Nidaros Sparebank

Annual Report • Mar 11, 2024

Signering av Årsrapport 2023 Nidaros Sparebank.pdf

Hege Skaufel	08.03.2024	med Norsk BankID
CAMILLA ELISABETH WADSETH	08.03.2024	med Norsk BankID
Mari Helene Brænd	08.03.2024	med Norsk BankID
Bjørn A. Riise	08.03.2024	med Norsk BankID
Bente Haugrønning	08.03.2024	med Norsk BankID
Rune Johnsen	07.03.2024	med Norsk BankID
Roy Børge Sigernes-Sørlie	08.03.2024	med Norsk BankID
Per Hangerhagen	08.03.2024	med Norsk BankID

Årsrapport 2023

Vedtatt av bankens styre 06. mars 2024

Investorinformasjon	3
Egenkapitalbevis 3
Utbytte 4
Nøkkeltall4
Utvikling siste år5
Styrets beretning	6
Generelt 6
Om virksomheten6
Bærekraft og samfunnsansvar7
Økonomisk utvikling 2023 11 Strategisk samarbeid og leverandørstrategi 11
LOKALBANK – et nært samarbeid 12
Resultat og disponering av overskudd14
Balanse 17
Virksomhetsstyring, intern kontroll og risikostyring18
Styrets arbeid 20
Organisasjon og arbeidsmiljø21
Fremtidsutsikter22
Årsregnskap 2023	23
Resultat23
Balanse 24
Kontantstrømoppstilling 25
Egenkapitaloppstilling26
Noter	27
Note 1 - Generelle regnskapsprinsipper27
Note 2 - Kredittrisiko 31
Note 3 - Bruk av estimater og skjønnsmessige vurderinger 36
Note 4 - Kapitaldekning36
Note 5 - Risikostyring 38
Note 6 - Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet 40
Note 7 - Fordeling av utlån42 Note 8 - Kredittforringende engasjement42
Note 9 - Forfalte og kredittforringende lån43
Note 10 - Kreditteksponering44
Note 11 - Nedskrivninger, tap, finansiell risiko44
Note 12 - Store engasjement47
Note 13 - Sensitivitet47
Note 14 - Likviditetsrisiko 48
Note 15 - Valutarisiko48
Note 16 - Kursrisiko48
Note 17 - Renterisiko49 Note 18 - Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter50
Note 19 - Segmentinformasjon 50
Note 20 - Andre inntekter51
Note 21 - Lønn og andre personalkostnader 51
Note 22 - Andre driftskostnader53
Note 23 - Transaksjoner med nærstående 53
Note 24 - Skatt54
Note 25 - Kategorier av finansielle instrumenter55
Note 26 - Virkelig verdi av finansielle instrumenter55
Note 27 - Sertifikater og obligasjoner 57
Note 28 - Aksjer/egenkapitalbevis til virkelig verdi over ordinært resultat58 Note 29 - Aksjer/egenkapitalbevis til virkelig verdi over utvidet resultat58
Note 30 - Finansielle derviat 58
Note 31 - Tilknyttet selskap 59
Note 32 - Varige driftsmidler 59
Note 33 - Andre eiendeler 59
Note 34 - Innlån fra kredittinstitusjoner 59
Note 35 - Innskudd fra kunder 60
Note 36 - Verdipapirgjeld 60
Note 37 - Annen gjeld61
Note 38 - Fondsobligasjonskapital61

Note 39 - Eierandelskapital og eierstruktur61
Note 40 - Resultat per egenkapitalbevis 64
Note 41 - Garantier64
Note 42 - Leieavtaler65
Note 43 - Hendelser etter balansedagen 66
Styrets erklæring	67
Revisjonsberetning	68

Investorinformasjon

Egenkapitalbevis

Banken har utstedt egenkapitalbevis i tre emisjoner. Grunnfondsemisjonen ble gjort i 2015 og deretter er det gjort en fortrinnsrettet emisjon i 2017 og 2019. Bankens eierandelskapital er 111,9 millioner kroner fordelt på 1 128 571 egenkapitalbevis og 364 eiere per 31.12.23.

De 20 største eiere av egenkapitalbevis i Nidaros Sparebank er som vist nedenfor:

20 største egenkapitalbeviseiere pr 31.12.2023	Beholdning	Eierandel
A. R. HOLDING AS	112 869	10,00 %
PER WULLUM	55 736	4,94 %
BERIT WULLUM	54 736	4,85 %
SHELTER AS	43 000	3,81 %
LORD EIENDOM AS	34 285	3,04 %
OLE DRAGSTEN INVEST AS	28 486	2,52 %
LARS HØYEM	27 840	2,47 %
J S HOLDING AS	24 324	2,16 %
FORSET GRUS AS	21 900	1,94 %
NIKLAUS HAUGRØNNING	21 500	1,91 %
ARNE-JULIUS MASKE	20 968	1,86 %
TRONDHEIM KONTORUTVIKLING HOLDING	20 686	1,83 %
PETRONELLA AS	20 000	1,77 %
E AARNES HOLDING AS	19 800	1,75 %
KOMMUNAL LANDSPENSJONSKASSE GJENSI	19 575	1,73 %
VIER AS	19 515	1,73 %
HEIMDAL GRANITT OG BETONG AS	15 697	1,39 %
PERSONELLSERVICE TRØNDELAG	14 173	1,26 %
Nordnet Bank AB	13 410	1,19 %
TORSTEIN STORSVE	13 000	1,15 %
Sum 20 største egenkapitalbeviseiere	601 500	53,30 %
Øvrige egenkapitalbeviseiere	527 071	46,70 %
Totalt antall egenkapitalbevis (pålydende kr 112)	1 128 571	100,00 %

Banken har som et langsiktig mål å levere et konkurransedyktig utbytte basert på at bankens egenkapitalbevis er å anse som et utbyttepapir.

Egenkapitalbeviset er notert på Euronext Growth på Oslo Børs. Noteringen ble gjennomført 14. juni 2019. Ticker-koden for egenkapitalbeviset på Oslo Børs er NISB. Pr. 31. desember 2023 var kursen på NISB kr. 112. Ligningsverdien er 89,60 kroner pr. egenkapitalbevis¹.

1 Ligningsverdien pr. egenkapitalbevis fastsettes til 75 prosent av kursverdien 1. januar i skattefastsettingsåret, jf. sktl. § 4-12 femte ledd.

Utbytte

Nidaros Sparebank har som mål å forvalte bankens kapital og ressurser på en måte som gir egenkapitalbeviseierne en tilfredsstillende langsiktig avkastning. Banken har som målsetting å levere konkurransedyktig avkastning i forhold til sammenlignbare sparebanker.

Banken ønsker å ligge på en kontantandel av egenkapitalbeviseiernes utbytte på 60-80 prosent. Den delen av utbytte som ikke blir utbetalt til egenkapitalbeviseierne skal tilfalle utjevningsfondet eventuelt utgjøre annen eierandelskapital. Innenfor gjeldende lovverk og hensyntatt bankens kapitaldekning kan styret disponere utjevningsfondet til å opprettholde utbytte på eierandelskapitalen. Banken har god kapitaldekning per 31.12.23.

Styret foreslår for 2023 en kontantandel på 100 prosent. Dette tilsvarer et utbytte på 5,67 kroner pr egenkapitalbevis (8,60 kroner pr egenkapitalbevis). Se avsnitt Disponering av overskudd under for ytterlig kommentar.

Nøkkeltall

Nøkkeltall er annualisert der ikke annet er spesifisert	2023	2022
Resultat
Kostnader i % av inntekter	63,5 %	63,1 %
Kostnader i % av inntekter justert for verdipapir	66,1 %	63,7 %
Kostnadsvekst siste 12 mnd	27,0 %	0,7 %
Andre inntekter i % av totale inntekter (eks. verdipapir)	9,5 %	11,3 %
Netto rentemargin	2,5 %	2,1 %
Resultatførte tap i % av brutto utlån1	0,1 %	0,1 %
Egenkapitalavkastning etter skatt på ordinært resultat	6,5 %	5,5 %
Innskudd og Utlan
Andel av utlån til BM av totale utlån på balansen	27,1 %	22,6 %
Andel lån overført til boligkreditt - kun PM	30,8 %	24,3 %
Innskuddsvekst siste 12 mnd	3,2 %	-1,1 %
Innskuddsdekning	78,4 %	78,3 %
Soliditet
Kapitaldekning	21,6 %	22,7%
Kjernekapitaldekning	19,5 %	20,4 %
Ren kjernekapitaldekning	17.9 %	18,6 %
Leverage ratio	10,0 %	10,4 %
Likviditet
LCR	296	225
NSFR	117	117

Definisjon av nøkkeltall

Kostnader i prosent av inntekter - beregnes ved å dividere sum driftskostnader på sum inntekter.

Kostnader i prosent av inntekter justert for VP - tilsvarende nøkkeltallet kostnader i prosent av inntekter, men justert for inntekter fra verdipapirer i nevneren.

Kostnadsvekst siste 12 måneder - beregnes som bankens driftskostnader i år i prosent av foregående år.

Andre inntekter i prosent av totale inntekter (eks. verdipapir) - beregnes ved å dividere andre inntekter på totale inntekter eks verdipapirer.

Netto rentemargin - beregnes som netto renteinntekter dividert på årets gjennomsnittlige forvaltningskapital.

Resultatførte tap i prosent av brutto utlån - nøkkeltallet beregnes som summen av resultatførte tap dividert på bankens brutto utlån.

Egenkapitalavkastning etter skatt for ordinært resultat - egenkapitalavkastningen beregnes ved å dividere ordinært resultat med egenkapital 31.12 året før. Nøkkeltallet er inklusive renter på fondsobligasjon, mens egenkapital er eksklusiv fondsobligasjon.

Andel av utlån til BM av totale utlån på balansen - beregnes som sum utlån på balansen til bedriftsmarkedet dividert på totale utlån på balansen.

Andel lån overført til boligkredittselskaper, kun PM - nøkkeltallet beregnes ved å dividere utlån som er overført til Verd og EBK på brutto utlån i banken til privatmarkedet inklusiv Verd og EBK.

Innskuddsvekst siste 12 mnd – økning i innskudd fra kunder siste 12 måneder.

Innskuddsdekning - innskuddsdekningen beregnes ved å dividere sum innskudd på sum utlån.

Utvikling siste år

Ordinært resultat etter skatt (tusen kr) Egenkapitalavkastning

6,7 % 8,0 % 6,2 % 6,0 % 5,5 % 6,5 % 0% 1% 2% 3% 4% 5% 6% 7% 8% 9% 2018 2019 2020 2021 2022 2023

Kostnadsprosent Avsatt utbytte og utjevningsfond (tusen kr)

Netto rentemargin Forvaltningskapital (mill. kr)

Styrets beretning

Generelt

Årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift og denne forutsetningen bekreftes å være til stede. I årsberetningen er tall for 2022 angitt i parentes.

Om virksomheten

Nidaros Sparebank er en selvstendig sparebank stiftet i 1858, med hovedkontor i Klæbu i Trondheim og avdelingskontor i Trondheim sentrum. Klæbu kommune slo seg sammen med Trondheim kommune i 2020, som før det utviklet seg over tid til å bli bankens største markedsområde. Som et resultat av dette er nå Trondheim vår hjemkommune. Som en del av dette har banken de siste årene byttet både navn og profil, og flyttet "bykontoret" til en mer sentral adresse i Gryta på Brattøra. Flyttingen er godt mottatt i markedet.

Bankens forvaltningskapital var per 31.12.23 på 4 544 millioner kroner (4 373 millioner kroner), en økning på 171 millioner kroner/ 3,9 prosent fra året før (71 millioner kroner/1,6 prosent).

Fordelingen mellom nærings- og privatkunder i egen balanse er på henholdsvis 27 og 73 prosent (23 og 77 prosent). Bankens utlån er ved årsslutt 3 701 millioner kroner (3 599 millioner kroner). Bankens kunder hadde i tillegg 1 203 millioner kroner (898 millioner kroner) i boliglån i Eika Boligkreditt AS (EBK) og Verd Boligkreditt AS (Verd). Bankens forretningskapital er 5 747 millioner kroner (5 271 millioner kroner). I sum er 31 prosent (24 prosent) av bankens boliglån overført til boligkredittselskap.

Banken har 31,6 (27,6) årsverk.

Strategi og verdier

Hovedmålet for bankens strategi er å styrke vår appell for kunder og investorer, samt å fremstå som en attraktiv arbeidsgiver, samfunnsaktør og samarbeidspartner. En viktig del av dette er fortsatt vekst i privat- og bedriftsmarkedet, ytterligere gevinstrealisering, forbedret kostnadsprosent, økt egenkapitalavkastning og økt søkelys på bærekraftig virksomhet

For å ta denne strategiske posisjonen har vi valgt slagordet Mer enn penger. Vi har knyttet opp 4 kundeløfter som gir innhold til slagordet:

• Lett å kontakte
• Alltid personlig oppfølging
• Gir kloke råd og raske svar
• Skaper muligheter.

Bankens verdier er:

Engasjert. Vi er løsningsorienterte og positive, og tar samfunnsansvaret vårt på alvor. Vi er aktivt til stede i lokalmiljøet.

Dyktig. Vi har lang erfaring og kan faget vårt. Vi er fremoverlent og opptatt av ny teknologi.

Tett på. Vi kjenner kundene våre og viser at vi bryr oss. Det er lett å komme i kontakt med oss.

Bankens samfunnsansvar er også noe styret er opptatt av, og banken har som mål å ta en aktiv rolle i nærmiljøet i forhold til bærekraft.

Bærekraft og samfunnsansvar

Bankens policy for bærekraft (ESG) omhandler hvordan virksomheten påvirker mennesker, samfunn og miljø. Det å skape verdier og være lønnsom er en del av bankens samfunnsrolle, og banken vil på denne måten bidra til vekst og utvikling i samfunnet. Det er ikke likegyldig hvordan banken tjener sine penger – valg av produkter og tjenester skal ikke gå på bekostning av mennesker, etikk, klima eller miljø. Banken skal påse etterlevelse av gjeldende lover og forskrifter, og ha høy etisk bevissthet.

Bankens målsetting er at «Vi skal bidra til at Norge har netto null utslipp av klimagasser i år 2050 hovedsakelig gjennom å påvirke våre kunders bærekraftsutvikling. Banken har målsatt at egne netto direkte utslipp skal være null innen 2030. Innen 2030 er det også bankens mål at andel av bærekraftige utlån skal økes betydelig. Etter hvert som samfunnets krav og mål for bærekraft i 2030/2050 utvikler seg, vil banken konkretisere mål og videreutvikle tiltakene for å nå målene.». I lys av dette vil banken fokusere på følgende bærekraftsmål:

Bærekraftsmål 8: Banken skal fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle.

Bærekraftsmål 11: Bankens skal bidra til å gjøre byer og lokalsamfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor i dag i byer. Samtidig står byene for 75 prosent av alle klimagassutslipp.

Bærekraftsmål 12: Bankens skal fremme bærekraftig forbruks- og produksjonsmønstre. Bærekraftig forbruk og produksjon handler om å gjøre mer med mindre ressurser. I dag forbruker vi mye mer enn hva som er bærekraftig for kloden.

Bærekraftsmål 13: Banken skal handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem.

Bærekraftsmål 17: Banken skal styrke virkemidlene som trengs for å gjennomføre bærekraftsmålene.

Dersom banken oppdager at kunder, leverandører eller selskaper banken har investert i, ikke handler i tråd med bankens forventninger i forhold til bærekraft, miljø og samfunnsansvar, vil banken opprette dialog med selskapet for om mulig å få til en endret praksis. Hvis selskapet fortsetter å bryte bankens retningslinjer, vil det kunne medføre at det startes en prosess mot en avvikling av kundeforholdet eller salg av eierposisjonen i selskapet.

I den pågående strategiprosessen, som ferdigstilles i starten av 2024, er bærekraft et tema som vil sette føringer for bankens utvikling for årene som kommer. I samarbeid med andre banker jobber vi tett med bærekraft i LOKALBANK Alliansen for å styrke vår konkurransekraft, dele ressurser og bygge kompetanse. På denne arenaen har banken både initiert og vært delaktig i en rekke tiltak blant annet for å kunne møte framtidige myndighetskrav og for å sikre at vi er best mulig sparringspartner for våre kunder i overgangen til et lavutslippsamfunn.

Som en del av vår undersøkelse av KTI (kundetilfredshet) spurte vi også om bærekraft, og der var våre kunders vurdering at vi lå bedre an enn snittet av norske banker. Banken har også fått bekreftet vårt engasjement for bærekraft gjennom EPSI sin årlige bærekraftsindeks for bankbransjen, der LOKALBANK Alliansen samlet inntar en 2. plass.

Bærekraft og samfunnsansvar representerer komplekse områder som kan være utfordrende å navigere i. I februar 2024 søkte banken om medlemskap i FNs klimainitiativ innen finans (UNEP FI), som er et globalt samarbeid mellom FN og finanssektoren. Et av initiativene til UNEP FI er de såkalte prinsippene for bærekraftig bankdrift (Principles for Responsible Banking). Banken har i tillegg signert Grønnvaskingsplakaten og forpliktet oss til å følge dens 10 prinsipper. Begge disse initiativene skal fungere som bankens rettesnor og skal sikre at våre handlinger faktisk bidrar positivt til det grønne skiftet.

I 2023 har banken hatt bærekraft som tema på flere bedriftsarrangement og i kredittsaker for næringskunder er det tatt i bruk en risikoscoringsmodell for bærekraft. Banken har også startet på arbeidet med en klimarisikorapport for 2023 som vil bli publisert på bankens hjemmesider i 2. kvartal 2024. Det er også etablert en egen faggruppe for bærekraft på tvers av organisasjonen. Vi anerkjenner også at bærekraftig finans er et relativt nytt og dynamisk felt, og for å møte denne utfordringen vil vi gjennomføre kompetanseheving i hele organisasjonen i 2024. Vi har derfor startet e-læringskurs for alle ansatte som skal gi en grundig forståelse av bærekraftsaspekter på tvers av de ulike forretningsområdene. Dette for å kunne identifisere og forstå risiko på bankens vegne, men også for å kunne være en god sparringspartner i møte med våre kunder.

Banken ble sertifisert som Miljøfyrtårn i 2021. Miljøfyrtårn er et tredjeparts sertifiseringssystem som ligger under «Stiftelsen Miljøfyrtårn». Miljøfyrtårn er Norges mest anerkjente miljøsertifiseringsordning og bygger på viktige prinsipper for et effektivt miljøledelsessystem slik at vi kan oppnå høyere miljøprestasjoner og til slutt lavere klimaavtrykk. Kriterier for bank og finans er blant annet at virksomheten skal ha en klima- og miljøpolicy innenfor kredittgivning, obligasjoner, spareprodukter/plassering av kundenes innskudd og forvaltning av virksomhetens egne midler. Banken planlegger en resertifisering i 2024 for å opprettholde vår forpliktelse til bærekraftig praksis og kontinuerlig forbedring.

I henhold til lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og arbeidsforhold (Åpenhetsloven), publiserte banken i 2. kvartal 2023 aktsomhetsvurderingene knyttet til våre leverandører og samarbeidspartnere. Det ikke registrert noen vesentlige brudd på dette og vi har god kontroll på vår leverandørkjede. Rapporten er tilgjengeliggjort på bankens hjemmeside.

For 2024 retter vi vårt fokus på å sikre en bærekraftig strategi for fremtiden og forbereder oss for kommende rapporteringskrav i form av CSRD-regulativet fra EU hvor vi går i retning av en mer kvantitativ bærekrafts-rapportering. Sentralt i denne tilnærmingen vil være utvikling av gode systemer med spesiell vekt på å sikre gode datakilder og høy datakvalitet. Dette vil være avgjørende for å kunne gi en nøyaktig og meningsfull fremstilling av både egne og kunders klimafotavtrykk og for å kunne iverksette tiltak rettet mot dette.

Nedenfor gjengis utdrag fra noen av de øvrige av bankens policyer og retningslinjer som berører bærekraft:

Etiske retningslinjer: De etiske retningslinjer er lagt ut på bankens hjemmeside. Spesielt relevant er:

• Ansatte skal ikke ta imot gaver/fordeler eller andre ytelser som er egnet til å påvirke behandling eller avgjørelser.
• Ansatte skal ikke ta del i noen form for korrupsjon, og ikke la beslutninger, handlinger eller unnlatelser bli påvirket av utilbørlig press, bestikkelser eller "smøring" fra parter med egeninteresser.
• Ansatte skal ikke drive egenhandel i verdipapirer eller egenkapitalbevis i strid med bankens retningslinjer for ansattes egenhandel.

Kredittrisiko: Klimarisiko påvirker kredittrisiko i den grad klimarelaterte problemstillinger øker sannsynligheten for redusert betjeningsevne, redusert panteverdi eller mislighold. Klimarisikoen er et resultat av hvordan bankens kunder påvirkes av både fysiske klimaendringer som kan gi økte kostnader (fysisk risiko) og økonomisk risiko knyttet til omstillingen til et lavutslippssamfunn (overgangsrisiko). Banken skal ha et aktivt forhold til samfunn, klima og miljø i sin kredittgivning. Bankens kunder skal bidra til å skape en bærekraftig utvikling, gjennom å ha økt fokus på miljø-, samfunns- og styringsmessige forhold i egen virksomhet. Banken skal ha retningslinjer for vurdering av risiko knyttet til klima og bærekraft i kredittvurderingene for BM – kunder. Bærekraft (ESG) og klimarisiko skal inngå som en fast del av bankens kredittvurdering knyttet til BM-engasjementer. For bankens kunder, som tilhører bransjer som er ekstra utsatt i forhold til klima og bærekraft, kreves det en grundigere vurdering. Spesielt utsatte risikoforhold kan være:

• Virksomheter som krever utslippstillatelse
• Energiintensive virksomheter
• Arealkrevende virksomheter
• Virksomheter som er avhengige av fossilt brensel
• Krav til oppgradering av eldre bygg

Likviditet: Banken skal i størst mulig grad benytte leverandører som er opptatt av samfunnsansvar, og som produserer varer og tjenester på en lønnsom, anstendig og bærekraftig måte. Bankens finansieringskilder av senior lån, fondsobligasjon og ansvarlig lån er utelukkende store og seriøse aktører som DNB, Sparebank1 Markets, SEB, Swedbank og Kredittforeningen for sparebanker (KfS), som tar bærekraft på alvor. Aktørene tilbyr utstedelse av grønne obligasjoner, noe styret stiller seg positive til for å bidra til et grønnere finans- og verdipapirmarked.

Investeringer: Bankens markedsrisiko er i hovedsak knyttet til plassering i rentepapirer og aksjer i strategiske samarbeidspartnere. Banken skal i størst mulig grad etterstrebe å gjøre investeringer i selskaper som støtter FNs bærekraftsmål og menneskerettigheter, og avstå fra å investere i selskaper som etikkrådet i Statens pensjonsfond utland fraråder. Banken skal benytte leverandører som er opptatt av samfunnsansvar, og som produserer varer og tjenester på en lønnsom, anstendig og bærekraftig måte.

Banken har inngått avtale med SpareBank1 Kapitalforvaltning AS om forvaltning av bankens LCR-portefølje og deler av øvrig overskuddslikviditet. Som en del av SMN-konsernet og Sparebank 1 gruppen, er Sparebank1 Kapitalforvaltning del av et omfattende bærekraftsarbeid.

Gavemidler og sponsorater: Banken bidrar til bærekraft gjennom tildeling av gavemidler og sponsorater. Utdeling av gaver har lenge vært en viktig del av Nidaros Sparebanks aktiviteter. Banken har gjennom mange år hatt et sterkt samfunnsengasjement, særlig knyttet til sitt lokalmiljø. Gavetildelingen skal bidra til likhet for alle, og fremme økt fysisk aktivitet, bedre psykisk helse og miljøbevissthet. Målgruppen er primært barn og unge, samt mindre ressurssterke grupper. Gavetildelingene skal skje på et fritt og uavhengig grunnlag, og gis ikke til politiske og religiøse organisasjoner, miljøskadelige formål, eller prosjekter som virker diskriminerende med hensyn til kjønn, etnisitet eller nasjonalitet. Banken har i 2023 utdelt gaver gjennom gavetildeling og sponsor/samarbeidsavtaler til allmennyttige formål innenfor idrett, kultur, psykisk helse og kunnskapsbygging. Avtalene skal bidra til økt aktivitet og engasjement i nærmiljøet. Banken har samarbeidsavtaler med Kirkens Bymisjon og MOT Norge som understøtter bankens arbeid med bærekraft. I 2023 er det delt ut 2.671.036 kr i midler fra bankens gavefond.

Likestilling: Banken er opptatt av å ha en god fordeling mellom kjønn ved ansettelser og i bankens styrende organer. Ansettelser og tildeling av ansvar er basert på egnethet, men vi tilstreber en god fordeling mellom kjønnene der hvor det ellers står likt mellom kandidater. Pr. 31.12.23 er det 34 ansatte i banken, og av disse er 53 prosent kvinner. Av de ansatte er 1 kvinne deltidsansatt i 20 prosent stilling. Ledergruppen består av 67 prosent kvinner og styret består av 50 prosent kvinner. Styret har ikke avdekket forhold i bankens drift som kan vurderes som kjønnsdiskriminerende.

Grønn obligasjon: Banken deltar i Kredittforeningen for Sparebanker (KfS) sitt rammeverk for grønn obligasjonsfinansiering. KfS har utarbeidet et grønt rammeverk for finansiering av lån i den enkelte sparebank knyttet til boliger, næringsbygg, fornybar energi, elektriske transportmidler og tiltak innen energieffektivisering. Banken deltar med 50 millioner kroner til finansiering av grønne leiligheter. KfS sitt grønne rammeverk har blitt godkjent av Systainalytics og vurdert til å være «credible and impactful» og i tråd med Green Bond Principles 2018.

Klimarisiko

Nidaros Sparebank hadde i 2023 direkte klimagassutslipp på 22 tonn CO2-ekvivalenter (tCO2e). Dette er en reduksjon på 45 tCO2e sammenlignet med 2022. Bankens scope 1, 2 og 3² klimagassutslipp for 2023 er som vist nedenfor:

	2023	2022
Scope 1	0 tCO2e	0 tCO2e
Scope 2	22 tCO2e	67 tCO2e
Scope 3	5.224 tCO2e	Ikke beregnet

Ettersom Nidaros Sparebank ikke har kjøpt opprinnelsesgarantier for sitt elektrisitetsforbruk i 2023, er det brukt faktoren Nordisk residualmiks. En markedsbasert faktor ville gitt høyere utslippsnivå. Hovedårsakene til reduksjonen i scope 1 og 2 sammenlignet med 2022 er forbedret metode og kvalitet på måling av spesielt elektrisitets- og vannforbruk. I tillegg er flyreiser betydelig redusert i 2023 og banken har kjøp inn en el-bil for bruk til tjenestereiser. Banken vil gjennom 2024 jobbe videre med økt datakvalitet på scope 1 og 2-utslipp.

Banken jobber etter en handlingsplan på ESG-området. Sentralt for å forstå risiko og muligheter er tilstrekkelig datafangst på kunders utslipp av klimagasser og fysisk risiko. For å måle klimaavtrykk er det primært datafangst relatert til følgende områder det har vært jobbet med i 2023:

• Energimerking av privatboliger og næringseiendom og estimert CO2-utslipp relatert til dette. Innenfor bedriftsmarkedet er det lite strukturert data og per 31.12.23 gjøres det kun bransjemessige vurderinger på CO2-utslipp.
• Sikkerhetenes risikoeksponering for økt havnivå, flom jord- og snøskred på privatmarkedet.

Banken har også estimert CO2-utslipp relatert til klimagassutslipp gjennom utlånsaktivitet (Scope 3-utslipp). For å kunne danne et bilde av karbonavtrykket til utlånsporteføljen er det utarbeidet estimater basert på informasjon fra SSB om utlån og utslipp i Norge. Samlet estimerte CO2-utslipp er 5.224 tCO2e. Fordelingen av utslippene mellom privat- og bedriftsmarkedet er som vist nedenfor:

² Scope 1 og 2 er direkte utslipp som elektrisitet, reiser og avfall. Scope 3 er bankens andel av kunders finansierte utslipp.

Tabellen nedenfor viser de største utslippskildene i bankens utlånsportefølje.

Målt mot statistikkene over klimagassutslipp i Statistisk sentralbyrå tabell 13932 er bankens finansierte utslipp lave. Bankens utlån er lite eksponert mot høyutslippsnæringene Industri og Jordbruk/Skogbruk med henholdsvis 41 millioner kroner og 46 millioner kroner, men disse bransjene står likevel for vesentlig mer av de finansierte utslippene enn utlån til Næringseiendom. Andre målemetoder for utslipp per bransje vil kunne gi andre resultater av utslippsintensiteten. Banken har ikke utlån til oljerelaterte næringer eller luftfart.

Bankens andel av PM-porteføljen som har klassifisert energimerke på privatboliger via Enova eller via informasjon rundt omsetning av eiendom er 45 %. Fordelingen er vist nedenfor:

Fremover er det derfor sentralt å jobbe med datakvalitet for å estimere spesielt utslipp av CO2-ekvivalenter knyttet til oppvarming av privatboliger av privatboliger. Banken vil her bruke metodikk Simenergi AS. I tillegg vil banken strukturerer data for å estimere fysisk risiko som skred, flom og økt havnivå.

Økonomisk utvikling 2023

Internasjonal uro og krig i våre nærområder har påvirket norsk og internasjonal økonomi også i 2023. Den økonomiske veksten i EU har vært svak, og langt svakere enn utviklingen i USA. Her hjemme har den økonomiske utviklingen samlet sett vært ganske flat, men bildet er sammensatt. Fortsatt høy prisvekst, raskt økende rentenivå, svakere privatforbruk og lav boligbygging har dempet veksten, mens næringsinvesteringene fortsatt er høye og bidrar til å holde aktiviteten oppe. Arbeidsledigheten holdt seg lav gjennom 2023, men økte gradvis gjennom året. Mot slutten av 2023 flatet også veksten i sysselsettingen ut.

BNP for Fastlands-Norge avtok gjennom 2023 og endte på 0,7 prosent, målt i faste priser, ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall fra SSB. Det er svakere enn normalt.

Norges Bank satte opp styringsrentene seks ganger i 2023, til 4,5 prosent, for å få kontroll på den høye prisveksten som har preget økonomien både nasjonalt og blant våre handelspartnere de siste par årene. I 2023 endte inflasjonen på 4,8 prosent, godt over Norges Banks inflasjonsmål på 2 prosent.

Renteøkningene har ført til betydelig lavere gjeldsvekst hos både bedrifter og husholdninger. Tall fra SSB viser at 12-måneders kredittvekst til publikum har falt til 3,4 prosent ved utgangen av 2023. Samtidig viser Norges Banks utlånsundersøkelse for fjerde kvartal at etterspørselen etter boliglån avtar.

Norges Bank vurderer kredittilgangen som god. Dette må ses i lys av at norske banker er solide, likvide og har god lønnsomhet.

Høyere priser og økte renter har også dempet forbruket og redusert kjøpekraften i husholdningene, også når det tas hensyn til en gjennomsnittlig årslønnsvekst på 5,3 prosent i 2023. Husholdningenes reduserte kjøpekraft reflekteres også i Finans Norges Forventningsbarometer som viste at husholdningene har svært lave forventninger knyttet til landets økonomi, og i liten grad forventer å gjøre store anskaffelser fremover. Husholdningens boliginvesteringer falt med 28 milliarder kroner i 2023. Det er det største fallet som er målt siden bankkrisen i overgangen mellom 1980- og 1990-tallet. Også i nyboligmarkedet må vi tilbake til bankkrisen for å finne like svak utvikling som i 2023.

Ifølge tall fra SSB³ falt prisene på brukte boliger med 0,5 prosent i 2023 på landsbasis. Generelt påvirkes også næringseiendom av høyere renter. Bankenes utlånstap var lave i 2023, til tross for betydelige utlånsvolum til boliger og næringseiendom. Norske banker hadde samlet sett god utvikling gjennom 2023, med bedret soliditet og god lønnsomhet, som er viktig for å kunne yte kreditt også i økonomiske nedgangstider.

Ved utgangen av 2023 var arbeidsledigheten (AKU) i Norge på 3,7 prosent, 0,3 prosentpoeng høyere enn ved årets inngang. Yrkesdeltagelsen steg 0,2 prosentpoeng til 72,8 prosent. Sysselsettingsveksten har vært sterk etter pandemien, men flatet ut mot slutten av 2023. Antall ledige stillinger var likevel over 100 000 ved årsskiftet⁴.

I 2023 svekket kronen seg mot euro og amerikanske dollar, slik den også gjorde i 2022. Eksportrelatert industri har tjent på svak kronekurs, mens andre næringer, som bygg og anlegg, har opplevd betydelig redusert aktivitet som følge av lavere etterspørsel og høyere priser. Økte petroleumsinvesteringer har ført til økt aktivitet innen oljerelatert virksomhet.

Strategisk samarbeid og leverandørstrategi

For en liten aktør som Nidaros Sparebank, er det flere smådriftsulemper sammenlignet med store banker. Dette er forsøkt kompensert for gjennom samarbeid med mange andre banker i samme situasjon, samtidig som vi tar vare på smådriftsfordeler som korte beslutningsveier, flat organisasjonsstruktur, lite byråkrati, evne til å snu seg raskt og generelt sett bedre kundeopplevelser og høyere kundetilfredshet.

³ SSB, tabell 07221

⁴ Jfr. Finansielt Utsyn desember 2023 s. 18-20, Finanstilsynet.

LOKALBANK – et nært samarbeid

Nidaros Sparebank har siden oktober 2021 vært en del av LOKALBANK, en allianse av 10 selvstendige sparebanker med sterk lokal forankring.

LOKALBANK Alliansen, består av vårt felles selskap LB Selskapet AS, og bankene Aasen Sparebank, Askim & Spydeberg Sparebank, Drangedal Sparebank, Nidaros Sparebank, Selbu Sparebank, Sparebanken DIN, Sparebank 68° Nord, Stadsbygd Sparebank, Tolga-Os Sparebank og Ørland Sparebank.

LB Selskapet AS arbeider for å realisere LOKALBANKs alliansestrategi. Selskapet har sin forretningsadresse i Trondheim og ivaretar spisskompetanse og støttefunksjoner for bankene.

LOKALBANK skal ved bruk av bankenes ressurser, ansatte i LB Selskapet og kontinuerlig kunnskapsinnhenting skape et utviklingsorientert fagmiljø som evner å skape merverdi for lokalbanker og lokalsamfunn over hele landet. LOKALBANK vil arbeide for et økt samarbeid mellom norske banker og har etablert samarbeid med produktselskaper og leverandører sammen med andre allianser og samarbeidskonstellasjoner.

1. januar 2024 etablerte vi Frendegruppen sammen med Sparebanken Vest, Sparebanken Sør, Sparebanken Øst, De samarbeidende sparebanker (DSS) og Varig. Frendegruppen skal koordinere og utvikle samarbeidet mellom medlemmene, repr⁵esentere bankene på utvalgte områder og synliggjøre samarbeidet som et attraktivt alternativ til tett integrerte allianser. Gruppen vil være en paraplyorganisasjon uten mål om eget overskudd og hvor det er selskapene selv som har direkte og valgfritt eierskap. De tilknyttede produktselskapene er Frende Forsikring, Brage Finans, Norne Securities, Balder Betaling og Verd Boligkreditt.

LB Selskapet AS

Bankene i LOKALBANK har stiftet LB Selskapet AS som alliansens verktøy for å oppnå alliansens mål om kostnadseffektiv drift, felles kompetansebygging, samarbeid om produktselskaper og høy kundetilfredshet. Selskapet har medarbeidere med betydelig spisskompetanse, og som arbeider tett med bankenes medarbeidere innenfor utvalgte fagområder. I tillegg leverer selskapet fellestjenester som depottjenester og økonomistøttefunksjoner til de bankene i alliansen som ønsker slike tjenester. Selskapet hadde ved årsskiftet 30 medarbeidere (27 årsverk).

IT- infrastruktur

Banken har sammen med de øvrige bankene i LOKALBANK en rammeavtale med Skandinavisk Datacentral A/S (SDC) for levering av IT-infrastruktur SDC eies og brukes av nordiske banker i Norge, Danmark, Sverige og Færøyene. Bankene i LOKALBANK er direkte eiere i selskapet. Avtalen har en rullerende 3 års varighet og skal fornyes i 2024.

SDC er bankens hovedleverandør av både datadrift og datasystemer for bankdrift. Systemer som mobilappen, nettbank og bankens reskontrosystem leveres av SDC.

LOKALBANK sin IT-strategi er i størst mulig grad å benytte fellesløsninger framfor egenutvikling for å holde kostnadene lavest mulig. IT-kompetanse er styrket i alliansebankene, samtidig som LB Selskapet AS innehar medarbeidere med spisskompetanse innenfor IT-området.

Boligkreditt – OMF-finansiering

De 10 bankene i LOKALBANK er sammen med andre sparebanker eiere av Verd Boligkreditt AS og benytter selskapet til å utstede obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) med sikkerhet i deler av bankens boliglån. Fra tidligere har banken utstedt OMF gjennom Eika Boligkreditt AS, men både eierskap og utstedt volum er under avvikling.

Utfasingen fra Eika Boligkreditt AS og innfasingen i Verd Boligkreditt AS vil skje gradvis. Begge selskapene praktiserer dynamisk eierskapsprinsipp og eierskapet er avhengig av utlånsvolum i de respektive selskapene.

Forsikring

Bankene i LOKALBANK distribuerer skadeforsikring for Frende Forsikring og eier sammen med andre samarbeidspartnere morselskapet Frende Holding AS.

Leasing og smålån

Bankene i LOKALBANK er også medeiere i Brage Finans AS, som leverer leasing til bedriftsmarkedet og salgspantelån til privatmarkedet.

Betalingsområdet

Balder Betaling AS forvalter bankenes eierandeler i Vipps. Gjennom dette indirekte eierskapet er vi med på å videreutvikle Vipps sammen med øvrige eiere og selskapet. Balder Betaling AS har i tillegg en koordinerende rolle overfor bankene knyttet til opplæring og distribusjon av produkter og tjenester, samt bistand med kompetanse innen betaling og ID-området.

Sparing og plassering

Banken er deleier i Norne Securities som er en solid aktør som leverer produkter innenfor et bredt investeringsunivers på spareområdet.

I tillegg har banken avtale med Nordea Liv innenfor livsforsikring- og pensjonsområdet. Selskapet har meget gode tekniske løsninger og scorer høyt på kundetilfredshet.

DnB

Banken har i flere år hatt avtale med DnB om kontokreditt, avregning og utenlandsbetalinger. Denne avtalen er fornyet i løpet av 2023.

Resultat og disponering av overskudd

Ordinært resultat etter skatt ble 33,4 millioner kroner (27,1 millioner kroner).

Banken har i 2023 kostnadsført verdiendringer på aksjer med til sammen 2,8 millioner kroner (inntektsført 2,3 millioner kroner) over utvidet resultat. Verdiendringen er i hovedsak knyttet til bankens beholdning av aksjer i Eika Boligkreditt AS. Totalresultater er 30,6 millioner kroner (29,4 millioner kroner).

Utfyllende opplysninger om årets endringer i inntekter og kostnader

For de som er interessert i mer detaljer fra bankregnskapet, har vi god erfaring med å forklare større forskjeller mellom de ulike år. Dels for å bedre forståelsen av regnskapet for det enkelte år, og dels for å kunne forklare mer langsiktige og/eller varige forskjeller over tid.

Også i 2023 er det forskjeller på ulike områder. Dette skyldes til dels store endringer i markedsrenten og Norges Bank sin rente gjennom året. Her vil vi redegjøre for de største forskjellene og i tillegg forklare om forskjellene er midlertidige eller av mer langvarig art.

Rentenetto

Rentenetto er økt med 21 millioner kroner i 2023 sammenlignet med året før. Det skyldes i hovedsak et stigende rentenivå gjennom året som har forbedret inntjeningen spesielt på innskudd. Bankens renteinntekter på verdipapirer har naturligvis også økt betydelig.

Da Norges Bank la om til «nullrente», førte det til at bankens løpende inntjening ble redusert med rundt 1 millioner kroner per måned. Dette fordi mange bruksrelaterte innskuddskonti allerede var ved/nær null før Norges bank innførte nullrente. Siden vi ikke har noen kultur for negative renter eller for konti- og bruksgebyrer i Norge, medførte det en sterk kryss-subsidiering av «brukskonti» og svekket inntjening i banken så lenge renten var kunstig lav. Den renteoppgangen vi så i siste del av 2022 og første del av 2023 gjorde det mulig å reversere denne utviklingen. Det vil si at man nå har kostnadsdekning for brukskonti og dagligbanktjenester igjen. Når det gjelder margin på en del av øvrige innskudd, tror vi det er noen av disse som vil utsettes for mer konkurranse og reduserte marginer over tid. Blant annet som følge av at Norges Bank begynner å sette ned rentene igjen.

Banken har foretatt beregninger av gulvnivårisiko basert på dagens rentenivå i Norges Bank og bankens rente på ulike innskuddstyper. beregningene tyder på at bankens gulvnivårisiko ligger på ca. 1,1 millioner kroner p.a. for hvert 0,25 % Norges bank setter ned renten. Først ved en rente fra Norges Bank under ca. 2,5 % vil gulvnivårisiko øke betydelig.

Bankens investeringsportefølje

Investeringsporteføljen oppnådde en gjennomsnittlig avkastning på 4,88 % i 2023 mot 1,34 % i 2022. Bankens investeringsportefølje har hatt en verdiøkning på 2,5 millioner kroner (- 2,0 millioner kroner) i 2023.

Provisjon på boligkreditt

At bankene opererer med provisjon på boligkreditt skyldes regnskapsmessige regler, for alle praktiske formål kan det anses som en form for rentenetto fra kunder. Det skiller seg derfor på mange måter ut fra andre provisjoner. Og utlånsvekst i bankens portefølje overført til et boligkredittselskap krever egenkapital cirka på linje med vekst i egne bøker.

Provisjonen fra boligkredittselskaper ble 2,8 millioner kroner i 2023 mot 2,3 millioner kroner i 2022. Gjennom året har banken lagt nye lån i Verd, og i 2023 ble 90% av rentenetto utbetalt som provisjon, 10% som utbytte. Fra Verd er det forventet ca. 0,7 millioner kroner i utbytte utbetalt i første halvår 2024. Dette utbyttet er å anse som en del av inntjeningen på personmarkedet.

I 2023 ble det overført lån til Verd samlet med 423 millioner kroner (407 millioner kroner). Samlet volum overført til verd ved utgangen av året var 837 millioner kroner.

Provisjoner breddeprodukter

Da banken gikk ut av Eika Gruppen AS, ønsket ikke selskapet lenger å tilby flere av sine produkter/produktselskaper til våre kunder via oss. Vi har derfor byttet mange produktleverandører i siden slutten av 2021, med et mål om å ta tilbake det meste av forretningen først og deretter ytterligere vekst. Dette går i varierende tempo innenfor ulike produktområder, men vi opplever som i 2022 å være i god fart mot målet. Våre kunder har fortsatt en langt større lojalitet mot banken enn mot våre underleverandører og kundene opplever ikke minst at vi har fått på plass minst like gode erstatningsprodukter.

Porteføljene bygges gradvis opp, og banken oppnår typisk 6/12 av porteføljeprovisjon år 1, mens man får en kumulativ effekt fra år 2 av med 12/12 provisjon på inngående portefølje og 6/12 av porteføljevekst gjennom året.

• Skadeforsikring. Ved uttreden av Eika Gruppen AS hadde våre kunder skadeprodukter for 26 millioner kroner via oss, disse er enda ikke overført til oss. Ved utløpet av 2023, har våre kunder skadeprodukter for 14 millioner kroner (8 millioner kroner). Bankens porteføljeprovisjon på skade var 2,2 millioner kroner, mot 2,3 millioner kroner året før. At provisjonsøkningen er såpass lav sammenlignet med økningen i volum, skyldes hovedsakelig at størstedelen av volumøkningen i 2022 tilfalt bestandsøkning som gir høyere provisjon enn på ordinær portefølje. I 2023 kommer størstedelen av volumøkningen fra ordinær portefølje.
• Livsforsikring: Ved utgangen av 2023 var porteføljen på 1,6 millioner kroner (1,4 millioner kroner) og porteføljeprovisjon på 0,3 millioner kroner (0,2 millioner kroner).
• Fondssparing. Banken har økt volum på fondssparing med 27,8 millioner kroner ila 2023. Ved årets slutt var totalporteføljen på 83,3 millioner kroner.

Utbytte

For sine eierskap i en del finansielle selskap (hvor vi er med av strategiske årsaker) mottas det også utbytte. Dette gjelder spesielt Frende forsikring, mens både Eika Boligkreditt og Verd Boligkreditt nå primært gir bankene økonomisk bidrag gjennom provisjoner.

Andre driftskostnader

I beretningen for 2022 står følgende: Med den inflasjonen vi har sett i 2022 og som antakeligvis fortsetter i 2023, anser vi det som sannsynlig at det kan komme en betydelig kostnadsvekst i 2023 og kanskje i 2024. Dette søkes oppveid dels med vekst i balansen og dels med vekt i inntekter. Veksten i inntekter forventes dog å være vesentlig bedre enn veksten i kostnader fremover, spesielt for 2023." Her tok vi dessverre feil, da veksten i kostnader relativt sett var større enn veksten i inntekter. Nominelt hadde vi en god vekst i inntekter, og en vekst i inntektene som var større enn for utgiftene. Prosentvis ble dessverre veksten i kostnader større enn veksten i inntekter.

På grunn av en blanding av kritisk sykdom, langvarig sykdom og oppsigelser/endringer i bankens ledergruppe ble slutten på 2022 og første del av 2023 særdeles krevende ledelsesmessig. Det første til en full gjennomgang av organisasjonen og styrking av enkelte ledd. Som en del av det måtte vi både rekruttere inn en del nye personer og leie inn kritiske ressurser i en lengre periode. Dette ga en betydelig (negativ) engangseffekt på andre driftskostnader. Vi hadde også noen andre forhold som slo negativt ut for 2023 isolert.

Kostnadsutvikling – spesielle forhold for 2023

Veksten i kostnader i 2023 var større enn forventet. En del av det skyldes imidlertid engangshendelser/ engangskostnader (se avsnittet om organisasjon) – som vi etter planen ikke skal ha i 2024:

• Rekrutteringskostnader: 0,9 millioner kroner ble brukt til rekrutteringsbyrå, annonser mv. på grunn av et uvanlig høyt antall rekrutteringer. I tillegg legger slike aktiviteter beslag på betydelige interne ressurser. Det er budsjettert med 0,2 millioner kroner på området i 2024 (ned 0,7 millioner kroner i andre driftskostnader).
• Innleid Compliance: Innleide ressurser dekket området i andre halvår. Samlede kostnader for dette var 1,1 millioner kroner. Denne kostnaden forventes å falle bort i 2024. Vi hadde fast ansatt ressurs i 50 % første halvår, og vil ha en fast ressurs i 100 % stilling fra 1.1.24 (Det vil gi en økning i personalkostnader på årsbasis for 2024, mens konsulentkostnader til dette under "andre driftskostnader" faller bort).
• Regnskap/økonomistøtte var innleid i 2023 for 1,0 millioner kroner. Dette engasjementet skal vare ut 2. kvartal i 2024. Person som bl.a. skal erstatte innleie er ansatt. Det forventes at bruk at dette gir en reduksjon av konsulentkostnader under andre driftskostnader på 0,5 millioner kroner for andre halvår 2024, mens lønnskostnader i sum ikke vil øke vesentlig da nyansatt erstatter et annet internt årsverk. I 2025 forventes kostnaden (innleid økonomitjeneste) å falle helt bort.
• Juridisk bistand: 1,1 millioner kroner. I et normalår utgjør kostnaden ca. 0,4 millioner kroner. Det er budsjettert med en reduksjon på 0,7 millioner kroner ift. "andre driftskostnader" for 2024.
• Pensjonskostnader: På grunn av en avdekket feil fra 2022 og 2021, ble det foretatt en ekstra avsetning på 1,5 millioner kroner i 2023. Denne kostnaden under "personalkostnader" vil falle bort for 2024.
• Husleie: Leieforholdet i tidligere lokaler på Heimdal ble avsluttet i 3. kvartal 2023. Regnskapsteknisk effekt av dette i 2024 vil være 0,9 millioner kroner lavere under "avskrivninger".
• Andre konsulentkostnader: På grunn av sykdom er det i 2023 leid inn ressurser under "markedsføring" i "andre driftskostnader" for ca. 0,6 millioner kroner.

I sum antas ikke-gjentakende kostnader i 2023 å ha ugjort ca. 5,4 millioner kroner. Det vil si at betalinger av konsulenttjenester mv. er på et langt høyere nivå i 2023 enn hva som oppfattes som normalt for både forutgående år og for 2024.

Kredittap

I 2023 er det ført 4,8 millioner kroner (3,4 millioner kroner) i tapskostnader. Banken hadde konstaterte tap på 30 tusen kroner (1,2 millioner kroner).

Det er fortsatt en betydelig usikkerhet relatert til fremtidige tap, gitt global usikkerhet i økonomien. Vi har derfor i vår prognose for 2024 lagt avsetningene på omtrent samme nivå som for 2023.

Inntekter fra salg av aksjer

Sammen med de andre bankene i LOKALBANK, solgte Nidaros Sparebank sine aksjer i Eika Gruppen AS i 2022. Etter det vi oppfattet som ulike forsøk fra motparten på å holde kursen kunstig lav, fikk vi etter en langvarig juridisk prosess en omsetning på ca. det dobbelte av forrige transaksjon (Grong Sparebank juni 2021) Dette ga en realisert gevinst på 25,3 millioner kroner for oss i 2022, noe som dannet grunnlag for et ekstraordinært godt utbytte. I 2023 har det ikke vært foretatt noen slike disposisjoner som har en slik størrelse at de krever ekstra omtale.

Disponering av overskudd

Ordinært resultat etter skatt for 2023 er 33,4 millioner (27,1 millioner kroner). Totalresultat til disponering fordeles som vist nedenfor:

Disponering av totalresultatet (årsresultat)	2023	2022
Renter på fondsobligasjoner	4 022	2 147
Overført til fond for urealiserte gevinster (FUG)	3 364	-25 120
Utbytte på egenkapitalbevis	6 399	9 702
Overført til utjevningsfond		3 234
Overført til grunnfond (sparebankens fond)	15 094	32 669
Avsatt til gaver til allmennyttige formål	4 500	4 500
Sum disponeringer	33 379	27 132

Banken ønsker å være både eiervennlig og forutsigbar ift. utbytte og utdelingsgrad. I et normalår ligger vi derfor på 65 – 80 % utbyttegrad. Samlet overskudd og EK-avkastning for 2023 ble godt under både det som var planlagt av årsaker som er forklart tidligere, samtidig har banken basert på prognoser nok egenkapital. Styret har derfor anbefalt en utbyttegrad på 100 % for 2023.

Soliditet

Bankens egenkapital økte med 15 millioner kroner til 565 millioner kroner i 2023. Dette kommer av årets resultat som er disponert til gavefond, sparebankens fond og fond for urealiserte gevinster.

Sum ren kjernekapital ved utgangen av 2023 er 418 millioner kroner (424 millioner kroner).

Bankens kjernekapital ved utgangen av 2023 er 458 millioner kroner (464 millioner kroner). Bankens ansvarlige kapital er 507 millioner kroner (512 millioner kroner).

Mislighold, tapsavsetninger og tapsvurderinger

Banken har sett lite tap og lite mislighold gjennom året. Gitt den konjunkturen vi er inne i, har arbeidet med tapsvurderinger og tapsmodell fått betydelig mer oppmerksomhet i 2023.

Banken har lavt nivå på misligholdte lån og misligholdsandelen er 1,35 % av brutto utlån. Betalingsmislighold over 90 dager er 4,1 millioner kroner. Det har vært på et lavt nivå i hele 2023. Misligholdte engasjement etter nedskrivninger i steg 3 er 46,9 millioner kroner (23,3 millioner kroner).

Det er balanseført 12,8 millioner kroner (8,3 millioner kroner) til forventet tap. Styret forventer at tapsavsetningene i årene fremover vil ligge på et fortsatt lavt nivå gitt at vi ikke får store, negative konjunkturendringer.

Avsetningen på kredittforringede engasjementer (steg 3) på utlån er 3,0 millioner kroner (2,5 millioner kroner). Tapsavsetninger i steg 1 og 2 er økt med 3,9 millioner kroner sammenlignet med i fjor, noe som hovedsakelig forklares av økt makroøkonomisk usikkerhet. Bankens tapsavsetninger er et estimat, og det foreligger usikkerhet med hensyn til både tidspunkt og størrelse på de fremtidige kontantstrømmene. Banken har derfor satt av til sammen 5,3 millioner kroner ekstra for usikkerhet i modellberegnede tapsavsetninger og økt makroøkonomisk usikkerhet.

I løpet av 2023 er det arbeidet med en ny makromodell, som skal være bedre til å ta inn over seg endringer i konjunkturer. Denne planlegges innført i løpet av 1. halvår 2024. For å unngå at enkelte engasjement ender med en LGD på 0 %, har banken valgt å legge inn et gulv for LGD på 3,75 % for PM-kunder og 11,0% for BM-kunder per 31.12.23. Tilsvarende størrelser per 31.12.22 var 2,50 % for PM-kunder og 8,0 % for BM-kunder.

Balanse

Forvaltningskapitalen er per 31.12.23 på 4 544 millioner kroner (4 373 millioner kroner), dette er en økning på 171 millioner kroner og 4 % (71 millioner kroner og 2 %).

Forretningskapital

Forretningskapital er å forstå som bankens forvaltningskapital tillagt det volum av kundeutlån på personmarkedet som er overført til og finansiert av et boligkredittforetak. Bankens forvaltningskapital var ved utløpet av året 4 544 millioner kroner. I tillegg hadde våre kunder 838 millioner kroner i Verd Boligkreditt og 365 millioner kroner i Eika Boligkreditt. Banken må stille med egenkapital i boligkredittforetaket på omtrent samme vilkår som om utlånene lå i egen balanse. Samlet forretningskapital blir da 5 747 millioner kroner (4 544 + 838 + 365). Bankens forretningskapital ved utløpet av 2022 var 5 271 millioner kroner. Det betyr at forretningskapitalen økte med 9,0 % gjennom 2023.

Utlån - privatmarkedet

Ved starten av året hadde banken fortsatt personellmessige kapasitetsutfordringer på personmarkedet. Etter 1. halvår (som normalt representerer størst vekst på området) var økningen i utlån på PM kun på 99,9 millioner kroner. Banken fikk inklusivt utlån overført til boligkreditt en samlet vekst på personmarkedet på 401 millioner kroner/8,9%.

Brutto utlån til privatmarkedet i egen balanse er 2 697 millioner kroner (2 787 millioner kroner).

Banken har per 31.12.23 overført 837 millioner kroner til Verd Boligkreditt (414 millioner kroner). I tillegg er det ved utløpet av året overført 365 millioner kroner til Eika. Lån plassert i EBK er under nedtrapping, og var ved inngangen av året på 484 millioner kroner, Vår forpliktelse til å ha lån i EBK sin balanse ved utløpet av 2024 er på ca. 315 millioner kroner.

Utlån – bedriftsmarkedet

I 2022 var det meget høy kostnadsøkning på byggevarer, noe som førte til at 4 byggeprosjekter som våre kunder hadde planlagt å iverksette, ble lagt bort inntil videre. Disse ville normalt ha medført betydelig opptrekk på byggelån, med god inntjening i 2023. Dette har påvirket bankens portefølje på byggelån og prosjekter negativt i hele 2023. I tillegg var noen av våre større engasjementer gjenstand for konsolideringer/oppkjøp i første del av 2023. Dette førte til at bankens portefølje til bedriftsmarkedet sank betydelig i første del av 2023, helt ned til rundt 700 millioner kroner.

En synkende og redusert bedriftsportefølje ga betydelig redusert inntjening innenfor bedriftsmarkedet året 2023 sett under ett. På slutten av året var det et bra tilsig av både nye kunder og nye aktiviteter hos etablerte kunder, noe som ga en lenge etterlengtet vekst i spesielt 4. kvartal. Det gjorde at BM-porteføljen på 12 måneds basis steg fra 807 millioner kroner til 994 millioner kroner. Bankens BM-andel på egen balanse er 27 % pr 31.12.23.

Innskudd

Innskudd fra kunder endte i 2023 på 2 902 millioner kroner (2 812 millioner kroner), en økning på 90 millioner kroner. Innskudd fra privatmarkedet utgjør 65% av totale innskudd. Innskuddsdekningen er 78,4%.

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer

Bankens obligasjonsgjeld er per 31.12.23 på 907 millioner kroner (818 millioner kroner) inklusive påløpte, ikke forfalte renter. Det har ikke vært noen utfordringer med å finansiere seg i verdipapirmarkedet i 2023, men kredittpåslagene har vært høyere enn vanlig.

Durasjon på bankens obligasjonsgjeld er 2,5 år som er på nivå med fjoråret.

Virksomhetsstyring, intern kontroll og risikostyring

Banken jobber kontinuerlig med å forbedre styring og kontroll, og har gradvis iverksatt en forbedret rapportering av styring og kontroll de siste årene. Omfanget av nye lover, forskrifter og rapporter har vært sterkt økende de siste årene, og å gi styret bedre styringsverktøy har vært viktig. Det siste året har det blant annet vært arbeidet mye med tilpasninger innenfor anti-hvitvask, ESG og operasjonell risiko.

Banken skal kjennetegnes ved kvalitet på sine produkter og tjenester. Dette skal oppnås gjennom gode, effektive og hensiktsmessige systemer og rutiner for internkontroll med god kvalitetssikring.

Gjennom ICAAP⁶ vurderer styret hvor mye egenkapital banken må ha for å håndtere de ulike risikoene gjennom en lengre nedgangskonjunktur. Hensikten med denne prosessen er å gå gjennom de ulike risiko- og aktivitetsnivåer i banken, og tilordne nødvendig risikokapital ut over det generelle kapitaldekningskravet.

Nedenfor redegjøres for kreditt-, marked, likviditet- og operasjonell risiko. Se «Note 5 – Risikostyring» for beskrivelse av bankens risikostyring.

Kredittrisiko

Kredittrisiko er historisk sett den største risiko i bankdrift og utgjøres primært av 2 forhold:

• 1. Manglende betjeningsevne hos låntager.
• 1. Underliggende pant som ved realisasjon ikke har tilstrekkelig verdi til å dekke bankens tilgodehavende.

Begge forhold må foreligge samtidig dersom det skal påføre banken tap. Kredittrisikoen i banken er primært knyttet til utlåns- og garantiportefølje og delvis til verdipapirbeholdningen.

Bankens aktivitet på kredittområdet styres av en kredittpolicy, som gir rammer for eksponering i ulike segmenter, kompetansekrav, geografisk markedsområde, organisering mv.

Styret har delegert en utlånsfullmakt til banksjef, som igjen har delegert dette videre ned i organisasjonen basert på kompetanse og risiko innenfor ulike segmenter og produkter.

Banken bruker et risikoklassifiseringssystem som beregner forventet sannsynlighet for mislighold.

Per 31.12.23 er andelen av brutto utlånsportefølje i høy risikoklasse på 4 prosent (3 prosent) for personmarkedet og andelen i næringsporteføljen i høy risikoklasse er 7 prosent (8 prosent).

Videre har det som i tidligere år vært jobbet aktivt mot de lånekunder som etter vår oppfatning medfører vesentlig risiko. Bankens kredittrisiko anses som middels.

Konsentrasjonsrisiko

Konsentrasjonsrisiko i utlånsporteføljen kan arte seg på flere vis. Banken er eksponert for

• Geografisk konsentrasjonsrisiko
• Konsentrasjonsrisiko knyttet til bransje
• Konsentrasjonsrisiko knyttet til store kundeengasjement

⁶ Foretak som er underlagt kapitaldekningsregelverket skal i tillegg til å oppfylle minstekrav til ansvarlig kapital etter pilar 1, regelmessig gjennomføre en intern kapitalvurderingsprosess (Internal Capital Adequacy Assessment Process - ICAAP) for å ta stilling til kapitalbehov.

Banken har 3 store engasjement målt etter regelverket for store engasjement⁷. Bankens største engasjement er 19 prosent av kjernekapitalen. Banken var eksponert for 4 store engasjement på samme tidspunkt i fjor. Banken ønsker å ha et begrenset omfang av store næringskunder.

En annen form for konsentrasjonsrisiko er høy eksponering mot enkelte sektorer. Innenfor bedriftsmarkedet er utlån til Omsetning og drift av fast eiendom den største bransjen med 584 millioner kroner, og tilsvarer 16 prosent av bankens utlån (379 millioner kroner og 11 prosent av bankens utlån).

Banken er ikke eksponert mot bedrifter som er avhengige av olje- og gass-sektoren i vesentlig grad. Banken har heller ikke noen hjørnestensbedrift i vårt marked som en stor del av kundene er avhengige av.

Banken har en geografisk konsentrasjonsrisiko gjennom at det aller meste av utlån er relatert til virksomheter i Trondheim med randkommuner. Det er styrets oppfatning at det medfører høyere risiko å orientere seg mot andre geografiske områder som vi ikke kjenner enn å holde oss til det vi oppfatter som lokalmarkedet vårt.

Markedsrisiko

Markedsrisiko er risikoen for tap og gevinst forårsaket av endringer i markedsparametere som rente, valutakurs og aksje- eller råvarepriser. Markedsrisiko som banken står overfor er hovedsakelig renterisiko og inkluderer potensielle svingninger i verdien av fastrenteinstrumenter eller finansielle instrumenter knyttet til en markeds-benchmark (NIBOR flytende pengemarkedsrente) som følge av endringer i markedsrenter, og i fremtidige kontantstrømmer for finansielle instrumenter til flytende rente. Prisrisiko kommer av endringer i markedspriser, enten forårsaket av spesifikke faktorer knyttet til et individuelt finansielt instrument eller utsteder, eller faktorer som påvirker alle instrumenter handlet i et marked. Bankens samlede markedsrisiko vurderes basert på stresscenarier utarbeidet i tråd med anbefalinger fra Finanstilsynet og Baselkomiteen.

Banken har pr. definisjon ikke en handelsportefølje, og følgelig ikke en vesentlig markedsrisiko som definert i pilar 1. Bankens eksponering i anleggsaksjer og obligasjoner representerer likevel en markedsrisiko for større vedvarende fall i det finansielle markedet.

Bankens markedsrisiko vurderes som lav.

Operasjonell risiko

Bankens operasjonelle risiko er risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser, samt juridisk risiko. Denne type risiko og tapskilder ligger i den løpende driften av banken. Banken har utarbeidet policyer, rutinebeskrivelser, fullmaktstrukturer med videre, og dette, sammen med veldefinerte og klare ansvarsforhold, er tiltak som reduserer den operasjonelle risikoen. Det er videre tegnet hensiktsmessige forsikringsordninger, samt utarbeidet relevante beredskapsplaner for å håndtere krisesituasjoner.

Årlig gjøres det risikoanalyse innenfor de vesentlige områdene i banken for å avdekke bankens viktigste risikoområder. I 2023 er det ikke registrert saker som har medført vesentlige kostnader for banken.

Banken har p.t. ikke noen rettslige tvister eller klagesaker gående som forventes å kunne gi vesentlige tap eller juridiske kostnader.

Bankens operasjonelle risiko vurderes som lav.

⁷ Et stort engasjement er i regelverket definert som engasjement større enn 10% av bankens kjernekapital.

Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke klarer å innfri sine forpliktelser ved forfall uten at det oppstår store kostnader i form av dyr refinansiering eller behov for realisering av eiendeler. Bankens eksponering for likviditetsrisiko er hovedsakelig knyttet til finansiering i kapitalmarkedet og tap av innskudd.

Bankens utlånsportefølje har stort sett lang restløpetid, mens det meste av innskuddene enten ikke har eller har kort oppsigelsestid. Dette innebærer i seg selv en likviditetsrisiko. Innskuddene er fordelt på mange innskytere, banken er solid og driften går bra. Styret anser det derfor som lite sannsynlig at store mengder kundeinnskudd skal forsvinne raskt ut, og ser kundeinnskudd som langsiktig finansiering.

I tillegg til kundeinnskudd finansieres det aller meste av bankens likviditetsbehov gjennom obligasjonsmarkedet. Banken har definert rammer for forfallsstruktur på markedsfinansiering, som tilsier at vi skal ha en spredt forfallsstruktur.

Boligkredittfinansiering er en svært viktig finansieringskilde for bankene. Gjennom slike selskap finansierer bankene boliglån ved innlån med lengre gjennomsnittlig løpetid og til bedre betingelser enn bankenes egen pengemarkedsfinansiering. Vi har tidligere organisert denne finansieringskilden gjennom vårt medeierskap i Eika Boligkreditt AS. Fra og med 2022 har denne finansieringen skjedd gjennom Verd Boligkreditt AS, som er et selskap eid av 10 banker i LOKALBANK og 8 sparebanker innenfor DSS (De Samarbeidende Sparebanker).

LCR er en likviditetsindikator. Per 31.12.23 er LCR 296 prosent (225 prosent). Minstekravet til LCR er 100 prosent per 31.12.23. Banken skal tilstrebe å til enhver tid ha en likviditetsbeholdning på 12 prosent av forvaltningskapitalen.

Det er styrets oppfatning at bankens likviditetsrisiko er lav.

Resultatet av bankens ICAAP

Etter styrets vurdering er ICAAP en viktig prosess i banken. Konsentrasjonsrisiko, spread-risiko på investeringsporteføljen og pilar 2-tillegg knyttet til eierposten i Frende er av de største pilar 2-tilleggene. I tillegg er risikovurderinger knyttet til antihvitvask og likviditet sentralt.

Finanstilsynet har vedtatt at bankens konsoliderte pilar 2-krav utover minstekrav og bufferkrav skal være 2,8 % av det konsoliderte beregningsgrunnlaget. Bankens langsiktige egendefinerte minimumsnivå for ren kjernekapitaldekning er 16,8 % som inkluderer en styringsbuffer på 1,25 %. Det er styrets syn at banken er tilstrekkelig kapitalisert.

Banken har et kapitalmål på 16,8 % på ren kjernekapital for samarbeidende gruppe for 2023.

Styrets arbeid

Styret har avholdt 18 (10) styremøter i 2023, i tillegg til en 2-dagers strategisamling. Møtene skjer etter en fast årsplan. Styret består nå av 7 styremedlemmer og 2 varamedlemmer.

I 2023 har styret blant annet lagt stor vekt på risikostyring og finansiell utvikling av banken. Operasjonelle områder som IT og Anti-Hvitvask og en utfordrende bemanningssituasjon en periode har også hatt stor oppmerksomhet. Som for tidligere år har også kredittområdet fått stor oppmerksomhet, herunder arbeidet med å redusere konsentrasjonsrisiko i bedriftsporteføljen og risikoen i utlånsporteføljen for både privat- og bedriftsmarkedet. Sett i lys av den makroøkonomiske situasjonen og det stigende rentenivået, har også oppfølging av mislighold og tap vært gjenstand for ekstra ressursbruk.

Styret er av den oppfatning at banken er tilstrekkelig kapitalisert i forhold til både gjeldende og varslede krav til bankenes egenkapital.

Styret mottar regelmessig statusrapporter og analyser for de ulike risikoer. I tillegg utarbeider Risk manager kvartalsvise risikorapporter som gjennomgås i styremøtene. Det samme gjør Compliance manager.

Fellesmøte mellom revisor og styret er avholdt i desember 2023. Styret vil karakterisere samarbeidet med revisor som åpent og godt. Revisor mottar de samme sakspapirer som styret.

Styret fungerer også som risiko- og revisjonsutvalg i banken. I første kvartal 2023 ble det rekruttert inn ny kompetanse til styret, med bakgrunn i et ønske om å etablere et eget risiko- og revisjonsutvalg fra 2024. Dette utvalget er under etablering.

Nidaros Sparebank har tegnet styreansvarsforsikring for styrets medlemmer og daglig leder for deres mulige ansvar overfor foretak og tredjepersoner.

Organisasjon og arbeidsmiljø

Banken gjennomgikk betydelige utfordringer kapasitetsmessig i organisasjonen og personalet (spesielt ledelsen, delvis personmarked) i løpet av 2023. Dette var delvis på bakgrunn av at ansatte sluttet (og måtte erstattes), delvis pga. endrede behov og delvis pga. kritisk og/eller langvarig sykdom. Ledergruppen hadde betydelige ressursmangler i en lengre periode, noe som måtte løses med ulike typer innleie, økt innsats og omprioriteringer. Når ledergruppen lider under slikt over tid, gir det også manglende fart i deler av den øvrige organisasjonen. I sum har banken hatt en turnover på ca 30 % i regnskapsperioden, noe som skapte mye merarbeid og mange utfordringer. Ved inngangen til 4. kvartal var utfordringene løst, men det medførte betydelige (engangs) kostnader og redusert vekst i en lengre periode av 2023.

Det ble gjennomført en MTI-undersøkelse (Medarbeidertilfredshetsundersøkelse) i regi av Lokalbank og Norsk Kundebarometer våren 2023 hvor også vi deltok. Denne viste gode resultater, og en gjennomsnittlig tilfredshet hos de ansatte som er bedre enn snittet av banker. Undersøkelsene indikerte likevel mer stress og forhøyet arbeidspress i deler av organisasjonen enn det som er ønskelig. Dette ble rettet med gjennomført rekruttering og endring av organisering.

Banken har 31,6 årsverk (27,6 årsverk) per 31.12.23.

Banken har en bedriftshelsetjeneste for alle ansatte. Som en del av denne foretas det en årlig HMS-gjennomgang sammen med verneombud og banksjef. Banken bruker en bedriftshelsetjeneste som leverer en egen årsrapport.

Sykefraværet har samlet sett vært på 2,89 prosent (2,69 prosent). Sykefraværet har etter styrets vurdering ikke bakgrunn i arbeidsmiljøet eller andre interne forhold i banken. Det har ikke forekommet ulykker med personskade i banken i løpet av 2023.

I sum er bemanningen økt med 3 ansatte gjennom året.

Fremtidsutsikter

Det er slik styret ser det fortsatt uvanlig stor usikkerhet knyttet til geopolitiske forhold for 2024. Det er spesielt krigen i Ukraina og det forestående valget i USA som anses som de største internasjonale utfordringene. Man skal ikke utelukke at det kan gi urolige finansmarkeder på slutten av 2024 og videre. Over en lengre tidshorisont utgjør også klimaendringer en meget stor utfordring, men det er lite som taler for at de utfordringene skal endre seg mye de nærmete årene sammenlignet med 2023.

Rentene har preget spesielt boligsalget og nybyggmarkedet i 2023. Ved inngangen til 2023 antok vi at styringsrenten skulle toppe ut rundt 3,5 %, mens det nå ser ut som om toppen ligger rundt de 4,5 % som Norges Bank har i dag. Det finnes mange prognoser for videre utvikling, hvorav de fleste antar at det kommer et fåtall rentenedsettelser, mest sannsynlig i andre halvår.. Dette har vi også lagt til grunn i våre prognoser. I det mer langsiktige perspektivet, har vi lagt til grunn at Norges Bank blir liggende på 2,5 – 3 % i sin styringsrente. Vi utelukker likevel ikke at høy kostnadsvekst og svak krone kan holde renten opp lenger enn det dagens anslag tilsier.

Misligholdet i 2023 har vært lavt, og i våre prognoser har vi antatt at misligholdet ikke vil stige dramatisk i 2024. Vi har følgelig lagt taps- og misligholdprognosene på omtrent samme nivå som for 2023.

2023 ble slik styret ser det nærmest et unntaksår i egen bank med mange kapasitetsmessige utfordringer, for høy kostnadsvekst (en del av de engangs) og for lav vekst og inntjening. Dette berørte spesielt første del av året. I løpet av 4. kvartal var veksten tilbake på bedriftsmarkedet, og bemanningen var stort sett på plass. For 2024 tilsier planer og prognoser en bedre og jevnere vekst i utlån samlet sett, ln mer stabil bedriftsmarkedsportefølje, langt lavere vekst i kostnader og betydelig bedret inntjening. Det må vi også få til, gitt at vi har en større kostnadsbase og en bredere bemanning.

Fra mars av, vil vi eie Nylander & Partners sammen med 3 andre banker og noen private eiere. Vi og de andre bankene har forventinger til at dette vil bidra positivt til volumvekst innenfor utlån, samt til styrking av mange kunderelasjoner. Selskapet vil ha drøyt 50 ansatte og være en av de større eiendomsmeglerne i Trøndelag, med et bredt tjenestespekter. Det er fortsatt et tregt boligmarked i Trondheim, men ikke noe tegn til en betydelig prisnedgang. Det er også lav aktivitet i nybygg-markedet. Vi forventer at omsetningen av boliger vil ta seg opp allerede i løpet av første halvår, mens det vil bli mer optimisme i boligbyggingen igjen i løpet av året.

Styret vil til slutt rette en spesiell takk til kunder, ansatte, tillitsvalgte, eiere og samarbeidspartnere for god innsats og godt samarbeid i året som har gått.

Trondheim, 06. mars 2024 Styret for Nidaros Sparebank

Bente Haugrønning Rune Johnsen Per Hangerhagen Styrets leder Styrets nestleder Styremedlem

Styremedlem Styremedlem Styremedlem

Hege Skaufel Bjørn Riise Ansattevalgt styremedlem Banksjef

Camilla Wadseth Mari Brænd Børge Sigernes-Sørlie

Årsregnskap 2023

Resultat

Ordinært resultat (beløp i hele 1000 kr)	Noter	2023	2022
Renteinntekter fra eiendeler beregnet etter effektivrentemetoden	18	203 207	129 086
Renteinntekter fra øvrige eiendeler	18	20 669	11 284
Rentekostnader og lignende kostnader beregnet etter effektivrentemetoden	18	111 899	49 789
Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter	18	111 976	90 582
Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester	20	14 119	12 340
Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester	20	2 798	2 267
Utbytte og andre inntekter av egenkapitalinstrumenter	30	2643	2 807
Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter	20	2 544	-1 970
Andre driftsinntekter	20	493	559
Netto andre driftsinntekter	20	17 001	11 470
Lønn og andre personalkostnader	21	38 675	32 876
Andre driftskostnader	22	39 066	28 820
Avskrivninger og nedskrivninger på varige og immaterielle eiendeler	32	4 113	2 736
Sum driftskostnader		81 855	64 432
Resultat før tap		47 122	37 620
Kredittap på utlån, garantier mv. og rentebærende verdipapirer	11	4 799	3 352
Resultat før skatt		42 323	34 268
Skattekostnad	24	8 943	7 137
Resultat av ordinær drift etter skatt		33 379	27 131
Utvidet resultat (beløp i hele 1000 kr)
Verdiendring på egenkapitalinstrumenter til virkelig verdi over utvidet resultat		-2 752	2271
Sum poster som ikke vil bli omklassifisert til ordinært resultat		-2752	2 271
Totalresultat		30 627	29 402
Resultat per EK-bevis	40	6,34	5,73

Balanse

Eiendeler

(beløp i hele 1000 kr)	Noter	2023	2022
Kontanter og kontantekvivalenter (fordringer på sentralbanker)		64 385	63 024
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner til amortisert kost		179 890	139 572
Utlån til og fordringer på kunder til virkelig verdi	6-11	2 696 956	2 787 108
Utlån til og fordringer på kunder til amortisert kost	6-11	991 161	803 680
Rentebærende verdipapirer	27	432 162	421 012
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter	28, 29	149 563	126 988
Eierinteresser i konsernselskaper	43	6 328	6328
Varige driftsmidler	32	12 683	19 585
Andre eiendeler	33	10 472	5 584
Sum eiendeler		4 543 601	4 372 881

Gjeld og egenkapital

(beløp i hele 1000 kr)	Noter	2023	2022
Innlån fra kredittinstitusjoner	34	85 346	111 051
Innskudd fra kunder	35	2 902 114	2 812 078
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	36	907 127	817 681
Annen gjeld	37	12426	9 938
Betalbar skatt	24	8 085	7 641
Andre avsetninger	37	12 743	13 194
Ansvarlig länekapital	36	50 340	50 184
Sum gjeld		3 978 180	3 821 767
Aksjekapital/Eierandelskapital	39	112 857	112 857
- Egne aksjer/egenkapitalbevis		-936	-936
Fondsobligasjonskapital	38	40 000	40 000
Sum innskutt egenkapital		151 922	151 922
Fond for urealiserte gevinster		7 492	6 879
Sparebankens fond		373 485	358 316
Gavefond		18 450	16 621
Utjevningsfond		7 674	7 674
Annen egenkapital	39	6 399	9 702
Sum opptjent egenkapital		413 499	399 193
Sum egenkapital		565 421	551 114
Sum gjeld og egenkapital		4 543 601	4 372 881

Trondheim, 06. mars 2024 Styret for Nidaros Sparebank

Bente Haugrønning Rune Johnsen Per Hangerhagen Styrets leder Styrets nestleder Styremedlem

Styremedlem Styremedlem Styremedlem

Hege Skaufel Bjørn Riise Ansattevalgt styremedlem Banksjef

Camilla Wadseth Mari Brænd Børge Sigernes-Sørlie

24

Kontantstrømoppstilling

	2023	2022
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
Reduksjon/(økning) utlån til kunder	-102 129	-13 514
Rentebetalinger på utlån til kunder	194 284	126 732
Økning (reduksjon) innskudd fra kunder	90 036	-31 348
Renteutbetalinger på innskudd fra kunder	-64 008	-24 232
Renteutbetalinger på gjeld til kredittinstitusjoner	-47 736	-25 557
Renteinnbetalinger på innskudd kredittinstusjoner	8 922	2 354
Kjøp og salg av sertifikat og obligasjoner	-11 150	39 517
Renteinnbetalinger på sertifikat og obligasjoner	20 669	11 284
Nettoprovisjonsinnbetalinger	11 321	10 073
Netto inn-/utbetaling kortsiktige investeringer i verdipapirer	1 656	-4 016
Innbetalinger fra drift	493	ਦੇ ਦੇਰੇ
Lønn og generelle administrasjonskostnader	-26 407	-24 073
Andre kostnader knyttet til drift	-48 575	-24 900
Betalt skatt	-9 844	-8 344
Annet		-7 773
A Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter	17 533	26 762
Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
Utbetaling ved investering i varige driftsmidler		-740
Innbetaling fra salg av varige driftsmidler	ર 395
Utbetaling ved kjøp av langsiktig investering i verdipapirer	-31 238	-56 220
Innbetaling fra salg av langsiktige investeringer i verdipapirer		35 070
Utbytte fra langsiktige investeringer i aksjer	2 643	2 807
B Netto kontantstrøm fra investeringsaktivitet	-23 200	-19 083
Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
Innbetaling ved utstedelse av gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	253 408	313 518
Utbetaling ved forfall gjeld ved utstedelse av verdipapirer	-163 962	-287 461
Utbetaling gaver	-2 671	-2 647
Innbetaling fondsobligasjon	40 000
Utbetaling fondsobligasjon	-44 022	-2 174
Utbytte til egenkapitalbeviseierne	-9 702	-6 612
Endringgjeld kredittinstitusjoner	-25 704	48 521
C Netto kontantstrøm fra finansieringsaktivitet	47 347	63 142
A + B + C Netto endring likvider i perioden	41 679	70 851
Likviditetsbeholdning 1.1	202 596	131 744
Likviditetsbeholdning 31.12	244 275	202 595

Likvidetspeholdning spesifisert:
Kontanter og fordringer på sentralbanken	64 385	63 024
Fordringer på kredittinstitusjoner uten oppsigelsestid	179 890	139 572
Likviditetsbeholdning	244 275	202 596

Egenkapitaloppstilling

		Innskutt egenkapital					Opptjent egenkapital
Tall i tusen kroner	Egenkapital- bevis	Beholdning egne EK- bevis	Fonds- obligasjons- kapital	Sparebankens fond	Utjevnings-		fond Gavefond forskjeller gevinster	Fond for Fond for	vurderings- urealiserte Annen opptjent egenkapital	Sum egenkapital
Egenkapital 01.01.23	112 857	-936	40 000	358 317	7 674	16 621		6880	9 702	551 115
Resultat etter skatt			4 022	15094		4500		3364	6 399	33 379
Utvidet resultat								-2752		-2 752
Totalresultat 31.12.23			4 022	O		4500		613	6 399	30 627
Transaksjoner med eierne
Utbetalt utbytte						-2 671			-9 702	-12 373
Utstedelse av ny hybridkapital
Utbetalte renter fondsobligasjon			-4 022							-4 022
Skatt på renter hybdrikapital direkte mot egenkapitalen
Andre egenkapitaltransaksjoner				74						74
Egenkapital 31.12.23	112 857	-936	40 000	373 485	7 674	18 450		7 493	6 398	565 421
Egenkapital 01.01.22	112 857	-936	40 000	325 595	4 440	14 768		29 728	6 612	533 064
Resultat etter skatt			2 146	32 669	3 234	4 500		-25 119	9 702	27 132
Utvidet resultat								2 271		2 271
Totalresultat 31.12.22		-936	42 146	358 264	7 674	4 500		6 880	9 702	29 403
Utbetalt utbytte						-2 647			-6 612	-9 259
Utstedelse av ny hybridkapital
Utbetalte renter hybridkapital			-2 146							-2 146
Andre egenkapitaltransaksjoner				53,00						દર્ડ
Egenkapital 31.12.22	112 857	-936	40 000	358 317	7 674	16 621		680	9 702	551 115

Noter

Note 1 - Generelle regnskapsprinsipper

Regnskapet og årsberetningen for 2023 er godkjent av bankens styre 06.03.24, og skal behandles av bankens forstanderskap 21.03.24.

Grunnlag for utarbeidelse av regnskapet

Banken avlegger regnskapet i samsvar med IFRS ® Accounting Standards som fastsatt av EU i tråd med § 1-4, 2. ledd b) i forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak. Tilleggskrav til noter som følger av lov og forskrift for norske banker er hensyntatt.

Regnskapsprinsippene som er beskrevet blir anvendt i utarbeidelsen av selskapets årsregnskap for 2023.

Konsolidering

Nidaros Sparebank utarbeider ikke konsernregnskap. Banken har ett datterselskap som er Agdenes Fyr AS, se note 23 - Transaksjoner med nærstående for mer informasjon.

Utgangspunktet etter IFRS 10 er at alle datterselskaper skal konsolideres. Datterselskaper som alene eller sammen med andre er uvesentlige kan unnlates fra konsolidering også etter IFRS, jfr. også regnskapsloven §3-8, 2. ledd. Nidaros Sparebank sin vurdering er at unnlatelse av konsolidering av datterselskap ikke vil påvirke de primære regnskapsbrukere sitt behov, herunder de beslutninger regnskapsbrukerne vil gjøre på bakgrunn av finansiell informasjon om Nidaros Sparebank.

Investering i datterselskap måles til virkelig verdi.

Sammendrag av vesentlige regnskapsprinsipper

Regnskapet er presentert i norske kroner, og alle tall er vist i hele tusen, med mindre annet er spesifikt angitt.

Inntektsføring

Renteinntekter for rentebærende finansielle eiendeler som klassifiseres og måles til amortisert kost eller virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader, resultatføres i samsvar med effektiv rentes metode. For et utlån innebærer dette at nominelle renter inntektsføres løpende etter hvert som de opptjenes og at etableringsgebyr blir periodisert over lånets forventede løpetid. Termingebyrer og andre løpende gebyrer samt provisjoner resultatføres etter hvert som inntektene blir opptjent. Dersom et lån er kredittforringet beregnes den effektive renten med bakgrunn i forventet fremtidig kontantstrøm. For lån som ikke er kredittforringet tar beregningen utgangspunkt i de kontraktfestede kontantstrømmene.

Finansielle instrumenter – innregning og fraregning

Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes når banken blir part i instrumentets kontraktsmessige vilkår. Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmer fra de finansielle eiendelene utløper, eller når foretaket overfører den finansielle eiendelen i en transaksjon hvor all eller tilnærmet all risiko og fortjenestemuligheter knyttet til eierskap av eiendelen overføres.

Finansielle forpliktelser fraregnes på det tidspunkt rettighetene til de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt.

Finansielle instrumenter - klassifisering

Ved første gangs regnskapsføring blir finansielle instrumenter klassifisert i en av de følgende kategorier, avhengig av typen instrument og formålet med investeringen.

Finansielle eiendeler klassifiseres i gruppene:

• Amortisert kost.
• Virkelig verdi med verdiendring over utvidet resultat.
• Virkelig verdi med verdiendring over ordinært resultat.
• Utlån til kunder til virkelig verdi over resultatet.

Finansielle forpliktelser klassifiseres som:

• Finansielle forpliktelser til virkelig verdi med verdiendringer over ordinært resultat.
• Andre finansielle forpliktelser målt til amortisert kost.

Med tanke på klassifisering og måling krever IFRS 9 at alle finansielle eiendeler klassifiseres basert på en vurdering av banken forretningsmodell og kontantstrømmene knyttet til de ulike instrumentene. Alle utlån med flytende rente klassifiseres i utgangspunktet til amortisert kost. Lån som tilfredsstiller kravene til å kunne overføres til boligkredittselskaper er imidlertid klassifisert som virkelig verdi med verdiendringer over utvidet resultat.

Utlån med fast rente der banken har som formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer i form av renter og avdrag, kan sikres med derivater for å matche finansieringen til flytende rente.

Bankens likviditetsportefølje består av lån klargjort for overføring til Verd boligkreditt, obligasjonsportefølje samt markedsfinansering. Likviditetsporteføljen er klassifisert til virkelig verdi over resultatet iht. til den forretningsmodellen som styrer forvaltningen av likviditetsporteføljen. Egenkapitalinstrumenter som er strategiske investeringer, er klassifisert til virkelig verdi over utvidet resultat uten resirkulering. Disse egenkapitalinstrumentene er ikke derivater eller holdt for handelsformål.

Finansielle forpliktelser måles til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode. I kategorien finansielle forpliktelser til amortisert kost inngår klassene innskudd fra og forpliktelser overfor kunder og rentebærende forpliktelser som sertifikat- og obligasjonsgjeld.

Boligkredittselskap

Nidaros Sparebank har formidlet lån til Verd Boligkreditt AS (Verd) og Eika Boligkreditt AS (EBK). Det formidles ikke nye lån til EBK med mindre det er avtalemessige forhold som skal oppfylles. Lån som overføres til Verd og EBK fraregnes i sin helhet ved overføring.

Måling

Måling til virkelig verdi

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som omsettes i aktive markeder fastsettes med henvisning til noterte markedspriser eller kurser fra forhandlere av finansielle instrumenter. Markedet er aktivt dersom det er mulig å fremskaffe eksterne observerbare priser, kurser eller renter og disse prisene representerer faktiske og hyppige markedstransaksjoner.

For finansielle instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked, fastsettes den virkelige verdien ved hjelp av en egnet verdsettingsmetode. Slike verdsettingsmetoder omfatter bruk av nylig foretatte markedstransaksjoner på armlengdes avstand mellom velinformerte og frivillige parter, dersom slike er tilgjengelige, henvisning til virkelig verdi av et annet instrument som praktisk talt er det samme, diskontert kontantstrømberegning eller andre verdsettelsesmodeller. I den grad observerbare markedspriser er tilgjengelig for variabler som inngår i verdsettelsesmodeller, så benyttes disse.

Det gjøres ikke fradrag for transaksjonskostnader ved fastsettelsen av virkelig verdi.

Måling til amortisert kost

Finansielle instrumenter som ikke måles til virkelig verdi, måles til amortisert kost, og inntektene/kostnadene beregnes ved bruk av instrumentets effektive rente. Amortisert kost fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid. Kontantstrømmene inkluderer etableringsgebyrer og direkte, marginale transaksjonskostnader som ikke direkte betales av kunden, samt eventuell restverdi ved utløpet av forventet løpetid. Hvis forventede tap er inkludert ved beregningen av effektiv rente så inkluderes forventet tap i kontantstrømmene ved beregning av amortisert kost. Amortisert kost er nåverdien av slike kontantstrømmer neddiskontert med den effektive renten med fradrag for avsetning for forventede tap.

Måling av finansielle garantier

Utstedte finansielle garantier vurderes til virkelig verdi, som ved første gangs regnskapsføring anses å være mottatt vederlag for garantien. Ved etterfølgende måling vurderes utstedte finansielle garantier til det høyeste beløp av mottatt vederlag for garantien med fradrag for eventuelle resultatførte amortiseringer og forventet tap beregnet etter reglene for nedskrivning av finansielle eiendeler.

Nedskrivning av finansielle eiendeler

Under IFRS 9 skal tapsavsetningene innregnes basert på forventet kredittap. Den generelle modellen for nedskrivninger av finansielle eiendeler omfatter finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over utvidet resultat. I tillegg er også lånetilsagn som ikke måles til virkelig verdi over resultatet, finansielle garantikontrakter, kontraktseiendeler og fordringer på leieavtaler omfattet.

Et finansielt instrument som ikke er kreditforringet vil ved førstegangs balanseføring få en avsetning for tap tilsvarende 12 måneders forventet tap, og klassifiseres i steg 1. 12-måneders forventet tap er nåverdien, bestemt ved bruk av den effektive renten, av det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til mislighold som inntreffer de første 12 månedene.

Dersom kredittrisikoen, vurdert som sannsynligheten for mislighold over gjenværende levetid for en eiendel eller gruppe av eiendeler, er ansett å ha økt vesentlig siden første gangs innregning skal, det gjøres en tapsavsetning tilsvarende nåverdien, bestemt ved bruk av den effektive renten, av det tapet som er forventet å inntreffe over hele den forventede levetiden til instrumentet hele den forventede levetiden til eiendelen, og eiendelen skal reklassifiseres til steg 2.

For utlån klassifisert i henholdsvis steg 1 og 2 beregnes renten basert på brutto balanseført verdi og avsetningen for tap er normalt modellbasert.

Dersom det oppstår en kredittforringelse skal instrumentet flyttes til steg 3. Renteinntekter innregnes da basert på amortisert kost og tapsavsetningen settes normalt på individuell basis.

For ytterligere detaljer henvises det til IFRS 9.

Nedskrivningsmodell i banken

Forventet kredittap (ECL) i steg 1 og 2 beregnes som EAD x PD x LGD, neddiskontert med effektiv rente. Banken avsetter for tap i steg 3 dersom kunden er kredittforringet. Avsetning for forventet kredittap for kredittforringede engasjementer beregnes som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdiene av de forventede fremtidig kontantstrømmene neddiskontert med effektiv rente.

Banken bruker modeller for beregning av sannsynlighet for mislighold (PD) fra Skandinavisk Data Center (SDC) og Experian og tap gitt mislighold (LGD) fra SDC. SDC har utviklet løsning for beregning av eksponering ved mislighold (EAD), beregning av tap og modell for vurdering om et engasjement har hatt vesentlig økning i kredittrisiko siden første gangs innregning, som banken har valgt å benytte.

Nedskrivningsmodellen er ytterligere beskrevet i Note 2 – Kredittrisiko.

Overtakelse av eiendeler

Eiendeler som overtas i forbindelse med oppfølging av misligholdte og nedskrevne engasjementer, verdsettes ved overtagelsen til virkelig verdi. Slike eiendeler klassifiseres i balansen etter sin art. Etterfølgende verdivurdering og klassifisering av resultateffekter følger prinsippene for den aktuelle eiendelen.

Presentasjon av resultatposter knyttet til finansielle eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi

Realiserte gevinster/(tap) samt endringer i estimerte verdier på finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet, inkludert utbytte, medtas i regnskapet under "Netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter" i den perioden de oppstår.

Sikringsbokføring

Nidaros Sparebank benytter ikke sikringsbokføring.

Motregning

Finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser motregnes og presenteres bare når banken har en juridisk håndhevbar rett til å motregne og når banken har til hensikt å gjøre opp på nettogrunnlag.

Inntekter og kostnader motregnes ikke med mindre det kreves eller tillates i henhold til IFRS.

Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler

Varige driftsmidler omfatter bygninger, tomter og driftsløsøre, og er vurdert til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger. Anskaffelseskost for varige driftsmidler er kjøpspris, inkludert avgifter /skatter og kostnader direkte knyttet til å sette anleggsmiddelet i stand for bruk. Utgifter påløpt etter at driftsmidlet er tatt i bruk, slik som løpende vedlikehold, resultatføres, mens øvrige utgifter som forventes å gi fremtidige økonomiske fordeler, blir balanseført. Det er benyttet lineære avskrivninger for å allokere kostpris over driftsmidlenes brukstid.

Nedskrivning av varige driftsmidler

Ved hvert rapporteringstidspunkt og dersom det foreligger indikasjoner på fall i varige driftsmidler og immaterielle eiendelers verdi, vil eiendelenes gjenvinnbare beløp estimeres for å beregne eventuell nedskrivning. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av eiendelens virkelige verdi med fratrekk av salgskostnader og bruksverdi.

Eiendelens balanseførte verdi nedskrives dersom balanseført verdi er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp.

Leieavtaler

Banken følger prinsippene i IFRS 16 for regnskapsføring av leieavtaler, se note 42 for ytterligere detaljer. Banken har leieavtale knyttet til leie av bankens lokaler i Gryta. Leieavtalen knyttet til kontorlokaler på Heimdal ble avsluttet september 2023.

Skatt

Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld, samt underskudd til fremføring.

Utsatt skattefordel er regnskapsført når det er sannsynlig at banken vil ha tilstrekkelige skattemessige overskudd i senere perioder til å nyttiggjøre skattefordelen. Banken regnskapsfører tidligere ikke regnskapsført utsatt skattefordel i den grad det har blitt sannsynlig at banken kan benytte seg av den utsatte skattefordelen. Likeledes vil selskapet redusere utsatt skattefordel i den grad banken ikke lenger anser det som sannsynlig at det kan nyttiggjøre seg av den utsatte skattefordelen.

Utsatt skatt og utsatt skattefordel er målt basert på forventet fremtidige skattesatser og skatteregler som gjelder på balansedagen, eller som med overveiende sannsynlighet ventes vedtatt, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten skal gjøres opp.

Betalbar skatt og utsatt skatt er regnskapsført direkte mot egenkapitalen i den grad skattepostene relaterer seg til egenkapitaltransaksjoner, med unntak av fondsobligasjoner hvor skatteeffekten av rentekostnaden føres i ordinært resultat.

Pensjonsforpliktelser

Pensjonskostnader og - forpliktelser følger IAS 19. Banken har innskuddsbasert ordning for alle ansatte. I tillegg har banken AFP ordning. For innskuddsordningen betaler banken innskudd til privat administrerte livs- og pensjonsforsikringsselskap. Banken har ingen ytterligere betalingsforpliktelser etter at innskuddene er betalt. Innskuddene kostnadsføres fortløpende og regnskapsføres som lønnskostnad. AFP- ordningen behandles regnskapsmessig som innskuddsordningen.

Fondsobligasjon

Banken har en fondsobligasjon pålydende 40 millioner kroner med første mulige innløsning september 2028. Utstedte fondsobligasjoner oppfyller ikke definisjonen av en finansiell forpliktelse og klassifiseres følgelig som egenkapital i balansen

Renter presenteres som en reduksjon av annen egenkapital, mens skatteeffekten av rentene presenteres som skattekostnad.

Kontantstrømoppstilling

Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet med utgangspunkt i kontantstrømmer fra operasjonelle -, investerings-, og finansieringsaktiviteter etter direkte metode. Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter er definert som alle inn- og utbetalinger knyttet til utlåns- og innskuddsvirksomheten mot kunder og kredittinstitusjoner, inn- og utbetalinger fra kortsiktige verdipapirer, samt utbetalinger generert fra omkostninger knyttet til den ordinære operasjonelle virksomheten. Investeringsaktiviteter er definert som kontantstrømmer fra langsiktige verdipapirtransaksjoner, - samt investeringer i driftsmidler og eiendommer. Kontantstrømmer fra opptak og nedbetaling av ansvarlige lån og obligasjonsgjeld og egenkapital er definert som finansieringsaktiviteter. Likvider omfatter kontanter og fordringer på Norges Bank og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid.

Note 2 - Kredittrisiko

Kredittrisiko

Kredittrisiko er risiko for tap som skyldes at kunder/motparter ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser overfor banken. Kredittrisiko vedrører alle fordringer på kunder/motparter, utlån, kreditter, garantier, uoppgjorte handler, ubenyttede kreditter, samt motpartsrisiko som oppstår gjennom derivater. Kredittrisiko avhenger av blant annet fordringens størrelse, tid for forfall, sannsynlighet for mislighold og eventuelle sikkerheters verdi. Kredittrisiko er bankens vesentligste risiko.

Som sikkerhet for bankens utlånsportefølje benyttes i hovedsak:

• Pant i fast eiendom
• Registrerbart løsøre, landbruksløsøre og driftstilbehør
• Fordringer og varelager
• Pant i bankinnskudd
• Finansiell pant registrert i VPS, aksjer og obligasjoner
• Kausjonister

Kredittrisiko styres gjennom bankens kredittstrategi. Det er utarbeidede kreditthåndbøker med policyer og rutiner samt fullmaktsstruktur for styring av kredittrisiko, herunder klargjøring av krav til dokumentasjon og betjeningsevne for kunder som innvilges kreditt, og krav til sikkerhet i engasjementene. Risiko i porteføljen blir kontinuerlig overvåket for å avdekke sannsynlighet for mislighold og for å kalkulere tap dersom mislighold inntreffer.

Se note 6-13 for vurdering av kredittrisiko.

Definisjon av mislighold

En kunde vil bli klassifisert som misligholdt dersom minst ett av følgende kriterier er oppfylt:

• Kunden har overtrekk som både overstiger en relativ- og absolutt grense i mer enn 90 sammenhengende dager. For både PM- og BM-kunder er den relative grensen lik 1 prosent av kundens samlede eksponeringer. For PM-kunder er den absolutte grensen lik 1.000 kroner. For BM-kunder er den absolutte grensen lik 2 000 kroner
• Det er vurdert som sannsynlig at kunden ikke vil kunne innfri sine kredittforpliktelser overfor banken
• Kunden er smittet av en annen kunde som er i mislighold i henhold til de to første kriteriene nevnt over

Dersom betalingsmisligholdet gjøres opp, og det er sannsynlig at kunden vil innfri sine betalingsforpliktelser, vil kunden friskmeldes etter en karensperiode på 90 dager.

Nedskrivingsmodell i banken

Forventet tap i henholdsvis steg 1 og 2 kan forenklet uttrykkes i følgende formler:

ECL steg 1:

• å = 12 × å × ∑ å 12 =1
• (1+ ) • = 12 × ×
• = 12 × ×
• = 12 × ×

ECL steg 2:

• () å = å × ∑ å× (,) ()
• (1+ ) =1
• = (, ()) × ×
• = (, ()) × × • = (, ()) × ×

Definisjoner

• 12 er lik PD12mnd multiplisert med faktoren for forventninger til fremtiden (FtF).
• (,) er sannsynligheten for mislighold gjennom løpetiden for risikoklasse r til tiden t
• E(T) er lånets løpetid
• å er samlet terminbeløp av renter og avdrag til tiden t, og ved forkortet løpetid er ytelseE(T) = ytelsen + restgjeld
• er lånets effektive rente

Beregningen av komponentene som inngår i utregningen av forventet tap (ECL) utføres av ulike aktører, ref tabell under:

Faktor	Utarbeidet av
ECL	SDC
PDini	Experian / SDC
PD12mnd	SDC
PDliv	SDC
PDliv ini	SDC
LGD	SDC
EAD	SDC
FtF	Banken

Beregningen av komponentene som inngår i utregningen av forventet kredittap (ECL) utføres av ulike aktører. Drift av PD-modellene ligger hos bankenes systemleverandør Skandinavisk Data Center (SDC) og Experian. Experian utvikler og vedlikeholder søknadsmodellen, mens det benyttes en adferdsmodell utviklet av SDC. SDC har utviklet løsning for eksponering ved mislighold (EAD), beregning av tap (LGD) og modell for vurdering av om et engasjement har hatt vesentlig økning i kredittrisiko siden første gangs innregning, som banken har valgt å benytte.

Eksponering ved mislighold

Eksponering ved mislighold (EAD) beregnes av SDC og avhenger av type produkt, engasjementene deles inn i tre hovedprodukter:

• Lån

• Kreditter og rammer
• Garantier

For lån benyttes fremtidige terminbeløp til å beregne EAD hvor det er summen av de neddiskonterte terminbeløpene som utgjør EAD. EAD avhenger av hvorvidt lånet er i steg 1 eller 2. EAD i steg 1 tilsvarer den neddiskonterte verdien av fremtidige avdrag og renter neste 12 måneder, hvor restgjelden legges til kontantstrømmen om 12 måneder. EAD i steg 2 tilsvarer den neddiskonterte verdien av fremtidige avdrag og renter frem til forventet utløpsdato, hvor restgjelden legges til kontantstrømmen ved lånets forventede utløp.

For kreditter er EAD bestemt ut ifra benyttet kreditt, innvilget kreditt og tilhørende konverteringsfaktor på uutnyttet kreditt (Innvilget kreditt – Benyttet ramme). EAD for kredittprodukter beregnes som:

EAD_kreditt = Benyttet kreditt + Konverteringsfaktor x (max(Innvilget kreditt – Benyttet kreditt,0)). Konverteringsfaktoren på kredittprodukter er satt lik 1 og EAD_kreditt vil dermed alltid være lik innvilget kreditt.

For garantier er EAD bestemt av garantirammen og tilhørende konverteringsfaktor. Konverteringsfaktorene som benyttes i beregningen av EAD for garantier er de samme som brukes i kapitaldekningsregelverket. EAD for garantier beregnes som følger:

EAD_garantier= Konverteringsfaktor x Garantiramme

Sannsynlighet for mislighold (PD)

PD-modellen estimerer sannsynlighet for mislighold ved å estimere statistiske sammenhenger mellom mislighold og kundens finansielle stilling, demografiske data og betalingsadferd.

Modellen skiller mellom personkunder og bedriftskunder, og måler sannsynlighet for mislighold de neste 12 måneder ( 12). Totalmodellen består videre av to undermodeller, en adferdsmodell og en generisk modell, som vektes ulikt basert på varighet av kundeforhold og antall måneder siden siste kredittøkning.

Den generiske modellen angir PD-verdier basert på offentlig informasjon. For bedriftskunder består den generiske modellen av følgende undermodeller:

For personkunder består den generiske modellen av:

• kunder uten betalingsanmerkninger og
• kunder med betalingsanmerkninger

Adferdsmodellen angir PD-verdier basert på observert adferd fra kundenes konto, transaksjoner og produktfordeling. Følgelig benytter denne modellen seg av informasjon om kundens adferd i banken og krever derfor en gitt tidshorisont med kundedata før den trer i kraft. Modellen er bygd slik at kunden vurderes etter en rekke variabler.

Modellene blir validert årlig, og rekalibreres ved behov. Ved forringelse av modellenes kvalitet blir det utviklet nye modeller.

( ) er sannsynligheten for at kunden går i mislighold over hele engasjementets forventede løpetid. ( ) er basert på en migrasjonsbasert framskrivning for å estimere forventet mislighold fram i tid. ( ) beregnes på bakgrunn av en kundes risikoklasse, som bestemmes av kundens ( 12) og engasjementets forventede løpetid. Kunder med flere engasjement kan ha flere ulike ( ) -verdier da engasjementene kan ha ulik forventet løpetid.

For engasjement i steg 1 beregnes det en modellberegnet nedskrivning (ECL) med sannsynlighet for mislighold kommende 12 måneder ( 12). For alle engasjement i steg 2 gjøres det en modellberegnet nedskrivning (ECL) tilsvarende hele den forventede løpetiden til engasjementet, herunder ved bruk av sannsynlighet for mislighold i løpet av forventet løpetid ( ). Det foreligger imidlertid enkelte tilfeller hvor ( ) erstattes med ( 12):

• ( ) erstattes med ( 12) når forventet løpetid er mindre enn et år
• (¹ å ) erstattes med ( 12) når (¹ å ) er mindre enn ( 12)
• Videre erstattes ( _) med ( 12 _) når ( _) er mindre enn ( 12 _)

Vesentlig økning i kredittrisiko (migrering)

Ved opprettelse av et engasjement, plasseres engasjementet i steg 1. Engasjementet forblir i steg 1, med mindre det skjer en vesentlig økning i kredittrisikoen siden innregningen. Dersom kreditt-risikoen for et engasjement eller gruppe av engasjement er ansett å ha økt vesentlig siden innregningen, skal engasjementet plasseres i steg 2.

Vesentlig økning i kredittrisiko måles basert på utvikling i PD siden innregning, herunder PD for neste 12 måneder ( 12) og/eller PD for forventet løpetid ( _). Følgende kriterier gjelder for vesentlig økning i kredittrisiko:

• For engasjement som hadde opprinnelig PD12mnd ( 12 _) på mindre enn 1%, er vesentlig økning definert som: ( 12) > ( 12 _) + 0,5 % og ( ) > ( _) * 2
• For engasjement som hadde opprinnelig PD12mnd ( 12 _) over eller lik 1 %, er vesentlig økning definert som: ( 12) > ( 12 _) + 2 % eller ( ) > ( _) * 2

Videre er det i tillegg to absolutte kriterier som alltid definerer en vesentlig økning i kredittrisiko:

• Konto er «forbearance»-markert i forbindelse med at kunden er i finansielle vanskeligheter. «Forbearence»-markering på kontoen vil også medføre at kunden alltid plasseres i steg 2.
• Kontraktsmessige kontantstrømmer er 30 dager eller mer etter forfall

Et engasjement som går i mislighold enten på grunn av mer enn 90 dagers betalingsmislighold eller at banken markerer låntakeren som «unlikely to pay», vil automatisk overføres til steg 3. Avsetning til tap blir da beregnet med PD lik 1 med mindre banken gjennomfører en manuell tapsberegning.

Forventet kredittap basert på forventninger til fremtiden

I bankens ECL-modell benyttes en makrofaktor som skal hensynta forventet kredittap basert på forventning til fremtiden (FtF). Det har vist seg vanskelig å utvikle gode makromodeller som ivaretar kompleksiteten i makroøkonomien og effekten på tap i bankene. Det er derfor valgt en enkel og robust tilnærming til modellering av makroeffekter basert på spesifikasjon av tre scenarioer og sannsynlighetsvekting av disse. Vektene vil endres avhengig av banken sitt framtidssyn.

Forventningene til fremtiden påvirkes blant annet av arbeidsledighet, lønnsvekst, inflasjon, eiendomspriser, rentekostnader og gjeldsbelastning. Kvartalsvis analysene av makroøkonomiske forhold utarbeides i samarbeid med SpareBank 1 Markets. På bakgrunn av disse vurderingene, risiko- og modellutvalg i LOKALBANK og bankens egne vurderinger, besluttes endelig nivå på FtF.

Beregningen av FtF tar utgangspunkt i konstatert og bokført tap i perioden 1990-2020. Basert på disse beregningen har man estimert en lav-, høy- og normal konjunktur, der en lavkonjunktur er definert som et tidspunkt der bokførte/konstaterte tap er større er enn gjennomsnittet og motsatt for høykonjunktur. Per 31.12.23 er det lagt til grunn følgende sannsynlighet for scenarioene:

År	Lav	Normal	Høy	Faktor Lav	Faktor Normal	Faktor Høy	Makrofaktor (FtF)
31.12.2023	80%	20%	0%	2,20	1,00	0,45	1,96
2024	50%	30%	20%	2,20	1,00	0,45	1,49
2025	30%	50%	20%	2,20	1,00	0,45	1,25
2026 og videre	15%	70%	15%	2,20	1,00	0,45	1,10

Som det fremgår av tabellen har banken en makrofaktor på 1,96 per 31.12.23 som deretter faller den mot 1,10 fra og med 2026.

Nedskrivninger i steg 3

Ved estimering av nedskrivning på enkelt kunder vurderes både aktuell og forventet fremtidig finansiell stilling, og for engasjementer i bedriftsmarkedet også markedssituasjonen for kunden, aktuell sektor og markedsforhold generelt. Muligheten for rekapitalisering, restrukturering og refinansiering vurderes også. Samlet vurdering av disse forholdene legges til grunn for estimering av fremtidig kontantstrøm. Kontantstrømmene estimeres som hovedregel over en periode tilsvarende forventet løpetid for den aktuelle kunden, eller gruppe av kunder dersom dette er likhetstrekk knyttet til kundene.

Banken avsetter for tap i steg 3 dersom kunden er kredittforringet. Nedskrivningsbeløpene beregnes som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer, neddiskontert med effektiv rente. Det utarbeides tre ulike scenarioer – et positivt, et negativt og et normalt scenario – som skal sannsynlighetsvektes for å reflektere fremtidige kontantstrømmer fra engasjementet. Estimerte fremtidige kontantstrømmer inkluderer kontraktsfestede renter og avdrag redusert med kredittap som er forårsaket av inntrufne tapshendelser. Når det blir aktuelt med overtakelse av tilhørende sikkerheter, skal disse inkluderes i kontantstrømmene og vurderes til påregnelig salgspris fratrukket salgskostnader.

Det vises til Note 11 - Nedskrivninger, tap, for oversikt over nedskrivning på utlån og garantier.

Tap ved mislighold

Tap gitt mislighold (LGD) beregnes basert på historisk observerte tap for norske kunder i SDC. Følgende formel benyttes for å beregne LGD:

LGD = LGD_B × Blancofaktoren

Blancofaktoren beregner andelen av en eksponering som ikke dekkes av sikkerheter. Faktoren beregnes på alle eksponeringer ved hver beregning av nedskrivningsbehovet ut fra nedenstående formel, hvor EAD er eksponeringen og CLT er sikkerheten:

Blancofaktoren = (EAD−CLT) / EAD

LGD_Blanco (LGD_B) blir beregnet for hvert land og kundesegment (privat og bedrift), og er basert på de faktiske eksponeringer (EAD), sikkerheter (CLT) og tap (LOSS) på den misligholdte porteføljen. Den beregnes ved å akkumulere på den misligholdte portefølje for den observerte perioden og deretter beregne den andel tapet utgjør av den ikke-sikrede eksponeringen.

LGD_B = LOSS / (EAD−CLT)

For å unngå at enkelte engasjement ender med en LGD på 0%, har banken valgt å legge inn et gulv for LGD på 3,75% for PM-kunder og 11,0% for BM-kunder per 31.12.23. Tilsvarende størrelser per 31.12.22 var 2,50% for PM-kunder og 8,0% for BM-kunder.

Tilleggsavsetninger som følge av modellusikkerhet og makroøkonomisk usikkerhet

Bankens tapsavsetninger per 31.12.23 er et estimat, og det foreligger usikkerhet med hensyn til både usikkerhet i modellberegnede tapsavsetninger og økt makroøkonomisk usikkerhet. Ettersom de modellberegnede nedskrivningene ikke tar tilstrekkelig høyde for den usikre situasjonen banken befinner seg i, har banken satt av 5,3 (3,0 millioner kroner) millioner kroner i ekstra avsetninger for fremtidige tap. Dette er i tråd med styrets forventinger om at misligholdet vil øke noe fra tidligere år. Det forventes fortsatt ikke et mislighold på et betydelig nivå, og man ser fortsatt at kunder velger å overholde forpliktelsene til banken i forhold til andre forpliktelser, og i noen grad selv går til oppbud før de misligholder sine forpliktelser til banken

Det er fortsatt en betydelig usikkerhet relatert til fremtidige tap, gitt global usikkerhet i økonomien. Vi har derfor i vår prognose for 2024 lagt avsetningene på omtrent samme nivå som for 2023.

Risikoklassifisering

Banken foretar risikoklassifisering av alle engasjementer som en del av bankens kredittvurdering og saksgangsprosess. Risikoklassifiseringen er basert på en modell som avdekker forventet sannsynlighet for mislighold. Overvåking skjer med bakgrunn i engasjementsstørrelse, risikoklasse og evt. mislighold. I forbindelse med vurderingen av kvalitet samt migrasjon i bankens utlånsportefølje benyttes et risikoklassifiseringssystem basert på 10 friske risikoklasser og 1 klasse for misligholdte engasjement. Risikoklasse 1 til 10 akkumuleres til tre risikogrupper.

Risikoklassifiseringssystem bidrar til at endringer (migrasjon) på kundenivå vil være synlig på et tidligst mulig tidspunkt. Dette vil også bidra til et godt totalbilde av utviklingen av kvaliteten i bankens utlån. Bankens portefølje inndelt etter risikogrupper og steg er presentert i Note 6 - Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet.

Tabellen nedenfor viser grupperingen av PD i lav-, middels- og høy risikogruppe for både PM og BM:

Risikogruppe	Sannsynlighet for mislighold fra	Sannsynlighet for mislighold til
Lav	0,00%	0,49%
Middels	0,50%	2,99%
Høy	3,00%	99,99%
Mislighold	100%

Note 3 - Bruk av estimater og skjønnsmessige vurderinger

Estimater og skjønnsmessige vurderinger vurderes løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer. For regnskapsformål benytter banken estimater og antagelser om fremtiden.

Regnskapsestimatene kan avvike fra de oppnådde resultater, men de er basert på beste estimat på tidspunktet for regnskapsavleggelsen. Estimatene og antagelsene som har betydelig risiko for vesentlig å påvirke balanseført verdi av eiendeler eller forpliktelser er behandlet nedenfor. Nedenfor gjennomgås de mest vesentlige skjønnsmessige vurderingene, som bankens ledelse legger til grunn ved avleggelse av regnskapet.

Avsetning til tap på utlån og garantier

Banken gjennomgår utvalgte terskelverdier av bedriftsmarkedsporteføljen årlig, i henhold til kredittpolicy. Store og spesielt risikable, samt misligholdte og tapsutsatte engasjementer gjennomgås kvartalsvis. Lån til privatpersoner gjennomgås når de er misligholdt og senest etter 90 dager, eller dersom de har dårlig betalingshistorikk.

Bankens systemer for risikoklassifisering er omtalt under risikostyring. Banken foretar individuell vurdering av nedskrivningsbehovet dersom det foreligger kredittforringelse som kan identifiseres på enkeltengasjement, og kredittforringelsen medfører redusert fremtidig kontantstrøm til betjening av engasjementet. Eksempler på kredittforringelse vil være mislighold, konkurs, likviditet eller andre vesentlige finansielle problemer.

Nedskrivninger i steg 3 beregnes som forskjellen mellom lånets bokførte verdi og nåverdien av diskontert forventet kontantstrøm basert på effektiv rente.

Øvrige nedskrivninger i steg 1 og 2 baserer seg på tapsestimat beregnet med grunnlag på 12 måneders og livslang sannsynlighet for mislighold, tap ved mislighold og eksponering ved mislighold. Se note 13 - Sensitivitet for sensitivitetsberegninger.

Virkelig verdi i ikke aktive markeder

Virkelig verdi på finansielle instrumenter som ikke er notert i et aktivt marked (nivå 2 og 3) er verdsatt ved bruk av verdsettelsesteknikker, slike verdsettelser vil være beheftet med usikkerhet. Verdsettelsesteknikker (for eksempel modeller) som er benyttet for å bestemme virkelig verdi er vurderes periodisk opp mot utvikling i verdi av lignende instrumenter, og gjennomførte transaksjoner i samme papir. I den grad det er praktisk mulig benyttes observerbare data, men på områder som kredittrisiko volatilitet og korrelasjoner må det benyttes estimater. Endring i forutsetningene om disse faktorene kan påvirke virkelig verdi på finansielle instrumenter.

Se note 26 - Virkelig verdig av finansielle instrumenter for sensitivitetsberegninger.

Note 4 - Kapitaldekning

Bankens kapitaldekningskrav inklusiv pilar 2-krav på 2,8 prosent og kapitalkravsmargin på 1,25 prosent, er at ren kjernekapital skal minst utgjøre 16,8 prosent og netto ansvarlig kapital skal minst utgjøre 21, 6 prosent av konsolidert beregningsgrunnlag per 31.12.23.

Bankens langsiktige konsoliderte kapitalmål til ren kjernekapital er også 16, 8 prosent.

Konsolidering av samarbeidende grupper

Banken rapporterer kapitaldekning konsolidert med eierandel i samarbeidsgrupper. Banken har en eierandel på 0,5 prosent i Eika Boligkreditt AS, 3,75 prosent i Verd Boligkreditt AS og 0,53 prosent i Brage Finans AS per 31.12.23.

	Morbank		Konsolidert
(beløp i hele 1000 kr)	2023	2022	2023	2022
Egenkapitalbevis	112 857	112 857
Egne EK-bevis	-036	-936
Sparebankens fond	373 485	358 317
Utjevningsfond	7 674	7 674
Gavefond	18 450	16 621
Fond for urealiserte gevinster (FUG)	7 492	6 880
Annen egenkapital	6 399	9 702
Sum egenkapital	525 421	511 115
Fradrag for foreslått utbytte og gaver	-10 899	-9 702
Fradrag for forsvarlig verdsetting	-588	-554
Andre fradrag i ren kjernekapital	-95 989	-77 171
Ren kjernekapital	417 945	423 688	506 124	491 617
Fondsobligasjoner	40 000	40 000
Fradrag i kjernekapital
Sum kjernekapital	457 945	463 688	553 134	540 127
Ansvarlige lån (tilleggskapital)	50 000	50 000
Fradrag i tilleggskapital	-1 310	-1 194
Netto ansvarlig kapital	506 635	512 494	610 957	299 630

	Morbank		Konsolidert
Eksponeringskategori (vektet verdi)	2023	2022	2023	2022
Stater
Lokale og regionale myndigheter	22 543	26 106	27 598	37 244
Offentlige eide foretak			4	2
Institusjoner	40 204	32 235	53 932	43 131
Foretak	160 164	200 197	206 199	240 591
Massemarked	142 775	175 763	187 547	215 878
Engasjement med pantesikkerhet i fast eiendom	1 239 913	1 274 157	1 713 885	1 641 094
Forfalte engasjement	45 965	22 236	47 500	22 984
Høyrisiko-engasjement	135 945	87 534	135 945	87 534
Obligasjoner med fortrinnsrett	16 047	13 317	23 080	21 648
Fordringer på institusjoner med kortsiktig rating	22 925	19 976	22 925	19 976
Andeler i verdipapirfond			31	30
Egenkapitalposisjoner	67 667	57913	46 237	75 538
Øvrige engasjement	147 425	34 701	149 641	35 775
Sum beregningsgrunnlag for kredittrisiko	2 041 574	1 944 136	2614 526	2 441 425
Beregningsgrunnlag fra operasjonell risiko	200 380	182 341	213 299	193 333
Beregningsgrunnlag CVA-tillegg			6 340	9 530
Sum beregningsgrunnlag	2 241 954	2 126 477	2 834 165	2 644 288
Kapitaldekning i %	22,6 %	24,1 %	21,6 %	22,7 %
Kjernekapitaldekning i %	20,4 %	21,8 %	19,5 %	20,4 %
Ren kjernekapitaldekning i %	18,6 %	19.9 %	17.9 %	18,6 %
Uvektet kjernekapitalandel i %	10,0 %	10,4 %	8,9 %	9,2 %

Note 5 - Risikostyring

Bankens rammeverk for risikostyring og kontroll definerer risikovilje og prinsipper for styring av risiko og kapital. Banken er pålagt risikogjennomgang i henhold til kapitalkravsforskriften og internkontrollforskriften. Bankens forretningsaktiviteter fører til at virksomheten er eksponert for en rekke finansielle risikoer. Bankens målsetting er å oppnå en balanse mellom konkurransedyktig egenkapitalavkastning og risiko, og å minimere mulige negative virkninger på bankens finansielle resultat. Bankens risikostyring er etablert for å identifisere og analysere disse risikoene, etablere passende risikorammer og -kontroller, og å overvåke overholdelsen. Banken vurderer jevnlig de etablerte retningslinjene for risikostyring og systemet som er etablert for å sikre at endringer i produkter og markeder blir reflektert i risikorammene.

Figuren nedenfor viser de viktigste policyene bankens styre har vedtatt:

Policy for virksomhets- og risikostyring
Policy for kredittrisiko			Policy for markedsrisiko Policy for likviditetsrisiko
Policy for operasjonell risiko
Policy for IT beredskap		Policy for antihvitvask (AHV)	Policy/Retningslinjer for bærekraft og klimarisiko (ESG)		Policy for behandling av personopplysninger (GDPR)

I tillegg til risikoene vist i figuren ovenfor er bankens strategiske risiko, forretningsrisiko og compliance risiko. Innenfor alle områder vurderes risiko etter en skala med tre nivåer: lav, moderat og høy.

Ansvaret for bankens risikostyring og kontroll er delt mellom bankens styre og ledelsen. Styret vedtar bankens mål og rammestruktur innenfor alle risikoområder. Banksjef har ansvaret for bankens samlede risikostyring og alle beslutninger knyttet til risiko og risikostyring blir normalt fattet av banksjef i samråd med bankens ledergruppe.

Alle ledere i banken har ansvar for å styre risiko og sikre god intern kontroll innenfor eget område i tråd med banken sin vedtatte risikoprofil.

Kredittrisiko

Kredittrisiko er risiko for tap som skyldes at kunder/motparter ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser overfor banken. Kredittrisiko vedrører alle fordringer på kunder/motparter, utlån, kreditter, garantier, uoppgjorte handler, ubenyttede kreditter, samt motpartsrisiko som oppstår gjennom derivater. Kredittrisiko avhenger av blant annet fordringens størrelse, tid for forfall, sannsynlighet for mislighold og eventuelle sikkerheters verdi.

Kredittrisiko er omhandlet i Note 2 - Kredittrisiko og Note 6 - Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet.

Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke klarer å innfri sine forpliktelser ved forfall uten at det oppstår store kostnader i form av dyr refinansiering eller behov for realisering av eiendeler. Bankens eksponering for likviditetsrisiko er hovedsakelig knyttet til finansiering i kapitalmarkedet og tap av innskudd.

Likviditetsrisiko er omhandlet i Note 14 - Likviditetsrisiko.

Markedsrisiko

Markedsrisiko er risikoen for tap og gevinst forårsaket av endringer i markedsparametere som rente, valutakurs og aksje- eller råvarepriser. Markedsrisiko som banken står overfor er hovedsakelig renterisiko og inkluderer potensielle svingninger i verdien av fastrenteinstrumenter eller finansielle instrumenter knyttet til en markedsbenchmark (NIBOR flytende pengemarkedsrente) som følge av endringer i markedsrenter, og i fremtidige kontantstrømmer for finansielle instrumenter til flytende rente. Prisrisiko kommer av endringer i markedspriser, enten forårsaket spesifikke faktorer knyttet til et individuelt finansielt instrument eller utsteder, eller faktorer som påvirker alle instrumenter handlet i et marked. Bankens samlede markedsrisiko vurderes basert på stresscenarier utarbeidet i tråd med anbefalinger fra Finanstilsynet og Baselkomiteen.

Markedsrisiko er omhandlet i note 17 og note 25 - 30.

Bærekraft og samfunnsansvar

Banken har et ansvar for å unngå å medvirke til miljøødeleggelser, korrupsjon eller brudd på grunnleggende menneske- og arbeidstakerrettigheter. For banken handler samfunnsansvar særlig om å ivareta disse hensynene i investeringer og lån. Tillit fra omverdenen og godt omdømme er viktig for banken. Det å skape verdier og være lønnsom er en del av bankens samfunnsrolle, og banken vil på denne måten bidra til vekst og utvikling i samfunnet. Men det er ikke likegyldig hvordan banken tjener sine penger, valg av produkter og tjenester skal ikke gå på bekostning av mennesker, etikk eller miljø.

Operasjonell risiko

Bankens operasjonelle risiko er risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser, samt juridisk risiko. Denne type risiko og tapskilder ligger i den løpende driften av banken. Banken har utarbeidet policyer, rutinebeskrivelser, fullmaktstrukturer med videre, og dette, sammen med veldefinerte og klare ansvarsforhold, er tiltak som reduserer den operasjonelle risikoen. Det er videre tegnet hensiktsmessige forsikringsordninger, samt utarbeidet relevante beredskapsplaner for å håndtere krisesituasjoner.

Strategisk risiko

Strategisk risiko er risiko for tap eller sviktende inntjening på grunn av feilslåtte strategiske satsninger, herunder vekstambisjoner, inntreden i nye markeder og/eller oppkjøp.

Forretningsrisiko

Forretningsrisiko er risikoen for uventede inntektssvingninger ut fra andre forhold enn kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. Risikoen kan opptre i ulike forretnings- og/eller produktsegmenter og være knyttet til konjunktursvingninger, endret kundeadferd og endret konkurransesituasjon.

Compliance (Etterlevelse)

Compliancerisiko er risikoen for at banken pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter eller økonomiske tap som følge av manglende etterlevelse av lover og forskrifter. Banken vektlegger gode prosesser for å sikre etterlevelse av gjeldende lover og forskrifter. Styret vedtar bankens compliancepolicy som beskriver hovedprinsippene for ansvar og organisering. Det arbeides kontinuerlig med å vurdere beste tilpasning til nye reguleringer og nytt regelverk for både å ivareta etterlevelse og effektivitet i organisasjonen. Nye reguleringer og nytt regelverk som påvirker driften skal fortløpende inkluderes i rutiner og retningslinjer.

Banken har implementert spesifikke rutiner og retningslinjer for å sikre etterlevelse, og jobber aktivt for å opprettholde og videreutvikle de ansattes kompetanse på området.

Banken hadde ved starten av året en person i 1/2 stilling på compliance (delt med en annen bank). Denne personen begynte på fulltid i den andre banken i 2. halvår. I 2. halvår hadde vi derfor innleid compliance-funksjon fra E&Y. Fra 1.1.2024 har banken en egen compliance-ressurs i 100 % stilling. Denne personen er også personvernombud i banken.

Note 6 - Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet

31.12.2023

2023
Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet Brutto utlan for banken
2023 Pr. gruppe finansielt instrument:	Steg 1	Steg 2	Sted 3	Herav utlan til virkelig verdi	Sum utlan
Lav risiko (PD 0,00 - 0,49) Middels risiko (PD 0,50 - 2,99)	2 493 357 778 425	33 514 233 891		2 264 682 336 140	2 526 871 1012316
Høy risiko (PD 3,00 - 99,99) Misligholdt	14 987	96 650	50 080	73 046 23 089	111 637 50 080
Sum brutto utlan	3 286 769	364 055	50 080	2 696 956	3 700 904
Nedskrivninger Sum utlån til balanseført verdi	-1 685 3 285 084	-8 015 356 040	-3 086 46 994	-3 398 2 693 558	-12 786 3 688 117

Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet	Brutto utlan for privatmarked
2023 Pr. gruppe finansielt instrument:	Steg 1	Steg 2	Steg 3	Herav utlan til virkelig verdi	Sum utlan
Lav risiko (PD 0,00 - 0,49)	2 255 557	9 420		2 264 682	2 264 977
Middels risiko (PD 0,50 - 2,99)	292 662	43 663		336 140	336 325
Høy risiko (PD 3,00 - 99,99)	4 183	68 904		73 046	73 087
Misligholdt			23 089	23 089	23 089
Sum brutto utlan	2 552 402	121 987	23 089	2696956	2697 478
Nedskrivninger	-522	-1 638	-1 238	-3 398	-3 398
Sum utlan til bokført verdi	2 551 881	120 348	21 851	2 693 558	2 694 080

Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet	Brutto utlan for bedriftsmarked
2023				Herav utlan til
Pr. gruppe finansielt instrument:	Steg 1	Steg 2	Steg 3	virkelig verdi	Sum utlan
Lav risiko (PD 0,00 - 0,49)	237 800	24 094			261 894
Middels risiko (PD 0,50 - 2,99)	485 763	190 228			675 991
Høy risiko (PD 3,00 - 99,99)	10 804	27 746			38 550
Misligholdt			26 991		26 991
Sum brutto utlän	734 367	242 068	26 991		1 003 426
Nedskrivninger	-1 164	-6 376	-1 848		-9 388
Sum utlån til bokført verdi	733 203	235 691	25 143		994 037

Uben. kred. og gar. fordelt på nivå for kredittkvalitet	Ubenyttede kreditter og garantier for banken
2023 Pr. gruppe finansielt instrument:	Steg 1	Steg 2	Steg 3	Herav til virkelig verdi	Sum eksponering
Lav risiko (PD 0,00 - 0,49)	235 919	3673			239 592
Middels risiko (PD 0,50 - 2,99)	18 310	4 010			22 320
Høy risiko (PD 3,00 - 99,99)	281	646			927
Misligholdt			13		13
Sum ubenyttede kreditter og garantier	254 510	8 329	13		262 852
Nedskrivninger	-181	-91	-400		-672
Netto ubenyttede kreditter og garantier	254 329	8 238	-387		262 180

31.12.2022

Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet	Brutto utlan for banken
2022 Pr. gruppe finansielt instrument:	Steg 1	Steg 2	Steg 3	Herav utlan til virkelig verdi	Sum utlan
Lav risiko (PD 0,00 - 0,49)	2 482 420	64 449		2 356 917	2 546 869
Middels risiko (PD 0,50 - 2,99)	612 787	277 425		338 569	890 212
Høy risiko (PD 3,00 - 99,99)	33 289	103 531		75 041	136 820
Misligholdt			25 167	16 581	25 168
Sum brutto utlan	3 128 496	445 406	25 167	2 787 108	3 599 069
Nedskrivninger	-1 169	-4 622	-2 489	-3 224	-8 280
Sum utlan til balanseført verdi	3 127 327	440 784	22 678	2 783 884	3 590 789

2022 Pr. gruppe finansielt instrument:	Steg 1	Steg 2	Sted 3	Herav utlan til virkelig verdi	Sum utlän
Lav risiko (PD 0,00 - 0,49)	2 294 310	62 607		2 356 917	2 356 917
Middels risiko (PD 0,50 - 2,99)	204 313	134 256		338 569	338 569
Høy risiko (PD 3,00 - 99,99)	6 848	68 193		75 041	75 041
Misligholdt			16 580	16 581	16 581
Sum brutto utlän	2 505 471	265 057	16 580	2 787 108	2 787 108
Nedskrivninger	-383	-1 880	-961	-3 224	-3 224
Sum utlån til bokført verdi	2 505 088	263 177	15 619	2 783 884	2 783 884

Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet	Bedriftsmarkedet
2022 Pr. gruppe finansielt instrument:	Steg 1	Steg 2	Steg 3	Herav utlan til virkelig verdi	Sum utlän
Lav risiko (PD 0,00 - 0,49)	188 110	1 842			189 952
Middels risiko (PD 0,50 - 2,99)	408 474	143 169			551 643
Høy risiko (PD 3,00 - 99,99)	26 441	35 338			61 779
Misligholdt			8 587		8 587
Sum brutto utlan	623 025	180 349	8 587		811 961
Nedskrivninger	-786	-2 742	-1 528		-5 056
Sum utlån til bokført verdi	622 239	177 607	7 059		806 905

2022 Pr. gruppe finansielt instrument:	Steg 1	Steg 2	Steg 3	Herav til virkelig verdi	Sum eksponering
Lav risiko (PD 0,00 - 0,49)	243 863	2 985			246 848
Middels risiko (PD 0,50 - 2,99)	72 711	5 158			77 869
Høy risiko (PD 3,00 - 99,99)	505	1 600			2 105
Misligholdt			608		608
Sum ubenyttede kreditter og garantier	317 079	9 743	608		327 430
Nedskrivninger	-161	-36	-15		-212
Netto ubenyttede kreditter og garantier	316 918	9 707	593	-	327 218

Note 7 - Fordeling av utlån

Utlån fordelt på fordringstyper	2023	2022
Kasse-, drifts- og brukskreditter	352 512	364 952
Byggelån	59 575	107 313
Nedbetalingslån	3 288 818	3 126 804
Brutto utlån og fordringer på kunder	3 700 904	3 599 069
Nedskrivning steg 1	-1 685	-1 169
Nedskrivning steg 2	-8 015	-4 622
Nedskrivning steg 3	-3 086	-2 489
Netto utlån og fordringer på kunder	3 688 118	3 590 788

Utlån utenom balansen	2023	2022
Utlån formidlet til Eika Boligkreditt AS	365 217	484 418
Utlån formidlet til Verd Boligkreditt AS	837 130	414 023
Utlån inkl. Eika Boligkreditt AS og Verd Boligkreditt	4 890 464	4 489 229

Brutto utlån fordelt på geografi	2023	2022
Trøndelag	3 241 567	3 275 354
Resten av Norge	459 337	323 715
Utlandet	-	-
Sum	3 700 904	3 599 069

Note 8 - Kredittforringende engasjement

Banken har ingen lån i steg 3 hvor det ikke er foretatt nedskriving grunnet verdien på sikkerhetsstillelsen.

2023
	Brutto kredittforringede	Nedskrivning	Netto kredittforringede
Fordelt etter sektor/næring	engasjement	steg 3	engasjement
Personmarkedet	23 053	1 239	21 814
Næringssektor fordelt:
Varehandel	2 043	-	2 043
Eiendomsdrift/-omsetning	20 768	-	20 768
Øvrige næringer	4 103	1 848	2 255
Sum	49 967	3 087	46 881

2022	Brutto		Netto
Fordelt etter sektor/næring	kredittforringede engasjement	Nedskrivning steg 3	kredittforringede engasjement
Personmarkedet	17 188	976	16 212
Næringssektor fordelt:
Bygg og anlegg	3 687	1063	2 624
Varehandel	1 587	200	1 387
Eiendomsdrift/-omsetning	3 313	265	3 048
Sum	25 775	2 504	23 271

Kredittforringede engasjement	2023	2022
Brutto misligholdte engasjement - over 90 dager	4 103	3 710
Nedskrivning steg 3	1 848	1 071
Netto misligholdte engasjement	2 255	2 639
Andre kredittforringede engasjement	45 864	22 065
Nedskrivning steg 3	1 239	1 433
Netto kredittforringede, ikke misligholdte engasjement	44 625	20 632
Netto misligholdt og kredittforringede engasjement	46 881	23 271

Kredittforringede engasjement fordelt etter sikkerheter
Sikkerhetskategori	2023	%	2022	9/0
Utlan med pant i bolig	20 650	41.3 %	14 714	57.1 %
Utlan med pant i annen sikkerhet	29 318	58.7 %	11 038	42,8 %
Utlån til offentlig sektor		0.0 %		0.0 %
Utlan uten sikkerhet	-	0.0 %	23	0,1 %
Ansvarlig länekapital		0.0 %		0.0 %
Sum kredittforringede engasjement	49 968	100 %	25 775	100 %

Note 9 - Forfalte og kredittforringende lån

Sikkerhetene er vurdert til markedsverdi, og er i all hovedsak sikkerhet i fast eiendom.

	Ikke forfalte lån	Under 1 mnd.	Over 1 t.o.m. 3 mnd	Over 3 t.o.m. 6 mnd.	Over 6 t.o.m. 12 mnd.	Over 1 år	Sum forfalte lån	Kreditt forringede eng.	Sikkerhet for forfalte eng. over 90 dager	Sikkerhet for andre kreditt forringede eng.
2023
Privatmarkedet	2 674 425	3 603	-	1 602	7 464	10 384	23 053	25 053	7 856	27 337
Bedriftsmarkedet	976 511	22 811	-	-	-	4 103	26 914	26 914	-	20 665
Totalt	3 650 936	26 414	-	1 602	7 464	14 488	49 967	51 967	7 856	20 665
2022 Privatmarkedet	2 768 584	12 366	3 685	-	-	2 473	18 524	17 188	26 690	21 183
Bedriftsmarkedet	806 687	-	-	-	-	5 274	5 274	8 587	3 605	4 831
Totalt	3 575 271	12 366	3 685	-	-	7 747	23 798	25 775	30 295	26 014

Note 10 - Kreditteksponering

2023 Tall i hele 1000 kr	utlan	steg 1	Brutto Nedskr. Nedskr. Nedskr. steg 2	steg 3	Uben. kreditter	tier	steg 1	steg 2		Garan- Nedskr. Nedskr. Nedskr. Maks kreditt- steg 3 eksponering
Personmarkedet	2 697 478	-522	-1 638	-1 238	190 713	રે 150	-16			2 889 926
Bedriftsmarkedet:
Primærnæringer	47 142	-60			11 789	180	-67	-60		58 924
Industri	41 598	-100	-155		6 216	100	-0			47 659
Utvikling av byggeprosjekter	231 956	-291	-461	-1 848	10 877	85	-11	-1		240 306
Bygg og anleggsvirksomhet	11 101	-12	-3		10 332	2 227	-8		-400	23 236
Omsetning og drift av fast eiendor	583 988	-671	-2 399		11 637	640		-9		590 186
Faglig og finansiell tjenesteyting	31 035	-4	-270		રૂદન		-1			31 110
Øvrige næringer	56 608	-27	-87		2 295	10 262	-78	-21		68 951
Sum bedriftsmarkedet	1 003 426	-1 164	-6 376	-1 848	53 496	13 494	-165	-90	-400	1 060 373
Sum eksponering	3 700 904	-1 685	-8 015	-3 086	244 209	18 644	-181	-90	-400	3 950 299

2022		Brutto Nedskr. Nedskr. Nedskr.			Uben.					Garan- Nedskr. Nedskr. Nedskr. Maks kreditt-
Tall i hele 1000 kr	utlan	steg 1 /	steg 2	steg 3	kreditter	tier	steg 1	steg 2		steg 3 eksponering
Personmarkedet	2 787 108	-383	-1 881	-961	206 451	5 150	-28	-12	-15	2 995 429
Bedriftsmarkedet:
Primærnæringer	47 895	-10	-190		6 386	90	-8	-14		54 149
Industri	18 770	-22	-7		1161		-5			19 897
Utvikling av byggeprosjekter	209 489	-228	-188	-1 063	43 614	43 614	-85	- पे		295 150
Bygg og anleggsvirksomhet	42 537	-73	-104		12 916	12 916	-12	-0		68 180
Omsetning og drift av fast eiendor	379 865	-365	-1 839	-265	35 045	465	-22	-पे		412 880
Faglig og finansiell tjenesteyting	49 522	-26	-1 839		1 213	1 213	-2	-0		50 081
Øvrige næringer	63 883	-62	1 426	-200	5 042	-47 845	0	-2		22 243
Sum bedriftsmarkedet	811 961	-786	-2 741	-1 528	105 377	10 453	-133	-24		922 579
Sum eksponering	3 599 069	-1 169	-4 622	-2 489	311 828	15 603	-161	-36	-15	3 918 008

Note 11 - Nedskrivninger, tap, finansiell risiko

Etter IFRS 9 er bankens utlån til kunder, ubenyttede kreditter og garantier gruppert i tre steg basert på misligholdssannsynlighet på innregningstidspunktet sammenlignet med misligholdssannsynlighet på balansedagen. Fordeling mellom steg foretas for det enkelte lån eller engasjement. Tabellene under spesifiserer endringene i periodens nedskrivinger og brutto balanseførte utlån, garantier og ubenyttede trekkrettigheter for hvert steg, og inkluderer følgende element:

• Overføring mellom steg som skyldes endring i kredittrisiko, fra 12 måneders forventet kredittap i steg 1 til kredittap over forventet levetid i steg 2 og steg 3.
• Økning i nedskrivinger ved utstedelse av nye utlån, ubenyttede kreditter og garantier.
• Reduksjon i nedskrivinger ved fraregning av utlån, ubenyttede kreditter og garantier.
• Økning eller reduksjon i nedskrivinger som skyldes endringer i inputvariabler, beregningsforutsetninger, makroøkonomiske forutsetninger og effekten av diskontering.
• Andre justeringer/endringer skyldes manuelle endringer i tapsavsetninger.

2023	Steg 1	Steg 2	Steg 3
Nedskrivninger på utlån til kunder - personmarkedet	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Nedskrivninger pr. 01.01.2023	383	1 880	961	3 224
Overføringer mellom steg:
Overføringer til steg 1	13	36	- 2	47
Overføringer til steg 2	- 1	-20	-	-21
Overføringer til steg 3	- 0	-	24	24
Nedskrivninger på nye utlån utbetalt i året	19	- 0	0	19
Utlån som er fraregnet i perioden	-45	27	29	11
Konstaterte tap	-	-	-	-
Endret eksponering eller endringer i modell eller risikoparametre	43	- 2	-	41
Andre justeringer	111	-283	226	54
Økte nedskr., utover de modellberegnede	-	-	-	-
Nedskrivninger personmarkedet pr. 31.12.2023	522	1 638	1 238	3 398

2023	Steg 1	Steg 2	Steg 3
Brutto utlån til kunder - personmarkedet	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Brutto utlån pr. 01.01.2023	2 505 471	265 057	16 580	2 787 108
Overføringer mellom steg:
Overføringer til steg 1	39 550	-120 570	-	-81 019
Overføringer til steg 2	-10 432	31 801	-	21 369
Overføringer til steg 3	-	-	7 156	7 156
Nye utlån utbetalt	-10 451	31 859	0	21 408
Utlån som er fraregnet i perioden	28 263	-86 160	-647	-58 544
Konstaterte tap	-	-	-	-
Brutto utlån til personmarkedet pr. 31.12.2023	2 552 402	121 987	23 089	2 697 478

2023	Steg 1	Steg 2	Steg 3
Nedskrivninger på utlån til kunder - bedriftsmarkedet	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Nedskrivninger pr. 01.01.2023	786	2 742	1 528	5 056
Overføringer mellom steg:	-	-	-
Overføringer til steg 1	35	-165	613	484
Overføringer til steg 2	-87	868	-	781
Overføringer til steg 3	-21	0	-	-21
Nedskrivninger på nye utlån utbetalt i året	46	-465	-59	-479
Utlån som er fraregnet i perioden	-36	-20	-239	-295
Konstaterte tap	-	-	-	-
Endet eksponering eller endringer i modell eller risikoparametre	154	1 255	1 283	2 692
Andre justeringer	286	2 161	-1 278	1 169
Økte nedskr., utover de modellberegnede	-	-	-	-
Nedskrivninger bedriftsmarkedet pr. 31.12.23	1 164	6 376	1 848	9 388

2023	Steg 1	Steg 2	Steg 3
Brutto utlån til kunder - bedriftsmarkedet	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Brutto utlån pr. 01.01.2023	623 025	180 349	8 587	811 961
Overføringer mellom steg:
Overføringer til steg 1	58 347	-57 073	-	1 274
Overføringer til steg 2	-152 530	149 199	-	-3 331
Overføringer til steg 3	-23 067	-	22 899	-168
Nye utlån utbetalt	341 740	37 250	- 0	378 990
Utlån som er fraregnet i perioden	-113 148	-67 657	-4 495	-185 301
Konstaterte tap	-	-	-	-
Brutto utlån til bedriftsmarkedet pr. 31.12.2023	734 367	242 068	26 991	1 003 426

2023	Steg 1	Steg 2	Steg 3
Nedskrivninger på ubenyttede kreditter og garantier	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Nedskrivninger pr. 01.01.2023	161	36	15	212
Overføringer:
Overføringer til steg 1	310	25	-	335
Overføringer til steg 2	-87	-24	-	-111
Overføringer til steg 3	-	-55	-295	-350
Nedskrivninger på nye kreditter og garantier	7 307	-	-	7 307
Nedskr. på ubenyttede kreditter og garantier som er fraregnet i perioden	-7 536	-16	690	-6 863
Endret eksponering eller endringer i modell eller risikoparametre	-	-	-	-
Andre justeringer	27	124	- 9	142
Nedskrivninger pr. 31.12.2023	181	91	400	671

2023	Steg 1	Steg 2	Steg 3
Ubenyttede kreditter og garantier	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Brutto eksponering pr. 01.01.2023	317 079	9 743	608	327 430
Overføringer:
Overføringer til steg 1	1 531	-855	-571	104
Overføringer til steg 2	-460	323	0	-137
Overføringer til steg 3	- 7	0	-12	-19
Nye/endrede ubenyttede kreditter og garantier	38 565	1 259	0	39 824
Ubenyttede kreditter og garantier som er fraregnet i perioden	-102 198	-2 141	-12	-104 350
Brutto eksponering pr. 31.12.2023	254 510	8 329	13	262 852

2023	Steg 1	Steg 2	Steg 3
Akkumulerte nedskrivninger balanse-/utenombalanseposter	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Nedskrivninger pr. 01.01.2023	1 330	4 658	2 504	8 492
Overføringer mellom steg:
Overføringer til steg 1	13	92	-	105
Overføringer til steg 2	40	862	-	902
Overføringer til steg 3	13	129	934	1 075
Nedskrivninger på nye utlån utbetalt i året	-123	790	-37	630
Utlån som er fraregnet i perioden	33	2	-30	5
Konstaterte tap	-	-	-	-
Endret eksponering eller endringer i modell eller risikoparametre	-56		-	-56
Andre justeringer	-109	1 572	116	1 579
Økte nedskr., utover de modellberegnede	-	-	-	-
Nedskrivninger på nye kreditter og garantier	258	-	-	258
Nedskr. på ubenyttede kreditter og garantier som er fraregnet i perioden	468	1	-0	469
Akkumulerte nedskrivninger pr. 31.12.23	1 866	8 105	3 487	13 458

2023	Steg 1	Steg 2	Steg 3
Akkumulert brutto eksponering balanse-/utenombalanseposter	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Brutto eksponering pr. 01.01.2023	3 445 575	455 149	25 775	3 926 499
Overføringer mellom steg:
Overføringer til steg 1	99 428	-178 498	-571	-79 641
Overføringer til steg 2	-163 422	181 323	0	17 901
Overføringer til steg 3	-23 074	0	30 043	6 969
Nye utlån utbetalt	331 290	69 109	0	400 399
Utlån som er fraregnet i perioden	-84 885	-153 818	-5 142	-243 845
Konstaterte tap	-	-	-	-
Nye/endrede ubenyttede kreditter og garantier	38 565	1 259	0	39 824
Ubenyttede kreditter og garantier som er fraregnet i perioden	-102 198	-2 141	-12	-104 350
Akkumulert brutto eksponering pr. 31.12.2023	3 541 279	372 384	50 093	3 963 756

Individuelle nedskrivninger (steg 3) på utlån og garantier	2023	2022
Steg 3 - Individuelle nedskrivninger ved begynnelsen av perioden	2 489	1 721
Steg 3 - Økte individuelle nedskrivninger i perioden	962	686
Steg 3 - Nye individuelle nedskrivninger i perioden	132	434
Steg 3 - Tilbakeføring av individuelle nedskr. fra tidligere perioder	-483	-5
Steg 3 - Periodens konstaterte tap som det tidligere år er nedskrevet for	-14	-347
Individuelle nedskrivninger (steg 3) ved slutten av perioden	3 086	2 489

Resultatførte tap på utlån, kreditter og garantier	2023	2022
Steg 1 - Periodens endring i forventet tap på utlån	532	398
Steg 2 - Periodens endring i forventet tap på utlån	3 452	-1 832
Steg 3 - Periodens endring i tap på utlån	-	-783
Steg 3 - Periodens konst. tap som det tidligere er foretatt nedskr. for	-	-
Steg 3 - Periodens konst. tap som det tidligere ikke er foretatt nedskr. for	777	-1 135
Steg 3 - Renter på individuelt nedskrevne lån	-	-
Steg 3 - Periodens inngang på tidligere perioders konstaterte tap	38	-
Alle steg - Periodens endring i forventet tap på garantier	-	-
Tapskostnader i perioden	4 799	-3 352

Note 12 - Store engasjement

Brutto engasjement inkluderer utlån til kunder før nedskrivning, ubenyttede kredittrammer, garantier og ubenyttede garantirammer. Pr. 31.12.23 utgjorde de 10 største konsoliderte utlånene i banken 11,8 % av brutto engasjement. Det største konsoliderte engasjementet er på 19,6 % av kjernekapital.

	2023	2022
10 største engasjement	468 936	454 642
Totalt brutto engasjement	3 963 756	3 926 500
i % av brutto engasjement	11,8 %	11,6 %
Netto kjernekapital	470 065	463 686
i % av netto kjernekapital	99,8 %	98,0 %
Største engasjement utgjør	19.6 %	18,0 %

Note 13 - Sensitivitet

Banken har gjennomført sensitivitetsanalyser på modellberegnede nedskrivninger. Sensitivitetsberegningene er foretatt med utgangspunkt i 4 ulike scenarioer:

• Basis: Balanseførte nedskrivninger i steg 1 og 2.
• Scenario 1 - Ingen påvirkning fra makromodell: Scenarioet beskriver hvordan nedskrivningene vil bli med en makrofaktor som er lik 1. Det betyr at senarioet beskriver en forventning om "ingen endringer i økonomien" frem i tid.
• Scenario 2 - Full løpetid på alle avtaler: Scenarioet behandler alle avtaler med full løpetid og simulerer hvordan nedskrivingen vil bli hvis alle avtaler anvender kontraktuell løpetid.
• Scenario 3 - ( ) øker med 10 %: Scenario viser effekten av at ( 12) øker med 10%. Senarioet gjenberegner ikke PD liv som avledet faktor for ikke å ødelegge effekten ved isolert endringer av ( 12).
• Scenario 4 – ( ) redusert med 10 %: Scenario viser effekten av at ( 12) reduseres med 10%. Scenarioet gjenberegner ikke ( ) som avledet faktor for ikke å ødelegge effekten ved isolert endringer av ( 12).

Resultatet av analysen vises i tabellen nedenfor:

Avsatte tap på utlån, kreditter og garantier	Basis	Scenario 1	Scenario 2	Scenario 3	Scenario 4
Steg 1	1 866	1 089	2 020	1 715	1 674
Steg 2	8 105	6 573	7 632	10 870	7 632

I basis-scenarioet er den skjønnsmessige tilleggsavsetningen i nedskrivningene 5,3 millioner kroner, alt i steg 2. Sensitivitetsberegningene er foretatt uten å ta hensyn til denne tilleggsavsetningen.

Note 14 - Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser ved forfall, samt risikoen for at banken ikke klarer å møte sine likviditetsforpliktelser uten at kostnaden øker drastisk. Ut ifra et bredere perspektiv inneholder likviditetsrisiko også risiko for at banken ikke er i stand til å finansiere økninger i eiendeler etter hvert som refinansieringsbehovet øker. Likviditetsstyringen tar utgangspunkt i bankens overordnede likviditetspolicy vedtatt av styret. Likviditetspolicyen gjennomgås minimum årlig. Bankens rammer og retningslinjer for likviditetsrisiko gjenspeiler bankens konservative risikoprofil på området.

Trekkrettighet med DNB ASA og obligasjons-/sertifikatlån i finansmarkedet er nødvendige kapitalkilder for å fylle likviditetsgapet mellom utlån og normale kundeinnskudd.

Banken har også en egen modell for stresstesting av likviditet. Denne modellen tar for seg tre scenarier hvor banken estimerer hvordan likviditetsbehovet blir frem i tid.

Av nøkkeltall per 31.12.23 kan nevnes:

• Innskuddsdekningen på 78,4 prosent. Bankens minimumskrav er 75 prosent.
• LCR på 296 prosent og NSFR på 117 prosent.

2023						Uten
Avtalt løpetid for hovedposter i balansen	0-1 mnd		1-3 mnd 3 mnd-1 år	1-5 år	Over 5 år	løpetid	Totalt
Kontanter og kontantekvivalenter	-	-	-	-	-	64 385	64 385
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	-	-	-	-	-	179 890	179 890
Netto utlån til og fordringer på kunder	-	88 334	265 101	148 504	3186179	-	3 688 118
Obligasjoner, sertifikat og lignende	-	-	30 089	400 012	2 062	-	432 163
Øvrige eiendeler	-	-	-	-	-	178 980	178 980
Sum eiendeler	-	88 334	295 190	548 516	3 188 241	423 256	4 543 537
Gjeld til kredittinstitusjoner	-	-	-	70 000	-	15 346	85 346
Innskudd fra og gjeld til kunder	59 621	453 709	271 736	-	-	2 117 048	2 902 114
Obligasjonsgjeld	-	50 433	125 875	730 819	-	-	907 127
Øvrig gjeld	-	-	-	-	-	33 254	33 254
Ansvarlig lånekapital	-	-	-	50 340	-	-	50 340
Sum gjeld	59 621	504 143	397 611	851 159	-	2 165 648	3 978 181
Netto	-59 621	-415 809	-102 421	-302 643		3 188 241 -1 742 392	565 356

2022						Uten
Avtalt løpetid for hovedposter i balansen	0-1 mnd		1-3 mnd 3 mnd-1 år	1-5 år	Over 5 år	løpetid	Totalt
Kontanter og kontantekvivalenter	-	-	-	-	-	63 024	63 024
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	-	-	-	-	-	139 572	139 572
Netto utlån til og fordringer på kunder	-	19 564	264 207	238 381	3 068 636	-	3 590 788
Obligasjoner, sertifikat og lignende	-	0	50 650	370 362	-	-	421 012
Øvrige eiendeler	-				-	158 485	158 485
Sum eiendeler	-	19 564	314 857	608 743	3 068 636	361 081	4 372 881
Gjeld til kredittinstitusjoner	-	-	-	70 000	-	41 051	111 051
Innskudd fra og gjeld til kunder	59 918	20 572	198 922	-	-	2 532 666	2 812 078
Obligasjonsgjeld	-	63 236	-	754 445	-	-	817 681
Øvrig gjeld	-	-	-	-	-	30 773	30 773
Ansvarlig lånekapital	-	-	-	50 184	-	-	50 184
Sum gjeld	59 918	83 808	198 922	874 629	-	2 604 490	3 821 767
Netto	-59 918	-64 244	115 935	-265 886		3 068 636 -2 243 409	551 114 321

Note 15 - Valutarisiko

Banken har ingen aktiva- eller passivaposter i utenlandsk valuta pr. 31.12.23.

Note 16 - Kursrisiko

Kursrisiko på verdipapir er risikoen for tap som oppstår ved endringer i verdien på obligasjoner og egenkapitalpapirer som banken har investert i. Banken har etablert rammer for investeringer. Investeringer ut over ramme skal godkjennes av bankens styre.

Note 17 - Renterisiko

Renterisiko oppstår som følge av at bankens utlåns- og innlånsvirksomhet ikke har sammenfallende rentebinding. Dette betyr at når markedsrenten endrer seg, kan banken først foreta renteendringer på sine balanseposter med utgangspunkt i regelverk og avtaler. En endring i markedsrenten vil derfor bety økning eller reduksjon av netto renteinntekter i resultatregnskapet.

Bankens maksimale ramme for renterisiko er fastsatt til 3 millioner kroner. Ved årets slutt utgjorde bankens renterisiko 2,5 millioner kroner. Renterisikoen beregnes som resultateffekten av +/- 1 % renteendring på bankens flytende rentebærende eiendeler og gjeld. Bankens renterisiko vurderes samlet som lav, og er godt innenfor fastsatte rammer.

Tid fram til renteregulering for bankens eiendeler og forpliktelser er vist i tabellen nedenfor.

	Rentebinding 0 Rentebinding1		Rentebinding	Rentebinding	Rentebinding	Uten rente-
Post i balansen pr 31.12.2023	· 1 mnd.	- 3 mnd.	3 mnd. - 1ar	1 - 5 ar	over 5 ar	eksponering	Sum
Kontanter og kontantekvivalenter	62 304					2 081	64 385
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	179 890						179 890
Netto utlån til og fordringer på kunder	594 155	3 059 957		34 006			3 688 118
Obligasjoner, sertifikater og lignende	173 360	258 802					432 162
Øvrige eiendeler (uten renteeksponering)						179 046	179 046
Sum eiendeler	1 009 709	3 318 759		34 006		181 127	4 543 601
-herav i utanlandsk valuta							0
Gjeld til kredittinstitusjoner	11 794	71 011				2 541	85 346
Innskudd fra og gjeld til kunder	239 631	2 419 691	242 791				2 902 114
Obligasjonsgjeld	503 143	403 983					907 127
Øvrig gjeld (uten renteeksponering)						33 254	33 254
Ansvarlig länekapital		50 340					50 340
Sum gjeld	754 569	2 945 025	242 791			35 795	3 978 180
- herav i utanlansk valuta							0
Netto renteeksponering eiendeler og gjeld	255 140	373 734	242 791	34 006		145 332	565 420

	Rentebinding 0 Rentebinding1		Rentebinding	Rentebinding	Rentebinding	Uten rente-
Post i balansen pr 31.12.2022	· 1 mnd.	· 3 mnd.	3 mnd. - 1ar	1 - 5 ar	over 5 ar	eksponering	Sum
Kontanter og kontantekvivalenter	60 421					2 603	63 024
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	139 572						139 572
Netto utlån til og fordringer på kunder	359 957	3 196 820	2 549	31 462			3 590 788
Obligasjoner, sertifikater og lignende	134 820	286 192					421 012
Øvrige eiendeler (uten renteeksponering)						158 484	158 484
Sum eiendeler	694 770	3 483 012	2 549	31 462		161 087	4 372 880
-herav i utanlandsk valuta							0
Gjeld til kredittinstitusjoner	12 681	70 255				28 115	111 051
Innskudd fra og gjeld til kunder	198 786	2 424 117	189 175				2 812 078
Obligasjonsgjeld	500 000	317 681					817 681
Øvrig gjeld (uten renteeksponering)						30 774	30 774
Ansvarlig länekapital		50 184					50 184
Sum gjeld	711 467	2 862 237	189 175			58 889	3 821 768
- herav i utanlansk valuta							0
Netto renteeksponering eiendeler og gjeld	-16 697	620 775	-186 626	31 462		102 198	551 112

Note 18 - Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter

			Gj.snittlig rentesats*	Gj.snittlig rentesats*
Renteinntekter og lignende inntekter	2023	2022	2023	2022
Renter og lign. inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner (amortisert ko	8 922	2 354	5.08 %	22%
Renter og lign. inntekter av utlån til og fordringer på kunder (amortisert kost)	115 897	77 605	4.53 %	2.87 %
Renter og lign. inntekter av utlån til og fordringer på kunder (virkelig verdi)	78 387	49 127	4.52 %	2.87 %
Renter og lign. inntekter av sertifikater, obl. og andre renteb. vpp (virkelig verdi)	20 669	11 284	4.84 %	2,51 %
Andre renteinntekter og lign. inntekter
Sum renteinntekter og lignende inntekter	223 875	140 370

Rentekostnader og lignende kostnader	2023	2022	2023	2022
Renter og lign. kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner (amortisert kost)	4 919	1 651	4,76 %	1.86 %
Renter og lign. kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder (amortisert kost)	62 063	22 717	2.18 %	0.81 %
Renter og lign. kostnader på utstedte verdipapirer (amortisert kost)	39 169	22 028	4.73 %	2.65 %
Renter og lign. kostnader på ansvarlig länekapital (amortisert kost)	3 804	1 878	3.73 %	3.74 %
Renter og lign. kostnader på fondsobligasjonskapital (amortisert kost)
Andre rentekostnader og lign. kostnader	1 945	1 515
Sum rentekostnader og lignende kostnader	111 899	49 789
Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter	111 976	90 582

Andre rentekostnader og lignende kostnader	2023	2022
Bankenes Sikringsfond - Bidrag til innskuddsgarantifondet	1 439	1 064
Bankenes Sikringsfond - Bidrag til krisetiltaksfondet	150	150
Rentekostnader skatteoppgjøret
Sum andre rentekostnader og lignende kostnader	1 589	1 214

Note 19 - Segmentinformasjon

Banken utarbeider ikke resultat etter skatt per segment (Privat/Bedrift) eller geografi. Utlån og innskudd til kunder følges opp per segment som vist i tabellen nedenfor:

		31.12.2023			31.12.2022
Bankens balanse	P M	B M	Totalt	P M	B M	Totalt
Utlån til og fordringer på kunder - egen balanse	2 696 956	1 003 947		3 700 904 2 787 108	811 961	3 599 069
Utlån til og fordringer på kunder - ikke på bankens balanse
Utlån til og fordringer på kunder - via EBK	365 217	-	365 217	484 418	-	484 418
Utlån til og fordringer på kunder - via VERD	837 130	-	837 130	414 023	-	414 023
Sum utlån til og fordringer på kunder	3 899 303	1 003 947	4 903 251	3 685 549	811 961	4 497 510
Innskudd fra kunder	1 829 433	1 072 681	2 902 114	1 780 310	1 031 767	2 812 077

Note 20 - Andre inntekter

Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester	2023	2022
Garantiprovision	330	326
Formidlingsprovisjoner	-	-
Provisjoner fra boligkredittselskaper	2 798	2 266
Betalingsformidling	4 751	4 925
Verdipapirforvaltning	434	105
Provisjon ved salg av forsikringstjenester	2 519	2 570
Andre provisjons- og gebyrinntekter	3 287	2 148
Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester	14 119	12 340
Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester	2023	2022
Garantiprovisjon	-	-
Betalingsformidling	989	1 194
Andre gebyr- og provisjonskostnader	1 809	1 073
Sum provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester	2 798	2 267

Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter	2023	2022
Netto gevinst/tap på utlån og fordringer	-	-
Netto gevinst/tap på sertifikater og obligasjoner	1 097	-5 049
Netto gevinst/tap på aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning	888	2 046
Netto gevinst/tap på finansielle derivater	-	-
Netto gevinst/tap på valuta	560	1 033
Netto gevinst/tap på finansielle instrument	2 544	-1 970

Andre driftsinntekter	2023	2022
Driftsinntekter faste eindommer	333	526
Andre driftsinntekter	160	33
Sum andre driftsinntekter	493	559

Utbytte	2023	2022
Inntekter av aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter	2 643	2 807
Inntekter av eierinteresser i tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet	-	-
Inntekter av eierinteresser i konsernselskaper	-	-
Utbytte og andre inntekter av egenkapitalinstrumenter	2 643	2 807
Sum netto andre driftsinntekter	17 001	11 469

Note 21 - Lønn og andre personalkostnader

Lønn og andre personalkostnader	2023	2022
Lønn	26 407	24 073
Arbeidsgiveravgift og finansskatt	7 010	5 285
Pensjoner	4 592	2 756
Sosiale kostnader	666	762
Sum lønn og andre personalkostnader	38 675	32 876
Antall årsverk i banken pr. 31.12.	31.6	27.6
Gjennomsnittlig antall årsverk	30.4	27,4
Kostnader til rentesubsidiering av lån til ansatte i regnskapsåret	68	325

2023 Funksjon	Lønn	Honorar	Pensjon- skostnad	Lán
Banksjef	1 865		1 063	3 458
Ass. banksjef	1 541		211	5 976
Sum ledende ansatte	3 406		1274	9 434
Bente Haugrønning, styrets leder		145	-	6 687
Rune Johnsen, styrets nestleder	=	111	=
Øvrige styremedlemmer		626	-
Sum styret		882		6 687

2022			Pensjon-
Funksjon	Lønn	Honorar	skostnad	Lán
Banksjef	1 802		208	3 609
Ass. banksjef	1 533	12	212	6 290
Sum ledende ansatte	3 335	12	420	9 899
Bente Haugrønning, styrets leder		135		5 386
Rune Johnsen, styrets nestleder		91	=
Øvrige styremedlemmer		427	-	9 075
Sum styret		653		14 461

Pensjonskostnader	2023	2022
Innskuddsbasert pensjonsordning	4 243	2 319
Avtalefestet pensjonsordning (AFP)	348	437
Sum pensjonskostnader	4 591	2 756

Leder i valgkomiteen får en godtgjørelse på 5.000 kroner per år pluss kr 1.500, - pr møte. Medlem i valgkomiteen får en godtgjørelse på 2.500 kroner per år pluss kr 1.500, - per. møte.

Det er ikke avtalt sluttvederlag for banksjef, andre ansatte eller medlemmer av styret. Det er ikke utbetalt bonus eller foreligger avtaler om bonusutbetaling til banksjef, kredittsjef, risk manager eller medlemmer av styret. Banksjefen inngår i den innskuddsbaserte pensjonsordningen på lik linje med øvrige ansatte.

Avtalen innebærer at banksjefen har rett til Top-hat pensjon ved fratreden fra fylte 67 år, og en eventuell førtidspensjon ved fratreden fra fylte 64 år.

Ansatte og banksjef kan som en del av ansettelsesavtalen få lån på gunstige vilkår gitt etter særskilte regler vedtatt av styret, og ytes til subsidiert rente. Denne fordelen er skattepliktig, ut fra normalrentesats som fastsettes av skattemyndighetene. I bankens inntekter er kun tatt inn de faktiske inntekter. Ut fra retningslinjene subsidierer banken utlån til sine ansatte, som i 2023 utgjorde 68 tusen kroner (inkl. utlån via Eika Boligkreditt AS og/eller Verd Boligkreditt AS). Beregningen tar utgangspunkt i differansen mellom normalrentesats og ansattes rentevilkår.

Lån / kreditter til styrets medlemmer og medlemmer av kontrollkomiteen og forstanderskapet er gitt på ordinære kundevilkår. Det er ikke stilt garantier for tillits- og tjenestemenn.

Banken er pliktig til å ha obligatorisk tjenestepensjon i henhold til lov om obligatorisk innskuddspensjon, og bankens pensjonsordning tilfredsstiller kravene i loven.

Avtale med banksjef

Det er gjort avtale med adm. banksjef om gjensidig oppsigelsesfrist på 12 mnd. Ut over dette er det ikke avtalt noen form for opphørsvederlag eller lignende, verken til adm. banksjef eller styrets leder. Banksjefen inngår ikke i noen bonusordning.

Banken inngikk i 2019 en særskilt pensjonsavtale for banksjefen. Pensjonsavtalen er en innskuddsbasert ordning, som er definert som en driftspensjonsavtale, og som utbetales over bankens drift. Pensjonsinnskuddene innbetales til et eget fond iht. inngått avtale. Banken har ingen ytterligere forpliktelse ut over de innbetalinger som gjøres til fondet.

Innskuddspensjon

Den kollektive innskuddspensjonen har følgende satser: 7 % av brutto lønn fra 0-7,1 G og 25,1 % for brutto lønn mellom 7,1 – 12 G. For regnskapsåret 2023 er det kostnadsført 2,3 millioner kroner (2,1 millioner kroner) i ordinær innskuddspensjon.

AFP

Banken deltar også i en AFP-ordning som er en ytelsesbasert flerforetaksordning. AFP-ordningen er en ordning som gir et livslangt tillegg på den ordinære pensjonen. De ansatte kan velge å ta ut AFP-ordningen fra og med fylte 62 år, også ved siden av å stå i jobb, og den gir ytterligere opptjening ved arbeid fram til 67 år. AFP-ordningen er en ytelsesbasert flerforetakspensjonsordning, og finansieres gjennom premier som fastsettes som en prosent av lønn. Foreløpig foreligger ingen pålitelig måling og allokering av forpliktelse og midler i ordningen. I 2022 og 2023 har premiesatsen vært 2,6 %. Det betales premie av den ansattes lønn mellom 1 og 7,1G. Regnskapsmessig blir ordningen behandlet som en innskuddsbasert pensjonsordning hvor premiebetalinger kostnadsføres løpende, og ingen avsetninger foretas i regnskapet. Det er ikke fondsoppbygging i ordningen.

Note 22 - Andre driftskostnader

Andre driftskostnader	2023	2022
LOKALBANK (felleskostnader og kjøpte tjenester)	3 819	3 372
Andre eksterne tjenester	14 582	6 465
Ekstern revisjon	918	1 084
IT-kostnader	11 107	9 704
Leide lokaler	1 962	647
Eide lokaler	1 384	935
Kontorrekvisita, porto, telekostnader	445	564
Reiser	403	378
Markedskostnader	999	378
Medlemskontingenter	205	289
Formuesskatt	1 081	1 054
Andre driftskostnader	2 161	3 950
Sum andre driftskostnader	39 066	28 820
Honorarer til ekstern revisor (inkl mva)	2023	2022
Ordinært revisjonshonorar	746	645
Merarbeid revisjon	59	439
Konsulenthonorar	113	-
Sum kostnader til ekstern revisjon	918	1 084

Note 23 - Transaksjoner med nærstående

Banken har ett heleid datterselskap, Agdenes Fyr AS. Banken har avgitt lån til selskapet på 7,9 millioner kroner per 31.12.23. Eiendommen er bokført til kostpris.

Det er ikke utarbeidet konsernregnskap siden datterselskapet ikke har betydning for å bedømme konsernets stilling og resultat

Selskapets navn	Agdenes Fyr AS
	2023	2022
Kontorkommune		Trondheim Trondheim
Selskapskapital	200 000	200 000
Antall aksjer	79 100	79 100
Eier/stemmeande	1
Egenkapital 31.12.23 (tusen kr)	-3 729	-2 860
Resultat etter skatt for 2023 (tusen kr)	-869	-732
Bokført verdi 31.12.23 (tusen kr)	6 328	6 328

Note 24 - Skatt

Betalbar inntektsskatt	2023	2022
Resultat før skattekostnad	42 323	34 268
Permanente forskjeller	-2 541	-3 574
Renter på hybridkapital ført direkte mot egenkapitalen (periodisert	-4 022	-2 147
Endring i midlertidige forskjeller	-3 420	2 018
Sum skattegrunnlag	32 339	30 566
Betalbar inntektsskatt (25%)	8 085	7 641
Arets skattekostnad
Betalbar inntektsskatt	090	8 178
Skatteeffekt av renter på hybridkapital ført mot egenkapitalen	-1 006	-537
Endring utsatt skatt over resultatet	855	-505
For lite/(mye) avsatt skatt forrige är	प	-0
Arets skattekostnad	8 943	7 136
Resultat før skattekostnad	42 323	34 268
25% skatt av resultat før skattekostnad	10 581	8 567
25% skatt av permanente forskjeller	-635	-893
25% skatt av renter på hybridkapital ført mot egenkapitalen	-1 006	-537
Skatteeffekt på andre poster ført direkte mot egenkapitalen
For lite/(mye) avsatt skatt forrige år	प
Skattekostnad	8 943	7 137
Effektiv skattesats (%)	21.13 %	20,83 %
Endring balanseført utsatt skattefordel	2023	2022
Balanseført utsatt skattefordel 31.12. forrige år	A 446	3 941
Resultatført utsatt skatt i perioden	-855	505
Skatt på verdiendringer over utvidet resultat
Balanseført utsatt skattefordel 31.12.	3 589	4 445
Utsatt skattefordel	2023	2022
Driftsmidler	-3 107	-2 956
Leieavtaler	-87	-50
Cauinot- on tonokonto	-	-7

Avsetning til forpliktelser	0
Rentebærende verdipapirer	-390	-134
Sum midlertidige forskjeller	-3 590	-4 4

Resultatført utsatt skatt	2023	2017
Driftsmidler	151	40
Leieavtaler	37	રૂક
Gevinst- og tapskonto	-1	-2
Avsetning til forpliktelser	-89	-269
Rentebærende verdipapir til virkelig verdi over resultat	-954	700
Sum endring utsatt skattefordel	-855	505

Note 25 - Kategorier av finansielle instrumenter

Regnskapspost	Amortisert	Virkelig verdi	Utpekt til virkelig verdi kost over resultatet over resultatet resultat (OCl) resultat (OCl)	Virkelig verdi over utvidet	Utpekt til virkelig verdi over utvidet	Totalt
Finansielle eiendeler
Kontanter og kontantekvivalenter (fordringer på sentralbanker	64 385					64 385
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	179 890					179 890
Utlån til og fordringer på kunder	991 161			2 696 956		3 688 118
Obligasjoner og andre renteb. verdipapirer med fast avkastnir		432 162				432 162
Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning		103 238			46 325	149 563
Finansielle derivater
Sum finansielle eiendeler	1 235 437	535 400		2 696 956	46 325	4 514 118
Finansiell gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner	85 346					85 346
Innskudd fra og gjeld til kunder	2 902 114					2 902 114
Gjeld ved utstedelse av verdipapirer	907 127					907 127
Ansvarlig länekapital	50 340					50 340
Sum finansiell gjeld	3 944 926					3 944 926

2017
Regnskapspost	Amortisert	Virkelig verdi	Utpekt til virkelig verdi kost over resultatet over resultatet resultat (OCl) resultat (OCl)	Virkelig verdi over utvidet	Utpekt til virkelig verdi over utvidet	Totalt
Finansielle eiendeler
Kontanter og kontantekvivalenter (fordringer på sentralbanker	63 024					63 024
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	139 572					139 572
Utlån til og fordringer på kunder	803 680			2 787 108		3 590 788
Obligasjoner og andre renteb. verdipapirer med fast avkastnir		421 012				421 012
Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning		72 000			54 987	126 988
Finansielle derivater
Sum finansielle eiendeler	1 006 277	493 013		2 787 108	54 987	4 341 385
Finansiell gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner	111 051					111 051
Innskudd fra og gjeld til kunder	2 812 078					2 812 078
Gjeld ved utstedelse av verdipapirer	817 681					817 681
Ansvarlig länekapital	50 184					50 184
Sum finansiell gjeld	3 790 993					3 790 993

Note 26 - Virkelig verdi av finansielle instrumenter

Virkelig verdi og bokført verdi av finansielle eiendeler og gjeld	2023		2022
	Balanseført	Virkelig	Balanseført	Virkelig
	verdi	verdi	verdi	verdi
Finansielle eiendeler bokført til amortisert kost
Kontanter og kontantekvivalenter (fordringer på sentralbanker)	64 385	64 385	63 024	63 024
Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner	179 890	179 890	139 572	139 572
Utlån til kunder (kun utlån vurdert til amortisert kost)	991 161	991 161	803 680	803 680
Sum finansielle eiendeler vurdert til amortisert kost	1 235 437	1 235 437	1 006 277	1 006 277
Finansiell gjeld bokført til amortisert kost
Gjeld til kredittinstitusjoner	85 346	85 346	111 051	111 051
Innskudd fra kunder	2 902 114	2 902 114	2 812 078	2 812 078
Gjeld stiftet ved utsedelse av verdipapirer	907 127	901 955	817 681	806 591
Ansvarlig lånekapital	50 340	50 100	50 184	49 533
Sum finansiell gjeld vurdert til amortisert kost	3 944 926	3 939 515	3 790 993	3 779 252

Utlån til kunder er utsatt for markedskonkurranse. Dette vil si at mulige merverdier i utlånsporteføljen ikke vil kunne opprettholdes over lengre tid. Videre foretas det løpende nedskrivninger for tap på porteføljen. Virkelig verdi av utlån til kunder vurderes derfor å samsvare med amortisert kost.

Virkelig verdimålinger og -opplysninger er klassifisert etter nivå 1-3. Verdsettelsesnivåene angir verdsettelsesmetoden som er brukt for å fastsette virkelig verdi. I nivå 1 er verdien fastsatt ut fra kvoterte priser i aktive markeder. I nivå 2 er verdien utledet fra kvoterte priser, eller beregnede markedsverdier. Nivå 3 er verdier som ikke er basert på observerbare markedsdata. Verd Boligkreditt, med en virkelig verdi på 55,7 millioner kroner, er den største enkeltposten av verdien i nivå 3.

Nivåfordeling finansielle instrumenter (verdipapirer)	NIVÅ 1	NIVÅ 2	NIVÅ 3
		Verdsettings-	Verdsettings
2023	Kvoterte	teknikk	teknikk
	priser i	basert på	basert på ikke
	aktive	observerbare	observerbare
	markeder	markedsdata	markedsdata	Total
Verdipapirer til virkelig verdi over resultatet	-	432 162	103 238	535 400
Verdipapirer til virkelig verdi over utvidet resultat	-	-	46 325	46 325
Utlån til virkelig verdi over resultatet	-	-	991 161	991 161
Sum eiendeler	-	432 162	1 140 724	1 572 886

	Verdipapirer
2023	Virkelig verdi over utvidet	Virkelig verdi over
Avstemming av nivå 3	resultat	resultatet
Inngående balanse	54 987	72 000
Realisert resultatført gevinst/tap	-	-
Urealisert resultatført gevinst/tap	1 519	3 172
Valutakorreksjoner aksjer i utenlandsk valuta	15	-
Urealisert gevinst og tap i utvidet resultat	-2 751	-
Investeringer/kjøp	2 231	28 066
Salg	-9 676	-
Utgående balanse	46 325	103 238

Nivåfordeling finansielle instrumenter (verdipapirer)	NIVÅ 1	NIVÅ 2	NIVÅ 3
		Verdsettings-	Verdsettings
2022	Kvoterte	teknikk	teknikk
	priser i	basert på	basert på ikke
	aktive	observerbare	observerbare
	markeder	markedsdata	markedsdata	Total
Verdipapirer til virkelig verdi over resultatet	-	421 012	72 000	493 012
Verdipapirer til virkelig verdi over utvidet resultat	-	-	54 987	54 987
Utlån til virkelig verdi over resultatet	-	-	803 680	803 680

	Verdipapirer
2022	Virkelig verdi over utvidet	Virkelig verdi over
Avstemming av nivå 3	resultat (OCI)	resultatet
Inngående balanse	87 412	16 156
Realisert resultatført gevinst/tap	-	-
Urealisert resultatført gevinst/tap	-	-
Valutakorreksjoner aksjer i utenlandsk valuta	-	-
Urealisert gevinst og tap i utvidet resultat (OCI)	1 471	-
Investeringer/kjøp	2 061	55 844
Salg	-35 957	-
Utgående balanse	54 987	72 000

		2023
Sensitivitetsanalyse for verdsettelse i nivå 3 (verdipapirer)	-20 %	-10 %	10 %	20 %
Verdipapirer til virkelig verdi over resultatet	82 590	92 914	113 562	123 886
Verdipapirer til virkelig verdi over utvidet resultat (OCI)	37 060	41 692	50 957	55 590
Sum eiendeler	119 650	134 607	164 519	179 475

	2022
Sensitivitetsanalyse for verdsettelse i nivå 3 (verdipapirer)	-20 %	-10 %	10 %	20 %
Verdipapirer til virkelig verdi over resultatet	57 600	64 800	79 200	86 400
Verdipapirer til virkelig verdi over utvidet resultat (OCI)	43 990	49 488	60 486	65 984
Sum eiendeler	101 590	114 288	139 686	152 384

Note 27 - Sertifikater og obligasjoner

Bankens obligasjoner er klassifisert til virkelig verdi over ordinært resultat. Obligasjonsporteføljen er verdsatt til virkelig verdi og løpende endring i verdiene samt realiserte kursgevinster/-tap blir bokført over ordinært resultat.

Banken skal ha en moderat risikotoleranse. Instrumentene skal først og fremst sikre at banken har en tilfredsstillende likviditetsbeholdning av lett omsettelige verdipapirer (LCR-kvalitet). Det er inngått avtale med Sparebank 1 Kapitalforvaltning AS om aktiv forvaltning av bankens sertifikat- og obligasjonsportefølje. Styret i banken har fastsatt maksimumsrammer for bankens aktiviteter i verdipapirmarkedet, og mandatavtalen med kapitalforvalter er i tråd med disse rammene. Løpende kontroller foretas for å sikre at eksponeringen holdes innenfor vedtatte rammer.

2023	Kostpris	Virkelig verdi	Bokført verdi
Obligasjonsportefølje
Stat / statsgaranterte	78 281	77 677	77 677
Kommune / fylke	108 060	108 454	108 454
Bank og finans	85 190	83 497	83 497
Obligasjoner med fortrinsrett	159 389	162 535	162 535
Sum obligasjonsportefølje	430 920	432 162	432 162
Herav børsnoterte verdipapirer	430 920	432 162	432 162

2022	Kostpris	Virkelig verdi	Bokført verdi
Obligasjonsportefølje
Stat / statsgaranterte	79 654	77 703	77 703
Kommune / fylke	126 120	125 781	125 781
Bank og finans	83 306	82 276	82 276
Obligasjoner med fortrinsrett	135 418	135 252	135 252
Sum obligasjonsportefølje	424 498	421 012	421 012
Herav børsnoterte verdipapirer	424 498	421 012	421 012

Note 28 - Aksjer/egenkapitalbevis til virkelig verdi over ordinært resultat

		2023			2022
				Bokført	Mottatt			Bokført	Mottatt
	ISIN	Anta	Kostpris	verdi	utbytte	Antall	Kostpris	verdi	utbytte
Sum sertifikat og obligasjoner			430 920	432 162			424 498	421 012
Brage Finans AS	NO0540069908	742 935	14 700	17 786		742 935	12 576	14 614
Verd Boligkreditt AS	NO0540069999	52 471	55 747	55 747	୧୧୧	27 894	29 635	30 184	8
Frende Holding AS	NO0540070054	32 706	19 733	19 747	1 693	32 706	19 733	19 747	1 824
Balder Betaling AS	NO0540070062	248 340	14 199	7 613		222 647	7 456	7 456
Norne Se	NO0054007013	101 738	864	845
Nylander	NO0540070138	150 000	500	1 500
Sum aksjer til virkelig verdi over resultatet			106 743	103 238	2 359		69 401	72 000	1 832
Sum verdipapirer til virkelig verdi over resultatet			537 662	535 400			493 899	493 012

Note 29 - Aksjer/egenkapitalbevis til virkelig verdi over utvidet resultat

robo		2023					2022
				Bokført	Mottatt			Bokført	Mottatt
	Org.nr.	Antall	Kostpris	verdi	utbytte	Antall	Kostpris	verdi	utbytte
Eika Boligkreditt	NO0010647167	7 073 519	30 390	30221	39	9 326 496	40 299	41 530	422
Eiendomskreditt	NO0540000036	22 510	2 302	3 851	232	22 510	2 302	3 764	150
SDC AF 1993 H.	DK0183232751	7 524	4 104	4 670		6 879	893	3 912
Kredittforeningen for Sparebanl NO0010232754		920	ਰੇਕੇ 8	1 076		920	948	1 076
Lokalmegler Trondheim	NO0540068587	1 442	2 719	1 442		630	1 800	375
North Bridge	NO0010661028	8 083	391	279		8 083	391	279
LB Samarbeidet	NO0540069726	2 000	200	200		2 000	100	200
Spama AS	NO0540000028	50	5	78	13	50	5	78	26
Norsk Gjeldsinformasjon	NO0540069833	486	8	35		486	8	35
Bankenes ID-tjenester	NO0540069965	6 700	7			6 700	7
Visa-C	US92826C3007	474	214	3 913		474	149	3 298
Visa-A	US92826C8394						64
VN Norge AS	NO0540069593	1		552		1		435	377
Sum aksjer til virkelig verdi over utvidet resultat (OCI)			41 287	46 324	284		46 965	54 987	975

	2023	2022
Balanseført verdi 31.12. forrige år	54 988	87 412
Tilgang	2 231	375
Avgang	-9 676	-35 070
Utvidet resultat	-2 752	2 271
Nedskriving
Netto urealisert gevinst ved verdiregulering	1 534
Balanseført verdi 31.12.	46 325	54 988

Note 30 - Finansielle derviat

Banken har ingen finansielle derivater pr. 31.12.23.

Note 31 - Tilknyttet selskap

Banken har ingen tilknyttede selskaper pr. 31.12.23.

Note 32 - Varige driftsmidler

	Fast eiendom	Bruksrettighet Driftsmidler		Kunst	Tomt	Sum
Kostpris pr. 01.01.22	25 929	ર્ટ 396	19 059	1 293	374	52 051
Tilgang	478	9 757	1 049			11 284
Avgang til kostpris
Utrangert til kostpris
Kostpris pr. 31.12.22	26 407	15 153	20 109	1 293	374	63 336
Akkumulerte av- og nedskrivninger pr. 31.12.22	23 505	2 402	17 843 -			43 750
Bokført verdi pr. 31.12.22	2 902	12 751	2 266	1 293	374	19 586
Kostpris pr. 01.01.23	26 407	15 153	20 109	1 293	374	63 336
Tilgang
Avgang til kostpris		ર રેતેર				ર 395
Utrangert til kostpris
Kostpris pr. 31.12.23	26 407	9 758	20 109	1 293	374	57 941
Akkumulerte av- og nedskrivninger pr. 31.12.23	24 514	2 328	18 415			45 257
Bokført verdi pr. 31.12.23	1 893	7 430	1 694	1 293	374	12 684
Akkumulerte avskrivninger 2022	23 505	2 402	17 843			43 750
Akkumulerte avskrivninger 2023	24 514	2 328	18 415			45 257
Avskrivningstider	5% - 10%	74	10% - 33%

Note 33 - Andre eiendeler

Andre eiendeler	2023	2022
Eiendeler ved utsatt skatt	3 590	4 445
Opptjente, ikke motatte inntekter
Forskuddsbetalte, ikke påløpte kostnader	5 192	- 687
Andre eiendeler	1 690	1 825
Sum andre eiendeler	10 472	5 583

Note 34 - Innlån fra kredittinstitusjoner

Rentesatsen er nominell rente beregnet på avkastning gjennom året fordelt på gjennomsnittlig beholdning.

Banken hadde ingen innskudd fra låneformidlere pr. 31.12.23 eller 31.12.22.

Innlån fra kredittinstitusjoner	2023	Rente	2022	Rente
Innlån fra kredittinstitusjoner til amortisert kost	14 335	2,92 %	40 796	0,87 %
Markedsinnlån KfS (Kredittforeningen for Sparebanker)	71 011	5,62 %	70 255	2,25 %
Sum innlån fra kredittinstitusjoner	85 346		111 051

Note 35 - Innskudd fra kunder

Innskudd fra kunder	2023	2022
Innskudd fra og gjeld til kunder til amortisert kost	2 902 114	2 812 078
Sum innskudd fra kunder	2 902 114	2 812 078
Innskudd fordelt etter geografiske områder	2023	2022
Trøndelag	2 174 287	1 996 274
Resten av Norge	705 270	796 871
Utlandet	22 557	18 933
Sum innskudd fra kunder	2 902 114	2 812 078

Spesifikasjon av næringssektorene	2023	2022
Lønnstakere	1 900 660	1 780 310
Primærnæringer	86 199	77 457
Industri	51 799	50 130
Elektrisitet, gass, damp, vann	3 910	2 499
Bygg og anlegg	63 179	78 544
Varehandel	30 987	33 919
Eiendomsdrift-/omsetning	241 064	260 897
Øvrige næringer	524 310	528 316
Sum innskudd fra kunder	2 902 109	2 812 078

Note 36 - Verdipapirgjeld

				Bokført verdi	Bokført verdi
Lånetype/ISIN	Låneopptak	Siste forfall	Pålydende	31.12.2023	31.12.2022	Rentevilkår
Sertifikat- og senior obligasjonslån
NO0010814718	02.02.2018	01.03.2023	100 000	-	63 236	3 mnd. NIBOR + 2,70%
NO0010864945	03.10.2019	03.10.2024	100 000	100 825	100 912	3 mnd. NIBOR + 0,78%
NO0010873466	20.01.2020	20.04.2026	100 000	101 112	100 849	3 mnd. NIBOR + 0,87%
NO0010874217	31.01.2020	30.04.2025	100 000	101 094	100 781	3 mnd. NIBOR + 0,75%
NO0010886211	19.06.2020	19.06.2024	75 000	25 050	75 107	3 mnd. NIBOR + 0,87%
NO0010928450	09.02.2021	09.02.2024	100 000	50 433	100 565	3 mnd. NIBOR + 0,54%
NO0011199382	10.01.2022	12.10.2026	100 000	101 221	100 838	3 mnd. NIBOR + 0,66%
NO0012496704	12.04.2022	12.04.2027	100 000	101 277	100 904	3 mnd. NIBOR + 0,98%
NO0012654450	25.08.2022	25.08.2025	75 000	100 568	75 330	3 mnd. NIBOR + 0,92%
NO0013063511	08.11.2023	08.11.2027	100 000	100 879	-	3 mnd. NIBOR + 1,27%
NO0013067546	14.11.2023	14.11.2028	125 000	125 959	-	3 mnd. NIBOR + 1,38%
Påløpte renter				-1 291	-841
Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer		1 075 000	907 126	817 681

				Bokført verdi	Bokført verdi	Rente
Lånetype/ISIN	Låneopptak	Siste forfall	Pålydende	31.12.2023	31.12.2022	vilkår
Ansvarlig lånekapital
NO0012852633	01.03.2023	01.06.2033	30 000	30 199	-	3 mnd. NIBOR + 2,70%
NO0010818313	15.03.2018	15.03.2028	30 000	-	30 075	3 mnd. NIBOR + 2,05%
NO0010891443	26.08.2020	26.08.2030	20 000	20 140	20 109	3 mnd. NIBOR + 1,90%
Sum ansvarlig lånekapital			-	50 340	50 184

	Balanse		Forfalt/	Andre	Balanse
Endringer i verdipapirgjeld i perioden	31.12.2022	Emittert	innløst	endringer	31.12.2023
Sertifikat- og obligasjonsgjeld	817 681	252 076	-163 425	795	907 126
Sum gjeld ved utstedelse av verdipapirer	817 681	252 076	-163 425	795	907 126
Ansvarlige lån	50 184	30 181	-30 000	-25	50 340
Sum ansvarlig lånekapital	50 184	30 181	-30 000	-25	50 340

Note 37 - Annen gjeld

Annen gjeld	2023	2022
Påløpte kostnader	3 192	1 231
Bankremisser	187	161
Arbeidsgiveravgift, finansskatt og merverdiavgift	2 499	1 883
Skattetrekk	1 609	1 599
Forpliktelser knyttet til leieavtaler	7 778	12 951
Leverandørgjeld	1 608	1 149
Formuesskatt	1 200	1 094
Annen gjeld ellers	2 841	3 065
Sum annen gjeld	20 913	23 133

Note 38 - Fondsobligasjonskapital

Avtalevilkårene for fondsobligasjonene tilfredsstiller kravene i EUs CRR-regelverk, og fondsobligasjonene inngår i bankens kjernekapital for kapitaldekningsformål. Banken har som følge av dette en ensidig rett til å ikke betale tilbake renter eller hovedstol til investorene. Dette medfører at fondsobligasjonene ikke tilfredsstiller vilkårene til finansielle forpliktelser i IAS 32 Finansielle instrumenter og presenteres derfor i bankens egenkapital. Dette medfører videre at rentene knyttet til fondsobligasjonene ikke presenteres på regnskapslinjen Sum rentekostnader, men som en reduksjon i opptjent egenkapital. Fordelen av skattefradraget for rentene presenteres som en reduksjon av skattekostnaden i resultatregnskapet.

		Første tilbake		Bokført verdi	Bokført verdi
Lånetype/ISIN	Låneopptak	kallingsdato	Pålydende	31.12.2023	31.12.2022	Rentevilkår
NO0010833791	09.10.2018	09.10.2023	40 000	-	40 000	NIBOR 3mnd + 4,15%
NO0013019034	19.09.2023	19.09.2028	40 000	40 000	-	NIBOR 3mnd + 4,50%
Sum fondsobligasjonskapital			80 000	40 000	40 000

	Balanse			Balanse
Endringer i fondsobligasjonskapital i perioden	31.12.2022	Emittert	Innløst	31.12.2023
Fondsobligasjonskapital	40 000	40 000	-40 000	40 000
Sum endring i fondsobligasjonskapital	40 000	40 000	-40 000	40 000

Bankens fondsobligasjon ble innløst 09.10.23. Eksisterende fondsobligasjon pålydende 40 millioner kroner, ble tatt opp 19.09.23. Første mulige innløsning vil være 19.09.28. Fondsobligasjonen er utstedt med regulatorisk og skatterelatert call (innfrielse). Detaljert informasjon om fondsobligasjonslånet finnes i låneavtalen, som er lagt ut på bankens nettside: Låneavtale

Note 39 - Eierandelskapital og eierstruktur

Bankens eierandelskapital er 111,9 millioner kroner fordelt på 1 128 571 egenkapitalbevis og 362 eiere. Banken har utstedt egenkapitalbevis i tre emisjoner. ISIN-kode er NO0010733082

Eierandelsbrøk	2023	2022
Egenkapitalbevis	111 922	111 922
Overkursfond
Utjevningsfond	7 674	7 674
Sum eierandelskapital (A)	119 595	119 595
Sparebankens fond	373 485	358 316
Gavefond	18 450	16 621
Grunnfondskapital (B)	391 935	374 937
Fond for urealiserte gevinster Fond for vurderingsforskjeller	7 492	6879
Fondsobligasjoner	40 000	40 000
Avsatt utbytte og gaver	6 399	9 702
Sum egenkapital	565 421	551 114
Eierandelsbrøk A/(A+B)	23,38 %	24.18 %
Utbytte	2023	2022
Antall egenkaptialbevis	1 128 571	1 128 571
Foreslätt kontantutbytte per egenkapitalbevis (i hele kr.)	5,67	8,60
Samlet foreslätt kontantutbytte (i hele 1000 kr.)	6 398	9 702
Bokført egenkapital pr egenkapitalbevis	501.01	488.33

20 største egenkapitalbeviseiere pr 31.12.2023	Beholdning	Eierandel
A. R. HOLDING AS	112 869	10.00 %
PER WULLUM	55 736	4.94 %
BERIT WULLUM	54 736	4.85 %
SHELTER AS	43 000	3,81 %
LORD EIENDOM AS	34 285	3,04 %
OLE DRAGSTEN INVEST AS	28 486	2,52 %
LARS HØYEM	27 840	2.47 %
J S HOLDING AS	24 324	2,16 %
FORSET GRUS AS	21 900	1.94 %
NIKLAUS HAUGRØNNING	21 500	1,91 %
ARNE-JULIUS MASKE	20 968	1.86 %
TRONDHEIM KONTORUTVIKLING HOLDING	20 686	1,83 %
PETRONELLA AS	20 000	1,77 %
E AARNES HOLDING AS	19 800	1.75 %
KOMMUNAL LANDSPENSJONSKASSE GJENSI	19 575	1,73 %
VIER AS	19 515	1,73 %
HEIMDAL GRANITT OG BETONG AS	15 697	1,39 %
PERSONELLSERVICE TRØNDELAG	14 173	1,26 %
Nordnet Bank AB	13 410	1.19 %
TORSTEIN STORSVE	13 000	1,15 %
Sum 20 største egenkapitalbeviseiere	601 500	53,30 %
Øvrige egenkapitalbeviseiere	527 071	46,70 %
Totalt antall egenkapitalbevis (palydende kr 112)	1 128 571	100,00 %
Antall bevis:	1 128 571

Nærstäende egenkapitalbeviseiere		31.12.2023 31.12.2022
Bjørn Riise	2 188	2 188
Bard Einar Brenne	2 171	2 437
Sum ledende ansatte inkl personlig nærstående	4 359	4 625
Bente Haugrønning	200	200
Hege Skaufel	181	181
Sum styret inkl personlig nærstående	381	381
Turi G. Johnsen	220	220
Eirik Ulseth	1 304	1 304
Torill Tveit	320	320
Bente Storrø	113	113
Grethe Naalsund	6610	6610
Per Magne Tronvoll	3 070	3 070
Torgrim Schnitler	2 384	2 384
Arne Andreas Grendstad	1 845	1 845
Lars Høyem	27 840	27 840
Forstanderskap	44 087	44 087

Geografisk fordeling av egenkapitalbeviseierne	Ant. EK-bevis	%-andel 31.12.2023 31 12.2023	Ant. EK-bevis 31.12.2022 31 1242022	%-andel
Trøndelag	877 883	77,79 %	883 346	78.27 %
Oslo	164 954	14.62 %	158 061	14.01 %
Øvrige landsdeler	70 463	6.24 %	72 242	6.40 %
Utlandet	15 271	1.35 %	14 922	1.32 %
Sum alle egenkapitalbeviseiere	1 128 571	100 %	1 128 571	100 %

Note 40 - Resultat per egenkapitalbevis

Tall i tusen kroner	2023	2022
Ordinært resultat etter skatt	33 379	27 131
Renter på fondsobligasjoner	-4 022	-2 147
Sum andel av resultatet til egenkapitalbeviseierne og sparebankens fond	29 357	24 985
Eierandelsbrøk	24,33 %	25,82 %
Andel av resultatet som er tilordnet bankens egenkapitalbeviseiere	7 142	6 451
Veid gjennomsnitt av antall utstedte egenkapitalbevis	1 125 871	1 125 871
Resultat pr egenkapitalbevis	6,34	5,73

2023	2022
30 627	29 402
-4 022	-2 147
26 605	27 256
24,33 %	25,82 %
6 472	7 037
1 125 871	1 125 871
5,75	6,25

Note 41 - Garantier

Banken stiller garanti for lån som kundene har i Eika Boligkreditt AS (EBK). EBK har som vilkår at lånet er innenfor 75 % av panteobjektet. Bankens kunder har pr 31.12.23 lån for 365 mill. kroner hos EBK. Garantibeløpet til EBK er todelt:

1. Saksgaranti: Banken garanterer for hele lånebeløpet i perioden fra utbetaling til pantesikkerhet for lånet har oppnådd rettsvern. Saksgarantien er oppad begrenset til hele lånets hovedstol med tillegg av renter og omkostninger.

2. Tapsgaranti. Banken garanterer for ethvert tap som EBK blir påført som følge av misligholdte lån, med de begrensninger som følger nedenfor. Med «tap» menes restkravet mot lånekunden under det aktuelle lånet etter at alle tilhørende pantesikkerheter er realisert, og skal anses konstatert på det tidspunktet hvor alle tilhørende pantesikkerheter for et misligholdt lån er realisert og utbetalt til EBK. Bankens tapsgaranti dekker inntil 80 prosent av det tap som konstateres på hvert enkelt lån. Samlet tapsgaranti er begrenset oppad til 1 prosent av bankens til enhver tid samlede låneportefølje i EBK, likevel slik at (i) for låneporteføljer opp til 5 millioner kroner er tapsgarantien lik verdien av låneporteføljen og (ii) for låneporteføljer som overstiger 5 millioner kroner utgjør tapsgarantien minimum 5 millioner kroner, i alle tilfeller beregnet over de siste 4 kvartaler på rullerende basis. Dette betyr at dersom bankens andel av de tap som konstateres på hvert enkelt lån i sum overstiger nevnte grense, dekker EBK det overstigende. Bankens andel av tapet dekket av tapsgarantien kan derfor maksimalt bli 80 prosent, men dersom de samlede konstaterte tap overstiger rammen, blir andelen i sum lavere enn 80 prosent.

Rett til motregning i bankens provisjon: Bankens ansvar for saksgaranti og tapsgaranti forfaller til betaling etter påkrav, men EBK kan også velge å motregne kravet i bankens fremtidige og forfalte, men ikke utbetalte provisjoner i henhold til provisjonsavtalen. Retten til motregning gjelder for en periode på inntil fire etterfølgende kvartaler fra den dato tapet ble konstatert.

Likviditetsforpliktelse til og aksjonæravtale med Eika Boligkreditt

Likviditetsstøtte til EBK er regulert i avtale datert 10. mai 2012 om kjøp av obligasjoner med fortrinnsrett. Hovedtrekkene i avtalen er at eierbankene, så lenge de har utlånsportefølje i selskapet, under gitte forutsetninger er forpliktet til å tilføre EBK likviditet. Likviditetsforpliktelsen er begrenset til forfall på selskapets obligasjoner med fortrinnsrett utstedt under Euro Medium Term Covered Note Programme (EMTCN – Programme) og tilhørende swapavtaler de kommende tolv måneder. I den grad eierbankene har kjøpt obligasjoner med fortrinnsrett under likviditetsavtalen, uten at disse er tilbakebetalt, kommer de til fratrekk ved beregning av eierbankens gjenstående likviditetsforpliktelse. Den enkelte eierbanks likviditetsforpliktelse er primært begrenset til dens prorata andel av utstedelsesbeløpet, som beregnes på grunnlag av hver eierbanks andel av selskapets utlånsportefølje. Dersom en eller flere eierbanker unnlater å oppfylle sine likviditetsforpliktelser under avtalen, kan likviditetsforpliktelsen for øvrige eierbanker økes til inntil det dobbelte av deres opprinnelige pro-rata andel. Avtalen om kjøp av OMF kan under visse vilkår termineres. Det er knyttet betingelser til långiver i forhold til overpantsettelse. For obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) som er tilordnet foretakets sikkerhetsmasse gjelder krav om overpantsettelse på 5 prosent for lån som inngår EMTCN- Programme. Dette innebærer at selskapet til enhver tid skal ha verdier i sin sikkerhetsmasse som utgjør minst 105 prosent av sum utestående OMF.

I tilknytning til at eierbankene i 2012 ble aksjonærer direkte i EBK etter utskillelsen fra Eika Gruppen AS, ble det etablert en aksjonæravtale som blant annet regulerer at eierskapet i selskapet på årlig basis skal rebalanseres. Dette vil sikre en årlig justering hvor eierandelen til den enkelte bank skal tilsvare eierbankens andel av utlånsbalansen i selskapet.

	2023	2022
Betalingsgarantier	11 653	7813
Kontraktsgarantier	1 991	2 465
Andre garantier	0	325
Sum garantier overfor kunder	13 644	10 603
Garantiansvar (lånegarantier) Eika Boligkreditt
Saksgaranti	0	0
Tapsgaranti	5 000	5 000
Sum garantier overfor Eika Boligkreditt	5 000	5 000
Sum garantiansvar	18 644	15 603

	2023		2022
Garantier fordelt geografisk	Tusen kr	%	Tusen kr	%
Trøndelag	18 455	99.0 %	15 340	98,3 %
Vestfold og Telemark			75	0.5 %
Vestland	75	0.4 %	75	0.5 %
Viken	114	0.6 %	114	0.7 %
Sum garantier	18 644	100 %	15 604	100 %

Note 42 - Leieavtaler

Banken implementerte IFRS16 fra 01.01.21. Standarden gjelder for alle leieavtaler. Ved implementeringen av IFRS16 ble leieforpliktelsen målt til nåverdien av fremtidige leiebetalinger og bruksrettseiendelen satt lik leieforpliktelsen. Bruksrettseiendelen avskrives over leieperioden, og rentene innregnes i resultatregnskapet som rentekostnader.

Bankens bruksrettseiendeler består per 31.12.23 av leiekontrakt i Trondheim sentrum. Leiekontrakten på Heimdal hadde opprinnelig utløp 30.09.26, men ble avsluttet september 2023 grunnet flytting til Gryta. Leiekontrakten i Trondheim sentrum løper til 31.12.27. Diskonteringsrente som er benyttet ved beregning av leieforpliktelse er 4,34 prosent i Trondheim sentrum. Som diskonteringsrente brukes bankens marginale innlånsrente på beregningstidspunktet.

Bruksretteiendeler Totalt
15 153 15 153
-5 395 -5 395
-2 328 -2 328
7 430 7 430
Laveste av gjenstående leieperiode eller økonomisk levetid 4.0 ineær

Leieforpliktelser
Udiskonterte leieforpliktelser og forfall av betalinger
Mindre enn 1 år	2 046
1-2 år	2 046
2-3 år	2 150
3-4 ar	2 203
4-5 år
Mer enn 5 år	-
Totale udiskonterte leieforpliktelser 31. desember 2023	8 445

Endhinger i Teleforplikteiser
Leieforpliktelse per 1.januar 2023	12 951
Nye/endrede leieforpliktelser innregnet i perioden	-2 788
Betaling av hovedstol	-2 807
Betaling av renter
Rentekostnad tilknyttet leieforpliktelser	422
Omregningsdifferanser
Totale leieforpliktelser 31. desember 2023	7 778
Utgående kontantstrøm fra leieforpliktelser	-2 807

Note 43 - Hendelser etter balansedagen

.

Ny informasjon etter balansedagen om bankens finansielle stilling på balansedagen, er tatt hensyn til i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker bankens finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke bankens finansielle stilling i fremtiden er opplyst om dersom dette er vesentlig.

Det er ikke fremkommet informasjon om vesentlige forhold som var inntruffet eller forelå allerede på balansedagen 31. desember 2023 og frem til styrets endelige behandling av årsregnskapet 6. mars 2024.

Styrets erklæring

Vi erklærer etter beste overbevisning at årsregnskapet for 2023 er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsregelverk og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av bankens eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet.

Vi erklærer også, etter beste overbevisning, at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over viktige begivenheter i regnskapsperioden og deres innflytelse på årsregnskapet, de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer banken står ovenfor i neste regnskapsperiode samt vesentlige transaksjoner med nærstående.

Trondheim, 06. mars 2024 Styret for Nidaros Sparebank

Bente Haugrønning Rune Johnsen Per Hangerhagen Styrets leder Styrets nestleder Styremedlem

Styremedlem Styremedlem Styremedlem

Hege Skaufel Bjørn Riise Ansattevalgt styremedlem Banksjef

Camilla Wadseth Mari Brænd Børge Sigernes-Sørlie

67

Revisjonsberetning

-

C KPMG AS, a Norwegian limited liability company and a member firm of the KPMG giobal organization of independent member		Elverum	Mo Rana	Tromsø
firms affiliated with KPMG International Limited, a private English company limited by guarantee. All rights reserved.	Alta	Finnsnes	Molde	Trondheim
	Arendal	Hamar	Sandefiord	Tynsel
Statsautoriserte revisorer · medlemmer av Den norske Revisorforening	Bergen	Haugesund Stavanger		Ulsteinvik
	පිරිග්‍ය	Knarvik	Stord	Alesund
	Drammen	Kristiansand Straume

68

Beskrivelse av forholdet	Vår revisjonsmessige tilnærming
Bankens samlede forventede kredittap på utlån	Vi har dannet oss en forståelse av bankens
og garantier som ikke er kredittforringet utgjør	definisjoner, metoder og kontrollaktiviteter for
MNOK 10 per 31.12.2023, hvorav	innregning og måling av forventet kredittap for
bedriftsmarkedet utgjør MNOK 7,8. Forventet	bedriftsmarkedet.
kredittap på utlån og garantier som er
kredittforringet utgjør MNOK 3,5 per 31.12.2023,	Vi har innhentet attestasjonsuttalelser med
hvorav bedriftsmarkedet utgjør MNOK 2,2.	betryggende sikkerhet (ISAE 3000) fra
	uavhengig revisor som har vurdert:
For utlan og garantier krever IFRS 9 at banken	· at beregningen av PD, LGD og EAD
beregner forventet kredittap for de neste 12	som inngår i ECL-modellen er korrekt,
måneder for lån som ikke har vesentlig økning i	· at datagrunnlaget som benyttes i ECL-
kredittrisiko (trinn 1), og forventet kredittap over	modellen er korrekt, og
lånets løpetid for lån som har vesentlig økning i	at ECL-modellen beregner tap i
kredittrisiko (trinn 2). Banken anvender modeller	overenstemmelse med kravene i IFRS 9
for beregning av forventet kredittap i trinn 1 og 2.
Modellverket er komplekst og omfatter store	Vi har vurdert uavhengig revisors kompetanse
mengder data. Samtidig innebærer beregningen	og objektivitet. Vi har videre, med bistand fra var
at ledelsen utøver skjønn, spesielt knyttet til	spesialist på kredittmodeller, evaluert
følgende parametere;	resultatene i disse attestasjonsuttalelsene for å
definisjon av vesentlig økning i	vurdere mulige avvik og konsekvenser for vår
kredittrisiko (SICR),	revisjon. Vi har videre utført egne handlinger for
sannsynlighet for mislighold (PD),	a pase at det ikke foreligger avvik i
tap ved mislighold (LGD),	datagrunnlaget som kan medføre vesentlige feil i
eksponering ved mislighold (EAD),	modellberegnet ECL.
fastsetting og vekting av ulike forventede framtidsrettede	For å vurdere rimeligheten av ledelsens
makroøkonomiske scenarioer	vurderinger lagt til grunn i beregningene av
	forventet kredittap for steg 1 og 2 har vi blant
For utlan og garantier hvor det er vesentlig	annet:
økning i kredittrisiko, og hvor det foreligger	· evaluert bankens benyttede definisjon
indikasjoner på at engasjementet er	av vesentlig økning i kredittrisiko og
kredittforringet (trinn 3), foretar banken en	bankens vekting av ulike scenarioer
individuell vurdering av forventet kredittap over	vurdert modellberegnede forventede
hele engasjementets løpetid. Fastsettelse av	kredittap mot sammenlignbare banker
forventet kredittap innebærer bruk av skjønn fra	og var kjennskap til bransjen.
ledelsens side. Sentrale momenter i ledelsens
vurderinger er:	Vi har dannet oss en forståelse av hvordan
	banken identifiserer og følger opp
· identifisering av kredittforringede	engasjementer som er kredittforringet (steg 3).
engasjementer,	For et utvalg engasjementer i steg 3 har vi
· fastsettelsen av forventede framtidige	vurdert nmeligheten av ledelsens estimater,
kontantstrømmer, herunder estimert	samt evaluert størrelsen av forventede
verdi av underliggende sikkerheter.	kontantstrømmer ved å teste sikkerhetsverdier
	mot interne og eksterne verdsettelser.
På bakgrunn av størrelsen av brutto utlån,
iboende kredittrisiko, kompleksiteten i	For å utfordre banken på om det er andre
modellberegningene og graden av ledelsens engasjementer som skulle vært individuelt
skjønn ved utarbeidelse av estimatene, anser vi	tapsvurdert i trinn 3, har vi dannet vårt eget syn
forventet kredittap for bedriftsmarkedet som et	på om det foreligger indikasjoner på
sentralt forhold ved revisjonen.	engasjementer i bedriftsmarkedsporteføljen som
	er kredittforringet, ved bruk av eksterne
	kredittopplysninger og annen offentlig tilgjengelig informasjon.
	Vi har vurdert om noteopplysninger knyttet til
	IFRS 9 og ECL er tilstrekkelig etter kravene i

Beskrivelse av forholdet	Vår revisjonsmessige tilnærming
Nidaros Sparebank er avhengig av at IT- infrastrukturen i banken fungerer som tilsiktet.	I forbindelse med vår revisjon av IT-systemet i banken har vi opparbeidet oss en forståelse av kontrollmiljøet og testet at utvalgte generelle IT
Banken benytter et standard kjernesystem levert og driftet av ekstern tjenesteleverandør. God styring og kontroll med IT-systemene er av	kontroller fungerer som forutsatt og understøtter viktige applikasjonskontroller. Vi har i våre kontroller hatt hovedfokus på tilgangsstyring.
vesentlig betydning for å sikre nøyaktig, fullstendig og palitelig finansiell rapportering.	Uavhengig revisor hos tjenesteleverandøren har vurdert og testet internkontroller knyttet til IT systemene hos ekstern tjenesteleverandør. Vi
Videre understøtter IT-systemene regulatorisk etterlevelse av rapportering til myndigheter, noe som er sentralt for konsesjonspliktige virksomheter.	har innhentet attestasjonsuttalelse (ISAE 3402) fra uavhengig revisor for å vurdere om tjenesteleverandøren har tilfredsstillende internkontroll på områder av vesentlig betydning for Nidaros Sparebank. Vi har vurdert revisorens kompetanse og objektivitet og gjennomgikk
Systemet beregner blant annet rente på innskudd og utlån, og bankens interne	rapportene for å vurdere mulige avvik og konsekvenser for vår revisjon.
kontrollsystemer bygger på systemgenererte rapporter.	Vi har kontrollberegnet kjernesystemets renteberegning.
På bakgrunn av IT-systemenes betydning for bankens virksomhet har vi identifisert dette området som et sentralt forhold ved vår revisjon.	Vi har forespurt ledelsen om deres evaluering og oppfølging av uavhengig revisors rapport hos tjenesteleverandørene for å påse at eventuelle funn er hensiktsmessig fulgt opp.
	I vårt arbeid med å forstå kontrollmiljøet, teste kontroller og gjennomgå rapportene har vi benyttet vår spesialister innen IT-revisjon.

-

-

-