgang | $\overline{\phantom{a}}$ | ٠ | ٠ | $\overline{\phantom{0}}$ | ||
| Avgang til kostpris | $\blacksquare$ | 5395 | $\blacksquare$ | 5395 | ||
| Utrangert til kostpris | ۰ | $\overline{\phantom{a}}$ | ٠ | ٠ | ٠ | ۰ |
| Kostpris pr. 31.12.23 | 26 407 | 9758 | 20 109 | 1 2 9 3 | 374 | 57 941 |
| Akkumulerte av- og nedskrivninger pr. 31.12.23 | 24 514 | 2 3 2 8 | 18 415 | $\overline{\phantom{a}}$ | ٠ | 45 257 |
| Bokført verdi pr. 31.12.23 | 1893 | 7430 | 1694 | 1 2 9 3 | 374 | 12 684 |
| Akkumulerte avskrivninger 2022 | 23 505 | 2 4 0 2 | 17843 | 43750 | ||
| Akkumulerte avskrivninger 2023 | 24 5 14 | 2 3 2 8 | 18415 | ٠ | ۰ | 45 257 |
| Avskrivningstider | $5% - 10%$ | 74 | 10% - 33% |
| Andre eiendeler | 2023 | 2022 |
|---|---|---|
| Eiendeler ved utsatt skatt | 3 5 9 0 | 4 4 4 5 |
| Opptjente, ikke motatte inntekter | $\overline{\phantom{a}}$ | |
| Forskuddsbetalte, ikke påløpte kostnader | 5 1 9 2 | - 687 |
| Andre eiendeler | 1690 | 1825 |
| Sum andre eiendeler | 10 472 | 5 5 8 3 |
Rentesatsen er nominell rente beregnet på avkastning gjennom året fordelt på gjennomsnittlig beholdning.
Banken hadde ingen innskudd fra låneformidlere pr. 31.12.23 eller 31.12.22.
| Innlån fra kredittinstitusjoner | 2023 | Rente | 2022 | Rente |
|---|---|---|---|---|
| Innlån fra kredittinstitusjoner til amortisert kost | 14 335 | 2,92 % | 40 796 | 0,87 % |
| Markedsinnlån KfS (Kredittforeningen for Sparebanker) | 71 011 | 5,62 % | 70 255 | 2,25 % |
| Sum innlån fra kredittinstitusjoner | 85 346 | 111 051 |
| Innskudd fra kunder | 2023 | 2022 |
|---|---|---|
| Innskudd fra og gjeld til kunder til amortisert kost | 2 902 114 | 2 812 078 |
| Sum innskudd fra kunder | 2 902 114 | 2 812 078 |
| Innskudd fordelt etter geografiske områder | 2023 | 2022 |
| Trøndelag | 2 174 287 | 1 996 274 |
| Resten av Norge | 705 270 | 796 871 |
| Utlandet | 22 557 | 18 933 |
| Sum innskudd fra kunder | 2 902 114 | 2 812 078 |
| Spesifikasjon av næringssektorene | 2023 | 2022 |
|---|---|---|
| Lønnstakere | 1 900 660 | 1 780 310 |
| Primærnæringer | 86 199 | 77 457 |
| Industri | 51 799 | 50 130 |
| Elektrisitet, gass, damp, vann | 3 910 | 2 499 |
| Bygg og anlegg | 63 179 | 78 544 |
| Varehandel | 30 987 | 33 919 |
| Eiendomsdrift-/omsetning | 241 064 | 260 897 |
| Øvrige næringer | 524 310 | 528 316 |
| Sum innskudd fra kunder | 2 902 109 | 2 812 078 |
| Bokført verdi | Bokført verdi | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Lånetype/ISIN | Låneopptak | Siste forfall | Pålydende | 31.12.2023 | 31.12.2022 | Rentevilkår |
| Sertifikat- og senior obligasjonslån | ||||||
| NO0010814718 | 02.02.2018 | 01.03.2023 | 100 000 | - | 63 236 | 3 mnd. NIBOR + 2,70% |
| NO0010864945 | 03.10.2019 | 03.10.2024 | 100 000 | 100 825 | 100 912 | 3 mnd. NIBOR + 0,78% |
| NO0010873466 | 20.01.2020 | 20.04.2026 | 100 000 | 101 112 | 100 849 | 3 mnd. NIBOR + 0,87% |
| NO0010874217 | 31.01.2020 | 30.04.2025 | 100 000 | 101 094 | 100 781 | 3 mnd. NIBOR + 0,75% |
| NO0010886211 | 19.06.2020 | 19.06.2024 | 75 000 | 25 050 | 75 107 | 3 mnd. NIBOR + 0,87% |
| NO0010928450 | 09.02.2021 | 09.02.2024 | 100 000 | 50 433 | 100 565 | 3 mnd. NIBOR + 0,54% |
| NO0011199382 | 10.01.2022 | 12.10.2026 | 100 000 | 101 221 | 100 838 | 3 mnd. NIBOR + 0,66% |
| NO0012496704 | 12.04.2022 | 12.04.2027 | 100 000 | 101 277 | 100 904 | 3 mnd. NIBOR + 0,98% |
| NO0012654450 | 25.08.2022 | 25.08.2025 | 75 000 | 100 568 | 75 330 | 3 mnd. NIBOR + 0,92% |
| NO0013063511 | 08.11.2023 | 08.11.2027 | 100 000 | 100 879 | - | 3 mnd. NIBOR + 1,27% |
| NO0013067546 | 14.11.2023 | 14.11.2028 | 125 000 | 125 959 | - | 3 mnd. NIBOR + 1,38% |
| Påløpte renter | -1 291 | -841 | ||||
| Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 1 075 000 | 907 126 | 817 681 |
| Bokført verdi | Bokført verdi | Rente | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Lånetype/ISIN | Låneopptak | Siste forfall | Pålydende | 31.12.2023 | 31.12.2022 | vilkår |
| Ansvarlig lånekapital | ||||||
| NO0012852633 | 01.03.2023 | 01.06.2033 | 30 000 | 30 199 | - | 3 mnd. NIBOR + 2,70% |
| NO0010818313 | 15.03.2018 | 15.03.2028 | 30 000 | - | 30 075 | 3 mnd. NIBOR + 2,05% |
| NO0010891443 | 26.08.2020 | 26.08.2030 | 20 000 | 20 140 | 20 109 | 3 mnd. NIBOR + 1,90% |
| Sum ansvarlig lånekapital | - | 50 340 | 50 184 |
| Balanse | Forfalt/ | Andre | Balanse | ||
|---|---|---|---|---|---|
| Endringer i verdipapirgjeld i perioden | 31.12.2022 | Emittert | innløst | endringer | 31.12.2023 |
| Sertifikat- og obligasjonsgjeld | 817 681 | 252 076 | -163 425 | 795 | 907 126 |
| Sum gjeld ved utstedelse av verdipapirer | 817 681 | 252 076 | -163 425 | 795 | 907 126 |
| Ansvarlige lån | 50 184 | 30 181 | -30 000 | -25 | 50 340 |
| Sum ansvarlig lånekapital | 50 184 | 30 181 | -30 000 | -25 | 50 340 |
| Annen gjeld | 2023 | 2022 |
|---|---|---|
| Påløpte kostnader | 3 192 | 1 231 |
| Bankremisser | 187 | 161 |
| Arbeidsgiveravgift, finansskatt og merverdiavgift | 2 499 | 1 883 |
| Skattetrekk | 1 609 | 1 599 |
| Forpliktelser knyttet til leieavtaler | 7 778 | 12 951 |
| Leverandørgjeld | 1 608 | 1 149 |
| Formuesskatt | 1 200 | 1 094 |
| Annen gjeld ellers | 2 841 | 3 065 |
| Sum annen gjeld | 20 913 | 23 133 |
Avtalevilkårene for fondsobligasjonene tilfredsstiller kravene i EUs CRR-regelverk, og fondsobligasjonene inngår i bankens kjernekapital for kapitaldekningsformål. Banken har som følge av dette en ensidig rett til å ikke betale tilbake renter eller hovedstol til investorene. Dette medfører at fondsobligasjonene ikke tilfredsstiller vilkårene til finansielle forpliktelser i IAS 32 Finansielle instrumenter og presenteres derfor i bankens egenkapital. Dette medfører videre at rentene knyttet til fondsobligasjonene ikke presenteres på regnskapslinjen Sum rentekostnader, men som en reduksjon i opptjent egenkapital. Fordelen av skattefradraget for rentene presenteres som en reduksjon av skattekostnaden i resultatregnskapet.
| Første tilbake | Bokført verdi | Bokført verdi | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Lånetype/ISIN | Låneopptak | kallingsdato | Pålydende | 31.12.2023 | 31.12.2022 | Rentevilkår |
| NO0010833791 | 09.10.2018 | 09.10.2023 | 40 000 | - | 40 000 | NIBOR 3mnd + 4,15% |
| NO0013019034 | 19.09.2023 | 19.09.2028 | 40 000 | 40 000 | - | NIBOR 3mnd + 4,50% |
| Sum fondsobligasjonskapital | 80 000 | 40 000 | 40 000 |
| Balanse | Balanse | |||
|---|---|---|---|---|
| Endringer i fondsobligasjonskapital i perioden | 31.12.2022 | Emittert | Innløst | 31.12.2023 |
| Fondsobligasjonskapital | 40 000 | 40 000 | -40 000 | 40 000 |
| Sum endring i fondsobligasjonskapital | 40 000 | 40 000 | -40 000 | 40 000 |
Bankens fondsobligasjon ble innløst 09.10.23. Eksisterende fondsobligasjon pålydende 40 millioner kroner, ble tatt opp 19.09.23. Første mulige innløsning vil være 19.09.28. Fondsobligasjonen er utstedt med regulatorisk og skatterelatert call (innfrielse). Detaljert informasjon om fondsobligasjonslånet finnes i låneavtalen, som er lagt ut på bankens nettside: Låneavtale
Bankens eierandelskapital er 111,9 millioner kroner fordelt på 1 128 571 egenkapitalbevis og 362 eiere. Banken har utstedt egenkapitalbevis i tre emisjoner. ISIN-kode er NO0010733082
| Eierandelsbrøk | 2023 | 2022 |
|---|---|---|
| Egenkapitalbevis | 111 922 | 111 922 |
| Overkursfond | ||
| Utjevningsfond | 7674 | 7674 |
| Sum eierandelskapital (A) | 119 595 | 119 595 |
| Sparebankens fond | 373 485 | 358 316 |
| Gavefond | 18450 | 16 621 |
| Grunnfondskapital (B) | 391 935 | 374 937 |
| Fond for urealiserte gevinster Fond for vurderingsforskjeller |
7492 | 6879 |
| Fondsobligasjoner | 40 000 | 40 000 |
| Avsatt utbytte og gaver | 6 3 9 9 | 9 7 0 2 |
| Sum egenkapital | 565 421 | 551 114 |
| Eierandelsbrøk A/(A+B) | 23,38 % | 24,18% |
| Utbytte | 2023 | 2022 |
| Antall egenkaptialbevis | 1 128 571 | 1 128 571 |
| Foreslått kontantutbytte per egenkapitalbevis (i hele kr.) | 5,67 | 8,60 |
| Samlet foreslätt kontantutbytte (i hele 1000 kr.) | 6 3 9 8 | 9702 |
| Bokført egenkapital pr egenkapitalbevis | 501.01 | 488.33 |
| 20 største egenkapitalbeviseiere pr 31.12.2023 | Beholdning | Eierandel |
|---|---|---|
| A R HOLDING AS | 112 869 | 10,00 % |
| PER WULLUM | 55 736 | 4.94% |
| BERIT WULLUM | 54 736 | 4,85% |
| SHELTER AS | 43 000 | 3,81 % |
| LORD EIENDOM AS | 34 285 | 3,04 % |
| OLE DRAGSTEN INVEST AS | 28 4 8 6 | 2.52% |
| LARS HØYEM | 27 840 | 2,47% |
| J S HOLDING AS | 24 3 24 | 2,16 % |
| FORSET GRUS AS | 21 900 | 1.94% |
| NIKLAUS HAUGRØNNING | 21 500 | 1.91% |
| ARNE-JULIUS MASKE | 20 968 | 1.86% |
| TRONDHEIM KONTORUTVIKLING HOLDING | 20 686 | 1,83% |
| PETRONELLA AS | 20 000 | 1,77 % |
| E AARNES HOLDING AS | 19800 | 1,75% |
| KOMMUNAL LANDSPENSJONSKASSE GJENSI | 19575 | 1,73 % |
| VIER AS | 19515 | 1,73 % |
| HEIMDAL GRANITT OG BETONG AS | 15 697 | 1.39% |
| PERSONELL SERVICE TRØNDELAG | 14 173 | 1.26% |
| Nordnet Bank AB | 13410 | 1,19% |
| TORSTEIN STORSVE | 13 000 | 1,15 % |
| Sum 20 største egenkapitalbeviseiere | 601 500 | 53,30 % |
| Øvrige egenkapitalbeviseiere | 527 071 | 46,70 % |
| Totalt antall egenkapitalbevis (pålydende kr 112) | 1 1 28 5 71 | 100,00 % |
| Antall bevis: | 1 128 571 |
| Nærstående egenkapitalbeviseiere | 31.12.2023 31.12.2022 | |
|---|---|---|
| Bjørn Riise | 2 188 | 2 1 8 8 |
| Bård Einar Brenne | 2 1 7 1 | 2437 |
| Sum ledende ansatte inkl personlig nærstående | 4 3 5 9 | 4625 |
| Bente Haugrønning | 200 | 200 |
| Hege Skaufel | 181 | 181 |
| Sum styret inkl personlig nærstående | 381 | 381 |
| Turi G. Johnsen | 220 | 220 |
| Eirik Ulseth | 1 3 0 4 | 1 3 0 4 |
| Torill Tveit | 320 | 320 |
| Bente Storrø | 113 | 113 |
| Grethe Naalsund | 6610 | 6610 |
| Per Magne Tronvoll | 3070 | 3070 |
| Torgrim Schnitler | 2 3 8 4 | 2 3 8 4 |
| Arne Andreas Grendstad | 1845 | 1845 |
| Lars Høyem | 27 840 | 27 840 |
| Forstanderskap | 44 087 | 44 087 |
| Geografisk fordeling av egenkapitalbeviseierne | Ant. EK-bevis | %-andel 31.12.2023 31.12.2023 |
Ant. EK-bevis | %-andel 31.12.2022 31.12.2022 |
|---|---|---|---|---|
| Trøndelag | 877883 | 77.79% | 883 346 | 78.27 % |
| Oslo | 164 954 | 14.62% | 158 061 | 14,01 % |
| Øvrige landsdeler | 70 463 | 6.24% | 72 242 | 6.40% |
| Utlandet | 15 271 | 1.35% | 14 9 22 | 1,32 % |
| Sum alle egenkapitalbeviseiere | 1 128 571 | 100 % | 1 1 28 5 71 | 100 % |
| Tall i tusen kroner | 2023 | 2022 |
|---|---|---|
| Ordinært resultat etter skatt | 33 379 | 27 131 |
| Renter på fondsobligasjoner 1 | $-4022$ | $-2147$ |
| Sum andel av resultatet til egenkapitalbeviseierne og sparebankens fond | 29 357 | 24 985 |
| Eierandelsbrøk | 24,33% | 25,82 % |
| Andel av resultatet som er tilordnet bankens egenkapitalbeviseiere | 7 142 | 6451 |
| Veid gjennomsnitt av antall utstedte egenkapitalbevis | 1 125 871 | 1 1 2 5 8 7 1 |
| Resultat pr egenkapitalbevis | 6.34 | 5,73 |
| 2023 | 2022 |
|---|---|
| 30 627 | 29 40 2 |
| $-4022$ | $-2147$ |
| 26 605 | 27 256 |
| 24,33% | 25,82 % |
| 6472 | 7037 |
| 1 125 871 | 1 125 871 |
| 5,75 | 6,25 |
Banken stiller garanti for lån som kundene har i Eika Boligkreditt AS (EBK). EBK har som vilkår at lånet er innenfor 75 % av panteobjektet. Bankens kunder har pr 31.12.23 lån for 365 mill. kroner hos EBK. Garantibeløpet til EBK er todelt:
1. Saksgaranti: Banken garanterer for hele lånebeløpet i perioden fra utbetaling til pantesikkerhet for lånet har oppnådd rettsvern. Saksgarantien er oppad begrenset til hele lånets hovedstol med tillegg av renter og omkostninger.
2. Tapsgaranti. Banken garanterer for ethvert tap som EBK blir påført som følge av misligholdte lån, med de begrensninger som følger nedenfor. Med «tap» menes restkravet mot lånekunden under det aktuelle lånet etter at alle tilhørende pantesikkerheter er realisert, og skal anses konstatert på det tidspunktet hvor alle tilhørende pantesikkerheter for et misligholdt lån er realisert og utbetalt til EBK. Bankens tapsgaranti dekker inntil 80 prosent av det tap som konstateres på hvert enkelt lån. Samlet tapsgaranti er begrenset oppad til 1 prosent av bankens til enhver tid samlede låneportefølje i EBK, likevel slik at (i) for låneporteføljer opp til 5 millioner kroner er tapsgarantien lik verdien av låneporteføljen og (ii) for låneporteføljer som overstiger 5 millioner kroner utgjør tapsgarantien minimum 5 millioner kroner, i alle tilfeller beregnet over de siste 4 kvartaler på rullerende basis. Dette betyr at dersom bankens andel av de tap som konstateres på hvert enkelt lån i sum overstiger nevnte grense, dekker EBK det overstigende. Bankens andel av tapet dekket av tapsgarantien kan derfor maksimalt bli 80 prosent, men dersom de samlede konstaterte tap overstiger rammen, blir andelen i sum lavere enn 80 prosent.
Rett til motregning i bankens provisjon: Bankens ansvar for saksgaranti og tapsgaranti forfaller til betaling etter påkrav, men EBK kan også velge å motregne kravet i bankens fremtidige og forfalte, men ikke utbetalte provisjoner i henhold til provisjonsavtalen. Retten til motregning gjelder for en periode på inntil fire etterfølgende kvartaler fra den dato tapet ble konstatert.
Likviditetsforpliktelse til og aksjonæravtale med Eika Boligkreditt
Likviditetsstøtte til EBK er regulert i avtale datert 10. mai 2012 om kjøp av obligasjoner med fortrinnsrett. Hovedtrekkene i avtalen er at eierbankene, så lenge de har utlånsportefølje i selskapet, under gitte forutsetninger er forpliktet til å tilføre EBK likviditet. Likviditetsforpliktelsen er begrenset til forfall på selskapets obligasjoner med fortrinnsrett utstedt under Euro Medium Term Covered Note Programme (EMTCN – Programme) og tilhørende swapavtaler de kommende tolv måneder. I den grad eierbankene har kjøpt obligasjoner med fortrinnsrett under likviditetsavtalen, uten at disse er tilbakebetalt, kommer de til fratrekk ved beregning av eierbankens gjenstående likviditetsforpliktelse. Den enkelte eierbanks likviditetsforpliktelse er primært begrenset til dens prorata andel av utstedelsesbeløpet, som beregnes på grunnlag av hver eierbanks andel av selskapets utlånsportefølje. Dersom en eller flere eierbanker unnlater å oppfylle sine likviditetsforpliktelser under avtalen, kan likviditetsforpliktelsen for øvrige eierbanker økes til inntil det dobbelte av deres opprinnelige pro-rata andel. Avtalen om kjøp av OMF kan under visse vilkår termineres. Det er knyttet betingelser til långiver i forhold til overpantsettelse. For obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) som er tilordnet foretakets sikkerhetsmasse gjelder krav om overpantsettelse på 5 prosent for lån som inngår EMTCN- Programme. Dette innebærer at selskapet til enhver tid skal ha verdier i sin sikkerhetsmasse som utgjør minst 105 prosent av sum utestående OMF.
I tilknytning til at eierbankene i 2012 ble aksjonærer direkte i EBK etter utskillelsen fra Eika Gruppen AS, ble det etablert en aksjonæravtale som blant annet regulerer at eierskapet i selskapet på årlig basis skal rebalanseres. Dette vil sikre en årlig justering hvor eierandelen til den enkelte bank skal tilsvare eierbankens andel av utlånsbalansen i selskapet.
| 2023 | 2022 | |
|---|---|---|
| Betalingsgarantier | 11 653 | 7813 |
| Kontraktsgarantier | 1991 | 2465 |
| Andre garantier | 0 | 325 |
| Sum garantier overfor kunder | 13 644 | 10 603 |
| Garantiansvar (lånegarantier) Eika Boligkreditt | ||
| Saksgaranti | 0 | o |
| Tapsgaranti | 5000 | 5000 |
| Sum garantier overfor Eika Boligkreditt | 5 0 0 0 | 5 0 0 0 |
| Sum garantiansvar | 18 644 | 15 603 |
| 2023 | 2022 | |||
|---|---|---|---|---|
| Garantier fordelt geografisk | Tusen kr | % | Tusen kr | % |
| Trøndelag | 18 455 | 99.0% | 15 340 | 98.3% |
| Vestfold og Telemark | ٠ | $\sim$ | 75 | 0.5% |
| Vestland | 75 | 0.4% | 75 | 0.5% |
| Viken | 114 | 0.6% | 114 | 0.7% |
| Sum garantier | 18 644 | 100 % | 15 604 | 100 % |
Banken implementerte IFRS16 fra 01.01.21. Standarden gjelder for alle leieavtaler. Ved implementeringen av IFRS16 ble leieforpliktelsen målt til nåverdien av fremtidige leiebetalinger og bruksrettseiendelen satt lik leieforpliktelsen. Bruksrettseiendelen avskrives over leieperioden, og rentene innregnes i resultatregnskapet som rentekostnader.
Bankens bruksrettseiendeler består per 31.12.23 av leiekontrakt i Trondheim sentrum. Leiekontrakten på Heimdal hadde opprinnelig utløp 30.09.26, men ble avsluttet september 2023 grunnet flytting til Gryta. Leiekontrakten i Trondheim sentrum løper til 31.12.27. Diskonteringsrente som er benyttet ved beregning av leieforpliktelse er 4,34 prosent i Trondheim sentrum. Som diskonteringsrente brukes bankens marginale innlånsrente på beregningstidspunktet.
| Bruksretteiendeler | Totalt |
|---|---|
| 15 153 | 15 153 |
| $-5395$ | $-5395$ |
| $-2328$ | $-2328$ |
| 7430 | 7430 |
| 4,0 l ineær. |
| Leieforpliktelser | |
|---|---|
| Udiskonterte leieforpliktelser og forfall av betalinger | |
| Mindre enn 1 år | 2046 |
| 1-2 år | 2046 |
| 2-3 år | 2 1 5 0 |
| 3-4 år | 2 2 0 3 |
| 4-5 år | $\overline{\phantom{a}}$ |
| Mer enn 5 år | $\overline{\phantom{a}}$ |
| Totale udiskonterte leieforpliktelser 31. desember 2023 | 8 4 4 5 |
| the contract of the state of the contract of the contract of the contract of the contract of the contract of the contract of the contract of the contract of the contract of the contract of the contract of the contract of t |
| Endringer i leielorplikteiser | |
|---|---|
| Leieforpliktelse per 1.januar 2023 | 12951 |
| Nye/endrede leieforpliktelser innregnet i perioden | $-2788$ |
| Betaling av hovedstol | $-2807$ |
| Betaling av renter | |
| Rentekostnad tilknyttet leieforpliktelser | 422 |
| Omregningsdifferanser | |
| Totale leieforpliktelser 31. desember 2023 | 7 778 |
| Utgående kontantstrøm fra leieforpliktelser | $-2807$ |
.
Ny informasjon etter balansedagen om bankens finansielle stilling på balansedagen, er tatt hensyn til i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker bankens finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke bankens finansielle stilling i fremtiden er opplyst om dersom dette er vesentlig.
Det er ikke fremkommet informasjon om vesentlige forhold som var inntruffet eller forelå allerede på balansedagen 31. desember 2023 og frem til styrets endelige behandling av årsregnskapet 6. mars 2024.
Vi erklærer etter beste overbevisning at årsregnskapet for 2023 er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsregelverk og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av bankens eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet.
Vi erklærer også, etter beste overbevisning, at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over viktige begivenheter i regnskapsperioden og deres innflytelse på årsregnskapet, de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer banken står ovenfor i neste regnskapsperiode samt vesentlige transaksjoner med nærstående.
Trondheim, 06. mars 2024 Styret for Nidaros Sparebank
Bente Haugrønning Rune Johnsen Per Hangerhagen Styrets leder Styrets nestleder Styremedlem
Styremedlem Styremedlem Styremedlem
Hege Skaufel Bjørn Riise Ansattevalgt styremedlem Banksjef
Camilla Wadseth Mari Brænd Børge Sigernes-Sørlie
Building tools?
Free accounts include 100 API calls/year for testing.
Have a question? We'll get back to you promptly.