> Xx > Xx

Årsrapport 2023

DNB-konsernet

Om denne rapporten

I denne integrerte årsrapporten for 2023 viser vi hvordan vi arbeider for å skape verdier på kort og lang sikt for ansatte, aksjonærer og samfunnet som helhet. Vi bruker rammeverket fra IIRC (International Integrated Reporting Council) og oppfyller kravene i standarden for rapportering av bærekraftsdata som er utarbeidet av GRI (Global Reporting Initiative). Bærekraftsdataene er verifisert av ekstern revisor. I rapporten benytter vi "DNB" om DNB Bank ASA med datterselskaper, med mindre annet er opplyst.

På våre nettsider dnb.no/bærekraftsrapporter finnes en oversikt over all vår bærekraftsrapportering for 2023. Her ligger blant annet GRI-indeksen og andre bærekraftsindekser, redegjørelsene knyttet til åpenhetsloven og aktivitets- og redegjørelsesplikten, og andre nyttige dokumenter og rapporter.

Årsrapporten finnes på engelsk og norsk og kan lastes ned som PDF-filer fra våre investorsider ir.dnb.no. Her ligger også vår rapportering i henhold til EU-taksonomien (i Excelformat), mens et sammendrag av denne finnes på side 85 i denne årsrapporten. Årsrapporten i maskinlesbart format i henhold til ESEF (European Single Electronic Format) ligger også tilgjengelig på ir.dnb.no, sammen med pilar 3-rapporten for 2023, som inneholder mer informasjon om risiko- og kapitalstyring.

Forbehold og estimatusikkerhet

Denne rapporten inneholder uttalelser om DNBs framtidsutsikter, blant annet estimater, strategier og mål. Alle uttalelser om framtiden er forbundet med risiko og usikkerhet, og den faktiske utviklingen og resultatene vil derfor kunne avvike vesentlig fra det som er blitt uttalt eller antydet.

Forbedring av bærekraftsdata

Bærekraft og tilhørende rapportering er et komplekst og dynamisk tema i stadig utvikling. Vi opplever økende kunnskap og modning på området, samt forbedringer av data som gjør at vi vil se justeringer i målsetninger og rapporterte tall i større grad her enn på andre områder. Dette kan skyldes endringer i definisjoner, metoder og standarder for måling og rapportering av bærekraftsdata.

Korrigering i tidligere rapporterte tall for finansierte utslipp

Vi gjennomfører kontinuerlige forbedringer av datagrunnlaget for og beregningene av våre finansierte utslipp. Dette innebærer at vi kan få endringer i tidligere rapporterte tall, og at vi oppdaterer våre målsetninger. Tall som avviker vesentlig fra tidligere rapporterte tall vil bli oppdatert, og eventuelle oppdaterte målsetninger vil bli beskrevet.

Reduksjonsmålet for utslippsintensitet (Scope 1 og 2) for olje- og gassporteføljen ble erstattet med et nytt mål som følge av arbeidet med DNBs transisjonsplan. Vi har satt oss mål om å redusere de absolutte kommitterte utlånsvolumene for olje- og gassporteføljen (oppstrøms) med 18 prosent innen 2030, basert på baseline-året 2019.

Les mer på side 66.

Innenfor næringseiendom endret vi som følge av arbeidet med transisjonsplanen metode for beregning av utslippsfaktor, fra et treårig rullerende gjennomsnitt til bruk av den faktiske utslippsfaktoren per år. Målet om å redusere utslippsintensiteten for denne porteføljen ble også oppdatert. Det tidligere målet, som besto av en reduksjon på 25 til 35 prosent innen 2030, ble erstattet av et mål om en reduksjon på 29 prosent innen 2030, sammenliknet med baseline-året 2019. Dette forklarer hvorfor årets rapporterte finansierte utslipp avviker fra fjorårets.

Les mer på side 67.

2 DNB-konsernet Årsrapport 2023

Kapittel 1 Dette er DNB

Kort om oss	06
Hovedtall	06
Styreleder har ordet	10
Konsernsjefen har ordet	12
DNB i samfunnet	14
Viktige hendelser i året som gikk	16
Strategi	18
Virksomheten	26
Styret	26
Organisering	29
Konsernledelsen	32
Styrets rapport om eierstyring
og selskapsledelse	35
Aksjen	40

Kapittel 2 Bærekraft i DNB

Bærekraftsambisjoner	44
Vesentlighetsanalysen	46
Styring og oppfølging av bærekraftsambisjonene	51
Arbeidet med FNs bærekraftsmål	57

E Environment

Klima- og miljøinformasjon

Klima og miljø	61
Klimagassutslipp og energieffektivitet	62
Naturmangfold og økosystemer	73
Sirkulær økonomi og ressurseffektivitet	76
Finansiering, rådgivning og investering 79
EU-taksonomien for bærekraftige aktiviteter	85

S Social Sosiale forhold

Menneskerettigheter	90
Mangfold og inkludering	97

G Governance

Virksomhetsstyring

Informasjonssikkerhet	108
Økonomisk kriminalitet	112
Temasak: Ansvarlig skattepraksis
og vårt skattebidrag	115

Kapittel 3 Redegjørelse og resultater

Styrets årsberetning	118
Årsregnskap DNB-konsernet	131
Årsregnskap DNB Bank ASA	211
Erklæring	259
Revisors beretning	260
Revisors uttalelse vedrørende
bærekraftsrapportering	266

Kapittel 1 Dette er DNB

Kort om oss	06
Hovedtall	06
Styreleder har ordet	10
Konsernsjefen har ordet	12
DNB i samfunnet	14
Viktige hendelser i året som gikk	16
Strategi	18
Virksomheten	26
Styret	26
Organisering	29
Konsernledelsen	32
Styrets rapport om eierstyring
og selskapsledelse	35
Aksjen	40

Hovedtall

Utvikling i DNB-konsernets markedsverdi og egenkapital Milliarder kroner, ved utgangen av året

Aksjeutbytte og utdelingsgrad Kroner per aksje

1 Styret foreslår et utbytte på 16,00 kroner per aksje for 2023.

2 Tilbakekjøp av aksjer godkjent av både generalforsamlingene og Finanstilsynet basert på regnskapet for året før.

Egenkapitalavkastning Prosent

Kostnadsgrad Prosent

Ren kjernekapitaldekning Prosent, ved utgangen av året

Uvektet kjernekapitalandel Prosent, ved utgangen av året

1 Forventning fra tilsynsmyndighetene.

Resultatregnskap

Beløp i millioner kroner	2023	2022	2021	2020	2019
Netto renteinntekter	61 547	48 294	38 690	38 623	39 202
Netto provisjoner og gebyrer	11 115	10 328	11 011	9 500	9 716
Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi	5 283	4 147	3 621	5 902	3 183
Netto forsikringsresultat	1 183	1 235	790	659	1 129
Andre driftsinntekter	2 569	2 129	1 803	1 714	1 628
Netto andre driftsinntekter, totalt	20 150	17 840	17 225	17 776	15 655
Sum inntekter	81 697	66 133	55 915	56 399	54 857
Driftskostnader	(28 395)	(25 627)	(23 834)	(22 759)	(22 608)
Restruktureringskostnader og engangseffekter	(225)	(176)	(200)	(643)	(525)
Driftsresultat før nedskrivninger og skatt	53 077	40 331	31 881	32 998	31 724
Netto gevinster varige og immaterielle eiendeler	11	(24)	(82)	767	1 703
Nedskrivninger på finansielle instrumenter	(2 649)	272	868	(9 918)	(2 191)
Driftsresultat før skatt	50 440	40 579	32 667	23 847	31 235
Skattekostnad	(10 811)	(7 411)	(7 462)	(4 229)	(5 465)
Resultat virksomhet holdt for salg, etter skatt	(149)	270	150	221	(49)
Resultat for regnskapsåret	39 479	33 438	25 355	19 840	25 721

Balanse

Beløp i millioner kroner, ved utgangen av året	2023	2022	2021	2020	2019
Sum eiendeler	3 439 724	3 233 405	2 919 244	2 918 943	2 793 294
Utlån til kunder	1 997 363	1 961 464	1 744 922	1 693 811	1 667 189
Innskudd fra kunder	1 422 941	1 396 630	1 247 719	1 105 574	969 557
Egenkapital	269 296	249 840	243 912	248 396	242 255
Gjennomsnittlige totale eiendeler	3 687 312	3 502 400	3 404 104	3 230 354	2 906 775
Totale forvaltede midler	4 034 568	3 726 791	3 463 482	3 363 166	3 176 655

Nøkkeltall og alternative resultatmål

	2023	2022	2021	2020	2019
Egenkapitalavkastning (%)¹	15,9	14,7	10,7	8,4	11,7
Resultat per aksje (kroner)	24,83	21,02	15,74	12,04	15,54
Sum gjennomsnittlige rentemarginer, volumvektet (%)¹	1,39	1,21	1,17	1,27	1,33
Gjennomsnittlig rentemargin på ordinære utlån til kunder (%)¹	1,45	1,47	1,94	2,04	1,84
Gjennomsnittlig rentemargin på innskudd fra kunder (%)¹	1,32	0,88	0,14	0,12	0,51
Kostnadsgrad (%)¹	35,0	39,0	43,0	41,5	42,2
Innskuddsdekning ved utgangen av perioden, kundesegmenter¹	74,9	75,1	74,2	67,3	57,5
Netto gruppe 2-lån målt til amortisert kost og finansielle garantier og utrukne rammer, i prosent av netto utlån målt til amortisert kost¹	9,35	9,28	8,30	10,51	6,88
Netto gruppe 3-lån målt til amortisert kost og finansielle garantier og utrukne rammer, i prosent av netto utlån målt til amortisert kost¹	1,17	1,25	1,55	1,55	1,13
Nedskrivninger i prosent av gjennomsnittlige netto utlån til kunder, målt til amortisert kost, annualisert¹	(0,13)	0,01	0,05	(0,60)	(0,14)
Ren kjernekapitaldekning (%)	18,2	18,3	19,4	18,7	18,6
Uvektet kjernekapitalandel (%)	6,8	6,8	7,3	7,1	7,4
Aksjekurs ved utgangen av perioden (kroner)	216,00	194,45	202,00	168,00	164,00
Bokført verdi per aksje (kroner)	162,92	150,64	146,21	148,30	137,20
P/B (pris/bokført verdi)¹	1,33	1,29	1,38	1,13	1,20
Utbytte per aksje (kroner)²	16,00	12,50	9,75	9,00	8,40
Bærekraft:
Finansiere og tilrettelegge for bærekraftige aktiviteter (milliarder kroner, akkumulert)	561,8	390,9	220,6	74,4
Forvaltningskapital i fond med bærekraftstema (milliarder kroner)	124,3	27,4	28,4	19,1
Skår fra Tractions omdømmeundersøkelse i Norge (poeng)	57,0	60,0	63,0
Kundetilfredshetsindeks for personkunder, KTI (poeng)	71,4	72,8	73,3	73,6	72,8
Andel kvinner på ledernivå 1–4 (%)	38,8	38,3	39,8	39,5	38,0
Antall årsverk	10 617	10 351	9 410	9 050	9 020

For flere nøkkeltall og definisjoner, se Factbook på ir.dnb.no.

1 Definert som alternative resultatmål (APM). APM-er er beskrevet på ir.dnb.no.

2 Styret foreslår et utbytte på 16,00 kroner per aksje for 2023.

Styreleder har ordet

En solid bank som leverer langsiktig verdiskaping

Styreleder Olaug Svarva

Vi legger bak oss et år preget av geopolitisk uro, som sammen med prisstigning og økende renter, bidro til usikkerhet om utviklingen i den globale økonomien. For å kjøle ned den høye inflasjonen her hjemme, hevet Norges Bank styringsrenten mange ganger på kort tid. Og til tross for at norsk økonomi så langt har klart seg relativt godt i en global sammenheng, så har økte kostnader truffet hverdagen til både bedrifter og privatpersoner.

Norske banker er robuste, med et velfungerende finansielt system, og i en stresstest gjennomført nylig av den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) kom DNB ut som en av de mest solide bankene i Europa. Soliditeten er konsernets førstelinjeforsvar i møte med usikre tider og gjør at banken kan tåle tap, og samtidig fortsette å finansiere alt fra boliger til oppstartsbedrifter og støtte bedrifter og privatpersoner over hele landet.

Det er, og har vært, viktig for styret at DNB evner å være der for bedrifter og privatpersoner også i en tid med større usikkerhet.

Gjennom året har konsernet forsterket sitt tilbud til og sin tilstedeværelse for begge disse gruppene. Bredden i behovene har vært større enn før, men formålet med rådgivningen er den samme – å gi råd og finne løsninger som er tilpasset den enkelte, enten det er en stor bedrift eller en privatperson. Samtidig har 14 rentehevinger på kort tid vært krevende for mange kunder, og tilfredsheten blant personkunder har vært fallende gjennom året. DNBs omdømme og kundetilfredshet er høyt på styrets agenda også framover.

Styret er også opptatt av at konsernet skal levere på sin langsiktige utbyttepolitikk. Å levere et stabilt utbytte gir tillit i finansmarkedene og gunstigere tilgang på kapital, noe som kommer kundene til gode. Dette gir økt handlingsrom til å levere innovative og konkurransedyktige produkter og tjenester. Halvparten av DNBs utbytte kommer også fellesskapet til gode, i form av utbetalinger til Staten, Sparebankstiftelsen DNB og Folketrygdfondet.

Klimakrisen er en av vår tids største utfordringer, og Norge og verden står overfor en stor omstilling i tiden framover. Dette vil kreve en historisk reallokering av kapital til fornybare

energikilder, og finansbransjens rolle i denne sammenhengen er sentral. Det er viktig for styret at DNB bruker sin posisjon til å fremme en positiv utvikling for sine omgivelser, og arbeidet med å være en pådriver for bærekraftig omstilling er et eksempel på dette. Med sin kompetanse og kapital skal konsernet bidra til at norsk næringsliv lykkes med overgangen til et lavutslippssamfunn, og at bedriftene utvikler nye løsninger.

Dette er et område i stor utvikling, og DNB er på god vei mot å nå sitt mål om å finansiere og tilrettelegge for bærekraftige aktiviteter til en verdi av 1 500 milliarder kroner innen 2030. Samtidig markerer fjoråret en viktig milepæl for konsernet, med lanseringen av DNBs transisjonsplan. Planen beskriver hvordan konsernet skal oppnå netto null-utslipp av klimagasser innen 2050. Et arbeid som styret har vært tett involvert i gjennom året.

Klimakrisen kan ikke løses av et enkelt land eller selskap alene, og det er mange faktorer som er utenfor næringens kontroll. DNB har derfor valgt en dynamisk plan, som raskt kan tilpasses endringer, samt imøtekomme utviklingen i krav fra omverdenen. Konsernet er helt avhengig av å jobbe sammen med myndigheter, næringslivet og samfunnet for øvrig for å lykkes.

Et annet område hvor DNB spiller en viktig rolle, er i arbeidet mot økonomisk kriminalitet, som fortsetter med uforminsket styrke. Her er god etterlevelseskultur avgjørende for alle virksomheter innen finans, og det var positivt å se framgang på flere områder i DNB gjennom 2023. Dette er en oppgave som har hatt høyeste prioritet hos styret og administrasjonen gjennom mange år. Samtidig er dette et arbeid uten en tydelig målstrek. De siste årenes utvikling i trusselbildet rundt oss, Med sin kompetanse og kapital, skal konsernet bidra til at norsk næringsliv lykkes med overgangen til et lavutslippssamfunn og at bedriftene utvikler nye løsninger.

kombinert med et stadig mer digitalisert samfunn, gjør at svindelmetodene hele tiden blir mer sofistikerte, og nye metoder dukker opp. DNB har derfor de senere årene bygget et sterkt fagmiljø innen blant annet cybersikkerhet, som daglig bidrar til å forhindre svindelforsøk mot kundene og mot banken.

Det siste årets utvikling innen kunstig intelligens er et nytt eksempel på hvordan ny teknologi fører med seg nye forventninger fra kundene, og påvirker hvordan næringen jobber med utvikling av nye tjenester. Styret er opptatt av at DNB skal være en effektiv bank som fremmer innovasjon og produktutvikling for kundene. Det handler ikke alltid om å være først, men om å tenke langsiktig og sørge for et godt fundament for løsninger som kan stå seg over tid.

Å ligge i forkant av den teknologiske og samfunnsmessige utviklingen krever kontinuerlig tilførsel av variert kompetanse. Målet er at så mange som mulig ønsker å jobbe, og bli værende, i DNB.

I en tid med raske endringer fortsetter menneskene å være den viktigste ressursen. Styret legger stor vekt på en organisasjonskultur som bidrar til et bredt mangfold av erfaring, kompetanse og perspektiver. Dette er nødvendig for å speile det moderne samfunnet som banken er en del av, og kundene den er til for.

Selv om endringstakten øker og konsernet stadig får nye oppgaver, forblir den viktigste oppgaven den samme. Å levere lønnsom og stabil utvikling til kunder og aksjonærer. På den måten kan DNB sikre kapitaltilgang, bidra til klimaomstillingen, forhindre økonomisk kriminalitet, være en attraktiv arbeidsplass og utvikle innovative løsninger.

På vegne av konsernet ønsker styret å takke for tilliten som er vist oss gjennom året. DNB skal fortsette å være der for mennesker og virksomheter i både urolige og rolige tider.

Olaug Svarva Styreleder

Konsernsjefen har ordet

En robust bank i urolige tider

Konsernsjef Kjerstin R. Braathen

2023 ble nok et år hvor vi for alvor merket at mange ting vi har tatt for gitt, er i endring. Som lav prisvekst, et stabilt klima og fred i vår del av verden. Samtidig ble det også året hvor kunstig intelligens for alvor rykket opp på alles agendaer og synliggjorde hvilke utfordringer og muligheter ny teknologi kan åpne for. Disse endringene treffer oss, og de treffer kundene våre.

I DNB kan vi se tilbake på et år med høy aktivitet på tvers av konsernet og rekordmange kundesamtaler. I møte med økte renter og høy inflasjon har næringsliv og husholdninger i Norge fortsatt å vise seg robuste. Når

bedre tjenester for kundene og levere avkastning til eierne våre.

På vei mot netto null-utslipp sammen med kundene

Året 2023 ble det varmeste som hittil er målt, og klimakrisen er for alvor merkbar også i vår del av verden. Til tross for at omstillingen krever mye av alle, gir den også store muligheter for Norge og norsk næringsliv. De mulighetene skal vi bidra til å realisere. I 2023 tok vi i DNB arbeidet et steg videre i vår rolle som pådriver for en bærekraftig omstilling. Vi lanserte vår transisjonsplan som viser vår vei til netto null-utslipp i 2050. Framover skal vi redusere utslippene vi finansierer,

Vi jobber hver dag for at kundene skal velge oss. Vi vil at de skal gjøre det fordi DNB gir den beste bankopplevelsen for akkurat dem.

denne årsrapporten går i trykken, er arbeidsledigheten fremdeles lav og rentenivået ser ut til å stabilisere seg. Og til tross for at usikkerheten fortsatt er høyere enn normalt, tror vi på en myk landing for norsk økonomi.

Gjennom 2023 har DNB fortsatt å levere solide resultater. Resultater som gjør at vi blant annet kan fortsette å hjelpe folk og bedrifter gjennom mer usikre tider, være en pådriver for bærekraftig omstilling, investere i kampen mot økonomisk kriminalitet, utvikle nye og

og vi skal gjøre dette sammen med kundene våre og i tett samarbeid med myndigheter og resten av næringslivet.

Gjennom året har jeg møtt kunder over hele landet, og jeg er imponert over små og store bedrifter som jobber for fullt med å utvikle løsninger verden trenger. Enten det er maritim næring langs kysten, eller store industribedrifter som satser utenfor Norges grenser. Inn i 2024 skal vi fortsette å finansiere de gode initiativene. DNB er broen til det internasjonale kapitalmarkedet,

noe vi vet er spesielt viktig for norske selskaper.

Trygge og stabile banktjenester er en forusetning for tillit Det begynner å bli mange år siden vi sist hadde et bankran på et av våre kontorer. Men det betyr ikke at de kriminelles aktivitet har avtatt. Tvert imot. I løpet av de siste årene har det vært en kraftig økning i antall svindelforsøk mot våre kunder. Bare i 2023 stanset vi svindelforsøk mot kundene til en verdi av 1,5 milliarder kroner.Verden flettes tettere sammen gjennom handel og digital infrastruktur, noe som har vært svært verdifullt og har gitt oss enorme fordeler gjennom årene, men også gjort oss mer sårbare. Kampen mot økonomisk kriminalitet angår hele samfunnet, og sikre og trygge tjenester er noe av det viktigste vi i DNB leverer til kundene våre. Derfor investerer vi betydelig i både kompetanse og i utvikling av nye systemer på tvers av sikkerhetsområdene i konsernet. Samtidig har vi valgt å dele våre trusselvurderinger med omverdenen, fordi åpenhet og samarbeid er noen av våre viktigste virkemidler i kampen mot de kriminelle.

Et velfungerende bankmarked

gir bedre tjenester til kundene Med over 100 norske banker er konkurransen om kunden tøff. Samtidig er norske banker blant de mest kostnadseffektive i Europa. Dette kommer kundene til gode i form av gode priser og mer ressurser til utvikling av

Kampen mot økonomisk kriminalitet angår hele samfunnet, og sikre og trygge tjenester er noe av det viktigste vi i DNB leverer til kundene våre. Derfor investerer vi betydelig i både kompetanse og i utvikling av nye systemer.

digitale tjenester. I tillegg har Norge en infrastruktur som gjør det enkelt for kundene å velge den banken som passer dem best.

Vi jobber hver dag for at kundene skal velge oss. Vi vil at de skal gjøre det fordi DNB gir den beste bankopplevelsen for akkurat dem. Ikke fordi det er vanskelig å bytte bank. Derfor investerer vi mye i utvikling av våre digitale tjenester og tilbud som kundene våre ønsker seg. Jeg er spesielt glad for at vi også i 2023 hadde noen av de mest brukte og likte finansappene i Norge.

Hver fjerde person i Norge bruker mobilbanken vår, og gjennom året har vi sett en økning i bruk av den integrerte Pengebruk-tjenesten, som hjelper privatkundene våre med å holde styring på egen økonomi. På tampen av året nådde vi dessuten en milepæl med over 100 000 brukere av DNB Bedrift, som er appen for våre norske bedriftskunder.

Arbeidet med forenkling og forbedring av våre tjenester er et kontinuerlig arbeid, og fortsetter for fullt inn i 2024.

En bank som er klar for framtiden

Klimaomstilling, bekjempelse av økonomisk kriminalitet, økt digitalisering og en ny økonomisk hverdag. Ingenting av dette hadde vært mulig uten menneskene i DNB, og jo større plass teknologien får, jo viktigere blir folka. Jeg er imponert over innsatsen fra 10 964 DNB-ere, som leverte verdier til samfunnet, kundene og eierne våre gjennom et innholdsrikt 2023, og som fortsetter å gjøre dette hver dag.

Kjerstin R. Braathen Konsernsjef

DNB i samfunnet

Per 31. desember 2023

Våre ressurser

→ Våre 10 964 ansatte er vår viktigste ressurs.
→ Vi har nærhet til kunden med vår lokale tilstedeværelse over hele Norge, og vi er representert i 17 land.
→ DNB er Norges største finanskonsern med 237 000 bedriftskunder og 2 millioner personkunder som tilbys et komplett utvalg av finansielle tjenester gjennom mobilbank, nettbank, kundesentre, bankkontorer og internasjonale kontorer.
→ Vår soliditet synliggjort ved en ren kjernekapitaldekning på 18,2 prosent – gjør oss robuste og gir oss evnen til å tåle tap og samtidig fortsette å støtte bedrifter og privatpersoner gjennom urolige tider.

Nysgjerrig Modig Ansvarlig

Vi skaper verdi for kunder

→ Vi er til stede for personkundene våre, og i 2023 hadde vi mer enn 3,4 millioner kundesamtaler på telefon og chat.
→ Bedriftskundene drar nytte av vår brede produktportefølje og solide bransjekunnskap.
→ DNB Asset Management er en av Norges største kapitalforvaltere, som i 2023 forvaltet fond og aksjer til en verdi av 945 milliarder kroner for kundene.
→ Spare er en av de mest populære spareappene i Norge, og ved utgangen av 2023 var over 7,2 milliarder kroner plassert i fond via appen.
→ DNB Markets deltok i tilrettelegging av obligasjonsog sertifikatlån til kunder for 1 301 milliarder kroner i 2023, og av dette utgjorde 47 milliarder bærekraftige obligasjoner.
→ DNB Livsforsikring har rundt 1,4 millioner personkunder med individuelle og kollektive avtaler, og omtrent 33 000 avtaler med bedrifter.
→ I løpet av året ble 18 099 boliger solgt gjennom DNB Eiendom, noe som tilsvarer en gjennomsnittlig markedsandel på 15,6 prosent.

Kundene velger oss, vi leverer bærekraftig verdiskaping og løsningene finner vi sammen.

Vi skaper verdi for samfunnet

→ DNB spiller en viktig rolle i det finansielle systemet og hver sjette dag passerer verdier tilsvarende ett oljefond gjennom våre systemer.
→ Finansnæringen spiller en viktig rolle i forebygging av økonomisk kriminalitet, og DNB stanset forsøk på digitale bedragerier til en verdi av 1,5 milliarder kroner i 2023.
→ DNB bidrar til bærekraftig omstilling og har hittil kanalisert 562 milliarder kroner til finansiering og tilrettelegging av bærekraftige aktiviteter.
→ I DNB er vi opptatt av å fremme gründere, vekstbedrifter og innovative næringsmiljøer, og vi arrangerer blant annet DNB NXT, en møteplass der ideer møter kapital.
→ DNB er en av Europas best ratede banker, med AA- fra S&P Global og Aa2 fra Moody's. God kredittrating kan gi lavere innlånskostnader og dermed bidra til å gi DNB muligheten til å tilby konkurransedyktige priser til kundene, og gir samtidig trygghet til bedrifter og innskytere som plasserer penger hos oss.
→ Hvert år kommer vårt skatte- og utbyttebidrag det norske samfunnet til gode. For året 2023 bidro vi med 13,1 milliarder kroner i skatt og 24,2 milliarder i utbytte. Omtrent halvparten av utbyttet går til Staten, Folketrygdfondet og Sparebankstiftelsen DNB.
→ Sparebankstiftelsen DNB eier 8,6 prosent av DNB, og utbyttet fra aksjene finansierer stiftelsens samfunnsnyttige innsats. Stiftelsen støtter aktiviteter innen kultur, idrett, natur, friluftsliv, kulturarv og nærmiljøaktiviteter, først og fremst for barn og unge. Siden etableringen i 2002 har stiftelsen bidratt med 11,5 milliarder kroner til allmennyttige formål.

Vi er pådrivere for bærekraftig omstilling, og vi skal aktivt hjelpe kundene i en mer bærekraftig retning.

Viktige hendelser i året som gikk

i Morningstar Fund Awards 2023.

DNB inngår samarbeid med teknologiselskapet Casi for å tilby en komplett bilabonnementsløsning til bilfabrikanter og forhandlere.

DNB tilbyr leasing av solcellepaneler for næringseiendom.

DNB tilbyr et nytt grønt fond, DNB Green Shift Norway.

Fusjonen med Sbanken blir

mest attraktive arbeidsgiver innen økonomi i Universumundersøkelsen blant studenter.

DNB blir hovedpartner for Oslo Pride 2023.

Q3

DNB arrangerer NXT for åttende året på rad. Hovedarrangementet hadde over 1 300 fysisk oppmøtte deltakere.

For sjette året på rad beholder DNB Markets Equities andreplassen hos Institutional Investors årlige kåring for Norden.

DNB blir den største utstederen av grønne obligasjoner i Norden, og den nest største i Europa, med 106 milliarder kroner utstedt ved slutten av kvartalet.

DNB publiserer transisjonsplanen som beskriver hvordan netto null-utslipp av klimagasser skal nås innen 2050 for utlån og investeringer samt i egen drift.

Fremtind Forsikring (der DNB har en eierandel på 35 prosent) og Eika Forsikring inngår en intensjonsavtale om å slå sammen de to selskapene.

DNB blir Norges ledende transaksjonsbank for betalinger.

DNB inngår en samarbeidsavtale med ZERO. Målet er å kombinere ZEROs klimafaglige innsikt og DNBs finansog industrifaglige kompetanse til å utforske mulige løsninger i energiomstillingen.

landets nest mest attraktive arbeidsgiver innen økonomi i Universum-undersøkelsen blant yrkesaktive.

DNB blir rangert som

Strategi

Kundene velger oss, vi leverer bærekraftig verdiskaping og løsningene finner vi sammen. Slik blir DNB et sted der vi gir gode vekstvilkår for kunder, samfunn og våre medarbeidere.

Høy inflasjon, økt geopolitisk uro og lavere økonomisk aktivitet preget den globale og den norske økonomien i 2023. Et år der også økte priser bidro til å legge press på både bedrifter og husholdninger. Samtidig har det siste året bekreftet inntrykket av at den norske økonomien er robust, med omstillingsdyktige bedrifter og husholdninger, som på tross av disse endringene har opprettholdt et godt aktivitetsnivå.

Som Norges største finansforetak er DNB et speilbilde av norsk økonomi, og konsernet påvirkes av utviklingen i økonomien. Samtidig skaper digital og teknologisk utvikling nye forventninger hos kundene, som igjen stiller høyere krav til oss og de produktene og tjenestene vi leverer. DNBs strategi bygger på vår evne til å forstå og tilpasse oss omgivelsene rundt oss, med utgangspunkt i våre styrker og konkurransefortrinn.

Markedsandeler i Norge

18 DNB-konsernet Årsrapport 2023

Vår posisjon og våre konkurransefortrinn

Hele bredden av produkter

Blant DNBs fremste styrker er bredden av produkter og tjenester vi tilbyr, og hvor vi tilbyr disse. DNB betjener i dag alt fra personkunder i ulike livsfaser samt oppstartog vekstselskaper til store internasjonale konsern og offentlige instanser. Hos oss skal kundene få råd og

produkter som er tilpasset deres behov. Vi tilbyr hele bredden av finansielle produkter og tjenester gjennom ulike kundekanaler: nettbank, mobilløsninger, kundesentre og kontorer. Det å være til stede der kundene er, når de trenger det, er en viktig forutsetning for å kunne levere på våre ambisjoner over tid

Bred produktportefølje som tilbys alle kunder, og utstrakt samarbeid på tvers av kundeområder

DNBs internasjonale enheter

Hovedvekt på Norge, men internasjonal tilstedeværelse i utvalgte bransjer

Vår strategi er primært basert på organisk vekst, og at vi skal oppnå vekst innenfor de områdene der vi har konkurransefortrinn. Hovedvekten av forretningsvirksomheten finner sted i Norge. Men vi har også en framtredende posisjon i Norden og en sterk internasjonal tilstedeværelse innenfor strategisk utvalgte bransjer og sektorer der DNB har en lang historie når det gjelder posisjon, erfaring og kompetanse:

→ Energi
→ Sjømat
→ Shipping
→ Helse
→ Teknologi og telekom

Norge vil fortsette å være vårt hovedmarked også framover, men vår globale tilstedeværelse gjør at vi kan fortsette å hjelpe våre kunder med å nå et internasjonalt marked.

Skala som et fortrinn

Lønnsom drift og gode kundeopplevelser går hånd i hånd. DNB drives effektivt og har en lav kostnadsgrad sammenliknet med andre tilsvarende banker. Arbeidet med digitalisering, automatisering og modernisering vil fortsatt være viktig i tiden framover. Vi skal være nysgjerrige og utforske de mulighetene ny teknologi kan gi oss – hele tiden med mål om å utvikle nyskapende og effektive løsninger for kundene.

Sikker og stabil drift for framtiden

DNB er en solid bank. Dette gjenspeiles både i gode resultater i den årlige stresstesten til den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) og gjennom at vi har en av de beste kredittvurderingene blant banker i Norden og globalt. En god kredittvurdering er viktig for både investorer, kunder og leverandører, og er med på å sikre god tilgang på kapital til konkurransedyktige betingelser. DNB har i tillegg en solid kapitalposisjon og har levert gode resultater og økende utbytte over tid. Vår utbyttepolicy er en utdelingsgrad over 50 prosent med en ambisjon om økende nominelt utbytte per aksje per år.

Bærekraft

Som Norges største finanskonsern har DNB en betydelig påvirkningskraft på den bærekraftige omstillingen. Vi har et overordnet mål om netto null-utslipp fra vår finansierings- og investeringsvirksomhet innen 2050. DNBs transisjonsplan inkluderer delmål om å redusere utslippene vi finansierer fram mot 2030. DNB skal også være en pådriver for bærekraftig omstilling ved å finansiere og tilrettelegge for bærekraftige aktiviteter. Vi vil arbeide for at kapitalen vi forvalter styres mot mer bærekraftige alternativer, og i 2021 satte vi oss et mål om å bidra med 1 500 milliarder kroner til bærekraftige aktiviteter fram mot 2030. Vi jobber også med å videreføre og videreutvikle DNBs sterke posisjon innen mangfold og inkludering, og understreker viktigheten av arbeidet med å bekjempe økonomisk kriminalitet og bidra til en trygg digital økonomi.

Kampen om talentene

Menneskene som jobber i DNB er vårt viktigste konkurransefortrinn og en avgjørende årsak til at vi lykkes. DNB rangeres høyt i kåringer av Norges mest attraktive arbeidsgivere både blant nyutdannete og etablerte økonomer, jurister og teknologer. Konsernet kjennetegnes av kompetente ansatte som er sterkt engasjert i jobben sin. Våre ansattes nysgjerrighet, kunnskap og kompetanse er blant våre viktigste fortrinn – det er de ansatte i DNB som skaper verdi gjennom bruk av sin kunnskap og kompetanse.

Finansielle mål:

Overordnet finansiell målsetting Finansielle KPI-er

^> 13,0 % Egenkapitalavkastning

(ROE)

^< 40,0 %

Kostnadsgrad 2022–2025

16,8 %

Ren kjernekapitaldekning (CET1)1

Gjennom å lykkes med våre strategiske ambisjoner skal vi nå våre finansielle mål, skape lønnsom vekst og ta valg som står seg, også når vi ser i bakspeilet.

DNB har et relativt kostnadsmål der kostnadsprosenten skal utgjøre mindre enn 40 prosent av inntektene.
I tillegg til inntektsvekst, har vi identifisert følgende områder for kostnadsreduksjon i årene 2022 til 2025 for å levere på kostnadsmålet vårt:
1. Automatisering og effektivisering: 1 000–1 400 millioner kroner
1. Leverandørkostnader: 500–600 millioner kroner
Årlig vekst i utlånsvolum, over tid, på 3–4 prosent
Årlig vekst i provisjonsbaserte inntekter, over tid, på 4–5 prosent

Finansielle KPI-er: Andre ambisjoner: Utbyttepolitikk og kapitalplanlegging:

DNBs overordnede mål er å levere langsiktig verdiskaping for sine aksjeeiere, delvis via positiv aksjekursutvikling og delvis via en forutsigbar utbyttepolitikk.
Vår utbyttepolitikk er å utbetale mer enn 50 prosent av årsresultatet i kontantutbytte. I tillegg har vi en ambisjon om å ha et økende nominelt utbytte per aksje per år.
Vår målsetting er at overskuddskapital utbetales til aksjeeierne over tid, via en kombinasjon av kontantutbytte og tilbakekjøp av egne aksjer.

Bærekraftsambisjoner:

DNB finansierer klimaomstillingen og er en pådriver for bærekraftig verdiskaping

Overordnet mål: Netto null-utslipp innen 2050

Finansiering av klimaomstillingen:

Finansiere og tilrettelegge for bærekraftige aktiviteter til en verdi av 1 500 milliarder kroner fram mot 2030
Øke forvaltningskapitalen i fond med bærekraftstema til 200 milliarder kroner fram mot 2025
I 2025 skal 50 prosent av nettoflyten av forvaltningskapital gå til fond med bærekraftstema

Avkarbonisering av våre utlånsog investeringsporteføljer:

Delmål for 2030 for ulike segmenter av utlånsporteføljen
Delmål for 2030 for investeringsporteføljene (i DNB Livsforsikring, DNB Asset Management og DNB Næringseiendom)

Avkarbonisering av egen virksomhet:

• Delmål for 2030 for motorkjøretøy og næringseiendom

DNB er en pådriver for mangfold og inkludering DNB bekjemper økonomisk kriminalitet og bidrar til en trygg digital økonomi

1 Gjeldende forventning fra tilsynsmyndighetene

Strategiske ambisjoner

Å oppnå lønnsom drift og gode finansielle resultater er grunnforutsetningen for alt vi gjør og for å posisjonere DNB for framtiden. Det gir rom for å drive innovasjon til det beste for kunden, for å sikre et stabilt fundament på veien mot bærekraftig omstilling og for å fortsette å være en attraktiv arbeidsgiver. Vi oppnår dette gjennom å ha fokus på tilfredse kunder, bærekraftige inntekter, et forsvarlig kostnadsnivå, effektiv kapitalbruk og en

endringsdyktig og effektiv organisasjon. Vårt arbeid med å sikre god etterlevelse og identifisere og håndtere risiko som kan påvirke måloppnåelsen vår, bidrar til dette.

DNBs konsernstrategi gjelder for perioden 2022 til 2027. Strategien gir retning til konsernet, og rommer muligheter for endring og nytenking også i urolige tider. Strategien tar utgangspunkt i at vi lykkes best når vi bygger på våre styrker og utnytter mulighetene rundt oss.

DNB – Where people and business thrive

Strategiske ambisjoner

Vi bidrar aktivt til positiv samfunnsutvikling, og valgene vi tar skal være i tråd med verdiene våre og våre konkurransemessige fortrinn. Verdiene er våre ledestjerner.

Nysgjerrig

Vi er nysgjerrige når vi er interesserte, engasjerte og søker innsikt. På denne måten forbedrer vi hverdagen til kunder og kollegaer.

Modig

Vi er modige når vi går foran som et godt eksempel. Vi tør å satse, gjøre feil og lære. Vi tør å si ifra og utfordre.

Ansvarlig

Vi er ansvarlige når vi gjør det som er rett og samarbeider for å få ting gjort. Vi gir råd til kundene slik at de kan ta gode valg.

Kunden velger oss

Vi strekker oss for at kundene skal velge oss. De skal oppleve oss som proaktive og nyskapende, og samtidig trygge og lyttende. Vi utforsker nye forretningsmodeller og møter kundene med verdifulle råd og innovative løsninger som bygger på data. Teknologien vi bruker gir oss mulighet til å være tettere på kundene våre og mer relevante i hverdagen deres. DNB er først og fremst en distributør av egne produkter og tjenester som er utviklet med kundene i tankene. Vi må hele tiden jobbe for å opprettholde høy tillit og et godt omdømme, og vi skal begeistre og engasjere kunden i hvert møte.

I konsernet utforsker vi bruk av kunstig intelligens (AI), som kan gi økt verdi for kunden. I dette arbeidet er det avgjørende å ta hensyn til etikk, sikkerhet, personvern og konfidensialitet. Et av områdene hvor vi ser nytte av å ta i bruk AI er innen språkforståelse, der denne teknologien gjør det mulig å svare på kundenes henvendelser på deres eget språk. Brukt på en forsvarlig måte, kan dette virkemiddelet potensielt effektivisere prosesser og spille en vesentlig rolle i å fremme økt finansiell inkludering. Et annet område vi benytter AI på, er avdekking av svindel innen forsikring og pensjon. Innenfor dette området har bruk av AI spart DNB-konsernet for betydelige beløp.

Hver gang vi tar et valg, tar vi hensyn til kundens behov først.

Noe av det vi har jobbet med i 2023:

Betalingsgodkjenning ved hjelp av biometri (ansiktsgjenkjenning) er en viktig innovasjon som forbedrer kundeopplevelsen. Så langt har mobilbankkundene tatt i bruk biometri på 57 prosent av betalingstransaksjonene, og dette sparer dem i snitt 11 sekunder hver gang. På årsbasis utgjør dette 25 000 timer – tid de ellers ville brukt på annen BankID-identifisering i mobilbanken.

Funksjonen Pengebruk i mobilbanken er tatt i bruk av nesten 70 prosent av brukerne. Løsningen bidrar til å gi kundene en bedre og mer helhetlig oversikt over egen økonomi slik at de kan ta smartere valg.

mai 2023 ble Sbanken fusjonert med DNB og lever videre som et heldigitalt kundekonsept i DNB. Sbanken har fortsatt sin solide utvikling som en del av DNB, og hadde i 2023 en utlånsvekst på 7,4 prosent.

DNB Regnskap integrerer bank- og regnskapstjenester og forenkler økonomistyringen for bedrifter, og er en av de hurtigst voksende ERP-plattformene (Enterprise Resource Planning) i Norge. Systemet gir også kundene mulighet til å lage klimaregnskap ved å analysere regnskapsdata, noe som er kommet som en følge av vår utforsking av AI-teknologi.

Vi leverer bærekraftig verdiskaping

Vi bygger lønnsomhet ved å utnytte styrkene våre og tar valg som forbedrer oss på lang sikt. Dette gjør vi gjennom å vokse innen områder og posisjoner hvor DNB allerede har sterk tilstedeværelse og kompetanse innen utvalgte bransjer og i hele bredden av kundegrupper.

Vi er pådrivere for bærekraftig omstilling. Gjennom et vidt spekter av rådgivningsprodukter og tjenester innen bærekraftig finans hjelper vi kundene i en bærekraftig retning. Transisjonsplanen vår sikrer at vi jobber aktivt for å oppnå netto null-utslipp av klimagasser i våre utlåns- og investeringsporteføljer, i tillegg til i egen virksomhet. Vi utvider innovasjonsmulighetene våre gjennom modernisering av prosesser, sikker og effektiv håndtering av data og mer effektive IT-systemer. Slik får vi bærekraftige systemer og tjenester og kan utforske nye muligheter uten at det går på kompromiss med stabilitet, sikkerhet eller eksisterende løsninger. Vi har etterlevelse i ryggmargen og jobber aktivt for å identifisere og håndtere risiko.

Vi skal skape lønnsom vekst og ta valg som står seg, også når vi ser i bakspeilet.

Noe av det vi har jobbet med i 2023:

Markedet for sparing og investering er i sterk vekst i Norge, spesielt innen pensjonssparing, og det er et viktig vekstområde for DNB. I 2023 rundet forvaltningskapitalen til DNB Asset Management 900 milliarder kroner for første gang, med vekst fra både institusjonelle kunder og privatkunder. I personkundemarkedet har DNB en markedsandel på 38 prosent, og antall kunder og spareavtaler fortsetter å øke. Vårt fokus er å få flere kvinner til å investere gjennom satsingen #huninvesterer. Vi tilbyr alt fra store kundearrangementer til #huninvesterer-akademiet på dnb.no samt skreddersydd rådgivning for å tette kapitalgapet og bidra til økonomisk likestilling.

DNB er Norges ledende transaksjonsbank for betalinger. Ny teknologi og betalingsplattform gjør at vi kan håndtere større volumer og nye formater som gir kundene betydelig mer data, og som igjen betyr at de kan automatisere egne arbeidsprosesser. I tillegg til et stort antall bedriftskunder i ulike bransjer er det offentlige Norge kunde hos DNB. Det betyr at alle som mottar lønn, trygd og pensjon fra staten og helsevesenet får utbetalingene fra en DNB-konto.

Vi er fortsatt ledende i det norske markedet for bærekraftige obligasjoner, der vi har en markedsandel på 18 prosent.

Løsningene finner vi sammen

Vi er til enhver tid avhengig av å ha riktig kompetanse på rett sted, og av at våre ansatte har rom til å utvikle seg og bli i konsernet. Vi løfter hverandre fram og jobber som ett lag for å levere de beste produktene og tjenestene til kundene. Laget vårt er mangfoldig og inkluderende, og vi skal tiltrekke og utvikle ny kompetanse. Vi jobber kontinuerlig med hvordan vi best mulig kan benytte bredden i mangfoldet og kompetansen i laget.

De siste årene har vi hatt økt fokus på at vi skal jobbe mer tverrfaglig og sammen finne de beste løsningene. Team av ansatte med ulik kompetanse fører til økt kreativitet og innovasjon og legger til rette for samarbeid og kunnskapsdeling på tvers av organisasjonen. Slik tilrettelegger vi for å raskere kunne utvikle gode løsninger som møter kundenes behov bedre.

Laget vårt er mangfoldig og inkluderende, og vi skal tiltrekke og utvikle ny kompetanse.

Per 13. mars 2024

Styret er konsernets øverste ansvarlige organ og skal gjennom konsernsjefen sørge for forsvarlig organisering av virksomheten. Styret har tre underutvalg: risikoutvalget, revisjonsutvalget og kompensasjons- og organisasjonsutvalget.

Olaug Svarva Født 1957 | Kvinne | Norsk

Rolle i styret: Styreleder i DNB siden 2018. Leder av kompensasjons- og organisasjonsutvalget.

Andre sentrale roller: Styreleder i Norfund og styremedlem i Investinor, Institute of International Finance (IIF) og Alfred Nobels norske minnestiftelse.

Bakgrunn: Bachelor- og mastergrad fra University of Denver, høgskolekandidat fra Trondheim Økonomiske høgskole. Administrerende direktør i Folketrygdfondet (2006–2018). Administrerende direktør i SpareBank 1 Aktiv Forvaltning og investeringsdirektør i SpareBank 1 Livsforsikring. Finansanalytiker i Carnegie og DNB. Styremedlem i arbeidsgiverforeningen Spekter, Oslo Børs, Norsk Institutt for Styremedlemmer og Freyr Battery. Leder av valgkomiteen i Equinor og medlem av valgkomiteene i Telenor, Veidekke, Storebrand og Yara. Erfaring fra bedriftsforsamlinger i Telenor, Equinor og Orkla.

Antall styremøter: 10 av 10 Antall aksjer: 14 5001

Jens Petter Olsen Født 1961 | Mann | Norsk

Rolle i styret: Nestleder av styret i DNB siden 2023 (styremedlem siden 2019). Leder av risikoutvalget og medlem av revisjonsutvalget.

Andre sentrale roller: Styreleder i Telenor.

Bakgrunn: Siviløkonom og høyere avdeling fra Norges Handelshøyskole, samt Master of Philosophy i Finans og deltakelse på PhD-program ved London Business School. Ansatt i Norges Bank og Norges Bank Investment Management, NBIM, (1997–2008) og leder av NBIMs kontor i New York (2000–2008). Ansatt i Danske Bank, blant annet som leder av Markets Norge (2011–2014) og Capital Markets (2014–2018).

Antall styremøter: 10 av 10 Antall aksjer: 12 0001

Gro Bakstad Født 1966 | Kvinne | Norsk

Rolle i styret: Styremedlem i DNB siden 2017. Leder av revisjonsutvalget og medlem av risikoutvalget.

Andre sentrale roller: Styreleder i Veidekke. Konsernsjef i Vygruppen siden 2020.

Bakgrunn: Siviløkonom og revisor fra Norges Handelshøyskole. Bred erfaring innenfor økonomi, finans og strategiarbeid. Konserndirektør for divisjon Nettverk Norge og divisjon Post i Posten Norge. Finansdirektør i Posten Norge. Finansiell rådgiver i Procorp. Økonomidirektør i Ocean Rig. Revisor/rådgiver i Arthur Andersen. Styremedlem i Farstad Shipping og Arbeidsgiverforeningen Spekter.

Antall styremøter: 10 av 10 Antall aksjer: 4 0001

Christine Bosse Født 1960 | Kvinne | Dansk

Rolle i styret: Styremedlem i DNB siden 2023. Medlem av risikoutvalget og revisjonsutvalget.

Andre sentrale roller:

Styreleder i NunaGreen og styremedlem i Allianz, Preventic Group og SSCP Excellence BidCo (AssistansBolaget), leder av bærekraftskomiteen i Allianz, som er en del av styret i selskapet.

Bakgrunn: Konsernsjef i Tryg (2003–2011) og styreleder i BankNordik. Omfattende styreerfaring, blant annet fra finansforetakene Nordea og Allianz.

Antall styremøter: 7 av 8 Antall aksjer: 7 8551

Petter-Børre Furberg Født 1967 | Mann | Norsk

Rolle i styret: Styremedlem i DNB siden 2023. Medlem av kompensasjons- og organisasjonsutvalget.

Andre sentrale roller: Konserndirektør i Telenor med ansvar for Asia. Påtroppende konsernsjef i Posten Bring.

Bakgrunn: Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole. Konserndirektør i Telenor med ansvar for Norden, og ulike roller i Telenors konsernledelse siden 2017. Styreerfaring fra datterselskaper i Telenor.

Antall styremøter: 8 av 8 Antall aksjer: 5 0001

Julie Galbo Født 1971 | Kvinne | Dansk

Rolle i styret: Styremedlem i DNB siden 2020. Medlem av risikoutvalget og revisjonsutvalget.

Andre sentrale roller:

Styreleder i Gro Capital og Trifork Holding og styremedlem i Commonwealth Bank of Australia.

Bakgrunn: Juridisk embedseksamen fra universitetet i København og Executive Management Programme fra Insead. Ansvar for Legal Structure Programme i Nordea og medlem av konsernledelsen i Nordea, blant annet som Head of Group Business Risk Management og Chief Risk Officer. Medlem av Senior Executive Management i Nordea Asset Management. Visedirektør i det danske Finanstilsynet og leder for statlige kapitalinnskudd.

Antall styremøter: 10 av 10 Antall aksjer: 7551

Lillian Hattrem Født 1972 | Kvinne | Norsk

Rolle i styret: Ansattvalgt styremedlem i DNB siden 2016. Medlem av revisjonsutvalget, risikoutvalget og kompensasjons- og organisasjonsutvalget.

Andre sentrale roller: Konsernhovedtillitsvalgt og styreleder i Finansforbundet DNB. Medlem av forbundsstyret i Finansforbundet sentralt.

Bakgrunn: Økonomiutdannelse fra Handelshøyskolen BI. Ansatt i DNB siden 1999 i flere roller og verv, blant annet i det tidligere representantskapet i DNB.

Antall styremøter: 9 av 10 Antall aksjer: 2 3691

Stian Tegler Samuelsen Født 1964 | Mann | Norsk

Rolle i styret: Ansattvalgt styremedlem i DNB siden 2020 (tidligere ansattvalgt varamedlem).

Andre sentrale roller: Konserntillitsvalgt i Finansforbundet DNB. Leder av geografisk avdeling Buskerud i Finansforbundet. Styremedlem/kasserer i Svelvik museumsforening.

Bakgrunn: Flere roller og verv, blant annet styremedlem i Sparebanken NOR Buskerud.

Antall styremøter: 10 av 10 Antall aksjer: 1 8581

Jannicke Skaanes Født 1978 | Kvinne | Norsk

Rolle i styret: Ansattvalgt styremedlem i DNB siden 2022. Tidligere observatør.

Andre sentrale roller: Konserntillitsvalgt og styreleder i Fagforbundet Finans & Teknologi.

Bakgrunn: Bachelor og Master of Management fra Handelshøyskolen BI. Rådgiver i Nordea og Kelly Financial Services. Ulike stillinger innenfor storkundesegmentet og IT i DNB. Ansatt i DNB siden 2006.

Antall styremøter: 7 av 10 Antall aksjer: 01

Kim Wahl Født 1960 | Mann | Norsk

Rolle i styret: Styremedlem i DNB siden 2013 (tidligere nestleder). Medlem av kompensasjons- og organisasjonsutvalget.

Andre sentrale roller: Styreleder og en av grunnleggerne av stiftelsen Voxtra. Nestleder i styret til UPM Kymmene Corporation, styremedlem i Civita og i European Advisory Board ved Harvard Business School.

Bakgrunn: MBA fra Harvard University. Styreleder og eier av det private investeringsselskapet Strømstangen. En av grunnleggerne av og i 20 år partner og nestleder i det europeiske Private Equity-selskapet IK Partners. Erfaring fra den amerikanske investeringsbanken Goldman Sachs i London og New York. En rekke norske og europeiske styreverv innen ulike bransjer.

Antall styremøter: 10 av 10 Antall aksjer: 25 0001

1 Antall aksjer i DNB per 31. desember 2023. Det er også tatt med aksjer tilhørende den nærmeste familie og selskaper der vedkommende har avgjørende innflytelse.

Organisering

Operasjonell struktur

Vår organisering og operasjonelle struktur skal sikre at vi raskt og effektivt tilpasser oss endringer i kundeatferd og utvikler produkter og tjenester som møter kundenes behov.

Kundeområder Personmarked (PM)

PM betjener personkundene og tilbyr to konsepter: DNB og Sbanken. Vi er markedsleder i det norske personmarkedet og har 2 millioner personkunder i Norge. Kundene tilbys et bredt tjenestespekter gjennom et moderne distribusjonsnett som omfatter nettbank, mobilløsninger, kundesentre, bankkontorer og eiendomsmegling. Vår ambisjon er at flertallet av norske personkunder skal bruke oss som inngang til hverdagsbanken, og vi skal utnytte vår sterke digitale plattform for å øke inntektene. Med vår posisjon i boligmarkedet skal vi få boliglånskundene til å velge oss for å dekke flere behov. Kundene skal betjenes raskt, enkelt, trygt og personlig.

Corporate Banking (CB)

CB betjener bedriftskundene i DNB og omfatter konsernets norske næringslivskunder, offentlig sektor, alle internasjonale kunder samt finansielle institusjoner. Vår ambisjon er å opprettholde vår nummer én-posisjon i Norge og å styrke vår ledende stilling innenfor utvalgte bransjer internasjonalt for de største kundene, samtidig som vi fortsetter å styrke satsingen på små og mellomstore bedriftskunder og oppstartsbedrifter. Videre skal vi hjelpe kundene i den grønne omstillingen. Bedriftskundeområdet kjennetegnes av sterke kunderelasjoner og solid bank- og bransjekompetanse. God betjening av kundene sikres gjennom vår finansielle styrke, et bredt internasjonalt nettverk, konkurransedyktige tjenester og en evne til å snu oss rundt når nye kundebehov oppstår.

Produktområder Markets

DNB Markets er Norges ledende verdipapirforetak og tilbyr våre kunder investeringsbanktjenester, herunder risikostyrings-, investerings- og finansieringsprodukter i kapitalmarkedene. Gjennom samarbeid i kundeteam og gode digitale tjenester gir medarbeiderne råd og utvikler skreddersydde løsninger for de ulike kundesegmentene. Markets' egenhandelsvirksomhet støtter opp om den øvrige kundebetjeningen med produkter og priser.

Wealth Management (WM)

WM betjener velstående privatpersoner og investeringsselskaper gjennom Private Bankingsatsingen. DNB er ledende på pensjon, og gjennom datterselskapene DNB Asset Management og DNB Livsforsikring er WM ansvarlig for konsernets spare-, investerings- og pensjonsprodukter. I tillegg leverer området innskuddspensjonsordninger til våre kunder i nært samarbeid med kundeområdene. WM har også ansvaret for alle fondsproduktene i konsernet samt videreutvikling av spare-, investerings- og pensjonsproduktene.

Products & Innovation (P&I)

P&I er ansvarlig for konsernets bil- og gjenstandsfinansieringsvirksomhet samt leasingvirksomhet i Norden gjennom DNB Finans. Området har også ansvar for konsernets arbeidskapital-, betalings- og open bankingprodukter. I tillegg er P&I ansvarlig for konsernfunksjoner knyttet til identifisering av kunder, håndtering av kundedata, robotics (prosessautomatisering), design, innovasjon og strategiske partnerskap. Områdets ambisjon er å beskytte og videreutvikle DNBs sterke posisjon innen finansiering og betaling, og samtidig utforske nye posisjoner innen datadrevet kreditt, mobilitet og integrert finans.

Stabs- og støtteområder

konsernets stabs- og støtteområder er ansvarlige for operasjonelle oppgaver og konserntjenester og sørger for en solid infrastruktur og kostnadseffektive tjenester for virksomheten.

Segmentrapportering

Rapporteringsstrukturen er tilpasset kundesegmentene, og alle konsernets kunder er knyttet til et kundesegment. Kundesegmentene er personkunder og bedriftskunder, og rapporteringen omfatter totale inntekter, kostnader, balanseposter og kapitalbehov knyttet til betjening av kundene. Tall for segmentene gjenspeiler dermed konsernets totale salg av produkter og tjenester. Segmentrapporteringen er grunnleggende i den finansielle styringen. Oppfølging av totale kundeforhold og lønnsomhet i kundesegmentene er viktige dimensjoner ved strategiske prioriteringer og fordeling av konsernets ressurser.

Segmentrapporteringen er nærmere presentert i note K2 til årsregnskapet.

Juridisk struktur

DNB Bank ASA eier blant annet datterselskapene DNB Boligkreditt AS, samt DNB Livsforsikring AS og DNB Asset Management Holding AS med underliggende selskaper. Sbanken ASA ble fusjonert inn i DNB Bank ASA den 2. mai 2023, mens Sbanken Boligkreditt AS ble fusjonert inn i DNB Boligkreditt AS den 4. september 2023.

Hvert av datterselskapene har egne styrer. For en oversikt over konsernets juridiske struktur, se dnb.no/om-oss/om konsernet/organisasjonskart.html.

Konsernledelsen

Per 13. mars 2024

Konsernledelsen er konsernsjefens kollegium for overordnet ledelse i DNB. Alle vesentlige beslutninger fattes i samråd med konsernledelsen.

Kjerstin R. Braathen Født 1970 | Kvinne | Norsk

Konsernsjef (CEO) siden 2019.

Bakgrunn: Master i Management fra Ecole Supérieure de Commerce de Nice-Sophia Antipolis. Erfaring fra Norsk Hydro ASA og Hydro Agri International. Kom til DNB i 1999 og har blant annet hatt følgende roller i konsernet: konserndirektør for Konsernfinans (CFO) og for Bedriftsmarked Norge. Mange års erfaring fra Shipping, Offshore og Logistics (SOL) i Oslo.

Sentrale verv: Styreleder i Vipps MobilePay, Vipps Holding og BankID BankAxept. Styremedlem i Fremtind Forsikring og Finans Norges hovedstyre. Medlem i bedriftsforsamlingen i Equinor.

Antall aksjer: 81 2191

Ida Lerner Født 1975 | Kvinne | Svensk

Finansdirektør (CFO) siden 2021.

Bakgrunn: Bachelor i samfunnsvitenskap med vekt på samfunnsøkonomi fra Universitetet i Stockholm. Global Relationship Manager hos HSBC. Kunderådgiver og aksjemegler hos Nordea. Kom til DNB i 2007 og har hatt følgende roller i konsernet: konserndirektør for Risikostyring, leder for DNB CEMEA (kontoret for Sentral-Europa, Midtøsten og Afrika) i London og sjef for kundeanalyse i Nord-Europa, Midtøsten og Afrika.

Antall aksjer: 11 4911

32 DNB-konsernet Årsrapport 2023

Fredrik Berger Født 1981 | Mann | Norsk

Konserndirektør for Group Compliance (CCO) siden 2023.

Bakgrunn: Cand.jur. fra Universitetet i Oslo. Advokat hos advokatfirmaet Hjort. Kom til DNB i 2011 og har hatt følgende roller i konsernet: direktør for Corporate Center, leder for CEO Office, leder av Konsernsekretariatet og direksjonssekretær, samt seksjonsleder og advokat hos DNB-advokatene.

Sentrale verv: Styremedlem i Transparency International Norge.

Antall aksjer: 11 5871

Håkon Hansen Født 1966 | Mann | Norsk

Konserndirektør for Wealth Management siden 2019.

Bakgrunn: Diplomøkonom fra Handelshøyskolen BI. Management Program i Financial Investments (Master of Management) fra samme sted. Banksjef i Gjensidige Bank, Parat24 og DNB. Assisterende banksjef i Sparebanken Øst. Distriktssjef i Forenede Forsikring. Kom til DNB i 1987 og har hatt følgende roller i konsernet: konserndirektør for Wealth Management and Insurance, leder for Private Banking og leder for DNB Luxembourg.

Sentrale verv: Styreleder i DNB Livsforsikring og DNB Luxembourg. Styremedlem i Fremtind Forsikring.

Antall aksjer: 28 0171

Sverre Krog Født 1976 | Mann | Norsk

Konserndirektør for Risikostyring Konsern (CRO) siden 2021.

Bakgrunn: Siviløkonom fra Handelshøyskolen BI. Kom til DNB i 1999 og har hatt følgende roller i konsernet: divisjonsdirektør for Strategic Risk Intelligence, seksjonsleder for henholdsvis aktiv porteføljeforvaltning og kundeanalyse i bedriftssegmentet, samt ulike roller i Markets og i områdene for bedrifts- og personkunder.

Antall aksjer: 3 2121

Maria Ervik Løvold Født 1979 | Kvinne | Norsk

Konserndirektør for Technology & Services (COO) siden 2019.

Bakgrunn: Cand. jur. fra Universitetet i Oslo. Advokat hos Brækhus Advokatfirma. Kom til DNB i 2010 og har hatt følgende roller i konsernet: divisjonsdirektør for Produkt, pris og kvalitet i Personmarked og seksjonsleder og assisterende juridisk direktør hos DNB-advokatene.

Sentrale verv: Styreleder i Bits. Styremedlem i Vipps Holding, Vipps MobilePay, Bankid Bankaxept og IKT Norge.

Antall aksjer: 13 0271

Anne Sigrun Moen Født 1964 | Kvinne | Norsk

Konserndirektør for People siden 2021.

Bakgrunn: Cand.polit. med hovedfag i pedagogikk fra Universitetet i Oslo. Enkeltfag innen ledelse og administrasjon ved University of California. Ulike roller i norsk skoleverk. Ulike stillinger i Det Norske Veritas, blant annet personalsjef i DNV Maritime og rådgiver i DNV Veritasskolen. Kom til DNB i 2007, med et avbrekk fra 2018 til 2021, da hun var HR-direktør i Skatteetaten. Har hatt følgende roller i konsernet: seniorrådgiver og ulike stillinger som divisjonsdirektør innen strategisk HR.

Antall aksjer: 3 6731

Per Kristian Næss-Fladset Født 1979 | Mann | Norsk

Konserndirektør for Products & Innovation siden 2023.

Bakgrunn: Bachelor i informasjonsteknologi fra Universitetet i Oslo. Tidligere erfaring fra Cicero Consulting, Fladset Design & Webutvikling og Tinde, og som styremedlem i Nordic API Gateway. Kom til DNB i 2018 og har hatt følgende roller i konsernet: divisjonsdirektør for Payments & Open Banking og divisjonsdirektør og virksomhetsarkitekt for Open Banking.

Sentrale verv: Varamedlem i styrene til Vipps Holding, Vipps MobilePay og BankID BankAxept.

Antall aksjer: 1 0471

Alexander Opstad Født 1981 | Mann | Norsk

Konserndirektør for DNB Markets siden 2019.

Bakgrunn: Siviløkonom fra Handelshøyskolen BI. Kom til DNB i 2005 og har hatt ulike lederstillinger i DNB Markets, herunder leder for aksjedesken i London og global leder for aksjedivisjonen.

Sentrale verv: Styreleder i DNB Markets Inc. og styremedlem i Verdipapirforetakenes Forbund (VPFF).

Antall aksjer: 57 0541

Harald Serck-Hanssen Født 1965 | Mann | Norsk

Konserndirektør for Corporate Banking siden 2019.

Bakgrunn: Siviløkonom fra University of Stirling. Advanced managementprogram fra INSEAD i Fontainebleau. Erfaring fra Stolt-Nielsen Shipping og Odfjell Group. Kom til DNB i 1998 og har blant annet hatt følgende roller i konsernet: konserndirektør for Storkunder og internasjonal, samt divisjonsdirektør for og seksjonsleder i Shipping, Offshore og Logistics (SOL).

Sentrale verv: Styremedlem i Toppindustrisenteret og medlem av rådet og valgkomiteen i DNV.

Antall aksjer: 56 8201

Ingjerd Blekeli Spiten Født 1971 | Kvinne | Norsk

Konserndirektør for Personmarked siden 2018.

Bakgrunn: Siviløkonom fra Handelshøyskolen BI. Senior Vice President for Global Products i Telenor. Viseadministrerende direktør i Microsoft. Diverse lederstillinger i Ericsson. Flere års erfaring fra styrearbeid i ulike bransjer. Ansatt i DNB fra 2007 til 2015, kom tilbake i 2018 og har hatt følgende roller i konsernet: leder for mobil- og kontofontjenester, seksjonsleder for mobil- og nettbank og divisjonsdirektør for eBusiness.

Sentrale verv: Styreleder i DNB Eiendom og møtende varamedlem i Fremtind Forsikring.

Antall aksjer: 19 2441

Even Graff Westerveld Født 1980 | Mann | Norsk

Konserndirektør for Kommunikasjon og bærekraft siden 2023.

Bakgrunn: Master i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Nordisk leder for Merkevare og Kommunikasjon i Vipps MobilePay, leder for Mennesker og Merkevare i Vipps, partner og konsulent i Geelmuyden Kiese og kommunikasjonsrådgiver for partileder og parlamentarisk leder i Kristelig Folkeparti. Informasjonsdirektør i DNB fra 2013 til 2020. Kom til DNB igjen i 2023.

Antall aksjer: 1 3731

1 Antall aksjer i DNB per 31. desember 2023. Det er også tatt med aksjer tilhørende den nærmeste familie og selskaper der vedkommende har avgjørende innflytelse.

Styrets rapport om eierstyring og selskapsledelse

Eierstyring og selskapsledelse handler om hvordan styret, ledelsen og de ansatte i DNB utøver sine roller for å forvalte konsernets verdier på en bærekraftig måte til det beste for kundene, eierne, de ansatte og øvrige interessenter. God eierstyring og selskapsledelse bidrar til å styrke tilliten til DNB og til at konsernet når ambisjonene sine.

Styret har følgende struktur for sin samlede rapportering om eierstyring og selskapsledelse:

→ Styrets rapport om eierstyring og selskapsledelse (denne teksten) beskriver styrets hovedprioriteringer i 2023 og vesentlige endringer i eller avvik fra den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse (NUES-anbefalingen).
→ Dokumentet «Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse» beskriver og redegjør for DNBs eierstyring og selskapsledelse og er utarbeidet i samsvar med regnskapslovens paragraf 3-3b, annet ledd, og NUES-anbefalingen. Redegjørelsen er tilgjengelig på ir.dnb.no.

Styrets overordnede vurdering av eierstyring og selskapsledelse

DNB følger NUES-anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse med følgende avvik i punkt 6 Generalforsamling og punkt 14 Selskapsovertakelse:

Punkt 6 Generalforsamling: Aksjeeierne bør kunne stemme i hver enkelt sak, herunder stemme på enkeltkandidater ved valg. Det er så langt ikke åpnet for å stemme på enkeltkandidater ved valg, ettersom hensynet til samlet kompetansesammensetning har vært tillagt størst vekt.

Punkt 14 Selskapsovertakelse: Styret bør ha utarbeidet hovedprinsipper for hvordan det vil opptre ved eventuelle overtakelsestilbud. Styret har valgt å ikke utarbeide eksplisitte hovedprinsipper for håndtering av overtakelsestilbud. Bakgrunnen

for dette unntaket er at staten v/Nærings- og fiskeridepartementet eier 34 prosent av selskapet. Statens formål med eierskapet i DNB er blant annet å opprettholde et ledende finansselskap med hovedkontorfunksjoner i Norge, noe som gjør det lite relevant å ha slike hovedprinsipper.

Det ble ikke identifisert tilfeller av betydelig kontrollsvikt i 2023. Etter styrets vurdering har DNB tilstrekkelige systemer, rutiner og tiltak for å sikre god selskapsledelse og internkontroll.

Styrets hovedprioriteringer i 2023

Arbeidet med DNBs strategi og strategiske prioriteringer og konsernets finansielle ambisjoner var blant styrets viktigste oppgaver også i 2023. Oppfølgingen av det endrede verdensbildet med geopolitisk usikkerhet og økte levekostnader i samfunnet, samt konsekvensene av dette for DNB, var også en viktig oppgave for styret. Sentralt sto i tillegg arbeidet med å få kontinuerlig god risikoforståelse, inkludert oppfølging av de regulatoriske rammevilkårene, og å sikre god etterlevelse.

Blant styrets hovedprioriteringer knyttet til virksomhetsstyring og etterlevelse var:

→ oppfølging av arbeidet med DNBs strategi
→ oppfølging av utvikling i forretningsområdene, herunder markedet, kundetilfredshet og omdømme
→ oppfølging og vurdering av antihvitvaskingsarbeidet, og å støtte myndighetene i kampen mot økonomisk kriminalitet
→ arbeid med sikkerhet, herunder tiltak for å redusere cyberrisiko
→ arbeid med DNBs transisjonsplan
→ oppfølging av implementering og etterlevelse av eksterne og interne krav i organisasjonen
→ vurdering av tiltak for organisasjon og ansatte, blant annet gjennom sykefraværsoppfølging og etterfølgerplanlegging for konsernledelsen

Nedenfor utdypes styrets oppfølging av antihvitvaskingsarbeidet, veikartet for cybersikkerhet, transisjonsplanen og strategien.

Oppfølging av antihvitvaskingsarbeidet

Kriminelle aktører bruker stadig mer sofistikerte metoder, noe som betyr at DNB hele tiden må jobbe for å forbedre rutiner, kompetanse og systemer for å bekjempe økonomisk kriminalitet. DNB har høye ambisjoner for kvaliteten i antihvitvaskingsarbeidet. Styret fortsatte å vie området stor oppmerksomhet i 2023, blant annet gjennom oppfølging av iverksatte tiltak. Konsernledelsen og styret vurderer løpende behov for tiltak på antihvitvaskingsområdet.

Les mer om dette temaet på side 112.

Veikart for cybersikkerhet

DNB har et målrettet arbeid knyttet til cyberrisiko. Konsernets «Veikart for cybersikkerhet» er utarbeidet i tråd med et internasjonalt rammeverk for cybersikkerhet, og definerer en rekke aktiviteter som skal bidra til redusert cyberrisiko og økt modenhet innen området. Veikartet er en treårsplan som avsluttes våren 2024, hvor aktivitetene så langt har ført til en rekke forbedringer som gjør at banken kan møte trusselbildet på en god måte.

Styret har behandlet progresjonen på gjennomføringen av veikartet og statusen for modenheten til DNBs sikkerhetsarbeid via en ekstern modenhetsmåling gjennomført i løpet av 2023.

DNBs transisjonsplan

Arbeidet med bærekraft har lenge vært en integrert del av DNBs virksomhet, og i 2021 ble det etablert et overordnet mål om at konsernet skal nå netto nullutslipp innen 2050 for utlån og investeringer og i egen drift. Som ledd i dette arbeidet ble det lansert en transisjonsplan som dekker bredden av konsernets virksomhet og inkluderer mål om utslippsreduksjon innen utlånsvirksomheten og på områder der DNB har en rolle som investor, samt innen egen drift. Styret arbeidet med DNBs transisjonsplan gjennom året og drøftet viktige

spørsmål om planens betydning for framtidig virksomhet. Styret vedtok den endelige planen i oktober 2023, og vil i tiden framover følge opp det videre arbeidet med denne.

Les mer om transisjonsplanen på side 64.

DNBs strategi for perioden 2022–2027

DNBs konsernstrategi ble lansert i 2022 og gjelder for perioden fram til 2027. Strategien peker ut retningen for konsernet i en tid med økt makroøkonomisk usikkerhet, økende regulatoriske krav og endret kundeatferd og konkurransebilde. Konsernets finansielle mål og risikoappetitt setter premissene for konsernets strategi. Plan for teknologimodernisering, kompetanseutvikling og ambisjonene innen bærekraft er integrerte deler av strategien.

Teknologistrategien kombinerer arbeid med viktige forretningsmål og teknologiske markedstrender. DNB skal forbedre IT-prosesser og modernisere kjernesystemer, videreutvikle sikkerhetsløsninger og opprettholde et sterkt forsvar mot cyberangrep. Strategien setter også retningen for organisering og sikker håndtering av data i DNB.

Gjennom 2023 fulgte styret opp arbeidet med konsernets strategi, herunder ambisjonene innen bærekraft, blant annet gjennom styrets strategiske dashbord og løpende oppdateringer fra forretningen. Dashbordet viser måloppnåelse i henhold til finansielle, strategiske og bærekraftsmessige indikatorer. Gjennom året fulgte styret blant annet opp kundenes tilfredshet knyttet til kundeforhold og de produkter, tjenester og rådgivningen banken leverer, samt kundenes bruk av bankens omfattende tilbud og digitale kanaler. Videre fulgte styret opp DNBs arbeid med engasjement og mangfold, herunder ansattes opplevelse av inkludering og DNBs samfunnsrolle.

Les mer om strategien på side 18.

Styrets aktiviteter i 2023

	1Q			2Q			3Q			4Q
Jan	Feb	Mar	Apr	Mai	Jun	Jul	Aug	Sep	Okt	Nov	Des
	Strategisk dashbord
		Årlig fornyelse av risikoappetitt
			Kvartalsregnskap og kapitaliserings- og risikorapporter
			Markedsutvikling og bransjepresentasjoner
			Årsrapport og Pilar 3-rapport for 2022
			Årlig ICAAP- og ILAAP-rapport
			Styrets retningslinjer for godtgjørelse til ledende personer samt lederlønnsrapport for 2022
			Oppdatering av konsernets styrende dokumenter
		GDPR-status
			Halvårlige etterlevelses- og revisjonsrapporter
		DNBs transisjonsplan
			Veikart for cybersikkerhet
			Kompetanseheving
							Status for teknologistrategi
								Styreseminar
									Styrets egenevaluering, inkl evaluering av konsernsjefen
											Target process
			Månedlig status – regnskap/økonomisk resultat og revisjon
			Oppfølging av rapporter fra tilsynsmyndigheter og Konsernrevisjon
Oppfølging av AML

Styrende organer i DNB Bank ASA

Per 31. desember 2023

Antall aksjer eid i DNB Bank ASA inklusive aksjer tilhørende nærmeste familie og selskaper der vedkommende har avgjørende innflytelse. Jf. regnskapslovens paragraf 7-26.

	31.12.23	31.12.22
Styre
Medlemmer
Olaug Svarva (leder)	14 500	14 500
Jens Petter Olsen (nestleder)	12 000	6 000
Gro Bakstad	4 000	4 000
Christine Bosse	7 855	0
Petter-Børre Furberg	5 000	0
Julie Galbo	755	755
Lillian Hattrem1	2 369	1 977
Stian Tegler Samuelsen1	1 858	1 466
Jannicke Skaanes1	0	0
Kim Wahl	25 000	25 000
Varamedlemmer for de ansattes representanter
Haakon Christopher Sandven1	887	617
Eli Solhaug1	3 712	3 442
Ann-Mari Sæterlid1	448	431
Valgkomité
Camilla Grieg (leder)	0	0
Jan Tore Føsund	0	0
Ingebret Hisdal	0	0
André Støylen	14 000	17 900
Styrets risikoutvalg
Jens Petter Olsen (leder)	12 000	6 000
Gro Bakstad	4 000	4 000
Christine Bosse	7 855	0
Julie Galbo	755	755
Lillian Hattrem¹	2 369	1 977
Styrets revisjonsutvalg
Gro Bakstad (leder)	4 000	4 000
Christine Bosse	7 855	0
Julie Galbo	755	755
Lillian Hattrem1	2 369	1 977
Jens Petter Olsen	12 000	6 000
Styrets kompensasjons- og organisasjonsutvalg
Olaug Svarva (leder)	14 500	14 500
Petter-Børre Furberg	5 000	0
Lillian Hattrem ¹	2 369	1 977

1 Ikke uavhengig.

	31.12.23	31.12.22
Konsernledelse
Konsernsjef (CEO) Kjerstin R. Braathen	81 219	70 290
Finansdirektør (CFO) Ida Lerner	11 491	8 026
Konserndirektør Personmarked Ingjerd Blekeli Spiten	19 244	16 612
Konserndirektør Corporate Banking Harald Serck-Hanssen	56 820	53 707
Konserndirektør Markets Alexander Opstad	57 054	47 294
Konserndirektør Wealth Management Håkon Hansen	28 017	25 144
Konserndirektør Products & Innovation Per Kristian Næss-Fladset	1 047	655
Konserndirektør People Anne Sigrun Moen	3 673	1 704
Konserndirektør Risikostyring Konsern (CRO) Sverre Krog	3 212	2 820
Konserndirektør Technology & Services (COO) Maria Ervik Løvold	13 027	10 189
Konserndirektør Group Compliance (CCO) Fredrik Berger	11 587	9 523
Konserndirektør Kommunikasjon og bærekraft Even Graff Westerveld	1 373	1 523
Konsernrevisjon
Tor Steenfeldt-Foss	0	0
Ekstern revisor
Ernst & Young AS (EY)	0	0

Aksjen

Totalavkastningen, inkludert reinvestert utbytte, ble 18,7 prosent i 2023.

I DNB har vi som overordnet mål å skape langsiktige verdier for våre eiere, dels gjennom en positiv aksjekursutvikling og dels gjennom en forutsigbar utbyttepolitikk.

Ved utgangen av 2023 var DNB det nest største noterte selskapet ved Oslo Børs og det største finanskonsernet i Skandinavia, med en markedsverdi på 328 milliarder kroner. For utfyllende informasjon om DNB-aksjen se ir.dnb.no.

	2023	2022
Totalavkastning DNB-aksjen inkludert utbytte (prosent)	18,69	1,24
DNBs aksjekurs ved utgangen av året (kroner)	216,00	194,45
Høyeste sluttkurs (kroner)	223,30	217,40
Laveste sluttkurs (kroner)	180,60	169,30
P/B (pris/bokført verdi)1	1,33	1,29
Gjennomsnittlig totalavkastning for de andre nordiske finanskonsernene2 (prosent)	23,32	7,97
OSEBX3 (prosent)	9,89	(1,03)
OSEFX4 (prosent)	11,19	(7,09)

Kilde: DNB, Bloomberg, Oslo Børs

Årlig totalavkastning per 31. desember 2023

Kilde: Bloomberg

Kilde: Oslo Børs

1 Definert som alternative resultatmål (APM). APM-er er beskrevet på ir.dnb.no.

2 Nordiske finanskonsern: uvektet gjennomsnitt i lokal valuta av nordiske bankaksjer (Danske bank, Nordea, SEB, Svenska Handelsbanken og Swedbank).

3 Oslo Børs Hovedindeks (Oslo Stock Exchange Benchmark Index).

4 Oslo Børs Fondsindeks (Oslo Stock Exchange Mutual Fund Index).

Utbytte

Vår utbyttepolitikk er å ha en utdelingsgrad på mer enn 50 prosent av overskuddet som kontantutbytte, forutsatt at konsernets kapitaldekning er på et tilfredsstillende nivå. Vi har som ambisjon å øke nominelt utbytte per aksje hvert år. Overskuddskapital utbetales til eierne som en kombinasjon av kontantutbytte og tilbakekjøp av aksjer.

Les mer om tilbakekjøp av aksjer i styrets årsberetning.

Aksjebytte og utdelingsgrad

1 Styret foreslår et utbytte på 16,00 kroner per aksje for 2023.

2 Tilbakekjøp av aksjer godkjent av både generalforsamlingene og Finanstilsynet basert på regnskapet for året før.

Antall aksjeeiere:

66 295

Aksjekapital og aksjeeiere

Ved utgangen av 2023 var DNBs aksjekapital 19 283 millioner kroner fordelt på 1 542 613 203 aksjer pålydende 12,50 kroner. Beholdningen av egne aksjer tilbakekjøpt var 25 774 725 per 31. desember 2023. Les mer om tilbakekjøpsprogrammet i styrets årsberetning.

De to største aksjeeierne er staten v/Nærings- og fiskeridepartementet og Sparebankstiftelsen DNB. For nærmere omtale av statens eierskap, se Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse på ir.dnb.no.

Største aksjeeiere per 31. desember 20231

	Antall aksjer i tusen	Andel i prosent
Staten v/Nærings- og fiskeridepartementet	524 488	34,58
Sparebankstiftelsen DNB	130 001	8,57
Folketrygdfondet	90 325	5,95
Capital Group Companies	70 529	4,65
BlackRock	52 368	3,45
Vanguard Group	39 512	2,60
Deutsche Bank	29 415	1,94
T. Rowe Price Group	24 890	1,64
Storebrand Kapitalforvaltning	21 274	1,40
State Street Corporation	18 469	1,22
Totalt største aksjeeiere	1 001 272	66,01
Andre aksjeeiere	515 566	33,99
Totalt antall utestående aksjer ²	1 516 838	100,00

1 Det reelle eierskapet bak nominee-kontoer er beregnet basert på analyser gjort av en tredjepart. Se note M44 for oversikt over de 20 største aksjeeierne.

2 Tabellen viser utestående aksjer ved utgangen av året. I forbindelse med DNBs tilbakekjøpsprogram vil staten, i henhold til avtale, foreta en forholdsmessig innløsing av aksjer slik at eierandelen holdes konstant på 34 prosent. For ytterligere informasjon om tilbakekjøpsprogrammet, se styrets årsberetning.

Kilde: DNB, Nasdaq

Rating

DNB Bank ASA og obligasjoner med fortrinnsrett utstedt av DNB Boligkreditt AS blir kredittvurdert av ratingselskapene Moody's og S&P Global. Per 13. mars 2024 hadde DNB følgende kredittvurderinger:

	Ratingselskap	Kredittvurdering	Outlook
DNB Bank ASA	Moody's	Aa2	Positive
	S&P Global	AA-	Stable
DNB Boligkreditt AS	Moody's	AAA	i.a.
	S&P Global	Aaa	Stable

42 DNB-konsernet Årsrapport 2023 > Xx > Xx

Kapittel 2 Bærekraft i DNB

Bærekraftsambisjoner	44
Vesentlighetsanalysen	46
Styring og oppfølging av bærekraftsambisjonene	51
Arbeidet med FNs bærekraftsmål	57

E Environment

Klima- og miljøinformasjon

Klima og miljø	61
Klimagassutslipp og energieffektivitet	62
Naturmangfold og økosystemer	73
Sirkulær økonomi og ressurseffektivitet	76
Finansiering, rådgivning og investering 79
EU-taksonomien for bærekraftige aktiviteter	85

S Social

Sosiale forhold

Menneskerettigheter	90
Mangfold og inkludering	97

G Governance

Virksomhetsstyring

Informasjonssikkerhet	108
Økonomisk kriminalitet	112
Temasak: Ansvarlig skattepraksis
og vårt skattebidrag	115

Bærekraftsambisjoner

DNBs bærekraftsrapportering er en integrert del av konsernets årsrapport, og er basert på det konsoliderte årsregnskapet for perioden 1. januar 2023 til 31. desember 2023. Rapporteringen omfatter DNB Bank ASA og tilhørende heleide datterselskaper, med unntak av datterselskaper som er holdt for salg. Rapporten er gjennomgått og godkjent av styret. Rapporteringen er i henhold til rapporteringsstandarden GRI (Global Reporting Initiative), og er basert på vesentlighetsanalysen utført i 2023. Rapporteringen dekker hele DNBs verdikjede, fra innkjøp til kunde- og investeringsaktiviteter, og er verifisert av konsernets eksterne revisor. GRI-indeksen er tilgjengelig på dnb.no/bærekraftsrapporter.

Policyer, retningslinjer og mål som støtter vårt bærekraftsarbeid, gjelder i stor grad utlåns- og investeringsporteføljen, vår egen virksomhet, samt ESG-forhold i verdikjeden. Der hvor det er relevant, er avgrensning på rapporteringen tydeliggjort.

Bærekraft er integrert i alle deler av forretningen. En av våre viktigste strategiske ambisjoner er å levere bærekraftig verdiskaping ved å skape lønnsom vekst og ta valg som står seg over tid. Vi skal være en pådriver for en bærekraftig omstilling, og vi skal bruke vår posisjon og kompetanse til å aktivt hjelpe kunden i en mer bærekraftig retning gjennom rådgivning, finansiering og tydelige krav.

Bærekraftsarbeidet i DNB skal reflektere våre interessenters forventninger, og vårt arbeid omfavner alle de tre dimensjonene av bærekraft, E, S og G (miljø og klima, sosiale forhold og virksomhetsstyring). I 2018 identifiserte vi fokusområder og ambisjoner for vårt bærekraftsarbeid, og i 2021 ble ambisjonsnivået hevet ytterligere med tre revitaliserte bærekraftsambisjoner for konsernet. Ambisjonene gjenspeiler områdene hvor vi har størst mulighet til å påvirke og som representerer konsernets største risikoer og mulighetsrom. Vesentlighetsanalysen fra 2023 viser at ambisjonene fra 2021 fortsatt er de områdene som er viktige for våre interessenter og for vår mulighet til å oppnå langsiktig verdiskaping.

DNB skal være en pådriver for bærekraftig omstilling

2050

fra vår fi nansierings- og investeringsvirksomhet og egen virksomhet

Transisjonsplan som beskriver DNBs vitenskapsbaserte avkarboniseringsmål for

2030

Utlån: eiendom, shipping, motorkjøretøy, stål, olje og gass, kraftproduksjon og lakseoppdrett Investering: DNB Asset Management, DNB Livsforsikring og DNB Næringseiendom

Egen virksomhet: næringseiendom og motorkjøretøy

Netto null-utslipp innen Finansiere og tilrettelegge til bærekraftige aktiviteter fram mot 2030 1 500 mrd. kroner

Øke forvaltningskapitalen i fond med bærekraftstema til

fram mot 2025 200 mrd. kroner

kriminalitet og bidrar til en trygg digital økonomi

DNB finansierer klimaomstillingen og er en pådriver for bærekraftig verdiskaping

I 2021 satte vi oss målet om å nå netto nullutslipp fra vår finansierings- og investeringsvirksomhet, i tillegg til fra egen drift, innen 2050. Høsten 2023 lanserte vi vår transisjonsplan som er en videreføring av målene satt i 2021, og som inneholder oppdaterte mål for hvordan vi skal nå vår netto null-ambisjon i 2050. Målene sikrer at vi som finansinstitusjon integrerer klimahensyn tettere i våre prosesser, herunder i valg av – og dialog med – kunder og selskaper vi investerer i. Vi har også satt oss målet om at vi fram mot 2030 skal tilrettelegge for og låne ut 1 500 milliarder kroner til bærekraftige aktiviteter som fornybar energi, energieffektivisering og lavutslippstiltak.

Les mer om vårt arbeid med klima og miljø fra side 61.

DNB er en pådriver for mangfold og inkludering

DNB er en pådriver for mangfold og inkludering både i og utenfor konsernet. Vi skal arbeide for at alle ansatte føler seg inkludert og akseptert, og vi skal sikre at vi har kjønnsbalanse i ledergruppene. Gjennom samarbeid og kommunikasjon med leverandører og kunder skal vi også fremme mangfold og inkludering utenfor DNB. Som bank vil en viktig del av inkluderingsarbeidet være å bidra til økt finansiell inkludering og en sunn økonomi for kunden.

Les mer om vårt arbeid med mangfold og inkludering fra side 97.

DNB bekjemper økonomisk kriminalitet og bidrar til en trygg digital økonomi

I DNB legger vi stor vekt på å bekjempe økonomisk kriminalitet og bidra til en trygg digital økonomi. Vi skal sikre et solid antihvitvaskingsarbeid i hele konsernet blant annet gjennom å rapportere alle mistenkelige transaksjoner. Vi skal være den banken kunder har høyest tillit til når det gjelder å levere finansielle tjenester. I tillegg skal vi behandle og bruke data og kunstig intelligens på en måte som fremmer et rettferdig, demokratisk og inkluderende samfunn.

Les mer om vårt arbeid med økonomisk kriminalitet og informasjonssikkerhet fra side 108.

Vesentlighetsanalysen

For å sikre at DNB prioriterer de bærekraftstemaene som er mest vesentlige for konsernets virksomhet og for våre interessenter, ble vesentlighetsanalysen oppdatert i 2023. Oppdateringen bygger på den forrige vesentlighetsanalysen som ble gjennomført i 2021 i samsvar med direktivet om ikke-finansiell rapportering (NFRD) og standarden Global Reporting Initiative (GRI). Analysen er gjennomført etter prinsippet om dobbel vesentlighet, og vurderer dermed både hvordan DNB påvirker mennesker og miljøet (vesentlig påvirkning) og hvordan ytre forhold påvirker DNBs mulighet for langsiktig verdiskaping (finansiell vesentlighet).

Gjennom en grundig analyse og involvering av interne og eksterne interessenter, har DNB definert fem vesentlige temaer gruppert etter E, S og G (miljø og klima, sosiale forhold og eierstyring), som alle underbygger vår rolle som en pådriver for bærekraftig omstilling.

Prinsippet om dobbel vesentlighet

Resultat og endringer fra forrige vesentlighetsanalyse

De fem bærekraftstemaene som viser områder der DNB i stor grad har påvirkning eller blir påvirket er: Klima og miljø, Mangfold og inkludering, Menneskerettigheter, Økonomisk kriminalitet og Informasjonssikkerhet.

I årets oppdatering har vi spisset og rendyrket temaene og gått bort fra prosessbeskrivelser. Temaet Klima og miljø har fått økt fokus blant bankens interessenter, og inneholder nå undertemaene Klimagassutslipp og energieffektivitet, Sirkulær økonomi og ressurseffektivitet samt Naturmangfold og økosystemer. Det å se disse under ett gir oss muligheten til å arbeide mer systematisk med temaer som er avhengige av og påvirker hverandre.

Temaet Menneskerettigheter har tidligere vært integrert i arbeidet med ansvarlige innkjøp og ESG-vurderinger i kredittanalyser og kapitalforvaltning, men er nå trukket fram som eget tema, blant annet på bakgrunn av økt fokus både internt og gjennom regulatoriske endringer. Det tidligere vesentlige temaet personvern inngår nå i kapittelet Informasjonssikkerhet.

Hva er en vesentlighetsanalyse?

En vesentlighetsanalyse er en metode for å identifisere og prioritere de viktigste bærekraftstemaene for virksomheten og dens interessenter. Formålet er å finne områdene der virksomheten har størst mulighet til å bidra positivt, samt områdene der virksomheten har størst risiko for å skape negative konsekvenser for mennesker og miljøet. Analysen er et viktig verktøy for å sikre at selskaper jobber med de riktige og mest vesentlige områdene innen klima og miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring.

Bruk av vesentlighetsanalyse er et anerkjent prinsipp i flere bærekraftsstandarder, som for eksempel de som tilhører Global Reporting Initiative (GRI), International Integrated Reporting Council (IIRC) og Sustainability Accounting Standards Board (SASB), og utgjør en etablert del av beste praksis innenfor bærekraft. EUs nye bærekraftsdirektiv, Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), omfatter også et prinsipp om dobbel vesentlighetsanalyse. Dette innebærer at virksomheter skal vurdere både hvordan de påvirker klima, miljø og samfunn, og hvordan disse forholdene påvirker deres finansielle situasjon og mulighet for langsiktig verdiskaping. Et bærekraftstema er vesentlig dersom det oppfyller ett av følgende kriterier: 1. Om selskapet påvirker miljøet eller mennesker på dette området (vesentlig påvirkning), 2. Om ytre forhold påvirker den finansielle situasjonen til selskapet på dette området (finansiell vesentlighet), eller 3. Om temaet oppfyller kriteriene for både vesentlig påvirkning og finansiell vesentlighet på dette området. Vesentlig påvirkning og finansiell vesentlighet henger sammen, og det er ofte slik at vesentlig påvirkning kan utløse finansielle muligheter eller økte kostnader for selskapet.

Vesentlige temaer

DNB skal være en pådriver for bærekraftig omstilling

E S G Klima og miljø Les mer side 61 Menneskerettigheter Les mer side 90

Mangfold og inkludering Les mer side 97

Informasjonssikkerhet Les mer side 108

Økonomisk kriminalitet Les mer side 112

Prosess

Vesentlighetsanalysen er basert på metodikk fra GRI og CSRD, og omfatter DNB Bank ASA og tilhørende heleide datterselskaper, med unntak av datterselskaper som er holdt for salg. I samsvar med vesentlighetsprinsippet har analysen fokusert på delene av DNBs virksomhet og verdikjede der vi har størst påvirkning.

For å komme fram til de vesentlige temaene har vi sett på hvilken påvirkning DNB har på mennesker og miljøet, og hvilke risikoer og muligheter som kan påvirke DNBs langsiktige verdiskaping. Analyseresultatene sier noe om hvor DNB har påvirkningskraft, enten direkte gjennom egen drift eller indirekte overfor kundene.

Prosessen for å komme fram til DNBs vesentlige temaer er gjennomført ved hjelp av en femstegsmodell:

→ Identifisering av bærekraftstemaer
→ Vurdering av temaer som er relevante for DNB
→ Interessentdialog
→ Vekting og prioritering av vesentlige temaer
→ Beslutning

Identifisering av bærekraftstemaer

For å identifisere relevante bærekraftstemaer startet vi med en bred tilnærming og tok utgangspunkt i flere kilder, blant annet temaene listet opp i European Sustainable Reporting Standards (ESRS 1), ESG-temaer fra eksterne premissgivere1 og DNBs vesentlige temaer fra perioden 2018–2022. I tillegg undersøkte vi forventninger2, reguleringer og krav på ESG-området. Basert på dette forarbeidet utarbeidet vi, i samarbeid med interne fageksperter, noen tidlig-fase hypoteser som la grunnlaget for det videre arbeidet.

Vurdering av temaer som er relevante for DNB

Med bakgrunn i at DNB er Norges største bank med 237 000 bedriftskunder og 2 millioner personkunder er det særlig gjennom utlånsporteføljen at vi har en påvirkningskraft. Som et ledd i vurderingen av relevante bærekraftstemaer for DNB, ble det både i 2021 og i 2023 gjennomført en påvirkningsanalyse av utlånsporteføljen vår. Analysen i 2023 ble utvidet fra den i 2021 ved at vi også inkluderte utlån til personkundene. Påvirkningsanalysen hjelper oss å oppfylle forventningene om å identifisere sosial og miljømessig vesentlighet, samt forpliktelsene vi har fordi vi har signert prinsippene for ansvarlig bankdrift (Principles for Responsible Banking, PRB). Analysen er gjennomført i samsvar med metoden for banker fra United Nations Environment Programme Finance Initiative (UNEP FI), og tar i hovedsak utgangspunkt i den norske utlånsporteføljen. Resultatet

1 UNEP FIs «Impact Radar» som har koblinger til FNs bærekraftsmål, ESRS 1 Appendix A, European Banking Authority (EBA) og analyser av våre konkurrenter.

2 Eierskapsmeldingen, Meld. St. 6 (2022–2023).

var viktig i vurderingen av hvilke bærekraftstemaer DNB har størst påvirkning på.

Gjennom analysen og vår interessentdialog ble risikoer og muligheter, og deres finansielle påvirkning på DNBs langsiktige verdiskaping, drøftet og vurdert for de ulike temaene. Ofte henger vesentlige påvirkninger sammen med risikoer og muligheter ved at de kan utløse en mulighet for finansiell verdiskaping, eller medføre økte kostnader eller tap av inntekt. For eksempel kan omstillingen til et lavutslippssamfunn gi risiko for tapt inntekt for DNB dersom våre lånekunder ikke klarer å håndtere endringene. På den andre siden kan utvikling av produkter og tjenester som støtter kundene våre i denne omstillingen, gi muligheter for økt inntjening og redusert risiko for DNB. Temaet Klima og miljø skiller seg derfor ut som et tema som kan gi et strategisk fortrinn, både for oss og for våre kunder. De siste årene har det vært en

økning i etterspørselen etter bærekraftig finansiering og rådgivning knyttet til omstillingen. Etterspørselen etter bærekraftig sparing øker også blant personkundene. Vi har tatt hensyn til disse finansielle risikoene og mulighetene i utvelgelsen av våre valgte temaer.

Interessentdialog

Interessentenes forventninger ble kartlagt gjennom spørreundersøkelser til person- og bedriftskunder, frivillige organisasjoner, myndigheter, leverandører og andre samarbeidspartnere, i tillegg til at det ble gjennomført dybdeintervjuer med interne og eksterne interessenter. Viktigheten av å bekjempe økonomisk kriminalitet, samt å bevare klima og miljø, framheves hos flest av DNBs interessentgrupper. Funnene fra interessentdialogen ble diskutert i interne workshops hvor fagpersoner og representanter fra de ulike områdene i konsernet deltok.

«Som eier ønsker vi at DNB påvirker og hjelper sine kunder i deres transisjon gjennom dialog, framfor å ekskludere enkelte sektorer.»

«Gitt hvor tunge DNB er på utlånssiden er det her banken har størst påvirkningsmulighet. DNB er i en posisjon til å stille krav og påvirke.»

«Makten ligger i å insentivere kundene DNB finansierer gjennom krav. DNB kan velge hvem de gir lån til, og har makt gjennom dette.»

Ulike utsagn fra interessenter om hvordan DNB kan bidra til den bærekraftige omstillingen

«G-en er viktigst og innebærer et tydelig ansvar for en bank. Her er det stor nedsiderisiko og en forventning om at alt er på stell.»

«DNB har en betydelig påvirkning på retningen samfunnet går i, blant annet gjennom riktig kunnskap og rådgivning rundt finansiering av prosjekter med en tydelig miljøprofil.»

«Man skal leve slik man lærer, så jeg tror at DNB gjennom egen bærekraftsstrategi kan inspirere andre bedrifter.»

Vekting, prioritering og beslutning av vesentlige temaer

Etter arbeidet med identifisering av bærekraftstemaer, analyse av utlånsporteføljen til både person- og bedriftsmarkedet og interessentdialogen, ble det identifisert 16 sentrale bærekraftstemaer med særlig relevans for DNBs virksomhet. For å gå fra sentrale til vesentlige temaer ble det utført en vektingsøvelse basert på ulike parametere, der hele bredden av DNB var representert.

Påvirkning, samt risikoer og muligheter, ble vurdert hver for seg i samsvar med CSRD-metodikken:

→ Påvirkning ble vektet ut fra omfang og alvorlighetsgrad (signifikans), i tillegg til sannsynligheten for at DNB vil ha påvirkning innenfor det aktuelle området. Som finansinstitusjon består DNBs påvirkning i hovedsak av faktisk påvirkning gjennom vår finansierings- og investeringsvirksomhet. Potensiell påvirkning kan være relevant i forbindelse med egen drift, men er vurdert uvesentlig i denne sammenhengen grunnet omfanget av denne analysen. Under vektingsøvelsen ble det derfor prioritert å hovedsakelig vurdere temaene ut fra deres faktiske påvirkning. Flere av temaene ble vurdert å ha både en positiv og en negativ påvirkning, avhengig av hvordan vi tilnærmer oss og jobber med temaet.
→ Risikoer og muligheter ble vektet basert på økonomisk effekt og sannsynlighet for realisering.

Alle som var involverte i vektingen vurderte temaene ut fra et kortsiktig og et langsiktig tidsaspekt. Det ble utviklet en egendefinert vektingsskala for å kvantifisere vesentligheten til de ulike temaene, og temaene som ble vektet høyest når det gjaldt påvirkning, samt risikoer og muligheter, fikk en særlig høy prioritering. Disse temaene ble igjen vurdert av interne fageksperter før behandling i konsernledelsen og styret. Styret vedtok de fem vesentlige temaene i juni 2023.

Implementering og overvåkning

Vesentlighetsanalysen som ble gjennomført i 2023, viser at DNBs bærekraftige ambisjoner fra 2021 fremdeles er relevante, og at de fortsatt er viktige for våre interessenter og for DNBs langsiktige verdiskaping. Ambisjonene setter retning for vårt arbeid og ble integrert i strategien i 2022. DNBs konsernpolicy for bærekraft gjenspeiler også de vesentlige temaene, og er ment å støtte medarbeidere og ledere i deres strategiske beslutninger og daglige arbeid. Policyen skal sikre at vi ivaretar vår ambisjon om langsiktig verdiskaping og er bevisste vår påvirkning på klima og miljø, og på samfunnet som helhet. Les mer om hvordan vi følger opp våre bærekraftsambisjoner på neste side.

I DNB jobber vi kontinuerlig med å vurdere konsernets vesentlige temaer og sammensetningen av disse. I samsvar med vår konsernpolicy for bærekraft vil vi annet hvert år eller ved vesentlige endringer gjennomgå vesentlighetsanalysen for å vurdere om det er behov for oppdatering. DNB gjennomfører kontinuerlig aktsomhetsog risikovurderinger og dialog med interessenter, og følger kommende reguleringer og forventninger tett, noe som kan ha innvirkning på prioriteringen og vurderingen av de vesentlige temaene. Les mer om vår løpende interessentdialog på dnb.no/bærekraftsrapporter.

Muligheter knyttet til bærekraft og den bærekraftige omstillingen er også en integrert del av våre strategiske analyser på forretningsnivå. I tillegg arbeider vi kontinuerlig med å forbedre vårt system for kartlegging og overvåking av våre bærekraftsrelaterte risikoer. Les mer om hvordan vi jobber med bærekraftsrisiko i pilar 3-rapporten på ir.dnb.no.

Styring og oppfølging av bærekraftsambisjonene

Virksomhetsstyring

Klima og miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring (bærekraft eller ESG-faktorer) er integrert i DNBs strategi og virksomhetsstyring. Styrende dokumenter fastsetter hvordan vi skal arbeide med bærekraft og etterleve våre forpliktelser, og det er de enkelte lederne som har ansvar for å implementere og etterleve dette i sine respektive enheter. Les mer om virksomhetsstyring etter NUES-anbefalingen i Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse 2023 på våre nettsider dnb.no/ bærekraftsrapporter.

Konsernpolicyen for bærekraft er vårt overordnede styrende dokument for bærekraft. Policyen skal være retningsgivende for arbeidet med bærekraft i DNB, og skal støtte medarbeidere og ledere i deres strategiske beslutninger og i det daglige arbeidet med bærekraft. I henhold til policyen skal vi ta hensyn til klima og miljø, ta sosialt ansvar og sikre god virksomhetsstyring i alle våre aktiviteter. Dette inkluderer utvikling av produkter og tjenester, rådgivning og salg, investerings- og kredittbeslutninger, produksjon, innkjøp og drift. Policyen angir også hvilke internasjonale forpliktelser og prinsipper som gjelder for DNBs virksomhet, som blant annet forpliktelsen til å etterleve OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper. Policyen gjelder for hele DNBs virksomhet, uavhengig av geografi, kundegrupper og organisasjonstilhørighet1, og er godkjent av konsernsjefen. Det er egne konserninstrukser for bærekraft i kredittvirksomheten og for ansvarlige investeringer, som tydeliggjør hvordan konsernpolicyen på bærekraft skal etterleves i arbeidet med kunder og investeringer. Konsernpolicyen klargjør også roller og ansvar for oppfølging av bærekraftsarbeidet, og er tilgjengelig på våre nettsider dnb.no/bærekraftsrapporter.

Det er styret i DNB som har det overordnede ansvaret for selskapets virksomhet og som fastsetter blant annet konsernets strategi og overordnede mål, samt sikrer tilfredsstillende rapportering. Styret beslutter

også rammene for risikoappetitt og setter grenser for hvor mye risiko DNB er villig til å akseptere for å nå fastsatte mål og ambisjoner. Det er dessuten styret som er endelig beslutningstaker og som godkjenner de vesentlige temaene og den integrerte årsrapporteringen, som omfatter finansiell rapportering og bærekraftsrapportering. Det er revisjonsutvalget som følger opp rapporteringsprosessen og fungerer som et rådgivende organ til styret.

Bærekraftsarbeidet løftes til styret og konsernledelsen ved flere anledninger gjennom året. Blant annet følges konsernets strategi løpende opp gjennom et dashbord som viser måloppnåelse for de viktigste strategiske ambisjonene, også innenfor bærekraft. Dette behandles av konsernledelsen og styret tre ganger i året.

Bærekraft og ESG-faktorer er stadig viktigere temaer i styrets arbeid, og i 2023 var to av styrets hovedprioriteringer å følge opp arbeidet med DNBs transisjonsplan mot netto null-utslipp i 2050 og oppfølging av antihvitvaskingsarbeidet2. Videre deltar styreleder i styrenettverket til Institute of International Finance (IIF), hvor bærekraftstemaer jevnlig er på agendaen. Styreleder er ofte innleder knyttet til diskusjoner om bærekraftstemaer i disse møtene, og har derfor dialog med interne fageksperter. Et annet styremedlem, Christine Bosse, er leder av bærekraftskomiteen i styret til Allianz SE.

Konserndirektøren for Kommunikasjon og bærekraft har konsernansvar for DNBs bærekraftsarbeid, og er leder av Group Sustainability Committee (GSC), som er et rådgivende organ for konserndirektøren. GSC er en konsernovergripende komité som skal sikre at bærekraft er en integrert del av alle områder av virksomheten, i tillegg til å koordinere innsats og sikre tett oppfølging av konsernets strategiske bærekraftsambisjoner. Komiteen skal også sikre framdrift og måloppnåelse i bærekraftsarbeidet i henhold til konsernpolicyen på

¹ Policyen gjelder ikke for selskaper der DNB ikke har bestemmende innflytelse som definert i aksjeloven, eller selskaper DNB eier i felleskap med andre finansforetak. Den gjelder heller ikke for selskaper som DNB har overtatt eller anskaffet med sikte på midlertidig eie.

² Les mer om styrets arbeid i 2023 under Styrets rapport om eierstyring og selskapsledelse.

bærekraft, og er ansvarlig for å gjennomføre vurderingene av status for bærekraftsrelaterte KPI-er som en del av det strategiske dashbordet til konsernledelsen og styret. GSC skal også følge opp konsernets implementering av lover og regelverk innen ESG.

Utover dette har alle ledere i DNB ansvar for å bidra til å nå målene som er satt for bærekraftsarbeidet. Lederne har også ansvar for å gjennomføre vedtatte tiltak og sikre at alle medarbeidere innen eget område har kjennskap til disse. Robust eierstyring og selskapsledelse styrker DNBs evne til å levere på vår strategi og på de ambisjonene og målene som er satt.

Godtgjørelse til konsernledelsen

DNBs retningslinjer for fastsettelse av godtgjørelse til konsernsjefen og øvrige medlemmer av konsernledelsen skal til enhver tid understøtte strategien og verdigrunnlaget og bidra til å nå våre mål. Den resultatavhengige godtgjørelsen til konsernsjefen tildeles med utgangspunkt i finansielle og strategiske prestasjonskriterier, inkludert kriterier innen bærekraft. I henhold til retningslinjene er 32 prosent av de vektede prestasjonskritieriene til konsernsjefen knyttet opp mot bærekraft og DNBs bærekraftige ambisjoner. De 32 prosentene fordeler seg slik for 2023:

→ Prestasjonskriteriet «Klima» vektes med 8 prosent og vurderes kvalitativt av styret. Vurderingen er basert på oppnåelse av klimarelaterte mål fram mot 2025 og 2030, samt konsernets posisjon som en pådriver for bærekraftig omstilling. Det er ikke fastsatt årlige delmål for 2025- og 2030-målene, og det er ikke gitt at utviklingen i kvantifiserbare målområder vil være lineær mot 2025 og 2030. Styret vil vurdere kvalitativt om konsernet har foretatt gode og risikobaserte vurderinger i tilknytning til målene, og om konsernets utvikling er tilfredsstillende sett opp mot de langsiktige målsetningene.
→ Prestasjonskriteriet «Sikker og stabil IT-drift» vektes med 8 prosent og måles kvantitativt basert på antall alvorlige IT-driftshendelser gjennom året. Grensene er satt på et nivå som skal stimulere til høy operasjonell stabilitet og et lavt antall hendelser som har negativ innvirkning på kundene i løpet av året.
→ Prestasjonskriteriet «Engasjement og mangfold» vektes med 8 prosent og vurderes kvalitativt basert på medarbeiderundersøkelser, kjønnsbalanse blant

ledere og konsernets posisjon i samfunnet når det gjelder mangfold.

→ Prestasjonskriteriet «Etterlevelse» vektes med 8 prosent og vurderes kvalitativt basert på etterlevelsesrisikoen i konsernet. Vurderingen baserer seg blant annet på konsernets evne til å redusere risikoen knyttet til etterlevelse, herunder basert på vurderinger fra interne kontrollenheter og offentlige myndighetsorganer.

Det er styret som fastsetter konsernsjefens variable godtgjørelse i henhold til retningslinjer godkjent av generalforsamlingen3. For de andre medlemmene av konsernledelsen vektlegges styrets prestasjonsvurdering av konsernsjefen med 50 prosent. Dette prinsippet er fastsatt for å bidra til at alle enheter samarbeider for å oppnå et best mulig konsernresultat i tråd med aksjeeiernes langsiktige interesser. De resterende 50 prosentene er en kombinasjon av finansielle og strategiske prestasjonskriterier, knyttet til konserndirektørenes ansvarsområde.

Risikostyring og internkontroll i bærekraftsarbeidet

DNB er som finansforetak underlagt strenge krav til risikostyring og internkontroll. Det er styrets risikoutvalg som overvåker systemene for internkontroll og påser at konsernet og dets enheter har en tilfredsstillende risikostyring. Les mer om vår risikostyring og internkontroll i Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse 2023 på dnb.no/bærekraftsrapporter.

I arbeidet med risikostyring er også bærekraftsrisiko integrert, og denne risikoen er en del av alle våre risikostyringsaktiviteter. Krav om vurdering av bærekraftsrisiko er derfor tatt inn i rammeverkene for samtlige risikotyper. Det er Risikostyring Konsern som har det overordnede ansvaret for å overvåke og rapportere risiko knyttet til klima, miljø og sosiale forhold. Rapporteringen skjer i form av kvartalsvis risikorapportering til konsernledelsen og styret. DNBs tilnærming til bærekraft og tilhørende risikoer er i rask utvikling, og som følge av dette vil vi i årene framover jobbe med å videreutvikle prosesser og internkontroll for bærekraftsrisiko. Les mer om hvordan vi jobber med bærekraftsrisiko i konsernets rapport om risiko og kapitalstyring (pilar 3) på ir.dnb.no.

³ Styrets retningslinjer for godtgjørelse til ledende personer ble besluttet av styret 9. mars 2022 og godkjent av generalforsamlingen 26. april 2022. Styret vil i 2024 legge fram forslag til nye retningslinjer tilpasset nye eierforventninger uttrykt i statens retningslinjer for lederlønn. Retningslinjene er tilgjengelige på dnb.no/om-oss/organisasjonen-styret-og-ledelsen/generalforsamlingen.

Innen kredittvirksomheten styres bærekraftsrisiko i samsvar med konsernpolicyen for risikostyring og konserninstruksen for bærekraft i kredittvirksomheten, og ESG-risikovurderinger er en integrert del av kredittbeslutningsprosessen. Aktiviteter hos låntakere som påvirker bærekraftsrisikoen skal analyseres i kredittsaker på lik linje med andre mulige relevante risikodrivere. Vi måler og følger opp gjennomsnittlig ESG-risikonivå for låntakerne, og for alle kunder med høy ESG-risikoskår vil vi kreve en handlingsplan som på sikt skal redusere bærekraftsrisikoen, i tillegg til at vurdering av kreditt vil gjøres på et høyere beslutningsnivå.

Ved et samlet kredittengasjement på over 8 millioner kroner skal bærekraftsrisiko vurderes og kommenteres i kredittsaken. For kunder med et kredittengasjement på over 50 millioner kroner skal det i tillegg gjøres en risikoklassifisering med hjelp av et ESGrisikovurderingsverktøy som er utviklet internt. Verktøyet dekker fire tematiske områder: klima, miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring. Det stilles spørsmål om blant annet klimaregnskap, plan for reduksjon av klimagassutslipp og risikoreduserende tiltak, samt overgangsrisiko og tilhørende tiltak. Våre egne ESG-vurderinger suppleres med ESG-analyser utført av tredjeparter.

I kapitalforvaltningsvirksomheten til DNB Asset Management (DAM) skal det også tas hensyn til vesentlige risikoer og muligheter knyttet til ESG-faktorer i alle investeringer. Konserninstruksen for ansvarlige investeringer skal alltid følges, og instruksen skal sikre at vurderinger av bærekraftsrisiko og -muligheter integreres i forvaltningen.

Bærekraftsrapportering

Formålet med vår risikostyring og internkontroll er også å bidra til pålitelig finansiell og ikke-finansiell rapportering, herunder bærekraftsrapportering. Arbeidet med bærekraftsrapportering er et viktig tema for GSC, som følger opp arbeidet med regulatoriske krav og forventninger til bærekraftsarbeidet. Datafangst og -innhenting innenfor bærekraft er i rask utvikling og inneholder ofte flere elementer av estimering enn finansiell rapportering. Noen av de vanligste risikoene i forbindelse med bærekraftsrapportering er knyttet til:

Fullstendighet og integritet av data

For å redusere risikoen for at dataen vi rapporterer er ufullstendig, feilaktig eller utdatert har vi gjennom året jobbet med å forbedre systemer og prosesser for datainnsamling, kvalitetssikring, lagring og rapportering. Vi følger anerkjente standarder som GRI og retningslinjer for bærekraftsrapportering, samtidig som vi har

integrert en del opplysningskrav fra EUs nye direktiv om bærekraftsrapportering (Corporate Sustainability Reporting Directive, CSRD), i årsrapporten. Dette øker rapportens fullstendighet og åpenhet.

Et utvalg av bærekraftsinitiativene DNB er tilsluttet

I arbeidet med bærekraft følger vi norske lover og regler, men vi har også valgt å støtte og delta i en rekke globale initiativer og internasjonale retningslinjer. Dette bidrar til å videreutvikle vårt arbeid på området, da det blant annet gir grunnlag for læring og kunnskapsdeling. For en fullstendig liste over hvilke initiativer vi er tilknyttet, se dokumentet Support to global initiatives (kun tilgjengelig på engelsk) på vår nettside dnb.no/bærekraftsrapporter. En oversikt over initiativene DAM er tilknyttet er også tilgjengelig på dnbam.com/no/responsible-investments/ esg-oversikt-dnb-fond.

Vi har også en løpende dialog med våre interessenter for å integrere deres innspill i beslutningsprosesser som angår dem. En oversikt over vår interessentdialog for 2023 er også tilgjengelig på dnb.no/bærekraftsrapporter.

Initiativer og rammeverk	Viktighet og vår rolle
FNs bærekraftsmål (UN → SDGs) →	FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. DNB sluttet seg til FNs bærekraftsmål i 2016. Les mer om hvordan vi jobber med bærekraftsmålene på side 57.
FNs bedriftsinitiativ for → bærekraft (UN Global Compact) →	UN Global Compact er et FN-støttet internasjonalt bedriftsnettverk basert på ti prinsipper innen områdene menneskerettigheter, arbeid, miljø og anti korrupsjon. DNB har støttet FNs Global Compact og de ti prinsippene siden 2004.
FNs miljøprogram for → finanssektoren (United Nations → Environment Programme Finance Initiative, UNEP FI)	UNEP FI er et partnerskap mellom FNs miljøprogram (UNEP) og den globale finanssektoren, og DNB har vært medlem siden 1999. DNB har deltatt i flere av prosjektene til UNEP FI, blant annet pilotprosjektet for å implementere anbefalingene fra Task Force on Climate-Related Financial Disclosures (TCFD) og Climate Risk Programme.
FNs prinsipper for ansvarlig → bankdrift (UN Principles for Responsible Banking, PRB) → →	PRB ble lansert av FNs miljøprogram for finanssektoren (UNEP FI), og har som mål at banksektoren skal arbeide for oppfyllelse av FNs bærekraftsmål og Parisavtalens forpliktelser. DNB var en av grunnleggerne av PRB i september 2019. Mer enn 300 institusjoner har nå sluttet seg til PRB. DNB rapporterer årlig om vår etterlevelse av prinsippene for ansvarlig bankdrift. Den fullstendige rapporten om vårt arbeid knyttet til PRB finnes på vår nettside dnb.no/bærekraftsrapporter.
Partnership for Carbon → Accounting Financials (PCAF) →	PCAF er et bransjeledet partnerskap som har som mål å legge til rette for åpenhet og ansvarlighet i finansnæringen, samt tilpasning til Paris-avtalen. Samarbeidet gir spesifikke og globale standarder for hvordan utslippene skal måles og beregnes, på tvers av land og finansinstitusjoner. DNB har vært med i PCAF siden 2022.
Skift → →	Skift er et norsk nettverk for næringslivets klimaledere. DNB ble medlem av Skift i januar 2023.
ZERO → → →	Miljøstiftelsen ZERO er en uavhengig, ideell organisasjon stiftet i 2002. DNB ble en av ZEROs strategiske partnere i november 2023. Målet med vårt samarbeid er å kombinere ZEROs klimafaglige innsikt og DNBs finans- og industrikompetanse for å utforske mulige løsninger i energiomstillingen.

Initiativer og rammeverk		Viktighet og vår rolle
Responsible Ship Recycling Standards (RSRS)	→ →	RSRS er frivillige prinsipper for finansinstitusjoner som er aktive innen skipsfinansiering. Målet er å fremme ansvarlige praksiser i shippingsektoren ved å integrere RSRS i bankenes retningslinjer og finansielle kontrakter knyttet til shipping. DNB har støttet opp under RSRS siden 2017, og alle nye låneavtaler (for nye og refinansierte lån) med pant i skip, i tillegg til alle nye offshorelån, har klausuler om ansvarlig resirkulering av skip.
Poseidon-prinsippene (Poseidon Principles)	→ → →	Poseidon-prinsippene ble utviklet og lansert i 2019 av DNB, Citibank, Société Générale og Global Maritime Forum, i samarbeid med ledende aktører innen shipping og klimaforskning. Poseidon-prinsippene er et globalt rammeverk for ansvarlig skipsfinansiering som har som mål å stimulere til avkarbonisering av internasjonal skipsfart, fremme åpenhet om utslipp og inkludere klimahensyn i utlånsbeslutninger. De 34 bankene som har signert Poseidon-prinsippene har forpliktet seg til å offentliggjøre klimatilpasningen av sine shippingporteføljer årlig.
OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper (the OECD Guidelines for Multinational Enterprises)	→ →	Retningslinjene er basert på prinsipper og standarder for menneskerettigheter, åpenhet, antikorrupsjon, skatt, arbeidstakerforhold, miljø og forbrukerinteresser. For DNB er OECDs retningslinjer av grunnleggende betydning og referert til i våre styrende dokumenter. De er retningslinjene vi legger til grunn for kundekontroll og selskapsgjennomgang (due diligence) og for dialoger med selskaper.
FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (the UN Guiding Principles on Business and Human Rights)	→ → →	Prinsippene definerer plikten stater og virksomheter har til å beskytte mot og redusere risiko for brudd på menneskerettigheter. DNBs virksomhet skal ikke krenke andres rettigheter, og menneskerettighetsprinsipper er nedfelt i DNBs konsernpolicy for bærekraft. Prinsippene er også gjenspeilet i konsernets instrukser for ansvarlige investeringer, og de gir viktige retningslinjer for vår utøvelse av eierskap.
FNs prinsipper for ansvarlige investeringer (the Principles for Responsible Investment, PRI)	→ → →	PRI er et FN-støttet initiativ for å oppfordre investorer til å innlemme prinsipper for ansvarlige og bærekraftige investeringer i investeringsbeslutninger og aktiv eierskapspraksis. DNB deltar i initiativet for å vise sitt engasjement for ansvarlig og bærekraftig investeringspraksis, for å dra nytte av et globalt investornettverk og for å motta forslag til forbedring av interne prosesser. DNB har signert PRI Advance-initiativet, som ble lansert i 2022.

Initiativer og rammeverk	Viktighet og vår rolle
Ekvatorprinsippene (the Equator Principles)	→ Ekvatorprinsippene er en felles risikostyringsramme for finansinstitusjoner for å identifisere, vurdere og håndtere miljømessige og sosiale risikoer i prosjektfinansiering. DNB sluttet seg til Ekvatorprinsippene i 2008. → → For prosjektfinansiering underlagt Ekvatorprinsippene skal egne vurderinger dokumentere etterlevelse av prinsippene. I 2020 ble Ekvatorprinsippene utvidet til også å gjelde for prosjekter → knyttet til refinansiering og finansiering av oppkjøp som tilfredsstiller spesifikke krav.
Sirkulær finanskoalisjon	→ Sirkulær finanskoalisjon er et initiativ etablert av Finansforbundet, WWF og Circular Norway. Det er en samarbeidsarena hvor deltakere fra bank-, forsikrings- og investeringssektorene definerer hva de har behov for, og opparbeider seg kompetanse for å utvikle sirkulære produkter, tjenester og verktøy tilpasset nytt EU-regelverk og klima- og miljømål. → DNB ble medlem i 2023.

Initiativer og rammeverk

Viktighet og vår rolle

Ekvatorprinsippene
(the Equator Principles)

→
Ekvatorprinsippene er en felles risikostyringsramme for finansinstitusjoner
for å identifisere, vurdere og håndtere miljømessige og sosiale risikoer i
prosjektfinansiering.
DNB sluttet seg til Ekvatorprinsippene i 2008.
→
→
For prosjektfinansiering underlagt Ekvatorprinsippene skal egne
vurderinger dokumentere etterlevelse av prinsippene.
I 2020 ble Ekvatorprinsippene utvidet til også å gjelde for prosjekter
→
knyttet til refinansiering og finansiering av oppkjøp som tilfredsstiller
spesifikke krav.

Sirkulær finanskoalisjon

→
Sirkulær finanskoalisjon er et initiativ etablert av Finansforbundet, WWF
og Circular Norway. Det er en samarbeidsarena hvor deltakere fra bank-,
forsikrings- og investeringssektorene definerer hva de har behov for, og
opparbeider seg kompetanse for å utvikle sirkulære produkter, tjenester og
verktøy tilpasset nytt EU-regelverk og klima- og miljømål.
→
DNB ble medlem i 2023.

Arbeidet med FNs bærekraftsmål

DNB støtter alle 17 av FNs bærekraftsmål, men vi har identifisert noen mål som er spesielt relevante for vår virksomhet, på områder hvor vi har størst mulighet til å påvirke positivt gjennom vår rolle som arbeidsgiver, investor, långiver, tilrettelegger og leverandør av finansiell infrastruktur. Våre hovedmål er nummer 5, 8 og 13. Disse gjenspeiler også våre bærekraftsambisjoner.

Relevans for DNB	Mål	KPI-er	Tiltak i 2023	Kobling til vesentlige temaer
LIKESTILLING MELLOM KJØNNENE	• Vi skal ha 40/60 kjønnsbalanse på ledernivå 1–4	• Måleparameter for opplevd inkludering blant ansatte	• Gjennomførte en kartlegging av hindre for likestilling og risikoer for diskriminering	• Mangfold og inkludering • Menneskerettigheter
Vi arbeider aktivt med likestilling og mangfold både internt i konsernet og overfor kunder og leverandører. Mangfold og inkludering lønner seg og er i tråd med vårt etiske fundament.	• Vi skal være mangfoldig og inkluderende • Vi skal gjennom produkter, tjenester og dialog bidra til å fremme likestilling blant våre kunder	• Antall leverandører som har mangfolds og likestillingskrav i kontraktene • Kjønnsbalanse på ledernivå 1-4	• Fortsatte fokuset på å jobbe systematisk og målrettet med å bedre balansen i de enhetene hvor kvinneandelen er under 40 prosent
	• Våre største leverandører innen IT-tjenester,	• Antall aktive spareavtaler	• Fortsatte å jobbe med vår strategi for mangfold og inkludering
	konsulentvirksomhet og juridiske tjenester skal arbeide systematisk med likestilling og mangfold i		• Arrangerte 30 #huninvesterer arrangementer rundt om i Norge
	egen organisasjon		• Markerte de internasjonale kvinne og mannsdagene
			• Gjennomførte kurs i inkluderende ledelse, samt utviklet en verktøykasse som alle ansatte kan benytte for å lære mer om mangfold og inkludering
			• Definerte tre områder hvor vi spesielt kan bidra til finansiell inkludering og finansiell helse for våre personkunder

Relevans for DNB	Mål	KPI-er	Tiltak i 2023	Kobling til vesentlige temaer
ANSTENDIG ARBEID OG ØKONOMISK	• Vi skal være mangfoldig og inkluderende	• Kvinners lønn i forhold til menns	• Gjennomførte lønnskartlegging for å sikre lik lønn for likt	• Mangfold og inkludering • Menneskerettigheter
VEKST	• Vi har nulltoleranse for mobbing og trakassering	• Nyansettelser og turnover	arbeid
Vi har 17 internasjonale	• I samsvar med vår strategi for mangfold og inkludering skal vi ta et tydelig standpunkt innen områdene	• Antall ansatte som har benyttet konsernets opplæringstilbud • Måleparameter for om	• Fortsatte å jobbe med vår strategi for mangfold og inkludering og løftet fram flerkulturell bakgrunn som nytt satsingsområde
kontorer og arbeider for å være en attraktiv arbeidsplass som sikrer like muligheter for alle.	seksuell orientering, kjønnsidentitet, psykisk helse, alder og nedsatt funksjonsevne	ansatte er fornøyd med sine muligheter for læring og utvikling • Måleparameter for om ansatte har opplevd mobbing eller	• Lanserte mentorprogram for innvandrere med målsetning om å hjelpe dem inn i det norske arbeidslivet
		trakassering av kunder eller kollegaer	• Var hovedpartner for Oslo Pride 2023 og hovedsponsor for
		• Antall diskriminerings eller trakasseringssaker	Regnbuedagene
		registrert	• Lanserte DNB University (DNBU)
		• Antall reaktive og proaktive dialoger med selskaper om deres arbeid med menneskerettigheter	• Sikret fortsatt tilgang for alle ansatte til vår digitale læringsplattform Motimate og til 16 000 læringsressurser via LinkedIn Learning
			• DNB Asset Management var i 119 reaktive og proaktive dialoger med selskaper om

deres arbeid med menneskerettigheter

Relevans for DNB	Mål	KPI-er	Tiltak i 2023	Kobling til vesentlige temaer
STOPPE KLIMAENDRINGENE Vi har satt oss en ambisjon om å være en pådriver for bærekraftig omstilling, og et av våre fokusområder er at vi skal finansiere klimaomstillingen og være en pådriver for bærekraftig verdiskaping.	• Vi skal nå netto null utslipp av klimagasser fra våre investerings- og utlånsporteføljer og egen drift innen 2050 • Vi skal finansiere og tilrettelegge for bærekraftige aktiviteter1 til en verdi av 1 500 milliarder kroner fram mot 2030 • Vi skal øke forvaltningskapitalen i fond med bærekraftstema til 200 milliarder kroner fram mot 2025 • I 2025 skal 50 prosent av nettoflyten av forvaltningskapital gå til fond med bærekraftstema • DNB Livsforsikring skal redusere karbon intensiteten i porteføljen med 55 prosent innen 2030 • I porteføljen til DNB Livsforsikring skal 53 prosent av AUM2 ha vitenskapsbaserte mål for 2030 • 100 prosent av alle kapitalforvaltere i DNB Livsforsikring skal ha et netto null-mål eller vitenskapsbasert mål (SBT) og en handlingsplan innen 2025 • DNB Næringseiendom skal redusere karbon intensiteten i porteføljen med 35 prosent innen 2030 • Klausul om ansvarlig resirkulering av skip skal inkluderes i alle nye offshorelån og i alle nye og refinansierte	• Delmål for utslipps reduksjon innen 2030 i sektorer som representerer 70 prosent av utlånsporteføljen • Antall selskaper utelukket fra investeringsporteføljen i henhold til etiske retningslinjer for investeringer • Antall selskaper det ble gjennomført møter med hvor ulike temaer knyttet ESG ble diskutert • Aktiv eierskapsutøvelse – antall general forsamlinger DNB Asset Management har stemt på • Antall nye ekvator prosjekter • Andel av forvaltnings kapitalen som er gjenstand for en kombinert negativ og positiv miljøscreening og/eller samfunnsmessig screening • Andel låneavtaler i offshore- og shippingsektoren som inneholder en klausul om ansvarlig resirkulering av skip	• Lanserte transisjons plan med nye avkarbonserings mål for store deler av våre utlåns- og investeringsporteføljer i tillegg til egen drift • Hadde bidratt med 562 milliarder kroner i finansiering og tilrettelegging av bærekraftige aktiviteter1 ved utgangen av 2023 • Oppdaterte rammeverk for bærekraftige produkter i samarbeid med Sustainalytics • DNB Asset Management hadde 61 dialoger med selskaper om klima • Kjøpte opprinnelses garantier for vårt Scope 2-utslipp fra egen drift • Kjøpte klimakvoter for våre indirekte utslipp fra egen drift, som flyreiser, avfall osv. • Rapporterte i samsvar med rammeverkene TCFD, CDP og GRI	• Klima og miljø

1 Disse aktivitetene baserer seg ikke på taksonomiforordningens definisjon eller klassifiseringssystem.

shippinglån

2 Assets under management, på norsk: forvaltningskapital.

I tillegg har vi identifisert målene 7, 9, 10, 12, 14, 15 og 16 som relevante for vår virksomhet. Disse målene reflekterer også vår vesentlighetsanalyse.

Relevans for DNB

REN ENERGI TIL ALLE	Vi har et overordnet mål om å nå netto null-utslipp fra vår finansierings- og investeringsvirksomhet og fra egen drift innen 2050. For å klare dette har vi satt delmål om å redusere utslippene i utvalgte sektorer vi finansierer fram mot 2030, i tillegg til at vi skal finansiere og tilrettelegge for 1 500 milliarder kroner i bærekraftige aktiviteter3 innen 2030. Hvordan DNB bidrar er omtalt på side 66 og 79.
INDUSTRI, INNOVASJON OG INFRASTRUKTUR	Vi har et overordnet mål om å nå netto null-utslipp fra vår finansierings- og investeringsvirksomhet og fra egen drift innen 2050. For å klare dette har vi satt delmål om å redusere utslippene i utvalgte sektorer vi finansierer fram mot 2030, i tillegg til at vi skal finansiere og tilrettelegge for 1 500 milliarder kroner i bærekraftige aktiviteter3 innen 2030. I DNB er vi opptatt av å fremme gründere, vekstbedrifter og innovative næringsmiljøer, og arrangerer blant annet DNB NXT, en møteplass der ideer møter kapital. Hvordan DNB bidrar er omtalt på side 66 og 79.
MINDRE ULIKHET	DNB kan bidra til økt finansiell inkludering og en sunn økonomi for kundene, blant annet gjennom å tilby ansvarlige og brukervennlige produkter og tjenester. Hvordan DNB bidrar er omtalt fra side 104.
ANSVARLIG FORBRUK OG PRODUKSJON	I DNB har vi en mulighet til å påvirke positivt til økt ressurseffektivitet gjennom våre utlåns- og investeringsporteføljer. Hvordan DNB bidrar er omtalt på side 62 og 76.
LIVET I HAVET	I DNB har vi indirekte påvirkning på naturmangfold og økosystemer gjennom våre utlåns- og investeringsporteføljer. Hvordan DNB bidrar er omtalt fra side 73.
LIVET PÅ LAND	I DNB har vi indirekte påvirkning på naturmangfold og økosystemer gjennom våre utlåns- og investeringsporteføljer. Hvordan DNB bidrar er omtalt fra side 73.
FRED, RETTFERDIGHET OG VELFUNGERENDE INSTITUSJONER	Som Norges største bank spiller DNB en rolle i å begrense økonomiske tap for samfunnet, for våre kunder og for oss som selskap. Hvordan DNB bidrar er omtalt fra side 112.

3 Disse aktivitetene baserer seg ikke på taksonomiforordningens definisjon eller klassifiseringssystem.

Klima- og miljøinformasjon

Klimaendringer og miljøpåvirkning er tett sammenvevd, med gjensidige effekter som tap av biologisk mangfold og økosystemendringer. Disse endringene utgjør risikoer for den globale økonomien, våre kunder og vår virksomhet. Som Norges største finanskonsern har vi en indirekte påvirkning på klimagassutslipp og naturmangfold gjennom våre finansielle aktiviteter. Ved å allokere kapital mot et lavutslippssamfunn kan vi bidra til å redusere klimagassutslipp, bevare naturen og effektivisere ressursbruken. Klima og miljø er derfor definert som et vesentlig tema for oss, og vi arbeider med dette gjennom tre undertemaer som påvirker hverandre:

Klimagassutslipp og energieffektivisering
Naturmangfold og økosystemer
Sirkulær økonomi og ressurseffektivitet

Omstillingen til et lavutslippssamfunn vil kreve store investeringer, og finansinstitusjoner spiller en viktig rolle i dette arbeidet. I DNB har vi forpliktet oss til å ta vår del av ansvaret, og har blant annet satt mål om å bidra med 1 500 milliarder kroner til finansiering og tilrettelegging av bærekraftige aktiviteter fram mot 2030. Dette kan vi nå gjennom finansiering av, rådgivning til, og investering i produkter og tjenester knyttet til bærekraftige aktiviteter. Les mer om hvordan vi arbeider med å allokere kapital til den bærekraftige omstillingen under:

• Finansiering, rådgivning og investering

Klimagassutslipp og energieffektivitet

Kobling til FNs bærekraftsmål:

Ifølge FNs klimapanel har menneskeskapte klimagassutslipp ført til at den globale gjennomsnittstemperaturen har økt med omtrent 1,1 grader celsius sammenliknet med førindustrielt nivå. Temperaturstigningen påvirker været, med hyppigere og mer intense hetebølger og ekstremnedbør på land, i tillegg til marine hetebølger1. Klimaendringene utgjør en alvorlig risiko for natur og samfunn i et globalt perspektiv. For å begrense temperaturstigningen må samfunnet

gjennom en omstilling til fornybare energikilder. Overgangen til et lavutslippssamfunn krever store investeringer, og derfor spiller finansinstitusjoner en viktig rolle i denne omstillingen.

DNB støtter Parisavtalens mål for å redusere klimagassutslipp, og i DNB jobber vi aktivt med å redusere egne utslipp i tillegg til å hjelpe kundene med å ta valg som vil gjøre både egen virksomhet og samfunnet mer bærekraftig. Gjennom vår utlåns- og investeringsportefølje har vi en indirekte påvirkning på klimagassutslipp, og i 2021 forpliktet vi oss til å nå netto null-utslipp innen 2050 på tvers av utlåns- og investeringsporteføljen, i tillegg til egen virksomhet. I 2023 lanserte vi vår transisjonsplan som beskriver hvilke steg vi skal ta for å nå denne ambisjonen. Vår strategi er å samarbeide med kundene gjennom omstillingen – ved å finansiere og gi råd om reell avkarbonisering – heller enn å trekke oss ut av karbonintensive sektorer. Vi vil bruke vår posisjon og kompetanse til å aktivt hjelpe kundene i deres omstilling, gjennom rådgivning, kapitalallokering og tydelige forventinger. Vi vil fortsette å fremme og ta del i de store mulighetene som energiomstillingen gir, ved å tilby finansiering til teknologi knyttet til fornybar og ren energi. For å levere på ambisjonene vil vi gå foran som et

Hva er klimarisiko?

Klimarisiko handler om hvordan de fysiske konsekvensene av klimaendringer vil påvirke natur og samfunn, og hva overgangen til et samfunn med netto null-utslipp vil innebære. For finansforetak kan klimarisiko medføre betydelige finansielle konsekvenser gjennom for eksempel mislighold av lån, investeringstap og strandede eiendeler («stranded assets»). Både fysisk klimarisiko og overgangsrisiko kan påvirke finansforetak.

Fysisk risiko: Risiko fra klima- og værrelaterte hendelser, f.eks. hetebølger, tørke, flom og storm. Slike hendelser kan føre til store finansielle tap og redusere verdien av eiendeler og kredittverdigheten til kunder.

Overgangsrisiko: Risiko som følge av samfunnets overgang til et lavutslippssamfunn. Endringer i politikk, teknologi og etterspørsel kan føre til fall i verdien av mange eiendeler.

¹ IPCC (2023) Climate change 2023 Synthesis Report.

Våre styrende dokumenter i arbeidet med klimagassutslipp og energieffektivitet

→ DNBs etiske prinsipper (Code of Conduct): DNB tar samfunnsansvar og bidrar til en bærekraftig, økonomisk, sosial og miljømessig utvikling i de områdene og bransjene konsernet opererer i. Samfunnsansvaret skal gjenspeiles i alt DNB gjør, også ved investeringer og finansieringer.
→ Konsernpolicy for bærekraft: DNB forplikter seg til å ta hensyn til klima, noe som blant annet innebærer å jobbe mot å kunne måle, rapportere og håndtere klimarisiko som konsernet er eksponert for, både direkte gjennom egen virksomhet og indirekte som investor og långiver, og å arbeide for å minimere den indirekte belastningen på miljøet som eier/investor, långiver og innkjøper.
→ Konserninstruks for bærekraft i DNBs kredittvirksomhet: Instruksen redegjør for våre krav og forventninger til kunder vi yter kreditt eller annen tilrettelagt finansering til. Vi forventer blant annet at kundene våre skal jobbe med å innarbeide relevante utfordringer knyttet til klimaendringer i sin investeringsplanlegging og innarbeide vesentlige risikoer knyttet til klimaendringer i sin risikostyring.
→ Konserninstruks for ansvarlige investeringer: Instruksen skal sikre at vurdering av risiko og muligheter innen miljø, sosiale forhold og eierstyring integreres i forvaltningen. Våre forventninger og analysekriterier til selskaper vi investerer i med hensyn til klima er også beskrevet i vårt forventningsdokument til klima på dnb.no/bærekraftsrapporter.
→ DNBs etiske retningslinjer for forretningspartnere: Retningslinjene inneholder krav og forventinger til leverandører knyttet til klima og miljø.

godt eksempel og redusere klimagassutslipp og minimere miljøpåvirkning fra egen drift og innkjøp. Gjennom vårt ISO 14001 miljøledelsessystem sikres det at vi har rutiner, retningslinjer og prosesser på plass for å minimere klimaog miljøavtrykket vårt knyttet til drift og innkjøp.

Vår netto null-ambisjon bidrar også til å redusere klimarisikoen i utlåns- og investeringsporteføljen vår. Målene som er satt i DNBs transisjonsplan vil sikre at vi som finansinstitusjon ytterligere innarbeider hensynet til klimaendringer i våre prosesser, inkludert vår utvelgelse av – og engasjement med – kunder og selskaper vi investerer i. Langsiktig lønnsomhet avhenger av at våre

kunder og selskapene vi investerer i evner å tilpasse seg klimaendringer og overgangen til et lavutslippssamfunn. Som et ledd i vårt arbeid med klimarisiko og -muligheter har vi siden 2017 deltatt i flere TCFD-pilotprosjekter i regi av UNEP FI, herunder testing av «Transition Check» verktøyet deres2, og i PACTA-pilotprosjektet3 som ble initiert av det norske Finansdepartementet. På kort til mellomlang sikt er det overgangsrisiko og ikke fysisk klimarisiko som vurderes som mest vesentlig for DNB. Les mer om hvordan DNB arbeider med å overvåke og kartlegge klimarisiko i vår rapport om Risiko- og kapitalstyring i henhold til pilar 3 for 2023 på ir.dnb.no.

² Transition Check er et nettbasert verktøy som tar en scenario-basert tilnærming vurdering av overgangsrisiko.

³ PACTA (Paris Agreement Capital Transition Assessment) er et verktøy som måler finansielle porteføljer i tråd med forskjellige klimascenarioer som er i samsvar med Parisavtalen.

Gjennom vår deltakelse i ulike initiativer har vi også forpliktet oss til å arbeide med å redusere klimagassutslipp og fremme energieffektivisering. Les mer om hvilke initiativer og samarbeid vi har inngått under Styring og oppfølging av bærekraftsambisjonene. Vår største eier, staten v/Nærings- og fiskeridepartementet, har også forventninger til klima- og miljøarbeidet til selskapene de er eier i, og i eierskapsmeldingen (Meld. St. 6 (2022-2023) Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap) vises det til at staten forventer at selskapene skal identifisere og håndtere risikoer og muligheter knyttet til klima og natur, i tillegg til å identifisere og utnytte mulighetene som ligger i et skifte mot mer sirkulære forretningsmodeller. Vi som finansinstitusjon må imidlertid balansere behovene fra våre eiere og interessenter når vi tar beslutninger, da verdenssamfunnet vil støte på flere dilemmaer underveis i klimaomstillingen. Vi må finne en balanse mellom en rask omstilling og en rettferdig omstilling – for eksempel ved å ta hensyn til menneskerettigheter og innvirkning på naturen når vi utvikler nye energikilder. Disse må igjen veies opp mot behovet for energisikkerhet under omstillingen. Det er viktig at klima- og energiomstillingen gjennomføres på en måte som ivaretar menneskelige behov og sosial bærekraft, og balansen mellom overgangsrisiko og fysisk risiko.

Hva ble gjort i 2023?

Kort om transisjonsplanen

oktober 2023 vedtok styret transisjonsplanen, som er et viktig strategisk verktøy som hjelper oss med å forstå de forretningsmessige implikasjonene av vår netto null-forpliktelse. Den hjelper oss også med å håndtere utfordringene og mulighetene som klimaendringene og overgangen til en lavkarbonøkonomi innebærer. Transisjonsplanen beskriver våre vitenskapsbaserte mål for 20304, scenarioene vi har brukt for å utarbeide målene, og de eksterne og interne faktorene som påvirker utviklingen innen hver sektor. Samtidig er transisjonsplanen med på å synliggjøre viktige sammenhenger og eksterne faktorer som har en avgjørende innvirkning på evnen til nå våre mål.

Målene som er satt i transisjonsplanen krever en reduksjon av klimagassutslipp fra våre kunder, samt fra prosjektene vi finansierer og fra vår egen virksomhet. Transisjonsplanen dekker om lag 70 prosent av våre finansierte utslipp fra utlånsporteføljen, i tillegg til mål om reduksjon av egne utslipp og utslipp knyttet

til selskapene vi investerer i. Utgangspunktet for målene i utlånsporteføljen vår er basert på om det er sektorer med store klimagassutslipp, om DNB har stor eksponering mot disse sektorene eller begge deler. Våre mål for investeringsporteføljen er basert på hvor vi har mulighet til å utøve en positiv innflytelse og hvor datatilgjengeligheten er best.

I utviklingen av transisjonsplanen har vi arbeidet med å sette vitenskapsbaserte mål basert på 1,5-graders klimascenarioer i tråd med Parisavtalen. Imidlertid er det brukt et 2-graders scenario for de sektorene hvor et 1,5-graders scenario ennå ikke er tilgjengelig. Les mer om metoden som er brukt for å sette målene i transisjonsplanen, som er tilgjengelig på våre nettsider dnb.no/bærekraftsrapporter.

For å oppnå målene som er satt i transisjonsplanen har vi flere tilgjengelige virkemidler:

→ Kundedialog og -vurdering: Tettere integrering av hensynet til klimaomstillingen i vårt dialogarbeid med våre kunder og selskapene vi investerer i, og forbedring av våre vurderingsverktøy
→ Kapitalallokering og investeringsprosesser: Tettere integrering av hensynet til avkarbonisering i våre kapitalallokerings- og investeringsprosesser
→ Forventninger til klimaomstilling: Formidling av tydelige forventninger overfor våre bedriftskunder og selskapene vi investerer i om tiltak for å begrense klimaendringene
→ Produkter og tjenester: Oppskalering og utvidelse av vårt tilbud av produkter og tjenester knyttet til bærekraftig og omstillingsrelatert finansiering og investering
→ Klimakompetanse: Kontinuerlig styrking av DNBs kompetanse knyttet til klima og omstilling

Arbeidet med å implementere transisjonsplanen i konsernet er i gang, og vi har blant annet startet oppdateringen av våre styrende dokumenter innen bærekraft. Vi er også i gang med å gjennomføre aktivitetene som er beskrevet i planen, og med å implementere de strategiske målsettingene i organisasjonen. I første omgang er det gjennomført en omfattende intervjuprosess der nøkkelpersoner er intervjuet for å avdekke utfordringer og potensielle hindre i virksomheten. Basert på funnene er det utarbeidet en liste over tiltak, aktiviteter og prosesser som må gjennomføres og forbedres for å sikre framdrift

⁴ I utarbeidelsen av transisjonsplanen har vi brukt veiledning fra Glasgow Financial Alliance for Net Zero (GFANZ) og Science-Based Targets initiative (SBTi). Målene er ikke sendt til SBTi for validering.

og en koordinert innsats på tvers av DNB-konsernet. Hensikten er at vi skal sikre framdrift for aktivitetene vi beskriver i transisjonsplanen, og legge til rette for positiv utvikling i målbildet i årene framover. Det er konserndirektørene innenfor hvert område som har ansvaret for å implementere de relevante elementene i transisjonsplanen og rapportere om framdriften mot

målene. Styret vil også overvåke målene, og sammen med konsernledelsen sikre at transisjonsplanen er i samsvar med den overordnede strategien til DNB. Framdrift på målene om avkarbonisering og eventuelle endringer rapporteres årlig i årsrapporten, se i avsnittet «Redusere utslipp i utlånsporteføljen – sektorvis» under.

Avkarboniseringsmålene

Segment	Delmål for 2030 (prosent)
Lån
Boliglån	-47 % kgCO2e/m2/år
Borettslag	-50 % kgCO2e/m2/år
Næringseiendom	-29 % kgCO2e/m2/år
Shipping	-33 % gCO2/tonn x nautisk mil
Motorkjøretøy	-32 % gCO2e/km
Stål	-30 % tonn CO2e/tonn stål
Oppstrøms olje og gass	-18 % i kommitterte lånebeløp
Strømproduksjon	i.a.
Lakseoppdrett	i.a.
Investeringer
DNB Asset Management: børsnoterte aksjer og kredittobligasjoner	58 % av forvaltningskapitalen skal ha med vitenskapsbaserte mål
DNB Livsforsikring: børsnoterte aksjer og kredittobligasjoner	-55 % karbonintensitet på tvers av porteføljen (WACI)
DNB Livsforsikring: børsnoterte aksjer og kredittobligasjoner	51 % av forvaltningskapitalen skal ha med vitenskapsbaserte mål
DNB Livsforsikring: eksterne kapitalforvaltere	100 % av alle kapitalforvaltere skal ha et netto null-mål eller vitenskapsbasert mål (SBT) og handlingsplan innen 2025
DNB Næringseiendom	-35 % kgCO2e/m2/år
Egen virksomhet
Motorkjøretøy	-25,5 % gCO2e/km
Næringseiendom	EU: -6 % kgCO2e/m2/år USA: -26 % kgCO2e/m2/år Asia: -36 % kgCO2e/m2/år

Type utslipp (Scope 1–3)

→ Scope 1: Direkte utslipp fra selskapseide eller -kontrollerte kilder
→ Scope 2: Indirekte utslipp fra produksjonen av innkjøpt energi og strøm
→ Scope 3: Alle indirekte utslipp som skjer i verdikjeden (kilder som ikke eies eller styres direkte), inkludert utslipp fra bruk av solgte produkter

Det er viktig å lese transisjonsplanen i sin helhet, inkludert de mer detaljerte avsnittene og Disclaimer-delen, for å forstå hele sammenhengen og bakgrunnen for planen. Faktorer utenfor DNBs kontroll vil påvirke konsernets evne til å nå målene. Retningen er klar, men framtidige utslippsreduksjoner vil ikke følge en lineær bane. For eksempel vil vi fra ett år til et annet kunne se en økning i finansierte absolutte utslipp i visse sektorer. Derfor er transisjonsplanen vår et dynamisk dokument, som vil bli gjennomgått og oppdatert i takt med framdrift innen datakvalitet og metodikk, og annen vesentlig utvikling.

Redusere utslipp i utlånsporteføljen – sektorvis

Oppstrøms olje og gass

Målet er å redusere vårt absolutte kommitterte utlånsvolum i denne porteføljen med 18 prosent innen 2030, med 2019 som baseline-år. Ved utgangen av 2023 lå vårt kommitterte utlånsvolum på 30,64 milliarder kroner, noe som betyr en reduksjon på 14 prosent sammenliknet med 2019. Det er viktig å påpeke at vår kommitterte utlånseksponering er dynamisk og utsatt for svingninger blant annet på grunn av makroforhold og hendelsesdrevne situasjoner som er typiske for olje- og gassindustrien.

Selv om måleparameteren for kommittert eksponering ikke direkte måler finansierte utslipp, er det fortsatt avgjørende at våre kunder innen oppstrøms olje og gass fortsetter arbeidet med å redusere utslippene fra egen virksomhet. Vi vil fortsette å framheve disse punktene som en del av vår dialog med kundene og våre interne beslutningsprosesser.

Vi vil også fortsette å jobbe med dynamiske porteføljejusteringer og rette forretningsstrategien mer inn mot Nordsjø-markedet for å sikre framdrift mot 2030-målet. Vi vil fortsette å støtte kunder som har som mål å redusere utslipp fra egen virksomhet, samt de som investerer i produksjon av fornybar energi og teknologier knyttet til ren energi. Vi vil gå i dialog med kundene for å framheve behovet for utslippsreduksjon, og vi vil følge våre kunders framgang tett. Disse punktene vil også bli vektlagt i våre interne beslutningsprosesser.

Shipping

I 2021 satt DNB et mål om å redusere utslippsintensiteten i shippingporteføljen med 1/3 innen 2030, med 2019 som baseline-år. Målet følges opp ved hjelp av data, prosesser og metoder som brukes i Poseidon-prinsippene, det globale initiativet for åpenhet rundt og rapportering om klimatilpasningen av skipsfinansieringsporteføljer, som 34 shippingbanker verden over har sluttet seg til. Vi satte et mål som var uavhengig av og strakk seg lenger enn Poseidonreduksjonsbanene på det tidspunktet, som var basert på den opprinnelige klimagasstrategien til Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (International Maritime Organization, IMO). Der var målet minst 50 prosent total reduksjon av klimagassutslipp og 70 prosent reduksjon i relativ utslippsintensitet innen 2050.

Måleparameteren som brukes av IMO i ulike forskrifter, i Poseidon-prinsippene og av DNB i vår egen oppfølging av mål, er «Annual Efficiency Ratio» (AER), som viser gram CO2 per enhet transportarbeid uttrykt i tonn x nautiske mil. Omfanget av DNBs mål er i samsvar med rapportering etter Poseidon-prinsippene, som dekker Scope 1-utslipp for fartøy på 5 000 bruttotonn eller mer. Vi måler årlige endringer i AER fra baseline-året 2019 (indeksert til 100) innen hvert subsegment, og aggregerer endringene til en lånevektet AER-deltaverdi for hele porteføljen.

I juli 2023 vedtok IMO sin reviderte strategi for reduksjon av klimagassutslipp, med en målsetting om å oppnå netto null klimagassutslipp «i eller rundt» 2050. Strategien omfattet to ulike mål: et minimumsmål og et tilstrebelsesmål. Bankene som har sluttet seg til Poseidon-prinsippene har for 2023-rapporteringen (av utslippsdata for 2022) implementert endringene fra IMO, og dette har resultert i tre forskjellige reduksjonsbaner for benchmarking: den «gamle» IMO- og Poseidonbanen, en revidert IMO-minimumsbane og en revidert IMO-tilstrebelsesbane. Kompleksiteten i rapporteringen har også økt, da den omfatter utslipp gjennom hele livssyklusen (fra vugge til grav, «well-to-wake») for drivstoff, og ikke bare direkte utslipp fra fartøy. Rapporteringen omfatter dermed mesteparten av Scope 3-utslippene innen shipping. I tillegg vil rapporteringen framover også omfatte alle klimagasser inklusive metan.

I lys av endringene i IMO-strategien og Poseidonprinsippene er vi i ferd med å revidere og evaluere vårt nåværende mål for utslippsreduksjon, og vurdere om vi skal vedta ett av de to IMO-målene, eller utforske andre alternativer. Kompleksitet, operasjonalisering, ambisjon og realisme er faktorer som vurderes i denne sammenhengen.

Når det gjelder dagens mål, viste resultatene for 2022 (som er basert på data rapportert i samsvar med Poseidon-prinsippene for 2023) en reduksjon i porteføljevektet AER på 7,8 prosent fra baseline-året 2019, som tilsvarer en indeks på 92,2. Reduksjonen skyldtes en kombinasjon av 1) en normalisering av markedene etter koronapandemien og færre forstyrrelser og logistikkutfordringer som preget 2020 og 2021, 2) kundenes egne tiltak for å forbedre effektivitet og redusere utslipp, og 3) økt fokus på utslippsreduksjon i vår kapitalallokering og kundeseleksjon.

For å nå målet vårt går vi i dialog med kundene om deres kortsiktige planer for utslippsreduksjon og langsiktige planer og mål for utvikling av flåter. Vi gjennomfører nå for alle kunder en egen vurdering av overgangsrisiko i kredittsaker. Vi drøfter også alltid muligheten for bærekraftig finansiering knyttet til karbonreduksjon med våre kunder når vi diskuterer nye finansieringsavtaler. I

tillegg utforsker vi alternative løsninger for omstillingsfinansiering for å støtte bransjen når vi aktivt investerer i energibesparende teknologier for å kutte utslipp og forberede oss på strammere regulatoriske krav og karbonprising (EUs kvotehandel).

Næringseiendom

I 2023 satte DNB et oppdatert mål om å redusere utslippsintensiteten i næringseiendomsporteføljen med 29 prosent innen 2030, sammenliknet med baseline-året 2019. Baseline-verdien er beregnet ut fra byggenes estimerte energiytelse og en lokasjonsbasert utslippsfaktor for de aktuelle underliggende energikildene. Måleparameteren for fysisk utslippsintensitet er kg CO2e/m2/år, og målet er satt i tråd med banen til Carbon Risk Real Estate Monitor (CRREM) for å begrense global oppvarming til 1,5 grader. Utslippene knyttet til en eiendom er primært drevet av energien som brukes i driften av eiendommen over dens levetid (Scope 2), samt byggeprosessen og materialene som brukes (Scope 3). Baseline-verdien og målte utslipp for porteføljen inkluderer foreløpig kun Scope 2.

Porteføljens beregnede utslippsintensitet for 2023 var 3,82 kg CO2e/m2/år, som er under den gjennomsnittlige utslippsintensiteten for Norge etter CRREM-scenarioet5. Beregningene er gjort basert på utslippsfaktoren for 2022 siden oppdaterte data for 2023 ikke er tilgjengelig før senere i 2024. Selv om energiintensiteten i porteføljen gikk noe ned fra 2019, økte den beregnede utslippsfaktoren for forbrukt elektrisitet i perioden. Det medførte en økning i den beregnede utslippsintensiteten sammenliknet med verdien i baseline-året 2019, som var 3,68 kg CO2e/m2/år. Det er fortsatt behov for store forbedringer i energieffektiviteten for å nå målet innen 2030.

De viktigste virkemidlene for å redusere utslipp i næringseiendom er energieffektivisering av bygg og avkarbonisering av energisystemet i samfunnet. Sistnevnte er i stor grad utenfor våre kunders kontroll, og derfor vil vi først og fremst gå i dialog med kundene for å støtte dem i å forbedre energieffektiviteten til byggene deres. Samtidig erkjenner vi at dette er en volatil utslippsfaktor som i stor grad påvirkes av svingninger i strøm som importeres til Norge, da landene rundt generelt har en høyere utslippsfaktor. Dette kan gi en

høyere finansiert utslippsintensitet, til tross for bedre energieffektivitet i porteføljen.

I 2024 vil DNB fortsette å være i dialog med kundene og gi insentiver gjennom grønn finansiering. I tillegg vil vi øke innsatsen knyttet til rådgivning og informasjon rundt energiforbedringer, og energieffektivisering vil få økt betydning i kredittrisikovurderinger.

Borettslag

DNBs mål for 2030 er å redusere den fysiske utslippsintensiteten i denne porteføljen med 50 prosent, sammenliknet med baseline-året 2019. Baseline-verdien og målet inkluderer Scope 1- og 2-utslipp. På grunn av begrensninger i tilgjengelige data er ikke Scope 3 utslipp inkludert på dette tidspunktet. Porteføljens utslippsintensitet har gått ned til 3,6 kg CO2e/m2/år i 2023 fra 3,65 i 2019.

Borettslagsektoren har mange av de samme forutsetningene, mulighetene og utfordringene som næringseiendomssektoren, og mange likhetstrekk med boliglånsporteføljen. Dette innebærer at det viktigste virkemiddelet som vi selv har kontroll over, er å forbedre energieffektiviteten til byggene. Forbedringer i borettslagsporteføljen vil også ha ringvirkninger til den tilknyttede boliglånsporteføljen, og omvendt.

Når det gjelder næringseiendom, vil DNB gå i dialog med kundene og gi insentiver for å øke energieffektiviteten til byggene. Kommende EU-forskrifter om energieffektiviteten til bygg, markedseffekter og teknologiske framskritt er andre faktorer som forventes å påvirke avkarboniseringen av porteføljen.

Stål

DNB har som mål å redusere utslippsintensiteten i stålporteføljen med 30 prosent innen 2030, sammenliknet med baseline-året 2019. Målet omfatter Scope 1- og 2-utslipp. Stålsektoren vil spille en avgjørende rolle i klimaomstillingen. Det er en sektor med høye utslipp, men som potensielt kan bidra til avkarbonisering av andre sektorer6. På grunn av dette satte DNB i 2023 et nytt mål for utslippsreduksjoner for stålporteføljen. DNB har en relativt begrenset eksponering mot sektoren, og kundene er allerede langt framme når det gjelder lavutslippsproduksjon av stål. Utslippsintensiteten til

5 Ifølge dokumentet CRREM Global Pathways var gjennomsnittsintensiteten for Norge 4,25 kg CO2 e/m2 i 2023.

6 Det internasjonale energibyrået (IEA) (2021) A Roadmap for the Global Energy Sector (et veikart for den globale energisektoren).

DNBs stålportefølje var 0,37 tonn CO2e/tonn stål i 2022, noe som er langt under referanseklimascenarioet IEA NZE20507. Dette er litt høyere enn baselineverdien for 2019 på 0,22 tonn CO2e/tonn stål. Vi vet imidlertid at porteføljens underliggende selskaper har forbedret utslippsintensiteten i sin virksomhet, og at porteføljens høyere gjennomsnittlige intensitet skyldtes porteføljesammensetningen på måletidspunktet.

I DNB vil vi fortsette å støtte våre kunder i sektoren ved hjelp av kundedialog og ved å finansiere aktiviteter knyttet til omstillingen.

Strømproduksjon

Produksjonen av elektrisitet forventes å øke med 3,2 prosent årlig på globalt nivå fram mot 20508. Å øke andelen fornybar energi gir en mulighet til å avkarbonisere både produksjonen av elektrisitet og sektorene som er, og vil bli, store forbrukere av denne elektrisiteten. DNBs strømproduksjonsportefølje er basert på SBTi (SBTi: Science-Based Target Initiative) sitt globale 1,5-graders scenario, og baseline-verdien for 2019 var på 29,3 kg CO2e/MWh, noe som er godt under nivået som kreves innen 2030. Dette reflekterer DNBs strategiske beslutning om å primært finansiere fornybar energi innenfor denne porteføljen. Baseline-verdien dekker Scope 1-utslipp for alle eksponeringer i strømproduksjonsporteføljen for både finansiering til bedriftskunder og prosjektfinansiering. På grunn av den lave baseline-verdien, har vi ikke satt et mål for utslippsreduksjon, da det vil begrense fleksibiliteten som er nødvendig for å støtte kunder med troverdige omstillingsstrategier. Porteføljens utslippsintensitet var ytterligere redusert til 18,1 kg CO2e/MWh ved utgangen av 2022.

I DNB vil vi opprettholde vår bransjestrategi for finansiering av fornybar energi og kraftrelatert infrastruktur. Vi vil fortsette å levere på vår ambisjon om å øke eksponeringen mot null- og lavutslippsteknologier, samtidig som vi støtter kunder med omstillingsstrategier. Vi vil også fortsette å finansiere veletablerte teknologier som vannkraft, vindkraft, solkraft, overføringssystemer for elektrisitet og fjernvarmesystemer. I tillegg vil vi evaluere nye, relaterte teknologier og forretningsmodeller for ren energi etter hvert som de dukker opp.

Lakseoppdrett

Det globale matsystemet står for en betydelig andel av globale utslipp, og lakseoppdrettsnæringen kan bidra til å redusere disse utslippene. Laks er en proteinkilde som forårsaker relativt lave utslipp, men gitt en voksende global befolkning, vil det vi spiser bli stadig viktigere. På grunn av DNBs eksponering mot sektoren har vi besluttet å måle karbonavtrykket til porteføljen årlig. Siden det ikke finnes noe sektorspesifikt klimascenario har vi valgt å ikke sette et spesifikt mål for avkarbonisering av denne porteføljen, men vi vil arbeide for å forbedre utslippsintensiteten i porteføljen gjennom aktiv dialog med våre kunder og for å støtte og finansiere initiativer som vil redusere utslippene i sektoren.

Porteføljens gjennomsnittlige utslippsintensitet for Scope 1- og 2-utslipp gikk fra 0,81 kg CO2e/kg HOG (Head-On-Gutted, sløyd med hode) i 2019 til 0,66 i 2022. Porteføljens Scope 3-utslipp gikk fra 4,47 kg CO2e/kg HOG til 4,77 i samme periode.

Vi vil fortsette å ha bærekraft og utslippsreduksjoner høyt på agendaen når vi er i dialog med våre kunder. Siden 2019 har DNB finansiert 22,5 milliarder kroner i bærekraftige finanstransaksjoner, som inkluderer grønne og bærekraftslinkede lån, for sektoren.

Boliglån

DNB har satt et mål om å redusere utslippsintensiteten for boliglånsporteføljen med 47 prosent innen 2030, til 1,95 kg CO2e/m²/år sammenliknet med baseline-året 2019. Målet dekker hele DNBs portefølje, inkluderer Scope 1- og 2-utslipp og vil justeres til å inkludere Sbankenporteføljen når den er integrert9. Målene er basert på anbefalinger fra Net-Zero Asset Owner Alliance (NZAOA) og SBTi. Vi har brukt CRREM-scenarioet10 fordi det er i tråd med NZE2050-scenarioer fra SBTi og IEA og gir en framgangsmåte for å estimere utslippene til de ulike eiendomsgruppene11 som inngår i privatmarkedet. CRREM er også scenarioet som benyttes for ekstern rapportering.

Porteføljens utslippsintensitet er beregnet på grunnlag av byggenes energimerking12, nasjonal statistikk for energimiks i norske boliger og en lokasjonsbasert (Norge) utslippsfaktor for de relevante energikildene. Beregningene er gjort basert på en lokasjonsbasert

8 Det internasjonale energibyrået (IEA) (2021) A Roadmap for the Global Energy Sector (et veikart for den globale energisektoren)
9 Det vil beregnes utslippsintensitet for Sbanken-porteføljen når Sbanken er fullstendig migrert inn i DNBs systemer.
10 CRREM Global (https://www.crrem.org/).
11 CRREM gir en framgangsmåte for å estimere utslipp på eiendomstypene enebolig og leilighet.
12 Basert på Enovas karakterskala (https://www.enova.no/energimerking/omenergimerkeordningen/om-energiattesten/ karakterskalaen/).

⁷ Net Zero Emissions by 2050 Scenario fra Det internasjonale energibyrået (IEA). Scenarioet er et normativt scenario som viser en vei for energisektoren mot å oppnå netto null CO2-utslipp innen 2050.

utslippsfaktor for 2022, da utslippsfaktoren for 2023 ikke blir tilgjengelig før senere i 2024. Der energisertifikater ikke er tilgjengelig, blir utslippsintensiteten til et bygg estimert ved hjelp av eiendomsspesifikke data. Når de eiendomsspesifikke dataene er utilstrekkelige, blir bygget tildelt en utslippsverdi basert på gjennomsnittet for porteføljen. Beregningene er gjort i tråd med Finans Norges sektorspesifikke veileder for bruk av PCAFs (Partnership for Carbon Accounting Financials) internasjonale karbonregnskapsstandard for finansbransjen. Med gjeldende metoder har DNB beregnet en utslippsintensitet på 3,75 kg CO2e/m²/år for hele boliglånsporteføljen for 2023, som er noe opp fra baseline-året 2019 (3,69 kg CO2e/m²/år). Sammenliknet med baseline-året har vi fått bedre data om byggenes faktiske energimerkinger. Det kan medføre at vi estimerer noe høyere energiforbruk nå enn det vi gjorde på grunnlag av dataene vi hadde tidligere. Basert på PCAFs datakvalitetsskala13 hadde vi en skår på 3,21 i 2023, som er en forbedring fra 3,95 siden baseline-året 2019. Dette skyldtes tilgangen til flere energimerkinger av boliger. I DNB jobber vi kontinuerlig med å forbedre datakvalitet for å sikre at vi har så gode data som mulig for beregning av utslippene våre.

For å nå målet vil vi framover aktivt støtte og oppmuntre kundene våre til å forbedre energieffektiviteten i hjemmene sine, men måloppnåelse krever at det også gjøres betydelige investeringer i den norske boligsektoren. Kundene våre må bli gjort oppmerksomme på kommende regulatoriske krav til energieffektivisering, nye subsidier og passende tiltak de kan iverksette for å forbedre energieffektiviteten i hjemmene sine på den mest kostnadseffektive måten. Gjennom god rådgivning til kundene vil vi hjelpe dem med å forstå behovet for og fordelene med energieffektivisering av boligen. For å lykkes med dette arbeidet blir det videre sentralt å investere i kompetanse hos våre ansatte om emnet.

Finansiering av kostnader som er knyttet til energieffektiviseringstiltak er en av de største barrierene for de fleste huseiere, og etterspørselen etter egnede finansieringsløsninger øker. Basert på dette vil vi forsøke å oppnå vår netto null-målsetting samtidig som vi ivaretar vår forpliktelse til finansiell inkludering i det norske samfunnet. Vi vil videre utforske nye partnerskap for å kunne tilby kundene et bredere spekter av tjenester og sikre tettere integrasjon med statlige støtteordninger.

Kommende reguleringer og markedsstandarder fremmer viktigheten av å energieffektivisere eiendomssektoren for å nå de globale klimamålene 14. DNB vil engasjere seg med relevante beslutningstakere for å påvirke utformingen av sektorspesifikke reguleringer, offentlige støtteordninger og insentiver som kan motivere både forbrukere og selskaper til å gjøre bærekraftige investeringer i boligene sine.

Miljøvennlig transport

DNB har som mål å redusere utslippsintensiteten i finansiering av motorkjøretøy med 32 prosent fram mot 2030, sammenliknet med baseline-året 2019. Utslippene er beregnet etter PCAF-standarden og dekker finansierte utslipp i Scope 1 og 2. Dataene som brukes for å beregne utslippene spenner fra faktiske forbruks- og utslippsdata til nasjonale og europeiske gjennomsnittsfaktorer. Målet om reduksjon av utslippsintensiteten er beregnet ved hjelp av SDAverktøyet (Sectoral Decarbonisation Approach) fra SBTi og utslippsscenarioet som er innbygd i verktøyet Beyond 2o C scenario.

I 2023 var utslippsintensiteten i porteføljen på 58 g CO2e/km, som er en reduksjon på 35 prosent sammenliknet med baseline-året 2019. Nedgangen skyldtes i stor grad økt finansiering av utslippsfrie kjøretøy. Det forventes fortsatt en økning i finansiering av utslippsfrie kjøretøy i alle markedene hvor DNB er representert. Samtidig spiller politiske virkemidler og støtteordninger inn på overgangen til utslippsfrie kjøretøy.

Framover vil vi, ettersom datakvaliteten bedres, oppdatere vårt utslippsmål for motorkjøretøy til et 1,5-graders scenario. Vi vil også jobbe for at flere kunder velger utslippsfrie kjøretøy, men vi vil fortsette å tilby finansiering av fossile kjøretøy til kunder som av rekkevidderelaterte eller finansielle årsaker ikke kan velge slike kjøretøy. Reduksjon av utslippsintensitet henger også tett sammen med kommende reguleringer nasjonalt og i EU angående nullutslippskjøretøy.

Redusere utslipp i investeringsporteføljen

I tråd med DNBs netto null-utslippsambisjon og transisjonsplan har DNB Asset Management (DAM) satt et nytt mål om at 58 prosent av selskapene i DAMs portefølje skal ha satt et vitenskapsbasert utslippsreduksjonsmål innen 2030. Dersom verden skal

13 PCAFs skala for datakvalitet rangeres fra 1–5, hvor 1 er høyeste mulige datakvalitetsnivå. Datakvaliteten har betydning for hvor presist porteføljens utslipp beregnes.

¹⁴ European Commission – "Questions and Answers on the revision of the Energy Performance of Buildings Directive" (https://ec.europa.eu/ commission/presscorner/detail/en/qanda_21_6686).

nå netto null i 2050, bør alle selskaper ha satt en slik målsetning senest i 2040, ifølge SBTi15. Målet om 58 prosent i 2030 antar en lineær utvikling i antall selskaper med slike mål basert på 2022-tall. Ved utgangen av 2022 hadde 24 prosent av selskapene i porteføljen et slikt mål, og ved utgangen av 2023 var andelen økt til 30 prosent16. Vi ønsker ikke å utelukke selskaper med høye utslipp fra vårt investeringsunivers fordi vi mener at de med størst utslipp er de samme selskapene som gjennom gode utslippsstrategier vil kunne ha størst påvirkning på den grønne omstillingen. Aktivt eierskap vil her være vårt viktigste verktøy.

DAM har over flere år gått i dialog med selskaper for å diskutere klimarapportering og målsetninger, men i tråd med vårt nye mål skal dialogene bli enda mer spisset. Vi tilstreber å stemme ved generalforsamlingene til alle norske selskaper i vår portefølje, alle selskaper vi holder i aktivt forvaltede fond og alle generalforsamlinger der det fremmes aksjonærforslag Vi ser at miljøforslag i økende grad fremmes i slikte møter. I 2023 stemte vi ved i alt 1 352 selskapsmøter. Framover vil det også være viktig å vurdere om forslag underbygger våre ambisjoner, og vi skal oppfordre til åpenhet gjennom at vi også blir mer transparente og styrker vår egen klimarapportering.

Vi er allerede i gang med å kartlegge og påvirke de 30 selskapene i porteføljen som bidrar mest til våre utslipp, og sørge for at de setter realistiske og vitenskapsbaserte mål, samt gjør kutt i sine utslipp i tråd med disse målsetningene. Lenke til vår informasjonsside om votering, som viser hvordan DAM stemmer: https://vds. issgovernance.com/vds/#/OTY1Nw==.

I 2023 ble ambisjonen om netto null-utslipp ytterligere integrert i arbeidet med aktivt eierskap, og dette har også vært viktig i videreutviklingen av fond med bærekraftstema. Dette arbeidet ble forsterket gjennom transisjonsplanen som setter ambisiøse mål om utslippskutt. Vi gjentok i tillegg kartleggingen fra 2022 av utslippsintensiteten i våre porteføljer og videreførte arbeidet med å innhente data for å ytterligere forbedre integreringen av ambisjonen om netto null-utslipp i våre investeringsprosesser. Resultatet av kartleggingen brukes også til å velge hvilke selskaper vi inngår dialog med. Årets kartlegging kunne vise til en reduksjon i utslippsintensiteten i flere av fondene og for porteføljen som helhet. For flere detaljer om dette, se DAMs årsrapport på dnb.no/bærekraftsrapporter.

Gjennom 2023 har DAM også

→ deltatt i det norske investorsamarbeidet for klima og naturmangfold med flere av de største selskapene på Oslo børs
→ jobbet med å tette datahull i kartleggingen av utslippsintensiteten i porteføljen ved hjelp av anerkjente metoder og verktøy. Se beskrivelse i DAMs årsrapport for 2023 på dnb.no/bærekraftsrapporter
→ økt antall fond med bærekraftstematiske kriterier i fondsmandatet som sikrer at det investeres i selskaper med god miljømessig og sosial profil
→ hatt 61 dialoger med selskaper om klima
→ av disse 61 har vi gjennomført 26 dialoger for å påvirke de 30 selskapene i porteføljen som bidrar mest til våre utslipp. Dette gjør vi for å bidra til at de setter realistiske og vitenskapsbaserte mål, som igjen bidrar til at vi når våre målsetninger satt i transisjonsplanen. Målene bør være godkjent av SBTi, men vi godtar også mål som oppfyller våre egendefinerte kriterier for vitenskapsbaserte mål.
→ gjennomført en undersøkelse av norske utstedere av rentefond, der mål om utslippsreduksjon var et eget tema

Redusere utslippsintensiteten i livsforsikringsporteføljen

Vi har som mål å redusere utslippsintensiteten i livsforsikringsporteføljen med 55 prosent (Scope 1 og 2) innen 2030, sammenliknet med 2019-nivå. Vi bruker metoden Weighted Average Carbon Intensity (WACI) og data fra MSCI ESG Research for å måle utslippsintensitet. Vår rapportering er basert på noterte aksjer og kredittobligasjoner ettersom datakvaliteten for andre aktivaklasser er svak.

I 2023 var WACI for porteføljen på 59,87 tonn CO2e/\$M revenue, og utslippsintensiteten til porteføljen er redusert med 25 prosent fra 2022-nivået. Fra baseline-året 2019 er utslippene redusert med 44 prosent, noe som ligger godt innenfor målet om en lineær reduksjon fram mot 2030.

Årsaken til reduksjonen er blant annet at det har vært en betydelig reduksjon i utslippsintensitet globalt, i tillegg til at andelen teknologiselskaper i våre porteføljer økte

15 Science-Based Targets initiative (2022) Foundations for science-based net-zero target setting in the financial sector.
16 ©2024 MSCI ESG Research LLC. Reproduced by permission. Note, the displayed data is based upon the most recently available data at the reporting date.

i 2023. Slike selskaper har ofte lav utslippsintensitet. Andelen energiselskaper, som ofte har høy utslippsintensitet, ble også redusert i løpet av året. Denne sektorvridningen i porteføljen skyldtes både utviklingen i markedet og valg av selskaper i våre forvalteres porteføljer. Basert på tidligere svingninger forventer vi fortsatt stor variasjon i utviklingen framover.

Vi har også satt et dekningsmål for porteføljen basert på veiledning fra SBTi, som innebærer å øke andelen investeringer i aksjer og bedriftsobligasjoner med vitenskapsbaserte utslippsreduksjonsmål. Målet er at 53 prosent av selskapets forvaltede midler (Assets Under Management, AUM) skal ha vitenskapsbaserte mål innen 2030. Dette beregnes som en prosentandel av beholdningene innenfor omfanget av dekningsmålet, som inkluderer aksjer og bedriftsobligasjoner. I 2023 var andelen av våre investeringer med vitenskapsbaserte utslippsreduksjonsmål 33 prosent.

Videre har vi som målsetting at alle våre fondsforvaltere skal ha netto null-mål eller vitenskapsbaserte mål innen 2025, og vi skal utøve aktivt eierskap via fondsforvaltere for å påvirke de 15 selskapene i porteføljen med høyest utslipp. Målet om utslippsreduksjon vil framover understøttes av disse målsetningene, og målene vil fungere som verktøy for å vurdere og styre klimarisiko i våre porteføljer gjennom å følge utviklingen i utslipp fra våre investeringer, og overvåke om vårt arbeid med aktivt eierskap har ønsket effekt.

Redusere utslippsintensiteten i DNB Næringseiendom

DNB Næringseiendom har som mål å redusere karbonintensiteten i sin portefølje med 35 prosent innen 2030, sammenliknet med 2019-nivå. Målet dekker 84 prosent av porteføljen, og er basert på CRREM-scenarioet som er i tråd med Parisavtalen og omfatter Scope 1 og 2.

For å nå målet vil DNB Næringseiendom fokusere på å redusere energirelaterte utslipp fra drift av eiendommene og gjennomføre planlagte bærekraftige prosjekter, hvor konkrete energibesparende mål er definert i prosjektplanene. Dette gjøres spesielt når eiendommene gjennomgår oppgraderinger. Hver enkelt eiendom har egne miljømål med tiltak og planer for å oppnå dem.

DNB Næringseiendom bruker et sett med nøkkeltall for å forbedre miljøkvaliteten til porteføljen, med vekt på å redusere klimagassutslipp, få ned energiforbruk og

17 Building Research Establishment Environmental Assessment Method.

gjennomføre tredjepartssertifisering av bygg. BREEAM17 sertifisering er viktig for å definere miljøstandard og bidra til kontinuerlig forbedring av byggene i porteføljen.

I 2023 oppnådde vi en karbonbesparelse på 7,8 prosent fra 2019-nivå. Reduksjonene kommer fra ordinær drift av byggene og gjennomføring av prosjekter. I arbeidet med målsettingen framover vil vi

→ redusere påvirkning på miljø og klima gjennom å framheve adferdsmønstre, produkter, tjenester og tekniske løsninger som kan redusere CO2-utslipp
→ integrere miljø og klima i vår daglige virksomhet
→ aktivt styre og overvåke klimarisiko

Redusere utslipp fra egen virksomhet

DNBs bidrag til klimaomstillingen starter med egen virksomhet, og i DNB jobber vi kontinuerlig med å utvide omfanget av hvilke utslipp vi måler og å sette konkrete mål for å redusere disse. I 2023 satte vi mål innenfor Scope 1 og 2 for egen drift fram mot 2030. Innen Scope 1 skal vi redusere utslippsintensiteten for egne motorkjøretøy med 25,5 prosent innen 2030, fra 83,77 g CO2e/pkm i 2022 til 62,39 i 2030. I 2023 var utslippsintensiteten 67,45 g CO2e/pkm. For å nå målet vil vi blant annet erstatte fossilbiler med elbiler. Innen Scope 2 skal vi redusere vårt energiforbruk, målt i kg CO2e/m2, på våre kontorlokasjoner.

Energiforbruk på våre kontorlokasjoner

Mål i kg CO2 e/m²/år	2023	2022	Endring fra 2022 til 2023 (prosent)	Mål for 2030
EU	4,6	4,7	-2	4,4
USA	44,9	24,8	+81	18,4
Asia	54,1	51,5	+5	33,1

I 2023 var det en reduksjon av energiforbruket per kvadratmeter i EU sammenlignet med 2022, mens det var en økning i kontorlokasjonene i USA og Asia. Økningen skyldes blant annet at datakvaliteten er forbedret, men den kraftige økningen i USA skyldes også at vi har endret utslippskilde fra når transisjonsplanen ble utarbeidet. Dette vil bli korrigert ved oppdatering av transisjonsplanen. For å nå målene for Scope 2 er vi avhengig av en reduksjon i karbonintensiteten i energimiksen på de enkelte lokasjonene. Samtidig skal vi fortsette å jobbe systematisk med å identifisere og

gjennomføre energireduserende tiltak både i Norge og ved våre internasjonale lokasjoner.

Utvikling i målte utslipp

Vi rapporterer årlig på våre klimagassutslipp knyttet til egen drift for Scope 1 og 2, og for utvalgte kategorier i Scope 3, blant annet energiforbruk, reiser, avfallshåndtering og utslipp fra datasentre. I 2023 var vårt totale utslipp fra egen drift på 7 745 tCO2e. Dette er en økning på om lag 16 prosent fra 2022. Det økte utslippet er delvis knyttet til økt kvalitet i rapportering av energiforbruk og at vi har inkludert mer data i vårt Scope 3-utslipp. Økningen skyldtes også delvis at utslippsfaktoren for flyreiser har økt, selv om antall flyreiser i 2023 var relativt stabilt sammenlignet med 2022. For mer detaljert informasjon om beregninger for våre utslipp, se vårt årlige karbonregnskap på

Utslipp i tCO2e	2023	2022	2021
Sum direkte utslipp, Scope 1	168	186	242
Sum Scope 2 (lokasjonsbasert)	1408	1 626	1 914
Sum Scope 2 (markedsbasert)	210	119	118
Scope 3-utslipp
Avfall	233	228	159
Forretningsreiser	5 219	3 813	1 014
Annet	717	811	576
Sum indirekte utslipp, Scope 3	6 169	4 851	1 749
Sum totalt utslipp, Scope 1–3	7 745	6 663	3 904

dnb.no/bærekraftsrapporter. Rapporten er utarbeidet av ekstern leverandør.

Vi har siden 2014 kjøpt klimakvoter for alle direkte og målte indirekte utslipp fra egen drift (fra eksempelvis flyreiser og avfallshåndtering), i tillegg til opprinnelsesgarantier for elektrisitetsforbruket vårt. For 2023-utslippene kjøpte vi klimakvoter for 6 413 tCO2e i to prosjekter sertifisert etter Gold Standard Project.

Hvordan vi jobber med å redusere utslipp fra egen virksomhet

Vi har jobbet systematisk over flere år med å redusere klimagassutslipp fra egen drift, blant annet gjennom å optimalisere arealbruken vår og gjennom å etablere energioppfølgingssystemer som har resultert i at energiforbruket har blitt redusert med 26 prosent per kvadratmeter i perioden 2014 til 2023. Vi fortsetter også det kontinuerlige arbeidet med å redusere avfall og opprettholde resirkuleringsgraden i samarbeid med Norsk Gjenvinning. I 2023 etablerte vi også «DNBs bærekraftige matstrategi mot 2030» som tar sikte på å redusere klimagassutslipp fra matservering. Siden 2019 har vi redusert matsvinnet per gjest med 23 prosent.

Vi fortsetter å jobbe målrettet for å redusere fotavtrykket fra egen drift, og vi har pågående aktiviteter for å sette mål for utslippsreduksjoner i flere kategorier innen Scope 3 fram mot 2030. Leverandørkjeden er en vesentlig kilde til utslipp fra egen drift, og i arbeidet med innkjøp er miljø og bærekraft viktige temaer. Vi utfordrer leverandørene når det gjelder å tilby mer miljøvennlige alternativer, og stiller krav til ulike sertifiseringer der dette er relevant. I tillegg samarbeider vi med leverandører om å forlenge livsløpet til produktet etter at vårt bruksbehov ikke lenger er til stede.

Naturmangfold og økosystemer

Kobling til FNs bærekraftsmål:

Over hele kloden er velfungerende økosystemer og naturmangfold truet av menneskelig aktivitet, og det er bred enighet om at klima og natur henger tett sammen1. FNs klimapanel og det internasjonale naturpanelet har slått fast at å kutte utslipp ikke er nok – ødeleggelsen av natur må stanses og ødelagt natur må repareres for at vi skal kunne løse klimakrisen. Gjennom våre utlåns- og investeringsaktiviteter, og gjennom egen drift og innkjøp, har vi påvirkning på naturmangfold og økosystemer. Vår direkte påvirkning gjennom egen drift er begrenset, men samtidig er vi bevisste på at endringer også skapes gjennom små og nære tiltak som søppelsortering, redusert matavfall og ansvarlige innkjøp av varer og tjenester. Vår indirekte påvirkning gjennom utlån og investeringer er langt mer vesentlig, og kan medføre både risiko og muligheter for DNB.

Tilgang på naturressurser er nøkkelen til verdiskaping for en rekke selskaper i våre utlåns- og investeringsporteføljer, og redusert tilgang på naturressurser vil påvirke disse selskapenes levedyktighet og lønnsomhet, noe som igjen kan påvirke DNBs lønnsomhet. Selskapene bør derfor vurdere risikoene knyttet til sin påvirkning på og avhengighet av naturen, og forsøke å omstille seg fra en lineær til en sirkulær forretningsmodell. Les mer om hvordan vi jobber med sirkulær økonomi på side 76.

Vi har i flere år løftet temaet naturmangfold gjennom ESG-risikovurderinger, forventninger og dialog med kundene vi finansierer og investerer i. I 2022 vedtok vi også en posisjonserklæring om at vi skal fremme naturmangfold og redusere naturrisiko. Gjennom vår deltakelse i ulike initiativer som blant annet PBAF og Nature Action 100, har vi også forpliktet oss til å arbeide med naturmangfold og økosystemer. Les mer om hvilke initiativer og samarbeid vi har inngått på side 53.

Hva ble gjort i 2023?

Utlån til bedriftskunder

Flere av EUs regulatoriske initiativer, inkludert taksonomien for bærekraftige aktiviteter, direktivet for bedrifters bærekraftsrapportering (Corporate Sustainability Reporting Directive, CSRD med tilhørende rapporteringsstandarder, ESRS) og offentliggjøringsforordningen (Sustainable Finance Disclosures Regulation, SFDR) inneholder elementer av naturmangfold og tilknyttede måleparametere. DNB ser positivt på at tilgangen på standardiserte og selskapsspesifikke data øker. Det vil bedre muligheten for å vurdere vår risiko knyttet til naturmangfold i utlånsporteføljen. For de fleste av våre bedriftskunder er risiko og muligheter relatert til natur og biologisk mangfold fortsatt et relativt nytt tema. Noen kunder har lenge møtt naturrelaterte krav gjennom regulering, konsesjoner og utslippstillatelser, men også gjennom ulike frivillige bransjespesifikke standarder. I april 2023 deltok vi i samtaler med flere eksisterende og potensielle kunder på Bergindustridagene i regi av Norsk Bergindustri. Her fikk vi en innføring i Towards Sustainable Mining (TSM) – en ledende standard for bærekraft i gruveindustrien. Standarden har blant annet et eget rammeverk og en protokoll for bevaring av biologisk mangfold. Det er nå mangel på sikker tilgang til kritiske mineraler som er nødvendige for det grønne skiftet i Europa. Økt forståelse for og innsikt i hvordan det kan tas hensyn til natur og biologisk mangfold i bergindustrien er en forutsetning for at vi skal kunne finansiere utvinning av lovende forekomster av kritiske mineraler i Norge og Norden.

Arbeidet med å integrere hensynet til naturmangfold og økosystemer har ellers blitt videreført i kundedialoger innen eiendomssektoren, sjømatnæringen og matvareindustrien. Vi har også oppdatert dette temaet i vårt ESG-risikovurderingsverktøy. Verktøyet, som brukes overfor kredittkunder, er også under oppdatering, med blant annet en ny bransjespesifikk modul for fiskeoppdrett. Modulen har flere spørsmål knyttet til tap av naturmangfold og økosystemer.

DNB har forpliktet seg til å følge ekvatorprinsippene for prosjektrelatert finansering. Dette innebærer blant

1 Klima- og miljødepartementet (2021) Klima og natur henger sammen (https://www.regjeringen.no/no/tema/klima-og-miljo/naturmangfold/inn siktsartikler-naturmangfold/klima-og-natur-henger-sammen/id2722684/).

Våre styrende dokumenter i arbeidet med naturmangfold og økosystemer

→ DNBs etiske prinsipper (Code of Conduct): DNB tar samfunnsansvar og bidrar til en bærekraftig økonomisk, sosial og miljømessig utvikling i områdene og bransjene konsernet opererer i. Samfunnsansvaret skal gjenspeiles i alt DNB gjør, også ved investeringer og finansieringer.
→ Konsernpolicy for bærekraft: DNB forplikter seg til å ta hensyn til miljøet og å drive virksomhet som har minst mulig negativ påvirkning på det ytre miljøet. I tillegg skal vi arbeide for å minimere den indirekte belastningen på miljøet som eier, investor, långiver og innkjøper.
→ Konserninstruks for bærekraft i DNBs kredittvirksomhet: Instruksen dokumenterer våre krav og forventninger til kundene våre. I tillegg til de generelle forventningene om aktsomhet og tiltak for å redusere negativ påvirkning på natur og økosystemer mest mulig, er det etablert eksklusjonskriterier for nærmere bestemte aktiviteter. Når det gjelder kunder som opererer i bransjer med stor potensiell negativ påvirkning på klima, natur, naturmangfold og vannressurser, er det i vår interesse å bidra til at de reduserer sitt miljøavtrykk og forbruk av kollektive goder på en ansvarlig måte.
→ Konserninstruks for ansvarlige investeringer: Instruksen skal sikre at DNB ikke medvirker til alvorlig miljøskade og at vurdering av risiko og muligheter knyttet til miljø integreres i forvaltningen av investeringene. Våre forventninger til og analysekriterier for selskaper vi investerer i med hensyn til naturmangfold og økosystemer, er også beskrevet i vårt forventningsdokument for naturmangfold (inkludert avskoging) som er tilgjengelig på dnb.no/bærekraftsrapporter.
→ DNBs etiske retningslinjer for forretningspartnere: Retningslinjene inneholder krav og forventinger knyttet til naturmangfold og økosystemer.

annet at vi for prosjekter vi finansierer, og som har betydelig potensiell påvirkning på naturmangfold og økosystemer, følger strenge standarder og rutiner for å ivareta og beskytte natur og biologisk mangfold. For slike prosjektfinansieringer vil vi kreve at det foreligger grundige konsekvensutredninger av flora og fauna, slik at arter som kan påvirkes negativt er kartlagt. For prosjekter hvor iboende risiko for dette er høy, vil vi engasjere en uavhengig ekspert som vil vurdere om risikoreduserende tiltak foreslått av kunden er tilfredsstillende. Der dette ikke er tilfellet, vil vi kreve at det iverksettes korrigerende tiltak som vil sikre etterlevelse av ekvatorprinsippene. I 2023 deltok vi gjennom ekvatorprinsippsamarbeidet på flere møter med Taskforce for Nature-Related Disclosure

(TNFD). Dette har økt vår forståelse for hvordan analysene vi krever gjennomført av våre prosjektsponsorer kan tilpasses TNFDs rammeverk, som består av disse elementene: Locate, Evaluate, Assess, Prepare (lokaliser, evaluer, vurder og forbered). Gjennom 2023 fortsatte vi også å oppmuntre kunder det er aktuelt for til å rapportere sin påvirkning på natur og sine bidrag til reduksjon av tap av naturmangfold og økosystemer til Global Biodiversity Information Facility (GBIF).

Investeringer

I 2021 lanserte vårt kapitalforvaltningsselskap DNB Asset Management (DAM) et forventningsdokument for naturmangfold rettet mot selskaper. I møter med

selskaper ber vi ofte om tilbakemelding på om de opplever dokumentet som relevant, samt informasjon om eventuelle avvik i selskapenes praksis. I 2023 besluttet vi å løfte naturmangfold til å bli et langsiktig fokusområde for aktivt eierskap. Det betyr at dette er en tematikk vi har vurdert som en av de mest vesentlige for det aktive eierskapet i selskapene i DNBs investeringsporteføljer i årene framover.

I 2023 gjennomførte DAM 43 dialoger med fokus på naturmangfold, inkludert avskoging og arealbruk. 37 prosent av dialogene kunne vise til progresjon i selskapets arbeid siden forrige gang dette ble diskutert. Dialogene foregikk både individuelt og gjennom ulike investorsamarbeid og initiativer, inkludert fortsettelsen av FAIRR-initiativet2. Samarbeidet med FAIRR omfatter dialogarbeid knyttet til bærekraftige proteiner og sporing av råvarer og innsatsfaktorer i produksjonen av kjøtt, samt bærekraftig fiskeoppdrett. Vi har også deltatt i et nytt initiativ gjennom FAIRR som omfatter «tap av naturmangfold som skyldes avfall og forurensning» med involvering av produsenter av svine- og kyllingkjøtt, samt gjødselprodusenter. Her er fokuset på bedre håndtering av husdyrgjødsel og animalsk avfall, og på å minimere de negative påvirkningene av eutrofiering – det vil si forurensning som skyldes økt tilførsel av næringsstoffer og effektene dette har på naturmangfold og økosystemer.

Andre eksempler på dialogaktiviteter er vår deltakelse arbeidsgruppen Investor Working Group for a Deforestation-free Automotive Industry der vi har vært med i møter med store produsenter av produkter for bilproduksjon i samarbeid med Regnskogsfondet. Regnskogsfondet har vært en nyttig støttespiller i vårt arbeid med naturmangfold, og vi har samarbeidet med dem på mange prosjekter i året som har gått. Vi deltok også på en investorkonferanse med Norges Bank Investment Management (NBIM) og Regnskogsfondet for å snakke om hvordan vi jobber med naturmangfold i DNB.

Flere av EUs regulatoriske initiativer inneholder også elementer av naturmangfold og tilknyttede måleparametere. DAM ser positivt på den økende graden av tilgjengelige og standardiserte selskapsdata, da vi i vår utøvelse av aktivt eierskap ser viktigheten av gode data. Økte rapporteringskrav har også medført at vi har lagt ned betydelige ressurser i å samle og produsere relevante data for selskaper vi er investert i. I tillegg har vi oppfordret selskaper til å rapportere på indikatorene som er definert i SFDR, slik at vi som forvaltere vil kunne

benytte disse dataene til integrering av naturmangfold i investeringsbeslutningene.

Veien videre

I dialog med investorer, myndigheter og øvrige interessenter blir natur et stadig viktigere tema, i tillegg til at rapporteringskravene på området øker. På kort tid har en rekke nye veiledere, verktøy og rammeverk blitt utviklet og ferdigstilt. Vi er i gang med et større arbeid knyttet til natur, der vi kartlegger vår påvirkning på og avhengighet av naturen gjennom våre utlån og investeringer innenfor vesentlige sektorer, i tillegg til relaterte naturrisikoer og -muligheter. Dette arbeidet vil fortsette i 2024.

Kartleggingen baserer seg på tilgjengelige data og verktøy som viser hvilke sektorer og geografiske områder der avhengigheten av og påvirkningen på natur er størst. Kartleggingsfasen gjør at vi kan spisse arbeidet inn mot områdene der vi har størst risiko, samt mulighet for å kunne påvirke. Dette arbeidet legger grunnlaget for å jobbe strategisk med utvalgte sektorer, sette relevante og målbare indikatorer og målsettinger, og gjøre oss i bedre stand til å imøtekomme kommende krav og forventninger.

I DAM vil vi i tiden framover arbeide med å definere beste praksis for å kunne påvirke selskaper i riktig retning når det gjelder integrering av naturmangfold. Vi skal videre påvirke selskaper til å rapportere på naturmangfold, men gode og troverdige data er en utfordring for mange. Implementeringen av TNFD vil veilede selskaper i denne rapporteringen, og er dermed viktig å følge med på framover. DAM brukte i 2023 TNFD-rammeverket til å analysere innholdet i porteføljer og til å spisse arbeidet med aktivt eierskap. Dette arbeidet vil bli videreutviklet i 2024.

2 FAIRR Initiativet er et investornettverk som fokuserer på ESG-risikoer og -muligheter i den globale matvaresektoren.

Sirkulær økonomi og ressurseffektivitet

Kobling til FNs bærekraftsmål:

Verdens naturressurser er under økt press og det er viktig for klimaet, naturen og miljøet at ressursene brukes langt mer effektivt, slik at vi reduserer behovet for å ta ut nye1. Flere av selskapene i DNBs utlåns- og investeringsportefølje er avhengige av tilgang på naturressurser, og derfor er effektiv bruk av slike ressurser viktig for oss. Risikoer knyttet til tap av naturressurser inngår som en viktig del av våre ESG-vurderinger når vi skal finansiere selskaper, og vi ønsker generelt at

selskapene skal jobbe for ressurseffektivitet. Gjennom vår portefølje og dialoger med selskaper har vi indirekte påvirkning på sirkulær økonomi og ressurseffektivitet, og vi ønsker å støtte og være en pådriver for mer sirkulære forretningsmodeller. DNB ønsker å påvirke positivt gjennom å stille forventninger til våre kunder og selskapene vi investerer i, i tillegg til å utvikle produkter og tjenester som støtter opp om omleggingen til en sirkulær økonomi.

For å styrke vår kompetanse på sirkulær økonomi og dele erfaringer på tvers av finansbransjen, ble vi i 2023 en del av Sirkulær finanskoalisjon initiert av Finansforbundet, WWF og Circular Norway. Sirkulær finanskoalisjon er en samarbeidsarena hvor deltakere fra finansnæringen deler erfaring og kompetanse for å utvikle sirkulære produkter, tjenester og verktøy som er tilpasset nytt EU-regelverk, samt klima- og miljømål. Gjennom koalisjonen har vi

Hva er en sirkulær forretningsmodell?

En sirkulær forretningsmodell er en måte å drive en virksomhet på som tar hensyn til miljøet og naturressursene. I stedet for å følge den lineære modellen som baserer seg på å utvinne, bruke og kaste materialer og produkter, søker en sirkulær forretningsmodell å redusere avfall, forlenge levetiden og gjenbruke og gjenvinne materialer og produkter så mye som mulig. En sirkulær forretningsmodell kan også innebære å tilby tjenester i stedet for produkter, for eksempel å leie, dele eller reparere. Målet med en sirkulær forretningsmodell er å skape verdi for kundene, virksomheten og samfunnet, samtidig som man reduserer miljøbelastningen og sparer ressurser.

Resirkulering

Er et vidt begrep for prosesser som gjør det mulig å ta produkter og materialer i bruk på nytt slik at det ikke ender som avfall.

Oppsirkulering

Er et begrep som brukes for å beskrive prosessen der avfallsmaterialer blir omgjort til nye materialer eller produkter av høyere kvalitet eller verdi enn det opprinnelige materialet.

1 Miljødirektoratet (2023) Sirkulær økonomi.

Våre styrende dokumenter i arbeidet med sirkulær økonomi og ressurseffektivitet

→ DNBs etiske prinsipper (Code of Conduct): DNB tar samfunnsansvar og bidrar til en bærekraftig økonomisk, sosial og miljømessig utvikling i områdene og bransjene konsernet opererer i. Samfunnsansvaret skal gjenspeiles i alt DNB gjør, også ved investeringer og finansieringer.
→ Konsernpolicy for bærekraft: DNB forplikter seg til å ta hensyn til miljøet og å drive virksomhet som har minst mulig negativ påvirkning på det ytre miljøet. I tillegg skal vi arbeide for å fremme økt miljøansvar og oppmuntre til utvikling og spredning av miljøvennlig og bærekraftig teknologi og løsninger.
→ Konserninstruks for bærekraft i DNBs kredittvirksomhet: Instruksen redegjør for våre krav og forventninger til kunder vi yter kreditt eller annen tilrettelagt finansering til. I DNB innvilger vi ikke kreditt til kunder som medvirker til alvorlig miljøskade, og vi har forpliktet oss til å ta hensyn til klima og miljø i all vår kredittvirksomhet.
→ Konserninstruks for ansvarlige investeringer: Instruksen skal sikre at DNB ikke medvirker til alvorlig miljøskade og skal integrere vurdering av risiko og muligheter knyttet til miljø i forvaltningen av investeringene.

diskutert relevante problemstillinger og hatt dialog med interessenter som blant annet andre banker og selskaper. Læringen fra deltakelsen har vi tatt inn i det interne arbeidet med sirkularitet.

Vårt arbeid med sirkulær økonomi er forankret i blant annet Initiative for Responsible Ship Recycling (RSRS) som forplikter DNB til å integrere prinsippene om ansvarlig opphugging og resirkulering av skip i våre låneavtaler og øvrige vilkår. Gjennom vårt arbeid med prinsippene for ansvarlig bankdrift (Principles for Responsible Banking, PRB) fra FNs miljøprogram for finanssektoren (United Nations Environment Program Finance Initiative, UNEP FI) har vi også kommet fram til sirkulær økonomi som ett av hovedområdene hvor DNB har en særlig påvirkningsmulighet gjennom utlånsporteføljen.

Hva ble gjort i 2023?

Utlån til bedriftskunder

I forbindelse med utlån til bedriftskunder gjør vi vurderinger av ulike aspekter ved selskapenes håndtering av resirkulering og avfallsreduksjon. Vi har dialog med kunder i relevante sektorer om dette temaet for å bidra til kunnskapsdeling og til at kundene øker eller igangsetter nødvendige aktiviteter. I oktober 2023 ble DNBs grønne produktrammeverk oppdatert med definerte sirkulære aktiviteter som kan finansieres med grønne lån for å støtte slike tiltak.

I samsvar med vår RSRS-forpliktelse, og med egen målsetning om å inkludere en klausul om ansvarlig resirkulering av skip i låneavtaler, inneholdt i 2023 alle nye og refinansierte låneavtaler som har sikkerhet i skip, og alle nye lån med pant i offshore skip og -rigger, en klausul om ansvarlig gjenvinning. Inkludering av en gjenvinningsklausul har vært standard praksis siden 2018, så i dag inneholder de fleste låneavtaler innen shipping en slik klausul. I 2025 vil også Hong Kong-konvensjonen for ansvarlig resirkulering av skip tre i kraft som en global regulering.

I 2023 gikk DNB inn som prosjektpartner i et konsortium, ledet av Nordic Circles2, som fremmer oppsirkulering av metall fra maritim industri til miljøvennlige byggematerialer. Prosjektet vil gå foran som et eksempel på hvordan sirkularitet kan fungere i praksis ved å vise verdiskapingspotensialet, redusere klimagassutslipp og utvikle ny skalerbar produksjonsteknologi. DNB vil bidra med ressurser og kompetanse for videre oppskalering og industrialisering.

Investeringer

I vårt kapitalforvaltningsselskap DNB Asset Management (DAM) har sirkularitet vært et gjennomgående tema for aktivt eierskap gjennom hele 2023. Tematikken er i en tidlig fase, men vi venter at dette blir stadig viktigere. I selskapsdialoger forsøker vi å utfordre selskaper til å arbeide med å oppnå mer sirkulære produksjonsprosesser, ikke bare fordi det er bra for miljøet, men også fordi sirkulære forretningsmodeller bidrar til økt lønnsomhet. DAM er godt posisjonert til å tjene på omstillingen mot økt sirkularitet på tvers av sektorer gitt vårt brede investeringsunivers

Norden er pekt på som en region der potensialet i sirkulærøkonomien har vært underutviklet. DAMs nordiske investeringsfokus i flere av våre fond gjør oss derfor særdeles godt posisjonert til å utnytte mulighetene for verdiskaping på dette området. Det er særlig industriselskaper, byggebransjen og bransjer i forbrukersektoren, for eksempel tekstil og emballasje, hvor dette er spesielt relevant. Vi jobber aktivt gjennom dialog for å påvirke selskaper til å integrere prinsippene for sirkulær økonomi i sin virksomhet, slik at de aktuelle bransjene kan bidra til å bevare verdier i form av energi, arbeidskraft og materialer. Dette vil redusere miljøpåvirkningen gjennom høy ressursutnyttelse og mindre avfall.

Veien videre

Framover vil vi fortsette vårt arbeid for å bidra til mer sirkulære verdikjeder hos våre bedriftskunder. Vi vil ha sirkulær økonomi som et viktig tema i vår kundedialog, og vi vil fortsette å arbeide med å heve kompetansen blant våre ansatte. Vi har igangsatt et arbeid med å sette ytterligere mål for hvordan vi kan ha en positiv påvirkning på sirkulær økonomi gjennom utlånsporteføljen vår.

DAM vil fortsette arbeidet med å påvirke selskaper til økt sirkularitet på tvers av bransjer. Spesielt blant norske selskaper der vi har en større eierandel vil vi bruke vår påvirkningsevne som aksjonær til å utrede mulighetene for forbedret ressursutnyttelse. Sirkularitet er et sentralt tema i dialogen for å fremme mer lønnsomme, effektive og bærekraftige bedrifter.

2 Nordic Circles er et selskap som har utviklet en helt ny verdikjede for oppsirkulering av maritimt metall fra skip og oljeplattformer til standardiserte byggematerialer, slik som bjelker, søyler, spunt og pæler.

Finansiering, rådgivning og investering

Omstillingen til et lavutslippssamfunn krever store endringer, og det er behov for investeringer i både eksisterende næringer for å redusere utslipp, og i utviklingen av nye næringer og teknologier som kan drive omstillingen framover. Vi som finansinstitusjon har mulighet til å være med å drive og understøtte denne omstillingen gjennom finansiering av, rådgivning til, og investering i produkter og tjenester knyttet til bærekraftige aktiviteter. DNB har satt mål om å:

→ Finansiere og tilrettelegge for bærekraftige aktiviteter1 til en verdi av 1 500 milliarder kroner fram mot 2030.
→ Øke forvaltningskapital i fond med bærekraftstema til 200 milliarder kroner fram mot 2025.
→ Sørge for at 50 prosent av nettoflyt av forvaltningskapital går til fond med bærekraftstema i 2025.

Gjennom disse målene kan DNB være en pådriver for den bærekraftige omstillingen og bidra til å øke den positive påvirkningen på klima og miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring. Vi vil hjelpe kundene våre i en mer bærekraftig retning i tillegg til å redusere utslipp gjennom å tilgjengeliggjøre finansielle produkter og tjenester som fremmer bærekraftige aktiviteter, løsninger, investeringer og innovasjon.

Hva ble gjort i 2023?

Finansiering og tilrettelegging

På vei mot målet på 1 500 milliarder kroner

I løpet av 2023 finansierte og tilrettela vi for bærekraftige aktiviteter til en verdi av totalt 171 milliarder kroner, godt fordelt mellom våre ulike produkter og tjenester. Kriteriene for bærekraftige aktiviteter er listet opp på side 81.

Volumene har blitt inkludert i vår bærekraftige finansportefølje siden 1. januar 2020, og teller mot vårt mål om å finansiere og legge til rette for 1 500 milliarder kroner i bærekraftige aktiviteter innen 2030. Totalt har vi bidratt med 562 milliarder kroner siden 2020.

Sammenliknet med 2022-tallene, 170 milliarder kroner, så vi en marginal økning i volumene i 2023. I hovedsak drevet av vekst innen blant annet finansiering av fornybar energi og miljøvennlig transport. Vi opplevde en markant nedgang på volum innen grønne lån til nybygg, hvor markedssituasjonen har vært spesielt vanskelig i Norge. Til gjengjeld har finansiering av rehabilitering og energieffektiviseringstiltak i bygg økt betydelig.

1 Disse aktivitetene baserer seg ikke på taksonomiforordningens definisjon eller klassifiseringssystem.

Nærmere om måloppnåelse per produkt

Finansiere og tilrettelegge for bærekraftige aktiviteter fordelt på produkt

Milliarder kroner Milliarder kroner

→ Grønne garantier: Vi utstedte 13 grønne garantier på totalt 3 milliarder kroner i 2023, hvorav samtlige ble utstedt til selskap innen fornybarsektoren.

Bærekraftige obligasjoner

Rådgivning

→ Bærekraftslinkede lån (SLL): Volumene økte noe fra året før, og for 2023 rapporterte vi totalt 39 transaksjoner med en andel av DNB-lån på 31 milliarder kroner, mot henholdsvis 37 transaksjoner og 32 milliarder kroner i volum, i 2022. Det er fortsatt stor etterspørsel etter bærekraftslinkede lån, men vi har opplevd lavere volumvekst, blant annet som følge av høyere forventninger fra bankmarkedet i fastsettelsen av KPIer og mål. Å skape en kobling mellom bærekraftsresultater og lånemargin kan være et kraftig verktøy for oss som bank når vi vil stimulere våre kunder til atferdsendring.
→ Grønne lån: Vi registrerte rekordmange grønne lånetransaksjoner i løpet av 2023, 68 i sum, totalt 18 milliarder kroner. Hovedårsaken til denne utviklingen var vår satsing på å løfte fram mindre grønne lån for å finansiere energieffektiviseringstiltak i bygg. Det totale volumet var imidlertid lavere enn i fjor, noe som i hovedsak kan forklares med en nestenstopp i oppføringen av nybygg i Norge. Grønne lån

til nybygg har tidligere utgjort en stor andel av de totale volumene (12 milliarder kroner i 2022 mot 3 milliarder i 2023).

→ Finansiering av fornybar energi: Etter et rolig første halvår så vi en betydelig utvikling på fornybarvolumene utover året, og endte til slutt på 24 milliarder kroner fordelt på 47 transaksjoner. Fjerde kvartal ble det historisk sett beste kvartalet for finansiering innen denne sektoren, med spesielt sterke bidrag fra Nord- og Sør-Amerika.
→ Miljøvennlig transport: Vi tilrettela og finansierte miljøvennlig transport til en verdi av 23 milliarder kroner i 2023. Elektriske person- og varebiler sto for 95 prosent av volumet, mens resterende volum var fordelt på elektriske busser, lastebiler, anleggsmaskiner og andre elektriske kjøretøyer som definert i DNBs rammeverk for bærekraftige produkter. Samlet sett ligger vi foran tidsskjemaet når det gjelder vår målsetning for 2030 om å finansiere miljøvennlig transport til en verdi av 175 milliarder kroner. For å nå målet må vi øke andelen null-utslippskjøretøy i porteføljen, noe som støttes av trenden i skiftet i de nordiske markedene mot null-utslippskjøretøyer. Vi vil også aktivt følge opp og prioritere avtaler med samarbeidspartnere som har produktporteføljer og forretningsplaner i tråd med vår netto null-ambisjon.
→ Bærekraftige obligasjoner: 2023 var nok et aktivt år for DNB i markedet for bærekraftige obligasjoner. Vi beholdt vår markedsledende posisjon i det norske markedet for bærekraftige obligasjoner, og i 2023 hadde 19 prosent av kapitalen vi hjalp kunder med å innhente i de globale obligasjonsmarkedene en bærekraftsprofil (inkludert grønne, sosiale og bærekraftslinkede obligasjoner).
→ Rådgivning om gjeld, egenkapital, fusjoner og oppkjøp: Renteoppgangen i 2023 førte til større kapitalkostnader for prosjektutvikling, noe som påvirket den overordnede økonomiske rammen til satsinger på fornybar energi. Verdsettelsen av eiendeler innen fornybar energi opplevde derfor et fall, noe som skapte utfordringer for både prosjektutviklere og potensielle investorer. Resultatet var en nedgang i aktiviteten knyttet til fusjoner og oppkjøp (mergers and acquisitions, M&A).

Produkter og kriterier for inkludering i finansieringsmålet

Produktkategori	Produktbeskrivelse	Kriterier for inkludering2
Obligasjoner	Transaksjoner knyttet til grønne, sosiale og bærekraftige obligasjoner	Obligasjoner som er i tråd med ICMAs (International Capital Market Associations) prinsipper for grønne, sosiale og/eller bærekraftige obligasjoner (Green, Social and Sustainability Bond Principles), der de finansielle midlene øremerkes investeringer med miljømessige og/eller sosiale fordeler – og som har en ekstern verifisering som bekrefter dette.
	Transaksjoner knyttet til bærekraftslinkede obligasjoner	Obligasjoner som er i tråd med ICMAs prinsipper for bærekraftslinkede obligasjoner (Sustainability-Linked Bond Principles) hvor de finansielle midlene skal brukes til generelle bedriftsformål, og hvor de finansielle egenskapene til transaksjonen er knyttet opp mot utsteders realisering av resultatmål for bærekraft – og som har en ekstern verifisering som bekrefter dette.
	Obligasjonstransaksjoner som ikke har et formelt bærekraftsstempel	Obligasjoner til finansiering av fornybar energi og tilhørende infrastruktur, men som ikke har et formelt bærekraftsstempel.
Rådgivning	Gjeldsrådgivning	Rådgivningsmandater knyttet til å tilrettelegge for og skaffe fremmedkapital til i) fornybar energi og tilhørende infrastruktur, eller ii) transaksjoner som er i tråd med prinsippene for grønne, sosiale, bærekraftige og/eller bærekraftslinkede obligasjoner og lån fra ICMA/LMA/LSTA.3
	Rådgivning knyttet til egenkapital og fusjoner og oppkjøp (M&A)	Rådgivningsmandater for tilrettelegging av noterte/unoterte egenkapitalmarkedstransaksjoner, rettede emisjoner eller salg/kjøp av prosjektrettigheter/aksjer og M&A-transaksjoner, for selskaper som primært driver med fornybar energi og tilhørende infrastruktur og tjenester, eller der de finansielle midlene er spesielt øremerket slik virksomhet.
Lån	Grønne lån	Lån der de finansielle midlene er øremerket investeringer som gir miljøgevinster i tråd med DNBs rammeverk for bærekraftige produkter eller LMAs Green Loan Principles – og som har en ekstern verifisering som bekrefter dette. Generelle lån for bedriftsformål kan også omfattes dersom minst 90 prosent av mottakerens forventede inntekt kommer fra aktiviteter som er omfattet i samsvar med kravene i rammeverket.
	Bærekraftslinkede lån (Sustainability-Linked Loans, SLL)	Bedriftslån som er i tråd med prinsippene for bærekraftslinkede lån fra LMA/LSTA, hvor de finansielle midlene skal brukes til generelle bedriftsformål, og hvor lånemarginen for transaksjonen er knyttet opp mot kundens realisering av resultatmål for bærekraft. Bare lån som er offentlig merket og markedsført som bærekraftslinkede er inkludert. Forward start -avtaler er ikke omfattet.
	Lån som ikke har et formelt bærekraftsstempel	Lån utstedt til selskaper som primært driver med fornybar energi og/eller tilhørende infrastruktur og tjenester, eller hvor finansieringsinntektene er spesielt øremerket slike aktiviteter.
Garantier	Grønne garantier	Grønne garantier for nye prosjekter/investeringer som er i tråd med DNBs rammeverk for bærekraftige produkter, eller som er knyttet til fornybar energi og tilhørende infrastruktur.
Miljøvennlig transport	Finansiering levert av DNB Finans til person-, transport- og anleggskjøretøy	Elektriske eller hydrogendrevne personbiler, eller andre typer personbiler som har null direkte utslipp. Transport- og anleggskjøretøy med null direkte utslipp. Kjøretøy som brukes til transport av fossilt brensel er ikke inkludert.

2 Transaksjoner som oppfyller kriteriene, kan fortsatt utelukkes fra beregningen på grunnlag av en intern vurderingsprosess. Kriteriene kan utvides til å omfatte flere bærekraftige aktiviteter i framtiden.

3 ICMA: International Capital Market Association. LMA: Loan Market Association. LSTA: Loan Syndications and Trading Association.

Gjennom året fortsatte vi å utvide vårt produkttilbud, og sørget for at våre kunder hadde tilgang til relevante produkter og tjenester for de investeringene som trengs i overgangen til et lavkarbonsamfunn. Eksempelvis gjennomførte vi et pilotprosjekt for å løfte fram energieffektiviseringstiltak for bygg i SMBsegmentet. I etterkant utstedte vi 33 grønne lån til energieffektiviseringstiltak.

Vårt rammeverk for bærekraftige produkter, som inneholder en oversikt over aktiviteter og kriterier for grønn finansiering, ble også oppdatert, og oppdateringen ble gjennomført som et samarbeid med DNBs forretningspartner Sustainalytics. Den nye versjonen har større omfang, og strukturen, logikken og kriteriene er ytterligere harmonisert mot EU-taksonomien. Rammeverket for bærekraftige produkter er publisert på dnb.no/bærekraftsrapporter.

Investeringer

I DNB Asset Management (DAM) er fond med bærekraftstema et viktig bidrag for å nå ambisjonen om å øke de totale forvaltede midlene i fond med bærekraftstema til 200 milliarder kroner i 2025. Vi har også satt et mål om at 50 prosent av nettoflyten av forvaltningskapital skal gå til fond med bærekraftstema i 2025. For å lykkes med dette må vi endre hvordan vi jobber med fondsmandater, samt øke kundenes interesse for fond med høyere grad av bærekraftsintegrasjon.

Finansiere og tilrettelegge for bærekraftige aktiviteter

Milliarder kroner (akkumulert)

562 1 500 0 500 1 000 1 500 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 Akkumulert volum Mål 2030

I løpet av 2023 gjorde vi flere endringer, og vi har kommet betydelig nærmere målet vårt sammenliknet med 2022:

→ Aksjefondet DNB Global Emerging Markets skiftet i begynnelsen av 2023 navn til DNB Fund Brighter Future med definerte fokusområder knyttet til FNs bærekraftsmål.
→ Vi gjennomførte den fjerde årlige ESGintegrasjonsundersøkelsen for norske obligasjonsutstedere og økte fokuset på å samle inn selskapers bærekraftsdata for å møte økte rapporteringskrav, samt på å bruke dataene som grunnlag for investeringsbeslutninger som kan bidra til klimaomstillingen. Disse dataene er integrert i våre interne ESG-data som våre porteføljeforvaltere bruker for å kunne ta velinformerte investeringsbeslutninger.
→ For fond som er registrert i Luxembourg, gjorde vi endringer i prospekter for å oppfylle den nye informasjonsplikten fra EU.
→ Vi omklassifiserte de fleste norske og nordiske renteporteføljene til fond med bærekraftstema med høyere grad av ESG-integrasjon og lavkarbonkriterier. Dette representerer en betydelig økning i kapitalen under forvaltning i denne produktkategorien.42

Ved utgangen av 2023 utgjorde forvaltningskapitalen i fond med bærekraftstema 124,3 milliarder kroner, av 919 milliarder forvaltet av DAM. Når det gjelder målet om at

Forvaltningskapital i fond med bærekraftstema

Milliarder kroner

4 Fondene er omklassifisert ved hjelp av SFDR-metodikk, uten attestasjon av ekstern revisor.

Andre produkter

DNB tilbyr et bredt spekter av grønne utlånsprodukter5, blant annet grønt boliglån, grønt rammelån og grønt byggelån med prisinsentiver for boliger med energimerke A eller B. I 2023 har vi prioritert å utvikle flere grønne utlånsprodukter for å sikre gode finansieringsordninger for et bredere spekter av kunder. Det inkluderer grønt fastrentelån, grønt hyttelån og miljølån. Miljølån er et viktig virkemiddel for å hjelpe kundene å finansiere energibesparende tiltak i egen bolig. Vi har opprettholdt ekstra gode betingelser på alle våre grønne finansieringsprodukter for å hjelpe kundene å ta mer klimavennlige valg. Gjennom 2023 hadde vi en positiv utvikling i disse produktene og kan vise til vekst fra 4,9 milliarder kroner i 2022 til 17,4 milliarder i 2023 på grønne boliglån.

ESG-aksjeanalyse

I 2023 bygget vi videre på førsteplassen vi fikk i Prosperas kundeundersøkelse med fokus på hvordan ESG ble integrert i aksjeanalyse i det norske markedet i 2022 og 2021. Konkrete bidrag var å utarbeide flere ESG-relaterte sektorrapporter som ble distribuert til en bred kundemasse, samt å konkretisere ESG-relatert informasjon i aksjeanalysene. I tillegg var det økt dialog med den nordiske og europeiske kundebasen, med en økning i forespørsler om hvordan ESG-faktorer påvirker nordiske selskaper på lang sikt. Vi forventer å utvikle produkttilbudet vårt ved å i økende grad bruke ESG-data for selskapsanalyse, ettersom ESG-rapportering utvides og kunder forventer mer informasjon på ESG-relatert risikoer og muligheter.

Prosjekter finansiert etter Ekvatorprinsippene

Ekvatorprinsippene er et internasjonalt risikorammeverk utviklet gjennom globalt samarbeid mellom banker. Rammeverket sikrer at problemer knyttet til miljø og sosiale forhold blir analysert og vurdert, og så langt som mulig minimert, når vi finansierer spesifikke formål gjennom prosjektfinansiering og prosjektrelaterte selskapslån. I 2023 finansierte vi 11 prosjekter i samsvar med Ekvatorprinsippene, og disse bygges i Norge, Polen, Chile, USA og Australia. Prosjektene var innenfor sektorer som solenergi, vindkraft, batterilagring og infrastruktur (vei). Vi finansierte også vårt første avsaltingsprosjekt (produksjon av ferskvann fra saltvann), hvor også DNB Markets hadde et rådgivingsmandat (project finance advisory).

halvparten av nettoflyten av forvaltningskapital skal gå til fond med bærekraftstema i 2025, var det en positiv utvikling i 2023 sammenliknet med 2022. Den positive utviklingen ble støttet av omklassifiseringen av mange av rentefondene til plattformen av lavkarbonprodukter. Ett eksempel på dette er DNBs norske «investment grade» rentefond, som utgjør rett i underkant av 100 milliarder kroner, som allerede oppfylte kriteriene i bærekraftprofilen «lavkarbon» fra tidligere, og som derfor ble reklassifisert til å omfattes av fond med bærekraftstema. I 2023 var nettoflyten for DAM i helhet negativ, men samtidig var det en svak positiv nettoflyt inn til fond med bærekraftstema.

Bærekraft hos DAM er ikke begrenset til våre fond med bærekraftstema, da alle fond må følge DNB-konsernets instruks for ansvarlige investeringer. For våre fond med bærekraftstema jobber vi imidlertid mer kategorisk med å samle inn og analysere data om de potensielle negative påvirkningene av DAMs investeringer på miljømessige og sosiale faktorer, slik at disse påvirkningene kan reduseres på tvers av alle porteføljer. Videre praktiserer vi også

5 Definisjonen av grønne lån baserer seg på taksonomiforordningens definisjon av grønne eiendeler.

positiv utvelgelse av selskaper med bærekraftstilpassede forretningsmodeller i enkelte fond med høyere grad av ESG-integrasjon. Fondene som klassifiseres under artikkel 8 og 9 i SFDR (Sustainable Finance Disclosure Regulation)63 vurderes nøye og selskapene velges gjennom positiv seleksjon basert på definerte miljømessige og sosiale indikatorer for aktive fond, eller basert på en indeks med samme krav for passive fond. Andelen av DAMs forvaltningskapital som er gjenstand for positiv utvelgelse er 12,5 prosent av DAMs totale forvaltningskapital.

Veien videre

Finansiering og tilrettelegging

I 2023, som en del av arbeidet med transisjonsplanen, utviklet og gjennomførte vi en produktvurdering av alle våre finansprodukter med bærekraftsprofil og som har som mål å finansiere klimaløsninger, utslippsreduksjoner eller omstillingsaktiviteter. Produktvurderingsprosessen for klimaomstillingen dekket flere aspekter for å evaluere hvordan produktene bidrar til realøkonomisk avkarbonisering og DNBs netto null-mål, samt effektiv implementering. Flere detaljer om vurderingen finnes i DNBs transisjonsplan på dnb.no/bærekraftsrapporter. Framover vil vi fortsette å øke vårt volum av bærekraftig finansiering, samtidig som vi vil opprettholde produktenes integritet med hensyn til deres realøkonomiske påvirkning og transparens. Vi lanserte det første programmet for bærekraftslinkede leverandørkjedefinansiering i Norden i 2023, og vil fortsette å utvikle dette i 2024, i tillegg til grønne garantier. Vi utforsker også nye produkter og

rådgivningstjenester for å støtte våre kunder på deres bærekraftsreiser, og legger opp til å lansere transisjonslån i første halvdel av 2024.

For våre andre produkter som ikke er inkludert i finansieringsmålet, forventer vi økt etterspørsel etter rente-, valuta- og råvareprodukter for å håndtere risiko innen fornybar energi og investeringer i grønne prosjekter og industri. Vi forventer økende interesse for kraftterminer for å håndtere risiko i et fortsatt volatilt marked, og for utslippskvoter for marin industri. Videre har vi inkludert bærekraftsrådgivning i børsnoteringsprosesser, både innen aksjeanalyse og transaksjonsgjennomføring. For å proaktivt hjelpe våre kunder med å møte nye forventninger og gjennomføre omstillingen til en lavkarbonøkonomi, kommer vår rådgivning til å være av økende betydning framover.

Investeringer

Målene vi har satt oss i transisjonsplanen betyr at vi må utvikle nye produkter, tilpasse fond slik at de vil kunne reklassifiseres til fond med bærekraftstema og fortsette integrering av bærekraft i de produktene vi tilbyr i dag. Like viktig er det at kundene er med på ambisjonen om å nå disse målene. Det er kundene som må velge våre fond med bærekraftstema for at vi skal nå målene i transisjonen. Gjennom MiFID II (Markets in Financial Instruments Directive) forhører vi oss allerede om kundenes bærekraftspreferanser, men vi må også sørge for at fond med bærekraftstema er de mest konkurransedyktige og attraktive fondene for våre kunder.

⁶ EUs regelverk rundt offentliggjøring av hvordan rådgiving av bærekraft håndteres av finansielle rådgivere. SFDR er tatt inn i norsk lov, og kalles «Offentliggjøringsforordningen».

EU-taksonomien for bærekraftige aktiviteter

Rapporteringsprinsipper

Taksonomiforordningen er et klassifiseringssystem som avgjør hva som kan regnes som miljømessig bærekraftige økonomiske aktiviteter. Hensikten er å styre kapital mot miljømessig bærekraftige investeringer. Klassifiseringen er basert på seks miljømål, der de siste fire målene (kjent som Taxo4) ikke var gjennomført i norsk lov ved utgangen av 2023. DNB arbeider med forberedelser til implementering av disse fra rapporteringsåret 2024. Som kredittforetak er DNB pålagt å basere hoveddelen av sin taksonomirapportering på informasjon som allerede er rapportert av kunder og motparter. Siden norske ikke-finansielle foretak ikke var pålagt å rapportere etter taksonomien før regnskapsåret 2023, har DNB opplevd utfordringer knyttet til datatilgjengelighet og kvalitet. Taksonomiforordningen er under stadig utvikling og rapporteringen for 2023 er basert på informasjon, forutsetninger og avgrensinger gjort på rapporteringstidspunktet.

samsvar med taksonomiforordningens artikkel 8 supplert med delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/2178, vedlegg V og VI.

Taksonomirapporteringsmaler

Et sammendrag av KPI-ene for taksonomirapporteringen er vist i tabellen under. Siden rapporteringskravene ble implementert fra 1. januar 2023, er ikke sammenliknbare tall for 2022 tilgjengelig. Fullstendig rapportering (engelsk versjon) er publisert på ir.dnb.no og dnb.no/ bærekraftsrapporter.

Miljømålene

1. Reduksjon av klimagassutslipp
1. Klimatilpasning
1. Bærekraftig bruk av vann og marine ressurser
1. Overgang til sirkulærøkonomi
1. Reduksjon av forurensning
1. Beskyttelse av økosystemer

Ved å tilby bærekraftige produkter bidrar DNB til å kanalisere kapital inn i bærekraftige aktiviteter. Rammeverket for bærekraftige produkter oppdateres jevnlig for å sikre at kriterier for grønne lån for det meste er i tråd med utviklinger i beste markedspraksis og taksonomiforordningens betingelser og anvendelse. Les mer om vårt rammeverk for bærekraftige produkter, herunder grønne utlån, på dnb.no/bærekraftsrapporter.

DNBs taksonomirapportering for 2023 er konsolidert for DNB Bank ASA og vesentlige datterselskaper, med unntak av DNB Livsforsikring AS, i tråd med virkeområdet anbefalt i CRR-forskriften (EU 575/2013). Opplysninger er gitt i

Sammendrag av KPI-er som kredittforetak skal rapportere på i samsvar med taksonomiforordningens artikkel 8

Per 31. desember 2023

		Sum miljømessige bærekraftige eiendeler (millioner kroner)	KPI1 (%)	KPI2 (%)	Prosentvis dekning (av samlede eiendeler)3	I prosent av eiendeler ekskludert fra telleren i grønn brøk (artikkel 7(2) og (3) og avsnitt 1.1.2. av vedlegg V)	I prosent av eiendeler ekskludert fra nevneren i grønn brøk (artikkel 7(1) og avsnitt 1.2.4 av vedlegg V)
Hoved-KPI	Grønn brøk (GAR) for beholdninger	137 673	i.a.	i.a.	83,5	35,6	16,5

		Sum miljømessig bærekraftige aktiviteter (millioner kroner)	KPI (%)	KPI (%)	Prosentvis dekning (av samlede eiendeler)	I prosent av eiendeler ekskludert fra telleren i grønn brøk (artikkel 7(2) og (3) og avsnitt 1.1.2. av vedlegg V)	I prosent av eiendeler ekskludert fra nevneren i grønn brøk (artikkel 7(1) og avsnitt 1.2.4 av vedlegg V)
Andre KPI-er	Grønn brøk (strømmer)	33 806	i.a.	i.a.	43,8	17,3	56,2
	Handelsportefølje4	i.a.	i.a.	i.a.
	Finansielle garantier	0	i.a.	i.a.
	Eiendeler under forvaltning	4 110	7,2	10,7
	Provisjonsinntekter5	i.a.	i.a.	i.a.

1 Basert på motpartens KPI for omsetning.

2 Basert på motpartens KPI for investeringsutgifter, unntatt utlånsaktiviteter hvor KPI for omsetning er benyttet.

3 Prosent av eiendeler dekket av KPI-en som andel av bankers totale eiendeler.
4 For kredittforetak som ikke møter kravene i artikkel 94 (1) eller artikkel 325a (1) av kapitalkravsforskriften (CRR).
5 Provisjonsinntekter fra andre aktiviteter enn utlån og eiendeler under forvaltning (AUM).

Forutsetninger og begrensninger i rapporteringen for 2023

Rapporterings data	Taksonomi-omfattede aktiviteter	Taksonomi-kompatible aktiviteter	Begrensninger
Ikke-finansielle foretak	Eksponeringer mot lån og forskudd til ikke-finansielle foretak er basert på brutto balanseført verdi i tråd med FINREP. Kriterier for hvorvidt aktiviteten er omfattet av taksonomien, er basert på NACE-koder.	Norske foretak hadde ikke rapportert taksonomi-kompatible aktiviteter ved utgangen av 2023.	På grunn av mangel på tilgjengelige data, er foretakenes aktiviteter ikke vurdert i tråd med taksonomien. Det er et pågående arbeid for å kartlegge dette (i Norge og innenfor EØS).
Husholdninger - hvorav lån med sikkerhet i boligeiendom	Utgangspunkt er brutto balanseført beløp, og hele porteføljen av utlån sikret med pant i boligeiendom er ansett som omfattet av taksonomien. Når det gjelder totalen for husholdninger, er usikret kreditt/forbruksfinansiering ikke medtatt.	Taksonomi-kompatible aktiviteter er rapportert basert på byggestandard og byggeår. Boligene som er blant de 15 prosent mest energieffektive og med byggeår før 2012, samt i perioden mellom 2012 og 2020, er inkludert. For boliger med byggeår fra og med 2021 er de som er blant topp 10 prosent ifølge Net Zero Energy Buildings (NZEB) inkludert. For boliger med byggeår før 2012 er de med energimerke A eller B klassifisert som bærekraftige i henhold til taksonomien. For boliger med byggeår mellom 2012 og 2020 er alle som er bygd i henhold til byggeteknisk forskrift TEK10 og TEK17 klassifisert som kompatible med taksonomien. For boliger med byggeår fra og med 2021 er byggeteknisk forskrift TEK17 og energiklasse A brukt som verifikasjon for at lånene er kompatible med taksonomien. Boliger uten kjent byggeår er ekskludert, uavhengig av energimerke. Vår eksponering mot personkunder og offentlige myndigheter er ikke pålagt å tilfredsstille kriteriene om minimumskrav for sosiale og styringsmessige forhold i artikkel 18 i EU-taksonomien.	For pant i fast eiendom er den sist tilgjengelige energimerkingen benyttet. Den internasjonale porteføljen er ekskludert på grunn av mangel på energimerker. Vi jobber kontinuerlig for å øke datakvaliteten knyttet til dette. Finansdepartementet vil sammen med andre relevante departementer vurdere hvilken metode som skal benyttes for å identifisere de bygninger som kan anses som topp 15 og 30 prosent mest energieffektive i Norge.
Husholdninger - herav billån	Taksonomi-omfattede eksponeringer er lån utstedt etter 31. desember 2020, til null-utslippskjøretøy.	Billån er ekskludert i rapporteringen av taksonomi-kompatible aktiviteter på grunn av kriteriet om å ikke gjøre betydelig skade (Do No Significant Harm, DNSH).	Datakvalitet og -tilgjengelighet er ikke tilstrekkelig for å vurdere om DNSH kriteriet er oppfylt.
Finansiering til lokale myndigheter	Eksponeringer mot lokale myndigheter er ikke rapportert da finansieringens formål ikke er kjent.	Eksponeringer mot lokale myndigheter er ikke rapportert da finansieringens formål ikke er kjent.	Lokale myndigheter rapporterer ikke taksonomi-informasjon.

←←

Rapporterings data	Taksonomi-omfattede aktiviteter	Taksonomi-kompatible aktiviteter	Begrensninger
Eiendeler under forvaltning			Beregning av eiendeler under forvaltning og eiendeler utenfor balansen er basert på taksonomidata fra Bloomberg LP og er med utgangspunkt i best tilgjengelig informasjon på rapporteringstidspunktet.
KPI for omsetning			KPI for omsetning er kun rapportert for eiendeler under forvaltning på grunn av mangel på data fra kunder og tredjeparter. Vi arbeider med å innføre beregningsmetoder for å vurdere foretakenes taksonomirapportering.
KPI for investeringsutgifter (CAPEX)			KPI for investeringsutgifter (CAPEX) er kun rapportert for eiendeler under forvaltning på grunn av mangel på data fra kunder og tredjeparter. Vi arbeider med å innføre beregningsmetoder for å vurdere foretakenes taksonomi rapportering.
Taxo4	Ikke rapportert	Ikke rapportert	Vi jobber med å implementere de siste fire miljømålene som ble vedtatt i EU i 2023 og innført i Norge i 2024.
KPI for GAR strømmer			Strømmer er rapportert som nye lån og forskudd gitt i 2023. Brutto balanseført verdi er beregnet på slutten av første måned etter utstedelse. Vi jobber med å utvikle og implementere logikken for beregning av GAR-strømmer.

Social

Sosiale forhold

Sosiale forhold inkluderer en rekke faktorer, både fysiske og ikke-fysiske, som kan påvirke våre ansatte, kunder, leverandører og samfunnet som helhet. Noen av faktorene som kan knyttes til temaet er: helse og livskvalitet, lik tilgang til ressurser og goder, inkluderende samfunns- og arbeidslivsforhold, medvirkning, tilhørighet og trygghet.

For DNB er følgende tema identifisert som vesentlige under Sosiale forhold:

Menneskerettigheter
Mangfold og inkludering

Menneskerettigheter

Kobling til FNs bærekraftsmål:

DNB respekterer menneskerettighetene til alle enkeltpersoner og grupper som kan påvirkes av vår virksomhet. Menneskerettigheter er grunnleggende rettigheter som gjelder alle mennesker over hele verden. Med grunnleggende menneskerettigheter menes rettigheter som er definert i de internasjonalt anerkjente standardene for menneskerettigheter som følger av blant annet FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter fra 1966, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter fra 1966 og ILOs kjernekonvensjoner om grunnleggende rettigheter og prinsipper i arbeidslivet.

Vi har forpliktet oss til å respektere menneskerettigheter gjennom konvensjoner, normer og standarder. FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter («FNs veiledende prinsipper»), OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper om ansvarlig næringsliv (OECDs retningslinjer) og FNs Global Compacts 10 prinsipper er sentralt i vårt arbeid med menneske- og arbeidstakerrettigheter. Forpliktelsene er forankret i vår konsernpolicy for bærekraft, DNBs etiske retningslinjer for forretningspartnere og DNBs etiske prinsipper (Code of Conduct), i tillegg til i andre konserninstrukser og personalpolitiske retningslinjer, prosesser og rutiner. Videre har vi forpliktet oss til å etterleve Ekvatorprinsippene, som blant annet tydeliggjør vårt ansvar for å respektere grunnleggende menneskerettigheter i forbindelse med prosjektfinansiering. Menneskerettigheter er definert som et vesentlig tema fra 2023, og vi vil i 2024 jobbe med ambisjonsnivå og målsettinger innenfor temaet.

Siden 2022 er næringslivets ansvar for menneske- og arbeidstakerrettigheter lovregulert gjennom åpenhetsloven.1 Grunnleggende menneskerettigheter og

anstendige arbeidsforhold skal ligge til grunn for all vår virksomhet, både som arbeidsgiver, leverandør av bankog finanstjenester og innkjøper av varer og tjenester, og i forbindelse med vår utlåns- og investeringsvirksomhet. Les mer om hvordan vi jobber med menneskerettigheter på våre nettsider dnb.no/om-oss/barekraft/ menneskerettigheter og i vår årlige redegjørelse om åpenhetsloven på dnb.no/bærekraftsrapporter.

Gjennom vår leverandørkjede og våre kreditt- og investeringsporteføljer er vi eksponert mot sektorer og land der risiko for brudd på menneskerettigheter er forhøyet, og vi er derfor gjennom disse utsatt for risiko for direkte eller indirekte brudd på menneskerettigheter. Våre interne vurderingsprosesser i forbindelse med miljø og klima, sosiale forhold og virksomhetsstyring (ESG) er integrert i våre rutiner for at vi skal avdekke den risikoen. Vi har tilrettelagt for varsler om negative hendelser fra våre leverandører, forretningspartnere og andre interessenter gjennom varslingskanalen på våre nettsider dnb.no. Gjennom året har vi også kontakt med interne og eksterne interessenter hvor vi diskuterer ulike temaer knyttet til menneskerettigheter. Innsikt fra de ulike møtene tas inn i arbeidet vårt på dette området.

Aktsomhetsvurderinger er en sentral del av arbeidet med menneskerettigheter. Aktsomhetsvurderinger er prosesser som iverksettes for å identifisere, forebygge, redusere og dokumentere hvordan vi håndterer eventuelle negative påvirkninger på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. FNs veiledende prinsipper og OECDs retningslinjer slår fast at ansvaret for å unngå og for å håndtere negative konsekvenser på menneskerettigheter omfatter både egen virksomhet og påvirkning som kan knyttes direkte til selskapets aktiviteter, produkter og tjenester. Aktsomhetsvurderinger i DNB skal utføres i egen virksomhet, hos forretningspartnerne, i leverandørkjeden og i vår utlåns- og investeringsvirksomhet, og de skal være utført i henhold til OECDs retningslinjer. Se figur under.

1 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven).

Våre styrende dokumenter i arbeidet med menneskerettigher

→ DNBs etiske prinsipper (Code of Conduct): I henhold til vår Code of Conduct tar DNB samfunnsansvar og bidrar til en bærekraftig, økonomisk, sosial og miljømessig utvikling i områdene og bransjene konsernet opererer i. Samfunnsansvaret skal gjenspeiles i alt DNB gjør, inkludert investeringer og finansieringer.
→ Konsernpolicy for bærekraft: DNB skal kartlegge egen verdikjede for å avdekke risiko for faktiske og potensielle krenkelser av menneske- og arbeidstakerrettigheter som DNB måtte forårsake, medvirke til eller være direkte knyttet til i sin rolle som arbeidsgiver, investor, långiver og innkjøper.
→ Konserninstruks for bærekraft i DNBs kredittvirksomhet: I instruksen redegjør vi for våre menneskerettighetsrelaterte krav og forventninger til kunder vi yter kreditt til eller tilrettelegger kapitalmarkedsbasert finansering for. Kravene og forventningene inngår som en del av vår ESG-risikovurderingsprosess. Alle DNBs kunder skal innenfor eget påvirkningsområde fullt ut støtte og respektere internasjonalt anerkjente menneskerettigheter og sørge for at de ikke er involvert i brudd på disse. Videre skal kundene respektere de åtte grunnleggende konvensjonene eller kjernekonvensjonene nedfelt av ILO, den internasjonale arbeidsorganisasjonen. Kundene skal overholde gjeldende lover og forskrifter i hjemlandet/landet der de er hjemmehørende, i tillegg til gjeldende lover og forskrifter i land der de utøver sin virksomhet. Videre skal de opptre i samsvar med relevante internasjonale konvensjoner og retningslinjer vedtatt av internasjonale organisasjoner, som FN og Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).
→ Konserninstruks for ansvarlige investeringer: Instruksen skal sikre at DNB ikke medvirker til krenkelse av menneskeog arbeidstakerrettigheter, korrupsjon, alvorlig miljøskade eller andre handlinger som kan oppfattes som uetiske. Den skal også sikre at vurderinger av risiko og muligheter innen miljø, sosiale forhold og eierstyring integreres i forvaltningen.
→ DNBs etiske retningslinjer for forretningspartnere: Retningslinjene er basert på internasjonale rammeverk, og stiller tydelige krav innen områdene menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter, miljøstyring og etisk utøvelse av egen virksomhet. I tillegg spesifiseres det at forretningspartnere er forpliktet til å følge alle lover og forskrifter knyttet til anstendige arbeidsforhold og menneskerettigheter i egen virksomhet, og at de skal videreformidle tilsvarende prinsipper i egen leverandørkjede.
→ Konsernpolicy for innkjøp og utkontraktering: Vår konsernpolicy skal sikre at DNB gjør forretninger med leverandører på en måte som oppfyller konsernets krav til forsvarlig forretningsdrift, og at de varer og tjenester DNB bruker i virksomheten, produseres og leveres på en bærekraftig måte, og ikke medvirker til brudd på menneskerettigheter eller på anstendige arbeidsforhold.
→ Instruks for innkjøp og anskaffelser: Instruksen skal sikre at våre anskaffelsesprosesser og innkjøp ikke medvirker til brudd på menneskerettigheter eller på anstendige arbeidsforhold. Krav til ansvarlig leverandøratferd skal følges opp i avtaleperioden gjennom dialog, analyser og revisjoner. DNB skal som en del av sitt arbeid med leverandører utføre risikobaserte aktsomhetsvurderinger i tråd med gjeldende lovgivning, FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. I tilfeller der det identifiseres brudd på disse prinsippene og retningslinjene, skal dette vurderes nøyere og tiltak igangsettes. Leverandørene skal etterleve gjeldende lovgivning i landene der de utøver sin virksomhet.

OECDs modell for aktsomhetsvurderinger, oversatt av Norges

kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv.

DNBs arbeid knyttet til menneskerettigheter i egen drift er beskrevet under Mangfold og inkludering på side 97.

Hva ble gjort i 2023?

Utlån til bedriftskunder

I 2023 fortsatte vi å se interesse for menneskerettigheter og arbeidsrettigheter blant våre kunder. En sterk driver for dette har vært åpenhetsloven.

I vårt ESG-risikovurderingsverktøy2 bidro spesifikke menneskerettighetsrelaterte spørsmål til å avdekke risikoer, gap og mangler hos noen kunder. Disse ble fulgt opp gjennom kundedialog, men var også gjenstand for diskusjon i fagmiljøer og kredittkomiteer.

I 2023 satte DNB menneskerettighetene på agendaen på en egen konferanse, hvor viktigheten av at menneskerettigheter respekteres i overgangen til et lavutslippssamfunn var tema. Et bærekraftig skifte forutsetter at miljø, klima og menneskerettighetsproblemer sees i sammenheng, og at overgangen er rettferdig. Konferansen inviterte kunder og andre representanter fra sivilsamfunn til dialog om praktiske utfordringer og dilemmaer rundt menneskerettigheter i næringslivet og hadde bidragsytere fra Raftostiftelsen, OECDs kontaktpunkt i Norge, en leverandør av et informasjonssystem, samt kunder innen fornybar energi og sjøbasert transport.

For å øke kompetansen om menneske- og arbeidstakerrettigheter og åpenhetsloven blant våre kundeansvarlige, fortsatte vi å sette disse temaene på agendaen i våre kredittseminarer. Vi har også på forespørsel fra kunder formidlet kunnskap om åpenhetsloven til kundenes ledelse. I tillegg deltok DNB aktivt i FUTURE-PROOF. Dette er et nettverk av bedrifter i Vestland, etablert av Bergens Næringsråd og Raftostiftelsen, hvor selskaper møtes for å få kompetansepåfyll og dele menneskerettighetsrelaterte problemstillinger, dilemmaer og beste praksis. DNB har hatt godt utbytte av dette i arbeidet med å integrere respekt for menneskerettigheter i kredittvirksomheten. I 2023 delte vi et DNB-relatert case med de andre medlemmene i nettverket FUTURE-PROOF.

Investeringer

Vi forvalter betydelige verdier på vegne av våre kunder gjennom forvaltning av verdipapirfond og aktive porteføljer i vårt kapitalforvaltningsselskap DNB Asset Management (DAM), og gjennom konsernets egenkapitalinvesteringer. Ansvarlige og bærekraftige investeringer innebærer å ivareta ESG-faktorer (miljø og klima, sosiale forhold og virksomhetsstyring) i forvaltningen av investeringene,

2 Les mer om vårt ESG-risikovurderingsverktøy under Styring og oppfølging av bærekraftsambisjonene på side 51.

samt å bidra til bærekraftig utvikling. Å hensynta bærekraft i investeringsbeslutningene gir et bedre informasjonsgrunnlag for porteføljeforvalterne, reduserer risiko og bidrar til å synliggjøre de mange mulighetene som ligger i det å investere bærekraftig.

Alle investeringsaktiviteter i DNB-konsernet skal være i tråd med konsernets instruks om ansvarlige investeringer. Instruksen skal sikre at vi i DNB ikke medvirker til brudd på menneske- og arbeidstakerrettigheter, korrupsjon, alvorlig miljøskade eller andre handlinger som kan anses som uetiske. Selskaper som opptrer i strid med DNB-konsernets instruks om ansvarlige investeringer, og som over tid ikke viser vilje til å rette opp i forholdene, kan bli ekskludert (utelukket) fra konsernets investeringsporteføljer. Formålet med utelukkelsene er å sikre at vi ikke bidrar til brudd på menneskerettigheter, korrupsjon, alvorlig miljøskade, eller andre handlinger som kan anses som uetiske eller ikke i tråd med DNBs retningslinjer. En oppdatert liste over utelukkelser finnes på våre nettsider https://dnbam.com/en/responsibleinvestments/guidelines-and-exclusions.

DAM har også utarbeidet et forventningsdokument til selskaper om menneskerettigheter. Vi forventer en høy grad av åpenhet om hvordan selskapene identifiserer, vurderer og håndterer risikoer og muligheter knyttet til menneskerettigheter – både for selskapet og leverandørkjeden. En høy grad av åpenhet gir DAMs forvaltere mulighet til å bruke informasjonen i sine selskapsanalyser og som innspill til investeringsbeslutninger.

Aktiviteter i selskapers leverandørkjeder betraktes ikke lenger som separate aktiviteter, men som en integrert del av forståelsen av hvordan selskapene og deres kunder påvirker stedene der selskapene har virksomhet, i tillegg til deres påvirkning på mennesker. 2023 var det første året med rapportering etter åpenhetsloven, noe som ga et unikt innblikk i norske selskapers praksiser når det gjelder aktsomhetsvurderinger knyttet til leverandørkjeden og forretningspartnere. DAM rapporterte om denne lovgivningen i årsrapporten for 2022 om ansvarlige investeringer (kun tilgjengelig på engelsk), «Annual Report 2022 Responsible Investments». I tillegg var DAM i dialog med flere norske selskaper i forbindelse med forberedelsene til etterlevelse av den nye lovgivningen. I EU stemte EU-parlamentet for direktivet «Corporate Sustainability Due Diligence Directive» (CSDDD). Det foreslåtte direktivet er et viktig skritt i retning av å styrke aktsomhetsvurderingene og samfunnsansvaret til nesten 10 000 europeiske selskaper.

Videre vil det også kreve at medlemslandene vedtar ny lovgivning i nasjonalforsamlingene. Liknende lovgivning finnes fra før i Frankrike og Tyskland, og i Norge med den norske åpenhetsloven. DAM ser svært positivt på denne utviklingen, både fordi økt åpenhet og rapportering legger til rette for bedre arbeidsforhold i globale leverandørkjeder, og fordi dette gir et bedre grunnlag for gode risikovurderinger.

Videre har vi sett økende interesse og bekymring for menneskerettigheter og for virksomhet i markeder med forhøyet risiko for brudd på menneskerettigheter. Økende geopolitiske spenninger har framhevet viktigheten av å gå i dialog med selskaper om deres aktsomhetsvurderinger knyttet til menneskerettigheter i forbindelse med både direkte og indirekte eksponering mot høyrisikoområder. I 2023 var DAM i både reaktive og proaktive dialoger, med i alt 119 dialoger med selskaper om deres arbeid med menneskerettigheter. Dette ble gjort gjennom både individuelle og felles dialoger med både norske og internasjonale investorer, samt andre samarbeidspartnere.

Flere selskaper ble utelukket fra vårt investeringsunivers på grunn av brudd på DNBs kriterier knyttet til menneskerettigheter som er fastsatt i konsernets instruks om ansvarlige investeringer. Mange av de menneskerettighetsrelaterte utelukkelsene i 2023 var knyttet til aktiviteter eller salg av utstyr i Myanmar, en stat som er underlagt sanksjoner av FNs sikkerhetsråd. Fem selskaper ble utelukket på grunn av forbindelser til det statseide oljeselskapet Myanma Oil and Gas Enterprise (MOGE) som har drift av tre offshore gassfelt i Myanmar. MOGEs fortsatte drift av disse gassfeltene sikrer betydelige inntektsstrømmer som kan finansiere militærets aktiviteter og menneskerettighetsbrudd i Myanmar. Ytterligere to selskaper ble utelukket som følge av brudd på kriteriet om salg av våpen til land som er underlagt sanksjoner av FNs sikkerhetsråd, gjennom salg av våpen til militærjuntaen i Myanmar.

Innkjøp

I 2023 kjøpte DNB i Norge varer og tjenester for ca. 11,1 milliarder kroner, og av rundt 4 600 leverandører, sto 124 for 80 prosent av innkjøpskostnadene. Viktige innkjøpskategorier er utvikling og drift av IT-løsninger, markedsførings- og konsulenttjenester samt varer og tjenester knyttet til eiendommer og kontorutstyr. 87 prosent av våre leverandører kommer fra Norden (73 prosent), Storbritannia (8 prosent) eller USA (6 prosent).

Vi er opptatt av å velge leverandører som opererer i henhold til våre forventninger og krav, også når det gjelder menneskerettigheter. Gode leverandører gjør DNB bedre, og vårt mål er å være en kunde som også bidrar til forbedring hos våre leverandører

Risikoen for brudd på menneskerettigheter eller på anstendige arbeidsforhold er generelt lav for majoriteten av tjenestene og produktene vi kjøper. Samtidig er det viktig å påpeke at det ikke er mulig å ta bort alle risikoer, og vi jobber derfor kontinuerlig med å forbedre tiltakene for å vurdere risiko samt med å følge leverandørene tettere opp for å ha bedre kontroll.

Risikovurdering

Alle leverandører som vi inngår avtale med, risikovurderes i DNBs system for håndtering av tredjepartsrisiko (Third Party Risk Management, TPRM) før kontraktsinngåelse. Avtalene følges opp og risikovurderes deretter regelmessig i løpet av kontraktsperioden. Bærekraft, inkludert overholdelse av menneskerettigheter, er ett av risikoområdene leverandørene vurderes på. Systemet gir en oversikt over alle DNBs direkte leverandører samt hvilke av disse som er i bransjer og/eller land med høyere risiko for brudd på menneskerettigheter.

For leverandører med høyere iboende ESG-relatert risiko, må det gjøres en grundigere vurdering før godkjenning. Det kan dreie seg om innhenting av ytterligere informasjon fra leverandør eller eksterne kilder eller at beslutning om kontraktinngåelse tas på et høyere ledelsesnivå i DNB. Ved risiko knyttet til sosiale forhold må leverandørene blant annet svare på konkrete spørsmål knyttet til policyer, aktsomhetsvurderinger og hvordan de identifiserer, prioriterer og reduserer risiko for menneskerettighetsbrudd i egen virksomhet. Systemet oppdateres og forbedres kontinuerlig med bærekraftsrelaterte spørsmål, risiko knyttet til bransjer, og muligheter til å innhente informasjon om leverandørledd utover vår direkte kontraktspartner, der dette vurderes som mer vesentlig. Av 565 leverandørvurderinger ferdigstilt i 2023, ble 17 prosent vurdert å ha en høyere iboende risiko. Disse var gjennom en grundigere vurdering før endelig beslutning ble tatt.

Leverandørene som har høyere iboende risiko for menneskerettighetsbrudd, risikovurderes på nytt årlig, ogselskaper som har over moderat risiko følges nærmere opp av kontraktsansvarlig gjennom ulike tiltak.

Videre undersøkelser, risikoreduksjon og forbedringstiltak i leverandørkjeden

For å vurdere hvor det er størst risiko for brudd på menneskerettigheter eller på anstendige arbeidsforhold, har vi kartlagt varer og tjenester vi kjøper, samt i hvilke land disse produseres eller hvor de leveres fra. Videre er det gjort vurderinger av hvor i leverandørkjeden risikoen er vurdert som høyest. Til sist er det, uavhengig av land og sektor, vurdert om DNB kan ha et større ansvar for en eventuell negativ påvirkning.

Fordi vi har et stort antall leverandører har vi en risiko basert tilnærming til hvilke vi vier særskilt oppmerksomhet. Beslutningen gjøres basert på risikovurderingen ved kontraktsinngåelse, som kartlegger hvor det er størst risiko for brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, kombinert med forholdsmessighet, det vil si kontekst og leverandørens forbindelse til DNB. Vår mulighet til positiv påvirkning henger sammen med størrelsen på avtalen, leverandørens aktivitet og leverandørens strategiske betydning.

Dersom det oppdages at DNB direkte har forårsaket eller medvirket til brudd på grunnleggende menneskerettigheter eller anstendige arbeidsforhold i vår leverandørkjede eller hos våre forretningspartnere, vil vi iverksette tiltak eller benytte vår påvirkningskraft, slik at de ansvarlige for bruddet retter opp dette. Eventuelle brudd vil bli dokumentert i henhold til interne prosesser.

Standard og temaspesifikke krav

Vi stiller konkrete krav til at DNBs etiske retningslinjer for forretningspartnere skal inngå som et vedlegg til leverandørkontraktene, og at våre leverandører viderefører disse kravene ut i sin verdikjede. I 2023 hadde 89 prosent av våre leverandører som er registrert i DNBs kontraktsdatabase forpliktet seg til å etterleve retningslinjene. Dette er en økning fra 84 prosent i 2022. Vårt mål er at dokumentet skal være en del av alle kontrakter, men i enkelte tilfeller, eksempelvis kontrakter med større internasjonale selskaper som har et stort antall standardiserte kundeforhold, lykkes vi ikke med dette. Da vurderer vi i hvilken grad unntak er akseptabelt, og hvordan temaet kan dekkes best mulig i kontrakten, for eksempel ved å inkludere leverandørens egne etiske retningslinjer.

Bærekraftsanalyse

Vi stiller krav om bruk av EcoVadis3-plattformen for leverandører som er vurdert å ha en høyere risiko, samt for våre mer strategiske leverandører. Resultatet leverandøren oppnår i EcoVadis gir oss gode innspill på hva vi bør følge opp hos leverandøren når det gjelder bærekraftsarbeid, og leverandørens skår benyttes aktivt som evalueringskriterium. Verktøyet gir oss også mulighet til å kommunisere direkte med leverandøren i plattformen.

I 2023 jobbet vi aktivt med å få flere større leverandører inn i EcoVadis, noe vi lyktes med. Ved utgangen av 2023 hadde leverandører som til sammen representerer 74 prosent av DNBs strategiske leverandørkostnader en gyldig profil i EcoVadis, opp fra 63 prosent i 2022. Gjennomsnittsskåren var 63,7/100, opp fra 62/100 i 2022, noe som er bedre enn snittet på 45/100 på plattformen generelt. Det var en forbedring av både andel leverandørkostnader som var dekket av EcoVadis og snittresultatet sammenliknet med analysen fra 2022.

Gjennomsnittsskåren vil alltid variere noe, avhengig av hvilke leverandører som har en gyldig vurdering på måletidspunktet. Dessuten er skåren ofte noe lavere ved første vurdering. I DNB oppmuntrer vi til, og forventer at, våre leverandører oppnår en skår som viser at selskapet jobber proaktivt og strukturert med bærekraft. Resultatene fra EcoVadis følges opp i dialog, og vi kan på den måten påvirke positivt.

Revisjoner og tilsyn

Vi velger hvert år ut et mindre antall leverandører for stedlige tilsyn, enten i form av større revisjoner der vi vurderer etterlevelse av DNBs etiske retningslinjer for forretningspartnere, eller i form av mer tematiske tilsyn der dette er spesielt påkrevd, eksempelvis som en del av påseplikten4 eller HMS-tilsyn. I 2023 utførte DNB på konsernnivå to stedlige leverandørrevisjoner:

→ En leverandør som benyttes til levering og gjenvinning av elektronisk utstyr, hvor fokus i revisjonen var etterlevelse av DNBs etiske retningslinjer for forretningspartnere og relevant lovgivning som åpenhetsloven og miljølovgivning. Revisjonen avdekket ingen kontraktsbrudd eller lovbrudd. Det ble imidlertid avdekket noen risikomomenter, og dette ledet til en prosess med leverandøren for å se på ulike forbedringstiltak, blant annet tiltak knyttet til bedre styring og oppfølging av egen leverandørkjede.
→ En av våre største IT-partnere, hvor revisjonens fokus var etterlevelse av DNBs etiske retningslinjer for forretningspartnere og relevant lovgivning som åpenhetsloven samt hvordan leverandøren jobber for økt mangfold og likestilling. Revisjonen avdekket ingen kontraktsbrudd eller lovbrudd, men det ble identifisert noen risikomomenter. Dette ledet til en prosess sammen med leverandøren, for å se på ulike forbedringstiltak for å kunne lukke revisjonen.

3 EcoVadis: Delt plattform for vurdering av virksomheters arbeid med bærekraft, se www.ecovadis.com.
4 Påseplikten: En lovpålagt plikt til å sjekke at lønns- og arbeidsvilkår hos virksomhetens underleverandører er i overensstemmelse med gjeldende allmenngjøringsforskrifter, se https://www.arbeidstilsynet.no/regelverk/forskrifter/ forskrift-om-informasjons--og-paseplikt-mv/2/6/.

Vi har tett dialog med leverandørene etter gjennomført revisjon, for å følge opp at eventuelle avvik og forbedringsforslag blir håndtert på en tilfredsstillende måte. Vi opplever god dialog med leverandørene våre i etterkant av revisjonene, og erfarer at revisjoner er et godt verktøy for å bli kjent med leverandørens arbeid og for å kunne jobbe sammen for å oppnå forbedringer og læring.

Vi utførte også seks påseplikt-undersøkelser i 2023 av våre samarbeidspartnere innenfor hotell og kantinetjenester. Det ble ikke avdekket brudd på lønn eller arbeidsvilkår i våre undersøkelser.

Veien videre

Utlån til bedriftskunder

I DNB vil vi fortsette arbeidet med å fremme respekt for menneskerettigheter i vår kredittvirksomhet. Vi vil ytterligere forbedre vårt ESG-risikovurderingsverktøy og etablere bedre støtte for å avdekke risiko i våre kunders verdikjeder. Et av våre mål for 2024 vil være å integrere en informasjonskilde for ESG-relatert landrisikoanalyse levert av Economist Intelligence Unit i risikovurderingsverktøyet. I lys av høyere krav om aktsomhetsvurderinger i regler, lover og forskrifter, samt forventninger til åpenhet fra samfunnet generelt, vil vi også videreutvikle våre verktøy for å overvåke og rapportere på handlingsplaner for kundetiltak. Vi vil i tillegg videreføre vår deltagelse i nettverket FUTURE-PROOF og forsøke å påvirke en mulig utvidelse av nettverket fra Vestland til flere regioner i Norge. Menneske- og arbeidstakerrettigheter vil fortsatt settes på agendaen i vår interne kompetanseutvikling – i Norge og internasjonalt.

Investeringer

Respekt for menneskerettighetene, inkludert arbeidstakerrettigheter, vil fortsatt være et viktig tema i våre dialoger og samarbeid med selskaper i 2024, slik det har vært i tidligere år. Å sikre ytterligere integrering av landrisikovurderinger og aktsomhetsvurderinger i leverandørkjeden vil være et særlig fokus i 2024, ettersom dette ble et sentralt tema for både selskaper og lovgivere i 2023. Med tanke på det økende regulatoriske presset i og utenfor Norge, forventes det at temaet også vil stå på agendaen i selskapsdialoger, slik at DNB DAM kan gi råd og veilede selskapene i retning av beste praksis. Vi vil også forsøke å trappe opp vår deltakelse i investorinitiativer og overvåke utviklingen i regelverket i EU og andre markeder. Spesielt PRI Advance vil være et viktig initiativ å jobbe videre med i 2024, ettersom

menneskerettigheter er et område som ikke har fått tilstrekkelig oppmerksomhet det siste året på grunn av begrenset kapasitet i investorinitiativsamarbeidene.

Innkjøp

Vi vil fortsette å påvirke ved å ha bærekraft regelmessig på agendaen i våre leverandørrelasjoner. Det kan være i form av en gjennomgang av leverandørens bærekraftsarbeid, eller en oppdatering på vesentlige temaer i leverandørrelasjonen, som arbeidet med likestilling og mangfold eller leverandørens generelle arbeid med åpenhetsloven og respekt for menneskerettigheter. Vi valgte også åpenhetsloven og leverandørenes arbeid knyttet til menneskerettigheter som tema i de to revisjonene vi gjennomførte i 2023. Revisjonene har gitt oss verdifull innsikt som framover vil gjøre oss bedre i stand til å implementere gode rutiner for leverandørporteføljen for øvrig.

Arbeidet med ansvarlige innkjøp vil fortsette i 2024. Vi vil jobbe kontinuerlig med intern opplæring, forbedring og etterlevelse av regelverk samt optimalisering av risikosystemet for å sikre etterlevelse av åpenhetsloven og respekt for menneskerettigheter spesielt. Vi vil også jobbe for at bærekraftige valg skal telle mer i våre prosesser knyttet til valg av leverandører og vi ønsker å ha en positiv påvirkning gjennom våre innkjøp og leverandørrelasjoner.

Mangfold og inkludering

Som en stor finansinstitusjon har vi mulighet til å fremme mangfold og inkludering i egen arbeidsstyrke, hos våre leverandører, hos kundene vi finansierer og i samfunnet for øvrig.

Kobling til FNs bærekraftsmål:

inkludering og mangfold, så som arbeidsmiljøloven og likestillings- og diskrimineringsloven. Vi redegjør årlig om vårt likestillings- og mangfoldsarbeid i samsvar med aktivitets- og redegjørelsesplikten. Redegjørelsen ligger tilgjengelig på dnb.no/bærekraftsrapporter.

En av våre bærekraftsambisjoner er at vi skal være en pådriver for mangfold og inkludering. De senere årene har vi løftet likestilling både internt og gjennom produkter, tjenester og innkjøp. Dette arbeidet skal vi videreføre samtidig som vi framover vil gjennomføre et løft for mangfold og inkludering.

For oss betyr mangfold alt som gjør mennesker og grupper unike og forskjellige fra hverandre. Det kan være synlige trekk som alder, kjønn, etnisitet og funksjonsnedsettelse, eller usynlige trekk som seksuell orientering, kjønnsidentitet, religion, kompetanse, livserfaringer, personlighet og interesser.

Inkludering omfatter initiativer og praksis for å gi alle like muligheter til å bidra i organisasjonen og til å være seg selv uansett bakgrunn. Inkludering er avgjørende for å forløse potensialet som ligger i mangfoldet. Mangfold og inkludering lønner seg og er i tråd med vårt etiske fundament.

Som finanskonsern vil en viktig del av inkluderingsarbeidet være å sikre at DNB bidrar til økt finansiell inkludering og en sunn økonomi for kundene, blant annet gjennom å tilby ansvarlige og brukervennlige produkter og tjenester.

Ut over å etterleve våre styrende dokumenter (se neste side) arbeider vi også kontinuerlig med å sikre at vi etterlever relevante lover og regelverk innen temaet

Våre styrende dokumenter i arbeidet med mangfold og inkludering

→ DNBs etiske prinsipper (Code of Conduct): Dette rammeverket reflekterer verdiene våre, danner fundamentet for kulturen vår og er et dokument på øverste nivå av DNBs styrende dokumenter. I DNB skal alle verdsettes for sine ulike egenskaper, bli anerkjent for sitt talent og kunne være seg selv. DNB aksepterer ingen form for diskriminering, for eksempel på grunn av kjønn, alder, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering eller politisk overbevisning. DNB aksepterer heller ikke trakassering, herunder uønsket seksuell oppmerksomhet. Dette gjelder overfor kunder, leverandører, kollegaer og andre.
→ Konsernpolicy for bærekraft: DNB forplikter seg til å ta sosialt ansvar, noe som innebærer å etterstrebe mangfold blant konsernets medarbeidere og sikre at diskriminering på basis av for eksempel etnisk bakgrunn, religion, seksuell legning, funksjonsevne, alder eller kjønn ikke forekommer. Vi skal støtte samfunnsnyttige formål og sikre viktige samfunnsverdier i de områdene og bransjene konsernet opererer i.
→ DNBs styringsprinsipper: Styringsprinsippene skal bidra til at alle ansatte har en felles forståelse av hvordan vi styrer, leder og opptrer i DNB. Vi skal være en pådriver for mangfold og inkludering gjennom målrettet og planmessig arbeid på dette området, og samtidig fremme likestilling av alle medarbeidere og hindre diskriminering. Vi skal skape et godt arbeidsmiljø som sikrer likebehandling og til enhver tid bidrar til en atferd og kultur som er i tråd med Code of Conduct.
→ DNBs etiske retningslinjer for forretningspartnere: Retningslinjene har som formål å fremme ansvarlig forretningsdrift og samfunnsansvar i vår verdikjede. De er basert på internasjonale standarder og konvensjoner, inkludert OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper, FNs Global Compact og ILOs kjernekonvensjoner om grunnleggende rettigheter og prinsipper i arbeidslivet, samt lover og forskrifter på nasjonalt nivå. DNBs etiske retningslinjer forbyr diskriminering og framhever respekt for menneskerettigheter. Det forventes at alle ansatte skal behandles på en rettferdig måte, og forretningspartnerne skal arbeide for kjønnsbalanse, mangfold og inkludering i hele organisasjonen. Forretningspartnere skal implementere DNBs krav i sin egen virksomhet, rapportere på etterlevelse og samarbeide med DNB ved eventuelle brudd på retningslinjene.
→ Konserninstruks for å tiltrekke og ansette ny medarbeider i DNB: Konserninstruksen skal sikre at prosessene er transparente og i tråd med de til enhver tid gjeldende lover og regler. Våre utvelgelsesprosesser skal være profesjonelle, og vi skal likebehandle alle søkere. Vi etterstreber mangfold, vi etterlever nasjonale regulatoriske krav, og vi tolererer ikke diskriminering.

Mangfold og inkludering i egen virksomhet

Vi skal fremme et sunt og trygt arbeidsmiljø uten diskriminering og trakassering, og vi skal beskytte de ansattes personvern, organisasjonsfrihet og rett til kollektive forhandlinger. DNB har tariffavtaler med i alt seks fagforeninger. Disse er med på å sikre ordnede arbeidsforhold i DNB og fremmer god dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om arbeidsrelaterte spørsmål.

DNB er opptatt av å sikre helsefremmende og utviklende arbeidsforhold for alle. Dette gjøres gjennom et kontinuerlig og målrettet HMS-arbeid basert på kartlegging og risikovurderinger. For å få innsikt i ansattes helse og trivsel på jobb, gjennomfører vi kvartalsvise medarbeiderundersøkelser som én gang i året utvides til en større arbeidsmiljøkartlegging. Resultatene av kartleggingene følges opp i samarbeid med HR og ansatte samt deres representanter i vernetjenesten, og forbedringstiltak iverksettes der det er nødvendig.

DNB har som mål å være en arbeidsplass der alle behandles med respekt, og der det anses som positivt å si fra om forhold som ikke er akseptable. Alle ansatte, innleide vikarer og konsulenter oppfordres til å si fra gjennom vår elektroniske varslingskanal eller til egen leder, leders leder eller aktuell fagenhet. I tillegg kan de melde fra om kritikkverdige forhold via vernetjenesten, tillitsvalgtapparatet eller HR. DNBs eksterne, uavhengige tjeneste for mottak av varsler kan også kontaktes. Ansatte i DNB har rett til å varsle anonymt og kan være trygge på at varslingen vil behandles forsvarlig og konfidensielt. Det skal være trygt å varsle om saker, og DNB vil ikke tolerere noen form for gjengjeldelse.

Det systematiske arbeidet med helse, miljø og sikkerhet i DNB ivaretas av den sentrale HR-funksjonen. Hendelser og arbeidsulykker skal meldes til nærmeste leder, og leder skal registrere hendelsen. Videre oppfølging og rapportering til offentlige og private instanser skjer i samarbeid mellom medarbeider, leder og HR. Ran, vold eller trusler regnes også som arbeidsulykke og skal i tillegg meldes til konsernets sikkerhetsavdeling.

Alle ansatte er beskyttet mot tap av inntekt som følge av store livshendelser, så som sykdom, foreldrepermisjon eller pensjon. Denne beskyttelsen består av ordninger

som tilbys i de ulike landene DNB opererer i, samt bedriftsforsikringer. DNB tilbyr også fire ulike virkemidler for ansatte som er overtallige ved omstillinger: overføring til DNBs fleksible arbeidsstyrke Flexforce, ansettelse hos Manpower med lønnsgaranti, opphør av arbeidsforholdet med ekstern karriererådgivning eller omforent opphør av arbeidsforholdet med etterlønn.

Som stor innkjøper av varer og tjenester har vi muligheten til å påvirke mangfold og inkludering hos våre leverandører. For tjenesteleverandører med langsiktige avtaler eller rammeavtaler med DNB, og hvor arbeidskraft er hovedleveransen, stiller vi krav om at de skal jobbe systematisk med mangfold og inkludering i egen organisasjon. Vi stiller også krav til at de skal ha et mål om kjønnsbalanse.

I våre anbudsprosesser med leverandører det er relevant for, er mangfold og inkludering et gjennomgående tema. Våre avtaler inneholder kontraktsfestede KPI-er knyttet til dette, og vi har oppfølgingsmøter med leverandørene minst én gang i året der vi gjennomgår utvikling og mål.

Hva ble gjort i 2023?

I 2023 jobbet vi med å implementere vår strategi for mangfold og inkludering som ble utformet i 2022. Strategien beskriver våre prioriterte mangfoldsområder med tilhørende ambisjonsnivå. I strategien er flerkulturell bakgrunn utpekt som nytt satsingsområde, i tillegg til kjønn. For å lykkes med strategien løftes inkludering fram som et viktig verktøy, i tillegg til mobilisering av organisasjonen, koordinering, ledelse og oppfølging, og helhetlig kommunikasjon.

Ambisjonen om kjønnsbalanse (40/60) på alle ledernivåer står fast, og på to av fire ledernivåer oppnådde vi dette i 2023. Se graf nedenfor. Ved årsslutt 2023 hadde vi en gjennomsnittlig kvinneandel på 38,8 prosent på ledernivå 1–4, mot 38,3 prosent i 2022. I styret og konsernledelsen var kvinneandelen henholdsvis 60 og 42 prosent.

Nøkkeltall antall ansatte1

Per 31. desember 2023

	Kvinner	Menn	Totalt
Ansatte	5 229	6 099	11 328
Fast ansatte	5 207	6 085	11 292
Midlertidig ansatte	22	14	36
Tilkallingshjelper	0	0	0
Heltidsarbeidende	4 933	5 867	10 800
Deltidsarbeidende	296	232	528

	Norge	Internasjonalt	Totalt
Ansatte	9 870	1 458	11 328

	Europa (inkl. Norge)	Asia	Nord- og Sør-Amerika	Totalt
Ansatte	11 123	36	169	11 328
Fast ansatte	11 088	35	169	11 292
Midlertidig ansatte	35	1	0	36
Tilkallingshjelper	0	0	0	0
Heltidsarbeidende	10 595	36	169	10 800
Deltidsarbeidende	528	0	0	528

Kjønnsbalanse på ledernivå 1–4

For å oppnå målet om kjønnsbalanse på ledernivå jobber vi systematisk og målrettet med å bedre balansen i enhetene hvor kvinneandelen er under 40 prosent. Vi har flere tiltak for å sikre kjønnsbalanse og tilstrekkelig tilgang på kvinnelige ledertalenter:

→ minimum 50 prosent kvinneandel på interne lederutviklings- og talentprogrammer
→ minimum 40 prosent kvinnelige kandidater på lister for etterfølgerplanlegging
→ identifisering av best kvalifiserte kvinne og mann i rekrutteringsprosesser til lederstillinger før endelig valg av kandidat tas
→ mangfold som et av innplasseringskriteriene i omstillingsprosesser
→ særskilt vektlegging av forbedring av kjønnsbalansen ved endringer i sammensetning av ledergrupper

Som tidligere markerte vi de internasjonale kvinne- og mannsdagene i 2023. Vi videreførte også DNBs interne ODA-Nettverk21 fra tidligere år.

Nettverk for flerkulturelt mangfold fortsatte sitt arbeid med å markere ulike kulturelle høytider. Som en del av satsingsområdet i strategien løftet vi også fram interne rollemodeller med flerkulturell bakgrunn, og lanserte et mentorprogram for innvandrere med målsetning om å hjelpe dem inn i det norske arbeidslivet. For å inspirere våre medarbeidere med flerkulturell bakgrunn til videre karriereutvikling gjennomførte vi en samling om mangfold i ledergrupper.

Gjennom året arbeidet vi videre med temaene seksuell orientering og kjønnsidentitet, og som et ledd i dette var vi hovedpartner for Oslo Pride i 2023. Vi var også hovedsponsor for Regnbuedagene. I tillegg etablerte vi et LHBT+-nettverk i Bergen samt nettverkskontakter i Trondheim, Riga, London og New York. For å løfte

1 Antall ansatte inkluderer her også ansatte som er i permisjon eller er langtidssykemeldt.

2 ODA-Nettverk: Frivillig organisasjon av og for kvinner i norsk IT-bransje.

1 I konsernledelsen var kjønnsbalansen 42/58.

kompetansen internt gjennomførte vi foredrag om transpersoner, lanserte en «Ikke spør om det på jobben» kampanje og produserte flere filmer om LHBT+-personer som ble publisert løpende gjennom året.

Når det gjelder psykisk helse, gjennomførte vi opplæring om stress og utbrenthet i ledergrupper og utarbeidet en veileder for å unngå utbrenthet. Vi markerte også Verdensdagen for psykisk helse, på samme måte som tidligere år.

I 2023 jobbet vi tett med våre fagforeninger og tillitsvalgte i en rekke saker som for eksempel tilrettelegging for transpersoner og utforming av en undersøkelse om opplevd inkludering for medarbeidere med flerkulturell bakgrunn. Vi gjennomførte også et stort antall presentasjoner og workshops i ledergrupper og deltok på ulike arrangementer for å heve kompetansen på inkludering. I tillegg gjennomførte vi kurs i inkluderende ledelse og utviklet en verktøykasse som alle ansatte kan benytte for å lære mer om mangfold og inkludering.

Vi måler og følger opp inkludering i DNB basert på svar på spørsmål om opplevd inkludering i konsernets medarbeiderundersøkelse. Målet er å ha et resultat på minst 5 på en skala fra 1 til 6, og ved utgangen av 2023 var resultatet 5,4, blant de 83 prosent av fast ansatte som svarte på undersøkelsen. Dette viser at ansatte i DNB i stor grad opplever at de blir inkludert, at de blir respektert og verdsatt for den de er og at de trygt kan uttrykke egne meninger.

I 2023 arbeidet vi også videre med å sikre etterlevelse av likestillings- og diskrimineringslovens krav som gir arbeidsgivere en aktivitetsplikt når det gjelder å fremme likestilling og hindre diskriminering. Mens vi i 2022 utviklet et rammeverk for å analysere risiko for

diskriminering i våre sentrale HR-prosesser, fortsatte vi i 2023 arbeidet med å vurdere DNB-ansattes muligheter for å kombinere arbeid og familieliv, samt tilgangen til utviklings- og karrieremuligheter og belønning. For en fullstendig redegjørelse se vår rapport Aktivitetsog redegjørelsesplikten for DNB 2023 på dnb.no/ bærekraftsrapporter.

I den norske delen av virksomheten utgjorde i 2023 kvinners fastlønn som andel av menns 86,8 prosent når lønnsforholdene beregnes uten å ta hensyn til stillingsnivå og arbeidsinnhold. Dette er en økning på 0,3 prosentpoeng fra 2022. I 2023 kartla vi en ny jobbarkitektur, som ga grunnlag for en oppdatert likelønnrapport for 2023. Likelønnsrapporten er vedlagt i Aktivitets- og redegjørelsesplikten for DNB for 2023.

I DNB har vi nulltoleranse for mobbing og trakassering, og vi jobber systematisk og målrettet for å forebygge og håndtere uønskede hendelser. I den årlige HMSundersøkelsen svarte 333 ansatte «ja» på spørsmålet «Har du blitt utsatt for mobbing eller trakassering fra kunde eller kollega i løpet av de siste tolv månedene?» – mot 273 i 2022. Det tilsvarer 4 prosent av de som svarte, hvorav om lag halvparten skjedde i forbindelse med kundekontakt.

I løpet av 2023 ble det registrert og behandlet totalt 16 saker som omhandler diskriminering eller trakassering. Av disse var 10 varslet via DNBs elektroniske varslingskanal.

I 2023 hadde vi 1 261 nyansettelser, som var en reduksjon på 2,2 prosent sammenliknet med 2022. Turnover i konsernet var på 7,6 prosent. Dette er noe lavere enn i 2022, hvor turnover var på 8 prosent.

HMS-tall

	2023	2022
Antall arbeidsulykker2	11	3
Antall arbeidsrelaterte dødsfall	0	0
Sykefravær (prosent)	4,3	4,4
Antall tapte arbeidsdager som følge av sykefravær	100 746	85 834

Attraktiv arbeidsplass og læring

DNB har over tid jobbet med å legge til rette for, og motivere til, livslang læring, slik at ansatte holder seg relevante nå og i framtiden gjennom upskill- og reskillinitiativer. Ved inngangen til 2023 lanserte vi et tilbud for kompetansepåfyll og utvikling av ansatte gjennom DNB University (DNBU). Målet er at DNBU skal gi gode læringsmuligheter som gir økt verdi og utvikling for den enkelte medarbeider og for DNB som organisasjon. Etableringen av DNBU er også viktig for å sikre at DNB er en attraktiv arbeidsgiver, og at vi har et kjent og relevant læringstilbud for ansatte.

Alle fast ansatte har tilgang til vår digitale læringsplattform Motimate, hvor det var mer enn 850 internt produserte kurs ved utgangen av 2023. Over 94,5 prosent av de ansatte var aktive brukere av Motimate. Enkelte kurs merkes som obligatoriske, og i 2023 var gjennomføringsgraden på disse på 95 prosent. Våre ansatte har også tilgang til over 16 000 læringsressurser via LinkedIn Learning, og i 2023 hadde vi i overkant av 6 500 aktive brukere i denne løsningen. I konsernets medarbeiderundersøkelse måles det om ansatte er fornøyd med sine muligheter for læring og utvikling, og på høsten 2023 var gjennomsnittsskåren 5,0 (på skalaen 1–6) på spørsmålet «Jeg er godt fornøyd med mine muligheter for læring og utvikling», som er uendret fra 2022.

I en verden med kontinuerlig endring og stadig nye kompetansekrav, er det viktig med en god prosess for prestasjonsledelse. Vår mål- og utviklingsprosess bidrar til løpende dialog mellom medarbeider og leder for å sikre utvikling og gode prestasjoner i tråd med DNBs strategi og mål. Av de som responderte på årets medarbeiderundersøkelser, svarte 92 prosent (fordelt likt mellom kvinner og menn) at de har gjennomført minst én mål- og utviklingssamtale i 2023, og 72

prosent av disse svarte at dette var nyttige samtaler. Vi har også et tilbud til ansatte hvor de har mulighet til å få prestasjonscoaching fra våre sertifiserte, interne coacher.

Innkjøp

I 2023 jobbet vi systematisk med temaet mangfold og inkludering hos våre leverandører der arbeidskraft er hovedleveransen. Dette gjelder 25 leverandører som blant annet leverer konsulenttjenester, advokattjenester og IT-tjenester, og som sto for ca. 18 prosent av DNBs leverandørkostnader i Norge. Av disse 25 leverandørene har nå 16 ulike mangfolds- og likestillingskrav i kontraktene, og 18 rapporterer jevnlig og minimum årlig på konkrete KPI-er eller mål om kjønnsbalanse i styre og ledelse. De rapporterer også på hvilke tiltak som iverksettes for å oppnå kjønnsbalanse.

Noen leverandørrelasjoner har en høyere risiko enn andre. I slike tilfeller inngår vi dialog med leverandøren hvis vi blir kjent med hendelser eller utfordringer knyttet til leverandørens virksomhet eller bransje som vi ønsker å få bedre innsikt i. Andre eksempler kan være at vi gir råd til våre samarbeidspartnere om hvordan de kan tilrettelegge for varslingskanaler eller innspill på retningslinjer og rutiner.

Alle DNBs leverandører som har høyere iboende risiko, må i risikovurderingsprosessen svare på om de har en policy eller rutine som inkluderer kjønnsbalanse og mangfold, og beskrive hvordan de jobber med dette i egen organisasjon. I tillegg benytter vi resultater fra en bærekraftsanalyse utarbeidet av EcoVadis som grunnlag i leverandøroppfølgingen der dette er relevant. Vi ser en positiv utvikling i kjønnsbalansen hos leverandørene etter at vi satte dette på agendaen.

For å sikre at mangfold og inkludering ivaretas i samarbeidet med våre største strategiske IT-partnere,

² Årsaken til økningen er at vi fra 2023 også rapporter mindre skader som ikke krever medisinsk oppfølging. Tidligere har vi kun rapportert skader hvor det er behov for behandling.

både de som har DNBs lokaler som arbeidssted og de som jobber fra eget arbeidssted, har vi satt i gang flere fellesaktiviteter. Målet er å øke innsikt og kompetanse om hverandres kulturer, å skape bevissthet rundt våre roller i samfunnet, og å sikre likestilling og skape psykologisk trygghet. Samtidig har vi tatt grep for å løfte fram flere kvinnelige ledere og motivatorer, blant annet gjennom tilpasset arbeidshverdag, kompetansehevingstiltak og mentorordning, noe som også har bidratt til at flere kvinner har kommet tilbake til jobb etter endt permisjon.

Veien videre

Strategien for mangfold og inkludering står fast, og vi vil framover fortsette implementeringen av denne. Flerkulturelt mangfold er et uttalt satsingsområde som vil få høyere prioritet. En økende del av Norges befolkning er flerkulturelle, noe som gjenspeiler seg både i kundemassen og blant våre ansatte. Flerkulturell kompetanse blant ledere, og det å lykkes fullt ut med inkludering av flerkulturelle, vil være svært viktig framover. For å få til dette vil vi skaffe mer innsikt i opplevd inkludering for denne gruppen.

Vi vil fortsette å jobbe for mangfold blant deltakerne i våre leder- og talentutviklingsprogrammer. Alle programmer blir nøye evaluert og forbedringstiltak gjøres umiddelbart der hvor det er behov. Vårt medarbeiderutviklingssystem er noe alle skal forholde seg til, og det vil bli satt opp flere obligatoriske læringstiltak enn tidligere, rettet mot både ledere og medarbeidere.

Vi fortsetter å støtte de ansattes utvikling i tråd med behovene som medarbeiderne og organisasjonen har. Vi har samlet flere av utviklingstilbudene på ett felles sted, slik at det blir enklere for den enkelte ansatte å finne de tilbudene som passer. Vi kommer til å videreutvikle tilbudet for å legge til rette for å motivere til livslang læring.

Arbeidet med mangfold og inkludering i leverandørkjeden vil fortsette i 2024. Vi vil ha fokus på valg av ansvarlige leverandører, og på positiv påvirkning gjennom våre innkjøp. Vi vil også vurdere om antall leverandører som følges opp på området mangfold og inkludering bør utvides, og vurdere muligheten for ytterligere KPI-er.

Finansiell inkludering av personkunder

Tilgang til grunnleggende finansielle produkter og tjenester er en forutsetning for å delta fullt ut økonomisk og sosialt i samfunnet. Som Norges største bank har vi, gjennom våre produkter og tjenester, en viktig rolle i mange norske husholdningers privatøkonomi. FNinitiativet Principles of Responsible Banking (PRB) har utviklet en veileder vedrørende finansiell inkludering og finansiell helse som vi har brukt som inspirasjon til å definere hvordan vi bidrar på dette området, og hva vi kan gjøre bedre. Finansiell inkludering handler om tilgang til finansielle produkter og tjenester, og finansiell helse handler om i hvilken grad den enkelte opplever å kunne håndtere egen økonomi og ha tro på egen økonomisk framtid. I arbeidet med finansiell inkludering har vi spesielt vektlagt mer sårbare befolkningsgrupper eller grupper med særskilte behov. Vi har kartlagt hvem disse er, hvordan de tas hensyn til i banken og om det er noe vi bør gjøre annerledes.

Vi har definert tre områder der vi mener DNB har en spesielt god mulighet til å bidra til finansiell inkludering og finansiell helse for våre personkunder:

→ DNB tilbyr grunnleggende banktjenester til alle som ønsker å etablere et kundeforhold i banken, gitt at de tilfredsstiller krav som stammer fra regelverket for antihvitvasking. Et minstekrav er å kunne dokumentere egen identitet, og for noen kunder i spesielt vanskelige omstendigheter kan dette være problematisk å framskaffe. Et eksempel er flyktninger, hvor DNB har tilpasset sine rutiner for å kunne bistå mennesker i en særlig sårbar situasjon også når de ikke har dokumentasjonen som vanligvis kreves for å få tilgang til banktjenester.
→ Informasjon om våre banktjenester skal være tilgjengelig for flest mulig. Vi jobber strukturert for å sikre at digital informasjon ivaretar kravene om universell utforming slik at flest mulig kan benytte bankens digitale tjenester. For mindre digitale kunder eller kunder med særskilte behov, som blinde eller svaksynte, har vi utviklet en rekke tilrettelagte produkter og tjenester. Dette inkluderer blant annet punktskrift på bankkort og talende kodebrikke. I tillegg har vi opprettholdt et ikkedigitalt tjenestetilbud med brevgiro, og en egen telefonlinje for spørsmål knyttet til disse tjenestene. Vi tilbyr også SMS-tjenester som kunder kan bruke for å få oversikt over sin egen økonomi ved å få vite saldo, betale regninger og gjøre overføringer via SMS. Dette gjør banktjenester mer tilgjengelige for kunder som er mindre komfortable med digitale tjenester. I tillegg er vi til stede for alle våre kunder gjennom kundesenteret og våre 51 bankkontorer rundt om i Norge.

2. Langsiktig økonomisk trygghet gjennom sparing og å eie egen bolig

Vi hjelper kunder med å planlegge for langsiktig økonomisk trygghet gjennom sparing for egen framtid og for å ha muligheten til å eie egen bolig. Noen eksempler på tiltak:

→ Gjennom appen Spare gjør vi det enkelt for kunder å spare og ha god oversikt over egen sparing. I appen kan de blant annet se oppspart pensjon og hvor mye arbeidsgiver sparer for dem, og de kan enkelt kjøpe fond og aksjer.
→ DNB er en ledende tilbyder av boliglån i Norge, et land hvor over 80 prosent av befolkningen eier boligen de bor i3. For noen grupper, for eksempel unge, gjerne i en etableringsfase, er det ekstra krevende å komme inn på boligmarkedet. DNB har et ekstra fokus på denne gruppen og tilbyr blant annet en fordelaktig boliglånsrente for unge kunder. Et annet tiltak er Vennelån, som gjør det enklere å gi lån til venner som ønsker å kjøpe bolig sammen. Som del av Vennelån-produktet får de også et forslag til sameierkontrakt og en gratis rådgivningssamtale med advokat i samarbeid med advokatselskapet Ally.
→ Vi bistår kunder som sliter med å håndtere renter og avdrag på sine boliglån ved å sammen se på mulige tiltak som avdragsfrihet, utvidet nedbetalingstid eller andre løsninger som kan hjelpe kunden.
→ Gjennom #huninvesterer-kampanjen har vi siden 2019 jobbet for å bevisstgjøre kvinner på forskjellene mellom kvinner og menns økonomi, bygge større økonomisk kompetanse og gjøre det enkelt å ta grep, da vi registrerer en gjennomgående økonomisk skjevhet i Norge, der kvinner konsekvent eier mindre enn menn. Vi jobber systematisk med å hente inn og dele innsikt om hvilke barrierer som hindrer økonomisk likestilling, blant annet når det gjelder investeringer, eierskap, gründerskap og ledelse. Basert på innsikten vi får løfter vi fram et nytt tema hvert år.

3. Bedre finansiell helse gjennom rådgivning tilpasset egne behov

DNB tilbyr økonomisk rådgivning gjennom flere kanaler: i nett- og mobilbanken, gjennom kundesenteret og ved bankkontorene. Våre ansatte får regelmessig påfyll av kompetanse for å være gode rådgivere. Generelle råd om for eksempel hverdagsøkonomi eller sparing finner man også på DNB Nyheter.

³ Fakta om bolig (ssb.no/bygg-bolig-og-eiendom/faktaside/bolig).

Hva ble gjort i 2023?

I 2023 jobbet vi med å tydeliggjøre hva finansiell inkludering og helse betyr for DNB, og vi definerte tre områder der vi mener DNB har en spesielt god mulighet til å bidra med tanke på våre personkunder. Disse er beskrevet i innledningen over.

Størsteparten av arbeidet som bidrar til finansiell inkludering er pågående virksomhet, men vi jobber også for å forbedre og videreutvikle produkter og tjenester for å ytterligere styrke finansiell inkludering og finansiell helse for våre personkunder.

Noen eksempler på nye eller forsterkede tiltak fra 2023:

→ Det var et økende antall boliglånskunder som kontaktet kundesenteret for å få hjelp med å håndtere sine boliglån. I samarbeid med kundene fant vi løsninger som avdragsfrihet, utvidet nedbetalingstid og refinansiering ved å slå sammen flere lån eller ved å benytte øvrige muligheter i Utlånsforskriften.
→ Gjennom kampanjen Ung-milliarden satte vi søkelyset på utfordringen mange unge har med å komme inn på boligmarkedet. Her forpliktet vi oss til å gi lån på til sammen minimum 2 milliarder kroner til kvalifiserte førstegangskjøpere som manglet tilstrekkelig egenkapital eller mulighet for foreldrehjelp.
→ Vi etablerte et eget rådgiverteam for unge som har et ønske om å komme inn på boligmarkedet, eller er på vei inn, for å bidra til at flere lykkes med å realisere drømmen om en egen bolig. Konseptet Ung-samtalen førte til at vi snakket med et rekordhøyt antall unge.
→ Vi jobbet videre med å tilrettelegge for sparing: I appen Spare lanserte vi en personlig tilpasset investeringsfilm for å gi kundene oversikt over egne investeringer, i tillegg til markedsoppdateringer og sparetips. Sparing sto også sentralt i DNBs sommerkampanje «jegbufrer» som handlet om smarte valg i hverdagen og hvordan det å spare

også små beløp kan gjøre en forskjell i det store bildet. Til tross for at 2023 var et utfordrende år med tanke på inflasjon og økte renter, fortsatte likevel mange av våre kunder å spare. Ved utgangen av 2023 sparte 33 prosent av våre aktive kunder regelmessig, noe som er på nivå med året før. Med aktive kunder mener vi kunder med innskudd eller utlån i DNB som er større enn 1 000 kroner, eller minimum én kapitaltransaksjon i løpet av de siste tre månedene. Med regelmessig sparing mener vi kunder som har en løpende spareavtale med DNB for sparing i fond og/eller på sparekonto.

→ Høsten 2023 lanserte vi en ny nasjonal #huninvesterer-kampanje med temaet «kvinnelige rollemodeller». Kampanjen ble supplert med en landsdekkende turné bestående av 30 arrangementer for over 6 000 deltakere. For første gang hadde vi også et #huninvesterer-arrangement i Sverige. Videre lanserte vi #huninvesterer Oppstart – en veiledningsbok for kvinnelige gründere – sammen med #huninvesterer-akademiet bestående av åtte digitale læringsmoduler, med formål om å øke kompetansen innen økonomi, investeringer og gründerskap.
→ Vi videreførte konseptet Din samtale for å bistå kunder i spesielt krevende situasjoner. Her hjelper et dedikert team kunder som tar kontakt, blant annet med å sette opp budsjett, få bedre oversikt og få råd om å håndtere gjeld.

Veien videre

DNBs ambisjoner for finansiell inkludering spenner vidt i organisasjonen, og er knyttet opp mot forretningsstrategien. For å bedre kunne måle effekten av relevante tiltak vil vi i 2024 jobbe videre med å definere KPI-er knyttet til finansiell inkludering. Vi vil ta med oss, og bygge videre på, innsikten vi har opparbeidet oss så langt, og vurdere om det er områder eller kundegrupper vi bør se nærmere på i 2024 ut fra perspektivet om finansiell inkludering og helse.

Virksomhetsstyring

Tema knyttet til virksomhetsstyring inkluderer faktorer som kan påvirke vår evne til å ivareta bærekraftig forretningspraksis og en ansvarlig og etisk forretningsstyring. Dette kan omfatte vurdering av et selskaps ledelsesstruktur, etikk og eierstyring, transparens, korrupsjons-bekjempelse og antihvitvasking, og skattemessige forhold.

For DNB er følgende tema identifisert som vesentlige under Virksomhetsstyring:

Informasjonssikkerhet, inkludert personvern
Økonomisk kriminalitet

Informasjonssikkerhet

Kobling til FNs bærekraftsmål:

For å opprettholde tillit og konkurransekraft er det viktig for DNB at vi leverer sikre, stabile og brukervennlige tjenester til våre kunder. Som en vesentlig samfunnsaktør har vi en viktig rolle i den finansielle infrastrukturen og kan bidra til å opprettholde tilliten til det finansielle systemet, også i en tid med geopolitisk uro. Krig i Europa og i Midtøsten, samt generell geopolitisk uro, har skapt ekstra usikkerhet i 2023. Med et dynamisk trusselbilde og rask teknologisk utvikling blir det enda viktigere at DNB bidrar til å opprettholde tilliten til finansiell infrastruktur og sikrer tilgang til finansielle tjenester.

Den største digitale trusselen mot DNB og finanssektoren kommer fortsatt fra trusselaktører som motiveres av å stjele informasjon, sabotere systemer eller oppnå økonomisk vinning. Med krigen i Ukraina ser vi imidlertid en vridning mot trusselaktører som utfører cyberangrep for å fremme en politisk agenda. Det siste året har vi sett at finansinstitusjoner kan bli rammet av cyberangrep fordi de har en viktig samfunnsfunksjon. DNB er derfor også et mulig mål for cyberangrep fra politisk motiverte trusselaktører ved at vi håndterer store mengder sensitiv og konfidensiell informasjon om kunder, ansatte, forretningspartnere og samfunnet for øvrig. Et cyberangrep kan få alvorlige konsekvenser for konsernets lønnsomhet og omdømme, samt kundenes tillit til oss. Å ivareta informasjonssikkerhet innebærer å beskytte informasjon mot uautorisert tilgang, endring, sletting eller tap, samt å sikre at informasjonen er tilgjengelig, oppdatert og korrekt. Digitale trusler mot den finansielle infrastrukturen er konsernets høyeste operasjonelle risiko.

DNB jobber med informasjonssikkerhet på alle nivåer av organisasjonen og i alle prosesser, også ut mot kunder og leverandører. Vi har gode retningslinjer og en klar ansvarsfordeling for hvordan informasjonssikkerhet og

personvern skal ivaretas i virksomheten. Det er etablert risikostyringsprosesser for å kontinuerlig identifisere og følge opp risiko. Prosessene skal sikre at interne krav, lover og forskrifter overholdes, og at risiko kartlegges og håndteres.Vi må ha tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til å oppnå riktig sikkerhetsnivå og god gjennomføring av sikkerhetsarbeidet på alle nivåer. Konsernet har organisert egne spesialistfunksjoner for å ivareta nødvendig sikkerhetskompetanse som støtter virksomheten i utøvelsen av sikkerhetsarbeidet.

Hva ble gjort i 2023?

Cyberangrep har blitt en av de største samfunnsutfordringene i vår tid, og rapporten Allianz Risk Barometer for 20231 rangerer cyberhendelser og driftsavbrudd som de to viktigste globale forretningsrisikoene. Dette er risikoer som også DNB jobber mye med og som kan påvirke informasjonssikkerheten vår.

Systematisk jobbing over flere år har gitt gode resultater når det gjelder driftsstabilitet, som nå ligger på et tilfredsstillende nivå, godt innenfor konsernets risikoappetitt. I 2023 var det 19 dager med vesentlige driftshendelser, ned fra 21 i 2022. Det jobbes kontinuerlig med å identifisere underliggende årsaker, og tiltak blir iverksatt fortløpende.

Dager med vesentlige driftsavvik

Antall dager med vesentlige driftsavvik

1 Allianz Risk Barometer 2023 (https://commercial.allianz.com/content/dam/onemarketing/commercial/commercial/reports/Allianz-Risk-Barometer-2023.pdf).

De siste årene har vi sett en økning i antall cyberangrep, og den største trusselen kommer fra leverandørkjedeangrep, angrep med løsepengevirus og tjenestenektangrep. I 2023 registrerte vi 20 208 cyberangrep og IT-sikkerhetshendelser, noe som er en økning fra 19 852 i 2022. Antallet angrepsforsøk og håndterte hendelser øker år for år, men vi har likevel sett en nedgang i hendelser med alvorlig skadepotensial. Vi mener dette skyldes en styrking av sikkerheten i DNB, samt et skifte i trussellandskapet, der det i stor grad er kryptobørser som blir gjenstand for digitale bankran. Ingen av de registrerte cyberhendelsene i 2023 har hatt alvorlige konsekvenser for kunder eller konsernet.

Antall registrerte cyberangrep og IT-sikkerhetshendelser

Våre styrende dokumenter i arbeidet med informasjonssikkerhet

→ DNBs etiske prinsipper (Code of Conduct): Gjennom vårt arbeid får vi tilgang til og produserer informasjon om våre kunder, ansatte og samarbeidspartnere. Code of Conduct beskriver hvordan vi i DNB skal beskytte denne informasjonen og unngå å utsette disse personene for unødvendig risiko. Videre slår Code of Conduct fast at ansatte i DNB skal behandle personopplysninger i samsvar med lovkrav og interne regler. Kunder, leverandører, samarbeidspartnere, ansatte og eiere skal ha tillit til vår behandling av personopplysninger, og skal kunne stole på at vi ivaretar deres personvern.
→ Konsernpolicy for informasjonsteknologi: Konsernpolicyen har som formål å etablere sentrale prinsipper og ansvarsforhold knyttet til styring og levering av informasjonsteknologi i DNB.
→ Konsernpolicy for sikkerhet: Konsernpolicyen fastsetter roller og ansvar innenfor sikkerhetsarbeidet. Dokumentet omfatter ikke arbeidet med sikkert arbeidsmiljø eller HMS. Sikkerhet i DNB handler om å sikre vår evne til å unngå skade på eller tap av verdier som følge av uønskede, tilsiktede handlinger, samt teknologiske, miljømessige eller menneskelige feil og uhell.
→ Konserninstruks for personvern: Konserninstruksen for personvern skal bidra til at DNB etterlever krav som er fastsatt i eksternt og internt regelverk på personvernområdet. Instruksen fastsetter grunnleggende krav for DNBs behandling av personopplysninger.
→ DNBs globale rammeverk for personvern: Rammeverket etablerer regler og prinsipper for hvordan selskaper i DNB-konsernet skal etterleve kravene i norsk personopplysningsregelverk. Rammeverket skal bidra til at selskaper i DNB-konsernet behandler personopplysninger på en ansvarlig, lovlig og sikker måte. Behandlingen skal skje i samsvar med grunnleggende personvernhensyn, konsernfelles krav, og særlige eksterne og interne krav for de enkelte juridiske enhetene.

Personvern

God etterlevelse av personvernregelverket er et kontinuerlig arbeid. Åpenhet overfor kunder om hvordan vi behandler deres personopplysninger var et prioritert arbeid gjennom hele 2023, og informasjon om hvordan DNB behandler personopplysninger er nå samlet på dnb.no/om-oss/personvern.

Når vi utvikler nye produkter og tjenester, er det viktig at vi integrerer personvern i de teknologiske løsningene. For å sikre dette har vi forbedret veiledningen for innebygd personvern og eksemplifisert den med tiltak. Når uønskede hendelser inntreffer, må de håndteres raskt og effektivt. Vi har lav terskel for å melde brudd på personopplysningssikkerheten, og i 2023 sendte vi 114 avviksmeldinger til datatilsyn.

DNB ble ikke ilagt overtredelsesgebyr eller pålegg fra Datatilsynet i Norge i 2023.

Vi ser en økende interesse for bruk av kunstig intelligens i alle samfunnssektorer, og da særlig generativ kunstig intelligens. Generativ kunstig intelligens kan gi oss nye muligheter, men vi har også et ansvar for at teknologien brukes på en sikker og god måte. For å bidra til dette har vi utarbeidet retningslinjer for ansattes bruk av eksterne verktøy som benytter generativ kunstig intelligens.

Åpenhet er avgjørende for at kundene skal ha tillit til oss, og vi arbeider kontinuerlig med å gi bedre informasjon om vår behandling av personopplysninger, også i DNBs digitale kanaler. I DNB skal vår behandling av personopplysninger være sikker, transparent og forståelig. For å gi våre kunder og ansatte et godt personvern vil vi derfor fortsette det gode og kontinuerlige arbeidet for å sikre at DNB etterlever regelverket på området.

Evnen til å oppdage og håndtere cybersikkerhetshendelser før de får konsekvenser for driftsstabiliteten vår fortsetter å være et viktig satsingsområde. I 2023 hadde vi spesielt fokus på å styrke vår oppdagelsesevne ved hjelp av avansert verktøy og med en trusselog risikobasert tilnærming. Ved håndtering av cybersikkerhetshendelser ser vi at leverandørene spiller en stadig viktigere rolle og at angrep mot tredjeparter blir en større del av trusselbildet. Videre øver vi jevnlig på håndtering av cyberhendelser og generell hendelseshåndtering i alle ledd internt i organisasjonen. Vi øver også på dette sammen med andre aktører i finansbransjen og andre aktører med kritisk infrastruktur.

Ansattes kunnskap om sikkerhet er viktig for å gjøre det trygt å være kunde og ansatt hos oss. Det kreves derfor at alle nyansatte gjennomfører en grunnopplæring i informasjonssikkerhet. I tillegg er det krav om at alle ansatte skal gjennomføre obligatorisk opplæring hvert år. Ved utgangen av 2023 hadde totalt 97 prosent av alle ansatte gjennomført grunnopplæringen i informasjonssikkerhet, og 87 prosent hadde tatt de obligatoriske kursene. Dette er en forbedring av tallene fra 2022, og anses som en god gjennomføringsgrad.

I 2023 bygget vi videre på opplæring- og bevisstgjøringstiltakene vi lanserte i 2022. I tillegg utvidet vi tilbudet til nye ansattgrupper. Fra å ha hatt et sterkt fokus på styrking av kompetansen rundt cybersikkerhet i teknologimiljøene, utvidet vi i 2023 opplærings- og kompetansetiltakene til resten av organisasjonen, med et spesielt fokus på lederopplæring.

Vi jobber målrettet for å forbedre cybersikkerheten gjennom å identifisere tiltak som kan bidra til å redusere cyberrisikoen, samt øke modenheten vår innen sikkerhet. Dette arbeidet samles i vår treårsplan «Veikart for cybersikkerhet». I 2023 ble det gjennomført en ny ekstern måling av modenheten vår innen sikkerhet, og denne viser en økning siden tilsvarende måling i 2021, og at vi nå ligger på et akseptabelt nivå. Vi skåres også høyere enn sammenliknbare finansielle institusjoner.

Veien videre

I 2024 vil vi fortsette arbeidet vårt med å ivareta informasjonssikkerheten i konsernet ved å beskytte informasjon mot uautorisert tilgang, endring, sletting eller tap og sikre at nødvendig informasjon er tilgjengelig, oppdatert og korrekt.

Vår tilpasningsdyktighet fortsetter å være en viktig egenskap i en verden med geopolitisk ustabilitet, kontinuerlig digitalisering og et utfordrende trusselbilde hvor nye aktører med annen motivasjon og kapasitet utgjør en ny trussel. Vi må derfor fortsette å bygge og opprettholde vår digitale motstandskraft. For å opprettholde sikker og stabil drift må vi videreføre arbeidet med automatisering og utbedring av sårbarheter, samt bruk av dataanalyse og kunstig intelligens. Kunstig intelligens er et fokusområde for 2024 gjennom bruk av ny teknologi. Dette vil øke vår motstandskraft i møte med trusselbildet, og være med på å øke informasjonssikkerheten, effektiviteten og kvaliteten i våre prosesser, produkter og tjenester.

Risikoen for cyberangrep er fortsatt en stor samfunnsutfordring og kan ha store samfunnsmessige konsekvenser, noe som fører til et mer krevende regulatorisk landskap, både nasjonalt og internasjonalt. DNB vil i 2024 arbeide med implementeringen av nytt regelverk for digital operasjonell motstandskraft2. I tillegg vil vi fortsatt ha et sterkt fokus på sikkerhet og etterlevelse som en naturlig del av våre prosesser, produkter og tjenester.

Vi vil øke bevisstheten rundt og kunnskapen om informasjonssikkerhet hos våre ansatte. I tillegg til forbedringer i generelle kompetansetiltak for alle ansatte vil vi fortsette å utarbeide spesifikke tiltak rettet mot ulike roller og ansvarsområder.

² The Digital Operational Resilience Act (DORA) - Regulation (EU) 2022/2554.

Økonomisk kriminalitet

Kobling til FNs bærekraftsmål:

Økonomisk kriminalitet, som omfatter blant annet bedrageri, hvitvasking og korrupsjon, er et alvorlig samfunnsproblem og en trussel mot velferdssystemet, samtidig som den undergraver et sunt næringsliv. Som Norges største bank og en viktig aktør for det finansielle systemet spiller DNB en vesentlig rolle i å begrense økonomiske tap for samfunnet, for våre kunder og for oss som selskap. Med den raske digitaliseringen av samfunnet er cyberkriminalitet en økende trussel for oss som finansforetak ved at kriminelle eksempelvis stadig utvikler nye former for digitale bedragerier.

Vi skal bidra til å forebygge og avdekke hvitvasking og terrorfinansiering gjennom videreutvikling av vår transaksjonsovervåking og våre KYC-prosesser1 samt god internkontroll. Vi har satt inn store ressurser i antihvitvaskingsarbeidet og det arbeides kontinuerlig med å styrke etterlevelsen av hvitvaskingsregelverket, samt med tilpasning til nye endringer og med håndtering av risikoen for hvitvasking.

I DNB har vi nulltoleranse for korrupsjon og jobber for å identifisere, vurdere og håndtere korrupsjonsrisiko forbundet med ansatte, kunder, tredjeparter eller andre relevante forretningsrelasjoner. Alle ansatte skal ha tilstrekkelig kompetanse om korrupsjonsregelverket, kjenne til DNBs nulltoleranse for korrupsjon, og gjennomføre et obligatorisk oppdateringskurs i våre etiske prinsipper (Code of Conduct) hvert år.

Hvert område i konsernet er ansvarlig for å etterleve hvitvaskingsregelverket, sanksjonsregelverket og andre regelverk som gjelder økonomisk kriminalitet innen eget ansvarsområde. Manglende etterlevelse av regelverk kan medføre tap av omdømme, økonomiske tap og forvaltningsreaksjoner som pålegg om retting, administrative sanksjoner og, i ytterste konsekvens, tap av konsesjon. Alle ansatte har årlig krav om å oppdatere seg på gjeldende styringsprinsipper for antikorrupsjon og hvitvasking. Dette er et av tiltakene vi bruker for å minimere risikoen for økonomiske tap for DNB, våre kunder eller andre forretningsforbindelser.

Bevisstgjøring og kompetanseheving er også viktige i et samfunnsperspektiv. Vi bidrar til dette gjennom å holde presentasjoner i ulike fora, og løpende ved å arrangere webinarer for kundene om sikkerhetskultur og gode betalingsrutiner. Vi publiserer også råd og anbefalinger, en årlig rapport om DNBs trusselvurdering og andre rapporter på DNBs nettsider slik at de er tilgjengelige for alle.

Hva ble gjort i 2023?

Gjennom 2023 opplevde vi en fortsatt økning i forsøk på bedragerier, og en videreutvikling av metodene brukt i 2022. Mange aktører gjennomfører fremdeles store automatiserte phishing-angrep mot våre kunder. Angrepene varierer fra små angrep av relativt lav kvalitet, til store, målrettede og automatiserte kampanjer. Investeringsbedrageri forårsaker fremdeles store tap for våre kunder, og ofrene blir manipulert av de kriminelle til å holde tilbake informasjonen banken etterspør for å stoppe eller avsløre bedrageriene.

Våren 2023 oppdaget vi en ny metode for svindel, sikker konto-svindel («safe account fraud»). Metoden går ut på at ofrene kontaktes av noen som utgir seg for å være banken eller politiet med beskjed om at noen har fått tilgang til kontoen deres, og at de må flytte pengene til en sikker konto. Sakene er spesielt krevende da de kriminelle sier at dette er en del av en aktiv politisak og at ofrene dermed ikke må gi informasjon til banken om at de har ringt. Sakene har mange likhetstrekk med phishingsaker, men samtidig blir kundene lurt til å selv overføre pengene til de kriminelle (sosial manipulasjon).

¹ Know Your Customer (Kjenn din kunde).

Våre styrende dokumenter i arbeidet for å bekjempe økonomisk kriminalitet

→ DNBs etiske prinsipper (Code of Conduct): Code of Conduct slår fast at vi skal arbeide aktivt for å forebygge og avdekke hvitvasking av penger og finansiering av terror gjennom å følge fastsatte regler og interne rutiner for antihvitvasking og antiterrorfinansiering. DNB har nulltoleranse for alle former for korrupsjon, og skal opptre åpent, transparent og etterrettelig. I DNB skal vi aktivt forbygge og avdekke korrupsjon.
→ DNBs globale antikorrupsjonsrammeverk: Rammeverket legger føringer for hvordan konsernet skal etterleve grunnleggende krav og standarder på området og skal bidra til å sikre enhetlig gjennomføring av antikorrupsjonsarbeidet i konsernet. DNBs globale antikorrupsjonsrammeverk skal være veiledende for operasjonalisering av gjeldende lovverk, forarbeider og relevante veiledninger.
→ DNBs globale hvitvaskingsrammeverk: Dette rammeverket skal forebygge og avdekke hvitvasking og terrorfinansiering. Det skal sikre at konsernet etterlever grunnleggende krav og standarder på området, og bidra til å sikre enhetlig gjennomføring i konsernet, både i Norge og internasjonalt.
→ DNBs globale sanksjonsrammeverk: Har som formål å sikre at DNB etterlever nasjonalt og internasjonalt lovverk knyttet til sanksjoner og eksportkontroll, samt bidra til en enhetlig gjennomføring av etterlevelsesarbeidet i konsernet. Rammeverket gir veiledning om sanksjonsregelverk som vi må følge og beskriver elementene i DNBs konsernovergripende program for etterlevelse av sanksjoner.

Digitale bedragerier

	2023	2022
Antall saker mot kunder	9 723	9 343
Antall kunder som ble rammet	5 010	4 625
Antall saker vi håndterte	13 056	12 671
Antall saker vi rapporterte	38	28
Totalverdi av bedragerier mot kundene og konsernet som ble
stoppet (millioner kroner)	1 543	1 067

I 2023 var det et sterkt fokus på forbedringstiltak for å forhindre økonomisk kriminalitet, og blant annet ble metoden for risikoklassifisering styrket gjennom å ta i bruk en oppdatert konsernfelles modell. I tillegg prioriterte vi videreutvikling av den elektroniske overvåkingen høyt, noe vi vil fortsette med framover. Vi vurderer fortløpende nye teknologiske løsninger og tok i bruk avanserte nettverksanalyser i 2023 for lettere å avdekke blant annet organisert økonomisk kriminalitet og korrupsjon. I arbeidet med å bekjempe økonomisk kriminalitet bruker vi også maskinlæring både til å utvikle regler i den elektroniske overvåkingen og til forbedring av reglene og prioritering av alarmer i overvåkningssystemet.

Tvangsmulkten DNB ble ilagt 1. september 2022 på 50 000 kroner per virkedag for å ikke ha oppfylt pålegg om relegitimering av kundemassen, frafalt med virkning fra 24. april 2023. Oppdatering av kundeinformasjon er et løpende arbeid, og vi jobber kontinuerlig med dette for å kunne forstå og håndtere hvitvaskingsrisikoen vi står overfor.

DNB sendte i 2023 totalt 2 563 rapporter til Enheten for finansiell etterretning (EFE) i Økokrim grunnet mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering. Én enkeltsak kan omfatte flere kundeforhold og transaksjoner, og totalt utredet vi 5 012 forhold.

Riktig og tilstrekkelig kompetanse er av sentral betydning for å lykkes i å avdekke økonomisk kriminalitet. Alle fast ansatte og alle styremedlemmer er derfor pålagt å ta årlige kurs i antihvitvasking, antiterrorfinansiering, antikorrupsjon, internasjonale sanksjoner og avsløringsforbudet. Ved årsslutt hadde 94 prosent av de ansatte og samtlige styremedlemmer gjennomført opplæring innenfor økonomisk kriminalitet. Utover grunnkursnivå er opplæringen basert på den enkeltes ansvar, roller og funksjon.

Tilknytning til interesseorganisasjoner

DNB skal som hovedregel ikke benytte tredjeparter i direkte ekstern interessentdialog, verken i Norge eller internasjonalt. Unntaket er medlemskap i interesseorganisasjoner som kan uttale seg på vegne av eksempelvis bransjer. Samarbeid og kunnskapsdeling mellom banker og det offentlige er viktige i kampen mot økonomisk kriminalitet. DNB deltar i flere samarbeidsinitiativ med andre finansinstitusjoner, for eksempel møteplassen Offentlig Privat Samarbeid – Anti-hvitvasking og -Terrorfinansiering (OPS AT).

DNBs interessentarbeid har som formål å gi oss økt innsikt i samfunnets forventninger til oss, skape forståelse for vår rolle i samfunnet og dele kunnskap om finanssektoren. Vi skal dele kunnskap og bidra til den bærekraftige omstillingen nasjonalt og internasjonalt. Videre søker vi å sikre best mulige rammevilkår og posisjonere DNB som en interessant dialogpartner, både i næringen, overfor myndigheter og overfor andre samfunnsaktører. Gjennom transparent og god dokumentasjon rundt vårt myndighets- og interessentarbeid sikrer vi etterlevelse av regelverk knyttet til lobbyvirksomhet. DNB er medlem av transparensregisteret til EU-kommisjonen, EU-parlamentet og Rådet for Den europeiske union, EU Transparency Register. I forbindelse med medlemskapet har vi også signert EU Transparency Register Code of Conduct.

I 2023 deltok en DNB-ansatt som representant for Finans Norge i Verdipapirlovutvalgets utredning

av blant annet EUs bærekraftsdirektiv (Corporate Sustainability Reporting Directive, CSRD), Finans Norges posisjon om bygningsenergidirektivet (Energy Performance of Buildings Directive, EPBD) og Finans Norges arbeid med grønn eiendom og energieffektivisering. Totalt betalte DNB 30,1 millioner kroner for medlemskap i bransjeorganisasjonene Finans Norge, Sparebankforeningen og Finansieringsselskapenes Forening.

Medlemskapsavgift i bransjeorganisasjoner

	2023	2022
Betalt inn (millioner kroner)	30,1	23,9

Veien videre

Kampen mot økonomisk kriminalitet, hvitvasking og terrorfinansiering fortsetter med full styrke også i 2024. DNB har en god struktur for forbedringsarbeidet på antihvitvaskingsområdet som sikrer felles prioritering og framdrift. I 2024 vil vi fortsette arbeidet med å videreutvikle vår konsernfelles risikoklassifiseringsmetode og styrke den elektroniske overvåkingen. I tillegg vil vi fortsette arbeidet med å standardisere rutiner og prosesser knyttet til kundeoppfølging, som er et viktig premiss for tilstrekkelig kvalitet og en risikobasert tilnærming til antihvitvaskingsarbeidet. Vi vurderer kontinuerlig å ta i bruk ny teknologi som kan støtte opp under AML-arbeidet for å forbedre og forenkle arbeidet med å bekjempe økonomisk kriminalitet til det beste for kundene og samfunnet.

Temasak:

Ansvarlig skattepraksis og vårt skattebidrag

Et selskaps skattebidrag er en viktig del av samfunnsansvaret, og DNB bidrar med betydelige skattebeløp hvert år. I 2023 utgjorde vårt samlede skattebidrag 13 139 millioner kroner. I tråd med våre overordnede mål og verdier har vi en ansvarlig skattepraksis som ivaretar og balanserer konsernets interesser med behovene til kunder, aksjonærer, ansatte og samfunnet for øvrig. Vår tilnærming til skatt er forankret i våre overordnede verdier og etiske prinsipper (Code of Conduct), og vi har en global skattestrategi. Les mer om skattestrategien og vårt skattebidrag i dokumentet DNBs skattebidrag 2023 på dnb.no/bærekaftsrapporter.

Ansvarlig skattepraksis

Vi er utsatt for skatterisiko som følge av vår komplekse forretningsmodell og fordi konsernet har virksomhet i mange land. Vi definerer skatterisiko som både risiko for feilanvendelse av skatteregler knyttet til DNBs egne skattebidrag, som igjen fører til feil skattekostnad, og skattemessige forhold knyttet til DNBs kunder og andre tredjeparter som fører til sanksjoner fra skattemyndighetene eller tap av omdømme for DNB. Risikoen styres innenfor rammene av konsernets risikostyring, og på samme måte som annen type risiko konsernet er utsatt for (les mer om risikostyring i Styrets rapport om eierstyring og selskapsledelse på side 35). Skatterisikoen styres i henhold til modellen med tre forsvarslinjer:

→ Første forsvarslinje omfatter alle konsernets operative funksjoner (forretnings-, stabs- og støtteområder). Alle konsernets operative funksjoner har en lokal skattefunksjon. Disse støttes igjen av den sentrale skattefunksjonen Group Tax, som består av ansatte med en kombinasjon av skattemessig, juridisk og regnskapsmessig kompetanse. Group Tax identifiserer og håndterer skatterisiko med utgangspunkt i hensiktsmessige retningslinjer, standarder og verktøy.
→ Andre forsvarslinjelinje består av risikostyringsfunksjonen og compliance-funksjonen. Funksjonene skal involveres i og bidra til å vurdere risiko ved innføring av nye strategier, organisatoriske endringer og andre endringer i virksomheten, så framt slike endringer i virksomheten er å anse som vesentlige.

→ Tredje forsvarslinje er Konsernrevisjonen, som bistår styret i å påse at det er tilstrekkelig kvalitet i alle vesentlige elementer i konsernets internkontroll, herunder for risikostyring og etterlevelse.

Vår ansvarlige tilnærming til skatt medfører at vi skal ha en lav skatterisiko og åpenhet rundt våre skattemessige forhold. Dette innebærer blant annet at vi er åpne overfor skattemyndighetene i alle landene vi opererer i. Vårt mål er å gi tilstrekkelig og tydelig informasjon i skattemeldingen og i våre svar på skattemyndighetenes henvendelser. Skattesaker skal behandles profesjonelt og effektivt i samsvar med DNBs verdigrunnlag. I Norge har vi jevnlige møter med skattemyndighetene for å diskutere deres henvendelser og vesentlige spørsmål knyttet til våre skattesaker. Deres tilbakemeldinger og revisjoner brukes for å redusere vår skatterisiko.

I tillegg til at skattemyndighetene utfører kontroller på ulike områder, gjennomgår også ekstern revisor skattekostnaden vår, og vår internrevisjon gjennomfører revisjoner på spesifikke skatteområder.

Vi skal følge skatteregler og internasjonale konvensjoner i alle land hvor vi har virksomhet, og søke å opptre i samsvar med reglenes formål. DNB skal ikke legge til rette for eller på annen måte bidra til skatteunndragelse eller aggressiv skatteplanlegging for kunder, som vil ha en negativ innvirkning på samfunnet. En viktig del av etterlevelsen på skatteområdet er å overvåke og implementere regulatoriske endringer innen skatt, og vi arbeider kontinuerlig med å ha en systematisk tilnærming til dette.

Alle produktene vi tilbyr gjennomgår en omfattende godkjenningsprosedyre der skatterisiko er en av faktorene som vurderes. Vi vurderer også skatterisiko knyttet til våre relasjoner med tredjepartsleverandører.

Styret fører tilsyn med skattespørsmål og skatterisiko gjennom revisjonsutvalget og risikoutvalget. Disse mottar jevnlige rapporter og oppdateringer om vesentlig skatterisiko, skattetvister og skattepolitisk utvikling.

Vi har et skattekontrollrammeverk (Tax Control Framework, TCF) som bidrar til det pågående arbeidet med å implementere skattestrategien i organisasjonen. TCF er ment å bidra til at DNB møter forventningen om å håndtere skattesaker effektivt.

Hvor mye skatt betalte DNB-konsernet i 2023?

Hvor mye skatt krevde DNB-konsernet inn på vegne av myndighetene i 2023?

Betalt skatt utgjør en kostnad for konsernet og inkluderer følgende:

Inntektsskatt

Konsernet betaler skatt på inntekt generert i de enkelte land hvor de respektive enhetene er skattemessig hjemmehørende eller driver virksomhet. Skatten beregnes ut fra landets skatteregler. Betalt inntektsskatt er faktisk skatt betalt i løpet av året, uavhengig av hvilket inntektsår skatten gjelder.

Ikke fradragsberettiget merverdiavgift

DNB betaler merverdiavgift på kjøp av varer og tjenester. Konsernet får bare delvis fradrag for inngående merverdiavgift, slik at store deler av avgiften er en kostnad for konsernet. Beløpet omfatter all inngående merverdiavgift på kjøp av varer og tjenester som det ikke gis fradrag for.

Arbeidsgiveravgift

Som arbeidsgiver er DNB pålagt å betale arbeidsgiveravgift og andre sosiale avgifter basert på lønn og andre ytelser til de ansatte.

Finansskatt

Finansskatt er en tilleggsskatt som pålegges selskaper innen finanssektoren. Skatten består av to elementer: forhøyet inntektsbeskatning av finansforetak (3 prosentpoeng) og en ekstraskatt for arbeidsgivere i finansbransjen basert på lønnsgrunnlaget (5 prosentpoeng).

Annen skatt

Dette kan for eksempel være kildeskatt på renter og utbytte betalt til land hvor konsernets kunder eller investorer er hjemmehørende, og som DNB ikke kan trekke fra i annen skatt.

I tillegg til skatt betalt av konsernet selv krever DNB gjennom sin forretningsvirksomhet inn følgende skatt på vegne av myndighetene:

Skattetrekk ansatte

I mange land er det påkrevd at arbeidsgiver tilbakeholder skatt og andre sosiale avgifter ved utbetaling av lønn til ansatte.

Merverdiavgift innbetalt til myndighetene

DNB skal innberette og innkreve merverdiavgift på omsetning av avgiftspliktige varer og tjenester. I tillegg beregner og betaler DNB merverdiavgift på kjøp av varer og tjenester fra utlandet. Netto oppkrevd avgift etter fradrag for avgift på konsernets kjøp av varer og tjenester innberettes og innbetales til lokale skattemyndigheter i de enkelte land.

Annen skatt

Dette kan for eksempel være kildeskatt trukket på renteutbetalinger og utbytte som kreves inn på vegne av myndighetene.

> Xx > Xx

Kapittel 3 Redegjørelse og resultater

Styrets årsberetning	118
Årsregnskap DNB-konsernet	131
Årsregnskap DNB Bank ASA	211
Erklæring	259
Revisors beretning	260
Revisors uttalelse vedrørende
bærekraftsrapportering	266

117 DNB-konsernet DNB-konsernet Årsrapport 2023 Årsrapport 2023 117

Styrets årsberetning

I 2023 var norsk økonomi preget av lav arbeidsledighet, en svak krone og høy prisvekst. Norges Bank økte følgelig styringsrenten fra 2,75 prosent til 4,50 prosent i 2023. Høyere renter bidro til et lavere aktivitetsnivå i norsk økonomi, som viste tydelige tegn til nedkjøling i 2023. Til tross for dette og geopolitisk usikkerhet internasjonalt hadde DNB et sterkt årsresultat, drevet av lønnsom volumvekst og positive effekter som følge av reprising. Konsernet hadde ved utgangen av året en solid kapitalsituasjon og en godt diversifisert og robust portefølje. Med et foreslått utbytte for 2023 på 16,00 kroner per aksje og tilbakekjøp av aksjer for 6,85 kroner per aksje, fortsetter konsernet å levere på utbyttepolitikken.

Strategi og mål

DNBs strategiske ambisjoner er at kunden velger oss, at vi leverer bærekraftig verdiskaping og at vi finner løsningene sammen. Konsernets strategi bygger på utviklingen og forventede endringer i eksterne, strategiske drivere, og er utformet innenfor rammene av virksomhetsstyringen – herunder rammer for etterlevelse og risikoappetitt – samt gjeldende finansielle rammebetingelser. Flere strategiske prioriteringer og ambisjoner er fastsatt med henblikk på å sikre konsernets måloppnåelse og konkurransedyktighet både nå og i et langsiktig perspektiv. Les mer om strategien fra side 18.

Bærekraft

Som Norges største finansinstitusjon har DNB et stort ansvar, betydelig innflytelse og dermed muligheten til å bidra positivt til samfunnsutviklingen. I DNB handler bærekraft og samfunnsansvar om hvordan konsernet skaper verdier for alle sine interessenter gjennom å vurdere både risikoer og muligheter i et langsiktig perspektiv. Miljø og klima, sosiale forhold og virksomhetsstyring (ESG-faktorer) er integrert i strategien og konsernets virksomhetsstyring, og gjennom en integrert årsrapport og rapportering i henhold til GRI (Global Reporting Initiative), tilfredsstiller DNB myndighetenes krav til bærekraftsrapportering. Les mer om DNBs ambisjoner for bærekraft og om hvordan bærekraft er ivaretatt i alle våre aktiviteter i kapittelet Bærekraft i DNB fra side 43.

Virksomheten i 2023

DNB oppnådde et resultat på 39 479 millioner kroner i 2023, opp 6 041 millioner, eller 18,1 prosent, fra 2022. Egenkapitalavkastningen for året var på 15,9 prosent, sammenliknet med 14,7 prosent året før, og resultatet per aksje var 24,83 kroner, opp fra 21,02 kroner i 2022. Ren kjernekapitaldekning var ved utgangen av året 18,2 prosent, en nedgang fra 18,3 prosent i 2022, og 1,4 prosentpoeng over tilsynsmyndighetenes gjeldende forventninger. Som følge av konsernets sterke resultater og kapitalposisjon, har styret foreslått å utbetale et utbytte på 16,00 kroner per aksje.

Netto renteinntekter økte med 13 253 millioner kroner fra 2022, drevet av reprisingseffekter etter rentehevinger fra Norges Bank, i tillegg til volumvekst og økte renteinntekter på egenkapitalen. Netto andre driftsinntekter økte med 2 310 millioner kroner, eller 12,9 prosent. Netto provisjons- og gebyrinntekter viste en sterk utvikling i 2023, og økte med 787 millioner kroner, eller 7,6 prosent. Betalingsformidling og kapitalforvaltning var de vesentligste bidragsyterne. De samlede driftskostnadene gikk opp med 2 817 millioner kroner fra 2022 på grunn av økt aktivitet og flere heltidsansatte. Nedskrivninger på finansielle instrumenter utgjorde totalt 2 649 millioner kroner i 2023. I næringssegmentene personkunder og bedriftskunder var det nedskrivninger på henholdsvis 276 millioner kroner og 2 376 millioner kroner. Nedskrivningene i segmentet bedriftskunder var primært knyttet til porteføljen under avvikling i Polen og kundespesifikke hendelser i gruppe 3, fordelt på ulike næringssegmenter. Nedskrivningene ble delvis dempet av netto tilbakeføringer som følge av restruktureringer innenfor næringssegmentet olje, gass og offshore.

Redegjørelse for årsregnskapet

I samsvar med krav i norsk regnskapslovgivning bekrefter styret at betingelsene for å avlegge regnskapet ut fra forutsetningen om fortsatt drift er til stede. DNB avlegger i samsvar med regnskapslovens paragraf 3–9 årsregnskap for konsernet i overensstemmelse med IFRS Accounting Standards, som godkjent av EU. DNB Bank ASAs selskapsregnskap avlegges etter årsregnskapsforskriften for banker.

Netto renteinntekter

Beløp i millioner kroner	2023	2022
Utlånsmarginer, kundesegmenter	27 261	25 767
Innskuddsmarginer, kundesegmenter	18 925	11 842
Amortiseringseffekter og gebyrer	4 327	4 197
Operasjonell leasing	2 993	2 467
Bidrag til innskuddsgaranti- og krisetiltaksfondene	(1 259)	(1 231)
Andre netto renteinntekter	9 300	5 251
Netto renteinntekter	61 547	48 294

Netto renteinntekter økte med 13 253 millioner kroner, eller 27,4 prosent, fra 2022, hovedsakelig på grunn av positive effekter fra reprising, økte volumer og høyere rente på egenkapital. Den friske utlånsporteføljen økte i gjennomsnitt med 126,8 milliarder kroner, eller 7,2 prosent, fra 2022. I samme periode økte gjennomsnittlig innskuddsvolum med 77,2 milliarder kroner, eller 5,7 prosent. Den volumvektede marginen økte med 18 basispunkter sammenliknet med året før. Gjennomsnittlig utlånsmargin for kundesegmentene ble redusert med 2 basispunkter, mens gjennomsnittlig innskuddsmargin økte med 45 basispunkter.

Netto andre driftsinntekter

Beløp i millioner kroner	2023	2022
Netto provisjoner og gebyrer	11 115	10 328
Basisswapper	(612)	822
Valutakurseffekter knyttet til hybridkapital	332	794
Netto gevinster på andre finansielle instrumenter til virkelig verdi	5 563	2 531
Netto forsikringsresultat	1 183	1 235
Netto overskudd fra tilknyttede selskaper	449	746
Andre driftsinntekter	2 120	1 384
Netto andre driftsinntekter	20 150	17 840

Netto andre driftsinntekter økte med 2 310 millioner kroner, eller 12,9 prosent, fra 2022. Resultatet var solid for både kunde- og handelsinntekter i DNB Markets, noe som bidro positivt til inntektene fra finansielle instrumenter. Dette ble dog delvis utliknet av valutakurseffekter forbundet med hybridkapital og basisswapper. Netto provisjons- og gebyrinntekter viste en sterk utvikling og økte med 787 millioner kroner, eller 7,6 prosent, i 2023. Økningen var drevet av sterke resultater på tvers av produktområder, særlig innen betalingsformidling, som hadde høyere inntekter enn før pandemien, i tillegg til økte inntekter fra kapitalforvaltningstjenester.

Driftskostnader

Beløp i millioner kroner	2023	2022
Lønn og andre personalkostnader	(16 278)	(14 673)
Omstillingskostnader	(42)	(18)
Andre kostnader	(8 506)	(7 648)
Avskrivning av varige og immaterielle eiendeler	(3 613)	(3 455)
Nedskrivning av varige og immaterielle eiendeler	(181)	(10)
Driftskostnader	(28 620)	(25 803)

De samlede driftskostnadene økte med 2 817 millioner kroner i 2023 på grunn av høyere lønns- og personalkostnader, noe som gjenspeilet økt aktivitet og en ytterligere styrking av kompetanse innen etterlevelse og teknologi, samt høyere IT-kostnader. Kostnadsgraden endte på 35,0 prosent i 2023, ned fra 39,0 prosent i 2022.

Nedskrivninger på finansielle instrumenter

Beløp i millioner kroner	2023	2022
Personkunder	(276)	(413)
Næringseiendom	(241)	(212)
Boligeiendom	(200)	(156)
Strøm og fornybar energi	(292)	(66)
Olje, gass og offshore	905	1 558
Annet	(2 545)	(438)
Totale nedskrivninger på finansielle
instrumenter	(2 649)	272

Nedskrivninger på finansielle instrumenter utgjorde 2 649 millioner kroner for 2023, sammenliknet med netto tilbakeføringer på 272 millioner i 2022. Året 2023 var preget av både høyere renter og høy inflasjon, som påvirket ulike segmenter. Næringssegmentet personkunder hadde nedskrivninger på 276 millioner kroner i 2023, sammenliknet med 413 millioner i 2022. Nedskrivningene var i gruppe 3, delvis dempet av netto tilbakeføringer i gruppe 2, og hovedsakelig innen forbrukslån. Næringssegmentet bedriftskunder hadde nedskrivninger i alle tre grupper på til sammen 2 373 millioner kroner. Dette var en økning sammenliknet med 2022, hvor det var tilbakeføringer på 686 millioner kroner. Tallene inkluderer nedskrivninger for året på 671 millioner kroner forbundet med porteføljen under avvikling i Polen. Ikke medregnet porteføljen under avvikling, kan nedskrivningene ses primært i

gruppe 3, knyttet til negativ utvikling for spesifikke kunder i ulike næringssegmenter. Nedskrivningene for gruppe 3-lån ble noe redusert på grunn av vellykkede restruktureringsprosesser for kunder i offshorerelaterte bransjer. I gruppe 1 og 2 var det en økning innen næringssegmentene varehandel og tjenesteyting. For porteføljen som helhet hadde makroprognosen en relativ begrenset effekt på gruppe 1 og 2 for året. Netto gruppe 3-lån og finansielle forpliktelser utgjorde 23 milliarder kroner ved utgangen av desember 2023, en nedgang på 1 milliard fra utgangen av 2022.

Skatt

DNB-konsernets skattekostnad for året 2023 er anslått til 10 811 millioner kroner, eller 21,4 prosent av driftsresultatet før skatt. Den lave skattekostnaden skyldes hovedsakelig beregningen av gjeldsrentefordelingen ved årsslutt, i tillegg til en økning i ikke-skattepliktige inntekter og ikke-fradragsberettigede kostnader. Forventet skattesats framover er 23,0 prosent.

Finansiering, likviditet og balanse

US Commercial Paper-programmet (USCP) var den sikreste kilden til kort finansiering for DNB i 2023. Fokuset på stabilitet i utestående volum og kravene til likviditetsreserver gjorde at aktiviteten ble høy. Utestående volum under USCP-programmet var ved årsslutt ca. 25 milliarder dollar. Utstedelser under USCPprogrammet har hatt god vekst, i likhet med utstedelser under European Commercial Paper/Certificate of Deposit-programmene (ECP/ECD), som ved årsslutt hadde et utestående volum på ca. 13,5 milliarder euro. DNB fokuserte i begge markeder på utstedelser med løpetid på 6–12 måneder, men utstedte også kortere finansiering for å pleie investorene. Tilgangen til kort finansiering var god gjennom hele året med USD som den fortsatt viktigste valutaen, men med økt interesse for EUR og GBP, noe som hadde en positiv diversifiseringseffekt på konsernets kortsiktige finansiering.

Det var store svingninger i kredittpåslagene for langsiktig finansiering i 2023, men nivåene ved årsslutt var omtrent som ved inngangen til året, med unntak av obligasjoner med fortrinnsrett, der kredittpåslagene økte betydelig gjennom året. Dette var delvis et resultat av færre kjøp fra sentralbanker. Etter en positiv start på året ble markedsforholdene vesentlig endret i mars, på grunn av uro i enkelte deler av banksektoren. Markedene hentet seg deretter inn og utviklet seg marginalt bedre inn mot sommeren. Markedssentimentet i andre kvartal var til en viss grad preget av forhandlingene rundt økningen av gjeldstaket i USA. I tredje kvartal var utviklingen fortsatt

relativt flat. Fjerde kvartal begynte med et svakere risikosentiment, men dette endret seg mot slutten av fjerde kvartal, hjulpet av lavere inflasjonstall og forholdsvis gode makrotall. Bedringen i risikosentiment førte til en solid reduksjon i kredittpåslagene mot slutten av 2023.

DNB foretok langsiktige utstedelser i SEK-, JPY-, NOK-, EUR-, USD- og CHF-markedene for totalt 101 milliarder kroner i 2023, sammenliknet med 98 milliarder i 2022. Av nye utstedelser i 2023 ble rundt halvparten av volumet utstedt i etterstilte seniorinstrumenter som bidrar til å oppfylle minstekravet til ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (MREL). Det ble også utstedt et betydelig volum av obligasjoner med fortrinnsrett (OMF-er), rundt 35 prosent av totalt volum. Resterende volum ble utstedt som ansvarlig kapital (hybridkapital/ tilleggskapital). Løpetidene på nye utstedelser i 2023 var i hovedsak fra 3 til 5 år.

Konsernets samlede langsiktige verdipapirgjeld hadde en nominell verdi på 506 milliarder kroner ved utgangen av 2023, sammenliknet med 537 milliarder ett år tidligere. Gjennomsnittlig restløpetid på langsiktig verdipapirgjeld var 3,6 år, sammenliknet med 3,5 år ett år tidligere. Det kortsiktige likviditetsrisikomålet (Liquidity Coverage Ratio, LCR) holdt seg stabilt på over 100 prosent gjennom året og utgjorde 146 prosent ved utgangen av 2023. Graden av langsiktig, stabil finansiering (Net Long-term Stable Funding Ratio, NSFR) var på 117 prosent, noe som var godt over minstekravet på 100 prosent for stabil og langsiktig finansiering.

DNB-konsernet forvaltet totalt 4 035 milliarder kroner ved utgangen av 2023, en økning fra 3 727 milliarder ett år tidligere. Eiendelene i konsernets balanse utgjorde 3 440 milliarder kroner, sammenliknet med 3 233 milliarder ved utgangen av 2022. Utlån til kunder økte med 36 milliarder kroner, eller 1,8 prosent, fra utgangen av 2022 til utgangen av 2023. Innskudd fra kunder økte med 26 milliarder kroner, eller 1,9 prosent, i samme periode. Innskuddsdekningen, målt som kundeinnskudd i prosent av netto utlån til kunder, utgjorde 74,9 prosent ved utgangen av året, en nedgang fra 75,1 prosent ett år tidligere.

Kapital

DNBs kapitalposisjon holdt seg sterk og var godt over de regulatoriske kravene og forventningene fra myndighetene gjennom 2023. DNB-konsernets rene kjernekapitaldekning var på 18,2 prosent ved utgangen av 2023, ned fra 18,3 prosent ved utgangen av 2022.

Den rene kjernekapitalen økte med 5,8 milliarder kroner til 199,9 milliarder i 2023. Opptjent egenkapital bidro positivt og økte med ca. 14 milliarder kroner, men ble utliknet av programmene for tilbakekjøp av aksjer. DNBs sterke kapitalposisjon gir et solid grunnlag for å fortsette å levere på konsernets utbyttepolitikk, og styret har foreslått et utbytte på 16,00 kroner per aksje for 2023, for utbetaling fra 8. mai. Kapitalkravet for DNB var 15,6 prosent ved utgangen av 2023, mens tilsynsmyndighetenes forventning til ren kjernekapitaldekning var på 16,8 prosent, inkludert en pilar 2-buffer (Pillar 2 Guidance, kapitalkravsmargin). Konsernets rene kjernekapitaldekning var dermed 1,4 prosentpoeng over tilsynsmyndighetenes gjeldende kapitalforventning.

Risikovektet beregningsgrunnlag (REA) økte med 38 milliarder kroner fra 2022 til 1 100 milliarder i 2023. REA for kredittrisiko, inkludert motpartsrisiko, økte med 24 milliarder kroner, eller 2,5 prosent, fra 2022, og kan tilskrives volumvekst. Uvektet kjernekapitalandel var på 6,8 prosent ved utgangen av 2023, på samme nivå som året før. DNB oppfyller minstekravet på 3 prosent med god margin.

Kapitalkrav

Kapitalkravsregelverket angir et minstekrav til ansvarlig kapital basert på et risikovektet beregningsgrunnlag som inkluderer kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. I tillegg til å oppfylle minstekravet må DNB tilfredsstille diverse bufferkrav (pilar 1- og pilar 2-krav).

	2023	2022
Ren kjernekapitaldekning, prosent	18,2	18,3
Kjernekapitaldekning, prosent	20,0	19,6
Kapitaldekning, prosent	22,5	21,8
Risikovektet beregningsgrunnlag, milliarder kroner	1 100	1 062
Uvektet kjernekapitalandel, prosent	6,8	6,8

Ettersom DNB-konsernet består av både en kredittinstitusjon og et forsikringsselskap, må DNB tilfredsstille en tverrsektoriell beregningstest for å vise at konsernet overholder sektorkravene: kapitaldekningskravene i henhold til CRR/CRD og Solvens II-kravet. Ved årsslutt overholdt DNB disse kravene med god margin, med en overskytende kapital på 38,1 milliarder kroner.

Les mer om kapitalisering i konsernets pilar 3-rapport, som er tilgjengelig på ir.dnb.no.

Segmenter

Finansiell styring i DNB er tilpasset de ulike kundesegmentene. Oppfølging av totale kundeforhold og lønnsomhet i kundesegmentene er viktige dimensjoner ved fastsettelse av strategiske prioriteringer og fordeling av konsernets ressurser. Rapporterte tall gjenspeiler fordelingen av konsernets samlede salg av produkter og tjenester på de aktuelle segmentene.

Driftsresultat før skatt

Millioner kroner

¹²¹ DNB-konsernet Årsrapport 2023

Totale engasjementer

Porteføljesammensetning etter næringssegment1

1 Sammensetning av eksponering ved mislighold (EAD) i DNBs kredittportefølje, beregnet ved hjelp av eksterne kredittkonverteringsfaktorer som er tilpasset regulatoriske krav. Tallene er netto etter nedskrivninger.

Personkunder

Segmentet omfatter konsernets mer enn 2 millioner personkunder i Norge. Personkundesegmentet viste solid lønnsomhet i 2023 med et driftsresultat før skatt på 15 434 millioner kroner og en avkastning på allokert kapital på 18,5 prosent. Lønnsomheten ble drevet av en økning i netto renteinntekter.

Netto renteinntekter økte med 5 751 millioner kroner fra 2022, og lønnsomheten flyttet seg fra utlån til innskudd på grunn av økningen i norske pengemarkedsrenter og lag-effekter fra reprising av kundeutlån og -innskudd. De samlede utlånsmarginene økte med 0,23 prosentpoeng fra året før. Gjennomsnittlige utlån til kunder økte med 4,9 prosent og innskudd fra kunder økte med 4,0 prosent fra 2022. Innskuddsdekningen falt med 0,6 prosentpoeng, til 61,1 prosent i gjennomsnitt. Netto andre driftsinntekter var relativt stabile sammenliknet med 2022-tallene. Det var en positiv utvikling i inntekter fra betalingstjenester, fondssalg og inntekter fra eiendomsmeglingsvirksomhet, men effektene ble motvirket av lavere inntekter fra pensjonsprodukter.

Driftskostnadene økte med 8,7 prosent. Økningen skyldtes hovedsakelig lønns- og prisvekst, integreringen av Sbanken og nedskrivingen av et IT-system. Netto nedskrivninger på finansielle instrumenter utgjorde 511 millioner kroner i 2023, tilsvarende 0,05 prosent av totale utlån til kunder.

Markedsandelen for kreditt til husholdninger var 23,5 prosent ved utgangen av 2023. Markedsandelen for husholdningenes samlede sparing utgjorde 30,4 prosent, mens markedsandelen for sparing i verdipapirfond utgjorde 37,8 prosent ved utgangen av året. DNB Eiendom forbedret markedsandelen for salg av bruktboliger fra 15,2 prosent i gjennomsnitt i 2022 til 15,7 prosent i 2023.

DNB har en ambisjon om fortsatt lønnsom vekst i personkundesegmentet og fortsetter arbeidet med å tilpasse produkter, løsninger, kundebetjening og kostnadsnivå til framtidens konkurransesituasjon. Rådgivning til kunder vil fortsette å være høyt prioritert i DNB, og rådgivning om det grønne skiftet vil være et fokusområde.

Resultatregnskap i millioner kroner	2023	2022
Netto renteinntekter	21 658	15 907
Netto andre driftsinntekter	5 423	5 472
Sum inntekter	27 081	21 380
Driftskostnader	(11 135)	(10 246)
Driftsresultat før nedskrivninger og skatt	15 945	11 134
Netto gevinst på varige og immaterielle eiendeler	0
Nedskrivninger på finansielle instrumenter	(511)	(288)
Driftsresultat før skatt	15 434	10 846
Resultat for regnskapsåret	11 576	8 135
Gjennomsnittlige balanseposter i milliarder kroner
Netto utlån til kunder	958,1	912,9
Innskudd fra kunder	585,8	563,5
Nøkkeltall i prosent
Avkastning på allokert kapital	18,5	14,5

Utvikling i utlån, innskudd og netto renteinntekter

123

Bedriftskunder

Kundeaktiviteten i bedriftskundesegmentet var høy gjennom året, til tross for geopolitiske spenninger og makroøkonomisk usikkerhet. Segmentet hadde et solid overskudd og en avkastning på allokert kapital på 21,4 prosent, opp fra 19,4 prosent i 2022. Lønnsomheten ble hovedsakelig drevet av en betydelig økning i netto renteinntekter fra lån og innskudd, i tillegg til solide driftsinntekter fra andre produktområder. Etter to år med netto tilbakeføringer av nedskrivninger på finansielle instrumenter, hadde en økning i nedskrivninger knyttet til noen av næringssegmentene en negativ effekt på årets resultat.

Utlån til kunder økte med 9,6 prosent fra 2022. Den underliggende volumveksten, justert for valutakurseffekter, var på 0,6 prosent. Utlånsmarginene var generelt lavere enn året før, delvis på grunn av lag-effekter fra de økte rentene i SMB-segmentet og i DNB Finans-porteføljen. Innskudd fra kunder økte med 7,8 prosent gjennom 2023, 0,3 prosent justert for valutakurseffekter, noe som førte til en innskuddsdekning på 89,8 prosent ved årsslutt. Innskuddsdekningen har holdt seg høy de to siste årene og forventes å gradvis falle til et mer normalisert nivå. Innskuddsmarginene i 2023 ble positivt påvirket av økningen i de norske pengemarkedsrentene, spesielt gjennom årets første tre kvartaler.

Netto andre driftsinntekter økte med 5,4 prosent fra 2022, og utgjorde 11 371 millioner kroner i 2023.

Resultatregnskap i millioner kroner	2023	2022
Netto renteinntekter	37 961	30 748
Netto andre driftsinntekter	11 371	10 785
Sum inntekter	49 332	41 534
Driftskostnader	(16 445)	(14 875)
Driftsresultat før nedskrivninger og skatt	32 886	26 659
Netto gevinst på varige og immaterielle eiendeler	1	1
Nedskrivninger på finansielle instrumenter	(2 137)	560
Resultat overtatt virksomhet	28	348
Driftsresultat før skatt	30 778	27 567
Resultat for regnskapsåret	23 084	20 676
Gjennomsnittlige balanseposter i milliarder kroner
Netto utlån til kunder	949,1	865,6
Innskudd fra kunder	852,3	790,6
Nøkkeltall i prosent
Avkastning på allokert kapital	21,4	19,4

Økningen var hovedsakelig knyttet til netto provisjoner og gebyrer, mens netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi ble redusert. Driftskostnadene økte med 10,6 prosent fra 2022, hovedsakelig på grunn av høyere aktivitet og en ytterligere styrking av kjernekompetansen. Økningen var knyttet til høyere inntekter fra Marketsområdet, personalkostnader og IT-kostnader.

Netto nedskrivninger på finansielle instrumenter utgjorde 2 137 millioner kroner i 2023, sammenliknet med 560 millioner i tilbakeføringer året før. Nedskrivningene var hovedsakelig drevet av spesifikke kunder i gruppe 3, fordelt på næringseiendom, varehandel og tjenesteyting, i tillegg til porteføljen under avvikling i Polen. Nedskrivningene i 2023 ble delvis dempet av netto tilbakeføringer fra restrukturering innenfor olje, gass og offshore.

DNB er godt posisjonert for å oppnå fortsatt lønnsom vekst i bedriftskundesegmentet og for å bygge videre på sin markedsledende posisjon i SMB-segmentet, samt for å utforske nye og eksisterende lønnsomme muligheter knyttet til den grønne omstillingen. DNBs bedriftskundesegment har integrert netto null-ambisjonen i sentrale segmentstrategier, og transisjonsplanen som ble lansert i fjerde kvartal 2023 vil gjøre DNB enda bedre rustet til å håndtere utfordringene og mulighetene forbundet med klimaendringer og omstillingen til en lavkarbonøkonomi.

Utvikling i utlån, innskudd og netto renteinntekter

Milliarder kroner

Øvrig virksomhet

Segmentet Øvrig virksomhet omfatter forretningsaktivitetene i risikostyringsvirksomheten i Markets og tradisjonelle pensjonsprodukter i DNB Livsforsikring, i tillegg til flere resultatposter for konsernet som ikke er allokert ut til kundesegmentene.

Resultatregnskap i millioner kroner	2023	2022
Netto renteinntekter	1 929	1 638
Netto andre driftsinntekter	2 364	997
Sum inntekter	4 292	2 635
Driftskostnader	(47)	(97)
Driftsresultat før nedskrivninger og skatt	4 246	2 538
Netto gevinst på varige og immaterielle eiendeler	10	(24)
Nedskrivninger på finansielle instrumenter	(1)	0
Resultat overtatt virksomhet	(28)	(348)
Driftsresultat før skatt	4 227	2 166
Skattekostnad	742	2 192
Resultat virksomhet holdt for salg, etter skatt	(149)	270
Resultat for regnskapsåret	4 820	4 628

Gjennomsnittlige balanseposter i milliarder kroner

Innskudd fra kunder	65,5	52,0
Netto utlån til kunder	108,9	105,6

Resultatet i segmentet Øvrig virksomhet påvirkes av flere konsernposter som varierer fra år til år. Driftsresultatet før skatt var på 4 227 millioner kroner i 2023. Inntektene fra risikostyringsvirksomheten økte fra 1 123 millioner kroner i 2022 til 2 114 millioner i 2023. Inntektsøkningen kom fra rentehandel og obligasjonsporteføljen.

For tradisjonelle pensjonsprodukter med garantert avkastning nådde netto andre driftsinntekter et nivå på 1 682 millioner kroner i 2023, opp 480 millioner fra 2022, hovedsakelig grunnet bedre resultat i bedriftsporteføljen. Netto resultat fra forsikringstjenester økte med 93 millioner kroner til 1 067 millioner i 2023, noe som gjenspeiler en økning i overskuddet fra fripoliser.

DNBs andel av overskuddet i tilknyttede selskaper (primært Luminor, Vipps og Fremtind) er også inkludert i dette segmentet. Bidrag fra tilknyttede selskaper endte på 449 millioner kroner, sammenliknet med 746 millioner i 2022. Reduksjonen skyldtes hovedsakelig en positiv effekt i 2022 fra fusjonen mellom Vipps og MobilePay.

Virksomhetsstyring

Styringen av DNB bygger blant annet på regnskapsloven og Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (NUES-anbefalingen). God selskapsledelse og virksomhetsstyring er DNBs «licence to operate» og en forutsetning for å skape langsiktige verdier for aksjeeiere, og for å sikre at virksomheten er bærekraftig over tid. Les mer om dette i Styrets rapport om eierstyring og selskapsledelse på side 35 og i dokumentet Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse på ir.dnb.no.

Det er tegnet styreansvarsforsikring som dekker det rettslige erstatningsansvaret som styremedlemmer og ledende ansatte kan stå overfor. Forsikringen omfatter det personlige ansvaret til styremedlemmer, varamedlemmer og ansatte i DNB Bank ASA, inkludert alle datterselskaper. Forsikringen dekker i tillegg kostnader knyttet til håndtering av skadekrav og dokumentasjon av fakta knyttet til krav som gjøres gjeldende.

Risikostyring

Risikostyringen i DNB har som hovedmål å optimalisere forholdet mellom risiko og inntjening i et langsiktig perspektiv. Gjennom god risikostyring skal konsernet til enhver tid være i stand til å identifisere, håndtere, overvåke og rapportere risiko som er relevant for DNBs måloppnåelse. Analyser og stresstester som er utført gjennom året, både av spesifikke porteføljer og konsernet som helhet, har vist at DNB har god soliditet og evne til å tåle blant annet langt større tap enn det tapsprognosene tilsier. DNB deltok i den halvårlige stresstesten til European Banking Authority (EBA) sammen med 70 andre europeiske banker. Stresstesten indikerte at DNB har en sterk kapitalposisjon og god gjenopprettingskapasitet. Les mer om utviklingen i 2023 og om hvordan DNB styrer, måler og rapporterer risiko i konsernets rapport om risikoog kapitalstyring (pilar 3-rapporten) og dokumentet Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse på ir.dnb. no og i Styrets rapport om eierstyring og selskapsledelse på side 35.

Etterlevelse

Å sikre etterlevelse er et av DNBs strategiske mål, og kampen mot hvitvasking og økonomisk kriminalitet er blant konsernets viktigste samfunnsoppgaver. Les mer om hva konsernet gjorde på dette området i 2023 i avsnittet Økonomisk kriminalitet fra side 112, i Styrets rapport om eierstyring og selskapsledelse på side 35 og i dokumentet Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse på ir.dnb.no.

Medarbeidere og kompetanse

Menneskene som jobber i DNB er konsernets viktigste konkurransefortrinn og en avgjørende årsak til at banken lykkes. DNB rangeres høyt i kåringer av Norges mest attraktive arbeidsgivere både blant nyutdannete og etablerte økonomer, jurister og teknologer. Konsernet kjennetegnes av kompetente ansatte som er sterkt engasjerte i jobben sin. Det er de ansatte i DNB som skaper verdi gjennom bruk av sin kunnskap og kompetanse. I 2023 fortsatte konsernet det systematiske arbeidet med å sørge for å ha den rette kompetansen og for å fremme endringsevne, tilpasningskapasitet og medarbeiderengasjement. Sykefraværet i den norske delen av virksomheten var 4,3 prosent i 2023. Les om konsernets arbeid med mangfold og inkludering, inkludert arbeidsforhold, samt innsatsen for å sikre den rette kompetansen på side 97. Mer detaljert informasjon finnes i note K20 Lønn og andre personalkostnader i årsregnskapet.

Nye rammebetingelser

Reduksjon i DNBs pilar 2-krav

Finanstilsynet gjennomfører jevnlig, og vanligvis hvert år, en vurdering av DNBs risiko og kapitalbehov (Supervisory Review and Evaluation Process, SREP). Som en del av SREP-prosessen treffes et vedtak om pilar 2-krav og forventning til kapitalkravsmargin (Pillar 2 Guidance), som kommer i tillegg til minstekravet og det samlede bufferkravet i samsvar med pilar 1. DNB mottok i desember 2023 et vedtak fra Finanstilsynet, som gjaldt fra 31. desember 2023 , om en reduksjon av pilar 2-kravet for DNB fra 2,1 prosent til 2,0 prosent av beregningsgrunnlaget. Minst 56,25 prosent av kravet må dekkes ved bruk av ren kjernekapital, mens 75 prosent må dekkes av kjernekapital (enten ren kjernekapital eller hybridkapital). Det nye pilar 2-kravet reduserte derfor det samlede kapitaldekningskravet med 0,1 prosentpoeng, mens kravet til ren kjernekapitaldekning ble redusert med 0,056 prosentpoeng og kravet til kjernekapitaldekning ble redusert med 0,075 prosentpoeng. Kapitalkravsmarginen ble redusert fra 1,5 prosent til 1,25 prosent av beregningsgrunnlaget. Det nye pilar 2-kravet og den nye kapitalkravsmarginen medførte at Finanstilsynets forventning til DNBs rene kjernekapitaldekning samlet sett ble redusert med 0,3 prosentpoeng, til 16,8 prosent ved utgangen av 2023.

Ikrafttredelse av loven som gjennomfører taksonomiforordningen og offentliggjøringsforordningen

Den nye loven om bærekraftig finans trådte i kraft 1. januar 2023. Loven gjennomfører taksonomiforordningen (EU-taksonomien) og offentliggjøringsforordningen (Sustainable Finance Disclosure Regulation, SFDR) i Norge. EU-taksonomien er et klassifiseringssystem om et sett felles kriterier for hva som kan anses som en bærekraftig (grønn) økonomisk aktivitet. Taksonomiforordningen innfører et nytt rapporteringskrav for store ikke-finansielle selskap samt for finansforetak. For banker er det et krav om å rapportere andelen utlån gitt til aktiviteter som defineres som grønne i samsvar med taksonomien (Green Asset Ratio). DNBs EU-taksonomirapport for 2023 kan leses på dnb.no/bærekraftsrapporter.

Offentliggjøringsforordningen pålegger finansforetak som har porteføljeforvaltning som del av sin virksomhet (finansmarkedsdeltakere) samt finansrådgivere å gi informasjon om hvordan de integrerer ESGrisiko i risikovurderinger og investeringsrådgivning. Aktørene skal også opplyse om eventuelle negative bærekraftsvirkninger av sine investeringsbeslutninger og/ eller investeringsrådgivning knyttet til bærekraftsfaktorer.

Gjennomføring av bærekraftsdirektivet (CSRD) i Norge

Høsten 2022 vedtok EU nye regler for rapportering om bærekraft i bærekraftsdirektivet (Corporate Sustainability Reporting Directive, CSRD). Det nye regelverket skal gi bedre, mer fullstendig og tilgjengelig informasjon om selskapers ytelse på bærekraftsområdet. Rapporteringskravet vil gjelde for alle større norske bedrifter, og det vil være langt mer omfattende og detaljert enn i dag. I Norge vil over 1 700 selskaper få et formelt rapporteringskrav i henhold til CSRD. Bærekraftsrapportering i samsvar med CSRD skal gi informasjon om selskapets påvirkning på bærekraftsforhold samt hvordan bærekraftsforhold påvirker selskapets utvikling, resultater og stilling. Blant temaene det skal rapporteres på er selskapenes planer for hvordan de skal tilpasse sine forretningsmodeller og strategier til en bærekraftig økonomi og målene i Paris-avtalen. For de største børsnoterte foretakene, herunder DNB, skal første rapportering gjennomføres i 2025 (for regnskapsåret 2024). Det kan bli utsettelser i den norske tidslinjen, men norske myndigheter ønsker samme tidslinje i Norge som i EU. Deler av rapporteringen skal tas med i styrets årsberetning, og rapporteringen skal være tilgjengelig elektronisk. En uavhengig revisors

attestasjonsuttalelse om bærekraftsrapporteringen skal også kunne framvises.

Ikrafttredelse av endringer i utlånsforskriften 1. januar 2023

Fram til utgangen av 2022 har bankene tatt høyde for en renteøkning på minst 5 prosentpoeng når de vurderer kundenes betjeningsevne. Fra 1. januar 2023 ble kravet endret, noe som betyr at bankene nå skal legge til grunn en renteøkning på minst 3 prosentpoeng. Bankene skal likevel legge til grunn en rente på minst 7 prosent (altså at dette vil slå inn når utlånsrenten er lavere enn 4 prosent). Ved fastrentelån skal det, som i dag, legges inn en renteøkning fra utløpet av rentebindingsperioden. Forskriftens krav til belåningsgrad, som er 85 prosent for nedbetalingslån og 60 prosent for rammelån, og gjeldsgrad, som er 500 prosent, videreføres på dagens nivå. Fleksibilitetskvoten for boliglån videreføres på 10 prosent (8 prosent i Oslo). For forbrukslån skal kvoten fortsatt være 5 prosent. Utlånsforskriften, som er midlertidige regler som regulerer utlånspraksisen til finansforetak knyttet til forbrukslån, ble forlenget til 2024. Fra 1. juli 2023 dekker forskriften også lån med pant i andre eiendeler enn boligeiendom, som biler. Finansforetak har nå lov til å innvilge lån med pant i andre eiendeler enn eiendom for kunder som ikke oppfyller visse krav til betjeningsevne og maksimum gjeldsgrad. Kun maksimum 10 prosent av lån som innvilges hvert kvartal kan imidlertid være av denne typen. Disse endringene i reglene vil føre til strengere utlånspraksis i bransjen, men vil ikke påvirke hvordan DNB vurderer søknader om boliglån.

Motsyklisk kapitalbuffer holdes uendret

Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet besluttet på sitt møte 1. november 2023 å holde kravet til motsyklisk kapitalbuffer uendret på 2,5 prosent. Motsyklisk kapitalbuffer skal ifølge Norges Bank gjøre bankene mer solide og dempe risikoen for at bankene forsterker et tilbakeslag i økonomien.

Åpenhet om eierskap og deltakelse på generalforsamlinger

Fra 1. juli 2023 ble det innført en lovbestemt registreringsdato for aksjeeiere i VPS-registrerte selskaper. Det innebærer at bare de som er registrerte aksjeeiere fem virkedager før generalforsamlingen, kan delta og stemme på denne. Samtidig innføres det nye regler for forvalterregistrerte aksjer og formidlere.

Gjennomføring av andre aksjonærrettighetsdirektiv

En endringsforskrift fra Finansdepartementet trådte i kraft 1. juli 2023 og gjennomfører andre aksjonærrettighetsdirektiv (Shareholder Rights Directive II, SRD II) i norsk lov. Endringen fastsetter nye bestemmelser i finansforetaksloven, lov om forvaltning av alternative investeringsfond (AIF-loven), verdipapirfondloven og verdipapirhandelloven – og krever at institusjonelle investorer og kapitalforvaltere skal offentliggjøre sine investeringsstrategier og strategier for aksjeengasjementet. Som en del av gjennomføringen av aksjonærrettighetsdirektivet og arbeidet med åpenhet om eierskap og deltakelse på generalforsamlinger, gis også regler om formidleres plikt til å bidra til identifisering av aksjeeiere, formidling av informasjon, tilrettelegging for utøvelse av aksjeeierrettigheter, adgang til å ta gebyrer og praktisering av taushetsplikt.

Endringer i verdipapirhandellovforskriften

Endringene i verdipapirforskriften, fastsatt av Finansdepartementet med ikrafttredelse 11. september 2023, åpner for at foretak utenfor EØS kan yte investeringstjenester direkte til kvalifiserte motparter i Norge, altså uten å være etablert i EU/EØS. Dette er viktig for fleksibiliteten i kontraktstrukturer med selskaper i store finanssentre utenfor EU/EØS, som London og New York.

Endringer i prioritetsrekkefølgen i finansforetaksloven

Da EUs bankpakke ble gjennomført i Norge 1. juni 2022, ble det ikke foreslått konkrete lov- eller forskriftsendringer for å sikre gjennomføring av krisehåndteringsdirektivet artikkel 48 (7). Etter Finansdepartementets vurdering gir ikke ordlyden i artikkel 48 (7) medlemsstatene noen plikt til å opprette en egen lovfestet prioritetsklasse for såkalte «legacy-instrumenter» i prioritetsrekkefølgen som er satt i finansforetakslovens paragraf 20-32. Med «legacy-instrumenter» menes kapitalinstrumenter som tidligere har vært behandlet som ansvarlig kapital, men som ikke oppfyller vilkårene for å anses som ansvarlig kapital etter kapitalkravsforordningen, og som heller ikke kvalifiserer som ansvarlig kapital etter overgangsreglene i forordningen.

Økt krav til systemrisikobuffer for standardmetodebanker

Finansdepartementet besluttet i 2019 å øke kravet til systemrisikobuffer fra 3,0 til 4,5 prosent. Kravet trådte i kraft ved utgangen av 2020 for bankene som benytter avansert IRB-metode (A-IRB), og skulle i utgangspunktet gjelde fra utgangen av 2022 for andre banker. I desember 2022 ble overgangsregelen forlenget med ett år, til utgangen av 2023, og det nye kravet gjaldt dermed fra og med 2024. Svenske, danske og finske myndigheter har fattet vedtak om resiprositet for det norske systemrisikobufferkravet. Både Sverige og Danmark har vedtatt full resiprositet, mens finske myndigheter kun har anerkjent delvis resiprositet med en systemrisikobuffer på 3,5 prosent på norske eksponeringer fra 1. juli 2024.

Enighet om gjennomføringen av Basel IV (CRR3/CRD6) i EU – og i Norge

desember 2023 godkjente EU-landene enigheten om gjennomføring av de siste delene av Basel IVanbefalingene i EU. Regelverksendringene omfatter blant annet en ny standardmetode for å beregne kapitalkrav for kredittrisiko og et nytt kapitalkravsgulv for banker som bruker interne modeller, samt nye krav til ESG-risikovurderinger og forsterket tilsyn. Regelverksendringene for gjennomføringen av Basel IV er beskrevet i CRR3-forordningen og CRD6-direktivet. Regelverket har EØS-relevans og departementets mål er at den nye standardmetoden og de øvrige endringene i CRR3 skal tre i kraft i Norge samtidig som i EU, altså fra 1. januar 2025, mens reglene i CRD6 vil gjelde fra midten av 2025. Finansdepartementet har gitt Finanstilsynet i oppdrag å utarbeide et høringsnotat om gjennomføringen av forventede EØS-regler tilsvarende reglene i CRR3 og CRD6. Finanstilsynet skal også vurdere effekten av reglene og hvorvidt det skal anvendes alternativer som er tilgjengelige for Norge, som nasjonale reguleringstiltak, og i så fall, hvordan.

Ekstra arbeidsgiveravgift på 5,0 prosent for lønnsinntekter over 850 000 kroner

januar 2023 ble det innført en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 prosent for lønnstakere som har over 750 000 kroner i lønnsinntekt. Denne avgiften gjaldt den delen av lønnsinntekten som oversteg 750 000 kroner, og ble omtalt av myndighetene som et situasjonstilpasset tiltak for å bidra til inndekning i statsbudsjettet for 2023. I forbindelse med statsbudsjettet for 2024 ble det fattet en politisk beslutning om å fase ut den ekstra arbeidsgiveravgiften. Som et første skritt i prosessen, heves innslagspunktet fra 750 000 kroner til 850 000 kroner fra 1. januar 2024.

Makroøkonomisk utvikling

I 2023 økte styringsrenten i Norge, fra 2,75 prosent ved inngangen av året til 4,50 prosent ved sentralbankens rentemøte i desember. Den norske kronen svekket seg mot euro i første kvartal, med en kurs som gikk

fra 10,50 kroner ved inngangen til 2023 til 12,00 kroner ved utgangen av mai 2023. Denne svekkelsen bidro til at Norges Bank hevet styringsrenten med 0,5 prosentpoeng på møtet i juni i stedet for den varslede økningen på 0,25 prosentpoeng. Kronen styrket seg noe etter dette, men svekket seg på ny inn i fjerde kvartal og var fram mot rentemøtet i desember noe svakere enn sentralbanken hadde anslått. Norges Bank valgte derfor å heve styringsrenten også i desember selv om andre sentralbanker da lot rentene være uendret. Ved utgangen av året ble kronen notert til 11,22 kroner mot euro. Mot amerikansk dollar svekket kronekursen seg fra 9,80 kroner ved utgangen av 2022 til 10,17 kroner ved utgangen av 2023.

Aktivitetsveksten i norsk økonomi avtok i 2023. Foreløpige tall viser at fastlands-BNP steg med 0,1 prosent i både andre og tredje kvartal, sammenliknet med kvartalet før. For hele 2023 ligger det an til en vekst på rundt 1 prosent, justert for endringer i antall virkedager. Petroleumsrelaterte næringer opererte med nær full kapasitet, og deler av tjenestesektoren bidro vesentlig til veksten det siste året. Boligbyggingen falt derimot markert, og deler av varehandelen opplevde en til dels bratt nedgang i aktiviteten fra de høye nivåene under pandemien. I desember 2023 var konsumprisene 4,8 prosent høyere enn samme måned året før. Prisveksten hadde en avtakende tendens gjennom året, men særlig lave energipriser ga en vekstrate for KPI på kun 3,3 prosent på årsbasis i september 2023. Kjerneinflasjonen, målt ved årsveksten i KPI-JAE, var 5,5 prosent i desember, mens veksten fra 2022 til 2023 var 6,2 prosent. Mens prisstigningen i 2022 og inn i 2023 i stor grad kunne knyttes til energi- og importpriser, ble lønnsvekst og bedriftsmarginer viktigere for prisveksten gjennom 2023. For 2023 ser det ut til at lønninger og priser steg omtrent like mye. For 2024 er det utsikter til at inflasjonen vil avta og at reallønningene vil stige noe. I tillegg kan husholdningenes rentebelastning bli noe redusert gjennom andre halvår. Samlet vil dette i så fall bidra til å styrke forbrukeretterspørselen og etterspørselen etter boliger. Boligprisene, justert for sesongvariasjoner, steg litt gjennom alle de tre siste månedene i 2023, men endte 0,3 prosent lavere for året sett under ett, sammenliknet med 2022. Det var imidlertid betydelige forskjeller i prisutviklingen i ulike deler av landet. Den samlede omsetningen av brukte boliger avtok, men var om lag på samme nivå som i årene før pandemien. Husholdningenes kredittvekst avtok gjennom 2023, og var 3,3 prosent år over år i november. Ved utgangen av 2022 var husholdningenes kredittvekst 4,1 prosent.

Utsiktene framover

DNB skal være en bærebjelke i samfunnet, og konsernet skal fortsette å skape verdi for eiere, kunder og samfunnet, og være en trygg og stabil finansinstitusjon. Samtidig skal DNB være den banken som er best på å utnytte mulighetene som ligger i ny teknologi, nye reguleringer og endrede kundebehov. DNB skal også være den banken som er best på endring.

I tillegg til positive effekter fra økt styringsrente og påfølgende reprisinger, vil følgende faktorer bidra til at konsernet når egenkapitalavkastningsmålet: vekst i utlån og innskudd, vekst i provisjoner og gebyrer fra kapitallette produkter, og innføring av kostnadstiltak. Den årlige organiske utlånsveksten forventes å være mellom 3 og 4 prosent over tid, man kan være lavere eller høyere i visse år. DNB har en ambisjon om å øke netto provisjoner og gebyrer med 4 til 5 prosent årlig, og å opprettholde en kostnadsgrad på under 40 prosent. Skattesatsen forventes å være 23,0 prosent framover.

Tilsynsmyndighetenes gjeldende forventning til ren kjernekapitaldekning for DNB er 16,8 prosent. Målet for kapitaldekningen, som fastsettes gjennom DNBs kapitalplanlegging, er forventningen fra tilsynsmyndighetene pluss noe slingringsmonn. Slingringsmonnet reflekterer markedsdrevne svingninger, blant annet i valuta, og mulige mindre regulatoriske endringer. Den faktiske dekningen som ble oppnådd i 2023 var 18,2 prosent.

Tilbakekjøp av aksjer, utbytte og disponeringer

Tilbakekjøp

Generalforsamlingen i 2023 ga styret fullmakt til å kjøpe tilbake aksjer i selskapet med en ramme på inntil 3,5 prosent av selskapets aksjekapital. DNB Markets ble gitt en fullmakt til tilbakekjøp for sikringsformål på inntil 0,5 prosent. Begge fullmaktene er gyldige fram til generalforsamlingen i 2024. Tre tilbakekjøpsprogrammer på til sammen 3,25 prosent ble kunngjort i 2023. Ved utgangen av desember 2023 var det kjøpt tilbake 25 774 725 aksjer, tilsvarende 2,53 prosent av aksjekapitalen, når man tar med innløsning av den norske statens forholdsmessige andel.

Utbytte

DNBs styre har vedtatt en utbyttepolitikk som skal gi en attraktiv og konkurransedyktig avkastning for aksjeeiere gjennom en kombinasjon av verdistigning på aksjen og

utbetaling av utbytte. Konsernet skal ha en utbyttegrad på over 50 prosent i kontantutbytte og har en ambisjon om økende nominelt utbytte per aksje hvert år. I tillegg til utbetaling av utbytte vil tilbakekjøp av egne aksjer bli brukt som et fleksibelt verktøy for å allokere overskuddskapital til DNBs eiere. Konsernet er godt kapitalisert og har et komfortabelt slingringsmonn på 1,4 prosentpoeng over tilsynsmyndighetenes gjeldende kapitalforventning. Styret har derfor foreslått et utbytte på 16,00 kroner per aksje for 2023, for utbetaling fra 8. mai 2024. Det foreslåtte utbyttet for 2023 gir en direkteavkastning på 18,7 prosent basert på en børskurs på 216 kroner per 31. desember 2023, noe som innebærer at DNB Bank ASA vil utbetale til sammen 24 153 millioner kroner i utbytte for 2023. Dette tilsvarer en utbyttegrad på 63 prosent av konsernets overskudd eller 91 prosent når man tar med tilbakekjøp på 3,25 prosent.

Disponeringer

DNB Bank ASA hadde et overskudd på 39 316 millioner kroner i 2023, mot et overskudd på 30 768 millioner i 2022. Styret foreslår et konsernbidrag til DNB Boligkreditt AS på 8 200 millioner kroner med skattemessig effekt, og samtidig vil DNB Boligkreditt AS betale 9 050 millioner (uten skattemessig effekt) i konsernbidrag til DNB Bank ASA. Videre foreslås et konsernbidrag til Ocean Holding AS på 175 millioner kroner med skattemessig effekt.

Beløp i millioner kroner	2023
Resultat for regnskapsåret	39 316
Andel tilordnet aksjeeiere i DNB Bank ASA	38 019
Andel tilordnet hybridkapitalinvestorer	1 297
Utbytteforslag per aksje (kroner)	16,00
Aksjeutbytte	24 153
Overføring til annen egenkapital	15 163
Totalt disponert	39 316

Det er styrets vurdering at DNB-konsernet, etter utbetaling av utbytte på 16,00 kroner per aksje for 2023, har tilfredsstillende finansiell styrke og fleksibilitet til å støtte opp om virksomheten i datterselskapene og møte konsernets behov for vekst og endringer i rammebetingelser på en god måte.

Oslo, 13. mars 2024 Styret i DNB Bank ASA

Olaug Svarva (styreleder)

Jens Petter Olsen (nestleder)

Gro Bakstad Christine Bosse Petter-Børre Furberg

Julie Galbo Lillian Hattrem Stian Tegler Samuelsen

Jannicke Skaanes Kim Wahl

Kjerstin R. Braathen (konsernsjef, CEO)

Årsregnskap DNB-konsernet

Resultatregnskap132
Totalresultat 132
Balanser133
Endring i egenkapital134
Kontantstrømoppstilling135

Noter til regnskapet

Innledende noter

Note K1	Regnskapsprinsipper 136
Note K2	Segmenter145
Note K3	Kapitalstyring og kapitaldekning 147

Kredittrisiko

Note K4	Styring av kredittrisiko150
Note K5	Måling av forventet kredittap152
Note K6	Kreditteksponering og sikkerheter 159
Note K7	Kreditteksponering per risikoklasse 161
Note K8	Nedskrivninger på finansielle instrumenter162
Note K9	Utvikling i brutto balanseført verdi og maksimal
	eksponering 163
Note K10	Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av
	finansielle instrumenter164
Note K11	Utlån og finansielle garantier og utrukne rammer
	til kunder etter næringssegment 166

Markedsrisiko

	Note K12 Markedsrisiko 168
Note K13	Rentefølsomhet 168
Note K14	Valutaposisjoner 169
Note K15	Finansielle derivater og sikringsbokføring 170

Likviditetsrisiko

Note K16 Likviditetsrisiko 172
-----------------------------------	--

Resultatregnskap

Note K17	Netto renteinntekter174
Note K18	Netto provisjonsinntekter 174
Note K19	Netto gevinster på finansielle instrumenter
	til virkelig verdi175
Note K20	Lønn og andre personalkostnader175
Note K21	Andre kostnader176
Note K22	Avskrivninger og nedskrivninger varige og
	immaterielle eiendeler176
Note K23	Pensjoner 176
Note K24	Skatt 178
Note K25	Land-for-land rapportering 181

Balanse
Note K26	Klassifikasjon av finansielle instrumenter 183
Note K27	Virkelig verdi av finansielle instrumenter til
	amortisert kost184
Note K28	Finansielle instrumenter til virkelig verdi185
Note K29	Motregning 188
	Note K30 Aksjer 188
Note K31	Overførte eiendeler eller eiendeler med andre
	restriksjoner 189
Note K32	Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes 190
Note K33	Eiendeler og forsikringsforpliktelser, kunder
	bærer risikoen 190
Note K34	Investeringseiendommer191
Note K35	Investeringer etter egenkapitalmetoden 192
Note K36	Immaterielle eiendeler 193
Note K37	Varige driftsmidler194
Note K38	Leieavtaler195
Note K39	Andre eiendeler196
Note K40	Innskudd fra kunder fordelt på næringssegment196
Note K41	Verdipapirgjeld 197
Note K42	Forsikringsforpliktelser 198
Note K43	Etterstilte seniorobligasjoner 203
Note K44	Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån204
Note K45	Annen gjeld 205
Note K46	Egenkapital 205

Øvrige opplysninger

Note K47	Godtgjørelser og liknende206
Note K48	Opplysninger om nærstående parter 209
Note K49	Resultat per aksje 210
Note K50	Betingede utfall 210

K – Resultatregnskap

Beløp i millioner kroner	Note	2023	2022
Renteinntekter, effektiv rente-metode	K17	153 550	75 241
Andre renteinntekter	K17	7 095	4 751
Rentekostnader, effektiv rente-metode	K17	(101 757)	(29 080)
Andre rentekostnader	K17	2 658	(2 619)
Netto renteinntekter	K17	61 547	48 294
Provisjonsinntekter m.v.	K18	14 772	14 184
Provisjonskostnader m.v.	K18	(3 658)	(3 856)
Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi	K19	5 283	4 147
Netto forsikringsresultat	K42	1 183	1 235
Resultat investeringer etter egenkapitalmetoden	K35	449	746
Netto gevinster på investeringseiendommer	K34	43	(7)
Andre inntekter		2 077	1 390
Netto andre driftsinntekter		20 150	17 840
Sum inntekter		81 697	66 133
Lønn og andre personalkostnader	K20	(16 320)	(14 690)
Andre kostnader	K21	(8 506)	(7 648)
Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler	K22	(3 794)	(3 465)
Sum driftskostnader		(28 620)	(25 803)
Driftsresultat før nedskrivninger og skatt		53 077	40 331
Netto gevinster varige og immaterielle eiendeler		11	(24)
Nedskrivninger på finansielle instrumenter	K8	(2 649)	272
Driftsresultat før skatt		50 440	40 579
Skattekostnad	K24	(10 811)	(7 411)
Resultat virksomhet holdt for salg, etter skatt		(149)	270
Resultat for regnskapsåret		39 479	33 438
Andel tilordnet aksjonærer		38 166	32 587
Andel tilordnet minoritetsinteresser		2	82
Andel tilordnet hybridkapitalinvestorer		1 312	769
Resultat for regnskapsåret		39 479	33 438
Resultat/utvannet resultat per aksje (kroner)	K49	24,83	21,02
Resultat for regnskapsåret i prosent av forvaltningskapitalen (totale eiendeler)		1,07	0,95

K – Totalresultat

Beløp i millioner kroner	2023	2022
Resultat for regnskapsåret	39 479	33 438
Aktuarielle gevinster og tap	(291)	414
Verdiregulering eiendom	2	5
Finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi over resultatet, endringer i kredittrisiko	(102)	140
Skatt	99	(131)
Øvrige resultatelementer som ikke vil bli reklassifisert til resultatregnskapet	(292)	428
Valutakurseffekt ved omregning av utenlandsk virksomhet	4 950	3 275
Valutaomregningsreserve reklassifisert til resultatregnskapet	-	(5 213)
Sikring av nettoinvestering	(3 845)	(2 878)
Sikringsreserve reklassifisert til resultatregnskapet	-	5 137
Finansielle eiendeler regnskapsført til virkelig verdi gjennom øvrige resultatelementer	(147)	(704)
Skatt	998	900
Skatt reklassifisert til resultatregnskapet	-	(1 284)
Øvrige resultatelementer som senere kan bli reklassifisert til resultatregnskapet	1 955	(767)
Øvrige resultatelementer for regnskapsåret	1 663	(340)
Totalresultat for regnskapsåret	41 142	33 098

K – Balanser

Beløp i millioner kroner	Note	31.12.23	31.12.22	01.01.22
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanker		331 408	309 988	296 727
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner		94 259	20 558	44 959
Utlån til kunder	K9, K10, K11	1 997 363	1 961 464	1 744 942
Sertifikater og obligasjoner		569 464	485 440	429 448
Aksjer	K30	22 281	33 350	35 297
Eiendeler, kunder bærer risikoen	K33	166 722	138 259	138 747
Finansielle derivater	K15	178 263	185 687	135 400
Investeringseiendommer	K34	9 454	14 651	17 823
Investeringer etter egenkapitalmetoden	K35	19 100	19 246	19 409
Immaterielle eiendeler	K36	10 456	10 273	5 804
Utsatt skattefordel	K24	388	510	2 332
Varige driftsmidler	K37	21 439	21 254	21 430
Eiendeler holdt for salg		1 195	1 767	2 245
Andre eiendeler	K39	17 932	30 956	30 135
Sum eiendeler		3 439 724	3 233 405	2 924 698
Gjeld og egenkapital
Gjeld til kredittinstitusjoner		206 714	177 298	149 611
Innskudd fra kunder	K40	1 422 941	1 396 630	1 247 719
Finansielle derivater	K15	189 178	190 142	114 348
Verdipapirgjeld	K41	807 928	737 886	702 759
Forsikringsforpliktelser, kunder bærer risikoen	K33	166 722	138 259	138 747
Forsikringsforpliktelser	K42	195 319	200 601	216 545
Betalbar skatt	K24	9 488	4 057	3 054
Utsatt skatt	K24	2 722	2 055	23
Annen gjeld	K45	22 583	33 972	39 390
Forpliktelser holdt for salg		540	541	896
Avsetninger		1 146	977	1 642
Pensjonsforpliktelser	K23	5 343	4 657	5 073
Etterstilte seniorobligasjoner	K43	99 848	59 702	37 769
Ansvarlig lånekapital	K44	39 957	36 788	33 047
Sum gjeld		3 170 428	2 983 565	2 690 622

Hybridkapital		22 004	16 089	16 974
Minoritetsinteresser		168	227	266
Aksjekapital		18 960	19 378	19 379
Overkurs		18 733	18 733	18 733
Annen egenkapital		209 431	195 413	178 723
Sum egenkapital	K46	269 296	249 840	234 076
Sum gjeld og egenkapital		3 439 724	3 233 405	2 924 698

K – Endring i egenkapital

						Kredittrisiko
					Netto valuta-	reserve	Opptjent	Sum
	Minoritets-	Aksje-		Hybrid-	omregnings-	finansielle	egen-	egen
Beløp i millioner kroner	interesser	kapital	Overkurs	kapital	reserve	forpliktelser	kapital	kapital
Balanse per 31. desember 2021	266	19 379	18 733	16 974	5 444	45	183 071	243 912
IFRS17 implementering							(9 836)	(9 836)
Balanse per 1. januar 2022	266	19 379	18 733	16 974	5 444	45	173 235	234 076
Resultat for regnskapsåret	82			769			32 587	33 438
Aktuarielle gevinster og tap							414	414
Verdiregulering eiendom Finansielle eiendeler regnskapsført til virkelig							5	5
verdi gjennom øvrige resultatelementer							(704)	(704)
Finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi, endring i kredittrisiko						140		140
Valutaomregning av utenlandsk virksomhet					3 275			3 275
Sikring av nettoinvesteringer					(2 878)			(2 878)
Skatt på øvrige resultatelementer					719	(35)	84	768
Reklassifisert til resultatregnskapet ved avvikling av utenlandsk virksomhet					(1 360)			(1 360)
Totalresultat for regnskapsåret	82			769	(243)	105	32 385	33 098
Utbetalte renter hybridkapital				(1 037)				(1 037)
Innfridd hybridkapital				(6 548)				(6 548)
Valutakurseffekter innfrielse av hybridkapital				428			(428)
Utstedt hybridkapital				4 800				4 800
Endring i beholdning av egne aksjer		(1)					(14)	(15)
Minoritetsinteresser	(120)							(120)
Oppkjøp Sbanken				702				702
Utbetalt utbytte for 2021 (9,75 kr per aksje)							(15 116)	(15 116)
Balanse per 31. desember 2022	227	19 378	18 733	16 089	5 200	150	190 063	249 840
Resultat for regnskapsåret	2			1 312			38 166	39 479
Aktuarielle gevinster og tap							(291)	(291)
Verdiregulering eiendom							2	2
Finansielle eiendeler regnskapsført til virkelig verdi gjennom øvrige resultatelementer							(147)	(147)
Finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi, endring i kredittrisiko						(102)		(102)
Valutaomregning av utenlandsk virksomhet					4 950			4 950
Sikring av nettoinvesteringer					(3 845)			(3 845)
Skatt på øvrige resultatelementer					961	25	110	1 096
Totalresultat for regnskapsåret	2			1 312	2 066	(76)	37 839	41 142
Utbetalte renter hybridkapital				(1 225)				(1 225)
Utstedt hybridkapital				5 829			(5)	5 823
Endring i beholdning av egne aksjer		1					19	20
Aksjer kjøpt som del av tilbakekjøpsprogrammet		(419)					(6 517)	(6 936)
Minoritetsinteresser	(62)							(62)
Utbetalt utbytte for 2022 (12,50 kr per aksje)							(19 316)	(19 316)
Øvrige egenkapitaltransaksjoner							10	10
Balanse per 31. desember 2023	168	18 960	18 733	22 004	7 266	73	202 092	269 296

K – Kontantstrømoppstilling

Beløp i millioner kroner	2023	2022
Operasjonelle aktiviteter
Netto utbetaling av lån til kunder	(13 895)	(108 632)
Netto innbetaling av innskudd fra kunder	6 476	57 382
Innbetaling ved utstedelse av obligasjons- og sertifikatgjeld (se note K41)	1 566 536	1 773 567
Utbetaling ved forfall av obligasjons- og sertifikatgjeld (se note K41)	(1 511 124)	(1 732 556)
Netto inn-/utbetaling av lån til og fra kredittinstitusjoner	(38 759)	53 607
Renter innbetalt	157 263	74 480
Renter utbetalt	(94 298)	(29 465)
Netto innbetaling av provisjonsinntekter	10 577	10 672
Netto utbetaling ved salg av finansielle eiendeler til investerings- eller tradingformål	(52 503)	(55 399)
Utbetaling til drift	(23 960)	(22 701)
Betalt skatt	(2 956)	(3 645)
Innbetaling av premier	18 852	17 357
Netto inn-/utbetaling ved flytting av premiereserver	(1 496)	666
Utbetaling av erstatninger	(15 270)	(14 528)
Annen utbetaling	(1 319)	(11 854)
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter	4 124	8 952
Investeringsaktiviteter
Netto utbetaling ved kjøp og avhendelse av varige driftsmidler	(4 081)	(3 513)
Innbetaling fra investeringseiendommer	2 616	3 990
Utbetaling for, og ved kjøp av, investeringseiendommer	(16)	(37)
Utbetaling ved kjøp av langsiktige investeringer i aksjer	(407)	(9 135)
Innbetaling ved salg av langsiktige investeringer i aksjer	117	54
Utbytte fra langsiktige investeringer i aksjer	14	993
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter	(1 756)	(7 649)
Finansieringsaktiviteter
Innbetaling ved utstedelse av etterstilte seniorobligasjoner (se note K43)	34 685	21 584
Utbetaling ved innløsning av etterstilte seniorobligasjoner (se note K43)	(80)	-
Innbetaling ved opptak av ansvarlig lånekapital (se note K44)	11 788	13 227
Tilbakebetaling av ansvarlig lånekapital (se note K44)	(10 030)	(10 767)
Utstedt hybridkapital (se note K46)	5 829	4 800
Innfridd hybridkapital (se note K46)	-	(6 548)
Utbetaling av renter på hybridkapital	(1 225)	(1 056)
Leiebetalinger	(559)	(629)
Netto kjøp av egne aksjer	(6 916)	(15)
Utbetaling av utbytte	(19 316)	(15 116)
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter	14 176	5 481
Valutakurseffekt på kontanter og kontantekvivalenter	1 913	2 603
Sum kontantstrøm	18 458	9 387
Kontanter per 1. januar	317 123	307 735
Netto innbetaling av kontanter	18 458	9 387
Kontanter per 31. desember*	335 580	317 123

*) Herav: Kontanter og fordringer på sentralbanker Fordringer på kredittinstitusjoner uten oppsigelsesfrist1	331 408 4 172	309 988 7 135

1) Balanseført som "Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner".

Note K1 Regnskapsprinsipper

1. Selskapsinformasjon
1. Grunnlag for utarbeidelse av regnskapet
1. Endringer i regnskapsprinsipper
1. Konsolidering
1. Segmentinformasjon
1. Inntektsføring i resultatregnskapet
1. Finansielle instrumenter
1. Investeringseiendommer og varige driftsmidler
1. Immaterielle eiendeler
10.Forsikringskontrakter
11.Inntektsskatt
12.Avsetninger
13.Leieavtaler
14.Utbytte
15.Vedtatte, ikke-ikrafttrådte standarder og fortolkninger
16.Viktige regnskapsestimater, skjønn og forutsetninger
17.Overgang til IFRS 17

1. Selskapsinformasjon

DNB Bank ASA er et norsk allmennaksjeselskap notert på Oslo Børs. Konsernregnskapet for 2023 ble godkjent av styret 13. mars 2024.

DNB-konsernet tilbyr banktjenester, verdipapir- og investeringstjenester, eiendomsmeglertjenester og forsikrings- og forvaltningstjenester for person- og bedriftsmarkedet i Norge og internasjonalt.

Konsernets hovedkontor har besøksadresse Dronning Eufemias gate 30, Bjørvika, Oslo, Norge.

2. Grunnlag for utarbeidelse av regnskapet

DNB har avlagt konsernregnskapet for 2023 i samsvar med IFRS® Accounting Standards, som er utgitt av International Accounting Standards Board (IASB) og godkjent av den europeiske unionen (EU).

Konsernregnskapet er basert på historisk kost-prinsippet med unntak av finansielle eiendeler og forpliktelser målt til virkelig verdi og investeringseiendommer. Konsernregnskapet er presentert i norske kroner. Om ikke annet er angitt, avrundes verdiene til nærmeste million.

Konsernets balanseoppstilling er i hovedsak basert på en vurdering av balansepostenes likviditet.

3. Endringer i regnskapsprinsipper

Følgende endringer i regnskapsprinsipper ble tatt i bruk med effekt fra 1. januar 2023:

IFRS 17

IFRS 17 er den nye standarden for forsikringskontrakter som erstatter IFRS 4 Forsikringskontrakter. DNB-konsernet har anvendt IFRS 17 fra 1. januar 2023. Implementeringen av den nye standarden medfører vesentlige endringer i konsernets regnskapsføring av forsikrings- og reassuransekontrakter. Fra samme tidspunkt har konsernet gjennomført endringer i klassifiseringen av enkelte instrumenter i henhold til IFRS 9. IFRS 17 krever sammenliknbare tall for 2022.

De nye reglene etter IFRS 17 innebærer en ny målemetode for konsernets livsforsikringsforpliktelser, hvor de estimerte framtidige kontantstrømmne i forsikringskontraktene er neddiskontert med en markedsbasert rente. Dette påvirker overgangseffektene per 1. januar 2022, regnskapsførte forpliktelser og framtidige resultater. Det er også gjort endringer i tidligere presentasjonen i resultatregnskapet, ettersom driftskostnader knyttet til forsikringskontrakter etter de nye reglene er inkludert i netto andre driftsinntekter, mens disse tidligere ble presentert under driftskostnader. Opplysningene for overgangen er presentert under punkt 17, Overgang til IFRS 17.

Eierbenyttet eiendom

Bygninger som eies av DNB Livsforsikring i kollektivporteføljen, og som benyttes til egen virksomhet av konsernet, er tidligere vurdert etter verdireguleringsmodellen. Ved implementering av IFRS 17 har DNB valgt å måle eierbenyttet eiendom ved bruk av modellen med virkelig verdi i samsvar med IAS 40.

Endringer i IAS 12

Endringene gir selskaper midlertidig lempelse fra å regnskapsføre utsatt skatt som følger av den internasjonale skattereformen til Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). OECD publiserte pilar 2-modellreglene i desember 2021 for å sikre at store flernasjonale selskaper blir gjenstand for en skattesats på minimum 15 prosent. Mer enn 135 land og jurisdiksjoner som til

sammen representerer mer enn 90 prosent av global BNP har blitt enige om pilar 2-modellreglene. Se note K24 Skatt for mer informasjon.

Kontantstrømoppstilling

Fra og med 1. januar 2023 har DNB presentert linjene «Innbetaling ved utstedelse av obligasjons- og sertifikatgjeld», «Utbetaling ved forfall av obligasjons- og sertifikatgjeld», «Utbetaling av renter» og «Innbetaling av renter» som kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter i kontantstrømoppstillingen. Endringene er reflektert i de sammenliknbare tallene.

4. Konsolidering

I konsernregnskapet for DNB Bank («DNB» eller «konsernet») inngår DNB Livsforsikring AS og DNB Asset Management Holding AS, alle med underliggende datterselskaper.

Regnskapsprinsippene anvendes konsistent ved innarbeiding av eierinteresser i datterselskaper og er basert på de samme rapporteringsperiodene som for morselskapet.

Ved utarbeidelse av konsernregnskapet elimineres konserninterne transaksjoner, balanser og gevinster og tap på transaksjoner mellom enheter i konsernet.

Tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter

Tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter regnskapsføres etter egenkapitalmetoden, hvor DNBs andel av over- eller underskudd er basert på selskapenes nettoresultat justert for DNBs eierandel. Andelen av over- eller underskudd fra tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter er presentert som «Resultat investeringer etter egenkapitalmetoden». Den balanseførte verdien av investeringen er presentert som «Investeringer etter egenkapitalmetoden» i DNBs balanse.

Omregning av transaksjoner i utenlandsk valuta

Utenlandske filialers og datterselskapers balanser i annen valuta enn norske kroner omregnes til norske kroner etter valutakurs på balansedagen. Resultatene omregnes etter gjennomsnittlige valutakurser.

5. Segmentinformasjon

Finansiell styring i DNB er orientert mot de ulike kundesegmentene. Oppfølging av det totale kundeforholdet og lønnsomhet i kundesegmentene er viktige dimensjoner ved strategiske prioriteringer og allokering av ressursene. Rapporterte tall for de ulike segmentene reflekterer konsernets samlede salg av produkter og tjenester til de relevante kundesegmentene.

Alle konsernets kunderettede aktiviteter er fordelt til driftssegmentene med tilhørende balanseposter, inntekter og kostnader.

Over- eller underskuddslikviditet fra driftssegmentene plasseres i eller lånes fra konsernets likviditetsfunksjon til markedsbetingelser, hvor rentevilkårene er tilpasset bindingstiden og konsernets finansieringssituasjon.

Når driftssegmentene samarbeider om levering av finansielle tjenester til kunder, prises de interne leveransene til markedsvilkår.

Tjenester levert fra fellesfunksjoner og staber belastes driftssegmentene basert på leveranseavtaler. Felleskostnader som er indirekte knyttet til driftssegmentenes virksomhet, belastes de ulike driftssegmentene på bakgrunn av fordelingsnøkler.

En del sentrale funksjoner og resultat av virksomhet som ikke er knyttet til driftssegmentene strategiske oppgaver, er regnskapsmessig samlet i Øvrig virksomhet. Dette omfatter inntekter og kostnader ved konsernets likviditetsstyring, inntekter fra posisjonering i egenkapitalinstrumenter utenom handelsporteføljen og renteinntekter tilordnet konsernets uallokerte kapital, eierrelaterte

kostnader og forvaltningsresultatet fra bankens eiendomsportefølje.

Resultat fra overtatt virksomhet som er fullt konsolidert i DNBkonsernet, er presentert netto på linjen «Resultat overtatt virksomhet» i den interne rapporteringen av segmentene. Effekten av konsolideringen av overtatt virksomhet er presentert i Øvrig virksomhet.

6. Inntektsføring i resultatregnskapet

Renteinntekter inntektsføres ved bruk av effektiv rentemetode. Dette innebærer løpende inntektsføring av renter med tillegg av amortisering av etableringsgebyrer og eventuelt andre gebyrer som er å anse som en integrert del av den effektive renten.

Den effektive renten fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid. Kontantstrømmene inkluderer etableringsgebyrer og direkte transaksjonskostnader som ikke betales direkte av kunden.

Inntektsføring av renter etter effektiv rentemetode benyttes både for balanseposter som måles til amortisert kost, og balanseposter som måles til virkelig verdi over resultatet, med unntak av etableringsgebyrer på utlån til virkelig verdi, som inntektsføres når de opptjenes. Renteinntekter på nedskrevne engasjementer («gruppe 3») beregnes som effektiv rente av netto nedskrevet verdi.

I «Netto andre driftsinntekter» inngår blant annet gebyrer og provisjoner knyttet til betalingsformidling, finansielle garantier, kapitalforvaltningstjenester inklusive suksesshonorarer, kredittformidling, eiendomsmegling, corporate finance, verdipapirtjenester og salg av forsikringsprodukter. Kredittformidlingsinntekter omfatter syndikeringsinntekter i form av gebyrer og provisjoner fra transaksjoner hvor DNB arrangerer lånene uten selv å beholde noen del av lånet eller deltar i lånesyndikatet og mottar en kompensasjon utover den effektive renten som tilfaller øvrige deltakere. Gebyrer som ikke inngår i effektiv renteberegning samt provisjoner, inntektsføres over tid etter hvert som tjenesten leveres eller på det tidspunktet når oppdraget er fullført.

Variable suksesshonorarer resultatføres kun i den grad det er svært sannsynlig at en betydelig reversering av kumulative inntekter ikke finner sted.

Honorarer knyttet til kredittformidling, eiendomsmegling og corporate finance-tjenester inklusive emisjonstjenester, resultatføres når transaksjonene er fullført.

7. Finansielle instrumenter Innregning og fraregning

Førstegangsinnregning

Finansielle eiendeler balanseføres enten på avtaletidspunktet eller på oppgjørstidspunktet. Avtaletidspunktet brukes for finansielle eiendeler balanseført til virkelig verdi over resultatet, mens oppgjørstidspunktet brukes for finansielle eiendeler balanseført til amortisert kost.

Finansielle forpliktelser balanseføres på det tidspunktet når konsernet blir part i instrumentenes kontraktsmessige betingelser.

Fraregning av finansielle eiendeler

Finansielle eiendeler fraregnes når retten til å motta og beholde kontantstrømmene fra den finansielle eiendelen har utløpt eller er overført, samt hvis endringer fører til fraregning. Konsernet inngår transaksjoner som innebærer at balanseførte eiendeler overføres til motpart, men hvor deler av eller all risiko og avkastning knyttet til eierskapet av den overførte eiendelen beholdes av konsernet. Hvis det vesentligste av risiko og avkastning er beholdt, fraregnes ikke den finansielle eiendelen.

En endring vil føre til fraregning dersom endringen er vesentlig. En vesentlig endring er definert som en full kredittprosess, beslutning av ny pris og signering av ny kontrakt. En endring som knytter seg til restrukturering av en kunde i finansielle problemer vil i de fleste tilfeller ikke resultere i fraregning og innregning av et nytt finansielt instrument ettersom de endrede kontantstrømmene normalt reflekterer de forventede kontantstrømmene før restrukturering.

Fraregning av finansielle forpliktelser

Finansielle forpliktelser fraregnes når de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt.

Gjenkjøps- og salgsavtaler

DNB inngår gjenkjøps- og salgsavtaler hvor verdipapirer kan bli lånt eller solgt, med en betingelse om å gjenkjøpe dem til en fast pris og på en forhåndsbestemt dato. Slike verdipapirer er ikke fraregnet og de inngår i tillegg separat som sikkerhetsstillelser for tilsvarende forpliktelser.

Tilsvarende, hvor konsernet låner eller kjøper verdipapirer med en betingelse om å selge disse tilbake (salgsavtaler), er verdipapirene ikke innregnet i balansen.

Verdipapirinnlån og -utlån

Verdipapirinnlåns- og utlånstransaksjoner er inngått med basis i sikkerhetsstillelse. Kontanter gitt som sikkerhet er fraregnet fra balansen, og en tilhørende fordring er innregnet. Kontanter mottatt som sikkerhet er innregnet i balansen, og en tilhørende forpliktelse for tilbakelevering er innregnet. Verdipapirer lånt ut forblir på balansen, og er i tillegg rapportert som eiendeler stilt som sikkerhet. Lånte verdipapirer er ikke balanseført som eiendeler. Når lånte verdipapirer er solgt blir et beløp tilsvarende den virkelige verdien av verdipapirene innregnet som en forpliktelse. Verdipapirer mottatt i en innlåns- eller utlånstransaksjon opplyses som forpliktelser.

Klassifisering og presentasjon

Finansielle eiendeler klassifiseres i en av følgende målekategorier:

amortisert kost
virkelig verdi over totalresultatet
virkelig verdi over resultatet

Klassifiseringen av finansielle eiendeler er avhengig av to faktorer:

virksomhetsmodellen for porteføljen som den finansielle eiendelen hører til
kjennetegnene til den finansielle eiendelens kontraktsregulerte kontantstrømmer

Når virksomhetsmodellen utarbeides, vurderer konsernet for hver portefølje hvordan virksomheten styres, salgsaktiviteter, risikostyring samt hvordan informasjon formidles til ledelsen. Virksomhetsmodellen er blitt vurdert for hvert forretningsområde. Porteføljene som tilhører kundeområdene har en virksomhetsmodell der formålet er å holde eiendelene for å motta de kontraktsregulerte kontantstrømmene, mens det er flere ulike virksomhetsmodeller for porteføljene som hører til produktområdet Markets og støtteområdet konserntreasury.

Ved førstegangsinnregning av finansielle eiendeler blir det utført en test av kjennetegnene til de kontraktsregulerte kontantstrømmene. Finansielle eiendeler med kontantstrømmer som bare er betaling av hovedstol og rente, består testen hvis de kontraktuelle kontantstrømmene er forenlige med en grunnleggende låneavtale. I en grunnleggende låneavtale er vederlag for tidsverdien av penger og kredittrisikoen vanligvis de viktigste delene av renten.

Finansielle forpliktelser klassifiseres til amortisert kost med unntak av finansielle forpliktelser som må måles til virkelig verdi over resultatet eller er bestemt regnskapsført til virkelig verdi over resultatet.

Finansielle eiendeler kan ugjenkallelig bli bestemt regnskapsført til virkelig verdi over resultatet ved førstegangsinnregning hvis følgende kriterium er oppfylt:

Klassifiseringen eliminerer eller i vesentlig grad reduserer en uoverensstemmelse i måling eller innregning som ellers ville ha oppstått ved måling av eiendeler eller ved regnskapsføring av tilhørende gevinster eller tap på ulikt grunnlag.

Finansielle forpliktelser kan også ugjenkallelig bli bestemt regnskapsført til virkelig verdi over resultatet ved førstegangsinnregning hvis kriteriet ovenfor eller en av følgende er oppfylt:

De finansielle instrumentene er en del av en portefølje som styres og vurderes på bakgrunn av virkelig verdi i samsvar med en dokumentert risikohåndterings- eller investeringsstrategi.
Vertskontrakten inneholder et eller flere innebygde derivater.

Finansielle eiendeler balanseført til amortisert kost

Finansielle eiendeler, som ikke er bestemt regnskapsført til virkelig verdi over resultatet, er balanseført til amortisert kost hvis begge følgende kriterier er oppfylt:

Eiendelene omfattes av en virksomhetsmodell der formålet er å holde eiendelene for å motta de kontraktsregulerte kontantstrømmene
De kontraktsregulerte kontantstrømmene består kun av betaling av hovedstol og renter.

Finansielle eiendeler balanseført til amortisert kost regnskapsføres ved førstegangsinnregning til virkelig verdi pluss direkte henførbare transaksjonskostnader. Deretter måles eiendelene til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metode, redusert med eventuelle nedskrivninger. Nedskrivninger og tilbakeføringer av nedskrivninger blir målt basert på en modell hvor forventede kredittap fordeles på tre grupper. Denne modellen er beskrevet under Måling av forventede kredittap.

En endring i avsetning til forventede kredittap for gjeldsinstrumenter balanseført til amortisert kost på balansedagen blir presentert under «Nedskrivninger på finansielle instrumenter» i resultatregnskapet.

Renteinntekter fra finansielle instrumenter klassifisert i denne kategorien presenteres under «Renteinntekt, effektiv rentemetode».

Denne kategorien består i hovedsak av utlån til kunder, kontanter og innskudd, fordringer, gjensalgsavtaler og obligasjonsinvesteringer.

Finansielle forpliktelser balanseført til amortisert kost

Finansielle forpliktelser balanseført til amortisert kost er ved førstegangsinnregning regnskapsført til virkelig verdi minus eventuelle direkte henførbare transaksjonskostnader. Tilhørende rentekostnader presenteres som «Rentekostnad, effektiv rente-metode».

Denne kategorien omfatter innskudd fra kunder og kredittinstitusjoner, gjenkjøpsavtaler, utstedte sertifikater og obligasjoner, ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån.

Finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over totalresultatet Investeringer i finansielle eiendeler, som ikke er bestemt regnskapsført til virkelig verdi over resultatet eller amortisert kost, måles til virkelig verdi over totalresultatet hvis begge følgende kriterier er oppfylt:

Eiendelene omfattes av en virksomhetsmodell der formålet både er å holde eiendelene for å motta de kontraktsregulerte kontantstrømmene samt å selge eiendelen.
De kontraktsregulerte kontantstrømmene består kun av betaling av hovedstol og renter.

Finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over totalresultatet regnskapsføres ved førstegangsinnregning til virkelig verdi pluss direkte henførbare transaksjonskostnader. Etterfølgende verdimåling er til virkelig verdi over totalresultatet. Endringer i virkelig verdi regnskapsføres i totalresultatet og akkumuleres i en separat komponent i egenkapitalen. Nedskrivninger og tilbakeføringer av nedskrivninger, renteinntekter samt gevinster eller tap som følge av valutaomregning regnskapsføres i resultatet. Ved fraregning av den finansielle eiendelen resirkuleres gevinsten eller tapet, som er akkumulert i totalresultatet, i resultatet og presenteres på linjen «Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi». Nedskrivninger og tilbakeføringer av nedskrivninger blir målt basert på en modell hvor forventede kredittap fordeles på tre grupper. Denne modellen er beskrevet under Måling av forventede kredittap. Denne kategorien omfatter en portefølje med obligasjons-

investeringer.

Finansielle instrumenter balanseført til virkelig verdi over resultatet Følgende instrumenter hører til denne kategorien:

derivater
egenkapitalinstrumenter
finansielle trading instrumenter
finansielle instrumenter som styres til virkelig verdi
finansielle instrumenter bestemt regnskapsført til virkelig verdi over resultatet ved førstegangsinnregning
finansielle eiendeler med kontraktsregulerte kontantstrømmer som ikke kun representerer hovedstol og rente

Instrumenter i denne kategorien regnskapsføres ved førstegangsinnregning til virkelig verdi. Tilhørende transaksjonskostnader innregnes i resultatregnskapet når de oppstår. Etterfølgende måling er virkelig verdi med gevinster og tap regnskapsført i resultatregnskapet.

Endringer i virkelig verdi på de finansielle instrumentene inngår i «Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi» i resultatregnskapet. Endringer i virkelig verdi på finansielle instrumenter innenfor livsforsikring inngår i «Netto forsikringsresultat». Finansielle derivater presenteres som en eiendel når virkelig verdi er positiv og som en forpliktelse når virkelig verdi er negativ.

Renteinntekter og -kostnader for rentebærende instrumenter inklusive finansielle derivater inngår i «Netto renteinntekter», med unntak av renteinntekter og-kostnader fra finansielle instrumenter som hører til tradingporteføljen.

Tradingporteføljen omfatter instrumenter, som i hovedsak er anskaffet for å selges eller kjøpes tilbake på kort sikt. Dette omfatter finansielle derivater, aksjer og obligasjonsporteføljer. Renteinntekter og -kostnader for finansielle instrumenter i tradingporteføljen inngår i «Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi».

Finansielle eiendeler bestemt regnskapsført til virkelig verdi over resultatet ved førstegangsinnregning, omfatter i hovedsak obligasjoner og boliglån med fast rente i norske kroner.

Finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi over resultatet ved førstegangsinnregning, omfatter i hovedsak innlån med rentebinding i norske kroner. Endringen i virkelig verdi som kan henføres til konsernets kredittrisiko er beregnet gjennom å bruke kredittspreadkurver fra Nordic Bond Pricing. Endringen i virkelig verdi som kan henføres til kredittrisiko på øvrige finansielle forpliktelser er begrenset på grunn av instrumentenes kortsiktige natur. Endringer i virkelig verdi som følge av kredittrisiko på konsernets langsiktige innlån i norske kroner som er bestemt regnskapsført til virkelig verdi over resultatet verken skaper eller forverrer et regnskapsmessig misforhold og er derfor skilt ut og regnskapsført i totalresultatet. Se endring i egenkapital for en presentasjon av effektene.

Omklassifiseringer

Finansielle eiendeler omklassifiseres kun hvis det er en vesentlig endring i virksomhetsmodell for eiendelene. Det er forventet at slike endringer er svært sjeldne. Finansielle forpliktelser omklassifiseres ikke.

Finansielle instrumenter med egenskaper som egenkapital

Utstedte hybridkapitalinstrumenter i konsernet er instrumenter der DNB har en ensidig rett til ikke å betale tilbake renter eller hovedstolen til investorene. Som følge av disse vilkårene tilfredsstiller ikke instrumentene kravene til forpliktelse og innregnes i konsernets egenkapital på linjen «Hybridkapital». Transaksjonskostnader og renter presenteres som en reduksjon i «Annen egenkapital».

Egenkapital i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner med kursen fra transaksjonsdatoen og er ikke gjenstand for senere revaluering. Hybridkapital i utenlandsk valuta er dermed kun revaluert ved innløsning.

Motregning

Masternetting-avtaler, sikrede posisjoner eller tilsvarende avtaler gir rett til motregning ved mislighold. En slik avtale reduserer konsernets eksponering ved mislighold, men er ikke på egen hånd tilstrekkelig for å tilfredsstille kravene etter IFRS for motregning i balansen, siden det også er et krav om at man løpende har til hensikt å gjøre opp kontraktsmessige kontantstrømmer netto. Se note K29 Motregning for detaljer om finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser omfattet av motregning.

Fastsettelse av virkelig verdi

Virkelig verdi er den pris som ville blitt oppnådd ved salg av en eiendel eller betalt for å overføre en forpliktelse i en velordnet transaksjon mellom markedsdeltakere på måletidspunktet. Finansielle eiendeler og forpliktelser i aktive markeder verdsettes til den prisen som er innenfor kjøpskurs-/salgskurs-marginen, og som er mest representativ for virkelig verdi på måletidspunktet. I de fleste tilfeller utgjør kjøps- og salgskurser for disse instrumentene den mest representative prisen for henholdsvis eiendeler og forpliktelser.

Finansielle instrumenter som måles til virkelig verdi, verdsettes på daglig basis med unntak av noen finansielle instrumenter som verdsettes på måneds- eller kvartalsbasis. Direkte observerbare priser i markedet brukes i så stor utstrekning som mulig. Verdsettelsene for de ulike typene finansielle instrumenter er basert på anerkjente metoder og modeller. Prisene og inputparameterne som benyttes, kontrolleres og vurderes basert på etablerte rutiner og kontrollprosedyrer.

Kontrollmiljøet knyttet til virkelig verdimåling av finansielle instrumenter er en integrert del av selskapets regnskapsrapportering. Det utføres en rekke kontroller på daglig basis, herunder kontroll av dag én gevinst eller tap på handlede posisjoner samt kontroll av inputparameter som er sentrale i verdsettelsen. Ved måneds og kvartalsslutt blir det utført utvidede kontroller for å sikre at verdsettelsene er i tråd med prinsippene for måling av virkelig verdi inklusive endringsanalyser. Det gis spesiell oppmerksomhet til verdsettelser i nivå 3 i verdsettelseshierarkiet der effektene kan være vesentlige eller særlig utfordrende.

Instrumenter som omsettes i et aktivt marked

For instrumenter som handles i et aktivt marked, benyttes den noterte prisen innhentet fra enten en børs, en megler eller et prissettingsbyrå.

Markedet er aktivt dersom det er mulig å framskaffe eksterne observerbare priser, kurser eller renter og disse prisene representerer faktiske og hyppige markedstransaksjoner.

Enkelte investeringer i aksjer, sertifikater og obligasjoner handles i aktive markeder.

Instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked

Finansielle instrumenter som ikke omsettes i aktive markeder, verdsettes basert på ulike verdsettelsesteknikker og deles inn i to kategorier:

Verdsettelse basert på observerbare markedsdata:

nylig observerte transaksjoner i det aktuelle instrumentet mellom informerte, villige og uavhengige parter
instrumenter handlet i et aktivt marked som substansielt er likt det instrumentet som verdsettes
andre verdsettelsesteknikker hvor de vesentligste parametrene er basert på observerbare markedsdata

Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata:

estimerte kontantstrømmer
vurdering av eiendeler og gjeld i selskaper
modeller hvor vesentlige parameter ikke er basert på observerbare markedsdata
eventuelle bransjestandarder

I verdsettelsen av OTC-derivater er det en justering av virkelig verdi for motpartens kredittrisiko (CVA) og for konsernets egen kredittrisiko (DVA). I tillegg er det en justering for den forventede finansieringskostnaden (FVA). Justeringer er foretatt basert på nettoeksponeringen mot hver motpart for CVA og DVA, samt mot finansieringsgrupper for FVA.

Konsernet estimerer CVA som en funksjon av en simulert forventet positiv eksponering, sannsynligheten for motpartens mislighold (probability of default, PD) og tapsgrad gitt mislighold (loss given default, LGD). Intern rating er kombinert med historiske spreader fra credit default-swapper (CDS), samt gjeldende CDSindekspriser for å estimere motpartens CDS-spread. Dette betyr at konsernet utnytter sine egne kredittmodeller og deres rangeringsevne, men kalibrerer mot prisnivåer for tilsvarende kredittrisiko i markedet. For kunder klassifisert i gruppe 3 på grunn av forventet kredittap, er CVA beregnet som om derivatene var gjenstand for nedskrivning som følge av kredittap. DVA er basert på samme tilnærming som CVA, der en vurdering av DNBs kredittspread er brukt.

FVA gjenspeiler nåverdien av forventet framtidig finansieringskostnad knyttet til eksponeringen for usikrede derivater. Den beregnes ved å anvende en finansieringsmargin over den forventede eksponeringen. Det beregnes ikke finansieringsfordel for de posisjoner det er beregnet DVA for.

For finansielle instrumenter som måles ved bruk av en verdsettelsesteknikk, kan en gevinst eller et tap fra tid til annen oppstå når den estimerte virkelige verdien er forskjellig fra transaksjonsprisen. Når målingen er basert på ikke-observerbare inputparameter (nivå 3), er gevinsten eller tapet utsatt og derfor ikke innregnet på dag én. Endringer i virkelig verdi på et senere tidspunkt er kun innregnet i den grad dette skyldes forhold som markedsaktører ville tatt i betraktning.

Forventet kredittap (expected credit loss, ECL)

Nedskrivninger er beregnet ved bruk av forventet kredittapmodellen på følgende instrumenter som ikke er balanseført til virkelig verdi over resultatet:

finansielle eiendeler som er gjeldsinstrumenter
leasingfordringer
utstedte finansielle garantier
utstedte lånetilsagn

ECL knyttet til ubenyttede deler av lånetilsagn er inkludert i linjen «Avsetninger» i balansen.

Se note K5 Måling av forventet kredittap, for mer informasjon vedrørende metoden for å estimere forventede kredittap.

Sikringsbokføring

Konsernet anvender sikringsbokføring i henhold til IFRS 9 Finansielle instrumenter.

I DNB-konsernet brukes både derivater og ikke-derivative instrumenter til å håndtere eksponeringen for renterisiko og valutarisiko. Virkelig verdi-sikring brukes til sikring av renterisiko på utstedt gjeld i valuta og en portefølje med obligasjonsinvesteringer. Nettoinvesteringssikringsbokføring brukes til sikring av eksponering til utenlandsk valuta av investeringer i utenlandsk virksomhet. Se note K15 Finansielle derivater og sikringsbokføring for mer informasjon.

Virkelig verdi-sikring av renterisiko

DNB bruker renteswapper til å sikre endringer i virkelig verdi knyttet til bevegelser i markedsrente på utstedte obligasjoner og ansvarlig lån med fast rente notert i utenlandsk valuta, samt en portefølje med obligasjonsinvesteringer. Verdipapirer og forpliktelser sikres 1:1 gjennom eksterne kontrakter hvor det er et økonomisk forhold mellom valuta og rentestrømmen og sikringsforretningen. Sikringen blir inngått på samme tidspunkt som gjelden blir utstedt for å oppnå samsvar i kontraktbetingelsene for derivatet og gjeldsinstrumentet. For obligasjonsinvesteringer inngås også sikringen på samme tidspunkt som investeringen skjer.

Virkelig verdi-sikring brukes på økonomiske sikringsforhold som kvalifiserer til sikringsbokføring. Når sikringsbokføring brukes, foretas det en kvalitativ vurdering av det økonomiske sikringsforholdet mellom gjeldsinstrumentet eller obligasjonsinvesteringen og derivatet, hvilket dokumenteres ved inngåelsen av sikringsforholdet. Det blir deretter vurdert periodisk hvorvidt derivater, øremerket som sikringsinstrument fortsetter å være effektive til å utlikne endringene i virkelig verdi på sikringsobjektet.

DNBs virkelig verdi-sikringer av renterisiko på utstedt gjeld og obligasjonsinvesteringer forventes å være svært effektive. Sikringsineffektivitet kan dog oppstå hvis vilkårene for derivatet og gjeldsinstrumentet ikke samsvarer fullt ut.

Sikringsinstrumentene måles til virkelig verdi i balansen og endringene i virkelig verdi presenteres under «Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi» i resultatregnskapet. Renteinntekter og -kostnader fra finansielle instrumenter som er øremerket som sikringsinstrumenter presenteres under «Netto renteinntekter». Derivater brukt for sikring er ytterligere spesifisert som «Finansielle derivater, sikring» i note K19 Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi.

For sertifikater, obligasjoner og finansiell gjeld som er sikret, måles den sikrede risikoen til virkelig verdi. For instrumenter målt til virkelig verdi over totalresultatet, blir gevinst eller tap som følge av sikret risiko presentert under «Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi». Risikoen som ikke er sikret presenteres i totalresultatet. Endring i virkelig verdi som følge av sikret risiko for forpliktelser målt til amortisert kost er presentert under «Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi».

Dersom sikringsforholdet slutter å oppfylle kravene til sikringseffektivitet avvikles sikringsforholdet, og den kumulative verdiendringen tilknyttet sikringsobjektet amortiseres over den gjenværende løpetiden.

Nettoinvesteringssikring av investeringer i utenlandske datterselskaper

DNB foretar sikring av investeringer i utenlandske datterselskaper for å eliminere eller redusere valutarisikoen som oppstår når et datterselskap har en annen funksjonell valuta enn konsernet. Den balanseførte verdien av investeringen varierer som følge av svingninger i spot valutakurs mellom datterselskapets funksjonelle valuta og konsernets funksjonelle valuta. Denne risikoen sikres ettersom den kan ha en vesentlig økonomisk innvirkning på konsernregnskapet.

Innlån i utenlandsk valuta blir brukt som sikringsinstrument. Ved inngåelse av sikringen foretas det en kvalitativ vurdering av sikringseffektiviteten. Utpeking av sikringsforhold vurderes på nytt på kvartalsvis basis. Sikringseffektiviteten blir vurdert periodisk ved å sammenlikne endringer i balanseført verdi på innlån i utenlandsk valuta knyttet til endringer i spot valutakurs, med endringer i investeringer i datterselskapet knyttet til endringer i spot valutakurs. Sikringene forventes å være svært effektive ettersom investeringene normalt sikres med instrumenter i samme valuta og med et beløp tilsvarende størrelsen på den utpekte investeringen.

Gevinst eller tap etter skatt på sikringsinstrumentene blir regnskapsført direkte i konsernets egenkapital og presenteres i endring i egenkapital som en del av «Netto valutaomregningsreserve» og i totalresultatet som «Sikring av nettoinvestering».

Hvis et utenlandsk datterselskap blir solgt eller nedlagt, omklassifiseres sikringsinstrumentenes kumulative gevinster eller tap fra egenkapitalen til resultatregnskapet.

8. Investeringseiendommer og varige driftsmidler

Eiendommer som eies for å oppnå avkastning gjennom leieinntekter og verdistigning, presenteres som investeringseiendommer i balansen. Eiendom som i hovedsak benyttes til egen virksomhet, presenteres som eierbenyttet eiendom.

Øvrige materielle eiendeler klassifiseres som varige driftsmidler og måles til anskaffelseskost fratrukket lineære avskrivninger og nedskrivninger.

Investeringseiendommer og eierbenyttet eiendom måles ved førstegangs balanseføring til kostpris inkludert anskaffelsesutgifter.

I etterfølgende perioder måles investeringseiendommer til virkelig verdi ved å diskontere forventede framtidige netto kontantstrømmer til nåverdi. Det foretas derfor ikke årlige avskrivninger av investeringseiendommer. Det benyttes intern og ekstern eiendomsekspertise til verdivurderingene. Det innhentes et utvalg av eksterne takster som sammenholdes med interne verdivurderinger for kontrollformål. Det gjøres i tillegg analyser av endringer fra forrige periode, samt sensitivitetsvurderinger for ulike anslag på parameterverdier som inngår i en totalvurdering av virkelig verdimålingen. Verdsettelsesleverandører følges også opp løpende gjennom dialog og forespørsler knyttet til verdsettelsene av enkelteiendommer. Verdiendring for investeringseiendommer innen livsforsikring resultatføres under «Netto forsikringsresultat».

Verdiendring for øvrige investeringseiendommer i konsernet framkommer på linjen «Netto gevinster på investeringseiendom» i resultatet.

9. Immaterielle eiendeler

DNBs immaterielle eiendeler består i hovedsak av goodwill som er bokført til anskaffelseskost. Goodwill er restverdien som består av differansen mellom anskaffelseskost og den kapitaliserte verdien av et oppkjøpt selskap. Konseptet goodwill består av betaling for gevinst fra synergier, eiendeler knyttet til ansatte, og andre immaterielle eiendeler som ikke kvalifiserer for innregning som en egen eiendel, framtidig superprofitt og det faktum at utsatt skatt ikke skal neddiskonteres. Kapitalisert goodwill stammer utelukkende fra oppkjøp.

Goodwill testes for verdifall minimum årlig. DNB har valgt å gjennomføre den årlige testen i fjerde kvartal. Gjenvinnbart beløp i goodwill nedskrivningstesten er basert på en beregning av bruksverdi, hvor DNB neddiskonterer framtidige kontantstrømmer for hver kontantgenererende enhet. Beregningene tar utgangspunkt i historiske resultater samt plantall som er godkjent av ledelsen.

Øvrige immaterielle eiendeler måles til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte amortiseringer og nedskrivninger.

10. Forsikringskontrakter

Forsikringskontrakter er kontrakter der konsernet påtar seg en betydelig forsikringsrisiko fra en forsikringstaker ved å samtykke i å betale erstatning til forsikringstakeren dersom en angitt usikker framtidig hendelse påvirker forsikringstakeren negativt. Investeringskontrakter med skjønnsmessige deler er også klassifisert som forsikringskontrakter. I konsernet utstedes forsikringskontrakter av det heleide datterselskapet DNB Livsforsikring (et livsforsikringsselskap). Produkter som tilbys av DNB Livsforsikring og som er klassifisert som forsikringskontrakter omfatter tradisjonelle garanterte produkter (ytelsesbasert pensjon, fripoliser, gamle individuelle produkter og garantikonto), risikopensjoner og personalforsikring. Forsikringskontrakter presenteres som «forsikringsforpliktelse» i balansen. I tillegg brukes gjenforsikringskontrakter for å redusere risikoeksponeringen. Disse kontraktene er presentert som «forsikringsforpliktelse» eller «andre eiendeler» i balansen.

Flere investeringskontrakter (herunder unit link-kontrakter) og innskuddspensjon i DNB Livsforsikring klassifiseres ikke som forsikringskontrakter. Disse kontraktene klassifiseres og måles som finansielle instrumenter (IFRS 9).

Målemetode

Hovedtrekkene i den generelle målemodellen (GMM) for måling av forsikringsforpliktelser er:

Kontantstrømmer for oppfyllelse måles som nåverdien av estimerte framtidige kontantstrømmer inkludert risikojustering for ikke-finansiell risiko. Beregningene er gjort på gruppenivå for forsikringskontrakter.
Forpliktelsene inkluderer en estimert kontraktsregulert tjenestemargin (CSM), som utgjør ikke-opptjent gevinstelementet i forsikringskontraktene. CSM resultatføres over forsikringskontraktenes dekningsperiode.
Visse endringer i estimatet for nåverdien av framtidige kontantstrømmer og risikojustering for ikke-finansiell risiko justeres mot CSM og regnskapsføres i resultatregnskapet over den gjenværende dekningsperioden som dekkes av de aktuelle kontraktene. Effekten av endringer i tidsverdi av penger og andre finansielle risikoer presenteres i resultatregnskapet. DNB har valgt å ikke benytte OCI-opsjonen som er tillatt etter IFRS 17

Risikopensjoner måles i henhold til GMM.

«Variable fee»-tilnærmingen (VFA) er en variant av GMM og gjelder forsikringskontrakter med elementer av direkte deltakelse (kontrakter med et betydelig element av investeringsrelaterte tjenester knyttet til avkastningen på de underliggende postene). Underliggende poster består av spesifiserte porteføljer av investeringer som fastsetter beløp som skal tilfalle forsikringstakere. Ledelsen bruker skjønn for å vurdere om kriteriene for bruk av VFA er oppfylt, der relevante elementer av deltagelse, inkludert overskuddsdeling mellom kontrakter, tas i betraktning. Under VFA vil også estimert framtidig «variable fee», som inkluderer endringer i diskonteringsrente og noen andre finansielle effekter, justeres mot CSM. VFA-produktene har en investeringskomponent. Når man vurderer om produkter har en investeringskomponent, tas det hensyn til relevante elementer av deltagelse, inkludert overskuddsdeling mellom kontrakter.

VFA brukes for de fleste livsforsikringsproduktene, inkludert de tradisjonelle garanterte produktene.

Premiefordelingsmetoden (PAA) er en valgfri forenklet målemodell, i hovedsak for kortsiktige kontrakter med dekningsperiode på inntil 12 måneder. Denne metoden brukes for personalforsikring og gjenforsikring. DNB har for PAA valgt å kostnadsføre kontantstrømmer ved anskaffelse når de påløper. Forpliktelsen for inntrufne skader i PAA justeres for tidsverdien av penger og virkningen av finansiell risiko. Forsikringsforpliktelser innenfor PAA er opprinnelig innregnet som mottatte premieinntekter.

Målingen av forsikringsforpliktelser oppdateres basert på gjeldende forutsetninger ved utgangen av hver rapporteringsperiode, herunder oppdatert diskonteringsrente.

Kontantstrømmer for oppfyllelse

Kontantstrømmer for oppfyllelse inkluderer beløp konsernet forventer å innhente fra premier og utbetalinger til krav, ytelser og kostnader. Estimatene hensyntar eksplisitt justering for ikkefinansiell risiko og er basert på forholdene på balansedagen. For å beregne framtidige kontantstrømmer for forsikringskontrakter benyttes kontantstrømmene i Solvens II-direktivet som grunnlag for beregningene, med enkelte justeringer. Estimatene vil blant annet omfatte stokastisk modellering (risikonøytrale metoder) for å måle finansielle opsjoner og garantier.

Risikojusteringene for ikke-finansiell risiko, hovedsakelig knyttet til risiko for uførhet og forventet levealder, beregnes etter samme metode som for risikomarginen under Solvens II, men i noen grad med andre forutsetninger. Den beregnede risikojusteringen tilsvarer et konfidensnivå på 88 prosent.

Diskonteringsrente

Metoden som brukes for å beregne den markedsbaserte diskonteringsrenten er basert på en "bottom-up"-metode. Den risikofrie renten er avledet av den norske swaprenten de første ti årene. Kredittrisiko er justert for ved å benytte samme metode som ved fastsettelse av Solvens II-direktivets rentekurve. Etter ti år ekstrapoleres rentekurven til en forward rate etter Smith-Wilsonmetoden. Det legges til en illikviditetspremie for hele løpetiden under forutsetning av at forpliktelsene er illikvide gjennom hele perioden.

Aggregeringsnivå

Forsikringskontraktene er delt inn i grupper av kontrakter. En portefølje består av kontrakter som er underlagt lignende risiko og som forvaltes sammen. Porteføljen vil videre bli delt inn i lønnsomhetsgrupper og årganger (årlige kohorter). For kontrakter målt etter VFA gjelder "carve-out"-unntaket godkjent av EU for årlige kohorter.

Kontraktens grense

Konsernet benytter begrepet kontraktens grense for å bestemme hvilke kontantstrømmer som skal inngå i målingen av grupper av forsikringskontrakter. For de fleste tradisjonelle garanterte produkter vurderes kontraktenes grenser å være langsiktige, noe som innebærer at alle framtidige premier inngår i kontantstrømmene. Risikopensjoner, garantikonto og personalforsikring har en kontraktsgrense på ett år. Gjenforsikringskontrakter har en kontraktsgrense på tre måneder.

Innregning i resultatregnskapet

Linjen «Netto forsikringsresultat» inkluderer både resultat fra forsikringstjenester og finansresultat, livsforsikring.

Resultat fra forsikringstjenester omfatter følgende komponenter:

Forsikringsinntekt, herunder frigivelse av CSM og risikojustering i perioden.
Kostnader for forsikringstjenester, herunder driftskostnader knyttet til forsikringskontrakter.
Netto inntekt / kostnad fra gjenforsikringskontrakter gjennom perioden.

Finansresultat, livsforsikring inkluderer følgende komponenter:

Investeringsinntekter fra underliggende eiendeler eller gruppe av eiendeler, målt til virkelig verdi.
Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader.
Finansielle gjenforsikringsinntekter eller -kostnader.

Frigivelsen av CSM i resultatregnskapet bestemmes av allokering av CSM ved utgangen av rapporteringsperioden for inneværende og forventede gjenværende dekningsperiode for gruppen av forsikringskontrakter, basert på dekningsenheter. Dekningsperioden er perioden foretaket yter forsikringskontrakttjenester. Forsikringskontrakttjenester inkluderer dekning for en forsikret hendelse, investeringsavkastningstjeneste og investeringsrelatert tjeneste der det er relevant. Dekningsenheter for gruppen av forsikringskontrakter fastsettes ved å vurdere mengden av ytelser for hver kontrakt og dens forventet dekningsperiode. Mengden av ytelser for investeringsavkastning og investeringsrelatert tjenester er eiendeler under forvaltning, og for en forsikret hendelse er det forventede utbetalte ytelser. Den relative vektingen av ytelsene for hver rapporteringsperiode for tradisjonelle garanterte produkter er basert på det maksimale av garantert rente og forventet avkastning på eiendeler i perioden, sammenlignet med forventede utbetalte ytelser. Konsernet har valgt å diskontere dekningsenheter med samme diskonteringsrente som ved diskontering av kontantstrømmer.

For frigivelsen av CSM behandles hvert kvartal som en atskilt delårsrapporteringsperiode.

Endringer som er knyttet til nåværende eller tidligere tjenester, regnskapsføres i resultatregnskapet, og endringer som er knyttet til framtidige tjenester, innregnes ved balanseføring mot CSM.

Frigivelsen av risikojusteringen er basert på utviklingen i kapitalkostnaden for hver periode. Hele endringen av risikojusteringen, inkludert finanseffekten, inngår i resultat fra forsikringstjenester.

Forventet og faktisk tilbakebetaling av investeringskomponenten under VFA vil ikke være en del av forsikringsinntekter og kostnader for forsikringstjenester.

Tapsbringende kontrakter innregnes umiddelbart som tap under kostnader for forsikringstjenester.

For kontrakter målt under VFA vil finansresultatet være tilnærmet null, fordi forsikringsfinansinntekter eller -kostnader som omfatter endringer i virkelig verdi av underliggende poster (unntatt

tillegg og uttak) vil være tilnærmet likt som investeringsinntektene fra underliggende eiendeler målt til virkelig verdi.

11. Inntektsskatt

Årets skattekostnad omfatter betalbar skatt for inntektsåret, eventuell betalbar skatt for tidligere år samt endring i utsatt skatt på midlertidige forskjeller. Midlertidige forskjeller er forskjeller mellom balanseført verdi av en eiendel eller en forpliktelse og eiendelens eller forpliktelsens skattemessige verdi.

De vesentligste midlertidige forskjellene er knyttet til verdiendringer på finansielle eiendeler og gjeld, verdiendringer på investeringseiendom, pensjoner, avskrivninger på driftsmidler og eiendommer og nedskrivning på goodwill. Utsatt skatt på investeringseiendommer er basert på en forventning om at eiendomsverdier vil gjenvinnes ved salg av eiendommen. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skatteregler som gjelder på balansedagen, eller som med overveiende sannsynlighet ventes vedtatt, og som antas å være gjeldende når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten skal gjøres opp.

Konsernet innregner skatteforpliktelser knyttet til framtidige avgjørelser i skattesaker basert på estimater for endret inntektsskatt. Ved vurdering av innregning av usikre skatteforpliktelser gjøres en vurdering av hvorvidt forpliktelsen er sannsynlig.

Utsatt skattefordel blir balanseført i den utstrekning det er sannsynlig at den vil kunne utnyttes mot framtidig skattepliktig inntekt. Utsatt skatt og utsatt skattefordel i samme skattekonsern blir presentert netto i balansen.

Betalbar og utsatt skatt knyttet til øvrige resultatelementer blir presentert netto sammen med tilhørende inntekt eller kostnad i totalresultatet.

12. Avsetninger

Avsetninger innregnes når det er sannsynlig at banken må gjøre opp en eksisterende plikt, som er et resultat av en tidligere hendelse, og forpliktelsen kan estimeres pålitelig.

Avsetninger innregnes til beste estimat. Estimatet gjennomgås ved hver rapportering og justeres ved behov.

13. Leieavtaler

DNB som utleier

En leieavtale klassifiseres som finansiell leieavtale dersom den i det vesentlige overfører risiko og avkastning forbundet med eierskap. Øvrige leieavtaler klassifiseres som operasjonelle leieavtaler.

Operasjonelle leieavtaler

Driftsmidlene balanseføres som varige driftsmidler. Leieinntekt fra operasjonelle leieavtaler innregnes i inntekten på lineært grunnlag i leieperioden og presenteres på regnskapslinjen «netto renteinntekter» i resultatregnskapet. Regnskapsmessige avskrivninger av de varige driftsmidlene klassifiseres som ordinære avskrivninger.

Finansielle leieavtaler

Finansielle leieavtaler presenteres som utlån og verdien på oppstartstidspunktet settes lik nettoinvesteringen i leieavtalen. Nettoinvesteringen tilsvarer minimumsleie, ikke-garantert restverdi og utleiers eventuelle direkte utgifter til avtaleinngåelse neddiskontert med internrenten. Leieinntekter inntektsføres etter et annuitetsprinsipp, hvor renteelementet inngår i «Netto renteinntekter», mens avdrag reduserer balanseverdien av utlån.

14. Utbytte

Foreslått utbytte inngår som en del av egenkapitalen inntil det er besluttet på generalforsamlingen, fra det tidspunktet presenteres utbytte som gjeld i regnskapet. Foreslått utbytte inngår ikke i beregningen av kapitaldekningen.

15. Vedtatte, ikke-ikrafttrådte standarder og fortolkninger

DNB har ikke implementert på et tidlig stadium noen standard, fortolkning eller endring som er publisert men som ennå ikke har trådt i kraft. Endringer som vil bli implementert med effekt fra 1. januar 2024 er ikke forventet å ha vesentlig effekt på konsernregnskapet.

16. Viktige regnskapsestimater, skjønn og forutsetninger

Utarbeidelse av konsernregnskapet medfører at ledelsen utarbeider estimater, gjør skjønnsmessige vurderinger og tar forutsetninger som påvirker anvendelsen av regnskapsprinsipper, herunder regnskapsførte beløp for eiendeler, forpliktelser, inntekter, kostnader og informasjon om potensielle forpliktelser. Estimater og forutsetninger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer, inklusive forventninger om framtidige hendelser som anses å være sannsynlige på balansetidspunktet.

Nedskrivninger på finansielle instrumenter

Se note K4 Styring av kredittrisiko for informasjon om styring og oppføling av kredittrisiko og note K5 Måling av forventet kredittap for informasjon om metodikk for å estimere nedskrivninger inkludert en vurdering av estimatusikkerhet.

Virkelig verdi på finansielle derivater og andre finansielle instrumenter

Virkelig verdi på finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked fastsettes ved å benytte ulike verdsettelsesteknikker. Konsernet vurderer og velger metoder og forutsetninger som så langt som mulig er basert på observerbare markedsdata som representerer markedsforholdene på balansedagen. Ved måling av finansielle instrumenter hvor observerbare markedsdata ikke er tilgjengelig, gjør konsernet antagelser om hva markedsaktører vil legge til grunn ved verdsettelse av tilsvarende finansielle instrumenter. I verdsettelsene kreves det utstrakt bruk av skjønn blant annet ved beregning av likviditetsrisiko, kredittrisiko og volatilitet. En endring i de nevnte faktorene vil påvirke fastsatt virkelig verdi på konsernets finansielle instrumenter. For mer informasjon se note K28 Finansielle instrumenter til virkelig verdi.

Måling av forpliktelser fra forsikringskontrakter i DNB Livsforsikring

Når det gjelder forsikringsforpliktelser, er risiko og usikkerhet hovedsakelig knyttet til rentenivå, samt sannsynligheten for død og uførhet. Økt forventet levealder påvirker framtidig forventede forsikringsutbetalinger og forpliktelser. Rentekurven som benyttes som utgangspunkt for måling av forsikringsforpliktelsene består av risikofri rente og en illikviditetspremie. Ledelsen bestemmer prinsippene for rentekurven. Illikviditetspremien avledes fra selskapsobligasjonsindekser.

Verdivurdering av eiendommer i DNB Livsforsikring

Investeringseiendom måles til virkelig verdi ved å diskontere framtidige forventede netto kontantstrømmer til sin nåverdi. Fastsettelse av de framtidige kontantstrømmene krever anvendelse av betydelig skjønn og de virkelige verdiene avhenger i betydelig grad av forutsetninger om framtiden, eksempelvis avkastningskrav og nivå på framtidig markedsleie. Se note K34 Investeringseiendommer for forutsetninger som er lagt til grunn ved beregning av virkelig verdi av eiendomsporteføljen i DNB Livsforsikring.

Inntektsskatt, herunder utsatt skattefordel og usikre skatteforpliktelser

Konsernet skattlegges for inntekt innenfor mange jurisdiksjoner. Betydelig bruk av skjønn er påkrevd for å fastsette inntektsskatten i konsernregnskapet, herunder vurderinger av innregning av utsatt skattefordel og usikre skatteforpliktelser.

Konsernet innregner utsatt skattefordel med det beløp som sannsynlig vil kunne benyttes mot framtidig skattepliktig inntekt. Omfattende vurderinger må gjøres for å fastsette beløpet som kan innregnes, herunder forventet tidspunkt for utnyttelse, nivået på skattemessig positivt resultat så vel som strategier for skatteplanlegging og eksistensen av skattepliktige midlertidige forskjeller.

For mange transaksjoner og beregninger vil det være usikkerhet knyttet til den endelige skatteforpliktelsen. Konsernet innregner skatteforpliktelser knyttet til framtidige avgjørelser i skattesaker basert på estimater for endret inntektsskatt. Ved vurdering av innregning av usikre skatteforpliktelser gjøres en vurdering av hvorvidt forpliktelsen er sannsynlig. Hvis det endelige utfall av sakene avviker fra opprinnelig avsatt beløp innregnet i balansen,

vil avviket påvirke regnskapsført skattekostnad i resultatregnskapet den perioden avviket fastslås.

For mer informasjon se note K24 Skatt.

Avsetninger

Det anvendes skjønn når det skal avgjøres hvorvidt en eksisterende plikt er identifisert, og når sannsynlighet, oppgjørstidspunkt og beløp for strømmen av økonomiske fordeler ut av konsernet skal estimeres. Avsetninger for krav i rettsaker og i regulatoriske forhold vil typisk kreve et høyere nivå av skjønnsanvendelse enn andre typer avsetninger. For mer informasjon se note K50 Betingede utfall.

17. Overgang til IFRS 17

Anvendelsen av regnskapsprinsipper under IFRS 17, samt reklassifisering av finansielle instrumenter under IFRS 9, har resultert i en ny måling. Tabellen nedenfor viser balanseposter som har effekt av implementering av den nye standarden på overgangstidspunktet.

		Reklassifisering
Beløp i millioner kroner	31.12.21	og ny måling	01.01.22
Eiendeler
Utlån til kunder	1 744 922	49	1 744 971
Sertifikater og obligasjoner	425 267	4 177	429 444
Utsatt skattefordel	649	1 703	2 352
Andre eiendeler	30 423	(289)	30 134
Sum eiendeler	2 919 244	5 641	2 924 885
Gjeld og egenkapital
Forpliktelser til livsforsikringstakere	199 379	17 348	216 727
Utsatt skatt	1 571	(1 571)
Annen gjeld	39 718	(313)	39 405
Annen egenkapital	188 559	(9 823)	178 736
Sum gjeld og egenkapital	2 919 244	5 641	2 924 885

Den totale implementeringseffekten av IFRS 17, med tillegg av effekten av endret målemetode for finansielle instrumenter innenfor IFRS 9, er 9 823 millioner kroner etter skatt, og konsernets egenkapital på implementeringstidspunktet, 1. januar 2022, er redusert tilsvarende. Overgangen til IFRS 17 påvirker ikke DNBkonsernets rene kjernekapital (CET1) og dermed ikke konsernets kapitaldekning, uvektet kjernekapitalandel (Leverage Ratio), maksimalt disponeringsbeløp eller utbyttekapasitet.

Overgangseffekten fra implementeringen av IFRS 17 per 1. januar 2022 er beregnet basert på en virkelig verdi-måling for flesteparten av forsikringskontraktene. Det gjelder tradisjonelle garanterte produkter, inkludert ytelsespensjoner og fripoliser, samt risikopensjoner. For personalforsikring og reassuranse er det brukt full retrospektiv anvendelse.

For de tradisjonelle garanterte produkter, inkludert ytelsespensjoner og fripoliser, samt risikopensjoner, var full retrospektiv anvendelse av IFRS 17-reglene ikke praktisk mulig. Faktiske kontantstrømmer, nødvendig informasjon til å allokere CSM og viktige forutsetninger er ikke tilgjengelige eller praktisk mulig å fastsette for tidligere perioder.

Ved beregningen av virkelig verdi på overgangstidspunktet, er grupper av forsikringskontrakter vurdert i henhold til reglene for virkelig verdi-måling i IFRS 13. På grunn av manglende relevante markedstransaksjoner, er målingen av virkelig verdi basert på diskonterte kontantstrømmer med et tillegg for den avkastningen en markedsaktør antas å ville kreve. Differansen mellom beregnet virkelig verdi og beregnet forsikringsforpliktelse under IFRS 17 utgjør CSM.

Finansielle instrumenter tilhørende IFRS 17 kontrakter målt til amortisert kost har blitt reklassifisert til virkelig verdi over resultatet som følge av implementeringen av IFRS 17. Reklassifiseringen følger av adgangen i IFRS 17 til å reklassifisere grunnet et regnskapsmessig misforhold. Forskjellen i måling mellom amortisert kost og virkelig verdi på overgangstidspunktet ble innregnet i egenkapitalen per 1. januar 2022. Effekten ble justert for utsatt skatt.

Verdsettelsen av forpliktelsen etter IFRS 17 hensyntar finansiell risiko gjennom å anvende en markedsbasert diskonteringsrente. Over kontraktsperioden vil resultatene bli identiske med resultatene etter IFRS 4-reglene, sett bort fra overgangseffektene. IFRS 17 angir forskjellige måleeffekter og periodisering av inntekter sammenliknet med IFRS 4. Som følge av bruk av markedsbaserte renter og innregning av tapskontrakter, forventes mer volatilitet i resultatene. Når VFA benyttes i målingene blir imidlertid volatiliteten i resultatene som følger av endring i renter dempet, ved at endringer i framtidige renter er inkludert i CSM og effekten er innregnet over livstiden til kontrakten. Sammenliknet med situasjonen etter IFRS 4-reglene, vil engangseffekten på egenkapital 1. januar 2022 blir kompensert gjennom høyere resultater i framtidige perioder.

Note K2 Segmenter

I henhold til DNBs styringsmodell er driftssegmentene selvstendige resultatenheter som har fullstendig ansvar for resultat etter skatt og for oppnåelse av mål for avkastning på allokert kapital. DNB har følgende driftssegmenter: Personkunder, Bedriftskunder, Risk management og Tradisjonelle pensjonsprodukter. Segmentene Risk management og Tradisjonelle pensjonsprodukter er inkludert i Øvrig virksomhet. DNBs andel av overskuddet i tilknyttede selskaper (primært Luminor, Vipps og Fremtind) er også inkludert i Øvrig virksomhet.

Personkunder omfatter konsernets samlede tilbud av produkter og tjenester til personmarkedet i alle kanaler, både elektroniske og fysiske med unntak av boliglån i Tradisjonelle pensjonsprodukter hvor avkastningen tilfaller forsikringstakerne. DNB tilbyr et bredt spekter av produkter gjennom Norges største distribusjonsnett, som omfatter mobilbank, nettbank, bankkontorer, kundesentre og eiendomsmegling. I tillegg inngår ekstern distribusjon av kredittkort og bilfinansiering i Sverige i forretningsområdet.
Bedriftskunder omfatter alle konsernets næringslivskunder både i Norge og i utlandet. Kunder i segmentet inkluderer alt fra småbedrifter og nystartede selskaper til store norske og internasjonale konsernkunder. Produkttilbudet er tilpasset kundenes ulike behov. DNBs betjening av kunder i segmentet er basert på solid bransjekunnskap og langsiktige kunderelasjoner. Kundene betjenes gjennom kontorer i både Norge og utlandet. I tillegg tilbys kundene nettbank, mobilbank og andre digitale tjenester.

Resultatregnskap og balanseoppstilling for segmentene er basert på en sammenstilling av intern finansiell rapportering for den funksjonelle organiseringen av DNB-konsernet i segmenter, slik den rapporteres til konsernledelsen (øverste beslutningstaker), for å vurdere utvikling og allokere ressurser. Tallene for segmentene er basert på konsernets regnskapsprinsipper og DNBs styringsmodell. Allokering av kostnader og kapital mellom områdene bygger på en rekke forutsetninger, estimater og skjønnsmessige fordelinger. DNB-konsernets virksomhet utføres i all hovedsak av norske selskaper. Andel av inntekter fra internasjonale enheter utgjorde 21,6 prosent i 2023 og andel av utlån utgjorde 12,5 prosent ved utgangen av 2023.

DNB allokerer kapital til virksomheten beregnet på basis av konsernets rene kjernekapital og langsiktige kapitaliseringsambisjon. Forsikringsvirksomheten er underlagt særskilte kapitaldekningsregler, og allokert kapital tilsvarer regnskapsført egenkapital i selskapene. Grunnlaget for allokering av kapital til øvrig virksomhet i konsernet er en tilnærming til Basel III, med kapitalkrav relatert til kredittrisiko, markedsrisiko, operasjonell risiko og goodwill. For allokering av kredittrisiko er konsernets interne måling av risikojustert kapitalbehov for kreditt benyttet. Kapitalbehov for markedsrisiko er fordelt direkte i henhold til risikovektet beregningsgrunnlag, og operasjonell risiko er fordelt i forhold til områdenes totale inntekter.

Note K2 Segmenter (forts.)

Resultatregnskap

			Øvrig					DNB
	Personkunder		Bedriftskunder		virksomhet		Elimineringer		konsernet
Beløp i millioner kroner	2023	2022	2023	2022	2023	2022	2023	2022	2023	2022
Netto renteinntekter	21 658	15 907	37 961	30 748	1 929	1 638			61 547	48 294
Netto andre driftsinntekter	5 423	5 472	11 371	10 785	2 364	997	992	585	20 150	17 840
Sum inntekter	27 081	21 380	49 332	41 534	4 292	2 635	992	585	81 697	66 133
Driftskostnader	(10 833)	(10 002)	(13 888)	(12 503)	888	753	(992)	(585)	(24 826)	(22 338)
Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler	(302)	(244)	(2 557)	(2 372)	(934)	(849)			(3 794)	(3 465)
Sum driftskostnader	(11 135)	(10 246)	(16 445)	(14 875)	(47)	(97)	(992)	(585)	(28 620)	(25 803)
Driftsresultat før nedskrivninger og skatt	15 945	11 134	32 886	26 659	4 246	2 538			53 077	40 331
Netto gevinster varige og immaterielle eiendeler	0		1	1	10	(24)			11	(24)
Nedskrivninger på finansielle instrumenter1	(511)	(288)	(2 137)	560	(1)	0			(2 649)	272
Resultat overtatt virksomhet			28	348	(28)	(348)
Driftsresultat før skatt	15 434	10 846	30 778	27 567	4 227	2 166			50 440	40 579
Skattekostnad	(3 859)	(2 712)	(7 695)	(6 892)	742	2 192			(10 811)	(7 411)
Resultat virksomhet holdt for salg, etter skatt					(149)	270			(149)	270
Resultat for regnskapsåret	11 576	8 135	23 084	20 676	4 820	4 628			39 479	33 438

1) Se note K10 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter for analyse av bruttoendring i nedskrivningene for konsernet.

Balanser

			Øvrig						DNB
	Personkunder		Bedriftskunder		virksomhet		Elimineringer			konsernet
Beløp i milliarder kroner	31.12.23	31.12.22	31.12.23	31.12.22	31.12.23	31.12.22	31.12.23	31.12.22	31.12.23	31.12.22
Netto utlån til kunder1	956	953	944	910	106	106	(8)	(8)	1 997	1 961
Eiendeler holdt for salg					1	2	(0)	(0)	1	2
Andre eiendeler	33	66	301	277	2 212	1 997	(1 104)	(1 069)	1 441	1 270
Sum eiendeler	989	1 019	1 245	1 187	2 319	2 105	(1 112)	(1 078)	3 440	3 233
Midler til forvaltning	219	177	376	316					595	493
Sum forvaltede midler	1 208	1 196	1 620	1 503	2 319	2 105	(1 112)	(1 078)	4 035	3 727
Innskudd fra kunder1	578	584	844	815	11	6	(10)	(8)	1 423	1 397
Forpliktelser holdt for salg					1	1	(0)	(0)	1	1
Annen gjeld	350	372	288	262	2 210	2 021	(1 102)	(1 069)	1 747	1 586
Sum gjeld	928	956	1 133	1 077	2 222	2 028	(1 112)	(1 078)	3 170	2 984
Allokert kapital2	60	63	112	109	97	77			269	250
Sum gjeld og egenkapital	989	1 019	1 245	1 187	2 319	2 105	(1 112)	(1 078)	3 440	3 233

1) Utlån til kunder inkluderer påløpte renter, nedskrivninger og verdijusteringer. Tilsvarende inkluderer innskudd fra kunder påløpte renter.

2) Allokert kapital er for segmentene beregnet på grunnlag av eksternt kapitalkrav (Basel III/Solvency II) til virksomheten. Allokert kapital i 2023 tilsvarer en ren kjernekapitaldekning på 17,5 prosent sammenliknet med 18,0 prosent i 2022. Allokert kapital for konsernet er bokført egenkapital.

Nøkkeltall

			Øvrig						DNB
	Personkunder		Bedriftskunder		virksomhet		Elimineringer		konsernet
Prosent	2023	2022	2023	2022	2023	2022	2023	2022	2023	2022
Kostnadsgrad1	41,1	47,9	33,3	35,8					35,0	39,0
Innskuddsdekning per 31. desember2	60,5	61,2	89,4	89,6					71,2	71,2
Avkastning allokert kapital3	18,5	14,5	21,4	19,4					15,9	14,7

1) Sum driftskostnader dividert på sum inntekter.

2) Innskudd fra kunder dividert på netto utlån til kunder.

3) Allokert kapital er for segmentene beregnet på grunnlag av eksternt kapitalkrav (Basel III/Solvency II) til virksomheten. For konsernet er regnskapsført kapitalavkastning benyttet.

Note K3 Kapitalstyring og kapitaldekning

Kapitaldekningen er beregnet og rapportert i henhold til EUs kapitaldekningsregelverk for banker og verdipapirforetak (CRR/CRD), som ble innført i Norge 1. juni 2022.

Regulatorisk kapital målt mot risikovektet beregningsgrunnlag (REA) bestemmer kapitaldekningen. Minstekravet til total ansvarlig kapital er 8 prosent av REA for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. REA er også grunnlag for beregningen av bevaringsbuffer, systemrisikobuffer, buffer for systemviktige foretak og motsyklisk kapitalbuffer.

Finanstilsynet skal vurdere om det er behov for kapital for risikoforhold som ikke, eller bare delvis, er dekket av kapitalkravene i pilar 1. Dette omtales som pilar 2-krav. For DNB fastsettes pilar 2-kravet på årlig basis av Finanstilsynet på grunnlag av en samlet vurdering av risiko og kapitalbehov (Supervisory Review and Evaluation Process, SREP). Pilar 2-kravet for DNB er 2,0 prosent av beregningsgrunnlaget og må dekkes med minimum 56,25 prosent ren kjernekapital (CET1) og minimum 75 prosent kjernekapital (Tier1).

Finanstilsynets forventer i tillegg at DNB holder en kapitalkravsmargin (Pillar 2 Guidance) i form av ren kjernekapital på 1,25 prosent av risikovektet beregningsgrunnlag. Ved utgangen av 2023 var det samlede regulatoriske kravet til ren kjernekapitaldekning på 15,6 prosent mens den regulatoriske forventningen var på 16,8 prosent (inkludert kapitalkravsmarginen). Kravet vil variere på grunn av motsyklisk buffer og systemrisikobuffer som bestemmes ut fra engasjementsstørrelse per land og de gjeldende buffersatsene.

Ved utgangen av 2023 hadde DNB-konsernet en ren kjernekapitaldekning på 18,2 prosent og en kapitaldekning på 22,5 prosent, mot henholdsvis 18,3 og 21,8 prosent ett år tidligere. Risikovektet beregningsgrunnlag var 1 100 milliarder kroner ved utgangen av 2023, mot 1 062 milliarder kroner året før.

DNB Bank ASA hadde en ren kjernekapitaldekning på 19,6 prosent ved slutten av 2023, mot 21,1 prosent i 2022. Kapitaldekningen utgjorde 25,2 prosent i 2023 mot 25,9 prosent i 2022.

DNB Boligkreditt AS hadde ved utgangen av 2023 en ren kjernekapitaldekning på 19,6 prosent og en kapitaldekning på 22.0 prosent.

Uvektet kjernekapitalandel, eller «leverage ratio», ble etter den globale finanskrisen introdusert som et supplement til den risikovektede kapitalberegningen. Kjernekapital er kapitalstørrelsen som benyttes i beregningen. Beregningsgrunnlaget består av eiendeler, med tillegg av poster utenom balansen, som omregnes med konverteringsfaktorene fra standardmetoden for risikovektet kapitalberegning. I tillegg benyttes særskilte metoder for beregning av eksponeringsbeløp for derivater og add-on for gjenkjøpsavtaler.

Ved utgangen av 2023 var uvektet kjernekapitalandel for DNB-konsernet 6,8 prosent, uendret fra 6,8 prosent ett år tidligere. DNB oppfyller kravet på 3 prosent med god margin.

Note K3 Kapitalstyring og kapitaldekning (forts.)

Kapitaldekningen er beregnet i henhold til EUs kapitalkravs-regelverk for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak (CRR/CRD). Den regulatoriske konsolideringen avviker fra den regnskapsmessige konsolideringen, og består av morsselskap, datterselskaper og tilknyttede selskaper innen finansiell sektor, unntatt forsikringsselskaper. Tilknyttede selskap er konsolidert pro rata.

Ansvarlig kapital

Beløp i millioner kroner	31.12.23	31.12.22
Egenkapital	269 296	249 840
Effekt av regulatorisk konsolidering	2 835	2 244
Hybridkapital inkludert i egenkapital	(21 803)	(15 974)
Netto påløpte renter på hybridkapital inkludert i egenkapital	(201)	(114)
Egenkapital som inngår i ren kjernekapital	250 127	235 994
Fradrag
Overfinansiering av pensjoner	(44)
Goodwill	(9 516)	(9 555)
Utsatt skattefordel som ikke skyldes midlertidige forskjeller	(306)	(415)
Andre immaterielle eiendeler	(2 355)	(2 165)
Avsatt utbytte1	(24 153)	(19 316)
Tilbakekjøpsprogram aksjer	(5 165)	(1 437)
Vesentlige investeringer i selskaper i finansiell sektor2	(4 277)	(4 677)
Justert forventet tap, IRB-porteføljer	(2 876)	(2 694)
Verdijustering som følge av krav om forsvarlig verdsettelse (AVA)	(939)	(1 194)
Problemlån som ikke er tilstrekkelig nedskrevet	(362)	(90)
Justering for urealisert tap/(gevinst) på gjeld målt til virkelig verdi	(73)	(150)
Justering for urealisert tap/(gevinst) på derivatforpliktelser målt til virkelig verdi (DVA)	(134)	(214)
Ren kjernekapital	199 927	194 088
Hybridkapital	21 803	15 974
Fradrag for beholdning av hybridkapital i forsikring3	(1 500)	(1 500)
Ikke-tellende kjernekapital, DNB-konsernet4		(117)
Hybridkapital instrumenter	20 303	14 357

Kjernekapital	220 230	208 445
Evigvarende ansvarlig lånekapital
Ordinær ansvarlig lånekapital	32 772	28 729
Fradrag for beholdning av ansvarlig kapital i forsikring3	(5 588)	(5 588)
Ikke-tellende tilleggskapital, DNB-konsernet4		(123)
Tilleggskapital	27 184	23 018
Tellende ansvarlig kapital	247 414	231 463

Risikovektet beregningsgrunnlag	1 099 949	1 061 993
Minimumskrav ansvarlig kapital	87 996	84 959

Ren kjernekapitaldekning (%)	18,2	18,3
Kjernekapitaldekning (%)	20,0	19,6
Kapitaldekning (%)	22,5	21,8

1) Styret i DNB Bank ASA har foreslått et utbytte på 16 kroner for 2023.

2) Fradrag for vesentlige investeringer i andre selskaper i finansiell sektor når sum engasjement overstiger 10 prosent av ren kjernekapital. Beløp som ikke kommer til fradrag i ren kjernekapital, risikovektes 250 prosent.

3) Investeringer i ansvarlig lånekapital i forsikring kommer til fradrag i konsernets kjerne- og tilleggskapital.

4) Kjerne- og tilleggskapital i Sbanken ASA som i henhold til Articles 85-88 i CRR ikke kan medregnes i konsolidert kapital.

Note K3 Kapitalstyring og kapitaldekning (forts.)

De fleste låneporteføljene rapporteres etter interne målemetoder (Internal Ratings Based, IRB). Eksponeringer mot stater og sentralbanker, regionale myndigheter, institusjoner, egenkapitalposisjoner og øvrige eiendeler rapporteres etter standardmetoden.

Spesifikasjon av risikovektet beregningsgrunnlag og kapitalkrav

			Gjennom snittlige	Risiko
	Eksponering,		risikovekter	vektet
	nominelt	EAD1	i prosent	volum	Kapitalkrav	Kapitalkrav
Beløp i millioner kroner	31.12.23	31.12.23	31.12.23	31.12.23	31.12.23	31.12.22
IRB-metode
Foretak	1 226 801	976 834	43,4	423 906	33 912	32 642
Herav spesialiserte foretak (SL)	7 367	7 051	33,3	2 349	188	334
Herav små og mellomstore foretak (SMB)	217 566	198 699	46,3	92 035	7 363	6 884
Herav øvrige foretak	1 001 868	771 083	42,7	329 522	26 362	25 425
Massemarked	1 006 455	992 650	22,4	222 345	17 788	17 792
Herav sikret med pant i fast eiendom	925 692	925 692	21,8	201 714	16 137	16 008
Herav massemarked, øvrige engasjementer	80 763	66 958	30,8	20 631	1 651	1 785
Sum kredittrisiko, IRB-metode	2 233 256	1 969 484	32,8	646 251	51 700	50 435
Standardmetode
Stater og sentralbanker	458 822	458 206	0,0	86	7	0
Regionale og lokale myndigheter	49 017	42 322	1,7	727	58	61
Offentlige foretak	81 545	79 929	0,0	14	1	4
Multilaterale utviklingsbanker	54 305	54 305	1,1	594	48
Internasjonale organisasjoner	987	987
Institusjoner	85 656	59 076	31,6	18 679	1 494	1 530
Foretak	195 825	168 934	67,8	114 560	9 165	9 326
Massemarked, øvrige engasjementer	140 791	67 911	74,6	50 659	4 053	3 947
Massemarked, sikret med pant i fast eiendom	153 913	138 845	38,8	53 842	4 307	4 117
Misligholdte engasjementer	3 986	3 072	132,2	4 061	325	211
Høyrisiko	735	732	150,0	1 099	88	108
Obligasjoner med fortrinnsrett	54 010	54 010	10,0	5 401	432	351
Fond, kollektive investeringsforetak	1 583	1 583	35,9	568	45	19
Egenkapitalposisjoner, aksjeeksponeringer	22 957	22 956	233,4	53 586	4 287	4 368
Andre eiendeler	29 631	29 631	54,8	16 233	1 299	926
Sum kredittrisiko, standardmetoden	1 333 762	1 182 498	27,1	320 109	25 609	24 969
Sum kredittrisiko	3 567 018	3 151 982	30,7	966 360	77 309	75 403
Oppgjørsrisiko				0	0
Markedsrisiko
Posisjons- og generell risiko for gjeldsinstrumenter				8 136	651	687
Posisjons- og generell risiko for egenkapitalinstrumenter				757	61	41
Valutarisiko				0	0	12
Varerisiko				5	0	0
Sum markedsrisiko				8 899	712	740
Risiko for svekket kredittverdighet hos motpart, CVA-risiko				3 500	280	383
Operasjonell risiko				121 190	9 695	8 433
Sum risikovektet beregningsgrunnlag og kapitalkrav				1 099 949	87 996	84 959

1) Eksponering ved mislighold, exposure at default.

Note K4 Styring av kredittrisiko

Kredittrisiko eller motpartsrisiko er risiko for økonomisk tap som skyldes at konsernets kunder/motparter ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser overfor DNB. Kredittrisiko vedrører alle fordringer på kunder/motparter, i hovedsak utlån, men også forpliktelser til andre kreditter, garantier, rentebærende verdipapirer, ubenyttede kreditter, derivathandel og interbankplasseringer. Kredittrisiko omfatter også restverdirisiko og konsentrasjonsrisiko. Restverdirisiko er risikoen for at verdien av å sikre en eksponering er lavere enn forventet. Konsentrasjonsrisiko er risiko knyttet til store engasjementer med samme kunde eller konsentrasjon innenfor geografiske områder, bransjer eller med likeartede grupper av kunder.

Styring og måling av kredittrisiko er beskrevet i rapporten Risiko- og kapitalstyring (Pilar 3). Konserninstruksen for kredittvirksomhet er vedtatt av styret i DNB Bank ASA. Det overordnede målet for kredittvirksomheten er å ha en engasjementsportefølje med en kvalitet og sammensetning som sikrer konsernets lønnsomhet på kort og lang sikt. Porteføljen skal ha en kvalitet som er forenlig med DNBs mål om en lav risikoprofil.

Styret i DNB Bank ASA setter langsiktige mål for risikoprofilen gjennom rammeverket for risikoappetitt. Formålet med rammeverket er å sikre at risikoen er styrt og integrert med konsernets prosess for virksomhetsstyring. Rammeverket for risikoappetitt skal danne et helhetlig og balansert syn på risikoen i virksomheten og definerer maksimale grenser for kreditteksponering. Det er satt grenser for årlig vekst i utlån, risiko-konsentrasjon, total kredittrisikoeksponering og forventet kredittap. En øvre grense for vekst, målt gjennom eksponering ved mislighold (EAD), er fastsatt for hvert forretningsområde. For å begrense konsentrasjonsrisiko er det satt grenser for eksponering på individuelle kunder og visse bransjer. Grensen for forventede tap gjelder alle typer kredittrisiko og er målt ved hjelp av konsernets interne kredittmodeller. Rammeverket for risikoappetitt er operasjonalisert gjennom kredittstrategier for hvert kundesegment. I tillegg til rammeverket for risikoappetitt finnes det kredittstrategier for hvert kundesegment. Risiko skal eksplisitt inngå i styrings- og belønningssystemet, gjennom indikatorer som operasjonaliserer risikorammer og -strategier i individuell ledelsesoppfølging.

Kreditteksponering

Den maksimale kreditteksponeringen vil være balanseført beløp for de finansielle eiendeler, samt ikke balanseført eksponering som i all hovedsak omfatter garantier, udisponerte kredittrammer og lånetilbud. Konsernets maksimale eksponering for kredittrisiko og tilhørende sikkerheter ved årsslutt framgår av note K6 kreditteksponering og sikkerheter.

Klassifisering

DNBs interne modeller for risikoklassifisering av enkeltkunder er under kontinuerlig forbedring og etterprøving. Modellene er tilpasset bransjer og segmenter og oppdateres dersom etterkontroller viser at forklaringskraften har falt over tid. Internal ratings-based advanced (IRBA)-modellen er benyttet for de fleste kunder i bedrifts- og kundeporteføljene hvor DNB-konsernet har eksponering. IRBA innebærer at interne modeller for PD, LGD og EAD brukes til å beregne bankens kapitalbehov. Den standardiserte framgangsmåten benyttes for borettslag, nyetablerte virksomheter og eksponeringer i Polen.

Alle bedriftskunder med kredittengasjement skal risikoklassifiseres ved hver kredittbevilgning av vesentlig størrelse og minst en gang årlig, med mindre annet er bestemt. Innenfor personmarkedet, hvor det er et stort antall kunder, blir de fleste sakene besluttet ved hjelp av automatiserte måle- og beslutningsstøttesystemer. Risikoklassifiseringen skal reflektere den langsiktige risikoen ved kunden og engasjementet.

Risikoklassifiseringssystemene anvendes for beslutningsstøtte, overvåking og rapportering. Risikoparameterne fra klassifiseringssystemene inngår som en integrert del av kredittprosessen og i risikooppfølgingen, herunder oppfølging av kredittstrategiene.

Sannsynlighet for mislighold (probability of default, PD), brukes som mål på kredittkvalitet. Konsernet deler porteføljen inn i ti risikoklasser. Risikoklasse tildeles, basert på 12-måneders IRB PD for hvert kredittengasjement. Dette er presentert i tabellen nedenfor. Kredittforringede engasjementer (gruppe 3) gis en PD på 100 prosent. Konsernets portefølje inndelt etter risikoklasser og IFRS 9-grupper er presentert i note K7 Kreditteksponering per risikoklasse.

DNBs risikoklassifisering1		Sannsynlighet for mislighold
	Risiko-		(prosent)		Ekstern rating
Risikoklasse	klassifisering	Fra og med	Til	Moody's	S&P Global
1		0,01	0,10	Aaa – A3	AAA – A
2	Lav risiko	0,10	0,25	Baa1 – Baa2	BBB+ – BBB
3		0,25	0,50	Baa3	BBB
4		0,50	0,75	Ba1	BB+
5		0,75	1,25	Ba2	BB
6	Moderat risiko	1,25	2,00
7		2,00	3,00	Ba3	BB
8		3,00	5,00	B1	B+
9	Høy risiko	5,00	8,00	B2	B
10		8,00	misligholdt	B3, Caa/C	B-, CCC/C

1) Basert på DNBs risikoklassifiseringssystem, hvor 1 representerer lavest og 10 høyest risiko.

Note K4 Styring av kredittrisiko (forts.)

Retningslinjer for kredittvirksomhet

DNBs retningslinjer og prosesser for kredittgivning er beskrevet i konserninstruksen for kredittvirksomhet. Retningslinjene fastsetter hvordan DNB skal yte og følge opp kreditt innenfor de ulike segmentene. Vurdering av nye kunder, oppfølging av friske kredittengasjementer, oppfølging av kunder i finansielle vanskeligheter og rutiner for håndtering av nedskrevne engasjementer er beskrevet i detalj. I instruksen finnes det også veiledning for å sikre at all kredittgivning skal ta hensyn til og støtte opp om DNBs konsernpolicy for bærekraft for å sikre langsiktig og bærekraftig finansiell verdiskaping, og for å hindre at det finansielle systemet misbrukes til hvitvasking og terrorfinansiering.

Kredittgivningen i DNB er basert på fullmakts- og godkjennelsesmatriser. Et grunnleggende prinsipp er at det alltid kreves både en innstiller og en beslutter. Matrisene er differensiert på volum, risiko og eventuelt næring. Der hvor en lavrisikoeksponering til boligfinansiering kan være begrenset til to involverte (innstiller og beslutter), vil innstillingen for større/kompliserte engasjementer også tiltredes av senior kredittsjef. I tillegg vil det søkes rådgivning fra kredittkomiteer med eventuelt krav om involvering av spesialister fra en spesifikk bransje.

Utgangspunktet for kredittgivningen er kundens gjeldsbetjeningsevne basert på forventet framtidig kontantstrøm, for eksempel lønnsinntekter eller inntekter fra forretningsvirksomheten som finansieres. Bankens risiko for framtidig tap søkes ytterligere redusert igjennom krav om sikkerhetstillelse. Sikkerheter kan for eksempel være i form av fysisk sikkerhet (pant), garantier, kontantdepot eller avtaler om motregning. Fysisk sikkerhet skal som hovedregel være forsikret. Negativ pantsettelse, hvor kunden forplikter seg til å holde sine aktiva heftelsesfrie vis-à-vis andre långivere, benyttes også som risikoreduserende element.

I tillegg til sikkerheter vil finansielle klausuler være inkludert i de fleste kredittavtaler for bedrifter. Disse klausulene er et ytterligere risikoreduserende element som sikrer at DNB tidlig blir oppmerksom på og involvert i eventuelle finansielle utfordringer. Eksempler på finansielle klausuler er krav om minimum netto kontantstrøm og egenkapitalgrad.

Bærekraft i kredittvirksomheten

Vurderinger av bærekraft er integrert i DNBs kredittvurdering og styres i henhold til konsernpolicy for risikostyring og konserninstruksen for bærekraft i kredittvirksomheten. Ifølge instruksen skal aktiviteter hos en låntaker som påvirker ESG-risiko analyseres i kredittsaker på lik linje med andre mulige relevante risikodrivere. DNB benytter et internt utviklet klassifiseringsverktøy for å vurdere selskapers ESG-risiko i kategoriene standard, moderat og høy. Verktøyet dekker fire tematiske områder: klima, miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring, hvor klimarisikovurderingen ble styrket i 2023. ESG-klassifiseringen er en viktig del av beslutningsprosessen for etablering av nye kredittengasjement. I arbeidet brukes det et ESG-scorediagram, som er sektorspesifikt, slik at de mest vesentlige risikoene adresseres. Ved høy ESG-risiko for nye kunder eskaleres kredittbeslutningen til høyeste beslutningsnivå under styret.

For kunder med samlet kredittengasjement over 8 millioner kroner vurderes og kommenteres ESG-risikoen i kredittoppsettet. For kunder med samlet kredittengasjement over 50 millioner kroner skal det i tillegg gjøres en risikoklassifisering ved hjelp av det egenutviklede ESGrisikovurderingsverktøyet. Konsernets egne ESG-vurderinger suppleres med ESG-analyser av tredjeparter. ESG-klassifiseringen brukes aktivt i dialog med kunden.

I 2023 er koblingen mellom ESG-risiko og finansiell risiko tydeliggjort i retningslinjene for kredittrapportering. For kunder med moderat eller høy ESG-risiko skal det kommenteres spesifikt hvordan ESG-risiko kan påvirke kundenes fremtidige gjeldsbetjeningsevne i delen om finansiell analyse i kredittdokumentasjonen. For mer informasjon om hvordan DNB arbeider med og vurderer ESG-risiko, se kapittelet ESG-risiko i pilar 3 rapporten for 2023, som er publisert på ir.dnb.no.

Oppfølging av kredittrisiko

Friske kunder

Den årlige oppdaterte risikoklassifiseringen av kunder er en fullstendig gjennomgang av alle de risikoer DNB avdekker knyttet til hver kunde. En ny verdivurdering av alle mottatte sikkerheter er en integrert del av denne vurderingen. Beslutnings- og fullmaktsmatrisene gjelder også ved alle fornyelser av eksisterende kreditter. Dette sikrer involvering av personell med riktig kompetanse på alle større og kompliserte engasjementer. Friske kunder inkluderer også kunder som har opplevd vesentlig økning i kredittrisiko.

Personkunder følges opp løpende gjennom et porteføljestyringssystem. For spesielt identifiserte engasjement med økt kredittrisiko gjøres det oppfølging på individuelt nivå.

Watchlist

Watchlist er konsernets viktigste verktøy for oppfølging av bedriftskunder hvor kredittrisiko har økt. Kunder som er i brudd med finansielle klausuler eller hvor det har oppstått en tapshendelse vurderes for oppføring på watchlist. Tapshendelser kan for eksempel være vesentlige finansielle problemer eller vesentlige endringer i markedsforhold. I tillegg er det en integrert del av kredittprosessen å vurdere hvorvidt høyrisikokunder (klasse 8-10) skal settes på watchlist. Watchlistkunder følges opp ekstra tett. Det stilles krav til en hyppigere, ofte kvartalsvis, risikovurdering med oppdatert verdivurdering av sikkerheter. I tillegg skal DNB utarbeide en handlingsplan for å håndtere den risikosituasjonen som har oppstått. Denne ekstra tette oppfølgingen av kunder med økte utfordringer er basert på bankens erfaring med at tett oppfølging både reduserer risikoen for at det oppstår tap og minimerer de tap som faktisk oppstår. Ved hver gjennomgang av engasjementer på watchlist vil det bli gjort en individuell vurdering av behovet for nedskrivning.

Note K4 Styring av kredittrisiko (forts.)

Betalingslettelser

Dersom en kunde kommer i finansielle vanskeligheter kan DNB i enkelte tilfeller innvilge lettelser i form av mindre strenge finansielle klausuler eller reduserte/utsatte rente- og avdragsbetalinger. Denne typen virkemidler ytes i samsvar med konsernets kredittretningslinjer. Hensikten er å bistå kunden gjennom økonomisk krevende perioder når man forventer at kunden vil kunne møte sine forpliktelser på et senere tidspunkt. Dette er en del av DNBs strategi for å begrense tap.

DNB-konsernets samlede eksponering med innvilgede betalingslettelser, i henhold til CRD-definisjon av «forbearance», er vist i tabellen under.

Forbearance

	31. desember 2023			31. desember 2022
Beløp i millioner kroner	Gruppe 2	Gruppe 3	Total	Gruppe 2	Gruppe 3	Total
Brutto bokført verdi og uttrukne rammer	11 793	10 019	21 811	20 233	13 689	33 922
Forventet kredittap	37	2 836	2 874	123	3 143	3 266

Kredittforringet portefølje

Ved kredittforringelse er det svært tett oppfølging av kundene og det er konsernets erfaring at oppfølging i denne fasen krever ekstra ressurser. Kundeengasjement som faller inn i denne kategorien vil enten i sin helhet bli overført til egen enhet med spisskompetanse eller kundeteamet vil bli utvidet med personer fra samme enhet.

Overtatte selskaper og eiendeler

I forbindelse med oppfølging av misligholdte engasjementer vil DNB i noen tilfeller overta eiendeler som er stilt som sikkerhet for lån og garantier. Alle overtatte eiendeler følges vanligvis opp av enheten Konserninvesteringer, som har som hovedmål å sikre/gjenvinne verdier for aksjonærene i DNB gjennom finansiell restrukturering ved overtakelse av selskaper og eiendeler som følge av mislighold. På overtakelsestidspunktet verdsettes slike eiendeler til antatt realisasjonsverdi. Avvik fra balanseført verdi av eksponeringene på oppkjøpstidspunktet blir klassifisert som nedskrivninger på utlån og garantier i resultatregnskapet. Overtatte eiendeler innregnes i balansen og måles etter førstegangsinnregning i henhold til reglene som gjelder for eiendelen som er overtatt.

Motpartsrisiko for derivater

DNB inngår derivathandler på bakgrunn av kundeetterspørsel og for å sikre posisjoner som oppstår ved slik aktivitet. I tillegg benyttes derivater til sikring av posisjoner i handelsporteføljen og til å ta posisjoner i rente-, valuta-, råvare-, og aksjemarkedet. Derivater benyttes også for å sikre valuta- og renterisiko som oppstår i forbindelse med inn- og utlån. Derivatkontrakter handles oftest «over the counter» (OTC), som innebærer at enkeltkontrakter blir inngått mellom de individuelle partene. Kredittrisikoen som oppstår i forbindelse med handel i derivater inngår i målingen av kredittrisiko i DNB.

Motregningsavtaler og bilaterale sikkerhetsavtaler benyttes som et virkemiddel for å redusere motpartsrisikoen ved enkeltmotparter. Slike avtaler gjør det mulig å motregne alle positive og negative markedsverdier knyttet til kontrakter med individuelle motparter. En annen type risikoreduserende tiltak er etablering av CSA-avtaler (Credit Support Annex). Slike avtaler er inngått med de fleste store bankmotpartene og andre finansielle motparter, samt et stadig økende antall ikke-finansielle motparter. En CSA-avtale innebærer at sikkerhet stilles for å redusere motpartsrisikoen, og verdien av derivatet og sikkerheten beregnes daglig.Sikkerhet stilles ofte i kontanter, men ogsåandre typer egnet sikkerhet blir benyttet. Avtalene er normalt ikke avhengig av motpartens kredittkvalitet, men noen avtaler stipulerer at nivået for maksimal eksponering før sikkerheter kreves (grenseverdien) skal reduseres hvis motparten blir nedgradert.

Ulike renteprodukter (renteswapper og Forward Rate Agreements (FRAs) i ulike valutaer) motregnes via såkalte clearingsentraler, som for eksempel LCH SwapClear. På denne måten flyttes motpartsrisikoen for DNB fra en enkeltmotpart til clearingsentralen. Aksjeterminer, verdipapirlån og valutatrading for privatkunder følges opp og verdiendringer evalueres daglig. Sikkerheter utveksles i henhold til marginavtaler.

Note K5 Måling av forventet kredittap

DNB har en modell for beregning av forventede kredittap hvor lån til kunder, lånetilsagn, finansielle garantikontrakter og andre finansielle instrumenter som er innenfor virkeområdet for nedskrivningsreglene i IFRS 9, fordeles i tre grupper:

Et finansielt instrument som ikke er kjøpt eller opprettet kredittforringet ved førstegangsinnregning, er klassifisert i gruppe 1 med 12 måneders ECL.
Dersom det er vesentlig økning i kredittrisiko etter førstegangsinnregning, flyttes det finansielle instrumentet til gruppe 2 og måles til ECL i levetiden til instrumentet. Endringer i kredittrisiko reflekterer både kundespesifikke omstendigheter og utvikling i relevante makrofaktorer for det segmentet kunden tilhører. Vurderingen av hva som utgjør vesentlig økning i risiko er basert på en kombinasjon av kvantitative og kvalitative indikatorer i tillegg til absolutte kriterier.
Dersom kredittrisikoen svekkes ytterligere, og det finansielle instrumentet er vurdert å være kredittforringet, blir instrumentet flyttet til gruppe 3, og ECL måles for instrumentets levetid. I motsetning til gruppe 1 og 2 beregnes effektiv rente på amortisert kost i stedet for brutto balanseført verdi. For definisjon av kredittforringet, se nærmere beskrivelse nedenfor.

Måling av forventet kredittap bygger på følgende prinsipper:

12-måneders ECL måles som den delen av ECL som utgjør forventede kredittap som kan oppstå som følge av mislighold i løpet av de neste 12 månedene.
Tapsavsetningen for finansielle instrumenter i gruppe 1 og 2 er beregnet som nåverdien av eksponering ved mislighold (eksponering ved mislighold, EAD) multiplisert med sannsynlighet for mislighold (probability of default, PD) multiplisert med tapsgrad ved mislighold (loss given default, LGD), og diskontert ved å anvende den effektive rente-metoden (effective interest rate, EIR). PD, LGD og EAD tar utgangspunkt i IRB-rammeverket, men er konvertert til å bli forventningsrett og fremadskuende, i motsetning til konservativ og konjunkturuavhengig.
Relevant og tilgjengelig historisk, aktuell og fremadskuende informasjon er brukt for å estimere ECL. Til dette formålet er DNBs portefølje delt inn i 20 segmenter basert på geografi og bransje. Alle kunder innenfor samme segment er eksponert mot de samme risikodriverne.
For finansielle instrumenter som er kredittforringet i gruppe 3, foretas det enten individuelle vurderinger eller modellberegninger av ECL avhengig av portefølje.
For gruppe 1 og 2 anvendes en modell for å beregne ECL.

De viktigste komponentene for måling av forventet kredittap

IFRS 9- gruppe	Utvikling i kredittrisiko	Kundestatus	ECL-måling	ECL-målemetode	Effektiv renteberegning
Gruppe 1	Ikke vesentlig økning	Frisk	12 måneder	ECL-modell	Brutto balanseført verdi
Gruppe 2	Vesentlig økning	Frisk	Levetid	ECL-modell	Brutto balanseført verdi
Gruppe 3	Misligholdt	Kredittforringet	Levetid	Individuell måling per kunde / ECL-modell	Amortisert kost

Måling av forventet kredittap i ECL-modell

Modellen som benyttes følger fem steg: segmentering, bestemme makroscenarier, bestemme kredittsyklus, beregning av forventet tap og vesentlig endring i kredittrisiko. I det etterfølgende vil hvert enkelt steg bli beskrevet i mer detalj.

Segmentering, makroscenarier og kredittsyklusindeks

Vurderingen av vesentlig økning i kredittrisiko og beregning av ECL tar hensyn til tilgjengelig og relevant historisk, aktuell og fremadskuende informasjon.

For å reflektere effekten av makrodrivere på en rimelig og dokumenterbar måte har DNB delt opp porteføljen med finansielle instrumenter i 20 segmenter med sammenfallende risikodrivere. Segmenteringen er gjort på grunnlag av kundens bransje og geografiske tilhørighet. Omtrent halvparten av bransjene opererer i et globalt marked hvor det påvirkes av globale risikofaktorer.

På grunnlag av en statistisk regresjonsanalyse er viktige risikodrivere med påvirkning på PD identifisert for de ulike segmentene. Vurderingene som er benyttet til utvelgelsen av de ulike risikodriverne, baserer seg på flere kriterier: den statistiske modellens forklaringskraft, en kvalitativ rimelighetssjekk (for eksempel om det er fornuftig å inkludere risikodriveren) og et mål om ikke å ha for mange faktorer siden det vil øke kompleksiteten unødvendig. Relevante makrodrivere er vist i tabellen nedenfor. Deres påvirkning på ECL vil variere fra instrument til instrument. Prognoser for hver av de relevante risikodriverne (grunnleggende økonomisk scenario) blir primært utarbeidet kvartalsvis og utgjør beste estimat på utviklingen i risikodrivere i prognoseperioden. Prognoseperiodene som er innarbeidet i segmentene varierer mellom tre og fire år og prognosene utarbeides for hvert år i prognoseperioden. Makroprognosene innhentes vanligvis fra DNB Markets med interne kilder som supplement, og benchmarkes mot ulike eksterne kilder.

Makroprognosene innarbeides i kredittsyklusindeksen (credit cycle index, CCI). CCI viser sammenhengen mellom historisk observerte mislighold og relevante makrofaktorer. Plasseringen på indeksen indikerer om den nåværende tilstanden i økonomien for et gitt segment er bedre eller verre enn normalt. Prognosene blir brukt til å framskrive utviklingen for indeksen i prognoseperioden. Etter prognoseperioden antas CCI å konvergere tilbake til det langsiktige gjennomsnittet. Dette innebærer at kredittsyklusen returnerer til en normal tilstand (det langsiktige gjennomsnittet).

CCI blir videre brukt til å utlede en grunnlinje for PD-kurven for hvert instrument som følger utviklingen i CCI. Når CCI går mot bedre tider, vil PD alt annet like bli lavere og motsatt.

Skjønnsmessige ekspertvurderinger (expert credit judgement)

Vurderingene av makroprognosene og effekten av de framskrevne kredittsyklusindeksene (credit cycle index, CCI) er viktige skjønnsmessige vurderinger, og DNB har etablert et rådgivende forum for konsernets finansdirektør som skal ta for seg disse vurderingene. Forumets oppgave er å vurdere om framskreven CCI for hvert segment gjenspeiler ledelsens syn på den forventede framtidige økonomiske utviklingen. Når framskrivningene for kredittsyklusen ikke gjenspeiler ledelsens syn på de forventede forretningsmessige og økonomiske effektene, har profesjonelt skjønn blitt anvendt for å sikre at ledelsens syn er bedre reflektert i CCI-en som brukes.

Eiendomssegmentene anses å være preget av betydelig usikkerhet knyttet til den makroøkonomiske utviklingen. ECJ-forumet vurderte at de forventede effektene på økonomien, særlig fra pris- og renteutvikling, ikke fullt ut er reflektert i konsernets ECL-modell. Det ble derfor foretatt en modelljustering som medførte en økning i ECL på 223 millioner kroner per 31. desember 2023.

Flere scenarier

For å reflektere det ikke-lineære forholdet mellom negativ utvikling i kredittrisiko og ECL inkluderes flere scenarier i vurderingen av vesentlig økning i kredittrisiko og i målingen av ECL. DNB bruker det grunnleggende scenariet for hver risikodriver som utgangspunkt, og derfra er CCIog PD-kurver utledet som beskrevet over. Alternative scenarier modelleres som linjer i en sannsynlighetsfordeling rundt grunnlinjen. Denne metoden innebærer at hvert scenario representerer en persentil på sannsynlighetsfordelingen hvor hvert persentil representerer en mulig utvikling i kredittrisiko avhengig av den makroøkonomiske utviklingen.

Sannsynlighetsfordelingens bredde for det enkelte segment avhenger av den historiske volatiliteten i sammenhengen mellom utviklingen i risikodrivere og utviklingen i kredittrisiko og ECL. Dette resulterer i en sammenheng hvor høyere volatilitet i et segment, som følge av endring i relevante risikodrivere, gir et relativt sett større gap mellom grunnlinjen og de ytre persentilene i fordelingen.

Sensitiviteter

For å beregne forventet kredittap etter modell bruker DNB en rekke makroøkonomiske variabler hvor hver variabel blir tilordnet flere alternative sannsynlighetsscenarioer.

Makroøkonomiske variabler påvirker hverandre i den forstand at endring i prognosene til en variabel sannsynligvis vil påvirke prognosene til de andre variablene. Videre vil en svekking av makroprognoser normalt medføre at flere kunder vil migrere fra gruppe 1 og 2 til gruppe 2 og 3. Komparative sensitivitetsanalyser for hver makroøkonomiske variabel, isolert sett, vil derfor ikke bidra med relevant sensitivitetsinformasjon.

DNB har simulert et alternativt nedsidescenario for relevante makroprognoser. Scenarioet skal beskrive en mulig nedside i forhold til scenarioet som brukes for å beregne det forventete kredittapet som er innregnet i regnskapet. Hver makrovariabel blir tilordnet en alternativ lavere forventning for hver periode i prognoseperioden. Tabellen nedenfor viser den gjennomsnittlige endringen i makrovariablene i det alternative scenarioet, sammenliknet med basisscenarioet i prognoseperioden, uttrykt i prosent. I det simulerte alternative scenarioet vil forventet kredittap øke med om lag 17 prosent sammenliknet med kredittap i som er innregnet i regnskapet per 31. desember 2023.

Følgende tabell viser utvalgte makroøkonomiske variabler som utgjør basis-scenarioet for perioden 2023 til 2025 benyttet i DNBs modell for å beregne kredittapet som er innregnet i regnskapet, sammenliknet med basis-scenarioet i det alternative scenarioet. Alle variablene representerer et årlig estimat.

Utvalgte makrovariabler benyttet for å beregne ECL innregnet i regnskapet og alternativt scenario

		Basis-scenario i det
		Basis-scenario i regnskapet			alternative regnskapet
Prosent	2023	2024	2025	2023	2024	2025
Global BNP, årlig vekst	2,9	2,8	3,0	2,9	1,8	2,0
Fremvoksende økonomier BNP, årlig vekst	4,0	3,8	3,9	4,0	2,8	2,9
Svensk BNP, årlig vekst	(0,5)	0,6	1,3	(0,5)	(0,4)	(0,2)
Oljepris, USD per fat	84	90	90	84	100	95
Norske bruktboligpriser, årlig vekst	(0,5)	(0,6)	4,7	(0,5)	(8,0)	(8,0)
Norskregistrert arbeidsledighet	1,8	2,4	2,8	1,9	2,8	3,2
3-måneders NIBOR rente	4,2	4,9	4,0	4,1	5,5	4,1

Følgende tabell viser en oversikt over makroprognosene som er inkludert i tapsmodellen. Tabellen inkluderer den gjennomsnittlige nedsiden som er innarbeidet i hver makrovariabel i det alternative scenarioet.

Endring fra gjennomsnittlig nivå på basis-scenario benyttet for å beregne kredittap innregnet i regnskap, til gjennomsnittlig nivå på basis-scenario benyttet i det alternative scenarioet

	Endring
Global BNP (prosentpoeng)	(0,8)
Framvoksende økonomier BNP (prosentpoeng)	(0,8)
Oljepris (prosentpoeng)	4,2
BNP Fastlands-Norge (prosentpoeng)	(0,6)
Norsk konsumprisindeks (prosentpoeng)	0,9
Bruktboligpriser (prosentpoeng)	(5,9)
Norskregistrert arbeidsledighet (prosentpoeng)	0,4
3-måneders NIBOR rente (prosentpoeng)	0,2
3-måneders STIBOR rente (prosentpoeng)	0,3
Svensk BNP (prosentpoeng)	(0,9)
Leiepriser norske forretningsbygg (prosent)	(15,6)
Laksepriser (prosent)	(39,7)
Flytende halvt nedsenkbare borerigger og boreskip (prosent)	(30,7)
Total utnyttelsesgrad flytende halvt nedsenkbare borerigger (prosent)	(22,3)
VLCC spotrate (prosent)	(48,1)
Capesize spotrate (prosent)	(16,2)
VLCC spotrate (prosent)	(58,4)

En av de største eksponeringene er utlån til privatkunder. Dette omfatter boliglån, kredittkort og forbruksfinansiering. I tillegg til spesifikke kundeparameter er porteføljens ECL estimert basert på norsk boligprisindeks, norske renter til husholdninger, gjeldsgrad til husholdninger og arbeidsledighetsrate. I det simulerte alternative scenarioet, hvor alle disse parameterne har mindre gunstige prognoser, vil ECL øke med om lag 32 prosent for privatkundeporteføljen, sammenliknet med ECL målt per 31. desember 2023 på den samme portefølje.

DNB har videre undersøkt effekten av ikke-linearitet i ECL for gruppe 1 og gruppe 2. Hvis bare basisscenarioet blir benyttet til å beregne forventede kredittap, og man dermed ekskluderer sannsynlighetsfordelingens alternative scenarioer, vil ECL per 31. desember 2023 minske med 2 prosent.

Beregning av forventet kredittap

Vurderingen av en vesentlig endring i kredittrisiko og målingen av ECL baserer seg på parametere som allerede er i bruk i oppfølgingen av kredittrisiko og i målingen av kapitalbehov: PD, LGD og EAD. Parameterne er justert og brukt i beregningen av et forventningsrett ECL-estimat.

Sannsynlighet for mislighold (PD)

DNB anvender en rekke ulike modeller for å bestemme en kundes PD. Valg av modell avhenger av om det er en privat- eller bedriftskunde og hvilken bransje kunden opererer innenfor. Utviklingen i kundens PD er en nøkkelkomponent i DNBs overvåkning av kredittrisiko i porteføljen, se note K4 Styring av kredittrisiko, og en tilpasset IRB PD benyttes både i målingen av ECL og i vurderingen av om det har vært vesentlig økning i kredittrisiko etter førstegangsinnregning. For å fastsette PD i beregninger av kapitaldekning har DNB fått innvilget tillatelse til å benytte interne kredittmodeller (IRB-modeller). Disse modellene er konservative og reflekterer i liten grad konjunkturfølsomheten. For ECL-målingen er det behov for å generere en PD som er fremadskuende og tar hensyn til all tilgjengelig relevant informasjon.

Dette er avgjørende for å kunne gi et forventningsrett og sannsynlighetsvektet estimat av ECL. For å kunne bruke PD i ECL-målingen er det gjort fire tilpasninger i PD:

makroøkonomiske scenarier er reflektert
konvertering til forventningsrettet, fremadskuende PD
konvertering av 12-måneders PD til levetids-PD
fjerning av sikkerhetsmarginen for konservatisme i PD-estimatet

Disse tilpasningene innebærer at PD-er som brukes i ECL-beregningene, reflekterer ledelsens syn på endringer i konjunkturene, og at alle PDestimater er forventningsrette.

To typer PD-er (IFRS modifisert) er generert og brukt i beregningen av ECL:

En 12-måneders PD er sannsynligheten for at mislighold inntreffer i løpet av de neste 12 månedene (eller over gjenstående levetid hvis denne er kortere enn 12 måneder). Denne er brukt til å beregne 12-måneders ECL.
En PD over instrumentets levetid er sannsynligheten for mislighold beregnet på årsbasis for den resterende levetiden til et finansielt instrument. Denne brukes til å vurdere om det har vært vesentlig økning i risiko siden førstegangsinnregning og til å beregne ECL over forventet levetid.

Tapsgrad ved mislighold (LGD)

LGD er den andel av EAD som forventes tapt dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Beregningen tar blant annet hensyn til sikkerheter knyttet til engasjementet, framtidig kontantstrøm og andre relevante faktorer.

På samme måte som for PD-er bruker DNB IRB LGD-er i kapitaldekningen. For å konvertere IRB LGD-er til IFRS LGD-er er det gjort fire justeringer:

makroøkonomiske scenarier er reflektert
effektiv rente er brukt til å diskontere estimerte framtidige kontantstrømmer
fjernet konservatisme for å generere nøytrale forventningsrette framskrivninger i stedet for nedgangskonjunktur og myndighetspålagte gulv
fjernet estimerte indirekte kostnader knyttet til realisasjon av sikkerheter

Disse justeringene innebærer at LGD-ene som brukes for ECL-målingen, reflekterer ledelsens forventninger til endringer i konjunkturene og at alle LGD-estimater er forventningsrette.

Eksponering ved mislighold (EAD)

EAD angir andel av bevilget engasjement som forventes å være trukket ved et eventuelt framtidig mislighold. EAD er justert for å reflektere kontraktsfestede innbetalinger av hovedstol, rente og forventet førtidig innbetaling. Kredittkonverteringsfaktoren som brukes i EAD, gir et anslag på hvor stor andel av ubenyttet kredittbevilgning som forventes å ha blitt trukket på tidspunkt for mislighold.

Vesentlig økning i kredittrisiko (gruppering)

Vurderingen av en vesentlig økning i kredittrisiko er basert på en kombinasjon av kvantitative og kvalitative indikatorer og absolutte kriterier. En vesentlig økning i kredittrisiko har inntruffet når en eller flere av forutsetningene nedenfor er oppfylt.

Kvantitative kriterier

Fastsettelsen av en vesentlig økning i kredittrisiko blir gjort ved å sammenlikne det man på tidspunktet for første gangs innregning forventet at levetids-PD skulle være på rapporteringstidspunktet med det levetids PD faktisk er på rapporteringstidspunktet. Dersom faktisk levetids-PD på rapporteringstidspunktet er høyere enn det man forventet at den skulle være, vurderes det om økningen er vesentlig.

En økning i levetids-PD med en faktor på 2,5 eller mer fra førstegangsinnregning er vurdert å være en vesentlig økning i kredittrisiko. Denne grensen er satt på grunnlag av hvor stor økning i kredittrisiko som vil medføre tettere oppfølging av kunden for å sikre at det tas hensiktsmessige kreditt- og forretningsbeslutninger.

I tillegg må endringen i PD utgjøre minimum 0,6 prosentpoeng for at økningen i kredittrisiko skal anses å være vesentlig. I den øvre enden av risikoskalaen kreves en endring på 7,5 prosentpoeng eller mer for at økningen i kredittrisiko skal være vesentlig selv om endringen er mindre enn 2,5 ganger levetids-PD. Disse grensene reflekterer den høyere sensitiviteten for økt kredittrisiko i den nedre enden av risikoskalaen og den lavere sensitiviteten i den øvre enden av risikoskalaen.

Som en del av DNBs kredittrisikostyring bruker konsernet en risikoklassifisering hvor alle kunder er klassifisert på en koherent skala. Dette innebærer at en risikoklasse har samme forklaringskraft uavhengig av segment, geografi og produkt. DNB bruker derfor en felles grense for alle finansielle instrumenter på hva som utgjør en vesentlig økning i kredittrisiko. For ytterligere informasjon om DNBs risikoskala og -klassifisering henvises det til note K4 Styring av kredittrisiko.

Det er ingen automatikk i at en låntaker som innvilges forlengelser eller utsettelse av innbetalinger blir ansett å ha en vesentlig økning i kredittrisiko. Det blir nøye vurdert hvorvidt kredittrisikoen har økt vesentlig og det er usannsynlig at låntakeren vil gjenvinne sin kredittverdighet og dermed er innvilget betalingslettelse (forbearance), eller hvorvidt låntakeren bare opplever en midlertidig likviditetsbegrensning. Som utgangspunkt vil en endring i de makroøkonomiske prognosene påvirke vurderingen av vesentlig økning i kundens kredittrisiko, da dette vil påvirke det overordnede synet på den økonomiske situasjonen for det relevante segmentet.

Kvalitative kriterier

Kvalitativ informasjon er normalt reflektert gjennom PD-modellene for de enkelte kundegruppene.

Absolutte kriterier

Absolutte kriterier blir brukt, og en vesentlig økning i kredittrisiko har inntruffet hvis:

kunden er 30 dager over forfall på kontraktens betalingsforpliktelser
det er gitt betalingslettelser (forbearance) til en kunde i finansielle vanskeligheter

Sensitiviteter

DNB har utført en sensitivitetsanalyse på terskelverdien til vesentlig økning i kredittrisiko som er benyttet til å måle ECL i gruppe 1 og 2. Hvis det brukes en terskelverdi på 1,5 ganger levetids-PD for å fastsette den vesentlige økning i kredittrisikoen, som alternativ til terskelverdien på 2,5, vil flere eksponeringer migrere fra gruppe 1 til gruppe 2 og ECL i gruppe 1 og 2 vil øke med 3 prosent sammenliknet med ECL ved årsslutt 2023. Hvis i stedet en terskelverdi på 3,5 ganger levetids-PD blir benyttet, vil ECL reduseres med 2 prosent sammenliknet med ECL ved årsslutt 2023.

Definisjonen av mislighold og kredittforringede eksponeringer i gruppe 3

Definisjonen av kredittforringet er sammenstilt med definisjonen av mislighold brukt for kapitalstyring.

Et finansielt instrument skal anses som misligholdt dersom et krav er forfalt med mer enn 90 dager hvor forfalt beløp er større enn 2 000 kroner og mer enn 1 prosent av debitorens totale engasjement, og hvor misligholdet ikke skyldes forsinkelser eller tilfeldige forhold hos motparten.

Et engasjement skal også anses som misligholdt dersom DNB:

som følge av svekket kredittverdighet hos motparten foretar nedskrivning, og beløpet ikke er uvesentlig
avtaler endringer i vilkårene som følge av betalingsproblemer hos motparten, og det må antas at dette reduserer verdien av kontantstrømmen med et ikke uvesentlig beløp
som følge av svekket kredittverdighet hos motparten avhender en fordring til underkurs og underkursen ikke er uvesentlig
har grunnlag for å anta at det vil bli åpnet gjeldsforhandling, konkurs eller offentlig administrasjon hos motparten
av andre grunner antar at forpliktelsen ikke vil bli oppfylt

Et engasjement skal vurderes som antesipert misligholdt dersom det er sannsynlig at kunden ikke vil ha betjeningsevne for sine samlede gjeldsforpliktelser innenfor sin ordinære drift (unlikeliness to pay).

Når en misligholdshendelse har inntruffet, skal kunden anses å være i mislighold i en periode på 3 eller 12 måneder etter at omstendigheten som gjør at kunden er i mislighold har opphørt.

Måling av forventet kredittap for kredittforringede finansielle instrumenter

Når en kunde er kredittforringet (gruppe 3), blir sannsynligheten for mislighold satt til 100 prosent. I DNB er hovedprinsippet at forventet kredittap (ECL) for kredittforringede finansielle instrumenter blir beregnet individuelt per kunde og uten bruk av modell. For porteføljen av små og mellomstore bedrifter med engasjementer på under 50 millioner kroner benyttes som hovedregel modell for beregning av ECL. ECL for eksponeringer i gruppe 3 i Sbanken-porteføljen blir beregnet ved bruk av modell.

Den individuelt beregnete ECL-avsetningen er estimert som forskjellen mellom balanseført verdi og netto nåverdi av de estimerte framtidige kontantstrømmene, diskontert med den opprinnelige effektive renten. De estimerte framtidige kontantstrømmene er basert på utviklingen i kundens eksponering, tidligere erfaring med kunden, det sannsynlige resultatet av forhandlinger og forventet makroøkonomisk utvikling som vil påvirke kundens forventede kontantstrøm. Dersom eksponeringen er sikret, vil verdien av sikkerheten i et fortsatt drift-scenario bli inkludert i de estimerte framtidige kontantstrømmene, uavhengig om overtakelse er sannsynlig eller ikke.

ECL blir estimert basert på vektet ECL fra de ulike scenarioene. Scenarioene skal representere de faktiske scenarioene for en kunde i finansielle problemer, men generelt skal tre ulike scenarioer vurderes.

Fortsatt drift: Hva er sannsynligheten for en utvikling hvor all gjeld blir tilbakebetalt uten ettergivelser gjennom gjeldskonvertering eller konstatering av nedskrivninger. ECL i dette scenarioet er null.
Restrukturering: Hva er sannsynligheten for en utvikling hvor kunden må restrukturere kapitalstrukturen for å kunne opprettholde fortsatt drift, og hva er ECL for DNB i en slik restrukturering?
Likvidasjon: Hva er sannsynligheten for at selskapet blir likvidert gjennom konkurs, styrt avvikling osv., og hva er ECL for DNB i dette scenarioet?

ECL innenfor hvert scenario, og sannsynligheten for at det enkelte scenario inntreffer, vil avhenge av både markedsforhold og kundespesifikke faktorer. Summen av scenariovektene skal alltid være 100 prosent. Hvis et scenario er høyst usannsynlig, kan sannsynligheten settes til null.

ECL innenfor restruktureringsscenarioet vil avhenge av diskontert nåverdi av kundens framtidige kontantstrømmer, i tillegg til det forventede gjeldsnivået som de ulike interessentene kan bli enige om i en restrukturering. ECL i likvidasjonsscenarioet vil avhenge av forventet realisasjonsverdi fra sikkerheter gitt et salg av eiendeler som følge av konkurs eller en gjennom en styrt avvikling.

Per 31. desember 2022 ble det innført en modellbasert beregning av ECL for små og mellomstore bedrifter i gruppe 3 med engasjementer på under 50 millioner kroner. Det er fortsatt mulig å beregne ECL individuelt på kundenivå. ECL-modellen for eksponeringer i gruppe 3 baserer seg på samme prinsipper som ECL-modellen for gruppe 1 og 2, men modellen bruker en gjenvinningsrate og beregner ECL basert på sannsynligheten av at et engasjement ikke friskmeldes. ECL estimeres basert på en sikkerhetsindeks og framoverskuende makroprognoser. Sikkerheter grupperes i næringseiendom, private boliger og andre sikkerheter etter relevant eksponering. Den nye metoden er vurdert å ikke gi vesentlig effekt på konsernets ECL-estimat per årsslutt 2023.

For kredittforringede personkunder med engasjementer på over 5 millioner kroner gjør man en individuell vurdering av sikkerheter og gjeldsbetjeningsevne for å fastsette ECL. For kredittforringede kunder med engasjementer på under 5 millioner kroner anvender man en porteføljetilnærming for å fastsette ECL. Estimatet beregnes ved å finne diskonterte verdier av sikkerheter for et representativt utvalg kunder i mislighold. Den forventede gjenvinningsgraden blir deretter anvendt på kunder med tilsvarende egenskaper som kundene i utvalget.

Sensitiviteter

DNB har utført en sensitivitetsanalyse på de individuellt beregnete engasjementene i gruppe 3 med høyest ECL. Hvis sannsynlighetsvektingen av det mest negative scenarioet økte med 10 prosent, ville verdien av ECL knyttet til gruppe 3 øke med 5 prosent.

DNBs prosedyrer for konstatering av tap

DNB konstaterer og reduserer dermed balanseført verdi av en finansiell eiendel når det ikke er rimelige forventninger om gjenvinning. Det kan for eksempel være tilfelle når en rettsinstans har kommet til en endelig beslutning, en beslutning om ettergivelse av gjeld er tatt eller en overenskomst om gjeldssanering er inngått. Konstatering kan gjelde hele eiendelen eller en andel av eiendelen og kan utgjøre en fraregningshendelse. DNB opprettholder det rettslige kravet mot kunder selv om konstateringen er gjennomført. For bedriftskunder er det en forskjell mellom interne konstateringer og gjeldsettergivelse. I sistnevnte tilfelle opprettholder DNB ikke det rettslige kravet.

Usikkerhet ved måling

Måling av forventet kredittap innebærer økt kompleksitet, og ledelsen må vise profesjonelt skjønn for mange av de viktigste forutsetningene som er brukt som input i målingen. For modellbasert måling er estimatusikkerhet i ECL-beregningen relatert til fastsettelsen av PD, LGD og EAD. Dette gjelder både ved benyttelse av historiske data i utviklingen og kalibreringen av modeller og ved utøvelse av skjønn ved fastsettelsen av disse parameterne som del av kredittprosessen. Videre, beslutningen om hvordan segmenteringen av låneporteføljen skal gjøres, identifisering av relevante risikodrivere for hvert segment og prognosene for hver risikodriver skaper også estimatusikkerhet.

Andre områder med vesentlig estimatusikkerhet er fastsettelsen av flere framtidige økonomiske scenarier, estimering av forventet levetid, vurdering av vesentlig økning i kredittrisiko og beslutning om kriteriet for mislighold er oppfylt.

For eksponeringer i gruppe 3 hvor ECL er målt individuelt per kunde, anvendes betydelig skjønn ved fastsettelse av forutsetningene som er benyttet for kundens framtidige kontantstrøm og forutsetninger relatert til verdsettelsen av sikkerheter, inkludert tidspunktet for den potensielle overtakelsen av sikkerheter.

Sensitiviteter er vist separat ovenfor.

Note K6 Kreditteksponering og sikkerheter

Tabellen under inkluderer balanseposter og poster utenfor balansen med kredittrisiko, og vurdert verdi av tilhørende sikkerheter. Der markedsverdier er tilgjengelig er disse benyttet. I hovedsak er det foretatt estimering av markedsverdier basert på ulike teknikker avhengig av sikkerhetstype. Innenfor eiendom er det benyttet modeller som estimerer verdien av sikkerhetene basert på markedsparametere for tilsvarende eiendommer. Tilsvarende teknikker er benyttet på øvrige ikke-finansielle sikkerheter. Markedsverdien av sikkerheter inkludert i tabellen er begrenset til maksimal kreditteksponering på det enkelte utlån eller engasjement for å gi uttrykk for effektiv tilgjengelig sikkerhetsverdi.

Øvrig sikkerhet inkluderer blant annet vurdert markedsverdi av løsøre, kausjon, skip samt kontanter i tillegg til andre kredittforbedringer som nettingavtaler og mottatte garantier.

Kreditteksponering og sikkerheter per 31. desember 2023

	Maksimal					Netto
	eksponering	Sikkerhet i	Sikkerhet i	Øvrig	Total	eksponering
Beløp i millioner kroner	for kredittrisiko	eiendom	verdipapirer	sikkerhet	sikkerhet	for kredittrisiko
Fordringer på sentralbanker	331 099					331 099
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	94 259		113 134	2	113 135	(18 876)
Utlån til kunder	1 997 363	1 238 010	184 348	255 509	1 677 868	319 496
Sertifikater og obligasjoner	569 464					569 464
Finansielle derivater	178 263		70	94 729	94 800	83 463
Andre eiendeler	16 360					16 360
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
i balansen	3 186 808	1 238 010	297 552	350 240	1 885 803	1 301 005
Garantier	9 795	8		4 701	4 708	5 087
Udisponerte kredittrammer og tilbud	705 635	174 445	169	106 148	280 761	424 874
Andre forpliktelser	119 669	4 311		15 242	19 553	100 117
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
utenfor balansen	835 100	178 764	169	126 090	305 022	530 077
Totalt	4 021 908	1 416 774	297 721	476 331	2 190 825	1 831 082
Herav gjenstand for forventet kredittap:
Fordringer på sentralbanker	331 099					331 099
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	94 259			2	2	94 258
Utlån til kunder	1 955 264	1 197 042	92 228	255 461	1 544 732	410 532
Sertifikater og obligasjoner	211 870					211 870
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
i balansen	2 592 492	1 197 042	92 228	255 463	1 544 733	1 047 759
Garantier	9 795	8		4 701	4 708	5 087
Udisponerte kredittrammer og tilbud	705 635	174 440	169	106 147	280 756	424 879
Andre forpliktelser	119 669	4 311		15 242	19 553	100 117
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
utenfor balansen	835 100	178 759	169	126 089	305 017	530 083
Totalt	3 427 592	1 375 801	92 397	381 552	1 849 750	1 577 842
Herav gruppe 3:
Utlån til kunder	20 022	9 772		8 049	17 821	2 201
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
i balansen	20 022	9 772		8 049	17 821	2 201
Garantier	856			855	855	0
Udisponerte kredittrammer og tilbud	1 429	248		185	434	995
Andre forpliktelser	602	91		108	199	403
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen	2 886	340		1 149	1 488	1 398
Totalt	22 909	10 112		9 198	19 310	3 599

Det er ikke innregnet tapsavsetning for finansielle eiendeler på 2,6 milliarder kroner i gruppe 3 på grunn av sikkerhetsstillelsen.

Note K6 Kreditteksponering og sikkerheter (forts.)

Nedenfor er det gitt kommentarer til de vesentligste postene per 31. desember 2023:

Fordringer på sentralbanker: Forretninger med sentralbanker er kortsiktige og gjøres hovedsakelig med OECD-land.
Utlån til kunder: Se omtale under avsnittet "Retningslinjer for kredittvirksomhet" i note K4 Styring av kredittrisiko.
Sertifikater og obligasjoner: Konsernets investeringer i sertifikater og obligasjoner gjøres innenfor rammer for markedsrisiko godkjent av styret.
Finansielle derivater: Øvrige sikkerheter representerer adgangen til netting mot annet mellomværende med kundene og mottatt kontantsikkerhet.
Garantier: Se omtale under avsnittet "Retningslinjer for kredittvirksomhet" i note K4 Styring av kredittrisiko.
Udisponerte kredittrammer og tilbud: Tilbud om lån, kreditter eller kredittrammer inngår med 108 519 millioner kroner i maksimal kreditteksponering. For slik eksponering er det ikke etablert formelle sikkerheter, og vurdert verdi av disse inngår ikke i tabellen. Etablering av sikkerheter gjøres i sammenheng med kundens eventuelle aksept av tilbudet. Vurderingen av verdi av eventuelle sikkerheter i forbindelse med tilbud følger prosedyre og kriterier omtalt under avsnittet "Retningslinjer for kredittvirksomhet" i note K4 Styring av kredittrisiko.

Kreditteksponering og sikkerheter per 31. desember 2022

	Maksimal					Netto
	eksponering	Sikkerhet i	Sikkerhet i	Øvrig	Total	eksponering
Beløp i millioner kroner	for kredittrisiko	eiendom	verdipapirer1	sikkerhet1	sikkerhet	for kredittrisiko
Fordringer på sentralbanker	309 661		9 470		9 470	300 191
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	20 558		11 732	2	11 734	8 825
Utlån til kunder	1 961 464	1 132 946	166 141	265 991	1 565 078	396 385
Sertifikater og obligasjoner	485 440					485 440
Finansielle derivater	185 687		163	101 342	101 505	84 182
Andre eiendeler	29 487					29 487
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko i balansen	2 992 298	1 132 946	187 507	367 335	1 687 787	1 304 511

Garantier	10 772	15		5 103	5 118	5 654
Udisponerte kredittrammer og tilbud	646 179	161 295		99 369	260 664	385 516
Andre forpliktelser	106 763	5 568		15 841	21 408	85 355
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen	763 714	166 877		120 313	287 189	476 525
Totalt	3 756 013	1 299 823	187 507	487 648	1 974 977	1 781 036
Herav gjenstand for forventet kredittap:
Fordringer på sentralbanker	309 661					309 661
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	20 558			2	2	20 557
Utlån til kunder	1 912 358	1 092 549	75 489	265 948	1 433 985	478 373
Sertifikater og obligasjoner	162 983					162 983
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
i balansen	2 405 562	1 092 549	75 489	265 949	1 433 987	971 575
Garantier	10 772	15		5 103	5 118	5 654
Udisponerte kredittrammer og tilbud	646 179	161 290		99 847	261 137	385 042
Andre forpliktelser	106 763	5 568		15 841	21 408	85 355
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen	763 714	166 872		120 791	287 663	476 051
Totalt	3 169 276	1 259 421	75 489	386 741	1 721 650	1 447 626
Herav gruppe 3:
Utlån til kunder	20 955	5 679	1 750	13 442	20 871	83
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
i balansen	20 955	5 679	1 750	13 442	20 871	83
Garantier	1 539			1 259	1 259	280
Udisponerte kredittrammer og tilbud	659	232		149	381	277
Andre forpliktelser	793	45		590	635	158
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen	2 990	277		1 998	2 275	715
Totalt	23 945	5 957	1 750	15 440	23 147	798

1) 75 millarder kroner er reklassifisert fra øvrig sikkerhet til sikkerhet i verdipapirer.

Det er ikke innregnet tapsavsetning for finansielle eiendeler på 2,1 milliarder kroner i gruppe 3 på grunn av sikkerhetsstillelsen.

Note K7 Kreditteksponering per risikoklasse

Tabellen under viser utlån til kunder og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder per risikoklasse. Fordelingen mellom risikoklasser er basert på IRB PD som vist i tabellen DNBs risikoklassifisering i note K4. Se også avsnittet Sannsynlighet for mislighold (PD) i note K5 for beskrivelse av sammenhengen mellom IRB PD og IFRS PD. Beløpene er brutto bokført verdi og maksimal eksponering før nedskrivninger.

Utlån per 31. desember 2023

				Lån til
Beløp i millioner kroner	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	virkelig verdi	Totalt
Risikoklasse basert på sannsynlighet for mislighold
1 - 4	1 444 392	16 516		34 217	1 495 125
5 - 7	319 270	96 620		7 480	423 371
8 - 10	27 688	32 270		335	60 293
Kredittforringet			26 283	67	26 351
Totalt	1 791 350	145 406	26 283	42 099	2 005 139

Utlån per 31. desember 2022
				Lån til
Beløp i millioner kroner	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	virkelig verdi	Totalt
Risikoklasse basert på sannsynlighet for mislighold
1 - 4	1 400 212	23 575		40 381	1 464 168
5 - 7	324 615	84 544		8 291	417 450
8 - 10	25 734	34 155		364	60 252
Kredittforringet			27 499	69	27 568
Totalt	1 750 560	142 273	27 499	49 105	1 969 438

Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2023
Beløp i millioner kroner	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3		Totalt
Risikoklasse basert på sannsynlighet for mislighold
1 - 4	632 500	6 755			639 255
5 - 7	107 058	23 731			130 789
8 - 10	7 729	8 020			15 749
Kredittforringet			3 091		3 091
Totalt	747 287	38 506	3 091		788 885

Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2022
Beløp i millioner kroner	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3		Totalt
Risikoklasse basert på sannsynlighet for mislighold
1 - 4	587 847	7 157			595 004
5 - 7	89 979	18 529			108 508
8 - 10	8 296	10 442			18 737
Kredittforringet			3 194		3 194
Totalt	686 122	36 127	3 194		725 444

Note K8 Nedskrivninger på finansielle instrumenter

	2023			2022
Beløp i millioner kroner	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	Totalt	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	Totalt
Opprettede og kjøpte	(7)	(12)	(36)	(55)	(3)	(14)	(7)	(24)
Økt forventet kredittap	(641)	(1 268)	(4 773)	(6 682)	(664)	(1 106)	(3 497)	(5 266)
Redusert forventet kredittap	482	1 162	3 634	5 278	566	1 179	3 863	5 608
Fraregning	33	55	254	342	84	97	274	454
Konstateringer		(1)	(1 120)	(1 121)			(627)	(627)
Inngått på tidligere konstaterte tap			260	260			127	127
Annet1)	(402)	(263)	(5)	(671)
Totale nedskrivninger	(536)	(328)	(1 786)	(2 649)	(18)	158	132	272

1) Nedskrivninger på finansielle instrumenter inkluderer nedskrivninger relatert til låneporteføljen under avvikling i Polen på 671 millioner kroner. Se note K50 Betingede utfall.

Kontraktsregulerte utestående beløp for finansielle eiendeler som ble nedskrevet i løpet av rapporteringsperioden, og som fremdeles er underlagt håndhevingsaktiviteter var 82 millioner kroner per 31. desember 2023 (52 millioner per 31. desember 2022).

Note K9 Utvikling i brutto balanseført verdi og maksimal eksponering

Tabellen under avstemmer inngående mot utgående balanse for brutto balanseført verdi og maksimal eksponering for utlån til kunder til amortisert kost og finansielle garantier og utrukne rammer. Maksimal eksponering for kredittrisiko er brutto balanseført verdi av utlån til kunder pluss ikke balanseført eksponering, som hovedsakelig omfatter finansielle garantier, utrukne rammer og tilbud. Avstemmingspostene inkluderer følgende:

Overføringer mellom grupper som følge av vesentlig endring i kredittrisiko.
Endringer som skyldes fraregning av lån og finansielle garantier og utrukne rammer i løpet av perioden.
Endringer som skyldes opprettelse av nye finansielle instrumenter i løpet av perioden.
Valutakursendringer og andre endringer som påvirker brutto bokført verdi og maksimal eksponering.

Utlån til amortisert kost

Beløp i millioner kroner	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	Totalt
Brutto balanseført verdi per 1. januar 2022	1 566 150	112 099	30 453	1 708 702
Overføring til gruppe 1	94 566	(89 918)	(4 647)
Overføring til gruppe 2	(155 298)	158 089	(2 792)
Overføring til gruppe 3	(3 100)	(5 190)	8 290
Opprettede og kjøpte	505 979	8 247	2 897	517 123
Fraregning	(336 825)	(45 214)	(7 581)	(389 620)
Oppkjøp av Sbanken	77 255	3 309	826	81 390
Valutakursendringer	1 833	851	53	2 737
Annet
Brutto balanseført verdi per 31. desember 2022	1 750 560	142 273	27 499	1 920 333
Overføring til gruppe 1	98 766	(95 121)	(3 644)
Overføring til gruppe 2	(146 983)	151 640	(4 657)
Overføring til gruppe 3	(5 174)	(8 846)	14 020
Opprettede og kjøpte	459 375	10 524	2 735	472 634
Fraregning	(377 292)	(55 901)	(9 891)	(443 084)
Oppkjøp av Sbanken
Valutakursendringer	12 424	1 166	232	13 823
Annet1	(325)	(329)	(10)	(665)
Brutto balanseført verdi per 31. desember 2023	1 791 350	145 406	26 283	1 963 040

1) Reduksjon i brutto balanseført verdi er relatert til låneportefølje under avvikling i Polen. Se note K50 Betingede utfall.

Finansielle garantier og utrukne rammer

Beløp i millioner kroner	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	Totalt
Maksimal eksponering per 1. januar 2022	702 470	30 054	5 330	737 854
Overføring til gruppe 1	25 758	(23 939)	(1 818)
Overføring til gruppe 2	(38 436)	38 554	(117)
Overføring til gruppe 3	(638)	(349)	988
Opprettede og kjøpte	382 671	2 057	1 283	386 011
Fraregning	(419 648)	(10 664)	(2 468)	(432 780)
Oppkjøp av Sbanken	28 435			28 435
Valutakursendringer	5 510	414	(1)	5 924
Annet
Maksimal eksponering per 31. desember 2022	686 122	36 127	3 194	725 444
Overføring til gruppe 1	21 467	(20 835)	(631)
Overføring til gruppe 2	(31 434)	31 560	(126)
Overføring til gruppe 3	(686)	(1 933)	2 619
Opprettede og kjøpte	425 524	3 608	88	429 219
Fraregning	(362 389)	(10 246)	(2 063)	(374 697)
Oppkjøp av Sbanken
Valutakursendringer	8 683	225	11	8 919
Annet
Maksimal eksponering per 31. desember 2023	747 287	38 506	3 091	788 885

Note K10 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter

Tabellen under avstemmer inngående mot utgående balanse for akkumulerte nedskrivninger på utlån til kunder til amortisert kost og finansielle garantier og utrukne rammer. Avstemmingspostene inkluderer følgende:

Overføringer mellom grupper som følge av vesentlig endring i kredittrisiko. Overføringen antas å skje før den etterfølgende nye målingen av avsetningen.
Endringer som skyldes overføring mellom 12-måneders forventet kredittap i gruppe 1 og forventet kredittap i levetiden i gruppene 2 og 3.
Endringer i avsetning som skyldes opprettelse av nye finansielle instrumenter i løpet av perioden.
Økninger og nedganger i forventet kredittap som følge av endringer i parametre og forutsetninger, inkludert makroframskrivninger, i tillegg til effekten av delvis tilbakebetaling på eksisterende fasiliteter og tilbakeføring av tidsverdien av diskonterte verdier grunnet tidsforløp.
Endringer i avsetning som skyldes fraregning av finansielle garantier og utrukne rammer i løpet av perioden.
Konstateringer, valutakursendringer og andre endringer som påvirker det forventede kredittapet.

Utlån til amortisert kost

Beløp i millioner kroner	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	Totalt
Akkumulerte nedskrivninger per 1. januar 2022	(533)	(749)	(8 700)	(9 982)
Overføring til gruppe 1	(269)	248	21
Overføring til gruppe 2	89	(114)	25
Overføring til gruppe 3	3	27	(30)
Opprettede og kjøpte	(230)	(136)	(4)	(370)
Økt forventet kredittap	(443)	(846)	(3 688)	(4 978)
Redusert (reversert) forventet kredittap	672	526	2 881	4 079
Konstatering			2 943	2 943
Fraregning	87	313	316	716
Oppkjøp av Sbanken	(9)	(44)	(275)	(328)
Valutakursendringer	(3)	(17)	(33)	(54)
Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2022	(637)	(793)	(6 544)	(7 974)
Overføring til gruppe 1	(354)	262	92
Overføring til gruppe 2	91	(116)	26
Overføring til gruppe 3	7	51	(58)
Opprettede og kjøpte	(237)	(50)	(1)	(288)
Økt forventet kredittap	(374)	(884)	(4 892)	(6 150)
Redusert (reversert) forventet kredittap	799	488	3 299	4 586
Konstatering			1 556	1 556
Fraregning	31	217	297	546
Oppkjøp av Sbanken
Valutakursendringer	(6)	(10)	(35)	(51)
Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2023	(680)	(834)	(6 261)	(7 775)

Note K10 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter (forts.)

Finansielle garantier og utrukne rammer

Beløp i millioner kroner	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	Totalt
Akkumulerte nedskrivninger per 1. januar 2022	(211)	(330)	(669)	(1 209)
Overføring til gruppe 1	(125)	119	7
Overføring til gruppe 2	29	(30)	1
Overføring til gruppe 3		4	(5)
Opprettede og kjøpte	(147)	(76)		(223)
Økt forventet kredittap	(64)	(158)	(22)	(244)
Redusert (reversert) forventet kredittap	317	171	476	965
Fraregning	10	114	9	134
Oppkjøp av Sbanken	(2)	(2)	(1)	(5)
Valutakursendringer	(2)	(8)		(10)
Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2022	(194)	(195)	(204)	(593)
Overføring til gruppe 1	(113)	111	2
Overføring til gruppe 2	22	(25)	3
Overføring til gruppe 3	1	14	(14)
Opprettede og kjøpte	(209)	(110)		(319)
Økt forventet kredittap	(66)	(202)	(110)	(378)
Redusert (reversert) forventet kredittap	315	82	113	510
Fraregning	1	98	6	105
Oppkjøp av Sbanken
Valutakursendringer	(2)	(1)		(3)
Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2023	(245)	(228)	(205)	(679)

For forklarende kommentarer om nedskrivninger på finansielle instrumenter, se styrets årsberetning.

Note K11 Utlån og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder etter næringssegment

Utlån til kunder per 31. desember 2023

	Brutto
	balanseført				Lån til
Beløp i millioner kroner	verdi	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	virkelig verdi	Totalt
Bank, forsikring og porteføljeforvaltning	107 209	(20)	(18)	(46)		107 125
Næringseiendom	234 327	(163)	(71)	(572)	78	233 598
Shipping	33 972	(17)	(1)	(206)		33 749
Olje, gass og offshore	32 931	(8)	(4)	(1 099)		31 820
Strøm og fornybar energi	59 366	(25)	(17)	(766)		58 558
Helsetjenester	30 411	(9)	(6)	(12)		30 384
Offentlig sektor	1 820	(0)	(0)	(0)		1 820
Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk	77 590	(13)	(46)	(120)	87	77 498
Varehandel	52 363	(40)	(105)	(395)	1	51 824
Industri	45 632	(33)	(37)	(156)		45 405
Teknologi, media og telekom	31 316	(11)	(9)	(315)	1	30 981
Tjenesteyting	85 517	(84)	(139)	(427)	16	84 882
Boligeiendom	127 397	(70)	(29)	(387)	269	127 179
Privatpersoner	972 110	(110)	(210)	(563)	41 635	1 012 862
Øvrige næringer	71 081	(76)	(142)	(1 197)	12	69 677
Totalt1	1 963 040	(680)	(834)	(6 261)	42 099	1 997 364

1) Herav 66 698 millioner kroner i repo handelsvolumer.

Utlån til kunder per 31. desember 2022

			Akkumulerte nedskrivninger
	Brutto
Beløp i millioner kroner	balanseført verdi	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	Lån til virkelig verdi	Totalt
Bank, forsikring og porteføljeforvaltning	92 789	(21)	(15)	(71)		92 681
Næringseiendom	233 467	(133)	(57)	(393)	85	232 969
Shipping	36 537	(27)	(1)	(189)		36 321
Olje, gass og offshore	41 849	(10)	(12)	(2 557)		39 270
Strøm og fornybar energi	52 211	(20)	(12)	(596)		51 583
Helsetjenester	26 367	(8)	(6)			26 354
Offentlig sektor	5 951	(0)	(0)	(0)		5 951
Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk	71 194	(15)	(30)	(133)	95	71 111
Varehandel	48 293	(39)	(49)	(279)	2	47 929
Industri	43 275	(24)	(33)	(92)		43 126
Teknologi, media og telekom	29 348	(11)	(5)	(26)	0	29 307
Tjenesteyting	80 424	(70)	(95)	(363)	18	79 913
Boligeiendom	123 628	(54)	(29)	(241)	194	123 498
Privatpersoner	965 045	(146)	(259)	(688)	48 703	1 012 655
Øvrige næringer	69 955	(59)	(191)	(917)	8	68 796
Totalt1	1 920 333	(637)	(793)	(6 544)	49 105	1 961 463

1) Herav 56 872 millioner kroner i repo handelsvolumer.

Note K11 Utlån og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder etter næringssegment (forts.)

Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2023

		Akkumulerte nedskrivninger
	Maksimal
Beløp i millioner kroner	eksponering	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	Totalt
Bank, forsikring og porteføljeforvaltning	37 177	(20)	(4)	(0)	37 153
Næringseiendom	29 480	(21)	(2)	(2)	29 455
Shipping	21 452	(7)	(0)		21 445
Olje, gass og offshore	79 394	(10)	(6)	(0)	79 378
Strøm og fornybar energi	64 615	(20)	(8)		64 587
Helsetjenester	25 220	(6)	(30)		25 184
Offentlig sektor	13 416	(0)	(0)		13 416
Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk	26 280	(4)	(3)	(0)	26 273
Varehandel	37 602	(29)	(42)	(12)	37 519
Industri	59 176	(34)	(15)	(4)	59 122
Teknologi, media og telekom	38 685	(9)	(5)	(30)	38 641
Tjenesteyting	26 787	(25)	(51)	(9)	26 702
Boligeiendom	25 178	(25)	(9)	(9)	25 135
Privatpersoner	269 591	(11)	(23)	(3)	269 554
Øvrige næringer	34 832	(23)	(29)	(135)	34 644
Totalt	788 885	(245)	(228)	(205)	788 206

Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2022

		Akkumulerte nedskrivninger
Beløp i millioner kroner	Maksimal eksponering	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	Totalt
Bank, forsikring og porteføljeforvaltning	33 334	(9)	(1)	(0)	33 324
Næringseiendom	32 575	(18)	(2)	(2)	32 553
Shipping	9 056	(7)	(0)		9 049
Olje, gass og offshore	58 322	(9)	(14)	(20)	58 278
Strøm og fornybar energi	53 564	(15)	(11)		53 539
Helsetjenester	24 848	(5)	(3)		24 840
Offentlig sektor	11 960	(0)	(0)		11 960
Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk	24 685	(5)	(2)	(0)	24 678
Varehandel	33 700	(19)	(20)	(9)	33 652
Industri	52 821	(21)	(16)	(2)	52 782
Teknologi, media og telekom	20 735	(6)	(8)	(1)	20 721
Tjenesteyting	26 753	(24)	(35)	(9)	26 685
Boligeiendom	36 367	(19)	(7)	(7)	36 334
Privatpersoner	269 806	(9)	(23)	(4)	269 769
Øvrige næringer	36 918	(28)	(54)	(150)	36 687
Totalt	725 444	(194)	(195)	(204)	724 851

Note K12 Markedsrisiko

Markedsrisiko er risiko for tap eller reduserte fremtidige inntekter som følge av endringer i markedspriser eller kurser. Risikoen oppstår som følge av bankens usikrede transaksjoner og eksponering i valuta-, eiendoms-, rente-, råvare-, kreditt- og egenkapitalmarkedene. Risikonivået blir bestemt av volatilitet i markedsprisene og posisjonenes størrelse.

DNB kvantifiserer risiko ved å beregne økonomisk kapital for de enkelte risikoformene og for konsernets samlede risiko. Økonomisk kapital for markedsrisiko skal med en sannsynlighet på 99,9 prosent dekke alle potensielle tap knyttet til markedsrisiko i løpet av de kommende tolv månedene. Eksponeringene som inngår i modellen, kan være faktisk eksponering eller rammer.

Økonomisk kapital for samlet markedsrisiko i DNB-konsernet eksklusive DNB Livsforsikring AS ved utgangen av 2023 var på 9,5 milliarder kroner, mot 10,1 milliarder i 2022. Reduksjonen skyldes lavere beregnet økonomisk kapital for egenkapitalinvesteringer.

Markedsrisiko, ekskludert strategisk eierskap, utgjorde 6,5 prosent av total økonomisk kapital ved utgangen av 2023, hvilket er innenfor rammen for konsernets risikoappetitt.

Markedsrisikoen i DNB Livsforsikring AS behandles separat, se note K42.

Note K13 Rentefølsomhet

Rentefølsomhet per tidsperiode

Verdien av poster på og utenfor balansen påvirkes av endringer i rentenivået. Tabellen viser potensielt tap for DNB-konsernet eksklusive DNB Livsforsikring AS og DNB Bank Polska S.A ved en endring i rentenivået på ett prosentpoeng. Beregningene tar utgangspunkt i en tenkt situasjon hvor renteendringene for samtlige valutaslag går i DNBs disfavør i forhold til konsernets posisjoner. Likeledes antas renteendringene innenfor samtlige tidsintervaller hver for seg å være ufordelaktige for konsernet. Tallene vil således reflektere maksimalt tap for DNB.

Beregningene er gjort med utgangspunkt i konsernets posisjoner per 31. desember og markedsrentene på samme tidspunkt. Tabellen omfatter ikke administrativ renterisiko og renterisiko knyttet til ikke-rentebærende eiendeler.

	Inntil	Fra 1 måned inntil	Fra 3 måneder	Fra 1 år
Beløp i millioner kroner	1 måned	3 måneder	inntil 1 år	inntil 5 år	Over 5 år	Totalt
31. desember 2023
NOK	682	391	486	160	87	53
USD	48	25	13	41	23	78
EUR	156	5	48	17	24	145
GBP	2	1	6	2		6
SEK		5			6	11
Annen valuta	12	34	10	10	5	42
31. desember 2022
NOK	491	388	82	27	29	78
USD	30	63	63	21	9	19
EUR	9	103	29	13	29	139
GBP	16	8	3	1	2	27
SEK	19	25	28	2	8	66
Annen valuta	3	33	9	4	4	44

Renterisikoen i DNB Livsforsikring AS behandles separat, se note K42 Forsikringsforpliktelser.

Note K14 Valutaposisjoner

Tabellen angir netto valutaeksponering per 31. desember medregnet finansielle derivater.

Valutarisiko vedrørende investeringer i konsernselskaper inngår i valutaposisjonen med balanseført beløp.

Valutarisiko i DNB Livsforsikring oppstår som følge av at selskapet investerer deler av sin verdipapirportefølje og eiendomsportefølje i det internasjonale verdipapirmarkedet. Inneværende valutasikringsstrategi for DNB Livsforsikring innebærer at samlet valutarisiko reduseres til et minimum.

				DNB-konsernet
	DNB Livsforsikring			ekskl. DNB Livsforsikring
	Netto valutaeksponering		Netto valutaeksponering
Beløp i millioner kroner	31.12.23	31.12.22	31.12.23	31.12.22
USD	35	46	1 119	1 350
EUR	89	230	(1)	(1 036)
GBP	17	11	(22)	(40)
SEK	148	101	(237)	(29)
DKK	10	(5)	242	8
CHF	(15)	(3)	(4)	(4)
JPY	10	(10)		(1)
Øvrige	406	500	94	141
Sum utenlandsk valuta	701	870	1 192	389

Note K15 Finansielle derivater og sikringsbokføring

Mesteparten av derivattransaksjonene i DNB relaterer seg til kundehandel, hvilket innebærer at DNB tilrettelegger for at kunder kan overføre, modifisere, ta eller redusere nåværende eller forventet risiko. Derivater brukes også til å sikre valuta- og renterisiko som oppstår i forbindelse med finansiering og långivning. I tillegg bedriver Markets egenhandel med derivater og opptrer også som "market maker". En "market maker" er forpliktet til å stille både salgs- og kjøpspriser med en maksimal forskjell mellom salgs- og kjøpskursen samt minimum volum. En "market maker" handler alltid for egen regning.

DNB benytter et spekter av finansielle derivater både til trading og sikring. OTC-derivater ("Over the counter") er kontrakter som aktørene inngår seg imellom utenfor børs, der vilkårene forhandles direkte med motpartene. OTC-derivater handles som regel under standardiserte ISDAhovedavtaler (International Swaps and Derivatives Association) mellom DNB og motpartene. Børsomsatte derivater er derivatkontrakter med standardiserte vilkår for beløp og oppgjørsdatoer, som kjøpes og selges på regulerte børser.

		31. desember 2023		31. desember 2022
	Nominelle	Positiv	Negativ	Nominelle	Positiv	Negativ
	verdier	markeds-	markeds-	verdier	markeds-	markeds
Beløp i millioner kroner	totalt	verdi	verdi	totalt	verdi	verdi
Derivater trading
Renterelaterte kontrakter
FRA-kontrakter	1 022 335	2 506	2 427	819 818	2 467	2 121
Swapper	3 805 304	69 960	66 624	3 309 026	62 629	62 667
OTC-opsjoner	242 324	1 735	1 681	106 245	1 780	1 759
Sum renterelaterte kontrakter	5 069 963	74 200	70 733	4 235 089	66 875	66 547
Valutarelaterte kontrakter
Terminer	101 131	7 079	7 701	62 921	7 962	7 923
Swapper	1 599 020	38 618	44 227	1 653 067	24 467	18 591
OTC-opsjoner	31 406	997	664	26 968	1 632	1 370
Sum valutarelaterte kontrakter	1 731 556	46 693	52 593	1 742 956	34 061	27 883
Egenkapitalrelaterte kontrakter
Terminer	801	1 103	1 096	1 623	1 125	1 142
Annet	2 623	502	371	2 893	468	367
Sum OTC-derivater	3 424	1 605	1 468	4 515	1 593	1 509
Futures	2 315	0	0	3 631	0	0
Annet	1 835	31	35	2 751	33	36
Sum børsomsatte kontrakter	4 150	31	35	6 382	33	36
Sum egenkapitalrelaterte kontrakter	7 574	1 636	1 502	10 897	1 626	1 546
Varerelaterte kontrakter
Swapper og opsjoner	72 927	6 351	5 651	79 631	21 905	20 842
Sum varerelaterte kontrakter	72 927	6 351	5 651	79 631	21 905	20 842
Sum finansielle derivater trading	6 882 021	128 880	130 478	6 068 573	124 468	116 818
Derivater sikringsbokføring
Virkelig verdi-sikring av renterisiko
Renteswapper	557 099	13 858	25 110	578 996	13 286	37 094
Sum finansielle derivater sikringsbokføring	557 099	13 858	25 110	578 996	13 286	37 094
Sikkerhetsstillelser avgitt/mottatt for finansielle derivater
Sum sikkerhetsstillelser avgitt/mottatt		35 525	33 589		47 933	36 231
Sum finansielle derivater	7 439 119	178 263	189 178	6 647 570	185 687	190 142

Risiko knyttet til finansielle derivater

Derivater handles i porteføljer der balanseprodukter også handles. Markedsrisikoen på derivatene blir håndtert, overvåket og kontrollert som en integrert del av disse porteføljenes markedsrisiko. Se note K12 Markedsrisiko. Derivater handles med mange ulike motparter, og de fleste av disse gjør også andre typer forretninger med DNB. Kredittrisikoen som oppstår i forbindelse med handel i derivater inngår i den totale kredittrisikoen i DNB-konsernet. For mange motparter er det inngått nettingavtaler eller bilaterale avtaler om sikkerhetsstillelse, og på den måten reduseres kredittrisikoen. Myndighetenes kapitalkrav tar hensyn til slike avtaler ved at kapitalkravet reduseres. Se note K4 Styring av kredittrisiko for omtale av motpartsrisiko.

DNB benytter basisswapper og rente- og valutaswapper til å konvertere innlån i valuta til ønsket valuta. Et typisk eksempel er at banken tar opp et lån i euro som byttes til dollar gjennom en basisswap. I dette tilfellet vil banken betale en dollarrente basert på en swapkurve og motta en eurorente som er redusert eller økt med en margin. Disse derivatene føres til virkelig verdi. Det kan være betydelige endringer i verdien på basisswappene fra dag til dag, på grunn av endringer i marginer. Denne risikoen er usikret og medfører urealiserte gevinster og tap. I 2023 var det en reduksjon i verdien på 612 millioner kroner (negativ resultateffekt), sammenliknet med en økning i verdien på 822 millioner kroner i 2022.

Note K15 Finansielle derivater og sikringsbokføring (forts.)

Bruk av finansielle derivater i DNB Livsforsikring

Formålet med bruk av finansielle derivater i DNB Livsforsikring er å kunne investere i og allokere midler i samsvar med selskapets forventninger til markedsutviklingen, gjennom en rask og kostnadseffektiv eiendels- og markedseksponering. Videre gir bruk av derivater mulighet til å foreta aktiv risikostyring, herunder å endre aksje-, rente- og valutarisiko. Se nærmere beskrivelse i note K13 Rentefølsomhet og K14 Valutaposisjoner.

Sikringsbokføring

DNB benytter virkelig verdi-sikring av renterisiko på investeringer i sertifikater og obligasjoner i valuta med fast rente, utstedte obligasjoner og ansvarlige lån med fast rente i valuta og nettoinvesteringssikring på utenlandske datterselskaper for å minske eller eliminere en uoverensstemmelse i måling eller innregning. Både derivater og ikke-derivative instrumenter øremerkes som sikringsinstrumenter i sikringsforholdene som kvalifiserer for sikringsbokføring.

I virkelig verdi-sikring av renterisiko konverteres renterisikoeksponeringen på investeringer og gjeld fra fast til flytende rente. Kun renterisiko beregnet som virkelig verdi av endringer i interbank swap-renten er sikret.

De sentrale vilkårene for sikringsinstrumentene og sikringsobjektene er satt slik at de samsvarer ved inngåelsen av sikringen og sikringsgraden er 1:1. Dermed var det ingen vesentlig sikringsinneffektivitet for året.

Virkelig verdi-sikring av renterisiko per 31. desember 2023

			Kumulativ virkelig	Verdiendringer
			verdijustering av	brukt til å beregne
Beløp i millioner kroner	Balansepost	Bokført verdi	sikringsobjektet	sikringsineffektivitet
Sikret eksponering
Investering i	Sertifikater og obligasjoner
obligasjoner	til virkelig verdi	106 245	(2 743)	2 824
Utstedte obligasjoner	Verdipapirgjeld	316 268	(15 229)	(14 549)
Etterstilte seniorobligasjoner	Verdipapirgjeld	94 929	(3 250)	(2 984)
Ansvarlig lån	Verdipapirgjeld	19 778	116	(90)
Sikringsinstrument
Renteswapper	Finansielle derivater			14 483

Virkelig verdi-sikring av renterisiko per 31. desember 2022

			Kumulativ virkelig	Verdiendringer
			verdijustering av	brukt til å beregne
Beløp i millioner kroner	Balansepost	Bokført verdi	sikringsobjektet	sikringsineffektivitet
Sikret eksponering
Investering i	Sertifikater og obligasjoner
obligasjoner	til virkelig verdi	82 853	(5 786)	(5 680)
Utstedte obligasjoner	Verdipapirgjeld	382 755	(27 210)	38 185
Etterstilte seniorobligasjoner	Verdipapirgjeld	55 574	(5 721)	4 011
Ansvarlig lån	Verdipapirgjeld	18 036	(314)	(83)
Sikringsinstrument
Renteswapper	Finansielle derivater			(36 406)

Det akkumulerte beløpet for justeringer av virkelig verdi-sikring i balanseoppstillingen for sikringsobjekter som ikke lenger justeres for sikringsgevinster og -tap var 20 millioner kroner per 31. desember 2023.

Note K15 Finansielle derivater og sikringsbokføring (forts.)

Restløpetid for renteswapper brukt som sikringsinstrumenter per 31. desember 2023

	Løpetid
	Inntil	Fra 1 mnd.	Fra 3 mnd.	Fra 1 år
Beløp i millioner kroner	1 mnd.	inntil 3 mnd.	inntil 1 år	inntil 5 år	Over 5 år
Virkelig verdi-sikring av renterisiko, nominelle verdier
Investeringer i obligasjoner	168		9 644	97 290	3 219
Sikring av utstedte obligasjoner	11 456	13 217	54 636	280 557	68 416
Sikring av ansvarlig lån				18 497

Restløpetid for renteswapper brukt som sikringsinstrumenter per 31. desember 2022

	Løpetid
	Inntil	Fra 1 mnd.	Fra 3 mnd.	Fra 1 år
Beløp i millioner kroner	1 mnd.	inntil 3 mnd.	inntil 1 år	inntil 5 år	Over 5 år
Virkelig verdi-sikring av renterisiko, nominelle verdier
Investeringer i obligasjoner	1 914	1 082	4 192	72 927	9 466
Sikring av utstedte obligasjoner	17 480	10 234	99 581	259 487	85 139
Sikring av ansvarlig lån	1 867	6 594		473	8 560

I nettoinvesteringssikring av utenlandske datterselskaper brukes innskudd i valuta og innlån i valuta som sikringsinstrumenter. Disse instrumentene presenteres som innskudd fra kunder og verdipapirgjeld i balansen. Instrumenter i EUR, USD, GBP og SEK brukes til å sikre investeringene i konsernets datterselskaper med funksjonell valuta EUR, USD, GBP, SEK og DKK.

Total sikret eksponering i nettoinvesteringssikringer utgjorde 72 086 millioner kroner per 31. desember 2023. Det var ingen vesentlig sikringsinneffektivitet for året, ettersom valutagevinster og -tap på sikringsobjektetene ble motvirket av valutagevinster og -tap på sikringsinstrumentene. Effektene av nettoinvesteringssikringen vises i endring i egenkapital.

Omklassifiseringer fra nettoinvesteringssikringsreserve til resultatet, på grunn av for eksempel salg av datterselskaper, vises i totalresultatet og i endring i egenkapital.

Note K16 Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser, eller ikke klarer å møte sine likviditetsforpliktelser uten en vesentlig økning i kostnadene forbundet med dette.

Konsernets rammeverk for risikoappetitt definerer grensene for likviditetsstyring i DNB. DNB har det siste tiåret utarbeidet interne risikoappetittutsagn for det kortsiktige likviditetsrisikomålet (Liquidity Coverage Ratio, LCR), det langsiktige likviditetsrisikomålet (Net Stable Funding Ratio, NSFR) og innskuddsdekningen for konsernet. I 2022 ble det også innført et nytt risikoappetittutsagn for minstekravet til ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (Minimum Requirement for own funds and Eligible Liabilities, MREL). Risikoappetitten operasjonaliseres gjennom DNBs likviditetsstrategi, og gjennomgås minst en gang i året av styret. Likviditetsstrategien inneholder også interne rammer som begrenser kortsiktig løpetid på forpliktelser innenfor ulike tidsrammer. Det foretas stresstesting på ulike løpetider med hensyn til en bankspesifikk krise, en systemkrise og en kombinasjon av disse, og det er etablert en beredskapsplan for håndtering av markedshendelser. I tillegg er det etablert rammer for strukturell likviditetsrisiko, noe som innebærer at utlån til kunder hovedsakelig bør finansieres gjennom kundeinnskudd, ansvarlig kapital og langsiktig finansiering. Ordinære senior obligasjonslån og obligasjoner med fortrinnsrett er hovedkildene til langsiktig finansiering.

Prinsippene for styring og kontroll av konsernets likviditetsrisiko er fastsatt i konsernets risikopolicy og utdypes nærmere i konsernets instruks for styring, rapportering og kontroll av likviditetsrisiko. Instruksen inneholder detaljerte krav til styring, ansvarlighet og ansvar knyttet til overvåking, måling, kontroll og rapportering av likviditetsrisiko. Group Treasury styrer likviditetsrisikoen i det daglige, mens Group Risk Management er den uavhengige risikostyringsfunksjonen i andrelinjen.

Det kortsiktige likviditetsrisikomålet (LCR) holdt seg stabilt på over 100 prosent gjennom året og utgjorde 146,3 prosent ved utgangen av desember 2023.

Note K16 Likviditetsrisiko (forts.)

Inkluderer ikke nominelle framtidige rentebetalinger, utover påløpt rente på balansedagen.

Restløpetid per 31. desember 2023

	Inntil	Fra 1 mnd.	Fra 3 mnd.	Fra 1 år		Uten
Beløp i millioner kroner	1 mnd.	inntil 3 mnd.	inntil 1 år	inntil 5 år	Over 5 år	forfall	Totalt
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanker	318 827	3 692	8 889				331 408
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	67 672	24 087	2 198	302			94 259
Utlån til kunder	295 832	132 452	151 042	378 902	1 043 415		2 001 644
Sertifikater og obligasjoner	109 663	25 528	25 421	285 111	96 040	32 128	573 890
Aksjer						38 840	38 840
Sum	791 994	185 759	187 550	664 316	1 139 455	70 968	3 040 042

Gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner	146 799	12 970	46 895	49			206 714
Innskudd fra kunder	1 422 941						1 422 941
Verdipapirgjeld	61 524	81 592	381 465	331 310	70 730		926 622
Annen gjeld m.v.	12 387	2 221			1 031		15 639
Ansvarlig lånekapital		5 723		34 151			39 875
Sum	1 643 651	102 507	428 360	365 511	71 761		2 611 790
Finansielle derivater
Finansielle derivater brutto oppgjør
Innstrømmer	562 236	299 881	399 004	422 649	99 057		1 782 827
Utstrømmer	569 361	307 698	395 838	408 165	104 380		1 785 443
Finansielle derivater netto oppgjør	(1 601)	(1 273)	3 235	(14 806)	(11 907)		(26 351)
Sum finansielle derivater	(8 726)	(9 090)	6 402	(322)	(17 230)		(28 967)

Kredittrammer, lånetilsagn og remburs	301 835	94 475	17 673	258 326	157 652		829 961


Restløpetid per 31. desember 2022
	Inntil	Fra 1 mnd.	Fra 3 mnd.	Fra 1 år		Uten
Beløp i millioner kroner	1 mnd.	inntil 3 mnd.	inntil 1 år	inntil 5 år	Over 5 år	forfall	Totalt
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanker	295 242	5 596	9 150				309 988
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	11 656	6 583	1 567	31	721		20 558
Utlån til kunder	290 237	115 782	136 670	422 547	1 000 800		1 966 037
Sertifikater og obligasjoner	84 653	9 772	39 496	234 240	85 400	43 529	497 089
Aksjer						48 281	48 281
Sum	681 789	137 733	186 882	656 818	1 086 920	91 810	2 841 953
Gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner	114 078	24 952	38 233	35			177 298
Innskudd fra kunder	1 396 630						1 396 630
Verdipapirgjeld	51 995	95 200	145 267	448 701	89 963		831 127
Annen gjeld m.v.	23 409	1 522	49	317	1 550		26 847
Ansvarlig lånekapital	1 867	8 065		12 344	14 866		37 142
Sum	1 587 979	129 739	183 549	461 397	106 380		2 469 043

Finansielle derivater
Finansielle derivater brutto oppgjør
Innstrømmer	623 759	390 358	414 194	423 057	118 387		1 969 756
Utstrømmer	627 977	387 914	413 269	425 785	122 535		1 977 478
Finansielle derivater netto oppgjør	173	(667)	726	(1 990)	(1 655)		(3 413)
Sum finansielle derivater	(4 044)	1 778	1 651	(4 718)	(5 802)		(11 135)

Note K17 Netto renteinntekter

	2023			2022
	Målt til	Målt til			Målt til	Målt til
	virkelig verdi	virkelig verdi	Målt til		virkelig verdi	virkelig verdi	Målt til
	over	over total-	amortisert		over	over total-	amortisert
Beløp i millioner kroner	resultatet	resultatet1	kost2	Totalt	resultatet	resultatet1	kost2	Totalt
Renter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner			31 664	31 664	22		6 387	6 409
Renter av utlån til kunder	1 346		110 494	111 840	1 257		61 431	62 688
Renter av sertifikater og obligasjoner	3 228	9 221	5	12 455	2 598	2 855		5 454
Etableringsprovisjoner m.v.	1		386	387	2		449	451
Andre renteinntekter	(966)		5 265	4 299	398		4 592	4 990
Sum renteinntekter	3 609	9 221	147 814	160 645	4 277	2 855	72 860	79 992
Renter på gjeld til kredittinstitusjoner			(15 734)	(15 734)	(26)		(4 422)	(4 448)
Renter på innskudd fra kunder	(1 305)		(43 266)	(44 571)	(219)		(13 088)	(13 307)
Renter på verdipapirgjeld	(359)		(39 550)	(39 908)	(248)		(9 623)	(9 871)
Renter på ansvarlig lånekapital	(39)		(1 841)	(1 879)	(12)		(618)	(629)
Bidrag til innskuddsgaranti- og krisetiltaksfondene			(1 259)	(1 259)			(1 231)	(1 231)
Andre rentekostnader3	831		3 423	4 254	(2 114)		(98)	(2 213)
Sum rentekostnader	(871)		(98 228)	(99 098)	(2 619)		(29 080)	(31 698)
Netto renteinntekter	2 739	9 221	49 587	61 547	1 658	2 855	43 780	48 294

1) Inkluderer 3 485 millioner kroner (sammenliknet med 474 millioner i 2022) i rente på derivater som i resultatregnskapet er presentert som andre renteinntekter.

2) Inntekter fra finansielle leasingkontrakter utgjorde 3 419 millioner kroner (sammenliknet med 1 888 millioner i 2022). Inkluderer også sikrede poster.

3) Andre rentekostnader inkluderer rentejusteringer som følge av renteswapper. Derivater er målt til virkelig verdi over resultatet.

Note K18 Netto provisjonsinntekter

Beløp i millioner kroner	2023	2022
Betalingsformidling og interbankprovisjoner	3 821	3 534
Garantiprovisjoner	1 042	968
Fondsforvaltning	2 455	2 655
Verdipapirtjenester	798	717
Verdipapiromsetning	726	778
Emisjonsinntekter	1 697	1 629
Kredittformidling	319	308
Salg av forsikringsprodukter	1 458	1 461
Eiendomsomsetning	1 050	1 067
Andre provisjonsinntekter	1 407	1 067
Sum provisjonsinntekter	14 772	14 184

Betalingsformidling og interbankprovisjoner	(1 450)	(1 413)
Garantiprovisjoner	(45)	(36)
Fondsforvaltning	(400)	(786)
Verdipapirtjenester	(457)	(354)
Verdipapiromsetning	(129)	(175)
Emisjonskostnader	(185)	(176)
Salg av forsikringsprodukter	(82)	(79)
Andre provisjonskostnader	(909)	(836)
Sum provisjonskostnader	(3 658)	(3 856)
Netto provisjonsinntekter	11 115	10 328

Note K19 Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi

Beløp i millioner kroner	2023	2022
Valuta og finansielle derivater	3 243	6 984
Sertifikater og obligasjoner	540	(1 381)
Aksjer	1 559	1 123
Finansiell gjeld	79	13
Netto gevinster på finansielle instrumenter, obligatorisk til virkelig verdi	5 420	6 738
Utlån til virkelig verdi1	358	(1 744)
Sertifikater og obligasjoner2	(3)	(1 409)
Finansiell gjeld	(310)	478
Netto gevinster på finansielle instrumenter, bestemt regnskapsført til virkelig verdi	45	(2 674)
Finansielle derivater, sikring	14 483	(36 406)
Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi over totalresultatet, sikret	2 824	(5 680)
Finansiell gjeld, sikret	(17 623)	42 113
Netto gevinster sikrede poster	(316)	26
Netto realiserte gevinster på finansielle eiendeler til virkelig verdi over totalresultatet3	(9)	(82)
Mottatt utbytte	144	139
Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi	5 283	4 147

1) Endringen i virkelig verdi knyttet til kredittrisiko utgjorde en gevinst på 1 millioner kroner i løpet av året og et tap på 50 millioner kumulativt. Kredittrisiko hensyntatt ved måling av virkelig verdi er basert på normaliserte tap og endring i normaliserte tap i den aktuelle porteføljen.

2) Endringen i virkelig verdi knyttet til endringer i kredittspreader utgjorde en gevinst på 66 millioner kroner i løpet av året og et tap på 24 millioner kumulativt.

3) Reklassifisert fra totalresultatet.

Note K20 Lønn og andre personalkostnader

Beløp i millioner kroner	2023	2022
Lønnskostnader*	(11 554)	(10 619)
Arbeidsgiveravgift	(2 243)	(1 984)
Pensjonskostnader	(1 880)	(1 373)
Omstillingskostnader	(42)	(18)
Andre personalkostnader	(600)	(697)
Sum lønn og andre personalkostnader	(16 320)	(14 690)
*) Herav: Ordinær lønn Resultatbasert lønn	(9 685) (1 571)	(8 532) (1 622)
Antall ansatte/årsverk	2023	2022
Antall ansatte per 31. desember	10 964	10 625
- herav antall ansatte i utlandet	1 417	1 438
Gjennomsnittlig antall ansatte	10 778	10 255
Antall årsverk per 31. desember	10 617	10 351
- herav antall årsverk i utlandet	1 408	1 422
Gjennomsnittlig antall årsverk	10 469	9 977

Note K21 Andre kostnader

Beløp i millioner kroner	2023	2022
Honorarer	(735)	(765)
IT-kostnader	(5 298)	(4 366)
Porto og telekommunikasjon	(117)	(154)
Rekvisita	(22)	(28)
Markedsføring og informasjon	(916)	(841)
Reisekostnader	(228)	(184)
Opplæring	(76)	(74)
Driftskostnader eiendommer og lokaler1	(435)	(427)
Driftskostnader maskiner, transportmidler og inventar	(31)	(32)
Øvrige driftskostnader	(649)	(778)
Sum andre kostnader	(8 506)	(7 648)

1) Kostnader for leide lokaler utgjorde 823 millioner kroner i 2023 og 744 millioner i 2022.

Note K22 Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler

Beløp i millioner kroner	2023	2022
Avskrivninger maskiner, inventar og transportmidler	(2 452)	(2 226)
Avskrivninger av bruksrettseiendeler	(571)	(542)
Øvrige avskrivninger materielle og immaterielle eiendeler	(589)	(687)
Nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler	(181)	(10)
Sum avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler	(3 794)	(3 465)

Se note K36 Immaterielle eiendeler og note K37 Varige driftsmidler.

Note K23 Pensjoner

Beskrivelse av pensjonsordningene

DNB-konsernet har innskuddspensjon for alle medarbeidere i Norge, med unntak av de om lag 195 ansatte fra tidligere Postbanken som er dekket gjennom en lukket, kollektiv pensjonsavtale i Statens Pensjonskasse.

Innskuddssatsene er:

Lønn tilsvarende 0 til 7,1 ganger G: 7 prosent
Lønn tilsvarende 7,1 til 12 ganger G: 15 prosent
Konsernet har ikke innskuddspensjonsordning for lønn over 12G (utover lukket ordning for ansatte fra før 2008).

Ansatte som var omfattet av de tidligere ytelsesbaserte pensjonsordningene (avviklet i perioden 2015 til 2017) har i tillegg en kompensasjonsordning som er utformet som en supplerende innskuddsbasert driftspensjonsordning.

Spareplanen i kompensasjonsordningen har etter forutsetninger som ble besluttet på omdanningstidspunktene, som mål å gi den enkelte ansatte ved fylte 67 år en samlet pensjonskapital tilsvarende det den ansatte ville hatt dersom ytelsespensjonsavtalene hadde blitt videreført. Både opptjening og avkastning finansieres over driften.

DNB-konsernet har uførepensjon for alle medarbeidere i Norge. Uførepensjonsordningen er:

3 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 12G
25 prosent av G, maksimalt 6 prosent av pensjonsgrunnlaget, opp til 12G
66 prosent av pensjonsgrunnlaget i intervallet 6-12G

Konsernets norske selskaper er med i Fellesordningen for avtalefestet pensjon, AFP. Det er i tillegg avtale om AFP etter regler for statlig sektor for ansatte med medlemskap i Statens Pensjonskasse.

Den private AFP-ordningen vil bli finansiert gjennom en årlig premie som fastsettes som en prosent av lønn mellom 1 og 7,1G.

Note K23 Pensjoner (forts.)

Pensjonskostnader og -forpliktelser inkluderer arbeidsgiveravgift og finansskatt.

Datterselskaper og filialer utenfor Norge har egne ordninger for sine ansatte, som i hovedsak er innskuddsbaserte pensjonsordninger. Pensjonskostnaden for ansatte utenfor Norge utgjorde 221 millioner kroner.

Økonomiske forutsetninger som er benyttet ved beregning av pensjonskostnader og -forpliktelser er gjort i samsvar med veiledningen fra Norsk regnskapsstiftelse per 31. desember 2023.

Pensjonskostnader

Beløp i millioner kroner	2023	2022
Nåverdi av årets pensjonsopptjening	(606)	(101)
Rentekostnad på pensjonsforpliktelsene	(97)	(52)
Beregnet avkastning på pensjonsmidlene	51	23
Salg		(136)
Administrasjonskostnader	(1)	(1)
Sum ytelsesbaserte ordninger	(652)	(266)
Avtalefestet pensjon, ny ordning	(146)	(135)
Risikopremie	(70)	(50)
Innskuddsbaserte ordninger	(1 012)	(938)
Netto pensjonskostnader	(1 881)	(1 389)

Pensjonsforpliktelser

Beløp i millioner kroner	2023	2022
Inngående balanse	6 684	7 222
Tilgang gjennom oppkjøp		90
Årets opptjening	606	101
Årets rentekostnad	97	52
Aktuarielt tap/(gevinst), netto	274	(264)
Planendring		(125)
Utbetaling til pensjonister	(281)	(279)
Valutakurseffekter	65	(113)
Utgående balanse	7 446	6 684

Pensjonsmidler

Beløp i millioner kroner	2023	2022
Inngående balanse	2 027	2 149
Tilgang gjennom oppkjøp		68
Beregnet avkastning	51	23
Aktuariell gevinst/(tap), netto	(4)	46
Korreksjon medlemmer	(44)
Innbetaling premier	182	76
Utbetaling pensjoner	(109)	(100)
Administrasjonskostnader	(1)	(1)
Valutakurseffekter		(234)
Utgående balanse	2 102	2 027

Netto pensjonsforpliktelser	5 343	4 657

Sensitivitetsanalyse pensjonsberegning

Følgende estimater er basert på fakta og omstendigheter per 31. desember 2023, forutsatt at alle andre parametre er konstante. Faktiske resultater kan i vesentlig grad avvike fra disse estimatene.

	Diskonteringsrente		Årlig lønnsvekst/ grunnbeløp		Årlig regulering av pensjoner			Levealder
Endring i prosentpoeng	+1%	-1%	+1%	-1%	+1%	-1%	+1 år	-1 år
Prosentvis endring i pensjon
Pensjonsforpliktelse (PBO)	10-17	14-17	16-18	12-16	10-14	10-14	3	3
Periodens netto pensjonskostnader	17-20	18-20	16-18	16-18	10-14	9-11	3	3

Note K24 Skatt

Skattekostnad på driftsresultat før skatt

Beløp i millioner kroner	2023	2022
Betalbar skatt	(9 858)	(3 461)
Endring utsatt skatt	(953)	(3 950)
Sum skattekostnad	(10 811)	(7 411)

Avstemming av skattekostnad mot driftsresultat før skatt

Beløp i millioner kroner
Driftsresultat før skatt	50 440	40 579
Forventet skattekostnad etter nominell skattesats 22 prosent	(11 097)	(8 927)
Skatteeffekt av finansskatt i Norge1	(954)	(847)
Skatteeffekt av forskjellig skattesats i andre land	(51)	31
Skatteeffekt av gjeldsrentefordeling mot utenlandske filialer2	2 464	505
Skatteeffekt av skattefrie aksjeinntekter3	215	244
Skatteeffekt av andre skattefrie inntekter og ikke fradragsberettigede kostnader	(319)	592
Skatteeffekt omklassifisert fra totalresultatet		1 284
Skatteeffekt av endret skattesats for balanseført utsatt skatt	27	(4)
Skatt vedrørende tidligere år4	(1 096)	(289)
Skattekostnad på driftsresultat før skatt	(10 811)	(7 411)
Effektiv skattesats	21 %	18 %

Inntektskatt på øvrige resultatelementer i totalresultat

Sum inntektsskatt på øvrige resultatelementer i totalresultat	1 078	772
Sikring av nettoinvestering i utenlandsk enhet	961	720
Resultatelementer som ikke vil bli reklassifisert til resultatregnskapet	117	52
Beløp i millioner kroner

1) Finansskatt er en tilleggsskatt som pålegges norske selskaper innen finanssektoren. Skatten er en forhøyet inntektsbeskatning av finansforetak med 3 prosentpoeng.

2) I 2023 medførte gjeldsrentefordelingen et rentefradrag i Norge som reduserte skattekostnaden i konsernet med 2 464 millioner kroner, mot 505 millioner i 2022. Økningen i fradraget i 2023 følger av høyere aktivitet og et høyere rentenivå i USA.

3) I Norge er et selskaps inntekter fra aksjeinvesteringer normalt unntatt skatteplikt. Som hovedregel gjelder dette investeringer i selskaper hjemmehørende i EU/EØS. Skattefritaket gjelder både utbytte og gevinster (tap) ved realisasjon. 3 prosent av utbytte fra slike skattefritatte investeringer inngår dog likevel i skattepliktig inntekt.

4) Den skattemessige behandlingen av avviklingen av konsernets datterselskap i Singapore i 2022 er vurdert som usikker, og DNB har etter ny vurdering regnskapsført avsetninger basert på beste estimat i saken.

Note K24 Skatt (forts.)

Utsatt skattefordel/(utsatt skatt)
Beløp i millioner kroner	2023	2022
Årets bevegelser i utsatt skattefordel/(utsatt skatt)
Utsatt skattefordel/(utsatt skatt) per 1. januar	(1 545)	(922)
Implemteringseffekt IFRS 17		3 231
Endring ført mot ordinært resultat	1 097	400
Endring ført mot øvrige resultatelementer	117	52
Omregningsdifferanser på utsatt skatt	25	49
Tilgang gjennom oppkjøp	22	(5)
Endring som følge av konsernbidrag	(2 050)	(4 350)
Utsatt skattefordel/(utsatt skatt) per 31. desember	(2 334)	(1 545)

Utsatt skattefordel og utsatt skatt i balansen vedrører følgende

midlertidige forskjeller	Utsatt skattefordel		Utsatt skatt
Beløp i millioner kroner	31.12.23	31.12.22	31.12.23	31.12.22
Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler	(166)	(107)	4 765	3 133
Sertifikater og obligasjoner	143	140	(1 252)	(1 732)
Verdipapirgjeld			4 684	8 578
Finansielle derivater			(2 207)	(4 098)
Netto pensjonsforpliktelser	46	47	(1 264)	(1 093)
Forsikringsforpliktelser (IFRS 17)			(2 060)	(2 386)
Netto andre skattereduserende midlertidige forskjeller	59	55	814	813
Framførbart underskudd/ubenyttet kreditfradrag	306	375	(758)	(1 160)
Sum utsatt skattefordel	388	510	2 722	2 055

En betydelig del av finansielle instrumenter blir i finansregnskapet målt til markedsverdi, mens i skatteregnskapet behandles de etter realisasjonsprinsippet. Det kan gi store forskjeller mellom regnskapsmessig resultat og beregnet skattemessig resultat for det enkelte regnskapsår, spesielt i år med store bevegelser i rente- og kursnivåer. Forskjellene utliknes over tid.

Store endringer i valutakursnivåer i 2023 og 2022 har medført at konsernet har fått betydelige endringer i verdien av urealiserte mer-/mindreverdier på finansielle instrumenter som brukes i forbindelse med styring av konsernets valuta- og renterisiko. Finansielle instrumenter behandles etter realisasjonsprinsippet, mens fordringer og gjeld i valuta behandles etter dagskursprinsippet. Disse forskjellene forventes reversert i løpet av kort tid.

Oversikt over skattefordeler fra underskudd og kreditfradrag til framføring

	31. desember 2023			31. desember 2022
	Samlede	Herav	Balanseført	Samlede	Herav	Balanseført
	framførbare	grunnlag for	utsatt	framførbare	grunnlag for	utsatt
Beløp i millioner kroner	underskudd	balanseføring	skattefordel	underskudd	balanseføring	skattefordel
Underskudd til framføring:
Norge	862	664	146	725	559	123
Singapore	80	80	14	139	139	24
Danmark	1 330	1 330	292	1 603	1 603	351
Sum framførbare underskudd og
utsatt skattefordel	2 272	2 074	452	2 467	2 301	498
Kreditskatt til framføring1			612			1 037
Sum utsatt skattefordel fra underskudd og kreditfradrag til framføring			1 064			1 535

Herav presentert under netto utsatt skattefordel			306			375
Herav presentert under netto utsatt skatt			758			1 160

1) All kreditskatt til framføring vedrører norske skattesubjekter.

Note K24 Skatt (forts.)

Usikre skatteforpliktelser

Skatteeffekt av gjeldsrentefordeling mellom DNB Bank ASA i Norge og utenlandske filialer

DNB Bank ASA mottok i andre halvdel av 2021 et vedtak fra skattemyndighetene om fradraget av eksterne renteutgifter. Etter norsk skattelovgivning skal eksterne renteutgifter fordeles proporsjonalt mellom DNB Bank ASAs virksomhet i Norge og enkelte av de internasjonale kontorene på grunnlag av de respektive enhetenes samlede eiendeler. Dette kan føre til tillegg eller fradrag i bankens inntekt i Norge. Vedtaket dekker regnskapsårene 2015–2019 og hvor begrensningen i rentefradraget i norsk beskatning beregnes ved å inkludere interne fordringer. Vedtaket innebærer en skatteeksponering på 1,7 milliarder kroner for den aktuelle perioden. Den anslåtte skatteeffekten for årene 2020–2023 som følge av vedtaket utgjør til sammen om lag 180 millioner kroner.

DNB er uenig i skattemyndighetenes tolkning av regelverket. En rettslig prosess ble i igangsatt i 2021. Tingretten avsa dom i juni 2022 i DNBs disfavør og DNB anket avgjørelsen. Lagmannsretten ga i dom av 29. november 2023 DNB fullt medhold. Staten har i januar 2024 anket dommen. Høyesteretts ankeutvalg tillot 22. februar 2024 at anken kan bringes inn for Høyesterett. DNB mener fortsatt at banken har en sterk sak, og det er ikke regnskapsført noen avsetninger.

Varsel om endring av skattefastsettelsen for DNB Bank ASA for 2018–2022

DNB Bank ASA mottok 27. februar 2023 varsel fra de norske skattemyndighetene om endring av skattefastsetting av utbytte mottatt i 2019 og 2020 fra datterselskapet i USA. DNB har behandlet mottatte utbytter fra datterselskapet som omfattet av fritaksmetoden og har behandlet 3 prosent av utbyttene som skattepliktig inntekt. Datterselskapet sambeskattes med bankens filial i New York. Som følge av sambeskatningen mener skattekontoret at USA må anses som lavskatteland, og dermed blir utbyttene skattepliktige. Ved en lavskattelandvurdering, vurderer skattemyndighetene virksomheten til ‒ og skattereglene for ‒ datterselskapet og bankens filial samlet, og ikke datterselskapet isolert. Vurderingen gir etter skattemyndighetenes syn en effektiv beskatning på under to tredjedeler av norsk beskatning, og skattemyndighetene anser derfor USA som et lavskatteland. Skattemyndighetene har også varslet at betalinger fra datterselskapet som gjelder selskapets andel av skattebetalingen i sambeskatningen skal anses som skattepliktig utbytte. I et oppdatert varsel 19. desember 2023 utvidet skattemyndighetene antall år for den delen som gjelder datterselskapets skattebetalinger, slik at også betalinger for 2018, 2021 og 2022 omfattes. Varselet innebærer en samlet skatteeksponering for DNB for perioden på om lag 1,8 milliarder kroner. DNB er verken enig i at USA skal anses som et lavskatteland eller i at det er grunnlag for å anse skattebetalingene som et skattepliktig utbytte, og har derfor ikke regnskapsført noen avsetninger.

Skatteeffekt av omorganiseringen av utlånsvirksomheten i Sverige og Storbritannia i 2015

DNB Bank ASA mottok i andre kvartal 2023 et utkast til vedtak fra de norske skattemyndighetene knyttet til en omorganisering av utlånsvirksomheten i Sverige og Storbritannia i 2015. Skattemyndighetene stilte spørsmål ved verdsettelsen og beregningen av skattepliktige gevinster/tap knyttet til utlånsporteføljer som ble solgt fra filialer av DNB Bank ASA til datterselskaper i Sverige og Storbritannia. Konsernets maksimale skatteeksponering er beregnet til om lag 1,2 milliarder kroner. DNB er uenig i skattemyndighetenes tilnærming. Det er DNBs oppfatning at banken har en sterk sak, og det er ikke regnskapsført noen avsetninger.

Vedtak om endring av skattefastsettelsen for DNB Livsforsikring for 2018

Det ble for inntektsåret 2018 innført nye skatteregler for livsforsikrings- og pensjonsforetak, med tilhørende overgangsregler. Ved utarbeidelse av regnskapet og skattemeldingen for DNB Livsforsikring i 2018 var det uklart hvordan overgangsreglene skulle tolkes og DNB Livsforsikring var ikke enig i Skatteetatens tolkning av lovens opprinnelige ordlyd. Basert på en helhetsvurdering ble netto skatteeffekt knyttet til overgangsreglene tatt inn som en skatteinntekt på 880 millioner kroner for konsernet. I skattemeldingen for 2018 krevde DNB Livsforsikring et større skattemessig fradrag enn den regnskapsførte skatteeffekten.

I januar 2022 mottok DNB Livsforsikring et endelig vedtak om endring av skattefastsettelsen for 2018. DNB Livsforsikring vil oversende en klage på vedtaket til Skatteklagenemnda innenfor klagefristen. På bakgrunn av en fornyet gjennomgang ble det i 2021 regnskapsført en skattekostnad på 299 millioner kroner knyttet til overgangseffekten i 2018. Det er knyttet usikkerhet til utfallet av saken, hvor det både kan bli lavere og høyere skattefradrag enn det som er lagt til grunn i konsernregnskapet. Dersom selskapet ikke vinner fram på noen av punktene vil dette gi en ytterligere økt skattekostnad på 460 millioner kroner knyttet til overgangseffekten i 2018.

Pilar 2 inntektsskatt

Norge, og andre jurisdiksjoner der konsernet opererer, har implementert et minimumsskatteregime for multinasjonale selskaper, pilar 2 modellregler, effektiv fra 1. januar 2024. Basert på disse modellreglene er konsernet pålagt å beregne en effektiv skattesats (som definert i pilar 2-modellreglene) for hver jurisdiksjon der det opererer, samt å betale en suppleringsskatt som utgjør differansen mellom den beregnede effektive skattesatsen for hver jurisdiksjon og en 15 prosent minimums-skattesats.

Konsernet har anvendt det obligatoriske unntaket for å innregne og opplyse om utsatt skattefordel og forpliktelse relatert til implementeringen av pilar 2-modellregler.

Vurderingen av konsernets potensielle eksponering mot pilar 2-inntektsskatt er basert på de siste skatterapporteringene og land-for-land rapportering for de relevante enhetene i konsernet. Basert på vurderingene, er konsernets effektive skattesats over 15 prosent i nesten alle jurisdiksjoner hvor det opererer, og det er vurdert at konsernet ikke vil bli underlagt pilar 2-suppleringsskatt i disse jurisdiksjonene. I noen få jurisdiksjoner er det en risiko for at den effektive skattesatsen etter pilar 2-modellreglene vil være under 15 prosent. DNB-konsernet forventer ingen vesentlige eksponeringer mot pilar 2-inntektsskattreglene i disse jurisdiksjonene.

Note K25 Land-for-land rapportering

I henhold til CRD-regelverket må en finansinstitusjon offentliggjøre informasjon om inntekt, antall ansatte og driftsresultat før skatt for hvert land der den har operasjoner gjennom et datterselskap eller en filial. DNB har ikke mottatt offentlige tilskudd knyttet til konsernets virksomhet som finansinstitusjon. Tabellen under inneholder konsoliderte tall per land hentet fra konsernregnskapet.

Beløp i millioner kroner		2023				2022
Land	Virksomhets- områder1	Sum inntekter2	Resultat før skatt	Skatte- kostnad3	Antall årsverk4	Sum inntekter2	Resultat før skatt	Skatte- kostnad3	Antall årsverk4
Norge	CB, PM, WM, M, A	60 199	40 845	(8 919)	9 212	52 574	32 796	(5 857)	8 310
Danmark	CB, A	1 194	893	(205)	52	773	426	(61)	51
Luxembourg	WM	107	256	(64)	55	385	280	(70)	62
Polen	CB, PM	430	(554)	(44)	68	408	(8)	(20)	163
Singapore	CB, M	38	17	(11)	34	27	(123)	(1)	33
Sverige	CB, PM, WM, M, A	7 990	3 757	(426)	460	5 637	3 138	(614)	419
Storbritannia	CB, M	(934)	1 816	(557)	148	895	1 484	(277)	140
USA	CB, M	12 877	3 339	(588)	160	5 286	2 589	(516)	157
Latvia	A	(1)	15		372	(8)	(8)		270
Tyskland	CB	(21)	12	2	10	22	(0)	(0)	9
Finland	CB, A	(182)	38	1	37	123	(10)	1	33
Chile	CB	(0)	6	(1)	9	(1)	4	(1)	9
Kina	CB					11	10	6	7
Totalt før elimineringer		81 697	50 440	(10 811)	10 617	66 133	40 578	(7 411)	9 663
Elimineringer		253				495
Totalt		81 950	50 440	(10 811)	10 617	66 628	40 578	(7 411)	9 663

1) Fordelingen er basert på DNBs forretningsområder/operassjonelle struktur og ikke på DNBs segmentrapportering.

CB = Corporate Banking, PM = Personmarked, WM = Wealth Management, M = Markets, A = Annet.

2) Totale inntekter er definert som summen av netto renteinntekter og netto andre driftsinntekter.

3) Skattekostnad består av både betalbar skatt og utsatt skatt.

4) Antall årsverk er beregnet basert på fulltidsansatte.

Note K25 Land-for-land rapportering (forts.)

Nedenfor fremkommer navnene på konsernets datterselskaper, tilknyttede selskaper og filialer for hvert land der DNB er etablert. Representasjonskontorer og enheter som holdes for salg er ikke tatt med i denne tabellen. I note M31 Investeringer i datterselskaper og note K35 Investeringer etter egenkapitalmetoden oppgis også selskapsnavnene til konsernets vesentlige datterselskaper og tilknyttede selskaper.

DNB Livsforsikring AS DNB Bank ASA, filial i Singapore DNB Asset Management Holding AS DNB Asset Management AS Sverige: DNB Boligkreditt AS DNB Bank ASA, filial i Sverige DNB Eiendom AS DNB Sweden AB S fra DNB AS DNB Asset Management AB DNB Eiendomsutvikling AS DNB Invest AB Mosetertoppen AS Töcksfors Handelspark AB Godfjellet AS DNB Næringsmegling AS Storbritannia: Eksportfinans ASA DNB Bank ASA, filial i London DNB Bank ASA DNB (UK) Limited DNB Bank ASA Norway Finans Eiendomsverdi AS USA: DNB Ventures AS DNB Bank ASA, filial i New York Norsk Gjeldsinformasjon AS DNB Markets Inc. Ocean Holding AS DNB Capital LLC Godgata AS (solgt i 2023) Rental Group Mobility AS Latvia: Skandinaviske Handelsparker AS DNB Bank ASA, filial i Latvia B&R Holding AS Vipps Holding AS Tyskland: Godskipet 7 AS (solgt i 2023) DNB Bank ASA, filial i Tyskland Godbitene AS iMove AS Finland:

Danmark:

DNB Bank ASA, filial i Danmark Chile: DNB Invest Denmark A/S DNB Bank ASA, filial i Chile

Luxembourg: Kina: DNB Asset Management S.A.

Polen: DNB Bank Polska S.A.

Norge: Singapore:

DNB Gjenstandsadministrasjon AS DNB Baltic Invest AB (inkludert tilknyttede selskaper)

Fremtind Forsikring AS DNB Bank ASA, filial på Cayman Islands

Nordic Mobility Services AS DNB Bank ASA, filial i Finland DNB Auto Finance OY

DNB Luxembourg S.A. DNB Bank ASA, filial i Shanghai (oppløst i 2022)

Note K26 Klassifikasjon av finansielle instrumenter

Per 31. desember 2023

		Obligatorisk virkelig verdi	Bestemt
			regnskaps-	Virkelig
			ført til	verdi over	Amortisert	Bokført
Beløp i millioner kroner	Trading	Øvrig1	virkelig verdi2	totalresultatet	kost3	verdi
Kontanter og fordringer på sentralbanker					331 408	331 408
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner					94 259	94 259
Utlån til kunder			42 099	(0)	1 955 264	1 997 363
Sertifikater og obligasjoner	35 239	137	322 218	194 544	17 326	569 464
Aksjer	2 947	19 334				22 281
Finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen		166 722				166 722
Finansielle derivater	164 405	13 858				178 263
Andre eiendeler					7 932	7 932
Sum finansielle eiendeler	202 591	200 051	364 317	194 544	2 406 189	3 367 692
Gjeld til kredittinstitusjoner					206 714	206 714
Innskudd fra kunder			44 308		1 378 632	1 422 941
Finansielle derivater	164 068	25 110				189 178
Verdipapirgjeld			4 493		803 434	807 928
Annen gjeld	3 036				10 376	13 411
Etterstilte seniorobligasjoner			1 757		98 092	99 848
Ansvarlig lånekapital			1 093		38 864	39 957
Sum finansiell gjeld4	167 103	25 110	51 651		2 536 112	2 779 977

1) Inkluderer derivater brukt som sikringsinstrumenter.

2) For finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi er endringen i kredittrisiko presentert i totalresultatet.

3) Inkluderer sikret gjeld.

4) Kontraktsmessig forpliktelse av finansiell gjeld bestemt regnskapsført til virkelig verdi utgjorde til sammen 52 054 millioner kroner.

Per 31. desember 2022

		Obligatorisk virkelig verdi	Bestemt
			regnskaps-	Virkelig
			ført til	verdi over	Amortisert	Bokført
Beløp i millioner kroner	Trading	Øvrig1	virkelig verdi2	totalresultatet	kost3	verdi
Kontanter og fordringer på sentralbanker					309 988	309 988
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner					20 558	20 558
Utlån til kunder			49 105	0	1 912 358	1 961 464
Sertifikater og obligasjoner	38 554		283 903	145 172	17 811	485 440
Aksjer	3 073	30 277				33 350
Finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen		138 259				138 259
Finansielle derivater	172 401	13 286				185 687
Andre eiendeler					11 754	11 754
Sum finansielle eiendeler	214 028	181 823	333 008	145 172	2 272 470	3 146 501
Gjeld til kredittinstitusjoner					177 298	177 298
Innskudd fra kunder			25 459		1 371 171	1 396 630
Finansielle derivater	153 048	37 094				190 142
Verdipapirgjeld			6 929		730 957	737 886
Annen gjeld	3 394				8 644	12 038
Etterstilte seniorobligasjoner			973		58 729	59 702
Ansvarlig lånekapital			420		36 368	36 788
Sum finansiell gjeld4	156 442	37 094	33 781		2 383 166	2 610 484

1) Inkluderer derivater brukt som sikringsinstrumenter.

2) For finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi er endringen i kredittrisiko presentert i totalresultatet.

3) Inkluderer sikret gjeld.

4) Kontraktsmessig forpliktelse av finansiell gjeld bestemt regnskapsført til virkelig verdi utgjorde til sammen 34 444 millioner kroner.

Note K27 Virkelig verdi av finansielle instrumenter til amortisert kost

Tabellen nedenfor viser den virkelige verdien av finansielle instrumenter til amortisert kost. Finansielle instrumenter som holdes til amortisert kost, der den amortiserte kosten er et rimelig anslag av den virkelige verdien, er ikke tatt med.

	31. desember 2023				31. desember 2022
	Balanseført			Virkelig	Balanseført			Virkelig
Beløp i millioner kroner	verdi	Nivå 2	Nivå 3	verdi	verdi	Nivå 2	Nivå 3	verdi
Eiendeler
Utlån til kunder	1 955 264	887 755	1 072 847	1 960 602	1 912 358	792 959	1 121 152	1 914 111
Gjeld
Verdipapirgjeld	803 434	798 143	676	798 819	730 957	730 478		730 478
Etterstilte seniorobligasjoner	98 092	97 741		97 741	58 729	58 716		58 716
Ansvarlig lånekapital	38 864	11 515	27 149	38 664	36 368	19 251	16 783	36 033

Se note K28 Finansielle instrumenter til virkelig verdi for en generell definisjon av nivåene i virkelig verdihierarkiet.

Utlån til kunder (nivå 2 og 3)

Utlån til kunder i nivå 2 består i hovedsak av personmarkedslån med flytende rente som er målt til amortisert kost. På grunn av den svært korte rentebindingstiden er amortisert kost vurdert å være et godt estimat på virkelig verdi. Alle andre utlån som er målt til amortisert kost er klassifisert i nivå 3.

Vurderingen av lån i nivå 3 har tatt utgangspunkt i gjennomsnittsmarginene i desember, og disse er vurdert opp mot beste anslag på hva marginkravet ville vært ved utgangen av 2022 dersom lånene hadde vært gitt på det tidspunktet. Det er beregnet differensierte marginkrav for hver utlånsportefølje.

For marginlånene kalkuleres et marginkrav, og forskjellen mellom marginkravet og avtalt margin neddiskonteres over gjennomsnittlig forventet tid til reprising.

Verdipapirgjeld, etterstilte seniorobligasjoner og ansvarlig lånekapital (nivå 2 og 3)

Verdivurderingen i nivå 2 baseres på observerbar markedsinformasjon i form av rentekurver og kredittmarginer der det er tilgjengelig, mens verdsettelsen i nivå 3 er basert på modeller. Postene består i hovedsak av innlån i valuta og verdipapirgjeld i norske kroner med flytende rente.

Note K28 Finansielle instrumenter til virkelig verdi

Beløp i millioner kroner	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3	Totalt
Eiendeler per 31. desember 2023
Utlån til kunder			42 099	42 099
Sertifikater og obligasjoner	29 801	521 952	385	552 138
Aksjer	4 122	4 144	14 015	22 281
Finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen		166 722		166 722
Finansielle derivater	1 172	174 339	2 752	178 263
Gjeld per 31. desember 2023
Innskudd fra kunder		44 308		44 308
Verdipapirgjeld		4 493		4 493
Etterstilte seniorobligasjoner		1 757		1 757
Ansvarlig lånekapital		1 093		1 093
Finansielle derivater	1 653	185 180	2 345	189 178
Annen finansiell gjeld1	3 036	0		3 036

Eiendeler per 31. desember 2022
Utlån til kunder			49 105	49 105
Sertifikater og obligasjoner	34 754	432 028	847	467 629
Aksjer	4 458	12 149	16 744	33 350
Finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen		138 259		138 259
Finansielle derivater	1 674	180 582	3 431	185 687
Gjeld per 31. desember 2022
Innskudd fra kunder		25 459		25 459
Verdipapirgjeld		6 929		6 929
Etterstilte seniorobligasjoner		973		973
Ansvarlig lånekapital		420		420
Finansielle derivater	4 929	182 083	3 129	190 142
Annen finansiell gjeld1	3 394			3 394

1) Short-posisjoner knyttet til tradingvirksomhet.

Nivåene

Finansielle instrumenter innplasseres i ulike nivåer basert på graden av observerbarhet i markedsdata for den enkelte type instrument. Overføringer mellom nivåene i virkelig verdi hierarkiet anses å ha skjedd ved utgangen av hvert kvartal. For finansielle instrumenter i nivå 2 kan graden av observerbarhet i markedsdata variere avhengig av hvorvidt det har vært omsetning for det aktuelle instrumentet. Det vil derfor være naturlig at noen instrumenter flyttes mellom nivå 2 og 3. Dette gjelder i hovedsak sertifikater og statsobligasjoner.

Nivå 1: Verdsettelse basert på noterte priser i aktivt marked

I nivå 1 innplasseres finansielle instrumenter som verdsettes ved bruk av noterte priser i aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser. I kategorien inngår blant annet børsnoterte aksjer og fondsandeler, samt sertifikater og statsobligasjoner som omsettes i aktive markeder.

Nivå 2: Verdsettelse basert på observerbare markedsdata

I nivå 2 innplasseres finansielle instrumenter som verdsettes ved bruk av informasjon som ikke er noterte priser, men hvor priser er direkte eller indirekte observerbare for eiendelene eller forpliktelsene, inkludert noterte priser i ikke aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser.

I kategorien inngår blant annet interbankderivater som renteswapper, valutaswapper og terminkontrakter med prisnoteringer på Reuters eller Bloomberg, basisswapper mellom valutaslagene NOK, EUR, USD og GBP og rente- og valutaderivater mot kunder med uvesentlig kredittmargin. Børsnoterte opsjoner innplasseres i nivå 2 dersom det er mulig å avlese eller inter-/ekstrapolere implisitt volatilitet med utgangspunkt i observerbare priser.

Nivå 3: Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata

I nivå 3 innplasseres finansielle instrumenter som ikke kan verdsettes basert på direkte eller indirekte observerbare priser. For slike instrumenter benyttes blant annet vurdering av eiendeler og gjeld i selskaper, estimerte kontantstrømmer og andre verdsettelsesmodeller der vesentlige parametere bygger på ikke-observerbar input.

I kategorien inngår blant annet utlån til kunder og instrumenter hvor kredittmarginer utgjør en vesentlig del av justeringen til markedsverdi.

Gevinst eller tap som oppstår når estimert virkelig verdi er forskjellig fra transaksjonsprisen (dag-en gevinst/ tap) har ikke hatt vesentlig effekt i regnskapet for hverken 2023 eller 2022.

Note K28 Finansielle instrumenter til virkelig verdi (forts.)

Instrumentene i de ulike nivåene

Utlån til kunder (nivå 3)

Utlånene består i hovedsak av fastrenteutlån i norske kroner. Verdien av fastrenteutlånene fastsettes ved at avtalte kontantstrømmer neddiskonteres over løpetiden med en diskonteringsfaktor som er justert for marginkrav. Diskonteringsfaktoren som benyttes tar utgangspunkt i en swaprente med en løpetid som tilsvarer gjennomsnittlig gjenværende bindingstid på de aktuelle fastrenteutlånene. Forutsetninger for beregning av marginkravet er basert på en vurdering av markedsforholdene på balansedagen og på en vurdering av hva en ekstern investor ville lagt til grunn ved investering i tilsvarende portefølje.

Sertifikater og obligasjoner (nivå 2 og 3)

Verdivurderingen i nivå 2 baseres i hovedsak på observerbar markedsinformasjon i form av rentekurver, valutakurser og kredittmarginer til den enkelte kreditt og obligasjonens eller sertifikatets karakteristika. For papirer vurdert under nivå 3 baseres verdsettelsen på indikative priser fra tredjepart eller sammenliknbare papirer. Investeringene i nivå 3 består i hovedsak av selskapsobligasjoner med begrenset likviditet.

Aksjer inklusive andeler i fond (nivå 2 og 3)

Aksjer i nivå 2 omfatter aksjefond hvor de underliggende investeringene er noterte aksjer, samt et mindre volum av andre fondsandeler. Investeringene i nivå 3 består av Private Equity-fond, eiendomsfond, KS-andeler, ikke børsnoterte hedgefond og ikke børsnoterte aksjer. Felles for disse investeringene er at det er etterslep i tilgangen på informasjon fra enhetene. I tider med uro i finansmarkedene, vil det kunne være betydelig usikkerhet knyttet til verdsettelsen av disse investeringene.

Ved fastsettelse av virkelig verdi for Private Equity-investeringer, PE, benyttes en bransjestandard utarbeidet av European Private Equity & Venture Capital Association, EVCA. Metoden vurderes å representere beste grunnlag for beste estimat for virkelig verdi for investeringer i lite likvide egenkapitalinstrumenter. Rapportering fra forvalterne om verdien av PE-fond på balansedagen mottas etter at konsernet har avlagt regnskap. Verdivurderingene i konsernregnskapet er derfor basert på verdsettelser for tidligere perioder, justert for tidsetterslep i rapporteringen på om lag tre måneder. Tidsetterslepet fastsettes med utgangspunkt i utviklingen i en vektet indeks bestående av en parameter for aksjemarkedet representert ved MSCI World som referanseindeks, og et parameter for forventet langsiktig avkastning på PE-investeringer.

Finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen (nivå 2)

Posten gjelder unit linked produkter i DNB Livsforsikring. Verdiutviklingen på de underliggende fondene er tilgjengelig på daglig basis.

Finansielle derivater (nivå 2 og 3)

Finansielle derivater i nivå 2 omfatter i hovedsak valutaterminer og rente- og valutaswapper. Verdsettelsen er basert på swapkurver, og kredittmarginer utgjør en mindre del av verdien. I tillegg omfatter posten derivater knyttet til råvarer og FRAer. Disse er verdsatt med utgangspunkt i observerbare priser i markedet. Derivater klassifisert i nivå 2 omfatter også aksjederivater knyttet til Markets' market-making aktiviteter. Hoveddelen av disse derivatene er knyttet opp mot de mest omsatte aksjene på Oslo Børs, og verdsettelsen baseres på kursutviklingen på den aktuelle/underliggende aksjen og observerbar eller beregnet volatilitet. Finansielle derivater i nivå 3 består i det vesentligste av valutaopsjoner, renteopsjoner i norske kroner samt indeksderivater. Verdsettelsen er basert på indikative priser fra tredjepart.

Innskudd fra kunder (nivå 2)

Verdsettelsen av innskudd som vurderes til virkelig verdi omfatter i hovedsak innskudd med fast rente. Verdsettelsen er i hovedsak basert på måling mot en swapkurve, og effekten av endringer i kredittmarginer i målingen er liten.

Verdipapirgjeld og etterstilte seniorobligasjoner (nivå 2)

Verdivurderingen baseres i hovedsak på observerbar markedsinformasjon i form av rentekurver og kredittmarginer. Posten består i hovedsak av innlån i norske kroner. For fastrenteinnlån i valuta benyttes sikringsbokføring dersom slike forretninger er inngått. For øvrige verdipapirinnlån og etterstilte seniorobligasjoner baseres verdsettelsen på amortisert kost.

Ansvarlig lånekapital (nivå 2)

Ansvarlige innlån som måles til virkelig verdi består av ett innlån i norske kroner, og verdsettelsen baseres på observerbare rentekurver og kredittmarginer.

Note K28 Finansielle instrumenter til virkelig verdi (forts.)

Finansielle instrumenter til virkelig verdi, nivå 3

	Finansielle eiendeler				Finansiell gjeld
		Sertifikater
	Utlån til	og		Finansielle	Finansielle
Beløp i millioner kroner	kunder	obligasjoner	Aksjer	derivater	derivater
Balanseført verdi per 1. januar 2022	46 193	351	12 802	1 858	1 605
Netto resultatførte gevinster	(1 877)	(104)	1 543	827	916
Oppkjøp av Sbanken	8 033		144
Tilgang/kjøp	7 258	626	3 749	1 927	1 799
Avhending		(358)	(1 447)
Forfalt	(10 473)		(47)	(1 177)	(1 193)
Overført fra nivå 1 eller 2		763
Overført til nivå 1 eller 2		(561)	(0)
Annet	(30)	131	0	(3)	2
Balanseført verdi per 31. desember 2022	49 105	847	16 744	3 431	3 129
Netto resultatførte gevinster	492	8	948	108	(21)
Tilgang/kjøp	4 368	1 045	1 830	1 353	1 294
Avhending		(1 021)	(4 309)
Forfalt	(11 866)			(2 141)	(2 057)
Overført fra nivå 1 eller 2		241
Overført til nivå 1 eller 2		(728)	(1 096)
Annet		(8)	(103)	1
Balanseført verdi per 31. desember 2023	42 099	385	14 015	2 752	2 345

Spesifikasjon av virkelig verdi, nivå 3

		31. desember 2023		31. desember 2022
	Sertifikater			Sertifikater
	Utlån til	og		Utlån til	og
Beløp i millioner kroner	kunder	obligasjoner	Aksjer	kunder	obligasjoner	Aksjer
Nominell verdi/kostpris	43 709	398	12 147	51 207	868	12 949
Virkelig verdi justering	(1 676)	(15)	1 868	(2 166)	(31)	3 795
Påløpte renter	67	2		64	11
Balanseført verdi	42 099	385	14 015	49 105	847	16 744

Spesifikasjon av aksjer, nivå 3

				Private
	Eiendoms-	Hedge-	Unoterte	Equity (PE)
Beløp i millioner kroner	fond	fond	aksjer	investeringer	Annet	Totalt
Balanseført verdi per 31. desember 2023	5	615	1 475	3 380	8 541	14 015
Balanseført verdi per 31. desember 2022	11	1 539	2 905	4 229	8 059	16 744

Sensitvitetsanalyse, nivå 3

En økning i diskonteringsrenten på fastrenteutlån med 10 basispunkter vil redusere virkelig verdi av utlån til kunder med 110 millioner kroner per 31. desember 2023 (128 millioner per 31. desember 2022). Effektene på andre instrumenter i nivå 3 er ikke vesentlige.

Aksjer klassifisert i nivå 3 omfatter til sammen 12 999 millioner kroner i Private Equity-investeringer, eiendomsfond, hedgefond og unoterte aksjer i DNB Livsforsikring per 31. desember 2023. Verdsettelsene er i all hovedsak basert på rapportering fra forvaltere av fondene, som benytter kontantstrømbaserte modeller eller multipler ved fastsettelse av virkelig verdi. Konsernet har ikke full tilgang til informasjon om alle elementene i disse verdsettelsene og har derfor ikke grunnlag for å fastsette alternative forutsetninger. Effekten på konsernets resultat av alternative verdier vil imidlertid være begrenset da investeringene i hovedsak eies av DNB Livsforsikring i kollektivporteføljen.

Note K29 Motregning

Tabellen viser potensiell effekt av konsernets motregningsavtaler på finansielle eiendeler og gjeld.

	Brutto balanse-	Beløp som motregnes	Balanse-	Netting-	Øvrig	Beløp etter mulige
Beløp i millioner kroner	ført verdi	i balansen1	ført verdi	avtaler	sikkerhet2	nettooppgjør
Eiendeler per 31. desember 2023
Kontanter og fordringer på sentralbanker3	26 522		26 522		26 522
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner3	127 860	41 248	86 612		86 612
Utlån til kunder3	83 910		83 910		83 910
Finansielle derivater4	178 263		178 263	25 421	69 379	83 463
Gjeld per 31. desember 2023
Gjeld til kredittinstitusjoner3	125 158	41 248	83 910		83 910
Innskudd fra kunder3	8 744		8 744		8 744
Finansielle derivater4	189 178		189 178	25 421	70 195	93 562

Eiendeler per 31. desember 2022
Kontanter og fordringer på sentralbanker3	9 470		9 470		9 470
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner3	43 149	31 417	11 732		11 732
Utlån til kunder3	90 640		90 640		90 640
Finansielle derivater4	185 687		185 687	17 178	84 327	84 182
Gjeld per 31. desember 2022
Gjeld til kredittinstitusjoner3	84 478	31 417	53 062		53 062
Innskudd fra kunder3	3 911		3 911		3 911
Finansielle derivater4	190 142		190 142	17 178	84 681	88 283

1) Kombinerte gjenkjøps- og gjensalgsavtaler med formål om å utveksle underliggende sikkerhet.

2) Inkluderer kontanter og verdipapirer som er mottatt/overført fra/til motpart og verdipapirer som er mottatt/avgitt som sikkerhet i oppgjørssentral.

3) Inkluderer gjenkjøpsavtaler og gjensalgsavtaler, verdipapirinnlån og utlån med sikkerhet i verdipapirer.

4) Brutto balanseført verdi av finansielle derivater viser markedsverdien av derivatkontrakter omfattet av motregningsavtaler eller sikret med kontanter og verdipapirer under Credit Support Annex.

Note K30 Aksjer

Beløp i millioner kroner	31.12.23	31.12.22
Investeringer i aksjer, andeler, fond og egenkapitalbevis, ekskl. DNB Livsforsikring	6 316	7 969
Investeringer i aksjer, andeler, fond og egenkapitalbevis, DNB Livsforsikring	15 965	25 381
Sum aksjer	22 281	33 350

Note K31 Overførte eiendeler eller eiendeler med andre restriksjoner

Overførte eiendeler som fortsatt balanseføres
Beløp i millioner kroner	31.12.23	31.12.22
Gjenkjøpsavtaler
Sertifikater og obligasjoner	12 943	11 856
Andre pantesikrede innskudd enn gjenkjøpsavtaler
Sertifikater og obligasjoner	22 718	20 881
Verdipapirutlån
Aksjer	362	701
Sum gjenkjøpsavtaler, derivater og verdipapirutlån	36 023	33 438
Forpliktelser tilknyttet eiendelene
Beløp i millioner kroner	31.12.23	31.12.22
Gjenkjøpsavtaler	12 818	11 872
Andre pantesikrede innskudd enn gjenkjøpsavtaler	22 718	20 881
Verdipapirutlån	380	736
Sum forpliktelser	35 916	33 489

Restriksjoner for konsernets adgang til å bruke eiendeler

Norske kapitaldekningskrav kan medføre at DNB-konsernet ikke kan disponere eller overføre eiendeler og gjøre opp gjeld fritt mellom enhetene i konsernet.

Det foreligger følgende restriksjoner for konsernets adgang til å bruke eiendeler:

Konsernet har stilt eiendeler som sikkerhet for sine forpliktelser og utstedte obligasjoner med fortrinnsrett (sikkerhetsmasse). Konsernet har stilt sikkerhet for forpliktelser i finansielle derivater. Se note K15 Finansielle derivater og sikringsbokføring for mer informasjon.
Eiendelene i konsoliderte strukturerte enheter (investeringsfond) forvaltes på vegne av andre parter som har kjøpt andeler i fondene. Minoritetens eiendeler i slike fond utgjorde henholdsvis 2 059 og 14 509 millioner kroner ved utgangen av 2023 og 2022. Det er innregnet en tilsvarende forpliktelse på balansen.
Eiendelene som forvaltes av DNB Livsforsikring AS, dekker hovedsakelig forpliktelser til selskapenes forsikringskunder. Ved utgangen av 2023 utgjorde de samlede eiendelene i DNB Livsforsikring 390 948 millioner kroner, mot 366 184 millioner ved utgangen av 2022. Eiendelene inkluderer Finansielle eiendeler, kunden bærer risikoen.
Sbanken Boligkreditt AS hadde ved utgangen av 2022 utstedt sikrede obligasjoner for NOK 30 056 millioner.

Sikkerhetsmasse DNB Boligkreditt

Beløp i millioner kroner	31.12.23	31.12.22
Lån sikret ved pant i bolig, atkomstdokument til bolig eller borettslagsandel (bolighypoteklån)	662 690	683 646
Fordringer i form av derivatavtaler	10 343
Sikkerhetsmasse	673 033	683 646

Verdipapirgjeld, bokført verdi	383 695	365 316
Verdivurderingsendringer som kan henføres til kredittrisiko på gjeld bokført til virkelig verdi	26	33
Gjeld i form av derivatavtaler		9 599
Verdipapirgjeld, verdi i henhold til forskrift1	383 720	374 948

Sikkerhetsmassens fyllingsgrad (prosent) 175,4 182,3

1) Utstedt verdipapirgjeld er obligasjoner med fortrinnsrett i den tilhørende sikkerhetsmassen. Sammensetningen og verdiberegningen i sikkerhetsmassen er definert i paragraf 11-8 og 11-11 i finansforetaksloven med tilhørende forskrifter.

Note K32 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes

Mottatte verdipapirer
Beløp i millioner kroner	31.12.23	31.12.22
Gjensalgsavtaler
Sertifikater og obligasjoner	232 255	130 062
Verdipapirinnlån
Aksjer	38 022	37 672
Sum mottatte verdipapirer	270 277	167 734
Herav mottatte verdipapirer som er solgt eller pantsatt:
Sertifikater og obligasjoner	61 226	20 307
Aksjer	29 579	31 052

Note K33 Eiendeler og forsikringsforpliktelser, kunder bærer risikoen

Beløp i millioner kroner	31.12.23	31.12.22
Aksjefond	95 240	76 458
Obligasjonsfond	44 057	37 679
Pengemarkedsfond	15 240	13 396
Kombinasjonsfond	5 868	5 251
Bankinnskudd	1 539	1 812
Investeringseiendommer	4 778	3 663
Sum eiendeler, kunder bærer risikoen	166 722	138 259
Sum forsikringsforpliktelser, kunder bærer risikoen	166 722	138 259

Eiendeler, kunder bærer risikoen, omfatter finansielle eiendeler og investeringseiendommer, og er eiendeler som forvaltes av DNB Livsforsikring på vegne av forsikringstakere. Eiendelene består av innskudd mottatt gjennom innskuddspensjon og forsikringsavtale med investeringsvalg. Eiendelene måles til virkelig verdi over resultatet. Hver eiendel har en tilsvarende forpliktelse, da forsikringstakeren har rett til verdien av de underliggende eiendelene. Nettoeffekten av endringene i virkelig verdi på konsernets resultat er derfor null.

Innskuddspensjon er kollektive pensjonsavtaler der den ansatte bærer den finansielle risikoen. Det kan kjøpes helt eller delvis sikring på innbetalt beløp. Dersom medlemmet trer ut av pensjonsavtalen, utstedes det et pensjonskapitalbevis som ivaretar kapitalen tilknyttet alderspensjonen.

Individuelle forsikringsavtaler med investeringsvalg er kapital- eller renteforsikringer der kunden bærer den finansielle risikoen.

Note K34 Investeringseiendommer

Beløp i millioner kroner	31.12.23	31.12.22
DNB Livsforsikring	14 750	20 520
Eiendommer til eget bruk	(5 740)	(6 424)
Øvrige investeringseiendommer1	444	555
Sum investeringseiendommer	9 454	14 651

1) Øvrige investeringseiendommer er i hovedsak knyttet til overtatte selskaper.

Investeringseiendom i DNB Livsforsikring

Investeringseiendommene i DNB Livsforsikring inngår som en del av midlene i kollektivporteføljen og holdes med tanke på å oppnå langsiktig avkastning for kundene. Eiendomsporteføljen måles til virkelig verdi på balansedagen. Investeringseiendommene er lokalisert i Oslo og andre sentrale norske byer. Porteføljen verdsettes ved hjelp av en intern verdivurderingsmodell, og er dermed på nivå 3 i verdsettelseshierarkiet. I tillegg innhentes eksterne takster for et utvalg av eiendommer på rullerende basis gjennom året. Utvalget utgjør nærmere 95 prosent av porteføljeverdien.

Den interne modellen beregner virkelig verdi som nåverdi av framtidige kontantstrømmer i og etter utløp av kontraktsperioden. Avkastningskravet i modellen reflekterer markedsrisikoen. Ved utgangen av 2023 ble det i all hovedsak benyttet et avkastningskrav på 8,5 eller 8,7 prosent. Det gjøres noen individuelle vurderinger av avkastningskravet på segmentnivå. Modellen benytter samme avkastningskrav for kontantstrømmer både i og utenfor kontraktsperioden.

Spesifikk eiendomsrisiko tas hensyn til i kontantstrømmen blant annet gjennom kontraktsfestet leie og framtidig markedsleie, driftskostnader, nødvendige investeringer, leietakertilpasninger ved kontraktsutløp, sannsynlighet for ledighet og justering av vekstfaktor (Norges Banks inflasjonsmål). Særskilt eiendomsrisiko bæres av forsikringstakerne, unntatt i den utstrekning den samlede felles porteføljen, herunder investeringseiendommer og finansielle eiendeler, skulle oppnå faktisk avkastning som er lavere enn garantirenten. Se note K42 Forsikringsforpliktelser for nærmere beskrivelse av risiko i konsernets forsikringsvirksomhet.

Gjennom 2023 gikk samlet kontraktsleie for den 100 prosent eide porteføljen i Norge opp med 32 millioner kroner til 950 millioner. I samme periode gikk vurdert markedsleie for den samme porteføljen opp med 36 millioner kroner til 1 001 millioner.

Ved utgangen av 2023 var den økonomiske ledigheten i porteføljen 2,8 prosent mot 3,2 prosent ved utgangen av 2022.

Verdivurderingene førte til nedskrivning av eiendomsporteføljen med 1 698 millioner kroner i 2023.

Beløp inkludert i resultatregnskapet

Beløp i millioner kroner	2023	2022
Leieinntekter fra investeringseiendommer	584	715
Direkte kostnader knyttet til investeringseiendommer	(69)	(94)
Sum	515	622

Verdiendringer investeringseiendommer

Beløp i millioner kroner
Balanseført verdi per 31. desember 2021	17 823
Tilgang, kjøp av nye eiendommer	37
Tilgang, aktivering av investeringer	258
Tilgang, overtatte selskaper
Netto gevinst	725
Avhendelser	(3 990)
Annet	(97)
Valutakursendringer	(106)
Balanseført verdi per 31. desember 2022	14 651
Tilgang, kjøp av nye eiendommer	16
Tilgang, aktivering av investeringer	291
Tilgang, overtatte selskaper	0
Netto gevinst1	(934)
Avhendelser	(2 616)
Annet	(1 978)
Valutakursendringer	24
Balanseført verdi per 31. desember 2023	9 454

1) Herav netto gevinst på investeringseiendommer utenfor DNB Livsforsikring: 43 millioner kroner.

Note K35 Investeringer etter egenkapitalmetoden

Resultatregnskap

	Luminor			Fremtind		Vipps		Eksportfinans		Andre1		Totalt
Beløp i millioner kroner	2023	2022	2023	2022	2023	2022	2023	2022	2023	2022	2023	2022
Inntekter2	7 642	4 152	15 607	14 460	1 278	1 147	340	77
Resultat etter skatt2	2 220	1 257	1 182	1 184	(804)	477	320	(9)
Andel av resultat etter skatt	443	251	414	415	(380)	223	128	(3)
Avskrivninger og nedskrivninger av merverdier etter skatt3			(243)	(243)		(2)
Andre justeringer3		0	(11)	1	31	34	(2)
Konsernets andel av resultat etter skatt	443	251	160	173	(350)	256	126	(3)	71	70	449	746

Balanser

	Luminor		Fremtind		Vipps		Eksportfinans		Andre1		Totalt
Beløp i millioner kroner	31.12.23	31.12.22	31.12.23	31.12.22	31.12.23	31.12.22	31.12.23	31.12.22	31.12.23	31.12.22	31.12.23	31.12.22
Finansielle instrumenter2	171 969	153 124	24 397	22 559	2 418	2 202	6 970	8 172
Goodwill og immaterielle eiendeler2	628	661	2 468	2 779	2 205	2 161	3	5
Andre eiendeler2	1 121	1 404	1 166	1 069	315	319	655	852
Gjeld2	153 777	138 531	18 371	17 059	309	237	1 336	2 917
Egenkapital2, 4	19 941	16 658	9 660	9 347	4 629	4 446	6 293	6 112
Konsernets andel av egenkapital	3 978	3 323	3 381	3 271	2 189	2 083	2 517	2 445
Goodwill3			1 467	1 467
Merverdier etter skatt3			1 191	1 434
Elimineringer3			4	(8)	(164)	(190)	(2)	1
Balanseført verdi	3 978	3 323	6 043	6 164	2 025	1 893	2 515	2 445	4 539	5 420	19 100	19 246

			Eierandel i prosent		Balanseført verdi
Beløp i millioner kroner	Hovedkontor	Bransje	31.12.23	31.12.22	31.12.23	31.12.22
Luminor Holding AS	Tallinn	Finanstjenester	20,0	20,0	3 978	3 323
Fremtind Forsikring AS	Oslo	Forsikring	35,0	35,0	6 043	6 164
Vipps Holding AS	Oslo	Betalingstjenester	47,3	46,9	2 025	1 893
Eksportfinans AS	Oslo	Finanstjenester	40,0	40,0	2 515	2 445
Andre tilknyttede selskaper					4 539	5 420
Sum					19 100	19 246

1) Andre investeringer inkluderer investeringer i eiendomsselskaper i DNB Livsforsikring på 4 077 millioner kroner (5 064 millioner i 2022), eid i

kollektiv-/kundeporteføljen.

2) Verdier i tilknyttede selskapers regnskaper. Foreløpige og ureviderte regnskaper er benyttet.

3) Omfatter latente skatteposisjoner og mer-/mindreverdier som ikke er reflektert i selskapets balanse.

4) Egenkapitalen inkluderer utbytte.

Transaksjoner 2023

Det var ingen vesentlige transaksjoner i 2023.

Transaksjoner 2022

Den 1. november 2022 ble selskapene Vipps AS og MobilePay AS fusjonert. I forkant av fusjonen ble Vipps Holding AS etablert, og DNB Bank ASA mottok aksjer i Vipps Holding AS i bytte mot aksjene i Vipps AS. Som ledd i disse transaksjonene har DNB Bank ASA deltatt i emisjoner knyttet til Vipps Holding AS i 2022. Forut for fusjonen eide Vipps Holding AS 100 prosent av aksjene i Vipps-konsernet. Etter gjennomføring av fusjonen eier Vipps Holding AS 72,22 prosent av aksjene i Vipps AS og Danske Bank eier 27,78 prosent. Som følge av dette har DNBkonsernet fått en lavere indirekte eierinteresse i Vipps AS, som utgjorde 33,84 prosent ved utgangen av året. I Vipps Holding AS er det beregnet en gevinst som følge av transaksjonen på 851 millioner kroner, som utgjør 400 millioner i DNB-konsernet og inngår i konsernets andel av resultat etter skatt i 2022.

I 2022 økte DNB-konsernets eierandel i Vipps Holding AS fra 45,0 prosent til 46,9 prosent som ledd i oppkjøpet av Sbanken i mars 2022. I tillegg skjedde det noen mindre endringer som følge av at ikke alle norske banker deltok i kapitalutvidelser i forbindelse med fusjonen mellom Vipps AS og MobilePay AS.

Note K36 Immaterielle eiendeler

		Utvikling av	Øvrige immaterielle
Beløp i millioner kroner	Goodwill	IT-systemer	eiendeler	Totalt
Anskaffelseskost per 1. januar 2022	7 820	5 114	911	13 845
Tilgang		474	23	497
Tilgang gjennom oppkjøp	4 026	228	425	4 679
Fraregning og avhendelser	(41)	(0)	(52)	(93)
Reklassifisering	10			10
Valutakursendring	(17)	(5)	3	(18)
Anskaffelseskost per 31. desember 2022	11 799	5 811	1 311	18 920
Samlede av- og nedskrivninger per 1. januar 2022	(3 425)	(3 907)	(708)	(8 041)
Avskrivninger		(371)	(88)	(459)
Nedskrivninger		(9)		(9)
Fraregning og avhendelser		0	51	51
Tilgang gjennom oppkjøp		(147)	(37)	(184)
Reklassifisering	(10)	(0)	1	(9)
Valutakursendring	1	3	0	4
Samlede av- og nedskrivninger per 31. desember 2022	(3 434)	(4 432)	(782)	(8 647)
Balanseført verdi per 31. desember 2022	8 364	1 380	529	10 273

Anskaffelseskost per 1. januar 2023	11 799	5 811	1 311	18 920
Tilgang		603	13	616
Tilgang gjennom oppkjøp			2	2
Fraregning og avhendelser	(0)	(300)	(21)	(321)
Valutakursendring	36	(5)	54	86
Anskaffelseskost per 31. desember 2023	11 835	6 109	1 359	19 303
Samlede av- og nedskrivninger per 1. januar 2023	(3 434)	(4 432)	(782)	(8 647)
Avskrivninger		(283)	(107)	(389)
Fraregning og avhendelser		7	20	28
Reklassifisering		166	37	203
Valutakursendring	(1)	5	(44)	(41)
Samlede av- og nedskrivninger per 31. desember 2023	(3 436)	(4 536)	(875)	(8 847)
Balanseført verdi per 31. desember 2023	8 399	1 573	484	10 456

Goodwill

Risikofri rente er satt til 3,5 prosent, markedets risikopremie er satt til 5,0 prosent og vekstfaktor på lang sikt er satt til 2,0 prosent. Disse forutsetningene er like for alle vurderingsenheter, mens beta-verdier er estimert for hver vurderingsenhet. Avkastningskravet er før skatt. Gjenvinnbart beløp i goodwill nedskrivningstesten er basert på en beregning av bruksverdi, hvor DNB neddiskonterer framtidige kontantstrømmer for hver kontantgenererende enhet. Beregningene tar utgangspunkt i historiske resultater samt plantall som er godkjent av ledelsen.

Goodwill fordelt på enheter

	31. desember 2023		31. desember 2022
	Avkastningskrav	Balanseført	Avkastningskrav	Balanseført
	Prosent	Millioner kroner	Prosent	Millioner kroner
Personkunder	12,7	5 008	12,0	5 008
DNB Asset Management	12,7	1 679	12,0	1 679
Øvrige	12,7	1 712	12,0	1 677
Sum goodwill		8 399		8 364

Personkunder

Enheten vedrører bankvirksomheten (utlån og innskudd) i kontornettet i Norge relatert til personmarkedet. Goodwill gjelder oppkjøpspremie ved overtakelse av Sbanken, fusjonen mellom DnB og Gjensidige NOR, oppkjøpspremie ved overtakelse av Nordlandsbanken samt noe goodwill fra tidligere overtatte kontorer i Gjensidige NOR. De viktigste forutsetningene for kontantstrømmene i planperioden er utvikling i marginer, volumer og nedskrivning på utlån.

DNB Asset Management

Enheten omfatter kapitalforvaltningsvirksomhet, hovedsakelig i Norge og Sverige. Samlet goodwill fra enheter som inngår i virksomhetsområdet er vurdert under ett, og vurderingsenheten er hele DNB Asset Management. Virksomheten er integrert, blant annet ved at synergiog rasjonaliseringseffekter er tatt ut i hele organisasjonen. De mest kritiske forutsetningene for kontantstrømmene i planperioden er utvikling i verdipapirmarkedene, netto salg av fond og marginer.

Note K37 Varige driftsmidler

	til historisk	Fast eiendom Fast eiendom til virkelig	Maskiner, inventar og transport-	Driftsmidler operasjonell	Andre varige	Bruks retts
Beløp i millioner kroner	kost	verdi	midler	leasing	driftsmidler	eiendeler	Totalt
Akkumulert anskaffelseskost per 31. des. 2021	161	7 077	4 220	14 572	55	4 044	30 130
IFRS17 implementering		(486)					(486)
Akkumulert anskaffelseskost per 1. jan. 2022	161	6 592	4 220	14 572	55	4 044	29 645
Justeringer						(12)	(12)
Tilgang	0	(2)	253	2 947	7	262	3 468
Tilgang gjennom oppkjøp			41			151	192
Verdiregulering		(166)			(0)	37	(130)
Avhendelser	(1)		(90)	(2 059)		(72)	(2 223)
Valutakursendringer	(0)		10	(23)	(2)	1	(15)
Anskaffelseskost per 31. des. 2022	160	6 424	4 434	15 436	60	4 412	30 925
Samlede av- og nedskrivninger per 31. des. 2021	(90)	(486)	(3 075)	(3 613)	(40)	(1 397)	(8 700)
IFRS17 implementering		486					486
Samlede av- og nedskrivninger per 1. jan. 2022	(90)		(3 075)	(3 613)	(40)	(1 397)	(8 215)
Justeringer						(2)	(2)
Tilgang gjennom oppkjøp			(32)			(78)	(110)
Avhendelser	2		6	1 592	5	68	1 673
Avskrivninger1	(10)		(325)	(2 111)	(4)	(549)	(2 998)
Valutakursendringer	0		(7)	(17)	(2)	7	(19)
Samlede av- og nedskrivninger per 31. des. 2022	(98)		(3 433)	(4 149)	(41)	(1 950)	(9 671)
Balanseført verdi per 31. des. 2022	62	6 424	1 001	11 287	18	2 462	21 254
Verdi av eiendom klassifisert til virkelig verdi etter historisk kost-prinsippet		4 513
Akkumulert anskaffelseskost per 31. des. 2022	160	6 424	4 434	15 436	60	4 412	30 925
Justeringer			14		(12)	12	13
Tilgang	0	2	124	5 890	11	786	6 814
Tilgang gjennom oppkjøp						1	1
Verdiregulering		(686)				(553)	(1 240)
Avhendelser			(109)	(3 807)	(21)	(98)	(4 035)
Valutakursendringer	6		26	523	4	42	601
Anskaffelseskost per 31. des. 2023	166	5 740	4 488	18 042	42	4 601	33 078
Samlede av- og nedskrivninger per 31. des. 2022	(98)		(3 433)	(4 149)	(41)	(1 950)	(9 671)
Justeringer			77				77
Avhendelser			101	1 359	20	84	1 564
Avskrivninger1	(11)		(286)	(2 321)	(5)	(554)	(3 176)
Nedskrivning						(132)	(132)
Valutakursendringer	(5)		(19)	(149)	(4)	(124)	(301)
Samlede av- og nedskrivninger per 31. des. 2023	(113)		(3 560)	(5 260)	(30)	(2 677)	(11 639)
Balanseført verdi per 31. des. 2023	53	5 740	928	12 782	12	1 924	21 439

Verdi av eiendom klassifisert til virkelig verdi etter historisk kost-prinsippet 4 515

1) Med utgangspunkt i anskaffelseskost fratrukket eventuell restverdi avskrives eiendelene lineært over forventet brukstid innenfor følgende rammer: Tekniske anlegg 10 år

3-10 år
5-10 år
3-5 år
Transportmidler 5-7 år

DNB-konsernet har ikke stilt sikkerheter for lån/funding av varige driftsmidler, herunder eiendom.

Note K38 Leieavtaler

DNB Finans tilbyr operasjonelle og finansielle leasingkontrakter, flåtestyring og lån til bedriftskunder, offentlig sektor og forbrukere i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Virksomheten drives gjennom leverandørpartnerskap og direktesalg, i nært samarbeid med kunderådgivere i DNB Bank der det er mulig. Fokus er på å finansiere kurante eiendeler der det er et eksisterende og fungerende bruktmarked. Den største aktivaklassen i porteføljen er personbiler og varebiler. Andre store aktivaklasser er busser, lastebiler og tilhengere og anleggsmaskiner.

Finansielle utleieavtaler
Beløp i millioner kroner	31.12.23	31.12.22
Bruttoinvestering i leieavtalen
Forfaller innen 1 år	671	1 299
Forfaller 1 - 5 år	57 588	64 784
Forfaller senere enn 5 år	26 440	8 124
Total bruttoinvestering i leieavtalen	84 699	74 206
Nåverdien av utestående minsteleie
Forfaller innen 1 år	644	1 253
Forfaller 1 - 5 år	46 354	52 142
Forfaller senere enn 5 år	16 970	4 917
Total nåverdi av utestående minsteleie	63 968	58 312
Ikke opptjent finansinntekt	20 732	15 894
Ikke garanterte restverdier som tilfaller utleier	128	216
Akkumulert tapsavsetning	3 720	3 418
Variabel leie innregnet som inntekt i perioden	100	92
Operasjonelle utleieavtaler
Beløp i millioner kroner	31.12.23	31.12.22
Framtidig minsteleie, ikke kansellerbare avtaler
Forfaller innen 1 år	38	216
Forfaller 1 - 5 år	7 701	7 245
Forfaller senere enn 5 år	336	62
Total framtidig minsteleie, ikke kansellerbare avtaler	8 075	7 523

Innleieavtaler
Beløp i millioner kroner	31.12.23	31.12.22
Minimum resterende leiebetalinger knyttet til ikke kansellerbare leieavtaler
Forfaller innen 1 år	109	137
Forfaller 1 - 5 år	690	1 497
Forfaller senere enn 5 år	1 763	1 182
Totalt minimum resterende leiebetalinger knyttet til ikke kansellerbare leieavtaler	2 562	2 816
Totalt minimum framtidige framleiebeløp som forventes mottatt knyttet til ikke kansellerbare framleieavtaler	115	106

Beløp i millioner kroner		Totale leieforpliktelser
Leieforpliktelser per 1. januar 2022		2 796
Rentekostnader		70

Tilgang	293
Tilgang gjennom oppkjøp	76
Revaluering av leieforpliktelse	(5)
Kanselleringer	(93)
Betalinger	(589)
Øvrig	57
Leieforpliktelser per 31. desember 2022	2 605
Rentekostnader	65
Tilgang	104
Kanselleringer	(8)
Betalinger	(627)
Øvrig	24
Leieforpliktelser per 31. desember 2023	2 163

Note K39 Andre eiendeler

Beløp i millioner kroner	31.12.23	31.12.22
Tidsavgrensede poster	1 572	5 304
Tilgodehavende remburser og andre betalingstjenester	212	269
Uoppgjorte sluttsedler	1 253	1 609
Forfalte, ikke betalte forsikringspremier	211	653
Fond eid av ikke-kontrollerende eierinteresser	2 059	14 509
Varelager, DNB Finans	3 709	1 650
Andre tilgodehavender	8 916	6 961
Sum andre eiendeler	17 932	30 956

Andre eiendeler er i hovedsak kortsiktige.

Note K40 Innskudd fra kunder fordelt på næringssegment

Beløp i millioner kroner	31.12.23	31.12.22
Bank, forsikring og porteføljeforvaltning	49 231	40 207
Næringseiendom	44 227	47 186
Shipping	125 794	102 581
Olje, gass og offshore	87 226	100 301
Strøm og fornybar energi	28 157	49 208
Helsetjenester	12 171	11 096
Offentlig sektor	86 263	61 869
Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk	19 545	18 937
Varehandel	33 838	36 179
Industri	76 463	77 001
Teknologi, media og telekom	28 188	30 278
Tjenesteyting	125 797	122 464
Boligeiendom	16 735	19 330
Privatpersoner	511 973	515 733
Øvrige næringer	177 329	164 261
Innskudd fra kunder	1 422 941	1 396 630

Note K41 Verdipapirgjeld

Endringer i verdipapirgjeld

			Forfalt/	Valutakurs-	Øvrige	Fusjon
	Balanse	Emittert	innløst	endring	endringer	Sbanken	Balanse
Beløp i millioner kroner	31.12.23	2023	2023	2023	2023	2023	31.12.22
Sertifikatgjeld, nominell verdi	422 469	1 514 109	(1 361 699)	(22 403)			292 462
Obligasjonsgjeld, nominell verdi1	118 885	14 418	(63 953)	9 309			159 111
Obligasjoner med fortrinnsrett, nominell verdi1	284 857	38 008	(85 473)	19 197			313 125
Verdijusteringer2	(18 284)			33	8 496		(26 812)
Verdipapirgjeld	807 928	1 566 535	(1 511 124)	6 135	8 496	0	737 886

Forfallstidspunkt verdipapirgjeld per 31. desember 20231, 3

Beløp i millioner kroner	Norske kroner	Valuta	Totalt
2024		422 469	422 469
Sertifikatgjeld, nominell verdi		422 469	422 469
2024	2 126	51 472	53 599
2025	1	18 589	18 589
2026	3	18 634	18 637
2027	(9)	14 264	14 255
2028		12 572	12 572
2029		561	561
2030 og senere		673	673
Obligasjonsgjeld, nominell verdi	2 121	116 764	118 885
2024	7 712	38 447	46 159
2025	16 221	34 939	51 160
2026	16 656	39 649	56 305
2027	11 000	21 059	32 059
2028		30 646	30 646
2029		2 422	2 422
2030 og senere	1 100	65 008	66 108
Obligasjoner med fortrinnsrett, nominell verdi	52 689	232 168	284 857

Verdijusteringer2	435	(18 719)	(18 284)

Verdipapirgjeld 55 245 752 682 807 928

1) Fratrukket egne obligasjoner. Nominell verdi på utestående obligasjoner med fortrinnsrett i DNB Boligkreditt utgjorde 395,1 milliarder kroner per 31. desember 2023. Tilhørende markedsverdi på sikringsmassen var 673,0 milliarder kroner.

2) Inkludert påløpte renter, justeringer til virkelig verdi og over-/underkurs.

3) Første forfallstidspunkt er lagt til grunn i forfallsprofilen, det vil si DNBs første opsjon til å innløse obligasjonen (call date).

Note K42 Forsikringsforpliktelser

I konsernet utstedes forsikringskontrakter av det heleide datterselskapet DNB Livsforsikring AS. Alle tall i denne noten representerer konsernets forsikringsforpliktelser, med unntak av referanser til solvenskapital, som er oppgitt for datterselskapet DNB Livsforsikring AS.

Forsikringskontrakter

Forsikringskontrakter omfatter tradisjonelle garanterte produkter, risikopensjoner og personalforsikring. Porteføljen av tradisjonelle garanterte produkter er stengt for nytegninger, noe som betyr at den er under avvikling.

Tradisjonelle garanterte produkter

De største porteføljene i denne kategorien er ytelsespensjon og fripoliser.

Ytelsespensjon kan omfatte alderspensjon, uførepensjon, ektefellepensjon, samboerpensjon eller barnepensjon. Ved alderspensjon utbetales pensjonen fra en avtalt alder og så lenge den forsikrede lever. Det kan også avtales at pensjonsutbetalingene opphører ved en viss alder. Utover sparepremie, innbetales en premie for renterisiko, forsikringsrisiko og administrasjon på forhånd. Ytelsespensjon inkluderer en årlig garantert avkastning til forsikringstakeren. Tildeling til forsikringstakeren er definert i forsikringsvirksomhetsloven, og selskapet kan benytte bufferkontoer for å oppfylle den garanterte avkastningen.

Når et medlem trer ut av en pensjonsavtale eller en pensjonsavtale opphører, har medlemmet krav på en fripolise. Rettighetene som er opptjent på oppsigelsestidspunktet videreføres i fripoliser. Fripoliser har en egen overskuddsfordelingsmodell. Selskapet kan, som for ytelsespensjon, benytte bufferkontoer for å oppfylle den garanterte avkastningen.

Risikopensjoner

En risikopensjon er knyttet til en innskuddspensjon, som kan omfatte innskuddsfritak, uførepensjon, ektefellepensjon, samboerpensjon eller barnepensjon. Innskuddsfritaket er obligatorisk for alle bedrifter i Norge,

Personalforsikring

Personalforsikring er et ettårig risikoprodukt, som kan omfatte gruppelivsforsikring, ulykkesforsikring eller helseforsikring. Yrkesskadeforsikring er obligatorisk for alle bedrifter i Norge.

Risiko i forsikringskontrakter

Risiko i forsikringskontrakter omfatter finansiell risiko og forsikringsrisiko, i tillegg til operasjonell risiko og forretningsrisiko. Finansiell risiko omfatter kreditt- og markedsrisiko. Markedsrisiko er risiko knyttet til aksjekurs, renter og eiendom. Forsikringsrisiko knytter seg i hovedsak til endringer i framtidige forsikringsutbetalinger som følge av endringer i forventet levealder (dødelighet) og uførhet. Risiko knyttet til forsikringskontrakter blir i varierende grad delt mellom forsikringstakeren og selskapet.

Markedsrisiko

Hovedrisikoen er at finansavkastning ikke vil være tilstrekkelig til å oppfylle forpliktelsene som er angitt i forsikringspoliser, og som inkluderer den årlige garanterte avkastningen. Vektet snitt for den garanterte avkastningen på de tradisjonelle produktene i prosent av premiereserven, premiefondet og tilleggsavsetningene var 2,9 prosent per 31. desember 2023, mot 3,0 prosent per 31. desember 2022. Dersom avkastningen for et år er mindre enn den garanterte avkastningen, kan selskapet benytte tilgjengelige bufferkontoer til å dekke manglende avkastning. Ellers må selskapet kompensere for manglende avkastning.

Forsikringsrisiko

Forsikringsrisiko oppstår når faktiske data for dødelighet, uførhet og erstatningskrav avviker fra de forutsetningene som ligger til grunn for beregningsgrunnlaget for premier og avsetninger. For eksempel vil en generell økning i forventet levealder eller uførhet føre til økte utbetalinger etter forsikringsavtalen. Lønnsomheten kan dermed svekkes dersom faktisk dødelighet eller uførhet avviker vesentlig fra prisforventningene.

Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko er risikoen for at DNB ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser ved forfall, eller ikke klarer å møte sine likviditetsforpliktelser uten at kostnaden ved dette øker for mye. DNB styrer likviditetsrisikoen slik at konsernet til enhver tid har tilstrekkelige likvide midler til å oppfylle sine forpliktelser. Forsikringsforpliktelsene har gjennomsnittlig lang durasjon sammenliknet med aktivaplasseringene, som har relativt kort durasjon. Likviditetsrisikoen har generelt blitt vurdert til å være lav for forsikringsforpliktelser.

Tabellen nedenfor viser en forfallsanalyse av konsernets forsikringskontrakter, som reflekterer tidsintervallene for nåverdien av forventede framtidige kontantstrømmer.

	Betaling på	Inntil	Fra 1 år	Fra 2 år	Fra 3 år	Fra 4 år	Over
Beløp i millioner kroner	forespørsel	1 år	inntil 2 år	inntil 3 år	inntil 4 år	inntil 5 år	5 år	Totalt
Løpetid per 31. desember 2023	947	5 831	6 355	6 427	6 832	6 501	150 202	182 148
Løpetid per 31. desember 2022	1 089	6 824	6 794	7 124	6 380	6 138	153 452	186 712

Overvåking

DNB Livsforsikring benytter blant annet et risikoappetittrammeverk for risikostyring. Risikoappetitten er satt med mål for kapitalisering, markedsrisiko, forsikringsrisiko og operasjonell risiko. Styret fastsetter årlige rammer for finansiell risiko og forsikringsrisiko, i tillegg til rammene for risikoappetitt. Rammene følges opp løpende.

DNB Livsforsikring har inngått gjenforsikringsavtaler som beskytter mot risiko for død og uførhet dersom katastrofelignende hendelser inntreffer. I tillegg vurderes avkastningen på selskapets investeringer løpende. Dette omfatter vurderinger knyttet til realisasjon av investeringer for å oppnå tilstrekkelig avkastning for å oppfylle den årlige garanterte avkastning, samt avsetning til/bruk av tilleggsavsetninger.

Forsikringsforpliktelser

Forsikringsforpliktelsene for den generelle målemodellen (General Measurement Model, GMM) og «variable fee»-tilnærmingen (Variable Fee Approach, VFA) estimeres basert på kontantstrømmen for oppfyllelse av forpliktelsen, med tillegg av kontraktsregulert tjenestemarginen (Contractual Service Margin, CSM).

Tabellen nedenfor viser forsikringsforpliktelsene for hver målemetode.

	31. desember	31. desember
Beløp i millioner kroner	2023	2022
Variable fee-tilnærming (VFA)	186 392	192 634
Generell målemodell (GMM)	5 710	5 082
Premiefordelingsmetoden (PAA)	3 217	2 899
Totale forsikringsforpliktelser	195 319	200 615

Tabellen nedenfor viser bevegelsene i forsikringsforpliktelsene analysert ved bruk av målekomponenter, og inkluderer kontrakter målt i henhold til GMM og VFA.

	2023			2022
	Nåverdi				Nåverdi
	av framtidige				av framtidige
	kontant-	Risiko-			kontant-	Risiko
Beløp i millioner kroner	strømmer	justering	CSM	Totalt	strømmer	justering	CSM	Totalt
Forsikringsforpliktelser VFA og GMM per 1. januar	184 389	1 800	11 527	197 716	206 969	1 919	5 021	213 909
Endringer som gjelder nåværende tjenester	(74)	(204)	(977)	(1 255)	(57)	(200)	(1 040)	(1 297)
Nye kontrakter i perioden – lønnsomme	(141)	22	119		(181)	12	169
Nye kontrakter i perioden – tapsbringende	127	14		141	213	17		229
Endringer som gjelder framtidige tjenester som justerer CSM	(188)	354	(166)		(7 420)	46	7 373
Endringer som gjelder framtidige tjenester som ikke justerer CSM	110	13		123	(22)	6		(17)
Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader	5 565		7	5 572	(4 981)		4	(4 977)
Kontantstrømmer fra mottatte premier	2 948			2 948	2 650			2 650
Kontantstrømmer fra krav og andre kostnader betalt1	(13 143)			(13 143)	(12 781)			(12 781)
Forsikringsforpliktelser VFA og GMM per 31. desember	179 593	1 999	10 510	192 102	184 390	1 800	11 527	197 716

1) Hvorav 12 156 millioner kroner er investeringskomponent (11 842 millioner i 2022).

Estimatet for nåverdien av framtidige inngående kontantstrømmer for tapsbringende kontrakter i 2023 var 130 millioner kroner (179 millioner i 2022), mens det for krav og andre kostnader for forsikringstjenester var 257 millioner kroner (392 millioner i 2022). Estimatet for nåverdien av framtidige inngående kontantstrømmer for lønnsomme kontrakter i 2023 var 557 millioner kroner (453 millioner i 2022), mens det for krav og andre kostnader for forsikringstjenester var 417 millioner kroner (272 millioner i 2022).

Tabellene nedenfor angir rentekurvene som brukes til å diskontere kontantstrømmene til forsikringskontrakter. Terminrenten konvergerer mot den ultimate terminrenten (Ultimate Forward Rate, UFR) fra siste likvide punkt på 10 år til 40 år. UFR var 3,7 prosent per 31. desember 2023 og 3,7 prosent per 31.desember 2022.

Beløp i prosent	1 år	5 år	10 år	15 år	20 år
Rentekurve 2023	4,4	3,7	3,6	3,6	3,6
Rentekurve 2022	3,8	3,5	3,6	3,6	3,6

Endringene som gjelder framtidige tjenester som justerer CSM, var i 2023 og 2022 hovedsakelig drevet av renteendringene i perioden. Høyere renter reduserer den estimerte nåverdien av framtidige kontantstrømmer og øker CSM under VFA, som er den dominerende målemetoden.

Ved utgangen av 2023 besto CSM av 10 503 millioner kroner for kontrakter hvor det ble benyttet virkelig verdi-tilnærmingen på overgangstidspunktet (11 459 millioner per utgangen av 2022) og 7 millioner for øvrige kontrakter (67 millioner per utgangen av 2022). For kontrakter hvor virkelig verdi-tilnærmingen ble benyttet på overgangstidspunktet, var endringen i nåværende tjeneste for CSM 845 millioner kroner (829 millioner i 2022), og endringen i framtidig tjeneste for CSM var negativ med 112 millioner kroner (positiv med 7 267 millioner i 2022).

Følgende tabell viser når gjenværende CSM forventes resultatført:

	1 år eller				Mer enn
Beløp i millioner kroner	under	2-3 år	4-5 år	6-10 år	10 år	Totalt
Frigivelse av CSM	762	1 397	1 245	2 529	4 578	10 510

Gjennomsnittlig durasjon på kontraktene var 11,25 år ved utgangen av desember 2023.

Tabellen nedenfor angir sammensetningen av bokført verdi av eiendelene i konsernet som holdes i forbindelse med VFA og andre forsikringskontrakter, og som i hovedsak måles til virkelig verdi.

	31. desember 2023			31. desember 2022
Beløp i millioner kroner	VFA	Annet	Totalt portefølje	VFA	Annet	Totalt portefølje

Sertifikater og obligasjoner	141 187	6 885	148 072	129 483	5 321	134 804
Aksjer	10 949	1 521	12 470	22 144	1 574	23 718
Investeringseiendommer	8 041	285	8 326	13 614	483	14 097
Fixed assets (owner occupied properties)	6 204	220	6 424	6 209	221	6 430
Utlån til kunder	6 000		6 000	8 860		8 860
Annet	3 415	163	3 578	1 351	172	1 523
Sum eiendeler	175 794	9 075	184 869	181 661	7 771	189 432

Netto forsikringsresultat

Tabellen nedenfor angir de viktigste postene under Netto forsikringsresultatet.

Beløp i millioner kroner	2023	2022
Forsikringsinntekter	3 932	3 895
Kontraktsregulert tjenestemargin for utført tjeneste	977	1 040
Risikojustering for utløpt risiko	202	198
Forventede krav og andre kostnader	1 036	994
Forsikringsinntekter fra kontrakter målt i henhold til PAA	1 718	1 662
Kostnader for forsikringstjenester, inkl. driftskostnader	(2 889)	(2 791)
Netto inntekter/kostnader fra gjenforsikringskontrakter gjennom perioden	53	58
Resultat fra forsikringstjenester	1 096	1 162
Investeringsinntekter fra underliggende eiendeler eller gruppe av eiendeler, målt til virkelig verdi	5 745	(4 920)
Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader	(5 659)	4 994
Renter påløpt på forsikringsavtaler	(8 156)	(5 470)
Endring i finansielle forutsetninger for kontrakter målt ved GMM eller PAA	114	238
Endring i finansielle forutsetninger for kontrakter målt ved VFA	2 384	10 226
Finansielle gjenforsikringsinntekter eller -kostnader	1
Finansresultat, livsforsikring	86	73
Netto forsikringsresultat	1 183	1 236

Forsikringsinntektene i 2023 besto av 2 017 millioner kroner for kontrakter hvor det ble benyttet virkelig verdi-tilnærming på overgangstidspunktet og 1 915 millioner for øvrige kontrakter.

Sensitiviteter

Hver sensitivitet er basert på en endring i den aktuelle parameter eller forutsetning mens alle andre forutsetninger holdes konstant. I praksis er det lite sannsynlig at dette vil skje, og endringer i forutsetninger forventes å være korrelert.

Aksjer: Virkelig verdi av aksjer reduseres med 25 prosent. Se under Investeringseiendommer.
Investeringseiendommer: Virkelig verdi av alle investeringseiendommer reduseres med 10 prosent. Inkluderer effekt på investeringseiendommer presentert som aksjer i balansen, hvor underliggende eiendeler er investeringseiendommer.
Rente: Rentekurven har en parallell opp- eller nedjustering på 50 basispunkter de første ti årene, som representerer den likvide delen av kurven. Etter ti år er kurven ekstrapolert mot den ultimate terminrenten (UFR). Inkluderer også effekt på renteinstrumenter.
Margin: Kredittspreadene økes med 50 basispunkter. Diskonteringskurvens likviditetspremie økes med 15 basispunkter. Inkluderer også effekt på renteinstrumenter.
Dødelighet -10 prosent: Nivået på det beste estimatet for dødelighet reduseres med 10 prosent, noe som reduserer dødelighetsintensiteten for alle årene i prognosen. Trenden holdes uendret.
Uførhet +10 prosent og reaktivering -10 prosent: Beste estimat for uførhet økes med 10 prosent for alle årene prognosen dekker, mens reaktiveringen reduseres med 10 prosent.

Tabellene nedenfor gir informasjon om hvordan endringer som er rimelig mulig i forutsetninger om finansiell risiko og variabler knyttet til forsikringsrisiko, påvirker CSM og resultatet. Alle endringer er basert på DNBs eiendeler og gjeld knyttet til forsikringskontrakter per 31. desember 2023. Effektene som vises nedenfor, inkluderer den estimerte årlige frigivelsen av CSM.

			Effekt på netto
		Effekt	forsikrings
Beløp i millioner kroner	Endring	på CSM	resultat
Aksjer	-25 %	(613)	(125)
Investeringseiendommer	-10 %	(691)	(80)
Rente	+50bp	1 290	117
Rente	-50bp	(1 601)	(150)
Spread risiko	+50bp	(798)	(85)
Dødelighet	-10 %	(298)	(20)
Uførhet	+10 %	(88)	(180)

Solvenskapital

Regulatoriske kapitalkrav for europeiske forsikringsselskaper er fastsatt i Solvens II-direktivet.

Solvenskapitalkravet er satt slik at det er 99,5 prosent sannsynlighet for at samlede tap, herunder forsikringstap og finansielle tap, over en periode på 12 måneder ikke overstiger det beregnede kapitalkravet. Beregningene tar hensyn til risikoreduserende tiltak og systemer. Minstekravet er satt slik at det er 85 prosent sannsynlighet for at samlede tap over en periode på 12 måneder ikke overstiger det beregnede kapitalkravet. Regelverket åpner for bruk av overgangsregler ved beregning av solvenskapital. I desember 2015 fikk DNB Livsforsikring tillatelse av Finanstilsynet til å benytte overgangsreglene for forsikringsmessige avsetninger. Dette gir selskapet anledning til å anvende bokførte forsikringsmessige avsetninger i stedet for markedsverdi av forpliktelsene. Overgangsreglene gjelder i 16 år, og reduseres lineært fra 1. januar 2017.

Per 31. desember 2023 hadde DNB Livsforsikring en solvensmargin på 248 prosent (før og etter overgangsregler).

Solvenskapital
Beløp i millioner kroner	31.12.23	31.12.22
Kapitalgruppe 1
Aksjekapital	1 641	1 641
Overkursfond	6 016	6 016
Ansvarlig lån	1 500	1 500
Avstemmingsreserve1	16 225	14 416
Sum kapitalgruppe 1	25 382	23 573
Kapitalgruppe 2
Ansvarlig lånekapital	5 500	5 500
Risikoutjevningsfond	1 291	1 128
Kapitalbegrensning	(394)
Sum kapitalgruppe 2	6 398	6 628
Kapitalgruppe 3
Utsatt skatt		152
Sum kapitalgruppe 3		152
Sum solvenskapital	31 780	30 354
Sum solvenskapital uten overgangsregler	31 780	30 354

1) Opptjent egenkapital inngår i avstemmingsreserven. I tillegg vil endringer i kapital som følge av overgangen til markedsverdier for eiendeler og forpliktelser være en del av avstemmingsreserven.

Solvenskapitalkrav
Beløp i millioner kroner	31.12.23	31.12.22
Markeds- og motpartsrisiko	23 565	28 654
Forsikringsrisiko	11 021	10 872
Operasjonell risiko	1 043	1 053
Diversifisering mellom markeds- og motpartsrisiko og forsikringsrisiko	(7 002)	(7 119)
Tapsabsorbering i utsatt skatt	(4 114)	(5 232)
Tapsabsorbering i forsikringstekniske avsetninger	(11 717)	(12 024)
Solvenskapitalkrav	12 795	16 204
Minstekapitalkrav	5 758	7 292
Solvensmargin
Beløp i prosent	31.12.23	31.12.22
Solvensmargin med overgangsregler	248	187

Solvensmargin uten overgangsregler 248 187

Note K43 Etterstilte seniorobligasjoner

Endringer i etterstilte obligasjoner

			Forfalt/	Valutakurs-	Øvrige	Fusjon
	Balanse	Emittert	innløst	endring	endringer	Sbanken	Balanse
Beløp i millioner kroner	31.12.23	2023	2023	2023	2023	2023	31.12.22
Etterstilte seniorobligasjoner, nominell verdi	102 153	34 685	(80)	2 363			65 185
Verdijusteringer1	(2 305)				3 178		(5 483)
Etterstilte seniorobligasjoner	99 848	34 685	(80)	2 363	3 178		59 702

Herav DNB Bank ASA	99 848	34 675	(4)	2 363	3 166	1 903	57 746

Forfallstidspunkt etterstilte seniorobligasjoner per 31. desember 20232

Beløp i millioner kroner	Norske kroner	Valuta	Totalt
2024	1 154		1 154
2025		22 270	22 270
2026	800	33 738	34 538
2027		20 933	20 933
2028	2 100	20 318	22 418
2029
2030 og senere		841	841
Etterstilte seniorobligasjoner, nominell verdi	4 054	98 099	102 153

Verdijusteringer1	(147)	(2 158)	(2 305)
Etterstilte seniorobligasjoner	3 907	95 941	99 848

1) Inkludert påløpte renter, justeringer til virkelig verdi og over-/underkurs.

2) I tabellen over er det første forfallstidspunkt som er lagt til grunn i forfallsprofilen, det vil si DNBs første opsjon til å innløse obligasjonen (call date).

Note K44 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån

Endring i ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån

			Forfalt/	Valutakurs-	Øvrige	Fusjon
	Balanse	Emittert	innløst	endring	endringer	Sbanken	Balanse
Beløp i millioner kroner	31.12.23	2023	2023	2023	2023	2023	31.12.22
Ordinær ansvarlig lånekapital, nominell verdi	32 772	11 788	(10 030)	418			30 596
Evigvarende ansvarlig lånekapital, nominell verdi	6 439			133			6 306
Verdijusteringer1	746		(4)		864		(114)
Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån	39 957	11 788	(10 034)	551	864		36 788
Herav DNB Bank ASA	39 957	11 788	(10 034)	551	869	905	35 877

Forfallstidspunkt ansvarlig lån per 31. desember 2023

					Første	Balanseført
Opptaksår	Balanseført verdi i utenlandsk valuta		Rentesats	Forfall	forfalls- tidspunkt	verdi i norske kroner
Ordinær ansvarlig lånekapital
2019	NOK	125	3-mnd NIBOR + 1,60 %	2029	2024	125
2019	NOK	125	3-mnd NIBOR + 1,30 %	2029	2024	125
2020	NOK	350	3-mnd NIBOR + 1,60 %	2030	2025	350
2020	NOK	150	3-mnd NIBOR + 1,25 %	2030	2025	150
2020	NOK	2 500	3-mnd NIBOR + 2,30 %	2030	2025	2 500
2020	SEK	1 500	3-mnd STIBOR + 2,35 %	2030	2025	1 512
2021	NOK	446	2,72 % p.a.	2032	2027	446
2021	NOK	2 350	3-mnd NIBOR + 1,00 %	2032	2027	2 350
2021	SEK	500	1,598 % p.a.	2032	2027	504
2021	SEK	1 600	3-mnd NIBOR + 0,95 %	2032	2027	1 612
2022	NOK	2 500	3-mnd NIBOR + 1,05 %	2032	2027	2 500
2022	NOK	150	3-mnd NIBOR + 1,08 %	2032	2027	150
2022	JPY	9 000	1,35 % p.a.	2033	2028	644
2022	EUR	750	4,625 % p.a.	2033	2028	8 410
2023	JPY	12 500	1,65 % p.a.	2033	2028	895
2023	NOK	650	5,01 % p.a.	2033	2028	650
2023	NOK	1 100	3-mnd NIBOR + 1,75 %	2033	2028	1 100
2023	SEK	500	4,905 % p.a.	2033	2028	504
2023	SEK	700	3-mnd STIBOR + 1,80 %	2033	2028	705
2023	JPY	27 000	1,50 % p.a.	2033	2028	1 933
2023	EUR	500	5,00 % p.a.	2033	2028	5 607
Ordinær ansvarlig, nominell verdi						32 772
Evigvarende ansvarlig lånekapital
1996	USD	200				2 026
1996	USD	150				1 519
2001	USD	215				2 178
2004	JPY	10 000			2029	716
Evigvarende ansvarlig lånekapital, nominell verdi						6 439

1) Inkludert påløpte renter, justeringer til virkelig verdi og over-/underkurs.

Note K45 Annen gjeld

Beløp i millioner kroner	31.12.23	31.12.22
Kortsiktige innlån	260	532
Short-posisjoner trading	3 036	3 394
Tidsavgrensede poster	4 683	4 502
Remburser, sjekker og andre betalingstjenester	740	565
Uoppgjorte sluttsedler	2 212	1 161
Leverandørgjeld	1 008	3 456
Generell bonus til ansatte	266	310
Ikke-kontrollerende eierinteresser	2 059	14 509
Leieforpliktelse	2 163	2 605
Øvrig gjeld	6 155	2 938
Sum annen gjeld	22 583	33 972

Annen gjeld er i hovedsak kortsiktig.

Note K46 Egenkapital

Aksjekapital

På generalforsamlingen som ble avholdt 25. april 2023, ble det besluttet å redusere aksjekapitalen ved hjelp av sletting av egne aksjer og innløsing av aksjer eid av staten. Slettingen av aksjene ble registrert i Foretaksregisteret 4. juli 2023. Antallet utstedte aksjer ble redusert med 7 751 818 til 1 542 613 203.

Aksjekapitalen til DNB Bank ASA per 31. desember 2023 utgjorde 19 282 665 038 kroner fordelt på 1 542 613 203 aksjer, hver pålydende 12,50 kroner. Aksjekapitalen til DNB Bank ASA per 31. desember 2022 utgjorde 19 379 562 763 kroner fordelt på 1 550 365 021 aksjer, hver pålydende 12,50 kroner.

DNB Bank ASA har én aksjeklasse, og alle aksjer har stemmerett. Aksjeeiere har rett til å motta det til enhver tid foreslåtte utbyttet og har én stemmerett per aksje ved selskapets generalforsamling.

Styret har foreslått et utbytte på 16,00 kroner per aksje for 2023, for utbetaling fra 8. mai 2024.

Egne aksjer

På generalforsamlingen som ble avholdt 25. april 2023, ble styret i DNB Bank ASA gitt fullmakt til å kjøpe tilbake opptil 3,5 prosent av selskapets aksjekapital. I tillegg fikk DNB Markets fullmakt til å kjøpe tilbake 0,5 prosent for sikringsformål. DNB Bank ASA har tidligere signert en avtale med staten v/Nærings- og fiskeridepartementet for å sikre at staten opprettholder sin eierandel i DNB Bank ASA på 34 prosent etter gjennomføringen av et eller flere tilbakekjøpsprogrammer.

Et tilbakekjøpsprogram på 1,5 prosent, samt 0,25 prosent for sikringsformål, ble presentert 17. juli 2023 og ferdigstilt 18. oktober. 19. oktober ble et nytt program på 1,0 prosent presentert, og dette ble ferdigstilt 21. desember. Et tredje program på 0,75 prosent ble presentert 22. desember. I det tredje programmet kjøpte DNB tilbake 355 935 aksjer fram mot 31. desember 2023, tilsvarende 0,02 prosent av selskapets utstedte aksjer, til en gjennomsnittskurs på 213,22 kroner per aksje.

I forbindelse med de tre tilbakekjøpsprogrammene ble totalt 25 774 725 aksjer tilbakekjøpt i 2023, tilsvarende 1,67 prosent av selskapets utstedte aksjer, til en gjennomsnittskurs på 209,49 kroner. I tillegg vil en andel av den norske stats eierandel, tilsvarende 0,86 prosent av utstedte aksjer, bli innløst etter generalforsamlingen i 2024, slik at samlede tilbakekjøp vil være på 2,53 prosent.

Tradingaksjer

Tabellen nedenfor viser beholdning av egne aksjer som ledd i DNB Markets' tradingaktivitet.

		Annen	Sum
	Aksje-	egen-	egen
Beløp i millioner kroner	kapital	kapital	kapital
Balanse per 31. desember 2021	(0)	(0)	(0)
Endring i beholdning av egne aksjer	(1)	(14)	(15)
Reversering av resultatførte markedsverdijusteringer		(5)	(5)
Balanse per 31. desember 2022	(1)	(19)	(20)
Endring i beholdning av egne aksjer	1	19	20
Balanse per 31. desember 2023	0	0	0

Note K46 Egenkapital (forts.)

Hybridkapital

Hybridkapitalen er utstedt av DNB Bank ASA. Fem hybridkapitalinstrumenter ble utstedt i 2023, pålydende til sammen 5 829 millioner kroner.

		Balanseført		Balanseført verdi
Opptaksår		verdi i valuta	Rentesats	i norske kroner
2019	NOK	100	3-mnd NIBOR + 3,60 %	100
2019	NOK	2 700	3-mnd NIBOR + 3,50 %	2 700
2019	USD	850	4,875 % p.a.	7 774
2019	NOK	100	3-mnd NIBOR + 3,15 %	100
2020	NOK	300	3-mnd NIBOR + 3,10 %	300
2020	NOK	100	3-mnd NIBOR + 3,00 %	100
2022	NOK	100	3-mnd NIBOR + 2,60 %	100
2022	NOK	2 750	3-mnd NIBOR + 3,75 %	2 750
2022	NOK	500	6,72 % p.a. til 18. februar 2028, deretter 3-mnd NIBOR + 3,75 %	500
2022	NOK	600	3-mnd NIBOR + 4,00 %	600
2022	NOK	950	7,75 % p.a. til 4. mai 2028, deretter 3-mnd NIBOR + 4,00 %	950
2023	NOK	2 300	3-mnd NIBOR + 3,50 %	2 300
2023	SEK	1 000	3-mnd STIBOR + 3,50 %	961
2023	SEK	850	6,89 % p.a. til 14. mars 2029, deretter 3-mnd STIBOR + 3,50 %	817
2023	NOK	1 100	3-mnd NIBOR + 3,50 %	1 100
2023	NOK	650	7,69 % p.a. til 14. mars 2029, deretter 3-mnd NIBOR + 3,50 %	650
Sum, nominell verdi				21 803

For ytterligere informasjon om utstedt og innfridd hybridkapital, se K – Endring i egenkapital.

Netto valutaomregningsreserve

Tabellen nedenfor viser en spesifikasjon av netto valutaomregningsreserve.

		Netto		Netto valuta
	Valutakurs-	investerings-		omregnings
Beløp i millioner kroner	reserve	sikringsreserve	Skatt	reserve
Balanse per 31. desember 2021	15 947	(14 004)	3 501	5 444
Valutaomregning av utenlandsk virksomhet og sikring av nettoinvesteringer	3 275	(2 878)		397
Skatt på sikringsinstrumenter			719	719
Reklassifisert til resultatregnskapet ved avvikling av utenlandsk virksomhet	(5 213)	5 137	(1 284)	(1 360)
Balanse per 31. desember 2022	14 009	(11 745)	2 936	5 200
Valutaomregning av utenlandsk virksomhet og sikring av nettoinvesteringer	4 950	(3 845)		1 104
Skatt på sikringsinstrumenter			961	961
Balanse per 31. desember 2023	18 959	(15 590)	3 898	7 266

Note K47 Godtgjørelser og liknende

Tabellen under viser godtgjørelser til konsernledelsen og styret ved årsslutt 2023. Tabellen er satt opp slik at de viser rettigheter opptjent i løpet av perioden. Godtgjørelser til konsernledelsen har i 2023 vært gjennomført i tråd med DNBs retningslinjer for godtgjørelser til ledende personer, som ble vedtatt på generalforsamlingen i 2022, og er publisert på dnb.no.

I henhold til allmennaksjeloven § 6-16 (b) (2) og forskrift om retningslinjer og rapport om godtgjørelse for ledende personer, vil DNB publisere en separat lederlønnsrapport for framleggelse på generalforsamlingen 29. april 2024. I tillegg til detaljert informasjon om utbetalt og innestående godtgjørelser til ledende personer for regnskapsåret 2023, vil lederlønnsrapporten inneholde oversikt over prestasjonsmål som danner grunnlag for variable godtgjørelser. Aksjebeholdninger og tildelte aksjer vil også framkomme.

Note K47 Godtgjørelser og liknende (forts.)

Godtgjørelser og liknende i 2023

Beløp i tusen kroner	Fast årslønn 31.12.23	Utbetalt honorar i 2023	Utbetalt lønn i 20231	Variabel godt- gjørelse opptjent i 20232	Fastlønns- aksjer opptjent i 20233	Natural ytelser og andre ytelser i 2023	Opptjent pensjons- kostnad i 20234	Totale godt gjørelser i 2023	Utlån per 31.12.235
Styret i DNB Bank ASA
Olaug Svarva (leder)6		1 193						1 193
Jens Petter Olsen (nestleder)7		922						922	822
Svein Richard Brandtzæg (nestleder)7 (til 25.04.23)		202						202
Gro Bakstad7		658						658	35
Christine Bosse (fra 25.04.23)7		505						505
Petter-Børre Furberg (fra 25.04.23)6		361						361	3 270
Julie Galbo7		773						773
Lillian Hattrem6, 7, 8		632						632	3 534
Stian Tegler Samuelsen8		441						441	1 879
Jaan Ivar Semlitsch (til 25.04.23)6		160						160
Jannicke Skaanes8		441						441	5 775
Kim Wahl6		496						496	116
Konsernledelsen
Kjerstin R. Braathen, CEO	8 720		9 030	2 948	2 616	342	895	15 831	48
Ida Lerner, CFO	5 568		5 606	2 308	232	104	143	8 393	10 547
Fredrik Berger, konserndirektør (fra 10.01.23) (CCO)	4 340		4 172	33		104	143	4 452	5 877
Benjamin Kristoffer Golding, konserndirektør (til 12.04.23)			907			56	45	1 008
Mirella E. Grant, konserndirektør (til 10.01.23)			116			1	12	129
Håkon Hansen, konserndirektør	4 200		4 308	1 507		71	308	6 194	8 091
Sverre Krog, konserndirektør (CRO)	4 300		4 384	33		112	220	4 749	11 110
Maria Ervik Løvold, konserndirektør (COO)	3 975		4 076	1 664		102	247	6 089	8 848
Thomas Midteide, konserndirektør (til 05.06.23)			1 518			8	106	1 632
Anne Sigrun Moen, konserndirektør	3 330		3 448	1 345		78	143	5 014	22
Per Kristian Næss-Fladset, konserndirektør (fra 12.04.23)	3 350		2 354	965		33	107	3 459	8 985
Alexander Opstad, konserndirektør	7 365		7 229	3 054	2 104	112	204	12 703	48 089
Harald Serck-Hanssen, konserndirektør	5 600		5 872	2 338		153	1 564	9 927	78
Ingjerd Blekeli Spiten, konserndirektør	4 400		4 470	1 681		101	143	6 395	6 855
Even Graff Westerveld, konserndirektør (fra 14.08.23)	3 400		1 298	525		1	56	1 880	8 629
Utlån til øvrige ansatte								27 796 858

1) Omfatter lønnsutbetalinger for den delen av året vedkommende var medlem av konsernledelsen.

2) Variabel godtgjørelse (eksklusiv feriepenger), opptjent i 2023 for den perioden vedkommende var medlem av konsernledelsen.

Selskapets ordninger for variabel godtgjørelse ble omgjort i 2023, slik at ordningen for individuell variabel godtgjørelse og ordningen for konsernbonus er gjensidig utelukkende. For konserndirektørene innebærer det bortfall av konsernbonus som element i godtgjørelsen fra 2023. For CRO og CCO ytes det ikke individuell variabel godtgjørelse. Disse to mottar derfor konsernbonus på linje med øvrige ansatte.

3) Det er inngått avtale om fastlønnstillegg for enkelte medlemmer av konsernledelsen, som skal avsettes til aksjekjøp (se beskrivelse i Retningslinjer for godtgjørelse til ledende personer på dnb.no).

4) Årets opptjente pensjonsrettighet (SCC). Beregning av pensjonsopptjening er basert på de samme økonomiske og aktuarmessige forutsetninger som er benyttet i note K23 Pensjoner.

5) Utlån til aksjonærvalgte tillitsvalgte er gitt på ordinære kundevilkår. Utlån til ansatte i DNB er gitt på funksjonærbetingelser, som er nær ordinære kundevilkår.

6) Medlem også av styrets kompensasjons- og organisasjonsutvalg.

7) Medlem også av styrets revisjonsutvalg og styrets risikoutvalg.

8) Ansattvalgt styremedlem.

Se også note K48 Opplysninger om nærstående parter for informasjon om utlån til og innskudd fra ledende personer.

Note K47 Godtgjørelser og liknende (forts.)

Godtgjørelser og liknende i 2022

				Variabel		Natural
				godt-	Fastlønns-	ytelser	Opptjent	Totale
	Fast	Utbetalt	Utbetalt	gjørelse	aksjer	og andre	pensjons-	godt
Beløp i tusen kroner	årslønn 31.12.22	honorar i 2022	lønn i 2022	opptjent i 20221	opptjent i 20222	ytelser i 2022	kostnad i 20223	gjørelser i 2022	Utlån per 31.12.224
Styret i DNB Bank ASA
Olaug Svarva (leder)5		1 147						1 147
Svein Richard Brandtzæg (nestleder)6		599						599
Gro Bakstad6		632						632
Julie Galbo6		713						713
Lillian Hattrem5, 6, 7		607						607	3 639
Jens Petter Olsen6		757						757	101
Stian Tegler Samuelsen7		423						423	1 831
Jaan Ivar Semlitsch5		476						476
Jannicke Skaanes (fra 08.04.22)7		423						423	4 964
Eli Solhaug (til 08.04.22)7		171						171	1 509
Kim Wahl5		502						502	59
Konsernledelsen
Kjerstin R. Braathen, CEO	8 290		8 560	3 170	2 487	302	849	15 368	48
Ida Lerner, CFO	5 125		5 187	2 172		89	135	7 583	10 710
Benjamin Kristoffer Golding, konserndirektør	3 200		3 337	1 216		235	135	4 923	6 002
Mirella E. Grant, konserndirektør	4 185		4 263	26		89	135	4 513	7 406
Håkon Hansen, konserndirektør	3 960		4 129	1 389		104	291	5 913	7 414
Maria Ervik Løvold, konserndirektør	3 700		3 821	1 573		46	233	5 673	9 194
Sverre Krog, konserndirektør	4 150		4 118	26		91	208	4 443	11 480
Thomas Midteide, konserndirektør	3 525		3 638	1 463		28	305	5 434	1 852
Anne Sigrun Moen, konserndirektør	3 200		3 214	1 346		86	135	4 781	5
Alexander Opstad, konserndirektør	6 500		6 716	2 757	1 950	67	193	11 683	48 385
Harald Serck-Hanssen, konserndirektør	5 335		5 500	2 246		53	1 485	9 284
Ingjerd Blekeli Spiten, konserndirektør	4 015		4 188	1 443		89	135	5 855	6 628

Utlån til øvrige ansatte 25 387 043

1) Variabel godtgjørelse (eksklusiv feriepenger), opptjent i 2022. Beløpet inkluderer konsernbonus på 25,5 tusen kroner som etter egne kriterier utbetales til alle som var fast ansatt per 31. desember 2022.

2) Det er inngått avtale om fastlønnstillegg for enkelte medlemmer av konsernledelsen, som skal avsettes til aksjekjøp (se beskrivelse i Retningslinjer for godtgjørelse til ledende personer på dnb.no).

3) Årets opptjente pensjonsrettighet (SCC). Beregning av pensjonsopptjening er basert på de samme økonomiske og aktuarmessige forutsetninger som er benyttet i note K23 Pensjoner.

4) Utlån til aksjonærvalgte tillitsvalgte er gitt på ordinære kundevilkår. Utlån til ansatte i DNB er gitt på funksjonærbetingelser, som er nær ordinære kundevilkår.

5) Medlem også av styrets kompensasjons- og organisasjonsutvalg.

6) Medlem også av styrets revisjonsutvalg og styrets risikoutvalg.

7) Ansattvalgt styremedlem.

Godtgjørelse til valgt revisor

Beløp i tusen kroner, eksklusive mva.	2023	2022
Lovpålagt revisjon1	(43 740)	(36 127)
Andre attestasjonstjenester	(3 715)	(4 461)
Skatte- og avgiftsrådgivning2	(1 339)	(1 559)
Andre tjenester utenfor revisjon		(383)
Sum godtgjørelse til valgt revisor	(48 793)	(42 530)

1) Inkluderer honorar for forenklet revisorkontroll.

2) I hovedsak knyttet til skatterådgivning for utstasjonerte medarbeidere.

Note K48 Opplysninger om nærstående parter

DNB-konsernets største eier er Staten v/Nærings- og fiskeridepartementet som eier og kontrollerer 34 prosent av aksjene i morselskapet DNB Bank ASA. Se note M44 Største aksjeeiere.

Et stort antall banktransaksjoner inngås med nærstående parter som del av de ordinære forretningstransaksjonene. Dette omfatter utlån, innskudd og valutatransaksjoner. Transaksjonene inngås til markedsmessige betingelser. Tabellen nedenfor viser transaksjoner med nærstående parter som omfatter balanser per årsslutt og relaterte kostnader og inntekter for året. Nærstående selskaper er tilknyttede selskaper og Sparebankstiftelsen DNB. Se note K35 Investeringer etter egenkapitalmetoden for spesifikasjon av tilknyttede selskaper. Utlån til styremedlemmer og deres ektefeller/samboere og umyndige barn er gitt på ordinære kundevilkår. Utlån til konsernledelsen er, som for øvrige ansatte, gitt til funksjonærbetingelser som er nær ordinære kundevilkår.

Transaksjoner med nærstående parter

	Konsernledelse og styre		Nærstående selskaper
Beløp i millioner kroner	2023	2022	2023	2022
Utlån per 31. desember	158	141	463	421
Innskudd per 31. desember	123	174	7 678	5 297
Renteinntekter	6	3	2	5
Rentekostnader	3	(1)	55	19

Det ble ikke foretatt nedskrivninger på utlån til nærstående parter i 2023 og 2022. Se note K47 for øvrige godtgjørelser og liknende til konsernledelse og styret. Transaksjoner med styrets varamedlemmer er ikke inkludert i tabellen ovenfor. Generelt gjelder at lån til ansatte i DNB skal løpe på etterskuddsvis, månedlige terminer med automatisk kontobelastning. Ansattes engasjementer ligger innenfor de rammene for løpetid som gjelder for vanlige kundeforhold, og det er stilt sikkerhet for slike lån i samsvar med lovkrav.

Note K49 Resultat per aksje

	2023	2022
Resultat for regnskapsåret (millioner kroner)	39 479	33 438
Majoritetsandel av periodens resultat (millioner kroner)	38 166	32 587
Majoritetsandel av periodens resultat eksklusive virksomhet holdt for salg (millioner kroner)	38 315	32 317
Resultat virksomhet og anleggsmidler holdt for salg, etter skatt (millioner kroner)	(149)	270
Inngående balanse antall utestående aksjer (i hele 1000)	1 550 365	1 550 365
Gjennomsnittlig antall slettede aksjer (i hele 1000)	4 522
Gjennomsnittlig beholdning egne aksjer (i hele 1 000)	8 961	32
Gjennomsnittlig antall aksjer eks. beholdning av egne aksjer (i hele 1 000)	1 536 882	1 550 333
Gjennomsnittlig antall aksjer eks. beholdning av egne aksjer, utvannet (i hele 1 000)	1 536 882	1 550 333
Resultat/utvannet resultat per aksje (kroner)	24,83	21,02
Resultat/utvannet resultat per aksje eksklusive virksomhet holdt for salg (kroner)	24,93	20,85
Resultat/utvannet resultat per aksje, virksomhet holdt for salg (kroner)	(0,10)	0,17

Nøkkeltallet resultat per aksje har som hovedformål å vise avkastning til konsernets ordinære aksjonærer. Påløpte renter i perioden, som skal utbetales til hybridkapitalinvestorene, har derfor blitt trukket fra resultat for perioden i beregningen av periodens resultat per aksje.

Note K50 Betingede utfall

DNB-konsernet vil, som en konsekvens av omfattende virksomhet i Norge og i utlandet, regelmessig være part i en rekke retts- og skatterelaterte tvister. Ingen av disse tvistene anses å ha vesentlig betydning for vurdering av konsernets finansielle stilling.

Juridisk risiko knyttet til porteføljen under avvikling i DNB Bank Polska S.A.

I juni 2023 avsa EU-domstolen dom i en rettssak mot en polsk bank uten tilknytning til DNB, om valutalån i Polen. Dommen innebar en avklaring av hvilke krav partene i en låneavtale kan rette mot hverandre dersom en nasjonal domstol finner at en låneavtale er ugyldig. EU-domstolens avgjørelse forventes å påvirke andre polske banker med tilsvarende låneavtaler. Basert på avklaringen fra EU-domstolen anslår DNB Polska at det er en økt juridisk risiko knyttet til porteføljen for valutalån, som er under avvikling. Totale avsetninger ved utgangen av 2023 var 877 millioner kroner (344 millioner polske zloty). Konsernet har innregnet avsetningene i regnskapet ved å redusere brutto bokført verdi i tråd med IFRS 9. Hvis den innregnede eksponeringen er utilstrekkelig, vil avsetningene bli innregnet i samsvar med IAS 37.

Se note K24 Skatt for mer informasjon om usikre skatteforpliktelser.

Årsregnskap DNB Bank ASA

Resultatregnskap212
Totalresultat 212
Balanser213
Endring i egenkapital214
Kontantstrømoppstilling215

Noter til regnskapet

Innledende noter

Note M1	Regnskapsprinsipper 216
Note M2	Kapitalstyring og kapitaldekning 217

Kredittrisiko

Note M3	Styring av kredittrisiko 219
Note M4	Måling av forventet kredittap 219
Note M5	Kreditteksponering og sikkerheter 220
Note M6	Kreditteksponering per risikoklasse 222
Note M7	Nedskrivninger på finansielle instrumenter223
Note M8	Utvikling i brutto balanseført verdi og maksimal
	eksponering 224
Note M9	Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av
	finansielle instrumenter225
	Note M10 Utlån og finansielle garantier og utrukne rammer
	til kunder etter næringssegment 227

Markedsrisiko

Note M11 Markedsrisiko 229
Note M12 Rentefølsomhet 229
Note M13 Valutaposisjoner 229
Note M14 Finansielle derivater og sikringsbokføring 230

Likviditetsrisiko

	Note M15 Likviditetsrisiko 232

Resultatregnskap

Note M16 Netto renteinntekter234
Note M17 Netto provisjonsinntekter 234
Note M18 Netto gevinster på finansielle instrumenter
til virkelig verdi235
Note M19 Lønn og andre personalkostnader235
Note M20 Andre kostnader236
Note M21 Avskrivninger og nedskrivninger varige og
immaterielle eiendeler236
Note M22 Pensjoner 237
Note M23 Skatt 239

Balanse

Note M24 Klassifikasjon av finansielle instrumenter 242
Note M25 Virkelig verdi av finansielle instrumenter til
amortisert kost243
Note M26 Finansielle instrumenter til virkelig verdi244
Note M27 Motregning 246
Note M28 Overførte eiendeler eller eiendeler med andre
restriksjoner 246
Note M29 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes 247
Note M30 Investeringer i tilknyttede selskaper247
Note M31 Investeringer i datterselskaper248
Note M32 Immaterielle eiendeler 249
Note M33 Varige driftsmidler250
Note M34 Leieavtaler251
Note M35 Andre eiendeler252
Note M36 Innskudd fra kunder fordelt på næringssegment252
Note M37 Verdipapirgjeld 253
Note M38 Etterstilte seniorobligasjoner253
Note M39 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån253
Note M40 Annen gjeld 254
Note M41 Egenkapital 254

Øvrige opplysninger

Note M42 Godtgjørelser og liknende255
Note M43 Opplysninger om nærstående parter256
Note M44 Største aksjeeiere 257
Note M45 Aksjer i DNB Bank ASA eid av ledende personer258
Note M46 Betingede utfall 258

M – Resultatregnskap

Beløp i millioner kroner	Note	2023	2022
Renteinntekter, effektiv rente-metode	M16	130 687	58 681
Andre renteinntekter	M16	10 507	5 136
Rentekostnader, effektiv rente-metode	M16	(94 694)	(27 755)
Andre rentekostnader	M16	3 175	2 499
Netto renteinntekter	M16	49 675	38 562
Provisjonsinntekter m.v.	M17	10 587	9 048
Provisjonskostnader m.v.	M17	(3 203)	(2 973)
Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi	M18	5 665	2 246
Andre inntekter		10 099	10 638
Netto andre driftsinntekter		23 149	18 959
Sum inntekter		72 824	57 521
Lønn og andre personalkostnader	M19	(13 795)	(12 113)
Andre kostnader	M20	(7 861)	(6 794)
Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler	M21	(4 346)	(3 445)
Sum driftskostnader		(26 002)	(22 352)
Driftsresultat før nedskrivninger og skatt		46 822	35 169
Netto gevinster varige og immaterielle eiendeler		36	175
Nedskrivninger på finansielle instrumenter	M7	(848)	57
Driftsresultat før skatt		46 010	35 401
Skattekostnad	M23	(6 694)	(4 632)
Resultat for regnskapsåret		39 316	30 768

Andel tilordnet aksjonærer		38 019	30 026
Andel tilordnet hybridkapitalinvestorer		1 297	743
Resultat for regnskapsåret		39 316	30 768
Resultat for regnskapsåret i prosent av forvaltningskapitalen (totale eiendeler)		1,25	1,08

M – Totalresultat

Beløp i millioner kroner	2023	2022
Resultat for regnskapsåret	39 316	30 768
Aktuarielle gevinster og tap	(274)	408
Finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi over resultatet, endringer i kredittrisiko	(24)	77
Skatt	75	(114)
Øvrige resultatelementer som ikke vil bli reklassifisert til resultatregnskapet	(223)	371
Valutakurseffekt ved omregning av utenlandsk virksomhet	135	(52)
Valutaomregningsreserve reklassifisert til resultatregnskapet	-	3
Finansielle eiendeler regnskapsført til virkelig verdi gjennom øvrige resultatelementer	(196)	(732)
Skatt	49	183
Øvrige resultatelementer som senere kan bli reklassifisert til resultatregnskapet	(12)	(597)
Øvrige resultatelementer for regnskapsåret	(235)	(227)
Totalresultat for regnskapsåret	39 081	30 542

M – Balanser

Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker 330 263 309 331 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 547 958 471 949 Utlån til kunder M8, M9, M10 1 128 358 1 010 029 Sertifikater og obligasjoner 503 075 413 878 Aksjer 5 052 5 575 Finansielle derivater M14 203 041 213 665 Investeringer i tilknyttede selskaper M30 10 697 10 232 Investeringer i datterselskaper M31 127 604 133 360 Immaterielle eiendeler M32 8 231 3 561 Utsatt skattefordel M23 1 089 94 Varige driftsmidler M33 17 578 15 434 Andre eiendeler M35 22 334 31 107 Sum eiendeler 2 905 278 2 618 215 Gjeld og egenkapital Gjeld til kredittinstitusjoner 296 319 275 556 Innskudd fra kunder M36 1 419 130 1 322 995 Finansielle derivater M14 221 388 206 820 Verdipapirgjeld M37 534 923 441 903 Betalbar skatt M23 7 746 1 719 Utsatt skatt M23 937 2 325 Annen gjeld M40 52 146 54 672






















Avsetninger 727 656
Pensjonsforpliktelser M22 4 723 4 095
Etterstilte seniorobligasjoner M38 99 848 57 746
Ansvarlig lånekapital M39 39 957 35 877
Sum gjeld 2 677 845 2 404 364

Hybridkapital 22 004 15 386
Aksjekapital 18 960 19 378
Overkurs 18 733 18 733
Annen egenkapital 167 736 160 354
Sum egenkapital M41 227 433 213 851 Sum gjeld og egenkapital 2 905 278 2 618 215

M – Endring i egenkapital

					Kredittrisiko
				Netto valuta-	reserve	Opptjent	Sum
	Aksje-		Hybrid-	omregnings-	finansielle	egen-	egen
Beløp i millioner kroner Balanse per 31. desember 2021	kapital 19 379	Overkurs 18 733	kapital 16 974	reserve 554	forpliktelser (8)	kapital 149 765	kapital 205 399
Resultat for regnskapsåret			743			30 026	30 768
Aktuarielle gevinster og tap						408	408
Finansielle eiendeler regnskapsført til virkelig verdi gjennom øvrige resultatelementer						(732)	(732)
Finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi, endring i kredittrisiko					77		77
Valutaomregning av utenlandsk virksomhet				(49)			(49)
Skatt på øvrige resultatelementer					(19)	88	69
Totalresultat for regnskapsåret			743	(49)	58	29 790	30 542
Utbetalte renter hybridkapital			(1 011)				(1 011)
Innfridd hybridkapital			(6 548)				(6 548)
Valutakurseffekter innfrielse av hybridkapital			428			(428)
Utstedt hybridkapital			4 800				4 800
Endring i beholdning av egne aksjer	(1)					(14)	(15)
Utbytte for 2022 (12,50 kr per aksje)						(19 316)	(19 316)
Balanse per 31. desember 2022	19 378	18 733	15 386	506	50	159 798	213 851
Resultat for regnskapsåret			1 297			38 019	39 316
Aktuarielle gevinster og tap						(274)	(274)
Finansielle eiendeler regnskapsført til virkelig verdi gjennom øvrige resultatelementer						(196)	(196)
Finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi, endring i kredittrisiko					(24)		(24)
Valutaomregning av utenlandsk virksomhet				135			135
Skatt på øvrige resultatelementer					6	118	124
Totalresultat for regnskapsåret			1 297	135	(18)	37 667	39 081
Utbetalte renter hybridkapital			(1 213)				(1 213)
Utstedt hybridkapital			5 829			(5)	5 823
Endring i beholdning av egne aksjer	1					19	20
Aksjer kjøpt som del av tilbakekjøpsprogrammet	(419)					(6 517)	(6 936)
Fusjon Sbanken ASA			705			245	950
Øvrige egenkapitaltransaksjoner						10	10
Utbytte for 2023 (foreslått 16,00 kr per aksje)						(24 153)	(24 153)
Balanse per 31. desember 2023	18 960	18 733	22 004	641	33	167 063	227 433

M – Kontantstrømoppstilling

Beløp i millioner kroner	2023	2022
Operasjonelle aktiviteter
Netto utbetaling av lån til kunder	(31 596)	(101 534)
Netto innbetaling av innskudd fra kunder	10 702	62 499
Innbetaling ved utstedelse av obligasjons- og sertifikatgjeld (se note M37)	1 528 531	1 767 613
Utbetaling ved forfall av obligasjons- og sertifikatgjeld (se note M37)	(1 425 329)	(1 628 569)
Netto utbetaling av lån til og fra kredittinstitusjoner	(42 999)	(12 549)
Renter innbetalt	137 712	64 103
Renter utbetalt	(85 734)	(26 980)
Netto innbetaling av provisjonsinntekter	6 873	5 173
Netto utbetaling ved salg av finansielle eiendeler til investerings- eller tradingformål	(89 387)	(105 259)
Utbetaling til drift	(21 172)	(19 015)
Betalt skatt	(1 409)	(377)
Annen utbetaling	8 466	11 663
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter	(5 343)	16 768
Investeringsaktiviteter
Netto utbetaling ved kjøp og avhendelse av varige driftsmidler	(5 530)	(2 895)
Utbetaling ved kjøp av langsiktige investeringer i aksjer	(823)	(12 497)
Innbetaling ved salg av langsiktige investeringer i aksjer	2	54
Utbytte fra langsiktige investeringer i aksjer	4 861	5 196
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter	(1 490)	(10 143)
Finansieringsaktiviteter
Innbetaling ved utstedelse av etterstilte seniorobligasjoner (se note K43)	34 675	21 561
Utbetaling ved innløsning av etterstilte seniorobligasjoner (se note K43)	(4)	-
Innbetaling ved opptak av ansvarlig lånekapital (se note K44)	11 788	13 227
Tilbakebetaling av ansvarlig lånekapital (se note K44)	(10 034)	(10 767)
Utstedt hybridkapital (se note M41)	5 829	4 800
Innfridd hybridkapital (se note M41)	-	(6 548)
Utbetaling av renter på hybridkapital	(1 213)	(1 030)
Leiebetalinger	(732)	(751)
Netto kjøp av egne aksjer	(6 916)	(15)
Utbetaling av utbytte	(19 316)	(15 116)
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter	14 077	5 362
Valutakurseffekt på kontanter og kontantekvivalenter	2 979	3 987
Sum kontantstrøm	10 224	15 974
Kontanter per 1. januar	319 510	303 536
Fusjon Sbanken	4 087	-
Netto innbetaling av kontanter	10 224	15 974
Kontanter per 31. desember*	333 821	319 510

*) Herav: Kontanter og fordringer på sentralbanker	330 263	309 331
Fordringer på kredittinstitusjoner uten oppsigelsesfrist1	3 559	10 179

1) Balanseført som «Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner».

Note M1 Regnskapsprinsipper

Grunnlag for utarbeidelse av regnskapet

DNB Bank ASA er morselskap i DNB-konsernet. DNB Bank ASA avlegger regnskap i samsvar med Finansdepartementets årsregnskapsforskrift. Dette innebærer at selskapets innregning og måling fullt ut er i samsvar med IFRS, med unntak av at årsregnskapsforskriften også gir adgang til å inntektsføre avsatt utbytte og konsernbidrag i datterselskaper og bokføre styrets forslag til utbytte og konsernbidrag som gjeld på balansedagen. Etter IFRS skal utbytte klassifiseres som egenkapital inntil det er besluttet på generalforsamlingen.

Konsernintern fusjon

Fusjonen mellom Sbanken ASA og DNB Bank ASA ble fullført 2. mai 2023.

Fusjonen ble gjennomført med regnskapsmessig og skattemessig kontinuitet. Ingen ytterligere vederlag er betalt. Som en del av fusjonen ble Sbankens nettoeiendeler overført til DNB Bank ASA for å opprettholde konsernkontinuitet i morselskapets regnskap, med unntak av Sbankens eierskap av det heleide datterselskapet Sbanken Boligkreditt AS og lån til kunder målt til virkelig verdi gjennom totalresultatet (FVOCI) i Sbanken ASAs regnskap, som ble overført ved selskapskontinuitet. Konsernkontinuitet betyr at identifiserte immaterielle eiendeler og goodwill fra oppkjøpet av Sbanken i mars 2022, med en total bokført verdi på 4,3 milliarder kroner, er regnskapsført i DNB Bank ASA som følge av fusjonen.

Sammenliknbare tall for DNB Bank ASA er ikke omarbeidet. Som et resultat av fusjonen økte DNB Bank ASAs egenkapital med 950 millioner kroner (inkludert 705 millioner i hybridkapital) på fullføringstidspunktet.

Forskjeller i morselskapets regnskapsprinsipper sammenliknet med konsernets regnskapsprinsipper Investeringer i datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter

Investeringer i datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter innregnes til anskaffelseskost. Selskapet vurderer på slutten av hver rapporteringsperiode om det foreligger indikasjoner på verdifall. Hvis det foreligger slike indikasjoner, testes investeringen for nedskrivning.

Utbytte og konsernbidrag

Utbytte og konsernbidrag fra konsernselskaper regnskapsføres i DNB Bank ASA samme år som avsetning skjer i givende selskap. Mottatt konsernbidrag klassifiseres som utbytte når det er å anse som avkastning på investert kapital. Styrets forslag til utbytte og konsernbidrag regnskapsføres som gjeld på balansedagen. Avsatt utbytte inngår under Annen gjeld og avsetninger i balansen.

Driftssegmenter

Morselskapets årsregnskap oppgir ikke informasjon om driftssegmenter. Denne informasjonen blir gitt i note K2 Segmenter i årsregnskapet til konsernet.

Note M2 Kapitalstyring og kapitaldekning

Kapitaldekningen er beregnet og rapportert i henhold til EUs kapitaldekningsregelverk for banker og verdipapirforetak (CRR/CRD) som ble innført i Norge 1. juni 2022.

Finanstilsynets forventer at DNB Bank ASA holder en kapitalkravsmargin (Pillar 2 Guidance) i form av ren kjernekapital (CET1) på 1,25 prosent av risikovektet beregningsgrunnlag. Ved utgangen av 2023 var det samlede regulatoriske kravet til ren kjernekapitaldekning på 15,5 prosent, mens den regulatoriske forventningen var på 16,7 prosent (inkludert kapitalkravsmarginen). Kravet vil variere på grunn av motsyklisk buffer og systemrisikobuffer som bestemmes ut fra engasjementsstørrelse per land og de gjeldende buffersatsene.

Ved utgangen av 2023 hadde DNB Bank ASA en ren kjernekapitaldekning på 19,6 prosent og en kapitaldekning på 25,2 prosent, mot henholdsvis 21,1 og 25,9 prosent ett år tidligere. Risikovektet beregningsgrunnlag var 966 milliarder kroner ved utgangen av 2023, mot 904 milliarder kroner året før.

Uvektet kjernekapitalandel, eller «leverage ratio», ble etter den globale finanskrisen introdusert som et supplement til den risikovektede kapitalberegningen.Kjernekapital er kapitalstørrelsen som benyttes i beregningen. Beregningsgrunnlaget består av eiendeler, med tillegg av poster utenom balansen, som omregnes med konverteringsfaktorene fra standardmetoden for risikovektet kapitalberegning. I tillegg benyttes særskilte metoder for beregning av eksponeringsbeløp for derivater og add-on for gjenkjøpsavtaler.

Ved utgangen av 2023 var uvektet kjernekapitalandel for DNB Bank ASA 7,1 prosent mot 7,6 prosent ett år tidligere. DNB oppfyller kravet på 3 prosent med god margin.

Ansvarlig kapital

Beløp i millioner kroner	31.12.23	31.12.22
Egenkapital	227 433	213 851
Hybridkapital inkludert i egenkapital	(21 803)	(15 274)
Netto påløpte renter på hybridkapital inkludert i egenkapital	(201)	(111)
Egenkapital som inngår i ren kjernekapital	205 430	198 465
Fradrag
Overfinansiering av pensjoner	(44)
Goodwill	(6 435)	(2 376)
Utsatt skattefordel som ikke skyldes midlertidige forskjeller	(14)	(24)
Andre immaterielle eiendeler	(1 429)	(1 020)
Forpliktede tilbakekjøp	(5 165)	(1 437)
Justert forventet tap, IRB-porteføljer	(1 553)	(1 412)
Verdijustering som følge av krav om forsvarlig verdsettelse (AVA)	(933)	(1 047)
Fradrag for problemlån som ikke er tilstrekkelig nedskrevet	(316)	(49)
Justering for urealisert tap/(gevinst) på gjeld målt til virkelig verdi	(33)	(50)
Justering for urealisert tap/(gevinst) på derivatforpliktelser målt til virkelig verdi (DVA)	(380)	(391)
Ren kjernekapital	189 129	190 659
Hybridkapital instrumenter	21 803	15 274
Kjernekapital	210 932	205 934
Evigvarende ansvarlig lånekapital
Ordinær ansvarlig lånekapital	32 772	27 829
Tilleggskapital	32 772	27 829
Tellende ansvarlig kapital	243 704	233 763

Risikovektet beregningsgrunnlag	966 418	904 035
Minimumskrav ansvarlig kapital	77 313	72 323

Ren kjernekapitaldekning (%)	19,6	21,1
Kjernekapitaldekning (%)	21,8	22,8
Kapitaldekning (%)	25,2	25,9

Note M2 Kapitalstyring og kapitaldekning (forts.)

De fleste låneporteføljene rapporteres i henhold til IRB-metoden. Eksponeringer mot stater og sentralbanker, regionale myndigheter, institusjoner, egenkapitalposisjoner og øvrige eiendeler rapporteres etter standardmetoden.

Spesifikasjon av risikovektet beregningsgrunnlag og kapitalkrav

			Gjennom snittlige	Risiko
	Eksponering,		risikovekter	vektet
	nominelt	EAD1	i prosent	volum	Kapitalkrav	Kapitalkrav
Beløp i millioner kroner	31.12.23	31.12.23	31.12.23	31.12.23	31.12.23	31.12.22
IRB-metode
Foretak	971 901	768 019	43,3	332 269	26 582	25 824
Herav spesialiserte foretak (SL)	7 214	6 899	33,4	2 304	184	326
Herav små og mellomstore foretak (SMB)	217 485	198 617	46,3	91 973	7 358	6 879
Herav øvrige foretak	747 202	562 503	42,3	237 993	19 039	18 620
Massemarked	249 700	235 895	25,4	59 828	4 786	4 690
Herav sikret med pant i fast eiendom	168 937	168 937	23,2	39 196	3 136	2 905
Herav massemarked, øvrige engasjementer	80 763	66 958	30,8	20 631	1 651	1 785
Sum kredittrisiko, IRB-metode	1 221 601	1 003 915	39,1	392 097	31 368	30 514
Standardmetode
Stater og sentralbanker	444 725	443 737	0,0	82	7	0
Regionale og lokale myndigheter	41 815	38 211	1,5	560	45	32
Offentlige foretak	81 385	79 917	0,0	8	1	1
Multilaterale utviklingsbanker	54 168	54 168	1,1	594	48
Internasjonale organisasjoner	878	878
Institusjoner	645 619	576 655	21,1	121 506	9 720	9 701
Foretak	155 669	135 435	69,9	94 644	7 572	7 343
Massemarked, øvrige engasjementer	126 439	56 215	75,0	42 161	3 373	3 083
Massemarked, sikret med pant i fast eiendom	103 653	89 174	36,3	32 359	2 589	113
Misligholdte engasjementer	3 023	2 358	133,7	3 153	252	116
Høyrisiko	473	473	150,0	709	57	60
Obligasjoner med fortrinnsrett	163 190	163 190	10,0	16 319	1 306	1 082
Fond, kollektive investeringsforetak	591	591	59,4	351	28
Egenkapitalposisjoner, aksjeeksponeringer	139 471	139 471	100,0	139 471	11 158	11 812
Andre eiendeler	21 618	21 618	67,4	14 562	1 165	688
Sum kredittrisiko, standardmetoden	1 982 718	1 802 092	25,9	466 480	37 318	34 030
Sum kredittrisiko	3 204 320	2 806 007	30,6	858 577	68 686	64 544
Oppgjørsrisiko				0	0
Markedsrisiko
Posisjons- og generell risiko for gjeldsinstrumenter				8 116	649	687
Posisjons- og generell risiko for egenkapitalinstrumenter				757	61	41
Valutarisiko				0	0	12
Varerisiko				5	0
Sum markedsrisiko				8 879	710	740
Risiko for svekket kredittverdighet hos motpart, CVA-risiko				3 103	248	341
Operasjonell risiko				95 860	7 669	6 697
Sum risikovektet beregningsgrunnlag og kapitalkrav				966 418	77 313	72 323

1) Eksponering ved mislighold, exposure at default.

Note M3 Styring av kredittrisiko

Se note K4.

DNB-konsernets samlede eksponering med innvilgede betalingslettelser, i henhold til CRD-definisjon av «forbearance», er vist i tabellen under.

Forbearance

	31. desember 2023			31. desember 2022
Beløp i millioner kroner	Gruppe 2	Gruppe 3	Total	Gruppe 2	Gruppe 3	Total
Brutto bokført verdi og uttrukne rammer	8 644	8 292	16 936	14 122	11 711	25 833
Forventet kredittap	34	2 616	2 651	44	2 917	2 961

Note M4 Måling av forventet kredittap

Se note K5.

Note M5 Kreditteksponering og sikkerheter

Øvrig sikkerhet inkluderer blant annet vurdert markedsverdi av løsøre, kausjon, skip samt kontanter i tillegg til andre kredittforbedringer som nettingavtaler og mottatte garantier.

Kreditteksponering og sikkerheter per 31. desember 2023

	Maksimal					Netto
Beløp i millioner kroner	eksponering for kredittrisiko	Sikkerhet i eiendom	Sikkerhet i verdipapirer	Øvrig sikkerhet	Total sikkerhet	eksponering for kredittrisiko
Fordringer på sentralbanker	329 954					329 954
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	547 958		113 134	2	113 135	434 823
Utlån til kunder	1 128 358	531 625	167 727	214 690	914 042	214 315
Sertifikater og obligasjoner	503 075					503 075
Finansielle derivater	203 041		70	94 165	94 235	108 805
Andre eiendeler	21 358					21 358
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko i balansen	2 733 743	531 625	280 931	308 857	1 121 413	1 612 330
Garantier	9 138	8		4 701	4 708	4 430
Udisponerte kredittrammer og tilbud	574 694	67 050	169	81 169	148 388	426 306
Andre forpliktelser	113 375	4 311		15 242	19 553	93 822
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen	697 207	71 369	169	101 111	172 649	524 558
Total	3 430 949	602 994	281 100	409 968	1 294 062	2 136 887
Herav gjenstand for forventet kredittap:
Fordringer på sentralbanker	329 954					329 954
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	547 958			2	2	547 957
Utlån til kunder	1 118 294	522 499	75 607	214 670	812 776	305 517
Sertifikater og obligasjoner	191 513					191 513
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko i balansen	2 187 719	522 499	75 607	214 672	812 778	1 374 941
Garantier	9 138	8		4 701	4 708	4 430
Udisponerte kredittrammer og tilbud	574 694	49 857	169	81 168	131 194	443 500
Andre forpliktelser	113 375	4 311		15 242	19 553	93 822
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen	697 207	54 176	169	101 111	155 455	541 752
Totalt	2 884 925	576 675	75 776	315 782	968 233	1 916 693
Herav gruppe 3:
Utlån til kunder	14 311	5 975		7 301	13 276	1 035
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko i balansen	14 311	5 975		7 301	13 276	1 035
Garantier	856			855	855	0
Udisponerte kredittrammer og tilbud	1 383	205		185	390	993
Andre forpliktelser	602	91		108	199	403
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen	2 840	296		1 149	1 445	1 396
Totalt	17 151	6 271		8 449	14 721	2 430

Det er ikke innregnet tapsavsetning for finansielle eiendeler på 2,1 milliarder kroner i gruppe 3 på grunn av sikkerhetsstillelsen.

Note M5 Kreditteksponering og sikkerheter (forts.)

Nedenfor er det gitt kommentarer til de vesentligste postene per 31. desember 2023:

Fordringer på sentralbanker: Forretninger med sentralbanker er kortsiktige og gjøres hovedsakelig med OECD-land.
Utlån til kunder: Se omtale under avsnittet "Retningslinjer for kredittvirksomhet" i note M3 Styring av kredittrisiko.
Sertifikater og obligasjoner: Konsernets investeringer i sertifikater og obligasjoner gjøres innenfor rammer for markedsrisiko godkjent av styret.
Finansielle derivater: Øvrige sikkerheter representerer adgangen til netting mot annet mellomværende med kundene og mottatt kontantsikkerhet.
Garantier: Se omtale under avsnittet "Retningslinjer for kredittvirksomhet" i note M3 Styring av kredittrisiko.
Udisponerte kredittrammer og tilbud: Tilbud om lån, kreditter eller kredittrammer inngår med 108 722 millioner kroner i maksimal kreditteksponering. For slik eksponering er det ikke etablert formelle sikkerheter, og vurdert verdi av disse inngår ikke i tabellen. Etablering av sikkerheter gjøres i sammenheng med kundens eventuelle aksept av tilbudet. Vurderingen av verdi av eventuelle sikkerheter i forbindelse med tilbud følger prosedyre og kriterier omtalt under avsnittet "Retningslinjer for kredittvirksomhet" i note K4 Styring av kredittrisiko.

Kreditteksponering og sikkerheter per 31. desember 2022

	Maksimal					Netto
Beløp i millioner kroner	eksponering for kredittrisiko	Sikkerhet i eiendom	Sikkerhet i verdipapirer1	Øvrig sikkerhet1	Total sikkerhet	eksponering for kredittrisiko
Fordringer på sentralbanker	309 004		9 470		9 470	299 534
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	471 949		11 732	2	11 734	460 215
Utlån til kunder	1 010 029	427 902	159 995	227 912	815 808	194 221
Sertifikater og obligasjoner	413 878					413 878
Finansielle derivater	213 665		163	101 555	101 718	111 947
Andre eiendeler	30 161					30 161
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko i balansen	2 448 687	427 902	181 360	329 468	938 730	1 509 957
Garantier	10 136	15		5 103	5 118	5 018
Udisponerte kredittrammer og tilbud	503 199	59 977		74 729	134 706	368 493
Andre forpliktelser	99 711	5 568		15 825	21 392	78 319
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen	613 046	65 559		95 657	161 216	451 830
Totalt	3 061 733	493 461	181 360	425 125	1 099 946	1 961 787
Herav gjenstand for forventet kredittap:
Fordringer på sentralbanker	309 004					309 004
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	471 949			2	2	471 947
Utlån til kunder	1 003 005	421 819	69 342	227 891	719 052	283 953
Sertifikater og obligasjoner	128 443					128 443
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko i balansen	1 912 402	421 819	69 342	227 892	719 054	1 193 348
Garantier	10 136	15		5 103	5 118	5 018
Udisponerte kredittrammer og tilbud	503 199	59 977		75 207	135 184	368 015
Andre forpliktelser	99 711	5 568		15 825	21 392	78 319
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen	613 046	65 559		96 135	161 694	451 352
Totalt	2 525 448	487 379	69 342	324 027	880 748	1 644 699
Herav gruppe 3:
Utlån til kunder	16 543	3 976	717	11 851	16 543	(0)
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko i balansen	16 543	3 976	717	11 851	16 543	(0)
Garantier	1 539			1 259	1 259	280
Udisponerte kredittrammer og tilbud	578	208		104	312	266
Andre forpliktelser	793	45		590	635	158
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen	2 909	253		1 953	2 206	703
Totalt	19 452	4 228	717	13 804	18 749	703

1) 69 milliarder kroner er reklassifisert fra øvrig sikkerhet til sikkerhet i verdipapirer.

Det er ikke innregnet tapsavsetning for finansielle eiendeler på 1,4 milliarder kroner i gruppe 3 på grunn av sikkerhetsstillelsen.

Note M6 Kreditteksponering per risikoklasse

Utlån per 31. desember 2023

				Lån til
Beløp i millioner kroner	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	virkelig verdi	Totalt
Risikoklasse basert på sannsynlighet for mislighold
1 - 4	595 320	12 242		198 383	805 945
5 - 7	164 666	60 256		34 871	259 793
8 - 10	21 125	23 670		4 871	49 666
Kredittforringet			18 649	1 180	19 829
Totalt	781 111	96 168	18 649	239 305	1 135 233

Utlån per 31. desember 2022

				Lån til
Beløp i millioner kroner	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	virkelig verdi	Totalt
Risikoklasse basert på sannsynlighet for mislighold
1 - 4	569 398	18 906		112 633	700 937
5 - 7	161 113	52 587		32 431	246 130
8 - 10	18 313	27 043		2 191	47 547
Kredittforringet			21 696	713	22 409
Totalt	748 823	98 537	21 696	147 968	1 017 023

Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2023

Beløp i millioner kroner	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	Totalt
Risikoklasse basert på sannsynlighet for mislighold
1 - 4	439 826	4 934		444 760
5 - 7	78 069	18 115		96 185
8 - 10	5 330	5 232		10 561
Kredittforringet			3 045	3 045
Totalt	523 225	28 281	3 045	554 552

Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2022

Beløp i millioner kroner	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	Totalt
Risikoklasse basert på sannsynlighet for mislighold
1 - 4	379 888	7 141		387 028
5 - 7	65 196	13 751		78 947
8 - 10	5 819	8 582		14 401
Kredittforringet			3 112	3 112
Totalt	450 903	29 474	3 112	483 489

Note M7 Nedskrivninger på finansielle instrumenter

		2023			2022
Beløp i millioner kroner	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	Totalt	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	Totalt
Opprettede og kjøpte	(7)	(12)	(33)	(52)
Økt forventet kredittap	(530)	(1 130)	(3 601)	(5 260)	(556)	(962)	(3 014)	(4 533)
Redusert forventet kredittap	387	984	3 374	4 745	433	822	3 409	4 664
Fraregning	32	55	240	327	73	88	244	405
Konstateringer			(840)	(840)			(577)	(578)
Inngått på tidligere konstaterte tap			232	232			98	98
Annet
Totale nedskrivninger	(119)	(102)	(627)	(848)	(50)	(53)	160	57

Kontraktsregulerte utestående beløp for finansielle eiendeler som ble nedskrevet i løpet av rapporteringsperioden, og som fremdeles er underlagt håndhevingsaktiviteter var 69 millioner kroner per 31. desember 2023 (41 millioner per 31. desember 2022).

Note M8 Utvikling i brutto balanseført verdi og maksimal eksponering

Overføringer mellom grupper som følge av vesentlig endring i kredittrisiko.
Endringer som skyldes fraregning av lån og finansielle garantier og utrukne rammer i løpet av perioden.
Endringer som skyldes opprettelse av nye finansielle instrumenter i løpet av perioden.
Valutakursendringer og andre endringer som påvirker brutto bokført verdi og maksimal eksponering.

Utlån til amortisert kost

Beløp i millioner kroner	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	Totalt
Brutto balanseført verdi per 1. januar 2022	670 921	77 556	26 294	774 772
Overføring til gruppe 1	57 506	(53 629)	(3 878)
Overføring til gruppe 2	(97 727)	99 823	(2 096)
Overføring til gruppe 3	(2 382)	(3 450)	5 832
Opprettede og kjøpte	287 675	11 214	2 042	300 932
Fraregning	(165 715)	(32 908)	(6 493)	(205 117)
Valutakursendringer	(1 456)	(69)	(6)	(1 531)
Brutto balanseført verdi per 31. desember 2022	748 823	98 537	21 696	869 056
Overføring til gruppe 1	54 439	(51 933)	(2 507)
Overføring til gruppe 2	(79 023)	83 157	(4 134)
Overføring til gruppe 3	(2 772)	(6 299)	9 071
Opprettede og kjøpte	289 036	15 014	1 653	305 703
Fusjon Sbanken ASA	2 636	2 378	542	5 557
Fraregning	(236 001)	(45 228)	(7 688)	(288 916)
Valutakursendringer	3 972	541	15	4 528
Brutto balanseført verdi per 31. desember 2023	781 111	96 168	18 649	895 928

Finansielle garantier og utrukne rammer

Beløp i millioner kroner	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	Totalt
Maksimal eksponering per 1. januar 2022	507 789	19 998	5 233	533 020
Overføring til gruppe 1	17 121	(15 315)	(1 806)
Overføring til gruppe 2	(31 267)	31 375	(107)
Overføring til gruppe 3	(623)	(338)	961
Opprettede og kjøpte	342 466	2 099	1 466	346 031
Fraregning	(386 988)	(8 386)	(2 636)	(398 009)
Valutakursendringer	2 406	41		2 447
Maksimal eksponering per 31. desember 2022	450 903	29 474	3 112	483 489
Overføring til gruppe 1	13 745	(13 134)	(611)
Overføring til gruppe 2	(20 440)	20 534	(94)
Overføring til gruppe 3	(657)	(1 357)	2 014
Opprettede og kjøpte	366 724	2 523	589	369 836
Fusjon Sbanken ASA	29 386	145	11	29 541
Fraregning	(319 435)	(10 055)	(1 983)	(331 473)
Valutakursendringer	2 999	151	9	3 159
Maksimal eksponering per 31. desember 2023	523 225	28 281	3 045	554 552

Note M9 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter

Overføringer mellom grupper som følge av vesentlig endring i kredittrisiko. Overføringen antas å skje før den etterfølgende nye målingen av avsetningen.
Endringer som skyldes overføring mellom 12-måneders forventet kredittap i gruppe 1 og forventet kredittap i levetiden i gruppene 2 og 3.
Endringer i avsetning som skyldes opprettelse av nye finansielle instrumenter i løpet av perioden.
Økninger og nedganger i forventet kredittap som følge av endringer i parametre og forutsetninger, inkludert makroframskrivninger, i tillegg til effekten av delvis tilbakebetaling på eksisterende fasiliteter og tilbakeføring av tidsverdien av diskonterte verdier grunnet tidsforløp.
Endringer i avsetning som skyldes fraregning av finansielle garantier og utrukne rammer i løpet av perioden.
Konstateringer, valutakursendringer og andre endringer som påvirker det forventede kredittapet.

Utlån til amortisert kost

Beløp i millioner kroner	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	Totalt
Akkumulerte nedskrivninger per 1. januar 2022	(433)	(494)	(7 979)	(8 905)
Overføring til gruppe 1	(184)	165	19
Overføring til gruppe 2	71	(89)	18
Overføring til gruppe 3	2	24	(26)
Opprettede og kjøpte	(164)	(57)		(221)
Økt forventet kredittap	(335)	(701)	(3 255)	(4 291)
Redusert (reversert) forventet kredittap	492	323	2 501	3 316
Konstatering			2 669	2 669
Fraregning	67	211	244	523
Valutakursendringer			3	4
Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2022	(483)	(617)	(5 806)	(6 905)
Overføring til gruppe 1	(309)	221	88
Overføring til gruppe 2	79	(103)	24
Overføring til gruppe 3	5	50	(54)
Opprettede og kjøpte	(163)	(49)		(212)
Økt forventet kredittap	(272)	(717)	(3 307)	(4 296)
Redusert (reversert) forventet kredittap	558	354	2 875	3 787
Konstatering			952	952
Fraregning	31	149	44	224
Fusjon Sbanken ASA	(12)	(46)	(252)	(309)
Valutakursendringer	(2)	(3)	(5)	(10)
Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2023	(569)	(761)	(5 442)	(6 771)

Note M9 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter (forts.)

Finansielle garantier og utrukne rammer

Beløp i millioner kroner	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	Totalt
Akkumulerte nedskrivninger per 1. januar 2022	(169)	(250)	(669)	(1 087)
Overføring til gruppe 1	(117)	111	7
Overføring til gruppe 2	28	(29)	1
Overføring til gruppe 3		4	(5)
Opprettede og kjøpte	(127)	(16)		(144)
Økt forventet kredittap	(53)	(150)	(22)	(225)
Redusert (reversert) forventet kredittap	263	105	476	845
Fraregning	10	54	9	73
Valutakursendringer		(1)		(2)
Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2022	(165)	(173)	(203)	(540)
Overføring til gruppe 1	(94)	92	2
Overføring til gruppe 2	20	(22)	3
Overføring til gruppe 3	1	13	(14)
Opprettede og kjøpte	(178)	(95)		(273)
Økt forventet kredittap	(62)	(171)	(110)	(343)
Redusert (reversert) forventet kredittap	268	85	112	465
Fraregning	3	92	7	102
Fusjon Sbanken ASA	(2)	(2)	(1)	(5)
Valutakursendringer	(1)	(1)		(2)
Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2023	(210)	(181)	(205)	(596)

For forklarende kommentarer om nedskrivninger på finansielle instrumenter, se styrets årsberetning.

Note M10 Utlån og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder etter næringssegment

Utlån til kunder per 31. desember 2023

			Akkumulerte nedskrivninger
	Brutto
	balanseført				Lån til
Beløp i millioner kroner	verdi	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	virkelig verdi	Totalt
Bank, forsikring og porteføljeforvaltning	92 760	(16)	(17)	(45)		92 681
Næringseiendom	224 697	(158)	(68)	(486)	82	224 067
Shipping	19 630	(8)	(1)	(206)		19 415
Olje, gass og offshore	19 609	(4)	(3)	(1 018)		18 584
Strøm og fornybar energi	37 663	(12)	(16)	(766)		36 869
Helsetjenester	4 489	(1)	(0)	(12)		4 477
Offentlig sektor	1 818	(0)	(0)	(0)		1 818
Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk	70 245	(11)	(46)	(120)	86	70 154
Varehandel	45 527	(37)	(101)	(282)		45 107
Industri	39 333	(29)	(37)	(155)		39 112
Teknologi, media og telekom	13 700	(4)	(8)	(43)		13 644
Tjenesteyting	78 952	(75)	(134)	(403)	9	78 349
Boligeiendom	105 478	(68)	(28)	(382)	2 097	107 097
Privatpersoner	83 769	(77)	(159)	(331)	236 913	320 116
Øvrige næringer	58 257	(68)	(142)	(1 193)	15	56 868
Totalt1	895 928	(569)	(761)	(5 442)	239 201	1 128 358

1) Herav 66 698 millioner kroner i repo handelsvolumer.

Utlån til kunder per 31. desember 2022

		Akkumulerte nedskrivninger
	Brutto
Beløp i millioner kroner	balanseført verdi	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	Lån til virkelig verdi	Totalt
Bank, forsikring og porteføljeforvaltning	73 586	(17)	(15)	(71)	10	73 493
Næringseiendom	219 606	(129)	(53)	(391)	129	219 161
Shipping	22 120	(15)	(1)	(189)		21 916
Olje, gass og offshore	28 358	(5)	(8)	(2 339)		26 007
Strøm og fornybar energi	37 117	(12)	(12)	(596)		36 498
Helsetjenester	4 404	(1)	(1)	(0)		4 403
Offentlig sektor	5 947	(0)	(0)	(0)	2	5 948
Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk	64 933	(13)	(29)	(133)	187	64 945
Varehandel	44 700	(37)	(49)	(199)	5	44 420
Industri	37 614	(21)	(31)	(92)		37 470
Teknologi, media og telekom	13 226	(4)	(4)	(26)	0	13 192
Tjenesteyting	74 524	(62)	(92)	(349)	11	74 033
Boligeiendom	100 789	(53)	(28)	(241)	1 953	102 422
Privatpersoner	84 017	(58)	(176)	(265)	145 562	229 080
Øvrige næringer	58 115	(56)	(119)	(916)	19	57 044
Totalt1	869 056	(483)	(617)	(5 806)	147 879	1 010 029

1) Herav 56 872 millioner kroner i repo handelsvolumer.

Note M10 Utlån og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder etter næringssegment (forts.)

Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2023

		Akkumulerte nedskrivninger
Beløp i millioner kroner	Maksimal eksponering	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	Totalt
Bank, forsikring og porteføljeforvaltning	26 467	(17)	(4)	(0)	26 446
Næringseiendom	28 930	(21)	(2)	(2)	28 905
Shipping	13 487	(4)	(0)		13 483
Olje, gass og offshore	56 701	(7)	(0)	(0)	56 694
Strøm og fornybar energi	55 278	(17)	(8)		55 253
Helsetjenester	3 535	(2)	(2)		3 531
Offentlig sektor	7 235	(0)	(0)		7 235
Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk	24 485	(3)	(3)	(0)	24 479
Varehandel	33 133	(28)	(35)	(12)	33 058
Industri	45 927	(30)	(15)	(4)	45 878
Teknologi, media og telekom	26 136	(6)	(5)	(30)	26 096
Tjenesteyting	22 250	(22)	(49)	(9)	22 169
Boligeiendom	25 275	(25)	(9)	(9)	25 232
Privatpersoner	160 740	(9)	(20)	(3)	160 707
Øvrige næringer	24 973	(18)	(29)	(135)	24 790
Totalt	554 552	(210)	(181)	(205)	553 956

Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2022

		Akkumulerte nedskrivninger
	Maksimal
Beløp i millioner kroner	eksponering	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	Totalt
Bank, forsikring og porteføljeforvaltning	23 307	(8)	(1)	(0)	23 298
Næringseiendom	31 522	(18)	(2)	(2)	31 501
Shipping	6 009	(4)	(0)		6 005
Olje, gass og offshore	35 759	(6)	(3)	(20)	35 730
Strøm og fornybar energi	45 992	(12)	(11)		45 970
Helsetjenester	2 372	(1)	(0)		2 371
Offentlig sektor	8 052	(0)	(0)		8 052
Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk	22 091	(4)	(2)	(0)	22 086
Varehandel	30 497	(17)	(20)	(9)	30 451
Industri	40 416	(19)	(13)	(2)	40 382
Teknologi, media og telekom	9 479	(4)	(8)	(1)	9 467
Tjenesteyting	23 727	(22)	(35)	(9)	23 661
Boligeiendom	35 687	(18)	(7)	(7)	35 654
Privatpersoner	140 526	(6)	(19)	(3)	140 498
Øvrige næringer	28 052	(26)	(53)	(150)	27 823
Totalt	483 489	(165)	(173)	(203)	482 948

Note M11 Markedsrisiko

Se note K12.

Note M12 Rentefølsomhet

Se note K13.

Note M13 Valutaposisjoner

Tabellen angir netto valutaeksponering medregnet finansielle derivater. Valutarisiko vedrørende investeringer i konsernselskaper inngår i valutaposisjonen med balanseført beløp.

		Netto valutaeksponering
Beløp i millioner kroner	31.12.23	31.12.22
USD	1 119	1 350
EUR	(1)	(1 036)
GBP	(22)	(40)
SEK	(237)	(29)
DKK	242	8
CHF	(4)	(4)
JPY		(1)
Øvrige	94	141
Sum utenlandsk valuta	1 192	389

Note M14 Finansielle derivater og sikringsbokføring

	31. desember 2023			31. desember 2022
	Nominelle	Positiv	Negativ	Nominelle	Positiv	Negativ
	verdier	markeds-	markeds-	verdier	markeds-	markeds
Beløp i millioner kroner	totalt	verdi	verdi	totalt	verdi	verdi
Derivater trading
Renterelaterte kontrakter
FRA-kontrakter	1 022 335	2 506	2 427	819 818	2 467	2 121
Swapper	4 626 695	88 127	84 659	4 063 945	85 885	86 234
OTC-opsjoner	242 324	1 735	1 681	106 245	1 780	1 759
Sum renterelaterte kontrakter	5 891 354	92 367	88 768	4 990 008	90 132	90 114
Valutarelaterte kontrakter
Terminer	101 540	7 074	7 681	64 770	7 956	7 947
Swapper	1 830 421	45 590	75 520	1 916 814	29 664	34 897
OTC-opsjoner	31 412	997	664	29 053	1 632	1 370
Sum valutarelaterte kontrakter	1 963 373	53 660	83 865	2 010 637	39 252	44 215
Egenkapitalrelaterte kontrakter
Terminer	801	1 103	1 096	1 623	1 125	1 142
Annet	2 623	502	371	2 893	468	367
Sum OTC-derivater	3 424	1 605	1 468	4 515	1 593	1 509
Futures	2 315	0	0	3 631	0	0
Annet	1 835	31	35	2 479	33	36
Sum børsomsatte kontrakter	4 150	31	35	6 109	33	36
Sum egenkapitalrelaterte kontrakter	7 574	1 636	1 502	10 625	1 626	1 546
Varerelaterte kontrakter
Swapper og opsjoner	72 927	6 351	5 651	79 631	21 905	20 842
Sum varerelaterte kontrakter	72 927	6 351	5 651	79 631	21 905	20 842
Sum finansielle derivater trading	7 935 228	154 014	179 786	7 090 900	152 915	156 716
Derivater sikringsbokføring
Virkelig verdi-sikring av renterisiko
Renteswapper	333 407	11 974	10 105	308 798	11 520	14 958
Sum finansielle derivater sikringsbokføring	333 407	11 974	10 105	308 798	11 520	14 958
Sikkerhetsstillelser avgitt/mottatt for finansielle derivater
Sum sikkerhetsstillelser avgitt/mottatt		37 053	31 496		49 230	35 147
Sum finansielle derivater	8 268 636	203 041	221 388	7 399 698	213 665	206 820

Risiko knyttet til finansielle derivater

DNB benytter basisswapper og rente- og valutaswapper til å konvertere innlån i valuta til ønsket valuta. Et typisk eksempel er at banken tar opp et lån i euro som byttes til dollar gjennom en basisswap. I dette tilfellet vil banken betale en dollarrente basert på en swapkurve og motta en eurorente som er redusert eller økt med en margin. Disse derivatene føres til virkelig verdi. Det kan være betydelige endringer i verdien på basisswappene fra dag til dag, på grunn av endringer i marginer. Denne risikoen er usikret og medfører urealiserte gevinster og tap. I 2023 var det en økning i verdien på 542 millioner kroner (positiv resultateffekt), sammenliknet med en reduksjon i verdien på 761 millioner kroner i 2022.

Note M14 Finansielle derivater og sikringsbokføring (forts.)

Sikringsbokføring

Virkelig verdi-sikring av renterisiko per 31. desember 2023

			Kumulativ virkelig	Verdiendringer
			verdijustering av	brukt til å beregne
Beløp i millioner kroner	Balansepost	Bokført verdi	sikringsobjektet	sikringsineffektivitet
Sikret eksponering
Investering i obligasjoner	Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi	106 245	(2 743)	2 824
Utstedte obligasjoner	Verdipapirgjeld	104 400	(1 824)	(4 296)
Etterstilte seniorobligasjoner	Verdipapirgjeld	94 929	(3 250)	(2 984)
Ansvarlig lån	Verdipapirgjeld	19 778	116	(504)
Sikringsinstrument
Renteswapper	Finansielle derivater			4 672

Virkelig verdi-sikring av renterisiko per 31. desember 2022

			Kumulativ virkelig verdijustering av	Verdiendringer brukt til å beregne
Beløp i millioner kroner	Balansepost	Bokført verdi	sikringsobjektet	sikringsineffektivitet
Sikret eksponering
Investering i obligasjoner	Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi	82 853	(5 786)	(5 680)
Utstedte obligasjoner	Verdipapirgjeld	134 416	(5 699)	6 949
Etterstilte seniorobligasjoner	Verdipapirgjeld	54 827	(5 673)	4 011
Ansvarlig lån	Verdipapirgjeld	18 027	(322)	285
Sikringsinstrument
Renteswapper	Finansielle derivater			(5 666)

Restløpetid for renteswapper brukt som sikringsinstrumenter per 31. desember 2023

	Løpetid
	Inntil	Fra 1 mnd.	Fra 3 mnd.	Fra 1 år
Beløp i millioner kroner	1 mnd.	inntil 3 mnd.	inntil 1 år	inntil 5 år	Over 5 år
Virkelig verdi-sikring av renterisiko, nominelle verdier
Investeringer i obligasjoner	168	0	9 644	97 290	3 219
Sikring av utstedte obligasjoner	673	11 479	28 823	161 541	2 074
Sikring av ansvarlig lån				18 497

Restløpetid for renteswapper brukt som sikringsinstrumenter per 31. desember 2022

	Løpetid
	Inntil	Fra 1 mnd.	Fra 3 mnd.	Fra 1 år
Beløp i millioner kroner	1 mnd.	inntil 3 mnd.	inntil 1 år	inntil 5 år	Over 5 år
Virkelig verdi-sikring av renterisiko, nominelle verdier
Investeringer i obligasjoner	1 914	1 082	4 192	72 927	9 466
Sikring av utstedte obligasjoner		8 509	42 899	137 306	13 009
Sikring av ansvarlig lån	1 867	6 594		473	8 560

Note M15 Likviditetsrisiko

Det kortsiktige likviditetsrisikomålet (LCR) for DNB Bank ASA holdt seg stabilt på over 100 prosent gjennom året og utgjorde 142,3 prosent ved utgangen av desember 2023.

Note M15 Likviditetsrisiko (forts.)

Inkluderer ikke nominelle framtidige rentebetalinger, utover påløpt rente på balansedagen.

Restløpetid per 31. desember 2023

	Inntil	Fra 1 mnd.	Fra 3 mnd.	Fra 1 år		Uten
Beløp i millioner kroner	1 mnd.	inntil 3 mnd.	inntil 1 år	inntil 5 år	Over 5 år	forfall	Totalt
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanker	317 682	3 692	8 889				330 263
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	423 674	99 688	12 339	11 411	847		547 958
Utlån til kunder	269 646	110 945	130 803	275 082	343 662		1 130 139
Sertifikater og obligasjoner	109 033	25 753	27 314	328 375	16 724		507 198
Aksjer						142 683	142 683
Sum	1 120 036	240 078	179 344	614 867	361 233	142 683	2 658 241
Gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner	187 008	39 915	54 623	14 773			296 319
Innskudd fra kunder	1 419 130						1 419 130
Verdipapirgjeld	60 621	68 580	347 760	160 986	2 063		640 010
Annen gjeld m.v.	32 687	9 904			1 031		43 621
Ansvarlig lånekapital		5 723		34 151			39 875
Sum	1 699 446	124 122	402 383	209 910	3 094		2 438 955

Finansielle derivater
Finansielle derivater brutto oppgjør
Innstrømmer	577 033	304 697	421 275	569 597	175 351		2 047 953
Utstrømmer	585 105	314 350	420 279	560 071	187 564		2 067 369
Finansielle derivater netto oppgjør	(640)	756	8 393	(73)	(121)		8 315
Sum finansielle derivater	(8 713)	(8 896)	9 389	9 453	(12 334)		(11 102)
Kredittrammer, lånetilsagn og remburs	393 995	78 747	16 520	154 828	53 117		697 207

Restløpetid per 31. desember 2022
	Inntil	Fra 1 mnd.	Fra 3 mnd.	Fra 1 år		Uten
Beløp i millioner kroner	1 mnd.	inntil 3 mnd.	inntil 1 år	inntil 5 år	Over 5 år	forfall	Totalt
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanker	294 585	5 596	9 150				309 331
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	377 676	65 308	16 814	9 525	2 626		471 949
Utlån til kunder	266 502	100 735	122 970	308 560	212 963		1 011 730
Sertifikater og obligasjoner	83 008	7 781	35 228	275 396	20 579		421 991
Aksjer						148 014	148 014
Sum	1 021 771	179 421	184 161	593 480	236 168	148 014	2 363 015

Gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner	173 453	24 952	63 356	13 795			275 556
Innskudd fra kunder	1 322 995						1 322 995
Verdipapirgjeld	51 995	95 200	145 267	203 764	15 209		511 435
Annen gjeld m.v.	43 916	1 333	49	318	1 550		47 166
Ansvarlig lånekapital	1 867	8 065		11 442	14 866		36 240
Sum	1 594 226	129 550	208 672	229 319	31 625		2 193 392
Finansielle derivater
Finansielle derivater brutto oppgjør
Innstrømmer	628 444	384 859	463 352	560 864	197 209		2 234 729
Utstrømmer	632 188	382 399	459 647	557 713	201 049		2 232 995
Finansielle derivater netto oppgjør			2 150	1 689	525		5 432
	600	468
Sum finansielle derivater	(3 144)	2 928	5 856	4 840	(3 315)		7 166
Kredittrammer, lånetilsagn og remburs	364 891	70 667	15 096	134 573	27 819		613 046

Note M16 Netto renteinntekter

	2023			2022
	Målt til	Målt til			Målt til	Målt til
	virkelig verdi	virkelig verdi	Målt til		virkelig	virkelig verdi	Målt til
	over	over total-	amortisert		over	over total-	amortisert
Beløp i millioner kroner	resultatet	resultatet1	kost2	Totalt	resultatet	resultatet1	kost2	Totalt
Renter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner			51 252	51 252	22		13 839	13 861
Renter av utlån til kunder	294	9 150	57 110	66 554	192	3 563	32 762	36 517
Renter av sertifikater og obligasjoner	7 698	8 820	0	16 518	4 131	2 474		6 605
Etableringsprovisjoner m.v.	0	2	328	330	0	2	405	407
Andre renteinntekter	(970)		7 510	6 540	318		6 110	6 428
Sum renteinntekter	7 022	17 972	116 201	141 194	4 662	6 040	53 116	63 818

Renter på gjeld til kredittinstitusjoner			(20 038)	(20 038)	(26)		(5 645)	(5 670)
Renter på innskudd fra kunder	(1 305)		(42 387)	(43 692)	(219)		(12 571)	(12 790)
Renter på verdipapirgjeld	(161)		(28 957)	(29 118)	(36)		(7 654)	(7 690)
Renter på ansvarlig lånekapital	(39)		(1 821)	(1 860)	(12)		(591)	(602)
Bidrag til innskuddsgaranti- og krisetiltaksfondene			(1 056)	(1 056)			(956)	(956)
Andre rentekostnader3	(113)		4 357	4 244	2 791		(340)	2 451
Sum rentekostnader	(1 617)		(89 902)	(91 519)	2 499		(27 755)	(25 256)
Netto renteinntekter	5 404	17 972	26 299	49 675	7 161	6 040	25 361	38 562

1) Inkluderer 3 485 millioner kroner (sammenliknet med 474 millioner i 2022) i rente på derivater som i resultatregnskapet er presentert som andre renteinntekter.

2) Inntekter fra finansielle leasingkontrakter utgjorde 3 323 millioner kroner (sammenliknet med 1 838 millioner i 2022). Inkluderer også sikrede poster.

3) Andre rentekostnader inkluderer rentejusteringer som følge av renteswapper. Derivater er målt til virkelig verdi over resultatet.

Note M17 Netto provisjonsinntekter

Beløp i millioner kroner	2023	2022
Betalingsformidling og interbankprovisjoner	3 740	3 307
Garantiprovisjoner	980	916
Fondsforvaltning	295	217
Verdipapirtjenester	790	636
Verdipapiromsetning	682	716
Emisjonsinntekter	1 400	1 329
Kredittformidling	855	340
Salg av forsikringsprodukter	599	656
Andre provisjonsinntekter	1 246	929
Sum provisjonsinntekter	10 587	9 048
Betalingsformidling og interbankprovisjoner	(1 414)	(1 338)
Garantiprovisjoner	(29)	(29)
Fondsforvaltning	(23)	(37)
Verdipapirtjenester	(424)	(277)
Verdipapiromsetning	(129)	(175)
Emisjonskostnader	(185)	(176)
Salg av forsikringsprodukter	(138)	(147)
Andre provisjonskostnader	(861)	(794)
Sum provisjonskostnader	(3 203)	(2 973)
Netto provisjonsinntekter	7 385	6 075

Note M18 Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi

Beløp i millioner kroner	2023	2022
Valuta og finansielle derivater	4 080	4 838
Sertifikater og obligasjoner	532	(1 385)
Aksjer	1 105	492
Finansiell gjeld	79	13
Netto gevinster på finansielle instrumenter, obligatorisk til virkelig verdi	5 796	3 958
Utlån til virkelig verdi1	145	(362)
Sertifikater og obligasjoner2	206	(1 473)
Finansiell gjeld	(324)	162
Netto gevinster på finansielle instrumenter, bestemt regnskapsført til virkelig verdi	28	(1 673)
Finansielle derivater, sikring	4 672	(5 666)
Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi over totalresultatet, sikret	2 824	(5 680)
Finansiell gjeld, sikret	(7 784)	11 245
Netto gevinster sikrede poster	(288)	(101)
Netto realiserte gevinster på finansielle eiendeler til virkelig verdi over totalresultatet3	50	(16)
Mottatt utbytte	79	79
Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi	5 665	2 246

1) Endringen i virkelig verdi knyttet til kredittrisiko utgjorde en gevinst på 50 tusen kroner i løpet av året og et tap på 10 millioner kumulativt. Kredittrisiko hensyntatt ved måling av virkelig verdi er basert på normaliserte tap og endring i normaliserte tap i den aktuelle porteføljen.

2) Endringen i virkelig verdi knyttet til endringer i kredittspreader utgjorde en gevinst på 66 millioner kroner i løpet av året og et tap på 24 millioner kumulativt.

3) Reklassifisert fra totalresultatet.

Note M19 Lønn og andre personalkostnader

Beløp i millioner kroner	2023	2022
Lønnskostnader*	(9 665)	(8 650)
Arbeidsgiveravgift	(1 939)	(1 682)
Pensjonskostnader	(1 667)	(1 198)
Omstillingskostnader	(30)	(10)
Andre personalkostnader	(494)	(574)
Sum lønn og andre personalkostnader	(13 795)	(12 113)
*) Herav: Ordinær lønn Resultatbasert lønn	(8 445) (937)	(7 249) (968)
Antall ansatte/årsverk	2023	2022
Antall ansatte per 31. desember	9 309	8 565
- herav antall ansatte i utlandet	1 179	1 143
Gjennomsnittlig antall ansatte	8 951	8 241
Antall årsverk per 31. desember	9 067	8 386
- herav antall årsverk i utlandet	1 174	1 132
Gjennomsnittlig antall årsverk	8 747	8 055

Note M20 Andre kostnader

Beløp i millioner kroner	2023	2022
Honorarer	(560)	(591)
IT-kostnader	(4 969)	(3 994)
Porto og telekommunikasjon	(92)	(114)
Rekvisita	(18)	(23)
Markedsføring og informasjon	(652)	(574)
Reisekostnader	(179)	(142)
Opplæring	(66)	(61)
Driftskostnader eiendommer og lokaler1	(457)	(442)
Driftskostnader maskiner, transportmidler og inventar	(24)	(25)
Øvrige driftskostnader	(845)	(827)
Sum andre kostnader	(7 861)	(6 794)

1) Kostnader for leide lokaler utgjorde 1 063 millioner kroner i 2023 og 988 millioner i 2022.

Note M21 Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler

Beløp i millioner kroner	2023	2022
Avskrivninger maskiner, inventar og transportmidler	(2 441)	(2 248)
Avskrivninger av bruksrettseiendeler	(722)	(693)
Øvrige avskrivninger materielle og immaterielle eiendeler	(482)	(497)
Nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler	(700)	(7)
Sum avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler	(4 346)	(3 445)

Se note M32 Immaterielle eiendeler og note M33 Varige driftsmidler.

Note M22 Pensjoner

Beskrivelse av pensjonsordningene

Innskuddssatsene er:

Lønn tilsvarende 0 til 7,1 ganger G: 7 prosent
Lønn tilsvarende 7,1 til 12 ganger G: 15 prosent
Konsernet har ikke innskuddspensjonsordning for lønn over 12G (utover lukket ordning for ansatte fra før 2008).

DNB-konsernet har uførepensjon for alle medarbeidere i Norge. Uførepensjonsordningen er:

3 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 12G
25 prosent av G, maksimalt 6 prosent av pensjonsgrunnlaget, opp til 12G
66 prosent av pensjonsgrunnlaget i intervallet 6-12G

Konsernets norske selskaper er med i Fellesordningen for avtalefestet pensjon, AFP. Det er i tillegg avtale om AFP etter regler for statlig sektor for ansatte med medlemskap i Statens Pensjonskasse.

Den private AFP-ordningen vil bli finansiert gjennom en årlig premie som fastsettes som en prosent av lønn mellom 1 og 7,1G.

Pensjonskostnader og -forpliktelser inkluderer arbeidsgiveravgift og finansskatt.

Note M22 Pensjoner (forts.)

Økonomiske forutsetninger som er benyttet ved beregning av pensjonskostnader og -forpliktelser er gjort i samsvar med veiledningen fra Norsk regnskapsstiftelse per 31. desember 2023.

Pensjonskostnader
Beløp i millioner kroner	2023	2022
Nåverdi av årets pensjonsopptjening	(549)	(94)
Rentekostnad på pensjonsforpliktelsene	(91)	(47)
Beregnet avkastning på pensjonsmidlene	51	22
Salg		(136)
Administrasjonskostnader	(1)	(1)
Sum ytelsesbaserte ordninger	(591)	(256)
Avtalefestet pensjon, ny ordning	(128)	(113)
Risikopremie	(70)	(50)
Innskuddsbaserte ordninger	(878)	(778)
Netto pensjonskostnader	(1 667)	(1 198)

Pensjonsforpliktelser
Beløp i millioner kroner	2023	2022
Inngående balanse	6 137	6 584
Tilgang gjennom fusjon	88
Årets opptjening	549	94
Årets rentekostnad	91	47
Aktuarielt tap/(gevinst), netto	263	(262)
Planendring		(125)
Utbetaling til pensjonister	(258)	(257)
Valutakurseffekter	94	56
Utgående balanse	6 965	6 137

Pensjonsmidler
Beløp i millioner kroner	2023	2022
Inngående balanse	2 042	2 071
Tilgang gjennom oppkjøp	79
Beregnet avkastning	51	22
Aktuariell gevinst/(tap), netto		46
Innbetaling premier	181	66
Utbetaling pensjoner	(108)	(99)
Administrasjonskostnader	(1)	(1)
Valutakurseffekter		(63)
Utgående balanse	2 243	2 042

Netto pensjonsforpliktelser 4 723 4 095

Sensitivitetsanalyse pensjonsberegning

Følgende estimater er basert på fakta og omstendigheter per 31. desember 2023, forutsatt at alle andre parametre er konstante. Faktiske resultater kan i vesentlig grad avvike fra disse estimatene.

		Diskonteringsrente		Årlig lønnsvekst/ grunnbeløp		Årlig regulering av pensjoner		Levealder
Endring i prosentpoeng	+1%	-1%	+1%	-1%	+1%	-1%	+1 år	-1 år
Prosentvis endring i pensjon
Pensjonsforpliktelse (PBO)	10-17	14-17	16-18	12-16	10-14	10-14	3	3
Periodens netto pensjonskostnader	17-20	18-20	16-18	16-18	10-14	9-11	3	3

Note M23 Skatt

Skattekostnad på driftsresultat før skatt

Beløp i millioner kroner	2023	2022
Betalbar skatt	(9 002)	(5 953)
Endring utsatt skatt	2 307	1 321
Sum skattekostnad	(6 694)	(4 632)

Avstemming av skattekostnad mot driftsresultat før skatt

Beløp i millioner kroner
Driftsresultat før skatt	46 010	35 401
Forventet skattekostnad etter nominell skattesats 22 prosent	(10 122)	(7 788)
Skatteeffekt av finansskatt i Norge1	(626)	(556)
Skatteeffekt av forskjellig skattesats i andre land	11	7
Skatteeffekt av gjeldsrentefordeling mot utenlandske filialer2	2 464	505
Skatteeffekt av skattefrie aksjeinntekter3	2 847	2 891
Skatteeffekt av andre skattefrie inntekter og ikke fradragsberettigede kostnader	73	402
Skatt vedrørende tidligere år4	(1 341)	(92)
Skattekostnad på driftsresultat før skatt	(6 694)	(4 632)
Effektiv skattesats	15 %	13 %

Inntektskatt på øvrige resultatelementer i totalresultat

Beløp i millioner kroner

Resultatelementer som ikke vil bli reklassifisert til resultatregnskapet	112	69
Sum inntektsskatt på øvrige resultatelementer i totalresultat	112	69

1) Finansskatt er en tilleggsskatt som pålegges norske selskaper innen finanssektoren. Skatten er en forhøyet inntektsbeskatning av finansforetak med 3 prosentpoeng.

2) I 2023 medførte gjeldsrentefordelingen et rentefradrag i Norge som reduserte skattekostnaden i banken med 2 464 millioner kroner, mot 505 millioner i 2022. Økningen i fradraget i 2023 følger av høyere aktivitet og et høyere rentenivå i USA.

4) Den skattemessige behandlingen av avviklingen av bankens datterselskap i Singapore i 2022 er vurdert som usikker, og DNB har etter ny vurdering regnskapsført avsetninger basert på beste estimat i saken.

Note M23 Skatt (forts.)

Beløp i millioner kroner 2023	2022

Årets bevegelser i utsatt skattefordel/(utsatt skatt)
Utsatt skattefordel/(utsatt skatt) per 1. januar (2 231)	(3 628)
Endring ført mot ordinært resultat 2 307	1 321
Endring ført mot øvrige resultatelementer 112	69
Omregningsdifferanser på utsatt skatt	7
Endring som følge av fusjon (38)
Utsatt skattefordel/(utsatt skatt) per 31. desember 151	(2 231)

Utsatt skattefordel og utsatt skatt i balansen vedrører følgende

midlertidige forskjeller	Utsatt skattefordel		Utsatt skatt
Beløp i millioner kroner	31.12.23	31.12.22	31.12.23	31.12.22
Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler	(3 908)	(3)	939	3 001
Sertifikater og obligasjoner	262			(678)
Verdipapirgjeld	(1 296)			3 039
Finansielle derivater	4 711			(1 453)
Netto pensjonsforpliktelser	1 210	34	2	(1 014)
Netto andre skattereduserende midlertidige forskjeller	(516)	39	(3)	467
Framførbart underskudd/ubenyttet kreditfradrag	625	24		(1 037)
Sum utsatt skattefordel/(utsatt skatt)	1 089	94	937	2 325

Oversikt over skattefordeler fra underskudd og kreditfradrag til framføring

	31. desember 2023			31. desember 2022
	Samlede	Herav	Balanseført	Samlede	Herav	Balanseført
	framførbare	grunnlag for	utsatt	framførbare	grunnlag for	utsatt
Beløp i millioner kroner	underskudd	balanseføring	skattefordel	underskudd	balanseføring	skattefordel
Underskudd til framføring:
Singapore	80	80	14	139	139	24
Sum framførbare underskudd og utsatt skattefordel	80	80	14	139	139	24
Kreditskatt til framføring1			612			1 037
Sum utsatt skattefordel fra underskudd og kreditfradrag til framføring			625			1 061

Herav presentert under netto utsatt skattefordel			625			24
Herav presentert under netto utsatt skatt						1 037

1) All kreditskatt til framføring vedrører norske skattesubjekter.

Note M23 Skatt (forts.)

Usikre skatteforpliktelser

Skatteeffekt av gjeldsrentefordeling mellom DNB Bank ASA i Norge og utenlandske filialer

Etter norsk skatterett skal eksterne rentekostnader fordeles mellom virksomheten i Norge og de utenlandske filialene forholdsmessig etter samlede eiendeler i de respektive enheter. Dette fører til et tillegg eller fradrag i norsk inntekt.

Skatteeffekt av omorganiseringen av utlånsvirksomheten i Sverige og Storbritannia i 2015

Varsel om endring av skattefastsettelsen for DNB Bank ASA for 2018–2022

Note M24 Klassifikasjon av finansielle instrumenter

Per 31. desember 2023

	Obligatorisk virkelig verdi		Bestemt
			regnskaps-	Virkelig
			ført til	verdi over	Amortisert	Bokført
Beløp i millioner kroner	Trading	Øvrig1	virkelig verdi2	totalresultatet	kost3	verdi
Kontanter og fordringer på sentralbanker					330 263	330 263
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner					547 958	547 958
Utlån til kunder			10 064	229 137	889 157	1 128 358
Sertifikater og obligasjoner	35 655		275 906	191 513		503 075
Aksjer	2 947	2 105				5 052
Finansielle derivater	191 067	11 974				203 041
Investeringer i tilknyttede selskaper					10 697	10 697
Investeringer i datterselskaper					127 604	127 604
Andre eiendeler					16 768	16 768
Sum finansielle eiendeler	229 669	14 078	285 971	420 650	1 922 447	2 872 815
Gjeld til kredittinstitusjoner					296 319	296 319
Innskudd fra kunder			44 308		1 374 822	1 419 130
Finansielle derivater	211 282	10 105				221 388
Verdipapirgjeld			117		534 806	534 923
Annen gjeld	3 036				40 418	43 453
Etterstilte seniorobligasjoner			1 757		98 092	99 848
Ansvarlig lånekapital			1 093		38 864	39 957
Sum finansiell gjeld4	214 318	10 105	47 275		2 383 321	2 655 019

1) Inkluderer derivater brukt som sikringsinstrumenter.

2) For finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi er endringen i kredittrisiko presentert i totalresultatet.

3) Inkluderer sikret gjeld.

4) Kontraktsmessig forpliktelse av finansiell gjeld bestemt regnskapsført til virkelig verdi utgjorde til sammen 47 476 millioner kroner.

Per 31. desember 2022

	Obligatorisk virkelig verdi		Bestemt
Beløp i millioner kroner	Trading	Øvrig1	regnskaps- ført til virkelig verdi2	Virkelig verdi over totalresultatet	Amortisert kost3	Bokført verdi
Kontanter og fordringer på sentralbanker					309 331	309 331
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner					471 949	471 949
Utlån til kunder			7 024	140 854	862 151	1 010 029
Sertifikater og obligasjoner	39 288		246 148	128 443		413 878
Aksjer	3 073	2 502				5 575
Finansielle derivater	202 145	11 520				213 665
Investeringer i tilknyttede selskaper					10 232	10 232
Investeringer i datterselskaper					133 360	133 360
Andre eiendeler					27 290	27 290
Sum finansielle eiendeler	244 506	14 022	253 172	269 298	1 814 313	2 595 310
Gjeld til kredittinstitusjoner					275 556	275 556
Innskudd fra kunder			25 459		1 297 536	1 322 995
Finansielle derivater	191 863	14 958				206 820
Verdipapirgjeld			2 354		439 549	441 903
Annen gjeld	3 394				43 701	47 095
Etterstilte seniorobligasjoner			973		56 773	57 746
Ansvarlig lånekapital			420		35 457	35 877
Sum finansiell gjeld4	195 257	14 958	29 206		2 148 571	2 387 992

1) Inkluderer derivater brukt som sikringsinstrumenter.

2) For finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi er endringen i kredittrisiko presentert i totalresultatet.

3) Inkluderer sikret gjeld.

4) Kontraktsmessig forpliktelse av finansiell gjeld bestemt regnskapsført til virkelig verdi utgjorde til sammen 29 675 millioner kroner.

Note M25 Virkelig verdi av finansielle instrumenter til amortisert kost

	31. desember 2023			31. desember 2022
	Balanseført			Virkelig	Balanseført			Virkelig
Beløp i millioner kroner	verdi	Nivå 2	Nivå 3	verdi	verdi	Nivå 2	Nivå 3	verdi
Eiendeler
Utlån til kunder	889 157		893 247	893 247	862 151		864 522	864 522
Gjeld
Verdipapirgjeld	534 806	528 438	676	529 113	439 549	438 425		438 425
Etterstilte seniorobligasjoner	98 092	97 741		97 741	56 773	56 759		56 759
Ansvarlig lånekapital	38 864	11 515	27 149	38 664	35 457	18 340	16 783	35 123

For informasjon om instrumentene, nivåene og verdsettelsesteknikkene som er benyttet, se note K28.

Note M26 Finansielle instrumenter til virkelig verdi

Beløp i millioner kroner	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3	Totalt
Eiendeler per 31. desember 2023
Utlån til kunder		229 137	10 064	239 201
Sertifikater og obligasjoner	26 770	476 057	248	503 075
Aksjer	3 315	962	775	5 052
Finansielle derivater	1 172	199 117	2 752	203 041
Gjeld per 31. desember 2023
Innskudd fra kunder		44 308		44 308
Verdipapirgjeld		117		117
Etterstilte seniorobligasjoner		1 757		1 757
Ansvarlig lånekapital		1 093		1 093
Finansielle derivater	1 653	217 390	2 345	221 388
Annen finansiell gjeld1	3 036	0		3 036

Eiendeler per 31. desember 2022
Utlån til kunder		140 854	7 024	147 879
Sertifikater og obligasjoner	32 202	380 829	847	413 878
Aksjer	3 343	450	1 782	5 575
Finansielle derivater	1 674	208 560	3 431	213 665
Gjeld per 31. desember 2022
Innskudd fra kunder		25 459		25 459
Verdipapirgjeld		2 354		2 354
Etterstilte seniorobligasjoner		973		973
Ansvarlig lånekapital		420		420
Finansielle derivater	4 929	198 762	3 129	206 820
Annen finansiell gjeld1	3 394			3 394

1) Short-posisjoner knyttet til tradingvirksomhet.

Nivåene

For informasjon om nivåene i virkelig verdi-hierarkiet, se note K28.

Instrumentene i de ulike nivåene

Utlån til kunder (nivå 2 og 3)

Utlån i nivå 2 i DNB Bank ASA består i hovedsak av personmarkedslån med flytende rente som vurderes til virkelig verdi gjennom totalresultatet (FVOCI). Siden rentebindingsperioden er svært kort, anses amortisert kost å være et godt estimat på virkelig verdi. De samme lånene er vurdert til amortisert kost i konsernet, der de holdes i en forretningsmodell som har til formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer.

Utlån i nivå 3 består i hovedsak av fastrenteutlån i norske kroner. Verdien av fastrenteutlånene fastsettes ved at avtalte kontantstrømmer neddiskonteres over løpetiden med en diskonteringsfaktor som er justert for marginkrav. Diskonteringsfaktoren som benyttes tar utgangspunkt i en swaprente med en løpetid som tilsvarer gjennomsnittlig gjenværende bindingstid på de aktuelle fastrenteutlånene. Forutsetninger for beregning av marginkravet er basert på en vurdering av markedsforholdene på balansedagen og på en vurdering av hva en ekstern investor ville lagt til grunn ved investering i tilsvarende portefølje.

For informasjon om de øvrige finansielle instrumentene som inngår i tabellen, se note K28 i det konsoliderte regnskapet.

Note M26 Finansielle instrumenter til virkelig verdi (forts.)

Finansielle instrumenter til virkelig verdi, nivå 3

	Finansielle eiendeler			Finansiell gjeld
		Sertifikater
	Utlån til	og		Finansielle	Finansielle
Beløp i millioner kroner	kunder	obligasjoner	Aksjer	derivater	derivater
Balanseført verdi per 31. desember 2021	6 145	351	879	1 858	1 605
Netto resultatførte gevinster	(402)	(104)	110	827	916
Tilgang/kjøp	5 127	626	895	1 927	1 799
Avhending	(2 446)	(358)	(102)
Forfalt	(1 399)			(1 177)	(1 193)
Overført fra nivå 1 eller 2		763
Overført til nivå 1 eller 2		(561)
Annet		131		(3)	2
Balanseført verdi per 31. desember 2022	7 024	847	1 782	3 431	3 129
Netto resultatførte gevinster	187	9	15	108	(21)
Fusjon Sbanken ASA	7 225
Tilgang/kjøp	1 085	901	89	1 353	1 294
Avhending	(178)	(1 021)	(15)
Forfalt	(5 279)			(2 141)	(2 057)
Overført fra nivå 1 eller 2		241
Overført til nivå 1 eller 2		(728)	(1 096)
Annet		(2)		1
Balanseført verdi per 31. desember 2023	10 064	248	775	2 752	2 345

Spesifikasjon av virkelig verdi, nivå 3

	31. desember 2023			31. desember 2022
		Sertifikater			Sertifikater
	Utlån til	og		Utlån til	og
Beløp i millioner kroner	kunder	obligasjoner	Aksjer	kunder	obligasjoner	Aksjer
Nominell verdi/kostpris	10 537	260	558	7 494	868	1 328
Virkelig verdi justering	(489)	(15)	217	(480)	(31)	454
Påløpte renter	17	2		10	11
Balanseført verdi	10 064	248	775	7 024	847	1 782

Spesifikasjon av aksjer, nivå 3

Annet	Totalt
4	775
5	1 782

Sensitvitetsanalyse, nivå 3

En økning i diskonteringsrenten på fastrenteutlån med 10 basispunkter vil redusere virkelig verdi av utlån til kunder med 22 millioner kroner per 31. desember 2023 (25 millioner per 31. desember 2022). Effektene på andre instrumenter i nivå 3 er ikke vesentlige.

Note M27 Motregning

Tabellen viser potensiell effekt av DNB Bank ASAs motregningsavtaler på finansielle eiendeler og gjeld.

	Brutto balanse-	Beløp som motregnes	Balanse-	Netting-	Øvrig	Beløp etter mulige
Beløp i millioner kroner Eiendeler per 31. desember 2023	ført verdi	i balansen1	ført verdi	avtaler	sikkerhet2	nettooppgjør
Kontanter og fordringer på sentralbanker3	26 522		26 522		26 522
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner3	127 860	41 248	86 612		86 612
Utlån til kunder3	92 093		92 093		92 093
Finansielle derivater4	203 041		203 041	25 421	68 815	108 805
Gjeld per 31. desember 2023
Gjeld til kredittinstitusjoner3	132 241	41 248	90 993		90 993
Innskudd fra kunder3	8 744		8 744		8 744
Finansielle derivater4	221 388		221 388	25 421	69 631	126 337

Eiendeler per 31. desember 2022
Kontanter og fordringer på sentralbanker3	9 470		9 470		9 470
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner3	43 149	31 417	11 732		11 732
Utlån til kunder3	90 640		90 640		90 640
Finansielle derivater4	213 665		213 665	17 178	84 540	111 947
Gjeld per 31. desember 2022
Gjeld til kredittinstitusjoner3	109 556	31 417	78 140		78 140
Innskudd fra kunder3	3 911		3 911		3 911
Finansielle derivater4	206 820		206 820	17 178	84 893	104 749

1) Kombinerte gjenkjøps- og gjensalgsavtaler med formål om å utveksle underliggende sikkerhet.

2) Inkluderer kontanter og verdipapirer som er mottatt/overført fra/til motpart og verdipapirer som er mottatt/avgitt som sikkerhet i oppgjørssentral.

3) Inkluderer gjenkjøpsavtaler og gjensalgsavtaler, verdipapirinnlån og utlån med sikkerhet i verdipapirer.

4) Brutto balanseført verdi av finansielle derivater viser markedsverdien av derivatkontrakter omfattet av motregningsavtaler eller sikret med kontanter og verdipapirer under Credit Support Annex.

Note M28 Overførte eiendeler eller eiendeler med andre restriksjoner

Overførte eiendeler som fortsatt balanseføres
Beløp i millioner kroner	31.12.23	31.12.22
Gjenkjøpsavtaler
Sertifikater og obligasjoner	52 326	43 297
Andre pantesikrede innskudd enn gjenkjøpsavtaler
Sertifikater og obligasjoner	29 506	34 895
Verdipapirutlån
Aksjer	362	701
Sum gjenkjøpsavtaler, derivater og verdipapirutlån	82 195	78 893
Forpliktelser tilknyttet eiendelene
Beløp i millioner kroner	31.12.23	31.12.22
Gjenkjøpsavtaler	51 820	43 356
Andre pantesikrede innskudd enn gjenkjøpsavtaler	29 506	34 895
Verdipapirutlån	380	736
Sum forpliktelser	81 707	78 986

Note M29 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes

Mottatte verdipapirer
Beløp i millioner kroner	31.12.23	31.12.22
Gjensalgsavtaler
Sertifikater og obligasjoner	232 255	127 317
Verdipapirinnlån
Aksjer	38 022	37 672
Sum mottatte verdipapirer	270 277	164 989
Herav mottatte verdipapirer som er solgt eller pantsatt:
Sertifikater og obligasjoner	68 228	39 304
Aksjer	29 579	31 052

Note M30 Investeringer i tilknyttede selskaper

			Eierandel i prosent		Balanseført verdi
Beløp i millioner kroner	Hovedkontor	Bransje	31.12.23	31.12.22	31.12.23	31.12.22
Fremtind Forsikring AS	Oslo	Forsikring	35,0	35,0	6 714	6 714
Vipps Holding AS1	Oslo	Betalingstjenester	47,3	46,9	3 067	2 663
Eksportfinans AS	Oslo	Finanstjenester	40,0	40,0	719	719
Andre tilknyttede selskaper					197	136
Sum					10 697	10 232

1) Se note K35 for informasjon om endringer knyttet til Vipps Holding AS.

Note M31 Investeringer i datterselskaper

				Eier
Beløp i 1 000		Aksje-	Antall	andel	Bokført
Verdier i norske kroner når ikke annet er angitt		kapital	aksjer	i prosent	verdi
Datterselskaper utenfor Norge
DNB Invest Denmark	DKK	877 579	877 578 841	100	12 272 057
DNB Baltic Invest	EUR	5 000	1 000	100	3 468 742
DNB Bank Polska	PLN	1 257 200	1 257 200 000	100	1 773 564
DNB Auto Finance	EUR	100	100	100	1 745 230
DNB Capital1	USD			100	24 311 760
DNB Luxembourg	EUR	70 000	70 000	100	784 931
DNB Markets Inc.	USD	1	1 000	100	3 712
DNB Sweden	SEK	100 000	100 000 000	100	14 611 862
DNB (UK) Limited	GBP	1 154 200	1 154 200 000	100	14 887 921
Datterselskaper i Norge
DNB Livsforsikring		1 641 492	64 827 288	100	17 982 795
DNB Asset management		274 842	220 050	100	2 182 107
DNB Boligkreditt		4 527 000	1	100	32 033 880
DNB Eiendom		12 004	100 033	100	288 241
DNB Eiendomsutvikling		91 200	91 200 000	100	330 885
DNB Gjenstandsadministrasjon		3 000	30	100	3 000
DNB Invest Holding AS		1 000	200 000	100	22 703
DNB Næringsmegling		1 000	10 000	100	24 000
Imove		1 039	1 038 758	100	24 567
DNB Ventures		100	1 000	100	83 468
Ocean Holding		22 000	1 000	100	45 129
Godfjellet		9 636	8 030	100	500 000
UniMicro		1 100	600 000	60	223 200
Sum investeringer i datterselskaper per 31. desember 2023					127 603 754

1) Aksjeselskapet DNB Capital LLC (Limited Liability Company) har en innskutt egenkapital på 2,5 milliarder USD.

Sikring av investeringer i datterselskaper

DNB Bank ASA foretar virkelig verdi-sikring mot valutarisiko knyttet til investeringer i datterselskaper som er foretatt i utenlandsk valuta. Det mest brukte sikringsinstrumentet er verdipapirgjeld. Endringer i verdien av investeringene og sikringsinstrumentene som følge av valutakursendringer føres i resultatregnskapet.

Note M32 Immaterielle eiendeler

			Øvrige
Beløp i millioner kroner	Goodwill	Utvikling av IT-systemer	immaterielle eiendeler	Totalt
Anskaffelseskost per 1. januar 2022	2 615	3 652	490	6 757
Tilgang		452		452
Fraregning og avhendelser		(0)		(0)
Valutakursendring	(15)	(5)	(7)	(27)
Anskaffelseskost per 31. desember 2022	2 599	4 099	483	7 182
Samlede av- og nedskrivninger per 1. januar 2022	(224)	(2 612)	(483)	(3 318)
Avskrivninger		(311)	(1)	(313)
Fraregning og avhendelser		0	(1)	(0)
Valutakursendring	1	3	7	11
Samlede av- og nedskrivninger per 31. desember 2022	(223)	(2 920)	(478)	(3 621)
Balanseført verdi per 31. desember 2022	2 376	1 179	5	3 561

Anskaffelseskost per 1. januar 2023	2 599	4 099	483	7 182
Tilgang		601	12	613
Fusjon Sbanken ASA	4 026	238	425	4 690
Fraregning og avhendelser		(300)		(300)
Valutakursendring	34	(5)	16	45
Anskaffelseskost per 31. desember 2023	6 660	4 634	935	12 229
Samlede av- og nedskrivninger per 1. januar 2023	(223)	(2 920)	(478)	(3 621)
Avskrivninger		(254)	(60)	(313)
Fraregning og avhendelser		7		7
Fusjon Sbanken ASA		(177)	(85)	(262)
Revaluering		166	37	203
Valutakursendring	(1)	5	(16)	(12)
Samlede av- og nedskrivninger per 31. desember 2023	(224)	(3 173)	(601)	(3 998)
Balanseført verdi per 31. desember 2023	6 435	1 461	334	8 231

Goodwill

Goodwill fordelt på enheter

	31. desember 2023		31. desember 2022
	Avkastningskrav Balanseført		Avkastningskrav	Balanseført
	Prosent	Millioner kroner	Prosent	Millioner kroner
Personkunder	12,7	5 008	12,0	982
Øvrige	12,7	1 427	12,0	1 394
Sum goodwill		6 435		2 376

Personkunder

Enheten vedrører bankvirksomheten (utlån og innskudd) i kontornettet i Norge relatert til personmarkedet. Goodwill gjelder fusjon av Sbanken, fusjonen mellom DnB og Gjensidige NOR, oppkjøpspremie ved overtakelse av Nordlandsbanken samt noe goodwill fra tidligere overtatte kontorer i Gjensidige NOR. De viktigste forutsetningene for kontantstrømmene i planperioden er utvikling i marginer, volumer og nedskrivning på utlån.

Note M33 Varige driftsmidler

		Maskiner,
	Bank og	inventar og	Driftsmidler	Andre	Bruks
	annen	transport-	operasjonell	varige	retts
Beløp i millioner kroner	eiendom	midler	leasing	driftsmidler	eiendeler	Totalt
Akkumulert anskaffelseskost per 31. des. 2021	160	3 901	14 567	23	5 314	23 967
Tilgang	0	231	2 936	7	300	3 473
Verdiregulering					37	37
Avhendelser	(1)	(65)	(2 059)		(2)	(2 127)
Omorganisering
Valutakursendringer	(0)	15	(24)	1	43	35
Anskaffelseskost per 31. des. 2022	159	4 083	15 419	31	5 692	25 385
Samlede av- og nedskrivninger per 31. des. 2021	(89)	(2 846)	(3 612)	(10)	(1 830)	(8 387)
Justeringer					(2)	(2)
Avhendelser	1	1	1 592	1	2	1 597
Avskrivninger1	(10)	(310)	(2 109)	(4)	(697)	(3 130)
Valutakursendringer	0	(5)	(17)	(1)	(7)	(30)
Samlede av- og nedskrivninger per 31. des. 2022	(97)	(3 160)	(4 146)	(13)	(2 534)	(9 951)
Balanseført verdi per 31. des. 2022	62	923	11 273	18	3 158	15 434

Akkumulert anskaffelseskost per 31. des. 2022	159	4 083	15 419	31	5 692	25 385
Tilgang	0	116	5 878	6	761	6 761
Sbanken fusjon		46			151	197
Verdiregulering					14	14
Avhendelser		(12)	(3 806)	(1)	(2)	(3 821)
Omorganisering		14		(12)		1
Valutakursendringer	6	17	522	1	32	578
Anskaffelseskost per 31. des. 2023	165	4 263	18 013	25	6 649	29 115
Samlede av- og nedskrivninger per 31. des. 2022	(97)	(3 160)	(4 146)	(13)	(2 534)	(9 951)
Justeringer		77			846	924
Fusjon Sbanken ASA		(42)			(93)	(135)
Avhendelser		12	1 358	0	1	1 372
Avskrivninger1	(10)	(270)	(2 317)	(4)	(725)	(3 327)
Nedskrivning					(132)	(132)
Valutakursendringer	(5)	(13)	(149)	(1)	(120)	(286)
Samlede av- og nedskrivninger per 31. des. 2023	(112)	(3 395)	(5 254)	(18)	(2 756)	(11 536)
Balanseført verdi per 31. des. 2023	52	868	12 759	6	3 892	17 578

1) Med utgangspunkt i anskaffelseskost fratrukket eventuell restverdi avskrives eiendelene lineært over forventet brukstid innenfor følgende rammer:

Tekniske anlegg 10 år Maskiner 3-10 år Inventar m.v. 5-10 år IT-utstyr 3-5 år Transportmidler 5-7 år

DNB Bank ASA har ikke stilt sikkerheter for lån/finansiering av varige driftsmidler, herunder eiendom.

Note M34 Leieavtaler

Finansielle utleieavtaler
Beløp i millioner kroner	31.12.23	31.12.22
Bruttoinvestering i leieavtalen
Forfaller innen 1 år	677	1 298
Forfaller 1 - 5 år	56 883	64 109
Forfaller senere enn 5 år	25 658	7 531
Total bruttoinvestering i leieavtalen	83 217	72 938
Nåverdien av utestående minsteleie
Forfaller innen 1 år	656	1 258
Forfaller 1 - 5 år	45 805	51 619
Forfaller senere enn 5 år	17 046	5 032
Total nåverdi av utestående minsteleie	63 507	57 909
Ikke opptjent finansinntekt	19 710	15 029

Ikke garanterte restverdier som tilfaller utleier	126	116
Akkumulert tapsavsetning	3 684	3 389
Variabel leie innregnet som inntekt i perioden	99	91

Operasjonelle utleieavtaler
Beløp i millioner kroner	31.12.23	31.12.22
Framtidig minsteleie, ikke kansellerbare avtaler
Forfaller innen 1 år	13	198
Forfaller 1 - 5 år	7 682	7 216
Forfaller senere enn 5 år	337	61
Total framtidig minsteleie, ikke kansellerbare avtaler	8 033	7 475

Innleieavtaler
Beløp i millioner kroner	31.12.23	31.12.22
Minimum resterende leiebetalinger knyttet til ikke kansellerbare leieavtaler
Forfaller innen 1 år	107	121
Forfaller 1 - 5 år	1 260	2 217
Forfaller senere enn 5 år	4 070	1 437
Totalt minimum resterende leiebetalinger knyttet til ikke kansellerbare leieavtaler	5 437	3 775
Totalt minimum framtidige framleiebeløp som forventes mottatt knyttet til ikke kansellerbare framleieavtaler	250	228

Beløp i millioner kroner	Totale leieforpliktelser
Leieforpliktelser per 1. januar 2022	3 864
Rentekostnader	89
Tilgang	297
Revaluering av leieforpliktelse	37
Kanselleringer	(1)
Betalinger	(804)
Øvrig	57
Leieforpliktelser per 31. desember 2022	3 539
Rentekostnader	102
Tilgang	87
Sbanken fusjon	66
Revaluering av leieforpliktelse	1 455
Kanselleringer	(0)
Betalinger	(868)
Øvrig	24
Leieforpliktelser per 31. desember 2023	4 404

Note M35 Andre eiendeler

Beløp i millioner kroner	31.12.23	31.12.22
Tidsavgrensede poster	977	4 782
Tilgodehavende remburser og andre betalingstjenester	212	269
Uoppgjorte sluttsedler	1 231	1 588
Konsernbidrag	10 838	17 917
Varelager, DNB Finans	2 383	1 650
Andre tilgodehavender	6 694	4 901
Sum andre eiendeler	22 334	31 107

Andre eiendeler er i hovedsak kortsiktige.

Note M36 Innskudd fra kunder fordelt på næringssegment

Beløp i millioner kroner	31.12.23	31.12.22
Bank, forsikring og porteføljeforvaltning	49 237	40 236
Næringseiendom	47 100	49 485
Shipping	125 775	102 504
Olje, gass og offshore	87 226	100 347
Strøm og fornybar energi	28 157	49 208
Helsetjenester	12 171	11 096
Offentlig sektor	86 263	61 869
Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk	19 545	18 937
Varehandel	33 953	36 236
Industri	76 206	77 004
Teknologi, media og telekom	28 173	30 179
Tjenesteyting	125 787	122 403
Boligeiendom	16 796	19 434
Privatpersoner	504 508	446 737
Øvrige næringer	178 233	157 321
Innskudd fra kunder	1 419 130	1 322 995

Note M37 Verdipapirgjeld

Endringer i verdipapirgjeld

			Forfalt/	Valutakurs-	Øvrige
	Balanse	Emittert	innløst	endring	endringer	Balanse
Beløp i millioner kroner	31.12.23	2023	2023	2023	2023	31.12.22
Sertifikatgjeld, nominell verdi	422 469	1 514 109	(1 361 699)	(22 403)		292 462
Obligasjonsgjeld, nominell verdi1	118 885	14 422	(63 630)	9 308		156 143
Verdijusteringer2	(6 431)			33	215	(6 702)
Verdipapirgjeld	534 923	1 528 531	(1 425 329)	(13 063)	215	441 903

Forfallstidspunkt verdipapirgjeld per 31. desember 20231, 3

Beløp i millioner kroner	Norske kroner	Valuta	Totalt
2024		422 469	422 469
Sertifikatgjeld, nominell verdi		422 469	422 469
2024	2 126	51 472	53 599
2025	1	18 589	18 589
2026	3	18 634	18 637
2027	(9)	14 264	14 255
2028		12 572	12 572
2029		561	561
2030 og senere		673	673
Obligasjonsgjeld, nominell verdi	2 121	116 764	118 885

Verdijusteringer2	26	(6 457)	(6 431)
Verdipapirgjeld	2 147	532 776	534 923

1) Fratrukket egne obligasjoner.

2) Inkludert påløpte renter, justeringer til virkelig verdi og over-/underkurs.

3) Første forfallstidspunkt er lagt til grunn i forfallsprofilen, det vil si DNBs første opsjon til å innløse obligasjonen (call date).

Note M38 Etterstilte seniorobligasjoner

Se note K43.

Note M39 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån

Se note K44.

Note M40 Annen gjeld

Beløp i millioner kroner	31.12.23	31.12.22
Kortsiktige innlån	260	532
Short-posisjoner trading	3 036	3 394
Tidsavgrensede poster	4 022	3 729
Remburser, sjekker og andre betalingstjenester	740	565
Uoppgjorte sluttsedler	2 174	1 150
Konsernbidrag/utbytte (internt)	8 200	17 400
Leverandørgjeld	763	3 124
Generell bonus til ansatte	266	310
Leieforpliktelse	4 404	3 539
Eksternt utbytte	24 153	19 316
Øvrig gjeld	4 128	1 613
Sum annen gjeld	52 146	54 672

Annen gjeld er i hovedsak kortsiktig.

Note M41 Egenkapital

Aksjekapital

Styret har foreslått et utbytte på 16,00 kroner per aksje for 2023, for utbetaling fra 8. mai 2024.

Fond for urealiserte gevinster

Bundet andel av opptjent egenkapital (fond for urealiserte gevinster) i DNB Bank ASA utgjorde 2 336 millioner kroner per 31. desember 2023 og 2 345 millioner kroner per 31. desember 2022.

Egne aksjer

Note M41 Egenkapital (forts.)

Tradingaksjer

Tabellen nedenfor viser beholdning av egne aksjer som ledd i DNB Markets' tradingaktivitet.

	Aksje-	Annen	Sum
Beløp i millioner kroner	kapital	kapital	kapital
Balanse per 31. desember 2021	(0)	(0)	(0)
Endring i beholdning av egne aksjer	(1)	(14)	(15)
Reversering av resultatførte markedsverdijusteringer		(5)	(5)
Balanse per 31. desember 2022	(1)	(19)	(20)
Endring i beholdning av egne aksjer	1	19	20
Balanse per 31. desember 2023	0	0	0

Hybridkapital

Hybridkapitalen er utstedt av DNB Bank ASA. Fem hybridkapitalinstrumenter ble utstedt i 2023 pålydende til sammen 5 829 millioner kroner. Gjennom fusjonen med Sbanken ble ytterligere fem hybridkapitalinstrumenter pålydende til sammen 700 millioner kroner anskaffet.

		Balanseført		Balanseført verdi
Opptaksår		verdi i valuta	Rentesats	i norske kroner
2019	NOK	100	3-mnd NIBOR + 3,60 %	100
2019	NOK	2 700	3-mnd NIBOR + 3,50 %	2 700
2019	USD	850	4,875 % p.a.	7 774
2019	NOK	100	3-mnd NIBOR + 3,15 %	100
2020	NOK	300	3-mnd NIBOR + 3,10 %	300
2020	NOK	100	3-mnd NIBOR + 3,00 %	100
2022	NOK	100	3-mnd NIBOR + 2,60 %	100
2022	NOK	2 750	3-mnd NIBOR + 3,75 %	2 750
2022	NOK	500	6,72 % p.a. til 18. februar 2028, deretter 3-mnd NIBOR + 3,75 %	500
2022	NOK	600	3-mnd NIBOR + 4,00 %	600
2022	NOK	950	7,75 % p.a. til 4. mai 2028, deretter 3-mnd NIBOR + 4,00 %	950
2023	NOK	2 300	3-mnd NIBOR + 3,50 %	2 300
2023	SEK	1 000	3-mnd STIBOR + 3,50 %	961
2023	SEK	850	6,89 % p.a. til 14. mars 2029, deretter 3-mnd STIBOR + 3,50 %	817
2023	NOK	1 100	3-mnd NIBOR + 3,50 %	1 100
2023	NOK	650	7,69 % p.a. til 14. mars 2029, deretter 3-mnd NIBOR + 3,50 %	650
Sum, nominell verdi				21 803

For ytterligere informasjon om utstedt og innfridd hybridkapital, se M – Endring i egenkapital.

Note M42 Godtgjørelser og liknende

Se note K47.

Godtgjørelse til valgt revisor

Beløp i tusen kroner, eksklusive mva.	2023	2022
Lovpålagt revisjon1	(22 729)	(17 642)
Andre attestasjonstjenester	(2 970)	(3 404)
Skatte- og avgiftsrådgivning2	(962)	(1 041)
Andre tjenester utenfor revisjon		(155)
Sum godtgjørelse til valgt revisor	(26 662)	(22 242)

1) Inkluderer honorar for forenklet revisorkontroll.

2) I hovedsak knyttet til skatterådgivning for utstasjonerte medarbeidere.

Note M43 Opplysninger om nærstående parter

Et stort antall banktransaksjoner inngås med nærstående parter som en del av selskapets ordinære forretningstransaksjoner. Dette omfatter utlån, innskudd og valutatransaksjoner. Transaksjonene gjennomføres til markedsmessige betingelser. Tabellen nedenfor viser transaksjoner med nærstående parter som omfatter balanser per årsslutt og relaterte kostnader og inntekter for året. Se note K48 for transaksjoner med andre selskaper.

Transaksjoner med selskaper i DNB-konsernet

Beløp i millioner kroner	2023	2022
Utlån per 31. desember	457 115	453 649
Andre fordringer per 31. desember1	36 449	46 951
Innskudd per 31. desember	103 271	109 003
Annen gjeld per 31. desember1	42 848	35 992
Renteinntekter	23 493	10 201
Rentekostnader	(4 567)	(1 271)
Netto andre driftsinntekter2
	9 890	9 550
Driftskostnader	(384)	(338)

1) Andre fordringer og annen gjeld per 31. desember 2023 og 2022 var i hovedsak konsernbidrag og finansielle derivatkontrakter med DNB Boligkreditt som motpart.

2) DNB Bank ASA regnskapsførte 9 476 millioner kroner og 9 070 millioner kroner i konsernbidrag fra datterselskaper i henholdsvis 2023 og 2022.

I tabellen inngår transaksjoner med datterselskaper og søsterselskaper. Investeringer i obligasjoner utstedt av nærstående parter er beskrevet nedenfor og inngår ikke i tabellen.

Viktigste transaksjoner og avtaler med nærstående parter

DNB Boligkreditt AS

DNB Boligkreditt AS (Boligkreditt) er 100 prosent eid av DNB Bank ASA. Som en del av selskapets ordinære forretningstransaksjoner gjennomføres det et stort antall banktransaksjoner mellom Boligkreditt og banken. Disse omfatter lån, innskudd og finansielle derivater som brukes i styring av valuta- og renterisiko. Transaksjoner gjennomføres til markedsmessige betingelser og reguleres i avtalen om overføring av låneporteføljen mellom DNB Bank ASA og DNB Boligkreditt AS (overføringsavtalen) og avtalen mellom DNB Bank ASA og DNB Boligkreditt AS om kjøp av forvaltningstjenester (forvaltningsavtalen).

Overføringsavtalen regulerer overføring av utlånsporteføljer som kvalifiserer som sikkerhet for utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett. I løpet av 2023 ble porteføljer på 1,2 milliarder kroner (10,7 milliarder i 2022) overført fra banken til DNB Boligkreditt

I henhold til forvaltningsavtalen kjøper DNB Boligkreditt tjenester fra banken, herunder tjenester knyttet til administrasjon, bankproduksjon, distribusjon, kundekontakt, IT-drift, finansiell styring og likviditetsstyring. DNB Boligkreditt betaler en årlig forvaltningsgodtgjørelse for disse tjenestene basert på utlånsvolumet under forvaltning og oppnådde utlånsmarginer. Forvaltningsavtalen sikrer imidlertid også DNB Boligkreditt en minimumsmargin på utlån til kunder. En margin under minimumsnivået vil være på DNB Banks risiko, noe som vil medføre et negativt forvaltningshonorar (betaling fra DNB Bank til DNB Boligkreditt). Forvaltningshonoraret som betales til banken for kjøpte tjenester føres som «Andre inntekter» i resultatregnskapet og utgjorde minus 1 915 millioner kroner i 2023 (minus 1 442 millioner i 2022).

Ved utgangen av desember 2023 hadde banken investert 110,3 milliarder kroner (91,7 milliarder ved utgangen av desember 2022) i obligasjoner med fortrinnsrett utstedt av DNB Boligkreditt.

DNB Boligkreditt inngår omvendte gjenkjøpsavtaler (omvendt repo) med banken som motpart. Verdien av gjenkjøpsavtalene utgjorde 7,1 milliarder kroner ved utgangen av desember 2023 (25,6 milliarder ved utgangen av 2022).

DNB Boligkreditt har en langsiktig kontokreditt i DNB Bank ASA med en kredittgrense på 325 milliarder kroner.

Note M44 Største aksjeeiere

	Aksjer	Andel
Aksjeeierstruktur i DNB Bank ASA per 31. desember 2023	i tusen	i prosent
Staten v/Nærings- og fiskeridepartementet	524 488	34,6
Sparebankstiftelsen DNB	130 001	8,6
Folketrygdfondet	90 325	6,0
Capital Group Companies, Inc.	70 529	4,6
BlackRock, Inc.	52 368	3,5
Vanguard Group Holdings	39 512	2,6
Deutsche Bank AG Group	29 415	1,9
T. Rowe Price Group, Inc.	24 890	1,6
Storebrand Kapitalforvaltning	21 274	1,4
State Street Corporation	18 469	1,2
DNB Asset Management AS	17 341	1,1
Schroders PLC	16 499	1,1
Ameriprise Financials, Inc.	16 287	1,1
BNP Paribas, S.A.	14 987	1,0
Kommunal Landspensjonskasse	14 863	1,0
Danske Bank Group	14 135	0,9
Nordea AB	13 400	0,9
Svenska Handelsbanken AB	11 618	0,8
Crédit Agricole S.A.	10 669	0,7
Alecta pensionsförsäkring, ömsesidigt	9 500	0,6
Sum største aksjonærer	1 140 573	75,2
Øvrige aksjonærer	376 266	24,8
Totalt antall utestående aksjer	1 516 838	100,0

Det reelle eierskapet bak nominee-kontoer er beregnet basert på analyser gjort av en tredjepart.

Oversikten viser antall utestående aksjer. For informasjon om tilbakekjøpsprogrammet og innløsning av aksjer, se Styrets årsberetning.

Note M45 Aksjer i DNB Bank ASA eid av ledende personer

	Antall aksjer	Antall aksjer
	tildelt i 20231	31.12.23
Styret i DNB Bank ASA
Olaug Svarva, leder		14 500
Jens Petter Olsen, nestleder		12 000
Gro Bakstad		4 000
Christine Bosse		7 855
Petter-Børre Furberg		5 000
Julie Galbo		755
Lillian Hattrem		2 369
Stian Tegler Samuelsen		1 858
Jannicke Skaanes
Kim Wahl		25 000

Konsernledelsen per 31. desember 2023
Kjerstin R. Braathen, konsernsjef (CEO)	10 537	81 219
Ida Lerner, finansdirektør (CFO)	3 073	11 491
Fredrik Berger, konserndirektør (CCO)	1 672	11 587
Håkon Hansen, konserndirektør	2 481	28 017
Sverre Krog, konserndirektør (CRO)		3 212
Maria Ervik Løvold, konserndirektør (COO)	2 446	13 027
Anne Sigrun Moen, konserndirektør	1 969	3 673
Per Kristian Næss-Fladset, konserndirektør		1 047
Alexander Opstad, konserndirektør	9 368	57 054
Harald Serck-Hanssen, konserndirektør	3 113	56 820
Ingjerd Blekeli Spiten, konserndirektør	2 240	19 244
Even Graff Westerveld, konserndirektør		1 373
Konsernrevisjon
Tor Steenfeldt-Foss, konserndirektør

1) Inkludert fastlønnsaksjer. Se note K47 for mer informasjon.

Oversikten viser antall aksjer eid av vedkommende person samt nærmeste familie og selskaper der vedkommende har avgjørende innflytelse, jfr. regnskapslovens paragraf 7-26. Valgt revisor har ikke aksjer i DNB Bank ASA.

Note M46 Betingede utfall

Se note K50.

Erklæring i henhold til verdipapirhandellovens paragraf 5-5

Vi bekrefter at konsernets og selskapets årsregnskap for 2023 etter vår beste overbevisning er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av konsernets og selskapets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet.

Styrets årsberetning gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til konsernet og selskapet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer konsernet står overfor.

Oslo, 13. mars 2024 Styret i DNB Bank ASA

Olaug Svarva (styreleder)

Jens Petter Olsen (nestleder)

Gro Bakstad Christine Bosse Petter-Børre Furberg

Julie Galbo Lillian Hattrem Stian Tegler Samuelsen

Jannicke Skaanes Kim Wahl

Kjerstin R. Braathen (konsernsjef, CEO)

Konklusjon

Statsautoriserte revisorer Ernst & Young AS

Stortorvet 7, 0155 Oslo Postboks 1156 Sentrum, 0107 Oslo Uttalelse om revisjonen av årsregnskapet

med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge,

Statsautoriserte revisorer Ernst & Young AS Stortorvet 7, 0155 Oslo

Postboks 1156 Sentrum, 0107 Oslo

Foretaksregisteret: NO 976 389 387 MVA Tlf: +47 24 00 24 00

Tlf: +47 24 00 24 00

www.ey.no

Foretaksregisteret: NO 976 389 387 MVA

Medlemmer av Den norske Revisorforening

www.ey.no Medlemmer av Den norske Revisorforening

UAVHENGIG REVISORS BERETNING Vi har revidert årsregnskapet for DNB Bank ASA som består av selskapsregnskapet og konsernregnskapet. UAVHENGIG REVISORS BERETNING

Til generalforsamlingen i DNB Bank ASA Selskapsregnskapet består av balanse per 31. desember 2023, resultatregnskap, totalresultat, endring i Til generalforsamlingen i DNB Bank ASA

Uttalelse om revisjonen av årsregnskapet årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper. Konsernregnskapet består av balanse per 31. desember 2023, resultatregnskap, totalresultat, endring i egenkapital og kontantstrømoppstilling for Uttalelse om revisjonen av årsregnskapet

Konklusjon regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper. Konklusjon

Vi har revidert årsregnskapet for DNB Bank ASA som består av selskapsregnskapet og konsernregnskapet. Selskapsregnskapet består av balanse per 31. desember 2023, resultatregnskap, totalresultat, endring i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper. Konsernregnskapet består av balanse per 31. desember 2023, resultatregnskap, totalresultat, endring i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper. Etter vår mening • oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav, • gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2023 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar Vi har revidert årsregnskapet for DNB Bank ASA som består av selskapsregnskapet og konsernregnskapet. Selskapsregnskapet består av balanse per 31. desember 2023, resultatregnskap, totalresultat, endring i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper. Konsernregnskapet består av balanse per 31. desember 2023, resultatregnskap, totalresultat, endring i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper.

egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til

Etter vår mening • gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2023 Etter vår mening

oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav, og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar • oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav,
gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2023 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge, med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU. Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget. • gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2023 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge,
gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2023 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU. Grunnlag for konklusjon • gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2023 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU.

Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og

Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget. plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.

Grunnlag for konklusjon revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i relevante Grunnlag for konklusjon

Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel 5 nr. 1. Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel 5 nr. 1. Vi har vært DNB Bank ASAs revisor sammenhengende i 16 år fra valget på generalforsamlingen i 2008 for regnskapsåret 2008. Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel 5 nr. 1.

Vi har vært DNB Bank ASAs revisor sammenhengende i 16 år fra valget på generalforsamlingen i 2008 for regnskapsåret 2008. Sentrale forhold ved revisjonen Vi har vært DNB Bank ASAs revisor sammenhengende i 16 år fra valget på generalforsamlingen i 2008 for regnskapsåret 2008.

Sentrale forhold ved revisjonen Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet Sentrale forhold ved revisjonen

Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2023. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene. Vår beskrivelse av hvordan vi revisjonsmessig håndterte hvert forhold omtalt nedenfor, er gitt på den bakgrunnen. for 2023. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene. Vår beskrivelse av hvordan vi revisjonsmessig håndterte hvert forhold omtalt nedenfor, er gitt på den bakgrunnen. Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2023. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene. Vår beskrivelse av hvordan vi revisjonsmessig håndterte hvert forhold omtalt nedenfor, er gitt på den bakgrunnen.

Uavhengig revisors beretning - DNB Bank ASA 2023

Statsautoriserte revisorer Ernst & Young AS Stortorvet 7, 0155 Oslo

Postboks 1156 Sentrum, 0107 Oslo

Vi har også oppfylt våre forpliktelser beskrevet i avsnittet Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet når det gjelder disse forholdene. Vår revisjon omfattet følgelig handlinger utformet for å håndtere vår vurdering av risiko for vesentlige feil i årsregnskapet. Resultatet av våre revisjonshandlinger, inkludert handlingene rettet mot forholdene omtalt nedenfor, utgjør grunnlaget for vår konklusjon på revisjonen av årsregnskapet. Konklusjon Vi har revidert årsregnskapet for DNB Bank ASA som består av selskapsregnskapet og konsernregnskapet. Selskapsregnskapet består av balanse per 31. desember 2023, resultatregnskap, totalresultat, endring i Vi har også oppfylt våre forpliktelser beskrevet i avsnittet Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet når det gjelder disse forholdene. Vår revisjon omfattet følgelig handlinger utformet for å håndtere vår vurdering av risiko for vesentlige feil i årsregnskapet. Resultatet av våre revisjonshandlinger, inkludert handlingene rettet mot forholdene omtalt nedenfor, utgjør grunnlaget for vår konklusjon på revisjonen av årsregnskapet.

egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til

Foretaksregisteret: NO 976 389 387 MVA

Medlemmer av Den norske Revisorforening

Tlf: +47 24 00 24 00

www.ey.no

Nedskrivning av utlån, finansielle garantier og ubenyttede kredittrammer årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper. Konsernregnskapet består av balanse Nedskrivning av utlån, finansielle garantier og ubenyttede kredittrammer

Grunnlag for det sentrale forholdet per 31. desember 2023, resultatregnskap, totalresultat, endring i egenkapital og kontantstrømoppstilling for Grunnlag for det sentrale forholdet

Utlån til kunder utgjør NOK 1 997 363 millioner (58 prosent) av konsernets samlede eiendeler per 31. desember 2023. Finansielle garantier og ubenyttede kredittrammer utgjør NOK 788 885 millioner per 31. desember 2023. Tilsvarende beløp i selskapsregnskapet er på henholdsvis NOK 1 128 358 millioner og NOK 554 552 millioner. Samlet forventet kredittap på utlån til kunder samt finansielle garantier og ubenyttede kredittrammer for konsernet utgjør NOK 8 454 millioner, hvorav NOK 1 987 millioner er basert på Våre revisjonshandlinger Vi vurderte konsernets metodikk for beregning av forventet tap, inkludert kriteriene for å fastslå vesentlige økninger i kredittrisiko. Vi vurderte utformingen og testet effektiviteten av kontroller knyttet til forutsetninger, grunnlagsdata og beregning av forventet kredittap. Vi har også testet IT-generelle kontroller knyttet til tilgangsog endringsstyring for relaterte IT-systemer. Vi involverte spesialister på teamet vårt og vurderte ledelsens interne validering av modellene for forventet kredittap. Vi evaluerte modellens struktur, logikk og resultater fra regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper. Etter vår mening • oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav, • gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2023 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge, Utlån til kunder utgjør NOK 1 997 363 millioner (58 prosent) av konsernets samlede eiendeler per 31. desember 2023. Finansielle garantier og ubenyttede kredittrammer utgjør NOK 788 885 millioner per 31. desember 2023. Tilsvarende beløp i selskapsregnskapet er på henholdsvis NOK 1 128 358 millioner og NOK 554 552 millioner. Samlet forventet kredittap på utlån til kunder samt finansielle garantier og ubenyttede kredittrammer for konsernet utgjør NOK 8 454 millioner, hvorav NOK 1 987 millioner er basert på modellberegninger (gruppe 1 og 2) og NOK 6 466 millioner hovedsakelig er basert på individuelle vurderinger (gruppe 3). Tilsvarende beløp i selskapsregnskapet er på NOK 7 367 millioner for samlet forventet kredittap på utlån til kunder samt finansielle garantier og ubenyttede kredittrammer, hvorav NOK 1 721 millioner er basert på modellberegninger (gruppe 1 og 2) og NOK 5 647 millioner hovedsakelig er basert på individuelle vurderinger (gruppe 3).

modellberegninger (gruppe 1 og 2) og NOK 6 466 millioner hovedsakelig er basert på individuelle vurderinger (gruppe 3). Tilsvarende beløp i selskapsregnskapet er på NOK 7 367 millioner for samlet forventet kredittap på utlån til kunder samt finansielle garantier og ubenyttede kredittrammer, hvorav NOK 1 721 millioner er basert på modellberegninger (gruppe 1 og 2) og NOK 5 647 millioner hovedsakelig er basert på individuelle vurderinger (gruppe 3). Beregning av forventet kredittap krever bruk av modeller, men IFRS 9 foreskriver ikke en bestemt tilnærming. validering så vel som ledelsens vurderinger av makroøkonomiske data som brukes til å utarbeide framoverskuende estimater anvendt i modellene for forventet kredittap for å utlede sannsynligheten for mislighold og tap gitt mislighold, inkludert parametere og konklusjoner fra ledelsens organ for skjønnsmessige ekspertvurderinger. Vi vurderte fullstendigheten av identifiseringen av eksponeringer med vesentlig økning i kredittrisiko. For et utvalg av engasjementer som er gjenstand for individuell vurdering fra ledelsen (gruppe 3), vurderte vi forutsetninger benyttet for å estimere • gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2023 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU. Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget. Grunnlag for konklusjon Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og Beregning av forventet kredittap krever bruk av modeller, men IFRS 9 foreskriver ikke en bestemt tilnærming. Derfor må ledelsen bruke skjønn for å oppnå et objektivt og sannsynlighetsvektet estimat som fastsettes ved å evaluere flere mulige utfall. I tillegg skal målingen av forventet kredittap gjenspeile tidsverdien av penger, samt rimelig og dokumenterbar informasjon om tidligere hendelser, nåværende forhold og prognoser for økonomiske forventninger, samt kriterier for betydelig økning i kredittrisiko på engasjements- eller porteføljenivå. For å beregne avsetningen må konsernet utarbeide estimater og forutsetninger, inkludert sannsynlighet for mislighold, eksponering og tapsgrad ved mislighold og prognoser for økonomisk utvikling. Lån som er gjenstand for individuelle vurderinger (gruppe 3) krever vurdering av ulike forutsetninger, inkludert forventede fremtidige kontantstrømmer og verdien av underliggende sikkerheter. På grunn av bruken av skjønn ved anvendelse av målekriteriene for forventet kredittap, beregningens kompleksitet og effekten på estimater, vurderer vi avsetningen for forventet kredittap til å være et sentralt forhold ved revisjonen.

Derfor må ledelsen bruke skjønn for å oppnå et objektivt og sannsynlighetsvektet estimat som fastsettes ved å evaluere flere mulige utfall. I tillegg skal målingen av kontantstrømmer og verdien av underliggende sikkerheter. Vi hadde økt fokus på usikkerheten i estimatene for fremtidige kontantstrømmer og verdi på plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert Forventet kredittap omtales i note K4, K5, K6, K7, K8, K9, K10 og K11 i konsernregnskapet og note M3, M4, M5, M6, M7, M8, M9 og M10 i selskapsregnskapet.

internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants

forventet kredittap, inkludert forventede fremtidige

underliggende sikkerheter for selskaper i bransjer som er negativt påvirket av den makroøkonomiske usikkerheten.

samt rimelig og dokumenterbar informasjon om tidligere hendelser, nåværende forhold og prognoser for (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet Våre revisjonshandlinger

økonomiske forventninger, samt kriterier for betydelig økning i kredittrisiko på engasjements- eller porteføljenivå. For å beregne avsetningen må konsernet utarbeide estimater og forutsetninger, inkludert sannsynlighet for mislighold, eksponering og tapsgrad ved mislighold og prognoser for økonomisk utvikling. Lån som er gjenstand for individuelle vurderinger (gruppe 3) krever vurdering av ulike forutsetninger, inkludert forventede fremtidige kontantstrømmer og verdien av underliggende sikkerheter. På grunn av bruken av skjønn ved anvendelse av målekriteriene for forventet kredittap, beregningens kompleksitet og effekten på estimater, vurderer vi avsetningen for forventet kredittap til å være et sentralt forhold ved revisjonen. revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel 5 nr. 1. Vi har vært DNB Bank ASAs revisor sammenhengende i 16 år fra valget på generalforsamlingen i 2008 for regnskapsåret 2008. Sentrale forhold ved revisjonen Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2023. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om Vi vurderte konsernets metodikk for beregning av forventet tap, inkludert kriteriene for å fastslå vesentlige økninger i kredittrisiko. Vi vurderte utformingen og testet effektiviteten av kontroller knyttet til forutsetninger, grunnlagsdata og beregning av forventet kredittap. Vi har også testet IT-generelle kontroller knyttet til tilgangs- og endringsstyring for relaterte IT-systemer. Vi involverte spesialister på teamet vårt og vurderte ledelsens interne validering av modellene for forventet kredittap. Vi evaluerte modellens struktur, logikk og resultater fra validering så vel som ledelsens vurderinger av makroøkonomiske data som brukes til å utarbeide framoverskuende estimater anvendt i modellene for forventet kredittap for å utlede sannsynligheten for mislighold og tap gitt mislighold, inkludert parametere og konklusjoner fra ledelsens organ for skjønnsmessige ekspertvurderinger. Vi vurderte fullstendigheten av identifiseringen av eksponeringer med vesentlig økning i kredittrisiko. For et utvalg av engasjementer som er gjenstand for individuell vurdering fra ledelsen (gruppe 3), vurderte vi forutsetninger benyttet for å estimere forventet kredittap, inkludert forventede fremtidige kontantstrømmer og verdien av underliggende sikkerheter. Vi hadde økt fokus på usikkerheten i estimatene for fremtidige kontantstrømmer og verdi på underliggende sikkerheter for selskaper i bransjer som er negativt påvirket av den makroøkonomiske usikkerheten.

årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene. Vår beskrivelse av hvordan vi

revisjonsmessig håndterte hvert forhold omtalt nedenfor, er gitt på den bakgrunnen.

Uavhengig revisors beretning - DNB Bank ASA 2023 Uavhengig revisors beretning - DNB Bank ASA 2023

Forventet kredittap omtales i note K4, K5, K6, K7, K8, K9, K10 og K11 i konsernregnskapet og note M3, M4, M5, M6, M7, M8, M9 og M10 i selskapsregnskapet.

forventet kredittap gjenspeile tidsverdien av penger,

Statsautoriserte revisorer Ernst & Young AS Stortorvet 7, 0155 Oslo

Postboks 1156 Sentrum, 0107 Oslo

Vi har også oppfylt våre forpliktelser beskrevet i avsnittet Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet når det gjelder disse forholdene. Vår revisjon omfattet følgelig handlinger utformet for å Konklusjon Verdsettelse av finansielle instrumenter

håndtere vår vurdering av risiko for vesentlige feil i årsregnskapet. Resultatet av våre revisjonshandlinger, Grunnlag for det sentrale forholdet

inkludert handlingene rettet mot forholdene omtalt nedenfor, utgjør grunnlaget for vår konklusjon på revisjonen av årsregnskapet. Nedskrivning av utlån, finansielle garantier og ubenyttede kredittrammer Grunnlag for det sentrale forholdet Utlån til kunder utgjør NOK 1 997 363 millioner (58 prosent) av konsernets samlede eiendeler per 31. Våre revisjonshandlinger Vi vurderte konsernets metodikk for beregning av forventet tap, inkludert kriteriene for å fastslå vesentlige Vi har revidert årsregnskapet for DNB Bank ASA som består av selskapsregnskapet og konsernregnskapet. Selskapsregnskapet består av balanse per 31. desember 2023, resultatregnskap, totalresultat, endring i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper. Konsernregnskapet består av balanse per 31. desember 2023, resultatregnskap, totalresultat, endring i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper. Ikke-børsnoterte eller ikke-likvide finansielle instrumenter målt til virkelig verdi verdsettes på grunnlag av modeller med forutsetninger som ikke er observerbare i markedet. Verdsettelsen av disse instrumentene krever bruk av skjønn. Slike instrumenter omfatter eiendeler på NOK 59 251 millioner og gjeld på NOK 2 345 millioner målt til virkelig verdi i balansen i konsernregnskapet og klassifisert som nivå 3-instrumenter i verdsettelseshierarkiet. Tilsvarende beløp i selskapsregnskapet er på henholdsvis NOK 13 839 millioner og NOK 2 345 millioner i eiendeler og gjeld. Siden disse ikke-børsnoterte eller ikkelikvide instrumentene er vesentlige, og høyere bruk av skjønn, har vi ansett verdsettelsen for å være et sentralt forhold ved revisjonen.

Foretaksregisteret: NO 976 389 387 MVA

Medlemmer av Den norske Revisorforening

Tlf: +47 24 00 24 00

www.ey.no

kredittrammer utgjør NOK 788 885 millioner per 31. økninger i kredittrisiko. Vi vurderte utformingen og testet effektiviteten av kontroller knyttet til forutsetninger, Etter vår mening Nivå 3-instrumenter målt til virkelig verdi omtales i note K28 i konsernregnskapet og i note M26 i selskapsregnskapet.

er på henholdsvis NOK 1 128 358 millioner og NOK 554 552 millioner. Samlet forventet kredittap på utlån til • oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav, Våre revisjonshandlinger

kunder samt finansielle garantier og ubenyttede kredittrammer for konsernet utgjør NOK 8 454 millioner, hvorav NOK 1 987 millioner er basert på modellberegninger (gruppe 1 og 2) og NOK 6 466 millioner hovedsakelig er basert på individuelle vurderinger (gruppe 3). Tilsvarende beløp i og endringsstyring for relaterte IT-systemer. Vi involverte spesialister på teamet vårt og vurderte ledelsens interne validering av modellene for forventet kredittap. Vi evaluerte modellens struktur, logikk og resultater fra validering så vel som ledelsens vurderinger av makroøkonomiske data som brukes til å utarbeide framoverskuende estimater anvendt i modellene for • gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2023 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge, • gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2023 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar Vi vurderte utformingen og testet effektiviteten av interne kontroller over verdsettelsesprosessen, herunder ledelsens valg og godkjennelse av forutsetninger og metodikker brukt i modellbaserte beregninger. Vurderingen omfattet også ledelsens kontroll av verdsettelser utført av interne eksperter. Vi kontrollerte metodikk for prissettingsmodeller mot bransjepraksis og retningslinjer for verdsettelser. I tillegg utførte vi uavhengige verdsettelser av utvalgte instrumenter og brukte eksterne kildedata når det var tilgjengelig, samt sammenliknet resultatene av våre verdsettelser med konsernets.

grunnlagsdata og beregning av forventet kredittap. Vi har også testet IT-generelle kontroller knyttet til tilgangs-

forventet kredittap for å utlede sannsynligheten for mislighold og tap gitt mislighold, inkludert parametere og konklusjoner fra ledelsens organ for skjønnsmessige ekspertvurderinger. Vi vurderte fullstendigheten av

underliggende sikkerheter for selskaper i bransjer som er negativt påvirket av den makroøkonomiske usikkerheten.

selskapsregnskapet er på NOK 7 367 millioner for samlet forventet kredittap på utlån til kunder samt finansielle garantier og ubenyttede kredittrammer, hvorav NOK 1 Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget. IT-miljø som understøtter finansiell rapportering

med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU.

forventet kredittap gjenspeile tidsverdien av penger,

som er gjenstand for individuelle vurderinger (gruppe 3)

desember 2023. Finansielle garantier og ubenyttede

desember 2023. Tilsvarende beløp i selskapsregnskapet

721 millioner er basert på modellberegninger (gruppe 1 Grunnlag for det sentrale forholdet

og 2) og NOK 5 647 millioner hovedsakelig er basert på individuelle vurderinger (gruppe 3). Beregning av forventet kredittap krever bruk av modeller, men IFRS 9 foreskriver ikke en bestemt tilnærming. Derfor må ledelsen bruke skjønn for å oppnå et objektivt og sannsynlighetsvektet estimat som fastsettes ved å evaluere flere mulige utfall. I tillegg skal målingen av identifiseringen av eksponeringer med vesentlig økning i kredittrisiko. For et utvalg av engasjementer som er gjenstand for individuell vurdering fra ledelsen (gruppe 3), vurderte vi forutsetninger benyttet for å estimere forventet kredittap, inkludert forventede fremtidige kontantstrømmer og verdien av underliggende sikkerheter. Vi hadde økt fokus på usikkerheten i estimatene for fremtidige kontantstrømmer og verdi på Grunnlag for konklusjon Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert Konsernet har et komplekst og automatisert IT- miljø og er avhengig av IT-prosesser for rapportering av finansiell informasjon. For å sikre fullstendig og nøyaktig behandling og rapportering av den finansielle informasjonen er det viktig at kontroller over tilgangsstyring og systemendringer er utformet og fungerer effektivt. Tilsvarende må kontroller over transaksjonsprosessering være utformet og fungere målrettet og effektivt. Driften av IT-miljøet er i stor grad utkontraktert til ulike tjenesteleverandører. IT-miljøet som understøtter den finansielle rapporteringen er vurdert å være et sentralt forhold ved revisjonen da IT-miljøet er kritisk for å sikre nøyaktig, fullstendig og pålitelig finansiell rapportering.

samt rimelig og dokumenterbar informasjon om tidligere internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants Våre revisjonshandlinger

hendelser, nåværende forhold og prognoser for økonomiske forventninger, samt kriterier for betydelig økning i kredittrisiko på engasjements- eller porteføljenivå. For å beregne avsetningen må konsernet utarbeide estimater og forutsetninger, inkludert sannsynlighet for mislighold, eksponering og tapsgrad ved mislighold og prognoser for økonomisk utvikling. Lån (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel 5 nr. 1. Vi etablerte en forståelse for konsernets IT- systemer og IT-miljø, herunder utkontrakterte tjenester, og kontroller av betydning for den finansielle rapporteringen. Vi testet IT-generelle kontroller over tilgangsstyring, systemendringer og IT-drift. Videre testet vi automatiserte kontroller i IT-miljøet som understøtter finansiell rapportering. For IT-systemer utkontraktert til tjenesteleverandører evaluerte vi tredjepartsbekreftelser (ISAE 3402-rapporter) og vurderte og testet effektiviteten av kontroller. Vi involverte IT-spesialister i forståelsen av IT-miljøet og i å vurdere og teste effektiviteten av kontroller.

Vi har vært DNB Bank ASAs revisor sammenhengende i 16 år fra valget på generalforsamlingen i 2008 for

krever vurdering av ulike forutsetninger, inkludert forventede fremtidige kontantstrømmer og verdien av regnskapsåret 2008. Øvrig informasjon

et sentralt forhold ved revisjonen.

underliggende sikkerheter. På grunn av bruken av skjønn ved anvendelse av målekriteriene for forventet kredittap, beregningens kompleksitet og effekten på estimater, vurderer vi avsetningen for forventet kredittap til å være Sentrale forhold ved revisjonen Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Styret og konsernsjef (ledelsen) er ansvarlig for den øvrige informasjonen. Vår konklusjon om revisjonen av årsregnskapet dekker ikke den øvrige informasjonen, og vi attesterer ikke den øvrige informasjonen.

Forventet kredittap omtales i note K4, K5, K6, K7, K8, K9, K10 og K11 i konsernregnskapet og note M3, M4, M5, M6, M7, M8, M9 og M10 i selskapsregnskapet. for 2023. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene. Vår beskrivelse av hvordan vi revisjonsmessig håndterte hvert forhold omtalt nedenfor, er gitt på den bakgrunnen. I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese den øvrige informasjonen med det formål å vurdere om årsberetningen, redegjørelsen om foretaksstyring og redegjørelsen om samfunnsansvar inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav og hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom den øvrige informasjonen og årsregnskapet eller kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen, eller hvorvidt den tilsynelatende inneholder vesentlig

Uavhengig revisors beretning - DNB Bank ASA 2023 A member firm of Ernst & Young Global Limited A member firm of Ernst & Young Global Limited Uavhengig revisors beretning - DNB Bank ASA 2023

Statsautoriserte revisorer Ernst & Young AS Stortorvet 7, 0155 Oslo

Postboks 1156 Sentrum, 0107 Oslo

at den øvrige informasjonen er vesentlig inkonsistent med årsregnskapet, inneholder vesentlig feilinformasjon eller at årsberetningen, redegjørelsen om foretaksstyring eller redegjørelsen om samfunnsansvar ikke inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav, er vi pålagt å rapportere det. Konklusjon Vi har revidert årsregnskapet for DNB Bank ASA som består av selskapsregnskapet og konsernregnskapet. feilinformasjon. Dersom vi konkluderer med at den øvrige informasjonen er vesentlig inkonsistent med årsregnskapet, inneholder vesentlig feilinformasjon eller at årsberetningen, redegjørelsen om foretaksstyring eller redegjørelsen om samfunnsansvar ikke inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav, er vi pålagt å rapportere det.

Vi har ingenting å rapportere i så henseende, og vi mener at årsberetningen, redegjørelsen om foretaksstyring

revisjonen, eller hvorvidt den tilsynelatende inneholder vesentlig feilinformasjon. Dersom vi konkluderer med

Foretaksregisteret: NO 976 389 387 MVA

Medlemmer av Den norske Revisorforening

Tlf: +47 24 00 24 00

www.ey.no

og redegjørelsen om samfunnsansvar er konsistente med årsregnskapet og inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav. egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper. Konsernregnskapet består av balanse per 31. desember 2023, resultatregnskap, totalresultat, endring i egenkapital og kontantstrømoppstilling for Vi har ingenting å rapportere i så henseende, og vi mener at årsberetningen, redegjørelsen om foretaksstyring og redegjørelsen om samfunnsansvar er konsistente med årsregnskapet og inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.

Selskapsregnskapet består av balanse per 31. desember 2023, resultatregnskap, totalresultat, endring i

regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om

og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar

Ledelsens ansvar for årsregnskapet Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med regnskapsprinsipper. Ledelsens ansvar for årsregnskapet

regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge for selskapsregnskapet, og i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU for konsernregnskapet. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil. Etter vår mening • oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav, • gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2023 Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge for selskapsregnskapet, og i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU for konsernregnskapet. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil.

drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle selskapet, konsernet eller virksomheten, eller ikke har noe annet realistisk alternativ. med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge, • gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2023 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til selskapets og konsernets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle selskapet, konsernet eller virksomheten, eller ikke har noe annet realistisk alternativ.

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til selskapets og konsernets evne til fortsatt

Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU. Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet

Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan skyldes misligheter eller feil og er å anse som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet. Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget. Grunnlag for konklusjon Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan skyldes misligheter eller feil og er å anse som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet.

plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved

Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg: revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:

identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i årsregnskapet, enten det skyldes misligheter eller feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No • identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i årsregnskapet, enten det skyldes misligheter eller feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av intern kontroll.
utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av intern kontroll. • opparbeider vi oss en forståelse av den interne kontrollen som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll. 537/2014 artikkel 5 nr. 1. Vi har vært DNB Bank ASAs revisor sammenhengende i 16 år fra valget på generalforsamlingen i 2008 for regnskapsåret 2008. • opparbeider vi oss en forståelse av den interne kontrollen som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll.
evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige. Sentrale forhold ved revisjonen • evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.
konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er hensiktsmessig, og, basert på innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape betydelig tvil om selskapets og konsernets evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet og konsernet ikke kan fortsette driften. Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2023. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene. Vår beskrivelse av hvordan vi revisjonsmessig håndterte hvert forhold omtalt nedenfor, er gitt på den bakgrunnen. • konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er hensiktsmessig, og, basert på innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape betydelig tvil om selskapets og konsernets evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet og konsernet ikke kan fortsette driften.

Uavhengig revisors beretning - DNB Bank ASA 2023 Uavhengig revisors beretning - DNB Bank ASA 2023

Innhold > Redegjørelse og resultater > Revisors beretning

Statsautoriserte revisorer Ernst & Young AS Stortorvet 7, 0155 Oslo

Postboks 1156 Sentrum, 0107 Oslo

årsregnskapet når det gjelder disse forholdene. Vår revisjon omfattet følgelig handlinger utformet for å håndtere vår vurdering av risiko for vesentlige feil i årsregnskapet. Resultatet av våre revisjonshandlinger, Konklusjon • evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.

Vi har også oppfylt våre forpliktelser beskrevet i avsnittet Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av

Foretaksregisteret: NO 976 389 387 MVA

Medlemmer av Den norske Revisorforening

Tlf: +47 24 00 24 00

www.ey.no

inkludert handlingene rettet mot forholdene omtalt nedenfor, utgjør grunnlaget for vår konklusjon på revisjonen av årsregnskapet. Nedskrivning av utlån, finansielle garantier og ubenyttede kredittrammer Vi har revidert årsregnskapet for DNB Bank ASA som består av selskapsregnskapet og konsernregnskapet. Selskapsregnskapet består av balanse per 31. desember 2023, resultatregnskap, totalresultat, endring i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper. Konsernregnskapet består av balanse • innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle informasjonen til enhetene eller forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en mening om konsernregnskapet. Vi er ansvarlige for å fastsette strategien for, samt å følge opp og gjennomføre konsernrevisjonen, og vi har et udelt ansvar for konklusjonen på revisjonen av konsernregnskapet.

per 31. desember 2023, resultatregnskap, totalresultat, endring i egenkapital og kontantstrømoppstilling for

Grunnlag for det sentrale forholdet Utlån til kunder utgjør NOK 1 997 363 millioner (58 prosent) av konsernets samlede eiendeler per 31. Våre revisjonshandlinger Vi vurderte konsernets metodikk for beregning av forventet tap, inkludert kriteriene for å fastslå vesentlige regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper. Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte omfanget av og tidspunktet for revisjonsarbeidet og eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i den interne kontrollen som vi avdekker gjennom revisjonen.

kredittrammer utgjør NOK 788 885 millioner per 31. desember 2023. Tilsvarende beløp i selskapsregnskapet er på henholdsvis NOK 1 128 358 millioner og NOK 554 552 millioner. Samlet forventet kredittap på utlån til effektiviteten av kontroller knyttet til forutsetninger, grunnlagsdata og beregning av forventet kredittap. Vi har også testet IT-generelle kontroller knyttet til tilgangsog endringsstyring for relaterte IT-systemer. Vi involverte Etter vår mening • oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav, • gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2023 Vi avgir en uttalelse til revisjonsutvalget om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og kommuniserer med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår uavhengighet, og der det er relevant, om tilhørende forholdsregler.

økninger i kredittrisiko. Vi vurderte utformingen og testet

spesialister på teamet vårt og vurderte ledelsens interne

mislighold og tap gitt mislighold, inkludert parametere og konklusjoner fra ledelsens organ for skjønnsmessige ekspertvurderinger. Vi vurderte fullstendigheten av identifiseringen av eksponeringer med vesentlig økning i

3), vurderte vi forutsetninger benyttet for å estimere forventet kredittap, inkludert forventede fremtidige

kredittrammer for konsernet utgjør NOK 8 454 millioner, hvorav NOK 1 987 millioner er basert på modellberegninger (gruppe 1 og 2) og NOK 6 466 millioner hovedsakelig er basert på individuelle vurderinger (gruppe 3). Tilsvarende beløp i selskapsregnskapet er på NOK 7 367 millioner for samlet forventet kredittap på utlån til kunder samt finansielle validering av modellene for forventet kredittap. Vi evaluerte modellens struktur, logikk og resultater fra validering så vel som ledelsens vurderinger av makroøkonomiske data som brukes til å utarbeide framoverskuende estimater anvendt i modellene for forventet kredittap for å utlede sannsynligheten for og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge, • gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2023 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU. Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi beskriver disse forholdene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av forholdet, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at forholdet ikke skal omtales i revisjonsberetningen siden de negative konsekvensene ved å gjøre dette med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at forholdet blir omtalt.

garantier og ubenyttede kredittrammer, hvorav NOK 1 721 millioner er basert på modellberegninger (gruppe 1 og 2) og NOK 5 647 millioner hovedsakelig er basert på Uttalelse om øvrige lovmessige krav

økning i kredittrisiko på engasjements- eller

Grunnlag for konklusjon

desember 2023. Finansielle garantier og ubenyttede

kunder samt finansielle garantier og ubenyttede

individuelle vurderinger (gruppe 3). Beregning av forventet kredittap krever bruk av modeller, kredittrisiko. For et utvalg av engasjementer som er gjenstand for individuell vurdering fra ledelsen (gruppe Uttalelse om etterlevelse av krav om felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF)

Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.

men IFRS 9 foreskriver ikke en bestemt tilnærming. Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og Konklusjon

Derfor må ledelsen bruke skjønn for å oppnå et objektivt og sannsynlighetsvektet estimat som fastsettes ved å evaluere flere mulige utfall. I tillegg skal målingen av forventet kredittap gjenspeile tidsverdien av penger, samt rimelig og dokumenterbar informasjon om tidligere hendelser, nåværende forhold og prognoser for økonomiske forventninger, samt kriterier for betydelig kontantstrømmer og verdien av underliggende sikkerheter. Vi hadde økt fokus på usikkerheten i estimatene for fremtidige kontantstrømmer og verdi på underliggende sikkerheter for selskaper i bransjer som er negativt påvirket av den makroøkonomiske usikkerheten. plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Som en del av revisjonen av årsregnskapet for DNB Bank ASA har vi utført et attestasjonsoppdrag for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som inngår i årsrapporten med filnavn dnbbankasa-2023-12-31-no.zip i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/815 om et felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF-regelverket) etter forskrift gitt med hjemmel i verdipapirhandelloven § 5-5, som inneholder krav til utarbeidelse av årsrapporten i XHTML-format og iXBRL-markering av konsernregnskapet.

porteføljenivå. For å beregne avsetningen må konsernet utarbeide estimater og forutsetninger, inkludert sannsynlighet for mislighold, eksponering og tapsgrad Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel 5 nr. 1. Etter vår mening er årsregnskapet som inngår i årsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.

ved mislighold og prognoser for økonomisk utvikling. Lån som er gjenstand for individuelle vurderinger (gruppe 3) Vi har vært DNB Bank ASAs revisor sammenhengende i 16 år fra valget på generalforsamlingen i 2008 for Ledelsens ansvar

krever vurdering av ulike forutsetninger, inkludert forventede fremtidige kontantstrømmer og verdien av underliggende sikkerheter. På grunn av bruken av skjønn regnskapsåret 2008. Sentrale forhold ved revisjonen Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsrapporten i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Ansvaret omfatter en hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig.

beregningens kompleksitet og effekten på estimater, Revisors oppgaver og plikter

vurderer vi avsetningen for forventet kredittap til å være et sentralt forhold ved revisjonen. Forventet kredittap omtales i note K4, K5, K6, K7, K8, K9, K10 og K11 i konsernregnskapet og note M3, M4, M5, M6, M7, M8, M9 og M10 i selskapsregnskapet. Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2023. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene. Vår beskrivelse av hvordan vi revisjonsmessig håndterte hvert forhold omtalt nedenfor, er gitt på den bakgrunnen. Vår oppgave er, på grunnlag av innhentet revisjonsbevis, å gi uttrykk for en mening om årsregnskapet, som inngår i årsrapporten, i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket. Vi utfører vårt arbeid i samsvar med internasjonal attestasjonsstandard (ISAE) 3000 – «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon». Standarden krever at vi planlegger og utfører handlinger for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.

Uavhengig revisors beretning - DNB Bank ASA 2023 Uavhengig revisors beretning - DNB Bank ASA 2023

ved anvendelse av målekriteriene for forventet kredittap,

med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU.

Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.

Statsautoriserte revisorer Ernst & Young AS Stortorvet 7, 0155 Oslo

Postboks 1156 Sentrum, 0107 Oslo

konsernregnskapet, og vurderer ledelsens anvendelse av skjønn. Vårt arbeid omfatter kontroll av samsvar mellom markeringene av data i iXBRL og det reviderte årsregnskapet i menneskelig lesbart format. Vi mener at innhentet bevis er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Oslo, 13. mars 2024 Konklusjon Vi har revidert årsregnskapet for DNB Bank ASA som består av selskapsregnskapet og konsernregnskapet. Selskapsregnskapet består av balanse per 31. desember 2023, resultatregnskap, totalresultat, endring i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper. Konsernregnskapet består av balanse per 31. desember 2023, resultatregnskap, totalresultat, endring i egenkapital og kontantstrømoppstilling for Som et ledd i vårt arbeid utfører vi handlinger for å opparbeide forståelse for selskapets prosesser for å utarbeide årsregnskapet i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Vi kontrollerer om årsregnskapet foreligger i XHTML-format. Vi utfører kontroller av fullstendigheten og nøyaktigheten av iXBRL-markeringen av konsernregnskapet, og vurderer ledelsens anvendelse av skjønn. Vårt arbeid omfatter kontroll av samsvar mellom markeringene av data i iXBRL og det reviderte årsregnskapet i menneskelig lesbart format. Vi mener at innhentet bevis er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om

Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og

plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i relevante

lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet

revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No

Vi har vært DNB Bank ASAs revisor sammenhengende i 16 år fra valget på generalforsamlingen i 2008 for

Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet

for 2023. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene. Vår beskrivelse av hvordan vi

revisjonsmessig håndterte hvert forhold omtalt nedenfor, er gitt på den bakgrunnen.

foreligger i XHTML-format. Vi utfører kontroller av fullstendigheten og nøyaktigheten av iXBRL-markeringen av

Foretaksregisteret: NO 976 389 387 MVA

Medlemmer av Den norske Revisorforening

Tlf: +47 24 00 24 00

www.ey.no

Revisjonsberetningen er signert elektronisk Kjetil Rimstad regnskapsprinsipper. Etter vår mening Oslo, 13. mars 2024 ERNST & YOUNG AS

ERNST & YOUNG AS

statsautorisert revisor • oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav, Revisjonsberetningen er signert elektronisk

Grunnlag for konklusjon

537/2014 artikkel 5 nr. 1.

Sentrale forhold ved revisjonen

regnskapsåret 2008.

Uavhengig revisors beretning - DNB Bank ASA 2023 Uavhengig revisors beretning - DNB Bank ASA 2023

Statsautoriserte revisorer Ernst & Young AS

Stortorvet 7, 0155 Oslo Postboks 1156 Sentrum, Oslo Norway Uttalelse om revisjonen av årsregnskapet

Statsautoriserte revisorer Ernst & Young AS Stortorvet 7, 0155 Oslo

Postboks 1156 Sentrum, 0107 Oslo

Foretaksregisteret: NO 976 389 387 MVA Tlf: +47 24 00 24 00

Tlf: +47 24 00 24 00

www.ey.no

Foretaksregisteret: NO 976 389 387 MVA

Medlemmer av Den norske Revisorforening

www.ey.no Medlemmer av Den norske Revisorforening

UAVHENGIG REVISORS ATTESTASJONSUTTALELSE Konklusjon UAVHENGIG REVISORS ATTESTASJONSUTTALELSE

Til styret i DNB Bank ASA Selskapsregnskapet består av balanse per 31. desember 2023, resultatregnskap, totalresultat, endring i Til styret i DNB Bank ASA

Omfang årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper. Konsernregnskapet består av balanse per 31. desember 2023, resultatregnskap, totalresultat, endring i egenkapital og kontantstrømoppstilling for Omfang

Vi er engasjert av DNB Bank ASA for å utføre et attestasjonsoppdrag, som skal gi moderat sikkerhet slik det er definert i de internasjonale standardene for attestasjonsoppdrag for å avgi en uttalelse om DNB Bank ASAs bærekraftsrapportering som definert og spesifisert i DNB Bank ASA GRI-indeks (se dokument Sustainability indices 2023 på https://www.dnb.no/portalfront/nedlast/no/omoss/aarsrapport/en_2023/Sustainability_indices_2023.pdf) ("Saksforholdet") for rapporteringsåret avsluttet 31. desember 2023. regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper. Etter vår mening • oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav, Vi er engasjert av DNB Bank ASA for å utføre et attestasjonsoppdrag, som skal gi moderat sikkerhet slik det er definert i de internasjonale standardene for attestasjonsoppdrag for å avgi en uttalelse om DNB Bank ASAs bærekraftsrapportering som definert og spesifisert i DNB Bank ASA GRI-indeks (se dokument Sustainability indices 2023 på https://www.dnb.no/ portalfront/nedlast/no/om-oss/aarsrapport/en\_2023/Sustainability\_indices\_2023.pdf) ("Saksforholdet") for rapporteringsåret avsluttet 31. desember 2023.

egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til

Vi har revidert årsregnskapet for DNB Bank ASA som består av selskapsregnskapet og konsernregnskapet.

Vi har ikke utført andre attestasjonshandlinger enn det som er nevnt i avsnittet over og som beskriver omfanget av vårt oppdrag, og vi uttaler oss følgelig ikke om øvrig informasjon inkludert i årsrapporten. • gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2023 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge, Vi har ikke utført andre attestasjonshandlinger enn det som er nevnt i avsnittet over og som beskriver omfanget av vårt oppdrag, og vi uttaler oss følgelig ikke om øvrig informasjon inkludert i årsrapporten.

Kriterier brukt av DNB Bank ASA • gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2023 Kriterier brukt av DNB Bank ASA

I utarbeidelsen av saksforholdet har DNB Bank ASA brukt relevante kriterier fra rapporteringsstandardene for bærekraft utgitt av Global Reporting Initiative (GRI) samt egendefinerte og publiserte kriterier ("Kriteriene"). Kriteriene ligger på globalreporting.org og informasjon om hvor selskapet har definert custom criteria, og er offentlig tilgjengelige. Disse Kriteriene ble spesifikt utformet for selskaper og andre organisasjoner som ønsker å rapportere om sin bærekraft på en konsistent og troverdig måte. Følgelig kan denne informasjonen trolig ikke egne seg for andre formål. og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU. Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget. Grunnlag for konklusjon I utarbeidelsen av saksforholdet har DNB Bank ASA brukt relevante kriterier fra rapporteringsstandardene for bærekraft utgitt av Global Reporting Initiative (GRI) samt egendefinerte og publiserte kriterier ("Kriteriene"). Kriteriene ligger på globalreporting.org og informasjon om hvor selskapet har definert custom criteria, og er offentlig tilgjengelige. Disse Kriteriene ble spesifikt utformet for selskaper og andre organisasjoner som ønsker å rapportere om sin bærekraft på en konsistent og troverdig måte. Følgelig kan denne informasjonen trolig ikke egne seg for andre formål.

DNB Bank ASAs ansvar Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og DNB Bank ASAs ansvar

Styret og CEO (ledelsen) er ansvarlig for valget av Kriteriene og for at Saksforholdet i det alt vesentlige er presentert i henhold til disse Kriteriene. Dette ansvaret omfatter det å etablere og vedlikeholde interne kontroller, opprettholde tilstrekkelige journaler og lage estimater som er relevante for utarbeidelsen av Saksforholdet, slik at det ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som resultat av misligheter eller feil. plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants Styret og CEO (ledelsen) er ansvarlig for valget av Kriteriene og for at Saksforholdet i det alt vesentlige er presentert i henhold til disse Kriteriene. Dette ansvaret omfatter det å etablere og vedlikeholde interne kontroller, opprettholde tilstrekkelige journaler og lage estimater som er relevante for utarbeidelsen av Saksforholdet, slik at det ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som resultat av misligheter eller feil.

Vårt ansvar (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Vårt ansvar

Vårt ansvar er å avgi en uttalelse om Saksforholdet basert på de bevisene vi har innhentet. Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No Vårt ansvar er å avgi en uttalelse om Saksforholdet basert på de bevisene vi har innhentet.

Vi har utført vårt arbeid i samsvar med ISAE 3000 - "Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller begrenset revisjon av historisk finansiell informasjon". Standarden krever at vi planlegger og utfører handlinger for å oppnå moderat sikkerhet for at Saksforholdet i det vesentlige er presentert i henhold til Kriteriene, og utarbeider en rapport. Type, tidspunkt for og omfang av handlingene er valgt ut fra vårt skjønn, herunder en vurdering av risikoen for vesentlig feilinformasjon, enten som resultat av misligheter eller feil. Etter vår oppfatning er innhentet bevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår 537/2014 artikkel 5 nr. 1. Vi har vært DNB Bank ASAs revisor sammenhengende i 16 år fra valget på generalforsamlingen i 2008 for regnskapsåret 2008. Sentrale forhold ved revisjonen Vi har utført vårt arbeid i samsvar med ISAE 3000 - "Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller begrenset revisjon av historisk finansiell informasjon". Standarden krever at vi planlegger og utfører handlinger for å oppnå moderat sikkerhet for at Saksforholdet i det vesentlige er presentert i henhold til Kriteriene, og utarbeider en rapport. Type, tidspunkt for og omfang av handlingene er valgt ut fra vårt skjønn, herunder en vurdering av risikoen for vesentlig feilinformasjon, enten som resultat av misligheter eller feil.

Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet Etter vår oppfatning er innhentet bevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår attestasjonsuttalelse.

Vår uavhengighet og kvalitetskontroll for 2023. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene. Vår beskrivelse av hvordan vi Vår uavhengighet og kvalitetskontroll

Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. revisjonsmessig håndterte hvert forhold omtalt nedenfor, er gitt på den bakgrunnen. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene.

A member firm of Ernst & Young Global Limited A member firm of Ernst & Young Global Limited

attestasjonsuttalelse.

Foretaksregisteret: NO 976 389 387 MVA

Medlemmer av Den norske Revisorforening

Tlf: +47 24 00 24 00

www.ey.no

har også testet IT-generelle kontroller knyttet til tilgangs-

mislighold og tap gitt mislighold, inkludert parametere og konklusjoner fra ledelsens organ for skjønnsmessige

negativt påvirket av den makroøkonomiske usikkerheten.

validering så vel som ledelsens vurderinger av

Statsautoriserte revisorer Ernst & Young AS Stortorvet 7, 0155 Oslo

Postboks 1156 Sentrum, 0107 Oslo

Konklusjon Vi har revidert årsregnskapet for DNB Bank ASA som består av selskapsregnskapet og konsernregnskapet. Selskapsregnskapet består av balanse per 31. desember 2023, resultatregnskap, totalresultat, endring i årsregnskapet når det gjelder disse forholdene. Vår revisjon omfattet følgelig handlinger utformet for å håndtere vår vurdering av risiko for vesentlige feil i årsregnskapet. Resultatet av våre revisjonshandlinger, inkludert handlingene rettet mot forholdene omtalt nedenfor, utgjør grunnlaget for vår konklusjon på revisjonen av årsregnskapet. Vi anvender også International Standard on Quality Management 1 Kvalitetskontroll for revisjonsfirmaer som utfører revisjon og forenklet revisorkontroll av regnskaper samt andre attestasjonsoppdrag og beslektede tjenester, og opprettholder et omfattende system av kvalitetskontroll inkludert dokumenterte retningslinjer og prosedyrer for å overholde etiske krav, profesjonelle standarder og relevante lover og regler.

egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til

Vi har også oppfylt våre forpliktelser beskrevet i avsnittet Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av

årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper. Konsernregnskapet består av balanse Nedskrivning av utlån, finansielle garantier og ubenyttede kredittrammer Beskrivelse av utførte handlinger

per 31. desember 2023, resultatregnskap, totalresultat, endring i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper. Etter vår mening Grunnlag for det sentrale forholdet Utlån til kunder utgjør NOK 1 997 363 millioner (58 prosent) av konsernets samlede eiendeler per 31. desember 2023. Finansielle garantier og ubenyttede kredittrammer utgjør NOK 788 885 millioner per 31. desember 2023. Tilsvarende beløp i selskapsregnskapet Våre revisjonshandlinger Vi vurderte konsernets metodikk for beregning av forventet tap, inkludert kriteriene for å fastslå vesentlige økninger i kredittrisiko. Vi vurderte utformingen og testet effektiviteten av kontroller knyttet til forutsetninger, grunnlagsdata og beregning av forventet kredittap. Vi Handlingene som utføres på et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet varierer med hensyn til type og tidspunkt og er mindre omfattende enn for et tilsvarende oppdrag som skal gi betryggende sikkerhet. Sikkerheten i et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet er derfor vesentlige lavere enn hva som ville ha vært oppnådd i et oppdrag med betryggende sikkerhet. Våre handlinger ble utformet for å gi moderat sikkerhet som vi baserer vår uttalelse på og gir ikke alle de bevisene som påkreves for å gi en betryggende grad av sikkerhet.

• gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2023 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge, 552 millioner. Samlet forventet kredittap på utlån til kunder samt finansielle garantier og ubenyttede kredittrammer for konsernet utgjør NOK 8 454 millioner, hvorav NOK 1 987 millioner er basert på og endringsstyring for relaterte IT-systemer. Vi involverte spesialister på teamet vårt og vurderte ledelsens interne validering av modellene for forventet kredittap. Vi evaluerte modellens struktur, logikk og resultater fra Selv om vi har vurdert effektiviteten i ledelsens interne kontroller når vi har utformet type og omfang av våre handlinger, er vårt attestasjonsoppdrag ikke utformet for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets interne kontroller. Våre handlinger omfattet ikke tester av kontroller eller prosedyrer for å kontrollere korrekte summer eller beregninger av data i IT-systemer.

• gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2023 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU. millioner hovedsakelig er basert på individuelle vurderinger (gruppe 3). Tilsvarende beløp i selskapsregnskapet er på NOK 7 367 millioner for samlet makroøkonomiske data som brukes til å utarbeide framoverskuende estimater anvendt i modellene for forventet kredittap for å utlede sannsynligheten for Et attestasjonsoppdrag som skal gi moderat sikkerhet omfatter forespørsler, primært til personer som er ansvarlige for å utarbeide Saksforholdet og relatert informasjon, og analyser og andre relevante handlinger.

Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget. garantier og ubenyttede kredittrammer, hvorav NOK 1 Våre handlinger inkluderte:

721 millioner er basert på modellberegninger (gruppe 1 ekspertvurderinger. Vi vurderte fullstendigheten av • Intervjuer med nøkkelpersoner for å forstå virksomheten og rapporteringsprosessen
Grunnlag for konklusjon og 2) og NOK 5 647 millioner hovedsakelig er basert på individuelle vurderinger (gruppe 3). identifiseringen av eksponeringer med vesentlig økning i kredittrisiko. For et utvalg av engasjementer som er gjenstand for individuell vurdering fra ledelsen (gruppe • Intervjuer med nøkkelpersoner for å forstå selskapets prosess for å innhente informasjon, utarbeide og rapportere Saksforholdet i rapporteringsperioden
Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og Beregning av forventet kredittap krever bruk av modeller, men IFRS 9 foreskriver ikke en bestemt tilnærming. 3), vurderte vi forutsetninger benyttet for å estimere • Gjennomgang på stikkprøvebasis av beregningskriteriene mot metodene angitt i Kriteriene og kildedata
plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved Derfor må ledelsen bruke skjønn for å oppnå et objektivt forventet kredittap, inkludert forventede fremtidige • Analytiske handlinger av dataene og forespørsler til ledelsen om eventuelle vesentlige avvik identifisert
revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i relevante og sannsynlighetsvektet estimat som fastsettes ved å kontantstrømmer og verdien av underliggende • Gjennomgang av forutsetning som ligger til grunn for beregningene

porteføljenivå. For å beregne avsetningen må konsernet

underliggende sikkerheter. På grunn av bruken av skjønn

Forventet kredittap omtales i note K4, K5, K6, K7, K8, K9, K10 og K11 i konsernregnskapet og note M3, M4, M5,

• oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav,

er på henholdsvis NOK 1 128 358 millioner og NOK 554

modellberegninger (gruppe 1 og 2) og NOK 6 466

forventet kredittap på utlån til kunder samt finansielle

lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert evaluere flere mulige utfall. I tillegg skal målingen av sikkerheter. Vi hadde økt fokus på usikkerheten i estimatene for fremtidige kontantstrømmer og verdi på • Sammenligning, på stikkprøvebasis av data mot underliggende kildedata
internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants forventet kredittap gjenspeile tidsverdien av penger, samt rimelig og dokumenterbar informasjon om tidligere underliggende sikkerheter for selskaper i bransjer som er • Sammenligning av presentasjonen av Saksforholdet med presentasjonskravene angitt i Kriteriene

(IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. hendelser, nåværende forhold og prognoser for økonomiske forventninger, samt kriterier for betydelig økning i kredittrisiko på engasjements- eller Etter vår mening gir våre handlinger tilstrekkelig grunnlag for vår uttalelse. Vi har også utført andre handlinger vi vurderte som nødvendige etter forholdene.

Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No

537/2014 artikkel 5 nr. 1. utarbeide estimater og forutsetninger, inkludert sannsynlighet for mislighold, eksponering og tapsgrad Uttalelse

Vi har vært DNB Bank ASAs revisor sammenhengende i 16 år fra valget på generalforsamlingen i 2008 for regnskapsåret 2008. ved mislighold og prognoser for økonomisk utvikling. Lån som er gjenstand for individuelle vurderinger (gruppe 3) krever vurdering av ulike forutsetninger, inkludert forventede fremtidige kontantstrømmer og verdien av Basert på utførte handlinger og innhentet bevis er vi ikke blitt oppmerksomme på noe som gir oss grunn til å tro at vesentlige endringer skulle ha vært gjort til Saksforholdet for rapporteringsåret avsluttet 31. desember 2023 for at det skulle være presentert i samsvar med Kriteriene.

Sentrale forhold ved revisjonen Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet ved anvendelse av målekriteriene for forventet kredittap, beregningens kompleksitet og effekten på estimater, vurderer vi avsetningen for forventet kredittap til å være Oslo, 13. mars 2024 ERNST & YOUNG AS

et sentralt forhold ved revisjonen.

revisjonsmessig håndterte hvert forhold omtalt nedenfor, er gitt på den bakgrunnen. M6, M7, M8, M9 og M10 i selskapsregnskapet. Kjetil Rimstad statsautorisert revisor

Uavhengig revisors attestasjonsuttalelse – DNB Bank ASA Regnskapsåret 2023 Uavhengig revisors beretning - DNB Bank ASA 2023

Finanskalender 2024

Generalforsamling 29. april
Utbetaling av utbytte 8. mai
1. kvartal 23. april
2. kvartal 11. juli
3. kvartal 22. oktober

Generalforsamling

Ordinær generalforsamling avholdes 29. april 2024 kl. 15.00.

Aksjeeiere kan velge å delta fysisk i DNB Bank ASAs lokaler eller digitalt. Stemmeavgivningen vil foregå elektronisk både for de aksjeeierne som møter fysisk og for de som deltar digitalt. Informasjon om innkallingen og nærmere beskrivelse av dagsorden og påmelding, er tilgjengelig på dnb.no/generalforsamling senest 21 dager før generalforsamlingen.

DNB Bank ASA oppfordrer alle sine aksjeeiere til å registrere seg for elektronisk kommunikasjon i VPS Investortjenester, og akseptere elektronisk innkalling til generalforsamlingen.

Kontaktpersoner

Ida Lerner

Finansdirektør (CFO) Telefon: 95 05 66 19 E-post: [email protected]

Rune Helland

Leder Investor Relations Telefon: 23 26 84 00 / 97 71 32 50 E-post: [email protected]

Anne Engebretsen

SVP Investor Relations Telefon: 23 26 84 08 / 45 22 43 74 E-post: [email protected]

Kolofon

DNBs årsrapport for 2023 er produsert av DNB ved Konsernregnskap og rapportering og Samfunn og bærekraft.

Konsept og design: Aksell Layout regnskap og noter: DNB Papir omslag: Munken Polar 300 g Papir innmat: Munken Polar 100 g og Amber 70 g Opplag: 330 Trykk: Aksell

Innhold

Xx > Xx

271

DNB-konsernet Årsrapport 2023

DNB

Postadresse: Postboks 1600 Sentrum N-0021 Oslo

Besøksadresse: Dronning Eufemias gate 30 Bjørvika, Oslo

dnb.no

AI Terminal

DNB Bank ASA

3579_10-k_2024-03-14_7626dbf2-a7e2-4326-8706-945ab3976820.pdf

> Xx > Xx

Årsrapport 2023

Om denne rapporten

Forbehold og estimatusikkerhet

Forbedring av bærekraftsdata

Korrigering i tidligere rapporterte tall for finansierte utslipp

Les mer på side 66.

Kapittel 1 Dette er DNB

Kapittel 2 Bærekraft i DNB

Klima- og miljøinformasjon

S Social Sosiale forhold

G Governance

Virksomhetsstyring

Kapittel 3 Redegjørelse og resultater

Kapittel 1 Dette er DNB

Hovedtall

Egenkapitalavkastning Prosent

Resultatregnskap

Balanse

Nøkkeltall og alternative resultatmål

Styreleder har ordet

En solid bank som leverer langsiktig verdiskaping

Konsernsjefen har ordet

En robust bank i urolige tider

På vei mot netto null-utslipp sammen med kundene

Et velfungerende bankmarked

En bank som er klar for framtiden

DNB i samfunnet

Våre ressurser

Vi skaper verdi for kunder

Vi skaper verdi for samfunnet

Viktige hendelser i året som gikk

Q3

Strategi

Markedsandeler i Norge

Vår posisjon og våre konkurransefortrinn

Hele bredden av produkter

Bred produktportefølje som tilbys alle kunder, og utstrakt samarbeid på tvers av kundeområder

DNBs internasjonale enheter

Hovedvekt på Norge, men internasjonal tilstedeværelse i utvalgte bransjer

Skala som et fortrinn

Sikker og stabil drift for framtiden

Bærekraft

Kampen om talentene

Finansielle mål:

Overordnet finansiell målsetting Finansielle KPI-er

Gjennom å lykkes med våre strategiske ambisjoner skal vi nå våre finansielle mål, skape lønnsom vekst og ta valg som står seg, også når vi ser i bakspeilet.

Finansielle KPI-er: Andre ambisjoner: Utbyttepolitikk og kapitalplanlegging:

Bærekraftsambisjoner:

DNB finansierer klimaomstillingen og er en pådriver for bærekraftig verdiskaping

Finansiering av klimaomstillingen:

Avkarbonisering av våre utlånsog investeringsporteføljer:

Avkarbonisering av egen virksomhet:

DNB er en pådriver for mangfold og inkludering DNB bekjemper økonomisk kriminalitet og bidrar til en trygg digital økonomi

Strategiske ambisjoner

DNB – Where people and business thrive

Nysgjerrig

Modig

Ansvarlig

Kunden velger oss

Noe av det vi har jobbet med i 2023:

Vi leverer bærekraftig verdiskaping

Løsningene finner vi sammen

Jens Petter Olsen Født 1961 | Mann | Norsk

Petter-Børre Furberg Født 1967 | Mann | Norsk

Julie Galbo Født 1971 | Kvinne | Dansk

Lillian Hattrem Født 1972 | Kvinne | Norsk

Jannicke Skaanes Født 1978 | Kvinne | Norsk

Kim Wahl Født 1960 | Mann | Norsk

Organisering

Operasjonell struktur

Kundeområder Personmarked (PM)

Corporate Banking (CB)

Produktområder Markets

Wealth Management (WM)

Products & Innovation (P&I)

Stabs- og støtteområder