Aasen Sparebank

Annual Report • Mar 12, 2024

Årsrapport 2023

Aasen Sparebank

Innhold

LOKALBANKEN i regionen - Aasen Sparebank
Investorinformasjon
Nøkkeltall 2023
Styrets årsberetning for 2023
Virksomhetens art
Organisering
Redegjørelse for årsregnskapet
Eierstyring og selskapsledelse
Selskapskapital og utbytte
Strategiske samarbeidspartnere og eierskap
Risiko og kapitalstyring
Økonomiske utviklingstrekk gjennom 2023
Bærekraft og samfunnsansvar (ESG)
Samfunnsrolle
RESULTATREGNSKAPET
BALANSEN
KONTANTSTRØM
EGENKAPITALOPPSTILLING
NOTER
Note 1 - Generell info - rettvisende bilde
Note 2 - Regnskapsprinsipper
Note 3 - Anvendelse av estimater og skjønnsmessige vurderinger
Note 4 - Risikostyring
Note 5 - Kapitaldekning
Note 6 - Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet
Note 7 - Fordeling utlån
Note 8 - Kredittforringede lån
Note 9 – Forfalte og kredittforringede lån ……………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………
Note 10 - Eksponering på utlån
Note 11 - Nedskrivninger, tap, finansiell risiko
Note 12 - Store engasjement
Note 13-Sensitivitet

Note 14 - Likviditetsrisiko
Note 15 - Valutarisiko
Note 16 - Markedsrisiko
Note 17 - Renterisiko
Note 18 - Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter
Note 19 - Segmentinformasjon
Note 20 - Andre inntekter
Note 21 - Lønn og andre personalkostnader
Note 22 – Andre driftskostnader …………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………
Note 23 – Transaksjoner med nærstående
Note 24 - Skatt
Note 25 - Kategorier av finansielle instrumenter
Note 26 - Virkelig verdi finansielle instrumenter
Note 27 - Obligasjonsportefølje til virkelig verdi
Note 28 - Aksjer og egenkapitalbevis til virkelig verdi over resultatet
Note 29 - Aksjer og egenkapitalbevis til virkelig verdi over utvidet resultat
Note 30 - Datterselskap
Note 31 - Varige drittsmidler
Note 32 – Andre eiendeler
Note 33 - Innlån fra kredittinstitusjoner
Note 34 - Innskudd fra kunder
Note 35 – Obligasjonsgjeld og ansvarlig lånekapital
Note 36 - Fondsobligasjonskapital
Note 37 - Annen gjeld og pensjon
Note 38 – Eierandelskapital og eierstruktur
Note 39 - Resultat pr egenkapitalbevis
Note 40 - Garantier og finansielle forpliktelser
Note 41 - Hendelser etter balansedagen
Note 42 - Leieavtaler (hvor banken er leietaker)

en LOKALBANK®

LOKALBANKEN i regionen - Aasen Sparebank

FLEKSIBEL - TILGJENGELIG - ENGASJERT - NÆR

Vi er fleksibel med å finne gode løsninger for deg

Vi er tilgjengelig for deg både fysisk og digitalt

Vi er engasjert i deg som kunde, ansatt, eier og i vårt lokalsamfunn

Vi er nær - der du er og har behov for oss

en LOKALBANK®

Investorinformasjon

Aasen Sparebank utstedte egenkapitalbevis for første gang i 2013 med påfølgende nye emisjoner i 2016, 2017 og sist i 2022. Eierandelskapitalen er pr 31.12.2023 på 173 MNOK. Banken har per 31.12.2023 utstedt 1.729.764 EK-bevis til pålydende kr 100.

Aasen Sparebank har en målsetning om å levere en egenkapitalavkastning som ligger over snitt i forhold til sammenlignbare banken vektlegger en forutsigbar utbyttepolitikk, med mål om å forvalte bankens kapital og ressurser på en måte som gir egenkapitalbeviseierne en tilfredsstillende langsiktig avkastning. Ved fastsettelse av størrelsen på utdelingene blir det tatt hensyn til bankens soliditet, hva som er forenlig med god forretningsskikk og eksterne rammebetingelser. Markedskursen for Aasen Sparebank sine egenkapitalbevis var ved årsskiftet 132 kr pr bevis. Kursutviklingen og børsmeldinger som publiseres, kan følges på Euronext Growth Oslo sine nettsider.

Børsnoteringen på Euronext Growth gir investorer tilgang til en markedsplass hvor egenkapitalbevisene enkelt og transparent kan kjøpes og selges. Dette gjør egenkapitalbevisene mer likvide og forenkler kjøps- og salgsprosess for alle interessenter.

Bankens avkastning på egenkapitalen ble i 2023 på 10,7%, mot 8,4% i 2022. Resultat pr. egenkapitalbevis i 2023 er på kr 12,2, mot kr 6,6 i 2022. Styret foreslår overfor generalforsamlingen et kontantutbytte på kr 9 pr egenkapitalbevis for 2023, som gir en direkteavkastning på 6,8% pr 31.12.23. Bokført verdi pr. egenkapitalbevis er pr. 31.12.23 kr 113 etter foreslåtte utbytteavsetning, mot kr 111 etter utdelt utbytte for 2022.

Egenkapitalbevis	31.12.2023	31.12.2022	31.12.2021
Antall utstedte bevis	1 729 764	1 729 764	1 013 913
Utbytte pr bevis	9.0	6.5	7.0
Totalt utbytte (MNOK)	15.6	11.2	7.1
Eierbrøk etter foreslåtte utdelinger	28,90 %	30.44 %	22,89 %
Bokført egenkapital pr bevis etter utbytte	113	111	118
Resultat pr bevis	12,2	6.6	9.0
Realiserte gevinster omdisponert fra fond for urealisert gevinster til utjevningsfond.		3.4
Siste omsatte kurs 31.12.23	132	116	143
P/B	1.17	1.04	1,22
Direkteavkastning	6.8 %	5,6 %	4,9 %

Nøkkeltall 2023

Resultat og lønnsomhet	31.12.2023	31.12.2022	31.12.2021
Kostnadsindeks (K/I) Kostnadsindeks eks verdipapirer	41,16 % 42,93 %	47,99 % 49,43 %	53,16 % 56,04 %
Driftskostnader i % av GFK	1,21 %	1,18 %	1,40 %
Driftsresultat i % av GFK Andre inntekter i % av totale inntekter (eks verdipapirer)	1,73 % 12,12 %	1,28 % 14,21 %	1,23 % 22,90 %
Rentemargin	2,47 %	2,06 %	1,93 %
Egenkapitalavkastning resultat etter skatt	10,74 %	8,40 %	7,39 %
Egenkapitalavkastning totalresultat eksl. fondsobligasjon	11,68 %	9,36 %	8,05 %
Innskudd og utlån	31.12.2023	31.12.2022	31.12.2021
Andel utlån til BM (eks borettslag ) av totale utlan i balansen	28,00 %	27,20 %	26,30 %
Andel lan overført til boligkredittforetak (PM og BRL)	32,73 %	31,94 %	30,66 %
Utlansvekst ink. overført til boligkreditt	9,23 %	16,53 %	12,18 %
Innskuddsvekst	18,70 %	14,63 %	20,70 %
Innskuddsdekning 1 Innskuddsdekning 2	88,60 % 65,64 %	81,03 % 60,40 %	81,06 % 61,40 %
Tap og mislighold	31.12.2023	31.12.2022	31.12.2021
Nettotap i % av brutto utlan	0,09 %	0,10 %	0,10 %
Misligholdte engasjement i % av totale utlån inkl BK	0,16 %	0,31 %	0,33 %
ECL stage 1 og 2 i % av utlån inkl BK	0,28 %	0,24 %	0,26 %
ECL stage i % av utlan inkl BK	0,20 %	0,29 %	0,35 %
Soliditet	31.12.2023	31.12.2022	31.12.2021
Kapitaldekning konsolidert	21,55 %	21,46 %	21,10 %
Kjernekapitaldekning konsolidert	19,71 %	19,36 %	18,81 %
Ren kjernekapitaldekning konsolidert	18,33 %	17,76 %	17,12 %
Leverage ratio	8,48 %	8,28 %	8,01 %
Likviditet	31.12.2023	31.12.2022	31.12.2021
LCR	603	219	142
NSFR	122	135	135
Egenkapitalbevis	31.12.2023	31.12.2022	31.12.2021
Antall utstedte bevis	1 729 764	1 729 764	1 013 913
Utbytte pr bevis	9.0	6,5	7,0
I otalt utbytte (MNOK)	15,6	11,2	7,1
Eierbrøk etter foreslåtte utdelinger	28,90 %	30,44 %	22,89 %
Bokført egenkapital pr bevis etter utbytte	113	111	118
Resultat pr bevis	12,2	6,6	00
Reallserte gevinster omdisponert fra fond for urealisert gevinster til utjevningsfond Siste omsatte kurs 31.12.23	132	3,4 116	143
P/B	1,17	1,04	1,22
Direkteavkastning	6,8 %	5,6 %	4,9 %

5

Styrets årsberetning for 2023

Virksomhetens art

Aasen Sparebank er etablert 1.februar 1862, og har i dag avdelinger i Asen, Levanger og Verdal. Bankens visjon er å være lokalbanken - i gode og andre dager. Banken har en sterk markedsposisjon i regionen.

Aasen Sparebank skal bidra til en bærekraftig vekst og utvikling av lokalsamfunnet, til fordel for kunder, eiere og ansatte. Banken tilbyr fullverdige finansielle produkter og tjenester innenfor finansiering, sparing og forsikring mot både privat- og næringssegmentet.

Aasen Sparebank sin rolle som regional bank og samfunnsaktør styrkes og utvikles gjennom LOKALBANK-alliansen og våre strategiske eierskap.

Eiendomsmeglertjenester tilbys gjennom datterselskapet Lokalmegleren NT AS, hvor banken eier 100 % av aksjene. Lokalmegleren er samlokalisert med bankens avdelinger på Verdal, Levanger og Asen.

Organisering

Banken hadde ved årets slutt 37 ansatte, fordelt på 36,8 årsverk. Bankens ledergruppe består av adm. banksjef, leder salg og marked og leder økonomi og drift. Banken har en utvidet ledergruppe bestående av leder personmarked, leder bedriftsmarked, kredittansvarlig bedriftsmarked og ansvarlig økonomisk kriminalitet.

Redegjørelse for årsregnskapet

Aasen Sparebank oppnådde i 2023 et resultat etter skatt på kr 76,3 (49,6) MNOK og en egenkapitalavkastning på 10,7 (8,4) %.

Totalresultatet ble på 72,5 (55,1) MNOK i 2023 med et utvidet resultat på -3,8 MNOK som relaterer seg til verdiendring på finansielle instrumenter, vurdert til virkelig verdi over utvidet resultat.

Aasen Sparebank har i 2023 en meget god vekst og stor kundetilgang som gir vekst i alle forretningsområder. Året 2023 og utviklingen i økonomien og pengepolitikken har medført flere rentehevinger på kort tid. Som følge av økte markedsrenter har banken i stor grad fulgt Norges Bank sine beslutninger om økning i styringsrenten.

Banken opplever sterk vekst i alle segmenter, noe som har styrket bankens markedsposisjon. Total utlånsvekst i 2023 utgjorde 9,2 % inkl. Iån i boligkredittforetak. Fordelingen av utlån til personmarked, borettslag og bedriftsmarked utgjorde hhv. 61 %, 18% og 21% mot 62%, 18% og 20 % i 2022. Bankens kjernekapitaldekning konsolidert utgjorde 18,3 (17,8) % pr 31.12.2023.

Eierstyring og selskapsledelse

Aasen Sparebank sine prinsipper og policy for eierstyring og selskapsledelse bygger på gjeldende anbefaling fra NUES (Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse) og gjeldende regulering. Formålet er å styrke tilliten og bidra til størst mulig verdiskapning over tid, til fordel for bankens interessenter.

Generalforsamling

Bankens øverste organ er generalforsamlingen, som består av 16 medlemmer. Bankens innskytere velger 7 medlemmer, egenkapitalbeviseierne velger 4 medlemmer, Levanger Kommune velger 1. medlem og ansatte i banken velger 4 medlemmer. Bankens

Valgkomiteen

Finansforetaksloven og bankens vedtekter regulerer valgkomitearbeidet. Det er fastsatt retningslinjer for valgkomiteen som vedtas i generalforsamlingen.

Styret

Styret er generalforsamlingens organ for å lede og utøve den strategiske retningen for banken. Styret består av 5 medlemmer, av disse er to kvinner og tre menn.

Styret har i 2023 avholdt 16 styremøter som inkluderer sirkulasjonssaker og styreseminar. Det er utarbeidet en egen styreinstruks, samt vedtatt egen årsplan for styret. Styret fører videre løpende kontroll med bankens drift og risikoeksponering gjennom kvartalsvis rapportering innenfor alle bankens virksomhetsområder.

Risiko- og revisjonsutvalg

Styret har et eget risiko- og revisjonsutvalg, og utvalget skal bidra til at styret på en bedre måte overvåker og styrer bankens samlede risiko. Utvalget skal jevnlig vurdere om bankens styrings- og kontrollordninger er tilpasset risikonivået og omfanget av virksomheten i banken. Utvalget velges blant medlemmer i styret.

Risiko- & Compliancefunksjon

Banken har en egen uavhengig risiko- og compliancefunksjon som rapporterer direkte til styret. Viktigste oppgaver er knyttet til risikostyring, overvåkning og kontroll av

etterlevelse på risikoområdene i banken. Risk- & Compliance manager har møterett i alle møter med kredittutvalg og ledelsen.

Bankens ledelse

Bankens administrative ledelse består av Adm. Banksjef, Leder Salg og Marked og Leder Økonomi og Drift. Banken har en utvidet ledergruppe som inkluderer leder bedriftsmarked, leder personmarked, ansvarlig økonomisk kriminalitet og kredittansvarlig BM.

Selskapskapital og utbytte

Utbytte

Aasen Sparebank har som mål å forvalte bankens kapital og ressurser på en måte som gir egenkapitalbeviseierne en tilfredsstillende langsiktig avkastning. Bankens arsoverskudd vil bli fordelt mellom egenkapitalbeviseierne og grunnfondskapitalen i samsvar med egenkapitalbeviseiernes andel av bankens egenkapital. Banken har utformet en utbyttepolitikk som skal gi eierne en god direkteavkastning gjennom årlig utbytteutdeling. Ved fastsettelse av størrelsen på utbytte vil det bli tatt hensyn til bankens soliditet, hva som er forenlig med god forretningsskikk og eksterne rammebetingelser.

Likebehandling

Egenkapitalbevisene utstedt av banken har alle samme klasse. Hvert egenkapitalbevis gir en stemme i egenkapitalbeviseiermøte og gir samme rett til utbytte.

Informasjon

Banken legger ut finansiell kalender på Euronext Growth Oslo. Slik får alle lik informasjon om når finansiell informasjon offentliggjøres og viktige datoer. Banken offentliggjør rapporter og investorinformasjon på bankens hjemmesider.

Strategiske samarbeidspartnere og eierskap

LOKALBANK Alliansen

Aasen Sparebank har siden 2021 vært en del av LOKALBANK, en allianse av 10 selvstendige sparebanker med sterk lokal forankring.

LOKALBANK Alliansen består i tillegg til Aasen Sparebank av bankene Askim & Spydeberg

Sparebank, Drangedal Sparebank, Nidaros Sparebank, Selbu Sparebank, Sparebanken DIN Telemark, Sparebank 68° Nord, Stadsbygd Sparebank, Tolga-Os Sparebank, Ørland Sparebank samt vårt felleseide selskap LB Selskapet AS. LB Selskapet AS arbeider for å realisere LOKALBANK sin alliansestrategi. Selskapet har forretningsadresse i Trondheim og

en LOKALBANK®

ivaretar spisskompetanse og støttefunksjoner for bankene.

LOKALBANK skal ved bruk av bankenes ressurser, ansatte i LB Selskapet og kontinuerlig kunnskapsinnhenting skape et utviklingsorientert fagmiljø som evner å skape merverdi for lokalbanker og lokalsamfunn over hele landet. LOKALBANK vil arbeide for et økt samarbeid mellom norske banker og har etablert samarbeid med produktselskaper og leverandører sammen med andre allianser og samarbeid.

Samarbeid på tvers i sparebanksektoren

1. januar 2024 etablerte vi Frendegruppen sammen med Sparebanken Vest, Sparebanken Sør, Sparebanken Øst, De samarbeidende sparebanker (DSS) og Varig. Frendegruppen skal koordinere og utvikle samarbeidet mellom medlemmene, representere bankene på utvalgte områder og synliggjøre samarbeidet som et attraktivt alternativ til tett integrerte allianser. Frendegruppen er Norges nest største bankgruppe og vil være en paraplyorganisasjon uten mål om eget overskudd og hvor det er selskapene selv som har direkte og valgfritt eierskap de tilknyttede produktselskapene er Frende Forsikring, Brage Finans, Norne Securities, Balder Betaling og Verd Boligkreditt.

LB Selskapet AS

LB Selskapet er alliansens verktøy for realisering av alliansestrategien. Selskapet har medarbeidere med spisskompetanse, og som arbeider tett med bankenes medarbeidere innenfor utvalgte fagområder. I tillegg leverer selskapet fellestjenester som depottjenester og økonomistøttefunksjoner til de bankene i alliansen som ønsker slike tjenester. Selskapet hadde ved årsskiftet 30 medarbeidere (27 årsverk).

IT- infrastruktur

Banken har sammen med de øvrige bankene i LOKALBANK inngått en rammeavtale med Skandinavisk Datacentral AS (SDC) for levering av IT-infrastruktur. SDC eies og brukes av

nordiske banker i Norge, Danmark, Sverige og Færøyene. Bankene i LOKALBANK er direkte eiere i selskapet. Avtalen har en rullerende 3 års varighet og skal fornyes i 2024. SDC er bankens hovedleverandør av både datadrift og datasystemer for bankdrift. Systemer som mobilappen, nettbank og bankens reskontrosystem leveres av SDC.

LOKALBANKs IT-strategi er i størst mulig grad å benytte fellesløsninger framfor egenutvikling for å holde kostnadene lavest mulig. IT-kompetanse er styrket i alliansebankene, samtidig som LB Selskapet AS innehar medarbeidere med spisskompetanse innenfor IT-området.

Boligkreditt - OMF-finansiering

De 10 bankene i LOKALBANK er sammen med. andre sparebanker eiere av Verd Boligkreditt AS og benytter selskapet til å utstede obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) med sikkerhet i deler av bankens boliglån. Fra tidligere har banken utstedt OMF gjennom Eika Boligkreditt AS, men både eierskap og utstedt volum er under avvikling.

Utfasingen fra Eika Boligkreditt AS og innfasingen i Verd Boligkreditt AS vil skje gradvis. Begge selskapene praktiserer dynamisk eierskapsprinsipp og eierskapet er avhengig av utlånsvolum i de respektive selskapene.

Forsikring

Bankene i LOKALBANK distribuerer skadeforsikring for Frende Forsikring og eier sammen med andre samarbeidspartnere morselskapet Frende Holding AS

Leasing og smålån

Bankene i LOKALBANK er også medeiere i Brage Finans AS som leverer leasing til bedriftsmarkedet og salgspantelån til privatmarkedet

Betalingsområdet

Balder Betaling AS forvalter

bankeneseierandeler i Vipps. Gjennom dette indirekte eierskapet er vi med på å videreutvikle Vipps sammen med øvrige eiere og selskapet. Balder Betaling AS har i tillegg en koordinerende rolle overfor bankene knyttet til opplæring og distribusjon av produkter og tjenester, samt bistand med kompetanse innen betaling og IDområdet.

Sparing og plassering

Banken er deleier i Norne Securities som er en solid aktør som leverer produkter innenfor et bredt investeringsunivers på spareområdet.

l tillegg har banken avtale med Nordea Liv innenfor livsforsikring- og pensjonsområdet. Selskapet har meget gode tekniske løsninger og scorer høyt på kundetilfredshet.

DNB

Banken har i flere år hatt avtale med DNB om kontokreditt, avregning og utenlandsbetalinger.

Lokalmegleren & Partners

Aasen Sparebank eier 100% av datterselskapet Lokalmegleren NT AS som brandes som LOKALMEGLEREN & Partners. Formålet med samarbeidet er å tilby bankens kunder eiendomsmeglertjenester. Lokalmegleren & Partners har en sterk posisjon i markedet med høy markedsandel. Lokalmegleren har som banken, en samarbeidsavtale med Boligbyggelaget Midt (BoMidt AS).

Ved utgangen av 2023 hadde selskapet 12 ansatte.

BoMidt AS

Aasen Sparebank og Boligbyggelaget Midt (BoMidt) AS som samfunnsaktører har gjennom samarbeid ambisjon om å videreutvikle boligmarkedet i regionen. Samarbeidet mellom bank, megler og boligforvaltning har som mål å gi en økt verdiskapning i regionen og bidra til bærekraftig boligutvikling.

Risiko og kapitalstyring

Virksomhetsstyring

Bankens virksomhets- og risikostyring omfatter i hovedsak:

• . Fastsettelse av overordnede mål på kort og lang sikt, og en løpende strategiprosess for å nå bankens mål
• . Kontinuerlig og integrert styring av risiko knyttet til bankens måloppnåelse
• . Kompetanse, god arbeidsdeling og et godt utviklet verdigrunnlag
• . Forsvarlig risikokultur med åpenhet og god kommunikasjon
• . God prestasjonskultur som motiverer til verdiskapning

Helhetlig risikorapportering knyttet til bankens fastsatte mål og rammer

Styret har det overordnede ansvaret for at banken har en god virksomhetsstyring, gjennom å fastsette mål og risikotoleranse på ulike forretningsområder. Ut fra disse målene blir det laget retningslinjer og rammer som banken skal etterleve. Adm. banksjef er ansvarlig for realiseringen av de mål som styret har fastsatt.

Mål og rammer som styret fastsetter blir målt i gjennomføringsfasen, og måloppnåelsen blir rapportert til styret periodisk.

Policy for virksomhets- og risikostyring gir en overordnet beskrivelse av virksomhetsstyringen i banken. Dokumentet er forankret og vedtatt av bankens styre, og skal også ses i sammenheng med bankens strategi og vedtekter.

Banken har en egen Risk & Compliance Manager (RCM) som overvåker risikostyringen i banken.

Banken har tegnet styreansvarsforsikring for å redusere den økonomiske risikoen knyttet til et eventuelt erstatningsansvar overfor foretaket og tredjepersoner.

Banken har i 2023 hatt stedlig tilsyn fra Finanstilsynet, hvilket medfører en gjennomgang av styring og kontroll i banken. Rapporten er offisiell og ligger på Finanstilsynet sine hjemmesider.

Likviditetsrisiko

Aasen Sparebank benytter innskudd, senior obligasjonslån og boligkredittfinansiering ved obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) for å finansiere bankens virksomhet. Med likviditetsrisiko forstås risikoen for at banken ikke klarer å innfri sine gjeldsforpliktelser ved forfall. Likviditetsrisiko er også risikoen for at banken ikke kan refinansiere sin gjeld og/eller finansiere sin aktivitet uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av prisfall på likvide eiendeler som må realiseres, eller i form av ekstra dyr finansiering. Likviditetsrisikoen styres gjennom sammensetning og løpetid på kundeinnskudd, forfallsstruktur på ekstern finansiering, bankens kredittverdighet, plassering av verdipapirer og den generelle likviditeten i markedet.

Bankens likviditetsrisiko skal være lav. Dette innebærer at banken skal være forsvarlig og langsiktig finansiert. Banken skal være i stand til å kunne klare seg i minst 12 måneder uten ny ekstern finansiering i et stresscenario som er en kombinasjon av en generell krise og en bankspesifikk krise.

Ved utgangen av 2023 er innskuddsdekningen målt i forhold til utlån på 88,6 % (81,0 %).

Innskuddsdekning inkl. Iån i boligkredittforetak er 65,6 % (60,4 %).

l tillegg til kundeinnskudd finansieres det aller meste av likviditetsbehovet gjennom obligasjonsmarkedet. Ved årsskiftet hadde banken en diversifisert forfallsstruktur på sine utstedte obligasjoner.

Banken har fastsatt rammer for innskuddssammensetning ved blant annet rammer på hvor store innskudd som kan komme fra enkeltkunder, eller grupper av kunder. Dette reduserer finansieringsrisikoen for flytting av større kundeinnskudd.

Banken har en kredittramme fra oppgjørsbanken DNB på 140 MNOK. Denne er underlagt årlig fornyelse. Denne kreditten inngår ikke i bankens beregning av nøkkeltall for likviditet og inngår heller ikke i bankens langsiktige kapitalplanlegging.

Banken har ved årsskiftet verdipapirer som er deponerbare i Norges Bank til en bokført verdi av 310 MNOK.

Liquidity Coverage Ratio (LCR) er et nøkkeltall på bankens netto likviditetsstrøm de nærmeste 30 dager ved en stressituasjon. Regulatorisk minstekrav pr 31.12.23 er 100. Banken har en LCR indikator på 603 ved utgangen av 2023. Net Stable Funding Ratio (NSFR) er på 122. Nivåene er over både interne og eksterne krav med god margin. LCR og NSFR gir et bilde på likviditeten på henholdsvis kort og lang sikt.

Banken er gjennom eierskapet i Eika Boligkreditt AS forpliktet seg til å kjøpe OMFer ved et finansieringsbehov i Eika Boligkreditt AS, hvis disse ikke kjøpes av øvrige investorer. Ved årsskiftet er denne forpliktelsen kr 0, da Eika Boligkreditt AS har en større likviditet enn forpliktelse som forfaller de neste 12 mnd.

Markedsrisiko

Policy for markedsrisiko beskriver bankens overordnede retningslinjer, krav og rammer knyttet til investering i verdipapirer. Med

markedsrisiko forstås risiko for tap som følge av svingninger i aksjekurser, kredittspreader, renter og valutakurser. Policyen er underordnet bankens policy for virksomhets- og risikostyring. Banken har en lav til moderat risikotoleranse innenfor området og reguleres via fastsatte rammer.

Gjennom markedsinvesteringene ønsker banken å oppnå en meravkastning på lang sikt utover plasseringer i norske statspapirer.

Banken har investeringer i strategiske aksjer målt til virkelig verdi som utgjør 186,5 MNOK pr 31.12.23.

Obligasjonsporteføljen forvaltes av Sparebank1 Kapitalforvaltning AS gjennom en forvaltningsavtale. Denne gir rammer på hvordan midlene kan forvaltes, innenfor rammen av bankens markedspolicy. Bankens obligasjonsportefølje er en plassering banken har gjort for å være likvid til enhver tid. En del av denne porteføljen kan pantsettes i Norges Bank for å tilføre banken likviditet på kort varsel.

Bokført verdi av obligasjoner til virkelig verdi ved årsskiftet er på 448 MNOK.

Når det gjelder valuta har banken en beskjeden risiko. Banken har ikke lån i valuta. Eiendeler i valuta består av kontanter holdt til kundeformål og strategiske aksjer i SDC. Pr. 31.12.23 har banken en netto eksponering i valuta på 4,5 MNOK (3,5 MNOK).

Kredittrisiko

Kredittrisiko er risikoen for at banken påføres tap på grunn av at bankens låne- og kredittkunder ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser iht. avtaler.

Kredittrisiko representerer det største risikoområdet for banken og vedrører alle fordringer på kunder noe som i hovedsak er utlån. Også andre utstedte kreditter, garantier, rentebærende verdipapirer og innvilgede ikke trukne kreditter er forbundet med kredittrisiko.

Motpartsrisiko som oppstår gjennom derivater og valutakontrakter innebærer også kredittrisiko. Bankens styre mottar kvartalsvis oversikt over kredittkvaliteten på bankens kredittportefølje.

Banken har etablert rammer på porteføljefordelingen med hensyn på kvalitet og hvilke eksponeringer man kan ha mot enkelte næringer. Banken skal ha en moderat risikotoleranse innenfor kredittområdet.

Strukturen i bankens utlånsportefølje er stabil og solid. Ved årets utgang utgjør personmarkedet inkl. borettslag 72% av porteføljen, og 28% utlån til bedriftsmarkedet.

Bankens kredittpolicy revideres årlig sammen med tilhørende retningslinjer. Kredittinnvilgelse i banken skjer etter en delegert fullmaktstruktur. Banken har et risikoklassifiseringssystem som deler alle kredittengasjement inn i risikoklasser.

Kredittforringede lån (herunder misligholdte og tapsutsatte utlån) utgjorde samlet netto 36,6 MNOK og 0,71 % av porteføljen pr 31.12.23 (1,19% i 2022)

Bankens avsetninger for forventet tap i trinn 1-3 utgjør 33 MNOK og 0,65% av brutto utlån pr 31.12.23 (mot 33 MNOK og 0,69% pr 31.12.22)

Kredittpolicyen setter rammer for maksimal eksponering mot privatmarked og bedriftsmarked, herunder sektoreksponeringer.

Operasjonell risiko

Operasjonell risiko er risiko for tap som følge av utilstrekkelige/sviktende interne prosesser, systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. Bankens policy for operasjonell risiko er underordnet bankens policy for virksomhetsog risikostyring. Styring av operasjonell risiko ivaretas også gjennom bankens øvrige policyer og retningslinjer. Banken skal ha en lav risikotoleranse innenfor det operasjonelle området.

Aasen Sparebank har valgt å inngå forretningsavtaler med Sparebank 1 Kapitalforvaltning AS knyttet til forvaltning av

verdipapirer og LB Selskapet AS for å ivareta støttefunksjoner og leveranser knyttet til depot, offentlig rapportering og virksomhetsstyring. Gjennom disse tjenestene ønsker man å redusere den operasjonelle risikoen, samt skape gode kompetansemiljø som sitter tett på bankene.

Risiko for svindel er et økende samfunnsproblem og kan medføre tap for banken. Banken jobber aktivt med å forebygge risiko for svindel, herunder egne tiltak og informasjon ovenfor kundene og nasjonalt i finansbransjen.

Bankens prosess for årlig risikovurdering innebærer kartlegging av risiko, kontroller og tiltak på alle områder i banken og oppsummeres i styret med tiltak og handlingsplan.

Bærekraft og klimarisiko

Klimarisiko er risiko knyttet til klimaendringer som kan føre til økt kredittrisiko og finansielle tap, samt omdømmerisiko og konsekvenser for finansiering. Overgangsrisiko vurderes som mest relevant risiko for banken, da det gjelder risiko knyttet til samfunnets tilpasning til klimaendringer, nye reguleringer, ny teknologi og endret etterspørsel fra investorer og forbrukere.

Banken er sertifisert gjennom ordningen Miljøfyrtårn.

Risiko- og kapitalstyring

Risiko og kapitalstyring understøtter bankens strategiske utvikling og mål. Styret fastsetter bankens risiko- og kapitaltoleranse og konkretiserer dette gjennom mål og rammer. Bankens prosess for risiko- og kapitalvurderinger (ICAAP) fastsetter kapitalbuffere og mål for å sikre bankens drift også under stressede markedsforhold. I prosessen vurderes det om banken har tilstrekkelig med ansvarlig kapital for å oppfylle bankens kapitalbehov frem i tid. Banken har en vedtatt kapitalplan som hensyntar

utvikling i regulatoriske krav, til kapital og bankens strategi for perioden til og med 2023-25. Det nødvendige kapitalbehovet beregnes etter en metodikk der man ser på alle risikoområder i banken og bankens totale kapitalbehov.

Når man foretar en beregning av det fremtidige kapitalbehovet, foretar man også en stresstest for alvorlig økonomisk tilbakeslag. Bankens ansvarlige kapital skal være tilstrekkelig for å møte dette tilbakeslaget. Prosessen inkluderer også analyse av bankens likviditetsbehov og risikoprofil (ILAAP)

Beregningene i ICAAP-prosessen vil være førende for bankens strategi og sentrale policy dokumenter. I It fra dette vedtar banken nødvendige kapitalmål som har nødvendige marginer ned mot de regulatoriske minstekravene.

Ved årsskiftet har banken følgende konsoliderte kapitaldekningstall:

• Ren kjernekapitaldekning 18,3 %
• Kjernekapitaldekning 19.7 %
• Kapitaldekning 21,6 %

Målene på kapitaldekningen er målt etter alle årsoppgjørsdisposisjoner og hensyntatt foreslåtte utdelinger.

Banken gjennomfører årlig ICAAP for å oppdatere og sette videre nødvendige kapitalmål. Banken er pr 31.12.23 tilstrekkelig kapitalisert i forhold til utviklingen i nye regulatoriske krav.

l tillegg til å rapportere kapitaldekningen, som er en vekting av bankens risikoeksponering, skal banken også beregne den uvektede kjernekapitalandelen (Leverage Ratio, LR). Banken har en konsolidert uvektet kjernekapitalandel på 8,5% pr 31.12.2023.

Økonomiske utviklingstrekk gjennom 2023

Internasjonal uro og krig preget norsk og internasjonal økonomi også i 2023. Den økonomiske veksten i EU har vært svak, og langt svakere enn utviklingen i USA. I Norge har den økonomiske utviklingen totalt sett vært ganske flat, men bildet er sammensatt. Fortsatt høy prisvekst, raskt økende rentenivå, svakere privatforbruk og lav boligbygging har dempet veksten. På den andre siden er næringsinvesteringene fortsatt høye og bidrar til å holde aktiviteten oppe. Arbeidsledigheten holdt seg lav gjennom 2023, men økte gradvis gjennom året. Mot slutten av 2023 flatet også veksten i sysselsettingen ut.

Globalt

Inflasjonen har vært det dominerende tema i internasjonal økonomi også i 2023. Sentralbankene økte styringsrentene ytterligere for å få inflasjonen ned. Det er nå tegn til at pengepolitikken har virket, med betydelig nedgang i inflasjonen i løpet av 2023. Men fortsatt er det stor usikkerhet knyttet til den videre utviklingen, og frykt for at inflasjonsproblemet vedvarer. På grunn av dette er det ikke tegn til at rentene i USA og Europa kommer raskt eller mye ned. På tross av det økte rentenivået, har den økonomiske aktiviteten holdt seg godt oppe, særlig i USA, men også i mange europeiske land. Arbeidsledigheten i de fleste av landene Norge har mye handel med har holdt seg lav. I Kina er utviklingen mer usikker, med store ubalanser i eiendomsmarkedet, og myndigheter som synes å holde tilbake negativ økonomisk. statistikk. Kina er verdens nest største økonomi, og problemer her kan spre seg og være en trussel for det økonomiske aktivitetsnivået i andre land. I USA falt konsumprisveksten fra 6,5 % ved inngangen til året til 3,4 % ved årsslutt. Utviklingen i Europa har hatt den samme tendensen. Inflasjonen i Euro-området falt fra 9,2 til 2,9 % i løpet av fjoråret.

Norge

Her hjemme falt årsveksten i konsumprisene fra 5,9 % ved utgangen av 2022 til 4,8 % ved slutten av 2023, godt over Norges Banks inflasjonsmål på 2,0 prosent. En viktig årsak til at inflasjonen har holdt seg høy i Norge, er den kraftige svekkelsen av kronen i deler av fjoråret. I løpet av høsten var norske kroner nesten 15 prosent svakere mot dollar og euro enn den var ved starten av 2023. Mot slutten av året styrket kronen seg en del, men var allikevel svakere enn ved begynnelsen av året. Eksportrelatert industri har tjent på svak kronekurs, mens andre næringer, som bygg og anlegg, har opplevd betydelig redusert aktivitet som følge av lavere etterspørsel og høyere priser. Økte petroleumsinvesteringer har ført til økt aktivitet innen oljerelatert virksomhet.

Norges Bank satte opp styringsrentene seks ganger i 2023, fra 2,75% til 4,50%, for å få kontroll på den høye prisveksten som har preget økonomien både nasjonalt og blant våre handelspartnere de siste par årene. Renteøkningene har ført til betydelig lavere gjeldsvekst hos både bedrifter og husholdninger. Tall fra SSB viser at 12-måneders kredittvekst til publikum har falt til 3,4 prosent ved utgangen av 2023. Samtidig viser Norges Banks utlånsundersøkelse for fjerde kvartal at etterspørselen etter boliglån avtar. lfølge tall fra SSB falt prisene på brukte boliger med 0,5 prosent i 2023 på landsbasis. Husholdningens boliginvesteringer falt med 28 milliarder kroner i 2023. Det er det største fallet som er målt siden bankkrisen på 1980- og 1990-tallet. Også i nyboligmarkedet må vi tilbake til bankkrisen for å finne like svak utvikling som i 2023.

Høyere priser og økte renter har også dempet forbruket og redusert kjøpekraften i husholdningene, også når det tas hensyn til en gjennomsnittlig årslønnsvekst på 5,3 prosent i 2023.

Generelt påvirkes også næringseiendom av høyere renter. Bankenes utlånstap var lave i 2023, til tross for betydelige utlånsvolum til boliger og næringseiendom. Norske banker hadde samlet sett god utvikling gjennom 2023, med bedret soliditet og god lønnsomhet, som er viktig for å kunne yte kreditt også i økonomiske nedgangstider.

Ved utgangen av 2023 var arbeidsledigheten i Norge på 3,7 prosent, 0,3 prosentpoeng høyere enn ved årets inngang. Sysselsettingsveksten har vært sterk etter pandemien, men flatet ut mot slutten av 2023. Antall ledige stillinger var likevel over 100 000 ved årsskiftet.

Det er fortsatt lite konkurser, men betalingsproblemer i 2023 har økt som gjør at vi forventer at konkursene vil øke i deler av næringslivet. Lavt nivå på konkurser skyldes at vi i de siste årene har hatt god økonomisk utvikling og at det tar noe tid før økonomiske problemer slår ut i konkurser. En indikator for fremtidig konkursutvikling er foretakenes betalingsanmerkninger og vi ser at andelen foretak som får nye inkassosaker har økt jevnt siden i fjor.

Robuste banker er viktig for stabilitet i det finansielle systemet. Bankenes lønnsomhet har økt gjennom 2023 og er godt rustet til å tåle økte tap. Bankene forventer lavere inntjening gjennom press på marginer i takt med at styringsrenta flater ut og trolig vil falle. Norske banker oppfyller kapital og likviditetskrav med god margin og har god tilgang på både innskudds- og markedsfinansiering, Soliditeten i norske banker er høy, og kapitalkravene opprettholdes med god margin.

Lokalt

lnnherred som region er et godt diversifisert markedsområde innenfor næringsliv med bygg og anlegg, industrivirksomhet, offentlig virksomhet, handel og landbruk. I 2023 bremset sektoren bygg og anlegg og spesielt ble bygging av nybolig og leiligheter hard rammet. Dette har medført at det gjennom 2023 har vært delvis vesentlig lavere aktivitet hos flere entreprenører som har medført at en rekke bedrifter har benyttet permitteringer. På den andre siden har Aker Solutions Verdal ansatt vel 300 hundre nye ressurser gjennom 2023 hvilket gir en motsyklisk effekt og bidrar til at arbeidsledigheten i regionen er tilnærmet uendret mens den i Norge økte med 0,4%.

Aker Solution Verdals omstilling og satsning innenfor havbruksnæringen og vindkraft gjør at de ansetter nye medarbeidere, noe som gir gode fremtidsmuligheter for regionen. Dette har og vil påvirke regionen positivt og gir stabilitet og styrker grunnlaget for ytterligere befolkningsvekst, verdiskapning og dertil ringvirkninger i regionen i flere år fremover.

På eiendomssiden ble markedet preget av en markant nedgang i omsetning av nybolig, mens bruktboligmarkedet har vært relativt stabilt. I eget meglerforetak gikk nyboligsalget ned med ca. 55% i 2023, mens vi kompenserte med økt salg på hovedsakelig bruktbolig, men også noe på landbruk og næringseiendom samt kontraktsoppdrag. Når det gjelder pris så har den holdt seg stabilt, og prismessig ser vi en svak stigning med unntak av prisene på fritidsboliger.

Aasen Sparebank hadde også i 2023 en solid vekst både i antall nye kunder og i forretningsvolumer innen både privat- og bedriftssegmentet vitner om at vi er attraktive gjennom høy grad av tilgjengelighet og

tilstedeværelse. Vi er en solid og trygg bank som er lever av å ta vare på våre kunder i gode og andre dager.

Fremtidsutsikter

Veksten i norsk økonomi i 2024 antas å bli omtrent på samme nivå som i 2023 og arbeidsledigheten ventes å øke noe, men de fleste analysemiljøer venter at det går mot en myk landing i norsk økonomi. Rentetoppen antas å være nådd og i rentemøtet i januar 2024 besluttet Norges Bank å holde styringsrenten uendret på 4,5 prosent samtidig som de signaliserte at den vil bli liggende på samme nivå en god stund fremover.

Prisveksten ventes å fortsette å avta gradvis i lys av at økonomien kjøles ned og prisimpulsene fra utlandet blir svakere. På den andre siden vil svak krone og høy kostnadsvekst i bedriftene bidra til å holde inflasjonen oppe.

Bærekraft og samfunnsansvar (ESG)

Aasen Sparebank skal sikre bærekraftig vekst og utvikling av lokalsamfunnet, som en ansvarlig bank, samarbeids- og alliansepartner, samt ivareta behovet for grønn omstilling. Dette gjenspeiles i bankens strategi og balansert målstyring. Banken har etablert og vedtatt policy for bærekraft, samfunnsansvar og klimarisiko, som omhandler hvordan vår virksomhet påvirker mennesker, samfunn og miljø. Banken har definert bærekraftsmål som skal prioriteres i bankens arbeid med bærekraft for å oppfylle bankens strategiske målsettinger.

Banken er sertifisert som Miljøfyrtårn (i regi av Stiftelsen Miljøfyrtårn). Banken publiserer en egen klima- og miljørapport samt en bærekraftsrapport som beskriver bankens arbeid og prioriteringer på området.

Bidrag til et bærekraftig lokalsamfunn og grønn omstilling

Banken har definert handlingsregler for bærekraflig virksomhel og samfunnsansvar. I dette inngår retningslinjer for etikk og samfunnsansvar. Disse omhandler

hvordan bankens verdiskaping baseres på lønnsom, ansvarlig og bærekraftig drift.

Retningslinjene omfatter finansielle, miljømessige, sosiale spørsmål og risiko.

Banken skal vise ansvarlighet i utøvelsen av sin virksomhet, med målsetting om å skape langsiktige resultater og løsninger for bankens kunder og samfunnet.

Banken skal ha en aktiv holdning til sitt samfunnsansvar i produkttilbudet til kundene og i kredittvurderingen. Banken har grønne produkter som tilbys kundene, og har hentet grønne innlån gjennom Kredittforeningen for Sparebanker (KfS) som finansierer slik virksomhet.

Aasen Sparebank skal tilby trygg og bærekraftig økonomisk rådgivning til kundene. Banken skal være en viktig sparringspartner for kundene i den grønne omstillingen. Bærekraft og klimarisiko skal inngå som en fast del av bankens kredittvurdering knyttet til BMengasjementer. I kredittsaken skal det for alle BM-kunder vurderes både om kundens betjeningsevne og sikkerhetens verdi er utsatt i forhold til risiko som følge av endringer i klima og økt fokus på bærekraft.

For 2024 retter vi vårt fokus på å sikre en bærekraftig strategi for fremtiden og forbereder

oss for kommende rapporteringskrav i form av CSRD-regulativet fra EU hvor vi går i retning av en mer kvantitativ bærekraftsrapportering. Sentralt i denne tilnærmingen er utviklingen av gode systemer med spesiell vekt på å sikre gode datakilder og høy datakvalitet. Dette vil være avgjørende for å kunne gi en nøyaktig og meningsfull fremstilling av både egne og kunders fotavtrykk og for å kunne iverksette tiltak rettet mot dette.

Miljø og bærekraft i eget hus

Banken driver en virksomhet som i liten grad forurenser det ytre miljø, da innsatsfaktorer hovedsakelig består av kapital og de ansattes kompetanse.

Fysisk avfall kildesorteres og blir hentet av Retura IR. Retura IR er sertifisert i henhold til kvalitets- og miljøstandard.

De ansattes reiser er den isolerte faktoren som står for den største delen av bankens. forurensing. Reiser holdes på et minimum, og i 2023 er en stor andel av møtevirksomhet gjennomført digitalt.

Banken har etablert ladestasjoner på bankens eiendom på Åsen, og dette sammen med hovedkontorets beliggenhet i umiddelbar nærhet til Asen stasjon, legger til rette for miljøvennlig og bærekraftige transportvalg.

Sosiale forhold

Pr 31.12.2023 var det 37 ansatte i Aasen Sparebank, av disse er 59% kvinner og 41% menn. Banken ledergruppe besto av 67% kvinneandel. Banken tilstreber å gi kvinner og menn like muligheter for utvikling, karriere og lønn. Banken ønsker å skape et positivt, motiverende og utviklende arbeidsmiljø. Dette bestrebes oppnådd gjennom gjensidig tillit. Samarbeid og åpenhet er grunnlaget for å nå dette målet. Bankens ansatte forventes å omgås

hverandre og kunder med respekt, og å tilstrebe personlige relasjoner som underbygger den enkeltes integritet. Banken skal ha høy etisk bevissthet, og bankens etiske retningslinjer skal være kjent for alle ansatte. Konsekvensen av brudd på de etiske retningslinjene skal være tydelig kommunisert ut i organisasjonen.

Arbeidsmiljøet i banken anses som godt. Banken hadde et sykefravær på 5,1 % i 2023.

Næringsutvikling

Aasen Sparebank legger vekt på å være en ansvarlig bank gjennom ansvarlige

investeringer og kredittrådgivning. Banken bidrar til å sikre økonomisk trygghet, utvikling og livskraftige lokalsamfunn. Gjennom god og trygg bredderådgivning finansierer banken bosetting og lokalt næringsliv med en målsetning om trygg og god bruk av bank- og forsikringstjenester for alle.

Aasen Sparebank bidrar til næringsutvikling i regionen gjennom blant annet eierskap og medlemskap i næringsforening og vekstselskap.

Forebyggende arbeid hvitvasking, terrorfinansiering og korrupsjon

Banken har et viktig samfunnsansvar i å begrense mulighetene for økonomisk kriminalitet i form av hvitvasking og terrorfinansiering. Bankens arbeid på dette området har stort fokus med en risikobasert og virksomhetsrettet. tilnærming, og er en del av bankens helhetlige risikostyring. Gjennom etablerte rutiner og kontroller vil man kunne avdekke hvitvasking, korrupsjon og terrorfinansiering. Ansatte får jevnlig opplæring på området. Funn som blir gjort rapporteres til Økokrim.

Menneskerettigheter

Bankens etiske retningslinjer som alle ansatte og tillitsvalgte skal tilslutte seg og etterleve, sier at

diskriminering ikke skal finne sted basert på alder, kjønn, rase, nasjonalitet eller sivil status.

Personvern og GDPR

Våre kunder og ansatte skal ha tillit til at personopplysningene er trygge og behandles iht. lovkrav og GDPR. Vi behandler alle personopplysninger i tråd med gjeldende lovkrav og GDPR, EUs forordning for personvern. Banken har etablert policy og retningslinjer for sikkerhet og personvern, og gjennomfører egne fellesmøter med fokus på sikkerhet, personvern og HMS i banken for å holde fokus på en god sikkerhetskultur.

Apenhetsloven

Loven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Banken publiserer sin redegjørelse for bankens aktsomhetsvurderinger på bankens hjemmesider i tråd med gjeldende regelverk.

Samfunnsrolle

Nærhet, tilgjengelighet og personlig engasjement for kundene og lokalsamfunnet, kombinert med inngående kunnskap om kundenes behov og bedriftenes lokale marked, er bankens viktigste konkurransefortrinn. Aasen Sparebank som en lokal sparebank er en viktig bidragsyter til vekst og utvikling.

Aasen Sparebank har med tilstedeværelse på kontorer på Asen, Levanger og Verdal en nærhet til lokalsamfunnet.

Den vikligste samfunnsrollen Aasen Sparebank har er å utvikle banken i takt med regionen. Dette gjøres best gjennom en ansvarlig, profesjonell forretningsmessig drift og utvikling. Verdiene som skapes sammen med bankens interessenter kommer innbyggere, næringsliv, fellesskapet og samfunnet til gode på ulike måter. Banken skal være en robust og trygg bank for lokalsamfunnet og vil bidra til videre vekst.

Banken har også som mål å ta del i samfunnsutviklingen gjennom ulike strukturer og yte midler til lokalsamfunnet gjennom gaver og allmennyttige formål.

Tildelinger (gaver og talentstipend)

Hvert år deler banken ut en del av overskuddet i form av gaver til allmennyttige formål. Gavene deles ut til lag og foreninger i markedsområdet, og skal bidra til økt engasjement og bærekraftig utvikling i lokalsamfunnet vårt. I 2023 var det 21 lag og foreninger som fikk tildelt gaver fra denne potten.

l 2023 ble det gitt prosjektmidler til Bytteboden på Asen, Okkenhaugsprisen, Levanger fotballklubb, Skogn Forum, Levanger og Frol pensjonistlag, Leksdal Velforening, Ekne småbåtforening og «Takk for maten» som er et prosjekt rettet mot ungdom på Inderøy.

Også i 2023 fikk de ansatte i banken en egen pott med gavemidler som de fikk dele ut. Ansatte, har nominert lag/foreninger og/eller veldedige formål som står deres hjerte nært. De som fikk tildelt midler fra denne potten var Asen Songlag, IL Aasguten Turstigruppa, Asen Skolekorps, Aasguten IL Fotball G11, IL Aasguten ski og Huldance.

l 2023 delte vi også ut sju talentstipend. Ett av stipendene ble delt ut under Drømmeaften i Trønderhallen hvor Emil Plantin fikk sitt talentstipend. I tillegg fikk flere talenter innenfor ulike idretter stipend. Disse var Andrine Rønning

en LOKALBANK

(langrenn), Johannes Langlid (Motorcross), Kristian Bragstad Rannem (Langrenn), Marius Feragen (Skyting), Tobias Alstad (Orientering) og Vårinn Rein Trustrup (CaniCross). Talentstipendet er et bidrag som gjør det mulig for dem å satse videre innenfor sin gren.

Avslutningsvis

Styret vil takke bankens medarbeidere og ledelse for en god innsats gjennom fjoråret. 2023 ble et solid år med høy vekst og gode nøkkeltall hvor banken styrket seg innenfor alle forretningsområder. Banken står meget godt rustet for videre vekst og utvikling som en Lokalbank for regionen. Styret vil i tillegg takke bankens kunder, eiere og samarbeidspartnere for samarbeidet og oppslutning om Aasen Sparebank.

2023 har synliggjort at konseptet LOKALBANK både i et allianseperspektiv og bankperspektiv står meget sentralt og er en driver for den gode utviklingen av banken. LOKALBANK som allianse bidrar til lave kostnader og sentrale leveranser slik at vi kan ta en tydelig posisjon som en LOKALBANK med høy grad av tilgjengelighet og nærhet.

Vi erklærer etter beste overbevisning at regnskapet for 2023 er utarbeidet i samsvar med IFRS i tråd med gjeldende årsregnskapsforskrift, og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av foretakets eiendeler, gjeld. finansielle stilling og resultat som helhet og beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer for banken.

Styret bekrefter at forutsetningen for fortsatt drift er til stede og at dette er lagt til grunn ved utarbeidelse av årsregnskapet.

Styret ser frem til å videreføre det gode samspillet med bankens ledelse og medarbeidere inn i 2023 med fokus på utvikling for å realisere bankens strategi til felles beste for kunder, ansatte, eiere og samfunn.

Åsen, 7. mars 2024

Johan Petter Skogseth Styrets leder

Heidi Fossland Nestleder

Anders Eggen Styremedlem

Margunn Ebbesen Styremedlem

Ragnar Ørdal Styremedlem

Bjørn Asle Hynne Adm. banksjef

RESULTATREGNSKAPET

Ordinært resultat (beløp i hele 1000 kr)	Noter	2023	2022
Renteinntekter fra eiendeler beregnet etter effektivrentemetoden		302 146	168 776
Renteinntekter fra øvrige eiendeler		19 147	8 626
Rentekostnader og lignende kostnader beregnet etter effektivrentemetoden		171 942	70 054
Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter	18	149 351	107 348
Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester		25 409	22 112
Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester		5 234	4 659
Utbytte og andre inntekter av egenkapitalinstrumenter		2 853	3 918
Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter		4 427	-111
Andre driftsinntekter		415	329
Netto andre driftsinntekter	20	27 870	21 529
Lønn og andre personalkostnader	21	40 011	34 400
Andre driftskostnader	22	29 318	23 825
Avskrivninger og nedskrivninger på varige og immaterielle eiendeler	31	3 623	3 627
Sum driftskostnader		72 953	61 851
Resultat før tap		104 268	67 026
Kredittap på utlån, garantier mv. og rentebærende verdipapirer	11	4 656	4 705
Resultat før skatt		99 612	62 321
Skattekostnad	24	23 269	12 706
Resultat av ordinær drift etter skatt		76 343	49 615
Utvidet resultat (beløp i hele 1000 kr)
Verdiendring på egenkapitalinstrumenter til virkelig verdi over utvidet resultat		-3 996	5 524
Skatt		0	0
Sum poster som ikke vil bli omklassifisert til ordinært resultat		-3 996	5 524
Verdiendring på utlån til virkelig verdi over utvidet resultat		216	0
Skatt		54	0
Sum poster som kan bli omklassifisert til ordinært resultat		162	0
Sum utvidet resultat		-3 834	5 524
Totalresultat		72510	55 139
Disponering av ordinært resultat etter skatt (arsresultatet)
Renter fondsobligasjoner		3 270	2 118
Overført fond for urealiserte gevinster		3724	-1 173
Utbytte egenkapitalbeviskapital		15 568	11 243
Overført utjevningsfond		5 542	185
Avsatt gaver		700	600
Avsatt næringsfond		500	400
Overført sparebankens fond		47 040	36 243
Sum dienonoringo		76 212	10 616

A Aasen
Sparebank

en LOKALBANK®

BALANSEN

Balanse - Eiendeler

(beløp i hele 1000 kr)	Noter	2023	2022
Kontanter og kontantekvivalenter (fordringer på sentralbanker)		166 783	69 088
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner til amortisert kost		231 460	193 619
Utlån til og fordringer på kunder til virkelig verdi	6-11	2 496 827	2 121 817
Utlån til og fordringer på kunder til amortisert kost	6-11	2 622 922	2 591 836
Rentebærende verdipapirer	27	447 558	381 858
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter	28. 29	186 507	190 676
Eierinteresser i konsernselskaper	30	6 000	6 298
Varige driftsmiddler	31	22 189	24 883
Andre eiendeler	32	20 484	33 196
Sum eiendeler		6 200 725	5 613 272

Balanse - Gjeld og egenkapital

(beløp i hele 1000 kr)	Noter	2023	2022
Innlån fra kredittinstitusjoner	33	50 713	73 044
Innskudd fra kunder	34	4 565 354	3 845 967
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	35	714 337	895 297
Annen gjeld	37	40 249	35 962
Pensjonsforpliktelser	37	5 596	4 685
Betalbar skatt	24	23 454	12 966
Andre avsetninger		3 343	4728
Ansvarlig lånekapital	35	55 243	55 206
Sum gjeld		5 458 289	4 927 856
Aksjekapital/Eierandelskapital	38	172 976	172 976
Overkursfond	38	1 224	1 224
Kompensasjonsfond	38	966	966
Fondsobligasjonskapital	38	40 000	40 000
Annen innskutt egenkapital	38	35	35
Sum innskutt egenkapital		215 201	215 201
Fond for urealiserte gevinster	38	8178	8 288
Sparebankens fond	38	481 478	434 439
Utjevningsfond	38	21 582	16 040
Annen egenkapital	38	15 997	11 448
Sum opptjent egenkapital		527 235	470 214
Sum egenkapital		742 436	685 416
Sum gjeld og egenkapital		6 200 725	5 613 272
Poster utenom balansen
Utlån i boligkredittforetak	7	1 802 689	1 620 890
Garantiansvar	40	11 894	13 797
Garantier ovenfor Eika Boligkreditt	40	7 955	10 665

Åsen, 7. mars 2024

Johan Petter Skogseth Styrets leder

Heidi Fossland Nestleder

Anders Eggen Styremedlem

Margunn Ebbesen Styremedlem

Ragnar Ørdal Styremedlem

Bjørn Asle Hynne Adm. banksjef

KONTANTSTRØM

Kontantstrømoppstilling - direkte metode	2023	2022
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
Netto utbetaling av lån til kunder	-406 196	-611 850
Renteinnbetalinger på utlån til kunder	289 791	165 286
Netto inn-/utbetaling av innskudd fra kunder	719 387	490 773
Renteutbetalinger på innskudd fra kunder	-117 903	-42 764
Avgifter til Bankenes Sikringsfond og renter skatteoppgjøret	-2 282	-1 822
Netto inn-/utbetaling av lån fra kredittinstitusjoner/innskudd i kredittinstitusjoner	-21 326	-14 911
Renteutbet. på gjeld til/renteinnbet. på innskudd fra kredittinst.	12 355	1 845
Kjøp og salg av sertifikat og obligasjoner	-61 985 19 155	-5 151 8 626
Renteinnbetalinger på sertifikat og obligasjoner Netto provisjonsinnbetalinger	20 175	17 453
Netto inn-/utbetaling kortsiktige investeringer i verdipapirer	0	-2 893
Utbetalinger til drift	-69 329	-54 731
Betalt skatt	-12 966	-12 215
Utbetalte gaver	-1 000	0
A Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter	367 876	-62 353
Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
Utbetaling ved investering i varige driftsmidler	-929	-675
Innbetaling fra salg av varige driftsmidler	0	0
Utbetaling ved kjøp av langsiktig investering i verdipapirer	-12 621	-85 597
Innbetaling fra salg av langsiktige investeringer i verdipapirer	15 586	42 413
Utbytte fra langsiktige investeringer i aksjer	2 853	6 220
B Netto kontantstrøm fra investeringsaktivitet	4 889	-37 639
Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
Netto inn-/utbetaling ved utstedelse/forfall gjeld stiftet ved utstedelse av vi	-180 960	73 266
Innbetaling ved utstedelse av verdipapirgjeld	0	0
Utbetaling ved forfall verdipapirgjeld	0	0
Renteutbetalinger på gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	-35 810 0	-21 947
Innbetaling ved lån fra kredittinstitusjoner	0	0 0
Utbetaling ved forfall lån fra kredittinstitusjoner	-2 957	-1 645
Renter på gjeld til kredittinstitusjonar Netto inn-/utbetaling ved utstedelse/forfall ansvarlige lån	0	108
Innbetaling ved utstedelse av ansvarlig lån	0	0
Utbetaling ved forfall ansvarlig lån	0	0
Renteutbetalinger på ansvarlige lån	-2 990	-1 876
Innbetaling ved utstedelse av fondsobligasjonskapital	0	0
Utbetaling ved forfall av fondsobligasjonskapital	0	0
Renter på fondsobligasjon	-3 270	-2 118
Kjøp og salg av egne aksjer	0	0
Emisjon av egenkapitalbevis	0	71 621
Utbytte til egenkapitalbeviseierne	-11 243	-7 597
C Netto kontantstrøm fra finansieringsaktivitet	-237 230	109 812
A + B + C Netto endring likvider i perioden	185 535	9819
		252 889
Likviditetsbeholdning 1.1 Likviditetsbeholdning 31.12	262 708 398 243	262 708
Likvidetsbeholdning spesifisert:
Kontanter og fordringer på sentralbanken	166 783	69 088
Fordringer på kredittinstitusjoner uten oppsigelsestid	231 460	193 619
Likviditetsbeholdning	398 242	262 708

EGENKAPITALOPPSTILLING

	Innskutt egenkapital				Opptjent egenkapital
Tall i zusen kraner		Egenkapitalbevis Annen innskutt EK Overkursfond		Kompensasjonsto nd	Hybeidkapital	Sparebankens ford	Uzjevningsfond	Fond for urealiserte (tryinster)	Annen opptjett egenkapital	Sum egenkapital
Egenkapital 31.12.2023	172 976	35	1 224	966	000 00	434 439	16 040	8 288	11 449	685 416
Resultat etter skatt					3270	47 640	5 542	3724	16 768	76343
Verdiendring finansielle elendeler over utvidet resultat								-3 996		-3 996
Verdiendring utlan til virkelig verdi								162		162
Totalresultat 31.12.2023	0	0	0	0	3 270	47 040	5.542	-110	16 768	72 510
Transaksjoner med ejerne
Utbetalt utbytte og utdelinger									12 243	12/243
Utstedelse av ny hybridkapital										0
Utbetalte renter hybridkapital					-3 270					-3 270
Skatt på renter hybdrikapital direkte mot egenkapitalen										0
Endring egne egenkapitalbeyis										0
Andre egenkapitaltransaksjoner									24	24
Egenkapital 31.12.2023	172 976	35	1 224	966	40 000	481 478	21 582	8 178	15 997	742 436

Egenkapital 01.01.2022	101 391	35	1 189	966	40 000	379 189	10.023	28 775	6 792	568 362
Resultat etter skatt					2119	36,243	185	-1 173	12 243	49616
Verdiendring finansielle eiendeler over utvidet resultat								5524		5 524
Totalresultat 31.12.2022	101 391	35	1 189	966	42118	415 432	10 208	33 126	19.037	55 140
Utbetalt utbytte og utdelinger									-7 597	-7 597
Utstedelse av ny hybridkapital										0
This talta reator Experienciempital					-2 119					2119
Realisert gevinst/tap omfordelt fra fond for urealiserte gevinster						19.006	5 832	+24 1038
Egenkapitalemisjon	71 585		35							71 621
Andre egenkapitaltransaksjoner									0	0
Egenkapital 31.12.2022	172 976	35	1 224	966	40 000	434 439	16-040	8 288	11 449	685 416

Fond for urealiserte gevinster består av verdiendring knyttet til strategiske aksjer vurdert til virkelig verdi.

Foreslått utbytte utgjør 9,0 kr pr. egenkapitalbevis

	2023	2022
Foreslått utbytte	15 568	11 243

NOTER

Note 1 - Generell info - rettvisende bilde

Banken avlegger regnskap i samsvar med IFRS som fastsatt av EU i tråd med § 1-4, 1. ledd bj i forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak. Tilleggskrav til noter som følger av lov og forskrift for norske banker er hensyntatt.

Regnskapsprinsippene som er beskrevet blir anvendt i utarbeidelsen av selskapets årsregnskap for 2023. Under enkelte noter er det inntatt ytterligere forklaring til poster i resultatregnskap og balanse.

l henhold til forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak har selskapet valgt å regnskapsføre utbytte og konsernbidrag fra datterselskap i samsvar med regnskapslovens bestemmelser.

IFRS med unntak og forenklinger regulert gjennom årsregnskapsforskriften har vært gjeldende siden 01.01.2020, for periodene til og med 31.12.2019 har banken benyttet Regnskapsloven av 1998, forskrift om årsregnskap for banker, samt god regnskapsskikk.

Regnskapet er presentert i norske kroner, og alle tall er vist i hele tusen, med mindre annet er spesifikt angitt.

Konsolidering

Aasen Sparebank har ikke utarbeidet konsernregnskap. Banken har ett datterselskap. Utgangspunktet etter IFRS 10 er at alle datterselskaper skal konsolideres. Investering i datterselskap som alene eller sammen med andre vurderes som uvesentlig, kan unnlates konsolidering. Banken vurderer eierskapet i datterselskapet som uvesentlig for gruppens finansielle stilling, inntjening og kontantstrømmer, og dermed ikke vil påvirke de primære regnskapsbrukernes behov, herunder beslutninger på bakgrunn av finansiell informasjon. Banken vurderer kriteriene for unnlatelse av konsolidering på hvert rapporteringstidspunkt.

Note 2 - Regnskapsprinsipper

RESULTATPOSTER

Estimater og skjønnsmessige vurderinger

Ledelsen har brukt estimater og forutsetninger som har påvirket resultatregnskapet og verdsettelse av eiendeler og gjeld, samt usikre eiendeler og forpliktelser på balansedagen under utarbeidelse av regnskapet i henhold til IFRS.

Segmentinformasjon

Driftssegmenter rapporteres slik at de er i overensstemmelse med rapporterbare segmenter i henhold til den interne rapporteringen i Aasen Sparebank.

Inntektsføring

Renteinntekter inntektsføres ved bruk av effektiv rentemetode på utlån vurdert til amortisert kost. Dette innebærer løpende inntektsføring av renter med tillegg av amortisering av etableringsgebyrer. For rentebærende balanseposter som vurderes til virkelig verdi resultatføres den nominelle renten løpende, mens verdiendringer over utvidet resultat ved periodeslutt. Renteinntekter på engasjementer som er kredittforringet beregnes ved bruk av effektiv rente på nedskrevet verdi. Renteinntekter på engasjementer som ikke er kreditforringet beregnes ved bruk av effektiv rente på brutto amortisert kost (amortisert kost før avsetning for forventede tap).

Aasen Sparebank beregner effektiv rente på to ulike måter avhengig av om instrumentet (lånet) er, eller ikke er, kredittforringet ved første gangs balanseføring. Den effektive renten er den renten som får nåverdien av fremtidige kontantstrømmer innenfor lånets forventede løpetid til å bli lik bokført verdi av lånet ved første gangs balanseføring. Kontantstrømmene inkluderer etableringsgebyrer, samt eventuelt restverdi ved utløpet av forventet løpetid. For lån som ikke er kredittforringet ved første gangs balanseføring benyttes kontraktsfestede kontantstrømmer uten justering for forventede tap. For lån som er kredittforringet ved første gangs balanseføring korrigeres kontraktsfrømmer for forventede tap. Den effektive renten betegnes da som en kredittjustert effektiv rente.

Renteinntekter på finansielle instrumenter klassifisert som utlån inkluderes på linjen for netto renteinntekter.

Gebyrer og provisjoner resultatføres etter hvert som tjenesten ytes. Gebyrer for etablering av låneavtaler inngår i kontantstrømmene ved beregning av amortisert kost og inntektsføres under netto renteinntekter etter effektiv rentemetode. I andre driftsinntekter inngår blant annet gebyrer og provisjoner knyttet til betalingsformidling, kreditformidling og verdipapirtjenester. Resultatføringen skjer når tjenestene er levert.

Utbytte fra investeringer resultatføres på tidspunkt utbyttet er vedtatt på generalforsamlingen.

Leieinntekter fra operasjonelle leieavtaler inntektsføres med like beløp løpende, etter hvert som de opptjenes.

FINANSIELLE INSTRUMENTER - INNREGNING OG FRAREGNING

Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes når banken blir part i instrumentets kontraktsmessige vilkår. Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmer fra de finansielle eiendelene utløper, eller når foretaket overfører den finansielle eiendelen i en transaksjon hvor all eller tilnærmet all risiko og fortjenestemuligheter knyttet til eierskap av eiendelen overføres.

Finansielle forpliktelser fraregnes på det tidspunkt rettighetene til de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt.

Finansielle instrumenter - klassifisering

Ved første gangs regnskapsføring blir finansielle instrumenter klassifisert i en av de følgende kategorier, avhengig av typen instrument og formålet med investeringen.

Finansielle eiendeler klassifiseres i gruppene:

• Amortisert kost (AC)
• Virkelig verdi med verdiendring over utvidet resultat (FVOCI)
• Virkelig verdi med verdiendring over resultat (FVTPL)

Finansielle forpliktelser klassifiseres som:

• Virkelig verdi med verdiendringer over ordinært resultat (FVTPL)
• Amortisert kost (AC)

IFRS 9 regulerer at alle finansielle eiendeler klassifiseres basert på en vurdering av banken forretningsmodell og kontantstrømmene knyttet til de ulike instrumentene. Utlån er klassifisert til amortisert kost. Banken har anledning til å overføre utlån med pant i boligeiendom til boligkredittforetak som har belåningsgrad under 75 %. Banken har klassifisert utlån med pant i bolig som kan overføres til Verd Boligkreditt til virkelig verdi over utvidet resultat.

Bankens likviditetsportefølje er klassifisert til virkelig verdi over resultatet iht. til den forretningsmodellen som styrer forvaltningen av likviditetsporteføljen. De egenkapitalinstrumenter som er definert som strategiske investeringer og foretatt i 2021 eller senere, er klassifisert til virkelig verdi over resultatet. Øvrige aksjer er klassifisert over utvidet resultat uten resirkulering. Disse egenkapitalinstrumentene er ikke derivater eller holdt for handelsformål.

Finansielle forpliktelser måles til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode. I kategorien finansielle forpliktelser til amortisert kost innskudd fra og forpliktelser overfor kunder og rentebærende forpliktelser som sertifikat- og obligasjonsgjeld.

MÅLING

Måling til virkelig verdi

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som omsettes i aktive markeder fastsettes med henvisning til noterte markedspriser eller kurser fra forhandlere av finansielle instrumenter. Markedet er aktivt dersom det er mulig å fremskaffe eksterne observerbare priser, kurser eller renter og disse prisene representerer faktiske og hyppige markedstransaksjoner.

For finansielle instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked, fastsettes den virkelige verdien ved hjelp av en egnet verdsettingsmetode. Slike verdsettingsmetoder omfatter bruk av nylig foretatte markedstransaksjoner på armlengdes avstand mellom velinformerte og frivillige parter, dersom slike er tilgjengelige, henvisning til virkelig verdi av et annet instrument som praktisk talt er det samme, diskontert kontantstrømsberegning eller andre verdsettelsesmodeller.

Observerbare markedspriser for variabler som inngår i verdsettelsesmodeller benyttes i den grad disse er tilgjengelige. Det gjøres ikke fradrag for transaksjonskostnader ved fastsettelsen av virkelig verdi.

27

en LOKALBANK®

Måling til amortisert kost

Finansielle instrumenter som ikke måles til virkelig verdi, måles til amortisert kost, og inntekteel kostnadene beregnes ved bruk av instrumentets effektive rente. Amortisert kost fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid. Kontantstrømmene inkluderer etableringsgebyrer og direkte, marginale transaksjonskostnader som ikke direkte betales av kunden, samt eventuell restverdi ved utløpet av forventet løpetid. Hvis forventede tap er inkludert ved beregningen av effektiv rente så inkluderes forventet tap i kontantstrømmene ved beregning av amortisert kost. Amortisert kost er nåverdien av slike kontantstrømmer neddiskontert med den effektive renten med fradrag for avsetning for forventede tap.

Måling av finansielle garantier

Utstedte finansielle garantier vurderes til virkelig verdi, som ved første gangs regnskapsføring anses å være mottatt vederlag for garantien. Ved etterfølgende måling vurderes utstedte finansielle garantier til det høyeste beløp av mottatt vederlag for garantien med fradrag for eventuelle resultatførte amortiseringer og forventet tap beregnet etter reglene for nedskrivning av finansielle eiendeler.

Nedskrivning av finansielle eiendeler

Under IFRS 9 skal tapsavsetningene innregnes basert på forventet kredittap. Den generelle modellen for nedskrivninger av finansielle eiendeler omfatter finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over utvidet resultat. I tillegg er også lånetilsagn som ikke måles til virkelig verdi over resultatet, finansielle garantikontrakter, kontraktseiendeler og fordringer på leieavtaler omfattet.

Et finansielt instrument som ikke er kreditforringet vil ved førstegangs balanseføring for tap tilsvarende 12-måneders forventet tap, og klassifiseres i steg 1.

12-måneders forventet tap er nåverdien, bestemt ved bruk av den effektive renten, av det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til mislighold som inntreffer de første 12 månedene.

Dersom kredittrisikoen, vurdert som sannsynligheten for mislighold over gjenværende levetid for en eiendel eller gruppe av eiendeler, er ansett å ha økt vesentlig siden første gangs innregning skal, det gjøres en tapsavsetning tilsvarende nåverdien, bestemt ved bruk av den effektive renten, av det tapet som er forventet å inntreffe over hele den forventede levetiden til instrumentet. Hele den forventede levetiden til eiendelen, og eiendelen skal reklassifiseres til steg 2.

For utlån klassifisert i henholdsvis steg 1 og 2 beregnes renten basert på brutto balanseført verdi og avsetningen for tap er normalt modellbasert.

Dersom det oppstår en kredittforringelse, skal instrumentet flyttes til steg 3. Renteinntekter innregnes da basert på amortisert kost og tapsavsetningen settes normalt på individuell basis.

For ytterliggere detaljer henvises det til IFRS 9.

Nedskrivningsmodell i banken

Forventet kredittap (ECL) i steg 1 og 2 beregnes som EAD x PD x FtF x LGD, neddiskontert med effektiv rente. Bankens PD-modell er utviklet av SDC og Experian. Nedskrivningsmodellen er ytterligere beskrevet i note 8-11.

Overtagelse av eiendeler

Eiendeler som overtas i forbindelse med oppfølging av misligholdte og nedskrevne engasjementer, verdsettes ved overtagelsen til virkelig verdi. Slike eiendeler klassifiseres i balansen etter sin art. Etterfølgende verdivurdering og klassifisering av resultateffekter følger prinsippene for den aktuelle eiendelen. Banken har ikke overtatte eiendommer per utgangen av regnskapsåret.

Presentasjon av resultatposter knyttet til finansielle og forpliktelser til virkelig verdi

Realiserte gevinster/(tap) samt endringer i estimerte verdier på finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet, inkludert utbytte, medtas i regnskapet under «Netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter» i den perioden de oppstår.

Motregning

Finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser motregnes og presenteres bare når en juridisk håndhevbar rett til å motregne og når banken har til hensikt å gjøre opp på nettogrunnlag.

Inntekter og kostnader motregnes ikke med mindre det kreves eller tillates i henhold til IFRS.

Valuta

Presentasjonsvaluta er norske kroner. Dette er også bankens funksjonelle valuta. Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved å benytte balansedagens kurs. Ikke-pengeposter som måles til historisk kurs uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til norske kroner ved å benytte valutakursen på transaksjonstidspunktet. Ikke-pengeposter som måles til virkelig verdi uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til valutakursen fastsatt på balansetidspunktet. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden.

Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert til kursen pr 31.12.23.

Varige driftsmidler

Varige driftsmidler omfatter bygninger, tomter og driftsløsøre, og er vurdert til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivninger. Anskaffelseskost for varige driftsmidler er kjøpspris, inkludert avgifter /skatter og kostnader direkte knyttet til å sette anleggsmiddelet i stand for bruk. Utgifter påløpt etter at driftsmidlet er tatt i bruk, slik som løpende vedlikehold, resultatføres, mens øvrige utgifter som forventes å gi fremtidige økonomiske fordeler, blir balanseført. Det er benyttet lineære avskrivninger for å allokere kostpris over driftsmidlenes brukstid.

Nedskrivning av varige driftsmidler

Ved hvert rapporteringstidspunkt og dersom det foreligger på fall i varige driftsmidler og immaterielle eiendelers verdi, vil eiendelenes gjenvinnbare beløp estimeres for å beregne eventuell

nedskrivning. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av eiendelens virkelige verdi med fratrekk av salgskostnader og bruksverdi.

Eiendelens balanseførte verdi nedskrives dersom balanseført verdi er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp.

Leieavtaler

Banken følger prinsippene i IFRS 16 for regnskapsføring av leieavtaler, se note 42 for ytterligere detaljer. En leieavtale klassifiseres som finansiell leieavtale dersom den i det vesentlige overfører risiko og avkastning forbundet med eierskap. For å fastsette om en kontrakt inneholder en leieavtale er det vurdert om kontrakten overfører retten til å kontrollere bruken av en identifisert eiendel. Standarden medfører at husleiekostnader ikke regnskapsføres som driftskostnad, men som avskrivning på bruksrett eiendel og rentekostnad på tilhørende leieforpliktelse i resultatregnskapet. Balansen økes av foretakets innregnede eiendeler (bruksrettigheter) og leieforpliktelser. Bankens IT-avtaler er ikke vurdert å falle inn under IFRS 16 siden disse er basert på kjøp av kapasitet som ikke er fysisk adskilt og dermed ikke identifiserbare. Leieperioden blir beregnet basert på avtalens varighet tillagt eventuelle opsjonsperioder dersom disse med rimelig sikkerhet vil bli utøvet. Banken innregner ikke den variable kostnaden knyttet til indeksjustering da dette utgjør små endringer. Banken har innregnet sine leieforpliktelser til nåverdien av de gjenværende leiebetalingene diskontert med marginal lånerente på tidspunktet for førstegangsanvendelse, samt innregnet tilhørende bruksrettighet til et beløp som reflekterer verdien av eiendelen ved førstegangsanvendelse. Øvrige leieavtaler klassifiseres som operasjonelle leieavtaler.. Banken benytter unntaksbestemmelsen for kortsiktige leieavtaler under 12 mnd og leie av eiendeler med lav verdi (ikke balanseføring, men løpende kostnadsføring).

PENSJONSFORPLIKTELSER OG PENSJONSKOSTNADER

Pensjonskostnader og - forpliktelser følger IAS 19. Banken omdannet i 2014 den kollektive ytelsesbaserte ordningen til innskuddsbasert ordning for alle ansatte. I tillegg har banken AFP ordning. For innskuddsordningen betaler banken innskudd til privat administrerte livs- og pensjonsforsikringsselskap. Banken har ingen ytterligere betalingsforpliktelser etter at innskuddene er betalt. Innskuddene kostnadsføres fortløpende og regnskapsføres som lønnskostnad. AFP ordningen behandles regnskapsmessig som innskuddsordningen.

SKATT

Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt/skattefordel er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig verdi på eiendeler og gjeld, samt underskudd til fremføring. Formuesskatt presenteres som driftskostnad.

Utsatt skattefordel er regnskapsført når det er sannsynlig at banken vil ha tilstrekkelige skattemessige overskudd i senere perioder til å nyttiggjøre skattefordelen. Banken regnskapsført utsatt skattefordel i den grad det har blitt sannsynlig at banken kan benytte seg av den utsatte skattefordelen. Likeledes vil selskapet redusere utsatt skattefordel i den grad banken ikke lenger anser det som sannsynlig at det kan nyttiggjøre seg av den utsatte skattefordelen.

Utsatt skatt og utsatt skattefordel er målt basert på forventet fremtidige skattesatser og skatteregler som gjelder på balansedagen, eller som med overveiende sannsynlighet ventes vedtatt, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten skal gjøres opp.

Betalbar skatt og utsatt skatt er regnskapsført direkte mot egenkapitalen i den grad skattepostene relaterer seg til egenkapitaltransaksjoner, med unntak av fondsobligasjoner hvor skatteeffekten av rentekostnaden føres i ordinært resultat.

LANGSIKTIG GJELD

Obligasjonsgjeld blir oppført til nominelt beløp med justering av over - eller underkurs. Over-/underkursen inntektsføres eller kostnadsføres lineært som en justering til løpende renter over lånets løpetid. Eventuell beholdning av egne obligasjoner kommer til fradrag på obligasjonsgjelden og presenteres på egen linje i balansen.

FONDSOBLIGASJONSLÅN

Utstedte fondsobligasjoner hvor banken ikke er forpliktet til å utbetale renter tilfredsstiller ikke definisjonen av en finansiell forpliktelse og klassifiseres følgelig som egenkapital i balansen. Renter presenteres som en reduksjon av annen egenkapital, mens skatteeffekten av rentene presenteres som reduksjon i skattekostnad.

FORESLATT UTBYTTE

Foreslått utbytte klassifiseres som en del av egenkapitalen inntil det er besluttet i generalforsamling. Foreslått utbytte blir hensyntatt i bankens beregning av kapitaldekning etter gjeldende regelverk.

HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN

Ny informasjon etter balansedagen om selskapets finansielle stilling på balansedagen er tatt hensyn til i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker selskapets finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke selskapets finansielle stilling i fremtiden er opplyst om dersom dette er vesentlig.

KONTANTSTRØMOPPSTILLING

Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet med utgangspunkt i kontantstrømmer fra operasjonelle -, investerings-, og finansieringsaktiviteter. Kontantstrømmer fra operasjonell drift av banken er definert som løpende renter fra utlåns- og innskuddsvirksomheten mot kunder, netto inn- og utbetalinger fra utlåns- og innskuddsvirksomheten, samt utbetalinger generert fra omkostninger knyttet til bankens ordinære virksomhet. Investeringsaktiviteter er definert som kontantstrømmer fra verdipapirtransaksjoner. I tillegg medtas kontantstrømmer knyttet til investeringer i driftsmidler og eiendommer. Finansieringsaktiviteter (funding) inneholder kontantstrømmer fra opptak og nedbetaling av obligasjonsgjeld og markedsinnlån.

Note 3 - Anvendelse av estimater og skjønnsmessige vurderinger

Estimater og skjønnsmessige vurderes løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer. For regnskapsformål benytter banken estimater og antagelser om fremtiden.

Regnskapsestimatene kan avvike fra de oppnådde resultater, men de er basert på beste estimat på tidspunktet for regnskapsavleggelsen. Estimatene og antagelsene som har betydelig risiko for vesentlig å påvirke balanseført verdi av eiendeler eller forpliktelser er behandlet nedenfor. Nedenfor gjennomgås de mest vesentlige skjønnsmessige vurderingene, som bankens ledelse legger til grunn ved avleggelse av regnskapet.

Nedskrivninger på utlån og garantier

Banken gjennomgår utvalgte terskelverdier av bedriftsmarkedsporteføljen årlig. Store og spesielt risikable, samt misligholdte og tapsutsatte engasjementer gjennomgås kvartalsvis. Lån til privatpersoner gjennomgås når de er misligholdt og senest etter 90 dager, eller dersom de har en særdeles dårlig betalingshistorikk.

Bankens systemer for risikoklassifisering er omtalt under risikostyring. Banken foretar individuell vurdering av nedskrivningsbehovet dersom det foreligger kredittforringelse som kan identifiseres på enkeltengasjement, og kredittforringelsen medfører redusert fremtidig kontantstrøm til betjening av engasjementet. Eksempler på kredittforringelse vil være mislighold, konkurs, likviditet eller andre vesentlige finansielle problemer.

Nedskrivninger i steg 3 beregnes som forskjellen mellom lånets bokførte verdi og nåverdien av diskontert forventet kontantstrøm basert på effektiv rente.

Øvrige nedskrivninger i steg 1 og 2 baserer seg på tapsestimat beregnet med grunnlag på 12 måneders og livslang sannsynlighet for mislighold (probability of default - PD), tap ved mislighold (loss given default - LGD) og eksponering ved mislighold (exposure at default - EAD) samt makrofaktor (forventninger til fremtiden (FtF)).

Se note 13 for sensitivitetsberegninger.

Banken beregner tapsavsetning etter IFRS-regelverket herunder ECL-modellens statistiske predikering av tap. Aasen Sparebank har i tillegg en ytterligere avsetning utover statistisk beregnet tap i modellen, som benevnes tilleggsavsetningen er vurdert kvartalsvis gjennom året, hvor det er foretatt vurderinger knyttet til modellens predikasjoner samt økonomisk makrousikkerhet fremover hensyntatt bransjer og risikoeksponering. Bankens har en tilleggsavsetning på 4.6 MNOK pr 31.12.23.

Virkelig verdi i ikke aktive markeder

Virkelig verdi på finansielle instrumenter som ikke er notert i et aktivt marked (nivå 2 og 3) er verdsatt ved bruk av verdsettelsesteknikker, slike verdsettelser vil være beheftet med usikkerhet. Verdsettelsesteknikker (for eksempel modeller) som er benyttet for å bestemme virkelig verdi er vurdert periodisk opp mot utvikling i verdi av lignende instrumenter, og gjennomførte transaksjoner i

samme papir. I den grad det er praktisk mulig benyttes observerbare data, men på områder som kredittrisiko, volatilitet og korrelasjoner må det benyttes estimater. Endring i forutsetningene om disse faktorene kan påvirke virkelig verdi på finansielle instrumenter.

Note 4 - Risikostyring

Aasen Sparebank sitt rammeverk for risikostyring og kontroll definerer risikovilje og prinsipper for styring av risiko og kapital. Banken er pålagt risikogjennomgang i henhold til kapitalkravsforskriften og internkontrollforskriften. Bankens forretningsaktiviteter fører til at virksomheten er eksponert for en rekke finansielle risikoer. Bankens målsetting er å oppnå en balanse mellom konkurransedyktig egenkapitalavkastning og risiko, og å minimere mulige negative virkninger på bankens finansielle resultat. Bankens risikostyring er etablert for å identifisere og analysere disse risikoene, etablere passende risikorammer og -kontroller, og å overholdelsen. Banken vurderer jevnlig de etablerte retningslinjene for risikostyring og systemet som er etablert for å sikre at endringer i produkter og markeder blir reflektert i risikorammene.

Ansvaret for bankens risikostyring og kontroll er delt mellom bankens styre og ledelsen. Styret vedtar bankens mål og rammestruktur innenfor alle risikoområder, herunder retningslinjer for styring av risiko.

Administrerende banksjef har ansvaret for bankens samlede risikostyring. Alle beslutninger knyttet til risiko og risikostyring blir normalt fattet av administrerende banksjef i samråd med øvrige medlemmer i bankens ledelse.

Alle ledere i banken har ansvar for å styre risiko og sikre god intern kontroll innenfor eget område i tråd med banken sin vedtatte risikoprofil.

Det er utviklet rutiner og instrukser i forbindelse med risikogjennomgangen, som skal sikre at risikofaktorene håndteres på en tilfredsstillende måte. Det overvåkes periodisk at risikohåndteringen etterleves og fungerer som forutsatt.

Banken er eksponert for følgende risikoer; kredittrisiko, markedsrisiko, markedsrisiko (herunder markedsrisiko, renterisiko), operasjonell risiko og bærekrafts- og miljørisiko i tillegg til bankens overordnede forretningsrisiko (herunder strategisk- og omdømmerisiko). Risiko vurderes etter en skala bestående av fire nivåer: lav, middels, høy og ikke klassifisert risiko.

Kredittrisiko er omhandlet i note 8, likviditetsrisiko i note 14, renterisiko i note 17 og markedsrisiko i note 16.

Bankens risikoområder:

Operasjonell risiko

Bankens operasjonelle risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser, samt juridisk risiko. Denne type risiko og tapskilder ligger i den løpende driften av banken. Styring av operasjonell risiko tar utgangspunkt i bankens policy for operasjonell risiko og internkontroll. Det gjennomføres risikovurderinger både på overordnet nivå, men også innenfor ulike prosesser som banken til enhver tid er eksponert for. Hendelser som har påvirket, eller kan påvirke bankens lønnsomhet og/eller omdømme, følges systematisk opp. I tillegg til at det årlig foretas en omfattende gjennomgang av vesentlige operasjonelle risikoer og kontrolltiltak, foretar ledelsen en løpende vurdering av operasjonelle risikohendelser og

iverksetter ytterligere risikoreduserende tiltak ved behov. Det foretas løpende rapportering av operasjonelle tapshendelser og internkontrollavvik til ledelse og styret.

Strategisk risiko

Risiko for at banken ikke skal "overleve". Den fundamentale risiko for styret og toppledelsen. Risiko for at verdiene av gjeld og eiendeler endres på grunn av faktorer i markedet. Dette fordrer en kontinuerlig vurdering av konkurransesituasjonen, bankens produkter og endringer i bankens rammevilkår.

Compliance (etterlevelse)

Compliancerisiko er risikoen for at banken pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter eller økonomiske tap som følge av manglende etterlevelse av lover og forskrifter. Banken vektlegger gode prosesser for å sikre etterlevelse av gjeldende lover og forskrifter. Det arbeides kontinuerlig med å vurdere beste tilpasning til nye reguleringer og nytt regelverk for både å ivareta etterlevelse og effektivitet i organisasjonen. Nye reguleringer og nytt regelverk som påvirker driften skal fortløpende inkluderes i rutiner og retningslinjer.

Aktiviteten på compliance-området har vært stor i senere år, og vil også øke fremover. Banken implementerer rutiner og retningslinjer løpende for å sikre etterlevelse, og jobber aktivt for å opprettholde og videreutvikle de ansattes kompetanse på området.

Forretnings- og omdømmerisiko

Risiko for tap på grunn av endringer i eksterne forhold som markedssituasjon eller myndighetenes reguleringer. Risikoen inkluderer også omdømmerisiko. Omdømmerisiko er risiko for at banken påføres tap eller kostnader som følge av at bankens omdømme svekkes ved manglende kontrollrutiner. Bankens risikovurdering er foretatt etter samme prinsipp som foregående år. Det er foretatt systematisk gjennomgang av alle tiltak som banken har iverksatt for å redusere risiko. Styring og kontroll med bankens forretningsskikkrisiko er basert på bankens styrefastsatte policy. Det påligger alle ansatte å bidra til at kundenes behov og rettigheter ivaretas på en tilfredsstillende måte, herunder gjennom en faglig god og redelig kundehåndtering som sikrer at bankens kunder kan ta bevisste og velinformerte valg.

Miljø- og bærekraftsrisiko

Klimarisiko er risiko knyttet til klimaendringer som kan føre til økt kredittrisiko og finansielle tap, samt omdømmerisiko og konsekvenser for finansiering. Overgangsrisiko vurderes som mest relevant risiko for banken, da det gjelder risiko knyttet til samfunnets til klimaendringer, nye reguleringer, ny teknologi og endret etterspørsel fra investorer og forbrukere.

Note 5 - Kapitaldekning

Summen av minstekravet til ren kjernekapital og bufferkrav er regulert av regulatoriske krav. Banken har selv en prosess for å vurdere det samlede kapitalbehovet, hvilket bygger på bankens risikoprofil (ICAAP-prosessen). Banken fikk fastsatt pilar-2 krav på 2,6% på konsolidert nivå. Vedtaket ble gjeldendende fra 31.05.2022. Styret har i bankens ICAAP-prosess satt følgende minimumskrav for bankens kapitaldekning(konsolidert) i 2023:

Ren kjernekapital:	16,6%
--------------------	-------

Kjernekapitaldekning: 18,1%

Kapitaldekning: 20,1%

		Kapitaldekning morbank		Kons. kap.dekn. inkl. andel i samarb.gruppe
(beløp i hele 1000 kr)	2023	2022	2023	2022
Grunnfond/sparebankens fond	481 478	434 439
Fond for urealiserte gevinster (FUG)	8 178	8 288
Overkursfond	1 224	1 224
Utjevningsfond	21 582	16 040
Kompensasjonsfond	966	966
Annen egenkapital	-736	-760
Egenkapitalbevis	172 976	172 976
Sum egenkapital	685 669	633 172	684 390	630 180
Immaterielle eiendeler	0	0	-410	-401
Fradrag for forsvarlig verdsetting	-640	-579	-837	-866
Fradrag i ren kjernekapital	-120 128	-129 390	-7 564	-7 437
Ren kjernekapital	564 900	503 203	675 579	621 477
Fondsobligasjoner	40 000	40 000	50 686	55 675
Fradrag i kjernekapital
Sum kjernekapital	604 900	543 203	726 266	677 152
Ansvarlige lån (tilleggskapital)	55 000	55 000	68 039	73 705
Fradrag i tilleggskapital	-1 043	-1 347
Netto ansvarlig kapital	658 857	596 856	794 305	750 857

(beløp i hele 1000 kr)	2023	2022	2073	2022
Eksponeringskategori (vektet verdi)
Stater	0	0		0
Lokale og regionale myndigheter	23 343	24 238	34 447	46 728
Offentlige eide foretak	0	0	4	3
Institusjoner	50 591	42 243	49 021	58 558
Foretak	214 090	252 447	274 121	304 414
Massemarked	269 105	264 583	325 570	315 963
Engasjement med pantesikkerhet i fast eiendom	1 703 473	1 534 694	2 407 664	2 248 109
Forfalte engasjement	34 276	57 536	36 285	58 602
Høyrisiko-engasjement	121 058	52 107	121 058	52 107
Obligasjoner med fortrinnsrett	15 438	9242	30 300	19 900
Fordringer på institusjoner med kortsiktig rating	28 969	26 252	28 969	26 290
Andeler i verdipapirfond	0	0	0	0
Egenkapitalposisjoner	84 629	77 481	42 394	37 619
Øvrige engasjement	43 062	67 082	47 110	68 740
CVA-tillegg	0	0	13 961	19 622
Sum beregningsgrunnlag for kredittrisiko	2 588 034	2 407 905	3 410 904	3 256 655
Beregningsgrunnlag fra operasjonell risiko	258 355	224 612	274 675	241 753
Sum beregningsgrunnlag	2 846 389	2 632 517	3 685 579	3 498 408
Kapitaldekning i %	23,15 %	22,67 %	21,55 %	21.46 %
Kjernekapitaldekning	21,25 %	20,63 %	19,71 %	19,36 %
Ren kjernekapitaldekning i %	19.85 %	19.11 %	18.33 %	17,76%
Uvektet kjernekapitalandel i %	9.81 %	9,61 %	8,48 %	8,28 %
Beregningsarunnlaget i % av forvaltningskapitalen	45.90 %	46.90 %

Konsolidering av samarbeidende grupper

Fra 01.01.2018 skal alle banker rapportere kapitaldekning konsolidert med eierandeler i samarbeidsgrupper.

Aasen Sparebank har samarbeidsavtaler med Verd Boligkreditt og Brage Finans. I tillegg løper bankens samarbeid med Eika Boligkreditt videre i tråd med bankens forfallsprofil.

Banken har pr 31.12.23 en eierandel på 3,94% i Verd Boligkreditt AS og på 0,68% i Brage Finans AS. l tillegg har banken en eierandel på 1,10% i EBK.

Note 6 - Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet

Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet Brutto utlån - totalt 2023 Herav utlån til Pr. gruppe finansielt instrument: Steg 1 Steg 2 Steg 3 virkelig verdi Sum utlan Lav risiko (PD 0,00 - 0,49) 3 095 152 56 910 2 496 196 3 152 062 Middels risiko (PD 0,50 - 2,99) 1 380 214 417 555 1 797 770 152 628 Høy risiko (PD 3,00 - 99,99) 34 426 118 202 Misligholdt 50 291 50 291 4 509 792 ▼ 592 668 50 291 2 496 196 5 152 751 Sum brutto utlån -14 467 -33 007 Nedskrivninger -4 738 -13 804 Sum utlån til balanseført verdi 4 505 056 578 201 36 487 2 496 196 5 119 745

en LOKALBANK®

Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet	Privatmarked
2023
Pr. gruppe finansielt instrument:	Steg 1	Steg 2	Steg 3	virkelig verdi	Sum utlan
Lav risiko (PD 0,00 - 0,49)	2 548 663	21 089		2 496 196	2 569 752
Middels risiko (PD 0.50 - 2.99)	269 645	63 558			333 203
Høy risiko (PD 3,00 - 99,99)	13 745	27 282			41 027
Misligholdt			20 743		20.743
Sum brutto utlan	2 832 053	111 929	20 743	2 496 196	2 964 724
Nedskrivninger	-1 270	-365	-5 554		-7 189
Sum utlån til bokført verdi	2 830 783	111 564	15 189	2 496 196	2 957 536

Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet	Bedriftsmarked inkl. borettslag
2023 Pr. gruppe finansielt instrument:
	Steg 1	Steg 2	Steg 3	virkelig verdi	Sum utlan
Lav risiko (PD 0,00 - 0.49)	546 489	35 821			582 310
Middels risiko (PD 0,50 - 2,99)	1 110 569	353 997			1 464 567
Høy risiko (PD 3,00 - 99,99)	20 681	90 921			111 801
Misligholdt			29 549		29 549
Sum brutto utlan	1 677 739	480 739	29 549	0	2 188 027
Nedskrivninger	-3 400	-14 102	-8 250		-25 818
Sum utlån til bokført verdi	1 674 278	466 637	21 299	0	2 162 209

Uben. kred. og gar. fordelt på nivå for kredittkvalitet

-1-14 - 2 -- 1- 1- 2 -- 1- -- - 1- -- - 1-14 - 4

Ubenyttede kreditter og garantier - totalt

Doubt --------------------

2023				Herav til	Sum
Pr. gruppe finansielt instrument:	Steg 1	Steg 2	Steg 3	virkelig verdi eksponering
Lav risiko (PD 0,00 - 0,49)	143 645	3740			147 385
Middels risiko (PD 0.50 - 2.99)	21 044	20 734			41 778
Høy risiko (PD 3,00 - 99,99)	227	801			1 029
Misligholdt			189		189
Sum ubenyttede kreditter og garantier	164 916	25 276	189	O	190 380
Nedskrivninger	-104	-316	-67		-487
Netto ubenyttede kreditter og garantier	164 812	24 960	122	0	189 893

2022

1141 ---------------------

Üliali lii kuinei lõhtelt pa liiva lõi kreuttinvalitet	Drutto utidi " Widit
2022 Pr. gruppe finansielt instrument:	Steg 1	Steg 2	Steg 3	Herav utlan til virkelig verdi	Sum utlan
Lav risiko (PD 0,00 - 0,49)	1 000 707	41 734	0	1 905 092	2 947 533
Middels risiko (PD 0,50 - 2,99)	1 010 333	311 326	0	216 315	1 537 974
Høy risiko (PD 3,00 - 99,99)	71 432	113 712	0	0	185 144
Misligholdt	0	0	75 903	0	75 903
Sum brutto utlan	2 082 472	466 772	75 903	2 121 407	4 746 554
Nedskrivninger	-3 607	-11 085	-18 260	0	-32 902
Sum utlån til balanseført verdi	2 078 865	455 737	57 643	2 121 407	4 713 652

Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet

Privatmarkedet

Bedriftsmarkedet

2022				Herav utlan til
Pr. gruppe finansielt instrument:	Steg 1	Steg 2	Steg 3	virkelig verdi	Sum utlan
Lav risiko (PD 0,00 - 0.49)	314 353	32879	0	1 905 092	2 252 324
Middels risiko (PD 0,50 - 2,99)	7 944	174 565	0	216 315	398 824
Høy risiko (PD 3,00 - 99,99)	4 659	61 983	0		66,642
Misligholdt	0	0	23 684		23 684
Sum brutto utlan	326 956	269 427	23 684	2 121 407	2 741 474
Nedskrivninger	-433	-1 085	-6 481		-7 998
Sum utlån til bokført verdi	326 528	268 342	17 203	2 121 407	2763 476

Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet

2022 Herav utlån til virkelig verdi Pr. gruppe finansielt instrument: Steg 1 Steg 2 Steg 3 Sum utlån Lav risiko (PD 0,00 - 0,49) 686 354 8 855 0 695 209 Middels risiko (PD 0,50 - 2,99) 1 002 389 136 761 0 1 139 150 Høy risiko (PD 3,00 - 99,99) 66 773 51 729 0 118 502 Misligholdt 0 0 52 219 52 219 Sum brutto utlån 1 755 516 197 345 52 219 0 2 005 080 Nedskrivninger -3 175 -9 950 -11 779 -24 904 Sum utlån til bokført verdi 1 752 341 187 395 40 440 0 1 980 176

Uben. kred. og gar. fordelt på nivå for kredittkvalitet

Ubenyttede kreditter og garantier - totalt

2022				Herav til	Sum
Pr. gruppe finansielt instrument:	Steg 1	Steg 2	Steg 3	virkelig verdi	eksponering
Lav risiko (PD 0,00 - 0,49)	224 847	18 605	0		243 453
Middels risiko (PD 0.50 - 2.99)	83 082	37 278	0		120 380
Høy risiko (PD 3,00 - 99,99)	99	7 554	3 329		10 982
Misligholdt	19 324	0	0		19 324
Sum ubenyttede kreditter og garantier	327 353	63 437	3 329	0	394 119
Nedskrivninger	-245	-489	-18	0	-732
Netto ubenyttede kreditter og garantier	327 108	62 968	3 311	0	393 387

Note 7 - Fordeling utlån

Utlån fordelt på fordringstyper	2023	2022
Kasse-, drifts- og brukskreditter	188 404	152 130
Byggelan	150 599	184 131
Nedbetalingslån	4 813 748	4 410 294
Brutto utlan og fordringer på kunder	5 152 751	4 746 555
Nedskrivning steg 1	-4 736	-3 607
Nedskrivning steg 2	-14 467	-11 035
Nedskrivning steg 3	-13 804	-18 260
Netto utlån og fordringer på kunder	5 119 744	4 713 652
Utlån formidlet til Eika Boligkreditt AS	795 490	1 066 532
Utlån formidlet til Verd Boligkreditt AS	1 007 199	554 358
Utlan inkl. Eika Boligkreditt AS og Verd Boligkreditt	6 922 433	6 334 542

Brutto utlån fordelt på geografi	2023	2022
Verdal	1 898 487	1 799 189
Levanger	1 852 137	1 699 873
Trondheim	390 495	339 576
Inderøy	271 295	231 173
Frosta	216 151	212 542
Stjørdal	96 576	98 906
Steinkjer	92 661	81 963
Andre	334 949	283 333
Sum	5 152 751	4 746 555

Note 8 - Kredittforringede lån

Kredittrisiko

Kredittrisiko er risikoen for tap som skyldes at kunder/motparter ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser overfor banken. Kredittrisiko vedrører alle fordringer på kunder/motparter, utlån, kreditter, garantier, uoppgjorte handler, ubenyttede kreditter, samt motpartsrisiko som oppstår gjennom derivater. Kredittrisiko avhenger av blant annet fordringens størrelse, tid for fall, sannsynlighet for mislighold og eventuelle sikkerhetsverdier. Kredittrisiko er bankens vesentligste risiko.

Som sikkerhet for bankens utlånsportefølje benyttes i hovedsak:

• Pant i fast eiendom
• . Registrerbart løsøre, landbruksløsøre og driftstilbehør
• . Fordringer og varelager
• Pant i bankinnskudd .
• . Finansiell pant registrert i VPS, aksjer og obligasjoner
• . Kausjonister

Kredittrisiko styres gjennom bankens kredittstrategi og policy. Det er utarbeidet kreditthåndbøker med policyer og rutiner samt administrativ fullmaktstruktur for styring av kredittrisiko, herunder klargjøring av krav til dokumentasjon og betalingsevne for kunder som innvilges kredit, samt krav til sikkerhet i engasjementene. Risiko i porteføljen blir kontinuerlig overvåket for å avdekke sannsynlighet for mislighold og for å kalkulere tap dersom mislighold inntreffer.

Mislighold

Endringer i kapitaldekningsregelverket innebærer at banken i 2021 implementerte en ny definisjon av mislighold.

Mislighold er definert som overtrekk på minimum 1.000 kroner i mer enn 90 sammenhengende dager. En kundes engasjement vil også bli klassifisert som misligholdt dersom banken vurderer at kundens

39

økonomiske situasjon gjør det sannsynlig at kundens finansielle forpliktelser overfor banken ikke vil bli oppfylt. I slike tiffeller vil kunden bli tapsmarkert og det blir gjennomført en individuell vurdering av nedskrivningsbehovet.

Etter den nye definisjonen, som benyttes både for regulatorisk rapportering, intern risikostyring og regnskapsrapportering, klassifiseres en kunde som misligholdt dersom minst ett av følgende kriterier er oppfylt:

• Kunden har ett overtrekk som både overstiger en relativ- og absolutt grense i mer enn 90 sammenhengende dager. For både PM- og BM-kunder er den relative grensen lik 1% av kundens samlede eksponeringer.
  • For PM-kunder er den absolutte grensen lik 1.000 kroner
  • o For BM-kunder er den absolutte grensen lik 2.000 kroner
• · Det er vurdert som sannsynlig at kunden ikke vil kunne innfri sine kredittforpliktelser overfor banken eller er i karens etter tidligere mislighold (unlikely to pay - UTP).
• · Kunden er smittet av en annen kunde som er i mislighold i henhold til de to første kriteriene nevnt over.

Øvrige kredittforringede engasjement

Øvrige kredittforringede engasjement er engasjementer som ikke er misligholdt etter definisjonen over, men hvor det foreligger objektive bevis for tapsrisiko.

Eksponering ved mislighold (EAD)

Eksponering ved mislighold (EAD) er utviklet og beregnes av SDC og avhenger av type produkt, engasjementene deles inn i tre hovedprodukter:

• Lân .
• Kreditter og rammer .
• . Garantier

For lån benyttes fremtidige terminbeløp til å beregne EAD hvor det er summen av de neddiskonterte terminbeløpene som utgjør EAD. EAD avhenger av hvorvidt lånet er i steg 1 eller 2. EAD i steg 1 tilsvarer den neddiskonterte verdien av fremtidige avdrag og renter neste 12 måneder, hvor restgjelden legges til kontantstrømmen om 12 måneder. Ubenyttede kreditter har EAD lik utestående ubenyttet kreditt på rapporteringstidspunktet.

Konverteringsfaktoren for kredittprodukter og lånegarantier er lik 100 %, mens den er lik 50 % for betalingsgarantier, kontraktsgarantier og andre garantier

Forventet levetid på en avtale beregnes ut fra lignende avtalers historiske gjennomsnittlige levetid.

Avtaler som modifiseres måles fra opprinnelig innvilgelsestidspunkt selv om avtalen får nye betingelser.

Tap ved mislighold (LGD)

Tap gitt mislighold (LGD) er utviklet i SDC og beregnes basert på historiske observerte tap som SDC har samlet. Datagrunnlaget oppdateres med tapshistorikk for nye perioder. Modellene skiller mellom person- og bedriftskunder.

Personkunder

• Kunder med sikkerhet i fast eiendom
• Kunder med annen sikkerhet enn fast eiendom
• Kunder uten registrert sikkerhet

Bedriftskunder

• Kunder med sikkerhet
• Kunder uten sikkerhet

Verdien av sikkerheter er hensyntatt og baserer seg på estimerte realisasjonsverdier.

Følgende formel benyttes for å beregne LGD:

LGD = LGD B x Blancofaktor .

Blankofaktoren angir andelen av en eksponering som ikke dekkes av sikkerheter. Faktoren beregnes på alle eksponeringer ut fra nedenstående formel, hvor EAD angir eksponeringen og CLT angir sikkerheten:

· Blankofaktor = (EAD - CLT) / EAD

LGD Blanko (LGD_B) blir beregnet for hvert land og kundetype (privat og bedrift) og er basert på de faktiske eksponeringer (EAD), sikkerheter (CLT) og tap (LOSS) på den misligholdte porteføljen. Akkumulert mislighold angis som andel av usikret eksponering:

· LGD_B = LOSS / (EAD - CLT)

For å unngå at enkeltengasjementer ender med en LGD på 0% har banken valgt å legge inn et gulv for LGD på 3,75% for PM-kunder og 11,30% for BM-kunder.

Sannsynlighet for mislighold (PD)

PD-modellen estimerer sannsynlighet for mislighold ved å estimere statistiske sammenhenger mellom mislighold og kundens finansielle stilling, demografiske data og betalingsadferd. En eksponering er definert som å være i mislighold dersom et eller flere av følgende kriterier er oppfylt:

• · Eksponeringer/låntakere er i restanse med et beløp, som overstiger både en absolutt og en relativ grenseverdi i 90 påfølgende kalenderdager
• · Lånetakeren er registrert med UTP (Unlikely To Pay) av banken
• · Eksponeringen/låntakeren er smittet av en annen eksponering/låntaker som er i mislighold etter de nevnte kriterier
• · Eksponeringen/låntakeren er fortsatt i karensperiode etter tidligere mislighold.

Modellen skiller mellom personkunder og bedriftskunder, og måler sannsynlighet for mislighold de neste 12 måneder (PD12mnd). Totalmodellen består videre av to undermodeller, en adferdsmodell og en søknadsscoremodell, som vektes ulikt basert på varighet av kundeforhold og påløpt tid siden siste kredittsøk. Totalmodellen består utelukkende av den søknadsscoremodellen ved opprettelse av nytt kundeforhold og kunden ikke har hatt kundeforhold i banken tidligere, samt eksisterende kunder hvor kundeforholdet er kortere enn to måneder. Dette beskrives nærmere i dokumentasjon av risikoklassifiseringsmodellene.

Søknadsscoremodell angir PD12mod basert på offentlig informasjon. For bedriftskunder består den generiske modellen av fire undermodeller, herunder enkeltpersonsforetak (ENK), foretak der eier direkte hefter for gjeld (ANS/DA), øvrige foretak med innlevert regnskap og øvrige foretak uten regnskap. For personkunder består den generiske modellen av fem undermodeller, hvorav fire er delt opp etter kundens alder (18-26 år, 27-42 år, 43-65 år og 66+ år) og den siste består av personer, uansett alder, med minst en aktiv betalingsanmerkning.

Adferdsmodellen angir PD12mmo basert på observert adferd fra kundenes konto, transaksjoner og produktfordeling. Følgelig benytter denne modellen seg av informasjon om kundens adferd i banken og krever derfor en gitt tidshorisont med kundedata før den trer i kraft.

Modellene er bygd slik at kunden vurderes etter en rekke variabler, for hver variabel får kunden poeng og jo høyere samlet poeng en kunde tilegnes jo lavere PD får kunden

PDliv er sannsynligheten for at kunden går i mislighold over hele engasjementets forventede løpetid. PDliv beregnes basert på en migrasjonsbasert framskrivning for å estimere forventet mislighold fram i tid. PDliv beregnes på bakgrunn av en kundes risikoklasse, herunder bestemt av kundens PD12md, og engasjementets forventede løpetid.

Modellene blir årlig validert og rekalibreres ved behov. Ved forringelse av modellenes kvalitet blir det utviklet nye modeller. Hvert år valideres henholdsvis PD- og LGD-modellen, hvor Experian utfører valideringen av den generiske PD-modellen, mens SDC utfører valideringen av atferdsmodellen under PD og LGD-modellen. Vektet PD valideres av SDC.

Vesentlig økning i kredittrisiko (migrering)

Vesentlig økning i kredittrisiko måles basert på utvikling i PD. PD slik den ble estimert å være på rapporteringstidspunktet den gangen eiendelen for første gang ble innregnet (PD ini), sammenlignes med det PD faktisk er på rapporteringstidspunktet. Dersom PD er høyere enn forventet på rapporteringstidspunktet må det vurderes om det har forekommet en vesentlig økning i kredittrisiko.

For engasjement med PD ini mindre enn 1 %:

· PD 12 mnd > PD 12 mnd. ini + 0,5 % og PD liv > PD liv ini * 2

For engasjement med PD ini større enn eller lik 1 %:

· PD 12 mnd > PD 12 mnd. ini + 2 % eller PD liv > PD liv ini * 2

For å fange opp den ulike sensitiviteten for kredittrisiko i de ulike endene av risikoskalaen er det satt minimumsgrenser som må overskrides for at økingen skal være definert som vesentlig. Dersom eiendelen hadde en opprinnelig PD på mindre enn 1 % er en vesentlig økning definert som PD 12 mnd. > PD 12 mnd. ini + 0,5 % kombinert med en endring i PD liv med en faktor på 2 eller høyere. For engasjementer med opprinnelig PD over 1% er en vesentlig økning definert som PD 12 mnd. > PD 12 mnd. ini + 2 % eller dersom endring i PD liv har overskredet en faktor på 2.

Det foreligger ingen spesifikke karenskriterier med tanke på migrering, følgelig vil engasjementet bli tilbakeført til steg 1 dersom tilhørende PD endringer ikke lenger oppfyller kravene til vesentlig økning i kredittrisiko.

Det er i tillegg to absolutte kriterier som alltid definerer en vesentlig økning i kredittrisiko:

• Eiendelen er ikke kredittforringet, men det er gitt betalingslettelser i forbindelse med at kunden er i finansielle vanskeligheter.
• Eiendelen har overtrekk på minimum 1.000 kroner i mer enn 30 sammenhengende dager. .

Forventet kredittap basert på forventninger til fremtiden

IFRS 9 krever at framoverskuende informasjon inkluderes i vurdering av forventede kredittap. I bankens ECL-modell benyttes en makrofaktor som skal hensynta denne effekten (faktoren for forventninger til fremtiden (FtF)). Etter IFRS 9-standarden skal det tas høyde for flere mulige fremtidsscenarioer som kan påvirker tapene framover i tid. Det er ikke spesifisert en konkret tilnærming til dette utover at det skal gi et mest mulig forventningsrett resultat og at kostnad og kompleksitet i modelleringen må avveies mot den mulige forbedringen i presisjon.

I SDC sin ECL-modell benyttes en makrofaktor som skal hensynta denne effekten (faktoren for forventninger til fremtiden (FtF)). Denne kan spesifiseres på bransjer. Det er utfordrende å utvikle gode makromodeller som ivaretar kompleksiteten i makroøkonomien og effekten på tap i bankene. LOKALBANK har gjennom 2023 revidert makromodellen som prognostiserer misligholdsannsynlighet ved input fra makrovariabler. Modellen er implementert i banken med virkning fra 31.12.2023.

Input til makromodellen er basert på prognoser fra Finanstilsynet som fremkommer av tabellen nedenfor, fordelt på ulike scenarier som en vektet makrofaktor (FtF):

		Ar 1	Ar 2	Ar3	Ar 4	Ar 5+
	FTF	2024	2025	2026	2027	2027
Basis Finanstilsynet	ന	40 %	40 %	40 %	33 %	11 %
Stress Finanstilsynet	10	5%	5%	5%	1%	1%
As is		55 %	55 %	55 %	66 %	89 %
	Vektet FTF	2,25	2,25	2,25	1,75	1,3

Banken har i tillegg lagt inn en høyere makrofaktor for bransjene «utvikling av byggeprosjekter» samt bygg og anlegg»:

	Ar 1	Ar Z	Ar 3	Ar 4	Ar 5+
Vektet FTF	3,00	3,00	2,25	1,75	1,3

Nedskrivninger i steg 3

Banken gjennomgår bedriftsporteføljen åriig, og store og spesielt risikable engasjementer gjennomgås løpende. Lån til privatpersoner gjennomgås når de er misligholdt eller dersom de har dårlig betalingshistorikk. Banken har etablert egne retningslinjer for misligholds- og tapsvurdering og foretar kvartalsvis en gjennomgang av avsetningsbehovet for engasjementer med betalingsmislighold eller indikasjoner på UTP. Avsetningene for forventet kredittap i steg 3 beregnes som nåverdien av forventet fremtidig kontantstrøm som tilfaller banken.

Bankens tapsavsetninger er et estimat, og foreligger usikkerhet med hensyn til både tidspunkt og størrelse på de fremtidige kontantstrømmene.

Kredittforringede engasjement	2023	2022
Brutto misligholdte engasjement - over 90 dager	11 006	20 008
Nedskrivning steg 3	2519	8376
Netto misligholdte engasjement	8 427	11 632
Andre kredittforringede engasjement	39 374	55 895
Nedskrivning steg 3	11 225	9 886
Netto kredittforringede, ikke misligholdte engasjement	28 149	46 009
Netto misligholdt og kredittforringede engasjement	36 576	57 641

Kredittforringede engasjement fordelt etter sikkerheter

	2023	2022
Sikkerhetskategori	Beløp	0/0	Beløp	0/2
Utlan med pant i bolig	49 825	98.9 %	40 208	53.0 %
Utlån med pant i annen sikkerhet	555	1,1 %	35 695	47.0 %
Utlån til offentlig sektor		0.0 %		0.0 %
Utlan uten sikkerhet		0.0 %		0.0 %
Ansvarlig lånekapital		0.0 %		0.0 %
Sum kredittforringede engasjement	50 380	100.0 %	75 903	100,0 %

2023

	Brutto		Netto
Fordelt etter sektor/næring	kredittforringede engasjement	steg 3	Nedskrivning kredittforringede engasjement
Personmarkedet	20 783	5 554	15 229
Næringssektor fordelt:
Primærnæringer	22 002	4 500	17 502
Industri			0
Elektrisitet, gass, damp, vann			0
Bygg og anlegg	7 595	3750	3 845
Varehandel			0
Eiendomsdrift/-omsetning			0
Øvrige næringer			0
Sum	50 380	13 804	36 576

2022

Fordelt etter sektor/næring	Brutto kredittforringede engasjement	steg 3	Netto Nedskrivning kredittforringede engasjement
Personmarkedet	23 684	6 481	17 203
Næringssektor fordelt: Primærnæringer	22 093	3 500	18 593
Industri			0
Elektrisitet, gass, damp, vann			0
Bygg og anlegg Varehandel	26 534	7 630	18 904 0
Eiendomsdrift/-omsetning	3 173	350	2 823
Øvrige næringer	420	301	119
Sum	75 903	18 262	57 641

Banken har i 2023 ingen lån i steg 3 som er misligholdt hvor det ikke er foretatt nedskriving grunnet verdien på sikkerhetsstillelsen. Banken har 13,5 MNOK i engasjement med konstaterte tap som fortsatt inndrives. Inntektene fra denne aktiviteten føres som en reduksjon av nedskrivninger.

Note 9 - Forfalte og kredittforringede lån

	lkke forfalte lan	Under 1 mnd.	Over 1 t.o.m. 3 mnd	Over 3 t.o.m. 12 mnd.	Over 1 ar	Sum lån	Kreditt- forfalte forringede	Sikkerhet for kreditt- eng. forringede eng.
2023
Privatmarkedet	2 944 023	0	6 046	2612	12 043	20 701	15 229	15 229
Bedriftsmarkedet	2 158 348	0	0	0	29 679	29 679	21 347	21 347
Totalt	5 102 371	0	6 046	2 612	41 722	50 380	36 576	36 576
2022
Privatmarkedet	2 717 880	0	1 472	5 977	16 145	23 594	17 203	17 203
Bedriftsmarkedet	1 952 771	420	0	0	51 889	52 309	40 438	40 438
Totalt	4 670 651	420	1 472	5 977	68 034	75 903	57 641	57 641

Note 10 - Eksponering på utlån

Kredittrisiko er risikoen for at banken påføres tap på grunn av at motparten ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser ved forfall.

Kredittrisiko representerer det største risikoområdet for banken og vedrører alle fordringer på kunder som i hovedsak er utlån. Også andre utstedte kreditter, garantier, rentebærende verdipapirer, innvilgede ikke trukne kreditter er forbundet med kredittrisiko. Motpartrisiko som oppstår gjennom derivater og valutakontrakter innebærer også kredittrisiko.

Beløpet som best representerer bankens maksimale eksponering for kredittrisiko overfor kunder, uten å ta hensyn til sikkerhetsstillelser eller andre kredittforbedringer, er bokført verdi av netto utlån tillagt garantier og ikke opptrukne kredittrammer.

2023	Brutto		Nedskr. Nedskr. Nedskr.		Uben.	Garan-		Nedskr. Nedskr. Nedskr.		Maks kreditt-
Tall i hele 1000 kr	utlan	steg 1	steg 2	steg 3	kreditter	tier	steg 1	steg 2	steg 3	eksponering
Personmarkedet	2 964 724	-1 300	-365	-5 557	113 755	0	-29	-1	-67	3 07 1 55
Borettslag	739 956	-1 094	-1 299	0	461	0	0	0	0	738 025
Bedriftsmarkedet:
Primærnæringer	546 517	-946	-3 046	-5 000	23 122	254				560 901
Industri	3 651	-1	-23	0	825	20				4 471
Elektrisitet, gass, damp, vann	18 527	-39	-10	0	395					18 873
Bygg og anlegg	307 688	-504	-2 284	-3 247	25 527	4 809	-14	-310		331 605
Varehandel, rep. motorvogner	35 523	-22	-981	0	3 364	700				38 585
Eiendomsdrift/-omsetning	474 947	19	-1 189	0	18 695	2 857				495 329
I ransport og lagring	10 181	-2	-80	0	1 /56	2 193				14 048
Øvrige næringer	51 037	-847	-590	0	2 801	1 061				53 462
Tilleggsavsetning			-4 600							-4 600
Sum bedriftsmarkedet	1 448 071		-2 343 -12 804	-8 247	76 485	11 894	-74	-310	0	1 517272
Sum eksponering	5 1597 51	-4 736	-14 467	-13 804	190 701	11 894	-103	-316	-67	5 326 453

2022	Brutto	Nedskr. Nedskr. Nedskr.			Uben.					Garan- Nedskr. Nedskr. Nedskr. Maks kreditt-
Tall i hele 1000 kr	utlan	steg 1	steg 2	steg 3	kreditter	tier	steg 1	2 steg	steg 3	eksponering
Personmarkedet	2741 474	-433	-1 085	-6 479	116 561	660	-23	-145	-1	2 850 529
Borettslag	712 124									7 2 124
Bedriftsmarkedet:
Primærnæringer	429 287	-834	-801	-3 500	24 138	254	-33	-27		448 483
Industri	4 449	0	-8	0	4 317	3 492	-1	0		12 248
Bygg og anlegg	278 894	-378	-4 936	-7 630	99 606	3 445	-121	-232		368 649
Varehandel	28 801	-25	-349	0	3 332	1 225	-2	0		32 981
Transport og lagring	10 535	-5	0	0	3714	1 728	-2			15 970
Eiendomsdrift/-omsetning	442 696	-1 773	-3 795	-350	118 450	2 644	-54	-33		557 785
Øvrige næringer	98 295	-159	-62	-301	24 000	349	-8	-31	-1	122 084
Tilleggsavsetning										0
Sum bedriftsmarkedet	1 292 956	-3 174	-9 950	-11 781	277 558	13 137	-222	-323	-1	1 558 200
Sum eksponering	4 746 555	-3 607	-11 035	-18 260	394 119	13 797	-245	-469	-2	5 120 853

Aasen
Sparebank

en LOKALBANK®

Sikkerheter

Banken benytter sikkerheter for å redusere kredittrisikoen.

Som sikkerhet for bankens utlånsportefølje benyttes i hovedsak:

• · Pant i fast eiendom
• . Registrerbart løsøre, landbruksløsøre og driftstilbehør
• Fordringer og varelager .
• Pant i bankinnskudd .
• · Finansiell pant registrert i VPS, aksjer og obligasjoner
• · Kausjonister

Generelt kreves sikkerhet for alle typer lån, med unntak av lønnskontokreditt.

Sikkerhetens verdi fastsettes til virkelig verdi med forhåndsbestemt % - fradrag, avhengig av type sikkerhet. Ved vurdering av sikkerhetens verdi legges i utgangspunktet til grunn en forutsetning om fortsatt drift, med unntak for de tilfeller der det allerede er foretatt en nedskrivning.

Risikoklassifisering og måling av risiko

Sannsynlighet for mislighold brukes som mål på kredittkvalitet. Banken deler porteføljen inn i ti risikoklasser, basert på PD for hvert kredittengasjement. se den underliggende tabellen. Kredittforringede engasjementer (steg 3) er gitt en PD på 100 prosent. Bankens portefølje inndelt etter risikoklasser.

Alle kunder med kreditteksponering risikoklassifiseringen er en integrert del av kredittvurderingsprosessen. Systemet muliggjør en god overvåkning av risikoutviklingen i bankens utlånsportefølje.

Utlånsvolumet er delt i 10 risikoklasser, hvor gruppe 1-3 representerer liten risiko og hvor 8-10 er lån med høy risiko. Banken vektlegger risiko ved prising av sine engasjementer. Det er således normalt med en relativ sammenheng mellom risikoklassifisering og prising av lån. De lån som har lavest rente har også tilsvarende lav risiko.

Banken deler engasjementene inn i risikoklasser med bakgrunn i kundens PD. I tillegg har banken risikoklasser for misligholdte engasjementer. Tabellen under viser intervaller for de ulike risikoklassene for henholdsvis privat og bedrift:

Privat:

Risiko Risikogruppe Klasse		Misligholdssannsynlighet i % (PD) - Privat
1		0.0000-0.0799
2	Lav risiko	0.0800-0.1599
3		0.1600-0.2299
4		0,2300-0.2499
5		0,2500-0,3099
6		0.3100-0.4999
7	Middels risiko	0.5000-0.9399
8		0.9400 - 2.9999
ு		3.0000-17.860
10	Høy risiko	17,8700-99,9999
11	Misligholdt	Kunden er i mislighold

Bedrift:

Risiko klasse	Risikogruppe	Misligholds-sannsynlighet 1 % (PD) - Bedrift
1	Lav risiko	0.0000-0.1799
2		0.1800-0.3699
3		0.3700-0.4999
র্ব	Middels risiko	0,5000-0,8399
5		0.8400-1.2099
6		1,2100-1,4599
T		1,4600-1,8699
8		1.8700-2.9999
9		3,0000-9,5199
10	Høy risiko	9.5200 - 99.9999
11	Misligholdt	Kunden er i mislighold

Note 11 - Nedskrivninger, tap, finansiell risiko

Etter IFRS 9 er bankens utlån til kunder, ubenyttede kreditter og garantier gruppert i tre steg basert på misligholdssannsynlighet (PD) på innregningstidpunktet sammenlignet med misligheldssansynlighet på balansedagen. Fordeling mellom steg foretas for det enkelte lån eller engasjement.

Tabellene under spesifiserer endringene i periodens nedskrivinger og brutto balanseførte utlån, garantier og ubenyttede trekkrettigheter for hvert steg, og inkluderer følgende element:

• · Overføring mellom steg som skyldes endring i kredittrisiko, fra 12 måneders forventet kredittap i steg 1 til kreditttap over forventet levetid i steg 2 og steg 3
• · Økning i nedskrivinger ved utstedelse av nye utlån, ubenyttede kreditter og garantier.
• · Reduksjon i nedskrivinger ved fraregning av utlån, ubenyttede kreditter og garantier.

· Økning eller reduksjon i nedskrivinger som skyldes endringer i inputvariabler, beregningsforutsetninger, makroøkonomiske forutsetninger og effekten av diskontering.

Bankens totale avsetning til tap på utlån og ubenyttede kreditter i steg 1, 2 og 3 er på 33,5 MNOK pr 31.12.2023 (33,6 MNOK pr 31.12.2022).

Personmarked

2023	Steq 1	Steg 2	Steg 3
Nedskrivninger på utlån til kunder - personmarkedet	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Nedskrivninger pr. 01.01.2023	432	1 085	6479	7 996
Overføringer mellom steg:
Overføringer til steg 1	84	-211	-108	-235
Overføringer til steg 2	-8	127	-216	-96
Overføringer til steg 3	-14	-23	560	523
Nedskrivninger på nye utlån utbetalt i året	48	6	98	152
Utlan som er fraregnet i perioden	-131	-377	-1 371	-1 879
Konstaterte tap			-360	-360
Endret eksponering eller endringer i modell eller risikoparametre	41	-10/	158	તેત્વ
Andre justeringer	811	-136	313	988
Økte nedskr., utover de modellberegnede				0
Nedskrivninger personmarkedet pr. 31.12.2023	1270	364	5 554	7 188

2023	Steg 1	Steg 2	Steg 3
Brutto utlån til kunder - personmarkedet	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Brutto utlan pr. 01.01.2023	2 450 926	266 633	23 505	2 741 065
Overføringer mellom steg:
Overføringer til steg 1	89 896	-85 514	-4 382	0
Overføringer til steg 2	-39 150	41 305	-2 155	0
Overføringer til steg 3	-2 769	-5 542	8311	0
Nye utlan utbetalt	1331 201	18 457	317	1 349 974
Utlån som er fraregnet i perioden	-998 051	-123 102	-4 927	-1 126 081
Konstaterte tap		-207	-26	-233
Brutto utlan til personmarkedet pr. 31.12.2023	2 832 053	112 029	20 643	2 964 725

Bedriftsmarked og borettslag

2023	Steg 1	Steg 2	Steg 3
Nedskrivninger på utlån til kunder - bedriftsmarkedet inkl. borettsl	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Nedskrivninger pr. 01.01.2023	3175	9 948	11 784	24 907
Overføringer mellom steg:
Overføringer til steg 1	37	-117	0	-81
Overføringer til steg 2	-299	4 216	0	3 916
Overføringer til steg 3	0	0	0	0
Nedskrivninger på nye utlån utbetalt i året	112	3 098	0	3 209
Utlån som er fraregnet i perioden	-361	-1 066	-7 052	-8 479
Konstaterte tap				0
Endet eksponering eller endringer i modell eller risikoparametre	584	2025	3 830	6 440
Andre justeringer	218		-313	-95
Økte nedskr., utover de modellberegnede		-4 000		-4 000
Nedskrivninger bedriftsmarkedet pr. 31.12.2023	3 466	14 103	8 250	25 818

ÅRSRAPPORT 2023

2023	Steg 1	Steg 2	Steg 3
Brutto utlan til kunder - bedriftsmarkedet inkl borettslag	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Brutto utlan pr. 01.01.2023	1 758 369	197 732	48 979	2 005 080
Overføringer mellom steg:
Overføringer til steg 1	-240 521	-49 616	0	-290 138
Overføringer til steg 2	0	0	-16 622	-16 622
Overføringer til steg 3	-3 076 223	-146 532	-633	-3 223 389
Nye utlån utbetalt	3 233 349	481 295		3714644
Utlån som er fraregnet i perioden	2 765	-2 030	-107	628
Konstaterte tap			-2 177	-2177
Brutto utlån til bedriftsmarkedet pr. 31.12.2023	1 677 739	480 848	29 440	2 188 027

Ubenyttede kreditter og garantier

2023	Steg 1	Steg 2	Steg 3
Nedskrivninger på ubenyttede kreditter og garantier	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Nedskrivninger pr. 01.01.2023	245	469	18	732
Overføringer:
Overføringer til steg 1	5	-8	-1	-4
Overføringer til steg 2	-82	69	0	-14
Overføringer til steg 3	0	0	0	0
Nedskrivninger på nye kreditter og garantier	33	11	3	48
Nedskr. på ubenyttede kreditter og garantier som er fraregnet i perioden	-111	-414	-1	-525
Endret eksponering eller endringer i modell eller risikoparametre	-6	102	0	કેટ
Andre justeringer	19	87	46	153
Nedskrivninger pr. 31.12.2023	104	316	65	485

2023	Steg 1	Steg 2	Steg 3
Ubenyttede kreditter og garantier	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Brutto eksponering pr. 01.01.2023	327 353	63 436	3 329	394 118
Overføringer:
Overføringer til steg 1	1 905	-1 892	-12	0
Overføringer til steg 2	-7 163	7 163	0	0
Overføringer til steg 3	0	0	0	0
Nye/endrede ubenyttede kreditter og garantier	53 906	11 400	31	65 338
Ubenyttede kreditter og garantier som er fraregnet i perioden	-211 085	-54 831	-3 159	-269 076
Brutto eksponering pr. 31.12.2023	164 916	25 276	189	190 381

Akkumulerte nedskrivninger og brutto eksponering on- og off-balance

2023	Steg 1	Steg 2	Steg 3
Akkumulerte nedskrivninger balanse-/utenombalanseposter	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Nedskrivninger pr. 01.01.2023	3 852	11 501	18 278	33 632
Overføringer mellom steg:
Overføringer til steg 1	126	-336	-110	-320
Overføringer til steg 2	-390	4412	-216	3 806
Overføringer til steg 3	-14	-23	560	523
Nedskrivninger på nye utlån utbetalt i året	160	3 104	98	3 361
Utlån som er fraregnet i perioden	-492	-1 443	-8 422	-10 357
Konstaterte tap	0	-1 198	-360	-1 558
Endret eksponering eller endringer i modell eller risikoparametre.	626	2 021	3 980	6 626
Andre justeringer	1 048	-50	60	1 059
Økte nedskr., utover de modellberegnede	0	-2 800	0	-2 800
Nedskrivninger på nye kreditter og garantier	33	11	3	48
Nedskr. på ubenyttede kreditter og garantier som er fraregnet i perioden	-111	-414	-1	-525
Akkumulerte nedskrivninger pr. 31.12.2023	4 840	14 784	13 871	33 494

2023	Steg 1	Steg 2	Steg 3
Akkumulert brutto eksponering balanse-/utenombalanseposter	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Brutto eksponering pr. 01.01.2023	4 505 342	520 887	75 814	5 102 043
Overføringer mellom steg:
Overføringer til steg 1	-148 721	-137 023	-4 394	-290 138
Overføringer til steg 2	-46 313	48 468	-18 777	-16 622
Overføringer til steg 3	-3 078 992	-152 075	7678	-3 223 389
Nye utlån utbetalt	4 564 550	499 752	317	5 064 618
Utlån som er fraregnet i perioden	-995 286	-125 132	-5 034	-1 125 453
Konstaterte tap	0	-207	-2 203	-2410
Nye/endrede ubenyttede kreditter og garantier	53 906	11 400	31	65 338
Ubenyttede kreditter og garantier som er fraregnet i perioden	-179 779	-47 917	-3 159	-230 855
Akkumulert brutto eksponering pr. 31.12.2023	4 674 708	618 153	50 272	5 343 133

Individuelle avsetninger

Individuelle nedskrivninger (steg 3) på utlån og garantier	2023	2022
Steg 3 - Individuelle nedskrivninger ved begynnelsen av perioden	18 260	19 152
Steg 3 - Økte individuelle nedskrivninger i perioden	2 450	3 026
Steg 3 - Nye individuelle nedskrivninger i perioden	0	757
Steg 3 - Tilbakeføring av individuelle nedskr. fra tidligere perioder	-1 365	-65
Steg 3 - Periodens konstaterte tap som det tidligere år er nedskrevet for	-5 542	-4 610
Individuelle nedskrivninger (steg 3) ved slutten av perioden	13 804	18 260

Avstemming tapskostnad

Resultatførte tap på utlan, kreditter og garantier	2023	2022
Steg 1 - Periodens endring i forventet tap på utlån	987	218
Steg 2 - Periodens endring i forventet tap på utlån	3 282	ે રેણવાડી તેમ જ દૂધની ડેરી જેવી સવલતો પ્રાપ્ય થયેલી છે. આ ગામનાં લોકોનો મુખ્ય વ્યવસાય ખેતી, ખેતમજૂરી તેમ જ પશુપાલન છે. આ ગામમાં મુખ્યત્વે ખેતી, ખેતમજૂરી તેમ જ પશુપાલન છે. આ
Steg 3 - Periodens endring i tap på utlån	-4 560	-874
Steg 3 - Periodens konst. tap som det tidligere er foretatt nedskr. for	5 542	4 615
Steg 3 - Perlodens konst. tap som det tidligere ikke er foretatt nedskr. for	0	81
Steg 3 - Renter på individuelt nedskrevne lån	-389	-191
Steg 3 - Periodens inngang på tidligere perioders konstaterte tap	-206	-79
Tapskostnader i perioden	4 656	4 705

Note 12 - Store engasjement

Pr. 31.12.2023 utgjorde de 10 største konsoliderte kredittengasjementene i morbank 7,8 % (2022: 9,6 %) av brutto engasjement.

Banken har ingen konsoliderte kredittengasjement som store engasjement, dvs at engasjementene utgjør mer enn 10,00 % av bankens netto kjernekapital. Det største konsoliderte kredittengasjementet er på 10,2% av netto kjernekapital.

	2023	2022
10 største engasjement	401 160	457 022
l otalt brutto engasjement	5 152 751	4 746 555
i % av brutto engasjement	7,79%	9,63 %
Netto kjernekapital	604 900	543 203
i % av netto kjernekapital	66,32 %	84.13 %
Største engasjement utgjør	10,20 %	12,88 %

Engasjementene inkluderer utlån til kunder før nedskrivning, ubenyttede kredittrammer og garantier.

Note 13 - Sensitivitet

Beskrivelse av scenarioene:

Basis

Nedskrivninger i steg 1 og 2 som beregnet i nedskrivningsmodellen.

Scenario 1: Ingen påvirkning fra makromodell

Senarioet beskriver hvordan nedskrivningene vil se ut med en konstant "forventning til fremtiden". Det betyr at senarioet beskriver en forventning om "ingen endringer i økonomien" frem i tid. Senarioet kan med fordel benyttes til å vurdere konsekvensene av framtidsforventningene i de geografiske områder eller bransjer, som har større justeringer.

Scenario 2: Full løpetid på alle avtaler

Senarioet behandler alle fasiliteter med full løpetid og simulere hvordan nedskrivingen vil endres hvis alle fasiliteter anvender kontraktuell løpetid. Nedskrivningsmodellen benytter ellers for steg 1 ett års løpetid og for steg 2 en gjennomsnittlig forventet løpetid ved beregning av nedskrivninger.

Scenario 3: PD 12 mnd, økt med 10 %

Endringen, som følge av en 10 % stigning i sannsynligheten for default senarioet, viser effekten ved en isolert stigning i 12 mnd. PD. Effekten er en mulig endring i stegfordeling og justering av ratingbånd til beregning på PD liv-kurven for kunder i steg 2. Senarioet gjenberegner ikke PD liv som avledet faktor for ikke å ødelegge effekten ved isolert endringer av PD 12 mnd.

52

en LOKALBANK®

Scenario 4: PD 12 mnd. redusert med 10 %

Endringen, som følge av et 10% fall i sannsynligheten for default senarioet, viser effekten ved et isolert fall i 12 mnd. PD. Effekten er en mulig endring i stegfordelingen og justering av ratingbånd til beregning på PD liv-kurven for kunder i steg 2. Senarioet gjenberegner ikke PD liv som avledet faktor for ikke å ødelegge effekten ved isolert endringer av PD 12 mnd.

Avsatte tap på utlån, kreditter og garantier	Basis	Scenario 1		Scenario 2 Scenario 3	Scenario 4
Steg 1	4 840	3854	6214	37,32	4 037
Steg 2	14 783	8 990	11 719	26 754	19 739

Note 14 - Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke skal kunne gjøre opp sine forpliktelser ved forfall samt risikoen for at banken ikke klarer å møte sine likviditetsforpliktelser uten at kostnaden øker dramatisk. Ut ifra et bredere perspektiv inneholder likviditetsrisiko for at banken ikke er i stand til å finansiere økninger i eiendeler etter hvert som refinansieringsbehovet øker. Likviditetsstyringen tar utgangspunkt i bankens overordnede likviditetspolicy vedtatt av styret. Likviditetspolicyen gjennomgås minimum årlig. Bankens rammer og retningslinjer for likviditetsrisiko gjenspeiler bankens konservative risikoprofil på området. Bankens innskudd består primært av innskudd fra helkunder i bankens markedsområde.

Det er i hovedsak 3 områder som har innvirkning på bankens likviditetsrisiko; :

• 1) Balansestruktur: Banken har liten forskjell i omløpshastighet og bindingstid på aktiva og passiva, og har således et lavt refinansieringsbehov.
• 2) Likviditeten i markedet: Denne er vurdert til god.
• 3) Kredittverdighet: Kredittverdighet kommer til uttrykk gjennom banken sin rating. Viktige elementer i ratingen er banken sin soliditet, inntjening, risikoprofil og porteføljekvalitet.

Banken har interne måltall for likviditet, herunder likviditetsbuffer, som periodisk legges frem for styret. Banken har i likviditetspolicy en innskuddsdekning 1 på minimum 75 %, og denne er ved årets utgang 88,6 % (81,03 %). Innskuddsdekning inkl. lån overført til boligkredittselskapet er på 65,64% (60,40%)

For å dekke finansieringsbehovet finansierer banken seg også gjennom langsiktige innlån fra pengeog kapitalmarked. Det er etablert en trekkrettighet i DNB på 140 MNOK, for å sikre seg mot kortsiktige likvidtetsmessige svingninger. Kreditten benyttes bare kortsiktig og inngår ikke i bankens langsiktige finansiering eller likviditetsbuffer.

Banken benytter også boligkredittfinansiering som en viktig finansieringskilde. Gjennom boligkredittforetak finansierer banken boliglån ved innlån med lengre gjennomsnittlig løpetid og til bedre betingelser enn bankenes egen pengemarkedsfinansiering. Banken benytter Verd Boligkreditt. Banken tar eierskap i selskapet iht. en balansert eierskapsmodell. Bankens portefølje i Eika Boligkreditt trappes ned i henhold til forfallsprofilen til banken for de lånene som ligger i selskapet.

Bankens LCR (likviditetsreserve) er pr 31.12.23 på 603. Krav fra Finanstilsynet er 100. Dette innebærer at bankene skal ha en likviditetsreserve på 100 prosent av det potensielle likviditetsbehov de kommende 30 dager under stressede forutsetninger.

Bankens NSFR (stabil langsiktig finansiering) er pr 31.12.23 på 122. Minstekrav fra Finanstilsynet ble fastsatt i endringene i CRR-regelverket som ble innført 1. juni 2022.

l tabellen nedenfor er benyttede kasse-/driftskreditter tatt med under kolonne 0-1 mnd. på linjen for utlån til kunder. Innskudd fra kunder er rapportert i kolonnen uten løpetid. Dette er i tråd med Finanstilsynets forskrift for slik rapportering.

Nedskrivninger på lån/kreditter er fordelt på engasjement uten løpetid. Over og underkurser på verdipapir er satt til samme løpetid som hovedstolen har.

2023						Uten
Avtalt løpetid for hovedposter i balansen	0-1 mnd	1-3 mnd	3 mnd-1 ar	1-5 ar	Over 5 ar	løpetid	Totalt
Kontanter og kontantekvivalenter						166 783	166 783
l Itlån til og fordringer på kredittinstitusjoner						231 480	231 480
Netto utlan til og fordringer på kunder	2 850	58 787	134 662	97 031	4 761 108	65 306	5 119 744
Obligasjoner, sertifikat og lignende			115 187	330 337	2 034		447 558
Øvrige eiendeler						235 181	235 181
Sum eiendeler	2 850	58 787	249 849	427 368	4 763 142	698 730	6 200 726
Gjeld til kredittinstitusjoner				50 000		713	50 713
Innskudd fra og gjeld til kunder	42.000	186 719	301 757			4 034 879	4 565 355
Obligasjonsgjeld			215 000	495 000		4 337	714 337
Øvrig gjeld						72 642	72 642
Ansvarlig lanekapital					55 000	243	55 243
Sum gjeld	42 000	186 719	516 757	545 000	55 000	4 112 814	5 458 290
Netto	-39 150	-127 932	-266 908	-117 632	4 708 142	-3 414 084	742 437

2022						Uton
Avtalt løpetid for hovedposter i balansen	0-1 mnd	1-3 mnd	3 mnd-1 ar	1-5 ar	Over 5 ar	løpetid	Totalt
Kontanter og kontantekvivalenter						69 088	69 088
Utlan til og fordringer på kredittinstitusjoner						193 619	193 619
Netto utlan til og fordringer på kunder	2727	41 400	202 338	120 704	4 304 985	41 498	4 713 652
Obligasjoner, sertifikat og lignende	0	0	15 025	364 792	2 041	0	381 858
Øvrige eiendeler						255 054	255 054
Sum eiendeler	2727	41 400	217 363	485 496	4 307 026	559 260	5 613 272
Gjeld til kredittinstitusjoner						73 044	73 044
Innskudd fra og gjeld til kunder		162 100	336 465			3 347 402	3 845 967
Obligasjonsgjeld			230 000	610 000	50 000	5 297	895 297
Øvrig gjeld						58 341	58 341
Ansvarlig lanekapital				55 206			55 206
Sum gjeld	O	162 100	566 465	665 206	50 000	3 484 084	4 927 855
Netto	2727	-120 700	-349 102	-179 710	4 257 026	-2 924 824	685 417

Note 15 - Valutarisiko

Valutarisiko

Valutarisiko er risikoen for tap som følge av endringer i valutakurser.

Bankens balanseposter i utenlandsk valuta består av kontanter samt aksjer i SDC. Eiendeler i utenlandsk valuta er omregnet til norske kroner med kursen på balansetidspunktet.

Note 16 - Markedsrisiko

Markedsrisiko

Banken er eksponert for markedsrisiko, som er risikoen for at virkelig verdi av framtidige kontantstrømmer knyttet til finansielle instrumenter vil endres pga. endringer i markedspriser Markedsrisiko er knyttet til åpne posisjoner i rente-, valuta og aksjeprodukter som er eksponert mot endrede markedspriser og endringer i volatiliteten til priser som rentesatser, kredittspreader, valutakurser og aksjepriser.

Styring av markedsrisiko tar utgangspunkt i styrevedtatt policy for markedsrisiko hvor det er satt rammer for eksponering innen ulike risikokategorier. Risikoeksponering og -utvikling overvåkes løpende og rapporteres periodisk til styre og ledelse.

Aasen Sparebank har pr 31.12.23 ingen aktive avtaler på finansielle derivater eller andre instrumenter.

Note 17 - Renterisiko

Renterisiko oppstår som en følge av at bankens utlåns- og innlånsvirksomhet ikke har sammenfallende rentebinding. Dette betyr at når markedsrenten endrer seg, kan banken først foreta renteendring på sine balanseposter med utgangspunkt i regelverk og avtaler. En endring av markedsrentene vil derfor bety økning eller reduksjon av netto renteinntekter i resultatregnskapet.

Banken har en lav renteeksponering på sine utlån, der fastrentelån utgjør 117 MNOK ved årets utgang. Disse fastrenteutlånene forfaller i perioden 2024-2030.

Fastrenteinnskudd utgjør ved utgangen av året 488 MNOK, med en løpetid mindre enn 12 mnd. Netto renterisiko knyttet til utlånsvirksomheten betraktes som lav.

Bankens renterisiko vurderes samlet som lav, og er innenfor fastsatt ramme på 2 MNOK.

Tid frem til renteregulering for bankens eiendeler og forpliktelser fremgår av tabellen nedenfor.

en LOKALBANK®

ÅRSRAPPORT 2023

Post i balansen pr 31.12.2023	0 - 1 mnd.	1 - 3 mnd.	Rentebinding Rentebinding Rentebinding Rentebinding Rentebinding 3 mnd. - 1ar	1 - 5 ar	over 5 ar	Uten rente- eksponering	Sum
Kontanter og kontantekvivalenter						166 783	166 783
Utlan til og fordringer på kredittinstitusjoner						231 460	231 460
Netto utlan til og fordringer på kunder		5 002 744		117 000			5 119 744
Obligasjoner, sertifikater og lignende		447 558					447 558
Øvrige eiendeler (uten renteeksponering)						235 181	235 181
Sum eiendeler	0	5 450 302	0	117 000	0	633 424	6 200 726
-herav i utanlandsk valuta	0	0	0	0	0	0	0
Gjeld til kredittinstitusjoner						50 713	50 713
Innskudd fra og gjeld til kunder		4 263 597	301 757				4 565 354
Obligasjonsgjeld			714 337				714 337
Øvrig gjeld (uten renteeksponering)						72642	72 642
Ansvarlig lanekapital			55 243				55 243
Sum gjeld	0	4 263 597	1 07 337	0	0	123 355	5 458 289
- herav i utanlansk valuta	0	0	0	0	0	0	0
Netto renteeksponering eiendeler og gjeld	0	1 186 705	-1 07 337	117 000	0	510 069	742 437

Tidspunkt fram til avtalt/sannsynlig endring av rentevilkår

				Rentebinding Rentebinding Rentebinding Rentebinding Rentebinding		Uten rente-
Post i balansen pr 31.12.2022	0 - 1 mnd.	1 - 3 mnd.	3 mnd. - 1ar	1 - 5 ar	over 5 ar	eksponering	Sum
Kontanter og kontantekvivalenter						69 088	69 088
Utlan til og fordringer på kredittinstitusjoner						193 619	193 619
Netto utlan til og fordringer på kunder		4 640 637	10 833	56 822	5 360		4 713 652
Obligasjoner, sertifikater og lignende		381 858					381 858
Øvrige eiendeler (uten renteeksponering)						255 054	255 054
Sum eiendeler	0	5 022 495	10 833	56 822	5 360	517 762	563272
-herav i utanlandsk valuta.							0
Gjeld til kredittinstitusjoner						73 044	73 044
Innskudd fra og gjeld til kunder		3 556 819	289 148				3 845 967
Obligasjonsgjeld			895 297				895 297
Øvrig gjeld (uten renteeksponering)						58 341	58 341
Ansvarlig lanekapital			55 206				55 206
Sum gjeld	0	3 556 819	1 239 651	0	0	131 385	4 927 855
- herav i utanlansk valuta	0	0	0	0	0	0	0
Netto renteeksponering eiendeler og gjeld	0	1 465 676	-1 228 818	56 822	5 360	386 376	685 416

Renterisiko pr. 31.12.2023			Renterisiko ved 1%
Eiendeler	Eksponering	Renteløpetid	endring
Utlån til kredittinstitusjoner - flytende rente	151 000	0.00	-5
Utlån til kredittinstitusjoner - oppsigelse	0		0
Utlån til kunder - flytende rente	5 040 614	0.17	-8 418
Utlån til kunder - fast rente	111 511	1.69	-1 885
Rentebærende verdipapirer	442 553	0.14	-620
Gjeld
Innlån fra kredittinstitusjoner - flytende rente	50 000	0.14	70
Innlan fra kredittinstitusjoner - oppsigelse	0		0
Innskudd fra kunder - flytende rente	4 127 679	0.17	6 893
Innskudd fra kunder - fast rente	437 675	0.42	1 838
Verdipapirgjeld (inkl ansvarlige län og fondsobl.)	714 414	0.13	893
Sum renterisiko			-1 232

Avtalt/sannsynlig tidspunkt for endring av rentebetingelser for hovedposter i balansen

Ved endring i markedsrentene kan ikke banken foreta renteendringer for alle balanseposter samtidig dersom disse har ulik bindingstid. En endring av markedsrentene vil derfor bety økning eller reduksjon av netto renteinntekter i resultatregnskapet. Renterisikoen omfattes også av den direkte effekt en

renteendring vil ha på balanseposter med og uten rentebinding. En renteendring på 1 % vil gi en årlig effekt på resultatregnskapet på 1,2 MNOK.

Note 18 - Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter

			rentesats" rentesats"	Gj.snittlig Gj.snittlig
Renteinntekter og lignende inntekter	2023	2022	2023	2022
Renter og lign. inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner (amortisert kost)	12 355	3 490	5.81 %	1.61 %
Renter og lign. inntekter av utlån til og fordringer på kunder (amortisert kost)	289 791	165 286	7,45 %	4,17 %
Renter og lign. inntekter av sertifikater, obl. og andre renteb. vpp (virkelig verdi) Andre renteinntekter og lign. inntekter	19 147 0	8 626 0	4,62 %	2.27 %
Sum renteinntekter og lignende inntekter	374 293	177 402
Rentekostnader og lignende kostnader Renter og lign. kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner (amortisert kost)	2023 2 956	2022 1 645	2023 4,78 %	2022 2.04 %
Renter og lign. kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder (amortisert kost)	127 475	42 764	3.03 %	1,19 %
Renter og lign. kostnader på utstedte verdipapirer (amortisert kost)	36 187	21 947	0,90 %	2,56 %
Renter og lign. kostnader på ansvarlig lånekapital (amortisert kost)	3 041	1876	5,51 %	3,40 %
Renter og lign. kostnader på fondsobligasjonskapital (amortisert kost)	0	0	8.17 %	5,30 %
Andre rentekostnader og lign. kostnader	2 282	1822
Sum rentekostnader og lignende kostnader	942	70 054
Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter	149 351	107 348

*Gjennomsnittlig rentesats er beregnet for effektiv rente

Andre rentekostnader og lignende kostnader	2023	2022
Bankenes Sikringsfond - Bidrag til innskuddsgarantifondet	1 905	1 550
Bankenes Sikringsfond - Bidrag til krisetiltaksfondet	260	150
Rentekostnader skatteoppgjøret	118	122
Sum andre rentekostnader og lignende kostnader	2 282	1 822

Note 19 - Segmentinformasjon

Aasen Sparebank utarbeider p.t ikke egne segmentregnskap for hhv. privatmarked (PM) og bedriftsmarked (BM), men det vurderes forløpende om banken skal iverksette slik rapportering.

Utlån til kunder og innskudd fra kunder følges imidlertid opp på segmentene PM, borettslag og BM:

	31.12.2023				31.12.2022
BALANSETALL	PM	BM	BRE	Totalt	PM	BM	BRI	Totalt
Utlån til og fordringer på kunder - egen balanse	2 964 724	1 448 071	739 956	5 152 751	2 741 474	1 292 956	712 124	4 746 554
Utlån til og fordringer på kunder - via EBK	491 490		304 000	795 490	750 532		316 000	1 066 532
Utlån til og fordringer på kunder - via VERD	791 199		216 000	1 007 199	463 962		90 396	554 358
Sum utlån til og fordringer på kunder	4 247 413	1 448 071	1 259 956		6 955 440 3 955 968		1 292 956 1 118 520	6 367 444
Innskudd fra kunder	2 973 097		1 440 318 151 939 4 565 354 2 179 457 1 533 114 1 133 397 3 845 967

Etter bankens vurdering foreligger det ikke vesentlige forskjeller i risiko og avkastning på produkter og tjenester som inngår i bankens hovedmarkeder. Banken opererer i et definert geografisk område, og rapportering på geografiske segmenter vil gi liten tilleggsinformasjon.

Note 20 - Andre inntekter

Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester	2023	2022
Garantiprovision	239	269
Formidlingsprovisjoner	596	217
Provisjoner fra boligkredittselskaper	9676	7 740
Betalingsformidling	7 399	7 129
Verdipapirforvaltning	782	574
Provisjon ved salg av forsikringstjenester	4 100	3 209
Andre provisjons- og gebyrinntekter	2 616	2975
Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester	25 409	22 113
Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester	2023	2022
Garantiprovision	0	0
Betalingsformidling	3 088	2 709
Andre gebyr- og provisjonskostnader	2 145	1 950
Sum provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester	5 234	4 659
Netto verdiendring og gevinstitap på valuta og finansielle instrumenter	2023	2022
Netto gevinst/tap på utlån og fordringer	0	0
Netto gevinst/tap på sertifikater og obligasjoner	1724	-3 419
Netto gevinst/tap på aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning	2 001	2721
Netto gevinst/tap på finansielle derivater	0	-32
Netto gevinst/tap på valuta	702	559
Netto gevinst/tap pa finansielle instrument	4 427	-171
Andre driftsinntekter	2023	2022
Driftsinntekter faste eindommer	335	312
Andre driftsinntekter	80	17
Sum andre driftsinntekter	415	329
Utbytte	2023	2022
Inntekter av aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter	2 853	3219
Inntekter av eierinteresser i tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet	0	0
Inntekter av eierinteresser i konsernselskaper	0	698
Utbytte og andre inntekter av egenkapitalinstrumenter	2 853	3 918
Sum netto andre driftsinntekter	27 870	21 530

Note 21 – Lønn og andre personalkostnader

Lønn og andre personalkostnader	2023	2022
Lønn	28 713	25 000
Arbeidsgiveravgift og finansskatt	6 027	5 272
Pensloner	3713	3 257
Sosiale kostnader	1 558	870
Sum lønn og andre personalkostnader	40 011	34 400

A Aasen
Sparebank

2023			Andre	Pensjons-	Sum lonn	Lån og
Funksjon	Lønn	Honorar	ytelser	kostnad	m.v. 2023	sikk.still.
Adm. banksjef	2173	0	111	721	3 005	5 993
Leder Salg og Marked	1 336	0	48	358	1 742	5 500
Leder Økonomi og Drift	1 126	0	51	303	1 480	5 222
Sum ledende ansatte	4 635	0	210	1382	6 227	16 714
Styrets leder	0	112	0	0	112	2 764
Styrets øvrige medlemmer	0	376	0	0	376	18 248
Sum styret	0	488	0	0	488	21 012
Generalforsamlingens medlemmer	0	145,5	0	0	146	26 241
Sum generalforsamlingen	0	145,5	0	0	146	26 241

* Banken utbetaler styrehonorar for perioden mai foregående år og frem til og med april inneværende år. Det er dermed styret og generalforsamling som fikk utbetalt honorar i 2023 som er oppgitt i noten. Lån og sikkerhetsstillelser oppgis med saldo pr 31.12.23 for styret som satt på dette tidspunktet.

Enkelte medlemmer i styret og generalforsamlingen er avgått, byttet roller erstattet av nye medlemmer fra 01.05.2023.

Leder i valgkomiteen får en godtgjørelse på kr 15 000,- pr år.

Medlem i valgkomiteen får en godtgjørelse på kr 7 500,- pr år.

Varamedlem får en godtgjørelse på kr 1 500,- pr møte.

2022			Andre	Pensjons-	Sum lønn	Lan og
Funksjon	Lønn	Honorar	ytelser	kostnad	m.v. 2022	sikk.still.
Adm. banksjef	2047	0	237	705	2 989	6 094
Leder Salg og Marked	1 280	0	46	304	1 630	5 463
Leder Økonomi og Drift	1 061	0	50	236	1 347	5 393
Sum ledende ansatte	4 388	0	333	1245	5 966	16 950
Styrets leder	0	ਰੂਰ	0	0	99	2 913
Styrets øvrige medlemmer	0	327	0	0	327	20 967
Sum styret	0	426	0	0	426	23 880
Generalforsamlingens medlemmer	0	129	0	0	129	27 190
Sum generalforsamlingen	0	129	0	0	129	27 190

Førtidspensjon adm.banksjef

Det er inngått særskilt innskuddsbasert avtale med banksjef om mulighet til å fratre stillingen ved fylte 62 år. Dersom Aasen Sparebank går til oppsigelse av adm. banksjef, har han rett til sluttvederlag/etterlønn tilsvarende grunnlønn i inntil 12 måneder fra oppsigelse ble meddelt skriftlig av styret forutsatt at adm. banksjef ikke bestrider gyldigheten av oppsigelsen. Tidspunkt for fratreden skal fastsettes av styret. Lønn utbetalt i eventuell oppsigelsestid (inntil 6 måneder) går til fradrag i sluttvederlaget/ etterlønnen. Utover dette er det ingen avtaler som gir ansatte, styrets medlemmer eller andre tillitsvalgte særskilte vederlag ved opphør eller endring av ansettelsesforholdet/vervet.

Bankens styre har vedtatt retningslinjer for godtgjørelse.

Sum kostnader til ekstern revisjon	924	898
Konsulenthonorar	204	194
Ordinært revisjonshonorar	720	704
Honorarer til ekstern revisor (inkl mva)
Sum andre driftskostnader	29 318	23 825
Andre dritskostnader	5 504	3 603
Formuesskatt	1 075	1 089
Medlemskontingenter	821	717
Markedskostnader	1 453	1174
Reiser	621	410
Kontorrekvisita, porto, telekostnader	998	977
Eide lokaler	806	669
Leide lokaler	79	97
IT-kostnader	8 325	6 939
Ekstern revisjon	924	898
Kjøp eksterne tjenester	8712	7 253
Andre driftskostnader	2023	2022

Note 22 - Andre driftskostnader

Beløpene er inkl. mva.

Note 23 - Transaksjoner med nærstående

Lokalmegleren NT AS er bankens eiendomsmeglingsselskap hvor banken eier 100% av aksjene.

Benyttet kreditt: 0,43 MNOK

Ubenyttet kreditt: 0,77 MNOK

Innskudd: 49,8 MNOK

en LOKALBANK®

Note 24 - Skatt

Betalbar inntektsskatt	2023	2022
Resultat før skattekostnad	99 612	62 321
Permanente forskjeller	-4 543	-10 604
Renter på hybridkapital ført direkte mot egenkapitalen (periodisert)	-3 270	-2 118
Formuesskatt	1274	1 223
Endring i midlertidige forskjeller	146	1 039
Sum skattegrunnlag	93 820	51 861
Betalbar inntektsskatt (25%)	23 455	12 965
Arets skattekostnad
Betalbar inntektsskatt	23 455	12 965
Endring utsatt skatt over resultatet	-187	-259
For lite/(mye) avsatt skatt forrige är	0	0
Arets skattekostnad	23 268	12 706
Resultat før skattekostnad	99 612	62 321
25% skatt av resultat før skattekostnad	25 222	15 886
25% skatt av permanente forskjeller	-1 136	-2 651
25% skatt av renter på hybridkapital ført mot egenkapitalen	-817	-530
Skatteeffekt på andre poster ført direkte mot egenkapitalen		0
For lite/(mye) avsatt skatt forrige är	0	0
Skattekostnad	23 268	12 705
Effektiv skattesats (%)	23,36 %	20,4 %
Endring balanseført utsatt skattefordel	2023	2022
Balanseført utsatt skattefordel 31.12. forrige år	2 309	2 050
Resultatført utsatt skatt i perioden	187	259
Skatt på verdiendringer over utvidet resultat	-55	0
Balanseført utsatt skattefordel 31.12.	2 441	2 309
Utsatt skattefordel	31.12.2023	01.01.2023
		- 4 839
Drittsmidler Pensjonsforpliktelse	-5 600 -5 596	- 4 685
Gevinst og tapskonto	-496	- 620
Rentebærende verdipapir tilgjegelig for salg	1 058	371
Balanseførte leieavtaler	240	125
Sum midlertidige forskjeller	-10 393	-9 647
Resultatført utsatt skattefordel	2023	2022
Driftsmidler	190	598
Pensjonsforpliktelse	228	806
Amortiserte gebyrer	0	-332
Rentebærende verdipapirer	-172	153
Gevinst og tapskonto	-31	-155
Balanserførte leieavtaler	-29	-31
Sum endring utsatt skattefordel	187	1 039

A Aasen
Sparebank

Note 25 - Kategorier av finansielle instrumenter

2023

Regnskapspost	Amortisert kost over resultatet resultat (OCI)	Virkelig verdi	Virkelig verdi over utvidet	Totalt
Finansielle eiendeler
Kontanter og kontantekvivalenter (fordringer på sentralbanker)	166 783			166 783
Utlan til og fordringer på kredittinstitusjoner	231 460			231 460
Utlan til og fordringer på kunder	2 623 548		2 496 196	5 119 744
Obligasjoner og andre renteb. verdipapirer med fast avkastning		447 558		447 558
Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning		110.084	76 423	186 507
Aksjer i datterselskap		0	6 000	6 000
Sum finansielle eiendeler	3 02 790	557 642	2 578 619	6 158 052
Finansiell gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner	50 713			50 713
Innskudd fra og gjeld til kunder	4 565 354			4 565 354
Gjeld ved utstedelse av verdipapirer	714 337			714 337
Ansvarlig lanekapital	55 243			55 243
Sum finansiell gjeld	5 385 646	0	0	5 385 646

2022

		Virkelig verdi	Virkelig verdi over utvidet
Regnskapspost	Amortisert kost over resultatet resultat (OCI)			Totalt
Finansielle eiendeler
Kontanter og kontantekvivalenter (fordringer på sentralbanker)	69 088			69 088
Utlan til og fordringer på kredittinstitusjoner	193 619			193 619
Utlan til og fordringer på kunder	2 592 245		2 121 408	4 713 653
Obligasjoner og andre renteb. verdipapirer med fast avkastning		381 858		381 858
Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning		96 772	100 202	196 974
Finansielle derivater		0		0
Sum finansielle eiendeler	2 854 953	478 630	2 221 610	5 555 193
Finansiell gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner	73 044			73 044
Innskudd fra og gjeld til kunder	3 845 961			3 845 961
Gjeld ved utstedelse av verdipapirer	895 297			895 297
Ansvarlig lanekapital	55 206			55 206
Finansielle derivater		0		0
Sum finansiell gjeld	4 869 515	0	0	4 869 545

Note 26 - Virkelig verdi finansielle instrumenter

Virkelig verdimålinger og -opplysninger klassifisert etter nivå.

Verdsettelsesnivå angir nivået på verdsettelsesmetoden som er brukt for å fastsette virkelig verdi:

• · I nivå 1 er verdien fastsatt ut fra kvoterte priser i aktive markeder.
• · I nivå 2 er verdien utledet fra kvoterte priser, eller beregnede markedsverdier.
• · I nivå 3 er verdier som ikke er basert på observerbare markedsverdier.

Virkelig verdi og bokført verdi av finansielle eiendeler og gjek	2023		2022
	Balanseført	Virkelig	Balanseført	Virkelig
	verdi	verdi	verdi	verdi
Finansielle eiendeler bokført til amortisert kost
Kontanter og kontantekvivalenter (fordringer på sentralbanker)	166 783	166 783	69 088	69 088
Utlan og fordringer på kredittinstitusjoner	231 460	231 460	193 619	193 619
Utlån til kunder (kun utlån vurdert til amortisert kost)	2622 922	2622922	2 591 836	2 591 836
Sum finansielle eiendeler vurdert til amortisert kost	3 021 164	3 021 164	2 854 543	2 854 543
Finansiell gjeld bokført til amortisert kost
Gjeld til kredittinstitusjoner	50 713	50 713	73,044	73 044
Innskudd fra kunder	4 565 354	4 565 354	3 845 967	3 845 967
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	714 337	708 034	895 297	881 026
Ansvarlig länekapital	55 243	54 125	55 206	52 974
Sum finansiell gjeld vurdert til amortisert kost	5 385 646	5 378 225	4 869 515	4 853 011

Utlån til kunder er utsatt for markedskonkurranse. Dette vil si at mulige merverdier i utlånsporteføljen ikke vil kunne opprettholdes over lengre tid. Videre foretas det løpende nedskrivninger for tap på porteføljen. Virkelig verdi av utlån til kunder vurderes derfor å samsvare med amortisert kost.

Nivåfordeling finansielle instrumenter (verdipapirer) 2023	NIVA 1	NIVA 2 Verdsettings-	NIVA 3 Verdsettings-
	Kvoterte priser i aktive	teknikk basert på observerbare	teknikk basert på ikke observerbare
	Verdipapirer til virkelig verdi over resultatet		447 558	110 084
Verdipapirer til virkelig verdi over utvidet resultat (OCI)			76 423	76 423
Sum eiendeler	0	447 558	186 507	634 065

Nivåfordeling finansielle instrumenter (utlån til kunder)	NIVA 1	NIVA 2 Verdsettings-	NIVA 3 Verdsettings-
2023	Kvoterte priser i aktive markeder	teknikk basert pa observerbare markedsdata	teknikk basert på ikke observerbare markedsdata	Total
Utlån til kunder til virkelig verdi over resultatet				0
Utlan til kunder til virkelig verdi over utvidet resultat (OCI)			2 496 196	2 496 196
Sum eiendeler	0	0	2 496 196	2 496 196

	Verdipapirer		Utlan til kunder
2023 Avstemming av nivå 3	Virkelig verdi over utvidet resultat (OCI)	Virkelig verdi over resultatet	Virkelig verdi over utvidet resultat (OCI)	Virkelig verdi over resultatet
Inngående balanse	93 887	96 772	2 121 817	0
Realisert rosultatført gevinst/tap
Urealisert resultatført gevinst/tap	-3 090	1 932
Verdiendring utlan virkelig verdi			374 380
Urealisert gevinst og tap i utvidet resultat (OCI)
Investeringer/kjøp	1 212	11 380
Salg	-15 586
Omklassifisering til tilknyttet selskap
Utgaende balanse	76 423	110 084	2 496 196	0

Nivåfordeling finansielle instrumenter (verdipapirer) 2022	NIVA 1	NIVA 2 Verdsettings- teknikk basert pa observerbare markedsdata	NIVA 3 Verdsettings- teknikk basert på ikke observerbare markedsdata
	Kvoterte priser i aktive markeder			lotal
Verdipapirer til virkelig verdi over resultatet		381 858	96 772	478 630
Verdipapirer til virkelig verdi over utvidet resultat (OCI)		0	93 887	93 887
Sum eiendeler	0	381 858	190 659	572 517

Nivåfordeling finansielle instrumenter (utlan til kunder)	NIVA 1	NIVA 2	NIVA 3
2022	Kvoterte priser i aktive markeder	Verdsettings- teknikk basert på observerbare markedsdata	Verdsettings- teknikk basert på ikke observerbare markedsdata	Total
Utlån til kunder til virkelig verdi over resultatet				0
Utlån til kunder til virkelig verdi over utvidet resultat (OCI)			2 121 408	2 121 408
Sum eiendeler	0	0	2 121 408	2 121 408

Sensitivitetsanalyser ved kursendring

		Kursendring
Sensitivitetsanalyse for verdsettelse i nivå 3 (verdipapirer)	-20 %	-10 %	10 %	20 %
Verdipapirer til virkelig verdi over resultatet	88 067	99 076	121 092	132 101
Verdipapirer til virkelig verdi over utvidet resultat (OCI)	61 138	68 780	84 065	91 707
Sum eiendeler	149 205	167 856	205 157	223 808

	2023 Kursendring
Sensitivitetsanalyse for verdsettelse i nivå 3 (utlån til kunder)	-20 %	-10 %	10 %	20 %
Utlån til kunder til virkelig verdi over resultatet	0		0	0
Utlan til kunder til virkelig verdi over utvidet resultat (OCI)	1 996 957	2 246 576	2745 816	2 995 435
Sum eiendeler	1 996 957	2 246 576	2 745 816	2995 435

Note 27 – Obligasjonsportefølje til virkelig verdi

2023	Kostpris	Virkelig verdi	Bokført verdi
Obligasjonsportefølje
Stat / statsgaranterte	75 348	75 312	75 312
Kommune / tylke	109 183	109 /84	109 784
Bank og finans	105 088	106 044	106 044
Obligasjoner med fortrinnsrett	153 229	156 418	156 418
Sum obligasjonsportefølje	442 847	447 558	447 558
Herav børsnoterte verdipapirer	442 847	447 558	447 558

2022	Kostpris	Virkelig verdi	Bokført verdi
Obligasjonsportefølje
Stat / statsgaranterte	69 607	69 414	69 414
Kommune / fylke	114 179	113 612	113 612
Bank og finans	105 219	106 419	106 419
Obligasjoner med fortrinnsrett	92 507	92 414	92 414
Sum obligasjonsportefølje	381512	381 858	381 858
Herav børsnoterte verdipapirer	381 512	381 858	381 858

Bankens obligasjonsportefølje er klassifisert til virkelig verdi over resultatet.

Banken har pr 31.12.2023 en obligasjonsportefølje på 310 MNOK etter «haircut» som kan pantsettes i Norges Bank. Adgangen til pantsettelse er ikke benyttet pr 31.12.23.

Note 28 - Aksjer og egenkapitalbevis til virkelig verdi over resultatet

	2023			2022
			Kostpris	Bokført verdi	Mottatt utbytte	Antall	Kostpris	Bokført verdi	Mottatt utbytte
	Org.nr.	Antall
Sum sertifikat og obligasjoner			442 847	447 558			381 212	381 858
Brage Finans AS	995 610 780	934 646	17 189	22 182		934 646	17 027	18 384
Verd Boligkreditt AS	994 322 427	55 213	58 660	59 618	875	47 412	50 372	51 203	40
Frende Holding AS	991 410 325	32 706	19 733	19 747	1 694	32 706	19 733	19 747	1 824
Balder Betaling AS	918 693 009	246 718	8 188	7 564		221 193	7 406	7 437
Norne Securities AS	992 881 828	117 039	972	973
Sum aksjor til virkolig vordi over rosultatot			104 742	110 084	2 568		04 538	96 772	1 864
Sum verdipapirer til virkelig verdi over resultatet			547 589	557 642			476 049	478 630

Aksjene er verdsatt til virkelig verdi pr 31.12.23, og urealiserte gevinst og tap føres over resultatet. Bankens strategiske aksjeposter verdsettes på nivå 2 og 3. Bankens andel av egenkapitalen i de underliggende selskapene danner grunnlaget for kursfastsettelsen pr aksje. Aksjene i Brage Finans verdsettes til P/B 1 og det respektive selskapets foregående kvartalsregnskap benyttes som grunnlag. Konkrete transaksjoner knyttet til aksjene i de respektive selskap vil kunne medføre en revurdering av bankens verdsettelse.

	2023			2022
			Bokført	Mottatt			Bokfort	Mottatt
	Antall	Kostpris	verdi	utbytte	Antall	Kostpris	verdi	utbytte
SDC	7 476	4 115	4 640	0	6 699	3529	3 809	0
Eika Boligkreditt AS	15 782 309	66 953	67 390	86	19 202 632	81 334	85 508	862
LB Selskapet AS	2 000	200	200	0	2 000	200	200	0
Spama AS	25	0	39	7	25	0	38	13
Eiendomskreditt AS	13 800	1 380	2 362	142	13 800	1 380	2 307	92
Markedsplassen L	A	4 000	0	0	4	য	4	0
Fiborgtangen Vekst AS	25 000	100	0	0	25 000	100	0	0
VN Norge AS			558	0			836	338
Tidligfasefondet Nord-Trøndelag	70	403	403	0	70	403	403
Norsk Gjeldsinformasjon	8 590	50	169	0	8 590	50	169
Grong Sparebank	5571	581	663	50	5571	581	613	50
Sum aksier til virkelig verdi over utvidet resultat (OC)		188762	76 473	285		87 580	93 887	1 355

Note 29 - Aksjer og egenkapitalbevis til virkelig verdi over utvidet resultat

Aksjene og egenkapitalbevisene er verdsatt til virkelig verdi pr 31.12.23, og urealiserte gevinst og tap føres over utvidet resultat.

Bankens strategiske aksjeposter verdsettes på nivå 2 og 3.

	2023	2022
Balanseført verdi 31.12. forrige å	93 887	118 521
Tilgang	1212	18 204
Avgang	-14 983	-42 413
Utvidet resultat	-3 694	-425
Balanseført verdi 31.12.	76 422	93 887

Note 30 - Datterselskap

2023

Selskapets navn	Org. nr.	Antall aksjer	Eierandel	Utgående balanse	Anskaffelses kost
Lokalmegleren NT AS	996 956 512	100	100 %	6 000	11 104
Sum investeringer i datterselskap				6 000

2022

Selskapets navn	Org. nr.	Antall aksjer Eierandel		balanse	Utgaende Anskaffelses kost
Lokalmegleren NT AS	996 956 512	100	100 %	6 298	11 104
Sum investeringer i datterselskap				6 298

Aasen Sparebank eier 100% av selskapet Lokalmegleren NT AS og markedsføres som Lokalmegleren & Partners. Aksjene verdsettes i nivå 3 over utvidet resultat (OCI).

Note 31 - Varige driftsmidler

	Tomt	Kontorbygg Asen	Driftsmidler	Inventar	Annen fast eiendom	Bruksrettighet finansiell leieavtale	Sum
Kostpris pr. 01.01.2022 Tilgang Avgang til kostpris	1317	24 133	7 316 575	8 453 ਰੇਰੇ	6614	7 450	55 283 675 0
Kostpris pr. 31.12.2022	1 317	24 133	7 891	8 552	6 614	7 450	55 058
Akkumulerte av- og nedskrivninger pr. 31.12.2022	143	13 332	7275	6610	340	3 366	31 075
Bokført verdi pr. 31.12.2022	1174	10 801	616	1 943	6 265	4.084	24 883
Kostpris pr. 01.01.2023 Tilgang Avgang til kostpris Utrangert til kostpris	1317	24 133	7 891 871	8 552 58	6614	7 450	55 958 929 0 0
Kostpris pr. 31.12.2023	1 317	24 133	8763	8 G10	6 614	7 450	56 887
Akkumulerte av- og nedskrivninger pr. 31.12.2023	164	14 419	7 947	7 158	610	4 400	34 698
Bokført verdi pr. 31.12.2023	1 153	9714	816	1 452	6 004	3 050	22 189
Ordinære avskrivninger 2022 ORdinæreavskrivninger 2023	21 21	115 1 087	525 672	670 548	261 261	1 034 1 034	3 626 3623
Avskrivningstider Avskrivningsplan	13 ar ** Linær	25 år* Linzer	5 år Linær	3-10 ar ** Linær	25 år Linær	3-5 ar Linær

Note 32 - Andre eiendeler

Andre eiendeler	2023	2022
Elendeler ved utsatt skatt	2441	2 309
Forskuddsbetalte, ikke påløpte kostnader	9 782	9 007
Andre eiendeler	8 261	21 880
Sum andre eiendeler	20 484	33 196

Note 33 - Innlån fra kredittinstitusjoner

Innlan fra kredittinstitusjoner	2023	Rente	2022	Rente
nnlån fra kredittinstitusioner til amortisert kost	270	3.80 %.	22 716	1.68 %
Innlan fra KfS til amortisert kost	50 443	4.45 %	50 329	2.03 %
Sum innlån fra kredittinstitusjoner	50 748		73 045

Rentesatsen vist som vektet effektiv beregnet ift. beholdning.

Banken hadde ingen innskudd fra låneformidlere pr. 31.12.23 eller 31.12.22.

Note 34 – Innskudd fra kunder

Innskudd fra kunder	2023	2022
Innskudd fra og gjeld til kunder til amortisert kost	4 565 354	3 845 967
Sum innskudd fra kunder	4 565 354	3 845 967
Innskudd fordelt etter geografiske områder	2023	2022
Trøndelag	3 167 048	2 773 273
Resten av Norge	1 351 871	1 026 133
Utlandet	46 436	46 562
Sum innskudd fra kunder	4 565 354	3 845 967
Innskudd fordelt etter kundesektorer	2023	2022
l ønnstakere m.v.	2 973 097	2 170 881
Offentlig sektor	133 207	123 196
Finansiell sektor	179 192	228 745
Næringssektorer	1 279 858	1 323 146
Sum innskudd fra kunder	4 565 354	3 845 968
Spesifikasjon av næringssektorene	2023	2022
Primærnæringer	61 562	72742
Industri	57 693	58 804
Elektrisitet, gass, damp, vann	829	1 048
Bygg og anlegg	80 255	106 719
Varehandel	50 544	50 395
Eiendomsdrift-/omsetning	363 636	352 499
Øvrige næringer	665 338	680 937
Sum innskudd fra kunder	1 279 858	1 323 146

Note 35 - Obligasjonsgjeld og ansvarlig lånekapital

Seniorobligasjonsgjeld

				Bokført verdi	Bokført verdi
Lanetype/ISIN	Laneopptak	Siste forfall	Palydende	31.12.2023	31.12.2022	Rentevilkär
Sertifikat- og senior obligasjonslån
NO0010860521	23.08.2019	23.08.2023	75 000	0	130 000	3m Nibor + 90
NO0010873243	16.01.2020	16.04.2024	110 000	110 000	110 000	3m Nibor + 60
NO0010886484	24.06.2020	24.04.2023	75 000	0	100 000	3m Nibor + 84
NO0010950231	05.03.2021	10.10.2024	105 000	105 000	105 000	3m Nibor + 54
NO0010975667	09 04 2021	09.09 2025	105 000	115 000	115 000	3m Nibor + 60
NO0011091282	03.09.2021	03.09.2026	80 000	150 000	100 000	3m Nibor + 60
NO0011155236	17.11.2021	03.02.2026	50 000	70 000	70 000	3m Nibor + 55
NO0011155244	17.11.2021	03.02.2025	50 000	110 000	110 000	3m Nibor + 44
NO0012424086	24 01 2022	24 02 2027	50 000	50 000	50 000	3m Nibor + 65
Påløpt rente og over-lunderkurs				4 337	5 297
Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer			700 000	714 337	895 297

Ansvarlig lånekapital

Lanetype/ISIN				Laneopptak Siste forfall Palydende 31.12.2023	Bokført verdi Bokført verdi 31.12.2022	Rente- vilkar
Ansvarlig lanekapital
NO0010891948	03.09.2020	03.09.2030	30 000	30 000	30 000	3m Nibor + 170
NO0011089690	08.09.2021	08.09.2031	25 000	25 000	25 000	3m Nibor + 145
Påløpt rente og over-/underkurs				243	206
Sum ansvarlig länekapital			55 000	55 243	55 206

Endringer i året

	Balanse		Forfalt/	Andre	Balanse
Endringer i verdipapirgjeld i perioden	31.12.2022	Emittert	inn øst	endringer	31.12.2023
Sertifikat- og obligasjonsgjeld	895 297	50.000	230 000	-960	714 337
Sum gjeld ved utstedelse av verdipapirer	895 297	50 000	230 000	-960	714 337
Ansvarlige lan	55 206	0		37	55 243
Sum ansvarlig lanokapital	55 206	0		37	55 243

Note 36 - Fondsobligasjonskapital

		Første tilbake-			Bokført verdi Bokført verdi
Lanetype/ISIN		Laneopptak kallingsdato Pälydende 31.12.2023 31.12.2022 Rentevilkår
NO0012643339	30.08.2022	01.09.2027	40 000	40000		40 000 3 mind. NIBOR 1 4.20 %
Sum fondsobligasjonskapital			40 000	40 000	40 000

"Avtalevilkårene for fondsobligasjonene tilfredsstiller kravene i EUs CRR-regelverk, og fondsobligasjonene inngår i bankens kjernekapital for kapitaldekningsformål.

Banken har som følge av dette en ensidig rett til å ikke betale tilbake renter eller hovedstol til investorene. Dette medfører at fondsobligasjonene ikke tilfredsstiller vilkårene til finansielle forpliktelser i IAS 32 Finansielle instrumenter - presentasjon og presenteres derfor i bankens egenkapital. Dette medfører videre at rentene knyttet til fondsobligasjonene ikke presenteres på regnskapslinjen sum rentekostnader, men som en reduksjon i opptjent egenkapital. Fordelen av skattefradraget for rentene presenteres som en reduksjon av skattekostnaden i resultatregnskapet.

	Balanse			Balanse
Endringer i fondsobligasjonskapital i perioden	31.12.2022	Emittert	Inn løst	31.12.2023
Fondsobligasjonskapital	40 000			40.000
Sum endring i fondsobligasjonskapital	40 000	0	0	40 000

Note 37 - Annen gjeld og pensjon

Annen gjeld	2023	2022
Påløpte kostnader	5 514	3 669
Bankremisser	313	337
Arbeidsgiveravgift, finansskatt og merverdiavgift	596	1 418
Skattetrekk	8	1 045
Forpliktelser knyttet til leieavtaler	2812	3 960
Leverandørgjeld	5 023	2 324
Formuesskatt	1 275	1 223
Annen gjeld ellers	28 052	26 714
Sum annen gjeld	43 593	40 690

Banken er pliktig til å ha obligatorisk tjenestepensjon i henhold til lov om obligatorisk innskuddspensjon, og bankens pensjonsordning tilfredsstiller kravene i loven.

Innskuddspensjon

Den kollektive innskuddspensjonen har følgende satser: 7 % av brutto lønn fra 0-7,1 G og 25,1 % for brutto lønn mellom 7,1 – 12 G. For regnskapsåret 2023 er det kostnadsført 2.394 TNOK.

AFP - ytelsesbasert flerforetaksordning

AFP- ordning er etablert med virkning fra 01.01.2011. Ordningen er, i motsetning til den forrige, ikke en førtidspensjonering, men en ordning som gir et livslangt tillegg på den ordinære pensjonen. De ansatte kan velge å ta ut den nye AFP- ordningen fra og med fylte 62 år, også ved siden av å stå i jobb, og den gir ytterligere opptjening ved arbeid fram til 67 år.

AFP- ordningen er en ytelsesbasert flerforetakspensjonsordning, og finansieres gjennom premier som fastsettes som en prosentsats av lønn. Foreløpig foreligger ingen pålitelig måling og allokering av forpliktelse og midler i ordningen. Regnskapsmessig blir ordningen behandlet som en innskuddsbasert pensjonsordning hvor premiebetalinger kostnadsføres løpende, og ingen avsetning foretas i regnskapet. Det er ikke fondsoppbygging i ordningen og det forventes at premienivået vil øke for de kommende år. Det er kostnadsført 409 TNOK på denne ordningen i 2023.

Supplerende pensjon - adm.banksjef

Førtidspensjon

Adm.banksjef har en innskuddsbasert førtidspensjonsordning fra fylte 62 år med pensjonsinnskudd på 15% årlig. Det er bokført en forpliktelse på 4.814 TNOK pr 31.12.2023. Da dette er en innskuddsbasert driftspensjonsavtale har Aasen Sparebank tilsvarende beløp på eiendelssiden et innskudd i pensjonsfond på samme størrelse. Regnskapsmessig kostnadsføres et avsetningsbeløp basert på andel av lønnen etter de vanlige prinsipper for innskuddspensjon. Alle beløp inkluderer AGA. Det er for 2023 kostnadsført kr 346 TNOK på denne ordningen.

Top-hat pensjon

Adm.banksjef har en supplerende pensjon «top-hat» på innskuddspensjon som gir rett på pensjonsinnskudd på lønn over 12G. Årlig avtalt pensjonsinnskudd er 25,1% på lønn over 12G. Dette dekkes over bankens drift og det er innbetalt kr 164 TNOK på denne ordningen i 2023.

Supplerende innskuddspensjon - ledergruppen

Det er inngått avtale om supplerende innskuddspensjon til ledergruppen. Avtalen er knyttet til lederens stilling og dersom leder trer ut av ledergruppen vil pensjonsinnskudd etter avtalen opphøre. Pensjonen utbetales fra og med måneden etter fylte 62 år og over en periode på 10 år. Da dette er en innskuddsbasert pensjonsavtale har Aasen Sparebank på eiendelssiden et innskudd i pensjonsfond på samme størrelse. Regnskapsmessig kostnadsføres et årlig avsetningsbeløp basert på andel av lønn etter de vanlige prinsipper for innskuddspensjon. Alle beløp inkluderer AGA. Det er for 2023 kostnadsført kr 356 TNOK på denne ordningen. Disse deltar ikke i overskuddsdeling/bonusmodell eller løpende incentivmodell.

Note 38 - Eierandelskapital og eierstruktur

Aasen Sparebanks eierandelskapital utgjør 173 MNOK og består av 1.729.764 EK-bevis hvert pålydende kr 100. Eierandelskapitalen er tatt opp med 40 MNOK i 2013, 44 MNOK i 2016, 19,3 MNOK i 2017 og 71 MNOK i 2022.

Det finnes kun en klasse av EK-bevisene og alle EK-bevis har lik stemmerett.

Aasen Sparebank har pr 31.12.2023 ingen egne EK-bevis.

Eierandelsbrøk	2023	2022
Egenkapitalbevis	172 976	172 976
Overkursfond	1 274	1 224
Utjevningsfond	21 582	16 040
Sum eierandelskapital (A)	195 782	190 240
Sparebankens fond	481 478	434 439
Kompensasjonsfond	966	966
Annen egenkapital	-737	-737
Grunnfondskapital (B)	481 708	434 668
Fond for urealiserte gevinster	8 178	8 288
Fondsobligasjoner	40 000	40 000
Avsatt utbytte og gaver	16 768	12 243
Sum egenkapital	742 436	685 439
Eierandelsbrøk Al(A+B)	28,90 %	30.44 %

ÅRSRAPPORT 2023

Utbytte	2023	2022
Resultat pr egenkapitalbevis	12.20	6.61
Realiserte gevinster omdisponert fra fond for urealiserte gevinster pr egenkapitalbevis	0.00	3.37
Foreslått kontantutbytte per egenkapitalbevis (i hele kr.)	9.00	6.50
Samlet foreslått kontantutbytte (i hele 1000 kr.)	15 567	11 243
Bokført egenkapital pr egenkapitalbevis	113.18	110.00

Foreslått utbytte for 2023 utgjør kr 9 pr egenkapitalbevis, total 15,6 MNOK og er iht. IFRS ikke definert som gjeld på årsavslutningstidspunktet, men inngår i bankens egenkapital pr 31.12.23.

l tillegg er det foreslått utdeling til gaver og næringsfond med hhv. 700 TNOK og 500 TNOK for 2023. Dette inngår på samme måten i bankens egenkapital pr 31.12.23.

Foreslåtte utdelinger klassifiseres som gjeld på vedtakstidspunktet i generalforsamling.

Hensyntatt overnevnte utdelinger utgjør eierbrøken pr vedtakstidspunktet hhv. 28,90 % som eies av egenkapitalbeviseierne, og 71,10 % eies av sparebankens fond.

31-12-2023

20 største egenkapitalbeviseiere pr 31.12.2023	Beholdning	Eierandel
KOMMUNAL LANDSPENSJONSKASSE GJENSIDIGE	56 846	3,29 %
ØRLAND SPAREBANK	47 000	2,72%
SNOTA AS	46 500	2,69 %
SVEIN EGGEN HOLDING AS	42 573	2,46 %
4 For 3 AS	35 000	2,02 %
SOH INVEST AS	33 591	1,94 %
Skive Invest AS	32 172	1,86 %
BENGTSEN INVEST AS	28 666	1.66 %
BJARTNES ROAR	27 958	1.62 %
SELBU SPAREBANK	26 168	1,51 %
HI-SK INVEST AS	25 000	1.45 %
AFFA HOLDING AS	22 382	1.29 %
REITAN GUNNAR	22 367	1.29 %
WISETH INVEST AS	22 191	1,28 %
HYNNE BJØRN ASLE	21 453	1.24 %
GILINVEST AS	18 941	1,10 %
HAGNES EIENDOM AS	18 695	1,08 %
FRI ING HAGNES DØDSBO	18 695	1,08 %
ELRIK AS	17 195	0.99 %
KOLSTAD GEIR	16 466	0.95 %
Sum 20 største egenkapitalbeviseiere	579 859	33,52 %
Øvrige egenkapitalbeviseiere	1 149 905	66,48 %
Totalt antall egenkapitalbevis (pålydende kr 100)	1 729 764	100.00 %

31-12-2022

20 største egenkapitalbeviseiere pr 31.12.2022	Beholdning	Eierandel
ØRLAND SPAREBANK	47 000	2,72%
SNOTA AS	45 055	2.60 %
SVEIN EGGEN HOLDING AS	42 573	2,46 %
KOMMUNAL LANDSPENSJONSKASSE GJENSI	42 446	2,45 %
BERGEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE	40 000	2,31 %
4 For 3 AS	35 000	2,02 %
SOH INVEST AS	33 591	1.94 %
Skive Invest AS	32 172	1,86 %
BENGTSEN INVEST AS	29 262	1.69 %
BJARTNES ROAR	27 958	1,62 %
SELBU SPAREBANK	26 168	1,51 %
HI-SKINVEST AS	25 000	1.45 %
AFFA HOLDING AS	22 382	1,29 %
REITAN GUNNAR	22 367	1,29 %
WISETH INVEST AS	22 191	1,28 %
HYNNE BJØRN ASLE	21 453	1,24 %
GILINVEST AS	18 941	1,10 %
HAGNES EIENDOM AS	18 695	1,08 %
HAGNES ERLING	18 695	1.08 %
ELRIK AS	17 195	0.99 %
Sum 20 største egenkapitalbeviseiere	588 144	34,00 %
Øvrige egenkapitalbeviseiere	1 141 620	66,00 %
Totalt antall egenkapitalbevis (palydende kr 100)	1 729 764	100.00 %

Note 39 - Resultat pr egenkapitalbevis

	2023	2022
Ordinært resultat etter skatt	76 343	49 616
Renter på fondsobligasjoner	-3 270	1 173
Urealiserte verdiendringer i ordinært resultat overføres til FUG2	-3 724	-2 118
Sum andel av resultatet til egenkapitalbeviseierne og sparebankens fond	69 350	48 671
Eierandelsbrøk før utdelinger	30,44 %	23,48 %
Andel av resultatet som er tilordnet bankens egenkapitalbeviseiere	21 110	11 428
Antall utstedte egenkapitalbevis	1 729 764	1 729 764
Resultat pr egenkapitalbevis	12.20	6.61
Realiserte gevinster omdisponert fra fond for urealiserte gevinster	0,00	3,37

2 FUG = Fond for Urealiserte Gevinster

Note 40 - Garantier og finansielle forpliktelser

Betalingsgarantier	3 928	3 124
Kontraktsgarantier	10 542 7 966
Andre garantier	0	132
Sum garantier overfor kunder	11 894	13 797
Garantiansvar (lånegarantier) Eika Boligkreditt
Saksgaranti	82	0
Tapsgaranti Sum garantier overfor Eika Boligkreditt	7 955	10 665
	8 037	10 665
Sum garantiansvar	19 931	24 462
Garantier fordelt geografisk	Tusen kr	0/0	Tusen kr	%
Levanger	4 549	38,2 %	4 880	35,4 %
Verdal	3 704	31,1 %	3 856	27,9 %
Frosta	75	0,6 %	75	0,5 %
Inderøy	554	4,7 %	554	4,0 %
Trondheim	2 144	18,0 %	3 473	25,2 %
				5,3 %
Stjørdal	738	6,2 %	738
Steinkjer	131	1,1 %	221	1,6 %
Andre	0	0,0 %	0	0,0 %

Banken stiller garanti for lån som våre kunder har i Eika Boligkreditt (EBK). EBK har som kriterie at lånet er innenfor 60 % av panteobjektet.

Garanti ovenfor Eika Boligkreditt:

Tapsgaranti

Den samlede tapsgaranti er begrenset til 1 % av bankens utlånsportefølje i EBK, minimum 5 millioner kroner eller 100 % av låneporteføljen hvis den er lavere enn 5 millioner kroner. Banken plikter å dekke 80 % av konstaterte tap på lån i portefølje formidlet til EBK, og EBK kan motregne overskytende del på 20 % i ubetalte provisjoner til alle eierbanker, proratarisk fordelt ut fra den enkelte banks andel av utlånsporteføljen på det tidspunkt tapet konstateres, i en periode på inntil 12 måneder fra tap konstateres.

Saksgaranti

Gjelder for hele lånebeløpet fra banken anmoder om utbetaling til pantesikkerheter har oppnådd rettsvern.

Banken har en likviditetsforpliktelse mot EBK. EBK har i sin risikostrategi krav om at overskuddslikviditeten minst skal dekke 75 % av likviditetsbehovet de nærmeste 12 måneder. I tillegg skal EBKs overskuddslikviditet være minst 6 % av innlånsvolumet. Likviditetsforpliktelsen er inngått i en avtale om kjøp av OMF (Note Purchase agreement). Forpliktelsen om kjøp av OMF fra EBK utløses kun hvis markedssituasjonen er slik at EBK ikke kan finansiere likviditetsbehovet i OMF-markedet, og derfor må utstede obligasjoner direkte til eierbankene.

Pr. 31.12.2023 var likviditetsforpliktelsen till EBK beregnet til 0.

Verd Boligkreditt AS:

Aasen Sparebank inngått avtale om juridisk salg av utlån med høy sikkerhet og pant i eiendom til Verd Boligkreditt AS (Verd). Verd Boligkreditt eies og brukes av bankene i DSS-samarbeidet (De samarbeidende sparebankene) samt fra 2021 også bankene i LOKALBANK. I henhold til inngått forvaltningsavtale med Verd står banken for forvalting av utlånene og opprettholder også kundekontakten. Banken mottar et vederlag i form av provisjon for de plikter som følger med forvaltningen av lånene. Banken har vurdert de regnskapsmessige konsekvensene slik at det vesentligste av risiko og fordeler ved eierskap knyttet til de solgte utlånene er overført, og det innebærer full fraregning. Mottatt vederlag for lån som er overført til Verd tilsvarer bokført verdi av hovedstol inkl. påløpte renter og vurderes å samsvare med lånenes virkelige verdi på overføringstidspunktet.

Banken har gjennom aksjonæravtale et eierskap i Verd som reflekterer den andelen banken har tilført den samlede utlånsporteføljen. Eierbankene i Verd innregner alle rettigheter og plikter som skapes eller beholdes ved overføringen separat som eiendeler eller forpliktelser.

Hvis Verd får tap på overtatte lån har de en viss motregningsrett i provisjoner fra samtlige banker som har overført lån. Det foreligger dermed en begrenset gjenværende involvering knyttet til solgte utlån ved mulig begrenset avregning av tap mot provisjon. Denne motregningsadgangen anses imidlertid ikke å være av en slik karakter at den endrer på konklusjonen om at det vesentligste av risiko og fordeler ved eierskap er overført. Banken plikter imidlertid å finansiere 10 % av det lånevolumet banken har overført Verd, og pr 31.12.23 utgjør denne finansieringen 78 MNOK. Beløpet inngår i balanseposten «utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak til amortisert kost».

Note 41 - Hendelser etter balansedagen

Det har ikke forekommet hendelser etter utløpet av perioden som medfører justeringer av, eller tilleggsopplysninger i regnskapet eller i noter til regnskapet.

Note 42 - Leieavtaler (hvor banken er leietaker)

Bankens avdelingskontorer på Levanger og Verdal holder til i leide lokaler. Bankens bruksretteiendeler er kategorisert og presentert i note varige driftsmidler. Det er ikke fremleieavtaler knyttet til disse avtalene. Banken har for øvrig ingen vesentlige leieavtaler under 1 år.

	Arlig leie	Leierettighet og forpliktelse		Utløp leieperiode Leierettighet UB	Leieforpliktelser UB
Moafjæra 8, Levanger Jernbanegata 9L, Verdal	539 684	2 284 3 869	01.09.2025 01.12.2027	842 2211	694 2118
Bruksretteiendeler				Bygninger	Totalt
Anskaffelseskost 1. januar 2023				7 450	7 450
Tilgang av bruksretteiendeler
Avhendinger					-
Overføringer og reklassifiseringer
Omregningsdifferanser
Anskaffelseskost 31. desember 2023				7 450	7 450
Akkumulerte av-og nedskrivninger 1. januar 2023				3 366	3 366
Avskrivninger				1 034	1 034
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31. desember 2023				4 400	4 400
Balanseført verdi av bruksretteiendeler 31. desember 2023				3 050	3 050
Laveste av gjenstående leieperiode eller økonomisk levetid				3-5 ar
Avskrivningsmetode				Lineær

Endringer i leieforpliktelser

Ved førstegangsanvendelse 01.01.2021	6 153
Betaling av hovedstol	-3 702
Rentekostnad tilknyttet leieforpliktelser	362
Totale leieforpliktelser 31. desember 2023	2812

Årlig leie inkluderer felleskostnader. Det er benyttet en diskonteringsrente på 2,5%.

Husleie betales løpende og bokføres som avskrivning og rentekostnad.

Kontaktinformasjon

Adresse	Stasjonsvegen 1, 7630 Asen
Postadresse	Postboks 33, 7631 Asen
Telefon	74 08 63 00
E-post	post@aasen-sparebank.no
Hjemmeside	www.aasen-sparebank.no

77

Signering av Årsrapport Aasen Sparebank 2023 - signert. pdf

Dette dokumentet er signert digitalt av:

Anders Eggen	07.03.2024	med Norsk BankID
Ragnar Johansen Ørdal	07.03.2024	med Norsk BankID
Johan Petter Skogseth	07.03.2024	med Engangskode på SMS
Margunn Ebbesen	07.03.2024	med Engangskode på SMS
Heidi Fossland	07.03.2024	med Engangskode på SMS
Bjørn Asle Hynne	07.03.2024	med Engangskode på SMS

KPMG AS Sjøgangen 6 N-7010 Trondheim Telephone +47 45 40 40 63 Internet www.kpmg.no Enterprise 935 174 627 MVA

Til generalforsamlingen i Aasen Sparebank

Uavhengig revisors beretning

Konklusjon

Vi har revidert årsregnskapet for Aasen Sparebank som består av balanse per 31. desember 2023, resultatregnskap, egenkapitaloppstilling og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper.

Etter vår mening

• oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav, og
• gir årsregnskapet et rettvisende bilde av bankens finansielle stilling per 31. desember 2023, og av dens resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med Forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak §1-4 2. ledd nr. b), i samsvar med IFRS Accounting Standards som fastsatt av EU med mindre annet følger av forskriften.

Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.

Grunnlag for konklusjonen

Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av banken i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel 5 nr. 1.

Vi har vært revisor for Aasen Sparebank sammenhengende i 7 år fra valget i forstanderskapsmøte i april 2017 for regnskapsåret 2017.

Sentrale forhold ved revisjonen

Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2023. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene.

1. Forventet kredittap på utlån og garantier til bedriftsmarkedet

Det vises til Note 2 Regnskapsprinsipper, Note 3 Anvendelse av estimater og skjønnsmessige vurderinger, Note 6 Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet, Note 7 Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet, Note 8 Kredittforringede lån, Note 9 Forfalte og kredittforringede lån, Note 11 Nedskrivning, tap og finansiell risiko, Note 13 Sensitivitet og styrets årsberetning, avsnitt Økonomiske utviklingstrekk gjennom 2023.

Beskrivelse av forholdet	Vår revisjonsmessige tilnærming
Bankens samlede forventede kredittap på utlån og garantier som ikke er kredittforringet utgjør MNOK 19,6 per 31.12.2023, hvorav bedriftsmarkedet utgjør MNOK 15,5. Forventet kredittap på utlån og garantier som er	Vi har dannet oss en forståelse av bankens definisjoner, metoder og kontrollaktiviteter for innregning og måling av forventet kredittap for bedriftsmarkedet.
kredittforringet utgjør MNOK 13,9 per 31.12.2023, hvorav bedriftsmarkedet utgjør MNOK 8,2.	Vi har innhentet attestasjonsuttalelser med betryggende sikkerhet (ISAE 3000) fra uavhengig revisor som har vurdert: • at beregningen av PD, LGD og EAD
For utlån og garantier krever IFRS 9 at banken beregner forventet kredittap for de neste 12 måneder for lån som ikke har vesentlig økning i kredittrisiko (trinn 1), og forventet kredittap over lånets løpetid for lån som har vesentlig økning i kredittrisiko (trinn 2). Banken anvender modeller	som inngår i ECL-modellen er korrekt, • at datagrunnlaget som benyttes i ECL modellen er korrekt, og • at ECL-modellen beregner tap i overenstemmelse med kravene i IFRS 9
for beregning av forventet kredittap i trinn 1 og 2. Modellverket er komplekst og omfatter store mengder data. Samtidig innebærer beregningen at ledelsen utøver skjønn, spesielt knyttet til følgende parametere; • definisjon av vesentlig økning i kredittrisiko (SICR), • sannsynlighet for mislighold (PD), • tap ved mislighold (LGD),	Vi har vurdert uavhengig revisors kompetanse og objektivitet. Vi har videre, med bistand fra vår spesialist på kredittmodeller, evaluert resultatene i disse attestasjonsuttalelsene for å vurdere mulige avvik og konsekvenser for vår revisjon. Vi har videre utført egne handlinger for å påse at det ikke foreligger avvik i datagrunnlaget som kan medføre vesentlige feil i modellberegnet ECL.
• eksponering ved mislighold (EAD), • fastsetting og vekting av ulike forventede framtidsrettede makroøkonomiske scenarioer	For å vurdere rimeligheten av ledelsens vurderinger lagt til grunn i beregningene av forventet kredittap for steg 1 og 2 har vi blant annet:
For utlån og garantier hvor det er vesentlig økning i kredittrisiko, og hvor det foreligger indikasjoner på at engasjementet er kredittforringet (trinn 3), foretar banken en individuell vurdering av forventet kredittap over hele engasjementets løpetid. Fastsettelse av forventet kredittap innebærer bruk av skjønn fra ledelsens side. Sentrale momenter i ledelsens vurderinger er:	• evaluert bankens benyttede definisjon av vesentlig økning i kredittrisiko og bankens vekting av ulike scenarioer • vurdert modellberegnede forventede kredittap mot sammenlignbare banker og vår kjennskap til bransjen. Vi har dannet oss en forståelse av hvordan banken identifiserer og følger opp
• identifisering av kredittforringede engasjementer, • fastsettelsen av forventede framtidige kontantstrømmer, herunder estimert verdi av underliggende sikkerheter.	engasjementer som er kredittforringet (steg 3). For et utvalg engasjementer i steg 3 har vi vurdert rimeligheten av ledelsens estimater, samt evaluert størrelsen av forventede kontantstrømmer ved å teste sikkerhetsverdier mot interne og eksterne verdsettelser.
På bakgrunn av størrelsen av brutto utlån, iboende kredittrisiko, kompleksiteten i modellberegningene og graden av ledelsens skjønn ved utarbeidelse av estimatene, anser vi	For å utfordre banken på om det er andre engasjementer som skulle vært individuelt tapsvurdert i trinn 3, har vi dannet vårt eget syn

forventet kredittap for bedriftsmarkedet som et på om det foreligger indikasjoner på sentralt forhold ved revisjonen. engasjementer i bedriftsmarkedsporteføljen som er kredittforringet, ved bruk av eksterne kredittopplysninger og annen offentlig tilgjengelig informasjon. Vi har vurdert om noteopplysninger knyttet til IFRS 9 og ECL er tilstrekkelig etter kravene i
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

2. IT-systemer og applikasjonskontroller

Det vises til Note 4 Risikostyring, avsnitt om operasjonell risiko.

Beskrivelse av forholdet	Vår revisjonsmessige tilnærming
Aasen Sparebank er avhengig av at IT infrastrukturen i banken fungerer som tilsiktet.	I forbindelse med vår revisjon av IT-systemet i banken har vi opparbeidet oss en forståelse av kontrollmiljøet og testet at utvalgte generelle IT
Banken benytter et standard kjernesystem levert og driftet av ekstern tjenesteleverandør. God styring og kontroll med IT-systemene er av	kontroller fungerer som forutsatt og understøtter viktige applikasjonskontroller. Vi har i våre kontroller hatt hovedfokus på tilgangsstyring.
vesentlig betydning for å sikre nøyaktig, fullstendig og pålitelig finansiell rapportering.	Uavhengig revisor hos tjenesteleverandøren har vurdert og testet internkontroller knyttet til IT systemene hos ekstern tjenesteleverandør. Vi
Videre understøtter IT-systemene regulatorisk etterlevelse av rapportering til myndigheter, noe som er sentralt for konsesjonspliktige virksomheter.	har innhentet attestasjonsuttalelse (ISAE 3402) fra uavhengig revisor for å vurdere om tjenesteleverandøren har tilfredsstillende internkontroll på områder av vesentlig betydning for Aasen Sparebank. Vi har vurdert revisorens kompetanse og objektivitet og gjennomgikk
Systemet beregner blant annet rente på innskudd og utlån, og bankens interne	rapportene for å vurdere mulige avvik og konsekvenser for vår revisjon.
kontrollsystemer bygger på systemgenererte rapporter.	Vi har kontrollberegnet kjernesystemets renteberegning.
På bakgrunn av IT-systemenes betydning for bankens virksomhet har vi identifisert dette området som et sentralt forhold ved vår revisjon.	Vi har forespurt ledelsen om deres evaluering og oppfølging av uavhengig revisors rapport hos tjenesteleverandørene for å påse at eventuelle funn er hensiktsmessig fulgt opp.
	I vårt arbeid med å forstå kontrollmiljøet, teste kontroller og gjennomgå rapportene har vi benyttet vår spesialister innen IT-revisjon.

Øvrig informasjon

Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig informasjon som er publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om årsregnskapet ovenfor dekker verken informasjonen i årsberetningen eller annen øvrig informasjon.

I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen øvrig informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom årsberetningen, annen øvrig informasjon og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen og annen øvrig informasjon ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen eller annen øvrig informasjon fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.

Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen

• er konsistent med årsregnskapet og
• inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.

Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelsen om samfunnsansvar og bærekraft.

Ledelsens ansvar for årsregnskapet

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge. Ledelsen er også ansvarlig for slik internkontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til bankens evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet så lenge det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet.

Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet

Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon er å anse som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet.

Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:

• identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i regnskapet, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av internkontroll.
• opparbeider vi oss en forståelse av intern kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets interne kontroll.
• evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.
• konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er hensiktsmessig, og, basert på innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet ikke kan fortsette driften.
• evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.

Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte innholdet i og tidspunkt for revisjonsarbeidet og eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i intern kontroll som vi avdekker gjennom revisjonen.

Vi avgir en uttalelse til revisjonsutvalget om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og kommuniserer med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår uavhengighet, og, der det er relevant, om tilhørende forholdsregler.

Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi beskriver disse forholdene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av forholdet, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at forholdet ikke skal omtales i revisjonsberetningen siden de negative konsekvensene ved å gjøre dette med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at forholdet blir omtalt.

Trondheim, 8. mars 2024 KPMG AS

Sverre Einersen Statsautorisert revisor