CROs oppsummering av året

men er i utgangspunktet planlagt på samme tidspunkt. Det er omfattende endringer i regelverket, som skal både bidra til bedre risikostyring i bankene og likere risikovurderinger mellom banker. Gjennom 2023 har vi arbeidet med analyser av hvilken påvirkning regelverket får for konsernet.

Tvangsmulkten DNB ble ilagt 1. september 2022 på 50 000 kroner per virkedag for å ikke ha oppfylt pålegg om relegitimering av kundemassen ble frafalt med virkning fra 24. april 2023. Det ble lagt ned et omfattende arbeid som har resultert i bedre rutiner. Oppdatering av kundeinformasjon er et løpende arbeid, og DNB jobber kontinuerlig med dette for å forbedre risikostyringen og bekjempe finansiell kriminalitet.

Den digitale motstandskraften har blitt stadig bedre, i takt med utrullingen av vårt interne veikart for cybersikkerhet. Både interne og eksterne vurderinger indikerer at DNB har et sterkt cyberforsvar. Samtidig er det et vedvarende høyt trusselnivå knyttet til løsepengevirus og cyberangrep som også rammer gjennom tredjeparter. Arbeidet med forberedelser til den nye EU-forordningen om digital operasjonell motstandsdyktighet (DORA), startet opp i 2023 og vil pågå gjennom 2024.

Kritisk medieomtale påvirket omdømmet negativt i 2023. Vi arbeider kontinuerlig for å hjelpe kundene våre gjennom god rådgivning og ved å være synlige med våre eksperter i media, i egne flater og på ulike DNB-arrangementer.

Generativ kunstig intelligens, blant annet ChatGPT, var blant årets store samtaleemner. I DNB bruker vi tid på å sette oss inn i mulighetene og risikoene knyttet til de nye og mye mer tilgjengelige tjenestene med kunstig intelligens. DNB har testet flere ulike tjenester i 2023. Fra et risikoperspektiv gjør vi grundige vurderinger av hvilke nye eller endrede risikoer som vi må forholde oss til og hvilke nye muligheter som åpner seg.

DNB var svært godt kapitalisert ved utgangen av 2023, med en ren kjernekapitaldekning på 18,2 prosent, som er 1,4 prosentpoeng høyere enn forventningen fra tilsynsmyndighetene. Analyser og stresstester gjennomført gjennom året, både på spesifikke porteføljer og konsernet som helhet, har vist at DNB har evne til å tåle langt større tap enn våre tapsprognoser tilsier.

Sverre Krog Chief Risk Officer Risikostyring konsern

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023

CROs oppsummering av året
→ Styrets risikoerklæring Innhold
Om denne rapporten
1. Styring og kontroll av risiko
2. Kapitalstyring
3. Likviditetsrisiko og balansestyring
4. Kredittrisiko
5. Motpartsrisiko
6. Markedsrisiko
7. Operasjonell risiko
8. ESG-risiko
9. Vedlegg

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023

Styrets risikoerklæring

Styret i DNB Bank ASA har godkjent risikoerklæringen. Styret holdes løpende orientert om konsernets risikoutvikling gjennom faste rapporter og etablerte varslingsrutiner. Risikoappetitt og andre risikorammer behandles i styret minst årlig. Styret mener at konsernets risikostyring er tilstrekkelig og godt tilpasset konsernets risikoappetitt og forretningsstrategi.

Ved utgangen av 2023 var DNB det nest største børsnoterte selskapet ved Oslo Børs og det største finanskonsernet i Skandinavia, med en markedsverdi på 328 milliarder kroner. Konsernet tilbyr et komplett utvalg av finansielle tjenester, inkludert lån, sparing, rådgivningstjenester, forsikrings- og pensjonsprodukter for person- og bedriftskunder. Ved utgangen av 2023 hadde DNB1 2 millioner personkunder og 237 000 bedriftskunder.

Konsernets rene kjernekapitaldekning var ved utgangen av året 18,2 prosent, noe som var 1,4 prosentpoeng over tilsynsmyndighetenes forventning. DNB har som mål å ha en egenbuffer i tillegg til tilsynsmyndighetenes forventning til ren kjernekapitaldekning. Egenbufferen er etablert for å reflektere forventet framtidig kapitalbehov inkludert antatte endringer i regulatoriske krav samt markedsdrevne endringer i kapitaldekningen. Totalkapitaldekningen var 22,5 prosent ved utgangen av 2023.

1 Sbanken ikke inkludert.

Kredittrisiko styres i samsvar med konsernpolicy for risikostyring og konserninstruks for kredittvirksomhet. De styrende dokumentene er utdypet i et detaljert regelverk for kredittvirksomheten som er tilgjengelig for alle ansatte i DNB. Det er fastsatt overordnede rammer for kredittrisiko i risikoappetitt som omfatter kredittkvalitet, kredittvekst og risikokonsentrasjoner. I tillegg er det fastsatt rammer for kredittkvalitet for de enkelte kredittsegmentene. Styret holdes orientert om risikonivået målt mot rammene. Dersom en ramme overskrides, blir styret varslet og det legges fram analyse av årsaker og handlingsplan for å kontrollere utviklingen i risikonivået.

Geopolitisk uro, høy inflasjon og økende renter bidro til at 2023 ble nok et år med usikkerhet for bedrifter innenfor flere bransjer og for husholdningene. Til tross for den økte usikkerheten var kvaliteten i kredittporteføljen i hovedsak stabil gjennom året. DNB vil arbeide tett sammen med kundene for å finne gode løsninger dersom forholdene forverrer seg. Volumet av netto misligholdte lån var lavere ved utgangen av 2023 enn ved forrige årsskifte. Årets nedskrivninger var 2,6 milliarder kroner, som er høyere enn året før, men fortsatt lavere enn normaliserte tap.

Markedsrisiko i DNB styres i samsvar med konsernpolicy for risikostyring og rammeverk for styring av markedsrisiko. Styret har fastsatt overordnet ramme for markedsrisiko i risikoappetitt. Styret har også fastsatt rammer for alle vesentlige markedsrisikoeksponeringer, det vil si renterisiko, valutarisiko, aksjeprisrisiko, råvarerisiko og basisswaprisiko. Rammeutnyttelsen rapporteres til styret minst kvartalsvis, og eventuelle rammebrudd varsles umiddelbart.

Gjennom 2023 var nivået for markedsrisiko relativt stabilt, og risikonivået målt i økonomisk kapital var ved årsslutt 2023 lavere enn ved årsslutt 2022. Risikonivået holdt seg innenfor grensen i risikoappetitt på 10 prosent av total økonomisk kapital. Utnyttelsen av risikorammene fastsatt av styret var moderat og det ble kun gjort mindre justeringer av markedsrisikorammene i 2023.

CROs oppsummering av året
→ Styrets risikoerklæring Innhold
Om denne rapporten
1. Styring og kontroll av risiko
2. Kapitalstyring
3. Likviditetsrisiko og balansestyring
4. Kredittrisiko
5. Motpartsrisiko
6. Markedsrisiko
7. Operasjonell risiko
8. ESG-risiko
9. Vedlegg

Likviditetsrisiko styres i samsvar med konsernpolicy for risikostyring og konserninstruks for styring, rapportering og kontroll av likviditetsrisiko. Gjennom rammeverket for risikoappetitt har styret fastsatt interne rammer for likviditetsreserve (Liquidity Coverage Ratio, LCR), stabil finansiering (Net Stable Funding Ratio, NSFR), innskuddsdekning og minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (MREL). I tråd med bankens risikoappetitt og risikostrategi, skal likviditetsrisikoen være lav og underbygge bankens finansielle styrke. DNB tilstreber en balansesammensetning som gjenspeiler likviditetsrisikoprofilen til en internasjonal bank med langsiktig kredittrating på AA-nivå.

DNB hadde god tilgang til diversifiserte finansieringskilder i ulike valutaer i 2023. Risikoprofilen var tilfredsstillende og lav gjennom hele året. Forholdet mellom innskudd og utlån holdt seg på et høyt nivå og likviditetsindikatorene LCR og NSFR for DNBkonsernet lå på tilfredsstillende nivåer. DNB utstedte flere etterstilte seniorobligasjoner i løpet av 2023 og var godt innenfor kravene til både MREL-kapital og etterstilt gjeld.

DNB er en av få banker med en langsiktig kredittrating på AA fra S&P Global og Moody's, henholdsvis AAog Aa2. I tillegg har DNB den høyeste kortsiktige kredittratingen på A-1+ fra S&P Global og P-1 Moody's. Både S&P Global og Moody's bekreftet DNBs rating i henholdsvis november og oktober 2023.

Omdømmerisiko følges opp gjennom overvåking og analyser av medieomtale og kundetilfredshet. Risikoappetittrammeverket slår fast at DNB skal arbeide for et godt omdømme og levere på forventinger fra samfunnet og våre interessenter. I 2023 var DNBs måling av omdømme på Traction lavere enn målet. Det var særlig situasjonen med økte renter som førte til negative medieoppslag og frustrasjon hos enkelte kunder.

Bærekraftsrisiko, også kalt ESG-risiko (klima og miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring)

styres i samsvar med konsernpolicy for risikostyring, konsernpolicy for bærekraft og rammeverk og instrukser for risikostyring av de ulike risikotypene. I henhold til konserninstruksen for bærekraft i kredittaktiviteter skal ESG-risiko vurderes på lik linje med andre risikofaktorer. Vurderingen er en integrert del av DNBs kredittbeslutningsprosess for alle bedriftskunder med kreditteksponering over 8 millioner kroner.

Arbeidet med å styrke innsamling, strukturering og analyse av ESG-data fortsatte i 2023. Transisjonsplanen for hvordan konsernet skal nå sine overordnede mål om netto null-utslipp i 2050 og hvordan DNB best kan betjene rollen som pådriver for bærekraftig omstilling ble publisert i oktober 2023 og kan leses på dnb.no/bærekraftsrapporter.

Operasjonell risiko styres i samsvar med konsernpolicy for risikostyring og konserninstruks for operasjonell risiko. Styret har fastsatt rammer i risikoappetitt for hvor mye operasjonell risiko DNB er villig til å akseptere. Styret varsles umiddelbart dersom vesentlige hendelser oppstår. Gjennom den kvartalsvise risikorapporten mottar styret utfyllende redegjørelser om den operasjonelle risikoen i konsernet.

Samlede operasjonelle tap var i 2023 på 1 029 millioner kroner. Den største operasjonelle risikoen er informasjonssikkerhet og er forbundet med omfattende og stadig mer avanserte digitale angrep. Konsernets veikart for cybersikkerhet inneholder blant annet standardiserte kontroller, sikkerhetskultur og kompetanse. Både interne og eksterne vurderinger indikerer at DNB har et sterkt cyberforsvar. IT-driften var stabil i 2023, med få kritiske hendelser.

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023

CROs oppsummering av året
→ Styrets risikoerklæring Innhold

Om denne rapporten

3. Likviditetsrisiko og balansestyring
4. Kredittrisiko
5. Motpartsrisiko

7. Operasjonell risiko
8. ESG-risiko

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023

Oslo, 13. Mars 2024 i styret for DNB Bank ASA

Olaug Svarva (styreleder)

Jens Petter Olsen (nestleder)

Gro Bakstad Christine Bosse Petter-Børre Furberg

Kjerstin R. Braathen (konsernsjef, CEO)

Julie Galbo Lillian Hattrem Stian Tegler Samuelsen

Jannicke Skaanes Kim Wahl

Sverre Krog (konserndirektør for Risikostyring Konsern, CRO)

CROs oppsummering av året

→ Styrets risikoerklæring Innhold

Om denne rapporten

1. Styring og kontroll av risiko
2. Kapitalstyring
3. Likviditetsrisiko og balansestyring
4. Kredittrisiko
5. Motpartsrisiko
6. Markedsrisiko
7. Operasjonell risiko
8. ESG-risiko
9. Vedlegg

Risiko- og kapitalstyring

Pilar 3 | 2023

Nøkkeltall

Kapital	31. des. 2023	31. des. 2022
Risikovektet beregningsgrunnlag (milliarder kroner)	1 100	1 062
Ansvarlig kapital (milliarder kroner)	247	231
Ren kjernekapitaldekning (prosent)	18,2	18,3
Totalkapitaldekning (prosent)	22,5	21,8
Uvektet kjernekapitalandel (prosent)	6,8	6,8
Likviditet
LCR, signifikante valutaer (prosent)	129	136
NSFR, signifikante valutaer (prosent)	117	114
Kreditt- og motpartsrisiko
Kredittrisiko, EAD (milliarder kroner)1	2 381,4	2 339,2
– herav motpartsrisiko, EAD (milliarder kroner)	54,5	78,2
Nedskrivninger på finansielle instrumenter (milliarder kroner)	(2,6)	0,3
Risikovektet beregningsgrunnlag, kreditt- og motpartsrisiko (milliarder kroner)	987,9	967,8
Markedsrisiko
Markedsrisiko som andel av økonomisk kapital (prosent)2	12,0	12,2
Risikovektet beregningsgrunnlag, markedsrisiko (milliarder kroner)	12,4	14,0
Operasjonell risiko
Operasjonelle tap (millioner kroner) Risikovektet beregningsgrunnlag, operasjonell risiko	1 028,9	415,7
(milliarder kroner)	121,2	105,4
Omdømmerisiko, Traction (poeng)	57	60

1) Unntatt institusjoner, stater, sentralbanker, egenkapitalposisjoner og eksponeringer i tilknyttede selskaper. Motpartsrisiko er inkludert.

2) Inkludert strategisk eierskap.

Utvikling i risikovektet beregningsgrunnlag (REA)

Prosent

Totalkapitaldekning

Uvektet kjernekapitalandel

Ren kjernekapital Hybridkapital

Ansvarlige lån

Innhold

CROs oppsummering av året	2
Styrets risikoerklæring	4
Innhold	8
Om denne rapporten	9
Regulatorisk rammeverk	9
Juridisk struktur og konsolideringsregler	1 0
Sbanken	1 1
Vesentlige datterselskap	1 1

12
1 3
1 3
1 5
1 8
1 8
2 0
2 0
2 2

2. Kapitalstyring	24
Kapitaldekning og regulatoriske krav	2 5
Kapitalstyring og intern kapitalvurdering	2 9
Stresstesting av kapital	3 2

3. Likviditetsrisiko og balansestyring	35
Utvikling i likviditetsrisiko i 2023	3 6
Finansiering	3 7
Pantsatte eiendeler	3 9
Likviditetsreserver	3 9
Styring og kontroll av likviditetsrisiko	4 1
Stresstesting av likviditetsrisiko	4 2

4. Kredittrisiko	44
Utviklingen i kredittrisiko i 2023	4 6
Kapitalkrav for kredittrisiko	5 0
Oversikt over kreditteksponeringer	5 3
Nedskrivninger og mislighold	5 4
Interne målemetoder (IRB)	5 7
Eksponeringer i IRB-porteføljene	6 0
Eksponeringer i standardporteføljene	6 1
Styring og kontroll av kredittrisiko	6 2
Stresstesting	6 5

5. Motpartsrisiko	66
Utvikling i motpartsrisiko i 2023	6 7
Kapitalkrav for motpartsrisiko	6 7
Risikoreduserende tiltak	6 7
Oppgjørsrisiko	6 8
Styring og kontroll av motpartsrisiko	6 9
Stresstesting og wrong-way-risiko	6 9

6. Markedsrisiko	70
Utvikling i markedsrisiko i 2023	7 1
Kapitalkrav for markedsrisiko	7 1
Markedsrisikoeksponeringer	7 2
Styring og kontroll av markedsrisiko	7 7
7. Operasjonell risiko	78
Utvikling i operasjonell risiko 2023	7 9
Kapitalkrav for operasjonell risiko	8 0
Styring og kontroll av operasjonell risiko	8 0
Omdømmerisiko	8 2
8. ESG-risiko	83
Utvikling i ESG-risiko i 2023	8 4
Styring og kontroll av ESG-risiko	9 0
Roller og ansvar	9 0
Styring av ESG-risiko i de ulike risikotypene	9 1
Stresstesting av ESG-risiko	9 2
9. Vedlegg	93
Appendix 1	9 4
Appendix 2	108
Appendix 3	115

CROs oppsummering av året Styrets risikoerklæring Innhold
→ Om denne rapporten
1. Styring og kontroll av risiko
2. Kapitalstyring
3. Likviditetsrisiko og balansestyring
4. Kredittrisiko
5. Motpartsrisiko
6. Markedsrisiko
7. Operasjonell risiko
8. ESG-risiko
9. Vedlegg

Risiko- og kapitalstyring

Pilar 3 | 2023

Om denne rapporten

Pilar 3-rapporten inneholder informasjon om risikostyring, risikomåling og kapitaldekning og supplerer den omfattende informasjonen i DNBs årsrapport, kvartalsrapporter og Factbook.

Regulatorisk rammeverk

Denne rapporten med tilhørende Excel-tillegg er utarbeidet i henhold til kapitalkravsforordningen (CRR) og kapitalkravsdirektivet (CRD) herunder kommisjonsforordning 2022/2453 om bærekraftsopplysninger som trådte i kraft i Norge 3. april 2023. Artiklene 431–455 i CRR II spesifiserer rapporteringskravene. Denne rapporten sammen med årsrapporten og Excel-tillegget «Risk and capital management – Pillar 3 attachment (Excel)» oppfyller det samlede informasjonskravet som kreves i henhold til regelverket og retningslinjene om rapporteringskravene i CRR del 8 (GL 2016/11) gitt av det europeiske finanstilsynet på bankområdet.

Kapitaldekningsregelverket består av tre pilarer:

→ Pilar 1 er de kvantitative minimumskravene til bankenes kapital og beskrivelse av beregningsmetodene for risikovektet beregningsgrunnlag og hva som er tellende kapital.
→ Pilar 2 stiller krav til interne vurderinger av kapitalbehovet (ICAAP) og bankenes ansvar for å vurdere andre risikoer enn de som er kvantifisert under Pilar 1.
→ Pilar 3 er kravene til offentliggjøring av finansiell informasjon, og skal gjøre det mulig for markedet å vurdere finansinstitusjonens risiko- og kapitalstyring.

Metodene som kan benyttes til beregning av kapitalkrav for de ulike risikoformene er vist i figuren til venstre. DNB rapporterer kredittrisiko etter avansert IRB-metode (A-IRB), hvor interne risikomodeller legges til grunn for beregningen av kapitalkravet. Enkelte kredittporteføljer har midlertidig eller varig unntak fra IRB-rapportering, og rapporteres etter standardmetoden. Markedsrisiko rapporteres etter standardmetoden. Operasjonell risiko rapporteres etter sjablongmetoden.

CROs oppsummering av året Styrets risikoerklæring Innhold

→ Om denne rapporten
1. Styring og kontroll av risiko
2. Kapitalstyring
3. Likviditetsrisiko og balansestyring
4. Kredittrisiko
5. Motpartsrisiko
6. Markedsrisiko
7. Operasjonell risiko
8. ESG-risiko
9. Vedlegg

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023 Styret i DNB Bank ASA godkjenner retningslinjer og rutiner for pilar 3-rapportering og gjennomgår rapporten før publisering. Pilar 3-rapporten er ikke gjenstand for ekstern revisjon.

Juridisk struktur og konsolideringsregler

Denne rapporten kompletterer DNBs årsrapport med tilleggsinformasjon, og er ment å leses i sammenheng med årsrapporten, spesielt avsnittene Eierstyring og selskapsledelse og opplysninger vedrørende godtgjørelser. Sammen med årsrapporten gir denne rapporten informasjon om DNBs vesentlige risikoer, og inneholder detaljer om konsernets risikoprofil som ligger til grunn for beregning av kapital.

Pilar 3-rapporten er basert på konsernets konsoliderte status per 31. desember 2023. DNB-konsernet består av flere juridiske enheter, hvor datterselskaper er definert som selskaper hvor DNB har direkte eller indirekte kontroll. DNB Bank ASA er morselskapet i DNB-konsernet og har flere datterselskaper, inkludert DNB Livsforsikring AS og DNB Asset Management Holding AS, som hver har underliggende datterselskaper. CRR/CRD-regelverket gjelder ikke for forsikringsselskaper. DNB Livsforsikring AS utarbeider sin egen pilar 3-rapport, «Solvency and Financial Condition Report» som offentliggjøres 8. april 2024.

Når «DNB» eller «konsernet» eller «banken» er omtalt i denne rapporten, er det knyttet til virksomheten i DNB som er regulert av CRR/CRD med mindre det er eksplisitt opplyst om annet.

DNB utarbeider konsernregnskapet i samsvar med de internasjonale regnskapsstandardene IFRS. En beskrivelse av regnskapsprinsippene er presentert i konsernets årsrapport. Ved utarbeidelse av konsernregnskapet elimineres konserninterne transaksjoner og mellomværende, samt urealiserte gevinster eller tap på disse transaksjonene mellom konsernenheter. Konsolideringsreglene under kapitalkravslovgivningen for banker og verdipapirforetak (CRR/CRD) avviker fra konsolideringen av årsregnskapet for DNB-konsernet, og forskjellene mellom regnskapsmessige og regulatoriske omfang av konsolidering er vist i tabellene EU CC2 og EU LI1 i Excel-tillegget til denne rapporten. I henhold til kapitalkravslovgivningen er det kun selskaper i finanssektoren og selskaper som leverer tilknyttede tjenester som inngår i den konsoliderte kapitaldekningen. Tilknyttede selskaper er forholdsmessig konsolidert (pro rata inntil 50 prosent) basert på DNBs eierandel.

For 2023 gjelder dette for følgende selskaper:

→ Eksportfinans (eierandel 40 prosent). DNB Bank ASA har også stilt garantier for andre lån i Eksportfinans. Transaksjonene er gjennomført på ordinære markedsvilkår som om de hadde skjedd mellom uavhengige parter.
→ Luminor Group AB (eierandel ca. 20 prosent).
→ Vipps AS (eierandel ca. 47 prosent).

Ved utgangen av 2023 utgjorde DNBs andel av risikovektet beregningsgrunnlag for kreditt- og markedsrisiko i Eksportfinans 0,6 milliarder kroner, og 14 milliarder kroner i Luminor. Selskapene inngår også i grunnlaget for beregning av kapitalkrav for operasjonell risiko. Risikovektet beregningsgrunnlag i Vipps var uvesentlig. Verdivurderingsprinsippene i selskapsregnskapet for de respektive foretakene skal legges til grunn for konsolidering av kapitaldekningen. For andeler i utenlandske selskap som konsolideres inn, benyttes verdivurderingsprinsipper som legges til grunn for soliditetsberegninger på nasjonalt nivå i de respektive selskap. I soliditetsrapporteringen for den konsoliderte gruppen (tverrsektoriell rapportering) inngår datterselskapet DNB Livsforsikring AS og pro rata-konsolidering av Fremtind AS der DNB har en eierandel på 35 prosent ved utgangen av 2023.

CROs oppsummering av året Styrets risikoerklæring Innhold

→ Om denne rapporten
1. Styring og kontroll av risiko
2. Kapitalstyring
3. Likviditetsrisiko og balansestyring
4. Kredittrisiko
5. Motpartsrisiko
6. Markedsrisiko
7. Operasjonell risiko
8. ESG-risiko
9. Vedlegg

Sbanken

Sbanken ble et heleid datterselskap av DNB i 2022 og fusjonert i 2023. Sbanken er inkludert i DNBs risikostyring og kontroll og i alle tabeller og tall i denne pilar 3-rapporten.

Vesentlige datterselskap

DNB Boligkreditt AS er et heleid datterselskap av DNB Bank ASA og yter lån med pant i boligeiendom for inntil 75 prosent av boligens verdi. Basert på utviklingen i internasjonale kapitalmarkeder har DNB Boligkreditt fått en sentral rolle i å sikre DNB-konsernet langsiktig og god finansering. Dette skjer gjennom utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). DNB Boligkreditt AS er definert som en stor institusjon i henhold til artikkel 4.1 (146) og må derved offentliggjøre informasjon i henhold til artikkel 13 i CRR. De relevante tabellene for DNB Boligkreditt (artiklene 437, 438, 440, 442, 450, 451, 451a og 453) er vist i Exceltillegget. Tallene og informasjonen i disse vedleggene bør sees i sammenheng med årsrapporten til DNB Boligkreditt.

For en oversikt over konsernets juridiske struktur, se: https://www.dnb.no/portalfront/nedlast/en/about-us/ Legal\_structure\_DNB\_Group\_30\_November\_2023.pdf

Informasjon i henhold til pilar 3-krav publiseres kvartalsvis i egne Excel-filer, se: https://www.ir.dnb.no/press-and-reports/financial reports

For mer informasjon om DNBs eierstyring og selskapsledelse, se DNBs årsrapport: https://www.ir.dnb.no/press-and-reports/financial reports

For mer informasjon om DNBs godtgjørelsesordning, se DNBs årsrapport: https://www.ir.dnb.no/press-and-reports/financial reports

Introduction Introduksjon

1 Risk management and control 1. Styring og kontroll av risiko

2 Capital management Risikostyring

3 Liquidity risk and asset Eierstyring og rammeverket for risiko- og kapitalstyring

and liability management Roller og ansvar

4 Credit risk Fullmakter

5 Counterparty credit risk Oppfølging og rapportering

6 Market risk Risikoappetitt

7 Operational risk Gjenopprettingsplan og offentlig krisehåndtering

8 Climate risk 2. Kapitalstyring

9 Appendix 3. Likviditetsrisiko og balansestyring

Risk and capital management Pillar 3 | 2023 Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023

1. Styring og kontroll av risiko

Konsernet skal til enhver tid være i stand til å identifisere, vurdere, håndtere, måle, overvåke, rapportere og kontrollere relevante risikoer. Risikostyring skal bygge opp under en sunn risikokultur og god forretningsskikk.

Risikokultur

Risikostyringen skal bygge opp under en sunn risikokultur og god forretningsskikk. Grunnlaget for god risikokultur er at alle ansatte kjenner sitt ansvar og proaktivt bidrar til en helhetlig risikostyring. Alle nivåer i organisasjonen skal ha tilgang til relevant og nødvendig risikoinformasjon, og den enkelte leder skal legge til rette for at ansatte forstår og har et aktivt forhold til risiko og avkastning på denne.

1. Styring og kontroll av risiko
→ Risikostyring
→ Eierstyring og rammeverket for risiko- og kapitalstyring
Roller og ansvar
Fullmakter
Oppfølging og rapportering
Stresstesting
Risikoappetitt
Gjenopprettingsplan og offentlig krisehåndtering
2. Kapitalstyring
3. Likviditetsrisiko og balansestyring
4. Kredittrisiko
5. Motpartsrisiko
6. Markedsrisiko
7. Operasjonell risiko
8. ESG-risiko
9. Vedlegg

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023

Risikostyring

Rammeverket for styring og kontroll av risiko fastslår at DNB skal ha en proaktiv styring av risiko med klare og hensiktsmessige retningslinjer og rutiner som setter DNB i stand til å ta velinformerte risikobeslutninger.

DNB skal kun påta seg risiko som er forstått og kan håndteres. Risiko skal eksplisitt inngå i styrings- og belønningssystemet, gjennom indikatorer som operasjonaliserer risikorammer og -strategier i individuell ledelsesoppfølging. Ledere er ansvarlig for å etablere relevant risikorapportering i egen enhet.

Risikostyringen skal preges av god kvalitet og høy informasjonsverdi. Begrepet risikostyring omfatter koordinerte aktiviteter, prosesser og tiltak som sikrer at vurderte risikoer håndteres, overvåkes, kontrolleres og rapporteres i tilstrekkelig grad og i tråd med DNBs retningslinjer og krav.

Eierstyring og rammeverket for risiko- og kapitalstyring

Eierstyring og selskapsledelse i DNB handler om hvordan styret og DNBs ledelse utøver sine roller for å bevare og utvikle selskapets verdier på en optimal måte. DNBs ledere og styret foretar årlig en vurdering av prinsipper og praksis for eierstyring og selskapsledelse.

Risikostyring er en del av virksomheten og er integrert i DNBs virksomhetsstyringsprosesser og styringssystem. Gjennom våre styrende dokumenter er det skissert hvordan vi skal jobbe med risikostyring. Det øverste nivået i våre styringsdokumenter er styringsprinsippene, som omfatter prinsipper knyttet til:

→ strategi og verdier
→ risikoappetitt
→ å tiltrekke, ivareta og utvikle ansatte
→ etikk (Code of Conduct)
→ internkontroll, risikostyring og etterlevelse
→ anvendelse av DNBs styrende krav.

Av disse er spesielt prinsippene for risikoappetitt og prinsippene for internkontroll, risikostyring og etterlevelse sentrale dokumenter som definerer overordnede krav til styring og kontroll av risiko. Styringsprinsippene utdypes i konsernets policy for risikostyring.

Styret fastsetter den langsiktige risikoprofilen gjennom DNBs rammeverk for risikoappetitt, som vurderes og fornyes minst én gang i året. Mål og rammer som er fastsatt i risikoappetittrammeverket reflekteres i andre deler av risikostyringen, herunder fullmakter og forretningsrammer. Rammeverket for risikoappetitt er nærmere beskrevet på side 21.

Kapitaliseringsvurderingen (ICAAP) er integrert i styringsprosessene gjennom risikoappetittrammeverket og i oppfølgingen av risikoutviklingen for øvrig. ICAAP er nærmere beskrevet i kapittelet om kapitalstyring.

Gjenopprettingsplanen skal sikre at DNB kan gjenopprettes fra en svært alvorlig stressituasjon, uten involvering eller støtte fra myndigheter. Planen fornyes årlig og er en integrert del av DNBs risiko- og kapitalstyring. Det er overlapp mellom varselindikatorene i gjenopprettingsplanen og risikoappetittrammeverket, slik at risikoappetitt også fungerer som et tidlig varslingssystem. Begge rammeverkene følges opp og rapporteres månedlig til konsernledelsen og kvartalsvis til styret. Gjenopprettingsplanen er nærmere beskrevet senere i dette kapittelet.

For å være best mulig forberedt på å håndtere alvorlige forretnings- og driftsforstyrrelser, skal DNB ha et rammeverk for forretningskontinuitet og krisehåndtering. Dette inkluderer planer for overgang til reserveløsninger for informasjonsteknologi ved driftsforstyrrelser, for utkontraktert virksomhet, for gjenoppretting ved finansielt stress og for videreføring av kritiske funksjoner i en krisehåndteringssituasjon.

For en mer detaljert beskrivelse av DNBs eierstyring, se årsrapporten og «Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse» på ir.dnb.no.

1. Styring og kontroll av risiko
Risikostyring
→ Eierstyring og rammeverket for risiko- og kapitalstyring
Roller og ansvar
Fullmakter
Oppfølging og rapportering
Stresstesting
Risikoappetitt
Gjenopprettingsplan og offentlig krisehåndtering
2. Kapitalstyring
3. Likviditetsrisiko og balansestyring
4. Kredittrisiko
5. Motpartsrisiko
6. Markedsrisiko
7. Operasjonell risiko
8. ESG-risiko
9. Vedlegg

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023

Styrende organer i DNB Bank ASA

Per 31.desember 2023.

Styret har det overordnede ansvaret for at DNB har en hensiktsmessig internkontroll, herunder for risikostyring og etterlevelse. Som en del av dette fastsetter styret konsernets overordnede risikoappetitt. Styret skal evaluere sitt arbeid og sin kompetanse knyttet til foretakets internkontroll, herunder knyttet til risikostyring og etterlevelse, minimum årlig.

Konsernsjefen er ansvarlig for at styrets føringer for internkontroll, herunder risikostyring og etterlevelse, gjennomføres i virksomheten.

Roller og ansvarsforhold knyttet til internkontroll, herunder risikostyring og etterlevelse, er fordelt etter en modell for virksomhetsstyring med tre forsvarslinjer.

→ Førstelinjeforsvar omfatter alle DNBs operative funksjoner (forretnings-, stabs- og støtteområder). Den operative ledelsen har ansvar for å etablere, styre og følge opp internkontroll, herunder risikostyring og etterlevelse, innenfor eget ansvarsområde. All risiko eies av førstelinje. Risiko skal eies på lavest mulig organisatorisk nivå. Roller, ansvar og fordeling av risiko mellom forretnings-, stabs- og støtteområder innad i førstelinjen framgår av konsernets styringsmodell og presiseres i områdenes styrende dokumenter. Ansatte har ansvar for å ivareta god internkontroll i sine daglige arbeidsoppgaver.
→ Andrelinjeforsvar består av

risikostyringsfunksjonen og compliancefunksjonen. Risikostyring og compliance skal være uavhengige kontrollfunksjoner som rapporterer til daglig leder, og skal ha mulighet til å rapportere sine vurderinger til styret. Funksjonene skal ha nødvendig autoritet, ekspertise, kompetanse og ressurser, samt tilgang til all relevant informasjon. Funksjonene skal involveres i og bidra til å vurdere risiko ved innføring av nye strategier, organisatoriske endringer og andre endringer i virksomheten,

1. Styring og kontroll av risiko

Risikostyring

→ Eierstyring og rammeverket for risiko- og kapitalstyring
→ Roller og ansvar

Oppfølging og rapportering
Stresstesting
Risikoappetitt

2. Kapitalstyring
3. Likviditetsrisiko og balansestyring
4. Kredittrisiko
5. Motpartsrisiko
6. Markedsrisiko
7. Operasjonell risiko
8. ESG-risiko

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023 så framt slike endringer i virksomheten er å anse som vesentlige. Ansvarsforhold og hvordan oppgavene skal utføres utdypes nærmere i rammeverk for henholdsvis risikostyring- og compliancefunksjonene.

→ Tredjelinjeforsvar er Konsernrevisjonen, og bistår styret i å påse at det er tilstrekkelig kvalitet i alle vesentlige elementer i konsernets internkontroll, herunder for risikostyring og etterlevelse. Konsernrevisjonen har sitt mandat fra styret i DNB Bank ASA, som også godkjenner revisjonens årlige planer og budsjetter. Konsernrevisjonen skal se etter at det er etablert og gjennomføres tilstrekkelig og effektiv internkontroll og risikostyring. Konsernrevisjonen skal i tillegg vurdere om styringsprosesser og kontrolltiltak er effektive og bidrar til konsernets måloppnåelse.

Risikostyring konserns ansvarsområde omfatter blant annet:

Roller og ansvar Risikostyring Konsern

Risikostyring konsern er den uavhengige risikostyringsfunksjonen i DNB. Funksjonen skal rådgi og utfordre første forsvarslinje i spørsmål om risikostyring og skal ha kompetanse og kapasitet til å bidra proaktivt til god risikostyring i alle deler av konsernet. Risikostyring konsern skal i tillegg overvåke, kontrollere og rapportere risiko uavhengig

av enhetene som eier og forvalter risikoene.

Risikostyring konsern ledes av Chief Risk Officer (CRO), som sitter i konsernledelsen og har en uavhengig rapporteringsmulighet direkte til styret. CRO kan ikke avsettes uten samtykke fra styret.

→ Utvikling av konsernets risikoappetitt og oppfølging av at rammeverket fungerer effektivt.
→ Utarbeidelse av rammeverk og instrukser for styring av de ulike risikotypene.
→ Tiltredelse til beslutninger om risikotaking innenfor kreditt- og markeds- og likviditetsrisiko.
→ Eierskap og forvaltning av modeller og målemetoder for finansiell risiko.
→ Overordnet ansvar for uavhengig validering av modeller.
→ Overordnet ansvar for stresstesting og for å anbefale tiltak basert på stresstestenes konklusjoner.
→ Uavhengige vurderinger og kontroller av risikonivået og rapportering om status og håndtering av risiko til konsernledelsen og styret.
→ Utarbeidelse av konsernets gjenopprettingsplan og oppfølgning av konsernets krisehåndteringsplan.

Risikostyring konsern skal være involvert i vurderinger som har vesentlig betydning for DNBs samlede risiko og skal sikre at risiko vurderes, håndteres, måles, overvåkes, kontrolleres og rapporteres tilstrekkelig av de relevante forretnings-, stabs- og støtteområdene.

Det er etablert egne fagenheter i Risikostyring konsern som har ansvar for rammeverk og risikokontroll innenfor kredittrisiko, markedsrisiko, likviditetsrisiko, modellrisiko og operasjonell risiko. I tillegg er det etablert uavhengige enheter med ansvaret for modellutvikling, modellvalidering, risikodata, risikoanalyse, gjenopprettingsplan og arbeid med krisehåndtering/ krisehåndteringsregelverket, stresstesting og risikorapportering.

Bærekraftsrisiko (ESG-risiko) er en risiko som må tas hensyn til i styringen av samtlige risikotyper. Krav om vurdering av bærekraftsrisiko er derfor tatt inn i rammeverkene for samtlige risikotyper. Risikostyring konsern har ansvar for innsamling av data og rapportering av bærekraftsrisiko i pilar 3.

1. Styring og kontroll av risiko

Eierstyring og rammeverket for risiko- og kapitalstyring

→ Roller og ansvar

Oppfølging og rapportering
Stresstesting
Risikoappetitt

2. Kapitalstyring
3. Likviditetsrisiko og balansestyring
4. Kredittrisiko
5. Motpartsrisiko
6. Markedsrisiko
7. Operasjonell risiko
8. ESG-risiko
9. Vedlegg

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023 Se også beskrivelse av styring og kontroll i egne kapitler for likviditetsrisiko, kredittrisiko, motpartsrisiko, markedsrisiko, operasjonell risiko og ESG-risiko.

Compliancefunksjonen

Group Chief Compliance Officer (GCCO) leder compliancefunksjonen. GCCO rapporterer direkte til konsernsjefen og kan ved behov rapportere direkte til styret. GCCO fastsetter rammeverk for compliancefunksjonene i alle forretnings- og støtteområder, filialer eller selskaper i DNB-konsernet med konsesjon etter finansmarkedsregelverk. Andre selskaper, etter beslutning av GCCO, skal ha en compliancefunksjon som er en del av samlede compliancefunksjonen.

DNBs compliancefunksjon er en selvstendig og uavhengig kontrollfunksjon i andre forsvarslinje som bistår styrene, konsernsjefen og andre ledere i førstelinjen i arbeidet med å sørge for at DNB utøver sin virksomhet i overensstemmelse med relevant regelverk. Compliancefunksjonen kommer i tillegg til førstelinjens selvstendige ansvar for internkontroll og for etterlevelse av regelverk av betydning for vedkommende område eller enhet.

Compliancefunksjonen bistår med rådgivning og veiledning om etterlevelse, i tillegg til å overvåke og kontrollere etterlevelse. Compliancefunksjonen har også ansvar for å rapportere og gi informasjon

om status på etterlevelse og etterlevelsesrisiko. Compliancefunksjonen arbeider risikobasert, i hovedsak ut fra regelverk som setter vilkår for og krav til utøvelsen av DNBs konsesjonsbelagte virksomhet. Dette gjelder finansregulatorisk regelverk, konkurranseog personvernregelverk og regelverk som skal motvirke hvitvasking, korrupsjon og brudd på sanksjoner.

Overvåking og kontroll som utføres av compliancefunksjonen skal inkludere vurdering av om det er utarbeidet tilstrekkelig effektive retningslinjer og prosedyrer for å avdekke etterlevelsesrisiko. Den skal også omfatte en vurdering av forebyggende tiltak og prosedyrer. Compliancefunksjonene skal involveres i og bidra til å vurdere risiko ved innføring av nye strategier, organisatoriske endringer og andre endringer i virksomheten.

Konsernrevisjonen

DNBs internrevisjon (Konsernrevisjonen) bistår styret i å påse at det er kvalitet i alle vesentlige elementer av DNBs risikostyring. Konsernrevisjonen har sin instruks fra styret, som også godkjenner revisjonens årlige planer og budsjetter.

For en mer detaljert beskrivelse, se årsrapporten og «Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse» på https://ir.dnb.no/press-and-reports/financial reports#tab-other.

Utvalg og komiteer

Det er etablert utvalg og komiteer som skal bistå konserndirektørene med beslutningsgrunnlag, oppfølging og kontroll innenfor ulike fagområder:

→ Asset and Liability Committee (ALCO) er et rådgivende organ for Chief Financial Officer (CFO). ALCO overvåker konsernets kapitalbruk og kapitalfordeling. I tillegg overvåker ALCO risikoeksponeringene innenfor markeds- og likviditetsrisiko. Utvalget er en møteplass for informasjonsdeling og koordinering mellom enheter som operativt forvalter markeds- og likviditetsrisiko og Risikostyring konsern som uavhengig risikostyringsfunksjon.
→ Group Credit Committee (GCC) ledes av Chief Risk Officer (CRO). GCC behandler store eller komplekse kredittsaker og kredittsaker med særdeles høy hvitvaskingsrisiko. Komiteen behandler også administrative saker, blant annet bransjerapporter, kredittregelverk, risikorapporter, stresstester, modellendringer og kredittstrategier. GCC behandler og tiltrer kredittsaker på basis av personlige fullmakter. Konserndirektør for forretningsområdet som har saken er bevilger og CRO er tiltreder. Group Chief Compliance Officer er fast medlem av komiteen.

1. Styring og kontroll av risiko

Eierstyring og rammeverket for risiko- og kapitalstyring

→ Roller og ansvar

Oppfølging og rapportering
Stresstesting
Risikoappetitt

2. Kapitalstyring
3. Likviditetsrisiko og balansestyring
4. Kredittrisiko
5. Motpartsrisiko
6. Markedsrisiko
7. Operasjonell risiko
8. ESG-risiko
9. Vedlegg

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023 → Financial Markets Risk Committee (FMRC)

ledes av divisjonsdirektør for Markeds- og likviditetsrisikostyring. FMRC er ansvarlig for å godkjenne og føre tilsyn med prinsipper og prosesser for aktiviteter som innebærer markedsrisiko i DNB. Dette omfatter blant annet å anbefale markedsrisikorammer og å godkjenne og følge opp retningslinjer, metodikk og kontroll for markedsrisiko og motpartsrisiko.

→ Non-Financial Risk Committee (NFRC) ledes av CRO, og skal bidra til å utvikle DNBs styring av ikke-finansiell risiko. NFRC skal bidra til konsistent tilnærming og felles koordinering av førstelinjens ansvar for håndtering av operasjonell risiko, etterlevelsesrisiko og omdømmerisiko. Komiteen utveksler informasjon, koordinerer aktiviteter og gir råd om komplekse enkeltsaker. Faggrupper (Subject Matter Groups) som rapporterer til NFRC følger opp framdrift innenfor områder som hvitvasking, IT-risiko, tredjepartsrisiko og personvern. Group Chief Compliance Officer er fast medlem av komiteen.
→ Group Sustainability Committee (GSC) ledes av konserndirektør for Kommunikasjon & Bærekraft. GSC er en konsernovergripende komité som skal sikre at bærekraft er en integrert del av alle områder av virksomheten, i tillegg til å koordinere innsats og sikre tett oppfølging av konsernets strategiske bærekraftsambisjoner. Komiteen skal også sikre framdrift og måloppnåelse i bærekraftsarbeidet i henhold til konsernpolicyen på bærekraft. GSC er i tillegg ansvarlig for å gjennomføre vurderingene av status for bærekraftsrelaterte KPI-er som del av det strategiske dashboardet til konsernledelsen og styret. GSC skal også å følge opp konsernets implementering av lover og regelverk innen ESG.

Konsernsjef (CEO) og konsernledermøtet

Konsernsjefen (CEO) har ansvar for å iverksette risikostyring som bidrar til å oppfylle de målene styret setter for virksomheten, herunder effektive styringssystemer og internkontroll. Konsernledermøtet er konsernsjefens kollegium for overordnet ledelse. Alle vesentlige beslutninger som gjelder risiko- og kapitalstyring, vil normalt fattes i samråd med konsernledelsen. I konsernledermøtet deltar konserndirektørene i forretnings- og støtteområdene.

Styret og styreutvalg

Det er styret i DNB som har det overordnet ansvar for selskapets virksomhet og fastsetter blant annet konsernets strategi og overordnede mål, og sikrer tilfredsstillende rapportering. Styret beslutter også rammene for risikoappetitt og setter grenser for hvor mye risiko DNB er villig til å akseptere for å nå fastsatte mål og ambisjoner.

Styret har ansvar for å påse at konsernet har en egenkapital som er forsvarlig ut fra risikoen og omfanget av virksomheten, samt at kapitalkrav blir overholdt. Styret foretar en løpende vurdering av kapitalsituasjon; se nærmere omtale i kapittelet om kapitalstyring og ICAAP (Internal Capital Adequacy Assessment Process).

Hvert år gjennomgår styret i DNB konsernsjefens rapport om status på internkontroll. Rapporten inneholder også en vurdering av de viktigste risikoområdene. Gjennomgangen dokumenterer kvaliteten på arbeidet med internkontroll og risikostyring, og den skal avdekke eventuelle svakheter og forbedringsbehov.

1. Styring og kontroll av risiko

Eierstyring og rammeverket for risiko- og kapitalstyring

→ Roller og ansvar
→ Fullmakter
→ Oppfølging og rapportering
Stresstesting Risikoappetitt

2. Kapitalstyring
3. Likviditetsrisiko og balansestyring
4. Kredittrisiko
5. Motpartsrisiko
6. Markedsrisiko
7. Operasjonell risiko
8. ESG-risiko
9. Vedlegg

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023

Risikoutvalget

Risikoutvalget overvåker systemene for internkontroll, risikostyring og internrevisjon, og etterser at disse fungerer effektivt. Utvalget vurderer endringer i systemer og rutiner som framlegges styret for godkjennelse. I tillegg gir utvalget råd til styret angående risikoprofil, herunder risikoappetitt, og utvalget forbereder styrets oppfølging av risikoutvikling og risikostyring. Råd til styret omfatter også strategier for kapital- og likviditetsstyring, kredittrisiko, markedsrisiko, operasjonell risiko, etterlevelsesrisiko, omdømmerisiko og øvrig risiko. Utvalget består av inntil fire styremedlemmer som velges for to år av gangen. Det er også et krav at minst en av utvalgets medlemmer har lengre erfaring med å identifisere, vurdere og styre risiko i store og komplekse selskaper. Organiseringen av DNBs utvalg for risikostyring, og den kvartalsvise rapportering av risikostyring til styret, vurderes å dekke de krav som er knyttet til dette i de land DNB har virksomhet i, herunder den amerikanske CFR §252.1441.

Revisjonsutvalget

Revisjonsutvalget skal påse at DNB-konsernet har en uavhengig, effektiv og objektiv ekstern og intern revisjon og en tilfredsstillende regnskapsrapportering

1 CFR § 252.144 – Krav til risikostyring og -komiteer for utenlandske bankorganisasjoner med 100 milliarder dollar eller mer i samlede konsoliderte eiendeler, men under 100 milliarder dollar i samlede amerikanske eiendeler.

i samsvar med lover og forskrifter. Utvalget har også nærmere angitt oppgaver knyttet til kvalitetssikringen av konsernets bærekraftsrapportering. Revisjonsutvalget gjennomgår kvartalsvise og årlige regnskapsrapporteringer med særskilt fokus på vesentlige skjønnsmessige vurderinger og estimater, betydelige justeringer som følge av krav og anbefalinger fra revisorene, i tillegg til eventuelle endringer i regnskapsprinsipper og -praksis. Revisjonsutvalget behandler kvartalsregnskap og forslag til årsregnskap for DNB Bank ASA og DNBkonsernet.

Kompensasjons- og organisasjonsutvalget

Kompensasjons- og organisasjonsutvalget skal forberede retningslinjer, rammer og saker om godtgjørelse som skal avgjøres av styret, herunder variabel godtgjørelse for ansatte i hele eller deler av konsernet og andre vesentlige personalrettede forhold for ledende ansatte. Utvalget skal også være styrets forberedende organ for utvalgte saker som omhandler kultur, ledelse og etterfølgerplanlegging.

Fullmakter

Det skal foreligge fullmakter for enhver kredittbevilgning og posisjons- og handlerammer på alle vesentlige finansielle områder. Fullmakter og overordnede rammer besluttes i styret og delegeres videre i organisasjonen. Enhver delegering skal godkjennes og følges opp av nærmeste overordnede leder. Alle fullmakter i DNB er personlige. Tildeling av fullmakter skjer etter vurdering av fullmektigens kompetanse og erfaring, samt det forretningsmessige behovet. Ved tildeling blir det opplyst om rammebetingelser og begrensninger i fullmakten. Alle fullmakter som er gitt i DNB dokumenteres og følges opp. For mer informasjon om fullmakter for kreditt-, likviditets- og markedsrisiko, se kapitlene for de respektive risikoformene.

Oppfølging og rapportering

DNBs risikosituasjon rapporteres minst månedlig til konsernledelsen og minst kvartalsvis til styret.

Oppfølging av mål, rammer og strategier inngår i denne interne risikorapporteringen. Risikostyring konsern har det overordnede ansvaret for risikorapportering i DNB. Det gjelder både den interne risikooppfølgingen og risikorapportering til myndighetene. Alle nivåer i organisasjonen skal ha tilgang til relevant og nødvendig risikoinformasjon for å følge opp egen risiko.

Hensikten med internkontroll er å sikre at organisasjonen oppfyller sine mål for operasjonell effektivitet, pålitelig rapportering og overholdelse av lover, forskrifter og retningslinjer. DNB har et felles rammeverk for internkontroll. Et viktig element er den årlige internkontrollattesteringen, der alle områdene i konsernet gjør en oppsummerende vurdering av internkontrollen i sitt område.

1. Styring og kontroll av risiko

Eierstyring og rammeverket for risiko- og kapitalstyring

Roller og ansvar
Fullmakter
→ Oppfølging og rapportering Stresstesting
Risikoappetitt

2. Kapitalstyring
3. Likviditetsrisiko og balansestyring
4. Kredittrisiko
5. Motpartsrisiko
6. Markedsrisiko
7. Operasjonell risiko
8. ESG-risiko
9. Vedlegg

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023 I henhold til krav fastsatt av styret rapporterer compliancefunksjonen og GCCO regelmessig om etterlevelsessituasjonen til konsernsjef og til styret. Lokale compliancefunksjoner rapporterer regelmessig om etterlevelsessituasjonen til GCCO samt til leder for det aktuelle området.

Alle ansatte i DNB har et ansvar for å rapportere og håndtere vesentlige hendelser eller avvik. Operasjonelle hendelser og brudd på etterlevelse skal registreres i en taps- og hendelsesdatabase. Det skal registreres tiltak for alle alvorlige hendelser og brudd på etterlevelse, og status rapporteres til konsernledelsen og styret.

Risikorapportering fra andre forsvarslinje til styret i DNB

Tabellen til høyre viser de faste rapporteringene av risiko og etterlevelse til styret. I tillegg underrettes styret ved første møte dersom det oppstår brudd på risikoappetittrammer, brudd på terskelverdier i gjenopprettingsplanen eller andre vesentlige hendelser eller endringer i risikobildet.

Risikorapportering fra andre forsvarslinje til styret i DNB

Frekvens → Kvartalsvis rapportering

Risikorapporten

Risikorapporten gir en bred gjennomgang av risikosituasjonen, med analyser og kommentarer. Rapporten er andre forsvarslinjes vurdering av risikobildet. Viktige elementer er risikonivå målt i henhold til rammeverket for risikoappetitt, status på indikatorene som er fastsatt i gjenopprettingsplanen, vurdering av konsernets kapitalisering og resultat av stresstester og scenarioanalyser.

GCCOs etterlevelsesrapport

Group Compliance utarbeider en rapportering av status og utvikling av etterlevelsessituasjonen. Rapporteringen er GCCOs selvstendige vurdering og skal gi et tydelig helhetsbilde av etterlevelsesrisiko i konsernet, og inngå som grunnlag for eventuelle tiltak

Frekvens → Årlig rapportering

Gjenopprettingsplanen

Gjenopprettingsplanen, som er en del av krisehåndteringsdirektivet for banker (BRRD), er en integrert del av DNBs risiko- og kapitalstyring. En viktig del av gjenopprettingsplanen er en beskrivelse av ulike identifiserte tiltak som kan forbedre DNBs kapitaldekning og likviditetssituasjon i en tenkt krise. Planen revideres årlig. Status på definerte gjenopprettingsindikatorer rapporteres til styret hvert kvartal.

Valideringsrapporter

Treffsikkerheten til bankens interne modeller (IRB og IMM) som blir benyttet til kapitalkravsberegning, blir årlig vurdert av bankens uavhengige valideringsenhet. Resultatene blir presentert for styret i DNB. Konsernrevisjonen utarbeider etterlevelsesrapporter som vurderer etterlevelsen av de respektive kravene for IRB- og IMM-modeller. Disse rapportene behandles av styret i samme styremøte som valideringsresultatene.

1. Styring og kontroll av risiko

Eierstyring og rammeverket for risiko- og kapitalstyring

Oppfølging og rapportering
→ Stresstesting
→ Risikoappetitt

5. Motpartsrisiko
6. Markedsrisiko
7. Operasjonell risiko

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023

Stresstesting

Risikostyring konsern er ansvarlig for utførelse av regulatorisk pålagte stresstester og for å gjennomføre stresstester og scenario-analyser på konsernnivå som fanger opp de til enhver tid største risikofaktorene. Stresstester skal være en integrert del av bankens kapital- og risikostyring. Stresstestene skal være framoverskuende og omfatte alle relevante risikotyper. De skal dekke en rekke scenarier med forskjellige alvorlighetsgrader inkludert scenarier son gjenspeiler alvorlige nedgangskonjunkturer. Stresstestene skal inkludere vurderinger av betydningen for konsernets soliditet og andre finansielle mål og skal anvendes i arbeidet med risikoappetitt.

Viktige stresstester som gjennomføres minst årlig i DNB:

→ Stresstesting av kapitalisering og likviditet gjennomføres hvert kvartal og legges fram for konsernledelsen og styret som del av risikorapporten.
→ Stresstesting inngår i den årlige ICAAPrapporteringen til Finanstilsynet, se kapittelet om Kapitalstyring.
→ Det utvikles og testes krisescenarioer som en del av DNB-konsernets gjenopprettingsplan og krisehåndteringsplan.
→ Stresstester av spesifikke kredittporteføljer gjennomføres ved behov.
→ Det gjennomføres stresstester av DNB Boligkreditts soliditet og robusthet mot fall i boligprisene.
→ Motpartsrisiko stresstestes for å avdekke uønskede utfall av den samlede motpartsrisikoeksponeringen, både isolert og i sammenheng med bankens kredittrisikoeksponering.
→ Markedsrisiko stresstestes for å måle tapspotensialet basert på endringer i markedspriser.

Risikoappetitt

Risikoappetittrammeverket er en del av den strategiske styringen av konsernet og består av rammer og vurderingsprinsipper for de mest vesentlige risikotyper for DNB. Prinsipper for risikoappetitt inngår som en del av styringsprinsippene på høyeste nivå i DNBs hierarki av styrende dokumenter.

Rammene i risikoappetitt skal implementeres ut i organisasjonen. Risikoindikatorer på lavere organisatoriske nivå bygger opp under rammene i risikoappetitt.

Risikoindikatorer kan være uttrykt som rammer for kvantifiserbar risiko eller som kvalitative vurderinger av risikonivå. De trenger ikke å være uttrykt gjennom de samme målene som brukes på konsernnivå, men de må kunne knyttes til de samme risikotypene og måle den samme utviklingen. Oppfølging av risikoindikatorene er tilpasset de enkelte forretningsområdene, og skal sikre at risikoen holdes innenfor det fastsatte nivået i risikoappetittrammeverket.

Risikonivået måles opp mot rammene i risikoappetitt hver måned og gir en overordnet oppsummering av risikosituasjonen i DNB-konsernet. I rammeverket for risikoappetitt inngår 16 risikodimensjoner, på tvers av risikotyper og forretningsområder. Tabellen på neste side viser en oversikt over rammeverket med tilhørende dimensjoner som var gjeldende ved utgangen av 2023.

1. Styring og kontroll av risiko

Eierstyring og rammeverket for risiko- og kapitalstyring

Oppfølging og rapportering Stresstesting

→ Risikoappetitt

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023

Risikotyper og tilhørende dimensjoner i risikoappetitt

Risikotyper	Dimensjoner
Lønnsomhet og tapabsorberende evne	→ Risikojustert avkastning
Kapitaldekning	→ Ren kjernekapitaldekning
	→ Solvensmargin, DNB Livsforsikring AS, uten overgangsregler
	→ Minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (MREL)
Markedsrisiko	→ Markedsrisiko, målt som andel av økonomisk kapital
Kredittrisiko	→ Konsentrasjonsrisiko, innenfor bransjer og motparter
	→ Kredittkvalitet (forventet kredittap), totalt og per kundesegment
	Kredittvekst, totalt og per kundesegment →
Likviditetsrisiko	→ Kortsiktig likviditetsreserve (LCR)
	→ Stabil langsiktig finansiering (NSFR)
	→ Innskuddsdekning
Operasjonell risiko	→ IT-risiko: IT-drift, framoverskuende risikovurdering
	→ IT-risiko: IT-drift, tilbakeskuende risikovurdering
	→ Operasjonelle tap
	→ Cybersikkerhet
Omdømmerisiko	Overordnet risikovurdering og omdømmemåling →

Måling og oppfølging

Gjennom løpende oppfølging av risikoappetitt sikres det at de risikoene som er identifisert som de mest sentrale på overordnet nivå er gjenstand for oppfølging og diskusjon i operative deler av organisasjonen.

Konsernets status vurderes opp mot grensene i risikoappetitt og framgår i form av et grønt, gult, oransje eller rødt statuslys. Hver status har en klart definert betydning, og ved brudd på grenseverdier har

DNB følgende definerte handlingsregler:

→ Brudd på gul ramme kan håndteres av konsernledelsen.
→ Brudd på oransje ramme kan håndteres av konsernledelsen, men styret skal orienteres.
→ Brudd på rød ramme skal rapporteres til styret som del av agendaen ved neste styremøte. Det skal fremmes konkret forslag til mulige mottiltak og/eller forslag om utvidelse av rammene for risikoappetitt.

1. Styring og kontroll av risiko

Risikostyring
Eierstyring og rammeverket for risiko- og kapitalstyring
Roller og ansvar
Fullmakter
Oppfølging og rapportering
Stresstesting
Risikoappetitt
→ Gjenopprettingsplan og offentlig krisehåndtering
2. Kapitalstyring
3. Likviditetsrisiko og balansestyring
4. Kredittrisiko
5. Motpartsrisiko
6. Markedsrisiko
7. Operasjonell risiko
8. ESG-risiko
9. Vedlegg

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023

Styringsprinsipper for risikoappetitt

Som en del av rammeverket for risikoappetitt er det utarbeidet fire styringsprinsipper som beskriver rutiner og ansvar for hele DNB-konsernet.

→ Eierskap: Rammeverket for risikoappetitt eies av styret. Alle endringer i rammeverket og styringsprinsippene må derfor godkjennes av styret.
→ Ansvar: Hvert enkelt risikoappetittutsagn har en koordinator i Risikostyring Konsern som er ansvarlig for oppfølging og utarbeidelse av eventuelle handlingsplaner dersom risikonivåene overstiges. Koordinatoren har også ansvaret for å vurdere om målingen fanger opp risikoutviklingen godt nok.
→ Årlig gjennomgang: Rammeverket for risikoappetitt skal vurderes minst én gang i året og skal finne sted uavhengig av den strategiske og finansielle planleggingsprosessen.
→ Rapportering: Konsernledelsen mottar en månedlig rapportering av risikonivå i konsernet i form av en statusvurdering Styret mottar en statusrapport med kommentarer og analyser hvert kvartal.

Gjenopprettingsplan og offentlig krisehåndtering

DNB har utarbeidet en gjenopprettingsplan i henhold til Krisehåndteringsdirektivet (BRRD). Gjenopprettingsplanen utarbeides som en integrert del av konsernets risiko- og kapitalstyringsrammeverk og inntrer ved brudd på forhåndsdefinerte indikatorer. Brudd på indikatorene utløser en grundig vurdering av situasjonen og om tiltak skal gjennomføres.

Gjenopprettingsplanen skal sikre at konsernet kan gjenopprettes fra en svært alvorlig stressituasjon, uten involvering eller støtte fra myndigheter. DNB har også levert en avviklingsplan, kalt Living Will, til amerikanske myndigheter vedrørende virksomheten i USA.

Det er også utarbeidet en beredskapsplan for likviditet, som blant annet beskriver hvordan banken bør håndtere en likviditetskrise som enten gjelder kun for banken eller for bransjen som helhet. Avhengig av type krise som påvirker bankens likviditetssituasjon, og vurderingene som gjøres av ALCO og konsernledelsen, setter Konserntreasury opp en tiltaksplan for hvordan mangel på likviditet kan motvirkes. Planen inneholder triggerpunkter og tidsrammer innenfor hvert tiltak som skal iverksettes, samt prioritet av finansieringskilder og kostnader for alternative løsninger, og eventuell påvirkning på bankens kapitaldekning. Mulige tiltak kan være utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett

ved bruk av ledige reserver i sikkerhetsmassen i DNB Boligkreditt AS, endring av betingelser på innskudd og begrensning av utlån samt å utnytte markedet for gjenkjøpsavtaler (repo-markedet) og sentralbankfasiliteter gjennom pantsettelse av verdipapirbeholdninger.

DNB har et hierarki av beredskapstiltak, som er illustrert i figuren på neste side. Risikoappetittrammeverket skal fungere som et tidlig varslingssystem, og det er derfor flere overlapp mellom indikatorene i risikoappetitt og gjenopprettingsplanen.

Gjenopprettingsplanen inneholder:

→ strategisk analyse av DNB-konsernet, og samfunnskritiske funksjoner utført av DNB
→ operasjonelle og juridiske avhengigheter, eksternt og internt i konsernet
→ styringsprosesser i gjenopprettingsplanlegging og ved iverksettelse av planen
→ krisescenarier som kan utløse en gjenopprettingssituasjon
→ gjenopprettingstiltak som kan forbedre konsernets kapitaldekning og likviditetssituasjon
→ forberedende tiltak for å sikre gjennomføring av gjenopprettingstiltakene
→ kommunikasjonsplan i en krisefase

1. Styring og kontroll av risiko

Eierstyring og rammeverket for risiko- og kapitalstyring

Oppfølging og rapportering
Stresstesting
Risikoappetitt
→ Gjenopprettingsplan og offentlig krisehåndtering
2. Kapitalstyring
3. Likviditetsrisiko og balansestyring
4. Kredittrisiko
5. Motpartsrisiko
6. Markedsrisiko
7. Operasjonell risiko
8. ESG-risiko

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023 Gjenopprettingsplanen oppdateres årlig og vurderes deretter av tilsynskollegiet.2 Tilsynsmyndighetene kan foreslå forbedringer, men kan også gi direkte pålegg om endringer.

Indikatorene i gjenopprettingsplanen følges opp månedlig i risikorapporteringen til ALCO og kvartalsvis til styret.

Koronapandemien i 2020–2022 var en fullskala test av gjenopprettingsplanen og risikostyringsrammeverket. Det viste seg at rammeverket for risikostyring fungerte godt under krisen. Konsernledelsen fikk oppdaterte og relevante analyser av DNBs risikoprofil gjennom hele koronapandemien. Dersom banken ikke kan gjenopprettes, vil krisehåndtering skje i regi av offentlige myndigheter.

Finanstilsynet, i samråd med kriseutvalget3 for DNB, utarbeider årlig en krisetiltaksplan for DNB. Planen beskriver hvordan Finanstilsynet vil håndtere en krise i DNB dersom banken ikke gjenopprettes etter å ha iverksatt tiltak fra gjenopprettingsplanen.

2 Tilsynskollegiet er sammensatt av tilsynsmyndighetene for landene i EU/ EØS-området hvor DNB har datterbanker.

3 DNBs kriseutvalg er satt sammen av krisehåndteringsmyndighetene for landene i EU/EØS-området hvor DNB har datterbanker.

Sammenhengen mellom risikoappetitt, konsernets ulike beredskapstiltak og gjenopprettingsplanen

Kapitalindikatorer Likviditets- og fundingindikatorer → Økonomisk optimalisering → Returnere til grønne «trafikklys» i risikoappetitt → Forhindre kriser, og returnere til ønsket risikoprofil → Løse krisen effektivt, og gjenopprette normal situasjon → Håndtere krisen effektivt, for å redusere samfunnsmessig tap og opprettholde systemkritiske funksjoner Gjennoppretting Offentlig krisehåndtering Normal situasjon

Andre indi

katorer

Introduction Introduksjon

1 Risk management and control 1. Styring og kontroll av risiko

2 Capital management 2. Kapitalstyring

Kapitalstyring og intern

3 Likviditetsrisiko og
7 Operational risk

8 Climate risk 5 Motpartsrisiko

9 Appendix 6 Markedsrisiko

7 Operasjonell risiko

3 Liquidity risk and asset and liability management

4 Credit risk kapitalvurdering

5 Counterparty credit risk

6 Market risk balansestyring

4 Kredittrisiko

8 ESG-risiko

9 Vedlegg

Risk and

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023

capital management Pillar 3 | 2023

22,5 (21,8)

(Tall for 2022)

Prosent

2. Kapitalstyring

Viktige elementer i kapitalstyringen er oppdatering av strategi og fastsettelse av finansielle mål, samt årlig oppdatering av rammeverket for risikoappetitt.

kvartal Ren kjernekapitaldekning Prosent

18,2 (18,3)

Kapitaldekning

Løpende overvåking, måling og vurdering av risiko Finansiell plan og strategi Risikoappetitt ICAAP-rapport ICAAP er kontinuerlig prosess ICAAPaktivitetene året Risikoappetittfornyelse Risikorapport og kapitalrapport 3. kvartal Risikorapport og kapitalrapport 1. kvartal Kapitalvurdering datterselskaper Risikorapport og kapitalrapport 2. kvartal SREP-vedtak ICAAP-rapport Oppstart strategiprosess Strategi og finansielle mål Risikorapport og kapitalrapport

1. Styring og kontroll av risiko
2. Kapitalstyring
→ Kapitaldekning og regulatoriske krav
Kapitalstyring og intern kapitalvurdering
Stresstesting av kapital
3 Likviditetsrisiko og balansestyring
4 Kredittrisiko
5 Motpartsrisiko
6 Markedsrisiko
7 Operasjonell risiko
8 ESG-risiko
9 Vedlegg

Kapitaldekning og regulatoriske krav

Ved utgangen av 2023 var ren kjernekapitaldekning (CET1) for DNB-konsernet 18,2 prosent, som var 1,4 prosentpoeng høyere enn forventningen fra tilsynsmyndighetene inkludert kapitalkravsmargin (Pillar 2 Guidance).

Kapitaldekning

Kapitaldekningen er beregnet i henhold til EUs kapitaldekningsregelverk for banker og verdipapirforetak (CRR II/CRD V) som ble innført i Norge 1. juni 2022.

Tabellene til høyre viser de ulike elementene som til sammen utgjør kravene til kapitaldekning for DNB. I tillegg til det samlede regulatoriske kravet til ren kjernekapitaldekning mener Finanstilsynet at DNB bør ha en kapitalkravsmargin bestående av ren kjernekapital på 1,25 prosent av beregningsgrunnlaget. Ved utgangen av 2023 var det samlede regulatoriske kravet til ren kjernekapitaldekning 15,6 prosent, mens forventningen fra tilsynsmyndighetene inkludert kapitalkravsmarginen var 16,8 prosent. Kravet vil variere på grunn av motsyklisk buffer og systemrisikobuffer som bestemmes ut fra engasjementsstørrelse per land.

Ren kjernekapitaldekning

Prosent

Forventning fra tilsynsmyndighetene¹

Overskudd av ren kjernekapital
1 Inkludert kapitalkravsmargin på 1,25 prosent (Pillar 2 Guidance)

Kjernekapitaldekning for DNB-konsernet var ved utgangen av året 20,0 prosent og totalkapitaldekningen 22,5 prosent, mot henholdsvis 19,6 og 21,8 prosent ett år tidligere. Ren kjernekapital økte med 5,8 milliarder kroner til 199,9 milliarder ved utgangen av 2023.

Kapitaldekning

Ren kjernekapital Hybridkapital Ansvarlige lån

Se kapittelet om likviditetsrisiko og balansestyring for omtale av MREL.

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023

1. Styring og kontroll av risiko
2. Kapitalstyring
→ Kapitaldekning og regulatoriske krav
Kapitalstyring og intern kapitalvurdering
Stresstesting av kapital
3. Likviditetsrisiko og balansestyring
4. Kredittrisiko
5. Motpartsrisiko
6. Markedsrisiko
7. Operasjonell risiko
8. ESG-risiko
9. Vedlegg

Sammensetning av ulike kapitaldekningskrav

Prosent	des. 2023	des. 2022	des. 2021
Minstekrav til ren kjernekapital	4,5	4,5	4,5
Systemrisikobuffer	3,2	3,2	3,1
Buffer for systemviktige institusjoner (O-SII)	2,0	2,0	2,0
Motsyklisk buffer	2,2	1,7	0,8
Bevaringsbuffer	2,5	2,5	2,5
Pilar 2-tillegg som kan oppfylles med ren kjernekapital	1,1	1,2	1,9
Krav til ren kjernekapitaldekning1	15,6	15,0	14,8
Minstekrav som oppfylles med hybridkapital (Additional Tier 1)	1,5	1,5	1,5
Pilar 2-tillegg som kan oppfylles med hybridkapital (Additional Tier 1)	0,4	0,4
Krav til kjernekapitaldekning1	17,4	16,9	16,3
Minstekrav til ansvarlig kapital som kan oppfylles med ansvarlige lån (Tier 2)	2,0	2,0	2,0
Pilar 2-tillegg som kan oppfylles med ansvarlige lån (Tier 2)	0,5	0,5
Krav til kapitaldekning1	19,9	19,4	18,3

1 Kapitalkravsmargin på 1,25 prosent (Pillar 2 Guidance)

Risikovektet beregningsgrunnlag

Regulatorisk kapital målt mot risikovektet beregningsgrunnlag (REA) bestemmer kapitaldekningen. Minstekravet til total ansvarlig kapital er 8 prosent av REA for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. REA er også grunnlag for beregningen av bevaringsbuffer, systemrisikobuffer, buffer for systemviktige foretak og motsyklisk kapitalbuffer.

REA økte med 38 milliarder kroner i løpet av året og utgjorde 1 100 milliarder ved utgangen av 2023. REA for kredittrisiko, inklusive motpartsrisiko økte med 23,8 milliarder kroner. REA for markedsrisiko og CVA var 1,6 milliarder kroner lavere, mens operasjonell risiko økte med 15,8 milliarder kroner.

Kapitalkrav

I henhold til kapitalkravsregelverket må DNB oppfylle pilar 1-krav, herunder minimumskrav og bufferkrav, og pilar 2-krav.

Minstekrav i pilar 1

Minimumskravet til kapitaldekning i pilar 1 er at ansvarlig kapital må utgjøre minst 8 prosent av risikovektet beregningsgrunnlag. Kapitaldekningskravet skal oppfylles av 4,5 prosent eller mer ren kjernekapital og minst 6 prosent kjernekapital inkludert hybridkapital. Resten kan oppfylles av tilleggskapital (Tier 2-kapital).

SREP og pilar 2-krav

Finanstilsynet skal vurdere om det er behov for kapital for risikoforhold som ikke, eller bare delvis, er dekket av kapitalkravene i pilar 1. Dette omtales som pilar 2-krav. Pilar 2-kravet fastsettes på årlig basis av Finanstilsynet på grunnlag av en samlet vurdering av risiko og kapitalbehov (Supervisory Review and Evaluation Process, SREP). Hovedkonklusjonen i Finanstilsynets vurdering i SREP for 2023 var at DNB-konsernet hadde en tilfredsstillende kapitalisering per 31. desember 2022. Pilar 2-kravet for DNB er 2,0 prosent av beregningsgrunnlaget og må dekkes med minimum 56,25 prosent ren kjernekapital og minimum 75 prosent kjernekapital.

1. Styring og kontroll av risiko
2. Kapitalstyring
→ Kapitaldekning og regulatoriske krav
Kapitalstyring og intern kapitalvurdering
Stresstesting av kapital
3. Likviditetsrisiko og balansestyring
4. Kredittrisiko
5. Motpartsrisiko

7. Operasjonell risiko
8. ESG-risiko

9. Vedlegg Bufferkrav i pilar 1

Det kombinerte bufferkravet i pilar 1 er summen av bevaringsbuffer, systemrisikobuffer, buffer for systemviktige foretak (Other Systemically Important Institutions, O-SII) og motsyklisk buffer. Bufferkravene må oppfylles med ren kjernekapital.

Utvikling i risikovektet beregningsgrunnlag

Det institusjonsspesifikke motsykliske bufferkravet utgjorde 2,2 prosent for DNB-konsernet ved utgangen av 2023. Dette kravet fastsettes som et vektet gjennomsnitt av buffersatsene som gjelder i de landene der relevante eksponeringer er lokalisert. Motsyklisk buffer i Norge var 2,5 prosent ved utgangen av 2023.

Den institusjonsspesifikke systemrisikobuffersatsen utgjorde 3,2 prosent for DNB-konsernet ved utgangen av 2023 og er et vektet gjennomsnitt av satsene for systemrisikobuffer som gjelder for foretakets relevante eksponeringer i ulike land. Gjeldende fra utgangen av 2020 har systemrisikobuffersatsen for DNB vært 4,5 prosent for norske eksponeringer.

Den norske bufferen for systemviktige foretak er 1,0 eller 2,0 prosent avhengig av bankens størrelse, og gjelder for hele beregningsgrunnlaget. For DNB er satsen på 2,0 prosent.

Kapitalstyring og intern kapitalvurdering

2. Kapitalstyring
→ Kapitaldekning og regulatoriske krav

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023

Det samlede kombinerte bufferkravet for DNB var 9,9 prosent ved utgangen av 2023, og den samlede regulatoriske forventningen til ren kjernekapitaldekning var på 16,8 prosent. 1

Tabellen til høyre viser oppfyllelsen av minstekrav og bufferkrav under pilar 1 og pilar 2-krav ved utgangen av året. Det var et overskudd av ren kjernekapital i forhold til kravet på 31,1 milliarder kroner.

Uvektet kjernekapitalandel

Uvektet kjernekapitalandel, eller «leverage ratio», ble etter den globale finanskrisen introdusert som et supplement til kapitaldekningsregelverket. De norske bufferkravene til uvektet kjernekapitalandel bortfalt ved implementeringen av CRR II/CRD V i juni 2022.

Kapitalstørrelsen for beregning av uvektet kjernekapitalandel er kjernekapital (Tier 1), som i tillegg til ren kjernekapital inkluderer hybridkapital (AT1). Beregningsgrunnlaget består av eiendeler, med tillegg av poster utenom balansen, som omregnes med konverteringsfaktorene fra standardmetoden for beregning av risikovektet kapitaldekning. I tillegg gjøres det noen særskilte justeringer for derivater og gjenkjøpsavtaler. Definisjonene av kapitalstørrelser og beregningsgrunnlag følger av CRR II.

1 Inkludert Finanstilsynets kapitalkravsmargin på 1,25 prosent (Pillar 2 Guidance)

Samlede kapitalkrav, 31. desember 2023

Millioner kroner	Sats	DNB-konsernet
Risikovektet beregningsgrunnlag		1 099 949
Minstekrav til ren kjernekapital	4,5 %	49 498
Minstekrav kjernekapital	6,0 %	65 997
Minstekrav til total kapitaldekning	8,0 %	87 996
Pilar 2-krav	2,0 %	21 999
herav som skal oppfylles med kjernekapital	1,1 %	12 374
herav som skal oppfylles med ren kjernekapital	0,4 %	4 125
Bufferkrav som skal oppfylles med ren kjernekapital:
Bevaringsbuffer	2,5 %	27 499
Systemrisikobuffer	3,2 %	35 477
Buffer for systemviktige institusjoner (O-SII)	2,0 %	21 999
Motsyklisk buffer	2,2 %	24 351
Samlet bufferkrav	9,9 %	109 326
Oppfyllelse av kapitalkrav:
Samlet ansvarlig kapital		231 463
Krav til samlet ansvarlig kapital		219 321
Overskudd av kjernekapital		12 142
Kjernekapital		208 445
Krav til kjernekapital		187 698
Overskudd av kjernekapital		20 747
Ren kjernekapital		194 088
Krav til ren kjernekapital		162 949
Overskudd av ren kjernekapital		31 139

1. Styring og kontroll av risiko
2. Kapitalstyring
→ Kapitaldekning og regulatoriske krav
→ Kapitalstyring og intern kapitalvurdering
- Stresstesting av kapital
3. Likviditetsrisiko og balansestyring
4. Kredittrisiko
5. Motpartsrisiko

7. Operasjonell risiko
8. ESG-risiko

Uvektet kjernekapitalandel

9. Vedlegg Gjennom CRR II/CRD V vedtok EU et minimumskrav til uvektet kjernekapitalandel på 3 prosent, der kun globalt systemviktige banker er gjenstand for et bufferkrav utover minimumskravet. Eventuell institusjonsspesifikk risiko for «excessive leverage» skal adresseres ved pilar 2-krav. Som en følge av dette bortfalt de norske bufferkravene til uvektet kjernekapitalandel da CRR II/CRD V ble iverksatt 1. juni 2022. DNBs krav til uvektet kjernekapitalandel var 3,0 prosent ved utgangen av året.

Ved utgangen av 2023 var uvektet kjernekapitalandel for DNB-konsernet 6,8 prosent, samme som ett år tidligere. Den uvektede kjernekapitalandelen er vesentlig påvirket av nivået av sentralbankinnskudd på balansen. Konsernets uvektede kjernekapitalandel ekskludert alle fordringer på sentralbanker var 7,5 prosent ved årsslutt 2023. Sentralbankinnskudd utgjorde NOK 311 milliarder kroner ved årsslutt, mot 304 milliarder ved utgangen av i 2022.

Kapitalstyring og intern kapitalvurdering Mål og prinsipper for kapitalstyringen

Chief Financial Officer (CFO) er ansvarlig for kapitalstyring, og prinsippene for kapitalstyringen er fastlagt i konserninstruks. Kapitalstyringen balanserer flere hensyn, og DNB skal ha en prosess for å vurdere kapitalbehov som medfører at konsernet:

→ oppfyller regulatoriske krav med en margin som samsvarer med konsernets risikoprofil og risikotoleranse.
→ oppnår konkurransedyktige vilkår i innlånsmarkedene.
→ oppnår en konkurransedyktig egenkapitalavkastning.
→ kan oppfylle konsernets utbyttepolitikk.
→ har fleksibilitet til å utnytte vekstmuligheter i markedet.

Kapitalvurderingsprosessen

Prosessen for vurdering av kapitalbehov (Internal Capital Adequacy Process, ICAAP) skal sikre at konsernets kapital er tilpasset risikonivået. Prosessen skal være i tråd med Finanstilsynets krav til ICAAP og bygger på følgende:

→ Med utgangspunkt i konsernets forretningsstrategier og finansielle planer gjøres det framoverskuende vurderinger av risiko, regulatoriske krav og kapitaliseringsbehov.

1. Styring og kontroll av risiko

2. Kapitalstyring

→ Kapitalstyring og intern kapitalvurdering

3. Likviditetsrisiko og balansestyring
4. Kredittrisiko

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023 Konsernets kapitalisering, likviditet og finansiering er gjenstand for stresstester. Kapitalvurderingsprosessen omfatter risikoer som ikke er underlagt kravene fastsatt av myndighetene i pilar 1. Risiko kvantifiseres og vurderes basert på beregning av økonomisk kapital og stresstester i tillegg til regulatorisk risikovektet beregningsgrunnlag.

→ Risikoforhold og kapitalsituasjonen vurderes fortløpende. Rapportering av finansiell situasjon og risikobildet som del av rammeverket for risikoappetitt gjøres månedlig (se for øvrig omtale i kapittelet for styring og kontroll av risiko). Vurdering av risiko, kapitalbehov og kapitalisering forelegges styret kvartalsvis. Finansiell plan for de kommende årene som er et resultat av konsernets årlige finansielle planprosess er en integrert del av ICAAP, herunder ICAAP-stresstesten (se avsnittet om stresstesting av kapital).
→ I den finansielle strategiprosessen blir målet for konsernets egenkapitalavkastning omgjort til et avkastningskrav for allokert kapital. Et sentralt prinsipp i DNBs styringsmodell er at konsernets kapitalbehov skal fordeles fullt ut til forretningsområdene. Økonomisk kapital, det vil si kapitalbehov beregnet med interne risikomodeller, er et av fordelingsgrunnlagene som brukes i kapitalallokeringen.
→ Kapitalvurderingsprosessen dokumenteres minst årlig gjennom en særskilt ICAAP-rapport for konsernet og de viktigste datterselskapene, og behandles i de respektive styrene i konsernet. Konsernets egenvurdering av finansierings- og likviditetsbehov (ILAAP) inngår i rapporten. Flere av datterselskapene i DNB utarbeider egen ICAAP-dokumentasjon, som tas inn i DNB-konsernets rapport. Tilsynsmyndighetene evaluerer årlig ICAAPog ILAAP-prosessene som et ledd i Supervisory Review and Evaluation Process (SREP).
→ Sammensetningen av ansvarlig kapital, vilkår som gjelder for de ulike kapitalinstrumentene som inngår i ansvarlig kapital og regulatoriske fradrag fra ansvarlig kapital framkommer i DNBs kvartals- og årsrapporter. For å muliggjøre effektiv kapitalallokering og risikostyring i konsernet, kan ansvarlig kapital omfordeles til ulike juridiske enheter i konsernet. DNB kan omfordele ansvarlig kapital i konsernet i den grad det er tillatt i henhold til gjeldende lover og forskrifter der DNBs juridiske enheter er hjemmehørende. DNB ser ingen andre vesentlige hindringer for overføringer av ansvarlig kapital internt i konsernet.

Interne vurderinger av kapitalbehov Margin til regulatoriske kapitalkrav

DNB skal under normale markedsforhold ha en margin i form av ren kjernekapital som ligger noe over Finanstilsynets forventning til kapitalkravsmargin (Pillar 2 Guidance). Marginen skal dekke uforutsett volatilitet i risikovektet beregningsgrunnlag og i kapitalbasen, underbygge strategisk fleksibilitet og bidra til å opprettholde tillit til at utbytte betales i henhold til konsernets utbyttepolitikk og at renter betales på hybridkapitalen. DNBs langsiktige utbyttepolitikk er å ha en utdelingsgrad på mer enn 50 prosent av overskuddet som kontantutbytte, forutsatt at konsernets kapitaldekning er på et tilfredsstillende nivå. DNB anvender andre kapitalinstrumenter enn ren kjernekapital for å oppfylle myndighetskravet til kapitaldekning på en kostnadseffektiv måte. Uvektet kjernekapitalandel (leverage ratio) for DNB skal under normale markedsforhold oppfylle regulatoriske krav med en rimelig margin. DNB er blant de best kapitaliserte finanskonsernene i Norden.

Kapitaliseringen av datterselskaper skal være tilstrekkelig til at norske og andre nasjonale og internasjonale regler om internprising overholdes. Kapitaliseringen av datterselskaper reflekterer for øvrig at kapitalressursene skal holdes så høyt i konsernstrukturen som mulig. Dette sikres ved at overskudd i underliggende virksomheter kanaliseres til morselskapet ved utbyttebetalinger og konsernbidrag. Kapitaliseringen av DNB Boligkreditt innrettes slik at myndighetskravet til kapitaldekning oppfylles med en margin som reflekterer variasjonene i resultat og kapital som forårsakes av endringer av markedsverdi på

1. Styring og kontroll av risiko
2. Kapitalstyring

→ Kapitalstyring og intern kapitalvurdering

3. Likviditetsrisiko og balansestyring
4. Kredittrisiko

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023 derivatkontrakter relatert til innlån. DNB Livsforsikring skal oppfylle solvenskravene med en rimelig margin, se «Solvency and Financial Condition Report» som publiseres 8. april 2024.

Kapitaliseringen av utenlandske datterselskaper skjer på grunnlag av eventuelle lokale kapitalkrav med en hensiktsmessig margin samt en konkret og helhetlig lånekapasitetsvurdering som hensyntar blant annet enhetenes risikoprofil og kredittverdighet, nivået hos sammenlignbare institusjoner lokalt samt størrelse og løpetid på finansiering fra morbanken.

Sammenligning av økonomisk kapital og regulatoriske minstekrav

DNB beregner økonomisk kapital for alle hovedkategorier av risiko. Økonomisk kapital skal tilsvare 99,9 prosent av uventede tap med en tidshorisont på ett år, det vil si at økonomisk kapital skal reflektere et «tusenårstap». I beregningene benyttes en simuleringsmodell som beregner uventede tap for de enkelte risikokategoriene og for konsernet samlet. Kvantifiseringen er basert på historiske data. Det oppstår en diversifiseringseffekt når risikoene vurderes sammen, ettersom det er usannsynlig at alle tapshendelser inntreffer samtidig. Diversifiseringseffektene mellom risikokategorier og forretningsområder innebærer at konsernets økonomiske kapital blir lavere enn om forretningsområdene hadde vært selvstendige selskaper.

Økonomisk kapital

Millioner kroner	31. des. 2023	31. des. 2022
Kredittrisiko	37 156	37 354
Markedsrisiko	9 483	10 090
Risiko i livsforsikring3	16 140	19 963
Operasjonell risiko	8 845	8 496
Forretningsrisiko	7 619	6 829
Brutto økonomisk kapital	79 243	82 732
Diversifiseringseffekt	(18 805)	(19 291)
Netto økonomisk kapital	60 438	63 441
Diversifiseringseffekt i prosent av brutto økonomisk kapital	24	23

3 Økonomisk kapital tilknyttet DNB Livsforsikring AS er inkludert i tabellen selv om det er utenfor det regulatoriske scopet (CRD-konsern), ettersom det har en vesentlig påvirkning på konsernets samlede økonomiske kapital.

Figuren viser en sammenligning av økonomisk kapital og det regulatoriske minstekravet til kapital i pilar 1, det vil si 8 prosent av risikovektet beregningsgrunnlag (REA). Økonomisk kapital og det regulatoriske regelverket bygger på samme sikkerhetsnivå, 99,9 prosent av uventede tap.

Ved utgangen av 2023 var økonomisk kapital lavere enn det regulatoriske minstekravet i pilar 1. Forskjellen er først og fremst knyttet til målingen av kredittrisiko. Hovedårsaken til dette er at en del av kredittporteføljen måles etter standardmetoden i beregningen av det

regulatoriske kapitalkravet. Ved utgangen av 2023 var 33 prosent av risikovektet beregningsgrunnlag for kreditt målt etter standardmetoden, som gir høyere risikovekt enn IRB-metoden. I beregningen av økonomisk kapital benyttes interne klassifiseringsmodeller for alle porteføljer, uavhengig av om modellene har formell IRBgodkjennelse. Kredittporteføljen er vurdert til å være veldiversifisert med hensyn til bransjer, og det blir derfor ikke beregnet tillegg i økonomisk kapital for konsentrasjonsrisiko mot bransjer. Det beregnes et lite tillegg for konsentrasjonsrisiko mot enkeltkunder.

av risiko
2. Kapitalstyring

→ Kapitalstyring og intern kapitalvurdering
→ Stresstesting av kapital
3. Likviditetsrisiko og balansestyring
4. Kredittrisiko

7. Operasjonell risiko
8. ESG-risiko

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023

1. Styring og kontroll

For markedsrisiko er økonomisk kapital høyere enn det regulatoriske minimumskravet i pilar 1. Den viktigste forskjellen er at egenkapitalinvesteringer i bankporteføljen behandles som kredittrisiko i kapitalkravsberegningen i pilar 1, med risikovekt på 100 prosent og tilhørende kapitalkrav på 8 prosent. Økonomisk kapital beregnet for de samme investeringene er om lag 40 prosent av eksponeringen.

Sammenligning av kapitalkrav og økonomisk kapital

100

Milliarder kroner

Den interne markedsrisikomålingen inkluderer også elementer som ikke dekkes av pilar 1-kravene. Dette er risikoforhold som imidlertid dekkes gjennom pilar 2-krav i det regulatoriske kapitalkravet.

Økonomisk kapital for DNB Livsforsikring tar utgangspunkt i DNB Livsforsikrings kapitalkrav under Solvens II, og skaleres opp til 99,9 prosent for å

reflektere konfidensintervallet for økonomisk kapital. I de regulatoriske kravene under pilar 1 kommer vesentlige investeringer i forsikringsvirksomhet utover en terskelverdi til fratrekk fra regulatorisk kapital.

Forretningsrisiko er ikke dekket i pilar 1-kravene. I beregningen av økonomisk kapital behandles forretningsrisiko som en residualrisiko og reflekterer tapene som ikke kan knyttes til andre kvantifiserte risikokategorier.

Stresstesting av kapital ICAAP stresstest

Styret forelegges en omfattende stresstest, ICAAPstresstesten, minst én gang i året. Denne danner grunnlag for å vurdere om konsernets kapitalisering er tilstrekkelig. Dette gjøres normalt i forbindelse med behandlingen av konsernets strategi og finansielle mål for de neste tre årene. Resultatene fra finansiell planprosess og ICAAP-stresstesten utgjør en viktig del av konsernets ICAAP-rapport.

Stresstesten i ICAAP forutsetter en alvorlig svekkelse i den makroøkonomiske situasjonen, og den viser effekten på konsernets risiko, resultat og kapitalisering. Som utgangspunkt for den årlige stresstesten utarbeides et stress-scenario basert på relevante risikofaktorer. Scenariet vurderes av bankens ALCO-komite og godkjennes av Chief Risk Officer. I stresstesten benyttes modellen for beregning av

1. Styring og kontroll av risiko

2. Kapitalstyring

Kapitalstyring og intern kapitalvurdering

→ Stresstesting av kapital
3. Likviditetsrisiko og balansestyring
4. Kredittrisiko

7. Operasjonell risiko
8. ESG-risiko

og supplerende analyser av utvalgte porteføljer. Konsernets modell for beregning av økonomisk kapital benyttes for å estimere tap relatert til markedsrisiko, operasjonell risiko og forretningsrisiko.

Det makroøkonomiske scenariet og tilhørende antakelser var som følger:

→ Styringsrenten antas å stige til rundt 6 prosent i 2024 som svar på forventningene om vedvarende høy inflasjon, før renten gradvis reduseres til 3,3 prosent i 2027. Høyere pengemarkedspremier vil holde 3-måneders NIBOR mellom 6,7 og 3,6 prosent gjennom stresstestperioden.

forventede tap (nedskrivninger) på kredittporteføljen

→ Norsk Fastlands-BNP faller 2,3 og 2,4 prosent i henholdsvis 2025 og 2026.
→ Den registrerte arbeidsledigheten stiger til 6,3 prosent, noe over nivået fra den norske bankkrisen tidlig på 1990-tallet.
→ Boligprisene faller rundt 50 prosent. Husholdningene reagerer på fallende boligpriser, fallende reallønnsvekst og et usikkert arbeidsmarked ved å redusere privat forbruk.
→ Global BNP faller 3,0 prosent i 2025. Norsk eksport av tradisjonelle varer og tjenester blir betydelig svekket til tross for en svakere krone.

Ren kjernekapitaldekning i ICAAP-stresstesten

Historie ICAAP stresstest

Prosent

Tilsynets forventning per 31. des 2023 (16,8 %)

Regulatorisk krav inkludert kapitalkravsmargin, men uten motsyklisk kapitalbuffer (14,8 %)

Resultatene fra stresstesten viser svake årsresultater gjennom de fire årene. Den negative resultatutviklingen skyldes tap på utlån og tap knyttet til operasjonell risiko, forretningsrisiko og markedsrisiko. Risikovektede eiendeler øker gjennom perioden som følge av økt kredittrisiko. Den rene kjernekapitaldekningen faller fra 18,2 prosent i 2023 til 16,5 prosent i 2025, før positive resultater bidrar til å løfte kapitaldekningen til 17,9 prosent i 2027.

Fra fjerde kvartal 2023 har DNB-konsernet satt opp en kvartalsvis soliditetsstresstest som inngår i bankens risikorapport til styret. I tillegg til bankens egne stresstester gjennomfører Finanstilsynet en årlig stresstest av DNB. Amerikanske regulatoriske krav til stresstesting er dermed oppfylt, j.fr. CFR § 252.146.2

2 CFR § 252.146 – Krav til stresstesting av kapital for utenlandske bankorganisasjoner med 100 milliarder dollar eller mer i samlede konsoliderte eiendeler, men under 100 milliarder dollar i samlede amerikanske eiendeler.

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023

1. Styring og kontroll av risiko

2. Kapitalstyring

Kapitalstyring og intern

→ Stresstesting av kapital

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023

EBA Stresstest

DNB deltok i EBAs «EU wide» stresstest i 2023 sammen med 70 andre europeiske banker. Denne stresstesten gjennomføres annethvert år. Stresstesten viste at DNB er godt kapitalisert og har en god evne til gjeninnhenting. Resultatet av stresstesten viser et fall i ren kjernekapitaldekning for DNB-konsernet på 2,2 prosentpoeng fra 18,3 prosent i 2022 til 16,1 prosent ved utgangen av 2024 (se figurene til høyre). Det er særlig utlånstap, tap relatert til markedsrisiko og operasjonell risiko, samt økning i risikovektet beregningsgrunnlag som bidrar til fallet i kapitaldekningen. Godt resultat i 2025 bidrar til at ren kjernekapitaldekning øker til 16,2 prosent ved slutten av 2025. Uvektet kjernekapitalandel holder seg omtrent uendret på 6,8 prosent i 2023, for så å øke til 7,1 prosent i 2025.

DNB er en av de mest solide bankene i Europa. Konsernet har en ren kjernekapitaldekning på 16,2 prosent ved utgangen av scenariet i 2025, som er nesten fem prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet blant de 70 europeiske bankene. Målt etter ren kjernekapitaldekning siste år i stresstesten ligger DNB på sjette plass av de 70 bankene. DNB rangerer som nummer åtte målt etter størrelsen på fallet i ren kjernekapitaldekning fra høyeste til laveste nivå gjennom stresstestperioden. At DNB havner som den sjette mest solide banken skyldes høy kapitalisering ved starten av stresstesten, samt god inntjening og lave kostnader relativt til de andre bankene.

Ren kjernekapitaldekning i EBAs stresstest

Uvektet kjernekapital i EBAs stresstest

50 europeiske banker Effekter av EUs implementering av det sluttførte Basel III-regelverket

DNB Nordiske peers

Europaparlamentet og Rådet for Den europeiske unionen oppnådde 27. juni 2023 enighet om implementering av det sluttførte Basel III-regelverket, CRR III og CRD VI. Reglene for beregning av kapitalkrav vil bli endret for kreditt-, markeds- og operasjonell risiko, samt risiko for svekket kredittverdighet (CVA). Reglene er ventet å tre i kraft i EU fra 1. januar 2025, med overgangsregler påfølgende år. Det innføres

en mer risikosensitiv standardmetode, og flere begrensninger for bruk av interne modeller (IRBmetode). Det vil blant annet bli en nedre grense for IRB-nøkkeltall (input floor) og nye begrensninger for avstanden mellom standardmetoden og IRB-metoden (output floor). IRB-systemet begrenses også ved at kapitalkrav for de største bedriftskundene må beregnes etter grunnleggende IRB-metode (F-IRB).

DNB Nordiske peers 50 europeiske banker

Introduction Introduksjon

1 Risk management and control 1. Styring og kontroll av risiko

2 Capital management 2. Kapitalstyring

3 Liquidity risk and asset and liability management 3. Likviditetsrisiko og balansestyring

4 Credit risk Utvikling i likviditetsrisiko i 2023

5 Counterparty credit risk Finansiering

6 Market risk Pantsatte eiendeler

7 Operational risk Styring og kontroll av likviditetsrisiko

8 Climate risk Stresstesting av likviditetsrisiko

9 Appendix 4. Kredittrisiko

Risk and capital management Pillar 3 | 2023 Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023

3. Likviditetsrisiko og balansestyring

Hensikten med likviditetsstyring er å sikre at DNB til enhver tid kan oppfylle sine betalingsforpliktelser. DNB søker å opprettholde en veldiversifisert finansiering, blant annet gjennom en bred innskudds- og innlånsbase fra personkunder og bedriftskunder i tillegg til markedsfinansiering. Det norske finansielle markedet er ikke stort nok til å finansiere hele bankens utlån i norske kroner, og DNB er derfor avhengig av å hente finansiering i utenlandske valutaer. DNB hadde i 2023 god tilgang på finansiering. Innskuddsdekningen lå fortsatt på et høyt nivå, og likviditetssituasjonen var tilfredsstillende.

Definisjon

Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke er i stand til å innfri sine betalingsforpliktelser ved forfall eller ikke klarer å møte sine likviditetsforpliktelser uten at kostnaden ved dette øker betydelig. Likviditet er helt avgjørende for finansiell virksomhet, men risikoen blir som regel først synlig når andre hendelser har ført til bekymring for konsernets evne til å gjøre opp for seg.

Utvikling i samlet LCR

Prosent

100

200

150

0 50 des. des. des. des. des.

2019 2020 2021 2022 2023

Likvide aktiva Milliarder kroner

824 (683)

Gjennomsnittlig LCR i 2023 Prosent

129 (136)

(Tall for 2022)

Langsiktig verdipapirgjeld Milliarder kroner

506 (537)

NSFR Prosent

2. Kapitalstyring

3. Likviditetsrisiko og balansestyring
→ Utvikling i likviditetsrisiko i 2023
Finansiering
Pantsatte eiendeler
Likviditetsreserver
Styring og kontroll av likviditetsrisiko
Stresstesting av likviditetsrisiko
4. Kredittrisiko
5. Motpartsrisiko
6. Markedsrisiko
7. Operasjonell risiko
8. ESG-risiko
9. Vedlegg

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023

Utvikling i likviditetsrisiko i 2023

DNB hadde god tilgang på både langsiktig og kortsiktig finansiering og en tilfredsstillende likviditetssituasjon ved årsslutt. Innskuddsdekningen har gjennom året holdt seg stabilt på et tilfredsstillende høyt nivå. DNB gjennomførte også i 2023 flere opptak av etterstilt finansiering som ledd i tilpasning til regulatoriske minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (MREL) og kravet til etterstilt gjeld.

I 2023 var det flere økninger av styringsrentene. Enkelte europeiske og amerikanske banker opplevde likviditetsutfordringer i løpet av våren 2023, noe som førte til noe markedsuro og økt fokus på kundeinnskudd og tillit til regulatoriske likviditetsindikatorer. Kredittspreadene har ved utgangen av 2023 kommet tilbake til normaliserte nivåer etter at markedsuroen medførte økte risikopremier for flere aktivaklasser. Kredittpåslaget for obligasjoner med fortrinnsrett i norske kroner har fortsatt holdt seg på attraktive nivåer og DNB utnyttet dette ved å utstede mer obligasjonsfinansiering i norske kroner i andre halvår.

I kapitalkravsregelverket stilles det krav til at foretakene til enhver tid har en likviditetsreserve (Liquidity Coverage Ratio, LCR) på minimum 100 prosent for alle valutaer samlet. Det vil si at foretakenes beholdning av likvide eiendeler minst skal tilsvare netto likviditetsutgang i en situasjon med stress i det finansiell markedet 30 dager fram i tid.

LCR holdt seg godt over minstekravet gjennom året, og var ved utgangen av 2023 på 146 prosent mot 120 prosent året før. Det er i tillegg fastsatt krav til LCR i norske kroner på 50 prosent, og for andre signifikante valutaer er kravet satt til 100 prosent.

Det langsiktige likvidtetsrisikomålet (Net Stable Funding Ratio, NSFR) er utformet for å håndtere langsiktige likviditetsavvik og setter krav til finansieringsstrukturen

i forhold til utlån, investeringer og andre eiendeler. I henhold til kapitalkravsregelverket stilles det krav til at nivået på NSFR til enhver tid skal være på minst 100 prosent. NSFR var 117 prosent ved utgangen av 2023, sammenlignet med 114 prosent i 2022.

Tabellen under viser LCR og NSFR i hovedvalutaene og totalt ved utgangen av 2022 og 2023.

Utvikling i LCR, signifikante valutaer

Prosent	EUR	USD	NOK	Total
31. desember 2023	179	314	65	146
31. desember 2022	171	155	65	120

Utvikling i NSFR, signifikante valutaer

Prosent	EUR	USD	NOK	Total
31. desember 2023	435	195	87	117
31. desember 2022	464	171	88	114

Utestående seniorfinansiering og obligasjoner med fortrinnsrett (OMF)

	Seniorfinansiering		Obligasjoner med fortrinnsrett
Milliarder kroner	NOK	Valuta	NOK	Valuta
31. desember 2023	6,1	214,9	52,9	232,4
31. desember 2022	6,6	212,7	22,0	272,3

2. Kapitalstyring

→ Finansiering
Pantsatte eiendeler

Styring og kontroll av likviditetsrisiko
Stresstesting av likviditetsrisiko
4. Kredittrisiko
5. Motpartsrisiko
6. Markedsrisiko
7. Operasjonell risiko
8. ESG-risiko
9. Vedlegg

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023

Sammensetning og drivere av LCR

På kort sikt er LCR avhengig av sammensetningen av daglige inn- og utbetalinger, og indikatoren er dermed volatil av natur. Telleren i DNBs LCR består hovedsakelig av nivå 1-eiendeler i form av sentralbankinnskudd og obligasjoner utstedt av stater og SSA-er. Nevneren består hovedsakelig av estimerte innskuddsutganger og finansiering som forfaller i kommende 30-dagersperiode. Inngangene er hovedsakelig utlån som forfaller i løpet av 30-dagersperioden. DNB-konsernet er underlagt minimumskrav for LCR i NOK, EUR og USD samt på tvers av alle valutaer. Med god tilgang på både euro og amerikanske dollar er LCR-indikatorene for disse valutaene derfor gjennomgående på et høyere nivå enn kroneindikatoren.

Endringene i LCR gjennom 2023 forklares primært av variasjon i sammensetningen av innskuddssaldo og variasjoner i løpetidsprofilen til markedsfinansieringen. Kontantstrømmer knyttet til derivater inkluderer kontraktsmessig inn- og utbetalinger fra derivatene samt sikkerhetsutganger ved et ugunstig markedsscenario beregnet ved hjelp av Historical Look Back Approach (HLBA).

DNB har i løpet av fjerde kvartal 2023 gjennomgått behandlingen av enkelte innskuddstyper i LCR og implementert permanente endringer som sikrer at rapporteringen er i henhold til de regulatoriske kravene. LCR er derfor beregnet på nytt for alle enheter og vesentlige valutaer tilbake til desember 2022. De oppdaterte beregningene viste at LCR for konsernet har vært over de regulatoriske kravene for alle perioder i 2023. LCR i NOK for DNB Bank ASA ville vært under de regulatoriske kravene i juli og august 2023 når disse månedene blir beregnet på nytt med de nevnte endringene.

Finansiering

DNB finansieres hovedsakelig gjennom innskudd fra kunder, obligasjonslån og kortsiktig markedsfinansiering (sikret eller usikret).

DNBs utestående langsiktige verdipapirgjeld var på 506 milliarder kroner ved utgangen av 2023, sammenlignet med 537 milliarder kroner året før. Utstedelse av ordinære seniorobligasjoner, etterstilte seniorobligasjoner og ansvarlige lån gjøres i hovedsak gjennom det europeiske Euro Medium

Term Note (EMTN)-programmet. I tillegg er det etablert seniorprogrammer i amerikanske dollar. I markedet for obligasjoner med fortrinnsrett er det etablert låneprogram i Euro i Europa.

Obligasjoner med fortrinnsrett er et viktig instrument for langsiktig finansiering i DNB og utstedes av datterselskapet DNB Boligkreditt AS. Investorene får sikkerhet i porteføljen av boliglån som ligger i DNB Boligkreditt, som har høyeste kvalitet. I urolige tider har obligasjoner med fortrinnsrett vist seg å være et mer robust innlånsinstrument med mindre prisvariasjoner enn for ordinære seniorobligasjoner. DNBs program for obligasjoner med fortrinnsrett er godkjent som et «Premium» program i henhold til EUs Covered Bond Directive.1

Europeiske banker er underlagt et krav om et minimumsnivå av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (MREL) som kan nedskrives eller konverteres (bail-in) når en bank er nær insolvent. Deler av MREL-kravet må etter utgangen av 2023 oppfylles med etterstilt gjeld, såkalte etterstilte ordinære seniorobligasjoner. Siden september 2020 har DNB utstedt etterstilt gjeld og konsernet hadde ved utgangen av 2023 100 milliarder kroner i utestående etterstilte ordinære seniorobligasjoner.

1 Directive (EU) 2019/2162

2. Kapitalstyring

→ Finansiering
→ Pantsatte eiendeler
→ Likviditetsreserver Styring og kontroll av likviditetsrisiko

6. Markedsrisiko
7. Operasjonell risiko
8. ESG-risiko
9. Vedlegg

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023 DNB har etablert rammeverk for utstedelse av grønne obligasjoner med fortrinnsrett og grønne usikrede innlån (ordinære seniorobligasjoner og etterstilt gjeld). Pengene som hentes inn gjennom programmet vil bli brukt til å finansiere grønne utlån innenfor fornybar energi, grønn transport og grønn næringseiendom i henhold til forhåndsdefinerte kriterier for vesentlig bidrag i tråd med EU-taksonomien. Les mer om bankens rammeverk for grønn finansiering og våre ambisjoner for bærekraftig verdiskaping på https://www.ir.dnb.no/ funding-and-rating/green-bond-framework og https://www.dnb.no/om-oss/barekraft.

Figuren til høyre viser forfallsprofilen for den langsiktige finansieringen til DNB ved utgangen av 2023, fordelt mellom seniorobligasjoner, etterstilte seniorobligasjoner og obligasjoner med fortrinnsrett. Forfallsprofilen er tilnærmet lik fjorårets. Figuren viser også forfall til etterstilt seniorgjeld fra 2025. Ved utgangen av 2023 var gjennomsnittlig gjenværende løpetid på verdipapirgjelden 3,6 år, omtrent uendret fra 2022. Opptaket av seniorgjeld i 2019 var relativt stort. Denne gjelden kvalifiserte i henhold til MREL-kravet ut 2023, og har fortløpende blitt refinansiert med ny MREL-kvalifiserende gjeld. Den gjennomsnittlige løpetiden for langsiktig finansiering har ligget rundt fire år de siste årene. Figuren på side 39 viser utviklingen i gjennomsnittlig løpetid på den langsiktige finansieringen, sammensatt av usikrede seniorobligasjoner, etterstilte seniorobligasjoner og obligasjoner med fortrinnsrett.

Langsiktig finansiering, forfallsprofil

Innskuddsdekningen måles som kundeinnskudd i prosent av netto utlån til kunder, justert for kortsiktige pengemarkedsplasseringer. I 2023 lå innskuddene fortsatt på et høyt nivå, og innskuddsdekningen var 72,6 prosent ved utgangen av året, på samme nivå som året før. Innskudd fra kunder økte med 28 milliarder kroner, tilsvarende 2 prosent gjennom 2023.

For kortsiktig finansiering opererer DNB med flere sertifikatprogrammer. Programmene gir god tilgang til kortsiktig finansiering. Å benytte flere

finansieringskanaler bidrar til stor fleksibilitet for å møte investorenes interesser. DNB er en bank med god kredittrating i en sterk økonomi og tiltrekker seg betydelige midler fra andre banker, sentralbanker og pengemarkedsfond. Midlene omfatter driftsinnskudd og overskuddslikviditet fra nasjonale og internasjonale banker. Sammen med sertifikatfinansiering danner disse midlene en kortsiktig likviditetsbuffer.

2. Kapitalstyring

→ Pantsatte eiendeler
→ Likviditetsreserver Styring og kontroll av likviditetsrisiko

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023

Pantsatte eiendeler

Bruken av obligasjoner med fortrinnsrett har bidratt til å øke oppmerksomheten rundt pantsatte eiendeler. Det er en høy andel utlån som er sikret med pantsatte eiendeler i Norge. Årsaken er at nesten alle utlån holdes på bankens balanse ettersom markedet for verdipapirisering i Europa er lite utviklet. I tillegg eier en stor andel av befolkningen egen bolig som er finansiert med lån.

Ved utgangen av 2023 utgjorde pantsatte eiendeler 409 milliarder kroner, tilsvarende 13 prosent av balansen, sammenlignet med henholdsvis 508 milliarder og 17 prosent året før. Dagens nivå av pantsatte eiendeler i DNB vurderes som komfortabelt, tatt i betraktning konsernets balansesammensetning, kapitalisering og likviditet.

Les mer om pantsatte eiendeler i tabell AE1 i Exceltillegget.

Gjennomsnittlig løpetid på langsiktig finansiering, usikrede seniorobligasjoner, etterstilte seniorobligasjoner og obligasjoner med fortrinnsrett

Likviditetsreserver

År

For å understøtte den løpende likviditetsstyringen har DNB en beholdning av likviditetsreserver som er tilgjengelige også i en stresset situasjon. Likviditetsreservene består hovedsakelig av likvide obligasjoner og innskudd i sentralbanker. Verdipapirene benyttes blant annet som sikkerhet for kortsiktige lån i sentralbanker, og de inngår som en del av likviditetsbufferne for oppfyllelse av de regulatoriske likviditetskravene. Totale likvide eiendeler utgjorde 824 milliarder kroner ved utgangen av 2023, sammenlignet med 683 milliarder kroner i 2022.

DNBs obligasjonsporteføljer består av en portefølje av verdipapirer utstedt i norske kroner og en portefølje med verdipapir utstedt i utenlandske valutaer. Samlet utgjorde obligasjonsporteføljene 237 milliarder kroner

2. Kapitalstyring

→ Likviditetsreserver Styring og kontroll av likviditetsrisiko

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023 ved utgangen av 2023, hvorav porteføljen i norske kroner var på 113 milliarder kroner og porteføljen i utenlandsk valuta var på 124 milliarder kroner. Ratingfordelingen til obligasjonsporteføljen gjenspeiler dens funksjon som en høykvalitets likviditetsreserve for banken. Ved utgangen av 2023 hadde 99,9 prosent av porteføljen en kredittrating kategori på AA eller bedre, og ingen obligasjoner i porteføljen er ratet lavere enn kategori A+. Obligasjonene har en gjennomsnittlig løpetid på 2,7 år ved utgangen av 2023. Med referanse til kravene til hvilke verdipapirer som i LCR-beregningen kan inngå som likvide eiendeler, bestod den totale obligasjonsporteføljen ved årsslutt 2023 av nivå 1 og nivå 2A eiendeler, hvor nivå 1 representerer de mest likvide eiendelene. Eiendelene på nivå 1 utgjorde 235 milliarder kroner, mens gjenværende balanse på 2 milliarder bestod av eiendeler på nivå 2A. Alle obligasjoner som holdes i bankens likviditetsreserver kvalifiserer som sikkerhetsstillelse i sentralbanker og er således tilgjengelige for framskaffelse av både intradag likviditet og som sikkerheter mot sentralbankenes lånefasiliteter.

1 800 1 500 1 200 900 Milliarder kroner Prosent

0 0

2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

Innskudd fra kunder (milliarder kroner) Innskuddsdekning (prosent) Innskuddsdekning justert for kortsiktige pengemarkedsplasseringer i New York (prosent)

Likvide eiendeler, 31. desember 2023

824

milliarder kroner

Prosent

600

300

Prosent

Innskudd fra kunder og innskuddsdekning

2. Kapitalstyring

→ Styring og kontroll av likviditetsrisiko

7. Operasjonell risiko
8. ESG-risiko

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023

Styring og kontroll av likviditetsrisiko

Organiseringen av styringen av likviditetsrisiko i DNB er underlagt en fullmakts- og rapporteringsstruktur som er i samsvar med regulatoriske krav. Styret fastsetter risikoappetitt, risikorammer, strategi og overordnede retningslinjer for likviditetsstyringen, og foretar jevnlige gjennomganger av bankens likviditetsrisiko. Likviditetsrammene besluttes årlig, eller oftere ved behov. Overvåking og rapportering gjennomføres separat i tråd med prinsippene for tre forsvarslinjer. Som første forsvarslinje har Konsernfinans ansvar for å beregne og rapportere risikoeksponering. Som andre forsvarslinjen, overvåker Risikostyring Konsern risikoutviklingen, opp mot fastsatte risikorammer, i tillegg til å foreta uavhengige vurderinger og kontroller av risikonivå. Videre er Risikostyring Konsern ansvarlig for modellrisikostyring, som inkluderer uavhengig validering av modeller.

Konsernets risikoappetittrammeverk har i over ti år definert grenser for likviditetsstyringen i DNB. Det fastsettes årlig interne risikoappetitt rammer for LCR, NSFR og innskuddsdekning for konsernet. Fra 2022 ble det også introdusert risikoappetittrammer for MREL. Risikoappetitt er operasjonalisert gjennom DNBs likviditetsstrategi og -rammer.

I tråd med bankens risikoappetitt og risikostrategi, skal likviditetsrisikoen være lav og underbygge bankens finansielle styrke. Dette innebærer blant annet at banken skal tilstrebe en balansesammensetning som gjenspeiler likviditetsrisikoprofilen til en internasjonal bank med langsiktig kredittrating på AA-nivå fra anerkjente ratingselskaper. En lav risikoprofil innebærer også krav om tilfredsstillende diversifisering av finansieringskildene med hensyn til kontraktsmotparter, jevn forfallsprofil og innlånsinstrumenter.

Prinsippene nedfelt i Konsernpolicy for risikostyring utdypes i Konserninstruks for styring av likviditetsrisiko som beskriver krav til organisering, ansvarsfordeling og rapportering. Konserntreasury har ansvar for løpende operativ balanse- og likviditetsstyring, herunder innhenting av markedsfinansiering og forvaltning av bankens likviditetsreserver, Risikostyring Konsern har ansvaret for den uavhengige andrelinje risikostyringsfunksjonen.

DNB-konsernets likviditetsrisikostyring er sentralisert og delegert til Konserntreasury. Likviditetsrisikoen i filialer og datterselskaper konsolideres inn i konsernets balanse og inngår i konsernets likviditetsstyring. Innenfor konsernet styres likviditetsrisiko både på konsolidert og individuelt nivå. Datterselskapene DNB Livsforsikring AS og DNB Asset Management AS styrer og forvalter kundemidler. Denne forvaltningen dekkes av interne likviditetsregler i de respektive

selskapene. Konserntreasury har ansvar for finansiering av datterselskaper og filialer i utlandet. Det er etablert en bilateral avtale mellom DNB Bank ASA og DNB Boligkreditt AS som regulerer koordineringen av blant annet finansiering og likviditet mellom disse enhetene. Konserntreasury har også ansvar for at konsernet til enhver tid er innenfor likviditetsrammene og for styring av bankens likviditetsportefølje.

Rammestrukturen for likviditetsrisiko er i samsvar med strukturen i EUs kapitalkravsregelverk. Likviditetsrisikoen styres primært gjennom det kortsiktige likviditetsreservekravet, LCR, samt det langsiktige strukturelle likviditetsrisikomålet, NSFR. I tillegg har konsernet rammer for interne likviditetsindikatorer som supplerer LCR på kortere og lengre løpetidshorisonter. Rammer for likviditetsrisiko skal legge begrensninger på bankens avhengighet av kortsiktige innlån fra penge- og kapitalmarkedene i innog utland. Dette er fordi innlån fra slike kilder generelt er mer kreditt- og markedssensitive enn ordinære innskudd. Av den grunn fastsettes også langsiktige ambisjoner på andelen av bankens finansiering som skal dekkes av innskudd fra kunder.

2. Kapitalstyring

→ Styring og kontroll av likviditetsrisiko
→ Stresstesting av likviditetsrisiko
4. Kredittrisiko

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023 Likviditetsrisikoen og utnyttelsen av likviditetsrammer rapporteres løpende og overvåkes av Konserntreasury, risikostyringsenheten i DNB Markets og Risikostyring Konsern. LCR med tilhørende rammer og operasjonell likviditet rapporteres daglig, mens NSFR med tilhørende rammer beregnes og rapporteres månedlig til balansestyringskomiteen (ALCO) og konsernledelsen. Både LCR og NSFR rapporteres kvartalsvis til styret som en del av konsernets risikorapport.

Ved brudd på likviditetsrammene vil etablerte eskaleringsrutiner tas i bruk for å rapportere til relevante parter og komitéer. Brudd på rammer for LCR og NSFR rapporteres umiddelbart til Konserntreasury, Risikostyring Konsern og Chief Financial Officer (CFO). Alle brudd på risikorammer skal rapporteres til, og behandles på, samme beslutnings -og fullmaktsnivå som opprinnelig godkjente relevante rammer. Eventuelle brudd på risikorammer besluttet av styret skal således også rapporteres til og behandles i styret.

Det er løpende oppfølging og rapportering av utviklingen i kredittrating på de underliggende verdipapirene i obligasjonsporteføljen. Oppfølgingen av markedsrisiko i likviditetsporteføljen er omtalt i kapittelet om markedsrisiko.

Det er også utarbeidet en beredskapsplan for likviditet, og den omtales kort i kapittelet om styring og kontroll.

Stresstesting av likviditetsrisiko

DNB gjennomfører jevnlig stresstester for å sikre at konsernet har tilstrekkelig med likvide midler til å håndtere stressede situasjoner på en tilfredsstillende måte. De underliggende forutsetningene for risikofaktorene som scenarier for stresstesting av likviditetsrisiko er basert på gjennomgås jevnlig og minimum som en del av forberedelsene til den årlige fornyelsen av strategi og risikorammer. Dette inkluderer en revurdering av bankens eiendeler som kan klassifiseres som likvide og som kan brukes som sikkerhet i Norges Bank eller andre sentralbanker.

Likviditetsstresstesting er integrert i bankens rammeverk for styring av likviditetsrisiko, inkludert fastsettelse og mulige justeringer av likviditetsgrenser. Stresstestingen danner også grunnlaget for vurdering av bankens beredskapsplaner for finansiering.

Stresstestene gjennomføres på kvartalsbasis og omfatter fire ulike scenarier. Et markedsstress, et bankspesifikt stress, et kombinert system og bankspesifikt stress scenario og et regulatorisk LCR-scenario. Resultatene rapporteres til ALCO og styret. Stressfaktorene som brukes i hvert scenario er basert på både historiske og hypotetiske hendelser og bygger på LCR-metodikken. Et fall i boligprisene vil redusere framtidig utstedelseskapasitet i form av obligasjoner med fortrinnsrett og kan i alvorlige tilfeller kreve overføring av likvide midler til DNB Boligkreditt

AS for å sikre nødvendig oversikkerhet innenfor sikkerhetsmassen. Et betydelig fall i boligprisene anvendes i de markedsbaserte og kombinerte scenariene. LCR-scenarioet følger den regulatoriske metodikken som definerer beregningen av LCRindikatoren og stressfaktorene i dette scenariet er derfor gitt av LCR-reguleringen. Dette scenariet inkluderer en prognose for hvor mange dager med netto utstrømmer det tar å tvinge LCR-indikatoren under 100 prosent. Alle scenarier dekker en tidshorisont på opptil 12 måneder.

Det gjennomføres også en reversert likviditetsstresstest som vurderer hvilke omstendigheter som vil kunne føre til at bankens likviditetsreserver tømmes innen definerte tidshorisonter. Den reverserte stresstesten er basert på kombinasjonsscenarioet. På toppen av det legges ulike stressede tilleggshendelser, som at obligasjoner med fortrinnsrett ikke blir refinansiert og at kundeinnskudd opplever økte uttak, for å provosere fram situasjoner der likviditetsbufferen er oppbrukt ved ulike tidshorisonter fra 30 til 180 dager.

I tillegg til stresstesten beskrevet ovenfor, benyttes også tilleggsstresstester for å vurdere likviditetsbehov knyttet til sikkerhetskrav. Dette inkluderer potensielle behov for å styrke DNB Boligkreditt AS sin sikkerhetsmasse ved et kraftig fall i boligprisene, samt likviditetseffekter på sikkerhetsverdier knyttet

2. Kapitalstyring

Styring og kontroll av likviditetsrisiko

→ Stresstesting av likviditetsrisiko

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023 til endringer i verdien på derivatkontrakter som følge av markedsendringer i underliggende priser, kurser og valutakurser. Konserntreasury overvåker og administrerer ukentlige rapporter om denne motpartsrisikoen nøye. Les mer om motpartsrisiko i kapittel 5.

Likviditetsstresstestene i DNB vurderes å dekke alle krav tilknyttet likviditetsrisiko i alle land DNB har virksomhet i. Dette gjelder blant annet Baselkomiteens prinsipper og krav, samt den amerikanske CFR § 252.145.2

2 CFR § 252.145 – Krav til likviditetsrisikostyring for utenlandske bankorganisasjoner med 250 milliarder dollar eller mer i samlede konsoliderte eiendeler, men under 100 milliarder dollar i samlede

amerikanske eiendeler.

Rating

Kredittratinger er framtidsrettede og skal reflektere hvordan framtidige hendelser kan påvirke utstederens kredittverdighet. Kredittrating representerer kredittbyråenes vurdering av utsteders kapasitet og villighet til å oppfylle sine økonomiske forpliktelser i tide. Sterke kredittvurderinger fra anerkjente ratingselskap er derfor viktige for å sikre forutsigbar og fleksibel tilgang til finansiering.

En kortsiktig kredittvurdering gjenspeiler sannsynligheten for at utstedere ikke vil oppfylle sine finansielle forpliktelser i inneværende år, samt forventede økonomiske tap dersom disse forpliktelsene ikke oppfylles. En langsiktig kredittvurdering gjenspeiler samme sannsynlighet, men over en periode på ett år eller mer.

DNB er en av få banker med en langsiktig kredittrating for usikret seniorgjeld på AA fra S&P Global og Moody's, henholdsvis AA- og Aa2. I tillegg har DNB en kortsiktig kredittrating på A-1+ fra S&P Global og P-1 fra Moody's, som begge er høyest rating. Både S&P Global og Moody's bekreftet DNBs rating i henholdsvis november og oktober 2023. For mer informasjon sehttps://www.ir.dnb.no/funding-and-rating/rating

Ratinger DNB Bank ASA

Ratingbyrå	Rating	Siste rapport/pressemelding	Siste rating-endring
S&P	Resolution Counterparty Rating: AA- (LT) Senior Preferred Rating (LT): AA Utsikt: Stabil Senior Non-Preferred: A Tier 2 (LT): A AT1 (LT): BBB Kort sikt: A-1+	S&P rating report – November 2023	22. januar 2019
Moody's	Counterparty Risk Rating (LT): Aa1 Utsikt: Stabil Senior Preferred Rating (LT): Aa2 Utsikt: Stabil Senior Non-Preferred Rating (LT): A2 Tier 2 (LT): A3 AT1 (LT): Baa2 Kort sikt: P-1	Moody's rating report – Oktober 2023	27. september 2023

Introduction Introduksjon

1 Risk management and control 1. Styring og kontroll av risiko

2 Capital management 2. Kapitalstyring

3 Liquidity risk and asset and liability management 3. Likviditetsrisiko og balansestyring

4 Credit risk 4. Kredittrisiko

5 Counterparty credit risk Utviklingen i kredittrisiko i 2023

6 Market risk Kapitalkrav for kredittrisiko

7 Operational risk Oversikt over kreditteksponeringer

8 Climate risk Nedskrivninger og mislighold

9 Appendix Interne målemetoder (IRB)

Definisjon

Kredittrisiko er risiko for økonomisk tap som skyldes at konsernets kunder ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser. Kredittrisiko omfatter alle fordringer på kunder, i hovedsak utlån, men også ansvar knyttet til andre utstedte kreditter, garantier, rentebærende verdipapirer, ubenyttede kreditter, derivathandel og interbankplasseringer. Kredittrisiko omfatter også konsentrasjonsrisiko, som er risiko forbundet med store engasjement knyttet til samme kunde, konsentrasjon av risiko innenfor geografiske områder eller bransjer og risiko forbundet med likeartede grupper av kunder.

Risk and capital management Pillar 3 | 2023 Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023

4. Kredittrisiko

DNB har en robust kredittportefølje der lån til privatpersoner og små og mellomstore bedrifter i Norge utgjør om lag 62 prosent. Kredittkvaliteten var i hovedsak stabil gjennom 2023, men usikkerheten knyttet til geopolitisk uro og økte kostnader for bedrifter og husholdninger har økt. Tapene økte noe i 2023 etter å ha ligget lavt siden pandemien.

Risikovektet beregningsgrunnlag Milliarder kroner

966 (943)

Økonomisk kapital Milliarder kroner

37,2 (37,4)

Netto nedskrivninger Milliarder kroner

(2,6) (0,3)

Milliarder kroner

EAD-utvikling i kredittporteføljen1

(Tall for 2022)

4. Kredittrisiko

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023

Begreper som brukes i omtalen av kredittrisiko

Nominell eksponering er samlet kredittengasjement før nedskrivninger, sikkerheter og konverteringsfaktorer. Det er summen av trukket beløp og poster utenom balansen som ubenyttede kredittlinjer og garantier. Begrepet «netto engasjement» gjenspeiler tilsvarende beløp justert for nedskrivninger.

Forventet engasjement ved mislighold (EAD – exposure at default) angir hvor stor del av bevilget engasjement som forventes å være trukket ved et eventuelt framtidig mislighold. EAD er summen av trukket beløp og utenombalanseposter multiplisert med en konverteringsfaktor (CCF). Beregningen av CCF forutsetter nedgangskonjunktur i markedet og må være lik eller mer konservativ enn det langsiktige gjennomsnittet. EAD rapporteres som engasjement før nedskrivninger.

Sannsynlighet for mislighold (PD – probability of default) er sannsynligheten for at en kunde ikke vil kunne betjene kreditten sin i løpet av de neste 12 månedene. PD beregnes ved hjelp av statistiske modeller på grunnlag av en kombinasjon av finansielle og ikke-finansielle faktorer, og danner grunnlaget for risikoklassifisering av kundene. Misligholdte engasjementer tildeles automatisk PD lik 100 prosent. Tap gitt mislighold (LGD – loss given default) angir hvor mye konsernet forventer å tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser, samtidig som det er en kraftig nedgangskonjunktur. LGD-beregningen som brukes i IRB-rapporteringen må alltid være mer konservativ enn det langsiktige gjennomsnittet. Modellene tar hensyn til sikkerhetene knyttet til engasjementet, framtidig kontantstrøm og andre relevante faktorer.

Normaliserte tap (EL) angir gjennomsnittlig årlig forventet tap over en konjunktursyklus, basert på tallene beregnet av interne kredittrisikomodeller (IRBmodeller). EL beregnes som PD x LGD x EAD, og skal i gode og normale tider være høyere enn de faktiske tapene.

Forventet kredittap (ECL) beregnes i henhold til IFRS9 regnskapsstandarden. ECL beregnes som PD x LGD x EAD, der både PD og LGD skal tilsvare det faktiske observerte nivået, og framskrevne verdier avhenger av bankens syn på framtidig makroøkonomisk utvikling. DNBs modell for beregning av forventet kredittap er bygget på IRB-modellene, men justert for iboende sikkerhetsmarginer og syklikalitet slik at estimatene er «point-in-time».

I den interne oppfølgingen av kredittrisiko grupperes kredittengasjementene basert på beregnet PD. Inndelingen er definert som følger:

→ Lav risiko: PD 0,01 0,75 prosent.
→ Moderat risiko: PD 0,75 3 prosent.
→ Høy risiko: PD over 3 prosent, også inkludert misligholdte engasjement som har PD = 100 prosent.

Nedskrivninger og mislighold Interne målemetoder (IRB)

4. Kredittrisiko

→ Utviklingen i kredittrisiko i 2023
Kapitalkrav for kredittrisiko

Oversikt over

kreditteksponeringer

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023

Utviklingen i kredittrisiko i 2023

DNBs portefølje av lån og kreditt til kunder utgjorde 2 381 milliarder kroner, målt i EAD, ved utgangen av 2023. Motpartsrisiko er inkludert i disse tallene. Porteføljen var tilnærmet jevnt fordelt mellom lån og kreditt til bedrifter og privatpersoner.

Kredittkvaliteten var i hovedsak god, men vi har sett en negativ trend i flere segmenter innenfor små og mellomstore bedrifter og i noen segmenter for storkunder. Aktiviteten for bolig- og hytteutbyggere ble redusert og varehandelen innenfor sportsutstyr, byggevarer, møbler og nye biler viste stagnasjon eller tilbakegang. Innenfor næringseiendom ble færre eiendommer solgt og eiendomsverdiene redusert. Kredittkvaliteten i porteføljen av lån til privatpersoner var god og uendret. Totale nedskrivninger for året endte på 2,6 milliarder kroner, som er en økning fra året før, men fortsatt lavere enn normaliserte tap. De akkumulerte nedskrivningene i gruppe 3 (misligholdte engasjementer) utgjorde 6,5 milliarder kroner ved utgangen av året, omtrent uendret fra forrige årsskifte.

Utvikling i kredittporteføljen1, EAD

1 Unntatt institusjoner, stater, sentralbanker, egenkapitalposisjoner og eksponeringer i tilknyttede selskaper. Motpartsrisiko er inkludert.

De internasjonale finansmarkedene var volatile også i 2023. Prisveksten på mat og andre forbruksvarer har dempet utviklingen i husholdningenes etterspørsel, men et sterkt arbeidsmarked og en uvanlig høy sparebeholdning har bidratt til å holde forbruket oppe. Prisveksten falt noe på slutten av året, men var fortsatt høy, og ble i stor grad holdt oppe av prisøkning på tjenester og lønnsvekst.

Figuren viser utviklingen i kredittporteføljen målt i EAD. Bankens kredittportefølje økte med 42 milliarder kroner i 2023. Lån til små og mellomstore bedrifter økte med 4,2 prosent, og lån til personkunder økte med 0,5 prosent. Justert for valutakurseffekter økte storkunder og internasjonal portefølje med 0,4 prosent, lån til små og mellomstore bedrifter med 3,5 prosent og lån til personkunder med 0,2 prosent.

1. Styring og kontroll av risiko
2. Kapitalstyring
3. Likviditetsrisiko og balansestyring

4. Kredittrisiko

→ Utviklingen i kredittrisiko i 2023
Kapitalkrav for kredittrisiko
Oversikt over
kreditteksponeringer
Nedskrivninger og mislighold Interne målemetoder (IRB)
Eksponeringer i IRB porteføljene
Styring og kontroll av kredittrisiko

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023

Utvikling i boliglån2, EAD

Milliarder kroner

2 Boliglånsporteføljen i Norge

Belåningsgrad boliglån, bevilget beløp Prosent

2022 2023

Lån til privatpersoner

Lån til privatpersoner består i all hovedsak av boliglån. DNB har lav aktivitet innenfor kredittkort og forbrukerfinansiering, og legger vekt på ansvarlighet og bærekraft i utlånspraksisen. Porteføljen av billån omtales under lån til bedrifter.

Norge har en svært høy andel privateide boliger. Over 80 prosent av befolkningen eier sin egen bolig, og boliger finansieres primært av boliglån med flytende rente. Det har vært høy vekst i boligprisene de senere årene. Etter flere rentehevninger og økte kostnader for husholdningene bremset veksten opp og endte på 0,5 prosent for 2023.

DNBs boliglånsportefølje utgjorde 1 065 milliarder kroner, målt i EAD, ved utgangen av 2023 hovedsakelig bestående av boliglån og finansieringsbevis i Norge. 87 prosent av porteføljen rapporteres etter IRBmetoden. Søknad om å rapportere Sbanken etter IRB-metoden er sendt Finanstilsynet, men inntil videre rapporteres porteføljen i Sbanken etter standardmetoden. Finansieringsbevis rapporteres etter standardmetoden. Noen mindre boliglånsporteføljer i Polen og Luxembourg, og boliglånsporteføljen i Luminor, som rapporteres pro rata, rapporteres også etter standardmetoden. Kommentarene nedenfor gjelder den norske boliglånsporteføljen.

DNBs boliglånsportefølje er av høy kvalitet. Andelen misligholdte boliglån var 0,3 prosent ved utgangen av 2023 og 99 prosent av lånene var klassifisert som lav eller moderat risiko basert på bankens egne PD-beregninger. I rapporteringen av kapitaldekning kreves et konservativt tillegg til PD-beregningen for boliglånsporteføljen. Basert på de eksterne PD-verdiene var 98 prosent av porteføljen klassifisert som lav eller moderat risiko. Andelen lån med avdragsutsettelse var 24 prosent ved utgangen av 2023, en økning på 2 prosentpoeng fra utgangen av 2022.

71 prosent av bankens boliglånsportefølje er overført til DNB Boligkreditt, og danner grunnlaget for utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett.

For boliglånsporteføljen beregnes belåningsgrad (loanto-value, LTV) som lånets andel av eiendommens markedsverdi. Kortsiktig mellomfinansiering inngår ikke i beregningen. Markedsverdien på alle pantsatte boliger blir oppdatert hvert kvartal. Belåningsgrad for DNBs norske boliglånsportefølje uten Sbanken var 58,5 prosent ved utgangen av 2023 mot 56,2 prosent ved forrige årsskifte. Figuren til venstre viser boliglånsporteføljen fordelt på objektorientert belåningsgrad. Belåningsgrad for Sbankens boliglånsportefølje var 47,6 prosent ved utgangen av 2023.

4. Kredittrisiko

→ Utviklingen i kredittrisiko i 2023

Nedskrivninger og mislighold Interne målemetoder (IRB)

Oversikt over

kreditteksponeringer

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023 Utlånsforskriften som trådte i kraft 1. januar 2021 gjelder fram til og med 31. desember 2024. Forskriften gjelder for lån med pant i bolig, usikrede lån til forbrukere og lån til forbrukere med pant i andre eiendeler enn bolig, som lån med pant i bil eller båt. Finansinstitusjoner kan innvilge lån som ikke oppfyller alle vilkårene i forskriften for inntil 10 prosent av verdien av totalt innvilgede lån. For lån sikret med pant i boliger i Oslo er grensen for avvik satt til maksimalt 8 prosent. DNB overvåker utlånspraksisen nøye for å sikre etterlevelse av forskriften i alle deler av banken.

Lån til bedriftsmarkedet i Norge og internasjonalt

DNBs utlån til bedrifter var ved utgangen av året på 1 194 milliarder kroner, målt i EAD og inkludert motpartsrisiko. Av dette var lån til norske og norskeide kunder 713 milliarder kroner, og til internasjonale kunder var dette 481 milliarder kroner.

DNBs portefølje av lån til eiendomssektoren utgjør til sammen om lag 32 prosent av all kreditt til bedrifter. Størstedelen av porteføljen er kontantstrømgenererende eiendommer, det vil si ferdigstilte eiendommer der lånet betjenes av leieinntekter. Lån til boligeiendom er for det meste kortsiktig finansiering av boligutviklingsprosjekter, med stor grad av forhåndssalg. Porteføljen av lån til næringseiendom er i det alt overveiende norske kunder. Kredittkvaliteten i porteføljen av lån til kontoreiendom var stabil gjennom året.

Utvikling i lån til bedriftskunder, EAD

Utvikling i lån til eiendomssektoren, EAD

Millia rder k roner

4. Kredittrisiko

→ Utviklingen i kredittrisiko i 2023
Kapitalkrav for kredittrisiko

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023 Prisnivået på de mest attraktive kontoreiendommene i Oslo og andre store norske byer har vært stigende i mange år, men har falt siden begynnelsen av 2022 som følge av økende rente og dermed høyere avkastningskrav. Denne utviklingen ventes å fortsette, selv om lav arealledighet og liten tilførsel av nye eiendommer demper effekten. Det er så langt ikke registrert lavere etterspørsel etter kontoreiendom grunnet økt bruk av hybride arbeidsmetoder. Porteføljen av lån til handelseiendom hadde god kvalitet i 2023. Handel med plasskrevende kapitalvarer og sportsutstyr ble redusert i 2023 og utleierne av eiendom til disse bransjene kan bli møtt med krav om reforhandling av leiekontrakter framover. Ved utgangen av 2023 var 95 prosent av lånene til eiendomssektoren klassifisert som lav eller moderat risiko, mot 97 prosent ved utgangen av 2022.

Sjømatporteføljen utgjorde 7 prosent av samlet kreditt til bedrifter, målt i EAD, ved utgangen av året, hvorav om lag 65 prosent var fiskeoppdrett. Inflasjon og høye fôrkostnader har bidratt til høyere kostnader, men lønnsomheten er forventet å være god framover. Leverandørindustrien hadde redusert aktivitet i 2023 grunnet usikkerhet rundt nye investeringer i den norske oppdrettsbransjen som følge av innføring av grunnrenteskatt. Det er tegn til at investeringene vil ta seg noe opp i 2024. Ved utgangen av året var 97 prosent av lånene til sektoren klassifisert som lav eller moderat risiko.

Strøm og fornybar energi utgjorde ved årsskiftet 8 prosent av samlet kreditt til bedrifter, målt i EAD. Porteføljen består i hovedsak av nordisk strømproduksjon og distribusjonsnett, samt fornybar strømproduksjon i Nord- og Sør-Amerika. Høye gasspriser som følge av sanksjoner mot Russland og avvikling av kjernekraft i Sverige og Tyskland har ført til høye og volatile priser på elektrisitet i Norden. Kraftindustrien hadde derfor høye marginer også i 2023. Ved utgangen av året var 98 prosent av lånene til sektoren klassifisert som lav eller moderat risiko.

Porteføljen knyttet til olje, gass og offshore utgjorde om lag 6 prosent av samlet kreditt til bedrifter ved utgangen av året. Kredittkvaliteten i denne porteføljen har hatt en positiv utvikling som følge av høye olje- og gasspriser. Kombinasjonen av økt oppmerksomhet rundt energisikkerhet og økende inntjening gjennom 2023, gir mer positive utsikter enn det har vært på flere år. Ved utgangen av 2023 var 90 prosent av olje- og gassporteføljen klassifisert som lav eller moderat risiko, målt i EAD. For offshore-porteføljen var andelen lav eller moderat risiko på 72 prosent.

Varehandel utgjorde ved årsskiftet 5 prosent av samlet kreditt til bedrifter, målt i EAD. Varehandel hadde en svak utvikling gjennom 2023, hvor segmentene byggevarer, sport og elektronikk hadde den største nedgangen. Segmentene har opplevd redusert lønnsomhet og i enkelte tilfeller underskudd, som

følge av økte kostnader for husholdninger og bedrifter. Følgelig har kredittkvaliteten i DNBs portefølje utviklet seg noe negativt. Dette viser seg gjennom økende andel moderat risiko, mens andelen høyrisikokunder var uendret gjennom året. Ved utgangen av 2023 var 90 prosent av porteføljen klassifisert som lav eller moderat risiko, det er samme andel som i 2022.

DNBs portefølje av lån knyttet til personbiler (både privatpersoner og bedrifter) utgjorde 105 milliarder kroner, målt i EAD, ved utgangen av året. Bransjen opplevde redusert lønnsomhet og fall i nybilsalget i 2023 som følge av økte kostnader for bedrifter og husholdninger. Økt bruktbilsalg, sammen med service og delesalg har bidratt positivt. Ved utgangen av 2023 var 90 prosent av porteføljen klassifisert som lav eller moderat risiko.

1. Styring og kontroll av risiko
2. Kapitalstyring
3. Likviditetsrisiko og balansestyring
4. Kredittrisiko
→ Utviklingen i kredittrisiko i 2023
→ Kapitalkrav for kredittrisiko
- Oversikt over kreditteksponeringer Nedskrivninger og mislighold
Interne målemetoder (IRB)
Eksponeringer i IRB porteføljene
Styring og kontroll av kredittrisiko
Stresstesting
5. Motpartsrisiko
6. Markedsrisiko
7. Operasjonell risiko
8. ESG-risiko
9. Vedlegg

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023

Kapitalkrav for kredittrisiko

Det samlede risikovektede beregningsgrunnlaget (REA) for kredittrisiko, inkludert motpartsrisiko, var 966 milliarder kroner for DNB-konsernet ved utgangen av 2023, 24 milliarder kroner høyere enn året før. Tabellen på side 51 viser en spesifisering av REA for kredittrisiko.

Figuren til høyre viser endringer i risikovektet beregningsgrunnlag (REA) for kredittporteføljen fordelt på de vesentligste porteføljene. REA for IRBporteføljen økte med 16 milliarder kroner. Dette skyldes vekst i både foretaksporteføljen og boliglån. Se nærmere analyse av utviklingen i IRB-porteføljen på side 60.

REA for porteføljer som rapporteres etter standardmetoden utgjorde 320 milliarder kroner, hvor 54 milliarder er boliglån.

Utvikling i risikovektet beregningsgrunnlag (REA) for kredittrisiko

4. Kredittrisiko

Oversikt over kreditteksponeringer Nedskrivninger og mislighold Interne målemetoder (IRB) Eksponeringer i IRB-

→ Kapitalkrav for kredittrisiko

porteføljene Styring og kontroll av

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023

Spesifikasjon av risikovektet beregningsgrunnlag (REA) for kredittrisiko

Millioner kroner	Eksponering	EAD	Risikovekt	Risikovektet beregnings grunnlag 2023	Risikovektet beregnings grunnlag 2022
IRB-metode
Spesialiserte foretak (SL)	7 367	7 051	33 %	2 349	4 174
Små og mellomstore foretak (SMB)	217 566	198 699	46 %	92 035	86 047
Øvrige foretak	1 001 868	771 083	43 %	329 522	317 807
Massemarked, pant i fast eiendom	925 692	925 692	22 %	201 714	200 096
Massemarked, øvrige engasjementer	80 763	66 958	31 %	20 631	22 309
Total kredittrisiko, IRB-metode	2 233 256	1 969 484	33 %	646 251	630 433
Standardmetode
Stater og sentralbanker	458 822	458 206	0 %	86	1
Lokale og regionale myndigheter	49 017	42 322	2 %	727	757
Offentlige foretak	81 545	79 929	0 %	14	52
Multilaterale utviklingsbanker	54 305	54 305	1 %	594
Internasjonale organisasjoner	987	987	0 %
Institusjoner	85 656	59 076	32 %	18 679	19 120
Foretak	195 825	168 934	68 %	114 560	116 578
Massemarked, øvrige engasjementer	140 791	67 911	75 %	50 659	49 332
Massemarked, pant i fast eiendom	153 913	138 845	39 %	53 842	51 465
Misligholdte engasjementer	3 986	3 072	132 %	4 061	2 643
Høyrisikoengasjementer	735	732	150 %	1 099	1 355
Obligasjoner med fortrinnsrett	54 010	54 010	10 %	5 401	4 389
Andeler i verdipapirfond	1 583	1 583	36 %	568	232
Egenkapitalposisjoner	22 957	22 956	233 %	53 586	54 602
Øvrige eiendeler	29 631	29 631	55 %	16 233	11 581
Total kredittrisiko, standardmetode	1 333 762	1 182 498	27 %	320 109	312 107
Total kredittrisiko	3 567 018	3 151 982	31 %	966 360	942 540

1. Styring og kontroll av risiko
2. Kapitalstyring
3. Likviditetsrisiko og balansestyring

4. Kredittrisiko

Utviklingen i kredittrisiko i 2023
→ Kapitalkrav for kredittrisiko
Oversikt over kreditteksponeringer
Nedskrivninger og mislighold Interne målemetoder (IRB)
Eksponeringer i IRB porteføljene
Styring og kontroll av kredittrisiko
Stresstesting
5. Motpartsrisiko
6. Markedsrisiko
7. Operasjonell risiko
8. ESG-risiko
9. Vedlegg

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023

Definisjon av mislighold

DNBs definisjon av mislighold er i tråd med EBAretningslinjene som ble publisert i 2016. Definisjonen av mislighold i henhold til IFRS 9 er fullt på linje med den regulatoriske definisjonen av mislighold. Anvendelsen av definisjonen av mislighold er forskjellig for bedriftskunder og personkunder.

Bedriftskunder

Det foreligger kvalifisert betalingsmislighold hvis et engasjement som overstiger 2 000 kr og mer enn 1 prosent av låntakers totale engasjement hos DNB har forfalt med mer enn 90 dager.

Forventet betalingsmislighold foreligger hvis det er usannsynlig at låntaker vil betale det vedkommende skylder DNB uten å måtte iverksette tiltak, for eksempel realisering av sikkerhet, for å finansiere betalingen. Hvorvidt det foreligger forventet betalingsmislighold avhenger av en vurdering av sannsynligheten for framtidig betalingsmislighold. Det er et bredt spekter av omstendigheter som det kan være relevant å vurdere. Forventet mislighold kan forårsakes av indikatorer som er absolutte, som:

→ konkursbehandling
→ salg av lån med en underkurs på mer enn 5 prosent knyttet til kredittrisiko
→ tvungen restrukturering der gjelden forventes å reduseres med mer enn 1 prosent.

Videre bør en rekke indikatorer vurderes for å avgjøre om forventet betalingsmislighold har forekommet.

Disse indikatorene er ikke absolutte. Eksempler på dette er blant annet:

→ forventet unnlatelse av å betjene alle finansielle forpliktelser, inkludert refinansieringsrisiko
→ brudd på finansielle klausuler
→ forverring i forholdet mellom lån og inntekt
→ salg av sikkerhet som svekker bankens kreditorstilling.

Dersom mislighold oppstår, skal alle engasjement som kunden har i DNB anses som misligholdt. Smitte kan også forekomme mellom økonomisk avhengige låntakere der finansierings- eller betalingsvansker hos en kunde sannsynligvis også vil føre til betalingsvansker hos en eller flere andre kunder.

Dersom visse spesifikke kriterier er oppfylt, kan en kunde gå ut av misligholdsstatus og gå tilbake til å være en frisk låntaker etter en 3- eller 12-måneders karensperiode. 12-måneders karensperiode er for kunder som går ut av mislighold etter påtvungen restrukturering.

Personkunder

For personkunder foreligger det kvalifisert betalingsmislighold hvis et engasjement som overstiger 1000 kr og mer enn 1 prosent av låntakers misligholdte sum iht. avtalen med DNB har forfalt med mer enn 90 dager.

De absolutte kravene til forventet mislighold for personkunder ligner de for bedriftskunder. Andre indikatorer på forventet mislighold omfatter reduksjon i kundens inntekt, for eksempel på grunn av arbeidsledighet, en betydelig økning i belåningsgrad, eller en situasjon der kausjonisten eller medlåntaker er i en konkurs- eller gjeldsordningsprosess.

For personkunder gjelder mislighold på avtalenivå. Derfor vil det i utgangspunktet ikke være noen smitte mellom avtaler som tilhører samme låntaker. Et viktig unntak fra denne regelen er smitte mellom instrumenter innenfor samme produktkategori, for eksempel mellom to boliglån til samme låntaker. Hvis det videre dreier seg om mislighold knyttet til en eller flere avtaler på til sammen minst 20 prosent av kundens totale engasjement hos DNB, skal alle avtalene med banken settes som misligholdt.

Dersom spesifikke kriterier er oppfylt, kan en kunde gå ut av misligholdsstatus og gå tilbake til å være en frisk låntaker etter en 3- eller 12-måneders karensperiode. 12-måneders karensperiode er for kunder som går ut av mislighold etter at gjeldsordning er gjennomført.

Definisjon av forfalte lån

Forfalte lån omfatter ikke-innbetalte avdrag og overtrekk på kreditter som forutsetter en forverring av kundens solvens eller uvillighet til å betale.

Finansielle eiendeler anses som forfalt når betaling av avdrag, renter eller gebyrer ikke er gjort på forfallsdato. Forfalte lån rapporteres for bokført verdi i sin helhet. For sent betalte lån og overtrekk på kredittlinjer overvåkes løpende.

4. Kredittrisiko

→ Oversikt over kreditteksponeringer Nedskrivninger og mislighold

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023

Oversikt over kreditteksponeringer Eksponeringer etter kundesegment, bransje og land

Brutto balanseført og maksimal eksponering var 3 348 milliarder kroner ved utgangen av 2023. Figurene til høyre viser eksponering fordelt på kundesegment og land.

Utlån og kreditt til personkunder utgjorde 40 prosent av eksponeringen. Utlån til bedrifter utgjorde 41 prosent. Engasjementer med stater og sentralbanker, egenkapitalposisjoner og øvrige eiendeler er inkludert i grafen som kategorien «øvrige». Kredittporteføljen er i hovedsak knyttet til Norge eller norske kunder. Den norskrelaterte porteføljen utgjorde 65 prosent ved utgangen av 2023. Utfyllende opplysninger finnes i tillegget til denne rapporten.

Brutto engasjementer, fordelt på kundesegment, 31. desember 2023

Brutto engasjement, fordelt på land, 31. desember 2023

Prosent

Engasjementer med betalingslettelse

Engasjementer med betalingslettelse blir definert som kredittengasjementer der lånevilkårene har blitt endret som følge av at kunden har hatt økonomiske problemer.

Engasjementer med betalingslettelse omfatter både misligholdte og ikke misligholdte engasjement. Hensikten med betalingslettelser er å bistå kunden gjennom en økonomisk krevende periode. Det er en forutsetning at man forventer at kunden vil kunne oppfylle sine forpliktelser på et senere tidspunkt.

De vanligste formene for betalingslettelse er:

→ løpetidsendring
→ refinansiering
→ gjeldsettergivelse, inkludert ettergivelse av forfalte renter
→ betalingsutsettelse av forfalte renter.

Å gi betalingslettelser er en del av DNBs strategi for å begrense tap. Håndtering av engasjementene er innarbeidet i kredittprosessen. Det er utarbeidet operative retningslinjer for hvordan forretningsenhetene skal identifisere, analysere og beslutte saker med betalingslettelse. Utviklingen i volumet av engasjementer med betalingslettelse rapporteres kvartalsvis til styret.

For mer informasjon se note K4 Styring av kredittrisiko i årsrapporten.

4. Kredittrisiko

→ Nedskrivninger og mislighold Interne målemetoder (IRB)

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023

Nedskrivninger og mislighold Ved beregning av forventede kredittap blir alle kreditteksponeringer delt inn i tre grupper:

→ Gruppe 1: Inkluderer engasjementer som ikke har hatt vesentlig økning i kredittrisiko siden avtalen ble inngått. Ifølge IFRS 9 skal det beregnes et forventet kredittap for de neste 12 månedene.
→ Gruppe 2: Inkluderer engasjementer med betydelig negativ utvikling i levetids-PD sammenlignet med levetids-PD ved avtaleinngåelse. I tillegg inkluderer det lån med PD mellom 5 og 40 prosent, engasjement med betalingslettelse og personkunder med forsinket betaling mellom 30–60 dager. For disse beregnes et forventet kredittap over hele avtalens levetid.
→ Gruppe 3: Inkluderer misligholdte lån. I likhet med gruppe 2, vil gruppe 3 beregne forventet kredittap uten noen begrensning på tidshorisont. For kunder i mislighold (gruppe 3) settes PD til 100 prosent.

For eksponeringene i gruppe 1 og 2 estimeres forventede tap med DNBs ECL-modell (Expected Credit Loss) som bygger på de interne modellene for EAD, PD og LGD og på prognoser for framtidig økonomisk utvikling.

ECL-nedskrivningen i gruppe 3 beregnes som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdi av estimerte framtidige kontantstrømmer diskontert med den opprinnelige effektive renten. De estimerte framtidige kontantstrømmene er basert på utviklingen i kundens eksponering, verdien av sikkerheter, erfaring med kunden, det sannsynlige resultatet av forhandlinger og forventet makroøkonomisk utvikling som vil påvirke kundens forventede kontantstrøm. Hvis engasjementet er pantesikret, er verdien av sikkerheten i et scenario med fortsatt drift inkludert i de estimerte framtidige kontantstrømmene, uavhengig av om panterealisasjon er sannsynlig eller ikke.

ECL for kredittengasjementer i gruppe 3 for kunder med engasjement på over 50 millioner kroner beregnes som sannsynlighetsvektet ECL fra vurderte scenarier. Scenariene skal representere de faktiske mulighetene for en kunde i økonomiske vanskeligheter.

Hovedregelen er at tre forskjellige scenarier skal vurderes.

→ Fortsatt-drift-prinsippet: Hva er sannsynligheten for en utvikling der all gjeld tilbakebetales uten hjelpetiltak i form av gjeldskonvertering eller konstaterte tap? ECL i dette scenariet er null.
→ Restrukturering: Hva er sannsynligheten for en utvikling der kunden må restrukturere kapitalstrukturen for å opprettholde fortsatt drift, og hva vil ECL være for DNB i en slik restrukturering?

→ Likvidasjon: Hva er sannsynligheten for en utvikling der et selskap avvikles gjennom konkurs, styrt avvikling mv., og hva vil ECL være for DNB i dette scenariet?

ECL for hvert scenario, og sannsynligheten for at hvert scenario oppstår, vil avhenge av både markedsforhold og kundespesifikke faktorer. Summen av scenariene må alltid være 100 prosent. Hvis et scenario er svært usannsynlig, kan sannsynligheten settes til null.

ECL i et restruktureringsscenario vil avhenge av den diskonterte nåverdien av kundens forventede framtidige kontantstrømmer, samt forventet gjeldsnivå som kan avtales med interessentene i en restrukturering. ECL i et likvidasjonsscenario vil avhenge av den forventede realiseringsverdien av sikkerhet ved salg av eiendeler – for eksempel som en del av en konkurs eller prosess for styrt avvikling.

ECL i gruppe 3 for bedriftskunder med lån under 50 millioner kroner beregnes med bankens ECL modell. Modellen baserer seg på sannsynligheten for at et lån vil «friskmeldes», uttrykt som Cure Rate (CR), og et beregnet tap gitt at lånet forblir i mislighold, uttrykt som Loss Given Loss (LGL). Både CR og LGL hensyntar kunde- og avtalespesifikk informasjon, i tillegg til en framoverskuende komponent tilsvarende metodikken for kunder i gruppe 1 og 2.

4. Kredittrisiko

→ Nedskrivninger og mislighold

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023 For privatpersoner med lån på over 5 millioner kroner som misligholder, gjøres en individuell vurdering av sikkerhet og gjeldsbetjeningsevne for å fastsette ECL. For privatpersoner med lån på under 5 millioner brukes en porteføljetilnærming til å beregne ECL i gruppe 3. Estimatet beregnes ved hjelp av en neddiskontert forventet sikkerhetsverdi som gir forventede gjenvinningsgrader for et representativt utvalg av misligholdte kunder. Disse anvendes deretter på kunder med lignende karakteristikker som kundene i utvalget. Når en kunde er i 3- eller 12-måneders karenstid før friskmelding, vil kunden fortsatt presenteres i gruppe 3, men ECL beregnes da på samme måte som for kunder i gruppe 2.

Nedskrivning av lån og finansielle instrumenter

Netto nedskrivninger er summen av alle nedskrivninger i perioden, minus alle reverseringer gjort i samme periode. Figuren øverst til venstre viser utviklingen i netto nedskrivninger i 2023.

Figuren nederst til høyre viser utviklingen i akkumulerte nedskrivninger av lån til kunder til amortisert kost og finansielle engasjementer som er bokført fra utgangen av 2022 til utgangen av 2023. Akkumulerte nedskrivninger utgjorde 8,8 milliarder ved utgangen av året, en reduksjon på 29 millioner fra 2022. Endringen i akkumulerte nedskrivinger inkluderer avsetninger som følge av opprettelse

Millioner kroner

Netto misligholdte engasjement

Milliarder kroner

Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av lån og andre engasjement

4. Kredittrisiko

Interne målemetoder (IRB) Eksponeringer i IRB-

→ Nedskrivninger og mislighold

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023 av nye finansielle instrumenter i løpet av perioden. Figuren viser også økning og reduksjon i forventet kredittap som følge av endringer i inputparametere og forutsetninger, inkludert makroprognoser, samt effekten av delvis tilbakebetalinger på eksisterende fasiliteter og avvikling av tidsverdien av diskonteringer som følge av tidens gang. Videre omfatter tabellen konstaterte tap, endringer i avsetninger som følge av fraregning av finansielle instrumenter i perioden samt valutakurseffekter.

Misligholdte engasjementer

Netto misligholdte engasjementer falt med 0,9 milliarder kroner i 2023 og utgjorde 23 milliarder kroner ved utgangen av året. 21 prosent av DNBs misligholdte engasjementer er innenfor olje, gass og offshore, i hovedsak knyttet til utfordringer i offshore-segmentet. Det misligholdte volumet i dette segmentet gikk ned med 5,6 milliarder kroner i 2023 og utgjorde 4,9 milliarder kroner ved årsslutt. Den positive utviklingen i kredittkvalitet er et resultat av økte olje- og gasspriser, samt fullførte restruktureringer.

Figuren på forrige side viser fordelingen av netto misligholdte engasjementer fordelt etter bransjer. Utfyllende informasjon finnes i Pilar 3 Excel-tillegget «Risk and capital management – Pillar 3 attachment (Excel)».

Historisk utvikling av nedskrivninger

Figuren over viser årlige netto nedskrivninger som andel av utlån i perioden 1957–2023. Fra 1992 vises i tillegg andel netto nedskrivninger splittet på personog bedriftskunder unntatt offentlig sektor og kredittinstitusjoner. Perioden 1987 til 1993 omtales som den norske bankkrisen og skiller seg sterkt ut fra resten av tapshistorikken. Andre år som skiller seg ut er 2009, da finanskrisen medførte økte tap, blant annet

knyttet til virksomheten i Baltikum, og 2016 da DNB måtte ta betydelige nedskrivninger på den oljerelaterte porteføljen. Koronapandemien påvirket ikke nedskrivningene i 2020 i særlig grad. Økningen i 2020 skyldes ytterligere nedskrivninger i offshoreporteføljen, mens både 2021, 2022 og 2023 har vært mer normale år med lave nedskrivninger.

4. Kredittrisiko

Oversikt over kreditteksponeringer Nedskrivninger og mislighold

→ Interne målemetoder (IRB)

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023

Interne målemetoder (IRB)

DNB har benyttet interne kredittrisikomodeller siden 1995. Beregningene fra modeller som er godkjent for måling av kredittrisiko i kapitaldekningen, er integrert i bankens interne styringsverktøy.

I den interne oppfølgingen av kredittrisiko benyttes interne modeller for å beregne CCF (EAD), PD og LGD for alle kredittengasjementer uavhengig av om de er godkjent for beregning av kapitalkrav. DNB benytter andre risikoparametere i den interne risikomålingen av storkundeporteføljen og boliglånsporteføljen enn de som er godkjent for å beregne kapitalkravet etter avansert IRB-metode. De godkjente modellene er pålagt mekanismer som

modeller. DNB rapporterer kredittrisiko etter avansert IRBmetode (A-IRB) for foretaks- og

personkundeporteføljene. Enkelte porteføljer i datterselskaper eller bestemte segmenter er unntatt. Grunnleggende IRB-metode (F-IRB) er ikke i bruk. For massemarked skilles det ikke mellom avansert og grunnleggende IRB-metode. Tabellen viser en oversikt over hvilke rapporteringsmetoder som benyttes for de ulike kredittporteføljene i DNB, fordelt på engasjementskategorier.

gjør at kapitalkravet blir mer stabilt over tid, og har mer konservatisme i kalibreringsnivåene. I den interne styringen er det ønskelig med mer risikosensitive

Rapporteringsmetoder for kredittporteføljer i DNB

Engasjementskategori	Hovedrapporteringsmetoder
Foretak og spesialiserte foretak (SL)	A-IRB
Massemarked, pant i fast eiendom	IRB
Massemarked, øvrige engasjementer	IRB
Stater og sentralbanker	Standardmetode
Institusjoner	Standardmetode
Egenkapitalposisjoner og øvrige eiendeler	Standardmetode

Hensikten med IRB-systemet er å sikre god risikostyring. Det må være høy kvalitet og transparens i hele verdikjeden. Styret tar stilling til kapitalbehovet på grunnlag av risikomålingen sammenholdt med en overordnet evaluering av rammebetingelser og forretnings- og strategiske mål.

Den uavhengige enheten med ansvar for modellrisiko gjør en årlig validering av IRB-modellene. Det utføres jevnlige kontroller av modellbruk gjennom Credit Risk Review-instituttet, som ser konkret på modellenes datagrunnlag (modellinput). Videre gjennomføres det periodisk temabaserte egenvurderinger av de vesentligste delene i IRB verdikjeden. Konsernrevisjonen utarbeider en årlig rapport med en vurdering av om IRB-systemet i DNB oppfyller eksterne krav.

Anvendelsesområdene for IRB-modellene er:

→ kapitalkravsberegning
→ beslutningsstøtte i kredittprosessen
→ grensesetting i risikoappetitt og kredittstrategier
→ risikomåling og løpende rapportering
→ prising av kredittrisiko
→ måling av lønnsomhet i porteføljer
→ grunnlag for modeller for stresstesting og beregning av forventede kredittap.

4. Kredittrisiko

Oversikt over kreditteksponeringer Nedskrivninger og mislighold

→ Interne målemetoder (IRB)

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023

Modeller brukt i IRB-rapportering

En oversikt over IRB-modellene som benyttes, med kommentarer der modellene er justert for å innfri krav fra Finanstilsynet, vises i Excel-tillegget «Risk and capital management – Pillar 3 attachment (Excel)».

For å etterleve regulering av misligholdsdefinisjon, gjeldende fra 1. januar 2021, ble det i 2021 beregnet nye kalibreringsnivåer for IRB-modellene. Kalibreringsnivåene ble beregnet i henhold til nye retningslinjer for estimering fra EBA som også var gjeldende fra 1. januar 2021. Søknad om å ta i bruk de nye kalibreringsnivåene ble sendt Finanstilsynet i mars 2021, og er fortsatt til behandling. De vil bli implementert så snart godkjennelse foreligger.

DNB søkte i 2020 om godkjennelse for ny PD-modell for boliglån. Den nye modellen benyttes som en komplementær modell i intern risikostyring fram til Finanstilsynet gir sin formelle godkjennelse for bruk i IRB-rapporteringen. I desember 2022 sendte DNB også søknad om utvidelse av bruksområde for boliglånsmodellene og om tillatelse til å rapportere Sbankens boliglånsportefølje på avansert IRB-metode (A-IRB). Begge søknadene ligger fortsatt til behandling hos Finanstilsynet.

I 2023 søkte DNB om godkjennelse for nye modeller for gjenstandsfinansiering og usikret kreditt. Søknad om godkjennelse av ny LGD-modell for gjenstandsfinansiering til privatpersoner og bedrifter i Norge og Sverige ble sendt i mars 2023. Modellen er implementert som en komplementær modell i intern risikostyring fram til Finanstilsynet gir sin formelle godkjennelse for bruk i IRB-rapporteringen. Søknad om godkjennelse av nye PD- og LGD-modeller for usikret kreditt til privatpersoner ble sendt i mai 2023. De nye modellene for usikret kreditt er under implementering og vil bli benyttet som komplementære modeller når de er ferdigstilt.

I tillegg til den generelle rekalibreringen på tvers av modellparken for IRB og nye modeller for boliglån, gjenstandsfinansiering og usikret kreditt, avventer DNB godkjenning fra Finanstilsynet på ytterligere to områder:

→ Søknad om endring tilknyttet behandling av tilbud og finansieringsbevis.
→ Søknad om endring av kategorisering av foretak som massemarked.

Særskilte krav til DNBs IRB-modeller

Bedrifter: For storkundeporteføljen har Finanstilsynet stilt krav til at PD-nivået i praksis skal gi et tilnærmet stabilt kapitalkrav, uavhengig av konjunktursituasjonen, for å unngå store variasjoner i kapitalkrav. I tillegg er det satt en nedre grense for visse LGD-modeller som gjør modellene mer konservative enn det statistiske grunnlaget tilsier.

Boliglån: For boliglånsporteføljen setter Finanstilsynet krav til PD og LGD. Alle avtaler skal ha en PD på minst 0,2 prosent. I tillegg skal LGD på porteføljenivå ikke være lavere enn 20 prosent. Som et resultat av disse kravene er risikovektene for boliglånsporteføljen høyere enn de ville vært basert på forventningsrett estimert PD og LGD.

Risikoklassifisering

DNB deler den friske kredittporteføljen inn i ti risikoklasser basert på engasjementenes misligholdssannsynlighet, PD. Se tabellen på neste side. Engasjementer som er misligholdte, får tildelt PD på 100 prosent.

1. Styring og kontroll av risiko
2. Kapitalstyring

Utviklingen i kredittrisiko i 2023 Kapitalkrav for kredittrisiko

4. Kredittrisiko

→ Interne målemetoder (IRB)

→ Eksponeringer i IRB porteføljene

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023

DNBs risikoklassifisering for kredittengasjement

		Sannsynlighet for mislighold – PD	(prosent)	Ekstern risikoklasse
Risikoklasse	Risikoklassifisering	Fra PD	Til PD	Moody's	S&P Global
1	Lav risiko	0,01	0,10	Aaa - A3	AAA - A÷
2		0,10	0,25	Baa1 - Baa2	BBB+ - BBB
3		0,25	0,50	Baa3	BBB÷
4		0,50	0,75	Ba1	BB+
5		0,75	1,25	Ba2	BB
6	Medium risiko	1,25	2,00
7		2,00	3,00	Ba3	BB÷
8		3,00	5,00	B1	B+
9	Høy risiko	5,00	8,00	B2	B
10		8,00	Misligholdt3	B3, Caa/C	B÷, CCC/C

DNB's risiokklassifiseringssystem, hvor 1 representerer laveste risiko og 10 høyest risiko.

3 Øverste grense for PD i risikoklasse 10 er 40 prosent

Validering av IRB-modeller

Uavhengig validering er en sentral kontrollfunksjon i DNBs IRB-system. Den utføres av Model Risk Management, en enhet som er uavhengig av enhetene med ansvar for modellutvikling og enhetene som bevilger lån.

Nye IRB-modeller og vesentlige endringer i eksisterende modeller er underlagt initiell validering, mens eksisterende IRB-modellene valideres årlig. Valideringsresultatene gir grunnlag for å vurdere ytelsen til konsernets IRB-modeller på en nøyaktig og konsistent måte. Risikoreduserende tiltak anbefales i tilfeller der valideringsresultatene indikerer behov for forbedring. CRO beslutter tiltakene som skal gjennomføres. Resultatene av dette arbeidet presenteres minst årlig for DNBs styre.

Modeller vurderes utfra seks risikoelementer: design og utvikling, inndata, implementering, modellbruk, ytelse og styring. Hvert element vurderes for hver modell ved hjelp av kvalitative og kvantitative metoder. Validering av styring er en kvalitativ analyse som gir en vurdering av om styringen av modellene er konsistent og god gjennom hele modellens livssyklus.

Vurderingen av modellens ytelse består i stor grad av kvantitative analyser, med særskilt fokus på rangeringen av låntakeres kredittverdighet (rangeringsevne) og estimering av nivå på risikoparameterne (kalibrering). En PD-modell med god rangeringsevne kan i stor grad skille mellom kunder som vil misligholde låneforpliktelsene sine, og de som ikke vil det. En LGD-modell skal kunne forutsi hvilke misligholdte kredittengasjementer som vil gi relativt store og små tap. Validering av kalibreringsnivået skal gi en vurdering av om risikoparameterne er fastsatt på riktig nivå. Avvik mellom predikerte og observerte nivåer er forventet. Hvorvidt avvikene er akseptable, avhenger av risikoparameteren og hvilken konjunkturfase avvikene oppstår i. Når nivået på LGD skal tilsvare tapsgraden i en nedgangskonjunktur, bør tapsgraden som observeres i en normalperiode, ligge lavere enn LGDestimatet. Tilsvarende gjelder for EAD.

Utviklingen i kredittrisiko i 2023 Kapitalkrav for kredittrisiko Oversikt over kreditteksponeringer Nedskrivninger og mislighold Interne målemetoder (IRB)

4. Kredittrisiko

→ Eksponeringer i IRB porteføljene

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023

Eksponeringer i IRB-porteføljene

DNBs kredittportefølje som ble rapportert etter IRB-metoden utgjorde 1 969 milliarder kroner, målt i EAD, ved utgangen av 2023. Figuren viser IRB-porteføljen inkludert motpartsrisiko fordelt på engasjementskategori. Samlet EAD økte med 2 prosent i 2023, hvorav om lag halvparten kunne tilskrives endring i valutakurs. Dette var hovedsakelig knyttet til at norske kroner svekket seg mot amerikanske dollar og euro. Motpartsrisiko utgjør om lag 1 prosent av både EAD og REA i IRB-porteføljen.

Kredittkvaliteten har generelt vært god gjennom året. Risikovektene i den friske porteføljen har økt noe, spesielt for små og mellomstore bedrifter. På den andre siden har friskmeldinger fra misligholdt portefølje ført til at risikovektene har forbedret seg innenfor både storkundesegmentet og for små og mellomstore bedrifter. Økt volum som kvalifiserer for SMB-rabatt har også bidratt til å forbedre den effektive risikovekten gjennom året.

I forbindelse med innføringen av CRR II i 2022 ble det åpnet for infrastrukturrabatt (ISF) for engasjementer med spesifikt formål om å bygge eller drifte essensiell offentlig infrastruktur. Dette ble implementert i DNB i første kvartal 2023.

Engasjementskategorier i IRB-porteføljen, EAD, 31. desember 2023

Utvikling i risikovektet beregningsgrunnlag for IRB-porteføljen

Milliarder kroner

Utviklingen i kredittrisiko i 2023 Kapitalkrav for kredittrisiko Oversikt over kreditteksponeringer Nedskrivninger og mislighold Interne målemetoder (IRB) → Eksponeringer i IRB porteføljene

4. Kredittrisiko

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023

Eksponeringer i standardporteføljene

Om lag 35 prosent av konsernets kredittportefølje målt etter EAD ble rapportert i henhold til standardmetoden ved utgangen av 2023. Nøkkeltall for porteføljene som er rapportert i henhold til standardmetoden, er presentert i avsnittet om kapitalkrav til kredittrisiko.

DNB har fått tillatelse fra Finanstilsynet til å bruke standardmetoden til å beregne risikoeksponeringsbeløp (REA) for myndigheter og sentralbanker og for egenkapitalposisjoner. Sbanken, datterselskapene i Polen og Luxembourg og tilknyttede selskap beregner REA i henhold til standardmetoden. Andre porteføljer som rapporteres etter standardmetoden, er eksponeringer for institusjoner, factoring og borettslag i Norge. I tillegg brukes standardmetoden når DNB ikke har tilstrekkelige data til å beregne REA i henhold til IRB-metoden.

DNBs eksponeringer beregnet i henhold til standardmetoden er allokert til 15 forskjellige kategorier.

→ stater og sentralbanker
→ regionale og lokale myndigheter
→ offentlige foretak
→ multilaterale utviklingsbanker
→ internasjonale organisasjoner
→ institusjoner (banker, kredittinstitusjoner, verdipapirforetak)
→ foretak (ikke-finansielle og finansielle selskaper, forsikringsselskaper, borettslag)
→ massemarked, øvrige engasjementer (privatpersoner)
→ massemarked, sikret med pant i fast eiendom
→ misligholdte engasjementer (forfalt i 90 dager)
→ høyrisiko
→ obligasjoner med fortrinnsrett
→ fond, kollektive investeringsforetak (eksponeringer i form av enheter eller aksjer i CIU-er)
→ egenkapitalposisjoner, aksjeeksponering (eierandeler av aksjer og andre aksjeinstrumenter som ikke er i handelsporteføljen)
→ andre eksponeringer (forhåndsbetalte utgifter, kontanter, utsatte skattefordel mv.).

Engasjementskategorier i standardporteføljen, EAD, 31. desember 2023

Prosent

I henhold til reguleringen kan enten vurderingen fra et eksportkredittbyrå eller, hvis dette ikke er tilgjengelig, landsvurderingen fra kvalifiserte kredittvurderingsbyråer som Moody's, S&P Global og Fitch brukes til å bestemme risikovekten for eksponeringer for stater, sentralbanker og institusjoner.

Utviklingen i kredittrisiko i 2023 Kapitalkrav for kredittrisiko Oversikt over kreditteksponeringer Nedskrivninger og mislighold

4. Kredittrisiko

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023

Styring og kontroll av kredittrisiko

Risikoappetittrammeverket definerer ytre grenser for kredittvirksomheten. Det er fastsatt rammer for årlig vekst, risikokonsentrasjoner og kredittkvalitet. Den øvre rammen for vekst, målt i EAD, er satt for hvert kundesegment. For å begrense konsentrasjonsrisikoen er det satt rammer for risikoeksponering mot enkeltkunder og enkelte bransjer. Rammene for kredittkvalitet er utformet som rammer for forventet kredittap (ECL) og skal fange opp alle typer kredittrisiko. Forventet kredittap måles ved bruk av interne kredittrisikomodeller og framoverskuende makroøkonomiske forutsetninger.

I tillegg til rammeverket for risikoappetitt finnes det kredittstrategier for hvert kundesegment. Risiko skal eksplisitt inngå i styrings- og belønningssystemet, gjennom indikatorer som operasjonaliserer risikorammer og -strategier i individuell ledelsesoppfølging. For mer om risikoappetitt, se kapittelet om styring og kontroll av risiko i DNB.

Beslutningsprosesser og fullmakter

Risikostyring Konsern er ansvarlig for å kontrollere og overvåke kvaliteten i kredittporteføljene og effektiviteten i kredittprosessen. Kredittstyring Konsern (KSK) er en del av Risikostyring Konsern og er ansvarlig for å utforme rammeverket for kredittprosess og kredittstyring for alle forretningsområder.

Oversikt over kredittbeslutninger i DNB

4 Konserndirektør for Risikostyring konsern leder Group Credit Commitee (GCC)

Utviklingen i kredittrisiko i 2023 Kapitalkrav for kredittrisiko Oversikt over kreditteksponeringer Nedskrivninger og mislighold Interne målemetoder (IRB) Eksponeringer i IRB porteføljene

4. Kredittrisiko

Stresstestingg

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023 Hvert forretningsområde er ansvarlig for å styre egen kredittaktivitet og portefølje innenfor fastsatte risikoappetittrammer og kredittstrategier. For å sikre effektivitet og høy kvalitet i beslutningene er det etablert ulike nivåer for kredittfullmakter – se figur på forrige side. Nivåene er fastsatt etter størrelse, nødvendig kompetanse, kompleksitet og risiko.

«Fire øyne-prinsippet» skal legges til grunn ved kredittgivning. Det vil si at en person beslutter basert på en annen persons innstilling. For kreditter over bestemte nivåer kreves tiltredelse fra kredittsjef i KSK. For de minste kredittene i bedriftsmarkedssegmentet kan imidlertid automatisert risikoklassifisering erstatte det «ene par øyne».

I personbankmarkedet bør kredittsøknader som regel behandles ved hjelp av automatiserte måle- og beslutningsstøttesystemer. Søknader fra personkunder med lav risiko, god gjeldsbetjeningsevne og moderat belåningsgrad kan innvilges etter en automatisert kredittprosess. Prosessen innebærer automatisk innhenting av inntekts-, gjelds- og formuesopplysninger samt oppdaterte opplysninger om sikkerhetens verdi for refinansiering av eksisterende lån og finansieringsbevis.

Kreditt skal ikke ytes dersom det ikke er sannsynlig at gjelden kan betjenes, selv om sikkerheten er tilfredsstillende. For å fastsette gjeldsbetjeningsevnen vurderes kundens framtidige kontantstrømmer.

Hovedkildene til disse kontantstrømmene er inntekter fra forretningsvirksomheten for bedrifter og lønnsinntekter for personkunder. I tillegg vurderes det i hvilken grad bankens eksponering vil kunne dekkes inn ved realisasjon av sikkerheter i tilfelle mislighold eller ved svekkelse av framtidige kontantstrømmer.

Alle bedriftskunder med kredittengasjement skal risikoklassifiseres ved hver bevilgning av vesentlig størrelse, og minimum én gang i året. Risikoklassifiseringen skal reflektere den langsiktige risikoen ved kunden og engasjementet. Se tekstboks om DNBs watchlist på side 65.

Ansvaret for risikoklassifiseringssystemet er organisatorisk uavhengig av den operative virksomheten, og ivaretas av Risikostyring Konsern. Klassifiseringsmodellene er utviklet for å dekke en portefølje av engasjementer. Hvis en modell anses å gi en vesentlig feil klassifisering for et enkelt engasjement, kan den modellgenererte klassifiseringen unntaksvis overstyres manuelt. Overstyringer skal være tilfredsstillende begrunnet, og foretas kun etter en vurdering av en enhet som er uavhengig av den forretningsmessige enheten. Det gjøres ingen overstyring av risikoklasse på engasjementer med personkunder. Se ellers beskrivelse av klassifiseringssystemet i avsnittet om kredittmodeller og risikoklassifisering.

Fullmakter

Alle beslutnings- og tiltredelsesfullmakter er personlige. Unntaket er styret, som beslutter som kollegium. Styret beslutter saker av spesiell karakter. Dette er primært kreditter som utgjør mer enn 10 prosent av bankens egenkapital.

Styret har delegert kredittbeslutningsfullmakt til Konsernsjefen. Konsernsjefen har videre delegert fullmakter til forretningsområdene og til Risikostyring Konsern som utøves i et beslutningssystem der forretningsområdet bevilger og Risikostyring Konsern ved Kredittstyring Konsern tiltrer beslutninger inntil styrenivå.

En kredittbeslutning skal framlegges til et høyere beslutningsorgan dersom beslutningstaker er i tvil om kreditten er innenfor egen fullmakt. Det samme gjelder dersom saken er av uvanlig art eller reiser etiske eller omdømmemessige spørsmål. Kredittbeslutninger knyttet til nye kunder med høy ESG-risiko eskaleres til høyeste beslutningsnivå under styret. Les mer om styring og kontroll av ESG-risiko fra side 83.

Sikkerhet og andre risikoreduserende tiltak

Sikkerheter brukes til å redusere kredittrisiko. Sikkerheter er primært fysiske sikkerheter, som for eksempel bolig, næringseiendom og fartøy. Det kan også være garantier, kausjoner, kontantdepot, avtaler om motregning eller kredittforsikring.

3. Likviditetsrisiko og balansestyringg

4. Kredittrisiko

Utviklingen i kredittrisiko i 2023 Kapitalkrav for kredittrisiko Oversikt over kreditteksponeringer Nedskrivninger og mislighold Interne målemetoder (IRB) Eksponeringer i IRB porteføljene

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023 Fysiske sikkerheter skal som hovedregel være forsikret. Banken benytter også negativ pantsettelse, som innebærer at kunden er forpliktet til å holde sine aktiva heftelsesfrie vis-à-vis andre långivere. Sikkerhetsverdiene vurderes fortløpende mens kreditten løper i banken, og kredittregelverket angir prosentsatser for depotverdier for de fleste sikkerhetskategorier. For store eller kompliserte panteobjekter kan det innhentes vurderinger fra miljøer i banken med relevant kompetanse. I storkundesegmentet skal også bankens relative posisjon som panthaver vurderes. Det er etablert interne retningslinjer og rutiner for verdsettelse av fast eiendom som pant for lån, herunder bruk av statistiske modeller og verdsettelse foretatt av uavhengig ekstern eller intern verdsetter.

Hovedkategorier av garantister er privatpersoner, foretak, stater, kommuner, garantiinstitutter og banker. Verdien av en kausjon er avhengig av kausjonistens gjeldsbetjeningsevne og formuesforhold, og vurderes individuelt. I de tilfeller banken mottar kausjon fra et selskap, vil verdien av denne svinge med utviklingen i selskapets resultater og soliditet. Kausjon gitt av et aksjeselskap er underlagt de begrensninger som aksjeloven setter vedrørende aksjeselskapers adgang til å stille sikkerhet.

Det er etablert kredittutvalg på flere nivåer som er en rådgivende funksjon for bevilger i forretningsområdet, og for tiltreder fra den uavhengige risikoorganisasjonen. Det er flere nivåer av komiteer og Group Credit Committee under ledelse av CRO behandler store og komplekse saker, og saker som berører flere forretningsområder.

Etterkontroll

Gjennom Credit Risk Review (CRR) er det etablert en uavhengig andrelinjefunksjon for å kontrollere etterlevelsen av instruks for kredittvirksomheten, konserninstruks for bærekraft i kredittvirksomheten, kredittstrategier og kredittregelverk. I forbindelse med CRR utføres kontroller i alle kredittområdene i banken. Et av elementene i CRR er Model Input Review (MIR), som skal sikre korrekt og konsistent bruk av de IRBmodellene som bruker subjektiv input. Observasjoner fra CRR, herunder funn fra MIR, benyttes til å iverksette forbedringstiltak i det daglige kredittarbeidet og som bakgrunn for opplæringstiltak.

Rapportering av kredittrisiko

Økonomisk kapital som kreves for dekning av kredittrisiko beregnes for alle avtaler og er grunnlaget for vurdering av avtalens lønnsomhet. Beregningen er basert på risikoparameterne fra de interne kredittmodellene, og den tar i tillegg hensyn til bransjekonsentrasjon, geografisk konsentrasjon, spesielt volatile segmenter og store enkeltengasjementer.

Eksponering mot rammene definert i risikoappetittrammeverket blir rapportert til konsernledelsen hver måned. Dersom det er overskridelser, blir det rapportert til styret med orientering om årsaken til overskridelsen og tilhørende handlingsplan. Konsernets kvartalsvise risikorapport til styret gir en utfyllende omtale av status på risikoappetitt og utviklingen i kredittrisikobildet for øvrig. Risikostyring Konsern har etablert en uavhengig andrelinjefunksjon som gjennomfører rapportering og analyse av kredittrisiko, herunder oppfølgingen av risikoappetitt. I den interne oppfølgingen av kredittrisiko måles og rapporteres alle porteføljer ved bruk av interne modeller, uavhengig av om de interne modellene er godkjent for bruk i beregning av kapitalkrav eller ikke.

4. Kredittrisiko

→ Stresstesting

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023

Watchlist

DNB utarbeider kontinuerlig oppdaterte oversikter over engasjementer som krever ekstra aktsomhet. Formålet er å identifisere kunder som krever særskilt oppfølgning for å kunne påvirke kunden til å foreta nødvendige forbedringstiltak eller avvikle kundeforholdet mens kunden fortsatt har økonomisk styringsfart, samt å iverksette nødvendige tiltak for å unngå eller redusere tap.

Et engasjement settes på watchlist for særlig overvåking ved brudd på finansielle klausuler eller når kunden er innvilget betalingslettelser. I tillegg skal engasjementer med følgende karakteristika vurderes for watchlist:

→ Kunder som er klassifisert som høyrisiko.
→ Kunder som vurderes å ha fått en svekket situasjon, for eksempel vesentlig redusert inntekt, bortfall av viktige forretningsområder, endrede rammebetingelser eller bortfall av nøkkelpersonell.

Når en kunde settes på watchlist, skal kunden risikoklassifiseres på nytt, sikkerhetene gjennomgås, og det skal utarbeides en handlingsplan for kundeforholdet. Hvis forventet mislighold anses som et sannsynlig alternativ, skal også nedskriving vurderes. Se avsnitt om nedskrivninger og mislighold tidligere i kapittelet. For mer informasjon om engasjementer med betalingslettelser se omtale over av engasjementer med betalingslettelser på side 53.

Stresstesting

DNBs kredittporteføljer stresstestes både på overordnet nivå og for spesifikke porteføljer. Stresstestene brukes for å analysere sårbarheten for tap, i form av inntektstap og mislighold, enten i et forretningsområde eller for en spesifikk portefølje. Stresstester benyttes også for å identifisere kritiske drivere for utviklingen i kredittrisiko og kapitaldekning. Stresstesting av den samlede kredittporteføljen i DNB gjøres minst hvert kvartal som ledd i den interne kapitaliseringsvurderingen, og rapporteres til konsernledelsen og styret. Stresstesting av kredittporteføljen gjøres også i forbindelse med ICAAPrapportering til finanstilsynet og inngår i konsernets gjenopprettingsplan og krisehåndteringsplan. Les mer om stresstesting i kapittelet «Kapitalstyring» på side 24.

Ulike metoder brukes til å beregne kredittap i forbindelse med stresstesting. Når hele konsernets kredittportefølje stresstestes benyttes modellen for beregning av forventet kredittap (ECL). Med et makroøkonomisk scenario som utgangspunkt, som for eksempel det som er beskrevet i kapittelet om kapitalstyring, blir PD, LGD og EAD for hver enkelt motpart beregnet framover i tid med et stresset scenario som input til modellen. De nye PD-, LGD- og EAD-verdiene benyttes videre til å utarbeide nye estimater for forventet tap.

For stresstesting av datterselskaper,

forretningsområder og spesifikke porteføljer benyttes spesielt utviklede scenarioer og spesielt tilpassede verktøy. Disse kan bestå av færre makroøkonomiske variabler, eller direkte endringer i de ulike risikoparameterne i modellen, avhengig av behovet til de ulike datterselskapene, forretningsområdene eller porteføljene.

Stresstesting av kredittporteføljer er et viktig verktøy som brukes aktivt i styringen av kredittrisiko. Resultater fra stresstestene inngår i kvartalsvis rapportering til styret.

Utvikling i motpartsrisiko i 2023

5. Motpartsrisiko

Kapitalkrav for motpartsrisiko

Risikoreduserende tiltak

Oppgjørsrisiko

Styring og kontroll av motpartsrisiko

Stresstesting og wrong way-risiko

Risk and capital management Pillar 3 | 2023 Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023

5. Motpartsrisiko

Motpartsrisiko avhenger av utviklingen i underliggende markedsmessige forhold, særlig svingninger i renter, valuta og råvarepriser. Motpartsrisiko i DNB, målt i eksponering ved mislighold (EAD), ble redusert gjennom året og var ved årsslutt 31 prosent lavere enn ved utgangen av 2022. DNB inngår derivathandler på bakgrunn av kundenes etterspørsel etter sikringsinstrumenter og for å sikre egne posisjoner som oppstår i forbindelse med kundehandler. I tillegg benyttes derivater til sikring av posisjoner i handelsporteføljen, til generell posisjonstakning og for å sikre valuta- og renterisiko som oppstår i forbindelse med inn- og utlån.

Definisjon

Motpartsrisiko er risikoen for finansielle tap knyttet til motpartens evne til å oppfylle de avtalte forpliktelsene i kontrakten. Motpartsrisiko er en form for kredittrisiko som oppstår ved handel i finansielle instrumenter, for eksempel derivater, verdipapirfinansieringstransaksjoner (SFTs) eller gjenkjøpsavtaler (repo). Den skiller seg fra annen kredittrisiko ved at eksponeringen som regel avhenger av markedsrisikofaktorer som renter, valutakurser, råvarepriser eller aksjekurser, og varierer på daglig basis. Derivater handles oftest Over-the-Counter (OTC), det vil si ved individuelle kontrakter mellom to motparter.

Motpartsrisiko, EAD

Milliarder kroner

Risikovektet beregningsgrunnlag for motpartsrisiko Milliarder kroner

(Tall for 2022)

Styring og kontroll av motpartsrisiko

2. Kapitalstyring
3. Likviditetsrisiko og balansestyring
4. Kredittrisiko

5. Motpartsrisiko

→ Utvikling i motpartsrisiko i 2023
→ Kapitalkrav for motpartsrisiko
→ Risikoreduserende tiltak

Oppgjørsrisiko

Stresstesting og wrong way-risiko

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023 Utvikling i motpartsrisiko i 2023 Motpartsrisiko i DNB minket 31 prosent i 2023 og var 54 milliarder kroner, målt i EAD, ved utgangen året. 74 prosent av eksponeringen stammer fra derivater og resterende fra verdipapirfinansiering og gjenkjøpsavtaler.

Nedgangen i EAD var et resultat av endringer i renter og valutakurser, samt lavere råvarepriser og redusert handelsvolum. Sammenliknet med 2022, var volatiliteten i energimarkedene mye lavere, noe som resulterte i mindre volatilitet i DNBs derivateksponering.

Kapitalkrav for motpartsrisiko

Risikovektet beregningsgrunnlag (REA) for motpartsrisiko i DNB var 21,5 milliarder kroner ved årsskiftet, ned fra 25,2 milliarder kroner ved utgangen av 2022. REA for motpartsrisiko utgjør rundt 1,96 prosent av DNBs totale REA. Kapitalkravet for motpartsrisiko beregnes på samme måte som kravet for kredittrisiko, unntatt når det gjelder beregning av EAD.

DNB bruker en kombinasjon av standardmetoden (Standardised Approach for Counterparty Credit Risk, SA-CCR) og internmodeller (Internal Model Method, IMM). SA-CCR benyttes til å beregne EAD for råvare- og aksjederivater. EAD for rente- og valutaderivater måles med IMM-modellene. IMM reflekterer risikosensitiviteten bedre og gir full

effekt av alle risikoreduserende avtaler. DNBs IMMmodeller har godkjenning for å benytte en regulatorisk skaleringsfaktor (alfa) på 1,4.

REA for motpartsrisiko beregnes ved å bruke kredittrisikometoden godkjent for motparten (Internal Ratings-Based Approach (IRB) eller standardmetoden). For mer informasjon om beregning av kapitalkrav, se kapittel om kredittrisiko. For informasjon om kapitalkrav for kredittverdijustering (CVA), se kapittel om markedsrisiko.

Risikoreduserende tiltak

For å redusere motpartsrisikoen mot enkeltmotparter inngås det motregningsavtaler med kundene. Slike avtaler gjør det mulig å motregne alle positive og negative markedsverdier knyttet til kontrakter inngått med samme motpart.

Innhenting av sikkerheter er også et viktig risikoreduserende tiltak. For SFT-er er det en integrert del av produktet fordi motparten bare kan belåne opptil en viss del av sikkerhetens verdi. Belåningsgraden settes konservativt. For SFT-er brukes Global Master Repurchase Agreements (GMRA) og Global Master Securities Lending Agreements (GMSLA) som standard avtaleverk for å beskytte rettighetene til långiver og låntaker. For derivater innhentes sikkerheter enten i forbindelse med clearing eller bilateral marginering av derivater som ikke cleares.

Regulatoriske krav under European Market Infrastructure Regulation (EMIR) krever clearing for flere typer OTC-derivater. Ved å gjøre opp derivatene ved sentrale motparter blir motpartsrisikoen flyttet fra flere enkeltmotparter til én sentral motpart med full motregning av alle avtaler. Sentrale motparter er regulert og har prosedyrer for å redusere risiko. De stiller blant annet finansielle krav til medlemmene og krever både oppstarts- og løpende sikkerheter, samt bidrag til misligholdsfond. De har også grundige prosedyrer for å håndtere et eventuelt mislighold, og flere lag kapital holdes av de sentrale motpartene for å absorbere eventuelle tap som følge av mislighold blant medlemmene. Prinsippet skal være at tap først skal dekkes av innskutte midler fra det misligholdte medlem. Deretter skal deler av clearingsentralens kapital benyttes før man tærer på de øvrige medlemmenes misligholdsfond.

DNB er medlem av flere sentrale motparter og clearer både rente-, aksje- og råvarederivater og gjenkjøpsavtaler. Den største eksponeringen er mot den sentrale motparten London Clearing House (LCH) og stammer fra rentederivater. Ved utgangen av 2023 var omtrent 90 prosent av DNB Bank ASAs utestående volum av standard rentederivater clearet hos LCH Swapclear.

Utvikling i motpartsrisiko i 2023

5. Motpartsrisiko

Kapitalkrav for motpartsrisiko
→ Risikoreduserende tiltak
→ Oppgjørsrisiko

Styring og kontroll av motpartsrisiko

Stresstesting og wrongway-risik

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023 DNB inngår bilaterale sikkerhetsavtaler med finansielle derivatmotparter, i tillegg til et stadig økende antall ikke-finansielle motparter. Disse avtalene kalles Credit Support Annex (CSA)-avtaler. En CSA-avtale innebærer at markedsverdien av alle derivatkontrakter inngått mellom DNB og motparten avregnes daglig og variasjonsmarginen blir utvekslet. CSA-avtalene med de største finansielle derivatmotpartene krever også at det stilles initial margin. Variasjonsmargin og initialmargin gjør at motpartsrisikoen i stor grad blir eliminert. I all hovedsak er avregningen av disse transaksjonene i kontanter, men verdipapirer blir også benyttet.

Normalt er ikke slike CSA-avtaler avhengig av kredittkvaliteten til motparten. Et mindre antall av CSA-avtalene banken har inngått med finansielle kunder, herunder DNB Boligkreditt, inneholder bestemmelser om at banken må stille økt sikkerhet for motpartens eksponering dersom bankens kredittrating faller under visse triggernivåer. Avtalene sier da at terskelverdien for å kreve inn sikkerheter blir senket for å redusere kredittrisikoen ytterligere for den andre motparten. Hvor mange nivåer som vil utløse krav om økt sikkerhetsstillelse avhenger av ratingbyrået, både fordi banken har forskjellig rating hos ulike byråer og fordi kravene deres er ulike. Ved utgangen av året ville en nedgradering av bankens rating med tre nivåer ført til at banken måtte ha stilt 690 millioner kroner i økt sikkerhet.

Motpartsrisiko fordelt på sektor, EAD, 31. desember 2023

Det beregnes kapitalkrav for eksponering mot sentrale motparter i henhold til CRR/CRD. Ved utgangen av 2023 utgjorde risikovektet beregningsgrunnlag knyttet til eksponering mot sentrale motparter 235 millioner kroner. Motpartsrisiko i aksjederivater, verdipapirfinansiering og valutatrading for privatkunder reduseres ved at mer- og mindreverdier avregnes daglig.

Oppgjørsrisiko

Oppgjørsrisiko er knyttet til oppgjør av transaksjoner der banken har innfridd sin forpliktelse om å levere avtalte verdier uten å vite om motparten har innfridd sin forpliktelse om å levere avtalte verdier til banken. Et eksempel er en valutaveksling der banken sender fra seg avtalt beløp i en valuta før banken har mottatt avtalt beløp i vekslingsvaluta.

DNB har etablert flere ulike tiltak for å redusere og kontrollere oppgjørsrisiko. Et viktig tiltak er dekningskontroll på konto. Det innebærer at banken ikke utfører betaling til motparten før det er konstatert dekning for forpliktelsen på motpartens konto. Videre er det i forbindelse med verdipapiroppgjør knyttet forbehold til verdipapirkonto, noe som medfører at motpart ikke får levert kjøpte verdipapirer før betaling er mottatt av banken. I bankmarkedet er det markedsstandard at hovedvalutaene gjøres opp via Continuous Linked Settlement (CLS). CLS sikrer betaling-mot-betaling og innebærer at bankens betaling ikke gjennomføres før motpartens betaling er tilgjengelig. Det er også etablert oppgjørsrisikorammer, som medfører at det settes begrensning på hvor store oppgjørsbeløp som kan forfalle på samme dag mot en enkelt motpart.

Utvikling i motpartsrisiko i 2023

5. Motpartsrisiko

Kapitalkrav for motpartsrisiko

Risikoreduserende tiltak

Oppgjørsrisiko

→ Styring og kontroll av motpartsrisiko
→ Stresstesting og wrongway-risik

Kapitalkrav for markedsrisiko

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023

Styring og kontroll av motpartsrisiko

Ansvaret for styring av motpartsrisiko i DNB utdypes styrende dokumenter for kredittrisiko og markedsrisiko. Den første tar for seg kvantifiseringen av kredittrisikoparametere så vel som prosesser og prinsipper relatert til tilordning av rammer og måling av rammetrekk. Rammeverket for markedsrisikostyring omtaler og definerer risikomålene som inngår i beregningen av eksponeringen. I tillegg er det utarbeidet et separat rammeverk som skal sikre at DNB har hensiktsmessig styring og kontroll av motpartsrisiko. Dette rammeverket klargjør ansvarsområder, fremmer konservativ styring av motpartsrisiko og sikrer etterlevelse av regulatoriske krav.

Financial Markets Risk Committee (FMRC), som ledes av Chief Market Risk Officer (CMRO), er ansvarlig for å godkjenne og følge opp prinsipper og prosedyrer for markeds- og motpartsrisiko. FMRC har et særskilt ansvar for å vurdere og godkjenne interne målemetoder. Beslutningstaker for endringer i de interne modellene er Chief Risk Officer.

Modellene for motpartsrisiko blir fortløpende overvåket og oppdatert slik at DNB kan være sikker på at de alltid er riktig tilpasset bruksområdet. De interne modellene valideres kvartalsvis av konsernets uavhengige valideringsfunksjon etter retningslinjene definert i rammeverket for Model Risk Management.

Blant annet blir modellenes historiske prediksjonskraft testet kvartalsvis («backtesting»). Se kapittelet om kredittrisiko for mer informasjon om prinsippene for validering.

Modellene og anvendelsen av dem er også gjenstand for en årlig gjennomgang av Konsernrevisjon. Både validerings- og revisjonsrapporter behandles i FMRC og konsernledelsen, og oversendes som informasjon til styret.

Stresstesting og wrong-way-risiko

Det er etablert et særskilt stresstestingsprogram for motpartsrisiko. Stresstestingsprogrammet er utformet for å avdekke uønskede framtidige utfall av den samlede motpartsrisikoeksponeringen, både isolert og sett i sammenheng med bankens samlede kredittrisikoeksponering. Sentralt i stresstestene er utforming av ulike scenarier. Stresstester brukes i tillegg i kredittbeslutninger der engasjementene og sikringsforretningen er knyttet til enkelte råvaremarkedet.

I tillegg til å avdekke mulige tap i motpartsrisikoeksponeringen skal stresstestene avdekke spesifikk og generell korrelasjonsrisiko mellom kreditt- og markedsrisikofaktorer, såkalt wrong-way-risiko (WWR). WWR er en tilleggsrisiko som kan oppstå gjennom en ugunstig korrelasjon mellom motpartseksponeringen og motpartens kredittkvalitet.

DNB har utarbeidet egne styrende dokumenter for å definere og håndtere WWR. Dokumentene beskriver hvordan risikoen skal identifiseres i enkeltsaker og på porteføljenivå. WWR er en del av rapporteringen til blant annet ledelsen i DNB Markets og Risikostyring Konsern. Spesielt store tilfeller av WWR følges opp av FMRC.

Introduction Introduksjon

1 Risk management and control 1. Styring og kontroll av risiko

2 Capital management 2. Kapitalstyring

3 Liquidity risk and asset and liability management 3. Likviditetsrisiko og balansestyring

4 Credit risk 4. Kredittrisiko

5 Counterparty credit risk 5. Motpartsrisiko

6 Market risk 6. Markedsrisiko

7 Operational risk Utvikling i markedsrisiko i 2023

8 Climate risk Markedsrisikoeksponeringer

9 Appendix Styring og kontroll av markedsrisiko

6. Markedsrisiko

Markedsrisikoen i DNB, målt ved økonomisk kapital, var stabil og lav gjennom 2023. Det er vesentlige diversifiseringseffekter innenfor markedsrisiko i DNB. Markedsrisikoen stammer primært fra bankens balansestyring, kundeaktiviteter i DNB Markets og egenkapitalinvesteringer. Renter, valuta og kredittspreader er blant de viktigste underliggende risikodriverne.

Definisjon

Markedsrisiko er risiko for finansielle tap som oppstår som følge av åpne posisjoner i valuta-, rente-, råvare- og egenkapitalmarkedene. Risikoen knyttes til resultatvariasjoner som følge av endringer i markedspriser eller kurser. Markedsrisiko oppstår på flere steder i DNB-konsernet og inkluderer både risiko som oppstår gjennom ordinære handelsaktiviteter og risiko som oppstår som en del av bankaktiviteter og øvrig forretningsvirksomhet.

Markedsrisiko som andel av økonomisk kapital Prosent

Risikovektet beregningsgrunnlag for markedsrisiko Milliarder kroner

12,4 (14,0)

Markedsverdi av egenkapitalog eiendomsinvesteringer i bankporteføljen Milliarder kroner

(Tall for 2022)

→ Utvikling i markedsrisiko i 2023
→ Kapitalkrav for markedsrisiko Markedsrisikoeksponeringer

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023

markeder har likevel vært god siden markedene venter at sentralbankene vil starte å senke rentene i løpet av 2024. Den norske kronen var volatil gjennom året.

Økonomisk kapital beregnes ved hjelp av en intern simuleringsmodell som beregner kapitalbehovet på 99,9 persentilen og dekker alle vesentlige risikoer i DNB. Ved utgangen av 2023 var økonomisk kapital for markedsrisiko 9,5 milliarder kroner, mot 10,1 milliarder ved utgangen av 2022.

Utvikling i markedsrisiko i 2023

Inflasjonen var høy også i 2023, både i Norge og internasjonalt, og sentralbankene økte styringsrentene gjennom året. Avkastningen i internasjonale finans-

Utnyttelsen av rammene for markedsrisiko var moderat gjennom året. Det var kun mindre justeringer av rammene i 2023. Rammene for markedsrisiko er omtalt senere i dette kapittelet.

Kapitalkrav for markedsrisiko

Kapitalkrav beregnes etter CRR/CRD-regelverket, og DNB rapporterer markedsrisiko etter standardmetoden. Kapitalkrav under pilar 1 skal ifølge CRR/CRD beregnes for rente- og aksjekursrisiko knyttet til handelsporteføljen. For valuta- og råvarerisiko beregnes kapitalkrav samlet for porteføljen. Kapitalkravet for markedsrisiko under pilar 1 gikk noe ned. Dette skyldes i hovedsak nedgang i kapitalkravet for CVA-risiko.

Handelsporteføljen

Handelsporteføljen består av posisjoner i finansielle instrumenter, varer og kredittderivater, som holdes med formål om videresalg eller for på kort sikt å dra fordel av pris eller rentevariasjoner samt sikring av slike posisjoner. Instrumentene i handelsporteføljen er for eksempel relatert til kunders transaksjoner gjennom DNB Markets og omfatter blant annet «market-making» og tilrettelegging av selskapsfinansiering. Definisjonen av handelsporteføljen er gitt i CRR/CRD-regelverket og DNB har implementert en intern retningslinje som beskriver hvordan handelsporteføljen skal avgrenses.

Bankporteføljen

Markedsrisiko knyttet til posisjoner og aktiviteter som ikke inngår i handelsporteføljen benevnes i DNB som bankporteføljen. Bankporteføljen er sammensatt av finansielle instrumenter som blant annet stammer fra konsernets finansieringsaktiviteter og egenkapitalinvesteringer. Det oppstår også markedsrisiko i bankporteføljen som resultat av ulike rentebindingstider for gjeld og eiendeler.

Risikovektet beregningsgrunnlag (REA) for markedsrisiko

Millioner kroner	31. des. 2023	31. des. 2022
Posisjonsrisiko for gjeldsinstrumenter	8 136	8 590
Posisjonsrisiko for egenkapitalinstrumenter	757	509
Valutarisiko	0	151
Råvarerisiko	5	3
Risiko for svekket kredittverdighet hos
motpart (CVA)1	3 500	4 782
Sum markedsrisiko	12 399	14 035

1 I CRD-rapporteringen (Corep) av markedsrisiko er ikke CVA-risiko inkludert

Markedsverdien av derivatkontrakter avhenger av motpartens kredittverdighet og andre markedsrisikofaktorer. Credit Value Adjustment (CVA) er en justering av markedsverdien av Overthe-Counter (OTC) derivater for å ta hensyn til svekket kredittverdighet til motparten. Det beregnes avsetninger for CVA som resultatføres. Kapitalkravet for CVA skal dekke risikoen knyttet til volatiliteten i CVA-avsetningene. DNB beregner kapitalkrav under pilar 1 for CVA-risiko etter standardmetoden. Risikovektet beregningsgrunnlag (REA) for CVA-risiko i DNB-konsernet er vist i figuren øverst til venstre på neste side.

1. Styring og kontroll av risiko

2. Kapitalstyring
3. Likviditetsrisiko og balansestyring
4. Kredittrisiko
5. Motpartsrisiko

6. Markedsrisiko

Utvikling i markedsrisiko i 2023 Kapitalkrav for markedsrisiko
→ Markedsrisikoeksponeringer
Styring og kontroll av markedsrisiko
7. Operasjonell risiko
8. ESG-risiko
9. Vedlegg

Utvikling i REA for CVA-risiko

Milliarder kroner

I tillegg er det kapitalkrav under pilar 2 for markedsrisiko i bankporteføljen og annen risiko som ikke dekkes av pilar 1.

Markedsrisikoeksponeringer Rammer for markedsrisiko

Det er fastsatt en overordnet ramme for markedsrisiko i risikoappetittrammeverket, uttrykt som maksimal andel av økonomisk kapital.

Rammeverket for risikoappetitt for markedsrisiko baseres på markedsrisikostrategien og er operasjonalisert i form av rammer for hver type risiko.

Markedsrisikorammer, 31. desember 2023

		Ramme	Ramme	Total
Millioner kroner		handelsporteføljen	bankporteføljen	ramme	Beskrivelse
	Renterisiko*	4	7	11	Sensitivitetsramme
	Valutarisiko	2 500		2 500	Markedsverdiramme
Styrefastsatte rammer	Egenkapitalrisiko	2 050	915	2 965	Markedsverdiramme
	Råvarerisiko	300		300	Markedsverdiramme
	Basisswaprisiko*	15/(30)		15/(30)	Sensitivitetsramme
Administrative rammer	Næringseiendom	1 025		1 025	Markedsverdiramme
	Andre fysiske eiendeler**		10 250	10 250	Markedsverdiramme
	Strategiske investeringer***	24 500		24 500	Markedsverdiramme
	Basiskurverisiko*	62		62	Sensitivitetsramme
	Obligasjonsrisiko	30 000		30 000	Markedsverdiramme
	Kredittspreadrisiko****		61	61	Sensitivitetsramme

* Per basispunktverdi

** Inkluderer restverdirisiko på biler knyttet til leasingvirksomheten

*** Inkluderer investeringene i Luminor Group AB og Vipps AS

**** Markets, treasury og WM. Likviditetsporteføljens mandat spesifiserer allokeringen mellom bank- og handelsporteføljen

Rammene for betydelige markedsrisikoeksponeringer fastsettes av styret. Rammer fastsettes minst årlig og utløper automatisk hvis de ikke fornyes. Rammene delegeres av styret til administrerende direktør (CEO), som delegerer dem videre til risikotakende enheter som tar investerings- eller handelsbeslutninger. Dersom rammer overskrides, skal dette rapporteres umiddelbart både til den som har delegert rammene og til Risikostyring konsern.

Administrative rammer og eskaleringsnivåer fastsettes for eksponeringer definert som mindre vesentlige. Slike rammer brukes når det er behov for operasjonelt handlingsrom. Administrative rammer fastsettes av konserndirektørene. Ved endring i rammene skal Chief Risk Officer (CRO) informeres. Tabellen viser en oversikt over de mest vesentlige styrefastsatte og administrative rammene som var gjeldende ved utgangen av 2023. I tillegg til disse fastsettes det noen mindre rammer for opsjoner.

Utvikling i markedsrisiko i 2023 Kapitalkrav for markedsrisiko

6. Markedsrisiko

Utvikling i markedsrisiko i 2023 Kapitalkrav for markedsrisiko

Renterisiko

Renterisiko oppstår når finansielle instrumenter endrer verdi som følge av endring i rentenivået og inntreffer både i handels- og bankporteføljen. Renterisiko uttrykkes i norske kroner ved risikomålet basispunktverdi (BPV) som representerer hvor mye nåverdien til bankens posisjoner endres dersom underliggende rente endres med ett basispunkt. BPV er derfor et mål på hvor sensitive porteføljenes verdi er til en parallellforskyvning av rentekurven med ett basispunkt. Figurene til høyre viser renterisikoen i henholdsvis handels- og bankporteføljen. Gjennomsnittlig eksponering for renterisiko over hele året var 0,9 millioner kroner per BPV for handelsporteføljen og 2 millioner kroner per BPV for bankporteføljen.

DNBs overordnede ramme for renterisiko ved utgangen av 2023 var 11 millioner kroner per basispunkt endring i rentenivå, fordelt på 4 millioner i handelsporteføljen og 7 millioner per basispunkt for bankporteføljen. Det er fastsatt rammer per valuta og for ulike intervaller av rentekurven. Renterisiko måles og rapporteres daglig av DNB Markets og Konserntreasury. Det var ingen brudd på rammene i 2023.

Renteeksponering i handelsporteføljen, BPV, 2023

Millioner kroner

Renteeksponering i bankporteføljen, BPV, 2023

Millioner kroner

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023

6. Markedsrisiko

markedsrisiko

7. Operasjonell risiko
8. ESG-risiko

Introduksjon

1. Styring og kontroll

Styring og kontroll av

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023

Tabell EU IRRBBA – Kvalitativ informasjon om renterisiko utenfor handelsporteføljen

a) IRRBB defineres som nåværende og framtidig risiko for banken som oppstår ved en uventet bevegelse i rentene som påvirker bankporteføljen, både igjennom endring i nåverdi og framtidige kontantstrømmer for rentesensitive finansielle instrumenter.
b) Risikoappetittutsagnet for markedsrisiko fastsatt av styret i DNB er at total markedsrisiko skal utgjøre en ikke-dominerende andel av den totale risikoen og skal i hovedsak være et resultat av kundeaktiviteter. Risikoapetittutsagnet for markedsrisiko er operasjonalisert ved å fastsette og delegere rammer, for ulike typer markedsrisiko inkludert IRRBB. Markedsrisiko utgjør en liten del av DNBs totale risiko. Konserntreasury er den ansvarlige enheten for blant annet styring av konsernets likviditet- og markedsrisiko som oppstår i bankporteføljen. Konsernets strategi for styring av renterisiko er konservativ og tilpasset bankens størrelse og risikokapasitet.
c) DNB måler og rapporterer eksponering mot renterisiko og daglig utnyttelse av relaterte rammer til ledelsen. Risikostyring Konsern utfører daglige andrelinjekontroller.

I tillegg til minimumskravet for rapportering til styringsorgan som angis i EBA Guidelines, rapporteres dNII (endring netto renteinntekter) og dEVE (endring økonomisk verdi av egenkapital), samt andre nøkkeltall månedlig – hyppigere ved behov – til relevante mottakere, herunder ledelsen for Konserntreasury og Asset Liability Committee (ALCO). Risikostyring Konsern er ansvarlig for utforming og distribusjon av interne og eksterne rapporter.

Renterisiko, kredittspreadrisiko og basisrisiko måles ved basispunktverdi (BPV). For å kvantifisere renterisiko i bankporteføljen, beregnes endring i forventet framtidig renteinntekt (dNII) og endring i netto nåverdi av rentesensitive aktiva/passiva over gjenværende levetid som følge av et rentesjokk (dEVE). Bankens beregning av renterisiko omfatter gap-risiko, basisrisiko og opsjonsrisiko.

d) Endring i netto renteinntekter (dNII) for bankporteføljen beregnes i henhold til EBAs retningslinjer for styring av renterisiko i bankporteføljen (IRRBB, EBA/GL/2022/14) og the Regulatory Technical Standards (RTS) som spesifiserer de regulatoriske stresscenariene. Scenariene som blir brukt er et momentant parallellskift positivt og negativt av rentekurven. I tillegg benyttes interne metoder og vurderinger som anses adekvat for bankens karakteristikk og næringsvirksomhet, herunder et parallelskift ned på 100 basispunkter for å hensynta rentenivået til de enkelte valutaene i omfang, og ikke-parallelle skift av rentekurven for å hensynta basis- og kredittrisiko.

Effekten på netto nåverdi av rentesensitive instrumenter beregnes i henhold til EBA-spesifikke scenarioer, spesifisert i Supervisory Outlier Test under EBAs retningslinjer (EBA/GL/2022/14) og RTS som spesifiserer regulatoriske sjokk (EBA/RTS/2022/10: parallellskift av rentekurven basert på kalibreringer opp og ned; korte renter ned, lange renter opp; korte renter opp, lange renter ned; korte renter opp; korte renter ned. Ytterligere scenarioer er også utviklet for å reflektere bankens karakteristikker.

e) Bankens viktigste antakelser for modellering og parametrisk metode ved beregning av IRRBB samsvarer med antakelser brukt for å produsere tall vedlagt i malen EU IRRBB1.

f) Bankens prioriterte tilnærming for styring av renterisiko i bankporteføljen baseres på finansiell risiko. Det sikres også god forståelse av regnskapsstandarder og deres effekter. Regnskapsstandarders effekt på IRRBB er i hovedsak en konsekvens av beregningsmetoden som anvendes for de aktuelle instrumenter og porteføljer. Bankens regnskapsprinsipper vises som noteopplysninger i balansen: note om «Finansielle Instrumenter og Derivater»; note om «Finansielle Derivater og Sikringsbokføring»; note om «Netto Renteinntekter»; note om «Netto Fortjeneste på Finansielle Instrumenter til Virkelig Verdi»; og note om «Klassifisering av Finansielle Instrumenter».

I bankens IRRBB-beregning benyttes det konstant balanse for dNII og run-off balanse for dEVE. Regnskapsmessig egenkapital inkluderes ved beregning av dNII, mens den ekskluderes fra dEVE-beregningen. Bankens egenkapital tillegges ingen langsiktig rentebinding, men heller en kortsiktig rentebinding som tilsvarer varslingsfristen for endring av lånevilkår for pt-prisede utlån (dvs. renteendring). Reprisingsfrekvens for aktiva og passiva uten kontraktuelle forfall, med unntak av det som underlegges den regulatoriske varslingsfristen, legges til én dag. Kundemarginer er inkludert for beregning av dNII, mens det ekskluderes fra beregning av dEVE. Ved beregning av dEVE vektes positive endringer i verdi som følge av rentesjokk, til 50 prosent. Ingen vekting brukes for dNII. Effekten fra nullrentegulv ved negative renter inkluderes i bankens beregning.

g) For dEVE beregnet med posisjoner per årsslutt 2023 vil scenarioet med verst utfall være «renter opp», med en negativ effekt lik 614 millioner kroner (scenario for dEVE spesifiseres i Supervisory Outlier Test). For dNII beregnet med posisjoner per årsslutt 2023 vil senarioet med verst utfall være parallellskift av rentekurven ned med 200 BPS med en negativ effekt lik 3 880 millioner kroner. For utviklingen over tid, se tabell IRRBB1 i Excel-tillegget «Risk and capital management – Pillar 3 attachment (Excel)» på ir.dnb.no.
h) Tradisjonell bankvirksomhet, som for eksempel innskudd og lån, har en fundamental sensitivitet til renteendringer. En stor del av bankens balanse er eksponert mot flytende rente (direkte eller indirekte knyttet til IBOR-renter), noe som representerer en naturlig sikring mot IRRBB. I tillegg styrer DNB IRRBB basert på styrefastsatte risikorammer.

For flertallet av produkter som er underlagt flytende rente (pt-rente), legges bankens egne skjønnsmessige vurdering til grunn når produktet prises. Slike produkter har ingen renterisiko eller bindingstid utover den regulatoriske varslingsfristen. Fastrentelån utgjør kun en marginal del av utlånsporteføljen, hvor banken kan pålegge kunden å dekke eventuelle tap som kan oppstå for banken som følge av tidlig tilbakebetaling. Det samme gjelder for innskudd med fast rente. Volumet av innskudd uten kontraktuelt forfall (NMDs), som både er stabile og renteuavhengige, er neglisjerbart. Denne innsikten danner grunnlaget for bankens forutsetning om å ikke tilskrive renterisiko til NMDs, og for å ikke modellere bindingstid utover det som følger av regulatorisk varslingsfrist.

i) k) Gjennomsnittlig og lengste reprisingsfrekvens som er tilordnet innskudd uten kontraktuelle forfall er omtrent åtte uker.

2. Kapitalstyring
3. Likviditetsrisiko og balansestyring

Utvikling i markedsrisiko i 2023 Kapitalkrav for markedsrisiko

6. Markedsrisiko

Egenkapitalinvesteringer

DNB utøver, som aksjonær, aktivt eierskap via styrer i utvalgte selskaper. I måling av eksponering mot markedsrisikorammene benyttes markedsverdien av investeringene, inkludert eventuelle framtidige investeringsforpliktelser for Private Equity fond (PE-fond). Virkelig verdi av investeringer er 22,4 milliarder kroner, en nedgang fra 22,9 milliarder kroner i 2023. Reduksjonen er et resultat av den samlede utviklingen i flere porteføljer der særlig nedsalg av tidligere overtatte engasjementer har bidratt.

Egenkapitalinvesteringen i bankporteføljen grupperes i:

→ Direkteinvesteringer en investeringsportefølje i unoterte selskaper.
→ Ventureinvesteringer gjennom DNB Venturesmandatet er dette en investeringsportefølje for nordiske oppstartsbedrifter med betydelig innovasjonsevne. Målbedriftene kan ha synergieffekter for DNB-konsernet.
→ Kredittporteføljen formålet er å sikre eller gjenvinne verdien av kredittengasjement gjennom eierskap og realisasjon på et senere tidspunkt. Basert på forretningsmessige og langsiktige vurderinger kan banken realisere aksjepant eller konvertere misligholdt gjeld til egenkapital og eierskap.

Egenkapital- og eiendomsinvesteringer i bankporteføljen, 31. desember 2023

Millioner kroner	Bokført verdi	Virkelig verdi	Realisert gevinst/tap	Total urealisert gevinst/tap
Direkteinvesteringer	85	262	(0)	177
Ventureinvesteringer	62	79	(22)	17
Kredittporteføljen	932	1 270	1 374	403
Korte strategiske finansinvesteringer	4 372	6 641		(33)
Lange strategiske finansinvesteringer	10 255	13 601		(110)
PE-fond inkludert investeringslån	96	137	7	41
Sum egenkapitalinvesteringer	15 802	21 990	1 358	495
Eiendomsportefølje Investeringer, M&A	245	397	44	9
Eiendomsportefølje Polen
Sum Eiendomsinvesteringer	245	397	44	9
Sum egenkapital- og eiendomsinvestinger	16 047	22 387	1 403	504

→ Strategiske finansinvesteringer investeringer innenfor finanssektoren med strategisk forankring. Eierskapet i Fremtind Forsikring AS, Luminor Group AB og Vipps AS er blant de største investeringene.
→ Eiendomseksponeringer enten strategiske eiendomsinvesteringer eller overtatte eiendommer som følge av kredittmislighold. Eiendomseksponeringene måles som markedsverdien på underliggende eiendommer, uavhengig av finansieringsstruktur.
→ PE-porteføljen består av andeler i unoterte PE-fond. Porteføljen består i hovedsak av oppkjøpsfond som investerer i modne bedrifter og en mindre andel i venturefond som investerer i bedrifter i oppstartsfasen.

For vanlige aksjeposter vil forskjellen mellom bokført verdi og virkelig verdi utgjøre verdiendringer på aksjeposten. For døtre og tilknyttede selskaper er bokført egenkapitalverdi lik markedsverdi. For eiendom er bokført verdi det eiendommene er bokført til i selskapsregnskapene, mens markedsverdi er siste verdivurdering av eiendommen.

Utvikling i markedsrisiko i 2023 Kapitalkrav for markedsrisiko

6. Markedsrisiko

Virkelig verdi defineres som: «den pris som ville blitt oppnådd ved salg av en eiendel eller betalt for å overføre en forpliktelse i en velordnet transaksjon mellom markedsdeltakere på måletidspunktet». DNB fastsetter virkelig verdi på finansielle instrumenter enten ved å benytte priser oppnådd direkte fra eksterne data eller ved bruk av verdsettelsesmetoder. I verdsettelsen skal det benyttes mest mulig relevante, observerbare inndata og minst mulig ikke-observerbare inndata. Verdsettelsesmetoder kan kategoriseres som «markedstilnærming», «inntektstilnærming» og «kostnadstilnærming». Eiendeler og forpliktelser målt eller oppgitt til virkelig verdi er kategorisert i følgende tre nivåer:

→ Nivå 1: Noterte priser (ikke justerte) i aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser som foretaket har tilgang til på måletidspunktet.
→ Nivå 2: Andre inndata enn noterte som er observerbare for eiendelen eller forpliktelsen, enten direkte eller indirekte.
→ Nivå 3: Ikke-observerbare inndata for eiendelen eller forpliktelsen.

Andre eksponeringer

Basisswapspread-risiko oppstår fordi en betydelig del av DNBs eiendeler i norske kroner er finansiert med utenlandsk valuta gjennom obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) utstedt av DNB Boligkreditt AS, eller gjennom andre gjeldsinstrumenter. Valutaen blir byttet om til norske kroner gjennom en basisswap med samme eller kortere løpetid. En basisswap er en kombinert rente- og valutabytteavtale der partene utveksler hovedstoler og avtaler å betale og motta renter. Basisswapper holdes normalt til forfall og verdivurderes daglig. Dette medfører regnskapsmessig volatilitet i swappens verdi over løpetiden. Det er ikke fastsatt rammer for basisswapper når de brukes i finansieringssammenheng.

Valutarisiko i konsernet avdekkes mot DNB Markets slik at denne enheten er den eneste som er direkte eksponert for tradisjonell valutarisiko. Eksponeringen er liten og i hovedsak knyttet til forretningsmessig drift, og til en viss grad understøtting av kundehandler.

Eiendelsrisiko er eksponering mot direkte eierskap i fysiske eiendeler som ikke er standardiserte. Eksempler på slike eiendeler er industrielt utstyr og anleggsmaskiner. Størstedelen av rammen for denne risikotypen omfatter også eksponering mot restverdi på biler knyttet til leasingvirksomheten.

Kredittspreadrisiko er i hovedsak en konsekvens av bankens styring av likviditetsrisiko gjennom forvaltning av obligasjoner i likviditetsporteføljen. I tillegg er det også noe kredittspreadrisiko i handelsporteføljen som følge av andrehåndsomsetning og plasseringer i førstehåndsmarkedet. Andrehåndsomsetning forgår hovedsakelig gjennom market-making av norske obligasjoner og sertifikater. Kredittspread er påslaget over referanserenten i en obligasjonskupong. Kredittspreadrisiko er risikoen for endringer i markedsvurderinger av kredittspreaden.

Egenkapitalrelatert risiko i handelsporteføljen oppstår i hovedsak som følge av at DNB Markets utfører marketmaking i aksjer og aksjederivater, på elektroniske markedsplasser og til kundemeglere. I tillegg stiller DNB Markets priser på konvertible obligasjoner. Markedsrisiko, som følge av disse aktivitetene, styres løpende innenfor de relativt moderate egenkapitalrammene allokert til handelsporteføljen.

I tillegg er det satt rammer for råvarerisiko og basiskurverisiko. Råvareeksponeringen er moderat, og risikoen knyttet til eksponeringen er marginal. Basiskurverisiko oppstår når renteinstrumenter i samme valuta ikke verdsettes med samme rentekurve.

Utvikling i markedsrisiko i 2023 Kapitalkrav for markedsrisiko Markedsrisikoeksponeringer

6. Markedsrisiko

→ Styring og kontroll av markedsrisiko

Styring og kontroll av operasjonell risiko

Styring og kontroll av markedsrisiko

Konsernpolicy for risikostyring dekker alle typer risiko i DNB-konsernet. For markeds- og motpartsrisiko blir konsernpolicyen utdypet og konkretisert i rammeverket for styring av markedsrisiko, som fastsetter definisjoner, prinsipper for delegering av rammer og krav til styring av markeds- og motpartsrisiko, herunder IRRBB. Rammeverket for markedsrisiko gjennomgås og oppdateres minimum årlig. Det er også implementert lokale instrukser for forretningsområder med vesentlig markedsrisikoeksponering. De lokale instruksene operasjonaliserer rammeverket i det enkelte forretningsområdet.

DNB benytter flere risikomål i styring og kontroll av markedsrisiko:

→ Økonomisk kapital benyttes for å måle den totale markedsrisikoen og i interne risiko- og kapitaliseringsvurderinger.
→ Value at Risk (VaR) benyttes for å måle aggregert risiko på tvers av aktivaklasser, og er et supplerende risikomål. VaR beregnes for rente-, aksje- og valutarisiko. Det settes ikke rammer for VaR.
→ Sensitivitetsmål benyttes for rapportering og oppfølging av eksponering mot rammer, for eksempel intervaller på rentekurven. Sensitivitetsmål i markedsrisikomålingen er et uttrykk for hvor mye banken risikerer å tape ved en gitt endring i underliggende risikotype. Sensitivitetsmålene er viktige for den kvalitative risikovurderingen og benyttes også som grunnlag for kvantitativ risikomodellering.
→ Noen rammer er uttrykt i markedsverdi, og risiko og rammeutnyttelse måles følgelig som markedsverdi.
→ For å ta høyde for opsjoners ikke-lineære karakter er rammene fastsatt som scenariorammer, det vil si at eksponeringen måles ved å stressteste både underliggende instrument og tilhørende volatilitet.
→ Stresstester av EVE og NII anvendes for å måle renterisiko utenfor handelsporteføljen (IRRBB).

I tillegg til risikomålene som inngår i oppfølgingen av markedsrisiko, benyttes stresstesting for å avdekke eksponeringer og tap som kan oppstå under ekstreme, men samtidig troverdige markedsforhold.

Financial Markets Risk Committee (FMRC) ledes av Chief Market Risk Officer (CMRO). Komiteen følger opp og godkjenner rammeverk for styring av markedsrisiko knyttet til bankens aktivitet i finansmarkedene, herunder metodikk og kontrollprosedyrer. FMRC har medlemmer fra Risikostyring Konsern, DNB Markets og Konserntreasury.

Markedsrisikoeksponering, risikoappetitt og rammeutnyttelse rapporteres månedlig til konsernledelsen og ALCO, samt kvartalsvis til styret.

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023 Introduction Introduksjon

1 Risk management and control 1. Styring og kontroll av risiko

2 Capital management 2. Kapitalstyring

3 Liquidity risk and asset and liability management 3. Likviditetsrisiko og balansestyring

4 Credit risk 4. Kredittrisiko

5 Counterparty credit risk 5. Motpartsrisiko

6 Market risk 6. Markedsrisiko

7 Operational risk 7. Operasjonell risiko

8 Climate risk Utvikling i operasjonell risiko 2023

9 Appendix Kapitalkrav for operasjonell risiko

Risk and capital management Pillar 3 | 2023 Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023

7. Operasjonell risiko

DNB har hatt stabil drift gjennom hele 2023. Geopolitisk uro har vært en stor risikodriver også dette året, men det er ikke registrert større operasjonelle tap knyttet til dette. En avgjørelse i EU-domstolen førte til et betydelig tap.

Operasjonelle tap

Millioner kroner

Definisjon

Operasjonell risiko er risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. Omdømmerisiko omfattes ikke av denne definisjonen, men er en egen risikotype som omtales i slutten av dette kapittelet.

forretningspraksis Fysisk skadeverk Prosess- og rutinefeil Eksterne misligheter Driftsavbrudd og systemfeil Ansatte og arbeidsmiljø Kategori ikke bekreftet

Risikovektet beregningsgrunnlag for operasjonell risiko Millarder kroner

121,2 (105,4)

Operasjonelle hendelser Antall

4 681 (4 774)

(Tall for 2022)

Kapitalkrav for operasjonell risiko

7. Operasjonell risiko

→ Utvikling i operasjonell risiko 2023

Styring og kontroll av operasjonell risiko

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023

Utvikling i operasjonell risiko 2023 Geopolitisk uro og kriminalitet

Den urolige verdenssituasjonen er en risikodriver for mange virksomheter, også DNB. Leverandørkjeder kan også rammes av uro, slik vi sist så da korona-nedstengingen var på sitt mest omfattende i 2020–2021. DNB opplevde ingen vesentlige operasjonelle tap på grunn av slike forhold i 2023.

Vi ser også en utvikling i kriminalitetsbildet der enkelte svenske kriminelle grupper er i ferd med å spre seg til Norge. Her registrerer vi både bedragerier og hvitvaskingsproblematikk. En annen utvikling er bruken av kunstig intelligens til å begå kriminalitet. Les mer i «Økonomisk kriminalitet» i årsrapporten på ir.dnb.no.

DNB overvåker både den geopolitiske situasjonen og kriminalitetsutviklingen, og arbeider systematisk for å forhindre at våre produkter og tjenester benyttes til kriminell aktivitet.

Sbanken

DNB gjennomførte oppkjøpet av Sbanken i 2022, og fusjonen ble fullført 2023. Noen aktiviteter, som å konvertere IT-tjenestene til DNBs systemplattform, vil fortsette i 2024. Risikoer følges tett i sammenslåingsprosjektet for å sikre hensiktsmessige tiltak gjennom de ulike fasene og arbeidsstrømmene. Det har ikke vært vesentlige operasjonelle hendelser så langt i denne prosessen.

Teknologi og sikkerhet

DNB jobber kontinuerlig for å modernisere bankens IT-tjenester og måten de styres på. Langsiktige prosjekter for å erstatte eldre kjerne- og betalingssystemer er satt i gang. Slike prosjekter er viktige for å sikre stabil og sikker drift i framtiden. Samtidig arbeider vi med hvordan framvoksende teknologier som kunstig intelligens og digitale aktiva som kryptovaluta og digitale sentralbankpenger kan brukes innenfor trygge rammer. Regulatoriske krav blir også strengere og forberedelsene til EU-forordningen om digital operasjonell motstandsdyktighet (DORA) er i full gang.

Den viktigste indikatoren for IT-drift er «grønne dager». En grønn dag er en dag der alle de ulike IT-tjenestene fungerer som de skal uten negative konsekvenser for kundene. Nedetiden er redusert betraktelig over de siste årene, og i 2023 hadde vi god driftsstabilitet med 95 prosent grønne dager, omtrent det samme som i 2022. Hendelsene som forårsaket «røde» og «gule dager» var spredt gjennom hele året og i ulike IT-tjenester. Hendelsene inkluderte feil hos våre leverandører, og det er særlig feil knyttet til nettog mobilbank som rammer kundene. DNB legger ut oppdatert status om slike hendelser på https://www.dnbstatus.no/.

Et veikart for cybersikkerhet styrer framdriften og prioriteringer for å forbedre DNBs cyberforsvar. Dette er viktig når trusselbildet er så omfattende og i stadig utvikling. Målet er høy modenhet gjennom å standardisere kontroller og styrke sikkerhetskultur og kompetanse. I likhet med andre store virksomheter rammes DNB kontinuerlig av angrepsforsøk, men det er sjelden disse får merkbare konsekvenser. Både interne og eksterne vurderinger indikerer at DNB har et sterkt cyberforsvar.

Hendelser

I juni 2023 kom EU-domstolen med en kjennelse i forbindelse med en sak om valutalån i Polen som ble ført mot en annen bank i polsk rett. Kjennelsen klargjorde hvilke krav partene kan stille mot hverandre når en domstol erklærer en låneavtale ugyldig. Basert på dette anslo vårt datterselskap DNB Polen at det er økt juridisk risiko knyttet til en eldre valutaportefølje og gjorde nedskrivninger på 653 millioner kroner i 2023.

Tvangsmulkten DNB ble ilagt september 2022 for å ikke ha oppfylt pålegg om relegitimering av kundemassen, frafalt med virkning fra april 2023. Oppdatering av kundeinformasjon er et løpende arbeid, og vi jobber kontinuerlig med dette for å kunne forstå og håndtere hvitvaskingsrisikoen vi står overfor.

Utvikling i operasjonell risiko 2023

5. Motpartsrisiko
6. Markedsrisiko

7. Operasjonell risiko

→ Kapitalkrav for operasjonell risiko
→ Styring og kontroll av operasjonell risiko

Risikovektet beregningsgrunnlag (REA) for operasjonell risiko

Millioner kroner	Sats	31. desember 2023	31. desember 2022
Foretaksfinansiering	18 %	4 876	4 535
Egenhandel og formidling	18 %	9 331	10 073
Megling for massemarkedskunder	12 %	40	44
Banktjenester for bedriftskunder	15 %	71 814	59 362
Banktjenester for massemarkedskunder	12 %	24 205	21 954
Betaling og oppgjørstjenester	18 %	7 088	6 050
Tilknyttede tjenester	15 %	722	562
Kapitalforvaltning	12 %	3 113	2 838
Sum REA	15 %	121 190	105 418

Operasjonelle tap i 2023 var 1 029 millioner kroner. Dette er noe høyere enn gjennomsnittet for de siste 10 årene, hovedsakelig på grunn av saken om valutalån i Polen. De fleste øvrige hendelsene førte kun til interne kostnader og inntektstap for DNB og hadde ikke vesentlige konsekvenser for kundene.

Kapitalkrav for operasjonell risiko

DNB benytter sjablongmetoden for beregning av kapitalkrav for operasjonell risiko. Beregning av REA etter sjablongmetoden gjøres ved at man tar bankens inntekter de tre siste årene, grupperer de etter forretningsaktiviteter og beregner et vektet

gjennomsnitt som multipliseres med 12,5. Risikovektet beregningsgrunnlag (REA) for operasjonell risiko var 121 190 millioner kroner ved årsslutt 2023, en økning på 15 772 millioner kroner fra fjoråret. REA vil alltid øke fra foregående år så lenge årets inntekter er høyere enn inntektene for tre år siden.

Styring og kontroll av operasjonell risiko

Styring av operasjonell risiko skal bidra til effektiv virksomhetsutøvelse og redusere tap. God risikostyring inkluderer å etablere en sunn risikokultur, samt tydelige roller og ansvar for arbeid med operasjonell risiko. Alle ledere i DNB skal kjenne til og styre operasjonell

risiko i egne prosesser, systemer, produkter og tjenester. Alle forretningsområdene har egne enheter som jobber med dette.

Group Operational Risk i Risikostyring Konsern er DNBs sentrale fagenhet for operasjonell risikostyring og utgjør konsernets andrelinjeforsvar for slik risiko. Dette er en uavhengig kontrollfunksjon med ansvar for rammeverket for operasjonell risikostyring, konsernrapportering og risikoavlastning gjennom forsikring. De har også ansvaret for vedlikehold og utvikling av konsernets risikostyringsverktøy som legger til rette for helhetlig styring og måling av risiko og etterlevelse. Ansatte i enheten følger opp operasjonell risiko i alle forretnings- og støtteområder, i vesentlige datterselskaper og ved de internasjonale kontorene.

Figuren på neste side viser de viktigste elementene i DNBs operasjonelle risikostyring. En sunn risikokultur inkluderer bevissthet rundt vurdering av risiko, etablering, implementering og evaluering av risikohåndtering, samt rapportering til relevante interessenter. Alle identifiserte tap og hendelser skal registreres løpende i en egen hendelsesdatabase.

Konsernets styrende dokumenter, sammen med lover og regler, setter premisser for styring av den

Utvikling i operasjonell risiko 2023

7. Operasjonell risiko

Kapitalkrav for operasjonell risiko
→ Styring og kontroll av operasjonell risiko

8. ESG-risiko

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023

Prosess for operasjonell risikostyring

operasjonelle risikoen. DNBs styringsprinsipper for internkontroll, risikostyring og etterlevelse inneholder overordnede prinsipper som utdypes i policyer, instrukser og prosesser for operasjonell risiko. Risikovurderinger og risikostyring er også gjenstand for krav i regelverk og veiledninger fra myndighetene i Norge og andre land DNB opererer i.

Konsernets risikoappetitt setter rammer for både cyberrisiko, IT-driftsrisiko og tapshendelser generelt. Identifisering og vurdering av risiko skal, sammen med registrering og oppfølging av operasjonelle hendelser, gi et samlet bilde av den operasjonelle risikoen og bidra til pålitelig måling av denne.

Konsernets forretning- og støtteområder rapporterer sine største risikoer til sin respektive konserndirektør kvartalsvis. Risikostyring konsern rapporterer utviklingen i risikoer som vurderes som vesentlige for konsernet, slik som cyberrisiko, til styret gjennom den kvartalsvise risikorapporten.

Instruksen for godkjenning av produkter og tjenester er en viktig del av konsernets rammeverk for operasjonell risiko. Formålet med instruksen er å sikre høy kvalitet i DNBs portefølje av produkter og tjenester slik at vi sikrer konkurransekraft, kundetilfredshet og etterlevelse. Instruksen sikrer at alle produkter og tjenester blir risikovurdert før de godkjennes. Det skal også foreligge en beskrivelse av hva produktet eller tjenesten betyr for kunden, hvem målgruppen er og hvem i DNB som har ansvaret for produktet.

Felles prinsipper gir DNB et begrepsapparat og samlet forståelse av internkontroll, og danner basisen for et rammeverk for strukturert internkontrollarbeid. Et viktig element er den årlige internkontrollattesteringen, der alle områdene i konsernet gjør en oppsummerende vurdering av internkontrollen i sitt område. Dette omfatter blant annet risikovurderinger, kontroller og

tiltak. Konserndirektørene og konsernsjefen har ansvar for å attestere og framlegge vurderingene for styret.

Non-Financial Risk Committee (NFRC) er sentral for å koordinere håndteringen av operasjonell risiko på tvers i DNB. Tilknyttede faggrupper arbeider med temaer som anti-hvitvasking, IT-risiko, personvern, tredjepartsrisiko og digitale aktiva. Hver faggruppe rapporterer og kan eskalere saker til NFRC. Les mer om NFRC i kapittelet styring og kontroll av risiko.

Konsernets forsikringsprogram skal bidra til å begrense de økonomiske konsekvensene av uønskede hendelser som kan skje til tross for etablerte sikkerhetsrutiner og andre forebyggende risikotiltak. Forsikringene dekker brann og andre ulykker, kriminelle anslag, underslag, kostnader og tap etter cyberangrep, profesjonsansvar og styreansvar for konsernets virksomhet i hele verden. Årets fornyelser har, som i 2022, vært preget av reduserte premienivåer etter til dels markante økninger i perioden 2019-2021.

Utvikling i operasjonell risiko 2023

7. Operasjonell risiko

Kapitalkrav for operasjonell risiko

Styring og kontroll av operasjonell risiko

→ Omdømmerisiko

Styring og kontroll av ESG-risiko

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023

Omdømmerisiko

Omdømmet er viktig for DNB. Ved å være en pådriver for bærekraftig omstilling, godt arbeid med etterlevelse og gjennom god dialog med våre kunder og interessenter, ønsker vi å bygge tillit som styrker omdømmet. Våre etiske prinsipper (Code of Conduct) er med å sikre effektivt etterlevelsesarbeid. Omdømmerisiko håndteres gjennom virksomhetsstyring og forretningsaktiviteter. I godkjenningsprosessen for produkter og tjenester skal omdømmerisiko vurderes for alle produkter og tjenester, og enheten med konsernansvar for kommunikasjon og bærekraft involveres i disse vurderingene. DNB følger opp omdømmerisiko i tett sammenheng med operasjonell risiko.

Risikoappetittrammeverket fastslår at DNB har som mål å ha et godt omdømme og levere på forventninger fra samfunnet og interessenter.

Endringer i omdømmerisiko kan hovedsakelig oppstå fra to kilder: internt i selskapet (endringer i forretningspraksis, nye eller reviderte produkter, markedsføringskampanjer, nedetid for infrastrukturen eller andre tekniske problemer) eller eksternt (endringer i næringslivet, markedstrender, forventninger fra interessenter, skift i opinionen).

Utvikling i omdømme

Traction, kvartalsvis måling

DNB måler merkevarens omdømme ved bruk av Traction, en norsk markedsanalyse som gjør det mulig for DNB å vurdere omdømmet mot konkurrenter og sammenlignbare selskaper i andre sektorer. Traction gir selskaper en poengsum fra 0 til 100, og over 65 poeng klassifiseres som «godt». En poengsum på 65 er også DNBs mål. DNB scoret 57 poeng ved utgangen av 2023, noe som er lavere enn målet. Den lave scoren i 2023 kan knyttes til det sterkt økende rentenivået og dyrtid for folk flest. Det viktigste mottiltaket er å være

gode rådgivere for kundene våre. DNB har et betydelig bedre omdømme blant våre egne kunder enn blant den norske befolkningen generelt.

Introduction Introduksjon

1 Risk management and control 1. Styring og kontroll av risiko

2 Capital management 2. Kapitalstyring

3 Liquidity risk and asset and liability management 3. Likviditetsrisiko og balansestyring

4 Credit risk 4. Kredittrisiko

5 Counterparty credit risk 5. Motpartsrisiko

6 Market risk 6. Markedsrisiko

7 Operational risk 7. Operasjonell risiko

8 Climate risk 8. ESG-risiko

9 Appendix Utvikling i ESG-risiko i 2023

Risk and capital management Pillar 3 | 2023 Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023

8. ESG-risiko

Klimaendringer, miljøødeleggelser, sosiale forhold og andre miljø-, sosiale- og virksomhetsstyrings (ESG) faktorer utgjør betydelige utfordringer for økonomien. Det forventes at miljørisiko, herunder klimarelatert risiko, vil bli enda mer framtredende framover og at det kan påvirke den finansielle risikoen finansinstitusjoner er eksponert for. Samfunnsmessige og virksomhetsstyrings forhold – som menneskerettigheter og korrupsjon – kan også være kilder til finansiell risiko for finansinstitusjoner. DNB er eksponert mot ESG-risiko gjennom selskapene konsernet finansierer og investerer i, og gjennom disse selskapenes evne til å tilpasse seg det skiftende miljøet, klimaendringer, fremme etisk arbeidspraksis og tilrettelegge for overgangen til et lavutslippssamfunn.

Energieffektivitet av sikkerheter1

Milliarder kroner

1 Energimerker for eiendomsporteføljen i EU. På grunn av datakvalitet er det kun den norske porteføljen som er klassifisert fra A til G.

Styring og kontroll av ESG-risiko

→ Utvikling i ESG-risiko i 2023

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023

Definisjon

ESG-risiko/bærekraftsrisiko er risiko for økonomiske tap og andre negative konsekvenser som følge av hendelser knyttet til klima- og miljøfaktorer (E), sosiale forhold (S) eller virksomhetsstyring (G). ESG-faktorer kan påvirke en rekke risikotyper i både finansiell og ikkefinansiell risiko. Klimarisiko deles videre inn i følgende risikotypene:

→ Fysisk klimarisiko risiko knyttet til konsekvenser av klimaendringer som fører til skade eller tap i fysisk forstand. Innenfor fysisk risiko skilles det også mellom kronisk og akutt risiko, avhengig av hvor fort risikoen oppstår.
→ Overgangsrisiko risiko knyttet til konsekvensene av endringene som følge av avbøtende tiltak. Det kan skje politiske, regulatoriske, teknologiske eller sosioøkonomiske endringer i overgangen til lavutslippssamfunnet.
→ Ansvarsrisiko risiko knyttet til ansvaret for å redegjøre for eller motvirke klimarelaterte skader eller tap, for eksempel rettslige skritt mot et selskap for dets bidrag til klimaendringer eller for ikke å opplyse om klimarelatert risiko til sine investorer.

Sosial forhold omfatter blant annet faktorer som: helse og livskvalitet, lik tilgang til ressurser og goder, inkluderende samfunns- og arbeidslivsforhold, medvirkning, tilhørighet og trygghet.

Virksomhetsstyring omfatter faktorer som ansvarlig og etisk forretningsstyring. Dette kan inkludere et selskaps ledelsesstruktur, etikk og eierstyring, åpenhet, korrupsjonsbekjempelse, antihvitvaskingstiltak og skattemessige forhold.

Utvikling i ESG-risiko i 2023

Året 2023 var det varmeste året som er registrert, og forårsaket negative effekter på lokalsamfunn og forstyrrelser i verdikjeder over hele verden. Samtidig var global politikk og økonomi tynget av et makroøkonomisk bakteppe av usikkerhet og høy inflasjon. Den langsiktige klimaagendaen måtte vike prioritet for kortsiktige bekymringer. I et slikt miljø er det enda viktigere å sørge for at nok kapital ledes inn i klimaomstillingen for å sikre at tempoet opprettholdes. I DNB er vi opptatt av vår strategiske ambisjon om å være en pådriver i den bærekraftige omstillingen, og ved utgangen av 2023 hadde DNB bidratt med totalt 562 milliarder kroner til finansiering og tilrettelegging av bærekraftige aktiviteter1, hvorav 24 milliarder gikk til finansiering av fornybar energi og andre bærekraftige aktiviteter.

DNB har siden april 2023 vært pålagt å rapportere om ESG-risiko i tråd med kommisjonsforordning 2022/2453. Kravene inkluderer DNBs ESG-risiko knyttet til overgangsrisiko, fysisk risiko og risikoreduserende tiltak. Implementeringsprosessen har vært håndtert sammen med DNBs øvrige rapporteringskrav på ESG, som EU-taksonomien, for å sikre konsistent data og logikk. Utviklingen og implementeringen av

1 Disse aktivitetene baserer seg ikke på taksonomiforordningens definisjon eller klassifiseringssystem.

7. Operasjonell risiko
8. ESG-risiko
→ Utvikling i ESG-risiko i 2023
Styring og kontroll av ESG-risiko
Roller og ansvar

data vil være et kontinuerlig arbeid i årene framover. For mer informasjon om ESG-risiko se vedlegg 2 til denne rapporten samt Excel-tillegget «Risk and capital management – Pillar 3, attachment (Excel)».

Å bygge et system for å kartlegge og overvåke DNBs ESG-risiko, sikre strategisk måloppnåelse og oppfylle rapporteringskrav er viktig for DNBs risikostyring. DNBs langsiktige lønnsomhet avhenger av at kundene integrerer bærekraft i sine forretningsmodeller og strategiske valg. Ved å stille krav til ansvarlighet hos kundene kan DNB ha en positiv innvirkning på samfunnsutviklingen, samtidig som kundenes og egen risiko reduseres. Gjennom 2023 fortsatte DNB å utvikle og forbedre identifisering, styring og kontroll av ESGrisiko, gjennom følgende aktiviteter:

→ DNBs transisjonsplan ble publisert 17. oktober 2023. Planen inkluderer mål som dekker rundt 70 prosent av konsernets finansierte utslipp i utlånsporteføljen, i tillegg til mål for virksomheten der DNB investerer på vegne av kunden (via DNB Asset Management, DNB Livsforsikring og DNB Næringseiendom). Transisjonsplan er publisert på dnb.no/ bærekraftsrapporter.
→ Fortsatte utvikling av ESG Data Hub, som fungerer som en skybasert sentral datahub for hele konsernet, og som skal legge til rette for alle behov knyttet til bærekraftsdata. Huben integrerer og behandler bærekraftsdata fra interne og eksterne kilder, sikrer masterdatakontroll og datakvalitetsstyring, og gjør dataene tilgjengelige gjennom skreddersydde produkter for risikostyring, rapportering, aksjeanalyse og andre formål. Blant de viktigste dataproduktene som ble utviklet i løpet av året er et finansiert utslippsestimeringsverktøy. Dette verktøyet gir PCAFestimater2 for det meste av kreditteksponering og utslippsomfang, som er en viktig del av konsernets transisjonsplan og vil bli rapportert halvårlig i tråd med krav i henhold til CRR/CRD.
→ I 2023 startet DNB å kartlegge naturrisiko i kredittporteføljen. Analysen er basert på tilgjengelige data og verktøy som viser hvilke sektorer og geografiske områder har størst avhengighet og påvirkning på naturen. Kartleggingsfasen gir konsernet mulighet til å fokusere arbeidet på de områdene med størst risiko og mulighet til å påvirke. Dette arbeidet vil fortsette i 2024.

2 Partnership for Carbon Accounting Financials, et globalt samarbeid om måling og rapportering av finansierte utslipp.

I 2022 trådte åpenhetsloven i kraft, og DNB rapporterte i henhold til loven første gang i juni 2023. Rapporten beskriver hvordan DNB utfører prosessen for aktsomhetsvurderinger for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i leverandørkjeden, i tillegg til de potensielle risikoene. En oppdatert redegjørelse for 2023 er publisert på dnb.no/bærekraftsrapporter.

1. Styring og kontroll av risiko
2. Kapitalstyring
3. Likviditetsrisiko og balansestyring
4. Kredittrisiko
5. Motpartsrisiko
6. Markedsrisiko
7. Operasjonell risiko
8. ESG-risiko
→ Utvikling i ESG-risiko i 2023
Styring og kontroll av ESG-risiko
Roller og ansvar
Styring av ESG-risiko i de ulike risikotypene
Stresstesting av ESG-risiko
9. Vedlegg

Klimarisiko

Klimarisiko er en av de mest vesentlige ESG-risikoene som kan ha finansiell påvirkning på DNB. Dersom selskapene konsernet finansierer ikke tar hensyn til klimarisiko, vil deres levedyktighet og lønnsomhet påvirkes, noe som igjen kan påvirke DNBs verdiskaping. Både overgangs- og fysisk risiko kan ha betydelige økonomiske konsekvenser, som kan påvirke DNB, for eksempel gjennom mislighold av lån, reduserte panteverdier, nedskrivninger, investeringstap og høyere forsikringsoppgjør. På kort til mellomlang sikt vurderes overgangsrisiko som mest vesentlig for DNB. Tabellen til høyre viser eksempler på hvordan klimarelatert risiko kan påvirke DNB innenfor ulike risikotyper.

	Overgangsrisiko	Fysisk risiko
Kredittrisiko	Selskaper kan oppleve negative konsekvenser, som tap av inntekter på grunn av endrede preferanser eller økte kostnader (knyttet til juridiske spørsmål, lovpålagt etterlevelse og teknologiske endringer). Dette kan ha en negativ effekt på selskapets kontantstrøm og evne til å tilbakebetale gjeld, noe som også fører til økt sannsynlighet for mislighold og økt kredittrisiko.	Kreditteksponeringen vil kunne øke dersom klimarelaterte risikodrivere reduserer låntakernes evne til å betale tilbake og betjene gjeld (inntektseffekt) eller bankenes evne til fullt ut å få tilbake verdien av et lån ved mislighold (formueseffekt).
Markedsrisiko	Overgangsrisiko kan føre til et skifte i markedsforholdet, noe som fører til reduksjon i verdsettelse av eiendeler og negative prisendringer der overgangsrisiko ennå ikke er innarbeidet i prisene.	Klimaendringer kan tilsi en reduksjon i finansielle formuesverdier, herunder muligheten til økende volatilitet der klimarisiko ennå ikke er innarbeidet i verdsettelsen. Klimaendringer kan også føre til et sammenbrudd i korrelasjoner mellom eiendeler eller en endring i likviditet for bestemte eiendeler, noe som reduserer forutsetningene for god risikostyring.
Likviditetsrisiko	Bankenes tilgang til stabile finansieringskilder kan bli redusert etter hvert som markedsforholdene endres. Klimarelaterte risikodrivere kan føre til at bankenes motparter reduserer innskudd og kredittrammer.	Klimaendringer og alvorlige fysiske hendelser kan føre til økt etterspørsel etter likviditet og endring i likviditet for bestemte eiendeler.
Operasjonell risiko	Økende juridisk og regulatorisk etterlevelsesrisiko knyttet til klimasensitive investeringer og virksomheter. Omdømmerisiko kan også oppstå fra skiftende sentiment blant kunder og økende oppmerksomhet fra andre interessenter (investorer, myndigheter, etc.) om sin respons på klimaendringer.	Alvorlige fysiske hendelser kan føre til fysisk skade på DNBs eiendommer, filialer eller datasenter som fører til forstyrrelser i driften.

2. Kapitalstyring
3. Likviditetsrisiko og balansestyring
4. Kredittrisiko
5. Motpartsrisiko
6. Markedsrisiko
7. Operasjonell risiko
8. ESG-risiko
→ Utvikling i ESG-risiko i 2023
Styring og kontroll av ESG-risiko
Roller og ansvar
Styring av ESG-risiko i de ulike risikotypene
Stresstesting av ESG-risiko
9. Vedlegg

Eksponering mot klimarisiko i utlånsporteføljen

Tabellen til høyre viser hvilke sektorer i utlånsporteføljen DNB vurderes å ha størst klimarisiko i. De viktigste risikofaktorene er listet opp for hver sektor, samt andelen av utlånsporteføljen til bedrifter. Det grønne skiftet gir store muligheter knyttet til bedriftsutlånsporteføljen da det vil kreve store mengder kapital. Dette gir muligheter for DNB i tillegg til at det innebærer et ansvar for å støtte overgangen gjennom finansiering, rådgivning og krav. Konsernets arbeid med å være en pådriver i klimaomstillingen er nærmere beskrevet i Klimagassutslipp og energieffektivitet fra side 62 og utover i vår årsrapport for 2023.

Fysisk klimarisiko

Fysisk klimarisiko kan påvirke DNBs kunder i form av lavere inntekter og høyere kostnader på grunn av forstyrrelser i verdikjeden og andre negative påvirkninger på produksjonen. Disse risikoene kan også føre til skade på DNB-kunders eiendom eller virksomhet, noe som kan svekke verdsettelsen av eiendeler og kredittverdigheten til kunder. Det kan igjen føre til økte misligholdsrater, mislighold, og nedskrivninger i DNBs porteføljer. I tillegg kan DNBkonsernets lokaler og eiendeler bli fysisk skadet på grunn av værrelaterte hendelser som fører til økte kostnader.

Andel av bedriftsutlånsporteføljen, EAD (prosent)

Sektor	Klimarisiko – viktigste risikofaktorer	2023	2022
Nærings- og boligeiendom	1 Markedsrisiko (mest framtredende for næringseiendom), f.eks. energistandard og -effektivitet, oppgraderingsbehov
	2 Regulatoriske endringer (mest framtredende for boligeiendom), f.eks. endring i krav til byggestandard, krav om avfallshåndtering/ resirkulering	32,2	32,2
Olje, gass og offshore	1 Regulatoriske endringer, f.eks. knyttet til CO2-utslipp, skatt og rammebetingelser
	2 Markedsrisiko, f.eks. reduksjon i tilgang til kreditt og lavere interesse fra egenkapitalinvestorer
	3 Fysisk risiko, f.eks. ekstremvær	6,1	7,9
Shipping	1 Regulatoriske endringer, f.eks. utslippskrav
	2 Teknologi, f.eks. reduksjon av CO2 i drivstoff, myndighetsstøtte
	3 Markedsrisiko (varierer i ulike undersektorer), f.eks. etterspørselsvridning mot skip med lavere utslipp, transport av varer med høyt CO2-innhold	3,8	3,7
Fornybar energi	1 Markedsrisiko (stor variasjon mellom risikodriverne innen solkraft, vindkraft, vannkraft og kraftdistribusjon), f.eks. utviklingstakt nasjonalt og globalt, infrastruktur, eksportkapasitet
	2 Regulatoriske endringer, f.eks. stabilitet i rammebetingelser, myndighetsstøtte	7,5	7,2
Bygg og anlegg	1 Markedsrisiko (mest framtredende innen næringseiendom), f.eks. skjerpede krav til reduserte utslipp på byggeplass, oppgradering av maskinpark
	2 Regulatoriske endringer, f.eks. økte tekniske krav, utslipps- og rapporteringskrav for verdikjeden med påfølgende kostnadsøkninger	2,1	2,1

2. Kapitalstyring
3. Likviditetsrisiko og balansestyring
4. Kredittrisiko
5. Motpartsrisiko
6. Markedsrisiko
7. Operasjonell risiko
8. ESG-risiko
→ Utvikling i ESG-risiko i 2023
Styring og kontroll av ESG-risiko
Roller og ansvar
Styring av ESG-risiko i de ulike risikotypene
Stresstesting av ESG-risiko

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023 I utlånsporteføljen foretar DNB vurderinger av fysisk klimarisiko når det gjelder eiendomsporteføljen. Data fra Eiendomsverdi er benyttet, og dataen for fysiske klimahendelser kobles mot eiendommen gjennom matrikkelen. Den fysiske klimarisikoen defineres videre som kronisk eller akutt risiko på følgende måte:

→ Kronisk risiko er definert som nåværende havnivåstigning og havnivået i 2050. Scenariene er definert basert på snitt løpetid i porteføljen.
→ Akutt risiko er definert som fare for flom, både nåværende og framtidig flomfare, dagens risikonivå på leirskred, skredfaresoner og store skred.

Ved utgangen av 2023 utgjorde eksponering mot næringseiendom og boligeiendom knyttet til kroniske eller akutte klimaendringer 175 milliarder kroner. På grunn av manglende data beregnes eksponeringen for kroniske og akutte klimaendringer kun i utlånsporteføljen med sikkerhet i bolig- og næringseiendommer.

Noe av eiendomseksponering er i sektorene som er presentert i tabellen til høyre, men på grunn av datakvalitet er alle lån med sikkerhet i fast eiendom gruppert i de ulike sektorene. Les mer om eksponering mot eiendeler utsatt for fysisk risiko i Excel-tillegget «Risk and capital management – Pillar 3, attachment (Excel)» publisert på ir.dnb.no.

Eksponering mot fysisk klimarisiko

Per 31. desember 2023

	Samlet brutto balanseført	Kroniske	Akutte	Kronisk og akutte
Milliarder kroner	verdi	klimahendelser	klimahendelser	klimahendelser
Landbruk, skogbruk og fiske	58
Bergverksdrift og utvinning	20
Industri	67
Elektrisitet-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning	58
Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet	3
Bygge- og anleggsvirksomhet	94
Varehandel, reparasjon av motorvogner	49
Transport og lagring	72
Omsetning og drift av fast eiendom	281
Lån sikret i næringseiendom	866	14	117	3
Lån sikret i boligeiendom	261	7	37	2

Data knyttet til klimaendringer og koblingen til eiendeler utover fast eiendom er et pågående arbeid og det arbeides med å bedre datakvaliteten og implementeringen.

Overgangsrisiko

EUs bygningsdirektiv har som mål å redusere energiforbruket og klimagassutslippene fra bygninger og er ett av tiltakene i EUs «Green Deal». For DNBs porteføljer innenfor bolig- og næringseiendom kan direktivet medføre økte kostnader for å tilfredsstille nye krav til bygningers energieffektivitet. Innen 2050 er det overordnede målet å oppnå en utslippsfri bygningsmasse i EU.

1. Styring og kontroll
av risiko

8. ESG-risiko
→ Utvikling i ESG-risiko i 2023
Styring og kontroll av ESG-risiko

Energieffektivitet av sikkerheter, 2023

Milliarder kroner		A	B	C	D	E	F	G	Uten energimerke
Totalt i EU	1 127	1 %	12 %	7 %	12 %	12 %	11 %	14 %	32 %
Herav lån sikret i næringseiendom	261	2 %	5 %	4 %	3 %	3 %	1 %	1 %	82 %
Herav lån sikret i boligeiendom	866	1 %	14 %	8 %	14 %	15 %	14 %	18 %	16 %

For å vurdere DNBs overgangsrisiko er det beregnet energieffektivitet i porteføljen av lån med pant i fast eiendom. Logikken er basert på energimerker for den norske porteføljen, da porteføljen i hovedsak består av boliglån i Norge. I mangel av energimerke og energiforbruk estimeres byggets energieffektivitet basert på gjennomsnittlig energiforbruk fra Enova.

Ved utgangen av 2023 hadde 15 prosent av porteføljen av boligeiendom energimerke A eller B, og 37 prosent fra A til D. For porteføljen av næringseiendommer var 7 prosent A eller B og 14 prosent fra A til D. På grunn av manglende data va andelen uten energimerke for bolig- og næringseiendommer 32 prosent ved utgangen av 2023.

Ved utgangen av 2023 var ikke energieffektiviteten i porteføljen av eiendommer utenfor Norge estimert fordi det ikke er mulig å hente data om energiforbruk eller energimerke. Arbeidet med utvidelse av data på energiforbruk for vår internasjonale portefølje vil fortsette i 2024.

For å oppnå utviklingen av energieffektivisering og tilpasning av nytt direktiv, fortsetter DNB å styrke intern kompetanse for å støtte våre kunder ytterligere. Både innen produktutvikling og rådgivning. Konsernet jobber aktivt mot myndigheter med å diskutere betydning av offentlig-privat og grenseoverskridende samarbeid for å oppnå det brede målet om utslippsreduksjon i sektoren.

Innhenting av data om faktisk energiforbruk i fast eiendom vil tillate overvåkning og rapportering av utviklingen i energiforbruk, men disse dataene er foreløpig ikke tilgjengelig. DNB er i dialog med Elhub om datatilgang for faktisk energiforbruk. Les mer om arbeidet med porteføljene innen bolig, borettslag og næringseiendom i transisjonsplanen på dnb.no/bærekraftsrapporter.

For mer informasjon om energiforbruk og energiklassifisering av fast eiendom, se Excel-tillegget «Risk and capital management – Pillar 3, attachment (Excel)» publisert på https://ir.dnb.no/press-and reports/financial-reports.

7. Operasjonell risiko
8. ESG-risiko
Utvikling i ESG-risiko i 2023
→ Styring og kontroll av ESG-risiko
→ Roller og ansvar

Styring og kontroll av ESG-risiko Styring

Klima- og miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring er integrert i DNBs strategi og virksomhetsstyring. Styrende dokumenter fastsetter hvordan vi skal arbeide med bærekraft og ESG-risiko. Konsernpolicy for bærekraft er DNBs overordnede styrende dokument for bærekraft og danner grunnlaget for hvordan konsernet jobber med bærekraft. Videre fastsetter konsernpolicy for risikostyring, som dekker alle risikoer i DNB, at ESG-risiko skal hensyntas i styringen av alle risikotyper. ESG-risikovurderinger er derfor integrert i rammeverk for alle risikotyper. Les mer om hvordan vi følger opp bærekraftsarbeidet under Styring og oppfølging av våre bærekraftsambisjoner fra side 51 i årsrapporten for 2023.

DNBs transisjonsplan bidrar også til å redusere klimarisikoen i utlåns- og investeringsporteføljen. Målene skal sikre at DNB som finansinstitusjon integrerer klimahensyn tettere i prosessene, herunder i valg av – og dialog med – kunder og selskapene det investeres i. Les mer om styringen og oppfølgingen i transisjonsplanen som er publisert på dnb.no/bærekraftsrapporter.

Roller og ansvar Styret og konsernledelsen

DNBs styre har det overordnede ansvaret for selskapets virksomhet og fastsetter konsernets strategi og overordnede mål. Styret følger opp DNBs bærekraftsarbeid gjennom dashboard som viser måloppnåelse for de viktigste strategiske ambisjonene, også innenfor bærekraft. Dette behandles av konsernledelsen og styret tre ganger i året. På denne måten følger styret og konsernledelsen nøye med på bærekraftsarbeidet, inkludert klimarelaterte spørsmål. Styret beslutter også rammene for risikoappetitt og setter grenser for hvor mye risiko DNB er villig til å akseptere for å nå fastsatte mål og ambisjoner, inkludert risiko knyttet til ESG. Klima-, miljø- og samfunnsrisiko rapporteres kvartalsvis til styret og konsernledelsen. Utviklingen i DNBs ESG-risikoeksponering per bransje rapporteres også kvartalsvis til styret og konsernledelsen.

Les mer om hvordan styret og ledelsen følger opp DNBs bærekraftsarbeid, og hvordan dette gjenspeiles i ledelsens godtgjørelsesordninger fra side 51 i DNBs årsrapport for 2023, som er tilgjengelig på dnb.no/bærekraftsrapporter.

Konserndirektør for Kommunikasjon og bærekraft Konserndirektør for Kommunikasjon og bærekraft kan fatte beslutninger knyttet til bærekraft på konsernovergripende nivå. Saker med stor betydning eller uenighet løftes til beslutning av konsernsjefen.

Group sustainability committee

For å sikre at bærekraft er en integrert del av alle deler av virksomheten, i tillegg til å koordinere innsatsen og sikre tett oppfølging av konsernets strategiske bærekraftambisjoner, har konsernledelsen etablert en konsernomfattende bærekraftskomité, (Group Sustainability Committee, GSC). Komiteen skal sikre framdrift og måloppnåelse i sitt bærekraftsarbeid i henhold til konsernpolicyen for bærekraft og har ansvar for å gjennomføre vurderingene av status for bærekraftsrelaterte KPIer som en del av det strategiske dashbordet til konsernledelsen og styret. GSC gir også strategiske anbefalinger til konsernledelsen og styret.

Non-financial risk committee (NFRC)

Komiteen ledes av CRO og skal bidra til å utvikle DNBs styring av ikke-finansiell risiko. NFRC skal bidra til konsistent tilnærming og felles koordinering av førstelinjens ansvar for håndtering av operasjonell risiko, etterlevelsesrisiko og omdømmerisiko. Komiteen utveksler informasjon, koordinerer aktiviteter og gir råd om komplekse enkeltsaker. Faggrupper (Subject Matter Groups) som rapporterer til NFRC følger opp framdrift innenfor områder som hvitvasking, IT-risiko, tredjepartsrisiko og personvern.

7. Operasjonell risiko
8. ESG-risiko
Utvikling i ESG-risiko i 2023
Styring og kontroll av ESG-risiko
→ Roller og ansvar
→ Styring av ESG-risiko i de ulike risikotypene
Stresstesting av ESG-risiko

Risikostyring Konsern

Risikostyring Konsern har det overordnede ansvaret for overvåking og rapportering av risiko knyttet til klima, miljø og sosiale forhold. Konserndirektør for risikostyring (Chief Risk Officer, CRO) rapporterer konsernets risikolandskap til DNBs konsernledelse hver måned og til styret og markedet hvert kvartal. Forretningsområdene bidrar også til å identifisere og begrense risikofaktorer knyttet til klima, miljø og sosiale forhold gjennom risikokartlegging i kredittprosessen.

Risikostyring Konsern er også ansvarlig for utarbeidelse av rammeverk og instrukser for håndtering av de ulike risikotypene. Ved utgangen av 2023 er styring av ESG-risiko integrert i rammeverk og instruks for alle risikotyper. ESG-risiko har blitt et integrert ansvarsområde i alle divisjoner i Risikostyring Konsern. Dette betyr at alle divisjoner enten har eller planlegger initiativer for å integrere ESG-risiko i sine daglige risikostyringsprosesser. Risikostyring Konsern er også ansvarlig for utviklingen av modeller og prosesser som sikrer en god og konsistent vurdering av ESG-risiko, i tillegg til at de er ansvarlig for å samle inn data og rapportere ESG-risiko i pilar 3. For mer informasjon om styring og kontroll, se kapittelet Styring og kontroll av risiko på side 12.

Styring av ESG-risiko i de ulike risikotypene

Krav om vurdering av ESG-risiko er tatt inn i rammeverkene for samtlige risikotyper. Vår tilnærming til bærekraft og tilhørende risiko er imidlertid i rask utvikling, og som et resultat vil ESG-risiko i prosesser og internkontroll videreutvikles i årene som kommer. Konsernet vurderer kredittrisiko som den mest vesentlige av risikotypene som blir påvirket av ESGrisiko. Styring av ESG-risiko for kredittrisiko er utdypet nedenfor. Andre risikotyper er integrert i relevante prosesser.

Kredittrisiko

ESG-risikovurderinger er integrert i DNBs kredittbeslutninger og styres i henhold til konsernpolicy for risikostyring og konserninstruksen for bærekraft i kredittvirksomheten. Ifølge instruksen skal aktiviteter hos en låntaker som påvirker ESG-risiko analyseres i kredittsaker på lik linje med andre mulige relevante risikodrivere. Gjennomsnittlig ESG-risikonivå måles og følges opp for låntakere i kategoriene standard, moderat og høy. I arbeidet brukes det et ESGscorediagram, som er sektorspesifikt, slik at de mest vesentlige risikoene adresseres. Instruksen angir også hvilke kunder DNB ikke innvilger kreditt.

DNB benytter også et internt utviklet klassifiseringsverktøy for å vurdere selskapers ESGrisiko. Verktøyet dekker fire tematiske områder: klima, miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring, hvor klimarisikovurderingen ble styrket i 2023. ESG-klassifiseringen er en svært viktig del av beslutningsprosessen for etablering av nye kredittengasjement. Alle kunder vurderes med tanke på ESG, men for kunder som har et samlet kredittengasjement på over 8 millioner kroner, må ESG-risiko kommenteres i kredittforslaget. For kunder med et kredittengasjement på over 50 millioner kroner, skal det i tillegg gjøres en risikoklassifisering ved hjelp av det egenutviklede ESG-risikovurderingsverktøyet. DNBs egne ESG-vurderinger suppleres med ESGanalyser utført av tredjeparter. Det er også utviklet et ESG-skjema for kundedialog for å sikre at kundene har en god forståelse av hvilke bærekraftsområder DNB anser som viktige i sin risikostyring.

Ved høy ESG-risiko eskaleres kredittbeslutningen til høyeste beslutningsnivå under styret. Kunder med høy ESG-risiko må også etablere en intern handlingsplan for å følge opp de temaene som gjør at risikoen vurderes som høy. Planen gjelder for en 12-måneders periode, og inneholder milepæler og spesifiserer personen som er ansvarlig. Handlingsplanen fungerer også som grunnlag for videre dialog med kunden. Risikomodellen og prosessen vurderes jevnlig.

7. Operasjonell risiko
8. ESG-risiko
Utvikling i ESG-risiko i 2023
Styring og kontroll av ESG-risiko

→ Styring av ESG-risiko i de ulike risikotypene
→ Stresstesting av ESG-risiko

I 2023 er koblingen mellom ESG-risiko og finansiell risiko tydeliggjort i retningslinjene for kredittrapportering. For kunder med moderat eller høy ESG-risiko skal det kommenteres spesifikt hvordan ESG-risiko kan påvirke kundenes framtidige gjeldsbetjeningsevne i delen om finansiell analyse

For prosjektfinansiering som er underlagt ekvatorprinsippene, skal egne vurderinger dokumentere etterlevelse av prinsippene.

Stresstesting av ESG-risiko

i kredittdokumentasjonen.

Ved stresstesting av kredittporteføljen er klimarisiko en integrert del av scenariene. I 2023 ble også DNB deltaker i Den europeiske sentralbankens (ECB) klimascenarioanalyse og stresstest ved å bidra med klimarelaterte finansielle data om en rekke temaer. Datainnsamlingen og analyse er et pågående arbeid i første kvartal 2024.

Formålet med øvelsen er å samle klima- og finansiell risikodata for å vurdere om finansnæringen er godt nok rustet til å håndtere sine eksponeringer for klimarisiko, i tillegg til å kunne bidra til å realisere EUs mål om 55 prosent utslippsreduksjon innen 2030. Gjennom datainnsamlingen har DNB fått verdifull ny innsikt i de ulike måtene klimarisiko kan påvirke utlåns- og investeringsporteføljene på, og bidratt til betydelige forbedringer av estimeringsmodell

for klimagassutslipp, som vil være viktig for å kunne levere på den kommende pilar 3-malen for finansierte utslipp i juni 2024. Resultatene fra ECBs analyser vil forhåpentligvis også kunne bidra til å belyse hvordan klimarisiko påvirker DNBs finansielle risiko og kan inkluderes i finansielle risikoanalyser, i tillegg til estimater for sannsynlighet for mislighold (PD) og tap ved mislighold (LGD).

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023

9. Vedlegg

Appendix 2: Qualitative information in accordance with Article 449a CCR

Risk and capital management Pillar 3 | 2023 Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023

9. Vedlegg1

This report, Risk and capital management – Disclosure according to Pillar 3 2023, together with DNB's annual report and the additional Excel disclosure 'Risk and capital management – Pillar 3, attachment (Excel)', provides the consolidated disclosure of DNB as required in these regulations and the guidelines given by the European Banking Authority (EBA) in 'Guidelines on disclosure requirements under Part Eight of Regulation (EU) No 575/2013 (GL 2016/11)' including Commission Delegation Regulation 2022/2453 as regards the disclosure of environmental, social and governance risks, which was implemented in Norway 3 April 2023.

Requirements on disclosures regarding banks' risk and capital management are stipulated in the accounting and capital requirement regulations. As of 2023, the risk and capital information that is applicable in order to fulfil both sets of regulations is presented in DNB's Annual report for 2023. The disclosures that are specific to CRR can be found in this report in the form of quantitative information to be provided as stipulated in EBA/GL/2016/11 and in explanatory texts to the tables.

More information about DNB's risk management can be found in the Annual report 2023.

1 Vedlegg publiseres kun på engelsk

Information to be provided quarterly as stipulated in EBA/GL/2016/11 is published on DNB's website. For each article in Part Eight of Regulation (EU) No 575/2013 (CRR), the reference table below states in which of the publications the information can be found. This mapping is followed by a separate reference table for the additional Excel disclosures to the Pillar 3 report.

9. Vedlegg

Appendix 2: Qualitative information in accordance with Article 449a CCR

Appendix 1: Reference table for CRR part 8

Article in CRR	Description	Reference in Risk and capital management – Disclosure according to Pillar 3 2023	Reference in Pillar 3 additional Excel disclosures (table)	Reference in DNB's annual report 2023 and interim reports or on the DNB website
Title I	General principles
Article 431	Disclosure requirements and policies
1-2	General disclosure requirements	This report, Risk and capital management Disclosure according to Pillar 3 2023		Annual report, chapter on Corporate Governance, description of Risk management and internal control, Financial reports on ir.dnb.no
3	Requirement to have a formal policy and internal processes, systems and controls to comply with the disclosure requirements	Ch. 0: Risk Statement
4	All quantitative disclosures shall be accompanied by a qualitative narrative and any other supplementary information that may be necessary in order for the users of that information to understand the quantitative disclosures,
5	Upon request, explanations of rating decisions to SMEs or other corporate applicants for loans	Can be provided upon request
Article 432	Non-material, proprietary or confidential information
1-3	Institutions may exclude non-material, proprietary or confidential information under certain conditions	Information items not disclosed under EBA/ GL/2016/11	EU templates not applicable for DNB are documented
Article 433	Frequency and scope of disclosures	Ch. 0: Introduction		Financial Calendar in Annual report and on ir.dnb.no
	General information about disclosures
Article 433a	Disclosures by large institutions	Ch. 0: Introduction		Financial Calendar in Annual report and on ir.dnb.no
	Frequency requirements for publishing disclosures of Pillar 3 information for large institutions		Contents page
Article 433b	Disclosures by small and non-complex institutions	Not applicable
Article 433c	Disclosures by other institutions	Not applicable
Article 434	Means of disclosures			Financial Reports on ir.dnb.no
1	Information medium for Pillar 3 disclosures and references to equivalent and additional data in other media
2	Reference to the locations where Pillar 3 and additional disclosures are published

Introduksjon

1. Styring og kontroll
av risiko

2. Kapitalstyring

9. Vedlegg

Appendix 2: Qualitative information in accordance with Article 449a CCR

Article in CRR	Description	Reference in Risk and capital management – Disclosure according to Pillar 3 2023	Reference in DNB's annual report 2023 and interim reports or on the DNB website
Title II	Technical criteria on transparency and disclosure
Article 435	Disclosure of risk management objectives and policies
1	Institutions shall disclose their risk management objectives and policies for each separate category of risk, including the risks referred to under this Title. These disclosures shall include:		Annual report, chapter on Corporate Governance
1a	Strategies and processes to manage the risks	Ch. 2: Capital management; Ch. 3: Liquidity risk and asset and liability management; Ch. 4: Credit risk; Ch. 5: Counterparty credit risk; Ch. 6: Market risk; Ch. 7: Operational risk; Ch. 8: ESG risk	Annual report, chapter on Corporate Governance, and Corporate Governance on ir.dnb.no
1b	Structure and organisation of the risk management organisation including its authority and statutes	Ch. 2: Capital management; Ch. 3: Liquidity risk and asset and liability management; Ch. 4: Credit risk; Ch. 5: Counterparty credit risk; Ch. 6: Market risk; Ch. 7: Operational risk; Ch. 8: ESG risk	Annual report, chapter on Corporate Governance regarding risk and capital management and Corporate Governance on ir.dnb.no
1c	Scope and nature of risk reporting and measurement systems	Ch. 2: Capital management; Ch. 3: Liquidity risk and asset and liability management; Ch. 4: Credit risk; Ch. 5: Counterparty credit risk; Ch. 6: Market risk; Ch. 7: Operational risk; Ch. 8: ESG risk	Annual report, chapter on Corporate Governance regarding risk and capital management and Corporate Governance on ir.dnb.no
1d	Policies for hedging and mitigating risk	Ch. 2: Capital management; Ch. 4: Credit risk; Ch. 5: Counterparty credit risk; Ch. 6: Market risk; Ch. 7: Operational risk	Annual report, chapter on Corporate Governance regarding risk and capital management and Corporate Governance on ir.dnb.no
1e	Declaration of conformity that the risk management system is fit-for-purpose in relation to the institution's profile and strategy	Ch.0: Risk Statement; Ch. 7: Operational Risk	Annual report, chapter on Corporate Governance regarding risk and capital management and Corporate Governance on ir.dnb.no
1f	Risk statement with overall risk profile	Ch.0: Risk statement; Ch. 1: Risk management and control
2	Institutions shall disclose the following information, including regular, at least annual updates, regarding governance arrangements:
2a–c	Corporate governance disclosures	Ch. 1: Risk management and control	Annual report, chapter on Corporate governance, Board of Directors (material/relevant directorships)

1. Styring og kontroll av risiko

2. Kapitalstyring

9. Vedlegg

Appendix 2: Qualitative information in accordance with Article 449a CCR

Article in CRR	Description	Reference in Risk and capital management – Disclosure according to Pillar 3 2023	Reference in Pillar 3 additional Excel disclosures (table)	Reference in DNB's annual report 2023 and interim reports or on the DNB website
2d	Whether or not the institution has set up a separate risk committee	Ch. 1: Risk management and control		Corporate Governance on ir.dnb.no
2e	Description of the information flow on risk to the management body	Ch. 1: Risk management and control		Annual report, chapter on Corporate Governance regarding risk and capital management and Corporate Governance on ir.dnb.no
Article 436	Disclosure of the scope of application
a	Name of the institution to which the requirements in CRR apply	Front page and Ch. 0: About this report
b	Reconciliation between the consolidated financial statements prepared in accordance with the applicable accounting framework and the consolidated financial statements prepared in accordance with the requirements on regulatory consolidation	Ch. 0: About this report	LI1; LI2; LI3
c	a breakdown of assets and liabilities of the consolidated financial statements prepared in accordance with the requirements on regulatory consolidation pursuant to Sections 2 and 3 of Title II of Part One, broken down by type of risks		LI1; CC2
d	a reconciliation identifying the main sources of differences between the carrying value amounts in the financial statements under the regulatory scope of consolidation as defined in Sections 2 and 3 of Title II of Part One, and the exposure amount used for regulatory purposes		LI2
e	for exposures from the trading book and the non-trading book that are adjusted in accordance with Article 34 and Article 105, a breakdown of the amounts of the constituent elements of an institution's prudent valuation adjustment, by type of risks, and the total of constituent elements separately for the trading book and non trading book position		PV1
f	any current or expected material practical or legal impediment to the prompt transfer of own funds or to the repayment of liabilities between the parent undertaking and its subsidiaries	Ch. 2: Capital Management
g	the aggregate amount by which the actual own funds are less than required in all subsidiaries that are not included in the consolidation, and the name or names of those subsidiaries;		LI3
h	where applicable, the circumstances under which use is made of the derogation referred to in Article 7 or the individual consolidation method laid down in Article 9.		LI3

Appendix 2: Qualitative information in accordance with Article 449a CCR

→ Appendix 1: Reference table 
for CRR part 8

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023

Article in CRR	Description	Reference in Risk and capital management – Disclosure according to Pillar 3 2023	Reference in Pillar 3 additional Excel disclosures (table)	Reference in DNB's annual report 2023 and interim reports or on the DNB website
Article 437	Disclosure of own funds	Ch. 2: Capital management		Annual report note G3 and interim report note G3 on Capitalisaton and capital adequacy.
	Institutions shall disclose the following information regarding their own funds:		A01, A03
a	General disclosure requirements regarding own funds		CC1, CC2
b	Description of the main features of capital instruments		CCA
c	Full terms and conditions of capital instruments		CCA
d i-iii	Separate disclosures on the nature of prudential filters, deductions, and items not deducted		CC1
e	Description of restrictions applied to the calculation of own funds		CC1
f	Explanation of the basis on which capital ratios have been calculated if other than the basis specified in CRR	Not applicable	CC1
Article 438	Disclosure of own funds requirements and risk-weighted exposure amounts	Ch. 2: Capital management		Annual report note G3 and interim report note G3 on Capitalisaton and capital adequacy.
	Institutions shall disclose the following information regarding the compliance by the institution with the requirements laid down in Article 92 of this Regulation and in Article 73 of Directive 2013/36/EU:		A02, A03
a	Institution's approach to assessing the adequacy of its internal capital
b	the amount of the additional own funds requirements based on the supervisory review process as referred to in point (a) of Article 104(1) of Directive 2013/36/EU and its composition in terms of Common Equity Tier 1, additional Tier 1 and Tier 2 instruments;		KM1
c	upon demand from the relevant competent authority, the result of the institution's internal capital adequacy assessment process;	Provided upon request; DNB's ICAAP-report
d	the total risk-weighted exposure amount and the corresponding total own funds requirement determined in accordance with Article 92, to be broken down by the different risk categories set out in Part Three and, where applicable, an explanation of the effect on the calculation of own funds and risk-weighted exposure amounts that results from applying capital floors and not deducting items from own fund	Ch. 4: Credit risk	OV1

Introduksjon

1. Styring og kontroll	Article in CRR	Description	management – Disclosure according to Pillar 3 2023	additional Excel disclosures (table)
av risiko	e	the on- and off-balance-sheet exposures, the risk-weighted exposure amounts and associated expected losses for each category of specialised lending referred		CR10
2. Kapitalstyring		to in Table 1 of Article 153(5) and the on- and off-balance-sheet exposures and
3. Likviditetsrisiko og		risk-weighted exposure amounts for the categories of equity exposures set out in Article 155(2);
balansestyring	f	the exposure value and the risk-weighted exposure amount of own funds		OV1, INS1
4. Kredittrisiko		instruments held in any insurance undertaking, reinsurance undertaking or insurance holding company that the institutions do not deduct from their own funds in accordance with Article 49 when calculating their capital requirements on an
5. Motpartsrisiko		individual, sub-consolidated and consolidated basis
6. Markedsrisiko	g	the supplementary own funds requirement and the capital adequacy ratio of the financial conglomerate calculated in accordance with Article 6 of Directive		INS2
7. Operasjonell risiko		2002/87/EC and Annex I to that Directive where method 1 or 2 set out in that Annex is applied;
8. ESG-risiko	h	the variations in the risk-weighted exposure amounts of the current disclosure period compared to the immediately preceding disclosure period that result from		CR8; CCR7
9. Vedlegg		the use of internal models, including an outline of the key drivers explaining those variations
→ Appendix 1: Reference table	Article 439	Disclosure of exposures to counterparty credit risk	Ch 5: Counterparty credit risk
for CRR part 8	a	Methodology to assign internal capital and credit limits for counterparty credit
Appendix 2: Qualitative information in accordance	b	exposures Policies for securing collateral and establishing credit reserves
with Article 449a CCR	c	Policies with respect to wrong-way risk exposures
Appendix 3: Pillar 3 additional disclosures	d	Impact of the amount of collateral the institution would have to provide given a downgrade in its credit rating
	e	the amount of segregated and unsegregated collateral received and posted per type of collateral, further broken down between collateral used for derivatives and securities financing transactions		CCR5

f for derivative transactions, the exposure values before and after the effect of the

g for securities financing transactions, the exposure values before and after the effect

Chapter 6 of Title II of Part Three

and 6 of Title II of Part Three,

credit risk mitigation as determined under the methods set out in Sections 3 to 6 of

of the credit risk mitigation as determined under the methods set out in Chapters 4

Reference in Risk and capital

Reference in Pillar 3

CCR1

Reference in DNB's annual report 2023 and interim reports or on the DNB website

	Introduksjon

1. Styring og kontroll
av risiko

9. Vedlegg

Appendix 2: Qualitative information in accordance with Article 449a CCR

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023

Article in CRR	Description	Reference in Risk and capital management – Disclosure according to Pillar 3 2023	Reference in Pillar 3 additional Excel disclosures (table)	Reference in DNB's annual report 2023 and interim reports or on the DNB website
h	the exposure values after credit risk mitigation effects and the associated risk exposures for credit valuation adjustment capital charge, separately for each method as set out in Title VI of Part Three		CCR2
i	The exposure value to central counterparties and the associated risk exposures within the scope of Section 9 of Chapter 6 of Title II of Part Three, separately for qualifying and non-qualifying central counterparties, and broken down by types of exposures;		CCR8
j	the notional amounts and fair value of credit derivative transactions; credit derivative transactions shall be broken down by product type; within each product type, credit derivative transactions shall be broken down further by credit protection bought and credit protection sold	Not applicable	CCR6
k	the estimate of alpha where the institution has received the permission of the competent authorities to use its own estimate of alpha in accordance with Article 284(9)	Not applicable	CCR1
l	separately, the disclosures included in point (e) of Article 444 and point (g) of Article 452		CCR3; CCR4
m	for institutions using the methods set out in Sections 4 to 5 of Chapter 6 of Title II Part Three, the size of their on- and off-balance-sheet derivative business as calculated in accordance with Article 273a(1) or (2), as applicable.		CCR1
Article 440	Disclosure of countercyclical capital buffers	Ch. 2: Capital Management
a	Geographic distribution of credit exposures for calculating the countercyclical capital buffer		CCyB1
b	Amount of the countercyclical capital buffer		CCyB2
Article 441	Disclosure of indicators of global systemic importance	Not applicable
	Indicators used for determining the score of the institution in accordance with the identification methodology
Article 442	Disclosure of exposures to credit and dilution risk	Ch. 4: Credit risk
a	the scope and definitions that they use for accounting purposes of 'past due' and 'impaired' and the differences, if any, between the definitions of 'past due' and 'default' for accounting and regulatory purposes;			Annual report note G1 Accounting principles and note G4 Credit risk management
b	Methods for determining specific and general credit risk adjustments			Annual report note G4 Credit risk management
c	Information on the amount and quality of performing, non-performing and forborne exposures for loans, debt securities and off-balance-sheet exposures, including their related accumulated impairment, provisions and negative fair value changes due to credit risk and amounts of collateral and financial guarantees received;		CQ1; CQ3; CQ4; CQ5; CQ7;CR1
d	an ageing analysis of accounting past due exposures;		CQ3

Introduksjon

1. Styring og kontroll
av risiko

7. Operasjonell risiko
8. ESG-risiko

9. Vedlegg

Appendix 2: Qualitative information in accordance with Article 449a CCR

Article in CRR	Description	Reference in Risk and capital management – Disclosure according to Pillar 3 2023	Reference in Pillar 3 additional Excel disclosures (table)	Reference in DNB's annual report 2023 and interim reports or on the DNB website
e	The gross carrying amounts of both defaulted and non-defaulted exposures, the accumulated specific and general credit risk adjustments, the accumulated write-offs taken against those exposures and the net carrying amounts and their distribution by geographical area and industry type and for loans, debt securities and off-balance-sheet exposures;		CQ4; CQ5	Annual report note G11 and interim report note G7; Loans and financial commitments to customers by industry segment.
f	Any changes in the gross amount of defaulted on- and off-balance-sheet exposures, including, as a minimum, information on the opening and closing balances of those exposures, the gross amount of any of those exposures reverted to non-defaulted status or subject to a write-off;		CR1
g	the breakdown of loans and debt securities by residual maturity.		CR1-A
Article 443	Disclosure of encumbered and unencumbered assets	Ch. 3: Liquidity management and asset and liability management
	Institutions shall disclose information concerning their encumbered and unencumbered assets. For those purposes, institutions shall use the carrying amount per exposure class broken down by asset quality and the total amount of the carrying amount that is encumbered and unencumbered. Disclosure of information on encumbered and unencumbered assets shall not reveal emergency liquidity assistance provided by central banks.		AE1; AE2; AE3
Article 444	Disclosure of the use of the Standardised Approach	Ch. 4: Credit risk
	Institutions calculating their risk-weighted exposure amounts in accordance with Chapter 2 of Title II of Part Three shall disclose the following information for each of the exposure classes set out in Article 112:
a	Names of the nominated ECAIs and ECAs and the reasons for any changes in those nominations over the disclosure period;		CR5
b	Exposure classes for which each ECAI or ECA is used		CR5
c	Description of the process used to transfer the issuer and issue credit assessments onto items not included in the trading book	Not applicable
d	Association of the external rating of each nominated ECAI or ECA with the institution's scale of credit quality steps	Not applicable
e	Exposure values before and after credit risk mitigation associated with each credit quality step		CR4; CR5; CCR3
Article 445	Exposure to market risk	Ch. 6: Market risk
	Capital requirements for market risk		MR1	Annual report note G4 and interim report note G3 on Capitalisaton and capital adequacy.

9. Vedlegg

Appendix 2: Qualitative information in accordance with Article 449a CCR

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023

Article in CRR	Description	Reference in Risk and capital management – Disclosure according to Pillar 3 2023	Reference in Pillar 3 additional Excel disclosures (table)
		Ch. 2: Capital management;
Article 446	Disclosure of operational risk management Institutions shall disclose the following information about their operational risk management:	Ch. 7: Operational risk
a	Approaches for the assessment of own funds requirements for operation risk that the institution qualifies for;
b	where the institution makes use of it, a description of the methodology set out in Article 312(2), which shall include a discussion of the relevant internal and external factors being considered in the institution's advanced measurement approach;	Not applicable
c	in the case of partial use, the scope and coverage of the different methodologies used.	Not applicable	OR1
Article 447	Disclosure of key metrics
a	Composition of own funds and own funds requirements		KM1
b	Total risk exposure amount		KM1
c	Amount and composition of additional own funds which the institutions are required to hold		KM1
d	Combined buffer requirement which the institutions are required to hold		KM1
e	Leverage ratio and the total exposure measure as calculated in accordance with Article 429		KM1
f (i-iii)	Information in relation to liquidity coverage ratio as calculated		KM1
g (i-iii)	Information in relation to net stable funding requirement as calculated		KM1
h	Own funds and eligible liabilities ratios and their components, numerator and denominator		KM2; TLAC1
Article 448	Disclosure of exposures to interest rate risk on positions not included in the trading book	Ch.6: Market risk table IRRBBA
	Institutions shall disclose the following information on their exposure to interest rate risk on positions not included in the trading book:		IRRBB1
1a	the changes in the economic value of equity calculated under the six supervisory shock scenarios referred to in Article 98(5) of Directive 2013/36/EU for the current and previous disclosure periods;
1b	the changes in the net interest income calculated under the two supervisory shock scenarios referred to in Article 98(5) of Directive 2013/36/EU for the current and previous disclosure periods;

1. Styring og kontroll av risiko

2. Kapitalstyring

Appendix 2: Qualitative information in accordance with Article 449a CCR

7. Operasjonell risiko
8. ESG-risiko

9. Vedlegg

→ Appendix 1: Reference table for CRR part 8

Article in CRR	Description	Reference in Risk and capital management – Disclosure according to Pillar 3 2023	Reference in Pillar 3 additional Excel disclosures (table)	Reference in DNB's annual report 2023 and interim reports or on the DNB website
1c	a description of key modelling and parametric assumptions, other than those referred to in points (b) and (c) of Article 98(5a) of Directive 2013/36/EU used to calculate changes in the economic value of equity and in the net interest income required under points (a) and (b) of this paragraph;
1d	an explanation of the significance of the risk measures disclosed under points (a) and (b) of this paragraph and of any significant variations of those risk measures since the previous disclosure reference date;
1e	the description of how institutions define, measure, mitigate and control the interest rate risk of their non-trading book activities for the purposes of the competent authorities' review in accordance with Article 84 of Directive 2013/36/EU, including:
(i)	a description of the specific risk measures that the institutions use to evaluate changes in their economic value of equity and in their net interest income;
(ii)	a description of the key modelling and parametric assumptions used in the institutions' internal measurement systems that would differ from the common modelling and parametric assumptions referred to in Article 98(5a) of Directive 2013/36/EU for the purpose of calculating changes to the economic value of equity and to the net interest income, including the rationale for those differences;
(iii)	a description of the interest rate shock scenarios that institutions use to estimate the interest rate risk;
(iv)	an outline of how often the evaluation of the interest rate risk occurs;
1f	the description of the overall risk management and mitigation strategies for those risks;
1g	average and longest repricing maturity assigned to non-maturity deposits.
2	Nature of the interest rate risk and key assumptions and frequency of measurement of interest rate risk
	By way of derogation from paragraph 1 of this Article, the requirements set out in points (c) and (e)(i) to (e)(iv) of paragraph 1 of this Article shall not apply to institutions that use the standardised methodology or the simplified standardised methodology referred to in Article 84(1) of Directive 2013/36/EU. interest rate risk, broken down by currency

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023

9. Vedlegg

Appendix 2: Qualitative information in accordance with Article 449a CCR

Article in CRR	Description	Reference in Risk and capital management – Disclosure according to Pillar 3 2023	Reference in Pillar 3 additional Excel disclosures (table)	Reference in DNB's annual report 2023 and interim reports or on the DNB website
Article 449	Disclosure of exposures to securitsation positions	Not applicable
Article 449a	Disclosure of environmental, social and governance risks (ESG risks)	Ch. 8: ESG risk
Table 1	Qualitative information on Environmental risk	Ch. 8: ESG risk, Appendix 2 'Qualitative information' p. 108
Table 2	Qualitative information on Social risk	Ch. 8: ESG risk, Appendix 2 'Qualitative information' p. 111
Table 3	Qualitative information on Governance risk	Ch. 8: ESG risk, Appendix 2 'Qualitative information' p. 114
Template 1	Banking book – Indicators of potential climate Change transition risk: Credit quality of exposures by sector, emissions and residual maturity		ESG1
Template 2	Banking book – Indicators of potential climate change transition risk: Loans collateralised by immovable property – Energy efficiency of the collateral	Ch. 8: ESG risk	ESG2
Template 3	Banking book – Indicators of potential climate change transition risk: Alignment metrics	Not applicable
Template 4	Banking book – Indicators of potential climate change transition risk: Exposures to top 20 carbon-intensive firms		ESG4
Template 5	Banking book – Indicators of potential climate change physical risk: Exposures subject to physical risk	Ch. 8: ESG risk	ESG5
Template 6	Summary of key performance indicators (KPIs) on the Taxonomy-aligned exposures		ESG6	Annual report 2023, page 85
Template 7	Mitigating actions: Assets for the calculation of GAR		ESG7	dnb.no/sustainability-reports
Template 8	GAR (%)		ESG8	dnb.no/sustainability-reports
Template 9	Mitigating actions: BTAR	Not applicable
Template 10	Other climate change mitigating actions that are not covered in Regulation (EU) 2020/852		ESG10
				Annual Report note G47 Remunerations etc. and Remuneration report on dnb. no. Chapter on Corporate
Article 450	Disclosure of remuneration policy			Governance on ir.dnb.no
1	Remuneration policy and practices:
1-a	Decision-making process used for determining remuneration policy, and number of meetings held by main body overseeing remuneration during the financial year		EU REMA
1-b	link between pay and performance		EU REMA

Appendix 2: Qualitative information in accordance with Article 449a CCR

Article in CRR	Description	Reference in Risk and capital management – Disclosure according to Pillar 3 2023	Reference in Pillar 3 additional Excel disclosures (table)
1 c-f	Criteria for performance measurement, parameters and rationale for any variable component scheme		EU REMA
1 g-j	Aggregate quantitative information on remuneration, including breakdowns		EU REM1
2	Quantitative information about remuneration to members of the institution's management body for significant institutions		EU REM1; EU REM5
Article 451	Disclosure of leverage ratio	Ch. 2: Capital management
1-a	Leverage ratio		LR1; LR2
1-b	a breakdown of the total exposure measure as well as a reconciliation of the total exposure measure with the relevant information disclosed in published financial statements;		LR1; LR2; LR3
1-c	The amount of exposures calculated in accordance with Articles 429(8) and 429a(1) and the adjusted leverage ratio calculated in accordance with Article 429a(7);		LR2
1-d	Description of the processes used to manage the risk of excessive leverage
1-e	Description of factors that had an impact on the leverage ratio during the period		LR1
2	Disclosures for public development institutions
3	Large institutions shall disclose the leverage ratio and the breakdown of the total exposure measure referred to in Article 429(4) based on averages		LR2
Article 451a	Dislosure of liquidity requirements	Ch. 3: Liquidity risk and asset and liability management
1	General requirement
2	Disclosure of information in relation to liquidity coverage ratio (LCR)		LIQ1
a-c	Disclosure of averages based on end-of-the-month observations over the preceding 12 months for each quarter of the relevant disclosure period		LIQ1
3	Disclosure of information in relation to net stable funding ratio (NSFR)		LIQ2
a-c	Quarter-end figures of available and required stable funding		LIQ2
4	Institutions shall disclose the arrangements, systems, processes and strategies put in place to identify, measure, manage and monitor their liquidity risk

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023

9. Vedlegg

Appendix 2: Qualitative information in accordance with Article 449a CCR

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023

Article in CRR	Description	Reference in Risk and capital management – Disclosure according to Pillar 3 2023	Reference in Pillar 3 additional Excel disclosures (table)
Title III	Qualifying requirements for the use of particular instruments or methodologies
Article 452	Disclosure of the use of the IRB approach to credit risk	Ch. 4: Credit risk

a	Competent authority's permission of the approach or approved transition
b	for each exposure class referred to in Article 147, the percentage of the total exposure value of each exposure class subject to the Standardised Approach or to the IRB Approach, as well as the part of each exposure class subject to a roll-out plan		CR6-A
c	the control mechanisms for rating systems at the different stages of model development, controls and changes, which shall include information on:
(i)	the relationship between the risk management function and the internal audit function;
(ii)	the rating system review;
(iii)	the procedure to ensure the independence of the function in charge of reviewing the models from the functions responsible for the development of the models;
(iv)	the procedure to ensure the accountability of the functions in charge of developing and reviewing the models;
d	the role of the functions involved in the development, approval and subsequent changes of the credit risk models; separately for each IRB exposure class
e	the scope and main content of the reporting related to credit risk models;
f	description of the internal ratings process by exposure class, including the number of key models used with respect to each portfolio and a brief discussion of the main differences between the models within the same portfolio, covering:
(i)	definitions, methods and data for estimation and validation of PD, which shall include information on how PDs are estimated for low default portfolios, whether there are regulatory floors and the drivers for differences observed between PD and actual default rates at least for the last three periods;
(ii)	where applicable, the definitions, methods and data for estimation and validation of LGD, such as methods to calculate downturn LGD, how LGDs are estimated for low default portfolio and the time lapse between the default event and the closure of the exposure;
(iii)	where applicable, the definitions, methods and data for estimation and validation of conversion factors, including assumptions employed in the derivation of those variables;

9. Vedlegg

Appendix 2: Qualitative information in accordance with Article 449a CCR

Article in CRR	Description	Reference in Risk and capital management – Disclosure according to Pillar 3 2023	Reference in Pillar 3 additional Excel disclosures (table)	Reference in DNB's annual report 2023 and interim reports or on the DNB website
g	as applicable, the following information in relation to each exposure class referred to in Article 147:		CR6, CCR4
(i)	gross on-balance-sheet exposure		CR6
(ii)	off-balance-sheet exposure values prior to the relevant conversion factor		CR6
(iii)	exposure after applying the relevant conversion factor and credit risk mitigation;		CR6
(iv)	any model, parameter or input relevant for the understanding of the risk weighting and the resulting risk exposure amounts disclosed across a sufficient number of obligor grades (including default) to allow for a meaningful differentiation of credit risk		CR6
(v)	separately for those exposure classes in relation to which institutions have received permission to use own LGDs and conversion factors for the calculation of risk weighted exposure amounts, and for exposures for which the institutions do not use such estimates, the values referred to in points (i) to (iv) subject to that permission		CR6
h	institutions' estimates of PDs against the actual default rate for each exposure class over a longer period, with separate disclosure of the PD range, the external rating equivalent, the weighted average and arithmetic average PD, the number of obligors at the end of the previous year and of the year under review, the number of defaulted obligors, including the new defaulted obligors, and the annual average historical default rate.		CR9
Article 453	Disclosure of the use of credit risk mitigation techniques	Ch. 4: Credit risk		Annual report note G4 Credit risk management and note G6 Credit risk exposure
a	Policies and processes for on- and off-balance-sheet netting
b	Policies and processes for collateral valuation and management
c	Main types of collateral taken by the institution
d	Main types of guarantor and credit derivative counterparty and their creditworthiness
e	Information about market or credit risk concentrations within the credit mitigation taken	Not applicable
f	Exposure value covered by eligible financial and other collateral for exposures under the standardised approach or the IRB approach without own estimates of LGD and CCF		CR3

1. Styring og kontroll av risiko

2. Kapitalstyring

9. Vedlegg

Appendix 2: Qualitative information in accordance with Article 449a CCR

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023

Article in CRR	Description	Reference in Risk and capital management – Disclosure according to Pillar 3 2023	Reference in Pillar 3 additional Excel disclosures (table)	Reference in DNB's annual report 2023 and interim reports or on the DNB website
g	Conversion factor and the credit risk mitigation associated with the exposure and the incidence of credit risk mitigation techniques with and without substitution effect
h	For institutions calculating risk-weighted exposure amounts under the Standardised Approach, the on- and off-balance-sheet exposure value by exposure class before and after the application of conversion factors and any associated credit risk mitigation		CR4
i	For institutions calculating risk-weighted exposure amounts under the Standardised Approach, the risk-weighted exposure amount and the ratio between that risk-weighted exposure amount and the exposure value after applying the corresponding conversion factor and the credit risk mitigation associated with the exposure; the disclosure set out in this point shall be made separately for each exposure class;		CR4
j	Credit risk mitigation impact of credit derivatives
Article 454	Use of the Advanced Measurement Approaches to operational risk	Not applicable		Annual report note G4 Credit risk management and note G6 Credit risk exposure
	Description of the use of insurance and other risk transfer mechanisms to mitigate operational risk
Article 455	Use of Internal Market Risk Models	Not applicable
a-g	Institutions calculating their capital requirements in accordance with Article 363 shall disclose the following information:

→ Appendix 2: Qualitative information in accordance with Article 449a CCR

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023

Appendix 2: Qualitative information in accordance with Article 449a CCR

	Environmental risk – table 1
Row number	Description	Reference in Risk and capital management – Disclosure according to Pillar 3 2023	Reference in Pillar 3 additional Excel disclosures (template)	Reference in DNB's annual report, interim reports, policies and governing documents or on dnb.no
	Business strategy and processes
(a)	Institution's business strategy to integrate environmental factors and risks, taking into account the impact of environmental factors and risks on institution's business environment, business model, strategy and financial planning	Ch. 8: ESG risk, p. 83		'Strategy' and 'Climate and environment', p.18 and 61, Annual report 2023 DNBs sustainable ambitions and Transition plan publised on dnb.no/ sustainability-reports
(b)	Objectives, targets and limits to assess and address environmental risk in short-, medium-, and long-term, and performance assessment against these objectives, targets and limits, including forward-looking information in the design of business strategy and processes			'Greenhouse gas emissions and energy efficiency', p. 62, Annual report 2023
(c)	Current investment activities and (future) investment targets towards environmental objectives and EU Taxonomy-aligned activities		ESG 6 ESG 7 ESG 8	'Financing, advisory services and investment', p.79, Annual report 2023, 'EU taxonomy for sustainable activities', p. 85, Annual report 2023 See the Group's complete EU taxonomy reporting published on dnb.no/sustainability-reports.
(d)	Policies and procedures relating to direct and indirect engagement with new or existing counterparties on their strategies to mitigate and reduce environmental risks			Transition plan publised on dnb.no/sustainability-reports Group instructions for corporate responsibility in DNB's credit activites CSR-ESG risk assessment tool on dnb.no/sustainability-reports Group Policy Sustainability published on dnb.no/sustainability-reports Group instructions responsible investments published on dnb.no/sustainability-reports Voting guidelines (Norway and globally) on dnb.no/sustainability-reports
	Governance
(e)	Responsibilities of the management body for setting the risk framework, supervising and managing the implementation of the objectives, strategy and policies in the context of environmental risk management covering relevant transmission channels	Ch. 0: Risk Statement, p. 4 Ch. 8: ESG Risk, p. 83		'The Board of Directors' report on corporate governance' and 'Management and follow-up of the sustainability ambitions', p.35-37 and 51-52 Annual report 2023
(f)	Management body's integration of short-, medium- and long term effects of environmental factors and risks, organisational structure both within business lines and internal control functions	Ch. 0: Risk Statement, p. 4		Corporate Governance 2023 on dnb.no/sustainability-reports

→ Appendix 2: Qualitative information in accordance with Article 449a CCR

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023

Row number	Description	Reference in Risk and capital management – Disclosure according to Pillar 3 2023	Reference in Pillar 3 additional Excel disclosures (template)	Reference in DNB's annual report, interim reports, policies and governing documents or on dnb.no
(g)	Integration of measures to manage environmental factors and risks in internal governance arrangements, including the role of committees, the allocation of tasks and responsibilities, and the feedback loop from risk management to the management body covering relevant transmission channels	Ch. 0: Risk Statement, p. 4 Ch. 8: ESG Risk, p. 83		'Management and follow-up of the sustainability ambitions', p. 51-52 Annual report 2023 Group Policy Sustainability and Corporate Governance 2023 published on dnb.no/sustainability-reports
(h)	Lines of reporting and frequency of reporting relating to environmental risk	Ch. 8: ESG risk, p. 83 Ch. 0: Risk Statement, p. 4 Quarterly risk reporting to management and the board of directors. Appendix 3: Pillar 3 additional disclosures, p. 115	Content page
(i)	Alignment of the remuneration policy with institution's environmental risk-related objectives			'Management and follow-up of the sustainability ambitions', p. 52 Annual report 2023 Guidelines for remuneration of directors on dnb.no/en/about-us/organisation/agm-dnb?la=EN&site=DNB_NO
	Risk management
(j)	Integration of short-, medium- and long-term effects of environmental factors and risks in the risk framework	Ch. 8: ESG risk, p. 83		'Management and follow-up of the sustainability ambitions', p. 51-53 Annual report 2023
(k)	Definitions, methodologies and international standards on which the environmental risk management framework is based
(l)	Processes to identify, measure and monitor activities and exposures (and collateral where applicable) sensitive to environmental risks, covering relevant transmission channels	Ch. 8: ESG risk, p. 83	ESG 5
(m)	Activities, commitments and exposures contributing to mitigate environmental risks		ESG 10	Transition plan published on dnb.no/sustainability-reports. 'EU taxonomy for sustainable activities', p. 85, Annual report 2023 See the Group's complete EU taxonomy reporting published on dnb.no/sustainability-reports

1. Styring og kontroll av risiko

→ Appendix 2: Qualitative information in accordance with Article 449a CCR

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023

Row number	Description	Reference in Risk and capital management – Disclosure according to Pillar 3 2023	Reference in DNB's annual report, interim reports, policies and governing documents or on dnb.no
(n)	Implementation of tools for identification, measurement and management of environmental risks	Ch. 8: ESG risk, p. 83
(o)	Results and outcome of the risk tools implemented and the estimated impact of environmental risk on capital and liquidity risk profile
(p)	Data availability, quality and accuracy, and efforts to improve these aspects	Ch. 8: ESG risk, p. 83
(q)	Description of limits to environmental risks (as drivers of prudential risks) that are set, and triggering escalation and exclusion in the case of breaching these limits	Ch. 8: ESG risk, p. 83	Group instructions for corporate responsibility in DNB's credit activites CSR-ESG risk assessment tool on dnb.no/sustainability-reports Group Policy Sustainability published on dnb.no/sustainability-reports Group instructions responsible investments on dnb.no/sustainability reports
(r)	Description of the link (transmission channels) between environmental risks with credit risk, liquidity and funding risk, market risk, operational risk and reputational risk in the risk management framework	Ch. 8: ESG risk, p. 83

→ Appendix 2: Qualitative information in accordance with Article 449a CCR

Risiko- og
kapitalstyring
Pilar 3 2023

Social risk – table 2
Row number	Description	Reference in Risk and capital management – Disclosure according to Pillar 3 2023	Reference in Pillar 3 additional Excel disclosures (template)	Reference in DNB's annual report, interim reports, policies and governing documents or on dnb.no
	Business strategy and processes
(a)	Adjustment of the institution's business strategy to integrate social factors and risks taking into account the impact of social risk on the institution's business environment, business model, strategy and financial planning	Ch. 8: ESG risk, p. 83		'Strategy', p. 18 Annual report 2023 'Human rights', p. 90, Annual report 2023 'Diversity and inclusion', p.97, Annual report 2023 DNBs sustainable ambitions on dnb.no/sustainability-reports
(b)	Objectives, targets and limits to assess and address social risk in short-term, medium-term and long-term, and performance assessment against these objectives, targets and limits, including forward-looking information in the design of business strategy and processes			'Strategy', p. 18, Annual report 2023 'Human rights', p. 90, Annual report 2023 'Diversity and inclusion', p.97, Annual report 2023 DNBs sustainable ambitions and Report under the Norwegian Transparency Act 2023 on dnb.no/sustainability-reports
(c)	Policies and procedures relating to direct and indirect engagement with new or existing counterparties on their strategies to mitigate and reduce socially harmful activities			Group policy sustainability published on dnb.no/sustainability-reports Group instructions responsible investments published on dnb.no/sustainability-reports Group instructions for corporate responsibility in NB's credit activities on dnb.no/sustainability-reports
	Governance
(d)	Responsibilities of the management body for setting the risk framework, supervising and managing the implementation of the objectives, strategy and policies in the context of social risk management covering counterparties' approaches to:	Ch. 8: ESG risk, p. 83		'Management and follow-up of the sustainability ambitions', p. 52, Annual report 2023 'Human rights', p. 90, Annual report 2023 'Diversity and inclusion', p. 97, Annual report 2023 'Strategy', p. 18 Annual report 2023 DNBs sustainable ambitions, Report under the Norwegian Transparency
(i)	Activities towards the community and society
(ii)	Employee relationships and labour standards			Act 2023 and Group Policy Sustainability published on dnb.no/sustainability-reports
(iii)	Customer protection and product responsibility
(iv)	Human rights
(e)	Integration of measures to manage social factors and risks in internal governance arrangements, including the role of committees, the allocation of tasks and responsibilities, and the feedback loop from risk management to the management body	Ch. 8: ESG risk, p. 83		Management and follow-up of the sustainability ambitions', p. 52, Annual report 2023 Group policy sustainabilty on dnb.no/sustainability-reports

→ Appendix 2: Qualitative information in accordance with Article 449a CCR

Risiko- og
kapitalstyring
Pilar 3 2023

Social risk – table 2
Row number	Description	Reference in Risk and capital management – Disclosure according to Pillar 3 2023	Reference in Pillar 3 additional Excel disclosures (template)	Reference in DNB's annual report, interim reports, policies and governing documents or on dnb.no
(f)	Lines of reporting and frequency of reporting relating to social risk	Ch. 8: ESG risk, p. 83		The Norwegian Transparency Act requires that the business establishes a systematic and comprehensive work to ensure respect for human rights and working conditions in all its activities. Reorting according to annual process description and on demand. A separate statement on the Transparency Act is published on dnb.no/sustainability-reports. In annual renewal of credit commitment a review of the ESG classification is carried out.
				Group policy sustainability published on dnb.no/sustainability-reports Group instructions responsible investments published on dnb.no/sustainability-reports Group instructions for corporate responsibility in DNB's credit activities on dnb.no/sustainability-reports
(g)	Alignment of the remuneration policy in line with institution's social risk-related objectives			'Management and follow-up of the sustainability ambitions', p. 52, Annual report 2023 Guidelines for remuneration of directors on dnb.no/en/about-us/organisation/agm-dnb?la=EN&site=DNB_NO
	Risk management
(h)	Definitions, methodologies and international standards on which the social risk management framework is based			'Human rights', p. 90, Annual report 2023 'Diversity and inclusion', p. 97, Annual report 2023 Group policy sustainability published on dnb.no/sustainability-reports Group instructions for corporate responsibility in DNB's credit activities published on dnb.no/sustainability-reports
(i)	Processes to identify, measure and monitor activities and exposures (and collateral wher applicable) sensitive to social risk, covering relevant transmission channels			'Human rights' p. 90, Annual report 2023 'Diversity and inclusion', p. 97, Annual report 2023 Group policy sustainability published on dnb.no/sustainability-reports Group instructions for corporate responsibility in DNB's credit activities published on dnb.no/sustainability-reports Group instructions responsible investments published on dnb.no/sustainability-reports CSR-ESG risk assessment tool on dnb.no/sustainability-reports

9. Vedlegg

→ Appendix 2: Qualitative information in accordance with Article 449a CCR

Social risk – table 2
Row number	Description	Reference in Risk and capital management – Disclosure according to Pillar 3 2023	Reference in Pillar 3 additional Excel disclosures (template)	Reference in DNB's annual report, interim reports, policies and governing documents or on dnb.no
(j)	Activities, commitments and assets contributing to mitigate social risk			Report under the Norwegian Transparency Act 2023 published on dnb.no/sustainability-reports Group policy sustainability published on dnb.no/sustainability-reports Group instructions for sustainability in DNB's credit activities published on dnb.no/sustainability-reports Group instructions responsible investments published on dnb.no/sustainability-reports CSR-ESG risk assessment tool on dnb.no/sustainability-reports
(k)	Implementation of tools for identification and management of social risk			Report under the Norwegian Transparency Act 2023 published on dnb.no/sustainability-reports Group policy sustainability published on dnb.no/sustainability-reports Group instructions for sustainability in DNB's credit activities published on dnb.no/sustainability-reports Group instructions responsible investments published on dnb.no/sustainability-reports CSR-ESG risk assessment tool on dnb.no/sustainability-reports
(l)	Description of setting limits to social risk and cases to trigger escalation and exclusion in the case of breaching these limits			'Human rights', p. 90, Annual report 2023 'Diversity and inclusion', p. 97, Annual report 2023 Report under the Norwegian Transparency Act 2023 published on dnb.no/sustainability-reports Group policy sustainability published on dnb.no/sustainability-reports Group instructions for sustainability in DNB's credit activities published on dnb.no/sustainability-reports Group instructions responsible investments published on dnb.no/sustainability-reports CSR-ESG risk assessment tool on dnb.no/sustainability-reports
(m)	Description of the link (transmission channels) between environmental risks with credit risk, liquidity and funding risk, market risk, operational risk and reputational risk in the risk management framework	Ch. 8: ESG risk, p. 83

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023

8. ESG-risiko
9. Vedlegg

→ Appendix 2: Qualitative information in accordance with Article 449a CCR

Governance risk – table 3
Row number	Description	Reference in Risk and capital management – Disclosure according to Pillar 3 2023	Reference in Pillar 3 additional Excel disclosures (template)	Reference in DNB's annual report, interim reports, policies and governing documents or on dnb.no
	Governance
(a)	Institution's integration in their governance arrangements gover nance performance of the counterparty, including committees of the highest governance body, committees responsible for decisi on-making on economic, environmental, and social topics	Ch.0: Risk Statement, p. 4 Ch.8: ESG Risk, p. 83		'Management and follow-up of the sustainability ambitions', p. 52, Annual report 2023 'Corporate governance 2023 published on dnb.no/sustainability-reports Group Policy Sustainability published on dnb.no/sustainability-reports DNB's governance principles on dnb.no/sustainability-reports
(b)	Institution's accounting of the counterparty's highest governance body's role in non-financial reporting	Ch.8: ESG risk, p.83		'Management and follow-up of the sustainability ambitions', p. 52, Annual report 2023 Group Policy Sustainability published on dnb.no/sustainability-reports DNB's Code of Conduct for Business Partners published on dnb.no/sustainability-reports DNB's Code of Conduct published on dnb.no/sustainability-reports DNB's governance principles on dnb.no/sustainability-reports
(c)	Institution's integration in governance arrangements of the governance performance of their counterparties including:			Group Policy Sustainability published on dnb.no/sustainability-reports CSR-ESG risk assessment tool on dnb.no/sustainability-reports DNB's Code of Conduct for Business Partners published on
(i)	Ethical considerations			dnb.no/sustainability-reports
(ii)	Strategy and risk management			DNB's Code of Conduct published on dnb.no/sustainability-reports
(iii)	Inclusiveness			DNB's governance principles on dnb.no/sustainability-reports
(iv)	Transparency
(v)	Management of conflict of interest
(vi)	Internal communication on critical concerns
	Risk management
(d)	Institution's integration in risk management arrangements the governance performance of their counterparties considering:			CSR-ESG risk assessment tool on dnb.no/sustainability-reports DNBs Code of Conduct for Business Partners published on
(i)	Ethical considerations			dnb.no/sustainability-reports
(ii)	Strategy and risk management			Group Policy Sustainability published on dnb.no/sustainability-reports
(iii)	Inclusiveness			DNB's Code of Conduct published on dnb.no/sustainability-reports DNB's governance principles on dnb.no/sustainability-reports
(iv)	Transparency
(v)	Management of conflict of interest
(vi)	Internal communication on critical concerns

9. Vedlegg

Appendix 2: Qualitative information in accordance with Article 449a CCR

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023

Appendix 3: Pillar 3 additional disclosures

Excel disclosure 'Risk and capital management – Pillar 3 attachment (Excel)', published on ir.dnb.no

				31 December 2023
	Unless otherwise stated, figures in the templates are figures for DNB Group – regulatory consolidation	Annex	Article in CRR II	Updated
Own funds
CC1	Composition of regulatory own funds	Annex VII	Points (a), (d), (e) and (f) of Article 437	Semi-Annually
CC2	Reconciliation of regulatory own funds to balance sheet in the audited financial statements	Annex VII	Point (a) of Article 437	Semi-Annually
A01	Own funds and capital ratios, DNB Bank ASA and DNB Group		Article 437	Quarterly
	Key metrics and overview of risk exposure amounts
OV1	Overview of risk exposure amounts	Annex I	Point (d) of Article 438	Quarterly
KM1	Key metrics (at consolidated group level)	Annex I	Points (a) to (g) of Article 447 and point (b) of Article 438	Quarterly
INS1	Insurance participations	Annex I	Point (f) of Article 438	Annually
INS2	Financial conglomerates information on own funds and capital adequacy ratio	Annex I	Points (g) of Article 438	Annually
A02	Specification of risk exposure amounts and capital requirements, DNB Group and DNB Bank ASA		Article 438	Quarterly
A03	Specification of risk exposure amounts and capital requirements, associated companies		Article 438	Quarterly
Scope of application
LI1	Differences between accounting and regulatory scopes of consolidation and the mapping of financial statement categories with regulatory risk categories	Annex V	Point (c) of Article 436	Annually
LI2	Main sources of differences between regulatory exposure amounts and carrying values in financial statements	Annex V	Point (d) of Article 436	Annually
LI3	Outline of the differences in the scopes of consolidation (entity by entity)	Annex V	Point (b) of Article 436	Annually
PV1	Prudent valuation adjustments (PVA)	Annex V	Point (e) of Article 436	Annually
Credit risk quality
CQ1	Credit quality of forborne exposures	Annex XV	Point (c) of Article 442	Semi-Annually
CQ3	Credit quality of performing and non-performing exposures by past due days	Annex XV	Points (c) and (d) of Article 442	Annually
CQ4	Quality of non-performing exposures by geography	Annex XV	Points (c) and (e) of Article 442	Semi-Annually
CQ5	Credit quality of loans and advances by industry	Annex XV	Points (c) and (e) of Article 442	Semi-Annually
CQ7	Collateral obtained by taking possession and execution processes	Annex XV	Point (c) of Article 442	Semi-Annually
CR1	Performing and non-performing exposures and related provisions	Annex XV	Points (c) and (f) of Article 442	Semi-Annually
CR1-A	Maturity of exposures	Annex XV	Point (g) of Article 442	Semi-Annually

9. Vedlegg

Appendix 2: Qualitative information in accordance with Article 449a CCR

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023

	Unless otherwise stated, figures in the templates are figures for DNB Group – regulatory consolidation	Annex	Article in CRR II	Updated
	Credit risk mitigation techniques
CR3	Disclosure of the use of credit risk mitigation techniques	Annex XVII	Point (f) of Article 453	Semi-Annually
	Standardised approach
CR4	Standardised approach – Credit risk exposure and CRM effects	Annex XIX	Points (g), (h) and (i) of Article 453 CRR and point (e) of Article 444	Semi-Annually
CR5	Standardised approach	Annex XIX	Point (e) of Article 444	Semi-Annually
	IRB approach to credit risk
CR6	IRB approach – Credit risk exposures by exposure class and PD range	Annex XXI	Point (g) of Article 452	Semi-Annually
CR6-A	Scope of the use of IRB and SA approaches	Annex XXI	Point (b) of Article 452	Annually
CR7-A	IRB approach – Disclosure of the extent of the use of CRM techniques	Annex XXI	Point (g) of Article 453	Semi-Annually
CR8	REA flow statements of credit risk exposures under the IRB approach	Annex XXI	Point (h) of Article 438	Quarterly
CR9	IRB approach – Back-testing of PD per exposure class (fixed PD scale)	Annex XXI	Point (h) of Article 452	Annually
	Disclosure on specialised lending
CR10	Specialised lending and equity exposures under the simple riskweighted approach	Annex XXIII	Point (e) of Article 438	Semi-Annually
	Exposures to counterparty credit risk
CCR1	Analysis of CCR exposure by approach	Annex XXV	Points (f), (g), (k) and (m) of Article 439	Semi-Annually
CCR2	Transactions subject to own funds requirements for CVA risk	Annex XXV	Point (h) of Article 439	Semi-Annually
CCR3	Standardised approach – CCR exposures by regulatory exposure class and risk weights	Annex XXV	Point (l) of Article 439 referring to point (e) of Article 444	Semi-Annually
CCR4	IRB approach – CCR exposures by exposure class and PD scale	Annex XXV	Point (l) of Article 439 referring to point (g) of Article 452	Semi-Annually
CCR5	Composition of collateral for CCR exposures	Annex XXV	Point (e) of Article 439	Semi-Annually
CCR7	REA flow statements of CCR exposures under the IMM	Annex XXV	Point (h) of Article 438	Quarterly
CCR8	Exposures to CCPs	Annex XXV	Point (i) of Article 439	Semi-Annually
	Standardised approach and internal model for market risk
MR1	Market risk under the standardised approach	Annex XXIX	Article 445	Semi-Annually
Key Metrics
CCyB1	Geographical distribution of credit exposures relevant for the calculation of the countercyclical buffer	Annex IX	Point (a) of Article 440	Semi-Annually
CCyB2	Amount of institution-specific countercyclical capital buffer	Annex IX	Point (b) of Article 440	Semi-Annually

1. Styring og kontroll av risiko

9. Vedlegg

Appendix 2: Qualitative information in accordance with Article 449a CCR

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023

	Unless otherwise stated, figures in the templates are figures for DNB Group – regulatory consolidation	Annex	Article in CRR II	Updated
Leverage ratio
LR1 LR2	Summary reconciliation of accounting assets and leverage ratio exposures Leverage ratio common disclosure	Annex XI Annex XI	Point (b) of Article 451(1) Article 451(3) – Rows 28 to 31a Points (a), (b) and (c) of Article 451(1) and Article 451(2) – Rows up to row 28. Annual (for rows 28 to 31a)	Semi-Annually Semi-Annually
LR3	Split up of on balance sheet exposures (excluding deratives, SFTs and exempted exposures)	Annex XI	Point (b) of Article 451(1)	Semi-Annually
Liquidity requirements
LIQ1	Quantitative information of LCR	Annex XIII	Article 451a(2)	Quarterly
LIQ2	Net Stable Funding Ratio	Annex XIII	Article 451a(3)	Semi-Annually
	MREL-minimum requirement eligible liabilities
KM2	Key metrics – MREL	Annex V	Article 447 (h)	Quarterly
TLAC1	Composition – MREL	Annex V	Article 447 (h)	Semi-Annually
TLAC3b	Creditor ranking – resolution entity	Annex V		Semi-Annually
	Encumbered and unencumbered assets
AE1	Encumbered and unencumbered assets	Annex XXXV	Article 443	Annually
AE2	Collateral received and own debt securities issued	Annex XXXV	Article 443	Annually
AE3	Sources of encumbrance	Annex XXXV	Article 443	Annually
Operational risk
OR1	Operational risk own funds requirements and risk-weighted exposure amounts	Annex XXXI	Articles 446 and 454	Annually
Remuneration policy
REMA	Remuneration policy	Annex XXXIII	Point a-f, j and k of Article 450(1) , 450(2)	Annually
REM1	Remuneration awarded for the financial year	Annex XXXIII	Point (h)(i)-(ii) of Article 450(1)	Annually
REM2	Special payments to staff whose professional activities have a material impact on institutions' risk profile (identified staff)	Annex XXXIII	Point (h)(v) to (vii) of Article 450(1)	Annually
REM3	Deferred remuneration	Annex XXXIII	Point (h)(iii) and (iv) of Article 450(1)	Annually
REM4	Remuneration of 1 million EUR or more per year	Annex XXXIII	Point (i) of Article 450(1)	Annually
REM5	Information on remuneration of staff whose professional activities have a material impact on institutions' risk profile (identified staff)	Annex XXXIII	Point (g) of Article 450(1)	Annually

117

31 December 2023

	31 December 2023

9. Vedlegg

Appendix 2: Qualitative information in accordance with Article 449a CCR

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2023

Unless otherwise stated, figures in the templates are figures for DNB Group – regulatory consolidation		Annex	Article in CRR II	Updated
ESG risk
ESG1	Banking book – Climate change transition Risk: Credit quality of exposures by sector, emissions and residual maturity	Annex XXXIX	Article 449a	Semi-Annually
ESG2	Banking book – Climate change transition risk: Loans collateralised by immovable property – Energy efficiency of the collateral	Annex XXXIX	Article 449a	Semi-Annually
ESG4	Banking book – Climate change transition risk: Exposures to top 20 carbon-intensive firms	Annex XXXIX	Article 449a	Semi-Annually
ESG5	Banking book – Climate change physical risk: Exposures subject to physical risk	Annex XXXIX	Article 449a	Semi-Annually
ESG6	Summary of GAR KPIs	Annex XXXIX	Article 449a	Semi-Annually
ESG7	Mitigating actions: Assets for the calculation of GAR	Annex XXXIX	Article 449a	Semi-Annually
ESG8	GAR (%)	Annex XXXIX	Article 449a	Semi-Annually
ESG10	Other climate change mitigating actions that are not covered in the EU Taxonomy	Annex XXXIX	Article 449a	Semi-Annually
	Interest rate risk in the banking book
IRRBB1	Interest rate risks of non-trading book activities	Annex XXXVII	Article 448 (1)	Semi-Annually
Additional information
CCA	Disclosure of main features of regulatory capital instruments as at 31 December 2023	Annex VII	Points (b) and (c) of Article 437	Quarterly
CCA footnotes	Disclosure of main features of regulatory capital instruments – footnotes			Quarterly
DNB Boligkreditt
	DNB Boligkreditt – Key metrics		Article 433a (2)	Quarterly
	DNB Boligkreditt – Credit Risk		Article 433a (2)	Semi-Annually
	The following EU templates are not applicable for DNB as at 31 December 2023
CR2	Changes in the stock of non-performing loans and advances	Annex XV	The level of DNB's NPL-ratio is below 5%	Semi-Annually
	Changes in the stock of non-performing loans and advances and related net accumulated
CR2a	recoveries	Annex XV	The level of DNB's NPL-ratio is below 5%	Semi-Annually
CR7	IRB approach – Effect on the RWEAs of credit derivatives used as CRM techniques	Annex XXI	DNB has no credit derivatives as at 31 December 2022	Semi-Annually
CR9.1	IRB approach – Back-testing of PD per exposure class (only for PD estimates according to point (f) of Article 180(1) CRR)	Annex XXI	DNB does not apply article 180(1)	Annually
CQ2	Quality of forbearance	Annex XV	The level of DNB's NPL-ratio is below 5%	Semi-Annually
CQ6	Collateral valuation – loans and advances	Annex XV	The level of DNB's NPL-ratio is below 5%	Semi-Annually

	Introduksjon

9. Vedlegg